Kalasha. Kalasha eller Kalasha-mondr, er et språk innenfor Chitral-gruppen av de dardiske språkene, som igjen er en undergruppe innenfor den indoariske språkfamilien. Kalasha snakkes av Kalash-folket innenfor distriktene Chitral, Kalasha Desh og Khyber Pakhtunkhwa i Pakistan. Kalasha snakkes av omkring 6,000 mennesker (2010). Innebandy-VM 2011. Verdensmesterskapet i innebandy for kvinner i 2011 var det åttende Verdensmesterskapet i innebandy for kvinner og ble arrangeret i St. Gallen i Sveits i perioden 4. til 11. desember 2011. Det er det åttende verdensmesterskapet for damer. Seksten lag er kvalifisert, og Sverige ble verdensmestere etter å ha slått Finland 4 – 2 i finalen. José de Lima Massano. José de Lima Massano er en angolansk økonom, som siden oktober 2010 har vært sentralbanksjef i Angolas nasjonalbank (Banco Nacional de Angola). Han er utdannet "Master of Management and Audit" ved City University i London, og har i tillegg et lisensiat i regnskap og finans fra Salford University i Manchester. Massano jobbet fra 1997 til 2000 i olje- og gasselskapet Sonangol E.P., der han ledet avdelingen for teknisk støtte for regnskap. Etter dette var han administrerende direktør i Banco Comercial Português fram til 2005. Fra 2004 til 2005 var han også "vice presidente" i Samarbeidsorganisasjonen for det sørlige Afrika (SADC) sin banksammenslutning. Etter en kort periode som administrerende direktør i Banco Africano de Investimentos fra 2005 til 2006 gikk han til den angolanske banksammenslutningen, Associação Angolana de Bancos, som "presidente". I 2006 gikk han tilbake til Banco Africano de Investimentos som administrerende direktør (Presidência Executiva), før han den 5. oktober 2010 ble utnevnt til sentralbanksjef. Han overtok da etter Abrahão Pio dos Santos Gourgel. Trikken i Basel. Trikk fra BLT på linje 10 i Flüh. Trikken i Basel er ett sporveisnettverk i Basel i Sveits og deler av omegnen. Nettverket er bygget med meterspor. Nettverket drives av to selskaper Basler Verkehrs-Betriebe (BVB) og Baselland Transport (BLT). Baseltrikken er en av få sporveisnettverk i verden som krysser en internasjonal grense. En av holdeplassene på linje 10 ligger i kommunen Leymen i Frankrike. Dessuten skal linje 8 forlenges til Weil am Rhein i Tyskland innen 2013. Eeva-Liisa Manner. Eeva-Liisa Manner (født 5. desember 1921 i Helsingfors og oppvokst i Viborg), død 7. juli 1995 i Tammerfors) var en finsk lyriker, dramatiker, oversetter og forfatter. Hun utga romaner og skuespill, men gjorde seg særlig bemerket som en fornyer av det lyriske språk og den lyriske form i Finland. Manner arbeidet i forsikringsselskap og forlag, og debuterte i 1944 med diktsamlingen "Mustaa ja punaista" («Svart og rødt») Siden gjennombruddet med "Tämä matka" («Denne reisen») i 1956 har hun blitt regnet som en av de sentrale modernistene i finsk lyrikk. Hun skrev i alt femten diktsamlinger, i tillegg til dramatikk, noveller og romaner. Romanen "Varokaa voittajat" (1972, på svensk "Mainakes hundar" 1974) skildrer politisk brutalitet i et sydamerikansk land. Hun oversatte forfattere som William Shakespeare, Lewis Carroll, Hermann Hesse og Franz Kafka til finsk. Utvalg av hennes dikt ble oversatt til svensk i 1962 og til engelsk i 1997, i tillegg til flere andre europeiske språk. Hun har vært nominert til Nordisk Råds litteraturpris, og har mottatt Väinö Linna-prisen, Aleksis Kivi-prisen og Takk for boken-medaljen. Leymen. Leymen er en kommune i departementet Haut-Rhin i regionen Alsace øst i Frankrike. Leymen er tilknyttet sporveisnettet i Basel, og er et av få steder i verden som har tilknytning til sporveisnettet i en by i et annet land. Sabine Englert. Sabine Englert (født 27. november 1981) en en tysk håndballmålvakt fra Aschaffenburg i Bayern. Hun har tidligere spilt for den østerrikske klubben Hypo Niederösterreich, og på Tysklands landslag. Hun spiller nå for FC Midtjylland Håndbold. Internasjonelle karriere. Englert hadde sin debut på det tyske landslaget i 2001. Hun fikk en bronsemedalje ved Håndball-VM 2007. Englert deltok også under Beijing sommer OL i 2008, hvor tyskland kom på 11. plass. Klubbkarriere. Englert ble østerriksk mester med Hypo Niederösterreich i 2008. Svjatoslav III av Russland. Svjatoslav Vsevolodovitsj av Vladimir (russisk: Святослав III Всеволодович, født 27. mars 1196, død 3. februar 1252) var prins av Novgorod 1200–1205 og 1207–1210 og storfyrste av Vladimir-Suzdal 1246–1248. Han var sjette sønn av Vsevolod III. Andrej II av Russland. Andrej II av Vladimir-Suzdal (død 1264) var en russisk fyrste. Han var den tredje sønnen til Jaroslav II av Vladimir-Suzdal. Han var en kort tid i 1240 styresmann i Novgorod, og deltok i 1242 i Slaget på sjøen Peipus med sin bror Aleksander Nevskij. Andrej planla å reise seg mot de herskende mongolstammene i samråd med Daniel av Halitj. Hans planer ble forrådt av Alexander Nevskij, og han måtte rømme fra landet. Isabell Klein. Isabell Klein (født "Nagel" 28. juni 1984 i München i Bayern) er en tysk håndballspiller. Hun spilte i det tyske kvinnelandslaget under Håndball-VM 2009 i Kina og under Europamästerskapet 2010. Isabell har siden 2009 vært gift med håndballspilleren Dominik Klein, som spilte i Tysklands herrelandslag i håndball. Klubber. Isabell Nagel startet å spille håndball i TSV Schleißheim og TSV Ismaning. Fra 2003 til 2007 spilte hun for klubben Auerbach. Siden 2007 spilte hun for Buxtehuder SV. Vasilij av Kostroma. thumb Vasilij Jaroslavitsj (1241–1276) var storfyrste av Vladimir. Han var den yngste sønnen til Jaroslav II og fikk Kostroma av Svjatoslav III i 1246. Som sønnesønn av Vsevolod III, overtok han makten i Vladimir i 1272 og i Novgorod året etter. Franziska Mietzner. Franziska Mietzner (født 20. desember 1988 i Bad Saarow) er en tysk håndballspiller. Hun spiller på Tysklands landslag under håndball-VM 2011. Franziska er datter av landslagshåndballspilleren Katrin Mietzner som spilte for Bundesligalaget Frankfurter Handball Club. Dmitrij av Pereslavl. Dmitrij av Pereslavl (ca. 1250–1294) var storfyrste av Vladimir-Suzdal 1276-1281 og 1283-1293. Han var annen sønn av Aleksander Nevskij. Dmitrij grunnla festningen Koporye. Han ble tvunget til å flykte etter et opprør. Hans bror Andrej III fikk tillatelse av Den gyldne horde å bli storfyrste og forsøkte å gjenerobre landet. Dmitrij, som ikke fikk støtte fra folket i Novgorod, måtte flykte enda lenger mot nordvest. To år senere kom Dmitrij tilbake og fant at landet var rasert av mongolene og Andrej. Han søkte støtte fra Nogai Khan mot de herskende mongolene. Andrej trakk seg så tilbake. Men siden tok Andrej opp igjen kampen og fikk støtte fra mongoler og russisk adel. Til sist gav Dmitrij seg og gikk i kloster. Han døde ett år senere. Franz-Haslberger-Schanze. Franz-Haslberger-Schanze (norsk: "Franz Haslberger-bakken") er en hoppbakke i Reit im Winkl i Tyskland. Den har K-punkt 90 meter og bakkestørrelse 93 meter. I tilknytning til K90-bakken ligger tre mindre hoppbakker kalt Steinbachschanzen ("Steinbachbakkene"), med størrelse K57, K30 og K18. Anlegget er eid av WSV Reit im Winkl. Den største bakken ble brukt under junior-VM 1991, og har flere ganger hatt renn i verdenscupen i kombinert, sist i 2004. De tre minste bakkene har plastmatter, slik at de også kan brukes i sommerhalvåret. Anerkjent bakkerekord i K90-bakken er 101 meter, satt av Thomas Thurnbichler (Østerrike) 26. februar 2003. I K57-bakken er rekorden 64 meter (Jure Bogataj, Slovenia, 29. juli 1998), i K30-bakken 35,5 meter (Dustin Allerstdorfer og Stefan Sölkner fra Østerrike, begge 25. september 2007), i K18-bakken 23 meter (Florian Vonderthann, Tyskland, 25. mars 2000). Historie. Arkitekt Bruno Biehler konstruerte den første Steinbachschanze i 1923/24. 45-metersbakken ble utvidet til K60 i 1937. Skihopperen Franz Haslberger fra Reit im Winkl, som blant annet deltok i OL og ble tysk mester, døde i 1939, og samme år ble hoppbakken oppkalt etter ham. Bakken ble utvidet til K65 i 1947, og fikk nytt dommertårn og tribune til det tyske mesterskapet i 1950. I 1957 ble tårnet av tre revet og erstattet av et tårn av stål. Bakken ble utvidet til K68 foran det tyske mesterskapet i 1966, og fikk selskap av to mindre bakker i 1969 og 1974. K57-bakken med plastdekke ble bygd i 1982. Den største bakken ble utvidet til K86 foran junior-VM i 1991, og videre til K90 i 1995. Natalie Augsburg. Natalie Augsburg (født 15. november 1983 i Krapkowice i Polen) er en tysk-polsk håndballspiller. Hun spilte på Tysklands landslag under Håndball-VM 2011. I en alder av 15 byttet Augsburg fra friidrett til håndball. Chaîne des Puys. Chaîne des Puys er en vulkansk fjellkjede i Massif Central i Frankrike. Den er 40 km lang, og har flere vulkanske trekk, som kjegler, lavadomer og kratere. Det høyeste punktet er lavadomen Puy de Dôme, som ligger nær midten av fjellkjeden. Fjellkjeden ble utforsket av den engelske geologen George Julius Poulett Scrope i 1820-årene. Mye av dette arbeidet regnes for banebrytende innen vulkanologi. Emil Schjøth. Peter Emil Steen Schjøth (født 28. mai 1885 i Kristiania, død 26. desember 1970) var en norsk filosof. Schjøth tok doktorgraden i 1921 med avhendlingen «Tilværelsens subjektive og objektive moment», og arbeidet senere som lektor ved Frogner skole. I 1939 var han en av søkerne til Anathon Aalls professorat i filosofi ved universitetet i Oslo (sammen med H. O. Christophersen, John Nome og Arne Næss), men det ble Arne Næss som fikk det. Som filosof var Schjøth påvirket av fenomenologien. Han skrev flere bøker og avhandlinger om filosofiske emner, både på norsk og tysk. John Nome. John Nome (født 2. oktober 1904 i Marnardal, død 23. desember 1980 i Bærum) var en norsk teolog og filosof. Han var professor i religionsfilosofi og etikk ved Menighetsfakultetet fra 1951 til 1972. John Nome tok doktorgraden i filosofi med en avhandling om Georg Simmel i 1938. I tillegg tok han doktorgraden i teologi i 1951. I 1939 var han en av søkerne til Anathon Aalls professorat ved universitetet i Oslo, men dette gikk til Arne Næss. Fra 1951 til 1972 var han professor i religionsfilosofi og etikk ved Menighetsfakultetet. Han skrev Det norske misjonsselskaps historie. Leir. Kong Leir og hans tre døtre, fra et manuskript på 1200-tallet. Leir var en mytisk konge av britene, og det finnes ingen historiske bevis for hans mulige eksistens. Hans fortelling kommer fra Geoffrey av Monmouths "Historia Regum Britanniae" ("De britiske kongenes historie"), skrevet omkring 1136. Her gjengis han som sønn av kong Bladud, og han etterfulgte faren som konge over Britannia da faren døde. Han regjerte lengst av alle, over seksti år. Tiden for hans styre er ikke klart, men Geoffrey sier at Leirs far levde på samme tid som Bibelens profet Elia. Geoffrey hevdet at Leir bygde byen Kaerleir (Leicester) ved bredden av elven Soar. Leir var inspirasjonen for William Shakespeares skuespillet "Kong Lear". Senere henvisninger. Michael D Jacobs som kong Lear, Carmel Shakespeare Festival 1999 Fortellingen om Leir ble modifisert av William Shakespeare i skuespillet "Kong Lear". I dramaet er en del navn identiske med de i legenden, eksempelvis Goneril, Regan, Cordelia, og hovedhandlingen er svært lik. Det har vært forsøkt å forbinde Leir med de walisiske og irske havgudene Llŷr og Lir (avledet fra urkeltisk "*Leros", «Hav»), men til tross for den ytre likhet er navnene ikke etymologisk beslektet. I henhold til Geoffrey er Leir den eponymiske grunnleggeren av byen Leicester ("Legra-ceaster" eller "Ligora-ceaster" på angelsaksisk), som heter "Cair Leir" på gammelwalisisk, hvor Leir (sammen med angelsaksiske "Legra" eller "Ligora") er et hydronym (navn på vann) avledet fra brytoniske "*Ligera" eller "*Ligora". Geoffreys fortelling. De svikefull døtrene Goneril og Regan, Edwin Austin Abbey, 1902 I motsetning til sine forgjengere klarte Leir å framskaffe en mannlig arving til kongetronen, men han fikk tre døtre: Goneril, Regan, og Cordelia. Av disse var han mest glad i den yngste, Cordelia. Da han ble gammel og svakelig, planla han å fordele sitt kongerike mellom de tre døtrene sine og deres ektefeller. Goneril og Regan, som var gift med henholdsvis hertugen av Cornwall og hertugen av Alba (Skottland), smigret og krøp for faren, og de ble lovet en halvdel av kongedømmet som arv. Cordelia ville derimot ikke krype for sin far og mente at han ikke trengte ytterligere forsikring om hennes kjærlighet for ham. Leir ble sint da hun sa dette, og sa at hun ikke elsket ham like høyt som hennes søstre gjorde og hun ville derfor heller ikke arve like mye. Aganippus, frankernes konge, fridde til Cordelia og giftet seg med henne til tross for at hennes far ikke ville gi henne medgift. En tid senere, da Leir var blitt enda eldre og svakere, gjorde hertugene som var gift med Goneril og Regan opprør, og tok resten av kongedømmet. Maglaurus, hertugen av Alba, tok vare på Leir i hans alderdom og beskyttet ham med 60 riddere, men Goneril mislikte den ekstra omsorgen, og etter to år minsket han Leirs vaktstyrke til kun 30 riddere. Leir flyktet til Cornwall, men hans andre datter Regan minsket hans vaktstyrke til kun fem riddere. Han dro tilbake til Alba og tryglet Goneril om flere, men hun reduserte vaktstyrken til en eneste ridder for hans beskyttelse. I frykt for sine to døtre flyktet han i ytterste fattigdom med sin ene ridder fra Britannia til sin yngste datter i Gallia. Han stilte seg utenfor bymurene og klaget sin nød. Til tross for den behandlingen som faren hadde gitt henne, gråt Cordelia over hans skjebne. Hun sørget for at han ble tatt imot med den største respekt. Aganippus samlet alle våpenføre menn i Gallia, og i spissen for sin nye hær dro Leir sammen med datteren Cordelia til Britannia. Han kjempet mot sine svigersønner og beseiret dem, og vant således sitt rike tilbake. Tre år senere døde Leir, og da var også Aganippus død. Cordelia arvet sin fars rike og ble kronet dronning. Hun gravla Leir i et underjordisk kammer under elven Soar, noe nedenfor Leicester. Kammeret var dedisert til den romerske guden med to ansikter, Janus. Louise Marie Adélaïde de Bourbon. Louise Marie Adélaïde de Bourbon (født 13. mars 1753, død 23. juni 1821), hertuginne av Orléans, var et medlem av det franske kongehuset. Hun var datter av Louis Jean Marie de Bourbon, hertug av Penthièvre. Hun ble gift med Louis Philippe d'Orléans og var mor til blant annet kong Ludvig Filip av Frankrike. Chana Masson. Chana Franciella Masson (født 18. desember 1978 i Capinzal) er en brasiliansk håndballspiller, som er målvakt på Randers HK i Danmark og Brasils kvinnelandslag i håndball. Masson har spilt håndball siden 1989, profesjonelt siden 1996, og som målvakt på landslaget siden 1998. Anne Müller. Anne Müller (født 5. juli 1983 i Wattenscheid i Nordrhein-Westfalen) er en tysk håndballspiller. Hun spiller for klubben HC Leipzig. Müller vant bronsemedalje sammen med Tysklands landslag ved Håndball-VM 2007. Müller deltok under Sommer-OL 2008 i Kina, hvor det tyske laget kom på en 11. plass. Nanpu kullkraftverk. Nanpu kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Fujian, i det sørøstlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW, fordelt på to like store enheter, men ytterligere 2 x 670 MW enheter er under utbygging. Operatør er China Guodian Corporation. På samme industriområde ligger også Fuzhou Jiangyin kullkraftverk. Louis Jean Marie de Bourbon. Luis Jean Marie de Bourbon (født 16. november 1725, død 4. mars 1793) var sønn av Louis Alexandre de Bourbon, greve av Toulouse, og hans kone Marie Victoire de Noailles. Louis Alexandre de Bourbon var sønn av kong Ludvig XIV og hans elskerinne Madame de Montespan. Louis Jean Marie de Bourbon ble født på Château de Rambouillet. Fra fødselen var han kjent som "hertug av Penthièvre". Da han var tolv år døde faren, og han overtok hans militære titler. Han eide en av Europas største rikdommer. Luoyuan kullkraftverk. Luoyuan kullkraftverk er et kullkraftverk under utbygging i provinsen Fujian, i det sørøstlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.320 MW, fordelt på to like store enheter. Det eksisterer planer om ytterligere 2 x 1.000 MW enheter, men utbygging av disse er ikke startet. Operatøren er et selvstendig, lokalt energiselskap. Anna Loerper. Anna Loerper (født 18. november 1984 i Kempen i Nordrhein-Westfalen) er en tysk håndballspiller. Hun spiller for klubben TSV Bayer 04 Leverkusen og Tysklands landslag. Loerper representerte Tyskland under Sommer-OL 2008 i Beijing, hvor Tyskland endte på 11. plass. Hun deltok også under Håndball-VM 2009 i Kina, Håndball-EM 2010 i Danmark og Norge samt Håndball-VM 2011 i Brasil. Katarina Bulatović. Katarina Bulatović (født 15. november 1984 i Kragujevac, Serbia) er en serbo-montenegrinsk håndballspiller. Hun spiller på Montenegros landslag og for den rumenske klubben CS Oltchim Râmnicu Vâlcea. Hun har tidligere spilt på ŽRK Knjaz Miloš, RK Lasta Radnicki Petrol Beograd, Slagelse DT og ŽRK Budućnost. Longyan kullkraftverk. Longyan kullkraftverk er et kullkraftverk i Kengkou, byprefekturet Longyan i provinsen Fujian, sørøstlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.140 MW, fordelt på seks enheter med 4 x 135 MW og 2 x 300 MW. Operatør er Huadian Power Group og Fujian Coal Industry / Fujian Power. Jinjiang kullkraftverk. Jinjiang kullkraftverk er et kullkraftverk under utbygging i provinsen Fujian, i det sørøstlige Kina. Det får en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW, fordelt på to like store enheter. Skrivervik Data. Skrivervik Data var en ledende norsk leverandør av servere fra Sun Microsystems på slutten av 1990-tallet. Zhangping kullkraftverk. Zhangping kullkraftverk er et kullkraftverk i byfylket Zhangping, provinsen Fujian, i det sørøstlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 000 MW, fordelt på 4 x 100 MW og 2 x 300 MW enheter. Operatør er China Huadian Group. Romanos I. Romanos I Lekapenos, eller "Romanus I Lecapenus", (gresk: Ρωμανός Α΄ Λακαπήνος, "Rōmanos I Lakapēnos"; armensk: Ռոմանոս Ա Լակապենոս, "Romanos I Lakapenos"; født ca. 870 i Lekapa i Kappadokia, død 15. juni 948) var bysantinsk keiser fra 920 til han ble avsatt 16. desember 944. Han giftet bort sin datter til den unge keiser Konstantin VII og ble med tiden anerkjent som medkeiser. Han gjorde også flere av sine sønner til medkeisere. Til sist sørget tre av hans sønner for at han ble sendt i kloster. Hongshan kullkraftverk. (Fujian) Hongshan kullkraftverk er et kullkraftverk i prefekturet Hongshan, provinsen Fujian, i det sørøstlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 200 MW, fordelt på to enheter à 600 MW hver, med kogenerasjon. det eksisterer planer for utbygging av ytterligere 2 x 1 000 MW kapasitet. Katja Schülke. Katja Schülke i september 2008 Katja Schülke (født 18. mars 1984 i Frankfurt an der Oder i Brandenburg i det da DDR) er en tysk håndballspiller. Schülke spilte på Tysklands landslag under Håndball-EM 2010 og Håndball-VM 2011. Romanos II Porfyrogennetos. Romanos II (938 – 15. mars 963) var en bysantinsk keiser. Han etterfulgte sin far Konstantin VII i 959 i en alder av 21 år, og døde allerede i 963. Xiamen kullkraftverk. (Huadian) Xiamen kullkraftverk er et kullkraftverk i byprefekturet Xiamen i provinsen Fujian, i det sørøstlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW, fordelt på to like store enheter. Operatør er China Huadian Group. Rivallo. Rivallo (walisisk: "Rhiwallon") var en mytisk konge av britene, og det finnes ingen historiske bevis for hans mulige eksistens. Hans fortelling kommer fra Geoffrey av Monmouths "Historia Regum Britanniae" ("De britiske kongenes historie"), skrevet omkring 1136. Her gjengis han som sønn av kong Cunedagius. Rivallo beskrives som en fredelig og velstående ung mann som styrte kongedømmet med nøysomhet. Omtalen er blant de korteste hos Geoffrey, men har en underlig hendelse som er nevnt uten forklaring: «I hans tid regnet det blod i tre dager og menn døde fra fluene som svermet.» Det er mulig at Geoffrey tenker på en pest, muligens inspirert av Bibelen, men det synes ikke å være knyttet til noen form for guddommelig straffedom. Han ble etterfulgt av sin sønn Gurgustius. Sabrina Richter. Sabrina Richter (født Sabrina Neukamp 10. mai 1982 i Hagen i Nordrhein-Westfalen) er en tysk håndballspiller. Sabrina startet som håndballspiller i "TuS 03 Hagen". Hun spilte også for Hasper SV og HSG Blomberg-Lippe. I sesongen 2002/03 var den 1,76 m høye høyrekantspilleren toppscorer i den andre Bundesliga. Fra 2004 til 2008 hadde hun kontrakt med Bundesligalaget Bayer Leverkusen. Siden da spiller hun igjen for Blomberg-Lippe. Sabrina hadde sin landslagsdebut den 24. mai 2002 mot Frankrike. Hun representerte Tyskland under Sommer-OL 2008 i Beijing, hvor de kom på 11. plass. Hun deltok også i Håndball-VM 2009 i Kina, Håndball-EM 2010 i Danmark og Norge samt Håndball-VM 2011 i Brasil. Ebraucus. Ebraucus (walisisk: "Efrawg/Efrog") var en mytisk konge av britene, og det finnes ingen historiske bevis for hans mulige eksistens. Hans fortelling kommer fra Geoffrey av Monmouths "Historia Regum Britanniae" ("De britiske kongenes historie"), skrevet omkring 1136. Her gjengis han som sønn av den foraktelige Mempricius som til sist ble spist av ulver. Etter sin fars død ble Mempricius konge og styrte i 39 år. I henhold til Geoffrey ble han meget beundret, var høy og bemerkelsesverdig sterk. Han var den første til å gå i krig med gallerne siden Brutus' tid. Ved å herje byene og kysten og drepe mange menn, ble han meget rik på gull og sølv og beriket selv landet i Britannia. Han grunnla byen Kaerebrauc (York), oppkalt etter seg selv, nord for elven Humber, (se Eboracum for den egentlige bakgrunnen for York), og Alclud i Alba (Skottland) (se Dumbarton, hovedstaden i Strathclyde). Geoffrey hevdet at dette var på samme tid som kong David regjerte i Judea og Silvius Latinus i Sparta. Ebraucus hadde tyve koner som skaffet ham tyve sønner og tretti døtre. Mange av disse nevnes med navn, men ingen biografi er knyttet til dem, unntatt datteren Galaes som var den vakreste kvinnen i hele Britannia og Gallia, men det er også alt som sies om henne. Alle sine døtre sendte han til sin fetter Silvius Alba i Alba Longa (Italia) slik at de kunne bli gift med andre etterkommere fra Troja. Med unntak av Brutus Grønnskjold dro alle hans andre sønner, ledet av Assaracus, til Tyskland, underkastet folket og skapte seg et kongedømme der som ikke nevnes med navn. Brutus Grønnskjold, den gjenværende sønnen, arvet kongeriket da Ebraucus døde. 2083 – A European Declaration of Independence. "2083 – A European Declaration of Independence" (norsk: "2083 - En europeisk uavhengighetserklæring") er en tekstsamling på engelsk, i media mest omtalt som et manifest, selv om det i selve teksten blir omtalt som et kompendium. Ifølge kompendiet er redaktør og hovedforfatter Andrew Berwick, en anglisering av Anders Behring Breivik. Tekstsamlingen ble sendt ut til flere hundre utvalgte mottagere 22. juli 2011, rett før terrorangrepene i Oslo og på Utøya den dagen. Tekstsamlingen er dels en redegjørelse for Breiviks motiv for å begå terrorangrepene og hans oppfatning om at muslimer bør deporteres fra Europa, og dels en dagboklignende redegjørelse for hvordan han planla angrepene. Tekstsamlingen er på 1518 sider og består både av materiale originalt skrevet av Breivik, materiale skrevet av andre personer og materiale skrevet av andre personer hvor Breivik har foretatt mindre endringer i teksten. Tittelen er inspirert en artikkel av bloggeren Fjordman – "Native revolt: A European Declaration of Independence". Tekstsamlingen inneholder blant annet 39 tekster som i sin helhet er kopiert fra Fjordmans blogg. Samlingen kopierer enkelte steder uten å angi kilde manifestet til «Unabomberen», Theodore Kaczynski, hvor ordene «leftist» ("venstreorientert") er byttet ut med «cultural Marxist» ("kulturmarxist") og «black people» ("svarte folk") med «muslims» ("muslimer"). Årstallet 2083 er en henvisning til at alle muslimer vil deporteres fra Europa det året ifølge Breivik, 400 år etter at tyrkerne tapte Slaget ved Wien. I del tre av dokumentet, i en tilnærmet dagbok-fremstilling, forklarer Breivik hvordan han planla terrorangrepene. De siste sidene inneholder flere bilder av Breivik der han poserer i ulike antrekk. Inntil politiet slapp andre bilder av Breivik, ble noen av disse hyppig brukt i medias dekning av terrorangrepene og den påfølgende etterforskningen og rettsmøtene. Clara Woltering. Clara Woltering (født 2. mars 1983 i Münster i Nordrhein-Westfalen) er en tysk håndballmålvakt. Hun spiller for ŽRK Budućnost Podgorica og for Tysklands landslag. Landslagskarriere. Woltering gjorde sin debut på det tyske landslaget i 2003, kom på 5. plass under Håndball-EM 2004 og på 6. plass Håndball-VM 2005. Håndball-EM 2006 resulterte i en 4. plass og under Håndball-VM 2007 ble det bronsemedalje. Woltering deltok i Sommer-OL i 2008 i Beijing, hvor Tyskland kom på 11. plass. Klubbkarriere. Woltering ble tysk cupvinner med Bayer Leverkusen i 2002 og finalist i 2005. I 2005 vant hun Challenge Cup med Bayer Leverkusen. Magnus Nielsen. Magnus Nielsen er en norsk stemmeskuespiller. Han har dubbet en rekke tegnefilmer og TV-serier til norsk, og gitt stemme til blant annet rollefiguren «Snusmumriken» i den japansk-finske-nederlandske TV-animasjonen "I Mummidalen", «Wemby Fraggel» i den norske utgaven av "Fragglene",Merlin i Sverdet i stenen, Kaa i Jungelboken Miraculix i enkelte Asterix-filmer og «Erling» i "Sesam Stasjon". I den norskspråklige versjonen av "Toy Story" gir han stemme til «Rex». Magnus Nielsen har også lest inn en rekke lydbøker, deriblant Per Olov Enquists barnebok "Den tredje grottens hemmelighet" og Ulf Starks "Min venn sjeiken i Stureby". Magnus Nilssen. Magnus Nilssen (født 18. juli 1871 på Lillehammer, død 20. november 1947 i Oslo) var en norsk gullsmed og politiker (Ap, NSA). Han var stortingsrepresentant for Oslo i periodene 1907-1921 og 1928-1945, samt arbeidsminister i regjeringen Hornsrud i 1928. Nilssen ble ferdig gullsmedsvenn i 1889, og gikk tidlig inn i arbeiderbevegelsen. Etter å ha hatt verv i Gullsmedenes forening og Sarpsborg og omegns Arbeiderforening ble han med i Arbeiderpartiets sentralstyre i 1900, og han satt i sentralstyret i nesten 40 år tilsammen i periodene 1900-1921 og 1927-1945. Han var Arbeiderpartiets partisekretærer i perioden 1901-1918. Magnus Nilssen ble for første gang valgt inn i Kristiania bystyre i 1901, og fikk totalt syv perioder i bystyret og formannskapet. Han fikk ni perioder på Stortinget, først valgt inn i enmannskretsen Oslo (Gamlebyen) 1907-1921, før han igjen satt 1928-1945. Han var Lagtingspresident 1919-1921 og Stortingets visepresident 1935-1945. Nilssen var en moderat sosialist, og gikk inn i Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti etter radikaliseringen av Arbeiderpartiet ved inngangen til 1920-tallet. Han var formann i utbryterpartiet 1921-1927. Ved gjenforeningen ble han nestformann i Arbeiderpartiet, noe han forble frem til 1939. Cato Bekkevold. Cato Bekkevold er en norsk musiker, skribent, foredragsholder og sportsfisker. Han er vokst opp på Haugerud i Oslo. Som trommeslager er Cato kjent fra band som Red Harvest (fra 1989) og fra 2003 i Enslaved. Bekkevold har i en årrekke skrevet i tidsskrifter om sportsfiske som Alt om fiske, Jakt og fiske og Villmarksliv. Han har også gitt ut flere bøker, blant annet "Bruk gummi" som omhandler moderne sportsfiske med agn av gummi, utgitt på Vega forlag. Cato har også medvirket i flere dokumentarfilmer om sportsfiske, blant annet i TV-serien "Lars og Lars". Smalegga (Sør-Rondane). Smalegga er en fjellkam i den sentrale delen av fjellmassivet Sør-Rondane i Dronning Maud Land. Den elleve kilometer fjellkammen ligger vestenfor Gillockbreen nordvest i Walnumfjella. Høyeste punkt måler 1819 moh. Området ble fotografert fra fly under Thorshavnekspedisjonen 1936–37. Ytterligere flyfotografering ble gjennomført under Operasjon Highjump i 1946–47. Kart over området, basert på de amerikanske flyfotografiene, ble utarbeidet av Norsk Polarinstitutt i 1957. Smalegga er også navnet på en fjellkam i Orvinfjella lenger vest i Dronning Maud Land. All I Want for Christmas Is You. All I Want for Christmas Is You er en amerikansk julesang fra 1994, originalt fremført av Mariah Carey (se originalvideoen). Sangen er skrevet av Mariah Carey selv sammen med Walter Afanasieff til hennes første julealbum "Merry Christmas". I perioden 2000-2009 var sangen den mest spilte julesangen i verden. Sangen er gjort i utallige cover-versjoner i tiden etter at den ble gitt ut, både live og på studioinnspillinger. Dette inkluderer blant annet My Chemical Romance, Michael Bublé. Sangen var også med på Glees andre julealbum, sunget av Amber Riley. Mariah Carey har selv gitt ut sangen på nytt, og også medvirket på enkelte av coverversjonene, senest med Justin Bieber på hans album "Under the Mistletoe". Margaret Whiting. Margaret Whiting (22. juli 1924 – 10. januar 2011) var en populær amerikanske sangerinne som slo igjennom på 1940- og 1950-tallet innenfor pop- og countrymusikk. Whiting ble født i Detroit, Michigan, USA og flyttet til Los Angeles i 1929. Hun døde i Englewood, New Jersey. Amber Riley. Amber Patrice Riley (født 15. februar 1986) er en amerikansk skuespiller og sanger, best kjent for sin rolle som Mercedes Jones i TV-serien "Glee". Lea Michele. Lea Michele (født 29. august 1986) er en amerikansk skuespiller og sanger, best kjent for sin rolle som Rachel Berry i TV-serien "Glee". Hun har vunnet Screen Actors Guild Award (2010) og Satellite Awards (2009) for rollen, og vært nominert til Golden Globe (2010) og Emmy Award (2010) i tillegg til en rekke andre priser og utmerkelser. Action Beat. Action Beat er et støyrockband som ble startet i Bletchley, Milton Keynes i 2004. Det består av følgende band-medlemmer: Don McLean (gitar), James Carney, Jake Burton (trommer), James Walsh (trommer), Lewis Webb, Luke Webb (baritongitar) og Harry Taylor (gitar). New Year's Eve. "New Year's Eve" ("Nyttårsaften") er en amerikansk romantisk spillefilm fra 2011, regissert av Garry Marshall. På samme måte som filmen "Valentine's Day", dreier filmen seg om ulike historier som flettes sammen i en og samme høytid, og har en lang liste over populære skuespillere på rollelisten; se. Handling. Filmen forteller om livene til ulike personer bosatt i New York på nyttårsaften, blant annet to personer som sitter fast i en heis, et par som skal føde og en mann som nyter hans siste nyttårsfeiring før han skal dø. Kritikker og mottakelse. De norske anmelderne var ikke imponert over handlingens innhold, og ga filmen mindre gode anmeldelser. Kepler-22b. Kepler-22b er den første eksoplaneten bekreftet av NASAs Kepler-teleskop å gå i bane i den beboelige sonen rundt en sol-lignende stjerne. Oppdagelsen ble annonsert 5. desember 2011. Planetens radius er omtrent 2,4 ganger jordens radius; den ligger 600 lysår unna jorden og går i bane rundt Kepler-22, en stjerne av spektralklasse G. Per desember 2011 er planetens masse og overflatesammensetning ukjent. Hvis den har en tetthet som ligner på jordens (5,515 g/cm³) vil massen tilsvare 13,8overflategravitasjonen vil være 2,4 ganger gravitasjonen på jorden. Hvis den har vannlignende tetthet (1 g/cm³) vil den tilsvare 2,5 (13,8/5,5) jordkloder og ha en gravitasjon tilsvarende 0,43 (2,5/2,4²) gravitasjonen på jorden. Avstanden fra Kepler-22b til stjernen Kepler 22 er ca. 15 % mindre enn avstanden mellom jorden og solen, og derfor er også banen ca. 85 % av jordens bane. Ett omløp rundt stjernen tar 289,9 dager. Lyset fra Kepler-22s stjerne er ca. 25 % mindre enn fra solen. Kombinasjonen av en kortere avstand fra solen og mindre lys fra stjernen gir muligheter for en moderat temperatur ved overflaten. Forskere estimerer at i mangelen på en atmosfære vil gjennomsnittstemperaturen være omtrent -11 °C. Dersom drivhuseffekten forårsaket av atmosfæren er lignende som på jorden tilsvarer dette en gjennomsnittlig overflatetemperatur på 22 °C. Nastaliqskrift. Nastaʿlīq (persisk: نستعلیق nastaʿlīq), på engelsk også kalt Nastaleeq, er en av de større stilartene innenfor det det persiske alfabetet og historisk sett den mest dominerende stilarten innenfor persisk kalligrafi. Den ble utviklet i Iran på 700-tallet og 800-tallet. Under navnene Taʿliq og Farsi brukes den noen ganger til å skrive det arabiske språket, hovedsakelig titler og overskrifter. Den er likevel mer populær innenfor de persiske, tyrkiske og sør-asiatiske kulturhorisontene, og praktiseres i Iran, Pakistan og Afghanistan som en egen kunstform. En forenklet form av Nastaʿlīq tjener som det primære skriftspråket for persisk og de indoariske språkene kashmiri og urdu, og skriften brukes ofte side om side med naskh til å skrive det iranske språket Pashto. I det osmanske rike ble skriften kjent som tâlik og ble brukt til å skrive osmantyrkisk. Den må ikke forveksles med den persiske stilarten taʿliq, som osmanerne kalte ta'liq-i qadim («gammel ta'liq»). Nastaʿlīq er det primære skriftsystemet i den persiske skrifttradisjonen, og har vært like viktig i områder under persisk innflytelse. Språkene i Afghanisthan (dari, usbekisk, turkmensk, m.fl.), Pakistan (punjabi, urdu, kashmiri, saraiki, m.fl.), deler av India (urdu, kashmiri og rekhta) og det tyrkiske språket uigurisk i den kinesiske provinsen Xinjiang, baserer seg på Nastaʿlīq. Skriften var elsket av osmanske kalligrafer, som videreutviklet stilartene Diwani og Ruqah. I det store og hele er Nastaʿlīq den mest innflytelsesrike kalligrafiske stilarten for det arabiske alfabetet. Det har korte vertikaler uten serifer, og lange horisontale streker. Det blir skrevet ved å benytte en trepenn kalt "qalam" (قلم «penn» på arabisk og persisk) med en tupp på 5-10 mm og karbon-blekk kalt "davat". Tuppen av pennen er vanligvis delt på midten for å absorbere blekket. To viktige former for panel-kunst i Nastaʿlīq er Chalipa («kors») og Siah-Masq. Et Chalipa-panel består vanligvis av fire diagonale halvlinjer med poesi som uttrykker et moralsk, etisk eller poetisk konsept. Siah-Masq formidler sitt budskap gjennom komposisjon og form, snarere enn innhold, og repeterer noen få bokstaver eller ord over hele panelet. Høgryggen. Høgryggen er en fjellkam i den sentrale delen av fjellmassivet Sør-Rondane i Dronning Maud Land. Fjellkammen ligger sør i Walnumfjella og er for det meste snødekt. Høyeste punkt måler 2535 moh. Området ble fotografert fra fly under Thorshavnekspedisjonen 1936–37. Ytterligere flyfotografering ble gjennomført under Operasjon Highjump i 1946–47. Kart over området, basert på de amerikanske flyfotografiene, ble utarbeidet av Norsk Polarinstitutt i 1957. Grisekno. Grisekno (også kjent som syltelabb) er en tradisjonell norsk rett, som regel spist fra en tid etter høstslakt og til rundt juletider. Griseknoen marineres i saltlake og deretter kokes. Tidligere var det veldig vanlig å spise Grisekno, men nå er det mer kjent som en juledelikatesse for entusiaster. Grisekno selges vanligvis ferdig kokt og saltet i blisterpakning, mens den før gjerne ble tatt opp av kokevannet hos slakteren og solgt i løs vekt. Grisekno blir ofte spist alene som snaks, eller servert med med rødbeter, sennep og ferskt brød eller med lefse eller flatbrød. I selskaper og lag blir grisekno gjerne servert med juleøl, eller annet øl og sprit (som akevitt). Dette er fordi grisekno er veldig salt mat. Surmelk i forskjellige varianter er for barn og andre som ikke vil ha alkohol. Anja Althaus. Anja Althaus (født 3. september 1982 i Magdeburg i Sachsen-Anhalt) er en tysk håndballspiller som spiller for Viborg Håndboldklub som strekspiller. Hun har siden 2002 også spilt for Tysklands håndball-landslag. Klubbkarriere. Althaus begynte å spille håndball i Sportclub Magdeburg som 8-åring, og når hun var fylt 16 år flyttet hun til HC Niederndodeleben der på daværende tidspunkt spilte i den 2. beste ligaen. I 2000 skiftet hun til Triers største klubb MJC Trier som spilte i Bundesligaen. I 2003 vant klubben det tyske mesterskapet. Althaus underskrev 15. januar 2007 en 2 årig kontrakt med Viborg Håndboldklub gjeldende fra sommeren 2007. Siden er kontrakten blitt forlenget to ganger, så hun har kontrakt med Viborg HK til sommeren 2012. Landslagskarriere. Althaus debuterte på det tyske A-landslaget den 5. april 2002 i Neubrandenburg i en kamp mot Ungarn. Få dager før Håndball-EM 2010 i Danmark hadde hun i alt spilt 172 kamper og scoret 383 mål for landslaget. Sportsåret 2012. Sportsåret 2012 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 2012. Roses Are Red (My Love). «Roses Are Red (My Love)» er en amerikansk populærmusiksang, skrevet av Al Byron og Paul Evans. Den ble spilt inn av Bobby Vinton og utgitt på singlen Epic 5-9509 i 1962. «Roses Are Red (My Love)» ble arrangert og dirigert av Robert Mersey. Produsent var Robert Morgan. Innspillingen ble Vintons første hit. Han fant «Roses Are Red (My Love» i en haug av refuserte sanger på Epic Records. Vinton spilte den først inn som et R&B-nummer, men fikk tillatelse til å spille den inn med nytt arrangment, innbefattet strykere. Singlen ble også den første nummer én-hiten til Epic Records. «Long As The Rose Is Red». En svarsang med tittelen «Long As The Rose Is Red» ble spilt inn av Florraine Darlin. Den ble utgitt på singlen Epic 5-9529. Arrangør og dirigent var R. Mersey. Produsent var R. Morgan. Norsk versjon. Juul Hansen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Rosen er rød». Geir Hestmark. Geir Hestmark (født 1958) er en norsk biolog, filosof og vitenskapshistoriker. Han er professor ved program for integrativ biologi ved universitetet i Oslo. Geir Hestmark er "mag. art." i filosofi og har en doktorgrad i biologi. Han har utgitt en biografi om den norske geologen Waldemar Christopher Brøgger, "Vitenskap og nasjon" (1996). I 2000 fikk han Fritt Ords honnør. Han har dessuten vunnet Nansen-medaljen i 1992 og 2000. Fra 2002 har han vært medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. Harald Noreng. Harald Noreng (født 25. april 1913 på Hisøy, død 7. februar 2006) var en norsk litteraturhistoriker. Noreng tok "examen artium" i 1932 og begynte å studere filologi ved universitetet i Oslo. I 1940 tok han norsk hovedfag med en avhandling om «Nils Kjær og nyromantikken». Under 2. verdenskrig arbeidet han som timelærer ved Oslo katedralskole og Vahl skole. I 1947 ble han adjunkt i litteraturhistorie ved universitetet, og tok doktorgraden på en biografi over Nils Kjær i 1949. Fra 1952 var han stipendiat som litteraturforsker, men fra 1956 arbeidet han igjen i skolen. I 1957 søkte Noreng Francis Bulls professorat, men fikk det ikke. Han ble i stedet universitetslektor i litteraturhistorie fra 1958. I 1960 overtok han Harald Beyers professorat i europeisk litteraturhistorie ved universitetet i Bergen. Han beholdt denne stillingen til 1979, da han ble professor II i nordisk litteratur, men året etter flyttet han tilbake til Oslo. På 1980-tallet arbeidet Noreng med en elektronisk konkordans til Henrik Ibsens skuespill. Konkordansen utkom i seks bind i 1993. Norengs første bok var en biografi over Nils Kjær, "Nils Kjær: fra radikal til reaksjonær" (1949). Senere utga han en biografi over Christian Braunmann Tullin. Han leverte også kommentarer til "Christian Braunmann Tullins samlede skrifter" (1972–1976). Den tredje boken hans handlet om "Bjørnstjerne Bjørnsons dramatiske diktning" (1954). Han skrev også en bok om "Bjørnsons skuespill på svensk scene" (1967). Fra 1940 var Noreng en av redaktørene for "Norsk Riksmålsordbok". Utmerkelser. Noreng var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1973, og fikk Fritt Ords honnør i 1995. I 1996 ble han ridder av Sankt Olavs Orden. Robotikk. Robotikk er teknologi som handler om design, konstruksjon og bruk av roboter. Robotikk er nært knyttet til elektronikk og programmering. Et eksempel på en konvensjon innen robotikk er Denavit-Hartenberg konvensjonen. Ett litet rött paket. «Ett litet rött paket» ("med vita snören...") er en svensk julesang, skrevet av Owe Thörnqvist. Ove Thörnqvist and His Red Caps spilte den inn på EP-platen "Liten gröt-rock" (Metronome MEP 371) i 1957, men ble en riktig stor hitlåt i 1963, da Sven Ingvars' versjon ble utgitt på singlen Philips 353 221 PF. Teksten utspiller seg i Thörnqvists fødeby, Uppsala, blant annet omtales Ofvandahls konditori. Owe Thörnqvist og Sven Ingvars sang imidlertid ulikt i teksten. Thörnqvist sang "«När ljusen tändes i december månad»", mens Sven Ingvars opprinnelig sang "«När ljusen tändes i februari månad»". I 2009 ble sangen innspilt av Lasse Stefanz og utgitt på albumet "Svängjul". Norsk versjon. Pirre P. har skrevet en norsk tekst. Hans norske tittel er «En liten rar presang». Nerses Yeritsyan. Nerses Yeritsyan (født 23. februar 1971 i Jerevan) er en armensk økonom, som siden desember 2010 har vært visesentralbanksjef i Armenias sentralbank. Han har tidligere vært handelsminister (2007–08) og finansminister (2008–10). Han har utdanning innen makroøkonomi ved Yerevan State Institute of National Economy, ved "Fakultet for nasjonaløkonomiplanlegging" fra 1988 til 1993. I 1995 tok han sin doktorgrad (Ph.D). Yeritsyan begynte første gang i sentralbanken i 1994, som sentralbanksjefens assistent. I 1995 overtok han som leder for avdelingen for pengepolitikk, og fra 1996 til 2001 jobbet han som styremedlem. Han forlot sentralbanken i 2001, og jobbet for Det internasjonale pengefondet (IMF) fram til 2003. Der var han rådgiver for direktøren i den nederlandske avdelingen. Han returnerte til sentralbanken i 2003. Først var han rådgiver for sentralbanksjefen, og fra 2005 overtok han som seniorrådgiver og fungerende leder for sentralbankens "Financial Monitoring Centre". I juni 2007 ble han utnevnt til Minister for handel og økonomisk utvikling, og i april 2008 ble han Finansminister. Stillingen som Finansminister hadde han fram til desember 2010, da president Serzh Sargasyan gjorde en del omrokeringen i den politiske ledelsen i landet. Nerses Yeritsyan ble utpekt som ny visesentralbanksjef, samtidig som den sittende visesentralbanksjefen, Vache Gabrielyan overtok som Finansminister. Kvartsmonzonitt. Den er litt orange, svart og gråaktig. Det finnes mye av den på svalberg ved sjøen. Rinnleiret militærleir. Rinnleiret militærleir er den eldste bevarte kavalerileir i hele Europa, med bygninger fra slutten av attenhundretallet. 21 av bygningene er fredet. Rinnleiret ble lagt ned som militærleir i 2002, men er fremdeles i bruk av Heimevernet og regionens HVU-avdeling Kamber. Kamber, også skrevet "Camber", var en mytisk konge av Cambria, men det finnes ingen historiske bevis for at han virkelig har levd. Fortellingen om kongen kommer fra Geoffrey av Monmouths "Historia Regum Britanniae" ("De britiske kongenes historie"), skrevet omkring 1136. Her gjengis han som sønn av Brutus. I henhold til Geoffrey var Kambria eller Cambria, det gamle navnet for Wales, den latiniserte formen av "Cymru", som det hevdes ble oppkalt etter ham. Kamber var sønn av Brutus ved hans hustru Ignoge, og en etterkommer av Aineias fra Troja som i romersk mytologi grunnla Roma. Brutus grunnla kongeriket Britannia som det hevdes ble oppkalt etter ham, og på lik linje ble hans sønner fyrster av senere kjente riker på de britiske øyer, henholdsvis Albanactus som var hertug av Alba (det gamle navnet på Skottland) og Kamber av Cambria. Disse utgjør den første del av en pseudohistorie som Geoffrey diktet opp for å gi Britannia en stolt opprinnelse og opphavsmyte på linje med Roma og Romerriket. Som mange av kongefigurene som Geoffrey skrev om er det ingen selvstendig kilde til Kamber og hans brødre. De er et produkt av Geoffreys fantasi, oppfunnet av politiske grunner innenfor den samtidige anglo-normanniske verden. Ved sin fars død fikk Kamber landet Cambria mens hans yngre bror Albanactus fikk Alba, og hans eldre bror Locrinus fikk Logres, også skrevet "Loegria", og som det hevdes ble oppkalt etter ham, men er fra walisisk "Lloegr" av ukjent opprinnelse. Det tilsvarte England. Da Albanactus ble drept av Humber, konge av hunerne, som man vet faktisk ikke kom til de britiske øyer, gikk Kamber sammen med Locrinus og angrep hunerne og beseiret dem. Humber druknet i en elv, og i henhold til Geoffrey ble elven Humber siden oppkalt etter ham. Ukrainere. Ukrainere (ukrainsk: українці – "ukrajintsi"), er et østslavisk folkeslag. De bor hovedsakelig i Ukraina og har ukrainsk som morsmål. Mens det også er vanlig å kalle alle innbyggerne i Ukraina for ukrainere, så er det bare 77,8 % av dem som er ukrainere i etnisk forstand. Det finnes rundt 45 millioner ukrainere i verden. Ved folketellingen i Ukraina i 2001 oppga personer at de var av ukrainsk etnisitet. Dette utgjorde 77,8 % av folketallet i Ukraina. Mesteparten av områdene hvor det bor ukrainere har vært underlagt russisk styre i flere hundre år, noe som har ført til en viss russifisering av ukrainerne. I 2001 oppga 14,8 % av de som oppga ukrainsk etnisitet at morsmålet deres var russisk, resten snakket ukrainsk som morsmål. Det finst også ukrainske minoriteter i mange av de tidligere sovjetrepublikkene. Folketellingen i Russland i 2002 viste ukrainere i Russland, i Kasakhstan i 1999 var det ukrainere, i Moldova er det om lag ukrainere og i Hviterussland rundt. Av utvandrergrupper av ukrainsk opphav finnes det rundt i Canada, i Brasil og i USA. Ukrainerne har tradisjonelt vært ortodokse kristne, enten tilknyttet Moskva-patriarkatet eller et eget patriarkat i Kiev, men en del av ukrainarane har også tradisjonelt vært katolske kristne. De avgjørende samtalene. De avgjørende samtalene ("Crucial Conversations") er en bok av Kerry Patterson, Al Switzler, Joseph Grenny og Ron McMillan, utgitt på norsk av Damm i 2003. Forfatterne har også skrevet boken "Crucial confrontations". Bokens hovedbudskap er hvordan handlekraftige mennesker kjennetegnes av hvordan de oppnår dialog i avgjørende samtaler, og hva man kan gjøre for å skape dialog i slike samtaler. Det lanseres syv forskjellige teknikker, hvorav de fire første går på forberedelse og de tre siste går på selve samtalene. «De avgjørende samtalene» er utsolgt fra forlaget og vil ikke bli utgitt på nytt. Woo Sun-hee. Woo Sun-hee (hangul: 우선희, hanja: 禹仙姬) (født 1. juli 1978 i Gyeonggi, Sør-Korea) er en sørkoreansk håndballspiller. Hun spiller i posisjonen høyre ving på Sør-Koreas kvinnelandslag i håndball i Håndball-VM 2011. I håndball-VM for kvinner i 2003 i Kroatia ledet hun det sørkoreanske landslaget til en bronsemedalje, og ble til slutt plassert på mesterskapets All-Star lag. Året etter i OL 2004 vant laget sølv i håndballturneringen. Hun spilte alle sju kamper og skårte 37 mål. I 2002 og 2006 vant laget hennes gull i håndballturneringen i Asialekene. Etter noen år i den rumenske toppligaen Liga Naţională for laget CS Rulmentul Braşov dro hun tilbake til Sør-Korea. Distrikter i Assam. Liste over distrikter i Assam. Distriktene er en administrativ inndeling av den indiske delstaten Assam. Referanser. Distrikter i Assam Håndball under Sommer-OL 2008 – Spillerstall kvinner. __NOTOC__ Norges ambassade i Seoul. Norges ambassade i Seoul er Norges diplomatiske representasjon til Sør-Korea. Ambassaden ble i september 2004 akkreditert til også omfatte Nord-Korea, mens det fra diplomatiske forbindelser ble opprettet i 1973 til 2004 var ambassaden i Beijing som var sideakkreditert til Nord-Korea. Ambassaden ligger i bydelen Jung-gu i 13. etasje i Jeong-dong Building, og ble åpnet i juni 1980. Før dette var det Norges ambassade i Tokyo som var sideakkredittert til å håndtere Sør-Korea. Ambassadør er (desember 2011) Torbjørn Holthe. Det finnes i tillegg et norsk honorært konsulat i Busan. Eksterne lenker. Seoul Gujari. Gujari eller Gojri, tidligere kalt Gujjar bhakha og Gurjar Apabhramsha, er et indoarisk språk innenfor Rajasthani-gruppen som snakkes av gurjarene i det nordlige Pakistan, India og Afghanistan. Språkene rajasthani, marwari og gujarati er utviklet fra Gujari. Poeten Bhoja refererte til "Gaurjar Apabhramsha" (Gurjar Apabhramsha) i året 1014, og språket ble brukt som et litterært språk så tidlig som på 1100-tallet. Språket blir hovedsakelig talt i Jammu og Kashmir, Himachal Pradesh, Rajasthan, Haryana, Uttaranchal, Punjab, Gujarat og mange andre deler av India. Språket blir også snakket av gurjarene i Pakistan. Mange ord på gujari stammer fra tyrkiske språk. Regjeringen i Jammu og Kashmir har anerkjent Gujari som et av seks offisielle språk i konstitusjonen. Morwell (Victoria). Morwell er en by i delstaten Victoria i Australia. Det ligger i det sentrale Gippsland rundt 149 kilometer fra delstatshovedstaden Melbourne. Morwell er administrasjonssenter for lokalstyret City of Latrobe. Morwell ligger midt i Latrobe Valley som produserer mesteparten av Victorias strøm. Historie. De opprinnelige innbyggerene var fra aboriginstammen Gunai (noen ganger stavet Kurani). Den første europeiske bosettningen kom i 1840-årene etter Angus McMillan og Paweł Edmund Strzelecki gjorde oppdagelsesreiser i området i 1841. I 1870-årene kom jernbanen som bidro til fremveksten av byen Morwell. Det finnes flere kullgruver i området og på grunn av god tilgang til kull ble det bygget flere kraftverk i området fra 1920-årene og fremover. Transport. Morwell ligger langs hovedveien Princes Freeway (M1). Morwell jernbanestasjon har avganger hver time på ukedagene med Lines ruter til Melbourne og Bairnsdale. Flyplassen Latrobe Valley Airport ligger rett utenfor Morwell og er den største flyplassen i Latrobe Valley. Distrikter i Tripura. Liste over distrikter i Tripura. Distriktene er en administrativ inndeling av den indiske delstaten Tripura. Referanser. Distrikter i Tripura Moe (Victoria). Moe er en by i delstaten Victoria i Australia. Den ligger i Latrobe Valley i Gippsland rundt 135 kilometer øst for delstatshovedstaden Melbourne. Moe er del av lokalstyret City of Latrobe. Historie. Moe ble etablert i 1852 etter gullfunn i området. Området utviklet seg som stoppested på ruten til gullfeltene rundt Walhalla. Hovednæringsveien i byen er kullgruvene og brunkullskraftverkene i Latrobe Valley. Transport. Moe ligger langs motorveien Princes Freeway (M1). Moe jernbanestasjon befinner seg på Traalgon-linjen og er betjent av Line-tog til Melbourne. Moe ligger rundt 20 minutter kjøretur fra Latrobe Valley Airport i Morwell. Distrikter i Sikkim. Liste over distrikter i Sikkim. Distriktene er en administrativ inndeling av den indiske delstaten Sikkim. Referanser. Distrikter i Sikkim Distrikter i Goa. Liste over distrikter i Goa. Distriktene er en administrativ inndeling av den indiske delstaten Goa. Referanser. Distrikter i Goa Vestskoven. Vestskoven er et kunstig anlagt skogområde på ca. 13 km² vest for København. Det meste av skogen ligger i Albertslund kommune. Man begynte å anlegge skogen i 1967 og hovedformålet med etableringen av den var å skape et rekreativt område for de raskt voksende byområdene på Københavns vestside. Skogen er anlagt som et variert landskap med åpen skog, store sletter, kunstige bakkelandskaper, innsjøer, stier og veier. I naturområdet finnes bålplasser, en naturskole, et museum og en jernalderlandsby. Distrikter i indiske territorier. Dette er ei liste over distrikter i indiske territorier. Distriktene er administrative inndelinger av de indiske forbundsterritoriene Andamanene og Nikobarene, Chandigarh, Dadra og Nagar Haveli, Daman og Diu, Lakshadweep, Puducherry og det nasjonale hovedstadsterritoriet Delhi. Referanser. øvrige distrikter Ulverstone (Tasmania). Ulverstone er en by på nordkysten av Tasmania i Australia. Den ligger 21 kilometer vest for det regionale senteret Devonport ved munningen av elva Leven. Administrativt er Ulverstone del av lokalstyret Central Coast Council. Ulverstone er oppkalt etter Ulverston i Cumbria i det nordvestlige England. Frem til slutten av 1800-tallet ble den byen også stavet som Ulverstone. Ulverston ligger også ved utløpet av en elv som heter Leven. Historie. Frem til 1850-årene var det lite bosetting i området. Det foregikk noe tømmerhugst til det victorianske gullrushet i Victoria. Hovednæringsveien i Ulverstone har vært landbruk. Hviterussere. Hviterussere (hviterussisk: беларусы – "biełarusy") er ei østslavisk folkeslag som hovedsakelig bor i Hviterussland, og som finnes som minoritetsgrupper i Polen, Russland, Litauen og Ukraina. Først på 1900-tallet innvandret et stort antall hviterussere til USA, Brasil og Canada. Etter Sovjetunionens fall har flere hundre tusen hviterussere flyttet til EU, USA, Canada og Russland. Etter at Hviterussland ble selvstendig først på 1990-tallet og det hviterussiske språket fikk mer oppmerksomhet, regner nå over åtte millioner mennesker seg selv som etniske hviterussere. Hviterussernes morsmål er hviterussisk, men de fleste hviterussere i Hviterussland forstår også russisk, som brukes mest i hovedstaden Minsk og i andre større byer. Ray Stevens. Harold Ray Ragsdale (født 24. januar 1939 i Clarkdale, Georgia), bedre kjent som Ray Stevens, er en countryartist og tekstforfatter fra USA. Stevens har vært nominert til Grammy-pris 11 ganger og vunnet to: En for «Everything Is Beautiful» og en for arrangementet av sin country-versjon av jazzlåten «Misty» (1975). Stevens har fått plass i Nashville Songwriters Hall of Fame og Georgia Music Hall of Fame. Albanactus. Albanactus var en mytisk konge av Alba, og det finnes ingen historiske bevis for hans mulige eksistens. Fortellingen om ham kommer fra Geoffrey av Monmouths "Historia Regum Britanniae" ("De britiske kongenes historie"), skrevet omkring 1136. Her gjengis han som sønn av Brutus, og hans hustru Ignoge. Han var den yngste av tre brødre. Den nest eldste var Kamber som fikk Cambria, det gamle navnet for Wales, som det hevdes ble oppkalt etter ham, og på samme måte er Alba det gamle navnet på Skottland, som det også hevdes er oppkalt etter Albanactus. Den eldste broren var Locrinus som fikk Logres (eller Loegria), hvilket er England. Faren Brutus grunnla kongeriket Britannia som det hevdes ble oppkalt etter ham. Alle hevdes å nedstamme fra Aineias fra Troja som i romersk mytologi grunnla Roma. I henhold til Geoffrey ble Albanactus drept kort tid etter at han begynte å regjere. Humber, konge av hunerne, invaderte Alba fra Tyskland og møtte Albanactus' hær i et slag hvor sistnevnte ble drept. Hans folk i Alba ble tvunget til å flykte sørover til Albanactus' bror Locrinus. Dette var formodentlig før piktere og skottene invaderte England, men på den annen side er det ukjent for historikerne at hunerne invaderte de britiske øyer. Senere konger av England, i særdeleshet Edvard I benyttet seg av legenden om Brutus og Albanactus som et ideologisk påskudd for å hevde overhøyhet over Skottland og å invadere og undertrykke skottene som et ulydig broderfolk ved å argumentere at ettersom Locrinus var den eldste broren, således hadde han og England overordnet status og rang. Det samme argumentet ble naturligvis benyttet i forhold til Wales ettersom Kamber var yngre enn Locrinus. I skotske opphavsmyter har Albanactus liten eller "" posisjon eller betydning. Skottene hevdet isteden, som gælere, avstamning fra Gaythelos eller Gaidel Glas og hans hustru Scota som hadde fraktet med seg den skotske kroningssteinen Stone of Scone, og som Edvard I fant det betydningsfullt å stjele med seg slik at ingen annen skotsk konge skulle krones (noe som skottene ikke gjorde). Mytene om Gaidel Glas og Scota synes å ha blitt opprettet på 1100-tallet til den irske "Lebor Gabála Érenn", på omtrent samme tid som Geoffreys "Historia Regum Britanniae". Albanactus, som Kamber og Locrinus, utgjør den første delen av en pseudohistorie som Geoffrey diktet opp for å gi Britannia en stolt opprinnelse og opphavsmyte på linje med Roma og Romerriket. Som mange av kongefigurene som Geoffrey skrev om er det ingen selvstendig kilde til Albanactus og hans brødre, men er de(?) et produkt av Geoffreys fantasi, oppfunnet av politiske grunner innenfor den samtidige anglo-normanniske verden. Lorne (Victoria). Lorne er en by i delstaten Victoria i Australia. Byen ligger ved Louttitbukta 138 kilometer sør-vest for delstatshovedstaden Melbourne. Administrativt hører Lorne under lokalstyret Surf Coast Shire. Lorne er et populært stoppested på turistveien Great Ocean Road. Byen ble oppkalt etter John Campbell, 9. hertug av Argyll (før 1900 kjent som Maki av Lorne) i forbindelse med hans giftemål med Prinsesse Louise. Musikkfestivalen Falls Festival har vært holdt i Lorne siden 1993. London Arch. London Bridge i 1973, før kollapsen. London Arch er en naturlig bru i Port Campbell nasjonalpark i Victoria i Australia. Den er blant turistattraksjonene langs Great Ocean Road og ligger ved byen Port Campbell. Bruen ble dannet av erosjon og frem til spennet nærmest land raste sammen i 1990 var den en dobbelt spenns naturlig bru. Spennet nærmest land raste sammen 15. januar 1990 og etterlot to turister strandet på den yttre delen frem til de ble reddet ut med helikopter. Ingen ble skadet i raset. Før raset var den kjent som London Bridge på grunn av likheten til London Bridge i London. Christer Kihlman. Christer Kihlman (født 14. juni 1930 i Helsingfors) er en finlandssvensk forfatter og litteraturkritiker. Han debuterte i 1951 med diktsamlingen "Rummen vid havet" og fulgte opp med "Munkmonolog" (1953), begge mens han var student ved Helsingfors universitet. Siden 1960 har han konsentrert seg om prosa. Hans første roman "Se upp Salige!" (1960, norsk 1974) vakte oppsikt med sitt oppgjør med det innestengte miljøet i finlandssvensk borgerskap, i en lett kamuflert Borgå, hvor han bodde på denne tiden. Samme tema og miljø ble gjentatt i "Den blå modern" (1963). Kihlman introduserte en svært personlig og likevel universell «bekjennelseprosa» i den finlandssvenske litteraturen med boken "Människan som skalv" (1971), hvor han skildrer depresjoner, destruktive ekteskap, alkohol og homoseksualitet. De to romanene "Dyre prins" (1975, norsk 1976) og "Gerdt Bladhs undergång" (1987) skildrer også hulhet i borgerskapet. I den første skildres oppkomlingen direktør Donald Blaadh, som får lykke ødelagt av sønnens selvmord. I fortsettelsen rakner det for direktør Gerdt Blaadh når konas elsker og hans egne affærer med mannlige prostituerte kommer til overflaten. I begge bøkene drøftes forholdet mellom liv, kunst og samtid. I de tre kortromanene "Alla mina söner", "Livsdrömmen rena" og "På drift i förlustens landskap" (1980–86) skildres en latinamerikansk reise der jegpersonen ønsker å adoptere en argentisk gutteprostituert. Ved siden av sitt forfattarskap har Kihlman tidvis arbeidet som bibliotekar og journalist. Han var redaktør for tidskriftet "Arena" 1951-1954, litteraturkritiker i "Nya Pressen" 1952-1960, og har skrevet for "Helsingin Sanomat", "Dagens Nyheter" og "Ny Tid". Christer Kihlman har siden 1993 bodd i Diktarhemmet i Borgå, som siden 1921 har vært en æresbolig for finlandssvenske forfattere. Hans bøker er oversatt til finsk, dansk, engelsk, estisk, norsk, russisk, tsjekkisk og tysk. Anaconda. "Anaconda" er en amerikansk skrekk- og eventyrfilm fra 1997 med Jennifer Lopez, Ice Cube, Jon Voight, Owen Wilson og Eric Stoltz i de ledende rollene. Regi er ved Luis Llosa. "Anaconda" ble forholdsvis dårlig mottatt av anmelderne, men ble en moderat publikumssuksess. Den vant tre priser: En ALMA Award gikk til Jennifer Lopez (for beste kvinnelige skuespillerinne), en BMI Film Music Award til Randy Edelman (for Beste musikk) og en World Animation Celebration til John Nelson (for beste spesialeffekter). Den nominert i ytterligere 10 priser, inkludert seks Razzie Awards (blant annet i klassen «verste film»). Den har fått tre oppfølgere: ' (2004), ' (2008) og ' (2008). De to sistnevnte ble lansert direkte på video. Handling. Et amerikansk TV-team, ledet av filmregissøren Terri Flores (Jennifer Lopez) og antropologen Dr.Steven Cale (Eric Stoltz), er på vei nedover Amazonas i båt for å lage en dokumentarfilm om en myteomspunnet indianer-stamme. Underveis plukker de opp jegeren Paul Sarone (Jon Voight) som er i ferd med å synke. Paul har levd en mannsalder i Amazonas-jungelen, og vet hvordan man overlever. Han er besatt av å fange en en usedvanlig stor anakondaslange som har vist en slik blodtørstighet at den har blitt en legende i traktene. Paul er så besatt av slangen at han er berett til å ofre andres liv for å få fange på den, men forteller ingen av de andre om sine planer. En ulykke ombord fører til at han tar kommandoen. Besetningen blir dermed tvunget til å hjelpe ham med å fange anakondaen. Om filmen. Filmen fikk forholdsvis dårlig mottakelse av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 39% på Rotten Tomatoes (2011) og 37% på Metacritic. Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den imidlertid så mye som 3,5 av 4 stjerner og skrev: «Anaconda is an example of one of the hardest kinds of films to make well: a superior mass-audience entertainment. It has the effects and the thrills, but it also has big laughs, quirky dialogue and a gruesome imagination». Anmelderne i aviser som USA Today og The New York Times gav den forholdsvis god omtale, mens anmelderne i Variety og Washington Post var mer lunkene i sin omtale. Den fikk dårlig omtale i Los Angeles Times, The New Yorker og San Francisco Chronicle, mens anmelderen i San Francisco Examiner slaktet den. Aftenpostens Per Haddal slaktet filmen og kalte den «årets dummeste». Han mente at den kunstige anakondaen i filmen var den beste skuespilleren. Både Dagbladet, VG og Dagsavisen gav den terningkast to. Anmelderen i Dagbladet beskrev den som «Kalkun i slangeskinn» og mente at regissørens iver etter å skremme seerne ble kontraproduktivt. Filmen ble en moderat publikumssuksess da den innbrakte $137 millioner på verdensbasis, hvorav $66 millioner i USA alene. Den ble den 23de mest innbringende filmen i USA i 1997 og den 30de mest innbringende på verdensbasis. Produksjonskostnadene er estimert til $45 millioner. John Nelson var ansvarlig for spesialeffektene i filmen. Ipiranga do Norte. Ipiranga do Norte er en kommune i delstaten Mato Grosso i sentral-vestregionen av Brasil. Arealet er km² og antall innbyggere (2010). Bjørn Erikstein. Bjørn Erikstein er en norsk lege, onkolog og helseleder. Han ble i desember 2011 utnevnt til administrerende direktør for Oslo universitetssykehus. Erikstein er cand. med. (1978) og dr. med. (1992) fra Universitetet i Oslo, og spesialist i onkologi (1993). Han var viseadministrerende direktør og fagdirektør i Helse Sør RHF fra 2003 til 2004 og administrerende direktør i Helse Sør RHF fra 2005 til 2007. Fra 2007 til 2011 var han ekspedisjonssjef for spesialisthelsetjenesteavdelingen i Helse- og omsorgsdepartementet. Marianne Alopaeus. Marianne Alopaeus (født 9. oktober 1918 i Ekenäs) er en finlandssvensk forfatter, skribent og oversetter. Hun debuterte i 1945 med romanen "Uppbrott" hvor hun drøfter kvinners selvstendighet. Hennes mest kjente verk "Mörkrets kärna" (1965), som har tydelig inspirasjon fra Simone de Beauvoirs eksistentialisme og stil. I "Drabbad av Sverige" (1983) har hun en kritisk analyse av Sverige og svensk mentalitet. Hun flyttet til Sverige i 1946 og bodde senere i USA og Frankrike; fra 1973 igjen bosatt i Sverige. Cambria. Cambria er det gamle navnet for Wales som en latinisert utgave av det walisiske navnet "Cymru". Det må ikke forveksles med Cumbria i nordlige England. Etymologi. Etymologien av "Cymry", «walisere», "Cimbri" og "Cymru" er antagelig knyttet til bibelske Gomer, en av Jafets sønner, og et oldtidsfolk fra Kaukasus, «kimmerierne», i henhold til ikke strengt vitenskapelige keltologer på 1600-tallet, men er i dag kjent å være avledet fra gammelwalisisk "combrog", som i det engelske ordet "compatriot", «landsmann», det vil her si waliser, fra rotordet "*brogi", «land» (sammenlign med walisisk, kornisk bretonsk "bro" «område», «land»), i seg selv fra "*mrogi" (sammenlign med gammelirsk "mruig", genitiv "mroga" «land»), avledet fra et eldre brytonsk ord "*com-brogi" eller urbrytonsk "*kom-brogos", i betydningen «medlandsmann», (som et resultat av kampen med angelsakserne) muligens derfor beslektet med dets søsterspråk bretonsk "keñvroad", "keñvroiz", «kamerat», «våpenbror». Cambria i legenden. I henhold til Geoffrey av Monmouth i den første delen av hans pseudohistorie, "Historia Regum Britanniae" («De britiske kongenes historie»), skrevet omkring 1136, hadde Brutus fra Troja tre sønner som han delte Britannia mellom etter at han hadde erobret landet. Hans eldste sønn Locrinus fikk landet mellom elvene Humber og Severn, og som han kalte for Loegria eller Logres (latin for det walisiske navnet "Lloegr", «England»). Hans yngste sønn Albanactus fikk alt landet nord for Humber som var Alba (Skottland). Den midterste sønnen, Kamber, ble gitt alt landet bortenfor Severn og som ble etter sigende oppkalt etter ham, «Cambria». Denne legenden var omfattende sitert fra 1100-tallet til ut på 1500-tallet. Arv. Navnet «Cambria» lever fortsatt videre i dagens litteratur, eksempelvis som en abstrakt henvisning til Wales. Det er også benyttet i geologien for å henvise til den geologiske perioden mellom rundt 542 millioner år og 488,3 millioner år siden. I 1835 navnga geologen Adam Sedgwick den geologiske perioden for "kambrium" etter studiet av bergarter fra denne tidsalderen i Wales. Det er også tidvis og sjeldne tilfeller benyttet som et pikenavn på de britiske øyer. Australias kvinnelandslag i håndball. Australias kvinnelandslag i håndball er det australske er regulert av Australia Handball Federation, og deltar i internasjonale håndballkonkurranser. Laget deltok under Håndball-VM 2009 i Kina og Håndball-VM 2011 i Brasil. Hanne Haugland (skøyteløper). Hanne Skjønhaug Haugland (født 7. september 1991) er en norsk skøyteløper som deltar i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter og representerer Austevoll Idrettsklubb. Norgesrekorder. Liste over norgesrekordnoteringer gjort av Hanne Haugland. Internasjonale mesterskap. Junior-VM på skøyter deltatt i 3 VM ved 12 konkurranser. Morten Soubak. Morten Soubak (født 6. august 1964 i Fodby) er en dansk håndballtrener, som er landslagssjef for det brasilianske kvinnelandslaget. Karriere. Soubak startet sin trenerkarriere med ansvar for kadetter og ungdomslag, og har trent både kvinner og menn. Mellom 2000–01 trente han kvinnelaget Gudme i Danmark, som blant annet var med i Champions League og store turneringer i Danmark, som hadde verdens sterkeste kvinneliga. I 2002 ble Soubak trener for junior-herrelandslaget til Danmark. 1. juli 2003 fikk Soubak ansvar for kvinnelaget til FCK Håndbold, hvor han blant annet trente Brasils målvakt Chana Masson. Soubak flyttet deretter til Brasil for å bli trener for det brasilianske kvinnelandslaget. Siden 2007 har han også vært trener for São Paulo-håndballklubben Pinheiros, men vil fra 2011 kun være trener for landslaget. I perioden han også var klubbtrener vant han ligagull, Brasil-cupen, Paulista-cupen og Open Games på landsbygda. Erdin Demir. Erdin Demir (født 27. mars 1990) er en svensk fotballspiller. Demir spiller for SK Brann. Han har kontrakt med klubben ut 2015 sesongen. Overgangen fra svenske Trelleborgs FF ble offentliggjort 6. desember 2011, overgangsummen var på 3 millioner kroner. Han har tidligere også spilt for Malmø FF og LB07. SK Brann la inn et bud, men Trelleborg mente at dette var for lavt. Overgangen så ut til å gå i vasken, og Djurgården var blant klubbene som også ønsket å kjøpe Demir. Til slutt måtte han si selv at han ønsket å spille for Brann, og dermed lot Trelleborg få oppfylt hans ønske. Demir er venstreback og har syv kamper for det svenske U21-landslaget. Han spilte 29 av 30 kamper for Trelleborg i 2011-sesongen i Allsvenskan. Mussenden Temple. Mussendeen Temple er en liten sirkulær bygning lokalisert på en klippe nær Castlerock i Londonderry, høyt over Atlanterhavet på nordvestkysten av Nord-Irland. Tempelet ble bygget i 1785 og er en del av godset til Frederick Hervey, 4. jarl av Bristol, Biskop av Derry. Bygget som et bibliotek og modellert etter Vestatempelet i Roma, er tempelet dedikert til minne om Herveys søskenbarn Frideswide Mussenden. Gjennom tiårene har erosjon gjort at klippekanten stadig har krøpet nærmere tempelet. I 1997 gjennomførte The National Trust sikringsarbeid for å stabilisere klippen for å hindre tap av bygningen. Ingraveringen som går rundt huset leser, «Tis pleasant, safely to behold from shore/ The rolling ship, and hear the tempest roar.», som for øvrig er en sitering tatt fra den greske poeten Lucretius. Ettersom Mussenden Temple nå, sammen med nærliggende herregården, Downhill Castle, tilhører The National Trust, er tempelet åpnet for allmennheten fra morgen til kvelden. Tempelet i seg selv er åpent på spesielle dager og det er gratis inngang for den som måtte ønske å se tempelet fra innsiden. I 2007 fikk tempelet tillatelse til å holde vielsesseremonier. Håndball under Sommer-OL 2008 – Spillerstall menn. __NOTOC__ Castlerock. Castlerock er en kystlandsby i Londonderry, Nord-Irland. Landsbyen befinner seg i mellom de to større byene Coleraine og Derry og har lenge vært et populært turistmål om sommeren. I 2001 hadde landsbyen et befolkningstall på 1 326 personer. Lokale historiske kuriositeter er blant annet det ødelagte palasset til Biskopen av Derry fra 17-hundretallet, Mussenden Temple, som ligger på en klippe over byen, og Black Glen, som er en del av Downhill Estate, nå eid av The National Trust. Indus-kohistani. Indus Kohistani er et dardisk språk innenfor den indoariske språkfamilien. Språket tales i den vestlige delen av distriktet Indus Kohistan i Pakistan og også deler av Afghanistan. Det finnes omkring 240,000 talende av dette språket i Kohistan og omkring 10,000 i andre områder utenfor Kohistan-distriktet. Mistakes Were Made (But Not by Me). Mistakes Were Made (But Not by Me) er en faglitterær bok av sosialpsykologene Carol Tavris og Elliot Aronson. Boken ble første gang publisert i 2007 i USA. Den drøfter kognitiv dissonans, selvtjenende bias og andre kognitive bias, ved å bruke disse psykologiske teoriene for å illustrere hvordan utføreren av smertefulle handlinger rettferdiggjør og rasjonaliserer sin fremtreden. Den beskriver en tilbakevendende sirkel av handlinger og selvbedrag hvor små ulikheter mellom menneskers holdninger blir polariserte. National Gallery of Scotland. National Gallery of Scotland, i Edinburgh, er Skottlands nasjonale kunstmuseum. Museet er konstruert i neoklassisk stil og står plassert mellom de to delene av Edinburghs Princes Street Gardens, på toppen av den kunstige forhøyningen, The Mound. Bygningen, som ble designet av den skotske arkitekten William Henry Playfair, åpnet for offentligheten i 1859. Nasjonalmuseet deler The Mound med The Royal Scottish Academy Building. I 1912 ble begge bygningene remodellert av William Thomas Oldrieve. Når museet åpnet igjen begynte de arbeidet med å starte en skotsk nasjonalsamling av skotsk og europeisk kunst. Museets arkiv og studiefasiliteter inkluderer også en kobberstikksamling med mer enn 30.000 verk helt ifra den tidlige renessansen til sent på 18-hundretallet, samt et bibliotek som dekker perioden 1300-1900 og har en samling på rundt 50.000 bøker, tidsskrifter, fotografier, etc. The Mound. The Mound er et kunstig høydedrag i sentrum av Edinburgh i Skottland. Det ligger mellom bydelene New Town og Old Town og består av 1 501 000 trillebårlass med jord som ble fjernet under anleggingen av New Town og dumpet i den drenerte innsjøen Nor Loch som i dag utgjør Princes Street Gardens. The Mound ble offisielt åpnet i 1781. Da jernbanen mellom Glasgow og Edinburgh ble utvidet til Waverley jernbanestasjon i 1846 ble det gravd tunneler under The Mound. Noen av Edinburghs mest kjente bygninger og institusjoner ligger på The Mound. Blant annet National Gallery of Scotland, Royal Scottish Academy og hovedkvarteret til Bank of Scotland. Traralgon (Victoria). Traralgon er en by i delstaten Victoria i Australia. Byen ligger i Latrobe Valley i Gippslandområdet rundt 161 kilometer øst for delstatshovedstaden Melbourne. Administrativt er Traralgon del av City of Latrobe. Området ble bosatt av europeere i 1840-årene. De tidlige nybyggerene oppdaget at Latrobe Valley har et godt klima for jordbruk med mye regn. Jernbanelinjen til Melbourne åpnet i 1877 og resulterte i økonomiske oppgangstider i byen. Paavo Haavikko. Paavo Haavikko (født 25. januar 1931 i Helsingfors, død 6. oktober 2008 i Helsingfors), var en finsk forfatter av prosa, dikt og drama. Haavikko debuterte som forfatter i 1951 med diktsamlinga "Tiet etäisyyksiin". I 1960 ga han ut teaterstykket "Münchhausen". Novellesammlinga "Lasi Claudius Civiliksen salaliittolaisten pöydällä" (1964) vakte oppsikt vekte åtgaum i litterær krinsar. Teaterstykket "Sulka" (1970) vart òg møtt med interesse. Paavo Haavikko skrev også aforismer, og libretto til de finske operaene "Ratsumies" (1974) og "Kuningas lähtee Ranskaan" (1984), begge av Aulis Sallinen. Hans lyriske forfatterskap har blitt beskrevet som forsøk på å finne uttrykk for det ubehagelige og paradoksale. Han skrev Urho Kekkonens memoarer "Vuosisatani" i 1981 og tre bind selvbiografi: "Yritys omaksikuvaksi" (1987), "Vuosien aurinkoiset varjot" (1994) og "Prospero" (1995). Haavikko arbeidet som eiendomsmegler og i et familieeid selskap før han i 1967 ble ansatt i forlaget Otava, her ble han sjef for litterær avdeling før han sluttet i 1983. Drev senere det egne forlaget Art House. Først gift med forfatteren Marja-Liisa Vartio (1924–1966) og senere med Ritva Rainio. Særkullsbarn. Særkullsbarn er barn til den ene parten i et ekteskap. Særkullsbarn er dermed bare livsarving til den ene parten. Som regel kan gjenlevende ektefelle opprette uskifte, men hvis første avdøde hadde særkullsbarn så kan disse kreve umiddelbart skifte. Hedda Foss Five. Hedda Foss Five (født 22. mars 1976) er en norsk politiker fra Skien som representerer Arbeiderpartiet. I perioden 2011-2015 er hun valgt som ordfører i Skien kommune. Vinje bruk. Den gamle hovedbygningen som sto 1740-1890 Vinje bruk er den største jordbruks- og skogbrukseiendommen i Mosvik i Nord-Trøndelag. Gården er kjent tilbake til 1430, da den nevnes i Aslak Bolts jordebok som erkebiskopens eier. Den var kirke- og krongods fram til 1660, da den ble gitt som «brukelig pant» til nederlenderen Gabriel Marselis, som var kongens bankforbindelse. Marsellis kjøpte gården kort tid etter sammen med annet krongods som hørte til «Bakke klosters jordegods», og solgte den i 1692 til kanselliråd. I 1725 er nevnt som eier, og han fikk bevilling til å etablere et sagbruk for eksport. Ved dødsboauksjsonen i 1736 ble Vinje sammen med noen andre eiendommer solgt til oberst Andreas Bull. Bull kjøpte i 1764 kirkene på Ytterøy og i Mosvik. Han solgte gården videre til i 1779, som solgte videre til i 1791. Anthon P. Jenssen fra Trondheim kjøpte gården i 1817, og hans familie har eid gården siden. Jenssen ble i 1837 den første ordfører i daværende Ytterøy kommune. Hans sønn og arving Benedict Jenssen var også ordfører, og deltok ved etableringen av Mosvik sparebank i 1862 og Innherred Aktie Dampskipsselskap. Benedict Jenssen døde i 1883, og overlot gården til sønnen Anton Jenssen, som ikke klarte å få gården til å lønne seg. På en tvangsauksjon ble gården kjøpt av Benedicts fetter Anthon Mathias Jenssen, som i 1896 overlot driften til sin sønn Einar Jenssen. Også Einar Jenssen var ordfører i bygda. Det ble anlagt brenneri i 1829, etterhvert også meieri, ysteri, kornmølle, småkraftverk og landhandel. Sagbruket, som siden 1930-årene hadde ligget i Nervika, ble avviklet i 1960-årene. Gårdsdriften er i dag basert på storfe, korn, skogbruk og annen utmarksnæring. Ved folketellingen i 1801 var det 33 husmannsplasser til bruket. I 1901 var det 37 plasser. Dagens hovedbygning på gården ble oppført av Einar Jenssen i 1890-årene, etter at oberst Bulls hovedbygning fra 1740-årene var revet. Gårdsnavnet er skrevet på ulike måter: i 1440 "Winio", i 1517 "Winie" og i 1519 "Wennie". Da Gerhard Schøning besøkte bygda i 1774 og skrev sin reiseberetning kalte han gården for "Vingan". Gården er skildret i Håkon Løkens bok "Anne Kathrines ungdom" (1910), under navnet «Sjøvin». Den er også nevnt i Antonie Løchens "Minder fra livet paa Inderøen for 50 aar siden" (1916) og "Småhistorier om dyr" (1909). Håkon og Antonie var søsken, og barn av Anne Margrethe, f. Jenssen (1826–1911), som vokste opp på gården som datter av Anthon P. Jenssen. Vestvolden. Vestvolden samt fort og batterier med rød, oversvømmingsområder med blå Et av de kruttmagasinene som ble bygget i forbindelse med de permanente batteriene på Vestvolden. Dette magasinet er en del av Paradis Batteri på voldlinje II-III, litt nord for S-banen (linje A+E) nord for Gl. Køge Landevej. Paradis batteri hadde 4 kanoner og derfor kun ett magasin (8-kanoners batterier hadde 2 kruttmagasiner). Et av de oppførte kruttmagasinene fra 1903. Gitter på batardeau ved punkt III. Dette gitteret har blitt logo for Vestvolden. Vestvolden (opprinnelig Vestenceinten og Husumenceinten) var en del av Københavns befestning og ble oppført i 1888-1892 som et ca. 13 km langt vollanlegg vest for København. Det strakk seg fra Køge Bugt i syd til Utterslev Mose i nord. Det ligger i flere kommuner: Københavns kommune, Brøndby kommune, Rødovre kommune og Hvidovre kommune. Vestvolden er konstruert ud fra et revolusjonerende system som bygget på flankerende kasematt-beskytning. Dette systemet ble utviklet av den danske oberstløytnanten E.J. Sommerfeldt etter inspirasjon av den belgiske generalen Henri Alexis Brialmont (befestningen av Antwerpen, Liège og Namur). Systemet kjennes også internasjonalt som den Sommerfeldtske eller den Danske front. Vestenceinten inngikk sammen med Husumenceinten, de nordligere forter og batterier samt et antall sjøforter i Københavns befestning. Bak vollen lå/ligger en rekke batterier, bl.a. Paradis batteri. Vestvolden var for sin tid et imponerende byggverk med vollgraver, skanser, magasiner og underjordiske ganger. Opprinnelig var det også en jernbane bak vollen. Det var Danmarkshistoriens største anleggsarbeide inntil oppføringen av Storebæltsforbindelsen. Men den artilleristiske og teknologiske utvikling under første verdenskrig medvirket til at Vestvolden mistet sin militære betydning og ble derfor nedlagt i 1920 som følge av Forsvarsforliget 1909. Under første verdenskrig ble befestningen bygget ut med Tunestillingen mellom Køge Bugt og Roskildefjorden, da kanonene hadde fått lenger rekkevidde og derfor kunne nå København utenfor rekkevidden av Vestvoldens kanoner. Vestvolden var bemannet under hele første verdenskrig og det ble samtidig utført en del armeringsarbeider, f.eks. ble det bygget standplasser for skyttere som kunne dekke de delene av graven som kaponierene ikke kunne dekke, det ble bygget flere ammunisjonsmagasiner og lagt ut kilometervis av piggtråd, bl.a. foran kaponierene og standplassene samt langs hele vollen ved vannkanten og ved alle batardeauer. Kort & Matrikelstyrelsen. Kort & Matrikelstyrelsen (eller KMS) er et dansk direktorat for kart og geodata. Direktoratet arbeider for at kart og geodata bidrar til utviklingen av en effektiv og moderne offentlig sektor. Kort & Matrikelstyrelsen ble etablert i 1987 og startet sin virksomhet 1. januar 1989. KMS er en del av Miljøministeriet. Stednavneudvalget. Stednavneudvalget er et dansk offentlig utvalg som fastsetter den offisielle skrivemåten av danske stedsnavn. Utvalget ble nedsatt i 1910. Angolas kvinnelandslag i håndball. Angolas kvinnelandslag i håndball er det angolanske landslaget i håndball for kvinner. Laget har deltatt flere ganger i VM og Sommer-OL og deres beste plassering i begge turneringer er en 7. plass i 2007 og 1996. I de afrikanske mesterskaper har de vært dominerende i de senere år og har vunnet uavbrutt siden 1998. Hareskoven. Hareskoven er et skogsområde som ligger nord-vest for København i Furesø kommune og Gladsaxe kommune. Byen Hareskovby befinner seg midt i skogene som kløves av en jernbane og en motorvei. Fægyden er en vei mellom Hareskovby og Værløse og ble tidligere brukt til kvegdrift. Veien deler skogen i Lille Hareskov vest for veien og Store Hareskov øst for den. Lille Hareskov grenser opp til skogen Jonstrup Vang og Store Hareskov grenser opp til en rekke skoger mellom Furesøen og Bagsværd Sø og skogene utgjør dermed et stort sammenhengende skogsområde. Vejdirektoratet. Vejdirektoratet er et dansk direktorat under Transportministeriet som har ansvar for drift og vedlikehold av statsveinettet. Vejdirektoratet står i tillegg for planlegging og anlegg av nye motorveier. Direktoratet ble opprettet 1. april 1949. Dødsboskifte. Dødsboskifte eller arveoppgjør er prosessen hvor man overfører eiendommen til en avdød person over til denne sine arvinger. I tiden fra man har en dødsattest til eiendelene er overført til arvingene så kalles boet for et dødsbo og benevnes som «(Avdødes navn)'s bo». Noe av det første man gjør i et arveoppgjør er å avklare hvem som tar ansvar for forvaltningen av skiftet og for boets totale innhold inkludert dets gjeld, og dette bekreftes av Skifteretten med en skifteattest. Det er ofte praktisk å gi en person fullmakt til å utføre avtaler for dødsboet og ordne praktiske ting. Underveis i skiftet kan man bruke den tiden man trenger for å føre skiftet i havn. Et skifte kan være krevende, mye fordi man må håndtere både pengemessige verdier, bruksverdier og affeksjonsverdier. Hvis skiftet blir vanskelig så kan en part i skiftet kreve offentlig skifte. Skiftet avsluttes med at det sendes inn en arvemelding til Skatteetaten. Det er også vanlig å tinglyse de faste eiendommene som overføres. Auction Hunters. "Auction Hunters" er et amerikansk dokumentarisk realityserie. Serien hadde premiere 9. november 2010 på TV-kanalen Spike, og omhandler Allen Haff og Clinton «Ton» Jones, som reiser rundt på selvbetjente minilager-auksjoner. Hver dag så er det over 10 000 auksjoner på forlatte lagerrom i USA, og Haff og Jones lever av å kjøpe opp og selge det som de måtte få tak i. Reglene for auksjonene er at man ikke kan gå inn i lagerrommet, man kan ikke røre noe, og kjøpe kun utifra det man ser. Man må betale kontant, og man kan maks by det beløp man har med seg av kontanter. Haff er andregenerasjons antikvitetshandler, mens Jones har sitt felt innen fisking, jakt, våpen og militaria. De har sin base i California. Dino Prohic. Dino Prohic (født 5. september 1971 i Beograd i Jugoslavia (nå Serbia), vokste opp i Bosnia og Hercegovina. Norsk-bosnisk journalist og forfatter. Prohic ble utdannet som journalist ved Høgskolen i Oslo i 2001, og har siden arbeidet som journalist ved flere norske redaksjoner. I 2005 ble han fastansatt ved Lokalavisene Oslo. I 2008 ble han kommunikasjonsrådgiver i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). I perioden 1995- 1998 jobbet Prohic med Nansenskolens prosjekt "Demokrati, menneskerettigheter og fredelig konfliktløsning". Fra 1998 til 2001 var han innvolvert i Norsk Folkehjelps mineryddingsprosjekter på Balkan (BiH og Kosovo). Prohic har laget flere kortfilmer og har skrevet flere bøker som er gitt ut i Bosnia og Hercegovina. Liste over norske arkitekturtidsskrifter. Et utvalg norske arkitekturfaglige tidsskrifterListe over norske arkitekturtidsskrifter omfatter arkitektur- og planleggingstidsskrifter og tidsskrifter innen beslektede fagområder, som interiør- og landskapsarkitektur. Arkitekturfaget spenner fra arkitekturhistorie og -teori, via forvaltning og vern til nyskapende, eksperimentell arkitektur. Dette gjenspeiles i fagets tidsskrifter. De fleste inneholder en blanding av bygningspresentasjoner, arkitekturteori, -debatt og -kritikk. Selv om mange av tidsskriftene primært er beregnet for fagfolk, kan de ha interesse for allmennheten, fordi formidling og debatt om arkitekturfaget angår «alle». Listen omfatter. Listen viser mangfoldet av norske tidsskrifter som presenterer arkitekter, deres teorier og verk, byggeskikk, materialbruk og -teknologi. Listen omfatter derfor forskningstidsskrifter, nyhets-, bransje- og debattorganer, studentpublikasjoner og enkelte årbøker og serier. Listen omfatter også avsluttede tidsskrift. Internordiske fagtidsskrifter inkluderes. Bransjepublikasjoner fra BA-næringen er relevante for arkitekturfaget hvis de legger vekt på å presentere arkitektur i tilknytning til det faget eller i det materialet bransjen beskjeftiger seg med. Tidsskrifter som har selvbyggere, hytteeiere og designinteresserte personer som målgruppe, tas med dersom de har presentasjoner av arkitektur og arkitekter som del av sin redaksjonelle profil. Likeledes inkluderes enkelte lokalhistoriske årbøker og andre serier som inneholder artikler om arkitektur utover det rent lokale, for eksempel om bygninger som har en sentral arkitekturhistorisk betydning. Liste over norske arkitekturtidsskrifter. Første utgave av fem norske arkitekturtidsskrifter 1883–2009 Listen omfatter ikke. Norske arkitekter publiserer også i andre utenlandske arkitekturtidsskrifter, og norsk arkitektur presenteres både i norske og utenlandske tidsskrifter. Slike tidsskrift er ikke tatt med ovenfor; og listen over norske arkitekturtidsskrifter gir derfor ikke en fullstendig oversikt over dokumentasjonen av norske arkitekters virksomhet. Dagspresse og ukepresse har intervjuer, nekrologer og omtale av arkitekter, arkitektkontorer og arkitektur. Disse finnes i betalingsbasen Retriever (Atekst). Grensetraktaten av 1751. Grensetraktaten av 1751 også kalt "Strømstadtraktaten", inngått mellom Danmark-Norge og Sverige fastla riksgrensen mellom Norge og Sverige fra Kornsjø i Østfold til Nesseby i Finnmark. Etter omfattende utredninger ble grensetraktaten undertegnet under Fredrik V. Det er et dokument basert på rekognoseringer, kartleggingsarbeid, målinger, funderinger og forhandlinger. Traktaten som består av 8 artikler og 2 vedlegg (kodisiller) og har dannet grunnlag for senere grenseoppganger helt fram til våre dager. Kulturimperialisme. Kulturimperialisme er en kulturs dominans over en annen. Kulturimperialisme kan ta form av en generell holdning eller en aktiv, formell og bevisst politikk, som inkluderer (eller er resultat av) militære handlinger. Økonomiske og teknologiske faktorer kan også spille en rolle. En metafor fra kolonialismen kan bli brukt: Det kulturelle produktet av den først verden «invaderer» og «erobrer» den lokale kulturen. I sterkere varianter av begrepet er verdensdominans (i kulturell betydning) det eksplisitte målet av at nasjonalstatene eller de multinasjonale selskapene eksporterer sin kultur. Utrykket er til vanlig brukt på en nedsettende måte, ofte i forbindelse med en oppfordring til å avvise slik innflytelse. Finskegrensen. Finskegrensen er en populær betegnelse på riksgrensen mellom Norge og Finland. Den er 736 km lang, regnet fra Treriksrøysen i Storfjord i Troms til Treriksrøysen i Pasvikdalen i Finnmark. Store deler av finskegrensen går gjennom ubebodde strøk, fra Storfjord til Reisa nasjonalpark gjennom fjellområder, lenger øst gjennom Finnmarksvidda. Fra Øvre Anárjohka nasjonalpark følges Anárjohka og Tanas løp til Polmak, hvor grensen bryter av sydøstover til Neiden og deretter sydover til Pasvikdalen. Ettersom Finnmark geografisk er plassert rett nord for Finland, er finskegrensen en "sydgrense" å regne. Treriksrøysen mot Sverige ligger forøvrig 600 m lenger nord enn røysen mot Russland. Grensen frem til Neiden ble fastlagt i 1751 som en del av Svenskegrensen, og ble ikke "Finskegrensen" før 1809. På norsk side ligger fylkene Troms og Finnmark langs finskegrensen, mens på finsk side ligger Lappland langs norskegrensen. De viktigste grenseoverganger er på Europavei 8 fra Skibotn, Riksvei 93 ved Geadgejávri, Riksvei 92 øst for Karasjok og Europavei 6/Europavei 75 ved Utsjok. Sistnevnte er den beste overgangen mellom Finland og Norge med hensyn på gjennomgående veistandard. Samene og reindrift over grensen. Finskegrensen skjærer gjennom områder som tradisjonelt er benyttet av samene til deres reindrift. For å minske ulempene for samene, ble de gitt spesielle rettigheter i den såkalte Lappekodisillen, et tillegg til grenseavtalen av 1751. I 1852 ble finske- og russergrensen stengt for reindriften, hvilket medførte til store forandringer og ulemper for reindriften, bl.a. i Utsjok og Øst-Finnmark. Dette var en medvirkende årsak til Kautokeinoopprøret samme år. Sverige-Norge sa i 1859 nei til et finsk tilbud om å la Norge overta den aller nordligste delen av Finland, Enaredistriktet, for å minske samenes ulemper ved grensesperringen. Ellsworth Land. Ellsworth Land er den delen av det antarktiske kontinentet som ligger mellom 103°24'V og 79°45'V. Sektoren grenser til Marie Byrd Land i vest, til Bellingshausenhavet i nord, til Antarktishalvøya i nordøst og til den vestre enden av Ronne isbrem i øst. Området øst for 90°V ligger innenfor Chiles territorialkrav i Antarktis, Antártica, mens området øst for 84°V også ligger innenfor det britiske kravet, Britisk Antarktis. Området vest for 90°V er kravløst. Eights Coast strekker seg mellom 103°24'V og 89°35'V, mens Bryan Coast ligger mellom 89°35'V og 79°45'V. Landområdet består hovedsakelig av et isdekket platå, men omfatter også de majestetiske Ellsworth Mountains og en enkelte spredte fjellpartier som Hudson Mountains og Jones Mountains. Ellsworth Land ligger nær senter av det området som ble overfløyet av den amerikanske oppdageren Lincoln Ellsworth i november-desember 1935. Det ble navngitt etter ham av US-ACAN i 1962 til minne om den historisk transkontinentale flygningen fra Dundee Island til Rossbarrieren. M60 (maskingevær). M60 (formelt fullt navn United States Machine Gun, Caliber 7.62 mm, M60) er en familie av amerikanske maskingevær for generell bruk som benytter 7,62 x 51 mm NATO patroner fra et ammobelte med M13 lenker som faller fra hverandre når patronen fjernes. Det er flere typer ammunisjon som er godkjent for bruk i M60-geværet, der i blant helmantlet, sporlys og panserbrytende ammunisjon. Junior Eurovision Song Contest 2012. Junior Eurovision Song Contest 2012 blir den tiende utgaven av Junior Eurovision Song Contest, og vil bli arrangert av kringkasteren AVRO i Heineken Music Hall i Amsterdam, hovedstaden i Nederland. Ewout Genemans og Kim-Lian van den Meij skal være programledere. Dette blir andre gang Nederland arrangerer Junior Eurovision Song Contest, da Nederland også arrangerte det i 2007. De undertryktes pedagogikk. "De undertryktes pedagogikk" er en bok skrevet av Paulo Freire. Boken kom ut på portugisisk i 1968, engelsk i 1970 og ble oversatt til norsk i 2003 av Sissel Lie Hagen. Boken tar for seg hvordan undertrykte, fattige og ukyndige mennesker kan bryte ut av sin undertrykte tilstand gjennom å opprette menneskeverd i en læresituasjon der lærer og elev ser på et felles mål i fri utfoldelse istedenfor «sparekasseundervisning» hvor læreren legger kunnskap inn i eleven. Jødisk Nasjonalfond. Jødisk Nasjonalfond - Keren Kajemet LeYisrael, forkortet KKL-JNF, har i løpet av 110 år utviklet seg til å bli en global miljøleder og blitt den sentrale basen for samarbeid med landet og folket i Israel. Organisasjonen ble grunnlagt i 1901 i Basel i Sveits. Navnet Keren Kajemet LeYisrael er den hebraiske oversettelsen av navnet Jødisk Nasjonalfond. KKL-JNF har kontorer i ca. 40 land over hele verden, som samler inn penger primært til miljøarbeid i Israel. KKL-JNF er en kombinasjon av flere aktiviteter på forskjellige områder. Arbeidet fører veien til et bedre, sunnere miljø - med forskning, resirkulering av vann, øko-turisme, store åpne områder, grønne skoger og rekreasjonsområder i naturen, og respekt for natur- og kulturarv. Videre skapes jordbruksområder, nye lokalsamfunn, rehabiliterer elver og det bekjempes mot ørkenspredning. Organisasjonen utdanner barn til å bli miljøbevisste borgere for å skape en bedre fremtid for Israel. Dette er bare noen av våre mange og varierte grønne aktiviteter. Jødisk Nasjonalfond eier nå over 13% av landet i Israel og arbeider for en bærekraftig fremtid for Israel og verden forøvrig. Årlig planter JNF 500.000 nye trær. Organisasjonen arrangerer også undervisning, driver forskning og utvikler øko-turisme og infrastruktur. JNF har plantet over 240 millioner trær i Israel og laget mer enn 200 dammer og reservoarer. JNF ble medgrunnlegger (og er fortsatt medlem) av International Arid Lands Consortium (IALC), en internasjonal organisasjon som arbeider for å hindre ørkenspredning. KKL samarbeider med palestinske og jordanske samarbeidspartnere på jordbruk, utdanning, sanitær og vann teknologi. Benalla (Victoria). Benalla er en by i delstaten Victoria i Australia. Den ligger 188 kilometer nordøst for delstatshovedstaden Melbourne og hører til lokalstyret Rural City of Benalla. Byen ligger langs elven Broken River og motorveien Hume Freeway. Hovednæringsveiene i byen er servicebedrifter for jordbruksindustrien, turisme, en sponplatefabrikk og en ammunisjonsfabrikk. Transport. Benalla jernbanestasjon ligger langs Albury-linjen og benyttes av Line tog mellom Albury og Countrylinks XPT-tog mellom Melbourne og Sydney. Benalla har også egen flyplass som opprinnelig ble bygget som trenningsstripe for RAAF under andre verdenskrig. Livredder. En livredder på stranden i Ocean City i USA. En livredder er en person som er opplært i å foreta redning av forulykkede i kystnære havområder og lukkede badeområder, slik som badestrender og svømmehaller. Livreddere har opplæring i livredning, førstehjelp og andre lignende kvalifikasjoner. De kan også ha spesialopplæring i sjøredning og til og med skippereksamen. Det finnes en rekke aktører som utdanner livreddere, alt fra ideelle organisasjoner til kommersielle foretak. Mange dykkerskoler tilbyr opplæring til redningsdykker, som av mange arbeidsgivere anses å være et godt grunnlag for livreddere. Et tårn eller plattform inngår gjerne i livreddernes utrustning, og benyttes for å kunne ha overblikk over badeanlegget og dets brukere. Også dykker-, signal- og kommunikasjonsutstyr utgjør vanlige redskap i livreddernes utrustning. Nowra (New South Wales). Nowra er en by i New South Wales i Australia. Byen ligger i South Coast-regionen 125 kilometer sør for delstatshovedstaden Sydney. Den er det administrative senteret for lokalstyret City of Shoalhaven. Byen har vokst sammen med nabobyen Bomaderry på andre siden av elven Shoalhaven. Området rundt Nowra er preget av gårdsbruk og spesielt melkebønder. Marineflyplassen HMAS «Albratross» ligger rundt 10 kilometer sør-vest for Nowra. Det femte element. Våpenet som Bruce Willis benyttet under innspillingen Kostymet som ble benyttet av filmens hetinne "Det femte element" (originaltittel: "The Fifth Element") er en engelskspråklig fransk sciencefiction- og fremtidsfilm fra 1997 regissert og skrevet av Luc Besson. De ledende rollene spilles av Bruce Willis, Gary Oldman og Milla Jovovich. Filmen fikk forholdsvis god omtale av kritikerne og ble en stor publikumssuksess. Den vant syv filmpriser og ble ytterligere nominert til 18. Blant annet så vant den en BAFTA (for beste spesialeffekter), tre César Awards og en Lumiere Award. Det kan også nevnes at den ble nominert til Oscar for beste lydeffekter og tre Saturn Awards. Handling. Handlingen starter i Egypt i 1914, der en gruppe arkeologer driver å undersøker inskripsjoner på en pyramide. Et romskip med noen svære romvesen lander i ørkenen ved pyramiden og plukker opp fire steiner, som hver representerer de fire elementene jord, ild, luft og vann. Steinene har vært gjemt i pyramiden i tusener av år og nå er de ikke lenger trygge der og blir derfor tatt hånd om av romvesene. En prest blir også instruert i å videreføre kunnskapen til kommende generasjoner prester og samtidig holde tett om hemmeligheten. Det viser seg at disse steinene skal forhindre en ond makt, som trer inn i en galakse hvert 5000 år, fra å ødelegge kloden. Handlingen flyttes så 300 år fram i tid, til et futuristisk New York. Eks-soldaten og drosjesjåføren Korben Dallas (Bruce Willis) får en uvanlig passasjer, og dermed draes han inn i jakten på det femte elementet, som er det eneste som kan redde menneskeheten fra undergang. Mot seg har de Jean-Baptiste Emanuel Zorg (Gary Oldman), en grusom våpensmugler som står på de ondes side. Et mystisk presteskap med tilknytning til en utenomjordisk superintelligent rase vet hvordan ondskapen skal bekjempes, men de trenger hjelp av det Femte Element. Det er en superskapning som viser seg å være Leeloo (Milla Jovovich), kvinnen søkte tilflukt i drosjen til Korben Dallas. Om filmen. Filmen fikk blandet omtale av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den ha fått 73% på Rotten Tomatoes (2011) og 52% på Metacritic. Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den 3 av 4 stjerner. Anmelderne i amerikanske publikasjoner som Los Angeles Times, Washington Post, Chicago Tribune og San Francisco Chronicle var blant de som gav den best omtale, mens USA Today, The New York Times og Variety gav den blandet mottakelse. Aftenpostens anmelder gav den terningkast fire, mens VG og Dagbladet gav den terningkast tre. Anmelderen på det norske nettstedet CINERAMA gav den terningkast fem i 2009 og skrev: «Filmens humor er først og fremst ivaretatt av bisarre karakter, anført av en frydefullt overspillende Gary Oldman som Zorg. Bruce Willis får lov til å gjøre alt han liker best, for hans røslige, ironiske tøffing med et hjerte av gull er faktisk helt typisk for denne genren. En utmerket film for tegneserieelskere, så får det være at mange andre vil finne den litt masete». Filmen ble en publikumssuksess da den innbrakte $263,9 millioner på verdensbasis, hvorav $63,8 millioner i USA. Den ble den 26de mest innbringende filmen i USA i 1997 og den 9de mest innbringende på verdensbasis. Produksjonskostnadene var på $90 millioner, noe som gjorde den til den dyreste franske filmproduksjon til da. Denne rekorden skulle filmen ha helt til 2008, da den franske barnefilmen "Asterix og de olympiske leker" ble lansert til en pris av ca $104,5 millioner (78 millioner Euro). Den ble sett av nesten 7,5 millioner i Frankrike. Filmens suksess bidro til å revitaliserte det franske filmselskapet Gaumont. Manus er bearbeidet ut i fra en lang upublisert historie som Luc Besson selv påbegynte da han var i tenårene. På grunn av lengden er det bare første del av historien som filmen baserer seg på. En oppfølger, som etter planen skulle hete "Mr. Shadow", ble planlagt like etter, men ble skrinlagt innen ett år. Det meste av filmen ble innspilt i Pinewood Studios i England. Kostymene i filmen ble skapt av Jean-Paul Gaultier. Spesialeffektene var ved firmaet Digital Domain. Choi Im-jeong. Choi Im-jeong (hangul: 최임정, hanja: 崔任貞) (født 14. februar 1981 i Busan, Sør-Korea) er en sørkoreansk håndballspiller. Hun spiller i posisjonen høyre beck på Sør-Koreas kvinnelandslag i håndball i Håndball-VM 2011. Hun har deltatt i håndballturneringene i de siste to sommer-OL og fikk henholdsvis sølv i 2004 og bronse i 2008, etter å ha spilt i nesten alle kampene. Den algeriske nasjonalbevegelsen. Den algeriske nasjonalbevegelsen (Fransk: Mouvement national algérien, eller MNA, Tamazight: Amussu Aɣelnaw Adzayri, Arabisk: الحركة الوطنية الجزائرية) var en algerisk organisasjon som ble opprettet for å motvirke Front de libération nationale (FNL). Organisasjonen ble støttet og ifølge enkelte også delvis finansiert av franskmennene som ønsket å undergrave FLN-bevegelsens status som representativ for den algeriske befolkningen. Bevegelsen ble opprettet av nasjonalisten Messali Hadj under Algeriekrigen. Han hadde ledet tre lignende organisasjoner tidligere fra 1926, men opplevde likevel at uavhengighetskrigen ble startet uten at han ble konsultert. Opprettelsen av MNA ble dermed hans revansj over FLN. Han fant støtte blant algeriere bosatt i Frankrike som hadde sett opp til ham i fortiden, og til dels også hos franske myndigheter. Men til tross for militær støtte fra Frankrike, ble organisasjonen nedkjempet av FNL innen 1959 både i Algerie og Frankrike. Kontrollen over det selvstendige Algerie etter uavhengighetskrigen lå solid i FLNs hender, mens MNA opphørte som politisk organisasjon. Vinter-OL for ungdom 2016. Vinter-OL 2016 vil bli de fjerde olympiske ungdomsleker og de andre olympiske vinterungdomsleker. Mesterskapet vil bli arrangert i Lillehammer fra 26. februar til 6. mars 2016. Lillehammer var den eneste søkerbyen for disse lekene da de andre mulige søkerbyene trakk sine midlertidige søknader. Den 7. desember 2011 ble Lillehammer offisielt tildelt lekene for Vinter-OL for ungdom i 2016. Lillehammer har tidligere arrangert Vinter-OL 1994. Kim Cha-youn. Kim Cha-youn (hangul: 김차연, hanja: 金且姸) (født 10. februar 1981 i Sør-Korea) er en sørkoreansk håndballspiller. Hun spiller på Sør-Koreas kvinnelandslag i håndball i Håndball-VM 2011. Hun har deltatt i håndballturneringene i de siste to sommer-OL og fikk henholdsvis sølv i 2004 og bronse i 2008, etter å ha spilt i nesten alle kampene. The Bargain Store (sang). «The Bargain Store» er en amerikansk sang, skrevet av Dolly Parton. Den var tittelsporet på hennes LP med samme navn fra 1975. «The Bargain Store» ble utgitt som den første singlen fra albumet i januar 1975. Den hadde betegnelsen RCA Victor PB-10164. Produsent var Bob Ferguson. «The Bargain Store» var Partons femte nummer én-sang på den amerikanske countrylisten som soloartist. En utslitt second-hand handelsvare fra et lavprisvarehus blir anvendt som en metafor på en kvinne, som er følelsesmessig ødelagt av et skjebnesvangert forhold. Sangen ble imidlertid droppet fra spillekistene til flere countryradiostasjoner, da programledere feiltolket linjen "«you can easily afford the price»" som en dårlig skjult referanse til prostitusjon. Til tross for den begrensede spillingen på radio ble sangen ikke dessto mindre en større hit senvinteren 1975. Norsk versjon. Gunnar Jørstad har skrevet en norsk tekst. På norsk heter den «Min ønskebrønn». Ann-Christin Gjersøe. Ann-Christin Gjersøe (født 1975) er en norsk forfatter som opprinnelig kommer fra Drammen, men som nå bor i Re i Vestfold. Hun bor sammen med mann og barn på en gård med røtter tilbake til 1500-tallet. I dag er driftsgrunnlaget blant annet er sauer. Omgivelsene har gitt inspirasjon til Gjersøes romanserie "Livsarven", hvor handlingen er lagt til et gårdsmiljø på slutten av 1800-tallet. Serien ble lansert i 2006 og gis ut på Cappelen Damm forlag. Gjersøe er utdannet førskolelærer, men har arbeidet som forfatter siden 2003. Gurgustius. Gurgustius ("walisisk": Gorust) var en mytisk konge av Britannia, og det finnes ingen historiske bevis for hans mulige eksistens. Hans fortelling kommer fra Geoffrey av Monmouths "Historia Regum Britanniae" ("De britiske kongenes historie"), skrevet omkring 1136. Her gjengis han som sønn av Rivallo, og han ble etterfulgt av Sisillius I. Av alle konger hos Geoffrey er Gurgustius den første av de konger som han har minst å fortelle om, faktisk ingenting bortsett fra hvem som kom før og hvem som kom etter. Sisillius I. Sisillius I (walisisk: "Seisyll") var en mytisk konge av Britannia, og det finnes ingen historiske bevis for hans mulige eksistens. Hans fortelling kommer fra Geoffrey av Monmouths "Historia Regum Britanniae" ("De britiske kongenes historie"), skrevet omkring 1136. Av alle konger hos Geoffrey er Gurgustius blant de første av de kongene Geoffrey har minst å fortelle om, faktisk ingenting bortsett fra hvem han etterfulgte, og hvem som etterfulgte ham. Det fortelles "ikke" at hans forgjenger Gurgustius var hans far, skjønt man kan anta at det var en utelatelse, og han ble selv etterfulgt av Jago, som det fortelles var hans nevø. Han var selv far til Kimarcus, som ble britenes konge etter ham. Kim Cheong-shim. Kim Cheong-shim (hangul: 김정심) (født 8. februar 1976 i Sør-Korea) er en sørkoreansk håndballspiller. Hun spiller på Sør-Koreas kvinnelandslag i håndball i Håndball-VM 2011. Sigbjørn Lilleeng. Sigbjørn Lilleeng (født 20. februar 1983) er en norsk tegneserieskaper og illustratør. Sigbjørn Lilleeng vokste opp i Hønefoss. Han studerte Illustrasjon på Norges Kreative Fagskole i 2005-2007. Han begynte deretter som frilans illustratør og har siden tegnet for blant annet Egmont, Jippi forlag og Cappelen Damm. Under Raptus-festivalen 2006 fikk Sigbjørn Lilleeng Bergen kommunes debutantpris. 2008 mottok han Sproing-prisen for «beste norske tegneserie» for "Nebelgrad Blues 3". I 2011 kom tegneserieboka "Apefjes" med manus av Tor Ærlig og tegninger av Lilleeng, og året etter "Generator", en dystopisk science fiction. Sigbjørn Lilleeng bor og arbeider i Oslo. Rabbe Enckell. Rabbe Arnfinn Enckell (født 3. mars 1903 i Tammela, død 17. juni 1974 i Helsingfors) var en finlandssvensk lyriker og essayist. Etter debuten med "Dikter" (1923) skrev han en tid mest essaystikk, og ble kjent som den finlandssvenske modernismens fremste teoretiker og ideolog. Hans tidlige lyrikk er miniatyrlyrikk, preget av naturimpresjoner, blant annet i "Vårens cistern" (1931), hvor han skriver landlige pastoraler i en haikuinspirert kortform. Senere samlinger var preget av klassiske referanser. I unge år var han like aktiv som maler, og skrev i flere år kunstkritikk. Han kom fra en kulturell familie; faren Karl var landbruksprofessor, broren Olof var litteraturviter og broren Torger var maler. Rabbe Enckell var gift tre ganger; først med Hanna Runeberg, som forlot ham for den yngre forfatterkollegaen Oscar Parland, senere med de to malerne Alice Kaira (1943–46) og Aina Dagny Maria Erikson (fra 1949). Han bodde fra 1960 til 1972 i Diktarhemmet i Borgå. Enckell utga omlag 40 bøker; hans siste bok "Flyende Spegel" ble utgitt posthumt i 1974. Dikt i utvalg flere ganger, først i 1947. Moon Kyeong-ha. Moon Kyeong-ha (hangul: 문경하, hanja: 文景河) (født 29. mai 1980 i Sør-Korea) er en sørkoreansk håndballspiller. Hun spiller målvakt på Sør-Koreas kvinnelandslag i håndball i Håndball-VM 2011. Wenche Majorsæter. Wenche Majorsæter (født 1962) er en norsk sanger og musikkprodusent, opprinnelig fra Gjerdrum i Akershus. Kimarcus. Kimarcus (walisisk: "Cynfarch") var en mytisk konge av Britannia, og det finnes ingen historiske bevis for hans mulige eksistens. Hans fortelling kommer fra Geoffrey av Monmouths "Historia Regum Britanniae" ("De britiske kongenes historie"), skrevet omkring 1136. Her gjengis han som sønn av Sisillius I og han ble etterfulgt av Gorboduc. Kimarcus er hos Geoffrey i en gruppe konger som Geoffrey forteller lite om, bortsett fra hvem som kom før og hvem som kom etter. Hans vesentlige rolle er å fylle overgangen til neste konge. Pusuke. Pusuke (født 1. april 1985, død 5. desember 2011 i Tokyo, Japan), var verdens eldste hund som sto oppført i Guinness rekordbok fra desember 2010 og frem til sin død i desember 2011. Han er den niende eldste hunden noensinne. I henhold til sin eier, hadde Pusuke vært aktiv, sunn og i god form frem til den dagen han døde, da han plutselig mistet appetitten og fikk pustevansker. Han døde noen få timer senere, i en alder av 26 menneske-år, eller 186 hundeår. Han var den tredje eldste levende hunden i verden på tidspunktet for hans død i desember 2011. Lars Edvard Phragmén. Lars Edvard Phragmén, født 2. september 1863 i Örebro, død 13. mars 1937, var en svensk matematiker. Phragmén var professor i matematisk analyse ved Stockholms universitet fra 1892 til 1904. Han var sjef for den svenske forsikringsinspeksjonen 1903 til 1909, og direktør for Allmänna livförsäkringsbolaget 1908 til 1933. Han ble i 1901 innvalgt i Kungliga Vetenskapsakademien. Phragmén arbeidet med funksjonsteori, og er særlig kjent for Phragmén–Lindelöfske-satsen. Senere arbeidet han Phragmén ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo ved Abel-minnefesten 1929. Gorboduc. Gorboduc (walisisk: "Gorwy" eller "Goronwy") var en mytisk konge av Britannia, og det finnes ingen historiske bevis for hans mulige eksistens. Hans fortelling kommer fra Geoffrey av Monmouths "Historia Regum Britanniae" ("De britiske kongenes historie"), skrevet omkring 1136. Her gjengis han som etterfølger (og antagelig, men ikke nødvendigvis, sønn) av Kimarcus. Gorboduc var gift med Judon. De fikk to sønner, Ferrex og Porrex I. Da Gorboduc var blitt gammel ble han senil, og hans to sønner begynte å krangle om hvem som skulle etterfølge faren som konge av riket. Det brøt ut borgerkrig, og under denne døde Gorboduc, men krigen varte ennå i mange år. Lars Erik Nilson. Lars Fredrik Nilson (født 27. mai 1840, død 14. mai 1899) var en svensk kjemiker, mest kjent for oppdagelsen av grunnstoffet scandium. Nilsson utdannet seg ved Uppsala universitet, og ble i 1878 utnevnt til extraordinarie professor i analytisk kjemi. Det var under arbeid med sjeldne jordarter at han i 1879 oppdaget Scandium. Han utførte også studier av metallers gasstetthet, som muliggjorde å fastsette valens for ulike metaller. Curling-EM 2011. Europamesterskapet i curling 2011 for herre- og kvinner var det 37. EM i curling gjennom tiden. Mesterskapet ble arrangert av European Curling Federation, og A- og B-EM ble avviklet i Moskva i Russland i perioden 2. desember – 10. desember 2011 med deltagelse av 20 kvinne- og 26 herrelag. C-EM ble spilt i Tårnby, Danmark i perioden 30. september – 5. oktober 2011, hvor ti kvinne- og ni herrelag spilte om to ledige plasser i B-EM. I herrenes mesterskap representerte Thomas Ulsrud Norge. Ulsrud forsvarte europamester tittelen ved å slå Sverige 7-6 i finalen. Danmark fikk bronse ved å beseire Tsjekkia. Eve Muirhead ledet Skottland til tittelen i damenes mesterkap, Skottland slo favorittene Sverige 8-2 i finalen. Bronsemedaljen ble vunnet av Russland. Norge var representert med Linn Githmarks lag, og endte på tiendeplass etter 1 seire og 8 nederlag i grunnspillet. Det betyr at det norske damelaget må spille i B-EM neste sesong. Menn. Mesterskapet var oppdelt i en A-, B- og C-turnering, der C-turneringen fungerte som kvalifisering til B-turneringen. I A-turneringen spilte 10 lag om det egentlige europamesterskapet. Lagene som sluttet som nr. 9 og 10 i A-turneringen, rykket ned i B-gruppen. B-gruppen bestod av 16 lag, der det ble spilt om to opprykningsplasser til A-gruppen. A og B turneringen ble spilt i Megasport i Moskva. C-turneringen, hvor de to beste lagene kvalifiserte seg til B-EM, ble avholdt i Tårnby, Danmark. Ut over EM-tittelen spilte lagene om syv ledige plasser ved VM i 2012 i Basel Sveits. De seks best plasserte lag utenom Sveits, kvalifiserte seg direkte til VM, mens lag nr. 7 utenom Sveits spiller best av tre kamper mot vinneren av B-EM om den siste VM-plassen. B-EM. 23 lag var påmeldt B-EM, så de ni lavest plasserte lag ved siste B-EM måtte spille kvalifikasjon. Kvalifikasjonen (C-EM) ble spilt i Tårnby, Danmark den 30. september – 5. oktober 2011, der Polen og Litauen sikret seg de siste to plassene til B-EM. De 16 lagene i B-EM var delt i to grupper med åtte lag i hver. I hver gruppe spilte lagene en enkeltturnering alle-mot-alle, og de to beste lagene fra hver gruppe gikk videre til sluttspillet, som avvikles som et Page playoff. Vinneren og nr. 2 Russland og Ungarn fra B-EM rykket opp i A-gruppen, og Russland fikk også muligheten til å kvalifisere seg til VM 2012 i en kamp best av tre kamper mot A-EM's nr. 8 Frankrike. Nr. 3 til 14 i B-gruppen kvalifiserete seg direkte til kommende B-EM. Lagene som sluttet som nr. 15 og 16 Hviterussland og Kroatia, må neste år spille i C-EM om kvalifikasjon til B-EM. C-EM. Under C-EM spilte ni lag om to ledige plasser ved B-EM. Turneringen blev avholdt i perioden 30. september – 6. oktober 2011 i Tårnby Curling Club i Tårnby i Danmark. De ni deltagende lag spilte en enkeltturnering alle-mot-alle. De to best plasserte lag kvalifiserete seg til B-EM, og spilte også om C-EM-titlen i en finalekamp. Turneringen ble vunnet av Polen, som i finalen slo Litauen med 7-6. Dermed gikk de to lagene videre til B-EM senere i året. VM-kvalifikasjon. De seks beste lagene utenom Sveits fra A-EM kvalifiserete seg direkte til VM 2012. Sveits er direktekvalifisert som vertsnatsjon. Den siste europeiske VM-plassen gikk til A-EM's nr. 8 Frankrike, etter en serie, best av tre kamper mot vinneren av B-EM Russland, Kvinner. Mesterskapet oppdelt i en A-, B- og C-turnering, hvor C-turneringen fungerer som kvalifikasjon til B-turneringen. I A-turneringen spiller 10 lag om det egentlige europamesterskapet. Lagene som sluttet som nr. 9 og 10 i A-turneringen, rykket ned i B-gruppen, mens de to beste lagene fra B-EM rykkte opp i A-gruppen. A og B gruppen ble spilt i Megasport i Moskva. C-turneringen, der de to beste lag kvalifiserete seg til B-EM, ble avholdt i Tårnby i Danmark i perioden 30. september – 6. oktober 2011. Lagene spilte om åtte ledige plasser ved VM i 2012 i Lethbridge, Alberta, Canada. De syv beste plaserete lagene under A-EM kvalifiserte seg direkte til VM, mens lag nr. 8 best av tre kamper mot vinneren av B-EM om den siste VM-plassen. B-EM. Der var påmeldt 18 lag til B-EM. Derfor måtte de 10 lavest plasserte lag spille en kvalifikasjon (C-EM) om de siste to ledige plassene til B-EM. C-EM ble arrangert i Tårnby, Danmark i perioden 30. september – 6. oktober 2011, hvor Polen og Slovakia sikret seg de to B-EM-plassene. De 10 lagene i B-EM spilte en enkeltturnering alle-mot-alle, og de fire beste lagene gikk videre til sluttspillet, som avvikles som et Page playoff. Vinneren og nr. 2 av B-EM rykket opp i A-gruppen, og vinneren fikk også muligheten til å kvalifisere seg til VM 2012 i en kamp i best av tre kamper mot A-EM's nr. 8. Nr. 3 til 8 i B-gruppen kvalifiserte seg direkte til det kommende B-EM. Lagene som sluttet som nr. 9 og 10, rykket ned i C-EM, der de har muligheten til å kvalifisere seg til det kommende B-EM. C-EM. Under C-EM spilte 10 lag om to ledige plasser til B-EM. Turneringen blev avholdt i perioden 30. september – 6. oktober 2011 i i Tårnby i Danmark. De 10 deltagende lagene ble delt inn i to grupper av fem lag der alle spilte mot alle. Det beste laget fra hver gruppe rykket opp i B-EM. Gruppe vinnerne spilte finale om C-mesterskapet. Turneringen ble vunnet av Polen, som i finalen besejrede Slovakia med 8-4. Dermed gikk de to lagene videre til B-EM senere på året. VM-kvalifikasjon. De syv beste lagene fra A-EM kvalifiserete seg direkte til VM 2012. Den siste europeiske VM-plassen gikk til vinneren av en kamp best av tre kamper mellom A-EM's nr. 8, og vinneren av B-EM.. Espen Stedje. Espen Stedje (født 25. juli 1974) er generalsekretær i Foreningen Norden. Stedje gikk på United World College of the Atlantic 1991-93 i Wales. Han studerte statsvitenskap, sosialøkonomi og sosialantropologi ved Uppsala universitet, Københavns universitet og Universitetet i Oslo, og tok en mastergrad i statsvitenskap ved Lunds universitet. Louise Burgaard. Louise Katharina Burgaard Madsen (født 17. oktober 1992) er en dansk håndballspiller, som spiller for Team Tvis Holstebro i den danske håndballiga. Burgaard er venstrehendt og spiller primært høyre back, men kan også spille høyre ving. Louise Burgaard begynte å spille håndball i den lille klubben Vinding SF, da hun var omkring fem år, og hun skiftet i 2006 til Fredericia HK, innen hun via KIF Vejen kom til Team Tvis Holstebro i sommeren 2011. Burgaard har spilt på alle ungdomslandslagene og var med i sluttspillet til U17-EM i 2009, U18-VM i 2010 og U19-EM i 2011 – i alle tre sluttspill ble hun uttatt til all star-laget. Hun debuterte på det danske A-landslaget ved GF World Cup 2011. Da Camilla Dalby ble skadet kort innen VM-sluttrunden samme år, fikk Burgaard sin sluttrundedebut, skjønt det var like før hun også måtte melde avbud på grunn av en skade, som hun pådro seg i opptakten. Den viste seg å være uproblematisk, så sluttrundedeltagelsen var sikret. Ágúst Þór Jóhannsson. Ágúst Þór Jóhannsson (Agust Thor Johannsson i norsk skriftspråk) (født 19. februar 1977 på Island) er en islandsk håndballtrener, som er trener for Levanger Håndballklubb og det islandske kvinnelandslaget. Karriere. Jóhannsson har ledet Levanger Håndballklubb siden 2009, og vil forlate klubben etter 12-sesongen. 23. mars 2011 tok Jóhannsson over det islandske kvinnelandslaget etter Júlíus Jónasson, og ledet sitt første mesterskap under Håndball-VM for kvinner 2011. Eksterne lenker. Agust Thor Johannsson On Land. "Ambient 4: On Land" er et album av den britiske ambient-musikeren Brian Eno. Det er det siste albumet i Ambient-serien, som ble påbegynt i 1978 med "Music for Airports". I innspillingen er det benyttet en miks av synthesizer-lyder, natur-/dyrelyder og mange andre lyder, hvor mange er uvanlige for plateinnspillinger. Innhold. Alle sangene er skrevne av Brian Eno, med unntak av der hvor andre er nevnt. Samsung Galaxy Gio. Samsung Galaxy Gio (GT-S5660) er en smarttelefon fra Samsung, lansert i 2011. Telefonen kjører Android 2.2 operativsystem med Samsungs TouchWiz 3.0 grensesnitt. Den kan imidlertid oppdateres til Android versjon 2.3.3 via Samsung Kies. Den har en 3,2 tommer (8,1 cm) berøringsskjerm, 3,2 megapiksel kamera uten blits, og 800 megahertz prosessor. Telefonen har GPS og Swype-tastatur, radio og kommer med 2 GB microSD minnekort. Brasils kvinnelandslag i håndball. Brasils kvinnelandslag i håndball er det brasilianske landslaget i håndball for kvinner. De er reguleret av Confederação Brasileira de Handebol og deltar i internasjonale konkurranser som landets representant. Tropp. Troppen under Panamerikamesterskapet 2011. Lois Abbingh. Lois Abbingh (født 13. august 1992 i Groningen) er en nederlandsk håndballspiller, som spiller for den tyske klubben VfL Oldenburg som venstre back. Hun er også del av det nederlandske landslaget, med hvem hun oppnådde en åttende plass i EM 2010. Dette var Nederlands beste plassering i et Europamesterskap noensinne, og Abbingh bidro med syv mål. I 2011 var hun en av nøkkelspillerne for det nederlandske laget som kom til finalen i U19-EM på hjemmebane, hvor de tapte en jevn kamp mot Danmark 27–29. Abbingh scoret 65 mål i turneringen og ble toppscorer. I desember samme år deltok hun for første gang i senior-VM, som ble arrangert i Brasil. Hvitbukhavørn. Hvitbukhavørn ("Haliaeetus leucogaster") er en dagaktiv rovfugl tilhørende haukefamilien. Den ble taksonomisk beskrevet første gang i 1788 av Johann Friedrich Gmelin, er nært beslektet med brunhavørn, og begge artene beskrives noen ganger som en superart. Som fullvoksen beskrives hvitbukhavørnen som en distinkt fugleart med sitt hvite hode, bryst, vingefjær og stjert. Oversiden er skifergrå, og de sorte underfjærende står i kontrast mot de hvite vingefjærene. Stjerten er kort og kileformet, som hos alle havørn. Den er forholdsvis smal og langhalset, med lite hode og brede vinger. Som hos de fleste rovfuglarter er hunnen større enn hannen, og kan være 90 cm lange med et vingespenn på inntil 2,2 meter, og veie 4,5 kg. Ikke fullvoksne fugler har brun fjærdrakt som blir gradvis hvitere gjennom hamskifte, og anlegger fjærdrakt som voksen ved en alder på fem til seks år. Dens rop er som høylytte gåseskrik. Hvitbukhavørn lever i India, Sri Lanka, Sørøst-Asia og Australia, langs kystlinjer og større vassdrag. Den hekker og jakter i nærheten av vann, og fisk utgjør omlag halvparten av dens føde. Hvitbukhavørn er revirhavende, og danner monogame par. Den spiser også åtsler og en rekke ulike dyr. Den globale populasjonen av hvitbukhavørn kategoriseres som livskraftig, men den har blitt redusert i deler av Sørøst-Asia, som i Thailand, og også i det sørøstlige Australia. Den er kategorisert som truet i Victoria, og som sårbar i Sør-Australia og Tasmania. Den største trusselen mot arten er menneskelig aktivitet, både i form av forstyrrelser under hekketiden og avvirkning av egnede trær til reder. Hvitbukhavørnen er hellig for urbefolkningen i enkelte deler av Australia, og er omtalt i sagn over hele sitt utbredelsesområde. Bakı Kristal Zalı. Bakı Kristal Zalı («Bakus krystallhall») er en innendørs flerbrukshall i Aserbajdsjans hovedstad Baku, nær Det nasjonale flaggtorget. Den skulle opprinnelig åpne 31. mars 2012, men åpningen ble utsatt til 16. april 2012 grunnet værforhold. Hallen har en kapasitet på 25 000. Den har også et VIP-område. 8. september 2011 meldte Azad TV International of Azerbaijan at Bakı Kristal Zalı skulle være arena for Eurovision Song Contest 2012, noe som ble bekreftet av Den europeiske kringkastingsunion (EBU) 25. januar 2012. Eurovision Song Contest 2012 ble arrangert i hallen med to semifinaler 22. og 24. mai samt finalen 26. mai. Historie. 2. august 2011 undertegnet staten og det tyske firmaet Alpine Bau Deutschland AG en kontrakt om bygging av bygget. Dette ble gjort selv om kostnadene ikke var fullstendig utregnet. Likevel hadde staten avsatt 6 millioner AZN til byggingen. Det var forventet at arenaen skulle være ferdigstilt 31. mars 2012. Imidlertid ble det en forsinkelse på tre uker grunnet værforholdene, og bygget ble dermed offisielt åpnet 16. april 2012. BIS Lacrosse. BI Bergen Lacrosse, også kalt BI Chiefs eller bare Chiefs, er lacrosselaget ved Handelshøyskolen BI i Bergen. Laget har en indianerhøvding som logo, siden sporten lacrosse stammer fra nordamerikanske indianere. BI Bergen Lacrosse er medlem av Norges Lacrosse Forbund. BI Chiefs ble grunnlagt i 2009 og består i dag av 26 studenter fra Handelshøyskolen BI i Bergen. Chiefs har sine fieldtreninger på historiske Møhlenpris idrettsplass og boxtreninger inne i SIB Studentsenter. Norgesmesterskap. BI Chiefs deltok for første gang i NM i lacrosse i 2011. Chiefs endte på en tapper 7.-plass, som var siste plassering. NM ble forøvrig vunnet av Oslo Lacrosse.]. NM i 2012 arrangeres 20.-22. april med gruppespill i Trondheim og Kristiansand. Finalegruppespillet er i Oslo 16.-18. juni. Chiefs deltok i NM 2012 men hadde ikke mulighet til å delta i gruppespillet, som igjen kun ga mulighet til å spille for 5.-9. plass. Etter tre seiere (UiA Grizzlies, NHHI, Stavanger Storm) og ett tap (NTNUI) havnet Chiefs på en samlet 7. plass. Årsrapport. Rapporten er en melding om mål som er oppfylt siste år og hva organisasjonen forøvrig har gjennomført i året som er gått. I tillegg kan årsrapporten inneholde statistisk materiale. Årsberetning. Årsberetning er en beskrivende rapport om et selskaps tilstand. Det er ikke det samme som et årsregnskap, som fokuserer primært på regnskapstall. Avenida Nossa Senhora de Copacabana. Avenida Nossa Senhora de Copacabana Avenida Nossa Senhora de Copacabana er en aveny i bydelen Copacabana i Rio de Janeiro. Den går parallelt med stranda, ett og to kvartaler ovafor kystveien Avenida Atlântica. I nordøst starter den ved Leme, og går til enden av Copacabana i sørvest. Den er den mest kommersielle gata i Copacabana, og har en rekke motebutikker og banker. De fleste bussrutene gjennom Copacabana går også langs avenyen. Avenyen, som direkte oversatt betyr «Vår Frue av Copacabana», er oppkalt etter den bolivianske Jomfruen av Copacabana, som også bydelen Copacabana har navnet sitt etter. Parque Garota de Ipanema. Parque Garota de Ipanema er en park i Arpoador, på grensa mellom bydelene Ipanema og Copacabana, i Rio de Janeiro. Den befinner seg like bak Arpoador-stranda og Pedra do Arpoador, like vest for Copacabana-fortet. Parken har et areal på 2,58 hektar. Den er oppkalt etter den kjente bossa nova-sangen «Garota de Ipanema» («Jenta fra Ipanema»). The Gambler (sang). «The Gambler» er en amerikansk sang, skrevet av Don Schlitz. Den ble spilt inn på singlen United Artists Records UA-X1250-1 av countrysangeren Kenny Rogers og ble utgitt 15. november 1978. Produsent var Larry Butler. «The Gambler» var tittelsporet på Rogers' album med samme navn, som ga ham en Grammy Award for "best country male performance" Den var én av fem etterfølgende sanger med Rogers som nådde førsteplassen på Billboard- countrylisten. Bobby Bare hadde spilt inn «The Gambler» tidligere samme år. Den ble utgitt på hans album "BARE" (CBS KC35314). Opphavsmannen Don Schlitz hadde spilt den inn på plate for Capitol Records. Johnny Cash fremførte også denne sangen. Innhold. "«You got to know when to hold 'em, when to fold 'em," "Know when to walk away, know when to run." "You never count your money when you're sittin' at the table", "There'll be time enough for countin' when the dealin's gone»." Gambleren nevner så at "«secret to survivin' is knowin' what to throw away and knowin' what to keep»" og at "«the best you can hope for is to die in your sleep»". På dette tidspunktet tar gambleren ut sigaretten og går for å sove. På slutten av sangen blir vi fortalt at "«somewhere in the darkness, the gambler, he broke even»" og at fortelleren finner "«an ace that I would keep»" i hans siste ord. Rogers' fremførelse av sangen i en opptreden i "Muppet Show" indikerer at gambleren faktisk døde i søvnen, da han "broke even". Norsk versjon. Lars Børke har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Gambleren». Kim On-a. Kim On-a (hangul: 김온아) (født 6. september 1988 i Sør-Korea) er en sørkoreansk håndballspiller. Hun spiller senter-beck på Sør-Koreas kvinnelandslag i håndball i Håndball-VM 2011. Jang So-hee. Jang So-hee (hangul: 장소희, hanja: 張素姬) (født 15. mars 1978 i Seoul, Sør-Korea) er en sørkoreansk håndballspiller. Hun spiller venstre ving på Sør-Koreas kvinnelandslag i håndball i Håndball-VM 2011. Sim Hae-in. Sim Hae-in (født 31. oktober 1987 i Sør-Korea) er en sørkoreansk håndballspiller. Hun spiller venstre back på Sør-Koreas kvinnelandslag i håndball i Håndball-VM 2011. Lee Eun-bi. Lee Eun-bi (født 23. oktober 1990 i Sør-Korea) er en sørkoreansk håndballspiller. Hun spiller venstre ving på Sør-Koreas kvinnelandslag i håndball i Håndball-VM 2011. Lee ble etter Junior-VM i juli 2010 tatt ut som MVP på All Star-laget, sammen med blant annet landslagskollega Kim Seon-hwa. Ju Hui. Ju Hui (født 4. november 1989 i Sør-Korea) er en sørkoreansk håndballspiller. Hun spiller målvakt på Sør-Koreas kvinnelandslag i håndball i Håndball-VM 2011. Yoon Hyun-kyung. Yoon Hyun-kyung (født 22. juni 1986 i Sør-Korea) er en sørkoreansk håndballspiller. Hun spiller høyre back på Sør-Koreas kvinnelandslag i håndball i Håndball-VM 2011. Kwon Geun-hae. Kwon Geun-hae (født 30. desember 1987 i Sør-Korea) er en sørkoreansk håndballspiller. Hun spiller senter back på Sør-Koreas kvinnelandslag i håndball i Håndball-VM 2011. Falturiltu. Falturiltu er en nynorsk barnebokfestival som går av stabelen på Stord. Festivalen ble etablert i 2007 og er et samarbeide mellom Stord kommune, Haugesund, Sunnhordland Museum, Stord Mållag, Noregs Mållag, Nynorsk kultursentrum og Det Norske Samlaget. Circuit of the Americas. Circuit of the Americas er en racerbane i Travis County, nær Austin, Texas, som per 2011 er under bygging og som er planlagt ferdigstilt i 2012. Banen skal arrangere Formel 1-løpet USAs Grand Prix 18. november 2012, som den nest siste runden i Formel 1-sesongen 2012. Planene for banen og Formel 1-løpet ble presentert sommeren 2010, og banen vil være den første i USA som er bygget spesifikt for Formel 1. Den er designet av den tyske arkitekten Hermann Tilke, som også har designet en rekke andre F1-baner. Jung Ji-hae. Jung Ji-hae (født 6. mars 1985 i Sør-Korea) er en sørkoreansk håndballspiller. Hun spiller venstre back på Sør-Koreas kvinnelandslag i håndball i Håndball-VM 2011. Kim Seon-hwa. Kim Seon-hwa (født 7. januar 1991 i Sør-Korea) er en sørkoreansk håndballspiller. Hun spiller høyre ving på Sør-Koreas kvinnelandslag i håndball i Håndball-VM 2011. Kim ble etter Junior-VM i juli 2010 tatt ut som høyre kantspiller på All Star-laget, sammen med blant annet landslagskollega Lee Eun-bi. Kim Jin-yi. Kim Jin-yi (født 20. juni 1993 i Sør-Korea) er en sørkoreansk håndballspiller. Hun spiller venstre back på Sør-Koreas kvinnelandslag i håndball i Håndball-VM 2011. Jung Yu-ra. Jung Yu-ra (født 6. februar 1992 i Sør-Korea) er en sørkoreansk håndballspiller. Hun spiller høyre ving på Sør-Koreas kvinnelandslag i håndball i Håndball-VM 2011. Arena Santos. Arena Santos er en innendørs idrettsarena i byen Santos i Brasil. Arenaen ble innviet den 27. oktober 2010, og har en publikumskapasitet på 5 000. Arena Santos var én av fire kamparenar under Håndball-VM 2011 for kvinner, hvor kampene i Gruppe A, samt to åttendedelsfinaler, ble spilt her. Anne Marie Meyer. Anne Marie Løvlie Meyer (født 17. juni i 1959) er en norsk forfatter. Hun har utgitt flere bøker i den historiske romanserien "Odelsjenta", hvor handlingen utspiller seg i Valdres. Serien gis ut av forlaget Cappelen Damm. Meyer er bosatt i Oslo, men er opprinnelig fra Etnedal i Valdres og er selv av husmannsslekt. Meyer var innom flere forskjellige yrker før hun begynte å skrive på heltid, blant annet som kokk ved et sykehjem, kontorsekretær, trafikkbetjent og journalist. Arbeidserfaringen bruker hun aktivt i skrivingen. Berit Sandviken. Berit Elisabeth Sandviken (født i 1948 på Eidsvoll) er en norsk forfatter. Hun har skrevet romanseriene "Lassjenta" og "Stormvinder", begge utgitt på forlaget Cappelen Damm. Sandviken er utdannet hjelpepleier i barsel og spedbarnstell. Foruten arbeid ved fødeavdeling, har hun yrkeserfaring fra folkehøyskole og asylmottak, samt flere års hjelpearbeid i Kongo. Hun har skrevet to bøker med tema fra afrikansk kultur, og skriver spalten «Smått» i "Eidsvoll Ullensaker Blad". Berit Sandviken vant Damms romankonkurranse i 2002, med serien "Lassjenta" (til sammen 34 bind). "Stormvinder" ble lansert i 2010, og avsluttet i 2012 med bind nummer 12. Fortinning. Fortinning av kobberkar brukes for å hindre forgiftning ved matlaging, for å hindre rust på gjenstander av blikk og for å gi metallgjenstander en blankere overflate. Kobber holder seg godt i ren, tørr luft, men i fuktig klima dannes et belegg av kobbersalter. Metallet får da først en sort og senere en grønn overflate. Det er dette vi kaller irr. Men omdannelsen til irr skjer bare i et tynt lag på overflaten som så legger som et beskyttende lag over gjenstanden. Dette er årsaken til at kobber har funnet så stor anvendelse til taktekking, takrenner og skipshud. Men irret er giftig, og de aller fleste kobbergjenstander som ble brukt i husholdningen er derfor fortinnet innvendig for å hindre danning av irr. Før fortinning gjøres kjelen ren med en beis av oppkokt vann tilsatt litt salt og saltsyre. Så smøres den inn med loddevann. Her brukes saltsyre utbrent i sink. (Saltsyre som det er lagt så mye sink i at den slutter å koke.) Loddevannet gnis godt ut med en fille av ren ull, og så helles smeltet tinn i kjelen. Kjelen snus rundt slik at tinnet legger seg rundt det hele, og er det en kaffekjel helles så det tinnet som er til overs ut gjennom tuten. Ikke alle var kobberslagere var kjent for å lage like god fortinning. årsaken var nok at noen blandet inn litt bly, mens rent tinn ga det beste resultatet. Ved bruk av gjenstandene kunne fortinningen bli slitt, og fortinningen måtte derfor fornyes med jevne mellomrom. Var det langt til nærmeste kobberslager kunne de overlate dette arbeidet til en bygdesmed eller til omreisende romanifolk som ofte drev med slikt arbeid, og mange fortinnet også kobbertøyet selv. Litteratur. Østby, Jon Birger (1982): Gammelt kobber. Oslo. ISBN 82-7003-032-5 Estavana Polman. Estavana Polman (født 5. august 1992 i Arnhem) er en nederlandsk håndballspiller, som spiller for den danske klubben SønderjyskE Håndbold som midtback. Hun er også del av det nederlandske landslaget. Polman var med i den nederlandske bruttotroppen til EM 2010, men ble utelatt fra den endelige 16-mannstroppen. I 2011 var hun en av nøkkelspillerne for det nederlandske laget som kom til finalen i U19-EM på hjemmebane, hvor de tapte en jevn kamp mot Danmark 27–29. Abbingh kom på all-star-laget som beste midtback. I desember samme år deltok hun for første gang i senior-VM, som ble arrangert i Brasil. Valslagstunnelen. Valslagstunnelen er en veitunnel under bygging på fylkesvei 714 i Snillfjord kommune i Sør-Trøndelag. Tunnelen skal bli 2585 meter lang. Fylkesvei 714 ble opprinnelig bygget med en trase langs Bustlisundet. På grunn av flere ras, samt økende tungtrafikk som følge av oppdrettsnæringa på Frøya og Hitra, er det bestemt å rette ut og oppgradere deler av veien, deriblant den smale og svingete delen ved Bustlisundet. Valslagstunnelen er den første av tre planlagte tunneler på veien. De to andre er Fenestunnelen (1070 m) og Brattstiåstunnelen (215 m). I tillegg kommer oppgradering av 5 km vegstrekning som følger nåværende trasé. Anleggsarbeidet på Valslagstunnelen startet 7. desember 2011, og de tre tunnelene skal være ferdige senest 20. desember 2013. Hayley Mills. Hayley Catherine Rose Vivien Mills (født 18. april 1946 i London) er en britisk skuespillerinne. Hun er datteren til skuespilleren John Mills. Mimic – Ute av kontroll. "Mimic – Ute av kontroll" er en amerikansk sciencefiction-grøsser fra 1997 regissert av Guillermo del Toro. Hovedrollene spilles av Mira Sorvino og Jeremy Northam. Manuset er basert på en novelle av Donald A. Wollheim. "Mimic" fikk blandet mottakelse av kritikerne og ble ingen stor publikumssuksess da kostnadene oversteg inntektene den hadde i USA. Den vant en Saturn Award for beste sminke og ble også tildelt to Monitor Awards. Den ble nominert til ytterligere seks priser. Den fikk to oppfølgere, "Mimic 2" (2001) og ' (2003), som begge ble lansert direkte på video. Handling. En dødelig epidemi som bare rammer barn sprer seg i New York, og forskerne står maktesløse. Entomologen Dr. Susan Tyler og ektemannen Dr. Peter Mann finner til slutt ut at smitten spres via en spesiell type kakerlakker. Løsningen på problemet blir å frambringe en ny art ved hjelp av genmanipulering, som etter planen skal utrydde den besmittede bestanden. I tillegg er den genmanipulerte arten, som får navnet «The Judas Breed», programmert til å dø ut etter bare en generasjon. Planen settes ut i livet og fungerer tilsynelatende bra. Tre år etter at ting har roet seg ned, begynner plutselig mennesker å forsvinne på uforklarlig vis i New Yorks undergrunnsbane. På samme tid oppdager plutselig Susan en overdimensjonert kakerlakk, og det viser seg at kakerlakken har de samme genene som ble brukt i «The Judas Breed». Alle spor peker mot en nedlagt undergrunnsbane, og etter hvert som forskerne kommer lenger og lenger ned i nettverket av tunneler, oppdager de stadig mer abnorme insekt-mutasjoner. Til sitt sjokk oppdager de en livsfarlig hybrid som har evne til å etterligne (mimikk) en menneskeskikkelse. Om filmen. Filmen fikk blandet mottakelse, noe som gjenspeiles i at den har fått 61% på Rotten Tomatoes (2011) og 55% på Metacritic. Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den så mye som 3,5 av 4 stjerner og beskrev den som en effektiv grøsser. Anmelderne i amerikanske aviser som Newsweek, Chicago Sun-Times, Entertainment Weekly og San Francisco Chronicle var blant de som gav den best omtale, mens anmelderne i The New York Times, Washington Post og Variety gav den blandet mottakelse. Den fikk dårlig omtale i San Francisco Examiner. Anmelderen på det norske nettstedet CINERAMA gav den terningkast fire i 1999 og skrev: «Hvis "Aliens" ikke hadde vært laget hadde vi faktisk hatt mye mer respekt for "Mimic", men det er hentet så mange elementer fra "Aliens" at det blir for lett å gjennomskue. Vi har tidligere sett utallige varianter av "Alien"-filmene, men "Mimic" har mange gode sider, og ikke minst flotte visuelle effekter, så de som ikke bryr seg om litt plagiering vil sikkert like filmen». Dagbladets anmelder gav den terningkast tre og skrev: «Et stykke på vei er den ganske godt bygget opp, rene naturfagtimen i deler av innledningen. Det går av hengslene, når insektene frakter Mira inn i T-banenettet. Men insektene er ekle nok. På sin måte tar de siste stikk». Aftenpostens anmelder gav den forholdsvis god omtale og beskrev den som skummel, men mente samtidig at skuespillerprestasjonene druknet litt i skrekk-effektene. Filmen kan vanskelig beskrives som en stor publikumssuksess da kostnadene oversteg inntektene den hadde i USA. Den innbrakte $25,5 millioner i USA, og ca $2,3 millioner i Storbritannia. Produksjonskostnadene var på $30 millioner. Den havnet på en 81-plass over de mest innbringende filmen i USA i 1997. Det er ukjent hva den innbrakte på kinovisninger utenfor USA og UK. En «Directors cut» ble utgitt på DVD høsten 2011. Denne versjonen er på 111 minutter (6 minutter lengre enn originalen). Jakteskipperen. «Jakteskipperen» er en norsk vals med melodi av Rolf Hansen og tekst av Bernt Berggren, begge fra Sandefjord. Den deltok i Norsk Melodi Grand Prix 1963. Sangen ble fremført av Ray Adams med Jørg Petter Røeds kvartett (lite orkester) og Jens Book-Jenssen med Kringkastingsorkesteret under ledelse av dirigent Øivind Bergh (stort orkester). «Jakteskipperen» fikk 59 poeng, noe som ga den en andreplass (bak «Solhverv»). Jens Book-Jenssen med Carsten Kloumans orkester spilte inn «Jakteskipperen» på singlen His Master's Voice AL 6113. Oslo bystyre 2011–2015. Oslo bystyre har i perioden 2011–15 borgerlig flertall. Ordfører er Fabian Stang fra Høyre, og varaordfører er Libe Rieber-Mohn fra Arbeiderpartiet. Oslo er som eneste kommune i landet også eget fylke og bystyret fungerer derfor også som fylkesting. Bystyret. Bystyremøtene holdes normalt siste onsdag i måneden og er normalt åpne for publikum. Bystyrets interne saker og funksjonen som valgkomite ivaretas av forretningsutvalget i Oslo. Kontrollutvalget fører løpende tilsyn med den kommunale forvaltningen på vegne av bystyret, og påser at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning. Eksterne lenker. Oslo Elisabeth Hammer. Elisabeth Hammer (født 12. april 1970) er en norsk forfatter og jurist. Hammer er utdannet jurist, og har jobbet som saksbehandler i mange år. På fritiden har hun alltid skrevet, alt fra fantasy til romantikk. Hun blir inspirert av å lese historiebøker, og skriver gjerne mens hun hører på musikk fra favorittbandet Kaizers Orchestra. Elisabeth Hammer deltok i Cappelen Damms manuskonkurranse i 2008. Hun vant ikke, men historien om "Maria av Svaneberg" ble likevel lansert sommeren 2011, og er hennes første romanserie. Hammer er bosatt i Horten, sammen med mann og tre barn. Ellinor Rafaelsen. Ellinor Rafaelsen (født 24. august 1945) er en norsk forfatter. Hun er bosatt på Svalbard, men er opprinnelig fra Mo i Rana. Rafaelsen startet sin forfatterkarriere med å skrive føljetonger i ukebladene, og har et langt og allsidig forfatterskap bak seg. Per 2011 skriver hun på sin sjette romanserie, "Annas skjebne". Rettighetene til to av hennes tidligere serier, "Amulettens kraft" og "Farsarven", er solgt til Polen. Rafaelsen har tidligere også skrevet seriene "Polarnetter" og "Nordlysets døtre". I tillegg til romanserier har hun skrevet flere barnebøker. Bergsåsen (Hagahogget). Bergsåsen er den høyeste åsen i Asker. Høyeste punkt er 458,7 m.o.h. Deler av åsen inngår i Hagahogget naturreservat. Høydemåling av Bergsåsen juni 2004 Vardåsen (Asker). Vardåsen er en ås i Vardåsmarka i Asker. Høyeste punkt er 348 m.o.h. Vardåsen skisenter ligger på østsiden av åsen, ned mot Borgen. Natalja Sjipilova. Natalja Borisovna Sjipilova (russisk: Наталья Борисовна Шипилова; født 31. desember 1979 i Volgograd) er en russisk håndballspiller, som spiller for klubben HC Lada Toljatti og det russiske landslaget. Hun har spilt for det russiske landslaget siden 2001, og har vunnet gull i VM 2007, samt sølv i EM 2006 og OL 2008. På klubbnivå har hun vunnet det russiske mesterskapet flere ganger med Lada. Hun var også med å vinne Champions League i 2007-2008 med klubben Zvezda Zvenigorod. Else Berit Kristiansen. Else Berit «Pia» Kristiansen (født 1960) er en norsk forfatter. Hun er født og oppvokst på Hamar. Kristiansen er mest kjent som forfatteren av romanserien "I krig og kjærlighet …", som henter sin handling fra andre verdenskrig. Kristiansens mormor har en spesiell krigshistorie, og det var det som inspirerte forfatteren til å skrive serien. Gjennom å ta opp alle elementer som har med tysk okkupasjon i Norge å gjøre, håper hun å bidra til en dypere forståelse, samtidig som hun gir leserne en god historie. Kristiansen har bred yrkeserfaring, blant annet som manusforfatter for teater, med monologene "Emma" og "Zombie". Hun er også forfatteren bak nettstedet Litteraturbloggen. Abdullah Bin Saoud Al-Thani. Sjeik Abdullah Bin Saoud Al-Thani er pr desember 2011 sentralbanksjef i Qatars sentralbank. Han ble utnevnt til sentralbanksjef i 2006, og var tidligere visesentralbanksjef, fra 1990 til 2001. Fra 2001 til 2006 var han styreformann i Qatars "State Audit Bureau". I tillegg til sin rolle som sentralbanksjef er han styreformann i "Qatar Development Bank" og styremedlem i "Qatar Investment Authority". Skjærehastighet. Skjærehastighet er hastigheten det skjæres av spon på et arbeidstykke i en sponskjærende bearbeiding. Eksempler på bearbeiding kan være dreie- og freseoperasjoner. Relativbevegelsen mellom verktøyet og arbeidstykket i en sponskjærende prosess fører til at det oppstår en kraft mellom dem. Kraften skyldes arbeidsstykkets motstand mot å bli deformert, samt friksjon mellom verktøyet og arbeidsstykket. Denne kraften kan dekomponeres, slik at man f.eks finne hovedskjærekraften. Dreiing. I en dreieprosess roterer arbeidsstykket, og verktøyet skjærer ved å justere seg i dybden og lengden av arbeidsstykket. Dette gjør at dreiing brukes for å produsere rotasjonssymetriske former. Skjærehastigheten er relativbevegelsen i tangentiell retning. Sammenhengen mellom turtall og skjærehastighet er der "V_c" er skjærehastigheten, "n" er turtallet og "D"0 er diameteren på arbeidsstykket før dreieoperasjonen. Enheten på skjærehastigheten er oftest oppgitt i meter per minutt, og turtallet i omdreininger per minutt. Fresing. I en freseprosess roterer og flyttes verktøyet, mens arbeidsstykket står i ro eller har en forholdsvis langsom matingshastighet. Sammenhengen mellom turtall og skjærehastighet for en freseprosess er der "Vc" er skjærehastigheten, "n" er turtallet og "D" er diameteren på verktøyet. Enheten på skjærehastigheten er oftest oppgitt i meter per minutt, og turtallet i omdreininger per minutt. Carolina Morais. Carolina Martene Miranda Morais (født 13. april 1986) er en angolansk profesjonell håndballspiller som spiller for den angolanske håndballklubben C.D. Primeiro de Agosto. Hun spiller i posisjonen høyreving, og er også en del av det angolanske håndballandslaget. Hun ble tatt ut til å representere Angola under Håndball-VM 2011 for kvinner i Brasil. Material Removal Rate. Material Removal Rate (MRR) også kalt avvirkningshastigheten er volumet av spon som avvirkes (fjernes) fra et arbeidsstykke per tidsenhet, i en sponskjærende bearbeiding. Dreiing. Avvirkningshastigheten for en dreieprosess beregnes slik formula_1 der formula_2 er turtallet, formula_3 er diameter før dreieprosessen, formula_4 er diameter etter dreieprosessen, formula_5 er kuttdybden, formula_6 er matingen og formula_7 er skjærehastigheten. Ofte brukes tilnærmingen av uttrykket til praktiske formål, siden det er nøyaktig nok. Fresing. formula_8 der formula_9 er matingshastigheten, formula_10 er kuttdybde (aksiell kuttdybde) og formula_11 er inngrepsmål (radiell kuttdybde). Kuttdybdene formula_10 og formula_11 betegnes etter retningen i forhold til verktøyaksen. formula_10 er kuttdybden i retning av verktøyaksen og formula_11 er kuttdybden på tvers av verktøyets akse, som ofte ansees å være lik diameteren på verktøyet. Bombo Calandula. Bombo Madalena Calandula (født 23. februar 1983) er en angolansk profesjonell håndballspiller som spiller for den angolanske håndballklubben Atlético Petróleos Luanda. Hun spiller i posisjonen strek, og er også en del av det angolanske håndballandslaget. Calandula deltok med landslaget i OL 2008. Hun ble dessuten tatt ut til å representere Angola under Håndball-VM 2011 for kvinner i Brasil. Marcelina Kiala. Marcelina Kiala (født 9. november 1979) er en angolansk profesjonell håndballspiller som spiller for den angolanske håndballklubben Atlético Petróleos Luanda. Hun spiller i posisjonen venstreback, og er også en del av det angolanske håndballandslaget. Kiala deltok med landslaget i OL 2000. Hun ble også tatt ut til å representere Angola under Håndball-VM 2011 for kvinner i Brasil. Hennes søster, Luisa Kiala, spiller også for det angolanske landslaget. Luísa Kiala. Luisa Kiala (født 25. januar 1982) er en angolansk profesjonell håndballspiller som spiller for den angolanske håndballklubben Atlético Petróleos Luanda. Hun spiller i posisjonen høyreback, og er også en del av det angolanske håndballandslaget. Kiala deltok med landslaget i OL 2004 og OL 2008. Hun ble dessuten tatt ut til å representere Angola under Håndball-VM 2011 for kvinner i Brasil. Hennes søster, Marcelina Kiala, spiller også for det angolanske landslaget. Joelma Viegas. Joelma Patricia Viegas (født 15. oktober 1986) er en angolansk profesjonell håndballspiller som spiller for den angolanske håndballklubben C.D. Primeiro de Agosto. Hun spiller i posisjonen venstreving, og er også en del av det angolanske håndballandslaget. Hun ble tatt ut til å representere Angola under Håndball-VM 2011 for kvinner i Brasil. Kanthaugen Freestyleanlegg. Kanthaugen Freestyleanlegg er idrettsanlegg som ligger i Lillehammer Olympiapark sammen med blant andre Lysgårdsbakkene og Birkebeineren skistadion og var arena for alle freestyle-øvelsene under Vinter-OL 1994. Ved søknaden til Vinter-OL for ungdom 2016 er dette anlegget pekt ut som arena for snøbrett- og freestyle-øvelsene. Arkitektene for freestyleanlegget var ØKAW Arkitekter og landskapsarbeidet ble gjort av Tore Løkke AS. Anlegget brukes av blant andre det norske freestyle-landslaget. Utenom bruk til konkurranser er dette en populær og trygg ake og kjelke-arena for lokalbefolkningen og tilreisende. Azenaide Carlos. Azenaide Danila José Carlos (født 14. juni 1990) er en angolansk profesjonell håndballspiller som spiller for den angolanske håndballklubben C.D. Primeiro de Agosto. Hun spiller i posisjonen høyreback, og er også en del av det angolanske håndballandslaget. Hun ble tatt ut til å representere Angola under Håndball-VM 2011 for kvinner i Brasil. Nair Almeida. Nair Filipe Pires de Almeida (født 23. januar 1984) er en angolansk profesjonell håndballspiller som spiller for den angolanske håndballklubben C.D. Primeiro de Agosto. Hun spiller i posisjonen venstreback, og er også en del av det angolanske håndballandslaget. Hun ble tatt ut til å representere Angola under Håndball-VM 2011 for kvinner i Brasil. Maria Odeth Tavares. Maria Odeth Sanches Tavares (født 18. august 1976) er en angolansk profesjonell håndballspiller som spiller for den angolanske håndballklubben C.D. Primeiro de Agosto. Hun spiller i posisjonen målvakt, og er også en del av det angolanske håndballandslaget. Hun ble tatt ut til å representere Angola under Håndball-VM 2011 for kvinner i Brasil. Elzira Barros. Elzira Barros (født 13. mai 1980) er en angolansk profesjonell håndballspiller som spiller for den angolanske håndballklubben Atlético Petróleos Luanda. Hun spiller i posisjonen strek, og er også en del av det angolanske håndballandslaget. Hun ble tatt ut til å representere Angola under Håndball-VM 2011 for kvinner i Brasil. Isabel Guialo. Isabel Evelize Wangimba Guialo (født 8. april 1990) er en angolansk profesjonell håndballspiller som spiller for den angolanske håndballklubben Atlético Sport Aviação. Hun spiller i posisjonen høyreving, og er også en del av det angolanske håndballandslaget. Hun ble tatt ut til å representere Angola under Håndball-VM 2011 for kvinner i Brasil. Isabel Fernandes. Isabel Sambovo Fernandes (født 5. juni 1985) er en angolansk profesjonell håndballspiller som spiller for den angolanske håndballklubben Atlético Petróleos Luanda. Hun spiller i posisjonen høyreback, og er også en del av det angolanske håndballandslaget. Hun ble tatt ut til å representere Angola under Håndball-VM 2011 for kvinner i Brasil. Neyde Barbosa. Neyde Marisa Barbosa (født 23. september 1980) er en angolansk profesjonell håndballspiller som spiller for den angolanske håndballklubben Atlético Petróleos Luanda. Hun spiller i posisjonen målvakt, og er også en del av det angolanske håndballandslaget. Hun ble tatt ut til å representere Angola under Håndball-VM 2011 for kvinner i Brasil. Rød rettferdighet. "Rød rettferdighet" (originaltittel: "Red Corner") er en amerikansk kriminalfilm og politisk drama fra 1997 med Richard Gere i hovedrollen. Andre sentrale roller spilles av Bai Ling og Bradley Whitford. Regi er ved Jon Avnet. "Rød rettferdighet" ble dårlig mottatt av kritikerne, og ble heller ingen publikumssuksess. Den vant fire priser: En fra San Diego Film Critics Society Award, to fra National Board of Review og en politisk pris fra Political Film Society. Filmen ble bannlyst i Kina av politiske årsaker. Handling. Jack Moore (Richard Gere) er en amerikansk advokat og forretningsmann som sendes til Kina for å dra i land en TV-satellittavtale. Den planlagte avtalen er meget verdifull og den første de kinesiske myndigheter noensinne har godkjent. I Beijing roter han seg imidlertid bort i en vakker kvinne og våkner opp etter utskeielsene med damen død ved siden av seg. Kvinnen viser seg i tillegg å være datteren til en mektig kinesisk general. Han bedyrer sin uskyld for kinesiske politi, men arresteres brutalt og siktes for mord. Når han velger å erklærer seg uskyldig, blir han helt avhengig av sin unge, pene advokat Shen Yuelin (Bai Ling), som i utgangspunktet en tro tjener for systemet. I løpet av rettssaken oppdages flere korrupte sider av det kinesiske rettssystemet og i desperasjon forsøker Jack å flykte, men overtales av sin advokat til å overgi seg. Etterhvert viser det seg at noe høyt oppe i systemet er ansvarlig for drapet. Om filmen. Filmen er dels en kriminalfortelling og dels et politisk drama der det rettes hard kritikk mot det kinesiske rettsvesenet. Filmen er i sin helhet innspilt i Los Angeles, men det ble benyttet en rekke foto og arkivfilm fra Kina under innspillingen. Filmen ble relativt dårlig mottatt av anmelderne, noe som gjenspeiles i at den kun har fått 32% på Rotten Tomatoes (2011). Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den 2 av 4 stjerner. Dagbladets anmelder gav den terningkast tre og skrev: «Filmen er godt på vei et spennende stykke rettssalsdrama/thriller. Hadde en dreven regissør som Jon Avnet («Stekte, grønne tomater») tatt seg bryet med å rydde opp i de verste banalitetene og en til dels overstadig platt dialog, kunne den blitt helt anstendig. Personoppbyggingen er unødvendig klisjépreget, som advokatens omvendelse til systemkritiker ved hjelp av sin oppsiktsvekkende edelmodige klient». Anmelderen på nettstedet CINERAMA gav den terningkast fire i 1999 og skrev: «Handlingen i "Red Corner" er god, man blir engasjert, frustrert og forbannet, sammen med rollefigurene. Men det er ikke til å se bort fra at filmen har noen logiske hull her og der. En konspirasjon som den vi finner i denne filmen ville, med et slikt rettssystem, vært bombesikker. Avnet styrer lenge unna alle klisjèene vi er vant til fra amerikansk film, men på slutten av filmen sprekker det. Her er filmen er et sørgelig skue, så søtladet og amerikansk at det ødelegger filmens helhet». Den innbrakte $22,5 millioner i USA og havnet dermed på en 86-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1997. Nora i Egnerland. "Nora i Egnerland" er et musikkalbum med Nora Brockstedt, utgitt i 1973. Matilde André. Matilde André (født 11. februar 1986) er en angolansk profesjonell håndballspiller som spiller for den angolanske håndballklubben Atlético Petróleos Luanda. Hun spiller i posisjonen høyreving, og er også en del av det angolanske håndballandslaget. Hun ble tatt ut til å representere Angola under Håndball-VM 2011 for kvinner i Brasil. Natália Bernardo. Natália Maria Bernardo (født 25. desember 1986) er en angolansk profesjonell håndballspiller som spiller for den angolanske håndballklubben Atlético Petróleos Luanda. Hun spiller i posisjonen høyreving, og er også en del av det angolanske håndballandslaget. Hun ble tatt ut til å representere Angola under Håndball-VM 2011 for kvinner i Brasil. Cristina Direito. Cristina Direito Branco (født 15. mars 1985) er en angolansk profesjonell håndballspiller som spiller for den angolanske håndballklubben C.D. Primeiro de Agosto. Hun spiller i posisjonen målvakt, og er også en del av det angolanske håndballandslaget. Hun ble tatt ut til å representere Angola under Håndball-VM 2011 for kvinner i Brasil. I lave sko. "I lave sko" er et musikkalbum med Nora Brockstedt, utgitt i 1972. Rossana Quitongo. Rossana Wandy Adão Quitongo (født 15. september 1990) er en angolansk profesjonell håndballspiller som spiller for den angolanske håndballklubben C.D. Primeiro de Agosto. Hun spiller i posisjonen angrep, og er også en del av det angolanske håndballandslaget. Hun ble tatt ut til å representere Angola under Håndball-VM 2011 for kvinner i Brasil. Klar til avgang i spor 2. "Klar til avgang i spor 2" er et musikkalbum med Klabb og Babb utgitt i 1977. Musikken er skrevet av Bjørn Rønningen. Squash under Asialekene 1998. Squash under Asialekene 1998. Squash var en av flere sporter under de trettende Asialekene som ble arrangert i Bangkok i Thailand i perioden 2. til 16. oktober 1998. Det var første gangen som squash var på programmet under Asialekene. Det var en singleturnering for damer og en for menn. Matingshastighet. Matingshastighet også kalt for bordmating eller feed rate er definert som hastigheten et sponskjærende verktøy beveger seg gjennom et arbeidsstykke på. Dreiing. I en dreieprosess vil verktøyet bevege seg langs arbeidsstykket med en langsom matingsbevegelse, formula_1, som er gitt av formula_2 Matingen formula_3 finnes i tabeller og oppgis i formula_4 og formula_5 er turtallet med benevning formula_6. Fresing. formula_8 der formula_5 er turtall, formula_10 er antall skjær og formula_7 er matingen som finnes i tabeller. Squash under Asialekene 2002. Squash under Asialekene 2002. Squash var en av flere sporter under de fjortende Asialekene som ble arrangert i Busan i Sør-Korea i perioden 2. til 16. oktober 2002. Det var andre gangen som squash var på programmet under Asialekene. Det var en singleturnering for damer og en for menn. Selvfølelse. Selvfølelse eller selvaktelse, selvbevissthet, er å akseptere seg selv som den en er, og være bevisst sin egen verdi. Begrepet selvfølelse brukes i psykoterapi, men også i dagligtale. Lav selvfølelse gjenkjennes med usikkerhet, selvkritikk og skyldfølelse. Forskjell på selvfølelse og selvtillit. En kan ha selvtillit som fotballspiller, men ha lav selvfølelse. Hvis en har en sunn selvfølelse, er selvtillit sjelden noe problem. Det motsatte er ikke tilfelle. Selvfølelse handler om hvordan en takler motgang. Har en høy selvfølelse og feiler så kan vedkommende komme til å si: «Dette er ikke helt meg», eller «Jeg er ikke nok tålmodig for dette». Det motsatte er når en med lav selvfølelse feiler. Da er uttalelser mer som disse: «Jeg får aldri noe til. Jeg vet at jeg er dum». Det er svært stor forskjell på å vite at en ikke er flink til noe og på å føle seg mislykket og dum. Squash under Asialekene 2006. Squash under Asialekene 2006. Squash var en av flere sporter under de femtende Asialekene som ble arrangert i Doha i Qatar i perioden 2. til 16. oktober 2006. Det var tredje gangen som judo var på programmet under Asialekene. Det var en singleturnering for damer og en for menn. Malaysia ble beste nasjon, de ant begge gullmedaljene. Anggun. Anggun Cipta Sasmi (født i Jakarta, 29. april 1974) er en indonesisk og fransk naturalisert sangerinne. Hun var den første Indonesiske sanger som fikk en karriere utenfor Asia. Nå bor hun i Paris, Frankrike, og fortsetter der sin internationale karriere. Hun representerte Frankrike i Eurovision Song Contest 2012, hvor hun havnet på 22. plass med sangen «Echo (You and I)». Liste over Australias delstatshovedsteder. Det er åtte delstadshovedsteder i Australia, som alle fungerer på et sub-nasjonalt nivå. Canberra fungerer også som nasjonal hovedstad. Melbourne var nasjonal hovedstad i Føderasjonen Australia fra 1901 til 1927, men hovedstaden ble da flyttet til det nylig anlagte Canberra. I hver delstadshovedstad utføres juridiske, administrative og lovgivende oppgaver for henholdsvis hver enkelt delstat og territorium. For delstatshovedstedene i Australia er også disse de mest folkerike byene i henholdsvis sine territorier. Det Australske oversjøiske territoriet Norfolkøya har også en offisiell hovedstad, Kingston, er det imidlertid kun lokasjon for de lokale styresmaktene, øyas "de facto" hovedstad heter Burnt Pine. Rødbrus & bokstavkjeks. "Rødbrus & bokstavkjeks" er et musikkassett med Luxus Leverpostei, utgitt i 1993. Hwang Kyung-young. Hwang Kyung-young (født 28. februar 1969 i Sør-Korea) er en sørkoreansk håndballspiller og trener. For tiden er han trener for Japans kvinnelandslag i håndball under Håndball-VM 2011. Han tok det japanske landslaget til sølv i håndballturneringen i Asialekene 2010. Live på St. Kvina. "Live på St. Kvina" er et musikkassett med Luxus Leverpostei, utgitt i 1992. Chentangzhuang kullkraftverk. Chentangzhuang kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Tianjin, i det nordøstlige Kina like øst for Beijing. Det har en installert produksjonskapasitet på 835 MW, fordelt på 4 enheter: 1 x 100 MW, 1 x 135 MW, og 2 x 300 MW. Alle enhetene er fyrt på kull. Junliangcheng kullkraftverk. Junliangcheng kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Tianjin, i det nordøstlige Kina like øst for Beijing. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.500 MW, fordelt på 6 enheter: 2 x 200 MW,og 3 x 350 MW. Fire eldre enheter på 50 MW hevr har blitt stengt ned. Jul med Kjell Vidars – og barnekor.... "Jul med Kjell Vidars – og barnekor..." er et julealbum med Kjell Vidars, utgitt i 1990. Marktkirche (Wiesbaden). Marktkirche er den største protestantiske kirken i Wiesbaden, og ligger i Wiesbaden-Mitte ved Schloßplatz. Den neo-gotiske bygningen er oppført mellom 1853 og 1862. Bonifatiuskirche (Wiesbaden). Bonifatiuskirche er den største katolske kirken i Wiesbaden, og ligger i Wiesbaden-Mitte ved Luisenplatz. Den neo-gotiske bygningen er oppført mellom 1844 og 1849. Will. "Will" er en britisk sportsdramafilm regissert av Ellen Perry, og har Damian Lewis, Jane March og Bob Hoskins i ledende roller. En elleve år gammel Liverpool-fan rømmer hjemmefra og reiser gjennom Europa til 2005 i Istanbul. Filmen ble sluppet på kino 4. november 2011 i Irland og Storbritannia. Boksing under Asialekene 1998. Boksing under Asialekene 1998. Boksing var en av flere sporter under de trettende Asialekene som ble arrangert i Bangkok i Thailand i perioden 2. til 16. oktober 1998. Det var trettende gangen som boksing var på programmet under Asialekene. Det var tolv vektklasser og Thailand ble beste nasjon med fem gullmedaljer foran Usbekistan og Kasakhstan begge med tre. The Postman (film). "The Postman" er et amerikansk post-apokalyptisk episk actiondrama fra 1997 regissert av Kevin Costner. Costner spiller selv hovedrollen, mens andre viktige roller spilles av Will Patton, Larenz Tate, Olivia Williams og James Russo. Manus er basert på David Brins roman med samme tittel fra 1985. Filmen ble langt på vei slaktet av kritikerne og ble også en publikumsmessig fiasko. Den ble tildelt hele fem Razzie Awards, blant annet for «verste film», «verste regi» og «verste hovedrolle» (Alle tre til Costner). Den ble også nominert i klassen «tiårets verste film», men den prisen ble i 2000 tildelt "Showgirls". Filmen minner litt om "Waterworld", der Costner også spiller en navnløs nomadisk helt på vandring i en sivilisasjon som har kollapset. Handling. Handlingen finner sted i år 2013, noen år etter en ny og ødeleggende amerikansk borgerkrig har lagt det meste av landet i ruiner. Det finnes ingen veier, ingen telefoner og det som en gang var USA er redusert til noen små, isolerte landsbyer og samfunn. Gordon Krantz (Kevin Costner) er en landstryker som reiser rundt på egen hånd og livnærer seg ved å spille en Shakespeare-inspirerte enmanns-teaterstykker. Hans fredelige tilværelse får imidlertid en brå slutt da han blir fanget og tvangsvervet til en militant og bevæpnet fraksjon som kaller seg Holnists. Gruppen ledes av den karismatiske General Bethlehem (Will Patton), som livnærer seg og sine ved å plyndre landsbyer og fange menn som tvinges til å bli hans soldater. Etter en tid klarer Gordon å flykte og snubler underveis over levningene av en død postmann. Han tar med seg postvesken og uniformen hans, og tar en ny identitet som "The Postman". I denne nye skikkelsen reiser han rundt og bløffer seg inn i landsbyer for å få mat, men løgnen vokser over hodet på ham, og folk begynner å sende post til venner og slektninger de ikke har sett på mange år. Snart bygges det opp et provisorisk postvesen, men Holnistene er ikke fornøyde med at noen forsøker å gjenopprette et ordnet samfunn, og erklærer krig mot de som involverer seg. Om filmen. Filmen ble svært dårlig mottatt av amerikanske kritikere, noe som gjenspeiles i at den har fått så lite som 9% på Rotten Tomatoes (2011) og 29% på Metacritic. Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den bare 1,5 av 4 stjerner. Anmelderen i det amerikanske tidsskriftet Variety var blant dem som var mest positiv omtale (selv om den også der var blandet), mens anmelderne i Entertainment Weekly, Washington Post og The New York Times gav den hard medfart. Anmelderen på det norske nettstedet CINERAMA gav den terningkast tre i 1999 og skrev følgende kommentar: «Manuset er flaut. Det har med den opplagte kjærlighetshistorien, det lar Postmannen bli nasjonalhelt og få egen statue, "de onde" er unødvendig brutale og tåpelige. Skuespillerprestasjonene er heller ikke mye å skrive hjem om. Noen av scenene i begynnelsen er omtrent like troverdige som Mentos-reklamene, men det kommer seg litt etter hvert. Den eneste som utmerker seg i noen grad er lederen for Holnistene, som faktisk har litt glimt i øyet. Tom Petty gjør også en grei figur som en postapokalyptisk utgave av seg selv. Det som gjør at The Postman likevel får en såpass god karakter er den tekniske biten. Det er mange godt produserte scener, flotte kulisser og landskapsscener, imponerende nybyggerbyer, og for så vidt bra actionscener også». Den innbrakte kun $17,6 millioner i USA, og havnet dermed på en 93-plass over de meste innbringende filmene i USA i 1997. Produksjonskostnadene var på ca $80 millioner. Filmen ble ikke satt opp på norske kinoer, men ble lansert på video i august 1998. Kampen fortsetter. "Kampen fortsetter" er et musikkalbum med PS-Gruppa, utgitt i 1972. Andre medvirkende. På albumet nyttes tekster av Rudolf Nilsen, Bjørn Nilsen, Harald Sverdrup, Per Sivle og Ralph McTell. Kjell Vidars beste. "Kjell Vidars beste" er et samlealbum med Kjell Vidars, utgitt i 1976. Jørn Christensen (politiker). Jørn Christensen (født 8. april 1952) er ordfører i Notodden fra 2011. Han representerer Høyre og ble Høyres, Kristelig Folkepartis, Venstres og Fremskrittspartiets ordførervalg etter at Sveinung Hesjedal valgte å trekke seg som ordførerkandidat for Høyre etter valget 2011. Christensen har ikke tidligere vært aktiv som politiker og er dermed inne i sin første periode i Notodden kommunestyre. Match/m Wenche Hallan. "Match/m Wenche Hallan" er et musikkalbum med Match i samarbeid med Wenche Hallan, utgitt i 1976. For albumet fikk de spellemannprisen for «Årets dansepop-plate» under Spellemannprisen 1976. Arrangør er Bjørn Kruse og produsenter er Philip A. Kruse og Jan Høiland. Marganus. Marganus eller Morganus (walisisk: "Morgan") var en mytisk konge av Britannia, og det finnes ingen historiske bevis for hans mulige eksistens. Hans fortelling kommer fra Geoffrey av Monmouths "Historia Regum Britanniae" ("De britiske kongenes historie"), skrevet omkring 1136. Her gjengis han som sønn av Maglaurus, hertug av Alba (Skottland) og Goneril, datter av kong Leir. Marganus, barnebarn av Leir, avskydde dronningstyret til sin tante Cordelia i Britannia fordi hun var en kvinne. Med hjelp av fetteren Cunedagius tok Marganus over kongedømmet fra Cordelia etter å ha gått til krig mot henne. Han og fetteren delte riket, og etter at Cordelia hadde begått selvmord, kom han til å styre området av Britannia nordøst for elven Humber. Marganus var den eldste mannlige arvingen etter Leir og påvirket av sine folk ble han økende misfornøyd med å herske over kun halve Britannia. Han dro til sist i krig mot sin fetter ved å brenne og herje rundt om i Cornwall frem til deres to hærer møttes. Cunedagius beseiret Marganus og han måtte flykte. Cunedagius fulgte etter ham over hele Britannia inntil han fikk ham presset opp i et hjørne i Wales. Der ble Marganus drept og Cunedagius ble konge over hele Britannia. Ifølge Geoffrey ga Cunedagius stedet navnet Margon, etter sin døde fetter. Norge under Sommer-OL for ungdom 2010. Norge under Sommer-OL for ungdom 2010. Norge sendte 5 deltakere til Sommer-OL for ungdom 2010 i Singapore. Deltakerne var fordelt over 4 idretter; bryting, seiling, skyting og svømming. Erindringer 1. "Erindringer 1" er et musikkalbum med Oluf Rallkattli, utgitt i 1977. Han Oluf minnes i samtale med Håkon Karlsen. Fjellfløyta – Vårfløyta. "Fjellfløyta – Vårfløyta" er et musikkalbum med Steinar Ofsdal, utgitt i 2009. Jovanka Radičević. Jovanka Radičević (født 23. oktober 1986 i Titograd, SFR Jugoslavia) er en montenegrinsk håndballspiller. Hun spiller på Montenegros landslag og for den ungarske klubben Győri Audi ETO KC. Før hun dro til Ungarn, spilte hun 7 år i den montenegrinske klubben ŽRK Budućnost. Julerefrenget. "Julerefrenget" er et musikkalbum med Thore Skogman og Inger Jacobsen, utgitt i 1977. Adnan Dibrani. Adnan Dibrani (født 12. februar 1985) er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og siden 2010 riksdagsmedlem i Sverige. Han ble valgt inn i riksdagen for Hallands läns valkrets på plass 225. Som nyutnevnt riksdagsmedlem ble Dibrani utnevnt til vara i utdanningskomiteen og næringskomiteen. Einar Schankes gledeshus. "Einar Schankes gledeshus" er et musikkalbum med diverse artister, utgitt i 1974. Marina Vukčević. Marina Vukčević (født 24. august 1993 i Podgorica) er en montenegrinsk håndballmålvakt. Hun spiller på Montenegros landslag og for den montenegrinske klubben ŽRK Budućnost. Vukčević ble etter Junior-VM i juli 2010 tatt ut som målvakt på All Star-laget, sammen med blant annet norske Stine Bredal Oftedal og Sanna Solberg. Ole Ivars beste julelåter. "Ole Ivars beste julelåter" er en musikkassett med Ole Ivars, utgitt i 1986. Agneta Gille. Agneta Marianne Gille (født 30. april 1956 i Österbybruk) er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2002. Hun ble valgt inn i riksdagen for Uppsala läns valkrets på plass 29. Av yrke er hun barnehagearbeider. Gille har sittet i flere komiteer; Hun har sittet i finanskomiteen i perioden 2002 til 2010, og har siden 2006 sittet i valgkomiteen siden 2006. Hun har også siden 2008 sittet i styret i Stiftelsen Riksbankens jubileumsfond. Julefest med Ole Ivars. "Julefest med Ole Ivars" er en juleplate med Ole Ivars, utgitt i desember 2011. Albumet inneholder julesanger med Lasse Johansen og William Kristoffersen på vokal. Sangene er innspilt i perioden 1980–1986 i Nidaros Studio i Trondheim med tekniker Rune Nordal og med Ole Ødegård og Ole Ivars som produsenter. Portrett av en klovn. "Portrett av en klovn" er et album med Rolv Wesenlund, utgitt i 1976. Nina T. Karlsen. Nina T. Karlsen (født 8. juni 1983 i Fredrikstad) er en norsk kordirigent og sanger. Karlsen har en mastergrad i dirigering fra Norges Musikkhøgskole. Hun er fast dirigent for Vocalis, Oslo Vokalensemble og prosjektkoret Glimmer, og er fra høsten 2011 dirigent og kunstnerisk leder for kammerkoret Ensemble 96. Milena Knežević. Milena Knežević (født 12. mars 1990 i Titograd, SFR Jugoslavia) er en montenegrinsk håndballspiller. Hun spiller på Montenegros landslag og for den montenegrinske klubben ŽRK Budućnost. Knežević ble etter Junior-VM i juli 2010 tatt ut som venstre bakspiller på All Star-laget, sammen med blant annet landslagskollega Marina Vukčević. Sonja Barjaktarović. Sonja Barjaktarović (født 11. september 1986 i Berane, SFR Jugoslavia) er en montenegrinsk håndballmålvakt. Hun spiller på Montenegros landslag og for den montenegrinske klubben ŽRK Budućnost. Hun har tidligere spilt for ŽRK Berane. Marija Jovanović. Marija Jovanović (født 26. desember 1985 i Titograd, SFR Jugoslavia) er en montenegrinsk håndballspiller. Hun spiller på Montenegros landslag og for den rumenske klubben CS Oltchim Râmnicu Vâlcea. Før hun dro til Romania, spilte hun 5 år i den montenegrinske klubben ŽRK Budućnost og før det 2 år for RK Medicinar Šabac. Eagle Eye. "Eagle Eye" er en amerikansk action-thriller fra 2008. Filmen er regissert av D.J. Caruso med Shia LaBeouf og Michelle Monaghan i hovedrollene. Handling. Den unge, naive og relativt sleske Jerry Shaw (Shia LaBeouf) har ingen fremtid i livet. Han har droppet ut av universitetet, har en dårlig betalt jobb og sliter økonomisk. Men når han langt mer flinke tvillingbror plutselig dør, kastes Jerry inn i et intrikat nett av hendelser. Plutselig har han flere hundre millioner dollar på kontoen, og han finner våpen i leiligheten hans. På toppen av alt får han vite via telefonen at politiet er på vei. Mobiltelefonen hans ringer, og en mystisk stemme dukker opp på den andre siden og forteller ham at han må komme seg vekk. Sjokkert klarer ikke Jerry å flykte fra politiet, og han blir arrestert, men blir hjulpet ut fra politiets klør på en merkelig måte. Stemmen dukker opp igjen og forteller ham at han må følge instruksene han legger ut for Jerry. Slik møter han Rachel (Michelle Monaghan), som har havnet i nøyaktig samme situasjon. Sammen prøver de å flykte fra det de oppdager er en fryktelig skjebne – de har blitt "aktivert" for å iverksette en terrorplan. Men de blir konstant overvåket gjennom elektroniske midler. Så hvordan flykter man når fienden er overalt? Om filmen. Filmen hadde et budsjett på 80 millioner dollar, og spilte inn 178 millioner dollar på verdensbasis. Den første uka gikk den rett inn på 1. plass på den amerikanske kinolisten med 36 millioner innspilte dollar. Den var på topp ti-listen i fem uker. Den amerikanske premieren var 26. september 2008, mens den kom til Norge 24. oktober 2008. Liste over Rio de Janeiros bydeler. Dette er ei liste over Rio de Janeiros bydeler. Kommunen er delt inn i 160 bydeler, fordelt på 33 administrative regioner som igjen er fordelt på fire geografiske soner. Jusshjelpa i Nord-Norge. Jusshjelpa i Nord-Norge er et studentrettshjelstiltak som yter gratis juridisk rådgivning på de fleste rettsområder. Organisasjonen drives av jusstudenter ved Universitetet i Tromsø. Jusshjelpa i Midt-Norge. Jusshjelpa i Midt-Norge er et rettshjelpstiltak som drives av jusstudenter. Organisasjonen yter gratis juridisk rådgivning, og holder til i Trondheim. Vidigal. a>. Den høye bygninga til høyre er luksushotellet Sheraton Rio. Vidigal er en bydel og en favela sør i Rio de Janeiro. Den befinner seg i et bratt område ved foten av fjellet Morro Dois Irmãos, mellom Leblon og São Conrado. Den har en flott beliggenhet midt mellom byens mest eksklusive områder, med god utsikt over Atlanterhavet og Ipanema. Bydelen har et areal på 1,62 km². Den hadde 12 797 innbyggere i 2010. 13. november 2011 tok politiet kontroll over Vidigal, som tidligere hadde vært styrt av narkotikabaroner. Urca. Urca er en bydel i Zona Sul i Rio de Janeiro. Den grenser til bydelene Botafogo, Copacabana og Leme. Fjelltoppene Sukkertoppen og Morro de Urca samt den lille stranda Praia Vermelha befinner seg i Urca. Den første bebyggelsen i Urca kom i 1565. Den er i dag en velstående bydel. Bydelen har et areal på 2,31 km². Den hadde 7 061 innbyggere i 2010. Centro (Rio de Janeiro). Centro er en bydel i sentrum av Rio de Janeiro. Den utgjør byens finansielle sentrum. Her ligger også byens katedral. Centro omfatter blant annet områdene Cinelândia og Lapa. Bydelen hadde 41 142 innbyggere i 2010. Arealet er på 5,72 km². I tillegg til de mange moderne skyskraperne, har Centro også en rekke historiske bygninger. Cachambi. Cachambi er en bydel i Zona Norte i Rio de Janeiro. Innbyggerne tilhører hovedsakelig middelklassen. Bydelen hadde 42 415 innbyggere i 2010. Arealet er på 2,25 km². Den har en HDI på 0,900 (2000). Eva Stensrud. Eva Johanne Stensrud (født 1959) er en norsk forfatter og lærer. Stensrud er fra Hedmark, og har bondeaner fra Toten. Hun er utdannet lektor med hovedfag i engelsk, og har i mange år undervist i videregående skole. Stensrud kom med romanserien "Storgårdsfolk" på forlaget Cappelen Damm i 2001. Ved inngangen av 2012 vil det være utkommet til sammen 53 bøker i serien. De siste årene har Stensrud sluttet som lærer og viet seg helt til skrivingen. Inger Harriet Hegstad. Inger Harriet Hegstad (født 13. november 1944) er en norsk forfatter. Hegstad har skrevet noveller og romaner for ukeblader i Norge, Sverige og Danmark, samt deltatt i flere nordiske roman- og novellekonkurranser. Hun debuterte med romanserien "Skjebnespill" i 2003. I 2008 kom hennes til nå siste romanserie, "Fiolsteinen", utgitt av forlaget Cappelen Damm. "Fiolsteinen" ble avsluttet med bind 24 ("Ringen er sluttet") i desember 2011. Hun er bosatt i Kvikne i Hedmark. I tillegg til å skrive har Hegstad arbeidet flere år i barnehage. Hun har fire voksne barn og syv barnebarn. Jorunn Johansen. Jorunn Johansen (født 1960) er en norsk forfatter. Hun skriver romanserien "Fossefall". Handlingen i serien er lagt til Finnskogen. Johansen er utdannet innenfor handel og kontor, og har tidligere jobbet både med salg og i barnehage. Siden "Fossefall" ble lansert av Cappelen Damm i 2009 har hun vært forfatter på heltid. Hun er bosatt i Oslo. Liv Karin Kirkebøen Almendingen. Liv Karin Kirkebøen Almendingen (født 12. mai 1960) er en norsk forfatter. Almendingen vokste opp på Romerike, men interessen for Sørkedalen og Nordmarka ga inspirasjonen til å skrive romanserien "Sagaen om Sunniva". Første bok i serien kom i 2009, og er utgitt av forlaget Cappelen Damm. Almendingen er utdannet grafisk formgiver. Hun har vært bosatt i Spania de siste ti årene, og har sammen med sin mann startet "Den norske bokhandelen" i Alfaz del Pi. Schloßplatz (Wiesbaden). Schloßplatz (slottsplassen) er en kjent plass i sentrum av Wiesbadens indre by. Den har navnet sitt etter Wiesbadens byslott. I 1862 ble Marktkirche oppført ved plassen. Luisenplatz. Luisenplatz (luisenplassen) er en kjent plass i sentrum av Wiesbadens indre by. Den har navnet sitt etter Luise von Sachsen-Hildburghausen. I 1849 ble Bonifatiuskirche oppført ved plassen. Merete Lien. Merete Lien (født 20. april 1952) er en norsk forfatter. Hun er mest kjent for romanserien "Rosehagen", som ved utgangen av 2011 har utkommet i 38 bind. Hun har tidligere skrevet blant annet serien "Barn av stormen" (36 bind totalt). Lien er født i Bergen, men er bosatt i Kragerø. Handlingen i bokserien "Rosehagen" er lagt til disse to byene. Merete Lien debuterte i 1996 med romanen "Bak mørket", etterfulgt av "Vinterlys" og "Kongens bror". Romanserien "Barn av stormen" utkom i 2000, og var hennes debut som serieforfatter. Både "Barn av Stormen" og "Rosehagen" kommer også ut i Polen. Liten er utdannet lektor, og arbeider fortsatt deltid på videregående skole ved siden av skrivingen. Herlev hospital. Herlev hospital er et sykehus som ligger i Herlev, en forstad til København. Bygningen er Danmarks høyeste med 25 etasjer, en høyde på 120 meter og et grunnareal på m². Det ble innviet i 1976 etter en byggeperiode på 10 år. Det er et av landets største sykehus med en stab på. Det er et områdesykehus under Region Hovedstaden med døgnåpent akuttmottak og en lang rekke spesialavdelinger for hele hovedstadsområdet. Bygningen. Bygningen er tegnet av Gehrdt Bornebusch i samarbeid med Max Brüel og Jørgen Selchau. Landskapsarkitekt var Sven Hansen og den kunstnerisk utsmykningen var ved Poul Gernes. Høje Gladsaxe. Boligkomplekset Høje Gladsaxe består av fem 15-etasjers blokker, to 8-etasjers blokker og en rekke lavhus. Høje Gladsaxe er et boligkompleks i det nordvestlige København i Gladsaxe kommune i bydelen Søborg 10 km fra Københavns sentrum. Komplekset består av fem 15-etasjers blokker, to 8-etasjers blokker og en rekke lave hus. I nærheten ligger grønne arealer og Utterslev Mose. Boligkomplekset ble oppført på 1960-tallet ved Hoff & Windinge, Juul Møller & Agertoft og Alex Poulsen på bakgrunn av planer fra 1943 utarbeidet av Vilhelm Lauritzen. Nordhavnen. Nordhavnen eller Københavns Nordhavn er et havneanlegg ved Øresundkysten som ble anlagt på slutten av 1800-tallet ved oppfylling i Svanemøllebugten nord for Københavns Frihavn. Området er på over 2 mill. kvadratkilometer og er rammen rundt det meste av Københavns Havns aktiviteter. I Nordhavnen finnes fergeleier, containerterminal og fisketorv, samt lagre og industrielle virksomheter. På kanten mellom Østerbro og havnen finnes områdets S-tog-stasjon, Nordhavn stasjon. Lynetten. Lynetten er et spillvannsrenseanlegg og et tidligere festningsanlegg i København. Batteriet Lynetten ble oppført i 1767-1780, men først armert i 1848. Anlegget renser årlig 100 millioner kubikkmeter vann fra private husholdninger og industri samt nedbør. Anlegget drives under navnet "Lynettefællesskabet" av de åtte kommunene Frederiksberg kommune, Gentofte kommune, Gladsaxe kommune, Herlev kommune, Hvidovre kommune, København kommune, Lyngby-Taarbæk og Rødovre kommune. Hwangbo Sung-il. Hwangbo Sung-il (født 16. juni 1975 i Sør-Korea) er en sørkoreansk håndballspiller og håndballtrener. Han er assistenttrener for Sør-Koreas kvinnelandslag i håndball i Håndball-VM 2011. Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk. Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk, bedre kjent som IME-fakultetet er et fakultet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Feltene fakultetet tar seg av er blant annet datateknikk/informasjonsvitenskap, matematikk, elektronikk, kommunikasjonsteknologi, teknisk kybernetikk og elkraftteknikk. Innen sine områder er IME nasjonens fremste leverandør av kandidater på master- og doktorgradsnivå, som utgjør ca. 65 % av all norsk utdanning innenfor sine disipliner. Fakultetet har et hovedansvar for den integrerte lektorutdanningen i realfag. IME står dessuten for en betydelig studiepoengproduksjon gjennom grunnundervisning i matematiske og datatekniske fag for universitetets øvrige fagmiljøer. Forskningen ved IME er nasjonalt ledende og holder høy internasjonal kvalitet på en rekke av fakultetets fagområder, dokumentert gjennom Forskningsrådets evalueringer, ledelse og aktiv medvirkning i Senter for fremragende forskning. Bedrifter som FAST og Mison er eksempler på bedrifter kommersialisert med grunnlag i aktivitet ved fakultetet. Fakultetet er også initiativtaker til prosjektet Trådløse Trondheim. Arbeidsforskningsinstituttene. Arbeidsforskningsinstituttene bestod av flere statlige forskningsinstitutter i Norge fra 1964 til 1987. De var Yrkeshygienisk institutt (med seksjoner for yrkesmedisin, toksikologi, og yrkeshygienisk seksjon for analyser, samt bibliotek), Arbeidsfysiologisk institutt, Arbeidspsykologisk institutt og (fra 1981) Muskelfysiologisk institutt. I 1986 ble Arbeidspsykologisk institutt skilt ut som Arbeidsforskningsinstituttet, de andre instituttene skiftet kort etter navn til Statens senter for arbeidsmedisin og yrkeshygiene, og deretter i 1989 til Statens arbeidsmiljøinstitutt. En forløper for instituttene var et laboratorium for kjemisk analyse og vurdering av eksponering i norsk arbeidsliv som ble etablert av Direktoratet for arbeidstilsynet i 1947, og som utviklet seg til Yrkeshygienisk institutt i 1963. Per I. Ananiassen. Per I. Ananiassen (født 6. oktober 1964 i Berlevåg), bosatt i Bergen fra 1968 er en norsk dramaturg og kunstnerisk leder. Han var dramaturg ved Trøndelag Teater 2001–2008, og er kunstnerisk og daglig leder ved Teaterhuset Avant Garden fra 2008. Ananiassen er også kunstnerisk leder for Bastard – Trondheim internasjonale scenekunstfestival og for Den unge garde. ʾAbd al-Ilah Binkiran. Abd al-Ilāh Binkīrān, 28. mai 2009. ʾAbd al-Ilāh Binkīrān (arabisk: عبد الإله بنكيران; også skrevet بن كيران; "bin Kīrān"; født 4. april 1954 i ar-Ribāṭ, Marokko), også kalt "Abdelilah Benkirane" er en marokkansk politiker og lederen for Frihet- og utviklingspartiet. Hans parti fikk flest stemmer i det marokkanske valget i 2011, og 29. november ble han utnevnt til landets statsminister. Binkīrān var på 1970-tallet en politisk aktivist på venstresida. Siden parlamentsvalget 14. november 1997 har han representert Sala i parlamentet. I 2008 ble han valgt til leder for Frihets- og utviklingspartiet, og tok da over etter Saʾad ad-Din al-ʾUthmani. Binkīrāns politikk er demokratisk og islamistisk. I et intervju i 2011 sa han at hvis han ble med i en regjering ville han gå imot sivile friheter i Marokko. Binkīrān spiller sjakk og lytter til musikk, selv om han sier han ikke liker "uanstendig" musikk. Hans forbilde er hans far, som døde nitti år gammel da Binkīrān var seksten. Han er gift med en partiaktivist og har seks barn. Vestfoldarkivet. Vestfoldarkivet er en arkivinstitusjon for Vestfold. Vestfoldarkivet er en avdeling i Vestfoldmuseene IKS og holder til i Sandefjord. Vestfoldarkivet arbeider for å bevare og formidle Vestfolds historie gjennom å samle inn og gjøre tilgjengelig historiske arkiver fra fylkeskommunen, bedrifter, organisasjoner og privatpersoner. Riksarkivet har opprettet et nasjonalt nettverk for å koordinere arbeid med privatarkiv og har utnevnt Vestfoldarkivet som koordinerende institusjon for Vestfold og Buskerud. Historie. Vestfoldarkivet ble etablert i 1997 som Fylkesarkivet for Vestfold. Kulturutvalget i Vestfold fylkeskommune vedtok i møte 18.01.1994 å sette ned et utvalg til å utrede etablering og drift av et fylkesarkiv for Vestfold. Fylkesarkivar i Hordaland, Egil Nysæter ble engasjert til å utrede spørsmålet om fylkesarkiv i Vestfold. Utredningen, “Plan for fylkesarkiv i Vestfold” (27.03.1995) konkluderte med at det burde opprettes et fylkesarkiv for Vestfold, administrativt knyttet til fylkeskultursjefen. Videre sa utredningen at Fylkesarkivet skal fungere som en samordnende og veiledende instans for hele det immaterielle kulturvernet og det lokalhistoriske arbeidet i fylket. Arkivet kan arbeide med private, fylkeskommunale og kommunale arkiver. Men i første omgang prioriteres arbeidet med privatarkivene. Utredningen ble lagt fram for kulturutvalget og fylkestinget, som i møte 20.06.1995 vedtok at utredningen skulle legges til grunn for det videre arbeidet med fylkesarkiv for Vestfold og at fylkesarkivet for Vestfold skulle tas med som nytt tiltak i budsjet for 1996 og økonomiplan for 1997-1999. Fylkesarkivet for Vestfold ble operativt fra 07.01.1997 da fylkesarkivaren tiltrådte sin stilling. 1. januar 2009 ble Fylkesarkivet for Vestfold slått sammen med Museumssenteret i Vestfold (MUVE). Den nye enheten fikk navnet Kompetansesenter for Museum og Arkiv (KOMMA). Da Vestfoldmuseene IKS ble etablert senere samme år, gikk KOMMA inn som en avdeling i det konsoliderte museet. Fra 1. januar 2011 ble det tidligere Fylkesarkivet for Vestfold skilt ut som en egen avdeling i Vestfoldmuseene IKS og fikk navnet Vestfoldarkivet. Fra 1. august 2012 blir det en ny avdeling bestående av Vestfoldarkivet og Samlingsforvaltningen (tidligere Museumssenteret i Vestfold). Tilhold. Vestfoldarkivet har lokaler i Hinderveien 10 på Pindsle i Sandefjord. Her finner man arkivmagasin med mottaksrom, ordningsrom og digitaliseringsrom. En ny lesesal vil bli åpnet i november 2012. Der vil publikum ha tilgang til en samling med faglitteratur og lokalhistorisk litteratur og kan bestille arkivmateriale til gjennomgang på lesesalen. I samme bygg finner man Vestfoldmuseenes administrasjon og samlingsforvaltning med konserveringsfasiliteter og magasiner for museumsgjenstander. Arkivene. Vestfoldarkivet er depot for Vestfold fylkeskommune og oppbevarer eldre og avslutta fylkeskommunale arkiv. Arkivene blir som hovedregel overført til depot 25 år etter de er gått ut av administrativt bruk. Et unntak er klient- og elevarkiv som blir overført 10 år etter de er gått ut av administrativt bruk. Vestfoldarkivet oppbevarer også ulike private arkiv. Man kan dele privatarkivene inn i arkiver fra bedrifter, organisasjoner og privatpersoner. Vestfoldarkivet har også ansvar for en samling med arkiv fra arbeiderbevegelsen i Vestfold. Gjennom ulike prosjekt har Vestfoldarkivet samlet inn minnemateriale i form av intervjuer og annen dokumentasjon. Dette knytter seg blant annet til 22. juli 2011 og prosjektene "Barndom i Vestfold" og "Krigsseilere". Nærmere presentasjon av arkivene kan man finne på Vestfoldarkivet sin hjemmeside. Lesesalen. Når Vestfoldarkivet åpner sin nye lesesal vil den være åpen for alle. Studenter, skoleelever, lokalhistorieinteresserte, forskere og andre kan besøke lesesalen og arbeide med relevant arkivmateriale. Arkivportalen og DigitaltMuseum. Vestfoldarkivet har publisert deler av arkivene til Arkivportalen og har en samling på DigitaltMuseum. Det siste er en samling med fotografier av faner som hører til arbeiderbevegelsens arkiv. Sosiale media. Vestfoldarkivet benytter egen nettside, Facebook og Twitter i sin formidling mot publikum. Samarbeidende institusjoner. Som en del av Vestfoldmuseene IKS har Vestfoldarkivet et aktivt samarbeid med museene i Vestfold. Samarbeidet er knyttet til formidling og arbeid med museenes arkiver. Vestfoldarkivet utgjør sammen med Samlingsforvaltningen en avdeling i Vestfoldmuseene IKS fra 1. august 2012. Vestfoldarkivet samarbeider med museer og arkiv i Buskerud som en del av koordineringsarbeidet for privatarkiver. Et viktig fagmiljø for Vestfoldarkivet er byarkiv, fylkesarkiv og interkommunale arkiver. Disse institusjonene utgjør et viktig nettverk og samarbeider om faglig utvikling. Statsarkivet i Kongsberg er en viktig samarbeidspartner for Vestfoldarkivet sammen med de andre store arkivinstitusjonene i regionen, IKA Kongsberg og Drammen byarkiv. Personalet og ledelsen. Vestfoldarkivet har seks faste stillinger. De ansatte har høyere utdanning med fag som historie, kunsthistorie og religionshistorie. Vestfoldarkivet blir ledet av avdelingsdirektør Karianne Schmidt Vindenes. Direktør for Vestfoldmuseene IKS er John Fredrik Wallace. Brita-Arena. Brita-Arena er et stadion i Wiesbaden, som i hovedsak brukes til fotball. Det har en kapasitet på 12 566 tilskuere og er hjemmebanen til SV Wehen Wiesbaden. Fasaneri Wiesbaden. Fasaneri Wiesbaden ("Tier- und Pflanzenpark Fasanerie" også "Fasanerie Wiesbaden") er en zoologisk have i Wiesbaden. Den ble åpnet i 1955. Den ligger i Wiesbaden-Klarenthal ved Wiesbaden sentrums nordlige grense. Saʾd Zaġlul. Saʾd Zaġlūl Pāšā ibn ʾIbrāhīm. Saʾd Zaġlūl (arabisk:; født 1859, Ibanya, Kafr ash Shaykh, Egypt, død 23. august 1927, al-Qāhira) eller Saʾd Zaġlūl Pāšā ibn ʾIbrāhīm (), også kalt "Saad Zaghloul", var en egyptisk revolusjonær under den egyptiske revolusjonen i 1919 og politiker fra Wafd-partiet. Han tjente som Kongedømmet Egypts statsminister fra 29. januar til 24. oktober 1924. Wiesbaden-Klarenthal. Klarenthal er en bydel i den hessiske hovedstaden Wiesbaden. Det ligger nord for byen og er en drabantby. Fasaneri Wiesbaden (Tier- und Pflanzenpark Fasanerie) er en zoologisk have i Klarenthal. Klarenthal Halvard Simonsen. Halvard Lien Simonsen (15. november 1986) er en norsk fotballspiller. Han spiller for tiden i Moss FK. Han ble kåret til årets spiller 2011 i Moss FK. Amcar. Amcar (forkortelse for "American car") er en i Norge vanlig betegnelse på biler med opphav i USA. Gabriel Loza Tellería. Gabriel Loza Tellería er en boliviansk økonom, som var midlertidig sentralbanksjef for Bolivias sentralbank fra 2008 til 2010. Tellería er utdannet innen «Business engineering» ved Universidad de Chile, og ved Universidad Católica Boliviana. Han har en Master of Business Administration-grad, og har også studert utenrikshandel. Han har også tidligere jobbet for sentralbanken; fra desember 1995 til oktober 2004 var han rådgiver og funksjonær. Han har også jobbet i ni år i "Cartagena-avtalen" (i dag Det andiske fellesskap), og han har vært rådgiver for GTZ, FNs utviklingsprogram og Verdensbanken. Fram til 2008 var han minister for utviklingsplanlegging og (Ministro de Planificación del Desarrollo), før han 5. november 2008 ble utpekt som fungerende sentralbanksjef, etter Raúl Garrón Claure. Tellería ble 15. november 2010 erstattet av Marcelo Zabalaga. Nørrebrogade (København). Nørrebrogade er en gate på Nørrebro i København som går fra Søerne ved Dronning Louises bro langs Assistens Kirkegård og videre til den munner ut i Frederikssundsvej ved Folmer Bendtsens Plads. Østerbrogade (København). Østerbrogade er en gate på Østerbro i København som starter ved overgangen fra Dag Hammarskjölds Allé ved Øster Farimagsgade til den munner ut i Strandvejen ved Strandvænget, ikke langt fra Svanemøllen stasjon. Psykisk flashback. Psykisk flashback betegner mentale tilstander der en person brått gjentar inne i seg, et opplevd «scenario» fra tidligere. Disse vil ofte dreie seg om sterke sanseinntrykk kombinert med sterke følelser. Opplevelsen kan ha karakter av hallusinasjon, der både syn, luktesans og hørsel gjenskaper opplevelsen slik at den igjen oppleves som her-og-nå. Flashbacks kan skyldes tidligere bruk av hallusinogene stoffer, men også sterke personlige opplevelser, ofte med utgangspunkt i en ulykke, eller voldshandlinger utført av eller rettet mot en selv eller ens nærmeste. De opplevelsesinduserte kan vanligvis bearbeides (avblekes) ved relativt enkle teknikker, utviklet av krisepsykologer. Uten slik bearbeidelse, vil enkelte oppleve at de hindrer vanlig livsførsel. Lykkelig tall. Lykkelige tall er tall som blir lik 1 når følgene utregning er oppfylt: Finn kvadratet av tallet (gang det med seg selv). Regn så ut kvadratene av hvert siffer i disse kvadratene av tallet. Summer disse kvadratene. Fortsett slik alle nye svar. Hvis du til slutt får svaret 1, er det et lykkelig tall. Mer formelt, gitt et tall formula_1, definer en sekvens formula_2, formula_3... hvor formula_4 er summen av er summen av kvadratene av sifferne i formula_5. Da er "n" lykkelig hvis og bare hvis det fins en "i" slik at formula_6. Hvis et tall er lykkelig, er alle medlemmene av utregningssekvensen lykkelige. Hvis et tall er ulykkelig, er alle medlemmene av utregningsskvensen ulykkelige. 12 + 02 + 02 = 1. 1, 7, 10, 13, 19, 23, 28, 31, 32, 44, 49, 68, 70, 79, 82, 86, 91, 94, 97, 100, 103, 109, 129, 130, 133, 139, 167, 176, 188, 190, 192, 193, 203, 208, 219, 226, 230, 236, 239, 262, 263, 280, 291, 293, 301, 302, 310, 313, 319, 320, 326, 329, 331, 338, 356, 362, 365, 367, 368, 376, 379, 383, 386, 391, 392, 397, 404, 409, 440, 446, 464, 469, 478, 487, 490, 496 Vandœuvre-lès-Nancy. Vandœuvre-lès-Nancy er en kommune i departementet Meurthe-et-Moselle i regionen Lorraine øst i Frankrike. Innbyggerne kalles for "Vandopériens". Kommunen er nest størst i departementet målt i folketall, og er en forstad til Nancy. Norddyrøya. Norddyrøya er ei øy i Frøya kommune i Sør-Trøndelag. På Setra ligger Dyrøy oppvekstsenter, butikk og fergekai som brukes i fergesambandet Dyrøy–Lomsøya. Mellom Setra og Holet ligger Vågan gravplass. Sørdyrøya. Sørdyrøya er ei øy i Frøya kommune i Sør-Trøndelag. Øya har et fiskemottak på Stranda, og båtslipp i Ørnflauget. Gamle Dyrøy skole ligger på øya. Inderhavnsbroen. Inderhavnsbroen er en 180m lang bro som vil bli anlagt mellom Havnegade ved Nyhavn og Grønlandske Handels Plads over Inderhavnen. Broen forventes ferdig i februar 2013 og er en gave fra A.P. Møller og Hustru Chastine Mc-Kinney Møllers Fond til almene Formaal. Cirkelbroen. Her kommer Cirkelbroen til å ligge. Cirkelbroen er en bro som vil bli anlagt over Christianshavns kanal. Broen er tegnet av den dansk-islandske kunstneren Olafur Eliasson. I tillegg til å skape en sammenhengende promenade langs Inderhavnen kommer broen til å forbinde Christiansbro med Applebys Plads. Broen forventes ferdigstilt sommeren 2012 og er en gave fra Nordea-fonden. Montigny-lès-Metz. Montigny-lès-Metz er en kommune i departementet Moselle i regionen Lorraine øst i Frankrike. Montigny-lès-Metz er den største forstaden til Metz, og ligger vest for sentrum. Forbach. Forbach er en kommune i departementet Moselle i regionen Lorraine øst i Frankrike. Forbach ligger tett ved grensa mot Tyskland. Frederiksholmbroen. Frederiksholmbroen er en klaffebro som forbinder øyene Frederiksholm og Arsenaløen på Holmen i København. Broen kan åpnes og sikrer seilbåter og større motorbåter fra bl.a. Halvtolvs Bådlaug og Schifters Bådlaug adgang til Københavns Havn. Sarreguemines. Sarreguemines er en kommune i departementet Moselle i regionen Lorraine øst i Frankrike. Sarreguemines er endestasjon for bybanen (Saarbahn) fra Saarbrücken. En av få bybane/trikkelinjer som krysser en landegrense. Huaneng Shanghai Shidongkou-1 kullkraftverk. Huaneng Shanghai Shidongkou kullkraftverk nr 1 er et kullkraftverk i bydistriktet Baoshan i byprovinsen Shanghai i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW fordelt på 4 turbiner à 300 MW hver. Anlegget ble planlagt fra 1982, bygging igangsatt i 1985, og fullført 1988 med igangsetting av full produksjon fra 1990. Kraftverket ble i 2003 overtatt 100% av selskapet Huaneng Power International Inc. Det finnes også et nyere Huaneng Shanghai Shidongkou-2 kullkraftverk fra 2009, og et Huaneng Shanghai Shidongkou gasskraftverk, på samme sted. Huaneng Shanghai Shidongkou-2 kullkraftverk. Huaneng Shanghai Shidongkou kullkraftverk nr 2 er et kullkraftverk i bydistriktet Baoshan i byprovinsen Shanghai i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW fordelt på 4 turbiner à 600 MW hver. Anlegget ble bygget ut fra 1992, og fullført med full produksjon fra 2009. Det finnes også et eldre Huaneng Shanghai Shidongkou-1 kullkraftverk, på samme sted. Dessuten er det installert tre gass-enheter i Huaneng Shanghai Shidongkou gasskraftverk i samme industriområde. Huaneng Shanghai Shidongkou gasskraftverk. Huaneng Shanghai Shidongkou gasskraftverk (nr 3) er et kullkraftverk i bydistriktet Baoshan i byprovinsen Shanghai i det østlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.050 MW fordelt på 3 turbiner à 350 MW hver. Anlegget er det nyeste på stedet, bygget som en utvidelse av eksisterende kullkraftverk. Det ble ferdig i 2006. Det finnes også et eldre Huaneng Shanghai Shidongkou-1 kullkraftverk,og et Huaneng Shanghai Shidongkou-2 kullkraftverk, integrert i industriområdet på samme sted. Fiat Doblo. Fiat Doblo er en mini MPV fra det italienske Fiat-konsernet. Den har 7 seter som standard. Med 2. og 3. seterad lagt ned har den 3 200 liters bagasjerom. I Norge fås den også som 2-seters varebil. Den fås med bensinmotor eller en multijet diselmotor. Bensinmotorene er på 1,2, 1,4 eller 1,6 liter. Sistnevnte har 4 ventiler pr. sylinder, mens de øvrige har 2. Dieselmotorene er enten en 16 ventilers turboladet 1,3 liter eller en 1,9 liters turbo eller innsugnings motor med 8 ventiler. De produseres hos Fiats tyrkiske datterselskap Tofaş. Commercy. Commercy er en kommune i departementet Meuse i regionen Lorraine øst i Frankrike. Commercy er underprefektur i departementet. Freestyle under Vinter-OL 1994 – Kulekjøring kvinner. Kulekjøring kvinner var en av øvelsene i freestyle under Vinter-OL 1994 i Lillehammer, Norge, som ble avholdt i Kanthaugen Freestyleanlegg 15. og 16. februar 1994. Kvalifiseringsrunden startet tirsdag 15. februar klokken 12.30 lokal tid, mens finalen ble avholdt onsdag 16. februar klokken 12.30 lokal tid. Eksterne lenker. Kulekjøring Kabaddi under Asialekene 1994. Kabaddi under Asialekene 1994. Kabaddi var en av flere sporter under de tolvte Asialekene som ble arrangert i Hiroshima i Japan i perioden 2. til 16. oktober 1994. Det var andre gangen Kabaddi var med på programmet i Asialekene. Det var fem lag som deltok, India vant turneringen de vant alle sine fire kamper. Kabaddi under Asialekene 1998. Kabaddi under Asialekene 1998. Kabaddi var en av flere sporter under de trettende Asialekene som ble arrangert i Bangkok i Thailand i perioden 2. til 16. oktober 1998. Det var tredje gangen Kabaddi var med på programmet i Asialekene. Det var seks lag som deltok, India vant turneringen de vant alle sine fem kamper. Kabaddi under Asialekene 2002. Kabaddi under Asialekene 2002. Kabaddi var en av flere sporter under de fjortende Asialekene som ble arrangert i Busan i Sør-Korea i perioden 2. til 16. oktober 2002. Det var fjerde gangen Kabaddi var med på programmet i Asialekene. Det var seks lag som deltok, India vant turneringen de vant alle sine fem kamper. Kabeltvistnemnda. Kabeltvistnemnda er en norsk statlig myndighet som avgjør tvister om vederlag for videresending av kringkastingssendinger etter åndsverkloven. Nemnda oppnevnes av Kulturdepartementet og består av en leder og to andre medlemmer, med varamedlemmer. I perioden 2011–2014 er Karin M. Bruzelius nemndas leder. Utgiftene til nemndas virksomhet dekkes av partene i den enkelte sak, typisk rettighetshavere, kringkastere og kabelnetteiere. Nemnda tilbyr også megling mellom partene. Allison Pineau. Allison Pineau (født 2. mai 1989) er en fransk profesjonell håndballspiller som spiller for den franske håndballklubben Metz Handball. Hun spiller i posisjonen angrep, og er også en del av det franske håndballandslaget. Hun ble tatt ut til å representere Frankrike under Håndball-VM 2011 for kvinner i Brasil. Pineau ble kåret til årets spiller i verden i 2009. Jemima Harbort. Jemima Harbort (født 4. september 1987) er en australsk håndballspiller. Harbort spiller for den australske håndballklubben Northside Panthers i Queensland. Hun spiller i posisjonen målvakt, og er også en del av det australske håndballandslaget. Hun ble tatt ut til å representere Australia under Håndball-VM 2011 for kvinner i Brasil. Kabaddi under Asialekene 2006. Kabaddi under Asialekene 2006. Kabaddi var en av flere sporter under de femtende Asialekene som ble arrangert i Doha i Qatar i perioden 2. til 16. oktober 2006. Det var femte gangen Kabaddi var med på programmet i Asialekene. Det var fem lag som deltok, India vant finalen med over Pakistan med Idrettsgallaen 2012. Idrettsgallaen 2012 var en seremoni der Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité hedret de største idrettsnavnene og beste prestasjonene, samt andre som gjorde en stor innsats for norsk idrett i 2011. Hovedjuryen bestod av Jarle Aambø (leder), Karen Marie Ellefsen, Hanne Haugland, Else-Marthe Sørlie Lybekk, Arnfinn Vik, Kjetil André Aamodt og Jan Erik Aalbu. Juryleder Aambø uttalte i forbindelse med offentliggjøringen av nominasjonene at det hadde vært et ekstraordinært godt norsk idrettsår, og at det derfor var flere nominerte enn det vanligvis hadde vært årene før. Prisutdelingen ble avholdt i Nordlyshallen på Hamar den 7. januar 2012 og sendt direkte på NRK. I tillegg var det et ekstrastudio i Val di Fiemme. Programledere var Anne Rimmen og Haddy N'jie. De kulturelle innslagene ble fremført av Oslo Danse Ensamble, DDE, Donkeyboy og Marit Larsen, i tillegg til en duell mellom freesbee og fotball ved Anders «Azun» Solum og Sune Wentzel. Avslutningsnummeret ble fremført av Haddy N'jie og Alex Rosén. I tillegg var det humorinnslag av Erik Solbakken i som «barndomskjæresten til Petter Northug, Laila Langnes», og diverse pariodier av Kristian Valen. Kulturminister Anniken Huitfeldt delte ut jubileumsgaven til Norges idrettsforbund på 11 millioner kroner som ble mottatt av Inge Andersen. Motorsportklubben NMK Notodden ble tildelt "inkluderingsprisen" på kroner. Det ble også gjort en markering av Arne Scheies 68-årsdag. Årets navn. Prisen ble delt ut etter avstemming blant folket, en folkejury. Kategorier, prisvinnere og nominerte. Det er hovedjuryen som valgte ut samtlige vinnere, bortsett fra "utøvernes pris" som ble stemt frem blant øvrige toppidrettsutøvere, og "årets ildsjel" som har en egen jury. Victoria Fletcher. Victoria Fletcher (født 12. april 1993) er en australsk håndballspiller. Fletcher spiller for den svenske håndballklubben Spårvägen Handboll i Stockholm. Hun spiller i posisjonen ving, og er også en del av det australske håndballandslaget. Hun har tidligere spilt for Australias ungdomslandslag under Sommer-OL for ungdom 2010. Hun ble tatt ut til å representere Australia under Håndball-VM 2011 for kvinner i Brasil. Hoppuka 2011/12. Hoppuka 2011/12 inngår i verdenscupen i skihopping og er den 60. utgaven av hoppuka. Hoppuka startet i Oberstdorf den 30. desember 2011 og avsluttet den 7. januar 2012 i Bischofshofen. Vinneren ble østerrikse Gregor Schlierenzauer, med landsmennene Thomas Morgenstern og Andreas Kofler, og det er tredje gang at en nasjon tar de tre første plassene og andre gang for Østerrike. Finland greidde det i 55 og Østerrike 75. Østerrike ble også første nasjon som greidde å vinne hoppuka fire ganger på rad. Det norske laget. ∞ På grunn skaden Hilde fikk i fallet i andre omgangen i Oberstdorf, ble Gangnes hentet inn til rennet i Innsbruck. Norge stilte da bare med seks hoppere i kvalifiseringen i Garmisch-Partenkirchen, mens de hadde en kvote på sju. Allira Hudson-Gofers. Allira Hudson-Gofers (født 17. april 1982) er en australsk håndballspiller. Hudson-Gofers spiller klubbhåndball for laget til University of Sydney i New South Wales i Australia. Hun spiller i posisjonen pivot, og er også en del av det australske håndballandslaget. Hun ble tatt ut til å representere Australia under Håndball-VM 2011 for kvinner i Brasil. Australia endte sist i turneringen. Hudson-Gofers var spilleren på det australske laget som fikk mest spilletid, og hun scorte 14 mål. Bobby Vinton. Stanley Robert Vinton, Jr. (Bobby Vinton), født 6. april 1935 i Canonsburg i Pennsylvania i USA, er en amerikansk popartist av polsk opprinnelse. I popmusikk-kretser har han fått kallenavnet «den polske prinsen» ("The Polish Prince"). Hans første hit single var "Roses Are Red (My Love)" i 1962. Vinton drev egen markedsføring for denne sangen ved at han kjøpte 1000 singler selv og betalte en ung kvinne for å levere en singel og et dusin røde roser til hver eneste lokale discjockey. Sangen lå fire uker på toppen av Billboard Hot 100, og nådde også toppen av VG-lista i Norge. En annen av hans store hits som også nådde toppen av Billboards single liste var "Blue Velvet" i 1963. I 1964 hadde Vinton to hits øverst på listen: "There! I've Said It Again" og "Mr. Lonely". Vintons versjon av "There! I've Said It Again" ble den siste listetoppen på Billboard-listen før Beatles-æraen begynte med "I Want to Hold Your Hand". Daniel Fallström. Carl "Daniel" Fallström, 26. oktober 1858 – 19. januar 1937, var en svensk forfatter, skuespiller, journalist og teaterkritiker. Fallström ble født i Gävle. Han utdannet seg først til skuespiller, men ble snart dradd mot det litterære. Han arbeidet som journalist for avisen Figaro fra 1878-1881 og etterpå for Aftonbladet 1881-83. Senere jobbet han for flere andre aviser og tidsskrift. Hans første større diktsamling «I vinterqväll» kom ut i 1887. Mange av Fallströms dikt har blitt tonesatt av forskjellige komponister, bl.a. Hugo Alfvén, Wilhelm Peterson-Berger og Fred Winter. Det mest kjente tonesatte diktet er nok "Rosen och fjärilen". Asbury Park. Asbury Park er en by i fylket Monmouth County i New Jersey, lokalisert ved Jersey Shore og er en del av storbyområdet New York. Per folketellingen av 2010 bodde det 16 116 mennesker der. Byen er kjent for sin rike musikkarv, blant annet for tilknytningen til Bruce Springsteen. Den ble rangert som den beste stranden i New Jersey i konkurranse i 2008 over de ti beste strender sponset av New Jersey Marine Sciences Consortium. Asbury Park var opprinnelig lagt inn under som en "borough", bykommune, ved lov New Jerseys lovgivning av 26. mars 1874 fra deler av bydistriktet Ocean Township. Bykommunen ble innlemmet på nytt den 28. februar 1893 og som by, hvilket den fortsatt er, den 25. mars 1897. De første årene. Som et samfunn langs kysten er Asbury Park lokalisert ved New Jerseys sentrale kystområde. Området ble utviklet som et boligområde av New Yorks børsteprodusent James A. Bradley, og byen ble oppkalt etter Francis Asbury, den første amerikanske biskop fra den metodistisk-episkopale kirke i USA. Bradley var aktiv i utviklingen av det meste av byens infrastruktur og til tross for hans preferanse for gassbelysning, tillot han Atlantic Coast Electric Company (forløperen til dagens Jersey Central Power & Light Co.) å tilby elektrisk tjenester. Ved sjøsiden opprettet Bradley en strandpromenade, en orkesterpaviljong, omkledningsrom for publikum og en molo ved sørenden av promenaden. Denne suksessen tiltrakk seg andre forretningsfolk. I 1888 bygde Ernest Schnitzler karusellen Palace Merry-Go-Round ved sørvestenden av Lake Avenue og Kingsley Street, hjørnesteinen av hva som kom til bli underholdningskomplekset Palace, og andre attraksjoner kom etter. I løpet av disse tidlige tiårene i Asbury Park ble en rekke store hoteller bygget, blant annet Plaza Hotel. Uriah White, en pioner i Asbury Park, installerte det første artesiske brønnsystemet. Mer enn 600 000 mennesker i året ferierer i Asbury i løpet av sommersesongen i de første årene. De kom med jernbanen fra New York og fra Philadelphia for å nyte den lange stranden i Asbury. Området opplevde flere nøkkelperioder i sin popularitet. Det første merkbare epoken var på 1890-tallet, markert av en vekst i boligbygging, noe som fortsatt kan bli sett i en rekke eksempler på viktoriansk arkitektur. Sammenfallende med den nasjonale tendensen i småhandel blomstret butikkområdene i sentrum av byen i denne perioden og godt inn i det neste århundret. 1920-tallets moderne byutvikling. På 1920-tallet kom det en dramatisk endring i strandpromenaden med byggingen av Paramount Theatre og komplekset Convention Hall, kasinoområdet og Carousel House, og to flotte paviljonger i rød murstein. Den kjente Beaux Arts-arkitekten Warren Whitney fra New York var formgiveren. Han ble også ansatt for å designe det imponerende Berkeley-Carteret Hotel som lå diagonalt tvers over for teateret. På samme tid satte Asbury Park i gang et førsteklasses utdannelse- og idrettsprogram med byggingen av en videregående skole med utsyn over innsjøen Deal Lake. Verken den store depresjonen eller den andre verdenskrig var bra for Asbury Park. Den 8. september 1934 gikk cruiseskipet SS «Morro Castle» på grunn og brant ned rett ved byen, bare et stykke unna Asbury Park Convention Hall. I 1943 holdt baseballaget New York Yankees sin vårtrening i Asbury Park. Grunnen var jernbanetransporten var blitt begrenset i løpet av krigsårene, og Major League Baseballs vårtrening var begrenset til området øst for elven Mississippi og nord for elven Ohio. I tiårene som etterfulgte krigen ble de omliggende bondesamfunnet minsket ved bygging av boligområder, noe som oppmuntret middelklassen av ulik etnisk bakgrunn til å flytte til nye hus med romslige hageanlegg. Ved åpningen av motorvegen Garden State Parkway kom det etter hvert langt færre ferierende besøkende med tog til kysten. Etter at kjøpesenteret Monmouth Mall åpnet rundt 16 km fra Eatontown i 1960, ble butikkområdet i sentrum av Asbury Park langt mindre attraktive for kundene. Bygging av kontorbygninger utenfor bykjerne førte til at advokater, regnskapsførere, leger, tannleger og andre profesjonelle flyttet ut. Åpningen av Six Flags Great Adventure, en kombinert temapark og safari-med-bil, som ble bygget ved en innsjø i Jackson Township viste seg å bli en skarp konkurranse for Asbury Parks nå aldrende underholdningsområde ved strandpromenaden. Selv om det var blitt plassert i National Register of Historic Places, liste over bevaringsverdige distrikter og strukturer, i 1988, ble underholdningsområdet stengt og revet i 2004 til tross for forsøk på å få det bevart. Komplekset hadde det berømte ansiktet til «Tillie», et kjent veggmaleri av et bredt smilende ansikt, selve symbolet på Jersey Shore. I 1990 ble den berømte karusellen ved Casino Pier solgt til Family Kingdom Amusement Park i Myrtle Beach i Sør-Carolina hvor det fortsatt går rundt. Byens endrete skjebne, sammen med dårlig kommuneledelse, førte til uro i samfunnet. Den 4. juli 1970 kom det til opptøyer som førte til ødeleggelsen av aldrende bygninger langs Springwood Avenue, den ene av tre hovedkorridorer øst-vest i byens sørvestlige kvadrant. Fortsatt i 2011 gjenstår det oppussing av mange av disse byblokkene. 2000-tallet. Vestlig utsyn over Asbury Park Convention Hall & komplekset Paramount Theatre. Fra 2002 og framover har resten av Asbury Park gjennomgått en fornyelsesprosess, ledet av en blomstrende industri av lokale og nasjonale kunstnere. Det falleferdige sentrumsdistriktet er gjennomgått en revitalisering hvor de fleste av de bortimot tomme blokkene som har hatt utsikt mot stranden og promenaden er utsett for en storstilt rekonstruksjon. I 2005 ble kasinoets gangvei gjenåpnet, det samme med mange av paviljongene. 2007 ble et viktig år med flere milepæler for nyutviklingen av Asbury Park. Den østlige delen av kasinoets bygning ble revet. Det er planer for å gjenoppbygge denne delen ganske lik den opprinnelige, men interiøret vil bli dramatisk forskjellig og kan omfatte et offentlig marked (hvor det tidligere besto av en arena og skøytebane). Det har også vært fornyelse av sentrum foruten også promenaden med storstilt åpning av den historiske butikken Steinbackbygningen foruten også rehabiliteringen av Convention Hall og paviljongen på Fifth Avenue (tidligere stedet for en av de siste gjenværende Howard Johnson-restaurantene). I 2007 ble også det historiske hotellet Berkeley-Carteret kjøpt og som vil gjenåpnet som et firestjerners feriested. Således har Asbury Park igjen begynt å leve opp til sitt omdømme som den kultur- og underholdshovedstaden ved Jersey Shore. Musikk og kultur. Musikere og musikkgrupper med sterke bånd til Asbury park, mange av dem spilte ofte på klubbene mens de var på veg til å bli berømte. Blant disse er Bruce Springsteen, Clarence Clemons, E Street Band, Jon Bon Jovi og Bon Jovi, Southside Johnny and the Asbury Jukes, Patti Smith, Arthur Pryor, Count Basie, Gary U.S. Bonds, foruten mange andre. Asbury Park er betraktet som et bestemmelsessted for musikere, særlig innenfor undersjangrene av rock & roll kjent som Jersey Shore sound, som er påvirket av R&B. Det er stedet for The Stone Pony, grunnlagt i 1974, et sted hvor mange musikere begynte sin karriere. Asbury Lanes, the Saint, Chico's House of Jazz, og Wonder Bar er mindre steder som har fortsatt tradisjonen med å tilby original, konsertmusikk ved Jersey Shore. Større opptredener skjer ved Asbury Park Convention Hall. I 1973 utga Bruce Springsteen sitt debutalbum "Greetings from Asbury Park, N.J." Tittelen betyr rett og slett «Postkort fra Asbury Park», og omslaget var således også utformet. På hans oppfølgeralbum, "The Wild, the Innocent & the E Street Shuffle", var en av sangene kalt for «4th of July, Asbury Park (Sandy)». Flere bøker har kronikkert de første årene av Springsteens karriere i Asbury Park. Daniel Wolffs "4 July Asbury Park" har undersøkt den sosiale, politiske og kulturelle historie til byen med særlig vekt på den delen som musikken har spilt for byens utvikling, og med et toppunkt i Springsteen. "Beyond the Palace" av Gary Wien er en omfattende undersøkelse av den lokale musikkscenen som Springsteen kom fra, og omfatter mange fotografier av musikere og klubber. Mot et bakteppe av et falmende feriested har Alex Austins roman "The Red Album of Asbury Park" sporet hvordan en ung rockemusiker har fulgt sine drømmer på slutten av 1960- og begynnelsen av 1970-tallet og hvor en ung Springsteen opptrer i utkanten som en mektig rival som ennå var ukjent. Kriminalitet. Mens 8 av 17 mord i Monmouth County i 2006 skjedde i Asbury Park, og 7 av 14 mord i 2007, var det i 2008 kun ett mord i Asbury Park og fem i hele fylket. Byens politi har fått 19 nye politifolk siden 2003 og var langt mer tilstede i bybildet. Etter at gjengvold har blitt brutt opp har voldelige forbrytelse minsket med rundt 20 prosent fra 2006 til 2008. Anders Karlsson. Karl "Anders" Karlsson (født 30. april 1951) er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 1998. Han ble valgt inn i riksdagen for Skåne läns västra valkrets på plass 123. Når det gjelder riksdagens komitéarbeid, har Karlsson framfor alt utmerket seg ved å være leder for arbeidsmarkedskomiteen i perioden 2002 til 2006, leder for forsvarskomiteen 2007 til 2010, og leder for trafikkomiteen 2006 og 2007. Han har også vært leder og nestleder i den sammensatte utenriks- og forsvarskomiteen i kortere perioder i 2008 og 2010, samt medlem av Krigsdelegationen i årene 2004 til 2010. Anders Karlsson er bosatt i Härslöv i Landskrona kommune. Karlsson har blitt beskyldt for etter en riksdagsdebatt 8. desember 2004 å ha kallt riksdagsmedlem Mauricio Rojas fra Folkpartiet for «ett jävla svin». Fantasia (film). Fantasia er en tegnefilm produsert av Walt Disney i 1940. Filmen hadde premiere 13. november 1940, og var Disneys tredje helaftens tegnefilm etter Snehvit og de syv dvergene (1937) Mikke Mus opptrer i rollen som læregutt hos trollmannen Yen Sid, og historien er sterkt inspirert av Goethes dikt «Der Zauberlehrling». Filmmusikken består av kjente klassiske stykker, men mer banebrytende var bruken av Disneys nye lydsystem Fantasound, som gjorde Fantasia til den første kommersielle filmen med stereofonisk lyd, og et skritt på veien til surround-lyd, som ofte brukes i dag. Personell. Filmmusikken ble i all hovedsak fremført av Philadelphia Orchestra med dirigenten Leopold Stokowski, hvor ikke annet er bemerket. K Desktop Environment 1. K Desktop Environment 1 var den første serien med lanseringer av K Desktop Environment, fra november 2009 kalt KDE Software Compilation. Der var to større versjoner av denne serien. K Desktop Environment Beta 3 Utviklingen av KDE startet like etter at Matthias Ettrich den 14. oktober 1996 kunngjorde at han skulle utvikle "Kool Desktop Environment". Navnet "Kool" ble sløyfet like etterpå, og navnet ble forkortet til "K Desktop Environment". I begynnelsen ble alle komponentene lansert separat til de ulike deltagerne av utviklingsmiljøet uten noen koordinert tidsramme for det overordnede prosjektet. Utviklerne kommuniserte i begynnelsen via en mailing-liste, som ble kalt "kde@fiwi02.wiwi.uni-Tubingen.de". Den første koordinerte utgaven var "Beta 1" den 20. oktober 1997, nesten nøyaktig et år etter den opprinnelige kunngjøringen. Tre nye beta-utgaver fulgte den 23. november 1997, den 1. februar 1998 og den 19. april 1998. Den 6. februar 1999 ble det lansert en oppdatering kalt K Desktop Environment 1.1. Den var raskere, mer stabil, og inkluderte mange mindre forbedringer. Den inkluderte også et nytt sett med ikoner, bakgrunnsbilder og teksturer. To mindre vedlikeholds-oppdateringer, lansert den 3. mai og 13. september 1999, rettet opp mindre programvarefeil i KDE. Guro von Germeten. Guro von Germeten (født 24. mai 1980 i Hammerfest) er en norsk vokalist, trekkspiller, låtskriver, produsent, redaktør og vocal coach. Guro von Germeten er utdannet ved Universitetet i Stavanger, Universität für Musik und darstellende Kunst Wien, Høgskolen i Oslo og ved Complete Vocal Institute i København Siden 2010 har hun vært spilt med sitt Schwindelfrei Orchestra som består av Christian Svensson (trommer), Sebastian Haugen (bass), Line Grenheim (fele), Andrea Rydin Berge (klaver, autoharpe) og Erlend Barratt-Due Solum (klarinett). Av opptredener kan nevnes Kongsberg Jazzfestival, Canal Street, Slottsfjellfestivalen, Oslo World Music Festival, Vienna International Accordion Festival, NRK, m.fl. Guro von Germeten reiser også for Rikskonsertene og Den Kulturelle Skolesekken i produksjonene Bad Dreams and Good Nightmares og Rubinrøde Trekkspill og Balkan Bluesette. Debutplaten Bad Dreams and Good Nightmares er produsert av Anders Aarum og Hilde Louise Asbjørnsen. Guro von Germetens andre plate slippes januar 2013. Denne produseres av Jørund Fluge Samuelsen kjent som produsent for Aasmund Nordstoga, Gjermund Larsen trio mm. Svømming under Asialekene 1962. Svømming under Asialekene 1962. Svømming var en av flere sporter under de fjerde Asialekene som ble arrangert i Jakarta i Indonesia i perioden 24. august til 4. september 1962. Det 21 øvelser, tolv for menn og ni for damer. Japan ble beste nasjon med nitten gullmedaljer foran Burma med to. Simao. Simao (rødt) i Pu'er (gult) i Yunnan. Simao (kinesisk: 思茅区, pinyin: "Sīmáo Qū"), tidligere "Cuiyun", er forvaltningssentrum og eneste bydistrikt i byprefekturet Pu'er i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Den 21. januar 2007 ble det daværende bydistriktet Cuiyun omdøpt til Simao, og det tidligere byprefekturet Simao til Pu'er. Simao har et areal på 4.093 km² og talte i 2004 rundt 200.000 innbyggere. Fotball under Asialekene 1962. Fotball under Asialekene 1962. Fotball var en av flere sporter som var med i de fjerde Asialekene som ble arrangert i Jakarta i Indonesia i perioden 24. august til 4. september i 1962. Det var åtte lag som deltok i fotball-turneringen, det ble først spilt gruppespill, to grupper der de to beste i hver gruppe gikk videre til semifinale. India vant finalen med 2-1 over Sør-Korea. Le Puy-en-Velay. Le Puy-en-Velay er en kommune i departementet Haute-Loire i regionen Auvergne sentralt i Frankrike. Le Puy-en-Velay er hovedstad i departementet Haute-Loire. Innbyggerne kalles for "Ponots". Fotball under Asialekene 1966. Fotball under Asialekene 1966. Fotball var en av flere sporter som var med i de femte Asialekene som ble arrangert i Bangkok i Thailand i perioden 9. til 20. desember i 1966. Det var elleve lag som deltok i fotball-turneringen, det ble først spilt gruppespill, tre grupper der de to beste i hver gruppe gikk videre til en mellomrunde med to grupper. Burma vant finalen med 1-0 over Iran. Yssingeaux. Yssingeaux er en kommune i departementet Haute-Loire i regionen Auvergne sentralt i Frankrike. Yssingeaux er underprefektur i Haute-Loire. Geografi. Elva Lignon du Velay renner gjennom kommunen. Skipsregistrene NIS/NOR. Skipsregistrene er et norsk statlig forvaltningsorgan under Nærings- og handelsdepartementet med ansvar for å administrere de to skipsregistrene "Norsk Internasjonalt Skipsregister" (NIS) og "Norsk Ordinært Skipsregister" (NOR), herunder "Skipsbyggingsregisteret" (BYGG). Skipsregistrenes oppgave er å tjene som et ledd i den offentlige kontroll av registrerte skip og deres eierforhold, og å tjene som rettsvernregister for registrering av rettigheter i skip. Etaten ble etablert 15. mai 1992 og er direkte underlagt Nærings- og handelsdepartementet. Hovedkontoret ligger i Valkendorfsgaten 6 i Bergen. Mauriac (Cantal). Mauriac er en kommune i departementet Cantal i regionen Auvergne sentralt i det sørlige Frankrike. Mauriac er underprefektur i Cantal. Interessesfære. Interessesfære (engelsk: sphere of influence) er et begrep som benyttes i forbindelse med internasjonal politikk og staters forbindelser med hverandre og hvor en stat har betydelig kulturell, økonomisk, militær eller politisk innflytelse over et område. Selv om det kan være en formell allianse mellom landet som dominerer og landet som blir dominert så er ikke det nødvendig for å bruke begrepet. Tilsvarende så behøver ikke en formell allianse mellom to land bety at det ene ligger innen det andres interessesfære. I mer ekstreme tilfelle så kan et land som ligger innen et annet lands interessesfære bli en satelittstat eller en de facto koloni. Systemet med interessesfærer hvor mektige makter blander seg inn i svakere lands forhold gjelder fremdeles i dag. Under andre verdenskrig hadde for eksempel Tyskland en stor interessesfære, i tillegg til land det direkte okkuperte så dominerte det for eksempel Sverige og Sveits, land som formelt var nøytrale. Det er også eksempler på at deler av land er under ulike interessesfærer, i kolonitiden var Iran delt mellom Russland og Storbritannia, mens etter andre verdenskrig ble Tyskland delt mellom Sovjetunionen og USA. Et eksempel på en interessesfære som dekker et helt kontinent er den som følger av Monroedoktrinen, hvor USA i snart 200 år har hevdet et spesielt ansvar for området. Saint-Flour (Cantal). Saint-Flour er en kommune i departementet Cantal i regionen Auvergne sentralt i det sørlige Frankrike. Spicheren (Moselle). Spicheren er en kommune i departementet Moselle i regionen Lorraine nord-øst i Frankrike, tett mot grensa til Tyskland. Under Den fransk-prøyssiske krig i 1870 stod det et kjent slag på dette stedet. Kasper Wikestad. Kasper Johan Wikestad (født 27. november 1975) er en norsk sportsjournalist og TV-personlighet. Wikestad arbeidet i flere år som journalist i fotballavisen "Tips"/FotballExtra. Han har tidligere vært kommentator for Canal+ og Fotball Media. Siden sommeren 2010 har han kommentert fotballkamper fra Premier League og Tippeligaen i tillegg til noe hockey fra GET-ligaen for TV 2.. Han hadde i 2001-2002 en birolle i "Hotel Cæsar" som Cleo-ansatte Kasper. Tapperhedskorset. Tapperhedskorset er den høyeste danske militære utmerkelse for ekstraordinær innsats under ekstreme vilkår. Utforming. Dekorasjonen er basert på Dannebrogordenen. Korset er svart og bærer i hvitt teksten FOR – TAP – PER – HED. I senteret av korset er det en plakett med monogrammet til dronning Margrethe II og årstallet 2010. Bandet til dekorasjonen er hvit med sentrert rød stripe. Til utmerkelsen hører bandstripe, også den hvit med rød midtstripe og en gullfarget metallmedaljong med dronningens monogram. Kriterier for tildeling. Tapperhedskorset tildeles for helt ekstraordinær innsats som finner sted under kamphandlinger der en person utmerker seg med oppofrende innsats i en åpenbart farlig situasjon. Innsatsen skal bære preg av å være en spektakulær handling til fordel og hjelp for andre; og med formål å bidra til å løyse en viktig oppgave eller å redde andres liv. Tildeling. Casper Westphalen Mathiesen ble 18. november 2011 den første, og så langt eneste, mottakeren av Tapperhedskorset. Mathiesen fikk dekorasjonen for å ha brukt sin egen kropp til å dekke en såret soldat da avdelingen var falt i et bakhold i Afghanistan. I flere minutter dekket Mathisen sin medsoldat mens fiendens ild slo ned rundt dem. Samtidig beskøyt Mathisen fienden og klarte å holde fienden på avstand frem til han selv og en sanitetssoldat kunne bringe den skadde i sikkerhet. Monts du Cantal. Monts du Cantal er et fjellområde i departementet Cantal i Frankrike som utgjør en del av Sentralmassivet og ligger like vest for Sentralmassivets sentrum. Monts du Cantal befinner seg sør i Cantal, på grensen til departementet Aveyron. Fjellene er av vulkansk opprinnelse. De høyeste toppene er Plomb du Cantal (1 855 m), Puy Mary (1 806 m) og Puy Griou (1 690 m). Maskeball. Maskeball er et balltradisjon som kan knyttes karnevalstradisjonen, og til operaball-tradisjonen. Maskeball. Hoffmaskerade (Masque) var omfattende tilstelninger med dans, kostymer og masker på hoffene i Europa i det 15. og 16. århundre og en direkte forløper til barokkopera. Maskeball ble store offentlige fester i renessansen i Italia (italiensk: "maschera") på 1500-tallet med utviklede danser, spesielt populære i Venezia. Italia og Venezia har en århundrelang kultur for å bære masker, særskilt i karnevalstiden. Eldste referanse til maskerade i Venezia er en lov fra mai 1268 angående maskerte menn som hadde kastet duft-egg (eggeskall fylt med rosevann) i Venezia. Masque ble på tidlig 1600-tall regnet som den høyeste kunstformen. Et tidsskille kom i 1642 da puritanere i England stengte teatrene: Masque er idag kanskje det minst kjente av tidens kunstformer, da lite dokumentasjon har blitt overlevert, det er få tekster og musikken var ikke nedtegnet. Et Masque hadde ofte klassisk eller allegoriske tema i handlingen. Etterpå ble tilskuerne invitert til å danse. Masque foranlediget fremveksten av engelsk opera. Se også ridotto Noen historiske maskeball. Pariserballene med mer inspirerte mange norske studenter på 1850-tallet til maskeradeball i Gamle Logen i Christiania, og kunstnerforeningen laget sine karnevalsball ifra 1863. Foreningen Tårnseilerne har arrangert årlige maskeradeball i samme ånd siden slutten av 1980-tallet. Den frie syriske armé. a> før 1963 har blitt brukt av arméen. Den frie syriske armé (arabisk:; "al-Ǧayš as-Sūrī al-Ḥur") er den viktigste væpnede motstandsgruppen mot Baššār al-ʾAsads regime i Syria ("Sūriyya"). Den består av desertører fra Syrias væpnede styrker, som var aktive under opprøret i Syria i 2011. Opprettelsen av arméen ble annonsert 29. juni i en internettvideo med uniformerte desertører fra den syriske hær som oppfordret flere soldater til å støtte dem. Lederen for disse mennene, som identifiserte seg som oberst Riyaḍ al-Asʿad, annonserte at arméen ville jobbe sammen med demonstranter for å styrte al-ʾAsads styre, og han erklærte at alle sikkerhetsstyrker som angrep sivile er legitime mål. Al-Asʿad la vekt på at den frie syriske armé ikke har noen politiske mål bortsett fra frigjørelsen av Syria fra Baššār al-ʾAsads regime. Arméens nestkommanderende er oberst Malik Kurdi, mens stabssjefen er oberst Aḥmad Hiǧazi. Arméen har også erklært at konflikten ikke dreier seg om religion, og at deres rekker inkludere alawitter som motsetter seg regimet, og at det ikke vil gjennomføres hevnaksjoner når regimet faller. 23. september slo gruppen seg sammen med De frie offiserers bevegelse (; "Ḥarakat aḍ-Ḍubāṭ al-Aḥrār"), og ble da den viktigste væpnede motstandsgruppen. Arméens motto er "Fri armé, fritt Syria" (; "Ǧayš Ḥur, Sūryā Ḥurah"). Ved midten av oktober ble det estimert av 15.000 hadde desertert fra den syriske hæren. To måneder senere hadde antallet steget til 20.000, ifølge oberst al-Asʿad, på grunn av fortsatt desertering. Uavhengige estimater hevder gruppen har mellom 1000 og 25.000 soldater. Ifølge al-Asʿad fikk arméen i november mellom 100 og 300 nye medlemmer hver gang den gjennomførte et angrep. Arméen opererer i hele Syria, både i urbane områder og på landsbygda. Den største konsentrasjonen av styrker den sentrale regionen, hvor minst ni bataljoner er aktive. Det syriske nasjonalrådet. Det syriske nasjonalråd (arabisk:; "al-Maǧlis al-Waṭanī as-Sūrī"; kurdisk: "Encumena Nîştimaniya Sûriye"; tyrkisk: "Suriye Ulusal Geçiş Konseyi") er en syrisk motstandskoalisjon mot Baššār al-ʾAsads regime i Syria, dannet 23. august 2011, under det syriske opprøret under den arabiske vår. Rådet har 115–120 medlemmer, og er for øyeblikket basert i Istanbul. Per 10. desember har fem medlemmer av De forente nasjoner, Libya, Frankrike, Spania, Bulgaria og Amerikas forente stater, anerkjent rådet som det syriske folks legitime representant eller som en dialogpartner. Rådets første formann var Burhan Ġalyun. 9. juni 2012 ble han erstattet av ʿAbd al-Bāsiṭ Sīdā. Ramblin' Fever (sang). «Ramblin' Fever» er en amerikansk sang, skrevet av Merle Haggard. Han spilte den også inn på plate. «Ramblin' Fever» ble utgitt som den andre singlen (MCA Records MCA-40743) 30. mars 1977 og var tittelsporet på albumet med samme navn. Produsent var Hank Cochran. Norsk versjon. Arve Sigvaldsen og Ottar Johansen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Reisefeber». Plomb du Cantal. Plomb du Cantal er et fjell i Frankrike som er en del av Monts du Cantal i Sentralmassivet. Fjellet er det nest høyeste i Sentralmassivet. Det er 1 855 meter høyt og den høyeste toppen i Monts du Cantal og i departementet Cantal. Fjellet er opprinnelig en vulkan. Toppen av fjellet befinner seg på grensen mellom kommunene Saint-Jacques-des-Blats i vest og Albepierre-Bredons i øst, og syd for toppen er grensen mot kommunen Brezons. Ved fjellet er vintersportsstasjonen Le Lioran. Derfra går det en taubane opp på fjellet. Bergen Frikirke. Bergen Frikirke er en kristen frikirkelig menighet. De første årene holdt menigheten til i sentrum. De fikk nytt kirkebygg på kronstad i 1920. Der var menigheten fram til de flyttet til deres nåværende kirkebygg i 1983. Menighetens pastor heter Leif Erik Nilsen. Han har vært i menigheten nå siden 1999. Chris Jennings er ungdomsarbeider, og Håvard Hollerud leder arbeidet i søndagsskolen «Arken». Menigheten har et samlet medlemstall på vel 600. Next Level Bergen. Next Level Bergen er en del av ungdomsarbeidet i Bergen Frikirke. Next Level Bergen har møter hver fredag i kl 20.30. Next Level Bergen er for folk i alderen 13-18 år og Next Level Student er for folk i alderen 18+. Next Level Student, er studentarbeidet til Next Level Bergen. Det holdes hver Søndag Kl. 1800. Det arrangeres også cellegrupper og KRIK-treninger hver måned. Den 21. april 2012 slapp Next Level Bergen sin første lovsangsplate "Størst Av Alt", som nådde 11. plass på albumlisten i iTunes Store. CD-en består av 10 selvskrevne lovsanger. Arken. Arken er navnet på søndagsskolen i Bergen Frikirke! Det er for barn mellom 1 – 10 år, og foregår under gudstjenesten. Arken sitt motto er: Vi vil gi Jesus til barna. Anders Ygeman. Anders Ygeman (født 17. juni 1970) er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 1996 (gikk inn som reserve i 1995). Han ble valgt inn i riksdagen for Stockholms kommuns valkrets på plass 81, og har siden 2010 vært leder i trafikkomiteen. Når det gjelder riksdagens komitéarbeid, har Ygeman framfor alt utmerket seg som leder i miljø- og landbrukskomiteen i perioden 2006 til 2010. Før dette var han blant annet nestleder i bostedskomiteen 2002 til 2006, og medlem i samme komiteen fra 1998 til 2002. Siden valget i 2010 har Ygeman vært leder for trafikkomiteen. Ygeman har vokst opp og er bosatt i Årsta i Stockholm. Han har vært leder for SSU Stockholm fra 1992 til 1996, og nestleder for SSU fra 1995 til 1997. Han er en kjent EU-kritiker. Av forfatteren og journalisten Christer Isaksson har Ygeman blitt beskrevet som tilhørende Socialdemokraternas venstrefløy. Ann Arleklo. Ann Ulla Arleklo (født 1953) er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2006. Hun ble valgt inn i riksdagen for Skåne läns västra valkrets på plass 184. Arleklo er utdannet sykepleier. Flyvåpendepartementet (USA). Flyvåpendepartementet ("Department of the Air Force") er en avdeling i det amerikanske Forsvarsdepartementet med ansvar for USAs flyvåpen og militær luftmakt. Avdelingen ledes av en sivil embetsmann, flyvåpenministeren, som utnevnes av USAs president og rapporterer direkte til forsvarsministeren. Flyvåpendepartementet har sin historie tilbake til 1947 da president Harry S Truman sanksjonerte en lov som skilte flyvåpenet ut fra armeen som en egen forsvarsgren. Departementet ble formelt etablert 18. september 1947 da høyesterettsjustitiarius Fred M. Vinson tok W. Stuart Symington i ed som den den første flyvåpenministeren. Håndball-VM 2015 for menn. Håndball-VM 2015 for menn vil bli det 24. håndball-VM for menn og vil bli arrangert i Qatar i januar i 2015. Også Norge, Polen og Frankrike søkte om å få arrangere mesterskapet. Alle kampene vil bli spilt på totalt 4 arenaer i én by, Doha. Liste over medlemmer av den britiske Order of Merit. a> var første medlem av Order of Merit a> ble i 1907 ordenens første kvinnelige medlem a>. Han ble utnevnt i 1930 a> ble medlem av ordenen i 1973 a> ble utnevnt til Order of Merit i 1990 a> ble utnevnt til æresmedlem i 1995 a>, Canadas statsminister 1993–2003, ble utnevnt til Order of Merit i 2009 Liste over medlemmer av den britiske Order of Merit er en kronologisk oversikt over personer utnevnt til ordenen Order of Merit siden den ble opprettet i 1902. Ordenen kan til enhver tid ha maksimalt 24 medlemmer fra Storbritannia og de andre samvelderikene. I tillegg kommer æresmedlemmer fra andre land. På gang 28. "På gang 28" er et musikkassett med diverse artister, utgitt i 1987. Albumet var presentert av Steinar Fjeld. Torvehallerne. Torvehallerne med hall nr. 2 i forgrunnen Torvehallerne er et marked på Israels Plads, tett på Nørreport stasjon i København, som åpnet i 2011. Det første grønnsaksmarked, Grønttorvet ble etablert på plassen allerede i 1889. I 1958 åpnet engrosgrønttorvet i Valby, og det ble samtidig enden på Grønttorvet i det indre København, selv om det fremdeles var grønnsaker og blomster å få i en mindre målestokk frem til 2009. I mange år var det et ønske om å flytte noe av salget innendørs, etter modell fra blant annet de svenske saluhaller. Høsten 2011 sto så de to søylebårne hallene ferdige, utformet av arkitekt Hans Peter Hagen. Det samlede torvareal er på 6 600 m², hvorav de to hallene fyller 2500 m². Innvendig er det til sammen 55 boder (stader), og mellom bygningene er det utendørs boder og benker til å sitte på. Utvalget begrenser seg ikke lenger til grønnsaker, her finnes vilt, fisk, kaker, vinbutikker, gourmetmat og delikatesser samt små restauranter. Håndball-VM 2013 for kvinner. Håndball-VM 2013 for kvinner vil bli det 21. Håndball-VM for kvinner og vil bli arrangert i Serbia i desember i 2013. Også Sør-Korea søkte om å få arrangere mesterskapet. Kvalifiserte nasjoner. Kvalifisert gjennom Afrikamesterskapet i håndball for kvinner Ambert. Ambert er en kommune i departementet Puy-de-Dôme i regionen Auvergne sentralt i Frankrike. Ambert er underprefektur i departementet. Issoire. Issoire er en kommune i departementet Puy-de-Dôme i regionen Auvergne sentralt i Frankrike. Issoire er underprefektur i departementet. Surya Siddhanta. Sūrya Siddhānta (devanagari: सूर्यसिद्धान्त) er en indisk tekst på sanskrit fra det 5. århundre. Teksten er en av de tidligste siddhanta, og beskriver astronomiske teorier, prinsipper og metoder. I hinduismen er den beskrevet som en kunnskap som solguden Surya ga til en Asura ved navn Maya. Asuraene var i følge hinduismen demoner som hadde deres boliger i underverdenen, og de var fiendene til devaene, som var hinduenes guder. Teksten omhandler ulike tidssykluser, årets lengde for guder og demoner, guden Brahmas dager og netter, den tidsperiode som er forløpt siden skapelsen, hvordan planetene beveger seg østover og deres sideriske omløp. Lengden til jordens diameter og sirkumferens er også oppgitt. Månens faser og fargene på den overskyggede delen av månen er omtalt, og teksten forklarer den astronomiske bakgrunn for at ukens dager er oppkalt etter solen, månen, etc. Teksten beskriver lover for himmellegemenes bevegelser og deres aktuelle posisjoner. Den beskriver den astronomiske beliggenheten til flere stjerner, beskriver de lunare nakshatras såvel som beregninger av solformørkelser, sommersolverv og vintersolverv. I sitt verk "Panchasiddhantika" fra det 6. århundre sammenlignet forfatteren Varāhamihira teksten med fire andre astronomiske avhandlinger, nemlig Paitamaha Siddhanta, Paulisha Siddhanta, Romaka Siddhanta og Vasishta Siddhanta. Sitater av Surya Siddhanta forekommer også i verker av Aryabhata (476&nadash;550). Surya Siddhanta har gjentatte ganger blitt sitert av indiske forfattere, og det er mye som tyder på at et tidligere verk med denne tittelen allerede eksisterte under den buddhistiske tidsalderen i det 3. århundre f.Kr. I en kommentar til Varāhamihiras verk fra 900-tallet, siterer Utpala seks vers fra Surya Siddhanta som ikke finnes i andre kjente og bevarte versjoner av teksten. Den versjonen som idag er bevart, daterer seg fra middelalderen og ble oversatt og utgitt på engelsk av Ebenezer Burgess i 1860. Michael Nobel. Michael Nobel (født 1940 i Stockholm) er et medlem av Nobelfamilien, fredsforkjemper og forkjemper for miljøvennlig teknologi. Han har doktorgrad fra Universitetet i Lausanne i 1979, og har vært gjesteprofessor ved bl.a. Tokyo Institute of Technology og styremedlem i en rekke organisasjoner involvert i alternativ teknologi. Han har også vært rådgiver for UNESCO. Michael Nobel har mottatt flere priser, bl.a. Han er barnebarn av Marta Helena Nobel-Oleinikoff og oldebarn av Ludvig Nobel, grunnleggeren av Branobel. Hans far Sven Nobel-Oleinikoff tok etterhvert morens navn, derfor heter han bare Nobel i dag, selv om han er født (Nobel-)Oleinikoff. Han er sammen med Gustaf Nobel, Philip Nobel og Peter Nobel grunnlegger av Nobel Charitable Trust. Denne organisasjonen har annonsert planer om å utdele prisen Michael Nobel Energy Award i feltet miljøvennlig teknologi. I 2011 kritiserte han Den Norske Nobelkomite for ikke å følge Alfred Nobels testamente, og støttet Fredrik Heffermehls konklusjoner i boken "Nobels vilje". Michael Nobel er bosatt i Sveits. Marta Helena Nobel-Oleinikoff. Marta Helena Nobel-Oleinikoff (født Marta Helena Nobel 9. oktober 1881 i St. Petersburg, død 1973 i Stockholm) var en svensk-russisk lege og filantrop, og medlem av Nobelfamilien. Hun var datter av Ludvig Nobel og farmor til Michael Nobel. I 1912 gav hun en stor donasjon til St. Petersburgs kvinneklinikk. Hun var sjeflege for Branobels krigslasarett, og mottok den finske Vinterkrigmedaljen i 1940. Riom. Riom er en kommune i departementet Puy-de-Dôme i regionen Auvergne sentralt i Frankrike. Nobel Charitable Trust. Nobel Charitable Trust (NCT) er en organisasjon etablert av fire medlemmer av Nobelfamilien, Michael Nobel, Gustaf Nobel, Philip Nobel og Peter Nobel. Også andre medlemmer av Nobelfamilien, bl.a. Peter Nobel-Oleinikoff, er involvert i organisasjonens arbeid. Nobel Charitable Trust annonserte i 2008 planer om å opprette egne priser innen områder organisasjonen mener det er behov for det. Michael Nobel Energy Award er en foreslått pris for fremragende bidrag innen feltet fornybar energi. Håndball-VM 2015 for kvinner. Håndball-VM 2015 for kvinner vil bli det 22. håndball-VM for kvinner og vil bli arrangert i Danmark i desember i 2015. Danmark var eneste land som søkte om å få arrangere mesterskapet etter at Sør-Korea trakk sin søknad. Dette blir andre gang Danmark er vertsnasjon, da Danmark arrangerte mesterskapet i 1999 sammen med Norge. Thiers. Thiers er en kommune i departementet Puy-de-Dôme i regionen Auvergne sentralt i Frankrike. Thiers er underprefektur i departementet. Fotball under Asialekene 1970. Fotball under Asialekene 1970. Fotball var en av flere sporter som var med i de sjette Asialekene som ble arrangert i Bangkok i Thailand i perioden 9. til 20. desember i 1970. Det var ti lag som deltok i fotball-turneringen, det ble først spilt gruppespill, tre grupper der de to beste i hver gruppe gikk videre til en mellomrunde med to grupper. Finalen mellom Burma og Sør-Korea endte uavgjort 0-0 etter ekstra omganger og det ble delt seier. Fotball under Asialekene 1974. Fotball under Asialekene 1974. Fotball var en av flere sporter som var med i de sjuende Asialekene som ble arrangert i Teheran i Iran i perioden 9. til 16. september i 1974. Det var femten lag som deltok i fotball-turneringen, det ble først spilt gruppespill, fire grupper der de to beste i hver gruppe gikk videre til en mellomrunde med to grupper. Gruppevinnerne gikk til finale og toerne til bronsefinale. Finalen mellom Iran og Israel endte med seier 1-0 til hjemmelaget. Nigel Farage. Nigel Paul Farage (født 3. april 1964 i Farnborough i London i England) er en engelsk politiker. Han er partileder for United Kingdom Independence Party. Farage er siden 20. juli 1999 medlem i Europaparlamentet for valkretsen sydøst England og gruppeleder for "Gruppen Frihet og demokrati i Europa". Farage har blitt en meget omtalt politiker i britisk presse på tross av at han ikke sitter i Underhuset, mye grunnet hans retoriske stil og evner. General Grant National Memorial. General Grant National Memorial, eller "Grant's Tomb", er mausoleet på Manhattan hvor Ulysses S. Grant og hans kone Julia Boggs Dent er gravlagt. Mausoleet befinner seg i Riverside Park. Mausoleet er et av monumentene over presidentene i De forente stater. Idéutvikling. Idéutvikling er prosessen og arbeidet med å utvikle av ideer. Idéutvikling kan skje spontant og intuitivt eller ved bruk av systematiske metoder. Idéutvikling er nært forbundet med kreativitet, som kan beskrives som skapende evne eller virksomhet. Når man tenker på idéutvikling, er det gjerne mer systematisk kreativt arbeid, der man skal utvikle en mengde med nye ideer. Idéutvikling er ikke bare forbundet med fri assosiasjon og generering av ideer, men også bearbeiding og videreutvikling av ideer. Idéutvikling starter ofte med en analyse og kartlegging av problemstillingen eller oppgaven man skal løse. Så følger gjerne en fase med generering av ideer før ideene blir syretestet, evaluert og videreutviklet. I den prosessen er det vanlig å forkaste de fleste ideene og kombinere ideer sammen. I genereringen av ideer kan man bruke både brainstormingsmetoder og "tenk ut av boksen" metoder. Det finnes en lang rekke med metoder for å utvikle ideer. På gang 5. "På gang 5" er en musikkassett med diverse artister, utgitt i 1982. Nikeforos II. Nikeforos II Fokas (gresk: Νικηφόρος Β′ Φωκάς) (f. ca. 913, d. 969) var bysantinsk keiser fra 963 til sin død. Nikeforos tillhørte en kappadokisk familie og utmerket seg under Romanos II som en djerv og fremgangsrik feltherre. Da Romanos døde i 963, giftet hans enke Theofano seg med Nikeforos. Han ble så av hæren utropt til keiser og regjerte sammen med hennes to barn. Johannes I (keiser). Johannes I Tzimiskes (gresk: Ιωάννης Τζιμισκής Κουρκούας) (f. ca. 925 i Armenia, d. 10. januar 976) var bysantinsk keiser fra 11. desember 969 til sin død. Han var opprinnelig feltherre i regjeringstiden til Romanos II. Basileios II. Basileios II (f. 958, d. 5. desember 1025) var bysantinsk keiser fra 10. januar 976 til sin død. Han var sønn av Romanos II og Theofano. Orlogsmuseet. Orlogsmuseet er Danmarks flåtehistoriske museum og ligger på Christianshavn i København hvor det holder til i Søkvæsthuset. Museet behandler den danske flåtens historie, utvikling og utfordringer fra opprettelsen i begynnelsen av 1500-tallet til i dag. Søetatens og Søværnets historie fortelles blant annet ved hjelp av museets store samling av skipsmodeller og andre modeller med relasjon til Danmarks sjøkrigshistorie. I tillegg formidles historien med store tablåer av ikoniske sjøslag i dansk krigshistorie blant annet Slaget ved Stevns 1. juli 1677 og Slaget på Reden 2. april 1801. Endelig finnes en modell i full størrelse av styrhuset fra en missiltorpedobåd av Willemoesklassen samt et interiør fra en Ubåt av Narhvalenklassen. Orlogsmuseet er en del av Statens Forsvarshistoriske Museum som også omfatter Tøjhusmuseet på Slotsholmen samt museumsskipet «Peder Skram» (1966) og ubåten «S323 Sælen» på Holmen. Konstantin VIII. Konstantin VIII Porfyrogennetos (960 – 11. november 1028) var bysantinsk keiser fra 15. desember 1025 til sin død. Han var sønn av Romanos II og Theofano, og yngre bror av Basileios II, som døde barnløs. Zoë Porfyrogenita. Zoë Porphyrogenita (f. 978, d. 1050) var keiserinne av Det bysantinske riket med medregenter 15. november 1028 – 1050. Hun var en av de få keiserinnene som ble født keiserlig (derav tilnavnet "Porphyrogenita"), altså som et legitimt barn av en regent. Hun var datter av Konstantin VIII. Hun var gift med Romanos III fra 1028 til 1034, med Mikael IV fra 1034 til 1041, og med Konstantin IX fra 1042 til sin død. Fotball under Asialekene 1978. Fotball under Asialekene 1978. Fotball var en av flere sporter som var med i de åttende Asialekene som ble arrangert i Bangkok i Thailand i perioden 9. til 20. desember i 1978. Det var fjorten lag som deltok i fotball-turneringen, det ble først spilt gruppespill, fire grupper der de to beste i hver gruppe gikk videre til en mellomrunde med to grupper. Finalen mellom Nord-Korea og Sør-Korea endte uavgjort 0-0 etter ekstra omganger og det ble delt seier. Romanos III. Romanos III Argyros (gresk: Ρωμανός Αργυρός) (968-11. april 1034) var bysantinsk keiser fra 15. november 1028 til sin død. Han var oldesønn av keiser Romanos I. Han var gift med Zoë Porfyrogenita. Tanzanias historie. Den østafrikanske staten Tanzanias historie skriver seg fra april 1964, da fastlandsdelen Tanganyika og øygruppa Zanzibar slo seg sammen og blei Den forente republikken Tanganyika og Zanzibar, og skifta navn til Den forente republikken Tanzania i oktober samme år. Tanganyika var en koloni som var del av Tysk Øst-Afrika fra 1880-tallet til 1919, da den blei et mandatområde under Storbritannia ved Folkeforbundet, fram til den blei uavhengig i desember 1961. Zanzibar var et handelssentrum som blei kontrollert av Portugal og det omanske sultanatet før det blei et sjølstendig sultanat i midten av det 19. århundre. I 1890 blei Zanzibar til et britisk protektorat, og blei igjen et sjølstendig sultanat i desember 1963. Like etter sjølstendigheten, i januar 1964, skjedde revolusjonen på Zanzibar, og Zanzibar blei en sjølstendig republikk i en kort periode før de slo seg sammen med Tanganyika og danna Tanzania. Sedna Planitia. Sedna Planitia er et stort lavlandsområde på Venus. Det antas at området er dekket av lava og ligner et månehav. Abeona Mons. Abeona Mons er et fjell på Venus, oppkalt etter gudinnen Abeona. Fjellet har en diameter på ca. 375 km. Humboldtsøkket. Humboldtsøkket er en brefylt dal i Dronning Maud Land, beliggende mellom Humboldtfjella og Zwieselhøgda i Wohlthatmassivet. Den strekker seg ca. 30 kilometer fra sør til nord. Humboldtsøkket ble oppdaget og kartlagt av den tredje tyske antarktisekspedisjonen (1938–39) under ledelse av Alfred Ritscher, som navnga det etter den tyske naturforskeren og geografen Alexander von Humboldt (1769–1859). Alexandre Antonio Tombini. Alexandre Antonio Tombini (født 9. desember 1963 i Porto Alegre) er en brasiliansk økonom, som siden januar 2011 har vært sentralbanksjef i Brasils sentralbank (Banco Central do Brasil). Han et utdannet "Bachelor in Economics" fra Universidade de Brasília i 1984, og han har en doktorgrad (Ph.D.) fra University of Illinois, som han oppnådde i august 1991. Fra september 1991 til desember 1992 var han koordinator for internasjonale analyser i det brasilianske finansdepartementet (Ministeriet for økonomi, finans og planlegging). Der var han bl.a. ansvarlig for driften av deres økonometriske modell, «Global Econometric Model», som var utviklet av London Business School, og han var også redaktør for finansdepartementets kvartalsvise utgivelse, «Boletim de Economia Internacional». Fra mars 1993 til desember 1994 var han gjesteprofessor ved Universidade de Brasília. Her undeviste han i internasjonal økonomi, prosjektevaluering, økonometri, tidsrekker og introduksjonskurs i sosialøkonomi. Parallelt med dette jobbet han fortsatt i finansdepartementet; han jobbet i sekretariatet for økonomisk politikk fra desember 1992 til januar 1995, der han jobbet som koordinator for utenrikssaker. Han ledet også den gruppen som forhandlet fram Mercosurs felles tollsatser. Etter dette jobbet han for Presidentens Kontor, som spesialrådgiver for utenrikshandelskammeret. Tombini begynte i sentralbanken i mai 1998, som seniorrådgiver overfor styret, og han var kontaktpunkt mellom visesentralbanksjefen med ansvaret for overvåkning av finansnæringen og internasjonale insitusjoner som Den internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling og Den internasjonale oppgjørsbanken. I mars 1999 overtok han som leder for sentralbankens forskningsavdeling, der han jobbet fram til juni 2001. I juli 2001 begynte han å jobbe i IMF i Washington, D.C., som seniorrådgiver for den administrerende direktør, og som styremedlem, i det brasilianske representasjonskontoret. Her jobbet han særlig med analyser og presentasjoner av saker som berører Brasil, og han deltok i forhandlingene om Brasils IMF-baserte programmer og utarbeidelsen av de kvartalsvise rapportene om disse programmene. Han vendte tilbake til sentralbanken i juni 2005. Først var han visesentralbanksjef med ansvar for økonomisk forskning, fram til april 2006, deretter visesentralbanksjef med ansvar for internasjonale saker i to måneder fram til juni 2006. Fra april 2006 til desember 2010 var han visesentralbanksjef med ansvar for regulering og organisering av finansnæringen. Da sentralbanksjef Henrique de Campos Meirelles gikk av etter 8 år i stillingen, 31. desember 2010, overtok Tombini som sentralbanksjef fra januar 2011. Field's (kjøpesenter). Field's er et kjøpesenter som ligger på Arne Jacobsens Allé i bydelen Ørestad i København mellom Bella Center og Øresundsmotorvejen. Det åpnet 9. mars 2004. Navnet Field's henviser til at området tidligere var et beiteområde og skal samtidig signalisere at det er en markedsplass. Senteret er tegnet av arkitektfirmaet C.F. Møller i samarbeide med Steen & Strøm Danmark A/S og TK Development. Michael Sheen. Michael Christopher Sheen (født 5. februar 1969) er en walisisk scene-, film- og fjernsynsskuespiller. Sheen utdannet seg ved Royal Academy of Dramatic Art i London i England og gjorde sin profesjonelle debut mot Vanessa Redgrave i "When She Danced" på Globe Theatre i 1991. Han arbeidet hovedsakelig på scenen gjennom hele nittitallet, og mens han gjorde sporadiske sceneopptredender, har han i hovedsak vært å se i film og fjernsyn siden 2003. Han er kjent for sine skildringer av offentlige personer, som Kenneth Williams i "Fantabulosa!" (2006), som David Frost i "Frost/Nixon" (2008), som Brian Clough i "The Damned United" (2009), og som Tony Blair i "The Deal" (2003), "The Queen" (2006) og "The Special Relationship" (2010). Sheen ble i 2009 utnevnt til offiser (OBE) av Order of the British Empire. Wiltshire Regiment. Wiltshire Regiment (Duke of Edinburgh's) var et infanteri-regiment i den britiske hæren. Det ble dannet i 1881 gjennom en sammenslåing av 62nd (Wiltshire) Regiment of Foot og 99th Duke of Edinburgh's (Lanarkshire) Regiment of Foot. Etter andre verdenskrig ble regimentet slått sammen med Royal Berkshire Regiment til Duke of Edinburgh's Royal Regiment (Berkshire and Wiltshire). Regimentshovedkvarteret lå i Devizes Regimentet deltok i den andre boerkrigen, første verdenskrig og andre verdenskrig. Kirsti på topp. "Kirsti på topp" er et musikkalbum med Kirsti Sparboe, utgitt i 1973. Vulkanisme på Venus. a> radarbilder og er skalert 22,5 ganger vertikalt. Venus' overflate domineres av vulkanisme og har produsert flere vulkaner enn noen annen planet i solsystemet. Den har en overflate som er 90 % basalt og ca. 80 % av planeten består av en mosaikk av vulkanske lavasletter, noe som indikerer at vulkanisme spilte en stor rolle i formingen av overflaten. Planeten kan ha hatt en større, global hendelse som restrukturerte store deler av overflaten for ca. 500 millioner år siden, noe forskere kan se ut fra tettheten av nedslagskratre på overflaten. Selv om der er over store vulkaner på Venus er ingen av de kjent å være eruptive på nåværende tidspunkt og er sannsynligvis utdødde for lengst. (7981) 1978 VL10. (7981) 1978 VL10 er en asteroide i hovedbeltet. Den ble oppdaget av Eleanor F. Helin og Schelte J. Bus ved Palomar Observatory i San Diego County, California, 7. november 1978. Fotballklubben Saltdalkameratene. Fotballklubben Saltdalkameratene (stiftet 1. desember 1948) er en fotballklubb fra Saltdal i Nordland. Historikk. A-laget i fotball spiller idag i 5. divisjon, etter å ha rykket ned fra 4. divisjon i 2010 og fra 3. divisjon sesongen før. Klubben spilte på nest øverste nivå i 1972. Kom, så tegner vi en sang. "Kom, så tegner vi en sang" er et musikkalbum med Kirsti Sparboe, utgitt i 1983. Sangene er fra barne-TV-programmet med samme tittel. Ølnes. Ølnes er et etternavn og en plass i Sogndal kommune, Sogn og Fjordane. Ølnes ligger innerst i Barsnesfjorden som er en fjordarm til Sognefjorden, verdens nest lengste fjord (204 km). I tillegg til å være bosted for Ølnesingene, er det også et populært sted for klatring. Det er 152 mennesker i Norge som har Ølnes som etternavn i 2011 i følge Statistisk sentralbyrå. Mandy Burrekers. Mandy Burrekers (født 10. januar 1988 i Amsterdam) er en nederlandsk håndballmålvakt, som spiller for Frankfurter HC og det nederlandske landslaget. Klubb. Hun begynte å spille håndball som seksåring på Amsterdamklubben De Volewijckers, hvor hun spilte i 11 år. De siste tre årene i klubben spilte hun i den øverste nederlandske ligaen. I 2005 flyttet målvakten til Tyskland og signerte for TSG Ketch. Der spilte hun fast på ungdomslaget, mens hun ble regelmessig brukt på A-laget. I 2007 vant klubben det tyske ungdomsmesterskapet. 2008/09-sesongen sto hun i mål for norske laget Gjerpen Håndball, men flyttet tilbake til Tyskland sommeren 2009, hvor hun nå spiller for Frankfurter HC. Landslag. Burrekers spilte 35 landskamper for det nederlandske juniorlandslaget, men ble tatt ut på det nederlandske A-landslaget foran Håndball-VM 2011 for kvinner. Patrick Makau. Patrick Makau Musyoki (født 2. mars 1985 i Manyanzwani i Østprovinsen) er en kenyansk maratonløper. Han tok verdensrekorden i maraton med tiden 2:03:38 under 2011 Berlin Marathon. Content and language integrated learning. Content and Language Integrated Learning, forkortet CLIL, er en internasjonal fellesbetegnelse for undervisning i andre fag enn språkfag gjennomført på et fremmedspråk. Begrepet bilingval undervisning brukes nær synonymt, men CLIL er i prinsippet mer omfattende. CLIL rettes mot kombinasjon av språkopplæring og undervisning i andre fag samtidig. Metodikk og organisering av undervisningen trenger ikke være begrensende faktorer. Det kreves at elevene har en viss kompetanse i språkfaget for at læringen i det andre faget skal ha god effekt. Det nivået som forventes av elever som studerer under International Baccalaureate gir gode muligheter for bruk av CLIL. Marieke van der Wal. Marieke van der Wal (født 7. november 1979 i Amsterdam) er en nederlandsk håndballmålvakt, som spiller for den franske klubben Cergy-Pontoise og det nederlandske landslaget. Hun har tidligere spilt for de nederlandske klubbene Quintus og Geleen, de spanske klubbene Elche og Itxako, de tyske klubbene Borussia Dortmund og Göppingen, samt den franske klubben Le Havre. Van der Wal er nå førstemålvakt på det nederlandske A-landslaget, og har blant annet deltatt i Håndball-EM 2010 og Håndball-VM 2011. Turbulence. "Turbulence" er en amerikansk actionthriller fra 1997 regissert av Robert Butler. Hovedrollene spilles av Ray Liotta og Lauren Holly. Filmen ble dårlig mottatt av kritikerne og ble en publikumsmessig fiasko. Den ble nominert til to Razzie Awards (verste kvinnelige hovedrolle, og «Worst Reckless Disregard for Human Life and Public Property»). Den fikk to oppfølgere: ' (1999) og ' (2001), der sistnevnte ble lansert direkte på video. Handling. Det er juleaften i New York, og et halvtomt Boeing 747 er klar til avgang med kurs for Los Angeles. Blant passasjerene er to drapsdømte fanger og fire politivakter. Flyvertinnen Teri (Lauren Holly) får jobben med å betjene de seks, og merker seg spesielt Ryan Weaver (Ray Liotta), som virker både tillitsvekkende og sjarmerende. Ryan er imidlertid både voldtekts- og drapsdømt, og politimannen som har oppsyn med ham forteller Teri at det er best hun holder seg unna: alle Rays ofre lignet på henne. I lufta klarer den andre fangene å overmanne sin vokter, og i et skudd-drama omkommer begge pilotene. Ryan frigjør seg fra lenkene og forsøker å redde den siste gjenlevende politimannen, men misslykkes da både politimannen og den andre fangen blir skutt og drept. Ryan later som han er forferdet over hendelsene og klarer dermed å vinne tilliten til de andre passasjerene. I tillegg er flyet i ferd med å bevege seg inn i en sterk storm. Etter en stund viser Ryan sitt sanne ansikt og dreper den ene av flyvertinnene. Nesten hele besetningen er dermed døde og Teri får ansvaret med å få flyet ned på bakken, samtidig som hun må hanskes med en gal morder. Om filmen. Filmen ble dårlig mottatt an kritikerne, noe som gjenspeiles i at den kun har fått 17% på Rotten Tomatoes (2011). Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den bare 1 av 4 stjerner. Aftenpostens anmelder gav den meget dårlig omtale og beskrev den som en «fly-thriller som aldri tar» av og mente videre at den hadde en platt intrige og kjedelige skuespillere. Filmen ble en publikumsmessig fiasko da den kun innbrakte $11,5 millioner i USA, mens produksjonskostnadene var på $55 millioner. Den havnet på en 111-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1997. Jake Abel. Jacob Allen Abel (født 18. november 1987 i Canton, Ohio i USA), bedre kjent som Jake Abel, er en amerikansk skuespiller. Karriere. Abel fikk sin første rolle i en storfilm i Peter Jacksons "Alle mine kjære" (2009), hvor han spilte en mindre birolle. Deretter spilte han den sentrale rollen som Luke i ' (2010), som er basert på boken med samme navn av Rick Riordan. Denne filmen ble regissert av Chris Columbus. Året etter spilte han i en ny film basert på en bok – denne gang var det snakk om "I Am Number Four", hvor han spilte Mark James. Tidligere har han også hatt gjesteroller i serier som "Cold Case", "Akutten", ', ', "Supernatural" og "Grey's Anatomy". I 2013 er det bestemt at han skal gjenta rollen som Luke i ', basert på den andre boken i serien om Percy Jackson. Filmen ble satt på vent grunnet den begrensede suksessen til den første filmen, som produsentene hadde forventet skulle tjene langt mer penger, men nå er den altså blitt gitt grønt lys. Han skal også spille Ian O'Shea, som er en av hovedrollene i "The Host", nok en film som er basert på en populær ungdomsbok. Boken er skrevet av Twilight-forfatter Stephenie Meyer, mens filmen skal regisseres av Andrew Niccol. Japans kvinnelandslag i håndball. Japans kvinnelandslag i håndball er underlagt Japans håndballforbund. Japan har vunnet Asiamesterskapet én gang – i 2004. Landets beste VM-plassering er fra 1965 med syvende plass (av åtte deltakende land). Japan har deltatt én gang i damehåndball i OL-sammenheng – i 1976, hvor landet ble nummer fem av seks deltakende land. N'Cho Elodie Mambo. N'Cho Elodie Mambo (født 30. mars 1981 i Abidjan) er en ivoriansk håndballspiller, som spiller venstre back for den franske klubben Mérignac. Hun spiller også for Elfenbenskystens landslag. Hun har tidligere spilt for klubben CJF Fleury-les-Aubrais. Mambo var nummer ti på toppscorerlisten i VM 2003 i Kroatia med 43 mål, til tross for at hun bare spilte fem kamper. Under VM 2005 i Russland scoret hun 35 mål, mens hun under VM 2009 i Kina var åttende beste målscorer med 52 mål. Under VM 2011 i Brasil scoret hun 37 mål. American Horror Story. American Horror Story er en horror og drama serie som er skapt og produsert av Ryan Murphy og Brad Falchuk. Serien hadde premiere på Amerikansk TV 5. oktober 2011. Og i Norge hadde serien premiere på FOX Crime 10. november samme år. Den første sesongen går over 12 episoder, den siste episoden vil bli sendt på amerikansk TV 21. desember 2011. Andre sesong av American Horror Story vil bli sendt fra høsten 2012. Handling. Serien handler i hovedsak om familien Harmon som flytter fra Boston til Los Angeles for å "starte på nytt", etter at mor, Vivien, oppdager at far, Ben, har vært utro. De flytter inn i "Murder House", et hus som er hjemsøkt av alle sine tidligere beboere. Etterhvert som tiden går innser de at deres nye, perfekte liv har utviklet seg til å bli deres verste mareritt. Ben Harmon jobber som psykolog, og får sitt eget hjemmekontor i det nye huset i Los Angeles. Hans første pasient er den mulige psykotiske Tate Langdon, som er er et av spøkelsene i huset. Tate og Violet, Ben og Viviens datter, får stor interesse for hverandre og forholdet deres utvikler seg med tiden til mer enn bare vennskap. Og etterhvert viser det seg at Tate har mye historie bak seg. Elfenbenskystens kvinnelandslag i håndball. Elfenbenskystens kvinnelandslag i håndball landslaget i håndball til Elfenbenskysten. Laget deltar i internasjonale mesterskap i håndball. Laget deltok i Håndball-VM 2009 for kvinner i Kina, hvor de kom på 18. plass og i 2011 i Brasil med 16. plass. Thane (distrikt). Thane (marathi: ठाणे जिल्हा) er et distrikt i den indiske delstaten Maharashtra. Distriktets hovedstad er Thane. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 918 i 2011 mot 931 i 2001. Kasakhstans kvinnelandslag i håndball. Kasakhstans kvinnelandslag i håndball er landslaget i håndball til Kasakhstan som deltar i internasjonale mesterskap. Kasakhstan deltok i Håndball-VM 2007 for kvinner i Frankrike med 18. plass, i 2009 i Kina hvor de endte på 22. plass og i 2011 i Brasil med 19. plass. Kasakhstan vant Asiamesterskapet i håndball for kvinner i 2002 og 2007. Mosvik Sparebank. Mosvik Sparebank er en tidligere sparebank i Nord-Trøndelag. Banken ble etablert i 1862 under navnet "Ytterøens sparebank" og betjente dengang hele Ytterøy kommune (det vil si Ytterøy, nåværende Mosvik kommune og Verran) fra lokaler i Mosvik. Banken skiftet i 1926 navn til Mosvik Sparebank i forbindelse med at det ble etablert en egen Ytterøy Sparebank. Mosvik Sparebank slo seg i 1988 sammen med og til, som i dag er en del av SpareBank 1 SMN. Pune (distrikt). Pune er et distrikt i den indiske delstaten Maharashtra. Distriktets hovedstad er Pune. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 873 i 2011 mot 902 i 2001. Amélie Goudjo. Amélie Goudjo (født 19. april 1980 i Nantua) er en fransk profesjonell håndballspiller som spiller for den franske håndballklubben Issy Paris Hand. Hun spiller i posisjonen strek, og er også en del av det franske håndballandslaget. Hun ble tatt ut til å representere Frankrike under Håndball-VM 2011 for kvinner i Brasil. Blandine Dancette. Blandine Dancette (født 21. februar 1988) er en fransk profesjonell håndballspiller som spiller for den franske håndballklubben USAM Nîmes. Hun spiller i posisjonen høyreving, og er også en del av det franske håndballandslaget. Hun ble tatt ut til å representere Frankrike under Håndball-VM 2011 for kvinner i Brasil. Nina Kamto N'Jitam. Nina Kamto N'Jitam (født 25. juni 1983) er en fransk profesjonell håndballspiller som spiller for den franske håndballklubben Metz Handball. Hun spiller i posisjonen strek, og er også en del av det franske håndballandslaget. Hun ble tatt ut til å representere Frankrike under Håndball-VM 2011 for kvinner i Brasil. Camille Ayglon. Camille Ayglon (født 21. mai 1985) er en fransk profesjonell håndballspiller som spiller for den franske håndballklubben USAM Nîmes. Hun spiller i posisjonen høyreback, og er også en del av det franske håndballandslaget. Hun ble tatt ut til å representere Frankrike under Håndball-VM 2011 for kvinner i Brasil. Opprøret på Bahrain i 2011–2012. a>, som var protestenes senter før den ble revet 18. mars. Bilde fra 4. mars 2011. "Marsjen for lojalitet ovenfor martyrer" 22. februar. Opprøret på Bahrain i 2011–12 (arabisk:; "al-Lāǧtaǧāǧāt al-Baḥrayniyyah 2011-2012"), også kalt 14. februar-revolusjonen (; "Ṯawrah 14 fibrāyir") en en rekke demonstrasjoner som utgjør en vedvarende kampanje med sivil motstand i kongedømmet Bahrain ("al-Baḥrayn"), som ligger i Den persiske gulf. Opprøret regnes som en del av revolusjonsbølgen som har blitt kjent som "den arabiske vår", som begynte med Muḥammad al-Būʿazīzīs selvpåtenning i Tunisia 17. desember 2010. Protestene på al-Baḥrayn hadde i utgangspunktet som mål å oppnå større politisk frihet og likhet for majoritetsbefolkningen av sjiitter, men etter hvert som det utviklet seg krevde også protestantene slutten på kong Ḥamad bin ʿĪsā al-Ḫalīfā, etter et blodig raid 17. februar mot protestantene ved Perlerundkjøringen i hovedstaden al Manāmah. Protestantene i al Manāmah slo leir ved rundkjøringen i flere dager, og den kom til å fungere som protestenes senter. Så mange som 150-300.000 deltok i demonstrasjonene, en betydelig andel av al-Baḥrayns estimerte 1,2 millioner innbyggere. Etter én måned, anmodet den baḥraynske regjeringen om at Golfrådet skulle sende tropper og politi, og disse ankom 14. mars. Omtrent en tiendedel av "Halvøysskjoldstyrken" (Gofrådets væpnede gren) ble sendt, og denne inkluderte soldater fra alle de seks medlemsnasjonene i rådet. Dagen etter erklærte kong Ḥamad en tre måneder lang unntakstilstand og militærlov. Politiresponsen har blitt beskrevet som et "brutalt" angrep på fredelige og uvæpnede demonstranter, inkludert leger og bloggere. Politiet utførte midnattshusraid i sjiittiske områder, banket opp folk på sjekkpunkter og nektet medisinsk behandling i en kampanje for å ydmyke demonstrantene. 43 mennesker ble drept, kanskje 1000 såret og mer enn 2929 arrestert, hvorav minst fire døde i fangenskap. Den første som ble drept i opprøret, var journalisten Zakariya Rashid Hassan al-Ashiri. Siden har tallet på døde økt til 85, med opptil over 5000 sårede. 29. juni opprettet kongen en kommisjon for å granske hendelser under opprøret i februar og mars og konsekvensene av dette. 23. november 2011 rapporterte kommisjonen sine funn. Demonstrasjonene fortsatte, om enn ikke i likte stort omfang som før, hele resten av 2011 og inn i 2012, og regnes fremdeles som pågående. Ikke minst rundt Bahrains Grand Prix 2012 var det store folkelige protester, etter at løpet året før var blitt avlyst på grunn av demonstrasjonene. Angélique Spincer. Angélique Spincer (født 25. juni 1984) er en fransk profesjonell håndballspiller som spiller for den franske håndballklubben Issy Paris Hand. Hun spiller i posisjonen midtback, og er også en del av det franske håndballandslaget. Hun ble tatt ut til å representere Frankrike under Håndball-VM 2011 for kvinner i Brasil. Claudine Mendy. Claudine Mendy (født 8. januar 1990) er en fransk profesjonell håndballspiller som spiller for den franske håndballklubben Metz Handball. Hun spiller i posisjonen høyreback, og er også en del av det franske håndballandslaget. Hun ble tatt ut til å representere Frankrike under Håndball-VM 2011 for kvinner i Brasil. Paule Baudouin. Paule Baudouin (født 25. oktober 1984) er en fransk profesjonell håndballspiller som spiller for den franske håndballklubben Le Havre AC Handball. Hun spiller i posisjonen venstreving, og er også en del av det franske håndballandslaget. Hun ble tatt ut til å representere Frankrike under Håndball-VM 2011 for kvinner i Brasil. Amandine Leynaud. Amandine Leynaud (født 2. mai 1986) er en fransk profesjonell håndballspiller som spiller for den franske håndballklubben Metz Handball. Hun spiller i posisjonen målvakt, og er også en del av det franske håndballandslaget. Hun ble tatt ut til å representere Frankrike under Håndball-VM 2011 for kvinner i Brasil. Marie-Paule Gnabouyou. Marie-Paule Gnabouyou (født 4. mars 1988 i Marseille) er en fransk profesjonell håndballspiller som spiller for den franske håndballklubben Toulon St-Cyr Var Handball. Hun spiller i posisjonen høyreback, og er også en del av det franske håndballandslaget. Hun ble tatt ut til å representere Frankrike under Håndball-VM 2011 for kvinner i Brasil. Marie-Paule Gnabouyou er søster av fotballspilleren Guy Gnabouyou. Cléopâtre Darleux. Cléopâtre Darleux (født 1. juli 1989) er en fransk profesjonell håndballspiller som spiller for den franske håndballklubben Arvor 29. Hun spiller i posisjonen målvakt, og er også en del av det franske håndballandslaget. Hun ble tatt ut til å representere Frankrike under Håndball-VM 2011 for kvinner i Brasil. Riyaḍ al-Asʿad. Riyaḍ Mūsā al-Asʿad (arabisk:; født i 1961? i Idlib, Syria) er en syrisk offiser som fra 1987 til 2011 tjente i de syriske væpnede styrker og som for øyeblikket er den frie syriske armés leder. Han hadde rangen som oberst i det syriske luftforsvaret da han deserterte i juli 2011. John Simpson, som fant og intervjuet oberst al-Asʿad, som sa at han baserte seg i en flyktningleir i Apaydin, 14 km fra byen Antakya, nær Tyrkias grense mot Syria. Han får ikke lov til å forlate leiren eller ta imot besøkende, og dette er mest for hans egen beskyttelse. Tyrkerne syntes å regne al-Asʿad som en mulig viktig person i fremtiden, og passet derfor på at ingenting galt skulle skje ham. Siraba Dembele. Siraba Dembele (født 28. juni 1986) er en fransk profesjonell håndballspiller som spiller for den franske håndballklubben Toulon St-Cyr Var Handball. Hun spiller i posisjonen venstreving, og er også en del av det franske håndballandslaget. Hun ble tatt ut til å representere Frankrike under Håndball-VM 2011 for kvinner i Brasil. K Desktop Environment 2. K Desktop Environment 2 var den andre serien med lanseringer av K Desktop Environment, fra november 2009 kalt KDE Software Compilation. Der var tre større versjoner av denne serien. Utviklingen av denne serien startet med lanseringen av alfa-utgaven 1.89 den 15. desember 1999. Deretter fulgte fem beta-utgaver i år 2000: 1.90 (beta 1) den 12. mai, 1.91 (beta 2) den 14. juni, 1.92 (beta 3) den 31. juli, 1.93 (beta 4) den 23. august og 1.94 (beta 5) den 15. september. K Desktop Environment 2 ble også introdusert sammen med Konqueror, som er en kombinert nettleser, filbehandler og dokumentviser. Den benytter KHTML for visning av websider. K Desktop Environment 2.2.2 som kjører på OpenSUSE 11.2 Sist, men ikke minst, ble K Desktop Environment 2 lansert sammen med den første versjonen av kontorprogramvarepakken KOffice, som består av regnearket Kspread, et tegneprogram som benytter vektorgrafikk (Killustrator), tekstbehandleren Kword, presentasjonsprogrammet Kpresenter og applikasjonen Kchart for tegning av kart og diagrammer. Koffice inkluderer et script-språk og muligheten til å innkapsle de enkelte komponentene inne i hverandre, ved å benytte Kparts. K Desktop Environment 2.1 ble lansert 26. februar 2001 og inneholdt første versjon av multimedieavspilleren noatun, som har en modulær oppbygning. KDE 2.1 ble også lansert sammen med utviklingsverktøyet Kdevelop. K Desktop Environment 2.2 ble lansert 15. august 2001. Denne versjonen hadde 50% kortere oppstartstid på systemer med Linux, var mer stabil og hadde utvidede funksjoner for lesing av HTML og JavaScript. En rekke nye "plugins" ble inkludert i Konqueror. Kmail ble utvidet med støtte for IMAP, herunder SSL og TLS. Korganizer fikk innebygd støtte for iCalendar. Blant de andre forbedringene var en ny "plugin"-basert print-arkitektur og en wizard for personlige oppsett. Audrey Deroin. Audrey Deroin (født 6. september 1989) er en fransk profesjonell håndballspiller som spiller for den franske håndballklubben Toulon St-Cyr Var Handball. Hun spiller i posisjonen høyreving, og er også en del av det franske håndballandslaget. Hun ble tatt ut til å representere Frankrike under Håndball-VM 2011 for kvinner i Brasil. Raphaëlle Tervel. Raphaëlle Tervel (født 21. april 1979) er en fransk profesjonell håndballspiller som spiller for den spanske håndballklubben SD Itxako. Hun spiller i posisjonen venstreving, og er også en del av det franske håndballandslaget. Hun ble tatt ut til å representere Frankrike under Håndball-VM 2011 for kvinner i Brasil. Mariama Signate. Mariama Signate (født 22. juli 1985) er en fransk profesjonell håndballspiller som spiller for den franske håndballklubben Issy Paris Hand. Hun spiller i posisjonen venstreback, og er også en del av det franske håndballandslaget. Hun ble tatt ut til å representere Frankrike under Håndball-VM 2011 for kvinner i Brasil. Alexandra Lacrabère. Alexandra Lacrabère (født 27. april 1987) er en fransk profesjonell håndballspiller som spiller for den franske håndballklubben Arvor 29. Hun spiller i posisjonen høyreback, og er også en del av det franske håndballandslaget. Hun ble tatt ut til å representere Frankrike under Håndball-VM 2011 for kvinner i Brasil. Dom (fjell). Dom er et fjell i Wallis-Alpene i Sveits 4 545 meter over havet. Det er det høyeste fjellet som ligger helt innenfor de sveitsiske grensene. Dufourspitze i Monte Rosa-gruppen er høyere (4 634 moh), men det er samtidig et grensefjell til Italia. Dom tilhører Mischabelfjellene, som etter Monte Rosa er det nest høyeste fjellmassiv i Sveits. Navnet Dom er en tributt til "Domherr" til Sitten (Sion), Joseph Anto Berchtold, etter hans arbeider med oppmåling av fjellmassivet. Den første kjente bestigning skjedde 11. september 1858 ved J. Llewellyn Davies, Johann Zumtaugwald, Johann Kronig og Hieronymous Brantschen fra nordvest. Anna Wallén. Anna Wallén (født 1980) er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2010. Hun ble valgt inn i riksdagen for Västmanlands läns valkrets på plass 307. Som nyinnvalgt riksdagsrepresentant ble Wallén medlem av justiskomiteen, samt vara i miljø- og landbrukskomiteen. Uruguays kvinnelandslag i håndball. Uruguays kvinnelandslag i håndball er landslaget til Uruguay som deltar i internasjonale håndballturneringer. Laget deltok i Håndball-VM for kvinner i 1997, 2001, 2003, 2005 og 2011. De vant bronse under Panamerikanske lekene håndball for kvinner 2003. Saga (band). Saga er en progressiv rock-kvintett som ble etablert i Oakville i Ontario i Canada i 1977. Bassist og keyboardist Jim Crichton og walisiskfødte Michael Sadler har vært hovedforfatterne av melodier til bandet gjennom disse årene. Ian Crichton, Jim Crichtons lillebror, har foruten sitt arbeid med Saga spilt inn mange soloalbum og har også vært med i Asia. Bandets skotskfødte keyboardist og annenvokalist Jim «Daryl» Gilmour erstattet Greg Chadd i 1980. Chadd hadde erstattet originalmedlem Peter Rochon, som sluttet for å bli musikkutstyrsforhandler på heltid. Etter "Marathon"-turneen i 2003 sluttet trommeslager Steve Negus, og ble erstattet av canadisk-amerikaneren Christian Simpson. Imidlertid måtte Simpson slutte kort tid etter på grunn av av en nevrologisk lidelse. Han ble så erstattet av tidligere Helix-trommeslager Brian Doerner, som dermed ble bandets tredje trommeslager på tre år. Grunnet sjukdom i familien var vokalist Sadler ute av bandet i omtrent tre år og var da blitt midlertidig erstattet av Rob Moratti, som senere gikk tilbake til sin solokarriere. Saga har gitt ut 21 studioalbum siden 1978 og hatt noen topp 10-plasseringer, blant annet en 3. plass på Billboard-listen. De er mest populære i Tyskland, Canada, USA, Nederland, Sveits og delvis i Østerrike, Sverige, Danmark og Norge og turnerer stadig vekk selv om platesalget i seinere tid har avtatt en del. Alle medlemmene utenom trommeslageren er nå i 50-årene. Anna-Lena Sörenson. Anna-Lena Kerstin Sörenson (født 12. februar 1954) er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2010. Hun ble valgt inn i riksdagen for Östergötlands läns valkrets på plass 118. Som nyinnvalgt riksdagsmedlem 2010 ble Sörenson medlem i forsvarskomiteen, samt vara i arbeidsmarkedskomiteen. Senere samme år ble hun også vara i konstitusjonskomiteen. Hordaland kunstsenter. Hordaland kunstsenter er en kunstnerstyrt formidlingsinstitusjon for samtidskunst som holder til i Klosteret 17 i Bergen. Institusjonen ble etablert i 1976 som det første kunstsenteret i Norge. Siden 1987 har kunstsenteret hatt et nordisk gjesteatelierprogram, som fra 2008 også er åpent for internasjonale kunstnere, kuratorer, skribenter og andre innen kunstfeltet. Hordaland kunstsenter er kontaktinstitusjon i Hordaland for Kunst i offentlige rom (Koro) Kunst i offentlige rom. Kunstsenteret er lokalisert i et av byens eldste skolebygg, «Bethlehem skole» fra 1742. Hordaland kunstsenter mottar fast driftsstøtte fra Hordaland fylkeskommune, og er meldem av Landsforeningen Kunstsentrene i Norge. Ann-Christin Ahlberg. Ann-Christin Ahlberg (født 1957) er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2006 (hun var erstatter 2005 og 2006). Hun ble valgt inn i riksdagen for Västra Götalands läns södra valkrets på plass 302 i valget i 2010. Ahlberg er barnehagearbeider av yrke, og er bosatt i Borås. Som erstatter i riksdagen i 2005 ble Ahlberg vara i henholdsvis sosialsikringskomiteen og arbeidsmarkedskomiteen. Etter valget i 2006 ble hun fast medlem i arbeidsmarkedskomiteen, samt at hun fortsatte som vara i sosialsikringskomiteen. I forbindelse med valget i 2010 forlot Ahlberg sosialsikringskomiteen, og ble istedet vara i forsvarskomiteen. Inode. En inode er en blokk av fast størrelse i et unix-filsystem som inneholder metadata om en fil (for eksempel modifikasjonstid og rettigheter) og er rotnoden i datastrukturen som lagrer filinnholdet. Vel å merke er at inoden ikke inneholder filnavnet. Filnavn er oppført i mappene, med tilhørende inodenummer som knytter hvert filnavn til sin inode. Dermed kan en inode ha null eller flere filnavn. Laurien Van Der Graaff. Laurien Van Der Graaff (født 14. oktober 1987) er en sveitsisk langrennsløper. Hun er en spesialsprinter, og deltar bare i sprintøvelser. Hennes verdenscupdebut kom i Lahtis i 2008, der hun ble nr 39. Hun kom for første gang videre til kvartfinalen i en sprint i russiske Rybinsk i 2010. Det løpet endte med en 28.plass. Sesongen 2011-2012 har så langt (18.desember) vært oppløftende for van der Graaf. Under sprinten i Düsseldorf kom hun på tredjeplass, mens hun ble nummer 5 på hjemmbane i Davos. Hemmelig allianse. "Hemmelig allianse" (originaltittel: "Shadow Conspiracy") er en amerikansk politisk actionthriller fra 1997 regissert av George P. Cosmatos. Hovedrollene spilles av Charlie Sheen, Donald Sutherland og Linda Hamilton. Filmen ble slaktet av kritikerne og endte opp som en stor publikumsfiasko i USA. Handling. Bobby Bishop (Charlie Sheen) jobber som spesialrådgiver for den amerikanske presidenten. Hans liv endres drastisk da han får greie på eksistensen til en hemmelig allianse som har som mål å drepe presidenten og hans nærmeste medarbeidere. Han som informerte Bobby om planene myrdes og han skjønner at hans eget liv også er i fare. Sammen med den kvinnelige journalisten Amanda Givens (Linda Hamilton) forsøker han å infiltrere gruppen. Oppgaven blir alt annet enn lett da han ikke vet hvem han kan stole på. I tillegg Benytter hans fiender høyteknologisk overvåkningsutstyr som kartlegger alle hans bevegelser. Om filmen. Filmen ble svært dårlig mottatt av anmelderne, noe som gjenspeiles i at den har fått 0% på Rotten Tomatoes (2011). Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den bare 1 av 4 stjerner og skrev «There isn't a brain in its empty little head, or in its assembly-line story, which is about how Charlie Sheen pauses occasionally between ludicrous action scenes, some of them ripped off from better films». Leonard Maltin gav den laveste karakter «BOMB». Aftenpostens anmelder gav den dårlig omtale og beskrev den som en «selvgod forfølgelsesfilm uten humor». Dagbladets anmelder gav den terningkast to og skrev: «Denne er for det første utrolig forutsigbar og uoriginal, dessuten belemret med elendig dialog og ditto skuespill. Noen actionscener og stunts leveres med sedvanlig amerikansk rutine, men det er jo ikke første gang du ser folk dingle fra skyskrapere og skli nedover glasstak. Charlie Sheen er ett av flere problemer på rollesiden. Han strever med å holde orden på halvannet ansiktsuttrykk og ser ut til å komme gjennom replikkføringen bare med de største vansker». Den innbrakte kun 2,3 millioner på amerikanske kinoer og endte dermed opp på en 170-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1997. Produksjonskostnadene var på ca $45 millioner. Mumbai Suburban (distrikt). Mumbai Suburban (marathi: मुंबई उपनगर जिल्हा) er et distrikt i den indiske delstaten Maharashtra. Distriktets hovedstad er Bandra. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 910 i 2011 mot 923 i 2001. Nashik (distrikt). Nashik er et distrikt i den indiske delstaten Maharashtra. Distriktets hovedstad er Nashik. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 882 i 2011 mot 920 i 2001. Jessy Kramer. Jessy Kramer (født 16. februar 1990) er en nederlandsk profesjonell håndballspiller som spiller for den tyske håndballklubben Frankfurter HC. Hun spiller i posisjonen høyreving, og er også en del av det nederlandske håndballandslaget. Hun ble tatt ut til å representere Nederland under Håndball-VM 2011 for kvinner i Brasil. Inge Roelofs. Ingeborg Roelofs (født 27. november 1983) er en nederlandsk profesjonell håndballspiller som spiller for den nederlandske håndballklubben SEW. Hun spiller i posisjonen målvakt, og er også en del av det nederlandske håndballandslaget. Hun ble tatt ut til å representere Nederland under Håndball-VM 2011 for kvinner i Brasil. Laura van der Heijden. Laura van der Heijden (født 27. juni 1990) er en nederlandsk profesjonell håndballspiller som spiller for den tyske håndballklubben VfL Oldenburg. Hun spiller i posisjonen høyreback, og er også en del av det nederlandske håndballandslaget. Hun ble tatt ut til å representere Nederland under Håndball-VM 2011 for kvinner i Brasil. Referanser. Laura van der Heijden Debbie Bont. Debbie Bont (født 9. desember 1990) er en nederlandsk profesjonell håndballspiller som spiller for den danske håndballklubben FC Midtjylland. Hun spiller i posisjonen høyreving, og er også en del av det nederlandske håndballandslaget. Hun ble tatt ut til å representere Nederland under Håndball-VM 2011 for kvinner i Brasil. I 2010 kom hun på 6. plass i U-20-VM for Nederland. The Last Thing on My Mind. «The Last Thing on My Mind» er en amerikansk sang, skrevet av sanger, musiker og låtskriver Tom Paxton. Han spilte den inn i RCA Studio B, Nashville, i september 1964. Den ble utgitt på single i oktober samme år. Produsent var Bob Ferguson. «The Last Thing on My Mind» ble i 1964 utgitt på Paxtons album "Ramblin' Boy", hans første for et større plateselskap (Elektra Records). Norske versjoner. "PreBen" og Vidar Lønn-Arnesen har skrevet norske tekster. PreBens versjon bærer tittelen «Jeg har aldri ment det slik». Lønn-Arnesens versjon heter «Skylden må vi dele begge to». Listeplassering. Porter Wagoners og Dolly Partons duettinnspilling fra 1967 av «The Last Thing on My Mind», deres første single som duo, nådde sjetteplassen på Billboard Hot C&W Singles-listen. Harold J. Berman. Harold J. Berman (February 13, 1918 – November 13, 2007) var en amerikansk jurist og ekspert på komparativ rett, folkerett, sovjetisk/russisk rett, rettshistorie, rettsfilosofi og sammenhengen mellom rett og religion. Han var professor ved Harvard Law School og Emory University School of Law i over seksti år, og hadde James Barr Ames-professoratet i jus ved Harvard før han fikk det første Robert W. Woodruff-professoratet i jus ved Emory. Han har blitt omtalt som "en av de store universalgenier i amerikansk rettsvitenskap". Arbeid. Berman skrev 25 bøker og mer enn 400 artikler, bl.a. "Law and Revolution: The Formation of the Western Legal Tradition" and "The Nature and Functions of Law". Tidsskriftet Constitutional Commentary beskrev "Law And Revolution" som "det naturlige utgangspunktet for arbeid i feltet [vestlig rettshistorie]". New York Times beskrev Berman som "en forsker … hvis kraftfulle lærdom endret tenkningen om vestlig retts opprinnelse". Nagpur (distrikt). Nagpur (marathi:नागपूर जिल्हा) er et distrikt i den indiske delstaten Maharashtra. Distriktets hovedstad er Nagpur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 926 i 2011 mot 942 i 2001. Joyce Hilster. Joyce Hilster (født 1. juni 1983) er en nederlandsk profesjonell håndballspiller som spiller for den tyske håndballklubben Bayer 04 Leverkusen. Hun spiller i posisjonen venstreving, og er også en del av det nederlandske håndballandslaget. Hun ble tatt ut til å representere Nederland under Håndball-VM 2011 for kvinner i Brasil. Danick Snelder. Danick Snelder (født 22. mai 1990) er en nederlandsk profesjonell håndballspiller som spiller for den tyske håndballklubben Thüringer HC. Hun spiller i posisjonen strek, og er også en del av det nederlandske håndballandslaget. Hun ble tatt ut til å representere Nederland under Håndball-VM 2011 for kvinner i Brasil. Yvette Broch. Yvette Broch (født 23. desember 1990) er en nederlandsk profesjonell håndballspiller som spiller for den franske håndballklubben Metz Handball. Hun spiller i posisjonen høyreving, og er også en del av det nederlandske håndballandslaget. Hun ble tatt ut til å representere Nederland under Håndball-VM 2011 for kvinner i Brasil. Roxanne Bovenberg. Roxanne Bovenberg (født 30. juli 1989) er en nederlandsk profesjonell håndballspiller som spiller for den tyske håndballklubben Bayer 04 Leverkusen. Hun spiller i posisjonen høyreback, og er også en del av det nederlandske håndballandslaget. Hun ble tatt ut til å representere Nederland under Håndball-VM 2011 for kvinner i Brasil. Angela Malestein. Angela Malestein (født 31. januar 1993) er en nederlandsk profesjonell håndballspiller som spiller for den nederlandske håndballklubben MiZuWaAi Dalfsen. Hun spiller i posisjonen høyreving, og er også en del av det nederlandske håndballandslaget. Hun ble tatt ut til å representere Nederland under Håndball-VM 2011 for kvinner i Brasil. 2012 i Danmark. __NOTOC__ Begivenheter i året 2012 i Danmark. Dream Tower. Dream Tower (hangul: 드림 타워) er en planlagt skyskraper i Seoul, Sør-Korea. Bygningen planlegges som en 665 m høy bygning, som skal bli en del av Dreamhub i Yongsan International Business District i bydelen Yongsan i Seoul, Sør-Korea. Etter planen skal bygningen stå ferdig i 2016 og skal da rage 25 meter høyere enn nabobygningen Digital Media City Landmark Building (640 moh) som er under oppføring i samme område i Seoul, og planlegges som verdens nest høyeste bygning etter Burj Khalifa, som i likhet med Dream Tower bygges av Samsung C&T. Bygningen blir sentrum i den nye bydelen som nå konstrueres i Yongsan. Kostnaden for hele prosjektet begernes til 22,6 milliarder USD. Plasseringen er ved Hanelva nær Yongsan stasjon. Byggearbeidene startet ved å rive eksisterende bebyggelse i 2010 og grunnarbeidene startet i 2011. The Cloud. The Cloud er et planlagt boligprosjekt i Seoul, Sør-Korea. Bygningene, som består av to skyskrapere på henholdsvis 260 og 300 meter, skal bli en del av Dreamhub i Yongsan International Business District i bydelen Yongsan i Seoul, Sør-Korea. Bygningene skal inneholde luksusleiligheter og skal stå ferdig i 2015. Omtrent midtveis oppe langs bygningskroppene skal de kobles sammen av det som er ment å skulle se ut som en sky. Bygningene blir en del av den nye bydelen som nå konstrueres i Yongsan. Kostnaden for hele prosjektet beregnes til 22,6 milliarder USD. Plasseringen er ved Hanelva nær Yongsan stasjon. Byggearbeidene startet ved å rive eksisterende bebyggelse i 2010 og grunnarbeidene startet i 2011. Brystbein. Brystbein (latin "sternum", fra gresk στέρνον, "sternon", «bryst») er på mennesket et langt flatt bein midt på brystkassa. De fleste ribbein er festet til brystbeinet med brusk. AMD CrossFireX. AMD CrossFireX (tidligere kjent som CrossFire) er et varemerke for multi-GPU løsningen til Advanced Micro Devices, opprinnelig utviklet av ATI Technologies. Teknologien tillater opp til fire GPUer til å bli brukt i en enkelt datamaskin til å forbedre grafikk ytelsen. Long Branch (New Jersey). Long Branch er en by i fylket Monmouth County i New Jersey. I henhold til folketelling av 2010 bodde det 30 719 mennesker her. Long Branch ble opprettet den 11. april 1867 som Long Branch Commission fra deler av Ocean Township og ble opprettet som by ved lov av New Jerseys lovgivning den 8. april 1903, basert på resultatene av en folkeavstemning. Byen er kjent som fødestedet til Bruce Springsteen. Geografi. Long Branch er lokalisert ved 40°17′53″N 73°59′27″W (40.297932, −73.990971). I henhold til byrået for folketelling består byen av et område som utgjør 16 km2 og hvor 13 km2 er land og 2,6 km2 (15,67 %) er vann. Long Branch er den største byen i Monmouth County. Historie. Long Branch var by for badegjester og ferierende på slutten av 1800-tallet. På 1900-tallet var det «Hollywood» på østkysten hvor en del av de største teaterutøvere og andre artister i sin tid samlet seg og var utøvende. Det ble besøkt av presidentene Chester A. Arthur, James A. Garfield, Ulysses S. Grant, Benjamin Harrison, Rutherford B. Hayes, William McKinley, og Woodrow Wilson. Seven Presidents Park, et parkanlegg i nærheten av stranden, er navngitt som minne om presidentenes besøk. Church of the Presidents er en kirke hvor alle syv blir dyrket og er den eneste struktur igjen på Long Branch som er assosiert med dem. President Garfield ble fraktet til Long Branch i det håp at den friske luften og den stille atmosfæren kunne hjelpe ham å komme seg etter at han hadde blitt skutt den 2. juli 1881. Han døde der den 19. september 1881, kun to måneder før han ville ha fylt 50 år. Garfield Tea House, bygget fra jernbanesviller som førte Garfields tog, men ligger i Elberon. Den kjente Long Branch Saloon of the American Old West, lokalisert i Dodge City i Kansas, var opprinnelig oppkalt etter dens første eier, William Harris, som hadde flyttet vestover fra sin hjemby Long Branch. Opprinnelig en ferieby med noen få hoteller og mange bondegårder tidlig på 1900-tallet, vokste antallet beboere i Long Branch. Italienske, irske og jødiske innvandrere bosatte seg i denne perioden. På 1950-tallet hadde Long Branch som mange andre byer utviklet nye boligområder for å huse veksten i befolkningen. Mange tidligere bondegårder ble omgjort til boområder, men mange av de gamle husene er fortsatt igjen. Med etableringen av Hollywood i California som filmhovedstaden mistet Long Branch mye av sin aktivitet som et sted for teateraktiviteter. Ved åpningen av motorvegen Garden State Parkway gjorde det mulig for feriegjester å reise enda lengre sør, noe som også førte til nedgang for Long Branch. Sivil uro på 1960-tallet førte til opptøyer i nabolaget Asbury Park, og mange flyktet fra kystbyene for til fordel for forstadsbyene vest for kysten. Tiår senere har de eldre og mer falleferdige delene av byen blitt revet og fornyet. Long Branch har således fortsatt å være et populært feriested. Mange mennesker fra New York reiser til eller bosetter seg her for å unnslippe den trange, overfylte storbyen og for nyte fordelene av Long Branchs strender. Området tiltrekker seg også en del turister fra Philadelphia. Demografi. I henhold til folketellingen av 2000, var det 31 340 mennesker, 12 594 husholdninger, og 7 248 familier som bodde i byen. Befolkningstettheten var 2318,1 mennesker per km2. Det var 13 983 husenheter med en gjennomsnittlig tetthet på 1934,3 per km2. Den etniske sammensetningen er på 68,03 prosent hvite, 18,66 prosent afroamerikanere, 20,67 prosent av spansk eller latinsk opprinnelse, foruten annen opprinnelse fordelt i mindre sammensetninger. Judith Nærland. Judith Nærland (født 30. april 1965) er en norsk grafisk designer. Judith Nærland kommer fra Bryne. Hun studerte ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) i Oslo. Hun har siden særlig arbeidet med design av bøker og hatt oppdrag for forlagene Oktober, Samlaget, Aschehoug, Cappelen Damm og Gyldendal samt for en rekke mindre, uavhengige utgivere. Hun har også arbeidet for flere tidsskrifter, deriblant "Gateavisa" (1985) og "Utflukt" (1997–1999) og som AD i Morgenbladet (2000). I perioden 2004-2007 var hun redaktør for "Snitt", Grafills tidligere fagtidsskrift for visuell kommunikasjon i Norge. Judith Nærland har vunnet flere priser for arbeidet sitt, blant annet «gull» i Grafills konkurranse "Årets vakreste bøker" 2007 og 2008, og deltatt på utstillinger. Hun bor og arbeider i Oslo. Jumex. Jumex er et meksikansk jus- og nektarmerke. Det eies av Grupo Jumex, som holder til i Ecatepec i delstaten México. Selskapet blei grunnlagt 27. april 1961 under navnet Empacadora de Frutas y Jugos, S.A., med merkenavnet Frugo. I tillegg til Mexico distribueres Jumex også i USA og i Mellom-Amerika. Navnet er en sammensetning av orda "jugo" «jus» og "Mexico". Chedraui. Chedraui (BMV: CHEDRAUI) er en meksikansk detaljistkjede. Den blei grunnlagt i 1927 i Xalapa i Veracruz av Lázaro Chedraui. Den eies fremdeles av Chedraui-familien, og har hovedkontor i Xalapa. Kjeden er blant Mexicos største. Den har rundt 23 000 ansatte. I 2005 kjøpte den opp 29 butikker Carrefour-butikker. Chedraui har butikker i 13 delstater i det østlige og sørlige Mexico, samt i de sørøstlige delstatene i USA, under navnet "El Super". Ferrex. Ferrex var en mytisk konge av Britannia, og det finnes ingen historiske bevis for hans mulige eksistens. Hans fortelling kommer fra Geoffrey av Monmouths "Historia Regum Britanniae" ("De britiske kongenes historie"), skrevet omkring 1136. Her gjengis han som sønn av Gorboduc og Judon. Hans bror var Porrex I. I henhold til Geoffreys fortelling kom det til en krangel mellom de to brødrene Ferrex og Porrex da deres far var blitt gammel og senil om hvem som skulle arve kongedømmet. Porrex planla å legge seg i bakhold og drepe broren, men Ferrex fikk vite om dette og rømte til Gallia. Med støtte fra Suhard, frankernes konge, kom han tilbake med en hær og i kampen ble Ferrex drept. Moren Judon ble fortvilet da hun hørte om sønnens død, da hun elsket den ene mer enn den andre, og hun sverget hevn og fikk senere Porrex hakket til døde mens han sov. Deretter havnet Britannia i borgerkrig. Annelie Karlsson. Annelie Karlsson (født 1965) er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2010. Hun ble valgt inn i riksdagen for Skåne läns norra och östra valkrets på plass 124. Som nyvalgt til riksdagen ble Karlsson vara i justiskomiteen og sosialsikringskomiteen. Ingen tid å miste. "Ingen tid å miste" er et musikkalbum med Henning Kvitnes. Albumet ble utgitt den 6. januar 2012. Ann-Kristine Johansson. Gunnel Ann-Cristin Johansson (født 15. februar 1962) er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 1994. Hun ble valgt inn i riksdagen for Värmlands läns valkrets på plass 20, og er landbruksarbeider av yrke. Johansson er bosatt i Kil. Når det gjelder komitéarbeid i den svenske riksdagen, har hun utmerket seg som fast medlem i miljø- og landbrukskomiteen fra 1994 til 2002 og 2006 til 2010 (vara i perioden 2002 til 2006). Hun har vært leder av Nordisk råds svenske delegasjon siden 2006, og har siden 2010 vært fast medlem i næringskomiteen. Dar kjem duoen …. "Dar kjem duoen..." er et musikkalbum med Kari & Ivar Medaas, utgitt i 1969. Minnelunden i Ryvangen. Minnelunden i Ryvangen er et minne over danske motstandsfolk som falt under okkupasjonen av Danmark 1940–1945. Minnelunden ble innviet 5. mai 1950 og ligger i "Ryvangen" som opprinnelig var en mark og siden et villakvarter på grensen mellom Gentofte og Københavns kommuner. Tyskerne beslagla området hvor det dengang lå et militært øvelsesterreng ved Ryvangen Kaserne. Etter frigjøringen i 1945 ble det funnet 202 lik begravet av tyskerne. Under okkupasjonen hadde dødsdømte motstandsfolk blitt bundet til trepåler og henrettet ved skyting. Blant dem var medlemmer av Hvidstengruppen og Holger Danske. Da likene ble identifisert etter krigen kunne de pårørende velge å få dem flyttet til sin lokale kirkegård eller la dem begrave i minnelunden som ble anlagt på området. Billedhuggeren Axel Poulsen skapte monumentet "For Danmark / Moderen med den dræbte søn", som står sentralt i anlegget som er tegnet av Kaj Gottlob. Haven er utformet av Aksel Andersen. 31 dansker som døde i tyske konsentrasjonsleire er også begravet her. Under et halvtak er 151 gravstener murt inn i veggen. De bærer navnene på 151 frihetskjempere hvis jordiske rester aldri er funnet. Midt i rekken finnes en stor fellestavle. Minnelunden i Ryvangen har status som statskirkegård og hører under Kirkeministeriet. Guayabo. Guayabo er det viktigste førkolumbiske arkeologiske funnstedet i Costa Rica. Det befinner seg i kantonen Turrialba, like sør for vulkanen Turrialba. Man tror området var bebodd mellom 1500 f.Kr. og 1400 e.Kr. Man veit ikke hvilket folk som holdt til i byen, men den virker å ha vært av stor kulturell og religiøs betydning, og var sannsynligvis et seremonielt sentrum. Byen dekker et areal på 218 hektar, og man tror den hadde opptil 10 000 innbyggere, før den av ukjente årsaker blei forlatt. Den blei rask oppslukt av jungelen, og blei gjenoppdaga på 1700-tallet av naturalisten Anastasio Alfaro. Store deler av Guayabo er ennå ikke gravd ut. På området fins det både brønner, helleristninger, akvedukter og brolagte gater. Keramikk-, gull- og flintgjenstander samt andre objekter som er funnet på stedet, stilles ut på Museo Nacional i hovedstaden San José. I 1973 fikk Guayabo status som «nasjonalmonument». Kellerwald-Edersee nasjonalpark. Kellerwald-Edersee nasjonalpark (tysk: Nationalpark Kellerwald-Edersee) er en 57,40 km² stor nasjonalpark nord i Kellerwaldbergene i Landkreis Waldeck-Frankenberg den tyske delstaten Hessen. Nasjonalparken ble gunnlagt 1. januar 2004. Fra 25. juni 2011 er bøkeskogområdet i nasjonalparken på UNESCOs liste over verdensarven (naturarven), sammen med andre bøkeskoger i Tyskland og Karpatene. Forvaltningen av parken ligger i Bad Wildungen. Geografi. Nasjonalparken ligger ca 40 kilometer sør for Kassel og nord i Kellerwald. Den er helt uten bebyggelse og dekker området Ederhöhen (Ederhøydene) som utbrer seg sør for Edersee (Edersjøen) og ligger innenfor området til Naturpark Kellerwald-Edersee. Nasjonalparken grenser i vest, nord og øst til Ederdalen og i sør og sørøst til Eders sideelv Wesebach. Flora og fauna. Nasjonalparkens formål er å beskytte bøkeskogen i området. Hjort, rådyr og villsvin er opprinnelige i egnen og det er i tillegg satt ut nærmere 2 000 individer av dåhjort og muflon. I nasjonalparken finnes 44 pattedyr og 15 av de 24 flaggermusarter som finnes i Tyskland. En rekke fuglearter, bl.a. svartstork hekker i området. Turisme. En rekke skogsveier og -stier går gjennom nasjonalparken og Kellerwald forøvrig. Kellerwaldsteig er en 156 kilometer lang rundvei som forbinder fjell og steder i nasjonal- og naturparkene Kellerwald-Edersee. Bjørg Omholt. Bjørg Omholt (født 6. oktober 1941) er en norsk grafisk designer og billedkunstner. Bjørg Omholt er utdannet som typograf og studerte ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo. Hun har arbeidet både som faglærer på kunsthøyskoler og andre steder, som designer, da ofte med bøker, og som kunstner. Allerede i 1976 mottok Bjørg Omholt "Bokkunstprisen" for arbeidet sitt. Hun har også deltatt på en rekke utstillinger, deriblant Høst- og Østlandsutstillingen flere ganger, og hatt egne separatutstillinger. I 2006 utgav Bjørg Omholt boka "Det var en gang en A – historien om bokstavene våre". Hun har dessuten utsmykket Sunnaas Sykehus på Nesodden utenfor Oslo. Ahmadnagar (distrikt). Ahmadnagar (marathi/hindi: अहमदनगर) er et distrikt i den indiske delstaten Maharashtra. Distriktets hovedstad er Ahmadnagar. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 839 i 2011 mot 884 i 2001. Solapur (distrikt). Solapur er et distrikt i den indiske delstaten Maharashtra. Distriktets hovedstad er Solapur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 872 i 2011 mot 895 i 2001. Ole Thestrup. Ole Svane Thestrup (født 12. mars 1948 i Nibe) er en dansk teater- og filmskuespiller. Ole Thestrup er sønn av Christian Svane Thestrup og Ella Thestrup, født Jensen. Han avsluttet sin skuespillerutdannelse i 1976 ved Aarhus Teater, og har senere arbeidet ved teatret inklusive Det Kongelige Teater og en hel del med film. Spesialet hans er den kverulante hverdagspersonen, som på et sekund kan skifte fra å være selvhevdende til å være aggressiv sarkastisk. Jalgaon (distrikt). Jalgaon (marathi: जळगाव जिल्हा) er et distrikt i den indiske delstaten Maharashtra. Distriktets hovedstad er Jalgaon. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 829 i 2011 mot 880 i 2001. Kolhapur (distrikt). Kolhapur er et distrikt i den indiske delstaten Maharashtra. Distriktets hovedstad er Kolhapur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 845 i 2011 mot 839 i 2001. Godzilla (1998). "Godzilla" er en amerikansk katastrofefilm og sciencefiction-grøsser fra 1998 regissert av Roland Emmerich. Hovedrollene spilles av Matthew Broderick, Maria Pitillo, Hank Azaria, Kevin Dunn og Jean Reno. Filmen er løst basert på den klassiske japanske filmen "Godzilla". Filmen ble relativt dårlig mottatt av kritikerne. Til tross for det ble den en stor publikumssuksess og endte opp som den tredje mest innbringende filmen på verdensbasis i 1998 (kun overgått av suksesser som "Armageddon" og "Redd Menig Ryan"). Den vant en Saturn Award for beste effekter samt to Razzie Awards, i kategoriene «verste kvinnelige birolle» (Maria Pitillo) og verste nyinnspilling. Handling. Et blendende hvitt lys fyller himmelen over de franske Polynesiske øyer. Stillehavet beveger seg, og en supertanker rammes av en enorm bølge. En enslig, livredd japansk sjømann overlever det mystiske "angrepet". Gigantiske fotspor pløyer seg vei gjennom milevis av skog og strand i Panama. Utenfor den amerikanske kysten kantrer flere skip og trekkes ned i voldsomme og uforklarlige havstrømmer hvor de øyeblikkelig og fullstendig ødelegges. Og all denne mystiske og altoppslukende ødeleggelsen holder stø kurs mot New York. Den ødeleggende kraften som er på vei mot millionbyen viser seg å være en gigantisk monsterlignende skapning som kloden aldri har sett maken til. Det enorme vesenet skaper kaos og ødeleggelser når det ankommer byen og alt forsøkes for å stoppe galskapen. Gjennom tilfeldigheter samles en forsker, en TV-reporter, en kameramann og en gåtefull fransk etterforsker i ruinene som vesenet etterlater seg. Sammen med det amerikanske militære går de inn i en allianse for å oppklare mysteriet som ligger bak denne skapningen og forhindre den fra å legge byen i ruiner. Ved en tilfeldighet oppdager en ung kvinnelig journalist at skapningen ble til som følge av en atomulykke i Stillehavet forårsaket av de franske militære. Etter å ha herjet i deler av byen retter de militære et voldsomt angrep mot skapningen mens det er i Hudsonelva. Etter å ha blitt truffet av flere torpedoer synker den til bunns og blir antatt død. Senere oppdages det at skapningen har lagt egg i undergrunnsbanen under Madison Square Garden. De militære får beskjed og i siste liten blir området ødelagt i et flyangrep og de nyutklekkede monstrene tilintetgjort. Moren til disse skapningene, som alle trodde var død, stiger så opp av ruinene bare for å oppdage at alle hennes avkom er drept. I harnisk jager hun de antatt skyldige i en ødeleggende ferd gjennom Manhattan før hun omsider vikler seg inn i stålkablene på Brooklyn Bridge. Skapningen blir dermed et lett mål for flyvåpenet som setter inn ett massivt dødbringende angrep. Om filmen. Filmen ble forholdsvis dårlig mottatt av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den kun har fått 26% på Rotten Tomatoes (2011) og 32% på Metacritic. Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den bare 1,5 av 4 stjerner. Den ble best mottatt av anmelderne i amerikanske publikasjoner som Los Angeles Times og Salon.com, mens anmelderne i Variety, Entertainment Weekly, The New York Times og The New Yorker gav den blandet mottakelse. Mest negative var San Francisco Chronicle, San Francisco Examiner og Washington Post. Anmelderen i Dagbladet gav den terningkast tre og skrev: «Sterkt inspirert av den japanske Godzilla-mytologien, om kjempeøglene som erobrer jorda, er dette, i tyskeren Roland Emmerichs Hollywood-svulstige regi, blitt en svimlende veldreid, men nokså dum, action/skrekk-film med alle de ingrediensene du sikkert kjenner fra før. Håndtverksmessig gjøres det mye godt filmhåndverk, og manus har sine gode sider». Anmelderen i Aftenposten gav den terningkast fire, mens VG gav den terningkast tre. Anmelderen på det norske nettstedet CINERAMA gav den terningkast to i 1998 og skrev: «For å konkludere er dette en hjerteløs og tankeløs film som ikke klarer å appellere til noe som helst hos tilskuerne bortsett fra kjedsomhet. På den positive siden er effektene slett ikke dårlige. Bygninger, biler, ubåter, fly og alt annet som rører på seg (eller står stille for den saks skyld) blir smadret i fillebiter, og det ser i og for seg overbevisende ut. Godzilla-monsteret er også god animert». Filmen innbrakte $379 millioner på verdensbasis, hvorav $136,3 millioner i USA. Den endte opp som den tredje mest innbringende filmen på verdensbasis i 1998 og den niende mest innbringende i USA. Det kan ellers nevnes at den ble besøkt av 2,8 millioner i Tyskland, 1,1 millioner i Frankrike og 1 million i Brasil. Volker Engel, Patrick Tatopoulos, Karen E. Goulekas og Clay Pinney var ansvarlige for spesialeffektene i filmen. Et arbeide de ble belønnet med en Saturn Award for. "Godzilla" vant en Saturn Award for beste effekter og ble nominert i ytterligere to kategorier. Den vant også en Bogey Award, en European Film Awards (beste regi) og en BMI Film & TV Awards (musikk). Den ble også tildelt to Razzie Awards, i kategoriene «verste kvinnelige birolle» (Maria Pitillo) og verste nyinnspilling. Den ble nominert i ytterligere tre Razzie-kategorier. Den ble utgitt på VHS og DVD den 4. november 1998, og på Blu-ray den 10. november 2009. Den dannet utgangspunktet for den animerte serien ', som gikk på Fox fra 1998 til 2000. Baneheiveien. Baneheiveien (1-23) er en boligvei i bydelen Dalane i Kristiansand. 14 eiendommer er matrikulert til veien. Den har sitt løp ca 400 meter langs Baneheias sørvestside fra Setesdalsveien til Wergelandsveien (Kristiansand). Derfor er bare veiens vestside bebygd. Den sørligste delen er gang-/sykkelvei og adkomst med bil må derfor skje via Wergelandsveien. Porrex I. Porrex I var en mytisk konge av Britannia, og det finnes ingen historiske bevis for hans mulige eksistens. Hans fortelling kommer fra Geoffrey av Monmouths "Historia Regum Britanniae" ("De britiske kongenes historie"), skrevet omkring 1136. Her gjengis han som sønn av Gorboduc og Judon. Hans bror var Ferrex. I de siste årene til Gorboduc, da han var blitt gammel og senil, begynte hans sønner Porrex og Ferrex å krangle om hvem som skulle overta kongedømmet. Porrex planla et bakhold for å rydde broren av vegen, men Ferrex flyktet til Gallia for å få hjelp fra Suhard, frankernes konge. Da Ferrex kom tilbake over den engelske kanal med en stor gallisk hær møtte han hærstyrken til Porrex. Den galliske hæren ble beseiret og Ferrex ble drept. Deres mor sørget over yndlingssønnens død, og del tid senere, oppslukt av tanken på hevn, samlet hun sine kvinnelige tjenere, ventet til Porrex var falt i søvn og fikk ham hakket til døde. Porrex' død avsluttet slektslinjen til Brutus trojaneren og sendte Britannia inn i en borgerkrig, «og øya kom i hendene på fem konger som holdt med vekselvis å angripe og massakrere hverandres menn.» Til sist var det Dunvallo Molmutius fra Cornwall som slo seg opp som konge. Leinstrand Idrettslag. Leinstrand Idrettslag ble stiftet 17. januar 1886 og er et fleridrettslag for fotball, langrenn, hurtigløp på skøyter og allidrett. Laget er en sammenslutning av Leinstrand Idrettslag, og Sportsklubben «Steinar», stiftet 24. juni 1919 og rekonstruert 30.08.1936. Konstituerende generalforsamling den 17. januar 1956 vedtok å nytte stiftelsesdagen for Leinstrand Idrettslag. Leinstrand IL er medlem av Norges Idrettsforbund gjennom Sør-Trøndelag Idrettskrets. Klubben er også medlem av særforbundene Norges Fotballforbund, Norges Skiforbund og Norges Skøyteforbund, gjennom henholdsvis Trøndelag Fotballkrets, Sør-Trøndelag skikrets og Sør-Trøndelag skøytekrets. Leinstrand Idrettslag hører hjemme i Trondheim kommune og er medlem av Trondheim Idrettsråd. På gang 18. "På gang 18" er en musikkassett med diverse artister, utgitt i 1985. Leksvik videregående skole. Leksvik videregående skole er en videregående skole i Leksvik i Nord-Trøndelag. Skolen er pr 2012 nærskole for ungdom fra Leksvik kommune. Skolen ble etablert i 1976 med tilbud i allmennfag og husstellfag. Pr 2011 tilbyr skolen 6 programområder: Bygg og anleggsteknikk, Helse og sosialfag, Idrettsfag, Restaurant og matfag, Studiespesialisering og Teknikk og industriell produksjon. Skolens rektor er Borghild Husdal Buhaug. Wergelandsveien (Kristiansand). Wergelandsveien (1-33, 4-22A) er en boligvei i bydelen Dalane i Kristiansand. 27 eiendommer er matrikulert til veien. Den har sitt løp 800 meter fra Setesdalsveien ved Christianssands Bryggeri langs Baneheias vestside og går over i en sti som fører til Ravnedalen som ble anlagt under ledelse av general Wergeland som også er opphav til veiens navn. Navnet ble endelig vedtatt i formannskapsmøte 17. november 1915 etter at forslaget var fremsatt i brev av 3. juni 1914. Veien er dermed den eneste "Wergelandsveien" i Norge som ikke er oppkalt for å hedre Henrik W, Frantz Oscars bror. Jure Šinkovec. Jure Šinkovec (født 3. juli 1985 i Ljubljana) er en slovensk skihopper som representerer SSK SAM Ihan. Han debuterte i kontinentalcupen i februar 2004, og har to ganger blitt blant de 20 beste sammenlagt, med 15. plass i 2008/09 og 13. plass i 2010/11. I verdenscupen debuterte han i november 2005. Hans beste individuelle plassering i enkeltrenn i verdenscupen er 16. plass i Pragelato 14. desember 2008. Sammenlagt ble han nummer 60 i 2008/09. Han var på det slovenske laget som ble nummer 3 i lagkonkurransen i storbakken i Harrachov 10. desember 2011. I Sommer Grand Prix ble han nummer 15 sammenlagt i 2011. Fotball under Asialekene 1982. Fotball under Asialekene 1982. Fotball var en av flere sporter som var med i de niende Asialekene som ble arrangert i New Delhi i India i perioden 19. til 4. desember i 1982. Det var seksten lag som deltok i fotball-turneringen, det ble først spilt gruppespill, fire grupper der de to beste i hver gruppe gikk videre til kvartfinaler. Finalen mellom Irak og Kuwait endte 1-0. Rafika Marzouk. Rafika Marzouk (arabisk: رفيقة مرزوق; født 27. oktober 1979 i Sousse) er en tunisisk håndballspiller, som spiller høyre back og er kaptein for den franske klubben CJF Fleury-les-Aubrais. Hun spiller også for det tunisiske landslaget. Marzouk har tidligere spilt for Handball Cercle Nîmes, Cercle Dijon Bourgogne Handball og Le Havre AC Handball. Per 3. november 2011 hadde hun spilt 163 kamper og scoret 572 mål for det tunisiske landslaget. Landkreis Waldeck-Frankenberg. Landkreis Waldeck-Frankenberg er en landkreis i regierungsbezirk Kassel, nord i den tyske delstaten Hessen. Inderøy videregående skole. Inderøy videregående skole er en videregående skole i Inderøy i Nord-Trøndelag. Skolen er nærskole for ungdom fra Inderøy kommune, Linjen for musikk, dans og drama har elever fra hele fylket. Skolen ble etablert i 1983, og fikk sin musikklinje fra 1984. Pr 2011 tilbyr skolen 3 programområder: Helse og sosialfag, Musikk/dans/drama og Studiespesialisering. Studiespesialisering tilbys med fordypning i forgivningsfag eller musikk. Arhe Hamednaca. Arhe Hamednaca (født 25. januar 1953 i Eritrea) er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2010. Han ble valgt inn i riksdagen for Stockholms kommuns valkrets på plass 281. Hamednaca er bosatt i Älvsjö. Som nyvalgt representant i riksdagen ble Hamednaca medlem i justiskomiteen, samt vara i arbeidsmarkedskomiteen. Bellevue (Kristiansand). Bellevue (1A-27, 2-24) er en boliggate og -område i Kristiansand som ligger på en høyde over og bak den tidligere KMV-tomta. 42 eiendommer er matrikulert til Bellevue som hører til bydelen Dalane. Gaten har sitt løp fra Møllevannsveien opp til Duedalen under utsiktspunktet på fjelltoppen Dueknipen. Gaten som heter Dueknipen er en sidegate som har sitt løp fra Bellevue og opp til boligområdet på toppen. Navnet Bellevue har sammenheng med at området tidligere hadde en spesielt fin beliggenhet med utsikt over innseglingen til Kristiansand og Kristiansandsfjorden. I dag er usikten mot sør i stor grad stengt av den nye Vesterveibroa. Dueknipen. Dueknipen (1-23, 2-100) er en boliggate i Kristiansand. 27 eiendommer er matrikulert til gaten. Navnet har sammenheng med utsiktspunktet Dueknipen som har tilgang via en gangvei i gatens forlengelse. Like under toppen ligger et oppdemmet vannbasseng som er matrikulert som Dueknipen 100. Dueknipen tilhører bydelen Dalane. Eneboligene langs gateløpet er med et par unntak enhetlig utformet med valmet tak. Flere av tomtene har svært god utsikt over innseglingen til Kristiansand og Kristiansandsfjorden. Milan Kučera (kombinertløper). Milan Kučera (født 18. juni 1974 i Jilemnice) er en tsjekkisk tidligere kombinertløper som konkurrerte for Tsjekkoslovakia og deretter det uavhengige Tsjekkia. Han representerte ASVS Dukla Liberec. Han deltok i junior-VM i 1990, 1991 og 1994. I Štrbské Pleso i 1990 var han på det tsjekkoslovakiske laget som tok sølvmedaljer i lagkonkurransen, i Reit im Winkl i 1991 ble han verdensmester både individuelt og i lagkonkurranse, og var også på det tsjekkoslovakiske laget som tok bronsemedaljer i lagkonkurransen i spesielt hopp. I Breitenwang i 1994 tok han sølvmedalje i det individuelle kombinertrennet. Kučera var med i OL i 1992, 1994, 1998 og 2002. Hans beste plassering individuelt var 5. plass i Nagano (Hakuba) i 1998. 5. plass var også hans beste plassering i lagkonkurranse, på Lillehammer i 1994. I VM deltok han i 1993, 1995, 1997, 1999 og 2001, og hadde to 4.-plasser som beste resultat, individuelt i Thunder Bay i 1995 og i lagkonkurranse for Tsjekkia i Trondheim i 1997. Han vant ett verdenscuprenn, i Chaux-Neuve 18. januar 1998. Sammenlagt var 11. plass i 1997/98 hans beste plassering. Han ble også nummer 7 i B-verdenscupen 1990/91. Milan Kučera er sønn av kombinertløperen Tomáš Kučera, som også deltok i OL. Cuba Cola. Cuba Cola er en brus som ble lansert i 1953, og er Sveriges eldste variant av en coladrikk. Cuba Cola ble lansert tre måneder før Coca-Cola ble lansert i Sverige. Oppskriften på Cuba Cola eies av Saturnus AB i Malmö, og fem svenske bryggerier produserer leskedrikken på lisens: Vasa Bryggeri, Heines Bryggeri, Guttsta Källa, Krönleins og Hammars Bryggeri. Storknuken. Storknuken (502 moh) sørøst i Mosvik er den høyeste fjelltoppen i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag. Toppen ligger i Sliper og Høyfoss statsalmenning øst for Meltingvatnet, vest for Torsvatnet. Det er merket adkomst til Storknuken fra Kaldalen/Ålvatnet sørøst for Storknuken. Splash. Splash var en norsk popgruppe som besto av Anett Nylander og Janni Santillan, gruppa var kjent for og synge barnesanger med dance-rytmer. De ga ut debutalbumet "Splash". I 2002 ga de ut albumet "All We Wanna Do" og siden den gang har vi ikke hørt mye fra dem. Janni Santillan deltok i MGP 2009 med låten "(Like You Did) Yesterday". På Enerhaugen. På Enerhaugen (også kjent som Enerhaugvisa) er ei vise fra norsk revys glansdager, minneverdig fremført av Arvid Nilssen i 1960. Teksten ble skrevet av Alfred Næss. Melodien ble skrevet av Henrik Blichmann til visen «Ved kajen», med tekst av Helge Kjærulff-Schmidt og sunget av Lulu Ziegler. Visa omhandler et ektepars liv i Oslo-bydelen Enerhaugen; denne var i ferd med å saneres da sangen ble skrevet. Grensetraktaten av 1661. Grensetraktaten av 1661 også kalt "Nasselbackatraktaten", inngått mellom Danmark-Norge og Sverige fastla riksgrensen mellom det til Sverige avgitte Båhuslen og Smaalenene i Norge. Nässlebackatraktaten inngått 26. oktober 1661 på gården Nässlebacka i Naverstad er en overenskomst som en følge av Roskilde- og Københavnsfreden definerte grensen mellom Båhuslen, som inntil da var et norsk len og Smaalenene som ble værende i Norge. I fredsforhandlingene i Roskilde 1658 var man på dansk-norsk og svensk side enige om grensedragningene med ett unntak: skulle Enningdalen tilhøre Norge eller Sverige? Forhandlingene dro ut og først i oktober tre år senere ble den endelige avtalen undertegnet, i dokumentet slås det fast att Enningdalen forble norsk område. Sjøgrensen ble beskrevet i ganske knappe ordelag, mens den ca. 25 km lange landegrensen fra Iddefjorden til Hisøya i Kornsjø ble beskrevet ganske detaljert. Noen merking av grensen i terrenget synes aldri å ha blitt gjennomført, det skulle gå hele 175 år før det arbeidet ble realisert. Splash (album). "Splash" er et musikkalbum med Splash, utgitt i 2001. Dette er gruppas debutalbum. Andrea Penezić. Andrea Penezić (født 13. november 1985 i Zagreb) er en kroatisk håndballspiller, som spiller for den slovenske klubben Krim og det kroatiske landslaget. Karriere. Penezić startet å spille håndball da hun var 12 år i hennes skoles klubb, Kustošija Zagreb. Hun gikk deretter til Lokomotiva Zagreb hvor hun var i 8 år, før hun flyttet til Koprivnica og klubben Podravka Vegeta. Nå spiller Penezić for den slovenske klubben Krim. Asma El Ghaoui. Asma El Ghaoui (født 29. august 1991,)) er en tunisisk håndballspiller som spiller for den tunisiske klubben Ribat Monastir og for det tunisiske landslaget, hvor hun per 3. november 2011 hadde spilt 15 kamper og scoret 47 mål. El Ghaoui deltok i Håndball-VM 2009 for kvinner i Kina, der Tunisia endte på en 14. plass. Hun var Tunisias toppscorer under Junior-VM i 2010, og 11. beste målscorer totalt med sine 48 mål. Tunisia endte til slutt på en 19. plass, etter å ha slått Thailand 37–21 i siste plasseringskamp. El Ghaoui er igjen tatt ut til Håndball-VM 2011 for kvinner, der Tunisia skal spille om 17. eller 18. plass. Arendal Dramatiske Selskab. Arendal Dramatiske Selskab (ADS) er et amatørteater i Arendal, stiftet i 1796 som «Det Forenede Dramatiske Selskab», og er byens eldste kjente forening. Skipsfarten på 1700-tallet i Arendal førte til en oppblomstring av byens kultur- og sosiale liv, og dette førte til at ADS ble stiftet for og av borgerskapet i november 1796, 73 år etter at byen fikk kjøpstadsrettigheter. Bak etableringen sto initiativtakerne Dr. Alexander Chr. Møller, Ole Falch Ebbel, David S. Weideman og huslærer Schavenius. ADS fikk etter kort tid 250 medlemmer, enda det på den tiden kun var 350 husstander i byen. Man måtte være «dannet og fortrinnsvis intellektuell» for å bli medlem. Foreningen ble raskt et flaggskip for borgerskapets kultur i byen. I 1810 gikk foreningen til innkjøp av et hus på Tyholmen, finansiert av private midler. Huset var opprinnelig en sjøbod som var blitt ombygget til bolig, så til gjestgiveri, som fikk et spesielt dårlig rykte. Året etter kjøpet sto «Comediehuset» klart. Under andre verdenskrig ble huset rekvirert av tyskerne, og forfalt kraftig. Det var i bruk frem til 1952/1953, da ble det revet etter krav fra politikerne, etter massive protester. Etter dette ble flere alternativer til scener brukt, byens kino, turnhall osv. Etter at Arendal rådhus og kulturhus ble oppført i 2004, har foreningen holdt sine fremvisninger der. Aust-Agder kulturhistoriske senter har tatt vare på en rekke kulisser som ble brukt, og to av disse kan sees i rådhuset. Stedet hvor «Comediehuset» sto har fått navnet Teaterplassen, etter teateret. Eksterne lenker. __NOTOC__ God jul & godt nyttår. "God jul & godt nyttår" er et musikkalbum med Splash, utgitt i 2001. Tess Gaerthé. Tess Gaerthé (født 21. august 1991 i Amsterdam, Nederland) er en nederlandsk sanger, bedre kjent som bare Tess. Tess var den nederlandske representanten i Junior Eurovision Song Contest 2005. Der sang hun sangen "Stupid", og endte opp på sjuende plass med 82 poeng. Allround-NM på skøyter 1964 for herrer. Allround-NM på skøyter 1964 for herrer ble avholdt 25. og 26. januar 1964 på Tønsberg stadion, Tønsberg. Arrangører var Tønsbergs Turnforening. Allround-NM på skøyter 1972 for herrer. Allround-NM på skøyter 1972 for herrer ble avholdt 8. og 9. januar 1972 på Tønsberg stadion, Tønsberg. Arrangører var Tønsbergs Turnforening. Allround-NM på skøyter 1938 for damer. Allround-NM på skøyter 1938 for damer ble avholdt 22. og 23. januar 1938 på Tønsberg stadion, Tønsberg. Arrangører var Tønsbergs Turnforening. All We Wanna Do. "All We Wanna Do" er et musikkalbum med Splash, utgitt i 2002. Dette ble gruppas siste album. Tito Colliander. Tito Colliander med kone og barn, bilde fra 1930-årene. Tito Colliander (egentlig "Fritiof", født 10. februar 1904 i St. Petersburg, död 21. mai 1989 i Helsingfors) var en finlandssvensk forfatter. Hans far var offiser i den russiske hæren og Tito vokste opp i Russland og i Karelen. Han hadde i ungdommen et forhold til den senere forfatterkollegaen Solveig von Schoultz, før han i 1930 giftet seg med maleren Ina Behrsen, som også var flyktning fra Russland. Paret konverterte til den ortodokse kirke i 1930-årene, og ortodoks kristendom ble en hovedsak i hans liv og forfatterskap. Han arbeidet som religionslærer 1950-69. Forfatterskapet har også tydelige spor av russisk kultur, basert på oppveksten. Han utga sju bind memoarer 1964–73. På norsk finnes romanene "Korstoget" (1946) og "Sallinen" (1948), en biografi om Ilja Repin (1949) og en liten bok om kristen tro. Alpo Ruuth. Alpo Armas Ruuth (født 17. mars 1943 i Helsingfors, død 25. mai 2002 i Helsingfors) var en finsk forfatter, som skrev flere romaner fra egen oppvekst i arbeiderklassemiljø i bydelen Sörnäs i Helsingfors. Han er også kjent for den omfattende og ambisiøse antikrigsromanen "Korpraali Julin" (1971) som skildrer absurde hverdager i Fortsettelseskrigens skyttergraver. Shahname. a>, fra slutten av det 16. århundre. Shāhnāme (persisk: شاهنامه "šāhnāme", «Kongenes bok») er et enormt poetisk verk skrevet av den persiske poeten Ferdousi rundt år 1000 e.Kr. Eposet er Irans og hele den persisktalende verdens nasjonalepos. Hovedhelten i eposet er Rostam, sønn av Zal og Rudabeh. Ferdousi forfattet verket i løpet av 40 år og fullførte det da Persias politiske selvstendighet hadde kompromisset. Dette gjør verket til det lengste diktet forfattet av en og samme forfatter. Det er forfattet på persisk uten utenlandske låneord, og har vært sentralt for gjenoppvåkningen av det persiske språket etter den islamske erobringen av Persia og etterfølgende påvirkninger på det arabiske språket. Shāhnāme forteller om den mytiske og historiske fortiden til (Stor-)Iran fra verdens skapelse og frem til den islamske erobringen av Perserriket i det 7. århundre. Det omfangsrike verket, som av persiske talere anses for å være et litterært mesterverk, reflekterer over den persiske historien, kulturelle verden, antikke religion (zoroastrisme) og detaljerte beskrivelse av Irans etnonasjonale historie. Det zoroastriske innholdet gjør det viktig for dagens zoroastrianister, da verket viser religionens historie fra dens begynnelse til den siste zoroastriske kongens nederlag. Verket utgår fra en mytisk urtid og skildrer tiden fra verdens skapelse, gjennom de første persiske, forhistoriske kongenes liv og over de akemenidiske, seleukidiske, parthiske og sassanidiske dynastiene frem til tiden tiden for den arabiske invasjonen ("hojum-e tāziān") på 600-tallet. Viktigheten av Shāhnāme. På Ferdousis tid var dehqan-klassen de viktigste bevarerne av persisk tradisjon, og det foregikk en gjenoppliving av disse tradisjonene som Ferdousi var en viktig del av. Han bygde på verk av andre forfattere om de persiske kongenes historie da han skrev Shāhnāme. En viktig kilde var poeten Abu-Mansur Daqiqi, som skrev rundt 1000 vers om zoroastrianismen før han ble brutalt drept av en tjener. Disse versene ble inkorporert i Shāhnāme, kanskje for at Ferdousi selv skulle slippe å skrive om denne religionen. På denne tiden var det allerede mange arabiske lånord i persisk, men Ferdousi valgte å bruke flere eldre persiske ord til fordel for de moderne arabiske lånordene. Det kan være et annet uttrykk for hans sterke patriotisme. Som John Perry peker på kan det også ha med versemålet å gjøre, siden mange ord med arabisk form ikke passer inn: "motafāʿel", "motafaʿʿel", "estefʿāl", "mofāʿalet". Shāhnāme er et av de største og viktigste litterære persiske verkene fra denne perioden, og kan i betydning sammenlignes med Homers "Iliaden" eller andre sentrale verk i europeisk litteratur. Innholdet i Shāhnāme. Ferdousis Shāhnāme er et av de viktigste verkene i klassisk persisk litteratur. Det består av en mytisk, en heroisk og en historisk del, og historiene som blir fortalt, spesielt i den heroiske delen, er gripende fortellinger som går inn i verdenslitteraturen. Mytisk del. Det store helteeposet kan deles inn i tre deler: en mytisk, en heroisk og en historisk del. Den mytiske delen er ganske kort, 2100 vers, og inneholder historier om skapelsen av verden og om Pishdādi-dynastiet, som varer i 2441 år. Her møter vi skikkelsene Keyumars, Hushang Pishdād, Tahmuras, Jamshid, Zahhāk, Faridun, Salm, Tur, Iraj og Manuchehr. Keyumarṣ er den første kongen blant menneskene. Han blir utstyrt med farr, en slags lysende egenskap som gjør ham skikket til konge. Han kjemper mot demonene, og spesielt demonkongen Ahriman, som dreper sønnen hans Seyāmak. Når han går til kamp mot Ahriman senere, er barnebarnet Hushang vokst opp og leder en hær som dreper Ahrimans sønn. Keyumars er konge i 30 år før Hušang tar over tronen. Hušang oppdagde jernet og hvordan man kunne temme dyr og bruke dem som husdyr, og oppdaget ilden ved en tilfeldighet. Han styrte i førti år før sønnen Ṭahmuraṣ tok over. Ṭahmuraṣ blir kalt "den som gjorde demonene til slaver", divband. I hans kriger mot den onde Ahriman brukte han både magi og makt, og gjorde demonene til sine slaver. De lærte ham 30 forskjellige typer håndskrift. Han oppdagde også ting som hjalp menneskene i det daglige livet, som å spinne og veve. Han styrte i 30 år før sønnen Jamshid tok over. Jamshid var en av de største kongene i denne tiden, og også den som styrte lengst. I 700 år satt han ved tronen, og han styrte over alle mennesker og demoner. Han oppdagde også en rekke ting: våpen, farging av klær, utvinning av edelsteiner, hvordan lage viner og parfyme, og hvordan man navigerer på sjøen. Han delte samfunnet inn i fire klasser: Prester, krigere, bønder og håndverkere. I 300 år styrte han godt og rettferdig, og sykdommer og kriger var fraværende. Men så begynte han å bli arrogant, og krevde at folket skulle gi ham status som gud. Som følge av dette mistet han sin farr. Folk begynte å bli misfornøyde med ham, og den onde araberkongen Żaḥḥāk gikk til krig mot landet og ble støttet av de som var mest misfornøyde. Jamshid flyktet halve verden rundt, men ble til slutt drept, og perserriket gikk inn i en mørk periode. Żaḥḥāk blir beskrevet som en vakker og intelligent mann, men uten fasthet i karakteren og ble lett overtalt av onde rådgivere. Ahriman klarer derfor å overtale ham til å drepe sin far Merdās for selv å bli konge. Ahriman kler seg senere ut som kokk og lager en masse deilig mat til Żaḥḥāk, som etter dette vil gi ham hva som helst. Ahriman ber om å få kysse ham på skuldrene. Da vokser det to slanger ut fra skuldrene hans, som ikke kan kuttes av, for da vokser de bare ut igjen, og som trenger en menneskehjerne hver dag, hvis ikke vil de spise Żaḥḥāks hjerne. Han må altså drepe to unge menn hver dag for ikke selv å bli oppspist. En natt drømmer Żaḥḥāk at tre menn angriper ham, binder ham og fører han til et fjell. Når han våkner er han i panikk og samler drømmetydere for at de skal tyde drømmen. De vil først ikke si noe, men en av dem sier til slutt at det betyr slutten på hans styre, og at en mann ved navn Fereydun vil ta over tronen. Han gjør alt for å finne ham, men mislykkes. Han prøver så å konsolidere sitt styre ved å bevise at han er en god konge. Men smeden Kāveh har fått 17 av sine 18 sønner drept, og den siste er i fangenskap. For å bevise at han er en god konge, setter Żaḥḥāk den siste sønnen fri. Men Kāveh er ikke fornøyd, og leder opprøret mot den onde kongen, som blir forledet til å angripe Fereydun og landsbyen hans ved Damavand-fjellet. Han mislykkes, og blir lagt i lenker slik at slangene kan spise hjernen hans. Det er slutten på hans 1000 år lange styre. Fereydun er en etterkommer av Jamshid. Han styrer i 500 år, og mot slutten av sin regjeringstid deler han kongeriket mellom sine tre sønner: Den eldste sønnen Salm får de vestlige landene, Rum, og den mellomste, Tur, får de nordøstlige områdene, Turān. Den yngste sønnen Iraj får det beste området, Iran. De to eldre brødrene blir misunnelige og dreper ham. Irajs barnebarn Manuchehr, som styrer i 120 år, hevner sin bestefar og dreper Salm og Tur på oppdrag fra Fereydun. Disse hendelsene markerer starten på fiendskapet mellom Iran og Turān, som varer helt til Kay Khosrou sitt styre. Etter Manuchehr styrer sønnen Nowẕar i 7 år, deretter hans sønn Zav i 5 år, og så Garshasp i 9 år. Garshasp adopterer Narimān, som er far til Sām, far til Zāl, som er far til Rostam. Heroisk del. Den heroiske delen er mye lenger enn den mytiske, og omfatter ca 65% av helteeposet. Den strekker seg fra Manuchehrs etterkommere og helt til Aleksander den stores tid. Dette dynastiet blir kalt Kayanid-dynastiet, og varer i 732 år. De viktigste kongene er Key Qobād, Key Kāvus, Key Khosrou, Lohrāsp, Goshtāsp, Esfandiār og Sekandar. I tillegg møter vi Turān-herskeren Afrasiāb, og helten Rostam og hans forfedre og sønner. Den første kongen vi møter er Key Qobād. Han blir funnet av Rostam og en gruppe geistlige, sittende ved en elv ved Damāvand-fjellet. Når Rostam ser at han har farr, bringer han ham til Iran og gjør ham til konge. Han driver ut Turān-folket og styrer rettferdig. Sønnen hans Key Kāvus er ikke så vis, og gjør en rekke tabber hvor Rostam må redde ham. Han er i konstant krig med Turān, og i en av krigene drar han ut mot Māzandarān og blir tatt til fange av demonkongen der. På vei for å redde ham utfører Rostam 7 heltedåder, blant annet å drepe en drage. Key Kāvus drar også på en frierferd til Hāmavarān, men blir tatt til fange av sin utkåredes far. En annen gang bygger han en flymaskin med ørner og styrter i fiendtlig territorium. Rostam redder ham da igjen. Det er i denne delen av Shāhnāme vi møter tragedien om Rostam og Sohrāb, som er den mest fascinerende og kjente historien for oss. Rostams lojalitet til Key Kāvus blir her satt på en alvorlig prøve. Vi møter også historien om Key Kāvus kone Sudābeh og hennes tilnærmelser til kongens sønn Seyāvaš, en historie som har klare paralleller til historiene om Josef og Potifars kone fra Bibelen/Koranen. Seyāvaš gifter seg med Afrasiābs datter Farangis, og de får sønnen Key Khosrou som blir den tredje kongen i Kayānidedynastiet. Han kriger mot Afrasiāb for å hevne drapet på sin far Seyāvash, som prøvde å få i stand en fredsavtale mellom de to krigende stormaktene men ble drept av kongen av Turān. Key Khosrou klarer å drepe Afrasiāb, men etter at denne dåden er fullført bestemmer han seg for å trekke seg tilbake og leve et liv som eremitt, tross forsøk på overtalelse fra Rostam og andre. Han utnevner en fjern slektning, Lohrāsp, til å ta over tronen. Men før dette skjer, forteller Ferdousi kjærlighetshistorien mellom Manizhe, Afrasiābs datter, og en iransk kriger ved navn Bizhan. Lohrāsp er en fredfull konge, og styrer godt, men abdiserer på grunn av press fra sin sønn Goshtāsp, som blir den neste kongen. Under Goshtāsps styre blir zoroastrianismen innført i riket. Det er disse versene som skal være skrevet av Daqiqi. Goshtāsps sønn Esfandiār er også overivrig etter tronen. Kongen setter derfor sønnen sin i fangenskap, og slipper ham ikke ut før det kommer til en krig mellom Iran og Turāns nye konge Arjāsp. Esfandiār må gjennom 7 prøvelser før han kommer fram til Arjāsps borg. Der kler han seg ut som en handelsmann, og skjenker Turāns konge og adel med vin, før han dreper dem på brutalt vis. Når han kommer hjem vil han overta tronen, men Goshtāsp er ikke klar for det ennå og sender ham ut for å bringe hjem Rostam i lenker. Esfandiār møter til slutt Rostam i kamp, men før det har både tjenere, sønnen hans Bahman og Rostam selv prøvd med alle sine beste overtalelseskunster å få ham til å gi opp den planen. Men han er ikke til å stoppe, og det ender med at han blir drept av Rostam. Dette strider mot Rostams egen moral, han skal beskytte kongene, ikke drepe dem. Rostam blir selv drept etter dette, av sin egen halvbror Shagād som har blitt giftet bort til prinsessen av Kabul. Farāmaz, Rostams sønn, drar til Kabul for å hevne sin far, og jevner byen med jorda. Bahman blir tronfølgeren til Goshtāsp. Han dreper Rostams familiemedlemmer, inkludert Zāl og Farāmarz. Den neste i rekken er hans kone og datter Homai. Hennes sønn Dārāb etterfølges av Dārā. Dārāb møtte en gresk prinsesse som ble faren til Sekandar eller Aleksander den store, som ble den neste herskeren. Historisk del. Ifølge Davidson og andre markerer Rostams død overgangen fra en heroisk til en historisk del. Etter dette viktige vendepunktet likner kongene og tronrekkefølgen på det vi kjenner fra andre historiske kilder. Det første dynastiet i historisk del og det tredje av dynastiene i Shāhnāme er Ashkāniān-dynastiet, som varer i 200 år. Den viktigste (og eneste) kongen er Ardavān, som er 11 historiske konger samlet i en figur. (Davidson 1994:15). Etter dette kommer det sasanidiske dynastiet, som varer 501 år og har 29 konger, fra Ardashir Papagān til Yazdgerd III. Leif Sande. Leif Sande (født 18. september 1953) er forbundsleder i Industri Energi siden stiftelsen av forbundet i 2006. Før dette har han vært leder og nestleder i NOPEF siden 1985, og har en rekke verv i fagbevegelsen. Han har bakgrunn som prosesstekniker fra petrokjemianlegget på Mongstad der han var klubbleder. Sande er visepresident i den globale fagorganisasjonen IndustriALL og styremedlem i Industriansatte i Norden. Per Fosser. Per Fosser er en norsk orienteringsløper fra Eidsberg. Han ble verdensmester i orientering i, som tredjemann på det norske stafettlaget. Han ble nummer 5 i det individuelle løpet. Fosser har også en bronsemedalje fra stafetten i VM i orientering fra 1968. Berit Högman. Berit Annette Högman (født 14. august 1958 i Järpliden nord i Värmland) er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2002. Hun ble valgt inn i riksdagen for Värmlands läns valkrets på plass 45, og har siden 2010 vært leder i kulturkomiteen. Högman var politisk aktiv i SSU i Torsby på 1970-tallet, og ble senere ombudsmann i SSU Värmland. I 1983 flyttet hun til Umeå og ble ombudsmann i ABF med ansvar for handicapspørsmål. Sammen med familien vendte hun tilbake til Värmland 1985, og bosatte seg i Skattkärr like øst for Karlstad. Etter valget i 1988 ble hun landstingsråd med ansvar for blant annet kultur og utdanning. Hun ble senere landtingstyrets leder, en stilling hun hadde til valget i 2002, da hun ble riksdagsrepresentant. Som nyvalgt riksdagsrepresentant ble Högman fast medlem av arbeidsmarkedskomiteen, samt vara i kulturkomiteen. Fra mars 2003 ble Högman vara også i utdanningskomiteen. I juni 2004 forlot hun arbeidsmarkedskomiteen og ble i stedet leder i næringskomiteen. I forbindelse med valget i 2006 forlot Högman kulturkomiteen. Mars 2008 ble hun en del av riksdagens delegasjon til Den interparlamentariske union, men forlot denne oktober samme år. Juni samme år forlot hun næringskomiteen såvel som utdanningskomiteen til fordel for arbeidsmarkedskomiteen, denne gangen som fast medlem. Fra september samme år var hun nestleder i komiteen. I april 2009 ble hun også medlem av krigsdelegationen. I forbindelse med valget 2010 forlot Högman arbeidsmarkedskomiteen, og ble leder i kulturkomiteen. Kvitskarvet. Kvitskarvet (tysk: "Krügerberg") er et is- og snødekt fjell lengst vest i Fimbulheimen i Dronning Maud Land. Fjellet ligger 14 kilometer sørvest for Kvithø i den sørøstre delen av H.U. Sverdrupfjella. Høyeste punkt måler 2655 moh. Fjellet ble oppdaget og kartlagt av den tredje tyske antarktisekspedisjonen (1938–39) under ledelse av Alfred Ritscher, som navnga det etter ekspedisjonens meteorologiassistent Walter Krüger. Fjellet ble ytterligere undersøkt under Maudheimekspedisjonen 1949–52. Järpliden. Järpliden er en bygd i Södra Finnskoga församling og i Torsby kommune i Värmlands län. Bygden har ca 30 fastboende innbyggere. For et århundre siden var dette et av de største tettstedene i det nordlige Värmland, men i takt med rasjonalisering av skogbruk har innbyggertallet falt. Det var også flere forretninger her, samt skole, post og idrettsplass. Järpliden er mest kjent for Carl Jularbos besøk her på begynnelsen av 1900-tallet. Noen av hans mest kjente melodier, som "«Livet i Finnskogarna»" og «Drömmen om Elin», ble til etter hans besøk her. Siste helg i juli hvert annet år arrangeres "Jularbofestivalen" her. Billy Gustafsson. Billy Per Olof Gustafsson (født 8. februar 1948) er en svensk politiker for Socialdemokraterna som har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2002. Han ble valgt inn i riksdagen for Östergötlands läns valkrets på plass 10. Av yrke er han etterforsker. Gustafsson har vært fast medlem av konstitusjonskomiteen siden 2002, og har vært representant i Nordisk råds svenske delegasjon siden 2006. Han var også leder av EU-nemnda som fast medlem i perioden 2006 til 2010, samt som vararepresentant 2004 til 2006 og fra 2010. Han Qianshaodi. Keiser Qiánshǎo av Hàn (tradisjonell kinesisk: 漢前少帝; forenklet kinesisk: 汉前少帝; hanyu pinyin: "Hàn Qiánshǎodì"; død 184 f.Kr.), født Liú Gōng (劉恭), var den tredje keiseren av det tidlige kinesiske Han-dynastiet, kjent som det Det vestlige Han-dynasti, fra 188 til 184 f.Kr. Han var sannsynligvis den eldste sønnen til Han Huidi, og mora hans var sannsynligvis en konkubine, selv om dette ikke er sikkert, men han ble adoptert av Keiser Huis kone, keiserinne Zhang Yan. Etter anmodning fra Liú Gōngs farmor, enkekeiserinne Lü Zhi, fikk keiserinne Zhang drept Liú Gōngs egentlige mor. Man vet veldig lite om keiser Qiánshǎos liv og personlighet; bare et par viktige hendelser i hans liv ble dokumentert, men man vet ikke engang hvilket år han ble født. I 188 døde hans far, keiser Hui, og som utnevnt kronprins besteg så Qiánshǎo tronen. Han hadde derimot liten makt, siden Storenkekeiserinne Lü offentlig behandlet alle regjeringssakene. En gang før 184 fant keiser Qiánshǎo ut at han ikke egentlig var enkekeiserinne Zhangs sønn og at hans mor hadde blitt myrdet. Han begikk så det feiltrinn å bemerke at enkekeiserinne Zhang skulle få igjen for dette da han ble voksen. Da storenkekeiserinne Lü hørte om dette, fikk hun ham hemmelig innestengt i palasset og annonserte at han var alvorlig syk og ikke kunne ta imot besøkende. Selv da tiden gikk fortsatte hun å hevde han var syk og ute av stand til å regjere, og at han led av en psykose. Hun foreslo så at han skulle bli avsatt og erstattet. Embetsmennene sa seg enige, og han ble avsatt og drept. Han ble etterfulgt av sin bror Liu Yi, som skiftet navn til Liu Hong. Siden keiser Qiánshǎo ble regnet for å være en marionetthersker under enkekeiserinne Lü, har han ofte blitt utelatt fra de offisielle listene over Hàn-keisere. Han Houshaodi. Keiser Hòushǎo av Hàn (tradisjonell kinesisk: 漢後少帝; forenklet kinesisk: 汉後少帝; hanyu pinyin: "Hàn Hòushǎodì"; død 180 f.Kr.), født Liú Shān (劉山), skiftet så navn til Liú Yì (劉義) og Liú Hóng (劉弘), var den fjerde keiseren av det tidlige kinesiske Han-dynastiet, kjent som det Det vestlige Han-dynasti, fra 184 til 180 f.Kr. Han var en av sønnene til Han Huidi, og hans mor var sannsynligvis en av Huidis konkubiner, selv om dette er usikkert, og han ble adoptert av keiser Huis kone, keiserinne Zhang Yan. Etter anmodning fra hans farmor, enkekeiserinne Lü Zhi, fikk keiserinne Zhang drept Liú Hóngs egentlige mor. Man vet veldig lite om keiser Hòushǎos liv og personlighet; bare et par viktige hendelser i hans liv ble dokumentert, men man vet ikke engang hvilket år han ble født. I 188 døde hans far, keiser Hui, og han ble etterfulgt av Liú Shāns eldre bror, Liu Gong, som ble keiser Qianshao. I 187 ble han utnevnt til marki av Xiangcheng, og i 186, etter at hans bror Liu Buyi (劉不疑), prinsen av Hengshan, døde, ble han nye prinsen av Hengshan (恒山王), og hans navn ble forandret til Liú Yì, antageligvis fordi man regnet det for å være upassende at ens navn (eller en av forfedrenes navn) skulle ha et av de samme tegnene som ens tittel. En gang før 184 fant Liú Yì ut at han ikke egentlig var enkekeiserinne Zhangs sønn og at hans mor, som keiser Qianshaos mor, hadde blitt myrdet. Keiser Qianshao begikk så det feiltrinn å bemerke at enkekeiserinne Zhang skulle få igjen for dette da han ble voksen. Da storenkekeiserinne Lü hørte om dette, fikk hun keiseren hemmelig innestengt i palasset og annonserte at han var alvorlig syk og ikke kunne ta imot besøkende. Selv da tiden gikk fortsatte hun å hevde at Qianshao var syk og ute av stand til å regjere, og at han led av en psykose. Hun foreslo så at han skulle bli avsatt og erstattet. Embetsmennene sa seg enige, og han ble avsatt og drept. Han ble etterfulgt av sin bror Liu Yi, som skiftet navn til Liu Hong, som ble keiser Hòushǎo. Storenkekeiserinnen fortsatte å ha den egentlige makten i riket, og kalenderen ble ikke endret til det første året i en ny æra, men man forsatte å bruke æranavnet fra Qianshaos tid, noe som var uvanlig da en ny keiser overtok makten. Høsten 180 døde Lü Zhi av sykdom, men keiser Hòushǎo fortsatte å ha liten reell makt, siden Lü-klanen fortsatte å beholde det meste av makten. I følge storenkekeiserinnens testament måtte han gifte seg med datteren til hennes nevø Lü Chan (呂產), og gjøre henne til keiser. Embetsmennene ved hoffet, ledet av Chen Ping og Zhou Bo, allierte seg mot Lü-klanen, og de lyktes i å ødelegge og massakrere klanens klanen. Etter dette holdt de et møte, og påsto for første gang at ingen av Han Huidis sønner faktisk var hans barn, og siden de innrømte at de var bekymret for at disse kunne ta hevn over embetsmennene når de ble eldre, besluttet seg for å innsette en ny keiser. Etter en diskusjon ble de enige om å innsette keiser Hòushǎos onkel, Liu Heng, prinsen av Dai, som ble keiser Wen. Prinsen av Dai kom fort til hovedstaden Chang'an og ble utnevnt til keiser, og keiser Hòushǎo ble avsatt. Først ble han kun utvist av palasset av en av embetsmennene i konspirasjonen, Liu Xingju, markien av Dongmou, som fikk han til å bo i ministeriet for palassforsyninger. Noen av de keiserlige vaktene ønsket ennå å motsette seg statskuppet, men embetsmennene overtalte dem til å gi opp dette. Senere samme år ble keiser Houshao henrettet. Historikere antydet også at hans keiserinne Lü også ble henrettet, uten at de gjorde dette klart. Siden keiser Hòushǎo ble regnet for å være en marionetthersker under enkekeiserinne Lü, har han ofte blitt utelatt fra de offisielle listene over Hàn-keisere. Anvendt vitenskap. Anvendt vitenskap er betegnelsen på overføring av vitenskapelig kunnskap til et fysisk miljø. Eksempler på dette er testing en teoretisk modell gjennom bruk av formell vitenskap eller det å løse et praktisk problem ved bruk av naturvitenskap. Ingeniørfag er nært knyttet til anvendt vitenskap. Anvendt vitenskap er viktig for teknologiutvikling. Dens bruk i industrielle sammenhenger er vanligvis referert til som forskning og utvikling (FoU). Anvendt vitenskap skiller seg fra fundamental vitenskap, som søker å beskrive de mest grunnleggende objekter og krefter, og har mindre vekt på praktiske anvendelser. Jelena Grubišić. Jelena Grubišić (født 20. januar 1987 i Zagreb) er en kroatisk håndballmålvakt, som spiller for den slovenske klubben Krim og det kroatiske landslaget. Karriere. Grubišić har tidligere spilt flere sesonger for den kroatiske hovestadsklubben Lokomotiva Zagreb. Men i 2007/08-sesongen skadet hun kneet sitt, og ble satt ut av spill for sesongen. Grubišić signerte for Krim to sesonger senere, i august 2009. Allround-NM på skøyter 1949 for herrer. Allround-NM på skøyter 1949 for herrer ble avholdt 22. og 23. januar 1949 på Tønsberg stadion, Tønsberg. Arrangører var Tønsbergs Turnforening. Barnabas. Barnabas var en fremtredende tidlig kristen. Han var en kypriotisk levitt og ble tildelt navnet Barnabas i urmenigheten i Jerusalem (hans opprinnelige navn var Josef). Han gikk god for Paulus i menigheten i Jerusalem etter å ha blitt overbevist om at Jesus hadde snakket til Paulus. (Apg 9,27). Det hersket stor tvil til Paulus i menigheten ettersom han tidligere hadde forfulgt kristne. Barnabas ble senere med på Paulus' første misjonsreise og ble ifølge folketroen steinet til døde i 61 for sin kristne tro. Barnabas Verdenscupen i skiskyting 2005/06. Verdenscupen i skiskyting 2005/06 bestod av ti stevner med totalt 26 individuelle øvelser og fem stafetter. De olympiske lekene i Torino i inngikk også i verdenscupen. Kati Wilhelm (Tyskland) og Ole Einar Bjørndalen (Norge) vant verdenscupen sammenlagt, sistnevnte for fjerde gang. Mix-stafett. 2005 Skiskyting Skiskyting Svetoslav Gavriiski. Svetoslav Gavriiski (født 18. desember 1948 i Svisjtov) er en bulgarsk økonom, som fra 1997 til 2003 var sentralbanksjef i Bulgarias nasjonalbank (Balgarska Narodna Banka). Gavriskii gikk ut fra videregående skole i Sofia i 1967, og avsluttet i 1972 sin utdanning innen utenrikshandel (Foreign Trade Economics) ved Karl Marx Higher Economics Institute. Fra 1972 til 1977 jobbet han i Finansdepartementet, i avdelingen for utenrikshandel. I 1977 begynte han å jobbe i valutaavdelingen (Foreign Exchange Finance). Etter dette jobbet han som "seniorekspert" med nasjonalregnskapet i Økonomi- og Planleggingsdepartementet fra 1988 til 1990, før han igjen returnerte til Finansdepartementet i 1990, som "seniorekspert" innen internasjonale økonomiske relasjoner. Etter en kort periode som leder av avdelingen for internasjonale økonomiske relasjoner fra 1991 til 1992 ble han i 1992 utnevnt til visefinansminister. Fra februar til mai 1997 var han fungerende finansminister i Stefan Sofianskis forretningsministerium. Han deltok i utarbeidelsen av den nye sentralbankloven som trådte i kraft fra 1. juli 1997, og 11. juni 1997 ble han utnevnt til landets sentralbanksjef. Han hadde denne stillingen fram til 2003, da Ivan Iskrov overtok stillingen. Aurangabad (distrikt i Maharashtra). Aurangabad (marathi: औरंगाबाद जिल्हा) er et distrikt i den indiske delstaten Maharashtra. Distriktets hovedstad er Aurangabad. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 848 i 2011 mot 890 i 2001. Nanded (distrikt). Nanded (marathi: नांदेड जिल्हा) er et distrikt i den indiske delstaten Maharashtra. Distriktets hovedstad er Nanded. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 897 i 2011 mot 929 i 2001. Twents. Dialekter i Nederland, med Twensk mot øst Twentsk (på Twentsk: "Tweants" eller "Twents") er en Nedertysk eller Nedersaksisk dialekt som snakkes i Twenteregionen, i øst-Nederland. På grunn av at dialekten har opptatt mange ord fra Nederlandsk, forveksles det noen ganger med dette språket. Det tales av om lag 320.000 mennesker. Dialekten har ingen standardform og uttalen varierer fra by til by. Store forskjeller finnes mellom nord-øst Twentsk og vest-twentsk. Nord-øst twensk har kortere vokaler enn vest-Twensk. Northeast Asia Trade Tower. Northeast Asia Trade Tower (eller NEATT) (hangul: 동북아무역타워) er en skyskraper i Songdo International City i Incheon, Sør-Korea. Bygningen ligger i verdens største private eiendomsutviklingsprosjekt i Incheon Free Economic Zone. Bygningen som blir 305 meter høy blir også Sør-Koreas høyeste med sine 88 etasjer. Den tidligere sørkoreanske rekorden hadde Samsung Tower Palace 3 – Tower G (264 meter/73 etasjer) i Seoul da denne bygningen stod ferdig i 2009. NEATT er delvis åpnet, bygningskroppen med full høyde stod klar i 2010 og fasadearbeidene var ferdige sommeren 2010. Hele bygget skal være klar til bruk i 2013. NEATT er ment å være et landemerke i Songdo International Business District. 19 av etasjene er avsatt til kontorlokaler av høy klasse. Tilsvarende standard blir det på hotellet og i leilighetene i bygningen som skal omfatte henholdsvis 11 og 25 etasjer. I 65. etasje er det etablert en utkikksplattform, den høyeste i landet. I tillegg kommer forretningslokaler. De søylefrie etasjene inkluderer en lobby med golv av fransk kalkstein og vegger av skifer fra Vermont. Bygningen ligger ved siden av Songdo Convensia, Riverstone shopping center og Sheraton Incheon Hotel. Bygningen knyttes til Incheons undergrunnsbane med stasjonen University of Incheon. Observasjonsdekket i 65. etasje ble åpnet i februar 2010 i forbindelse med finansministermøtet i forkant av G20-toppmøtet 2010 i Seoul. Oxymetholon. Oxymetholon (også kjent som anadrol eller anapolon) er et anabolt steroid som er C17-alkylert og derfor kan inntas oralt uten å brytes ned av first-pass-metabolisme gjennom leveren. Oxymetholon ble lansert i 1960 som Anadrol, og var ment å behandle anemi og osteoporose, men er siden blitt erstattet av andre medisiner for dette, og brukes nå ved HIV-wasting syndrome. Virkning. Oxymetholon er ofte regnet som en av de kraftigste orale anabole steroider, da hver tablett Anadrol inneholder 50mg oxymetholon. Men regnet mg for mg er oxymetholone mindre potent enn f.eks methandrostenolon. Innenfor bodybuilding og styrkeløft er det kjent for å kunne raskt legge på mange kilo med kroppsvekt, samt øke muskelstyrken dramatisk. På grunn av dets mange bivirkninger brukes det ofte ikke lengre enn 3 uker i strekk. Økningen i kroppsvekt skyldes såvel økt vannretensjon som faktisk økning av muskelmasse, noe som gir brukere et oppblåst utseende. Væskeretensjonen bidrar også til at blodtrykket gjerne øker. Årsaken til at det ble brukt ved anemi er at oxymetholon, som alle anabole steroider øker produksjon av røde blodceller. Farmakologi. Oxymetholon er C17-metylert og er dermed vanskeligere for leveren å bryte ned enn testosteron, som har en halveringstid på minutter, mens oxymetholon har en halveringstid på 8–9 timer. Det vil ikke aromatisere til østrogen, men ser ut til å ha østrogene effekter i seg selv. Det vil heller ikke omdannes til dihydrotestosteron/DHT via 5-alfa reductase, noe som vil hindre økt androgen effekt i hud, hårsekker, prostata. Oxymetholon har svært lav affinitet for androgen receptorer/AR sammenlignet med DHT, eller testosteron. Men når en måler i hvor stor grad det aktiverer AR, istedenfor å sammenligne affnitet med andre steroider, ser det ut til at oxymetholon likevel aktiverer AR i stor grad. Allround-NM på skøyter 1926. Allround-NM på skøyter 1926 for herrer ble avholdt 30. og 31. januar 1926 på Tønsberg stadion, Tønsberg. Arrangører var Tønsbergs Turnforening. Vang Vieng. Vang Vieng (laotisk: ວັງ ວຽງ) er en by i Laos som ligger i Vientianeprovinsen omtrent fire timers busstur nord for hovedstaden. Byen ligger ved elven Nam Song. Det mest bemerkelsesverdige trekk ved området er karstlandskapet som omgir byen. Historie. Vang Vieng ble først bosatt rundt 1353 som en skysstasjon mellom Luang Prabang og Vientiane. Byen ble opprinnelig kalt "Mouang Song" etter at kroppen til den avdøde kong Phra Nha Phao av ​​Phai Naam ble sett flytende nedover elva. Byen ble så omdøpt Vang Vieng under det franske kolonistyret i 1890-årene. En betydelig utvidelse av byen og dens infrastruktur fant sted under Vietnamkrigen i perioden 1964-1973 da USA la en Air Force base og rullebane her som ble brukt av Air America. I nyere tid har byen vokst betraktelig på grunn av tilstrømningen av ryggsekkturister tiltrukket av mulighetene for opplevelsesturisme i kalksteinslandskapet. Thakhek. Thakhek (laotisk: ທ່າ ແຂກ) er en by i Laos. Byen ligger på den østlige bredden av Mekong, som på den andre bredden har den thailandske byen Nakhon Phanom. Thakhek er hovedstaden i Khammuanprovinsen. Byen har mange bygninger i fransk kolonistil, offenntlige bygg, villaer og butikker. Mumbai City (distrikt). Mumbai City (marathi: मुंबई जिल्हा) er et distrikt i den indiske delstaten Maharashtra. Distriktet er en del av Mumbai. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 874 i 2011 mot 922 i 2001. Liste over skyskrapere i Sør-Korea. Liste over skyskrapere i Sør-Korea rangerer skyskrapere i Sør-Korea etter høyde. I denne liste er minste høyde 200 meter. For tiden er høyeste bygning i Sør-Korea Northeast Asia Trade Tower med sine 305,1 meter, som ble ferdigstillt i 2011. Den var ved ferdigstillingen i 2011 verdens 63. høyeste bygning. Fire bygninger over 500 meter høye er under bygging eller er godkjent og klargjort for bygging. Lotte Super Tower 123 i Seoul planlegges med en høyde på 555 meter med ferdigstilling i 2014. Dette blir verdens 4. høyeste bygning når den står ferdig. Busan Lotte World Tower i Busan planlegges til 510 meters høyde og skal etter planen ferdigstilles i 2016, og blir da verdens 7. høyeste bygning. Under oppføring. Bygningene er under arbeid og er planlagt å bli over 200 meter høye. Under planlegging. Bygninger som er planlagt, men der anleggsarbeidene ikke har startet. Planlagt høyde minst 200 meter. Foreslåtte. Foreslåtte byggverk, med høyde over 200 meter. Eksterne lenker. Skyskrapere i Sør-Korea Satara (distrikt). Satara (marathi: सातारा जिल्हा) er et distrikt i den indiske delstaten Maharashtra. Distriktets hovedstad er Satara. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 883 i 2011 mot 871 i 2001. Amravati (distrikt). Amravati (marathi: अमरावती जिल्हा) er et distrikt i den indiske delstaten Maharashtra. Distriktets hovedstad er Amravati. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 927 i 2011 mot 941 i 2001. Ingebjør Sørbøen. Ingebjør Sørbøen (født 17. juni 1989) er en norsk folkemusiker fra Ål i Hallingdal. Hun er utdannet ved Ole Bull-akademiet på Voss. Hovedinstrumentet er hardingfele, men hun trakterer også fiolin, mandolin og gitar. Våren 2011 gav hun ut debutalbumet «Fuggel'n» på plateselskapet Grappa. Hun er også et av medlemmene i folkemusikkgruppen «Grepa». Paul Brodahl Lassen. Paul Brodahl Lassen (født 3. august 1795, død 2. september 1885) var prest, ordfører og stortingsrepresentant, født i Bjelland i Vest-Agder. Lassen var sønn av en prest. Han ble uteksaminert fra Kristiansand katedralskole i 1814 og avla teologisk embetseksamen (cand. theol.) i 1819. Samme år ble han personalkapellan i Evje og i 1821 sogneprest der. Fra 1828 var hans sogneprest i Audnedal. Deretter, i nesten 40 år, fra 1841 til 1880 var han stiftsprost og sogneprest i Kristiansand. Lassen var 4. representant fra Lister og Mandals amt på Stortinget i 1839 og satt som medlem av næringskomité nr 2. Han var ordfører i Audnedal fra 1838 til 1841 og i Kristiansand i 1845. Lassen gav ut boka "Beretning om stiftsstaden Christianssand, dens fortid og nutid". Han døde i Kristiansand i 1885. Prost Lassens gate i Kristiansand er oppkalt for å hedre hans minne. Prost Lassens gate (Kristiansand). Prost Lassens gate (3-9, 4-14) er en boliggate i bydelen Grim i Kristiansand. 13 eiendommer er matrikulert til gaten. Den er en sidegate til Atillerivollen og har sitt løp over 150 meter mot vest til Grimsvollen. Gateløpet krysser Grimsbekken via en gangbro i den nederste delen av bekkens åpne løp og har derfor ingen gjennomgangstrafikk. Gaten har sitt navn etter stiftsprost, ordfører og stortingsmann Paul Brodahl Lassen og fikk navn rundt 1915. Kristina Franić. Kristina «Kike» Franić (født 22. mai 1985 i Split) er en kroatisk håndballspiller, som spiller for den slovenske klubben Krim og det kroatiske landslaget. Klubb. Franić startet sin profesjonelle karriere i 2007 i klubben Podravka Vegeta. Der spilte hun to sesonger før hun flyttet til Slovenia og klubben Krim i 2009. Oppholdet i Slovenia ble kortvarig og hun signerte kort tid etter for den franske klubben Metz, der hun vant to seriemesterskap. Den 12. september 2011 var Franić tilbake i den slovenske klubben hun forlot to år tidligere. Landslag. Hun deltok i Håndball-EM 2008 for kvinner, der Kroatia endte på 6. plass. Franić var blant de 10 beste målscorerne i turneringen, sammen med landslagskollegaene Dijana Golubić og Andrea Penezić. «Norwegian Epic». «Norwegian Epic» er i 2011 Norwegian Cruise Lines største cruiseskip, og dessuten det mest innovative skipet. Det er det tredje største cruiseskipet i verden pr utgangen av 2011. Sangli (distrikt). Sangli er et distrikt i den indiske delstaten Maharashtra. Distriktets hovedstad er Sangli. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 862 i 2011 mot 851 i 2001. Yavatmal (distrikt). Yavatmal (marathi: यवतमाळ जिल्हा) er et distrikt i den indiske delstaten Maharashtra. Distriktets hovedstad er Yavatmal. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 915 i 2011 mot 933 i 2001. Raigarh (distrikt i Maharashtra). Raigarh (marathi: रायगड जिल्हा) er et distrikt i den indiske delstaten Maharashtra. Distriktets hovedstad er Alibag. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 924 i 2011 mot 939 i 2001. Dødelig våpen 4. "Dødelig våpen 4" (originaltittel: "Lethal Weapon 4") er en amerikansk actionthriller og kampsportfilm fra 1998 med Mel Gibson og Danny Glover i hovedrollene. Andre sentrale roller spilles av Joe Pesci, Rene Russo, Chris Rock og Jet Li. Regi er ved Richard Donner. Dette er den fjerde og siste filmen i Dødelig våpen-serien. Den fikk blandet mottakelse av kritikerne, men ble en forholdsvis stor publikumssuksess. Den ble den nest mest innbringende av de fire filmene på verdensbasis og var den dyreste å produsere. Handling. Filmen åpner med at Riggs og Murtaugh må stoppe en gal mann med flammekaster som skyter på og setter fyr på alt han ser, inkludert en tankbil og en bensinstasjon. Radarparet iverksetter sin egen originale plan for å overmanne desperadoen. Etter at trusselen er nedkjempet gir begge uttrykk for at de føler seg for gamle til slike strabasiøse aksjoner. Men så snart blir stilt overfor en ny voldsom sak tar de opp kampen på nytt. Denne gangen står de overfor den kinesiske triade-mafiaen, som frakter slavearbeidere fra Kina til Los Angeles. Mafiaoverhodet i Chinatown viser seg å ha importert disse illegalt for framstilling av falsk valuta. Mafiaen har i tillegg god hjelp av den lynkjappe og nådeløse kampsporteksperten Wah Sing (Jet Li), som skal vise seg å gjøre jobben til Riggs og Murtaugh mye vanskeligere enn først antatt. Om filmen. Filmen fikk blandet mottakelse av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 54% på Rotten Tomatoes (2011) og 37% på Metacritic. Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den 2 av 4 stjerner. Den fikk mest ros av anmelderne i amerikanske publikasjoner som The New York Times, Variety, San Francisco Chronicle, San Francisco Examiner og L.A. Weekly, mens anmelderne i Newsweek, Entertainment Weekly og The New Yorker gav den blandet omtale. Den fikk hardest medfart i Washington Post og Los Angeles Times. Aftenposten gav den terningkast fire, mens VG gav den terningkast tre. Dagbladets anmelder gav den bare terningkast to og skrev: «Humoren sitter ikke helt, Mel Gibson sliter med alderen og råskapen florerer sammen med litt tvilsomme kineservitser. «Dødelig våpen 4» er lite annet enn spekulativt søl». Det norske nettstedet CINERAMA gav den terningkast fire i 1999 og skrev: «Lethal Weapon 4 er ikke like god som de første filmeen i serien, men det er likevel en rimelig underholdende actionfilm, med et par gode stunts, bra action og en hel del humor. Men familieidyll, kung fu og rå vold virker for oss som for mye krydder i et forsøk på å dekke over en litt seig biff». Den innbrakte $285,4 millioner på verdensbasis, hvorav $130,4 millioner i USA alene. Den havnet på 11-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1998, og på 10-plass på verdensbasis. Produksjonsutgiftene er estimert til $140 millioner. Den vant fire filmpriser: En Bogey Award, en BMI Film Music Award og to Blockbuster Entertainment Award. Den ble nominert til ytterligere 10 priser. Dette var den første Hollywood-produksjonen som Jet Li medvirket i, og skulle bli starten på hans internasjonale karriere. I 2007 gikk det rykter om at en femte film var under planlegging. Manusutkast ble laget, men Gibson var avvisende. Dødelig våpen-filmene. Målt etter kommersiell suksess og kritikernes meninger (2011). Produksjonskostnadene til film nr 2 er noe usikre. Jilintai II-demningen. Jilintai II -demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Kashgar, i provinsen Xinjiang i det nordvestlige Kina. Installert effekt er 100 MW, fordelt på 2 like store francisturbiner. Utbyggingen startet i 2008 og anlegget stod ferdig i april 2011. Før dette ble Jilintai I-demningen bygget ut i samme elv, men på et annet sted i provinsen. Hongyanchi Huadian kullkraftverk. Hongyanchi (Huadian) kullkraftverk er et kullkraftverk beliggende sør-sørøst i millionbyen Urumqi, i provinsen Xinjiang i det nordvestlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 800 MW, fordelt på fire like store enheter. Operatør er selskapet China Huadian Group. På nøyaktig samme sted ligger også Hongyanchi Guodian kullkraftverk, som er en gruppe av fem enheter / generatorer med 880 MW effekt. Arthur Scherbius. Merkeskilt til hans mest berømte oppfinnelse Tegning fra patent US1657411, "Cifhering Machine" av Arthur Scherbius, 6. februar 1923 Arthur Scherbius (født 30. oktober 1878 in Frankfurt am Main, død 13. mai 1929 i Berlin) var en tysk oppfinner og bedriftseier. Han studerte elektroteknikk ved Technische Universität München og ved ETH i Zürich. Han be promotert til dr. ing. ved Technischen Hochschule Hannover. Hans doktoravhandling: "Vorschläge zum Bau eines indirekt wirkenden Wasser-Turbinen-Reglers" (Forslag til en indirektevirkende regulator for vannturbiner) ble levert 14. juli 1904. grunnla han "Chiffriermaschinen-Aktiengesellschaft" (Krypteringsmaskinselskapet) i Berlin i W.35 Steglitzer Str. 2. anmeldte han sitt første patent til en krypteringsmaskin som var basert på rotorprinsippet og oppkalte denne etter det greske ordet "„αίνιγμα“" (på norsk „gåte“) for ENIGMA. I 1927 ervervet hans firma rettighetene til en rotorkrypteringsmaskin, oppfunnet av Hugo Koch. Scherbius døde den 13. mai 1929 i en ulykke. Han mistet kontorllen over din hesevogn og traff en mur. Han fikk dødelige indre skader. Kuqa kullkraftverk. Kuqa kullkraftverk er et kullkraftverk i Kuqa-fylket i provinsen Xinjiang i det nordvestlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 270 MW fordelt på to like store turbiner. Operatør er selskapet China Guodian Corp. Tiechanggou kullkraftverk. Tiechanggou kullkraftverk er et kullkraftverk i Tacheng-fylket i provinsen Xinjiang i det nordvestlige Kina, ikke langt fra grensen mot Kasakhstan. Det har en installert produksjonskapasitet på 74 MW fordelt på tre turbiner – 1 x 50 MW og 2 x 12 MW. Operatør er selskapet China Guodian Corp. Weihuliang kullkraftverk. Weihuliang kullkraftverk er et kullkraftverk belliggende litt nord i forstaden Shuimogou, øst i millionbyen Urumqi, i provinsen Xinjiang i det nordvestlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 250 MW fordelt på to like store turbiner. Urumqi Changji kullkraftverk. Urumqi kullkraftverk, også kjent som "Changji kullkraftverk", eller alternativt "Urumqi Changji kullkraftverk" er et kullkraftverk beliggende i Changji-hovedstaden nordvest i millionbyen Urumqi, i provinsen Xinjiang i det nordvestlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 910 MW fordelt på fire enheter. Først ble det 2006–09 bygget ut 600 MW fordelt på 2 x 330 MW, deretter ble det fram til 2011 bygget ut ytterligere 2 x 125 MW enheter i kraftverket. Anlegget leverer også fjernvarme. Operatør er selskapet China Resources Power Holdings Co. Tianfu kullkraftverk. Tianfu kullkraftverk er et kullkraftverk beliggende litt nord for industribyen Shihezi, provinsen Xinjiang i det nordvestlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 930 MW fordelt på 4 turbiner. Disse er fordelt slik: 2 x 135 MW, 2 x 330 MW, i den rekkefølgen de ble utbygd. På samme industritomt ligger Tianye kullkraftverk vegg-i-vegg. Sprint-NM på skøyter 2002. Sprint-NM på skøyter 2002 ble avholdt 5. og 6. januar 2002 på Tønsberg Kunstis, Tønsberg.Arrangør var Holmestrand og Botne Skøyteklubb. Eksterne lenker. Skøyter Tianye kullkraftverk. Tianye kullkraftverk er et kullkraftverk beliggende litt nord for industribyen Shihezi, provinsen Xinjiang i det nordvestlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.340 MW fordelt på 12 enheter. Disse er fordelt slik: 2 300 MW, 4 x 135 MW, 2 x 50 MW og 4 x 25 MW. På samme industritomt ligger Tianfu kullkraftverk vegg-i-vegg. Kuitun kullkraftverk. Kuitun kullkraftverk er et kullkraftverk i Kuitun-fylket like nord for Dushanzi, i provinsen Xinjiang i det nordvestlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 270 MW fordelt på to like store turbiner. Wusu kullkraftverk. Wusu (Usu) kullkraftverk er et kullkraftverk i Wusu-fylket (Usu) i prefekturet Tacheng, litt vest for Kuitun i provinsen Xinjiang i det nordvestlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 660 MW fordelt på to like store turbiner. Philadelphia Freedom. «Philadelphia Freedom» er en sang av den britiske sangeren Elton John og ble utgitt som singel i 1975. Informasjon. Sangen ble spilt inn i sommeren 1974 under pauser mellom øktene for albumet "Captain Fantastic and the Brown Dirt Cowboy". Sangen var på den tiden den eneste sangen Elton John og Bernie Taupin noensinne bevisst skrev som singel. Sangen var en av Johns tallrike førsteplass-singler i USA i begynnelsen og midten av 1970-tallet. I Canada var den åttende singelen å nå toppen av listene. I USA ble singelen sertifisert gull i 1975 og platina i 1995 av Recording Industry Association of America. Liste over São Paulos høyeste bygninger. a> er São Paulos høyeste byrgning a> er et av São Paulos landemerker Dette er ei liste over São Paulos høyeste bygninger. Den inneholder kun ferdigstilte bygninger. Lista er oppdatert per desember 2011. Eksterne lenker. Bygninger Høyeste bygninger i Sao Paulo Liste over Brasils høyeste bygninger. a> er Brasils nest høyeste bygning. Dette er ei liste over Brasils høyeste bygninger. Den inneholder kun ferdigstilte bygninger. Lista er oppdatert per desember 2011. De fleste av Brasils høyeste bygninger befinner seg i São Paulo, som er landets finanssentrum. Brasils første skyskraper var Edifício Martinelli i São Paulo, som sto ferdig i 1921. Referanser. Høyeste bygninger i Brasil Odd Arne Sørensen. Odd Arne Sørensen (født 28. august 1973 i Kongsvinger) er en norsk trekkspiller, pianist, sanger og produsent. Han er mest kjent som tidligere medlem i dansebandet Ingemars, han takket for seg i desember 2010 etter å ha vært medlem i 11 år. Året før han ble medlem i bandet hadde han utgitt et soloalbum med navnet "Du og jeg og dompappen". I 2011 ga han ut oppfølgeren "Mitt barndomsparadis". Han har også samarbeidet med artister som Bjørns Orkester og Kjetil Nordfjeld & Christiania. Bupa. Bupa er et britisk privat helseselskap med mer enn 10 millioner kunder i over 200 land. Selskapet har hovedkontor i London, med en rekke lokale kontorer i Storbritannia samt internasjonale kontorer i Sydney, Melbourne, Madrid, Boston, Miami, Beijing og Hongkong. Bupa, opprinnelig en forkortelse for British United Provident Association, ble grunnlagt i 1947 for å tilby helseforsikring, men utvidet etter hvert til drift av private sykehus slik som Cromwell Hospital. Selskapet tilbyr idag også en rekke andre helserelaterte produkter og tjenester. Du og jeg og dompappen. "Du og jeg og dompappen" er et musikkalbum med Odd Arne Sørensen, utgitt i 1998. Dette er hans første soloalbum. Mitt barndomsparadis. "Mitt barndomsparadis" er et musikkalbum med Odd Arne Sørensen, utgitt i november 2011. Dette er hans første soloalbum på 13 år. Atizapán. Atizapán er en kommune i den meksikanske delstaten México. Den hadde 10 299 innbyggere i 2010. Den er en av delstatens minste, med et areal på 8,42 km². Kommunens administrasjonssentrum er Santa Cruz Atizapán. Staubø. Staubø er et mindre tettbebygd sted på Tverrdalsøya og en grunnkrets i Arendal. Staubø tilhørte tidligere Moland kommune frem til kommunesammenslåingen i 1992. Stedet har postnummer 4920 Staubø. Per 1. januar 2011 var det 901 folkeregistrerte med postadresse Staubø. På Labakken på Staubø ligger blant annet Staubø kultursenter, drevet av lokalpolitikeren Eldrup Andreas Hansen. Stedet var tidligere et gammelt handelssted med bakeri, konditori, kolonial og konfeksjon. Fylkesvei 122 går igjennom stedet, med avstikkeren Fylkesvei 137 fra Staubø til Holmesund. Chapultepec (kommune). Chapultepec er en kommune i den meksikanske delstaten México. Den befinner seg i den sørlige delen av Tolucadalen. Den hadde 9 676 innbyggere i 2010. Arealet er på 10,45 km². Administrasjonssentrum er landsbyen Chapultepec, som hadde 6 004 innbyggere i 2010. Navnet Chapultepec er nahuatl og betyr «Gresshoppeåsen». Alma Cogan. Alma Angela Cohen (Alma Cogan) (19. mai 1932 – 26. oktober 1966) var en engelsk popartist på 1950- og 60-tallet. Cogans første innspilling var «Red Silken Stockings», men hennes første utgivelse var singelen «To Be Worthy Of You» / «Would You» som ble spilt inn på hennes 20-års-dag i 1952. I 1953 spilte Cogan inn «If I Had A Golden Umbrella» og hun begynte å le. Hun brukte latteren også på senere innspillinger, og ble av den grunn senere kjent som «The girl with the giggle in her voice». Cogans første LP («I Love to Sing») ble utgitt i 1958. Frelsesunionen. Frelsesunionen (russisk "Союз спасения", fra 1817 "Selskapet for de sanne og trofaste sønner av Fedrelandet", russisk: Общество истинных и верных сынов Отечества) (1816–1817), var den første hemmelige dekabristorganisasjonen i Russland. Oberst Pavel Ivanovitj Pestel (1793-1826) Den ble stiftet 1. februar 1816 i Sankt Petersburg og besto hovedsakelig av offiserer fra den keiserlige garden, totalt omkring 30 personer som hadde deltatt i krigen mot Napoleon i 1812 og i militæraksjonene de kommende to årene. Foreningens vedtekter ble skrevet av Pavel Ivanovitj Pestel (1793–1826), og var influert av tidligere frimurerselskap. Vitnemålet fra Sergej Trubetskojs fremhevet at medlemmene i hovedsak var opptatt av Medlemmene planla militærkupp i forbindelse med skifte av monarker, og ville innføre konstitusjonelt monarki og avskaffe livegenskapet. Intern uenighet førte til at selskapet ble oppløst høsten 1817, mens i 1818 ble "Frelsesunionen" omskapt til "Fremskrittsunionen" som var et større hemmelig selskap som telte over 200 medlemmer. Bevegelsen var delt i en nordlig og sørlig gren. Den nordlige delen som hadde sin base i St. Petersburg, hadde særlig fokus på ønsket om et konstitusjonelt monarki etter modell av Storbritannia, mens den sørlige delen, med base i den lille garnisonsbyen Tulsjyn i Ukraina, var mer radikale og ønsket å avskaffe monarkiet, innføre republikk og gjennomføre en landreform. I ledelsen i den nordlige delen var offiserer i den keiserlige garden, blant dem Nikita Muraviev, prins Sergej Petrovitj Trubetskoj og prins Eugene Obolenskij. Paper Lace. Paper Lace er en engelsk popgruppe fra Nottingham. Gruppen ble dannet i 1969. En gjeng musikere hadde dannet gruppen Music Box i 1967, men da Phil Wright ble med som trommeslager og vokalist endret de navnet til Paper Lace. Deres største hit var «Billy Don't Be a Hero» som lå 3 uker på toppen av singlelisten i England i mars 1974. Den ble fulgt opp med «The Night Chicago Died» som oppnådde 3.plass. Låten «The Black-Eyed Boys» var deres siste store hit; den nådde en 11.plass sent i 1974. Ola Tunander. Ola Tunander (født 19. november 1948 i Stockholm) er en svensk forsker. Han er forskningsprofessor ved Institutt for fredsforskning (PRIO), og har publisert arbeider innen sikkerhetspolitikk, terrorisme, marinestrategi, ubåtoperasjoner, geopolitikk, psykologisk krigføring og den kalde krigens historie. Tunander har fått mye oppmersomhet for sin forskning på ubåtaktiviteter i svenske farvann og psykologisk krigføring under den kalde krigen, og satt i en granskningskommisjon oppnevnt av den svenske regjeringen for å undersøke dette. Han har også vært initiativtaker til norsk-russiske og nordisk-kinesiske dialogprosjekter. Utdanning og karriere. Tunander er utdannet fil.kand. i økonomisk historie ved Göteborgs universitet i 1980. Han har vært ansatt ved PRIO siden 1987 og tok doktorgrad i teknologi og sosial endring ved Linköpings universitet i 1989 med avhandlingen "Cold Water Politics" om amerikansk sjømilitær strategi. Han ble leder for PRIOs forskningsprogram i utenriks- og sikkerhetspolitikk i 1995. Han ble seniorforsker i 1989 og forskningsprofessor i 2000. Han har også vært styremedlem ved PRIO, og medlem av redaksjonene for bl.a. "Journal of Peace Research" og "Internasjonal Politikk". Tunanders forskning har blant annet hatt finansiering fra Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet. Han har forelest ved en lang rekke universiteter og forskningsinstitusjoner, bl.a. Center for Naval Analysis, Naval Postgraduate School, European University Institute, Sciences Po, Universität Kiel, Forsvarets forskningsinstitutt, Forsvarets høgskole og Krigsskolen. Han har hatt oppdrag som fagkonsulent for tidsskriftene "International Security, Millennium: Journal of International Studies, Geopolitics, Political Geography, European Journal of International Relations, Nordic Journal of International Relations, Cooperation & Conflict, Journal of Peace Research, Security Dialogue, Internasjonal Politikk", samt for forlaget Routledge, Utenriksdepartementet, Forsvarets forskningsinstitutt, Krigsskolen, Norges forskningsråd og European Science Foundation. Tunander er gift med den kinesiskfødte forskeren og statsviteren Yao Xiaoling, som skrev doktorgrad om reformprosesser i Kina. Forskning. Hans publikasjoner omfatter åtte bøker, fire antologier han har vært redaktør for, over 30 bokkapitler, samt en rekke rapporter og artikler i fagfellevurderte tidsskrifter som "Review of International Studies", "Geopolitics", "Security Dialogue", "International Affairs", "Cooperation & Conflict", "Journal of Peace Research" og "Nordic Journal of Soviet and East-European Studies". Dialogprosjekter og publikasjoner om sikkerhet, identitet og regionbygging. Fra begynnelsen av 1990-tallet publiserte Tunander arbeider om militær strategi, «confidence-building», regionbygging og USAs militære strategier. Han ledet en nordisk forskningsgruppe, «Et nytt Europa», fra midten av 1980-tallet, i samarbeid med professor Ole Wæver, grunnleggeren av Københavnskolen om Internasjonale relasjoner og med senere forsvarsminister Espen Barth Eide og professor Iver B. Neumann, forskningssjef ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Gruppen utviklet begrep for samarbeid i Østersjøregionen og den senere Barentsregionen. Professor Robert Bathurst (PRIO og U.S. Naval Postgraduate School) og Tunander tok initiativ til norsk-russiske dialogseminarer tidlig på 1990-tallet. I 1993-94 var han medredaktør for en bok om samarbeid i Barentsregionen etter den kalde krigen, "The Barents Region", med bidrag av bl.a. utenriksministrerne Johan Jørgen Holst og Andrej Kosyrev og med forord av Thorvald Stoltenberg. Tunander skrev artikler om Nord-Europa og nordisk samarbeid. Han bidro til det russiske tidsskriftet "International Affairs" sammen med de norske og russiske ambassadørene og utenriksministrene og med den norske statsminister Thorbjørn Jagland. Tunander skrev og redigerte to svenske bøker om makt, identitet og territorium, og var medredaktør for "Geopolitics in Post-Wall Europe" (1997). Flere av disse forskningsprosjektene ble utført på oppdrag for Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet i Norge. Etter 2000 har Tunander arrangert nordisk-kinesiske dialogkonferanser, som et samarbeid mellom Kinas Utenrikspolitiske institutt og de nordiske utenrikspolitiske instituttene og fredsforskningsinstituttene. Geopolitikk, «Dual State» og terrorisme. I boken "Geopolitics in Post-Wall Europe" understreker Tunander at den tradisjonelle venn/fiende-inndelingen har blitt supplert av et kosmos/kaos-inndeling, som gjør at europeiske stater søker sentralitet heller enn territorium, og i noen tilfeller avskjærer mindre utviklede nasjonalistiske områder (f.eks. det tsjekkiske tilfellet i 1993). Han har skrevet artikler om grenselandets geopolitikk, «amputering av territorier» og om den geopolitiske forskeren Rudolf Kjellén for "Security Dialogue", "Review of International Studies", "Cooperation and Conflict" og "Geopolitics" samt for det italienske tidsskriftet "Limes". Han argumenterer i tidsskriftartiklene og i rapporter til EU-kommisjonen og i boken "Government of the Shadows" (2009) for at amerikansk hegemonisk makt har delt den enkelte vestlige stat i en "dobbelstat": et demokratisk hierarki versus et sikkerhetshierarki knyttet til USA. Med henvisning til Schmitt Morgenthau og Fraenkel, utviklet han teorien om «the dual state» som en stat bestående av en «regular democratic state» eller «public state» (Peter Dale Scott) som opptreder i overenstemmelse med lovverket, og en usynlig «deep state» eller «security state» som har mulighet til å sette ned veto mot avgjørelsene til den demokratiske staten og gjøre sikkerhetshensyn gjeldende («securitize») (Wæver). Militærkupp og kuppforsøk under den kalde krigen (som i Tyrkia, Hellas, Italia, Frankrike og Spania) ble forstått i lys av «vetomakten» til «den dype staten». Tunander siterer sine samtaler med James R. Schlesinger, som snakket om en en svensk «dual state»: det nøytrale «Political Sweden» versus «the Military Sweden». Ubåter og psykologisk krigføring. Tunanders forskning på hemmelige politiske strukturer startet med hans arbeid med ubåtaktiviteter i svenske farvann på 1980-tallet. Statsminister Olof Palme protesterte mot «sovjetiske grensekrenkelser», og dette førte til et kjøligere forhold mellom Sverige og Sovjetunionen. I 1980 så 8 % av svenskene på Sovjetunionen som en umiddelbar trussel og 33 % som fiendtlig. Etter at en sovjetisk ubåt, «S-363», grunnstøtte i den svenske skjærgården i 1981 og en dramatisk anti-ubåtoperasjon i 1982, økte disse tallene til 42 % og 83 %. På 1990-tallet skrev Tunander at han hadde fått kjennskap til at disse operasjonene var iscenesatt av USA og Storbritannia. I 2000 uttalte tidligere forsvarsminister i USA Caspar Weinberger og tidligere marineminister i Storbritannia Keith Speed på svensk TV at deres ubåter hadde operert «regelmessig» i svenske farvann. Informasjonen ble bekreftet av sjef for Storbritannias militæretterretning John Walker. Formannen for NATOs militærkomite Vigleik Eide og NATO-generalsekretær George Robertson sa at disse operasjonene ikke skjedde i NATO-regi, men under britisk og amerikansk nasjonal kommando. Avsløringene førte til at den svenske regjeringen oppnevnte et utvalg ledet av tidligere ambassadør Rolf Ekéus og med Tunander som en av ekspertene. Tunander skrev en bok på svensk, "Hårsfjärden" (2001), en engelsk bok "The Secret War against Sweden: US and British Submarine Deception in the 1980s" (2004), samt en rekke artikler, som understreket betydningen av saken når det gjaldt å endre den offentlige mening i Sverige om utenrikspolitiske spørsmål. Tunander argumenterer for at sovjetiske ubåter godt kan ha operert i svenske farvann, men at de mest synlige operasjonene trolig var psykologisk krigføring i regi av USA. Tunanders forskning har ført til en større debatt mellom historikere i de nordiske land. "Tunanders konklusjoner har fått støtte av ambassadør Mathias Mossberg, som var sekretær for ubåtutvalget, og som skrev boken "I mörka vatten: Hur det svenska folket fördes bakom ljuset i ubåtsfrågan". Tunander fikk også støtte fra den franske marinehistorikeren Alexandre Sheldon-Duplaix og den tidligere amerikanske marineattachéen i Moskva Peter Huchthausen. Debatten om dette spørsmålet pågår fortsatt. Tunander i debatter om terror. Ola Tunander har som fredsforsker tatt aktivt del i samfunnsdebatter omkring terrorisme. I september 2008 uttalte han at man ikke uten videre ta for gitt at Al-Qaida stod bak 11-angrepet på USA. Han mente hendelsene, blant annet hvorvidt det var blitt plassert bomber i World Trade Center allerede før flyene kjørte inn i tårnene, måtte undersøkes nærmere. Høsten 2011 engasjerte Tunander seg offentlig i ordskiftet rundt både bombingen av Libya, og terroren mot Oslo og Utøya i juli. I en kronikk i Aftenposten i november mente han at det ikke fantes noen støtte for tesen om at Mohammar Gaddafi bombet egen befolkning fra fly og hadde til hensikt å skade sivilbefolkningen. Tunander mente NATOs bombing av Gaddafis styrker baserte seg på en løgn. Terroren mot Oslo og Utøya. I en artikkel i "Nytt Norsk Tidsskrift" spekulerte Tunander rundt Anders Behring Breiviks mulige «inspiratorer, interessenter, innvielsesmestre og investorer». Artikkelen trakk blant annet frem antijihadisme, Israel, serbisk nasjonalisme, østeuropeisk mafia og et såkalt «israelsk-amerikansk-saudisk-britisk-tyrkisk nettverk for geopolitisk transformasjon, etterretning, våpenhandel og narkotikahandel». [D]e tegnene vi kan tolke peker i forskjellige retninger, men historisk sett har denne typen terrorangrep ofte vært knyttet til en eller annen statlig tjeneste, og vi kan ikke utelukke at dette er tilfelle også denne gang. Grunnleggende krav om solid og etterprøvbar dokumentasjon er ikke oppfylt. Det er etisk dypt problematisk når artikkelen indikerer at ansvaret for 22. juli-terroren ligger hos navngitte stater og enkeltpersoner. Tunander vektlegger at dette bare er mulige forklaringer, men implisitt levner artikkelen etter mitt syn liten tvil om hvor han mener søkelyset bør rettes. I en kronikk i Aftenposten beskrev stipendiat Johannes Due Enstad artikkelen som «et sammensurium av insinuasjoner og forestillinger om skjulte forbindelseslinjer [...] der særlig Israel inntar en ominøs plass». Svar på kritikken. Tunander mente kritikerne hadde misforstått teksten og uttalte at «det er mulig at de ikke er vant med en slik resonnerende stil, og at de er mer vant til å lese konkluderende artikler som forteller at slik og slik er det». Tunander fastholdt at «jeg presenterer overhodet ingen konklusjoner om hvem som har stått 'bak 22. juli', og jeg argumenterer mot at det er Israel». NNT-redaktør Cathrine Holst forsvarte artikkelen ved å uttale at Tunander er ekspert på det han skriver om. Operasjonsstøtteavdelingen for Hæren. Operasjonsstøtteavdelingen for Hæren (OPS STØ) er en avdeling i Hæren som har som oppgave å drifte Hærens militærleirer. Avdelingen har ansvar for blant annet verksteder, kjøkken, skyte- og øvingsfelt, velferd/idrett, vakt og sikring, samt andre administrative funksjoner. OPS STØ holder til i alle Hærens leirer. Hold Brillan. "Hold Brillan" er en norsk tegneseriefigur skapt og tegnet av Christopher Nielsen. Den ikoniske figuren "Hold Brillan" dukket første gang opp i den siste tegneseriehistorien med "Gutta fra Calcutta". Historien het "Bøgdatour". Denne historien ble først utgitt i musikkavisa "Rock Furore" i 1992. Senere ble denne historien trykt og utgitt på nytt i tegneseriealbumet "Homo Norvegicus" (side 150 – 154) i 2000. "Hold Brillan" opptrer også som bifigur i animasjonsfilmen "Slipp Jimmy fri". Pr 2012 er "Hold Brillan" en av fire norske tegneseriefigurer som er utgitt på frimerke. I tillegg til å være trønder og Rosenborg-tilhenger, er figuren «Hold Brillan» en udannet og voldelig xenofobisk misogynist. Han heter egentlig Julius, men har oppnavnet sitt fra at han stadig vekk ber kompisene om å holde brillene sine når han skal slåss. Serien har ifølge Nielsen en satirisk dimensjon hvor det er FrP som får unngjelde. Kaye Umansky. Kaye Umansky (født 6. desember 1946 i Plymouth i Devon) er en engelsk barnebokforfatter og poet. Hun har skrevet over 130 bøker or barn, alt fra bildebøker til noveller. Hun er best kjent for Pongwiffy-serien. Sandeggtind. Sandeggtind er en fjelltopp i Orvinfjella i Dronning Maud Land. Toppen ligger på fjellkammen Sandegga, to kilometer sør for Sandhø i Conradfjella. Høyeste punkt måler 3053 moh. Sandeggtind ble oppdaget og kartlagt av den tredje tyske antarktisekspedisjonen (1938–39) under ledelse av Alfred Ritscher. Området ble ytterligere fotografert og undersøkt under den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Dette dannet grunnlag for utarbeidelse av kart over området, og i samme forbindelse ble toppen navngitt. Ulvetanna. Ulvetanna er en fjelltopp i Drygalskifjella i Dronning Maud Land. Toppen ligger i Fenriskjeften, tre kilometer nord for Kinntanna. Toppen måler 2931 moh. og er den høyeste i Drygalskifjella. Området ble flyfotografert og undersøkt under den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Dette dannet grunnlag for utarbeidelse av kart over området, og i samme forbindelse ble toppen navngitt. Robert Putnam. Robert David Putnam (født 1941 i Port Clinton i Ohio) er en amerikansk professor ved Harvard University. Putnam er blant annet mannen bak «two-level game»-teorien, som antar at internasjonale avtaler kun vil bli suksessfullt inngått hvis de også har nasjonale fordeler. «Two level game»-teorien. Modellen analyserer internasjonale forhandlinger mellom liberale demokratier som har samtidige forhandlinger på nasjonalt og internasjonalt nivå. På nasjonalt nivå forsøker makthaverne å fange opp innbyggernes og de nasjonale gruppenes holdninger og ut fra dette bygge allianser med disse. På internasjonalt nivå forsøker makthaverne å tilpasse seg de internasjonale ønskene, uten at dette strider mot de nasjonale interessene. Det oppstår det Putnam kaller «win-set», når de nasjonale og internasjonale aktørers interesser overlapper hverandre når det oppstår mulighet for å forhandle frem en internasjonal avtale. Sosial kapital. I sin mest kjente og kontroversielle bok, "Bowling Alone", argumenterer Putnam for at USA har gjennomgått en kollaps innen (sosial kapital) siden 1960-årene. Her definerer han sosial kapital som summen av normer, tillit og nettverk. Ifølge Putnam har sosial kapital både en avgrensende og en brobyggende karakter. Avgrenset sosial kapital betegner sosiale bånd mellom personer som har fellestrekk som samme alder, interesser eller etnisitet. Brobyggende sosial kapital går på tvers av disse likhetene. Forskjellige grupper kan, ifølge Putnam, på samme tid være avgrensende og brobyggende; eksempelvis i en menighet, hvor det avgrenses over for andre trosretninger, men bygges bro over sosiale og etniske forskjeller. Sosial kapital. Sosial kapital beskrives i boken "Sosial kapital i et velferdsperspektiv" som et samlende begrep for en rekke forhold; sosial støtte, sosiale nettverk, sosiale bånd, ressurser, tillit, trygghet, deltakelse, det sivile samfunn og medborgerskap. En definisjon er å si at sosial kapital er ressurser som er tilgjengelig for aktører gjennom deltakelse i sosiale nettverk. Den amerikanske professoren Robert Putnam definerer sosial kapital som summen av normer, tillit og nettverk. Ifølge Robert Putnam har sosial kapital både en avgrensende og en brobyggende karakter. Avgrenset sosial kapital betegner sosiale bånd mellom personer som har fellestrekk som samme alder, interesser eller etnisitet. Brobyggende sosial kapital går på tvers av disse likhetene. Forskjellige grupper kan, ifølge Putnam, på samme tid være avgrensende og brobyggende; eksempelvis i en menighet, hvor det avgrenses over for andre trosretninger, men bygges bro over sosiale og etniske forskjeller. Avgrenset sosial kapital betegner sosiale bånd mellom personer som har fellestrekk som samme alder, interesser eller etnisitet. Brobyggende sosial kapital går på tvers av disse likhetene. Forskjellige grupper kan, ifølge Putnam, på samme tid være avgrensende og brobyggende; eksempelvis i en menighet, hvor det avgrenses over for andre trosretninger, men bygges bro over sosiale og etniske forskjeller. Putnams begreper brukes gjerne også til å beskrive virksomheters sosiale kapital. Her vurderes graden av tillit og opplevelsen av rettferdighet i en organisasjon som uttrykk for virksomhetens samarbeidsevne. Dette vurderes i tre relasjonsforhold: Samlende ("bonding" – innenfor en avdeling eller enhet), brobyggende ("bridging" – mellom avdelinger eller enheter) og forbindende ("linking" – mellom ledelsen og medarbeiderne). Virksomheten kan godt ha en høy sosial kapital innenfor en avdeling, men en lav sosial kapital mellom avdelinger. Dermed vil det eksempelvis vurderes, at samarbeidsevnen kan forbedring i den brobyggende relation. Virksomhetens sosiale kapital er en kollektiv egenskap i virksomheten og skal anskues og bygges opp på strategisk ledelsesplan. Hoggestabben. Hoggestabben er et fjell i den vestre delen av Mühlig-Hofmannfjella i Dronning Maud Land. Fjellet ligger seks kilometer nord for Hochlinfjellet og høyeste punkt måler 2410 moh. Området ble flyfotografert og undersøkt under den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Dette dannet grunnlag for utarbeidelse av kart over området, og i samme forbindelse ble toppen navngitt. Hoggestabben er avbildet på et norsk frimerke fra 1985 (NK 967) i anledning den norske antarktisekspedisjonen 1984–85. Lysozym. Lysozym er et enzym som finnes i noen eukaryote celler. Enzymet ødelegger celleveggen til bakterier ved å katalysere hydrolysen av bindingene mellom sukkermolekylene i peptidoglykan, som celleveggen i en bakterie er laget av. Lysozym finnes naturlig i tårer, morsmelk, spytt og snørr. Fordi celleveggen til en gram-positiv bakterie for det meste består av peptidoglykan, ødelegges denne. En gram-negativ bakterie blir ikke like påvirket fordi den har en ytre membran som holder cellen sammen. Sagbladet. Sagbladet er et fjell i den sentrale delen av Mühlig-Hofmannfjella i Dronning Maud Land. Fjellet ligger på østsiden av Austreskorvebreen og høyeste punkt måler 2105 moh. Området ble flyfotografert og undersøkt under den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Dette dannet grunnlag for utarbeidelse av kart over området, og i samme forbindelse ble toppen navngitt. Sagbladet er avbildet på et norsk frimerke fra 1985 (NK 966) i anledning den norske antarktisekspedisjonen 1984–85. Ellen Bjertnes. Ellen Bjertnes (født 8. desember 1994) er en norsk skøyteløper som deltar i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter og representerer Geithus Idrettslag. Oktober 2009 tok hun sin første offisielle NM-medalje i senior-sammenheng, etter å ha klatret opp på pallen på 5000m under Norgesmesterskapet på enkeltdistanser på skøyter, hvor hun tok bronse bak norgesmester Mari Hemmer og sølvmedaljevinneren Camilla Helene Hallås Farestveit. I desember 2011 kom nok et høydepunkt med tredjeplass sammenlagt i allround-NM for senior i Tønsberg bak norgesmesteren Hege Bøkko og Mari Hemmer som tok sølv. Juniornorgesmestrene i sprint 2012, søskenparet, Ellen og Martin Bjertnes. Hun ble sprintnorgesmester for junior i Asker 7.–8. januar 2012, og sammen med bror Martin Bjertnes som vant juniorklassen i sprint blant herrene tok de hånd om hver sin laurbærkrans med hjem til Geithus. Dermed gjorde søskenparet Bjertnes som søskenparet Håvard og Hege Bøkko gjorde under seniorenes Allround-NM 2012, 17.–18. desember 2011 i Tønsberg bare noen få uker tidligere. Under junior-NM Allround på hjemmebane 4.–5. februar 2012, vant hun pånytt og kvalifiserte seg til Junior-VM i Japan samme sesong. Pat Brown. Edmund Gerald «Pat» Brown, Sr. (født 21. april 1905 i San Francisco i California, død 16. februar 1996 i Beverly Hills i California) var en amerikansk advokat som var den 32. Guvernør i California fra 1959 til 1967, og far til den senere guvernøren i California, Jerry Brown. Camilla Farestveit. Camilla Helene Hallås Farestveit (født 5. desember 1989) er en norsk skøyteløper som deltar i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter og representerer Bergen Skøyteklubb. Oktober 2009 tok hun sin første offisielle NM-medalje i senior-sammenheng, etter å ha klatret opp på pallen på 5000m under Norgesmesterskapet på enkeltdistanser på skøyter, hvor hun tok sølv bak norgesmester Mari Hemmer og foran bronsemedaljevinneren Ellen Bjertnes. Eritreas politiske system. Eritrea er en representativ demokratisk republikk, med en president som er både statsoverhode og regjeringsoverhode. Landet styres av ett parti, PFDJ, som har hatt makten siden uavhenginghet i 1993. Regjeringen har utøvende makt. Den lovgivende makt innehas av nasjonalforsamlingen. Den dømmende makt er teoretisk sett uavhengig. Den tidligere etiopiske provinsen Eritrea ble selvstendig 1993. Landet fikk en forfatning 1997, men den er ikke trådt i kraft, og landet ledes fortsatt av en overgangsregjering. Valg var planlagt til 2001, men ble utsatt på ubestemt tid, offisielt pga. krigen mot Etiopia. Det er et erklært mål å innføre en demokratisk forfatning. I overgangsperioden preges styret av det reelt statsbærende parti, PFDJ, som er identisk med den tidligere frigjøringsbevegelsen EPLF. Presidenten er leder for PFDJ og styrer gjennom statsrådet, som også omfatter ministre, sentrale embetsmenn og provinsadministratorer. Nasjonalforsamlingen har lovgivende myndighet. Etter konstitusjonen har denne 150 medlemmer, som skal velges i direkte valg for fem år; i praksis består den fra 1997 av PFDJs sentralkomité på 75 medlemmer, 60 medlemmer fra en rådgivende forsamling (på 527 medlemmer) opprettet i 1997, og 15 representanter for eritreere bosatt i utlandet. Utøvende makt. Presidenten nominerer personer til å lede de ulike departementene, myndigheter, provisjoner og kontorer, og nasjonalforsamlingen ratifiserer disse nominasjoner. Regjeringen har landets utøvende makt. Det består av 18 departementer og ledes av presidenten. Det implementerer politikk, regelverk og lover, og er, i teorien, ansvarlig overfor nasjonalforsamlingen. Dømmende makt. Rettsvesenet fungerer uavhengig av både lovgivende og utøvende organer, med et rettsvesen som strekker seg fra bygda gjennom til regionalt og nasjonalt nivå. Det eritreiske rettsvesen er under organisering. Det bygger i overgangsperioden på de lover frigjøringsfronten vedtok før og etter uavhengigheten, samt på elementer av sedvanerett og islamsk rett. Politiske partier og valg. Nasjonale valg ble satt av til 1997 og deretter utsatt til 2001, det ble deretter besluttet at fordi 20% av Eritreas land var under okkupasjon at valg vil bli utsatt til konflikten med Etiopia var over. Lokalvalg har fortsatt i Eritrea. Den siste runden av fylkestingsvalg og kommunestyrevalg ble holdt mai 2003. Administrativ inndeling. Eritrea er delt inn i 6 regioner som videre er oppdelt i 55 distrikter. Regionene er basert på de hydrologiske egenskapene område. Dette har den doble effekten av å gi hver administrasjon med rikelig kontroll over sine landbruksprodukter kapasitet og eliminere historiske intra-regionale konflikter. Atlantis (Neograss-album). "Atlantis" er det tredje albumet fra Neograss, utgitt i 2011. Pelsmøll. Pelsmøll ("Tinea pellionella") er en liten sommerfugl som hører til familien ekte møll (Tineidae). Larvene lever av hår, pels og fjær, og arten kan finnes i staller og fjøs, i fuglereir men også innendørs der den kan gjøre noe skade på ull og pelsverk. Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 9-15 millimeter), gråbrun møll. Antennene er trådformede og omtrent fire femtedeler så lange som forvingene. Hodet, forkroppen og forvingene er gråbrune, forvingen har oftest en litt diffus, mørkere flekk i den ytre delen. Arten er ganske lik flere andre arter i slekten "Tinea". Bakvingene er blekt gråbrune. Larven er hvit, med mørk-kantet hode og brun nakkeplate. Den lever i et gråaktig silkerør. Levevis. I likhet med larvene til klesmøllen ("Tineola bisselliella") kan pelsmøllens larver fordøye keratin, de kan derfor livnære seg av hår og fjær. Det naturlige levestedet for denne arten er fuglereir og ulike pattedyrs bol, men den trives også godt der det holdes husdyr. Enkelte ganger kan larvene også finnes på dødt, vegetabilsk materiale men dette er uvanlig. I likhet med mange andre ekte møll lever larven inne i et rør av silke som den har spunnet, og den forpupper seg også inne i dette. De voksne møllene flyr om sommeren og kan komme til lys. Utbredelse. Arten er utbredt over hele Holarktis og den finnes også i Australia og på New Zealand, dit den må være brakt av mennesker. I Norge er den utbredt nord til Nordland. Bo Bernhardsson. Bo Gösta Ingemar Bernhardsson, født 19. juli 1949, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige i perioder siden 1991. Han ble valgt inn i riksdagen for Skåne läns södra valkrets på plass 186. Bernhardsson ble riksdagsrepresentant første gang for perioden 1991 til 1995, og var tilbake i 2002 etter et opphold. Bernhardsson hadde et nytt opphold fra 2006, men var tilbake i riksdagen igjen 1. april 2007. Bernhardsson har vært medlem av flere komiteer, blant annet finanskomiteen og miljø- og landbrukskomiteen. Han har også vært medlem av Riksbanksfullmäktige, som er Sveriges riksbanks styringsorgan. Berhardsson, som i 2006 ble utnevnt til sjefredaktør i det sosialdemokratiske tidsskriftet Tiden, har tidligere vært metallarbeider, bussjåfør, studieombudsmann ved ABF, forbundssekretær i SSU og sjefredaktør i avisen Arbetet. Bernhardsson har også en tid vært spaltist i Skånska Dagbladet. Tinea bothniella. "Tinea bothniella" er en liten sommerfugl som hører til familien ekte møll (Tineidae). Den er regnet som svært sjelden og lite er kjent om biologien til denne arten, som mest sannsynlig er knyttet til fuglereir. Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 10-20 millimeter), ensfarget lyst gråbrun møll. Antennene er trådformede og omtrent tre fjerdedeler så lange som forvingene. Hodet, forkroppen og forvingene er lyst gråbrune. Arten er ganske lik flere andre arter i slekten "Tinea". Bakvingene er blekt gråbrune. Levevis. Biologien til denne sjeldne arten er ganske ufullstendig kjent. Den har blitt klekket fra gulpeboller av slagugle ("Strix uralensis"), der larvene trolig ernærte seg av hår- og fjær-rester, som hos flere beslektede arter. Trolig kan den også finnes i eller ved reir av andre fuglearter. Utbredelse. Den er funnet i Skandinavia og Finland, og videre østover til det sørlige Sibir og Kasakhstan. Ingen steder er den vanlig. I Norge kjenner man bare ett enkelt funn, fra Tynset i Hedmark, interessant nok innenfor slaguglas svært begrensede utbredelse i Norge. Buldana (distrikt). Buldana (marathi: बुलढाणा जिल्हा) er et distrikt i den indiske delstaten Maharashtra. Distriktets hovedstad er Buldana. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 842 i 2011 mot 908 i 2001. Tørrfiskmøll. Tørrfiskmøll ("Tinea pallescentella") er en liten sommerfugl som hører til familien ekte møll (Tineidae). Hos oss kan denne arten forekomme på lagrede, tørre matvarer, dens naturlige levested er trolig gamle fuglereir. Utseende. En middelsstor (vingespenn 14-22 millimeter), lyst gråbrun møll. Antennene er trådformede og nesten så lange som forvingene. Hodet, forkroppen og forvingene er lyst gråbrune, forvingene med diffuse, mørkere flekker. Arten er ganske lik flere andre arter i slekten "Tinea". Bakvingene er blekt gråbrune. Larven er hvit med mørkbrunt hode som er mørkere i kanten, nakkeplaten er rødbrun. Levevis. I likhet med mange andre ekte møll har denne arten trolig sitt naturlige levested i gamle fuglereir. Den har også blitt funnet i gamle vepsebol. Den kan også leve av lagrede, tørre matvarer og er funnet i kornsiloer og på steder der det lagres tørrfisk. Arten er forholdsvis uvanlig hos oss og er ikke regnet som en stor skadegjører. Utbredelse. Som for mange andre arter som følger mennesker er det også for denne arten usikkert hvor den egentlig hører hjemme. Muligens stammer den fra Patagonia. I dag er den utbredt, men ikke vanlig, i Nord-Amerika og Europa, og forekommer også på New Zealand. I Norge er den funnet noen få ganger i havneområder i Rogaland. Sibirintervensjonen. Sibirintervensjonen (russisk: Интервенция союзников в Сибири и на Дальнем Востоке; "Intercentsija sojuznikov v Sibir i na Dalijem Vostoke"; "Den allierte intervensjonen i Sibir og Det fjerne østen"; japansk: シベリア出兵; "Shiberia Shuppei"; engelsk: "the Siberian Intervention;" italiensk: "Intervento in Siberia") eller Sibirekspedisjonen var de alliertes intervensjon i Primorskij kraj i 1918-22, som var en del av den allierte intervensjonen i den russiske borgerkrig, som hadde som mål å støtte Den hvite armé mot bolsjevikene og deres Røde armé. Bakgrunn. Storbritannia og Frankrike besluttet seg for å intervenere militært i den russiske borgerkrig mot den bolsjevikiske regjeringen. De hadde da tre mål de ønsket å oppnå: å hindre at allierte krigsforsyninger i Russland falt i hendene på tyske eller bolsjevikiske styrker, redde den tsjekkoslovakiske legion på 50.000 mann, som var blitt fanget bak bolsjevikenes linjer og forsøkte nå å kjempe seg fram til Vladivostok langs den bolsjevikkontrollerte transsibirske jernbane, og sende den tilbake til fronten i Europa og å gjenopprette østfronten ved å innsette en hvit russisk regjering. De allierte. En kanadisk menig poserer med gutter i Vladivostok. Britene og franskmennene hadde få soldater de kunne avse, så de anmodet Amerikas forente stater om å sende soldater både til felttoget i Sibir og til felttoget i Nord-Russland. Amerikas forente staters president Woodrow Wilson sa seg enig i å sende 5000 amerikanske soldater til Nord-Russland og 10.000 til Øst-Sibir. Også Beiyangregjeringen i Republikken Kina sa seg enige i å hjelpe de allierte, og de sendte 2000 soldater i august 1918. Senere sendte de også en bataljon til Nord-Russland, og okkuperte Ytre Mongolia og Tuva. Også Canada (en britisk dominion), Kongedømmet Italia og de nylig opprettede Andre polske republikk sa seg villige til å sende soldater til Sibirfelttoget. Japan. Japan ble først spurt av franskmennene om å intervenere i 1917, men nektet først å gjøre dette. Siden fant den keiserlige japanske hærens generalstab ut at de kunne bruke tsarveldets kollaps til sin fordel ved å fjerne trusselen som Det russiske keiserdømmet hadde utgjort ved å opprette en uavhengig bufferstat. Den japanske regjeringen nektet først å bli med på dette, og det var først det følgende året den lot seg overtale til å endre politikk. President Wilson spurte så japanerne i juli 1918 om å bidra med 7000 soldater til en internasjonal styrke på 25.000 mann. Etter en opphetet debatt i Riksdagen besluttet statsminister Terauchi Masatakes administrasjon seg for å sende 12.000 soldater, men under en uavhengig kommando. Generalstabssjef Yui Mistue hadde kommandoen over operasjonen, og en omfattende planlegging ble igangsatt. Den japanske styrken kom siden opp i 70.000 mann, langt mer enn de andre allierte styrkene til sammen. Det allierte felttoget. Den allierte intervensjonen startet i august 1918. Japanerne inntok Vladivostok fra Mandsjuria, men på grunn av deres store styrke ble de andre allierte usikre på hva som var Japans intensjoner. 5. september sluttet den japanske fortroppen seg sammen med den tsjekkoslovakiske legion. Et par dager senere slo også den britiske, italienske og franske kontingenten seg sammen med tsjekkerne, og med håp om å gjenopprette østfronten bak Uralfjellene startet de å bevege seg vestover. Japanerne hadde derimot sine egne objektiver, og nektet å dra vest for Bajkalsjøen. Amerikanerne, ikke var sikre på hva som var Japans mål, ble også i igjen i øst og holdt oppsyn med den japanske styrken. Fram til november hadde japanerne okkupert alle byer i Primorskij kraj og i Sibir øst for Tsjita. Fra og med sommeren 1918 støttet Japan deler av den hvite bevegelsen, og med japansk støtte tok hvite styrker ledet av Georgij Semjonov kontrollen over Transbajkal-regionen, hvor det ble opprettet et kortlivet hvit regjering. Tilbaketrekningen. Etter første verdenskrig besluttet de allierte seg for å aktivt støtte de hvite, anti-bolsjevikiske styrkene i den russiske borgerkrigen. Mens japanerne fremdeles støttet Semjonov, var det admiral Aleksandr Koltsjaks regjering i Omsk som fikk støtte fra de allierte hærene. Etter at Koltsjaks regime brøt sammen sommeren 1919, etter at admiralen hadde blitt fanget og drept av RKKA. Mellom februar og mai 1920 utspilte den såkalte Niolajevsk-hendelsen seg. Anarkisten Jakov Tripitsyn, som inngikk en løs allianse med bolsjevikene, hadde omringet den japanskokkuperte byen Nikolajevsk-na-Amure, og siden japanerne innså at de var i undertall (med 350 soldater mot Tripitsyns 4000 partisaner), tillot de at Tripitsyns styrker tok seg inn i byen under forhandlingsflagg. Han begynte så å drepe hvite russere i byen, og japanerne gikk til angrep, men ble beseiret og overga seg. Som hevn drepte han de fleste japanerne (bare 122 sivile ble spart), og da en japansk redningsekspedisjon nærmet seg byen i mai, massakrerte Tripitsyn de gjenværende av de opprinnelig 350 japanske soldatene, 450 japanske sivile og 15.000 russiske sivile i byen, som så ble brent. Japan protesterte og forlangte erstatting fra bolsjevikmyndighetene i Moskva, som svarte med å henrette Tripitsyn, men japanerne mente dette ikke var nok, og brukte dette som unnskyldning til å okkupere den nordlige delen av Sakhalin, og ikke før i 1925 anerkjente de SSSR. I juni 1920 trakk de gjenværende ikke-japanske allierte seg ut fra Vladivostok, samme år som den tsjekkoslovakiske legion ble evakuert. Japanerne bestemte seg derimot for å bli igjen, siden de fryktet at kommunismen spredte seg til områder så nær Japan og det japanskkontrollerte Korea og Mandsjuria. I 1920 ble de likevel tvunget til å undertegne Gongota-avtalen for å kunne evakuere sine styrker fredelig ut av Transbajkalia. Dette betydde slutten på Semjonovs regime, som brøt sammen i september. Amerikas forente stater var bekymret for om japanerne hadde planer om å annektere deler av Øst-Sibir, mens Japan egentlig helst ville beskytte seg mot russerne med en bufferstat. I Japan førte Sibirintervensjonen til politiske stridigheter mellom hæren og regjeringa og mellom ulike klikker i hæren, noe som sto i kontrast mot enheten som hadde vært tilfellet under verdenskrigen. Omtrent 5000 japanske soldater ble drept eller døde av sykdom i Sibir, på en ekspedisjon som kostet over 900 millioner yen. Dyrehavsbakken. Dyrehavsbakken (i dagligtale Bakken) er en forlystelsespark som ligger i Dyrehaven nord for København. Bakken har 33 kjørende forlystelser (pr. 2011) samt en friluftsscene med bl.a musikalsk underholdning. Bakken er hjemsted for Cirkusrevyen som startet i 1935. Hvert år markeres Bakkens åpning siste torsdag i mars og lukning med et motorsykkelopptog fra Nørrebro til Klampenborg. Tradisjonen startet i 1965. Dyrehavsbakken oppsto i 1583 som markedsplass ved den kongelige dyrehave. Sammen med Kirsten Piils kilde gjorde det området til et yndet utfluktsmål for københavnere. Om sommeren slo gjøglere opp teltene sine på markedsplassen og underholdt med løyer. I 1800 brakte den engelske artistfamilien Price Pierrotfiguren med seg og han har blitt stedets varemærke. I begynnelsen av 1900-tallet forsvant teltene til fordel for faste treskur og større etablissementer. Men foreningen for dem som driver forretning på Dyrehavsbakken heter stadig "Teltholderforeningen", stiftet i 1885. Beed (distrikt). Beed (marathi: बीड जिल्हा) er et distrikt i den indiske delstaten Maharashtra. Distriktets hovedstad er Beed. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 801 i 2011 mot 894 i 2001. Latur (distrikt). Latur (marathi: लातूर जिल्हा) er et distrikt i den indiske delstaten Maharashtra. Distriktets hovedstad er Latur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 872 i 2011 mot 918 i 2001. Maren Jørgensen. Maren Charlotte Søfteland Jørgensen (født 10. april 1990) er en norsk skøyteløper som deltar i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter og representerer Arendal Skøiteklub. Januar 2011 tok hun sin første offisielle NM-medalje i senior-sammenheng, etter å ha klatret opp på pallen under Sprint-NM på skøyter, hvor hun tok bronse bak norgesmester Rikke Jeppsson og sølvmedaljevinneren og klubbvenninne Siri Moseng Reiersen. Tinea columbariella. "Tinea columbariella" er en liten sommerfugl som hører til familien ekte møll (Tineidae). I likhet med en del andre ekte møll er den knyttet til fugler, og larvene spiser ulike slags dødt animalsk materiale. Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 9-15 millimeter), gråbrun møll. Arten er noe kraftigere bygget enn de fleste andre "Tinea"-artene. Antennene er trådformede og nesten så lange som forvingene. Hodet, forkroppen og forvingene er gråbrune, forvingen har en liten, mørkere flekk nær spissen. Arten er ganske lik flere andre arter i slekten "Tinea". Bakvingene er blekt gråbrune. Larven er hvitaktig med mørkebrunt hode. Levevis. Arten blir oftest funnet i dueslag og hønsehus, men kan også finnes i reir av ville fugler, blant andre taksvale og gråspurv. Larvene, som lever i rør laget av silke som de har spunnet, lever av ulike slags dødt animalsk materiale, blant annet fjær. Utbredelse. Arten er utbredt over det meste av Palearktis. I Norge er den kjent fra Oslo-området og fra Vest-Agder. Olav Eidsvik. Olav Eidsvik (født 10. januar 1904 på Skatval, død 1997 i Bergen) var en norsk maskiningeniør. Han hadde examen artium fra 1924, eksamen fra maskinlinjen ved NTH fra 1930 og studieopphold i Aarhus og Berlin. Eidsvik var stipendiat ved Det tekniske universitetet i Karlsruhe 1931–1932, vitenskapelig assistent i fryseteknikk ved Statens fiskeriforsøksstasjon i Bergen fra 1933 og konsulent sammesteds fra 1936. Siden ble han ansatt som overingeniør i Fiskeridirektoratets bygnings- og maskintekniske avdeling, hvor han var leder fra 1947 og direktør fra 1953. Eidsvik var også sensor i kjøleteknikk ved NTH, visepresident i Institut International du Froids eksekutivkomité 1963–1971, kjøleteknisk konsulent for en rekke fiskeriindustrianlegg, isfabrikker, fryserier og frysebåter samt utfører av kjøletekniske oppdrag for FN, Norsk Utviklingshjelp og Indiafondet i Libya, Pakistan, Libanon og i Kerala i India. Han var sønn av Karl Eidsvik (1868–1934) og bror av Karl Eidsvik (1904–1997), begge gårdbrukere og ordførere. Tinea svenssoni. "Tinea svenssoni" er en liten sommerfugl som hører til familien ekte møll (Tineidae). I likhet med en del andre ekte møll er den knyttet til fugler, og larvene spiser ulike slags dødt animalsk materiale. Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 9-16 millimeter), gråbrun møll. Antennene er trådformede og vel to tredjedeler så lange som forvingene. Forkroppen og forvingene er gråbrune, hodet noe lysere, forvingen har en liten, mørkere flekk i den ytre delen. Arten er ganske lik flere andre arter i slekten "Tinea". Bakvingene er blekt gråbrune. Levevis. Denne arten ble først beskrevet i 1965 og den er regnet for å være forholdsvis sjelden. Den lever i gamle fuglereir, der larvene eter fjær og annet dødt, animalsk materiale. Den er blant annet funnet i reir av låvesvale og i fuglekasser med kvinand-reir. De voksne møllene finnes i juli-august. Utbredelse. Den ser ut til å ha en ganske begrenset utbredelse og er bare kjent fra Norge, Sverige, Finland, Estland og Latvia. I Norge er den funnet i Oslo-området og i indre strøk nord til Nord-Trøndelag. Tinea semifulvella. "Tinea semifulvella" er en liten sommerfugl som hører til familien ekte møll (Tineidae). I likhet med en del andre ekte møll er den knyttet til fugler, og larvene spiser ulike slags dødt animalsk materiale. Den kjennes lett fra de andre norske "Tinea"-artene på den gulrøde fargen på forvingene. Utseende. En middelsstor (vingespenn 14-22 millimeter), gulrød møll. Antennene er trådformede og omtrent tre fjerdedeler så lange som forvingene. Hodet og forvingene er gulrøde, forkroppen brun. Forvingen har en liten, mørk flekk ved bakkanten noe utenfor midten. Arten kjennes lett fra de andre "Tinea"-artene på fargen. Bakvingene er blekt brunlige. Larven er hvitaktig med gulbrunt hode, som har uregelmessige, brune tegninger. Levevis. I likhet med de fleste andre "Tinea"-artene er også denne arten knyttet til fuglereir, der larvene spiser dødt, animalsk materiale. De voksne møllene flyr fra juni til september. Utbredelse. Den er utbredt over det meste av Europa. I Norge er den bare funnet langs kysten nord til Hordaland, men den er ikke sjelden der den finnes. Den allierte intervensjonen i den russiske borgerkrig. Den allierte intervensjonen i den russiske borgerkrig (russisk: Интервенция союзников в России: "Interventsija sojuznikov v Rossij") var en flernasjonal militærekspedisjon igangsatt i 1918, da første verdenskrig pågikk i Europa, under den russiske borgerkrig. Operasjonene involverte styrker fra fjorten forskjellige nasjoner (da ikke inkludert franske kolonier), og de ble utført over et stort landområde. Intervensjonens opprinnelige mål var å hjelpe den tsjekkoslovakiske legion, sikre forsyninger og våpen i russiske havner og å gjenopprette østfronten. Etter at de hadde vunnet krigen i Europa støttet de allierte de anti-bolsjevistiske hvite arméer i Russland. Den allierte krigsinnsatsen ble svekket av avvikende objektiver, mangelen på en overordnet strategi og mangelen på folkelig støtte i hjemlandene. Sammen med evakueringen av den tsjekkoslovakiske legion og den stadig verre militære situasjonen, førte disse faktorene til at de allierte trakk seg ut av Nord-Russland og Sibir i 1920, selv om japanske styrker fortsatte å okkupere deler av Øst-Sibir fram til 1922 og den nordlige delen av Sakhalin til 1925. Etter den allierte tilbaketrekkingen klarte den røde armé å beseire de hvite styrkene, og bevegelsen brøt sammen, slik at bolsjevikene i 1923 kunne vinne borgerkrigen. Under den allierte intervensjonen ble de utenlandske soldatenes tilstedeværelse brukt til propagandaformål av bolsjevikene, som i slutten av 1922 opprettet Sovjetunionen. Tinea trinotella. "Tinea trinotella" er en liten sommerfugl som hører til familien ekte møll (Tineidae). I likhet med en del andre ekte møll er den knyttet til fugler, og larvene spiser ulike slags dødt animalsk materiale. Den kjennes lett fra de andre norske "Tinea"-artene på de grågule vingene med tre skarpe, svarte flekker. Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 11-17 millimeter), grågul møll. Antennene er trådformede og omtrent tre fjerdedeler så lange som forvingene. Hodet, forkroppen og forvingene er grågule til beige-fargede, med en silkeaktig glans. Forvingene har tre mer eller mindre runde, svarte flekker, dessuten spredte, mørke skjell langs kantene. Arten kjennes lett fra de andre "Tinea"-artene på fargen. Bakvingene er blekt gråbrune. Larven er hvitaktig med gulbrunt hode. Levevis. I likhet med de fleste andre "Tinea"-artene er også denne arten knyttet til fuglereir, der larvene spiser dødt, animalsk materiale. Den kan også finnes på ull. De voksne møllene flyr fra mai til august. Utbredelse. Den er utbredt over det meste av Europa. I Norge er den funnet på Sørlandet og Østlandet. Tinea murariella. "Tinea murariella" er en liten sommerfugl som hører til familien ekte møll (Tineidae). Det er en tropisk art som noen ganger blir innført til Europa men neppe har faste bestander her. Larvene spiser dødt, animalsk materiale. Levevis. Larvene spiser dødt, organisk materiale, i Europa er de blant annet funnet på importerte hestehover (!) og på et ullteppe. Arten er neppe i stand til å overleve utendørs i Europa. Utbredelse. Den er en tropisk art som av og til blir innført til tempererte områder med mennesker. I Europa er det bare sporadiske funn av den. Den er funnet i Norge. Oskar Strand. Oskar Albert Strand (født 1. februar 1900 på Ørlandet, død 26. juli 1968 på Skatval) var en norsk handelsbestyrer og politiker (V). Han gikk fylkesskole og handelsskole, og var betjent i Ørlandets Handelsforening 1920–1925, bestyrer i Indbygdens Handelsforening 1925–1931 og bestyrer i Skatval Handelslag 1931–1968. Strand var dessuten flerårig formann i flere skytterlag og medlem av Skatval kommunestyre 1945–1958, herav varaordfører 1952–1955. The X-Files (film). "The X-Files" er en amerikansk sciencefiction-thriller fra 1998 basert på den kjente TV-serien med samme navn. Også i filmen spilles hovedrollene som Mulder og Scully av David Duchovny og Gillian Anderson. Andre sentrale roller spilles av Mitch Pileggi, William B. Davis og Martin Landau. Regi er ved Rob Bowman, mens manus er ved Chris Carter. Filmen ble forholdsvis godt mottatt av kritikerne og ble en stor publikumssuksess. Handling. Fox Mulder og Dana Scully blir dratt inn i et nett av intriger under etterforskingen av en mystisk eksplosjon i et kontorbygg i Dallas. Under ruinen av den sammenraste bygningen finner de bevis for et utenomjordisk virus, og det blir klart at de som utløste bomben hadde til hensikt å fjerne beviset. Ved hjelp av den paranoide doktoren Alvin Kurtzweil havner de på sporet av en hemmelig organisasjon som har kontakt med vesener fra verdensrommet. Om filmen. Filmen ble forholdsvis godt mottatt av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 64% på Rotten Tomatoes (2011) og 60% på Metacritic. Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den 3 av 4 stjerner. Den fikk best omtale av anmelderne i Entertainment Weekly, Washington Post, San Francisco Chronicle, L.A. Weekly og The New York Times, mens anmelderne i USA Today, Variety og The New Yorker gav den blandet mottakelse. Dagbladets anmelder gav den terningkast fire og skrev: «"X-files" på kino er omtrent som på TV, bare litt mer James Bond, med kjempeinstallasjoner i ørkenliknende områder og finalescener med enorme underjordiske installasjoner som plutselig begynner å riste og dampe og eksplodere». Anmelderen på CINERAMA skrev følgende i 1999: «Filmen byr på en god opplevelse for både tilhengere av X-Files serien og andre. Den er nok likevel noe enklere å holde styr på for de som har sett X-Files før. Fortvilede sjeler kan likevel trøste seg med at dette er en av de filmene som man kommer ut fra uten å ha fått svar på mer enn halvparten av de spørsmålene man har. Alt i alt en vellykket film til serien». Den innbrakte $189,2 millioner på verdensbasis, hvorav $83,9 millioner i USA alene. Den havnet på 20-plass over de mest innbringende filmene på verdensbasis i 1998 og en 23-plass i USA. Produksjonskostnadene var på ca $66 millioner. Den vant tre filmpriser: En ASCAP Award, en Blockbuster Entertainment Award og en Bogey Award. Den ble nominert til ytterligere syv priser (noe som inkluderer fem Saturn Awards, blant annet i klassen «beste Sci-fi film»). Taksim. Taksimplassen sett fra Burger King. Taksim (tyrkisk: "Taksim Meydani") ligger i den europeiske delen av Istanbul i Tyrkia, og er et stort shopping-, turist- og fritidsområde kjent for sine restauranter, butikker og hoteller. Det regnes som hjertet av det moderne Istanbul, med den sentrale stasjonen i Istanbul Metro-nettverket. Taksimplassen er stedet der av Cumhuriyet Anıtı (Monumentet for republikken), som ble laget av den berømte italienske skulptøren Pietro Canonica og innviet i 1928, er plassert. Monumentet er satt opp til minne om dannelsen av Republikken Tyrkia i 1923, etter den den tyrkiske frigjøringskrigen. Liste over artister ved Nobels fredspriskonsert. a> under Nobels fredspriskonsert i Oslo 2008. Diana Ross (i gul kjole) og de øvrige artistene avrunder Nobelkonserten 2008 i Oslo Spektrum. I tillegg deltar Kringkastingsorkesteret under hele konserten, og spiller normalt sammen med flere av artistene. Trampolino Sulzenhof. Trampolino Sulzenhof (norsk: "Sulzenhof-bakken") er et skihoppanlegg i Toblach (Dobbiaco) i Italia. Det består av tre hoppbakker med størrelse K67 (HS74), K37 og K22. Anlegget er eid av Ski Club Toblach – Raiffeisen. Den største bakken er den minste som er blitt brukt i vinterrenn i kontinentalcupen for kvinner; den hadde kontinentalcuprenn i årene 2005-2009. Anerkjent bakkerekord i K67-bakken er 76 meter, satt av Anette Sagen (Norge) under trening foran kontinentalcuprennet 23. januar 2008. I K37-bakken er rekorden 35,5 meter, i K22-bakken 22,5 meter. Historie. Den første hoppbakken i Toblach var en 20-metersbakke som ble bygd i 1911. Trampolino Sulzenhof ble bygd med to hoppbakker i 1950, konstruert av ingeniør Terschak. De ble utvidet til K60 og K30 i 1970-1972. Siste ombygging og modernisering ble gjort i 2002. Jan Mangerud. Jan Mangerud (født 29. november 1937 i Oslo) er en norsk geolog. Han er forsker ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen og ved Bjerknessenteret. Han vokste opp på Lillestrøm og er cand.mag. fra Universitetet i Oslo i 1961 og cand.real. fra Universitet i Bergen i 1962. Han tok dr. philos.-graden ved Universitetet i Bergen i 1973 innen kvartærgeologi. Mangerud har vært ansatt ved Universitetet i Bergen siden 1963 og var 1977–2004 professor ved det daværende Institutt for geologi. Han er nå professor emeritus og har i tillegg en deltidsstilling ved Bjerknessenteret. Mangerud har vært gjesteforsker ved Universitetet i Stockholm, University of Colorado og University of Minnesota. Han har gjort mye feltarbeid i arktiske deler av Russland. Han har forsket innenfor kvartærgeologi og paleoklimatologi og fikk sitt store gjennombrudd da han i 1968 fant de første norske avsetningene fra Eem-mellomistiden i Fjøsanger utenfor Bergen. Han har også forsket på avsetningene fra ålesund-interstadialen, som blant annet er funnet i Skjonghelleren utenfor Ålesund. Mangerud er internasjonalt kjent for sitt arbeid med Barents-Karaisdekket, der han oppdaget at det hadde vært en stor isdemt innsjø i Vest-Sibir under siste istid. Mangerud har sammen med John Inge Svendsen, samt franske og russiske forskere, påvist steinredskaper fra moustérienkulturen ved Uralfjellene i Nord-Russland. Redskapene ligger sammen med beinrester fra rein og mammut. Dette overraskende funnet innebærer kanskje at neandertalere levde nært polarsirkelen for omtrent siden. Liste over statsledere i 1814. Sør-Amerika. 1814 Hønsehusmøll. Hønsehusmøll ("Niditinea fuscella") er en liten sommerfugl som hører til familien ekte møll (Tineidae). Larvene er knyttet til fuglereir der de spiser dødt, organisk materiale og denne arten er vanlig blant annet i hønsehus og i hule trær med fuglereir. Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 11-17 millimeter), gråbrun møll. Antennene er trådformede og knapt fire femtedeler så lange som forvingene. Hodet, forkroppen og forvingene er gråbrune, forvingene med spredte, grågule skjell og et par mørkere flekker. Bakvingene er blekt gråbrune. Larven er hvit, med mørkbrunt hode som er svart langs kanten. Levevis. Som mange andre Tineinae er også denne arten knyttet til fugler. Larven eter fjær og annet dødt, organisk materiale, men kan også leve på lagrede, tørre matvarer. Arten kan være meget tallrik i hønsehus og fjøs (der gjerne knyttet til spurvereir), men forekommer også utendørs i Norge. Den er ikke regnet som et betydelig skadedyr. Utbredelse. Arten finnes i dag over det meste av Jorda. I Norge er den vanlig i de sørlige landsdelene. Chandrapur (distrikt). Chandrapur (marathi: चंद्रपूर जिल्हा) er et distrikt i den indiske delstaten Maharashtra. Distriktets hovedstad er Chandrapur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 945 i 2011 mot 939 i 2001. Dhule (distrikt). Dhule (marathi: धुळे जिल्हा) er et distrikt i den indiske delstaten Maharashtra. Distriktets hovedstad er Dhule. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 876 i 2011 mot 907 i 2001. Jalna (distrikt). Jalna (marathi: जालना जिल्हा) er et distrikt i den indiske delstaten Maharashtra. Distriktets hovedstad er Jalna. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 847 i 2011 mot 903 i 2001. Snyta (Vest-Torpa). Snyta er en tidligere fotballbane og idrettsplass på Vest-Torpa i Nordre Land. Plassen ble trolig opparbeidet av Vest-Torpa IL på 1920-tallet, muligens med åpning i 1926. Fotballbanen ble senere også benyttet av Torpa IL fra 1933, som blant annet spilte sine 3. divisjonskamper her sesongen 1951–52. Snyta ble også benyttet som en festplass for ulike arrangementer. Snyta er ikke lenger i bruk, og er heller ikke holdt i brukbar stand og er idag delvis gjengrodd. Niditinea striolella. "Niditinea striolella" er en liten sommerfugl som hører til familien ekte møll (Tineidae). Larvene er knyttet til fuglereir og andre slags reir eller bol der de spiser dødt, organisk materiale. Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 9-15 millimeter), gråbrun møll. Den ligner sterkt på den vanligere arten hønsehusmøll ("Niditinea fuscella"), men er gjerne litt lysere på farge enn denne. Antennene er trådformede og omtrent tre fjerdedeler så lange som forvingene. Hodet, forkroppen og forvingene er gråbrune, forvingene med spredte, grågule skjell og et par mørkere flekker. Bakvingene er gråbrune. Levevis. Larven eter dødt, organisk materiale. Denne arten blir oftest funnet i tilknytning til reir av hullrugende fuglearter, blant andre kattugle, kaie og rødstjert, men der også kjent fra moldvarp-reir og bol av geithams. Utbredelse. Arten ble først beskrevet fra Japan, og er funnet over det meste av Europa. Trolig forekommer den også i de mellomliggende områdene. I Norge er den bare funnet langs kysten vest til Vest-Agder. Parbhani (distrikt). Parbhani (marathi: परभणी जिल्हा) er et distrikt i den indiske delstaten Maharashtra. Distriktets hovedstad er Parbhani. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 866 i 2011 mot 923 i 2001. Mission Township (Illinois). Mission Township befinner seg nord i LaSalle County, Illinois i USA. Det grenser til township'ene Fox Township og Big Grove Township i Kendall County i nordøst og øst, Nettle Creek Township i Grundy County i sørøst og i eget county til township'ene Rutland (sør), Miller (sørvest), Serena (vest) og Northville i nord. Folketellingen i 2000 rapporterte en befolkning på 4 178 innbyggere. Mission Township fikk sitt navn av predikantene som red mellom kirkene i township'en. Jessie Walker, en av disse predikantene har fått et minnesmerke ved United Methodist Church i Sheridan. Sheridan er Mission Townships administrasjonssenter. Township'ens grense i LaSalle County følger Fox Rivers løp. Sheridan ligger ved begynnelsen av elvens mange svinger. Langs elven ligger tettstedene Norway rett sør for Sheridan der elven svinger fra nord mot sørvest, og nordøst ligger Millington. Newark ligger ved grensen mot Kendall County, med en avstand på 4 – miles til elven. Akola (distrikt). Akola (marathi: अकोला जिल्हा) er et distrikt i den indiske delstaten Maharashtra. Distriktets hovedstad er Akola. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 900 i 2011 mot 933 i 2001. Tiffany (amerikansk sangerinne). Tiffany Renee Darwish (født 2. oktober 1971), populært kjent som Tiffany, er en amerikansk sangerinne og tidligere tenårings-ikon. Hun er mest notabel for sin cover-versjon av "I Think We're Alone Now" fra 1987 – opprinnelig med Tommy James and the Shondells (1967). Bergen Skøyteklubb. Bergen Skøyteklubb ble stiftet 15. mai 1997 og er et særidrettslag for hurtigløp på skøyter i Bergen og omegn. Skøyteklubben er medlem av NIF gjennom Hordaland idrettskrets, og Norges skøyteforbund gjennom Hordaland skøytekrets. Som skøyteklubb hjemmehørende i Bergen kommune er de også medlem av idrettens kontaktutvalg i kommunen. Skøyteklubben har sin tilhørighet ved Slåtthaug kunstisbane. Rekrutteringen skjer i hovedsak fra nærområdet. Olav Moxnes. Laurits Olav Moxnes (født 6. september 1889 på Skatval, død 21. november 1975 i Trondheim) var en norsk skipsingeniør og industrileder. Han var sivilingeniør fra skipslinjen ved NTH fra 1914 og hadde deretter ett års praksis fra mekanisk verksted. Moxnes var videre skipskonstruktør i tre år, driftsingeniør i syv år og lærer i skipsbygging ved en teknisk aftenskole i ett år. Han var disponent og styreformann i Skibs- & Fabrikreparasjoner A/S 1925–1929, administrerende direktør i Ørens Mekaniske Verksted og Jernstøberi A/S 1929–1958 samt selvstendig konsulent 1958–1965. Moxnes var også formann i Trondhjems Skibsingeniørforening i 1925, direktør i Trondhjems Håndverks- og Industriforening fra 1934, Statens tillitsmann ved reisingen av Orkla Skogindustri A/S samt sensor ved NTH og Trondhjems Maskinskole. Olav Moxnes ble tildelt Trondhjems Polytekniske Forenings hederstegn og Trondhjems Håndverks- og Industriforenings hederstegn. Oliver North. Oliver North (født 7. oktober 1943 i San Antonio, Texas, USA) er en tidligere amerikansk oberstløytnant i USAs forsvar og medarbeider i president Ronald Reagans nasjonale sikkerhetsråd. Han er siden blitt forfatter og en mediapersonlighet. North tjenestegjorde for US marines i Vietnamkrigen og mottok i etterkant en rekke dekorasjoner, som Silver Star, Bronze Star og Purple Heart. Han studerte senere ved Naval War College i Newport, Rhode Island hvor han fikk sin mastergrad i 1981. Han fikk deretter stilling i USAs nasjonale sikkerhetsråd (NSC), og ble oberstløytnant i 1983. Under sin tid hos sikkerhetsrådet var han sammen med Robert McFarlane, John Poindexter og William Casey, sentral i Iran-Contras-affæren i årene 1985 til 1987. Han ledet operasjonene som i hemmelighet solgte våpen til Iran som en del av avtalen for å frisatt amerikanske gisler i Libanon. North var også sentral i avgjørelsen om å bruke midler fra Iran-operasjonen til å støtte contrasgeriljaen i kampen mot sandinistene i Nicaragua. Begge handlingene var klare brudd på kongressens lover. North ble siktet for en rekke alvorlige lovbrudd og dømt for tre av disse. Dommene ble senere frafalt. Siktelsene ble også opphevet som en del av en immunitetsavtale inngått i forbindelse med den offentlige høringen for Kongressen. Den europeiske unions byrå for grunnleggende rettigheter. Den europeiske unions byrå for grunnleggende rettigheter (engelsk: "Fundamental Rights Agency," "FRA"), tidligere Det europeiske senter for overvåkning av rasisme og fremmedfrykt (EUMC), er en myndighet (byrå) i EU som ble etablert 1. mars 2007 og som har sete i Wien. Den ble etablert gjennom rådets forordning 168/2007. Oppgavene er innsamling og analyse av data om grunnleggende rettigheter, noe som er en utvidelse av det tidligere mandatet som omfattet rasisme og fremmedfrykt. Byrået ledes av dansken Morten Kjærum. Schanzen am Papengrund. Schanzen am Papengrund (norsk: "Hoppbakkene ved Papengrund"), offisielt sponsornavn Sparkassen Ski-Arena im Papengrund, er et skihoppanlegg i Bad Freienwalde i Tyskland. Det ligger i tilknytning til fotballbanen Jahnstadion, og består av fire hoppbakker med størrelse K60 (HS66), K/HS42, K21 og K10. Anlegget er eid av WSV 1923 Bad Freienwalde. Beliggende nordøst for Berlin, er det Tysklands nordligste skihoppsenter. Alle hoppbakkene er utstyrt med plastmatter, slik at de også kan brukes sommerstid. Bakkerekorden i K60-bakken er 71 meter, satt av Tomasz Byrt (Polen) 29. august 2009. I K42-bakken er rekorden 45,5 meter, satt av Kamil Waluś og Tomasz Byrt (begge Polen) 20. mai 2006. Rekorden i K21-bakken er 21,5 meter (Damian Żyła (Polen) 29. oktober 2005), i K10-bakken 11,5 meter (Franz Weiß (Tyskland) 23. oktober 2004). Historie. Den gamle Papengrundschanze eksisterte fra 1930 til 1970. Birger Ruud (Norge) satte bakkerekord med 40,5 meter i 1936. Rundt 2000 ble det lagt planer for et nytt hoppanlegg der den gamle bakken sto. To småbakker med K20 og K10 sto ferdig i 2001, og i 2003 ble K40-bakken bygd. Byggingen av K60-bakken startet i april 2007. Den bakken, konstruert av arkitekt Werner Schertel, var planlagt åpnet i juni 2008. Vanskelige grunnforhold samt et kraftig regnvær sommeren 2007 som vasket ut deler av bakken, gjorde imidlertid at åpningen ble noe forsinket. K60-bakken ble innviet 23. august 2008. I forbindelse med byggingen av K60-bakken ble også de mindre bakkene modernisert, og K40- og K20-bakkene ble utvidet til K42 og K21. Det finnes planer om å utvide anlegget med normal- og storbakke (ca. K90 og K120), med tilskuerkapasitet 40 000. Anne Sofie Roald. Anne Sofie Roald (født 1954) er en norsk-svensk religionshistoriker og ekspert på islam. Hun er professor i religionsvitenskap ved Malmö högskola og i tillegg knyttet til Chr. Michelsens Institutt, hvor hun var leder for forskningsprogrammet Politics of Faith fra 2006 til 2010. Hun var ansatt ved Lunds universitet fra 1990 til 1999. Øyvind Tomter. Øyvind Tomter (født 5. juni 1978 i Horten) er en lektor og tidligere håndballspiller som ha vært leder i Sportsklubben Falk, håndball siden 2004. Tomter er utdannet lektor med opprykk med fagene historie, idrett, samfunnsfag og utviklingsstudier. Har tidligere jobbet på Horten videregående skole, men jobber i dag fulltid som daglig leder av Falk håndball. Tomter var også målmann på Falks herrelag i 1. og 2. divisjon i perioden 1995 – 2010. Har vært en sentral person i utviklingen av Falks håndballeventyr fra 2007. Tomter vant Hortens egen «Bartekonkurranse» høsten 2011. Helseforsikring. Helseforsikring er forsikring som gir rett til helsebehandling på et forhåndsavtalt nivå og/eller økonomisk støtte til de medisinske kostnadene ved helsebehandling. Helseforsikring skiller seg således fra sykeforsikring, som gir økonomisk støtte ved bortfall av lønn på grunn av sykdom. Offentlig organisert, obligatorisk helseforsikring kalles gjerne folketrygd. Privat helseforsikring er vanlig i en rekke land, enten som supplement til folketrygden for å sikre raskere behandling, eller som det eneste sikkerhetsnettet ved sykdom i land uten en folketrygdordning. I Australia er den offentlige helseforsikringen Medicare delvis finansiert over skatteseddelen, mens det resterende beløpet betales som forsikringspolise og egenandel. I USA er de føderale helseforsikringene Medicare og Medicaid ikke dekkende uten behovsprøving, og en stor andel av innbyggerne er derfor avhengig av å kjøpe privat helseforsikring. Mossa. Mossa er en elv i Mosvik kommune i Nord-Trøndelag. Elva har sitt utløp i Meltingvatnet som ligger mellom 195 og 216 m.o.h. på grensen mellom Mosvik og Leksvik. Elven renner ca 12 km i en østlig og nordøstlig retning, før den renner ut i Trondheimsfjorden ved Mosvik sentrum. Mosvik kraftverk er plassert ved elvens fall på 209 meter ut i Trondheimsfjorden. Nord-Innherad prosti. a> fra 1965 er den nyeste kirken i prostiet. a> er fra siste halvdel av 1100-tallet. Nord-Innherad prosti er et tjenestedistrikt i Nidaros bispedømme i Den norske kirke. Prosten har sitt sete i Steinkjer. Prostiet er inndelt i prestegjeld og sogn. De som arbeider i kirken er enten ansatt av sognet gjennom kirkelig fellesråd, eller er ansatte i prostiet. De fleste prestene er ansatte i prostiet, og har tjenesten sin tilknytta et eller flere sogn. Andrologi. Andrologi er vitenskapen som beskjeftiger seg med mannen som biologisk vesen. Kunnskap om mannens sykdommer er nødvendig for å behandle spesifikke sykdomstilstander i mannens kjønnsorganer, seksuell funksjon eller hormonproduksjon. Seksuelle overførbare sykdommer regnes ikke til andrologien som er en gren under urologi, selv om slike tilstander oftest diagnostiseres og behandlingen starter på urologiske avdelinger. Eksempler på sykdomstilstander som utredes og behandles av androloger er potensproblemer (erektil dysfunksjon) og fertilitetsproblemer. Andrologi er den medisinske spesialiseringen som dekker mannlige sykdommer og tilstander, tilsvarende gynekologi som spesialitet innen kvinnesykdommer. Andrologi ble etablert som en egen spesialisering sent på 1960-tallet. Det første tidsskriftet som dekket fagområdet var det tyske Andrologie (i dag: Andrologia) som kom ut første gang i 1969. En androlog er en lege som arbeider spesielt med sykdommer og forstyrrelser i de mannlige forplantningsorgan. Osmanabad (distrikt). Osmanabad (marathi: उस्मानाबाद जिल्हा) er et distrikt i den indiske delstaten Maharashtra. Distriktets hovedstad er Osmanabad. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 853 i 2011 mot 894 i 2001. Nandurbar (distrikt). Nandurbar (marathi: नंदुरबार जिल्हा) er et distrikt i den indiske delstaten Maharashtra. Distriktets hovedstad er Nandurbar. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 932 i 2011 mot 961 i 2001. Ulrik Farestad. Ulrik Farestad (født 22. desember 1984) er en norsk poet, gjendikter og oversetter. Han har en master i litteraturvitenskap fra Universitetet i Oslo hvor han skrev oppgave om Rainer Maria Rilke. Farestad er tidligere utgitt i tidsskriftet Aorta ved flere anledninger. Han har også gjendiktet et utvalg av Robert Graves' dikt, utgitt av Bokvennen Forlag i 2010. Han har bidratt til den norske oversettelsen av "Den fryktelige ferden" av Apsley Cherry-Garrard. Ratnagiri (distrikt). Ratnagiri (marathi: रत्नागिरी जिल्हा) er et distrikt i den indiske delstaten Maharashtra. Distriktets hovedstad er Ratnagiri. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 940 i 2011 mot 952 i 2001. Gondiya (distrikt). Gondiya (marathi: गोंदिया जिल्हा) er et distrikt i den indiske delstaten Maharashtra. Distriktets hovedstad er Gondiya. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 944 i 2011 mot 958 i 2001. Wardha (distrikt). Wardha (marathi: वर्धा जिल्हा) er et distrikt i den indiske delstaten Maharashtra. Distriktets hovedstad er Wardha. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 916 i 2011 mot 928 i 2001. Bhandara (distrikt). Bhandara (marathi: भंडारा जिल्हा) er et distrikt i den indiske delstaten Maharashtra. Distriktets hovedstad er Bhandara. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 939 i 2011 mot 956 i 2001. Menin Gate. Menin Gate Memorial to the Missing er et krigsminnesmerke i Ypres i Belgia. Minnesmerket minnes de fallene fra Storbritannia og Samveldet i området rundt Ypres under første verdenskrig som har forsvunnet eller begravd i umerkede graver. Minnesmerket ligger på østsiden av byen Ypres og stedet var samlingssted for allierte soldater på vei til fronten. Det er tegnet av Reginald Blomfield og bygget av britiske myndigheter. Minnesmerket ble avduket 24. juli 1917. Fallene fra New Zealand og Newfoundland er minnet ved egene krigsminnesmerker. Fjellmarikåpe. Fjellmarikåpe er en flerårig plante i rosefamilien som har en amfi-atlantisk utbredelse. Planten blir omtrent 10 cm høy, og har 5-7-koblede blader som er bare ovenpå og glisende silkehår under. Gulgrøne blomstrer på korte skaft. Blomstrer omtrent i juni på heier, enger og snøplasser til fjells og ikke sjeldent i lavlandet i det meste av Norge. Den er funnet helt opp til 1760 meters høyde i Jotunheimen. Som hos alle marikåper forplanter også fjellmarikåpen seg ukjønnet. Mens de andre marikåpeartene i Norden står hverandre svært nær skiller fjellmarikåpen seg klart fra disse. Columbia Law School. Jerome L. Greene Hall, hvor Columbia Law School holder til Columbia Law School er det juridiske fakultetet ved Columbia University og et av fem juridiske fakulteter i Ivy League, grunnlagt i 1858. Grader. Columbia Law School tildeler gradene "Juris Doctor" (J.D.), "Master of Laws" (LL.M.) og "Doctor of Juridical Science" (J.S.D.). Tidsskrift. Tidsskriftet Columbia Law Review er det nest mest siterte juridiske tidsskrift på verdensbasis. Cornell Law School. Cornell Law School ligger i Ithaca New York og er det juridiske fakultetet ved Cornell University. Det er et av fem juridiske fakulteter i Ivy League. Fakultetet ble grunnlagt i 1887. Yale Law School. Yale Law School er det juridiske fakultetet ved Yale University. Det er et av fem juridiske fakulteter i Ivy League. Yale Law School har de alle strengeste opptakskravene for noe juridisk fakultet i USA. Savignano di Prato. Savignano di Prato er en liten historisk landsby i de italienske Apenninene, nå en del av kommunen Vaiano i provinsen Prato i regionen Toscana. Landsbyen er mest kjent for "la chiesa dei Santi Andrea e Donato" (kirken viet helgenene Andrea og Donato), en kalksteinsbygning som stammer fra det trettende århundre, "Villa Buonamici" med en bemerkelsesverdig fasade og hage, som er i privat eie og tidligere tilhørte familien Buonamici fra Prato, og, foran villaen, det rustikke "Casa Bartolini", fødestedet til billedhuggeren Lorenzo Bartolini. Liste over statsledere i 1815. Sør-Amerika. 1815 1. serierunde i Adeccoligaen 2012. 1. serierunde i Adeccoligaen 2012 ble spilt mandag den 9. april. SS «Erato». SS «Erato» var en bark bygget i 1853 i Sunderland. De tre savnede hadde bundet seg fast til en mast, og ble aldri funnet. Masten ble observert brakt ut med tidevannet om morgenen. Marianne Heier. Marianne Heier (født 1969 i Oslo) er en norsk billedkunstner. Hun er utdannet ved Accademia di Belle Arti di Brera i Milano (1992–97). Fra 2007 har hun vært stipendiat ved Kunsthøyskolen i Oslo, avd. Kunstakademiet med prosjektet Ex-Centric. Heiers arbeider tar form av fysiske intervensjoner i sosiale og institusjonelle rom. Hun har en utpreget institusjonskritisk tilnærming, og har i flere prosjekter benyttet seg av det å gi en gave som en form for kritisk belysning av en kontekst. Eksempelvis har hun gitt en asfaltert veistrekning til Maihaugen på Lillehammer i prosjektet Saganatt (2008), og hun finansierte oppussing av pauserommet til museumsvertene på Kunstindustrimuseet i Oslo i Crew (2005). Marianne Heier har gjennomført en rekke prosjekter i offentlige institusjoner og uterom. Hun har hatt separatutstillinger blant annet i UKS (Oslo), Care Of (Milano), Galleria Luigi 
Franco (Torino), Fabia Calvasina Arte Contemporanea (Milano), Sparwasser HQ (Berlin), Rom for Kunst og Arkitektur (Oslo) og Stenersenmuseet (Oslo). Hun har deltatt i gruppeutstillinger i bl.a. Whitney Independent Study Program (USA), Platform Garanti (Istanbul), Preus Museum (Horten), Nasjonalmuseet (Oslo)., Henie Onstad Kunstsenter (Bærum), Helsinki International Artist Programme (Helsingfors) og Kunsthall Oslo (Oslo). Marianne Heier er festspillutstiller ved Festspillene i Bergen 2012. Amundsenisen (Dronning Maud Land). Amundsenisen er den delen av Antarktisplatået som ligger rett sør for Heimefrontfjella og Kirwanveggen i Dronning Maud Land. Den er oppkalt etter den norske polfareren Roald Amundsen som i 1911 var den første til å nå Sørpolen. Amundsenbreen. Amundsenbreen er en stor isbre i Ross Dependency i Antarktis. Den strekker seg fra polarplatået, der den drenerer området sør og vest for Nilsenplatået, gjennom en dal i Dronning Mauds Fjell ned til Rossbarrieren like vest for MacDonald Nunataks. Den er mellom seks og ni kilometer bred og om lag 130 kilometer lang. Isbreen ble oppdaget i november 1929 av Richard E. Byrd på den første flyturen til Sørpolen. Breen er navngitt etter Roald Amundsen etter forslag fra Laurence Gould, leder av den geologiske gruppen på Byrds ekspedisjon som passerte bremunningen med sleder i desember 1929. Teglværksbroen. Teglværksbroen er en 97 meter lang klaffebro mellom Sluseholmen og Teglholmen i Københavns Sydhavn. Broen har to kjørebaner til biler, samt sykkelstier og fortau på begge sider, og åpnet for trafikk i 2011. Det er den første kombinerte bil-, sykkel- og gangbro over havneløpet siden Kalvebodbroen ble bygget i 1987. Selve broklappen er bygget i ett stykke på 20 x 20 meter i Gdańsk. Herfra ble den seilt til København hvor montasjearbeidet ble ferdigstilt i 2010. Broen er tegnet av Hvidt Arkitekter. Teglholmen. Teglholmen er et område i Sydhavnen i København og ligger mellom Sluseholmen og Enghave Brygge. Området er opprinnelig en oppfylling i farvannet mellom Amager og Sjælland. Oppfyllingen begynte på begynnelsen av 1900-tallet og den første bebyggelsen kom cirka 1920. Det var en blanding av industri, skur og fiskehytter, men også roklubber. Siden begynnelsen av 2000-tallet har Teglholmen vært under utvikling til boligområde. Teglholmen har sitt navn etter et teglverk som lå her og leverte tegl til byggingen av Vesterbro. Rundt første verdenskrig ble den store leirgraven omdannet til havnebasseng den nuværende Teglværkshavn. I 2011 åpnet Teglværksbroen som forbinder Teglholmen med Sluseholmen. Neoehrlichia mikurensis. "Candidatus" Neoehrlichia mikurensis er en bakterie som er påvist i flått og rotter. Den kan også i sjeldne tilfeller infisere mennesker. Den er funnet i mennesker i Tyskland, Sveits og Sverige. Only the Lonely. «Only the Lonely (Know the Way I Feel)» er en amerikansk sang fra 1960, skrevet av Roy Orbison og Joe Melson. Roy Orbison, Bob Moores Orchestra & Chorus spilte den inn på plate og ble hans første større hit. Som en operaaktig rockeballade, hadde den en sound som ingen hadde hørt på den tiden. «Only the Lonely» ble utgitt på singlen Monument 45-421 i mai 1960. I 1989 ble den hedret med en Grammy Hall of Fame Award. I 2005 rangerte Rolling Stone sangen som # 232 på sin liste over The 500 Greatest Songs of All Time. «Only the Lonely» finnes også på Orbisons album "Roy Orbison's Greatest Hits" (1962) og på hans posthumt utgitte album "A Black & White Night Live" (1989), fra HBOs TV-special (1988). Norske versjoner. Einar Jemtland, Arne T. Elgesem, A. Epaas, Viggo Sandvik Hansen og Eldar Vågan samt T. Sæther har skrevet norske tekster. Jemtlands og Sæthers versjoner bærer tittelen «Den som er ensom». Elgesems versjon heter «Anne-Susanne». Epaas' versjon heter «En som er ensom». Sandvik Hansens og Vågans versjon heter «Aunli & Aunli». Les Baxter. Les Baxter (14. mars 1922 – 15. januar 1996) var en amerikansk musiker og komponist. Baxter fikk en rekke hits med sitt eget orkester, bl.a. «Ruby» (1953), «Unchained Melody» (1955) og «The Poor People Of Paris» (1956). Baxter skrev også temaet "Whistle" til TV-serien Lassie. Les Baxter har en stjerne på the Hollywood Walk of Fame. Rinus Michels. Rinus Michels (født 1928, død 2005) var en nederlandsk fotballtrener. Michels fikk sitt gjennombrudd som trener for Ajax, og ledet under VM 1974 da laget tok sølv. Han var også trener da Nederland vant EM 1988. For ettertiden er han kjent som en av totalfotballens pionerer. Thorsrudgården. Thorsrudgården, er en 250 m2 stor villa inne på campus på Universitetet for miljø og biovitenskap. Beskrivelse. Villalignende bygning i sveitserstil i 1 ½ etg. med saltak og vegger av panelt plankereisverk, bestående av hovedfløy med en smalere og noe lavere sidefløy i vinkel. Plassert fritt i parklandskapet. Bygningen er utvendig meget godt bevart med opprinnelige detaljer i behold. En del vindusrammer skiftet ut i opprinnelige karmer, fortrinnsvis i sørlige fasader i sidefløyen. Eksteriørfarger med brukket hvitt og detaljer i rødt er tilnærmet de opprinnelige som ble påvist ved Riksantikvarens fargeundersøkelse 1978. Bygningshistorie. Oppført 1887-1888 da Den høiere landbrugsskole startet utdannelse i hagebruk. Bygningen er omtalt med skiftende navn etter beboere (Misvær, Thorsrud), men også som Villa Granly og Gartnergården. Inneholdt opprinnelig leilighet for gartneren, et tegne- og arbeidsværelse og tre værelser for seks gartnerelever. Ble delt opp i tre leiligheter rundt 1958. Abel Bergström som ble ansatt som gartner ved skolen i 1860 og fikk ansvar for parkanlegg og planteskole. I 1865 fikk Bergström arealer til planteskole der hvor dagens planteskole ligger. Arealene ble utvidet i 1875 og 1896. Disse utvidelsene frigjorde arealer i parken som til da var blitt utnyttet til planteskoleproduksjon. Gartnerbolig oppføres for Bergström etter at det i 1887 var innført hagebruksundervisning ved skolen. Boligen ligger midt mellom tunet og planteskolen, og lå praktisk til for gartneren som hadde tilsyn med veksthus både i hagebruket og planteskolen. Fra høsten 2008 har huset vært i bruk som studentkollektiv for seks studenter, samt en dublett. Referanser. Verneplan for UMB. Bygninger og park i det sentrale universitetsanlegget. Del 1. UMB 2006. Side 14, 93-94 m fl. Norsk etnologisk gransking. Norsk etnologisk gransking (NEG) ble stiftet i 1946, og er i dag en seksjon ved Norsk Folkemuseum. Det er et kulturhistorisk arkiv som driver innsamling og bearbeiding av muntlig tradisjonsstoff fra fortid og nåtid gjennom utsending av spørrelister. De første spørrelistene tok for seg tradisjon knyttet til materiell kultur – eksempler på temaer er "Ard og plog" og "Bordskikk til hverdags". Spørrelistene har med tiden fått et mer personlig preg og tar også for seg dagsaktuelle temaer. Arkivet har også andre materialgrupper blant annet en stor dagboksamling "En dag i Norge" med ca. 17000 dagbøker fra 26. april 1995. Vikran. Vikran er ei bygd i Tromsø kommune. Den ligger helt nord på Malangshalvøya, på sørsida av Straumsfjorden. Bebyggelsen begynner i vest ved Ryøya og Rystraumen og strekker seg østover mot Storvika og Balsnesodden. Fv286 passerer gjennom bygda. Veiforbindelsen til Kvaløya og Tromsø går via Ryatunnelen og Fylkesvei 858. Avstanden til Tromsø sentrum er rundt 14 kilometer i luftlinje og 35 km i kjørelengde. Malangshalvøya. Malangshalvøya er ei halvøy i Balsfjord og Tromsø kommuner i Troms. Den avgrenses i øst av Balsfjorden, i vest av Malangen og i nord av Straumsfjorden. Den er rundt 30 km lang og opptil 15 km brei. De sentrale delene av halvøya domineres av fjell på over 1000 moh, hvorav det største er den 1168 meter høye Bentsjordtinden. Det er bebyggelse ved fjordsidene langs stort sett hele halvøya. Langs vest- og nordsida av Malangshalvøya går Fv286, mens Fylkesvei 858 følger østsida til den krysser over til vestsida ved Malangseidet. Rystraumen. Rystraumen (også kalt "Storstraumen") er et sund lengst øst i Straumsfjorden mellom Kvaløya og Ryøya i Tromsø kommune i Troms. Sundet er bare rundt 500 meter bredt og relativt grunt, og danner en tidevannsstrøm som kan gå med en hastighet på opptil åtte knop. Den første koalisjonskrigen. Den første koalisjonskrigen (fransk: "Première Coalition") var den første konflikten under de franske revolusjonskrigene som fulgte etter den franske revolusjon. Den første koalisjonen var det første store forsøket til en rekke europeiske monarkier på å stoppe det revolusjonære Frankrike. Frankrike erklærte det habsburgske monarkiet Keiserriket Østerrike krig 20. april 1792, og et par uker senere sluttet Kongedømmet Preussen seg til østerrikerne. Koalisjonen ble i 1793 utvidet til også å inkludere Kongeriket Storbritannia, Portugal, Spania og de større italienske statene. Disse statene igangsatte en rekke invasjoner av Frankrike fra tilgrensende landområder og fra havet. Preussen og Østerrike angrep fra De østerrikske Nederlandene og fra Rhinen, mens Storbritannia støttet provinsielle opprør i Frankrike og beleiret Toulon. Frankrike led flere nederlag, som slaget ved Neerwinden, og ble truet av indre opprør som krigen i Vendée, og franskmennene svarte med ekstreme tiltak: Komiteen for offentlig sikkerhet ble opprettet 6. april 1793 og massemobilisering ("Levée en masse") i august samme år mobiliserte alle potensielle soldater som var mellom 18 og 25 år gamle. De nye franske arméene gikk til motangrep, slo tilbake de invaderende hærene og rykket fram utenfor Frankrikes grenser. Frankrike opprettet satellittstaten Den bataviske republikk i Nederland, og i den første freden i Basel overtok Frankrike det prøyssiske Rhinland. Denne første konflikten endte med freden i Campo Formio, hvor det tysk-romerske rike ga fra seg de østerrikske nederlandene til Frankrike og Nord-Italia ble inndelt i franske "søsterrepublikker." I 1795 inngikk Frankrike en separat fred med Spania, den andre freden i Basel, og det franske direktoriet satte i gang planer om å erobre mer av Tyskland og Nord-Italia. Nord for Alpene hadde erkehertug Karl av Østerrike-Teschen framgang mot franskmennene, men i Nord-Italia knuste Napoléon Bonaparte all motstand hans fiender Østerrike og Sardinia gav ham i 1796-7 nær Podalen, noe som førte til freden i Leoben og den endelige freden i Campo Formio i oktober 1797. Den første koalisjonen brøt da sammen, og bare Storbritannia fortsatte sin krigføring mot den franske republikken Niditinea truncicolella. "Niditinea truncicolella" er en liten sommerfugl som hører til familien ekte møll (Tineidae). Larvene lever i reirene/bolene til stokkmaur. Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 8,5-13 millimeter), svartbrun møll. Antennene er trådformede og nesten så lange som forvingene. Hodet er kledt med brunoransje, hårlignende skjell. Forvingene er svartbrune med spredte, lysere skjell. Bakvingene er gråbrune. Levevis. Denne møllen ser ut til å værer sterkt knyttet til stokkmaur-arten "Camponotus herculeanus". Larvene utvikler seg inne i maurenes reder i død ved, for eksempel stubber. De voksne sommerfuglene er aktive i juni-juli, men de flyr svært sjelden. Utbredelse. Den er spredt utbredt i Europa fra Finnmark i nord til Spania i sør, men er trolig sjelden. Fra Norge kjenner man foreløpig bare ett funn, fra Alta i Finnmark i 2005. Den ble vurdert til Nær truet (NT) på den norske rødlisten fra 2010. Skinnmøll. Skinnmøll ("Monopis laevigella") er en liten sommerfugl som hører til familien ekte møll (Tineidae). Denne vanlige arten kan finnes i mange ulike miljøer, både uten- og innendørs. Larvene kan leve på ulike slags tørre, animalske materialer, blant annet fjær, huder og avfall av ulike slag. Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 10-19 millimeter), mørkbrun møll. Antennene er trådformede og vel tre fjerdedeler så lange som forvingene. Hodet er kledt med brunoransje, hårlignende skjell. Forvingene er mørkbrune med en rund, lys flekk litt innefor midten. De har en svak, purpuraktig glans. Bakvingene er gråbrune. Larven er hvitaktig med et brunt hode som er mørkere i kantene, og lysgul nakkeplate. Levevis. Skinnmøllens larver kan ete mange slags dødt, animalsk materiale, blant annet hår og fjær. Denne arten kan finnes i mange ulike miljøer, både uten- og innendørs. Utbredelse. Den er utbredt i Holarktis, men er sjelden i Nord-Amerika. I Norge finnes den over hele landet. Programmeringsparadigme. Programmeringsparadigmer beskriver forskjellige fundamentale måter å programere en datamaskin på. Det er vanligvis snakk om fire overordnede og relativt forskjellige programmeringsparadigmer – imperativt, funksjonsorienteret, objektorienteret og logikkbasert. Imperativ programmering. Imperativ programmering hentyder til at man beskriver for datamaskinen – trinn for trinn – hva den skal gjøre, og hvordan den skal gjøre det. Paradigmet kan kalles for programmering på elektronikkens premisser. De mest kjente programmingsspråkene hvor imperativ programmering gjør seg gjeldende er C og Pascal. Funksjonell programmering. I funksjonell programmering behandles oppgaven som skal løses som en evaluering av matematiske funksjoner. Eksempler på programmeringsspråk hvor funksjonell programmering gjør seg gjeldende er Scheme, Erlang, OCaml, Haskell, SML og Lisp. Objektorientert programmering. I objektorientert programmering løser vi oppgaven som skal løses ved hjelp av såkalte objekter. Et objekt i programmet representerer en forestilling av objektet i virkeligheten. F.eks. kan objektet bil også representeres som et objekt i objekorientert programmering. Vi vil da ha metoder/funksjoner som representerer ting objektet kan gjøre (f.eks. kjøre, bremse eller tute) og variabler som representerer verdier som som objektet har (f.eks. farge, antall seter eller vekt). Objekter med lignende egenskaper kan samles i klasser. Eksempler på programmeringsspråk hvor objektorientert programmering gjør seg gjeldende er bl.a. Java, C++ og. Objektorientert programmering ble oppfunnet i Norge, og har av Steve Jobs blitt kalt «den indistruelle revolusjonen innen programmering». Deklarativ programmering. Deklarativ programmering er logikkbasert, og brukes bl.a. i kunstig intelligens. Det mest kjente programmeringsspråket hvor logikkbasert programmering gjør seg gjeldende er Prolog. Monopis weaverella. "Monopis weaverella" er en liten sommerfugl som hører til familien ekte møll (Tineidae). Denne vanlige arten kan finnes i mange ulike miljøer, både uten- og innendørs. Larvene kan leve på ulike slags tørre, animalske materialer, blant annet fjær, huder og avfall av ulike slag. Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 10-19 millimeter), mørkbrun møll. Antennene er trådformede og vel tre fjerdedeler så lange som forvingene. Hodet er kledt med brunoransje, hårlignende skjell. Forvingene er mørkbrune med en avlang, hvit flekk litt innefor midten og kremgule flekker rundt vingespissen, den største av dem ved bakkanten. Bakvingene er gråbrune. Levevis. Denne møllens larver kan ete mange slags dødt, animalsk materiale, blant annet hår og fjær. Denne arten kan finnes i mange ulike miljøer, men synes å være særlig vanlig på heier og i fjellet. Den er blant annet funnet ved fjellrev-hi og gnager-bol. Utbredelse. Den er utbredt i Europa østover til den europeiske delen av Russland. I Norge finnes den over hele landet. Monopis spilotella. "Monopis spilotella" er en liten sommerfugl som hører til familien ekte møll (Tineidae). Denne vanlige arten kan finnes i mange ulike miljøer, både uten- og innendørs. Larvene lever trolig på ulike slags tørre, animalske materialer, blant annet fjær, huder og avfall av ulike slag, men biologien til denne arten er dårlig kjent. Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 10-19 millimeter), gråsvart møll. Antennene er trådformede og vel tre fjerdedeler så lange som forvingene. Hodet er kledt med brunoransje, hårlignende skjell. Forvingene er gråsvarte med store, trekantede, gulhvite flekker ved for- og bakkanten, dessuten 4-5 små flekker rundt vingespissen. Bakvingene er gråsvarte. Levevis. Arten lever i skog, særlig litt tørr naturskog. Biologien er dårlig kjent, men trolig lever larvene av tørt, dødt, animalsk materiale som hos mange andre ekte møll. Utbredelse. Den er utbredt i Europa og videre østover til Kasakhstan og det sørlige Sibir. I Norge er den utbredt i Sør-Norge og finnes også i Troms og Finnmark, men det mangler funn fra Nordland. Den andre koalisjonskrigen. Den andre koalisjonskrigen (fransk: "Deuxième Coalition") var den andrekonflikten under de franske revolusjonskrigene som fulgte etter den franske revolusjon. De europeiske monarkiene, ledet av det habsburgske Keiserriket Østerrike og Det russiske keiserdømmet, forsøkte å stoppe eller eliminere det revolusjonære Frankrike. De opprettet en ny allianse for å omgjøre Frankrikes tidligere militære suksess og erobringer i den første koalisjonskrigen. Østerrike og Russland mobiliserte nye arméer for felttog i Tyskland og Italia i 1799. Sommeren 1798 ledet den franske generalen Napoléon Bonaparte ledet en ekspedisjon til Egypt. I mellomtiden, mens Napoléon var borte fra Europa, førte et voldelig opprør i Sveits til at franskmennene valgte å støtte opprørerne mot den gamle sveitsiske konføderasjonen. Da de revolusjonære styrtet kantonregjeringen i Bern rykket en fransk hær inn i Sveits for å støtte de sveitsiske revolusjonære. I det nordlige Italia vant den russiske general Aleksandr Suvorov en rekke seire, som førte til at franskmennene under Jean Victor Marie Moreau ble drevet ut av Podalen og tilbake til de franske Alpene og kysten rundt Genova. De russiske hærene i Den helvetiske republikk ble så beseiret av den franske kommandanten André Masséna, og Suvorov trakk seg tilbake. Russland trakk seg til slutt ut av alliansen da britene insisterte på at de hadde rett til å gjennomsøke alle skip de stoppet på havet. I Tyskland drev erkehertug Karl av Østerrike-Teschen franskmennene under Jean-Baptiste Jourdan tilbake over Rhinen og vant flere seire i Sveits. Jourdan ble deretter erstattet av Masséna, som da slo sammen Donau- og Helvetia-arméene. I 1801 ble Danmark-Norge involvert i krigføringen etter det britiske angrepet på Københavns red. Krigen ble endelig avsluttet med fredsavtalene med Østerrike i Lunéville og med Storbritannia i Amiens. Amiens-freden mellom Frankrike og Storbritannia kom til å vare ett år, til den tredje koalisjon ble opprettet, og var den eneste perioden med fred mellom landene mellom 1793 og 1814. Monopis obviella. "Monopis obviella" er en liten sommerfugl som hører til familien ekte møll (Tineidae). Denne arten finnes vanligst i gamle fuglereir, der larvene eter dødt, animalsk materiale. Utseende. En liten (vingespenn 8-13 millimeter), mørkbrun møll. Antennene er trådformede og vel tre fjerdedeler så lange som forvingene. Hodet er kledt med brunoransje, hårlignende skjell. Forkroppen er mørkbrun på sidene, oransje i midten. Forvingene er svartbrune med en avlang, hvit flekk omtrent midten og oransje bakkant, i tillegg er det spredte, grå flekker. Bakvingene er gråbrune. Arten er lett å kjenne igjen på fargtegningene. Levevis. Denne arten blir oftest funnet i tilknytning til gamle fuglereir i skog, men kan også forekomme i andre miljøer. Som vanlig hos Tineinae, eter larvene tørt, dødt, animalsk materiale. Utbredelse. Den er utbredt i Europa østover til Kaukasus, og også i Nord-Afrika. I Norge er den bare funnet langs kysten vest til Vest-Agder. NM på skøyter, maraton. NM på skøyter, maraton var et norgesmesterskap på skøyter, som ble arrangert årlig i perioden 1988 – 1995. Mesterskapet ble vedtatt innført på Skøytetinget under tingforhandlingene på Müllerhotell, Otta 7.–8. juni 1986, etter innkommet forslag fra Narvik Skøyteklubb. Første mesterskap i Maraton-NM skulle arrangeres sesongen 1987/88. Monopis monachella. "Monopis monachella" er en liten sommerfugl som hører til familien ekte møll (Tineidae). Denne arten lever i skog, og larvene spiser dødt, animalsk materiale. Den er meget sjelden i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 12-18 millimeter), brunsvart møll. Antennene er trådformede og omtrent tre fjerdedeler så lange som forvingene. Hodet og forkroppen er gråhvite. Forvingen er brunsvart med en stor, hvit flekk ved forkanten, denne dekker omtrent halve vingens lengde. Bakvingen er gråhvit. Arten er lett å kjenne igjen på fargtegningene. Levevis. Arten lever i skog, og larvene har blitt funnet på døde dyr, gamle huder, i gulpeboller av ugler og i gamle fuglereir. De eter ulike slags dødt, animalsk materiale som hår og fjær. Utbredelse. Den er vidt utbredt, men ikke vanlig, og er funnet over store deler av Palearktis, også i Vest-Afrika, i India og på Sri Lanka. I Norge er den bare funnet et par ganger ved Arendal, Aust-Agder. Den ble vurdert som Nær truet (NT) i den norske rødlisten fra 2010. Ivana Jelčić. Ivana Jelčić (født 16. mars 1980 i Mostar, Bosnia-Hercegovina) er en kroatisk håndballmålvakt, som spiller for Podravka Vegeta og det kroatiske landslaget. Jelčić har tidligere spilt for Split og den kroatiske hovestadsklubben Lokomotiva Zagreb. I 2008 signerte hun for Podravka Vegeta fra Koprivnica. Psychoides verhuella. "Psychoides verhuella" er en liten sommerfugl som hører til familien ekte møll (Tineidae). Denne arten lever ved bergvegger der det vokser svartburkne (Asplenium trichomanes), som er larvenes næringsplante. Den er den eneste representanten for gruppen Teichobiinae, somer knyttet til bregner, i Norden. Utseende. En liten (vingespenn 8-12 millimeter), ensfarget mørkbrun møll. Antennene er trådformede og litt over halvparten så lange som forvingene. Vingene og kroppen har en svak, bronseaktig glans. Levevis. Underfamilien Teichobiinae skiller seg sterkt fra de fleste andre ekte møll i levesett, ved at larvene lever på levende planter, i dette tilfellet bregner. "Psychoides verhuella" er knyttet til den lille bregnen svartburkne ("Asplenium trichomanes") og finnes i bergsprekker og ved bergvegger der denne vokser. De nyklekte larvene minerer inne i svartburknens (temmelig små!) blader, etter hvert kryper de ut og lever i sporehusene der de spiser sporer. De voksne møllene flyr i juni-juli og skremmes lett ut fra svartburknene. Utenfor Norden er den også funnet på bregnen hjortetunge ("Asplenium scolopendrium"), som vokser på lignende steder som svartburknen. Utbredelse. Arten er funnet spredt rundt i Europa, men er ikke vanlig. I Norge er den funnet spredt i kyst- og fjordstrøk fra Østfold til Møre og Romsdal. Mjelde (Tromsø). Mjelde er ei bygd i Tromsø kommune. Den ligger sør på Kvaløya, og på nordsida av Straumsfjorden. Fylkesvei 862 passerer gjennom bygda. Til Tromsø sentrum er det rundt 25 kilometer i luftlinje og 45 km i kjørelengde. Jesper Westerberg. Jesper Westerberg (født 1. februar 1986 i Kristianstad) er en svensk fotballspiller i Lillestrøm SK. Westerberg debuterte i Allsvenskan 2003 for Landskrona BoIS. Etter å unnlate å ta en plass i startoppstillingen, ble han lånt ut til IFK Hässleholm i 2005-sesongen. Før 2006-sesongen gikk han til Halmstads BK. Det samme året han debuterte i U21-troppen. I mars 2009 skrev han under for Landskrona BoIS. Han forlot Landskrona BoIS 3 desember 2009 for en 3-års kontrakt med Allsvenskan og Mjällby AIF. Den 14. desember 2011 skrev han under en kontrakt med Lillestrøm SK, for spill i Tippeligaen. DS «Indherred». DS «Indherred» var det tredje av de første lokalskipene som trafikkerte på Trondheimsfjorden. Under den korte tiden som DS «Nidelven» trafikkerte på Innherred, ble lokalbefolkningen våken for behovet for en fast dampskipsrute, med bestemte avgangs- og ankomsttider. Gamle Innherreds dampskibsselskap ble opprettet den 1. mai 1855. D/S «Indherred» ble bygd ved Nidelvens fabrikker og kostet 16,000 speciedaler. Den 16. juni 1856 gikk skipet første tur til Innherred. I 1860 fikk skipet 800 speciedaler i statsbidrag. Selskapet hadde likevel vanskelig for å klare utgiften. I 1867 bygde Nidelvens fabrikker et nytt dampskip ”Indherred” til selskapet, men da trafikken fremdeles bragte tap, ble begge skipene solgt og selskapet opphørte. Miranda Tatari. Miranda Tatari (født 20. september 1983 i Koprivnica) er en kroatisk håndballspiller, som er kaptein på Podravka Vegeta og det kroatiske landslaget. Karriere. Tatari deltok for det kroatiske landslaget i Junior-EM 2001 for kvinner i Tyrkia, der Kroatia endte på fjerde plass. Siden 1996 har hun spilt på rekruttlaget til Podravka Vegeta. Med rekruttlaget vant hun sølv i den nasjonale konkurransen, og ble kåret til den beste spilleren i mesterskapet. Hun vant bronsemedalje i den nasjonale konkurransen «Đurđevcu» i år 2000 og var igjen den beste spilleren i mesterskapet. I 2009 signerte hun en ny kontrakt med Podravka Vegeta for fire nye år. Mølleåen. Mølleåen ved Furesøens utløp ved Frederiksdal. Mølleåen er et vassdrag på Sjælland som har sitt utspring i Hettings Mose nord for Ganløse Eged mellom Buresø og Bastrup Sø. Fra Bastrup Sø løper Mølleåen gjennom 3 store innsjøer: Farum Sø, Furesøen og Lyngby Sø. Den munner ut i Øresund og har en lengde på ca. 30 km. Fallet er på 29–30 meter noe som har gitt mulighet for vannmøller samt industriell produksjon langs elven, blant annet Brede klædefabrik og knivfabrikken i Raadvad. Straumsbukta. Straumsbukta er ei bygd i Tromsø kommune. Den ligger sør på Kvaløya, ved ei bukt på nordsida av Straumsfjorden, og 4 km vest for Rystraumen. Fylkesvei 54 passerer gjennom bygda. Til Tromsø sentrum er det rundt 15 kilometer i luftlinje og 35 km i kjørelengde. Lidija Horvat. Lidija Horvat (født 16. mars 1982 i Zagreb) er en kroatisk håndballmålvakt, som spiller for Podravka Vegeta og det kroatiske landslaget. Klubb. Horvat har tidligere spilt for den kroatiske hovestadsklubben Lokomotiva Zagreb, den rumenske klubben Rulmentul Braşov, den montenegrinske klubben Budućnost og den franske klubben Metz. I 2011 returnerte til Kroatia og klubben Podravka Vegeta fra Koprivnica. Landslag. Horvat spilte på det kroatiske landslaget under Håndball-EM 2008 for kvinner, hvor Kroatia endte på 6. plass. Hun deltok også under Håndball-EM 2010 for kvinner og er tatt ut til Håndball-VM 2011 for kvinner. Sigarsekkspinner. Sigarsekkspinner ("Taleporia tubulosa") er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er funnet over det meste av Norge. Hannen har velutviklede vinger og trådformede antenner, hunnen er larvelignende. Utseende. Hannen er en middelsstor (vingespenn 15-20 mm), slank sekkspinner med forholdsvis lange, trådformede antenner. Disse er nær to tredjedeler så lange som forvingene. Hodet er gult, kroppen brun. Forvingen er grågul med et mer eller mindre tydelig, grått nettmønster, av og til dominerer den mørke fargen. Bakvingen er grå. Hunnen er mørkt gråbrun, fet og larvelignende, 5-7 mm lang, med en tykk krans av ull-lignende hår (analull) rundt det tredje siste kroppsleddet (dvs. det tre-leddete eggleggingsrøret stikker ut). Den har forholdsvis godt utviklede antenner, fasettøyne og bein. Arten er ganske vanskelig å skille fra den beslektede arten "Taleporia borealis" (trolig bare mulig å skille hannene på utseende), og noen forfattere anser disse to artene som synonymer. Larven omgir seg med en 14-20 millimeter lang, rørformet, hard larvesekk som er kledt med sandkorn. Levevis. Arten forekommer både på heier og i skog. Larven lever på bakken eller på trestammer og eter moser, lav og alger, kanskje også døde insekter. Utviklingen tar ett år. Etter klekking setter hunnen seg på den tomme larvesekken og sender ut feromoner som lokker til seg en hann som den parrer seg med. De voksne sommerfuglene er aktive i juni-juli. Utbredelse. Arten er utbredt i det meste av Europa. Utbredelsen i Norge er noe usikker da det for norske funn ikke har vært skilt mellom denne arten og "Taleporia borealis", men den synes i alle fall å være vanlig i Sør-Norge. Funn fra Troms og Finnmark er kanskje "Taleporia borealis". Taleporia borealis. "Taleporia borealis" er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Hannen har velutviklede vinger og trådformede antenner, hunnen er larvelignende. Arten har i Norge ikke vært skilt fra den nærtbeslektede arten sigarsekkspinner ("Taleporia tubulosa"), og det finnes foreløpig ingen sikre norske funn av den, men det er ganske sannsynlig at den i alle fall forekommer i Nord-Norge. Utseende. Hannen er en middelsstor (vingespenn 17-20 mm), slank sekkspinner med trådformede antenner. Disse er litt over halvparten så lange som forvingene. Hodet og kroppen er gulbrune. Forvingen er grågul med spredte, mørkere skjell. Bakvingen er gråaktig. Hunnen er mørkt gråbrun, fet og larvelignende, 5-7 mm lang, med en tykk krans av ull-lignende hår (analull) rundt det tredje siste kroppsleddet (dvs. det tre-leddete eggleggingsrøret stikker ut). Den har forholdsvis godt utviklede antenner, fasettøyne og bein. Arten er ganske vanskelig å skille fra den beslektede arten "Taleporia tubulosa" (trolig bare mulig å skille hannene på utseende), og noen forfattere anser disse to artene som synonymer. Larven omgir seg med en 14-20 millimeter lang, rørformet, hard larvesekk som er kledt med sandkorn og av og til også lavbiter. I den bakre delen er denne trekantet i tverrsnitt. Sekken er kanskje litt større med grovere sandkorn enn hos "Taleporia tubulosa". Levevis. Arten forekommer både på fjellet og i skog. Larven lever på bakken eller på trestammer og eter moser, lav og alger, kanskje også døde insekter. Utviklingen tar trolig to år. Etter klekking setter hunnen seg på den tomme larvesekken og sender ut feromoner som lokker til seg en hann som den parrer seg med. De voksne sommerfuglene er aktive i juni-juli. Utbredelse. Det er en nordlig art som bare er kjent fra Norden og det nordlige Russland. Utbredelsen i Norge er noe usikker da det for norske funn ikke har vært skilt mellom denne arten og "Taleporia tubulosa", men utbredelsen i Sverige kan tyde på at arten i alle fall burde finnes i Nord-Norge, der det er kjent noen funn av "Taleporia tubulosa" fra Nordland og Finnmark. Norsk stråsekkspinner. Norsk stråsekkspinner ("Proutia norvegica") er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er funnet her og der over det meste av Norge. Hannen har velutviklede vinger og fjærformede antenner, hunnen er larvelignende. Utseende. Hannen er en middelsstor (vingespenn 16-18 mm), slank, gråbrun sekkspinner med forholdsvis smale, fjærformede antenner. Disse er litt over en tredjedel så lange som forvingene. Hele insektet er mørkt gråbrunt, vingene nokså tynt skjellkledte. Hunnen er brun, fet og larvelignende, 4,5-6 mm lang, med en tykk krans av hvit, ull-lignende hår (analull) rundt det bakerste kroppsleddet, bak dette stikker det ut et tynt, tre-leddet eggleggingsrør. Den bløte og tykke (eggfylte) kroppen holdes gjerne C-formet krummet. Antenner og fasettøyne er ganske reduserte, beina påfallende spinkle. Larven omgir seg med en 9-11 millimeter lang, rørformet, larvesekk som er kledt med stråbiter. Levevis. Arten forekommer i åpne barskoger, gjerne furu-dominerte med solåpne glenner. Larven lever mest av moser, lav og alger, men kan også ete blader fra busker og trær. Utviklingen er trolig vanligvis ettårig, men kan kanskje ta to år under mindre gunstige vilkår. Utbredelse. Den har en ganske begrenset utbredelse og er bare kjent fra Fennoskandia og fra de russiske delene av Karelen. I Norge er det kjent spredte funn fra Aust-Agder i sør til det nordlige Nordland i nord, det er sannsynlig at den forekommer over det meste av landet. Royal Newfoundland Regiment. Royal Newfoundland Regiment er et canadisk regiment som kan spore sin historie tilbake til 1795. Siden 1949 har den vært en reserveenhet i den canadiske hæren. Under første verdenskrig kjempet regimentet først ved Gallipoli og senere på vestfronten. Regimentet ble nesten utslettet ved Beaumont-Hamel under den første dagen av Slaget ved Somme (1. juli 1916). Siden da har 1. juli blitt markert som Memorial Day i Newfoundland og Labrador. Tidlig historie. a> av Regimentet i uniformer fra 1795. Det første regimentet fra Newfoundland ble etablert i 1795 som del av den britiske hæren. Regimentet ble etablert og oppløst flere ganger under forskjellige navn. Regimentet var involvert i Den britisk-amerikanske krig i 1812, der de tjenestegjorde som marinesoldater på britiske skip på de store sjøer. Regimentet var også involvert i forsvaret av York (Toronto). Første verdenskrig. Da første verdenskrig brøt ut var Newfoundland en separat dominion i det britiske imperiet med en befolkning på 240 000. Myndighetene i dominionen vedtok å rekrutterte en styrke for tjeneste i den britiske hæren. Selv om øya ikke hadde hatt noen formelle militære styrker siden 1870-årene så ble det raskt etablert et regiment på bataljons størrelse. Denne bataljonen ble vedlikeholdt gjennom krigen. Regimentet trente i flere forskjellige leire i Storbritannia og ble styrket fra den opprinnelige kontingenten på 500 mann til en full bataljon på 1000 mann før den ble satt inn i aktiv tjeneste. Gallipoli. Etter en kort akklimatisering i Egypt ble regimentet sendt til Suvlabukta på Gallipoli-halvøya sammen med den britiske 29. divisjon. Regimentet ankom Suvlabuka 20. september 1915. I Gallipoli møtte newfoundlenderene krevende forhold, snikskyttere, artilleriild, kulde og sykdommer som er vanlig under skyttergravskrig (kolera, dysenteri, tyfus, koldbrann og skyttergravsfot). I desember 1915 ble det besluttet å evakuere de britiske styrkene fra Gallipoli og regimentet var en av avdelingene som skulle fungere som baktropp. Regimentet ble trukket ut av Gallipoli 9. januar 1916. Vestfronten. Newfoundlandske soldater i støttelinjen før angrepet ved Beaumont-Hamel 1. juli 1916. Etter en kort hvil ble regimentet satt inn på vestfronten i Frankrike. Den 1. juli 1916 gikk regimentet til angrep på tyske linjer ved Beaumont-Hamel som del av Slaget ved Somme. Ti minutter før angrepet eksploderte minen under Hawthorn Ridge Redoubt. Denne eksplosjonen utraderte ett viktig tysk støttepunkt i linjen, men medførte også at tyskerne var klare i skyttergravene og forberedt på infanteriangrepet som kom. Dette medførte at angrepet ble en kaotisk affære med veldig lite fremskritt. Newfoundlenderene ble kalt inn som forsterkninger for angrepet. Av de 22 offiserene og 758 menige/underoffiserene som deltok i angrepet unnslapp bare 110 uten fysiske skader og kun 68 var tilstede ved oppstilling dagen etterpå. Under angrepet opplevde enheten et frafall på nesten 90%. Regimentet forble i frontlinjen frem til 14. juli da de ble flyttet til en roligere del av vestfronten. a> på vei inn i Tyskland i desember 1918. Regimentet ble tilført forsterkninger og var senere involvert i flere slag på vestfronten, blant annet Slaget om Arras, Slaget ved Cambrai og under Hundre dagers offensiven. Som følge av deres innsats på vestfronten fikk regimentet i september 1917 tillatelse fra Kong George V til å føye til "Royal" foran navnet. Senere historie. Under andre verdenskrig ble det ikke rekruttert noen newfoundlandske infanteriavdelinger for utenlandstjeneste. I stedet ble det etablert to artilleri regimenter som var i aktiv tjeneste i Nord-Afrika og Italia. I 1949 ble Newfoundland del av konføderasjonen Canada som den tiende provinsen. I den forbindelse ble Royal Newfoundland Regiment hovedreserveavdelingen på Newfoundland. Siden 1992 har soldater og underavdelinger av regimentet tjenestegjort som del av den regulære canadiske hæren i fredsbevarings- og kampoppdrag i Kypros, Bosnia og Afghanistan. Eilif Dahl. Eilif Dahl (født 7. desember 1916 i Kristiania, død 17. mars 1993 i Oslo) var en norsk botaniker og politiker (Arbeiderpartiet). Han tok examen artium i 1935. Allerede i 1936 var han med på en ekspedisjon til Svalbard, og i 1937 var han på en ekspedisjon til Sørvest-Grønland. Temaet for hovedfagsoppgaven fra 1942 var lav fra Sørvest-Grønland. Dahl kom tidlig med i motstandsarbeidet under andre verdenskrig og var medlem i etterretningsorganisasjonen XU. Han måtte flykte til Sverige, og seinere til Storbritannia. Etter krigen var han stipendiat ved Universitetet i Oslo og hadde forskningsopphold ved Cambridge, Yale og University of Michigan. Han ble stipendiat ved Norges Landbrukshøgskole i 1953, og deretter dosent (1959) og professor (1965) i botanikk samme sted. Selv om Dahl startet med å studere lav, var det som økolog og plantegeograf han er mest kjent. Han tok dr.philos.-graden i 1957 med en avhandling om vegetasjonen i Rondane. Han var opptatt av innvandringshistorien til de norske fjellplantene og var en av de mest ivrige tilhengerne av overvintringsteorien. Dahl ble tidlig opptatt av miljøvern, og engasjerte seg gjennom massemedia og foredragsvirksomhet. Undervisningen ved Landbrukshøgskolen var også viktig i dette arbeidet. Sammen med vennen og kollegaen Olav Gjærevoll fikk han stor betydning for samfunnsutviklingen på dette feltet. Han satt i landsstyret for Arbeiderpartiet 1965–77 og var medlem i Ås kommunestyre i tre perioder. Han var formann i styret for Norsk utenrikspolitisk institutt 1978–86. Dahl var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1959. Liten stråsekkspinner. Liten stråsekkspinner ("Psyche casta") er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er funnet nord til Hordaland i Norge. Hannen har velutviklede vinger og fjærformede antenner, hunnen er larvelignende. Utseende. Hannen er en liten til nmiddelsstor (vingespenn 10-14,5 mm), mørkbrun sekkspinner med fjærformede antenner. Disse er nesten halvparten så lange som forvingene. Hele insektet er mørkt sjokoladebrunt. Hunnen er brun, fet og larvelignende, 4-5 mm lang, med en tykk krans av brunhvit, ull-lignende hår (analull) rundt det bakerste kroppsleddet, bak dette stikker det ut et tynt, tre-leddet eggleggingsrør. Den bløte og tykke (eggfylte) kroppen holdes gjerne C-formet krummet. Antenner og fasettøyne er ganske reduserte, beina påfallende spinkle. Larven omgir seg med en 6-10 millimeter lang, rørformet, larvesekk som er kledt med stråbiter. Levevis. Arten forekommer på enger og andre åpne områder, gjerne på lysninger i skogen. Larven spiser trolig mest blader fra løvtrær og busker, men også noe moser, lav og alger. Utviklingen er vanligvis ettårig, men kan ta to år under mindre gunstige vilkår. De voksne sommerfuglene er aktive om natten i juni-juli. Utbredelse. Arten er vidt utbredt over store deler av Palearktis fra Vest-Europa til Japan. Den er også innført til det nordøstlige Nord-Amerika. I Norge er den funnet nord til Hordaland og den nordlige delen av Oppland. Vanlig stråsekkspinner. Vanlig stråsekkspinner ("Psyche crassiorella") er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er funnet nord til Nordland i Norge. Hannen har velutviklede vinger og fjærformede antenner, hunnen er larvelignende. Utseende. Hannen er en middelsstor (vingespenn 13-17 mm), mørkbrun sekkspinner med fjærformede antenner. Disse er omtrent halvparten så lange som forvingene. Hele insektet er sjokoladebrunt, bakvingene litt lysere. Hunnen er brun, fet og larvelignende, 4-5,5 mm lang, med en tykk krans av hvit, ull-lignende hår (analull) rundt det bakerste kroppsleddet, bak dette stikker det ut et tre-leddet eggleggingsrør som er noe kraftigere enn hos beslektede arter. Den bløte og tykke (eggfylte) kroppen holdes gjerne C-formet krummet. Antenner og fasettøyne er ganske reduserte, beina påfallende spinkle. Larven omgir seg med en 8-12 millimeter lang, rørformet, larvesekk som er kledt med stråbiter, denne er tydelig grovere enn tilsvarende larvesekk for slektningen liten stråsekkspinner. Levevis. Arten forekommer på tørre enger og andre åpne områder, gjerne på sandete og kalkrik mark. Larven spiser grønnalger og moser, men også gress og blader på planter som for eksempel blodstorknebb ("Geranium sanguineum"). Utviklingen er vanligvis ettårig, men kan ta to år under mindre gunstige vilkår. De voksne sommerfuglene er aktive om natten i juni-juli. I nordiske bestander synes det være en sterk overvekt av hunner (gjerne 80-90 %), noe som tyder på at arten er delvis partenogenetisk. Utbredelse. Den er funnet spredt i Europa. I Norge er den funnet på Sør- og Sørøst-landet og dessuten i det sørlige Nordland. DS «Prinds Gustav». DS «Prinds Gustav» var et norsk dampskip for post og passasjerer. Skipet ble bygd i London, og var det tredje dampskip som den norske stat kjøpte fra England. Skipet ankom Trondhjem den 15. januar 1838. DS «Prinds Gustav» gikk i rute mellom Trondheim og Tromsø/Hammerfest hver tredje uke i månedene mars til september, og var det første dampskipet på ruten. Første avgang fra Trondheim var 5. mars 1838. Turen fra Trondheim til Tromsø tok ca fem dager, og videre tre dager til Hammerfest. Den 2. juni 1838 ble stillingen som postekspeditør utlyst i Trondhjems Adressecontoirs Efterretninger. Gunvor Snekvik Knaben. Gunvor Snekvik Knaben (født 10. mai 1911, død 12. november 1993) var en norsk botaniker. Hun startet studiene ved Det Kongelige Frederiks Universitet. Her var hun assistent for Kristine Bonnevie og fikk opplæring i cytologiske metoder. Hun dro så til Bergen sammen med med ektefellen Nils Knaben og var på 1940-tallet tilknyttet Bergen museum. Her tok hun magistergraden med en avhandling om fjellvegetasjonen mellom Voss og Vik i Sogn. Et resultat av denne forskningen var at norsk vintergrønn ("Pyrola norvegica") ble beskrevet som en egen art. Knaben var deretter universitetsstipendiat før hun ble universitetslektor ved Universitetet i Oslo. Taksonomi og kromosomforhold hos fjellplanter var de viktigste feltene i Knabens forskning. I 1954 skilte hun ut oslosildre ("Saxifraga osloënsis") som en egen art. Hun brukte mye tid på å studere fjellvalmuer med krysningsforsøk og kromosomstudier, og tok i 1960 dr.philos.-graden med en avhandling om dette temaet. I 1971 ble hun utnevnt til dosent ved Universitet i Oslo. Feltherre. En feltherre eller hærfører er den øverstbefalende for en krigførende hær. Feltherren har hovedansvar for å legge strategien for angrep og forsvar. William E. Miller. William Edward «Bill» Miller (født 22. mars 1914 i Lockport i New York, død 24. juni 1983 i Buffalo) var en amerikansk jurist og republikansk politiker. Han var sønn av fabrikkgulvvasker Edward J. Miller og Elizabeth Hinch. Han fikk sin utdannelse ved University of Notre Dame og Albany Law School, og tjenestegjorde i United States Army under andre verdenskrig. Miller hjalp senere til med å tiltale tyske krigsforbrytere i Nürnbergprosessen. I 1948 ble han utnevnt til offentlig anklager i Niagara County i New York. Miller var kongressrepresentant for New Yorks 42. distrikt 1951–1953 og 40. distrikt 1953–1965. Han var også formann i Det republikanske partis nasjonale komité 1961–1964 og partiets visepresidentkandidat ved presidentvalget 1964, der Miller og presidentkandidat Barry Goldwater tapte mot Lyndon B. Johnson og Hubert Humphrey fra Det demokratiske parti. Miller er den eneste praktiserende katolikk noensinne som har blitt nominert til president eller visepresident av Det republikanske parti. Washim (distrikt). Washim (marathi: वाशिम जिल्हा) er et distrikt i den indiske delstaten Maharashtra. Distriktets hovedstad er Washim. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 859 i 2011 mot 918 i 2001. DS «Gler». DS «Gler» var et norsk dampskip for post og passasjerer. Skipet ble bygd i Horten i 1849, og var den norske marinens tredje dampskip. Skipet veide 255 tonn og gikk av av stabelen på Skonnertbeddingen i Horten. DS «Gler» var det første dampskipet med en norskbygd maskin – bygd og montert ved Marinens hovedverft. Dampskipene DS «Gler» og DS «Gyller» var de første skipene i den norske marine med propelldrift (fem-bladet propell). Fra 1855 til 1854 skifter DS «Gler» med DS «Gyller» på å trafikkere ruten fra Tromsø til Hammerfest, og senere fra Hammerfest til Vardø og Vadsø. I 1855 gikk denne ruten hver uke i perioden mars – september/oktober. Hingoli (distrikt). Hingoli (marathi: हिंगोली जिल्हा) er et distrikt i den indiske delstaten Maharashtra. Distriktets hovedstad er Hingoli. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 868 i 2011 mot 927 i 2001. Gadchiroli (distrikt). Gadchiroli (marathi: गडचिरोली जिल्हा) er et distrikt i den indiske delstaten Maharashtra. Distriktets hovedstad er Gadchiroli. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 956 i 2011 mot 966 i 2001. Sindhudurg (distrikt). Sindhudurg (marathi: सिंधुदुर्ग जिल्हा) er et distrikt i den indiske delstaten Maharashtra. Distriktets hovedstad er Sindhudurgnagari. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 910 i 2011 mot 944 i 2001. Haimen kullkraftverk. Haimen kullkraftverk er et kullkraftverk i Shantou, helt øst provinsen Guangdong, i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 2 000 MW, fordelt på 2 x 1 000 MW – og ytterligere 2 x 1 000 MW under installasjon. Nordøst for dette kraftverket finner vi i samme område det enda større Shantou kullkraftverk, med 1 200 MW installert effekt. Norgesmesterskapet på ski 1935. Hovedlandsrennet (NM) på ski 1935 ble arrangert i Molde av Molde og Omegn Idrettsforening fra 7. til 10. mars 1935. Rundt 4000 tilskuere var til stede da løperne kom i mål på 30 km torsdag 7. mars. Hopprennet søndag 10. mars ble avviklet i strålende sol og vindstille. Omtrent 12 000 tilskuere så hopprennet, hvorav ca. 4000 kom fra Ålesund og 1000 fra Kristiansund. Innbyggertallet i Molde by i 1935 var ca. 3500. 30 km. Arrangert torsdag 7. mars, med start og mål på skoleplassen i Molde. 17 km. Arrangert lørdag 9. mars, med start og mål på skoleplassen. Kombinert. Arrangert med langrenn 17 km lørdag 9. mars og hopprenn i Moldeheibakken (ca. K50) søndag 10. mars. Det kombinerte langrennet gikk sammen med spesiallangrennet på 17 km; kombinerthopprennet gikk sammen med det spesielle hopprennet. Under hopprennet satte Olav Lian bakkerekord med 55,5 meter. Spesielt hopp. Arrangert i Moldeheibakken (ca. K50) søndag 10. mars. Kilde. Ski Dapu kullkraftverk. Dapu kullkraftverk er et kullkraftverk under bygging i provinsen Guangdong, i det sørlige Kina. Det får en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW, fordelt på 2 x 600 MW. Basketball under Asialekene 1978. Basketball under Asialekene 1978. Basketball var en av flere sporter under de åttende Asialekene som ble arrangert i Bangkok i Thailand mellom 9. og 20. september 1978. Det var en turnering for menn og en for damer. Fjorten herrelag og fem damelag deltok. Basketball under Asialekene 1974. Basketball under Asialekene 1974. Basketball var en av flere sporter under de sjuende Asialekene som ble arrangert i Teheran i Iran mellom 1. og 16. september 1974. Det var en turnering for menn og en for damer. Elleve herrelag og fem damelag deltok. Universität Potsdam. Universität Potsdam ble grunnlagt med utgangspunkt i Potsdam College of Education i 1991. Dets historie er nært knyttet til byen Potsdam med dens konger og residenser, vakre steder og parker, dets hager og museer. Universitetet ble grunnlagt som et klassisk universitet. Fem fakulteter utgjorde grunnpillarene; Philosophical Faculty, Humanities, Law, Economics and Social Sciences and the Natural Sciences-Mathematics Faculty. Universitetet ligger vegg i vegg med den fantasktiske parken Sanssouci med sine slott og palasser. Fra Potsdam er det ca. 45 minutter med tog inn til sentrum av Berlin. Volleyball under Asialekene 1974. Volleyball under Asialekene 1974. Volleyball var en av flere sporter under de sjuende Asialekene som ble arrangert i Teheran i Iran mellom 1. og 16. september 1974. Det var en turnering for menn og en for damer. Åtte herrelag og fem damelag deltok. Tunisias kvinnelandslag i håndball. Tunisias kvinnelandslag i håndball er Tunisias offisielle landslag for kvinner innen håndball som representerer landet i internasjonale turneringer. Hans Morgenthau. Hans Joachim Morgenthau (født 17. februar 1904 i Coburg i Bayern, død 19. juli 1980 i New York) var en tyskfødt amerikansk statsviter. Han var en av 1900-tallets ledende forskere i studiet av internasjonal politikk, og han gav viktige bidrag til teorier om mellomstatlige forhold og studiet av folkerett. Hans Morgenthau og Edward Carr regnes som grunnleggerne av realismen som retning innen internasjonal politisk teori, og Morgenthau definerte også begrepet om nasjonale interesser. Han ble født inn i en jødisk familie i Coburg i Tyskland. Etter avgangseksamen ved Casimirianum Coburg studerte han ved universitetene i Berlin, Frankfurt og München, og avla sin endelige eksamen ved Institut de hautes études internationales et du développement (IHEID) i Genève. Deretter praktiserte og underviste han i rettsvitenskap i Frankfurt, før han emigrerte til USA i 1937, etter flere års opphold i Sveits og Spania. Morgenthau underviste i mange år ved University of Chicago, og i slutten av sin karrière underviste han ved The New School for Social Research og City University of New York. Morgenthaus bok "Politics Among Nations", første gang utgitt i 1948, kom i mange utgaver, og var det mest brukte verket på sitt felt ved amerikanske universiteter i flere tiår. Han skrev også om internasjonal politikk og amerikansk utenrikspolitikk for tidsskrifter som "The New Leader", "Commentary", "Worldview" og "The New Republic". Han korresponderte med mange av de ledende skribentene og intellektuelle i sin samtid, slik som Reinhold Niebuhr, George F. Kennan og Hannah Arendt. Han ble tildelt storkorset av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden. Vannpolo under Asialekene 1974. Vannpolo under Asialekene 1974. Vannpolo var en av flere sporter under de sjuende Asialekene som ble arrangert i Teheran i Iran mellom 1. og 16. september 1974. Det var sjuende gangen vannpolo for menn var med i lekene. Sju lag deltok, det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Iran vant turneringen på bedre målforskjell. Iran vant fire kamper og spilte to uavgjort, samme som både Kina og Japan. Rune Berglund Steen. Rune Berglund Steen (født 27. juli 1974 i Porsgrunn, bosatt i Oslo) er en norsk forfatter, aktivist og samfunnsdebattant. Han debuterte i 2009 med diktsamlingen "Pre-Schengensekvens. Ikke-kone-brevene" på Forlaget Oktober, og ble blant annet omtalt av Dagbladet som «Årets dikt-debutant». I 2011 utga han romanen "Geriljaliv" på samme forlag. Dagbladet skrev blant annet: «Allerede nå er det farlig fristende å utrope Rune Berglund Steens romandebut "Geriljaliv" til årets beste». Steen er en aktivist og samfunnsdebattant innen feltene asylpolitikk og antirasisme. Han arbeidet 1999–2007 for Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS), og er fra 2010 kommunikasjonsansvarlig i Antirasistisk Senter. Høsten 2012 utga han en debattbok, "Svartebok over norsk asylpolitikk", på Forlaget Manifest. Mangfoldsledelse. Mangfoldsledelse er en ledelsestrategi for å fremme oppfatningen, anerkjennelsen og implementeringen av mangfold i organisasjoner og institusjoner. Mangfold kan være relatert til alder, sosial og nasjonal bakgrunn, kjønn, seksuell orientering, fysisk og mental kapasitet så vel som religiøs overbevisning og verdensanskuelse. Innenfor denne strategien betraktes mangfold som en positiv kilde til kreativitet og innovasjon som kan fremme en mulig framtidig utvikling og konkurransefordel. Utviklingspotensialet innen mangfold kan være nyttig for en organisasjon som har behov for et bredt spekter av ulike kompetanser. Demografisk utvikling og arbeidskraftbehov. En vanlig betraktning er at de vestlige land i framtiden vil ha behov for å utnytte all tilgjengelig arbeidskraft. Det er færre arbeidstakere bak hver pensjonist, og forventningene om at flere skal bidra i arbeidslivet er sterke. Samtidig eksisterer det mange mekanismer som hindrer en del grupper og enkeltindivider i å delta. For å fremme en økt inkludering i arbeidslivet er det viktig å ta tak i disse barrierene og motivere til en økt deltakelse. Dette gjelder spesielt for personer med funksjonsnedsettelse, etniske minoriteter og seniorer. En forutsetning for at disse gruppene skal kunne øke sin deltakelse i arbeidslivet, er at det finnes kunnskap og praksis med fokus på mangfoldsledelse og utnyttelse av mangfold i organisasjoner. De demografiske endringene og behovene for mer arbeidskraft indikerer at samfunnet beveger seg i retning av et mer heterogent arbeidsliv i møte ettersom behovene for arbeidskraft ikke utelukkende kan løses ved høyere pensjonsalder og høyere utnyttelse av kvinners arbeidskraft. Hvordan lede mangfold. Å lede mangfold er mer enn å arbeide for likestilling og likerettigheter, det dreier seg også om å se potensialet i mangfoldet av ansatte, og systematisk arbeide for å utløse merverdi av forskjellene. Forskning viser at heterogene grupper får opp flere forslag og er dyktigere på kreativ problemløsing enn homogene grupper. Homogene grupper arbeider derimot mer effektivt når oppgavene er mer rutinepregede. For at potensialet for kreativitet skal utøses, må det ligge noen rammebetingelser til grunn, både i organisasjonens kultur og ledelse. Mangfold må understøttes som en verdsatt verdi, og organisasjonen må være villig til å åpne seg og lære hvordan den kan utnytte mangfoldet. Systematisk mangfoldsarbeid i organisasjonen inngir tillit, og tiltrekker seg flere søkere med mangfoldig bakgrunn. Ulikheter i kompetanse vil ofte gi andre perspektiver på problemløsning, og det kan være utfordrende for organisasjonen å erkjenne denne utfordringen og gjøre noe med den. Sentralt for å lykkes i dette arbeidet med mangfoldsledelse, kan derfor være at man har tilgang på gode diagnoseverktøyer. Den tyske filosofen Axel Honneth er opptatt av anerkjennelse som begrep. Det er helt avgjørende at personer eller grupper blir anerkjent for sine bidrag om de skal komme i modus for å inspirere og påvirke andre med sine ideer og kunnskap i framtiden. Guangzhou Huarun kraftverk. Guangzhou Huarun kullkraftverk er et varmekraftverk i provinsen Guangdong, i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.020 MW, fordelt på 2 x 180 MW gass-fyrte enheter, og 2 x 330 MW kullfyrte enheter. De gass- og kullfyrte enhetene er sammenkoplet, men ligger med noen hundre meters avstand fra hverandre. Maja Zebić. Maja Zebić (født 31. mai 1982 i Split) er en kroatisk håndballspiller, som spiller for den spanske klubben Itxako og det kroatiske landslaget. Karriere. Zebić startet å spille håndball for den lokale klubben, Sinj i Split-Dalmatia fylke. I 1996 gikk meldte hun overgang til fylkeshovedstadsklubben Split. Etter 8 år i klubben flyttet hun til hovedstaden Zagreb og klubben Lokomotiva Zagreb, men byttet samme sesongen klubb til Podravka Vegeta fra Koprivnica. 8. august 2011 signerte Zebić for den spanske klubben Itxako. Foruten å vinne mange kroatiske ligamesterskap og cuptroféer, spilte hun i Cupvinnercupfinalen i 2005 og EHF Cup-finalen i 2006. I Champions League spilte hun 44 kamper og scoret 131 mål. NM på skøyter, stafett. NM på skøyter, stafett var et norgesmesterskap på skøyter, som ble arrangert årlig i perioden 1987 – 1992. Mesterskapet ble vedtatt innført på Skøytetinget under tingforhandlingene på Vettre Hotel, Asker 7.–9. juni 1985, etter forslag fra Seksjonsstyret hurtigløp (SSH) i Norges Skøyteforbund i forbindelse med innføring av NM-uke på skøyter med de 3 mesterskapene Allround-NM, Sprint-NM og Stafett-NM for både damer og herrer. Slik at seniorene og juniorene hadde hver sin NM-uke uavhengig av hverandre. Første mesterskap i Stafett-NM skulle arrangeres sesongen 1986/87. Viking, ja det e' lage' det. "Viking, ja det e' lage' det" er et musikkalbum med Hans Petter Hansen & Staccato, utgitt i 1979. From All of Us to All of You. "From All of Us to All of You" er en amerikansk animert TV-spesial lagd av Walt Disney Productions i forbindelse med julehøytiden. Den ble første gang vist på amerikansk TV i 1958. Produksjonen er opplagt som en kavalkade der det vises klipp av både klassiske Disney-filmer, samt ferske produksjoner. Den inneholder også et par klassiske julerelaterte kortfilmer med Donald Duck og Mikke Mus ("Donald's Snow Fight", fra 1942 og "Pluto's Christmas Tree", fra 1952). Programmet har utviklet seg til å bli en juletradisjon i flere land, deriblant Norge. Programmet har en lengde på ca. 60 min og avsluttes alltid med sangen «When You Wish Upon a Star». Juletradisjon. Programmet ble første gang vist på NRK julaften 1979 og har (med noen opphold) blitt vist nesten hver julaften siden. Fra 1989 til 1996 ble den også vist på TV3. Den har gått på NRK under tittelen "Donald Duck og vennene hans", eller "Donald Duck og vennene hans ønsker god jul". Den har også blitt en juletradisjon i Sverige, der den ble sendt første gang allerede i 1960. Der har den gått under tittelen "Kalle Anka och hans vanner ønskar god jul" (tidligere titler har vært "God jul ønskar Kalle Anka, Musse Pigg, Piff och Puff" og "God jul ønskar Kalle Anka och hans vanner"). Kom bort og slå deg ned. "Kom bort og slå deg ned" er et musikkalbum med Stine Nilsen. Albumet ble gitt ut 16. januar 2012, og er hennes første album som soloartist. Qiaoyuan kullkraftverk. Qiaoyuan kullkraftverk er et varmekraftverk under bygging i provinsen Guangdong, i det sørlige Kina. Det får en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW, fordelt på 2 x 600 MW kull-fyrte enheter. Maoming kullkraftverk. Maoming kullkraftverk er et kullkraftverk i Maoming i provinsen Guangdong, i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.100 MW, fordelt på tre ulike dimensjonerte enheter som er kullfyrte. Operatør er Guangdong Yudean Group Co. Marviksveien. Marviksveien (1-125, 2-154) er en vei i bydelen Lund i Kristiansand. Veinavnet ble vedtatt i formannskapsmøte 29. oktober 1929. I dag er 119 eiendommer matrikulert til Marviksveien. Den har sitt løp over 1 800 meter fra Østerveien ved Lund torg over Valhallatoppen til Marviksbukta i Topdalsfjorden. En rekke av bygningene på det tidligere militære området i Marvika er matrikulert til Marviksveien. I første del av veien finnes en del forretninger, kaféer og servicefunksjoner. Her ligger Lund kirke og Valhalla omsorgssenter, mens veien i hovedsak er kranset av boliger, så vel frittliggende eneboliger som rekkehus og blokker. Wilds Minne skole er matrikulert til Marviksveien 90. Deler av veien er sammenfallende med Fylkesveiene 23, 25 og 471. Ginásio do Ibirapuera. Ginásio do Ibirapuera eller Ginásio Estadual Geraldo José de Almeida er en innendørs idrettsarena i byen São Paulo i Brasil. Arenaen ble åpnet 25. januar 1957, og har en publikumskapasitet på 10 200. I 2011 ble hallen gjenåpnet etter en større renovering. Renoveringen ga nye seter og belysning på 3 000 lux som ville tillate sendinger i HD. Ginásio do Ibirapuera var hovedarena under Håndball-VM 2011 for kvinner, hvor kampene i Brasils gruppe C og nesten alle sluttspillskampene ble spilt, unntatt seks åttendedelsfinaler og to President's Cup-kamper. Taishan kjernekraftverk. Taishan kjernekraftverk er et kjernekraftverk under bygging siden 2009, i Chixi i fylket Taishan i Jiangmen byprefektur, provinsen Guangdong i Kina. Installert effekt skal bli 4 320 MW fordelt på fire reaktorer. Det er planer om ytterligere 2 x 1.000 MW enheter. Da byggingen startet i desember 2009 var dette et av de største kjernekraftverkprosjektet i Folkerepublikken Kinas historie. Det vil begynne å produsere elektrisitet i 2013. Det har deltakelse i joint venture fra Electricité de France. Six Days Seven Nights. "Six Days Seven Nights" er en amerikansk romantisk komedie og eventyrfilm fra 1998 med Harrison Ford og Anne Heche i hovedrollene. Regi er ved Ivan Reitman. Filmen fikk blandet mottakelse av kritikerne, men ble en forholdsvis stor publikumssuksess. Handling. Frank (David Schwimmer) tar med seg journalist-kjæresten Robin (Anne Heche) på en drømmeferie til den lille øya Makatea i Stillehavet. Alt ligger an til en romantisk uke helt til hun får en telefon fra sjefen der hun må ordne et fotooppdrag på Tahiti på kort varsel. Hun får den garvede Quinn Harris (Harrison Ford) til å fly henne til Tahiti, men på veien kommer de inn i et uvær, og blir tvunget til å nødlande på en ubebodd øy. Der får de strabasiøs tilværelse med å holde seg i live med mat og vann. Etterhvert finner de ut at det er mennesker i nærheten av øya, men disse viser seg å være moderne pirater og de må derfor søke inn i jungelen for å unnslippe. Til tross for at de er meget forskjellig begynner det å utvikle seg en romanse mellom de to. Om filmen. Filmen fikk blandet mottakelse av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 36% på Rotten Tomatoes (2011) og 51% på Metacritic. Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den 2,5 av 4 stjerner. Anmelderen på nettsiden CINERAMA gav den terningkast fire i 1999 og skrev: «Manuset følger en kjent og kjær mal - uten noe særlig originalitet men helt greit. Fotografi i et tropeparadis som dette må være rene drømmen, og filmen har masser av herlige, frodige bilder - men ikke noe veldig spennende filmatisk. Klipping er helt streit, dialogen er god, morsom og akkurat som forventet. Six Days Seven Nights er en action/drama-film som på mange måter passer like bra for begge kjønn, og selv om det aller meste av det som skjer i filmen er lett å forutse er det likevel god underholdning». Filmen innbrakte $164,8 millioner på verdensbasis, hvorav $73,4 millioner i USA alene. Den havnet på en 25-plass over de mest innbringende filmene på verdensbasis i 1998 og på en 27-plass i USA. Produksjonskostnadene er estimert til $70 millioner. Filmen vant en BMI Film Music Award (til Randy Edelman) og en Blockbuster Entertainment Award (til Harrison Ford). The New Quislings. "The New Quislings: How the International Left Used the Oslo Massacre to Silence Debate About Islam" er en bok utgitt av Bruce Bawer i 2011, der han hevder at «den venstrevridde kultureliten i Norge» er «de nye quislingene», som har styrt Norge siden krigen, og at de etter terrorangrepet i Norge 2011 har forsøkt å kneble «kritikk av islam». Han hevder også at «gjennom årene har talløse norske tenåringer blitt drept av muslimer». En rekke offentlige personer som Petter Nome og Thomas Hylland Eriksen blir karakterisert i boken som quislinger. Anders Giæver i VG reagerte med å kalle Bawer en «Norgesuvenn». Boken utkom som e-bok i 2011 og utgis i 2012 som papirbok av Broadside Books, et nytt «konservativt» imprint for forlaget HarperCollins, som eies av Rupert Murdochs News Corporation. I følge forlaget er Broadside Books ment å «gi stemme til Tea Party.» Per Anders Todal stilte spørsmål ved «korleis [...] redaktørane til det store, seriøse amerikanske forlaget HarperCollins [kan] ha sleppt dette manuset gjennom». Boken ble aktuell i Norge etter terrorangrepene i Norge 2011 og i Breivik-saken. Slaget om Megiddo. Osmanske forsyningsvogner ødelagt av britiske fly. Slaget ved Megiddo var et slag ved Megiddo i osmansk Palestina (i grensetraktene av nåværende Israel og Syria) mellom 19. september og 1. oktober 1918. Det er noen ganger kjent som Slaget om Nablussletta'". Slaget og det påfølgende gjennombruddet markerte slutten på Kampene i Sinai og Palestina under første verdenskrig. De allierte styrkene var ledet av Edmund Allenby og besto hovedsakelig av britiske, indiske, australske og newzealandske styrker. Det var også en liten kontingent med franske og armenske styrker, samt en arabisk opprørsbevegelse som skapte store problemer i de osmanske kommunikasjonslinjene. På motsatt side var den osmanske armegruppen Yildirim ("Tordenbrak") samt en tysk kontingent. Slaget ved Megiddo var preget av mobil krigføring, i motsetning til de statiske slagene på vestfronten. De allierte lykkes i å ødelegge en hel osmansk armegruppe for relativt små egne tap. Bakgrunnen til suksessen er at Allenby klarte å bruke den arabiske opprørsbevegelsen til sin fordel, på tross av at denne hadde svært sprikene politiske mål. Dessuten gjorde han god bruk av fly og kavaleri. Allround-NM på skøyter 2012. Allround-NM på skøyter 2012 ble avholdt 17. og 18. desember 2011 på Tønsberg Kunstis i Tønsberg. Arrangør var Tønsberg Turnforening. Det var 600 betalende tilskuere 1. dag. Det ble utprøvd heatstart på siste distanse for både damer og herrer med 4 løpere av gangen, som startet samtidig som et forsøk på fornyelse av skøytesporten. Distansene ble da 13 runder eller 5 037,5m for kvinnene og 26 runder eller 10 075m for herrene med innersvinger i vanlig løpebane. Regjerende mestere fra året før på Frogner stadion er Ida Njåtun, Asker Skøyteklubb og Håvard Bøkko, Hol Idrettslag. Mestere for 2012 ble søskenparet Bøkko fra Hol, hvor lillesøster Hege tok sin første laurbærkrans på seniornivå, og Håvard tok sin femte på rad. Fjorårsmester Ida Njåtun trakk seg etter fall på 500m, 3. plass 3 000m og sykdom første dag. Tidligere allround-NM -vinnere i Tønsberg: Per Ivar Moe (1964) og Roar Grønvold (1972) vil være tilstede lørdag 17. desember som vertskapets gjester. Hjalmar Andersen, Bjørn Tveter, Terje Andersen og Roar Grønvold delte ut blomster til de 3 beste på distansene under blomsterseremoniene. Program. Tønsberg Janitsjarkorps spilte under åpningsseremonien. 500 meter kvinner. Njåtun falt i sine oppvarmingsrunder på isen rett før start og tok "eggen" på skøyta si. Hun rakk ikke å fikse problemet før start men gjorde et forsøk, men med siste sindre på en 500m og ingen ting til å skyve fra med i svingen så gikk hun overrende igjen. Eksterne lenker. Skøyter PH-hjelmen. P-hjelmen, PH-hjelmen og PHG-hjelmen var blant de første typen gassmasker i bruk i den britiske hæren under første verdenskrig. Maskene skulle beskytte soldatene mot klor-, fosgen- og tåregass. Snarere enn å ha et separat filter som filtrerte ut kjemikalene var PH-hjelmen en hette som var satt inn med kjemikaler som nøytraliserte gassen. P-hjelmen (offisielt Tube Helmet) dukket opp i juli 1915 og erstattet den enklere Hypo-hjelmen. PH-hjelmen erstattet P-hjelmen i oktober 1915 og var satt inn med heksamin som gav bedre vern mot fosgene gasser. Det ble laget rundt 14 millioner masker og de var i bruk frem til slutten av krigen blant støttetroppene. PHG-hjelmen kom i januar 1916 og liknet på PH-hjelmen, men hadde en ekstra munnstykke laget av gummisvamp som beskyttet bedre mot tåregass. Rundt en og en halv million masker av denne typen ble produsert i 1916-1917. Machine Gun Corps. Machine Gun Corps (MGC) var et korps i den britiske hæren under første verdenskrig. Korpset ble etablert i oktober 1915 for å utnytte maskingeværene på vestfronten mer effektivt. De britiske stridsvognene var først del av MGCs "Heavy Branch" før de ble skilt ut i et eget stridsvognskorps (Royal Tank Regiment). MGC ble oppløst i 1922. Historikk. Ved krigsutbruddet i august 1914 var den britiske overkommandoen helt overbevist om det taktiske potensialet for maskingeværer. BEF hadde derfor bare en maskingeværtropp med to maskingeværer i hver infanteribataljon eller kavaleriregiment. I november 1914 ble Motor Machine Gun Service opprettet som en del av Royal Artillery og besto av maskingeværbatterier oppsatt på motorsykkel. Dessuten ble det satt opp en maskingeværskole i Frankrike. Etterhvert ble det klart at maskingeværene var mest effektive som del av større enheter og bemannet av mannskaper med spesiell trening i bruk av maskingeværene. Derfor ble Machine Gun Corps dannet i oktober 1915. Infanteridelen av MGC var den helt klart største og besto av maskingeværavdelingene som ble overført fra infanteribataljonene. Disse ble gruppert i maskingeværkompanier med tre kompanier i hver divisjon. I 1917 fikk divisjonene et fjerde maskingeværkompani. I februar/mars 1918 ble disse kompaniene organisert inn i maskingeværbataljoner. Rundt 170 500 soldater og offiserer tjenestegjorde i MGC og av dem ble 62 049 såret, inklusive 12 498 drept. Dette gav korpset tilnavnet «the Suicide Club» («selvmordsklubben»). Etter krigen ble MGC omorganisert i mindre enheter samtidig som hæren ble redusert i størrelse. Korpset var i aktiv tjeneste i flere av de påfølgende krigene, slik som den russiske borgerkrigen, den Tredje anglo-afghanske krig og i trefninger i Den nordvestlige grenseprovinsen i Britisk India. Julevåpenhvilen. Tyske og britiske soldater i ingenmannsland under julevåpenhvilen i 1914. Julevåpenhvilen var en rekke uoffisielle våpenhviler som foregikk i stort omfang på vestfronten i julen 1914. I uken som ledet opp til jul begynte britiske soldater å dele juleønsker og julesanger over ingenmannsland. Ved enkelte tilfeller ble det også opprettet kontakt og det kunne foregå utveksling av gaver. På julaften og første juledag beveget soldater fra begge sider, og i et mindre omfang franske soldater, seg ut i ingenmannsland der de minglet, delte mat og byttet suvenirer. I tillegg til felles begravelsesseremonier så foregikk det allsang med julesanger. I tillegg foregikk det fotballkamper mellom sidene. Våpenhvilen er sett på som et symbolsk øyeblikk med fred og medmenneskelighet midt i en av de mest voldelige konfliktene i verdenshistorien. Våpenhvilen ble observert ulikt over hele fronten. I enkelte områder var det ikke våpenhvile i det hele tatt og det foregikk kamphandlinger over hele julen. Andre steder var det mindre våpenhviler mens begge sider hentet ut fallene fra ingenmannsland. Året etter, i 1915, arrangerte enkelte enheter våpenhviler på nytt, men det var ikke samme omfang som året før. Dette var nok delvis på grunn av strenge ordre fra overkommandoen mot fraternisering med fienden. Våpenhvilene var ikke unik for jula og flere frontavsnitt hadde uoffisielle våpenhviler for å hente ut døde fra ingenmannsland eller avtaler om ikke å skyte på fiender som hvilte, trente eller arbeidet i klar sikt. Imidlertid var julevåpenhvilen spesiell på grunn av det høye antallet som deltok og graden av samvær mellom soldatene fra begge sider. Bakgrunn. I de første månedene av første verdenskrig hadde den tyske hæren rykket fram gjennom Belgia og inn i Nord-Frankrike. De hadde blitt stoppet ved Slaget ved Marne og hadde trukket seg tilbake til Aisnedalen der de satte opp forsvarsstillinger. I det etterfølgene første slaget ved Aisne var ikke de allierte i stand til å slå igjennom de tyske stillingene og krigen utviklet seg fort til en stillingskrig der begge sider gravde et omfattende system med skyttergraver som løp fra Flandern i nord til den sveitsiske grensen. I forkanten av julen 1914 kom det flere fredsforsøk, 101 kvinnelige suffragetter skrev et åpent fredsbrev til tyske og østerrikske kvinner. 7. desember ba pave Benedikt XV om en offisiell julevåpenhvile mellom de krigførende partene. Han ba om at «kanonene kunne stilne på kvelden englene sang». Dette ønsket ble avvist. Julen 1914. Selv om det ikke ble noen offisiell våpenhvile var rundt 100 000 britiske og tyske soldater involvert i uoffisielle våpenhviler langs hele vestfronten. De første våpenhvilene begynte 24. desember og besto av at begge sidene sang julesanger fra skyttergravene, som ble fulgt av juleønsker fra begge sider. Snart etter fulgte mindre turer over ingenmannsland med utveksling av mindre gaver, slik som mat, tobakk, alkohol og suvenirer. Oppholdet i kamphandlingene gjorde at man kunne begrave fallene som lå i ingenmannsland. Enkelte steder foregikk det felles begravelsesseremonier. Fraterniseringen var ikke uten risiko, enkelte soldater ble skutt mens de krysset ingenmannsland. Mange steder forsatte våpenhvilen over natten, mens det i andre fortsatte helt til nyttårsaften. General Horance Smith-Dorrien, som ledet det britiske II korps ble irritert da han fikk høre om våpenhvilen og gav strenge ordre som forbød fraternisering med tyskerne. En annen sterk motstander av julevåpenhvilen var den daværende unge korporalen Adolf Hitler. Senere våpenhviler. I de følgene månedene var det spredde forsøk på våpenhviler; en tysk enhet forsøkte å krysse over i ingenmannsland under hvitt flagg på påskeaften 1915. Den britiske enheten var ikke innstilt på våpenhvile og det ble med forsøket. I desember 1915 ble det gitt strenge ordre fra overkommandoen for å stoppe forsøk på å repetere fjorårets våpenhvile. Enheter ble oppfordret til å raide fiendens stillinger og ekstra artilleribeskytning ble beordret. På tross av forbudet foregikk det flere mindre våpenhviler. Samtidens pressedekning. Det gikk en uke før Julevåpenhvilen ble rapportert i pressen som del av selvsensur fra pressen. Det var New York Times som først rapporterte om julevåpenhvilen 31. desember 1915. Britiske aviser fulgte snart etter og trykket flere førstehånds historier som var hentet fra brev hjem fra fronten. Den 8. januar kom de første bildene fra fronten og flere aviser trykket bilder av minglende tyske og britiske soldater på forsidene. Vinklingen i avisreportasjene var overveiende positiv. Hendelsen fikk langt mindre pressedekning i Tyskland, der enkelte aviser fordømte julevåpenhvilen og det ble ikke trykket bilder. Frankrike praktiserte en høyere grad av pressesensur, noe som gjorde at sårede på feltsykehus var den eneste kilden til informasjon. Pressen ble etterhvert nødt til å døyve ryktestrømmen med å trykke opp et skriv fra myndighetene om at fraternisering med fienden var å anse som forræderi. Tidlig i januar kom det en offisiell meddelelse som hevdet av julevåpenhvilen hadde funnet sted i enkelte deler av den "britiske" delen av fronten og hadde bestått av lite annet enn sang, som raskt gled over i kamphandlinger. Ettermæle. Julevåpenhvilen har blitt dekket i flere bøker og i populær kultur. 11. november 2008 ble det avduket et minnesmerke for julevåpenhvilen i Frelinghien i Frankrike. Dagen ble markert med en fotballkamp mellom den britiske 1. bataljon Royal Welch Fusiliers og den tyske Panzergrenadier Battalion 371. Tyskerne vant kampen 2-1. Liste over statsledere i 1816. Midtøsten og Nord-Afrika. 1816 Estadio Xalapeño. Estadio Xalapeño er et stadion i den meksikanske byen Xalapa. Det befinner seg like sør for byens sentrum. Det blei innvia 5. mai 1922. I 1925 blei tribunene bygd ut. Stadionet brukes mest til fotball og friidrett. Jardín Botánico Francisco Javier Clavijero. Jardín Botánico Francisco Javier Clavijero Jardín Botánico Francisco Javier Clavijero er en botanisk hage i utkanten av den meksikanske byen Xalapa. Den befinner seg nær Cofre de Perote, 2,5 km fra den gamle motorveien til Coatepec. Den dekker et areal på 38 hektar, hvorav 30 er beskytta skog på en tidligere kaffeplantasje, og 8 er botaniske utstillingsområder. Den blei åpna i 1975. Eksterne lenker. Francisco Javier Clavijero Bartekopp. Bartekopp eller mustasjekopp, er en kopp med en liten innsatt plate som skal hindre barten å komme i berøring med drikken. Bartekopper er utviklet i England i andre halvdel av 1800-tallet og er senere produsert i mange land. Bartekopper er helst laget i porselen. De er gjerne rikt dekorert, er oftest litt større enn vanlige kaffekopper og har nok vært populære gavegjenstander, særlig til menn med knebelsbart. Fra Porsgrunds Porselænsfabrik finner vi første gang bartekopper i priskuranten fra 1908, men dekornummeret på en bevart kopp tyder på at den er produsert allerede i 1902. Buljongkopp. Buljongkopp er en kopp til å drikke eller spise buljong eller suppe av. Buljongkopper er gjerne lave og vide, og de har to hanker og skål. Buljongkopper er laget av keramikk og rommer gjerne fra 0,2 til 0,4 liter. Tarnobrzeg. Tarnobrzeg – er en by sørøst i Polen med om lag 48 837 innbyggere (2010). Tanganyika (andre betydninger). Tanganyika var et land i Øst-Afrika, og utgjør i dag fastlandsdelen av Tanzania. August Konow Fleischer. August Konow Fleischer (født 26. januar 1884 i Kristiania, død 5. juli 1941 i Kopperå) var en norsk industrileder. Han hadde examen artium, påfølgende handelsgymnas i Tyskland samt praktisk utdannelse fra under- og overordnede stillinger i Tyskland og Norge. I 1904 ble han ansatt ved Meraker smelteverk i Kopperå, hvor han var kontorsjef 1907–1920, disponent 1920–1932 og administrerende direktør fra 1932. Fleischer var også formann i Elektrokemisk Arbeidsgiverforening, medlem av Norsk Arbeidsgiverforenings sentralstyre og medlem av Meråker herredsstyre. Drikkekanne. Drikkekanne er et drikkekar til øl eller annen drikk. Drikkekanner har hank i siden og hengslet lokk. De har oftest rundt tverrsnitt med rette eller bukete sider, men det forekommer også kanner med sekskantet eller rektangulært tverrsnitt. Betegnelsen "kanne" er fra gammelt av bare brukt om kar av tre, metall eller bein. Tilsvarende kar av glass eller keramikk kalles "krus". Bruk. Mot slutten av 1500-tallet kom drikkekanner av sølv, og disse ble viktige statussymbol utover på 1600-tallet. Drikkekanner i sølv har ofte en vertikal rad med "knapper" innvendig i korpus. Disse knappene var gjerne plassert i en pels avstand og markerte hvor langt hver gjest skulle drikke når kannen ble sendt rundt. Denne skikken har gitt opphavet til uttrykket "å få noen knapper under vesten". Utover på 1700-tallet kom det store endringer i overklassens omgangsformer. Ølet blir delvis avløst av nye drikker som te og kaffe, og overstadig beruselse var ikke lenger god tone i de øvre samfunnslag. Men ølet har fremdels sin plass og drikkekannene forble ikke minst populære i bondemiljøet De kostbare sølvkannen ble etterlignet i billigere materiale som tinn og tre, og slike kanner ble det laget store mengder av helt opp mot midten av 1800-tallet. Størrelsen på drikkekanner kan variere fra ca. 0,2 til omkring 8 liter. En del av de største kannene har trolig vært brukt som skjenkekanner. Men det er vanskelig å trekke et klart skille her, og betegnelsen "drikkekanne" brukes derfor om alle kanner uten nebb eller tut. Lovenes ånd. Første utgave av "Lovenes ånd" "Lovenes ånd" ("De l'esprit des lois") er en bok av den franske filosofen Charles Montesquieu. Den ble utgitt i 1748. I boken hevder Montesquieu at statens viktigste oppgave er å sikre folk frihet. Han mener at makta skal deles mellom flere organer som er uavhengige av hverandre. Dette ble senere kalt «maktfordelingsprinsippet». Carl Olaf Iversen. Carl Olaf Iversen (født 30. mars 1857 i Meråker, død 24. august 1935) var en norsk handelsmann. Han hadde verkstedpraksis og hospitering ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt. I 1887 gikk han inn i forretningslivet, og i 1893 etablerte han sitt firma i Meråker. Iversen var ellers varaordfører i Meråker 1902–1904, ordfører 1908–1910 og overformynder i 24 år. Han er den hittil siste ordføreren i kommunen som ikke har representert Arbeiderpartiet. Spellemannprisen 2011. Spellemannprisen 2011 ble delt ut lørdag 14. januar 2012 i Folketeatret i Oslo. Det ble utdelt priser i totalt 26 klasser. Jarle Bernhoft ble kåret til Årets spellemann og vant i tillegg klassen mannlig artist mens Jan Eggum ble tildelt hedersprisen. For første gang siden 2001-utdelingen var det NRK som overførte prisutdelingen på TV. Utdelingen ble sendt direkte i en todelt hovedsending på NRK1 ledet av Anne Lindmo og en «pausesending» på NRK3 hvor Live Nelvik og Ronny Brede Aase var programledere. Om prisutdelingen. Plumbo fikk tildelt prisen «årets hit» for sangen "Møkkamann". Under takketalen kom de med en spøk som ble oppfattet å være rasistisk, da Madcon ble kalt for å være «moccamann». Dette førte til sterke reaksjoner fra tilskuerne. Madcon reagerte med sinne og stygg omtale av Plumbo, noe som også har blitt kritisert i ettertid. Terje Winterstø Røthing fra Kaizers Orchestra helte øl over Plumbos vokalist Lars Erik Blokkhus midt under en direktesendt beklagelse av takketalen, noe som førte til de sterkeste reaksjonene i ettertid. Hedersprisen ble presentert av Gitarkameratene. Jan Eggum startet introduksjonen, deretter kom Lillebjørn Nilsen etterfulgt av Halvdan Sivertsen før Øystein Sunde hadde konvolutten med blant annet navnet på prisvinneren. Mens han leste sin tekst, utbrøt Halvdan «Er det deg, Øystein?», men det viste seg å være en noe overrasket Jan Eggum som var vinneren og som kalte det en «narrepris». Revolusjonen i Tyskland i 1848. Den tyske revolusjonen i 1848 kom som en ettervirkning av den franske Februarrevolusjonen som hadde funnet sted 22. februar 1848. Som under den franske Julirevolusjonen i 1830 spredde også denne seg hurtig til Tyskland. Forhistorie. I begynnelsen av mars gikk det en protestbølge Tyskland, hvor folk fra alle delstater krevde politiske endringer. De første byene med oppstander var Mannheim og Heidelberg. I Baden tvang de revolusjonære storhertugen å endre det politiske systemet etter store demonstrasjoner i hovedstaden Karlsruhe. I Østerrike måtte Clemens von Metternich gå av 13. mars og flykte til England. Den østerrikske keiseren måtte innføre pressefrihet etter å ha måtte sette inn soldater for å stoppe en stor demonstrasjon. Samtidig måtte han love å innkalle en grunnlovsforsamling. Oppstander i Preussen. Den folkelige suksessen i Wien oppmuntret til uro også i Preussen. I Köln ble opprøret ledet av Andreas Gottschalck, som krevde at det ble innført pressefrihet også i Preussen. Opprøret i Köln vart slått ned, men bystyret i byen ble så engsteklige for nye opptøyer at de ba sentralregjeringen om at det ble satt i verk reformer. Kong Fredrik Vilhelm IV av Preussen gikk etter noe nøling med på dette og proklamerte 18. mars at det ville bli innført pressefrihet i Preussen. Uheldigvis gikk den prøyssiske øverstkommanderende i Berlin, Karl von Prittwitz, samtidig hardt til verks mot demonstranter og åpnet ild mot folkemengden utenfor palasset. Dette gjorde at kongens løfter mistet all troverdighet og opprøret rettet seg etter hvert mot ham. Barrikader ble anlagt,og kamper ble satt i gang og hundrevis ble drept, frem til soldatene ble beordret om å trekke seg tilbake dagen etter. Etterpå prøvde Fredrik Vilhelm å forsikre folkemengden om at reorganiseringen av hans regjering skulle fortsette, og kongen godtok forslaget om å bevæpne de sivile. Prittwitz og hæren ble sendt ut av byen. Den 21. mars paraderte kongen, sammen med sine ministre og og generaler, gjennom Berlins gater til gravstedet der de sivile ofrene var gravlagt, alle var kledd i de revolusjonære farvene svart, rødt og gult (trikoloren), som i dag er det tyske flagget. Sachsen. I Dresden, i Sachsen, gikk folket i gatene med krav til deres konge om engasjere seg i valgreformer og sosial urettferdighet. Richard Wagner engasjerte seg i revolusjonen, og støttet den demokratisk-republikanske bevegelsen. Senere, i Maioppstanden i Dresden fra 3. til 9. mai, 1849, støttet han den provisoriske regjeringen. Sammen med lederne av opprøret forlot han Dresden 9. mai til fordel for eksil i Sveits, etter det hadde blitt utlyst en arrestordre på ham. Bayern. I Bayern ble en ny liberal regjering(«marsministriet») satt i verks; kong Ludwig I ble tvunget til å abdisere og til å kvitte seg med sin ødsle elskerinne, Lola Montez, i forsøk på å berolige folkemengden, forhindre spredningen av revolusjonære ideer og å redde monarkiet ved å tilby konsesjoner. Frankfurtparlamentet. Deputasjonen som tilbød Fredrik Vilhelm keiserkronen, Berlin 3. april 1849 Kongen ga tilslutning til ny grunnlov for Tyskland, og 18. mai møtte Tysklands første fritt valgte parlament i Frankfurt. Frankfurtparlamentet var det første forsøket på samle de tyske landene i et forent Tyskland. Parlamentet sprang ut av den liberale middelklassen, etter at revolusjonene i 1848 hadde satt en midlertidig stopp for de jordeiende aristokratenes tradisjonelle makt. Frankfurtparlamentet kan ikke kalles demokratisk i moderne forstand, men var heller et forsøk fra borgerskapets side for å beholde sin nyvunnede makt på bekostning av en voksende arbeiderklasse. Parlamentets arbeid var hemmet av indre motsetninger. Spesielt var det strid mellom de som ønsket å innlemme Østerrike i Tyskland (en «stortysk løsning») og de som ønsket et Tyskland uten Østerrike (en «lilletysk løsning»). Frankfurtparlamentet kom på tross av dette frem til en grunnlov. Denne var svært progressiv etter datidens standarder, og innførte praktisk talt allmenn stemmerett for menn. Parlamentet som et samlende parlament for hele det tysk-språklige området i Europa ble likevel mislykket, da de prøvde å få den prøyssiske kongen, Fredrik Wilhelm, til keiser i et samlet Tyskland. Fredrik Wilhelm nektet likevel å ta imot dette, og det første til at de østerrikske og prøyssiske utsendingene forlot parlamentet, som da gikk i oppløsning. Tilbakeslag i Preussen. Mot slutten av 1848 hadde prøyssiske aristokrater, deriblant Otto von Bismarck, og generaler tatt tilbake makten i Berlin. De hadde ikke blitt slått permanent under hendelsene i mars, de hadde bare trukket seg tilbake midlertidig. General Friedrich von Wrangel ledet troppene som gjenvant Berlin for de gamle makthaverne, og kong Fredrik Wilhelm IV gikk umiddelbart over til de gamle kreftene. I løpet av november fjernet kongen det nye prøyssiske parlamentet og la frem en egen konstitusjon, som var basert på arbeidet til folkeforsamlingen, men som fortsatt holdt kongen som den øverste autoritet. Etter videre utarbeidelser de neste årene stod konstitusjonen igjen med to kammer, det øvre "(Herrenhaus)", og det lave "(Landtag)", valgt gjennom allmenn stemmerett, men under et treklassesystem "(«Dreiklassenwahlrecht»)": representasjonen var proporsjonal med skatter betalt, så mer enn 80 % av velgergruppen kontrollerte bare 1/3 av setene. Den femte koalisjonskrigen. Den femte koalisjonskrigen (fransk: "La Guerre de la Cinquième Coalition") var en av de store konfliktene under Napoleonskrigene. Den ble utkjempet i året 1809 mellom en koalisjon bestående av Keiserriket Østerrike og Det forente kongerike Storbritannia og Irland og Napoléon Is franske keiserdømme og dets allierte. Store trefninger mellom Frankrike og Østerrike, de to viktigste partene, fant sted over store deler av Sentral-Europa fra april til juli, og begge sider led store tap. Storbritannia, som allerede var involvert i en pågående konflikt i Spania, den spanske selvstendighetskrigen, sendte en ekspedisjon til Kongeriket Holland for å lette presset på østerrikerne, men dette hadde ingen stor innvirkning på konfliktens gang. Etter flere felttog i Bayern og over Donau endte krigen med et fransk overtak etter det blodige slaget om Wagram i begynnelsen av juli. Den følgende freden i Schönbrunn var den tyngste fredsavtalen Frankrike hadde påtvunget Østerrike på lang tid. Klemens von Metternich og Karl av Østerrike-Teschen hadde som sitt overordnede mål å bevare det habsburgske riket, og den førstnevnte lyktes i å få Napoléon til å minske sine krav mot at Østerrike lovet fred og vennskap mellom landene. Men selv om de fleste gamle områdene forble en del av habsburgmonarkiket, overtok Frankrike Koroška, Krain og havnene ved Adriaterhavskysten, mens det polske Hertugdømmet Warszawa fikk Galicia og Salzburg-området i Tirol ble gitt til bayerne. Østerrike mistet en befolkning på over tre millioner, omtrent en femtedel av hele rikets befolkning, som en følge av disse territorielle endringene. Selv om kampene fortsatte på den iberiske halvøy, var dette den siste store konflikten i Europa før den franske invasjonen av Russland i 1812 utløste den sjette koalisjonskrigen. Sperrebind. Sperrebind eller "takbind" er en takbærende konstruksjon som i sin enkleste form består av to sperrer bundet sammen av en horisontal bjelke (takbjelke, bindbjelke, ankerbjelke) og sammenføyd ved mønet. Et sperrebind har som hovedfunksjon å overføre kreftene fra takflaten til ytterveggene. Sperrebind som spenner over brede bygninger har ofte en horisontal hanebjelke (eller hanebjelker i to høyder) for å hindre nedbøyning av sperrene på grunn av taklast eller vindkrefter. Sperrebind kan også ha mer komplisert utførelse med undersperrer eller andre ledd som bidrar til stivhet og kan oppta trykk eller strekk. Eldre sperrebind var sammensatt av grovt dimensjonert trevirke, ofte med tilnærmet kvadratisk tverrsnitt, sammenføyd ved tapping, bladning eller andre tradisjonelle tømmerforbindelser, og ofte forsterket med trenagler. I moderne sperrebind brukes slankere dimensjoner på høykant, sammenbundet med spiker, spikerplater, dybler eller mutterskruer. Moderne ingeniørkunst har utviklet sperrebind som statisk er mer rasjonelle enn de tradisjonelle typene, som W-takbind m.fl. Sperrebind i Norge. De fleste norske stavkirker og noen steinkirker fra middelalderen har kompliserte sperrebind som gir stivhet uten bindbjelke mellom oppleggene. Stavkirkene har takbind med undersperrer eller "saksesperrer" og hanebjelker som bærer langsgående åser. I norsk folkelig byggeskikk med hus av lafteverk forekom sperrebind sjelden; de hadde enten sperretak uten bindbjelke til å ta opp sidetrykket mot langveggene, eller åser som spente fra gavl til gavl. I byene og i offentlig bebyggelse påvirket av utenlandsk byggeskikk var sperrebind vanlige, særlig på hus med vegger av bindingsverk eller murverk. De opptrer vanligvis tettstilte (på Østlandet kalt «fotingsrøst»), en byggemåte som trolig er innlånt fra tyske og danske murhus eller bindingsverkshus, og som først ble vanlig i byer hvor innflytelsen fra Tyskland var sterk, særlig Bergen og Christiania. Sperrebind kan også opptre med større avstand som understøttelse (sperrebukk) for et åstak med lange spenn mellom bærende tverrvegger. Sperrebind i andre land. I sperrebind av tysk type er sperrene tappet ned i takbjelken. For å hindre at tappen sprenger ut trevirket i bjelken utenfor tapphullet, må det være en viss avstand til bjelkeenden. Denne ytre, horisontale «sperretåen» krever påforing med en «skalk» i overgangen, slik at taktekkkingen (taktegl på lekter festet direkte til sperrene) kan få fall hele veien ut til kanten – men noe slakere enn på takflaten ovenfor. Denne løsningen er opphavet til svaitaket, opprinnelig teknisk betinget, men senere videreført som mote til tak konstruert på andre måter. I Tyskland har bratte tak ofte hanebjelker i flere høyder, tappet eller bladet sammen med sperrene. De kan bære loftsgulv i flere etasjer, men trenger da som regel å bli understøttet av takstoler. England har karakteristiske sperrebind som «king post truss» (med én midtstilt stolpe som bindbjelken er opphengt i) og «queen post truss» (med to stolper, med virkemåte som et sprengverk. I middelalderen ble det konstruert komplisert «hammerbeam roofs» i haller og kirker med åpent rom helt opp til taket. «Takstol». Betegnelsen takstol har også, og særlig i nyere tid, feilaktig vært brukt om selvbærende tverrstilte sperrebind. Egentlige takstoler er langsgående konstruksjoner som understøtter sperrer eller sperrebind, sammensatt av bjelker, stolper og skråstivere som danner stive fagverk. Den sjette koalisjonskrigen. Den sjette koalisjonskrigen (fransk: "La Guerre de la Sixième Coalition") var en av de store konfliktene under Napoleonskrigene. En koalisjon bestående av Keiserriket Østerrike, Kongeriket Preussen, Det russiske keiserdømmet, Det forente kongerike Storbritannia og Irland, Portugal, Spania, Sverige og flere andre tyske stater beseiret endelig Det første franske keiserdømmet, og franskmennenes keiser Napoléon I ble tvunget til å gå i eksil på Elba. Etter at Napoléons invasjon av Russland i 1812 hadde endt med et katastrofalt nederlag, sluttet de kontinentale stormaktene seg til Frankrikes fiender Russland, Storbritannia, Portugal og opprørerne i Spania. Etter å ha omorganiser sine armeer, drev de Napoléon ut av Tyskland i 1813, og året etter ble Frankrike invadert, noe som tvang Napoléon til å abdisere og førte til at bourbonmonarkiet i Frankrike ble gjenopprettet. To og en halv million soldater kjempet i krigen, og hvis man tar med tapene under Russland-felttoget, døde så mange som to millioner, hvorav kanskje over én million bare i Russland. Krigen inkluderte store slag ved Lützen, Bautzen og Dresden og det berømte og avgjørende folkeslaget ved Leipzig ("Nasjonenes slag"). Dette var det største slaget under Napoléonskrigene, og også det største slaget i vestlig historie før den første verdenskrig. Felttoget i Tyskland har på tysk blitt kjent som "Befreiungskriege"; «Befrielseskrigen». Krigens siste fase var felttoget i Frankrike, hvor keiseren midlertidig på ny viste sin dyktighet da han slo tilbake mye sterkere hærer i seksdagersfelttoget i februar, som mange har regnet for å være den mest briljante delen av hele hans militære karriere. Napoléons tidligere nederlag i Russland og Tyskland kom riktignok til å vise seg som begynnelsen på slutten på hans karriere, og etter at koalisjonstyrkene okkuperte Paris ble han tvunget til å abdisere. Tore Håstein. Tore Håstein (født 1937) er en norsk veterinær og professor. Han er særlig kjent for sitt arbeid med fiskesykdom i oppdrettsnæringen. Håstein har doktorgrad fra University of Stirling i Storbritannia. Han ble i 1967 leder for seksjon for fiskehelse ved Veterinærinstituttet i Oslo. Fra 2000 til 2005 var han leder direktør for divisjon for fisk- og skalldyrhelse. Håstein var fra 1991 til 2003 president i Verdensorganisasjonen for dyrehelse (OIE). Håstein ble i 2003 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden på bakgrunn av «at han har vært en av grunnpilarene i oppbyggingen av den norske oppdrettsnæringen, og oppdretternes viktigste hjelper i arbeidet for å bekjempe og forebygge fiskesykdommer.» Han har også mottatt pris fra Det europeiske fiskeoppdrettsforbundet (FEAP). Per Vaglum. Per Jørgen Wiggen Vaglum (født 1938) er en norsk lege, psykiater og professor emeritus ved Universitetet i Oslo. Vaglum avla medisinsk embetseksamen i 1962. I 1978 ble han dr.med. Vaglum er spesialist i psykiatri og er utdannet psykoanalytiker. I 1979 ble han utnevnt til professor II i psykiatri ved Ullevål sykehus. I 1985 ble han utnevnt til professor I i medisinske adferdsfag ved Universitetet i Oslo, en stilling han hadde inntil han ble pensjonert i 2008. Vaglum var fra 1990 til 1995 dekanus ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo, og fikk Det medisinske fakultets medalje i 1996. I 1993 ble han tildelt Schizofreniprisen(Stavanger). Han har vært leder for Norges forskningsråds program for mental helse 1982-1998.Han var visepresident i The International Society for the Study of Personality Disorders 1997 - 2003. Per Vaglum har forfattet flere lærebøker.I noen kombineres sakprosa og skjønnlitterære virkemidler. Vaglum var fra 1981 til 1991 leder for Breddefotballkomiteen i Norges Fotballforbund. I 2003 ble Vaglum utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. I 2011 ble han utnevnt til æresmedlem i Norsk Psykiatrisk Forening. MF «Vardenes» (1977). MF «Vardenes» var en bilferge bygget for Det Stavangerske Dampskibsselskab ASA (DSD) i 1977, for bruk mellom Stavanger-Skudeneshavn. Senere ble denne ruten forandret til Mekjarvik-Skudeneshavn. Fergen ble solgt til Nord-Ferjer A/S, Narvik. Ferja ble omdøpt til «Stetind» og registrert i Narvik i 1988. Randers fjord. Randers Fjord er Gudenåens utløp i Kattegat. Noen forventer at det skal starte på Randersbro, dvs. inne i Randers, men den sterke strømmen og det smale løpet gjør at det er først etter Uggelhuse der den sprer seg i Grund fjord, det er så mye salt at du kan regne det som en fjord. Den indre delen ble i tidligere tider kalt for "gudenfjord". Fjorden er ca. 30 km lang fra Randers til utløpet på Udbyhøj. Det er to ferjeruter over bukten; Én ca. midten av fjorden nær Voer-Mellerup og én ytterst ved Udbyhøj. Fjorden har vært av stor betydning som transportforbindelse for varer til det indre av Jylland, som før landveiene ble bygget i stort omfang ble forsynte via Pramfarten på Gudenåen. Den nordlige delen av fjorden, inn til Mellerup er en del av Natura 2000-område "14 Ålborg Bugt, Randers Fjord og Mariager Fjord" og er både ramsarområde, habitatområde og fuglebeskyttelsesområde. Enholmen. Enholmen er ei øy utenfor Slite, nordøst på øya Gotland. Her ligger Enholmen festning fra midten av 1800-tallet. Festningen er bygd på restene av Karlsvãrds festning fra 1600-tallet. Øya har også fungert som et karantenested, der folk med mistenkelige symptomer ble sendt før landgang på Gotland. På vestsiden ligger det en kolerakirkegård. I dag er øya er primært et militært anlegg, som fram til slutten av 1990-tallet var under militær beskyttelse. Litt mot øst ligger Grunnet, som også var et militært begrenset område. Enholmen festning eller "Enholmens batterier" ble bygd i årene 1854-1858. Bakgrunnen var Krimkrigen som hadde startet i 1853 og behovet for å beskytte Slite havn. På festningen ble det anlagt to kasematter for å beskytte innløpet til Slite. Etter hvert ble det også bygd fire bombekanoner og åtte granatkanoner. Det ble også bygd noen trebygninger for innkvartering av soldatene. Da Enholmen ikke lenger fungerte som krigshavn, ble det i 1905 bestemt at kanonene skulle selges og bygningene leies ut. Riberhus. Riberhus, etter stikk i "Braunii Theatrum Urbium" fra omkring 1595. Riberhus var en kongelig borg i Ribe, i Jylland. Riberhus ble bygget som kongelig borg i 1100-tallet på en 8 meter høy borgbanke omgitt av voldgraver. Siste gang det ble foretatt utvidelser og tilbygninger var på 1500-tallet under kong Christian III. Slottet fikk en hård medfart under krigene med svenskene og ble revet ned i siste halvdel av 1600-tallet. Borgbanken, som ble undersøkt av Nationalmuseet på begynnelsen av 1940-tallet er stadig synlig. Riberhus inngår i folkesagnene omkring dronning Dagmar, og det er reist en statue av henne på borgbanken. Jo Moen Bredeveien. Jo Moen Bredeveien (født 13. mars 1979 i Trondheim) er redaktør i Magasinet Plot. Bredeveien er utdannet historiker fra Universitetet i Oslo og UNAM i Mexico by. Han har bakgrunn som journalist fra Stavanger Aftenblad, Dagsavisen og Morgenbladet. Han har også laget dokumentarfilmen "Aquí te espero", om migrasjon fra Mexico til USA, sammen med Jessica Allande. Filmen ble vist under navnet "Menneskesmuglerne" på NRK i 2009 og på en rekke internasjonale filmfestivaler. Bredeveien stiftet i 2010 Dybdeforlaget AS sammen med Knut Gjerseth Olsen og Erlend Frafjord. Dybdeforlaget gir ut Magasinet Plot, der Bredeveien er skrivende redaktør. Målet til Plot er, ifølge Bredeveien, å skrive journalistiske noveller basert på undersøkende journalistiske metoder. Journalistiske idealer er blant andre Gay Talese, Tom Wolfe og Hunter S. Thompson. Plot kommer ut hver andre måned og ga ut fem utgaver i 2011. Bredeveien er gift og bosatt i Oslo. Friedrich Ludwig Jahn Sportpark. Friedrich Ludwig Jahn Sportpark (kortform "Jahnsportpark" eller "Jahn-Sportpark") er et idrettsanlegg vest i Berlins ortsteil Prenzlauer Berg i bydelen Pankow. Stadionet brukes til fotball, friidrett og amerikansk fotball. Hovedarenaen "(Friedrich Ludwig Jahn Stadion)" har en tribunekapasitet på 19 708 tilskuere (hvorav ca 15 000 under tak), og er dermed Berlins nest største etter Berlin olympiastadion. Det finnes noen mindre idrettsplasser i tillegg til hovedarenaen. Anlegget ligger like ved Max Schmelinghallen og Mauerpark. Det er oppkalt etter Friedrich Ludwig Jahn. Den øst-tyske spydkasteren Uwe Hohn satt 20. juli 1984 verdensrekord på Jahnsportpark, med et kast på 104,80 meter. Kolbjørn Botten. Kolbjørn Botten (født 9. april 1942) er en norsk visesanger og -komponist fra Valsøybotn i Halsa kommune. 19. juni 2010 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje. Han er initiativtaker til den årlige Fosskonserten i Valsøyfossen. Han er far til stortingspolitikeren Else-May Botten. "Månin dre …". Frode Records, 1996. Produsent: Frode Fjellheim. Medvirkende: Marthe Werring, Frode Fjellheim. "Morild i blodet". 2003. Produsent: Frode Fjellheim. Medvirkende: Frode Fjellheim, Margrete Seter. Korsvejskirken. Korsvejskirken på Sirgræsvej 81 i Kastrup Korsvejskirken er en kirke i Korsvejens Sogn, på Amager ved København og Sjælland. Historie. I 1949 begynte innsamlingen til en ny kirke i Kastrup. Grunnen ble skjenket av handelsgartner Oluf Kristensen i 1951, og i 1953 ble det nedsatt en komité som skulle forestå arbeidet med en ny kirke. Det varte til 1966 før man fikk byggetillatelse, mens Kirkeministeriet først ga egentlig tillatelse til å sette selve byggeriet i gang på 1970-tallet. Kirken ble deretter oppført i årene 1971-73 med Holger Jensen som arkitekt. Klokketårnet kom til i 1982, med to klokker støpt hos Petit & Fritsen i Nederland. I 1988 ble menighetssalen utbygget, og et nytt kapell oppført. I 1993 tok kirken sitt nye alterkors i bruk. AIM Norway. Aerospace Industrial Maintenance Norway SF (kortnavn: AIM Norway) er et norsk statsforetak som eies av Forsvarsdepartementet. AIM Norway ble opprettet 15. desember 2011 ved at Luftforsvarets Hovedverksted Kjeller ble omdannet til statsforetak. AIM Norway driver med reparasjon og vedlikehold av blant annet fly og helikoptere, flymotorer, flyinstrumenter, aggregater, radarer og radio-, tele- og datautstyr. Hovedkunden er Forsvaret, og de største oppdragene er knyttet til vedlikehold og modifikasjoner av F-16 og Sea King. Selskapet har som mål å være i stand til å konkurrere seg til og kunne påta seg større vedlikeholdsoppdrag for blant annet leverandørene av materiell til kampflyet Lockheed Martin F-35 Lightning II og helikopteret NH90. Foretaket har omkring 430 ansatte og holder til ved Kjeller flystasjon nord for Lillestrøm. Proutia rotunda. "Proutia rotunda" er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Denne forholdsvis nybeskrevne arten er utbredt i Sør-Sverige tett opp mot grensen til Norge, men er foreløpig ikke funnet her i landet. Hannen har velutviklede vinger og fjærformede antenner, hunnen er larvelignende. Utseende. Hannen er en liten til middelsstor (vingespenn 12-15 millimeter), slank, mørkbrun sekkspinner med forholdsvis smale, fjærformede antenner. Disse er litt over en tredjedel så lange som forvingene. Hele insektet er mørkbrunt, vingene nokså tynt skjellkledte. Hunnen er brunsvart, fet og larvelignende, 3,5-4,5 millimeter lang, med en tykk krans av snøhvit, ull-lignende hår (analull) rundt det bakerste kroppsleddet, bak dette stikker det ut et nokså kraftig, tre-leddet eggleggingsrør. Den bløte og tykke (eggfylte) kroppen holdes gjerne C-formet krummet. Antenner og fasettøyne er ganske reduserte, beina påfallende spinkle. Larven omgir seg med en 8-10 millimeter lang, rørformet, larvesekk som er kledt med lav- og bladbiter. Levevis. Arten forekommer i ulike skogtyper. Larven lever mest av moser, lav og alger, men kan også ete døde insekter og blader fra busker og trær. Utviklingen er trolig vanligvis ettårig, men kan kanskje ta to år under mindre gunstige vilkår. Hannen flyr om natten i juni-juli. Utbredelse. Den har en ganske begrenset utbredelse og er bare kjent fra Fennoskandia, Baltikum og Tyskland. Den er funnet i Dalarna i Sverige men foreløpig ikke i Norge. Knut Gjerseth Olsen. Knut Gjerseth Olsen (født 27. september 1979 i Trondheim) er redaktør i Magasinet Plot. Gjerseth Olsen er utdannet statsviter fra Universitetet i Bergen. Han har bakgrunn som journalist fra Stavanger Aftenblad. I 2010 stiftet Gjerseth Olsen Dybdeforlaget AS sammen med Jo Moen Bredeveien og Erlend Frafjord. Dybdeforlaget gir ut Magasinet Plot. Plot kommer ut hver andre måned og ga ut fem utgaver i 2011. Svetambara. a> er et av jainenes viktigste pilegrimsmål. Delstaten Gujarat nordvest i India er et kjerneområde for svetambraretningen. Svetambara eller Shvetambara er den største av de to hovedretningene innenfor den indiske religionen jainismen, den andre er digambara. Begge retningene er asketiske, da dette er en hovedsak i jainismen. Svetambara kalles for "hvitkledte" og gjenkjennes på sine hvite klær; digambara kalles for "luftkledte" eller "himmelkledte", det vil si nakne. De to retningene har sitt kjerneområde i hver sin del av India: svetambara i delstatene Gujarat og Rajasthan i nordvest, og digambara i delstaten Karnataka i sørvest – med pilegrimsmålet. De læremessige ulikhetene mellom de to retningene er forholdsvis små, og gjelder i første rekke spørsmål om livsførsel, men det er også meningsforskjeller om hellige tekster, om Mahaviras biografi og om den oppvåknedes egenskaper. Svetambaramunker går kledd i hvite klær, og tigger sin mat i skåler, mens digambaramunker er enda mer asketiske: de går nakne omkring, og bruker ikke skåler for å tigge eller spise, men får maten rett i hendene. De to retningene er ikke enige seg imellom om når skillet mellom dem oppsto. Svetambaraene mener at skillet oppsto 609 år etter Mahaviras død (han antas å ha levd 599–527 f.Kr.), mens digambaraene mener at det skjedde 160 år etter Mahaviras død. Kildene til de to retningenes historie er imidlertid fra hhv 400-tallet og 900-tallet, og kan ikke regnes som gode historiske kilder. Bangalore Urban. Bangalore Urban (kannada: ಬೆಂಗಳೂರು ನಗರ) er et distrikt i den indiske delstaten Karnataka. Distriktets hovedstad er Bangalore. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 941 i 2011 mot 943 i 2001. Digambara. Digambar er en av de to hovedretningene innenfor den indiske religionen jainismen, den andre retningen er den noe større svetambararetningen. Svetambara kalles for "hvitkledte" og gjenkjennes på sine hvite klær; digambara kalles for "luftkledte" eller "himmelkledte", det vil si nakne. De to retningene har sitt kjerneområde i hver sin del av India: svetambara i delstatene Gujarat og Rajasthan i nordvest, og digambara i delstaten Karnataka i sørvest – med pilegrimsmålet. Digambaraene har en strengere asketisk livsførsel en svetambaraene. Oslo Rotary Klubb. Oslo Rotary Klubb (stiftet som "Kristiania Rotary Klubb") er Nordens største og eldste Rotary-klubb. Klubben ble chartret 1. juni 1922. President i året 2011/2012 er Roar Gudding, og klubben har cirka 200 medlemmer. Bangalore Rural. Bangalore Rural (kannada: ಬೆಂಗಳೂರು ಗ್ರಾಮೀಣ ಜಿಲ್ಲೆ) er et distrikt i den indiske delstaten Karnataka. Distriktets hovedstad er Bangalore. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 947 i 2011 mot 939 i 2001. Belgaum (distrikt). Belgaum (kannada: ಬೆಳಗಾವಿ ಜಿಲ್ಲೆ) er et distrikt i den indiske delstaten Karnataka. Distriktets hovedstad er Belagavi. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 931 i 2011 mot 921 i 2001. Kornmagasinet i Odalen. Det Oudalʃke Kornmagazin til Hjælp for de Fattige ("Peder Holters Minde") er et kornmagasin som hadde som hadde som formål å sikre folket i Odalen tilgang til korn i nødstider. Bygdemagasinet sto tidligere ved Strøm kirke på Strøm, som er prestegarden i Sør-Odal. Denne magasinbua ble satt opp i 1787 etter at Per Andersen Holter (den gang ofte skrevet «Peder Holter») testamenterte 4 000 riksdaler til opprettelsen av kornmagasinet. Magasinet fikk fundas med kongelig konfirmasjon 4. desember 1790. I 1850 ble stiftelsen etter Holter delt mellom de to kommunene i Odalen. Sør-Odal fikk tre femdeler og Nord-Odal to femdeler. I 1851 fikk Nord-Odal eget kornmagasin, og den opprinnelige kornbua fikk da tilhørighet bare til Sør-Odal. Magasinet i Nord-Odal ble revet i 1924. Da Odal Sparebank ble oppretta ble verdiene i kornmagasinet på Strøm omgjort til valuta som inngikk i Odalsbanken. Magasinbua skulle rives i 1961 på grunn av utvidelse av kirkegarden på Strøm, men kommunen påkosta flytting av bua til museet Odalstunet på Vesteros i 1962. Styret i Odalstunet har nå oppsyn med bygningen men Sør-Odal kommune er fortsatt eier. Bua har tre fulle etasjer, er 16 meter lang og 11 meter bred. Holterske magasin i Odalen ble stående som et mønstermagasin for andre bygdemagasiner i landet. Peder Holters Stiftelse. Godseier Per Andersen Holter, sønnen av en kapellan i Strøm, var en av Norges rikeste menn på 1700-tallet. Holter døde 1. november 1786 og hadde testamentert 4 000 riksdaler til "Peder Holters Stiftelse". Pengene skulle først og fremst brukes til å sette opp et kornmagasin og å kjøpe korn til et grunnfond. Kjøpeverdien av legatet var i 1971 omtrent en halv million kroner. Det var enka Maren Hansdatter, født Juel, som sto for utforminga og reisinga av magasinbua i henhold til den testamentariske forordninga. Hun kjøpte også 466¾ tønner havre og 63¾ tønner bygg i 1787, mens 213¼ tønner havre og 26¼ tønner bygg ble gitt i gaver fra bygdas bønder. Fondet var da på tilsammen 680 tønner havre og 90 tønner bygg ved starten. Magasinbua var stor og kosta 943 riksdaler. Kornet kosta 657 riksdaler. De resterende 2 400 riksdalene av legatet ble satt i Holters gard Slåstad i Sør-Odal etter hans eget ønske. Dette pantet skulle etter hans testament ikke kunne løses ut. Magasinet hadde første prioritet i eiendommen, og eieren eller brukeren skulle betale 5 % rente av verdien av delen som hørte til magasinet. Slåstad hadde ei skyld på 2 skippund og 5 lispund og det ble da årlig betalt 120 daler fra denne eiendommen. Av disse skulle 70 daler gå til magasinet og 50 daler gå til en nødskapital. Hvis magasinet ikke hadde behov for pengene skulle de 70 dalerne deles ut til fattige i bygda. Selv om andre kornmagasiner i Norge gikk inn på grunn av mangel på penger og korn hadde Peder Holters Stiftelse stor kapital å falle tilbake på. Kornmagasinet i Odalen er det eneste kornmagasinet i landet som hadde dette. Kornmagasinet. Fra de militære magasinene ved Akershus, i Fredrikstad, Fredriksten, Blaker og Kongsvinger ble det på 1700-tallet sendt nødsforsyninger av korn ved harde nødsår. Dette ble det slutt på i 1763 og idéer om egne magasiner i hver bygd dukka opp. Odalen var en av de første bygdene som fikk dette. Magasinets funksjon var å forsyne de fattigste i bygda med såkorn, ikke matkorn, dersom avlingene det forrige året hadde slått feil. Utlån skjedde fra april av om våren fordi de fattige hadde mått bruke såkornet sitt til mat og hadde derfor ikke noe igjen å så om våren. Om høsten måtte den samme mengde korn bli levert inn i tillegg til 1 skjeppe i renter for hver tønne, kalt overmål. Magasinet fikk på den måten oppbygd et reserve av korn. Kom det flere dårlige år etter hverandre skulle rentene av de 2 400 dalerne brukes til å kjøpe inn korn. Magasinet hadde kapasitet til 1 200 tønner såkorn. Inntil 900 tønner kunne lånes ut om våren, resten måtte være reserve til senere i tilfelle det ble nødsår flere år på rad. Hver mann kunne vanligvis ikke låne mer enn 8 tønner korn hvert år, men kunne låne opptil 10 tønner hvis magasinet tålte det. I nødsåra på 1800-tallet kom kornmagasinet godt med. I 1811 for eksempel lå det i mars 1 120 tønner havre og 212 tønner bygg i magasinbua mens det i september, før korn ble levert tilbake, bare var henholdsvis 152 og 48 tønner igjen. Presten på Strøm skulle være formann i styret for magasinet med to bygdefolk som forstandere. Forstanderne fikk 5 % av overmålet som årlig lønn. Presten hadde mulighet til å holde sekretær og bruke opptil 10 % av overmålet som lønn til denne. Opptil 4 % av lageret kunne regnes som svinn. Det forekom også tyveri. Dette kunne foregå ved at det ble bora oppunder golvet under bua slik at de kunne tappe korn fra bingene som sto over. Kornmagasinet skulle først og fremst hjelpe de fattige så magasinet sorterte derfor under fattigstellet i Odalen. Presten måtte levere regnskap til futen hvert år sammen med fattigregnskapet. Tre nøkler. Fundasen, eller regelverket, for kornmagasinet er på 26 punkter og kopi av det henger i inngangen på magasinbua i dag. Sikkerheten måtte være høy i denne gamle dagers «bankbygningen», og en av punktene sier at det skal være tre nøkler til bua og at presten og hver av de to forstanderne skulle ha en hver. Den store nøkkelen hører til nøkkelhullet i døra, mens de to andre åpner hver sin store hengelås som på hver side fester ei jernslå som dekker nøkkelhullet i døra. Dette systemet gjorde at alle tre måtte være til stede ved åpning av magasinet. De tre nøklene brukes fortsatt ved åpning av magasinbua under omvisninger på Odalstunet. For ekstra sikkerhet, i tillegg til de tre nøklene, var det også en oppheisbar trapp som ved låsing ble løfta opp slik at den dekka døra og ble satt fast med en hengelås til på hver side. Denne trappa be fjerna og erstatta i 2009 for bedre tilgjengelighet på museet. Silkeborgsøerne. Silkeborgsøerne er en ikke-offisiell, men meget brukt betegnelse for innsjøene rundt Silkeborg på Jylland. I første rekke menes de innsjøene som DS «Hjejlen» og de andre rutebåtene til Himmelbjerget seiler på: Brassø, Borresø og Julsø, og småsjøene rundt disse: Slåensø og Avnsø ("Brillerne"). Også de øvrige innsjøene rundt om Silkeborg regnes til Silkeborgsøerne: Vejlsø, Almindsø, Ørnsø og Silkeborg Langsø. Mysore (distrikt). Mysore (kannada: ಮೈಸೂರು ಜಿಲ್ಲೆ) er et distrikt i den indiske delstaten Karnataka. Distriktets hovedstad er Mysore. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 956 i 2011 mot 962 i 2001. Københavns Politi. Københavns Politi er befolkningsmessig den største politikretsen i det danske politiet. Politikretsen omfatter København, Frederiksberg, Tårnby og Dragør kommuner og dekker et område på ca. 171 km² med drøyt 630 000 innbyggere. Københavns Politi ledes av politidirektør Johan Reimann. (2011) Direkte underlagt politidirektøren er en stedfortredende visepolitidirektør, en administrativ visepolitidirektør, en sjefanklager og en sjefpolitiinspektør. Den operative politivirksomheten er delt i ordenspoliti og kriminalpoliti. Kretsen har omkring 2 600 ansatte, fordelt på politiutdannede medarbeidere, juridisk utdannede, kontoransatte og servicemedarbeidere. Politikretsens hovedkvarter er Københavns politigård. I tillegg har Københavns Politi tre politistasjoner: Stasjon Amager, Stasjon Bellahøj og Stasjon City. Til hver av de tre politistasjonene hører dessuten et antall nærpolitistasjoner, hvor publikumsbetjeningen foregår mer lokalt i bydelene. Tumkur (distrikt). Tumkur (kannada: ತುಮಕೂರು ಜಿಲ್ಲೆ) er et distrikt i den indiske delstaten Karnataka. Distriktets hovedstad er Tumakuru. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 952 i 2011 mot 949 i 2001. Charles Pic. Charles Pic (født 15. februar 1990 i Montélimar, Frankrike) er en fransk racerfører som i -sesongen kjører i Formel 1 for Marussia. Han har tidligere kjørt i Formel Renault 3,5 liter (2008-09) og i GP2 (2010-11). U.S. Marshals. "U.S. Marshals" er en amerikansk actionthriller fra 1998 med Tommy Lee Jones og Wesley Snipes i hovedrollene. Andre sentrale roller spilles av Robert Downey Jr. og Joe Pantoliano. Regi er ved Stuart Baird. Filmen er en slags oppfølger til "Jaget" fra 1993, men hovedkarakteren fra den er ikke en del av handlingen i "US Mashals". I denne er det politietterforsker Gerard som er hovedkarakteren (spilt av Tommy Lee Jones). Filmen fikk lunken mottakelse av kritikerne, men ble en moderat publikumssuksess. Den innbrakte imidlertid over tre ganger mindre enn forløperen "Jaget". Handling. Mark Roberts (Wesley Snipes) havner i en bilulykke i Chicago og da politiet undersøker bilen oppdager de fingeravtrykk som kan kobles til drapet på to diplomatiske sikkerhetstjenestemenn i New York. Dermed blir han siktet for dobbeltdrapet og satt på et fangetransportfly til New York – der US Marshal Sam Gerard (Tommy Lee Jones) også tilfeldigvis befinner seg. Etter at flyet har lettet, forsøker en av de andre fangene å drepe Mark Roberts. Kulen bommer på målet, men forårsaker at flyet styrter i elven Ohio. Mark benytter anledningen til å flykte, for dette er hans eneste sjanse til å bevise sin uskyld – ved å finne mannen som står bak forræderiet. Da det blir kjent at Mark har flyktet samler Gerard styrkene og iverksetter en storstilt menneskejakt. Den bringer ham tilbake til Chicago og New York, der han avslører at Roberts i virkeligheten heter Sheridan og har utført hemmelige oppdrag for staten. Gerhard oppdager også Sheridan blir jaget av krefter som foretrekker at han ikke blir fanget levende. Om filmen. Filmen fikk lunken mottakelse av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 29% på Rotten Tomatoes (2011) og 47% på Metacritic. Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den 2,5 av 4 stjerner og skrev: «The result is unconvincing and disorganized. Yes, there are some spectacular stunts and slick special effects sequences. Yes, Jones is right on the money, and Snipes makes a sympathetic fugitive. But it's the story that has to pull this train, and its derailment is about as definitive as the train crash in the earlier film». Den fikk best omtale av anmelderne i Christian Science Monitor, The New York Times og Washington Post, mens anmelderne i Variety, San Francisco Chronicle og L.A. Weekly var blant de som gav den dårligst omtale. Dagbladets anmelder gav den terningkast tre og skrev: «US Marshals leverer noen underholdende stunts. Ingenting kan heller helt ødelegge Tommy Lee Jones. Men resten er traurig rutine og oppfølgersyke». VGs anmelder gav den terningkast fire og skrev: «...her har man i det minste en gjeng skuespillere av godt kaliber, som tross alt skjønner hvordan en real actionhelt skal opptre. Mye krasj og bang, en flystyrt i sjøen av titanisk karakter og svik på høyt plan er vesentlige ingredienser i dette actiondramaet, som er av de absolutt bedre i genren». Aftenpostens anmelder gav den terningkast to. Filmen innbrakte $102,4 millioner på verdensbasis, hvorav $57,2 millioner i USA. Den havnet dermed på en 38-plass over de mest innbringende filmene på verdensbasis i 1998 og på 36-plass i USA. Produksjonskostnadene er estimert til $60 millioner. Dens forløper, Jaget, innbrakte så mye som $368,9 millioner. Det kan ellers nevnes at den ble sett av 12 330 000 i USA, 616 000 i Storbritannia, 516 000 i Tyskland, 462 000 i Spania og 451 000 i Frankrike. Frank Jensen (dansk politiker). Frank Jensen (født 28. mai 1961) er en dansk politiker for Socialdemokraterne, for tiden overborgermester i København. Jensen har tidligere vært medlem av Folketinget og regjeringsmedlem, han var dansk forskningsminister i årene 1994-1996 og deretter justisminister frem til 2001. Bakgrunn og utdanning. Frank Jensen er født i landsbyen Ulsted ved Aalborg som sønn av forhenværende borgmester Kjeld Jensen og pædagogmedhjælper Sonja M. Jensen. Han gikk på Aalborg Katedralskole fra 1978 til 1980, avla hf-eksamen og fortsatte på Aalborg Universitet hvor han i 1986 ble uteksaminert med graden Cand.oecon.. Arbeid og politisk virke. Etter avlagt embetseksamen begynte Jensen som arbeidsmarkedsforsker ved Aalborg Universitetscenter i 1986. Han hadde vært aktiv i Danmarks Socialdemokratiske Ungdom fra 1977 og hadde fremover en rekke verv, først i ungdomsorganisasjonen og deretter både i fagbevegelsen og i Socialdemokraterne, i årene 1993-1994 var han også med i styret for Danmarks Nationalbank. Jensen ble innvalgt i Folketinget i 1987 hvor han satt inntil han trakk seg i 2007. I årene 1994-1996 var han forskningsminister, deretter i årene 1997-2001 justisminister i Poul Nyrup Rasmussens tredje regjering. Etter hans avgang fra Folketinget var han direktør for Telecom Scandinavia og bransjeforeningen Danske Advokater. Meixian kullkraftverk. Meixian (Meijiang) kullkraftverk er et kullkraftverk i byen Meijiang, langt nordøst i provinsen Guangdong, i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 200 MW effekt, fordelt på fire like store enheter. Operatør er Guangdong Yudean Group Co. Vannpolo under Asialekene 1970. Vannpolo under Asialekene 1970. Vannpolo var en av flere sporter under de sjette Asialekene som ble arrangert i Bangkok i Thailand mellom 9. og 20. desember 1970. Det var sjette gangen vannpolo for menn var med i lekene. Sju lag deltok, Japan vant finalen over India med 4-2. Middelalderbyen (København). Middelalderbyen er en betegnelse for den eldste delen av indre by i København og er avgrenset av Vester Voldgade, Stormgade, Vindebro, Bremerholm, Kirsten Bernikows Gade, Gothersgade og Nørre Voldgade. Vannpolo under Asialekene 1966. Vannpolo under Asialekene 1966. Vannpolo var en av flere sporter under de femte Asialekene som ble arrangert i Bangkok i Thailand mellom 9. og 20. desember 1966. Det var femte gangen vannpolo for menn var med i lekene. Fem lag deltok, det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møtes en gang. Japan vant turneringen de vant alle sine fire kamper. Vannpolo under Asialekene 1962. Vannpolo under Asialekene 1962. Vannpolo var en av flere sporter under de fjerde Asialekene som ble arrangert i Jakarta i Indonesia mellom 24. august og 4. september 1962. Det var fjerde gangen vannpolo for menn var med i lekene. Fire lag deltok, det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møtes en gang. Japan vant turneringen, de vant alle sine tre kamper. Vannpolo under Asialekene 1958. Vannpolo under Asialekene 1958. Vannpolo var en av flere sporter under de tredje Asialekene som ble arrangert i Tokyo i Japan mellom 1. og 9. mai 1958. Det var tredje gangen vannpolo for menn var med i lekene. Fem lag deltok, det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møtes en gang. Japan vant turneringen, de vant alle sine fire kamper. Vannpolo under Asialekene 1978. Vannpolo under Asialekene 1978. Vannpolo var en av flere sporter under de åttende Asialekene som ble arrangert i Bangkok i Thailand mellom 9. og 20. desember 1978. Det var åttende gangen vannpolo for menn var med i lekene. Sju lag deltok, det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Kina vant turneringen, de vant alle sine seks kamper. Liuxihe vannkraftverk. Liuxihe vannkraftverk er et vannkraftverk i provinsen Guangdong i det sørlige Kina. Dette er et såkalt elvekraftverk i sideelva Liuxihe til Perleelva. I samme sideelv ligger det langt større Guangzhou vannkraftverk. Total effekt installert er 50 MW. Operatør er selskapet Guangdong Yudean Group Co. Nanshui vannkraftverk. Nanshui vannkraftverk er et vannkraftverk i Ruyuan fylke, langt nord i provinsen Guangdong i det sørlige Kina. Total effekt installert er 75 MW. Operatør er selskapet Guangdong Yudean Group Co. Changtan vannkraftverk. Changtan vannkraftverk er et vannkraftverk ovenfor byen Jiaoling, helt nordøst i provinsen Guangdong i det sørlige Kina. Total effekt installert er 60 MW. Operatør er selskapet Guangdong Yudean Group Co. Vannpolo under Asialekene 1982. Vannpolo under Asialekene 1982. Vannpolo var en av flere sporter under de niende Asialekene som ble arrangert i New Delhi i India mellom 19. november og 4. desember 1982. Det var niende gangen vannpolo for menn var med i lekene. Åtte lag deltok, Kina vant finalen med 11-10 over Japan. Penglatan vannkraftverk. Penglatan vannkraftverk er et vannkraftverk ved ei østlig sideelv til Hn Jiang, helt øst i provinsen Guangdong i det sørlige Kina. Total effekt installert er 44 MW. Operatør er selskapet Guangdong Yudean Group Co. Changhu vannkraftverk. Changhu vannkraftverk er et vannkraftverk i Wengyuan fylke, beliggende sentralt-nordlig i provinsen Guangdong i det sørlige Kina. Total effekt installert er 76 MW i en østlig arm av siddelva Beijiang til den mektige Perlefloden. Kraftverket ligger ikke langt fra byen Yingde, nesten rett sør for storbyen Shaoguan. Operatør er selskapet Guangdong Yudean Group Co. Luoding kullkraftverk. Luoding kullkraftverk er et kullkraftverk i Luoding, nordvest i provinsen Guangdong, i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 270 MW, med to enheter som er kullfyrte. Operatør er Guangdong Yudean Group Co. Vannpolo under Asialekene 1986. Vannpolo under Asialekene 1986. Vannpolo var en av flere sporter under de tiende Asialekene som ble arrangert i Seoul i Sør-Korea mellom 20. september og 5. oktober 1986. Det var tiende gangen vannpolo for menn var med i lekene. Seks lag deltok, det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Kina vant turneringen, de vant alle sine fem kamper. Jinwan kullkraftverk. Jinwan kullkraftverk er et kullkraftverk i Jinwan, sentralt beliggende i Perleflodens delta i provinsen Guangdong, i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW, fordelt på to like store enheter. Operatør er Guangdong Yudean Group Co. Kinas kvinnelandslag i håndball. Kinas kvinnelandslag i håndball er Folkerepublikken Kinas landslag i håndball for kvinner. De er regulert av Chinese Handball Association og deltar i internasjonale konkurranser. Landslaget hadde sin største fremgang i 1984, da de vant en bronsemedalje under OL i Los Angeles i California i USA. Den største årsak til fremgangen var at Sovjetunionen boikottet lekene (som USA gjorde i 1980 da OL ble avholdt i Moskva). Vinneren ble Jugoslavia og Sør-Korea som kom på en andreplass. Nåværende tropp. Spillerne på Kinas landslag er forholdsvis unge; den yngste spilleren er 19 år og den eldste er 28 år. Gjennomsnittsalderen er 25 ½ år. Holtekjæråsen. a> på Tjømes høyeste punkt, Holtekjæråsen. Holtekjæråsen er en ås eller fjell med det høyeste punkt i øykommunen Tjøme i Vestfold. Ifølge Statens Kartverk måler Holtekjæråsen 78,90 moh., mens Herkelås måler 78,34 moh. Som resten av Tjøme består Holtekjæråsen av dypbergarten larvikitt. Holtekjæråsen er langstrakt i retningen nord-sør. Åsen har sitt navn etter gården Holtekjær på Tjømes østside. En gravrøys fra bronsealder eller jernalder ligger på toppen av åsen. Pinghai kullkraftverk. Pinghai kullkraftverk er et kullkraftverk i Luoding, nordvest i provinsen Guangdong, i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 2.000 MW, fordelt på to like store enheter. Operatør er Guangdong Yudean Group Co. Volleyball under Asialekene 1990. Volleyball under Asialekene 1990. Volleyball var en av flere sporter under de ellevte Asialekene som ble arrangert i Beijing i Kina mellom 22. september og 7. oktober 1990. Det var en turnering for menn og en for damer, Kina vant begge. Kjøtta. Kjøtta er ei øy i Harstad kommune i Troms. Den ligger i Vågsfjorden, rundt 9 kilometer nordøst for Harstad sentrum. Øya har et flateinnhold på 2,21 km². Det ligger bebyggelse langs nordvestsida av øya, men per 2010 var det kun 3 fastboende innbyggere. De øvrige husene benyttes som feriehus og hytter. Øya har ikke veiforbindelse. Vannpolo under Asialekene 1990. Vannpolo under Asialekene 1990. Vannpolo var en av flere sporter under de ellevte Asialekene som ble arrangert i Beijing i Kina mellom 22. september og 7. oktober 1990. Det var ellevte gangen vannpolo for menn var med i lekene. Sju lag deltok, Kina vant finalen med 9-7 over Japan. Zhongshan kullkraftverk. Zhongshan kullkraftverk er et kullkraftverk i Zhongshan, sentralt plassert ved Perlefloden delta i provinsen Guangdong, i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 110 MW, med to like store enheter installert. Det er signert intensjonsavtaler om å sette opp ytterligere 2 x 300 MW enheter for strømforsyning og fjernvarme i samme anlegget. Operatør er Zhongshan Power Ltd, Hongkong. Guodian Zhongshan kullkraftverk. Guodian Zhongshan kullkraftverk er et kullkraftverk i Zhongshan, sentralt plassert ved Perleflodens delta i provinsen Guangdong, i det sørlige Kina. Det har installert to like store enheter som er kullfyrte. Operatør er China Guodian Group Co. Huodian Zhongshan kullkraftverk. Guodian Zhongshan kullkraftverk er et kullkraftverk i Zhongshan, sentralt plassert ved Perleflodens delta i provinsen Guangdong, i det sørlige Kina. Det har installert to like store enheter som er kullfyrte. Operatør er China Huodian Group Co. Yuedian Jinghai kullkraftverk. Jinghai kullkraftverk er et kullkraftverk i Jieyang byprefektur, i østlige del av provinsen Guangdong, i det sørlige Kina. Det har installert 1.200 MW kapasitet, fordelt på fire like store enheter som er kullfyrte. Operatør er Guangdong Yudean Group Co, og Guangdong Investment Ltd er medeier. Cubas kvinnelandslag i håndball. Cubas kvinnelandslag i håndball er landslaget til Cuba innen kvinnehåndball. Det spiller i internasjonale håndballturneringer Landslaget har deltatt i Håndball-VM for kvinner i 1999 og 2011. Leo Funtek. Leo Funtek (født 21. august 1885 i Ljubljana, død 13. januar 1965) var en alovensk-finsk musiker. Funtek ble 1906 konsertmester ved Helsingfors Filharmoniske Orkestester. Med unntak av perioden 1914 til 1919, da Funtek var ansatt ved Stockholmsoperaen, arbeidet Funtek fra Helsingfors som lærer, dirigent og kritiker (i "Dagens press"). Fra 1925 var han kapellmester fra Finlands nasjonalopera. Funtek var gift med den finske sopranoen Ingeborg Liljeblad. Han døde i Helsingfors. Liste over statsledere i 1817. Midtøsten og Nord-Afrika. 1817 Liste over statsledere i 1818. Midtøsten og Nord-Afrika. 1818 Liste over statsledere i 1819. Midtøsten og Nord-Afrika. 1819 Liste over statsledere i 1820. Midtøsten og Nord-Afrika. 1820 El Caracol (Ecatepec). a>. El Caracol er den blå sirkelen nordvest for det grønne området. El Caracol er en spiralforma landskapsformasjon i Ecatepec kommune, nordøst i Mexico by. Den blei danna av sedimenter fra Texcocosjøen. Den har en diameter på 3 200 meter. Navnet, som betyr «Sneglehuset», kommer av den uvanlige spiralformen. Den blei tidligere utnytta til å fordampe vann med solvarme for å utvinne salt. I dag brukes den som vannkilde for de nærliggende områdene. Landschaftsverband Westfalen-Lippe. Landschaftsverband Westfalen-Lippe (LWL) er et landskapsforbund i Nordrhein-Westfalen, som ble opprettet i 1953. Det er også en korporasjon innenfor offentlig rett uten overhøyhet ("Gebietshoheit") over dens landkretser og kretsfrie byer. Forvaltningssetet er i Münster. Innenfor rammene av kommunalt selvstyre fungerer LWL som et høyere kommuneforbund med regionale oppgaver. Geografisk omfatter LWL den nordlige delen av den tidligere prøyssiske provinsen Westfalen Westfalen-Lippe Widukind von Corvey. Widukind von Corvey (født omkring 925, død 3. februar 973 i Corvey) var en betydningsfull saksisk historiker. Han var forfatteren av verket "Res gestae saxonicae" som inneholder historien til folkene i Sachsen. Verket er en av de viktigste og mest diskuterte kilder fra Det ottonianske dynasti. Navnet kan tyde på at han muligens var en etterkommer av den saksiske leder og nasjonalhelt Widukind som er nevnt i de kongelige frankiske annaler, og som hadde kjempet mot Karl den store i krigen mellom ham og sakserne 777-785. Kronikøren Widukind oppsøkte benediktinerklosteret i Corvey i den westfalske delen av Sachsen rundt 940-942, trolig for å bli lærer. Det har vært antatt at han da var omkring 15 år, men nyere undersøkelser antyder at han kan ha kommet dit som barn. I 936 døde Henrik Fuglefangeren, den første øst-frankiske kongen i det ottonianske dynasti og ble etterfulgt av sin sønn Otto I av Det tysk-romerske rike (Otto den store). Otto I’s karriere som den ubestridte herskeren i et tysk rike mot de motvillige hertugene gjorde et voldsomt inntrykk på den unge benediktinermunken. Det er ikke bevart noen skrifter av Widukind før han begynte sin Res gestae saxonicae. Han viet krønikene til abbedisse Matilda av Quedlinburg (ca. 955-999), datter av keiser Otto den store, som selv var en etterkommer av den saksiske leder Widukind. Krøniken ble skrevet etter at Otto ble kronet til keiser av Det tysk-romerske rike av pave Johannes XII den 2. februar 962, men denne hendelsen er ikke nevnt. Krøniken omhandler tiden fram til Ottos død 7. mai 963. Widukind døde trolig deretter i Corveyklosteret. Tequesquitengo. Tequesquitengo er en landsby i Jojutla kommune sør i den meksikanske delstaten Morelos. Den ligger ved Tequesquitengosjøen og er et populært turistmål. Den er særlig kjent for vannaktiviteter, fallskjermhopping og luftballongflyging. Tequesquitengo hadde 3 548 innbyggere i 2010. Welfenschloss. Welfenschloss er et tidligere slott i bydelen Nordstadt i den tyske byen Hannover. Slottet ble bygd mellom 1857 og 1866 og tilhørte kongeriket Hannover. Siden 1879 har det vært sete for universitetet i Hannover, idag Gottfried Wilhelm Leibniz Universität Hannover. Slottet er idag omgitt av et parkanlegg i landskapelig stil, den såkalte Welfengarten. Jalcomulco. Jalcomulco er en kommune sentralt i den meksikanske delstaten Veracruz. Den befinner seg 29 km fra delstatshovedstaden Xalapa. Jalcomulco er et populært turistmål, og er mest kjent for rafting i elva Río Antigua. Det tilbys også en rekke andre utendørsaktiviteter, som klatring og terrengsykling. Kommunen hadde 4 940 innbyggere i 2010. Den har et areal på 58,40 km². Navnet Jalcomulco er nahuatl og betyr «Grop i sanda». Sachsenhesten. Sachsenhesten eller Westfalenhesten (tysk: "Sachsenross", "Niedersachsenross", "Welfenross", "Westfalenpferd" og "Twentse Ros", engelsk: "White Horse of Kent") er et heraldisk motiv for de saksiske folk, det gamle Stamhertugdømmet Sachsen, herskapet Welf og for landskapet Westfalen. Det var våpenskjoldet til den tidligere provinsen Westfalen, og er idag våpen for de tyske delstatene Niedersachsen og Nordrhein-Westfalen. Motivet benyttes også i flagget til regionen Twente i Nederland og i våpenskjoldet til det britiske grevskapet Kent. Kalpasutra. Kalpasutra (sanskrit कल्पसूत्र) er en hellig tekst i jainismen, og inneholder biografier over janismens 24 hellige menn, "vadestedsmakerne" ("Tirthamkara"), med vekt på de to siste: Parshva (877-777 f.Kr.) og Mahavira (599-527 f.Kr.), og på Mahaviras nirvana. Teksten regnes for å være skrevet av jainmunken Acharya Bhadrabahu (ca 433-357 f.Kr.). Selv om boken inneholder 24 biografier, er de fleste identiske i form og innhold og bygget etter mønster av Mahaviras biografi. De 22 eldste vadestedsmakerne regnes da også som mer legendariske enn historiske. Teksten inneholder ikke så mange egentlige biografiske opplysninger om Mahavira, mest oppmerksomhet vies til de 14 drømmene som hans mor hadde før han ble født. I bruk. Svetambararetningen i jainismen regner med seks grupper av hellige tekster; Kalpasutra tilhører gruppen av Chedasutraer. Under den årlige, åtte dager lange, paryusanafesten resiteres hele kalpasutra, og munkene foreleser over dens betydning. Silikose. Silikose er en yrkessykdom og en lungesykdom som er forårsaket av inhalering av krystallinsk silisiumdioksid, og som kjennetegnes av betennelse og sår i form av nodulære lesjoner i de øvre delene av lungene. Silikose og asbestose utgjør de vanligste pneumokoniosene, som er sykdommer med opphopning av uorganisk stoff i lungene. Åboulevard (København). Åboulevard er en av Københavns hovedtrafikkårer og går fra Gyldenløvesgade ved Peblinge Sø til den fortsetter som Ågade fra krysset Bülowsvej/Brohusgade. Antarktikas historie. Antarktikas historie starter med tidlige vestlige teorier om et enormt kontinent, kjent som Terra Australis, antatt å eksistere langt sør på kloden. Begrepet Antarktis refererer til det motsatte av den arktiske sirkel og ble skapt av i det andre århundret e.Kr. Rundingen av Kapp det gode håp og Kapp Horn i det 15. og 16. århundret beviste at "Terra Australis Incognita" («ukjent sørlig land»), hvis det eksisterte, var et kontinent i seg selv. I 1773 krysset James Cook den antarktiske sirkel for første gang, men selv om han oppdaget øyer i nærheten, fikk han ikke øye på selve Antarktika. I 1820 hevdet flere ekspedisjoner å ha vært den første til å ha sett Antarktika, med den russiske ekspedisjonen ledet av Fabian Gottlieb von Bellingshausen og som den første. Den første dokumenterte ilandstigningen på det antarktiske fastlandet ble foretatt litt over ett år senere, da ekspedisjonen til den amerikanske selfangeren sendte en båt med fangstfolk i land ved Hughes Bay på Antarktishalvøya. Den første norske ekspedisjonen til Antarktika ble ledet av kaptein Carl Anton Larsen ombord på barken «Jason» i 1892. I løpet av ekspedisjonen ble han den første til å oppdage fossiler i Antarktika, noe han mottok "Back Grant" fra Royal Geographical Society for. I desember 1893 ble han også den første personen til å stå på ski i Antarktika, hvor han også fikk Larsen isbrem oppkalt etter seg. Larsen er regnet som grunnleggeren av den antarktiske hvalfangstindustrien og etablerte hvalfangststasjonen Grytviken på Sør-Georgia i 1904. Da Nordpolen ble nådd i 1909, forsøkte flere ekspedisjoner å bli den første til å nå Sydpolen. Flere av ekspedisjonene endte opp med store skader og dødsfall. Nordmannen Roald Amundsen og hans nådde til slutt Sydpolen i desember 1911, etter et dramatisk kappløp med briten Robert Falcon Scott. Referanser. Antarktis' historie Storbritannias kvinnelandslag i håndball. Storbritannias kvinnelandslag i håndball er det britiske landslaget i håndball for kvinner, underlagt British Handball Association. Laget har aldri deltatt i noen større internasjonale turneringer, men vil delta i Sommer-OL 2012 i London, da vertsnasjons nasjonallag er automatisk kvalifisert. Under kvalifiseringen til EM i 2010 kom de i siste gruppe med 0 poeng og -92 i målforskjell. Chris Colfer. Christopher "Chris" Colfer (født 27. mai 1990) er en amerikansk skuespiller, kjent for sin rolle som Kurt Hummel i dramaserien "Glee". For denne rollen vant Colfer en Golden Globe i 2011 for beste mannlige birolle i miniserie eller TV-film for rollen. Han er også nominert to ganger til Emmy Awards for rollen. Colfers karakter i Glee, Kurt Hummel, er homofil, noe Colfer selv har fremstått åpent som. Time Magazine hadde Chris Colfer på listen over de 100 mest innflytelsesrike personene i 2011, blant annet med begrunnelsen av hans troverdige tolkning av rollen. Libythea. "Libythea" er en slekt av sommerfugler i underfamilien nebbflikvinger som i dag vanligvis blir regnet til den store familien flikvinger (Nymphalidae). De kan særlig kjennes på at labialpalpene er meget lange og peker fremover som et nebb. I likhet med hos andre flikvinger har hannene reduserte frambein, hunnenes frambein er derimot velutviklede. Denne karakteren gjorde at de tidligere ble regnet som en egen familie, men nyere undersøkelser tyder på at det er mest rimelig å plassere den som den mest primitive undergruppen i flikvinge-familien. Det er kjent tretten nålevende arter, i tillegg er det beskrevet to fossile arter i denne gruppen. De finnes i alle verdensdeler unntatt Antarktis. Noen arter er meget vidt utbredte, andre er bare kjent fra enkelte øyer. Utseende. Middelsstore sommerfugler (vingespenn 40 – 70 mm), vingene brune med hvite eller gule flekker, noen ganger med blå eller fiolett metallglans. Denne gruppen har et ganske enhetlig utseende. Kroppen er slank, hodet forholdsvis stort. Labialpalpene er meget lange (minst halvparten så lange som antennene), rette, framstrakte og tilspissede slik at de minner om et nebb. Sugesnabelen er velutviklet. Antennene er snaut halvparten så lange dom forvingene og markert klubbeformede. Forvingene har en markert innskjæring bak spissen, som derfor stikker litt krokformet fram. Bakvingen, noen ganger også forvingen, har en bølgete ytterkant. Forvingenes underside er farget omtrent som oversiden, bakvingenes underside ensfarget grå eller brun. Hannene har reduserte frambein, mens disse er velutviklede hos hunnene. Levevis. Det ser ut til at alle artene har larver som lever på slekten nesletre ("Celtis", almefamilien), selv om biologien ikke er kjent for noen av de sjeldne artene. Noen arter, som europeisk nebbflikvinge ("Libythea celtis")og "Libythea laius", har meget store utbredelser, mens andre bare finnes på enkelte øyer, for eksempel "Libythea collenettei" på Marquesasøyene. Øy-artene er ofte ganske sjeldne og truede, og én, "Libythea cinyras" fra Mauritius, er bare kjent fra et enkelt eksemplar, typeeksemplaret (det arten ble beskrevet fra). I alle fall den afrikanske arten "Libythea labdaca" kan foreta store vandringer der millioner av sommerfugler flyr ganske lange strkninger. De fleste artene er knyttet til skog, men enkelte kan også finnes i ørkenområder. Libytheana. "Libytheana" er en slekt av sommerfugler i undergruppen nebbflikvinger som i dag vanligvis blir regnet til den store familien flikvinger (Nymphalidae). De kan særlig kjennes på at labialpalpene er meget lange og peker fremover som et nebb. I likhet med hos andre flikvinger har hannene reduserte frambein, hunnenes frambein er derimot velutviklede. Denne karakteren gjorde at de tidligere ble regnet som en egen familie, men nyere undersøkelser tyder på at det er mest rimelig å plassere den som den mest primitive undergruppen i flikvinge-familien. Det er kjent fire arter. De finnes i Amerika. Utseende. Middelsstore sommerfugler (vingespenn 40 – 70 mm), vingene brune med hvite eller gule flekker, noen ganger med blå eller fiolett metallglans. Denne gruppen har et ganske enhetlig utseende. Kroppen er slank, hodet forholdsvis stort. Labialpalpene er meget lange (minst halvparten så lange som antennene), rette, framstrakte og tilspissede slik at de minner om et nebb. Sugesnabelen er velutviklet. Antennene er snaut halvparten så lange dom forvingene og markert klubbeformede. Forvingene har en markert innskjæring bak spissen, som derfor stikker litt krokformet fram. Bakvingen, noen ganger også forvingen, har en bølgete ytterkant. Forvingenes underside er farget omtrent som oversiden, bakvingenes underside ensfarget grå eller brun. Hannene har reduserte frambein, mens disse er velutviklede hos hunnene. Levevis. Det ser ut til at alle artene har larver som lever på slekten nesletre ("Celtis", almefamilien), selv om biologien ikke er kjent for noen av de sjeldne artene. Noen arter, som amerikansk nebbflikvinge ("Libytheana carinenta"), har meget store utbredelser, mens andre bare finnes på enkelte øyer, for eksempel "Libytheana fulvescens" på Dominica. Øy-artene er ofte ganske sjeldne og truede. I alle fall "Libytheana carinenta" kan foreta store vandringer der millioner av sommerfugler flyr ganske lange strkninger. De fleste artene er knyttet til skog, men enkelte kan også finnes i ørkenområder. Anetia. "Anetia" spp. er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppen monarksommerfugler (Danaini) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). De lever i skog på Antillene og i Mellom-Amerika. Utseende. Store, bredvingede sommerfugler farget i brunt, hvitt og rødt/rosa. De minner overflatisk om perlemorvinger (Argynnini). Utbredelse. Dire av de fem artene finnes bare på Antillene, mens den vanligste arten, "Anetia thirza", er videre utbredt i Mellom-Amerika. Systematisk inndeling. Slekten "Anetia" er regnet som en av de mest primitve gruppene innen Danaini. Lycorea. "Lycorea" spp. er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppen monarksommerfugler (Danaini) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Utbredelse. De tre artene er utbredt fra Mexico og sørover. Jorge Dueñas. Jorge Dueñas de Galarza (født 16. oktober 1962) er en spansk håndballtrener, som er landslagssjef for det spanske kvinnelandslaget. Spiller. Som spiller spilte Dueñas for Asobal-lagene Caja Madrid, Naranco-Oviedo og Avilés, samt Primera Nacional-klubbene Claretianos, Leganés og Iberduero. Trener. Dueñas begynte sin trenerkarrieren i Iberduero, det siste laget han spilte som spiller for, og vant opprykk til División de Honor B. Deretter begynte han å samarbeide med det spanske juniorlandslaget. Kort tid etter ble han tilbudt jobben som trener for kvinnelaget til Arrate. Dueñas tok over som landslagssjef for det spanske kvinnelandslaget i 2007, og ledet landslaget for første gang under Håndball-VM 2007 for kvinner. Han ledet Spania til sølvmedalje under Håndball-EM 2008 for kvinner, da de slo Tyskland 32–29 i semifinalen, men tapte 21–34 mot Norge i finalen. Protoploea. "Protoploea" spp. er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppen monarksommerfugler (Danaini) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Det er bare kjent én art fra Ny-Guinea. Levevis. "Protoploea apatela" lever i høyereliggende områder på Ny-Guinea. Miriamica. "Miriamica" spp. er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppen monarksommerfugler (Danaini) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Slekten finnes bare på Ny-Guinea. Utseende. Middelsstore, svarte og hvite sommerfugler med forholdsvis brede vinger. Nils-Fredrik Nielsen. Nils-Fredrik Nielsen (født i 1945, død i 2005) var en norsk sosiolog og forfatter. Han er mest kjent for boken "Ekte sekstiåttere spiser ikke seipanetter", utgitt i 1984. Han har også utgitt fire samlinger med tristesser. Ideopsis. "Ideopsis" spp. er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppen monarksommerfugler (Danaini) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Store, slanke, svarte og lysblå eller hvite sommerfugler. Kroppen virker påfallende liten og tynn sammenlignet med de store vingene. Slekten minner om slekten skognymfer ("Idea" spp.), men disse sommerfuglene er noe mindre enn skognymfene. Parantica. "Parantica" spp. er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppen monarksommerfugler (Danaini) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore til store, slanke, svarte og lysblå eller hvite sommerfugler. Kroppen virker påfallende liten og tynn sammenlignet med de store vingene. Slekten kan minne om mørkfargede arter i slekten "Danaus". Som disse signaliserer fargene at disse sommerfuglene er giftige på grunn av de giftige plantene de har spist som larver. Liste over kriger Panama har deltatt i. Denne listen er laget for å vise hvilke kriger Panama har vært delaktig i. Panama Amauris. "Amauris" spp. er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppen monarksommerfugler (Danaini) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Tiradelphe. "Tiradelphe" spp. er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppen monarksommerfugler (Danaini) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Slekten omfatter bare én kjent art på øya Guadalcanal i Salomonøyene. Tirumala. "Tirumala" spp. er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppen monarksommerfugler (Danaini) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Store, mørkbrune sommerfugler, vingene overstrødd med hvite eller lysblå flekker. Mahir al-ʾAsad. Mahir Ḥāfiẓ al-ʾAsad (arabisk:; født 8. desember 1967) er en syrisk offiser og kommandanten for Republikkanergarden og den fjerde pansrede divisjon, som er den syriske hærens eliteenhet og som sammen med det hemmelige politiet utgjør kjernen i landets sikkerhetsstyrker. Han er den yngste sønnen til den tidligere presidenten Ḥāfiẓ al-Asad og broren til nåværende president Baššār al-ʾAsad. Han er del av brorens indre sirkel, og enkelte mener at han er den nest mektigste mannen i Syria, etter president Baššār al-ʾAsad. Danaus. Monarksommerfugler ("Danaus" spp.) er en gruppe av sommerfugler som tilhører den store familien flikvinger (Nymphalidae). De er slanke, forholdsvis store sommerfugler, de fleste av dem er gode flygere og noen kan vandre over lange avstander. De fleste monarksommerfugler har larver som lever på mer eller mindre giftige planter. De tar vare på giftstoffene fra vertsplantene og bruker dem til å forsvare seg. Monarksommerfuglene signaliserer sin giftighet med karakteristiske, kontrastrike fargemønstre. Både giftige og ugiftige sommerfugler etterligner disse mønstrene og oppnår gjennom dette beskyttelse. Utseende. Store sommerfugler (vingespenn gjerne 60 – 120 mm) med slank kropp og store vinger. På farge er de oransje eller rødlige med svarte flekker eller striper. Antennene er lange (ca. halvparten så lange som forvingene)og tynne. Forvingene er forholdsvis lange og smale, avrundet trekantede. Bakvingene er mye kortere enn forvingene og avrundede. Larvene er kontrastrikt fargede, ofte med trådsmale, oppstående utvekster på ett eller flere kroppsledd. Levevis. Slekten "Danaus", de egentlige monarkene, har larver på slekten svalerot ("Asclepias"). Disse plantene er ganske giftige. Noen arter er vandrere som kan ha vandringer som strekker seg over flere tusen kilometer (gjerne over flere generasjoner). Disse har ofte meget store utbredelsesområder. Utbredelse. Monarksommerfuglene er ikke i stand til å overleve en kald vinter (de mangler et kuldeherdig overvintringsstadium), og det finnes derfor ingen arter som lever i tempererte områder året rundt. Monarken ("Danaus plexippus") kan forekomme over det meste av Nord-Amerika og etter hvert også Europa om sommeren, men den vandrer sørover eller dør om høsten. De øvrige anrtene er utelukkende tropiske eller subtropiske. Særlig mange arter finnes i Sørøst-Asia. Brategg-ekspedisjonen. Brategg-ekspedisjonen 1947–48 var en forskningsekspedisjon til stillehavssektoren av Antarktis. Ekspedisjonen ble utrustet av De norske hvalfangstselskapers forbund og Det Norske Geografiske Selskabs havforskningskomité for hovedsakelig å gjennomføre oseanografiske undersøkelser. Ekspedisjonsfartøyet «Brategg» ble ført av den erfarne antarktiskapteinen Nils Larsen, mens zoologen Holger Holgersen var vitenskapelig leder. Det ble gjennomført oseanografiske undersøkelser vestover fra Peter I Øytil 174°31'. Den 13. februar 1948 gjennomførte medlemmer av ekspedisjonen den andre norske landgang på Peter I Øy, der det ble gjennomført geologiske og zoologiske undersøkelser. Det ble også gjennomført undersøkelser på Deceptionøya i øygruppa Sør-Shetlandsøyene. Den 3. mars 1948 ble «Brategg» holdt igjen av det argentinske marinefartøyet fartøyet «Parker» utenfor Deceptionøya.ref name="Headland" /> ʾAdil Safar. ʿĀdil Safar (arabisk:; født 1953 i Dimašq, Syria) er en syrisk politiker og akademiker som fra 3. april 2011 til 6. juni 2012 tjente som landets statsminister, da han etterfulgte Muḥammad Naǧi al-`Uṭri. Den reelle makten i Syria er i hendene på president Baššār al-ʾAsad og hans allierte. Tidligere holdt han stillingen som jordbruksminister fra 2003 til 2011. Oleria. "Oleria" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Ithomiini i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Det er kjent ca. 50 arter som alle lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Utseende. Små, spinkle sommerfuglen med runde, glassklare vinger som er kantet med svart og rødbrunt. Spissen av forvingen er ofte rødbrun eller oransje. Levevis. De grønne larvene lever på giftige planter i søtvierfamilien (Solanaceae). De bruker giftstoffenre fra plantene til å beskytte seg mot fiender, også de voksne sommerfuglene er giftige. Fargemønstrene signaliserer denne giftigheten. Dette er årsaken til at så mange av disse artene er temmelig like hverandre (og nokså like på noen ubeslektede sommerfugler) – de giftige artene sender et felles, tydelig signal til fugler og andre rovdyr som kunne tenkes å spise dem. Imperial Camel Corps. Imperial Camel Corps var en militæravdeling på brigade-størrelse på den allierte siden under første verdenskrig. Avdelingen kjempet i Sinai og Palestina og var en kavaleriavdeling oppsatt på kameler for bedre mobilitet i ørkenområder. Korpset besto av soldater fra det britiske imperiet, fortrinnsvis Storbritannia, Australia og New Zealand. I tillegg til disse soldatene fantes det en indisk enhet Bikaner Camel Corps som tok del i krigføringen i Midtøsten, denne enheten var aldri del av Imperial Camel Corps og ble trukket ut i 1917. Korpset ble dannet i januar 1916 og i desember 1916 var det på brigades størrelse. I mai 1918 ble det redusert til en enkel bataljon og i mai 1919 ble avdelingen helt oppløst. Etableringen. Etter nederlaget i Gallipoli ble det allierte styrkene evakuert til Egypt, som da var britisk protektorat og truet av osmanske styrker i øst (Sinai), dessuten foregikk det et opprør blant Senussi-stammene i de vestlige ørkenområdene av Egypt. For å få slutt på opprøret ble det dannet fire kompanier med kamelkavaleri fra frivillige australske dragoner som akkurat hadde blitt trukket ut av Gallipoli. Australia hadde importert kameler på 1800-tallet og flere av de frivillige hadde allerede erfaring med å ri eller stelle kameler. Enheten ble kommandert av brigadergeneral Clemet Leslie Smith. Senussiopprøret ble nedkjempet/utsultet i 1916 fordi de allierte fokuserte på kontroll av vannkildene ved bruk av kamelkavaleri og bilpatruljer. Eksperimentet med kamelkavaleri var så vellykket at ytterligere fjorten kompanier ble etablert, seks australske kompanier (fra Australian Light Horse-regimenter, seks britiske kompanier fra Yeomanry-enheter og to newzealandske kompanier. Reorganisering. Kompanistrukturen var tilpasset patruljering mot stammefolk i den vestlige ørkenen, men de allierte styrkene i Egypt planla en offensiv mot de osmanske styrkene i Sinai og Palestina, derfor var det nødvendig med større enheter. Kompaniene ble samlet i fire bataljoner, hver på fire kompanier. første og tredje bataljon besto av australske styrker, andre bataljon besto av britiske styrker og fjerde bataljon var blandet australsk og newzealandsk (ANZAC). Korpset fikk også en bergartillerienhet med indiske styrker fra Hongkong og Singapore. Det hadde også egne korpsenheter med maskingeværpersonell og veterinærer. Sammenliknet med hestekavaleri hadde kamelene dobbelt så stor aksjonsradius i ørkenterreng. Hester kunne gå to dager uten vann, mens kamelene kunne gå opp til fem dager uten vann. Kamelene fungerte også bedre til å krysse ørkenlandskap med løs sand eller grus. På den andre siden trengte kamelene mer for enn hestene. Kampene i Sinai. I 1917 var korpset, eller underenheter fra korpset, del i slagene ved Magdhaba, Rafah og andre slag i Sinaiområdet. Korpset opplevde store tap ved det andre slaget ved Gaza i april 1917. Etter at de osmanske forsvaret i det sørlige Palestina brøt sammen etter det tredje slaget ved Gaza tok korpset del av fremrykningen mot Jerusalem. Kamelene var ikke godt tilpasset terrenget i det sørlige Palestina og korpset ble svekket av osmansk motstand og skabb. Etter Jerusalems fall ble korpset trukket tilbake for hvile. Reduksjon. Tidlig i 1918 omorganiserte General Allenby sine styrker i Midtøsten. Siden kamphandlingene nå foregikk i bebodde strøk og ikke lenger i ørkenområder var det ikke bruk for kamelkavaleri. De australske troppene ble derfor omgjort til ordinært hestekavaleri. Newzealenderne forsterket New Zealand Mounted Brigade. Kamelene som ble til overs etter omorganiseringen ble gitt til de arabiske opprørsstyrker kommandert av Emir Feisal og T. E. Lawrence («Lawrence of Arabia»). Deler av den gjenværende andre bataljon var del av raid øst for elva Jordan i august 1918. På grunn av vanskelighetene med å få forsterkninger unngikk enhetene kamphandlinger. Raidet hadde også samarbeidsproblemer med de arabiske opprørsstyrkene og en britisk offiser ble skutt under en krangel. Minnesmerker. Minnesmerket på Victoria Embankment i London. Det finnes et minnesmerke til Imperial Camel Corps på Victoria Embankment i London. Who's Sorry Now? «Who's Sorry Now?» er en amerikansk populærmusikksang, skrevet av Ted Snyder (melodi) samt Bert Kalmar og Harry Ruby (tekst). Den ble publisert i 1923. «Who's Sorry Now?» var med i Brødrene Marx-filmen "En natt i Casablanca" (1946), regissert av Archie Mayo og utgitt av United Artists. Sangen har blitt spilt inn på plate av en rekke artister. The Tiny Hill Orchestra spilte den inn i 1945 (Mercury 2041). En annen versjon ble spilt inn av Jerry Gray and his Orchestra (Decca 27862). «Who's Sorry Now?» ble spilt inn av Connie Francis i 1958 og siden da har sangen blitt nært forbundet med henne på grunn av den enorme populariteten til hennes versjon. Den ble hennes gjennombruddshit. Francis' far hadde mast på henne til å spille inn «Who's Sorry Now?» Connie delte ikke farens entusiasme, men da en innspillingssession i januar 1958 (formodentlig hennes siste, ettersom hun ikke hadde vunnet fremgang med hits) ble avsluttet tidlig, brukte hun den tiloversblevne studiotiden til å spille inn «Who's Sorry Now?» som en goodwillgest til faren. Den ble utgitt på singlen MGM Records K12588. Produsent var Harry A. Myerson. Salget i USA lå til slutt på sammenlagt én million enheter. Ella Fitzgerald inkluderte sangen på sin LP på Verve, "Let No Man Write My Epitaph" (1960), kun akkompagnert av pianist Paul Smith. Marie Osmonds tredje studioalbum, utgitt i 1975, hadde en nyinnspilling av «Who's Sorry Now?» som tittelspor. Den ble også utgitt på singlen MGM Recrds M 14786. En versjon med Lyn Paul ble utgitt på singlen Polydor 2057 514 i september 1974. Produsent var David MacKay. Leland Palmer, Ann Reinking og Erzsebet Foldi fremførte sangen i spillefilmen "Bak kulissene" ("All That Jazz", 1979) «Who's Sorry Now?» var bonusspor på albumet "Your Song" (2009) med Harry Connick Jr.. Den var også bonusspor på albumet "Tried and True" (2010) med Clay Aiken. Sangen var emne for en rettstvist i den amerikanske høyesterettssaken "Mills Music v. Snyder, 469 U.S. 153" (1985). Norsk versjon. Arve Sigvaldsen har skrevet en norsk tekst. Hans norske tittel er «Hvor er du nå». Kenneth Sørli Eriksen. Kenneth Sørli Eriksen (født 10. mai 1992 i Oslo) er en norsk ishockeymålvakt som spiller for Manglerud Star og Norges U20-herrelandslag i ishockey. Han har også spilt for Vålerenga i 2010/11 sesongen. Nicolai Bryhnisveen. Nicolai Bryhnisveen er en norsk ishockeyspiller. Han spiller fra 2010/11-sesongen beck for Lørenskog IK, og har tidligere spilt for Vålerenga og Furuset Ishockey. Henrik Lauritz Sørensen. Henrik Lauritz Sørensen (født 5. desember 1842 på Kongsberg, død 5. november 1903) var en norsk botaniker og lærer. Han er særlig kjent for sin "Norsk skoleflora", som utkom i 21 utgaver og var i bruk i 100 år. Sørensen ble student i 1861 og "cand. real." i 1868. Han begynte som timelærer ved Christiania Kathedralskole i 1868, og rykket etter hvert opp til adjunkt (1871), overlærer og konrektor (1876). I skolen underviste han i matematikk og naturhistorie. Han skrev flere lærebøker i matematikk, zoologi og botanikk. Pteronymia. "Pteronymia" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Ithomiini i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Det er kjent ca. 46 arter som alle lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Utseende. Små til middelsstore, spinkle sommerfuglen med runde, glassklare vinger som er kantet med brunt. Forvingen har gjerne en brun, kommaformet flekk i midten (diskalflekk). Levevis. Larvene lever på planter i søtvierfamilien. Som de aller fleste Danainae er disse sommerfuglene giftige, og signaliserer dette med et karakteristisk utseende. Knut Brakstad. Knut Brakstad (født 1956 i Nesset) er en norsk prest og assisterende kabinettsekretær ved Det kongelige hoff i Oslo. Brakstad er utdannet cand.theol. og har arbeidet som feltprest og prest. Han har vært pressesekretær i Utenriksdepartementet. Brakstad var ansvarlig for Den norske kirkes virksomhet i forbindelse med Vinter-OL på Lillehammer. Etter dette ble han i 1994 assisterende kabinettsekretær ved slottet. Han har i sitt arbeid ved hoffet blant annet bidratt til å skrive kongens taler. Brakstad ble i 2005 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for fortjenstfullt virke i Kongefamiliens tjeneste». Han har mottatt Kong Olav Vs 100-årsmedalje og Kongehusets 100-årsmedalje. Kirsten Vinje Gunnerud. Kirsten Birgitte Vinje Gunnerud (født 10. august 1936) er en norsk kulturtjenestekvinne. Gunnerud har arbeidet i kulturavdelingen i Aust-Agder fylkeskommune. Hun har vært medlem i ordensrådet i St. Olavs orden. Gunnerud var gift med billedhuggeren Arne Vinje Gunnerud. Sammen med andre familiemedlemmer donerte hun i 2010 flere av hans verk til Aust-Agder fylkeskommune. I 2005 ble Gunnerud utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Annales regni Francorum. Annales regni Francorum, «Annalene til det frankiske riket», også kalt Riksannalene, er en skriftlig opplisting over hendelser (annaler) i Frankerriket i det 8. og 9. århundre. Betegnelsen går tilbake til Leopold von Ranke; forut for dette ble de ofte kalt "Annales Laurissenses maiores" (de store Lorcher-annalene) og var oppkalt etter funnstedet. Annalene ble noen ganger også kalt "Annales Laurissenses minores" eller «den mindre frankerkronikk». Angrivariere. Angrivariere eller agrivariere var et germansk folkeslag innenfor den ingaevonske folkegruppen. Ifølge Tacitus bodde Ingaevonerne fra kysten av Nordsjøen mellom Rhinen og Elben i nord til Teutoburger Wald ved elven Lippe i sør. Angrivarierne ble senere assimilert av større folkegrupper, trolig de saliske frankere. Ithomia. "Ithomia" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Ithomiini i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Det er kjent 24 arter som alle lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Utseende. Små, spinkle sommerfugler med gjennomsiktige vinger. Hos disse artene er vingene tydelig iriserende når man ser dem fra siden. Det er også noen arter som har rødlige eller oransje vinger. På grunn av at denne gruppen er involvert i mye mimikry, og mange av artene i tillegg har stor geografisk variasjon i utseende, er disse sommerfuglene vanskelige å bestemme til art ut fra utseendet. Levevis. Som de aller fleste Danainae er disse sommerfuglene giftige, og signaliserer dette med et karakteristisk utseende. Larvene lever på planter i søtvierfamilien, blant andre slektene "Solanum" og "Capsicum." Napeogenes. "Napeogenes" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Ithomiini i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Det er kjent 23 arter som alle lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Utseende. Ganske små, spinkle sommerfugler med tynn kropp og avrundede vinger. De fleste av artene i denne slekten har ikke gjennomsiktige vinger som det er vanlig hos Ithomiini, men er gjerne farget i oransje, gult og svart. Fargene signaliserer at sommerfuglene er giftige. Levevis. Som de aller fleste Danainae er disse sommerfuglene giftige, og signaliserer dette med et karakteristisk utseende. Larvene lever på planter i søtvierfamilien. Gulbarga (distrikt). Gulbarga (kannada: ಗುಲಬರ್ಗಾ ಜಿಲ್ಲೆ, urdu: گلبرگہ) er et distrikt i den indiske delstaten Karnataka. Distriktets hovedstad er Gulbarga. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 935 i 2011 mot 930 i 2001. Bellary (distrikt). Bellary (kannada: ಬಳ್ಳಾರಿ) er et distrikt i den indiske delstaten Karnataka. Distriktets hovedstad er Bellary. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 954 i 2011 mot 947 i 2001. Bijapur (distrikt i Karnataka). Bijapur (kannada: ತುಮಕೂರು ಜಿಲ್ಲೆ) er et distrikt i den indiske delstaten Karnataka. Distriktets hovedstad er Bijapur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 930 i 2011 mot 928 i 2001. Tønsberg Kunstis. Tønsberg Kunstisbane er en stadion i Tønsberg for hurtigløp på skøyter. Banen var tidligere også brukt til friidrett. Arenaen ble åpnet 27. januar 1924 for hurtigløp på skøyter. Den er hjemmebane for hurtigløpsgruppa til Tønsbergs Turnforening. Et monument av Tønsbergs Turnforenings olympiske mester Fred Anton Maier står ved stadions søndre inngang. Arrangementer. Norgescup for junior; nr 6 i 1999 og nr 4 i 2000. Samt mange «Vikingløp» og noen færre «Maierløp» i hurtigløp. Dakshina Kannada (distrikt). Dakshina Kannada (kannada: ದಕ್ಷಿಣ ಕನ್ನಡ) er et distrikt i den indiske delstaten Karnataka. Distriktets hovedstad er Mangalore. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 946 i 2011 mot 952 i 2001. Greta (sommerfugl). "Greta" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Ithomiini i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Det er kjent 30 arter som alle lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Utseende. Små til middelsstore, spinkle sommerfugler med glassklare vinger som har mørke ytterkanter. Den ytre delen av forvingen kan av og til være gul- eller rødaktig. Levevis. Som de aller fleste Danainae er disse sommerfuglene giftige, og signaliserer dette med et karakteristisk utseende. Larvene lever på planter i søtvierfamilien. Davanagere (distrikt). Davanagere (kannada: ದಾವಣಗೆರೆ) er et distrikt i den indiske delstaten Karnataka. Distriktets hovedstad er Davanagere. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 931 i 2011 mot 946 i 2001. Raichur (distrikt). Raichur (kannada: ರಾಯಚೂರು ಜಿಲ್ಲೆ) er et distrikt i den indiske delstaten Karnataka. Distriktets hovedstad er Raichur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 949 i 2011 mot 964 i 2001. Episcada. "Episcada" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Ithomiini i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Det er kjent 20 arter som alle lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Utseende. Små, spinkle sommerfugler med gjennomsiktige vinger. Vingene har en ganske smal, mørk kant. Levevis. Som de aller fleste Danainae er disse sommerfuglene giftige, og signaliserer dette med et karakteristisk utseende. Larvene lever på planter i søtvierfamilien. Hypothyris. "Hypothyris" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Ithomiini i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Det er kjent 18 arter som alle lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Utseende. Små, spinkle sommerfugler med avrundede vinger og tynn kropp. De fleste av disse artene har ikke gjennomsiktige vinger slik som mange andre Ithomiini, men er varselfarget i oransje, gult og svart. Levevis. Som de aller fleste Danainae er disse sommerfuglene giftige, og signaliserer dette med et karakteristisk utseende. Larvene lever på planter i søtvierfamilien. Vestnedertysk. Vestnedertysk, også kjent som nedersaksisk (tysk: "Niedersächsisch", nederlandsk: "Nedersaksisch"), er en gruppe nedertyske dialekter som snakkes i det nordvestlige Tyskland og tilgrensende territorier. Sammen med østnedertysk danner vestnedertysk den nedertyske dialektgruppen (tysk: "Niederdeutsch" eller "Plattdeutsch"). Språkområdet omfatter de tyske statene Niedersachsen, Nordrhein-Westfalen (området Westfalen), Bremen, Hamburg, Schleswig-Holstein og Sachsen-Anhalt (de nordvestlige områdene rundt Magdeburg), så vel som de nordøstlige delene av Nederland og de nord-Schleswigske tyskere i de sørlige delene av Danmark. Dialektene i Nederland kalles nederlandsk lavtysk og snakkes i Groningen, Drenthe, Overijssel og de nordlige delene av Gelderland. Hyalyris. "Hyalyris" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Ithomiini i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Det er kjent 13 arter som alle lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Utseende. Små, spinkle sommerfugler med avrundede vinger. Disse artene er gjerne varselfarget i oransje, svart og gult, men det er også noen arter som har glassklare vinger. Levevis. Som de aller fleste Danainae er disse sommerfuglene giftige, og signaliserer dette med et karakteristisk utseende. Larvene lever på planter i søtvierfamilien. Cheng (Shanwei). Tempel i Cheng i Shanwei Cheng qu (forenklet kinesisk: 城区, tradisjonell kinesisk: 城區, pinyin: "Chéngqū") i byprefekturet Shanwei er et bydistrikt i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 421 km² og teller ca. 460.000 innbyggere (2003). Melinaea. "Melinaea" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Ithomiini i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Det er kjent 11 arter som alle lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Utseende. Middelsstore sommerfugler, store til Ithomiini å være. De ligner sterkt på pasjonsblomstsommerfugler (Heliconiini). Disse artene er stort sett varselfarget i oransje, gult og svart. Levevis. Som de aller fleste Danainae er disse sommerfuglene giftige, og signaliserer dette med et karakteristisk utseende. Larvene lever på planter i søtvierfamilien. Regierungsbezirk Weser-Ems. Regierungsbezirk Weser-Ems var den vestlige av fire administrative regioner (Regierungsbezirke) innen den tyske delstaten Niedersachsen. Den ble opprettet i 1978 etter sammenslåingen av de tidligere regionene Regierungsbezirk Osnabrück, Regierungsbezirk Aurich og Regierungsbezirk Oldenburg. Distriktshovedstaden var Oldenburg, og administrasjonen befant seg i den tidligere regjeringsbygningen til Fristaten Oldenburg. Administrasjonen for skole og utdannelse befant seg i Osnabrück, mens finansdepartementet ("Regierungskasse") befant seg i Aurich. Ordningen med Regierungsbezirke i opphørte den 31. desember 2004. Carmen Martín. Carmen Dolores Martín Berenguer (født 29. mai 1988) er en spansk profesjonell håndballspiller som spiller for den spanske håndballklubben SD Itxako. Hun spiller i posisjonen høyreving, og er også en del av det spanske håndballandslaget. Hun ble tatt ut til å representere Spania under Håndball-VM 2011 for kvinner i Brasil. Godyris. "Godyris" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Ithomiini i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Det er kjent 10 arter som alle lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Utseende. Små til middelsstore, spinkle sommerfugler med avrundede vinger og tynn kropp. Vingene er vanligvis glassklare med mørk ytterkant, ofte også mørke felter langs vingeårene. Levevis. Som de aller fleste Danainae er disse sommerfuglene giftige, og signaliserer dette med et karakteristisk utseende. Larvene lever på planter i søtvierfamilien. Andrea Barnó. Andrea Barnó San Martín (født 4. januar 1980 i Estella) er en spansk profesjonell håndballspiller som spiller for den spanske håndballklubben SD Itxako. Hun spiller i posisjonen midtback, og er også en del av det spanske håndballandslaget. Hun ble tatt ut til å representere Spania under Håndball-VM 2011 for kvinner i Brasil. Nely Carla Alberto. Nely Carla Alberto Francisca (født 2. juli 1983) er en spansk profesjonell håndballspiller som spiller for den franske håndballklubben Le Hâvre ACH. Hun spiller i posisjonen venstreback, og er også en del av det spanske håndballandslaget. Hun ble tatt ut til å representere Spania under Håndball-VM 2011 for kvinner i Brasil. Verónica Cuadrado. Verónica Cuadrado Dehesa (født 8. mars 1979) er en spansk profesjonell håndballspiller som spiller for den danske håndballklubben Randers HK. Hun spiller i posisjonen strek, og er også en del av det spanske håndballandslaget. Hun ble tatt ut til å representere Spania under Håndball-VM 2011 for kvinner i Brasil. Macarena Aguilar. Macarena Aguilar Díaz (født 12. mars 1985) er en spansk profesjonell håndballspiller som spiller for den spanske håndballklubben SD Itxako. Hun spiller i posisjonen midtback, og er også en del av det spanske håndballandslaget. Hun ble tatt ut til å representere Spania under Håndball-VM 2011 for kvinner i Brasil. Silvia Navarro. Silvia Navarro Jiménez (født 20. mars 1979 i Valencia) er en spansk profesjonell håndballspiller som spiller for den spanske håndballklubben SD Itxako. Hun spiller i posisjonen målvakt, og er også en del av det spanske håndballandslaget. Hun ble tatt ut til å representere Spania under Håndball-VM 2011 for kvinner i Brasil. Jessica Alonso. Jessica Alonso Bernardo (født 20. september 1983 i Gijón) er en spansk profesjonell håndballspiller som spiller for den spanske håndballklubben SD Itxako. Hun spiller i posisjonen høyreving, og er også en del av det spanske håndballandslaget. Hun ble tatt ut til å representere Spania under Håndball-VM 2011 for kvinner i Brasil. Elisabeth Chávez. Elisabeth Chávez Hernández (født 17. november 1990) er en spansk profesjonell håndballspiller som spiller for den spanske håndballklubben SD Itxako. Hun spiller i posisjonen strek, og er også en del av det spanske håndballandslaget. Hun ble tatt ut til å representere Spania under Håndball-VM 2011 for kvinner i Brasil. Elisabeth Pinedo. Elisabeth Pinedo Saenz (født 13. mai 1981 i Amurrio) er en spansk profesjonell håndballspiller som spiller for den spanske håndballklubben Akaba Bera Bera. Hun spiller i posisjonen venstreving, og er også en del av det spanske håndballandslaget. Hun ble tatt ut til å representere Spania under Håndball-VM 2011 for kvinner i Brasil. Hennes tvillingsøster Patricia er også spansk landslagsspiller i håndball. Vanessa Amorós. Vanessa Amorós Quiles (født 7. desember 1982 i Elche) er en spansk profesjonell håndballspiller som spiller for den spanske håndballklubben CB Mar Alicante. Hun spiller i posisjonen høyreback, og er også en del av det spanske håndballandslaget. Hun ble tatt ut til å representere Spania under Håndball-VM 2011 for kvinner i Brasil. Patricia Pinedo. Patricia Pinedo Saenz (født 13. mai 1981 i Amurrio) er en spansk profesjonell håndballspiller som spiller for den spanske håndballklubben SD Itxako. Hun spiller i posisjonen venstreback, og er også en del av det spanske håndballandslaget. Hun ble tatt ut til å representere Spania under Håndball-VM 2011 for kvinner i Brasil. Hennes tvillingsøster Elisabeth er også spansk landslagsspiller i håndball. Hypoleria. "Hypoleria" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Ithomiini i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Det er kjent åtte arter som alle lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Utseende. Små, spinkle sommerfugler med avrundede vinger og tynn kropp. Vingene er mer eller mindre gjennomsiktige, langs kantene mørke, gjerne med gule eller rødlige flekker. Levevis. Som de aller fleste Danainae er disse sommerfuglene giftige, og signaliserer dette med et karakteristisk utseende. Larvene lever på planter i søtvierfamilien. Patricia Elorza. Patricia Elorza Eguiara (født 8. april 1984) er en spansk profesjonell håndballspiller som spiller for den spanske håndballklubben BM Castro. Hun spiller i posisjonen venstreback, og er også en del av det spanske håndballandslaget. Hun ble tatt ut til å representere Spania under Håndball-VM 2011 for kvinner i Brasil. Mihaela Ciobanu. Mihaela Ciobanu (født 30. januar 1973 i București) er en rumenskfødt spansk profesjonell håndballspiller som spiller for den spanske håndballklubben BM Alcobendas. Hun spiller i posisjonen målvakt, og er også en del av det spanske håndballandslaget. Hun ble tatt ut til å representere Spania under Håndball-VM 2011 for kvinner i Brasil. Hyposcada. "Hyposcada" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Ithomiini i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Det er kjent åtte arter som alle lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Utseende. Små, spinkle sommerfugler med avrundede vinger og tynn kropp. Disse artene er vanligvis varselfarget i oransje, gult og svart. Levevis. Larvene lever på giftige planter i familien Gesneriaceae. De bruker giftstoffenre fra plantene til å beskytte seg mot fiender, også de voksne sommerfuglene er giftige. Fargemønstrene signaliserer denne giftigheten. Dette er årsaken til at så mange av disse artene er temmelig like hverandre (og nokså like på noen ubeslektede sommerfugler) – de giftige artene sender et felles, tydelig signal til fugler og andre rovdyr som kunne tenkes å spise dem. Methona. "Methona" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Ithomiini i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Det er kjent sju arter som alle lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Utseende. Middelsstore, spinkle, smalvingede sommerfugler. Disse artene er farget i gult og svart, og har forholdsvis smalere og mer tilspissede forvinger enn de fleste andre Ithomiini. Levevis. Som de aller fleste Danainae er disse sommerfuglene giftige, og signaliserer dette med et karakteristisk utseende. Larvene lever på planter i søtvierfamilien. Personer som nasjonalsymboler. Personer som nasjonalsymboler omfatter forskjellige oppdiktede, antropomorfe skikkelser som brukes som nasjonalsymboler for bestemte nasjoner og land. Figurene kan være hentet fra nasjonal mytologi eller historie, eller de kan ha blitt laget som en personifisering av et folk, et land eller innbyggerne der. Slike nasjonalsymboler kan brukes i offisielle og høytidelige sammenhenger, for eksempel som motiv på penger, frimerker og i billedkunst, eller i mer spøkefulle eller satiriske omtaler og avbildninger, for eksempel som stereotype karikaturer i avistegninger og på propagandaplakater. Nasjonalfigurer omfatter i videre forstand også nasjonaldyr og andre allegoriske vesener som symboliserer eller representerer en nasjon. Hyalenna. "Hyalenna" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Ithomiini i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Det er kjent sju arter som alle lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Utseende. Små til middelsstore, slanke sommerfugler med mer eller mindre gjennomsiktige vinger som har smalt mørke kanter. Levevis. Som de aller fleste Danainae er disse sommerfuglene giftige, og signaliserer dette med et karakteristisk utseende. Larvene lever på planter i søtvierfamilien. Jenny Langlo. Jenny Kristin Staurset Langlo (født 1. juni 1993) er en norsk musiker og gitarist fra Stordal. Langlo vant "Idol" i 2011. Dircenna. "Dircenna" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Ithomiini i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Det er kjent seks arter som alle lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Utseende. Små til middelsstore, spinkle sommerfugler med avrundede vinger. Noen av artene har gjennomsiktige vinger, andre er farget i oransje, gult og svart. Levevis. Som de aller fleste Danainae er disse sommerfuglene giftige, og signaliserer dette med et karakteristisk utseende. Larvene lever på planter i søtvierfamilien. Victoria Bitter. En "stubbie" med Victoria Bitter. Victoria Bitter (oftest kjent under forkortelsen VB) er et lyst lagerøl fra delstaten Victoria i Australia. Det brygges av Carlton & United Beverages (et datterselskap av Foster's Group) i Abbotsford i Melbourne og er det mest solgte ølmerket i Australia. Til tross for navnet er ikke Victoria Bitter en Bitter men en vanlig lys lagerøl. Typex. Typex (eller Type X, TypeX) var en britisk krypteringsmaskin som ble brukt fra 1937. Den var basert på den kommersielle versjonen av den tyske Enigma, men med flere forbedringer som ga en betydelig bedre sikkerhet. Typex kunne stilles inn slik at den fungert tilsvarende Enigma. Typexmaskiner ble derfor brukt ved Bletchley Park til dechiffrering av Enigmameldinger. Typex var også raskere enn Enigma idet den dechiffrerte klarteksten kom direkte på skriver. Beskrivelse. Typex var en rotor maskin på samme måte som Enigma. Typex ble laget i en rekke varianter, men med fem rotorer i motsetning til Enigma som til å begynne med hadde tre, senere fire rotorer. Typex hadde som Enigma, en ikke-roterende reflektor. Derved oppnådde en den fordel over Enigma, at et gitt tegn kunne bli ertattet med seg selv. Typisk stod de to første rotorene stille under kryptering. Disse rotorene tilsvarte dermed Enigmas pluggfelt, noe de tidlige Typexmodellene ikke hadde. En forbedring i forhold til standard tysk Enigma, var at rotorene i Typex hadde flere tagger slik at de kunne skritte frem neste rotor oftere. Enkelte versjoner av Typexrotorer var sammensatt av to deler. En elektrisk kodebrikke en "slug" som innehold den aktuelle substitusjonskoden. Denne ble plassert i en ytre kapsling som dannet rotoren. En hadde et utvalg av kapslinger med forskjellige antall tagger langs kanten for fremtrekk av neste rotor. Antall tagger kunne dermed velges mellom 5, 7 og 9. I tillegg kunne en velge hvilken vei kodebrikken skulle legges inn. I praksis ble det alltid brukt kapslinger med det samme antall tagger i samme oppsett. Vanligvis ble det valgt ut fem kodebrikker ut fra en populasjon på ti. For å øke den funksjonelle sikkerheten var alle kontaktene utført doble. På enkelte modeller kunne operatøren oppnå en hastighet på 20 ord per minutt. Den krypterte eller dekrypterte teksten ble fortløpende skrevet på papirremse. På enkelte portable versjoner, så som Mark III, ble meldingen skrevet med venstre hånd mens en med høyre betjente en hendel. Utviklingshistorie. Fra ca 1920 lette de britiske styresmaktene etter en erstatning for sine kodesystemer som hadde vist seg ikke lenger å holde mål og var sene og tungvinte i bruk. I 1926 dannet en en interdepartemental komité som skulle vurdere om kodesystemene skulle erstattes med chiffermaskiner. Gjemmom flere år og med store kostnader undersøkte komiteen en rekke muligheter, men kom ikke frem til noen beslutning. Et forslag ble fremsatt av Wing Commander O. G. W. Lywood om å tilpasse en kommersiell versjon av Enigma ved å koble til en skriverenhet, men komiteen avstod fra å følge Lywoods forslag. Likevel begynte Lywood i august 1934 arbeidet med en maskin autorisert av RAF. Lywood samarbeidet med J. C. Coulson, A. P. Lemmon, og W. E. Smith i Kidbrooke i Greenwich, med en skriverenhet levert av Creed & Company. Den første prototypen ble levert til Air Ministry den 30. april 1935. Tidlig i 1937 var ca 30 Typex Mark I maskiner levert til RAF, opprinnelig med betegnelsen "RAF Enigma med Type X tilleggsutstyr" Konstruksjonen av etterkommeren hadde begynt i februar 1937. I juni 1938 ble Typex Mark II demonstrert for chiffermaskinkomiteen som godkjente en ordre på 350 maskiner. Mark II var en omfangsrik maskin som blant annet inneholdt 2 skrivere: en for klartekst og en for chiffertekst. Den var dermed betydelig større enn Enigma og veide ca 60 kg med målene 30" × 22" × 14". Etter endel innledende prøver ble maskinen akseptert av RAF, hæren og andre departementer. Gjennom andre verdenskrig ble en lang rekke maskiner produsert av Powers-Samas. Typex Mark III var en mer portable variant. Den benyttet de samme rotorene som Mark II, men ble betjent manuelt med en hendel. Den var imidlertid forberedt også for motordrift. Den var betydelig langsommere å betjene med en vanlig hastighet på ca 60 bokstaver per minutt mot 300 som kunne oppnås med en Mark II. Typex Mark VI var en annen håndoperert variant med målene 20"×12"×9" og en vekt på 30 pund. Den bestod av over 700 deler. Pluggbrett for reflektoren kom i november 1941 Til bruk mellom de allierte kom Combined Cipher Machine (CCM) som ble tatt i bruk av Royal Navy fra november 1943. Typex Mark VIII var en Mark II som i tillegg var utstyrt med en morseperforator. Typex 22 (BID/08/2) og Typex 23 (BID/08/3) var sene modeller som også inneholdt et prluggbrett for økt sikkerhet. Mark 23 var tilsvarende Mark 22, men modifisert slik at den kunne brukes som en CCM. I New Zealand ble Typex Mark II og Mark III erstattet av Mark 22 og Mark 23 den 1. januar 1950 Erskine (2002) anslo at det ved slutten av andre verdenskrig var prosusert ca 12000 Typexmaskiner. Sikkerhet og bruk. Typex ble brukt av de britiske styrker og i stater innen Commonwealth så som Canada og New Zealand Det var et behov for å utveksle meldinger mellom amerikanske og britiske styrker. Dette førte til utviklingen av Combined Cipher Machine (CCM), en felles krypteringsmaskin. Mens britene var villige til å røpe alle konstruksjonsegenskaper ved Typex, var ikke amerikanerne villige til det samme idet deres ECM Mark III var en mer avansert konstruksjon. Det ble derfor laget en tilleggsenhet til hver av de to maskintypene slik at de kunne lese hverandres meldinger. På britisk side ble det igangsatt et kryptoanalyseforsøk mot Typex. De hadde en ikke ubetydelig fremgang, men resultatene var likevel langt fra like vellykket som dechiffrering av Enigmameldinger. Dette grunnet den høyere kompleksiteten og at det forelå mye mindre trafikk som kunne analyseres. En Typexmaskin ble snappet opp av tyskerne under striden i Frankrike og flere grupper av kryptoanalytikere fremsatte forslag til hvordan Typex kunne knekkes. Etter 6 uker ga imidlertid kodeknekkerne i B-Dienst opp idet de ble nektet ytterligere ressurser. En tysk analytiker hevdet at Typex var mer sikker enn Enigma ved at Typex hadde syv rotorer. De mente at Enigma var uknekkbar og det ble ikke gjort ytterligere forsøk. Typex maskiner ble fortsatt brukt etter krigen opp til 1970-årene. (New Zealands myndigheter kvittet seg med de siste i 1973.) En rekke artikler om Typex hevder at det utelukkende ble brukt vaselin til smøring av Typex maskiner. Vaselin ble brukt, men i hovedsak for å smøre kontaktene på rotorene. Resten av maskinen ble smurt med vanlig smøreolje. Fordeler fremfor Enigma. Alle versjoner av Typex var bedre enn den tyske militære versjonen av Enigma. De tilsvarende tyske fjernskrivermaskinene var Lorenz SZ 40 og Siemens & Halske T52 som av de allierte fikk kodenavnet FISH kryptering. Jakob Erlandsen (biskop). Jakob Erlandsen († 1274) var en dansk teolog, biskop i Roskilde og erkebiskop i Lund erkebispedømme. Jakob Erlandsen tilhørte den danske adelsslekten Hvide-slekten. Han var sønn av Erland og Cæcilie (der var datterdatter av Sune Ebbesen). Som domprost i Lund deltok han som advokat for Erik Plogpenning i konsilet i Lyon i 1245, men talte for Niels Stigsen (biskop i Roskilde) mot kongens ønske og fikk deretter beslaglagt både sine kirkelige innkomster og sitt arvegods. Erlandsen ble senere forlikt med kongen. Paven utnevnte ham i 1250 til biskop av Roskilde, og han fikk deretter på pavens foranledning utlevert sitt gods og byen København. København fikk av ham sin første stadsrett i 1254, og samme år ble han erkebiskop i Lund. Erkebiskop Erlandsen kom i strid med den danske kongen (på den tiden lå Skåne under Danmark) om en rekke kirkelige forhold (bl.a. geistlige ledingsbyrder, skattebyrder, erkebispens lensplikt og bispevalgene). Jakob Erlandsen opprettet skoler i Roskilde og Lund og fikk ved kirkemøtet i Vejle i 1256 vedtatt, at riket ville bli pålagt interdikt, såfremt en biskop ble fengslet eller led overlast med kongens formodede samtykke. Under striden med kongen ble erkebispestolen fratatt alle privilegier. Han nektet å krone tronfølgeren og gikk i forbund med kongens fiender. Kristoffer I fengslet ham i 1259, men han ble frigitt av Kristoffers enke, dronning Margarete Sambiria. Han fortsatte sine stridigheter med kongemakten, men oppholdt seg mest i nabolandene. I 1272 fremla han sin sak for paven i Roma, hvor det ble oppnådd forlik med kongen. Jakob Erlandsen døde på Rügen på vei hjem fra Roma i 1274, og det er senere blitt antydet at han ble myrdet med en pil fra en armbrøst. Det har dog intet hold i virkeligheten. Han ble begravet i Franciskanernes klosterkirke i Lund. Luang Prabang (provins). Luang Prabang, alternativt stavet Louang Prabang, (laotisk: ຫລວງພະບາງ) er en provins nord i Laos med et areal på 16 875 km² og 408 800 innbyggere (2004). I tillegg til å grense mot seks andre provinser deler Luang Prabang også grense med Vietnam i nord. Provinshovedstaden Luang Prabang var en gang hovedsetet i kongedømmet Lan Xang, som regnes for å være forløperen til dagens Laos. Østervold (observatorium). Østervold er et astronomisk observatorium ved Botanisk Have i København, opprettet i 1861. Universitetsobservatoriet på Rundetårn var blitt for lite, så derfor ble Østervoldobservatoriet opprettet. Dobbeltteleskopet er en 36 cm refraktor med en brennvidde på 4,9 m til visuelle observasjoner og en 20 cm refraktor med en brennvidde på 4,8 m til fotografiske opptak. Grunnet lysforurensing og rystelser fra undergrunnsbanen, har observatoriet ingen vitenskapelig betydning lengere. I 1953 flyttet Københavns Universitets Astronomiske Observatorium til Brorfelde, syd for Holbæk. Østervold er ofte brukt blant ornitologer. Jesu gjenkomst. Jesu gjenkomst er en forestilling i den kristne lære som innebærer at Jesus i sin gudommelige form kommer til å vende tilbake til jorden, noe som vanligvis knyttes til den endelige dommen over verden. Begrepet er sentralt innen den kristne eskatologien, og har også ofte blitt avbildet i kunsten. Noen tror at gjenkomsten vil være helt bokstavelig, og at Jesus vil komme tilbake synlig for alle, kanskje ved å stige ned på Oljeberget. Noen tror på bortrykkelse, og at Gud vil ta de kristne til seg mens andre mennesker vil bli tilbake på jorden. Gjenkomsten vil så finne sted etter dette. Men ikke alle kristne mener at Jesu gjenkomst vil være synlig. Ifølge det synet som kalles preterisme fikk gjenkomsten sin oppfyllelse allerede da Jesus var på jorden. Noen vil oversette det greske ordet "parousía" med «nærvær» snarere enn «gjenkomst», og vil snarere snakke om Jesu nærvær enn Jesu gjenkomst. Københavns Tekniske Skole. Københavns Tekniske Skole, medieproduksjon, etterutdannelse, Julius Thomsens Gade 5, Frederiksberg Københavns Tekniske Skole ble grunnlagt i 1843 og er Danmarks største tekniske skole. Det er innskrevet omkring 17 000 elever, kursister og studerende på Københavns Tekniske Skole, som har 750 medarbeidere og omsetter for 599 millioner i året (2006). Historie. Skolen ble grunnlagt av snekkermester Lasenius Kramp i 1843 som «Det tekniske Institut» og tilbød utdannelser innenfor samtlige håndverk. Instituttet ble drevet av Det tekniske Selskab som ble finansiert av statlige bidrag, fond, Haandværkerforeningen i København samt enkelte håndverkslaug. De første lokaler var i Læderstræde 26 i det indre København, og i de første årene hadde skolen hele 400 elever. I 1868 ble «Ny Haandværkerskole» grunnlagt, og allerede i 1876 ble skolen lagt sammen med Det tekniske Institut. Den nye institusjonen ble kalt «Det tekniske Selskabs Skole» og kunne den 1. oktober 1881 flytte inn i en for 475 000 kroner oppført ny statelig bygning i Ahlefeldtsgade, tegnet av Ludvig Fenger. Skolen ble støttet av staten (i 1924-25 med 281 000 kroner), av Københavns Kommune (med 141 400 kroner), av Frederiksberg Kommune (med 2 000 kr.) samt bidrag fra fagorganisasjoner, legater, personlige bidrag, så den samlede årsinntek i 1925 var rundt 650 000 kr. Elevantallet var i 1924-25 totalt 4104 som ble undervist http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/deed.noved hovedskolen, fire større og to mindre filialer. Siden 1910 var skolens forstander kaptein Paulli. I byer og landdistrikter utenfor København fantes til sammenligning i 1924 i alt 253 skoler med 24 970 elever. Undervisningen foregikk enten på dagtid, kveldstid eller kombinert, og var både av almendannende og faglig innhold. Driften av disse skolene kostet over 3 millioner kroner, hvorav staten ydet 1 220 846 kroner, mens mestre og elever i skolepenger betalte 507 191 kroner. Den tekniske undervisning ble ledet av professor Alfred Lütken. I løpet av de neste 100 år ble flere skoler en del av instituttet, men enkelte ble også skilt ut, blant annet teknikumingeniøruddannelsene, som i 1963 ble overflyttet til Københavns Teknikum, liksom Skolen for Brugskunst ble opprettet i 1973. Skolens navn ble endret til Københavns Tekniske Skole i 1978, hvor Det tekniske Selskab ble nedlagt. I 2004 fusjonerte Københavns Tekniske Skole med AMU-Center København. Skolens gymnas heter Københavns Tekniske Gymnasium, mens de videregående utdannelser tilbys under navnet Københanvs Erhvervsakademi. Københavns Tekniske Skole er i dag plassert på ni adresser i Storkøbenhavn, og tilbyr over 40 erhvervsfaglige utdannelser samt en rekke korte og én mellemlang videregående utdannelse (bygningskonstruktør), skolen tilbyr også etterutdannelse innenfor 26 bransjeområder. Mikael IV. Mikael IV Paflagonieren (gresk: Μιχαήλ Δ΄ Παφλαγών) (1010–1041) var bysantinsk keiser fra 1034 til sin død. Han ble under regjeringstiden til Romanos III kalt til Konstantinopel av sin bror eunukken Johannes, som var hoffsjef, og lyktes i å vinne gunst hos den beryktede keiserinne Zoë Porfyrogenita. Hun lot så sin ektemann Romanos III forgifte og giftet seg med Mikael, som så kunne bestige tronen. Imidlertid var det broren som stod for styringen. Det ble utkjempet kriger mot flere fremmede folk. Mikael var syk og led av epilepsi. Han ledet et felttog mot bulgarere og slavere like for han døde. Jelena Porsanger. Jelena Porsanger (født 1967 i Loparskaja, Sovjetunionen, fødenavn Jelena Sergejeva) er en samisk forsker og rektor ved Samisk høgskole i Kautokeino. Jelena Porsanger vokste opp i landsbyen Loparskaja i innlandet på Kolahalvøya, sentralt i det kildinsamiske området. Hennes familiebakgrunn er imidlertid fra det skoltesamiske området nær grensen mellom Russland og Finland, og faren skal ha snakket skoltesamisk. Foreldrene forsket på nordlys ved Polar-geofysisk institutt, Kola vitenskapelige senter under Det russiske vitenskapsakademiet, og Jelena ble derfor tidlig stimulert til en akademisk karriere. I Sovjetunionen sto likhetsidealet så sterkt at kulturell bakgrunn ble fortiet, og undervisning på samisk hadde vært forbudt siden 1930-tallet. Utover 1970-tallet begynte det imidlertid å bli økende interesse for det samiske, og da det kom en samisk-russisk ordbok lærte Porsanger seg samisk på egen hånd. Av farmoren lærte hun i tillegg finsk, og hun dro senere til Helsingfors for å studere, der hun også måtte lære seg nordsamisk. I 1998 begynte Porsanger som førsteamanuensis ved Senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø, i 2000 ble hun ansatt som forsker og foreleser og i 2005 som seniorforsker. Forskningen hennes på muntlige og skriftlige kilder til den østsamiske urfolksreligionen fra det 16de til det 20de århundre førte til doktoravhandlingen " ("«Vannet i den hellige elva»: Kildene til den østsamiske religionen sett i lys av urfolksmetodologi."), som hun forsvarte ved Universitetet i Tromsø i januar 2006. Det var den første disputasen som har foregått på samisk i Norge. Porsanger har sagt at inspirasjonen til oppgaven kom fra frustrasjon over hvor lite som var skrevet om østsamisk kultur og religion, og at det som var skrevet var «urettmessig generalisert». Porsangers forskningsinteresser inkluderer dekolonisering av forskning, utforming av urfolksmetodologi, forskningsetikk, samisk forskningshistorie, og østsamers historie og spirituelle kultur. Hun ble siden ansatt ved Samisk høgskole i Kautokeino, der hun siden 2010 har ledet et forskningsprosjekt for utvikling av metodologi, dokumentasjon, bevaring, beskyttelse og lagring av árbediehtu – tradisjonell samisk kunnskap. 1. august 2011 ble hun rektor ved høgskolen. Porsanger har også vært med i ekspertpanelet til FNs forum for urfolkssaker. Mikael V. Mikael V Kalafates (Greek: Μιχαήλ Ε΄ Καλαφάτης, "Mikhaēl V Kalaphatēs") (1015 – 24. august 1042) var bysantinsk keiser i fire måneder i 1041 og 1042. Han var nevø av Mikael IV og ble adoptert av keiserinne Zoë Porfyrogenita. Phongsali (provins). Phongsali, (laotisk: ຜົ້ງສາລີ) er den nordligste provinsen i Laos. Provinsen hadde i 2004 innbyggere fordelt på et areal på km². Provinshovedstaden heter også Phongsali. Provinsen grenser mot Vietnam i øst og Kina i vest. Plasseringen har gjort Phongsali til hovedhandelsåren mellom Laos og Kina, noe som har påvirket kulturen her i stor grad. Eksporten av tømmer til Kina har også medvirket til at området er kraftig avskoget. Urban VI. Urban VI, døpt "Bartolomeo Prignano" (født 1318 i Napoli, død 15. oktober 1389 i Roma) var katolsk pave fra 8. april 1378 og frem til sin død. Biografi. Bartolomeo Prignano var fra Napoli, men bega seg som ung til Avignon der han skaffet seg innflytelserike venner. Den 21. mars 1364 ble han ordinert til erkebiskop av Acerenza i kongedømmet Napoli, og den 14. april 1377 flyttet pave Gregor XI ham till erkebiskopsetet i Bari. Gregor XI hadde flyttet pavens sete fra Avignon tilbake til Roma. For å hindre at en tilbakeflytting til Avignon skulle komme på tale, krevde det romerske folket og presteskapet ved hans død at en italiener skulle velges til hans etterfølger. Slik ble Urban VI pave, men dette valget ble årsaken til det såkalte vestlige skisma i pavedømmets historie. Urban ble etter kort tid upopulær blant flertallet av sine egne kardinaler, grunnet uklokskap, stahet og hardhet. I 1381 hjalp Urban hertug Karl av Durrazzo med å sette seg i spissen for et "korstog" mot Napolis regjerende dronning, Johanna I av Napoli. Hun ble beseiret, tatt til fange og myrdet. Karl ble deretter Napolis konge under navnet Karl III av Napoli. Vennskapet mellom ham og paven tok imidlertid snart slutt. Mistanke om en sammensvergelse blant kardinalene og om at den nye kongen støttet opprørerne, bannlyste Urban kongen og beleiret Napoli med interdikt. I 1386 forhørte og myrdet Urban fem kardinaler, en blodsdåd som førte til et betydelig frafall av tilhengere, og uviljen mot ham vokste. I 1389 bestemte Urban at Maria Besøkelsesdag skulle feires som allmenn kirkefestdag hvert år 2. juli, og at det hvert 33. år skulle feires som jubelår. Neste jubelår ville intreffe året etter, men Urban rakk ikke å oppleve det før han døde den 15. oktober 1389, ifølge mange kilder forgiftet av romerne. Urban VI var den siste paven som ved valget ikke tilhørte kardinalkollegiet. Loparskaja. Loparskaja (russisk:) er en russisk landsby () i Kolskij, Murmansk Oblast. Landsbyen befinner seg på Kolahalvøyen, nord for Polarsirkelen, og ligger 106 meter over havet. Liste over statsledere i 1821. Midtøsten og Nord-Afrika. 1821 Antiokia i Pisidia. Antiokia i Pisidia, alternativt Antiokia Cæsarea, gresk Ἀντιόχεια τῆς Πισιδίας, latin "Antiochia Caesareia" eller "Antiochia Caesaria", var en by i Pisidia i det sørlige Lilleasia som er ved vegkryssene mellom Middelhavet, Egeerhavet og de sentrale regionene i Anatolia. Oldtidsbyen lå ved de tidligere grenene mellom Pisidia og Frygia, derav er den også kjent som "Antiokia i Frygia". Stedet ligger omtrent 1 km nordøst for dagens by Yalvaç i den tyrkiske provinsen Isparta. Oldtidsbyen ligger på en høyde hvor dets høyeste punkt er 1236 meter i nord. I dag finnes ruinene etter byen nordøst for sjøen Egerdir. De omfatter blant annet kirker, vannledninger og triumfbuer. I romersk tid var byen et sete for et promagistrat, og den tidlig kristne forkynneren Paulus var i byen på sin første misjonsreise. Geografi. Oldtidsbyen er omgitt av en dype kløft i øst hvor elven Anthius flyter inn i innsjøen Eğirdir med Sultanfjellene i nordøst, fjellene Karakuş i nord, Kızıldağ (det røde fjell) i sørøst, og Kirişli og de nordlige breddene av innsjøen Eğirdir i sørvest. Selv det ligger svært nær Middelhavet på kartet, kan de varme klimaet i sør ikke passere høyden på Taurusfjellene. Grunnet klimaet er det ikke skogland, men nyttevekster som vokser i området og som får vann fra Sultanfjellene. Den gjennomsnittlige årlige nedbøren er på rundt 1000 mm på toppene og 500 mm på skråningene. Dette vannet gir næring til platået og til Antiokia. Andre byer i Pisidia drar også fordel av denne fruktbarheten. Akropolis har et område på 460 000 km²og er omgitt av en forsvarsmur. Bosetningsområdet kan bli sett fra tempelet til Men i helligdommen til Men Askaenos på en høyde i sørøst. Men var en lokal kultdyrkelse av en gammel månegud som kanskje har opprinnelse tilbake til Mesopotamia. Byens område er beregnet til å ha utgjort opp til 1400 km² i oldtiden. I henhold til en folketelling i 1950 var det 40 landsbyer med rundt 50 000 mennesker i området. Befolkningen i romersk tid var noe mindre enn dette. Det fruktbare jordsmonnet som jevnlig ble vannet var svært velegnet for dyrke frukter og for dyrehold. For romerske veteransoldatene som kom fra de fattigere delene av Italia i løpet av romersk tid, må jordbruket ha vært en drivkraft for å bosette seg her. Dagens moderne by Yalvaç er den nest største i Isparta med et område på 14000 km². Befolkningen i sentrum er på rundt 35 000 av et totale på rundt 100 000. Byen ligger 230 km fra Antalya, 180 km fra Konya, 105 km fra Isparta og 50 km fra Akşehir, via hovedvegen. Forhistorie. Levningene av det klassiske teateret i Antiokia Det har vært en tradisjon å hevde at byen dateres tilbake til 200-tallet f.Kr. og at den ble grunnlagt av Selevkide-dynastiet, et av de hellenistiske kongedømmer. Arkeologiske undersøkelser har derimot vist at området har vært bosatt siden paleolittisk tid, den første perioden i steinalderen. I løpet av undersøkelser ble gjort av D.M. Robinson fra Universitet i Michigan rundt Yalvaç i 1924 ble det gjort funn som er datert tilbake til 2000-tallet f.Kr. I selv Antiokia er det ikke funnet bevis fra de eldste sivilisasjonene som eksempelvis den hettittiske, men fra hettittisk nedtegnelser ble regionen kalt for Arzawa og at uavhengige samfunn eksisterte her. Disse folkene var ikke underlagt hettittene, men kjempet ved deres side mot egypterne i slaget ved Kadesj. I århundrenes løp var folkene i regionen i stand til å opprettholde sin uavhengighet grunnet sin strategiske posisjon. Selv perserne som erobret Anatolia på 500-tallet f.Kr. klarte ikke å underkaste området totalt, men møtte stadig uro og opprør. Det har vært gjort forsøk å forbinde kulten til Men Askaenos med kulten til den frygiske modergudinnen Kybele, men det er kontroversielt. Dyrkelsen av Kybele, som kan bli sett også i Antiokia, var ikke et resultat av frygisk innflytelse: oppfatningen av en modergudinne går tilbake til neolittisk tid, noe som er vist i ideoler og statuetter som er utstilt i museet i Yalvaç. Hellenistisk tid. Etter Aleksander den stores død grunnla Selevkos I Nikator Selevkide-dynastiet og tok kontrollen over Pisidia. De erobrede områdene ble hellenistiske og for å beskytte befolkningen ble det opprettet befestede byer på strategisk betydningsfulle steder, vanligvis ved et akropolis. I alt ble nær 60 byer opprettet og Selevkos oppkalt 16 av dem etter sin far Antiochos. Det ble ført inn kolonister fra Magnesia ved Meander som grunnla Pisidian Antioch («Landet til Antiochos»). Da galatere fra Europa, et keltisk talende folk, invaderte på 200-tallet f.Kr., klarte ikke Selevkideriket å forvise dem fra det indre av Anatolia. Det er mulig at Antiokia faktisk ble opprettet fra en militært årsak for å kontrollere angrep fra galaterne, men det er arkeologiske spor som også indikerer en eldre bosetning. Romersk tid. Detaljer av inskripsjoner som i dag er på museet i Yalvaç. Da Roma slo seg opp som den mektigste nasjonen ved Middelhavet ekspanderte de østover, tok oldtidens Hellas og ekspanderte inn i Anatolia. I henhold til en avtale signert i Apamea i 188 f.Kr. ble landet i Pisidia gitt til deres allierte i kongeriket Pergamon som dominerte regionen. Den siste kongen av Pergamon, Attalos III, testamenterte riket til Roma ved sin død i 133 f.Kr. Anatolia ble dominert av Romerriket som den romerske provinsen Asia, men Pisidia ble gitt til en annen alliert av romerne, kongeriket Kappadokia. Avstand fra den sentrale makten førte til at det vokste fram røverriker, særlig i Kilikia og Pisidia, som romerne måtte bekjempe. Romersk styre ble gjeninnført i 102 f.Kr. Likevel gjorde den geografiske og strategiske posisjonen i regionen stedet vanskelig å kontrollere og opprettholde freden. Romerne begynte etter hvert å kolonisere området ved å benytte militære regioner som løsning på hva lokale guvernører ikke maktet. Provinsen Galatia ble etablert i 25 f.Kr. og Antiokia ble en del av det. En strategisk romersk hovedveg, Via Sebaste, ble konstruert og midtvegs lå Antiokia, noe som bidro til å effektivisere kampen mot angripere, noe som var fullført innen år 3 f.Kr. I løpet av styret til Augustus ble åtte kolonier etablert i Pisidia, men kun Antiokia ble æret med tittelen Cæsarea og gitt retten til "Ius Italicum" («italiensk lov»), muligens grunnet dens strategiske posisjon. Byen ble en betydningsfull romersk koloni som steg opp til å bli en hovedstad under navnet "Colonia Caesarea". Byen ble delt inn i syv kvartaler under den romerske perioden kalt «vici» og alle ble lagt på syv høyder, akkurat som Roma var det. Det formelle språket var latin fram til slutten av 200-tallet e.Kr. Områdets fruktbarhet og Augustus' romerske fred, "Pax Romana", gjorde det lett for kolonistene, veteranene og tidligere romerske soldatene, å oppnå relativt gode forhold og integrering med lokalbefolkningen. En av de tre bevarte kopiene av "Res Gestae Divi Augusti", den berømte latinske inskripsjonen som nedtegnet prestasjonene til keiser Augustus ble satt opp på fasaden av Augusteum i Antiokia. Originalen ble risset på bronsetavler og satt opp på fasaden av Augustus' mausoleum i Roma, men har ikke overlevd. Kopien i stein som ble satt opp i Antiokia er et vitnemål på byens betydning, militært og kulturelt, for Roma i Asia. Tidlig kristen og bysantinsk tid. Antiokia var en hovedstad for mange ulike kulturer grunnet de økonomiske, militære og religiøse aktivitetene i regionen. Det er grunnen til hvor Paulus fra Tarsus ga sin første preken til hedningene (se "Apostlenes gjerninger"), og besøkte byen på begge av sine misjonsreiser i håpet om å gjøre Antiokia til et sentrum for den tidlige kristendommen i Anatolia. Da keiser Konstantin den store gjorde kristendommen til statsreligion i 311 økte antallet kristne betydelig. Som en metropolittby ble det holdt flere kirkemøter her og ble hovedstaden for den kristne provinsen i Pisidia, grunnlagt på 300-tallet. På 500-tallet var det fredelig tider i regioner og byen var et viktig kristent senter, men ettersom den lå utenfor de viktige handelsrutene tapte den etter hvert sin betydning. Etter hvert begynte arabere å invadere regionen og omringet Konstantinopel flere ganger. Byene i Anatolia ble herjet og svekket av disse angrepene, og mange ble forlatt. På 700-tallet økte de arabiske angrepene, og det mest alvorlige angrepet mot Antiokia kom i 713 av det muslimske det umajjadiske rike ved Al-Abbas ibn al-Walid. Byen kom seg aldri etter det ødeleggende angrepet og flere hundre års storhet ebbet ut. På 1000-tallet kom kristne korsfarere, men også et nytt invaderende folkeslag fra øst, seldjuq- eller seljuktyrkere som erobret området og grunnla et eget rike i Anatolia. Fram til 1100-tallet ble Antiokia et stappested for soldater og gikk stadig fra den ene herskeren til den andre. Den bysantinske hæren og hæren til seljuktyrkere møtes til slag i 1175 som de sistnevnte vant. Etter slaget ble det signert en avtale i Antiokia som førte til at tyrkisk kultur ble dominerende i regionen, og fortsatt er det. Tyrkerne foretrakk å bosette seg nede i dalen framfor på akropolis ettersom de nå kontrollerte hele det midtre Anatolia (Lilleasia). Behovet for forsvarsanlegg var borte og dalen var velegnet for jordbruk. Kristne forsvant eller ble fortrengt av muslimene, og byen ble hetende Yalvac som betyr «Profet». Pisidia. Pisidia (gresk Πισιδία, latin "Pisidia") var en region i oldtidens Anatolia i Lilleasia lokalisert nord for Lykia, og grenset til Karia, Lydia, Frygia og Pamfylia. Det tilsvarte løselig til dagens moderne tyrkiske provins Antalya. Blant Pisidias bosetninger var Termessos, Selge, Kremna, Sagalassos, Etenna, Antiokia, Neapolis, Tyriacum, Filomeliom (Philomelium) og Laodiceia Katakekaumene (som også ble regnet til i Lykaonia). Geografi. Selv om Pisidia lå nært kysten av Middelhavet på kartet, kom det varme klimaet i sør over høyden på Taurusfjellene. Grunnet klimaet var det ikke skog, men landbruksvekster som vokste i området som fikk vann fra fjellene. Den årlige nedbøren er på rundt 1000 mm på toppene og 500 mm i fjellskråningene. Vannet gir vekst til sletten og de pisidiske byene, hovedsakelig i fjellskråningene, drar fordeler fra denne fruktbarheten. Den irrigerte jorden er meget velegnet for både landbruk og husdyrhold. Tidlig historie. Området Pisidia har vært befolket siden paleolittisk tid, den første perioden i steinalderen, og med en del bosetninger kjent fra historisk tid som strekker seg i tid fra 7000-tallet til 2000-tallet f.Kr. Forfedrene til oldtidens pisidiere var sannsynligvis tilstede i region før 1300-tallet f.Kr. da hettittiske nedtegnelser referer til en område i fjellene til Salawassa, et sted som er identifisert med det senere stedet Sagalassos. På den tiden synes det som om Pisidia har vært en del av den regionen som hettittene kalte for Arzawa. Pisidisk språk er dårlig kjent, men det er antatt at det tilhørte den anatolisk gren av den indoeuropeiske språkfamilien. Den greske historikeren Herodot nevnte det pisidiske folket i en tekst hvor de ble kalt for «Lakuna», men dette var et av navnene som ble gitt til pisidiske stammer som okkuperte en liten fjellregion nord for Antalyabukten. Pisidierne er kjent for å være blant de folkene som ga støtte og krigere til perserne i deres kriger mot antikkens Hellas. Det kan være liten tvil om at pisidierne og pamfylierne var det samme folket, men skillet mellom de to enhetene synes å ha blitt etablert ved en tidlig tid. Herodot, som ikke nevner pisidierne, talte opp pamfylierne blant de folkene i Lilleasia, mens Eforos nevner dem begge, og korrekt inkluderer den ene blant nasjonene i innlandet, den andre blant de ved kysten. Pamfylia mottok tidlig kolonier fra Hellas og andre land, og fra denne årsaken, kombinert med større fruktbarhet på deres område, ble mer sivilisert enn sin nabo i innlandet. Pisidia forble et vilt, usivilisert fjellregion og et av de vanskeligste områdene for statsmakter utenfor å kontrollere. Så langt tilbake som til den hettittiske perioden har Pisidia hatt uavhengige og selvstendige samfunn som ikke var underlagt hettittenes overherredømme. De var kjent for sine krigerske fraksjoner, forble hovedsakelig uavhengige av Lydia og selv Persia som erobret Anatolia på 500-tallet f.Kr. og delte området inn i "satraper" for bedre kontroll, men greide ikke å hindre stadige opprør og uro i Pisidia. Den hellenistiske periode. Aleksander den store hadde større suksess, erobret Sagalassos på vegen til Persia, skjønt byen Termessos trasset ham. Etter at Aleksander død ble regionen en del av landområdene til Antigonos I Monofthalmos, og muligens Lysimakhos av Trakia. Etterpå tok Selevkos I Nikator, grunnleggeren av selevkide-dynastiet i Syria, kontroll over Pisidia. Under selevkidene ble greske kolonier grunnlagt på strategisk viktige steder og den lokale befolkningen ble hellenisert. Likevel synes det som om de hellenistiske kongene aldri hadde full kontroll, delvis for at Anatolia ble et landområde hvor kontrollene ble utfordret mellom selevkidene, attaliddynastiet i Pergamon, og av et nytt folkeslag i Anatolia, galaterne, et keltisk folk som invaderte Lilleasia fra Europa. Byene i Pisidia var blant de siste i vestlige som til sist tilpasset seg gresk kultur og språk og til å prege sine egne penger. Pisidia ble offisielt gitt videre fra Selevkideriket og til Attaliddynastiet som et resultat av avtalen ved Apamea, påtvunget Antiokos III av Syria av romerne i 188 f.Kr. Etter at Attalos III, den siste konge av Pergamon, lot Roma arve hans kongedømme i 133 f.Kr. som gjorde det til provinsen Asia, ble Pisidia gitt videre til kongedømmet Kappadokia, som derimot ikke var i stand til å styre det. Pisidierne slo seg sammen med røvere- og piratdominterte Kilikia og Pamfylia inntil romerne gjeninnførte lov og orden i 102 f.Kr. I 39 f.Kr. overga Marcus Antonius Pisidia til galaternes klientkonge Amyntas og krevde at han fikk fjernet en røverbande i Tarusfjellene som truet vegene og handelen som knyttet Pisidia med Pamfylia, men Amyntas ble drept i kampen i 25 f.Kr. Romerne gjorde da Pisidia til en del av den nye provinsen Galatia. Romersk og bysantinsk tid. I løpet av den romerske perioden ble Pisidia kolonisert med veteraner fra den romerske hæren for å opprettholde kontroll. Kolonistene, som kom fra de fattigere delene av Italia, må jordbruket ha vært områdets fremste tiltrekning. Under Augustus ble åtte kolonier etablert i Pisidia, og Antiokia og Sagalassos ble de fremste bysentrene. Provinsen ble gradvis latinisert. Latin forble det formelle språket i området til slutten av 200-tallet. Pisidia var viktig i den tidlige spredningen av kristendommen. Apostelen Paulus besøkte Antiokia på hver av hans misjonsreiser og var med på å bygge opp et senter for den nye troen i byen. Etter at Konstantin den store gjorde kristendommen til statsreligion i 311, spilte Antiokia en viktig rolle som metropolitanbispedømme. Etterpå ble den hovedby i den kristne pisidiske provins, grunnlagt på 300-tallet, og byen Parlais ble dets titulærbispedømme. De fleste pisidiske byer var tungt befestet på denne tiden grunnet borgerkriger og utenlandske invasjoner. Området ble herjet av jordskjelv i 518, en pest raste i tiden 541-543, og en ny jordskjelv fulgt av herjinger fra arabere på midten 600-tallet. Da muslimene erobret Syria ble handelsrutene forstyrret, og området mistet inntekter og forfalt i betydning. På 700-tallet økte angrepene og på 1000-tallet erobret seldsjukkene (tyrkere) området og grunnla Rum-sultanatet i sentrale Anatolia. Kontrollen over Pisidia endret seg mellom Østromerriket og tyrkere flere ganger fram til 1176 da sultan Kilij Arslan II beseiret keiser Manuel I Komnenos i slaget ved Myriokephalon 11. september 1176, noe som etablerte muslimsk styre i området. Krigsmaling. Krigsmaling er kroppsmaling som krigere dekorer kroppen med før de skal i krig eller på jakt, for å styrke kampmoralen og skremme fienden. Bruk av krigsmaling er kjent fra flere steder i verden, særlig hos naturfolk som amerikanske indianere og afrikanske stammefolk, og i historiske kulturer. Også kamuflasjemaling på stridende soldater og kroppsmaling på entusiastiske sportstilhengere kan kalles krigsmaling. Tradisjonell bruk og funksjon. Krigsmaling kan være et synlig uttrykk for kraft, makt, villskap, mot og lagtilhørighet på samme måte som annen dekorativ, fargerik eller visuelt slående krigerutrustning og uniformering. Krigsmaling kan dermed forsterke krigerrollen hos den som bærer den, hisse krigerne til større innsats og ikke minst advare og skremme motstanderne. Tradisjonell kroppsmaling kan påføres som en rituell handling, for eksempel i forbindelse med krigsdans og annen seremoniell forberedelse til kamp. Den kan også antas å ha magisk virkning, for eksempel beskytte den som er malt, eller bringe lykke i striden og seier over fienden eller byttet. Farger og mønstre har variert fra kultur til kultur. Designen har vært både regelstyrt og individuelt utformet. Selve kroppsmalingen har tradisjonelt blitt laget av naturlig farget jord og leire, av sot og aske, blod, dyrefett og annet. Seinere har moderne maling i flere farger blitt tatt i bruk. Paflagonia. Paflagonia (gresk: Παφλαγονία, "Paphlagonía") var i antikken et område ved kysten av Svartehavet nord for sentrale Anatolia, lokalisert mellom Bitynia i vest og til Pontos i øst, og skilt fra Frygia (senere Galatia) av en forlengelse til øst av bityniske Olympos. I henhold til Strabon dannet elven Parthenios den vestlige grensen til region og det var grenset i øst av elven Halys. Navnet Paphlagonia er avledet fra legendene om Papfagon, en sønn av Phineus, en legendarisk konge av Trakia. Geografi. Den større delen av Paflagonia består av et ulendt fjellrikt land, men det inneholder fruktbare daler og produserer en stor overflod av hasselnøtter og frukt – særlig plommer, kirsebær og pærer. Fjellene er kledd med tette skoger, og av den grunn var kysten besatt av grekere fra tidlig av. Blant disse var den blomstrende byen Sinop, grunnlagt av kolonister fra byen Miletos en gang rundt 630 f.Kr. Amastris, noen få mil øst for elven Parthenios, ble viktig under styret til de makedonske monarkene; mens Amisos, opprettet av kolonister fra Sinop, er lokalisert en kort distanse øst for elven Halys (og av den grunn ikke strengt liggende i Paflagonia slik landet er definert av Strabon), og vokste til bli bortimot en rival av sin moderby. Den mest betydelige byen i innlandet var Gangra – i antikken hovedstaden for kongene i Paflagonia, senere kalt for Germanikopolis, liggende nær grensen av Galatia – og Pompeiopolis, i dalen hvor elven Amnias strømmer. I nærheten lå store mineralgruver som Strabon kalte "sandarake" (rød arsenikk eller arsenikksulfid), hovedsakelig eksportert fra Sinop. Det ble antagelig senere benyttet (sammen med kaliumnitrat og råolja) for å produsere såkalt gresk ild, et krigsvåpen som det bysantinske rike benyttet seg av. Historie. Selv paflagonerne knapt har spilt noen rolle i historien var de en av de eldste nasjonene på Anatolia. I hettittisk tid var Paflagonia bosatt av Kaskafolket. Deres nøyaktige etniske forhold til paflagonerne er usikkert. Det synes som om de var beslektet med folket i det tilstøtende landet, Kappadokia, og som antagelig snakket en form for anatolsk utgave av de indoeuropeiske språkene. Deres språk synes å ha vært særskilt, i henhold til Strabon. Paflagonerne ble nevnt av Herodot blant de folkene som ble erobret av Krøsus fra Lydia, og de sendte en større andel soldater til hæren til Xerxes I av Persia i 480 f.Kr. Forfatteren og historikeren Xenofon nevner dem som styrt av en fyrste som kom fra dem selv, uten noen referanse til nabosatrapene, en frihet som kanskje hadde sin årsak til at deres land lå høyt opp i fjellene og utilgjengelig til. Alle disse fyrstene av Paflagonia synes ha hatt navnet Pylaimenes, antagelig som et tegn på de hevdet å nedstamme fra en høvding som figurerte i Homers "Iliaden" som en leder av paflagonerne. Under kongedømmet Pontos. I en senere periode kom Paflagonia inn under kontrollene til kongene i Makedonia, og etter at Aleksander den store døde, ble de gitt videre, sammen med Kappadokia og Mysia, til Eumenes av Kardia. Det fortsatte dog å bli styrt av lokale fyrster inntil landet ble oppslukt av det ekspanderende makten lenger øst, Pontos. Herskerne av dynastiet i Pontos fikk kontrollen over den større delen av Paflagonia så tidlig som styret til Mithridates Ctistes (302–266 f.Kr.), men det var ikke før i 183 f.Kr. at Farnakes I fikk den greske byen Sinop under sin kontroll. Fra denne tiden var hele provinsen lagt inn under kongedømmet Pontos fram Mitridates VI av Pontos ble beseiret av romerne i 65 f.Kr. Romerske og bysantinske riker. Pompeius, som hadde overvunnet Mitridates VI, slo sammen flere av kystdistriktene med Paflagonia og med en større del av Pontos for å danne den romerske provinsen Bitynia. Det indre av Paflagonia overlot han til lokale fyrster inntil deres familier døde ut og hele landet ble lagt inn under Romerriket. Navnet Paflagonia ble fortsatt benyttet av geografer, skjønt dets grenser var ikke nøyaktig definert av geografen Klaudios Ptolemaios. Paflagonia gjenoppsto som en egen provins på 400-tallet e.Kr. På 600-tallet ble det en del av det bysantinske "thema" Opsikion og senere av "thema" Bucellarion for det ble utskilt på nytt en gang rundt 820 for atter å utgjøre en egen provins. Olivier Krumbholz. Olivier Krumbholz (født 12. september 1958 i Longeville-lès-Metz) er en fransk håndballtrener, som er landslagssjef for det franske kvinnelandslaget. Spiller. Som spiller spilte Krumbholz ti år for klubben Stade Messin Étudiants Club (SMEC), fra 1976 til 1986, hvor han var med på å vinne fem franske seriemesterskap. Han har også ti landskamper for Frankrikes herrelandslag. Trener. På slutten av hans spillerkarriere, tok han i 1986 over trenerjobben i Metz Handball, hvor han blant annet vant fire seriemesterskap. I perioden 1992–95 var han både hovedtrener i Metz og trener for det franske juniorlandslaget, før han i 1998 tok over det franske kvinnelandslaget etter Carole Martin. Med A-landslaget har Krumbholz vunnet gullmedalje under Håndball-VM 2003 i Kroatia, samt sølvmedalje i 1999-VM og 2009-VM, og to bronsemedaljer fra 2002-EM og 2006-EM. Krumbholz ledet også laget under Sommer-OL 2004 og Sommer-OL 2008, til henholdsvis 4.- og 5. plass. Kleopatra Selene II. Kleopatra Selene (gresk: Κλεοπατρα Σελενε) (f. 25. desember 40 f.Kr., d. 6 e.Kr) var en regjerende dronning av Libya og Kyrenaika og dronning av Mauretania, gift med kong Juba II. Hun var datter av Kleopatra VII og Marcus Antonius og tvilling til sin bror Alexander Helios. Helios betyr «sol», og Selene «måne». Kleopatra Selene hadde også en halvbror, Caesarion (egentlig Ptolemaios XVI Caesar), og en yngre helbror, Ptolemaios Filadelfos. Royal Ulster Rifles. Royal Ulster Rifles (tidligere Royal Irish Rifles) var et infanteriregiment i den britiske hæren. Det var i kamp under Boerkrigen, Første verdenskrig, Andre verdenskrig og Koreakrigen før det ble slått sammen med andre regimenter til Royal Irish Rangers i 1968. Historie. Regimentets historie går tilbake til 1793 da demn britiske hæren ble utvidet på grunn av krigen mot den første franske republikk. Som del av utvidelsen ble det opprettet to regimenter (83rd og 86th). Under Childers-reformene i 1881 ble disse to regimentene slått sammen til et enkelt regiment med navnet Royal Irish Rifles. Det var et av åtte regiment som ble rekruttert og forlagt i Irland og var regimentet for grevskapene Antrim, Down og Louth med hovedkvarter i Belfast. Første verdenskrig. Under første verdenskrig var regimentet delt etter politiske linjer og underlagt to forskjellige divisjoner, 36th (Ulster) Division og 16th (Irish) Division. unionistene var del av 36th mens nasjonalistene var del av 16th. I 1921 ble Irland delt i Nord-Irland og Den irske fristaten, dette fikk følger for hærstrukturen i Irland. Regimentet hadde en sterk tilknytning til Nord-Irland og var en av få som ble videreført noenlunde intakt. Riktignok ble navnet forandret til "Royal Ulster Rifles". På tross av navneforandringen etter Første verdenskrig fortsatte regimentet å akseptere rekrutter fra resten av Irland. Da 1st Battalion ble sendt til Koreakrigen var nesten 50% av mannskapene irsk statsborgerskap. Andre verdenskrig. Soldater fra 1st Battalion i Normandie. 1st Battalion var utstasjonert i India ved krigsutbruddet og da de senere returnerte til Storbritannia ble de satt opp med som luftbårene tropper med glidefly, de tok senere del ved Landgangen i Normandie i 1944 og i Operasjon Varsity i 1945. 2nd Battalion kjempet som del av British Expeditionary Force i Nord-Frankrike frem til de ble evakuert fra Dunkirk i 1940. De tok senere del i Landgangen i Normandie i 1944. Royal Ulster Regiment var den eneste allierte enheten som landet i Normandie både fra sjø og luften. 1st Battalion tok del i Slaget ved Imjinelva under Koreakrigen. I 1968 ble regimentet slått sammen med Royal Inniskilling Fusiliers og Royal Irish Fusiliers til Royal Irish Rangers. Museum. Royal Ulster Rifles Museum ligger ved Cathedral Quarter i Belfast. Victoriakors. Totalt har regimentet mottat tre Victoriakors alle fra Første verdenskrig. Frederick Varley. Frederick Horsman Varley (født 2. januar 1881 i Sheffield i Storbritannia, død 8. september 1969 i Toronto i Canada) var en canadisk kunster. Han er kjent for bildene han malte som krigskunster under første verdenskrig og som del av den canadiske kunstnergruppen Group of Seven. Tidlig liv. Varley ble født i Sheffield, England. i 1881. Han studerte kunst først i Sheffield, og siden ved Académie Royale des Beaux-Arts i Antwerpen, Belgia. Etter råd fra Arthur Lismer (også fra Sheffield), emigrerte han til Canada i 1912 og fikk ansettelse hos Grip Ltd, Toronto, i likhet med flere av de øvrige group of Seven- medlemmene. Offisiell krigskunstner. I januar 1918 deltok han i den første verdenskrig, men ble raskt oppnevnt til «War Artist». Han ble med på den canadiske kontingentens hundredagersoffensiv fra Amiens i Frankrike til Mons i Belgia. Maleriene han laget er fra egne erfaringer ved fronten. Han var opprinnelig entusiastisk for prosjektet, men ble desillusjonert ganske raskt av det han fikk se. Hans verk «Some Day the People will Return» skildrer en kirkegård herjet av krigshendinger som antydning om at ikke en gang de døde kan unnslippe ødeleggelser. Senere karriere. Etter hjemkomsten etablerte han seg som portrettmaler. blandt gruppemedlemmene er han den som har flest mennesker med på landskapsbildene. Han var gift, med forsørgeransvar, og dro til Vancouver i 1926 for å undervise på en nyåpnet kunstskole. Landskapet i Britisk Columbia tiltalte ham, han sammenlignet det med kinesisk landskapskunst. Etter et mislykket forsøk på å drive en privat kunstskole (1933-35), flyttet han østover og kom tilbake til Toronto i 1946. Robin Beck. Robin Beck (født 7. november 1954 i Brooklyn i New York) er en amerikansk sangerinne. Hun toppet salgslistene i Storbritannia i 1988 med singelen "First Time". Attapeu (provins). Attapeu, (laotisk: ອັດຕະປື) er en provins sørøst i Laos. Provinshovedstaden deler navn med provinsen. Attapeu grenser mot provinsene Champasack i vest og Sekong i nord. I øst utgjør Den annamitiske fjellkjeden en grense mot Vietnam og i sør deles grensen med Ratanakiriprovinsen i Kambodsja. Under Vietnamkrigen gikk en stykke av Ho Chi Minh-stien gjennom denne provinsen. Økonomi. Attapeu økonomi er i stor grad landbruksbasert. Nærheten til Vietnam har provinsen lenge vært en kilde for råvarer og tømmer for tilstøtende regioner i Vietnam. Luksusprodukter av tre eksportett fra Champas havner ble hentet fra steder så langt borte som Attapeu. I nyere tid har noen vietnamesiske selskaper utvidet inn i Attapeuprovinsen. En av Vietnams største eiendomsutviklere, Hoang Anh Gia Lai-gruppen, har blant annet kjøpt rettighetene til å dyrke gummitrær i provinsen. Selskapet planlegger også å investere i kraftproduksjon, raffinering av sukker og organisk gjødsel. Et sukkerprosjekt verdt 100 millioner dollar som innebærer større industrielle anlegg startet i november 2011. Gummiplantasje langs veien til Vietnam Crying Time. «Crying Time» er en amerikansk sang fra 1964, skrevet av countryartisten Buck Owens. Owens selv spilte inn en versjon på plate, men den mislyktes i å komme på platelistene. En coverversjon av «Crying Time» ble så innspilt av Ray Charles med The Ray Charles Orchestra, the Jack Halloran Singers og the Raelettes. Den ble utgitt på singlen ABC-Paramount 45-10736 i 1966. Produsent var Sid Feller. Denne versjonen viste seg å bli en hit. Charles' versjon av «Crying Time» vant to Grammy Awards i 1967 i kategoriene "Best R&B Recording" samt "Best R&B Solo Performance". Charles hadde til hensikt at hans versjon av Owens' sang skulle være en tributt til den countrymusikkstilen han verdsatte (Charles hadde suksessfullt gjort coverversjoner av countrysanger i fortiden, slik som "«I Can't Stop Loving You»". Han er sitert for å ha sagt at han ikke spilte inn «Crying Time» og andre countrysanger, skrevet av Owens, av "«manglende respekt [sic] for Buck. Jeg er gal etter Buck. Men jeg hørte noe som passet min stil. Nøkkelen var å beholde min stil, mens jeg så min stil virke på forskjellige måter». Ray Charles og Barbra Streisand fremførte sangen som en duett på hennes alvum "Barbra Streisand... And Other Musical Instruments" (1973). Denne coverversjonen var også med i episoden "The Glass is Always Cleaner" i NBCs dramaserie "Las Vegas". Streisand hadde med en soloversjon av sangen på sitt album "ButterFly" (1974). Commander Cody and His Lost Planet Airmen hadde en liveversjon på deres album "Live from the Deep in the Heart of Texas" (1974). Den nederlandske sangeren Andre Haze har også spilt den inn. Sangen ble utgitt på hans bluesalbum "Dit Is Wat Ik Will" som «Jammer (It's a Pity)», en Jan Akkermann-assisert advarsel mot forurensning av jorden. Den ble også utgitt på single, med en ikke-oversatt versjon av «Working in a Coal Mine» på den andre siden. Wanda Jackson og Elvis Costello spilte inn en versjon. Den finnes på Jacksons album "Heart Trouble" (2003). Svensk versjon. Kjell Samuelsson har skrevet en svensk tekst. Den svenske tittelen er «Hela livet leker». Norsk versjon. Tom H. Halvorsen har skrevet en norsk tekst. Hans norske tittel er «Nå er det over». Liste over statsledere i 1822. Midtøsten og Nord-Afrika. 1822 T'Pau. T'Pau er en britisk musikkgruppe – etablert i 1986 og ledet av sangerinnen Carol Decker. Singelen "China in Your Hand" fra 1987 er største hit i hjemlandet, hvor den befant seg på toppen av salgslistene i fem uker. Pistolstjernen. Pistolstjernen er en lyssterk hyperkjempe i Melkeveien, kanskje den lyssterkeste i hele galaksen (dersom det viser seg at objektet LBV 1806-20 er en kompakt gruppe stjerner snarere enn en enkeltstjerne). Pistolstjernen lyser ti millioner ganger sterkere enn solen og er over hundre ganger mer massiv. Stjernen stråler ut like mye energi på seks sekunder som det solen gjør på et helt år. Stjernen ligger rundt  lysår fra jorden i stjernebildet Skytten, nær Melkeveiens sentrum. Pistolstjernen ville til tross for den store avstanden vært synlig for det blotte øyet om det ikke hadde vært for de mellomliggende interstellare støvskyene som skjuler den. Istedet ble den oppdaget av Hubble Space Telescope på 1990-tallet i det infrarøde spektret – infrarød stråling kan trenge gjennom støvskyer bedre enn synlig lys. Stjernen er så massiv at den framtidige skjebne ikke kan fastslås med sikkerhet, men det forventes at stjernen vil dø i en strålende supernova eller hypernova innen 1–3 millioner år. Astronomer antar at stjernen ble dannet for 1–3 millioner år siden og at den i utgangspunktet var hele 200 ganger så massiv fra solen, men at den støtte ut store deler av sin masse i voldsomme utbrudd. Pistolstjernens utbrudd kan være opphavet til Pistoltåken, som den lyser opp, gjennom utkastelse av masse med strålingstrykket fra sitt eget lys. Den antas å ha kastet ut materie tilsvarende ti solmasser fra de ytre lagene i enorme utbrudd for rundt – år siden. Stjernevinden til Pistolstjernen er 10 milliarder ganger sterkere enn solens. Pistolstjernens størrelse utfordrer nåværende modeller for hvordan stjerner dannes; den kan være mer massiv enn det den nåværende teoretiske maksimalmassen tillater. Det er mulig at beliggenheten nære Melkeveiens sentrum delvis er årsaken til den store massen, siden nye funn antyder at stjernedannelsesprosessen der tillater dannelsen av massive stjerner. Sekong (provins). Sekong, (laotisk: ເຊກອງ) er en provins sørøst i Laos. Provinsen ble opprettet i 1984, da den ble utskilt fra Saravaneprovinsen. Den grenser til Vietnam i øst, Attapeuprovinsen i sør, Saravaneprovinsen i nord, og Champasakprovinsen i vest. Sekong er den nest minste provinsen i Laos (7665 km ²), den har også den laveste befolkningen (ca. 83 000) og den laveste befolkningstettheten av alle provinsene. Sekong er delt administrativt inn i fire distrikter: Thateng på Bolavenplatået, Lamam i lavlandet, og Dakchung og Kaleum i fjellområdene på grensen mot Vietnam. Sekong er blant de mest avsidesliggende områdene i Laos, selv noen av de største landsbyene er nesten utilgjengelig med bil minst halvparten av året. De østlige distriktene Dakchung og Kaleum i særdeleshet er preget av et fjellrikt terreng som er kupert og vanskelig tilgjengelig. Denne isolasjonen har ført til at skogdekket, det biologiske mangfoldet og de etniske tradisjonene har endret seg mindre her de siste årene enn i andre områder av Laos. Imidlertid har provinsen blitt mye mindre isolert i de senere årene på grunn av en oppgradering av en større vei opp fra byen Pakse i Mekongdalen, pluss to store veiprosjekter som forbinder Sekong til Vietnam i øst. Utvikling av veinettet er støttet av vietnameserne som en del av en regional utviklingsstrategi ledet av Hanoi kalt "Development Triangle Initiative", hvor formålet er å utvikle koblinger mellom Vietnam og nabolandene Kambodsja og Laos' underutviklede provinser. Blue Side of Lonesome. «Blue Side of Lonesome» er en amerikansk sang, skrevet av Leon Payne. Jim Reeves spilte den inn og den ble utgitt på singlen RCA Victor 47-5902 i 1966. Produsent var Chet Atkins. "Blue Side of Lonesome" var den femte posthumt utgitte singlen med Jim Reeves som nådde førsteplassen på den amerikanske countrylisten. Norsk versjon. Bjøro Håland har skrevet en norsk tekst. Hans norske tittel er «De ensommes gate». Blå kjempe. Blå kjempe referer seg innen astronomien til en stjerne av spektralklasse 0 eller B (altså synlig blå) og med en luminositet av grad III (kjempe). I et Hertzsprung-Russell-diagram finnes blå kjemper i det øvre venstre hjørnet. Blå kjemper er ekstremt lyssterke og når størrelsesklasser på -5, -6 og større. Overflatetemperaturene er så høye ( K eller høyere) at en stor del av energien de sender ut ligger i den ultrafiolette delen av spektret og er usynlig for det menneskelige øyet. Plästerlegge. Plästerlegge er det høyeste naturlige vassdraget i Nordrhein-Westfalen. Det befinner seg i Sauerland, i den nordlige delen av Rothaargebirge, som regnes til Rheinisches Schiefergebirge. Øst for vassdraget ligger kommunen Bestwig, som er en del av naturvernområdet "Plästerlegge – Auf’m Kipp". Navnet Plästerlegge er et dialektuttrykk i den sauerlandske dialekten. Ordet kan oversettes med «regn på skiferlignende stein», og er sammensatt av ordene «plästern» (regn) og «Leggen» (skiferlignende stein). Etter lange perioder med tørke, kan vassdraget være tørt. Det har sitt utspring omkring 700 meter opp i terrenget, og faller nesten loddrett ned i et 20 meter høyt stup av skifer, inn i et ravine-lignende basseng, før det renner ut som en 500 meter lang styrtende bekk. Vannet flyter inn i elven Elpe, som blir regnet til elvesystemet Ruhr. Den lenge urørte skogen Rotbuchenwald er kjennetegnet av edel løvskog som platanlønn og alm. Nede i ravinene i skogen gis det en stor forekomst av "Lunaria". Ved den sørlige randen av vassdraget finnes det en tårnlignende struktur. Bak dette brystvernet ble det nedsmeltet malm fra nærliggende gruver. Seattle Tower. Seattle Tower er en skyskraper som står i Seattle. Den er lagd for å tåle kraftig vind og jordskjelv. Den støtes av tre bein som har inn på midten og ut igjen på toppen for å støtte utkikksplatformen. Gliese 229 b. Gliese 229 b er en brun dverg som kretser rundt den røde dvergstjernen Gliese 229. Gliese 229 b har en masse som er 20–50 ganger så stor som Jupiters. Den ble oppdaget i 1995 og var den aller første brune dvergen som ble oppdaget og som ble direkte observert. Van Maanens stjerne. Van Maanens stjerne er en hvit dverg i stjernebildet Fiskene. Van Maanens stjerne var den andre hvite dvergen man oppdaget og etter Sirius B og Procyon B den nærmeste hvite dvergen. Den har en relativt stor egenbevegelse, hele 2,98" i året. Den har 7/10 av solens masse, men dens diameter og lysstyrke er mye mindre. Van Maanens stjerne ble oppdaget av Adriaan Van Maanen i 1917. Mulig kompanjong. Muligheten for at det finnes en brun dverg rundt Van Maanens stjerne har vært kontroversielt i mer enn 30 år, med flere ulike fremskritt. Så sent som i 2004 bekreftet en rapport at dvergen eksisterte samtidig som en annen fornektet dette. Gliese 229. Gliese 229 (har også betegnelsen Gl 229 eller GJ. 229) er en rød dvergstjerne på rundt 19 lysårs avstand i stjernebildet Haren. Stjernen er kjent for år være en flarestjerne. I 1995 ble det også oppdaget en brun dverg som kretset rundt stjernen, og den har fått betegnelsen Gliese 229 b Musikkåret 2009. Musikkåret 2009 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 2009. Kristina Bille. Kristina Bille Hansen (født 3. april 1986 i Hvalpsund) er en dansk håndballspiller, som spiller for den slovenske klubben RK Krim. Hun har tidligere spilt for Viborg HK og Aalborg DH. Bille debuterte for det danske landslaget i 2005 og spilte i EM 2006. Til VM 2011 ble hun tatt ut til den danske bruttotroppen, men var i utgangspunktet ikke med i 16-mannstroppen som reiste til Brasil. Da Maibritt Kviesgaard pådro seg en korsbåndsskade i kampen mot Argentina, ble Bille innkalt som erstatter og dro til Brasil. Hun spilte sin første kamp mot Elfenbenskysten, hvor hun ble dansk toppscorer med 8 mål. Lenne (Ruhr). Lenne er en elv i Sauerland i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Lenne er 128 km lang, og er en av sideelvene til Ruhr som renner mot dennes vestlige side. Lenne har sitt utspring på toppen av Kahler Asten nær Winterberg. Elven munner ut u Ruhr ved byen Hagen. Tett ved munningen har Lenne en middelvannføring på 25 kubikkmeter pr sekund, og er dermed Ruhrs største sideelv. Elvene Lenne og Ruhr har sine utspring like ved hverandre, men de går vidt forskjellige veier, før de møtes igjen i Hagen. Andre byer langs Lenne er Schmallenberg, Lennestadt, Finnentrop, Werdohl og Altena. Bagalkot (distrikt). Bagalkot (kannada: ಬಾಗಲಕೋಟೆ) er et distrikt i den indiske delstaten Karnataka. Distriktets hovedstad er Bagalkot. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 929 i 2011 mot 940 i 2001. Amund Tande. Amund Østensen Tande (født 12. juli 1810 på Tande i Øyer, død 13. april 1885 samme sted) var en norsk bonde, lokalpolitiker og forfatter. Amund Tande var sønn av Østen Olsen (død 1827) og Ingeborg Amundsdatter. Han ble oppdratt hos besteforeldrene sine, som ga ham den første undervisningen før han kom i omgangsskolen. Etter farens død giftet moren seg på ny, men sønnen arvet gården Tande og drev den siden i 40 år, før han overlot den til sin egen sønn i 1872. Tande ble innvalgt i kommunestyret i Øyer ved det første valget etter at formannskapsloven var trådt i kraft, og ble siden ordfører. Dette vervet beholdt han i 16 år. I alt satt han 34 år i kommunestyret, og var dessuten forlikskommissær i 27 år. Han var også medlem av flere kommunale og amtlige kommisjoner. I 1877 utga Tande "Amund Tandes Levnetsbeskrivelse", som foruten å være en selvbiografi også inneholder opplysninger om skolevesenet, husstell, overtro og annet i Gudbrandsdalen i eldre tid. I årenes løp skrev han også en rekke artikler om lokalpolitikk i "Kristians Amtstidende", "Lillehammer Tilskuer" og andre aviser. Rappellbrev. Rappellbrev er et diplomatisk dokument der en stat kaller hjem sin utsending i en annen stat. Tilbakekallelsesbrevet er utferdiget av senderlandets statsoverhode og er stilet til overhodet i mottagerlandet. Rappellbrevet overleveres av en ny ambassadør samtidig med at denne overleverer sine akkreditiver til statsoverhodet i landet vedkommende er utsendt til. Möhne. Möhne er en elv i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Möhne er en av elven Ruhrs østlige sideelver. Den har sitt utspring i Sauerland i en høyde av 550 meter over havet. Elven løper gjennom byene Brilon, Rüthen og Warstein. Den store kunstige innsjøen Möhnesee ved munningen av elven brukes til vannkraftproduksjon og fritidsaktiviteter. Dharwad (distrikt). Dharwad (kannada: ಧಾರವಾಡ ಜಿಲ್ಲೆ) er et distrikt i den indiske delstaten Karnataka. Distriktets hovedstad er Dharwad. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 942 i 2011 mot 943 i 2001. Han Jingdi. Et bilde fra Hàn Jǐngdìs mausoleum. Keiser Jǐng av Hàn (hanzi: 漢景帝; forenklet kinesisk; "Hàn Jǐngdì"; 288-141 f.Kr.), født Liú Qĭ (劉啟), posthumt navn Xiàojĭng (孝景; "Filial og besluttsom"), var den sjette keiseren av det tidlige kinesiske Han-dynastiet, kjent som det Det vestlige Han-dynasti. Han var en av sønnene til den tidligere keiseren Han Wendi. Under Jǐngdìs styre ble de føydale kongenes makt avgrenset til fordel for den sentrale makten, noe som førte til de syv staters opprør i 154. Keiser Jǐng klarte å slå ned opprøret, og etter det fikk ikke kongene lengre lov til å velge ministere til sine len. Dette sikret at makten ble ytterligere sentralisert, og klargjorde slik den lange og ærefulle regjeringstiden til keiser Jǐngs sønn keiser Wu av Han. Jǐngdìs personlighet var sammensatt. Han forsatte faren Han Wendis prinsipp om generell ikkeforstyrrelse av folket, senket skatter og andre byrder, og han var sparsommelig, på grunna av daoistisk innflytelse fra hans mor, keiserinne Dou. Han forsatte også farens lettelse av straffer for kriminelle, men han ble også kritisert for sin utakknemlighet, inkludert hans harde behandling av general Zhou Yafu, generalen hvis ferdigheter hadde sikret ham seier over føydalkongenes opprør, og hans keiserinne Bo. Æranavn. Disse er egentlig ikke "ordentlige" æranavn, siden æranavnsystemet ikke ble innført Jǐngdìs sønn keiser Wu, men de var periodene historikere måtte bruke for å referere til hans regjeringstid. VM i skiskyting 2012. Det 45. verdensmesterskapet i skiskyting ble arrangert fra 1. mars til 11. mars 2012 i Ruhpolding i Tyskland. Det var fjerde gangen at skiskyting-VM ble arrangert i Ruhppolding, etter 1979, 1985 og 1996. I Norge ble sendingene dekket av NRK. Mesterskapet åpnet 1. mars med "2 x 6 km + 2 x 7,5 km mixed stafett". 10 km sprint. Dato: 3. mars 2012 12,5 km jaktstart. Dato: 4. mars 2012 20 km. Dato: 6. mars 2012 15 km fellesstart. Dato: 11. mars 2012 7,5 km sprint. Dato: 3. mars 2012 Andre norske plasseringer: Elise Ringen (14) og Synnøve Solemdal (32). 10 km jaktstart. Dato: 4. mars 2012 Elise Ringen endte her på 21. plass, og Synnøve Solemdal gikk seg opp til en 24. plass. 15 km. Dato: 7. mars 2012 Fanny Welle-Strand Horn endte her på en 33. plass, og Synnøve Solemdal kom på en 39. plass. Elise Ringen kom på 71. plass. 12,5 km fellesstart. Dato: 11. mars 2012 Olga Zajtseva, som var kommet i mål som nr. 6, ble diskvalifisert etter rennet, fordi hun hadde stått på feil plass under første skyting. 2 x 6 km + 2 x 7,5 km mixed stafett. Dato: 1. mars 2012 Norge kom i mål åtte sekunder etter Slovenia, men fikk trukket fra 28,4 sekunder på grunn av en teknisk feil ved en blink, som gjorde at Ole Einar Bjørndalen fikk opp en bom for mye og måtte gå en strafferunde han ikke burde ha gått. 4 x 7,5 km stafett, herrer. Dato: 9. mars 2012 4 x 6 km stafett, kvinner. Dato: 10. mars 2012 Eksterne lenker. Skiskyting De syv staters opprør. De syv staters opprør (tradisjonell kinesisk: 七國之亂; forenklet kinesisk: 七国之乱; hanyu pinyin: "Qīguó Zhīluàn"; alternativ oversettelse "De syv kongedømmers opprør"), også kalt de syv kongenes opprør (七王之亂; "Qīwáng Zhīluàn"; alt. "De syv prinsers opprør") fant sted i 154 f.Kr. under det vestlige Han-dynastiet i Kinas historie. Syv føydalkonger, som alle var etterkommere av Hàn-grunnleggeren Han Gaozus far Liu Taigong, som styrte hvert sitt len for keiser Han Jingdi gjorde opprør ledet av Liu Pi for å motsette seg keiserens sentralisering av riket. Med hjelp av generaler som Zhou Yafu og Dou Ying klarte de keiserlige styrkene å slå ned opprøret. Sentraliseringen av Kina fortsatte under keiser Jing og hans sønn, keiser Wu av Han, og kongelenene ble stadig mindre og mer maktesløse. Dette kan ses på som fortsettelsen av en prosess som begynte med det sentraliserte Qin-dynastiet, som etterfulgte det føydale Zhou-dynastiet. Hàn-dynastiet hadde først både sentraliserte og desentraliserte områder, men ble stadig mer sentralisert, og dynastiene som etterfulgte Hàn satset på å ha et sentralstyrt rike. Eksekvatur. a>s konsul Charles de Ferry de Fontnouvelle Eksekvatur er en diplomatisk praksis der en stat godkjenner en annen stats konsul. Henvendelse om godkjenning rettes fra et lands utenriksdepartement til en annen stat, enten direkte eller via ambassade. Godkjenning innebærer at konsulen på lovlig måte kan utføre sine gjøremål i et nærmere bestemt område. I snever forstand er eksekvatur godkjennelsesdokumentet utstedt til en konsul. Corps consulaire. Kjøretøyskjennetegn for medlemmer av det konsulære korps Corps consulaire eller det konsulære korps er fellesskapet av alle generalkonsuler, konsuler og visekonsuler i en by eller et område. Tilsvarende betegnelse for diplomater akkreditert i en hovedstad er "corps diplomatique". Delegasjon (diplomati). Delegasjon er i diplomatiet en fast utenriksstasjon opprettet for å ivareta forholdet mellom en stat og en mellomstatlig organisasjon eller et sendelag som deltar i forhandlingene i en internasjonal konferanse. Delegasjoner tilsvarer ambassader i utenriksrelasjonene mellom to suverene stater. Betegnelsen delegasjon benyttes både om et lands faste utenriksstasjon til en internasjonal organisasjon og omvendt om en internasjonal organisasjons diplomatiske representasjon i en stat. Denne typen faste delegasjoner skiller seg fra et lands midlertidige sendelag ved diplomatiske konferanser, bestående av representanter som ivaretar landets interesser eller forestår forhandlinger på vegne av landet og ofte ledet av en høyerestående diplomat, som også kan betegnes delegasjon. Delegasjon er særlig benyttet for utenriksstasjoner knyttet til FN og dets særorganisasjoner, NATO og regionale organisasjoner som Europarådet og OSSE. Norge har sju delegasjoner til internasjonale organisasjoner. Den europeiske unions utenriksstasjoner i andre stater enn medlemslandene bærer også betegnelsen delegasjon. Delegasjon benyttes også i paradiplomatisk sammenheng av ikke-suverene enheter. Den canadiske provinsen Québecs representasjonskontor utenlands kalles "délégation générale". Paradiplomati. Paradiplomati er internasjonale aktiviteter til områder som ikke er suverene stater, enten det gjelder delstater og regioner eller ikke anerkjente områder og folkegrupper. Avhengige territorier eller delstater i forbundsstater har i enkelte tilfeller opprettet representasjonskontorer i andre land for å fremme sine interesser. Disse kontorene nyter ikke fullverdig diplomatisk status tilsvarende suverene staters ambassader. Eksempler på slik paradiplomati er den canadiske provinsen Québecs representasjonskontor utenlands, kalt "délégation générale", og Færøyenes utenrikstjeneste med "sendistovur" i Brussel, København, Reykjavík og London. Mandya (distrikt). Mandya (kannada: ಮಂಡ್ಯ ಜಿಲ್ಲೆ) er et distrikt i den indiske delstaten Karnataka. Distriktets hovedstad er Mandya. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 934 i 2011, det samme som i 2001. Ostfalen. Ostfalen er en historisk region i Nordtyskland. Sammen med Westfalen og Engern var Ostfalen en av tre store provinser i stamhertugdømmet Sachsen. På 700-tallet Der var det betegnelsen på en stamme blant sakserne som bodde øst for elven Weser. De gamle sakserne kalte den vestlige delen av deres territorium for Westfalen, den midterste for Engern og de østlige for Ostfalen. Det tidligere Ostfalen er i dag delt mellom Sachsen-Anhalt og Niedersachsen, med et lite område i Thüringen. Aide-mémoire. Aide-mémoire eller pro memoria eller memorandum er i diplomatiet et notat som overleveres etter at en sak er tatt opp muntlig av representanter for to stater. Notatet inneholder de punkter samtalen har tatt opp og er uten formaliteter som adressat, hilsning og underskrift. Klemens VI. Klemens VI (latin "den milde"), født "Pierre Roger" 1291 i slottet Maumont, departementet Corrèze, Frankrike, død 6. desember 1352 i Avignon, var pave fra 7. mai 1342 til sin død, 6. desember 1352, under "pavenes babylonske fangenskap". Biografi. Pierre Roger ble født i slottet Maumont, inntrådte som tiåring i benediktinerordenen i La Chaise-Dieuklosteret, studerte en stund ved universitetet i Paris der han tok doktorgrad og siden fikk et professorat. Kardinal Pierre Grouin de Mortemart presenterte ham for pave Johannes XXII, og deretter steg han snart i gradene i kirken. Først ble han abbed ved Saint-Baudile i Nîmes, siden abbed ved Fécamp i Normandie, biskop av Arras og kansler av Frankrike i 1328, opphøyd til erkebiskop av Sens i 1329, og av Rouen i 1330. Han ble gjort til kardinal i 1338 av Benedikt XII, som han etterhvert skulle etterfølge som pave. Den 7. mai 1342 ble han valgt til pave, og tok da navnet Klemens VI. Klemens VI fortsatte sine forgjengeres kamp mot Ludvig IV av Bayern. Han fornyet prosessen mot Ludvig i 1343 og bannlyste ham i 1346 samt oppfordret kurfyrstene til å gå til valg av ny keiser. De utropte Karl IV av Det tysk-romerske rike til ny keiser. Klemens trosset alle råd om å forlate Avignon, som han i 1348 kjøpte av dronning Johanna I av Napoli. På den annen side lyktes han i 1347 med å styrte Cola di Rienzos velde i Roma. For å gjøre seg populær blant romerne og samtidig samle inn penger påbød Klemens i 1343 at hvert femtiende år skulle feires som jubelår; så skjedde i 1350 med en veldig tilstrømming av valfartende pilegrimer. Formålet var også å styrke guelferne, men dette mislyktes. I 1348-49 ble Avignon rammet av svartedauden, og Klemens utmerket seg da for sin velgjørenhet. Rundt om i Europa ble jøder rammet av alvorlige forfølgelser og massakrer av folk som trodde at de var årsaken til pesten. Klemens utstedte flere buller for å beskytte jødene, og lot dem få et fristed i Avignon. Han fordømte også flagellanter. Klemens VI ble gravlagt ved La Chaise-Dieu, i henhold til eget ønske. I 1526 ble graven skjendet og levningene brent av hugenotter. Morten Persen. Morten Persen (født 20. juni 1957) er en norsk forretningsmann. Persen har bakgrunn fra Sjøkrigsskolen, samt utdannelse som cand.jur. fra Universitetet i Oslo. Han var ansatt i Wikborg, Rein & Co som advokat i Oslo og London og i norske Aker ASA som konsernets juridiske direktør, senere som konserndirektør for sment og byggematerialer. Senere har han drevet en praksis som styremedlem og bedriftsrådgiver. Persen ble den 16. oktober 2011 ansatt som CEO i Eitzen Maritime Services. Stigmella. "Stigmella" er en artsrik slekt av knøttsmå sommerfugler som høre til familien dvergmøll (Nepticulidae), denne inneholder de aller minste sommerfuglene, med vingespenn på bare 2,5 mm. Det er beskrevet ca. 320 arter men det er sannsynlig at det finnes mange flere ubeskrevne. De fleste av dvergmøllene har larver som minerer (spiser innholdet i planten uten å bryte overflaten) i blader av ulike planter, men det finnes også noen som lever i frø eller bark. Utseende. Knøttsmå til små møll (de fleste med vingespenn 4-6 millimeter), forvingene er avrundede i spissen, ofte med et eller to lyse tverrbånd. Forvingenes grunnfarge er ofte bronseaktig brun, men kan være grå, rødlig eller andre farger. Hodet er forholdsvis stort og bredt, med en hårtufs i pannen. Sugesnabelen er kort og todelt, labialpalpene ganske korte og 2-3 leddete, maksillarpalpene lange, fem-leddete. Antennene er middels lange (rundt halvparten så lange som forvingene), trådformede. Det innerste antenneleddet er utvidet og danner et «øyelokk» over fasettøynene. Vingene har så, spredte torner på overflaten. Forvingene er nokså smale, avrundede i spissen. De har korte hårfrynser rundt spissen og lange, skrått utoverrettede hårfrynser langs de ytterste to tredjedelene av bakkanten. Bakvingene er redusert til smale staver, med middels lange hårfrynser langs fremkanten og svært lange hårfrynser langs bakkanten. Det er hårfrynsene som utgjør mesteparten av vingenes bæreflate, et trekk som man finner igjen hos svært små insekter i flere ulike ordener (veps, trips, vårfluer). Slekten blir definert ut fra karakterer ved kjønnsorganene. Artene kan ofte være vanskelige å bestemme, men det er veldig nyttig å vite hvilken planteart den utviklet seg fra, fordi mange arter er ganske spesifikke når det gjelder vertsplanter. Den beste måten å registrere disse sommerfuglene på er derfor å samle inn blader med miner, og klekke fram de voksne sommerfuglene. Dette er gjerne relativt enkelt for denne gruppen på grunn av den raske larveutviklingen. Levevis. De fleste artene minerer i blader på busker og løvtrær. Når hunnen legger egg, etterlater hun et lite skjul over egget. Dette sitter gjerne igjen på bladet etter at larven er klekket, og kan brukes til å kjenne igjen miner laget av dvergmøll. De ulike artene er spesialiserte på en eller noen få plantearter, men familien som helhet angriper en rekke forskjellige plantegrupper. Larveutviklingen går gjennom fire larvestadier med hudskifte mellom dem. Noen arter har svært rask utvikling, larveutviklingen kan ta bare noen få dager. Disse kan ha flere generasjoner per år. Den fullvoksne larven spinner seg inn i en avflatet kokong på bladet, og forvandler seg til en puppe. De gnager såkalte gangminer, dvs. larvene ganger ut snirklete ganger i bladenes indre. Det finnes også noen arter som minerer i frø eller under barken på levende trær. Noen arter lever på dyrkede planter, men fordi de er så små gjør de ikke økonomisk skade med mindre de forekommer i ekstremt høye tettheter. Relativt mange dvergmøll er regnet som truet, i den norske rødlisten fra 2010 er 13 av de 45 "Stigmella"-artene som finnes i Norge vurdert som mer eller mindre truet. Eksterne lenker - Bilder. Fra nettsiden "Svenska fjärilar" "Stigmella ruficapitella":. Moldeheibakken. Moldeheibakken var en hoppbakke i Molde i Møre og Romsdal. Den lå i Moldeheilia ovenfor byen, omtrent 440 meter over havet, og var i bruk fra 1922 til rundt 1970. Bakken ble drevet av Molde og Omegn Idrettsforening (MOI), og ble brukt under hovedlandsrennet (NM) i 1935. Tidlige hopprenn i Molde. Fram mot 1920 ble det hoppet i flere bakker i Molde. Et skirenn i MOIs stiftelsesår 1892 ble holdt i Sættemsbakken, mens året etter og i flere år framover ble det hoppet i Sivertbakken, som lå ved Sivert Reknæs' plass (Sivertplassen), i nærheten av Reknesparken. Også andre bakker ble brukt når snøforholdene var vanskelige, som Botnanbakken og Vardalen. I et renn i 1896 hadde Rudolf Tanner lengste hopp på 14 meter. Samme lengde ble oppnådd i et renn med dårlig deltakelse i Sivertbakken i 1901, som 500 tilskuere (tilsvarende nesten hver tredje av byens daværende befolkning) overvar. Renn i 1908 og 1909 hadde lengste hopp på 20,5 og 26 meter, gjort av Paul Sponheim og Olaf Jordal, og i et hopp gjort etter rennet i 1911 nådde Paul Sponheim 35 meter. Hopprennene i 1910, 1911 og noen år framover ble holdt i Tågheibakken, der det under gode forhold kunne hoppes opp mot 40 meter. Bakken i Moldeheia. Det første initiativet til å bygge en hoppbakke i Moldeheia ble tatt høsten 1922, og ryddings- og planeringsarbeid ble gjort året etter. Bakken ble anlagt øst for MOIs skihytte, ikke så langt unna Tågheibakken. Under prøvehopping i en uferdig bakke i februar 1924 ble det oppnådd lengder på 30-38 meter. Alt måneden etter ble det arrangert fylkeskretsrenn i Moldeheibakken. Rennet hadde dårlig sportslig kvalitet, og bar preg av at den nye bakken var stor men ennå ikke hadde fått en profil som var tilpasset hopping, med for slakt unnarenn og for krapp overgang til hoppet. Høsten 1924 fikk MOI en avtale med grunneier Ulrich Møller om å bygsle grunnen bakken lå på i 50 år. Kulen i bakken ble bygd opp i 1925, og dommertribune ble satt opp i 1926. Ifølge en lokalavis på denne tiden var det beste nedslagsfeltet i bakken «mellem 38 og 50 meter». Moldeheibakken hadde kretsrenn (Romsdal skikrets) i 1926 og 1927, men et landsrenn (nasjonalt renn) som skulle gått i bakken vinteren 1927 måtte avlyses på grunn av snømangel. MOI fikk tildelt landsrenn igjen året etter, da med kongepokal, og det rennet gikk som planlagt, med 2000 tilskuere. I 1930 ble det arrangert utvidet kretsrenn i bakken, med deltakere fra kretsene Møre, Gudbrandsdalen, Sør-Trøndelag og Trondheim, samt Knut Kobberstad fra Lyn i Oslo og nybakt verdensmester Gunnar Andersen fra Modum. Etter at både Kobberstad og Andersen falt i første omgang, fordi snøen var for løs i en del av unnarennet, tok de det igjen i oppvisningshopping etter rennet, da Gunnar Andersen først satte bakkerekord med 51,5 meter, før Knut Kobberstad forbedret den til 52 meter. Juniorhopper Ragnvald Sele fra MOI hoppet 54 meter, men falt. MOI arrangerte landsrenn igjen i 1932, denne gangen uten kongepokal. En mild vinter med dårlige snøforhold gjorde at rennet først kunne holdes i begynnelsen av april. Sølvvinner fra OL i Lake Placid, Hans Beck, vant hopprennet og satte «ny bakkerekord under offisielt renn» med 51,5 meter. Under oppvisningshopping etter rennet sto han på 54 meter. Molde og Omegn Idrettsforening søkte om å få arrangere hovedlandsrennet (NM) på ski i 1934, men det mesterskapet ble tildelt Porsgrunn. Etter ny søknad fikk Molde hovedlandsrennet 1935. Sommeren 1934 ble bakkeprofilen i Moldeheibakken justert, og det ble bygd tribuner. Mesterskapet ble arrangert fra 7. til 10. mars 1935, med 30 kilometer langrenn torsdag 7. mars, 17 kilometer (spesiallangrenn og kombinert langrenn) lørdag 9. mars, og hopprenn (kombinert og spesielt hopp) søndag 10. mars. I strålende vær ble hopprennet sett av ca. 12 000 tilskuere, hvorav 4000 fra Ålesund og 1000 fra Kristiansund. (Molde by hadde på denne tiden rundt 3500 innbyggere.) Arne B. Christiansen vant det spesielle hopprennet, og kombinertvinner Olav Lian satte bakkerekord med 55,5 meter. Etter 2. verdenskrig mistet Moldeheibakken mye av sin betydning. Alt før krigen hadde MOI ønsket å bygge en mindre treningsbakke nærmere byen. K30-bakken i Mølleråsen ble tatt i bruk vinteren 1947, og det anlegget ble senere utvidet med flere bakker. Rundt 1960 ble det foreslått å bygge en 70-metersbakke i Mølleråsen, men den planen ble ikke gjennomført. I 1962 gikk en del av NM igjen i Molde, men da bare med tre langrennsløvelser. Moldeheibakken ble utvidet på begynnelsen av 1960-tallet, da hoppet ble flyttet noen meter oppover. Under et nasjonalt renn for juniorer i april 1962 satte Bjørn Wirkola ny bakkerekord med 66 meter. Han hoppet også over 70 meter på trening. I 1965 planla MOI å bygge en storbakke på Nonsmyra i Molde, men heller ikke den planen ble gjennomført. I stedet inngikk blant annet Molde, Fræna og Eide kommuner et samarbeid om å bygge et større hoppanlegg på Skaret, på kommunegrensa mellom Molde og Fræna. Den nye 70-metersbakken på Skaret ble innviet i mars 1969. Den bakken, som senere er blitt utvidet til K90, hadde NM normalbakke i 1992 og 2007. Frank Frantzen. Frank Arnold Frantzen (født 22. juni 1923 i Stavanger, død desember 2011 i Stavanger) var en norsk grafiker og maler. Frantzen var elev av Henry Imsland ved Stavanger Tegneskole. Han fikk også kunstnerutdanning hos maleren Bruno Krauskopf i perioden 1946-1947. I 1959-1960 gikk han ved Studieatelieret i Stavanger, under Ellen Iden og Eystein Sigurdsson. Han var også en periode hos billedhuggeren Magnus Vigrestad. I 1951 debuterte Frantzen på Høstutstillingen, og samme år deltok han også for første gang på Vestlandsutstillingen. Sin første separatutstilling hadde han ved Stavanger Kunstforening høsten 1954, sammen med Oskar Sørreime. Senere har han deltatt på en lang rekke utstillinger, de fleste i Rogaland, men også utenlands, i Oslo og i Kristiansand. Frantzen har bidratt med alterutsmykningen i Årdal nye kirke. Han er også innkjøpt til en lang rekke billedgalleri. Frank Frantzen fikk i 1952 Stavanger Aftenblads kulturpris. Han har fått en rekke stipend, både fra private legat, fra Stavanger kommune, fra Rogaland fylke og fra den norske stat. I sin bok om kunstneren omtaler forfatteren Arvid Møller Frantzen som «en av de mest spennende ekspresjonistiske billedbyggerne i norsk etterkrigskunst». Høstutstillingen og Vestlandsutstillingen. Frantzen var også jurymedlem for Vestlandsutstillingen i perioden 1965-1973. Utsmykningsoppgaver. Frank Frantzen var konsulent for utsmykning av Vardeneset barneskole (1980–1984) og Karmøy Rådhus (1984–1986). Benedikt XI. Benedikt XI, født "Niccolò Boccasino" eller "Nicolaus Bocasini" i 1240 i Treviso, død 7. juli 1304 i Perugia, var pave fra 22. oktober 1303 til sin død, 7. juli 1304. Saligkåret i den katolske kirke år 1773, med festdag 7. juli. Bard. "Barden", romantisk maleri fra 1817 av John Martin Bard (fra gælisk "bard", «sanger») var i middelalderens gælisk og britonske kultur (Irland, Skottland, Man, Cornwall og dessuten Bretagne) var en profesjonell poet, ansatt av en beskytter og patron, som konge, høvding eller adelsmann for synge oppdragsgiverens pris, og om deres forfedre og historie. Opprinnelig var barder en egen klasse eller laug av poeter. Begrepet bard fikk med nedgangen av den levende bardiske tradisjonen i moderne tid en særegen betydning som en episk forfatter/framfører/sanger/forteller. Således ble bard også et opphøyd betegnelse på en poet, særlig de berømte. Eksempelvis er William Shakespeare i den engelsktalende verden karakterisert som «The Bard». Begrepet tilsvarer lignende betegnelser i andre kulturer, som det norrøne "skald", angelsaksiske "scop", engelske "minstrel", antikkens greske "rapsode", vestafrikanske "griot", og tyrkiske "asjik". Etymologi og opprinnelse. Ordet bard er et lånord fra skotsk-gælisk, avledet fra urkeltisk "*bardos", til sist fra urindoeuropeisk "*gwrh2-dh1-ó-", fra rotordet "*gwerh2" i betydningen «å løfte» (opp), antagelig beslektet med den moderne meningen om «det opphøyde». Urkeltiske "*bardos" skapte skotsk-gæliske og irsk-gæliske "bárd" og walisiske "bardd" som hadde betydningen «poetsanger». Det synes å ha vært den skotske formen som introduserte ordet til engelsk i betydningen «omvandrende sanger», jf. skald, trubadur, minnesanger. Det moderne og mer generelle ordet poet er fra 1600-tallet. I andre indoeuropeiske samfunn var samme funksjon fylt med andre navn, og en arvelig kaste av profesjonelle poeter innenfor urindoeuropeiske samfunn har blitt rekonstruert ved å sammenligne med poetenes posisjon i middelalderens Irland (tilsvarende i Norden) og med oldtidens India. Barder på de britiske øyer. Barder var de som sang sangene som minnes krigerne i stammens dåder og mot foruten også slekt- og familiehistorier til den herskende klassen i de insulære keltiske samfunnene. De førkristne keltiske folkene nedtegnet ikke sine historier skriftlig, men ble videreført muntlig ved kollektivt minne av barder. Bardene støttet hukommelsen ved å benytte seg av poetisk versemål og kadens, se artikkel "muntlig litteratur". Den bardiske tradisjonen var utdødd på midten av 1600-tallet i Irland og på begynnelsen av 1700-tallet i Skottland. Under romantikkens tidsalder var kunnskapen om keltisk kultur dekket av legender og fiksjoner. Begrepet bard ble reintrodusert til engelsk i betydningen lyrisk poet, idealisert av den skotske romantiske romanforfatteren Walter Scott. Fra romantikken kom også bruken av bard som et høystemt epitet, gitt til blant andre William Shakespeare i England og til Robert Burns i Skottland, noe som ble uoffisiell hyllest tilsvarende Poet Laureate, eller nasjonalpoet. Fra engelsk har bard også gått inn i en rekke andre språk, eksempelvis kom bard på russisk, бард, fra tidlig på 1960-tallet til å betegne visesangere som sto utenfor det etablerte Sovjetunionen. Med den moderne keltiske revitaliseringen på de britiske øyer på slutten av 190-tallet mistet begrepet mye av sin opprinnelige mening og kom til å bety en hvilken som helst profesjonell poet eller sanger. Irske barder. I middelalderens Irland var bardene den ene av to særskilte grupper av poeter, den andre var "filid" (flertall av "fili"). I henhold til tidligirsk lovtekster om status, "Uraicecht Becc", var bardene en underordnet gruppe av poeter, ikke berettiget for høyere poetiske roller som beskrevet ovenfor. Imidlertid har det blitt diskutert hva som var forskjellen mellom filid og barder, og det har blitt hevdet at denne forskjellen var noe som ble opprettet med kristningen av Irland hvor filid ble mer knyttet til kirkens funksjoner enn bardene. Irske barder utgjorde en profesjonell kaste av høyt utdannede poeter. De var bevandret i stammens og landets historie og tradisjoner, foruten også trenet i de tekniske virkemidler innenfor framføring og poesi som syllabisk og bruken av blant annet assonans halvrim og bokstavrim. Ved høvdingens eller kongens hoff hadde de en rekke offisielle roller. De var krøniker og satirikere når jobben krevde å prise sin oppdragsgiver og fordømme deres fiender. Walisiske barder. Et antall legendariske barder i walisisk mytologi har blitt bevart i middelalderens walisiske litteratur som "Llyfr coch Hergest" (Hergests røde bok), "Llyfr Gwyn Rhydderch" (Rhydderchs hvite bok), Llyfr Aneirin" (Boken til Aneirin), og "Llyfr Taliesin" (Boken til Taliesin). Bardene Aneirin og Taliesin kan være legendariske refleksjoner av historiske barder som var aktive på 500- og 600-tallet. Svært lite informasjon om den walisiske hofftradisjonen i «den mørke tidsalder» (tidlig middelalder) har overlevd, men mellomwalisisk materiale kom til å bli kjernen av litterære britiske emner og legendene om Arthur av britene som ble utviklet på 1200-tallet. Den walisiske tradisjonen synes å ha ebbet ut på 1200-tallet. Den walisiske krigføringen til kong Edvard I av England skal etter sigende endt med et legendarisk selvmord til «den siste bard» (ca 1283), slik som det minnet i diktet "The Bards of Wales" av den ungarske poet János Arany i 1857, som i form av en skjult motstand til den undertrykkende politikken til de engelske. Det synes å ha vært en viss fortsettelse av tidlig middelaldersk walisisk tradisjon inn i senmiddelalderen med diktere på 1300-tallet som Dafydd ap Gwilym og Iolo Goch, og faktisk finnes en levning i moderne tid med tradisjonen Gorsedd (en sammenkomst av diktere). Skotske barder. I motsetningen til Wales og Irland er det langt færre skriftlige kilder til de skotske bardene. Det fantes en skotsk-gælisk tradisjon med "Aois-dàna" som bokstavelig betyr «kunstartenes folk», og er ofte oversatt som barder som fungerte som rådgivere for adelen og klanenes høvdinger over hele det skotske "Gàidhealtachd", det skotske høylandet og øyene, fram til slutten av 1600-tallet. Mange av disse hadde spesialisert seg å minnes historien og familienes slekter som ble resitert ved høytidelige anledninger. Den Internasjonale jernbaneunionen. IUCs medlemmer (mørk blå) og assosierte medlemmer og observatører (lys blå). Den Internasjonale jernbaneunionen (fransk: Union Internationale des Chemins de fer, UIC eller engelsk: International Union of Railways) er en sammenslutning av jernbaneoperatører, først og fremst i Europa. Samarbeidet omfatter også Nord-Afrika og deler av Asia, men ikke i like omfattende grad som Europa. UIC har sitt hovedkontor i Paris, Frankrike og ble etablert i 1922 for å lette jernbanetrafikken over landegrensene. UIC står bak normer og standarder for jernbanetrafikken. Da UIC ble etablert i 1922 inkluderte den 51 medlemmer i 29 land, deriblant Japan og Kina. I 2011 har organisasjonen 197 medlemmer på alle kontinenter, hvorav 82 aktive, 80 assosierte medlemmer og 35 observatører. Norges Statsbaner AS har vært medlem siden 1922, og fikk i 1997 følge av Jernbaneverket etter at dette ble utskilt som egen virksomhet. UIC markerte sitt 50-årsjubileum i 1972 ved å lansere Interrail. Tilsammen 21 europeiske UIC-medlemmer deltok i prosjektet fra starten av. Enteucha. "Enteucha" er en artsrik slekt av knøttsmå sommerfugler som høre til familein dvergmøll (Nepticulidae), denne inneholder de aller minste sommerfuglene, med vingespenn på bare 2,5 mm. Det er beskrevet 12 arter, de fleste av dem lever i Amerika, en i Europa. Den europeiske arten minerer i bladene på syrer ("Rumex" spp.) Utseende. Den europeiske arten "Enteucha acetosae" er en knøttliten møll med vingespenn 3-4 millimeter. Antennene er trådformede og vel halvparten så lange som forvingene. Hodet og kroppen er gråbrune, "øyelokkene" hvite. Forvingen er messingfarget med et metallisk (gull- eller sølvfarget) tverrbånd ca. to tredjedeler ut i vingen. Bakvingen er grå. For å skille arten med sikkerhet fra enkelte "Stigmella"-arter er det nødvendig å undersøke kjønnsorganene. Levevis. "Enteucha acteosae" minerer i bladene på smalsyre ("Rumex acetosella") og engsyre ("Rumex acetosa"). Arten finnes på enger, i veikanter og lignende der disse plantene vokser. Arten har to generasjoner hver sommer i Nord-Europa, som flyr henholdsvis i mai-juni og i august. Larven lager en mer eller mindre spiralformet mine på syrebladene. Utbredelse. Av de tolv kjente artene lever én i India og én i Europa, de øvrige artene er amerikanske, utbredt fra Florida i nord til Peru i sør. "Enteucha acetosae" er utbredt i Europa nord til Danmark. Det fantes tidligere en bestand i Västergötland i Sverige, men denne ser ut til å være utdødd. Eksterne lenker - Bilder. Fra nettsiden "Svenska fjärilar" "Enteucha acetosae":. Bohemannia. "Bohemannia" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien dvergmøll (Nepticulidae). Slekten omfatter omtrent åtte kjente arter. Slekten er oppkalt etter den svenske entomologen C.H. Boheman. Utseende. De nordiske artene har vingespenn 5,5-9 millimeter og er dermed forholdsvis store til dvergmøll å være. De er kraftig bygde med gulhåret hode og hvite "øyelokk", kroppen er mørk. Vingene er gråbrunt-spraglete ("B. pulverosella") eller mørkt bronsefarget med et hvitt tverrbånd ("B. quadrimaculella"). Levevis. Som de fleste dvergmøll minerer larvene til denne slekten i blader, helst på løvtrær. Bohemannia pulverosella lever på epletrær ("Malus" spp.), både ville og dyrkede, mens "B. quadrimaculella" trolig lever på svartor ("Alnus glutinosa"). Larvene lager flateminer som kan dekke store deler av bladet. I alle fall noen arter kan være partenogenetiske. Utbredelse. Slekten er utbredt i Palearktis. I Norge er det bare gjort enkelte funn av de to førnevnte artene i Sør-Norge. Eksterne lenker - Bilder. Fra nettsiden "Svenska fjärilar" "Bohemannia quadrimaculella":. Eitzen Maritime Services. Eitzen Maritime Services () eller EMS er et norsk selskap notert på Oslo Børs. Med kontorer i 17 land er EMS en verdens leder innen ship supply og er betydelig aktør i Midtøsten / Syd-Vest Asia innen leveranser til militære kunder. EMS er en global leverandør av forbruksvarer, mat og skipsutstyr til kommersiell skipsfart, cruise og fergetrafikk, catering selskaper, fiskebåter, militære kunder og offshore fasiliteter. EMS ble etablert 2006 ved en fusjon mellom selskapene TESMA og Strømme. I 2007 kjøpte EMS det spanske selskapet Provimar og i 2008 overtok EMS Seven Seas Shipchandler LLC, UAE. Depositar. Depositar er i diplomatiet og folkeretten en stat eller mellomstatlig organisasjon som oppbevarer originaldokumentet av en folkerettslig avtale, samt mottar, oppbevarer og informerer om ratifiseringer. Avtalen kan også pålegge depositaren andre oppgaver. Det er særlig ved multilaterale avtaler at det er aktuelt å utpeke en depositar. Depositarinstiuttet reguleres av del VII i Wien-konvensjonen om traktatretten fra 1961. Ectoedemia. "Ectoedemia" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien dvergmøll (Nepticulidae). Det er funnet 23 arter i Norden, 18 av dem i Norge, i alt er det beskrevet noe over 200 arter. Utseende. De nordiske artene har vingespenn mellom 4 og 10,5 millimeter. Hodet er ofte gulhåret, og «øyenlokkene» gjerne hvite. Forvingene har mørk (svart eller mørkgrå) grunnfarge, hos de fleste artene med et hvitt tverrbånd som kan ha metallglans, hos noen få med to tverrbånd. Levevis. De fleste har larver som minerer i blader på busker og løvtrær. Av de nordiske artene skiller "Ectoedemia sericopeza" seg ut ved at larvene lever på fruktene (samaraene) på lønn ("Acer" spp.). De har gjerne to generasjoner hvert år. Utbredelse. Slekten er utbredt over hele Jorda, men de fleste artene finnes på den nordlige halvkulen. Sju av de norske artene ble vurdert som truet i den norske rødlisten fra 2010. Eksterne lenker - Bilder. Fra nettsiden "Svenska fjärilar" "Ectoedemia sericopeza":. Signatarmakt. Signatarmakt er i diplomatiet og folkeretten en stat som har undertegnet en internasjonal avtale. Signatarinstiuttet reguleres av Wien-konvensjonen om traktatretten fra 1961. Celestin V. Celestinus V, født "Pietro Angelerio" ca 1215 ifølge tradisjonen i Sant'Angelo Limosano, død 19. mai 1296 i slottet Fumone i Ferentino, var pave fra 5. juli til han abdikerte den 13. desember 1294. Helgen (1313), festdag 19. mai. Trifurcula. "Trifurcula" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien dvergmøll (Nepticulidae). Det er funnet seks arter i Norden, tre av dem i Norge, i alt er det beskrevet ca. 70 arter. Utseende. De nordiske artene har vingespenn mellom 4 og 11 millimeter. Hodet er ofte gulhåret, og «øyenlokkene» gjerne hvite. Forvingene har grålig grunnfarge, ofte ensfarget lysgrå men det er også noen arter som har hvite flekker eller tverrbånd. Levevis. De fleste av artene er knyttet til urter og busker i erteblomstfamilien, særlig tiriltunge og gyvel. De minerer i bladene. Disse artene ser ut til å ha bare én generasjon hvert år. Utbredelse. Slekten er kjent fra Europa, Afrika, Asia og Nord-Amerika. Alle de tre norske artene ble vurdert som truet i den norske rødlisten fra 2010. Eksterne lenker - Bilder. Fra nettsiden "Svenska fjärilar" "Trifurcula headleyella":. Stigmella lapponica. "Stigmella lapponica" er en sommerfugl som tilhører familien dvergmøll (Nepticulidae). Den er funnet over det meste av Norge. Utseende. En liten (vingespenn 5-7 millimeter), grå møll. Antennen er trådformet, mørk og halvparten til to tredjedeler så lang som forvingen. Det innerste, kraftig utvidete leddet er hvitt. Hodet er gulhåret, kroppen mørk. Forvingene er mørkgrå med et lyst tverrbånd som er smalt og litt utydelig hos hannen, bredere og tydeligere hos hunnen. Bakvingen er smal, lysgrå, med lange frynser. Levevis. Denne arten er knyttet til bjørkeslekten og kan bruke både hengebjørk, dunbjørk og dvergbjørk som vertsplanter. De voksne sommerfuglene kan være ganske vanlige der det vokser bjørk i mai-juni, arten har bare én generasjon hvert år. Larven lager en 5-9 centimeter lang, krum mine i bjørkebladet, denne blir i begynnelsen helt fylt opp med larvens ekskrementer men etter hvert danner disse en smal stripe i midten. Utbredelse. Arten er utbredt i Nord- og Mellom-Europa og er også funnet i Ural og Sibir, trolig finnes den over store deler av Palearktis. I Norge finnes den over hele landet, kanskje bortsett fra kyststrøkene på Vestlandet. Stigmella confusella. "Stigmella confusella" er en sommerfugl som tilhører familien dvergmøll (Nepticulidae). Den er funnet i Sør-Norge. Utseende. En liten (vingespenn 5-6,5 millimeter), brunlig grå møll. Antennen er trådformet, mørk og halvparten til to tredjedeler så lang som forvingen. Det innerste, kraftig utvidete leddet er hvitt. Hodet er gulhåret, kroppen mørk. Forvingene er brungrå med et smalt, rett, lyst tverrbånd rundt to tredjedeler ute i vingen. Den delen av vingen som ligger innenfor tverrbåndet er lysere og mer brunlig, delen utenfrå mørkere grå. Bakvingen er smal, lysgrå, med lange frynser. Arten kan ikke skilles sikkert fra "Stigmella lapponica" på ytre utseende, men er gjerne mer brunlig i fargen enn denne. Levevis. Arten forekommer i skogkanter og andre steder der det vokser bjørk, som er larvenes næringsplante. De voksne sommerfuglene flyr i mai-juni, gjerne litt senere enn "Stigmella lapponica", arten har bare én generasjon hvert år. Larven lager en 5-9 centimeter lang, krum mine i bjørkebladet, larvens ekskrementer danner en smal stripe i midten av minen. Utbredelse. Arten er utbredt i Nord- og Mellom-Europa. I Norge er den funnet spredt nord til Sør-Trøndelag. Nikolas IV. Nikolas IV, født "Girolamo Masci" 30. september 1227 i Ascoli, Roma, død 4. april 1292 i Roma, var pave fra 22. februar 1288 til sin død, 4. april 1292. San Francisco Bay Blues. «San Francisco Bay Blues» er ei amerikansk folkevise. Den blir generelt betraktet for å være den viktigste komposisjonen til Jesse Fuller. Fuller spilte inn visa i 1954 (utgitt i 1955) for et lite merke kalt World Song. Sangen ble brakt i en bredere popularitet i begynelsen av 1960-årene i klubbfremførelser av Ramblin' Jack Elliott, Bob Dylan samt Jim Kweskin. Innspilte coverversjoner har blitt fremført av mange artister, innbefattet The Weavers, The Brothers Four, Paul Clayton, Richie Havens, Eric Clapton, The Flatlanders, Paul McCartney, Jefferson Airplane, Janis Joplin, John Lennon, Peter, Paul and Mary, Mungo Jerry, Glenn Yarborough, George Elias, Phoebe Snow, The Wave Pictures, The Halifax III samt Eva Cassidy. En enmannsband-fremførelse med kazoosolo ble spilt inn på plate av Fuller på en konsert i 1962. Den ble utgitt på Smithsonian Folkways-samlingen "Friends of Old time Music". Norsk versjon. Øystein Sunde har skrevet en norsk tekst. Hans norske tittel er «Ingierstrand-blues». Stigmella tiliae. "Stigmella tiliae" er en sommerfugl som tilhører familien dvergmøll (Nepticulidae). Den er funnet på Sørlandet og det sørlige Østlandet i Norge. Utseende. En liten (vingespenn 4-6 millimeter), bronsefarget møll. Antennen er trådformet, mørk og halvparten til to tredjedeler så lang som forvingen. Det innerste, kraftig utvidete leddet er hvitt. Hodet er brunhåret, kroppen mørk. Forvingene er ensfarget brun med en viss bronseaktig glans. Bakvingen er smal, lyst gråbrun, med lange frynser. Levevis. Arten har larver som minerer inne i bladene på lind ("Tilia" spp.), og arten forekommer i varmekjær løvskog der dette treslaget, som er et av de mest varmekrevende av de norske skogstrærne, vokser. De voksne sommerfuglene flyr i mai-juni, arten har vanligvis bare én generasjon hvert år mne kan enkelte år ha en delvis, andre generasjon. Larven lager en tynn, lang og slynget mine i lindebladet, larvens ekskrementer danner en nokså bred stripe i midten av minen. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa østover til Volga-området. I Norge er den funnet langs kysten vest til Vest-Agder. Honorius IV. Honorius IV, født "Giacomo Savelli" cirka 1210 i Roma, død 3. april 1287 i Roma, var pave fra 2. april 1285 til sin død to år senere, den 3. april 1287. Vannpolo under Asialekene 1994. Vannpolo under Asialekene 1994. Vannpolo var en av flere sporter under de tolvte Asialekene som ble arrangert i Hiroshima i Japan mellom 2. og 16. oktober 1994. Det var tolvte gangen vannpolo for menn var med i lekene. Seks lag deltok, det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Kasakhstan vant turneringen, de vant alle sine fem kamper. Martin IV. Martin IV, født "Simon de Brion" cirka 1210 i Touraine, død 28. mars 1285 i Perugia, var pave fra 22. februar 1281 til sin død, 28. mars 1285. Stigmella betulicola. "Stigmella betulicola" er en sommerfugl som tilhører familien dvergmøll (Nepticulidae). Den er funnet over mye av Norge, men ser ut til å mangle på Sør-Østlandet og Vestlandet. Utseende. En knøttliten (vingespenn 3,5-4,5 millimeter), bronsefarget møll. Antennen er trådformet, mørk og knapt halvparten så lang som forvingen. Det innerste, kraftig utvidete leddet er hvitt. Hodet er gulhåret, kroppen mørk. Forvingene er glinsende, bronseaktig brun med ett ganske bredt, sølvhvitt tverrbånd omtrent to tredjedeler ut i vingen. Bakvingen er smal, grå, med lange frynser. Arten ligner sterkt på flere andre "Stigmella"-arter og kan ikke bestemmes sikkert ut fra ytre utseende alene. Levevis. Denne arten har larver som minerer i bladene på bjørker, særlig på dvergbjørk ("Betula nana") men også på små dunbjørker ("Betula pubescens") som vokser på fuktige steder. Arten har trolig to generasjoner hvert år, de voksne sommerfuglene flyr i mai-juni og igjen i juli. Larven lager en uregelmessig slynget, 3-4 centimeter lang mine i bjørkebladet. Utbredelse. Arten er utbredt fra Europa østover til Japan. I Norge er den funnet på Sørlandet, indre deler av Østlandet og videre nord til Troms. Den ser ut til å mangle på Vestlandet, kanskje også på det sørlige Østlandet. Vannpolo under Asialekene 1998. Vannpolo under Asialekene 1998. Vannpolo var en av flere sporter under de trettende Asialekene som ble arrangert i Bangkok i Thailand mellom 2. og 16. oktober 1998. Det var trettende gangen vannpolo for menn var med i lekene. Ni lag deltok, først var det gruppespill. Tre grupper der de to beste lagene fra hver gruppe gikk til finalegruppen. Kasakhstan vant turneringen, de vant alle sine sju kamper. Nikolas III. Nicolaus III, født "Giovanni Gaetano Orsini" omkring 1216 i Roma, død 22. august 1280 i Soriano i nærheten av Viterbo, var pave fra 25. november 1277 til sin død, 22. august 1280. Ubikvist. En ubikvist (latin "ubique", overalt) er en plante- eller dyreart som har en sammenhengende utbredelse over et stort område. Einer og gullris er for eksempel ubikvister i Norge, og rødrev er en ubikvist i Holarktis. Det blir ofte skilt mellom "ubikvister", som forekommer i mange ulike miljøer, og "kosmopolitter", som har en vid utbredelse, men som er begrenset til et spesielt habitat eller voksested. Vannpolo under Asialekene 2002. Vannpolo under Asialekene 2002. Vannpolo var en av flere sporter under de fjortende Asialekene som ble arrangert i Busan i Sør-Korea mellom 2. og 16. oktober 2002. Det var fjortende gangen vannpolo for menn var med i lekene. Seks lag deltok. Kasakhstan vant finalen med 15-14 over Japan. Burundis sentralbank. Burundis sentralbank ("Banque de la République du Burundi") er sentralbanken i en østafrikanske republikken Burundi. Sentralbanken ble etablert i 1964, og har sitt hovedsete i hovedstaden, Bujumbura. Bakgrunn. Sentralbankfunksjonen i Burundi har sammenheng med landets politiske historie. Burundi ble kolonisert på 1800-tallet, og var fra 1884 til 1918 en del av Tysk Østafrika. Under første verdenskrig erobret Storbritannia og Belgia det meste av Tysk Østafrika, og Burundi ble overgitt til Belgia da krigen endte i 1918. Fra 1916 til 1962 var Burundi en del av Ruanda-Urundi, før landet fikk sin uavhengighet fra Belgia 1. juli 1962. Etter dette tok det ca. to år før styresmaktene i Rwanda og Burundi var helt separert fra hverandre. Sentralbankfunksjonen. Fra 1916 til 1952 var det «Banque du Congo Belge» (BCB) som fungerte som valutautsteder. Etter dette overtok «Banque Centrale du Congo Belge et du Rwanda-Urundi» (BCCBRU). Fra 4. august 1960 hadde Rwanda og Burundi en felles sentralbank, «Banque d'Emission du Rwanda et du Burundi» (BERB), men etter at Rwanda og Burundi ble selvstendige land i 1962 ble «Banque du Royaume du Burundi» etablert 9. april 1964, med oppstart 19. mai samme år. Dagens navn, «Banque de la République du Burundi» ble vedtatt etter at landet ble erklært republikk (av Michel Micombero Ntare) 28. november 1966. Navnet er nedfelt i Dekret nr. 1/60 den 28. april 1967 (Décret-loi N° 1/60). Oppgaver og målsettinger. Sentralbankens hovedoppgave er definisjon og gjennomføring av landets penge- og valutapolitikk. Dette innebærer å opprettholde en stabil valutakurs, og en penge- og valutapolitikk som bidrar til en bærekraftig økonomisk utvikling i Burundi. Valutakursen ble fram til 1992 bestemt av sentralbanken. Fra mai 1992 til desember 2006 har det vært en gradvis omlegging til markedsstyrt valutakurs. Organisasjon. Sentralbankens ledelse ("La Direction") består av en sentralbanksjef og to visesentralbanksjefer «1er Vice Gouverneur» og «Vice Gouverneur». Pr desember 2011 er Gaspard Sindayigaya sentralbanksjef. Han erstattet Isaac Bizimana i 2007, etter at Bizimana ble fengslet for underslag av offentlige midler. Hovedkontoret ligger i hovedstaden, Bujumbura, men den har også etablert kontorer i Gitega (1982) sentralt i Burundi og Ngozi (1986) i nord. Disse kontorene er etablert for å bedre bankenes infrastruktur, og dermed bidra til utviklingen i landet. Fra 169 ansatte i 1964 har banken i dag 493 ansatte, hvorav 215 kvinner. Det er 23 ansatte i Gitega og 33 i Ngozi. Vannpolo under Asialekene 2006. Vannpolo under Asialekene 2006. Vannpolo var en av flere sporter under de femtende Asialekene som ble arrangert i Doha i Qatar mellom 1. og 15. desember 2006. Det var femtende gangen vannpolo for menn var med i lekene. Ti lag deltok. Kina vant finalen med 9-8 over Japan. Vox (TV-kanal). VOX er en norsk TV-kanal som startet sine sendinger 23. januar 2012. Den er en søsterkanal til TVNorge. Programinnholdet retter seg i utgangspunktet mot den voksne delen av befolkningen, i målgruppen 30+. VOX viser serier, krim, talkshow, humor og filmer. Kanalen hadde en markedsandel på 0,7 % i første kvartal av 2012. Historie. I ukene før VOX ble lansert kunne TVNorge risikere søksmål mot den tyske TV-kanalen Vox Television GmbH, som er eid av RTL, grunnet navnestrid. Dette fordi de mente det kunne oppstå forvekslingsfare mellom de to kanalene. 20. januar 2012 ble det kjent at VOX fikk beholde navnet på kanalen. Retten ble enige om at bruken av konseptet VOX rettet mot den norske befolkningen, ikke kunne føre til ulemper for tyske VOX, som sender i det tyske markedet. VOX var fra lanseringsdatoen tilgjengelig hos alle de store tv-distributørene i Norge, som Canal Digital, Get, Riks-TV og Altibox. Dette fordi The Voice TV Norge ble erstattet med VOX. The Voice TV fortsatte sine sendinger via nett-TV. Lanseringen av VOX var mandag 23. januar 2012 kl. 20.00. Det aller første programmet som ble sendt var filmen Den fantastiske historien om Benjamin Button. Argentinas kvinnelandslag i håndball. Argentinas kvinnelandslag i håndball er det argentinske landslaget i håndball for kvinner. De er regulert av Confederacion Argentina de Handball og deltar i internasjonale konkurranser. Vannpolo under Asialekene 2010. Vannpolo under Asialekene 2010. Vannpolo var en av flere sporter under de sekstende Asialekene som ble arrangert i Guangzhou i Kina mellom 12. og 27. november 2010. Det var sekstende gangen vannpolo for menn var med i lekene og første gangen for damer. Ni herre- og fire damelag deltok. Stigmella sakhalinella. "Stigmella sakhalinella" er en sommerfugl som tilhører familien dvergmøll (Nepticulidae). Denne tilsynelatende svært sjeldne arten er funnet tre steder på Sørlandet i Norge. Utseende. En liten (vingespenn 4-4,5 millimeter), bronsefarget møll. Antennen er trådformet, mørk og knapt halvparten så lang som forvingen. Det innerste, kraftig utvidete leddet er hvitt. Hodet er gulhåret, kroppen mørk. Forvingene er glinsende, bronseaktig brun med ett ganske bredt, sølvhvitt tverrbånd omtrent to tredjedeler ut i vingen. Bakvingen er smal, mørkgrå, med lange frynser. Arten ligner sterkt på flere andre "Stigmella"-arter og kan ikke bestemmes sikkert ut fra ytre utseende alene. Levevis. Denne arten har larver som minerer i bladene på bjørker, og er funnet på litt åpne områder med bjørk, for eksempel havnehager. Arten har trolig to generasjoner hvert år, i alle fall i Mellom-Europa. Larven lager en ca. 5 centimeter lang mine i bjørkebladet, denne er sterkt slynget i den indre delen men temmelig rett i den ytre. Utbredelse. Arten er utbredt fra Europa østover til Stillehavet. I Norge er den funnet på Sørlandet, med funn fra Arendal, Åmli og Farsund. Arten ble vurdert som Sårbar (VU) i den norske rødlisten fra 2010. Westfalisk. Det westfaliske språkområdet og dets omgivelser Westfalisk er et vestnedertysk eller nedersaksisk dialektgruppe. Det westfaliske språkområdet omfatter hele Westfalen bortsett fra Siegerland og Wittgenstein, og inkluderer i tillegg den sørlige delen av det tidligere området Weser-Ems i Niedersachsen, med regionen omkring Osnabrück og landskapet Emsland. I Tyskland er Westfalisk inndelt i fire dialekter: Münsterland-dialekten, Ostwestfalisk, Sauerland-dialekten og Westmünsterlandsk. I Nederland finnes de westfaliske dialektene Twents, Grafschafter-dialekten, Westerwoldinger-dialekten, og den sørlige delen av Emsland-dialekten. Westfalisk har bevart tallrike alderdommelige grammatiske former og former for uttale. I dets skriftlige form finnes det ingen normerte rettskrivningsregler. For Münsterlandsk og for Østwestfalisk i Ravensberger Land finnes det likevel tydelige forskjeller på det nedskrevne ord. Vokabularet i westfalisk er beskrevet i Westfalisk ordbok for Nordrhein-Westfalen og i Niedersachsisk ordbok for Niedersachsen. Den westfaliske ordbok blir utarbeidet av en medarbeider i dialektkommisjonen i Landschaftsverband Westfalen-Lippe. Siste utgave (per 2008) går frem til bokstaven G. ISO 639-3-koden for westfalisk er "wep". Johannes XXI. Johannes XXI, født "Pedro Julião", eller "Pedro Hispano", omkring 1215 i Lisboa, Portugal, død 20. mai 1277 i Viterbo, var pave fra 8. september 1276 til sin død åtte måneder senere, 20. mai 1277. Sørlig tusenbeinkreps. Sørlig tusenbeinkreps er en av de tre artene med tusenbeinkreps som forekommer i Norge. Den er 7–20 mm lang og har elleve par bladformede føtter. Det er 20 kroppsledd og ett hodeledd, som består av flere sammenvokste ledd. Den svømmer opp-ned og filtrerer næringspartikler fra vannet. Sørlig tusenbeinkreps er knyttet til midlertidige ferskvannsdammer. Arten er svært sårbar for utsetning eller spredning av fisk. Eggene tåler godt tørke og hvis dammen tørker ut, kan de hvile i mange år til forholdene igjen blir gunstige. Eggene klekkes til en naupliuslarve, men dette stadiet varer bare noen timer. Livssyklusen er kort, og krepsene blir kjønnsmodne etter 7–40 dager. Livslengden er mellom 30–60 dager, avhengig av temperaturen. Arten har en vid, men spredt utbredelse i Europa og Algerie. Den finnes fra Den iberiske halvøy og Irland østover til sørvestre Russland. Den er funnet på øyer i Middelhavet, som Korsika, Sardinia og Capraia. Den finnes også i Danmark og Sverige, og Linnés typeeksemplar kom fra Uppsala. Det første funnet i Norge ble publisert av en britisk forsker i 1914. Han hadde funnet sørlig tusenbeinkreps ved Honnstadknyken i Surnadal. Det har ikke vært mulig å finne arten på dette stedet i nyere tid. I 1978 ble derimot sørlig tusenbeinkreps funnet i Rastedam mellom Svarthetta og Gråfjellet i Trollheimen. I 2003 ble arten funnet både i Rastedam og på to andre steder i Trollheimen. Funnstedene er dammer som dannes under snøsmelting, og eggene klekkes om våren. Populasjonene i Trollheimen er svært isolerte fra andre populasjoner av arten. De norske funnene fra 2003 er gjort i høyde 1250–1300 moh., mens arten andre steder også finnes i lavlandet. Undersøkelser av mitokondrielt DNA viser stor variasjon mellom de ulike europeiske bestandene. På bakgrunn av disse forholdene er det blitt foreslått at sørlig tusenbeinkreps overlevde istida på nunataker i Trollheimen. Den samme forklaringen er brukt for å forklare forekomsten av flere plantearter i samme fjellområde i den såkalte overvintringsteorien. Volme. Volme er en elv i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Volme er en av sideelvene til Ruhr og munner ut i denne fra vest. Elven er 50 km lang, hvorav 21 km ligger innenfor bygrensen til Hagen. Volme har sitt utspring 480 meter over havet i den sørøstlige delen av Ruhrområdet. Elven renner gjennom kommunene Meinerzhagen og Hagen. 91 meter over havet munner elven ut i Ruhr. I byen Hagen er Volme stort sett kanalisert. Like før utløpet i Ruhr blir Volme forent med elven Ennepe. Gaspard Sindayigaya. Gaspard Sindayigaya er en burundisk økonom og politiker, som har vært sentralbanksjef for Burundis sentralbank siden august 2007. Han erstattet Isaac Bizimana i 2007, etter at Bizimana ble fengslet for underslag av offentlige midler. Sindayigaya representerer partiet Frodebu ("Front Démocratique du Burundi"), og har vært medlem av Burundis nasjonalforsamling. Saravane (provins). Saravane, (laotisk: ສາລະວັນ) er en provins sør i Laos. Provinsen ligger på Bolavenplatået og provinshovedstaden er Salavan. Hadrian V. Hadrian V, født "Ottobono de' Fieschi" i 1205 i Genova, død 18. august 1276 i Viterbo, var pave fra 11. juli til 18. august 1276. Biografi. Ottobono de' Fieschi ble født i Genova, og var søskenbarn til Innocent IV. I desember 1251 ble Fieschi utpekt til kardinaldiakon av "Sant'Adriano". Mellom 1265 og 1268 var han pavelig legat i England, der han blant annet forsøkte å megle mellom kong Henrik III og dennes føydalherrer. Kardinal Fieschi ble valgt til pave 11. juli 1276, tok da navnet Hadrian V, men døde allerede 18. august samme år. Siden Hadrian V ikke rakk å bli prestevigslet og følgelig heller ikke biskopvigslet før han døde, ble han tidligere ansett for ikke å fullt ut kunne regnes som en legitim innehaver av paveverdigheten, primært med tanke på at paven også fungerer som biskop av Roma. Det eneste han rakk å utføre som pave var å tilbakekalle Gregor X sin vedtekt om pavevalget, men han rakk derimot aldri å utstede noen erstattende bestemmelser. Hadrian V hviler i kirken "San Francesco" i Viterbo. Arnolfo di Cambio oppførte gravmonumentet hans. Stigmella luteella. "Stigmella luteella" er en sommerfugl som tilhører familien dvergmøll (Nepticulidae). Den er funnet nord til Hordaland i Norge. Utseende. En liten (vingespenn 4-5 millimeter), bronsefarget møll. Antennen er trådformet, mørk og knapt halvparten så lang som forvingen. Det innerste, kraftig utvidete leddet er hvitt. Hodet er gulhåret, kroppen mørk. Forvingene er glinsende, bronseaktig brun med ett ganske bredt, sølvhvitt tverrbånd omtrent to tredjedeler ut i vingen. Bakvingen er smal, grå, med lange frynser. Arten ligner sterkt på flere andre "Stigmella"-arter og kan ikke bestemmes sikkert ut fra ytre utseende alene. Levevis. Denne arten har larver som minerer i bladene på bjørker. Arten har trolig bare én generasjon hvert år, de voksne sommerfuglene flyr i mai-juni. Larven lager en uregelmessig slynget, 3-4 centimeter lang mine i bjørkebladet. Utbredelse. Arten er utbredt over det meste av Palearktis. I Norge er den funnet på Sørlandet og den sørlige delen av Vestlandet, med et funn i den nordlige delen av Oppland som det eneste på Østlandet. Stigmella glutinosae. "Stigmella glutinosae" er en sommerfugl som tilhører familien dvergmøll (Nepticulidae). Den er funnet på Sørlandet i Norge. Utseende. En liten (vingespenn 4,5-5 millimeter), mørk bronsefarget møll. Antennen er trådformet, mørk og vel halvparten så lang som forvingen. Det innerste, kraftig utvidete leddet er hvitt. Hodet er gulhåret, kroppen mørk bortsett fra en hvit "krage" rett bak hodet. Forvingene er glinsende, mørkt bronseaktig brun med ett ganske smalt, sølvhvitt tverrbånd omtrent to tredjedeler ut i vingen. Bakvingen er smal, grå, med lange frynser. Arten ligner sterkt på flere andre "Stigmella"-arter, men den hvite kragen kan være et godt kjennetegn på denne arten. Levevis. Denne arten har larver som minerer i bladene på svartor ("Alnus glutinosa"), og arten finnes på fuktige steder der denne vokser. Arten har én eller to generasjoner hvert år, de voksne sommerfuglene flyr i juni-juli og eventuelt igjen i august. Larven lager en uregelmessig slynget, 5-7 centimeter lang mine i orebladet. Utbredelse. Arten er utbredt over det meste av Europa. I Norge er den bare funnet på Sørlandet, med funn fra Grimstad, Kristiansand og Mandal. Hassan (distrikt). Hassan (kannada: ಹಾಸನ) er et distrikt i den indiske delstaten Karnataka. Distriktets hovedstad er Hassan. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 964 i 2011 mot 958 i 2001. Alexandra Nascimento. Alexandra Priscila do Nascimento (født 16. september 1981 i Limeira i São Paulo) er en brasiliansk håndballspiller. Hun spiller før den østerrikske klubben Hypo Niederösterreich og for Brasils kvinnelandslag. Hun deltok i Sommer-OL 2004 i Aten og Sommer-OL 2008 i Kina. Hun deltok også under Håndball-VM 2011 for Brasil hvor hun scoret 49 mål, og ble dermed mesterskapets toppscorer. Shimoga (distrikt). Shimoga (kannada: ಶಿವಮೊಗ್ಗ) er et distrikt i den indiske delstaten Karnataka. Distriktets hovedstad er Shimoga. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 960 i 2011 mot 956 i 2001. Placidochromis. "Placidochromis" er en gruppe ciklider som er endemiske til Malawisjøen i Øst-Afrika. De fleste artene lever i åpne områder eller med sandbunn. Slekten har 43 arter, men er trolig ikke monofyletisk. Den inneholder kryptiske artskomplekser hvor de fleste artene ikke ble beskrevet før i 2004. Innocens V. Innocens V, født "Petrus a Tarentasia" 1225 i Tarentaise, død 22. juni 1276 i Roma, var pave fra 21. januar til sin død fem måneder senere, 22. juni 1276. Saligkåret i 1898, med festdag 22. juni. Gregor X. Gregor X, født "Tedaldo Visconti" omkring 1210 i Piacenza, død 10. januar 1276 i Arezzo, var pave fra 1. september 1271 til 10. januar 1276. Gregor X ble saligkåret i 1713. Hans minnedag feires 9. januar. Biografi. Den salige Gregor X het opprinnelig Tedaldo (Theobald) Visconti og ble født ca 1210 i en adelsfamilie i Piacenza. Han tjente i årevis for kardinal Jakob av Praeneste, og deltok i organiseringen av Det første Lyonkonsil i 1245. I 1265 fulgte han kardinal Ottobono på hans oppdrag til England, og var de engelske og franske kongefamilienes fortrolige. Mellom 1248 og 1252 studerte han i Paris og møtte de store teologene Thomas Aquinas (ca 1225-74) og Bonaventura (ca 1217-74). Han ble deretter erkediakon i Liège og reiste på korstog sammen med den fremtidige Edvard I av England. Etter at Klemens IV døde den 29. november 1268, ble Den hellige Stol stående tom i to år og ni måneder. Ved konklavet i Viterbo virket motsetningene i kardinalkollegiet uovervinnelige. De 17 kardinalene var like mye splittet av menneskelig rivalisering og ulike familieinteresser som av ulik holdning til Karl I, greve av Anjou, nå konge av Sicilia (1266–85) og utfordret hohenstauferne om kontrollen over Sentral- og Nord-Italia, derfor var det umulig å nå 2/3 flertall. I Viterbo vokste innbyggernes indignasjon, og for å presse frem en avgjørelse, låste de sivile myndighetene kardinalene inn i Pavepalasset. Deretter ble de satt på matrasjoner, og så på vann og brød. I januar 1271 fjernet myndighetene til og med taket av konklavet for at kardinalene skulle komme til en avgjørelse. Men ikke en gang det var nok. Til slutt delegerte de avgjørelsen til en komite på seks kardinaler, og det lyktes fransiskanernes general Bonaventura å få kardinalene til å velge en kompromisskandidat den 1. september 1271. Valget falt på Tedaldo, som verken var prest eller kardinal, men hadde stor erfaring i Kirkens tjeneste. Hans valg endte den lengste sedisvakansen siden 308. Tedaldo hørte om sitt valg i Acre i Palestina (i dag Akko i Israel), hvor han ville oppfylle et korstogsløfte. Han nådde Viterbo den 10. februar 1272. Han dro så til Roma, hvor ingen av hans to forgjengere noensinne hadde satt sin fot. Etter å ha blitt viet til prest, ble han konsekrert og kronet i St. Peterskirken som Gregor X den 27. mars. Gregor begynte arbeid med å reparere St. Peterskirken, som kunne ha reddet den ærverdige basilikaen om det hadde blitt fulgt opp. Da Gregor forlot Palestina, sverget han på aldri å glemme Jerusalem. Han virket som den egnete mann for å løse situasjonen i Det hellige Land, for han var inderlig fylt av korstogsideen, og gjorde frigjøringen av de hellige steder tema for sitt korte pontifikat. Allerede den 13. april 1273 sendte han ut invitasjoner til et allment konsil som igjen skulle holdes i Lyon. Konsilets tre oppgaver skulle være et korstog med hjelp til Det hellige Land, gjenforening med den greske kirken og reform av Kirken. For å skape forholdene som var nødvendige for et korstog, kjempet han for å bilegge den gjensidig ødeleggende striden mellom guelferne (det pro-pavelige partiet) og ghibellinerne (de pro-keiserlige) i byene i Toscana og Lombardia. På grunn av korstogstanken arbeidet Gregor også for å avsluttet interregnet i Tyskland: Befrielsen av Det hellige Land krevde gjeninnføring av normale tilstander, og keiseren skulle som kristenhetens leder også lede korstoget. I tillegg til å forene Europa for korstoget, ville det også bety en motvekt til den angevinske dominansen i Italia. Veien ble åpnet da en av de rivaliserende pretendentene til den tyske tronen, Richard av Cornwall (1209–72), døde. Da den andre pretendenten, Alfonso X av Castilla (1252–84), søkte anerkjennelse hos Gregor, henviste paven ham til valgmennene. Til Karls ergrelse ga paven ingen støtte til den kandidaten han foretrakk, Filip III av Frankrike (1270–85). Sommeren 1273 rettet paven med tilslutning av kardinalene en oppfordring til valgfyrstene om å foreta et snarlig valg av ny konge, ellers ville han sammen med kardinalene utpeke en konge. Etter denne trusselen kom det raskt til et valg. Den 1. oktober 1273 valgte fyrstene i Frankfurt nesten enstemmig Rudolf, greve av Habsburg og landgreve av Alsace (1218–91), til konge, og han ble kronet den 24. oktober i Aachen av erkebiskopen av Köln. Dermed var det store interregnum (tiden mellom regjeringene; den regjeringsløse tiden) etter Fredrik IIs død i 1250 slutt. Kurfyrstene ga paven beskjed om valget og ba om keiserkroning. Først den 26. september 1274 fulgte pavens godkjenning, etter at Rudolfs representanter på konsilet i Lyon hadde oppfylt kuriens håp ved i kongens navn å frasi seg alle rettigheter over de pavelige territoriene og anerkjente den permanente separasjon av Sicilia fra keiserriket. Rudolf bekreftet disse løftene i et møte med Gregor i Lausanne i oktober 1275. Rudolf så sin oppgave avgrenset til Tyskland, og oppga fullstendig hohenstaufernes planer om Italia. Tanken om å ta hevn over Karl av Anjou var fremmed for habsburgeren. Han gikk tvert imot med på en forsoning i form av et ekteskap mellom Karls sønnesønn og en av sine egne døtre. Mens han ennå var i Palestina, informerte Gregor som valgt pave den bysantinske keiseren Mikael VIII Palaiologos (1259–82) om sin lengsel etter kirkeunion. I virkeligheten ønsket begge den like mye; Gregor fordi det ville hjelpe korstoget, Mikael fordi han så på union som et middel for å stanse de ambisiøse planene som Karl av Sicilia la for gjenerobring av Konstantinopel for vesten, og han var villig til store innrømmelser. Til tross for hånlig opposisjon fra Karl og den franske delen av kurien, presset Gregor på, og han sendte utsendinger til Konstantinopel i oktober 1271. Da de kom tilbake, inviterte paven Mikael til det kommende konsilet sammen med hans patriark for å vedta unionen mellom øst- og vestkirken. Den 7. mai 1274 trådte det 14. økumeniske konsil, Det annet Lyonkonsil (Lyon II), sammen og ble åpnet i katedralen i Lyon. Gregor hadde valgt Lyon for å utelukke press fra Karl av Sicilia. Nesten 300 biskoper, 60 abbeder og ledende teologer var til stede på seks sesjoner mellom 7. mai og 17. juli 1274. Den hellige Thomas Aquinas døde mens han var på vei til konsilet (død 7. mars 1274), mens den hellige Bonaventura døde under konsilet (død 15. juli 1274). Den 24. juni kom også den greske delegasjonen, etter at kong Karl motvillig hadde garantert dem fritt leide. De overrakte et skriv fra keiseren, hvor han anerkjente både pavens primat og den romerske kirkes tro, at Den Hellige Ånd utgår fra både Faderen og Sønnen (Filioque). Men keiseren ba om at de greske særritene og trosbekjennelsen kunne beholdes i gammel form uten Filioque. De greske utsendingene overleverte også unionserklæringer fra patriarken av Bulgaria og Serbias primas. Allerede på festen for Peter og Paulus den 29. juni ble det i festmessen lest epistel og evangelium på latin og gresk, og trosbekjennelsen ble sunget med Filioque. Den 6. juli kunne Gregor formelt forkynne unionen mellom de greske og latinske kirkene. Dermed var det oppnådd enighet for første gang siden 1054. Det var en stor dag for kristenheten, men det var ikke mangel på dem som betvilte oppriktigheten i konversjonen. Og dessverre holdt ikke avtalen. Den største motstanden kom fra det greske folk og presteskap, som gjorde det klart for keiseren at hans unionspolitikk ikke ville finne noen tilslutning hos dem. Keiseren viste til den politiske nødvendigheten av unionen, men kunne bare sette den gjennom med makt. Han avsatte patriark Josef, som var motstander av unionen, og utnevnte Johannes Bekkos i stedet. Selv om keiseren var innenrikspolitisk svekket, var han styrket utenrikspolitisk. Karl av Anjous angrep ble oppgitt. For paven var unionen med grekerne bare et virkemiddel for hans store anliggende: Befrielse av Det hellige Land. På konsilet ble det den 18. mai 1274 besluttet å skrive ut en ekstra tiende på kirkelige inntekter for å finansiere korstoget. Kongene av England, Frankrike, Aragón og Sicilia gikk i prinsippet med på å delta. Det gjorde også Mikael Palaiologos, forutsatt at vesten ville inngå en varig fred med ham og tøyle kong Karl og hans allierte Baldvin II, landflyktig latinsk keiser av Konstantinopel (1237–61). Men pavens tidlige død gjorde alle planer forgjeves. Den tredje hovedoppgaven på konsilet, reform i Kirken, ble mer overfladisk behandlet på grunn av tidsnød. Men en rekke reformbestemmelser ble vedtatt. Størst betydning fikk konstitusjonen Ubi periculum av 16. juli med nye regler for pavevalg. Gregor var forståelig nok alarmert etter erfaringene fra de siste valgene, så konstitusjonen var utformet for å hindre en langvarig vakanse på Den hellige Stol ved at kardinalene etter en paves død ikke skulle vente mer enn ti dager på de ikke tilstedeværende kardinalene før de samlet seg på stedet hvor paven døde. Der skulle de bo sammen uten kontakt med omverdenen (konklave), og all kommunikasjon med andre gjennom bud og brev ble forbudt under trussel om ekskommunikasjon. Jo lengre valget trakk ut, jo hardere skulle kardinalene få det, etter tre dager fikk de bare spise middag og kvelds, etter ytterligere fem dager fikk de bare brød, vin og vann. Under sedisvakans mistet de også alle sine inntekter. Det var forståelig at kardinalene var motstandere av de harde betingelsene, men konsilfedrene vedtok konstitusjonen. Disse bestemmelsene har i det vesentlige vært gyldige helt til i dag. Andre konsildekreter angrep forskjellige misforhold, slik som uforholdsmessig lange vakanser i ulike kall, pluralitet og absentisme, og la tunge restriksjoner på religiøse ordener, med unntak for fransiskanerne og dominikanerne. På vei tilbake fra Lyon til Roma møtte Gregor Rudolf av Habsburg i Lausanne i oktober 1275. Der bekreftet kongen de løftene hans utsendinger hadde gitt på konsilet, og keiserkroning ble bestemt til 2. februar 1276. Deretter krysset Gregor X Alpene og besøkte flere norditalienske byer for å bilegge tvister, men ble rammet av feber og døde i Arezzo den 10. januar 1276. Han ble gravlagt i domkirken (Duomo) der. Gregor var en strålende pave med enorme evner, og i Arezzo og andre byer som var knyttet til ham, utviklet det seg snart en kult. Benedikt XIV føyde hans navn til Det romerske Martyrologium den 12. september 1713. Hans minnedag var tidligere den 10. januar, men ble i 1963 flyttet til den 9. januar. Gregors ubetimelige død betydde slutten på Rudolfs håp om keiserkronen, og ødela også utsikten til et korstog. Unionen med den greske kirken skulle ikke bli langvarig. Med Gregor X var den pavelige høymiddelalder slutt. Klemens IV. Klemens IV (latin "den milde"), født "Gui Faucoi" 23. november 1195 i Saint-Gilles-du-Gard ved Rhône, Frankrike, død 29. november 1268 i Viterbo, Italia, var pave fra 5. februar 1265 til sin død, 29. november 1268. Urban IV. Urban IV, født "Jacques Pantaléon" omkring 1195 i Troyes, Frankrike, død 2. oktober 1264 i Perugia, Italia, var pave fra 29. august 1261 til sin død, 2. oktober 1264. Biografi. Jacques Pantaléon var sønn av en skomaker i Troyes. Han var kannik av Laon, deretter erkediakon av Liège. Som diakon tiltrakk han seg pave Innocens IVs oppmerksomhet ved det første konsil i Lyon (1245). To år senere sendte paven ham på oppdrag til Tyskland for å gjenopprette den ecclesiastiske disiplinen i Schlesien samt å ordne et forlik mellom den tyske orden og dens vasaller i Preussen. I 1249 ble han utnevnt til erkediakon av Laon, og fortsatte som en betrodd utsending i Tyskland. Han ble biskop av Verdun i 1253 og ble i 1255 utnevnt av Alexander IV til patriark av Jerusalem. I 1261 ble han valgt til ny pave etter en konklave som varte i tre måneder. Han tok da navnet Urban IV. En av Urbans førsta regjeringshandlinger var å øke kardinalkollegiet med fjorten nye kardinaler. Noen av disse var slektinger av andre kardinaler, men han innsatte også egne slektninger og flere franskmenn, noe som medførte en svekkelse av den italienske innflytelsen i kardinalkollegiet. Den franske innflytelsen i kardinalkollegiet skulle komma til å påvirke kirkepolitikken i lang tid framover. Han gjenopprettet også Kirkestatens finanser, og byttet ut de pavelige bankierene med en bank i Siena. Han bygde opp et nytt guelfer-parti ved å henvende seg til dem med personlige interesser, noe som i høy grad bidro til å finansiere iverksettelsen av hans politiske målsetninger. Hans pontifikat ble preget av strid mot Hohenstaufenes siste ættlinger. Urban bannlyste kong Manfred av Sicilia og tilbød hans krone til greve Karl av Anjou. Han kalte dermed Karl av Anjou til slagfeltet, og denne slo ned Manfred og forårsaket Konradins død i Napoli, riktignok etter Urbans død. Dermed sluknet Hohenstaufen-ætten på mannssiden. Tyske historikere som Leopold von Ranke pleier derfor å regne Urban til de paver som har spilt størst rolle historisk sett. Ved å tildele Karl av Anjou tronen på Sicilia førte han øya under fransk mandat. Så snart han var blitt pave forsøkte Urban å starte et nytt korstog mot Konstantinopel for att gjenopprette det latinske riket som hadde gått tapt et par uker før han tiltrådte som pave. Men vanskelighetene i hans nærområde var altfor store til at han skulle kunne gjennomføre denne planen. Manfred var under hele pontifikatet en svoren fiende, ikke uten fremgang, og hadde ghibellinerne og sarasenerne med seg. Guelferne led mange militære nederlag mot ghibellinerna under Urbans pontifikat, og Kirkestaten mistet blant annet Lucca på grunn av dette. Urban IV døde i Perugia, hvor han hadde søkt seg for å unnvike uroligheter i Orvieto. Samme år hadde han kunngjort en pavelig bulle om feiringen av Corpus Christi som allmenn kirkefest. Han er begravet i Perugias katedral. Alexander IV. Alexander IV, født "Rinaldo Conti" omkring 1199, død 25. mai 1261 i Viterbo, var pave fra 12. desember 1254 til sin død, 25. mai 1261. Biografi. Rinaldo Conti tilhørte samme slekt, grevene av Segni, som pavene Innocens III og Gregor IX. Han ble gjort til kardinaldiakon i 1227 av sin onkel Gregor, og fire år senere til kardinalbiskop av Ostia. Gregor etterlot også fransiskanerordenen ved sin død, der Conti fikk 80 gode venner. Ved Innocens IVs død i Napoli den 7. desember 1254 ble den aldrende kardinal Conti enstemmig valgt til hans etterfølger. Han tok da navnet Alexander IV. Matthew Paris har beskrevet Alexander IV som velvillig og religiøs men lett å forlede med smiger. Enkelte kardinaler forsøkte å overtale paven til å fortsette forgjengerens politikk mot keiser Fredrik II av Det tysk-romerske rike, inkarnert i sønnesønnen Konradin i Tyskland og sønnen Manfred i Puglia; Fredrik II hadde blitt bannlyst og erklært avsatt ved det første konsil i Lyon i 1245. "Catholic Encyclopedia" beskriver Alexanders politiske stillingstagen som "med hele gjengen av Hohenstaufere fortsatte han Innocens' tvilsomme politikk med å tilkalle franske eller engelske smådjevler for å slå ned de tyske satanene". 25. mars 1255 kastet han bannbullen på Manfred, og noen få dager senere undertegnet han en traktat med sendemenn fra Henrik III av England. I denne overførte han vasallstaten Sicilia til prins Edmund Krokrygg, kongens nest eldste sønn. I kampen om den tyske kronen som fulgte frafallet av Vilhelm av Holland i 1256 støttet paven Rikard av Cornwall mot Alfonso av Castilla. Denne støtten ledet til forbitring blant presteskapet og folket mot den hellige stol. Manfreds makt vokste for hver dag. Han ble kronet til konge i Palermo etter å satt ut et falskt rykte om at Konradin var død, og ble leder for ghibellinerne i Italia. Alexander levde lenge nok til å bevitne dennes seier i Montaperti i 1260; han ble tvunget til å forlate Roma og slo seg ned i Viterbo. I nordre Italia var han mer fremgangrik, der korsfarerne hans omsider knuste tyrannen Ezzelino. I Roma, som ble styrt av magistrater som hadde inngått allianse med Manfred, økte misnøyen. Samtidig gjorde paven seg anstrengelser for å forene de kristne mot tartar-invasjonene. Men korstogsånden var forsvunnet, tiden for en forent kristenhet var forbi. Som pave fortsatte han å vise fransiskanerordenen velvilje; et av hans førsta gjøremål var å helgenforklare Klara av Assisi. I et brev forklarer han at stigmata er et faktum; Bonaventura opplyser at paven i en preken har sagt at han har bevitnet slike. Under de voldsomma kamper som brøt ut ved universitetet i Paris beskyttet han munkene. I 1256 godkjente han augustinerordenen. Poeta Saxo. Poeta Saxo er pseudonymet på en anonym saksisk poet, som er forfatteren av det middelalderlatinske verket "Annales de gestis Caroli magni imperatoris libri quinque" («Annaler om gjerningene til keiser Charlemagne i fem bøker»). Saxo var trolig en munk enten ved fyrsteabbediet St. Gallen eller Corvey. Hans verk er en av de tidligste poetiske fremstillinger av annalistisk materiale, og et av de tidligste historiske verker som fokuserer på sakserne. Det er betraktet som karakteristisk for "dénouement" under den karolingiske renessanse. Börje Vestlund. Lars Börje Vestlund'", født 2. februar 1960 i Ljusdal i Hälsingland, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2002. Han ble valgt inn i riksdagen for Stockholms kommuns valkrets på plass 172. Bakgrunn. Vestlund ble født i Ljusdal i landskapet Hälsingland, men vokste opp i Sundsvall og i Norrköping. Etter å ha hoppet av allmennfaglig utdanning, begynte Vestlund tidlig innen restaurantbransjen. Til å begynne med arbeidet han på flere ulike restauranter i Norrköping, før han i 1979 flyttet til Linköping, hvor han begynte som servitør på Frimurerhotellet. Mens han var ansatt på restaurant, ble Vestlund aktiv i fagbevegelsen, og hadde gjennom en tiårsperiode flere verv på lokalt plan. I 1989 ble han ansatt som ombudsmann ved Hotell- och restaurangfackets Stockholmavdeling, hvor han fortsatt er ansatt. Siden den gang har han blitt boende i Stockholm, og er nå bosatt på Järvafältet i det nordlige Stockholm. Politisk arbeid. I perioden 1994 til 2002 var Vestlund først reserve, og senere fast medlem av bystyret i Stockholm. I denne perioden hadde han verv i flere styrer og nemder, blant disse leder for Kista bydelsstyre og senere nestleder i nestleder i gate- og eiendomsetaten. Vestlund stilte til riksdagsvalget i 2002 for Socialdemokraterna i Stockholms kommuns valkrets, og han satt i perioden 2002 til 2006 som vara i trafikkomiteen, skattekomiteen, sosialsikringskomiteen og Eu-nemnda. I forbindelse med riksdagsvalget i 2006 mistet Vestlund riksdagsplassen, men da Carin Jämtin gikk inn som opposisjonsborgerråd ("oppositionborgarråd") i Stockholm, gikk han inn og erstattet henne i riksdagen. Vestlund ble da først vara og senere fast medlem i næringskomiteen, samt vara i sivilkomiteen. Vestlund er fortsatt fast medlem i næringskomiteen. Vestlunds viktigste prioriteringer innen politikk er næringslivsspørsmål og arbeiderretigheter. Han tilhørte de som innenfor den sosialdemokratiske riksdagsgruppen har jobbet for å få til en bedre posisjon for den svenske avtalemodellen i forbindelse med foLisboa-traktaten. Vestlund var kandidat til Europaparlamentet i 2009, men ble ikke valgt. Engasjement utenfor politikken. Vestlund har siden 2006 vært leder for riksdagens HBT-gruppe, og kasserer i HBT-socialdemokrater siden 2008. Ved siden av sitt politiske engasjement, har Vestlund siden 1980-tallet vært aktiv i RFSL, først lokalt i Linköping, og senere gjennom flere år som forbundskassererog forbundsrevisor. Vesdtlund har siden 2004 vært leder for Svenska Epilepsiförbundet. Howard W. Campbell Jr. Howard W. Campbell Jr er hovedpersonen i Kurt Vonneguts bok "Moder Natt". Plott. Campbell er en amerikansk spion som stiger i nazi systemet, og på mange måter lever seg inn i rollen som naziagitator. Boken ender opp med at Campell havner i fengsel i Israel. Audrey Bruneau. Audrey Bruneau (født 21. september 1992 i Clichy) er en fransk håndballspiller, som spiller for den franske klubben Issy Paris og det franske landslaget. Karriere. Bruneau startet å spille håndball i Épinay-sur-Seine. Hun gikk deretter til Villemomble og Châtenay-Malabry. Idag spiller hun sammen med landslagskollegaene Mariama Signate og Angélique Spincer i Issy Paris. Bruneau ble tatt ut i bruttotroppen til Håndball-EM 2010 for kvinner, men var ikke blant de 16 utvalgte. Hun ble imidlertid hentet inn til Håndball-VM 2011 for kvinner i Brasil for å erstatte klubbvenninnen Mariama Signate, fire kamper før finalen. Stine Jørgensen. Stine Jørgensen (født 3. september 1990 i Dronninglund) er en dansk håndballspiller, som spiller for den danske klubben Aalborg og det danske landslaget. Karriere. Jørgensen startet å spille håndball i Dronninglund, men har spilt de syv siste sesongene for Aalborg. Hun er en del av det danske kvinnelandslaget under Håndball-VM 2011 i Brasil. Maria Fisker. Maria Fisker (født 3. oktober 1990 i Favrskov) er en dansk håndballspiller, som spiller for den danske klubben Viborg og det danske landslaget. Hun er "ikke" i slekt med Pernille Fisker, som spiller håndball for Gjerpen. Karriere. Fisker startet å spille håndball i Vissing-Hadsten. I 2005 signerte hun for Randers, men ble kun én sesong før hun signerte med Viborg i 2006. Fisker fikk sin debut for Viborg 25 dager før hun fylte 17 år, noe som gjorde henne til den 3. yngste debutanten noensinne. Fisker ble tatt ut i bruttotroppen til Håndball-EM 2010 for kvinner, men var ikke blant de 16 utvalgte. Året etter var hun en del av det danske kvinnelandslaget under Håndball-VM 2011 i Brasil. Liste over statsledere i 1823. Midtøsten og Nord-Afrika. 1823 Liste over statsledere i 1824. Midtøsten og Nord-Afrika. 1824 Luang Namtha (provins). Luang Namtha (laotisk ຫລວງນໍ້າທາ, også transkribert Louang Nam Tha'"), er en provins nord i Laos. Hovedstaden bærer samme navn som provinsen og er en ganske liten by. Kun én vei betjener denne byen. Fra 1966 til 1976 var provinsen slått sammen med Bokeo, og denne provinsen het Houakhong. Provinsen grenser til de andre provinsene Bokeo i sørvest og Udomxai i sørøst, og har nasjonale grenser mot Myanmar i vest og Yunnanprovinsen i Kina i nordøst med grenseovergang ved Boten. Elva Mekong ("Nam Khong") utgjør den nordvestre grensen til provinsen. Tre store elver renner vestover/sørover inn i Mekong: Nam Tha, Nam Fa og Nam Long. En av de best bevarte og mest spektakulære uberørte monsunskoger i Laos ligger i Luang Namtha. Den ligger delvis bevart i Nam Ha NBCA (National Biodiversity Conservation Area), som også er utviklet som en destinasjon for økoturisme med hjelp fra naboland og vestlige land samt internasjonale organisasjoner (New Zealand, EU, UNESCO og Lao National Tourism Administration). MS «Bakkenæss» (1894). MS «Bakkenæss» var et lasteskip bygget som «Blackbird» ved Earle's Co.Ltd., Hull, England i 1894 med byggenummer 389. Skipet ble overlevert til Pioneer Steam Fishing Co.Ltd., Grimsby i august samme år. Skipet hadde flere eiere i Storbritannia for det ble solgt til Norge i 1913 og fikk navnet «Hillevaag». Hadde også flere navn i Norge før hun ble solgt til Georgetown, Guyana og fikk sitt nåværende (2010) navn «Kaituma». MARC. MARC, "MAchine-Readable C'"ataloging", er en metadataformat benyttet av bibliotekers datasystemer for å utveksle og lagre informasjon om bøker og biblioteksamlinger. Formatet ble først utviklet av Henriette Avram ved Library of Congress i USA på 1960-tallet. Det finnes flere varianter av MARC-standarden. Den vanligste internasjonalt er MARC 21. I Norge den norsktilpassede varianten NORMARC mest brukt i bibliotekssektoren, men BIBSYS, som benyttes av universitets- og høgskolesektoren har vedtatt å gå over til MARC 21. Udomxai (provins). Udomxai, (laotisk: ອຸດົມໄຊ) er en provins i nordvestre Laos. Muang Xay ble provinshovedstad i 1987, 11 år etter at provinsen ble opprettet. Før 1976 var Udomxai en del av Luang Prabangprovinsen. Denne fjellrike provinsen grenser mot fem andre laotiske provinser og i nord går en 15 km lang grense mot det autonome prefekturet Xishuangbanna i Kina. Stigmella alnetella. "Stigmella alnetella" er en sommerfugl som tilhører familien dvergmøll (Nepticulidae). Den er funnet noen få steder i Sør-Norge. Utseende. En liten (vingespenn 4-4,5 millimeter), mørk bronsefarget møll. Antennen er trådformet, mørk og vel halvparten så lang som forvingen. Det innerste, kraftig utvidete leddet er hvitt med mørke kanter. Hodet er gulhåret, kroppen mørk med tydelig bonseglans. Forvingene er glinsende, mørkt bronseaktig brun med ett middels bredt, sølvhvitt tverrbånd omtrent to tredjedeler ut i vingen. Bakvingen er smal, grå, med lange frynser. Arten ligner sterkt på flere andre "Stigmella"-arter, men de svartkantede øyelokkene og det at den mangler hvit "krage" kan være gode kjennetegn på denne arten. Larven er lysgul. Levevis. Denne arten har larver som minerer i bladene på svartor ("Alnus glutinosa"), og arten finnes på fuktige steder der denne vokser. Arten har én eller to generasjoner hvert år, de voksne sommerfuglene flyr i juni og eventuelt igjen i august. Larven lager en uregelmessig slynget, 5-7 centimeter lang mine i orebladet. Arten har også vært funnet på bjørk. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, fra Storbritannia i vest til Kaukasus i øst. I Norge er den bare funnet noen få steder, ved Oslo, i Grimstad i Aust-Agder og på Osterøy i Hordaland. Morna. Morna er en musikkform som stammer fra Kapp Verde. Musikkstilen ligner bossa nova og fado, men er også karakterisert som en form for blues. Sangerinnen Cesária Évora bidro til å gjøre morna kjent internasjonalt. Stigmella microtheriella. "Stigmella microtheriella" er en sommerfugl som tilhører familien dvergmøll (Nepticulidae). Den er funnet noen få steder i Sør-Norge. Utseende. En knøttliten (vingespenn 3,5-4,5 millimeter), mørk bronsefarget møll. Antennen er trådformet, mørk og godt under halvparten så lang som forvingen. Det innerste, kraftig utvidete leddet er hvitt eller gulhvitt. Hodet er gulhåret, kroppen mørk. Forvingene er glinsende, mørkt bronseaktig brun med ett middels bredt, sølvhvitt tverrbånd omtrent to tredjedeler ut i vingen. Bakvingen er smal, lysgrå, med lange frynser. Arten ligner sterkt på flere andre "Stigmella"-arter, men er den eneste av disse som lever på hassel, bortsett fra den mer fargerike arten "Stigmella floslactella". Levevis. Denne arten har larver som minerer i bladene på hassel ("Corylus avellana") og agnbøk ("Carpinus betulus"), og arten finnes i skog og kratt der disse vokser. Arten har to generasjoner hvert år, de voksne sommerfuglene flyr i juni og igjen i august. Larven lager en uregelmessig slynget, ganske lang mine i bladet. Inntil nylig trodde man at denne arten var rent partenogenetisk, men for noen år siden fant man for første gang hanner av den. Trolig er den delvis partenogenetisk. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, dessuten har den blitt utilsiktet innført til Canada og New Zealand. I Norge er den bare funnet noen få steder, i Akershus, Vestfold, Vest-Agder og Hordaland. Stigmella aceris. "Stigmella aceris" er en sommerfugl som tilhører familien dvergmøll (Nepticulidae). Den er funnet noen få steder i Sørøst-Norge. Utseende. En knøttliten (vingespenn 3,5-5 millimeter), mørk bronsefarget møll. Antennen er trådformet, mørk og godt under halvparten så lang som forvingen. Det innerste, kraftig utvidete leddet er hvitt, hodet er hvithåret ved bakkanten med mørkbrunt håret i midten, den mørke pannen innrammet i snøhvitt er et godt kjennetegn på denne arten. Kroppen er mørk. Forvingene er glinsende, mørkt bronseaktig brun med ett regelmessig, middels bredt, sølvhvitt tverrbånd omtrent to tredjedeler ut i vingen. Bakvingen er smal, lysgrå, med lange frynser. Levevis. Denne arten har larver som minerer i bladene på spisslønn ("Acer platanoides") og andre lønne-arter, og arten finnes i løvskog der disse vokser. Arten har trolig to generasjoner hvert år, de voksne sommerfuglene flyr i mai-juni og igjen i august (-september). Larven lager en uregelmessig slynget, ganske lang mine i bladet, denne følger gjerne ytterkanten. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa. I Norge er den bare funnet noen få steder, langs kysten vest til Aust-Agder. Bark «Cato» (1869). «Cato» var et seilskip (bark) Bygget ved Hogganvik i Stavanger i 1869 for Mortem M. Magnus. Skipet ble umiddelbart videresolgt til Ths. S. Falck i Stavanger. Skipet var registert i Farsund da det ble forlatt av mannskapet mellom Sverige og England. Berget inn til Hull, England der hun ble kondemnert. Bidar (distrikt). Bidar (kannada: ಬೀದರ್) er et distrikt i den indiske delstaten Karnataka. Distriktets hovedstad er Bidar. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 935 i 2011 mot 941 i 2001. Bark «Præsident» (1875). «Præsident» var et seilskip (bark) Bygget ved Hogganvik i Stavanger og levert i mai 1875 til skipsreder E. Berentsen. Skipet ble vidersolgt til Lund & Co., Arendal. Skipet ble skadet, men kom seg til Freemantle der hun ble kondemnert. Chitradurga (distrikt). Chitradurga (kannada: ಚಿತ್ರದುರ್ಗ ಜಿಲ್ಲೆ) er et distrikt i den indiske delstaten Karnataka. Distriktets hovedstad er Chitradurga. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 933 i 2011 mot 946 i 2001. Haveri (distrikt). Haveri (kannada: ಹಾವೇರಿ ಜಿಲ್ಲೆ) er et distrikt i den indiske delstaten Karnataka. Distriktets hovedstad er Haveri. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 945 i 2011 mot 957 i 2001. Kolar (distrikt). Kolar (kannada: ಕೋಲಾರ ಜಿಲ್ಲೆ) er et distrikt i den indiske delstaten Karnataka. Distriktets hovedstad er Kolar. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 955 i 2011 mot 965 i 2001. Uttara Kannada (distrikt). Uttara Kannada (kannada: ಉತ್ತರ ಕನ್ನಡ) er et distrikt i den indiske delstaten Karnataka. Distriktets hovedstad er Karwar. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 947 i 2011 mot 946 i 2001. Pius II. Pius II, født "Enea Silvio Piccolomini" 18. oktober 1405 i Corsignano nær Siena, død 14. august 1464 i Roma eller Ancona, var pave fra den 19. august 1458 til sin død seks år senere, 14. august 1464. Folkerepublikken Kampuchea. Folkerepublikken Kampucheas flagg i perioden 1979-1989 Folkerepublikken Kampuchea (khmer: សាធារណរដ្ឋប្រជាមានិតកម្ពុជា) ble grunnlagt i Kambodsja av FUNSK, en gruppe kambodsjanske venstreorienterte som var misfornøyd med Røde Khmer, etter å ha styrtet Demokratisk Kampuchea, Pol Pots regjering. Hjulpet av en invasjon fra Vietnam, som fortrengte Røde Khmer-hæren, ble Vietnam og Sovjetunionen de viktigste allierte. Folkerepublikken Kampuchea mislyktes i å sikre FNs anerkjennelse på grunn av en diplomatisk intervensjon av Folkerepublikken Kina, Storbritannia, USA og ASEANlandene på vegne av den avsatte Pol Pots regime. Det kambodsjanske setet i FN ble holdt av en koalisjon bestående av Røde Khmer og to ikke-kommunistiske fraksjoner, Khmer-folkets nasjonale frigjøringsfront og prins Norodom Sihanouks FUNCINPEC. Imidlertid ble folkerepublikken Kampuchea betraktet som "de facto" regjering i Kambodsja mellom 1979 og 1993, men med begrenset internasjonal anerkjennelse. Folkerepublikken ble omdøpt til "Staten Kambodsja", "Etat du Cambodge", khmer រដ្ឋ កម្ពុជា' ("Roet Kampuchea"), i løpet av de siste fire årene av sin eksistens i et forsøk på å tiltrekke seg internasjonal sympati. Likevel ble de fleste av lederne og ettpartistrukturen beholdt i en overgangsperiode som til slutt endte med gjenopprettingen av Kongedømmet Kambodsja. Folkerepublikken Kampuchea/Staten Kambodsja eksisterte som en kommuniststat fra 1979 til 1991, det året det herskende partiet forlatt sin marxist-leninistiske ideologi. Etableringen av Folkerepublikken Kampuchea kom i kjølvannet av den totale ødeleggelsen av landets institusjoner, infrastruktur og intelligentsia som Røde Khmers styre forårsaket. Til tross for sine iboende svakheter og svake odds, som inkluderte å bli avfeid som et lydrike til Vietnam, tunge økonomiske sanksjoner, samt en ødeleggende borgerkrig, forble Folkerepublikken Kampuchea sterkere enn sine fiender. Det overvant fattigdom og internasjonal isolasjon og var i stand til å oppnå gjenoppbyggingen av Kambodsja som en nasjon. Den Franske Skole. Den nyoppførte skole i 1924 Den Franske Skole, Institut Jeanne d'Arc eller Jeanne d'Arc Skolen (Frederiksberg Allé 74) var en katolsk barneskole i København, kjent for at den mot slutten av andre verdenskrig ble rammet av britiske bomber i forbindelse med bombingen av Shellhuset, som var Gestapos hovedkvarter i Danmark. Den katolske pikeskolen var oppført av Sankt Joseph Søstrene og tatt i bruk i 1924. Bygningen var tegnet av arkitekten Christian Mandrup-Poulsen. Den internasjonale skole, som hadde både utenlandske og protestantiske elever, rommet dessuten et pensjonat, hvor rundt 40 skolepiker kunne bo fast. Skolen hadde tilknyttet barnehave med tre stuer, og mottok også gutter. Barnehaven bygget på Maria Montessoris prinsipper. Ved bombardementet den 21. mars 1945 befant det seg 529 personer på skolen. Det var 482 barn, 34 katolske søstre og 8 sivile lærerinner. I tillegg var det 5 voksne. 86 barn og 18 voksne – flere av dem nonner – omkom under bombardementet. På stedet hvor bygningen lå er i dag et minnesmerke og et boligkompleks tegnet av Ole Hagen. Skolen skal ikke forveksles med Institut Sankt Joseph, som til tider har blitt kalt Den franske Skole siden Jeanne d'Arc Skolen utslettelse. Carin Runeson. Carin Runeson, født 1947, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2006. Hun ble valgt inn i riksdagen for Dalarnas läns valkrets på plass 75. Carin Runeson er journalist. Som nyvalgt riksdagsrepresentant 2006 ble Runeson vara i utenrikskomiteen, hvor hun ble fast medlem i 2008. Fra januar 2007 ble Runeson også vara i sosialkomiteen, og fra mars 2009 vara i Nordisk råds svenske delegasjon. I forbindelse med valget i 2010 forlot Runeson sosialkomiteen og Nordisk råds svenske delegasjon, og ble vara for Sveriges OSSE-delegasjon. Runeson har også i flere omganger vært vara i den sammensatte utenriks- og forsvarskomiteen. Carina Adolfsson Elgestam. Norma Linnéa Carina Adolfsson Elgestam (født 28. august 1959) er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 1998. Hun ble valgt inn i riksdagen for Kronobergs läns valkrets på plass 293. Av yrke er hun treindustriarbeider. Elgestam har vært vara i ulike komiteer, og har vært fast medlem i næringskomiteen siden 2002, samt fast medlem av EU-nemnda siden 2010. Carina Hägg. Carina Lena Hägg, født 17. februar 1957, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 1995. Hun ble valgt inn i riksdagen for Jönköpings läns valkrets på plass 178. Av yrke er hun kommunalråd. Hägg har vært vara og fast medlem i flere komiteer gjennom sin politiske karriere, blant annet fast medlem i utenrikskomiteen siden 1996. Siden valget i 2010 har hun også vært fast medlem i Europarådets svenske delegasjon. DS «Stavanger» (1867). DS «Stavanger» var et kystruteskip bygget ved Bergen Mekaniske Verksted som byggenummer 8. Skipet ble overlevert til Det Stavangerske Dampskibsselskap i 1867. Skipet sank øst av Kristiansand på reise til Kristiania Den Magiske Julekrystallen. "Denne artikkelen omhandler musikalen Den Magiske Julekrystallen" Den Magiske Julekrystallen ble skrevet i 2010 av Tor Ingar Jakobsen (musikk og manus) og Karin Fristad (manus). Musikalen ble uroppført på Magnor Glassverk i desember 2011. Musikken blir betegnet som en blanding mellom amerikansk broadway sound og norsk visetradisjon. Den er kjent for sine store arrangementer og utstrakte bruk av orkestrering. Handlingen finner sted i to verdener; nisseverden og glassverket. I nisseverden sover nissefar. Han sover alltid mellom jul og jul, til det har snødd 4.567.453 snøfnugg. Nå er det bare 25.634 snøfnugg igjen til han våkner. Rampenissen vil så gjerne se litt på den magiske julekrystallen som nissefar ser i for at julegavene skal havne hos rett person. I det Rampenissen berører julekrystallen, faller den i gulvet og knuser!Han må derfor til et glassverk for å få hjelp til å lage en ny. På glassverket bor Anna sammen med sin mor. Faren var glassblåser der, men er død. Direktørdatteren Hjørdis plager Anna fordi hun er fattig. En dag kommer Rampenissen henne til unnsetning, han redder Anna fra Hjørdis. Rampenissen blir venn med Anna og overtaler henne til å hjelpe med å redde jula. De må lage en ny krystallkule før det har snødd 4.567.453 snøfnugg og nissefar våkner! På veien til en ny julekrystallkule må de gjennom mange farer og utfordringer for å lage en ny julekrystall og redde jula. Vaktmesteren (TV-serie). Vaktmesteren er en norsk TV-serie for barn med musikalske innslag, produsert av NRK i 1988. Vaktmesteren ble ledet av Kai Kiil som også har hovedrollen som «Vaktmesteren» i serie. Programmene ble spilt inn på Stokmarknes skole på Stokmarknes, der Kai Kiil også var vaktmester i det sivile liv utenom underholdsningskarrieren. D-I-V-O-R-C-E. «D-I-V-O-R-C-E» er en amerikansk sang, skrevet av Bobby Braddock og Curly Putman. Tammy Wynette gjorde den berømt. Hun spilte den inn 22. mars 1968 og den ble utgitt på singlen Epic 10315 i mai 1968. Sangen ble en nummer én-countryhit i 1968. Bare ett år etter at Wynette hadde vunnet fremgang med sin første hit, «Your Good Girl's Gonna Go Bad», hadde hun allerede fått et rykte på seg å imøtekomme det kvinnelige perspektivet i countrymusikken, som publikum hadde lengtet etter, ifølge countrymusikkforfatter, Kurt Wolff Med Wolfs egne ord: "«Da enden på veien ble nådd, talte hun også enkelt om de vanskelige sakene som møter moderne dagers par»." Teksten begynner med det gamle foreldreknepet med å stave ordene som mødrene og fedrene håper at deres små barn ikke vil forstå, fordi barna vil ikke være i stand til å stave eller forstå ordenes betydning. I dette tilfellet, staver den snart fraskilte moren ord som skilsmisse, Joe (navnet på hennes fire år gamle sønn), helvete og foreldrerett for å beskytte den unge, bekymringsløse gutten fra de vonde, harde realitetene og det endelige bruddet mellom moren og faren. Countrymusikkhistoriker Bill Malone skrev at Wynettes eget urolige liv (fem ekteskap) "«omfattet den taggete virkeligheten så mange kvinner har møtt»". Derfor, hevdet han at Wynette identifiserte seg så godt med «D-I-V-O-R-C-E». Hennes utførelse, skrev Malone, er "«smertefullt oppriktig – det er ingen ironi her – og hvis det er en såpeoperaegenskap i dialogen, gjenspeiler inneholdet hennes eget liv og samtidige erfaring»". Wolff hevdet imidlertid at sangen er "«tåredryppende som enhver countrysang før og siden. Den nærmer seg parodien, men stopper rett før takket være oppriktigheten i Tammy Wynettes stemme»". Norsk versjon. Arve Sigvaldsen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Skilsmisse». Eugenius IV. Eugenius IV, født "Gabriele Condulmaro" i 1383, død 23. februar 1447, var pave fra 3. mars 1431 til sin død, 23. februar 1447. Martin V. Martin V, født "Oddone Colonna" i 1368 i Genazzano, død 20. februar 1431 i Roma, var pave fra 11. november 1417 til sin død, 20. februar 1431. MF «Odda» (1982). MF «Odda», nå «Goalsevarre», er en ferge som ble bygd for Det Stavangerske Dampskibsselskab ASA (DSD) i 1982. I 1990 ble den overført til Rogaland Trafikkselskap. Solgt til HSD i 2003. Den gikk inntil 2011 i sambandet Skjersholmane–Ranavik. Solgt til Bjørklids Ferjerederi a/s, Lyngseidet, og omdøpt «Goalsevarre» skal settes inn i sambandet Olderdalen–Lyngseidet på fylkesvei 91. Gregor XII. Gregor XII, født "Angelo Correr" omkring 1326 i Venezia, død 18. oktober 1417 i Recanati, var pave fra 30. november 1406 til 4. juli 1415 (abdiserte). Innocens VII. Innocens VII, født "Cosimo Gentile de’ Migliorati" i 1336 i Sulmona, død 6. november 1406 i Roma, var pave i Roma fra 17. oktober 1404 til sin død drøyt to år senere. Samtidig var Benedict XIII motpave i Avignon. Zjednoczenie Zawodowe Polskie. Zjednoczenie Zawodowe Polskie (ZZP), «foreningen for polske arbeidere», var en fagforening for polske gruvearbeidere som ble grunnlagt i 1902 i Bochum i provinsen Westfalen. Fagforeningen deltok i streikene blant gruvearbeiderne i Westfalen i 1912 og i Øvre Schlesien i 1913. I 1911 ble dens hovedkvarter flyttet til Katowice i Schlesien, og i 1919 til Poznan. Fra 1908 til 1919 hadde ZZP omkring 50 000 medlemmer, og i 1938 var medlemstallet økt til 350 000. ZZP arbeidet for utviklingen av kooperativer, og korporativisme siden midten av 1930-årene. I 1917 grunnla fagforeningen det politiske partiet det nasjonale bonde og arbeiderpartiet ("Narodowe Stronnictwo Robotników"), som i 1920 ble avløst av det nasjonale arbeiderpartiet ("Narodowa Partia Robotnicza"). Celestin IV. Celestin IV, født "Goffredo da Castiglione" i Milano, død 10. november 1241, var pave fra 25. oktober til sin død femten dager senere, 10. november 1241. Stigmella catharticella. "Stigmella catharticella" er en sommerfugl som tilhører familien dvergmøll (Nepticulidae). Denne artens vertsplante (geitved) er ganske uvanlig i Norge, og er bare med sikkerhet funnet én gang i Norge, på Tjøme i Vestfold. Utseende. En liten (vingespenn 4,5-5,5 millimeter), grålig møll. Antennen er trådformet, mørk og nesten så lang som forvingen. Det innerste, kraftig utvidete leddet er hvitt. Hodet er gulhåret, kroppen mørk, men med to hvite hårflekker i "nakken". Forvingene er grå, kledt med påfallende grove skjell som har mørkere spisser slik at vingen virker småflekkete. De er en hvit flekk ved bakkanten like innefor bakhjørnet. Bakvingen er smal, grå, med lange frynser. Levevis. Denne arten har larver som minerer i bladene på geitved ("Rhamnus cathartica"), og finnes der denne busken vokser, for eksempel ved strandenger. Arten har to generasjoner hvert år, de voksne sommerfuglene flyr henholdsvis i mai-juni og i juli-august. Larven lager en mine i geitvedbladet, denne danner gjerne hårnål-svinger i bladet. Ofte er det mer enn én larve i ett blad. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa østover til Ural. I Norge er den bare med sikkerhet funnet på Tjøme i Vestfold. Arten ble vurdert som Sårbar (VU) i den norske rødlisten fra 2010. Tinnoset-Porsgrunnbanen. Tinnoset-Porsgrunnbanen var et statsbaneselskap drevet av Norges Statsbaner men der Norsk Transportaktieselskap også hadde interesser. Selskapet eksisterte mellom 1. juli 1920 og 1. juli 1955. Selskapet ble til som en sammenslutning mellom den private Tinnosbanen (Tinnoset – Notodden) og statsbanen mellom Notodden og Porsgrunn. Banestrekningen gikk også under navnet Bratsbergbanen. Materiell tilhørende banen ble påført banemerket T.P.B. Kilder. Bjerke, T. & Holom, F. (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbanemuseum og Norsk Jernbaneklubb. s. 210 Stigmella anomalella. "Stigmella anomalella" er en sommerfugl som tilhører familien dvergmøll (Nepticulidae). Den er funnet noen få steder i Sør-Norge. Utseende. En liten (vingespenn ca. 6 millimeter), bronsefarget møll. Antennen er trådformet, mørk og omtrent halvparten så lang som forvingen. Det innerste, kraftig utvidete leddet er hvitt, hodet er mørkhåret. Kroppen er mørk. Forvingene er glinsende bronsefarget, gjerne med et litt grønnlig skjær, vingespissen har et tydelig, purpur fargeskjær. Denne arten har ikke noe lyst tverrbånd i vingen. Bakvingen er smal, grå, med lange frynser. Levevis. Larvene lever i bladene på ulike roser ("Rosa" spp.), av og til også på blodtopp ("Sanguisorba officinalis"). Arten har to generasjoner hver sommer som flyr henholdsvis i juni og i månedsskiftet juli-august. Larven lager en mine som gjerne følger ytterkanten på rosebladet. Utbredelse. Arten er utbredt i Palearktis, også på Kanariøyene. I Norge er det spredte funn av den like nord til Lofoten, mest i Sør-Norge. DS «Tungenes» (1922). DS «Tungenes» var i perioden 1922-1945 et lasteskip i godsrutefart for Det Stavangerske Dampskibsselskab. Etter en kort tid i selskapets godslinje på Østersjøen, ble skipet flyttet til kystruten Stavanger – Oslo. Her gikk «Tungenes fortsatt da det ble senket ved en tysk feiltagelse 24. januar 1945 uten tap av menneskeliv. Carina Moberg. Carina Elisabeth Moberg (født 17. april 1966, død 15. august 2012) var en svensk politiker for Socialdemokraterna, og var riksdagsmedlem i Sverige siden 1994. Hun ble ved valget i 2010 valgt inn i riksdagen for Stockholms läns valkrets på plass 5. Siden 5. april 2011 var Moberg leder for sosialdemokratenes riksdagsgruppe. Hun var utdannet fysioterapaut. Av komitéarbeid utmerket hun seg ved å lede sivilkomiteen i mandatperioden 2006-2010, samt at hun var nestleder i trafikkomiteen i mandatperioden 2002–2006. Blant andre tyngre verv kan nevnes fast medlem i Krigsdelegasjonen fra 2006 til 2010 og fast medlem i bostedskomiteen i 1995 og i mandatperioden 1998–2002. Moberg begynte sin politiske karriere i SSU i Huddinge kommune på begynnelsen av 1980-tallet. Stigmella centifoliella. "Stigmella centifoliella" er en sommerfugl som tilhører familien dvergmøll (Nepticulidae). Denne artens lever på roseblader, og er bare med sikkerhet funnet én gang i Norge, i Drammen i Buskerud. Utseende. En liten (vingespenn 4,5-6 millimeter), bronsefarget møll. Antennen er trådformet, mørk rundt halvparten så lang som forvingen. Det innerste, kraftig utvidete leddet er hvitt. Hodet er gulhåret, kroppen mørk, men med en smal, hvit krage i "nakken". Forvingene er mørkt bronsefargede, litt utenfor midten med et ganske bredt, sølvhvitt til gulhvitt tverrbånd. Bakvingen er smal, grå, med lange frynser. Levevis. Larvene utvikler seg som minerere inne i blader av roser ("Rosa" spp.), de kan også gå på blodtopp ("Sanguisorba officinalis"). I motsetning til minene til "Stigmella anomalella" løper denne artens slyngete miner sjelden langs bladets ytterkant. Arten har trolig to generasjoner hvert år, men dette er ikke kjent med sikkerhet i Norden. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, på Kanariøyene og i Nord-Afrika. I Norge er den bare med sikkerhet funnet i Drammen i Buskerud. Arten ble vurdert som Sårbar (VU) i den norske rødlisten fra 2010. Stigmella ulmivora. "Stigmella ulmivora" er en sommerfugl som tilhører familien dvergmøll (Nepticulidae). Denne artens lever på roseblader, og er bare med sikkerhet funnet én gang i Norge, i Kristiansand i Vest-Agder. Utseende. En liten (vingespenn 4-5 millimeter), bronsefarget møll. Antennen er trådformet, mørk rundt halvparten så lang som forvingen. Det innerste, kraftig utvidete leddet er hvitt. Hodet er mørkhåret, kroppen mørk, begeg deler med tydelig, mørk bronseglans. Forvingene er mørkt bronsefargede, litt utenfor midten med et ganske bredt, sølvhvitt til gulhvitt tverrbånd. Bakvingen er smal, grå, med lange frynser. Arten kan ligne mye på flere andre "Stigmella"-arter, men er den eneste dvergmøllen som går på alm hos oss, bortsett fra den mer fargerike arten "Stigmella lemniscella". Levevis. Arten har larver som minerer i bladene på almer ("Ulmus" spp.), og arten finnes i edelløvskog, havnehager og parker der det vokser alm. Den har trolig bare én generasjon hver sommer i Norden. Larven lager en slynget mine på almebladene. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, øst til Uralfjellene. I Norge er den bare med sikkerhet funnet i Kristiansand i Vest-Agder. Arten ble vurdert som Sterkt truet (EN) i den norske rødlisten fra 2010. Erasmusprisen. Erasmusprisen er en internasjonal pris som tildeles for innsats for å fremme europeisk kultur. Den kan tildeles både person og institusjoner. Prisen er oppkalt etter Erasmus fra Rotterdam. Stiftelsen Praemium Erasmianum står bak utmerkelsen. Erasmusprisen ble etablert i 1958 av prins Bernhard av Nederland ved grunnleggelsen av Stiftelsen Praemium Erasmianum. Nederlands kronprins Willem-Alexander er Erasmusprisens høye beskytter. Prisen består siden 1995 av et utmerkelsestegn bestående av titanplater, som når de er foldet ser ut som et skjerf, og når de er lukket tar form av en bok. Platene er utstyrt med en tekst fra et av Erasmus' brev og i hans håndskrift. I tillegg kommer prispenger på euro. Savannakhet (provins). Savannakhet (laotisk: ສະ ຫວັນ ນະ ເຂດ) er en provins i Laos. Navnet Savannakhet stammer fra Savanh Nakhone'", som betyr «"paradisby"», provinsens opprinnelige navn. Derfor bærer det samme betydning som Nakhon Sawan i Thailand. Denne provinsen ligger sør i landet og grenser til Khammouan i nord, Saravane i sør, de vietnamesiske provinsene Quang Tri og Thua Thien-Hue i øst og de thailandske provinsene Nakhon Phanom og Mukdahan i vest. Savannakhet er den største provinsen i Laos, og utgjør sammen med Vientiane de største byområdene i Laos. Hovedstaden Savannakhet eller "Kaysone Phomvihane" er Laos' nest største by etter Vientiane. Den danner et viktig handelssted mellom Thailand og Vietnam. Byen ble bombet og deretter okkupert av thailandske militære styrker under den fransk-thailandske krigen. Lao-Vietnam Friendship Monument i Muang Phin Administrativ inndeling. 4. Kaysone Phomvihane, tidligere Khanthabouly (13-01) Stigmella magdalenae. "Stigmella magdalenae" er en sommerfugl som tilhører familien dvergmøll (Nepticulidae). Den har larver som minerer i bladene til busker og trær i rosefamilien. Utseende. En knøttliten (vingespenn 3,5-4,5 millimeter), bronsefarget møll. Antennen er trådformet, mørk og omtrent halvparten så lang som forvingen. Det innerste, kraftig utvidete leddet er hvitt, hodet er kledt med gulbrune eller brunlige hår, bakerst med en hvit krage. Kroppen er mørk. Forvingene er gulgrå med en svak bronseglans, uten noe lyst tverrbånd. Bakvingen er smal, grå, med lange frynser. Levevis. Larvene lever i bladene på ulike busker og trær i rosefamilien, blant andre rogn ("Sorbus aucuparia"), asal ("Sorbus"-arter), mispel ("Cotoneaster"-arter) og sjeldnere på eple ("Malus" spp.). Arten har én generasjon hver sommer som flyr i mai-juni. Larven lager en nokså kort, slynget mine. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa øst til Volga-området. I Norge er den funnet nord til Sogn og Fjordane, dessuten er det et funn fra Finnmark. Systematisk inndeling. Noen regner dette artsnavnet som et synonym for "Stigmella nylandriella". Stigmella nylandriella. "Stigmella nylandriella" er en sommerfugl som tilhører familien dvergmøll (Nepticulidae). Den har larver som minerer i bladene til busker og trær i rosefamilien. Utseende. En liten (vingespenn 4,5-5 millimeter), bronsefarget møll. Antennen er trådformet, mørk og omtrent halvparten så lang som forvingen. Det innerste, kraftig utvidete leddet er hvitt, hodet er kledt med gule hår, bakerst med en hvit krage. Kroppen er mørk. Forvingene er bronsefarget, uten noe lyst tverrbånd. Bakvingen er smal, grå, med lange frynser. Levevis. Larvene lever i bladene på ulike busker og trær i rosefamilien, mest i rogn ("Sorbus aucuparia") og asal ("Sorbus"-arter), sjeldnere på eple ("Malus" spp.). Arten har én generasjon hver sommer som flyr i mai-juni. Larven lager en nokså bred, regelmessig slynget mine. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa øst til Volga-området. I Norge er den funnet langs kysten vest til Vest-Agder. Systematisk inndeling. Noen regner med at denne arten er identisk med "Stigmella magdalenae". Snake Eyes. "Snake Eyes" er en amerikansk kriminalthriller fra 1998 regissert og produsert av Brian De Palma. Hovedrollen spilles av Nicolas Cage, mens sentrale biroller spiles av Gary Sinise og Carla Gugino. Filmen fikk blandet mottakelse av kritikerne og ble en moderat publikumssuksess. Handling. En viktig boksekamp med flere prominente gjester til stede finner sted i et enormt casino i Las Vegas. Midt under kampen blir forsvarsministeren skutt og drept av en snikskytter. Arenaen blir plombert og alle tilskuerne blir holdt inne i bygningen. Den smådekadente og lett korrupte politimannen Rickey Santoro (Nicolas Cage) tar opp jakten på de skyldige sammen med sin beste venn, Kevin Dunne (Gary Sinise). Men når han får fatt i den unge kvinnen som synes å ha spilt en viktig rolle i dramaet, innser han eksistensen av en konspirasjon og at den skyldige er nærmere enn det han trodde. Om filmen. Filmen ble innspilt i New Jersey, USA og Montreal, Canada. Filmen fikk blandet mottakelse av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 40% på Rotten Tomatoes (2011) og 52% på Metacritic. Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den bare 1 av 4 stjerner og skrev: «It's the worst kind of bad film: the kind that gets you all worked up and then lets you down, instead of just being lousy from the first shot». Anmelderne i Dallas Observer, USA Today og Christian Science Monitor var blant de som gav den best omtale, mens anmelderne i Washington Post, San Francisco Chronicle og Entertainment Weekly gav den hard medfart. Anmelderen på det norske nettstedet CINERAMA gav den terningkast tre i 1999 og skrev: «Starten på filmen virker veldig lovende, og dersom De Palma hadde klart å holde samme flyten og spenningen ut over de første 20 minuttene hadde dette blitt en meget god film. Det blir ikke bedre av at Gary Sinise som spiller Kevin Dunne, Cages’ tidligere kollega, heller ikke gjør noen god opptreden. Et lyspunkt er derimot Carla Gugino, som spiller forskeren Julia Costello. Alt i alt kan denne filmen kun betegnes som et "must" for Nicolas Cage fans, men de er det jo etter hvert blitt mange av. Alle andre kan med godt håp om noe bedre velge en annen film». Dagbladets anmelder gav den terningkast fire og skrev: «Brian De Palma er en mester i frapperende kameraføringer og slående regiknep. Men svært ofte blir du sittende merkelig uberørt av fiksfakseriene hans. Slik er det også i Snake Eyes». Filmen innbrakte $103,9 millioner på verdensbasis, hvorav $55,6 millioner i USA. Den havnet på en 36-plass over de mest innbringende filmene på verdensbasis i 1998 og en 39-plass i USA. Produksjonskostnadene er estimert til $69-$73 millioner. Cage vant en Blockbuster Entertainment Award, mens Sinise og Gugino ble nominert i klassen «beste biroller». Stigmella oxyacanthella. "Stigmella oxyacanthella" er en sommerfugl som tilhører familien dvergmøll (Nepticulidae). Den har larver som minerer i bladene til busker og trær i rosefamilien. Utseende. En liten (vingespenn 4-5 millimeter), mørkt bronsefarget møll. Antennen er trådformet, mørk og omtrent halvparten så lang som forvingen. Det innerste, kraftig utvidete leddet er hvitt, hodet er kledt med gule hår, bakerst med en hvit krage. Kroppen er mørk. Forvingene er mørkt bronsefarget, uten noe lyst tverrbånd. Bakvingen er smal, grå, med lange frynser. Arten ligner sterkt på flere andre "Stigmella"-arter, man må undersøke kjønnsorganene for å bestemme disse artene med sikkerhet. Levevis. Larvene lever i bladene på ulike busker og trær i rosefamilien, mest i hagtorn ("Crataegus"-arter) og eple ("Malus"-arter), men også i pære, asal og rogn. Arten har én generasjon hver sommer som flyr i juni. Larven lager en nokså bred, uregelmessig slynget mine. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa øst til Volga-området. I Norge er den funnet langs kysten av Sørlandet og i Hordaland. Stigmella hybnerella. "Stigmella hybnerella" er en sommerfugl som tilhører familien dvergmøll (Nepticulidae). Den har larver som minerer i bladene til hagtorn. Arten er tilsynelatende navnsatt av Jacob Hübner, oppkalt etter ham selv. Dette blir ikke regnet for god takt og tone, men skyldes trolig en misforståelse; Hübner har antagelig oppfattet at en annen entomolog har kalt arten "hybnerella", og referert dette, men senere blitt stående som autor da den første beskrivelsen ikke har latt seg spore opp. Utseende. En liten (vingespenn 4-5,5 millimeter), bronsefarget møll. Antennen er trådformet, mørk og omtrent halvparten så lang som forvingen. Det innerste, kraftig utvidete leddet er hvitt, hodet er kledt med enten brunoransje eller brunsvarte hår. Kroppen er mørk. Forvingene er bronsefarget, met et middels bredt, sølvfarget tverrbånd. Bakvingen er smal, gråsvart, med lange frynser. Levevis. Larvene lever i bladene på hagtorn ("Crataegus"-arter). Arten har trolig to generasjoner hver sommer som flyr mellom mai og august (det ser ut til å være noe overlapp i flygetid mellom generasjonene). Larven lager en nokså bred, uregelmessig slynget mine. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa øst til Volga-området. I Norge er den funnet i Akershus og ytre Telemark. Arten ble vurdert som Sterkt truet (EN) på den norske rødlisten fra 2010. Koppal (distrikt). Koppal (kannada: ಕೊಪ್ಪಳ) er et distrikt i den indiske delstaten Karnataka. Distriktets hovedstad er Koppal. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 953 i 2011, det samme som i 2001. Stigmella floslactella. "Stigmella floslactella" er en sommerfugl som tilhører familien dvergmøll (Nepticulidae). Den har larver som minerer i bladene på hassel. Ulikt de fleste andre dvergmøll er denne arten ganske variabel i fargen. Den forekommer langs kysten av Sørlandet i Norge. Utseende. En liten (vingespenn 5-6 millimeter), ganske brokete farget møll. Ulikt mange andre dvergmøll er denne arten ganske variabel i fargen på vingene. Antennen er trådformet, gulbrun og omtrent halvparten så lang som forvingen. Det innerste, kraftig utvidete leddet er hvitt, hodet er kledt med gule hår. Forkroppen er kan variere i farge fra gulbrun til brunsvart, bakkroppen er mørk. Forvingene er forholdsvis lyst fargede, med påfallende store skjell. De kan være ensfarget brunlige, gule med mørk spiss eller gulbrune med et bredt, litt krumt, lyst tverrbånd, i så fall er spissen gjerne mørkere. Om grunnfargen er lys, er det gjerne spredte, mørkere skjell der også. Bakvingen er smal, grå, med lange frynser. Arten er vanligvis nokså lett å kjenne på den lyse vingefargen, de fleste andre dvergmøll er mye mørkere. Levevis. Larvene lever i bladene på hassel ("Corylus avellana"). Arten har to generasjoner hver sommer som flyr henholdsvis i mai-juni og i august. Larven lager en nokså bred, uregelmessig slynget mine. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa øst til Volga-området. I Norge er den funnet langs kysten vest til Rogaland. Jørgen Graabak. Jørgen Nyland Graabak (født 26. april 1991) er en norsk kombinertløper som representerer Byåsen IL. Graabak slo gjennom internasjonalt i sesongen 2012, og tok sin første pallplassering 18. desember 2011 da han ble nr. 3 i et verdenscuprenn i Seefeld. 7. Januar ledet han Norge til seier i lagkonkurransen i Oberstdorf, og uken etter tok han sin andre pallplass, en andreplass, i Chaux-Neuve. Scada (sommerfugl). "Scada" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Ithomiini i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Det er kjent fem arter som alle lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Utseende. Små, spinkle sommerfugler med avrundede vinger. Vingene er mer eller mindre gjennomsiktig gule, med mørke tegninger. Levevis. Som de aller fleste Danainae er disse sommerfuglene giftige, og signaliserer dette med et karakteristisk utseende. Larvene lever på planter i søtvierfamilien. Chikballapur (distrikt). Chikballapur (kannada: ಚಿಕ್ಕಬಳ್ಳಾಪುರ ಜಿಲ್ಲೆ) er et distrikt i den indiske delstaten Karnataka. Distriktets hovedstad er Chikballapur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 945 i 2011 mot 952 i 2001. Brevioleria. "Brevioleria" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Ithomiini i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Det er kjent fem arter som alle lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Utseende. Små, spinkle sommerfugler med avrundede vinger og tynn kropp. Levevis. Som de aller fleste Danainae er disse sommerfuglene giftige, og signaliserer dette med et karakteristisk utseende. Larvene lever på planter i søtvierfamilien. Uttaradhyayana sutra. Uttaradhyayana sutra er en hellig tekst i jainismen, og inneholder en innledende undervisning i jainistiske ideer, begreper og etiske idealer. Teksten framstår som undervisning i 36 leksjoner, med Sudharman som lærer og munken Jambu som elev, selv om denne rammefortellingen sjelden er svært synlig. Sudharman (Sudhamma) regnes som hoveddisippelen til jainismens «grunnlegger» Mahavira (599-527 f.Kr.) Svetambararetningen i jainismen regner med seks grupper av hellige tekster; Uttaradhyayana sutra er en av fire tekstene i gruppen av Mūlasutraer; og regnes som en av de eldste tekstene i jainenes kanon. Teksten beskrives som «en veldig viktig kanonisk tekst. Samtidig er den også velegnet for et publikum som ikke er så godt kjent med jainismen, fordi den, i motsetning til store deler av det kanoniske korpus, ikke er så teknisk og systematisk repeterende. Dens leksjoner balanserer også fint mellom historier og dialoger på den ene siden, og mer belærende leksjoner.» Navnet kan oversettes med «svar-kapitlene», «de siste kapitlene» eller «de beste kapitlene». Sånt är livet. «Sånt är livet» er den svenske versjonen av den amerikanske sangen, «You Can Have Her». Melodien er skrevet av Bill Cook og den svenske teksten av Stikkan Anderson under psevdonymet Stig Rossner. Den amerikanske versjonen var en hit for Roy Hamilton i 1961. Anita Lindblom, S. O. Walldoffs orkester spilte inn sangen i oktober 1961. Den ble utgitt på singlen Fontana 271 201 TF. Lindblom fremførte «Sånt är livet» i spillefilmen "Vi fixar allt" (1961). Sangen lå på VG-lista i 22 uker i 1962 og på en førsteplass i syv uker. Svenn-Erik Fjeldberg har spilt inn en norskspråklig versjon på plate («Sånn er livet»). Yohannes Tikabo. Yohannes Tikabo, bedre kjent som Wedi Tikabo (oversatt: sønn av Tikabo) er en eritreisk artist. Han ble født i Tesseney i 1974. Oversikt. Yohannes Tikabo ble født i byen Tesseney i Eritrea i 1974. Faren hans, Tikabo Woldemariam, var også en musiker og var en av de mest legendariske musikerne i Eritrea på den tid. Fra ung alder var Yohannes så musikalsk kastes i den grad at han snek seg ut av sitt hjem om natten selv om det var stramt portforbud håndhevet av Derg-regimet og lyttet til musikken med sine eldre naboer. Men hans far tillot ham aldri å spille musikk fordi han ville at han skulle fokusere på sin utdannelse, noe som gjorde at han skrev sanger og øvde å spille kirar-tradisjonelle strengeinstrumenter instrument i all hemmelighet. Mechanitis. "Mechanitis" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Ithomiini i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Det er kjent fire arter som alle lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Utseende. Middelsstore, spinkle, smalvingede sommerfugler. Disse artene er farget i gult og svart, og har forholdsvis smalere og mer tilspissede forvinger enn de fleste andre Ithomiini. Levevis. Som de aller fleste Danainae er disse sommerfuglene giftige, og signaliserer dette med et karakteristisk utseende. Larvene lever på planter i søtvierfamilien. Pagyris. "Pagyris" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Ithomiini i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Det er kjent fire arter som alle lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Levevis. Som de aller fleste Danainae er disse sommerfuglene giftige, og signaliserer dette med et karakteristisk utseende. Larvene lever på planter i søtvierfamilien. Stuart McCall. Andrew Stuart Murray McCall (født 10. juni 1964 i Leeds, England) er en tidligere skotsk fotballspiller, som spilte på midtbanen i flere skotske og engelske klubber, samt for. McCall er sønn av den skotske fotballspilleren Andy McCall som blant annet spilte på Blackpool, West Bromwich Albion og Leeds United. Stuart McCall deltok med i VM i fotball 1990 og i EM i fotball 1992 og EM i fotball 1996. Etter sin aktive karriere som spiller har Stuart McCall vært trener for Bradford City fra 2007 til februar 2010, og fra 30. desember samme år i Scottish Premier League-klubben Motherwell. Her oppnådde han allerede i første sesong å ta laget til finalen i Scottish Cup, hvor laget tapte 3-0 for Celtic, og har i sesongen 2011-2012 blitt utnevnt til månedens manager to ganger, for juli/august og oktober. Ceratinia. "Ceratinia" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Ithomiini i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Det er kjent fire arter som alle lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Selv om slekten bare omfatter fire arter, er disse ganske vanlige og vidt utbredte slik at det er en av slektene man oftest treffer på. Utseende. Små, spinkle sommerfugler med avrundede vinger. Vingene har en ganske smal, mørk kant og er ellers stort sett varselfarget i oransje, svart og gult. Levevis. Som de aller fleste Danainae er disse sommerfuglene giftige, og signaliserer dette med et karakteristisk utseende. Larvene lever på planter i søtvierfamilien. Den første ivorianske borgerkrig. Den første ivorianske borgerkrig (fransk: "La Première Guerre Civile de Côte d'Ivoire") var en konflikt på Elfenbenskysten som varte fra 2002 til 2007 og ble utkjempet mellom regjeringsstyrker støttet av militser og opprørsgrupper. Mesteparten av kampene ble utkjempet før slutten av 2004, men fra da av var landet delt i to, hvor opprørerne kontrollerte den nordlige delen av landet og regjeringen hadde kontrollen i sør. Etter hvert økte stridighetene igjen, med angrep på utenlandske soldater og på sivile. I 2006 var det store spenninger i landet, og mange mente at FN-styrkene og de franske styrkene som skulle opprettholde freden hadde mislykkes. Likevel fikk Elfenbenskystens herrelandslag i fotball æren for å bringe de stridende partene sammen da det kvalifiserte seg til verdensmesterskapet i 2006. I 2004 ble De forente nasjoners operasjon på Elfenbenskysten igangsatt, men på grunn av begrensede styrker klarte den ikke å stanse stridighetene. Etter det ivorianske valget i 2010 brøt stridighetene ut igjen i den andre ivorianske borgerkrig, som endte med at opposisjonspartiet Forces Nouvelles de Côte d'Ivoires presidentkandidat Alassane Ouattara, som fikk flest stammer valget, overtok makten i landet. Haenschia. "Haenschia" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Ithomiini i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Det er kjent fire arter som alle lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Utseende. Små, spinkle sommerfugler med avrundede, glassklare vinger. Levevis. Som de aller fleste Danainae er disse sommerfuglene giftige, og signaliserer dette med et karakteristisk utseende. Larvene lever på planter i søtvierfamilien. Systematisk inndeling. Disse artene ble før regnet til slekten "Pteronymia". Jean-Baptiste Maunier. Jean-Baptiste Maunier (født 22. desember 1990 i Brignoles i Var) er en fransk skuespiller og sanger. Maunier har vært med i fjernsynsfilmer som Hellphone og Mathieu og korguttene (Les Choristes). Han har også medvirket i musikkgrupper, samt arbeidet med veldedighet for å finansiere organisasjonen Les Restos du Cœur. Sarah Louise Rung. Sarah Louise Rung (født 8. oktober 1989) er en norsk handikappsvømmer fra Stavanger, som trener i Madla svømmeklubb. I de paralympiske sommerlekene i London, 2012 har hun tatt gull i 200 meter frisvømming med tiden 2.49,74, gull i 50 meter butterfly med tiden 41,76, sølv i 100 m bryst med tiden 1.45,68 og sølv i 200 m individuell medleysvømming med tiden 3.15,89. Sarah Louise Rung har svømt siden hun var liten, og hun valgte å fortsette å svømme også etter hun i 2008 ble lam fra livet og ned etter en mislykket operasjon for å unngå en fremtidig skjevhet i ryggen. Favorittdistansene hennes er 100 meter bryst, 200 meter fri og 200 meter medley. Rung har tatt en rekke verdensrekorder. I Berlin 7. juli 2011 tok hun verdensrekord på 100 meter bryst med tiden 1.48,42, og nøyaktig ett år senere forbedret hun sin egen verdensrekord på den samme distansen med tiden 1.46,98 under NM langbane i Tøyenbadet i Oslo. Under NM i svømming i mars 2012 tok hun tre verdensrekorder; på 200 meter fri med tiden 2.55,75, på 200 meter medley med 3.22,34 og på 50 meter bryst med tiden 49,70. Sutrakrtanga sutra. Sutrakrtanga sutra er en hellig tekst i jainismen, og inneholder en innledende undervisning i jainistiske ideer, begreper og etiske idealer. Teksten framstår som undervisning fra Sudharman (Sudhamma), som regnes som hoveddisippelen til jainismens «grunnlegger» Mahavira (599-527 f.Kr.) Svetambararetningen i jainismen regner med seks grupper av hellige tekster; Sutrakrtanga sutra er den andre av de tolv tekstene i gruppen av angaer; og regnes som en av de eldste tekstene i jainenes kanon. Tekstens formål er å «styrke unge munker i deres tro på – og hengivenhet til – jainismen ved å motbevise de konkurrerende, kjetterske lærene de vil møte på, og slik hjelpe dem med å oppnå det høyeste gode, frigjøring.» Teksten inneholder også avsnitt som skildrer jainismens visjoner og beskrivelser av helvete. «Når jainlitteraturen snakker om syndere og folk som ikke følger den etikk og moral jainismen foreskriver, så gjøres det alltid klart at de i neste gjenfødelse ble født i et grufullt helvete … som ligner svært mye på de forestillinger man finner i de helvetesbeskrivelsene de fleste forbinder med kristendommen.» Pseudoscada. "Psuedoscada" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Ithomiini i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Det er kjent fire arter som alle lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Utseende. Små, spinkle sommerfugler med gjennomsiktige vinger som har bredt mørke ytterkanter og mørke tegninger. Den ytre delen av forvingen kan av og til være gul- eller rødaktig. Levevis. Som de aller fleste Danainae er disse sommerfuglene giftige, og signaliserer dette med et karakteristisk utseende. Larvene lever på planter i søtvierfamilien. Pachacutia. "Pachacutia" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Ithomiini i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Det er kjent fire arter som alle lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Utseende. Små, spinkle sommerfugler med avrundede vinger og tynn kropp. Levevis. Som de aller fleste Danainae er disse sommerfuglene giftige, og signaliserer dette med et karakteristisk utseende. Larvene lever på planter i søtvierfamilien. Systematisk inndeling. Disse artene ble før regnet til slekten "Godyris". Den andre ivorianske borgerkrig. Den andre ivorianske borgerkrig (fransk: "La Seconde Guerre Civile de Côte d'Ivoire") var en konflikt på Elfenbenskysten i 2011 og som ble utkjempet mellom regjeringsstyrker støttet av militser og opprørsgrupper støttet av De forente nasjoner og det franske militæret. Krigen brøt ut i februar/mars 2011, da den politiske krisa som hadde vart siden slutten på det ivorianske valget i 2010 i november året før eskalerte til en væpnet konflikt mellom styrkene lojale ovenfor Laurent Gbagbo, som siden 2000 hadde vært landets president, og tilhengerne til Alassane Ouattara, som var den internasjonalt anerkjente presidenten siden han ble erklært presidentvalgets vinner. Etter flere måneder med mislykkede forhandlinger og sporadisk vold mellom partene eskalerte konflikten da Ouattaras styrker tok kontrollen over mesteparten av landet, mens Gbagbo ble innestengt i Abidjan, den største byen i Côte d'Ivoire. Internasjonale organisasjoner meldte om flere menneskerettighetsbrudd på begge sider, særlig i byen Duékoué, hvor 800 mennesker skal ha blitt drept den 29. mars. De forente nasjoner og Frankrikes styrker deltok også i militære aksjoner, med det mål å beskytte deres egne styrker og sivile. 11. april endte konflikten, da Ouattaras styrker arresterte Gbagbo i hans residens. Forhandleren. "Forhandleren" (originaltittel: "The Negotiator") er en amerikansk dramathriller fra 1998 med Samuel L. Jackson og Kevin Spacey i hovedrollene. Regi er ved F. Gary Gray. Forhandleren ble godt mottatt av kritikerne, men ble en begrenset publikumsuksess. Handling. Danny Roman (Jackson) er en gisselforhandler som løser stadig nye gisselsituasjoner ved hjelp av sine egenskaper som forhandler. Han blir publikums og medienes helt, men dette vekker harme hos enkelte i politiet. Og når hans beste venn og kollega blir drept, fordi han har startet etterforskning omkring tyveri i millionklassen fra politiets pensjonsfond, er det Danny som får skylda for både drapet og tyveriet. Han opplever nå at alle i etaten vender seg mot ham og i desperasjon gjør han plutselig helomvending og tar selv gisler (en politietterforsker og deler av hans stab) for å presse fram sannheten. Både mediene og politiet bruker mye ressurser på hendelsen, og Roman benytter dette til å få inn gisselforhandleren Chris Sabian (Spacey). Sabian blir omsider overbevist om at Roman er uskyldig, og gjør alt for å hjelpe ham. Om filmen. Filmen ble forholdsvis godt mottatt av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 75% på Rotten Tomatoes og 62% på Metacritic. Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den 3,5 av 4 stjerner. Foruten Ebert, ble den best mottatt av anmelderne i Rolling Stone, Entertainment Weekly, L.A. Weekly og The New Yorker, mens anmelderne i The New York Times, San Francisco Examiner og Dallas Observer var blandet. Dårligst omtale fikk den av Washington Post og Christian Science Monitor. Dagbladets anmelder gav den terningkast fire og skrev: «Jackson og Spacey gjør som vanlig solid skuespilleriarbeid i sine roller, i den grad det er rom for karaktertegning i en ganske velgjort, men nokså forutsigbar og tradisjonell actionhistorie, om heltene og deres vanskelige liv». VGs anmelder gav den også terningkast fire og skrev: «Det er rent befriende. Særlig når historien drives fremover av to glimrende skuespillere i godt slag: Samuel L. Jackson og Kevin Spacey. Hadde man bare maktet å lage en avslutning på historien uten alle action-avslutningenes klisjeer sørgelig på plass, hadde femmeren på terningen vært bomsikker!». Aftenposten gav den terningkast tre. Anmelderen på CINERAMA gav den terningkast seks i 1999 og skrev: «De to hovedrolleinnehaverne leverer et intenst og ekte skuespill som gjør rollefigurene levende, og spenningen mellom de to er utmerket portrettert. Det er også gledelig å registrere at de ansvarlige for filmen har klart å holde seg i skinnet når det gjelder det filmatiske. Her er vi spart for effektskudd, teite "dokumentar"-kameravinkler, raske klipp og andre billige effekter. Stilen er holdt en ganske rolig og i grunnen gjennomsiktig stil som lar seeren konsentrere seg om handlingen. Kameraføring, utsnitt og lyssetting hjelper til med å gi følelsen av et fortettet drama. The Negotiator er en forløsende film. Det er en film man blir i godt humør av å se, rett og slett fordi alt er så fordømt bra gjort». Filmen innbrakte $44,5 millioner i USA og havnet dermed på en 47-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1998. Produksjonskostnadene er estimert til $50 millioner. Det er ukjent hva den innbrakte på verdensbasis. Filmen ble tildelt to priser ved Acapulco Black Film Festival (beste regi og beste film). Den ble nominert til seks andre priser, blant annet en Saturn Award i klassen «beste Action-thriller-Eventyr». "Forhandleren" ble dedikert til skuespilleren J. T. Walsh, som døde noe måneder før filmen hadde premiere. Elymnias. "Elymnias" er en slekt av sommerfugler som tilhører underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Alle artene lever i Sørøst-Asia, fra India i vest til Ny-Guinea og Salomonøyene i øst. Mange etterligner giftige eller usmakelige sommerfugler, særlig monarksommerfugler (Danainae). Utseende. Disse artene etterligner gjerne forskjellige giftige sommerfugler, og kan derfor være ganske ulike hverandre i utseende. Ofte etterligner også hannen og hunnen av samme art ulike modeller og ser ganske forskjellige ut. De er forholdsvis store sommerfugler, mørke, brune eller hvite, ofte med øyeflekker, særlig på bakvingene. En del "Elymnias"-arter etterligner arter i slekten "Euploea" (Danainae) og har blå striper på forvingene. Vingeformen kan være ganske forskjellig, men vingene er alltid forholdsvis store og brede. Disse artene har ofte blå tegninger på oversiden av vingene, undersiden er ofte kamuflasjefarget. Bakvingene har ofte flere spisse utskudd. Levevis. I alle fall mange av "Elymnias"-artene har larver som lever på palmer, de blir derfor kalt "palmflies" på engelsk. Noen arter flyr i skumringen. Luc Coene. Luc Coene (født 11. mars 1947 i Gent) er en belgisk økonom, som siden 1. april 2011 har vært sentralbanksjef i Belgias nasjonalbank (Nationale Bank van België). Coene har universitetsutdanning ("Degree") innen sosialøkonomi fra Universitetet i Gent, og har hovedfag ("Post-graduate diploma") innen europeisk økonomisk integrasjon fra Europa-colleget i Brugge. Han begynte å jobbe ved Belgias nasjonalbank i 1973, og jobbet i forskningsavdelingen og utenlandsavdelingen fram til 1979. Da gikk han til IMF, og var assisterende administrator for Belgia fram til 1985. Han var kabinettnestsjef for Finansministerens kontor fra februar til november 1985, deretter kabinettsjef for visestatsministerens kontor og budsjettministerens kontor fram til mai 1988. Fra juni til november 1988 var han hospitant hos IMF, deretter var han økonomisk rådgiver for Europakommisjonens generaldirektorat for økonomiske og finansielle saker (Directorate-General for Economic and Financial Affairs – ECFIN), fra 1989 til 1992. Han returnerte til sentralbanken i 1992, og ble rådgiver for avdelingslederen for utenlandsavdelingen. Fra november 1995 til juli 1999 var han senator i Belgias senat, der han representerte Vlaamse Liberalen en Democraten (VLD). Fra 1999 til 2001 var han leder for Statsministerens kontor, og sekretær for ministerrådet ("Council of Ministers"). De neste to årene, fra 2001 til 2003, var han formann i direktørstyret for statsministeren kanselli, for statsminister Guy Verhofstadt, samtidig som han var sekretær for ministerrådet. I 2003 returnerte han igjen til sentralbanken, og var visesentralbanksjef fra 4. august 2003, for en seksårsperiode. Denne stillingen fikk han fornyet i 2009, og han begynte sin andre termin 4. august 2009. Da Guy Quaden avsluttet sin termin som sentralbanksjef i 2011 overtok Coene som sentralbanksjef; han begynte i stillingen 1. april 2011. Udupi (distrikt). Udupi (kannada: ಉಡುಪಿ ಜಿಲ್ಲೆ) er et distrikt i den indiske delstaten Karnataka. Distriktets hovedstad er Udupi. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 955 i 2011 mot 958 i 2001. Morphopsis. "Morphospsis" er en slekt av sommerfugler som tilhører underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Alle artene lever på Ny-Guinea og omkringliggende øyer. Utseende. Ganske store sommerfugler med store, brede vinger. De kan ha en viss overflatisk likhet med den sør-amerikanske slekten "Morpho" (som de ikke er i slekt med), derav navnet. Oversiden er gjerne brun, forvingens spiss kan være svart, og de kan ha et gult eller oransje skråbånd. Undersiden er mørkbrun med øyeflekker. Levevis. Disse sommerfuglene er aktive i skumringen. Dette er noe av bakgrunnen for at de tidligere ble regnet til Amathusiini. DNA-analyser tyder på at denne plasseringen ikke er korrekt, men hvor de egentlig bør plasseres er noe usikkert. Yadgir (distrikt). Yadgir (kannada: ಯಾದಗಿರಿ ಜಿಲ್ಲೆ) er et distrikt i den indiske delstaten Karnataka. Distriktets hovedstad er Yadgir. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 942 i 2011 mot 953 i 2001. Elymniopsis bammakoo. "Elymniopsis bammakoo" er en sommerfugl som tilhører gruppen ringvinger (Satyrinae) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Den er den eneste afrikanske representanten for gruppen Elymniini. Utseende. En stor, mørk ringvinge. Vingenes grunnfarge er svartbrun, forvingen har et hvitt eller oransje skråbånd. Bakvingen har et stort, hvitt eller oransje felt nær roten, men er bredt svartbrun langs ytterkanten. Vingenes underside har svarte tverrstreker. Denne arten etterligner trolig giftige sommerfugler i slekten "Acraea". Levevis. Arten lever i skog. Larvene lever på palmer. Utbredelse. Den er utbredt i Vest-Afrika, men finnes også i Uganda. Køge Bugt. Luftfoto over kyst- og strandområdet nord for Køge fra lystbåthavnen og Køge Nordstrand nederst til venstre via de lange smale standbremmer ved Ølsemagle Revle og videre mot nord til Jersie Strand og Solrød Strand øverst til høyre. Den samlede kyststrekning på bildet er på godt 10 km. Køge Bugt er en bukt øst for Østsjælland mellom Avedøre i nord og halvøya Stevns i syd og med den gamle byen Køge liggende sentralt i bukten. Langs bukten er det en rekke lange sandstrender og relativt gode fiskemuligheter. Spesielt området nord for Køge, mot Jersie, Solrød Strand og ut for Ishøj er store deler av strekningen ut mot Køge Bugt forsynt med store strandområder, hvorav flere av områdene er utbygget med kunstig anlagte strender. I den nordlige del av bukten utenfor kysten ved Brøndby Strand, Vallensbæk og Ishøj er det anlagt en stor kunstig strand, Køge Bugt Strandpark. Buktens samlede areal utgjør omlag 500 km2 og den har en middeldybde på omkring 10 meter. Dens lite saltholdige vann med en saltprosent på kun omkring 1 betyr, at den har et noe annet havliv enn i Kattegat. Bukten er blant annet kjent for Slaget ved Køge bukt i 1677. Galeas «Electra» (1876). «Electra» var et seilskip (Galeas) Bygget på Stord i Hordaland i 1876 for Peder Kjellesvig m.fl., i Flekkefjord. Skipet ble videresolgt til Thorstein Bryne i Stavanger. Solgt til Sverige der skjebnen er ukjent. Hyantis hodeva. "Hyantis hodeva" er en sommerfugl som tilhører gruppen ringvinger (Satyrinae) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Denne arten lever på Ny-Guinea. Utseende. En middelsstor, bredvinget sommerfugl. Vingenes overside er hvit, med brune spisser og en liten øyeflekk på forvingene, brun ytterkant på bakvingen og en gul og brun øyeflekk i bakvingens bakerste del. Vingene har en litt rosa-aktig tone ved roten. Carina Ohlsson. Carina Gunilla Ohlsson, født 14. juni 1957, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 1998. Hun ble valgt inn i riksdagen for Västra Götalands läns östra valkrets på plass 70. Ohlsson er adjunkt av yrke. Ohlsson var leder av sivilkomiteen i perioden 3. mars 2011 til 26. april samme år, men er nå fast medlem i komiteen. Hun har tidligere deltatt i miljø- og landbrukskomiteen, hvor hun var var vara fra 1998 til 2002, fast medlem i perioden 2002 til 2010, og som leder i en halvårsperiode i 2007 under Anders Ygemans fravær. Av andre verv, kan nevnes at hun var medlem av EU-nemnda siden 2006, i Europarådets svenske delegasjon siden 2003, og i valgkomiteen siden 2002. I perioden januar 2005 til oktober 2006 var hun leder for Europarådets svenske delegasjon. Hun er leder i Sveriges Kvinno- och Tjejjourers Riksförbund og nestleder i Sveriges socialdemokratiska kvinnoförbund. Ohlsson sitter også i styret for Högskolan i Skövde, i Kemikalieinspektionens styre, samt at hun er leder for ABF i Västra Götaland. Zethera. "Zethera" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Disse sommerfuglene etterligner giftige arter i slektene "Ideopsis" og "Euploea" i gruppen monarksommerfugler (Danainae), og kan variere mye i utseende etter hvilke arter de etterligner. Utseende. Store sommerfugler med mørk (brunsvart eller svart) grunnfarge på vingene. Noen har lyse streker på vingenes indre del, andre har store, gule flekker på bakvingen. Etterligner giftige arter. Slekten etterligner sannsynligvis giftige monarksommerfugler, og unngår dermed å bli spist av fugler. Mulige modeller finnes i monarksommerfugl-slektene "Euploea" og "Ideopsis". Neorina. "Neorina" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Disse store, brune sommerfuglene lever i Sørøst-Asia. Utseende. Store, mørkbrune sommerfugler med brede vinger. Forvingenes overside er brun til brunsvart, forvingen har en øyeflekk i spissen og gjerne et gult eller oransje skråbånd fra bakhjørnet til midt på forkanten. Bakvingen har noe gult på den fremste delen av ytterkanten, og et par øyeflekker ved bakhjørnet (vanskelige å se om grunnfargen er mørk). Bakhjørnet er ofte trukket ut til en kort stjert. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, fra India i vest til Java i øst. Gentofte Sø. Gentofte Sø sett fra dens nordlige side Gentofte Sø er en innsjø i Gentofte kommune med et areal på 367,300 m². Den inngår i et større naturområde sammen med Brobæk Mose (også kalt "Insulinmosen", antakeligvis som følge av sitt naboskap til Nordisk Gentofte, nå en del av Novo Nordisk). Gentofte Sø og Brobæk Mose er utpekt som habitatområde. Innsjøen angis å være en av de viktigste botaniske lokaliteter i det tidligere Københavns Amt med en rik artsvariation. Den dannet opprinnelig grunnlag for yrkesfiskere, og det sees ved bredden av innsjøen stadig eksempler på de gamle fiskehusene. Inntil 1959 ble innsjøen anvendt til vanninnsamling og ansees i dag av Miljøministeriet for en av de reneste i Region Hovedstaden. Innsjøen var opprinnelig en del større, men i forbindelse med utvidelse av Lyngbyvejen i 1970-årene ble innsjøens areal innskrenket. Den har i dag en omkrets på omtrent 2,6 km. Skonnertbrigg «Henrik Wergeland» (1877). «Henrik Wergeland» var et seilskip (skonnertbrigg) bygget av J. L. Aas, Ryfylke i 1877 for Chr. Aadnesen m.fl.,Stavanger. Skipet ble videresolgt til Johan Lange, i Bergen. Skipet forlot Bergen på reise til Frankrike i januar 1895, og lot seg aldri høre fra igjen. Chikmagalur (distrikt). Chikmagalur (kannada: ಚಿಕ್ಕಮಗಳೂರು ಜಿಲ್ಲೆ) er et distrikt i den indiske delstaten Karnataka. Distriktets hovedstad er Chikmagalur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 963 i 2011 mot 959 i 2001. Ramanagara (distrikt). Ramanagara (kannada: ರಾಮನಗರ ಜಿಲ್ಲೆ) er et distrikt i den indiske delstaten Karnataka. Distriktets hovedstad er Ramanagara. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 960 i 2011 mot 945 i 2001. Gadag (distrikt). Gadag (kannada: ಗದಗ ಜಿಲ್ಲೆ) er et distrikt i den indiske delstaten Karnataka. Distriktets hovedstad er Gadag. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 944 i 2011 mot 952 i 2001. Öresundskomiteen. Öresundskomiteen er en tverrpolitisk organisasjon for samarbeide mellom politikere fra Sjælland og Skåne. Komiteen som ble etablert i 1993, arbeider blant annet for å fjerne grensehindringer og for å styrke utviklingen i Øresundsregionen. Blant Öresundskomiteens fokusområder er infrastruktur, kultur og folkelig forankring. Jerker Swanstein fra Region Skåne er i 2011 formann for Öresundskomiteen, mens nestformann er Vibeke Storm Rasmussen, hun er regionsrådsformand i Region Hovedstaden. Kristian Ebbensgaard, Ritt Bjerregaard og Mads Lebech er også medlemmer. Khammuan (provins). Khammouan ellerKhammouane (laotisk: ຄໍາ ມ່ວນ) er en provins sentralt i Laos. Mot nord er grenser den mot Bolikhamsai, mot sør mot Savannakhet. Mot vest ligger Mekong og Nakhon Phanom i Thailand, mot øst skiller Den annamitiske fjellkjeden Khammouan fra Vietnam. Provinshovedstaden i Khammuan er Thakhek. Chamarajanagar (distrikt). Chamarajanagar (kannada: ಚಾಮರಾಜನಗರ ಜಿಲ್ಲೆ) er et distrikt i den indiske delstaten Karnataka. Distriktets hovedstad er Chamarajanagar. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 942 i 2011 mot 964 i 2001. Kodagu (distrikt). Kodagu (kannada: ಕೊಡಗು) er et distrikt i den indiske delstaten Karnataka. Distriktets hovedstad er Madikeri. Det tilsvarer den historiske staten, provinsen og delstaten Coorg. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 977 i 2011, det samme som i 2001. Dagbladet Information. "Dagbladet Information" er en dansk avis som stammer fra en pressetjeneste for modstandsbevægelsens Illegale aviser under den tyske okkupasjonen av Danmark. Avisen ble grunnlagt av Børge Outze 5. mai 1945 i den nazistiske avis "Fædrelandet"s tidligere lokaler og trykkeri i Store Kongensgade. Ansvarshavende sjefredaktør er siden 2010 Christian Jensen. "Dagbladet Information" har erklært seg uavhengig av partipolitiske og økonomiske interesser, men den generelle oppfatning om avisens grunnholdning er at den i dag befinner seg innenfor den del av det politiske spektrum, som benevnes som sentrum-venstre. Opprinnelig var avisen plassert omkring sentrum-høyre. Bladets historie er stormomsust, hvilket er beskrevet i såvel skjønn- som erindringslitteratur av blant andre Klaus Rifbjerg og Lasse Ellegaard. Avisen har redaksjonelt samarbeide med britiske "The Independent". Ginásio José Corrêa. Ginásio José Corrêa er en innendørs idrettsarena i Barueri i Brasil. Arenaen ble åpnet 12. desember 2004, har en publikumskapasitet på 5 000, og parkeringsplass til 480 biler. Ginásio José Corrêa var en av arenaene under Håndball-VM 2011 for kvinner hvor kampene i gruppe B, samt to åttendedelsfinaler. Ginásio Adib Moyses Dib. Ginásio Adib Moyses Dib er en innendørs idrettsarena i São Bernardo do Campo i Brasil. Arenaen har en publikumskapasitet på 5 000. Ginásio Adib Moyses Dib var en av arenaene under Håndball-VM 2011 for kvinner hvor kampene i gruppe D, samt to åttendedelsfinaler og to kamper i President's Cup. Det kinesiske maritime tollvesen. Det kinesiske maritime tollvesen (kinesisk: 中国海关总税务司; før 1912: "Det keiserlige maritime tollvesen", 大清皇家海关总税务司) var et kinesisk regjeringsorgan for skatteinnkreving og informasjonsinnhentelse. Det ble opprettet i 1854 og bestod som en enhet til 1949 da det fortsatte videre i hver sin versjon i både Republikken Kina (på Taiwan) og i Folkerepublikken Kina. Organisasjon. a> bygd i 1914, det eldste gjenstående i Kina På de høyere nivåer var tollvesenet stort sett ledet av utlendinger, skjønt det var den kinesiske regjering som var overordnet instans. Tollvesenet kom i stand idet utenlandske konsuler i Shanghai etablerte vesenet i 1854 for å innkreve de maritime handelsavgifter som de kinesiske myndigheter ikke hadde klart å innkreve på grunn av Taipingopprøret. Organisasjonen ble elevert til regjeringsorgan i 1859. Dets oppgaver vokste raskt til også å omfatte innenlands skatteinnkreving, postvesen, havne- og elvevesen, fyrvesen, værmelding og anti-smugler-tiltak. Tollvesenet kartla og politibevoktet den kinesiske kyst og Yangtzeelven. Den bedrev låneforhandlinger, valutareform og økonomisk og finansiell styring. Det publiserte månedlige handelsoversikter, en regulær serie navigasjonshjelpemidler, og rapporter om været og medisinske anliggender. Det representerte også Kina på over tyve verdensutstillinger, drev flere utdannelsesinstitusjoner og utførte enkelte diplomatiske ærender. Briter dominerte tollvesenets utenlandske stab, men blant de ansatte var det også en god del tyskere, amerikanere, franskmenn og – etterhvert – japanere. En nordmann var også høyt oppe i systemet: Johan Wilhelm Normann Munthe. Kinesere begynte å bli forfremmet til ledende stillinger fra og med 1929. Rolvsøy (øy i Østfold). Rolvsøy er ei øy i Østfold danna av forgreninger (bifurkasjoner) i elva Glommas nedre løp. Øya ligger i Fredrikstad kommune med unntak av en liten del (2,27 kvadratkilometer) i nordvest som tilhører Råde kommune. Rolvsøy har et areal på 60,7 kvadratkilometer, og er dermed Norges nest største fluviale øy (øy i et vassdrag) etter Tunøya i nabokommunen Sarpsborg. Øya avgrenses av Glommas hovedløp i sørøst, Vesterelva og Kjølbergelva/Seutelva i vest, Skinnerflo i nord og Visterflo i nordøst. Befolkningstallet i Fredrikstads del av Rolvsøy er 31 930 pr september 2011, og øya er dermed en av Norges mest folkerike øyer. Fredrikstad jernbanestasjon og den nye bykjernen i Fredrikstad ligger på Rolvsøya, og det samme gjør tettstedene Lisleby, Glemmen, Rolvsøy, Rostadneset og Veum. I nærheten av Veum er det også en privat flyplass. Chennai (distrikt). Chennai (tamilsk: சென்னை மாவட்டம்) er et distrikt i den indiske delstaten Tamil Nadu. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 964 i 2011 mot 972 i 2001. Taluker. I Tamil Nadu er taluk det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Chennai distrikt har 3 taluker. Kanchipuram (distrikt). Kanchipuram (tamilsk: காஞ்சிபுரம் மாவட்டம்) er et distrikt i den indiske delstaten Tamil Nadu. Distriktets hovedstad er Kanchipuram. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 967 i 2011 mot 961 i 2001. Taluker. I Tamil Nadu er taluk det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Kanchipuram distrikt har 10 taluker. SM-83. SM-83 (forkortelse for "Sporvogn Motorvogn Prosjektår 1983") var en serie på 11 motorvogner ombygget av og for Oslo Sporveier. Vognene var bygget om fra vogner av typen SM-53 ved at fronten på vognene ble kraftig ombygget, vognene fikk tre dobbeltdører, og den gamle kontrolleren ble byttet ut med chopper fra AEG. Ombyggingen ble foretatt ved Oslo Sporveiers verksted på Sagene. Vognene ble utrangert 2000 grunnet at sporveien øket kjørespenninga fra 600 til 750 volt fra 1. juli 2000. Vognene var nummrert 261-271 i perioden 1985-1994. Vognene 201-207 (261-267) var i en periode fra de ble bygget og frem til 1990 tallet lakkert røde (261 og 262 var røde opp til vinduene og grå opp til taket), vognene ble deretter lakkert i Oslo sporveiers nye designsjema. Valdresmusea. Valdresmusea AS er et norsk aksjeselskap stiftet i 2006 for å drive kulturhistorisk bevaring, dokumentasjon, forskning og formidling særlig knyttet til den lokale kulturarven i Valdres. Selskapet driver Bautahaugen Samlinger, Bagn Bygdesamling og Valdres Folkemuseum, og har også inngått avtale om drift og utvikling av Gardbergfeltet. Siden 2008 har selskapet også hatt ansvar for driften av Norsk institutt for bunad og folkedrakt og administrasjon av det statlige Bunad- og folkedraktrådet etter avtale med Kulturdepartementet. Valdresmusea har hovedkontor på Fagernes og har i alt 27 fast ansatte i tillegg til prosjekttilsatte, sesongtilsatte og ulike på tiltaksmidler. Selskapet eies av de seks kommunene i Valdres: Nord-Aurdal, Sør-Aurdal, Øystre Slidre, Vestre Slidre, Vang og Etnedal. Penthema. "Penthema" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Disse store, mørke sommerfuglene lever i Sørøst-Asia. Utseende. Store, mørke sommerfugler. Vingenes overside er svartbrun eller svart med hvite til lysblå lengdestriper og flekker. Undersidens grunnfarge er brun. Disse artene etterligner giftige monarksommerfugler i slekten "Parantica" og ligner sterkt på disse. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, fra Sikkim i vest til Taiwan i øst. Ethope. "Ethope" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Disse store, mørke sommerfuglene lever i Sørøst-Asia. Utseende. Store, brune sommerfugler med hvite flekker langs vingekantene. På forvingen er det kileformede, hvite lengdestreker inne i vingen, noen runde flekker langs ytterkanten og en hvit kantbord, eller det kan også være en rad av øyeflekker langs vingekanten. På bakvingen er det noen små, hvite flekker langs ytterkanten. Disse artene etterligner kanskje giftige monarksommerfugler i slekten "Euploea" og ligner på disse. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, fra det nordvestlige India i vest til Hainan i øst og Malaya i sør. Callarge. "Callarge" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Disse sommerfuglene lever i Kina og Japan. Utseende. Disse sommerfuglene etterligner giftige monarksommerfugler i slekten "Parantica" og ligner sterkt på disse. Utbredelse. Slekten er utbredt i Kina og Japan. Systematisk inndeling. Det er usikkert om slekten hører hjemme i gruppen Zetherini Xanthotaenia busiris. "Xanthotaenia busiris" er en sommerfugl som tilhører gruppen ringvinger (Satyrinae) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Den lever i skog i Sørøst-Asia. Utseende. En stor, brun ringvinge med et påfallende, gult bånd over forvingens ytre tredjedel. Undersiden er lysbrun med fine, brune tverr-linjer og øyeflekker langs ytterkanten. Levevis. Arten lever i primær regnskog mellom 100 og 300 meter over havet, og finnes gjerne på skogbunnen der den suger saft frå råtnende frukt. Denen arten er mest aktiv i skumringen, eller i mørket på skogbunnen. Larven utvikler seg på rottingpalmer i slekten "Calamus". Systematisk inndeling. Arten ble tidligere regnet til Amathusiini, men larvens utseende viser at den ikke hører hjemme der. Taenaris. Taenaris er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Amathusiini i underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore til store sommerfugler, vanligvis med brunlige grunnfarger. I alle fall bakvingene har gjerne øyeflekker. Hos de fleste artene er grunnfargen temmelig lys, gjerne brun-beige, ytterkantene er ofte mørkere. Levevis. De er skogsinsekter, de fleste knyttet til tropisk regnskog. I motsetning til mange andre Amathusiini er de dagaktive og flyr gjerne i solskinn. Mange av artene har larver som lever på konglepalmer, og de blir trolig beskyttet av giftstoffer fra disse. Utbredelse. De fleste artene lever på Ny-Guinea og omkringliggende øyer, men noen går ned til Queensland og vest til Malaya. Systematisk inndeling. Artlisten er hentet fra Wikispecies. Andre kilder opererer ofte med færre arter enn dette, for eksempel lister Tree of life 26 arter.. MS «Skudenes» (1957). MS «Skudenes» var en lokalrutebåt bygget ved Brødrene Lothe A/S, Haugesund som byggenummer 3. Skipet ble overlevert til Det Stavangerske Dampskibsselskap i august 1956 for utrustning. Satt i trafikk på ruten Stavanger – Skudeneshavn i april 1957. Skipet har hatt flere navn og er fremdeles aktiv pr. 2012 Norvegiabukta. Norvegiabukta er en bukt på vestsiden av det norske bilandet Peter I Øy i Antarktis. Den ligger mellom Kapp Ingrid i sør og Nils Larsenbreen i nord i den nordre enden av Lazarevkysten. Bukta er oppkalt etter ekspedisjonsfartøyet «Norvegia». Norvegia-ekspedisjonen besøkte Peter I Øy i februar 1929 og gjorde krav på den for Norge etter å ha foretatt den første ilandstigningen på øya. Fisketuberkulose. Fisketuberkulose er fiskesykdommer forårsaket av bakterier i gruppen "Mycobacterium". Enkelte former kan smitte til mennesker og gi smertefulle sår. Arten "Mycobacterium salmoniphilum" angriper laksefisker. Fisketuberkolose gir ikke tuberkulose hos mennesker, selv om de involverte bakteriene er beslektet. Sjællandsbroen. Sluseanlegget tillater mindre båter adgang til Københavns havn sydfra Sjællandsbroen er en bro med tilhørende manøvrehus beliggende i Københavns Havn, Københavns Kommune. Broen knytter sammen Sjælland (bydelen Kongens Enghave) og Amager og ble innviet den 1. mars 1959. Broen har en seilingshøyde på 3 meter og er 16 meter bred. Det er muligh å åpne broens to klaffer, men i forbindelse med Øresundsforbindelsen ble en jernbanebro (kalt Jernbanebroen; seilingshøyde: 3 meter, bredde: 17 meter) åpnet i 1998 umiddelbart syd for Sjællandsbroen og siden da har det ikke vært nødvendig å åpne broen, da jernbanebroen ikke kan åpnes. I årene etter Øresundsforbindelsens åpning steg trafikken på Sjællandsbroen med mellem 2700 og 3400 biler. Sjællandsbroen, umiddelbart syd for Slusen, tillater seilas fra Sydhavnen (Sluseløbet) til Kalveboderne (Kalvebodløbet) innenfor åpningstidene. Slusen kan dog kun brukes av skip med en bredde under 10,8 meter og en maksimal lengde på 53 meter. Broene syd for slusen setter en ytterligere begrensning på maksimalt 3 meter i høyden. Nord for Sjællandsbroen ligger Slusehavnen (med en rekke små fartøy, hvorav noen er bebodd) samt Sluseanlægget (og tidligere en tilhørende tjenestebolig), som ble anlagt av Københavns Havnevæsen i 1902-1903 med det formål å redusere gjennomstrømningen av vann under broene, så skip lettere kunne navigere i den sterke strømmen. Sluseanlægget med kammeslusen er fortsat funksjonsdygtig, da de mange båter fra Fiskerhavnen og lystbåtklubbene syd for Sjællandsbroen fortsatt kan komme opp gjennom Københavns Havn. Sjællandsbroens lave manøvrehus er en stålskjelettbygning i to etasjer med en kjelleretasje og utvendig kobberbekledning og maritimt utformede koøyer. Det bke tegnet av arkitekt Niels Rohweder i perioden 1958-59, han valgte å legge det stilmessig arkitektonisk tett opp mot Knippelsbros to brotårn og Langebros ene tårn med respekt for arkitekt Kai Gottlobs arkitektur. Således inngår brotårnenes størrelse og arkitektur i en hierarkisk orden som begynner med Knippelsbros to tårn, Langebros ene tårn til det lave manøvrehus på Sjællandsbroen. Manøvrehusets øverste etasje, som nås via en vindeltrapp, har et tekjøkken samt en manøverpult, som ble anvendt til styring av broklaffene, da broen var døgnbetjent, men som i dag ikke er i funksjon. Stueetasjen består av toalett og arbeidsrom. Kalvebodbroene. Kalvebodbroene sett fra Avedøre Holme Kalvebodbroerne er en fast forbindelse åpnet i 1987 mellom Sjælland og Amager via en kunstig øy, Skrædderholmen. Det er en motorveisforbindelse (del av europaveien E20), men det er også en stiforbindelse for syklister og fotgjengere. Forbindelsen består av to vestlige broer (Sorterendebroerne) fra Sjælland til Skrædderholmen samt to østlige broer (Kalvebodbroerne) fra Skrædderholmen til Amager. Kapp Ingrid. Kapp Ingrid er en odde på vestsiden av det norske bilandet Peter I Øy i Antarktis. Den skiller Sandefjordbukta i sør fra Norvegiabukta i nord på Lazarevkysten. Noen smale strender ved Kapp Ingrid er eneste kjente ilandstigningssted på øya. Odden ble oppdaget i 1927 på Odd I-ekspedisjonen under ledelse av Eyvind Tofte. Den ble oppkalt etter Ingrid Christensen, hustruen til skipsreder Lars Christensen, som finansierte ekspedisjonen. Sandefjordbukta. Sandefjordbukta er en bukt på vestsiden av det norske bilandet Peter I Øy i Antarktis. Den ligger mellom Toftebreen i sør og Kapp Ingrid i nord på Lazarevkysten. Bukta er oppkalt etter byen Sandefjord, som var senter for den norske hvalfangstindustrien og hjemby til Lars Christensen, som finansierte de første norske ekspedisjonene til Peter I Øy på slutten av 1920-tallet. Toftebreen. Toftebreen er en isbre på vestsiden av det norske bilandet Peter I Øy i Antarktis. Den er om lag tre kilometer lang og munner ut på sørsiden av Sandefjordbukta på Lazarevkysten. Breen ble oppdaget i 1927 av Odd I-ekspedisjonen under ledelse av Eyvind Tofte som seilte rundt øya. Den er oppkalt etter ekspedisjonslederen. Amathusia. "Amathusia" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Amathusiini i underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De er store, stort sett brunlige sommerfugler. De er gjerne mest aktive i skumringen. Utseende. Store (vingespenn gjerne 100 – 160 mm) sommerfugler, vanligvis med brunlige grunnfarger. Vingene er påfallende stor og brede sammenlignet med kroppen. Bakvingene er trukket ut til en kort "stjert" ved bahjørnet. Oversiden er brun, vingenes underside gjerne lysbrun med mørkere tverrlinjer og øyeflekker i den ytre delen. Artene i denne slekten er ganske like hverandre og vanskelige å skille uten å undersøke kjønnsorganene. Levevis. Amathusiini er skogsinsekter. De voksne sommerfuglene er lite aktive og sitter mest stille, godt hjulpet av kamuflasjen. De flyr sjelden langt om gangen. Mange arter flyr helst i skumringen, og kommer til lys, noe som er ganske uvanlig for dagsommerfugler. De blir tiltrukket av gjærende frukt og fersk møkk, som de drikker fra. Larvene i denne slekten lever på palmer. Utbredelse. Amathusiini finnes bare i Sørøst-Asia. Slekten "Amathusia" er utbredt fra Andamanene i vest til Sulawesi i øst. Lazarevkysten. Lazarevkysten er den 19 kilometer lange kyststrekningen på vestsiden av det norske bilandet Peter I Øy i Antarktis. Den strekker seg fra Evaodden i nord til Zavodovskijbreen i sør. Kyststrekningen er oppkalt etter Mikhail P. Lazarev som kommanderte fartøyet «Mirnyj» på den første russiske antarktisekspedisjonen 1819–21 under ledelse av Fabian Gottlieb von Bellingshausen. Denne ekspedisjonen oppdaget øya 21. januar 1821 og navnga den etter den russiske tsaren Peter den store. Caroline Helmersson Olsson. Caroline Helmersson Olsson, født 1963, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2010 (statsråderstatter 2006, erstatter 2007 til 2010). Hun ble valgt inn i riksdagen for Södermanlands läns valkrets på plass 287. Av yrke er hun hjelpepleier. Helmersson Olsson startet sitt opphold ved riksdagen som statsråderstatter noen dager av oktober 2006. Fra og med mai 2007 og ut mandatperioden var Helmersson Olsson erstatter riksdagen, og siden valget i 2010 har hun vært fast representant. Innen komitéarbeid har Helmersson Olsson vært fast medlem i utdanningskomiteen siden 2010, etter å ha vært vara for samme komité siden 2007. Antijihadisme. Antijihadisme (på engelsk gjerne kalt "Counterjihad") er en politisk bevegelse som kan beskrives som islamofob og høyreekstrem. Den har røtter tilbake til 1980-tallet, men fikk først større oppslutning av 11. september-angrepene i 2001. I følge Toby Archer, en ekspert på politisk ekstremisme og terrorisme, blander antijihad-bevegelsen legitime spørsmål om jihadinspirert terrorisme med «langt mer komplekse politiske spørsmål om immigrasjon til Europa fra muslimske land. Den hevder at det er en trussel ikke bare fra terror utført av muslimske ekstremister, men også fra islam i seg selv. Derfor anses alle europeiske muslimer som en trussel». Et av de sentrale fora for bevegelsen er bloggen Jihad Watch. Den baltiske landrygg. Den baltiske landrygg er en rundt 200 kilometer bred rekke av moreneåser som ligger parallelt med sørkysten av Østersjøen fra Jylland til Estland. Det høyeste punktet er Wieżyca, sørvest for Gdańsk, på 329 moh. I Tyskland blir den vestligste delen av landryggen oftest kalt Den nordlige landrygg, etter dens beliggenhet i landet. Landryggen utgjør den vestligste delen av Den østeuropeiske slette og den nordlige delen av Det nordeuropeiske lavlandet. Den ender ved Finskebukta i nordøst. Mot øst går den over i De hviterussiske høyder, mens den i sørøst gradvis synker ned mot lavlandet i Polesie. Mot sør faller terrenget ned mot det vidstrakte Wisła-bekkenet. Mot sørvest og vest går landryggen over i Den nordtyske slette og i nordvest faller terrenget mot vest fra åslandet i Schleswig-Holstein til Nordsjøen. Den baltiske landryggen krysses av elvene Oder, Wisła, Nemunas og Daugava. Blant landskapene som omfattes av landryggen er, fra vest mot øst, Angeln, Schwansen, Hüttener Berge, Dänischer Wohld, Holsteinische Schweiz, Mecklenburgische Seenplatte, Det pommerske innsjøplatå og Det masuriske innsjøplatå. Jordsmonnet i de lavere delene av landryggen er fruktbart og gir grunnlag for høyproduktivt jordbruk. Rekkene av innsjøer og åsrygger er populære ferieområder. Områdene med fattigere, sandig jordsmonn er i stor grad dekket av granskoger, som for eksempel Schorfheide, Tucholaskogen og Rominckaskogen. MS «Hidlefjord» (1960). MS «Hidlefjord» var et lasteskip bygget ved Akers Mekaniske Verksted som byggenummer 530. Det ble levert til rederiet Kornelius Olsen i august 1960 og videresolgt til Hellas i 1979. Skipet ble hugget i Hellas i 1985. Discophora. "Discophora" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Amathusiini i underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De er utbredt i Sørøst-Asia og gjerne mest aktive i skumringen. Utseende. Middelsstore til store, brunlige sommerfugler med brede vinger. Vingene har markerte spisser foran og bak. Oversiden er stort sett brun, ofte med et tverrbånd som er blått hos hannen, gult hos hunnen, undersiden er lyst brunlig med tverrlinjer og øyeflekker. Det er markert forskjell i utseende mellom kjønnene (kjønnsdimorfisme). Hannene har felter med såkalte duftskjell som skiller ut feromoner på bakvingene. Levevis. Amathusiini er skogsinsekter. De voksne sommerfuglene er lite aktive og sitter mest stille, godt hjulpet av kamuflasjen. De flyr sjelden langt om gangen. Mange arter flyr helst i skumringen, og kommer til lys, noe som er ganske uvanlig for dagsommerfugler. De blir tiltrukket av gjærende frukt og fersk møkk, som de drikker fra. Larvene er lite kjente, men ser ut til for det meste å leve på enfrøbladete planter, blant annet bananplanter, palmer og bambus. Amathusiini finnes bare i Sørøst-Asia. Utbredelse. Slekten er utbredt fra India i vest til Sulawesi i øst. Rominckaskogen. Skogsvei i den polske delen av Rominckaskogen Rominckaskogen (polsk: "Puszcza Romincka", tysk: "Rominter Heide", russisk: Красный лес – "Krasnyj Les") er et skogsområde lengst sørøst i Kaliningrad oblast i Russland og nordøst i det Ermlandskmasuriske voivodskap i Polen. Skogen har et flateinnhold på rundt. På polsk side ligger verneområdet Puszcza Romincka landskapspark. Det polske og tyske navnet på skogen er avledet av det gammelprøyssiske ordet "rom", som betyr «rolig» eller «hellig», ettersom skogen hadde tilknytning til gammelprøyssisk mytologi. Det russiske navnet, "Krasnyj Les", betyr «Den røde skogen». Før 1945 var skogen en del av det tyske Østpreussen, men ble ved Potsdam-avtalen etter andre verdenskrig delt mellom Polen og Sovjetunionen. Faunis. "Faunis" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Amathusiini i underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De er gjerne mest aktive i skumringen. Utseende. Middelsstore, brunlige sommerfugler med brede, rundete vinger. Oversiden er gjerne temmelig ensfarget brun, undersiden har gjerne en rad av hvite flekker eller større øyeflekker. Levevis. Larvene lever på planteslektene "Musa" (bananer), "Smilax" og "Pandanus." Disse sommerfuglene lever i tett skog og holder seg mest på eller like ved skogbunnen. Utbredelse. Slekten er utbredt fra Kina til Filippinene og Sulawesi. DS «Jæderen» (1918). DS «Jæderen» var et lasteskip bygget ved Pusnes Mekaniske Verksted som byggenummer 44. Skipet ble overlevert til Skipsreder Nils Røgenæs, Haugesund i september 1918. I 1922 ble skipet solgt til Det Stavangerske Dampskibsselskap hvor det ble frem til 1954. Hugget i Holland i 1959. Stichophthalma. Stichophthalma er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Amathusiini i underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Store, bredvingete, mer eller mindre brunlige sommerfugler, slekten er ganske variabel i fargen. Vingenes underside er vanligvis lyst brunlig med fine, mørke tverrlinjer og øyeflekker langs kanten. Levevis. Amathusiini er skogsinsekter. De voksne sommerfuglene er lite aktive og sitter mest stille, godt hjulpet av kamuflasjen. De flyr sjelden langt om gangen. Mange arter flyr helst i skumringen, og kommer til lys, noe som er ganske uvanlig for dagsommerfugler. De blir tiltrukket av gjærende frukt og fersk møkk, som de drikker fra. Larvene er lite kjente, men ser ut til for det meste å leve på enfrøbladete planter, blant annet bananplanter, palmer og bambus. Utbredelse. Slekten er utbredt fra Sikkim og Bhutan i vest til Vietnam i øst. Dänischer Wohld. Kart over Jernved fra 1652 Dänischer Wohld (dansk: "Jernved") er et landskap i Schleswig-Holstein i Tyskland, beliggende mellom Eckernförde og Kielerfjorden. I sør avgrenses halvøya av Kielkanalen. Områdets tyske navn, Dänischer Wohld, henviser til dets posisjon som grenseområde mellom det tyske lenet Holstein og det danske lenet Slesvig. På dansk fantes også navnene "Danskerskoven" eller "Danskeskov" ("Sylva Danica"). Området var ennå i middelalderen dekket av skog og myr, derav det danske navnet Jernved, som betyr "hard skog". Halvøya ble blant annet nevnt i Kong Valdemars jordebok fra 1231 som "Jarnwith". Navnet finnes ennå i "Jernved danske Skole" i Dänischenhagen nord for Kiel. I middelalderen var området dansk krongods med enkelte jyske bosettinger. Ellers var halvøya nesten ubebodd. I 1260 ble halvøya pantsatt til de holsteinske grevene og landområdet ble i større utstrekning kolonisert av saksere som kom fra sør. De ryddet skogene og dyrket opp jorden. I 1662 var allerede 50% av hele skogsområdet ryddet, og i dag er bare 6% af halvøya dekket av skog. Områdets hovedby er Gettorf. Før 1864 hørte halvøya til hertugdømmet Slesvig. I dag hører mesteparten av halvøya til kreis Rendsburg-Eckernförde. Pries, Friedrichsort og Holtenau ble derimot i 1922 innlemmet i storbyen Kiel. Schilksee fulgte i 1959. Store deler av halvøya er preget av gods og herregårder. Ved kysten finnes småskoger og badestrander med klinter med høyder opp til 30 meter. Ulvintunnelen. Ulvintunnelen er en 3985 m lang jernbanetunnel under utbygging på Dovrebanen ved Ulvin og Morskogen i Eidsvoll kommune. Bygging av tunnelen inngår som en del av utbygging av dobbeltspor på jernbanen mellom Eidsvoll og Hamar. Traséen på strekningen der jernbanen i dag går langs strandkanten til Mjøsa har vært omstridt, de berørte kommunene Stange og Eidsvoll ønsket tunneler på store deler av strekningen. Miljøverndepartementet avgjorde i 2009 at Ulvintunnelen blir den eneste lengre jernbanetunnelen på strekningen. Tunnelen ble påbegynt 2. september 2011 og skal etter planen tas i bruk høsten 2015. Planlegging og utbygging på strekningen foregår parallelt med utbygging av E6, bilvegen skal i samme område gå i Morskogtunnelen. Catharina Bråkenhielm. Catharina Bråkenhielm, født 3. november 1956, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2002. Hun ble valgt inn i riksdagen for Västra Götalands läns västra valkrets på plass 42. Bråkenhielm var medlem av skattekomiteen fra 2002 til 2006, og har vært fast medlem av sosialkomiteen siden 2007. Hun har oså vært vara i flere komiteer. Catharina Bråkenhielm er datter av universitetssekretær Reinhold Bråkenhielm og Gerd Harriet Ahlkvist. Hun er bosatt i Henån. Grønne tak. Grønne tak er en betegnelse på tak som er helt eller delvis dekket av vegetasjon. Vi har lang tradisjon for grønne tak i Norge, da i form av torvtak. Grønne tak deles ofte i to hovedtyper; ekstensive og intensive. Ekstensive grønne tak kjennetegnes ved et tynt lag av jord/vekstmedium og typiske planteartes innenfor sukkulenter, gress og moser. Bergknappslekta (Sedum) er mye brukt. Ekstensive grønne tak krever generelt lite vedlikehold. Intensive grønne tak har på sin side tykkere lag av jord/vekstmedium og kan utformes som takhage med busker og mindre trær. Disse krever følgelig mer vedlikehold for å opprettholde sin estetiske verdi. Evaodden. Evaodden er en odde på nordsiden av det norske bilandet Peter I Øy i Antarktis. Odden utgjør øyas nordligste punkt og ble oppdaget i 1927 på Odd I-ekspedisjonen under ledelse av Eyvind Tofte. Zeuxidia. "Zeuxidia" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Amathusiini i underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De er middelsstore til store, stort sett brunlige sommerfugler, en del arter har felter av irisiderende blått på vingene. De er gjerne mest aktive i skumringen. Utseende. Disse sommerfuglene har tilspissede vinger og ofte iriserende, blå farger på vingenes overside. Levevis. Amathusiini er skogsinsekter. De voksne sommerfuglene er lite aktive og sitter mest stille, godt hjulpet av kamuflasjen. De flyr sjelden langt om gangen. Mange arter flyr helst i skumringen, og kommer til lys, noe som er ganske uvanlig for dagsommerfugler. De blir tiltrukket av gjærende frukt og fersk møkk, som de drikker fra. Larvene er lite kjente, men ser ut til for det meste å leve på enfrøbladete planter, blant annet bananplanter, palmer og bambus. Amathusiini finnes bare i Sørøst-Asia. Utbredelse. Slekten er utbredt fra Burma i vest til Borneo og Filippinene i øst, med særlig mange arter på Filippinene. Christer Adelsbo. Christer Adelsbo, født 1962, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2002. Han ble valgt inn i riksdagen for Skåne läns norra och östra valkrets på plass 39. Adelsbo har vært fast medlem av justiskomiteen siden 2006, og har også vært en del av Nordisk råds svenske delegasjon siden samme året. Adelsbo har også hatt andre komitéoppdrag, og var også fast medlem av utdanningskomiteen i 2006. Enispe. "Enispe" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Amathusiini i underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Ganske store, mer eller mindre brunlige sommerfugler med brede vinger som har markerte, litt uttrukne for- og bakhjørner. Oversiden er gulbrun eller brun, ofte med et skråbånd i forvingen, undersiden er lysbrun med fine tverrlinjer. Levevis. Amathusiini er skogsinsekter og forekommer både i lavlandet og i høyereliggende skoger. De voksne sommerfuglene er lite aktive og sitter mest stille, godt hjulpet av kamuflasjen. De flyr sjelden langt om gangen. Mange arter flyr helst i skumringen, og kommer til lys, noe som er ganske uvanlig for dagsommerfugler. De blir tiltrukket av gjærende frukt og fersk møkk, som de drikker fra. Larvene er lite kjente, men ser ut til for det meste å leve på enfrøbladete planter, blant annet bananplanter, palmer og bambus. Amathusiini finnes bare i Sørøst-Asia. Utbredelse. Slekten er utbredt fra Sikkim og Bhutan til Borneo. Zavodovskijbreen. Zavodovskijbreen er en isbre på sørvestsiden av det norske bilandet Peter I Øy i Antarktis. Den er om lag ni kilometer lang og markerer den sørlige utstrekningen av Lazarevkysten. Breen ble i 1982 navngitt av Norsk polarinstitutt etter Ivan Zavadovskij, nestkommanderende på fartøyet «Mirnyj» på den første russiske antarktisekspedisjonen 1819–21 under ledelse av Fabian Gottlieb von Bellingshausen. Denne ekspedisjonen oppdaget øya 21. januar 1821 og navnga den etter den russiske tsaren Peter den store. DS «Expedit» (1902). DS «Expedit» var et lasteskip bygget ved Knut Skaaluren verft, Rosendal som byggenummer 77. Skipet ble overlevert til Skipsreder Sigval Bergesen i Stavanger i februar 1902. Skipet var ved samme rederi til det ble senket av en tysk ubåt i 1917. Alta Badia. Alta Badia er et vintersportsted i den øvre delen av dalen Val Badia i Sør-Tyrol i Italia. Vanligvis arrangeres det alpine Verdenscup-renn her hver vinter, vanligvis midt i desember. Det lokale språket i Alta Badia er ladinsk. Amathuxidia. "Amathuxidia" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Amathusiini i underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De er store, stort sett brunlige sommerfugler, en del arter har felter av irisiderende blått på vingene. Utseende. Store (vingespenn gjerne 10-12 centimeter), spektakulære sommerfugler med brede vinger der for- og bakvingene er trukket ut til markerte spisser. Forvingen har gjerne et bredt skråbånd på oversiden, som er blått hos hannen og gult hos hunnen. Vingenes underside har øyeflekker og er ellers mer eller mindre kanelbrune med fine, mørke tverrlinjer. Levevis. Amathusiini er skogsinsekter. De voksne sommerfuglene er lite aktive og sitter mest stille, godt hjulpet av kamuflasjen. De flyr sjelden langt om gangen. Mange arter flyr helst i skumringen, og kommer til lys, noe som er ganske uvanlig for dagsommerfugler. De blir tiltrukket av gjærende frukt og fersk møkk, som de drikker fra. Larvene er lite kjente, men ser ut til for det meste å leve på enfrøbladete planter, blant annet bananplanter, palmer og bambus. Amathusiini finnes bare i Sørøst-Asia. Utbredelse. Slekten er utbredt fra Sikkim i vest til Sulawesi i øst. Framnæsodden. Framnæsodden er en liten odde på vestsiden av det norske bilandet Peter I Øy i Antarktis. Den ligger i den sørlige enden av Sandefjordbukta. Odden er oppkalt etter Framnæs Mekaniske Værksted i Sandefjord, byen som var senter for den norske hvalfangstindustrien og hjemby til Lars Christensen som finansierte de første norske ekspedisjonene til Peter I Øy på slutten av 1920-tallet. Den første ilandstigningen på øya ble foretatt på Framnæsodden 2. februar 1929 på den andre Norvegia-ekspedisjonen, og det ble oppført en liten hytte her. UEFA-cupen 2005/06. UEFA-cupen 2005/2006 ble vunnet av den spanske klubben Sevilla med 4-0 i finalekampen over den engelske klubben Middlesbrough. Dette var UEFA-cupens 35. sesong og andre sesong med gruppespill etter to kvalifiseringsrunder. Turneringens toppscorertittel ble tildelt argentinske Matías Delgado fra FC Basel med sine syv mål totalt. Thaumantis. Thaumantis er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Amathusiini i underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Ganske store, brunlige sommerfugler med avrundede, brede vinger. Vingene har metallisk blå felter på oversiden. Levevis. Amathusiini er skogsinsekter. De voksne sommerfuglene er lite aktive og sitter mest stille, godt hjulpet av kamuflasjen. De flyr sjelden langt om gangen. Mange arter flyr helst i skumringen, og kommer til lys, noe som er ganske uvanlig for dagsommerfugler. De blir tiltrukket av gjærende frukt og fersk møkk, som de drikker fra. Larvene er lite kjente, men ser ut til for det meste å leve på enfrøbladete planter, blant annet bananplanter, palmer og bambus. Amathusiini finnes bare i Sørøst-Asia. Utbredelse. Slekten er utbredt fra Sikkim i vest til Borneo i øst. Tucholaskogen. En av Tucholaskogens mange små innsjøer Tucholaskogen (polsk: "Bory Tucholskie", kasjubisk: "Tëchòlsczé Bòrë", tysk: "Tucheler Heide") er en vidstrakt skog ved byen Tuchola i det nordlige Polen. Skogen ligger mellom elvene Brda og Wda. Området er en del av den baltiske landrygg, som ble dannet av morener under den siste istiden. Det består av lave åser og over 900 innsjøer og vann. Skogen består av tett gran- og furuskog, og den har et flateinnhold på, og er en av de største skogene i Sentral-Europa. I 1996 ble Tucholaskogen nasjonalpark opprettet, med et areal på 46,13 km². EBS. EBS Universität für Wirtschaft und Recht ("EBS Universitet for økonomier og juss") en privat handelshøyskole i Wiesbaden og Oestrich-Winkel i Tyskland. Universitetet ble etablert i 1971, og er en av landets best rangerte handelshøyskoler. Den har 1200 studenter. Brda. Brda (tysk: "Brahe") er ei elv i det Kujaviskpommerske voivodskap i Polen. Den er ei sideelv til Wisła og er 238 km lang, med et nedbørfelt på. Brda er en del av vannveien mellom elvene Oder og Wisła, som har vært knyttet sammen via elvene Warta og Noteć og Bydgoszczkanalen siden slutten av 1700-tallet. Vannveien er farbar for middels store lektere (CEMT-klasse II) men har begrenset dybde. De største byene langs elva er Bydgoszcz, Tuchola og Koronowo Wda. Wda (tysk: "Schwarzwasser") er ei elv i det nordlige Polen. Den er ei venstre sideelv til Wisła og er 210 kilometer lang, med et nedbørfelt på. Den eneste større byen langs elva er Świecie. Kjersti Moen. Kjersti Moen (født 1964) er en norsk redaktør og journalist. Siden 2010 har hun vært redaktør i Norsk Ukeblad. Hun er også styremedlem i Medienettverket, et forum for kvinner i ledelse. Moen har arbeidet i norsk presse siden 1988, blant annet som avdelingsleder i VG, reportasjesjef og redaktør i Kvinner og Klær, og utgavesjef i Aftenposten. Hun har journalistutdannelse fra University of Kansas. Den fransk-syriske krig. Den fransk-syriske krig (fransk: "la Guerre franco-syrienne") ble utkjempet fra 1919 til 1921 mellom den tredje franske republikk og det arabiske kongedømmet Syria. Under araberoppstanden under første verdenskrig, hvor britene støttet araberne i Arabia og Levanten mot det osmanske riket, som de var i krig med, lovet de å støtte arabisk uavhengighet etter krigen. Dette stred mot Storbritannia og Frankrikes interesser, og sammen inngikk de i 1916 den hemmelige Sykes-Picot-avtalen, hvor deler av Midtøsten ble delt inn i britiske og franske interesseområder. I 1920 ble den første moderne arabiske staten, det arabiske kongedømmet Syria, opprettet, med Fayṣal ibn Ḥusayn, en av heltene fra araberoppstanden, som konge. 23. juli 1920 ble slaget om Khan Maysalun utkjempet mellom syriske og franske styrker. Kong Fayṣal hadde da overgitt seg til franskmennene, siden han forsto hvor enorm deres militære overlegenhet var, men hans forsvarsminister, general Yusuf al-‘Aẓmah, insisterte på at syrerne ikke kunne la franskmennene okkupere landet uten å møte motstand. Ved Maysalunpasset vest for Dimašq ble al-‘Aẓmahs nyrekrutterte styrke av frivillige irregulære, tilsammen kanskje 3 000 mann med eldre, lett utstyr, knust av general Mariano Goybets franske styrker på 9 000 mann med nytt utstyr, og den trettiseks år gamle al-‘Aẓmah ble drept. 318 syrere ble drept i slaget. 42 franskmenn falt, mens 154 ble såret. Krigen endte med at franskmennene erobret det som i dag er Syria og Libanon. Kong Fayṣal ble utvist til Storbritannia, og britene, som var bekymret for sin stilling i deres mandat Irak, godtok at Fayṣal ble Iraks nye konge. Stor-Syria ble delt inn i to mandater: Det franske Syria-Libanon-mandatet og det britiske Palestinamandatet, inkludert det autonome Transjordan. Syria-Libanon-mandatet ble oppløst i 1946, Libanon ble uavhengig i 1943 og Syria i 1946. Tuchola. Tuchola (tysk: "Tuchel") er en by i det Kujaviskpommerske voivodskap i Polen, og administrativt senter for Tuchola fylke. Byen har et areal på 17,69 km², og hadde i 2004 et innbyggertall på. Den ligger like ved Tucholaskogen, rundt 55 km nord for Bydgoszcz. Nordstan. Nordstan er et kjøpesenter som ligger sentralt i Göteborg. Kjøpesentret er Skandinavias største regnet i areal. Nordstan består av åtte kvartaler som er sammenbygget med gågater til et gigantisk innendørs kjøpesenter og opptar et areal på 72 300 kvadratmeter. Totalareal for alle Nordstans etasjer er 320 000 kvadratmeter. Eiere. Komplekset eies av et konsortium av eiendom der Vasakronan eier 40 % og resterende 60 % er delt mellom AMF Pension, AP Fastigheter, Hovedstaden, Castellum, F O Peterson og Söner Byggnads samt Nordstans Samfällighetsförening. I 2010 hadde Nordstan 37 millioner besøkende, en økning på 34,9 millioner siden fjoråret. Ifølge Nordstans markedsdirektør Anders Larsson kan dette skyldes en markant økning av turister under sommarhalvåret. Historie. På 1800-tallet var Nordstan en livlig del av staden. Her gikk utvandrerne som skulle til Amerika, mellom stasjonen og båten. Det fantes mange butikker ikke minst langs Postgatan som den gang het Sillgatan. På starten av 1960-tallet var Östra Nordstaden en neglisjert bydel i Göteborg. Med hjelp av byggforetak og banker ble samtlige gamle kvarter oppkjøpt, totalt 90 eiendommer. I 1967 begynte man å rive alle gamle hus og man startet bygningsarbeidet. I 1972 var den største delen av Nordstan ferdigbygget. Man hadde bygget opp en helt ny bydel der den gamle hadde ligget og dessuten bygget sammen alle kvarter og hus med tak imellom. Navnet kommer av at området utgjør den østre delen av distriktet Nordstaden, den nordlige delen av det opprinnelige byområdet. Kjøpesenteret het fra begynnelsen "Östra Nordstan", men navnet har blitt kortet ned til bare "Nordstan". Mange av de opprinnelige gatenavnene har blitt beholdt. "Nordstadstorget" tilkom, mens "Norra Larmgatan" og "Lilla Klädpressaregatan" ble fjernet når kjøpesenteret ble bygget. "Lilla Klädpressaregatan" kom tilbake senere når parkeringshusets bunnetasje ble bygget om. Under 2008/2009 gjennomgikk store deler av kjøpesenteret større renoveringer. Blant annet åpnet "Åhléns City" ytterligere en etasje, den fjerde, og ytterligere 4 000 kvadratmeter butikklokaler ble tildelt "Elgiganten" (tilsvarer norske Elkjøp) og Stadium. Dette kostet 60 millioner svenske kroner. Nordstan vokser, i motsetning til mange andre svenske byers sentrumhandel. I Stockholm anses området rundt Sergels torg å være usikkert og vanskelig å parkere i nærheten av, og kjøpesentre i forstedene vokser. I mange byer – for eksempel Trollhättan og Uddevalla – vokser kjøpesenter i utkanten på bekostning av bykjernen, ettersom det er lettere å komme dit med bil og parkere der, og fordi offentlig transport ikke er like populær som i Göteborg. Nordstans P-hus sto klart 1972, og er tegnet av WAAB White Arkitektkontor. Beskrivelse. Nordstan besøkes årlig av 35 millioner besøkende og har en omsetning på 3,4 milliarder svenske kroner i året. Kjøpesenteret inneholder omtrent 200 butikker og restauranter, samt omtrent 150 kontor som ligger i samme kompleks. Butikkene finnes i fire etasjer. Nordstan er det største innendørskjøpesenteret i Norden i areal, hva gjelder antallet besøkere og til og med hva gjelder årlig omsetning. Midt i Nordstan ligger "Nordstadstorget", en stor åpen plass innendørs som ofte anvendes til utstillinger og arrangement. Inne i Nordstan ligger to varehus, Åhléns City og Varuhuset Femman, ofte kalt Femman, som eies av Hovedstaden. Varehuset består av 3 etasjer med butikk og fem etasjer med kontor. Da kjøpesenteret ble bygget ble dette gjort i etapper, eksempelvis ble etappe nummer 5 klar høsten 1972. Etappe nummer 5 var nettopp Varuhuset Femman, derav navnet. I samme kvartal med entré fra utsiden finnes ytterligere noen bedrifter, deriblant Scandic Hotel Europa, ett av fylkets største hotell. I november 2003 var tilstrømningen til kjøpesenteret så stor at Nordstans parkeringshus, som vanligvis tar 2 700 biler, ble besøkt av 8 000 biler i løpet av en dag. Flere bilister satt over 1,5 time i kø for å få komme ut. Kjøpesenteret måtte øke sin bemanning med sikkerhetsvakter fra Securitas som fikk trafikken til å røre på seg. Samme novemberdag 2003 passerte over 140 000 kunder varehuset. Nordstan huser flere store kjeder og deres såkalte "Flagship Stores". I mars 2008 åpnet MacForum i Nordstan på 1 600 kvadratmeter. Det er den nest største Applebutikken i Europa, etter butikken i London. Blant de eksterne forhandlerne er butikken i Göteborg den største i verden. Andre "flaggskip" er Lindex som åpnet sin første Brand Store i Nordstan 2001 H&M og spanske kleskjeden Desigual åpnet sine første butikker på 700 kvadratmeter i Nordstan i 2010. Pertti Niittylä. Pertti Ilmari Niittylä (født 16. januar 1956 i Virdois) er en tidligere finsk skøyteløper. Han deltok for sitt land i fire OL fra 1976 til 1988 med en sjetteplass på 5000 meter fra OL i Sarajevo som beste resultat. Han var også Finlands flaggbærer under åpningsseremonien under OL i Calgary i 1988. Det arabiske kongedømmet Syria. a>, konge av Syria og Irak. Det arabiske kongedømmet Syria (arabisk:; "al-Mamlakah al-ʿArabiyyah as-Sūriyyah") var den første arabiske staten i Midtøsten. Kongedømmet varte bare et par måneder, men det kom til å ha en varig innflytelse på den arabiske verden. Kongedømmet ble ledet av Sharif Husayns sønn, Fayṣal ibn Ḥusayn, som var en av heltene fra araberoppstanden mot det osmanske riket og som senere ble konge av Irak. Statsministeren var Hashim al-Atassi. Kongedømmet ble erobret av Frankrike i den fransk-syriske krig og omgjort til mandater under Folkeforbundet. Sphere – Fartøyet. "Sphere – Fartøyet" (originaltittel: "Sphere") er en amerikansk science fiction-thriller og mysteryfilm fra 1998 med Dustin Hoffman, Sharon Stone og Samuel L. Jackson i hovedrollene. Regi er ved Barry Levinson. Filmen er basert på Michael Crichtons roman "Sphere", fra 1987. Filmen fikk forholdsvis dårlig omtale av amerikanske kritikere og ble heller ingen publikumsuksess. Handling. Dr. Norman Goodman (Dustin Hoffman) er en psykolog som har skrevet en rapport som inneholder en lang rekke tiltak ved et eventuelt møte med en utenomjordisk intelligens. En dag blir han tilkalt av myndighetene for å bistå overlevende på et passasjerfly som skal ha styrtet i Stillehavet. Det viser seg straks at han ikke har blitt innkalt for å ta seg av overlevende, men å være en del av et forskerteam som skal utforske en farkost av ukjent opprinnelse på havbunnen. Sammen med fire andre forskere blir han fraktet ned til en høyteknologisk undersjøisk base som er rigget opp like ved farkosten. Etter en del undersøkelser antar de at farkosten har ligget der i 300 år, men datamaskinen i farkosten antyder at det kommer fra fremtiden. Etterhvert finner de en gigantisk kule som har meget spesielle egenskaper. De finner ikke ut noe konkret etter den første undersøkelsen, men etter en stund får de erfare dens uforklarlige og forføreriske intelligens. Matematikeren Harry (Samuel L. Jackson) takler ikke helt situasjonen han befinner seg i, og drar alene ut til romskipet. Og uten at de andre vet det går han inn i kulen. Etter en stund kommer han tilbake til komplekset, tilsynelatende upåvirket, men etter hvert begynner merkelige og uforklarlige ting å skje både utenfor og inne i basen. Samtidig kuttes forbindelsen med overflaten slik at de overlates til seg selv i en klaustrofobisk bolig på havets dyp mens de må kjempe mot hverandre og en ukjent kraft. Om filmen. Filmen ble dårlig mottatt av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den bare har fått 12% på Rotten Tomatoes (2011) og 35% på Metacritic. Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den 1,5 av 4 stjerner. Ingen anmeldere i de store amerikanske avisene gav den særlig god omtale, men de som var mest positiv var The New York Times og The New Yorker. De som var mest negative var anmelderne i Newsweek, Washington Post og Entertainment Weekly. Anmelderen på nettstedet CINERAMA gav den terningkast fem i 1999 og skrev: «Filmen må sies å være litt utenom det vanlige, og du vil kanskje ikke like den hvis du ikke klarer å leve deg inn i det psykologiske planet som handlingen gradvis glir over på. Handlingen blir for sær til å appellere til noe større publikum, men den kan absolutt anbefales til frisinnede tilhengere av sci-fi-genren». Filmen innbrakte $37 millioner på amerikanske kinoer og havnet dermed på en 58-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1998. Produksjonskostnadene er estimert til mellom $75-80 millioner. Sluttscenen ble innspilt på nytt etter klager fra et utvalgt publikum på en forhåndsvisning. Kritikken gikk ut på at slutten var for usannsynlig. "Sphere" ble ikke satt opp på norske kinoer, men utgitt på video høsten 1998. Aemona. "Aemona" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Amathusiini i underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore, lysbrune sommerfugler med brede vinger. Forvingene er tilspisset. Levevis. Amathusiini er skogsinsekter. De voksne sommerfuglene er lite aktive og sitter mest stille, godt hjulpet av kamuflasjen. De flyr sjelden langt om gangen. Mange arter flyr helst i skumringen, og kommer til lys, noe som er ganske uvanlig for dagsommerfugler. De blir tiltrukket av gjærende frukt og fersk møkk, som de drikker fra. Larvene er lite kjente, men ser ut til for det meste å leve på enfrøbladete planter, blant annet bananplanter, palmer og bambus. Amathusiini finnes bare i Sørøst-Asia. Utbredelse. Slekten er kjent fra Assam og Burma. Melanocyma faunula. "Melanocyma faunula" er en sommerfugl som tilhører gruppen Amathusiini i underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Den lever i skog i Sørøst-Asia. Utseende. En middelsstor, brunlig sommerfugl med brede, avrundede vinger. Vingenes overside er lysbrun med tre mørkere brune, siksak-tverrstriper. Bakvingens bakre del er gulaktig. Levevis. Arten lever i tett skog i opptil 1500 meters høyde. Thauria aliris. "Thauria aliris" er en sommerfugl som tilhører gruppen Amathusiini i underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Den lever i skog i Sørøst-Asia. Utseende. En stor, bredvinget, brokete farget sommerfugl. Vingene er avrundede. Oversiden er mørkbrun, forvingen har en lite, hvit flekk i vingespissen og et bredt, hvitt skråbånd fra bakhjørnet til midt på forkanten. Bakvingen er oransje ved forhjørnet og i den bakre tredjedelen. Undersiden er noe lysere brun. Forvingen har et bredt, kileformet lyst midtfelt med en brun skygge i den fremre og ytre delen. Bakvingens underside er kanelbrun med et avlangt, mørkbrunt midtfelt, to små, mørke flekker ved roten og to store øyeflekker. Levevis. Arten finnes både i lavlands- og høyereliggende skoger. De voksne sommerfuglene suger gjerne saft fra råtnende frukt. Utbredelse. Den er utbredt fra Burma i vest til Borneo i øst. Anders Østli. Anders Østli (født 8. januar 1983 i Fredrikstad) er en fotballspiller som spiller for Lillestrøm. Han har tidligere spilt for Fredrikstad, Moss FK, BK Skjold og SønderjyskE. Morpho. "Morpho" er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppen morfosommerfugler (Morphini), som sannsynligvis bør regnes til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De ble tidligere gjerne regnet som en egen familie, Morphidae. Gruppen inneholder en del meget store og spektakulære arter, som bare finnes i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Mange, men ikke alle, artene er skinnende blå på oversiden av vingene. Denne blåfargen skyldes ikke pigmenter, men er en såkalt strukturfarge som skyldes mikroskopiske riller på vingeskjellene som virker som små speil og skaper iriscens. Utseende. Slekten "Morpho" inneholder store til meget store sommerfugler (vingespenn på 75–200 mm) med store, brede vinger, men påfallende liten kropp. Hannene er som ofest metallskinnende blå eller hvite, mens hunnene gjerne er mønstret i gult og svart. På undersiden av vingene er de brune med flere markerte øyeflekker. Disse skinner noen ganger gjennom slik at de er synlige fra oversiden også. Hodet er forholdsvis lite og har korte labialpalper. Sugesnabelen er velutviklet. Antennene er slankt klubbeformede og omtrent 1/3 så lange som forvingene. Vingene er store og brede, spissen av forvingen noen ganger trukket litt ut til en krum spiss. Hos hannene er spissen av forvingen og ofte ytterkanten av begge vingepar mørk, resten vanligvis ensfarget metallblå eller hvit. Fargen varierer med vinkelen man ser dem fra og hvordan lyset faller inn, slik at sommerfuglen virker blinkende blå (blåfargen skrur seg av og på) når den flyr. De kan da være synlige på lang avstand. Fra noen vinkler ser de bare gråbrune ut. Innerkanten av bakvingene mangler iridescerende skjell og ser brun ut. Hos noen arter er også hunnene metallblå, men med større innslag av mørk farge enn hos hannene. Oftere er de farget i gult og svart. Bakkroppen er påfallende liten og når høyst halvveis til spissen av bakvingene. Som hos andre flikvinger er frambeina reduserte. Larvene er hårete og vanligvis ganske fargerike – fargene signaliserer at de er uspiselige. Levevis. Morfosommerfuglene er knyttet til tropisk regnskog. De kommer gjerne ut i lysåpninger for å sole seg. Hannene er territorielle og reagerer på refleksjonene fra vingene til andre hanner. Noen arters hanner kan lokkes med blanke gjenstander i en passende blåfarge, som de tolker som rivaliserende hanner. Man kan slik fange dem, noe som ellers er vanskelig da de stort sett holder seg høyt over bakken. De kan også lokkes til gjærende frukt eller til slakteavfall, som de suger til seg væske fra. Larvene kan finnes på mange ulike planter, særlig i erteblomstfamilien (Fabaceae). De lagrer giftstoffer fra vertsplantene, som de bruker til sitt eget forsvar. Om de blir forstyrret, skiller de ut illeluktende kjemikalier som kan avskrekke eventuelle rovdyr. De voksne sommerfuglene beholder noe av disse stoffene og er trolig usmakelige. Legendariske og ettertraktede. Disse store, oppsiktsvekkende sommerfuglene har tiltrukket seg mye oppmerksomhet. Hos noen stammer i Amazonas har den skinnende blåfargen blitt tolket som en flik av himmelen, og sommerfuglene har blitt respektert som mystiske åndevesener. Hos andre har de derimot blitt fanget og vingene har blitt brukt til smykker og dekorasjoner. De store vingene har gjort at disse sommerfuglene har vært svært ettertraktet, både av samlere og til produksjon av suvenirer og andre prydgjenstander, og de har vært samlet inn i store mengder. I dag avles flere av de store, blå artene fram i kultur i stor skala. I tillegg til vinger til prydgjenstander selges det store mengder pupper til sommerfuglhus rundt om i verden, der disse sommerfuglene er populære innslag. Pappeske. Pappesker er industrielt prefabrikkerte bokser, som først og fremst brukes til emballasje for varer og materialer. Spesialister i bransjen bruker sjelden begrepet papp fordi det ikke betegner et bestemt materiale. Begrepet papp kan henvise til en rekke tunge papirlignende materialer, inkludert kartong, bølgepapp eller massivpapp. Betydningen av begrepet kan avhenge av lokalitet, innhold, konstruksjon, og personlig valg. Terminologi. I næringslivet, blant materialprodusenter, emballasjeteknikere, og standardiseringsorganisasjoner, prøver man å bruke mer spesifikk terminologi. Det er fortsatt ikke komplett og ensartet bruk. Begrepet "papp" er ofte unngått fordi den ikke definerer noe bestemt materiale. Historikk. Den første kommersielle pappeske (ikke bølgepapp) ble produsert i England i 1817. Den skotsk-fødte Robert Gair oppfant «pre-cut»-kartongen eller pappesken i 1890 – flate stykker ble produsert i stort omfang som skulle brettes inn i boksene. Den økende populariteten av frokostblandinger økte bruken av pappesker i vesentlig grad. Den første til å bruke pappesker som kornkartonger var Kellogg Company. Bølgepapp ble patentert i England i 1856, og ble brukt som en foring i flosshatter. Patentet ble utstedt til Albert Jones i New York City. Jones brukte bølgepapp for å pakke inn glassgjenstander. Den første maskinen som produserte bølgepapp ble bygget i 1874 av G. Smyth, og samme år forbedret Oliver Long Jones design ved å finne opp bølgepapp med lineære ark på begge sider. Dette var bølgepapp slik som vi kjenner den i dag. Den første bølgepappesken som ble produsert i USA ble produsert i 1895. Ved begynnelsen av 1900-tallet, ble trekasser og bokser blir erstattet av bølgepappkartonger. Ved 1908, ble begrepene "bølgepappeske" og "bølgepapp" begge brukt i papirhandelen. Bolig. Å bo i en pappeske er stereotypisk assosiert med hjemløshet. Men i Melbourne i 2005 designet arkitekten Peter Ryan et hus som består hovedsakelig av papp. Resirkulering. De fleste typer papp er gjenvinnbare. Plater som er laminert, voksbelagt eller behandlet for vanntetthet er ofte vanskeligere å resirkulere. Svein Håvarstein. Svein Magnus Håvarstein (født 28. desember 1942 på Rennesøy) er en norsk billedhugger og billedkunstner. Håvarstein er utdannet fra Statens Kunstakademi 1961-1965. Han har hovedsakelig arbeidet med skulptur, men har også laget grafikk og bokillustrasjoner. Kunstneren er representert i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design med landskaps-raderinger. Han er også representert i Haugesund Billedgalleri. Kommunevåpenet til Rennesøy kommune ble utformet av Håvarstein, godkjent i statsråd i 1981. Han har også utført kunstnerlig tilpasning av kommunevåpenet i Hjelmeland kommune. I 1983 fikk Håvarstein Stavanger Aftenblads kulturpris. Nydam mose. Nydam mose på 12 hektar, som ligger ved Øster Sottrup i Sottrup Sogn på Sundeved ved Sønderborg, var opprinnelig den innerste delen av en vik ut til Als Sund. Myrområdet ligger i en tunneldal. I det meste av hulen finnes nå eng eller myr, samt en innsjø, Sandbjerg Mølledam, helt ute ved Als Sund. Nydam mose er en offermyr som har rommet og stadig inneholder mange oldsaker fra store våpenofringer i jernalderen. Det er funnet tre båter, men kun i Nydamskipet er det bevart mange våpen og flere andre gjenstander. Myren var en hellig sjø hvor de beseirede hærenes utrustning og skip ble ofret til en guddom som takk for seieren over den slagne fienden. Offersjøen, hvor gjenstandene ble ofret, hadde et vannspeil på cirka 4 meter og en dybde på 1 – 1,5 meter. Mange av gjenstandene ble som en symbolsk handling bevisst ødelagt ved ofringen og bærer merker av hugg, støt og stikk med skarpe våpen. Hesteskjelettene er grovt mishandlet. Vellore (distrikt). Vellore (tamilsk: வேலூர் மாவட்டம்) er et distrikt i den indiske delstaten Tamil Nadu. Distriktets hovedstad er Vellore. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 944 i 2011 mot 943 i 2001. Taluker. I Tamil Nadu er taluk det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Vellore distrikt har 9 taluker. Ine Harrang. Ine Harrang (født i 1960) er en norsk billedkunstner og kunst kritiker, bosatt i Molde i Møre og Romsdal. Hun har tidligere vært engasjert som skuespiller og skrevet teateranmeldelser. Som billedkunstner arbeider hun særlig med glass, ofte kombinert med andre materialer. Hun er medlem i Norske Billedkunstnere (NBK), Bildende Kunstnere Møre og Romsdal (BKMR) og Norske Kunsthåndverkere (NK). Teateret. Ine Harrang studerte først til skuespiller i London, mellom 1986 og 1989. Hun arbeidet som freelance skuespiller i årene 1989 til 1993. I årene 2000 og 2001 skrev hun teateranmeldelser i Romsdals Budstikke. Glasskunstner. Ine Harrang er glasskunstner og arbeider med glass som medium, hvor det konseptuelle får størst plass. Hun blander ofte inn andre materialer i glasset. I 1996, tok hun et studium innen arkitekturrelatert glass med vekt på glassmaleriet, ved "Edinburgh College of Art", noe som ga henne en bachelorgrad. I 2006 begynte hun et nytt studium i Visuell Kunst og Glass ved "The Academy of Art, Architecture and Design" (VSUP) i Praha, under veiledning av Rony Pleisl, Milena Dopitova og professor Vladimir Kopecky. Dette ga henne en mastergrad i 2010. Hun har hatt en rekke separatutstillinger, deltatt på kollektivutstillinger i Norge, Skottland og Tsjekkia. I 2000 var hun festivalkunstner under Bjørnsonfestivalen, med illustrasjoner og scenografi. Hun har laget et titalls offentlige utsmykninger, særlig i Møre og Romsdal. Blant arbeidene hennes er et glassmaleri i togkapellet på Åndalsnes. I 2003 lagde hun et dåpsfat i glass, til døpefonten i Herøy nye kirke. Hun har vist et større visningsprosjekt, "Memento Mori", blant annet i Nidarosdomen, Trondheim. I 2002 produserte NRK en 25 minutter lang dokumentarfilm om dette visningsprosjektet. Året etter, i 2003, lagde hun et nytt prosjekt, "Lux Gratiae", i Glasskatedralen, Hamar. Hun har også laget gave til det norske Kongeparet ved offisielt besøk i Møre og Romsdal. Andre oppdrag. Ine Harrang har hatt engasjement som lærer ved den kommunale kulturskolen i Aukra og Molde i årene 2003 til 2006. Hun har også hatt driftsansvar ved Molde Kunstforening, hatt styreverv i "Kunstnersenteret Møre og Romsdal" og i en treårs periode vært leder i "Billedkunstnerne i Møre og Romsdal". Hun har fra år 2010 skrevet kunstanmeldelser for Romsdals Budstikke. I perioden fra 1993 til 1996 var hun kontorleder og forfatteransvarlig for den årlige internasjonale litteraturfestivalen, Bjørnsonfestivalen. Tiruvallur (distrikt). Tiruvallur (tamilsk: திருவள்ளூர் மாவட்டம்) er et distrikt i den indiske delstaten Tamil Nadu. Distriktets hovedstad er Tiruvallur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 954 i 2011 mot 957 i 2001. Taluker. I Tamil Nadu er taluk det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Tiruvallur distrikt har 9 taluker. Dharug (språk). Dharug, også referert til som Sydney-språket eller Iyora, er et nesten utdødd australsk aboriginsk språk fra "Yuin-Kuric"-språkgruppen. Det ble talt i regionen Sydney, New South Wales, og er det tradisjonelle språket for folkeslagene darug og eora. Begrepet "dharug", som også kan staves "dharukk", "dharoog", "dharrag", og "dararrug", etc., kom fra ordet for yam midyini. Dharug er roten eller midyini'en av urspråkene i Sydney. Darug-befolkningen ble sterkt redusert på grunn av virkningene av koloniseringen. Språket har overlevd gjennom skriftlige nedtegnelser og den muntlige tradisjonen til de gjenværende brukerne av språket. Darug-folket gjenkjenner Sir William Dawes på den første flåten og flaggskipet "Sirius" for å ha nåde og intelligens av menneskeheten til å registrere og skrive ned det opprinnelige tradisjonelle dalang-språket, ved hjelp fra eldre folk i Sydney Darugule-wayaun. Dawes ble returnert til England i desember 1791, etter uenigheter med guvernør Phillip på, og andre ting, blant annet straffeekspedisjonen som ble lansert som en følge av et angrep på en av regjeringens viktigere menn, angivelig av Pemulwuy. Navn. De som snakket språket brukte ikke et bestemt navn for sitt språk før invasjonen. Dialekter fra kystnære områder har blitt referert til som iyora (også stavet iora, eora), som ganske enkelt betyr «folk», mens innlandsdialekten har blitt referert til som dharug (også stavet darug, dharuk, dharruk), et begrep av ukjent opprinnelse og mening. Begge navnene blir også brukt for å referere til alle dialekter av språket kollektivt. Konsonanter. Disse skrifttegnene er tegnede kopier av de som ble hamret inn i stein i New South Wales - opprinnelsesstedet til Dharug- og Eora-folkene. Vokaler. Språket kan ha hatt variasjoner av vokallengde, men dette er vanskelig å avgjøre fra den eksisterende data. Bildet viser hvordan dharug-folket malte på steiner. Talespråket gjenopplives. I løpet av 1990-tallet og det nye årtusen har noen etterkommere av darug-klaner i Western Sydney gjort en betydelig innsats for å gjenopplive dharug som et talespråk. I dag finnes det noen moderne dharug-talere som holder taler på dharug-språket, og yngre medlemmer av samfunnet besøker skoler og gir demonstrasjoner av muntlig dharug. Selv om Sydney-språket er klassifisert som utryddet, har man forsøkt å gjenopplive språket, og språket hadde fått en strøm av talere via innsatsen ved Chifley College Dunheved campus i Sydney. Julius Thomsen. Hans Peter Jürgen Julius Thomsen (16. februar 1826 i København – 13. februar 1909 på Frederiksberg) var en dansk kjemiker, internasjonalt berømt som den ene av oppdagerne av Thomsen-Berthelot-prinsippet. Ungdom og utdannelse. Julius Thomsen ble født i København i 1826 og var bror til professor Carl August Thomsen. Han gikk som barn i Skt. Petri Kirkeskole og kom der fra inn på det von Westenske Institut. Man mente det imidlertid ikke nødvendig for den videre utvikling av hans ualminnelige evner, som allerede her hadde vist seg, å la ham ta avgangseksamen fra instituttet, tanken var å la han arbeide på et apotek – den inntil da almindelige forskole for en vordende kjemiker. Denne plan ble imidlertid oppgitt, og han var i et par år ansatt som medhjelper for daværende professor i kjemi ved Københavns Universitet E.A. Scharling; samtidig leste han til adgangseksamen til Den polytekniske Læreanstalt. Han kom således i en meget ung alder inn på studiet av kjemien; men det er neppe sannsynlig, at Scharling har hatt noen videre innflytelse på hans udvikling. I 1843 tok han adgangseksamen og 2½ år etter eksamen i anvendt naturvitenskap ved Den polytekniske Læreanstalt. I årene 1847-1853 var han assistent ved læreanstaltens kjemiske laboratorium under Johan Georg Forchhammer og til dels samtidig (1850–1856) lærer i åkerdyrkningskjemi ved læreanstalten. I årene 1853-1854 oppholdt han seg et års tid i utlandet med stipend. Allerede i disse unge år ble planene lagt til de arbeider, så vel vitenskapelige som tekniske, der senere i en årrekke opptok ham, og som på begge områder har satt dype spor. I 1852 innleverte han til Videnskabernes Selskab en avhandling: "Bidrag til et thermokemisk System", for hvilken han fikk selskabets sølvmedalje. I denne avhandling og i en følgende fra 1861: "Om de kemiske Processers almindelige Karakter og en på denne bygget Affinitetslære", utviklet han grunnlaget for de termokjemiske undersøkelser, som han fortsatt i over 30 år etter. I 1853 tok han patent på en metode til fabrikasjon av soda av det grønlandske mineralet kryolitt, det ble senere grunnlaget for den i en årrekke blomstrende kryolittindustri. Arbeide med kryolit. Thomsen var således tidlig klar over, hva han evnet og ville; men realiseringen av hans planer ble lenge oppholdt av ytre hindringer. Tilbake fra opholdet i utlandet søkte han posten som lærer i kjemi ved Den kongelige militære Højskole, men uten hell, i det man foretrakk en offiser. Han gikk da over i en praktisk virksomhet og var i 3 år (1856–1859) justermester i København. I 1856 ble den første ekspedisjon til Grønland etter kryolitt sendt ut, og i 1859 åpnet fabrikken "Øresund" ved København, bygget efter Thomsens planer og tegninger for handelshuset Th. Weber & Co. til kryolit-sodaproduksjon etter Thomsens metode. Fabrikken hadde dog i begynnelsen mange vanskeligheter å kjempe med, såvel tekniske som merkantile. De første ble imidlertid etterhvert overvunnet av Thomsen, og det ble etterhvert flere steder, i Tyskland og Amerika, bygget kryolitfabrikker etter hans planer. Hvilken betydning fabrikken har hatt for Danmark, kan ses av, at Kryolithmine- og Handelsselskabet, for hvilket Thomsen fra først av var leder, fra 1865 også direktør, i løpet av 30 år kunne innbetale til den danske statskassen i avgift for konsesjonen gjennomsnittlig over 100 000 danske kroner i året. Forskning. Thomsen fortsatte dog sitt vitenskapelige arbeide. Han utga og kjemiske lærebøker og og mer populære arbeider, som boken "Vandringer paa Naturvidenskabens Gebet", utgitt i 1856. I årene 1862-1878 utga han (sammen med broren) "Tidsskrift for Fysik og Kemi". I 1853 udga han (sammen med Ludvig August Colding): "Om de sandsynlige Aarsager til Koleraens ulige Styrke i de forskellige dele af København og om Midlerne til at formindske Sygdommens Styrke", et skrift som vakte stor oppmerksomhet, da Kolera på den tiden var et betydelig helseproblem. I årene 1859–66 var han lærer i fysikk ved Den kongelige militære Højskole. Han konstruerte her det såkalte polarisasjonsbatteri, kontinuerlig elektrisk strøm med høy spenning kunne frembringes ved hjelp av et enkelt galvanisk element; det ble prisbelønnet på flere europeiske utstillinger og fant lang tid anvendelse, blant annet ved Københavns telegrafvesen. I 1859-1860 hadde Thomsen vikariert et års tid i kjemi for professor Scharling, i 1864-1865 var han lærer i kjemi ved Københavns Universitet, i 1865 ble han ekstraordinær dosent og endelig i 1866 professor ordinarius i kjemi og bestyrer av universitetets kjemiske laboratorium, et embete han hadde inntil 1901. Først ved denne ansettelse fik han til sin rådighet et passende lokale og øvrige hjelpemidler for de eksperimentelle termokjemiske undersøkelser, som han fortsatte med stor energi i over 20 år. Resultatene ble meddelt i en rekke avhandlinger, som i årene 1869-1873 fremkom i Videnskabernes Selskabs skrifter og i Poggendorffs "Annalen der Physik", fra 1873 i "Journal für praktische Chemie" og i "Berichte der deutschen chemischen Gesellschaft". En samlet fremstilling av alle hans termokjemiske avhandlinger utkom i årene 1882-1885 i Leipzig som et verk i 4 bind med titlen: "Thermochemische Untersuchungen". Selv om målinger av de varmefenomener som følger kjemiske prosesser hadde vært utført tidligere og av andre, er Thomsen den som i størst utstrekning og mest systematisk og konsekvent har bearbeidet dette område. Han var også den første, der bevisst har anvendt loven om energiens konstans som grunnprinsipp for termokjemien. Verket imponerer ved sitt omfang og sin følgeriktige ordning av stoffet De 3 første bind gir resultatene av Thomsens planmessige forskning i termokjemisk henseende av alle viktige uorganiske forbindelser og prosesser og preges av nøyaktigheten av de tallrike eksperimentelle data, de inneholder. Thomsen begynte med – liksom hans yngre samtidige, den franske termokjemiker Marcellin Berthelot – i varmeutviklingen å se et mål for den kjemiske affinitet, en oppfatning som i de fleste tilfeller kun gjelder tilnærmelsesvis og i mange tilfeller slett ikke kan fastholdes. Men mens Berthelot lenge forsvarte sin anskuelse, oppgav Thomsen uforbeholdent denne teorien, da dens uholdbarhet ble åbenbar, hvorved imidlertid en av søylene for hans teoretiske ideer bortfalt. Men hans termokjemiske arbeider danner, som han selv har uttrykt det, «et betydningsfuldt Materiale, der, afset fra alle Theorier, vil bevare sit Værd som Udgangspunkt for fremtidige Undersøgelser og theoretiske Betragtninger», en påstand som ble bekreftet, idet de termokjemiske data har blitt benyttet ved mange senere undersøkelser og i flere tilfeller har tjent til støtte for nyere teorier, skjønt disse ofte går i en helt annen retning enn dem, som Thomsen selv utledet av sine forsøk. Et særlig interessant avsnitt (i 1. bind av "Thermochemische Untersuchungen") er det som handler om den partielle sønderdeling i vannoppløsning. Det var det første fuldstendige eksperimentelle bevis på den av Guldberg og Wåge i 1867 oppstilte teori for den kjemiske massevirkning som har fått stor betydning som grunnlag for den kjemiske likevekts- og bevegelseslære. Hedersbevisninger. Thomsens vitenskapelige virksomhet møtte anerkjennelse fra mange forskjellige miljøer. Allerede i 1860 ble han medlem av det danske Videnskabernes Selskab, fra 1888 til sin død var han selskapets president. I 1876 ble han medlem av The Chemical Society i London; i 1877 dr.phil. honor. ved Uppsala Universitet og i 1879 dr.med. honor. ved Københavns Universitet. I 1880 ble han medlem av Kungliga Vetenskapsakademien i Sverige, i 1881 av Physiographiska sällskapet i Lund, i 1883 ble han tildelt Davy Medal fra The Royal Society i London og samme år ble han medlem av Reale accademia dei lincei i Roma, året etter av American Academy of Arts and Sciences i Boston og senere av Reale accademia delle scienze i Torino. I 1885 ble han medlem av Kungliga Vetenskaps societeten i Uppsala, i 1886 av Göteborgs kungliga Vetenskaps och Vitterhets samhälle, i 1887 av Académie royale des sciences des lettres et des beaux-arts de Belgique. I 1896 ble han på hans 70-års fødselsdag overrakt en gullmedalje fra danske kjemikere. Han var to ganger universitetets rektor, i årene 1886-1887 og 1891-1892. I 1867 ble han titulær professor, i 1888 Kommandør af Dannebrog og fikk i 1896 Storkorset av Dannebrog. I 1902 ble han utnevnt til gehejmekonferensråd. Julius Thomsens Plads i København er oppkalt etter ham. Praktisk og politisk arbeid. Ved siden av sitt vitenskapelige arbeide utfoldet Thomsen en betydelig praktisk virksomhet. I årene 1861-1894 var han medlem av Borgerrepræsentationen i København, hvor han med anerkjent dyktighet og stor myndighet representerte den tekniske innsikt og i mange tilfelle la det avgjørende lodd i vektskålen. I 1863 var han medlem av kommisjonen angående forandringer i landets mål- og myntsystem, fra 1882 medlem av Havnerådet i København. I årene 1883-1902 var han direktør for Den polytekniske Læreanstalt, hvor han gjennomførte vesentlige reformer i undervisningen. Etter utgivelsen av "Thermochemische Untersuchungen" var han i lang tid opptatt med utarbeidelsen av forslag og planer til de nye bygninger for Den polytekniske Læreanstalt og senere for universitetets kjemiske laboratorium. I det i 1892 ferdigstilte nye universitetslaboratorium gjenopptok Thomsen sine vitenskapelige studier som dog gikk i andre retninger enn de tidligere. Resultatene ble publisert i flere afhandlinger i "Oversigt over Videnskabernes Selskabs Forhandlinger", således: "Undersøgelser over Forholdet mellem Atomvægten for Ilt og Brint" (1895), "Undersøgelser over Atomvægten for Aluminium" (1897), "En Transformator for elektriske Strømme" (1898). I 1903 publiserte han en avhandling: "Fremgangsmaade, ved hvilken det hidtil hypotetiske stof Enkelt-Svovlkulstof (cs) med Lethed kan dannes". Julius Thomsen var gift med Elmine f. Hansen (7. mai 1832 – 14. juli 1890), datter av forpagter Niels H. på Langeland. SM-53. SM-53 (forkortelse for "Sporvogn Motorvogn Prosjektår 1953") var en serie på 50 motorvogner bygget av HØKA (Hønefoss Karosserifabrikk) og for Oslo Sporveier 11 av vognene ble i perioden 1985-1991 bygget om til vogner av typen SM-83 Valgallianse. En valgallianse er et valgteknisk samarbeid, som inngås mellom politiske partier eller lister for å minimere bortkastede stemmer og for å maksimere antallet av mandater, som tilfaller partiene i valgalliansen. I Norge kan det inngås valgallianse ved både kommune- og fylkestingsvalg og stortingsvalg. Ved valgoppgjøret, hvor to eller flere partier har inngått en valgallianse, regnes valgalliansen teknisk sett som ett parti ved mandatfordelingen. Deretter fordeles mandatene blant valgalliansens partier. Ved kommune- og fylkestingsvalg kan det også inngås listeallianser, som er allianser mellom lister innenfor samme parti. I så fall fordeles mandatene først mellom de forskjellige valgallianser, dernest mellom valgalliansens partier/listeallianser, og deretter mellom de enkelte lister i listeforbundet. De enkelte lister i listeforbundet benevnes med partibokstav og nummer, f.eks. V1, V2 og V3. Albert Moen. Albert Johnsen Moen (født 12. juli 1879 i Sparbu, død 12. oktober 1962) var en norsk småbruker og politiker (Ap). Etter folkeskolen og fortsettelsesskolen var han elev ved Mære landbruksskole 1898–1900. Han var fra 1910 småbruker og nyrydningsmann på Moen i Henning sogn, der han brøt opp over 40 mål jord nyland, men var også tre-, anleggs- og teglverksarbeider ved Trana Teglverk A/S i Steinkjer frem til 1910 og veiarbeidsformann i Henning fra 1910. Moen var medlem av Sparbu herredsstyre 1916–1924, stifter og formann i Sparbu og Henning Arbeiderparti, formann i Værdalens kretsparti av Arbeiderpartiet, medlem av Statens kornankenemnd fra 1929, medlem av Den departementale kjøttkontrollkomité av 1936, medlem av Småbrukerutvalget av 1936, medlem av Vinmonopolets råd og innvalgt på Stortinget fra Nord-Trøndelag 1922–1945. Moen var partiets første stortingsrepresentant fra fylket. Han ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull i 1959. Robert Hart. "Chinese Customs"Hart karikert i "Vanity Fair", 27. desember 1894 Sir Robert Hart (født 20. februar 1835 i Portadown i Armagh, død 20. september 1911) var en ledende britisk embedsmann i den kinesiske administrasjons tjeneste. Dom generalinspektør for Det keiserlige maritime tollvesen bldro han sterkt til den kinesiske stats modernisering. I 1854 ble han ansatt som tolkeelev ved det britiske visekonsulat i Ningbo. Han tjenestegjorde i 1858 som sekretær hos den fransk-engelske kommisjon som under okkupasjonen av Guangzhou utøvde styringsmyndighet der. I 1859 ble han med i i det nyorganiserte keiserlige tollvesen, og ble det generalinspektør og sjef i 1863. Under Harts ledelse ekspanderte dette vesenet sterkt, og sjøtollinntektene ble det kinesiske statsverks sikreste innkomstkilde. Han virket også for å spre kunnskap om den vestlige verden i Kina. Hart var i en lang periode under Qingdynastiet den eneste vesterlending som innehadde en ledende embedspost i den kinesiske hovedstad, en stilling som gav ham daglig tilgang til de ledende embedsmenn i Storrådet og i utenriksbyrået Zongli Yamen, blant annet den innflytelsesrike Prins Gong. Det diplomatiske korps i Beijing benyttet ham ofte som rådgiver om kinesiske forhold. Selv har han gitt uttrykk for sine innsikter bl.a. i sin bok "These from the land of Sinim". Hart ble i 1896 generalinspektør for hele det kinesiske tollvesen (også innenlandstollen) og for postvesenet. Under Bokseropprøret deltok han aktivt i forsvaret av legasjonsområdet i Beijing, og under opprøret ble hans hjem brent ned. Etter opprøret fikk han i 1901 i oppdrag å organisere tollvesenet i de nye traktatshavnene. I 1908 dro Hart på permisjon til Storbritannia; tanken var å vendte tilbake til Kina. Men han døde i England i 1911. Elio Di Rupo. Elio Di Rupo i 2003Elio Di Rupo (født 18. juli 1951 i Morlanweiz) er en belgisk kjemiker og politiker (Parti Socialiste (PS)). Han har siden 6. desember 2011 vært Belgias premierminister. Bakgrunn, utdannelse og første politiske skritt. Di Rupo er sønn av italienske emigranter. Hans foreldre kommer fra San Valentino i Abruzzo Citeriore i regionen Abruzzen. Elio er den eneste i familien som ble født i Belgia. Alle hans brødre og søstre ble født i Italia. Da han var et år døde faren hans og moren måtte ta seg av alle sju barna på egen hånd. På grunn av finansielle problemer ble tre av barna sendt til barnehjem i nærheten. Han kom for første gang i kontakt med sosialistbevegelsen under sine studier i Bergen, der han først tok lisensiat og videre doktorat i kjemi. Han dro deretter til Leeds University i Storbritannia, der han arbeidet fra 1977 til 1978. Hans første politiske mandat kom i 1982, da han ble byrådsmedlem i Bergen (fra 1985, og igjen fra 1988 til 2000). I 1986 ble han "schepen" (rådsmann) for helse- og sosialsaker og byplanlegging. På profesjonelt nivå ble Di Rupo i mellomtiden regjeringsmedarbeider og deretter adjunkt-kabinettsjef (vararepresentant for kongen i de belgiske kabinettet) til den daværende finans- og energiminister Philippe Busquin (1981–1985) for den vallonske regionen og hovedinspektør for den vallonske regionens ministerium. Politisk karriere. thumb Di Rupos nasjonale politiske gjennombrudd kom i 1987 da han han valgt inn i det belgiske representantkammeret(Kamer van Volksvertegenwoordigers), for tre år etter å ta skrittet inn i EU-parlamentet. I 1991 ble Di Rupo valgt til senator, men kort etter (1992) tok han sin første stillingen som minister i det franske samfunnet, undervisning- og senere også medieminister. Etter at Guy Coëme hadde sagt opp på grunn av Agustaskandalen, gikk Di Rupo i 1994 over til den føderale regjeringen som visepremierminister og samferdsels- og statsbedriftsminister. Etter valget i 1995 forble han visepremierminister, men ble finans- og telekommunikasjonsminister. I 1996, da saken som senere skulle få navnet zaak-Dutroux (rettssak mot Marc Dutroux, hvor Dutroux var tiltalt for blant annet kidnapping, gisseltaking og mord) fikk et større omfang, ble Di Rupo beskyldt for pedofili av Olivier Trusgnach. Denne beskyldningen kunne ha betydd slutten på Elios politiske karriere. Di Rupo benektet dette og nærmere undersøkelse viste at han var uskyldig. Siden dette har han stått åpent fram som homofil. Etter det føderale og nasjonale valget juni 1999, hvor kristendemokraten led et stort tap på grunn av dioksinkrisen (en lekkasje av giftstoffet dioksin skapte politisk krise på vårparten av 1999), førte Di Rupo forhandlinger med de Flamske sosialistene (sp.a), de liberale og de grønne partiene for å danne en «lillagrønn» regjering. Selv tok han funksjonen som statsminister for det vallonske regionen, men allerede i oktober samme år ble han valgt som partileder (som Philippe Busquins oppfølger) og i april 2000 ble han etterfulgt av Jean-Claude Van Cauwenberghe. Som nyvalgt partileder var Di Rupo nødt til å gjennomføre et generasjonskifte og å stake ut en ny kurs for partiet. Det føderale og nasjonale valget i 1995 og i 1999 ble et tungt slag for PS, blant annet gjennom korrupsjonsskandalene i 1990-årene (spesielt Agusta- og UNIP-krisa) hvor høytstående PS-politikere hadde vært involvert. PS hadde siden 1988 kontinuerlig vært ved makta (såvel regional som føderal), men etter valget i 1999 ble de liberale (PRL nå MR) nesten like store. I tillegg vokste Ecolo til et viktig politisk parti. Di Rupo realiserte at det var nødvendig med drastiske tiltak for å gjenopprette PS's posisjon. Blant annet med sin «Contrat d'avenir pour la Wallonie» og en ny generasjon partiledere deriblant Marie Arena, prøvde han å forene venstresida i Vallonia rundt seg. Det lyktes han, for i det føderale valget i 2003 nådde PS igjen valgresultatet fra 1991 og passerte de MR med god margin. Ved det regionale valget i 2004 ble de dessuten det største partiet i Brussel hovedstadsområde igjen. Di Rupo byttet etter valget i 2004 de liberale koalisjonspartnerne ut med kristendemokratene, så vel i den vallonske region, i det franske samfunnet som i Brussel hovedstadsregion (i Brussel ble ble Ecolo støtteparti). Dermed oppstod en koalisjon som var avvikende fra den sittende føderale regjeringen. I oktober 2005 ble Di Rupo igjen premierminister for den Vallonske området, etter at Jean-Claude Van Cauweberghe gikk av under press av beskyldninger om inhabilitet. Kombinasjonen mellom ministerembetet og partilederembetet er høyst uvanlig i Belgia og en særlig maktkonsentrasjon, med tanke på partilederen i praksis spiller en innflydelsesrik rolle så vel på et regionalt som et føderalt nivå. Da han tiltrådte sin nye funksjon la Di Rupo trykk på at han skulle arbeide for å gjøre slutt på korrupsjonen og den utydelige politiske normen som på ny rammet partiet. Fordi en kombinasjon mellom borgermesterembetet og ministerembetet er forbudt ved lov i Belgia, lot Di Ruop seg erstatte av Rudy Demotte som borgermester i byen Bergen (hvor han i 2000 trått inn som borgemester). Videre sa han opp sin stilling i styret i Dexia og Ethias. Bonusene og oppmøtegodtgjørelse for Dexias styremedlemmer ble sendt direkte til stiftelsen for almen nytte «Franz Aubry». I juni 2007 gikk Di Rupo av som premierminister etter hans gjenvalg som partileder. Den vallonske politikeren Rudy Demotte over tok for han som premierminister i den vallonske regionen. I juni 2010 van PS overbevisende det føderale valget i Vallonia og i juli 2010 ble Di Rupo oppnevnt til preformatør av kongen. Det lyktes han ikke å få til en enighet og han ga opp oppgaven etter sommeren. Under regjeringsforhandlingene ble han den 16. mai 2011 oppnevnt til formatør av kongen med oppdrag å ta hvert initiativ til å danne en regjering. Siden 5 desember 2011 har han vært Balgias statsminister som Yves Letermes oppfølger. Den nye regjeringen ble tatt i ed den 6. desember samme år. Salem (distrikt). Salem (tamilsk: சேலம் மாவட்டம்) er et distrikt i den indiske delstaten Tamil Nadu. Distriktets hovedstad er Salem. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 917 i 2011 mot 851 i 2001. Taluker. I Tamil Nadu er taluk det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Salem distrikt har 9 taluker. Hans Haym. Hans Haym (født 29. november 1860, død 15. februar 1921) var en tysk dirigent som promoterte stykkene til den britiske komponisten Frederick Delius i Tyskland. Haym ble født i byen Halle i Provinsen Sachsen. Han studerte filosofi og klassisk filologi ved universitetene i Jena og Tübingen. Efter å ha blitt uteksaminert påbegynte han musikkstudier i München, og tok timer i komposisjonskunst, piano, orgel og sang. Haym overtok i 1890 Julius Buths’ stilling som dirigent ved Elberfelder Concertgesellchaft. Til tross for den konservative smaken til hans publikum arrangerte han ny musikk når han fikk anledning til det; blant annet fikk publikumet høre Richard Strauss’ "Till Eulenspiegel's Merry Pranks" (på tysk "Till Eulenspiegels lustige Streiche") i 1895, Delius’ "Over the hills and far away" (på tysk "Über die Berge in die Ferne") i 1897 og ' i 1899. Han introduserte Delius’ musikk til Elgar-eksponenten Buths, som øyeblikkelig falt for musikken. Haym introduserte også Delius’ musikk til Fritz Cassirer, som var musikkdirektør ved Stadttheater i Elberfeld, hvor Delius’ opera "Koanga" hadde hatt sin premiere i 1904. Omtrent på denne tiden ble Haym syk, hvilket medførte at han dro til Tirol for å samle krefter. Han pensjonerte seg fra sin musikkarriere i 1920 og døde i Elberfeld den 15. februar 1921, i en alder av 60 år. Nils Larsenbreen. Nils Larsenbreen er en isbre på vestsiden av det norske bilandet Peter I Øy i Antarktis. Den er om lag 2,5 kilometer lang og ligger nord for Norvegiabukta på Lazarevkysten. Breen er oppkalt etter kaptein Nils Larsen på ekspedisjonsfartøyet «Norvegia». Norvegia-ekspedisjonen besøkte Peter I Øy i februar 1929 og gjorde krav på den for Norge etter å ha foretatt den første ilandstigningen på øya. Coimbatore (distrikt). Coimbatore (tamilsk: கோயம்புத்தூர் மாவட்டம்) er et distrikt i den indiske delstaten Tamil Nadu. Distriktets hovedstad er Coimbatore. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 963 i 2011, det samme som i 2001. Taluker. I Tamil Nadu er taluk det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Ariyalur distrikt har 6 taluker. Olstadbreen. Olstadbreen er en liten, oppsprukket isbre på vestsiden av det norske bilandet Peter I Øy i Antarktis. Den ligger om lag tre kilometer sør for Toftebreen på den sørlige delen av Lazarevkysten. Breen er oppkalt etter zoologen Ola Olstad, ekspedisjonsleder på Norvegia-ekspedisjonen som besøkte Peter I Øy i februar 1929 og gjorde krav på den for Norge etter å ha foretatt den første ilandstigningen på øya. Antirrhea. "Antirrhea" er en slekt av sommerfugler i gruppen morfosommerfugler (Morphini) som sannsynligvis bør regnes til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De ble tidligere gjerne regnet som en egen familie, Morphidae. I motsetning til de mer kjente artene i slekten "Morpho" er disse sommerfuglene brune, ikke skinnende blå, men de er fortsatt spektakulære sommerfugler i og med at de er svært store. Utseende. Store, brune sommerfugler, bakvingen er trukket ut til en kort, spiss stjert som peker rett ut til siden. Vingenes grunnfarge er brun til brunsvart. En del arter har 6-8 store øyeflekker på hver side, disse er svarte med hvit kjerne og kantet med oransje. Noen arter har skinnende blå flekker på bakvingen. Hannen har en påfallende, rund grop ved bakkanten av forvingen, der det sitter duftskjell. Levevis. "Antirrhea"-artene lever i tropisk regnskog som vokser i lav til middels høyde over havet. De holder seg nær bakken, og suger gjerne til seg saft fra råtnende, soppinfisert frukt, særlig palmefrukter. Av de artene der larvenes vertsplante er kjent, lever én på bambus, de andre på ulike palmer. Utbredelse. Slekten er utbredt fra Guatemala i nord til det sørlige Brasil i sør. Det er flest arten i øst-skråningene av Andesfjellene. Viluppuram (distrikt). Viluppuram (tamilsk: விழுப்புரம் மாவட்டம்) er et distrikt i den indiske delstaten Tamil Nadu. Distriktets hovedstad er Viluppuram. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 938 i 2011 mot 961 i 2001. Caerois. "Caerois" er en slekt av sommerfugler i gruppen morfosommerfugler (Morphini) som sannsynligvis bør regnes til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De ble tidligere gjerne regnet som en egen familie, Morphidae. Utseende. Ganske store sommerfugler med litt sigdformede forvinger og bakvinger som er trukket ut til en smal stjert som pekker skrått bakover. Vingens grunnfarge er mørk brun, av og til med en blå metallglans. Forvingen har en stor, mer eller mindre tydelig øyeflekk i spissen. Vingens underside er lysbrun med mørkere tverrlinjer. Dette gjør at sommerfuglen ligner veldig på et vissent blad når den sitter stille. Levevis. Artene lever i tropisk regnskog. UEFA-cupen 2006/07. UEFA-cupen 2006/2007 ble vunnet av den spanske klubben Sevilla for andre året på rad med 2-2 og seier i straffesparkkonkurransen under finalekampen mot den spanske klubben Espanyol. Dette var UEFA-cupens 36. sesong og tredje sesong med gruppespill etter to kvalifiseringsrunder. Turneringens toppscorertittel ble tildelt uruguayanske Walter Pandiani fra RCD Espanyol med sine elleve mål totalt. Kenguruøya. Kenguruøya (engelsk: Kangaroo Island) er Australias tredje største øy etter Tasmania og Melvilleøya. Øya ligger i delstaten Sør-Australia 112 kilometer sørvest for delstatshovedstaden Adelaide ved inngangen til Gulf St Vincent. Det nærmeste punktet på fastlandet er Cape Jervis. Øya er 150 km lang og mellom 900 m og 57 km bred, øyas areal er på 4 405 km². Kystlinjen er 540 kilometer lang og det høyeste punktet ligger 307 moh. Øya er skilt fra Yorke-halvøya i nordvest fra Investigator-stredet og fra Cape Jervis i nordøst fra Backstairs Passage. Historie. Aboriginene på fastlandet kalte øya for "Karta" («De dødes øy» på et "pama–nyunga" språk). Man regner med at det var aboriginer bosatt på Kenguruøya for minst 10 000 år siden, da øya ble atskilt fra Australias fastland på grunn av en økning i havnivået. Øya forble tilsynelatende tilgjengelig for båter ved lavvann inntil havnivået stabilisert seg rundt 6000 år siden, da Backstairs Passage ble for grov. Som et resultat av fullstendig adskillelse fra rundt år 5000 til år 2000, ble klimaet gradvis svekket. Flere små ildplasser datert 6000, 5200 og 4300 år har blitt funnet, men det er ukjent om disse tilhører besøkende eller fastboende. Den britiske oppdagelsesreiseren Matthew Flinders, kaptein på HMS "Investigator", kalte landet "Kanguroo "(sic)" Island" i 1802 etter at han havnet nært Kangaroo Head på den nordlige kysten ved Dudley Peninsula. Han ble fulgt tett av den franske oppdagelsesreiseren Nicolas Baudin, som kartla og navnga store deler av øya (derfor har mange steder på øya franske navn). Selv om franskmennene og britene var i krig på den tiden, møttes Flinders og Baudin fredelig. Begge brukte ferskvannet som sivet ved Hog Bay i nærheten av Frenchman's Rock; tettstedet kalles nå Penneshaw. Et løst organisert samfunn av selfangere og andre eksisterte på Kenguruøya fra 1802 til Sør-Australia ble etablert som separat koloni i 1836. Selfangerne var røffe menn og kidnappet flere aboriginkvinner fra Tasmania og fastlandet. Kvinnene ble tvunget til å gjøre arbeidet til selfangere, og andre aktiviteter. Tre aboriginkvinner forsøkte å rømme og svømte tilbake til fastlandet, den ene kvinnen overlevde reisen. Det første skipet som ankom var Duke of York kommandert av kaptein Robert Clark Morgan (1798–1864). Fossilfunn. I 2011 ble det funnet fossiler av seks sammensatte øyne på et arkeologisk utgravningssted på øya. Fossilene er datert til Kambrium-perioden (515 millioner år siden). Fossilfunnet beskrives som et av de største i moderne historie. Øynene er tilsvarende i kompleksitet til dagens moderne leddyrs, hadde utviklet seg i en tid da det var tenkt skapninger fortsatt hadde bare en veldig grunnleggende visjon eller proto-øyne. Byer og tettsteder. Den største byen på Kenguruøya er Kingscote med ca. 1 200 innbyggere. Den var Sør-Australias første offisielle bosettning da den ble grunlagt 27. juli 1836. Den var påtenkt som hovedstad for kolonien Sør-Australia, men ressursgrunnlaget på øya var for dårlig for den store befolkningsutvidelsen en hovedstad ville medført. Derfor ble den nye hovedstaden bygget ut i Adelaide i stedet. Penneshaw er den nest største tettstedet på øya med en befolkning på rundt 300 innbyggere. Den ligger på den nordøstlige delen av øya og har fergeavganger til fastlandet. Andre tettsteder er Parndana og American River. Parshva. Parshva, Pārśva (sanskrit पार्श्वनाथ); eller Paras (gujarati: પારસ; ca 870-777 f.Kr.) var en religiøs lærer innenfor jainismen. Han er den 23. og nest siste av jainismens "vadestedsmakerne". Jainismens opprinnelse knyttes til den omvandrende asketen Vardhamana Mahavira (599–527 f.Kr.), som jainene regner som den 24. og siste av "vadestedsmakerne". Det er uklart hvorvidt Mahavira er en religionsstifter, eller om han reformerte en munkeorden grunnlagt av Parshva ca 250 år tidligere. Selv om jainene mener at alle de 24 vadestedsmakerne ("Tirthamkara") er historiske personer, er det vanlig å anta at bare de to siste er historiske personer, mens de 22 eldste er mytiske personer. Parshva skal ha vært en prins som i en alder av 30 ga avkall på verden, og viet seg til askese og religionen. Selv om Mahavira framstår som jainismens hovedperson, er det Parshva som har flest templer oppkalt etter seg. Han oppfattes som særlig medfølende, og avbildes alltid med en krone eller hette kalt "nāga", som har enten 3, 7 eller 11 stråler. Monday Night Football. "Monday Night Football" ("MNF") er en direktesending av National Football League på ESPN. Fra til gikk programmet på ABC. "Monday Night Football" var, sammen med "Hallmark Hall of Fame" og "Walt Disney anthology television series", en av de kommersielle fjernsynsprogrammene med lengst spilletid i beste sendetid i USA noen gang, samt en av de høyest ratede, spesielt blant mannlige seere. "Monday Night Football" kan også sees i Canada på TSN og RIS, samt i store deler av Europa på ESPN America. Den 29. mars 2010 ble det annonsert at MNF ville bli vist på ESPN UK, i det meste av Australia på ESPN Australia, i Portugal på SportTV 3 og SportTV HD og på TV 2 Sport i Danmark, samt i noen områder av verden utenfor USA på ESPN International. En spansk versjon vises på ESPN Deportes i USA og på ESPN International i Latin-Amerika. Kampene er også tilgjengelige via vanlige fjernsynsstasjoner i hvert av de deltakende lagenes lokalområder slik at hjemme som ikke har kabelfjernsyn fortsatt kan se sendingen. Pr. 12. desember 2011 har "Monday Night Football" vist totalt 657 kamper. Wieżyca. Utsikt fra observasjonstårnet på toppen av fjellet Wieżyca (kasjubisk: "Wieżëca", tysk "Turmberg") er et fjell i det Pommerske voivodskap i Polen, i den historiske regionen Kasjubia, rundt 45 kilometer sørvest for Gdansk. Med en høyde på 329 meter over havet er det det høyeste punktet i det sentrale og nordlige Polen. Fjellet ligger på Det pommerske innsjøplatå, som er en del av Den baltiske landrygg. Toppen er i dag dekket av skog. Wieżyca var i oldtiden senter for en hedensk kult av tidlige slavere. Det er nå et populært turistområde, med skiheis og skiløype. På toppen står et 35 meter høyt utsiktstårn. Tirunelveli (distrikt). Tirunelveli (tamilsk: திருநெல்வேலி மாவட்டம்) er et distrikt i den indiske delstaten Tamil Nadu. Distriktets hovedstad er Tirunelveli. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 964 i 2011 mot 957 i 2001. Taluker. I Tamil Nadu er taluk det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Tirunelveli distrikt har 11 taluker. Fritz Cassirer. Friedrich «Fritz» Leopold Cassirer (født 29. mars 1871, død 26. november 1926) var en tysk dirigent som promoterte musikken til den britiske komponisten Frederick Delius. Biografi. Cassirer ble født i Breslau. Hans far Julius Cassirer var gjennom en felles oldefar fjernt i slekt med sin kone Julcher (Julie) "neé" Cassirer. Efter sine musikkstudier dirigerte han ved operahusene i Lübeck, Posen, Saarbrücken og Elberfeld. Da Cassirer oppholdt seg i Elberfeld ble han gjennom sin kollega Hans Haym introdusert til Frederick Delius’ musikk, som på det tidspunktet var lite kjent i Tyskland. Cassirer ble i likhet med Haym sterkt fascinert av muskken, og dirigerte ved premieren av Delius’ opera "Koanga" i Elberfeld i 1904. Han bisto også Delius i å velge en tekst av Nietzsche for hans sekulære korverk, "A Mass of Life". I 1907 organiserte han premieren av Delius’ opera "A Village Romeo and Juliet" ved Berlin Komische Oper. Cassirer var medlem av Komische Oper-selskapet som spilte Offenbachs "The Tales of Hoffmann" i London i 1907. I London dirigerte han ved flere konserter; han presenterte ved en anledning Delius’ "Appalachia" sammen med Thomas Beechams New Symphony Orchestra. Beecham hadde frem til da aldri hørt Delius’ musikk, men ble likefullt hengiven til hans verker frem til sin død. Beecham roste Cassirer for hans «naturlige gode, dog noe kresne smak». Efter å ha avslått et tilbud om å opptre på Manhattan Opera House i New York, pensjonerte Cassirer seg og henga seg til studie av filosofi og litteratur. Han døde i Berlin i en alder av 55 år. Privatliv. Fritz Cassirer var gift med Lilly Dispecker. De hadde en datter ved navn Eva Charlotte Cassirer som giftet seg med sin fars fetter Friedrich Wilhelm Cassirer (også kjent som Fritz). Han var Max Reinhardts forretningsfører og i en periode administrerende direktør ved Deutsches Theater i Berlin. Dispecker var gift to ganger, den andre gangen med den biomedisinske forskeren Otto Neubauer. Cassirers far Julius hadde seks brødre og to søstre. Blant Fritz’ fettere fantes kunsthandleren Paul Cassirer, filosofen Ernst Cassirer, industriherren og kunstsamleren Hugo Cassirer (hvis sønn giftet seg med romanforfatteren Nadine Gordimer) samt nevrologen Richard Cassirer. Hüttener Berge. Steiner på toppen av Aschberg med navn på byer i Hüttener Berge Hüttener Berge (dansk: "Hytten Bjerge") er et landskap vest for Eckernförde i Schleswig-Holstein i Tyskland. Området domineres av bakker, skoger og mindre innsjøer. Området er vernet gjennom en cirka 22 hektar stor naturpark. Naturparkens høyeste punkter er Scheelsberg på 106 meter og Aschberg på 98 meter. Scheelsberg er dermed Sydslesvigs høyeste punkt. På Aschberg finnes blant annet et vandrerhjem og den cirka 7 meter høye bronsestatuen av rikskansler Otto von Bismarck, som tidligere var en del av Bismarck-tårnet på Knivsbjerg ved Aabenraa. Større innsjøer er Wittensee og Bistensee, hvorfra elva Sorge har sitt utspring. I landsbyen Holzbunge ligger naturparkens informasjonssenter Redderhus. Like nord for Hüttener Berge ligger Schleswig og Schlei. Mot øst slutter landskapet mot halvøyene Schwansen og Dänischer Wohld (Jernved). Kodenavn Mercury. "Kodenavn Mercury" (originaltittel: "Mercury Rising") er en amerikansk actionthriller fra 1998 med Bruce Willis i hovedrollen. Andre sentrale roller spilles av Alec Baldwin og Miko Hughes. Regi er ved Harold Becker. Manus er basert på Ryne Douglas Pearsons relativt ukjente roman "Simple Simon: A Thriller", fra 1996. Filmen ble relativt dårlig mottatt av kritikerne og ble en moderat publikumssukses. Bruce Willis ble tildelt en Razzie Award i klassen verste hovedrolle, mens Miko Hughes ble tildelt en Young Artist Award. Handling. FBI agenten Art Jeffries (Bruce Willis) er på randen av nervøst sammenbrudd. Etter at en undercover-aksjon gikk galt, fikk han skylden og har nå blitt satt til å gjøre rutinearbeid. Han ble lurt og bedratt av det føderale byrået som han hadde ofret sitt liv til. Så får i oppdraget å etterforske forsvinningen av en liten autistisk gutt, hvis foreldre er blitt myrdet. Gutten er i livsfare etter å ha knekket en topp-hemelig krypteringskode. Programsjefen Nick Kudrow (Alec Baldwin) beordrer "sikkerhetstrusselen" fjernet, men han har glemt å regne med at Jeffries er involvert. Når farlige snikmordere er på sporet av Jeffries og Simon, oppdager Jeffries fort at han ikke kan stole på noen. Om filmen. Filmen ble relativt dårlig mottatt av anmelderne, noe som gjenspeiles i at den bare har fått 17% på Rotten Tomatoes (2011). Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den 2 av 4 stjerner. Dagbladets anmelder gav den terningkast to og skrev: «Feilen med «Kodenavn Mercury» er at den til tross for skyting, action og kaskader av knust glass mangler energi og sprut i tillegg til all troverdighet». VG og Aftenposten gav den terningkast tre. Filmen innbrakte $93,1 millioner på verdensbasis, hvorav $32,9 millioner i USA. Den havnet på en 41-plass over de mest innbringende filmene på verdensbasis i 1998 og på 61-plass i USA. Produksjonskostnadene er estimert til $60 millioner. Heksebergfjellet. Heksebergfjellet er en ås på Romeriksslettene, egentlig en del av Romeriksåsene. Høyeste topp er Vardåsen, 318 m.o.h. Toppen er lett tilgjenglig fra boligfeltet Vardefjell i Sørum. Utsikten fra toppen av Vardåsen er i dag begrenset. Sørover kan man se Øyeren, og Høytorp fort ved Mysen i det fjerne, 55,1 km unna. Jomo Kenyatta internasjonale lufthavn. Jomo Kenyatta internasjonale lufthavn (IATA: NBO, ICAO: HKJK) er Nairobis hovedflyplass. Det er den største flyplassen i Øst- og Sentral-Afrika, og den 6. største flyplassen i Afrika. Flyplassen har fått sitt nåværende navn etter Kenyas første statsminister og president Jomo Kenyatta. Flyplassen er lokalisert i forstaden Embakasi sydøst for Nairobi, ca. 20 kilometer fra Nairobi sentrum. Hovedveien mellom Mombasa og Kampala i Uganda passerer like syd for flyplassen. Historie. Nairobi Embakasi lufthavn ble åpnet i mai 1958. Etter planen skulle flyplassen vært åpnet av Dronningmoren. Hun var imidlertid forsinket etter reise i Australia, og seremonien ble derfor avholdt av Sir Evelyn Baring, Kenyas siste koloniguvernør. Flyplassen ble senere omdøpt til Jomo Kenyatta internasjonale lufthavn. Opprinnelig lå flyplassens terminalbygning nordvest for rullebanen. Denne ble erstattet av en ny terminalbygning på motsatt side av rullebanen på 70-tallet, og brukes i dag av det kenyanske luftforsvaret. Den gamle terminalen omtales fortsatt som Gamle Embakasi Lufthavn. Bjellandbakken. Bjellandbakken var en hoppbakke i Sem ved Tønsberg. Bakken var eid av Sem IF og Tønsberg Turn, og ble brukt under hovedlandsrennet (NM) i 1937. Historie. Både før og etter at Bjellandbakken ble bygd, ble det hoppet i en rekke småbakker i Sem, som nå er en del av Tønsberg. Sem IF ble stiftet i 1921. Året etter kjøpte klubben et område på Bjelland av Teodor Mathisen, og bygde der sin nye, større hoppbakke. Åpningsrennet i Bjellandbakken gikk av stabelen 18. mars 1923. Hans Kihle satte den første bakkerekorden med 31 meter, mens Bjarne Grundt tok i bakken med hånden i et hopp på 34,5 meter. Snøforholdene i Vestfold kan være ustabile, og aktiviteten i Bjellandbakken ble preget av det. Sem IF arrangerte kretsrenn i 1924, men et distriktsrenn i mars 1929 måtte avlyses på grunn av mildvær. I 1930 var det så dårlige snøforhold at det ikke kunne arrangeres hopprenn i det hele tatt. Samme år forhandlet Sem IF og Tønsberg Turn (TT) om at TT skulle gå inn som medeier i Bjellandbakken, slik at de to klubbene eide halvparten hver. Forhandlingene strandet i første omgang, men klubbene kom til enighet i 1931, og bakken ble deretter ombygd. Et landsrenn (nasjonalt renn) som skulle vært arrangert av TT vinteren 1932 ble avlyst på grunn av mildvær, men da snøen kom noen uker senere, kunne Sem IF arrangere sitt pokalrenn, med lengste hopp på 36 meter. Vinteren 1933 gikk på samme måte – mildvær stoppet et renn i februar, men måneden etter ble det arrangert et utvidet kretsrenn der Olav T. Kaasa satte ny bakkerekord med 42,5 meter. TT hadde landsrenn i 1934, med tilkjørt snø i bakken, der Jacob Tullin Thams forbedret bakkerekorden til 44,5 meter. Vinteren 1935 ble snøfri og uten hopprenn, men året etter var det snø nok. I det ene av to kretsrenn som TT arrangerte den vinteren satte Alf Kjærås ny bakkerekord med 47,5 meter. Tønsberg Turn ble tildelt hovedlandsrennet (NM) 1937, og Bjellandbakken måtte igjen ombygges. TT og Sem IF inngikk en avtale om at TT skulle bekoste hele ombyggingen av bakken, mot at de slapp å betale den fastsatte avgiften på 25 % til bakkens refusjonsfond for hovedlandsrennet. Sommeren og høsten 1936 ble det bygd tribuner, overgangen ble utbedret, unnarennet planert, og stillaset ble utvidet til 24,5 meters høyde. I prøverennet 17. januar 1937 ble bakkerekorden forbedret flere ganger, sist av Hilmar Myhra med 62,5 meter. Også dette året var det ustabile snøforhold, men ei uke før mesterskapet kom det så mye snø at medlemmer av Sem IF måtte hjelpe TT med å preparere bakken. I rennet, som ble sett av 15 000 tilskuere, satte Terje Glesaasen ny bakkerekord med 68 meter. FIS sertifiserte bakken i 1938, men et internasjonalt renn samme år ble avlyst på grunn av snømangel. Etter 2. verdenskrig oppsto det strid mellom de to klubbene. Etter at bakken hadde ligget brakk under krigen, måtte stillaset bygges opp igjen. Sem IF mente at TT hadde brukt for dårlige materialer under ombyggingen i 1936. Saken endte med voldgift, der Sem IF måtte betale 3/8 av kostnadene og Tønsberg Turn 5/8. Bjellandbakken ble gjenåpnet med landsrenn i 1950, arrangert av de to klubbene i fellesskap. Året etter arrangerte Sem IF sitt jubileumsrenn. Sem IF arrangerte hopprenn i Bjellandbakken for siste gang i 1957, da Kjell Kopstad vant og tangerte bakkerekorden på 68 meter. Lite snø i årene som fulgte gjorde at bakken ble stående ubrukt, og den ble senere revet. Madurai (distrikt). Madurai (tamilsk: மதுரை மாவட்டம்) er et distrikt i den indiske delstaten Tamil Nadu. Distriktets hovedstad er Madurai. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 939 i 2011 mot 926 i 2001. Taluker. I Tamil Nadu er taluk det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Madurai distrikt har 7 taluker. Tiruchirappalli (distrikt). Tiruchirappalli (tamilsk: திருச்சிரப்பள்ளி மாவட்டம்) er et distrikt i den indiske delstaten Tamil Nadu. Distriktets hovedstad er Tiruchirappalli. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 952 i 2011 mot 955 i 2001. Taluker. I Tamil Nadu er taluk det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Tiruchirappalli distrikt har 8 taluker. Tammy Wynette. Virginia Wynette Pugh, bedre kjent som Tammy Wynette (født 5. mai 1942 i Itawamba County i Mississippi i USA, død 6. april 1998 i Nashville i Tennessee) var en countryartist fra USA. Hun var en av de mestselgende kvinnelige artister innen countrymusikk. Hennes mest kjente sang er nok «Stand by Your Man», en av de mestselgende hitsingler av en kvinne i countrymusikkens historie. Mange av hennes hits handlet om ensomhet, skilsmisse og vanskeligheter i forholdet mellom mann og kvinne. På slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet dominerte hun countrylistene i USA, i konkurranse med Loretta Lynn og Dolly Parton. Hennes første single, "«Apartment No. 9»", ble gitt ut i desember 1966, og endte som nr. 44 på Billboards countryliste. Oppfølgeren "«Your Good Girl's Gonna Go Bad»", ble en stor hit og nådde 3. plass på hitlisten. Av de mange priser og utmerkelser hun fikk, kan nevnes at Wynette i 1968 ble den andre kvinnelige artisten som vant prisen «Female Vocalist of the Year» i Country Music Association Award. Hun vant samme pris i 1969 og 1970. Wynette ble i 1998 innvalgt som medlem i æresgalleriet Country Music Hall of Fame. Wynette giftet seg første gang med Euple Byrd i 1959. Sammen fikk de 3 døtre, men hun forlot Byrd i 1966 før yngstedatteren ble født. Ekteskapet med Don Chapel, født Donald Lloyd Amburgey, varte fra 1967 til 1968. I 1969 giftet hun seg med countryartisten George Jones. Sammen spilte de inn en rekke duetter. Jones and Wynette fikk en datter sammen, Tamala Georgette, født i 1970. Ekteskapet endte i skilsmisse i 1975. Ekteskapet med Michael Tomlin ble inngått og avsluttet i 1976. Hennes siste og lengste ekteskap var med George Richey fra 1978 til sin død i 1998. Cuddalore (distrikt). Cuddalore (tamilsk: கடலூர் மாவட்டம்) er et distrikt i den indiske delstaten Tamil Nadu. Distriktets hovedstad er Cuddalore. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 895 i 2011 mot 957 i 2001. Taluker. I Tamil Nadu er taluk det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Cuddalore distrikt har 7 taluker. Strømsgodset Idrettsforening. Strømsgodset Idrettsforening (stiftet 10. februar 1907) er et norsk idrettslag fra Gulskogen i Drammen, som driver med bandy, fotball og håndball. Mest kjent er klubben for sin fotballdel Strømsgodset Toppfotball, men den er også blitt Norgesmester i bandy seks ganger. Bandy. Klubben har seks norske mesterskap i bandy, anført av blant andre Steinar Pettersen, Inge Thun, Thorodd Presberg og Ole Jonny Friise. Fotball. Strømsgodsets fotballavdeling er todelt; "Strømsgodset Idrettsforening" fungerer som breddeklubb, mens Strømsgodset Toppfotball tar seg av elitesatsingen hvor de har tre lag i de fire øverste divisjonene. Liste over statsledere i 1825. Oseania. 1825 Liste over statsledere i 1826. Oseania. 1826 Liste over statsledere i 1827. Oseania. 1827 Liste over statsledere i 1828. Oseania. 1828 Bark «Morgengry» (1888). «Morgengry» var et seilskip (bark) Bygget av N. Osmundsen i Grimstad. Levert i november 1888 til Jørgen Halvorsen m.fl. i Grimstad. Skipet hadde flere norske eiere før hun tilslutt havnet i Italia. Nødetat. Nødetatene er i Norge definert som brann-, helse- og politietaten. Nødetatene vil være brukere av nytt digitalt nødnett. Fullrigger «Oregon» (1874). «Oregon» var et seilskip (fullrigger) Bygget av J. Hauge i Leirvik på Stord. Levert i oktober 1874 til skipsreder E. Berentsen, Stavanger. Solgt til Jacob Waage som hadde skipet til det havarerte og ble kondemnert. Cake. Cake (ofte skrevet CAKE) er et band fra Sacramento i California i USA som ble dannet i 1991. Det har hatt stor suksess internasjonalt opp gjennom 1990-tallet og 2000-tallet. De nåværende medlemmene er: John McCrea – vokal, akkustisk gitar, piano, vibraslap (1991–), Vince DiFiore – trompet, keyboard, perkusjon, og bakgrunssvokal (1991–), Xan McCurdy – elektrisk gitar gitar, bakgrunnsvokal (1997–), Gabe Nelson – bassgitar, bakgrunnsvokal (1991, 1997–), Paulo Baldi – perkusjon, bakgrunnsvokal (2004–). Musikksjangeren blir ofte klassifisert som alternativ rock, men det er mye innslag av country, mariachi, funk, jazz, pop og hip-hop. Musikken er preget av gitarspill, trompetsoloer, og frontperson og sanger John McGreas' distinkte vokal. Deres største hits inkluderer "The Distance", "Never There", "Sheep Go to Heaven", "Rock 'n' Roll Lifestyle", "No Phone" og "Short Skirt/Long Jacket", men mange kjenner dem også for deres tolkning av Gloria Gaynors "I Will Survive". Gruppen er kjent for deres politiske engasjement, og man kan følge dem via deres hjemmeside eller på Facebook. De er også engasjert i kommunikasjonen med sine tilhengere, og arrangerer som et eksempel "beste-bart"-konkurranse, lager noter for skolekorps og gir bort trær på konserter med oversikt på deres hjemmeside over hvor de er havnet. Cakes siste utgitte album er Showroom of Compassion, som kom ut i 2011. Jevgenij Belov. Jevgenij Nikolajevitsj Belov (russisk: Евгений Николаевич Белов; født 7. august 1990) er en russisk langrennsløper. Sesongen 2010-2011. Hans første sesong i verdenscupen i langrenn var 2010/11 sesongen. Han debuterte i svenske Gallivære med en 30.plass. I hans første sesong var hans beste plassering to 11.plasser fra Davos og Kuusamo. Belov ble i løpet av sesongen en viktig del av det russiske stafettlaget, og var med på å vinne en stafett, og å ta to andreplasser. Under VM i Oslo ble han nr 37 to ganger. Sesongen 2011-2012. 17. desember 2011 fikk Belov sin til da beste verdenscupplassering, da han ble nr 6 på tremila i Rogla. Tour de Ski 2011/12. Tour de Ski 2011/12 var den sjette utgaven av Tour de Ski og inngikk i 12. Det ble gått ni renn på elleve dager, fra 29. desember 2011 til 8. januar 2012. De to første rennene ble arrangert i Oberhof i Tyskland, deretter var det to renn i Oberstdorf, Tyskland, mens de fem siste rennene ble arrangert i Italia: i Toblach, Cortina d'Ampezzo og Val di Fiemme. Vinnere ble som foregående år Dario Cologna fra Sveits og Justyna Kowalczyk fra Polen. Menn. 15 km klassisk, jaktstart med utgangspunkt av sammenlagtstilling Kvinner. 10 km klassisk, jaktstart med utgangspunkt av sammenlagtstilling Etappe 7. Cortina–Toblach Menn. 32 km fristil, jaktstart med utgangspunkt av sammenlagtstilling Kvinner. 15 km fristil, jaktstart med utgangspunkt av sammenlagtstilling Etappe 8. Val di Fiemme Etappe 9. Val di Fiemme Menn. 9 km fristil, jaktstart med utgangspunkt av sammenlagtstilling Kvinner. 9 km fristil, jaktstart med utgangspunkt av sammenlagtstilling Reisen til julestjernen (2012). "Reisen til julestjernen" er en norsk spillefilm med planlagt premiere i 2012, med regi av Nils Gaup. Filmen er en nyinnspilling av teaterstykket Reisen til julestjernen fra 1924. Han Zhaodi. Keiser Zhāo av Hàn (tradisjonell kinesisk: 漢昭帝; forenklet kinesisk: 汉昭帝; hanyu pinyin: "Hàn Jǐngdì"; 94-74 f.Kr.), født Liú Fúlíng (劉弗陵), posthumt navn Zhōngzhōng (中宗), var den åttende keiseren av det tidlige kinesiske Han-dynastiet, kjent som det Det vestlige Han-dynasti, fra 87 til 74 f.Kr. Han var den yngste sønnen til den tidligere keiseren Han Wudi. Da Fúlíng ble født, var keiser Wu allerede 62 år gammel. Da Wudi døde i 87, besteg Fúlíng tronen som keiser Zhāo bare åtte år gammel, mens Huo Guang tjente som regent. Under keiser Wus lange regjeringstid hadde Hàn-dynastiet blitt utvidet i alle retninger, men på grunn av konstant krigføring ble rikets ressurser brukt opp. Keiser Zhāo, under påvirkning fra Huo Guang, tok initiativet til å senke skattene og regjeringens utgifter, og på grunn av dette fikk folket bedre levekår og riket opplevde en fredsperiode. Keiser Zhāo kom riktignok til å dø i 74, bare tjue år gammel. Kompani Orheim (film). "Kompani Orheim" er en norsk spillefilm basert på romanen "Kompani Orheim". Filmen hadde premiere den 2. mars 2012. Handling. Jarle Klepp får en beskjed som tvinger tankene tilbake til det han helst vil glemme; oppveksten i barndomshjemmet i Stavanger. Da Jarle het Orheim til etternavn og levde sammen med to foreldre som ville det beste, men kom til kort i hverdagen. Men også en tid hvor Jarle forelsket seg, ble anitrasist og aktivist, mens musikken uttrykte hva han følte og fortalte hvem han var. Mottakelse. Filmen ble kåret til «beste nordiske film» på filmfestivalen i Gøteborg og mottok en million kroner i prispenger. De norske anmelderne var jevnt over positive til filmen. UEFA-cupen 2007/08. UEFA-cupen 2007/2008 ble vunnet av den russiske klubben Zenit St. Petersburg med 2-0 i finalekampen mot den skotske klubben Rangers FC. Dette var UEFA-cupens 37. sesong og nest siste turnering under dette format og navn. Turneringens toppscorertittel ble delt mellom russiske Pavel Pogrebnjak fra Zenit St. Petersburg og italienske Luca Toni fra ACF Fiorentina med sine elleve mål hver. Varg Veum – De døde har det godt. "Varg Veum – De døde har det godt" er en norsk spillefilm om kriminaldetektiven Varg Veum med premiere den 20. januar 2012. Som du ser meg. "Som du ser meg" er en norsk spillefilm med manus og regi av Dag Johan Haugerud. Filmen har planlagt premiere 14. september 2012. Handling. Tre mennesker med hver sine særegenheter rammes hardt i det de blir tvunget til å foreta valg de ikke ønsker å ta. Det som kan virke trivielt i den enes liv, kan utløse en eksistensiell krise i den andres liv. Produksjon. Produksjonsselskapet Motlys AS fikk kr. 8 645 000 i statlig produksjonstilskudd til filmen. Filmens arbeidstittel var "Hjelp". Changyi Wang He. Kong Hè av Chāngyí (tradisjonell kinesisk: 昌邑王賀; forenklet kinesisk: 昌邑王贺; hanyu pinyin: "Chāngyí Wáng Hè"; alternativt "Prins Hè av Chāngyí"; død 59 f.Kr.), født Liú Hè (劉賀), var den niende keiseren av det tidlige kinesiske Han-dynastiet, kjent som det Det vestlige Han-dynasti, for tjuesju dager i 74 f.Kr. Han ble opprinnelig innsatt av en av datidens store statsmenn, Huo Guang, men han ble utelatt fra den offisielle keiserlisten. Han ble ofte referert til med den nedsettende tittelen markien av Hǎihūn ("av maritim inkompetanse"), som han fikk i 63, etter han hadde blitt avsatt. Da han ble avsatt, av regenten som opprinnelig hadde fått ham på tronen, ble han returnert til sitt opprinnelige len Chāngyí, men nå uten noen titler. Pioner (film). "Pioner" er en norsk spillefilm med planlagt premiere i august 2012. Handling. Norges selvbilde vokser i kampen om å sikre våre verdier. Nordsjødykker Peder er besatt av tanken på å nå bunnen av Norskehavet. Han og broren Knut har den disiplin, styrke og eventyrlyst som skal til i verdens desidert farligste yrke. Et forsøksdykk til over 500 meter sammenlignes med Norges månelanding, og skal overbevise skeptikerne om at en rørledning inn til Norskekysten kan legges. For Peder er ikke spørsmålet om det er mulig, men hvem som får delta. En ulykke vender imidlertid alt på hodet, og sender Peder ut på en reise hvor han gradvis mister oversikten over hvem som trekker i hvilke tråder. Ole Martin Høystad. Ole Martin Høystad (født 16. november 1947) er professor i tverrfaglige kulturstudier ved Høgskolen i Telemark – Bø (tidligere Telemark distriktshøgskole), der han har vært ansatt siden 1979. I perioden 2006-2010 var han ansatt som professor med særlige oppgaver (innen Natur og kultur) ved Syddansk Universitet i Odense. Ole Martin Høystad er opprinnelig litteraturviter og tok i 1989 den første norske doktorgraden på Olav Duuns diktning med avhandlingen "Odin i Juvikfolke: Olav Duuns språk og menneskesyn" (Oslo: Aschehoug 1987), men har siden arbeidet tverrfaglig med basis i litteratur, filosofi, idé- og kulturhistorie. Han har deltatt aktivt i å etablere tverrfaglige kulturstudier som egen studie- og forskningsdisiplin i Norge i tradisjonen etter britiske "cultural studies", og ble professor i disiplinen da hovedfag, senere master, i tverrfaglige kulturstudier ble opprettet ved Høgskolen i Telemark – Bø i 1999. Han er også medforfatter av den første nordiske innføringsboken i disiplinen, "Nye kulturstudier: En innføring" (Oslo: Spartacus 2008, revidert dansk utgave, Nye kulturstudier: Teorier og temaer, København: Tiderne Skifter 2010). Et resultat av hans tverrfaglige forskning er "Hjertet – En kulturhistorie" (Oslo: Spartacus 2011, en revidert og utvidet utgave av "Hjertets kulturhistorie: Frå antikken til vår tid fra 2003"), om hjertets symbolske betydning i forskjellige kulturer. Boken er solgt til 18 land, senest til Kina, og er ifølge NORLA (Norwegian Literature Abroad) en av de mest oversatte norske fagbøkene. Filmåret 2012. Filmåret 2012 er en oversikt over lanserte filmer, utdelte priser og døde filmpersonligheter i 2012. Filmutgivelser i 2012. Denne listen dekker filmer som skal bli eller har blitt utgitt i løpet av 2012 i Norge. For liste over filmer som ikke utgis eller ble utgitt i Norge i 2010, se engelsk Wikipedia. Dato for utgivelse i Norge i parantes. Grensetraktaten mellom Albania og Italia. Grensetraktaten mellom Albania og Italia er en traktat mellom Albania og Italia som fastlegger sjøgrensen på kontinentalsokkelen i Adriaterhavet mellom de to statene. Traktaten trekker opp en grense etter 17 koordinatpunkter fastsatt i avtalen. Avtalen ble signert 18. desember 1992 i Tirana. Avtalen er formulert i to likeverdige versjoner på albansk og italiensk, i tillegg til en engelsk oversettelse. FN-sekretariatet er depositar, og Artikkel V (3) i traktaten fastsetter at tvister i visse situasjoner kan bringes inn for Den internasjonale domstolen. DS «Feistein» (1913). DS «Feistein» var et lasteskip bygget ved Blyth Dry Dock & Shipbuilding Co. Ltd. som byggenummer 172. Skipet ble overlevert som DS «Borgland» til skipsrederiet AS Borgå ved Petter Olsen i Kristiania i august 1913. Skipet ble videresolgt til Hans Waage der det ble til forlis det følgende år. Bernhard Salzmann. Bernhard Salzmann (født 14. mars 1886 i Siegen, død 11. februar 1959 i Münster) var en politiker og jurist fra Westfalen. I de første etterkrigsårene etter 1945 var han en av de mest kjente og folkekjære politikere i Westfalen. Fra 1945 til 1953 var han siste Landeshauptmann i Provinsialforbundet Westfalen. Fra 1953 til 1954 var han første direktør for Landschaftsverband Westfalen-Lippe. Kristian Reistad Fredriksen. Kristian Reistad Fredriksen (født 10. mai 1993) er en norsk skøyteløper som deltar i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter og representerer Norge og Geithus Idrettslag. Kristianiasvingen (Oslo). Kristianiasvingen er en villavei i Bydel Vestre Aker på Midtstuen i Oslo. Ludwig Holle. Portrett på Dr. Holles gravstein i Dortmund Ludwig August Hugo Holle (født 27. juni 1855, død 12. desember 1909 i Dortmund) var en politiker og jurist fra provinsen Westfalen. Fra 1900 til 1905 var han Landeshauptmann i Provinsialforbundet til provinsen Westfalen. Fra 24. juni 1907 til 14. juli 1909 var han kultusminister ("Minister für geistliche-, Unterrichts- und Medizinalangelegenheiten") i Fristaten Preussen. August Overweg. August Overweg (født 10. juni 1836 i Iserlohn, død 2. mars 1909 i Letmathe) var en politiker fra provinsen Westfalen. Han var sønn av Carl Overweg Fra 1862 til 1877 var han "Landrat" i Kreis Iserlohn. Siden 1875 ledet han kulturavdelingen ("Landeskulturgesellschaft") i Regierungsbezirk Arnsberg. I året 1878 arbeidet Overweg som referent i det prøyssiske landbruksministeriet i Berlin, og fra 1879 til 1883 var han Landrat i Landkreis Bochum. Fra 1887 til 1900 var han første Landeshauptmann i Provinsialforbundet til provinsen Westfalen. Vinlandstjern. Vinlandstjern, Vindlandstjernet eller Vindlandstjenn er et vann eller tjern like øst for innsjøen Øyeren i Fet kommune i Akershus fylke. Det drives fiske i vannet og jakt i skogområdet rundt. Wilhelm Hammerschmidt. Wilhelm Hammerschmidt (født 1859, død 1924 i Letmathe) var en prøyssisk politiker fra provinsen Westfalen Fra 1877 til 1894 var Hammerschmidt innvalgt i førstekammeret i den prøyssiske Landdagen Fra 1891 til 1902 var Hammerschmidt Landrat i Landkreis Gelsenkirchen, og fra 1903 til 1905 var han overborgermester i Krefeld. Fra 1905 til 1919 var han Landeshauptmann i Provinsialforbundet til provinsen Westfalen. Norsk fotball 2012. Finale. "Utdypende artikkel, se: Cupfinalen i fotball for herrer 2012" Norgesmesterskapet i fotball for menn 2012. Norgesmesterskapet i fotball for menn 2012 er en norsk fotballturnering som i 2012 blir arrangert for 107. gang. er regjerende mester etter å ha vunnet 2–1 mot i 2011. Runder. Lagene som spiller i Eliteserien, 1. divisjon og 2. divisjon deltar først fra første ordinære runde. 1. kvalifiseringsrunde. Det var 196 lag i denne runden, 98 lag gikk videre til 2. kvalifiseringsrunde. Kampdag var i utgangspunktet mandag 9. april kl. 16:00, men kampene kunne spilles på et tidligere tidspunkt dersom det var enighet mellom klubbene om dette. Kampene ble dermed spilt over en periode fra 22. mars til 12. april. 1. runde. Det var 128 lag i første runde. Lagene fra Eliteserien, 1. divisjon og 2. divisjon kom inn i denne runden, der kampdato i utgangspunktet var satt til 1. mai. For første gang siden 1993 røk lag fra Eliteserien ut allerede i første runde. tapte 0-3 mot og nyopprykkede tapte 1-2 mot, mens, og gikk videre med ettmålsseier mot lag fra lavere divisjoner. Blant lagene fra 1. divisjon var det kun lederlaget som røk ut. Rundens største seire sto og for med 9-0 mot henholdsvis og. En 67 år gammel rekord ble slått da 11 273 tilskuere overvar kampen mellom og, det største antallet på en kamp i 1. runde siden 1945. 2. runde. Det var 64 lag i andre runde, som ble spilt 9. og 10. mai. ble det tredje laget fra Eliteserien som røk ut etter tap på straffesparkkonkurranse mot, mens både, og trengte ekstraomganger for å avansere, sistnevnte etter at motstander fikk to mann utvist. Blant lagene fra 1. divisjon var det, og som ble slått ut i denne runden. slo ut i første runde mens slo ut, men begge måtte se seg slått i andre runde av hhv. og. slo 7-0 og sto med 15-0 i målforskjell etter to runder. 3. runde. Det var 32 lag i tredje runde, som ble spilt 20. juni. Tre nye lag fra Eliteserien røk ut i tredje runde. tapte 2-1 borte mot 2. divisjonslaget. - gikk til ekstraomganger etter 1-1 ved full tid, der vant 3-1. Nyopprykkete røk også ut av cupen mot, hvor de ble slått 6-3 på straffesparkkonkurranse. Alle de ti øvrige Eliteserielagene gikk videre. Av lagene fra 1. divisjon var det, og nevnte Sandefjord og Mjøndalen som gikk videre, mens er eneste gjenværende lag fra 2. divisjon. holdt nullen hjemme mot med 4-0, og har nå 19-0 i målforskjell på tre runder. Rundens største seier sto for med 8-2 over. 4. runde. Det var 16 lag i fjerde runde. Bortsett fra – ble kampene spilt 4. og 5. juli. Referanser. 2012 Fotball herrer Hochschule RheinMain. Hochschule RheinMain (tidligere "Fachhochschule Wiesbaden") er en utdanningsinstitusjon i Wiesbaden, Rüsselsheim og Geisenheim i Tyskland. Med sine 10.274 studenter (studieåret 2011/2012) er denne den fjerde største faghøgskolen i Tyskland, og tilbyr utdanning i seks fagområder innen teknologi, informatikk, sosial- og omsorgsfag og design. Den har om lag 700 ansatt hvorav 226 er professorer. Bakgrunnsstoff. Tyskland Caligo. "Caligo" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen uglesommerfugler (Brassolini) som trolig bør plasseres i underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De finnes bare i Sør- og Mellom-Amerika. Denne slekten omfatter meget store, brunlige arter. I motsetning til de fleste dagsommerfugler holder de seg helst inne i den mørke regnskogen og kommer sjelden ut i lyset. Uglesommerfuglene ble tidligere ofte regnet som en familie for seg, Brassolidae. Utseende. Store til meget store (vingespenn gjerne 80 – 160 mm) sommerfugler, vanligvis brunlige, med påfallende store vinger sammenlignet med kroppen, som er ganske kort og liten. Antennene er svært tynne, ganske svakt klubbeformede, nesten halvparten så lange som forvingene. Vingenes overside er gjerne mørk, ofte med et bredt tverrbånd av lysere, iridescerende skjell. Av og til kan det meste av vingene være dekket av disse skjellene, som hos de beslektede morfosommerfuglene (Morphini). Forvingene er avrundet trekantede, bakvingene store og brede. Vingenes underside er vanligvis tett tverr-stripet i brunt og hvitt (vatret), med en eller to store øyeflekker på undersiden av bakvingen. Larvene er gjerne brunlige, med ulike slags utvekster på kroppen, det bakerste leddet er gaffelformet. Levevis. Uglesommerfuglene unngår solskinn, dels ved å holde seg inne i den tette skogen og dels ved å fly på ettermiddags- og kveldstid da det gjerne er overskyet og skumt. Larvene lever på forskjellige planter, blant andre bambus og arter i ananasfamilien (Bromeliaceae). Flere arter kan leve på bananplanter og gjøre noe skade i plantasjer. De voksne sommerfuglene blir tiltrukket til gjærende frukt. Calvin Harris. Calvin Harris (født Adam Richard Wiles 17. januar 1984) er en skotsk sanger og låtskriver, plateprodusent og DJ. Hans gull-selgende debutalbum "I Created Disco" ble utgitt i 2007 og inneholdt topp-ti singlene "Acceptable in the 80s" og "The Girls". Hans andre studioalbum, Ready for the Weekend (2009), nådde nummer én på UK Albums Chart og inkluderer "I'm Not Alone", Storbritannias topp fem hit "Ready for the Weekend", og singlene "Flashback" og "You Used to Hold Me". Et remixalbum med tittelen L.E.D. Festival ble utgitt i juli 2010 som et gratisalbum i augustutgaven av Mixmag. Harris jobber for tiden med sitt tredje studioalbum og har produsert singlene "Awoog", "Bounce" og "Feel So Close". Han har skrevet og produsert plater for andre artister som Kylie Minogue, Dizzee Rascal, og Rihanna (på "We Found Love"). Arme Riddere. "Arme Riddere" er en norsk action/komediefilm fra, regissert av Magnus Martens. I rollene finner vi Mads Ousdal, Kyrre Hellum, Henrik Mestad, Andreas Cappelen, Arthur Berning, Lena Kristin Ellingsen og Fridtjov Såheim. Filmen handler om fire arbeidskolleger som får tolv rette i tipping og vinner 1,7 millioner. Deler av filmen er spilt inn i Halden; i sentrum, og i strøket Fosseløkka. Narope. "Narope" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen uglesommerfugler (Brassolini) som trolig bør regnes til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De finnes bare i Sør- og Mellom-Amerika. I motsetning til de fleste dagsommerfugler holder de seg helst inne i den mørke regnskogen og kommer sjelden ut i lyset. Uglesommerfuglene ble tidligere ofte regnet som en familie for seg, Brassolidae. Utseende. Middelsstore til store, brune sommerfugler. Vingenes overside er mer eller mindre ensfarget mørkbrun, forvingen har en skarp, nesten rettvinklet spiss. Vingenes underside er litt lysere brun. Levevis. Uglesommerfuglene unngår solskinn, dels ved å holde seg inne i den tette skogen og dels ved å fly på ettermiddags- og kveldstid da det gjerne er overskyet og skumt. I alle fall noen av artene har larver som lever på bambus. Damptraktor. Damptraktor er en dampdrevet traktor og forgjengeren til traktorer med motorer med innvendig forbrenning. Innen jordbruk ble damptraktorer først og fremst brukt til pløying og for å trekke treskeverk. I Europa ble pløying med damptraktorer for det meste utført med vinsjdrevne vippeploger, ofte kalt "dampploger", mens det i Nordamerika var vanlig med slepeploger. Denne artikkelen gir en oversikt over utviklingen og bruksområder av de ulike damptraktorer. Tidlig utvikling. Den første traktoren var dampdrevet og stammer fra 1834, da John Heatcoat bygde en dampdrevet beltetraktor som var tenkt at skulle bli brukt til å pløye opp bløt myr. Beltene på denne dampplogen var lagd av treplater som ble holdt sammen av kraftig kanvas og maskinen var utstyrt med vinsjer som dro ploger. Denne maskinen ble ingen suksess og man tror at den ble stående ute på en myr til den sank ned. Drift av treskeverk. Drift av treskeverk med damptraktor. En av de første og viktigste oppgavene for damptraktorene var drift av treskeverk. Hvor fossekraft ikke var tilgjengelig hadde man tidligere benyttet hestevandringer, men dette var hardt arbeid som slet på hestene. Det var heller ikke så lett å få hestene til gå med rett fart. Gikk de for sakte ble ikke alle kjernene treske ut av kornet og gikk de for fort førte det til økte tap på grunn av at noe av kjernene blir blåst ut sammen med agnene. Flyttbare dampmaskiner (lokomobiler) hadde vært i bruk før damptraktorene kom på markedet, med de selvgående maskinene gjorde det lettere å flytte fra gård til gård. Foruten at de kjørte selv kunne damptraktorene trekke treskeverket og annet utstyr etter seg, så en trengte ikke benytte hester til transporten. Det var bare storgårder som hadde råd til å investere i damptraktorer, så de fleste ble kjøpt av entreprenører eller maskinlag som så tok på seg tresking for mange gårdsbruk og slik spredte kostnadene mellom dem. Foruten damptraktor og treskeverk var det vanlig at entreprenøren stilte med maskinist, fyrbøter, osv. Men det var ofte gårdbrukeren som var ansvarlig for å skaffe kull og vann. Det gikk mye vann, som ofte måtte hentes med hest fra nærmeste vann, eller bekk. Pløying med vinsjdrevne ploger. Damptraktorene var tunge og hadde lett for å kjøre seg fast på bløtt underlag. Dessuten gikk mye av effekten med til å trekke traktorene, så det ble utført mindre arbeid. De var også tunge å manøvrere på små areal. I Storbritannia og Tyskland, men også i andre europeiske land, var det derfor på 1800-tallet vanlig å montere en kraftig vinsj som ble benyttet til å trekke vippeploger med ståltau. Traktorene arbeidet ofte i par, med en traktor på hver ende av marken som skulle pløyes. Når den ene traktoren dro plogen mot seg, gikk den andre på tomgang og gav ut ståltau. Men når man hadde bare en traktor ble det benyttet et jordanker på den ene siden. Om vinteren, fra november til mars, var markene for våte til at de tunge dampplogene kunne benyttes til pløying. Tiden ble da benyttet til ettersyn og reparasjon, men også av og til ble de benyttet for å drive treskeverk. Ved å bytte ut vippeplogen med en skuffe kunne de også benyttes til drenering av dammer og kanaler. Det var da vanlig å ha en traktor på hver side, slik at skuffen kunne fylles i begge retninger. En slik skuffe kunne ta noen tonn med masse. Trekkmaskiner innen jordbruket. I Nord-Amerika ble damptraktorene først og fremst brukt til å pløye opp prærien, som hadde en tykk tørr bærekraftig gressmatte og traktorene kjørte seg ikke så lett fast. Damptraktorene kunne derfor dra plogen etter seg og man slapp arbeidet med ståltau og utplassering av jordankre. De tunge traktorene var saktegående men hadde stor trekkraft og det ble benyttet slepeploger med opp til 12 og noen ganger 14 skjær. Trekkmaskiner for veitransport. Damptraktorer ble også brukt for å trekke tung last etter veien, både kortveis og over lengre avstander. Spesielt i Storbritannia var denne formen for transport utbredt. Lasten kunne være treverk, jordbruksprodukt, kull, råvarer som stål og stein, ferdige produkt som maskiner, murstein osv. Veiene på 1800-tallet var ikke så gode, men farten var lav. Det ble benyttet firehjuls tilhengere og en damptraktor dro ofte flere tilhengere. Det var ofte et problem at broer brøt sammen når en damptraktor med tilhenger passerte. Tivolitraktorer. I Storbritannia ble damptraktorer i stort omfang benyttet av omreisende tivoli, for å trekke boligvogner og tilhengere med utstyr. Tivolitraktorene var som oftest malt i skarpe farger og utstyrt med ymse krimskrams og var en del av attraksjonen til tivoliet. De ble også benyttet til å drive en dynamo, slik at tivoliet hadde tilgang til elektrisk lys. Noen tivolitraktorer var utstyrt med vinsjdrevet kran, som ble brukt til å reise store telt og sirkushjul. Opsiphanes. "Opsiphanes" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen uglesommerfugler (Brassolini) som trolig bør regnes til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De finnes bare i Sør- og Mellom-Amerika. I motsetning til de fleste dagsommerfugler holder de seg helst inne i den mørke regnskogen og kommer sjelden ut i lyset. Uglesommerfuglene ble tidligere ofte regnet som en familie for seg, Brassolidae. Utseende. Middelsstore til ganske store, bredvingete, brune sommerfugler. Vingenes overside er gjerne svartbrun, men kan også være lysere, gjerne med et gulbrunt skråbånd i forvingen eller gulbrunt rotfelt. Vingen har en markert, avrundet rettvinklet spiss. Undersiden er gulbrun, med fine tverrstreker (vatring) og gjerne også flere øyeflekker. Levevis. Uglesommerfuglene unngår solskinn, dels ved å holde seg inne i den tette skogen og dels ved å fly på ettermiddags- og kveldstid da det gjerne er overskyet og skumt. Larvene lever på forskjellige planter, blant andre bananer og forskjellige slags palmer. De voksne sommerfuglene blir tiltrukket til gjærende frukt. DS «Skjervøy» (1915). DS «Skjervøy» var et fiskefartøy bygget ved Rosenberg Mekaniske Verksted som byggenummer 42. Skipet ble overlevert til Rederiet A/S Skjervøy i desember 1915. Skipet ble rekvirert av den tyske marine (Kriegsmarine), som hadde skipet til det forliste. Missa Cellensis in honorem Beatissimae Virginis Mariae. Basilikaen i Mariazell, Steiermark i ØsterrikeMissa Cellensis in honorem Beatissimae Virginis Mariae i C-Dur (Hoboken-Verzeichnis. XXII:5) (tysk: "Mariazeller Messe zu Ehren der seligsten Jungfrau Maria" eller "Große Mariazeller Messe") også kalt Missa Sanctae Caeciliae (tysk: Cäcilienmesse, norsk: Santa Ceciliamesse eller Ceciliamesse) er en messe av Joseph Haydn. Et fragment av det originale partituret funnet i Romania i 1970 bærer den fullstendige tittel. Tilnavnet "Ceciliamessen" kan ikke bevislig føres tilbake til komponisten selv. Ordet "Cellensis" er en henvisning til Mariavalfartsstedet Mariazell i Steiermark i Østerrike. Også et senere verk, kalt Missa Cellensis (tysk: Mariazeller Messe) (Hob. XXII:8) har denne henvisningen i tittelen. Det antas at Haydn begynte å arbeide med messen i 1766, samme år som han ble første kapellmester for fyrst Esterhazy og ansvarlig for kirkemusikken. Messen var ikke ferdig før i 1773, men regnes som en milepæl i Haydens virke. Den markerer begynnelsen på en rekke store kirkemusikalske verker og er blant de mest betydningsfulle komposisjoner fra årene 1750-66, av de som fremdeles er i fullstendig behold. Oslokoret Cæciliaforeningen sto i 1967 for den norske førstegangsfremføringen av verket. Jimmie Durham. Jimmie Durham (født 1940) i Washington, Arkansas, USA er en internasjonalt anerkjent kunstner, forfatter og poet av Cherokee-avstamning. Han bor og jobber i Roma, Italia. Catoblepia. "Catoblepia" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen uglesommerfugler (Brassolini) som trolig bør regnes til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De finnes bare i Sør- og Mellom-Amerika. I motsetning til de fleste dagsommerfugler holder de seg helst inne i den mørke regnskogen og kommer sjelden ut i lyset. Uglesommerfuglene ble tidligere ofte regnet som en familie for seg, Brassolidae. Utseende. Middelsstore til store, brune sommerfugler med brede, avrundede vinger. Vingenes overside er gjerne mørkbrun med et brunoransje bånd i forvingens ytre del. Undersiden har, som vanlig for uglesommerfugler, fine tverrstreker (vatring) og noen runde, øyelignende flekker. Levevis. Uglesommerfuglene unngår solskinn, dels ved å holde seg inne i den tette skogen og dels ved å fly på ettermiddags- og kveldstid da det gjerne er overskyet og skumt. Larvene lever på forskjellige palmer, eller også på bananplanter. De voksne sommerfuglene blir tiltrukket til gjærende frukt. Tiruppur (distrikt). Tiruppur (tamilsk: திருப்பூர் மாவட்டம்) er et distrikt i den indiske delstaten Tamil Nadu. Distriktets hovedstad er Tiruppur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 951 i 2011 mot 957 i 2001. Taluker. I Tamil Nadu er taluk det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Tiruppur distrikt har 7 taluker. Opoptera. "Opoptera" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen uglesommerfugler (Brassolini) som trolig bør regnes til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De finnes bare i Sør- og Mellom-Amerika. I motsetning til de fleste dagsommerfugler holder de seg helst inne i den mørke regnskogen og kommer sjelden ut i lyset. Uglesommerfuglene ble tidligere ofte regnet som en familie for seg, Brassolidae. Utseende. Middelsstore til store, bredvingede, brune sommerfugler. Hos noen arter har bakvingen en kort stjert. Oversiden er brun, gjerne med et oransje skråbånd i forvingen. Levevis. Uglesommerfuglene unngår solskinn, dels ved å holde seg inne i den tette skogen og dels ved å fly på ettermiddags- og kveldstid da det gjerne er overskyet og skumt. Larvene lever på forskjellige planter, blant andre bambus og arter i ananasfamilien (Bromeliaceae). Flere arter kan leve på bananplanter og gjøre noe skade i plantasjer. De voksne sommerfuglene blir tiltrukket til gjærende frukt. Eryphanis. "Eryphanis" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen uglesommerfugler (Brassolini) som trolig bør regnes til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De finnes bare i Sør- og Mellom-Amerika. I motsetning til de fleste dagsommerfugler holder de seg helst inne i den mørke regnskogen og kommer sjelden ut i lyset. Uglesommerfuglene ble tidligere ofte regnet som en familie for seg, Brassolidae. Utseende. Store sommerfugler med brede, avrundede vinger som er meget store sammenlignet med kroppen. Artene ligner mye på slekten "Caligo" men er litt mindre og spinklere enn disse. Vingenes overside har mørkbrun grunnfarge, med mer eller mindre utbredte, blåfiolette felter. Undersiden er, som vanlig hos uglesommerfugler, brun med fine, mørke tverrstreker (vatring) og noen store, runde flekker. Forvingens ytterkant er gjerne en tanke innbuktet. Levevis. Uglesommerfuglene unngår solskinn, dels ved å holde seg inne i den tette skogen og dels ved å fly på ettermiddags- og kveldstid da det gjerne er overskyet og skumt. Larvene lever på gress og palmer. De voksne sommerfuglene blir tiltrukket til gjærende frukt. Nissum Fjord. Nissum Fjord ligger i Vestjylland vest for Vemb og avgrenses fra Nordsjøen av en 13 km lang landtunge, Bøvling Klit, med utløp gjennom en sluse ved fiskerihavnen Thorsminde. Fjorden har et vannareal på 70 km² eller 7.000 ha, men vanndybden er for det meste på omlag 1 meter, og 2-3 meter i de dypeste områdene (i Felsted Kog og fjordens sentrale deler). I den nordlige delen av fjorden, Bøvling Fjord, er vannet så lavt, at den ved sterk vind av og til tørrlegges helt. Elvene Ramme Å, Flynder Å, Fåre Mølleå, Damhus Å og Storåen har sitt utløp i fjorden. Fjordens vannstand og saltinnhold har siden 1870-årene blitt regulert med et sluseanlegg. Hele Nissum Fjord samt enkelte omkringliggende arealer er regulert som viltreservat og har status som Ramsarområde. Fjorden, sivskogene og engene omkring har et rikt og variert fugleliv. Fjandø. I den sydvestlige delen av Nissum Fjord utenfor halvøyen Nørre Fjand ligger en liten ubebodd øy, Fjandø, på 40 ha. Øyens hedevegetasjon holdes nede av en saueflokk om sommeren, noe som gir gode betingelser for fuglelivet. Fra 1. april til 31. august er det totalt ferdselsforbud på øyen samt i en radius på 100 meter rundt øyen. Felsted Kog. Felsted Kog er et polderlandskap som er et resultat av et avvanningsprojekt i siste halvdel av 1800-tallet. Polderen fik i sin tid sitt navn da man forsøkte å avvanve hele fjorden; kog (polder på norsk) betyr innvunnet landareal. Det lykkes imidlertid kun ved Felsted, hvor man oppførte et 13 km langt dike og tørrla ca. 1400 ha, men det viste seg raskt at jordbunnen ikke var egnet til landbruk, og da det ofte oppstod brudd på dikene under kraftige stormer, ga man opp prosjektet i 1885. Klagenemnda for behandling i utlandet og Preimplantasjonsdiagnostikknemnda. Klagenemnda for behandling i utlandet og Preimplantasjonsdiagnostikknemnda er to norske nemnder som sammen utgjør et forvaltningsorgan etablert 1. januar 1999 som "Dispensasjons- og klagenemnda for behandling i utlandet". Forvaltningsorganet er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. De to nemndene har ulikt rettslig grunnlag og ansvarsområde. Klagenemnda for behandling i utlandet er hjemlet i pasientrettighetsloven og avgjør klager over vedtak fattet av de regionale helseforetakene om avslag på søknad om dekning av utgifter til helsebehandling i utlandet. Preimplantasjonsdiagnostikknemnda er hjemlet i bioteknologiloven og avgjør søknader om preimplantasjonsdiagnostikk for å utelukke alvorlig, arvelig sykdom samt søknader om preimplantasjonsdiagnostikk i kombinasjon med vevstyping med sikte på at et kommende barn kan bli donor for alvorlig syke søsken. Klagenemnda for behandling i utlandet består av fem medlemmer med kompetanse innen medisin og jus. Preimplantasjonsdiagnostikknemnda består av åtte medlemmer med kompetanse innen medisinsk genetikk, genetisk veiledning, pediatri, assistert befruktning, gynekologi, transplantasjon, jus og etikk, samt to legmedlemmer. Brassolis. Brassolis en en slekt av sommerfugler som hører til gruppen uglesommerfugler (Brassolini), som trolig bør føres til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De finnes bare i Sør- og Mellom-Amerika. I motsetning til de fleste dagsommerfugler holder de seg helst inne i den mørke regnskogen og kommer sjelden ut i lyset. Uglesommerfuglene ble tidligere ofte regnet som en familie for seg, Brassolidae. Utseende. Middelsstore til store, brune sommerfugler. Artene i denne forholdsvis beskjedne slekten har vinger med mørkbrun overside med oransje tverrbånd. Levevis. Uglesommerfuglene unngår solskinn, dels ved å holde seg inne i den tette skogen og dels ved å fly på ettermiddags- og kveldstid da det gjerne er overskyet og skumt. Larvene lever mange sammen på ulike palmer og kan gjøre en del skade blant annet på kokospalmer. De voksne sommerfuglene har reduserte munndeler, tar etter alt å dømme ikke næring til seg og lever bare et par uker, meget kort tid til tropiske sommerfugler å være. Tiruvannamalai (distrikt). Tiruvannamalai (tamilsk: திருவண்ணாமலை மாவட்டம்) er et distrikt i den indiske delstaten Tamil Nadu. Distriktets hovedstad er Tiruvannamalai. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 932 i 2011 mot 948 i 2001. Taluker. I Tamil Nadu er taluk det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Tiruvannamalai distrikt har 7 taluker. Dasyophthalma. "Dasyophthalma" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen uglesommerfugler (Brassolini) som trolig bør føres til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De finnes bare i Sør- og Mellom-Amerika. I motsetning til de fleste dagsommerfugler holder de seg helst inne i den mørke regnskogen og kommer sjelden ut i lyset. Uglesommerfuglene ble tidligere ofte regnet som en familie for seg, Brassolidae. Utseende. Ganske store, brune sommerfugler med brede, avrundede vinger. Oversiden er gjerne mørkbrun med et gult eller oransje tverrbånd som går over begge vingene, innefor dette båndet har noen et metallisk blått felt. Undersiden fint mønstret (vatret) i brunt og svart, med flere store øyeflekker på bakvingen. Levevis. Uglesommerfuglene unngår solskinn, dels ved å holde seg inne i den tette skogen og dels ved å fly på ettermiddags- og kveldstid da det gjerne er overskyet og skumt. Larvene lever på forskjellige palmer. Utbredelse. Slekten frinnes bare i de atlantiske skogene i Brasil, et av Jordas mest truede, mangfoldige miljøer, og sommerfuglene er regnet som sjeldne. Tre av de fire artene blir regnet som truede. Dynastor. "Dynastor" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen uglesommerfugler (Brassolini) som trolig bør føres til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De finnes bare i Sør- og Mellom-Amerika. Familien omfatter til dels meget store, brunlige arter. I motsetning til de fleste dagsommerfugler holder de seg helst inne i den mørke regnskogen og kommer sjelden ut i lyset. Uglesommerfuglene ble tidligere ofte regnet som en familie for seg, Brassolidae. Utseende. Store, kraftige, brune sommerfugler. Ulikt de fleste andre uglesommerfugler er kroppen ganske kraftig. Oversiden er mørkbrun med et hvitt, litt oppbrutt tverrbånd på forvingen. Bakvingen har et lysere bånd langs ytterkanten. Undersiden ligner et vissent blad. Levevis. Uglesommerfuglene unngår solskinn, dels ved å holde seg inne i den tette skogen og dels ved å fly på ettermiddags- og kveldstid da det gjerne er overskyet og skumt. Larvene lever på planter i ananasfamilien (Bromeliaceae). De voksne sommerfuglene suger gjerne væske fra råtnende frukt. Den store og spektakulære arten "Dynastor napoleon" er regnet som meget sjelden og truet. Systematisk inndeling. Søstergrupen til denne slekten er slekten "Brassolis". Dawson City. Dawson City er den tidligere hovedstaden og en by i territoriet Yukon i Canada. Navnet kommer fra den canadiske geologen George Mercer Dawson som utforsket regionen i 1887. Elvene Klondike og Yukon renner sammen ved byen. Dawson City har 1327 innbyggere (2006). Håvard Holmefjord Lorentzen. Håvard Holmefjord Lorentzen (født 2. oktober 1992) er en norsk skøyteløper som deltar i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter og representerer Norge og Fana Idrettslag. Blepolenis. "Blepolenis" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen uglesommerfugler (Brassolini) som trolig bør føres til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De finnes bare i Sør- og Mellom-Amerika. I motsetning til de fleste dagsommerfugler holder de seg helst inne i den mørke regnskogen og kommer sjelden ut i lyset. Uglesommerfuglene ble tidligere ofte regnet som en familie for seg, Brassolidae. Utseende. Store, brune sommerfugler med brede, avrundede vinger. Oversiden er mørkbrun med et stort, brunoransje felt ved roten av hver vinge. Bakvingen er grpbrun, fint mønstret (vatret) med to store øyeflekker på hver bakvinge. Forvingens underside har et bredt, lyst felt i midten. Levevis. Uglesommerfuglene unngår solskinn, dels ved å holde seg inne i den tette skogen og dels ved å fly på ettermiddags- og kveldstid da det gjerne er overskyet og skumt. Utbredelse. Slekten finnes bare i de atlantiske skogområdene i Brasil, Paraguay og Uruguay. Disse skogene er blant Jordas mest truede, artsrike miljøer. Französisch Buchholz. Französisch Buchholz (kortform: "Buchholz") er en ortsteil i Berlins bydel Pankow. Historie. Buchholz nevnes første gang i skriftlige kilder i 1242 som Buckholtz og ble i 1670 kurfyrste Friedrich Wilhelms eiendom. I 1685 ble det i henhold til Ediktet i Potsdam etablert en fransk koloni på stedet bestående av hugenotter og fra omkring 1750 ble området kalt "Französisch (fransk) Buchholz". Landsbyen ble et populært utfluktsmål for Berlins befolkning. Raderingen "Wallfahrt nach Frantzösch Buchholz" av Daniel Chodowiecki fra 1750 viser dette. Navnet ble i 1913 endret til Berlin-Buchholz som følge av sterke antifranske stemninger under opptakten til den første verdenskrigen. Bydelen ble innlemmet i Stor-Berlin i 1920. Etter initiativ fra en rekke foreninger fikk orsteilen i 1999 tilbake sitt tidligere navn Französisch Buchholz. Mot slutten av 1990-tallet ble det bygget en rekke boliger i området, hovedsakelig mellomhøye leiegårder langs Rosenthaler Weg og Triftstraße, med tillegg av skole- og sportsanlegg, samt butikker og grøntanlegg. Det er forbindelse til Berlin sentrum med Berlins sporvei linje 50 med omstigning på Berlins forstadsbaner (S-Bahn) i Heinersdorf. Tidligere våpen. Französisch Buchholz' tidligere våpen inneholder en bøk som gjenfinnes i ortsteilens navn. Den røde ørnen viser tilknytningen til Brandenburg. Selenophanes. "Selenophanes" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen uglesommerfugler (Brassolini) som trolig bør føres til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De finnes bare i Sør- og Mellom-Amerika. I motsetning til de fleste dagsommerfugler holder de seg helst inne i den mørke regnskogen og kommer sjelden ut i lyset. Uglesommerfuglene ble tidligere ofte regnet som en familie for seg, Brassolidae. Utseende. Store, brune sommerfugler med brede vinger. Forvingens ytterkant er gjerne litt innbuktet. Oversiden er mørkbrun med brunoransje bånd på begge vingepar. Levevis. Uglesommerfuglene unngår solskinn, dels ved å holde seg inne i den tette skogen og dels ved å fly på ettermiddags- og kveldstid da det gjerne er overskyet og skumt. Larvene til denne slekten lever på ulike gress (Poaceae). Bia. "Bia" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen glesommerfugler (Brassolini) som trolig bør føres til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De finnes bare i Sør- og Mellom-Amerika. I motsetning til de fleste dagsommerfugler holder de seg helst inne i den mørke regnskogen og kommer sjelden ut i lyset. Uglesommerfuglene ble tidligere ofte regnet som en familie for seg, Brassolidae. Utseende. Middelsstore, bredvingede, brune sommerfugler. Vingenes overside har svartbrun grunnfarge, og bakvingen er trukket ut til en kort stjert. Vingen har oransje og blå felter. Bakvingen er fint mønstret (vatret) i brunt, svart og hvitt, uten øyeflekker. Levevis. Uglesommerfuglene unngår solskinn, dels ved å holde seg inne i den tette skogen og dels ved å fly på ettermiddags- og kveldstid da det gjerne er overskyet og skumt. Larvene lever på palmer. De voksne sommerfuglene er forholdsvis vanlige i regnskoger mellom 100 og 800 meters høyde innen utbredelsesområdet, hvor de holder seg inne i skyggen nær skogbunnen. De spiser trolig råtnende frukt. Utbredelse. Slekten er bare kjent fra de øvre delene av Amazonas-bekkenet i Brasil, Bolivia, Ecuador og Peru. Systematisk inndeling. Slekten har vært vanskelig å plassere systematisk. Nyere, molekylære teknikker har vist at den etter alt å dømme danner en primitiv gruppe innen Brassolini. Freikonservative Partei. Freikonservative Partei var et konservativt politisk parti som var aktivt frem til 1918 innenfor det tyske keiserrike og da først og fremst i kongeriket Preussen. Partiet stod politisk mellom det tradisjonelle Deutschkonservative Partei og Nationalliberale Partei. Etter første verdenskrig gikk de fleste av dets tilhengere over til Deutschnationale Volkspartei. Kjetil Stiansen. Kjetil Stiansen (født 27. mars 1992) er en norsk skøyteløper som deltar i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter og representerer Norge og Aktiv Skøyteklubb. Penetes pamphanis. "Penetes pamphanis" er en sommerfugl som tilhører gruppen uglesommerfugler (Brassolini) i underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En middelsstor, brun sommerfugl med litt sigdformede forvinger. Oversiden er mørkbrun, forvingen med store, oransje eller røde felter. Utbredelse. Den er utbredt i regnskogsområdene i Brasil. Aponarope sutor. "Aponarope sutor" er en sommerfugl som tilhører gruppen uglesommerfugler (Brassolini) i underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En stor, bredvinget sommerfugl. Oversiden er ensfarget brun. Hannen har en oval grop ved forkanten av bakvingen, som inneholder duftskjell. Systematisk inndeling. Arten bør sannsynligvis føres til slekten "Narope". QUaD. QUaD, et akronym for QUEST at DASI, er et bakkebasert polariseringseksperiment for kosmisk mikrobølgebakgrunnsstråling beliggende på sydpolen. QUEST (fra engelsk Q and U Extragalactic Sub-mm Telescope) var det opprinnelige navnet tilskrevet bolometerdekterorinstrumentet, mens DASI er et kjent interferometrieksperiment med kosmisk mikrobølgebakgrunnsstråling, kreditert med den første oppdagelsen av polarisering av kosmisk mikrobølgebakgrunnsstråling. Claire Ross-Brown. Claire Ross-Brown (født 11. november i 1972 i Chelsea i London) er en engelsk-dansk skuespiller og modell som for det skandinaviske publikum især er blitt kjent som sekretæren "Claire" igjennom den danske sitcomserien Klovn. Degree Angular Scale Interferometer. Degree Angular Scale Interferometer (DASI) var et teleskop beliggende i Antarktika. Det var et 13-elementers interferometer som opererte mellom 26 og 36 GHz i ti band. Instrumentet er tilsvarende i design til Cosmic Background Imager og Very Small Array. I 2002 rapporterte forskere i prosjektet om oppdagelsen av polariseringsanistropi i kosmisk mikrobølgebakgrunnsstråling. Mielkella singularis. "Mielkella singularis" er en sommerfugl som tilhører gruppen uglesommerfugler (Brassolini) i underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En stor, bredvinget, brun sommerfugl. Den kan ligne på artene i slekten "Caligo" og "Eryphanis." Det er betydelig forskjell mellom kjønnene, hunnens vinger har store, blå felter mens hannen er farget i brunt og gult. Utbredelse. Arten er kjent fra Chiapas-provinsen i Mexico og fra Guatemala. ANSMET. En meteoritt plasseres i en ren pose av teflon ved hjelp av en steril tang. ANSMET (ANtarctic Search for METeorites) er et program som leter etter meteoritter i den transantarktiske fjellkjede. ANSMET ble startet av Office of Polar Programs i National Science Foundation. Programmet søker visuelt etter meteoritter på det store isfeltet. De har funnet en rekke kjente meteoritter fra månen og Mars, eksempelvis ALH84001. Satoshi Ishii. Satoshi Ishii (født 石井 慧, Ishii Satoshi, 19. desember, 1986) er en japansk MMA-utøver som har vunnet 2008 Sommer OL-gull i Judo i Beijing, Kina og sølv i de Asialekene 2006 i Judo. Han gjøre sin MMA-debut den 31. desember 2009 mot Sommer OL-vinner (1992) i judo Hidehiko Yoshida men tapte via Avstemning. Mixed Martial Arts 2009. Den 14. september 2009 ble det annonsert som Ishii ville gjøre sin MMA debut mot andre OL judo gullvinner Hidehiko Yoshida. Selv om kampen var opprinnelig å finne sted på World Victory Road nyttårs show den 31. desember, men hendelsen ble avlyst.Dermed kampen flyttet til DREAMs Dynamitt! 2009 kortet på nyttårsaften som en co-forfremmet show. Ishii tapte kampen ved enstemmig avgjørelse. For sin andre kamp møtte Ishii New Zealand tungvektsmester i kickboksing Tafa "Thumper" Misipati den 15. mai 2010 i Auckland, New Zealand. Kampen var den viktigste hendelsen på den ETK produksjonen X-plosion: New Zealand vs Japan. Ishii vunnet via underkastelse (armbar) i første runde. Den 25. september 2010, kjempet Ishii mot Ikuhisa Minowa som er en wrestling specialist og er også kjent for å møter mye store motstandere. Kampen ble hold på Dream.16 arrangemente og Ishii vant kampen via enstemmig avgjørelse. Ishii neste MMA kamp skulle være mot Antz Nansen på K-1 World MAX 2010. Men hans motstander ble endret til Katsuyori Shibata i siste liten og Ishii vant via Kimura i første runde. Ishii som trenet i Black House med bla. Anderson Silva og Antonio Rodrigo Nogueira fortsatte og trene der. Ishii kjempet deretter mot den franske kickboxing stjernen Jerome LeBanner i en mixed martial arts kamp på Dynamite! 2010, Nyttårsaften hendelsen. Han vant kampen via enstemmig avgjørelse. Nesten et år senere møtte han Paulo Filho en brasiliansk jiu-jitsu spesialist. Kampen endte med uavgjort. Ishii neste motstander skal være Fedor Emelianenko på Fight For Japan: Genki Desu Ka Omisoka 2011 den 31. desember. Orobrassolis ornamentalis. "Orobrassolis ornamentalis" er en sommerfugl som tilhører gruppen uglesommerfugler (Brassolini) i underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). I motsetning til de aller fleste andre uglesommerfugler lever denne arten ikke i skog, men på gressmark. Utseende. En middelsstor, lyst gråbrun sommerfugl. Forvingen har en tydelig øyeflekk. Levevis. Denne sjeldne arten er funnet i noen få eksemplarer på høytliggende gressmarker. Utbredelse. Arten er bare kjent fra Brasil. Klovn (TV-serie). "Klovn" var en dansk sitcom om stand-up-komikerne Frank Hvam og Casper Christensen og deres koners liv. Serien ble sendt fra 2005 til 2009 og bygger på komiske situasjoner i hverdagen, pinlig stillhet og menneskelige feil. Mikkel Nørgaard var regissør, Frank Hvam og Casper Christensen er manuskriptforfattere. Lars von Trier var medforfatter av episoden "It's a Jungle Down There" og Niels Gråbøl var regissør på 3. sesong. Zentropa Episode produserte serien. I 2010 ble spillefilmen "Klovn - The Movie" laget ut fra tv-serien. Eksterne lenker. Klovn Tony Romo. Romo før Pro Bowl i 2008 Antonio Ramiro «Tony» Romo (født 21. april 1980 i San Diego i California) er en amerikansk profesjonell quarterback innen amerikansk fotball for NFL-laget Dallas Cowboys. Romos passeringsrate ligger på 95.8 i løpet av karrieren som der den tredje beste raten gjennom tiden. Tony Romo spilte ikke i den vanlige sesongen i 2003, 2004 eller 2005. Han erstattet Dallas Cowboys' tidligere hoved-quarterback Drew Bledsoe under en kamp mot New York Giants i 2006 sesongen. Gojong av Korea. Gojong eller Gojong av Korea (hangul: 고종, hanja: 高宗 RR: Gojong, MR: Kojong), keiser Gwangmu (hangul: 광무제, hanja: 光武帝 RR: Gwangmuje, MR: Kwangmuje) (født 8. september 1852 i Unhyeongung, Hanseong, i det daværende Korea, dagens Sør-Korea, død 21. januar 1919 i Tokujukyū i Keijō, i det daværende Keiserriket Japan, dagens Sør-Korea), var en koreansk monark, den 26. og siste i Joseondynastiet, og den første i det koreanske keiserdømmet. Han var koreansk konge mellom 1863-1897 og keiser mellom 1897-1907. Gojong erklærte kongedømmet Korea for keiserdømme i 1897. Gojong ble tvunget til abdisere 20. juli i 1907 etter japansk press. Det skjedde etter at han i all hemmelighet sendte tre utsendinger, Yi Jun (이준, 李儁), Yi Sang-Seol (이상설, 李相卨) og Yi Wi-Jong (이위종, 李瑋鐘) til den andre fredskonferansen i Haag som avholdt mellom 15. juni og 18. oktober 1907. Gojong ønsket å få erklært Eulsatraktaten ugyldig, og for å sikre hans egen rolle og rettigheter til å styre Korea uavhengig av Japan. Datidens stormakter, nektet imidlertid utsendingene adgang til konferansen og fikk ikke en gang adgang til konferansesalen. Korea ble ikke lenger sett på som en uavhengig nasjon av stormaktene, og Japan ble ansett som Koreas representant. Keiser Gojong abdiserte til fordel for sin sønn, Sunjong. 24. juli ble Korea et japansk protektorat og ble formelt annektert, ved at den japansk-koreanske annekteringstraktaten av 1907 ble påtvunget Korea. Etter at den japansk-koreanske annekteringstraktaten ble signert i 1910 lå veien åpen for Japans kolonialisering av Korea, som varte fram til 15. august 1945. Gojong ble holdt isolert i Deoksupalasset fram til hans død i 1919. Han ble begravet sammen med sin kone Min Myongsong i den keiserlige grav Hongneung (홍릉, 洪陵) i Namyangju. Gojongs sønn Sunjong led en tilsvarende sjebne etter den japanske annekteringen av Korea i 1910, da han ble sendt til Changdeokpalasset, selv om han beholdt sin tittel til sin død i 1926. Gojong er foreløpig den siste statssjef og regent for et samlet og uavhengig Korea. Keiser Gojongs fulle navn posthumt. Hans keiserlige Majestet Keiser Gojong Tongcheon Yung-un Jogeuk Donyun Jeongseong Gwang-ui Myeonggong Daedeok Yojun Sunhwi Umo Tanggyeong Eungmyeong Ripgi Jihwa Sinryeol Oehun Hong-eop Gyegi Seonryeok Geonhaeng Gonjeong Yeong-ui Honghyu Sugang Munheon Mujang Inik Jeonghyo av Korea (대한제국고종통천융운조극돈윤정성광의명공대덕요준순휘우모탕경응명립기지화신렬외훈홍업계기선력건행곤정영의홍휴수강문헌무장인익정효황제폐하 / 大韓帝國高宗統天隆運肇極敦倫正聖光義明功大德堯峻舜徽禹謨湯敬應命立紀至化神烈巍勳洪業啓基宣曆乾行坤定英毅弘休壽康文憲武章仁翼貞孝皇帝陛下). The Lonely Island. The Lonely Island er en amerikansk komiker- og musikkgruppe grunnlagt av Akiva Schaffer, Jorma Taccone og Andy Samberg, mest kjent for sine musikalske parodier. Gruppen kommer fra Berkeley i California og er basert i New York. Orobrassolis. "Orobrassolis" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen uglesommerfugler (Brassolini) som trolig bør føres til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De finnes eller fantes bare i Brasil. Ulikt de aller fleste andre uglesommerfugler er de ikke skogsinsekter, men knyttet til gressmarker. Uglesommerfuglene ble tidligere ofte regnet som en familie for seg, Brassolidae. Utseende. Middelsstore sommerfugler, mønstret i lyst gråbrunt. Forvingen har en øyeflekk i spissen. Levevis. I motsetning til de aller fleste andre uglesommerfugler lever eller levde disse sjeldne artene på høytliggende, gresskledte områder i det sørøstlige Brasil. Alt utdødde? Begge artene er regnet som meget sjeldne, og man kjenner bare noen få eksemplarer av dem. "Orobrassolis latusoris" ble beskrevet i 2011, men ut fra noen over 100 år gamle eksemplarer. Man tror at arten alt var utdødd da den ble oppdaget. Også den andre arten, "Orobrassolis ornamentalis", er regnet som meget sjelden, om ikke alt utdødd. Caligopsis. "Caligopsis" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen uglesommerfugler (Brassolini) som trolig bør føres til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Uglesommerfuglene ble tidligere ofte regnet som en familie for seg, Brassolidae. Utseende. Store, brune sommerfugler. De ligner sterkt på den beslektede slekten "Caligo". Levevis. Larvene lever på ulike gress (Poaceae). Utbredelse. Slekten er kjent fra Brasil, Bolivia og Peru. Akademiet for hebraisk språk. Akademiet for hebraisk språk (hebraisk: הָאָקָדֶמְיָה לַלָּשׁוֹן הָעִבְרִית, HaAkademya laLashon haIvrit) ble etablert av den israelske regjeringen i 1953. Tine Køpke. Tine Køpke (født 12. desember 1983) er en norsk tidligere skøyteløper som deltok i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter og representerte Norge og Asker Skøyteklubb. Erode (distrikt). Erode (tamilsk: ஈரோடு மாவட்டம்) er et distrikt i den indiske delstaten Tamil Nadu. Distriktets hovedstad er Erode. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 956 i 2011 mot 939 i 2001. Taluker. I Tamil Nadu er taluk det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Erode distrikt har 5 taluker. «Duke of York» (skip). «Duke of York» var en bark kommandert av kaptein Robert Clark Morgan (1798–1864) eid av South Australia Company. Historie. «Duke of York» var en tremastet bark som ble bygget i Bideford i 1817 som en tomastet brigg. Skipet forlot London 24 februar 1836 og ankom Kenguruøya den 27. juli 1836, etter 154 dager. Skipet ankret opp i Nepean-bukta. Bosetterne ombord på skipet etablerte byen Kingscote, som var den første frie bosetningen i Australia I motsetning til de tidligere bosetningene som hadde vært straffekolonier. Dette var det første skipet som ankom Sør-Australia med europeiske bosettere, og dette ble begynnelsen på den europeiske bosetningen i Sør-Australia. «Duke of York» ble ødelagt på sin første hvalfangstreise i september 1837 nord i Moreton-bukta, Queensland, Australia. Generelle spesifikasjoner. Skipet var 81 fot lang, bjelken var på 23 fot og tonnasjen på hele 190 tonn. Dindigul (distrikt). Dindigul (tamilsk: திண்டுக்கல் மாவட்டம்) er et distrikt i den indiske delstaten Tamil Nadu. Distriktets hovedstad er Dindigul. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 942 i 2011 mot 930 i 2001. Taluker. I Tamil Nadu er taluk det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Dindigul distrikt har 8 taluker. Den nordtyske slette. Den nordtyske slette (området i grønt) Den nordtyske slette er et vidstrakt lavlandsområde i nord-Tyskland. Det ligger mellom Nordsjøen og Østersjøen i nord og Mittelgebirge-områdene i det sentrale Tyskland i sør. Den nordtyske slette er en del av det nordeuropeiske lavlandet. Mesteparten av sletta ligger lavere enn 100 meter over havet, og foruten i sør er det bare i Fläming, på Lüneburger Heide og på Mecklenburgische Seenplatte at landskapet hever seg nevneverdig over dette. Langs Nordsjøkysten er sletta svært flat, og består her stort sett av sumpområder og gjørmete strender. Utenfor kysten ligger De østfrisiske og De nordfrisiske øyene, som regnes som en fortsettelse av Den nordtyske slette som ble skilt fra fastlandet etter oversvømmelser i middelalderen. Langs kysten av Østersjøen ender sletta i bratte kalksteinsklipper som ble dannet under istidene. Sletta er dekket av sand langs kysten, mens de indre områdene har myr- og heilandskap. Utenfor kysten nær Stralsund ligger Rügen, som er den største øya i Tyskland. Den nordtyske slette omfatter delstatene Schleswig-Holstein, Hamburg, Bremen, Mecklenburg-Vorpommern, Brandenburg, Berlin, mye av Niedersachsen og Sachsen-Anhalt, samt deler av Sachsen og Nordrhein-Westfalen. Eirik Lunde Pedersen. Eirik Lunde Pedersen (født 6. juni 1986) er en norsk tidligere skøyteløper som deltok i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter og representerte Norge og Fana Idrettslag. Han er storebror til Sverre Lunde Pedersen og sønn av Jarle Pedersen. Internasjonale mesterskap. Junior-VM på skøyter deltatt i to VM ved fire konkurranser. Forbruker- og administrasjonsdepartementet. Forbruker- og administrasjonsdepartementet var et norsk departement som skulle arbeide med administrasjonssaker og eksisterte kun fra 2. november 1989 til 31. desember 1989. Da ble sakene overført til nytt arbeids- og administrasjonsdepartement i 1990. Statsråd var Kristin Clemet. Videre utvikling. Fra 1. januar 1990 til 1992 var det Arbeids- og administrasjonsdepartementet, så Administrasjonsdepartementet (1993 – 1996)/Planleggings- og samordningsdepartementet (1997)/Arbeids- og administrasjons- departementet (1998 – 2004)/Moderniseringsdepartementet (2004 – 2005)/ Fornyings- og administrasjonsdepartementet (2006 – 2009)/Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (2010 –) Mecklenburgische Seenplatte. Mecklenburgische Seenplatte («Det mecklenburgiske innsjøplatå») er et sammenhengende område med innsjøer i det nordøstre Tyskland. Det ligger sør i delstaten Mecklenburg-Vorpommern, og strekker seg også litt inn i det nordlige Brandenburg. De største innsjøene er Müritz, Plauer See, Fleesensee, Schmale Luzin og Kölpinsee. Området er en del av høydedraget den baltiske landrygg, et moreneområde fra istiden som strekker seg langs hele sørkysten av Østersjøen. Mecklenburgische Seenplatte er et av tre store innsjøregioner sør for Østersjøen, sammen med det pommerske innsjøplatå og det masuriske innsjøplatå. De mange innsjøene ble dannet av rester av innlandsisen, som trakk seg tilbake for rundt år siden. Blant verneområdene på Mecklenburgische Seenplatte er Müritz nasjonalpark, med Tysklands nest største innsjø. Andre er fuglereservatene Feldberger Seenlandschaft, Mecklenburgische Schweiz og Nossentiner/Schwinzer Heide. Landskapet på Mecklenburgische Seenplatte er flatt og for en stor del dekket av skog og hei. Området er tynt befolket. Innsjøene er populære mål for friluftsliv, fiske og båtsport. De er også leveområde for et rikt plante- og dyreliv, inkludert også truede arter. Unni Marsteinstredet. Unni Marsteinstredet (født 6. februar 1971) er en norsk tidligere skøyteløper som deltok i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter og representerte Norge og Asker Skøyteklubb. Santa Caterina di Valfurva. Santa Caterina di Valfurva en landsby og frazione i kommunen Valfurva, den nordlige Italienske provinsen Sondrio. Her ligger et vintersportssted, som har vært vertskap til mange av FIS sine verdenscuprenn. Santa Caterina var vertskapet for VM i alpint 1985 og VM i alpint 2005, begge gangene sammen med Bormio. Monte Sobretta er områdets høyeste punkt. Müritz. Müritz (fra slavisk: «lite hav») er en innsjø på det mecklenburgiske innsjøplatå i delstaten Mecklenburg-Vorpommern i Tyskland. Den har et flateinnhold på, og er med det Tysklands nest største innsjø etter Bodensjøen. Deler av Bodensjøen ligger dog i Østerrike og Sveits, og Müritz er den største innsjøen som i sin helhet ligger i Tyskland. Største dybde er 31 meter. Innsjøen har utløp mot nordvest via elva Elde. Deler av Müritz og tilstøtende skoger og våtmarksområder er vernet gjennom Müritz nasjonalpark. De største byene ved sjøen er Waren og Röbel, som begge er viktige sentre for turismen på det mecklenburgiske innsjøplatå. SIF stadion. SIF stadion, (også kallt Saksemyr eller Siffen) er hjemmearenaen til fotballaget Stavanger Idrettsforening. SIF stadion er en del av et større anlegg med klubbhus beliggende ved Schankeholen/Bekkefaret i Hillevåg bydel. Anlegget består av én kunstgressbane («Siffen»), én grusbane, to knottebaner, samt et treningsfelt/balløkke. I løpet av vinteren 2004 ble det lagt nytt grusdekke og satt opp flomlys på knottebanene. Klubbhuset blir blant annet benyttet til møter, spillertilstelninger, årsavslutninger og lignende. SIFs anlegg er kommunal eiendom og tilhører med andre ord ikke klubben. Anlegget kan derfor også benyttes av andre idrettslag, men SIF er primær bruker. SIF stadion har en høyde over havet på 32 meter. Tilskuerrekordene. Tilskuerrekorden på stadionområdet er omtrent 19 000 tilskuere på NM semifinale kampen mellom Viking og Asker den 18. oktober 1953, som Viking vant 1-0 etter omkamp. For «hjemmelaget» SIF er tilskuerrekorden på 15 266 i Hovedserie-kampen mellom Stavanger IF og Viking den 17. august 1960, som Viking vant 1-0. Det pommerske innsjøplatå. Det pommerske innsjøplatå er et innsjølandskap i Vestpommerske voivodskap i Polen. Området er en del av morenelandskapet i den baltiske landrygg og består av en mengde innsjøer som ble dannet under nedsmeltingen av innlandsisen etter siste istid. Landskapet minner mye om De masuriske sjøer og Mecklenburgische Seenplatte, som også er dannet på samme måte. Den største innsjøen er Jezioro Drawsko ("Dratzigsee"; 18,66 km²). Liste over statsledere i 1829. Oseania. 1829 Preben Kristensen. Preben Kristensen (født 4. mars 1983) er en norsk tidligere skøyteløper som deltok i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter og representerte Norge og Fana Idrettslag. Gyöngyös. Gyöngyös (kroatisk "Đunđuš") er en by nord i Ungarn. Byen tilhører fylket Heves og har 32 640 innbyggere pr. jan. 2011. Byen ligger 80 km øst for Budapest, ved foten av Sárhegy og Mátra. Det ligger flere fabrikker for matproduksjon i byen, inkludert melk og pølser. Det finnes også et naturhistorisk museum, en landbrukshøyskole, og flere vingårder, som benytter sidene av Sárhegy til å dyrke vindruer. Holsteinische Schweiz. Utsikt fra Bungsberg over Holsteinische Schweiz Holsteinische Schweiz («Holsteinske Sveits») er et landskap i delstaten Schleswig-Holstein i Tyskland. Området ligger mellom Kiel og Lübeck, og utgjør mesteparten av halvøya Wagrien. Området ble dannet under nedsmeltingen av innlandsisen etter siste istid, og det bølgende landskapet domineres av lave åser, skoger og innsjøer. Bungsberg er med 168 meter det høyeste punktet i Schleswig-Holstein. De største byene er Plön, Malente og Eutin. Plön. Plön (dansk: "Pløn") er en by i Kreis Plön i delstaten Schleswig-Holstein i Tyskland. Byen ligger ved Großer Plöner See. Den fikk byrettigheter i 1236 og har rundt 13 000 innbyggere. Sentralt i byen ligger Schloss Plön, et av de største slottene i Schleswig-Holstein. Det var fra 1622 til 1761 residens for hertugen av Schleswig-Holstein-Plön. Schorfheide. En 400 år gammel vei i Schorfheide Schorfheide er et skogsområde i delstaten Brandenburg i Tyskland. Det ligger rundt 65 kilometer nordøst for Berlin og er et av de største sammenhengende skogsområdene i Tyskland. Landskapet ble dannet under siste istid, og er preget av veksling mellom forskjellige skogstyper, åpne hedelandskap og mange små og større innsjøer. Navnet Schorfheide oppsto i middelalderen av "Schorp Weide" ("weide" = «beite»), ettersom bøndene pleide å slippe ut sine sauer på beite i den daværende eikeskogen, så de kunne fete seg opp på de næringsrike eikenøttene. Navnet "Schorff Heyde" dukket første gang opp på et kart i 1713. Storparten av eiketrærne ble senere hugget ned for produksjon av artillerivogner, men skogen ble gjenplantet igjen og igjen. Schorfheide er i dag en del av et større verneområde, Schorfheide-Chorin biosfærereservat, som også omfatter en langt større del av landskapet mellom Barnim og Uckermark. De hviterussiske høyder. Beliggenheten til De hviterussiske høyder (i lilla) De hviterussiske høyder (hviterussisk: Беларуская града – "Bjelaruskaja Hrada", også kalt "De vestrussiske høyder" da Hviterussland ennå var en del av Russland) er et høydedrag i den nordlig-sentrale delen av Hviterussland. Det høyeste punktet er Hara Dziarzjynskaja på 345 moh. Høydene er en del av Den østeuropeiske slette. Mot øst fortsetter de som Smolenskhøydene, og i nordvest går de over i Den baltiske landrygg. Mot sør ligger Polesie-senkningen. Høydene består av en serie av endemorener fra istiden. Landskapet domineres av bølgende åser og strekker seg rundt 500 km i retning fra vest-sørvest til øst-nordøst, fra området ved Brest, nær grensa mot Polen til den russiske byen Smolensk. Geologisk består høydene hovedsakelig av morenemasse samt glasiale og alluviale sedimenter. De hviterussiske høyder er kildeområde for elvene Nemunas og Berezina. Alluvium. Alluvium ved Blue Ribbon Mine i Alaska Alluvium (fra latin, "alluvius", fra "alluere", «å vaske mot») er løs, ukonsolidert (ikke sementert sammen til en fast stein) jord eller sedimenter, som deretter blir erodert, avsatt og omformet av vann i ikke-marine omgivelser. Alluvium består typisk av mange forskjellige materialer, herunder finkornete partikler av silt og leire og større partikler av sand og grus. Når dette løse alluviale materialet blir deponert eller sementert til en litologisk enhet, eller litifisert, vil det kalles en alluvial avsetning. Uttrykket «alluvium» blir vanligvis ikke benyttet i situasjoner hvor dannelsen av sedimentet helt klart kan tilskrives en annen geologisk prosess som er godt beskrevet. Dette inkluderer (men er ikke begrenset til): innsjøsedimenter (lakustrin), elvesedimenter (fluvial), og isbrerelaterte sedimenter (glasial). Sedimenter som dannes eller avsettes i flerårige elver blir vanligvis "ikke" kalt alluviale. Alluvium er meget ung (kvartær av alder), blir ofte referert til som «dekke», ettersom disse sedimentene skjuler det underliggende grunnfjellet. Mesteparten av det sedimentære materialet som fyller opp et bekken og som ikke er litifisert blir vanligvis karakterisert som alluvialt. Alluvium kan inneholde verdifulle malmer som gull og platina og en lang rekke edelsteiner. Kingscote (Sør-Australia). Kingscote er en by i delstaten Sør-Australia i Australia. Stedet ligger på Kenguruøya på sørkysten av Sør-Australia og er den største byen og administrasjonssenteret på øya. Det er også den eldste europeiske bosetningen i Sør-Australia. I Kingscote finnes det en koloni dvergpingviner. Historikk. South Australia Companys første kontor bygget ved Kingscote i 1836. South Australia Company etablerte en koloni ved Kingscote 27. juli 1836 etter at nybyggere hadde ankommet på skipet Duke of York. Bosetningen ble senere vurdert som hovedstad for Sør-Australia, men øya hadde ikke ressursgrunnlag til en såpass stor befolkningsøkning. South Australia Company flyttet derfor 6 måneder senere til Adelaide på fastlandet. Penneshaw (Sør-Australia). Penneshaw er ett tettsted ("township") i delstaten Sør-Australia i Australia. Stedet ligger på Kenguruøya på sørkysten av Sør-Australia. Det er fergeleie for fergen til Cape Jervis på fastlandet. Det er også hjemsted til en koloni med dvergpingviner. Opprinnelig var stedet kjent som Hog Bay etter grisene som den franske oppdageren Nicholas Baudin. Navnet Penneshaw er en kombinasjon av navnene til Dr. F.W Pennefatther, som var sekretær til guvernør William Jervois og Flora Shaw som var på besøk i Government House. Det eneste avsaltingsanlegget i Sør-Australia ble bygget i Penneshaw i 1990-årene. Cape Jervis (Sør-Australia). Cape Jervis er en by i delstaten Sør-Australia i Australia. Stedet ligger ytterst på Fleurieu-halvøya på sørkysten av Sør-Australia rundt 108 kilometer sør for delstatshovedstaden Adelaide. Det er fergeleie for fergen til Penneshaw på Kenguruøya. Oppdageren Matthew Flinders kalte opp Cape Jervis etter John Jervis, som var First Lord of the Admiralty i 1802. Fleurieu-halvøya. Fleurieu-halvøya sett fra rommet i november 1985. Fleurieu-halvøya (Fleurieu Peninsula) er en halvøy sør for Adelaide i delstaten Sør-Australia i Australia. Den ble oppkalt etter den franske oppdageren og hydrografen Charles Pierre Claret de Fleurieu av den franske oppdageren Nicholas Baudin under hans oppdagelsesreise langs sørkysten av Australia i 1802. Byer og tettsteder på halvøya inkluderer Victor Harbor, Willunga, Mount Compass, Goolwa, Yankalilla, Rapid Bay og vinregionen McLaren Vale. ved Cape Jervis på sørspissen av halvøya går det ferge til Kenguruøya. Melanitis. Melanitis er en slekt av tropiske sommerfugler som tilhører gruppen Melanitini i underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. "Melanitis phedima" er en vanlig art i India og Nepal Ganske store, brune sommerfugler med store, brede vinger og smal kropp. Vanligvis har forvingen er markert tann litt bak spissen, også bakvingen har en utover-retted tann ved bakhjørnet. Oftest er det en stor øyeflekk i forvingespissen. På undersiden har vingene fine tverrstriper og ofte også øyeflekker. Slekten har flere generasjoner hvert år, og det er ofte påfallende forskjell mellom regntids- og tørketidsformer av den samme arten, tørketidsformene er gjerne mer kontrastrikt tegnede. Levevis. Som mange andre ringvinger unngår "Melanitis"-artene gjerne sterkt sollys, og de holder seg i skog (jungel) eller nede i gresset. Artene er ofte mest aktive i grålysningen og skumringen, eller inne i tett skog. Når disse sommerfuglene sitter i ro, ligner de svært på visne blader, mens øyeflekkene på vingenes overside kan skremme en fugl dersom sommerfuglen slår vingene opp. Den meget vidt utbredte arten "Melanitis leda" har larver som lever på ris, sukkerrør, "Sorghum" og andre gressarter. Utbredelse. "Melanitis leda" finnes både i Afrika, Asia og Australia, de øvrige artene stort sett i Sørøst-Asia. South Australian Company. South Australian Company ble dannet i London 9. oktober 1835 av britiske kjøpmenn for å utvikle en ny bosettning i Sør-Australia. Meningen var å danne en ny koloni. South Australian Company opphørte 17. mars 1949. Etableringen av selskapet var som følge av lobbying av South Australian Association som ville danne en fri bosetning i dagens Sør-Australia. De andre koloniene i Australia på denne tiden var straffekolonier. I januar 1836 seilte fire skip fra selskapet til Sør-Australia. De dannet den første bosetningen ved Kingscote på Kenguruøya i juli 1836. Det var dårlige jordbruksmuligheter på øya og bosetningen ble flyttet til fastlandet. Selskapet bidro med infrastruktur i kolonien og solgte eller leide jord til immigranter. Gnophodes. Gnophodes er en slekt av tropiske sommerfugler som tilhører gruppen Melanitini i underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 50-75 millimeter), brune sommerfugler. Disse sommerfuglene ligner mye på den beslektede slekten "Melanitis". Vingene har gjerne en tann på forvingen like bak spissen, og et tannlignende utskudd på bakvingen. Undersiden ligner et vissent blad. Levevis. I likhet med mange andre Satyrinae holder disse sommerfuglene seg borte fra direkte sollys. De flyr helst i skumringen, inne i tett skog eller på overskyede dager. De kan av og til komme til lys i skumringen. I skogen sitter de gjerne stille på skogbunnen, fargene gir dem utmerket kamuflasje. Larvene lever på ulike slags gress (Poaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt i sentral- og øst-Afrika, og finnes også på Madagaskar. Cyllogenes. Cyllogenes er en slekt av tropiske sommerfugler som tilhører gruppen Melanitini i underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Store (vingespenn 75-95 millimeter), brune sommerfugler. Vingenes overside er brun med oransje bånd, undersiden ligner et vissent blad. Bakvingen har gjerne et kort, tannlignende utskudd. Slekten ligner sterkt på den beslektede gruppen "Melanitis". Utbredelse. To av artene lever i det nordlige India og Bhutan, den tredje på Borneo. Øystein H. Rolandsen. Øystein Håkon Rolandsen (født 1975) er en norsk historiker og seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO) med Øst-Afrika og Afrikas horn som hovedområde. Bletogona. Bletogona er en slekt av tropiske sommerfugler som tilhører gruppen Melanitini i underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Denen slekten er bare kjent fra Sulawesi. Utseende. Middelsstore, bredvingede, brune sommerfugler med avrundede vinger. Utbredelse. Slekten finnes bare på Sulawesi (før kjent som Celebes). Manataria hercyna. "Manataria hercyna" er en sommerfugl som tilhører gruppen Melanitini i underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Dersom den er rett plassert, er det den eneste representanten for Melanitini i Amerika. Utseende. En middelsstor, bredvinget sommerfugl. Vingenes underside har tegninger i grått, svart og hvitt og en rad av store øyeflekker langs ytterkanten. Oversiden er brun, forvingens ytterste del svart med hvite flekker. Levevis. Larvene lever på bambus og andre gress-arter. I Costa Rica finnes arten i et vidt spenn av høyder over havet opptil 2500 meter. Den ser ut til å vandre en hel del, og bestandene svinger mye. Arten ligger i dvale deler av året, og kan samle seg i store mengder i huler. Den kan av og til gjøre noe skade på dyrkede gress. Utbredelse. Den er utbredt fra Mexico i nord til det nordlige Argentina i sør. Systematisk inndeling. Man regnet tidligere med omtrent tre arter i slekten "Manataria", men disse blir nå regnet som underarter av "Manataria hercyna". Parantirrhoea marshalli. "Parantirrhoea marshalli" er en sommerfugl som tilhører gruppen Melanitini i underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En middelsstor, brun sommerfugl. Bakvingen er dratt ut til en spiss bakerst. Forvingen har et rosa felt i midten. Undersiden ligner et vissent blad. Larven er lang og tynn, gulgrønn, etter hvert mer brunlig, med en lys (gulaktig) midtstripe. Den har et spisst, kjegleformet vedheng bakerst. Levevis. Larene lever på gress (Poaceae). Utbredelse. Arten lever i det sørlige India. Ringkirche (Wiesbaden). Ringkirche er en protestantisk kirke i Wiesbaden, den ligger i bydelen Wiesbaden-Westend. Den nyromerske kirken ble oppført mellom 1892 og 1894. Tarsocera. "Tarsocera" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Dirini i underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De finnes bare i det sørlige Afrika. Utseende. Middelsstore (vingespenn 35-57 millimeter), brune sommerfugler. Oversiden er mørkbrun, med doble øyeflekker i forvingespissen. Undersiden av forvingen har et stort, gulaktig midtfelt, mens undersiden av bakvingen er mørkgrå. Levevis. Larvene lever på enfrøbladete planter, først og fremst gress. De lever på gressmarker, særlig i fjellene, men også på sanddyner ved kysten. De har én generasjon per år som flyr om våren eller sommeren. Utbredelse. Slekten finnes bare i Kapp-provinsen (gammel inndeling), Sør-Afrika. Kent Christiansen. Kent H. Christiansen (født 9. februar 1964, død 28. mars 2004) var en norsk, tidligere fotballspiller i Viking. Årene før han kom til Viking var Kent angriper i fotballklubben Hinna. Han kom til Viking i 1986 og spilte for klubben frem til 1993. I disse årene spilte han 217 kamper for klubben og scoret 32 mål. Han var angriper de første årene i Viking før trener Benny Lennartsson gjorde gutten om til en høyreback av høy klasse i 1989 sesongen. Han fikk med seg alle 22 seriekampene dette året og Viking havnet på en flott 6. plass, første året etter opprykket. Han ble også cupmester dette året da Viking slo Molde i cupfinalen etter omkamp og vant 2-1. Første kamp endte 2-2. Kent var også med på å ta seriegull med Viking i 1991 sesongen. Backer Skeie. Backer Skeie er et norsk rekrutteringsselskap. Selskapet leverer tjenester innen rekruttering og utvelgelse av ledere, spesialister og styremedlemmer. BackerSkeie benytter hovedsakelig ikke-annonserte prosesser (search) i sin virksomhet. Selskapet leverer også evalueringer (assessments) i forbindelse med internrekruttering og annonsering, leder- og strategiendringer, vurdering og gjennomføring av oppkjøp og fusjoner og nyetableringer av organisasjoner. Selskapet ble etablert i november 2003 som Backer Skeie AS av Cato Backer og Are Skeie. I 2009 ble BackerSkeie Stavanger AS og BackerSkeie Holding AS dannet. Backer Skeie AS og BackerSkeie Stavanger AS eies av Backer Skeie Holding AS og partnere i henholdsvis Oslo og Stavanger. Selskapet har mer enn 20 ansatte totalt. BackerSkeie har avdelinger som spesialiserer seg på rekruttering til flere bransjer, blant annet Professional Services, Finance, Energy & Industry, IT/Telecom/Media, Consumer & Retail, Life Science og Public Sector & Organizations. Selskapet er en del av det internasjonale nettverket CFR Group, et nettverk av selskap innen rekruttering og utvelgelse. Torynesis. "Torynesis" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Dirini i underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De finnes bare i det sørlige Afrika. Utseende. Middelsstore (vingespenn 40-60 millimeter), gråbrune sommerfugler. Forvingen har doble øyeflekker, omgitt av gult, i spissen. Bakvingen har en rekke øyeflekker langs ytterkanten, på bakvingens underside er vingeårene hvite. Levevis. Larvene lever på gress (Poaceae). De lever på gressmarker og har én generasjon hvert år som flyr på våren eller sommeren. Utbredelse. Slekten finnes bare i høytliggende områder i Sør-Afrika og Lesotho. Systematisk inndeling. Det synes usikkert om "artene" i denne slekten er gode arter eller bare fargevarianter. Ranvik (Peter I Øy). Ranvik er en bukt på østsiden av det norske bilandet Peter I Øy i Antarktis. Den ligger mellom Simonovbreen og Tåbreen på den nordre delen av von Bellingshausenkysten. Bukta er oppkalt etter eiendommen til sandefjordsrederen Lars Christensen som finansierte de første norske ekspedisjonene til Peter I Øy på slutten av 1920-tallet. Von Bellingshausenkysten. von Bellingshausenkysten er kyststrekningen på nordøstsiden av det norske bilandet Peter I Øy i Antarktis. Den strekker seg fra Simonovbreen i nord til Michajlovodden i sør. Kyststrekningen er oppkalt etter Fabian Gottlieb von Bellingshausen som ledet den første russiske antarktisekspedisjonen 1819–21 med fartøyene «Vostok» og «Mirnyj». Denne ekspedisjonen oppdaget øya 21. januar 1821 og navnga den etter den russiske tsaren Peter den store. Navnet ble endret fra Bellingshausenkysten til Von Bellingshausenkysten av Norsk polarinstitutt i 2011 for å tilpasse navnet til andre nasjoners navnsetting på kyststrekningen. Dira. "Dira" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Dirini i underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De finnes bare i det sørlige Afrika. Utseende. Middelsstore (vingespenn 45–68 millimeter), brune sommerfugler. Forvingen har doble øyeflekker, omgitt av gult, i spissen. Oversiden er mørkbrun, forvingen har et gult bånd langs ytterkanten og en dobbel øyeflekk i spissen. Bakvingen har en rad av øyeflekker langs ytterkanten. Øyeflekkene har blå kjerne. Levevis. Larvene lever på gress (Poaceae). De lever på gressmarker og har én generasjon hvert år som flyr om våren og sommeren. Utbredelse. Slekten finnes bare i høytliggende områder i Sør-Afrika. Vostokkysten. Vostokkysten er kyststrekningen på sør- og sørøstsiden av det norske bilandet Peter I Øy i Antarktis. Den strekker seg fra Zavodovskijbreen i vest til Michajlovodden i øst. Kyststrekningen er oppkalt etter fartøyet «Vostok» som sammen med «Mirnyj» deltok på den første russiske antarktisekspedisjonen 1819–21 under ledelse av Fabian Gottlieb von Bellingshausen. Denne ekspedisjonen oppdaget øya 21. januar 1821 og navnga den etter den russiske tsaren Peter den store. Mirnyjkysten. Mirnyjkysten er den om lag fem kilometer lang kyststrekningen på nordsiden av det norske bilandet Peter I Øy i Antarktis. Den strekker seg fra Evaodden i vest til Simonovbreen i øst. Kyststrekningen er oppkalt etter fartøyet «Mirnyj», som sammen med «Vostok» deltok på den første russiske antarktisekspedisjonen 1819–21 under ledelse av Fabian Gottlieb von Bellingshausen. Denne ekspedisjonen oppdaget øya 21. januar 1821 og navnga den etter den russiske tsaren Peter den store. She's New to You. «She's New to You» er en amerikansk popsang, skrevet av Silver og Owen. En amerikansk innspilling med Molly Bee ble utgitt på singlen Liberty 55543 i januar 1963. Britiske Susan Maughan with Wally Stott and His Orchestra and Chorus spilte den også inn. «She's New to You» ble utgitt på singlen Philips 326586 BF i 1963. Listeplassering. Maughans versjon entret den britiske singlelisten 11. mai 1963 og lå der i tre uker med nummer 45 som beste plassering. Dingana. "Dingana" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Dirini i underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De finnes bare i det sørlige Afrika. Slekten er oppkalt etter zulu-høvdingen Dingane. Utseende. Middelsstore (vingespenn 41-72 millimeter), brune sommerfugler med doble øyeflekker på forvingene. Oversiden er brun, forvingen har en gult bånd langs ytterkanten, bakvingen en rad av øyeflekker. Bakvingenes underside er mørkbrun med øyeflekker. Levevis. Larvene lever på gress (Poaceae). De lever på gressmarker og har én generasjon hvert år som flyr om våren og sommeren.. Utbredelse. Slekten finnes bare i høytliggende områder i Sør-Afrika, Lesotho og Swaziland. Systematisk inndeling. Tre arter er nylig blitt flyttet fra denne slekten til slekten "Serradinga". Simonovbreen. Simonovbreen er en isbre på nordøstsiden av det norske bilandet Peter I Øy i Antarktis. Den er om lag sju kilometer lang og markerer skillet mellom Mirnyjkysten i nord og von Bellingshausenkysten i øst. Breen munner ut i Bellingshausenhavet mellom Kvalvika og Ranvik. Breen er navngitt etter den russiske astronomen I. M. Simonov som deltok på den første russiske antarktisekspedisjonen 1819–21 under ledelse av Fabian Gottlieb von Bellingshausen. Denne ekspedisjonen oppdaget øya 21. januar 1821 og navnga den etter den russiske tsaren Peter den store. Serradinga. "Serradinga" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Dirini i underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De finnes bare i det sørlige Afrika. Utseende. Middelsstore (vingespenn 45-60 millimeter), brune sommerfugler med små øyeflekker på forvingene. Oversiden er brun, forvingen har små, hvite flekker langs ytterkanten, bakvingen en rad av øyeflekker. Bakvingenes underside er mørkbrun med øyeflekker. Levevis. Larvene lever på gress (Poaceae). De lever på gressmarker og har én generasjon hvert år som flyr om våren og sommeren. Utbredelse. Slekten finnes bare i høytliggende områder i Sør-Afrika. Systematisk inndeling. Artene ble tidligere regnet til slekten "Dingana". Paralethe dendrophilus. "Paralethe dendrophilus" er en sommerfugl som tilhører gruppen Dirini i underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 45-70 millimeter), brunlig sommerfugl. Vingene er rundede med bølgete ytterkant. Hannen er livlig farget: forvingen er svartbrun med hvite flekker, lysere ved roten, bakvingen er oransjerød med noen øyeflekker langs ytterkanten, som er brun. Hunnen er mer gråbrun. Forvingens underside har en øyeflekk i spissen, og øyeflekkene på bakvingen er større og tydeligere enn på oversiden. Levevis. Larene lever på gress (Poaceae). I motsetning til de andre artene i gruppen Dirini lever denne arten i fuktige skoger. Den har én generasjon per år, men voksne individer kan påtreffes hele sommeren og høsten. UEFA Europa League 2011/12. UEFA Europa League 2011-2012 var den tredje utgaven av UEFA Europa League. Turneringen begynte den 30. juni 2011 med de første kvalifiseringsrundene og ble avsluttet med finale den 9. mai 2012 ved Arena Națională i București i Romania. Atlético Madrid vant turneringen for andre gang med seier over Athletic Bilbao i finalen. Turneringens toppscorer ble Radamel Falcao fra Atlético Madrid med sine tolv mål. Falcao ble også toppscorer ved forrige turnering, men da for FC Porto. Første kvalifiseringsrunde. Trekningen for første og andre kvalifiseringsrunde ble avholdt den 20. juni 2011. Første kampdag var 30. juni, mens andre kampdag var 7. juli 2011. Andre kvalifiseringsrunde. Første kampdag var 14. juli, mens andre kampdag ble spilt 21. juli 2011. Tredje kvalifiseringsrunde. Trekningen for tredje kvalifiseringsrunde ble avholdt den 15. juli 2011. Første kampdager var 26. og 28. juli, mens andre kamp ble spilt 4. august 2011. Playoffrunde. Trekningen for playoffrunden ble avholdt den 5. august 2011. Første kampdag var 18. august, mens andre kamp ble spilt 25. august 2011. Gruppespill. De 48 klubbene ble trukket i tolv grupper den 26. august 2011. Hver gruppe besto av fire lag der de to beste i gruppa gikk videre til 16. delsfinalen. 16. delsfinaler. I 16. delsfinalene kom tredjeplassene fra UEFA Champions League inn i turneringen. 1Athletic Bilbao videre på bortemålsregelen 2Schalke 04 videre etter ekstraomganger 3Standard Liège videre på bortemålsregelen Åttendedelsfinaler. 1Metalist Kharkiv gikk videre på bortemålsregelen 2Sporting CP gikk videre på bortemålsregelen Tåbreen (Peter I Øy). Tåbreen er en isbre på nordøstsiden av det norske bilandet Peter I Øy i Antarktis. Den er om lag 2,5 kilometer lang og munner ut i Bellingshausenhavet sør for Ranvik på von Bellingshausenkysten. Adieu (sang). «Adieu» var Norges bidrag i Eurovision Song Contest 1982. Den ble fremført på norsk av Jahn Teigen og Anita Skorgan. Melodien ble skrevet av Teigen og teksten av Herodes Falsk. Sangen er en ballade, hvor duoen spiller rollen som kjærester som avslutter et forhold. De lover å være venner, selv om de ikke lenger er sammen. «Adieu» ble fremført som tredje bidrag om kvelden 24. april 1982 (etter Luxembourgs Svetlana med «Cours après le temps» og før Storbritannias Bardo med «One Step Further»). Da avstemningen var ferdig, hadde sangen fått 40 poeng, noe som ga den en 12 plass blant 18 deltakere. Jahn Teigen og Anita Skorgan spilte også inn «Adieu» på singlen RCA Victor PB 9851. Aeropetes tulbaghia. "Aeropetes tulbaghia" er en sommerfugl som tilhører gruppen Dirini i underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Denen store og vakre arten er særlig kjent fra området rundt Table Mountain ved Cape Town. Utseende. En stor (vingespenn 70-90 millimeter), brunlig sommerfugl. Vingenes underside er gråbrun, forvingen har to uregelmessige, gulhvite bånd, bakvingen ett gulhvitt tverrbånd og utenfor dette en rad nokså store øyeflekker. Oversiden er tegnet som undersiden, men fargene er friskere: grunnfargen er brun og vingebåndene klart gule. Levevis. Larene lever på gress (Poaceae). De voksne sommerfuglene, som flyr gjennom hele sommeren, besøker gjerne røde blomster. De pollinerer orkidéen "Disa uniflora". De er raske og utholdende flygere. Utbredelse. Arten lever i Sør-Afrika og Zimbabwe. Den første borgerkrigen i Sudan. Den første borgerkrigen i Sudan (arabisk;; "al-Ḥarb al-ʾAhliyyah as-Sūdāniyyah al-ʾAwilī"; engelsk: "The First Sudanese Civil War"), også kalt Anyanya-opprøret eller Aynyanya I ("Anya-Nya", ma'di for "slangegift:" "Anyanya II" var navnet brukt av en gruppe nuerdissidenter i 1978) og syttenårskrigen ("Seventeen Years War"), ble utkjempet fra 1955 (året før Anglo-egyptisk Sudan ble uavhengig) til 1972 mellom den sudanesiske regjeringa, basert i den nordlige delen av landet, og folkegrupper i Sør-Sudan (nuer, lotuko, madi, bari, acholi, zande, dinka m.fl.) som forlange representasjon i styret og større regionalt selvstyre. En halv million mennesker døde i krigen, som kan deles inn i tre faser: geriljakrig, Anyanya og South Sudan Liberation Movement. Krigen ble avsluttet med Addis Ababa-avtalen i 1972, som gjorde at det ble opprettet en egen sørsudanesisk regjering, men avtalen klarte ikke å fjerne alle spenningene som opprinnelig hadde forårsaket borgerkrigen, som førte til at nord-sør-konflikten ble fortsatt i den andre borgerkrigen i Sudan, som varte fra 1983 til 2005. Perioden fra 1955 til 2005 blir derfor noen ganger regnet som én enkelt konflikt, delt i to voldelige faser av en elleve år lang våpenhvile. Pierella. Pierella en en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Haeterini i underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familie flikvinger (Nymphalidae). De finnes bare i skogområder i Sør- og Mellom-Amerika. I motsetning til de fleste andre Haeterini har denne slekten ikke gjennomsiktige vinger. Utseende. Stort sett middelsstore sommerfugler (vingespenn gjerne 30 – 50 mm), slanke med avrundede vinger. Et unikt trekk til dagsommerfugler å være er at bakvingene er større enn forvingene. Slekten "Pierella" har brune vinger med en grønnlig metallglans, den ytre delen av bakvingene er tegnet i rødt, blått, svart og hvitt. Levevis. Diise sommerfuglene holder til på skogbunnen i ganske tett skog. De er forholdsvis langsomme flyvere, som gjerne drikker fra råtnende frukt eller møkk. Larvene lever på planteslektene "Heliconia" (Heliconiaceae) og "Calathea" (Marantaceae). Liste over Sør-Australias guvernører. Guvernøren av Sør-Australias flagg mellom 1904–1975 Guvernøren av Sør-Australias flagg mellom 1870–1876 Guvernøren av Sør-Australia er monarken av Australias representant i delstaten Sør-Australia. Guvernøren utfører de samme oppgavene på delstatsnivå som Australias generalguvernør utfører på nasjonalt nivå. Guvernørens offisielle residens og kontor er Government House i Adelaide. Den første australskfødte guvernøren var James Harrison (utnevnt i 1968), alle senere guvernører har vært født i Australia. Den første guvernøren som var født i Sør-Australia var Mark Oliphant (utnevnt i 1971). Den nåværende guvernøren er Kevin Scarce. Cithaerias. "Cithaerias" en en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Haeterini i underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familie flikvinger (Nymphalidae). De finnes bare i skogområder i Sør- og Mellom-Amerika. De rundede vingene er glassklare bortsett fra øyeflekker langs ytterkantene. Utseende. Stort sett middelsstore sommerfugler (vingespenn gjerne 30 – 50 mm), slanke med avrundede vinger. De har gjennomsiktige vinger som mangler skjell bortsett fra langs ytterkantene, der det er øyeflekker og en farget rand. Levevis. Diise sommerfuglene holder til på skogbunnen i ganske tett regnskog. De er forholdsvis langsomme flyvere, som gjerne drikker fra råtnende frukt eller møkk. De fargerike feltene på bakvingene er veldig tydelige når sommerfuglene flyr, men synes å forsvinne når de setter seg. Haetera. "Haetera" en en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Haeterini i underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familie flikvinger (Nymphalidae). De finnes bare i skogområder i Sør- og Mellom-Amerika. De rundede vingene er glassklare bortsett fra øyeflekker langs ytterkantene. Utseende. Stort sett middelsstore sommerfugler (vingespenn gjerne 30 – 50 mm), slanke med avrundede vinger. De har gjennomsiktige vinger som mangler skjell bortsett fra langs ytterkantene. Bakvingen har en gul eller rødlig farge i den bakre delen. Levevis. Diise sommerfuglene holder til på skogbunnen i ganske tett regnskog opptil 1500 meters høyde over havet. De er forholdsvis langsomme flyvere, som gjerne drikker fra råtnende frukt eller møkk. De fargerike feltene på bakvingene er veldig tydelige når sommerfuglene flyr, men synes å forsvinne når de setter seg. Pseudohaetera. "Pseudohaetera" en en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Haeterini i underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familie flikvinger (Nymphalidae). De finnes bare i skogområder i Sør- og Mellom-Amerika. De rundede vingene er glassklare bortsett fra øyeflekker langs ytterkantene. Utseende. Stort sett middelsstore sommerfugler (vingespenn gjerne 30 – 50 mm), slanke med avrundede vinger. De har gjennomsiktige vinger som mangler skjell bortsett fra langs ytterkantene. Bakvingen har en gul eller rødlig farge i den bakre delen. Levevis. Diise sommerfuglene holder til på skogbunnen i ganske tett regnskog. De er forholdsvis langsomme flyvere, som gjerne drikker fra råtnende frukt eller møkk. De fargerike feltene på bakvingene er veldig tydelige når sommerfuglene flyr, men synes å forsvinne når de setter seg. Dulcedo polita. "Dulcedo polita" er en sommerfugl som tilhører gruppen Haeterini i underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En liten sommerfugl med gjennomsiktige, avrundede vinger. Hos denne arten har vingene et blåfiolett skjær. Levevis. Larvenes næringsplanteer ukjent. Som andre Haeterini holder arten seg mest nær skogbunnen i tett regnskog. Utbredelse. Arten lever i regnskosgområdene i Sør-Amerika. Liste over Vest-Australias guvernører. Guvernøren av Vest-Australias flagg mellom 1953–1988 Guvernøren av Vest-Australias flagg mellom 1870–1953 Guvernøren av Vest-Australia er monarken av Australias representant i delstaten Vest-Australia. Guvernøren utfører de samme oppgavene på delstatsnivå som Australias generalguvernør utfører på nasjonalt nivå. Guvernørens offisielle residens og kontor er Government House i Perth. Den første australskfødte guvernøren var James Mitchell (utnevnt i 1948). Den nåværende guvernøren er Malcolm McCusker. Eritina. Eritina er en gruppe av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Små til middelsstore, vanligvis brune eller brungule sommerfugler. De tre slektene ser noe ulike ut, selv om DNA-analyser tyder på at de er beslektet. "Erites-"artene er litt smalvingede, lysbrune sommerfugler med takkete ytterside på bakvingene. Oversiden er brun med små øyeflekker langs forvingenes ytterkant og større flekker på bakvingene. Undersiden er gråaktig med to oransje siksak-tverrbånd som går over begge vingepar. Også på undersiden er det øyeflekker langs vingenes ytterkant, den bakerste flekken på forvingen er større enn de andre. "Orsotriaena"-artene er mørkbrune med avrundede vinger. På undersiden har de en smal, hvit tverrstripe som går over begge vingepar. "Zipaetis-"artene er mørkbrune. På oversiden er det hvite skråbånd både på for- og bakvingene. På undersiden er det øyeflekker langs ytterkanten, de på bakvingene er størst. Levevis. Larvene lever for det meste på gress. Satyrini er ikke spesielt raske eller utholdende flygere, og det fleste artene er temmelig stedbundne. De fleste besøker sjelden blomster, og mange holder seg helst på litt skyggefulle steder. Den andre borgerkrigen i Sudan. Den andre borgerkrigen i Sudan (arabisk;; "al-Ḥarb al-ʾAhliyyah as-Sūdāniyyah aṯ-Ṯāniyyah"; engelsk: "The Second Sudanese Civil War"), ble utkjempet fra 1983 til 2005 mellom den sudanesiske regjeringa, basert i den nordlige, islamske og arabisktalende delen av landet, og Movement (SPLA/M), som kjempet for selvstyre i den sørlige, flerspråklige, kristne og animistiske delen av Sudan, kjent som Sør-Sudan. Under det britisk-egyptiske kolonistyret hadde Nord- og Sør-Sudan blitt administrert separat. Selv om krigen brøt ut i Sør-Sudan, spredte den seg på 1980-tallet også til Nubafjellene i Sør-Kordofan og An-Nil al-Azraq ("Den blå nil"-staten). Krigen var i stor grad en fortsettelse av den første borgerkrigen i Sudan fra 1955 til 1972, hvor det også var spenningene mellom de to landsdelene som hadde forårsaket krigen, som endte med Addis Ababa-avtalen og begrenset selvstyre i Sør-Sudan. I tillegg til etniske spenninger, var ressurser også en viktig del av bakgrunnen for krigen. Olje utgjorde 70% av Sudans eksportinntekter, og mesteparten av oljen finnes i den sørlige delen av landet. På grunn av Nilens sideelver og større nedbørmengder har Sør-Sudan også en større tilgang på vann enn Nord-Sudan, som delvis ligger i Sahara, slik at Sør-Sudan også er mer fruktbart. Regjeringens marginaliseringspolitikk var også en del av bakgrunnen for at krigen spredte seg til andre deler av Sudan. Regjeringens politikk dreide seg om å konfiskere land fra bønder, både muslimer og ikkemuslimer, og gi overføre det til regjeringens utsendinger og handelsmenn. Både Egypt og Libya og De forente nasjoner og Amerikas forente stater engasjerte seg for å finne en løsning på konflikten. En rekke land forsynte i ulike perioder Sudan med våpen, inkludert USSR og andre sosialiststater, Folkerepublikken Kina, Egypt og Amerikas forente stater og deres allierte. SPLA fikk våpen fra eller gjennom Etiopia, Eritrea, Uganda og Israel. Den andre borgerkrigen ble utløst av at Sudans president Ǧa‘far an-Numayrī erklærte i 1983 at hele Sudan skulle bli en šarīʿah-stat. Dette gjaldt også den ikkeislamske sørlige delen av landet, som mistet sitt selvstyre, og slik opphørte Addis Ababa-abtalen. I 1989 brakte en statskupp `Umar Ḥasan al-Bašīr til makten i al-Ḫarṭūm. Siden 1993 har al-Bašīr styrt Sudan som president, og han har siden blitt beskyldt for forbrytelser mot menneskeheten. En sudanesisk offensiv i 2001 forsøkte å gjenerobre områdene som var gått tapt til SPLA, men mislyktes i å påføre opprørerne store territorielle tap. I 2002 slo SPLA tilbake et sudanesisk angrep i Nuba-regionen og angrep den sudanesiske garnisonen i Tulushi, noe sudaneserne svarte på med å bombe et matutdelingssenter styrt av FN. Sterke internasjonale reaksjoner gjorde at al-Ḫarṭūm valgte å trappe ned bombeangrepene mot det sørlige Sudan, og konflikten fikk en midlertidig pause i 2002. De siste årene skjedde det liten forandring på frontlinjene, og partene begynte å forhandle om en eventuell løsning på konflikten. I januar 2005 ble det inngått en fredsavtale mellom de stridende partene, noe som ble den offisielle slutten på konflikten. Etter en folkeavstemning i begynnelsen av 2011 ble Sør-Sudan samme år et uavhengig land. Omtrent to millioner mennesker mistet livet på grunn av krigen, hvorav de fleste døde av sult, tørke og sykdom. Fire millioner ble flyktninger i alle fall én gang (og ofte flere) i løpet av krigen. De sivile tapstallene er slik noen av de høyeste siden andre verdenskrig. I 2002 ble Sudan anklaget for folkemord på over to millioner sørsudanesiske sivile av den USA-amerikanske Sudan Peace Act. Begge sider brukte barnesoldater i sine arméer. SPLA brukte flere titusner barnesoldater under krigens siste fase, og disse ble demobilisert i årene etter fredsavtalen. Våren 2012, mindre enn ett år etter uavhengigheten, begynte en ny væpnet konflikt mellom Sudan og Sør-Sudan, utkjempet over områder i Sør-Kordofan som er internasjonalt anerkjent som en del av Sudan. Frode Bartholdsen. Frode Bartholdsen (født 6. juni 1985) er en norsk tidligere skøyteløper som deltok i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter og representerte Norge, Bossekop Ungdomslag og Hamar Idrettslag. Løgten. Løgten eller Løgten-Skødstrup ligger i Østjylland og er en stasjonsby med 6 334 innbyggere (2011), som ligger i Skødstrup Sogn som drabantby knapt 18 kilometer fra Aarhus sentrum. Løgten ligger i Aarhus kommune og tilhører Region Midtjylland. Byens tette plassering ved skog, strand, storbyen Aarhus og infrastrukturen med motorvei (Djurslandmotorvejen på strekningen Skødstrup-Lisbjerg åpnet høsten 2008 og forventes avsluttet høsten 2010) samt nærbane med stasjon i både Løgten og Skødstrup, har medvirket til en kraftig utbygning av hundrevis av nye hus. Skødstrup, som opprinnelig bebyggelsesmessig var adskilt fra Løgten, har en av Danmarks eldste kirker, Skødstrup kirke. I Løgten er det oppført et høyhus med 20 luksusboliger. Bygningen er oppført omkring en gammel silo, som har fått navnet Siloetten. Landsbyen Segalt ligger rett nord for byen og er bebyggelsesmessig, nesten vokst sammen med Løgten. Kvalvika (Peter I Øy). Kvalvika er en bukt på nordøstsiden av det norske bilandet Peter I Øy i Antarktis. Den ligger på nordsiden av Simonovbreen på den søndre delen av Mirnyjkysten. Michajlovodden. Michajlovodden er en liten odde på østsiden av det norske bilandet Peter I Øy i Antarktis. Odden markerer skillet mellom von Bellingshausenkysten i nord og Vostokkysten i sør. Innenfor Michajlovodden ligger Kiwibukta. Asimutodden. Asimutodden er en liten odde på østsiden av det norske bilandet Peter I Øy i Antarktis. Odden ligger 1,5 kilometer nord for Michajlovodden på den sørlige delen av von Bellingshausenkysten. Odden har fått sitt navn etter å ha blitt brukt som referansepunkt for asimutmålinger fra Michajlovodden. Absintsuger. Absintsuger ("Craspedolepta malachitica") er en plantelus, et lite insekt med sugende munndeler. Den tilhører gruppen sugere (Psylloidea), i den større gruppen nebbmunner. Absintsuger har malurter som vertsplante. Brennevinet absint lages blant annet av ekte malurt, og dette er grunnen til det norske navnet absintsuger. Høsten 2011 ble absintsuger kåret til det morsomste norske artsnavn, etter at SABIMA (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold) oppfordret til å sende inn forslag til Norges morsomste artsnavn. Utbredelse. I Norge finnes absintsugeren langs kysten av Vestfold. Den finnes vanligere sørover i Europa. Østover er den utbredt i Asia, nord for Himalaya, helt til Kina og Japan. Den finnes i Midtøsten og Nord-Afrika. Utseende. Absintsuger er langsmal, noen millimeter lang. Den er lys grønn på farge, mens vingene er gjennomskinnelige og lyse. Beina er forholdsvis kraftige. Levevis. Absintsuger lever av plantesaft den suger ut av vertsplanten, som er ekte malurt ("Artemisia absinthium") og strandmalurt ("A. maritima"). Den kan finnes der vertsplantene vokser, gjerne på litt tørre steder, som veikanter, åkerkanter, skrotemark, i grus og sandtak. Absintsugeren er på den norske rødlisten over utrydningstruede arter, den har kategorien "nær truet" (NT). Grunnen er stort utbyggingspress i kystnære områder. Dette kan gi en reduksjon i gode leveområder (habitat), men også større slitasje og gjengroing utgjør en trussel. Liste over Tasmanias guvernører. Guvernøren av Tasmanias flagg mellom 1876–1977 Guvernøren av Tasmania er monarken av Australias representant i delstaten Tasmania. Guvernøren utfører de samme oppgavene på delstatsnivå som Australias generalguvernør utfører på nasjonalt nivå. Guvernørens offisielle residens og kontor er Government House i Hobart. Den første australskfødte guvernøren var Stanley Burbury (utnevnt i 1973). Den nåværende guvernøren er Henry Fox Young. Viseguvernører. Mellom 1804 og 1813 var Van Diemen's Land delt langs den 42. breddegrad og styrt uavhengig av hverandre. Viseguvernører i Van Diemen's Land. Kolonien byttet navn til Tasmania i 1856. Skødstrup kirke. Skødstrup kirke er en kirke fra slutten av 1100-tallet som ligger i Skødstrup Sogn i Aarhus kommune, ca. 16 kilometer nord for Aarhus sentrum. The Old Gum Tree. The Old Gum Tree på frimerke i 1936. The Old Gum Tree er et historisk sted i Glenelg North, rett sør for Adelaide i Sør-Australia. 28. desember 1836 proklamerte den britiske guvernøren John Hindmarsh kolonien Sør-Australia ved treet. En minnemarkering er holdt vært år på Proclamation Day der den sittende guvernøren leser Hindmarshs opprinnelige proklamasjon. Det opprinnelige treet er forlengst død. De forråtnede restene av treet ble kapslet inn i betong i 1963. Rolv Hellesylt. Rolv Hellesylt (født 26. september 1927 i Sunnylven) er en norsk jurist og høyesterettsdommer. Hellesylt avla i 1956 juridisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo og hadde deretter et studieopphold ved New York University i USA. Deretter var han fra 1958 dommerfullmektig før han i 1959 ble ansatt i Justisdepartementet. Han arbeidet i departementets lovavdeling og ble i 1969 ble han byråsjef. Fra 1976 til 1979 arbeidet Hellesylt som advokat ved kommuneadvokaten i Oslo. Hellesylt ble i 1979 utnevnt til dommer i Høyesterett. Han satt som dommer i Høyesterett til han 1. oktober 1997 fikk avskjed i nåde. Hellesylt var medlem i Reisebyrålovutvalget, Straffelovkommisjonen (1983–1992) og var fra 1993 til 1997 leder for styret i Statens pensjonskasse. Hellesylt ble i 1991 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for embetsfortjeneste. Montbard. Montbard er en kommune i departementet Côte-d'Or i regionen Bourgogne øst i Frankrike. Montbard er underprefektur i departementet. Ignatius Olisemeka. Ignatius Olisemeka er en tidligere diplomat og politiker fra Nigeria. Han etterfulgte Tom Ikimi som utenriksminister i Nigeria ved årsskiftet 1998-1999. I 1999 ble han etterfulgt av Sule Lamido som var utenriksminister fra Nigeria frem til 2003. Hvidovre Hospital. Hvidovre Hospital er et hospital i Region Hovedstaden i Danmark. Det ligger i den østlige del av Hvidovre, tett ved Holbækmotorvejen og Avedøre Havnevej. Hospitalet er bygget i årene 1968-1979 og ble offisielt innviet 26. mars 1976. Hospitalets arkitektur utmerker seg fordi det er bygget lavt – de fire hovedbygningene er kun i tre etasjer, men bygningene brer seg til gjengjeld over 300 000 m². Hvidovre Hospital er et av Danmarks største hospitaler med over 40 000 pasienter innlagt hvert år. Det har 35 avdelinger, blant annet Danmarks største fødeavdeling med over 5 500 fødsler i året. En avdeling av sykehusapoteket Region Hovedstadens Apotek er beliggende på Hvidovre Hospital. Hospitalsapoteket leverer blant annet medisin og andre farmasøytiske tjenester til Hvidovre Hospital. MS «Akershus» (1964). MS «Akershus» er et lasteskip bygget ved Rosenberg Verft som byggenummer 186. Det ble levert til Det Stavangerske Dampskibsselskap i august 1964. Solgt til Indherreds Aktie-Dampskibsselskab i Steinkjær, men kjøp tilbake noen år senere. Solgt videre til Midtøsten, der hun ble rappotert som forlist. Bispebjerg Hospital. Bispebjerg Hospital (ofte forkortet BBH) ligger i bydelen Bispebjerg i København og hører under Region Hovedstaden. Hospitalet ble bygget i 1913 og er i dag arbeidsplass for 3 000 medarbeidere. Hospitalet er områdehospital for planleggingsområdet Byen som omfatter Frederiksberg og størstedelen av Københavns Kommune med i alt omlag 400 000 borgere. Dessuten inngår det i samarbeidet Københavns Universitetshospital. Sykehusapotek. En avdeling av sykehusapoteket Region Hovedstadens Apotek er beliggende på Bispebjerg Hospital. Hospitalsapotekets personale leverer blant annet medisin og andre farmasøytiske tjenester til Bispebjerg Hospital. Forskning. Forskningsmiljøene på Bispebjerg Hospital omfatter flere faggrupper, som forsker i mange spesialområder. Både fra hvordan man kan behandle og forebygge sykdommer ved å utnytte idrettsfolks tilpassningsevne, til hvordan man kan forhindre hudkreft, fremkalt av sollyset. Spesialiserte funksjoner. Hospitalet ivaretar mere spesialiserte funksjoner som for eksempel utredning av pasienter med lungekreft for i alt omlag 860 000 borgere innenfor planleggingsområdene Syd og Byen. Innenfor hjertebehandling utfører hospitalet KAG undersøkelser og pacemaker implantater i samarbeide med Rigshospitalet. Dessuten finnes en stor hudavdeling på hospitalet, der har en større forskningsavdeling. Tilhørende denne finnes en patologiavdeling med særlig fokus på dermatopatologi. Akkreditering av Bispebjerg Hospital. Siden 2002 er hospitalet akkreditert av den amerikanske organisasjon Joint Commission, der har til formål å forbedre sikkerheten og kvaliteten ved hospitalers pleie og behandling internasjonalt. Den siste akkreditering fant sted i april 2008, hvor hospitalet ble innstillet til akkreditering. Frederiksberg Hospital. Frederiksberg Hospital er et sykehus på Frederiksberg i Danmark, administrativt underlagt Region Hovedstaden. Hospitalet har adresse Nordre Fasanvej 57 og er omkranset av Nyelandsvej, Stockflethsvej, Tesdorpsvej, Godthåbsvej og Nordre Fasanvej. Opprinnelig lå hospitalet som Frederiksberg Sogns Sygehus (1863) ved Howitzvej (derav det stadig eksisterende navn Hospitalsvej mellom Howitzvej, da Lampevej, og Smallegade). I 1903 ble sykehuset flyttet til områdene ved Fasanvej. Hospitalets eldste bygninger er dog Københavns Amtssygehus på Nyelandsvej fra 1891-1894 etter tegninger av Philip Smidth. Amtssygehuset ble administrativt overflyttet til hospitalet i 1939. Selve Frederiksberg Hospital er fra 1900-1903 av Christian L. Thuren, justitsråd Henry Meyer, Gunnar Laage og Emanuel Ohland. Laage fortsatte alene utvidelsen av hospitalet i årene 1907-1909 og tegnet portbygningen i 1915. Region Hovedstaden har besluttet at Frederiksberg Hospital og Bispebjerg Hospital skal fusjonere i et nybygget hospital på Bispebjergs matrikel senest i 2020. Avdelinger. Parker Instituttet er en reumatologisk forskningsenhet med tilknytning til Reumatologisk Afdeling på Frederiksberg Hospital. Forskningen ved Parker Instituttet fokuserer på de mest almindelige lidelser i bevegelsesapparatet innenfor slitasjegikt, leddgikt og fibromyalgi (kroniske smerter i sener og knokler). Instituttet ble opprettet i 1999 med økonomisk støtte fra The Oak Foundation, Helsefonden og Hovedstadens Sygehusfællesskab. Instituttet finansieres av fond. Ambulansetjenesten i Danmark. Falck-ambulanse i Region Hovedstadens dekor fra 2009 Ambulansetjenesten i Danmark utgjøres primært av den del, som utføres på vegne av Danmarks regioner som en del av det offentlige helsevesen. Sekundært eksisterer det et privat marked, hvor forsikringsselskaper betaler private selskaper for å utføre liggende (ikke akutte) transporter. Visse av firmaene på det private marked, fungerer også som underentreprenører til det offentlige marked, særlig ved ikke akutte syketransporter. Rammene for det offentlige område reguleres gjennom Præhospitalbekendtgørelsen («Bekendtgørelse om planlægning af sundhedsberedskabet og det præhospitale beredskab samt uddannelse af ambulancepersonale m.v.») som forplikter regionene til å opprettholde en nærmere definert ambulanseberedskap. Det er så gjennom kontraktene at servicenivået fastsettes. Siden 1. februar 2010 er den største ambulanseoperatør firmaet Falck og den nest største er firmaet Responce. Før 1. september 2009 var Københavns Brandvæsen den nest største, men i forbindelse med Region Hovedstadens anbud, mistet man en stor del av oppgaven i Københavns Kommune til primært Falck. I Østjylland mistet Falck tjenesten i ett område (Horsens og omegn) til Responce, der var ny aktør på markedet. Historie. Tradisjonell hestetrukken ambulanse, som de så ut før motorvognens utbredelse Den 16. desember 1886 ble Foreningen for Lægevagtsstationer stiftet i København. Formålet var Foreningen fikk 8 bårer forært av Krigsministeriet og 2 kjørebårer fra Røde Kors. Kjørebårene bestod av en lukket kasse på to hjul. Bårene ble fordelt på forskjellige københavnske politistasjoner og var beregnet på transport av pasienter som ikke kunne kjøres i drosje. Tre år senere kom de første hestetrukne ambulanser og det ble plassert en på hver av byens 7 politistasjoner. I ambulansevognene var det plass til to pasienter og det fantes også forbindinger og lignende. De ble bemannet av en politibetjent som måtte rekvirere en drosje for derfra å benytte hest og kusk. Om natten måtte man vekke en av vognmennene som det var inngått avtale med. Den 1. april 1898 gikk ambulansene over til Københavns Brandvæsen, de kunne stille med hester, kusker og en brannmann. Ambulansene ble stadig eid av Foreningen af Lægevagtsstationer som også betalte for driften. Den første bilambulansen kom i 1908, da Sophus Falck kjøpte den til sitt to år gamle redningskorps S (senere forkortet til Falck). Brannvesenet fikk først bilambulanser i 1921. Inntil 1909, hvor brannvesenets korpslege ga brannfolkene et kurs i Nødhjælp og Sygetransport, hadde det ikke vært noen utdannelse i forbindelse med ambulansekjøring. Opp gjennom det meste av århundret hadde personalet minimal utdannelse og lite utstyr i sitt kjøretøy, hvilket betød, at man tilbrakte kortest mulig tid på skadestedet og skyndte seg til sykehuset. Spesialiseringen av ambulansetjenesten startet i 1972, hvor Glostrup Sygehus' hjerteavdeling startet et forsøk med elektronisk overføring av elektrokardiogram fra særlige hjerteambulanser til en kardiolog som så skulle avgjøre, om man skulle gi støt med en defibrillator. Denne form for fjernrådgiving er etterhvert blitt meget alminnelig og har blitt kjent i form av ordet telemedisin. Sundhedsstyrelsen utgav i 1975 en utredning om en rekke minstekrav til utstyr og utdannelse. Landtransportskolen i Avedøre tilbød fem år senere som et forsøk et eget kurs for ambulansetjenestens personale. Samtidig ble det en stadig større utbredelse av defibrillatorer i takt med, at forsøket fra Glostrup ble mere og mere omfattende. Ved en kunngjøring fra Sundhedsministeriet i 1992 skjedde det noe nær en revolusjon innenfor tjenesten, da denne gav en rekke konkrete krav til utdannelse, materiell og dimensjonering av ambulansetjenestene. En endring to år senere stilte krav om defibrillatorer i alle ambulanser, hvilket i praksis betød en avskaffelse av begrepet hjerteambulanse. I starten av det 21. århundrede er det fortsatt denne kunngjøring som med senere revisjoner, er lovgrunnlaget for den offentlige ambulansetjeneste i Danmark. Dekor. En ambulanse fra Falck med dekor før 2009 I Danmark har det aldri vært et sett felles retningslinjer for, hvordan dekor på ambulanser skal være. Det var først i forbindelse med regionenes utlysning av sine ambulansetjenester i 2008 at disse kravene ble stilt. Regionene forlangte at de nye ambulansene skulle ha en sterk gul farve, mens tekst og markeringer skulle være i en sterk grønn farve. I stedet for de relativt store operatør-logoer som før var markert på ambulansene, skulle det nå være en stor logo fra den enkelte region. På de nye ambulanser er operatør/firma-logoene plassert diskret på side- og/eller bakdørene. Før endringene trådte i kraft, ble den akutte ambulansekjøring utført av Falck, Københavns Brandvæsen, Frederiksberg Brandvæsen, Roskilde Brandvæsen, Gentofte Brandvæsen og REKO, som hver især anvendte sin egen, personlige dekor, som adskilte seg fra de andres. Helikoptertjeneste. Det har vært helikoptere til å utføre redningsoperasjoner i Danmark siden 1956. Frem til og med 2004 var det utelukkende militære helikoptere, men i 2005 startet det første sivile ambulansehelikopteret som et privat initiativ. I hhv. 2010 og 2011 ble det på det offentliges initiativ etablert flyvende beredskap på Sjælland og i Jylland. Eskadrille 722. Sikorsky S-61 kjennetegnet i andre halvdel av 1900-tallet Flyvevåbnets helikopterredningstjeneste Siden 1951 har Flyvevåbnet med Eskadrille 722 (skvadron 722) opprettholdt en nasjonal SAR-tjeneste som i de første fem år opererte med amfibiefly. Fra 1956 inngikk det helikoptre i tjenesten, hvorved man i en årrekke lot flyene stå for rekognosering, mens helikopteret oppsamlet den nødstedte, når denne var lokalisert. Med innføringen av Sikorsky S-61 fra 1965, fikk man en helikoptertype med en aksjonsradius som var stor nok til at man kunne fase ut anvendelsen av fly. Dette viste seg blant annet under en omfattende redningsaksjon i 1966, hvor MF «Skagerak» kom i havsnød 28 nautiske mil fra Hirtshals. Den påfølgende redningsaksjonen høstet eskadrillen etterpå internasjonal anerkjennelse for. I dag omfatter oppgavene også ambulanseflyvning med akutte pasienter fra primært de mindre øyene som er vanskelig tilgjengelig med vanlige ambulanser. Dessuten gjennomføres transporter mellom sykehus på tvers av landet, assistanse med f.eks. pumpeutstyr eller lignende til skip i nød, samt overvåkning av farvannene i forhold til forurensning. I sistnevnte tilfelle medbringes utstyr til å samle opp prøver til etterfølgende analyse. Fra april 2007 begynte Flyvevåbnet en gradvis utskiftning av helikopterne til den nye AgustaWestland EH101, som ble fullført i juni 2010, hvorpå beredskapen nå utelukkende består av disse. Falck DRF Luftambulance. Dansk Luftambulance ble i 2004 stiftet som et samarbeide mellom Falck og DRF Luftrettung, året etter startet en treårig forsøksperiode med et legebemannet ambulansehelikopter i Nordfrislands Kreds og daværende Sønderjyllands Amt. Etter forsøksperiodens utløp ble det en permanent del av den prehospitale beredskap i Sydslesvig og Sønderjylland. Helikopteret har base i Niebüll og disponeres i Danmark av Region Syddanmarks egen vaktsentral, som kan rekvirere den til både akutt sykdom/skade eller transport av pasienter mellom sykehusene. Omlag 10 % av oppdragene utføres i Danmark, mens de resterende 90 % utføres i Tyskland. Oppdragene flys med en Kawasaki BK 117. Helikopter på Sjælland. Region Sjælland og Region Hovedstaden startet 1. mai 2010 en tjeneste med legehelikopter for å dekke Sjælland og omkringliggende øyer Region Sjælland og Region Hovedstaden dekkes fra 1. mai 2010 av et ambulansehelikopter stasjonert på Ringsted Flyveplads, det drives av Falck DRF Luftambulance etter at TrygFonden har donert et større beløp for å muliggjøre ordningen. Ambulansehelikopterer flyr kun i døgnets lyse timer og skal drives i 1½ år for å gi noen erfaringer med, hvordan helikoptere kan inngå i den samlede prehospitale beredskap i regionene. Ambulansehelikopteret disponeres fra Region Sjællands egen vaktsentral. Hvis værforholdene ikke tillater flyving, bemanner helikopterets lege og paramedisiner i stedet en ambulanse fra Ringsted. Oppdragene flys av en MBB/Kawasaki BK 117. Helikopter i Jylland. Etter en bevilging fra Folketinget til en forsøksordning på 13 måneder, har Region Midtjylland og Region Nordjylland fra 1. juni 2011 etablert et døgndekkende legebemannet ambulansehelikopter med base i Karup lufthavn. Oppgaven ble vunnet av SOS International, som har inngått kontrakt med underleverandørerne Norsk Luftambulanse og North Flying om å stille helikopter og mannskap til rådighet. Helikopteret disponeres av Region Midtjyllands egen vaktsentral. Operasjonsområdet er primært Region Midtjylland, sekundært Region Nordjylland og tertiært Region Syddanmark. For sistnevnte område dreier det seg særlig om områder hvor helikopteret fra Niebüll vil ha lenger flytid, samt i forbindelse med større hendelser. Oppdragene flys av et Eurocopter EC 135. Lystrup (Århus kommune). Tunnelen under Sønderskovvej sett fra øst. Lystrup ligger i Østjylland og er en drabantby til Aarhus med innbyggere (2011), som ligger i Lystrup Sogn. Byen er stasjonsby og ligger i Aarhus kommune, som tilhører Region Midtjylland. Foruten Aarhus er byen det største byområde i Aarhus kommune. Lystrups navn har sin opprinnelse fra en lokal høvding med navnet "Lyr" som bodde i området rundt 1200-tallet. Lyr var inkarnert åsedyrker og nektet å erkjenne seg kristendommen. Lyrs gravhaug ligger den dag i dag nær den nåværende Lystrup kirke, som ble bygget i 1989. Området gikk i mange år under betegnelsen "Lyrstrup" og siden fikk den sitt nåværende navn Lystrup. I dag har byen utviklet seg, og sammen med bydelen Elsted og den lille byen Elev, utgjør Lystrup i dag et større lokalsamfunn 10 kilometer fra det sentrale Aarhus. Lystrup kirke. Lystrup kirke er en moderne kirke som ligger i Lystrup i Aarhus kommune. Den ble ferdigstilt i 1989. Kirken er tegnet av Anders Bové Christensen og Kaj Mikkelsen fra arkitektgruppen Regnbuen etter at de hadde vunnet en arkitektkonkurranse i 1984. Innvendig er kirken lys og enkel og farvesetningen er foretatt av kunstneren Hans Berg som også har utformet altertavlen. Altertavlen er et enkelt relieff av kobber hengt på veggen. Kirken har også et alterbord laget av naturskifer fra Gudbrandsdalen. Ole Hempel har utført døpefonten og prekestolen, begge av granitt. Lystrup kirke har et Frobeniusorgel med 21 stemmer. Euptychiina. Euptychiina er en gruppe av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Det er en ganske enhetlig og artsrik gruppe av amerikanske sommerfugler. Utseende. Medlemmene i Euptychiina er små til middelsstore, brune sommerfugler med avrundede vinger. Oversiden av vanligvis mørk brunlig med få eller ingen tegninger. En del arter er blåskimrende. Undersiden er lysbrun, gjerne med en eller flere tynne, mørkere tverrstreker og øyeflekker langs ytterkantene. Levevis. Disse sommerfuglene er meget vanlige i skog. Samiske veivisere. Samiske veivisere (Nordsamisk Sámi ofelaččat) er tre ungdommer som er engasjert for å reise rundt i Norge, men spesielt i det samiske kjerneområdet, for å informere ungdommer om samisk kultur og samiske forhold. De oppsøker spesielt videregående skoler, men også andre aktuelle steder der ungdom samles. På de enkelte lærestedene gjennomføres en standardplan, eller det brukes et skreddersydd opplegg som er tilpasset skolen og elevene. De samiske veiviserne har fått opplæring ved Samisk høgskole i Kautokeino, som også står faglig ansvarlig for gjennomføring og drift av Samiske veivisere. Ordningen er finansiert over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett. Nils L. Landmark. Nils L. Landmark (født 11. mars 1775 i Christiania, død 29. oktober 1859) var en norsk embedsmann og politiker. Han ble født i Christiania som sønn av kunstvever Nils Swensson fra Värmland, og var yngre bror av fogd Andreas Landmark. Fire søsken skiftet familienavn til Landmark i voksen alder. Nils Landmark fra 16-årsalderen oppfostret hos sorenskriver Jens Stub i Nordfjord, etter at faren døde da han var syv. Landmark hadde juridisk embedseksamen i morsmålet fra Københavns Universitet fra 1797, og styrte embedsforretningene til Stub i Nordfjord frem til dennes død i 1802. Landmark var i årene 1808–1852 sorenskriver i Sunnfjord, der han også drev gården Tysse i Holmedal som et mønsterbruk. Landmark var innvalgt på Stortinget fra Nordre Bergenhus amt 1821–1823, samtidig som broren, og var sekretær i Stortinget og visesekretær i Odelstinget i 1821. Nils Landmark var medlem av hele 15 komiteer, hvorav formann i to og sekretær i fem. Landmark-brødrene var svært kongetro, og for dette ble han utnevnt til ridder av Nordstjerneordenen. Han var farfar til sogneprest Jonas Rein Landmark og oldefar til filosof Johan Daniel Landmark. Ossi Blomqvist. Ossian Olavi Blomqvist (født 12. mai 1908 død 3. oktober 1955) er en tidligere finsk skøyteløper. Som deltok i OL 1928, OL 1932 og OL 1936. I 1928 ble han nummer ti på 5000 meter og han deltok også på den avbrutte 10 000 meteren. Fire år senere deltok han på 1500 meter løpet, 5000 meter konkurransen og 10 000 meter løpet men ble utslått i heatene i alle tre øvelsene. Under OL i 1936 kom han på en femteplass i 10000 meter konkurransen, sjetteplass på 5000 meter løpet, niendeplass på 1500 meter og på en nittendeplass på 500 meter. Ragadiina. Ragadiina er en gruppe av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Små til middelsstore, brunlige sommerfugler. "Ragadia"-artene er påfallende stripete, med alternerende, omtrent jevnbrede lyse og mørke tverrstriper på vingene. Levevis. Artene i slekten "Acrophtalmia" er uvanlige da de ikke går på enfrøbladete planter som de fleste ringvinger, men derimot på karsporeplanter i dvergjamnefamilien (Selaginellaceae). Utbredelse. Gruppen er utbredt fra Bhutan i vest til Molukkene i øst, med størst artsmangfold på Filippinene. Coenonymphina. Coenonymphina er en gruppe av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Små sommerfugler med rundede vinger, ofte med øyeflekker. På farge er de ofte okergule, men kan også være brune. Bakvingens underside er gjerne mørkere. Noen arter er mer fargerike, med store lyse felter på oversiden. Levevis. Diise artene finnes mest på enger, myrer og andre åpne områder. De er ikke særlig gode flygere og flyr helst lavt over vegetasjonen. Larvene lever på ulike gress (Poaceae) eller halvgress. Utbredelse. Bortsett fra slektene "Oressinoma" i Sør-Amerika og "Coenonympha" som er utbredt i Holarktis hører denne gruppen hjemme i New Zealand, Australia, Ny-Guinea og omkringliggende øyer. Hvedholm. Hvedholm er et gods som befinner seg ca. 2 km vest for Faaborg på Fyn. Hvedholm kjennes fra ca. 1450 som "Huedeholm", eller holmen hvor det dyrkes hvete. Slottet stammer fra 1580-årene, hvor Erik Bille bygget en trefløyet borg med tre tårn omgitt av voldgraver. På 1600-tallet eide Jørgen Steensen Brahe godset, og ladebygningene stammer fra hans tid. Sten fra Jørgens farbror, Tycho Brahes astronomiske observatorier på Hven inngår i bygningene. I 1683 brente deler av gården ned. I 1751 opprettet Preben Brahe lensgrevskapet Brahesminde, hvor Hvedholm ble hovedsete. Preben Bille Brahe Selby ble den siste lensgreve som bodde på¨slottet, og han ga bygningene deres nåværende utseende ved ombygninger i 1880. Siden ble slottet frem til 1993 brukt som pleiehjem, og fungerer i dag som slottshotel med restaurant, vinkjeller og værelser med himmelsenger. Greve, Greve, Greve & Lorentzen. Advokatfirmaet Greve Greve Greve & Lorentzen var et advokatfirma som ble etablert i Bergen av advokat Gunnar Greve sr. i 1928. Firmaet ble senere utvidet med hans to sønner, Jan Einar Greve og Gunnar Greve jr., og senere også med advokat Pål Lorentzen. I 1991 fusjonerte firmaet med Advokatfirmaet Thommessen. Virudhunagar (distrikt). Virudhunagar (Tamilsk: விருதுநகர் மாவட்டம்) er et distrikt i den indiske delstaten Tamil Nadu. Distriktets hovedstad er Virudhunagar. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 962 i 2011 mot 958 i 2001. Parargina. Parargina er en gruppe av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore, forholdsvis slanke og smalvingede, brune sommerfugler. Vingene har vanligvis øyeflekker, gjerne også lyse felter rundt disse. Levevis. Parargina har forholdsvis smale vinger og er raskere flygere enn de fleste andre ringvinger. Hannene har gjerne en form for fluktspill med luftkamp om territorier. Larvene lever på gress (Poaceae). Utbredelse. Gruppen er primært utbredt i Palearktis, med de fleste artene i Asia. Én art finnes i Etiopia og noen få arter i Sørøst-Asia. Centrica Energi. Centrica Energi, også registrert som Centrica Resources (Norge) AS, er et britisk-eid selskap som driver med undersøkelse og produksjon av olje og naturgass på norsk kontinentalsokkel. Selskapet hadde i 2010 en produksjon på 22.000 fat oljeekvivalenter (FOE) per dag. Selskapet har eierandeler i flere produserende felt, bl.a. Statfjordfeltet samt felt i Heimdal-området (Heimdalfeltet (PL 036BS), Byggve-/Skirnefeltet (PL 102) og Valefeltet (PL 036 og PL 249)). I tillegg har selskapet eierandeler i omkring 20 letelisenser. Daglig leder er Dag Omre og hovedkontoret ligger i Stavanger. Historie. Fra å være en ren gassdistributør på det britiske gassmarkdet besluttet Centrica seg i 2004 for å kontrollere hele verdikjeden fra produksjon til salg for bedre å kunne sikre nok gass til britske forbrukere. Selskapet besluttet seg derfor for å innta blant annet norsk sokkel gjennom kjøp av selskaper og/eller eierandeler i lisenser. I mars 2004 overtok Centrica plc 4,84% i Statfjordfeltet fra Chevron, og samme år ble selskapet prekvalifisert til å drive oljevirksomhet på norsk kontinentalsokkel. I 2004 og 2005 pågikk det forhandlinger mellom Centrica og Hydro om en mulig sammenslåing av Centrica og Hydros olje og energidel. Forhandlingene strandet imidlertid, og det er usikkert om dette skyldes ulikheter i de to selskapene, som var den offisielle forklaringen, eller politisk press fra norsk side. Først i 2006 etablerte Centrica et eget datterselskap i Norge, Centrica Energi, hvorav lisensandelene på norsk sokkel er registrert under selskapet Centrica Resources (Norge) AS. Foruten tildelinger i lisensrundene har Centricas portefølje i Norge ekspandert gjennom flere større kjøp. I 2008 overtok Centrica Marathon Petroleums eierandeler i bl.a. Heimdalfeltet for 416 millioner amerikanske dollar og i 2010 kjøpte Centrica seg ytterligere opp i Statfjordfeltet ved å kjøpe Shells og Enterprise Oils andeler i Statfjord Nord, Statfjord Øst og Sygnafeltet for 1,37 milliarder kroner. I 2011 inngikk Centrica en avtale med Statoil om kjøp av Statoils eierandeler i en rekke felt på norsk sokkel for 1,625 milliarder amerikanske dollar. Samtidig inngikk morselskapet en en kjøpsavtale med Statoil om kjøp av gass fra Statoil til en verdi av 119 milliarder kroner. I desember 2011 kunngjorde selskapet et funn i Nordsjøen på Butch-prospektet, PL 405. Heimdal-kjøpet i 2008. I 2008 kjøpte Centrica andeler i en rekke felt fra Marathon Petroleum med et reservegrunnlag på 4,8 millioner fat oljeekvivalenter i påviste funn. Handelen inkluderte 23,8% i Heimdalfeltet, 46,9% i Valefeltet, 20% i Byggve-/Skirnefeltet og henholdsvis 50% og 20% i funnene Peik og Heimdal Øst. Den daglige produksjonen på disse andelene var omkring 7.000 FOE. Salgsprisen inklusive skattebalanser var 416 millioner amerikanske dollar, uten skattebalanser 375 millioner amerikanske dollar. Statoil-avtalene i 2011. Den 21. november 2011 ble det offentliggjort to avtaler mellom Centrica og Statoil. Den ene avtalen var en langsiktig kjøps- og salgsavtale av gass mellom Centrica plc og Statoil der Statoil forpliktet seg til å levere 5 milliarder kubikkmeter gass i året til Centrica for det Britiske gassmarkedet fra 2015 til 2025. Dette tilsvarer fem prosent av Storbritannias samlede forbruk, og hadde en verdi av 13 milliarder britiske pund eller rundt 119 milliarder kroner med gassprisen på avtaletidspunktet. Denne avtalen etterfulgte en tilsvarende avtale selskapene gjorde i 2002 om leveranse av 5 milliarder kubikkmeter gass årlig fra 2005 til 2015. Den andre avtalen var en avtale mellom Centricas norske datterselskap og Statoil, der Centrica overtar feltandeler fra Statoil til en pris av 1,625 milliarder amerikanske dollar eller 9,4 milliarder kroner. Salget omfattet Statoils totale andeler i Skirnefeltet (20%), Byggvefeltet (20%), Fulla-funnet (50%), Frigg-Gamma-Delta-funnet (40%), Valefeltet (49,6%) og Rind-funnet (37,9%), samt andeler i Kvitebjørnfeltet (19%), Heimdalfeltet (23,8%) og Valemonfeltet (13%). Andelene representerte en daglig produksjon på 34.000 FOE og innebar en produksjonsøkning på 25 prosent for Centrica i Norge. Mycalesina. Mycalesina er en gruppe av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Gruppen er artsrik i Afrika (særlig på Madagaskar) og i Sørøst-Asia. Utseende. Middelsstore, brune sommerfugler med avrundede vinger. De har gjerne øyeflekker og ofte oransjefargede felter på vingene. Mange arter har regntids- og tørketidsformer som ser ganske ulike ut, dette gjør klassifiseringen vanskelig. Utbredelse. Gruppen er utbredt i tropisk Afrika (inkludert mange arter på Madagaskar), Sørøst-Asia og Australia. Henning Throne-Holst. Henning Throne-Holst (født 25. juli 1895 i Strinda, død 24. mars 1980 i Stockholm) var en norskfødt svensk industrileder. __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Han var sønn av industrileder Johan Throne Holst (1868–1946), bror av industrileder Harald Throne-Holst (1905–1986), nevø av medisinprofessor Peter F. Holst (1861–1935) og overlege Alexander Holst (1866–1947), onkel til sosialpsykolog Harriet Holter (1922–1997) og svigersønn av major og brukseier Einar Jenssen (1860–1944). Throne-Holst hadde examen artium fra Aars og Voss' skole fra 1913 og påfølgende studier i handelsfag i Tyskland og USA. Etter hjemkomsten fra USA ved første verdenskrigs slutt i 1918 påbegynte han studier i sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo, men fullførte ikke. Han var administrerende direktør i A/B Marabou i Sverige fra 1918, svensk statsborger fra 1934, styreformann i A/S Freia 1946–1971, sjef for Industrikommissionens prisbyrå 1940–1943, administrerende direktør i A/B Scania-Vabis 1951–1953, styreformann i SAS 1953–1965, administrerende direktør i SAS 1954–1957 og styreformann i Findus International 1962–1966. Throne-Holst var den eneste nordmannen som nådde toppen i svensk industri på 1900-tallet. Ikke bare utviklet han Marabou til Sveriges største sjokoladefabrikk, men videreførte også farens livsverk med et tett forhold mellom næringslivet, kunst og forskning. Utmerkelser. Throne-Holst var æresmedlem av Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien og Akademien for de Fria Konsterna, medlem av Vitterhetsakademien og Statens Konstråd, leder i Nationalekonomiska Föreningen, ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden fra 1945, kommandør av Dannebrogordenen og Vasaorden samt ridder av Finlands hvite roses orden og Nordstjerneordenen. Dry Kill Logic. Dry Kill Logic er et metal-band fra Westchester County i New York i USA. De ble dannet i 1993 under navnet Hinge. Californian. Californian er en domestisert kaninrase som ble utviklet tidlig på 1920-tallet av George West i Southern California. Fremavling av rasen. På 1920-tallet krysset George West rasen Himalaya med standardversjonen av Chinchilla, og så krysset han avkommet med kaniner av rasen New Zealand White. Hensikten med denne nye rasen var å få frem kaniner som egnet seg for kjøttproduksjon, men som skulle også ha en pels av god kvalitet. Rasen ble ikke populær før 15 år etter den ble utviklet. I dag er Californian den andre mest populære kaninrasen for kjøttproduksjon i verden, etter New Zealand White. Pelskvaliteten gjør at denne rasen også kan klassifiseres som en "fancy breed". Rasebeskrivelse. Californian har store ører og en middels stor kanin som veier mellom 3,5 og 4,75 kg. Originalfargene var veldig like fargene hos rasen Himalaya, med en overveiende hvit kropp og en mørkebrun farge på føttene, nesen, ørene og halen. Kaninene har rødrosa øyne. Klaus Berntsen. Klaus Espen Berntsen (født 12. juni 1844, død 27. mars 1927) var en dansk politiker og høyskolelærer. Han var regjeringssjef fra 1910 til 1913. Klaus Berntsen ble født i Eskilstrup på Midtfyn i et gårdshjem, hans foreldre var Espen Berntsen og Christiane f. Christensen. Hans første skolegang var i den lille rødmalte skolen ved siden av kirken i Søllinge. Skolen står i dag som et museum. Hjemmet var grundtvigsk preget, og under påvirkning av Christen Kold stiftet han en friskole, og senere ble han høyskoleforstander i Særslev ved Bogense. Han var sterkt politisk interessert, og med sine gode talegaver og slagferdighet var han medvirkende til å få den fynske bondestand til å tilslutte seg Venstre, der det på det tidspunkt ennå var et ungt parti. Han var på samme måte med på å stifte dagbladet "Fyns Tidende," og han var særdeles aktiv i kommunalpolitikk. I 1873 kom han inn i Folketinget for Bogensekredsen. Han trakk seg i 1884. I 1886 ble han igjen valgt, denne gangen i Assenskredsen, som han representerte i de følgende 40 år inntil 1926. Han er således den danske politiker, som har sittet lengst i Folketinget, i alt 51 år. Politisk hørte han alltid til Venstres moderate fløy, og han var således med i forliket med Højre i 1894. Som følge av tilknytningen til det Moderate Venstre oppnådde han først i 1908 en ministerpost i Niels Neergaards ministerium, hvor han blev Innenriksminister. I 1910 ble han selv regjeringssjef samt forsvarsminister og satt på disse postene inntil 1913, hvor han måtte avgi makten til den radikale Zahle Hans mest betydningsfulle innsats må nok sies å være arbeidet med den nye grunnloven, som han fremsatte den 23. oktober 1912. Den blev vedtatt i 1915. Hovedsaken for Berntsen var, at den privilegerte valgrett til Landstinget ble opphevet. Fra 1920 til 1922 var han forsvarsminister i Neergaards andre regjering. Fra 1922 til 1924 minister uten portefølje (i samtiden kalt "erfaringsminister") i Neergaards tredje regjering. Berntsen ble ridder av Dannebrog i 1892 og fikk Dannebrogordenens hederstegn i 1907. Han fikk kommandørkorset av 1. grad i 1911. Få dager før folketingsvalget i september 1920 fikk han storkorset av Dannebrogordenen. Liste over øyer på Aleutene. Hovedgrupper av Aleutene er ordnet fra øst til vest, undergruppene og enkeltøyene i alfabetisk rekkefølge. Hans Peter Jenssen (1848–1902). Hans Peter Jenssen (født 5. juni 1848 i Trondhjem, død 24. juli 1902) var en norsk forretningsmann og politiker (V). Han hadde examen artium fra Trondhjems Katedralskole og studier fra England og Frankrike. Han var medeier i familiebedriften Jenssen & Co. i Trondhjem, og overlot hele firmaet til broren Anton Jenssen i 1892. Samtidig overtok Hans Peter Jenssen Forbygden og Tangen Brug i Stjørdal. Han var formann i tilsynet for Trondhjem-Tynsetbanen fra 1885 og direktør i Norges Bank 1893–1901. I årene 1895–1897 var han 1. vararepresentant til Stortinget fra Trondhjem og Levanger krets, og møtte fast for Hans Hagerup-Lyngvær hele perioden. Han var sønn av Anton M. Jenssen, bror av Anton Jenssen, sønnesønn av Hans Peter Jenssen, svoger av Jacob Lindboe og August Spørck samt svigerfar til Johan Throne Holst. Lethina. Lethina er en gruppe av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore til nokså store, brune, forholdsvis smalvingede sommerfugler. Vingene har ofte øyeflekker. Hos noen ender bakvingen i en kort stjert. Utbredelse. Gruppen har flest arter i Asia, men forekommer også i Afrika og i Nord-Amerika. Anton Jenssen. Anton Jenssen (født 18. mai 1850 i Trondhjem, død 25. desember 1927) var en norsk kjøpmann og politiker (H). Han ble født inn i handelsslekten Jenssen, og var sønn av Anton M. Jenssen, bror av Hans Peter Jenssen d.y., sønnesønn av Hans Peter Jenssen d.e. og svoger av Jacob Lindboe og August Spørck. Han hadde handelsutdannelse fra England, Dresden og Paris. Han var medeier i familiebedriften Jenssen & Co. fra 1877 og eneeier fra 1892. Jenssen var forøvrig børskommissær ved Trondhjems Børs fra 1893, styreformann i Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab, styremedlem i Trondhjems Privatbank, Trondhjems Sparebank, Trondhjems Aktietrælastkompani og skadeforsikringsselskapet Norske Alliance samt ordfører i Røros Værks representantskap. I 1877 kjøpte han Grilstad gård. Jenssen var medlem av Trondhjem bystyre 1882–1914 og innvalgt på Stortinget fra Trondhjem og Levanger krets 1889–1891. Han var kommandør av St. Olavs Orden fra 1911. Maniolina. Maniolina er en gruppe av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Gruppen er et sjeldent eksempel på en insektgruppe som har flest arter i Europa. Utseende. Middelsstore, brune, forholdsvis bredvingede sommerfugler. Vingene har ofte øyeflekker. Hos noen ender bakvingen i en kort stjert. Levevis. Disse artene finnes gjerne på enger, der larvene lever på gress (Poaceae). MT«Berge Odel» (1963). MT «Berge Odel» var et tankskip bygget ved Rosenberg Verft som byggenummer 182. Det ble levert til rederiet Sig. Bergesen d.y. & Co. i mars 1963. Til Hellas i 1971. Skipet hadde to eiere i Hellas før det ble tatt i arrest i Bombay i august 1981. Solgt til hugging i samme by året etter. Konsistoriehuset (København). a> fra 1749. Ytterst til venstre professorboligen fra 1730, i midten Konsistoriehuset og til høyre for dette en liten rød renessansebygning fra Christian IVs tid. Konsistoriehuset er en bygning som ligger ved Københavns Universitets gamle bygningskompleks ved Frue Plads i København. Bygningen er datert til ca. 1420 og er muligens det eldste i byen, det fungerte opprinnelig som residens for Roskildebiskopen. Etter Reformasjonen i 1536 overtok Københavns Universitet bygningen. Pronophilina. Pronophilina er en gruppe av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Denne gruppen er svært artsrik i den Neotropiske økosonen. Gruppen omfatter nær 700 kjente (beskrevne + kjente, hittil ubeskrevne) arter. Utseende. De fleste er mer eller mindre brunlige og mange har øyeflekker, ellers varierer medlemmene i denne mangfoldige gruppen mye i størrelse, form og farge. Mange har bølgete ytterkanter på vingene. Levevis. Disse artene lever stor sett i forholdsvis høytliggende områder, i skråningene av Andesfjellene. Alle arter der larveutviklingen er kjent, har larver som lever på bambus, først og fremst i slekten "Chusquea". Utbredelse. Denne artsrike gruppen finnes bare i den Neotropiske økosonen. Bortsett fra slekten "Calisto", som lever i Vestindia, og et fåtall arter i Mellom-Amerika og de atlantiske skogene i Brasil, lever alle artene langs Andesfjellene. Harald Throne-Holst. Harald Throne-Holst (født 7. desember 1905 i Kristiania, død 8. desember 1986 i Hole) var en norsk industrileder. __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Han var sønn av industrileder Johan Throne Holst (1868–1946), bror av industrileder Henning Throne-Holst (1905–1986), nevø av medisinprofessor Peter F. Holst (1861–1935) og overlege Alexander Holst (1866–1947) samt onkel til sosialpsykolog Harriet Holter (1922–1997). Harald Throne-Holst omkom som pensjonist i en brann sammen med sin ektefelle på deres gård Rytterager i Buskerud i 1986. Han hadde studentereksamen fra Frogner skole fra 1923, studentfagkurs fra Oslo Handelsgymnasium fra 1925 og ingeniøreksamen fra kjemilinjen ved NTH fra 1928. I 1927 var han formann i Studentersamfundet i Trondhjem, og etter forskjellige utenlandsopphold ble han ansatt i A/S Freia Chocolade Fabrik i 1930. Throne-Holst var soussjef og teknisk leder 1937–1948, administrerende direktør 1948–1971 og styreformann 1970–1975. Han fornyet Freia og sikret eierskapet i Marabou, og var en pådriver for moderne arbeidslivsforskning. Throne-Holst var også medlem av den departementale Barnetrygdkomiteen i 1930-årene, formann i kjemiingeniørenes gruppe av NIFs Oslo-avdeling 1935–1937, formann i Oslo Håndverks- og Industriforening 1951–1956, medlem av Prisrådet 1954–1960, styreformann ved Institutt for arbeidsledelse 1958–1965, styreformann ved Instituttet for industriell miljøforskning (IFIM) ved NTH 1958–1966, formann i Foreningen Norden 1964–1969, president i Norges Industriforbund 1969–1971 og medlem av representantskapene i Andresens Bank A/S og Christiania Søforsikringsselskab A/S. Utmerkelser. Han var ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden fra 1966 og kommandør av Finlands hvite roses orden. Krishnagiri (distrikt). Krishnagiri (tamilsk: கிருஷ்ணகிரி மாவட்டம்) er et distrikt i den indiske delstaten Tamil Nadu. Distriktets hovedstad er Krishnagiri. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 924 i 2011 mot 869 i 2001. Taluker. I Tamil Nadu er taluk det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Krishnagiri distrikt har 5 taluker. Nordlig marflo. Nordlig marflo er et lite krepsdyr som lever i ferskvann. Den bidrar sammen med andre krepsdyr til å gi den røde fargen på kjøttet til ørret og røye. Den blir 1–2 cm lang og er i likhet med andre amfipoder flattrykt fra siden og uten ryggskjold (carapax). Fargen varierer fra gråbrun til brungrønn. Nordlig marflo spiller ofte en viktig rolle i ferskvannsøkosystemene. Den er viktig som næring for fisk, vannkalver og øyenstikkerlarver. Arten er vert for mange parasitter. Bendelormen "Cyathocephalus truncatus" har nordlig marflo som mellomvert og angriper deretter ferskvannsfisk. Arten foretrekker stillestående vann med sand- eller steinbunn. Den stiller høye krav til vannkvaliteten; temperaturen bør være mellom 10–14 °C, pH bør være over 6,7 og hardheten høyere enn 0,50 °dH. Arten trives ikke i eutrofe innsjøer eller kraftmagasiner, og er svært følsom for miljøgifter. Forekomst, eller mangel, av arten er derfor en indikasjon på miljøtilstanden. Nordlig marflo er utbredt i det meste av Norge, men den er vanligst over 200 moh, og er funnet helt opptil 1450 moh. Arten mangler på Sørlandet på grunn av sur nedbør, og på deler av Østlandet der berggrunnen er naturlig sur. Den finnes av ukjent grunn heller ikke i Lofoten. Den er den eneste norske ferskvannsarten i slekten "Gammarus". Lenger sør i Europa er "Gammarus pulex" vanlig, men den er aldri funnet i Norge. To brakkvannsarter, kystmarflo ("G. duebeni") og elveosmarflo ("G. zaddachi"), tåler i korte perioder ferskvann og kan dukke opp i elver og innsjøer langs norskekysten. Det finnes også tre andre amfipodearter i norsk ferskvann; de tilhører de såkalte istidskrepsene. Molekylærgenetiske undersøkelser viser at de norske populasjonene har ulikt opphav. Da istiden tok slutt, vandret marflo fra Russland inn i Nord-Norge, mens marflo fra Vest-Europa koloniserte Sør-Norge. Bestandene i de nordvestre kyststrøkene er nærmest i slekt med den vestlige stammen, men skiller seg likevel ut genetisk. Dette tyder på at de har overlevd siste istid i et eget refugium. Denne arten er tradisjonelt blitt kalt bare «marflo» på norsk, men dette navnet brukes også om andre "Gammarus"-arter. Artsnavnebasen har derfor tatt i bruk «nordlig marflo» om den eneste norske arten i ferskvann. Det finnes også flere andre tradisjonelle navn, for eksempel «grunnåte». MS «Rogaland» (1964). MS «Rogaland» er et lasteskip bygget ved Rosenberg Verft som byggenummer 185. Det ble levert til Det Stavangerske Dampskibsselskap i juni 1964. Solgt til Kommandittselskap P/R Albert Abrahamsen, Aukra. Videresolgt til Filippinene, der det fremdeles er aktiv pr. 2011 (For her er det) Solskinn og sang. «(For her er det) Solskinn og sang» er ei munter norsk vise med melodi av Bjarne Amdahl og tekst av Alf Prøysen. Den ble skrevet til TV-serien "Kanutten" på 1960-tallet, hvor Prøysen selv framførte visa i rollen som gatesanger "Romeo Clive". Alf Prøysen med Ragnar Danielsens orkester spilte den også inn på singlen Philips P 353 200 PF. Deoksugung. Deoksugung eller Deoksugungpalasset er et kongelig palass i Seoul i Sør-Korea. Palasset har vært kongeresidens for flere koreanske monarker inntil Japans kolonialisering av Korea i 1910. Bygningsmassen er omgitt av en festningsmur, og er av varierende tidsepoke og arkitektur. I tillegg finnes det innenfor murene et kunstmuseum, trehager, samt en statue av Kong Sejong den store. Palasset ligger like ved undergrunnsbanestasjonen City Hall Station på Seouls undergrunnsbane linje 1. I likhet med de øvrige fire store palassene fra Joseonperioden ble Deoksugung ødelagt under den japanske kolonialiseringen mellom 1910 og 1945. I dag står en tredel av den opprinnelige bygningsmassen tilbake. Deoksugung var opprinnelig bygd som residens for prins Wolsan, Kong Seongjongs eldre bror. Residensen ble imidlertid kongebolig etter Imjinkrigen fordi byens øvrige palasser ble ødelagt av krigshandlinger i 1592. Kong Seonjo var den første av Joseon-kongene som benyttet palasset som residens. Kong Gwanghaegun ble kronet i palasset i 1608, og gav det navnet Gyeongun-gung (경운궁, 慶運宮) i 1611, samme år som bygningsarbeidene i palasset blir fullført. Etter at den offisielle kongeresidensen ble flyttet til det nybygde Changdeokgung i 1618, ble Deoksugung benyttet som reservepalass i 270 år og gitt navnet "Seogung" (Vest-palasset). I 1897 etter hendelsen der Keiser Gojong måtte søke tilflukt i den russiske legasjonen, returnerte han til palasset, startet med utvidelsesarbeid og gav det navnet Gyeongungung. Etter at Gojong abdiserte i 1907 til fordel for sin sønn Keiser Sunjong, fortsatte han å bli boende i palasset i en form for husarrest ilagt av den japanske okkupanten. Palasset ble gitt navnet Deoksugung, som en referanse til et ønske om at Gojong skulle få leve lenge. Keiser Gojong døde i Hamnyeongjeon i 1919. Kiwibukta. Kiwibukta er en vik på østsiden av det norske bilandet Peter I Øy i Antarktis. Den ligger mellom Michajlovodden og den nordligste delen av Vostokkysten. Vika har fåt sitt navn på grunn av grønnfargen på vannet her. Hælbreen. Hælbreen er en isbre på østsiden av det norske bilandet Peter I Øy i Antarktis. Den er om lag 3,5 kilometer lang og munner ut i Bellingshausenhavet mellom Tåbreen i nord og Raudvika i sør på von Bellingshausenkysten. Satyrina. Satyrina er en gruppe av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Forholdsvis store og smalvingede ringvinger, brunlige eller okerfargede. De har oftest øyeflekker på vingene i alle fall på undersiden. Bakvingens underside er ofte mørk-spraglete. Raudvika. Raudvika er en liten bukt på østsiden av det norske bilandet Peter I Øy i Antarktis. Den ligger sør for Hælbreen på von Bellingshausenkysten. Den har fått sitt navn fra den rødaktige fargen på sjøen her. Sunjong av Korea. Sunjong eller Sunjong av Korea (hangul: 순종, hanja: 純宗 RR: Sunjong, MR: Sunjong), keiser Yeonghui (hangul: 융희제, hanja: 隆熙帝 RR: Yungheeje, MR: Yung'huije) (født 25. mars 1874 i Changdeokgung, Hanseong, i det daværende Korea, dagens Sør-Korea, død 25. april 1926 i Shōtokyū i Keijō, i det daværende Keiserriket Japan, dagens Sør-Korea), var den siste koreansk monarken i Joseonperioden og i det koreanske keiserdømmet. Han regjerte mellom 20. juli 1907 til 29. august 1910, men fikk beholde keisertittelen til sin død. Sunjong var den fjerde sønnen til Keiser Gojong. Kronprins Yi Cheok ble utnevnt til keiser Yung-hui da Japan tvang Gojong å abdisere i 1907. Sunjongs egen keiserperiode ble avsluttet med den japansk-koreanske annekteringstraktaten i 1910, som for Sonjong selv endte med husarrest i Changdeokgung der han døde 24. april 1926. Han ble begravet med sine to koner i keisergraven Yureung (유릉, 裕陵) i Namyangju. FBI-politiet. FBI-politiet er en uniformert politiavdeling i det amerikanske etterforskningsorganet Federal Bureau of Investigation (FBI). Avdelingen har ansvar for å beskytte FBIs ansatte, eiendom og informasjon, og utøve politioppgaver i og omkring noen av FBIs viktigste bygninger. FBI-politiets fremste oppgave er å forebygge terrorangrep gjennom godt synlig tilstedeværelse av en velutstyrt, uniformert politistyrke, samt å beskytte FBI mot kriminelle hendelser og uautorisert inntrengsel. Alle FBI-polititjenestemenn bærer våpen og er sikkerhetsklarert for "Top Secret" («strengt hemmelig») gradert materiale. Konkursrådet. Konkursrådet er et norsk statlig rådgivende forvaltningsorgan underlagt Justis- og politidepartementet som skal fremme effektiv, praktisk og resultatorientert konkursbehandling og harmonisering av praksis i de forskjellige landsdelene. Konkursrådet skal kartlegge koordineringsproblemer ved ulike offentlige myndigheters innsats i forbindelse med konkursbegjæringer og bobehandling, og kan foreslå og iverksette tiltak til forbedringer. I flere år har rådet arbeidet for å bedre oppfølgingen av konkurssaker der det er mistanke om økonomisk kriminalitet, og har i samarbeid med Riksadvokaten og Skatteetaten satt i gang et prøveprosjekt om endring av bostyrers innberetningspraksis for straffbare forhold i skatte- og avgiftssaker. Kanyakumari (distrikt). Kanyakumari (tamilsk: கன்னியாகுமரி மாவட்டம்) er et distrikt i den indiske delstaten Tamil Nadu. Distriktets hovedstad er Nagercoil. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 961 i 2011 mot 968 i 2001. Taluker. I Tamil Nadu er taluk det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Kanyakumari distrikt har 4 taluker. Vørterkake. Vørterkake eller vørterbrød er en brød- eller kakeformet gjærbakst laget av rug- og hvetemel tilsatt vørter, melk, krydder, sirup og annet. Vørter er et vandig uttrekk som fåes ved utluting av malt, det vil si en søt suppe som er resultatet av kokt vann og malt-ekstrakt. Maltrestene filtreres fra mesken under ølbrygging. Vørter er omtrent det samme som vørterøl. Vørterkake regnes av mange som julemat I Norge. Da blir den gjerne servert som tradisjonell kaffemat, skåret i skiver, påsmurt smør og dekket med geitost, gulost eller syltetøy. Kaken kan også serveres uten noe på eller med bare med smør. Noen anbefaler juleøl eller vørterøl som passende drikke til. Satin (kanin). Satin er en kaninrase som ble fremavlet i Indiana av "Walter Huey". Rasen er kjent for sin silkeaktige pels, og stammer fra Stor Havana. Historie. Satin-kaniner dukket opp i et "Stor Havana"-kull i 1930 hjemme hos Walter Huey i den amerikanske delstaten Indiana. Den nederlandske oppdretteren "JH van der Sluys Eck" avlet frem kaniner med dyp rød-rosa øyne og silkeaktig skinnende pels, og han har hatt stor suksess. Hvorvidt dette var den samme mutasjonen som satin-kaniners er uklart. Huey utviklet satin-kaniner videre via systematisk valgt spesiell vitalitet. De første satin-kaniner ligner på Rex-kaniner som led ved redusert styrke, i tillegg til den opprinnelige Havanafarget satin-kaninen som allerede var opprettet i andre fargevarianter. I 1936 ble det etablert en egen klubb for satin-kaniner i USA, men satin-kaniner ble først utstilt i 1938. I tillegg til Walter Huey laget spesielt John Fehr og JT Pris meritter i utviklingen av rasen. I 1946 ble den amerikanske anerkjennelsesorganisasjonen "Satin Rabbit Breeders Association" stiftet. Den første importeringen av satinere til Europa var i 1947 til Storbritannia, der rasen raskt ble utbredt. Satin kom til Tyskland i 1970 av herr Müller, og tysklands første satin "Hamelin" var importert. Senere gjorde den voksende importen av rasen fra USA slik at de fleste organisasjoner anerkjente rasen omtrent på syttitallet. Spesielle egenskaper. Den silkeaktige glansen i pelsen er forårsaket av en recessiv mutasjon. Sammenlignet med vanlig hår blir den arvelige faktoren Sa (normalhår) til SA, som fører til en tynn silkeaktig tekstur i håret. Denne mutasjonen ligner på Rex-kaninens, som var assosiert med en redusert vitalitet av dyrene som kunne løses ved nå, men ved avl tiltak. Som med fremveksten av mange andre raser, har en slik mutasjon har allerede funnet sted tidligere. Det er tidvis rapportert om "Stor Havana"-kaniner som er krysset, og en såkalt "1918/1919 Satinette-innvirkning" ville ha skjedd. Pelsen av satenghår er ca 3,5 cm lang, awns er fine og bare litt overlapping håret. Underullen er meget tynn. De enkelte hårene er en tynne og gjennomsiktige, med svært fin "flasset" eller grus-lignende belagt overflate. På grunn av at den spesielle strukturen i hårlagsfargene er spesielt synlig, er det pelsen kombinert med spesialtegninger som bestemmer rasen. Jawa Salem. Jawad Saleem (1921 – 1961) var en billedhugger fra Mosul by som ligger nord i Irak. Han ble født i 1921, og regnes som en av de beste billedhuggre og kunstre i Irak. Han født i Tyrkias hovedstad Ankara av foreldre fra Irak. Familien hans var velkjent som malere, bortsett fra faren hans Jawad og søskene hans Swad, Nazar og Nazeha. Da han var barn, begynte han å lage statuer av jord som egentlig var lek for barn. Han fullførte barneskolen og videregående skolen i Bagdad. Da han ble 11 år gammel bare, fikk han sølvprisen for billedhuggere, og den gang var konkurranse som ble arrangert i Bagdad i 1931. Derfor ble Jawad Salem sendt fra Irak til Frankrike, og fikk stipend av Iraks utdaningsdepartment. Der studerte han billdhugger faget i Paris mellom 1938-1939. Men han varierte studiene sine mellom Paris, Roma og London. Etter hvert ble Jawad Salem direktør for billedhugger avdelig i kunsthøyskolen i Bagdad. Jawad Salem kunne fire språk flytende. Han kunne engelsk, fransk og tyrksik i tillegg til sitt morsmål arabisk. Jawad Salem elsket musikk, dikt og selvføleggelig sin egen kunst. Dessuten var han fadder til universitetet for modarne kunst i Bagdad. Da fikk han hjelp av en annen kunster Shakker Alsaid, og det var Mohamed Gani Hekmet som hjalp Jawad Salem med å sette første stein til kunstforeningen i Irak. Den Ukjente Politiske Fangen, var Jawads mest velkjent arbeid. Han fikk andreplass i en verdensomfattende konkurranse for dette arbeidet, og i dag bevarer FN en liten kopi av hans arbeid som ble laget av bronse. I 1959 deltok han sammen med arkitekten Rafat Aljaderje og billedhuggeren Muhamed Gani Hekmet i et stort arbeid som ble kalt for Frihetsstatuen, og den står i sentrum av Bagdad nå. Dette var det største arbeidet sitt Frihetsstatuen som var årsaken til at han døde i 23 november 1961. Jawad Salem ble symbol for mange kunstere i Midtøsten og verden fordi han elsket sin kunst så høyt at han ikke hørte på laegen sin da han anbefalte Jawad Salem at han måtte stanse arbeidet sitt og slappe av. Men Jawad Salem foretrokk å forsatte å hugge til han døde. Frihetsstatuen ble velkjent etter dette over hele verden på 50 tallet, og bildet av Jawad Salem og Frihetsstatuen ble presentert i store aviser over hele verden som arbeid for frihet og rettferdighet. Han beskrev i arbeidet sitt Frihetsstatuen Iraksrevolasjon som kjempet for friheten og rettferdigheten. Han representerte de fattigste i det irakiske samfunnet rett og slett. Det er bønner, arbeidere, mødre, studenter og soldater som står i statuen og viser hvordan kjempet folk for å få sin egen frihet tilbake, først mot Ottomann og deretter mot Storbritannie til den revolasjon ble brutt ut på 1950 tallet. Jawad Salem var utredosjonell kunster i denne tiden og en unik kunster blant andre billedhuggere. Han var talantrikk og følelsefull person, og man kan merkere det i hans arbeid. I tillegg var Jawad Salem en ærlig person som hadde en medfølelse med sitt folk. Så det ikke var rart at han mistet livet under arbeid for å løfte hjemlandet sitt gjennom kunst. Koronowo. Torget i sentrum av Koronowo Koronowo (tysk: "Krone") er en by i det kujaviskpommerske voivodskap i Polen. Byen ligger ved elva Brda, rundt 25 km fra Bydgoszcz. Byen har et flateinnhold på, og hadde innbyggere i 2006. Byens historie begynte med grunnleggelsen av et kloster av tyske cistercianere, som ble flyttet fra Byszewo i 1288. Liste over Madagaskars statsoverhoder. Dette er en liste over Madagaskars statsoverhoder. Fransk koloni 1897–1959. Se liste over Frankrikes presidenter. Republikk 1959–. ¹ Både Ratsiraka og Ravalomanana gjorde krav på presidentembetet fra 22, februar til 5. juli 2002. Eksterne lenker. Madagaskar Świecie. Świecie (tysk: "Schwetz") er en by i det kujaviskpommerske voivodskap i Polen. Byen hadde 25 614 innbyggere i 2006. Københavnskriteriene. Københavnskriteriene er de krav som må oppfylles for at et land skal kunne tilsluttes Den europeiske union (EU). Kriteriene, som ble vedtatt på Det europeiske råds møte i København i juni 1993, krever bl.a. at søkerlandet har institusjoner som sikrer demokratisk regjeringsførsel, menneskerettigheter samt beskytter minoriteter, at det baserer seg på rettsstatens prinsipper, at det har en velfungerende markedsøkonomi og for øvrig er i stand til å påta seg medlemskapets forpliktelser og kan tilslutte seg unionens mål om en politisk, økonomisk og monetær union. Det er en forutsetning for å innlede opptakssforhandlinger med et kandidatland at de politiske kriterier allerede opfylles mens EU under opptaksfasen tilbyr assistanse til såvel implementering av EU-lovgivning som finansiering av infrastruktur og økonomi. De fleste av disse kravene er blutt utmyntet gjennom det seneste tiår gjennom lovgivning fra Europarådet, Europakommisjonen og Europaparlamentet og gjennom rettspraksis ved EUs domstol og Den europeiske menneskerettighetsdomstol. Ryan Waters. Ryan Waters (født 27. august 1973) er en amerikansk fjellklatrer, polfarer og geolog. Han ble i 2010 den første som, sammen med Cecilie Skog, gikk den 1800 kilometer lange ferden over det antarktiske kontinentet, på 71 dager, bare ved hjelp av ski og egen muskelkraft (uten vind- skiseil eller annen bistand underveis). Radama I. Radama I (født 1792, død 27. juli 1828) var, konge av Madagaskar 23. oktober 1810-27. juli 1828 og var son av Andrianampoinimerina. Hans far hadde forent merinafolket og også utvidet riket sitt, Imerina til å omfatte store deler av øyen. Under Radamas regjeringstid ble foreningen videreført til å omfatte nesten hele Madagaskar. Han skrev under avtaler med britene og franskmennene. Han fikk ingen barn. Etter sin død ble han etterfulgt av sin hustru Ranavalona I. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1932 – 500 meter herrer. 500 meter hurtigløp på skøyter var en øvelse under Vinter-OL 1932 som ble avholdt formiddagen torsdag, 4. februar 1932. Seksten skøyteløpere fra fire nasjoner deltok i øvelsen. Som alle de andre skøyteøvelsene under OL i 1932 ble det benyttet fellesstart. Dette var det vanligste formatet i Nord-Amerika og ga løpere fra USA og Canada store fordeler i forhold til deres europeiske rivaler. Rekorder. Dette var gjeldende verdens og olympiske rekorder (i sekunder) før Vinter-OL i 1932. "(*)" Rekorden ble satt på en høyfjellsbane (mere enn 1000 meter over havet) og på naturis. I finalen tangerte Jack Shea den olympiske rekorden med 43,4 sekunder, men i fellesstart-format. Første runde. De 2 første fra hvert heat kvalifiserte seg videre til finalen. Ann Kristin Kloster. Ann Kristin Kloster (født 26. februar 1979) er en norsk tidligere skøyteløper som deltok i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter og representerte Norge og Fana Idrettslag. Government House (Adelaide). Government House ligger i Adelaide sentrum på hjørnet av North Terrace og King William Road. Det er den offisielle residensen til Sør-Australias guvernør. Historikk. Det opprinnelige 'Government Hut' var en hytte bygget av sjøfolk fra HMS «Buffalo». I 1840 sto den nye bygningen ferdig. Denne ble senere utvidet og er i dag øst-fløyen av dagens Government House. Frem til Black Sunday skogbrannene i 1955 hadde guvernøren en sommerbolig ved Marble Hill øst for Adelaide. MF «Skagerak». MF «Skagerak» fra Kristiansand var en norsk ferge fra 1965 som seilte mellom Hirtshals og Kristiansand. Den forliste vest for Hirtshals 7. september 1966 på vei fra Norge under en kraftig storm, men alle 144 ombord, herav 97 passasjerer, ble reddet. En av passasjerene døde av en blodpropp umiddelbart etter at han ble reddet. En viktig faktor i redningsaksjonen var de danske redningshelikopterere av typen Sikorsky S-61. Det danske Flyvevåbnet mottok den første S-61 den 10. oktober 1965, og Skagerak-ulykken var den egentlige ilddåp for S-61 i dansk redningstjeneste. Etter forliset ble det vedtatt at også Norge skulle innføre redningshelikoptere og 330 skvadron ble fra 1970 utstyrt med Westland Sea King. Redningsinnsatsen ved «Skageraks» forlis ble i tillegg til fire medaljer for edel dåd til danske redningsmenn, også belønnet med tildeling av St. Olavs orden. Storberget tunnel. Storberget tunnel er en planlagt jernbanetunnel i Porsgrunn kommune mellom Ønna og Herregårdsbekken på Vestfoldbanen. Tunnelen skal påbegynnes høsten 2012, og stå ferdig i 2018 ved åpningen av strekningen Farriseidet – Porsgrunn. Den vil få dobbeltspor og blir 4680 meter lang. Skillingsmyr tunnel. Skillingsmyr tunnel er en planlagt jernbanetunnel mellom Gunnarsrød i Porsgrunn og Solum i Larvik kommune. Tunnelen skal påbegynnes våren 2013, og stå ferdig i 2018 ved åpningen av strekningen Farriseidet – Porsgrunn på Vestfoldbanen. Den vil få dobbeltspor og blir 3810 meter lang. Ønsåsen tunnel. Ønsåsen tunnel er en planlagt jernbanetunnel gjennom Ønsåsen i Porsgrunn kommune. Tunnelen skal påbegynnes høsten 2013, og stå ferdig i 2018 ved åpningen av strekningen Farriseidet – Porsgrunn på Vestfoldbanen. Den vil få dobbeltspor og blir 635 meter lang. Martineåsen tunnel. Martineåsen tunnel er en planlagt jernbanetunnel mellom Paulertjønn og Farriseidet i Larvik kommune. Tunnelen skal påbegynnes sommeren 2013, og stå ferdig i 2018 ved åpningen av strekningen Farriseidet – Porsgrunn på Vestfoldbanen. Den vil få dobbeltspor og blir 3670 meter lang. Anderssenbukta. Anderssenbukta er en bukt på nordvestsiden av det norske bilandet Peter I Øy i Antarktis. Den ligger nord for munningen av Nils Larsenbreen på Lazarevkysten. Breen ble oppdaget i 1927 av Odd I-ekspedisjonen under ledelse av Eyvind Tofte som seilte rundt øya. Den er oppkalt etter kapteinen på ekspedisjonsfartøyet «Odd I», Ant. S. Anderssen. Sørbukta (Peter I Øy). Sørbukta er en liten bukt på sørsiden av det norske bilandet Peter I Øy i Antarktis. Den ligger øst for munningen av Zavodovskijbreen på Vostokkysten. Sorge. Sorge er ei elv i Schleswig-Holstein i Tyskland. Den er ei høyre sideelv til Eider. Elva har utspring i Bistensee i Hüttener Berge og renner derfra i vestlig retning. DS «Ulsnes» (1907). DS «Ulsnes» var et lasteskip bygget ved Akers Mekaniske Verksted som byggenummer 253. Skipet ble overlevert til rederiet A/S Nordsjøen ved Richard Pettersen, Kristiania i juli 1917. I 1925 ble skipet solgt til Det Stavangerske Dampskibsselskap hvor det ble frem til 1952, avbrutt av et opphold i Sverige mellom 1940-1945. Solgt til Tyrkia og ombygd til det ugjenkjennelige. Fremdeles i fart pr. 2011 Tour of Norway 2012. Tour of Norway 2012 var den andre utgaven av Tour of Norway. Rittets hovedsponsor var Glava, derfor ble rittet ofte omtalt som "Glava Tour". Nordmannen Edvald Boasson Hagen vant rittet sammenlagt foran australske Simon Clarke og norske Lars Petter Nordhaug. Dette var første gang et ritt med kategori 2.1 ble arrangert på norsk jord. Poengkonkurransen. Edvald Boasson Hagen vant den grønne poengtrøya. Klatrekonkurransen. André Cardoso vant den prikkete klatretrøya. Ungdomskonkurransen. Edvald Boasson Hagen vant den hvite ungdomstrøya. Periskoprifle. Periskopriflen var et skytevåpen i bruk under første verdenskrig. Det bestod av en standard rifle med en støtteordning laget av planker, et periskop til å sikte med og en hyssing rundt avtrekkeren. Dette gjorde at man kunne avfyre våpenet uten å stikke hodet over kanten av skyttergraven. Periskopriflen oppfunnet av sersjant William Beech som var byggeplassleder i det sivile liv. Under første verdenskrig vervet han seg til 2nd Battalion NSW i Australian Imperial Force ved krigsutbruddet. I mai 1915 ble han sendt til Gallipoli der han opplevde en fastlåst skyttergravskrig. Det var under disse forholdene han oppfant periskopriflen. Periskopriflene var mindre effektive enn å avfyre de på vanlig måte, men var betraktelig tryggere å bruke. Wittensee. Wittensee (dansk: "Vittensø") er en innsjø i Schleswig-Holstein i Tyskland. Den har et areal på 9,9 km² og ligger 3,8 meter over havet. Ved sjøen ligger landsbyene Groß Wittensee, Klein Wittensee og Bünsdorf. Eksterne lenker. 195°-panorama over Wittensee ved Holzbunge (Sande), mai 2010 Bistensee. Bistensee (dansk: "Bistensø") er en innsjø i Schleswig-Holstein i Tyskland. Den har et areal på 1,45 km² og ligger 12 meter over havet. Sjøen har utløp mot vest gjennom elva Sorge. Like øst for Bistensee ligger den større innsjøen Wittensee. Norges beste fighter. "Norges beste fighter" er en TV-serie på Viasat 4 hvor norske toppidrettsutøvere innen kampsport konkurrerer i kampsporten Mixed martial arts (MMA) om tittelen «Norges beste fighter». Idrettsutøvere innen forskjellige kampsportgrener deltar i serien, som filmes i Thailand i januar og februar 2012. Serien hadde sendestart 27. februar 2012. Det brukes svenske MMA amatørregler, hvor det blant annet ikke er tillatt med knær og albuer mot hodet og slag mot ryggrad og bakhode. Det kjempes i to vektklasser, 55 kg og 75 kg, henholdsvis syv kvinner og åtte menn. To og to utøvere møtes i kamper på 2 x 5 minutter, hvor en skal kåres som vinner, og den som taper sendes hjem til Norge. Deltakerne ble først delt opp i grønt og blått lag, og da det var åtte igjen (fire av hvert kjønn) ble lagene oppløst og resten av konkurransen kjørt som turnering. Det ble holdt en konkurranse, hvor vinneren bestemte hvem han/hun skulle møte i den ene semifinalen, og dermed også hvem som møttes i den andre semifinalen. Den som sto igjen til slutt i hver klasse vant tittelen «Norges beste fighter». Førstepremien var 250 000 kroner pluss en proffkontrakt på 12 måneder med management- og promotorselskapet SEG, inklusiv proffkamp i «Rumble of the Kings» i Stockholm i november 2012. VG Nett sendte en serie med pre-episoder før seriestart, med introduksjon av deltakerne. "Norges beste fighter" er klippet av Marta Sæverud, og hun vant Gullrutens fagpris i 2012 i kategorien beste klipp for klippingen av serien. Serien var dessuten nominert til klassen årets nyskapning mens bakmenn var nominert til ytterlige to fagpriser. Deltakere. Da Daniel Nordås trakk seg grunnet sykdom kom Alexander Jacobsen tilbake i konkurransen, selv om han ble slått ut opprinnelig på 5. plass Eksterne lenker. __NOTOC__ Geraldton (Vest-Australia). Geraldton er en by i delstaten Vest-Australia i Australia. Byen ligger rundt 424 kilometer nord for delstatshovedstaden Perth. De viktigste næringsveiene i byen er gruvedrift, fisking, landbruk og turisme. Historikk. Selvom mange europeiske oppdagere besøkte Houtman Abrolhos rundt 60 kilometer vest for Geraldton på 1600- og 1700-tallet finnes det ingen bevis for besøk i området som i dag er Geraldton. Den første europeiske oppdageren i området var George Grey i 1839. Et tiår senere reiste oppdageren Augustus Gregory igjennom området. Han fant blyforekomster ved Murchison-elva og gruven som ble bygget senere ble døpt "Geraldine etter konen til guvernør Charles Fitzgerald. Byen fikk navnet Geraldton i 1850. Nærliggende. Nord for Geraldton ligger byen Northampton og mikrostaten Hutt River Province. Burhan Ġalyun. Dr. Burhān Ġalyūn (arabisk:; fransk: "Burhan Ghalioun"; født 1945 i Syria) er en syrisk-fransk statsviter og professor i politisk sosiologi ved Université Paris III Sorbonne-Nouvelle som fra 29. august 2011 til 9. juni 2012 var formann for opposisjonelle syriske nasjonalråd, opprettet i protest mot Baššār al-ʾAsads styre under opprøret i Syria i 2011. Muḥammad Basindawa. Muḥammad Salīm Bāsindawa (arabisk:; født 4. april 1953 i ʻAdan, Sør-Jemen) er en jemenittisk politiker som siden 7. desember har tjent som Jemens statsminister. Tidligere har han tjent som landets utenriksminister fra 1993 til 1994. Han var medlem av Den allmenne folkekongressen, landets viktigste parti, men meldte seg ut på begynnelsen av 2000-tallet for å bli med i opposisjonen mot president ʿAlī ʿAbdullāh Ṣāliḥ som en uavhengig politiker. Etter at opprøret i Jemen i 2011 hadde vart i flere måneder ble Bāsindawa nominert av den jemenittiske opposisjonen til å lede den første regjeringen etter president Ṣāliḥ hadde blitt styrtet. 27. november ble han utnevnt til statsminister av visepresident ʿAbd Rabbuh Manṣūr Hādī. Olav Støylen. Olav Støylen (født 9. september 1941) var den siste lederen av Kjemisk Forbund før sammenslåingen med Industri Energi. Han er bosatt i Oslo. Støylen yrkeserfaring som sjømann, fisker og aluminiumsarbeider ved Hydros aluminiumsverk på Karmøy. Verv. Leder og diverse, tillitsverv i Alnor Kjemiske fagforening, Karmøy. Forbundssekretær fra 1973, nestformann fra 1982 (valgt som påtroppende på landsmøte i 1980 og som leder i Kjemisk Forbund fra 1995, valgt på landsmøte i 1992 til å etterfølge Arthur Svensson når han gikk av med pensjon. Medlem næringspolitiske utvalg i Industri Energi, Nordisk kjemisk solidaritetsutvalg, styreleder industriarbeidermuseet på Rjukan. Sirdaryo. Sirdaryo, også skrevet Syrdarya, (usbekisk: "Sirdaryo / Сирдарё"; russisk: "Сырдарья") er en by i Usbekistan, langs elva Syr-Darja. Borgerkrigen i Sudan. Alternativt kan man referere til de krigene samlet som "borgerkrigen i Sudan" eller "den sudanesiske borgerkrig". Fyns skjærgård. Fyns skjærgård er betegnelsen for det grunne farvannet sør for Fyn, hvor det ligger mer enn 55 øyer, småøyer og holmer. Området strekker seg fra Helnæsbugten i vest over de sydfynske alper ved Korinth og Kirkeby til Lundeborg til Langeland i øst. Fyns skjærgård, som geologisk betegnes som et druknet morenelandskap, strekker seg over et areal på ca. 480 km². Skjærgården er et stort, oversvømmet istidslandskap, der kun de høyeste bakkene stikker opp over vannet. Skjærgården er formet av isen, som gled inn over området for 17.000 år siden. Isen kom fra sydøst, og derfor har mange av øyene hovedform i retningen sydøst-nordvest. Området har mildt klima året rundt, som er en del av årsaken til det mangfoldige plante- og dyrelivet. Det er mange sjeldne planter på strandengene, og mange fugler oppholder seg og yngler i skjærgården. Det er foreslått å gjøre skjærgården til dansk nasjonalpark på grunn av den helt spesielle naturen. Området er utpreget som internasjonalt naturbeskyttelsesområde. Helene Kleppestø. Helene Kleppestø (født 1991 kommer fra Haugesund) er en norsk organisasjonskvinne. Hun har vært leder i Humanistisk Ungdom, ungdomsorganisasjonen til Human-Etisk Forbund, siden 2011. Tidligere har hun sittet i Humanistisk Ungdoms sentralstyre Helnæsbugten. Helnæsbugten er et farvann i Fyns skjærgård, som avgrenses av øya Helnæs mot vest, Agernæs mot nordvest og Fyns kyst mot nord, øst og sør. Mot nord ligger Brunshuse, mot sør Bøjden, mens Faldsled ligger mot øst. Omtrent midt i bukta ligger Illum. Bukta dekker et areal på rundt 50 km². Only You (And You Alone). «Only You (And You Alone)» (ofte forkortet til «Only You») er en amerikansk popsang, skrevet av Buck Ram. The Platters' versjoner. Den mest suksesfulle innspillingen av «Only You» ble gjort av The Platters ved Tony Williams som hovedvokalist i 1955. The Platters hadde spilt inn en versjon i 1954, på Federal Records, men den solgte dårlig. Gjeninnspillingen (Mercury 70633X45) ble en større hit, da den ble utgitt 3. juli 1955. Den lå på Billboard Hot 100-listen i 30 uker og slo ut en rivaliserende coverersjon med en hvit gruppe kalt The Hilltoppers. «The Great Pretender» (som til slutt passerte «Only You»s suksess) ble utgitt i Storbritannia og introduserte gruppa i Europa. «Only You» var B-siden. I spillefilmen «Rock Around the Clock» fremførte The Platters begge sangene. Ringo Starrs versjon. Ringo Starr gjorde en coverversjon av sangen på sitt album "Goodnight Vienna", etter forslag fra John Lennon. Lennon trakterer akustisk gitar og spilte inn en guidevokal, som ble beholdt av produsent Richard Perry. Harry Nilsson synger harmonivokal og opptrer med Starr i en fornøyelig musikkvideo, som ble filmet på toppen av Capitol Records-bygningen i Los Angeles. Lennons vokalversjon finnes på hans bokssett "Anthology". Norsk versjon. Arve Sigvaldsen og Lars Mjøen (under psevdonymet Nye Reiulfs) har skrevet norske tekster. Sigvaldsens versjon bærer tittelen «Bare du», mens Nye Reiulfs versjon heter «Bare Gro» (Gro Harlem Brundtland). Thorsminde. Thorsminde (eller Torsminde) ligger i det nordlige Vestjylland i Danmark og er en fiskeriby med 404 fastboende innbyggere (2011). Den ligger omtrent midt på landtangen som skiller Nissum Fjord og Nordsjøen. Byen ligger i Sønder Nissum Sogn og er en del av Holstebro kommune i Region Midtjylland. Tidligere tilhørte Thorsminde Ulfborg-Vemb kommune. Spring Energy. Spring Energy Norway AS er et uavhengig norsk oljeselskap med fokus på letevirksomhet på norsk kontinentalsokkel. Administrerende direktør er Roar Tessem og hovedkontoret ligger i Oslo. Selskapet hadde i 2011 en portefølje på 26 lisenser, 2 av dem som operatør. Selskapet hadde 29 ansatte ved utgangen av 2010. Historie. Spring Energy ble grunnlagt i 2007 med HitecVision som hovedinvestor. Samme år ble selskapet prekvalifisert som rettighetshaver på norsk sokkel, og året etter prekvalifisert som operatør. I 2009 gjorde selskapet et funn på Grosbeak-prospektet i Nordsjøen, PL 378, og i 2010 gjorde selskapet funn på Beta-prospektet (Nordsjøen), PL 375, og Maria-prospektet (Norskehavet), PL 475 BS. I 2010 solgte selskapet sine andeler i PL 378, PL 375 og PL 551 til Talisman for 114,5 millioner amerikanske dollar (674,8 millioner kroner). Samme år ble selskapets 10% andel i Stirby-prospektet, PL 341, solgt til GDF SUEZ for 21 millioner kroner. Odd I-ekspedisjonen. Peter I Øys beliggenhet i Antarktis Odd I-ekspedisjonen var en forskningsekspedisjon til Antarktis i 1927 som ble utrustet av hvalfangstrederen Lars Christensen fra Sandefjord. Ekspedisjonsfartøyet, hvalbåten «Odd I», ble ført av Anton S. Anderssen, mens Eyvind Tofte var vitenskapelig leder for ekspedisjonen. «Odd I», tilhørende A/S Odds flytende kokeri «Pythia», forlot Sør-Georgia i begynnelsen av januar 1927 med kurs mot Sør-Shetlandsøyene. Den 7. og 8. januar passerte de to store isfjell, begge et par hundre kilometer lange og 40 meter høye. Tofte antok at dette måtte være de største isfjell som noensinne var observert, og at de stammet fra kalving av isbarrieren i Weddellhavet. Fra Deceptionøya gikk ferden videre til Det antarktiske arkipel, og fra Anvers Island ble kursen satt videre mot Peter I Øy. Det ble foretatt rekognosering etter hval i Bellingshausenhavet, men med nedslående resultat. De ankom Peter I Øy 17. januar 1927, men pakkis forhindret det som ville ha blitt den første ilandstigningen på øya. De seilte imidlertid rundt øya og foretok kartlaggeing og fotografering fra fartøyet. Den 22. januar var de tilbake ved Deceptionøya. Odd I-ekspedisjonen var den første av en rekke på ni vitenskapelige ekspedisjoner til Antarktis som ble finansiert av Lars Christensen. I perioden 1927–31 ble det gjennomført fire ekspedisjoner med polarskuta «Norvegia», og fra 1931–37 fire ekspedisjoner med MT «Thorshavn». Disse var direkte medvirkende til Norges anneksjon av Peter I Øy, Bouvetøya og Dronning Maud Land. MS «Rogaland» (1978). MS «Rogaland» er et lasteskip bygget ved Fosen Mekaniske Verksteder AS som byggenummer 21. Det ble levert til Det Stavangerske Dampskibsselskap i juni 1978. Forlenget i 1981. Solgt til Stillehavsøya Tahiti der det fremdeles er aktiv pr. 2011 Vestjylland. Vestjylland er det vanlige navnet for den vestlige delen av Jylland, omtrent tilsvarende Thy, Mors, Salling og det gamle Ringkjøbing amt og Ribe Amt, samt eventuelt Fjends og de nordvestlige deler av det gamle Vejle Amt. Den nordligste del kalles også Nordvestjylland, den sydlige Sydvestjylland, og den mellomste delen er identisk med Hardsyssel. En stor del av Vestjylland faller sammen med det historiske Ribe Stift. Det vestlige Sønderjylland (Vestslesvig) regnes som regel ikke med til Vestjylland. Utstrekning og historie. Der er ingen fast grense for hvor langt Vestjylland strekker seg mod øst. Tradisjonelt regner man hele området inn til den jyske højderyg eller hovedvej 13 for Vestjylland. Her går et relativt skarpt skille mellom det flate Vestjylland med sandjord, heder og store avstander, og det bratte Østjylland med skog, større jorder og større befolkningstetthet. Geografien avspeiler seg også kulturhistorisk i landbrukets driftsformer, eiedomsformene (selveiende bønder i vest) og den vestjyske dialekten (med foranstillet artikel "æ". Det vestjyske dialektområde omfatter også Sydøstjylland syd for Horsens Fjord. Skillet mellom Vest- og Østjylland har tradisjonelt været skarpt i befolkningens bevissthet. På grunn av forskjellene i dialekt og sinnelag har mange, f.eks. folkeminnesamleren Evald Tang Kristensen, regnet vest- og østjyder for to forskjellige folk. "Her ved Inngangsporten til Vestjylland byr vi vårt Kongepar det første vestjydske velkommen. Forholdene her i Vestjylland er meget forandrede i den siste Menneskealder, ved den store Kulturspredning og store Folkeblanding, men tross alt dette har Vestjyden bevart sitt særpræg: Utholdenhet og Trofasthet." Først i de seneste årtier er navnet Midtjylland blitt alminnelig brukt om de østlige delene av Vestjylland og noen deler av Østjylland. Sydjylland er en annen nyere betegnelse, som dekker over det sydlige Vestjylland samt den sydlige delen av Østjylland. Betegnelsene overlapper til dels hverandre, fordi vi har at Thy og Mors hører til både Nordjylland og Vestjylland, Sydvestjylland er en del av både Vestjylland og Sydjylland. Et belte i det midt-vestlige Jylland, som omtrent omfatter Karup, Herning, Ikast, Brande og Grindsted, inngår både fra gammel tid i Vestjylland og i det nyere begrep Midtjylland. Amter og regioner. Det sentrale Vestjylland hører i dag under Region Midtjylland, mens den nordligste delen hører til Region Nordjylland og den sydligste til Region Syddanmark. Fra 1970 til 2006 omfattet Vestjylland hele Ringkjøbing amt og Ribe Amt, den vestlige halvdel av Viborg Amt og et randområde av Vejle Amt. Før 1970 svarte Vestjylland til Thisted Amt, Ringkøbing Amt og deler av Viborg Amt og Vejle Amt. Folketingskrets. Siden 2007 har de gamle amtskretsene vært avløst av nye storkretser ved valg til Folketinget. Den nye Vestjyllands Storkreds omfatter også et par kretser øst for den jyske højderyg. Audun. Audun er et norsk guttenavn som stammer fra norrønt og betyr "rik venn". Audun kan også være et jentenavn, men det er svært sjeldent. Betydning. Audun er en norsk form av navnet "Audvin" som består av navnedelene "aud" og "vin". Aud er utledet fra det norrøne ordet "audr" som betyr "rikdom", mens "vin" er et norrønt ord for "venn". Audun betyr derfor "rik venn". Utbredelse. Det er om lag 3.900 personer i Norge som har Audun som første eller eneste fornavn. Formen "Eyðun" er vanlig på Færøyene. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til navnene Audun og Auðunn i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Navnedag. Audun har navnedag 1. mars. Alfons Verplaetse. Alfons Remi Emiel «Fons» Verplaetse (født 19. februar 1930 i Zulte) er en belgisk økonom, som var sentralbanksjef i Belgias nasjonalbank (Nationale Bank van Belgie) fra 1989 til 1999. Som sentralbanksjef var en av arkitektene bak den belgiske devalueringen i 1982, og hadde en sentral rolle under innføringen av euroen i 1999. Karriere. Han ble uteksaminert fra Katholieke Universiteit Leuven i 1951, med lisensiat innen handel, og han ble ansatt ved sentralbanken i 1953, i forskningsavdelingen. På grunn av sin økonomikunnskap ble han i 1981 ansatt i statsminister Wilfried Martens' kabinett, som visestabssjef, og senere som leder for økonomiembetet, og han var sammen med Jacques van Ypersele de Strihou sentral i den økonomiske politikken som ble lagt etter devalueringen på 8,5% i februar 1982. I 1985 ble han direktør i sentralbanken, og visesentralbanksjef i 1988. Da Jean Godeaux gikk av som sentralbanksjef i 1989 overtok Verplaetse som sentralbanksjef. I 1990 fikk han knyttet den belgiske francen til den tyske marken, for å stabilisere Belgias økonomi. Sammen med bl.a. Guy Quaden, som da var direktør i sentralbanken, ble belgias pengepolitikk også reformert, for å forberede innføringen av euroen. Eurosamarbeidet preget hele hans periode som sentralbanksjef, og han var den første belgiske sentralbanksjefen som hadde plass i styret i European Monetary Institute, forløperen til Den europeiske sentralbanken (ESB), og ESBs "Governing Council". Belgia var også en av grunnleggerne av Det europeiske sentralbanksystem i 1998. Verplaetse nådde pensjonsalderen på 67 år i 1997, men fikk forlenget sin periode til 1999 for å sikre den tredje og siste fasen av Den økonomiske og monetære union, som innebar innføringen av euro som felles valuta. Den 1. januar 1999 ble euroen innført i Belgia. Etter at han ble pensjonist har han bl.a. vært rådgiver for Kongos sentralbank. Han ble utnevnt til "burggraaf" (greve) i 1999. Han giftet seg i 1954, og har fått fem barn. MT «Berge Edda» (1962). MT «Berge Edda» var et tankskip bygget ved Rosenberg Verft som byggenummer 177. Det ble levert til rederiet Sigval Bergesen d.y. i januar 1962. Satt inn i kontrakt med Esso for frakt av olje. Omdøpt til «Potomac» i 1966, et navn hun beholdt til hun ble hugget i 1978. Tom Ikimi. Tom Ikimi (født 10. april 1944 i Igueben, Nigeria) er en nigeriansk diplomat og politiker. Ikimi var utenriksminister i Nigeria mellom 1995 og 1998 for den militære regjeringen til Sani Abacha. Ikimi ble erstattet som utenriksminister like etter at Abacha døde av et hjerteinfarkt i juni 1998. Ikimi ble etterfulgt av Ignatius Olisemeka som utenriksminister. Høyholmen. Høyholmen ligger i Austertana i Tana. Dette er en del av området som utgjør Norges lengste sandstrand. Holme er egentlig en misvisende betegnelse, da Høyholmen går ut fra fastlandet, som en halvøy. Høyholmen er et kjent sted for fugletittere. Liberal Alliances Ungdom. Liberal Alliances Ungdom (LAU) er ungdomsorganisasjonen til Liberal Alliance i Danmark. Organisasjonen baserer sin politikk på «liberale verdier, herunder frihet, privat initiativ og en begrenset statsmakt.» Organisasjonen ble stiftet som Ung Alliance den 21. februar 2008, og skiftet til sitt nåværende navn, i forbindelse med moderpartiets navnebytte, den 31. januar 2009. Høsten 2011 hadde Liberal Alliances Ungdom 850 medlemmer. __NOTOC__ Sule Lamido. Sule Lamido (Født 30. august 1948) fungerte som utenriksminister i Nigeria fra 1999 til 2003. Lamido ble valgt til guvernør i delstaten Jigawa i april 2007, og han ble gjenvalgt som guvernør den 26. april 2011. Han ble fengslet i 1998 av regimet til Sani Abacha etter at han kritiserte Abacha`s plan om å hevde seg som president. Etter Abacha`s uvende død av hjerteinfarkt i 1998 ble Olusegun Obasanjo utnevnt som president, og han innsatte Lamido som utenriksminister i juni 1999. Otto Rode. Otto Frederik Waldemar Rode (født 18. desember 1842 i Gjerpen, død 4. august 1911 i Lier) var en norsk gårdbruker og politiker (H). Han var gårdbruker på storgården Frydenlund i Lier, der han også hadde en rekke kommunale verv. Rode var 1. vararepresentant til Stortinget fra Buskerud amt 1901–1903, møtte for Bernhard Tandberg i januar 1902, og var 2. vararepresentant i perioden 1904–1906. Otto Rode var sønn av prest Frederik Rode og bror av prest Carl Theodor Rode. Frederik Rode. Frederik Rode (født 23. september 1800 i København, død 24. oktober 1883 i Kristiania) var en danskfødt norsk prest og politiker. Han hadde studentereksamen fra Christiania fra 1819 og teologisk embedseksamen fra 1824. Han var huslærer 1820–1821, lærer ved Christiania Katedralskole 1824–1825, manduktør i teologi, sogneprest i Alta og Talvik og prost i Vest-Finnmark 1826–1834, sogneprest i Gjerpen 1834–1854, prost i Bamble prosti 1843–1854, stiftsprost i Christiania stift 1854–1859, hoffpredikant og sogneprest i Lier 1859–1875. Han fikk flest stemmer før bispeutnevnelser i Tromsø stift og Bergen stift i henholdsvis 1849 og 1859, men bad seg fritatt begge ganger. Rode var innvalgt på Stortinget fra Finmarkens amt 1833–1835, og var formann i komiteen for tienderettighetene i Finnmark og sekretær i Stortingets kirkekomité. Han var far til prest Carl Theodor Rode og gårdbruker Otto Rode. Stiftelsen Bryggen. Stiftelsen Bryggen er en norsk stiftelse med formål å bevare Bryggen i Bergen i samråd med de antikvariske myndigheter. Stiftelsen driver sikring, vedlikehold og restaureringsarbeid, samt utleie av lokaler. Den eier i dag 35 av Bryggens 61 bygninger. Stiftelsen Bryggen ble stiftet i 1962 og har en egen stab av håndverkere, vaktmester og arkitekt. Av stiftelsens 35 bygninger er 23 istandsatt og innredet for ny bruk. Bygningene huser kontorer, butikker og verksteder for kunstnere og kunsthåndverkere. Overskudddet fra utleie av bygningsmassen går uavkortet til bevaringsarbeidet. I tillegg kommer bidrag fra kommunale, fylkeskommunale og statlige myndigheter. Carema. Carema er et varemerkenavn for de svenske selskapene Carema Care AB og Carema Sjukvård AB, samt det norske selskapet Carema Omsorg AS. Selskapene spesialiserer seg i omsorgstjenester, og eies av Ambea AB, som også eier det finske omsorgsselskapet Mehiläinen. Antallet heltidsansatte i Ambea er 10 300. Carema-skandalen. I oktober 2011 publiserte Dagens Nyheter flere artikler hvor Carema ble anklaget for ikke å ta vare på flertallet av sine pasienter på pleiehjem i Stockholm. SVT Dokument inifrån hadde fulgt Carema lenge og sendte en dokumentarfilm 6. november, der blant annet selskapets juks med personallister på hjemmet Koppargården ble avslørt. Saken førte til at tre sjefer i selskapet ble sparket. Også et hemmelig bonus- og aksjeprogram i Luxembourg ble avlørt. Samme dag meddelte Ambea at de endret bonusprogrammet, noen dager senere ble det fjerna helt. Etter avsløringen jobbet det svenske Socialstyrelsen i november 2011 med flere enn 150 tilsynssaker mot omsorgsenheter som drives av Carema. Flere svenske kommuner har valgt å si opp tjenester fra Carema. I desember 2011 solgte norske Carema Omsorg seg ut av alle sykehjem i Norge to år før kontrakten løp ut. Bernhard Tandberg. Bernhard Tandberg (født 14. desember 1856 på Nes i Buskerud, død 21. juni 1913 i Kristiania) var en norsk gårdbruker, trelasthandler og politiker (H). Han var sønn av en gårdbruker og skogeier, og var elev ved Drammens offentlige høiere almenskole 1867–1872. Etter ett år ved et trelastkontor og ett år utenlands, begynte han i driften hos faren. Han overtok i 1881 endel av farens skogeiendommer, og i 1887 overtok han hele farsgården Nes på Nes i Buskerud. Fra 1885 drev han også med trelasthandel, og i en tid fra 1888 var han tillike sparebankdirektør. Tandberg var medlem av Nes herredsstyre fra 1885, herav ordfører 1892–1898, og innvalgt på Stortinget fra Buskerud amt 1901–1903 og fra Hallingdal krets i Buskerud 1910–1912. I 1912 ble han permittert fra 12. juni. Han var medlem av Stortingets veikomité 1901–1903 og medlem av Lagtinget, Stortingets landbrukskomité og Stortingets valgkomité 1910–1912. Tandberg var også medlem av Buskerud amtsutvalg i åtte år. Han var far til gårdbruker og skogeier Gudbrand Tandberg. Henryk Wilhelm Rosenberg. Henryk Wilhelm Rosenberg (1711–1794) var kongelig rådgiver for August III av Polen og boksamler. Han kom fra en gammel aristokratisk familie fra Danzig (Gdańsk), hvor han også studerte. I 1735 ble han sekretær for byrådet, og i 1750 utnevnt til rådgiver for kong August III. Han var en av grunnleggerne av det videnskabelige selskap "Societas Physicae Experimentalis" i Danzig, og han arvet et anselig bibliotek fra sin far Albrecht Rosenberg (død 1749). Med tiden fikk han samlet et av de mest rikholdige privatbiblioteker i Danzig. I 1748 giftet han seg med den irskættede Anna Louise R. Jefferyes, med hvem han fikk fire døtre og to sønner. Kepler-20f. Kepler-20f er en eksoplanet i bane rundt stjernen Kepler-20 i stjernebildet Lyren. Det er den første bekreftede planeten på størrelse med jorden i bane rundt en sol-lignende stjerne funnet av Kepler-teleskopet. Planeten har en radius på 1,+3 jordradier og har en forventet overflatetemperatur på. Planeten går i bane rundt sin stjerne i en avstand av 16,1 millioner kilometer, tilsvarende innenfor Merkurs bane i solsystemet. Oppdagelsen av planeten demonstrerte for første gang Kepler-teleskopets evne til å observere eksoplaneter på størrelse med jorden. Oppdagelsen av Kepler-20f ble annonsert sammen med oppdagelsen av en annen planet med terrestrisk masse i samme system, Kepler-20e. Redningsberedskabet. En brannbil fra Københavns brannvesen, brannvesenet er en sentral komponent i redningsberedskapet Nivåer. Nivå 1 omfatter den lokale kommunale redningsberedskap – brannvesenet. Nivå 2 omfatter mellomkommunal bistand, eventuelt supplert med assistanse fra et av de ni kommunale støttepunkter eller fem statlige beredskapssentre. Nivå 3 omfatter de fem statlige beredskapssentre. Nivå 2. Fredensborg, Greve, Kalundborg, Nykøbing Falster, Odense, Fredericia, Esbjerg, Århus og Aalborg. Støttepunktenes utstyrssammensetning er valgt ut fra lokale/regionale behov med hensyn til brann-, rednings- og/eller miljøinnsatser og bemannes av personell som innkalles. Nivå 3. Beredskabsstyrelsen Bornholm i Allinge, Beredskabsstyrelsen Sjælland i Næstved, Beredskabsstyrelsen Sydjylland i Haderslev, Beredskabsstyrelsen Midtjylland i Herning og Beredskabsstyrelsen Nordjylland i Thisted, samt Beredskabsstyrelsens Frivilligcenter i Hedehusene. På hvert senter er det etablert en fast utrykkningsvakt bestående av vernepliktige og fast ansatte befal, som bemanner blant annet tungt utstyr til rednings- og miljøinnsatser, der kan avgå med 5-15 minutters varsel. I tillegg kan det tilkalles større mannskapsstyrker etter behov. På frivilligsenteret er det mellom 200-300 statlige frivilige som etter 30 minutter kan avgå med en vannkanon og en mobil kommunikasjons modul (MKM), etter 45 minutter med en redningscontainer med tungt redningsutstyr, og etter en time med ytterligere rednings- og brannslukningsutstyr. Kepler-20. Kepler-20 er en stjerne 950 lysår fra jorden, i stjernebildet Lyren med et planetsystem av fem kjente planeter. Den tilsynelatende størrelsesklassen til denne stjernen er 12,51, så den kan ikke sees med det blotte øye. For å se stjernen trengs det et teleskop med blenderåpning på eller mer. Stjernen er litt mindre enn solen – ca. 94 % av solens radius og ca. 91 % av dens masse. Den effektive temperaturen i fotosfæren er noe kjøligere enn solen på  K, noe som gir den de karakteristiske gule fargetonene til en stjerne med spektralklasse G8. Per 2011 har det enda ikke blitt avgjort om stjernen er en hovedseriestjerne. Mengden av andre grunnstoff enn hydrogen eller helium, det astronomer kaller metallisitet, er omtrent den samme som solen. Stjernen kan være eldre enn solen, selv om feilmarginen her er relativt stor. Den 20. desember 2011 rapporterte forskerlaget bak Kepler-teleskopet om oppdagelsen av de første eksoplanetene på størrelse med jorden, Kepler-20e og Kepler-20f, i bane rundt en sollignende stjerne. Selv om planetene er på størrelse med jorden, er de ikke jordlignende i andre viktige henseender; der er «ikke i nærheten en beboelig sone» i følge en NASArapport, med en forventet overflatetemperatur på henholdsvis og. Begge planetene har baner som er mindre enn Merkur. Tre andre planeter på størrelse med Neptun har blitt observert i systemet og fått betegnelsene Kepler-20b, Kepler-20c og Kepler-20d. Rekkefølgen på planeten etter avstand fra stjernen er b-e-c-f-d. Alle går i en bane nærmere stjernen enn Merkurs bane rundt solen. Kepler-20e. Kepler-20e er en eksoplanet i bane rundt Kepler-20. Planeten den første planeten funnet med en mindre radius enn jorden og i bane rundt en sollignende stjerne. Planeten er nest nærmest stjernen, etter Kepler-20b, og har en overflatetemperatur på  K – alt for varmt til at flytende vann kan eksistere på overflaten. Sammen med de andre fire plantene i systemet ble oppdagelsen av Kepler-20e offentliggjort 20. desember 2011. Bane. Med en store halvakse på 0,0507 AE har Kepler-20e en omløpsperiode på 6,098 dager (med svært liten feilmargin). Planeten har også en inklinasjon på 87,50°, noe som gjør passeringene observerbare fra solsystemet. Som de andre planetene i systemet har planeten en høy maksimal eksentrisitet på 0,28 – det være seg den laveste i systemet. Beboelig sone. Beboelig sone (engelsk: "Habitable zone", "HZ") er innen astronomien en region i det ytre rom hvor forholdene er fordelaktige for å opprettholde liv. Det finnes to kriterier som anses nødvendige å oppfylle for at det skal være sannsynlig at liv skal kunne eksistere. Himmellegemet må befinne seg innenfor den beboelige sonen til sin stjerne i et solsystem og dels skal solsystemet befinne seg i en beboelig del av galaksen (forskningen er imidlertid tynn på det sistnevnte punkt). Sonen kalles også «økosfære», «det grønne beltet» eller «gullhårsonen» alt ettersom det er for varmt, for kalt eller akkurat passe. I vårt eget solsystem anses den beboelige sonen å strekke seg fra 0,95–1,37 astronomiske enheter, noe som innebærer at jorden befinner seg ganske nær den indre grensen. Planeter og måner er de fremste kandidatene til å være beboelige og dermed kapable til å inneholde utenomjordisk liv. Gliese 581 c, den andre planeten hos den røde dvergstjernen Gliese 581 (ca. 20 lysår fra jorden), er så langt det beste eksempelet på en eksoplanet som ligger i en bane innenfor den teoretiske beboelige sonen som omgir dens stjerne. Babagana Kingibe. Babagana Kingibe (født i 1945) er en nigeriansk politiker som holdt flere minister-poster i den nigerianske regjeringen. Kingibe etterfulgte Matthew Mbu som utenriksminister for Nigeria i 1993. Kingibe satt i dette embetet frem til 1995, da han ble byttet ut med Tom Ikimi. Sønder Nissum Sogn. Sønder Nissum Sogn er et sogn i Ringkøbing Prosti (Ribe Stift). Sognet ligger i Holstebro Kommune, inntil Kommunalreformen i 2007 lå det i Ulfborg-Vemb kommune, og inntil Kommunalreformen i 1970 lå det i Ulfborg Herred (Ringkøbing Amt). I Sønder Nissum Sogn ligger Thorsminde Kirke og Sønder Nissum Kirke. Gliese 649. Gliese 649 er en rød dvergstjerne i stjernebildet Herkules, beliggende omtrent 34 lysår fra solen. Det har blitt oppdaget at stjernen har en eksoplanet i bane rundt seg. I følge Johnson et al. (2009) har en planet på masse tilsvarende Saturn blitt oppdaget rundt den røde dvergstjernen. Planeten har 32,8 % av Jupiters masse og ligger 1,15 astronomiske enheter (AE) fra stjernen i eksentrisk bane (e=0,3). Med en antatt lysstyrke på 4,5 % av solen ligger den beboelige sonen ved 0,21 AE og planeten vil da være så kald som om den lå 5,5 AE fra en sol-lignende stjerne. Gliese 674. Gliese 674 "(Gliese-Jahreiss 674)" er en rød dvergstjerne som ligger rundt 15 lysår unna i det sørlige stjernebildet Alteret. Stjernen befinner seg i fasen før hovedserien. 7. januar 2007 brukte Bonfils HARPS-spektrografen i ESO og fant en planet med en middels masse rundt den røde dvergstjernen i en uvanlig eksentrisk bane. Thoothukudi (distrikt). Thoothukudi (tamilsk: தூத்துக்குடி மாவட்டம்) er et distrikt i den indiske delstaten Tamil Nadu. Distriktets hovedstad er Thoothukudi. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 970 i 2011 mot 953 i 2001. Taluker. I Tamil Nadu er taluk det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Thoothukudi distrikt har 8 taluker. HD 107148. HD 107148 er en 8. størrelsesklassestjerne beliggende omtrent 167 lysår unna i stjernebildet Jomfruen. Stjernen er en gul dverg med en lysstyrke 1,41 ganger solen. Den er dobbelt så høyt beriket med tyngre grunnstoffer enn solen. I 2006 ble det offentliggjort oppdagelsen av en planet på størrelse med Saturn. Stjernen må ikke forveksles med HD 108147, som også har en eksoplanet beliggende i stjernebildet Sørkorset og som ble oppdaget i 2000. Sydjylland. Sydjylland er den sydlige del av Nørrejylland. Området svarer til det tidligere Ribe Amt, de nordøstlige sognene i Sønderjyllands Amt samt den sydlige, vestlige og nordvestlige delen av det tidligere Vejle Amt. Sydjylland forveksles ofte feilaktig med Sønderjylland, fordi navnene ligner hverandre til forveksling. En innbygger i denne delen av Jylland kalles en "sydjyde" og er som betegnelsen midtjyde (men i motsetning til sønderjyde) ikke en egentlig språklig og kulturell identitet. Befolkningen i Sydjylland er kulturelt og språklig mest beslektet med vestjydene. Som eksempler på byer i Sydjylland kan man nevne Vejle, Kolding, Fredericia, Sønder Omme, Thyregod, Give, Billund, Grindsted, Vorbasse, Brørup, Vejen, Egtved og Vamdrup. Byer i Varde Kommune og Esbjerg Kommune regnes også som sydjyske, men nevnes oftest som beliggende i Sydvestjylland. Sammen med de sønderjyske landsdelene kalles den sydlige del av Jylland for Syd- og Sønderjylland. Begge deler ligger i Region Syddanmark. Undertiden brukes betegnelsen "Sydjylland" om såvel Syd- som Sønderjylland i forening (se bl.a. eksemplene i "eksterne lenker"). "Sønderjylland" dekker derimot utelukkende det meste av det tidligere Sønderjyllands Amt og fra eldre tid også Sydslesvig ned til Ejderen. Københavns Energi. Etablering av fjernvarme i villastrøk på Amager Københavns Energi (KE) er en dansk forsyningsvirksomhet som eies av Københavns Kommune. I 2008 omsatte virksomheden for 3,7 milliarder danske kroner og beskjeftiget 700 ansatte. Aktivitetene omfatter leveranse av gass, vann og varme til innbyggerne i Københavns Kommune samt håndtering av spillvann for i alt 19 kommuner i hovedstadsregionen. I 2006 ble KEs virksomhet innenfor elektrisitetsforsyning solgt til DONG Energy. Bygas. I alt 20 millioner kubikkmeter bygass blir produsert på Kløvermarken Gasværk og Strandvænget Gasværk og leveres til omkring 160 000 husstander i København, i tillegg til områder i Tårnby, Hvidovre og Rødovre. Historie. Københavns Energis historie går tilbake til 1857 og 1859, hvor Københavns Belysningsvæsen og Københavns Vandforsyning ble etablert. Vannforsyningen etablerte en rekke vannverker, hvorav noen lå langt fra København – og ble med tiden Danmarks største vannforsyning. Det første gassverk ble satt i drift i 1857, mens det første elektrisitetsverk, Gothersgade Elværk, ble satt i drift i 1892. I 1925 begynte produksjonen av fjernvarme. I 1998 ble Københavns Vandforsyning og Afløbskontoret slått sammen til Københavns Vand. Året etter skiftet Københavns Belysningsvæsen navn til Københavns Energi, og i 2001 fusjonerte Københavns Energi og Københavns Vand til Københavns Energi. Københavns Borgerrepræsentation besluttet i 2005 å skille ut og selge den delen av virksomheten som drev med elektrisitetsforsyning, fra 1. mai 2006 ble det overtatt av DONG Energy. Samtidig ble de enkelte områder i Københavns Energi splittet i en rekke aksjeselskaper som alle eies av Københavns Kommune. Manikeiske skrifter. a> i det som nå er det vestlige Kina. "Manikeiske skrifter" er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Einar Thomassen og utgitt i 2011. Boken inneholder utdrag fra tekster som framstiller manikeismens lære: skrifter av religionsstifteren Mani, tekster om hans liv, andre tekster som framstiller troslæren, og salmer fra manikeismen. Manikeismen er en dualistisk religion med gnostiske trekk, grunnlagt av Mani (ca. 216–276) omkring 240, basert på åpenbaringer han skal ha hatt fra 12-årsalderen av. Han var født av iranske foreldre i Ktesifon i det nåværende Irak. Manikeismen ble en verdensreligion med utbredelse fra så langt øst som i Quanzhou i Kina og vest til Nordafrika. Dens budskap er kontrasten mellom den guddommelige lysverden og det demoniske mørket. Mani skrev selv syv tekster, som ble regnet som manikeismens kanoniske bøker, men som i vår tid bare er kjent i små bruddstykker. De syv er "Evangeliet", "Skatten", "Fortellingen", "Mysteriene", "Kjempene", "Brev" og "Salmer og bønner". Disse syv er skrevet på syrisk; i tillegg skrev han "Sjabuhragan" på mellompersisk og en billedbok kjent under navnet "Bildet". I tillegg er noen av hans tekster kjent fra kristne teologers gjendrivelser av Manis lære, slik som det omfattende lærebrevet "Brevet om det grunnleggende" ("Epistulam Fundamenti"), som Augustin viet et helt motskrift til: "Contra Epistulam Fundamenti"; det er uvisst om "Epistulam Fundamenti" var en del av samlingen av Manis "Brev". De fleste originalene av tekstene i om manikeismen er funnet på 1900-tallet; først fant en tysk ekspedisjon en samling håndskrifter i Turfan-oasen i Xinjiang langs Silkeveien rett etter århundreskiftet. Det neste store funnet kom i 1929, da flere kodekser med kopitiske oversettelser ble funnet i Medinet Madi i Egypt. "Kefalaia", "Den koptiske salmeboken" og "Homiliene" ble funnet der. Antologien består i hovedsak av tekster fra disse to funnene, i tillegg til to tekster av kristne teologer som var motstandere av manikeismen. 5535 Annefrank. 5535 Annefrank er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget den 23. mars 1942 av Karl Wilhelm Reinmuth ved Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Asteroiden er oppkalt etter Anne Frank, den tysk-jødiske jenten som ble verdenskjent for dagboken hun skrev mens hun og familien lå i dekning for nazistene under andre verdenskrig. Den 2. november 2002 passerte romsonden Stardust Annefrank og tok detaljerte bilder av asteroiden. De returnerte bildene viste at asteroiden var 8 km i lengde; dobbelt så lang som antatt fra bakkeobservasjoner. 5696 Ibsen. 5696 Ibsen er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaget 24. september 1960 av Cornelis Johannes van Houten, Ingrid van Houten-Groeneveld og Tom Gehrels. Han er oppkalt etter den norske dramatikeren Henrik Ibsen. 2473 Heyerdahl. 2473 Heyerdahl er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 12. september 1977 av Nikolai Stepanovich Chernykh og oppkalt etter den norske antropologen Thor Heyerdahl. 3457 Arnenordheim. 3457 Arnenordheim er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 5. september 1985 av Henri Debehogne ved det europeiske sørobservatorium, og er oppkalt etter den norske komponisten Arne Nordheim. 4872 Grieg. 4872 Grieg er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 25. desember 1989 av Freimut Börngen og er oppkalt etter den norske komponisten Edvard Grieg. Kommunekemi. Kommunekemi A/S ble etablert i 1971 som det første danske behandlingsanlegg for farlig avfall, og er beliggende i Nyborg. Virksomheten eies av EQT Infrastructure. Kommunekemi har et stort tilbud med hensyn til behandling av avfall, som er farlig og belaster miljøet. De tilbyr en sertifisert og miljømessig korrekt behandling av det farlige avfall samt en behandlingsgaranti for hele Danmark. Anleggets kapasitet er omlag 180 000 tonn i året og det beskjeftiger rundt 200 mennesker. Frem til 2009 var Kommunekemi eiet av KL, Københavns Kommune og Frederiksberg kommune. Hovedformål. Disse hovedformål oppnås ved å skape flest mulige verdier ved å utvinne, omdanne, gjenbruke og forbrenne det farlige avfall. Olje- og kjemikalieavfall. Virksomhetens fokus er på olje- og kjemikalieavfall, men det utvikles samtidig nye forretningsområder. Kommunekemi utvinner blant annet gjødselssalter fra halmflyveaske, men arbeider også på å utvinne verdier av brukte elektriske batterier, aske fra biogassanlegg og trykkimpregnert tre. Kommunekemi gjenbruker blant annet batterier, blyholdige materialer, metallholdige filterkaker, kvikksølvholdige lyskilder, oljefiltre, spraybokser, stålemballasje samt tømte emballasje av metall og plast. Kommunekemi har i flere år laget gjødselprodukter av halmflyveaske. Halmflyveaske er et restprodukt fra kraftvarmeverker, som fyrer med halm. Aske med tungmetaller har tradisjonelt vært spredt direkte ut på landbruksjorden, men anlegget isolerer og behandler tungmetallene miljømessig forsvarlig. Kommunekemi nyttiggjør også karbidkalk som er et restprodukt fra acetylenfremstilling. Det utnyttes til å nøytralisere surt avfall på uorganisk anlegg og har siden 2006 nesten erstattet forbruket av brent kalk. Energiregnskap. Kommunekemi leverer damp til Nyborg Forsyningsselskab til produksjon av fjernvarme. I tillegg utnytter Kommunekemi overskuddsenergien til produksjon av elektrisitet. Den samlede utnyttelse av overskuddsenergi er 82 %, og virkningsgraden for varme- og elproduksjon er henholdsvis 90 % og 31 %. Kommunekemi utnytter også energien fra en stor del av Kommunekemis kjøleprosesser via et sentralt varmegjenvinningsanlegg som i 2007 har levert rundt 40 000 MWh, og denne energiproduksjonen svarer til energien fra 17 000 tonn olje på et varmekraftverk. Import av giftig avfall. Hexachlorbenzen er en av de mest persistente organiske forurensere og farlige miljøgifter som kan behandles på Kommunekemi. Danmarks miljøminister, Karen Ellemann har vært forkjemper for import av hexachlorbenzen fra Australia med henblikk på destruksjon i Danmark. Karen Ellemann beskrev i juni 2010 denne import som en mulighet for å demonstrere dansk kunnskap på kjemiavfall og gifthåndtering. Den 3. desember 2010 besluttet hun imidlertid å stoppe en planlagt transport av dette avfallet etter en offfentlig kritikk. 5699 Munch. 5699 Munch er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 16. oktober 1977 av Cornelis Johannes van Houten, Ingrid van Houten-Groeneveld og Tom Gehrels. Asteroiden er oppkalt etter den norske maleren Edvard Munch. 5838 Hamsun. 5838 Hamsun er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 29. september 1973 av Cornelis Johannes van Houten, Ingrid van Houten-Groeneveld og Tom Gehrels. Asteroiden er oppkalt etter den norske forfatteren Knut Hamsun. 7279 Hagfors. 7279 Hagfors er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 7. november 1985 av Edward L. G. Bowell og er oppkalt til ære for den norske radarastronomen Tor Hagfors. 2010 i Sør-Korea. __TOC__ Begivenheter i året 2010 i Sør-Korea. a>. Den nye byen får over en million innbyggere. 9836 Aarseth. 9836 Aarseth er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 15. oktober 1985 av Edward L. G. Bowell. Asteroiden er oppkalt etter den norske astronomen Sverre Aarseth. Severin Eskeland (1977). Severin Eskeland (født 22. juli 1977) er en norsk filmregissør og skuespiller. Eskeland er født og oppvokst på Stord, der han startet i tidlig alder å produsere amatørfilmer. Han starta regissørutdannelsen sin i Oslo i 2001, og var ferdig utdanna i 2005. Han har deltatt på flere filmfestivalar med kortfilmene sine. Bl.a. "Hytta" på den Norske kortfilmfestivalen, Minimalen og International Festival of Cinema and Technology i Washington D.C. Kortfilmen "The chamber" deltok på skrekkfestivalen Screamfest i Los Angeles 2006. Gjennom studiene spilte også Severin i diverse filmer. Bl.a. "United". I 2007 arbeidet han som fotograf og videojournalist i NRK Hordaland, før han fikk jobben som videojournalist i sportsklubben Brann. Eskeland debuterte med sin første kino/langfilm der han stod for manus og regi i 2009. Dette var skrekkfilmen "Snarveien". Filmen er idag ute på DVD og blu-ray. I dag (2011) arbeider Eskeland som lærer ved media- og kommunikasjons-linja ved Stord videregående. Rikke Jeppsson. Rikke Emilie Jeppsson (født 12. september 1988) er en norsk skøyteløper som deltar i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter og representerer Norge og Nesodden Idrettsforening. Namakkal (distrikt). Namakkal (tamilsk: நாமக்கல் மாவட்டம்) er et distrikt i den indiske delstaten Tamil Nadu. Distriktets hovedstad er Namakkal. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 913 i 2011 mot 889 i 2001. Taluker. I Tamil Nadu er taluk det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Namakkal distrikt har 4 taluker. 26955 Lie. 26955 Lie er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 30. juni 1997 av Paul G. Comba og er oppkalt etter den norske matematikeren Sophus Lie. Renholdningsselskabet af 1898. Plastkontainere for innsamling av aviser i København Renholdningsselskabet af 1898, i daglig tale R98 er en virksomhet som er eiet av Københavns og Frederiksberg Kommuner og utfører innsamling av husholdningsavfall, bedriftsavfall, returglass og papir samt miljøfarlig avfall, sykehusavfall og annet spesialavfall. R98 er et non-profit selskap og kan derfor ikke tjene på avfallshåndteringen. Firmaet startet i 1898 under navnet Kjøbenhavns Grundejeres Renholdningsselskab, forkortet KGR. Her var oppgaven å tømme og vaske latrinespann; det som i fagspråket ble kalt nattrenovasjon. Spannene ble kjørt til Amager, hvor man bygget en rensestasjon. Herfra kommer Amagers lite flatterende tilnavn Lorteøen. I 1984 ble kontaineravdelingen Renoflex utskilt fra R98 grunnet problemer med løsninger for industriavfall og avfallsinnsamling utenfor dekningsområdet. I 2003 ble en del av innsamlingsoppgavene satt ut på anbud, nærmere bestemt innsamling av haveavfall og industriavfall i avfallskonteinere. Dette skyldtes blant annet misnøye fra andre avfallsfirma fordi oppgaven uten anbud ble utført av over nnevnte Renoflex, og man visse steder mente det var konkurransevridende. Dette medførte en oppdeling i to distrikter (nord og syd) som i dag (2006) betjenes av to forskjellige firmaer. I 2005 ble R98s 30-årige kontrakt med kommunene om innsamling av dagrenovasjon erklært ulovlig i en rettssak. Etter dommen begynte planleggingen av konkurranseutsetting av dette området, og samtidig vedtok man at kundebetjeningen med tiden skulle overføres til å være en kommunal opgave. På grunn av oppgavens størrelse ble arbeidet satt ut i etapper, over en kort årrekke. Fra 2008 til 2011 ble oppgavene konkurranseutsatt, og det nødvendige kontor- og driftpersonale ble overført allerede fra 2007 og frem til kommunal ansettelse. Fra 2011 opphører R98 å eksistere som virksomhet. I 2007 begynte man å omlegge ruter som forberedelse til de tre budrunder. Inntil da hadde mange arbeidslag en rute som skar gennom flere distrikter. Dette skyldtes at blant annet hovedveiene skulle vedlikeholdes utenfor trengselstiden, og at de mere arbeidstunge villakvarterer skulle deles jevnt mellom arbeidslagene. Omlegningen betyr at rutene efter endringene skal holde seg innenfor distriktene. Nanning kullkraftverk. Nanning kullkraftverk er et kullkraftverk i byprefekturet Nanning, provinsen Guangxi i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW, fordelt på 2 turbiner. Operatør er China Guodian International Co. Sønder Omme. Sønder Omme kirke, også kjent som «Lange Maren». Sønder Omme er en by i Sydjylland med innbyggere (2011), som ligger i Sønder Omme Sogn. Byen ligger i Billund kommune og tilhører Region Syddanmark. Opprinnelig het byen "Oom", som betyr «fjern lyd fra en elv». Sønder Omme ligger da også ved Omme Å og var engang en stasjonsby med jernbaneforbindelse til Grindsted. Sønder Omme kirke er fra 1100-tallet og kalles på folkemunne for «Lange Maren». Ellers er nok byen mest kjent for sitt åpne statsfengsel, hvor blant annet byggeentreprenøren Kurt Thorsen har sonet sin straff. Sønder Omme huser også en gammel kro fra 1780, som også fungerer som hotell i dag (2007). Det er ca. 47 kilometer til regionshovedbyen Vejle. Kjørbokrysset. Kjørbokrysset er et stort kryss på Kjørbo i Sandvika i Bærum som er avkjøringsrampe fra E18. Kjørbokrysset er det østlige startpunktet til E16. Kjørbokrysset er et komplekst veikryss bestående av flere rundkjøringer. Krysset er hovedavkjøring fra E18 til Sandvika via Kjørbotunnelen. E16 starter i Kjørbokrysset og fortsetter gjennom Kjørbotunnelen mot Hønefoss og Bergen. Fra krysset går også fylkesvei 164 mot Høvik, fylkesvei 153 mot Slependen og fylkesvei 174 (Bærum kommune) mot Sandvika sentrum. Kjørbokrysset er avkjøring nummer 16 på E18 fra Oslo til Kristiansand. Krysset består av 2 rundkjøringer på sydsiden av E18, samt en rundkjøring og Kjørbotunnelen på norsiden. Den sydvestre rundkjøringen har av-/påkjøringsrampe til E18 i retning Oslo. Forbindelse til den sydøstre rundkjøringen, Kjørbotunnelen og E16 samt avkjøring til et eiendomskompleks som inneholder blant annet Politiet. Den sydøstre muliggjør ankomst til den sydvestre rundkjøringen, samt Sandvika sentrum via en del av Kjørbotunnelen, Kjørboveien mot Kjørbo gård og Sandviksveien mot Blommenholm. Rundkjøringen på nordsiden av E18 har av-/påkjøringsramper for E18 i retning Drammen og muliggjør adkomst til Kjørbotunnelen og E16 samt Sandviksveien mot vest. Hezhou kullkraftverk. Hezhou kullkraftverk er et kullkraftverk i byprefektur Hezhou, langt øst i provinsen Guangxi i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 2.00 MW, fordelt på 2 generatorer. Anlegget står ferdig etter planen i 2012. Pudukkottai (distrikt). Pudukkottai (tamilsk: புதுக்கோட்டை மாவட்டம்) er et distrikt i den indiske delstaten Tamil Nadu. Distriktets hovedstad er Pudukkottai. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 959 i 2011 mot 955 i 2001. Taluker. I Tamil Nadu er taluk det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Pudukkottai distrikt har 11 taluker. Jean Godeaux. Jean Godeaux (født 3. juli 1922 i Jemeppe-sur-Meuse, død 27. april 2009) var en belgisk økonom og embedsmann, som var sentralbanksjef i Belgias nasjonalbank (Nationale Bank van Belgie) fra 1982 til 1989. Karriere. Jean Godeaux studert jus og økonomi, og ble ansatt i sentralbanken i 1947, i utlandsavdelingen. Fra 1949 til 1955 var han med i Belgias delegasjon til Det internasjonale pengefondet. Da han flyttet tilbake til Brussel i 1955 ble han direktør for Banque Lambert, der han senere ble styreleder i banken. Han deltok i forberedelsene til fusjonen med Banque de Bruxelles, en fusjon som førte til etableringen av Banque Bruxelles Lambert. Godeaux trakk seg i 1974, før fusjonen var sluttført, for å bli president i Belgias bankkommission, og i 1979 sluttet han seg ​​til Europakommisjonens "Banking Advisory Committee". Da han ble utnevnt som sentralbanksjef i NBB i 1982 ble hans første oppgave å håndtere devalueringen av den belgiske franc på 8,5% i februar 1982. Devalueringen påvirket Luxembourg negativt, så hans oppgave ble å normalisere forholdet til Luxembourg, som hadde blitt alvorlig rammet. Godeaux var aktiv innen samarbeidet mellom europeiske sentralbanker, og i 1988 ble han president i "Committee of Governors" for sentralbankene i EØS-landene, og samme år ble han også president i European Monetary Cooperation Fund. I 1989 bidro han til utarbeidelsen av Delors Report. Han forlot sentralbanken i 1990, og ble medlem av styret i Société Générale i Belgia, der han ble fram til 1996. Han ble etterfulgt av Alfons Verplaetse som sentralbanksjef. Dharmapuri (distrikt). Dharmapuri (tamilsk: தர்மபுரி மாவட்டம்) er et distrikt i den indiske delstaten Tamil Nadu. Distriktets hovedstad er Dharmapuri. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 911 i 2011 mot 869 i 2001. Taluker. I Tamil Nadu er taluk det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Dharmapuri distrikt har 5 taluker. Sivaganga (distrikt). Sivaganga (tamilsk: சிவகங்கை மாவட்டம்) er et distrikt i den indiske delstaten Tamil Nadu. Distriktets hovedstad er Sivaganga. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 961 i 2011 mot 952 i 2001. Taluker. I Tamil Nadu er taluk det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Sivaganga distrikt har 6 taluker. Mads Johansen Lange. Etter maleri, malt på Bali av en kinesisk kunstner Mads Johansen Lange, med tilnavnet Kongen av Bali, (født 18. september 1807 i Rudkøbing, død 13. mai 1856 i Kotta på Bali) var en dansk handelsmann, fredsmegler på Bali, ridder av Den nederlandske løves orden og mottaker av den danske Fortjenstmedaljen i gull. Som ung dro Lange på langfart (seilte utenriks som sjømann) og bosatte seg i Det fjerne østen, primært på Bali. Her bygde han opp et blomstrende handelsimperium basert på eksport av blant annet ris, krydder, oksekjøtt og import av våpen og tekstiler. Han stod på god fot med både de lokale balinesiske rajahene som de nederlandske kolonisatorer, og opptrådte i 1840-årene med stort hell som fredsmegler mellom nederlenderne og rajahene. I alle år bevarte Lange kontakten med fedrelandet og sendte både lokale kunstgjenstander og pengebeløp hjem til Danmark. Han døde bare 48 år gammel, muligens etter å ha blitt forgiftet. På det tidspunktet var handelsimperiet hans på vei nedover. Broren og nevøen forsøkte å føre det videre, men måtte snart gi opp og selge restene til en kinesisk kjøpmann. Lange fikk tre barn med lokale kvinner og disse har ført slekten videre i regionen. Derfor kan det fortsatt finnes etterkommere av Langeslekten, heriblant. Familie og oppvekst. Mads Lange ble født inn i en langelandsk kjøpmannsfamilie i Rudkøbing 18. september 1807. Han var den nest eldste sønnen til den lokale kjøpmannen Lorents Lange Pedersen, og Maren Lange, datter av en lokal kjøpmann. Mads hadde en søster og ti brødre, hvorav tre av dem var halvbrødre fra morens første ekteskap. Mads Langes yngste bror døde som seksåring. Mer er ikke kjent om Langes barndom i Rudkøbing. Faren Lorents Lange Pedersen var sønn av murermester Peder Frandsen Knudsøn og Johanne Margrethe Lorentzdatter Lange. Som den eneste av sine ni søsken fikk Lorents sin mors etternavn som døpenavn – og selv om det var tenkt som et mellomnavn, endte det med å bli hans etternavn, hvilket betydde, at han førte morens slektsnavn videre. Lorents var én av kun tre barn i familien som overlevde barndommen, og den eneste gutten. Moren Maren Hansen giftet seg i 1799 med Mads Andresen – med ham fikk hun tre sønner, men allerede i 1805 døde Mads Andresen, og senere samme år giftet Maren seg med Lorents Lange. Hun hadde arvet et vertshus og en landhandel som Lorents, som opprinnelig var utlært murermester, overtok og drev videre. Lorents Lange var medlem av Langelands borgervepning og deltok indirekte i Englandskrigene, og han hadde også i perioden 1812–1813 mellom en og fire spanske soldater innkvartert. For det siste fikk han 4 riksdaler i måneden. Det betydde imidlertid at det var opp mot 14–15 personer i familiens hus, noe som nok var en medvirkende årsak til at familien i 1816 kjøpte en ny eiendom i Østergade 12–14. Lorents Lange etablerte også en transportvirksomhet og hadde derfor i 1822 en postvogn med to hester, hvilket ikke var unormalt for kjøpmenn på den tid. Samtidig var Lorents' svoger fergemann og forvalter av fergedriften, og dette må ha vært en fordel for Lorents. Lorents døde i 1828, og Maren giftet seg igjen med avlsbruker Mads Hansen. Karriere til sjøs. Mads Lange dro allerede som 14-åring til sjøs, og etter tre år ble han i 1824 hyret på skipet «Norden», der daværende førstestyrmann og senere kaptein het. Disse to seilte sammen i mange år, blant annet til den danske handelsstasjonen Trankebar på Indias sørøstkyst. I 1833 vendte Burd og Lange tilbake til Danmark, og Mads Lange benyttet anledningen til å besøke sitt barndomshjem. Han ble en stund i Danmark og ble telt med ved folketellingen i februar 1834. I mellomtiden solgte John Burd «Norden» i Hamburg, og etter en stund dro Burd og Lange av sted fra Altona mot India og Kina med John Burd som kaptein og Mads Lange som førstestyrmann på skipet «Syden», som var kjøpt i Macao. Sammen med seg hadde Mads Lange sine tre brødre, Hans, Carl Emil og Hans Henrik, som var henholdsvis 20, 18 og 14 år gamle, og ingen av de fire brødrene skulle noensinne se sitt fedreland igjen. Lombok. I 1835 slo Mads Lange seg ned på øyen Lombok, som ligger øst for Bali og Java og hvor det var en livlig skipstrafikk. Det var to fyrstedømmer på øyen, Karangasem Lombok og Mataram, hvor det førstnevnte var det største, og det var rajahen derfra som ga Lange tillatelse til å slå seg ned og drive handel fra havnebyen Tanjungkarang mot en årlig avgift. Her fikk Mads Lange raskt bygd opp en blomstrende forretning med eksport av kaffe, ris, krydder, sydfrukter og tobakk samt import av tekstiler og våpen. Disse kunne lett avsettes til de lokale stridende stammene. I 1839 førte stadig hyppigere innbyrdes stridigheter mellom fyrstehusene, samt nederlendernes forsøk på kolonisering, til at Mads Lange måtte forlate øyen. Rajahen han hadde støttet seg til led nederlag, og Mads Lange flyktet til Bali i den lille skonnerten «Venus». Bali. Faktoriets port hvor Langes dalmatinerhunder vokter inngangen. Maleri utført av en ukjent kinesisk maler ca. 1845. Fra "Mads Lange til Bali. En dansk Ostindiefarers Liv og Eventyr" av Aage Krarup Nielsen. Mads Lange måtte begynne forfra på Bali. Han slo seg ned på den sydlige enden av øyen i nær byen Kotta. Byen lå på et smalt eid med adgang til utskipning av varer både på øst- og vestsiden av eidet, hvilket var hensiktsmessig, den skiftende monsunvinden tatt i betraktning. Mads Lange stod ikke helt på bar bakke, og fire faktorer lettet hans etablering på Bali. For det første hadde Mads Lange gjennom en årrekke handlet med Bali og kjente derfor til de mulighetene øyen tilbød. Dernest hadde han gode forbindelser med de balinesiske rajaher, og han var blitt invitert av Rajah Kassiman i Badung til å slå seg ned der. Dette innebar at han fikk beskyttelse, billig arbeidskraft og formentlig monopol på øyens handel. For det tredje led befolkningen under en økonomisk depresjon etter den javanesiske krig, som hadde stoppet eksporten av slaver. Endelig var der akutt mangel på ris i Asia, og Bali hadde et stort eksportpotensial, da bøndene på øyen var dyktige risbønder, og klimaet tillot å høste ris tre ganger i året. Faktoriets indre med Mads Lange i bakgrunnen av bildets sentrum. Etter maleri fra ca. 1845 Mads Lange kom på god fot med balineserne, og i løpet av få år hadde han bygd opp en blomstrende forretning og skipsrederi, hvormed han drev en livlig handel på de forskjellige havnene i Ostindia, Bakindia og Europa. Han fikk hjelp fra sine brødre i faktoriet, og de seilte også med hans skip på særlig krevende handelsreiser. På grunn av sjørøvere og tropenes vanskelige værforhold var disse reisene ikke helt ufarlige, og det var i forbindelse med slike reiser Mads Langes to brødre Hans Heinrich og Emilius Carl døde. Emilius Carl omkom enda for øynene av Mads Lange, da den robåten som fraktet broren mot land, plutselig kantret. Mads Langes karriere som handelsmann utviklet seg opp gjennom 1840-årene. I midten av perioden var hans flåte på omkring 15 skip, som kunne laste fra 800 til 1500 tonn gods. Mange av skipene var nye, antakelig bygget i Singapore, som han jevnlig besøkte. Skipene eksporterte levende kyr, tørt kjøtt, skinn, bomull, tobakk, kaffe, kokosolje og ris, som var den viktigste eksportvaren. Kokosoljen ble solgt i store mengder i Singapore med en fortjeneste på 200–300 prosent. Derfor fikk Lange også en oljemølle importert helt fra Europa. Det var en dyr affære, men med de nevnte profitter ville den i løpet av få år være lønnsom. Ris ble annonsert billig til salg i aviser i Singapore, Australia og Kina. Handelsaktivitetene ga store pengesummer, og den årlige eksporten lå på til tonn. Varene ble handlet i kinesiske mynter, kèpèng og pitis, som var den lokale valutaen på Bali og Lombok. Øyene hadde ingen egen myntenhet og var derfor avhengige av gangbar mynt til den interne handelen. Lange hadde monopol i Kotta på den utbytterike handelen med den kinesiske valutaen og kom til å dominere valutamarkedet på Bali. I 1840-årene kunne Mads Lange kjøpe 1 400 kèpèng for en dollar og selge dem videre for to dollar, altså en gevinst på 100 %. Han ble derfor hjemme også kalt bankier. Spesielt franske skip kom til Kotta for å laste levende frakt som fe, ponnyer, svin og fjærkre. Ofte kom balineserne ned til stranden med mange flere kyr enn skipene kunne laste. Her trådte Mads Lange så til og kjøpte det kveget som ble til overs, da spesielt oksekjøtt var ettertraktet mat. Han oppførte derfor slaktehus på stranden, hvor man raskt kunne slakte oksene. Tørt oksekjøtt, kjent som "«ding-ding»", ble sendt til nederlandske tropper på Java. Under disse årene lå omsetningen til Mads Langes faktori på gylden alene på handelen med Java. Hans suksess skyldtes først og fremst hans evne til å skape personlige forbindelser, spesielt med den lokale rajahen. Nederlenderne, som også prøvde å føre handel på Bali, hadde ikke samme suksess, og 1. mai 1844 utnevnte de nederlandske myndighetene i Batavia Mads Lange til nederlandsk agent på Bali med rett til å føre det nederlandske flagg. Nå arbeidet han ikke kun for seg selv, men også for de nederlandske myndighetene, som nøt godt av dette samarbeidet. Fredsmegler. Fra midten av 1840-tallet prøvde nederlenderne igjen å vinne overherredømmet over Bali og øyens forskjellige rajaher og i juli 1846 sendte de en troppestyrke til Bali. Denne gangen var det den nordlige delen av øyen Boeleleng som var målet, og man avleverte et ultimatum med en rekke krav, som skulle oppfylles innen tre døgn. Da kravene ikke ble imøtekommet, gikk nederlenderne den 28. juni i land og angrep byen, som ble inntatt og brent ned. Styrken fortsatte neste dag mot residensbyen Singaradja, som ble inntatt uten nevneverdig motstand, da de fleste balineserne hadde trukket seg lengre inn i landet til festningen Djagaraga. Nederlenderne hadde benyttet seg av sin flåtestyrke, og et angrep på en stor balinesisk styrke inne i landet uten flåtestøtte tillot ikke de øverstkommanderende. Her kom Mads Lange inn i bildet, og han tilbød å dra inn til rajahene av Boeleng og Karangasem for å innlede forhandlinger. Lange lyktes i forhandlingene, og man kunne 9. juli slutte fred på nederlendernes betingelser, som blant annet betydde at rajahene skulle betale krigsskadeerstatning, og at nederlenderne skulle ha en mindre garnison i området, inntil erstatningen var betalt. Da rajahene ikke oppfylte flere av betingelsene i fredsavtalen fra 1846 sendte nederlenderne i starten av 1848 en enda større flåte- og landstyrke av sted mot det nordlige Bali. Lange klarte å holde rikene Tabanan og Badong nøytrale, men de resterende balinesiske styrkene samlet seg ved Djagaraga, hvor de også hadde søkt tilflukt i 1846. Mens nederlenderne forberedte et felttog blokkerte de kysten, noe som gikk hardt ut over handelen. Djagaraga lå langt inne på øyen, så det andre angrepet måtte gjennomføres uten støtte fra flåten. I første omgang gikk det etter planen, men da nederlenderne møtte Gusti Djilantiek, som hadde forskanset seg med 600 rifleskyttere, ble de stoppet. Da nederlenderne ikke kunne opprettholde forsyningene, blant annet fordi hæren ikke hadde medbrakt det nødvendige antall kulier, og da balineserne angrep utgangslandsbyen, ble de til slutt nødt til å trekke seg tilbake i stor hast. Nederlendernes nederlag ovenfor balineserne ga gjenlyd i Nederlandsk østindia, og den nederlandske regjeringen var tvunget til å hevde sin overlegenhet, så ikke andre deler av området gjorde opprør. En dobbelt så stor krigsstyrke ble sendt av sted året etter og hæren brakte denne gang med 200 kulier til transport av forsyninger og sårede. 1. april 1849 nådde flåten kysten utenfor Boeleleng, og den 4. april reiste general Andreas Victor Michiels sitt hovedkvarter i det forlatte palasset i Singaradja. Diplomater fra rajahene av Boeleleng og Karangasem ble sendt til generalen for å innlede forhandlinger, og generalen meddelte, at han kun ville snakke direkte med rajahene, og at dette skulle skje så raskt som mulig, dersom man ikke ville miste de besatte områder. Møtet skulle finne sted 7. april i palasset, og balineserne ankom, imidlertid med en styrke på krigere, da nederlenderne hadde svart balineserne, at de måtte medbringe så mange livvakter til møtet som de ønsket. Allikevel ble det ingen kamper, og rajahen av Karangasem og Gusti Djilantiek gikk med på alle nederlendernes krav, som bl.a. inkluderte at forsvarsverkene ved Djagaraga straks skulle fjernes. Man avtalte et nytt møte i Sangsit, hvor nederlenderne ville flytte deres hovedkvarter. Ved det nye møtet 13. april var balineserne straks mere fiendtlig stemte, og generalen meddelte at hæren to dager senere ville marsjere til Djagaraga, og forventet at alle styrker ville være trukket tilbake. Da de nederlandske troppene den 15. april marsjerte frem mot festningen, fant de imidlertid ut at alle broer var fjernet, og at balineserne var klare til å forsvare seg. De hadde ikke trodd at nederlenderne ville holde sin del av avtalen, og så derfor et nytt forsvar og fordrivelse av nederlenderne som eneste utvei. Nederlenderne hadde imidlertid denne gangen større hell med angrepet, og en del av hæren rykket rundt om festningen og angrep balineserne i ryggen. En stor del av balineserne begikk puputan (masseselvmord), da de innså nederlaget. Dagen etter var slaget tapt, og rajahene av Karangasem og Boeleleng samt Gusti Djilantiek trakk seg med sine tropper tilbake til det fjellrike område bak Djagaraga, hvor de unnslapp til riket Karangasem. Rajahen av Boeleleng begår puputan sammen med sine undersåtter, fra '. Nederlenderne besluttet nå å seile styrkene sine til Sydbali, for der å angripe rikene Karangasem og Kloengkoeng. Samtidig tok nederlenderne imot et tilbud fra fyrsten av Lombok, som ønsket makten over Karangasem mot å stille med 400 mann til hjelp i angrepet. 12. mai 1849 var nederlenderne klare, og de landsatte styrkene og inntok kystbyen Padang Cove. En uke senere trengte krigerne fra Lombok inn i Karangasem, hvor det samtidig var oppstått opprør mot rajahen, som ved utsikten til nederlag drepte alle sine hustruer, barn og til slutt begikk selvmord. Rajahen av Boeleleng samt Gusti Djilantiek flyktet opp i fjellene med krigerne fra Lombok i hælene. Nederlenderne kunne nå konsentrere seg om å angripe Kloengkoeng, hvor den øverste og hellige rajah på Bali, Dewa Agoeng, hersket. Rajahen og særlig hans søster var de argeste motstanderne av nederlendernes inngripen på Bali, og det var derfor viktig å få satt dem ut av spill. Nederlenderne rykket frem under ledelse av general Michiels og erobret både et gammelt og hellig tempel samt byen Kasoemba. Natten etter ble nederlenderne likevel angrepet av balineserne, og Michels ble dødelig såret. Den nestkommanderende, oberstløytnant Jan van Swieten, ble utnevnt til øverstkommanderende for ekspedisjonen. Etter dette tilbakeslaget besluttet hæren å trekke seg tilbake til kysten for å avvente ordrer fra Batavia. Krigerne fra Lombok møtte nederlenderne der og kunne fortelle at rajahen av Karangasem og Boeleleng, samt Gusti Djilantiek ikke lenger var i live. Balineserne angriper nederlenderne ved Kasoemba Mads Langes forretninger led under krigshandlingene, og etter at rajah Kassim hadde forsøkt å angripe naboriket Mengoewi, fryktet man i Koeta nå et motangrep. Mads Lange fikk derfor overtalt rajah Kassiman og rajahen av Tabanan til, sammen med ham selv, å ri med en styrke på mann opp til Dewa Agoeng for å overtale denne til å forhandle fred med nederlenderne. Selv om balinesernes situasjon så gunstig ut etter general Michiels' død og hærens tilbaketog til kysten, lyktes det Lange å overtale rajahene til forhandling. Mads Lange hadde sendt Helms av sted på «Venus» for å informere nederlenderne om sitt meglingsforsøk. Nederlenderne trodde ikke at Langes forsøk ville lykkes, og da monsunen rykket nærmere mente ledelsen at de måtte foreta seg noe for å unngå at hele ekspedisjonen skulle mislykkes. Hæren rykket først frem mot Kasoemba, hvor general Michiels hadde falt, og møtte kun spredd motstand, da balineserne hadde konsentrert forsvaret rundt hovedstaden Kloengkoeng. Tidlig den 10. juni rykket nederlenderne ut fra Kasoemba mot Kloengkoeng, men møtte snart Mads Lange i front for en liten gruppe ryttere. Han var kommet fra Kloengkoeng for å fortelle, at hans megling hadde lyktes, og at rajahene nå var klare til å forhandle om fred. Mads Lange advarte samtidig mot å fortsette fremrykningen mot hovedstaden, da han i så fall ikke kunne garantere, at de troppene som hadde støttet han, ikke ville slutte seg til forsvarerne. Nederlenderne ble glade for denne meddelelsen, og mens hæren trakk seg tilbake, red Lange sammen med en nederlandsk offiser tilbake til rajahene, hvor partene ble enige om å sende en legasjon av balinesere til generalguvernøren for å anerkjenne nederlendernes overhøyhet over øyen. Noen dager etter ankom den nye øverstkommanderende for styrkene i Nederlandsk Østindia, prins Bernhard von Sachsen-Weimar-Eisenach, øyen, og da balineserne ønsket å møte denne ekte prinsen fra Europa, arrangerte Lange et møte med deltagelse av alle de nederlandske soldatene og balineserne. Rajahene og prinsen forsikret på ny hverandre om fred, og etter dette dro prinsen og størstedelen av de nederlandske styrkene hjem mot Batavia. Jan van Swieten avtalte deretter et møte med de sydbalinesiske rajahene for å forhandle fram en endelig fred. Da rajahenes boliger var for små til et stort møte, ble man enige om å legge fredsmøtet til Mads Langes faktori i Kotta, som var blitt et fast møtested når stridigheter mellom balineserne og de fremmede skulle løses. Mads Lange hadde enda i visse tilfeller betalt skadene fra egen lomme, spesielt stridighetene mellom rajah Kassiman og nederlenderne. Møtet fant sted 10.–15. juli 1849. Overhodet for alle Balis rajaher, rajah Dewa Agong, var syk og sendte i stedet sin sønn rajah Gede Putera fra Klungkung. I tillegg deltok rajahene fra Badung, og, som alle var rajaher av sydbalinesiske riker. Begge sider så møtet som en seier. Nederlenderne kunne forlate Bali som seierherrer, og balineserne ble endelig kvitt nederlenderne og forble uavhengige resten av det 19. århundre. Flere anslag tyder på at møtet hadde omkring deltakere, med en overvekt av balinesere. Under de mange dager lange forhandlingene oppholdt de seg alle i og omkring Mads Langes faktori. Samtidig skulle han sørge for deres forpleining, som med det enorme antall deltakere må ha vært en stor utgift for han. For sin innsats mottok han fra rajah Kassiman den hederlige tittelen som «unggawa besar» (høykommissær), som var en av de høyeste titler i det balinesiske riket. Nederland belønnet Mads Lange ved at kong Vilhelm III den 11. desember 1849 tildelte ham ridderkorset av Den nederlandske løves orden. ' skrev i 1850 om bakgrunnen for tildelingen: "«Hans mange store tjenester og oppofrende bestrebelser for å tjene nederlenderne er omsider blitt anerkjent av den nederlandske regeringen både i Østindia og Europa, hvilket kan ses derav, at han forrige år ble utnevnt til Ridder av den Nederlandske Løve.»" Økonomisk nedgang. Etter krigen ble Bali rammet av økonomisk nedgang, noe som også rammet Mads Lange og hans faktori. Nederlendernes tallrike flåteoperasjoner og blokader under krigene hadde stanset nesten all handel. Dessuten ble det plutselig mangel på de viktige eksportvarene ris og kokosolje, på grunn av stort fall i produksjonen av dem fordi størstedelen av alle menn på øyen kjempet i krigene. Lange kunne allikevel blant annet importere ris fra Lombok og selge det til rajah Kassiman, men Langes dyrt innkjøpte oljemølle måtte stanses, da det ikke var nok kokosnøtter til å holde den i gang. Samtidig med denne nedgangen i produksjonen falt antallet skip i farvannene omkring Bali også. Hvalfangerne kunne ikke tjene like mye som før, og antallet minsket. Dampskipene utkonkurrerte seilskipene, noe som betydde at de store handelsplassene som Hongkong og Singapore, fikk mere trafikk på bekostning av de mindre. Mads Lange kjempet dessuten med sykdom og planla å reise hjem til Rudkøbing, noe som fremgår av et brev til Rajahen av Tabanan, som aldri rakk å bli sendt. Forholdet til Danmark. Mads Lange glemte ikke sitt fedreland, selv om han bodde på Bali det meste av livet sitt. Han sendte bl.a. en del kulturgjenstander til Det Kgl. Etnografiske Museum i København, som ble åpnet i 1849 av Christian Jürgensen Thomsen. Også etter Mads Langes død fikk man f.eks. hans skipskiste i 1938 fra en svensk ingeniør, som hadde kjøpt den på Bali. Mads Langes mange gaver til Nationalmuseet medførte til at han 28. juli 1854 ble tildelt Fortjenstmedaljen i gull av Fredrik VII. Grunnen til tildelingen var i følge riksarkivet: «Mads Lange ble tildelt Fortjenstmedaljen i gull ved kgl. resolusjon av 28. juli 1854 på en forestilling nedlagt av kultusministeren (Kultusministeriets sekretariat, forestillinger kunstanstalterne vedkommende). Initiativet til hans dekorering ble tatt av museumsmannen Chr. Jürgensen Thomasen, som i skrivelse av 7. mars til overdirektøren for de kgl. kunstsamlinger innstilte Lange, fordi denne hadde skjenket verdifulde gjenstander til Det Etnografiske Museum. Overdirektøren viderebragte den 11. mai 1854 forslaget til Kultusministeriet, som den 24. juli nedlagte den forestilling, som Frederik VII bifalt den 28. juli.» Mads Langes bidrag til fedrelandet begrenset seg ikke kun til det kulturelle. Han sendte bl.a. flere tusen riksbankdaler hjem til Danmark under krigen mot Tyskland i 1848–1850. Han samlet også inn penger til den danske organisasjonen «Hjælp til Krigens Saarede». Mads Langes død. Mads Lange døde 13. mai 1856, bare 48 år gammel. Hans datter Cecilia var kun 8 år gammel, men mente i likhet med Mads Langes engelske lege at han var blitt forgiftet under sitt besøk hos en rajah. Der er imidlertid også teorier om at Mads Lange hadde blitt forgiftet av nederlenderne. Ingen av påstandene er noen gang blitt etterforsket, og man kan derfor ikke bekrefte noen av teoriene eller avgjøre om han døde av naturlige årsaker. I samtale med forfatteren Aage Krarup Nielsen beskyldte Cecilia sin fetter, Mads Langes nevø Peter Christian Lange for å ha tatt alle verdier og flyktet. Hun sa bl.a. til Krarup Nielsen: «Han var en røver, som dro hjem til Danmark med alt som var tilbake etter min fars formue, uten å gi oss to barn en cent.» Forfatteren Ludvig Verner Helms tok derimot nevøen i forsvar basert på et brev han mottok i 1883 fra en annen av Hans Nielsen Langes sønner, som skrev om Peter Christian Lange: «Han solgte alt som tilhørte min far, skip og eiendom, intet var etterlatt meg, huset i Banjoewangi var etterlatt til Cecilie; men da hun ikke hadde noe dokumentarisk Bevis på at hun er Langes Datter, ville Regjeringen i Favei ikke avstå det.» Testamentet. Mads Lange hadde i 1851 opprettet et testament. Krarup Nielsen fikk en kopi av testamentet av datteren Cecilia under sitt besøk hos henne, og det er sannsynlig at det i dag finnes i Det Kgl. Bibliotek. Grunnen til at Mads Lange i så ung alder hadde skrevet testament var antagelig at hans tidligere så blomstrende virksomhet var begynt å gå dårligere i årene frem til hans død. Samtidig indikerer Mads Langes brev at han i disse årene gikk med planer om å reise hjem til Danmark. Da hans brødre nettopp var omkommet som følge av et forlis følte han nok at et testament før en så lang tur var en god ide. Umiddelbart før testamentets opprettelse i 1851 hadde Mads Lange sannsynligvis mistet sin balinesiske elskerinne Nyai Kenyèr under en koleraepidemi. I det første testamentet fikk sønnene William Peter og Andreas Emil, og datteren Cecilia Catherina hver en arv på gylden. Dessuten skulle Cecilia arve alle hans verdier og eiendommen på Java, men Cecilias mor skulle ha bruksretten over eiendommen i sin levetid. Cecilias mor fikk også tildelt gylden, hvor rentene skulle sikre henne økonomisk. Ida Bay ble tildelt gylden og spanske dollar, som dog også skulle understøtte Mads Langes mor Maren Hansen, som dessuten ble innsatt som hovedarving, når alle andre poster var utredet. Til slutt fikk Mads Langes daværende to nevøer, en i Rudkøbing og en på Bali, tildelt gylden hver. Rundt 1855 fikk Mads Lange et tillegg til testamentet, hvor bl.a. hans da avdøde sønn William ble skrevet ut av testamentet, og hans andre sønns arv nedskrives til gylden, men samtidig skulle han arve alle personlige effekter og etterfølge sin far i virksomheten. Cecilias kontante arv ble nedskrevet med 25 % og skulle hensettes til en rente på 9 %, inntil hun ble gift eller myndig. Grav. Mads Lange ble begravet nær sitt faktori i en liten lund av palmetrær. I dag står graven ut mot hovedveien mellom Sanur og Kotta, og der står en obelisk innmurt med små rullestein fra Balis østkyst. Denne obelisken ble i 1927 reist over det opprinnelige hvite firkantede gravfundamentet av den nederlandske regjeringen på tilskyndelsen av den danske konsulen i Surabaya, Johann Ernst Quintus Bosz. Etterkommere. Cecilia Catharina, Mads Langes datter Mads Lange giftet seg aldri. Han sendte hele livet brev og gaver til sin 10 år yngre kusine Ida Bay, som imidlertid avslo det frierbrevet han sendte fra Østen. Mads Lange fikk imidlertid tre barn med to kvinner på Bali. Den ene kvinnen var en balineser som het Njai Kenjèr eller Nyai Kenyèr. Den andre kvinnen var en kineser som Mads Lange omtaler som Nonna Sangnio, hvor Nonna betyr «"frøken"» eller «"elskerinne"». De tre barnene var William Peter (1843) og Andreas Emil (1850) med Nyai Kenjèr, og Cecilia Catharina (1848) med Nonna Sangnio. Begge sønnene ble sendt til skole i Singapore. William Peter døde her kun 12 år gammel. Andreas Emil ble utdannet på "Raffles Institution" og ble gift med en malaysier og fikk barn med henne. Hans etterkommere lever i Singapore og i Australia. (New Zealands tidligere statsminister David Lange, som skal være av dansk avstamning, hører ifølge ham selv ikke til Mads Langes etterkommere.) Datteren Cecilia ble som 7-åring sendt til Singapore for å få sin skolegang på en klosterskole. Da faren døde året etter, ble hun adoptert av en engelsk familie. De tok henne med på reiser til Europa og India. Dette ga henne en allsidig utdannelse, noe som kom henne til gode senere, da hun i 1870 vendte tilbake til Singapore. Her møtte hun Abu Bakar, som da var regent av Johor. Der giftet de seg, til tross for vanlige fordommer mot at en renblods malaysier giftet seg med en europeer. Cecilia var maharajaens andre hustru, og da han i 1885 ble utnevnt til sultan av britene, ble det hans tredje hustru Fatimah som ble. Cecilia ble i stedet "«Inche Besar Zubidah»", en tittel som ble gitt til en sultans hustru som ikke var innsatt som sultanah. Hun ble imidlertid den eneste av sultanens hustruer som fødte ham en sønn og dermed førte slekten videre. Hennes sønn, sultan Ibrahim, var en etterkommer av Mads Lange, og hans slekt sitter stadig i dag på tronen i Johor. Renate Jeppsson. Renate Jeppsson (født 16. april 1973) er en norsk skøyteløper som deltar i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter og representerer Norge og Nesodden Idrettsforening. Hun har også flere medaljer i veteran-VM på skøyter, deriblant to ganger Veteran-mester (2004 og 2006). Core Energy. Core Energy AS er et uavhengig norsk oljeselskap med fokus på produserende og modne felt på norsk sokkel. Administrerende direktør er Jan Harald Solstad og hovedkontoret ligger i Oslo. Selskapet hadde i 2011 tre felt i sin portefølje: Bragefeltet (PL 055 og PL 185), Hymefeltet (PL 348) og Snorrefeltet (PL 057). Historie. Core Energy ble grunnlagt i oktober 2010. Hovedinvestor var HitecVision som gikk inn med 150 millioner amerikanske dollar i selskapet. HitecVision hadde tidligere stått for finansieringen av de nystartede oljeselskapene Spring Energy og Revus Energy. I 2011 ble Core Energy godkjent som rettighetshaver på norsk sokkel. I april 2011 kjøpte selskapet Hess’ 4,9% andel i Snorrefeltet (PL 057). Senere samme år kjøpte selskapet Norecos andeler i Bragefeltet (PL 055 og PL 185) og Hymefeltet (PL 348 og PL 348 B) for 85 millioner amerikanske dollar. Istidskreps. Istidskreps er en gruppe krepsdyr som har en spredt utbredelse i de tidligere nedisede områdene i det nordlige Eurasia og Nord-Amerika. En antar at de var vanligere ved slutten av siste istid, og at de nå lever som relikter i dype og kalde innsjøer. Den svenske forskeren Sven Lovén påviste i 1860 at det i Vänern og Vättern forekommer krepsdyr som er nært i slekt med, eller identiske, med marine arter. Han mente at det kunne forklares med at havarmer var blitt avskåret fra havet, slik at de var blitt til innsjøer. Slike krepsdyr er seinere også funnet i andre innsjøer under marin grense i Nord-Europa. Det dreier seg om seks arter av storkreps: tre amfipoder, to mysider og én isopod. Alle disse artene finnes i Norge, unntatt den opptil 7 cm lange isopoden "Saduria entomon". I tillegg regnes ofte minst to arter av hoppekreps til gruppen. Også i Nord-Amerika finnes det ishavskreps, men det dreier seg her delvis om andre arter. Vekten av innlandisen presset jordskorpen ned slikt at havet rett etter istiden dekket store områder som i dag er tørt land. Landhevningen har ført til at havet har trukket seg tilbake. Ideene fra 1800-tallet om at istidskrepsene er «ishafsdjur» og «marin-glaziale Relikte» er erstattet med ny viten om evolusjonært opphav, spredningshistorie og økologiske krav hos disse dyrene. Nåtidens forskere mener likevel at det viktigste punktet i teorien er riktig, nemlig at utbredelsen skyldes høyere havnivå ved istidens slutt. De nærmeste slektningene til istidskrepsene finnes i arktiske kystfarvann. Det eneste unntaket er firetornet istidskreps ("Pallasea quadrispinosa"), som tilhører en familie som ellers bare forekommer i Bajkalsjøen. Under isavsmeltningen var Østersjøen i flere perioder en ferskvannssjø. Skagerrak var sterkt påvirket av ferskvann fra Østersjøbassenget, og de norske innsjøene med istidskreps var fjordarmer med fersk- eller brakkvann. Høy temperatur, konkurranse og predasjon har fortrengt ishavskrepsene fra grunne innsjøer. Også andre dyregrupper har relikte former i nordeuropeiske innsjøer, for eksempel fisker som hornulke, krøkle, røye og laks. I Saimaa og Ladoga lever den arktiske ringselen. Faunaen i Østersjøen har også et relikt preg, med flere istidskrepser, hornulke og ringsel. Selv i Det kaspiske hav er det et innslag av arktiske arter. Her lever kaspisel, fire endemiske "Mysis"-arter og siken "Stenodus leucichthys". Norske arter. Tabellen viser de norske istidskrepsene. "Mysis relicta" ble i 2005 splittet i fire arter, og tre av dem finnes i Norge: "M. relicta" i snever betydning forekommer naturlig bare på Østlandet, mens "M. salemaai" finnes på Jæren, og "M. segerstralei" i brakkvann i Finnmark. Dan-Raoul Miranda. Dan-Raoul Husebø Miranda (født 1990 i Stavanger) er en norsk organisasjonsmann. Han var konfirmantleder i Sandnes og Gjesdal lokallag av Human-Etisk Forbund 2007–2009, leder i Humanistisk Ungdom 2010–2011, og er sivilarbeider i Human-Etisk Forbund og medlem av Humanistisk Ungdoms sentralstyre fra 2011. Miranda har avgangseksamen fra medielinjen ved Lundehaugen videregående skole fra 2009. Lars-Petter Helgestad. Lars-Petter Helgestad (født 1984 i Hokksund) er en norsk organisasjonsmann. Han var sivilarbeider i Operasjon Dagsverk 2003–2004, daglig leder i International Humanist and Ethical Youth Organisation (IHEYO) i 2005 og innehaver av diverse vikariater og prosjektstillinger i Human-Etisk Forbund 2005–2010. I 2007 ble han valgt til første leder i Humanistisk Ungdom, ungdomsorganisasjonen til Human-Etisk Forbund, og innehadde vervet frem til 2010. Fra 2010 er han informasjonskonsulent i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. Han studerte statsvitenskap ved Universitetet i Oslo 2005–2009. Norgesmesterskapet på ski 1911. Hovedlandsrennet (NM) på ski 1911 ble arrangert på Hønefoss av Idrettsforeningen Liv fra 25. til 27. februar 1911. Mildvær og regn noen dager før mesterskapet ble avløst av godvær med sol på renndagene. Unntaket var under hopprennet, da været slo om midt under rennet fra sol, vindstille og noen minusgrader til fønvind og våt snø, som skapte ulike forhold for hopperne. Rundt 5000 tilskuere så hopprennet. Kombinert. Arrangert med langrenn 18 km lørdag 25. februar og hopprenn i Livbakken søndag 26. februar. Langrennet hadde start og mål på Hønefoss Folkeskole. Under hopprennet satte Johan R. Henriksen bakkerekord med 36 meter. I et ekstrahopp etter rennet sto Ragnar Omtvedt på 40 meter. 30 km. Arrangert mandag 27. februar med start og mål ved Gjermundbo seter. Løypa på 15 km ble gått to ganger, og gikk i området rundt Ringkollen. Dette rennet hadde bare 19 deltakere, noe som kan skyldes at det ble holdt på en vanlig arbeidsdag. Kilder. Ski Ramanathapuram (distrikt). Ramanathapuram (tamilsk: இராமநாதபுரம் மாவட்டம்) er et distrikt i den indiske delstaten Tamil Nadu. Distriktets hovedstad er Ramanathapuram. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 967 i 2011 mot 964 i 2001. Taluker. I Tamil Nadu er taluk det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Ramanathapuram distrikt har 7 taluker. Tiruvarur (distrikt). Kanchipuram (tamilsk: திருவாரூர் மாவட்டம்) er et distrikt i den indiske delstaten Tamil Nadu. Distriktets hovedstad er Tiruvarur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 962 i 2011 mot 970 i 2001. Taluker. I Tamil Nadu er taluk det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Tiruvarur distrikt har 7 taluker. Theni (distrikt). Theni (tamilsk: தேனி மாவட்டம்) er et distrikt i den indiske delstaten Tamil Nadu. Distriktets hovedstad er Theni. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 937 i 2011 mot 891 i 2001. Taluker. I Tamil Nadu er taluk det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Theni distrikt har 5 taluker. Nord-Koreas arbeiderparti. Nord-Koreas arbeiderparti (chosŏn'gŭl:, hanja:) var et kommunistisk politisk parti i Nord-Korea. Partiet ble dannet da den nordkoreanske delen av Koreas kommunistparti og Det nye folkepartiet slo seg sammen under et møte fra 28. til 30. august 1946. Kim Tu-bong, formann i Det nye folkepartiet, ble valgt til formann i Nord-Koreas arbeiderparti, mens Chu Nyong-ha og Kim Il-sung ble viseformenn. Partiet regnet med å ha rundt 366 000 medlemmer organisert i rundt 12 000 particeller ved dannelsen. Nord-Koreas demokratiske ungdomsforbund ble dets ungdomsorganisasjon. Nord-Koreas arbeiderparti fikk snart fire tydelige fløyer. Den første bestod av koreanere født og oppvokst i Sovjetunionen, ledet av Aleksej Ivanovitsj Hegaj. Den andre bestod av koreanere som aldri hadde forlatt Korea, men som hadde deltatt i motstandskampen mot japanerne, og til denne fløyen tilhørte blant andre Chu Nyong-ha. Den tredje fløyen bestod av koreanere som hadde organisert seg i eksil i Kina, og som hadde dannet Det nye folkepartiet ved hjemkomsten. Den fjerde fløyen bestod av koreanske geriljasoldater, anført av Kim Il-sung, som hadde deltatt i væpnet kamp i Mandsjuria fra 1931. Høsten 1948 var partiet en viktig drivkraft for proklamasjonen av Den demokratiske folkerepublikken Korea, også kjent som Nord-Korea, der Kim Il-sung ble statsminister. Den 30. juni 1949 ble Nord-Koreas arbeiderparti og Sør-Koreas arbeiderparti slått sammen til det nåværende Koreas arbeiderparti. Siri Moseng Reiersen. Siri Moseng Reiersen (født 8. desember 1989) er en norsk skøyteløper som deltar i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter og representerer Norge og Arendal Skøiteklub. Januar 2011 tok hun sin første offisielle NM-medalje i senior-sammenheng, etter å ha klatret opp på pallen under Sprint-NM på skøyter, hvor hun tok sølv bak norgesmester Rikke Jeppsson og foran bronsemedaljevinneren og klubbvenninne Maren Jørgensen. Colt Walker. Colt Walker er en singel action-revolver med tønnekapasitet på seks patroner, designet i 1846 i et samarbeid mellom Samuel Hamilton Walker og Samuel Colt. Colt Walker er den største og kraftigste svartkrutt repeter håndvåpen noengang laget. Den ble bygget på et tidligere Colt Paterson design, og kun 1 100 ble produsert. Dette gjør dem ekstremt sjeldne, og i 2008 ble ett eksemplar solgt på en auksjon for 920 000 amerikanske dollar. Karur (distrikt). Karur (tamilsk: கரூர் மாவட்டம்) er et distrikt i den indiske delstaten Tamil Nadu. Distriktets hovedstad er Karur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 946 i 2011 mot 930 i 2001. Taluker. I Tamil Nadu er taluk det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Karur distrikt har 5 taluker. Ariyalur (distrikt). Ariyalur (tamilsk: அரியலூர் மாவட்டம்) er et distrikt i den indiske delstaten Tamil Nadu. Distriktets hovedstad er Ariyalur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 892 i 2011 mot 949 i 2001. Taluker. I Tamil Nadu er taluk det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Ariyalur distrikt har 3 taluker. Nilgiris (distrikt). Nilgiris (tamilsk: காஞ்சிபுரம் மாவட்டம்) er et distrikt i den indiske delstaten Tamil Nadu. Distriktets hovedstad er Udagamandalam. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 982 i 2011 mot 979 i 2001. Taluker. I Tamil Nadu er taluk det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Nilgiris distrikt har 6 taluker. Perambalur (distrikt). Perambalur (tamilsk: பெரம்பலூர் மாவட்டம்) er et distrikt i den indiske delstaten Tamil Nadu. Distriktets hovedstad er Perambalur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 913 i 2011 mot 937 i 2001. Taluker. I Tamil Nadu er taluk det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Perambalur distrikt har 3 taluker. Fjellmatfestivalen. Fjellmatfestivalen er en årlig matfestival som har vært avholdt siden 2005 på Dagalifjell. Festivalens hovedsete er på Torsetlia Fjellstue og Hyttegrend på Dagalifjellet. Fjellmatfestivalen tar utgangspunkt i råvarer fra områdene rundt Hardangervidda. Festivalen er også salgssted for Hardangervidda-rakfisken (rakørreten). Allround-NM på skøyter 1947 for damer. Allround-NM på skøyter 1947 for damer ble avholdt 1. og 2. februar 1947 på Rjukan stadion, Rjukan. Arrangører var Rjukan Idrettslag. Merci, Chérie. «Merci, Chérie» var Østerrikes vinnerbidrag i Eurovision Song Contest 1966. Melodien ble skrevet av Udo Jürgens. Teksten ble skrevet av Jürgens og Thomas Hörbiger. Sangen ble fremført av Jürgens på tysk, til tross for de franske ordene i tittelen. Den er Østerrikes eneste vinnerbidrag i konkurransen per 2011. Det er en ærlig ballade, hvor sangeren – mens han forlater sin kjæreste – takker henne for gode timer og positive minner. Sangen ble fremført som niende bidrag om kvelden 5. mars 1966 (etter Portugals Madalaena Iglésias med «Ela e ela» og før Sveriges Lill Lindfors og Svante Thuresson med «Nygammal vals»). Da avstemningen var ferdig, hadde «Merci, Chérie» fått 31 poeng, noe som ga den en førsteplass blant 18 deltakere. Udo Jürgens, Hans Hammerschmid und sein Orchester, spilte inn sangen. Den ble utgitt i Vest-Tyskland på singlene Vogue Schallplatten DV 14457 (mono) og på Vogue Schallplatten DVS 14457 (stereo) Engelskspråklige versjoner (i utvalg). Baker Cavendish har skrevet en engelsk tekst. Den engelske tittelen er «Merci Cherie». En versjon med britiske Vince Hill ble utgitt på singlen Columbia DB 6924. Sangen ble arrangert og dirigert av Johnny Anthey. En versjon med Matt Monro ble utgitt i USA på singlen Capitol 5669 i 1966. Arrangør var Sid Feller. Norsk versjon. C. C. Bøyesen har skrevet en norsk tekst. Hans norske tittel er «Merci Cherie». Listeplassering. Vince Hills versjon kom på den britiske singlelisten 4. juni 1966 og lå der i seks uker med nummer 36 som høyeste plassering. Shepparton (Victoria). Shepparton er en by i delstaten Victoria i Australia. Den ligger 184 kilometer nord for delstatshovedstaden Melbourne og hører til lokalstyret City of Greater Shepparton. Byen ligger langs elven Goulburn. Shepparton er hovedsenter for landbruksområdet i det omliggende Goulburn. Hovednæringsveien er jordbruk eller industri knyttet til matvareforedling. La Trobe University har en campus i Shepparton. Transport. Shepparton jernbanestasjon ligger langs Shepparton-linjen og benyttes av Line tog til Melbourne. Shepparton Airport ligger sør for byen. Charcotøya. Charcotøya (engelsk: "Charcot Island") er en øy som ligger langt sør på Antarktishalvøyas vestkyst. Den er om lag 50 kilometer lang og 40 kilometer bred og ligger 90 kilometer vest for Aleksanderøya, som den er separert fra av Wilkins Sound og Wilkins isbrem. Hele øya er permanent dekket av is, med unntak av noen markante fjell på nordsiden. Historie. Nordsiden av Charcotøya ble oppdaget 11. januar 1910 av Jean-Baptiste Charcot på hans andre antarktisekspedisjon. Han navnga den "Charcot Land" etter sin far, den berømte nevrologen Jean-Martin Charcot, og i uvitenhet om at det faktisk var en øy. Det ble først stadfestet da Hubert Wilkins overfløy området 29. desember 1929. Under United States Antarctic Service (USAS) Expedition (1939–1941) ble det planlagt å etablere "East base" på Aleksanderøya eller Charcotøya. Isforholdene umuliggjorde imidlertid disse alternativene, og basen ble satt opp på Stonington Island i Marguerite Bay lenger nord. De første flyfotografiene av øya ble tatt under Operasjon Highjump i februar 1947, og det ble samtidig gjort et mislykket forsøk på å nå øya med båt. Den første ilandstigningen ble foretatt 23. desember 1947, da et fly landet på øya i forbindelse med Rønne-ekspedisjonen. Øya ble kartlagt av Falkland Islands Dependecies Survey i 1959, basert på flyfotografier. Den første landundersøkelsen ble utført i 1982 av en chilensk ekspedisjon, som også etablerte en midlertidig flystripe og forskningsstasjon. James Ross Island. James Ross Island er en stor øy på østkysten av Trinityhalvøya, den nordlige delen av Antarktishalvøya. Øya strekker seg 65 kilometer i nord-sør-retning og arealet er 2598 km². Høyeste punkt, Mount Haddington, måler 1640 moh. og Prince Gustav Channel separerer James Ross Island fra fastlandet. James Ross Island ble kartlagt i november 1903 av den svenske antarktisekspedisjonen 1901–03 under ledelse av Otto Nordenskjöld. Han navnga den etter James Clark Ross, leder av en britisk ekspedisjon til Antarktis i 1842. Øya var forbundet med fastlandet med en isbrem frem til 1995, da isbremmen kollapset og gjorde Prince Gustav Channel seilbar. Den første tsjekkiske forskningsstasjonen i Antarktis, Mendel, ligger på James Ross Island. Det første funnet av en dinosaur i Antarktis ble gjort på James Ross Island i 1986. Glenford Ysaguirre. Glenford «Glen» Ysaguirre er en belizisk økonom, som har vært sentralbanksjef i Belizes sentralbank (Central Bank of Belize) siden oktober 2008 Ysaguirre overtok etter Sydney Campbell, da Campbells femårsperiode utløp i september 2008; han hadde da sittet siden oktober 2003. Ysauirre kom fra stillingen som visesentralbanksjef. Berknerøya. Berknerøya er en stor øy i Antarktis som er fullstendig omsluttet av isbremmer og dekket av is. Den er om lag 320 kilometer lang og 140 kilometer bred, og med et areal på 43 873 km² er den jordas 31. største øy og den nest største i Antarktis, etter Aleksanderøya. Berknerøya separerer Ronne isbrem fra Filchner isbrem i Weddellhavet øst for Antarktishalvøya, og ligger innenfor Storbritannias og Argentinas kravområder. Historie. Berknerøya ble oppdaget av medlemmer av en amerikansk ekspedisjon under ledelse av Finn Rønne i løpet av Det internasjonale geofysiske året (IGY) 1957–58. De ga den navnet Hubley Island etter den amerikanske glasiologen Richard C. Hubley som omkom i Alaska i 1957, men United States Advisory Committee on Antarctic Names (US-ACAN) fastssatte navnet Berkner Island etter den amerikanske fysikeren Lloyd Berkner som deltok på Richard E. Byrds antarktisekspedisjon i 1928–1930. Wenche Elizabeth Arntzen. Wenche Elizabeth Arntzen (født 26. juni 1959 i Oslo) er en norsk tingrettsdommer ved Oslo tingrett, hertil landskjent som fagdommer under rettssaken mot Anders Behring Breivik fra 16. april 2012, sammen med Arne Lyng. Hun var rettens administrator. Bakgrunn. Arntzen begynte sin karriere som konsulent i Lovavdelingen i Justisdepartementet. Fra 1989 til 2003 var hun advokat hos Regjeringsadvokaten, hun fikk møterett for Høyesterett i 1993. Hun gikk deretter inn i Kluge Advokatfirma som advokat og partner. Siden 2007 har Arntzen vært tingrettsdommer i Oslo tingrett. Wenche Elizabeth Arntzen tilhører en slekt med mange jurister. Blant dem er bestefaren, tidligere riksadvokat Sven Arntzen. Hennes far var høyesterettsadvokat Andreas Arntzen. Hun er selv også gift med en jurist og er dessuten kusine av psykologen professor Erik Arntzen. Siden 2009 har Arntzen vært medlem av Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåknings – og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget). Hun arbeider også ved Universitetet i Oslo som timelærer i etikk. Arne Lyng. Arne Lyng (født 29. september 1962 i Darmstadt i Tyskland) er en norsk tingrettsdommer ved Oslo tingrett. Den 23. desember 2011 ble det kjent at han, sammen med Wenche Elizabeth Arntzen, skulle lede hovedforhandlingen i straffesaken mot Anders Behring Breivik, som sto tiltalt for terror og massedrap etter terrorangrepet i Norge 2011. Rettssaken startet 16. april 2012 og ble avsluttet 22. juni. Bakgrunn. Lyng har tidligere jobbet som dommerfullmektig i Vesterålen tingrett, rådgiver og spesialrådgiver i Kredittilsynet, hovedsekretær i Banklovkommisjonen og som advokat i Advokatfirma Lyng & Co. Lyng er nevø av Jon Lyng, kjent som forsvarer i Treholt-saken. Sydvestjylland. Sydvestjylland svarer stort sett til Ribe Amt. Området regnes som en del av Vestjylland i noen sammenhenger, og som en del av Sydjylland i andre sammenhenger. Müritz nasjonalpark. Müritz nasjonalpark (tysk: "Müritz-Nationalpark") er en nasjonalpark i delstaten Mecklenburg-Vorpommern i Tyskland. Den ligger omtrent midt mellom Berlin og Rostock og strekker seg over en stor del av innsjølandskapet på Mecklenburgische Seenplatte. Müritz nasjonalpark ble opprettet i 1990 og har et flateinnhold på. De nærmeste byene er Waren og Neustrelitz. Ved byen Waren ligger et informasjonssenter om parken, kalt Müritzeum. Geografi. Nasjonalparken består av to adskilte områder, Müritz og Serrahn: Den førstnevnte delen, som også er den største, strekker seg fra østbredden av innsjøen Müritz til byen Neustrelitz, mens den andre og mindre delen ligger øst for Neustrelitz. Landskapet i parken består av endemorener, sandur og lavland. 65% av parken er dekket av skog og 12% av innsjøer, mens resten består av myrer, sumper og enger. Parken har navn etter innsjøen Müritz, som har et flateinnhold på 118 km². Det er dog bare østbredden av sjøen som ligger innenfor nasjonalparken. Det er rundt 100 innsjøer i Müritz nasjonalpark, og tallrike mindre tjern og små elver og bekker. Elva Havel har sitt utspring i Müritz-delen av parken, nær vannskillet mellom Østersjøen og Nordsjøen. Landskapet og den tallrike innsjøene ble dannet av rester av innlandsisen, som trakk seg tilbake for rundt år siden. Fauna og flora. Blant de mest kjente dyre- og fugleartene som finnes i nasjonalparken er hjort, traner, havørn og fiskeørn. Andre er rørdrum, sivsanger, rødstilk, gluttsnipe, svartstork, krikkand, knekkand og dvergsnipe. Plantelivet i nasjonalparken omfatter blant annet sjeldne gressarter som storak ("Cladium mariscus"), foruten også store mengder einer. Ribe Stift. Ribe Stift er et bispedømme, som omfatter en lang rekke sogn helt fra Ringkøbing i nord til grensen mot Tyskland i syd. Flere berømte diktere og salmeforfattere har gjennom tidene kjempet om embedet som biskop i Ribe, blant andre Hans Tausen og Hans Adolph Brorson. Den nåværende (2011) biskop er Elisabeth Dons Christensen. Endrede stiftsgrenser i 1922. Tidligere omfattet Ribe stift også hele Ringkøbing amt. I 1922 ble den nordlige og vestlige del av amtet avstått til Viborg Stift. Til gjengjeld ble Ribe Stift utvidet med Tønder og Tørninglen prosti. Goulburn (elv i Victoria). Kart som viser Goulburn i blått. Goulburn er ei større elv i Victoria i Australia. Den har sitt utspring ved de victorianske alpene i nærheten av Mount Buller. Elven renner igjennom den kunstige innsjøen Eildon-sjøen, som rommer vann for kunstig vanning. Fra Eildon renner elva nordover før den munner ut i Murray ved Echuca. Elva renner igjennom store landbruksområder og mye av vannet blir brukt til kunstig vanning. Elven er oppkalt etter krigs- og koloniminister Henry Goulburn. Det har blitt bygget en rørledning fra Goulburn til Melbourne for å avlede vann til millionbyen under tørkeperioder. Denne rørledningen ble planlagt og bygget i løpet av tørkeperioden på slutten av 2000-årene og har sammenfalt med modernisering og rasjonalisering av vanningsanleggene langs Goulburn. Pr 2011 er rørledningen ikke operativ på grunn av forbedring av vanntilførselen til Melbourne. Goulburn (elv i New South Wales). Goulburn er en sideelv til Hunter i New South Wales i Australia. Goulburn har sin kilde øst for Mudgee og renner østover før den munner ut i Hunter ved Denman. Den renner igjennom ett område med lite bosetting og mye av området er del av Goulburn River nasjonalpark. Elven er oppkalt etter krigs- og koloniminister Henry Goulburn. Elisabeth Dons Christensen. Elisabeth Dons Christensen (født 1944) er en dansk teolog. Hun er siden 2003 biskop i Ribe Stift. Christensen er utdannet cand.mag i historie og kristendomskunnskap i 1973 og ble cand.theol. i 1993. Hun var prest i Søllerød siden 1997. Christensen ble utnevnt som formann for Værdikommissionen av kulturminister Per Stig Møller 11. februar 2011. Christensen ble i 2008 utnevnt til ridder av 1. grad av Dannebrogordenen. Gunnar Bråthen. Gunnar Bråthen (født 7. oktober 1896 i Hole, død 7. juni 1980) var en norsk industriarbeider, fagforeningsmann og politiker (Ap). Han var bakersønn, og var opprinnelig jern- og metallarbeider. Han hadde teknisk aftenskole og utdannelse som vikler fra 1917. Bråthens videre karrière dreide seg i hovedsak om faglig-politisk arbeid, og han var sekretær i AUF i 1919, medlem av Kristiania bystyre 1922–1925, medlem av Norsk Jern- og Metallarbeiderforbunds hovedstyre 1922–1925, sekretær sammesteds 1925–1931, sekretær i Hedmark faglige samorganisasjon 1931–1938, sekretær i LO i Nord-Norge 1938–1941, sekretær og nestformann i LO 1945–1950, medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre 1949–1957, direktør i Arbeidsdirektoratet 1950–1963 og lønns- og prisminister i Einar Gerhardsens tredje regjering 1955–1959. Bråthen hadde også en rekke offentlige verv, og var styremedlem i Fosdalens Bergverk A/S 1946–1966, styremedlem i A/S Samvirkebanken 1952–1967 (styreformann 1963–1967), styremedlem i A/S Norsk Jernverk 1963–1966, styreformann i attføringsbedriften A/S Norasonde 1965–1969 og styremedlem i A/S Sydvaranger. Under andre verdenskrig deltok han aktivt i den norske motstandsbevegelsen, og satt fengslet på Grini fangeleir 1942–1943, på Falstad fangeleir 1944–1945 og igjen på Grini frem til frigjøringen samme år. Release Me (sang fra 1946). «Release Me» er en amerikansk populærmusikksang, skrevet av Eddie Miller, Robert Yount og James Pebworth. Miller skrev sangen i 1946, men kunne ikke få noen til spille den inn på plate, så han spilte den inn selv. Platen ble utgitt i 1950. Noen år etter gjorde Jimmy Heap en coverversjon av den, og – med enda større suksess – Ray Price og Kitty Wells. En storselger ble spilt inn av Little Esther Phillips. Den ble utgitt på singlen Lenox NX-555 i 1962. Produsent var Bob Gant. Phillips' versjon lå på førsteplassen på Billboard Hot R&B Sides-listen og på åttendeplassen på Billboard Hot 100-listen. Engelbert Humperdinck spilte den inn i Storbritannia. Hans versjon ble utgitt på singlen Decca F.12541. Musikalsk leder var Charles Blackwell. Den nådde førsteplassen på den britiske singlelisten. Humperdincks versjon har den utmerkelsen i Storbritannia i å holde førsteplassen i seks uker i løpet av mars og april 1967 og forhindre The Beatles' single "Pemny Lane"/"Strawberry Fields Forever" i å nå toppen. «Release Me» var den mestselgende singlen i Storbritannia i 1967 med et salg på over én million eksemplarer. Den har til slutt blitt én av tidenes mestselgende singler. I countrymusikken ble «Release Me» en hit for både Jimmy Heap og Kitty Wells, begge i 1954. Selv om Price hadde hatt flere større hits på forhånd, blir «Release Me» nen ganger betraktet som hans gjennombrudd. Sangen har et element av 4/4-shuffle, Prices' signatursound, som ble mer tydelig i fremtidige suksesser, slik som «Crazy Arms». Historien om hvorledes sangen nådde førsteplassen på den britiske singlelisten handler om ren tilfeldighet og om å være på rett sted til rett tid. I 1965 møtte Humperdinck – som på den tiden opptrådte under navnet Gerry Dorsey – igjen en gammel venn, Gordon Mills. Mills var suksessfull manager for Tom Jones. Han tok Dorsey med i sitt anagement og forandret hans navn. Han spilte inn et par nestenmisser i Storbritannia, selv om én sang, «Dommage Dommage», hadde vært suksessfull i Europa. I begynnelsen av 1967 ble Humperdinck spurt om å være stand in for Dickie Valentine, som var syk, i TV-varietéshowet "Saturday Night at the London Palladium". Showet var ett av showene med høyest rating i Storbritannia på den tiden. Humperdinck fremførte den seneste sangen, «Release Me» – en gammel amerikansk countryhit – i showet og nådde førsteplassen på singlelisten 2. mars 1967, lå der i seks uker og holdt The Beatles' single "Penny Lane"/"Strawberry Fields Forever" borte fra toppen i prosessen. Platen lå på listene i sammenhengende 56 uker, som var rekord. Norske versjoner. C. C. Bøyesen og Knut T. Storbukås har skrevet norske tekster. Bøyesens norske tittel er «La meg gå». Storbukås' norske tittel er «Henne jeg elsket først». På TV. I 1994 ble en instrumentalversjon tilpasset som temamusikk til det britiske sketsjshowet "Fast Show". I en sketsj fremførte komikeren Paul Whitehouse sangen som rollefiguren Kenny Valentine. Humperdinks innspilling var med i episoden "Going to Pot" i 1970-talls sitcomen "The Good Life". The Rip. The Rip sett fra Point Lonsdale. The Rip (også kjent som «The Heads») er et sund i delstaten Victoria i Australia. Det forbinder Port Phillip-bukta med Bass-stredet. På grunn av sterk tidevannsstrøm gjennom det relativt trange sundet og steinete sjøbunn har The Rip forårsaket flere sjøulykker. Sunnet er definert som en trekant mellom punktene Point Nepean, Shortlands Bluff og Point Lonsdale. Sundet er 3,5 kilometer bredt. Dybden kan være alt fra 100 meter til mindre enn 5 meter. Evald Rygh d.y.. Evald Rygh (født 21. august 1917 i Kristiania) var en norsk høyesterettsadvokat og politiker (H). Han hadde examen artium fra 1935, juridisk embedseksamen fra 1940, diplom fra Haags akademi for internasjonal rett fra 1952 og kurs i engelsk rett fra University of Cambridge fra 1948. Rygh var sakførerfullmektig 1941–1942, dommerfullmektig 1942–1944, drev selvstendig sakførerpraksis i Stjørdal 1944–1945, og var sekretær i Akers ligningsvesen 1946–1947. Fra 1948 praktiserte han som høyesterettsadvokat i firmaet Eckbo & Rygh, fra 1967 Eckbo, Rygh & Haneborg. Rygh hadde en rekke verv som medlem av Oslo ligningsnemnd fra 1965, medlem av Oslo Høyres representantskap 1953–1967, formann i Norsk Skattebetalerforening 1955–1965, viseformann i Oslo Sivilforsvar-Samfunn 1962–1965, medlem av A/S Unions representantskap fra 1962, formann i Høyres stedlige lokalforening og medlem av Oslo Høyres hovedstyre 1965–1967. Han var medredaktør i "Skatte-Nytt", utgitt av Norsk Skattebetalerforening, fra 1957 og forfatter av utgivelser om personalbeskatning. Han var sønnesønn av høyesterettsadvokat og Høyre-politiker Evald Rygh. Queenscliff (Victoria). Queenscliff er en by i delstaten Victoria i Australia. Den ligger 104 kilometer sør for delstatshovedstaden Melbourne og hører til lokalstyret Borough of Queenscliffe. Byen ligger på Bellarine-halvøya ved inngangen til Port Phillip-bukta. Queenscliff var badeby på slutten av 1880-årene og har flere viktorianske bygninger fra denne perioden. Fra Queenscliff går det ferge til Sorrento på Mornington-halvøya. Fort Queenscliff ble bygget mellom 1879 og 1889. Sammen med Fort Nepean på andre siden av sundet (The Rip) skulle den beskytte innseilingen til Melbourne. Verrastranda. Verrastranda er en liten bygd med i Beistanfjorden i Verran i Nord-Trøndelag. Den har om lag 150 innbyggere, i tillegg til over 50 hytter som blir bebodd hver sommer. Commonwealth Engineering. Commonwealth Engineering ("Comeng") var et australsk selskap som produserte lokomotiver og trikker. Historikk. Selskapet begynte i 1921 under navnet Smith & Waddington i Sydney-bydelen Camperdown. Selskapet bygde karosserier for biler og mindre busser. Etter den store depresjonen flyttet selskapet til Granville. Under andre verdenskrig tok de føderale myndighetene kontroll over selskapet og produserte krigsmateriell ved fabrikken i Granville. Myndighetene skaffet seg aksjemajoritet i 1946 og forandret navnet til Commonwealth Engineering. Etter krigen fokuserte selskapet på å produsere jernbanemateriell og trikker. Comeng er i dag del av Bombardier Transportation. Wir sind schon auf dem Brenner. «Wir sind schon auf dem Brenner» (tysk: "Vi er allerede ved Brennerpasset"), skrevet av Udo Jürgens og Friedhelm Lehmann, er en fotballåt som ble utgitt på singel i 1989. Den var kampsangen til Vesttysklands herrelandslag i fotball under VM i fotball 1990 i Italia. Wir sind schon auf dem Brenner skildrer reisen fra Vest-Tyskland til Italia via Østerrike. Prøvestenen. Prøvestenen er en stor, kunstig øy utenfor København. På den ligger det et fort som skal beskytte innseilingen til byen. Prøvestensfortet ble nedlagt i 1922, og øya har i mange år fungert som oljeterminal for København. Historie. Prøvestenens historie begynte i 1713 da det ble bestemt å oppføre en sjøfestning øst for Amager. Man senket da flytedokken «Prøvestenen» som skulle fungere som forsvarsverk. Anlegget forfalt, og først i perioden fra 1859 til 1863 ble det laget en kunstig øy og et fort tegnet av arkitekten Ferdinand Meldahl. Sammen med Mellemfortet er det Danmarks eldste betonganlegg. Selve øya ble bygd opp ved å settte et par uttjente linjeskip på grunn. I 1922 ble Prøvestenen nedlagt som forsvarsverk, og Prøvestensfortet ble kjøpt av Søværnet, det danske sjøforsvaret. Det ble heretter omgjort til oppbevaring av olje og bensin. Københavns havnevesen overtok de nedlagte sjøfortene i 1933. I dag. Prøvestenen rommer i dag Københavns oljehavn, men etter oljekrisen på 1970-tallet og utvinningen av olje i Nordsjøen, er distribusjonen forandret radikalt og det er ikke lenger behov for mange av de store tankanleggene. Fredag 18. januar 2008 var det et stort oljeutslipp fra Prøvestenen, hvor sannsynligvis flere hundre tusen liter olje rant ut i Øresund. Utslipppet skjedde da det gikk hull på en slange ut til et tankskip. Oljen fløt nordover forbi Hellerup, Skovshoved og helt til Hven. På grunn av vinteren og den lave vanntemperaturen kunne en stor del av oljen samles opp i klumper av de to danske miljøskipene "Gunnar Thorsson" og "Mette Miljø" samt det svenske miljøskipet KBV-48, men en del drev i land på kysten mellom Helsingborg og Landskrona i Sverige. Copenhagen Malmö Port. Copenhagen Malmö Port AB (forkortet CMP) er et datterselskap stiftet 1. januar 2001 avS for å stå for driften av henholdsvis Københavns og Malmö hamn. Samarbeidet ble offisielt feiret den 15. mai 2001 med deltakelse av blant annet Danmarks trafikminister Jacob Buksti, Sveriges näringsminister Björn Rosengren, Københavns overborgmester Jens Kramer Mikkelsen, samt ordfører i Malmö Kommunalbestyrelse Ilmar Reepalu. Copenhagen Malmö Port AB (CMP) ligger på Containervej 9 DK-2100 København Ø og Terminalgatan 18 Malmö hamn. Kogg og fergen Nordö Link Malmö hamn ligger på utfylte områder nord om sentrale Malmö. Siden 2001 eies Malmö hamn og Københavns havn felles av CMP, Copenhagen Malmö Port AB. Tre ganger daglig avgår Nordö Links ferger til Travemünde. Import av biler er en viktig del av havnens omsetning. Blant annet Toyota anvender Malmö havn for å levere kjøretøy til Skandinavia. Historie. Malmö har ikke hatt noen naturlig dyp havn, bortsett fra den mindre rennen som øst for den eldste delen av byen gikk inn mot Kirseberget. Denne ble omtalt på 1680-talet som Tinghamn. Denne havnen synes å ha forsvunnet på 1700-tallet. I 1714 omtales dog fremdeles vanndybden i havnen til omlag to meter. Fra middelalderen til sluttet av 1700-tallet ble det meste av varene ført fra fartøyene til en lang trebrygge ut i havet, benevnt «Fergebron». I følge stadig omtale var denne brygge imidlertid kraftig utsatt for været, vind og ikke minst isen. Bryggen ble ødelagt i 1627 da Christian IV tillot ekstra broskatt for å dekke reparasjonen. I 1655 beordret Fredrik III av Danmark om midler for å reparere Fergebron. I 1728 bevilget Fredrik I av Sverige bruken av kronens tømmer for den ødelagte bryggens reparasjon. Skip med større dypgående enn omlag to meter som anløp Malmö fikk ankre langt ute i Öresund. Her lå de imidlertid svært utsatt for den tidvis kraftige vinden. Det ble derfor tidig anlagt kunstige steinrøyser som sikret ankringsplassene. Disse eksisterte fremdeles mot slutten av 1700-tallet og ble da benevnt som Kon, Blidan og Kalven. Bunnen på Malmö red besto av to undervanns sandbanker, omtalt på 1500-tallet som «den inre redden» og «den yttre redden». Her ble varene omlastet til mindre robåter. Disse ble rodd av möndrickar eller pråmmän. Nøyaktig hva forskjellen mellom de to var vites ikke, men under 1500-tallet var det ofte stridigheter de mellom. På 1560-tallet bestemte dog Malmö råd om fordelingen mellom de to gruppene. Pråmmännen skulle ta hand om alle varer som ble ført forbi «Krogen», altså dagens Kronborg, unntatt trevarer fra Kullen og Höganäs. De skulle også ha retten til varer som kom sørfra inn i sundet, unntatt de fra Rostock og Wismar samt de fra Falster, Lolland, Møn og andre danske småøyer. Kystlinjen ved Malmö lå omtrent ved dagens Norra Vallgatans nordre side. På 1770-tallet begynte man så smått å bygge den første havnen. Initiativtagere var Frans Suell. Sammens med byens styrende ønsket han seg en virkelig havn der større båter kunne legge til direkte, uten å behøve å ankre på reden og laste om godset til mindre båter. I 1820 hadde arbeidet kommet så langt at havnen bestod av to pirer, med en dybde av 1,5 til 4 meter mellom pirene. Idag tilsvarer det omtrent det området som utgjøres av Inre hamnen, fra piren på Universitetsbron og inn mot byen. Arbeidskraften til disse prosjekt ble hentet fra soldater og straffanger, utover den ordinære arbeidskraften. Under ledelse av daværende ordfører i havnestyret, Lorens Isak Bager og ingeniøren Carl Gottreich Beijer begynte man på 1840-tallet å fylle i områdene vest og øst om pirene. Dessuten ble havnebassenget gjort bredere. Etter ytterligere utvidelser begynte en å utnytte den nyvunne marken for andre formål. I 1856 ble Malmö centralstation innviet og deler av jernbanen mot Lund ble anlagt på utfylt mark øst om havnen. Jernbanen kom til å få en enorm betydning for havnens utvikling da byen blant annet utgjorde sluttpunktet for Södra stambanan. Passasjerene kunne stige av toget og gå rett ombord på fergene i Malmö mot København eller kontinentet. Jernbanen og havnen hadde også fordelen att de ble lagt i et ubebygd område langt fra boligområdene og jordbruk, der det var enkelt å utvide virksomheten med hjelp av nye utfyllninger mot havet, hvilket muliggjorde videre utbygging av havnen. På 1870-tallet etablerte Kockums verft seg i den vestre delen og en stasjon ble bygget for jernbanen mot Ystad, Malmö Västra. På 1890-tallet startet regulære fergelinjer med dampbåt til England o København. Nyhamnen ble anlagt. Kockums flyttet hele sin virksomhet fra Davidshall til havnen rundt 1910. Frihamnen ble innviet i 1923. Samtidig ble Industrihamnen byttet lengre øst. Havnen ble også skueplass for et av Sveriges største politiske attentat i moderne tid, den såkalte Amalthea-affæren i 1908. I 1964 ble Sjölundaverket innviet nær kommunegrensen mot Burlöv i havnens ytterområde. Malmös og de tilgrensende kommunenes avløpsvann ble renset i verket innen vannet ble sluppet ut i havet. I 1990 ble den kommunale havneforvaltningen omorganisert som et selskap og da Øresundsforbindelsen ble åpnet gikk Malmö Hamn AB sammen med havnen i København og etablerte et felles selskap. Etterhvert som Kockums virksomhet minsket ble det etablert nye virksomheter i havnen. Under noen år fanns en SAAB-fabrikk i verftets største bygg. I västra hamnen ble bomessen Bo01 arrangert og noen år senere ble Turning Torso bygget. Perioden med passasjerferger fra havnen tok slutt i og med at Flygbåtarna nær Malmö C la ned sin virksomhet i 2002. I dag finnes godstrafikklinjen Nordö Link fra Malmö till Travemünde som i hovedsak transporterer lastebiler med sjåfører. Det pågår for tiden (2011) ulike utviklingsprosjekt i havnen. Dels dreier det seg om nye utfyllinger som muliggjøres ved at masse fra byggingen av Citytunneln legges ut i havet. Dels planlegges en utvidelse og fordypning av farledene inn til kaiene da man ønsker å ta imot flere større fartøy samtidig. Et annet spørsmål man må ta stilling til er om flere deler av de eldre havneområdene kan få ny anvendelse som boligområde og i så fall hvor mye mer plass man kan ta i bruk for det uten å komme i konflikt med havnevirksomheten. Inre hamnen. Inre Hamnen er den eldste delen av Malmö havn. Fra Skeppsbron gikk passasjertrafikken til København. Trafikken opphørte når Øresundsforbindelsen stod klar i 2001. Malmö centralstation og Slagthuset ligger i Inre Hamnen. Västra hamnen. Västra hamnen er for tiden et populært boligområde. Malmö högskola ligger for det meste i området. Fram til 1970-tallet var Kockums verft totalt dominerende i västra hamnen, og Kockums har fremdeles en del virksomhet ved havnebassenget. Frihamnen. Frihamnen ligger straks nord om Inre hamnen. Den utnyttes for lagring og omlastning av gods, til stor del containere, for videre transport innen Østersjøen. Mellersta hamnen. I Mellersta hamnen finnes industrier og lagerlokaler. Store områder anvendes for oppstilling av importerte biler. Copenhagen Malmö Port (CMP) har sitt kontor i Mellersta hamnen. Norra hamnen. Norra hamnen er i dag (2011) ganske øde. I et stort område deponeres de fyllmasser som oppsto ved bygget av Citytunneln. I 2009 ble det påbegynt en utbygging med nytt fergeleie og ny containerhamn. E.ON driver et fjernvarmeverk basert på flis og treavfall. Lappögatan ble i 2004 Sveriges første bane for dragracing og streetracing. Tidligere forekom ofte ulovlige konkurranser om natten i havnen. Nordö Link har fra og med 2011 daglig 4 avganger til Travemünde fra sitt fergeleie i Norra hamnen. Fergene er i hovedsak beregnet for frakt av lastebiler og tar ikke ombord personbiler. Östra hamnen. I östra hamnen finnes bedrifter og tung industri av ulike slag. Tobakksfabrikken er et av bedriftene i området. To skoler, Tärnöskolan og Vingaskolan fantes i Östra hamnen. På skolene var det mekaniker- og håndverksprogram. De to skolene ble slått sammen til Agnesfridsgymnasiet i 2006. Oljehamnen. Oljehamnen ligger i den nordøstre delen av havnen. I tillegg til et stort antall oljetanker finnes en del kjemisk industri i området. Rosenthal. Rosenthal er en ortsteil i Berlins bydel Pankow. Historie. Landsbyen Rosenthal nevnes første gang i skriftlige kilder fra 1356. Rosenthal var navnet på et selvstendig gutsbezirk og landkommune inntil etableringen av Stor-Berlin i 1920. Det tidligere gutsbezirk Rosenthal da ble delt mellom Reinickendorf og Pankow. Landsbyen ble anlagt som en angerdorf, det vil si med en allmenning (anger) som sentrum. Angeren i Rosenthal har vernestatus og til denne hører bl.a. landsbykirken fra 1230, menighetshuset fra 1898, herskapshuset (Gutshaus) fra 1820 med stall og landarbeiderkaserne fra 1840/1850. Stallen brukes idag av kunsthåndverkere. Den kommunale bygningen oppført i av murermester Schreiber i perioden 1901-1903, ble opprinnelig brukt som skole og fra 1990 som barne- og ungdomshuset "Landhaus Berlin-Rosenthal". Næringsliv. Mellom 1906 og 1932 fantes det i området fabrikker for turbiner, turbogeneratorer, elektriske biler og lokomotiver bygget av Bergmann Electricitäts Werke Aktien Gesellschaft. Mellom Rosenthal og Blankenfelde fantes helt fra gründertiden til 1985 spredningsområder for Berlins avløpsvann. Disse områdene er senere ført tilbake til sin naturlige tilstand og det er opprettet tureier og naturvernområder. Samferdsel. Stasjonen Rosenthal på Heidekrautbahn befant seg etter oppføringen av Berlinmuren i grenseområdet nord for Quickborner Straße og ble revet. Museumsbanen på denne del av Heidekrautbahn stanser ved en provisorisk stasjon ved Wilhelmsruher Damm. Rosenthal er idag traffikert med linje M1 tilhørende MetroTram med endestasjon på Kupfergraben ved Museumsinsel. Metrobuslinjen M21 forbinder Rosenthal med innkjøpssenteret Märkisches Zentrum og U-Bahnlinien U6, U7 und U8 og S-Bahnlinjene S1, S25, S41/42 (Berliner Ringbahn) og S85. Berlin busslinje 124 forbindder også Rosenthal med Märkisches Zentrum, med S+U-stasjonen Wittenau og går videre til Tegel. Busslinje 122 som også løper gjennom Rosenthal forbinder S-Bahnhof Wilhelmsruh med U-Bahnhof Residenzstraße. Cresco. Cresco er et heleid merkenavn av DNB Bank, som tilbyr kredittkort og forbrukslån. Selskapets produkter blir solgt gjennom samarbeidspartnere og direkte ut i markedet. Samarbeidspartnere inkluderer blant annet Elkjøp og Soundgarden. I tillegg skjer salg gjennom organisasjoner som blant annet NITO og YS. Juridisk er merkenavnet delt opp i selskapene "Cresco Kredittkort AS" og "Cresco Kjøpekort AS". Chen Wei. Chen Wei (kinesisk: 陈卫, født 21. februar 1969 i Suining i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk forfatter, regimekritiker og menneskerettighetsaktivist. Den 23. desember 2011 ble han dømt til ni års fengsel. I 1989 var Chen, da student ved Beijings teknologiske institutt, med i studentbevegelsen som kulminerte i protestene på Den himmelske freds plass. Han ble satt i Qinchengfengselet og løslatt i januar 1991. I mai 1992 ble han arrestert på nytt, nå for å minne studentprotestene i 1989 og for å organisere et politisk parti, og dømt til fem års fengsel. Senere har han fremstått som ledende i å organisere menneskerettsaksjoner i Sichuan. Den 29. februar 2011 ble han invitert til å drikke te på politikammeret i Suining, og tatt i arrest. Han ble anklaget for å oppildne til undergrave av statsmakten. Den 23. desember samme år ble han dømt til ni års fengsel, og som underlag for anklagen ble anført fire essays han hadde skrevet og offentliggjort på internett. Beechworth (Victoria). Beechworth er en by i delstaten Victoria i Australia. Den ligger 284 kilometer nordøst for delstatshovedstaden Melbourne og hører til lokalstyret Shire of Indigo. Beechworth opplevde en massiv vekst under gullrushet i 1850-årene og har flere bygninger fra perioden. Hovednæringsveiene er turisme (spesielt knyttet til byens gullgraverhistorie) og vinproduksjon. La Trobe University har en campus i Beechworth. Zhu Fatai. Zhu Fatai (kinesisk: 竺法汰, pinyin: "Zhú Fǎtài"; Yale: "Chu1 Faat3 Taai3"; født 320 i Dongguan i Guangdong i Kina, død 387) var en kinesisk buddhistisk høylærd som underviste i Jiankang. Han hadde studert under Tao-an. Warburton (Victoria). Warburton er en by i delstaten Victoria i Australia. Den ligger 72 kilometer øst for delstatshovedstaden Melbourne og hører til lokalstyret Shire of Yarra Ranges som også er del av storbyområdet rundt Melbourne. Warburton ligger i Yarra Valley-området langs elva Yarra og området er del av regnfallsområdet for Ypper Yarra Dam som er en av reservoarene som forsyner Melbourne med drikkevann. Mellom 1901 og 1965 hadde Warburton en jernbanelinje (Warburton-linjen) som knyttet byen til Melbourne sentrum via Lilydale. Jernbanetraseen er i dag gjort om til gangsti. Giovanni Filippo Ingrassia. Giovanni Filippo Ingrassia (født 1510 i Regalbuto på Sicilia, død 6. november 1580 i Palermo) var en siciliansk lege og ledende forsker innen den menneskelige anatomi. Ingrassia skrev en innsiktsfull kommentar til grekeren Galens osteologi fra antikkens tid, og beriktiget en rekke av feilene hos Galen. Han var professor ved Universitetet i Napoli. Han antas å ha vært først ute med en faglig beskrivelse av sykdommen "varicella simplex" (vannkopper). Han anses også som oppdageren av en liten knokkel i det menneskelige øre, stigbøylen ("columella auris"). En rekke andre ben i kroppen var han også med på å studere og beskrive. Slaget om Afabet. Slaget om Afabet var et avgjørende slag under den eritreiske selvstendighetskrigen. Den har blitt sammenlignet med det andre slaget om El Alamein. Slaget, som fant sted i Afabet i Eritrea i tre dager, mellom 17. og 20. mars 1988, var det første nederlaget Etiopia under Mengistu Haile Mariam led i krigen mot eritreerne. Nadew-kommandoen, ledet av oberstløytnant Getaneh Haile, var en av fire kommandoer av den etiopiske andre revolusjonære hær. Den bestod av tre infantridivisjoner og tilhørende støtteenheter, og til sammen hadde den 20-22,000 soldater. Det eritreiske folks frigjøringsfront (DEFFF) hadde angrepet Nadew Command noen måneder tidligere, med begrenset suksess. Den 8. desember 1987 hadde DEFFF angrepet en av divisjonene i Nadew-kommandoen, den tjueandre, med en kraft som kan ha inneholdt så mange som fem infanteribrigader, en mekanisert bataljon og tre tunge våpenbataljoner. På den andre dagen av overfallet, ødela eritreiske infiltratører divisjonens kontrollsenter. Det krevde bistand av den Nittende fjellinfanteridivisjon og 45. infantribrigade å stanse videre fremskritt og avvise DEFFFs krefter. Etiopiske tap i dette foreløpige engasjementet var 842 drepte, 291 sårede og 615 savnede, de eritreiske tapene har vært anslått til 125 drepte og 269 sårede. Men, den etiopiske side led enda større tap i kjølvannet: på Mengistu Haile Mariams ordre, hadde tjue senioroffiserer blitt overført og kommandør av Nadew-kommandorn, general Tariku Ayne, som hadde vært borte fra Afabet for medisinsk behandling, ble myrdet av geriljaen 15. februar 1988. Døden til en av Etiopias mest fremtredende generaler overrasket selv DEFFF, og "Massenes radio" kringkastet at Derg hadde "kuttet av sin høyre hånd med sin venstre hånd". Den tjueandre divisjon ble flyttet til Keren, og erstattet med den fjortende infanteridivisjon. I midten av mars 1988 var de etiopiske soldatene forberedt på å begynne en aggressiv kampanje mot DEFFF. Morgenen 17. mars 1988, utplasserte DEFFF tropper på tre sider av Hedai-dalen for å omringe den etiopiske garnisonen. Den første enheten angrepet var den nyankomne fjortende divisjon. De etiopiske styrkene begynte et forsøk på å trekke seg, men ble hindret. Kampene fortsatte, mens den etiopiske garnisonen fra Keren forsøkte å sterke sin posisjon, som ble forpurret av DEFFF. En snublestein for DEFFF var på den venstre flanken, hvor deres åttifemte divisjon ble holdt opp av iherdig motstand av den etiopiske 29. maskinerte brigade. Det kjempet uten forsterkning for det meste av en dag frem sin kommandant gamblet på en retrett til Afabet. Manglende tid til grundig rekognosering før den trakk seg tilbake, ble brigaden stoppet da en tank og lastebil ble ødelagt av eritreiske 100mm-våpen, og den brennende bilen blokkerte veien. Etiopierne ble tvunget til å ødelegge sine våpen for å hindre dem fra å falle i EPLF hender. Etiopiske soldater ble tvunget inn i Hedai-dalen, og DEFFF stormet og tok kontroll over Afabet. Etterpå, mens etiopiske soldater og sovjetiske offiserer var blokkert nedi dalen av DEFFF, ble til sammen 18,000 etiopiske soldater drept eller fanget. Sovjetunionen var ikke direkte involvert med soldater, men hadde offiserer som ble angrepet, og ble slik involvert. Én sovjetisk offiser ble drept, og tre sovjetiske offiserer ble fanget. Yarra Valley. Yarra Valley er området rundt elva Yarra i Victoria i Australia. Elva renner fra kilden som ligger rundt 90 kilometer øst for Melbourne sentrum gjennom størstedelen av Melbourne før den munner ut i Port Phillip-bukta ved Port Melbourne og Williamstown. Navnet Yarra Yalley blir oftest brukt om de øvre delene av elva og ikke om den delen av elva som renner igjennom byen. Yarra Valley er også et vindistrikt som produserer chardonnay, pinot noir og musserende vin. Større tettsteder i området er Yarra Glen, Healesville og Warburton. Horsens Fjord. Horsens Fjord sett fra Alrø mot vest; Horsens ses i bakgrunnen. Horsens Fjord sett fra Alrø mot øst; Hjarnø til venstre og Snaptun og Hundehage til høyre. Horsens Fjord er ca. 18 km lang, og strekker seg fra Horsens havn til Kalsenakke (Kolsnakke) på Gylling Næs på den nordlige siden og Hundshage, sydøst for Snaptun, på den sydlige siden. I fjorden ligger øyene Alrø, Hjarnø og Vorsø som hovedsakelig er flate med strandområder og laguner langs kystene. Saltinnholdet i Horsens Fjord er cirka 2%. Alrø og Hjarnø er delvis oppdyrket. Vorsø har tidligere hatt landbruk og øyen ligger i dag hen som urskog og den har en stor skarv og en stor hegrekoloni. Skarverne, som søker føde adskillige kilometer fra yngleplassen, kan observeres i hele Horsens Fjord. Fjorden hører i dag til Region Midtjylland. Tidligere dannet den grensen mellom de nå nedlagte Århus Amt og Vejle Amt. Vorsø er sammen med ett i alt 2.000 hektar stort område på nordsiden av fjorden, fredet. Det dreier seg om områder omkring Søvind, Sondrup og Åkær. Det fredede området er både geologisk, historisk og kulturmiljømessig interessant, og har store landskapelige verdier. Kupfergraben. Kupfergraben (kobbergrøften) er navnet på den vestlige armen av Spree i Berlin, på vestsiden av Museumsinsel, fra Eiserne Brücke. Navnet antas å komme av et kobberverk som lå her fra 1500-tallet. Kobberverket ble nedlagt i 1885 da kanalen ble utvidet som følge av Spree-reguleringen. Bodemuseet og Pergamonmuseet har innganger til Kupfergraben. Als Fjord. a> på vei ut av Hardeshøj ferjehavn i Als Fjord Als Fjord er et farvann mellom Als fra Jylland, som i nord møter Lillebælt og innseilignen til Aabenraa Fjord ved Varnæs Hoved, derfra og fra den nordvestlige delen av Als, går fjorden cirka 10 kilometer mod sydøst, hvor den ved "Snogbæk Hug" (Jylland), "Arnkilsøre" og "Stolbro Næs" (alle Als), deler seg i Augustenborg Fjord, og Als Sund. Farvannet er 2-3 km bredt, og opp til 27 m dypt. Ararat (Victoria). Ararat er en by i det sør-vestlige delstaten Victoria i Australia. Den ligger 205 kilometer vest for delstatshovedstaden Melbourne og er administrasjonsenter for lokalstyret Rural City of Ararat. Området Ararat ligger i er kjent som Wimmera (etter elva med samme navn). Byen fikk navnet sitt i 1841 og er oppkalt etter Mount Ararat som ligger 10 kilometer sør-vest for byen, fjellet er igjen oppkalt etter det bibelske fjellet Ararat. Under gullrushet i 1857 ble det funnet gull i området og byen vokste frem til starten på 1900-tallet da befolkningsnedgangen begynte. University of Ballarat har en campus i Ararat. Line har avganger fra Ararat jernbanestasjon til Ballarat og Melbourne. Dessuten stopper The Overland i Ararat mellom Adelaide og Melbourne. Ararat lufthavn ligger fem kilometer sør for byen. Øystein Rykkja. Øystein Rykkja (født 13. juni 1910 i Sandøy, død 12. desember 1995 i Elverum) var en norsk skolemann. Han hadde examen artium fra 1929, lærerkurs fra Askov højskole i Danmark fra 1935 og studier i musikkpedagogikk fra Danmark og USA. Han hadde grad av mag.art. fra Universitetet i Oslo fra 1937, og var lærer ved Skogn Folkehøgskole 1934–1935, lærer ved folkehøyskoler i Buskerud 1936–1939 og i Østfold 1939–1940, bestyrer ved Toneheim Folkehøgskole 1946–1947, lektor ved Levanger offentlige lærerskole 1937–1958, rektor ved Elverum lærerskole 1958–1975. Blant hans verv kan nevnes formann i Studentmållaget i Oslo i 1933, formann i Levanger og Skogn Mållag 1954–1956, medlem av Elverum skolestyre 1960–1964, medlem av Norsk språknemnd og styreformann ved Hedmark fylkes sykepleierskole. Han var sønn av folkehøyskolebestyrer Olav Røkke og nevø av skolemennene Johan Peter Røkke og Jens Røkke. Etternavnet Rykkja er en alternativ og fornorsket skrivemåte for stedsnavnet Røkke på Skatval, hvor slekten stammer fra. Broken River (Victoria). Broken River er en mindre elv i Victoria i Australia. Den er del av Murray-Darlingbekkenet og renner ut i Goulburn ved Shepparton. Navnet på elva kommer mest sannsynlig fra at elva tørker ut i tørkeperioder og blir gjort om til en serie innsjøer. Elva renner blant annet igjennom byen Benalla som før 1850-årene var kjent som Broken River. Gandhis fredspris. Gandhis fredspris eller International Gandhi Peace Prize er en pris som utdeles av Indias regjering for ikke-voldelig innsats for å sosial, økonomisk eller politisk endring. Prisen ble etablert i 1995 i anledning 125-årsjubileet for Mahatma Gandhis fødsel og er oppkalt etter ham. Den kan tildeles personer, så vel som institusjoner. Mottagerne får en statuett, samt prispenger på en crore indiske rupi, eller 10 millioner rupi, som per 23. desember 2011 tilsvarer norske kroner. Prisvinnerne utpekes av en jury bestående av Indias statsminister, landets opposisjonsleder, høyesterettsjustitiarius og to andre medlemmer. Neustrelitz. Neustrelitz er en by i delstaten Mecklenburg-Vorpommern i Tyskland administrativt senter i distriktet Mecklenburg-Strelitz. Byen har rundt innbyggere (2010). Historie. Bosetningen Strelitz er først nevnt i 1278, og fikk byrettigheter i 1349. På 1600-tallet var Strelitz en del av hertugdømmet Mecklenburg-Güstrow, til den siste hertugen døde i 1695. Den ble i 1701 en del av det nye hertugdømmet Mecklenburg-Strelitz. I 1712 ble Strelitz slott og deler av byen rundt ødelagt i en brann, og hertugen og hans familie bodde deretter på et jaktslott ved Zierker See nordvest for Strelitz. Rundt slottet vokste etterhvert fram den nye byen Neustrelitz, som ble offisiell hovedstad i Mecklenburg-Strelitz i 1736. Neustrelitz beholdt hertugsetet fram til 1918 og var hovedstad i Freistaat Mecklenburg-Strelitz under Weimarrepublikken fra 1918 til 1933. Den gamle byen Strelitz fortsatte å eksistere også etter brannen i 1712. Det var en liten landsby og ble i 1931 innlemmet som en bydel i Neustrelitz. Fredrik Önnevall. Fredrik Önnevall, kinesisk navn 欧丰瑞 "Ou Fēngruì", (født 1. november 1973 i Dalby i Skåne) er en svensk journalist og TV-programleder. I 2005 ble han SVTs første korrespondent i Beijing. Önnevall tok journalistutdanning ved Södra Vätterbygdens folkhögskola og kinesisk på bla Lunds universitet. Han har tidligere vært programleder for reiseprogrammet "Packat & Klart" og på 90-tallet reporter og redaktør for "Sydnytt". Han snakker flytende kinesisk, i 2010 laget han TV-serien "Kinas mat" som i åtte episoder som var en blanding av reise- og kulturprogram og fjernsynskjøkken. Ypthimina. Ypthimina er en gruppe av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Denne nokså artsrike gruppen er utbredt i Afrika og Asia. Utseende. Middelsstore, brune sommerfugler, vingene har som oftest øyeflekker. Undersiden er gjerne fint vatret. Levevis. Artene lever på gressmark, gjerne forholdsvis høytliggende, og larvene utvikler seg på gress. Utbredelse. Mange av artene lever i Afrika, men gruppen er også godt representert i Asia øst til Ny-Guinea og nord til det sørlige Sibir. Den internasjonale Simón Bolívar-prisen. Den internasjonale Simón Bolívar-prisen er en pris som tildeles av UNESCO for å belønne innsats for frihet, uavhengighet og verdighet og for å styrke en ny internasjonal, økonomisk, sosial og kulturell orden. Den ble etablert i 1983. Prisen er oppkalt etter den søramerikanske uavhengighetsforkjemperen Simón Bolívar. Med prisen følger det et pengebeløp. Prisvinnerne velges av en jury på sju medlemmer, der fem medlemmer representerer forskjellige verdensdeler, ett medlem utpekes av Venezuelas regjering og ett av UNESCOs generalsekretær. Waren (Müritz). Waren (Müritz) er en by i delstaten Mecklenburg-Vorpommern i Tyskland. Den ligger i nordenden av innsjøen Müritz, rundt 40 km vest for Neubrandenburg. Stedet blir første gang nevnt, som Virunum, av den greske geografen Klaudios Ptolemaios i 150 e.Kr. Den er dermed en av de første dokumenterte bosetningene i dagens Mecklenburg-Vorpommern. Navnet kommer trolig fra et slavisk ord for «sted med kråker eller ravner», men en annen mulighet er at det henviser til den germanske stammen varinere, som på den tiden var bosatt i området. Middelalderbyen ble grunnlagt i 1260 av nybyggere fra Westfalen, ved siden av en borg og en slavisk landsby langs handelsruten fra Wismar til Burg Stargard. Liste over fylkesordførere i Akershus. Liste over fylkesordførere i Akershus. Akershus Grønholt Flyveplads. Grønholt Flyveplads er en mindre flyplass i Nordsjælland, nær Hillerød. Den har PPR, det vil si et begrenset antall starter og landinger om året. Landingsbanen ligger 11-29 og er omlag 1 km lang. Det er også taksebane, men disse er ute av bruk for tiden grunnet dårlig vedlikehold. Hvis man letter fra bane 11, vil man etter starten få en imponerende utsikt over Esrum Sø med omgivelser. Morten Stordal. Morten Stordal (født 11. desember 1980) er en norsk tidligere skøyteløper som deltok i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter og representerte Norge og Geithus Idrettslag. Han er en yngre bror til Rune Stordal. Erebiina. Erebiina er en gruppe av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore, gjerne nokså mørkt brune sommerfugler, vingene ofte med en fløyelsaktig glans. Oversiden av vingene har gjerne en bred, gul eller oransje stripe i den ytre delen der det sitter noen små øyeflekker. Utbredelse. Erebiina er utbredt i Holarktis. De fleste artene lever i høytliggende områder og har ofte meget begrensede utbredelser, gjerne bare ett fjellområde eller ett enkelt fjell. Torstein Slungård. Torstein Slungård (født 5. september 1931 i Stjørdal, død 14. august 2009 på Lillehammer) var en norsk tjenestemann og politiker (V). Av utdannelse var han cand.jur. fra 1961. Han var rådmannssekretær i Lillestrøm kommune i 1961, sekretær i Arbeidsdirektoratet i 1962, rådmannssekretær for sosial-, skole- og boligrådmannen i Bærum kommune 1962–1964 og sekretær for Lokaliseringsutvalget fra 1972. Slungård var senere sekretariatsleder. Han var landssekretær i Unge Venstre 1956–1958, medlem av Venstres landsstyre fra 1958, nestformann i Unge Venstre 1958–1960, formann i Akershus Venstre 1959–1967 og 1991–1993, sekretær i Venstre i 1961, sekretær for Venstres stortingsgruppe 1964–1965, 1. vararepresentant til Stortinget fra Akershus 1965–1973, statssekretær i Kommunaldepartementet 1965–1971 (kort avbrekk i 1969, slik at han kunne stille til Stortinget), redaktør ved Venstres Pressekontor i 1971 og fylkesvaraordfører i Akershus i en periode fra 1972. Han var også medlem av Nittedal kommunestyre i tilsammen 28 år, herav ordfører 1976–1977. Han var også styreformann i Norsk institutt for by- og regionforskning, Akershus Energi og Fylkeskraft Østlandet, styremedlem i Kommunenes Sentralforbund og nestformann i Venstre. Hyponephele. "Hyponephele" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore, brune sommerfugler med øyeflekker på vingene og avrundede vinger. Slekten ligner overflatisk mye på slekten "Maniola." Utbredelse. Slekten er utbredt i Palearktis, med de fleste artene i Asia. Systematisk inndeling. Slekten er vanskelig å plassere inn i noen av undergruppene av Satyrini. Deutscher Nationalpreis. Deutscher Nationalpreis er en tysk pris som tildeles av Deutsche Nationalstiftung for innsats for Tysklands gjenforening, fremme av solidaritet mellom Tyskland og Europa og for Europas sak i allmennhet. Den ble etablert i 1997. Prisen kan tildeles personer så vel som institusjoner og organisasjoner. Med prisen følger prispenger på euro. Cercyonis. "Cercyonis" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore, brune sommerfugler. Vingenes overside er brun med små øyeflekker. Undersiden har tallrike mørke tverrstreker, med nokså stor øyeflekker langs ytterkanten, på undersiden av forvingen med et stort, lyst felt i den ytre delen. Systematisk inndeling. Slekten er vanskelig å plassere inn i noen av undergruppene av Satyrini. Hovedstadens Lokalbaner. Hovedstadens Lokalbaner A/S (HL) er en fusjon av fem nordsjællandske privatbaner og Lille Nord. Selskapet ble stiftet 1. juli 2001 med trafikkselskapet Movia som hovedaksjonær. Denne stiftet samtidig selskapet Lokalbanen A/S til å forestå drift og vedlikehold mens HL fungerte som eier av strekninger og tog. 1. januar 2009 ble det foretatt en omorganisering hvor HL ble datterselskap av Lokalbanen. Samtidig ble Østbanen overdratt til det da opprettede selskapet Regionstog A/S. Strekninger. Sistnevnte bane trafikkeres med Regiosprinter, de øvrige med Lint 41. Inntil 1. januar 2009 inngikk også den da til det S overgåede Øyvind Ruud. Øyvind Ruud er en norsk tjenestemann og tidligere politiker (KrF). Han er utdannet sosionom fra Norges kommunal- og sosialhøgskole fra 1970, og har 1-årig program i administrasjon og effektivisering fra 1974 og diverse kurs, blant andre lederutviklingsprogrammet i Akershus fylkeskommune. Han jobbet i Kriminalomsorgen 1970–1979 og som avdelingssjef, personalsjef og assisterende barnevernssjef i Oslo kommune 1979–1987. Siden 1993 har han vært ansatt ved Akershus universitetssykehus, hvor han har vært personal- og organisasjonssjef, plan- og organisasjonssjef og prosjektdirektør. Ruud har også vært formann i Akershus KrF, redaktør i "Tidsskrift for kriminalomsorg", styreleder i Stor-Oslo Lokaltrafikk AS og styremedlem i KLP Forsikring AS og Rikshospitalet HF. Ruud har vært medlem av Skedsmo kommunestyre og Akershus fylkesting, og var fylkesordfører i Akershus 1988–1991. Københavns Sporveje. De klassiske farvede linjeskilt fra KS og Nesas midlertidige linje 26. Gjengivelsen er ikke helt korrekt ettersom KS benyttet 6- og 9-tall som var avrundet oppe henholdsvis nede Københavns Sporveje (KS) var et selskap eid av Københavns kommune som ble dannet med virkning fra 1. august 1911 ved en samtidig overtagelse av det private De kjøbenhavnske Sporvejes aktiviteter. Senere i 1919 overtok KS også Frederiksberg Sporveje (FS), mens Nesa fortsatte på egen hånd i Gentofte kommune med egne sporveier og senere trolleybusser. Som navnet antyder kjørte man med sporvogner på skinner i gater og veier og med elektriske ledninger. Senere valgte man dog de mere fleksible busser til nye boligområder i utkanten af byen. Driften med sporvogner opphørte den 22. april 1972, hvor den siste linje 5 kjørte sin tur fra Amager til Nørrebro. Heretter hadde KS kun busser. De fleste sporvognene ble brent på losseplassen i Sydhavnen, men noen ble bevart af blant annet KS selv og Sporvejshistorisk Selskab. De 99 leddvogner, kalt «Düsseldorfere», ble solgt til Alexandria, (selskabet Alexandria Passengers Transport Authority (APTA)) i Egypt hvor de fleste stadig er i drift. To av dem er dog fraktet tilbake av Sporvejshistorisk Selskab og er nå under restaurering med henblikk på bruk på Sporvejsmuseet Skjoldenæsholm KS ble 1. oktober 1974 sammen med 11 andre trafikkselskaper slått sammen til Hovedstadsområdets Trafikselskab (HT). Linjer. Linje 1-12 og 14-15 ble overtatt fra De kjøbenhavnske Sporveje som hadde innført linjenumre 27. november 1902. Særskilte sporveislinjer. I tillegg til de ordinære linjene ble det noen ganger opprettet særskilte nummerløse sporveislinjer med bestemte formål for øye. Nattlinjer. Københavns Sporveje begynte med nattdrift 1. mai 1936 med etablering av tre nattbusslinjer, A, B og C, men på grunn av den store tilstrømningen ble de kort tid etter omstilt til sporveisdrift og supplert med ytterligere et par linjer, D og E. Som følge av okkupasjonen måtte all nattdrift imidlertid innstilles 11. april 1940. Nattdriften ble gjenopptatt 15. mars 1952 med fire sporveislinjer, B, D, E og F, og to busslinjer, A og C. Sistnevnte ble som følge av en energikrise midlertidig omstilt til sporveisdrift 20. mars – 2. april 1956. 3. november 1958 ble linje A nedlagt mens alle andre nattlinjer fortsatte som rene busslinjer. Slik fortsatte de under HT inntil 30. september 1984 hvor en større reform av nattlinjenettet med innføring av nye linjenumre fant sted. Nattlinjer med sporveisdrift ble kjørt i forbindelse med dag-sporveislinjer, idet vogner fra disse linjene ble utstyrt med en ekstra blå frontlanterne og særskilte hvite linjeskilt med linjebokstav og linjeføring i sort skrift. Lanterner og sideplanker ble ikke skiftet ut. Nattlinjer med bussdrift ble likeledes kjørt i forbindelse med dag-busslinjer, men da disse vekslet en del i årenes løp, er de for overskuelighetens skyld unnlatt i nedenstående tabeller. Erites. "Erites" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Små til middelsstore, vanligvis brune eller brungule sommerfugler. "Erites-"artene er litt smalvingede, lysbrune sommerfugler med takkete ytterside på bakvingene. Oversiden er brun med små øyeflekker langs forvingenes ytterkant og større flekker på bakvingene. Undersiden er gråaktig med to oransje siksak-tverrbånd som går over begge vingepar. Også på undersiden er det øyeflekker langs vingenes ytterkant, den bakerste flekken på forvingen er større enn de andre. Levevis. Larvene lever for det meste på gress. Satyrini er ikke spesielt raske eller utholdende flygere, og det fleste artene er temmelig stedbundne. De fleste besøker sjelden blomster, og mange holder seg helst på litt skyggefulle steder. Orsotriaena. "Orsotriaena" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Små til middelsstore, vanligvis brune eller brungule sommerfugler. "Orsotriaena"-artene er mørkbrune med avrundede vinger. På undersiden har de en smal, hvit tverrstripe som går over begge vingepar. Levevis. Larvene lever for det meste på gress. Satyrini er ikke spesielt raske eller utholdende flygere, og det fleste artene er temmelig stedbundne. De fleste besøker sjelden blomster, og mange holder seg helst på litt skyggefulle steder. Zipaetis. "Zipaetis" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Små til middelsstore, vanligvis brune eller brungule sommerfugler. "Zipaetis-"artene er mørkbrune. På oversiden er det hvite skråbånd både på for- og bakvingene. På undersiden er det øyeflekker langs ytterkanten, de på bakvingene er størst. Levevis. Larvene lever for det meste på gress. Satyrini er ikke spesielt raske eller utholdende flygere, og det fleste artene er temmelig stedbundne. De fleste besøker sjelden blomster, og mange holder seg helst på litt skyggefulle steder. Charaxini. Charaxini er en gruppe av sommerfugler som tilhører den store familien flikvinger (Nymphalidae). De er store, kraftige og fargerike sommerfugler med rask flukt som ofte holder seg oppe i trekronene. Slekten "Charaxes" i Afrika er meget formrik, men det er uvisst i hvor stor grad mengden av former avspeiler tallet på arter. Fordi disse sommerfuglene er store, fargerike, formrike og dessuten gjerne vanskelige å få tak i, er de meget ettertraktet mellom samlere. Utseende. Store (vingespenn gjerne 70 – 120 mm) sommerfugler med påfallende kraftig kropp. De er de kraftigst bygde av dagsommerfuglene, og sterke flyvere. Hodet er stort og bredt, antennene er tynne og minst så lange som halve forvingen. Vingene er gjerne fargerike (noen ganger ekstremt fargerike) på oversiden, mens de på undersiden vanligvis er grå eller brune, slik at sommerfuglen ligner et vissent blad når den sitter med sammenslåtte vinger. De har ofte bånd av metallisk grønt eller blått. Forvingene er mer eller mindre trekantede. Slekten "Euxanthe" utmerker seg ved å ha svært avrundede vinger. Bakvingen har ofte ett, to eller flere lange, tynne utskudd langs bakkanten ("stjerter"). Bakkroppen er forholdsvis kort og når bare omtrent halvveis til bakvingens bakkant. Larvene er kamuflasjefarget, og har ofte to eller flere hornlignende utvekster på hodet. a>) 1773, en charaxinae fra India Levevis. Charaxinae er raske flygere, ofte ganske sky og vanskelige å fange eller studere på nært hold. Disse sommerfuglene besøker sjelden blomster og holder seg mest mellom trekronene, men de kan komme ned til bakken for å drikke fra råtnende frukt, møkk, åtsler eller lignende. Særlig hannene er territorielle og aggressive, og bruker vingenes takkede kanter som våpen når de kjemper i luften. De slåss også om gode matkilder, for eksempel trær der sevje flyter ut. De slående fargene synes bare når sommerfuglene flyr, når de lukker vingene er de som oftest kamuflasjefarget. Larvene lever på forskjellige busker og trær. Den eneste arten som forekommer i Europa, "Charaxes jasius", har larver på jordbærtre ("Arbutus unedo"). En overflod av navn. Charaxinae er meget populære mellom samlere, og det har blitt lagt ned mye arbeid i å lete etter «nye» former. Siden mange av artene oppviser stor variasjon, har dette ført til at det er publisert svært mange navn innen denne gruppen. Det er svært usikkert om alle de nær 200 artene man i dag regner med i slekten "Charaxes" er reelle. Her er det publisert over 700 navn. Palla. "Palla" er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppen Charaxinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De er store, kraftige og fargerike sommerfugler med rask flukt som ofte holder seg oppe i trekronene. Utseende. Store sommerfugler med påfallende kraftig kropp. Hos denne slekten er det markert forskjell i utseende mellom kjønnene. Vingene er brunsvarte på oversiden, med et bredt, hvitt bånd som går over begge vingepar. Undersiden er grå eller brun, mørkere ved roten, med et smalt, hvitt bånd i midten. Forvingene er trekantede med noe innbuktet ytterkant slik at de blir litt sigdformet. Bakvingen har ofte ett langt, spisst utskudd fra bakhjørnet. Levevis. Charaxinae er raske flygere, ofte ganske sky og vanskelige å fange eller studere på nært hold. Disse sommerfuglene besøker sjelden blomster og holder seg mest mellom trekronene, men de kan komme ned til bakken for å drikke fra råtnende frukt, møkk, åtsler eller lignende. Særlig hannene er territorielle og aggressive, og bruker vingenes takkede kanter som våpen når de kjemper i luften. De slåss også om gode matkilder, for eksempel trær der sevje flyter ut. De slående fargene synes bare når sommerfuglene flyr, når de lukker vingene er de som oftest kamuflasjefarget. Larvene lever på forskjellige busker og trær. Prothoini. Prothoini er en gruppe av sommerfugler som tilhører den store familien flikvinger (Nymphalidae). De er store, kraftige og fargerike sommerfugler med rask flukt som ofte holder seg oppe i trekronene. Utseende. Store sommerfugler med påfallende kraftig kropp. De er de kraftigst bygde av dagsommerfuglene, og sterke flyvere. Hodet er stort og bredt, antennene er tynne og minst så lange som halve forvingen. Vingene er gjerne fargerike (noen ganger ekstremt fargerike) på oversiden, mens de på undersiden vanligvis er grå eller brune, slik at sommerfuglen ligner et vissent blad når den sitter med sammenslåtte vinger. Forvingene er mer eller mindre trekantede. Levevis. Charaxinae er raske flygere, ofte ganske sky og vanskelige å fange eller studere på nært hold. Disse sommerfuglene besøker sjelden blomster og holder seg mest mellom trekronene, men de kan komme ned til bakken for å drikke fra råtnende frukt, møkk, åtsler eller lignende. Særlig hannene er territorielle og aggressive, og bruker vingenes takkede kanter som våpen når de kjemper i luften. De slåss også om gode matkilder, for eksempel trær der sevje flyter ut. De slående fargene synes bare når sommerfuglene flyr, når de lukker vingene er de som oftest kamuflasjefarget. Larvene lever på forskjellige busker og trær. Anaeini. Anaeini er en gruppe av sommerfugler som tilhører den store familien flikvinger (Nymphalidae). De er store, kraftige og fargerike sommerfugler med rask flukt som ofte holder seg oppe i trekronene. Utseende. Store sommerfugler med påfallende kraftig kropp. På farge er de gjerne gulbrune, forvingene er mer eller mindre sigdformede. Four Freedoms Award. Four Freedoms Award er en pris som tildeles for innsats for å fremme de fire friheter USAs president Franklin D. Roosevelt lanserte i sin tale til Kongressen 6. januar 1941: ytringsfrihet, trosfrihet, frihet fra nød og frihet fra frykt. Det tildeles pris i fire kategorier, én for hver av de fire frihetene, samt en særlig frihetspris. Prisen ble første gang utdelt i 1982 i anledning hundreåret for Roosevelts fødsel og tohundreåret for diplomatiske forbindelser mellom USA og Nederland. Den utdeles vekselvis til borgere av USA i New York av Franklin and Eleanor Roosevelt Institute og til andre lands borgere i Middelburg i Nederland av Roosevelt Stichting. Mottagerne av prisen får medaljer med Roosevelts portrett omgitt av omskriften «Franklin D. Roosevelt Freedom Medal» på advers og et motiv med en manns- og kvinneskikkelse omgitt av omskriften «Speech, Worship, Want and Fear» på revers. Fredrik Kiær. Georg Fredrik Kiær (født 11. mars 1923 i Trondhjem) var en norsk industrileder. Han hadde examen artium fra 1940, sivilingeniøreksamen fra kjemilinjen ved NTH fra 1949 og Master of Science fra Princeton University fra 1951. Kiær var sivilingeniør i Tennessee Copper Co. 1950–1952 og i Orkla Metall A/S 1952–1956, før han i 1956 ble ansatt i A/S Ranheim Papirfabrikk, hvor han var overingeniør 1963–1966, assisterende direktør 1966–1971 og administrerende direktør fra 1971. Han var også disponent i A/S Hommelvik Bruk 1960–1964. Kiær var styreformann i A/S Hommelvik Bruk fra 1962 og Norsk Treteknisk Institutt 1964–1967, styremedlem i Trøndelag Industriforening 1959–1963, Trelastbrukenes Forening Nordenfjells fra 1961, A/S Meraker Brug fra 1964 og A/S Ranheim Papirfabrik fra 1966 samt medlem av representantskapene i A/S Den Nordenfjeldske Kreditbank fra 1956, Inntrøndelag Tømmermåling fra 1961 og A/S Forsikringsselskapet Viking fra 1962. Han var sønn av industrileder Thorry Kiær og sønnesønn av høyesterettsadvokat Frits Kiær. Meissner vedder. Meissner vedder er en kaninrase som minner mye om fransk vedder, bare at den er tynnere. Historie. Tyskeren "L. Reck" fra Meissen i Sachsen ville avle frem en sølvfarget vedder. Resultatet ble at han sent på 1920-tallet fikk en rase godkjent i den tyske standaren med navnet Meissner vedder. Rasebeskrivelse. Dekkfargen består av grunnfargen iblandet hår med hvite hårspisser – det er det som gir dyret sølvskjæret. Lys variant har ca. 20 hår med hvite spisser for hvert hår av grunnfarge. Mellomvarianten har like menge hår med hvite spisser som hår av grunnfargen. Mørk variant har et hår med hvit spiss for hvert tjuende hår av grunnfargen. Godkjente grunnfarger er svart, blå, brun, viltgul og viltgrå. Preponini. Preponini er en gruppe av sommerfugler som tilhører den store familien flikvinger (Nymphalidae). De er store, kraftige og fargerike sommerfugler med rask flukt som ofte holder seg oppe i trekronene. Slekten "Agrias" er meget formrik, men det er uvisst i hvor stor grad mengden av former avspeiler tallet på arter. Fordi disse sommerfuglene er store, fargerike, formrike og dessuten gjerne vanskelige å få tak i, er de meget ettertraktet mellom samlere. Utseende. Store (vingespenn gjerne 70 – 120 mm) sommerfugler med påfallende kraftig kropp. De er de kraftigst bygde av dagsommerfuglene, og sterke flyvere. Hodet er stort og bredt, antennene er tynne og minst så lange som halve forvingen. Vingene er gjerne fargerike (noen ganger ekstremt fargerike) på oversiden, mens de på undersiden vanligvis er grå eller brune, slik at sommerfuglen ligner et vissent blad når den sitter med sammenslåtte vinger. De har ofte bånd av metallisk grønt eller blått. Forvingene er mer eller mindre trekantede. Levevis. Preponini er raske flygere, ofte ganske sky og vanskelige å fange eller studere på nært hold. Disse sommerfuglene besøker sjelden blomster og holder seg mest mellom trekronene, men de kan komme ned til bakken for å drikke fra råtnende frukt, møkk, åtsler eller lignende. Særlig hannene er territorielle og aggressive, og bruker vingenes takkede kanter som våpen når de kjemper i luften. De slåss også om gode matkilder, for eksempel trær der sevje flyter ut. De slående fargene synes bare når sommerfuglene flyr, når de lukker vingene er de som oftest kamuflasjefarget. Larvene lever på forskjellige busker og trær. En overflod av navn. Charaxinae er meget populære mellom samlere, og det har blitt lagt ned mye arbeid i å lete etter «nye» former. Siden mange av artene oppviser stor variasjon, har dette ført til at det er publisert svært mange navn innen denne gruppen. Mest ekstrem er situasjonen innen den veldig fargerike, søramerikanske slekten "Agrias". Her har det blitt publisert over 400 navn, men en gjennomgang av slekten tydet på at det mest sannsynlig bare finnes fem arter. Christian Braad Thomsen. Christian Braad Thomsen (født 10. desember 1940) er en dansk filmregissør (instruktør), forfatter og filmfestivaldirektør. Han har regissert og skrevet en rekke spille- og dokumentarfilm. Derutover har han skrevet bøker om filmregissørene Rainer Werner Fassbinder og Alfred Hitchcock. I år 2000 utga han boken "Drømmefilm", hvor han beskriver 100 av sine yndlingsfilmer. Siden 1997 har han vært leder av Odense Filmefestival. Liste over øyer i Antarktis. Liste over øyer i Antarktis omfatter de største øyene i Antarktis, definert som området sør for 60° sørlig bredde. Lista begrenser seg til øyer med areal over 100 km². Opplysninger om areal er svært begrenset, og ofte forbundet med stor unøyaktighet. Lista kan derfor verken regnes som helt korrekt eller komplett. Liste over de største øyene i Antarktis. Zlatograd Rock på Livingston Island Eksterne lenker. Antarktis Nitiphoom Naowarat. Nitiphoom Naowarat (født 5. juni 1960) er en anerkjent thailandsk politiker og spaltist i flere aviser og magasiner. Naowarat mottok en bachelorgrad fra fakultet for statsvitenskap ved Ramkhamhaeng University, og en mastergrad fra Thammasat University, samt en doktorgrad i historie fra statsuniversitetet i Moskva. I 2006 ble Naowarat medlem av den nasjonale lovgivende forsamlingen (NLA) i Thailand. Erebia. "Erebia" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Denne plansjen gir et bilde av noe av mangfoldet av europeiske "Erebia"-arter Middelsstore, gjerne nokså mørkt brune sommerfugler, vingene ofte med en fløyelsaktig glans. Oversiden av vingene har gjerne en bred, gul eller oransje stripe i den ytre delen der det sitter noen små øyeflekker. Levevis. De fleste av "Erebia"-artene lever i fjellet, men noen er også vanlige i skog eller på myrer. I Norge finnes fløyelsringvinge ("Erebia ligea") over det meste av landet, men mangler kanskje ytterst ved kysten. Larvene lever på gress (Poaceae). Utbredelse. Erebiina er utbredt i Holarktis. De fleste artene lever i høytliggende områder og har ofte meget begrensede utbredelser, gjerne bare ett fjellområde eller ett enkelt fjell. Køge Bugt Motorvejen. Kart over Køge Bugt Motorvejen, markert med blå farge Køge Bugt Motorvejen (M10) er en 26 kilometer lang motorvei mellom Gamle Køge Landevej og Ølby som er en del av europaveinettet E20 / E47 / E55. Motorveien ble bygget i årene 1969 – 1980 og ble på nesten hele strekningen bygget med 6 filer, hvilket mange dengang mente var alt for meget i forhold til trafikken. I dag er motorveien Danmarks mest trafikkerte veistrekning med omlag 70 000 biler i døgnet og i 2010 forventet man at trafikken skulle passere 120 000 biler i døgnet. Motorveien ble utvidet mellom Hundige og Greve Syd i september 2008. På en del av denne strekningen er det nå som det første sted i Danmark 10 filer. Innen innvielsen av disse ekstra filene ble der fra blant annet HUR uttrykt ønske om å fortsette utvidelsen helt frem til Køge. Liste over fjell i Antarktis. Dette er en liste over fjell i Antarktis, definert som sør for 60° sørlig bredde. Lista begrenser seg til fjell med primærfaktor større enn 1500 meter. Opplysninger om høyder og primærfaktorer er svært begrenset, og ofte forbundet med stor unøyaktighet. Lista kan derfor verken regnes som helt korrekt eller komplett. Sega 32X. 32X i en Sega Mega Drive 2 Sega 32X var en utvidelse til Sega Mega Drive (Sega Genesis). Sega 32X reklamerte med at den var bedre en alt annet fordi den var 32 bit. Den hadde sitt eget spillbibliotek, i tillegg til å være kompitabel med Mega Drive spillene. Det var også noen 32X CD spill, for de som hadde både 32X og Sega CD. Systemet gikk på sin egen strøm, og hadde en ledning som du måtte plugge inn i Mega Driven, i tillegg til at den sto i spillporten. 32X slo ikke ann, muligens fordi Sega Saturn, Nintendo 64 og PlayStation skulle snart komme ut. Holbækmotorvejen. Holbækmotorvejen (M11) er en motorvei som går mellom Vigerslev – Holbæk, den er 62 kilometer lang og ble bygget i årene 1968-1976. Motorveien er en del av primærrute 21 på Sjælland som går fra Vigerslevvej i Valby ved København, videre syd om Holbæk og opp til Sjællands Odde. Fra Tuse Nord er det påbegynt bygning av en ny motorvei til Vig, hvor den kobles sammen med resten av motorveien nord for Vig. Denne strekningen forventes ferdigbygget i 2013. Motorveien er på strekningen fra Vigerslevvej – Fløng med seks filer, mens strekningen mellom Fløng – Tuse Nord er med fire filer. Overgangen mellom de to partiene av motorveien, samt innflettinger fra hovedveier – blant annet Rute 14, Ringstedvej – skaper hver morgen og ettermiddag i myldretiden lange køer på mellom 5 og 10 kilometer. Frederikssundmotorvejen. Frederikssundmotorvejen er en motorvei som går fra Motorring 4 i retning mot Motorring 3, motorveien er 3 kilometer lang og ble bygget i årene 1967 – 1968. Den korte motorveien er første etappe av en lengre motorvei, som fremgikk av en rapport fra 1963 om en motorvei fra København til Frederikssund. På bakgrunn av rapporten vedtok Folketinget i 1967 og 1968 å bygge strekningen mellom Motorring 3 og Motorring 4, men på grunn av et statlig byggestopp ble strekningen mellom Ring 3 og Motorring 3 ikke bygget. Hillerødmotorvejen. Hillerødmotorvejen markert med blå farge Hillerødmotorvejen er en motorvei på Sjælland som går fra Utterslev Mose til Tjæreby og er en del av primærrute 16, den er 19 kilometer lang og ble bygget i årene 1975 – 1978. Likevel er veien mellom Allerød og Tjæreby en motortrafikkvei. Ruten er en av de store innfartsveiene til København. Langs motorveien går det en sykkelsti i begge retninger mellom København og Skovbrynet. Lyngbymotorvejen. Lyngbymotorvejen, offisielt navn Helsingørmotorvejen (også kalt Lyngby Omfartsvej) er en motorvei som forbinder Kongevejen i Virum med Motorring 3, den er 6 kilometer lang og ble bygget i årene 1960 – 1974. Det er samtidig den sydligste delen av Sekundærrute 201 mellom Kongens Lyngby og Hillerød. Lyngbymotorvejen er sammen med Ådalsmotorvejen de eneste motorveisstrekninger i Danmark som har sine respektive kommuner som veibestyrelse. «Thor kører sine bukke». Thor kører sine bukke, på taket av Carlsberg Bryghus Thor kører sine bukke er en skulpturgruppe av Carl Bonnesen på Carlsberg Bryghus i København. Bonnesens første skisse av monumenter over guden Tor ble modelleret i forbindelse med en konkurranse om en springvannsgruppe til plassen ved Videnskabernes Selskab, utskrevet av brygger Carl Jacobsen i 1891. Konkurransen ble imidlertid vunnet av Anders Bundgaard med Gefionspringvannet, som siden fikk en plassering ved Langelinie. I 1902 tok allikevel Carl Jacobsen initiativ til utførelsen av Bonnesens gruppe, i stort format og i kobber. Det ble kunstsmeden Viggo Hansen som fikk det vanskelige arbeidet med å hamre figurene ut i kobberplater. Den ferdige figurgruppen ble oppstillet i 1906, på taket av Carlsbergbryggeriets nye brygghus, 4 meter høy og 4 og en halv meter bred. Tor ses i vilt ritt med hammeren i hånden og med bukkene foran, mens jettene vrir seg og grimaserer under. Vlčice. Vlčice ("tysk:" "Wildschütz") er en landsby og kommune i distriktet Trutnov i Hradec Králové regionen av Den tsjekkiske republikk. Hrádeček. Hrádeček er landsby og Katastralgemeinde, av kommunen Vlčice. Václav Havel kjøpte et landsted her på 1960-tallet, han bodde der i 1974 og 1975 (når han arbeidet i det nærliggende Trutnov-bryggeriet) og han døde der i 2011. Hipparchia (sommerfugl). Hipparchia er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Forholdsvis store og smalvingede ringvinger, brunlige eller okerfargede. De har oftest øyeflekker på vingene i alle fall på undersiden. Bakvingens underside er oftest mørk-spraglete. Levevis. Disse artene finnes gjerne på steinete, tørre steder slik som svaberg og klipper ved kysten. Larvene lever på gress (Poaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt i Europa og den nordlige delen av Asia. Aabenraa Fjord. Aabenraa Fjord er en 10 km lang og 3-4 km bred fjord, i den sydvestlige enden av Lillebælt med halvøyen Løjt Land mod nord, vestligst ligger byen Aabenraa, og syd for byen varmeverket Enstedverket med Nordeuropas største kull- og oljehavn som er 16-18 meter dyp. I sydøst avgrenses fjorden av halvøyen Varnæs Hoved, som også markerer innseilingen til Als fjord. Fjorden er opp til 45 meter dyp, omgitt av bratte, skogkledde bakker langs stranden. Nosferatu. a> der deler av ​​filmen ble tatt opp. "Nosferatu" (originaltittel: "Nosferatu, eine Symphonie des Grauens") er en tysk stumfilm-grøsser fra 1922 regissert av F. W. Murnau. Rollen som Grev Orlok spilles av Max Schreck, mens Gustav von Wangenheim spiller rollen som eiendomsmegleren som besøker Orlof. Filmen er løst basert på Bram Stokers kjente roman "Dracula", fra 1897. Filmskaperen måtte endre flere detaljer på grunn av at filmselskapet ikke klarte å få rettighetene til boka. Vampyr ble derfor endret til Nosferatu og Grev Dracula til Grev Orlof. Max Schreck spilte rollen som Grev Orlof så overbevisende og oppførte seg så merkelig under innspillingen at det begynte å oppstå myter om at han var vampyr i virkeligheten. Dette var forøvrig temaet i den amerikanske filmen "Shadow of the Vampire" fra 2000. "Nosferatu" er ansett som en av de mest betydelige filmene innen skrekkfilmsjangeren og en av de mest kjente innen tysk ekspresjonisme. Den ble kåret til tidenes beste vampyr-film av Rotten Tomatoes. Magazinet Empire rangerte den til en 21. plass over sin liste over de 100 beste ikke-engelskspråklige filmene i verden. I 1979 ble filmen innspilt på nytt som "Nosferatu - Nattens vampyr". Denne ble også kritikerrost og blant annet omtalt som en «poetiske gjenoppvekkelse» av Murnaus klassiker. Handling. Historien starter i den oppdiktede tyske byen Wisborg. Den unge John Hutter (Harker) er en suksessfull eiendomsmegler som blir bedt av sin sjef om å dra til Transylvania for å treffe en klient ved navn grev Orlok, og tilby ham en bolig i Wisborg. Det mangler ikke på illevarslende tegn og advarsler fra landsbyboerne i traktene, men Hutter lar ikke landsens overtro komme i veien for sitt arbeide. Etter å ha kommet til slottet til Orlock går det meste etter planen, helt til under en middag hvor han uheldigvis skjærer seg selv i tommelen. Synet av blod gjør Orlok vill og han forsøker å suge noe av det til seg, men blir skjøvet vekk. Da Orlok senere får se et bilde av den vakre Ellen, Hutters kone, undertegner han de nødvendige dokumentene og setter om natten kursen rett mot Wisborg for å bite henne i nakken og suge blodet hennes. Med seg tar han en hel hær av pest-rotter som skaper en dødelig epidemi i byen. Det blir straks et kappløp om å komme seg til Ellen og bringe henne i trygghet før Orlok finner henne. Spørsmålet er bare hvor lenge Hutter klarer å holde seg stabil nok da han selv har fått to hoggemerker i nakken. Om filmen. Filmatiseringen bød på flere problemer for regissøren. For det første fikk han ikke opphavsretten fra Stokers enke, Florence Stoker, til å overføre boka til film. Han løste imidlertid dette ved å forandre tittelen til «Nosferatu» og bytte ut navnene til karakterene, i håp om å omgå de juridiske sidene rundt opphavsrett. Filmen ble ferdig innspilt, men Murnau ble deretter saksøkt av enken for brudd på opphavsretten og måtte møte i rettsalen. Stokers enke vant saken, og alle filmrullene av «Nosferatu» ble i 1925 brent på bålet. Det var bare én rull som slapp unna flammene, godt gjemt et sted i Frankrike. Filmselskapet Prana Film erklærte seg konkurs som følge av søksmålet. Murnau brukte meget spesielle innspillingssteder i filmen ved unik bruk av lys og skygge og filmet blant annet steder i Slovakia som Transylvania. Måten naturen og fjellene er filmet på under ferden til Transylvania får dem til å se usedvanlig vakre ut, og scenene i slottet til Orlok er meget stemningsfulle. Filmen ble meget godt mottatt av kritkerne, noe som gjenspeiles i at den har fått så mye som 98% på Rotten Tomatoes. Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert skrev følgende i 1997: «It doesn't scare us, but it haunts us. It shows not that vampires can jump out of shadows, but that evil can grow there, nourished on death». Gustav von Wangenheim (i rollen som John Hutter) hadde en tendensen til å overspille og kunne bli litt vel teatralsk i formen, men ved tanke på at dette er en stumfilm hvor det eneste språket var kroppsspråk og ansiktsuttrykk, er det akseptabelt. Han gjør spesielt en mektig god jobb i slottet til Orlok, der han ser tydelig vettskremt ut. På dette stedet kommer også filmens stjerne inn i bildet; Max Schreck i rollen som Orlok. Hans tolkning av vampyren er meget god og den regnes den dag i dag som den mest troverdige vampyren som er festet på film. Filmen ble forbudt i Norge da den ble vurdert i 1922. Den ble vist i Oslo Filmklubb i 1966. Jakob Axel Nielsen. Jakob Axel Nielsen (født 12. april 1967) er jurist, advokat og mellom 12. september 2007 og 27. november 2007, den kortest sittende transport- og energiminister, i Anders Fogh Rasmussens andre regjering og siden sistnevnte dato sundhetsminister i Anders Fogh Rasmussens tredje regjering. Han har vært medlem av Folketinget siden 8. februar 2005. Jakob Axel Nielsen er valgt for Konservative i Nordjyllands Amtskrets og er plassert i rangfølgens I klasse nr. 4. Han er barnebarn av den tidligere justisminister for Socialdemokraterne K. Axel Nielsen. Forretningskarriere. Jakob Axel Nielsen er utdannet jurist fra Aarhus Universitet i 1994. Fra 1994–1996 arbeidet han som advokatfullmektig ved Advokatene Åboulevarden i Århus. I 1996 ble han ansatt som advokatfullmektig ved Advokatselskapet Anders Hjulmand, hvor han var fullmektig frem til 1997, mens han frem til 2000 virket som advokat samme sted. Fra 2000 til 2001 drev Jakob Axel Nielsen sin egen virksomhet, 2MoveIT A/S, Århus. Dernest fulgte en periode fra 2001 til 2005 som advokat hos mobiltelefonselskapet Sonofon i Aalborg. Han sitter i bestyrelsen for Jobcenter Marselis, Århus. Politisk karriere. Siden 2004 har Jakob Axel Nielsen vært konservativ folketingskandidat i Aalborg Vestkredsen. Ved folketingsvalget i Danmark 2005 fikk Jakob Axel Nielsen med sine 387 stemmer nestflest stemmer i Nordjyllands Amtskreds – kun overgått av justisminister Lene Espersen. Han er sitt partis arbeidsmarkedsordfører, kulturordfører og boligordfører, og er nestformann for Folketingets Boligutvalg. Nielsen er medlem av representantskapet i Kunstrådet, medlem av representantskapet i Statens Kunstfond og er dessuten stedfortreder i Europarådet. I perioden 12. september – 23. november 2007 var Jakob Axel Nielsen transport- og energiminister. Han var minister for sunnhet og forebyggelse fra 23. november 2007 til 23. februar 2010. Nedlegger sitt mandat i Folketinget 1. november 2010 for å bli administrerende direktør i Aleris Privathospitaler. Bourgogne (kanin). Bourgogne er en kaninrase av fransk opprinnelse. Den dukket opp i Bourgogne på begynnelsen av 1900-tallet, og spredte seg deretter over hele det franske territoriet takket være svært høy vekstrate. Denne mellomstore kaninen brukes som kjæledyr eller for kjøttproduksjon. Rasen er populær som husdyr, og andelen som bruker rasen for dette formålet er økende. Pat Boone. Pat Boone opptrer i 2007 Charles Eugene Boone, kjent som Pat Boone, (født 1. juni 1934 i Jacksonville, Florida, USA) er en artist, skuespiller og forfatter fra USA. Han var spesielt populær på 1950-tallet og tidlig på 1960-tallet. Han solgte over 45 millioner plater, hadde 38 Top 40 hits i USA og opptrådte i mer enn 12 Hollywood-filmer. Boone har fremdeles Billboard-rekorden med 220 uker for flest sammenhengende uker på hitlistene med en eller flere sanger. I 1953 giftet Boone seg med Shirley Lee Foley (født 24. april 1934), datter til countrymusikk-artisten Red Foley og Judy Martin. De har fire døtre: Cheryl Lynn, Linda Lee, Deborah Ann (bedre kjent som Debby), og Laura Gene. Wolter Robert van Hoëvell. Wolter Robert, baron van Hoëvell (født 14. juli 1812 i Deventer, død 10. februar 1879 i Haag) var en nederlandsk prest, politiker og skribent. Van Hoëvell studerte teologi ved universitetet i Groningen og reiste i 1836 til Batavia hvor han, i 11 år, arbeidet som prest og forstander for "Bibel- und Missionsgesellschaft". I 1848 dro Hövell tilbake til Nederland, hvor han ble leder av den liberale kolonibevegelsen. Han ble valgt til Staten-Generaal hvor han satt i 14 år. I løpet av sin politiske karriere lykkes det han å få avskaffet slaveriet i Nederlandsk Ostindia. I 1862 ble han utpekt til Raad van State. Amagerbrogade (København). Amagerbrogade er en hovedferdselsåre på Amager. Gaten starter ved Christmas Møllers Plads, hvor Torvegade blir til Amagerbrogade, og slutter ved kommunegrensen omlag 500 meter etter Sundbyvester Plads, hvor den blir til Amager Landevej. Amagerbrogade markerer grensen mellom de to københavnske bydelene Sundbyvester og Sundbyøster. Ifølge den lokale handelsstandsforening er Amagerbrogade Danmarks lengste handelsgate. Nærmeste metrostasjon er Amagerbro. 13. september 2012 vedtok politikerne i Københavns Rådhus at Amagerbrogade – fra Christmas Møllers Plads til Vejlands Allé, skal ha minsket biltrafikken med 50 prosent og samtidig få anlagt bredere fortau og sykkelstier, etter samme oppskrift som Nørrebrogade. Amager Landevej. Opprinnelig var Amagerbrogade og Amager Landevej deler av kongeveien til Store Magleby og Dragør. Ved innlemmelsen av Sundbyerne i Københavns Kommune i 1902 het hele veien Amager Landevej (syklistpaviljongen Alhambra som lå nær Sundbyvester Plads, lå således ved Amager Landevej), men etter hvert vant navnet Amagerbrogade innpass, og i dag skifter navnet ved grensen til Tårnby kommune. Da Københavns Lufthavn vokste seg større og slukte Maglebylille, ble også Amager Landevej avskåret like nord for Store Magleby. Ved den ytterste ende av Amager Landevej ligger i dag Flyvergrillen. Motorring 4. Motorring 4 (O4) er en ringvei av motorveistandard som går fra Ishøj til Ballerup i Danmark, den følger Ringvej 4 som går videre til Kongens Lyngby. Motorring 4 er 15 kilometer lang og ble bygget i årene 1974 – 1977. Motorring 4 binder sammen Køge Bugt Motorvejen, Holbækmotorvejen og Frederikssundmotorvejen. I november 2003 ble et flertall i Folketinget enige om en trafikkpakke som innebar at det skulle iverksettes utarbeidelse av beslutningsgrunnlag for utbygging av motorveien fra 4 til 6 filer. I juli 2009 lå en vesentlig del av beslutningsgrunnlaget for en anleggslov klar for en omlag 4 km lang strekning mellom Motorvejskryds Taastrup og forbindelsesanlegget mellom Motorring 4 og Frederikssundmotorvejen. Utvidelsen forventes å kunne gjennomføres på omkring 5 år, hvorav de siste 3 er anleggsarbeide. Motorveien ble anlagt med en ekstra bred midtrabatt med trær, som skulle binde skoglandskapet sammen på tvers av motorveien. Derfor kan utvidelsen foretas ved utbygning med filer i den eksisterende midtrabatten. Man har planer om, at 2. etappe av Frederikssundmotorvejen skulle inngå i sammenflettningen med motorring O4 og bygge ut Frederikssundsvej gjennom Ballerup by til 4 filer istedet for å bygge ut Frederikssundmotorvejen syd for Ballerup. Motorring 3. Motorring 3 er en 21 km lang motorvei vest om København, den ble bygget i årene 1966-1980. Motorring 3 forbinder Helsingørmotorvejen med Køge Bugt Motorvejen og er en del av europaveiene E47 og E55. Motorring 3 har motorveiskryss med Hillerødmotorvejen, Holbækmotorvejen og fra 2012 også med Frederikssundmotorvejen. I gjennomsnitt passerer omlag 75 000 biler hvert døgn Vejdirektoratets tellestasjon ved Husum, og Motorring 3 er dermed en av de viktigste og mest beferdede motorveier i Danmark. Ring 3 (København). Ring 3 (ofte benevnt O3) er en 19 km ringvei gjennom Københavns forsteder. Ring 3 har sin begynnelse ved Motorring 3s tilslutningsanlegg nr. 19 ved Buddinge og går gjennom Buddinge, Gladsaxe, Herlev, Islev, Ejby, Glostrup, Brøndbyvester og Vallensbæk Strand, hvor den slutter ved Ishøj Strandvej. Ring 3 er i hele sin lengde fire filer med midtrabatt. Det er forbindelse til flere av Københavns motorveier og store innfartsveier. I 2008 hadde Ring 3 en årsdøgnstrafikk mellom 12 900 (mellom Holbækmotorvejen og Køge Bugt Motorvejen) og 31 600 motorkjøretøy (mellom Motorring 3 og Herlev Hovedgade). Ring 3 går parallelt med motorveien Motorring 3 i det meste av sin lengde, og disse forveksles ofte, grunnet de enslydende betegnelser. Kollektiv trafik. I dag betjenes Ring 3 primært av bussrutene 300S og 330E. Det har dog i flere år vært drøftet anlegg av en lettbane i korridoren, og Folketinget har i de seneste to transportpolitiske avtaler avsatt penger til forundersøkelser. Ring 2 (København). Ring 2 eller bare O2 er navnet på den ringvei som i København omkranser de sentrale brokvarterer samt Københavns indre by. Ringveien går i nord fra Tuborgvej mot øst, dreier mot syd ved Strandvejen, følger en sydlig rute langs Øresund ved Strandpromenaden, Kalkbrænderihavnsgade. Herfra går den over i Øster Voldgade, skilles i to ved St. Kongensgade og Bredgade, Holmens Kanal, Christians Brygge, Kalvebod Brygge, Vasbygade, i vestlig retning langs Ellebjergvej, Folehaven, nordlig retning langs Vigerslevvej, Ålholmvej, Grøndals Parkvej, Rebildvej, Hulgårdsvej, Tomsgårdsvej hvoretter den igjen møter Tuborgvej. Samlet distanse er omlag 26 km. I mange av strekningene kan man kjøre opp til 60 km i timen og enkelte steder 70. I 2010 vedtok Københavns Borgerrepræsentation projektforslaget for en ny veiforbindelse mellom Helsingørmotorvejen og Svanemøllehavnen, kalt Nordhavnsvej. Denne skal stå ferdig ultimo 2015, og vil bli en del av Ring 2. Oeneis. "Oeneis" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Forholdsvis store og smalvingede ringvinger, brunlige eller okerfargede, de fleste "Oeneis"-artene er forholdsvis blekt fargede. De har oftest øyeflekker på vingene i alle fall på undersiden. Bakvingens underside er ofte mørk-spraglete. Levevis. Larvene lever på gress (Poaceae). Mange av disse artene lever under ekstreme klimatiske vilkår, med lave dagtemperaturer. De sitter gjerne og soler seg for å få opp temperaturen i kroppen slik at de kan fly. På grunn av lave temperaturer og kort vekstsesong tar larveutviklingen vanligvis to år. Utbredelse. "Oeneis"-artene er nordlige sommerfugler og de er blant de meget få dagsommerfuglene som lever i Arktis. Lenger sør forekommer de helst på kjølige steder som fjellområder og torvmyrer i barskog. Liste over isbremmer i Antarktis. De største isbremmene i Antarktis. Dette er en liste over isbremmer i Antarktis. Isbremmer dekker 44% av kystlinjen til det antarktiske kontinentet. Tilsammen dekker de et areal på om lag. De oppgitte arealene er forbundet med stor unøyaktighet, da størrelsen varierer over tid. Isbremmene er listet nedenfor fra vest til øst, med start i den vestre delen av Dronning Maud Land. Referanser. Isbremmer Nykredit. Nykredit er en av Danmarks ledende finanskonsern med bank og realkredit som hovedaktivitetene. I tillegg har Nykredit aktiviteter innen for forsikring, pensjon og eiendomsmeglervirksomhet. Historie. Fra 1851 og fremover ble det etablert en lang rekke kreditforeninger i Danmark, hvorav 16 etter realkreditreformen i 1970 fusjonerte til henholdsvis Forenede Kreditforeninger og Jyllands Kreditforening i 1972. Nykredit ble etablert i 1985 ved en fusjon mellom Forenede Kreditforeninger og Jyllands Kreditforening. Ved en endring av realkreditloven i 1989 fikk kreditforeninger mulighet til å omdanne seg til aksjeselskaper, hvilket Nykredit utnyttet ved å plassere aktiviteten ned i et datterselskap, Nykredit Holding a/s og videre til dettes datterselskap Nykredit a/s. Nykredit fortsatte som Foreningen Nykredit. I 1991 ble det etablert et konsern bestående av forsikringskonsernet Tryg og Nykredit i en holdingkonstruksjon. Det var meningen at Unidanmark også skulle inngå, men dette ble aldri realisert som følge av endrede strategiske mål hos partene, og holdingkonstruksjonen ble oppløst. I løpet av de neste år utvidet Nykredit forretningsaktivitetene til også å omfatte bank og forsikring. I 2003 kjøpte Nykredit Totalkredit av en rekke lokale og regionale pengeinstitutter. I 2008 kjøpte Nykredit Forstædernes Bank. Krystallen. Nykredits hovedsete – Krystallen – ligger ved Kalvebod Brygge i København. Bygningen er tegnet av schmidt hammer lassen architects og ble ferdigstilt i 2001. Maniola. "Maniola" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Gruppen er et sjeldent eksempel på en insektgruppe som har flest arter i Europa. Utseende. Ulike arter og former av "Maniola" Middelsstore, brune, forholdsvis bredvingede sommerfugler. Vingene har ofte øyeflekker, og gjerne et oransje felt rundt dem. Forvingens underside er gulaktig, bakvingens underside lysbrun. Levevis. Disse artene finnes gjerne på enger, der larvene lever på gress (Poaceae). Systematisk inndeling. Noen regner disse artene som former av "Maniola jurtina". 2000 Herschel. 2000 Herschel er en hovedbelteasteroide av S-typen. Den ble oppdaget 29. juli 1960 av Joachim Schubart og er navngitt til ære for den engelske astronomen William Herschel. Hańcza. Hańcza er en innsjø i Podlasie voivodskap i Polen. Den har et flateinnhold på, og er lang og bred. Sjøen har en største dybde på 108,5 meter, og er med det den dypeste innsjøen i Polen. 2004 FH. 2004 FH er en nærjordsasteroide som ble oppdaget 15. mars 2004 av det NASA-finaniserte prosjektet LINEAR. Objektet er ca. 30 m i diameter og passerte kun  km fra jordens overflate 18. mars 2004 22.08 UTC; den næreste passeringen av jorden kjent på det tidspunktet (se bilde lenger ned). Til sammenligning går geostasjonære satellitter i bane rundt jorda på  km. 2004 FH er en Aten-asteroide, men noen astronomer mener den bør kalles en meteoroide, siden den er mindre enn 50 m i diameter. Hadde objektet truffet jorden ville den sannsynligvis ha detonert høyt oppe i jordens atmosfære. Det kunne ha ført til en eksplosjon på flere hundre kilotonn TNT, men ville ikke ha hatt noen effekt på overflaten. Selv om den er en liten asteroide er den fremdeles den tredje største asteroiden man kjenner til har passert nærmere jorden enn månen. Asteroiden vil ikke passer nær jorden igjen før i 2044, og da vil den være 1,4 millioner kilometer unna. 2004 FH er også spesiell ved at den har den laveste banehellingen av alle de kjente nærjordsasteroidene. Passeringen 2004 FH gjorde forbi jorden J. Lauritzen. Et av rederiets fartøy, «Silja Dan» i 1973 J. Lauritzen er et dansk rederi, stiftet i 1884. Det eies av Vesterhavet A/S, som igjen eies av JL-Fondet. Rederiet har blant annet vært kjent for en flåte av kjøleskip med navn som sluttet på "Reefer". Reefer-divisjonen ble i 2007 solgt til det svenske NYK. En annen spesialitet har vært polarskip (med etternavnet "Dan"), som, i tillegg til vanlig fraktfart, spesielt til Grønland, har deltatt i vitenskapelige ekspedisjoner såvel til Arktis som Antarktis. Det seilførende, tidligere skoleskipet, «Lilla Dan» (bygget i 1951, skoleskip fram til 1996) kan fortsatt sees i danske farvann. J. Lauritzen var eier av Aalborg Værft 1937-1988. Concedo. Concedo ASA er et uavhengig norsk oljeselskap med fokus på letevirksomhet på norsk kontinentalsokkel. Administrerende direktør er Geir Lunde og hovedkontoret ligger i Asker. Ved utgangen av 2011 hadde selskapet en portefølje på 8 lisenser. Selskapet hadde 11 ansatte ved utgangen av 2010. 2004 JG6. 2004 JG6 (også skrevet 2004 JG6) er en uvanlig asteroide. Den er den andre kjente Apohele-astereoiden, noe som betyr at hele banen ligger innenfor den til jorden. Mer spesielt er det at omløpsperioden i banen er mindre enn den til Venus eller noen annen kjent asteroide, noe som gjør den til det næreste legemet til solen, kun slått av Merkur. 2004 JG6 har en eksentrisk bane som både krysser banen til Merkur og Venus. Den har også den minste aphelen til noen kjent asteroide. Asteroiden ble oppdaget av Brian A. Skiff i LONEOS-prosjektet. Dampskibsselskabet Norden. Dampskibsselskabet Norden (til vanlig bare benevnt som NORDEN) er en dansk rederivirksomhet. Selskapet ble grunnlagt i 1871 og er et av Danmarks eldste internasjonalt arbeidende rederier. Selskapet opererer omkring 183 tank- og tørrlastskip. I regnskapsåret 2010 var omsetningen 2189 millioner USD. Dampskibsselskabet Norden ble grunnlagt av Mads Christian Holm som ledet selskapet til sin død i 1892. Hovedkontoret ligger på Strandvejen nord for København, og selskapet har avdelinger i Singapore, Shanghai, Annapolis, Rio de Janeiro og Mumbai. Selskapet beskjeftiger omlag 276 medarbeidere på kontorene og 810 på fartøyene. Dampskibsselskabet Norden er notert på Københavns Fondsbørs. Czarna Hańcza. Czarna Hańcza (hviterussisk: Чорная Ганча – "Tsjornaja Hantsja", litauisk: "Juodoji Ančia") er ei elv i Podlasie voivodskap i Polen og Hrodna voblast i Hviterussland. Den er 142 km lang og har et nedbørfelt på 1916 km². Elva er kjent for store rullesteiner fra istiden i og langs elveleiet. Elva har utspring ved innsjøen Hańcza og munner ut i elva Nemunas ved grensa mellom Hviterussland og Litauen. 2063 Bacchus. 2063 Bacchus er en Apollo-asteroide og en Venus- og Mars-kryssende asteroide som ble oppdaget 24. april 1977 av Charles T. Kowal ved Palomarobservatoriet. I mars 1996 ble radarfotografering av asteroiden fra Goldstoneobservatoriet styrt av forskerne Steven Ostro og Lance Benner ved Jet Propulsion-laboratoriet. Optiske observasjoner ble utført av Petr Pravec, Marek Wolf og Lenka Sarounová i løpet av mars og april 1996. Det antas at størrelsen på asteroiden er omtrent 1,1 × 1,1 × 2,6 km. Navnet er tatt fra den romerske guden Bacchus. 2117 Danmark. 2117 Danmark er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget 9. januar 1978 av Richard M. West ved La Silla Observatory i Chile og er oppkalt etter Danmark. 25143 Itokawa. 25143 Itokawa (fra japansk 糸川) er en Apollo-asteroide og en marskrysser. Itokawa ble besøkt av den japanske romfartsorganisasjonen JAXAs romsonde Hayabusa og kan bli den første romsonden som prøver er blitt henta ned fra. Asteroiden ble oppdaget i 1998 av LINEAR og gitt det foreløpige navnet. I år 2000 ble asteroiden valgt som mål for JAXAs Hayabusa-sonde, og ikke lenge etterpå ble asteroiden gitt navnet Itokawa, etter den japanske rakettforskeren Hideo Itokawa Itokawa er en S-type-asteroide. Bilde frå Hayabusa hinter til at Itokawa kan være et resultat av to mindre asteroider som stadig har gått i bane rundt hverandre og etterhvert blitt hengende fast. Hayabusa viste at Itokawa knapt har nedslagskratre, og en svært ujevn overflate overstrødd med kampesteiner. I følge forskerne på Hayabusaprosjektet består Itokawa av to gigantiske steinhauger snarere enn to massive legemer. Eiserne Brücke. Eiserne Brücke er en bro over Kupfergraben ved Museumsøya, i Berlins bydel Mitte. Broen forbinder gaten Hinter dem Gießhaus på venstre bredd med Bodestrasse på Museumsøya, der denne går mellom Altes Museum og Neues Museum. Dagens bro som er bygget i sandstein, er den fjerde broen på stedet. Navnet "Eiserne Brücke (Jernbroen)" kommer av andre versjon oppført i 1796. Den nye jernbroen erstattet en tidligere trebro. Jernbroen måtte som følge av materialtretthet, erstattes med en sandsteinsbro allerede i 1825. Den fjerde og siste bro ble bygget i 1916 som følge av behovet for økt seilingshøyde og bredde. Denne broen ble sterkt skadet i den andre verdenskrigen, gjentatte ganger reparert, men i 1968 rekonstuert som tro kopi av utgaven fra 1916. I forbindelse med andre arbeider på Museumsøya, ble broen igjen reparert og åpnet 2008. Ministeriet for Sundhed og Forebyggelse. Ministeriet for Sundhet og Forebyggelse, eller bare Sundhetsministeriet er et dansk ministerium. Ministeriet har det overordnede ansvar for helsepolitikken, herunder sykehus, sykehusapotek og helsevesen. Ministeriets nåværende minister er Astrid Krag Kristensen. Departementsjef er Per Okkels. Historie. Ministeriet har eksistert i flere omganger, enten selvstendig eller som del av et større ministerium. I 2001 ble det innlemmet i Innenriks- og Sundhetsministeriet. I 2007 ble det atter utskilt under navnet Ministeriet for Sundhed og Forebyggelse og dannet ved å utskille helseområdet fra datidens Indenrigs- og Sundhedsministerium. Derutover fikk ministeriet enkelte oppgaver fra Socialministeriet og Ministeriet for Familie- og Forbrugeranliggender. Ministeriets første minister var Jakob Axel Nielsen. I 2010 ble ministeriene igjen slått sammen til Indenrigs- og Sundhedsministeriet. Det varte bare til 2011, da innenriksområdet ble overført til det nyoprettede Økonomi- og Indenrigsministeriet, mens resten av ministeriet igjen ble til Ministeriet for Sundhed og Forebyggelse. Sundhetsministere. I perioder uten fagministre for helse har området hørt under innenriksministeren. 2685 Masursky. 2685 Masursky er en asteroide i hovedbeltet. Han ble oppdaget av Edward L. G. Bowell i 1981 og er oppkalt etter Harolds Masursky (1923–1990), en planetarisk geolog hos U.S. Geological Survey i Flaggstaff i Arizona som arbeidet på mange romutforskingsprosjekt. Lite var kjent om Masursky før Cassini-sonden passerte han på veg til Jupiter og Saturn 23. januar 2000. Siden Cassini passerte asteroiden i en avstand på 1,6 millioner kilometer (omtrent fire ganger avstanden mellom jorden og månen) viste ikke bildene romsonden tok mer enn et lyspunkt uten spesielle trekk. Cassini kunne likevel avgjøre størrelsen (diameteren) til Masursky som er omtrent 15–20 km. Banen til Masursky ligger innenfor asteroidefamilien Eunomia som består av S-type-asteroider. Cassini sine observasjoner skapte noe tvil rundt sammensetningen til asteroiden, men senere bakkebaserte spektroskopiundersøkelser bekrefter at han hadde et S-type-spektrum. Andreanof Islands. Andreanof Islands (aleutisk: "Niiĝuĝin tanangis") er en øygruppe i Aleutene i sørvestre Alaska. De ligger mellom Amchitka Pass og Rat Islands-gruppen i vest, og Amukta Pass og Islands of Four Mountains gruppen mot øst. Gruppen strekker seg 440 km fra øst til vest. Disse øyenes totale arealet (inkludert Delarof Islands) er 3 924,737 km² og det bor 412 mennesker der (2000), 316 av disse i byen Adak på Adak Island. De største øyene i gruppen er Gareloi Island, Tanaga Island, Kanaga Island, Adak Island, Kagalaska Island, Great Sitkin Island, Atka Island, Amlia Island, og Seguam Island. 2867 Šteins. 2867 Šteins er en liten asteroide i hovedbeltet oppdaget i 1969 av Nikolaj Tsjernykh og oppkalt etter Kārlis Šteins, en latvisk og sovjetisk astronom. Asteroiden ble besøkt av ESAs Rosetta-sonde 5. september 2008. En studie gjennomført av astronomer ved det europeiske sørobservatorium viste at Šteins er en E-type-asteroide med en diameter på omtrent 4,6 km. En lyskurveanalyse gjennomført av Rosetta viste at Šteins har en rotasjonsperiode på omtrent seks timer, en irregulær form og ingen måner. Den 5. september 2008 fløy Rosetta-sonden forbin Šteins i en avstand av 800 km og med en relativt lav hastighet på 8,6 km/s. Sonden returnerte detaljerte bilder, og formen til asteroiden kunne fra den rette vinkelen ligne på en diamant. Bildene viste også en rekke kratre, blant de et par større som hadde en diameter på ca. to kilometer. Astrid Krag Kristensen. Astrid Krag Kristensen (født 17. november 1982 i Vejle) er statsvitenskapstudent og folketingsmedlem for Socialistisk Folkeparti siden 2007. Siden 3. oktober 2011 er hun sundhetsminister. 28978 Ixion. 28978 Ixion er et større kuiperbelte-objekt med en estimert diameter på rundt 800 kilometer. Det ble oppdaget den 22. mai 2001 av Deep Ecliptic Survey fra Cerro Tololo Inter-American Observatory. 2MASX J00482185-2507365. 2MASX J00482185-2507365 er et par av okkulterende Spiralgalakser der bakgrunnsgalaksen ligger rundt 780 millioner lysår unna jorden, og de begge i stjernebildet Billedhuggeren. Den fremre galaksen viser store støvstrukturer utenfor selve hovedskiven som er synlige ved at de stenger for lyset fra bakgrunnsgalaksen. Det er ukjent hvor vanlige slike støvstrukturer er i galakser. Bakgrunnsgalaksen har omtrent samme størrelse som Melkeveien og er slik sett rundt 10 ganger så stor som fremgrunnsgalaksen. I den visuelle nærheten av 2MASX J00482185-2507365 ligger Billedhuggergalaksen. Lasiommata. "Lasiommata" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore, forholdsvis slanke og smalvingede, brune sommerfugler. Vingene har store øyeflekker, gjerne også lyse felter rundt disse. Levevis. "Lasiommata"-artene har forholdsvis smale vinger og er raskere flygere enn de fleste andre ringvinger. De holder seg helst på åpne, solvarme områder, gjerne med bergvegger der de gjerne sitter. Larvene lever på gress (Poaceae). Utbredelse. Gruppen er primært utbredt i Palearktis. Én art finnes i Etiopia. Søtorvet (København). Utsnitt av bebyggelse sett fra Nørre Søgade Søtorvet er en plass og en bebyggelse ved Søerne i København. Den ligger hvor Frederiksborggade slutter og Dronning Louises bro begynner. Historie. Etter at Nørreport og Københavns befestning ble nedlagt i siste halvdel av 1800-tallet, oppsto det mulighet for å utnytte det nedlagte festningsterrenget. I årene 1873-76 ble det derfor oppført to symmetriske og paléaktige beboelseseiendommer i historismestil på Søtorvet ut mot Søerne. Arkitektene var Ferdinand Vilhelm Jensen og Vilhelm Petersen under Ferdinand Meldahls overoppsyn. Byggherren var "Det kjøbenhavnske Byggeselskab" på initiativ av finansmannen Carl Frederik Tietgen. Bebyggelsen med herskapelige leiligheter har parisiske forbilder. De er rikt dekorert med stukkornamenter og spir og tårn. Skuespillerinnen Johanne Luise Heiberg bodde i en av leilighetene her før hun flyttet til Rosenvænget. Omkring 1900 åpnet Café de la Reine – Dronningens Café – bak de store, buede vinduene på Søtorvet 2. Her ble holdt dikterstue på 1930-tallet hvor datidens diktere som Sigfred Pedersen og Otto Gelsted deklamerte deres seneste dikt. Niels Clemmensen satt ved klaveret. Dronning Louises Bro kom først til et tiår etter bygningen sto ferdige, og hele anlegget kom dermed til å danne en staselig inngangsportal fra Nørrebrosiden inn til København. Omkring 1900 ble det ved plassen, på hver side av broen, oppstilt to skulpturer av henholdsvis "Tiberen" og "Nilen". Skulpturene er avstøpninger av originale marmorskulpturer fra det 1. århundre e. Kr., og var en gave fra Carl Jacobsens legat Albertina til København. Česká televize. Česká televize (ČT, "Tsjekkisk televisjon") er et tsjekkisk statlig eid kringkastingsselskap, som kringkaster innen fjernsyn og nye medier. Selskapet kringkaster fire kanaler, ČT1, ČT2, ČT24 og ČT4. Tsjekkisk televisjon ble etablert 1. januar 1992 som offentlig leverandør av fjernsyn til befolkningen i Den tsjekkiske republikk. 2MASX J09133888-1019196. 2MASX J09133888-1019196 eller IRAS F09111-1007 er et par vekselvirkende galakser som ligger rundt 700 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Vannslangen. Galaksene er rundt lysår fra hverandre, noe som antyder at de akkurat har startet å smelte sammen. Sammen utgjør de to galaksene et ultralyssterkt system i det infrarøde, noe som er uvanlig i de tidlige stadiene i en sammensmeltning av galakser. En mulig forklaring er at begge galaksene allerede har smeltet sammen eller vekselvirket med andre galakser. Begge galaksene har massive sorte hull i kjernene. Frederik Nicolai Jensen. Frederik Nicolai (Fritz) Jensen (født 21. juni 1818 i Bergen, død 28. november 1870 i Steigen) var en teolog som etter sin teologiske utdannelser i 1841 dro til Kunstakademie Düsseldorf for å utdanne seg som maler. Han studerte der til 1845. Siden malte han flere store historiemalerier, ofte med norrøne motiver. Hans maleri "Ingeborg ved havet" (1845) finnes i Bergen Kunstmuseum. Da han kom hjem fra Düsseldorf, prøvde han å leve som kunstner i Bergen. Han stod bak etableringen av Det norske Theater i Bergen sammen med Ole Bull, og var teatrets første instruktør. Han var også formann i Bergens Haandværkerforening en periode. Men i 1854 tok han i mot sokneprestembedet i Bø i Vesterålen. Fra 1863 var han sokneprest i Steigen. Han var stortingsrepresentant for Nordland fra 1862 til 1864. Statsråd Christian Jensen var hans bror. Fritz Jensen fortsatte siden å male, men uten å stille ut. Blant annet malte han altertavla i Vågan kirke i 1869-1870. Den ble tatt vekk da gammelkirken ble erstattet av Lofotkatedralen i 1900, men satt opp igjen etter menighetens ønske i 1948. Altertavla er utgangspunkt for Herbjørg Wassmos roman Hundre år. Pararge. "Pararge" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore, brune, forholdsvis slankvingete sommerfugler. Vingene har spredte, oransje til hvite flekker. Vingenes ytterkant er litt bølgende. Levevis. Pararge-artene finnes helst i litt åpen skog og buskvegetasjon. Hannene forsvarer territorier rundt "solflekker" i det ellers skyggefulle miljøet. Utbredelse. Denne slekten er utbredt i Europa og Nord-Afrika, inkludert Kanariøyene og Madeira. Hanne Eriksson. Hanne Jezebel Eriksson (født 11. mai 1967) er en norsk tidligere skøyteløper som deltok i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter og representerte Norge og Verdal Idrettslag. Internasjonale mesterskap. Sprint-VM på skøyter deltatt to ganger. EM på skøyter deltatt i ett EM. Junior-VM på skøyter deltatt i ett VM ved en konkurranse. Albertina (legat). a> opstillet på Trondhjems Plads er finansiert av Albertinalegatet Albertina var navnet på et legat, opprettet av brygger Carl Jacobsen i 1879 med det formål å reise skulpturer og statuer i Københavns parker og på byens plasser. Navnet hentyder til Bertel Thorvaldsen som i Italia ofte ble kalt Alberto. Legatet har blant annet finansiert skulpturer i Ørstedsparken, Østre Anlæg, Kongens Have, Trondhjems Plads m.fl. Da legatets midler var i ferd med å bli brukt opp, ble det avviklet ved å bruke den resterende kapital i forbindelse med etableringen av Jørn Larsens speilbasseng på plassen foran Thorvaldsens Museum i 2002. Coenonympha. "Coenonympha" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. "Coenonympha inornata". Denne amerikanske arten mangler øyeflekker på vingene Små sommerfugler med rundede vinger, oftest med øyeflekker i alle fall i spissen av forvingen. På farge er de ofte okergule, men kan også være brune. Bakvingens underside er gjerne mørkere. Levevis. Diise artene finnes mest på enger, myrer og andre åpne områder. De er ikke særlig gode flygere og flyr helst lavt over vegetasjonen. Larvene lever på ulike gress (Poaceae) eller halvgress. Utbredelse. Slekten er utbredt i Palearktis og Nord-Amerika. Proterebia afra. "Proterebia afra" er en sommerfugl som tilhører gruppen ringvinger (Satyrinae) i den artsrike familie flikvinger (Nymphalidae). Den er det eneste medlemmet av gruppen Erebiina som ikke blir ført til den artsrike slekten "Erebia". Utseende. En middelsstor, brun sommerfugl med fløyelsaktig glans på vingene. Vingenes ytterkant har flere, forholdsvis store (sammenlignet med de fleste "Erebia"-artene) øyeflekker som er omringet med oransje. Arten ligner sterkt på medlemmene i slekten "Erebia". Levevis. Arten lever på tørre stepper og andre tørre områder med gress. Utbredelse. Den er utbredt i sørøstlige delen av Europa, gjennom det sørlige Russland til Sentral-Asia. Enkawa. Enkawa (syrisk:, arabisk: "‘ankāwā", kurdisk:) er en assyrisk by i Arbil-guvernementet i irakiske Kurdistan med cirka 30 000 innbyggere. Byen er i praksis en forstad for byen Arbil, og ligger i kort avstand fra Erbil internasjonale lufthavn. 3701 Purkyně. 3701 Purkyně er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Liberatrix. Den ble oppdaget 20. februar 1985 av Antonín Mrkos ved Kleť-observatoriet på Kleť-fjellet i Tsjekkia. Splendeuptychia. "Splendeuptychia" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Medlemmene i Euptychiina er små til middelsstore, brune sommerfugler med avrundede vinger. Oversiden av vanligvis mørk brunlig med få eller ingen tegninger. En del arter er blåskimrende. Undersiden er lysbrun, gjerne med en eller flere tynne, mørkere tverrstreker og øyeflekker langs ytterkantene. Systematisk inndeling. Artene blir ofte ført til en meget omfattende slekt "Euptychia". 3908 Nyx. 3908 Nyx er en amor- og marskryssende asteroide. Den ble oppdaget av Hans-Emil Schuster 6. august 1980 og er oppkalt etter Nyx, nattgudinnen fra gresk mytologi. Asteroiden er 1-2 km i diameter og er en V-type-asteroide, noe som betyr at den kanskje er et fragment av 4 Vesta. I år 2000 ble det gjort radarobservasjoner av asteroiden ved Arecibo-teleskopet og Goldstone-komplekset for å lage en modell av formen til Nyx. Bildene viste en asteroide som var ganske rund i formen, men med noen klumper. 3999 Aristarchus. 3999 Aristarchus er en liten hovedbelteasteroide som måler 18,14 km i diameter. Aristarchus ble oppdaget i 1989 av den japanske astronomen Takuo Kojima. Asteroiden er oppkalt etter Aristarchus, den greske astronomen og matematikeren fra antikken. 4179 Toutatis. 4179 Toutatis er en Apollo-, en Alinda- og en marskryssende asteroide med en kaotisk bane i en 3:1-resonans med Jupiter. På grunn av den lille banehellingen (0,47°) og baneperioden på nesten fire år gjør Toutatis stadige nærpasseringer med jorden med en minimumsavstand som nå bare er 0,006 AE (2,3 ganger lengre unna enn månen). Passeringen 29. september 2004 var spesielt nær, 0,0104 AE (under 4 ganger avstanden til månen) fra jorden, noe som ga en god mulighet for observasjoner av asteroiden. Rotasjonen til asteroiden kombinerer to separate bevegelser i et ikke-periodisk resultat. For noen steder på overflaten til Toutatis ville solen se ut til å stå opp og gå ned på helt tilfeldige steder og tider langs horisonten av asteroiden. Asteroiden er oppkalt etter den keltiske krigsguden Toutatis. Radarbilder har vist at Toutatis har et svært irregulært utseende, sammensatt av to tydelige klumper med maksimal bredde på henholdsvis ca. 4,6 km og 2,4 km. Hypotesen er at Toutatis ble dannet av to forskjellige legemer som en gang forente seg, med et resultat som ser ut som en grushaug. 6489 Golevka. 6489 Golevka er en Apollo-asteroide. Den ble oppdaget 10. mai 1991 av Eleanor F. Helin ifrå Palomar Observatory i San Diego County i California. Golevka har blitt observert ved hjelp av radar i 1991, 1995, 1999 og i 2003. Radarobservasjonen av Golevka i 2003 gav for første gong bevis for Jarkowski-effekten. Jarkowski-effekten går ut på at varmestråling sendt ut frå asteroidar sakte endrar banane deira, då varmeutstrålinga er størst der solstrålane har varma opp overflata heile asteroidedagen, og minst der som det er soloppgang på asteroiden. Acrophtalmia. "Acrophtalmia" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Ulikt de aller fleste andre ringvinger er disse sommerfuglene ikke knyttet til enfrøbladete planter, men larvene lever derimot på karsporeplanter. Utseende. Undersiden av vingene er stort sett brunhvite, med én store øyeflekk på bakvingen og én på forvingen. Levevis. Artene i slekten "Acrophtalmia" er uvanlige da de ikke går på enfrøbladete planter som de fleste ringvinger, men derimot på karsporeplanter i dvergjamnefamilien (Selaginellaceae). Utbredelse. Gruppen er utbredt fra Filippinene i vest til Molukkene i øst, med størst artsmangfold på Filippinene. Hypocysta. "Hypocysta" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Små, brune, okergule eller hvitaktige sommerfugler med nokså smale vinger. Bakvingen har et oransje felt, og en øyeflekk. Levevis. Larvene lever på ulike gress (Poaceae) eller halvgress. Utbredelse. Slekten er utbredt i Australia og Ny-Guinea. Ferring Pharmaceuticals. Ferring Pharmaceuticals er et multinasjonalt biofarmasøytisk firma, som utvikler og markedsfører medisinske produkter mot sykdommer, med fokus på forskningsmål innenfor deres terapeutiske kjerneområder: urologi, gynekologi, obstetrik, gastroenterologi, endokrinologi og hjelp for ufruktbare. Virksomheten beskjeftiger rundt 3 500 medarbeidere i over 40 land (inklusiv Danmark), har dets hovedkvarter (Ferring International Center) i Saint-Prex, Sveits. Firmaet har en årlig omsetning på 600 millioner Euro (€598 millioner i 2003) og er privateiet, hvor aksjekapitalen eies Frederik Paulsen Foundation. Ferring har produksjon i flere europeiske land, i Syd-Amerika, Israel og Folkerepublikken Kina. Ferrings salgsavdelinger opererer fra over 40 land med omkring 2 500 personer ansatt, mens firmaets produkter er tilgjengelig i over 70 land. Forskningssentre ligger i Storbritannia og USA, mens det internasjonale service- og utviklingssenter er lokalisert i Danmark. Lopinga. "Lopinga" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore, gråbrune, forholdsvis slankvingete sommerfugler. Vingene en rekke av store, mørke øyeflekker langs ytterkantene. Levevis. "Lopinga"-artene finnes helst i litt åpen skog og buskvegetasjon. Utbredelse. "Lopinga achine" finnes nord til Sverige, der den er svært sjelden og truet. BL Lacertae-objekt. BL Lacertae-objekt er en type aktiv galaksekjerne som har svake eller fraværende emisjonslinjer og hurtig variasjon. Prototypen av BL Lacertae-objekt, BL Lacertae, trudde man først var en variabel stjerne før man observerte den svake galaksen som omga objektet, og en kunne slå fast at objektet var av ekstragalaktisk natur. Det er tenkt at BL Lacertae-objekt er kvasistellare objekt, som for eksempel en kvasar, eller radiogalakser som man ser langs en relativistisk jetstråle. Noen BL Lacertae-objekt har blitt oppdaget ved de høyeste fotonenerginivåene, 1 TeV, noe som indikerer at fotonene er sendt ut i en smal vinkel (på samme måte som gammaglimt); elles ville strålingen bli mist til pardanning av materie i kilden. Mycalesis. "Mycalesis" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Gruppen er artsrik i Sørøst-Asia og Australia. Utseende. Middelsstore, brune sommerfugler med avrundede vinger. De har gjerne øyeflekker og ofte oransjefargede felter på vingene. Mange arter har regntids- og tørketidsformer som ser ganske ulike ut, dette gjør klassifiseringen vanskelig. Utbredelse. Gruppen er utbredt i Sørøst-Asia (fra India og østover) og Australia. LINER. a> er et eksempel på en LINER-galakse. LINER (engelsk "low-ionization nuclear emission-line region") er en vanlig type galaksekjerne. Særtrekket for denne typen galakser er forholdet mellom emisjonslinene som gjerne er svake. Det finnes for en del LINER-objekter en tydelig sammenheng med aktive galaksekjerner. På grunn av svake og brede emisjonslinjer regner man med at disse LINER-objektene er svake aktive galaksekjerner siden emisjonslinjene ligner de man finner hos galakser av Seyfert-typen. I tillegg er den ultrafiolette strålingen, radiostrålingen eller røntgenstrålingen lik. Andre LINER-objekter inneholder gass som har blitt eksitert av kollisjoner i stjernevinden som blåser fra området med eksplosiv stjernedannelse eller gjennom fotoionisering som skriver seg fra uvanlig varme stjerner etter hvert som den eksplosive stjernedannelsen utvikler seg. Begge trekkene kjenner man igjen fra galakser med eksplosiv stjernedannelse, og man regner derfor med at disse LINER-objektene ligger i slike galakser. Messier 106. Messier 106 (M106) eller NGC 4258 er en LINER-spiralgalakse som ligger rundt 23,5 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Jakthundene. Galaksen har to uvanlige spiralarmer, hovedsakelig satt sammen av gass, som er synlige i radiobølger og i røntgenstråling. Disse har oppstått som følge av kraftig oppvarming av gassen gjennom to jetstråler som kommer fra det supermassive sorte hullet i sentrum av galaksen. Lethe (sommerfugl). "Lethe" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore til nokså store, brune, forholdsvis smalvingede sommerfugler. Vingene har ofte øyeflekker. Hos noen ender bakvingen i en kort stjert. Utbredelse. Denne slekten er utbredt i Asia. Messier 81. Messier 81 (M81), NGC 3031 eller Bodes galakse er en LINER-spiralgalakse som ligger rundt 11,6 lysår unna jorden i stjernebildet Store bjørn. Den er en del av de lyseste galaksene som kan ses fra jorden. Et sort hull på 70 millioner solmasser finnes i galaksens sentrum. For rundt 300 millioner år siden hadde M81 ei nærpassering av galaksene NGC 3077 og M82. Sigargalaksen. Sigargalaksen (katalogisert M82 og NGC 3034) er en galakse med kraftig stjernedannelse. Den ligger rundt 12 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Storebjørn. I galaksens sentrum blir stjerner dannet ti ganger raskere enn i hele Melkeveien. Willys jul. Willys jul er en juleserie som går på NRK Super. Den er i 6 episoder. Willy skal på hotell sammen med tanten sin Astrid og Jon Åge. De skal feire jul på et hotell som viser seg å være julefritt. Det er ikke lov med noen slags jul. På hotellet møter hun gutten Billy som bor rett ved siden av hotellet, og sammen starter de godhetens tjeneste sånn at det kan bli jul på det julefrie hotellet. Pyronia. "Pyronia" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Små til middelsstore, brune, forholdsvis bredvingede sommerfugler. Vingene har øyeflekker, og et stort oransje felt i midten. Artene ligner mye på den beslektede slekten "Maniola", men er mindre. Levevis. Disse artene finnes gjerne på enger, der larvene lever på gress (Poaceae). Utbredelse. Slekten finnes bare i Palearktis, der den er utbredt i Sør- og Mellom-Europa, Nord-Afrika og Lilleasia. Copenhagen Cleantech Cluster. Copenhagen Cleantech Cluster er en dansk klyngeorganisasjon, som representerer virksomheter og forskningsinstitusjoner, som arbeider med miljøteknologi-sektoren, også kalt cleantech, basert i København og med sikte på Danmark. Organisasjonen arbeider for vekst og fremme av cleantech-industrien og representerer mer enn 350 virksomheter og ca. 30 000 arbeidsplasser. Xenia Borisovna av Russland. Godunovs mausoleum hvor Xenias navn på den venstre platen er skrevet som "Nonnen Olga Borisovna" Xenia Borisovna Godunova (født 1582, død 20. august 1622) var en russisk tsarevna, datter av tsar Boris Godunov og Maria Grigorievna Skuratova-Belskaya. Biografi. Hun skal ha vært vakker, godt oppdratt og hatt flere beilere. Deriblant var den svenske prins Gustav Eriksson Vasa, som ankom Moskva i år 1600. Forlovelsen ble dog brutt pga. det utsvevende liv han førte. I 1602 ankom den dansk-norske prinsen Hans også Moskva. Hans' bror Christian IV hadde avtalt med Xenias far, at prinsen skulle giftes med tsarens datter og motta store besittelser. Tiden gikk med formaliteter og forhandlinger, og i oktober ble prins Hans plutselig febersyk og døde. Xenia forble i jomfrustanden til hennes fars død i 1605 da hennes bror Fjodor ble tsar. Kort tid etter, ble Xenias mor og bror drept etter ordre fra usurpatoren Falske Dmitrij I av Russland. Tsarevnaen selv fikk beholde livet, men Falske Dmitrij voldtok henne og holdt henne fanget i fem måneder. Innen "Marina Mniszech"s ankomst, Dmitrijs kommende kone, ble Xenia sendt i Voskresensky kloster (Goritsky kloster) i Beloozero, hvor hun tok navnet Olga. Hun ble senere overført til et kloster i Vladimir. I 1606 reiste hun til trefoldighetsklosteret Troitse-Sergijeva Lavra i Sergijev Posad for å delta i gjenbegravelsen av sin far. Ornatet hun sydde som nonne er utstilt her. Hun ligger begravet med sine foreldre og sin bror i Godunovs krypt foran katedralen ved Troitse-Sergijeva Lavra. Hennes navn er innhugget som "Nonnen Olga Borisovna". Film. En fiktiv dramatisering av Xenias liv under de urolige tider med den Falske Dmitrij ses i den russiske filmen "1612", hvor tsarevnaen blir spillet av skuespillerinnen "Violetta Davydovskaya". NGC 3077. NGC 3077 er et mindre medlem av M81-gruppen. Den er svært lik en elliptisk galakse. Den er imidlertid spesiell av to grunner. Først fremviser den pistrede kanter og spredte støvskyer som trolig er et resultat av vekselvirkningen med sine større naboer, tilsvarende galaksen M82. For det andre har denne galaksen en aktiv kjerne. Dette medførte at Carl Seyfert i 1943 inkludete den i sine lister over galakser, nå kjent som Seyfert-galakser. NGC 3077 er imidlertid ikke lenger klassifisert som en Seyfert-galakse. NGC 3077 ble oppdaget av William Herschel 8. november 1801. Café Sommersko. Café Sommersko er en café beliggende i Kronprinsensgade i Indre By, København. Caféen åpnet 11. juni 1976. Eierne, brødrene Jørgen og Søren Bro samt kunstneren Kenn André Stilling, mente, at det manglet et møtested for kunstnere i byen. Den ble dog hurtig et møtested for københavnere i alminnelighet. Caféen er renovert siden åpningen, men fremstår stadig i stort omfang som dengang; karakteristisk er blant annet det røde nappabetrekk på stolene. Menyen inneholder overveiende elementer av det franske kjøkken. På høsten 2010 gikk selskapet bak cafeen konkurs, og nye eiere overtok stedet. M81-gruppen. M81-gruppen er en galaksehop i stjernebildet Storebjørn som inkluderer den kjente galaksen Messier 81 og Messier 82, så vel som flere andre galakser med høy tilsynelatende lysstyrke. Det omtrentlige sentrum av galaksen ligger i en avstand av 3,6 Mpc, noe som gjør den til en av de nærmeste gruppene til den lokale gruppen. Gruppen er estimert å ha en total masse på 1,03 ±0,17 M☉. M81-gruppen, den lokale gruppen og andre nærliggende grupper ligger alle innenfor Virigo-superhopen (den lokale superhopen). Medlemmer. Tabellen under lister galakser som har blitt identifisert som medlemmer av M81-gruppen av I.D. Karachentsev. Merk at objektnavnene brukt over i tabellen avviker fra navnene brukt av Karachentsev. NGC, IC, UGC, og PGC-nummer har blitt brukt i mange tilfeller for å muliggjøre enklere referering. MetroXpress. "metroXpress" er en dansk gratisavis, den første som ble utgitt daglig i Danmark, med start den 3. september 2001. I begynnelsen ble avisen kun distribuert i København, men kort etter fulgte distribusjon i Århus og senere resten av landet. I 2004 ble distribusjonen av avisen økt så den med egne ord ble landsdekkende. Avisen er også tilgjengelig på mange utdannelsesinstitusjoner. Avisen utkommer i følge Dansk Oplagskontrol i 223 757 eksemplarer mandag-fredag (2. halvår 2006), avisen selv oppgir et opplag på 450 000 i 2011. Lesertallet utgjorde i første halvår 2007 rundt 574 000, hvilket gjør "metroXpress" til Danmarks mest leste morgenavis. Avisen er en del av det svenske mediekonsern Metro International. På verdensplan utkommer avisen i 21 land i 57 forskjellige nasjonale og regionale utgaver. Avisen utgis primært under navnet "Metro", hvilket dog fravikes i visse lande grunnet varemerkeproblemer. I Danmark skyldes navnet "metroXpress", at Det Berlingske Officin har registrert Metro som varemerke i avissammenheng. Det Berlingske Officin utgir forøvrig den konkurrerende gratisavisen "Urban". Fra mars 2007 har "metroXpress" også vært tilgjengelig i pdf-versjon på nett. I mai 2008 fusjonerte "metroXpress" og "24timer", men de utkommer fortsatt som to selvstendige aviser. Ved fusjonen overtok "24timer"s eiere, Politikens Hus, 24,5 % av aksjene i "metroXpress". A-Pressen eier ytterligere 24,5 %, mens de resterende 51 % eies av Metro International. Urban (avis). "Urban" er en dansk gratisavis som utgis av Berlingske Media. Avisen utkom første gang 24. september 2001, og deles ut på togstasjoner, travle veikryss, busser og biblioteker. Ansvarshavende sjefredaktør er Henrik Bay. Urban har hovedredaksjon i København. "Urban" konkurrerte i mange år kun med gratisavisen "metroXpress", men i august/september 2006 fikk de to avisene konkurranse fra "24timer", fra JP/Politikens Hus. Gratisavisen "24timer" ble i en periode også distribuert til hus i brevsprekker og postkasser, men kun på særlig utvalgte adresser i de største byene, primært København. Filmbyen. Filmbyen er en samlende betegnelse for en rekke filmselskaper som siden 1990-årene har hatt tilhold i den nedlagte militærleiren Avedørelejren i Hvidovre utenfor København i Danmark. Blant de selskapene som holder til i Filmbyen, er Zentropa og filmskolen Station Next. Tidligere lå også Nimbus Film, Innocent Pictures og Zeitgeist i Filmbyen. Filmbyen er også navnet på en gate som går gjennom området. Flere deler av den tidligere militærleiren hører imidlertid ikke under Filmbyen, deriblant Cirkusmuseet samt flere andelsboligforeninger og spisesteder. Det er derfor misvisende å kalle hele militærleirområdet Filmbyen. Filmbyen eies av Peter Aalbæk Jensen som også er daglig leder for Zentropa. Filmbyen rommer utover kontorer også studier, redigering, klipp samt en rekke administrasjonsfasiliteter til støtte for instruktører og andre filmfolks arbeide. Filmbyen har dannet ramme om film- og tv-produksjoner som "Farligt venskab" (1995), "Constance" (1998), "Pink Prison" (1999), "HotMen CoolBoyz" (2000), "All About Anna" (2005), "Dommeren" (2005), "Klovn" (2005), ' (2007), "Forestillinger" (2007) m.fl. Under innspilningen av "Dear Wendy" (2005) omdannet Nimbus en hel sidegate til en amerikansk småby, med butikkfasader osv. De mest celebre av Lars von Triers filmer, som "Dogville" (2003) med Nicole Kidman har dog blitt filmet i Trollhättan i Sverige. Rude Skov. Rude Skov er en 580 hektar stor statskog i Birkerød sogn i Rudersdal kommune i Danmark. Ebberødgård ble anlagt i en lysning i skogen litt vest for Maglebjerg. Harrestrup Å. Gangbro ved utløp av Elling Å - man kan (i mangel av noe bilde) tenke seg et tilsvarende sjarmerende bilde av Harrestrup Å Harrestrup Å (tidligere Harestorp) er en dansk elv som har utspring ved Harrestrup ved Herstedøster nord for Albertslund. Fra utløpet flyter den omgitt av brede enger ut i Damhus Sø for derfra å fortsette i et sydøstlig løp mellom Hvidovre og Vigerslev, hvor elven også kalles Damhusåen, for så å munne ut ved Kalvebod Strand. Ved denne elvens munning menes det at Vindeboder en gang lå. Elven flyter mot nord i forbindelse med Svanesøen ved Ballerup og forsyner flere steder med vann, foruten Harrestrup også Ejby og Riskær. Vest for Damhusengen lå fra gammel tid landsbyen Rødovre, "Aworthe øffre" (Rødovre), egl. den øvre landsby ved elvebredden. Øst for Damusengen, et forhenværende elvedelta, lå landsbyen Hvidovre "Aworthe ydræ". Ordet "Aworthe" er olddansk for elvebredd (åbred). Byfornyelsen (København). Byfornyelsen i København var en handlingsplan som ble satt i verk for å få rettet opp på de sosiale skjevheter som var oppstått i brokvarterene i København fra 1960-årene og frem til byfornyelsen ble iverksatt i 1991. Byfornyelsen pågikk frem til 2005. Byfornyelsens mål var å heve boligstandarden i størstedelen av de gamle arbeiderboligene som ble oppført mot slutten av 1800-tallet, og de fysiske endringene omfattet derfor typisk sanitære forhold. Mens man i de foregående årtier hadde gjennomført saneringer (riving av enkelthus og kvartaler), var byfornyelse en ny tilgang til de sosiale utfordringer forbundet med de mange gamle boliger. Byfornyelsen ble blant annet foretrukket da man, i motsetning til nybygging, primært gjorde investeringene innenlands, og dermed også bidro til å styrke den danske, og særlig den københavnske økonomien i krisen på 1990-tallet. Bare på Vesterbro omfattet byfornyelsen 29 boligblokker, noe som tilsvarer rundt 5 000 boliger med ca. 8 000 beboere, som midlertidig eller permanent fikk nye boliger. Situasjonen omkring 1990 var at det på Vesterbro var mange hus på syv etasjer som manglet heis, noe som førte til at de øverste etasjene sto tomme. Det medførte at narkomane og alkoholikere okkuperte mange av de øverste boligene. Det Farmaceutiske Fakultet (Københavns Universitet). Det Farmaceutiske Fakultet (forkortet FARMA) ble i 1892 grunnlagt som "Den Farmaceutiske Læreanstalt" i Stockholmsgade i København. I 1942 flyttet det til større lokaler i Universitetsparken på Østerbro og endret ved den anledning navn til "Danmarks Farmaceutiske Højskole". Navnet endres igjen i 2003, denne gang til "Danmarks Farmaceutiske Universitet". Dette ble den 1. januar 2007 til et fakultet under Københavns Universitet med navnet "Det Farmaceutiske Fakultet". Det Farmaceutiske Fakultet beskjeftiger omkring 460 medarbeidere, som er farmasøyter, farmakonomer, lektorer, adjunkter, professorer, dr.pharm.'er, lic.pharm.'er, ph.d.'er, ph.d.-studenter, cand.scient.'er, laboranter samt teknisk og administrativt personale. Kofoeds skole. Kofoeds skole er en dansk selveiende institusjon som hjelper sosialt utsatte mennesker. Den første skolen ble opprettet i 1928 av kordegn Hans Christian Kofoed. Den største av institusjonens skoler i Danmark finnes på det nordlige Amager i København, men det er også en skole i Aarhus og prosjekter i flere andre danske og europeiske byer. Institusjonen Kofoeds skole nevnes blant annet i Gasolin'-sangen "Langebro" (1971). Nordvestjylland. Nordvestjylland er den nordlige delen av Vestjylland. Nordvestjyllands grenser er uklare. Den nordvestlige delen av Viborg Amt hører med. Desuten kan deler av Ringkøbing amt regnes med. Det er enighet om at de vestlige delene av Region Nordjylland (Thy (med Hannæs) og Mors) er nordvestjyske. Det er derimot usikkert, hvor langt Nordvestjylland strekker seg inn i Region Midtjylland. Som regel medregnes Salling (med Fur) og deler av Fjends Herred. I noen sammenhenger oppfattes områdene ved Lemvig, Struer og Holstebro også som nordvestjyske. I den siste sammenhengen svarer Nordvestjylland til postnummerserien 7480 Vildbjerg – 7990 Øster Assels samt 6990 Ulfborg. De seks kjøpstadene i området er: 7500 Holstebro, 7600 Struer, 7620 Lemvig, 7700 Thisted, 7800 Skive og 7900 Nykøbing Mors De sju kommunene Thyborøn-Harboøre, Lemvig, Struer, Holstebro, Ulfborg-Vemb, Vinderup og Thyholm har inngått et samarbeid under navnet «Nordvekstjylland» og beskriver dermed seg selv som nordvestjyske. De syv kommunene ble fra 2007 til tre: Lemvig, Holstebro og Struer. George Preston Marshall. George Preston Marshall (født i Grafton i West Virginia, død) var eier og president i Washington Redskins i National Football League (NFL) fra 1932 inntil sin død i 1969. Christiansborg Rundt. Svømmere i Frederiksholms Kanal under Christiansborg Rundt, 2009 Christiansborg Rundt er en svømmebegivenhet i København, arrangert av Dansk Svømmeunion. Christiansborg Rundt ble arrangert første gang i 2006 og er Danmarks største mosjonssvømmearrangement i åpent vann. Det svømmes en gang rundt i kanalene rundt Christiansborg, med start og slutt i Frederiksholms Kanal. I 2009 var det mer enn deltagere. I begynnelsen var ruten m lang, men ble senere utvidet til m. I 2008 ble det avholdt Danmarksmesterskap i 10 km åpent vann svømming, samtidig med mosjonsdelen av Christiansborg Rundt. DM-deltagerne skulle således svømme turen rundt fem ganger. I 2009 ble arrangementet utvidet med en avdeling av FINAs World Cup i 10 km åpent vann svømning. Ved arrangementet i 2010 ble det innført en 4x500 m lagkonkurranse. Historie. Christiansborg Rundt ble avholdt første gang i 2006. Arrangementet var opprinnelig planlagt å finne sted den 12. august, men på grunn av en stor forekomst av alger i kanalene måtte arrangementet utsettes en uke. Det var i første omgang 400 påmeldte, men på grunn av den endrede datoen måtte mange melde fra. I alt var det 256 som gjennomførte den meter lange svømmeturen. I 2007 stilte omlag 500 svømmere til start. Arrangementet ble dette året utvidet med firemannsstafetter, og i alt fem lag stilte opp til stafett. I 2008 ble ruten justert med bøyer, slik at ruten ble forlenget med 100 m til m. Dette skyldtes at Dansk Svømmeunion valgte å legge DM i 10 km åpent vann-svømming samtidig med Christiansborg Rundt. Med en rute på m skulle DM-deltagerne således ut på 5 omganger. I 2010 ble startområdet flyttet fra Frederiksholms Kanal og ut i havnen like ved Den sorte diamant. Dette betød at det kunne starte flere svømmere samtidig, og arrangementet kunne utvides til å omfatte flere deltagere. Hvert år siden det første Christiansborg Rundt har det vært flere deltagere enn året før. I 2011 ble Christiansborg Rundt avlyst på grunn av et uvær tidlig om morgenen på dagen for arrangementet, som medførte overløp fra kloakker og E.Coli i vannet. Svømmingen. Det startes fra en plattform som er lagt ut i vannet. Svømmerne er delt opp i heat, som er grupper av 20-25 svømmere som starter samtidig. Svømmerne i mosjonsheatene hopper ned i vannet og holder fast i plattformen før starten går. Konkurranaeheatene, som går av stabelen sist på dagen og er forbeholdt de formodet hurtigste svømmerne, starter med et spring fra plattformen. Alle svømmere får utlevert en badehette med navn og strekkode på, som de skal ha på under svømmingen. Alle svømmere i samme heat har samme farve på badehetten. Tidtaging. De første gangene det ble avholdt Christiansborg Rundt ble tidtagingen foretatt med en strekkodeleser av strekkoder som var klistret på svømmernes badehetter. Fra 2010 er det innført et nytt tidtagingssystem hvor svømmerne har et borrelåsarmbånd med en chip rundt håndleddet. Tiden registreres når svømmerne berører en plate i mål. Ruten. Livreddere i Frederiksholms Kanal under Christiansborg Rundt 2009 Svømmeturen har start og mål i Frederiksholms Kanal. Fra startområdet går turen ut i havnen, forbi Den sorte diamant, hvoretter det svømmes inn i kanalene igjen rett etter Knippelsbro. Deretter går turen forbi Børsen, Højbro Plads og Gammel Strand og det avsluttes i Frederiksholms Kanal. I 2010 er startstedet flyttet fra Frederiksholm Kanal og ut i havnen ved Den sorte diamant. Krüger-stafetten. I stafetten stilles det med et lag på fire personer som hver svømmer 500 m. Første svømmer starter ved Den sorte diamant og det skiftes ved Nationalbanken, Gammel Strand og i Frederiksholms Kanal. Et silikonarmbånd fungerer som depeche og skal gis videre fra svømmer til svømmer. Sikkerhet. Langs med ruten er det livreddere i båter og på redningsflåter som følger svømmerne og kan assistere dem hvis det blir problemer underveis. Det er også alltid leger til stede. I 2009 var det mange brennmaneter i kanalene og mange svømmere ble brent. FINA 10K Marathon Swimming World Cup. I 2009 ble det på dagen for Christiansborg Rundt i tillegg avholdt World Cup i 10 km åpent vann-svømming. Det var første gang det ble avholdt et offisielt FINA-arrangement i Danmark. Ved arrangementet deltok 13 herrer og 14 kvinner fra 10 forskjellige land. For å svømme 10 km skulle svømmerne fem ganger rundt Christiansborg. Hos herrene vant tyske Thomas Lurz, mens det var brasilianske Poliana Okimoto som vant for damene. I alt var det seks danske deltagere, tre damer og tre herrer. Best plasserte dansker ble Mathilde Riis Sørensen, som endte på en 7. plass. Hos herrene var det Flemming Sørensen som oppnådde høyeste plassering, han endte som nummer 10. Det var tre svømmere som måtte avbryte, blant annet den danske VM-deltageren Julie Hjorth-Hansen som ble for avkjølet underveis. NTL Sentralforvaltningen. Norsk Tjenestemannslag Sentralforvaltningen er en landsforening innenfor Norsk Tjenestemannslag. Landsforeningen ble opprettet 1. april 2008 gjennom sammenslåing av NTL Sentraladministrasjonen og NTL Embetskontorene. Landsforeningen er NTL sin nest største i medlemstall. NTL Sentralforvaltningen organiserer ansatte i om lag 70 virksomheter. De fleste av disse befinner seg innenfor det statlige tariffområdet, men landsforeningen organiserer også ansatte innenfor fristilte statlige virksomheter i Spekter-området samt ansatte i frivillige organisasjoner som i all hovedsak baserer seg på offentlig finansiering. Blant virksomhetene i landsforeningen er NTL-medlemmer i samtlige departementer, med unntak av Utenriksdepartementet (der NTL-avdelingen meldte seg ut av landsforeningen i kritikk mot den radikaliseringen den gjennomgikk på 70-tallet), Departementenes servicesenter, Fylkesmannen, domstolene og de fleste, men ikke alle, direktorater og tilsyn. Leder ved opprettelsen var Lill Fanny Sæther, tidligere leder av NTL Sentraladministrasjonen, fra 2010 er Bjørn Halvorsen leder. Helge Sander. Helge Sander (født 27. august 1950 i Ørre) er en dansk tidligere minister. Han var folketingsmedlem for Venstre i Ringkjøbing amt krets fra 10. januar 1984 til 31. januar 1998. Han var Minister for vitenskap, teknologi og utvikling fra 27. november 2001 til 23. februar 2010. The Kendalls. The Kendalls var en countrymusikk-duo som besto av Royce Kendall (født 25. september 1935 in St. Louis, Missouri, USA – død 22. mai 1998) og hans datter Jeannie Kendall (født 30. oktober 1954 i St. Louis, Missouri). Duoen ga ut 16 album i tidsrommet fra 1969 til 1998. På Billboard country singles listen fikk de tre hits som gikk helt til topps: "Heaven's Just a Sin Away" (1977), "Sweet Desire" (1978) og "Thank God for the Radio (1984)". The Kendalls ble dannet i 1969. Duoen turnerte, opptrådte og ga ut flere album fram til 1998 da Royce Kendall døde. Jeannie fortsatte deretter som soloartist. Mariager Fjord. Mariager Fjord sett fra sydsiden Om vinteren er Mariager Fjord oppholdssted for mange fugler Mariager Fjord er med sine ca. 35 km Danmarks nest lengste fjord; Bredden av Mariager Fjord varierer mellom 4½ km på det bredeste stedet og 250 m ved Hadsund. Fjorden har et areal på ca. 47 km² og en dybde på opp til 30 m. Fjorden danner sydgrense for Himmerland og nordgrense for Kronjylland. For velferdsstaten. For velferdsstaten er en norsk paraplyorganisasjon, opprettet i 1999, som arbeider for å opprettholde og videreutvikle velferdsordninger nasjonalt og en politikk for å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller internasjonalt. Organisasjonen ønsker å erstatte markedsliberalistisk politikk med en demokratisk velferdspolitikk som gir de enkelte land handlingsrom til å sikre grunnleggende goder som arbeid, vann, mat, utdanning og helsetjenester til hele befolkningen, og arbeider derfor mot internasjonale avtaler og institusjoner som bidrar til privatisering og markedsorientering av velferdstjenester. Daglig leder er Asbjørn Wahl. Drost. Drost var en embedsmann i middelalderen som i de nordiske land var den øverste av kongens rådgivere, og noen ganger også hans stedfortreder. Drosten kunne kontrollere regnskaper og avsi dommer på hans vegne. I Danmark opphørte embedet ved Henning Podebusks død omkring 1388, og ble under Erik av Pommern i Danmark-Norge erstattet av Rikshovmesterembedet på 1400-tallet. I Sverige eksisterte droster fra slutten av 1200-tallet, men embedet ble ikke mer permanent før under andre halvdel av 1500-tallet, og var på 1600-tallet det høyeste embedet i rang av de fem høye Riksembedsmenn. Da Magnus Gabriel De la Gardie ble avsatt fra posten i 1684, ble embedet avskaffet i Sverige. Det gjenoppstod en kort periode fra 1787 til 1809, da Carl Axel Wachtmeister ble utnevnt til embedet. Kronjylland. Kronjylland refererer til et upresist avgrenset område i Danmark, men sies oftest å være området omkring Randers, eller området mellom Mariager fjord (minus området nord og vest for Glenstrup Sø i den nedlagte Hobro Kommune) og Egåen litt nord for Århus. Navnets historie. Ordet 'Kronjylland' er blitt brukt siden midten av 1800-tallet. I 1976 ble det første gang brukt av en (halv)offentlig myndighet, da Randers Ervhervsråd besluttet å utvide sitt samarbeide med de omkringliggende kommunene, og derfor skiftet navn til Kronjyllands Erhvervsråd. Ved Assentoft øst for Randers het den illeluktende destruksjonsanstalt for selvdøde dyr og slakteriavfall tidligere Kronjyden (i dag del av virksomheten Daka). I Viborg bar et vertshus i Jernbanegade i midten av 1900-tallet også navnet Kronjyden og ble derfor på folkemunne også kalt «den døde ko» eller «den døde gris». En av de største lokale pengeinstittutene i området er Sparekassen Kronjylland. Man har også brukt betegnelsen "Kronjydenes Land" lengre tilbake. Ihvertfall fra 1850-årene kjenner man betegnelsen "kronjyde", og fra 1870-årene brukes den om de jydene som bor i Randersområdet. Forfatteren Henrik Pontoppidan er en av de første som brukte denne betegnelse på skrift. Her især om beboerne tett ved Randers fjord, men kanskje egentlig i betydningen 'ekte jyder'. Fra 1935 til 1949 kjørte lyntoget "Kronjyden" mellom København og Frederikshavn. I 1949 ble "Kronjyden" erstattet av "Vendsyssel", som kjørte i 25 år til 1974. En annen mulighet for navnets opprinnelse er at området har hatt en usedvanlig høy konsentrasjon av krongods. Dvs. jord og eiendom eid av kongen. Franz Wilhelm von Spiegel. Friherre Franz Wilhelm von Spiegel fra Desenberg (født 8. januar 1873 på Schloss Canstein ved Marsberg, død 6. august 1815 samme sted) var en westfalisk adelig, tilhenger av opplysningstiden, embedsmann og minister for de Kurkölniske statene. Von Spiegel var Landdrost i hertugdømmet Westfalen og senere kurfyrstelig minister i Bonn. Ollantaytambo. Ollantaytambo er en landsby og et arkeologisk sted fra Inkariket i det sørlige Peru. Den befinner seg i en høyde av 2 792 moh, rundt 60 km nordvest for Cusco, på veien opp mot Machu Picchu. Landsbyen er administrasjonssentrum i distriktet Ollantaytambo i provinsen Urubamba. Ollantaytambo blei oppført av herskeren Pachacuti på midten av 1400-tallet. Byen blei betydelig ombygd under kolonitida, men har følger fremdeles den opprinnelige byplanen. Flere byggverk rundt byen ligger i ruiner og er populære turistmål. Den mest iøyenfallende konstruksjonen er de store terrassene som blei brukt til jordbruk. Desierto de los Leones nasjonalpark. Karmelittklosteret i Desierto de los Leones Desierto de los Leones nasjonalpark Desierto de los Leones nasjonalpark er en nasjonalpark vest i Mexicos føderale distrikt, i bydelene Cuajimalpa og Álvaro Obregón. Den befinner seg i fjellkjeden Sierra de las Cruces og dekker et areal på 1 867 hektar, noe som utgjør om lag 15 prosent av Mexicodalen. Den er i dag et populært utfartssted for innbyggerne i Mexico by. Nasjonalparken ligger på en høyde av mellom 2 600 og 3 700 meter over havet, noe som gir den et forholdsvis kaldt klima. Den består av bar- og eikeskog, og har en rekke raviner og fosser. Desierto de los Leones er Mexicos eldste beskytta biosfæreområde. Det fikk status som skogsreservat i 1876 av president Sebastián Lerdo de Tejada for å ta vare på det friske drikkevannet den forsynte Mexico by med. 27. november 1917 fikk det status som nasjonalpark av president Venustiano Carranza. I nasjonalparken ligger det et gammelt karmelittkloster som blei oppført fra 1606 til 1611, og som fikk status som nasjonalmonument 16. mai 1937. Navnet Desierto de los Leones betyr bokstavelig «Løveørkenen». I dette tilfellet henviser imidlertid ikke "desierto" til «ørken», men snarere til at området var ubebodd. "Leones" henviser heller ikke til dyret, men til de daværende eierne av området, familien León. Plaza Río de Janeiro. Plaza Río de Janeiro er en park i Colonia Roma i Mexico by. Den ligger i krysset mellom gatene Calle Orizaba og Calle Durango. I sentrum av parken er det ei fontene med en replika av skulpturen «David» av Michelangelo. Parken er omgitt av en rekke art nouveau-bygninger. Den het opprinnelig Parque Roma, men fikk dagens navn etter Edificio Río de Janeiro, byens eneste bygning som blander stilene art nouveau og art deco, som ligger ved parken. Rundt parken er det også flere gallerier og bokhandlere. Liste over Rwandas konger. Detta er en liste over Rwandas konger'". De eneste bevisene for at Rwandas tidlige konger ("Mwami", singular "Aba") har eksistert er muntlige tradisjoner. Visse historikere anser at disse kongene er mytologiske. Om de har funnets er datoene for embetsperiodene deres veldig omtrentlig anslått og er angitt med "ca" i tabellen. De tilhører en klan som heter Abanyiginya. Liste over statsledere i 1838. Oseania. 1838 Frue Plads (København). Frue Plads er en åpen plass mellom Vor Frue kirke og de gamle universitetsbygningene i København. Foran universitetsbygningen ut mot plassen er det reist 6 byster av kjente personer som har vært tilknyttet Universitetet. Plassen benyttes til utstillinger og et årlig kunsthåndverksmarked. Sainyabuli (provins). Sainyabuli, (lao: ໄຊຍະບູລີ) er en provins nordvest i Laos. Den grenser mot Thailand i vest og er den eneste av provinsene i Laos som ligger vest for Mekongelva. Denne plasseringen isolerte provinsen fra resten av landet slik at den nesten ikke ble rammet av borgerkrigen som herjet fra 1953 til 1975. Landskapet i Sainyabuli er bedre egnet til risproduksjon enn resten av Nord-Laos som er for kuppert til den type landbruk. Rund 75% av landets 560 tamme elefanter holder til her og er viktige i provinsens skogbruk. Københavns stift. Københavns stift er et bispedømme som omfatter Københavns kommune, Frederiksberg kommune og Bornholm kommune. Dessuten er Amager kommunene Tårnby og Dragør tatt med i stiftet. Hovedkirken er Vor Frue kirke i København. Stiftet ble opprettet i 1922 da Sjællands stift ble delt i Roskilde stift og Københavns stift. Fra 1. september 2009 er Peter Skov-Jakobsen biskop. Stiftet består av 11 prostier, 107 pastorater og 119 kirker. Bolikhamsai (provins). Bolikhamsai, (laotisk: ບໍລິຄໍາໄຊ) er en provins sentralt i Laos. Provinshovedstaden er Pakxan. Provinsen grenser mot Thailand i vest og Vietnam i øst, og er spesielt kjent for det pittoreske karstlandskapet i Khamkheuthdistriktet. Den omstridte Theun Hinboun-demningen ligger også her. Calisto (sommerfugl). "Calisto" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Slekten er utbredt i Vestindia. Utseende. Middelsstore, brune sommerfugler med øyeflekker på vingene. Slekten ligner mye på mange andre Satyrini. Utbredelse. Denne slekten finnes hovedsakelig på de Store Antiller, der den har hatt en radiasjon og er representert med over 40 arter. Særlig mange er det på Hispaniola. Det er også noen få arter i Mellom-Amerika og det nordlige Sør-Amerika, Vibeke Storm Rasmussen. Vibeke Storm Rasmussen (født 14. september 1945 i København) er folkeskolelærer, tidligere amtsborgermester og nåværende regionsrådsformann i Region Hovedstaden, valgt for Socialdemokraterne. Vibeke Storm Rasmussen er datter av verkstedsmester Jørgen Rasmussen og sykepleiesekretær Birte Storm og er oppvokst på Amager. I 1964 ble hun student fra Skt. Jørgens Gymnasium, og i 1969 ble hun utdannet folkeskolelærer fra Emdrupborg Lærerseminarium, hvorpå hun ble ansatt i Ballerup kommune. Vibeke Storm Rasmussen har skrevet flere bøker og artikler om læring og arbeidet i årene 1974–1993 som skolestartskonsulent i Ballerup Kommune, hvor hun blant annet satte fokus på barn med annen etnisk bakgrunn og deres problemer i folkeskolen. Etter studentereksamen var hun medlem av DSU, og var i studietiden aktiv i Frit Forum. Allerede i 1974 ble hun valgt til kommunalbestyrelsen i Albertslund kommune som eneste kvinne. Hun stiftet deretter "Aktionsgruppen for frihed, lighed og solidaritet mellem kønnene" for å få flere kvinner med i politisk arbeide. Som følge av gruppens arbeide ble det avholdt socialdemokratiske kvinnekonferanser årlig fra 1975. Vibeke Storm Rasmussen måtte mot slutten av 1980-årene forlate posten som formann for Socialdemokraternes flygtninge- og indvandrerudvalg, da hun krevde innstramninger på utlendingområdet. Hun har vært kandidat til Folketinget i Gentoftekredsen og har fungert som vararepresentant i perioder, men har lagt sitt hovedfokus på kommunal- og amtspolitikk. I 1984 ble hun valgt til Københavns Amtsråd, og ble i 1992 den første kvinnelige amtsborgmester i amtet. Hun ble gjenvalgt i 1997 og 2001 og fortsatte til amtet ble nedlagt som følge av strukturreformen i 2005. Ved det første valg til Region Hovedstaden var Vibeke Storm Rasmusen sitt partis spisskandidat. Ved valget fikk hun 47 000 personlige stemmer, hvilket var suverent flest. Etter en stemmeaftale med SF, Dansk Folkeparti og Enhedslisten ble hun den første regionsrådsformann for Region Hovedstaden – og samtidig den første kvinnelige regionsrådsformann i Danmark. På tross av et forsøk på å fjerne henne, fra de borgerlige og SFeren Andreas Røpke så fortsatte hun som formann etter regionsvalget i 2009. Som regionsformann har hun været medansvarlig for å flytte legevakten for Frederiksberg kommunes 100 000 borgere til utkanten av Københavnsområdet på Hvidovre Hospital. Frederiksberg kommune er et av de mest tettbefolkede områder i Danmark, med en stor andel av eldre og en del barnefamilier uten bil og det har gitt anledning til en massiv kritikk. Egåen. Egåen er en elv i Aarhus kommune som starter i Geding Sø ved Mundelstrup og munner ut i Århus Bugt ved Egå Marina cirka 9 km nord for Aarhus sentrum. Den renner først mot nordøst til Kasted Mose, der dreier den mot øst forbi landsbyen Kasted og herregården Kærbygård. Videre mot øst passerer den den tidligere vannmøllen Nymølle. Den fortsetter under E45 og den gamle hovedveien forbi landsbyen Terp, og gjennom Egå Engsø. Fra Lystrup svinger den mot sydøst, og er delt i to løp over Hede Enge, det opprinnelige løpet går mot nord, mens en kanal følger Viengevej. Egåen passerer Grenåvej ved Egå Bro, og munner ut i Århusbugten ved sydenden av Egå Marina. Mundelstrup. Mundelstrup er en landsby i Østjylland med 441 innbyggere (2011). Landsbyen ligger mellom Østjyske Motorvei Tilst og Sabro 11 kilometer vest for Aarhus. Landsbyen ligger i Region Midtjylland og hører under Aarhus kommune. Mundelstrup ligger i Fårup Sogn. Al-Muhtadee Billah Bolkiah. Al-Muhtadee Billah Bolkiah (Pengiran Muda Al-Muhtadee Billah ibni Sultan Hassanal Bolkiah Mu'Izzaddin Waddaulah, født 17. februar 1974) er Bruneis kronprins; han er sønn av sultan Hassanal Bolkiah og Pengiran Anak Saleha. Han er Senior Minister i regjeringen, general i Brunei Armed Forces, og er sentralbanksjef i Bruneis sentralbank (Autoriti Monetari Brunei Darussalam). Biografi. Al-Muhtadee Billah studerte ved Emanuel School i London og Magdalen College i Oxford i 1997. Da han studerte i Oxford fulgte han et studium spesialtilpasset ham, som omfattet islamske studier, handel, diplomati og internasjonale relasjoner. Grunnskolen gikk han ved St. Andrews School i Bandar Seri Begawan i Brunei. Den 10. august 1998 ble han utnevnt til Bruneis kronprins, noe som vil gjøre ham til Bruneis 30. sultan. Kronprinsen er også Senior Minister ved statsministerens kontor, og statsministeren er hans far, sultanen av Brunei. Han er også general i Brunei Armed Forces, og ble av sin far utnevnt som nestledende generalinspektør i politiet – Royal Brunei Police Force. Som Senior Minister er han også leder for den nasjonale katastrofehåndteringskomiteen. Da Bruneis nye sentralbank ble etablert 1. januar 2011 ble Al-Muhtadee Billah sentralbanksjef (chairman). Når Sultanen er i utlandet er han utpekt til å fungere som stedfortredende sultan. Vestegnen. Glostrup kommune er en av de som inngår i Vestegnen, her ved Glostrup rådhus Vestegnen (eller Den københavnske vestegn) er en betegnelse for den del av det tidligere Københavns Amt som ligger vest for København. Vanligvis defineres området som bestående av kommunene Hvidovre, Rødovre, Glostrup, Brøndby, Albertslund, Vallensbæk, Ishøj og Høje-Taastrup. Med andre ord dekker området byene omkring de stasjoner på S-banen som ligger på linjene mot Høje Taastrup og Køge, og som ligger innenfor det forhenværende Københavns Amt. Det finnes imidlertid ingen offisiell definisjon av dette og hvilke kommuner som omfattes er til tider avhengig av konteksten. Felles for de nevnte kommuner (bortsett fra Vallensbæk Kommune) er at de i lange perioder har vært ledet av socialdemokratiske borgermestre – i flere tilfelle med absolutt flertall i kommunalbestyrelsen. I kommunerne omfattet av Vestegnssamarbejdet (Hvidovre, Glostrup, Brøndby, Albertslund, Vallensbæk, Ishøj og Høje-Taastrup) bor rundt 211 000 mennesker, hvorav omlag 19 % har en annen etnisk bakgrunn enn dansk. Det er over dobbelt så høyt som landsgjennomsnittet på 9 %. Omlag 108 000 av innbyggerne inngår i arbeidsstyrken og i området finnes rundt 136 000 arbeidsplasser. Vestegnsamarbeidet. Vestegnsamarbeidet er et frivillig kommunalt samarbeide mellom syv kommuner i Vestegnen: Albertslund, Brøndby, Glostrup, Hvidovre, Høje-Taastrup, Ishøj og Vallensbæk. Samarbeidet har to hovedformål, å markere kommunenes synspunkter og skape optimale betingelser for innbyggere og virksomheter. Fårup Sogn (Aarhus Kommune). Fårup Sogn er et sogn i Århus Vestre Provsti (Århus Stift). Sognet ligger i Aarhus kommune; inntil Kommunalreformen i 1970 lå det i Sabro Herred (Århus Amt). I Fårup Sogn ligger Fårup Kirke. Lagun Onari. Lagun Onari (norsk: "God venn") er en medalje innstiftet i 1996 av regjeringen i den autonome regionen Baskerland i Spania. Utmerkelsen tildeles personer eller institusjoner som har bidratt til Baskerlands beste, dets økonomiske framgang eller fremmet baskisk historie og kultur utenlands, som har bidratt til vennskapelige forbindelser mellom Baskerland og andre land eller som har fremmet verdier baskerne verdsetter. Lagun Onari tildeles personer eller institusjoner som ikke selv er baskiske. Blant de offisielle baskiske utmerkelsene rangerer Lagun Onari etter Gernikatreets kors og Onari Lan. Utforming. For personer er Lagun Onari utformet som en medalje i brystbånd, mens organisasjoner og institusjoner tildeles utmerkelsen i form av en plakett. Medaljen er rund (45 mm i diameter) og i forgylt sølv. Den bærer i midten en tradisjonskledd mannsfigur som bøyer seg til hilsen. Motiver er omgitt av innskriften «EUSKAL HERRIAK» ("Baskerland") i en øvre bue og «LAGUN ONARI» ("god venn") i nedre bue. På revers står Baskerlands riksvåpen, innskriften «EUSKO JAURLARITZA-GOBIERNO VASCO» ("Baskerlands regjering" på baskisk og kastiljansk), samt tildelingsdato og mottagerens navn. Medaljen er opphengt i et bånd i rødt, grønt og hvitt. Fargene er hentet fra Baskerlands flagg. Plaketten har samme utforming som medaljen, men er større (160 mm). Århus Stift. Århus Stift er et bispedømme i Østjylland med bispesete i Aarhus. Onari Lan. Onari Lan (norsk: "God innsats") er en medalje innstiftet i 1996 av regjeringen i den autonome regionen Baskerland i Spania til belønning av baskere som har gjort en ekstraordinær innsats i sitt yrkesaktive virke. Utmerkelsen ble regulert ved den baskiske regjeringens dekret i 1996. Blant de offisielle baskiske utmerkelsene rangerer Onari Lan etter Gernikatreets kors, men foran Lagun Onari. Utforming. Onari Lan er utformet som en medalje til å bære i brystbånd. Medaljen er i forgylt sølv og er avlang og avrundet nederst og har øverst en kombinasjon av et andreaskors og et georgskors, som i "ikurrin", Baskerlands flagg. På medaljen står et opprett, grønt eikeblad med et sølvaktig emaljert tannhjul nederst. Tannhjulet har innskriften «ONARI LAN». På revers er Baskerlands riksvåpen preget over «Eusko Jaurlaritza – Gobierno Vasco» ("Baskerlands regjering" på baskisk og kastiljansk). Reversen bærer også tildelingsdato og mottagerens navn. Medaljen er opphengt i et bånd i rødt, grønt og hvitt. Fargene er hentet fra Baskerlands flagg. Kristian Ebbensgaard. Kristian Ebbensgaard (født 14. mai 1943) er en dansk politiker fra Venstre. Medlem av Køge Byråd fra 1974 til 1994, medlem av Roskilde Amtsråd fra 1982 til 2006, amtsborgermester i Roskilde amt fra 1994 til 2006. Etter Strukturreformen ble Roskilde Amt en del av Region Sjælland, hvor han ble regionsrådsformann. I 2009 ble han Ridder af 1. grad af Dannebrog. Gernikatreets kors. Gernikatreets kors (baskisk: "Gernikako Arbolaren Gurutzea", kastiljansk: "Cruz del Árbol de Gernika") er en utmerkelse innstiftet i 1983 av regjeringen i den autonome regionen Baskerland i Spania til belønning av baskeres eller beskættedes innsats for Baskerland, forsvars for baskisk identitet og framragende samfunnsgagnlig, økonomisk og kulturelt virke. Gernikatreet er eiketreet i byen Gernika som symboliserer baskernes tradisjonelle friheter. Utmerkelsen ble regulert ved den baskiske regjeringens dekret i 1996. Blant de offisielle baskiske utmerkelsene rangerer Gernikatreets kors som den fremste, foran Onari Lan og Lagun Onari. Utforming. Utmerkelsen består av et rødemaljert gullkors med en midtmedaljong i gull. Medaljongen har Gernikatreet som motiv. Dette er hentet fra Bizkaias våpenskjold. Advers bærer også innskriften «BETI ZUTIK» på den horisontale korsarmen. Baskerlands riksvåpen er plassert på revers med innskriften «Eusko Jaurlaritza – Gobierno Vasco» ("Baskerlands regjering" på baskisk og kastiljansk) under. Korsarmene har sammen innskrift som på forsiden. Mottagerens navn inskriberes på revers. Medaljen er opphengt i et bånd i rødt, grønt og hvitt. Fargene er hentet fra Baskerlands flagg. Hallvar Witzø. Hallvar Witzø (født 1984) er en norsk filmregissør fra Leksvik. Han er utdannet på regilinjen ved Den norske filmskolen i Lillehammer. Han har vært prosjektleder og instruktør på Filmbussen og har dessuten erfaring fra TV-produksjoner for Sveriges Televisjon Drama i Stockholm og NRK. Med sin eksamensfilm, Tuba Atlantic fra Den norske filmskolen vant teamet gull under 38. Student Academy Awards (Oscar for studenter) i kategorien «Foreign». Seremonien ble holdt 11. juni 2011 ved Samuel Goldwyn Theater i Beverly Hills i California. Filmen gikk også videre i den første nominasjonsrunden for 84. Oscar-utdelingen og har vunnet publikumprisen på Castellinaria filmfestival i Sveits. I 2012 vant filmen pris for Beste fiksjon i festivalen som nå går under navnet Den norske studentfilmfestivalen. 24. januar 2012 ble det annonsert fra Academy of Motion Picture Arts and Sciences at Tuba Atlantic var en av de nominerte filmene til Oscar for beste kortfilm for 2011. Etter eksamen fra filmskolen i 2010 ble Witzø ansatt i produksjonsselskapet Paradox som regissør. AM 0500-620. AM 0500-620 er et par vekselvirkende galakser som ligger rundt 350 millioner lysår unna jorder i stjernebildet Gullfisken. Den ene galaksen er en svært symmetrisk spiralgalakse og er sett rett på. Den andre galaksen ligger bak den først sett fra jorden, og er også en spiralgalakse. Før ble denne klassifisert som en elliptisk galakse, men bilde tatt av Hubble-teleskopet har vist at den har støvete spiralarmer og lyse knotter av stjerner. AM 0702-601. a>-bilde av AM 0702-601. Galaksen til venstre viser tegn til vekselvirkning i form av forlengede spiralarmer. AM 0702-601 eller ESO 119-27 er et par vekselvirkende galakser som ligger rundt 400 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Kjølen. Galaksene er i et svært tidlig stadium av vekselvirkning og har sannsynligvis akkurat startet denne prosessen. De første tegnene på vekselvirkning er synlige i den ene galaksen der den ytre strukturen i spiralarmene har startet å utvide seg og strekker seg som en tidevannshale av materie ut i rommet. AM 1316-241. a>-bilde av AM 1316-241. Spiralgalaksen ligger til venstre og ellipsegalaksen til høyre. AM 1316-241 eller ESO 508-45 er et par vekselvirkende galakser som ligger rundt 400 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Vannslangen. Paret er sammensatt av en spiralgalakse som, sett ifra jorden, ligger fremfor en elliptisk galakse. Spiralarmene i spiralgalaksen skygger delvis for lyset til den bakenforliggende elliptiske galaksen. Skovlunde. Skovlunde er et område i den københavnske forstaden Ballerup i Ballerup kommune i Region Hovedstaden på Sjælland. Området ligger mellom Herlev og Ballerup, i Skovlunde sogn. I Skovlunde bor 12 000 mennesker. Opprinnelig var det en gammel landsby, hvis kjerne i dag ligger i området ved og omkring Gammel Skovlundevej, syd for Ballerup Boulevard. Etter S-togets «ankomst» umiddelbart nord for landsbyen i 1949, og dermed anleggelsen av Skovlunde stasjon, utviklet byen seg mest rundt stasjonen og nord for banen. I dag er Skovlunde en stasjon på Frederikssundbanen. Umiddelbart vest for landsbyen lå Skovlunde flyplass fra 1946 til 1980, det var en liten flyplass med noen få privatfly. Den ble nedlagt grunnet for mange klager fra de voksende villakvarter i området. Skovlunde kirke er bygget i 1972. Arp 147. a>-bilde av Arp 147. Det støvete og rødaktige området i galaksen til høyre er sannsynligvis lokaliteten til den opphavlige galakskjernen til galaksen. Bildet er omtrent 154 000 lysår på tvers. Arp 147 eller IC 298 er et par vekselvirkende galakser som ligger rundt 440 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Hvalfisken. Galaksene utgjør til sammen noe som kan ligne på et titall. Man regner med at galaksen som utgjør nullen fikk formen etter at den andre galaksen passerte gjennom den. Denne passasjen satte i gang en intens stjernedannelse, da den fikk en tetthetsbølge til å forplante seg utover galaksen. Tetthetsbølgen komprimerte gassen på sin veg og startet på den måten stjernedannelsen. Hubble Space Telescope tok et bilde av Arp 147 27.–28. oktober 2008 like etter at det hadde kommet ut av en periode der det var ute av drift. Space Telescope Science Institute. Space Telescope Science Institute (STScI) er et astronomisk forskingssenter ansvarlig for å operere Hubble-teleskopet og senere det fremtidige James Webb Space Telescope. Senteret ligger på Homewood campus ved John Hopkins-universitetet i Baltimore i Maryland. Det ble grunnlagt i 1980 og opereres av AURA under kontrakt fra NASA. Poul Vendelbo Løvenørn. Poul Vendelbo de Løvenørn (opprinnelig "Poul Thomsen Vendelbo", født 5. april 1686, død 27. februar 1740 i København) var dansk offiser, godseier, geheimeråd, stiftamtmann og diplomat. Han var de facto krigs- og marineminister i 1730-årene. Han ble i 1711 adlet med navnet "de Løvenørn". Løvenørn var innehaver av Troskapsordenen, Dannebrogordenen og Elefantordenen. Bordeauxsennep. Bordeauxsennep er en type sennep som lages av en blanding av svartsennep ("Brassica nigra") og ugjæret vin. Frøskallet fjernes ikke og gir derfor en kreftfull og aromatisk, mørk brun sennep som ofte smaksettes med estragon. Siple Island. Siple Island er en stor øy i Antarktis, beliggende øst for Wrigley Gulf langs Getz isbrem i Marie Byrd Land. Øya er 110 kilometer lang og har et areal på 6390 km². Den er helt snødekt og domineres av den hvilende skjoldvulkanen Mount Siple (3110 moh.) Øya og fjellet ble navngitt av United States Advisory Committee on Antarctic Names (US-ACAN) i 1967 til ære for antarktisutforskeren Paul A. Siple (1909–1968), medlem av Richard E. Byrds ekspedisjoner. Arp 182. Arp 182, NGC 7674, Mrk 533 eller VV 343a er den største og mest lyssterke av fire galakser som utgjør Hickson 96. Galaksen ligger rundt 400 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Pegasus. Den har en aktiv galaksekjerne og er en type 2 Seyfert-galakse. Den hører til i kategorien av lyssterke infrarøde galakser. Århus Amt (før 1970). Århus Amt 1826; sognekommunene inntegnet Århus Amt var et amt før Kommunalreformen i 1970. Efter Kommunalreformen i 1970 ble amtet delt mellom seks kommuner, som alle kom til å ligge i Århus Amt. Arp 186. Arp 186 (har også benevnelsene NGC 1614, Mrk 0617 og II Zw 015) er et galaksesystem sammensett av to galakser som har blitt slått sammen til en. Systemet ligger rundt 200 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Floden. Det har et sentrum lyssterkt i den optiske delen av det elektromagnetiske spektret; lysstyrken nærmer seg et kvasarnivå, men sentrumet viser ikke direkte bevis på at det er en aktiv galakse. NGC 1614 har en lengre tidevannshale som følge av den tidligere kollisjonen. Regula falsi. Regula falsi er en tidligere brukt fremgangsmåte for løsning av en lineær ligning. Metoden består i først å gjette seg til en noenlunde riktig løsning, og så, ut fra den avvikelse fra det riktige denne gjetning fører til, å slutte tilbake til den riktige verdi. Arp 193. a>-bilde av Arp 193. Begge tidevannshalene kan skimtes på dette bildet. Arp 193, IC 883, UGC 8387, VV 821 eller I Zw 056 er en irregulært formet galakse som ligger rundt 300 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Jakthundene. Arp 193 er ekstremt deformert og har to tidevannshaler, noe som tyder på at galaksen er et resultat av to gassrike galakser som har kollidert og blitt slått sammen til én. Kollisjonen ser ut til å ha startet en eksplosiv stjernedannelse, noe som er indikert ved lyse stjernehoper i sentralregionen til galaksen. Den Grå Hal. Julemarked i Den Grå Hal Den Grå Hal er en bygning som ligger i fristaden Christiania på Christianshavn i København og den har siden fristadens etablering i 1970-årene har vært anvendt til konserter, teaterforestillinger, foredrag og fester. Hallen er oppført i 1891 og fungerte som ridehus på Bådsmandsstrædes kaserne. Blant de artister som har optrådt i Den Grå Hal er Portishead, Red Hot Chili Peppers, Prodigy, Bob Dylan, Rage Against the Machine, Metallica, Manic Street Preachers og Faithless, men også danske navn som Gnags, D-A-D og Savage Rose har opptrådt i hallen. Kulturarvsstyrelsen fredet bygningen i 2007. Bokeo (provins). Bokeo (laotisk: ບໍ່ແກ້ວ) er en provins nord i Laos. Provinshovedstaden er Ban Houayxay. Gernikatreet. Eiketrær vokser langsomt. Per 31. august 2012 Gernikatreet, baskisk Gernikako Arbola, er et eiketre i byen Gernika i Baskerland i Spania. Det er et nasjonalsymbol for baskerne, som i gammel tid holdt ting i skyggen av store trær. Eiketreet i Gernika symboliserer baskernes tradisjonelle friheter. Under eiketreet i denne byen sverget herrene over Bizkaia, også kongene av Castilla, å respektere baskernes rettigheter. Etter at spansk Baskerland ble en autonom region, avlegger "lehendakari", den baskiske regjeringspresidenten, sin innsettelsesed her. Eiketreet. Eiketreet står uten for "Eusko Legebiltzarra" ("Casa de Juntas de Guernica"), Gernikas forsamlingshus, der regionalforsamlingen for Bizkaia møtes i våre dager. I førkristen tid var eiketreet hellig blant baskerne. Flere steder i Baskerland finnes det steder der forsamlinger har møttes under eiketrær. Eiketreet i Gernika, der forsamlingen for Bizkaia møttes, utviklet seg til å bli det viktigste symbolet for regionen. Det gamle eiketreet ble i 1860 erstattet av et nytt. Stammen av det gamle treet ble bevart. Det nye treet overlevde bombingen av Gernika under den spanske borgerkrigen i 1937, men måtte i 2004 felles. Nye trær var da allerede dyrket fram fra nøtter av det gamle og året etter ble det erstattet av et nytt, seremonielt plantet 25. februar 2005. Symbol. Eiketreet og eikebladet benyttes i Baskerlands heraldikk og som nasjonalt og politisk symbol. Guernikatreet er motiv i Bizkaias våpenskjold og er et av feltene i Baskerlands riksvåpen. Det er også å finne i Gernikas byvåpen og i andre våpenskjold i regionen. Forsvarets Medalje. Forsvarets medalje var en dansk medalje, som ble tildelt personer, som hadde utført en fortjenstfull innsats for Danmarks forsvarsmakt utenfor Danmarks grenser i krigssoner, der det var utstasjonert danske tropper. Medaljen ble også tildelt for tjeneste i oppdrag, som Danmark deltok i, men hvor det offisielt ikke ble utdelt noen spesifikk deltagelsesmedalje. Den ble innstiftet i 1991. De første som fikk tildelt medaljen var besetningen på korvetten «Olfert Fischer», etter de hadde deltatt i Gulfkrigen. Skulle medaljen tildeles som oppdragsmedalje for andre eller tredje gang, ble medaljen tildelt med henholdsvis sølv- og gulleikeløv. Pseudochazara. "Pseudochazara" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Forholdsvis store og smalvingede ringvinger, brunlige soomerfugler. De har oftest øyeflekker på vingene i alle fall på undersiden. Bakvingens underside er ofte mørk-spraglete. Levevis. Larvene lever på gress (Poaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt i de sørlige delene av Palearktis fra Marokko østover til Sentral-Asia. Arp 220. a>-bilde av Arp 220. De mange stjernehopene i galaksen kan ses som blå-hvite klumper. Eldre bilde også tatt av Hubble-teleskopet. Dette fokuserer på kjernen og de mange stjernehopene der som kan ses som blå-hvite klumper spredt utover bildet. Arp 220 (også katalogisert IC 1127, VV 540, KPG 470 og UGC 09913) er en irregulært formet galakse og restene etter to tidligere galakser som nå har smeltet sammen. Den ligger rundt 250 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Slangen. Galaksen er den lyseste av de tre galaksesammensmeltingsrestene som ligger nærmest jorden. Kollisjonen mellom de to opphavlige galaksene startet for rundt 700 millioner år siden og satte i gang eksplosiv stjernedannelse som har resultert i omtrent 200 enorme stjernehoper i en tettpakket og støvete region omtrent lysår på tvers (rundt 5 % av Melkeveiens diameter). Mengden av gass i denne regionen svarer til mengden av all gass i hele Melkeveien. Arp 220 skinner kraftigst i det infrarøde og er en ultralyssterk infrarød galakse. Kjernene til Arp 220 sine modergalakser liger nå rundt lysår fra hverandre. Chandra-teleskopet har påvist røntgenstråling fra begge kjernene, noe som indikerer at de inneholder hvert sitt supermassive sorte hull. Den største stjernehopen i Arp 220 har en masse på ti millioner solmasser og er dermed dobbelt så massiv som en hvilken som helst lignende stjernehop i Melkeveien. Arp 236. Arp 236, IC 1623 eller VV 114 er et vekselvirkende galaksesystem som er svært lyssterkt i det infrarøde, og som ligger rundt 300 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Hvalfisken. VV 114E, den ene galaksen i systemet, har en større mengde av varm og tett gass. Varm og tett gass finner man også i den overlappende og sammenbindende regionen mellom kjernene til de to galaksene. Observasjoner antyder at Arp 236 er på vei mot sluttstadiet av galaksekollisjonen, da en kraftig strøm av gass inn i sentralområdet i galaksen vil starte en intens stjernedannelse. som kan forsterke den infrarøde lysstyrken til galaksen til over det ultra-lyssterke. Arp 236 vil sannsynligvis etter hvert utvikle seg til et kompakt system med eksplosiv stjernedannelse, lignende galaksen Arp 220. Arp 240. Arp 240 (også katalogisert VV 055 og KPG 389) er et par vekselvirkende galakser som ligger rundt 300 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Jomfruen. Begge galaksene, NGC 5257 og NGC 5258, er spiralgalakser og har omtrent same masse og størrelse. Begge har også supermassive sorte hull i sine sentrum og aktiv stjernedannelse i galakseskivene. Galaksene er i fysisk kontakt med hverandre gjennom en bro av stjerner. Ypthima. "Ypthima" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Denne nokså artsrike gruppen er utbredt i Afrika og Asia. Utseende. Middelsstore, brune sommerfugler, vingene har som oftest øyeflekker. Undersiden er gjerne fint vatret. Levevis. Artene lever på gressmark, gjerne forholdsvis høytliggende, og larvene utvikler seg på gress. Utbredelse. Mange av artene lever i Afrika, men gruppen er også godt representert i Asia øst til Ny-Guinea og nord til det sørlige Sibir. Systematisk inndeling. Forskjellige kilder opererer med fra vel 100 til over 300 arter i denne slekten. Arp 256. Arp 256 er et par av vekselvirkende galakser som ligger rundt 350 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Hvalfisken. Galaksene er sterkt deformerte, og har en stor mengde av blå knotter som er område med sterk stjernedannelse. Galaksene er lyssterke i det infrarøde og stråler på disse bølgelengdene mer enn hundre milliarder ganger kraftigere enn solen. Joinville Island. Joinville Island er en stor øy utenfor den nordøstre tuppen av Antarktishalvøya, skilt fra denne gjennom Antarctic-sundet. Joinville Island er den største øya i Joinville Island-gruppen, om lag 64 kilometer lang i øst-vest-retning og 20 kilometer bred og med et areal på 1607 km². Joinville Island ble oppdaget og delvis kartlagt i 1838 av en fransk ekspedisjon under ledelse av kpatein Jules Dumont d'Urville, som navnga den for François av Orléans, prins av Joinville (1818–1900), den tredje sønnen til Ludvig Filip av Frankrike. Øya ligger innenfor kravområdene til Argentina, Storbritannia og Chile. Arp 298. a>-bilde av Arp 298 (høyre) og IC 5283 (venstre). Arp 298, NGC 7469 eller Mrk 1514 er en del av et par vekselvirkende galakser som ligger rundt 200 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Pegasus. Paret består av stavspiralgalaksen Arp 298, som også er en Seyfert 1-galakse, og den mindre kompanjongen IC 5283. Arp 298 er en sterk kilde for infrarød stråling og gjennomgår eksplosiv stjernedannelse rundt kjerneområdet. Vektløfting under Asialekene 1974. Vektløfting under Asialekene 1974. Vektløfting var en av flere sporter under de sjuende Asialekene som ble arrangert i Teheran i Iran mellom 1. og 16. september 1974. Det var sjuende gangen som vektløfting var på programmet under Asialekene. Det var ni vektklasser for menn i rykk og ni i støt. Iran ble beste nasjon foran Japan begge med ti gullmedaljer. Faxe Bryggeri. Faxe er et bryggeri, som ligger i byen Faxe. Faxe Bryggeri har Europas største produksjon av eksportøl. Bryggeriet ble grunnlagt i 1901 og har oppnådd stor status både i Danmark og i utlandet. Etter en fusjon med blant annet Ceres ble Faxe Bryggeri i 1989 en del av Bryggerigruppen A/S som i 2005 skiftet navn til S. Faxe Bryggeri har også en betydelig produksjon av leskedrikker og begynte i 2006 også å tappe kildevann med merket Egekilde, etter opphøret av Royal Unibrews salgsavtale om Ramlösa-vann. Arp 299. Arp 299 (har også benevnelsene NGC 3690, IC 694, Mrk 171, VV 118 og KPG 288) er et par vekselvirkende galakser som ligger rundt 150 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Store Bjørn. Galaksene gjennomførte en nærpassering for rundt 700 millioner år siden som førte til eksplosiv stjernedannelse. I de rundt siste 15 åra har hele seks supernovaer blitt oppdaget i de ytre delene av galaksene, noe som gjør de til ei særmerket system for supernovadannelse. Arp 299 hører til de ultralyssterke infrarøde galaksene. Arp 299 er også lyssterk i det ultrafiolette, og er nummer 171 i B.E. Markarian sin katalog over galakser med kraftig ultrafiolett utstråling. Kulturbrauerei. Kulturbrauerei er et stort bygningskompleks på hjørnet Schönhauser Allee og Sredzkistraße i ortsteilen Prenzlauer Berg i Berlins bydel Pankow. Bygningene på tilsammen 25.000 m² var opprinnelig produksjonssted for "Schultheiss-Brauerei (Schultheissbryggeriet)" og har siden 1974 vært fredet. Anlegget ble oppført mellom 1871-1926. Det er et av de få intakte industrianlegg i Berlin med bygninger fra slutten av 1800-tallet. "Kulturbrauerei" brukes i dag til kulturformål og har kino, teater, utstillingslokaler og bevertningssteder. Kommuner i departementet Martinique. Dette er en liste over de 34 kommunene i det oversjøiske departementet Martinique i Frankrike. (CAC) Communauté d'agglomération du Centre de la Martinique, dannet i 2001. * Arp 302. a>-bilde av Arp 302. VV 340A (venstre) blir sett på fra kanten mens VV 340B (høyre) blir sett ovenfra. Arp 302, UGC 9618 eller VV 340 er et par vekselvirkende galakser som ligger rundt 450 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Bjørnevokteren. Begge galaksene er svært gassrike og de er i en tidlig fase av sammensmeltingsprossesen. Enorme mengder infrarød stråling blir sendt ut fra gassen til massive stjerner som blir dannet i samme tempo som i de mest kraftige områdene som danner kjempestjerner i Melkeveien. Arp 55. Arp 55, UGC 4881 eller VV 155, også kjent "Gresshopperen", er et par vekselvirkende galakser som ligger rundt 500 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Gaupen. Galaksene antas å være halvveis i sammensmeltingen; kjernene til modergalaksene er tydelig separerte, men galakseskivene overlapper. En supernova eksploderte i systemet i 1999, og astronomer tror at eksplosiv stjernedannelse kan akkurat ha startet. Systemet har en krøllete lys hale med et høyt antall stjernehoper. Arp 81. a>-bilde av Arp 81. NGC 6621 er til venstre og NGC 6622 til høyre. Arp 81 eller VV 247 er et par av vekselvirkende galakser som ligger rundt 300 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Dragen. De to galaksene er NGC 6621 og NGC 6622 der NGC 6621 er den største av de to. NGC 6221 er en ekstremt misformet spiralgalakse og har fått dradd en lang hale ut av seg som har pakket seg rundt galakselegemet. Kollisjonen mellom de to galaksene har ført til kraftig stjernedannelse mellom de. Forskere tror at Arp 81 har en rikere samling av unge og massive stjernehoper enn Antennene-galaksene, som ligg mye nærmere jorden enn Arp 81. Magneuptychia. "Magneuptychia" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Medlemmene i Euptychiina er små til middelsstore, brune sommerfugler med avrundede vinger. Oversiden av vanligvis mørk brunlig med få eller ingen tegninger. En del arter er blåskimrende. Undersiden er gråaktig, med flere tynne, brune tverrstreker og øyeflekker langs ytterkantene. Levevis. Disse sommerfuglene lever i regnskog og holder seg mest nede på den skyggefulle skogbunnen. De besøker ikke blomster (som det er få av i dette miljøet), men suger gjerne saft fra gjærende frukt og gjødsel. Larvene lever på planter i gressfamilien (Poaceae) og Marantaceae. Systematisk inndeling. Artene blir ofte ført til en meget omfattende slekt "Euptychia". Pumpehuset (København). Pumpehuset er et nedlagt pumpehus for vannverket i København som i dag er et konsertsted. Det er bygget i to etasjer og den øverste er den store konsertsal, Kransalen, som kan romme 600 mennesker. I første etasje ble det i 2011 etablert enda en scene, med plass til 400 tilskuere. Pumpehusets historie. Pumpehuset er en del av Københavns første vannverk og rommet tre store dampdrevne pumper, som skapte trykket i vannrørene, så vannet kunne nå opp til de øverste etasjene i Københavns hus. Grunnsteinen til Pumpehuset ble lagt 16. mai 1856, og det stod ferdig på våren 1858, men ble først offisielt tatt i bruk 1. juli 1859. Bygningen er fredet. I september 1987 åpnet Pumpehuset og avløste Saltlageret som spillested. En del av pengene som ble brukt til å innrede Pumpehuset med, ble donert av Uraniafonden, som donerte 3 millioner danske kroner som kompensasjon for rivingen av Saltlageret. Den 15. juni 2010 meldte mediene nyheten om at Pumpehuset var gått konkurs, og at alle fremtidige arrangementer var avlyst. I januar 2011 ble det offentliggjort at Pumpehuset åpnet igjen med en helt ny profil, med fokus på urban subkultur. Den 28. september 2011 åpnet Pumpehuset atter dørene for det københavnske konsertpublikum. Utvalg av band. Et utvalg av de band som har spilt i Pumpehuset. Transport i Norge. Transport i Norge foregår på vei, bane, i lufta og til sjøs. Utviklingen av transportsystemet reguleres av Nasjonal transportplan i Stortinget. Transportsystemene styres til daglig av Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket, Avinor og fylkene. Veitransport med personbiler står det meste av transport i Norge. Det er over 2,2 millioner personbiler i Norge, en tidobling på 50 år. 1 av 10 reiser skjer kollektivt, flere med buss enn summen av fly og bane. Rundt 200 dør i trafikken hvert år, en halvering på 40 år. Veitransporten står for en femdel av Norges samlede klimautslipp. Gods fraktes stadig lengre, og folk reiser stadig mer. På 50 år har godsmengden doblet seg, mens lengden godset fraktes er seksdoblet. For personreisene er både antall reiser og lengden på reisene firedoblet. En gjennomsnittsdag reiser en nordmann 3 mil med personbil og 7 km kollektivt. Denne reisingen gjør at en nordmann i snitt er på reise i 70 minutter om dagen. Transportsektoren står for 4 % av Norges økonomi og over 6 % av sysselsettingen. Vei i Norge. Norge har 9335 mil med veier. Riksveinettet styres av Stortinget og er på 1045 mil. Fylkesveiene er på 4432 mil, og styres av fylkeskommunene. I tillegg er det 3858 mil med kommunale veier. Over 2000 mil av Norges veier er uten asfalt, de fleste av disse er kommunale veier. Av riksveinettet er cirka 40 mil motorvei, som stort sett er et nett av seks armer med motorvei ut av Oslo. Foreløpig stopper disse armene i Tønsberg, Strömstad, Ås, Bærum, Eidsvoll og Ullensaker. På sikt er planen at det skal være motorvei helt til Kristiansand, Göteborg, Eidsberg, Ringerike, Lillehammer og Kongsvinger. I tillegg utredes det motorvei langs kysten videre fra Kristiansand til Bergen via Stavanger og Haugesund. Med dagens utbyggingstempo virker det sannsynlig at Norge har cirka 100 mil motorvei om noen tiår. Derimot vil nok aldri hele riksveinettet bli motorvei. 70 % av riksveiene har under 4000 kjøretøy i døgnet. Bare 11 % av riksveiene har over 12000 kjøretøy i døgnet, som er regnet som en grense for bygging av firefelts vei. Likevel er det behov for å gjøre riksveiene sikrere. I snitt drepes over 100 og 300 blir hardt skadd på riksveier hvert år. Lav veistandard i Norge har gjort det vanskelig å satse på sikre veier med midtdelere, fordi veiene er for smale. To tredjedeler av riksveinettet har smalere veibredde enn 8,5 meter, og over 166 mil med riksvei mangler gul midtstripe. Riksveinettet har også 400 kjente skredpunkter, 20 punkter med fri høyde under 4,2 meter og 18 ferjesamband. Busser er kjernen i norsk kollektivtransport. Rundt 6200 busser frakter 795000 passasjerer om dagen. De drøyt 50 røde bybusslinjene i Oslo står for alene for over 200 000 av de daglige passasjerene. Busser i områdene rundt Bergen, Trondheim og Stavanger har til sammen 166 000 passasjerer. Bane i Norge. Norge er bundet sammen med det europeiske jernbanenettet via 395 mil med spor, som totalt har 160 000 reisende per dag. I tillegg finnes det sporveinett i Oslo, Bergen og Trondheim, med totalt 148.000 reisende per dag. Den siste og mest populære banetypen er Oslos 8 mil med tunnelbane, som har 210 000 reisende om dagen. Passasjerstatikk for jernbane er lite tilgjengelig, utover at det totalt er 160 000 daglige reiser. Minst 30 000 reiser daglig med tog som ender i InterCity-triangelet (sør for Ski, vest for Asker, nord for Lillestrøm). Regiontogene fra Oslo til Bergen, Trondheim og Stavanger har totalt rundt 5 000 passasjerer hver dag. Det betyr at den store majoriteten av togreisene er korte reiser i storbyområdene. Særlig mange reiser med de ti lokaltoglinjene ut av Oslo til Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud og Østfold. Fly i Norge. Norge har litt over 50 flyplasser med passasjertrafikk, totalt 112 000 reisende per dag. De fleste av flyplassene er små. Bare 12 flyplasser har over 1 000 reisende per dag. Totalt 3300 passasjerer om dagen flyr på kortbanenettet, som består av 30 mindre flyplasser. Til gjengjeld er de største store. Fire av Nordens åtte største flyplasser ligger i Norge. Flyrutene mellom Oslo og de tre andre storbyene er blant Europas 10 mest trafikkerte flyruter. En stor del av flytrafikken er også internasjonal, med 37 000 internasjonale passasjerer hver dag. Ferje i Norge. Norge har over 9 000 mil med kystlinje, og mer enn 400 000 fritidsbåter. Selv om de fleste øysamfunn har fått bro eller tunnel til fastlandet, er over 130 ferjesamband i drift. Hver dag har ferjene i eller til Norge rundt 140 000 passasjerer. De mest populære rutene har mer preg av cruise enn transportbehov. De såkalte danskebåtene dominerer med rundt 9.300 passasjerer om dagen. Skip til Sverige og Tyskland står for rundt 6.400 passasjerer. Hurtigruten langs Norges vestlige og nordlige kyst har drøyt 1.200 passasjerer hver dag. Blant ferjesamband som frakter folk fra A til B, dominerer båten mellom Nesoddtangen og Oslo, med over 8000 passasjerer per dag. Så følger med rundt 4000 passasjerer per dag ferjene Moss-Horten mellom Østfold og Vestfold og Mortavika-Arsvågen mellom Jæren og Haugaland. De to siste ferjesambandene med over 2.000 passasjerer om dagen er Halhjem-Sandvikvåg mellom Sunnhordland og Os ved Bergen og Stavanger-Tau mellom Jæren og Ryfylke. Eivind Sander. Eivind Sander (født 26. mars 1973) er en norsk skuespiller. Han spilte Tom i "Nissene på låven" fra 2001 og "Nissene over skog og hei" fra 2011. Tresor. Fasaden til TresorTresor (tysk for verdiskap) er en technoklubb i Berlin. Den åpnet i 1991 i Leipziger Strasse 126–128 og har fra 2007 lokaler i Köpenickerstrasse 70. Paul van Dyk har som flere andre startet sin karriere som DJ på Tresor. Ragadia. "Ragadia" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Små til middelsstore, brunlige sommerfugler. Vingene er lyse med mørke tverrstriper, slik at disse sommerfuglene blir påfallende stripete. Utbredelse. Gruppen er utbredt fra Bhutan i vest til Filippinene i øst. Catalonias internasjonale pris. Catalonias internasjonale pris (katalansk: "Premi Internacional Catalunya") er en utmerkelse innstiftet i 1989 av Generalitat de Catalunya, Catalonias regjering. Den tildeles årlig for kulturell og vitenskapelig innsats og for fremme av humanisme i verden. Prisen består av statuetten "Nøkkelen og bokstaven" av Antoni Tapies og prispenger på euro. Prisen er, sammen med Sankt Georgskorset og Regjeringens gullmedalje, Catalonias fremste utmerkelser. Lamar Hunt. Lamar Hunt (født 2. august 1932 i El Dorado i Arkansas, død 13. desember 2006 i Dallas i Texas) var en amerikansk idrettspromotor av amerikansk fotball, fotball, basketball og ishockey i Amerikas forente stater som har kommet inn i tre idretters hall of fame. Han var en av grunnleggerne av American Football League (AFL) og Major League Soccer (MLS), samt MLS forgjenger North American Soccer League (NASL). Han var også grunnlegger og eier av National Football Leagues Kansas City Chiefs, Kansas City Wizards og ved sin død eide han to MLS-lag, Columbus Crew og FC Dallas. Den eldste lagturneringen i amerikansk idrett, fotballens U.S. Open Cup (grunnlagt 1914) bærer nå Hunts navn til ære for hans pioneerrolle i den sporten i Amerikas forente stater. I Kansas City i Missouri hjalp Hunt også til med å etablere temaparkene Worlds of Fun og Oceans of Fun. Han ble innlemmet i Pro Football Hall of Fame i 1972, i National Soccer Hall of Fame i 1982 og i International Tennis Hall of Fame i 1993. National Soccer Hall of Fame skjenket Hunt sin «Medal of Honor» i 1999, en æresbevisning som så langt kun er tildelt tre personer. Han var gift i 42 år med sin andre kone Norma, og hadde fire barn, Sharron, Lamar Jr., Daniel og Clark Hunt. Tidlige liv. Hunt ble født i El Dorado i Arkansas, som sønn av oljemagnaten H. L. Hunt. Han var yngre bror av magnatene Nelson Bunker Hunt og William Herbert Hunt. Lamar vokste opp i Dallas i Texas. Han gikk på Culver Military Academy og ble uteksaminert fra The Hill School i Pennsylvania i 1951 og Southern Methodist University i Dallas i 1956, med B.S. grad i geologi. Hunt spilte amerikansk fotball på universitetet, dog satt for det meste på benken, men hadde en stor idrettsinteresse opp igjennom oppveksten og skoletiden. Grunnleggingen av American Football League. Som et resultat av arvet oljerikdom, søkte Hunt om et National Football League utvidelsesfranchise, men ble avvist. I 1959 var profesjonell amerikansk fotball en fjern toer til Major League Baseball i popularitet i USA, og tankebanene blant NFL ledere var at ligaen måtte være forsiktige med ikke å «mette» markedet med å ekspandere for raskt. Hunt også forsøkte å kjøpe NFL-laget Chicago Cardinals i 1959 med den hensikt å flytte dem til Dallas, men det ble avslag nok en gang. Som en respons kontaktet Hunt flere forretningsfolk som også hadde forsøkt å få seg et NFL-lag, men som heller ikke hadde lyktes i det, deriblant Texas-oljemannen K.S. Bud Adams fra Houston i Texas, om å opprette en ny liga innen amerikansk fotball, og American Football League ble etablert i august 1959. Gruppen på åtte grunnleggere av AFL-lag ble referert til som «Foolish Club» («tåpeligklubben»). Hunts mål var å få profesjonell amerikansk fotball til Texas og å anskaffe Hunt-familien et NFL-lag. Hunt ble eier av Dallas Texans og hyrte den fremtidige hall-of-famer Hank Stram som lagets første hovedtrener. Platypthima. "Platypthima" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore, brune sommerfugler. Langs vingenes ytterkant er det, i alle fall på undersiden, øyeflekker. Levevis. Larvene lever på ulike gress (Poaceae) eller halvgress. Utbredelse. Slekten er utbredt på Ny-Guinea. Turn under Asialekene 1974. Turn under Asialekene 1974. Turn var en av flere sporter under de sjuende Asialekene som ble arrangert i Teheran i Iran mellom 1. og 16. september 1974. Det var første gangen som turn var på programmet under Asialekene. Det var totalt fjoten øvelser, åtte for menn og seks for kvinner. Kina ble beste nasjon med åtte gullmedaljer foran Japan med fire. Kirinia. "Kirinia" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Nokså store, brune sommerfugler. Vingene har et litt "urolig" mønster og små øyeflekker. CGCG 436-030. CGCG 436-030 eller IRAS 01173+1405 er et par vekselvirkende galakser som ligger rundt 400 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Fiskene. Galaksene er strekte på grunn av vekselvirkningen, og den ene spiralgalaksen har en hale. Den andre har et slep av materie som når relativt langt unna galaksekjernen. ESO 148-2. a>-bilde av ESO 148-2. Kjernene til de to tidligere galaksene ligger omtrent midt i bildet, og er omgitt av varmt støv og inneholder et høyt antall stjerner. Ugleformen kommer her tydelig frem i de to tidevannshalene. ESO 148-2, ESO 148-IG002 eller AM 2312-591 er et par vekselvirkende galakser som ligger rundt 600 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Tukanen. Galaksene kan ligna på en ugle da de har to tidevannshaler som krummer seg som vinger. Tidevannshalene består av stjerner og gass som har blitt trekt vekk fra de lett derfomerbare galakseskivene. ESO 148-2 er en av de mest lyssterke galaksene i det infrarøde. Bicyclus. "Bicyclus" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Gruppen er artsrik i Afrika. Utseende. Middelsstore, brune sommerfugler med avrundede vinger. De har gjerne øyeflekker og ofte oransjefargede felter på vingene. Mange arter har regntids- og tørketidsformer som ser ganske ulike ut, dette gjør klassifiseringen vanskelig. Utbredelse. Gruppen er utbredt i Afrika sør for Sahara. Systematisk inndeling. Slekten blir av og til plassert i gruppen Elymniini. ESO 239-2. a>-bilde av ESO 239-2. Tidevannshalene kan anes ved gjeldende oppløsing. ESO 239-2, ESO 239-IG002 eller AM 2246-490 er en irregulært formet galakse som ligger rundt 550 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Tranen. Den er mest sannsynlig et resultat av en kollisjon eller en lengre sammensmeltningsprosess mellom to galakseer, og den vil til slutt ende opp som en elliptisk galakse. Galaksen har lange og flokete tidevannshaler som omgir galaksekjernen. ESO 255-7. a>-bilde av ESO 255-7. Den øverste galaksen ser ut som én galakse, men er i virkeligheten sammensatt av to galakser slik at det totale antallet galakser i vekselvirkningen er fire. ESO 255-7, ESO 255-IG007 eller AM 0626-470 er en kvartett av vekselvirkende galakser som ligger rundt 550 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Akterstavnen. Tre eller alle av disse galaksene er fysisk en del av en buelignende struktur. Al-Hasakah (guvernement). al-Hasakah (arabisk: ') er et guvernement i nord-østre Syria, som grenser til Tyrkia i nord og Irak i øst. Hovedstaden i guvernementet er byen al-Hasakah. Guvernementet er kjent for god jordbruksjord, rikelige vannressurser, pen natur og mange arkeologiske funnsteder. Ved folketellingen i 2004 hadde guvernementet innbyggere, hvorav bodde i byer, mens bodde på landet. Hver husholdning hadde gjennomsnittlig 7,0 medlemmer. I 2010 ble befolkningen estimert til personer. Den største byen er hovedstaden Aleppo. Majoriteten av guvernementets innbyggere er assyrere og kurdere, mens arabere og armenere er viktige minoriteter. Administrativ inndeling. Distriktene er videre inndelt i underdistrikter ("nawāḥī"). ESO 286-19. a>-bilde av ESO 286-19. Den lengste tidevannshalen kan tydelig sees. ESO 286-19, ESO 286-IG019 eller AM 2055-425 er en irregulært formet galakse som ligger rundt 600 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Mikroskopet. Den er sammensatt av det som før var to skivegalakser som nå er midt i en kollisjon. Restgalaksen gikk gjennom en periode av eksplosiv stjernedannelse som tok slutt for rundt åtte millioner år siden. ESO 286-19 har to tidevannshaler, en lang og en kort. Slike haler er unike tegn på en kollisjon mellom galakser, og kan være til stede lenge etter at galaksene har smeltet sammen. ESO 286-19 er en eksepsjonelt lys kilde for infrarød stråling. Damaskus (guvernement). Damaskus (arabisk: ') er et guvernement i sør-vestre Syria. Det består kun av hovedstaden Damaskus og forstedet Yarmouk. Ved folketellingen i 2004 hadde guvernementet innbyggere, Hver husholdning hadde gjennomsnittlig 4,5 medlemmer, et tall som er det laveste blant Syrias 14 guvernementer I 2010 ble befolkningen estimert til personer. Neope. "Neope" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore til nokså store, brune, forholdsvis smalvingede sommerfugler. Vingene har ofte øyeflekker. Utbredelse. Denne slekten er utbredt i Sørøst-Asia. Wowereit IV. Klaus Wowereit (2009)Frank Henkel, CDUKlaus Wowereits fjerde senat er fra 24. november 2011 delstatsregjering i Berlin. Wowereit ble fra samme dato valgt som regjerende borgermester og regjeringen ble tatt i ed 1. desember 2011. Etter valget til Berlins parlament 18. september 2011 var det mulig å etablere en rød-grønn såvel som en rød-svart(konservativ) koalisjon. SPD valgte overraskende å gå i koalisjon med CDU. Michael Braun gikk etter elleve dager av som justis- og forbrukervernsenator etter at det var fremsatt kritikk mot hans håndtering av visse eiendomshandler. Rif Dimashq. Rif-dimashq (arabisk: ') er et guvernement i sør-vestlige Syria, som grenser til Israel i vest og Jordan i sør-øst. Guvernementet har et areal på 18 032 km², og Dama er guvernementshovedstad. Ved folketellingen i 2004 hadde guvernementet innbyggere, hvorav bodde i byer, mens bodde på landet. Hver husholdning hadde gjennomsnittlig 5,3 medlemmer. I 2010 ble befolkningen estimert til personer. Administrativ inndeling. Distriktene er videre inndelt i 36 underdistrikter ("nawāḥī"). Al-Qunaytirah (guvernement). al-Qunaytirah (arabisk:) er et guvernement i sør-vestre Syria, som grenser til Libanon, Jordan og Israel. Guvernementet er med sine 1 000 km² og innbyggere det minste guvernementet i Syria både i areal og folketall, og det innehar ingen tettsteder definert som byer. Guvernementshovedstaden er landsbyen al-Qunaytirah. En stor del av guvernementet ble okkupert av Israel i Seksdagerskrigen i 1967 og Jom-Kippur-krigen i 1973, og har siden utgjort de omstridte Golanhøydene. Ved folketellingen i 2004 hadde guvernementet innbyggere, Hver husholdning hadde gjennomsnittlig 6,3 medlemmer. I 2010 ble befolkningen estimert til personer. Administrativ inndeling. Distriktene er videre inndelt i ? underdistrikter ("nawāḥī"). Svømming under Asialekene 1974. Svømming under Asialekene 1974. Svømming var en av flere sporter under de sjuende Asialekene som ble arrangert i Teheran i Iran mellom 1. og 16. september 1974. Det var sjuende gangen som svømming var på programmet under Asialekene. Det var totalt tjuefem øvelser, femten for menn og ti for kvinner. Japan ble beste nasjon med tjueto gullmedaljer foran Sør-Korea med to. Darʿā (guvernement). Darʿā (arabisk:, også romanisert som Dar'a og Daraa) er et guvernement i sør-vestre Syria, som grenser til Jordan i sør og Golan i vest. Ved folketellingen i 2004 hadde guvernementet innbyggere, hvorav bodde i byer, mens bodde på landet. Hver husholdning hadde gjennomsnittlig 6,3 medlemmer. I 2010 ble befolkningen estimert til personer. Den største byen er hovedstaden Dar'a. Administrativ inndeling. Distriktene er videre inndelt i ? underdistrikter ("nawāḥī"). Tartus (guvernement). Tartus (arabisk:) er et guvernement i vestre Syria, som grenser til Israel i sør og Middelhavet i vest. Ved folketellingen i 2004 hadde guvernementet innbyggere, hvorav bodde i byer, mens bodde på landet. Hver husholdning hadde gjennomsnittlig 4,9 medlemmer. I 2010 ble befolkningen estimert til personer. Administrativ inndeling. Distriktene er videre inndelt i ? underdistrikter ("nawāḥī"). Latakia (guvernement). Latakia (arabisk: ') er et guvernement i vestre Syria, som grenser til Tyrkia i nord og Middelhavet i vest. Ved folketellingen i 2004 hadde guvernementet innbyggere, hvorav bodde i byer, mens bodde på landet. Hver husholdning hadde gjennomsnittlig 4,7 medlemmer. I 2010 ble befolkningen estimert til personer. Administrativ inndeling. Distriktene er videre inndelt i ? underdistrikter ("nawāḥī"). As-Suwayda (guvernement). as-Suwayda (arabisk:) er det sørligste av Syrias 14 guvernementer i sørlige Syria. Guvernementet har et areal på 5 000 km² og er en del av det historiske Hawran-området. Ved folketellingen i 2004 hadde guvernementet innbyggere, hvorav bodde i byer, mens bodde på landet. Hver husholdning hadde gjennomsnittlig 4,9 medlemmer. I 2010 ble befolkningen estimert til personer. Administrativ inndeling. Distriktene er videre inndelt i 9 underdistrikter ("nawāḥī"). Hama (guvernement). Hama (arabisk: ') er et av Syrias 14 guvernementer. Det har et areal på 8 883 km² og ligger midt-vest i landet. Guvernementshovedstaden er byen Hama. Ved folketellingen i 2004 hadde guvernementet innbyggere, hvorav bodde i byer, mens bodde på landet. Hver husholdning hadde gjennomsnittlig 5,9 medlemmer. I 2010 ble befolkningen estimert til personer. Administrativ inndeling. Distriktene er videre inndelt i ? underdistrikter ("nawāḥī"). ESO 507-70. ESO 507-70, ESO 507-G070 eller AM 1300-233 er en irregulært formet galakse som ligger rundt 300 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Vannslangen. ESO 507-70 er sannsynligvis resultatet av to galakser som har kollidert. Galaksen er ekstremt deformert og viser ingen tegn etter en antatt opphavlig spiral- eller ellipseform. Idlib (guvernement). Idlib (arabisk: ') er et guvernement i nord-vestre Syria, som grenser til Tyrkia i nord. Ved folketellingen i 2004 hadde guvernementet innbyggere, hvorav bodde i byer, mens bodde på landet. Hver husholdning hadde gjennomsnittlig 6,2 medlemmer. I 2010 ble befolkningen estimert til personer. Administrativ inndeling. Distriktene er videre inndelt i ? underdistrikter ("nawāḥī"). Ar-Raqqah (guvernement). Ar-Raqqah (arabisk:) er et guvernement i nord-vestre Syria, som grenser til Tyrkia i nord. Ved folketellingen i 2004 hadde guvernementet innbyggere, hvorav bodde i byer, mens bodde på landet. Hver husholdning hadde gjennomsnittlig 6,6 medlemmer. I 2010 ble befolkningen estimert til personer. Administrativ inndeling. Distriktene er videre inndelt i ? underdistrikter ("nawāḥī"). ESO 550-2. ESO 550-2 eller ESO 550-IG02 er et par vekselvirkende spiralgalakser som ligger rundt 400 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Floden. Den ene galaksen i ESO 550-2 er større, og har fått den ene spiralarmen deformert på grunn av tidevannspåvirkning fra den mindre galaksen. Sterk stjernedannelse foregår i den deformerte spiralarmen og i en ringstruktur rund kjernen til galaksen. Begge galaksene er omgitt av gløden fra svakt skinnende stjerner og interstellar materie som har blitt spredt i rommet på grunn av gravitasjonspåvirkningen fra en tredje galakse i nærheten. ESO 593-8. ESO 593-8 eller ESO 593-IG008 er et par vekselvirkende galakser som ligger rundt 650 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Skytten. Galaksene har en rekke lyseblå stjernehoper. Galaksene vil sannsynligvis slå seg sammen til én galakse i fremtiden. Dayr az-Zawr (guvernement). Dayr az-Zawr (arabisk: ') er et guvernement i østre Syria, som grenser til Irak i øst. Ved folketellingen i 2004 hadde guvernementet innbyggere, hvorav bodde i byer, mens bodde på landet. Hver husholdning hadde gjennomsnittlig 7,6 medlemmer, noe som er det høyeste tallet i Syrias 14 guvernementer. I 2010 ble befolkningen estimert til personer. Administrativ inndeling. Distriktene er videre inndelt i ? underdistrikter ("nawāḥī"). Asadsjøen. Asadsjøen (arabisk: "Buhayrat al-Assad") er en kunstig innsjø i Ar-Raqqah-guvernementet i nordre Syria. Innsjøen ble dannet i 1974 da Tabaqah-demningen sto ferdig til å demme opp Eufrat. Asadsjøen er Syrias største innsjø, med en makskapasitet på 11,7 km³ og et største overflateareal på 610 km². Vannet brukes både til drikkevann for Aleppo og til irrigasjon for landbruket på begge sider av sjøen. Tabaqah-demningen produserer dessuten elektrisitet. STS-78. STS-78 var en romferd gjennomført med NASAs romferge Columbia, og dette var romfergens 20de tur. Oppskytning skjedde fra Kennedy Space Center den 20. juni 1996. Ferden var en del av Spacelab-programmet, og det ble utført 41 eksperimenter med fokus på biovitenskap, medisin, biologi og mikrogravitasjon. ESO 69-6. a>-bilde av ESO 69-6. En av tidevannshalene kan tydelig sees oppe til høyre, stikkende ut av den høyre galaksen. ESO 69-6, ESO 069-IG006 eller AM 1633-682 er et par vekselvirkende galakser som ligger rundt 650 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Det sørlige triangelet. Lange tidevannshaler strekker seg ut fra de to galaksene da gass og stjerner ble dratt av og slengt vekk fra de ytre regionene i galaksene. Slike haler er unike tegn på en vekselvirkning mellom galaksrr. Eberhard Diepgen. Eberhard Diepgen i 1989Eberhard Diepgen, født 13. november 1941 i Berlin, er en tysk politiker (CDU). Han var regjerende borgermester i Vest-Berlin 1984-1989 og i det gjenforente Berlin 1991-2001. Diepgen ledet fem ulike regjeringer i Berlin. Da den store koalisjonen i Berlin mellom CDU og SPD, sprakk i 2001 som en følge av bankskandalen i Berlin, måtte Diepgen gå av. Klaus Wowereit valgt til ny borgermester med stemmer fra SPD, PDS og De grønne. ESO 77-14. a>-bilde av ESO 77-14. De forlengede armene kan tydelig sees på bildet. ESO 77-14 er et par vekselvirkende galakser som ligger rundt 550 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Indianeren. Begge galaksene er sterkt deformerte og har fysisk kontakt gjennom en bro av materiale. Begge galaksene har også forlengede armer; den ene har en lang og blåaktig arm, mens den andre har en kortere og rødere arm. ESO 99-4. ESO 99-4 eller ESO 099-G004 er en irregulært formet galakse som ligger rundt 400 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Det sørlige triangelet. Galaksen er sannsynligvis et resultat av to galaksrr som har smeltry sammen til én. Galaksen er kraftig deformert og har mange støvband som formørker den. Meauxsennep. Meauxsennep, også kalt Moutarde de Meaux og kjent som «verdens beste sennep», er en sennep som stammer fra Meaux i Frankrike. Den hevdes å ha blitt lagt på den opprinnelige oppskriften siden 1632. Sennepstypen skal opprinnelig ha blitt lagt av franske munker, og den skal ha vært et fast innslag i kostholdet hos de kongelige i Frankrike. Oppskriften var hemmelig, men i 1760 skal M. J. B. Pommery ha fått overta den. Han og etterslekten skal ha bevart hemmeligheten. Den siste Pommery solgte bedriften og retten til å produsere Meauxsennep i 1925. Meauxsennep lages av malte og delvis malte sennepsfrø fra planten "Brassica nigra" og en blanding av vann, vineddik og ulike krydderier som fortsatt ikke er kjent. Den er sterk og har en kremet og noe kornet struktur. Såkalt "skånsk sennep" minner mye om Meauxsennep. Den stammer fra Sverige. Jazzhus Montmartre. Jazzhus Montmartre, det tidligere Montmartre, som lå i Store Regnegade i det indre København, var fra 1959 til 1976 sentrum for moderne jazz i Europa og plasserte med en rekke av jazzens mest prominente musikere på scenen, København som jazzens hovedstad på kontinentet. Fra 1976 holdt Montmartre til i Nørregade 41 og endret gradvis musikkprofil frem til 1989. Etter flere forskjellige eiere ble Montmartre stengt i januar 1995. I mai 2010 ble Jazzhus Montmartre gjenåpnet på initiativ fra den danske jazzpianisten Niels Lan Doky og hans venn, mediemannen Rune Bech. Klubben ble gjenåpnet i de opprinnelige lokalene i Store Regnegade 19A i København med en internasjonal musikkprofil. En jazzcafé blir drevet av gruppen bak Michelin-restauranten Era Ora. Niels Lan Doky flyttet hjem fra Paris for å være musikksjef og utga i den forbindelse CD-en "Return to Denmark". På 1960- og 1970-tallet tiltrakk København seg spesielt amerikanske jazzmusikere. I Danmark fant de et pusterom, fjernt fra den hverdagen de kjente i USA med rasisme og dårlige arbeidsforhold. Blant de mange legendariske amerikanske musikerne som opptrådte på Jazzhus Montmartre var Dexter Gordon, Ben Webster, Stan Getz, Bud Powell og Oscar Pettiford. Flere av musikerne bosatte seg i Danmark og fikk en betydelig innflytelse på utviklingen av den danske jazzscenen. Historie. a> var en av de mange musikere som spilte på Jazzhus Montmartre Montmartre startet som jazzklubb i 1954, som Karl Emil Knudsens "Club Montmartre". Den ble omdannet til café av arkitekt Anders Dyrup i februar 1959 og Stan Getz spilte der sammen med Oscar Pettiford, Jan Johansson og William Schiøpffe. Herluf Kamp Larsen åpnet Jazzhus Montmartre nyttårsaften 1961. Det danske publikumet tok godt imot musikken og gjorde raskt Jazzhus Montmartre til et av Københavns mest populære spillesteder. I begynnelsen ble det spilt tradisjonell dixieland-jazz. Men stilen ble endret og alle avskygninger av jazzen ble presentert. I en årrekke hadde Jazzhus Montmartre en fast rytmegruppe med Kenny Drew som pianist, Niels-Henning Ørsted Pedersen på bass og Alex Riel bak trommene til å underholde gjestene. Denne trioen regnes stadig som en av Danmarks beste jazzensembler. Flere av konsertene på Jazzhus Montmartre ble tatt opp og utgitt på plate. Kay Sørensen (1938–1988), best kjent som "JazzKay", gjenåpnet Jazzhus Montmartre den 15. september 1976 i nye lokaler i Nørregade 41 i København og videreførte tradisjonen fra det gamle jazzhuset med opptredener av de største navn innen jazzen. I begynnelsen i samarbeid med Arnvid Meyer fra Det Danske Jazzcenter. Fra 1. desember 1976 overtok musikksjef Niels Christensen bookingen av musikk. Stedet åpnet også såvel for den mer eksperimentelle musikken som for pop-, rock- og folkemusikk samt musikk fra andre verdensdeler enn USA og Europa. Samtidig ble lokalet i nattetimene benyttet til «Nat Diskotek» som var trendsettende i sitt musikkvalg. Inntektene fra konserter med pop-, rock- og folkemusikk og fra utleie til eksterne arrangører var med på å stabilisere Montmartres økonomi, så det ble råd til å videreføre tradisjonen med jazz. Kay Sørensen døde 14. august 1988 av en akutt hjerneblødning. Hans regnskapsjef Tina Brage og de to musikkonsulentene Niels Christensen og Lars Thorborg førte Montmartre videre. I forbindelse med arveoppgjøret ble klubben solgt og da Montmartre 1. april 1989 fikk nye eiere, forlot Tina Brage, Niels Christensen og Lars Thorborg spillestedet. Montmartre ble videreført som tradjazz-sted under ledelse av klarinettisten Ole Gohn og trommeslageren Søren Houlind og med musikksjefer som Anders Chan-Tidemann, som utprøvde forskjellige musikkstiler. Montmartre måtte på grunn av manglende suksess stenge i 1993, og Copenhagen Jazz House som åpnet 2. oktober 1991, ble Københavns spillested for jazzen. Anne Linnet overtok Jazzhus Montmartre i 1993, men solgte det videre til en diskotekkjede Sangerinnen Anne Linnet, som var en av Kay Sørensens venner i musikklivet, kjøpte Montmartre i 1993. Etter en omfattende ombygning gjenåpnet stedet med en oppdatert musikkprofil. Med Peter Torp som musikalsk leder ble det primært satset på rock, disco og nye sjangre som blant annet techno, house og hiphop. Publikum kom imidlertid ikke, og Anne Linnet kontaktet tidligere musikksjef Niels Christensen, som tiltrådte august 1993. Etter en langsom start kom Montmartre igang igjen. I forbindelse med intern uro fratrådte Niels Christensen i august 1994, og representanter fra Roskilde-festivalen, forskjellige københavnske bookingbyråer samt fra byens undergrunns- og festmiljø ble ansvarlige for booking av musikk. Montmartre fikk et generøst tilskudd fra Københavns kommune og linjen med den nyere, eksklusive og undergrunnspregede musikken fortsatte. Men visjonene holdt ikke, og "Nørregade-Montmartre" stengte endelig i januar 1995. Anne Linnet solgte Montmartre til den jyske diskotekskjeden Crasy Daisy, og etter flere eierskifter huser adressen fra våren 2007 diskoteket Bombay. Da Palle Mikkelborg i 2005 utga dobbeltalbummet "To Whom It May Concern: Greatest", var den ene CD-en "Entrance – The Montmartre Recordings 1982" tilegnet JazzKay for hans store innsats for kreativ jazz. Men jazzen er her stadig. Copenhagen Jazz House, ledet av Lars Thorborg har videreført arven efter Montmartre, og hvert år er København vert for Copenhagen Jazz Festival. I 2004 ble Jazzhus Montmartre gjenåpnet i Store Regnegade i to dager, og flere av de gamle musikerne fikk mulighet til å treffes, snakke og frem for alt spille med representanter for de yngre arvtagerne innen jazzen. Den danske jazzmusikeren Niels Lan Doky tok da opp dokumentarfilmen "Between a Smile and a Tear", som dokumenterte dette. I 2010 gjenåpnet jazzpianisten Niels Lan Doky og hans venn, entreprenøren Rune Bech, Jazzhus Montmartre på det opprinnelige stedet i Store Regnegade 19A. Lan Doky flyttet da fra Paris til København for å ta jobben som musikksjef, mens Rune Bech er direktør. Utvalgte musikere. Herbie Hancock var blant de kjente utenlandske navnene på Jazzhus Montmartre. Art Blakey blant dem som spilte på jazzhuset. Utvalgte utgivelser. Dexter Gordon spilte inn flere jazzalbum på Jazzhus Montmartre. Vorbasse. Vorbasse er en mindre by i Sydjylland i Danmark med 1.250 innbyggere (2011), beliggende i Vorbasse Sogn. Byen ligger i Billund kommune og tilhører Region Syddanmark. I byen ligger Vorbasse Kirke. Årlig avholdes det store Vorbassemarkede med ca. 1/4 million besøkende. Byen er dessuten kjent for Vorbasse Krigshavn, byens dam, hvor overdelen av en russisk ubåt tidligere var sjøsatt, inntil man lagde en grundig renovering av "krigshavnen". Ubåten står nå på campingplassen. Endelig har byen gitt navn til Vorbassedrengene, en gruppe menn som drev en innbringende virksomhet med plyndring av gravhauger på 1800-tallet. Boksing under Asialekene 1966. Boksing under Asialekene 1966. Boksing var en av flere sporter under de femte Asialekene som ble arrangert i Bangkok i Thailand mellom 9. og 20. desember 1966. Det var fjerde gangen som boksing var på programmet under Asialekene. Det var elleve vektklasser for menn. Sør-Korea ble beste nasjon med fem gullmedaljer foran Thailand med tre. Torkild Christian Dahl. Torkild Christian Dahl (født 11. september 1807 i Aarhus, død natten mellom 4 og 5. april 1872 på Moesgård) var en dansk politiker og amtmann. Torkild Christian Dahl var en av brødrene til Carl Bodilius August Dahl. Han gikk ut fra Aarhus Katedralskole 1827, ble 1834 jurist og etter noen års virksomhet som amts- og herredsfullmektig 1837 overrettsprokurator ved Viborg Overret. I 1838 kjøpte han sammen med en venn Moesgård (ved Aarhus) med gods og ble i 1844 eneeier av dette pene godset. Allerede tidlig sluttet han seg til det nationalliberale parti, og ble 1847 valgt til stenderdeputert for setegårdseierne i Århus Stift og møtte i Viborg 1848. I dette viktige året, da en stor del av Jylland var besatt av prøyssiske tropper, var han fra mai til oktober konstituert amtmann i Skanderborg Amt. Norges Samfundshjelp. Norges Samfundshjelp eller bare Samfundshjelpen var en norsk organisasjon stiftet i 1920 som skulle holde igang virksomheter og bedrifter som var rammet av streik. Organisasjonen organiserte streikebryteri med politibeskyttelse under arbeidskonflikter på tidlig 1920-tallet, og ble spesielt bemerket under storstreiken i 1921. På sitt høydepunkt hadde organisasjonen over 30 000 medlemmer. Disse var ikke våpenførende på samme linje som utenlandske tilslutninger, men var likevel sterkt inspirert av tyske Technische Nothilfe. Samfundshjelpen ble formelt nedlagt i 1935. Norges Samfundshjelp ble dannet etter initiativ fra Den norske Bankforening, Norges Handelsstands Forbund, Norges Håndverkerforbund, Norges Industriforbund, Norges Rederforbund og Norges Bondelag. Organisasjonen Samfundsvernet ble en form for paramilitær avlegger til Norges Samfundshjelp da den ble grunnlagt i 1923. Sammenhengskraft. Sammenhengskraft er et begrep som er en oversettelse fra det engelske ordet «Social Cohesion». Allerede i 1893 hadde sosiologen Durkheim skrevet bok om solidariteten som holder samfunn sammen – limet som han kalte det. Han brukte flere ganger begrepet sammenhengskraft synonymt med solidaritet – at borgerne står sammen – at de er solidariske med hverandre. Durkheims solidaritet var en samfunnssolidaritet. Trusselen i følge Durkheim var stigende egoisme og anomi (normoppløsning). ”Social Cohesion” er mye brukt ord innen sosiologien for å forklare sosial tillit og sosial kapital. Sammenhengskraft er i sosiologi og statsvitenskap et begrep som brukes til å beskrive de medmenneskelige ressurser, som er i et samfunn. Hvis sammenhengskraften i et samfunn er god, innebærer det at avstanden mellom gruppene i samfunnet ikke er stor verken sosialt eller kulturelt samt at der er mange kontaktflater mellom de forskjellige grupperinger i samfunnet. · sosiale nettverk (omgangskrets, foreningsliv, frivillig arbeid osv) · tillit (til medmennesker, til myndigheter samt trygghet) · normer (hjelpsomhet og hensyn til de svakeste medborgere osv) Disse tre faktorer danner en symbiose – en sum, som professoren Robert D. Putnam kalles for sosial kapital. Når en sammenstiller disse faktorene, kan en konstatere om et samfunn har en høy eller lav sammenhengskraft. Sammenhengskraft i et samfunn kan knyttes til andre faktorer som f.eks. kriminalitet, trygghet, helse og sykdom, økonomisk vekst og integrasjon osv. Den som introduserte ”sammenhengskraft” til Norden var den tidligere sosialdemokratisk statsminister i Danmark Paul Nyrup Rasmussen. Han plukket opp begrepet i de mange internasjonale diskusjonene på 1990-tallet mellom forskjellige samfunnsforskere og fra rapporter fra EU, Verdensbanken og OECD. Mye av diskusjonen handlet om globaliseringens trusler: Arbeidsledighet, velferdsstatens fremtid og innvandring. Tanken var at for å møte disse utfordringene måtte den sosiale sammenhengskraft styrkes. Et annet ord for sammenhengskraft var solidaritet. Både OECD, Europarådet og EU har jobbet mye med begrepet og brukte det særlig mye på 1990-tallet. Det er også gitt ut en rekke forskningsrapporter om tematikken. Gyrocheilus patrobas. "Gyrocheilus patrobas" er en sommerfugl som tilhører gruppen ringvinger (Satyrinae) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Den lever i den sørlige delen av Nord-Amerika. Utseende. En middelsstor (vingespenn 50-60 millimeter), mørkbrun sommerfugl. Vingenes over- og underside er like. Forvingen har øyeflekker langs ytterkanten. Bakvingens bakre del er brunrød. Levevis. Arten lever langs elvebredder i barskog som vokser nokså høyt over havet. Larven lever på gress. Den har én generasjon per år. Utbredelse. Arten er utbredt i fjellene i Arizona. Systematisk inndeling. Plasseringen av arten i gruppen Maniolina er usikker. Om det er korrekt, er den eneste amerikanske representant for denne grupen. Nordhafen (Berlin). Nordhafen i BerlinNordhafen (Nordhavnen) er en tidligere havn i Spandau skipsfartskanal i Berlin. Havnen ligger i et krysningspunkt mellom ortsteilene Mitte, Moabit og Wedding i Berlins bydel Mitte. Den største delen av havnen ligger i Moabit. Sounds of a Playground Fading. Sounds Of A Playground Fading er det 10. studioalbumet utgitt av In Flames. Det kom ut 15. juli 2011. Albumet er i den "nyere" stilen av In Flames, men litt anderledes enn de andre albumene deres, der noen sanger er litt mindre "heavy" en andre album som Soundtrack To Your Escape. Lommetyveri. Lommetyveri er en form for tyveri, som oftest finner sted uten at offeret oppdager det i øyeblikket. De personene som utfører lommetyveri kalles lommetyver og går ofte etter penger, kredittkort, mobiltelefoner eller andre verdigjenstander som offeret bærer i en veske eller en lomme. Selve tyveriet utføres med stor diskresjon og tyvene distraherer ofte offeret ved å stille vedkommende et spørsmål eller ved å «komme til» å gå inn i vedkommende. Corades. "Corades" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Slekten er utbredt i den Neotropiske økosonen. Utseende. Ganske store, mer eller mindre brune, svært bredvingede sommerfugler. Bakvingen er trukket ut til en smal spiss bakerst. Levevis. Artene lever i tåkeskog i rundt 1500-3000 meters høyde i Andes-skråningene. Larvene lever på bambus-slekten "Chusquea". De voksne sommerfuglene holder seg mest oppe mellom trærnes bladverk. Utbredelse. Slekten er utbredt i Andesfjellene. El Dorado (Arkansas). First Financial Bank i sentrum av El Dorado Newton House Museum i El Dorado El Dorado er en by i Union County i Arkansas i USA. I følge folketellingen i 2010 var byens befolkning på 18 884. Byen er fylkessete for Union County, og er hovedkvarteret til Arkansas Oil and Gas Commission samt konserner og Fortune 500 selskaper som Murphy Oil Corporation, Deltic Timber Corporation og Lion Oil Refinery. Byen har også en høyskole, South Arkansas Community College («SouthArk»), ett flerkulturelt kunstsenter: South Arkansas Arts Center (SAAC), et prisvinnende bysentrum sant en rekke sport-, handle- og spisemuligheter. El Dorado er sentrum for befolkningen, kulturen og forretningslivet til et 11,748.21 km² stort regionalt område. Byen er best kjent som hjertet av 1920-årenes oljeeventyr i de sørlige Arkansas, som har gitt det klengenavnet «Arkansas’s Original Boomtown». El Dorado ligger circa 160 km fra Little Rock i Arkansas. Geografi. El Dorado ligger på koordinatene (33.213521, -92.662553). i Union County i de sørlige delen av Arkansas. Union County er det største fylket i delstaten Arkansas og har grense mot delstaten Louisiana. Området har en unik grense, som den deler med åtte andre fylker og sogn: I Arkansas; Ouachita County, Calhoun County, Bradley County, Columbia County og Ashley County; i Louisiana Claiborne Parish, Union Parish og Morehouse Parish. Byen El Dorado er det største urbane befolkningssentret i regionen. Arnsbergisches Intelligenzblatt. Arnsbergische Intelligenzblatt var en tysk avis som ble utgitt i Arnsberg fra 1766 til 1819. Det var den første regelmessig utgitte avis i hertugdømmet Westfalen. IC 2545. IC 2545 eller AM 1003-333 er et par kolliderende galakser som ligger rundt 450 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Luftpumpen. Systemet har to tydelige tidevannsarmer av gass og stjerner slengt ut fra sentralregionen. Den ene tidevannsarmen inneholder flere blå stjernehoper. IC 2545 gløder sterkt i det infrarøde, noe som i tillegg til tidevannsarmene er et tegn på at det er snakk om to kolliderende galakser. IC 2810. IC 2810 er en spiralgalakse som ligger rundt 450 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Løven. Den er delvis deformert på grunn av gravitasjonell vekselvirkning med en mindre og støvete kompanjonggalakse. Det antas at IC 2810 vil kollidere med denne galaksen en gang i fremtiden. IC 5298. a>-bilde av IC 5298. Kompanjonggalaksen er like oppe til høyre. IC 5298 er en vekselverkande spiralgalakse som ligger rundt 350 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Pegasus. Galaksen er i fysisk kontakt med en mindre nabogalakse gjennom en bro av av materie; på en måte som kan ligne på den Malstrømgalaksen (M51) vekselvirker med sin kompanjong gjennom. Sannsynligvis er en tredje, irregulær, galakse med i vekselvirkningen med IC 5298. II Zw 96. II Zw 96, ZW II 96, CGCG 448-020 eller 2MASX J20572362+1707445 er et system av vekselvirkende galakser som ligger rundt 500 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Delfinen. Regioner av eksplosiv og ny stjernedannelse henger som lange trådlignende strukturer mellom galaksekjernene til de tidligere galaksene. II Zw 96 har enda ikke nådd det senere stadiet av sammensmelting der det kan kalles et ultra-lyssterkt system. Karanasa. "Karanasa" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Forholdsvis store og smalvingede, brunlige ringvinger. De har oftest øyeflekker på vingene i alle fall på undersiden. Bakvingens underside er ofte mørk-spraglete. Levevis. Larvene lever på gress (Poaceae). Utbredelse. De fleste artene lever i Sentral-Asia. IRAS. Illustrasjon av IRAS i bane rundt jorden Infrared Astronomical Satellite (IRAS) var et internasjonalt romteleskopprosjekt med USA, Nederland og Storbritannia som medlemmer. Hovedmålet med prosjektet var å kartlegge alle himmelretningene i det infrarøde for første gang, slik at man kunne finne himmellegemer med temperaturer på mellom ti og noen hundre kelvin. Teleskopet ble skutt opp 26. januar 1983 og var operativt fra februar til det gikk tomt for flytende helium 22. november samme år. Teleskopet rakk å kartlegge 98 % av himmelen før prosjektet var over. Speilet til teleskopet hadde en diameter på 60 cm. Blant oppdagelsene til IRAS var den uvanlige asteroiden 3200 Phaethon og seks kometer. IRAS-katalogen som ble gitt ut i 1984 inneholdt infrarøde punktkilder, noe som var mer enn ti ganger tallet man kjente til før oppskytingen. IRAS 18090+0130. a>er som kan sees som blå knotter. IRAS 18090+0130 eller 2MASX J18113342+0131427 er et par vekselvirkende spiralgalakser som ligger rundt 550 millioner lysår unna i stjernebildet Slangebæreren. Begge galaksene i systemet er delvis formørket av støvbaner. Sunraysia. Sunraysia er et område i det nordvestlige Victoria og sørvestlige New South Wales i Australia. Hovedbyen i området er Mildura. Navnet kommer fra et markedsføringstiltak i 1919 for Australian Dried Fruits Association. Opprinnelig var navnet Sun-Raysed og viste til tørket frukt fra området, men i 1920 ble navnet brukt i avisen Sunraysia Daily som er en større avis fra området. IRAS 20351+2521. IRAS 20351+2521 eller 2MASX J20371771+2531377 er en galakse som ligger rundt 450 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Reven. Galaksen fremviser en sprikende struktur av gass, støv og flere blå knotter av stjerner. Formen kan være et resultat av vekselvirkning med en annen galakse. IRAS 21101+5810. IRAS 21101+5810 eller 2MASX J21112926+5823074 er et par vekselvirkende galakser som ligger rundt 550 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Kefeus. Begge galaksene er sterkt deformerte, og den ene har en lengre tidevannshale. Sorrento (Victoria). Sorrento er en by i delstaten Victoria i Australia. Den ligger 91 kilometer sør for delstatshovedstaden Melbourne og hører til lokalstyret Shire of Mornington Peninsula. Byen ligger nesten ytterst på Mornington-halvøya ved inngangen til Port Phillip-bukta. Sorrento er en badeby for de øvre lag av samfunnet i Melbourne. Fra Sorrento går det ferge til Queenscliff på Bellarine-halvøya. Sullivan Bay i Sorrento ble den første europeiske bosetningen i Victoria i 1803, rundt 30 år før grunnleggelsen av Melbourne. På grunn av mangel på ferskvann ble bosetningen raskt flyttet til Hobart på Tasmania. IRAS F10565+2448. IRAS F10565+2448 eller EQ 1056+248 er et par vekselvirkende galakser som ligger mer enn 400 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Løven. Noen forskere mener at det også er en tredje galakse med i vekselvirkningen; men ingenting er kjent om denne galaksen. Den minste av to kjente galaksene i systemet har en tydelig tidevannshale. Strabena. "Strabena" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Denne slekten er endemisk for Madagaskar. Utseende. Middelsstore, gråbrune ringvinger med øyeflekker i spissen av forvingen. Utbredelse. Slekten lever bare på Madagaskar. Dirk Hartog-øya. Dirk Hartog-øya (engelsk: Dirk Hartog Island) er en øy utenfor kysten av Gascoyne i Vest-Australia. Øya er innenfor verdensarvområdet Shark Bay. Den er rundt 80 kilometer lang og mellom 3 og 15 kilometer bred med et samlet areal på 620 kvadratkilometer, og er den største og vestligste øya i Vest-Australia. Øya ble kalt opp etter kapteinen Dirk Hartog som besøkte øya med skipet «Eendracht» i 1616. Hartog selv kalte øya Eendrachtsland etter skipet. Satinangora. Satinangora er en canadisk kaninrase, som ble avledet fra en krysning mellom satin og fransk angora. Denne rasen har fått navnet etter glansen i ulla, såkalt «satinized» ull. Historie. Rasen ble skapt av Mrs Leopoldina P. Meyer i Canada, gjennom å krysse Satin med Fransk angora. Den ble importert til Sverige i 1999 og ble godkjent i Nordisk Kaninstandard i 2001. Det var Gudrun Ahlberg som fikk rasen godkjent, og Anette Glad som importerte de første 20 satinangoraene til Sverige. Rasebeskrivelse. Hårroten har et ytre skall som reflekterer lys, noe som resulterer i en dyp farge, mye glans, og ull av ekstremt myk tekstur. Satinangora ligner den franske angoraen, de har ingen markeringer i ansikt, ører eller føtter. Den er også enkel å børste sammenlignet med den engelske angoraen, selv om den myke konsistensen gjør at matting er et problem, og daglig kamming er anbefalt. Satinangoraens ull sies å være sterkere for spinning enn andre angora-raser, selv om ulla blir sett på som vanskeligere å spinne. Fordelene er mange, siden det laveste micron-antallet finnes i denne rasen. Ullen egner seg for ullundertøy og babyklær, og selv for folk som synes vanlig angora er for stikkende. Rasen blir vist på flere ARBA-utstillinger hvor de må være av typen "white", eller "colored" ("broken", altså broket, er enda ikke godkjent). Som med andre kaniner som blir vist på ARBA-utstillinger bør også kaninens klør være ensfarget. Fargen på en satinangora er bestemt av fargen på hode, føtter og hale (alle skal være i samme farge). Satinangoraen produserer ikke like mye ull som andre angora-raser. Denne egenskapen blir forbedret ved selektiv avl. Ulla skal ha en silkeaktig tekstur med mye glans, og med god kvalitet på dekkhårene for at vedlikehold av ulla skal gå enklere. I Nordisk Kaninstandard er satinangora godkjent i 31 fargevarianter, og i tegningene hotot og russisk. Brokvarterene. Brokvarterene er en fellesbetegnelse for den delen av det sentrale København som ble bebygget umiddelbart etter nedleggingen av vollene i 1857 da først Østerbro, Nørrebro, Vesterbro og fra 1905 også Amagerbro og Islands Brygge ble bebygget. Rådhusstræde (København). Rådhusstræde er en gate i Indre By i København. Den forbinder Nytorv med Frederiksholms Kanal. Underveis krysser den Kompagnistræde. Flere av Københavns tidligere rådhus lå på Nytorv, derav gatens navn. Dansk Skolemuseum ligger på hjørnet av Rådhusstræde og Kompagnistræde og har adresse Rådhusstræde nr. 6. Euptychia. "Euptychia" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Små til middelsstore, brunlige sommerfugler med avrundede vinger. Både over- og undersiden av vingene er gråaktig med tynne, brune tverrstreker og øyeflekker langs ytterkantene. Levevis. Disse sommerfuglene lever i regnskog og holder seg mest nede på den skyggefulle skogbunnen. De besøker ikke blomster (som det er få av i dette miljøet), men suger gjerne saft fra gjærende frukt og gjødsel. Larvene lever på planter i gressfamilien (Poaceae) og Marantaceae. Le Robert. Le Robert er en by og kommune nord-øst i Frankrikes oversjøiske departement Martinique i Karibia. Le Robert er den tredje største kommunen på øya. Le Lamentin. Le Lamentin er en kommune i Frankrikes oversjøiske departement Martinique i Karibia. Le Lamentin ligger midt på øya og er en del av storbyområdet rundt hovedstaden Fort-de-France. Øyas internasjonale flyplass Aéroport International Martinique Aimé Césaire, som ble åpnet i 1950 og i 2007 fikk navn etter forfatteren og politikeren Aimé Césaire ligger i kommunen. Mens flyselskapet Air Martinique eksisterte hadde det sitt hovedkontor på flyplassen. Spaatz Island. Spaatz Island er en stor, isdekket øy i Antarktis. Den ligger sørvest for Aleksanderøya på den sørlige delen av Antarktishalvøyas vestkyst. Den er 80 kilometer lang og 40 kilometer bred, og dekker et areal på om lag 4100 km². Nordsiden av øya danner en del av sørenden av Ronne Entrance; resten av øya er omringet av isbremmer i Stange Sound og George VI Sound. Under US Antarctic Service (USAS) (1939–41) kjørte Finn Ronne og Carl Eklund med sleder langs nordsiden av øya i desember 1940. Den ble fotografert fra fly og først identifisert som en øy av Ronne Antarctic Research Expedition (RARE) (1947–48) under leelse av Finn Ronne. Ronne navnga den til ære for general Carl Spaatz, stabssjef i USAAF som stilte med fly til ekspedisjonen. Schœlcher. Schœlcher er en kommune i Frankrikes oversjøiske departement Martinique i Karibia. Schœlcher ligger på vestsida av øya og er en del av storbyområdet rundt hovedstaden Fort-de-France. Acropolis thalia. "Acropolis thalia" er en sommerfugl som tilhører gruppen ringvinger (Satyrinae) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Den lever i Kina. Utseende. En middelsstor, brun sommerfugl. Vingene har et hvitt tverrbånd som går over både for- og bakvingen. Utbredelse. Arten er utbredt i Kina og Vietnam. Thurston Island. Thurston Island er en stor, isdekket øy i Antarktis, beliggende utenfor Ellsworth Land. Den er 215 kilometer lang og 90 kilometer bred, og med et areal på er det den tredje største øya i Antarktis. Øya er separert fra fastlandet gjennom Peacock Sound, som er dekket av den vestre delen av Abbot isbrem. Høyeste punkt på øya er toppen av Mount Howell (750 moh.) Øya ble oppdaget da Richard E. Byrd overfløy området 27. februar 1940. Han navnga den Thurston Peninsula til ære for W. Harris Thurston, tekstilprodusent i New York som designet det vindtette «Byrd Cloth» og finansierte antarktisekspedisjoner. Først i 1960 ble det klarlagt at det ikke dreide seg om en halvøy, men en separat øy. Pasifiseringen av Cuba. Amerikansk karikatur utgitt i forbindelse med operasjonen. Pasifiseringen av Cuba var en større amerikansk militæroperasjon som begynte i september 1906 i forbindelse med et regimekollaps på Cuba. Da president Tomás Estrada Palmas regjering falt, beordret USAs president Theodore Roosevelt en invasjon av Cuba for å gjenopprette ro og orden på øya. Okkupasjonen skulle vare i nesten tre år. Målet med operasjonen var å forhindre utbruddet av en cubansk borgerkrig, å beskytte amerikanske økonomiske interesser, og å tilse at frie valg ble avholdt. Etter at José Miguel Gómez ble valgt i november 1908, ble Cuba ansett som stabilt nok til at USA kunne trekke seg ut, noe som var gjort innen februar 1909. Gladsaxesenderen. Gladsaxesenderen er en 220 meter høy tv-mast i Gladsaxe. Senderen ble satt i drift den 14. mai 1955 som den første av fire danske tv-sendere. Den ble satt opp etter Folketingets finansutvalg den 1. april 1954 gav sin tilslutning til at det skulle oppføres såkalte fjernsynsstasjoner og FM-stasjoner i København (Gladsaxe), Fyn (Sønder Højrup), Århus (Søsterhøj) og i Sønderjylland (Rangstrup-senderen). Søsterhøjsenderen ved Århus ble den neste, og den åpnet nøyaktig et år etter Gladsaxesenderen. Gladsaxesenderen var i en årrekke Danmarks høyeste bygning, men er nå overgått av andre sendemaster i landet. Den høyeste bygning i Danmark er nå (2011) Rø-senderen på Bornholm. MCG+08-11-002. a>-bilde av MCG+08-11-002. Støvbandet fremfor galaksesentret kan tydelig sees. MCG+08-11-002 er en irregulært formet galakse og sannsynligvis resultatet av en galaktisk vekselvirkning. Den ligger rundt 250 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Kusken. Fremfor galaksesentret har den et større band av lysabsorberende støv. MCG+12-02-001. a>-bilde av MCG+12-02-001. Den nederste galaksen kan ligne en vulkan der galaksekjernen utgjør toppen. MCG+12-02-001 er et par vekselvirkende galakser som ligger rundt 200 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Kassiopeia. Galaksene er ekstremt deformerte, og den ene galaksen har form som en vulkan der galaksekjernen utgjør toppen. Systemet er lyssterkt i det infrarøde og skinner der med en intensitet hundre milliarder ganger solen sin. MEO. MEO (engelsk "Medium Earth Orbit"), også kalt ICO (Intermediate circular orbit), er en satellittbane med middels stor banehøyde; vanligvis rundt  km. Slike baner har ofte høy inklinasjon slik at de dekker hele jorden. GPS-systemet sine satellitter går i denne banen. Det foreslåtte satellittsystemet Teledesic som Bill Gates var med og støttet skulle også ligge i slike baner. Markarian 273. a>-bilde av Markarian 273. Den lysår lange halen kan tydelig sees nedfor midten av bildet. Markarian 273, UGC 8696 eller I Zw 071 er en galakse som ligger rundt 500 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Storebjørn. Den er et resultat av to galakser som har slått seg sammen og har en form som kan ligne på en tannkost. Den har en lysår lang hale. Markarian 273 har en region med intens stjernedannelse der 60 solmasser med nye stjerner blir dannet hvert år. Nær-infrarøde observasjoner av galaksen har avslørt en galaksekjerne med to deler. Makarian 273 er en av de mest lyssterke galaksene i det infrarøde. Württemberg-Baden. De tre delstatene Württemberg-Baden, Baden og Württemberg-Hohenzollern ble i 1952 slått sammen til Baden-Württemberg Württemberg-Baden er en tidligere delstat i Tyskland. Den ble etablert i 19. september 1945 av den amerikanske okkupasjonsmakten, etter at de tidligere delstatene Republikken Baden og Württemberg var fordelt på de amerikanske og franske okkupasjonssoner. Delstatens hovedstad var Stuttgart. Den sørlige grensen ble satt slik at autobahnstrekningen mellom Karlsruhe og München (idag A8) kom helt innenfor dem amerikanske okkupasjonssonen. Württemberg-Baden ble 25. mai 1952 slått sammen med Württemberg-Hohenzollern og Baden (Sørbaden) til dagens Baden-Württemberg. Mayall-objektet. a>-bilde av Mayall-objektet offentliggjort i forbindelse med teleskopet sitt attenårsjubileum i 2008. Ringen forårsaket av sjokkbølgjene kan sees til høyre. Mayall-objektet (katalogisert Arp 148; også kjent som VV 032 og MCG+07-23-019) er restene av to galakser som har kollidert. Objektet ligger rundt 450 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Store bjørn. Kollisjonen mellom de to galaksene forårsaket en sjokkbølgeeffekt som først dro materie inn mot sentrum av den ene galaksen og deretter blåste materien utover til en ring. NGC 1309. NGC 1309 er en spiralgalakse som ligger rundt 100 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Floden. I 2002 eksploderte supernovaen "SN 2002fk" i galaksen. Den var av type Ia, noe som er et resultat av en hvit dverg som samler opp materie fra en kompanjongstjerne til den blir for massiv og går i luften. Galaksen er en av rundt 200 galakser som utgjør Flodgruppen, ei gruppe av galakser. NGC 1672. NGC 1672 er en Seyfert-stavspiralgalakse som ligger rundt 60 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Gullfisken. Situs inversus. Ved situs inversus ligger hjertet til høyre i brystet. Situs inversus (kortform av latin "situs inversus viscerum", "situs" for beliggenhet eller leie, brukt anatomisk for et organs leie i kroppen, "inversus" for omvendt og "viscerum" for indre organer. Også kalt "situs transversus") er en medfødt tilstand med omvendt, eller speilvendt beliggenhet av organene i bryst- og bukhule. Heteronympha. "Heteronympha" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore, brune sommerfugler, vingene med lyse flekker. Langs vingenes ytterkant er det, i alle fall på undersiden, øyeflekker. Levevis. Larvene lever på ulike gress (Poaceae) eller halvgress. De voksne sommerfuglene har en noe langsom, vinglete flukt og hviler gjerne på visne blader der vingenes underside gir dem god kamuflasje. Utbredelse. Slekten er utbredt i Australia. NGC 34. NGC 34 (også NGC 17) er en rest etter to galakser som har kollidert og som ligger rundt 250 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Hvalfisken. NGC 34 inneholder mye gass og kan derfor holde frem med den hyppige stjernedannelsen i sentrum, som blei satt i gang under sammenslåingen av de to opphavlige galaksene. Lincoln Financial Field. Lincoln Financial Field er hjemmebanen til National Football Leagues Philadelphia Eagles. Den har 68 532 sitteplasser (69 144 med også ståplasser). Stadionet ligger i Sør-Philadelphia på Pattison Avenue mellom 11. og 10. gate, også langs I-95 som en del av South Philadelphia Sports Complex. På folkemunne kalles ofte Lincoln Financial Field for 'The Linc'. Lincoln Financial Field ble åpnet 3. august 2003 etter to års bygging som startet 7. mai 2001 som en erstatning for Veterans Stadium som Eagles' hjemmebane. Mens banens totale kapasitet ikke endret seg betraktelig så har den nye arenaen dobbelt så mange luksusseter og seter med tilgang for rullestol sammen med mer moderne tjenester. Arenaens konstruksjon inkluderte flere LED videoskjermer fra Daktronics i Brookings i South Dakota, så vel som mer enn 190 meter med «ribbon board technology». Som Veterans Stadium, hadde også Lincoln Financial Field et fengsel inne på arenaen som inneholdt fire celler. Fengselet ble fjernet i løpet av to år da nivået av uregjerlig atferd hadde sunket betraktelig fra de verste dagene i Veterans Stadium. Lincoln Financial Field benyttes også som arena for flere fotballkamper hvert år og har tidligere (2005 og 2006) vært benyttet til NCAA lacrosse national championship, og vil gjøre det igjen i 2013. Navnerettighetene ble solgt i juni 2002 til Lincoln Financial Group for USD139,6 millioner i løpet av 21 år. Ekstra byggefinansiering ble fremskaffet ved salg av «Stadium Builder's Licenses» til Eagles' årskortholdere. Army–Navy kampen i amerikansk universitetsfotball spilles også på arenaen. Temple Universitys Division I FBS universitetsfotballag spiller også sine hjemmekamper på Lincoln Financial Field og betaler USD 1 million til Eagles per år for å gjøre det. Philadelphia Union av Major League Soccer spiller også oppvisningskamper i arenaen mot høyt profilerte internasjonale klubber når deres arena PPL Park ikke har nok sitteplasser. Gudfjelløya naturreservat. Gudfjelløya naturreservat ligger på Gudfjelløya i Tunnsjøen i Røyrvik og Lierne kommuner. Verneområdet ble etablert 4. september 1981 og omfatter et 0,61 km² skogkledd område på sørsida av øya. NGC 1999. NGC 1999 er en refleksjonståke som ligger rundt 1500 lysår unna jorden i stjernebildet Orion. Den har en diameter på 0,9 lysår og ligger i nærheten av den mer kjente Oriontåken. NGC 1999 er opplyst av den unge og lyssterke stjernen V380 Orionis. Stjernen er estimert til å være rundt 3,5 ganger så massiv som solen og fremstår som hvit fordi den har en overflatetemperatur på rundt  °C, noe som nesten er to ganger overflatetemperaturen til solen. NGC 1999 ble oppdaget av William Herschel og søstera Caroline på 1800-talet og katalogisert i det nittende hundreåret som New General Catalogue (NGC)-objekt 1999. NGC 2397. NGC 2397 er en spiralgalakse som ligger rundt 60 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Flygefisken. Supernovaa SN 2006bc gikk av i galaksen i 2006. Chonala. "Chonala" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore, gråbrune sommerfugler med øyeflekker ved forvingens spiss. Bakvingens underside er gråspraglete. Miljøbeskyttelsesloven. Miljøbeskyttelsesloven er en dansk lov, vedtatt av Folketinget i 2006, hvis formål er å «medvirke til at værne natur og miljø, så samfundsudviklingen kan ske på et bæredygtigt grundlag i respekt for menneskets livsvilkår og for bevarelsen af dyre- og plantelivet.» Loven. Det overordnede ansvar for at Miljøbeskyttelsesloven følges ligger hos Miljøstyrelsen, mens kommunene og Miljøministeriets miljøsentre ivaretar opgavene lokalt. Kommunene fører tilsyn, gir tillatelse og avslag og informerer offentligheten. NGC 3256. NGC 3256 (har også benevnelsene VV 065 og AM 1025-433) er en rest etter to galakser som har kollidert. Den ligger rundt 100 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Seglet. Tidevannshalene til NGC 3256 er blant de nærmeste til jorden. NGC 3256 har to galaksekjerner og ligger i Hydra-Centaurus-superhopen. NGC 3310. NGC 3310 er en spiralgalakse som ligger rundt 59 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Store bjørn. Det foregår eksplosiv stjernedannelse i galaksen, som kanskje tok til for mer enn 100 millioner år siden i forbindelse med at en annen galakse kolliderte med NGC 3310. NGC 3370. NGC 3370 er en spiralgalakse som ligger rundt 98 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Løven. En type Ia supernova med benevnelsen SN 1994ae ble observert i galaksen i november 1994. Den var blant de nærmeste og best observerte siden astronomien begynte å bruke digitale CCD-er. Horta naturreservat. Horta naturreservat er et naturreservat i øygruppa Horta i Leka kommune, Nord-Trøndelag. Området ble opprettet i 2003, sammen med Horta dyrefredningsområde. Naturreservatet består av tre områder på tilsammen 5,5 km², blant annet på og rundt Fuholmen. Dyrefredningsområdet på 24 km² ligger som en supplerende buffersone rundt og mellom de tre lokalitetene. Horta er et viktig hekkeområder for sildemåke, toppskarv, storskarv, teist og smålom. Boksing under Asialekene 1970. Boksing under Asialekene 1970. Boksing var en av flere sporter under de sjette Asialekene som ble arrangert i Bangkok i Thailand mellom 9. og 20. desember 1970. Det var femte gangen som boksing var på programmet under Asialekene. Det var ti vektklasser for menn. Sør-Korea ble beste nasjon med seks gullmedaljer foran Thailand med to. NGC 3949. NGC 3949 er en spiralgalakse som ligger rundt 50 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Store bjørn. Den er medlem av og blant de største galaksene i en løs galaksehop som ligger i stjernebildet. NGC 4013. NGC 4013 er en spiralgalakse som ligger rundt 55 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Store bjørn. Fra jorden blir galaksen sett ifra siden, slik at spiralforma ikke kommer frem. Heteropsis. "Heteropsis" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Gruppen er artsrik på Madagaskar. Utseende. Middelsstore, brune sommerfugler med avrundede vinger. De har gjerne øyeflekker og ofte oransjefargede felter på vingene. Mange arter har regntids- og tørketidsformer som ser ganske ulike ut, dette gjør klassifiseringen vanskelig. Utbredelse. Gruppen er utbredt i Afrika sør for Sahara, de fleste av artene på Madagaskar. NGC 4319. NGC 4319 er en stavspiralgalakse som ligger rundt 80 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Dragen. Ved omtrent samme posisjon, sett fra jorden, ligg kvasaren Markarian 205. I virkeligheten ligg kvasaren 14 ganger lenger borte enn NGC 4319 ved en avstand på 1,1 milliard lysår. NGC 4414. NGC 4414 er en spiralgalakse som ligger rundt 62 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Berenikes hår. I 1995 ble galaksen fotografert av Hubble Space Telescope i forbindelse med utregninger av hvor fort universet utvider seg. Ved å observere kefeider kunne astronomer regne ut avstanden til denne og andre galakser. I 1999 tok Hubble Heritage Project nye bilder av galaksen for å få et fullstendig portrett av den. NGC 454. a>-bilde av NGC 454. Klumpene av blå og unge stjerner til høyre i bildet hører sannsynligvis til den irregulære galaksen. NGC 454 er et par vekselvirkende galakser som ligger rundt 164 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Føniks. Paret er sammensatt av en rød elliptisk galakse og en irregulær og gassrik blå galakse. Begge galaksene er sterkt misformet på grunn av den gravitasjonelle påvirkningen de har på hverandre. NGC 4622. NGC 4622 er en spiralgalakse som ligger rundt 111 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Kentauren. Den er spesiell ved at den roterer samme vei som spiralarmene peker. En mulig forklaring er at galaksen vekselvirket og kolliderte med en mindre galakse. I tillegg til den merkelige rotasjonen har den en indre spiralarm som peker i motsatt retning enn resten av de andre spiralarmene. NGC 4921. NGC 4921 er en spiralgalakse som ligger rundt 320 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Berenikes hår. NGC 4921 er en såkalt «anemisk spiral», der den vanligvis kraftige stjernedannelsen som danner spiralarmene i spiralgalakser er svak. Mye av den ytre spiralstrukturen er også uvanlig jevn. NGC 4921 ligger i galaksehopen Coma. Carney Island. Carney Island er en stor, isdekt øy i Antarktis, beliggende mellom Siple Island og Wright Island utenfor kysten av Marie Byrd Land. Den er 110 kilometer lang og dekker et areal på om lag 8500 km². Med unntak av den nordre kysten, er øya omsluttet av Getz isbrem. Carney Island fotografert fra fly under Operasjon Highjump i januar 1947 og ble senere navngitt av United States Advisory Committee on Antarctic Names (US-ACAN) etter admiral Robert B. Carney (1895–1990), sjef for marineoperasjonene under organiseringen av Operasjon Deep Freeze-støtte under Det internasjonale geofysiske år 1957–1958. Barn av solen. "Barn av solen" er en norsk komedie fra 1955 regissert av Arne Skouen, med Karen Randers-Pehrson, Finn Kvalem, Anita Rummelhoff, Henny Moan, Rut Tellefsen og Arne Jacobsen i noen av de viktigste rollene. Boksing under Asialekene 1974. Boksing under Asialekene 1974. Boksing var en av flere sporter under de sjuende Asialekene som ble arrangert i Teheran i Iran mellom 1. og 16. september 1974. Det var sjette gangen som boksing var på programmet under Asialekene. Det var elleve vektklasser for menn. Sør-Korea ble beste nasjon med fem gullmedaljer foran Iran med tre. I Recall a Gypsy Woman. «I Recall a Gypsy Woman» er en amerikansk sang, skrevet av Bob McDill og Allen Reynolds. Don Williams spilte den inn som B-siden til singlen "Atta Way to Go" i 1973, som lå som høyest som nummer 13 på Billboard Hot Country Songs-listen samme år. Norsk versjon. Arve Sigvaldsen har skrevet en norsk tekst. Hans versjon bærer tittelen «Et falmet foto». Innspilling. Ørnulf Holthe. Utgitt på LP-platen "Countryfest 6" (Talent TLS 4042) i 1980. Listeplassering. Williams' versjon av «I Recall a Gypsy Woman» kom på den britiske singelisten 19. juni 1976 og lå der i ti uker med nummer 13 som beste plassering. Pourquoi Pas Island. Pourquoi Pas Island er en øy i Antarktis, beliggende i Marguerite Bay utenfor vestkysten av Antarktishalvøya. Den er om lag 26 kilometer lang og mellom åtte og 18 kilometer bred. Øyas høyeste punkt, Mount Verne, måler 1635 moh. og dominerer den søndre delen av øya. Sørvestsiden av øya ble observert av Jean-Baptiste Charcots andre antarktisekspedisjon 1908–1910. Øya ble kartlagt mer grundig av British Graham Land Expedition (BGLE) 1934–37, og den ble da navngitt etter Charcots ekspedisjonsskip, «Pourquoi-Pas?». Kommunekontaktråd. Kommunekontaktrådet (forkortet KKR) er en politisk organisasjon i hver av Danmarks fem regioner og er en del av Kommunernes Landsforening. Kommunekontaktrådet ble opprettet i forbindelse med kommunalreformen som trådte i kraft i 2007. Rådet (KKR) er et rådgivende og koordinerende organ, blant dets oppgaver er å ivareta kommunenes interesser overfor Regionsrådet. Det dreier seg ikke minst om de institusjoner som før kommunalreformen ble drevet av amtskommunen, og som nå er overtatt av en kommune eller av regionen. KKR er sammensatt av politikere fra alle regionens kommuner. Borgermestrene er faste medlemmer, men alle større partier er sikret representasjon. Rådet har et sekretariat. Før kommunalreformen fantes det tilsvarende kommunekontaktråd i hvert av landets amt (fylker). Hege Karlsen. Hege Karlsen (født 26. august 1965) er en norsk tidligere skøyteløper som deltok i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter og representerte Norge og Ask Skøyteklubb. Anita Rummelhoff. Sigrid Anita Rummelhoff (født 8. april 1935 i Oslo, død 28. juni 1997) var en norsk skuespiller. Hun debuterte i 1956 på Det Norske Teatret og var senere ansatt ved Nationaltheatret, Riksteatret og Rogaland Teater. Fra 1965 var hun igjen på Det Norske Teatret. Hovedstadens Udviklingsråd. Hovedstadens Udviklingsråd (HUR) var et dansk råd, det ble etablert i år 2000 som en slags erstatning for Hovedstadsrådet som var blitt nedlagt 10 år før. HUR fikk ansvaret for å skape sammenheng i utviklingen i Hovedstadsregionen. HUR var primært en planleggingsmyndighet, men arbeidet også med å fremme turisme og støtte driften av teatre, orkestre og museer. HUR skulle fremme og koordinere næringsutvikling, og fremme integrasjon over Øresund. Enheten HUR Trafik hadde det overordnede ansvar for trafikkplanlegging og kollektivtrafikk i Hovedstadsregionen. Som en følge av Strukturreformen ble HUR nedlagt ved utgangen av 2006, og HUR Trafik inngår nå i trafikkselskapet Movia sammen med VT og STS. Falkenhorst Brücke. Falkenhorst Brücke eller Von Falkenhorst Brücke var ei provisorisk jernbanebru over Hallingdalselva på Bergensbanen, bygd av tyskerne etter at det norske forsvaret hadde sprengt og ødelagt Svenkerud bru (både veibrua og jernbanebrua) under krigshandlingene 27. april 1940. I løpet av kort tid bygde tyskerne Falkenhorst Brücke ved Hallibakken, ca. 600 meter sør for de sprengte bruene, på grensa mellom Nes og Gol kommuner. Falkenhorst Brüke fikk en kort virketid som midlertidig bru, for gjenoppbyggingen av de ordinære veg- og jernbanebruene ved Svenkerud ble igangsatt igjen umiddelbart, og den gjenoppbygde Svenkerud bru var ferdigstilt og tatt i bruk igjen i løpet av vinteren 1940/41. Navnet på den tyskbygde brua skal komme av at øverstkommanderende for de tyske invasjonsstyrkene i Norge, Nikolaus von Falkenhorst, overvar åpningen av brua. Av Falkenhorst Brücke eksisterer ennå store betongfundamenter i og på sidene av Hallingdalselva, samt ei stor steinfylling. Nedre Hallingdal Forsvarsforening, med støtte fra Nes Historielag, henvendte seg i 2010 til Nes og Gol kommuner med ønske om at restene av Falkenhorst Brücke skulle fredes som krigsminnesmerke. Shin Jong-hun. Shin Jong-hun (født 5. mai 1989) er en sørkoreansk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen lett fluevekt. Han deltok i Verdensmesterskapet i 2011 i Baku der han tok sølv, og ble dermed kvalifisert til Sommer-OL 2012. Han har også en bronse fra VM i 2009. Adios Amigo (sang). «Adios Amigo» er en amerikansk countryballade, skrevet av Ralph Freed og Jay Livingstone. To kamerater har forelsket seg i samme kvinne, men én av dem må gå. Den mest kjente versjonen er med Jim Reeves. Den ble utgitt på singlen RCA Victor 47-8019 i 1962 Hank Snow har også spilt inn en versjon. Den ble utgitt på LP-platen "Spanish Fireball" (RCA Victor LSP 3857) i 1967. Norsk versjon. Vidar Lønn-Arnesen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er identisk med den opprinnelige. Die Anarchisten. "Die Anarchisten: Kulturgemälde aus dem Ende des XIX Jahrhunderts" (engelsk: "The Anarchists: A Picture of Civilization at the Close of the Nineteenth Century") er en bok skrevet av anarkisten John Henry Mackay. Boken ble utgitt på tysk og engelsk i 1891 og er blant Mackays mest leste verker. Mackay forsøkte å formidle via bokens undertittel at den ikke var ment som en roman, men heller politisk propaganda. En oversettelse til yiddisch av Abraham Frumkin ble utgitt i London i 1908 av gruppen bak tidsskriftet "Arbeter Fraynd", denne gang med en innledning av tidsskriftets redaktør, Rudolf Rocker. Boken ble også oversatt til tsjekkisk, nederlandsk, fransk, italiensk, russisk, spansk og svensk. "Die Anarchisten" ble solgt i utgaver i Tyskland frem til 1903; frem til 1911 og over inntil forfatterens død i 1933. Innhold. I "Die Anarchisten" er det to kontrastfylte karakterer; en av dem representerer en livsfilosofi som forfekter anarkokommunisme, den andre, mer intellektuelle figuren, er en individualistisk anarkist og egoist. Gjennom øynene til disse to karakterene ser vi livets grusomheter blant Londons fattige i 1887 og de nyttesløse forsøkene til London-radikalere på å renske bort jordens ondheter ved hjelp av et sosialt opprør. Kun via individualisme à la Tucker og egoisme à la Max Stirner kan verden stige ut av elendighet, fattigdom og kriger satt istand av regjeringer. Boken er uten tvil rettet mot ikke bare lekfolk men også anarkokommunister, i et forsøk på å overtale dem til å legge ned deres onde midler og dra over til amerikanernes leir. Ettermæle og mottakelse. "Die Anarchisten" viste seg å ha stor innflytelse. Ifølge en bemerkning av Rocker i 1927 førte bokens utgivelse i Zürich til betydelig begeistring i anarkistiske miljøer, som frem til da ikke hadde kjent til andre utgaver av anarkismen enn anarkokommunismen. Boken gjorde i tillegg Stirners filosofi til et vesentlig element i den tyske anarkistbevegelsen. Boken påvirket den tyske komponisten Richard Strauss, som leste den veldig nøye og deltok efter sigende i en opphetet debatt om den, kun noen timer før fremføringen av hans første opera, "Guntram". Dette er et edelt verk basert på troen på enkeltindividet. Den beskriver gjennomtrengende og med stor livlighet de sosiale forholdene blant de fattigste av de fattige. Men den beskriver også hvordan enkeltindividene vil finne en vei til forbedring midt i verdens grusomhet, hvordan de ved å være fullt hengiven til de gode krefter vil få disse kreftene til å binde individer sammen, uten å ty til tvang. Helsingør stift. Helsingør Stift er et bispedømme som omfatter Region Hovedstaden (bortsett fra Københavns, Frederiksberg, Tårnby, Dragør og Bornholm), og hvis hovedkirke er Sankt Olai Kirke (Helsingør Domkirke). Bispedømmet ble 1. januar 1961 utskilt fra Københavns Stift og er således Danmarks yngste bispedømme. Bispedømmets biskop er Lise-Lotte Rebel som 2. april 1995 avløste Johannes Johansen. Skarpdunderen. Skarpdunderen ligger en halv kilometer nord-øst for, eller er en del av, Dunderen i Østmarka, Lørenskog kommune. Toppen ligger helt vest i Ramstadslottet naturreservat. En mulig forklaring på navnet, er at det kommer av dunderet som tordenskrallet gir (se også Tonekollen). En annen teori er at det kommer av dunderet fra steinblokker som raser ut. Urd Åsa Vallumrød Eidsten. Urd Åsa Vallumrød Eidsten (født 13. august 1987 i Oslo) er en norsk tidligere skøyteløper som deltok i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter og representerte Norge og Geithus Idrettslag. Internasjonale mesterskap i hurtigløp på skøyter. Junior-VM på skøyter deltatt i ett VM ved en konkurranse. Rodrigo Vergara. Rodrigo Vergara (født 5. juni 1962) er en chilensk økonom, som siden 12. desember 2011 har vært sentralbanksjef i Chiles sentralbank (Banco Central de Chile). Vergara ble utpekt av president Sebastián Piñera, som han tidligere var nær rådgiver for ved problemstillinger knyttet til fattigdomsforkjempelse. Biografi. Vargara tok grunnskole og videregående skole ved "Colegio San Ignacio" i Chiles hovedstad, Santiago de Chile. Han fullførte denne skolen i 1979. Etter dette, fra 1980 til 1986 studerte han "business engineering" ved Pontificia Universidad Católica de Chile, der han mottok pris som beste elev. Han gikk videre til Harvard University, der han studerte makroøkonomi, internasjonal økonomi og offentlig finans. Han tok mastergrad 1987-1999 og doktorgrad (Ph.D.) 1989-1990. Hans første jobb var ved Chiles sentralbank, som nyutdannet i 1985. Han begynte da som forsker, og jobbet der fram til han reiste til USA for å ta ytterligere utdanning. Etter fullført doktorgrad i 1990 flyttet han tilbake til Chile, og fortsatte i sentralbanken, som direktør for makroøkonomi-avdelingen, en stilling han hadde fra 1991 til september 1992, da han ble utnevnt til sjeføkonom for sentralbanken, en stilling han overtok etter Roberto Zahler. I 1995 sluttet han seg til den innflytelsesrike chilenske tenketanken Centro de Estudios Públicos (CEP), som deres makroøkonomiske koordinator. Her jobbet han fram til desember 2007, da han gikk tilbake til "Fakult for økonomiske og administrative fag" ved det katolske universitetet. Vergara har også sittet i redaksjonsrådet i avisen "El Mercurio", og har vært direktør for telecomselskapet Entel og Besalco. I tillegg har han vært rådgiver for flere andre sentralbanker og regjeringer i ulike land i Latin-Amerika, Øst-Europa, Asia og Afrika, samt for internasjonale organisasjoner som Det internasjonale pengefondet, Verdensbanken, Den interamerikanske utviklingsbanken (IDB) og FN. I desember i 2009, mens han var en del av teamet av rådgivere for Sebastián Piñera, som stilte som presidentkandidat for sentrum, ble han foreslått av regjeringen til president Michelle Bachelet som erstatter for Jorge Desormeaux i sentralbankens styre. Den 22. desember bekreftet Senatet sin nominasjon med 24 stemmer og to avholdende. På slutten av 2011, med Piñera som president, ble han utnevnt til ny sentralbanksjef, og erstattet da Jose de Gregorio. Joe Namath. Joseph William «Joe» Namath (født 31. mai 1943), med klengenavnene «Broadway Joe» og «Joe Willie», er en tidligere quarterback i amerikansk fotball. Han spilte universitetsfotball for University of Alabama under treneren Paul «Bear» Bryant og hans assistent, Howard Schnellenberger, fra 1962–1964, og profesjonell amerikansk fotball i American Football League (AFL) og National Football League (NFL) på 1960- og 1970-tallet. Namath var et ikon i American Football League og spilte for den ligaens New York Jets i det meste av sin profesjonelle karriere med avsluttet karrieren hos NFL-laget Los Angeles Rams. Han ble valgt inn i Hall of Fame i 1985. Fangchenggang kjernekraftverk. Fangchenggang kjernekraftverk er et kjernekraftverk under bygging i Fangchenggang helt sør i provinsen Guangxi, Kina. Det er under bygging 2 reaktorer, og ytterligere 4 under prosjektering, alle på 1.087 MW hver. Følgelig blir endelig utbygd kapasitet 6.522 MW dersom eksisterende planer fullføres. Silje Bjelkevik. Silje Bjelkevik (født 18. april 1981) er en norsk tidligere skøyteløper som deltok i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter og representerte Norge og Arendal Skøiteklub. Hun er en yngre søster til Annette, og tvillingsøster med Hedvig Bjelkevik Skolemesteren. Skolemesteren er en åsrygg i vestre del av Ramstadslottet naturreservat, helt vest i Rælingen kommune. Det er lansert flere mulige forklaringer på navnet. Den ene er at dette var veien skolemesteren gikk fra Rælingen for å holde skole i Sotua. En annen forklaring er at en skolemester skal ha omkommet på åsen. Johannes Schefferus. Johannes Schefferus (født 2. februar 1621 i Strasbourg, død 26. mars 1679 i Uppsala) var en tysk-svensk lærd; innehaver av "skytteanska" professoratet ved Uppsala universitet i 1647. Johannes Schefferus ble født i Strasbourg som sønn til kjøpmannen Johan Scheffer og hans hustru Elisabeth Kraschel. Han gjorde seg bemerket ved universitetet. Filologen Johan Henrik Boeclerus la merke til ham allerede før han ble skrevet inn ved universitetet. Etter kortere studier bega han seg på en reise til Nederland og Leiden, samt Sveits. Da han var tilbake i Strasbourg i 1643 ga han ut sin første skrift, "De varietate navium", hadde han gjort seg et navn innom filologien. Dronning Kristina kalte ham personlig til Sverige i 1648 for å installeres som "skytteansk" professor i Uppsala. I tillegg ble han utpekt til æresprofessor i juridikum (naturrett og folkerett) i 1665, men frasa seg den posisjoner i 1677 for å virke som bibliotekar ved universitetet. Han tilhørte det første kullet medlemmer i Antikvitetskollegium da det åpnet i 1666. Schefferrus sin fremste innsats var å innføre den klassiske filologien som vitenskapelig emne i Sverige, man han var en meget allsidig vitenskapsmann. Han skrev det første svenske verket i arkeologi, "De orbibustribus aureis nuper...", utga Phaedrus' fabler med de første tekstkritiske kommentarene i svensk litteratur, samt den første bibliografien over litteratur som ble trykt i Sverige. Schefferrus lot utgi flere berømte verk som han forsette med kommentarer, deriblant islandske sagaer, "Konunga och Höfvdinga Styrelse", og "De vita et miraculis sancti Erici Sueciae regis". Blant hans egne verk kan nevnes "De stylo", en håndbok i retorikk, "Lapponia", en beskrivelse av Lappland og "Svenska folkets ärominne", et oppfostrende læremiddel i svenskhet, og særskilt hans filologiske verker om klassiske antikviteter som "De militia navali veterum..." og "De re vehiculari veterum libri duo". Schefferus havnet uten selv å være skyld i det i et par langvarige konflikter med andre lærde, i første rekke med Olof Verelius og senere med andre representanter av den hyperboreiska skolan. Hans betydning for det svenske utdannelsesvesenet i sin samtid bruker dog allment å betraktes som uforlignelig. Schefferus giftet seg i 1648 med Regina Loccenia, Johannes Loccenius' datter, og ble med henne far til landshøvding, baron Peter Scheffer, og farfar til Carl Fredrik Scheffer og Ulrik Scheffer. En annen sønn, heredshøvdingen Johan von Scheffer, ble adlet i 1698. Et samtidsportrett av Johannes Schefferus av E. Jetsche finnes på Gripsholms slott. Angoragarn. Angoragarn er garn fremstilt fra hår fra angorakanin. Et lignende garn, mohair, fremstilles av hår fra angorageit. Garnet er særdeles lett og luftig og med et silkeaktig skinn. Angora er varmere og lettere enn saueull ved at angorafiberen er hul. For rettmessig å kunne omtales som angoragarn, skal det ikke inneholde mer enn 7 prosent andre fibre. Vicente Guerrero (Tlaxcala). Vicente Guerrero er den største byen i den meksikanske delstaten Tlaxcala. Den er administrasjonssentrum i San Pablo del Monte kommune, og befinner seg helt sør i delstaten, like ved grensa til delstaten Puebla. Den utgjør også en del av byen Pueblas storbyområde. Vicente Guerrero hadde 60 001 innbyggere i 2010. Munkebotn Fotballklubb. Munkebotn Fotballklubb (stiftet 1. juni 2010) var en norsk fotballklubb fra Munkebotn i bydelen Sandviken i Bergen. Laget startet på nederste nivå i Hordaland Fotballkrets, 7. divisjon fotball for herrer. Laget trente i Sandviken, men grunnet kapasitetsproblemer, spilte de sine hjemmekamper på Krohnsminde Idrettsplass på Danmarks plass. I 2011 ble kom laget på nest siste plass, og vant kun en kamp, mot Fusa Fotball 2. Etter sesongen, ble det besluttet at laget skulle legges ned før sesongen i 2012, grunnet mangel på spillere. Arco de Cabo San Lucas. Arco de Cabo San Lucas Arco de Cabo San Lucas, best kjent som El Arco, er en bueforma fjellformasjon på den sørlige tuppen av Cabo San Lucas, som i sin tur er det sørligste punktet på Californiahalvøya i Mexico. På dette stedet møtes Stillehavet og Californiabukta. Bua er det mest kjente landemerket i Baja California Sur. Det er også et populært samlingssted for sjøløver. Fageråsen. Fageråsen i Enebakk ligger i sør-østre del av Østmarka, en knapp kilometer nord-nordøst for Vardåsen, som er høyeste punkt i Enebakk kommune. Et område på 3600 da omkring Vardåsen og Fageråsen er av Østmarkas venner foreslått vernet for friluftsformål etter Markaloven. Området er lett tilgjengelig både fra nord og sør, og er lett å ferdes i. Det føderale valget i Mexico 2012. Det føderale valget i Mexico 2012 ble avholdt i alle De forente meksikanske stater søndag 1. juli 2012. Eksterne lenker. Føderale valget 2012 Mexico Friedrich Georg Pape. Friedrich Georg Pape (født 3. juli 1763 i Bracht, idag Fehrenbracht i kommunen Finnentrop, død 11. mai 1816 i Trier) var en tysk medlem av den katolske Premonstratenserordenen, som også tilhørte Jakobinerklubben under Mainzrepublikken. I hertugdømmet Westfalen gjorde han seg bemerket med sin skarpe kritikk av klostrene, og for sin etterlysning av en rasjonalistisk teologi. Enrique Peña Nieto. Enrique Peña Nieto (født 20. juli 1966 i Atlacomulco i delstaten México) er en meksikansk politiker som representerer Partido Revolucionario Institucional (PRI). Han var guvernør i delstaten México fra 16. september 2005 til 15. september 2011. Han stilte som PRIs presidentkandidat under det føderale valget som ble avholdt 1. juli 2012 og som han vant med i overkant av 38 % av stemmene. Han tar dermed over som Mexicos president fra 1. desember 2012. Friedrich Adolf Sauer. Friedrich Adolf Sauer (født 1765 i Barge, idag Menden, død 14. februar 1839 i Arnsberg) var en tysk pedagog, geistlig og skolereformator. Under den katolske reformasjonen i hertugdømmet Westfalen sørget han for en forbedring av lærerutdannelsen gjennom etableringen av en normalskole. Boldklubben af 1893. Boldklubben af 1893 (B.93) er en idrettsklubb som holder til på Østerbro i København i Danmark. Klubben har vunnet ni danske mesterskap og en cupfinale. Klubben spiller på Østerbro Stadion. Fanklubben går under navnet "De hvide engle". Klubben har i tillegg til fotballavdelingen, en tennisavdeling og en mosjonsavdeling. DI – Organisation for erhvervslivet. Organisasjonen Dansk Industris hovedkontor ved Rådhuspladsen i København (nå under kraftig ombygning) DI – Organisation for erhvervslivet (DI står for Dansk Industri) er en næringsorganisasjon og arbeidsgiverforening for omkring 10 000 virksomheter i Danmark, etablert i 2008. DI – Organisation for erhvervslivet er medlem av Dansk Arbejdsgiverforening. DI – Organisation for erhvervslivet arbeider for å forbedre virksomhetenes konkurranseevne og vilkår. DI – Organisation for erhvervslivet er som arbeidsgiverforening ansvarlig for overenskomstforhandlingene, både nasjonalt og innenfor den enkelte bransje eller virksomhet. Overenskomsten mellom DI – Organisation for erhvervslivet og CO-industri er den største på det private arbeidsmarked, og typisk som fastsetter rammen for de private forhandlinger mellom arbeidsgiverne og lønnsmottakerne. DI – Organisation for erhvervslivet styreformann er Jesper Møller, administrerende direktør er Karsten Dybvad. Studeheitunnelen. Studeheitunnelen er en veitunnel i Lillesand kommune i Aust-Agder. Tunnelen er en del av europavei 18. Den er 300 meter lang og ble åpnet den 26. august 2009, da veien mellom Kristiansand og Grimstad ble åpnet. MS «Vingtor» (2011). MS «Vingtor» er bygg nummer 530 ved Oma Båtbyggeri. Bygget leveres rundt årsskiftet 2011/2012 til Norled. Skal fra 1. mai 2012 inn i anbudet Bergen–Sogn/Selje. Båten har plass til 290 passasjerer. MS «Frøya». MS «Frøya» er bygg nummer 531 ved Oma Båtbyggeri. Bygget leveres til Norled rundt januar 2012. Skal fra 1. mai 2012 inn i anbudet Bergen–Sogn/Selje. Båten har plass til 190 passasjerer. Det Kongelige Danske Kunstakademis Skoler for Arkitektur, Design og Konservering – Designskolen. Den gamle campus i Finsens Hospitalets bygninger ved Strandboulevarden Det Kongelige Danske Kunstakademis Skoler for Arkitektur, Design og Konservering – Designskolen er en avdeling under Det Kongelige Danske Kunstakademis Skoler for Arkitektur, Design og Konservering og hører til under Ministeriet for Forskning, Innovation og Videregående Uddannelser. Inntil 2011 het skolen Danmarks Designskole og lå under Kulturministeriet. Danmarks Designskole holder til i Philip de Langes Allé 10 på Holmen i København. Skolen skal sikre dansk designs internasjonale posisjon, fremme dansk konkurranseevne og være med på å sette internasjonale standarder for designutdannelse og designforskning. Utdannelsene består av en 3-årig grunnutdannelse og en to-årig overbygningsutdannelse. Designutdannelsen er organisert på 8 linjer: Beklædningsdesign, Digital Interaktion, Industriel Design, Keramik- og Glasdesign, Møbel- og Rumdesign, Production Design, Tekstildesign og Visuel Kommunikation. Danmarks Designskole er en del av Det nationale Center for Designforskning. Forskningen ved Det Kongelige Danske Kunstakademis Skoler for Arkitektur, Design og Konservering – Designskolen dekker såvel grunnforskning som anvendt forskning og praksisbasert designforskning. I tillegg kommer kunstnerisk virksomhet som oppfattes som en sentral del av skolens profil. Historie. Det Kongelige Danske Kunstakademis Skoler for Arkitektur, Design og Konservering – Designskolen kan føre sin historie tilbake til 1875 da Dansk Kvindesamfund stiftet Tegne- og Kunstindustriskolen for Kvinder. I 1930 ble Kunsthåndværkerskolen opprettet ved en sammenslutning av Kunstindustrimuseets Håndværkerskole og Det tekniske Selskabs Skolers avdeling for kunstindustrielle fag. I 1934 ble Skolen for Boligindretning grunnlagt. Kunstindustriskolen og Kunsthåndværkerskolen ble endelig fusjonert i 1973 som Skolen for Brugskunst og denne enheten ble fusjonert med Skolen for Boligindretning i 1990 som "Danmarks Designskole". 2. juni 2011 ble Danmarks Designskole så fusjonert med Kunstakademiets Arkitektskole og Kunstakademiets Konservatorskole i Det Kongelige Danske Kunstakademis Skoler for Arkitektur, Design og Konservering. Mainzrepublikken. Mainzrepublikken var den første demokratiske staten på tysk område. Staten hadde sitt senter i byen Mainz. Den var et produkt av de franske revolusjonskrigene, og eksisterte fra mars til juli 1793. AdSurfDaily. AdSurfDaily var et amerikansk pyramidespill av varianten Ponzi-svindel som ble etablert av Thomas Bowdoin Jr i 2006. Totalt ble 8400 personer lurt til å investere penger i konseptet, totalt 110 millioner dollar. Disse ble lovet høy avkastning basert på inntekter fra på nettreklame, men i virkeligheten ble 98 % av all avkastning finansiert med innbetalingene fra nye investorer. United States attorney aksjonerte mot virksomheten i august 2008, frøs selskapets bankkonti og tok beslag i eiendommer og luksusbiler. Omlag 55 millioner dollar er tilbakeført til de rammede investorene. Det ble tatt ut tiltale mot Bowdoin i 2010 og rettssaken mot ham er er berammet til september 2012. Det Biovidenskabelige Fakultet for Fødevarer, Veterinærmedicin og Naturressourcer. a> og oppført i 1857-59. Stilling sto også for en utvidelse i 1877–78. Bygningen ble fredet i 1959. Det Biovidenskabelige Fakultet for Fødevarer, Veterinærmedicin og Naturressourcer (i dagligtale bare Det Biovidenskabelige Fakultet eller LIFE) er et fakultet ved Københavns Universitet. Før 1. januar 2007 var det et selvstendig universitet under navnet "Den Kongelige Veterinær- og Landbohøjskole" (i forkortet form: "KVL"). Fakultetet fusjonerer 1. januar 2012 med hhv. Det Naturvidenskabelige Fakultet og Det Sundhedsvidenskabelige Fakultet. Den Kgl. Veterinær- og Landbohøjskole ble opprettet ved lov av 8. mars 1856 som en videreføring og utbygning av Veterinærskolen, som ble etablert av P.C. Abildgaard i 1773 som en av de første i Europa. I dag er fakultetet et internasjonalt, fakultet som forsker, utdanner og innoverer innenfor områder som bioteknologi, matvarer, helse, planter og naturressurser, energi og miljø, dyr, etikk og velferd, politikk, økonomi og uland samt skog-, land- og byutvikling. Aktiviteter. LIFE har ca. studenter hvorav 500 er ph.d.-studerende. De 24 utdannelsene på bachelor- og kandidatnivå fører til titler som dyrlege, agronom, forstkandidat, hortonom, landskapsarkitekt, landskapsforvalter, jordbruksøkonom, levnetsmiddelingeniør og -kandidat samt cand.scient. i agricultural development, biologi-bioteknologi, miljøkemi, parasitologi og i produksjonsutvikling (PAT) samt i klinisk og human ernæring. Ca. 15 % av fakultetets studenter kommer fra utlandet og omtrent halvparten av all undervisning på fakultetet foregår på engelsk. Størstedelen av fakultetets medarbeidere holder til på fakultetets hovedcampus på Frederiksberg. Det er også her det Biovidenskabelige Fakultetsbibliotek (BVFB), tidl. Danmarks Veterinær- og Jordbrugsbibliotek (DVJB) ligger, som en integrert del av fakultetet. Arkitektene Gottlieb Bindesbøll, Martin Borch, Steen Eiler Rasmussen og Mogens Koch står bak hoveddelen av bygningskomplekset på Københavns Universitets Frederiksberg Campus som også omfatter det tidligere Københavns Sygehjem på Rolighedsvej av H.C. Stilling. I 1990-årene ble det med en investering på ca. 550 mio. kr. gjennomført omfattende nybygging, men fakultetets fredede have – Det Biovidenskabelige Fakultets Have – og opprinnelige bygninger ligner seg selv fra dengang de ble etablert. I tillegg til Frederiksberg Campus har fakultetet også tidligere hatt en Forstbotanisk Have i Charlottenlund, som fra våren 2008 ble overdratt til Skov- og Naturstyrelsen. De studie- og forskningsmessige aktivitetene som foregikk her er flyttet til Arboretet i Hørsholm. Fakultetet har også en frukttresamling på Pometet i Tåstrup, hvor det også finnes forsøksgårder. Fusjon med Københavns Universitet. 1. januar 2007 fusjonerte flere danske universiteter og sektorforskningsinstitusjoner. KVL fusjonerte med Københavns Universitet og Danmarks Farmaceutiske Universitet og skiftet samtidig status fra universitet til fakultet med navnet "Det Biovidenskabelige Fakultet for Fødevarer, Veterinærmedicin og Naturressourcer" (på engelsk: "Faculty of Life Sciences"). Professionshøjskolen Metropol. Professionshøjskolen Metropol er en videregående utdannelsesinstitusjon i København som ble dannet 1. januar 2008 ved en fusjon mellom CVU Øresund, Nationalt Center for Erhvervspædagogik, Danmarks Forvaltningshøjskole, Den Sociale Højskole, Frederiksberg Seminarium og Suhr’s Seminarium. Metropol samler grunnutdannelser, etter- og videreutdannelser og forsknings- og utviklingsaktiviteter innenfor områdene sunnhet, rehabilitering, velferdsteknologi, ledelse, pedagogikk og sosialt arbeid. Metropol rektor er Stefan Hermann (2011) som i samarbeid med rundt 1 000 medarbeidere styrer de daglige aktiviteter for institusjonens 10 000 studenter. Grunnutdannelser. Grunnutdannelsene er normert til 3½-4 år. Felles for alle grunnutdannelser er at de er profesjonsrettet. I løpet av utdannelsen får studentene undervisning på høyskolen og gjennomfører et eller flere praksisopphold på i alt 5-12 måneder på arbeidsplasser innen deres fagområde. Etter- og videreutdannelse. Metropol tilbyr også etter- og videreutdannelse, bestående av diplomutdannelser, kurs, seminarer mv. knyttet til grunnutdannelsene og henvender seg til de samme faggrupper; oftest for studerende i alderen 25 år og oppover. Flere av tilbudene er dog også rettet mot fagområder utenfor sunnhets- og velferdssektoren. Boksing under Asialekene 1978. Boksing under Asialekene 1978. Boksing var en av flere sporter under de åttende Asialekene som ble arrangert i Bangkok i Thailand mellom 9. og 20. desember 1978. Det var sjuende gangen som boksing var på programmet under Asialekene. Det var elleve vektklasser for menn. Sør-Korea ble beste nasjon med fem gullmedaljer foran Pakistan med to. August Jacobsen. August Jacobsen (født 9. september 1868 i Stavanger, død 28. januar 1955 samme sted) var norsk kunstmaler, hovedsakelig med landskapsmaleri og portretter. Jacobsens bilder favner flere stilarter, både nyromantikk, naturalisme og impresjonisme. Maleri av Jacobsen er i eie blant annet av Nasjonalgalleriet, Rogaland Kunstmuseum, Sørlandets Kunstmuseum og Trondheim Kunstmuseum. Yngre år. Foreldre til August var Anne Louise Christine Wally Garding og Carl Lauritz Jacobsen. Faren drev fotografforretning i Stavanger. Familien ble hardt rammet av skarlagensfeber, og både faren og tre søsken døde av epidemien. Alt som barn var August fløytist i Stavanger byorkester. Senere skiftet han instrument til cello, et instrument han fortsatte å spille livet ut. I 1884 ble August sendt til Tyskland for å gå i fotograflære, og tre år senere overtok han familiens forretning, bare 19 år gammel. Både lokale og tilreisende malere hentet motiv fra Jæren, og gjennom maleren Jacob Kielland Sømme knyttet den unge August kontakter i dette miljøet. Fra rundt 1890 forsøkte han selv med malerarbeid, uten annen opplæring enn det han kunne fange opp fra venner rundt seg. Det første kjente bildet av Jacobsen er «"Selvportrett"», malt omkring 1892. Bildet er i privat eie. Studieår. I 1893 frigjorde August seg fra driften av fotoforretningen og dro til Paris for å lære. En kort tid var han elev hos Fernand Cormon, men han var ikke fornøyd med denne undervisningen. Etter å ha byttet læremester til Alfred Roll møtte han også de norske kunstnerne Thorvald Erichsen og Oluf Wold-Torne, og begge disse var viktige inspiratorer for hans egen kunst. Gustav Vigeland laget en byste av August Jacobsen i Paris 1893. Oppholdet i Paris varte bare et halvt år for Jacobsen. Senere i 1893 reiste Jacobsen tilbake til Jæren. Året etter debuterte han på Høstutstillingen. I 1894 malte han også bildet som ble hans gjennombrudd, «"Lørdagsdans på landeveien"», også kalt «"Sankthanskveld"» og «"Dansen på broen"». Motivet er hentet fra Jæren, og bildet er nå i eie hos Nasjonalgalleriet. Maleriet fikk bronsemedalje på Verdensutstillingen i Paris i 1900. Vinteren 1895-96 studerte Jacobsen ved Zahrtmanns skole i København. Også ved en senere anledning, høsten 1899, hadde Jacobsen et opphold ved skolen. Liv og arbeid. Rundt århundreskifte malte Jacobsen flere landskapsbilder med motiv fra Jæren. Etter råd fra Kitty Kielland dro han i 1904 til Italia, ved hjelp av Statens reisestipend. I perioden 1906-11 hadde Jacobsen fellesutstillinger sammen med Oluf Wold-Torne, Thorvald Erichsen, Kristen Holbø og Erik Werenskiold i Göteborg, København, Stockholm og Kristiania. Utstillingene ble svært godt mottatt. Etter utstillingen i København i 1906 ble to bilder av Jacobsen innkjøpt til Statens Museum for Kunst. I 1907 hadde Jacobsen et lengre opphold i Lillehammer, der han arbeidet sammen med Thorvald Erichsen og Lars Jorde. Portrettet «"Forfatteren Mons Lie"» er malt på Lillehammer. Jacobsen malte en rekke portretter i ulike stilarter, blant annet av av Olaf Storm, Kitty Kielland, Jeanette Storm og Hans L. Falck. I en senere periode maler han også en rekke selvportrett. I 1916 flyttet Jacobsen til Sørlandet, uten å ta en fast bopel for lengre tid. Han oppholdt seg i Mandal, Arendal og ulike steder nær Kristiansand. På begynnelsen av 1920-tallet kjøpte han et landsted ved Bliksund nær Kristiansand, et sted han døpte «Solgården». Dette ble et sted han stadig vendte tilbake til fra sine mange reiser. Reisevirksomhet. Jacobsen reiste ofte utenlands, til Tyskland, Sør-Frankrike, Italia, Belgia og Nederland. Sammen med vennen Gabriel Scott oppholdt han seg i 1920 i et halvt år i byen Granada i Spania. Dette oppholdet verdsatte Jacobsen høyt. Bildene «"Når skyggene blir lange"» og «"Fra Alhambra ved Sierra Nevada"» er malt i denne perioden. Da Jacobsen i 1920 hadde en utstilling i Kunstnerforbundet i Oslo i 1920 karakteriserte Jappe Nilssen «"Når skyggene blir lange"» som det beste bildet på utstillingen. Senere år. Omkring 1930 solgte Jacobsen Solgården og flyttet tilbake til fødebyen Stavanger. Galleri og utstillinger. En retrospektiv utstilling med over 70 verk av August Jacobsen ble arrangert ved Rogaland Kunstmuseum 22. mars – 10. mai 1998. Julelys. Julelys er belysning som benyttes for dekorering i advent- og juletiden. Bruken av dekorativ festbelysning i forbindelse med julehøytiden er en gammel tradisjon i mange kristne kulturer og har vært overtatt som en ikke religiøs praksis i en rekke ikke-kristne, eller hovedsakelig ikke-kristne kulturer, slik som for eksempel i Japan. Historie. Tradisjonen med å bruke små levende lys for å lyse opp juletreet går tilbake til, i det minste, midten av det 17. århundre. Det tok dog et par århundrer for at tradisjonen ble brett etablert, først i Tyskland og senere i Øst-Europa. Levende lys for trær ble festet med smeltet voks til en tregren eller festet med nåler. Rundt 1890 ble lysholdere brukt for første gang for julelys. Mellom 1902 og 1914 startet man med å benytte små lykter og glassballer som lampeholdere. Opplyste juletre ble en juletradisjon i Tyskland under tidlig moderne tid. Det belyste juletreet ble etablert i Storbritannia i dronning Victorias regjeringstid, og gjennom emigrasjon spredde det seg til Nord-Amerika og Australia. I hennes dagbok for julaften 1832, skrev den 13 år gamle prinsessen: «After dinner..we then went into the drawing-room near the dining-room. There were two large round tables on which were placed two trees hung with lights and sugar ornaments. All the presents being placed round the trees.» (Etter middag..gikk vi så til dagligstuen nær spisestuen. Det var to store runde bord på hvilke det var plassert to trær som var behengt med lys og sukkerornamenter. Alle gavene var plassert rundt trærne.) Inntil utviklingen av billig elektrisk energi i det 19. århundre, var miniatyr stearinlys vanlige i bruk (og er det fortsatt i noen kulturer). I Storbritannia er elektriske julelys generelt kjent som «fairy lights». I 1881 var Savoy Theatre i London den første bygning som helt og holdent ble belyst med elektrisitet. Joseph Swan, en av de tidlige produsentene av glødelamper, leverte omtrent 1 200 Swan glødelamper, og ett år senere, utstyrte Savoys eier Richard D'Oyly Carte de viktigste feene med miniatyrbelysning levert av Swan United Electric Lamp Company, for åpningskvelden til Gilbert og Sullivan operetten Iolanthe den 25. november 1882. Termen «fairy lights» (alvelys) har vært i vanlig bruk i Storbritannia for strenger av elektriske julelys siden da. Det første kjente elektrisk belyste juletreet var en kreasjon fra Edward H. Johnson, en medarbeider av oppfinneren Thomas Edison. Mens han var visepresident i Edison Electric Light Company, en forgjenger for dagens Con Edison lysverk, han hadde juletrelyslamper laget spesielt for ham. Han viste stolt frem sitt juletre, som ble håndkablet med 80 røde, hvite og blå elektriske glødelamper i en størrelse som valnøtter den 22. desember 1882 i sitt hjem på 5. Avenue i New York City. Lokale aviser ignorerte historien da de så på det som et publisitetsstunt. Det ble dog publisert av en journalist fra Detroit, og Johnson har blitt ansett som faren til elektriske juletrelys. Per 1900 hadde forretninger startet å henge opp julelys i utstillingsvinduene sine. Julelys var for dyre for den vanlige mann, derfor ble ikke elektriske julelys en vanlig erstatning for levende lys før rundt 1930. I 1895 var USAs President Grover Cleveland den stolte sponsor av det første elektriske juletreet i Det hvite hus. Det var en kjempestor utgave med mer enn ett hundre lys i flere farger. Det første kommersielle produserte juletrebelysning ble produsert i lenker med åtte lyspæreholdere av General Electric Co. fra Harrison i New Jersey. En holder var tilpasset en to-candela karbon glødetrådslampe. Fra det tidspunkt har bruken av elektrisk belyste juletrær, men kun innendørs, vokst med økende entusiasme i USA og andre steder. San Diego i California i 1904, Appleton i Wisconsin i 1909 og New York City i 1912 var de første nedtegnede tilfellene av julelys utendørs. McAdenville i North Carolina påstår å ha vært først ute i 1956. Library of Congress krediterer byen for å ha oppfunnet «tradisjonene med å dekorerer eviggrønne trær med julelys tilbake i 1956 da McAdenville Men's Club fikk ideen å dekorere noen få trær rundt McAdenville Community Center». Dog har Rockefeller Centers juletre hatt «lys» siden 1931, men hadde ikke virkelige elektriske lys før i 1956. Videre startet Philadelphias julelysshow og Disneys juletre også i 1956. Selv om General Electric sponset belysningskonkurranser i områder i løpet av 1920-årene, skulle det ta inntil midten av 1950-tallet for bruk av slike lys ble tatt i bruk av gjennomsnittlige husholdninger. Over en periode fant strenger av julelys sin vei i bruk i andre steder enn juletrær. Snart utsmykket strenger av lys mantler og døråpninger inne i hus, og løp langs takbjelkene, omkranset takenes linjer og verandarekkverk til boliger og bedrifter. I nyere tid, er mange av byenes skyskrapere dekorert med lange hovedsakelig vertikale strenger vært et felles tema som aktiveres samtidig i store belysningsseremonier. I midten av 2000-tallet ble internettvideo av hjemmet til Carson Williams spredt på nettet. Det fått nasjonal oppmerksomhet i USA i 2005 fra The Today Show på NBC, Inside Edition og CBS Evening News, samt ble omtalt i en Miller fjernsynsreklame. Williams gjorde sin hobby til en virksomhet og fikk i oppdrag å skalere opp sin visjon til 250 000 lys for et kjøpesenter i Denver, samt oppsetninger i parker og dyreparker. Boksing under Asialekene 1982. Boksing under Asialekene 1982. Boksing var en av flere sporter under de niende Asialekene som ble arrangert i New Delhi i India mellom 19. november og 4. desember 1982. Det var åttende gangen som boksing var på programmet under Asialekene. Det var tolv vektklasser for menn. Sør-Korea ble beste nasjon med sju gullmedaljer foran Nord-Korea med tre. Tennis under Asialekene 1982. Tennis under Asialekene 1982. Tennis var en av flere sporter under de niende Asialekene som ble arrangert i New Delhi i India mellom 19. november og 4. desember 1982. Det var single-, double og lagkonkurranse for både damer og menn og en mixeddoubleturnering. Sør-Korea ble beste nasjon med fire gullmedaljer foran Indonesia med to. Professionshøjskolen UCC. Professionshøjskolen UCC er en dansk høgskole som ble dannet ved en fusjon av CVU Storkøbenhavn, CVU København & Nordsjælland og Frøbelseminariet. Fra 1. januar 2008 har disse tre organisasjonene gått sammen i en flerfaglig utdanningsorganisasjon hvis primære oppgave er å tilby profesjonsbachelorutdannelser og etter- og videreutdannelse til den offentlige og private sektor. Opprinnelig var navnet Professionshøjskolen København – University College Copenhagen. Etter- og videreutdannelse. Professionshøjskolen UCC tilbyr kurs, diplomutdannelser og andre kompetansegivende etter- og videreutdannelser innenfor det pedagogiske og sunnhetsfaglige område samt innenfor ledelse og veiledning. Københavns Roklub. Københavns Roklub ble stiftet 20. oktober 1866 som Handels- og kontoristforeningens Roklub, men skiftet i 1880 navn til Københavns Roklub. Klubben ble stiftet som den andre roklub i Danmark, en måned etter Danmarks eldste roklubb, Roforeningen Kvik. Københavns Roklubs første båthus lå på Appelbys Plads på Christianshavn, litt syd for den nåværende Langebro. I 1884 ble et nytt båthus innviet i Tømmergraven, hvor Politigården i dag ligger. Det første båthus på Sjællandssiden ble innviet i 1902. Klubbens nåværende båthus, beliggende tett på Fisketorvet, på Vesterbro i København, ble innviet i 1941 i forbindelse med klubbens 75-års jubileum og klubbens robasseng ble bygget i 1950. Da Danmarks Idræts-Forbund ble stiftet i 1896 ble Eugen Schmidt fra Københavns Roklub DIFs første formann. I 1896 deltok Schmidt som en av tre danske aktive ved OL i Athen. Han deltok på 100 meter, hvor han ble slått ut i de innledende heat samt i rifleskyting over 200 meter, hvor det ble til en 12. plass. I OL-1900 i Paris ble Schmidt olympisk mester i tautrekking med et lag bestående av tre dansker og tre svensker. I OL-1912 i Stockholm var han leder for de danske roere. Københavns Roklub var i over 100 år en klubb kun for menn, men etter noen års diskusjoner ble det vedtatt på generalforsamlingen i 1975 at kvinner også skulle ha adgang til klubben. Kommuner i departementet Fransk Guyana. Dette er en liste over de 22 kommunene i det oversjøiske departementet Fransk Guyana i Frankrike. * UEFA Super Cup 1972. UEFA Super Cup 1972 var en fotballfinale spilt over to kamper mellom vinneren av 1972 og 1972 i det som siden ble kalt UEFA Super Cup. Kampen og grunnlaget for formatet ble foreslått av sportsredaktør Anton Witkamp hos den nederlandske avisen De Telegraaf for å avgjøre hvilken klubb som var best i Europa. I 1972 gav Witkamp ideen videre til president Jaap van Praag i Ajax Amsterdam, som da var regjerende europacupmester. Denne ble videresendt til UEFA, men avslått av daværende president Artemio Franchi siden den regjerende mesteren i cupvinnercupen var Glasgow Rangers, som nettopp hadde blitt bannlyst i ett år fra europacupspill på grunn av tilskuerbråk. Finalen mellom Rangers og Ajax ble likevel spilt, men under påskudd av at Rangers feiret 100-årsjubileum, slik at den første supercupen i Europa blir regnet som uoffisiell av UEFA. Den første kampen ble spilt den 16. januar 1973 i Glasgow, mens den andre finalekampen ble spilt den 24. januar i Amsterdam. Ajax vant til slutt 6–3 sammenlagt etter å ha vunnet begge kampene. Eksterne lenker. 1972 Basketball under Asialekene 1982. Basketball under Asialekene 1982. Basketball var en av flere sporter under de niende Asialekene som ble arrangert i New Delhi i India mellom 19. november og 4. desember 1982. Det var en turnering for menn og en for damer. Tretten herrelag og fem damelag deltok. Saint-Laurent-du-Maroni. Saint-Laurent-du-Maroni er en kommune i Frankrikes oversjøiske departement Fransk Guyana i Sør-Amerika. Yi Kwang-sik. Yi Kwang-sik (koreansk:이광식, 李光軾, født 29. september 1493 i Gangneung, død 1. desember 1563 i Seoul) var en koreansk general og politiker i Kongedømmet Joseon. Han gikk også under tilnavnet Baikheum (백흠, 伯欽). Basar (tidsskrift). "Basar" var et skjønnlitterært tidsskrift som ble utgitt av Cappelens forlag. Diego Hypólito. Diego Matias Hypólito (født 19. juni 1986) er en brasiliansk turner. Han deltok i verdensmesterskapet i turn 2011 der han tok bronse, og kvalifiserte seg dermed til Sommer-OL 2012 i frittstående. Han er også to ganger verdensmester, fra 2005 og 2007. Krisztián Berki. Krisztián Berki (født 18. mars 1985) er en ungarsk turner. Han deltok i verdensmesterskapet i turn 2011 der han tok gull, og kvalifiserte seg dermed til Sommer-OL 2012 i bøylehest. Han har også gull fra VM i 2010. UEFA Super Cup 1973. UEFA Super Cup 1973 var turneringens andre sesong, men den første offisielle utgaven som ble støttet av UEFA. Finalen ble spilt over to kamper mellom vinner av 1973 (AC Milan) og vinner av 1973 (Ajax), hvor sistnevnte lag til slutt vant 6–1 sammenlagt over den italienske klubben. Eksterne lenker. 1973 Alexander Shatilov. Alexander Shatilov (født 22. mars 1987 i Usbekistan) er en israelsk turner. Han deltok i verdensmesterskapet i turn 2011 der han tok bronse, og kvalifiserte seg dermed til Sommer-OL 2012 i frittstående. Stop Online Piracy Act. a> hjemmeside med banner for "American Censorship Day" Stop Online Piracy Act (SOPA), også kjent som "H.R. 3261", er et amerikansk lovforslag som ble introdusert i Representantenes hus den 26. oktober 2011 av representant Lamar S. Smith og en gruppe på tolv støttespillere fra både Det demokratiske parti og Det republikanske parti. Hensikten med lovforslaget er å utvide muligheten for det amerikanske politiet og rettighetshavere å effektivt forhindre spredningen av opphavsrettslig materiale på Internett og stoppe falske varer (forfalskning av konsumentvarer av alle slag). Loven ble i slutten av desember 2011 presentert for representanthusets justiskomité. Den bygger på lover og foreslått lovgivning fra 2008 og 2011 ("PRO-IP Act" og "Protect IP Act"). Lovforslaget vil åpne for at både det amerikanske Justisdepartementet og opphavsrettsinnehavere kan få rettskjennelse mot et nettsted beskyldt for å tillate eller støtte brudd på opphavsrett. Den som søker rettskjennelse, kan søke om ulike sanksjoner mot nettstedet som hevdes å ha overtrådt loven, for eksempel krav om at reklamenettverk og betalingstjenester som PayPal fryser sine transaksjoner med det, at søkemotorer som Google utelater det fra sine søk, eller at internett-tjenestetilbydere blokkerer tilgangen til det. Lovforslaget vil videre gjøre uautorisert streaming av innhold med ulovlig opphavsrettigheter til en forbrytelse med en maksimal strafferamme på fengsel i fem år for 10 stykker musikk eller film i løpet av seks måneder. Loven gir også immunitet overfor Internett-tjenester som frivillig gjør aksjoner mot nettsteder som er dedikert til lovbrudd mens det gjør dem ansvarlig for skader overfor enhver copyrightinnehaver ved å gjøre en nettside som er dedikert til eller bedriver brudd på opphavsrettslig materiale tilgjengelig. Tilhengerne av loven sier at dette ville fungere som beskyttelse av åndsverk og tilknyttede selskaper og arbeidsplasser. Dessuten er det nødvendig støtte for håndhevingen av loven av opphavsrettigheter særlig i henhold til utenlandske nettsteder. Loven har støtte fra store mediekonserner, deres organisasjoner og politiske lobbyvirksomheter, som blant annet Motion Picture Association of America (MPAA) og Recording Industry Association of America (RIAA). Motstandere av loven betrakter den som aktiv sensur som vil føre til at Internett blir forkrøplet. De hevder at loven er uforenlig med den grunnleggende retten til ytringsfrihet, og at den kan komme til å true bruken av proxytjenere og lignende anonymiseringstjenester som blant annet sikrer varsleres anonymitet og en friere tilgang til internett i land med statlig sensur. Blant de som har kritisert lovforslaget er potensielt berørte selskaper som Google, Yahoo!, Facebook, eBay, og en rekke journalister og sivile rettighetsaktivister. Også Europaparlamentet understreket i en resolusjon ved EU-USA-toppmøtet i november 2011 «hvor viktig det er å garantere beskyttelse av det globale Internetts integritet og kommunikasjonsfriheten gjennom å unngå ensidige virkemidler for tilbaketrekking av IP-adresser eller domenenavn». Den 20. januar 2012 erklærte Lamar Smith at utredning av lovforslaget om SOPA, såvel som lovforslaget om PROTECT IP Act, var trukket tilbake på ubestemt tid. José Antonio Aguirre. Regjeringssjef Aguirre i Barcelona i 1938 José Antonio Aguirre y Lecube (baskisk: Jose Antonio Agirre Lekube'", født 6. mars 1904 i Bilbao, død 22. mars 1960 i Paris) var en baskisk politiker. Han ble i 1936 den første statsminister i det selvstyrte Baskerland, men måtte i 1937 dra i eksil som følge av den spanske borgerkrig. Han ledet til sin død i 1960 den baskiske eksilregjering. Tidlige år. Aguirre var sønn av en sjokoladefabrikant. I 1920 begynte han jusstudier ved Universidad de Deusto. I studietiden spilte han fotball for Athletic Bilbao. Han fullførte studiene i en alder av 21 år i 1925 og begynte deretter å arbeide på et advokatkontor. I 1929 etablerte han sammen med en kollega egen advokatforretning. Ordfører og parlamentsmedlem. Aguirre var politisk aktiv og baskisk nasjonalist. Han tilhørte Det baskiske nasjonalistpartiet ("Euzko Alderdi Jeltzalea", EAJ/"Partido Nacionalista Vasco", PNV). I 1931 stilte han til valg i Getxo og ble ordfører. Samme år samlet han nasjonalistiske ordførere i Gernika der forsamlingen under Gernikatreet erklærte Baskerlands rett til selvstyre inne et føderalt organisert Spania. Aguirre så det slik at Baskerlands utsikter var best i en spansk forbundsrepublikk. I 1931 ble Aguirre også innvalgt i det spanske parlamentet for Bizkaia og Navarra. Han vant gjenvalg i 1932 og 1936. I nasjonalforsamlingen ble Aguirre visesekretær i komiteen som forberedte selvstyreordninger for regionene. Året etter ble han arrestert som ledd i sentralregjeringens tiltak etter en generalstreik. Lehendakari: Baskisk regjeringssjef. Baskerlands autonomiordning ble vedtatt av Spanias nasjonalforsamling 1. oktober 1936 og Aguirre ble den første "lehendakari" eller regjeringssjef i det selvstyrte Baskerland. Perioden som regjeringssjef ble imidlertid kort: ni måneder. Den spanske borgerkrig var ved innføringen av selvstyre allerede i gang og den baskiske regjering støttet den republikanske siden. Etter at nasjonalistiske styrker tok kontroll over det meste av Baskerland flyktet Aguirre i juni 1937. Den baskiske regjeringen etablerte seg i august 1937 i Barcelona. Francos seier medførte at Aguirre i februar 1939 ble tvunget i eksil. Eksil. Aguirre i eksil i Frankrike i 1939 Aguirre søkte over grensen til Frankrike og reiste videre til Belgia, der han befant seg da Tyskland invaderte landet i 1940. Han mistet da kontakten med den baskiske eksilregjeringen. Ved hjelp av Panamas konsul i Antwerpen sikret han seg panamansk pass i falsk navn. Han reisete med dette i januar 1941 til Berlin, der han i april fikk nyheten om at Det baskiske nasjonalråd var etablert i London. Aguirre og familien tok seg i slutten av mai til Göteborg, der de fikk skipsleilighet med MS «Vasaholm» til Brasil. Etter et kort opphold i Argentina, reiste Aguirre videre til New York i USA, der han ankom i november 1941. I februar 1942 ble han engasjert som foreleser ved Columbia University og i august 1942 la han ut på en forelesningsturné til Latin-Amerika, der han talte Baskerlands sak. I 1945 etablerte Aguirre seg i Frankrike. Baskiske partier og organisasjoner undertegnet Bayonnepakten og ble enige om å føre en samlet kamp mot Franco-styret under den baskiske regjering, som nå hadde hovedkvarter i Paris. Aguirre møtte republikanske politikere i Mexico for å forhandle om opprettelsen av en spansk eksilregjering og gjorde framstøt overfor FNs generalsekretær Trygve Lie angående undertrykkelsen av baskerne. I 1948 deltok han i Europabevegelsens første kongress i Haag. Han fortsatte sitt internasjonale virke for Baskerland ved besøk i Italia, Chile, Argentina, Uruguay, Venezuela og USA. Da han døde i Paris, ble Jesús María de Leizaola innsatt som "lehendakari" ved hans båre. Han ble gravlagt i Lapurdi (fransk: Labourd) i den franske delen av Baskerland. Familie. I 1933 giftet Aguirre seg med Mari Zabala Aketxe. Bryllupsreisen gikk nordover til Skandinavia, der de nygifte også besøkte Norge. Paret hadde to barn. Ettermæle. Statue av Aguirre i Bilbao En rekke gater og plasser i Baskerland er oppkalt etter Aguirre. I 2010 ble Aguirre posthumt tildelt utmerkelsen Gernikatreets kors av Baskerlands regjering. UEFA Super Cup 1975. UEFA Super Cup 1975 var den tredje utgaven av cupturneringen UEFA Super Cup. Finalen ble spilt over to kamper mellom vinner av 1975 (Dynamo Kiev) og vinner av 1975 (FC Bayern München), hvor førstnevnte lag til slutt vant 3–0 sammenlagt etter å ha vunnet begge kamper. Eksterne lenker. 1975 Det Biovidenskabelige Fakultets Have. I Det Biovidenskabelige Fakultets Have er det lagt vekt på planter som hører til i parker og haver, dette i motsetning til Botansik Have som hovedsakelig viser ville planter. Det Biovidenskabelige Fakultets Have (i dagligtale Haven) er en botanisk have som ligger på Bülowsvej på Frederiksberg og som tilhører Det Biovidenskabelige Fakultet ved Københavns Universitet. Haven er undervisnings- og studiehave for undervisere og studenter. Det er imidlertid også offentlig adgang og haven kan tilby blomstrende trær og busker hele året. Haven ble anlagt i 1858 under navnet Landbohøjskolens Have samtidig med at den daværende Kgl. Veterinær- og Landbohøjskole ble bygget – og et sentralt parti med en liten dam og hengepil er stort sett uforandret siden da. Mange store trær er dermed 140 år gamle. Havens tykkeste tre er en blodbøk med en omkrets på 5 meter. Haven har over forskjellige planter som alle er forsynt med navneskilt. Haven har en rosenhave fra 1929 som opprinnelig ble tegnet av Georg Georgsen og den inneholder flere hundre storblomstrede og historiske roser. Til forskjell fra Københavns Universitets Botaniske Have – som hovedsakelig viser ville planter – legges det her mest vekt på planter som har interesse for haver og parker. UEFA Super Cup 1976. UEFA Super Cup 1976 var den fjerde utgaven av cupturneringen UEFA Super Cup. Finalen ble spilt over to kamper mellom vinner av 1976 (RSC Anderlecht) og vinner av 1976 (FC Bayern München), hvor førstnevnte lag til slutt vant 5–3 sammenlagt over to kamper. Eksterne lenker. 1976 Valerianella. Valerianella er et genus av planter i familien Valerianaceae. Mange arter i dette genus er kjent som feltsalat eller mâchesalat selv om disse navn navnet normalt brukes for Valerianella locusta. Roforeningen Kvik. Roforeningen Kvik er en dansk roklubb, klubben har hus ved Svanemøllen på Østerbro i København. Klubben ble dannet i 1866 og er Danmarks eldste roklubb og idrettsforening. Klubben hadde i 2005 omlag 700 medlemmer, herav ca. 150 ungdomsroere. Kvik utdanner hvert år et antall roere både til mosjonsroere og kapproere. Roere fra Kvik har gjort seg gjeldende ved olympiader og internasjonale mesterskap. Vårsalat. Vanlig vårsalat, feltsalat eller mâchesalat ("Valerianella locusta") er en liten tofrøbladet plante i familien Valerianaceae. Den benyttes som salatgrønt over hele Europa. Hovedstadsrådet. Hovedstadsrådet var en dansk administrativ instans i perioden 1974-89 som skulle ivareta den overordnede planlegging i Hovedstadsregionen. I 1967 dannet Hovedstadsregionens amter sammen med Københavns og Frederiksberg kommuner Egnsplanrådet, som kan sees som en forløper for Hovedstadsrådet. Hovedstadsrådets virke. I 1974 ble Hovedstadsrådet stiftet ved lov og Egnsplanrådet ble nedlagt. Hovedstadsrådet hadde 37 plasser som ble fordelt mellom partiene i forhold til deres stemmer ved kommune hhv. amtsvalget. Rådet fikk ansvaret for den overordnede regionsplanleggingen og overordnede sykehusplanlegging. Videre sto rådet for kollektiv trafikk og for miljøbeskyttelse. Etter 1985 hadde rådet ikke lenger ansvar for sykehusplanleggingen og i 1988 ble også miljø overlatt til amtene hhv. kommunene. Rådet ble helt nedlagt det følgende år. Arvtaker HUR. Hovedstadens Udviklingsråd (HUR) som virket fra år 2000 til 2006 kan sees som en delvis arvtaker til Hovedstadsrådet. Ptuj. Ptuj (tysk "Pettau", latinsk "Poetovio", i skriftlige kilder også kalt "Petovio, Petabio, Petavio, Poetavio, Potabio og Patavio", gresk "Ποτόβιον Potabion" og "Παταβίων Patabion") er Slovenias eldste by. Geografi. Ptuj ligger i den slovenske regionen Štajerska (tysk: Untersteiermark) ved Drava, 25 km oppstrøms langs elven fra Maribor. Historie. De første bosettinger fant sted i yngre steinalder. Stedet fikk relativ betydning først under Romerriket. Vespasian ble av de danubiske legionene i år 69 utropt til keiser i Ptuj, og byen nevnes første gang i skriftlige kilder samme år. Under keiser Trajan fikk stedet bystatus. Byen ble i år 103 et viktig militært, kommersielt og administrativt sentrum under tittelen "Colonia Ulpia Traiana Poetovio". Da hunnerne plyndret Ptuj i år 450 hadde byen ca 40 000 innbyggere. Avarere og slaviske stammer okkuperte stedet i år 570. Under den slaviske fyrsten Pribina var Ptuj del av Frankerriket. Etter dette tilfalt området erkebiskopen i Salzburg og fra ca 1 500 til 1919 det habsburgske hertugdømmet Steiermark. Ptuj var slagmark under de ottomanske krigene i Europa og ble brent i 1684, 1705, 1710 og 1744. Da jernbanen mellom Wien og Trieste ble bygget mot slutten av 1800-tallet ble stasjonen lagt til Maribor. Innbyggertallet i Ptuj begynte deretter å falle. Etter Østerrike-Ungarns fall i 1918/19 gjorde den kortlivede staten Deutschösterreich krav på området. Ptuj ble imidlertid uten folkeavstemning lagt til Jugoslavia. Den opprinnelig tyskspråklige befolkningen i Ptuj som i 1910 utgjorde 86 % av indre by, ble stadig mindre i tiden mellom de to verdenskrigene. I de omkringliggende landsbyene var språket fra 1919 gjennomgående slovensk. Under nasjonalsosialismen ble den slovenske befolkningen delvis deportert. Hjemmene deres ble i samsvar med 1939-avtalen mellom Mussolini og Hitler overtatt av tysktalende som selv var blitt forflyttet fra Sørtyrol og Gottschee i hertugdømmet Krain. I 1945 ble disse innflytterne sammen med de opprinnelig tysktalende innbyggerne deportert til Østerrike, og mange flyttet også til Amerika. Fra 1945 er Ptujs innbyggere nærmest utelukkende slovenere. Endelig tilstandsmaskin. a> som har et like antall nuller (S1 er aksepterende tilstand). En endelig tilstandsmaskin er en matematisk modell som brukes til å designe dataprogrammer og digitale logiske kretser. Den kan ses på som en abstrakt maskin som kan befinne seg i én av et endelig antall tilstander. En utløsende hendelse eller betingelse kan få tilstandsmaskinen til å gå fra en tilstand til en annen, noe som kalles en transisjon. En endelig tilstandsmaskin defineres av en liste med mulige tilstander den kan gå til fra hver enkelt tilstand, og den utløsende betingelsen for hver transisjon. Basketball under Asialekene 1970. Basketball under Asialekene 1970. Basketball var en av flere sporter som var med i de sjette Asialekene som ble arrangert i Bangkok i Thailand i perioden 9. til 20. desember i 1970. Det var tolv herrelag som deltok i basketball-turneringen. Basketball under Asialekene 1966. Basketball under Asialekene 1966. Basketball var en av flere sporter som var med i de femte Asialekene som ble arrangert i Bangkok i Thailand i perioden 9. til 20. desember i 1966. Det var elleve herrelag som deltok i basketball-turneringen. Basketball under Asialekene 1962. Basketball under Asialekene 1962. Basketball var en av flere sporter som var med i de fjerde Asialekene som ble arrangert i Jakarta i Indonesia i perioden 24. august til 4. september i 1962. Det var ni herrelag som deltok i basketball-turneringen. IQ (band). IQ er et britisk neo-progressivt rockeband stiftet av Mike Holmes og Martin Orford i 1981 etter oppløsningen av deres forrige band The Lens. Selv om bandet aldri har oppnådd stor kommersiell suksess og har hatt flere endringer i besetningen, har IQ bygd opp enn lojal fanskare og er stadig aktive. De regnes i dag som et av de ledende bandene innen progressiv rock. I 2011 spilte de en rekke konserter i England og Europa for å feire sitt 30-årsjubileum som band. Neo-progressiv rock. IQ var en av noen få britiske band som oppsto i begynnelsen av 1980-tallet, inkludert Marillion, Pendragon, Twelfth Night, Pallas og Solstice som fortsatte med den progressive rocken som ble forlatt av 1970-tallets mest kjente utøvere i sjangeren som for eksempel Genesis og Yes. Musikkpressen omtalte disse bandene som neo-progressive, og beskylte dem ofte for kun å kopiere stilen til eldre band. Disse beskyldningene har gjentatte ganger blitt avvist av IQ - som ikke liker merkelappen «neo-progressiv» og hevder å ha bredere musikalsk inspirasjon. Medlemmer. Fra 1982 besto IQ av Peter Nicholls (vokal), Mike Holmes (gitar), Martin Orford (keyboard), Paul Cook (trommer) og Tim Esau (bass). Nicholls forlot bandet i juli 1985 for å bli erstattet av Paul (P. L.) Menel, men returnerte som bandets vokalist i 1990. I mellomtiden startet han bandet Niadem's Ghost. I 2005 forlot trommeslager Paul Cook bandet og ble erstattet av Andy Edwards. I juli 2007 bekjentgjorde Martin Orford at han forlot IQ og han ble erstattet av Mark Westworth fra Darwin's Radio. I 2009 returnerte Paul Cook bak trommene. I oktober 2010 offentliggjorde Mark Westworth at han ville forlate gruppen – og hans siste konsert med bandet var den 11. desember 2010. I januar 2011 kunne bandet meddele at hans erstatter ville bli Neil Durant fra Sphere3. Senere i januar kunngjorde bandets bassist de siste 19 årene, John Jowitt, at han sluttet i bandet og at hans siste jobb med IQ også var konserten den 11. desember. Jowitt ble erstattet av bandets opprinnelige bassist Tim Esau i januar 2011. Musikalsk stil. Bandets musikalske stil, spesielt tidlig i karrieren, har likheter med Peter Gabriel og Steve Hackett-perioden av Genesis mye på grunn av sanger Peter Nicholls' vokal og sceneopptreden, som hadde likheter med Gabriel, og keyboardist Martin Orfords storslagne stil. Men gitarist Mike Holmes' distinkte stil ga bandet et hardere sound. Etter at Nicholls forlot bandet, ble stilen mer kommersiell og radiovennlig – likevel uten den store suksessen – med albumene "Nomzamo" (1987) og "Are You Sitting Comfortably?" (1989). Nicholls' tilbakekomst på albumet "Ever" i 1993, markerte bandets retur til de progressive røttene med lengre sanger og komplekse arrangement. Basketball under Asialekene 1958. Basketball under Asialekene 1958. Basketball var en av flere sporter som var med i de tredje Asialekene som ble arrangert i Tokyo 1. til 9. mai 1958. Det var ti herrelag som deltok i basketball-turneringen. Lehendakari. a> er offisielt sete for "lehendakari", Baskerlands regjeingspresident Lehendakari (formelt "Eusko Jaurlaritzako lehendakari", "Baskerlands regjerings president") er regjeringssjefen i den autonome regionen Baskerland i Spania. Tittelen stammer fra 1936, da Baskerland første gang ble innvilget regionalt selvstyre. Dette ble etter kort tid avskaffet av Spania under Franco. Tittelen ble innført på nytt etter overgangen til demokrati i Spania og innføringen av selvstyre i Baskerland i 1978. Tittelen "lehendakari" ble først benyttet i det kongelige dekret som oppnevnte Carlos Garaikoetxea Urriza som regjeringssjef i 1980, og ble ikke offisielt benyttet for forgjengeren Ramón Rubial, som styrte i overgangsfasen fra 1978 til 1979. Den baskiske "lehendakari" har offisielt sete, "lehendakaritza", i palasset Ajuria Enea i Gasteiz (spansk: Vitoria) og et moderne kontorbygg i nærheten av dette. Tittelen benyttes også for regjeringspresidenten og parlamentspresidenten i Navarra, samt for ledere i en rekke offentlige og private institusjoner, foreninger og foretak, da tittelen kan oversettes med «president». Oversikt over baskiske regjeringssjefer. Den baskiske regjering i Den andre spanske republikk Baskerlands regjering i Kongeriket Spania siden 1978 Basketball under Asialekene 1986. Basketball under Asialekene 1986. Basketball var en av flere sporter under de tiende Asialekene som ble arrangert i Seoul i Sør-Korea mellom 20. og 5. oktober 1986. Det var en turnering for menn og en for damer. Åtte herrelag og fire damelag deltok. Liste over stortingsrepresentanter for Trondheim og Levanger. Liste over stortingsrepresentanter for Trondheim og Levanger dekker alle som representerte byene Trondheim og Levanger på Stortinget fra 1814 til 1953. Listen omfatter alle faste representanter og alle som møtte fast som vara for regjeringsmedlemmer eller avdøde representanter. Fra det første Stortinget i 1814 utgjorde kjøpsteder egne bykretser, til forskjell fra landkretsene (fylkene), ved stortingsvalg. Ved stortingsvalgene 1906–1921 var bykretsen inndelt i fire enmannskretser: Brattøra og Ila, Kalvskinnet (med Levanger), Bakklandet og Lademoen. Ved stortingsvalgene 1921–1953 bar kretsen navnet "Kjøpstedene i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylker". Ved stortingsvalget 1953 ble ordningen med bykretser avskaffet, og Trondheim og Levanger gikk inn i henholdsvis Sør- og Nord-Trøndelag fylker. 1883–1953. Trondheim og Levanger University of California, San Diego. University of California, San Diego (vanligvis kjent som UCSD eller UC San Diego) er et offentlig universitet i La Jolla, nord for sentrum i San Diego. Danske Studenters Roklub. Danske Studenters Roklub er en dansk roklubb som har klubhus ved Svanemøllen på Østerbro i København. Klubben ble dannet i 1917 ved sammenslutning av Akademisk Roklub (fra 1894) og Polyteknisk Roklub (fra 1887). Roklubbens bygning i Svanemøllebugten er opført i 1939 (arkitekt O. Mandrup-Poulsen) etter at det tidligere klubbhus i Kalkbrænderihavnen (et ungdomsverk fra 1919 av Poul Henningsen, brant ned den 28. november 1936. Svømming under Asialekene 1978. Svømming under Asialekene 1978. Svømming var en av flere sporter under de åttende Asialekene som ble arrangert i Bangkok i Thailand mellom 9. og 20. desember 1978. Det var åttende gangen som svømming var på programmet under Asialekene. Det var totalt tjueni øvelser, femten for menn og fjorten for kvinner. Japan ble beste nasjon med tjuefem gullmedaljer foran Singapore med to. William A. Douglass. William Anthony Douglass (født 1939 i Reno) er en professor i sosialantropologi fra USA. Han er særlig kjent for sitt arbeid med baskerne. Virke. Douglass studerte ved University of Nevada og avla i 1967 doktorgrad ved University of Chicago. Samme år fikk han i oppdrag å starte et program for baskiske studier ved Desert Research Institute i Nevada. Han gikk deretter til University of Nevada i Reno, der han forble til han gikk av med pensjon i 2000. Douglass gjennomførte feltarbeid i Etxalar i Navarra og Aulestia i Bizkaia. Han har også studert også baskiske utvandrersamfunn i USA, Latin-Amerika og Australia. Utenom studier av baskiske samfunn, gjorde han også feltarbeid i sør-Italia. Utmerkelser. Douglass ble i 1999 utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Baskerland. Han er medlem av Euskaltzaindia, det baskiske språkakademi. I 1999 ble Douglass tildelt utmerkelsen Lagun Onari av regjeringen i den autonome regionen Baskerland. Huo Guang. Huò Guāng (hanzi: 霍光; død 68 f.Kr.), stilnavn Zǐmèng (子孟), markien av Bólù (博陆侯; hanyu pinyin: " Bólù Hóu") var en kinesisk statsmann fra Det vestlige Han-dynastiet. Han var rikets regent fra 87 til 64 for keiserne Han Zhaodi, Changyi Wang He og Han Xuandi, og han var et sjeldent eksempel i kinesisk historie på en mektig embetsmann som avsatte keiseren for statens beste i stedet for selv å bestige tronen. Han var også halvbroren til den berømte Hàn-generalen Huo Qubing. I senere tider har han blitt sett på både som en dyktig og uselvisk regent og som en diktatorisk nepotist. Han Yuandi. Keiser Yuán av Hàn (tradisjonell kinesisk: 漢元帝; forenklet kinesisk: 汉元帝; hanyu pinyin: "Hàn Yuándì"; 75-33 f.Kr.), født Liú Shì (劉奭), tempelnavn Xiàoyuán (孝元), var den ellevte keiseren av det tidlige kinesiske Han-dynastiet, kjent som det Det vestlige Han-dynasti, fra 49 til 33 f.Kr. Han blir husket for at han fremmet konfucianismen som den kinesiske regjeringens offisielle filosofi, og han utnevnte konfucianere til viktige regjeringsstillinger. Han var på flere måter en snill og mild mann som brydde seg om folket. Samtidig som han fremmet konfucianismen som offisiell idéologi begynte rikets langsomme nedgang på grunn av hans ubesluttsomhet og manglende evne til å stoppe rivaliseringen mellom fraksjoner i administrasjonen hans, og på grunn av at han stolte på enkelte korrupte embetsmenn. Ptychandra. "Ptychandra" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Ganske store, gråbrune ringvinger, hannene kan være blåglinsende på oversiden. Bakvingen er gjerne trukket ut til en kort stjert. Utbredelse. Denne slekten er utbredt på Filippinene og Borneo. Landkreis Prignitz. Landkreis Prignitz er en krets ("Landkreis") i den nordvestlige delen av den tyske delstaten Brandenburg. Administrasjonsbyen er Perleberg. Geografi. Kretsen grenser i vest til Landkreis Lüchow-Dannenberg i Niedersachsen, i nord til Landkreis Ludwigslust-Parchim i Mecklenburg-Vorpommern, i øst til Landkreis Ostprignitz-Ruppin i Brandenburg, og i sør til Landkreis Stendal i Sachsen-Anhalt. Royal Golf Center. Royal Golf Centers nordøstlige hovedbygninger. Royal Golf Center (eller Royal Golf Center, Copenhagen) er Københavns første internasjonale golfbane som kan avholde store turneringer med 30 000 til 40 000 tilskuere. Royal Golf Center ligger på et 120 hektar stort naturområde midt i Ørestad City på Amager – beliggende mellom Vejlands Allé, Amager Motorvej, Øresundsbanen og Bella Center. Etableringen av banen ble påbegynt våren 2005 og var ferdig våren 2010, med en 18-hullers golfbane. Arkitekt for banen var Ron Kirby og anlegget er prosjektert så det kan være vert for blant annet Ryder Cup. Steroma. "Steroma" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Slekten er utbredt i den Neotropiske økosonen. Utseende. Store, brune sommerfugler, vingene har bølgete ytterkant. Satyrus (sommerfugl). "Satyrus" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Forholdsvis store og smalvingede, brunsvarte ringvinger. De har oftest øyeflekker på vingene i alle fall på undersiden. Bakvingens underside er ofte mørk-spraglete med et hvitt siksak-tverrbånd. Levevis. Larvene lever på gress (Poaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt i Nord-Afrika og i Sør- og Mellom-Europa. Paralasa. "Paralasa" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore, gråbrune ringvinger med øyeflekker i spissen av forvingen. Forvingen har gjerne et oransje felt i vingens ytre del. World Outgames. I forbindelse med avslutningen av World Outgames 2009 i København ble det avholdt en "pride parade" World Outgames også omtalt som Homo-OL, er en internasjonal sports- og kulturbegivenhet under GLISA, Gay & Lesbian International Sports Association og arrangeres av det homoseksuelle miljø i den aktuelle vertsbyen og begivenheten finner sted hvert 4. år. World Outgames er åpen for alle som ønsker å delta uten hensyn til seksuelle preferanser. Det første World Outgames ble avholdt i Montréal, Canada i 2006 og var med sine over 12.000 deltakere den største internasjonale begivenheten i byen til dato. Etter at Københavns kommune hadde søkt om det ble København tildelt vertskapet for det andre World Outgames som gikk av stabelen 25. juli til 2. august 2009. Åpningsseremonien fant sted på Rådhuspladsen. I forbindelse med Outgames ble det dessuten avholdt en internasjonal konferanse om homo-, bi- og transseksuelles rettigheter. Leder for World Outgames 2009 var Uffe Elbæk. Svømming under Asialekene 1982. Svømming under Asialekene 1982. Svømming var en av flere sporter under de niende Asialekene som ble arrangert i New Delhi i India mellom 9. og 20. september 1982. Det var niende gangen som svømming var på programmet under Asialekene. Det var totalt tjueni øvelser, femten for menn og fjorten for kvinner. Japan ble beste nasjon med tjueen gullmedaljer foran Kina og Sør-Korea med tre hver. Lazarevisen. Lazarevisen er en isbrem i Antarktis, beliggende på Prinsesse Astrid Kyst i Dronning Maud Land. Den strekker seg fra Leningradbukta i vest til Verblyud Island i øst og er om lag 90 kilometer lang. Sedovodden danner den ytterste delen av isbremmen. Den ble første gang fotografert fra luften under Den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 under ledelse av Alfred Ritscher. Den ble ytterligere utforsket og kartlagt av en russisk ekspedisjon i 1959 og navngitt etter Mikhail P. Lazarev som kommanderte fartøyet «Mirnyj» på den første russiske antarktisekspedisjonen 1819–21 under ledelse av Fabian Gottlieb von Bellingshausen. Taygetis. "Taygetis" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore til store (vingespenn 5-11 centimeter), brunlige sommerfugler, noen arter har spisse forvinger. Oversiden er vanligvis nokså ensfarget mørkbrun. Undersiden er kamuflasjefarget slik at sommerfuglen ligner et vissent blad når den sitter stille. Artene har tørketids- og regntidsformer som ofte ser ganske ulike ut. Levevis. Disse sommerfuglene lever i regnskog eller tåkeskog og holder seg mest nede på den skyggefulle skogbunnen. De voksne sommerfuglene flyr ikke langt. Larvene lever på planter i gressfamilien (Poaceae) og Marantaceae. Sommerfuglene besøker sjelden blomster (som det er få av der de lever), men suger gjerne saft frå råtnende frukt. Mödling. Mödling er en by i landskapet Industrieviertel i Østerrikes delstat Niederösterreich. Den er hovedstad i bezirk Mödling. Mödling ligger 16 km sør for Wien. Som tidligere sete for en babenbergerlinje har byen tilleggsnavnet "Babenbergerstadt". Geografi. Mödling ligger ved Wienbekkenet. Mödlingbach som har sitt utspring i Wienerwald renner gjennom byen og videre mot sin munning Schwechat. Historie. Navnet kommer av "medilihha" over "Medelikch" og "Medling" til Mödling. Det er av slavisk opprinnelse og betyr "langsomt rennende vann". Bosettingen på stedet går tilbake til steinalderen. På "Kalenderberg" er det gjort flere funn fra Hallstattkulturen. Karl den store seiret over avarene i 803 og byen kom under bayersk-frankisk innflytelse. Byen nevnes første gang i skriftlige kilder fra år 903, men ble ødelagt i 907. Først etter Lechfeldslaget i 955 kunne den bayerske bosetting endelig feste seg. Mödling tilhørte deretter en linje av Babenbergerne som bygget borgen som det i dag fremdeles finnes ruiner av. Heinrich den eldre, sønn av Henrik II av Østerrike overtok stedet i 1177. Da interessen for kunst og kultur var stor blant besitterne, var dikteren Walther von der Vogelweide ofte gjest der. Spitalskirche og dagens St. Othmarkirche ble bygget på 1400-tallet, kapellet ble reist mot slutten av 1100-tallet. Allerede på denne tiden var Mödling ved siden av Langenlois et betydelig vinområde i Niederösterreich. Under hertug Albrecht II fikk byen som da het "Medlich", status som "Markt" (sml. tysk "Markt"). En stor del av byen ble ødelagt under den første tyrkiske beleiringen i 1529. Pesten tok også mange i 1679. Under den andre tyrkiske beleiringen i 1683, ble det meste av befolkningen drept. Under den andre pestepidemien i 1713 døde imidlertid kun 22 innbyggere, og som takk for dette ble "trefoldighetssøylen" også kalt "pestsøylen" reist. Den 18. november 1875 fikk "Markt Mödling" status som by. Etter Østerrikes Anschluss til Tyskland i 1938 ble byen innlemmet i Wiens 24. Bezirk. Først i 1954 ble stedet igjen selvstendig og kom tilbake til Niederösterreich. South Goa (distrikt). South Goa er et distrikt i den indiske delstaten Goa. Distriktets hovedstad er Margao. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 930 i 2011 mot 937 i 2001. North Goa (distrikt). North Goa er et distrikt i den indiske delstaten Goa. Distriktets hovedstad er Panaji. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 911 i 2011 mot 938 i 2001. Smørrebrød. __NOTOC__ Pyntet smørrebrød med så mye pålegg at rugbrødsskiven er helt skjult Et bord hvor det er plassert flere slags smørrebrød. a> med rugbrød, røkt sild, rå eggeplomme, tynne skiver av reddik samt løk eller klippet gressløk. Smørrebrød er rugbrød eller annet grovt brød som er smurt med smør, fett eller margarin og/eller dekket med pålegg som ost, leverpostei eller pølse. Det utgjør et måltid eller en del av et. Smørrebrød kalles gjerne Danmarks nasjonalrett. Smørrebrødets opprinnelse skyldes behovet for å spise utenfor hjemmet. Allerede i oldtiden var det nødvendig for hyrder, akerdyrkere og jegere som midt på dagen kunne være langt vekk fra boplassen, å supplere tidens to hovedmåltider med en bit brød. med flere mellommåltider bestående av mat som kan betegnes med det moderne ordet "smørrebrød". Det pyntede og høye festsmørrebrødet anses som spesielt dansk. Det ble utviklet på slutten av 1800-tallet og er noe av det eneste fra det danske kjøkken som har blitt kjent utenfor landets grenser. Festsmørrebrødet. Det høye smørrebrødet ble oppfunnet i 1880-årene da små smørrebrødsrestauranter dukket opp i København. Den eldste kjente menyen med smørrebrød er fra restaurant Nimb i Tivoli fra 1883. Forskjellige klassiske varianter av smørrebrød har navn: Sol over Gudhjem som består av rugbrød, røket sild, purreløk eller løk og en rå eggeplomme, Dyrlægens natmad som inneholder rugbrød, leverpostei, salt kjøtt, løkringer og sjy og Stjerneskud med franskbrød, salat, tomatskiver, panert rødspettefilet, dampet rødspettefilet, reker og kaviar. En av dem som gjorde danske smørrebrød kjent, var vinhandler og restauratør Oskar Davidsen. Han ble berømt for sin smørrebrødsseddel som inneholdt opp til 178 varianter av smørrebrød og hadde en lengde på 140 cm. Tradisjonen er opprettholdt innenfor familien hvor 5. generasjon Oscar Davidsen leder en lunchrestaurant oppkalt etter hans mor Ida Davidsen, som fremdeles hersker i kjøkkenet. Rodrigo Bolaños Zamora. Rodrigo Bolaños Zamora (født 1950 eller 1951) er en costaricansk økonom, som siden juni 2010 har vært sentralbanksjef i Costa Ricas sentralbank (Banco Central de Costa Rica). Han er utdannet innen økonomi fra University of Chicago, der han tok en doktorgrad (Ph.D.) i 1982 og en mastergrad (MA) i 1976. Han har også utdanning innen økonomi ved Instituto Tecnológico Autónomo de México fra 1968 til 1973. Han har publisert flere artikler innen økonomiske tema. Han jobbet i ledelsen i sentralbanken i 1985–86, og var sentralbanksjef første gang fra 1995 til 1998. I finansdepartementet var han statssekretær fra 1984 til 1985, og finansminister fra 1989 til 1990. Fra 1986 til 1989 og fra 1990 til 1995 var han også leder av Costa Ricas børs (Bolsa Nacional de Valores de Costa Rica). Han har også hatt ledende stillinger innen Den interamerikanske utviklingsbanken (IDB) og Det interamerikanske investeringsselskapet (Corporación Interamericana de Inversiones - IIC), der han jobbet med restrukturering av aksjemarkedene. Zamora har vært rådgiver for internasjonale organisasjoner som U.S. Agency for International Development, Verdensbanken, Den interamerikanske utviklingsbanken (IDB) og FN, samt for nasjonale organisasjoner som stiftelsen «Fundación CR-USA», investeringsselskapet til universitetet EARTH og INBio. Fra 2008 til 2010 var han leder for Fondo Latinoamericano de Reservas, men da sentralbanksjef Francisco de Paula Gutiérrez trakk seg fra stillingen «av personlige grunner» i 2010, ble Zamora i mars utpekt som ny sentralbanksjef, en stilling han overtok fra 1. juni 2010. Charaxes. "Charaxes" er en slekt av sommerfugler som tilhører den store familien flikvinger (Nymphalidae). De er store, kraftige og fargerike sommerfugler med rask flukt som ofte holder seg oppe i trekronene. Slekten er meget formrik, men det er uvisst i hvor stor grad mengden av former avspeiler tallet på arter. Fordi disse sommerfuglene er store, fargerike, formrike og dessuten gjerne vanskelige å få tak i, er de meget ettertraktet mellom samlere. Utseende. Store (vingespenn gjerne 70 – 120 mm) sommerfugler med påfallende kraftig kropp. De er de kraftigst bygde av dagsommerfuglene, og sterke flyvere. Hodet er stort og bredt, antennene er tynne og minst så lange som halve forvingen. Vingene er gjerne fargerike på oversiden, mens de på undersiden vanligvis er grå eller brune, slik at sommerfuglen ligner et vissent blad når den sitter med sammenslåtte vinger. De har ofte bånd av metallisk grønt eller blått. Forvingene er mer eller mindre trekantede. Bakvingen har oftest ett, to eller flere lange, tynne utskudd langs bakkanten ("stjerter"). Bakkroppen er forholdsvis kort og når bare omtrent halvveis til bakvingens bakkant. Larvene er kamuflasjefarget, og har ofte to eller flere hornlignende utvekster på hodet. Levevis. Charaxinae er raske flygere, ofte ganske sky og vanskelige å fange eller studere på nært hold. Disse sommerfuglene besøker sjelden blomster og holder seg mest mellom trekronene, men de kan komme ned til bakken for å drikke fra råtnende frukt, møkk, åtsler eller lignende. Særlig hannene er territorielle og aggressive, og bruker vingenes takkede kanter som våpen når de kjemper i luften. De slåss også om gode matkilder, for eksempel trær der sevje flyter ut. De slående fargene synes bare når sommerfuglene flyr, når de lukker vingene er de som oftest kamuflasjefarget. Larvene lever på forskjellige busker og trær. Den eneste arten som forekommer i Europa, "Charaxes jasius", har larver på jordbærtre ("Arbutus unedo"). En overflod av navn. Charaxinae er meget populære mellom samlere, og det har blitt lagt ned mye arbeid i å lete etter «nye» former. Siden mange av artene oppviser stor variasjon, har dette ført til at det er publisert svært mange navn innen denne gruppen. Det er svært usikkert om alle de nær 200 artene man i dag regner med i slekten "Charaxes" er reelle. Her er det publisert over 700 navn. Utbredelse. De aller fleste av slektens tallrike former lever i Afrika, men det er også en del arter i Sørøst-Asia, og én art, "Charaxes jasius", lever i Sør-Europa. Memphis (sommerfugl). "Memphis" er en gruppe av sommerfugler som tilhører gruppen Charaxinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De er store, kraftige og fargerike sommerfugler med rask flukt som ofte holder seg oppe i trekronene. Utseende. Store, kraftige sommerfugler, vingenes overside er svart eller mørkbrun med blå, røde eller oransje bånd, undersiden er kamuflasjefarget, slik at sommerfuglene ligner visne blader når de sitter med lukkede vinger. Forvingen er gjerne tilspisset, noen ganger markert sigdformet og bakvingen av og til trukket ut til en stjert. Levevis. "Memphis"-artene er sterke, hurtige flyvere som lever i regnskog. Larvene lever på planter i vortemelkfamilien (Euphorbiaceae). Sommerfuglene suger gjerne i seg saft fra råtnende frukt. Berrflogtunnelen. Berrflogtunnelen er en veitunnel på europavei 6 i Sørfold kommune i Nordland. Tunnelen går gjennom Berrflogan i Kalviktuva fjellet i Leirfjorden. Tunnelen er 1407 meter lang. MT«Bergehus» (1955). MT «Bergehus» var et tankskip bygget ved Rosenberg Verft som byggenummer 165. Det ble levert til rederiet Sigval Bergesen d.y. i september 1955. Omdøpt til «Eagle» i 1966, et navn hun beholdt til hun ble hugget i 1977. Sigurd Brørs. Sigurd Brørs (født 16. juli 1968) er en tidligere norsk langrennsløper. Hans beste plassering i verdenscupen var en tredjeplass i 15 km friteknikk i Cogne i Italia i 1992. Han konkurrerte for Surnadal Idrettslag og er yngre bror av Sturla Brørs. Microsoft Dynamics NAV. Microsoft Dynamics NAV (tidligere Navision), er et danskutviklet økonomistyringsprogram, også kalt et ERP-program. Microsoft Dynamics NAV utmerker seg ved stor fleksibilitet og er beregnet på små og mellomstore bedrifter. Microsoft Dynamics NAV er et av de mest utbredte ERP-programmer med over 1 million brukere på verdensbasis. Bakgrunn. IT firmaet Navision hadde sine røtter tilbake til 1984 hvor tre danske studenter i København startet PC&C ApS, som stod for Personal Computing and Consulting. Firmaet vokste og i forbindelse med lansering i USA ble firmaets navn endret til Navision Software A/S. Navision ble kjøpt opp av Microsoft i 2003, men utviklingsmiljøet for programpakken er fremdeles i Danmark. Fløgatunnelen. Fløgatunnelen er en veitunnel på fylkesvei 615 i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane. Tunnelen går gjennom bratt fjellparti i Hyefjorden. Tunnelen er 1406 meter lang. Sturla Brørs. Sturla Brørs (født 7. oktober 1965) er en tidligere norsk langrennsløper. Hans beste plassering i verdenscupen i langrenn var en 5. plass i Falun i 1989. Han gjorde sitt beste norgesmesterskap i Vang i Hedmark i 1989. Først på tremila, og siden på den halve distansen, vant han bronsemedaljen. På tremila blei han slått av Vegard Ulvang og Tor Håkon Holte, på 15 km var det Pål Gunnar Mikkelsplass og Oddvar Brå som kom før han på resultatlista. Brørs var 24 sekunder bak tremilsmesteren i mål, og 20 sekund bak vinneren på 15 km. Som den yngre broren Sigurd Brørs konkurrerte han for Surnadal Idrettslag. Volleyball under Asialekene 1958. Volleyball under Asialekene 1958. Volleyball var en av flere sporter under de tredje Asialekene som ble arrangert i Tokyo i Japan mellom 1. og 9. mai 1958. Det var første gangen volleyball var med i Asialekene. Fem herrelag deltok. Polyura. "Polyura" er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppen Charaxinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De er store, kraftige og fargerike sommerfugler med rask flukt som ofte holder seg oppe i trekronene. Utseende. Store (vingespenn gjerne 70 – 120 mm) sommerfugler med påfallende kraftig kropp. Vingene er gjerne fargerike på oversiden, ofte med et grønt eller blåaktig bånd, mens de på undersiden ofte er grå eller brune, slik at sommerfuglen ligner et vissent blad når den sitter med sammenslåtte vinger. En vanlig kombinasjon er lysgrå vinger med brunoransje striper. De har ofte bånd av metallisk grønt eller blått. Forvingene er mer eller mindre trekantede. Bakvingen har flere lange, tynne utskudd langs bakkanten ("stjerter", slektsnavnet betyr "mangehalet"). Levevis. Charaxinae er raske flygere, ofte ganske sky og vanskelige å fange eller studere på nært hold. Disse sommerfuglene besøker sjelden blomster og holder seg mest mellom trekronene, men de kan komme ned til bakken for å drikke fra råtnende frukt, møkk, åtsler eller lignende. Særlig hannene er territorielle og aggressive, og bruker vingenes takkede kanter som våpen når de kjemper i luften. De slåss også om gode matkilder, for eksempel trær der sevje flyter ut. De slående fargene synes bare når sommerfuglene flyr, når de lukker vingene er de som oftest kamuflasjefarget. Larvene lever på forskjellige busker og trær. Utbredelse. Slekten er utbredt fra India i vest til Australia i øst. Systematisk inndeling. I likhet med mange andre slekter i Charaxinae er det beskrevet svært mange arter i slekten "Polyura". De fleste av disse artsnavnene representerer trolig ikke "gode" arter, men bare underarter eller fargevarianter. Listen under følger Verwaltungsgericht Arnsberg. Verwaltungsgericht Arnsberg er en domstol for forvaltningen med sete i Arnsberg i Sauerland i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Domstolen er en av syv forvaltningsdomstoler i Nordrhein-Westfalen. Joen Bille. Joen Steensen Bille (født i Frederiksberg 11. april 1944) er en dansk skuespiller og instruktør. Joen Bille er student fra Herlufsholm i 1962. Han har gjennomgått "Privatteatrenes Elevskole", og utgikk fra Statens Teaterskole i 1969. Joen Bille debuterte på Det Ny Teater som arbeideren Egon i "Hvor gik Nora hen, da hun gik ud". Joen er sønn av forfatterne Josias Bille og Irene Ibsen Bille, og dermed oldebarn av Henrik Ibsen og av Bjørnstjerne Bjørnson. Prepona. "Prepona" er en slekt av sommerfugler som tilhører den store familien flikvinger (Nymphalidae). De er store, kraftige og fargerike sommerfugler med rask flukt som ofte holder seg oppe i trekronene. Utseende. "Prepona laertes", over- og underside Store (vingespenn gjerne 70 – 120 mm) sommerfugler med påfallende kraftig kropp. De er de kraftigst bygde av dagsommerfuglene, og sterke flyvere. Hodet er stort og bredt, antennene er tynne og minst så lange som halve forvingen. Vingenes overside er mørk med et glinsende, grønt eller blåaktig midtfelt, mens undersiden er lyst grå eller gråbrun med svarte siksak-streker og små øyeflekker langs ytterkanten. Levevis. "Prepona"-artene er raske flygere, ofte ganske sky og vanskelige å fange eller studere på nært hold. Disse sommerfuglene besøker sjelden blomster og holder seg mest mellom trekronene, men de kan komme ned til bakken for å drikke fra råtnende frukt, møkk, åtsler eller lignende. Særlig hannene er territorielle og aggressive, og bruker vingenes takkede kanter som våpen når de kjemper i luften. De slåss også om gode matkilder, for eksempel trær der sevje flyter ut. De slående fargene synes bare når sommerfuglene flyr, når de lukker vingene er de som oftest kamuflasjefarget. Larvene lever på forskjellige busker og trær. Vollan fengsel. Vollan fengsel i Trondheim fungerte som en konsentrasjonsleir under den nazistiske okkupasjonen av Norge. En av funksjonene var som en transittleir for politiske fanger. UEFA Super Cup 1977. UEFA Super Cup 1977 var den femte utgaven av cupturneringen UEFA Super Cup. Finalen ble spilt over to kamper mellom vinner av 1977 (Hamburger SV) og vinner av 1977 (Liverpool FC), hvor sistnevnte lag til slutt vant 7–1 sammenlagt over to kamper. Eksterne lenker. 1977 Etylglukuronid. Etylglukuronid er en metabolitt av etylalkohol dannet etter konsum av etanol, som ved å innta alkoholholdig drikke. Det brukes som en biomarkør for å teste for alkoholbruk eller overvåke alkoholkonsum i situasjoner hvor dette er ulovlig eller begrenset, som i militæret, ved rusklinikker osv. Svein Haaland. Svein Haaland (født i Bergen 1958) er en norsk journalist, forfatter og programskaper i NRK. Haaland er bosatt i Os i Hordaland. Han er oppvokst i Fitjar på Stord. Svein Haaland har vært journalist i bladet Sunnhordland fra 1980. Han var videre redaktør i bladet Marsteinen 1982-83, og i Svalbardposten 1984–86. Videre har Haaland vært redaksjonssjef og redaktør i avisen Gula Tidend i årene 1987–91. Haaland har vært ansatt i NRK siden 1991. På 1990-tallet var Haaland programleder i programpostene «Naturens verden» og «Verdt og vite» i radio. På TV står Haaland bak en rekke naturprogram og program med populærvitenskapelige tema. Han har vært manusforfatter på flere store TV-serier som «Blå rikdom» (2000), «Utenfor Eden» (2004) og «Vår ære og vår makt» (2010). Fra 2009 var han redaksjonssjef for dokumentar og underholdning ved NRK Hordaland. Alataufe. Alataufe er en kurase utviklet i Kirgistan og Kasakstan. Rasen er utviklet gjennom krysninger av lokalt fe med Brown Swiss i starten av 1900-tallet. Den har fått navnet sitt etter fjellkjedene Alatau. Sparta Atletik. Morten Jensen fra Sparta under et stevne i Praha i 2010 Sparta Atletik er en av Danmarks friidrettsklubber og er hjemmehørende på Østerbro i København. Foreningens treningsanlegg finnes på Østerbro Stadion og i Sparta Hallen. I 2010 vant klubben en dobbeltseier i Danmarksturneringen for 13. år på rad, mennenes seier var den 25. på rad. Klubben hentet også størstedelen av førsteplassene ved de individuelle danske mesterskap. Klubben er også størst i landet på ungdomssiden. Ved Danmarksmesterskapet for ungdom 2009 i Esbjerg ble Sparta den klart mest vinnende klubb både i antall gullmedaljer og samlet antal medaljer. Det ble totalt 54 medaljer hvorav 23 var gull, 21 sølv og 10 bronse. Julemerke. Dansk julemerke fra 1904 med dronning Louise. Julemerker er brevmerker (også kalt cinderellamerker.) som plasseres på brev og andre postforsendelser i forbindelse med julen. Merkene er ikke frimerker som brukes til frankering, men brukes for å samle inn penger til og å øke bevissthet om veldedige formål. De har blitt spesielt assosiert med lungesykdommer som tuberkulose og barnevern. Opprinnelse. I begynnelsen av 1900-tallet var tuberkulose en sykdom som var fryktet og dens skadelige virkninger på barn virket spesielt grusom. I 1903 utviklet den danske posttjenestemannen (senere postmester) Einar Holbøll ideen med å legge til et ekstra veldedig merke på posten med julehilsner. Innsamlede penger kunne brukes til å hjelpe tuberkulosesyke barn. Planen ble godkjent av postsjefen og den danske kongen Christian IX. I 1904 ble verdens første julemerke utgitt, som bar likhet med den danske dronning Louise og ordet "julen". Over 4 million ble solgt i det første året til en pris av 2 øre per merke. I løpet av de seks første årene ble nok midler samlet inn til å bygge «Julemærke-sanatoriet» i Juelsminde ved Kolding. Det åpnet i 1911. Samme år ble sanatoriet overført Nationalforeningen til Tuberkulosens Bekæmpelse, da det ble sett på som sløsing å ha to organisasjoner arbeidende for det samme mål. Julemærkefonden bestemte seg for å sette alle fremtidige midler inn i bygging og drift av rekonvalesenthjem for barn. Norske julemerker. De første norske julemerkene ble utgitt i 1906 av Norske Kvinders Sanitetsforening, som fikk godkjenning for dette på departementsnivå. Europeiske julemerker. Like etter at Danmark utga sitt første julemerke, fulgte Sverige og Island etter. Julemerkene sprette seg videre i Norden og er fortsatt populære. Julemerker har også blitt utgitt av Grønland, Finland, Dansk Vestindia, Jomfruøyene, Estland og Færøyene. Julemerker i USA. Et amerikansk julemerke fra 1914. Julemerker ble introdusert i Amerikas forente stater i 1907 av Emily Bissell etter at hun leste om det danske programmet i en artikkel av danskfødte Jacob Riis, en muckraker-journalist og fotograf. Bissell håpet å same inn penger til et sanatorium ved Brandywine Creek i Delaware. Initiativet vokste i 1908 til å bli et nasjonalt program drevet av "National Association for the Study and Prevention of Tuberculosis" (NASPT) og Amerikanske røde kors. Merkene ble solgt i postkontorene, opprinnelig i Delaware, for 1 cent hver. Netto innsamlede midler ble delt likt mellom de to organisasjonene. Per 1920 hadde Røde Kors trukket seg fra avtalen og salget ble utført alene av NASPT, da kjent som "National Tuberculosis Association" (NTA). Forskjellige salgsfremmende ordninger ble forsøkt: I 1954 vant den lille byen Saranac Lake i delstaten New York (hjemstedet til Adirondack Cottage Sanitarium) en nasjonal konkurranse om å selge julemerker. Belønningen var å være vertskap for verdenspremieren for Paul Newmans film The Silver Chalice. Rolleinnehaverne deltok i en parade under byens årlige «winter carnival». Etter andre verdenskrig, med utviklingen av antibiotisk streptomycin, ble tuberkulose en helbredbar sykdom, dog det to årtier før sykdommen kunne regnes som under kontroll i utviklede land. For å gjenspeile det utvidete omfanget av organisasjonens mål, ble navnet endret til "National Tuberculosis and Respiratory Disease Association" i slutten av 1960-årene. NTRDA ble til American Lung Association i 1973, selv om julemerkene i 1974 fortsatte å vise NTRDA inskripsjonen i arkenes marg. I dag selges julemerker til inntekt for American Lung Association og andre lungerelaterte formål. Tuberkulose er på vikende front, men har i den senere tid økt noe i utbredelse. Tuberkulose er fortsatt er fortsatt en av de mest utbredte infeksjonssykdommene i verden. Julemerker i Canada. I 1908 kom julemerkene til Canada. Interesserte personer i Toronto og Hamilton startet julemerkekampanjer for å bygge og støtte sanatorier, som tuberkulosesykehus ble kalt på den tiden. Gamle "Toronto Globe" støttet dem raskt. Tidlig i desember begynte "Globe å trykke en daglig forsideartikkel med nyheter fra kampanjen. Kolonnen var omkranset av «holly» slik at leserne enkelt skulle få øye på den. En av artiklene fortalte om hvordan skolebarn fra 58 skoler i Toronto hadde solgt 10 000 julemerker. En annen utgave annonserte at ute på prærien hadde en ny avis ved navn "Regina Leader" skrevet at deres ansatte ville selge julemerker og sende pengene til sanatoriet som var under bygging ved Muskoka. Fra Saint John i New Brunswick skrev pastoren G. A. Moore og informerte at han og andre frivillige ville selge 8 500 julemerker og sende midlene til Toronto for sanatoriet. Det første året samlet Toronto-kampanjen inn 6 114,25 canadisk dollar og innbyggerne i Hamilton ga 1 244,40 canadiske dollar. År etter år forsøkte andre byer i Canada med julemerkekampanjer, ikke kun som et middel for å samle inn midler, men for å skape oppmerksomhet om at tuberkulose kunne kontrolleres. Endelig i 1927 ble det enighet om at julemerkekampanjer var den offisielle metoden for tuberkuloseorganisasjoner for å appellere om midler fra folket. Et nasjonalt julemerke ble etablert. Julemerkekampanjene har hatt en viktig rolle i offentlig helse. I begynnelsen ble innsamlede midler brukt til nye og sterkt påkrevde sanatorier. Når disse var etablert ble julemerkemidler benyttet for å hindre spredning av tuberkulose. Julemerkene har betalt for millioner av kanadieres lungerøntgen og tuberkulosetester. Som et resultat er tusener av tuberkulosetilfeller oppdaget før sykdommen spredde seg til andre. Julemerkene symboliserer grasrotstøtte fra kanadiere som hjalp til å vinne kampen mot tuberkulose. Laurits Betjent. Laurits Betjent var en nattklubb beliggende ved Christiansborg i København, den ble nedlagt i 2011, samme sted åpnet Copenhagen Coyote Club den 1. april 2011. Laurits Betjent var gadebetjent (patruljerende konstabel) Laurits Larsens kjælenavn. Han åpnet i 1930-årene frokostrestauranten "Cafe Royal", som senere ble oppkaldt etter sin eier. Stedet var meget kjent, og kunstnere som Dirch Passer har besøkt stedet. Kim Larsen synger også om stedet i sine sanger. Et kjennetegn for Laurits Betjent har vært et stort tre, som vokste inne i bygningen. Det var tidligere et vertshus, hvor det også var servering av mat. UEFA Super Cup 1978. UEFA Super Cup 1978 var den sjette utgaven av cupturneringen UEFA Super Cup. Finalen ble spilt over to kamper mellom vinner av 1978 (RSC Anderlecht) og vinner av 1978 (Liverpool FC), hvor sistnevnte lag til slutt vant 4–3 sammenlagt over to kamper. Eksterne lenker. 1978 Gymnasium Laurentianum Arnsberg. Städtische Gymnasium Laurentianum også kalt Laurentiano Norbertinum og Staatliches Gymnasium Laurentianum er et gymnas i byen Arnsberg. Skolen ble grunnlagt i 1643 som klosterskolen til kloster Wedinghausen. Den ble ikke noen betydelig faktor i regionen før motreformasjonen fant sted. I sammenheng med den katolske opplysningstiden mot slutten av 1800-tallet, ble skolen en statlig anstalt. På 1800-tallet og langt inn i 1900-tallet var Laurentianum et statlig, gammelspråklig gymnas. Idag er det et bybasert gymnas med forskjellige fagfelter. Rust (spillested). Rust, oppkalt etter den tyske tenåringen Mathias Rust som landet på Den røde plass Rust er et spillested og nattklubb på Nørrebro i København, hvor det avholdes både tradisjonelle konserter og clubbing med elektronisk musikk. Historie. Rust (opprinnelig Kafé Rust) var fra juli 1989 kampanjecafé og festlokale for Next Stop-bevegelsen, en av de protestbevegelser som oppstod mot slutten av den kalde krigen. Caféen ble oppkalt etter tyskeren Mathias Rust som i 1987 landet på Den Røde Plass i Moskva i et Cessna 172 sportsfly. Mot slutten av 1989 besluttet en mindre gruppe aktivister å omdanne stedet til regulær bar og spillested. Etter en mindre oppussing gjenåpnet Rust i februar 1990 som et samlingssted for den københavnske undergrunnsmusikk. I 1991 ble Rust bygget om og fikk status som selvstyrende arbeidstiltaksprosjekt med ansatte på lønnstilskudd. Etter klager fra lokale konkurrenter over konkurransevridning ble arbeidstiltaksprosjektet stanset i 1992, og siden da har Rust fungert på kommersielle betingelser. Livested. Rust har en solid tradisjon som spillested. Rufus Wainwright, Bloc Party, Howie B, Stereo MC's, Blue Foundation og mange andre danske og utenlandske artister har stått på Rusts scene. Rusts live-scene presenterer primært navn innen indierock og -pop, hiphop og electronica. Nattklubb. Justice, 2manydjs, Hotel Costes, MSTRKRFT, Digitalism, Booka Shade, Moby, Groove Armada og Trentemøller. Felles for dem alle er at de har stått bak DJ-pulten på Rust siden gjenåpningen i 2008. Nattklubben har opplevelser på alle tre etasjer. Cocktails i Livingroom. DJ's og nattkonserter på Mainfloor. Hip hop, dubstep, reggae, soul og funk i Bassment samt tilbakelent stemning i Upstairsbaren og røkerommet. Klubben har som den eneste klubb i Danmark presentert en stjernerekke av hip hop-navn som Jazzy Jeff, DJ Premier, La Coka Nostra, Afrika Bambataataa og D.I.T.C. Fredager og lørdager suppleres lokale og internationale DJ-navn med nattkonserter på Rusts scene. UEFA Super Cup 1979. UEFA Super Cup 1979 var den syvende utgaven av cupturneringen UEFA Super Cup. Finalen ble spilt over to kamper mellom vinner av 1979 (FC Barcelona) og vinner av 1979 (Nottingham Forest FC), hvor sistnevnte lag til slutt vant 2–1 sammenlagt over to kamper. Eksterne lenker. 1979 Liste over statsledere i 1830. Oseania. 1830 Agora Oil & Gas. Agora Oil & Gas AS er et norsk datterselskap av det britiske oljeselskapet Cairn Energy. Før selskapet i 2012 ble kjøpt opp av Cairn Energy var det et uavhengig norsk selskap med fokus på letevirksomhet nær modne områder i Nordsjøen, både på norsk og britisk sokkel. Administrerende direktør er Svein Ilebekk. Historie. Agora Oil & Gas AS ble stiftet 7. august 2010 av Svein Ilebekk, Erik J. Samuelsen, Chris Elliott og Tim Sullivan, alle med sentrale posisjoner i det tidligere selskapet Revus Energy. Hovedinvestor var RIT Capital Partners og Lord Rothschild-familien. I 2010 overtok Revus andeler i Kakelborg-prospektet PL 370 og Skarfjell-prospektet PL 418 fra Wintershall, og i 2011 overtok selskapet en andel i Frode-prospektet PL299 fra Talisman. På britisk side gjorde selskapet i 2010 funn på Tybalt- og Catcher-prospektene. I 2011 gjorde selskapet funn på Varadero-prospektet P1430, det femte funnet totalt siden oppstarten. Våren 2012 ble selskapet solgt til det britiske oljeselskapet Cairn Energy for rundt 2,6 milliarder kroner. Forretningsidé. Selskapets forretningsidé var å fokusere på modne områder i Nordsjøen gjennom letebrønner og avgrensningsbrønner - "områder der geologisk og operasjonell risiko er mindre, som ligger nært eksisterende infrastruktur og der selv mindre funn kan være kommersielt attraktive". Annet. Selskapets navn henspeiler på antikkens markedsplass og forum for byens borgere, Agora, som for selskapet symboliserer forretningsvirksomhet, åpenhet og innovasjon. UEFA Super Cup 1980. UEFA Super Cup 1980 var den åttende utgaven av cupturneringen UEFA Super Cup. Finalen ble spilt over to kamper mellom vinner av 1980 (Valencia CF) og vinner av 1980 (Nottingham Forest FC), hvor førstnevnte lag til slutt vant på bortemålsregelen etter 2–2 sammenlagt over to kamper. Eksterne lenker. 1980 Gyldenlær. Gyldenlær eller gyllenlær er et kunsthåndverk til interiørdekorasjon. Bruken av gyllenlær i Europa nådde et høydepunkt på 1500 – 1600-tallet, men var vanlig i bruk til ca. 1750. Gyldenlær ble bl.a. brukt til tapeter. Ellers fremstilte man også duker, sengetepper, puter, belter, vesker, messehagel, bokomslag og sogar gulvtepper i gyldenlær. Fremstillingen var tidkrevende og kostbar og billigere fremstillingsteknikker overtok etterhvert så som for eksempel malte tekstiltapeter med de samme mønstrene. Gyllenlærsteknikker var lengst i bruk til trekk på stoler, kister og annet innbo som skulle holde eksklusiv standard. Håndverket kan i Europa spores tilbake til maurerne i Spania, og da disse ble fordrevet tok spanjolene opp faget. Fra byen Cordoba spredte faget seg til hele Europa. Mønstrene ble preget av stilmotene i Europa, fra gotikk til rokokko. I Nord-Europa var det særlig mange dyktige utøvere av gyldenlærfaget i Nederland. Her er det også bevart en rekke interiører dekorert med gyldenlærtapet. Til gyldenlær brukes skinn som er vegetabilsk garvet. Huder fra kalv, kvige, geit eller sau foretrekkes. Hudens narvside (hårsiden) skal vende opp og farges og belegges med bladgull. Mønsteret presses opp fra hudens kjøttside, og deretter fra narvsiden, slik at mønsteret fremstår i relieff. I Holland fant man omlag år 1600 en metode for rasjonell produksjon av større kvanta. Skinnet påføres gelatin som blader av gull og sølv festes i. Deretter skal skinnet hvile, før det males med oljefarge. Gyldenlær var tidkrevende å produsere, og materialene var kostbare. Produkter dekorert med gyldenlær var derfor forbehold de velstående. I dag er gyldenlær å regne som et utdøende håndverk. "Norges Gyllenlærlaug" arbeider for å opprettholde faget og kunnskapen som hører til. De Unges Orkesterforbund Hordaland. De Unges orkesterforbund Hordaland har 14 medlemsorkestre. Samlet medlemstall er 501 (386 spillende medlemmer). Det er 10 orkestre i Bergen. Ellers har kommunene Bømlo, Stord og Askøy egne orkestre. Orkestrene Sunnhordland Kammerorkester og Ung Symfoni har også medlemmer fra kommuner og fylker som ikke har egne orkestre. Kretsens arbeid bygger på frivillig basis, det betyr at kretsen ikke har noen ansatte. Kretsarbeidet består først og fremst i å arrangere sommerskolen på Halsnøy, drive Ung Symfoni, Vestnorsk ungdomssymfoniorkester, arrangere Vestlandsfestivalen og å holde seminarer. Medlemmene i skoleorkesterforbundet er medlemmer i ulike typer orkestre, men de fleste spiller enten i strykeorkestre eller i symfoniorkestre for barn og ungdom. For mer informasjon om UNOF Hordaland: http://www.unofhordaland.no Nebularhypotesen. I kosmogonien er nebularhypotesen den mest aksepterte modellen som forklarer solsystemets opprinnelse og utvikling. Det er dokumentert at denne hypotesen først ble foreslått i 1734 av Emanuel Swedenborg. Denne hypotesen ble opprinnelig bare brukt om vårt eget solsystem, men det antas at denne modellen er gjeldende i hele universet. Allround-NM på skøyter 1971 for damer. Allround-NM på skøyter 1971 for damer ble avholdt 16. og 17. januar 1971 på Hvitstein stadion, Holmestrand. Arrangør var Holmestrand og Botne Skøyteklubb. Det ble også arrangert Junior-NM for damer samtidig. Nero Julius Caesar Germanicus. Nero Julius Caesar Germanicus (ca. AD 6-AD 30) tilhørte det Julo-claudiske dynasti og var en nær slektning av de romerske keiserne i dynastiet. Nero ble født rundt 6, og var sønn av Germanicus og Agrippina den eldre. Hans besteforeldre på farssiden var Nero Claudius Drusus og Antonia den yngre, datter av Marcus Antonius og Octavia den yngre. Hans besteforeldre på morssiden var Marcus Vipsanius Agrippa og Julia den eldre, datter av keiser Augustus. Hung (språk). Cuói, kjent som Thổ i Vietnam og Hung i Laos, er en gruppe av dialekter med omkring 70 000 talere i Vietnam og noen tusen i Laos, hovedsakelig i provinsene Bolikhamxai og Khammouan. Kontinentale skøytemesterskap. De kontinentale skøytemesterskapene er to mesterskap for allround-løpere. Det ene for Asia, og det andre for Nord-Amerika og Oseania. De avholdes hvert år for menn og kvinner. Antall deltagere under verdensmesterskapet i allround har siden 1999 en grense på 24 deltagere, både for menn og kvinner. Dette er fastlagt av den Internasjonale Skøyteunionen ISU. Siden 1999 blir deltagerplassene fordelt etter hvilket kontinent deltagerne kommer fra, og for Europa ble EM i Allround da kvalifiseringsturnering for Allround-VM. For Asia og Nord-Amerika/Oseania arrangeres egne kvalifiseringsturneringer. Dersom det arrangeres Asiatisk mesterskap i enkeltdistanser fungerer dette som kvalifiseringsturnering, og en rangering settes opp der deltagerne fordeles over de fire distansene som utgjør den store firkampen. Når det ikke arrangeres et slikt mesterskap organiseres en egen turnering. Deltagerplassene tilkjennes ulike nasjoner, som selv kan avgjøre hvilke løpere som skal settes inn. Kvalifiseringsturneringene er rangeringskonkurranser. Tidene som løperne setter regnes om til tider på 500 meter (feks deles tiden som oppnås på 5000 meter på 10) og løperen med den laveste poengsummen når disse summeres, vinner. Under turneringene er det vanligvis de fire "store" distansene det konkurreres i, for menn er det 500, 1500, 5000 og 10 0000 meter, mens det for kvinner er 500, 1500, 3000 og 5000 meter som gjelder. De asiatiske mesterskapene har blitt arrangert 12 ganger (i 2002 ble mesterskapet ikke arrangert), og de har da hatt deltagere fra fem land. Mesterskapene har blitt arrangert tretten ganger, og skøyteløpere fra fem land har deltatt. Britannicus. Tiberius Claudius Caesar Britannicus (f. 12. februar 41, d. 11. februar 55) var sønn av den romerske keiseren Claudius og hans tredje hustru, Messalina. Poppaea Sabina. Poppaea Sabina (d. 65 e.Kr.) var romersk keiserinne, gift med Otho (senare en av «revolusjonskeiserne»), ble elskarinne til keiser Nero, og etter at denne skilte seg fra Octavia i år 62 ble hun hans hustru. Julia Domna. Julia Domna (d. ca. 217) var romersk keiserinne, gift med Septimius Severus, og mor til hans sønner Caracalla og Geta. Hun var datter av Julius Bassianus og søster til Julia Maesa. Liste over statsledere i 1831. Oseania. 1831 I Love You Because (sang). «I Love You Because» er en amerikansk sang fra 1949, opprinnelig skrevet og spilt inn på plate av Leon Payne. Det var hans eneste sang som kom på de amerikanske countrylistene. Norsk versjon. Ottar Johansen har skrevet en norsk versjon. På norsk bærer den tittelen «Mest av alt». Ernesto Medina Villaveirán. Ernesto Medina Villaveirán er en cubansk økonom, som har vært sentralbanksjef for Cubas sentralbank siden 2009. Da Francisco Soberón Valdés valgte å trekke seg som sentralbanksjef i 2009, etter nesten 15 år i stillingen, overtok Villaveirán stillingen. Han hadde da jobbet i Angola, og har 35 års erfaring fra Cubas banknæring. Han er utdannet bachelor innen økonomi. I mars 2011 devaluerte Cuba sin konvertible peso («turistvalutaen» på Cuba) med 8%, og bandt den mot amerikanske dollar. MT«Berge Bergesen» (1956). MT «Berge Bergesen» var et tankskip bygget ved Rosenberg Verft som byggenummer 166. Det ble levert til rederiet Sigval Bergesen d.y. i september 1956. Solgt til India i 1961 der hun hadde to eiere før hun ble hugget i 1977. Agrias. "Agrias" er en slekt av sommerfugler som tilhører den store familien flikvinger (Nymphalidae). De er store, kraftige og fargerike sommerfugler med rask flukt som ofte holder seg oppe i trekronene. Slekten er meget formrik, men sannsynligvis avspeiler mangfoldet av former ikke tallet på arter. Fordi disse sommerfuglene er store, fargerike, formrike og dessuten gjerne vanskelige å få tak i, er de meget ettertraktet mellom samlere. Utseende. Store (vingespenn gjerne 70 – 120 mm) sommerfugler med påfallende kraftig kropp. De er de kraftigst bygde av dagsommerfuglene, og sterke flyvere. Hodet er stort og bredt, antennene er tynne og minst så lange som halve forvingen. Vingene er gjerne fargerike (noen ganger ekstremt fargerike) på oversiden, mens de på undersiden vanligvis er grå eller brune, slik at sommerfuglen ligner et vissent blad når den sitter med sammenslåtte vinger. De har ofte bånd av metallisk grønt eller blått. Forvingene er mer eller mindre trekantede. Levevis. Preponini er raske flygere, ofte ganske sky og vanskelige å fange eller studere på nært hold. Disse sommerfuglene besøker sjelden blomster og holder seg mest mellom trekronene, men de kan komme ned til bakken for å drikke fra råtnende frukt, møkk, åtsler eller lignende. Særlig hannene er territorielle og aggressive, og bruker vingenes takkede kanter som våpen når de kjemper i luften. De slåss også om gode matkilder, for eksempel trær der sevje flyter ut. De slående fargene synes bare når sommerfuglene flyr, når de lukker vingene er de som oftest kamuflasjefarget. Larvene lever på forskjellige busker og trær. En overflod av navn. Charaxinae er meget populære mellom samlere, og det har blitt lagt ned mye arbeid i å lete etter «nye» former. Siden mange av artene oppviser stor variasjon, har dette ført til at det er publisert svært mange navn innen denne gruppen. I slekten "Agrias" har det blitt publisert over 400 navn, men en gjennomgang av slekten tydet på at det mest sannsynlig bare finnes fem arter. Archaeoprepona. Archaeoprepona er en slekt av sommerfugler som tilhører den store familien flikvinger (Nymphalidae). De er store, kraftige og fargerike sommerfugler med rask flukt som ofte holder seg oppe i trekronene. Utseende. Store (vingespenn gjerne 70 – 120 mm) sommerfugler med påfallende kraftig kropp. De er de kraftigst bygde av dagsommerfuglene, og sterke flyvere. Hodet er stort og bredt, antennene er tynne og minst så lange som halve forvingen. Vingenes overside er mørk med et blått bånd, mens de på undersiden vanligvis er grå eller brune, slik at sommerfuglen ligner et vissent blad når den sitter med sammenslåtte vinger. Levevis. Preponini er raske flygere, ofte ganske sky og vanskelige å fange eller studere på nært hold. Disse sommerfuglene besøker sjelden blomster og holder seg mest mellom trekronene, men de kan komme ned til bakken for å drikke fra råtnende frukt, møkk, åtsler eller lignende. Særlig hannene er territorielle og aggressive, og bruker vingenes takkede kanter som våpen når de kjemper i luften. De slåss også om gode matkilder, for eksempel trær der sevje flyter ut. De slående fargene synes bare når sommerfuglene flyr, når de lukker vingene er de som oftest kamuflasjefarget. Larvene lever på forskjellige busker og trær. Erdmann Jensen. Erdmann Jensen (født 1683 i Kristiania, død 1742 i Kristiansand) var rådmann og overformynder i Kristiansand fra 1718 til sin død. Han skrev "Christiansands Krønike", som i stor grad er basert på rådstue- og bytingsprotokoller som med få unntak gikk tapt i bybrannen i 1734, og dermed er en viktig kilde til Kristiansands tidlige historie. "Christiansands Krønike" ble først utgitt i 1919. En ny utgave kom i 1991. Olav Tretelgja. Olav Tretelgja var en konge av Ynglingeætta, sønn av Ingjald Illråde. Han er den første som fikk odel i Norge. Olav måtte rømme fra Svitjod eller Svealand etter at far hans falt, fordi svenskene ikke ville ha mer med ynglingene å gjøre. Han ble jaget til skogsbygdene i Värmland, som han ryddet, og slik fikk han også navnet sitt, fordi han selv var med og hogg tømmer der. Olav giftet seg med Solveig, datteren til kong Halvdan Gulltann i Solør, og de fikk sønnene Ingjald og Halvdan Kvitbein. Olav ble brent inne fordi svenskene i Värmland trodde han ga dem dårlige år. I motsetning til de tidligere ynglingekongene nektet han å blote. Senere ble det klart at uårene kom av stor folkevekst i landet, og at kongen ikke hadde skylda. Folk i Värmland valgte da Ingjald, sønnen til Olav, til konge for seg. Den andre sønnen, Halvdan, dro til Norge der han ble valgt til konge. 4Sea Energy. 4Sea Energy AS var et uavhengig norsk oljeselskap med virksomhet hovedsakelig på norsk side av Nordsjøen. Selskapet ble grunnlagt i 2007, men ble i 2010 kjøpt opp av oljeselskapet North Energy. Selskapet hadde kontorer i Stavanger og hadde 17 ansatte. Selskapet ble grunnlagt i Stavanger i 2007. Selskapets administrerende direktør var Øystein Roti. Selskapets opprinnelige strategi var å satse på felt i utbyggingsfasen og felt i produksjon. Selskapets virksomhet skulle primært være i Nordsjøen, både på norsk, dansk, britisk og nederlandsk side – derav navnet «4Sea». I juli 2009 annonserte selskapet en strategisk helomvending. Selskapet ville fra nå av satse på organisk vekst gjennom lisensrunder og letevirksomhet. Årsaken til strategiendringen var i hovedsak problemer med å skaffe kapital. I 2010 ble 4Sea kjøpt opp av oljeselskapet North Energy. Selskapet fikk i APA 2008 tildelt 2 lisenser: PL 498 og PL 503. Arne Olaus Fjørtoft Garborg. Arne Olaus «Tuften» Fjørtoft Garborg (født 25. mai 1888, død 1968) var en norsk bibliotekar og forfatter, ansatt på Universitetsbiblioteket i Oslo. Han arbeidet med å sammenfatte sin far, Arne Garborgs bibliografi. Han var enebarn av Arne og Hulda Garborg. Hans barndom er mye omtalt i foreldrenes dagbøker, brev og avisartikler. Han var oppkalt etter sin far, og «Norges første sosialist» Olaus Fjørtoft. Arne O. Garborg tok over barndomshjemmet Labråten i Asker, der han bodde sammen med kone og sine barn. Huset er i dag museum. Her henger Gustav Wentzels maleri av ham, «Tuften på ski». Svinerygg. Svinerygg er ett av mange betegnelser om bord. Dette er en forlengelse av hudplatene i baugen slik at svineryggen utgjør en tett rekke eller skansekledning rundt den gjerne oppbygde delen forut som kalles bakken, på engelsk forecastle eller foc'slehead. Det var naturlig å gjøre det slik for å motstå overvann i sjøgang. Bakken ble tidligere brukt som oppholdsrom for mannskaper og kaltes da for ruffen. Nguyễn Du. Nguyễn Du (1766–1820, psevdonymer Tố Như og Thanh Hiên) var en vietnamesisk poet som skrev på "Chữ Nôm", den gamle skriften som ble brukt i landet. Han er mest kjent for det episke verket "Historien om Kiều". Foståskollen. Foståskollen er et markant høydepunkt i Aurskog-Høland kommune i Akershus, øst for tettstedet Fosser. Foståskollen er 265,96 m.o.h. Sør på høydeplatået oppå Foståskollen finnes rester etter en gammel bygdeborg fra folkevandringstiden. Denne bygdeborgen kan ha vært en del av et sammenhengende bygdeborgsystem i distriktet, sammen med bygdeborgene ved Sletner på Finstadbru, Slottåsen på Hemnes og den mulige bygdeborgen ved Haneborg på Lierfoss. Perleberg. Perleberg er en by i den tyske delstaten Brandenburg. Byen er administrasjonssenter for Landkreis Prignitz. Perleberg hadde 12 298 innbyggere i juli 2011. Kommunalreformen (2007). Kartskisse over oppdeling i 5 regioner etter Kommunalreformen Kartskisse over oppdeling i 98 kommuner etter Kommunalreformen Kommunalreformen (også benevnt som Strukturreformen) var en stor endring i administrasjonen av Danmark. Reformen ble vedtatt i 2005 og i 2007 ble 270 kommuner sammenslått eller videreført i 98 nye kommuner. Den nye «idealkommunen» har ifølge partiene bak reformen minst 30 000 innbyggere. Samtidig ble 13 amt erstattet av 5 nye regioner.Ved denne reformen falt alle amtsfunksjoner bort – også for København, Frederiksberg og Bornholm. Ved reformen i 2007 oppnevnte forlikspartiene – Venstre, Konservative og Dansk Folkeparti – en egen "oppmann" som skulle undersøke tvistesaker eller protester ute i kommunene, og som kunne foreslå lokale folkeavstemninger eller tvangstiltak. Kommunene kunne til en viss grad unngå sammenslåing dersom de inngikk vidtgående "samarbeidsavtaler" med en eller flere nabokommuner. Mindre øyer som ønsket å forbli en separat kommune inngikk ofte spesielle øy-samarbeidsavtaler. Det levende evangelium. "Det levende evangelium" (syrisk ܐܘܢܓܠܝܘܢ; "Evangelion") er en hellig tekst innen manikeismen, skrevet av religionsstifteren Mani etter år 240. Det er ett av i alt ni skrifter som tilskrives Mani; ingen av dem er kjent for ettertiden i sin helhet. Teksten til "Det levende evangelium" er blant annet kjent gjennom tre sitater fra det i biografien om Mani: "Om hans legemes tilblivelse", og gjennom bevarte fragmenter på mellompersisk og sogdisk. Teksten var antagelig disponert i 22 deler, tilsvarende de 22 bokstavene i det arameiske alfabetet, og redegjør for Manis åpenbaringer og hans oppdrag. Utdrag fra teksten er oversatt til norsk i antologien "Manikeiske skrifter", 2011. Antipatros fra Idumea. Antipatros fra Idumea (d. 43 f.Kr.) var faren til Herodes den store og stamfar til Herodes-dynastiet. Han var opprinnelig fra Idumea, et område sør for Judea, mellom Dødehavet og Aqababukta. Dette området tilsvarte stort sett det tidligere Edom. Antipatros ble en embedsmann i Judea under den seneste tiden av Makkabeernes styre, og senere ble han en viktig støtte for romerne da de erobret landet. Antipatros var gift med en nabateisk adelskvinne ved navn Kypros. De fikk sønnene Fasael, Herodes, Josef og Feroras, og datteren Salome. Antipatros var en rik person. Idumeerne hadde blitt tvunget til å bli proselytter av Johannes Hyrcanus. Men en rekke ledende folk i Judea anerkjente ikke tvangsomvendelse og ville ikke se på dem som sanne tilhengere av landets religion. Antipatros støttet Johannes Hyrcanus II i hans kamp om makten mot broren Aristobulus II. Han fikk Johannes Hyrcanus til å søke støtte hos nabateernes konge Aretas III. Imidlertid sørget den romerske statsmannen Pompeius for å bilegge striden mellom brødrene. Senere ble Pompeius beseiret av Julius Caesar. Antipatros sørget da for å støtte Caesar i Alexandria. Antipatros ble så statholder i Judea. Han innsatte sine sønner Fasael og Herodes som styresmenn henholdsvis i Jerusalem og Galilea. Men Antipatros ble upopulær på grunn av sitt vennskap med romerne, og han ble til sist myrdet ved forgiftning. Imidlertid banet hans politiske karriere veien for at hans sønn Herodes den store med tiden kunne bli fyrste i Judea. Euxanthe. "Euxanthe" er en slekt av sommerfugler som tilhører den store familien flikvinger (Nymphalidae). De er store, kraftige og fargerike sommerfugler med rask flukt som ofte holder seg oppe i trekronene. Utseende. Store (vingespenn gjerne 70 – 120 mm) sommerfugler med påfallende kraftig kropp. Slekten utmerker seg ved å ha svært avrundede vinger, som er mørkbrune med hvite flekker, noe ganger også med blå og brunoransje felter. Levevis. Charaxinae er raske flygere, ofte ganske sky og vanskelige å fange eller studere på nært hold. Disse sommerfuglene besøker sjelden blomster og holder seg mest mellom trekronene, men de kan komme ned til bakken for å drikke fra råtnende frukt, møkk, åtsler eller lignende. Særlig hannene er territorielle og aggressive, og bruker vingenes takkede kanter som våpen når de kjemper i luften. De slåss også om gode matkilder, for eksempel trær der sevje flyter ut. Larvene lever på forskjellige busker og trær, blant andre på planteslektene "Deinbollia" og "Phialodiscus". Proselytt. En Proselytt (gresk: «en som har ankommet») er innenfor nytestamentlige studier brukt om ikke-jøder som gikk over til jødedommen, og dermed forpliktet seg til å overholde den jødiske Loven. I Apostlenes gjerninger 2,11 som: «" jøder og proselytter, kretere og arabere – og vi hører dem tale om Guds storverk på våre egne tungemål!»", I Apostlenes gjerninger 6,5 som: "«Dette forslaget ble tatt godt imot av hele forsamlingen. Og de valgte Stefanus, en mann fylt av tro og Hellig Ånd, og Filip, Prokoros, Nikanor, Timon, Parmenas og Nikolaus, en proselytt fra Antiokia.»" I Apostlenes gjerninger 13,43 som: "«Og da forsamlingen løste seg opp, var det mange som fulgte dem, både jøder og gudfryktige proselytter. Paulus og Barnabas talte med dem og la dem på hjertet at de måtte holde fast ved Guds nåde.»" I Matteusevangeliet 23,15 som: "«Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere drar land og strand rundt for å vinne en eneste proselytt, og når dere lykkes, gjør dere ham til en som fortjener helvete dobbelt så mye som dere selv.»" Best av de beste. "Best av de beste" er en norsk TV-serie på TV 2 som viser toppidrettsutøvere i uhøytidelig konkurranse om tittelen «Best av de beste». Første sesong ble sendt i julen 2010. Sesong 1 (2010). Seks deltakere konkurrerte i elleve øvelser, Carsten Skjelbreid var programleder. Christian Paasche og Johan Kaggestad var kommentatorer. Sesongen ble sendt under navnet «TV 2 Superstars», og var på tre episoder. Vinneren fikk en ny bil. Sesong 2 (2011). Seks deltakere konkurrerte i Larviksdistriktet i 19 øvelser fordelt på fem episoder. Harald Bredeli var programleder, mens Christian Paasche og Johan Kaggestad var igjen kommentatorer. Vinneren Lotte Smiseth Sejersted fikk ny bil til en verdi av 300 000 kroner. Prothoe. "Prothoe" er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppen Charaxinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De er store, kraftige og fargerike sommerfugler med rask flukt som ofte holder seg oppe i trekronene. Utseende. Store sommerfugler. Bakvingen er trukket ut til en kort stjert. Oversidens grunnfarge er mørk, med et bredt, blått skråbånd i forvingen. Undersiden er lyst brungrått spraglete. Utbredelse. "Prothoe franck" er vidt utbredt fra Assam og østover, de øvrige artene lever på Ny-Guinea. Ibrahim ʿAbud. General Ibrāhīm ʿAbūd (arabisk:; 26. oktober 1900, Muḥammad-Qawl, Anglo-egyptisk Sudan - 8. september 1983, al-Ḫarṭūm, Sudan), også kalt Ibrahim Abboud, var en sudanesisk offiser og politiker. ʿAbūd var en karriereoffiser som hadde tjent i Etiopia og Eritrea under felttoget i Øst-Afrika og ørkenkrigen under andre verdenskrig, og i 1949 ble han nestkommanderende for de militære styrkene i Anglo-egyptisk Sudan. Da landet i 1956 ble uavhengig ble han øverstkommanderende for militæret. Han tjente som statsoverhode fra 1958 til 1964 og i 1964 som president, og ble da den første som holdt denne tittelen i landet, som han fort sa fra seg, noe som ble slutten på den første perioden med militært styre i Sudan. ʿAbūd ble født 1900 i Muḥammad-Qawl, nær den gamle havnebyen Sawakin ved Rødehavet. Han ble opplært som ingeniør ved Gordon Memorial College og ved militærskolen i al-Ḫarṭūm. I 1918 ble han utskrevet til egyptisk-sudanesiske hæren, og i 1925 ble han overført til Sudans forsvarsstyrke da denne ble separert fra den egyptiske hæren. Under andre verdenskrig tjente han i Øst-Afrika under forsvarsstyrken og i Nord-Afrika under den britiske hæren. Etter krigen ble han først forfremmet til forsvarsstyrkens kommandør i 1949 og til assisterende øverstkommanderende i 1954. Da Sudan ble uavhengig i 1956 ble han øverstkommanderende. Etter at den sudanesiske hæren gjennomførte et statskupp i november 1958, hvor den sivile regjeringa til ʿAbd Allah Ḫalil ble styrtet, ledet general ʿAbūd den nye militære regjeringa. Mellom 1956 og 1958 hadde sudanesiske nasjonalistledere fra begge de store partiene forsøkt å finne løsninger på de vanskelige problemene man støtte på da man forsøkte å bygge en nasjonalstat, utvikle økonomien og opprette en permanent grunnlov. Hverken Ismaʿil al-Azhari, lederen av nasjonalunionpartiet og Sudans første statsminister, eller hans rival ʿAbd Allah Ḫalil fra ummahpartiet og al-Azharis etterfølger som statsminister klarte å overkomme det politiske systemets svakheter for å kunne hanskes med problemene. Den parlamentariske regjeringa hadde så liten støtte at general ʿAbūd, som tidligere hadde holdt seg unna politikken, ledet kuppet i 1956 med løftet om at dette skulle bli slutten på nedgangen, kaoset og ustabiliteten i landet. ʿAbūd ble ledet for det militære øverste rådet, og han gikk fort i gang med å forsøke å løse landets problemer. Selv om han hadde framgang innenfor de viktigste økonomiske og utenrikspolitiske problemene, arbeidet han ikke for å bygge seg opp støtte utenfor det militære, og regjeringen ble svekket. Hans styre kunne ha vart lengre om det ikke hadde vært for "det sørlige problemet," hvor de ikkearabiske innbyggerne i Sør-Sudan motsatte seg ʿAbūds militærregjering. Dette ble opphavet til den første borgerkrigen i Sudan, og konflikten som fulgte av disse forskjellene ble ikke endelig løst før i 2005. Heller enn å gå løs på opposisjonen mot seg, gikk ʿAbūd av til fordel for en sivil regjering. Han bodde som pensjonert flere år i Storbritannia, men døde i 1983 i hovedstaden al-Ḫarṭūm. UEFA Super Cup 1982. UEFA Super Cup 1982 var den niende utgaven av cupturneringen UEFA Super Cup. Finalen ble spilt over to kamper mellom vinner av 1982 (FC Barcelona) og vinner av 1982 (Aston Villa FC), hvor sistnevnte lag til slutt vant 3–1 sammenlagt over to kamper. Eksterne lenker. 1982 Zaretis. Zaretis er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppen Charaxinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De er store, kraftige og fargerike sommerfugler med rask flukt som ofte holder seg oppe i trekronene. Utseende. Store sommerfugler med påfallende kraftig kropp. På farge er de gjerne gulbrune, forvingene er mer eller mindre sigdformede. Konstantin IX. Konstantin IX Monomakhos (gresk: Κωνσταντίνος Θʹ Μονομάχος) (d. 11. januar 1055) var bysantinsk keiser fra 11. juni 1042 til sin død. Konstantin ble gift med enkekeiserinnen Zoë Porfyrogenita i 1042 og ble da hennes medkeiser. I Konstantins regjeringstid intraff bruddet mellom østkirken og vestkirken i 1054. Theodora Porfyrogenita. Theodora Porfyrogenita (f. 981, d. 31. august 1056) regjerte som bysantinsk keiserinne 11. januar 1055 til sin død. Hun var datter av Konstantin VIII. UEFA Super Cup 1983. UEFA Super Cup 1983 var den tiende utgaven av cupturneringen UEFA Super Cup. Finalen ble spilt over to kamper mellom vinner av 1983 (Aberdeen FC) og vinner av 1983 (Hamburger SV), hvor førstnevnte lag til slutt vant 2–0 sammenlagt over to kamper. Eksterne lenker. 1983 UEFA Super Cup 1984. UEFA Super Cup 1984 var den ellevte utgaven av cupturneringen UEFA Super Cup. Finalen ble kun spilt over én kamp, mot normalt to kamper, mellom vinner av 1984 (Juventus) og vinner av 1984 (Liverpool FC), hvor førstnevnte lag til slutt vant 2–0. Årsaken til at det ble kun én finalekamp fremfor normalt to var Liverpools tette kampprogram under 1984/1985-sesongen. Eksterne lenker. 1984 Brevet om det grunnleggende. "Brevet om det grunnleggende" (latin "Epistola Fundamenti") er en hellig tekst innen manikeismen, skrevet av religionsstifteren Mani (216-276) etter år 240. Det er i alt ni skrifter som tilskrives Mani; ingen av dem er kjent for ettertiden i sin helhet, og det er usikkert om "Epistola Fundamenti" inngikk i den kanoniske samlingen av "Brev", eller om det var et frittstående brev. Det er også mulig at "Brevet..." er et annet navn på teksten som også er kjent ved navnet "Fortellingen" ("Pragmateia"). Teksten er formet som et brev og stilet til en mann ved navn Pattik, trolig en av Manis disipler. Utgangspunktet for brevet er «at Pattik har bedt Mani forklare hvordan Adam og Evas fødsel gikk til, og svaret gir Mani anledning til å komme inn på sentrale deler av sin lære». Budskapet i dette brevet et best kjent gjennom at kirkefaderen Augustin viet et helt motskrift til å besvare Manis lære: "Contra Epistulam Fundamenti", og teksten er best bevart gjennom de sitatene som finnes i Augustins motskrift, i tillegg til noen andre utdrag til Augustins "Om det godes natur" og i Evodius' "Om troen". Augustin var selv en tilhenger av manikeismen i unge år. Utdrag fra teksten er oversatt til norsk i antologien "Manikeiske skrifter", 2011. Polygrapha. Polygrapha er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppen Charaxinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De er store, kraftige og fargerike sommerfugler med rask flukt som ofte holder seg oppe i trekronene. Utseende. Store, kraftige sommerfugler, oversiden med mørk grunnfarge og skinnende blå felter. Undersiden er lys, tett besatt med mørke tverrstreker. Forvingen er trekantet, bakvingen har gjerne en kort, tynn stjert bakerst. Levevis. Disse sommerfuglene er raske og sterke flygere. I likhet med mange andre tropiske sommerfugler besøker de sjelden blomster, men kan blant annet sette seg på klær for å suge svette, som er en kilde til verdifulle salter. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sør-Amerika fra Colombia i nord til det sørlige Brasil i sør. Consul (sommerfugl). "Consul" er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppen Charaxinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De er store, kraftige og fargerike sommerfugler med rask flukt som ofte holder seg oppe i trekronene. Utseende. Store, litt smalvingete sommerfugler farget i gult, svart og hvitt. Forvingen er sigdformet og har av og til en markert tann midt på ytterkanten. Bakvingen har en tynn stjert. Undersiden ligner et vissent blad. Disse sommerfuglene er varselfarget på oversiden (ligner giftige pasjonsblomstsommerfugler) og kamuflasjefarget på undersiden. Levevis. Artene lever i ulike slags skog, både løvskog og regnskog. Artene har larver som lever på pepperslekten ("Piper", pepperfamilien (Piperaceae). Siderone. "Siderone" er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppen Charaxinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De er store, kraftige og fargerike sommerfugler med rask flukt som ofte holder seg oppe i trekronene. Utseende. Store, fargerike sommerfugler med brede, tilspissede vinger. Oversiden er mørk med skarpt røde tegninger, undersiden er farget som et vissent blad, som sommerfuglene ligner sterkt på når de sitter i ro. Levevis. Larvene lever på planteslektene "Casearia" og "Zuelania" (Flacourtiaceae). De voksne sommerfuglene besøker sjelden blomster, men kommer ned til bakken for å suge til seg salter. De går gjerne rundt på bakken mens de åpner og lukker vingene. De skarpt røde flekkene som dermed vekselvis er synlige og usynlige kan bidra til å forvirre rovdyr. Utbredelse. Slekten er utbredt fra Mexico i nord til det nordlige Sør-Amerika, også i Vestindia. Ekstremværet Dagmar. Dagmar var et ekstremvær natt til mandag 26. desember 2011. Meteorologisk institutt sendte ut varsel om ekstremvær 24. desember 2011 for Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Trøndelag. Verst rammet var kommunene i vestre og nordvestre Sogn og Fjordane. Ekstremværet brakte uvanlig kraftig vind med høy vannstand (stormflo) og høye bølger. Det var først venta sørvestlig sterk storm langs kysten, men dette ble senere oppgradert til orkan. «Dagmar» ble sammenliknet med nyttårsorkanen i 1992, og utviklingen til lavtrykket hadde mange likhetstrekk. Enkelte steder fikk vind opp mot 46 s med vindkast over 55 m/s. Dette er av samme styrke som en kategori 2-orkan i henhold til Saffir–Simpson-skalaen i Nord-Atlanteren. «Dagmar» er den fjerde stormen denne sesongen. Ask, Berit og Cato var navnet på de tre foregående. Femte storm i rekken var Emil. Værsituasjonen. Et kraftig lavtrykk i Norskehavet første juledag flyttet seg nordøstover mot Bjørnøya. Dette gav sørvestlig vind og pålandsvær i Nordland, og på grunn av ekstrem stormflo ble dette lavtrykket klassifisert som ekstremværet Cato. I sammenheng med kaldfronten til dette lavtrykket oppstod det et hissig sekundært lavtrykk nær Færøyene med et stormsentrum på omkring 956 hPa. Dette raste innover mot Nordvestlandet senere på dagen og natt til andre juledag. Dette ble klassifisert som ekstremværet «Dagmar». Natt til mandag gikk stormsenteret i land ved Helgeland. Det var ventet vindkast opp mot 40–45 m/s de mest utsatte stedene og bølger opp mot 15–17 meter utenfor Sogn og Fjordane. I Møre og Romsdal var det ventet 12–15 meter høye bølger med vannstand 55–90 cm over det som er oppgitt i tidevannstabellen. Utenfor Trøndelag var bølgehøyden ventet å nå 10 meter, mens vannstanden var ventet 60–85 cm over tidevannstabellen. Effekter. Vinden ble en del kraftigere enn det som var varslet og Kråkenes fyr målte blant annet middelvind på 46 m/s med vindkast på 58 m/s. Andre steder med orkan var Svinøy fyr (40 m/s, vindkast 50 m/s) og Ona fyr (38 m/s, vindkast 56 m/s). I tillegg blåste det også kraftig langt inn i landet og Sandane lufthavn fikk for eksempel middelvind på 24 m/s med vindkast opp i 38 m/s. Vinden var også ekstremt sterk i høyfjellet i Sør-Norge, og på Juvvasshøi i Oppland ble det målt middelvind på 44 m/s med vindkast helt oppe i 65 m/s. Den kraftige vinden førte til mange nedblåste trær som stengte mange veier. I tillegg førte strømbrudd til at store deler av Nordvestlandet ble mørklagt. Mange båt- og ferjeruter ble innstilt. Flyvende gjenstander førte til skader på biler og bygninger. Selv om vinden ikke var like kraftig lenger sør og på Østlandet, ble det også her meldt om trafikkproblemer på grunn av veltede trær. Kostnadene etter uværet ble anslått til nær en halv milliard kroner. Ialt var ca 31.500 abonnenter uten fasttelefon under uværet, mens 728 basestasjoner for mobiltelefoni falt ut i hele landet, hvorav 445 i de to fylkene Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. To tredjedeler av utfallene skyldtes strømbrudd. UEFA Super Cup 1986. UEFA Super Cup 1986 var den tolvte utgaven av cupturneringen UEFA Super Cup. Finalen ble kun spilt over én kamp, mot normalt to kamper, mellom vinner av 1986 (Dynamo Kiev) og vinner av 1986 (Steaua București), hvor sistnevnte lag til slutt vant 1–0 etter scoring av Gheorghe Hagi. Årsaken til at det ble kun én finalekamp, fremfor normalt to, var at lagene ble enige om å kun spille én kamp på nøytral bane. Eksterne lenker. 1986 Noreppa chromus. "Noreppa chromus" er en sommerfugl som tilhører underfamilien Charaxinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Den lever i den Neotropiske økosonen. Utseende. En ganske stor (vingespenn ca. 85 millimeter), mørkbrun sommerfugl med litt sigdformede forvinger. Bakvingen har et stort, skinnende blått felt i midten og noen små øyeflekker langs ytterkanten. Undersiden er lyst gråbrun med mørkere streker, som vanlig hos Preponini, den ytre delen er mørkere enn den indre. Levevis. Arten er en rask og sterk flyver som sjelden besøker blomster, men lar seg lokke til ulike slags åte. Den finnes gjerne mellom 1500 og 2000 meter over havet. Utbredelse. Arten er utbredt i det nordlige Sør-Amerika, langs Andesfjellene fra Colombia til Peru. Tungestølen turisthytte. Tungestølen turisthytte er ei privateid turisthytte i Luster i Sogn og Fjordane. Hytta ligger i dalen nord for Veitastrond, i møtningspunktet mellom Langedalen og Austerdalen, ved sørsiden av fjellet Skyttarpiggen. Den ble åpnet i 1910, og ble utvidet med bidrag fra Den Norske Turistforening (DNT) i 1936 og på 1960-tallet. Nytt toalettanlegg ble bygd i 2010. Pr. 2011 hadde hytta 16 sengeplasser. Hytta på Tungestølen ble i mange år drevet av Lasse og Anna Nesset. Lasse ble ansatt som fjellfører av DNT da hytta ble åpnet i 1910. Barna deres, Randi og Nils Nesset, drev senere hytta; Randi fram til 1984. Natt til 26. desember 2011 ble Tungestølen turisthytte ødelagt av vinden under ekstremværet Dagmar. Både hovedbygningen og soveannekset ble blåst av grunnmuren. Hovedbygningen ble helt knust, mens annekset ble kastet ned i skråningen nedenfor. Hytta sto tom da den ble rammet av uværet. Hypna clytemnestra. "Hypna clytemnestra" er en sommerfugl som tilhører underfamilien Charaxinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Den lever i den Neotropiske økosonen. Utseende. En stor, bredvinget sommerfugl. Forvingen er litt sigdformet med uttrukket spiss, bakvingen ender i en tynn stjert som er utvidet i spissen. Oversiden er mørk med et bredt, hvitt skråbånd på forvingen, undersiden brunspraglete. Levevis. Arten kan finnes i en rekke ulike skogtyper, i høyde mellom 100 og 1200 meter over havet. Larvene lever på planteslekten "Croton" (vortemelkfamilien, Euphorbiaceae). Arten er regnet som uvanlig, men dette kan ha med å gjøre at den sjelden kommer ned til skogbunnen men holder seg opp i kronesjiktet. Den kan av og til komme til råtnende frukt eller utflytende sevje. Utbredelse. Den ervidt utbredt, fra Mexico i nord til Argentina i sør. Industrieviertel. Landskaper og distrikter (bezirke) i NiederösterreichIndustrieviertel (også Viertel unter dem Wienerwald, i gamle skrifter forkortet VUWW) er den sørøstlige del av den østerrikske delstaten Niederösterreich. Området utgjør 4.186 km², som er 21,8% av Niederösterreich. Historie. Navnet Industrieviertel (industrikvarteret, -området) kommer av industrialiseringen som allerede i 1783 dannet tyngdepunktet i "Viertel unter dem Wienerwald". Området lå gunstig til i nærhtn av råstoffer som tømmer, jern og kull, samt energikilder som vannkraft og tømmer. I tillegg lå områdete nært markedet i storbyen Wien. Industrieviertel ble sterkt skadet under både den første og den andre verdenskrigen. Etter den andre verdenskrigen lå området i den sovjetiske okkupasjonssonen. Sovjetiske virksomheter demonterte hele fabrikker og fraktet dem til Russland og andre land i Sovjetunionen for gjenoppføring. Også idag finnes enkelte industrigrener i Industrieviertel. Distriktet Mödling som er det minste i Østerrike, har blant de høyeste skatteinntektene i landet. Geografi. Industrieviertel omfatter 14 rettskretser, 170 kommuner og 385 grunnboksområder (Katastralgemeinde). Politikk. Inntil 1867 var Industrieviertel en forvaltningsenhet kalt "Viertel unter dem Wienerwald". Det var inntil 1992 en egen valgkrets til landdagen i Niederösterreich, men fra dette tidspunkt oppdelt i distrikter (Bezirke). Sven Lovén. Sven Ludvig Lovén (født 6. januar 1809 i Stockholm, død 3. september 1895) var en svensk zoolog. Han er mest kjent for sitt arbeid med virvelløse dyr i havet. I 1836–37 reiste han til Finnmark og Svalbard, noe som regnes som starten på svensk polarforskning. Oslo Fallskjermklubb. Oslo Fallskjermklubb (ofte forkortet til OFSK) har ansvaret for driften av Rikssenteret for fallskjermidrett som ligger på Østre Æra flyplass i Åmot kommune like nord for Rena. Klubben er medlem i Norges Luftsportforbund. Historikk. Oslo Fallskjermklubb ble stiftet i 1969. Aktivitet. Oslo Fallskjermklubb har ca. 700 medlemmer og det ble foretatt ca. 12000 hopp i 2011-sessongen. Anaea (Coenophlebia) archidona. "Anaea archidona" er en sommerfugl som tilhører underfamilien Charaxinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Den lever i den Neotropiske økosonen. Utseende. En stor, bredvinget, gulbrun sommerfugl. Forvingen er sigdformet med uttrukket spiss. Som hos mange andre Charaxinae ligner undersiden et vissent blad. På grunn av vingeformen er likheten med et vissent blad særlig slående hos denne arten. Levevis. Den er en sterk og rask flyger. I likhet med mange andre tropiske sommerfugler kommer den gjerne ned for å drikke saltrik væske fra fuktige elvebredder, urinflekker eller lignende. Utbredelse. Arten er utbredt på begge sider av Andesfjellene, fra Colombia til Peru. Den er regnet som forholdsvis uvanlig. Anaea troglodyta. "Anaea troglodyta" er en sommerfugl som tilhører underfamilien Charaxinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Den lever i den Neotropiske økosonen. Det har blitt navnsatt omtrent 230 arter i slekten "Anaea" (i snever forstand), men alle ser ut til å være varianter av denne arten. Utseende. Arten ligner et vissent blad når vingene er lukket En stor, kraftig, bredvinget sommerfugl med sigdformede forvinger. Vingenes underside er farget som et vissent blad, som hos mange andre Charaxinae. Denne arten har tørketids- og regntidsformer som kan se nokså ulike ut, i tillegg til stor individuell variasjon, dette har gitt opphav til svært mange artsbeskrivelser. Levevis. Larvene lever på planten "Croton casillaria" (vortemelkfamilien, Euphorbiaceae). De voksne sommerfuglene blir tiltrukket til råtnende frukt og gjødsel. Utbredelse. Arten finnes i Nord- og Mellom-Amerika fra de sørligste delstatene i USA og sørover. En underart som lever i Florida blir vurdert som kritisk truet. Forn Siðr. Forn Siðr (Asa- og Vanetrosamfundet i Danmark) er et dansk landsdekkende trossamfunn for dyrkere av de nordiske guder og krefter i den nordiske trosforestilling og folketro. Forn Siðr som offisiell forsamling ble dannet den 15. november 1997. Organisasjonen misjonerer ikke og er upolitisk, men tar dog avstand fra nazisme. Forn Siðr ble den 6. november 2003 godkjent som trossamfunn av Kirkeministeriet. Det har blant annet gitt trossamfunnet rett til å foreta juridisk gyldige vielser for sine medlemmer, samt bedre muligheter for medlemmene å bli bisatt under forrettelse av hedenske ritualer. Forn Siðr holder for alle sine medlemmer offisielt blót (gudsdyrkelse) fire til fem ganger om året. Det dreier seg om de fire solhøytidsblót (vårjevndøgn, sommersolhverv, høstjevndøgn og vintersolhverv), samt et blót ved altinget. Forn Siðrs høyeste besluttende myndighet er Altinget som består av alle de medlemmer som er møtt frem. Trossamfundet har sitt eget medlemsblad – "Vølse – organet for hedensk sæd" – som utkommer fire ganger om året. Historie. Det har i den senere tid vært en stigende interesse for dyrkelse av de nordiske guder, spesielt i vikingegrupper (folk som opptrer eller selger smykker ved vikingemarkeder). På Island var Åsatroen blitt anerkjent av myndighetene som trossamfunn allerede i 1973, og i 1996 ble troen også anerkjent av myndighetene i Norge. I Danmark var interessen for Åasatroen spredt, og tidligere forsøk på å danne en forening mislykkes. Den offisielle etablering av Forn Siðr var den 15. november 1997. Via forskjellige kontakter ble et uformelt møte arrangert sommeren 1997, hvor syv personer møttes i en park i Odense, for å diskutere muligheten for å danne en forening for Åsadyrkere i Danmark. De syv var Morten Grølheim, Viktoria Gotved, Ole Nielsby, Eirik, Christine Fentz, Bertil Dorch og Pelle Bull. Dette ledet til det stiftende allting den 15. november 1997. Den 13. desember 1999 ble søknaden om godkjennelse sendt til Kirkeministeriet. Kirkeministeriets rådgivende utvalg vedrørende trossamfunn vurderte i 2002, at Forn Siðr ikke kunne oppfattes som et trossamfunn. Forn Siðr ble allikevel godkjent av ministeren den 6. november 2003 etter en omskrivning av vedtektene. Den 7. februar 2009 innviet trossamfunnet sin første gravplass på Assistens Kirkegård (Odense). Smørskredtindane. Smørskredtindane ligger på grensen mellom Ørsta og Stranda kommuner på Sunnmøre. Fjellet består av to topper, til vanlig kalt henholdsvis Store og Nordre Smørskredtind. Som navnet sier er Store Smørskredtind det høyeste, med sine 1631 meter over havet. Denne toppen ligger i Ørsta kommune. Nabotoppen Nordre på 1606 meter over havet, ligger i Stranda kommune. Fjellet ligger rett øst for Øye i Norangsdalen og det mer kjente (men lavere) fjellet Slogen. Fjellet har et alpint preg og er mindre tilgjengelig enn Slogen, men mange når toppen uten klatreutstyr. Det er tre vanlige ruter opp til toppen Målt etter primærfaktor er fjellet rangert på delt 12. plass i Norge. Mysider. Mysider, også kalt pungreker og rekebarn, er en gruppe storkreps. De ligner på reker og kroppslengden er som regel 5–25 mm. Hunnen oppbevarer eggene i en rugepose under brystpartiet. De har blæreformede likevektsorganer i de bakerste haleføttene. Øynene sitter på stilker, og skallet er mykt og fleksibelt. Mysidene har i motsetning til rekene ikke fem par gangbein, men åtte par to-grenede lemmer på forkroppen. Arter som lever på grunt vann kan skifte farge avhengig av bakgrunnen og tiden på døgnet. Mysider finnes i hav og brakkvann over hele verden, og det finnes både bentiske og pelagiske arter. Det er 72 arter i ferskvann, og de er konsentrert til de palearktiske og neotropiske faunaregionene. Mange arter er vanlig langs norskekysten, for eksempel "Hemimysis lamornae", tangmysid og elveosmysis. Av ferskvannsartene er "Mysis relicta" den mest kjente. Dyphavsartene i Lophogastrida ble tidligere regnet til mysidene, men er nå plassert i en egen orden. To forskere ved Universitetet i Bergen har foreslått å flytte de hovedsakelig grottelevende familiene Lepidomysidae og Stygiomysidae til en egen orden, Stygiomysida. Agatasa calydonia. "Agatasa calydonia" er en sommerfugl som tilhører underfamilien Charaxinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Den lever i den Sørøst-Asia. Utseende. En stor, kraftig, bredvinget sommerfugl. Vingenes overside er hvit og blå ved roten, forvingens spiss og bakvingens ytterkant er svarte. Undersiden er brokete farget i hvitt, gult, brunt, svart og rødt. Levevis. Arten lever i ulike slags mer eller mindre åpen, tropisk skog. Den er regnet som meget sjelden og nesten ingenting er kjent om biologien til denne arten bortsett fra at de voksne sommerfuglene ser ut til å være sterkt tiltrukket til møkk. Utbredelse. Arten finnes i Burma, Malaya, Sumatra, Filippinene og på Borneo. Den oppgis også å forekomme i India. Charaxes jasius. "Charaxes jasius" er en sommerfugl som tilhører underfamilien Charaxinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Den er den eneste europeiske representanten for Charaxinae, og den største europeiske dagsommerfuglen. Utseende. En stor (vingespenn 65-90 millimeter), kraftig, bredvinget sommerfugl, bakvingen med to tynne stjerter. Oversiden er mørk med oransje tverrbånd, ved bakvingens kant noen blå tegninger. Undersiden er brokete farget i hvitt, gult, brunt og svart. Levevis. Larvene lever på jordbærtre ("Arbutus unedo"). De voksne sommerfuglene er raske og utholdende flygere. De besøker ikke ofte blomster, men suger til seg væske fra svette, åtsler og ekskrementer. Utbredelse. Arten er utbredt i Sør-Europa og Nord-Afrika. I Europa finnes den i opptil 1200 meters høyde, i Atlasfjellene opptil 2400 meter. Marpesia. "Marpesia" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Cyrestinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De lever i tropiske og subtropiske områder. Vingene er sterkt flikete. Utseende. Ganske store (vingespenn gjerne 60–90 millimeter), kraftige sommerfugler, vingene er som oftest sterkt flikete, oransje eller brune med smale, mørke tverrstriper. Antennene er snaut halvparten så lange som forvingene og markert kølleformede. Forvingenes framhjørner er ofte trukket litt ut, og bakvingene har en lang, tynn «stjert» bakerst. Larvene er sylindriske og nakne med lange, tynne, hornlignende utvekster på hodekapselen. Levevis. Larvene lever på trær i fiken-slekten ("Ficus"). Disse sommerfuglene har en forholdsvis langsom og «vimsete» flukt og har blitt beskrevet som «papirlapper som flyr i vinden». De besøker gjerne blomster. Utbredelse. Slekten er utbredt i den Neotropiske økosonen. Enkelte arter går så langt nord som det sørligste USA. Cyrestis. "Cyrestis" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Cyrestinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De lever i tropiske og subtropiske områder i den Gamle verden. Vingene er sterkt flikete. Utseende. Middelsstore til ganske store (vingespenn gjerne 70 – 100 mm) sommerfugler, vingene er som oftest sterkt flikete, hvite eller blekgule med smale, brune tverrstriper. Ved bakvingens bakkant er det gjerne noe gult. Antennene er snaut halvparten så lange som forvingene og markert kølleformede. Forvingenes framhjørner er ofte trukket litt ut, og bakvingene har ofte en lang, tynn «stjert» bakerst. Larvene er sylindriske og nakne med lange, tynne, hornlignende utvekster på hodekapselen. Levevis. Sommerfuglene forekommer i skog, der larvene lever på trær i fiken-slekten ("Ficus"). Disse sommerfuglene har en forholdsvis langsom og «vimsete» flukt og har blitt beskrevet som «papirlapper som flyr i vinden». De hviler gjerne med utslåtte vinger på undersiden av blader. De besøker gjerne blomster, og drikker også fra sølepytter. Utbredelse. Slekten er utbredt i tropisk Afrika og i Sørøst-Asia østover til Ny-Guinea. Angola under Sommer-OL 2012. Angola deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Trettifem utøvere, fem menn og tretti kvinner deltok i sju sporter, blant annet i basketball og håndball for damer. Det var åttende gangen Angola deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Judoka Antónia Moreira var landets flaggbærer under åpningsseremonien Sprint. Angola har kvalifisert én båt til følgende øvelse. Referanser. Sommer-OL 2012 Benin under Sommer-OL 2012. Benin deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Fem utøvere, fire menn og en kvinne deltok i fire sporter, friidrett, judo, svømming og boksing. Det var tiende gangen Benin, (første gangen de deltok (1972) hette landet Dahomey) deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Judokaen Jacob Gnahoui var landets flaggbærer under åpningsseremonien Botswana under Sommer-OL 2012. Botswana deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Fire utøvere, tre menn og to kvinner deltok i to sporter, boksing og friidrett. Det var niende gangen Botswana deltok i et OL, de kom på en delt 69. plass med en bronsemedalje. Det var den første olympiske medaljen landet har vunnet. Friidrettsutøveren Amantle Montsho var landets flaggbærer under åpningsseremonien Burkina Faso under Sommer-OL 2012. Burkina Faso deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Fem utøvere, to menn og tre kvinner deltok i tre sporter, judo, svømming og friidrett. Det var åttende gangen Burkina Faso deltok i et OL, første gangen de deltok (1972) het landet Øvre Volta. De vant ikke noen medalje. Judoka Severine Nebie var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Burundi under Sommer-OL 2012. Burundi deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Seks utøvere, to menn og fire kvinner deltok i tre sporter, friidrett, judo og svømming. Det var femte gangen Burundi deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Diane Nukuri var landets flaggbærer under åpningsseremonien Kamerun under Sommer-OL 2012. Kamerun deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Trettitre utøvere deltok i ni sporter, blant annet i fotball for damer. Det var trettende gangen Kamerun deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Bryteren Annabelle Ali var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Kapp Verde under Sommer-OL 2012. Kapp Verde deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Tre utøvere, en menn og to kvinner deltok i to sporter, friidrett og judo. Det var femte gangen Kapp Verde deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Judoka Adysângela Moniz var landets flaggbærer under åpningsseremonien. UEFA Super Cup 1987. UEFA Super Cup 1987 var den 13. utgaven av cupturneringen UEFA Super Cup. Finalen ble spilt over to kamper mellom vinner av 1987 (Ajax Amsterdam) og vinner av 1987 (FC Porto), hvor sistnevnte lag til slutt vant 2–0 sammenlagt over to kamper. Eksterne lenker. 1987 Den sentralafrikanske republikk under Sommer-OL 2012. Den sentralafrikanske republikk deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Seks utøvere, tre menn og tre kvinner deltok i fire sporter, friidrett, bryting, svømming og taekwondo. Det var niende gangen Den sentralafrikanske republikk deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Taekwondoutøveren Seulki Kang var landets flaggbærer under åpningsseremonien Tsjad under Sommer-OL 2012. Tsjad deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. To utøvere, en mann og en kvinne deltok i to sporter, friidrett og judo. Det var ellevte gangen Tsjad deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Judoka Carine Ngarlemdana var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Komorene under Sommer-OL 2012. Komorene deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Tre utøvere, en mann og to kvinner deltok i to sporter, friidrett og svømming. Det var femte gangen Komorene deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Svømmeren Ahamada Feta var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Kongo under Sommer-OL 2012. Kongo deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Sju utøvere, fire menn og tre kvinner deltok i tre sporter, friidrett, svømming og bordtennis. Det var ellevte gangen Kongo deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Lorene Bazolo var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Chersonesia. "Chersonesia" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Cyrestinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De lever i tropiske og subtropiske områder. Vingene er sterkt flikete. Utseende. Ganske små sommerfugler, vingene er som oftest noe flikete, hvite, oransje eller brune med smale, mørke tverrstriper. De ligner på slekten "Cyrestis" men er betydelig mindre, vingene er mindre flikete og vingenes grunnfarge er oftest oransje. Levevis. Larvene lever på trær i fiken-slekten ("Ficus"). Disse sommerfuglene har en forholdsvis langsom og «vimsete» flukt og har blitt beskrevet som «papirlapper som flyr i vinden». De flyr ikke langt avgårde, men holder seg nær til visse grener. Trolig besøker de sjelden blomster, men suger til seg væske fra sølepytter, sopp og honningdugg fra bladlus. Utbredelse. Slekten er utbredt fra India i vest til Sulawesi i øst. Den demokratiske republikken Kongo under Sommer-OL 2012. Den demokratiske republikken Kongo deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Fire utøvere, tre menn og en kvinne deltok i tre sporter, friidrett, judo og boksing. Det var niende gangen Den demokratiske republikken Kongo (hvorav fire som Zaire) deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Ilunga Mande Zatara var landets flaggbærer under åpningsseremonien Elfenbenskysten under Sommer-OL 2012. Elfenbenskysten deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Ni utøvere, fire menn og fem kvinner deltok i seks sporter, friidrett, judo, svømming, taekwondo, brytinging og bueskyting. Det var tolvte gangen Elfenbenskysten deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Ben-Youssef Méité var landets flaggbærer under åpningsseremonien Djibouti under Sommer-OL 2012. Djibouti deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Fem utøvere, tre menn og to kvinner deltok i fire sporter, friidrett, judo, svømming og bordtennis. Det var sjuende gangen Djibouti deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Zourah Ali var landets flaggbærer under åpningsseremonien Egypt under Sommer-OL 2012. Egypt deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Ethundretretten utøvere deltok i nitten sporter. Det var tjueførste gangen Egypt deltok i et sommer-OL, de kom på en 58. plass med to sølvmedaljer. Judoka Hesham Mesbah var landets flaggbærer under åpningsseremonien Ekvatorial-Guinea under Sommer-OL 2012. Ekvatorial-Guinea deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. To utøvere, en mann og en kvinne deltok i en sport, friidrett. Det var åttende gangen Ekvatorial-Guinea deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Bibiana Olama var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Eliteserien i futsal 2010/11. Eliteserien i futsal 2010/11 var det øverste nivået i norsk herrefutsal sesongen 2010/11. Vegakameratene vant ligaen, mens Øystese og Sandefjord rykket ned til 1. divisjon. Eritrea under Sommer-OL 2012. Eritrea deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Tolv utøvere, elleve menn og en kvinne deltok i to sporter, friidrett og sykling. Det var fjerde gangen Eritrea deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Weynay Ghebresilasie var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Etiopia under Sommer-OL 2012. Etiopia deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Trettifem utøvere, nitten menn og seksten kvinner deltok i to sporter, friidrett og svømming. Det var tolvte gangen Etiopia deltok i et sommer-OL, de kom på tjuefjerde plass med tre gull-, en sølv- og tre bronsemedaljer. Alle sju medaljene ble vunnet i friidrett. Svømmeren Yanet Seyoum var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Gabon under Sommer-OL 2012. Gabon deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Tjuefire utøvere, tjueto menn og to kvinner deltok i seks sporter, boksing, friidrett, judo, taekwondo og fotball. Det var niende gangen Gabon deltok i et OL, de kom på en delt 69. plass med en bronsemedalje. Det var den første olympiske medaljen landet har vunnet. Friidrettsutøveren Ruddy Zang Milama var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Gambia under Sommer-OL 2012. Gambia deltok med to sportsutøvere, en mann og en kvinner, i friidrett under Sommer-OL 2012 i London. Det var åttende gangen Gambia deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Suwaibou Sanneh var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Ghana under Sommer-OL 2012. Ghana deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Ni utøvere, seks menn og tre kvinner deltok i fire sporter, friidrett, boksing, judo og vektløfting. Det var trettende gangen Ghana deltok i et sommer-OL, første gangen de deltok (1952) het landet Gullkusten. De vant ikke noen medaljer. Bokseren Maxwell Amponsah var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Guinea under Sommer-OL 2012. Guinea deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Fire utøvere, to menn og to kvinner deltok i tre sporter, friidrett, judo og svømming. Det var tiende gangen Guinea deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Judoka Facinet Keita var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Stibochiona. "Stibochiona" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Pseudergolini i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Det er kjent tre arter, som lever mellom Kina i vest og Sumatra i øst. Plasseringen av denne gruppen er usikker, noen har ment de burde høre til i underfamilien Cyrestinae, andre resultater tyder på at Pseudergolini bør regnes som en underfamilie for seg. Sommerfuglene lever i primærskog (relativt uberørt skog). Utseende. Middelsstore (vingespenn 50–70 mm), kraftig bygde sommerfugler med brede, ikke flikete vinger. Grunnfargen er mørkt blålig. Vingene har spredte, lyseblå eller -grønne flekker. Antennene er tynne og rundt halvparten så lange som forvingene. UEFA Super Cup 1988. UEFA Super Cup 1988 var den 14. utgaven av cupturneringen UEFA Super Cup. Finalen ble spilt over to kamper mellom vinner av 1988 (KV Mechelen) og vinner av 1988 (PSV Eindhoven), hvor førstnevnte lag til slutt vant 3–1 sammenlagt over to kamper. Eksterne lenker. 1988 Pseudergolis. "Pseudergolis" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Pseudergolini i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Det er kjent to arter, som lever mellom Kina i vest og Sulawesi i øst. Plasseringen av denne gruppen er usikker, noen har ment de burde høre til i underfamilien Cyrestinae, andre resultater tyder på at Pseudergolini bør regnes som en underfamilie for seg. Sommerfuglene lever i primærskog (relativt uberørt skog). Utseende. Middelsstore (vingespenn 50 – 70 mm), kraftig bygde sommerfugler med brede, ikke flikete vinger. Grunnfargen er brunoransje med flere tynne, mørke, bølgete tverrlinjer. Antennene er tynne og rundt halvparten så lange som forvingene. Levevis. Den mest utbredte arten, "Pseudergolis wedah", lever i subtropisk skog, gjerne i mellom 1500-2300 meters høyde. Larvene lever på planteslekten "Debregeasia" (neslefamilien, Urticaceae). De voksne sommerfuglene holder seg gjerne nær bakken, og hviler ofte på undersiden av blader. Utbredelse. Slekten er utbredt fra India i vest til Sulawesi i øst. Dichorragia. "Dichorragia" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Pseudergolini i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Det er kjent to arter, som lever i Sørøst-Asia. Plasseringen av denne gruppen er usikker, noen har ment de burde høre til i underfamilien Cyrestinae, andre resultater tyder på at Pseudergolini bør regnes som en underfamilie for seg. Sommerfuglene lever i primærskog (relativt uberørt skog). Utseende. Middelsstore (vingespenn 50 – 70 mm), kraftig bygde sommerfugler med brede, ikke flikete vinger. Grunnfargen er mørkt blålig med spredte, lyseblå eller -grønne flekker. Antennene er tynne og rundt halvparten så lange som forvingene. Levevis. Larvene lever på planter i slekten "Meliosma". Utbredelse. Slekten er utbredt fra Assam i vest til Ny-Guinea i øst. UEFA Super Cup 1989. UEFA Super Cup 1989 var den 15. utgaven av cupturneringen UEFA Super Cup. Finalen ble spilt over to kamper mellom vinner av 1989 (FC Barcelona) og vinner av 1989 (AC Milan), hvor sistnevnte lag til slutt vant 2–1 sammenlagt over to kamper. Eksterne lenker. 1989 AG Håndbold. AG Håndbold (Albertslund/Glostrup Håndbold) var en dansk håndballklubb med basis i Albertslund og Glostrup. Klubben ble etablert i år 2000 og sommeren 2010 slått sammen med FCK Håndbold i AG København. Historie. I år 2000 innledet Albertslund IF Håndbold og Glostrup Håndbold et samarbeid om lag. Sommeren 2005 startet AG Håndbold en dialog med firmaet KasiGroups eier Jesper Nielsen, om et eliteprosjekt, som skulle gå ut på å skaffe elitehåndball til Københavns vestegn. Jesper Nielsen og hans familie hadde hatt tett forbindelse til Glostrup Håndbold i mange år. I 2007 ble selskapet Albertslund/Glostrup Håndbold Aps dannet. En direktør ble ansatt på fulltid, og hans oppgave var å sikre klubben en plass i toppen av dansk herrehåndball innen en overskuelig årrekke. I sesongen 2007-2008 rykket herrelaget opp i 2. divisjon, og Søren Herskind ble ansatt som trener for laget i fire år med Klavs Bruun Jørgensen som hjelpetrener. I sesongen 2008-2009 rykket AG Håndbold opp 1. divisjon. Den 15. juni 2009 ble det på et pressemøte offentliggjort at klubben hadde hentet landlagsspilleren Lars Jørgensen tilbake til Danmark fra den spanske klubben Portland San Antonio. Sammen med en rekke talenter skulle han hjelpe AG Håndbold med å rykke opp i Jack & Jones Ligaen. Dette lykkes i løpet av en enkelt sesong, idet klubben vant 1. divisjon håndball. Samtidig hadde AG Håndbold fra sommeren 2010 slått seg sammen med FCK Håndbold, så laget fremover ble kjent som AG København. Da FCK Håndbolds lisens ikke fulgte med til det nye laget, så det var AG Håndbolds opprykning som sikret den nye klubben plassen i Håndboldligaen i 2010-2011. Samtidig kunne AG Håndbold ikke delta i europeiske turneringer. Amnosia decora. "Amnosia decora" er en sommerfugl som tilhører gruppen Pseudergolini i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En ganske stor, kraftig sommerfugl. Oversiden er mørkbrun med et hvitt skråbånd på forvingen. Undersiden er litt lysere brun, med øyeflekker langs bakvingens ytterkant. Utbredelse. Arten er utbredt i Malaysia, Borneo og Java. Dama til. "Dama til" er en norsk dokumentar-TV-serie på 8 episoder som ble sendt på NRK3 høsten 2011. I programserien tester Live Nelvik egenskapene til et knippe norske kjendismenn ved å gå inn i deres private sfære. «Fuck»-kontroversen. Vebjørn Sand trakk seg fra programserien etter at programleder Live Nelvik skal ha skrevet «FUCK!» på et bilde som tilhørte Sands far. Sand ble rystet over NRKs eplekjekke stil og uttrykk for «respektløs platthet». NRK beklaget at Sand hadde hatt en dårlig opplevelse med NRK. Kontroversen vakte stor oppmerksomhet og ble kommentert på mikrobloggingtjenesten twitter. Mysis (slekt). "Mysis" er en slekt av små krepsdyr. Artsnavnebasen bruker mysis som artsnavn på "Mysis relicta". De minner om små reker, og hunnen oppbevarer eggene i en rugepose under brystpartiet. Kroppslengden er mellom 10–30 mm. "Mysis" er utbredt i salt- og brakkvann langs kystene av Nordishavet og lengst nord i Atlanterhavet og Stillehavet. Noen ferskvannsarter lever i innsjøer i nordlige strøk, og det er også fire arter i Det kaspiske hav. Ferskvannsartene regnes til de såkalte istidskrepsene. Det vil si at de fikk sin nåværende utbredelse mens havet stod høyt i forbindelse med slutten på siste istid. Alle ferskvannsformer ble tidligere regnet til "Mysis relicta", men de er nå splittet i fire arter. "M. relicta" s.s. er den vanligste arten i nordeuropeiske innsjøer og forekommer også i de minst salte delene av Østersjøen. "M. salemaai" lever ute i de frie vannmassene i Østersjøen og finnes også i innsjøer på De britiske øyer, Sør-Skandinavia, Karelen og videre østover til kysten av Nord-Sibir. "M. segerstralei" har en sirkumpolar utbredelse langs kystene av Nordishavet og forekommer også i innsjøer i dette området. "M. diluviana" er en ferskvannsform i tidligere nedisete deler av Nord-Amerika. De fire artene i Det kaspiske hav har tilpasninger til å leve på dypt og kaldt vann i denne brakkvannsinnsjøen. Fire andre arter har en marin, sirkumpolar utbredelse i Nordishavet: "M. oculata", "M. nordenskioldi", "M. segerstralei" og "M. polaris". Eunica. "Eunica" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien Biblidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Disse tropiske sommerfuglene lever i Sør- og Mellom-Amerika. Utseende. Middelsstore, brunlige sommerfugler, ofte med blå felter på vingenes overside. Undersiden er brunspraglete. Levevis. Biblidinae er tropiske skogsinsekter. Larvene lever spesielt på planter i vortemelkfamilien (Euphorbiaceae), almefamilien (Ulmaceae) og Burseraceae. De voksne sommerfuglene besøker gjerne blomster, men drikker også fra råtnende frukt og åtsler. UEFA Super Cup 1990. UEFA Super Cup 1990 var den 16. utgaven av cupturneringen UEFA Super Cup. Finalen ble spilt over to kamper mellom vinner av 1990 (UC Sampdoria) og vinner av 1990 (AC Milan), hvor sistnevnte lag til slutt vant 3–1 sammenlagt over to kamper. Eksterne lenker. 1990 MT «Bergeland» (1954). MT «Bergeland» var et tankskip bygget ved Rosenberg Verft som byggenummer 164. Det ble levert til rederiet Sigval Bergesen d.y. i oktober 1954. Solgt til Tyskland i 1957 der hun hadde to eiere. Videresolgt til Somalia derhun var registrert i 8 år, før hun ble hugget i Korea i 1976. UEFA Super Cup 1991. UEFA Super Cup 1991 var den 17. utgaven av cupturneringen UEFA Super Cup. Finalen ble spilt over én kamp mellom vinner av 1991 (Manchester United FC) og vinner av 1991 (Røde Stjerne Beograd), hvor førstnevnte lag til slutt vant 1–0 etter scoring av skotten Brian McClair i det 67' minutt. Årsaken til at det kun ble spilt én kamp, mot normalt to kamper, var på grunn av politisk uro i Beograd i denne perioden, noe som gjorde at UEFA valgte å kansellere finalens andre oppgjør. Eksterne lenker. 1991 Dynamine. Dynamine er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien Biblidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De fleste av disse tropiske sommerfuglene lever i Sør- og Mellom-Amerika, men det finnes også noen i Afrika og noen ganske få i Sørøst-Asia. Utseende. Middelsstore, brokete fargede sommerfugler. De er gjerne mønstret i hvitt, brunt, gult og svart, vingenes overside kan ha en blåaktig eller grønnlig glans. Levevis. Biblidinae er tropiske skogsinsekter. Larvene lever spesielt på planter i vortemelkfamilien (Euphorbiaceae), almefamilien (Ulmaceae) og Burseraceae. De voksne sommerfuglene besøker gjerne blomster, men drikker også fra råtnende frukt og åtsler. Otto Christian Hiorth. Otto Christian Hiorth (født 8. november 1850 i Trondhjem, død 15. mai 1906 i Kristiania) var en norsk lege og politiker (H). Han hadde studentereksamen fra 1869 og medisinsk embedseksamen fra Det Kongelige Frederiks Universitet fra 1876. I de følgende 17 årene hadde en rekke legestillinger, blant annet som privatlege i Våge 1877–1879, privatlege i Rakkestad 1879–1883 og distriktslege i Ytre Nordfjord 1883–1892. I 1892 ble han distriktslege i Levanger, hvor han engasjerte seg sterkt for bedre pleieforhold for tuberkuløse. Etter bybrannen i 1897 fikk Hiorth i oppgave å lede oppbyggingen av de hygieniske forholdene i byen. Hiorth var flerårig medlem av Levanger bystyre, der han var ordfører i 1901. Han var også 1. vararepresentant til Stortinget fra Trondhjem og Levanger 1904–1906, og møtte for Andreas Berg i 1905. Hiorth møtte også i 1906, men døde av hjertesvikt under stortingssamlingen. Mahdistopprøret. Mahdistopprøret (engelsk: "Mahdist Revolt"), også kalt Mahdistkrigen ("Mahdist War"), Sudankrigen ("Sudan Campaign") eller den britisk-sudanesiske krig ("Anglo-Sudan War"), var en kolonikrig utkjempet på slutten av det nittende århundre mellom de sudanesiske mahdistene og egyptiske og senere britiske styrker. Mahdismen (arabisk; "al-Mahdiyyah") var navnet på en islamsk politisk og religiøs bevegelse i Sudan, grunnlagt av Muhammad Ahmad, som 29. juni 1881 erklærte seg som "al-mahdi" ("Den rettledede," islams Messias). Bevegelsens mål var å løsrive Sudan fra egyptisk styre, å avskaffe den stadig økende innflytelsen fra Vesten og å opprette et islamsk teokrati. Mahdistenes stat kom til å styre over hele Sudan i omtrent femten år. Muhammad Ali av Egypt hadde erobret nordlige deler av Sudan på 1820-tallet, og i 1821 grunnla han byen al-Ḫarṭūm, og hans sønn og etterfølger Ibrahīm Bāšā flyttet rikets grenser helt til i nærheten av Victoriasjøen. Opprinnelig skyldtes delvis erobringen ønsket om å skaffe slaver til den egyptiske hæren. I 1882 ble Egypt under Tafwiq Pasha okkupert av britiske styrker og gjort til et britisk protektorat. I det egyptiske Sudan var det etter hvert en voksende misnøye mot styresmaktene, som krevde høye skatter og ville avskaffe slaveriet, og dette førte til at Muḥammad Aḥmad erklærte seg som "mahdi" erklærte "jihad" – hellig krig – mot regjeringen i al-Qāhira, og slik begynte mahdistopprøret. Mahdistene vant flere seire mot egyptiske regjeringsstyrker, og slik fikk opprøret en bredere oppslutning. Egyptiske garnisoner i Sudan ble isolert, og generalguvernør Charles George Gordon befant seg i al-Ḫarṭūm da den egyptiske regjeringa beslutta å evakuere Sudan og trekke tilbake sine soldater. Fra mars 1884 til januar 1885 ble al-Ḫarṭūm beleiret før den ble inntatt og generalmajor Gordon ble drept. Britene sendte en ekspedisjon, kjent som Nilekspedisjonen, for å hjelpe Gordon, men denne ankom al-Ḫarṭūm to dager for sent, og fant da ut at hele garnisonen hadde blitt massakrert av mahdistene. I 1885 ble det også sendt en ekspedisjon til Sawakin, men til tross for militær framgang kunne ikke denne endre situasjonen, og ble derfor også trukket tilbake. Den egyptiske evakueringen ble fullført, og mahdistene var nå herskerne over hele Sudan. I 1893 og 1894 vant italienerne to seire over mahdistene, men de måtte senke sine koloniambisjoner etter at de i 1896 ble beseiret av etiopierne i slaget ved Adwa. Samme år ledet Lord Herbert Kitchener de egyptiske soldatene, nå forsterket av en britisk ekspedisjonsstyrke, mot mahdistene for å gjenerobre Sudan. To år senere hadde mahdistene blitt endelig beseiret. Etter en avtale fra 19. januar 1899 ble Sudan nå til Anglo-egyptisk Sudan underlagt britisk (og formelt sett også egyptisk) styre, og Sudans grenser mot sør ble fastsatt. Som et resultat av britenes styre ble også slaveriet avskaffet. Under mahdistenes fjorten år lange styre antar mann at Sudans befolkning gikk ned fra 7 millioner til 2-3 millioner. Krigen ble blant annet beskrevet av den senere britiske statsminister Winston Churchill, som tok del i den avgjørende siste fasen, i "The River War". UEFA Super Cup 1992. UEFA Super Cup 1992 var den 18. utgaven av cupturneringen UEFA Super Cup. Finalen ble spilt over to kamper mellom vinner av 1992 (Werder Bremen) og vinner av 1992 (FC Barcelona), hvor sistnevnte lag til slutt vant 3–2 sammenlagt over to kamper. Eksterne lenker. 1992 Basilios av Rjazan. «Basilios bønn» – ikonet av Jomfru Maria som St. Basilios bar på Basilios av Rjazan (russisk: Василий "(Vasilij)") var en russisk biskop og blir regnet som helgen i den ortodokse kirken. Han var biskop i Rjazan og levde på andre halvdel av 1200-tallet. Det finnes ingen informasjon om opphavet hans, hvor og i hvilken familie han var født, men i kirkelige sanger blir det sunget om at Basilios fra ungdommen var en trofast kristen. Basilios gikk inn i kirkens organisasjon i Murom. Der ble han munk før han senere ble et høyere medlem av prestestanden i menighetene i Murom og Rjazan. I denne stillingen hjalp han medlemmer av menigheten som hadde kommet bort fra hverander etter mongolenes invasjon og fikk ry som en mann med kjærlighet til folk rundt seg. Basilios tjente som prest i bare 10 år. Lidelser, arbeid, uro og sorg over synet av det som rammet menigheten under mongolenes invasjon kortet ned livet hans, og 16. juli 1295 døde han. Kroppen ble gravlagt i Boriso-Glebskij-katedralen. Levningene av St. Basilios ble senere oppdaget av Feodorit, erkebiskopen av Rjazan. Det ble da sagt at etter 300 år i jorden hadde kroppen hans enda ikke startet nedbrytingen. Levningene ble flyttet til Uspenskij-katedralen (i dag Hristorozjdestvenskijkatedralen) 10. juni 1609. I 1636 ble det lagt en gravstein over levningene, og oppå steinen ble et ikon av Jomfru Maria, det såkalte «Basilios bønn», plassert. I 1753 ble graven gjort om til et helgenskrin med ikon av St. Basilios. Over stedet der levningene av St. Basilios ble oppdaget, nær Boriso-Glebskij-katedralen, ble det i 1712 bygd en liten steinbygning. Legenden om kappen. En kveld kom noen folk til Basilios og så en jente som sprang opp trappen hans med støvler i hendene. De ropte: «Å, biskop, det er uverdig av deg å ha jenter i huset i sengen din.» Fåfengt forsikret Basilios menneskene om at han var uskyldig i utukt, men de rasende menneskene ønsket å lynsje ham. De baktalte og forbannet ham og avgjorde at de skulle jage ham bort fra Murom. Basilios bønnfalt dem: «Fedre og brødre! Gi meg litt tid, til klokken tre i morgen!». Folk ble overrasket over ydmykheten til Basilios, lot ham få tid og gikk hjem. Hele natten ba han i Boris og Gleb-kirken, gjorde aftensang og liturgien om morgenen. Han messet forann ikonet av Jomfru Maria i kirken og tok dette med seg i håp om å få hjelp fra Maria. Han gikk til elven Oka for å reise fra Murom for alltid. Folket hadde gjort i stand en båt til ham, men Basilios tok i stedet kappen sin, la den på vannet, steg opp på kappen og seilte i vei mot strømmen. Forbløffet over dette mirakelet ropte folket til ham: «O helgen, herre Basilios! Tilgi oss, dine syndende slaver». Men Basilios forsvant på et blunk ut av synet på folket. Basilios forlot Murom etter messen, rundt klokken tre, og klokken ni samme dag (til kveldsandakten) kom han til Rjazan, en distanse på mer enn fire tusen kilometer. Folket i Rjazan samlet seg da for kveldsgudstjeneste i kirken, men diakonen som kom for å holde gudstjenesten klarte ikke med alle sine krefter å få fram et eneste ord. Endelig kom det ufrivillig fra diakonen: «Jeg kan ikke begynne, Herren har kommet, vær glad for Herren!». Og alle prestene, knjazen, bojarer og folk skyntet seg til Oka for å ta imot Basilios og så ham komme seilende på kappen med ikonet av Jomfru Maria. De tok imot ham med stor glede. Gleden varte derimot ikke lenge, for mongolene gikk til angrep på Rjazan og ødela alle kirkene. Basilios dro da tilbake til Boris og Gleb-kirken på Oka med sin mirakuløse kappe og ikonet av Jomfru Maria. Her grunnla han et nytt eparki og Boris og Gleb-kirken ble til Boriso-Glebskij-katedralen. Perisama. "Perisama" er en gruppe av sommerfugler som hører til gruppen Biblidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Disse tropiske sommerfuglene lever i Sør- og Mellom-Amerika. Utseende. "Perisama"-arter (på toppen av siden) sammen med "Callicore"-arter Middelsstore, mørke sommerfugler, oversiden har gjerne blåaktige eller grønne, glinsende felter. Bakvingens underside er lysgrå eller lysbrun med mørke streker, forvingens underside gul eller rød med brunlig spiss. Levevis. Biblidinae er tropiske skogsinsekter. Larvene lever spesielt på planter i vortemelkfamilien (Euphorbiaceae), almefamilien (Ulmaceae) og Burseraceae. De voksne sommerfuglene besøker gjerne blomster, men drikker også fra råtnende frukt og åtsler. De fleste av "Perisama"-artene lever i tåkeskog fra rundt 1500 meters høyde og oppover. Livssyklusen til disse artene er nesten helt ukjent. Lille Russetinden. Lille Russetinden ligger sørøst i Balsfjord kommune, Troms fylke, nord for Tamokdalen. Fjellet rager 1527 meter over havet, og er dermed større enn Store Russetind (1405 moh) lenger nord-vest. Fjellet kan bestiges både fra Kjusakdalen i nord og fra Tamokdalen i sør. Det skal finnes en gjestebok i den ene varden på toppen. Målt etter primærfaktor er fjellet rangert på 16. plass i Norge. UEFA Super Cup 1993. UEFA Super Cup 1993 var den 19. utgaven av cupturneringen UEFA Super Cup. Finalen ble spilt over to kamper mellom vinner av 1993 (Parma FC) og tapende finalist i 1993 (AC Milan), hvor førstnevnte lag til slutt vant 2–1 sammenlagt over to kamper. Årsaken til at AC Milan fikk spille UEFA Super Cup istedenfor Mesterligavinneren Olympique de Marseille var på grunn av at Marseille, med Bernard Tapie som president, var involvert i en kampfiksingskandale og dermed ble utestengt fra all europeisk fotball. Eksterne lenker. 1993 Callicore. "Callicore" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Biblidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Disse tropiske sommerfuglene lever i Sør- og Mellom-Amerika. Utseende. Stort sett middelsstore (vingespenn 35 – 80 mm) sommerfugler med brede vinger. Kroppen er slank, antennene tynne men tydelig kølleformede, rundt halvparten så lange som forvingene. Vingene er på oversiden sterkt farget, mønstret i mørkebrunt eller svart og gult eller rødt. Noen arter kan være svært fargerike. Vingene er ofte vel så fargerike på undersiden som på oversiden. Bakvingens underside er hvit med konsentriske, svarte sirkler, i midten et sett med ringer som veldig ofte danner tallene «88», «89» eller «80». De blir derfor gjerne kalt 88-sommerfugler. Larvene er gjerne tornete med utvekster på hodet. Levevis. Biblidinae er tropiske skogsinsekter. Larvene lever spesielt på planter i vortemelkfamilien (Euphorbiaceae), almefamilien (Ulmaceae) og Burseraceae. De voksne sommerfuglene besøker gjerne blomster, men drikker også fra råtnende frukt og åtsler. "Callicore"-artene lever i tropisk regnskog, der de ofte finnes i nærheten av bosetninger. UEFA Super Cup 1994. UEFA Super Cup 1994 var den 20. utgaven av cupturneringen UEFA Super Cup. Finalen ble spilt over to kamper mellom vinner av 1994 (Arsenal FC) og vinner av 1994 (AC Milan), hvor sistnevnte lag til slutt vant 2–0 sammenlagt over to kamper. Eksterne lenker. 1994 Una-Sana kanton. Una-Sana kanton (bosnisk: "Unsko-sanski kanton", kroatisk: "Unsko-sanska županija", serbisk: "Унско-сански кантон") er en av ti kantoner i Bosnia-Hercegovina. Kantonens areal er 4 125 km². I 2009 hadde fylket 288 114 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Bihać, som også er Una-Sanas største by. Kantonen har fått sitt navn etter elvene Una og Sana. Kommuner. Kantonen består av åtte kommuner; Bihać, Bosanska Krupa, Bosanski Petrovac, Bužim, Cazin, Ključ, Sanski Most og Velika Kladuša. UEFA Super Cup 1995. UEFA Super Cup 1995 var den 21. utgaven av cupturneringen UEFA Super Cup. Finalen ble spilt over to kamper mellom vinner av 1995 (Real Zaragoza) og vinner av 1995 (Ajax Amsterdam), hvor sistnevnte lag til slutt vant 5–1 sammenlagt over to kamper. Eksterne lenker. 1995 Memphis, Tennessee (sang). «Memphis, Tennessee» er en amerikansk sang skrevet av rock and roll-sanger og låtskriver, Chuck Berry. Den blir noen ganger forkortet til «Memphis». Den ble utgitt på singlen Chess 1729 i 1959 som B-siden til «Back to the U.S.A.». Chuck Berry skrev en oppfølger, «Little Marie», som ble utgitt på singlen Chess 1912 i 1964 og på LP-platen "From St. Louis to Memphis" (Chess LP-1412) samme år. Teksten. Sangteksten skildrer jeg-personens telefonsamtale med «long distance information»-operatøren. Teksten er villedende og figurenes virkelige roller avsløres, mens historien utvikler seg. Idet sangen begynner, spør jeg-personen om å komme i forbindelse med menneskene som har ringt ham. Det er ikke kjent hvem de er ennå, men hans onkel blir nevnt. I neste vers snakker han om ei jente med navn Marie. Fra dette tidspunkt kan hun på en eller annen måte være knyttet til ham. I tredje vers blir det nevnt at jeg-personen var nær denne jenta, og sier at de ble trukket fra hverandre, fordi "«her mom did not agree»". Fra da av blir lytteren ledet til å tro at jenta var hans elskerinne og at moren ikke var enig med jeg-personen av en eller annen grunn. Når jeg-personen flytter seg til neste vers forklarer han at siste gang han så henne hadde hun "«hurry home drops on her cheek that trickled from her eyes»". Han fortsetter med å avsløre at hun bare er seks år og ber inntrengende om at han må se henne igjen. Dette avslører historien, siden vi nå er bevisst om at jenta er hans datter og at moren i virkeligheten er hans fraskilte hustru. Coverversjoner (i utvalg). I en interessant vri på en sang, som er komponert rundt teksten til en dominerende sanglinje, spilte gitarist Lonnie Mack inn en fartsfylt instrumental improvisasjon i full lengde, inspirert av Berrys melodi, i 1963. Han kalte låten «Memphis». Macks versjon ble senere anerkjent som startpunktet til gitarsjangeren blues-rock. Macks versjon angir Chuck Berry som sangens opphavsperson. I 1964 spilte sangeren Johnny Rivers inn en annen versjon av låten (som han, etter Mack, kalte «Memphis»). Rivers kopierte Macks tempo og noen av hans instrumentale improvisasjoner samt gjeninnsatte sanglinjen fra Berrys originalversjon. Etter det liknet Berrys egne livefremførelser av låten Macks og Rivers versjoner like mye som hans egen originalinnspilling. I årene som fulgte gjorde mange andre artister coverversjoner av låten, og den ble én av Berrys mest komesersiellt suksessfulle komposisjoner. I Wim Wenders' film "Alice in den Städten" fra 1974 er det en kort scene hvor hovedrollefigurene stanset på en Chuck Berry-konsert, hvor «Memphis» ble fremført. Sangen blir tradisjonelt spilt på University of Memphis Tigers' hjemmekamper av skolens mmusikkorps, the Mighty Sound of the South. Norske versjoner. Ivar Hovden og Arve Sigvaldsen har skrevet norske tekster. Hovdens versjon heter «Julevise». Sigvaldsens versjon har tittelen «Memphis, Tennessee». Store Kågtinden. Ståre Kågtind rager 1228 meter over havet, og er det høyeste fjellet på øya Kågen i Troms. Toppen er også det tredje høyeste fjellet på en øy i Norge (bortsett fra Beerenberg på Jan Mayen). Det anbefales stegjern og isøks ved bestigning av toppen Målt etter primærfaktor er fjellet rangert på 21. plass i Norge. Hamadryas. "Hamadryas" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Biblidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Disse tropiske sommerfuglene lever i Sør- og Mellom-Amerika. Utseende. Stort sett middelsstore (vingespenn 35 – 100 mm) sommerfugler med noe smale vinger. Slekten utmerker seg ved å være spettete i brunt og grønt. Vingenes ytterkant er bølgete eller svakt flikete, sjeldnere jevn. Levevis. Biblidinae er tropiske skogsinsekter. Larvene i slekten "Hamadryas" lever på planter i vortemelkfamilien (Euphorbiaceae). De voksne sommerfuglene besøker sjelden blomster, men drikker fra råtnende frukt, gjødsel og åtsler. Disse artene lager en karakteristisk, klikkende lyd når de flyr. Det er bare hannene som lager denne lyden, som muligens oppstår når noen oppsvulmede årer på forvingene smeller mot hverandre. Tross de livlige fargetegningene er disse sommerfuglene godt kamuflert i vekslende sol og skygge under løvtaket. Utbredelse. Slekten er utbredt over det meste av Sør- og Mellom-Amerika, mot nord til Arizona. UEFA Super Cup 1996. UEFA Super Cup 1996 var den 22. utgaven av cupturneringen UEFA Super Cup. Finalen ble spilt over to kamper mellom vinner av 1996 (Paris Saint-Germain FC) og vinner av 1996 (Juventus), hvor sistnevnte lag til slutt vant 9–2 sammenlagt over to kamper. Eksterne lenker. 1996 Tuzla kanton. Tuzla kanton (bosnisk: "Tuzlanski kanton", kroatisk: "Tuzlanska županija", serbisk: "Тузлански кантон") er en av ti kantoner i Bosnia-Hercegovina. Kantonens areal er 2 649 km². I 2007 hadde fylket 496 830 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Tuzla som også er kantonen største by og den tredje srtørste byen i Bosnia-Hercegovina. Kommuner. Kantonen består av tretten kommuner; Banovići, Čelić, Doboj Istok, Gradačac, Gračanica, Kladanj, Kalesija, Lukavac, Sapna, Srebrenik, Teočak, Tuzla og Živinice. Valdemar Fabricius Hansen. Valdemar Fabricius Hansen (født 17. mars 1866 i Helsinge, død 15. oktober 1953 i København) var en dansk havearkitekt og Københavns første stadsgartner. Han var ansatt i Københavns kommune 1891–1936; fra 1919 som stadsgartner. I denne perioden var flere av samtidens arkitekter opptatt av å planlegge og oppføre boligområder i et nyklassisistisk formspråk. Hansen kom til å prege anleggelsen av de nye store parkanleggene i byen blant annet ved å anlegge lekeplasser og skolehaver i tilknytning til parkene. Sallya. "Sallya" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Biblidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De fleste Biblidinae lever i tropisk Amerika, men denne slekten er utbredt i Afrika. Utseende. Middelsstore, brune sommerfugler, vingene med oransje tegninger. Levevis. Biblidinae er tropiske skogsinsekter. Larvene lever på planter i vortemelkfamilien (Euphorbiaceae). De voksne sommerfuglene besøker gjerne blomster, men drikker også fra råtnende frukt og åtsler. Utbredelse. Slekten er utbredt i tropisk Afrika inkludert Madagaskar. Qiaogong-demningen. Qiaogong-demningen er en demning med et vannkraftverk, beliggende i elva Hongshui He, en sideelv til Perlefloden, i provinsen Guanxi i det sørlige Kina. Installert effekt er 456 MW, fordelt på 8 like store generatorer. Hercegovina-Neretva kanton. Hercegovina-Neretva (bosnisk: "Hercegovačko-neretvanski kanton", kroatisk: "Hercegovačko-neretvanska županija", serbisk: "Херцеговачко-неретвански") er en av ti kantoner i Bosnia-Hercegovina. Kantonens areal er 4 401 km². I 2009 hadde fylket 225 930 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Mostar, som også er Hercegovina-Neretvas største by. Kantonen har fått sitt navn etter elven Neretva. Kommuner. Kantonen består av ni kommuner; Čapljina, Čitluk, Jablanica, Konjic, Mostar, Neum, Rama, Ravno og Stolac. UEFA Super Cup 1997. UEFA Super Cup 1997 var den 23. utgaven av cupturneringen UEFA Super Cup. Finalen ble spilt over to kamper mellom vinner av 1997 (FC Barcelona) og vinner av 1997 (Borussia Dortmund), hvor førstnevnte lag til slutt vant 3–1 sammenlagt over to kamper. Eksterne lenker. 1997 Bosna-Podrinje kanton. Bosna-Podrinje kanton (bosnisk: "Bosansko-podrinjski kanton", kroatisk: "Bosansko-podrinjska županija", serbisk: "Босанско-подрињски кантон") er en av ti kantoner i Bosnia-Hercegovina. Kantonens areal er 404,6 km². I 2009 hadde fylket 33 093 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Goražde. Kommuner. Kantonen består av tre kommuner Goražde, Pale-Prača, Foča-Ustikolina. Kloster Wedinghausen. Prostikirke, den tidligere klosterkirken Wedinghausen Kloster Wedinghausen er et kloster tilhørende Premonstratenserordenen som befinner seg i Arnsberg. Klosteret ble grunnlagt i 1170 og ble nedlagt i 1803 som følge av sekulariseringen i hertugdømmet Westfalen. Vest-Hercegovina kanton. Vest-Hercegovina kanton (bosnisk: "Zapadno-hercegovački kanton", kroatisk: "Zapadno-hercegovačka županija", serbisk: "Западно-херцеговачки кантон") er en av ti kantoner i Bosnia-Hercegovina. Kantonens areal er 1 362 km². I 2009 hadde fylket 81 707 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Široki Brijeg. Kommuner. Kantonen består av fire kommuner; Grude, Široki Brijeg, Ljubuški og Posušje. Diaethria. Diaethria er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Biblidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Disse tropiske sommerfuglene lever i Sør- og Mellom-Amerika. Utseende. Stort sett middelsstore (vingespenn 35 – 80 mm) sommerfugler med brede vinger. Oversiden er svart eller mørkbrun med blå og/eller hvite felter. Vingene er ofte vel så fargerike på undersiden som på oversiden. Slekten har karakteristiske tegninger på undersiden av bakvingene. Disse har vanligvis hvit grunnfarge med to konsentriske sirkler langs kanten. I midten har de to avlange ringer med en eller to mørke kjerner, som veldig ofte danner tallene «88», «89» eller «80». De blir derfor gjerne kalt 88-sommerfugler. Forvingens underside er vanligvis mer eller mindre rød. Levevis. Biblidinae er tropiske skogsinsekter. Larvene lever spesielt på planter i almefamilien (Ulmaceae). "Diaethria"-artene lever i regnskog og er ofte å finne ved bosetninger. De voksne sommerfuglene besøker gjerne blomster, men drikker også fra råtnende frukt og åtsler. Utbredelse. Slekten er utbredt i den Neotropiske økosonen fra Mexico og sørover, de fleste artene i skråningene av Andesfjellene. Zenica-Doboj kanton. Zenica-Doboj kanton (bosnisk: "Zeničko-dobojski kanton", kroatisk: "Zeničko-dobojska županija", serbisk: "Зеничко-добојски кантон") er en av ti kantoner i Bosnia-Hercegovina. Kantonens areal er 3 343 km². I 2009 hadde fylket 400 602 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Zenica. Kommuner. Kantonen består av tolv kommuner; Breza, Doboj Jug, Kakanj, Maglaj, Olovo, Tešanj, Vareš, Visoko, Zavidovići, Zenica, Žepče og Usora. Wujiang Silin-demningen. Wujiang Silin-demningen – eller bare "Silindemningen" – er en demning i elven Wujiang i prefekturet Tongren, provins Guizhou, i det sørlig-sentrale Kina. Arbeidet startet i 2005, og anlegget stod ferdig i 2009. Utbygger var Voith Siemens Hydro Power. Vannkraftverket har en effekt på - MW, fordelt på 4 like store francisturbiner. Demningen er en såkalt RCC betong gravitasjonsdam som er 117 meter høy og 316 meter lang. Den anvendes også for flomkontroll, navigasjon og irrigasjon. Sarajevo kanton. Sarajevo kanton (bosnisk: "kanton Sarajevo", kroatisk: "Sarajevska županija", serbisk: "Кантон Сарајево") er en av ti kantoner i Bosnia-Hercegovina. Kantonens areal er 1 279,9 km². I 2010 hadde fylket 436 572 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Sarajevo, som også er hovedstad og den største byen i Bosnia-Hercegovina. Kommuner. Kart over Sarajevo kantons ni kommuner Dongqing-demningen. Dongqing-demningen er en demning i vassdraget Beipanjiang i provinsen Guizhou, i det sørlig-sentrale Kina. Arbeidet startet i 2006, og anlegget stod ferdig i 2010. Vannkraftverket har en installert kapasitet på MW fordelt på 4 like store turbiner. Irregulær måne. a>, som er regulær, vises med rødt i midten for sammenligning. Innen astronomien er en irregulær måne en naturlig satellitt som følger en fjern, skråstilt, og ofte eksentrisk og retrograd bane. De antas å ha blitt fanget av deres moderplanet, i motsetning til vanlige satellitter som dannes "in situ". Siden 1997 har nittitre irregulære måner blitt oppdaget i bane rundt alle fire gasskjempene Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Før 1997 var kun ti irregulære måner kjent, deriblant Phoebe, den største irregulære månen til Saturn, og Himalia, den største irregulære månen til Jupiter. Sycorax, den største irregulære månen til Uranus ble oppdaget i 1997. Det antas at de irregulære månene ble fanget fra heliosentriske baner nær deres nåværende posisjoner kort tid etter dannelsen av moderplaneten. En alternativ teori, at de stammer fra lengre ute i Kuiperbeltet, støttes ikke av nåværende observasjoner. Definisjon. Der finnes ingen allmenn akseptert og presis definisjon for en irregulær måne. Uformelt vurderes månene som irregulære dersom de er langt nok unna planeten til at presesjonen til baneplanet primært kontrolleres av solen. I praksis blir månens store halvakse sammenlignet med planetens Hill-sfære (det vil si sfæren til dens gravitasjonelle påvirkning) formula_1. Irregulære måner har store halvakser større enn 0,05 formula_1 med apoapses som strekker seg så langt som til 0,65 formula_1. Radiusen til Hill-sfæren er gitt i tabellen ved siden av. Utforskning. Til dags dato er Phoebe, Saturns største irregulære måne, den eneste irregulære månen som har blitt besøkt av en romsonde. Den ble besøkt i 2005 da den ble fotografert av "Cassini". Romsonden tok også et fjernt bilde med lav oppløsning av jupitermånen Himalia i 2000. Det finnes ingen planer om å sende romsonder til noen irregulære måner i fremtiden. Fushi vannkraftverk. Fushi vannkraftverk er en demning med to vannkraftverk i provinsen Guangxi, i det sørlige Kina. Arbeidet startet i 2004, og anlegget "Fushi I" stod ferdig i 2008 med 3 x 18 MW. Samme år ble planene godkjent for "Fushi II" (Rongyuan) vannkraftverk med 1 x 18 MW kapasitet. Dette siste anlegget skal stå ferdig i 2013. Herceg-Bosnia kanton. Herceg-Bosnia kanton (kroatisk: "Hercegbosanska županjia") er en av ti kantoner i Bosnia-Hercegovina. Kantonens areal er 41 934,1 km². I 2009 hadde fylket 80 800 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Livno som også Kanton 10s største by. Kommuner. Kantonen består av seks kommuner; Drvar, Bosansko Grahovo, Glamoč Kupres, Livno og Tomislavgrad Zuojiang-demningen. Zuojiang-demningen er en demning med et vannkraftverk på elva Zuojiang i provinsen Guangxi, i det sørlige Kina. Anlegget stod ferdig i år 2000 med kapasitet på totalt 72 MW fordelt på 4 turbiner. Operatør er Meiya Power Company Ltd (MPC). Anlegget ligger i den autonome regionen Zhuang. Heliosentrisk bane. Et himmellegeme sies å ha en heliosentrisk bane om det i hovedsak kretser rundt solen og ikke rundt noe annet himmellegeme. Et eksempel er Spitzerteleskopet, andre eksempler er alle planeter, asteroider og kometer i vårt solsystem. Månen beveger seg derimot rundt jorden og den har derfor en "geosentrisk bane". Andre himmellegemer beveger seg verken rundt solen eller jorden, for eksempel måner rundt andre planeter. Et himmellegemes "heliosentriske posisjon" er himmellegemets posisjon i forhold til solen. Om posisjonen gis i forhold til jorden kalles den posisjonen for himmellegemets "geosentriske posisjon". Rongjiang-demningen. Rongjiang-demningen er en demning med et vannkraftverk på elva Rongjiang nord i provinsen Guangxi, i det sørlige Kina. Demningen ligger i elva nedenfor byen Fushi, ikke langt fra industribyen Liuzhou. Anlegget stod ferdig i år 2001 med kapasitet på totalt 54 MW fordelt på 3 turbiner. Operatør er Meiya Power Company Ltd (MPC). Anlegget ligger i den autonome regionen Zhuang. Posavina kanton. Posavina kanton (bosnisk: "Posavski kanton", kroatisk: "Posavska županija", serbisk: "Посавски кантон") er en av ti kantoner i Bosnia-Hercegovina. Kantonens areal er 325 km². I 2007 hadde fylket 41 187 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Orašje. Kommuner. Kantonen består av tre kommuner; Domaljevac, Odžak, Orašje. Mianyang vannkraftverk. Mianyang vannkraftverk er en demning med et vannkraftverk tilknyttet et større vannbehandlingskompleks i elva Sanjiang nord i provinsen Sichuan, i det sentrale Kina. Komplekset ligger nær storbyen Mianyang. Anlegget stod ferdig i år 2004 med en kapasitet på totalt 51 MW fordelt på 3 turbiner. Operatør er Meiya Power Company Ltd (MPC). Ariadne (sommerfugl). "Ariadne" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Biblidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Disse sommerfuglene lever i Afrika og Sørøst-Asia. Slekten er oppkalt etter gudinnene Ariadne fra gresk mytologi. Utseende. Stort sett middelsstore (vingespenn 35 – 80 mm) sommerfugler med brede vinger. Vingenes overside er brunoransje med et nettverk av fine, svarte streker som kan minne om et spindelvev. Levevis. Biblidinae er tropiske skogsinsekter. Larvene lever blant annet på lakseroljebusken ("Ricinus communis") og på planter i vortemelkfamilien (Euphorbiaceae). De voksne sommerfuglene besøker gjerne blomster, men drikker også fra råtnende frukt og åtsler. Langdu vannkraftverk. Langdu vannkraftverk er et kompleks av fem vannkraftverk på elva Langdu, nordvest i provinsen Yunnan, i det sørlige Kina. Anleggene stod ferdig i 2010 og 2010, med kapasitet på totalt 106 MW fordelt på 4 turbiner. Operatør er Meiya Power Company Ltd (MPC). Xiangyun vannkraftverk. Xiangyun vannkraftverk er et kompleks av fem vannkraftverk under bygging nord og nordvest i provinsen Yunnan, i det sørlige Kina. Kraftverkene er kaskade-anlegg nedover en elv i fylkene Xiangyun, Nujiang Zhou Fugong, og Diqing Zhou Shangri-La. Anleggene skal stå ferdig i 2012 og 2013, med kapasitet på totalt 175 MW fordelt på 5 turbiner. Operatør er Meiya Power Company Ltd (MPC). Zhenkang vannkraftverk. Zhenkang vannkraftverk er et kompleks av fem vannkraftverk under bygging i fylket Zhenkang, nordvest i provinsen Yunnan, i det sørlige Kina. Anleggene skal stå ferdig i 2014, med kapasitet på totalt 64 MW fordelt på 5 turbiner. Operatør er Meiya Power Company Ltd (MPC). Vestkystrap. Dr. Dre er svært sentral innenfor vestkystrap; først som medlem av N.W.A., deretter ved plateselskapet Death Row og ikke minst med albumene "Chronic" og "2001". Snoop Dogg, et ikon for vestkystrap. Game har mye av æren for vestkystrappens renessanse Kendrick Lamar ble i 2011 kronet som den nye kongen av vestkystrap av Dr. Dre, Snoop Dogg og Game. Vestkystrap er en sjanger innenfor hip hop. All hip hop som kommer fra vestkysten av USA anses som å være vestkystrap, selv om artister fra California preger bildet. Gangsta-rap og G-funk er viktige subsjangre under vestkystrap. Vestkystrap skiller seg fra østkystrap ved at det gjerne er mindre kompleks rapping, tungt funk-inspirert, ofte synthbasert produksjon samt at den generelt har en mer avslappet stemning. Vestkystrap preget hip hop-musikken gjennom hele 90-tallet sammen med østkystrap, men i løpet av 2000-tallet tok sørstatrap over den ledende rollen. Historie. Too $hort var den første store vestkystrapperen. Han startet sin karriere i 1981, og gav ut tre album på uavhengige plateselskap før han gikk platina med "Born to Mack" i 1988. Stilen hans var kjennetegnet ved seksuelt eksplisitte tekster som ble kritisert for å være kvinneundertrykkende. På midten av 80-tallet tok vestkystrappen to hovedretninger: electro-hop og gangsta-rap. Electro-hoppen var lettbent dansemusikk i grenselandet mellom hiphop og techno, mens gangsta-rappen var virkelighetsskildringer fra gatemiljøet, særlig fra Los Angeles (preget av konflikt mellom de rivaliserende gjengene Bloods og Crips). En sentral figur i begge retningene var produsenten og rapperen Dr. Dre, som var med i de ledende gruppene World Class Wreckin' Cru (electro-hop) og N.W.A. (Niggaz With Attitude, gangsta-rap). Electro-hoppen døde raskt ut i løpet av 80-tallet. N.W.A. var, sammen med blant annet Ice-T, Above the Law og Compton's Most Wanted, pionerer innenfor gangsta-rappen. N.W.A. bestod av Eazy-E, Ice Cube, Dr. Dre, MC Ren og DJ Yella, og var sammen kanskje den mest innflytelsesrike gruppen innenfor hip hop. På grunn av dårlige kontrakter og interne konflikter gikk gruppen i oppløsning etter få år, men flere av medlemmene fikk derimot strålende solokarrierer. Da gruppen ble oppløst i 1991, ble Death Row Records opprettet av Dr. Dre og Suge Knight. Under Death Row, ga Dr. Dre ut albumet The Chronic. Det skulle bli et revolusjonerende album som introduserte verden for g-funk. Albumet markerer også debuten for artister som Snoop Doggy Dogg, Tha Dogg Pound, Warren G og Nate Dogg. Snoop Doggs album "Doggystyle" er et annet svært viktig album for vestkystrap og g-funk. Digital Underground-medlemmet 2pac kombinerte, i likhet med Ice Cube, gangstermentalitet med et politisk budskap. Han signerte med Death Row Records i 1995. Hans død i 1996 markerte starten på slutten for Death Row og samtidig posisjonen til vestkystrap. Rundt denne tiden startet samtidig skillet mellom gangsta-rap og undergrunnsrap. En bølge av uavhengige plateselskap basert i Los Angeles ga ut musikk med artister som Blacalicious, Jurassic 5, The Coup, Zion I og Dilated Peoples. Gangsta-rappen beholdt imidlertid sin posisjon som den dominerende sjangeren på vestkysten. På midten av 2000-tallet opplevde vestkystrappen en renessanse, der Compton-rapperen Game innehar en sentral posisjon. Game har uttalt at Dr. Dre er hans mentor, og store deler av hans musikk er produsert av Dre. I 2011 pekte Dr. Dre, Game og Snoop Dogg "Kendrick Lamar" som den nye store innenfor vestkystrap. Huangshi kullkraftverk. Huangshi kullkraftverk er et kraftverk i byen Huangshi ikke langt fra Wuhan, i provinsen Hubei, i det østlige Kina. Anlegget ble utbygd i to faser og stod ferdig i 1993 og 2005, med kapasitet på totalt 760 MW fordelt på to turbiner à hhv 300 og 360 MW. Fase tre innebærer utbygging av ytterligere 2 x 680 MW superkritiske enheter, hvorav den ene er under bygging og den andre avventer godkjenning. Operatør er Meiya Power Company Ltd (MPC). Yueyang kullkraftverk. Yueyang kullkraftverk er et kullkraftverk ved landsbyen Linji 14 km fra senteret av byen Yueyang i fylket av samme navn, ca 150 km fra Changsha og helt oppe i det nordvestre hjørnet av provinsen Hunan, i det sørlig-sentrale Kina. Det ligger på sørbredden av Chang-elva. Anleggene stod ferdig i 1991 og 2006, med kapasitet på totalt 1.325 MW fordelt på 4 turbiner. Dette er fordelt på byggetrinn med hhv 2 britiske turbiner á 362,5 MW hver, og deretter 2 turbiner á 300 MW hver i andre utbyggingstrinn. Årsproduksjonen er ca 6,75 TWh. Brenselkilden er antrasitt. Hovedeier av kraftverket er Meiya Power Company Ltd (MPC). Operatør er selskapet Huadian Power International Inc. Kokere er levert av Dongfang Electric, mens turbiner og generatorer er levert av Harbin Co. Puguang kullkraftverk. Puguang kullkraftverk er et kullkraftverk sørvest i provinsen Henan, i det nordlig-sentrale Kina. Anlegget stod ferdig i 1999, med kapasitet på totalt 250 MW. Kraftverket fikk renseanlegg basert på svovelfjerning (desulfurisasjon) i 2008. Operatør er Meiya Power Company Ltd (MPC). Hexie gasskraftverk. Hexie gasskraftverk er et gasskraftverk inne i millionbyen Chengdu i provinsen Sichuan, i det sørlige Kina. Anleggene stod ferdig i år 2000, med kapasitet på totalt 98 MW fordelt på 3 generatorer. Anlegget gir kraft til det regionale nettet i Chengdu. Operatør er Meiya Power Company Ltd (MPC). Samtidsmuseet for nordlige folk. Samtidsmuseet for nordlige folk åpnet ble offisielt åpnet 21. juli 2011 av kulturminister Anniken Huitfeldt. Museet holdt åpent fra mars 2011 med kunstutstillingen Gierdu. Samtidsmuseet for nordlige folk holder til på Senter for nordlige folk i Manndalen. Museet dokumenterer og kommuniserer nordlige folks kulturelle uttrykk og regional samisk kultur og historie. Nordlige folks uttrykk kommuniseres i form av midlertidige kunst og tema-utstillinger, mens regional samisk kultur og historie kommuniseres i en basisutstilling (fast utstilling). Lisa Vangen skrev med Marit Reiersen som faglig rådgiver grunnboka til den faste utstillingen som åpnet samtidig med åpningen av museet 21. juli 2011. Utstillingen ble kuratert av kurator Irina Haugane som senere ble avdelingsleder for museet. Samtidsmuseet for nordlige folk er en underavdeling av Senter for nordlige folk. Sentret drives med blant annet driftstilskudd fra Sametinget og Troms fylkeskommune. Det huser også Riddu Riđđu-festivalen, Samisk språksenter, Samisk bibliotekstjeneste, NRK Sameradio, Sametinget og Nord-Troms museum. Daglig leder for Senter for nordlige folk og overordnet bestyrer for museet er Henrik Olsen, tidligere produsent for Riddu Riđđu. Museet har en internasjonal profil og opererer med tre navn: Samtidsmuseet for nordlige folk, Davvi álbmogiid dálážiid musea (samisk) og Museum for Northern Peoples (engelsk). Museet er med i Samisk museumsnettverk og Samisk museumslag. Hanneng gasskraftverk. Hanneng gasskraftverk er et gasskraftverk med kombinasjonssyklus, i byen Wuhan i provinsen Hubei, i det østlige Kina. Anlegget stod ferdig i 2005, med kapasitet på totalt 176,5 MW. Anlegget er et ombygd, tidligere oljekraftverk. Operatør er Meiya Power Company Ltd (MPC). Sjabuhragan. "Sjabuhragan" (middelpersisk شاپورگان; "Shāpuragān") er en hellig tekst innen manikeismen, skrevet av religionsstifteren Mani (216-276) etter år 240. Det er ett av i alt ni skrifter som tilskrives Mani; ingen av dem er kjent for ettertiden i sin helhet. Teksten var dedikert til kong Sjahpur I av Persia av Sasanide-dynastiet, som regjerte på Manis tid. Hensikten med teksten var å gi kongen et inntrykk av den nye religionen manikeismen, som tok opp i seg elementer fra de tre religionene som var utbredte i perserriket på denne tiden: kristendom, buddhisme og zoroastrisme, Utdrag fra teksten er oversatt til norsk i antologien "Manikeiske skrifter", 2011. Dongba-demningen. Dongba-demningen er en demning med et vannkraftverk under utbygging i elva Xijiang – den vestlige delen av Perlefloden. Demningen ligger 500 meter ovenfor stedet der elvene Xijiang og Nala møtes, i fylket Tianlin i byprefekturet Baise, provinsen Guangxi i det sørlige Kina. Demningen ligger like øst for grensen mot Yunnan. Installert effekt blir 72 MW fordelt på tre like store francisturbiner. Prosjektet fikk CDM-tildeling fra 2009 gjennom FN. Demningen er en betong gravitasjonsdam som er 105 meter høy og 322 meter lang. Skavmodalen. Skavmodalen er et bygd i Lavangen kommune i Troms. Bygda har 10 innbyggere per 1. januar 2012. Geografi. Skavmodalen ligger, innerst oppi fjelsiden sør i Lavangesfjorden. Det er 1,6 km til Tennevoll som er sentrum i kommunen. Geografiens betydning. Skavmodalen ligger ligger ved utmarksgrensen og er nært skogen. Skavmodalen er startpunktet for ca. 50 kilometer med skiløyper og en god del skogsvei. Skiløypene er preparert hele vinterhalvåret og det er 5 km løyper med lys. Befolkning. Skavmodalen har hadd en jevn befolkningsutvikling de siste 10-årene. Næringsvirksomhet. Det er ingen bedrifter som er i Skavmodalen, men det er nært Tennevoll som er sentrum i kommunen der det er flere butikker, bedrifter og offentlige arbeidsplasser. Det er skole og barnehage på Tennevoll. Framtid. Kommunen byggde i 2004 ut en nytt boligfelt i området, der det er muligheter for å bygge nye hus. Sam Bradford. Samuel Jacob «Sam» Bradford (født 8. november 1987 i Oklahoma City i Oklahoma) er en amerikansk fotball-spiller. Han er quarterback for St. Louis Rams i National Football League, og ble hentet til Rams som førstevalget i draftingen for 2010. Mamaya-demningen. Mamaya-demningen er en demning med vannkraftverk i elven Beipanjiang i provinsen Guizhou, i det sørlig-sentrale Kina. Anlegget har en installert effekt på MW fordelt på 4 like store francisturbiner. Demningen er en betong gravitasjonsdam, av typen RCC. Dammen er 109 meter høy og brukes bare til vannkraft. Rune Semundseth. Rune Semundseth (født 29. mars 1966) er en norsk bedriftsrådgiver og foredragsholder. Han har en Master of Marketing Science. Han har skrevet 7 bøker, der "Hjelper i Markedsføring" (Gyldendal) er den mest solgte, og "Rosinen i pølsa" (Kagge, 2005) med Knut Lystad og Torstein Ellingsen, den mest kjente. Rune jobbet i IT-bransjen i ca. 10 år, og etablerte bl.a. selskapet WebCom i 1996. Dette selskapet ble kjøpt opp av Software Innovation i 1999. Han igangsatte bistandsprosjektene IKTAID og JAZZAID rundt årtusenskiftet, sistnevnte forløperen til StandUpAid. Sist co-gründer i lifemastering AS og primus motor i businessmastering der han er engasjert innenfor fagområdene medarbeiderskap, målstyring/selvledelse og dialogmuligheter/lederverktøy som medarbeidersamtaler/utviklings-samtaler og samskapings-kontrakter. Baishi-demningen. Baishi-demningen er en eksisterende demning med et vannkraftverk under utbygging i Daling He, en sideelv til Yuanjiang-vassdraget i provinsen Guizhou, i det sørlig-sentrale Kina. Anlegget får en installert effekt på MW fordelt på 3 like store francisturbiner. Demningen er en betong gravitasjonsdam av typen RCC, fra år 2000. Dammen er 55-68 meter høy og 523 meter lang. Den brukes også til flomkontroll, vannforsyning og irrigasjon. I samme elv ligger den mindre Yanwangbizi-demningen. Birger Schlaug. Axel "Birger" Schlaug (født 29. januar 1949 i Stockholm) er en svensk politiker (tidligere Miljöpartiet de Gröna). Han var talsperson for Miljöpartiet fra 1985 til 1988 og igjen fra 1992 til 2000, samt medlem av Sveriges riksdag i perioden 1994 til 2001. Schlaug, som tidligere var selvstendig næringsdrivende og meteorologassistent, var fra 1982 til 1988 aktiv i lokalpolitikken i Vingåker. Fra 1988 til 1989 var han vararepresentant i Riksdagen. I sin tid som talsperson var han spesielt opptatt av såkalt «grønn økonomi», skrev en rekke rapporter, blant annet om nordisk union, bistandspolitikk, energipolitikk og friår, samt utarbeidet en rekke utredninger, blant andre "Grön skatteväxling" (1991) og "Avvecklingsplan för kärnkraft och fossila bränslen" (1990). I sin tid som politisk tillitsvalgt skrev han omkring 250 debattartikler og aviskronikker. Som frittstående debattant tilhører Schlaug de som har vært aller mest kritiske til Miljöpartiets samarbeid med sosialdemokratene, dette til tross for at Miljöpartiet i hans tid som talsperson i de fleste saker fungerte som støtteparti til den daværende sosialdemokratiske regjeringen. Schlaug har skrevet flere bøker (se bibliografi nedenfor). Schlaug har medvirket i et titalls antologier, blant annet "Välj Energi" (1990), "Utbyggnad pågår – om kooperativ utveckling" (1990), "Handbok för vardagsekologi" (1993), "Livet har lärt mig" (1995) og "Det nya klassamhället" (1996). Schlaug medvirker regelmessig som kronikkforfatter, blant annet i det sosialistiske tidsskriftet ETC, den liberalistiske avisa Katrineholms-Kuriren og den konservative avisa Borås Tidning. Han er deleier i selskapet "ProVoka", som arbeider med opinionsdannelse, kommunikasjonsutdannelse, tekst og bilde. Schlaug er siden 1985 gift med sykepleieren og kunstneren Lena Rosén-Schlaug. Hans første kone, som også het Lena Schlaug, ble i 1982 valgt inn som første representant for Miljöpartiet i Vingåker kommunestyre. Schlaug er nevø til psykiateren Rudolf Schlaug. Ved siden av politikken er Elvis Presley en av Schlaugs store interesser. I 2006 ga han ut boka "Gud älskar att färdas i en rosa Cadillac, en roman om Elvis, rock'n'roll och livet som var". Han står også bak en forestilling om Presley sammen med trubaduren Fred Lane. Schlaug sitter også i flere styrer, for eksempel bokforlaget Ordfront, Elin Wägnersällskapet og Föreningen Rädda Tisnaren. Abigail Sciuto. Abigail «Abby» Sciuto er en fiktiv person i TV-serien "NCIS". Rollen blir spilt av den amerikanske skuespilleren Pauley Perrette. Karakteren Abby er rettsmedisinsk spesialist ved NCIS's hovedkvarter i Washington Navy Yard og er ekspert i ballistikk, digital rettsvitenskap og DNA-analyse. Hun blir i serien kalt for Abby, og det er kun obduksjonslegen dr. Donald Mallard som konsekvent bruker hennes dåpsnavn Abigail. Tangzhai kullkraftverk. Tangzhai kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Guizhou, i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW fordelt på 2 like store enheter. Det planlegges utbygging av ytterligere 2 x 660 MW enheter på stedet. Faer kullkraftverk. Faer kullkraftverk er et kullkraftverk ved Shuibai-jernbanelinjen i vestre deler av provinsen Guizhou, i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 2 400 MW fordelt på 4 x 600 MW enheter. Operatør er Tianjie Group (TENGY). Utstyr er levert av bl.a Nantong Powerstation Valve Co Ltd. I samme område ligger Panxian kullkraftverk. Suicheng kullkraftverk. Suicheng kullkraftverk er et kullkraftverk i Suicheng fylke, provinsen Guizhou i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW fordelt på 3 like store enheter. Det planlegges utbygging av ytterligere 2 x 55 MW enheter på stedet. Dalong kullkraftverk. Dalong kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Guizhou, i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW fordelt på to like store enheter.. Tongzi kullkraftverk. Tongzi kullkraftverk er et kullkraftverk i Tongzi fylke, provinsen Guizhou, i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW fordelt på 2 enheter. Operatør er China Huadian Group Co. Xingyi kullkraftverk. Xingyi kullkraftverk er et kullkraftverk i Xingyi byfylke, provinsen Guizhou, i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.200 MW fordelt på 2 enheter. Rainer Decker. Rainer Decker (født 1949) er en tysk historiker med fokus på inkvisisjonen. Han tok doktorgrad i 1976 ved Ruhr-Universität Bochum med temaet "Untersuchungen zur Zusammensetzung der Oberschicht in Paderborn von den Anfängen bis ins beginnende 17. Jahrhundert". Over hele Europa regnes han som ekspert på hekseprosessene, og da spesielt i Tyskland og Italia. Han har blant annet deltatt som vitenskapelig ekspert i forskjellige TV-programmer. Decker underviser ved Goerdeler-Gymnasium Paderborn i Paderborn og er fagleder for historie ved studieseminarer for lærere i Paderborn. Elisabeth Schumacher. Minnetavle over Elisabeth Schumacher i Frankfurt, ved Haus Kettenhofweg 46 Elisabeth Schumacher (født 28. april 1904 i Darmstadt, død 22. desember 1942 i Berlin) var en tysk grafiker og motstandskvinne under det Tredje rike. Schumacher tilhørte kretsen Rote Kapelle. Industriskole. Industriskoler er en type skoler som første gang ble opprettet i Böhmen i 1779 av biskop Ferdinand Kindermann von Schulstein. Undervisningsformen ble senere videreutviklet i Tyskland av Rudolf Steiner og Friedrich Adolf Sauer, i Østerrike og Sveits. Skolenes formål har vært å utdanne barn fra de lavere sosiale skiktene til å bli forberedt for sitt senere yrkesliv i det fremvoksende industrisamfunnet. Normalskole. Normalskole var et begrep som dukket opp på 1700-tallet og 1800-tallet. Navnet ble brukt om en type Folkeskoler som var ment å tjene som et forbilde, og som ofte var knyttet til en lærerutdanning. Begrepet var hentet fra det franske "École normale". Liste over statsledere i 1832. Oseania. 1832 Kommuner i departementet Guadeloupe. Dette er en liste over de 32 kommunene i det oversjøiske departementet Guadeloupe i Frankrike. * Liste over statsledere i 1833. Oseania. 1833 Basse-Terre. Basse-Terre er en by og kommune i Frankrikes oversjøiske departement Guadeloupe i De små antiller. Basse-Terre er hovedstad i departementet og ligger på Basse-Terre-øya, som er den vestlige halvdelen av Guadeloupe. Maximilian Friedrich von Königsegg-Rothenfels. Maximilian Friedrich von Königsegg-Rothenfels, malt av J. H. Fischer, omkring 1768 Maximilian Friedrich, Reichsgraf von Königsegg-Rot(h)enfels (født 13. mai 1708 i Köln, død 15. april 1784 i Bonn) var en tysk geistlig og kurfyrste. Fra 1761 til 1784 var han erkebiskop i Köln og dermed også kurfyrste i Det hellige romerske rike av den tyske nasjon såvel som erkekansler for dennes italienske nasjon. Han var også Fyrstebiskop av Münster. Under hans tid ble det igangsatt – og gjennomført av dyktige ministre som Caspar Anton von Belderbusch i Kurköln, Franz von Fürstenberg fra Fyrstbispedømmet Münster og Franz Wilhelm von Spiegel, Landdrost i det til Kurköln hørende hertugdømmet Westfalen, betydelige reformer i forbindelse med den katolske opplysningstiden. Petit-Bourg. Petit-Bourg er en kommune i Frankrikes oversjøiske departement Guadeloupe i De små antiller. Petit-Bourg ligger på østsiden av Basse-Terre-øya, og er en del av byområdet rundt Pointe-à-Pitre, som er det største byområdet i Guadeloupe. Den katolske opplysningstiden. Den katolske opplysningstiden var en bevegelse innenfor opplysningstiden der eneveldige herskere i Det tysk-romerske rike gjennomførte kraftige maktbegrensninger som resulterte i en omorganisering av de klerikale maktstrukturene i rikets katolske territorier. Videre ble det gjennomført reformer på ulike kirkelige og verdslige områder i de respektive territoriene. Catonephele. "Catonephele" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Biblidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Disse tropiske sommerfuglene lever i Sør- og Mellom-Amerika. Utseende. Ganske store (vingespenn 65 – 80 mm) sommerfugler med brede vinger. Vingene er på oversiden brunsvarte med oransje eller kremhvite flekker. Det er stor forskjell i utseende mellom kjønnene – hannenes vinger har store, skarpt oransje flekker mens hunnene har mindre, kremhvite flekker som gjerne står på rekker. Vingenes underside er grå- eller brunaktig med lyse flekker på forvingen. Levevis. Biblidinae er tropiske skogsinsekter, denne slekten lever i tropisk regnskog opptil 800 meter over havet. Larvene lever på planter i slektene "Alchornea", "Dalechampia" og "Veconcibea" (vortemelkfamilien,Euphorbiaceae). De voksne sommerfuglene sitter gjerne på greiner eller trestammer nær bakken, og flyr sjelden langt. De suger gjerne til seg væske fra råtnende frukt. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika fra Mexico sørover, inkludert Vestindia. Who Are You (Who Am I?). «Who Are You (Who Am I?)» er en amerikansk filmsang, skrevet av Benjamin Weiss og Sid Wayne. Elvis Presley sang den i filmen "Speedway" (1968). Steve Grayson (Presley) fremførte den til Susan Jacks (Nancy Sinatra). Presley hadde nettopp kjeftet på Sinatra, satt henne på disken i en "coffee shop" og kysset henne, da han begynne å synge denne sangen. Presley spilte den inn i MGM Sound Stage, Hollywood, 20. juni 1967 Sangen ble utgitt på LP-platen "Speedway" (RCA Victor LSP 3989 (stereo) og RCA Victor LPM 3989 (mono)) i 1968. MGM-produsent var Jeffrey Alexander Clemens August av Bayern. Clemens August Ferdinand Maria Hyazinth von Bayern (født 16. august 1700 i Brüssel, død 6. februar 1761 på Schloss Philippsburg i Koblenz-Ehrenbreitstein) var en tysk geistlig og kurfyrste. Som Clemens August I. var han fra 1723 til 1761 erkebiskop i Köln og dermed også kurfyrste i Det hellige romerske rike av den tyske nasjon, landsherre for Kurköln såvel som hertug i Vest Recklinghausen og hertugdømmet Westfalen. Han var også Apostolisk legat for den hellige stol såvel som stormester av Den tyske orden. Likeledes var han fyrstebiskop i Regensburg, Münster, Osnabrück, Paderborn og Hildesheim, såvel som innehaver av en rekke andre kirkelige titler. Le Moule. Le Moule er en kommune i Frankrikes oversjøiske departement Guadeloupe i De små antiller. Le Moule er den sjette største kommunen i departementet og ligger nord-øst på øya Grande-Terre. Myscelia. "Myscelia" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Biblidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Disse tropiske sommerfuglene lever i Sør- og Mellom-Amerika. Utseende. Ganske store (vingespenn 60-80 millimeter) sommerfugler med litt flikete vinger. Oversiden er mer eller mindre skinnende blå med hvite eller lysblå flekker og bånd. Blåfargen er en strukturfarge og varierer med vinkelen man betrakter den i. Undersiden er kamuflasjefarget, grå eller brunaktig, forvingen med lyse flekker. Larvene er grønne og piggete. Levevis. Biblidinae er tropiske skogsinsekter som lever i regnskog. Larvene lever på planter i vortemelkfamilien (Euphorbiaceae), særlig slekten "Adelia" og "Dalechampia". Utbredelse. Slekten er utbredt i varme områder av Amerika fra Texas og sørover. Om hans legemes tilblivelse. "Om hans legemes tilblivelse" eller Køln-kodeksen ("Codex Manichaicus Coloniensis") er et hellig skrift innen manikeismen; det er fra 400-tallet og skildrer grunnleggeren Manis liv og virke. Teksten er bare kjent fra et miniatyrmanuskript (3,5 x 4,5 cm) som ble oppdaget hos en antikvitetshandler i Kairo i 1930, og den ble først publisert i 1969. Den er en av de beste samtidige innenfra-beskrivelsene av manikeismen, og består av en kompetent sammenredigering av av utdrag fra skrifter av forskjellige manikeiske lærere, i tillegg til noen utdrag fra Manis egne skrifter. Blant annet er "Det levende evangelium" best kjent gjennom sitater her. Verket ga da det ble kjent ny og utvidet kunnskap om Manis liv og bakgrunn, som at han var født inn i den jødisk-kristne døpersekten elkesaittene og siden brøt med denne. Utdrag fra teksten er oversatt til norsk i antologien "Manikeiske skrifter", 2011. JAZZAID. JAZZAID er en stiftelse, opprettet av Rune Semundseth og Torstein Ellingsen, med formål å samle inn penger til humanitære prosjekter ved å arrangere et årlig CSR-seminar og en jazzkveld. Asterope. "Asterope" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Biblidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Disse tropiske sommerfuglene lever i Sør- og Mellom-Amerika. Utseende. Middelsstore (vingspenn 40-60 millimeter) sommerfugler med avrundede vinger. Vingenes overside har skarpe fargeflekker i blått og gult, hele vingen har en blåaktig metallglans. Forvingens underside er gulaktig med grå spiss. Bakvingens underside er lysgrå med små, svarte flekker som danner et nettmønster, de grå feltene med et blågrønt metallisk skimmer. Levevis. Biblidinae er tropiske skogsinsekter som lever i regnskog. Livssyklusen er dårlig kjent, men larvene til i alle fall én av artene lever på planter i slekten "Paullina" (familien Sapindaceae). Sommerfuglene holder seg nær skogbunnen, men skremmes lett opp og setter seg da gjerne på kvister 3-5 meter over bakken. Utbredelse. Slekten finnes i Sør-Amerika fra Colombia til det sørlige Brasil. Globulære proteiner. Globulære proteiner eller kuleproteiner er en av de to hovedklassene av proteiner. Der den andre er strukturelt protein, også kjent som fiberprotein. Mens fiberproteinene kjennetegnes ved langstrakte strukturer og inngår i kroppens vev (muskler, hår, cellemembraner, indre organer, osv.), er de globulære proteinene mer kuleformede og mer eller mindre vannløselige. De globulære proteinene inngår også i stoffskifteprosesser, immunforsvaret og DNA, som enzymer, transportører (gjennom cellemembraner), sendebud (hormoner) og regulatorer. Den vannløselige egenskapen gjør proteinene i stand til å eksistere i væske som gjør at de kan delta i så mange av de viktige biologiske prosessene. De mest kjente globulære proteinene er insulin, hemoglobin og rubisko. Pyrrhogyra. "Pyrrhogyra" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Biblidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Disse tropiske sommerfuglene lever i Sør- og Mellom-Amerika. Utseende. Ganske store sommerfugler med flikete vinger. Et påfallende trekk er at alle artene har røde øyne. Oversiden er mørkbrun med et bredt, skinnende hvitt tverrbånd midt på vingene. Undersiden er perlemorsaktig hvit i den indre delen, lysbrun i den ytre, det hvite området er gjerne rammet inn av en tynn, rød strek. Det kan også være noen små, blå flekker i den ytre delen. Artene er svært like hverandre, man må granske dem nøye for å skille dem. Levevis. Biblidinae er tropiske skogsinsekter. "Pyrrhogyra"-artene kan finnes i ulike slags skog mellom 500-1600 meter over havet. Larvene lever på planter i såpebærfamilien (Sapindaceae). De voksne sommerfuglene besøker sjelden blomster, men suger til seg væske fra sølepytter, urin, råtnedne frukt og gjødsel. Man har observert at de gjerne er sammen med store maur, uten at maurene angriper dem. Kanskje skiller de ut et luktstoff som har en roende virkning på maurene. Utbredelse. Slekten finnes i Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico i nord til Paraguay og Bolivia i sør. Kastrup fort. Grønne områder på Kastrup fort Kastrup fort (opprinnelig Kastrup batteri) er et område som ligger på Amager og som tidligere var en del av Københavns befestning. Området er ca. 4 hektar stort og omgitt av en 25-60 m bred vollgrav som er 2-3 m dyp. På den andre siden av Amager Strandvej ligger Amager Strandpark. Kastrup fort ble bygget i 1886-1887 og ble overtatt av Københavns kommune i 1925. Området åpnet som folkepark i 1933 etter en omarbeiding ved stadsgartner Valdemar Fabricius Hansen. Kastrup fort ble benyttet av tyskerne under annen verdenskrig. Stara Zagora oblast. Stara Zagora oblast er en forvaltningsenhet ("Oblast") i det sentrale Bulgaria. Den største byen, som også er administrasjonssentrum er Stara Zagora. Kommuner. Stara Zagora oblast er inndelt i 11 kommuner (entall: oбщина, "obshtina" – flertall: oбщини, "obshtini") Bells Beach. Bells Beach er en strand i delstaten Victoria i Australia. Den er en verdenskjent surfestand blant annet har surfemesterskapet Rip Curl Pro Surf & Music Festival (tidligere kjent som Bells Beach Surf Classic) blitt arrangert siden 1961. Stranden ligger ved Great Ocean Road i nærheten av byene Torquay og Jan Juc 103 kilometer sørvest for delstatshovedstaden Melbourne. Saga Oil. Saga Oil ASA var et uavhengig norsk oljeselskap etablert i 2005 med virksomhet i Russland. Gründer var Malvin Høydal og hovedkontoret lå på Forus. Selskapet hadde på det meste 80 ansatte i Norge og Russland. Virksomheten ble lagt ned i 2009 og selskapet skiftet navn til Oren Oil. Det er ingen forbindelse mellom Saga Oil og de tidligere oljeselskapene Saga Petroleum eller Sagex Petroleum. Historie. Saga Oil ble grunnlagt av Malvin Høydal i november 2005. Forretningsidéen var å satse på kjøp og utvikling av oljefelt i modne områder i Russland og det tidligere Sovjetunionen. Malvin Høydal ble selskapets første administrerende direktør og David Ottesen ble valgt til styreformann. På eiersiden satt blant andre Arne Blystad, Einar Sissener, tidligere Nille-eier Mons Aarskog og Sevan-gründer Jan Erik Tveteraas. I 2005 gjorde selskapet en avtale om å kjøpe det russiske selskapet Promgeotek LLC for 22 millioner amerikanske dollar. Selskapet eide oljefelter i Orenburg-regionen nær grensen til Kasakhstan. Målet var å produsere 12 000 fat olje per dag i 2009. I 2006 pågikk en navnestrid med Hydro om retten til å bruke «Saga»-navnet. Hydro mente de hadde rett til navnet, gjennom sitt kjøp av Saga Petroleum. Saga Oil vant imidlertid fram i Oslo Tingrett i desember 2006. I mars 2008 kjøpte selskapet seg inn i en ny lisens i Russland for 55 millioner kroner. I juli samme år ble det kjent at selskapet ikke kunne innfri et obligasjonslån på 100 millioner kroner som forfalt til betaling. Produksjonen og dermed inntektene var lavere enn forventet. Malvin Høydal gikk i august av som administrerende direktør og ble erstattet av Mads Grinrød. Samtidig ble Stig Hetlevik satt inn som ny styreleder. Etter vel en måned ble Grinrød erstattet av John Arne Farstad som administrerende direktør. I februar 2009 var selskapet insolvent, og alle ansatte ble sagt opp unntatt daglig leder John Arne Farstad. Senere samme år ble styret byttet ut og navnet endret til Oren Oil. I oktober 2009 ble det kjent at det nye styret anmeldte Malvin Høydal til politiet mistenkt for millionsvindel. Jan Juc (Victoria). Jan Juc er en by i delstaten Victoria i Australia. Den ligger 100 kilometer sørvest for delstatshovedstaden Melbourne og hører til lokalstyret Surf Coast Shire. Byen ligger ved kysten av Bass-stredet ved starten av Bellarine-halvøya. Det nærmeste større stedet er Torquay. Byen er kjent for stranden som er populær blant surfere. I 1990-årnee fant en surfer det eneste kjente fossilet av typen Janjucetus hunderi på en strand ved Jan Juc. Framtidsfrø – spirer for en bedre verden. "Framtidsfrø – spirer for en bedre verden" er en sakprosabok (antologi) om bærekraftig utvikling innen ulike samfunnsområder, utgitt av Abrakadabra forlag høsten 2011. Boken har bidrag av bl.a. Erik Dammann, Helge Hognestad, Gunnar Tellnes, Helge Torvund, Markus Lindholm, Dag Andersen, Øystein Dahle, Hans-Jürgen Schorre, Anna Luise Kirkengen, Tor-Johan Ekeland, Arne Johan Vetlesen, Ove Jakobsen, Lars Hektoen, Iulie Aslaksen m.fl. Den ble lansert på et seminar på Litteraturhuset i oktober 2011. Boken tar opp tema som helse og medisin, økologisk levemåte, forbrukersamfunnet og økonomi. Helge Torvund beskriver boken som "ein verktøykasse, ei oppslagsbok som presenterer nye syn og grøne løysingar." Åpningskapittelet, skrevet av Erik Dammann, er en framtidsfabel der en student og en professor i år 2200 diskuterer hvorfor menneskeheten ikke endret kurs før det var for sent. Boken har blitt anmeldt av bl.a. Thomas Hylland Eriksen i Morgenbladet, Freddy Fjellheim i Klassekampen, Kari Gåsvatn i Nationen, Wanda Widerøe i Ren Mat, og Stein Arne Sæther i Adresseavisen. En av bidragsyterne, Ingvald Erga, jobber med en film basert på boken. Wangaratta (Victoria). Wangaratta er en by i delstaten Victoria i Australia. Den ligger 230 kilometer nordøst for delstatshovedstaden Melbourne og er administrasjonssenter for lokalstyret Rural City of Wangaratta. Byen ligger langs Hume Highway mellom Benalla og Albury-Wodonga. Ved Wangaratta renner elvene Ovens og King sammen. Wangaratta ligger ikke langt fra Falls Creek og Mount Hotham som er to av Victorias største vintersportssteder. Hans-Jürgen Schorre. Hans Jürgen Schorre (født 1958) er en norsk/tysk teolog og miljøverner, med særlig interesse for økologisk teologi/etikk. Han er seniorrådgiver for miljø- og samfunnsspørsmål i Kirkerådet, hvor han har vært ansatt siden 1996. Han er koordinator for Kirkelig nettverk for miljø, forbruk og rettferd og for det felleskirkelige prosjektet Skaperverk og bærekraft (Grønn kirke), som ble etablert i 2009 (etter modell av Den danske kirkes prosjekt Grøn kirke). Schorre er utdannet i biologi, teologi og pedagogikk, og har tidligere bl.a. vært lærer og journalist. Han deltok i oppbyggingen av Stiftelsen Fairtrade Norge, hvor han har vært både daglig leder og styreleder, og representerer Den norske kirke i en rekke internasjonale nettverk. Rensåelva. Rensåelva har utspring i fjellmassivet nord for Skittendalstinden på Skånlandhalvøya i Troms. Elva har utløp i Astafjorden ved Elvebakken. Det går laks, sjøørret og sjørøye omlag 5 kilometer oppover elva, til Kistefossen. Videre oppover fra Kistefossen og litt forbi Lamarkvannet, danner elva sørgrense for Balteskardvatnet naturreservat. Elva inngår i "Verneplan for vassdrag", og ble vernet i 1972. Anna Luise Kirkengen. Anna Luise Kirkengen er en norsk lege. Hun er professor II i samfunnsmedisin ved NTNU og Universitetet i Tromsø, og seniorforsker ved Akershus universitetssykehus. Hun er dr. med. fra 1998 med en avhandling om helseproblemer i voksenlivet som følge av seksuelle overgrep i barndommen, som ble utgitt som bok av Kluwer Academic Publishers i 2001 med tittelen "Inscribed Bodies". Hun er legeutdannet ved Universitet i Hamburg og Universitetet i Oslo i 1971/1972, og har vært allmennlege i Oslo siden 1975. Fylogenetisk nomenklatur. Fylogenetisk nomenklatur er et alternativ til tradisjonell biologisk klassifikasjon. Innenfor fylogenetisk nomenklatur skal alle grupper defineres ut fra kladistikk, det vil si fra sin posisjon i et stamtre og ikke gjennom anatomiske trekk slik som i tradisjonell systematikk. Et annet viktig trekk ved fylogenetisk nomenklatur er mangelen på obligatorisk hierarkiske kategorier (klasse, orden, familie etc). Definisjoner. I tradisjonell systematikk har ikke navnene til et gruppe noen definisjon. De er i stedet knyttet til et typeeksemplar som den aktuelle art eller gruppen ble beskrevet ut fra. Enkelte biologer mener at dette ikke er et tilfredsstillende system. Særlig har de påpekt at forskjellige grupper gis forskjellige kategorier, og at denne taxonomiske ustabiliteten ikke viser til manglende kunnskap om stamtreet, men smak og behag hos den enkelte forsker. I fylogenetisk nomenklatur bruker derimot kladistiske definisjoner for å gi navn til en monofyletisk gruppe, og dette navnet knyttet direkte til selve definisjonen. På denne måten vil enhver endring av et navn være uaktuelt, selv om innholdet i en gruppe kan endres dersom ny forskning endrer stamtreet det er basert på. Tradisjonelt har fylogenetisk nomenklatur strengt holdt seg til å navngi monofyletiske grupper, men det er i prinsippet også mulig å bruke det samme systemet for å sette navn på parafyletiske grupper. Bakgrunnen for fylogenetisk nomenklatur har imidlertid hele veien vært å fjerne parafyletiske grupper, slik som klasse Reptilia. Tradisjonell og fylogenetisk innfallsvinkel. Tradisjonell og fylogenetisk nomenklatur har forskjellig utgangspunkt for sine beskrivelser. En tradisjonell beskrivelse av for eksempel pattedyr vil kunne starte med en oppramsing av de artene eller gruppene som skal dekkes og vise trekk ved disse dyrene (melkekjertler for eksempel), eller ved å vise til en såkalt «nøkkelkarakter», et enkelt trekk som er lett å definere og som gjerne også finnes på fossiler. For pattedyr er dette kjeveleddet, som hos pattedyr består av underkjevebeinet og squamosum (en del av skalletaket), mens det for krypdyr består av andre knokler som er homologe med våre øreknokler. Innefor fylogenetisk nomenklatur vil imidlertid stamtreet selv utgjøre definisjonen. Pattedyr kan for eksempel defineres som «alle etterkommere etter den siste felles stamfar mellom brunbjørn og maurpiggsvin» (en kronegruppedefinisjon), eventuelt som «alle etterkommere etter siste felles stamfar mellom brunbjørn og "Morganucodon"» om man ønsker å få med de fossile gruppene som inkluderes av den tradisjonelle definisjonen. Sett fra en annen synsvinkel gir tradisjonell systematikk arter navn og plasserer den i høyere kategorier, hvorav noen, men ikke alle er monofyletiske, mens fylogenetisk nomenklatur fokuserer på monofyletiske grupper og gir dem navn. Analog med kjemisk klassifisering. Tilhengere av fylogenetisk nomenklatur hevder at tradisjonell systematikk med sine kategorier ikke setter skarpe grenser for hva som inkluderes i de forskjellige gruppene, og at disse grensene flyttes ettersom når ny forskning endrer stamtreet. De foretrekker den fylogenetiske framgangsmåten, siden selve definisjonen på en gruppe forblir konstant selv om treet endres. Det er imidlertid ingen enighet om hvorvidt slike endringer er vanlige i naturvitenskaper utenfor biologien, og om det er tilfelle, hvorvidt biologi skal følge praksisen i andre vitenskaper. Kjemi har blitt brukt som eksempel. Michel Laurin, en av de fremste forkjemperne for fylogenetisk nomenklatur, mener at det periodiske system har vært stabilt siden Dmitrij Mendelejev framsatte det i 1869, nettopp fordi definisjonene er presise og knyttet til navnet på hvert enkelt grunnstoff. Han mener biologisk systematikk bør følge dette eksemplet og gi så skarpe og presise fefinisjoner som mulig. Michael Benton, en framstående tilhenger av kategoribasert nomenklatur, mener at biologi og kjemi er vesensforskjellige. De fysiske egenskapene til grunnstoffer er et resultat av uforanderlige fysiske lover, mens Jordas mange arter er et resultat av stadig evolusjonær forandring. Fra dette perspektivet er det mindre viktig at definisjoner er stabile enn at systematikken er nyttig gjennom at et navn på en gruppe stort sett viser til de samme organismene. Han anser at fylogenetisk nomenklatur søker stabilitet for selve definisjonen, mens tradisjonell systematikk søker stabilitet for innholdet i hver gruppe, og foretrekker den tradisjonelle systematikken som langt mer nyttig. Mangel på kategorier. de nåværende nomenklaturkodene fastslår at en formell systematisk enhet må ha en kategori. Det er imidlertid et begrenset antall over- og underkategorier. Tilhengere av fylogenetisk nomenklatur hevder at klassifisering som bruker kategorier og som inkluderer fugler som en del av klasse krypdyr, vil måtte frata fuglene statusen som klasse og sette dem lavere, kanskje som slekt, på tross av rundt 12 000 kjente arter. Tilsvarende har andre foreslått å opprette ny nye kategorinivåer mellom familie og superfamilie for å fullt ut kunne klassifisere sild, mens andre har laget en lang rekke nye kategorier for å kunne håndtere greiningen i pattedyrenes stamtre. I tradisjonell systematikk skal også navn på grupper ha spesielle endelser avhengig av kategori. Om en gruppe endrer kategori (for eksempel går fra å være underfamilie til familie), skal de også endre endelse. Dette har ført til flere navn med mer eller mindre samme betydning på for eksempel menneskeaper: Hominini (trib, en enhet under underfamilie) og Hominidae (familie). I fylogenetisk nomenklatur har ikke nivået i hierarkiet noe å si for hvordan navnet skrives. Imidlertid er ikke kategorier som sådan forbudt. De er bare ikke ansett som en del av navnsettingen: De har ingen innflytelse på hvordan navn utformes, hvilke grupper som er samlet under hvilke navn eller den hierarkiske rekkefølgen. Det står derved enhvær fritt å benytte kategorier eller ikke. Historie. Fylogenetisk nomenklatur bygger på ideen om at livets mangfold kan illustreres som et slektstre. Med Darwins arbeider ble dette den rådende måten å framstille evolusjon på. Metodene for å finne stamtrær har variert fra fenetikk (numerisk systematikk), via evolusjonær systematikk til kladistikk. Fra 1960-tallet og framover ble kategoriløs systematikk nå og da foreslått, men hadde lite gjennomslag før på 1990-tallet. De grunnleggende ideene til fylogenetisk nomenklatur (mangel på obligatoriske kategorier og noe som likner på fylogenetiske definisjoner) kan spores tilbake til Edwin Goodrich som i 1916 foreslo å bruke utrykket Sauropsida til å omfatte fugler og en del av Reptilia, og Theropsida for å omfatte pattedyr og en annen del av Reptilia (de pattedyrliknende krypdyrene). Han gav ingen av navnene noen kategori, og foreslo heller ingen trekk som definerte dem annet enn hvorvidt de hørte til på den ene eller den andre grenen i stamtreet. Goodrich argumenterte også for å gå bort fra navnet «Reptilia» når stamtreet var tilstrekkelig godt kjent til å fastslå hvilke grupper som hørte hjemme på hvilken gren. Goodrich inndeling ble imidlertid stort sett ignorert, muligens fordi gode fylogenetiske metoder enda ikke var utviklet. Prinsippet om at kun monofyletiske grupper skulle ha formelle navn ble mer populær på andre halvdel av 1900-tallet. Den spredte seg sammen med kladistikk, som er et bærende element i fylogenetisk nomenklatur. Samtidig ble det klart at de obligatoriske kategoriene kunne skape problemer. Det kom flere forslag til drastiske endringer av kategorisystemet, og enkelte forskere gikk inn for å fjerne kategoriene helt, slik som kladistikkens far Willi Hennig, som gikk bort fra et forslag om å basere kategoriene på geologisk alder og til et kategoriløst system. Den fylogenetiske nomenklaturen fikk sin første publikasjon med Jacques Gauthiers arbeider på fuglenes opprinnelse i 1986. Dette ble snart fulgt av teoretiske artikler som la fram prinsippene for fylogenetisk nomenklatur, og artikler der navn ble satt på diverse grupper, for det meste virveldyr. For å unngå en splittelse i systematikken foreslo Gauthier ovenfor to medlemmer av ICZN å begrense formelle navn til monofyletiske grupper og å gå bort fra Linnes kategorier. Dette ble avvist på stedet. Dette førte til at Gauthier, kollegaen Kevin de Quieroz og botanikeren Philip Cantino begynte å skrive en egen nomenklaturkode, PhyloCode i 2000, og foreningen International Society for Phylogenetic Nomenclature for å utforme reglene. Det er imidlertid ikke noen stor støtte for å forlate de eksisterende nomenklaturkodene til fordel for PhyloCode. PhyloCode er fortsatt ikke ferdigskrevet, og det er usikkert når den offisielt skal lanseres og hvor stor utbredelse den får. Eliteserien i futsal 2009/10. Eliteserien i futsal 2009/10 var det øverste nivået i norsk herrefutsal sesongen 2009/10. KFUM vant ligaen, mens Nordpolen og Lillehammer rykket ned til 1. divisjon. Signe Swensson. Signe Swensson (født 23. november 1888 i Trondhjem, død 22. april 1974) var en norsk lege og politiker (H). Hun var stortingsrepresentant fra 1931 til 1936. Hun hadde studentereksamen fra Trondhjems katedralskole fra 1911, lærerinneeksamen fra Kristiania lærerskole fra 1912, medisinsk embedseksamen fra 1922 samt studier i hudsykdommer ved Rikshospitalet og klinikker i Paris, Berlin, Wien, New York og Chicago. Swensson var lærerinne i folkeskolen i Trondhjem 1913–1917, kandidat ved Trondhjem sykehus, Ullevål sykehus og Rikshospitalet 1923–1925, distriktslege på Frøya og fiskerilege på Titran og Halten vinteren 1926, fiskerilege på Skrova i Lofoten vinteren 1927 og lege med hudsykdommer som spesialitet i Trondhjem fra 1927. Fra mai 1945 var hun bestyrer ved poliklinikk og sykehusavdeling for veneriske sykdommer hos kvinner i byen. Swensson var aktiv i politikken og organisasjonslivet som formann i Trondhjems Kvinneråd fra 1930, innvalgt på Stortinget fra Trondheim og Levanger 1931–1936, formann i Norges Yrkeskvinners Landsforbund 1936–1946, medlem av Trondheim bystyre 1937–1947, medlem av Statens boligplankomité av 1938 og viseformann i Trondheim skolestyre 1939–1945. Hun var viseformann og fungerende formann i Norsk Kvinnesaksforening. På Stortinget var hun sekretær i Helsekomiteen 1931–1933 og medlem av Universitets- og fagskolekomiteen 1934–1936. Som stortingskandidat i 1930 brukte hun slagordet «Signe Norge, Signe Høire, Signe Swensson!» på plakater. Hun var datter av den svenskfødte kjøpmannen Pehr Gustaf Swensson og søster av overlege Nils Victor Swensson. Signe Swensson var fra 1936 gift med overrettssakfører Finn Huseby Kopperud, som hun fikk fire barn med, men ekteskapet ble senere oppløst. Eurytela. "Eurytela" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Biblidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Disse sommerfuglene lever i Afrika. Utseende. Middelsstore (vingespenn 40-55 millimeter), brune eller svarte sommerfugler med flikete vinger. Oversiden er brun til svart med lysere ytre del eller et lyst tverrbånd, undersiden brunspraglete. Levevis. Biblidinae er tropiske skogsinsekter. Disse artene finnes mest i landskap med en mosaikk mellom skog og savanne. Larvene lever på planter i vortemelkfamilien (Euphorbiaceae), også på ricinusbusk ("Ricinus communis") og en del andre planter. Utbredelse. Slekten er utbredt i Afrika sør for Sahara, også på Madagaskar. Sana (elv). Sana er en elv i de nord-vestlige delene av Bosnia-Hercegovina. Den renner gjennom byen Sanski Most og er en av sideelvene til Sava i nord. UEFA Super Cup 1998. UEFA Super Cup 1998 var den 24. utgaven av cupturneringen UEFA Super Cup. Finalen ble for første gang offisielt spilt med én kamp på nøytral bane i Monaco mellom vinner av 1998 (Chelsea FC) og vinner av 1998 (Real Madrid CF), hvor førstnevnte lag til slutt vant 1–0 etter scoring av Gustavo Poyet sent i andre omgang. Eksterne lenker. 1998 Det store syriske opprøret. Det store syriske opprøret (arabisk:; "aṯ-Ṯawra as-Sūriyyah al-Kubrā"; fransk: "Grande révolte syrienne"), også kalt den syriske revolusjon ("Révolution syrienne"), nasjonalrevolusjonen ("Revolution nationale") eller Det store drusiske opprøret'", ble utkjempet fra 1925 til 1927 og var det lengste og største antikolonialistiske opprøret i det arabiske Midtøsten i mellomkrigstida. Opprøret var den første massebevegelsen mot kolonistyret i regionen, og det mobiliserte bønder, arbeidere og veteransoldater heller enn urbane eliter og nasjonalistiske intellektuelle. Opprøret mislyktes i å frigjøre Syria fra fransk okkupasjon, men det ble en modell for senere folkelig nasjonalisme og motstand helt fram til i dag, og senere arabiske opprør mot fremmed styre har gjenbrukt språket og taktikkene fra det store syriske opprøret. Bakgrunn. a>, her i 1925 eller 1926. Etter første verdenskrig, hvor det osmanske riket ble beseiret av de allierte, ble dagens Syria og Libanon omgjort fra et osmansk territorium til det franske Syria-Libanon-mandatet. Dette stred mot løftene de allierte hadde gitt araberne om en uavhengig stat som takk for deres bidrag i krigen under araberoppstanden, og araberne opprettet den første arabiske staten, Det arabiske kongedømmet Syria, med Fayṣal ibn Ḥusayn som konge. Da franskmennene begynte å innta landet møtte de motstand i Ladhiqiyah-fjellene i 1919 og i Haram-fjellene i nordvest i 1920. Disse opprørerne brukte bakholdsangrep og raid mot fienden, men de ble slått ned i 1921 etter at man hadde kuttet av støtten de fikk fra Tyrkia og den syriske regjeringa. 25. juli 1920 inntok franske soldater Dimašq etter at kong Fayṣal hadde overtitt seg og etter at de to dager tidligere hadde beseiret Yusuf al-‘Aẓmah i slaget om Khan Maysalun, det viktigste slaget under den fransk-syriske krig. Fayṣal flyktet til Transjordan, mens general Henri Gouraud ble mandatets høykommissær. Da franskmennene hadde befestet sitt styre, delte de Syria og Libanon inn i fem stater: Damaskus, Aleppo, Alawitstaten (Latakia), Stor-Libanon og Druserstaten (se kart). Årsaker. a> brenner etter et fransk bombeangrep 18. oktober 1925. Blant de mange årsakene historikere har ment forårsaket det syriske opprøret er konfrontasjonen mellom den drusiske politiske eliten, ledet av Aṭraš-klanen, og den mandatmyndighetene i Dimašq. Viktigst her for begge sider var graden av selvstyre franskmennene var villige til å gi herskerne av Druserstaten ("Ǧabal al-Durūz," "Drusernes fjell"). Under påskuddet "modernisering" forsøkte franskmennene å fjerne den tradisjonelle eller "føydale" eliten og påtvinge provinsene sine egne underordnede som guvernører. Denne kampanjen hadde også som mål å påtvinge druserne andre "sivilisasjonsaspekter," som et sekulært rettssystem, som alle hadde som formål å undergrave etablerte normer og regler for å kunne spre mandatmyndighetenes innflytelse. Den endelige utløsende årsaken til opprøret skal ha vært at myndighetene i Dimašq utnevnte kaptein Gabriel Carbillet som Druserstatens guvernør. I følge Michael Provence, forfatteren av "The Great Syrian Revolt and the Rise of Arab Nationalism", forsøkte Carbillet å frata drusernes deres "føydale" styre over regionen, og for å nå dette målet skal han ha tvunget šayḫene til å jobbe med tvangsarbeid for moderniseringsprosjekter, slik som bygging av veier. Som en konsekvens av dette ble protester fra dusersamfunnets medlemmer slått ned, landsbyer opprettet militser og regionhovedstaden Suwayda ble beleiret. Revolusjonen. Drusiske krigere under opprøret i 1925. 23. august 1925 erklærte Sulṭan al-Aṭraš offisielt et opprør mot Frankrike. Han oppfordret Syrias forskjellige etniske og religiøse samfunn at de skulle motsette seg fremmed styre over sitt land, og al-Aṭraš lyktes i å skaffe seg hjelp fra store deler av befolkningen i et opprør som nå spredte seg gjennom Syria, ledet av folk som Ḥasan al-Ḫarratt, Nasib al-Bakri, 'Abd ar-Raḥman aš-Šahbandar og Fawzi al-Qawiqji. De første kampene begynte 21. juni 1925 med slaget ved al-Kafr og fortsatte 2.-3. august med slaget ved Mazr'a, hvor druserne vant, og de følgende slagene ved Salkhad, Almsifarh og Suwayda. Etter opprørerne hadde vunnet flere seire mot franskmennene sendte Frankrike flere tusen soldater til Syria og Libanon fra Marokko og Senegal. Disse var utstyrt med moderne våpen, mens opprørenes utstyr var gammeldags. Dette kom til å endre opprørets gang, og gjorde at de franske styrkene kunne gjeninnta mange byer, selv om hard motstand fortsatte helt fram til våren 1927. Franskmennene dømte Sulṭan al-Aṭraš og de andre lederne, men al-Aṭraš unnslapp sammen med andre opprørere til Transjordan og ble siden gitt amnesti. I 1937, etter at den fransk-syriske uavhengighetsavtalen hadde blitt undertegnet i 1936, vendte han tilbake til Syria, hvor man ble møtt av en stor folkelig begeistring. Resultater. Et resultat av opprøret var at høykommissærene og de militære offiserene i Syria ble erstattet. For eksempel ble høykommissær Maurice Sarrail byttet ut med Henry de Jouvenel etter at opprørerne hadde angrepet al-'Aẓm-palasset i Dimašq. Dimašq ble også utsatt for omfattende bombing, og en fjerdedel av byen ble brent. Frankrike sendte en av sine fremste militære ledere, general Maurice Gamelin etter at opprørernes styrke vokste og de hadde vunnet flere seire. Syria ble gjenforent etter å ha blitt oppdelt i mindre stater, og franskmennene godtok at han hold valg som ble vunnet av opposisjonen, som ble ledet av Ibrahim Hananu og Hashim al-Atassi. Iulie Aslaksen. Iulie Margrethe Nicolaysen Aslaksen (født 24. mars 1956) er en norsk samfunnsøkonom og forsker I ved Statistisk sentralbyrå, med energi- og miljøøkonomi, herunder bærekraftig utvikling og klimapolitikk og -økonomi, som forskningsområder. Tidligere har hun forsket på oljeøkonomi. Hun er cand. oecon. fra UiO i 1981 og dr. polit. fra 1990. Hun har vært gjesteforsker og Fulbright-stipendiat ved Harvard University og University of California, Berkeley, og førsteamanuensis ved UiO. Hun var medlem av Petroleumsprisrådet fra 1990 til 2000 og satt i de offentlige utvalgene som ledet til NOU 1988:21 om Norsk økonomi i forandring og NOU 1999:11 om Analyse av investeringsutviklingen på kontinentalsokkelen. Nessaea. "Nessaea" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Biblidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Disse tropiske sommerfuglene lever i Sør- og Mellom-Amerika. Utseende. Middelsstore, bredvingede sommerfugler. Oversiden er mørk med metalliske, blå bånd (som skyldes strukturfarger, dermed forandrer de farge med vinkelen man ser dem fra) og av og til også oransje flekker. Undersiden er grønnlig med et lyst skråbånd i forvingen. Levevis. Nessaea-artene lever i tropisk regnskog opptil 800 meter over havet. Larvene utvikler seg på planter i vortemelkfamilien (Euphorbiaceae). De voksne sommerfuglene besøker sjelden blomster, men suger væske fra råtnende frukt, urin og gjødsel. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico i nord til Bolivia i sør. Tillæg til den evangelisk-christelige Psalmebog. Tillæg til den evangelisk-christelige Psalmebog var den første salmesamlingen som ble autorisert for bruk i gudstjenester i Norge. Tidlig på 1800-tallet brukte de fleste norske menigheter enten Kingos salmebok frå 1699 eller Evangelisk-christelig Psalmebog fra 1798. Ved kongelig resolusjon av 10. september 1853 ble et "Tillæg til den evangelisk-christelige Psalmebog" autorisert for bruk ved siden av den "Evangelsk-christelige" i Vor Frelsers Menighed i Christiania. Dette «Christianiatillægget» ble etterhvert brukt av de fleste norske menigheter som brukte den "Evangelisk-Christelige". Dette salmeboktillegget er den første salmesamlingen som ble autorisert for bruk i gudstjenester i Norge. Salmene i Christianiatillegget er ordnet tematisk. Tillegget ble òg brukt ved siden av Kingos salmebok. Det islamske opprøret i Syria. Det islamske opprøret i Syria (arabisk:; "Tamrud al-ʾIḫwān al-Muslimūn"; "Det muslimske brorskap-opprøret") var en serie med væpnede opprør mellom 1976 og 1902 utført av sunni-islamister, hovedsakelig medlemmer av Det muslimske brorskap, mot det syriske regimet til Ḥāfiẓ al-ʾAsad. Opprøret mot Ba'athpartiets styre i Syria ble av regimet kalt "den lange terrorkampanjen." Islamistene angrep både sivile og ikketjenestegjørende soldater, og sivile ble også drept i regimets gjengjeldelsesoperasjoner. Opprøret førte til massakren i Ḥamā i 1982, hvor mellom 10.000 og 40.000 ble drept i byen av den syriske hæren. Evangelisk-christelig Psalmebog til Brug ved Kirke- og Huus-Andagt. Evangelisk-christelig Psalmebog til Brug ved Kirke- og Huus-Andagt er en dansk salmebok som ble autorisert for bruk i gudstjenester i 1798 og brukt i Norge frem til den ble avløst av "Landstads kirkesalmebog" i 1870. Salmeboken ble utarbeidet under ledelse av biskop N.E. Balle og er sterkt preget av rasjonalistisk kristendom. I julesalmene blir ikke Betlehemsstjernen, stallen eller hyrdene nemnt. Djevelen og folketro er forsøkt luket ut. Det meste av den pietistiske salmediktingen er utelatt, boken har bare med elleve, endog reduserte, Brorsonsalmer. Det ble lagt stor vekt på et enkelt og forstålig ordvalg. Den "Evangelisk-christelige" salmeboken har 560 nummer. Salmane er ordnet teamatisk i tre hovedbolker: «Lov- og Takke-Psalmer» (om Gud og Jesus), «Bede-Psalmer» (om kristenlivet) og «Tids-Psalmer» (om menneskelivet). Mange av biskoper arbeidet for denne boken, men den var dårleg likt av lekfolket, spesielt på bygdene, da den var prega av rasjonalistisk kristendom. Nyere salmebøker har holdt seg nærmere originalteksten til Brun. Ved kongelig resolusjon av 10. september 1853 ble et "Tillæg til den evangelisk-christelige Psalmebog" autorisert for bruk ved siden av den "Evangelsk-christelige" i Vor Frelsers Menighed i Christiania. Dette «Christianiatillægget» ble etterhvert brukt av de fleste norske menigheter som brukte den "Evangelisk-Christelige". Skien Baptistmenighet. Skien Baptistmenighet ble stiftet i 1860, og er landets eldste og største baptistmenighet. Pastor er Sveinung Vaagen og menighetsleder er Harald Dønnestad. Brest voblast. Brest voblast (hviterussisk: Брэ́сцкая во́бласць; russisk: Брестская область) er en provins (voblast) i Hviterussland. Administrasjonssenteret ligger i Brest. Brest voblast har 1 462 900 innbyggere (2004) og dekker et areal på 33 700 km² som utgjør ca 15,7 % av Hviterusslands areal. Provinsen grenser til Polen i vest og Ukraina i sør og Hrodna voblast og Minsk voblast i nord og Homjel voblast i øst. Bilgola (New South Wales). Bilgola er en av Sydneys bydeler i New South Wales i Australia. Den ligger 33 kilometer nordøst for Sydney sentrum og er del av lokalstyret Pittwater Council. Bilgola ligger ved kysten av Stillehavet mellom Avalon i nord og Newport i sør. Ringarooma (Tasmania). Ringarooma er en liten by på Tasmania i Australia. Den ligger i det nordøstlige hjørnet av øya, 89 kilometer nordøst for Launceston og er del av lokalstyret Dorset Council. Området ble bosatt i 1860-årene og byen ble grunnlagt i 1882. Lars Hektoen. Lars Hektoen (født 1949 på Tynset) er en norsk bankmann og forfatter. Han har siden 2003 vært banksjef for Cultura Bank. Han har mastergrad i økonomi fra Universitetet i St. Gallen i Sveits og har jobbet innen finansnæringen siden 1975. Han var direktør og leder for kapitalmarkedsaktivitetene til Chase Manhattan Bank Norge fra 1986 til 1995, administrerende direktør for ABB Financial Services i Norge fra 1995 til 2001 og for ABB Treasury Center i USA fra 2001 til 2003. Før han ble banksjef for Cultura var han blant annet styremedlem i banken og deltok i grunnleggelsen av banken i 1996. Han er medforfatter av antologien Framtidsfrø, Abrakadabra forlag 2011. Homjel voblast. Homjel voblast (hviterussisk: Гомельская вобласць; russisk: Го́мельская о́бласт) er en provins (voblast) i Hviterussland. Provinsens areal er 33 700 km². I 2004 hadde provinsen 1 462 900 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Homel. Provinsen grenser til Ukraina i sør og Mahiljoŭ voblast og Minsk voblast i nord og Brest voblast i vest. Byer i Homjel voblst. Hviterussiske og Russiske navn i kursiv, innbyggere 1. januar 2004 Ectima. "Ectima" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Biblidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Disse tropiske sommerfuglene lever i Sør- og Mellom-Amerika. Utseende. Middelsstore sommerfugler med brede vinger. Oversidens grunnfarge er brungrå, med svarte tverrstreker. Forvingen har et bredt, snøhvitt skråbånd. Levevis. Biblidinae er tropiske skogsinsekter. Larvene lever på planter i vortemelkfamilien (Euphorbiaceae). De voksne sommerfuglene soler seg gjerne på trestammer noen meter over bakken. De holder da hodet nedover og vingene lagt flatt mot barken. De kommer gjerne til råtnende frukt. Artene lever i primær, tropisk regnskog mellom 200 og 800 meter over havet. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sør- og Mellom-Amerika, fra Mexico til Argentina. Ove Jakobsen. (født 1952) er professor i økologisk økonomi ved, ved Universitetet i Nordland. Han er dr. oecon. fra Norges handelshøyskole i 1989 og Cand. Philol. (hovedfag filosofi) Universitetet i Bergen 1991, Høyere Avdeling Eksamen (HAE), Norgens Handelshøgskole 1987, og hovedfag fra Statens lærerhøgskole i 1982 Anne Lise Søvde. Anne Lise Søvde (født 1978) er daglig leder i Norsk Råd for Misjon og Evangelisering (NORME), en fellesorganisasjon for 40 organisasjoner og kirkesamfunn. Hun har tidligere arbeidet i De norske pinsemenigheters ytremisjon (PYM) og vært lærer på Gå Ut Senteret i Hurdal. Søvde har vært misjonær og lærer ved en teologisk fagskole i Cordoba i Spania. Hun har mastergrad i kristendomskunnskap fra Menighetsfakultetet, bachelorgrad i teologi fra Ansgar Teologiske Høgskole i tillegg til teologisk utdannelse fra Centro Superior de Teologia de Asambleas de Dios i Spania. Søvde var en av de norske delegatene til Lausanne III-kongressen i Cape Town i oktober i 2010. Søvde ble daglig leder i Norsk Råd for Misjon og Evangelisering (NORME) i oktober 2011. Hun er den første kvinne (og pinsevenn) som leder NORME. Epiphile. "Epiphile" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Biblidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Disse tropiske sommerfuglene lever i Sør- og Mellom-Amerika. Utseende. Middelsstore, brune sommerfugler med flikete vinger. Bakvingen har et metallisk blått felt, forvingen oransje tverrstriper. Levevis. Larvene lever på planter i vortemelkfamilien (Euphorbiaceae). Utbredelse. Slekten finnes i Mellom- og Sør-Amerika. UEFA Super Cup 1999. UEFA Super Cup 1999 var den 25. utgaven av cupturneringen UEFA Super Cup. Finalen ble for andre gang offisielt spilt med én kamp på nøytral bane i Monaco mellom vinner av 1999 (SS Lazio) og vinner av 1999 (Manchester United FC), hvor førstnevnte lag til slutt vant 1–0 etter scoring av Marcelo Salas. Dette var for øvrig siste gang at vinneren av cupvinnercupen ble automatisk kvalifisert til Super Cup, da cupvinnercupen ble avviklet til fordel for UEFA-cupen. Eksterne lenker. 1999 Hrodna voblast. Hrodna voblast (hviterussisk: Гро́дзенская во́бласць; russisk:Гродненская область) er en provins (voblast) i Hviterussland. Provinsens areal er 25 000 km². I 2004 hadde Hrodna voblast 1 146 200 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Hrodna. Provinsen grenser til Polen i vest og til Litauen og Vitebsk voblasti i nord og Minsk voblast i øst og Brest voblast i sør. Vila (sommerfugl). "Vila" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Biblidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Disse sommerfuglene lever i tropisk Amerika. Utseende. Middelsstore, mørke, forholdsvis smalvingede sommerfugler. Vingenes overside er svart med hvite eller lysblå flekker og bånd. Undersiden er mønstret i oransje, svart og hvitt. Levevis. "Vila"-artene lever i tropisk regnskog mellom 200 og 800 meter over havet. De soler seg gjerne oppe i bladverket, men kan komme ned til bakken for å drikke fra mineralrik, fuktig jord eller leire. Utbredelse. Slekten er utbredt i den nordlige halvdelen av Sør-Amerika. UEFA Super Cup 2000. UEFA Super Cup 2000 var den 26. utgaven av cupturneringen UEFA Super Cup. Finalen spilt som én kamp på nøytral bane i Monaco mellom vinner av 00 (Galatasaray SK) og vinner av 2000 (Real Madrid CF), hvor førstnevnte lag til slutt vant 2–1 etter scoring av Mário Jardel under golden goal i første ekstraomgang. Dette var for øvrig første gang at vinneren av UEFA-cupen ble automatisk kvalifisert til Super Cup, siden cupvinnercupen ble avviklet etter 1998/1999-sesongen. Eksterne lenker. 2000 Cybdelis. "Cybdelis" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien Biblidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Disse tropiske sommerfuglene lever i Sør- og Mellom-Amerika. Utseende. Middelsstore, mørkbrune sommerfugler. Vingenes overside har en purpuraktig metallglans og runde, hvite eller blå flekker. Levevis. Disse artene finnes i regnskog i Andes-skråningene, mellom 400-1200 meter over havet. Utbredelse. Slektens utbredelse følger Andesfjellene, fra Venezuela til Argentina. Mahiljoŭ voblast. Mahiljoŭ voblast (hviterussisk: Магілёўская вобласць; russisk: Могилёвская о́бласть) er en provins (voblast) i Hviterussland. Provinsens areal er 29 000 km². I 2004 hadde Mahiljoŭ voblast 1 169 000 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Mahiljoŭ. Provinsen grenser til Russland i øst og Vitebsk voblast i sør og Minsk voblast i vest og Homjel voblast i nord. Liste over kriger Nicaragua har deltatt i. Denne listen er laget for å vise hvilke kriger Nicaragua har vært delaktig i. Referanser. Nicaragua Panacea (sommerfugl). "Panacea" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Biblidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Disse tropiske sommerfuglene lever i Sør- og Mellom-Amerika. Utseende. Forholdsvis store, mørke sommerfugler. Forvingens grunnfarge er svart eller svartbrun, med metallisk fargede flekker og bånd og en gjennomgående, metallisk glans. Bakvingens underside er brunrød. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sør- og Mellom-Amerika, fra Panama til Brasil. UEFA Super Cup 2001. UEFA Super Cup 2001 var den 27. utgaven av cupturneringen UEFA Super Cup. Finalen spilt som én kamp på nøytral bane i Monaco mellom vinner av 01 (Galatasaray SK) og vinner av 2001 (Real Madrid CF). Liverpool FC vant til slutt finalen med 3–2 etter scoringer av John Arne Riise, Emile Heskey og Michael Owen. Eksterne lenker. 2001 Minsk voblast. Minsk voblast (hviterussisk: Мiнская вобласць; russisk: Минская о́бласть) er en provins (voblast) i Hviterussland. Provinsens areal er 40 800 km². I 2004 hadde Minsk voblast 1 503 000 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Minsk. Provinsen ligger sentralt i Hviterussland og grenser til Vitebsk voblast i nord og Mahiljoŭ voblast i øst og Brest- og Homjel voblast i sør og Hrodna voblast i vest. Minsk voblast har et totalt areal på 40 800 km², noe som tilsvare 19,44% av Hviterusslands totale areal. I den nordre delen av voblaste ligger Lake Narach, som er landets største innsjø. Minsk voblast er landets eneste voblast som ikke har en grense til et annet land. Temenis. "Temenis" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Biblidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Disse tropiske sommerfuglene lever i Sør- og Mellom-Amerika. Utseende. Middelsstore, ekstremt fargesterke sommerfugler. Oversiden er for det meste skarpt rosa-rød til oransje, ofte med metallisk blå felter, forvingens spiss er svart eller mørkbrun. Forvingens underside er brunoransje med brun spiss, bakvingens underside grå. Levevis. Larvene lever på planter i såpebærfamilien (Sapindaceae). Disse sommerfuglene finnes i regnskog og tåkeskog opptil 1600 meter over havet. Utbredelse. Slekten finnes i Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico til det sørlige Brasil. UEFA Super Cup 2002. UEFA Super Cup 2002 var den 28. utgaven av cupturneringen UEFA Super Cup. Finalen spilt som én kamp på nøytral bane i Monaco mellom vinner av 02 (Feyenoord) og vinner av 2002 (Real Madrid CF). Real Madrid vant til slutt finalen med 3–1 etter scoringer av blant andre Roberto Carlos og José María «Guti» Gutiérrez. Eksterne lenker. 2002 Aud Groven. Aud Ingebjørg Groven (født 2. mai 1942) er en norsk tidligere skøyteløper som deltok i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter og representerte Norge og Vågå Idrettslag. Under Allround-NM 1961 for damer i Rakkestad tok hun sin første medalje i Senior-NM. Laringa. "Laringa" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Biblidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Disse sommerfuglene lever i Sørøst-Asia. Utseende. Middelsstore, brune sommerfugler med flikete vinger. Hannene kan være metallisk blå på oversiden. Utbredelse. Slekten er utbredt fra India i vest til Borneo og Filippinene i øst. Frihetsordenen (Portugal). Frihetsordenen (portugisisk: "Ordem da Liberdade") er en portugisisk orden innstiftet i 1976 av president António Ramalho Eanes. Den ble innført etter nellikrevolusjonen for å hedre innsats for frihet, demokrati, menneskerettigheter og sosial rettferdighet. Statuttene ble i 1986 endret og ordenen tildeles nå for innsats til forsvar av sivilisasjonens verdier, menneskets verdighet og friheten. Ordenen kan tildeles personer, portugisere så vel som utlendinger, og kan også tildeles institusjoner og samfunn. Frihetsordenen rangerer etter Infante Dom Henriks orden, men foran Fortjenstordenen. Den tildeles av Portugals president. Inndeling. I tilknytning til ordenen finnes en medalje i to valører; gull og sølv. Insignier. Ordenstegnet for Frihetsordenen består av en krans av elleve hvitemaljerte doble blad med en medaljong som i midten har et lyst blått kors på hvitt, omgitt av en gullbord med mørk blå kant. På toppen av dette er det plassert en grønnemaljert laurbærkrans som omgir en gruppe rødemaljerte flammetunger. Ordenstegnet er det samme for de forskjellige klassene, men er av ulik størrelse og opphengt i bånd av forskjellig utforming. Ordensstjernen består av en samling stråler med ordenstegnet i midten. Den er i gull for storkors og i sølv for storoffiserer. Ordenskjedet har ledd som vekselvis består av hvite skiver med lyst blått kors og laurbærkrans omkring flammer. Elementene er sammenbundet av kjeder. Fra nederste ledd er ordenstegnet opphengt. Ordensbåndet er mørk gult med bred hvit midtstripe. Tildeling. Frihetsordenen er tildelt offiserer som gjennomførte nellikrevolusjonen og dermed styrtet Estado Novo, samt andre som har kjempet for menneskerettigheter. Statuttene ble i 1986 endret og tildelingskriteriene utvidet. Det er satt begrensninger på antall samtidige ordensinnehavere. Det kan til enhver tid finnes 50 innehavere av storkors, 100 storoffiserer, 300 kommandører og 400 offiserer. Antall riddere og damer er ubegrenset. Storkjede er ved et par anledninger tildelt Portugals tidligere statsoverhode i forbindelse med skifte av president. Det skjedde da Mario Soares gikk av som president i 1996 og da Jorge Sampaio overlot embetet til sin etterfølger i 2006. Storkjedet ble første gang tildelt i 1987, da Frankrikes president François Mitterrand mottok utmerkelsen. Andre mottagere av storkjede er kong Juan Carlos I av Spania, Tsjekkoslovakias president Václav Havel, Polens president Lech Wałęsa, Brasils presidenter Fernando Henrique Cardoso og Luiz Inácio Lula da Silva, samt FNs generalsekretær Kofi Annan. Balselskabet Foreningen. Balselskabet Foreningen, opprinnelig etablert som Selskabet av 28. Dec 1838, var en forening som holdt danseselskaper i Gamle Logen i Christiania. Gamle Logen ble bygget i 1836-38, og innviet 28. januar 1839. Selskapet ble av Henrik Wergeland omdøpt til "Kringla". Ett av selskapslokalene i Gamle Logen på Grev Wedels plass er idag oppkalt Kringla. Selskabet af 28de December 1838. Selskabet av 28.december 1838 var troppistenes forening, det vil si intelligentsiaen rundt J.S.Welhaven. Wergeland døpte det nokså respektløst for "Kringla" i 1839. Balselskabet Foreningen (1841-1956). Balselskabet Foreningen ble dannet i 1841 som en fortsettelse av Selskabet av 28de December 1838. Balselskabet ble høyborgerskapets fremste møteplass, de holdt sine fleste møter i Logen og ikke sjelden var medlemmer av kongefamilien tilstede. I 1860 skriver Yngvar Nielsen " Fire Gange hver Vinter kom dertil endnu balselskabet Foreningens Fester. Der maatte man være med for at kunne henregnes til den selskabelige Kreds. Foreningen var "Kringla" og havde overlevet Wergelands Dage. Sjælen i dens Ledelse var Ceremonimester Harald Holst, Universitetssekretærens høitidelige og formelle Broder. Disse Baller gaves i Frimurerlogens lille Sal og var altid meget pene. Kong Carl kom der gjerne, naar han var i Byen" Nedgangstiden for Balselskabet begynte etter den første verdenskrig. I mellomkrigstiden ble ballene mindre hyppige. Det var ingen som ball i krigsårene. Balselskabets styre vedtok i 1956 å oppsløe selskapet. Det 20. århundre og fremover. Balselskabet Foreningen flyttet sine ball ca 1905 til Rococcosalen på Grand Hotell (Speilsalen åpnet i 1886, og rokokkosalen åpnet 1894). 9. desember 1905 skrev den første svenske ministeren i Norge, Ernst Günther at han tok inn på Grand Hotel. Samme aften ble han buden på ballet til ballselskabet Foreningen: det første ballet til kong Haakon VII i Christiania. Operaballet. Med avbrudd under krigen fortsatte balselskabet å eksistere til 1956, et nær sammenhengende tidsrom fra 1838. Rococcosalen brant i 1957. Etter det har det ikke vært noe tilsvarende ballselskap i Oslo før Bjørn Einar "Mozart" Sakseid laget et Rococcoball i Rococcosalen på Grand i 1988. Fra 1989 var Gamle Logen nyrestaurert, og han og foreningen Tårnseilerne har siden laget årlige Operaball i Gamle Logen. 2000-. I 2004 ble Operaballkomiteen stiftet som Kulturentusiastene. Fra 2005-2010 var Operaballet en del av Oslo Operafestival, og leder Gjørill Songvoll mottok Oslo Bys kulturpris i 2010. I 2011 ble Operaballet arrangert separat (i mars) fra Oslo Operafestival, og fra 2012 er Operaballet igjen lagt til karnevalstiden, samme helg som Operaballet i Wien, Karnevalet i Rio og Karnevalet i Venezia. Neptidopsis. "Neptidopsis" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Biblidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Disse sommerfuglene lever i Afrika. Utseende. Middelsstore, kontrastrikt tegnede sommerfugler. Vingenes ytterkant er bølgete. Oversiden er mørkbrun eller -grå med skinnende hvite bånd og flekker, dessuten noen svarte flekker på bakvingen utenfor de hvite båndene. Levevis. Larvene lever på planter i slekten "Dalechampia" og "Tragia" i vortemelkfamilien (Euphorbiaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt i Afrika sør for Ekvator, inkludert Madagaskar. Hans Heinrich Eegberg. Hans Heinrich Eegberg (døpt 3. mars 1723 i Kalundborg, begravet 11. mai 1784 i Fredericia) var en dansk tegner og maler. Man vet ikke noe om hva slags opplæring eller utdannelse han hadde. Han er særlig kjent for sine prospekter fra København som han utførte på oppdrag fra kongen i årene 1745-50 i samarbeide med Johannes Rach. Enkelte av maleriene er basert på kobberstikk fra "Den Danske Vitruvius" og "Hafnia Hodierna" av Laurids de Thurah. Maleriene anses for å være av stor kulturhistorisk verdi ettersom Eegberg og Rach fremstilte motivene i farver og viste skildringer av dagliglivet. I 1752 ble Eegberg ansatt som skriver i Fredericia hvor han levde inntil sin død i 1784. Johannes Rach. Johannes Rach (født 1721 i København, død 4. august 1783 i Jakarta) var en dansk tegner og maler. Han er særlig kjent for sine prospekter fra København som han utførte på oppdrag fra kongen i årene 1745-50 i samarbeide med Hans Heinrich Eegberg. Enkelte av maleriene er basert på kobberstikk fra "Den Danske Vitruvius" og "Hafnia Hodierna" av Laurids de Thurah. Maleriene anses for å være av stor kulturhistorisk verdi ettersom Eegberg og Rach fremstilte motivene i farver og viste skildringer av dagliglivet. Rach forlot Danmark og bosatte seg først i Nederland. Senere tok han hyre på et skip og kom til Indonesia hvor han ble boende resten av livet. Her utførte han flere topografiske verk og hadde stor etterspørsel. I 1995 begynte nasjonalbiblioteket i Indonesia og Rijksmuseum i Amsterdam et samarbeide for å ta vare på Rachs verk. Olav Martinius Steinnes. Olav Martinus Knutsen Steinnes (født 9. januar 1886, død 26. juni 1961) var en norsk politiker og statsråd i den første Arbeiderpartiregjeringen. Steinnes vokste opp i Ørsta. Han utdannet seg som lærer ved Volda lærarhøgskule i 1910. Han var medlem av Tinn herredsstyre fra 1915, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet 1922-36. I 1928 var han statsråd og sjef for Kirke- og undervisningsdepartementet i den kortvarige Hornsrud-regjeringen. I tiden fra 1935 til 1956 var han skoledirektør for Agder og Stavanger. Byblia. "Byblia" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Biblidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Disse sommerfuglene lever i Afrika og India. Levevis. Biblidinae er tropiske skogsinsekter. Larvene lever på planter i vortemelkfamilien (Euphorbiaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt over store deler av Afrika sør for Sahara, inkludert Madagaskar, og forekommer også i India. Orophila. "Orophila" er en gruppe av sommerfugler som hører til gruppen Biblidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Disse tropiske sommerfuglene lever i Sør- og Mellom-Amerika. Utseende. Ganske små (vingespenn 35-40 millimeter) sommerfugler med flikete vinger. Oversiden er svart eller brunsvart med skinnende blå tegninger. Undersiden av forvingen er rødaktig, mørkere i spissen, undersiden av bakvingen gråbrun. Levevis. Biblidinae er tropiske skogsinsekter. Slekten "Orophila" lever i tåkeskog mellom 1300-2200 meter over havet. Larvenes næringsplante(r) er ukjent. Disse sommerfuglene sitter gjerne i løvverket noen meter over bakken, men kan komme ned til bakken for å suge i seg saltholdig vann fra mineralrik, fuktig jord. Utbredelse. Slekten er utbredt fra Venezuela i nord til Bolivia i sør. Mesotaenia. "Mesotaenia" er en gruppe av sommerfugler som hører til gruppen Biblidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Disse tropiske sommerfuglene lever i Sør- og Mellom-Amerika. Utseende. Nokså små, mørke sommerfugler. Oversiden er brunsvart med metallisk grønne skråbånd på forvingen. Undersiden av bakvingen er lysgrå, med to tynne, svarte render langs ytterkanten og noen små, svarte flekker i midten. Utbredelse. Slekten er utbredt fra Costa Rica i nord til Peru i sør. Eliteserien i futsal 2008/09. Eliteserien i futsal 2008/09 var det øverste nivået i norsk herrefutsal sesongen 2008/09. Nidaros vant ligaen, mens Harstad og Bogstadveien rykket ned til 1. divisjon. Biblis hyperia. "Biblis hyperia" er en sommerfugl som tilhører gruppen Biblidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En ganske stor, fløyelsaktig svart sommerfugl. Bakvingens ytterkant er rød. Undersiden er blåfiolett. Levevis. Arten lever i subtropisk skog, der larvene utvikler seg på planter i vortemelkfamilien (Euphorbiaceae). Utbredelse. Arten er utbredt fra det sørligste USA sørover til Paraguay, inkludert Vestindia. Rivne oblast. Rivne oblast (ukrainsk: Рівненська область) er en provins (oblast) i Ukraina. Provinsens areal er 20 047 km². I 2007 hadde Rivne oblast 1 154 682 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Rivne. Provinsen ligger nordvest i Ukraina og grenser til Hviterussland i nord og til Zjytomyr oblast i øst og til Ternopil- og Khmelnytskyj oblast i sør og Lviv oblast i sørvest og Volyn oblast i vest. Mesoxantha ethosea. "Mesoxantha ethosea" er en sommerfugl som tilhører gruppen Biblidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En middelsstor, svart og gul sommerfugl med smale, avrundede vinger. Undersiden er brunlig. Arten ligner ikke mye på andre sommerfugler og ble tidligere plassert i familien Lycaenidae. Trolig etterligner den giftige sommerfugler i gruppene Danaini eller Acraeini. Levevis. Arten lever i regnskog mellom 100 og 800 meter over havet. Larvene lever på planter i vortemelkfamilien (Euphorbiaceae). Hannene forsvarer territorier i skogen og utkjemper luftkamper om dem. Utbredelse. Arten er utbredt i vest- og sentral-Afrika. Eliteserien i futsal 2011/12. Eliteserien i futsal 2011/12 var det øverste nivået i norsk herrefutsal sesongen 2011/12. Sesongen startet 2. desember 2011 og ble avsluttet 25. mars 2012. Vegakameratene ble seriemestre for andre år på rad. tok sølv, mens Vadmyra tok bronse for første gang i klubbens historie. Tidligere bronsevinner rykket ned sammen med. og rykket opp fra 1.divisjon. I'll Never Smile Again. «I'll Never Smile Again» er en amerikansk sang fra 1939, skrevet av Ruth Lowe. Den mest suksessfulle og mest kjente versjonen av sangen ble innspilt på plate av Tommy Dorsey and His Orchestra, mens Frank Sinatra og The Pied Pipers sto for syngingen. Den ble opptatt i the Grammy Hall of Fame i 1982. Tommy Dorsey spilte inn sangen på nytt på platen V-Disc 582, også med Frank Sinatra som sanger. Glen Miller and His Orchestra spilte også inn «I'll Never Smile Again» for RCA Bluebird. En versjon med The Platters ble utgitt på singlen Mercury 71847 i 1961. En doo-wopversjon med The Wanderers ble utgitt på singlen Cub K9094 i 1961. Frank Sinatra gjeninnspilte den. Sangen ble utgitt på hans dobbelt-LP "A Man and His Music" (Reprise 2FS 1016) i 1965, komplett med en tro gjengivelse av celesta- og korakkompagnementet som karakteriserte innspillingen fra 1940. Den har blitt innspilt på plate av mange artister siden da og har blitt en standard. Den italiensk-amerikanske crossoverartisten Sergio Franchi gjorde en coverversjon på sitt album "From Sergio – With Love" (1967). Volyn oblast. Volyn oblast (ukrainsk: Волинська область) er en provins (oblast) i Ukraina. Provinsens areal er 20 200 km². I 2006 hadde Volyn oblast 1 036 891 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Lutsk. Provinsen ligger nordvest i Ukraina og grenser til Hviterussland i nord og til Polen i vest og Rivne oblast i øst og til Lviv oblast i sør. UEFA Super Cup 2003. UEFA Super Cup 2003 var den 29. utgaven av cupturneringen UEFA Super Cup. Finalen spilt som én kamp på nøytral bane i Monaco mellom vinner av 03 (FC Porto) og vinner av 2003 (AC Milan). AC Milan vant til slutt finalen med 1–0 etter scoring av Andrij Sjevtsjenko tidlig i første omgang. Eksterne lenker. 2003 Mestra dorcas. "Mestra dorcas" er en sommerfugl som tilhører gruppen Biblidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En middelsstor, blek sommerfugl. Vingenes ytterkanter er brunlige, bakvingens bakkant oransje. Levevis. Larvene utvikler seg på planteslekten "Tragia" i vortemelkfamilien (Euphorbiaceae). Utbredelse. Arten er utbredt fra det sørlige USA til Argentina, også i Vestindia. Stangenestind. Stangenestind er et fjell i Tana kommune, 725 meter over havet, på østsiden av Tanafjorden i Finnmark. Det er det høyeste fjellet på Varangerhalvøya, og er blant de topper med størst sekundærfaktor i landet. Berggrunnen er økonomisk interessant, da de øverste delene består av svært rene kvartsitter som brukes ved produksjon av ferrosilisium. Archimestra teleboas. "Archimestra teleboas" er en sommerfugl som tilhører gruppen Biblidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En middelsstor, slank sommerfugl. Vingenes er brungrå, med et bredt, hvitt tverrbånd (delvis oppbrutt) og noen svarte flekker langs ytterkanten. Utbredelse. Denne sjeldne arten er bare kjent fra Hispaniola. Dragør fort. Dragør fort er et dansk fort som ligger på en liten kunstig øy med fast landforbindelse fra Dragør by. Dragør fort ble anlagt i tiden 1910-1915. Fortets oppgave var å medvirke til å forhindre fiendtlig bombardement av København samt beskytte minesperringer i Drogden-rennen. Fortets areal er på m² hvorav m² er bebygget. Under byggingen av Øresundsbroen (1995–2000) ble Dragør fort benyttet til styring av skipstrafikken i området via VTS Drogden (Vessel Traffic Service Drogden). Dragør fort er nå i privat eie og benyttes som restaurant og teambuilding/events, men det er fri adgang til deler av området. På Dragør fort finnes en stor bestand av fredet vinbergsnegler. UEFA Super Cup 2004. UEFA Super Cup 2004 var den 30. utgaven av cupturneringen UEFA Super Cup. Finalen spilt som én kamp på nøytral bane i Monaco mellom vinner av 04 (Valencia CF) og vinner av 2004 (FC Porto). Valencia CF vant til slutt finalen med 2–1 etter scoringer av Rubén Baraja og Marco Di Vaio. Kampen ble ledet av den norske dommeren Terje Hauge, ledsaget av assistentdommerne Steinar Holvik og Ole Hermann Borgan, samt fjerdedommer Tom Henning Øvrebø. Eksterne lenker. 2004 Sea sophronia. "Sea sophronia" er en sommerfugl som tilhører gruppen Biblidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utbredelse. Arten er utbredt i den Neotropiske økosonen, og er bare kjent fra Brasil. Zjytomyr oblast. Zjytomyr oblast (ukrainsk: Житомирська область) er en provins (oblast) i Ukraina. Provinsens areal er 29 832 km². I 2006 hadde Zjytomyr oblast 1 328 158 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Zjytomyr. Provinsen ligger nordvest i Ukraina og grenser til Hviterussland i nord og til Kiev oblast i øst, Vinnytsia- og Khmelnytskyj oblast i sør og Rivne oblast i vest. Batesia hypochlora. "Batesia hypochlora" er en sommerfugl som tilhører gruppen Biblidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En stor (vingespenn 85-95 millimeter), svært fargerik sommerfugl med avrundede vinger. Oversiden er skinnende blå bortsett fra et skarpt rosa skråbånd på forvingen. Forvingens underside er mørk, også med det rosa skråbåndet. Bakvingens underside er gul med svart ytterkant. Levevis. Larvene lever på planter i slekten "Caryodendron" i vortemelkfamilien (Euphorbiaceae). Utbredelse. Arten er utbredt langs den nordlige delen av Andesfjellene. Lucinia cadma. "Lucinia cadma" er en sommerfugl som tilhører gruppen Biblidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Arten finnes bare på de Karibiske øyene. Utseende. En middelsstor, slank sommerfugl. Vingenes overside og undersiden av forvingen er farget i oransje og svart. Undersiden av bakvingen har hvit grunnfarge med brune tegninger, med et par runde flekker som er brune, gule og blå utenfra og inn. Tegningene kan ligne noe på de kjente "88-sommerfuglene" i slekten "Diaethria" og beslektede slekter. Utbredelse. Arten ble beskrevet fra Jamaica, og finnes også på Cuba, Bahamas og Hispaniola. Kråktindan. Kråktindan er et fjell i Steigen kommune, Nordland, 1045 meter over havet. Fjellet har primærfaktor på 1010 meter, og er da blant fjellene med høyest primærfaktor. Varden på toppen er en av dem som nå vernes som kulturminne. UEFA Super Cup 2005. UEFA Super Cup 2005 var den 31. utgaven av cupturneringen UEFA Super Cup. Finalen spilt som én kamp på nøytral bane i Monaco mellom vinner av 05 (PFK CSKA Moskva) og vinner av 2005 (Liverpool FC). Liverpool FC vant til slutt finalen med 3–1 etter scoringer av Djibril Cissé (2) og Luis García. Eksterne lenker. 2005 Bolboneura sylphis. "Bolboneura sylphis" er en sommerfugl som tilhører gruppen Biblidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Arten finnes i den Neotropiske økosonen. Utseende. En middelsstor sommerfugl med flikete vinger. Vingenes overside er blå i den indre delen, brun og svart langs kantene, forvingens spiss er farget gul og svart. Forvingens underside er gulaktig og grå, bakvingens underside gråbrunlig. Begge vingepar har en smal, blå ytterrand på undersiden. Utbredelse. Arten er kjent fra Mexico og Guatemala. UEFA Super Cup 2006. UEFA Super Cup 2006 var den 32. utgaven av cupturneringen UEFA Super Cup. Finalen spilt som én kamp på nøytral bane i Monaco mellom vinner av 06 (Sevilla FC) og vinner av 2006 (Barcelona FC). Sevilla FC vant til slutt finalen med 3–0 etter scoringer av Renato, Frédéric Kanouté og Enzo Maresca. Eksterne lenker. 2006 Nica flavilla. "Nica flavilla" er en sommerfugl som tilhører gruppen Biblidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Arten finnes i den Neotropiske økosonen. Utseende. En ganske liten sommerfugl med litt flikete vinger. Oversiden er klart oransje bortsett fra svarte vingespisser. Undersiden er brunoransje med en smal, mørk tverrstripe og to små, hvite flekker på hver vinge. Arten ligner på undersiden sterkt på "Peria lamis", men denne mangler de hvite flekkene. Levevis. Arten lever i regnskog og fuktig løvskog opp til 1500 meter over havet, der den gjerne finnes i skogkanter og ved små lysninger. De voksne sommerfuglene sitter gjerne i bladverket et par meter over bakken, men kommer ned for å suge saltholdig vann fra mineralrik, fuktig jord eller leire. Larven utvikler seg på planter i slektene "Cardiospermum", "Serjana" og "Paullinia" i såpebærfamilien (Sapindaceae). Utbredelse. Arten er vidt utbredt, fra Mexico til Paraguay. Vinnytsia oblast. Vinnytsia oblast (ukrainsk: Вінницька область) er en provins (oblast) i Ukraina. Provinsens areal er 29 832 km². I 2006 hadde Vinnytsia oblast 1 328 158 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Vinnytsia. Provinsen grenser til Romania i sør og til Tsjernivtsi- og Ternopil oblast i vest, Zjytomyr oblast i nord og Kiev oblast i nordøst, Tsjerkasy oblast i øst og Kirovohrad- og Odessa oblast i sørøst. Peria lamis. "Peria lamis" er en sommerfugl som tilhører gruppen Biblidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Arten finnes i den Neotropiske økosonen. Utseende. En ganske liten sommerfugl med runde vinger. Oversiden er ensfarget mørkbrun. Undersiden er brunoransje med en brun tverrstrek, her ligner den sterkt på den beslektede "Nica flavilla", men den mangler noen hvite flekker som "N. flavilla" har. Utbredelse. Arten er utbredt i det nordlige Sør-Amerika. Antigonis pharsalia. "Antigonis pharsalia" er en sommerfugl som tilhører gruppen Biblidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Arten finnes i den Neotropiske økosonen. Utseende. En middelsstor sommerfugl. Oversiden er brunsvart med noen små, gule flekker. Forvingens underside er farget i oransje og svart, med grå vingespiss. Bakvingen er gråspraglete. Utbredelse. Arten er utbredt i Brasil og Guyana. FIS Marathon Cup 2011/12. FIS Marathon Cup 2011/12 er den 13. utgaven av FIS Marathon Cup. Det blir konkurrert i elleve renn, og sesongen startet opprinnelig med La Sgambeda 18. desember 2011, men dette ble avlyst. Sesongen startet derfor i Tsjekkia med Jizerská padesátka den 8. januar 2012. Tsjernivtsi oblast. Tsjernivtsi oblast (ukrainsk: Чернівецька область) er en provins (oblast) i Ukraina. Provinsens areal er 8 097 km². I 2006 hadde Tsjernivtsi oblast 904 423 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Tsjernivtsi. Provinsen ligger sørvest i Ukraina og grenser til Romania i sør og til Ivano-Frankivsk oblast i vest, Ternopil- og Khmelnytskyj oblast i nord og Vinnytsia oblast i øst. UEFA Super Cup 2007. UEFA Super Cup 2007 var den 33. utgaven av cupturneringen UEFA Super Cup. Finalen spilt som én kamp på nøytral bane i Monaco mellom vinner av 07 (Sevilla FC) og vinner av 2007 (AC Milan). AC Milan vant til slutt finalen med 3–1 etter scoringer av Filippo Inzaghi, Marek Jankulovski og Kaká. Eksterne lenker. 2007 Reitetinden. Reitetinden er en topp på grensa mellom Lavangen og Salangen kommuner i Troms, rett sør for Elveskardtindan. Toppen regnes gjerne som en av Elveskardtindene, til forskjell fra Reitetindan (i flertall) to - tre kilometer lenger vest. Fjellet har en primærfaktor på 1070 meter, og er dermed blant de 50 fjell i Norge med høyest primærfaktor. Mysis. Mysis er et opptil 25 mm langt rekelignende krepsdyr som lever i ferskvann. Det finnes minst seks andre norske arter i slekten "Mysis", men Artsnavnebasen bruker «mysis» om arten med det vitenskapelige navnet "Mysis relicta". Den er en såkalt istidskreps. Det vil si at utbredelsen i dag er begrenset til enkelte dype og kalde innsjøer i områder av Nord-Europa som var dekt av is under siste istid. Under issmeltingen stod havet høyt, og saltholdigheten var liten, slik at mysis og de andre istidskrepsene kunne spre seg til viker og fjordarmer, som nå er innsjøer under marin grense. Mysis finnes også i deler av Østersjøen. I Norge forekommer mysis naturlig i noen sjøer på Østlandet: Femsjøen, Rødenessjøen, Øgderen, Øyeren, Nugguren, Mjøsa, Hurdalssjøen og Nord-Elvåga. "Mysis relicta" ble i 2005 splittet i fire arter, og tre av dem finnes i Norge: "M. relicta" i snever betydning forekommer naturlig bare på Østlandet, mens "M. salemaai" finnes i Stokkalandsvatnet på Jæren, og "M. segerstralei" i brakkvann i Finnmark. Utsetting i Trøndelag. I Sverige er mysis og andre istidskrepser blitt satt ut i innsjøer der de ikke forekommer naturlig, for at ørret og andre fisker skal få mer næring. Med bakgrunn i dette satte man ut mysis i flere innsjøer i Trøndelag som et avbøtende tiltak i forbindelse med kraftutbygging. Mysis er satt ut i følgende regulerte innsjøer: Namsvatnet, Vektaren, Limingen, Tunnsjøen, Bangsjøan, Selbusjøen, Stugusjøen, Benna og Gjevillvatnet. I ettertid har arten spredd seg gjennom overføringstunneler fra Bangsjøan til Snåsavatnet, Reinsvatnet og Fossemvatnet, og fra Selbusjøen til Jonsvatnet. Arten er også blitt funnet i Rognestøylsvatn i Ørsta kommune i Møre og Romsdal, men det er ikke kjent hvordan den er kommet dit. Resultatet av utsetningen må beskrives som en fullstendig fiasko. Mysis er en mer effektiv predator på dyreplankton enn røye, og bestanden av denne fiskearten ble sterkt redusert. Mysis beiter på plankton i de frie vannmassene om natta og skjuler seg ved bunnen på dagtid. Røye og ørret jakter ved hjelp av synet og tar derfor lite mysis. Den bunnlevende fisken lake har derimot økt i antall. Utsettingene i Sverige var ofte mer vellykket fordi det er mange fler fiskearter i de svenske innsjøene, blant annet effektive planktonspisere som sik, lagesild og krøkle. Mysisen har heller ikke samme mulighet til å skjule seg i grunne innsjøer, eller innsjøer med svært klart vann. Kenya under Sommer-OL 2012. Kenya deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Førtisju utøvere deltok i fire sporter, friidrett, boksing, svømming og vektløfting. Det var trettende gangen Kenya deltok i et sommer-OL, de kom på tjueåttende plass med to gull-, fire sølv- og fem bronsemedaljer. Alle elleve medaljene ble vunnet i friidrett. Svømmeren Jason Dunford var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Liberia under Sommer-OL 2012. Liberia deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Fire utøvere, to menn og to kvinner deltok i to sporter, friidrett og judo. Det var tolvte gangen Liberia deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Phobay Kutu-Akoi var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Libya under Sommer-OL 2012. Libya deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Fem utøvere, fire menn og en kvinne deltok i fire sporter, friidrett, judo, svømming og vektløfting. Det var tiende gangen Libya deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. svømmeren Sofyan El-Gadi var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Marokko under Sommer-OL 2012. Marokko deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Syttito utøvere deltok i tolv sporter. Det var trettende gangen Marokko deltok i et sommer-OL, de kom på en delt syttiniende plass med en bronsemedalje. Taekwondoutøveren Wiam Dislam var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Mosambik under Sommer-OL 2012. Mosambik deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Seks utøvere, fire menn og to kvinner deltok i fire sporter, friidrett, judo, svømming og boksing. Det var niende gangen Mosambik deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Kurt Couto var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Namibia under Sommer-OL 2012. Namibia deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Ni utøvere, fem menn og fire kvinner deltok i fem sporter, friidrett, sykling, skyting, bryting og boksing. Det var niende gangen Namibia deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Skyteren Gaby Ahrens var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Nigeria under Sommer-OL 2012. Nigeria deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Femtitre utøvere, tretti menn og tjue kvinner deltok i åtte sporter, friidrett, basketball, padling, svømming, bryting, taekwondo, judo og boksing. Det var femtende gangen Nigeria deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Bryteren Sinivie Boltic var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Senegal under Sommer-OL 2012. Senegal deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Trettito utøvere, tjuefem menn og sju kvinner deltok i sju sporter, friidrett, fekting, fotball, svømming, bryting, taekwondo og judo. Det var trettende gangen Senegal deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Judoka Hortense Diédhiou var landets flaggbærer under åpningsseremonien. UEFA Super Cup 2008. UEFA Super Cup 2008 var den 34. utgaven av cupturneringen UEFA Super Cup. Finalen spilt som én kamp på nøytral bane i Monaco mellom vinner av 08 (Zenit St. Petersburg) og vinner av 2008 (Manchester United). Zenit St. Petersburg vant til slutt finalen med 2–1 etter scoringer av Pavel Pogrebnjak og Danny. Eksterne lenker. 2008 Sør-Afrika under Sommer-OL 2012. Sør-Afrika deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Ethundretrettifire utøvere, sytti menn og sekstifire kvinner deltok i sytten sporter. Det var attende gangen Sør-Afrika deltok i et sommer-OL. De kom på tjuetredje plass med tre gull-, to sølv- og en bronsemedalje. Friidrettsutøveren Caster Semenya var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Sudan under Sommer-OL 2012. Sudan deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Seks utøvere, fire menn og to kvinner deltok i to sporter, friidrett og svømming. Det var ellevte gangen Sudan deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Ismail Ahmed Ismail var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Tanzania under Sommer-OL 2012. Tanzania deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Sju utøvere, fem menn og to kvinner deltok i tre sporter, friidrett, svømming og boksing. Det var tolvte gangen Tanzania deltok i et sommer-OL, første gangen (1964) het landet Tanganyika. De vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Zakia Mrisho var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Tunisia under Sommer-OL 2012. Tunisia deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Åttiseks utøvere, sekstiseks menn og tjue kvinner deltok i sytten sporter. Det var trettende gangen Tunisia deltok i et sommer-OL, de kom på en delt førtifemte plass med en gull-, en søl- og en bronsemedalje. Håndballspilleren Heykel Megannem var landets flaggbærer under åpningsseremonien. 66 men and 20 women, to compete in 17 sports Uganda under Sommer-OL 2012. Uganda deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Femten utøvere, elleve menn og fire kvinner deltok i fire sporter, friidrett, svømming, badminton og vektløfting. Det var fjortende gangen Uganda deltok i et sommer-OL, de kom på en delt femtiende plass med en gullmedalje. Svømmeren Ganzi Mugula var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Zambia under Sommer-OL 2012. Zambia deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Sju utøvere, fem menn og to kvinner deltok i fire sporter, friidrett, svømming, judo og boksing. Det var tolvte gangen Zambia deltok i et sommer-OL, første gangen (1964) het landet Nord-Rhodesia. De vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Prince Mumba var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Zimbabwe under Sommer-OL 2012. Zimbabwe deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Sju utøvere, fire menn og tre kvinner deltok i fire sporter, friidrett, svømming, roing og triatlon. Det var niende gangen Zimbabwe deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Svømmeren Kirsty Coventry var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Liste over naturlige satellitter. Liste over naturlige satellitter er en liste over solsystemets 176 naturlige satellitter, eller måner, eksklusive de i bane rundt smålegemer i solsystemet. 19 måner i solsystemet er tilstrekkelig store til å ha oppnådd hydrostatisk likevekt og ville derfor ha blitt klassifisert som planeter eller dvergplaneter om de hadde gått i bane direkte rundt solen. Måner klassifiseres i to separate kategorier i henhold til deres baner; regulære måner, som har prograde baner (de går i bane i samme retning som sine planeters rotasjon) og ligger nær planet til deres ekvator, og irregulære måner, hvis bane kan være pro- eller retrograd (motsatt retning av planetens rotasjon) og ofte ligger i ekstreme vinkler mot deres planeters ekvator. Irregulære måner er trolig mindre planeter som har blitt fanget fra det omkringliggende rommet. De fleste irregulære månene er mindre enn 10 km i diameter. Den tidligste publiserte oppdagelsen av en måne, bortsett fra jordens, var av Galileo Galilei som oppdaget de fire galileiske måner i 1610. I løpet av de etterfølgende tre århundrene ble kun et par nye måner oppdaget. Oppdrag til andre planeter på 1970-tallet, først og fremst "Voyager 1"- og "Voyager 2"-oppdragene, ga en økning i antall oppdagede måner, og bruk av bakkebaserte optiske teleskoper har ført til oppdagelse av mange nye måner siden år 2000, alle irregulære. __TOC__ Måner. Utvalgte måner, med jorden i skala. Nitten måner er tilstrekkelig store til å bli avrundet, og én, Titan, har en betydelig atmosfære. Antall måner oppdaget hvert år Merkur, den innerste planeten, har ingen måner, eller hvertfall ingen som kan oppdages med en diameter større enn 1,6 km. For en kort periode i 1974 trodde man at Merkur hadde en måne. Venus har ingen måner,selv om rapporter om en måne rundt Venus har sirkulert siden det 17. århundre. Jorden har én måne, den største månen av noen steinplaneter i solsystemet. Den har også minst to co-orbitaler; asteroidene 3753 Cruithne og 2002 AA29, men siden de ikke går i bane rundt jorden betraktes de ikke som måner. (se jordens andre måner og kvasisatellitt.) Mars har to kjente satellitter, Phobos og Deimos («frykt» og «panikk» etter tjenere av Ares, den greske krigsguden, tilsvarende til den romerske Mars). Søk etter flere satellitter har vært mislykket, med en maksimum radius på noen annen satellitt på 90 m. Jupiter har 64 kjente måner med sikre baner. Dens åtte regulære måner er gruppert inn i i de galileiske måner med planetstørrelse og de langt mindre Amaltea-månene. De er oppkalt etter elskerinnene til Zevs, den greske ekvivalenten til Jupiter. Dens 54 kjente irregulære måner er organisert i to kategorier: prograde og retrograde. De prograde månene består av Himalia-gruppen og to andre i grupper på én. De retrograde månene er gruppert inn i Carme, Ananke og Pasiphaë grupper i tillegg til noen isolerte måner. Saturn har 62 måner med bekreftede baner, 53 av dem har navn og de fleste er ganske små. Syv måner er tilstrekkelig store til å være i hydrostatisk likevekt. Tjueto av Saturns måner er regulære og tradisjonelt oppkalt etter Titaner eller andre figurer forbundet med den mytologiske Saturn. De gjenværende trettiåtte månene er alle små, irregulære og klassifisert etter baneegenskapene inn i inuittiske, norrøne og galliske grupper. Navnene er valgt fra tilsvarende mytologier. Saturns ringer er laget av isete objekter som varierer i størrelse fra 1 centimeter til flere hundre meter, som hver for seg er i en egen bane rundt planeten. Derfor kan det ikke gis et nøyaktig antall saturnmåner, siden det ikke er noen objektiv grense mellom de utallige små uregistrerte gjenstandene som danner Saturns ringsystem og større gjenstander som har blitt navngitt som måner. Minst 150 «måner» integrert i ringene har blitt oppdaget av forstyrrelsen de skaper i de omkringliggende materiet i ringene, men dette antas å bare være et lite utvalg av den totale mengden slike objekter. Uranus har 27 navngitte måner, hvorav fem er tilstrekkelig massive til å ha oppnådd hydrostatisk likevekt. Det er 13 indre måner som går i bane innenfor Uranus' ringsystem, og ni ytre irregulære måner. I motsetning til de fleste planetariske månene, som har navn fra antikken, er Uranus' måner oppkalt etter karakterer i Shakespeare og Alexander Popes verk '. Neptun har 13 navngitte måner; den største, Triton, står for mer enn 99,5 % av all massen i bane rundt planeten. Triton er tilstrekkelig stor til å ha oppnådd hydrostatisk likevekt, men unormalt for en stor måne er den irregulær, noe som antyder at den ble innfanget. Neptun har også seks kjente indre regulære satellitter og seks ytre irregulære satellitter. Blant dvergplanetene har ingen kjent måne. Det er 90 % sikkert at Ceres ikke har noen måne større enn 1 km i størrelse, forutsatt at de ville hatt samme albedo som Ceres. Pluto har fire måner. Den største månen Charon, oppkalt etter ferjemannen som tok sjeler over elven Styx, er mer enn halvparten så stor som selve Pluto, og tilstrekkelig stor til å gå i bane rundt et punkt over Plutos overflate. I praksis går de i bane rundt hverandre og danner et binærsystem uformelt referert til som en dobbel-dvergplanet. Plutos tre andre måner, Nix, Hydra og 2011 P 1, er langt mindre og går i bane rundt Pluto-Charon-systemet. har to måner, Namaka og Hi'iaka, med raider på henholdsvis ~85 og ~155 km. har ingen kjente måner. En satellitt med 1 % av Makemakes lysstyrke ville ha blitt oppdaget dersom den hadde befunnet seg ved en vinkelavstand lengre enn 0,4 buesekund (0,0001 grader) fra Makemake. har én kjent måne, Dysnomia. Radiusen til denne månen er ikke kjent, men det antas at den er rundt 100 km. Per oktober 2009 har 190 asteroidemåner og 63 transneptunske måner blitt oppdaget. Måner rundt planeter og dvergplaneter. Dette er en liste over alle månene til planetene og dvergplanetene i solsystemet. De 19 månene som er tilstrekkelig store til å ha oppnådd hydrostatisk likevekt er angitt med fet skrift. De syv største månene er angitt med fet skrift og kursiv. Siderisk periode avviker fra store halvakse fordi den avhenger av massen til primærlegemet så vel som satellittens avstand fra det. Haematera pyrame. "Haematera pyrame" er en sommerfugl som tilhører gruppen Biblidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Arten finnes i den Neotropiske økosonen. Utseende. En ganske liten sommerfugl, den minste i Catagrammini. Oversiden er brunsvart med et stort, skarpt rosa til oransje felt ved roten av hver vinge, hos hunnen er bakvingen ensfarget mørkbrun. Forvingens underside er rød med grå spiss, bakvingens underside gråspraglete. Levevis. Larvene lever på "Urvillea ulmacea" i såpebærfamilien (Sapindaceae). Arten lever i regnskog og tåkeskog mellom 200 og 1200 meter over havet. De voksne sommerfuglene kommer gjerne for å drikke saltholdig vann fra fuktig, mineralrik leire. Utbredelse. Arten er utbredt fra Nicaragua og Trinidad i nord gjennom store deler av Sør-Amerika. Antigua og Barbuda under Sommer-OL 2012. Antigua og Barbuda deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Fire utøvere, tre menn og en kvinne deltok i to sporter, friidrett og svømming. Det var niende gangen Antigua og Barbuda deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Daniel Bailey var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Referanser. Sommer-OL 2012 Nils Roll-Hansen. Nils Roll-Hansen (født 1938) er en norsk filosof og biolog og "professor emeritus" ved universitetet i Oslo. Roll-Hansen har blant annet skrevet boken "The Lysenko Effect" (2005), om hvordan Trofim Lysenkos genetiske teorier ble enerådende i Sovjetunionen en periode på midten av 1900-tallet. Argentina under Sommer-OL 2012. Argentina deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Ethundreførtito utøvere, nittini menn og førtitre kvinner deltok i tjueto sporter. Det var tjuetredje gangen Argentina deltok i et sommer-OL. De kom på en delt førtiandre plass med en gull-, en sølv- og to bronsemedaljer. Landhockeyspilleren Luciana Aymar var landets flaggbærer under åpningsseremonien. link= Bordtennis. Argentina har kvalifisert én utøver til bordtennis. 30px Bryting. Argentina har kvalifisert i følgende øvelser. 30px Slalåm. Argentina har kvalifisert til følgende øvelser 30px Sprint. Argentina har kvalifisert båter til følgende øvelser. link= Roing. Argentina har kvalifisert de følgende båtene. 30px Skyting. To utøvere kvalifiserte seg innen skyting for Argentina. link= Synkronsvømming. Argentina har kvalifisert en duo til synkronsvømming. link= Taekwondo. Argentina har kvalifisert én mann og én kvinne. Referanser. Sommer-OL 2012 UEFA Super Cup 2009. UEFA Super Cup 2009 var den 35. utgaven av cupturneringen UEFA Super Cup. Finalen spilt som én kamp på nøytral bane i Monaco mellom vinner av 09 (Sjakhtar Donetsk) og vinner av 2009 (FC Barcelona). FC Barcelona vant til slutt finalen med 1–0 etter scoring av Pedro i andre ekstraomgang. Eksterne lenker. 2009 Bahamas under Sommer-OL 2012. Bahamas deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Tjuefire utøvere, fjorten menn og ti kvinner deltok i to sporter, friidrett og svømming. Det var femtende gangen Bahamas deltok i et sommer-OL, de kom på en delt femtiende plass med en gullmedalje. Friidrettsutøveren Chris Brown var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Barbados under Sommer-OL 2012. Barbados deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Seks utøvere, alle menn deltok i tre sporter, friidrett, svømming og judo. Det var ellevte gangen Barbados deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Ryan Brathwaite var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Haiti under Sommer-OL 2012. Haiti deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Fem utøvere, tre menn og to kvinner deltok i to sporter, friidrett og judo. Det var femtende gangen Haiti deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Judoka Linouse Desravine var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Dronningens utsikt (Kongsvinger). Dronningens utsikt (Sæterberget) er et yndet utfartssted og utkikkspunkt som ligger i Kongsvinger kommune, tilgjengelig langs Riksvei 200. Den ligger på 412 meters høyde og gir panoramautsikt over ­Møkeren, Søndre Hærsjøen, Austmarka og de store skogsviddene inn i Sverige. Navnet Dronningens utsikt kommer fra ­Dronning Sofia som var gift med Kong Oscar II (den siste svensk-norske kongen). Hun tilbrakte 11 somre på storgården Skinnarbøl i Kongsvinger. Når hjemlengselen ble for stor, red hun opp til Dronningens utsikt, der hun kunne se langt inn i Sverige. Fra parkeringsplassen er det godt merkede løyper opp til utsiktspunktet. Stiene vedlikeholdes av Dronningens utsikts forening. De siste årene har den lokale musikeren Roy Lønhøiden holdt flere konserter på Dronningens utsikt. Paulogramma pyracmon. "Paulogramma pyracmon" er en sommerfugl som tilhører gruppen Biblidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Arten finnes i den Neotropiske økosonen. Utseende. En middelsstor sommerfugl med rundede vinger. Oversiden av forvingene er svart med et rosa bånd, bakvingene kan være mørkbrune med rosa eller blå flekker (hanner), eller ensfarget mørkbrune (det siste hos hunner). Undersiden er blekgul med svarte og blå tegninger som midt på bakvingen danner "80". Levevis. Arten lever i tropisk regnskog mellom 200 og 800 meter over havet. I likhet med mange andre sommerfugler i dette miljøet kommer den gjerne ned til elvebredder og andre steder der den kan suge i seg mineralholdig vann, den titrekkes også til svette og urin. Larvenes næringsplante er ukjent men er sannsynligvis en plante i vortemelkfamilien (Euphorbiaceae) eller såpebærfamilien (Sapindaceae). Utbredelse. Arten er vidt utbredt i den nordlige delen av Sør-Amerika. Edvard Glæsel. Fritz Edvard Glæsel (født 4. januar 1858, død 12. juni 1915) var en dansk landskapsarkitekt. Han gikk sannsynligvis i gartnerlære hos handelsgartner Carl Ludvig Hansen i København og var undergartner på Bregentved 1879–1881. Glæsel drev egen tegnestue og er særlig kjent for sine mange herregårdshaver, bl.a. Vallø, Nivågård, Vedbygård, Giesegård og Vemmetofte, men også for Det Kongelige Biblioteks Have, Fælledparken, Søerne, Nivå kirkegård, Vestre kirkegård, Bispebjerg kirkegård og Frederiksberg Ældre Kirkegård samt parkanleggene i tilknytning til København rådhus og Bispebjerg hospital. Hans kirkegårdshaver ble også berømmet i Tyskland, hvor han i 1902 på en utstilling i Düsseldorf mottok gullmedalje for sine planer. Glæsel skrev av og til artikler i "Gartner-Tidende", han var medarbeider ved "Nordisk illustreret Havebrugsleksikon" og utarbeidet "Fortegninger for Gartnerelever". Han er begravet på Frederiksberg Ældre Kirkegård. UEFA Super Cup 2010. UEFA Super Cup 2010 var den 36. utgaven av cupturneringen UEFA Super Cup. Finalen spilt som én kamp på nøytral bane i Monaco mellom vinner av 10 (Atlético Madrid) og vinner av 2010 (Internazionale). Atlético Madrid vant til slutt finalen med 2–0 etter scoringer av José Antonio Reyes og Sergio Agüero. Eksterne lenker. 2010 Catacore kolyma. "Catacore kolyma" er en sommerfugl som tilhører gruppen Biblidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Arten finnes i den Neotropiske økosonen. Utseende. En middelsstor sommerfugl. Oversiden er svart med et blått, metallisk skjær og lyse(blå) tverrbånd langs ytterkanten. Den hører til "88-sommerfuglene". Bakvingens underside er skittenhvit med svarte og blå tegninger, dessuten skarpt rød forkant. I midten danner noen litt uregelmessige ringer symbolene "80" eller "88". Utbredelse. Arten er utbredt i den nordlige delen av Sør-Amerika. Haselhorst. Haselhorst er en ortsteil i Berlins bydel Spandau og ligger mellom ortsteilene Siemensstadt og Spandau. Den grenser også til ortsteilen Hakenfelde, med Havel som grenseelv. Historie. "Haßelhorst" nevnes første gang skriftlig i 1590 i arveregisteret til Spandau Amt og da som en ubebodd slette (tysk: Flur). Senere, i 1745 ble et meieri (Meierei Plahn) oppført her. Det tidligere gutsbezirk Haselhorst ble i 1910 innlemmet i den kretsfrie byen Spandau og med denne videre inn i Stor-Berlin i 1920. Inntil 1910 fantes i Haselhorst en konservesfabrikk, et kruttkammer og en ekserserplass for den prøyssiske armee. Soldatene måtte avtjene sin verneplikt i den kongelige konservesfabrikk og i løpet av høst- og vintermånedene slakte 3 000 okser for armeen. En arbeiderkoloni ble påbegynt på stedet i 1896, og i 1907 var 51 hus med 363 leiligheter ferdig, og som ga plass til 1 600 beboere. Ett tilsvarende hus ble fremvist på verdensutstillingen i Paris i 1900. Det fantes rustningsindustri i Haselhorst helt frem til 1945, bl.a. med produksjon av stridsgass. Mellom 1930 og 1935 ble "Reichsforschungssiedlung Haselhorst (Riksforskningsboligområdet Haselhorst)" reist av modernistiske arkitekter som Fred Forbat, Paul Mebes Paul Emmerich, Gustav Allinger og Peter Jürgensen. Boligområdet har fra 2003 status som kulturminne. Et stort tankområde under innflygningen til Tegel lufthavn, preget området i flere tiår, men dette er nå en del av boligområdet "Wasserstadt Oberhavel" som ligger på begge sider av Havel. Sør i Haselhorst finnes industri, bl.a. BMW og Wall AG, et selskap som produserer bymøbler. Severdigheter. En av Berlins og Spandaus store historiske byggverk, Zitadelle Spandau finnes i Haselhorst. Samferdsel. Berlins undergrunnsbane linje U7 stanser ved undergrunnsstasjonene Paulsternstraße (grenser til Siemensstadt), Haselhorst og Zitadelle. Bermuda under Sommer-OL 2012. Bermuda deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Åtte utøvere, fem menn og tre kvinner deltok i fem sporter, friidrett, hestesport, seiling, svømming og triatlon. Det var syttende gangen Bermuda deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Seileren Zander Kirkland var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Bolivia under Sommer-OL 2012. Bolivia deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Fem utøvere, tre menn og to kvinner deltok i tre sporter, friidrett, svømming og skyting. Det var trettende gangen Bolivia deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Svømmeren Claudia Balderrama var landets flaggbærer under åpningsseremonien. De britiske Jomfruøyene under Sommer-OL 2012. De britiske Jomfruøyene deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. To utøvere, en menn og en kvinne deltok i friidrett. Det var åttende gangen De britiske Jomfruøyene deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Tahesia Harrigan var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Caymanøyene under Sommer-OL 2012. Caymanøyene deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Fem utøvere, fire menn og en kvinne deltok i to sporter, friidrett og svømming. Det var niende gangen Caymanøyene deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Svømmeren Brett Fraser var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Chile under Sommer-OL 2012. Chile deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Trettifem utøvere, tjueen menn og fjorten kvinner deltok i sytten sporter. Det var tjueandre gangen Chile deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Bueskytteren Denisse van Lamoen var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Colombia under Sommer-OL 2012. Colombia deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Ethundrefire utøvere, førtiåtte menn og femtiseks kvinner deltok i atten sporter. Det var attende gangen Colombia deltok i et sommer-OL, de kom på trettiåttende plass med en gull-, tre sølv- og fire bronsemedaljer. Syklisten Mariana Pajón var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Løksetinden. Løksetinden er et fjell på grensa mellom Salangen og Dyrøy kommuner i Troms. Fjellet rager 1240 meter over havet, og er dermed det høyeste punktet i Dyrøy. Med en primærfaktor på 1070 meter, er toppen også blant de 50 i Norge med høyest primærfaktor. Doxocopa. "Doxocopa" er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppeng glanssommerfugler (Apaturinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Store, kraftige sommerfugler med trekantede forvinger. Kroppen er stor og kraftig. Hos hannene er vingenes overside er blålig metallskimrende med hvite flekker. Hunnene er brune med hvite og gule tverrbånd. Levevis. Larvene går blant annet på nesletre ("Celtis" spp., almefamilien). De voksne sommerfuglene holder seg mest oppe i trekronene, der hannene forsvarer territorier. Særlig hunnene kommer sjelden ned til marknivå. Artene lever i regnskog og tåkeskog, i alle fall opp til 1800 meter over havet. De drikker gjerne mineralrikt vann fra leire og blir også tiltrukket til svette og urin. Hunnene etterligner giftige sommerfugler i slekten "Adelpha" (Limenitidinae). Utbredelse. Slekten er utbredt i den Neotropiske økosonen og finnes over det meste av Sør-Amerika. Costa Rica under Sommer-OL 2012. Costa Rica deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Elleve utøvere, sju menn og fire kvinner deltok i seks sporter, friidrett, svømming, taekwondo, judo, sykling og triatlon. Det var fjortende gangen Costa Rica deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Gabriela Traña var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Dominica under Sommer-OL 2012. Dominica deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. To utøvere, en mann og en kvinne deltok i friidrett. Det var femte gangen Dominica deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Erison Hurtault var landets flaggbærer under åpningsseremonien. UEFA Super Cup 2011. UEFA Super Cup 2011 var den 37. utgaven av cupturneringen UEFA Super Cup. Finalen ble spilt som én kamp på nøytral bane i Monaco mellom vinner av 11 (FC Porto) og vinner av 2011 (FC Barcelona). FC Barcelona vant til slutt finalen med 2–0 etter scoringer av Lionel Messi og Cesc Fàbregas. Eksterne lenker. 2011 Hekatombe. Ofring til gudene. Detalj fra gresk vase fra ca 430 f.Kr. Hekatombe (gresk ἑκατόμβη "hekato'mbe", av "hekato'n", "hundre"), i den greske mytologi opprinnelig en ofring av hundre okser eller andre offerdyr. Hos Homer (i Iliaden og i Odysseen) betegner hekatombe eller fest-hekatombe et stort offer til gudene, i særdeleshet Zevs, Apollo, Atene og Hera. Parlamentsvalget i Sør-Korea 2012. Parlamentsvalget i Sør-Korea 2012 ble avholdt 11. april 2012. Samtidig ble det avholdt suppleringsvalg i flere provinser, byer og fylker. 40,18 millioner stemmeberettigede kunne avlegge stemmer ved 13 470 stemmesteder. Valgdeltakelsen steg fra 46 prosent for fire år siden til 54,3 prosent. Valget anses å være en indikator for resultatet i presidentvalget i desember. Det konservative Saenuri-partiet fikk fornyet tillit og beholdt sin absolutte majoritet i nasjonalforsamlingen med 152 av 300 mandater. Det største opposisjonspartiet, Det demokratiske enhetspartiet gikk mest fram, men ikke nok og endte med 127 mandater. Partiet samarbeidet med Det forente framskrittspartiet som fikk 13 mandater. Det mindre høyrepartiet, Frihetspartiet, får fem mandater, mens det bare blir innvalgt tre uavhengige. Opposisjonen dominerer i Seoul og Gyeonggiprovinsen, men Saenuri-partiet ble overlegent størst i Gangwon, Chungcheongprovinsene og i sin tradisjonelle bastion, Gyeongsangprovinsene. Høyresiden. Dagens parlamentariske flertall utgjøres av det konservative Saenuri-partiet (Saenuri-dang), og partiet stiller på nytt selv om det er herjet av interne stridigheter. Tidligere partileder Park Geun-hye har fått jobben med å samle partiet før valget. Før parlamentsvalget i 2008 etablerte hun sin egen liste i protest mot at hun ikke ble partiets presidentkandidat i 2007. Hennes eget parti, Allianse for framtidshåp inngår nå i Saenuri-partiet, som mellom 1997 og 2012 het "Hannara-dang", eller "det store nasjonalpartiet". En annen tidligere partileder i Hannara-dang, Lee Hoi-chang etablerte også sitt eget parti i 2008 (Frihetspartiet) med samme begrunnelse som Park, og stiller på nytt i år som et konservativt alternativ. Partiet har sterkest støtte i Chungcheongprovinsene. Et tredje konservativt alternativ er det nyetablerte K-partiet som fikk sitt første parlamentsmedlem etter en overgang fra Saenuri-partiet, og nå håper på å rekruttere flere misfornøyde konservative velgere. De tre partiene har hatt sporadiske samtaler om samarbeid, men ikke blitt enige om noe. I motsetning til opposisjonen går de til valg med en splittet front. Misnøyen i Saenuri-partiet går blant annet på at Park har gitt sine støttespillere flere nominasjoner enn støttespillerne til sittende president Lee Myung-bak. Sentrum-venstre. Opposisjonspartiet fra valget i 2008, Det demokratiske partiet var regjeringsparti mellom 2004 og 2008. I desember 2011 slo det seg sammen med Citizen Integration Party med støte fra det største sammenslutningen av fagforbund i Sør-Korea, Federation of Korean Trade Unions for å etablere Det demokratiske enhetspartiet. Målet er å gjenvinne flertallet i nasjonalforsamlingen. Det demokratiske enhetspartiet og Det forente framskrittspartiet har avtalt samarbeid i 16 valgkretser, der det største partiet ikke stiller med kandidater til fordel for det minste partiets kandidater. Samarbeidet har imidlertid ikke gått knirkefritt. Uregelmessigheter i Det forente framskrittspartiets nominasjon i valgkretsen til en av partilederne, Lee Jung-hee, gav opphav til spekulasjoner om at hele samarbeidet skulle ryke. Lee ble beskyldt for å ha jukset seg til en nominasjon i valgkretsen Gwanak B i Seoul, og valgte til slutt å trekke seg som kandidat. De to partienes samarbeid betyr at en i flere valgkretser har blitt enige om at bare ett parti stiller med kandidat til parlamentsvalget, som en felles opposisjonskandidat. Spørsmålet som gjenstår er om denne kandidaten vil være attraktiv for velgerne som ellers ville stemme på andre opposisjonspartier. De to partiene er også enige om å føre en felles valgkamp. Et annet sentrumsparti, Det kreative koreapartiet, som opprinnelig var et utbryterparti fra Uri-partiet stiller på nytt, selv om partiet har tapt ett av sine tre mandater i suppleringsvalg siden 2008. Det forente framskrittspartiet var resultatet av en partifusjon mellom den tidligere Demokratisk arbeiderparti, samt medlemmer fra People's Participation Party og deler av Det nye framskrittspartiet. Et utbryterparti fra Demokratisk arbeiderparti, Det nye framskrittspartiet stiller egen liste, men har ingen representasjon i nasjonalforsamlingen, og noen få på lokalt nivå. Partiet fusjonerte 4. mars 2012 med Sosialistpartiet, og ligger lenger til venstre på den politiske skalaen. Andre partier. I tillegg stiller flere nyetablerte partier med usikre mandatsjanser, som Koreas grønne. Valgordningen. Valg til Sør-Koreas nasjonalforsamling gjennomføres hvert fjerde år, med årlige suppleringsvalg. Suppleringsvalgene bidrar til at partirepresentasjonen ikke er fast gjennom hele perioden, og et flertall oppnådd ved valg kan derfor gå tapt i perioden. Dette opplevde sist Uri-partiet, som oppnådde flertall ved parlamentsvalget i 2004, men mistet flertallet året etter da seks valgkretser holdt suppleringsvalg 30. april 2005. De konservative partiene styrket sin stilling ytterligere ved parlamentsvalget i 2008, der ett parti fikk rent flertall alene. Det sørkoreanske valgsystemet er et parallellsystem der velgerne har to stemmer. En stemme gis til et partis kandidat, eller en kandidat som stiller opp som uavhengig, i de 245 valgkretsene der den som får flest stemmer vinner. Den andre stemmen gis til et parti i et nasjonalt forholdstallsvalg som danner grunnlaget for fordelingen av 54 plasser i nasjonalforsamlingen. For å få tilgang til forholdstallsmandatene kreves det minst fem direktevalgte mandater eller en oppslutning på minst tre prosent nasjonalt. Valgordningen gjør at det er tilstrekkelig med 130 direktevalgte mandater for å oppnå majoritet i nasjonalforsamlingen. De øvrige mandatene vil majoritetspartiet eller partene oppnå gjennom forholdstallsvalget. Ved valget i 2012 er det bestemt at antallet representanter øker med én til 300. Dette skjer ved at det etableres tre nye valgkretser (Sejong by, Paju og Wonju), samt at fire eksisterende kretser slås sammen til to, henholdsvis i Sør-Gyeongsang og i Sør-Jeolla. Dermed skal det velges 246 representanter i valgkretser i år. I tillegg er det gjort enkelte endringer i grensene til valgkretsene Yongin og Cheonan. I tillegg til 40 185 119 millioner stemmeberettigede i Sør-Korea, har sørkoreanere i utlandet også kunnet stemme. Innen fristen 2. april hadde 56456 avlagt stemme ved en av 158 ambassader og diplomatiske kontor i 107 land rundt om å verden. Nytt av året er at utlendinger som har bodd så lenge i landet at de har fått statsborgerskap kan avlegge stemme. Nominasjonsprosessen. Sørkoreanske partier er preget av sterke personer og svake partier. Partiene fungerer mer som valgkamporganisasjoner enn som politiske verksteder. Det politiske landskapet preges av stadige sammenslåinger og splittelser, særlig i forkant av valg. Ved valget til enmannskretser nominerer partiene sine egne kandidater i en nasjonal nominasjonskomite. I sørkoreansk politikk er det slett ikke uvanlig at en sittende kandidat som blir vraket av sitt parti. Noen ganger etablerer partienes vrakede kandidater egne partilister som stiller til valg, mer vanlig er det at de stiller til valg som uavhengige kandidater. Som oftest er spenningene størst i de to dominerende partiene, der de politiske fløyene er sentrert rundt nåværende og tidligere presidenter og presidentkandidater. Flere ganger har den uavhengige kandidaten stukket av med seieren i en valgkrets til slutt, noe blant annet Det demokratiske partiets tidligere presidentkandidat Chung Dong-young gjorde ved suppleringsvalget i 2009, etter at han ble nektet å stille som kandidat ved parlamentsvalget i 2008. Ved valget i 2008 ble det valgt inn 25 uavhengige representanter i nasjonalforsamlingen. De fleste av disse har siden funnet veien tilbake til sine gamle parti, eller til andre eller nye partilister. Ved utløpet av perioden var det bare åtte uavhengige tilbake i nasjonalforsamlingen. Valgsystemet er med på å redusere partienes betydning, og styrker sterke personligheters betydning. Landets politiske system gir dessuten parlamentet begrenset makt fordi forsamlingen ikke er samlet gjennom hele perioden, og bare i kortere perioder. Politisk er derfor presidentembedet viktigere ettersom dette er landets faktiske og reelle politiske ledelse. Presidenten utpeker statsminister som må godkjennes av parlamentet. Ettersom valgperioden for parlamentet er fire år og presidentvalget er fem år, vil de to valgene avholdes i samme år hvert 20 år. 2012 er et slikt dobbelt valgår, med parlamentsvalg i april og presidentvalg i desember. Parlamentsvalget anses som en oppkjøring til presidentvalget i desember. Kandidater og partier. Valgkommisjonen hadde innen fristen mottatt nominasjoner fra 19 partier til valget i valgkretsene, og det samme antall lister til forholdstallsvalget. Til valget i de 246 valgkretsene er det registrert 927 kandidater, eller i gjennomsnitt 3,8 per krets, ned fra 4,6 ved forrige valg. Partienes kandidater vil av valgkommisjonen få publisert sine budsjetter, samt sine rulleblad innenfor det militæret, skatten og sitt eventuelle kriminelle rulleblad på kommisjonens nettsted. Valgkamp. Partiene har hatt to dager, 22 og 23. mars til å melde sine nominerte kandidater til Sør-Koreas valgkommisjon. Den offisielle valgkampen starter 29. mars, men starter i realiteten med en gang kandidatene er registrert. Det er ikke tillatt å offentliggjøre meningsmålinger den siste uka før valget. lilla) i de siste president- (skarp farge) og parlamentsvalgene (sløret farge). Mandatberegninger. I en undersøkelse utført av den sørkoreanske avisa Hankyoreh 21. mars 2012 fordeles de 300 parlamentsmandatene med 145 på det regjerende Saenuripartiet, mens opposisjonspartiene Det demokratiske enhetspartiet og Det forente framskrittspartiet får 142 mandater. Som vanlig er det stor forskjell på oppslutningen til de enkelte partiene rundt om i landet, der regjeringspartiet skårer høyest i sørøst, mens opposisjonen gjør rent bord i sørvest. Slaget står ifølge undersøkelsen om hovedstadsområdet som sender 112 representanter til nasjonalforsamlingen, eller 45 prosent av de 246 direktevalgte mandatene. 48 kommer fra Seoul, 12 fra Incheon vest for Seoul og 52 fra Gyeonggiprovinsen som i nord, øst og sør omkranser Seoul. Foreløpig leder opposisjonen i hovedstadsområdet. Undersøkelsen fordeler forholdstallsmandatene med 25 til hver gruppe. Andre partier får etter dette 9 direktevalgte og fire i forholdstallsvalget. Valgeksperter mener at jo høyere valgdeltakelse, særlig blant unge velgere, jo bedre for opposisjonspartiene. Unge velgere har en tendens til å stemme på sentrum/venstre-partiene, heller enn konservativt. Valgresultat. Mandatfordeling etter valget 2012(U = uavhengige, S = sosialdemokrater) Mandatendringer etter parlamentsvalget(U = uavhengige, S = sosialdemokrater) Partibastionene. Sterkere farge markerer større oppslutning i valgkretsene. Helt til høyre et sammenlignbart kart som viser hvilket parti som fikk mandatet i den enkelte valgkrets. Eksterne lenker. Sør-Korea Presidentvalget i Sør-Korea 2012. Presidentvalget i Sør-Korea 2012 blir avholdt den 19. desember 2012. Kandidater. Registrering av kandidater til presidentvalget startet den 23. april 2012. Meningsmålinger antyder at Park Geun-hye og Moon Jae-in er favoritter til å vinne nominasjonene i henholdsvis Saenuri-partiet og Det demokratiske enhetspartiet. Park scorer høyere enn Moon på de fleste meningsmålingene, men har en knappere ledelse om hun blir satt opp mot Ahn Cheol-soo, styreleder i AhnLab, som er nevnt som en mulig, uavhengig presidentkandidat. Lanserte kandidater. Kim Moon-soo lanserte sitt kandidatur den 22. april som det første medlemmet av Saenuri-partiet. Kim er tidligere fagforeningsaktivist og sier at han vil fokusere på å redusere regionale og sosioøkonomiske forskjeller, er for multikulturalisme, og for en revisjon av partiets nominasjonsprosess. Han mener at tidligere partileder Park Geun-hye ikke kan vinne valget. Eksterne lenker. Sør-Korea Bjørn Einar Sakseid. Bjørn Einar Sakseid (født 10. mai 1960) grunnla som informatikk- og biologistudent ved universitetet i Oslo flere arrangement som har blitt årlige tilstelninger i Oslo, som "Operaballene i Oslo" og "Dovregubbens Hall". I 1992 stiftet han foreningen Tårnseilerne Sakseid kalles "Mozart" fordi han har opptrådt, og oppfordret publikum til å møte i Mozartantrekk Sakseid ble valgt inn i Studentparliamentet ved Universitetet i Oslo for Mozartlisten i 1991-94. Operaballet. Forløperne til Operaballene var arrangementer ved Universitetet i Oslo. Femti deltagere så Figaros Bryllup 1. mai 1986, og 250 så først på Don Giovanni 22. mai 1987 og like mange på Tryllefløyten samme høst. I 1988 kjøpte Sakseid alle setene til en forestilling i den Norske Opera, til forestillingen Cosi Fan Tutte av Mozart, etterpå ble det første rococcoball arrangert i Rococcosalen på Grand Hotel på flere tiår. 750 frammøtte opptrådte i Mozartparykk og hvite knestrømper. Dette regnes som det første Operaballet i Oslo. I 1989 var Gamle Logen ferdig oppusset og nyåpnet, og det ble avholdt Mozartball med polonese av Leopold Mozart. Siden har det vært årlige Operaball i Gamle Logen. Operaballene har hatt de høyeste publikumstallene i den Gamle Logen etter nyåpningen. Flere komiteer har siden arrangert Operaballene og utviklet konseptet videre. Den viktigste kulturhistoriske kilden var dansemester Reidar Warme. I 2005 foreslo opposisjonen i stortinget å bevilge penger til Operaballet. Dovregubbens Hall. Konserten Dovregubbens Hall ble første gang avholdt i Chateau Neuf i 1990, med Truls Mørk og Solveig Kringlebotn. I 1991 var Ole Edvard Antonsen og Eir Inderhaug solister. Dovregubbens hall ble arrangert i Chateau Neuf i samarbeid med Det Norske Studentersamfund i perioden 1993-1998, med solister som Elizabeth Norberg-Schulz. Bjørn Einar Sakseid og foreningen Tårnseilerne arrangerte konserten Dovregubbens Hall i Oslo Spektrum 2. oktober 1992 med Kringkastingsorkestret og deltagere fra tyve kor (600 sangere), samt Truls Mørk og Solveig Kringlebotn som solister. Tårnseilerne. Sakseid stiftet foreningen Tårnseilerne 27. januar 1992 (på samme dato som Mozarts Fødselsdag, i 1756). Tårnseilerne arbeider for klassiske verdier innen kunst, litteratur og musikk. Han har også skrevet teksten til «Studentenes slaveri» SO36. SO36 er en klubb i bydelen Kreuzberg i Berlin. Klubben har tatt sitt navn fra det tidligere postområdet SO 36 i Oranienstrasse i nærheten av Heinrichplatz. Klubben "SO36" ble omkring 1980 til et sentrum for punken og rocken, og kjente innspillinger er gjort av band som Die Ärzte, Die Toten Hosen og Einstürzende Neubauten. Apatura. "Apatura" er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppeng glanssommerfugler (Apaturinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Store, kraftige sommerfugler med trekantede forvinger. Kroppen er stor og kraftig. Hos hannene er vingenes overside er blålig metallskimrende med hvite flekker. Hunnene er mer brunlige. Levevis. Larvene går på osp, seljer og på andre vier-arter ("Salix" spp.). De voksne sommerfuglene holder seg mest oppe i trekronene, der hannene forsvarer territorier. De besøker sjelden blomster, men drikker ofte fra sølepytter og suger også til seg væske fra åtsler og gjødsel. Utbredelse. Slekten er utbredt i den Palearktiske økosonen. "Apatura iris" forekommer nord til det sørligste Sverige, men ikke i Norge. Stade Louis II. Stade Louis II er et idrettsstadion i Monaco som ble bygget i 1985 og som blir brukt til både friidrett og fotball. Stade Louis II fungerer til daglig som hjemmebane for fotballklubben AS Monaco FC og har en tilskuerkapasitet på 18 500 sitteplasser. Stadion er oppkalt etter Ludvig II av Monaco (1870–1949). Arenaen har blitt brukt til flere mesterskap opp gjennom tidene, blant annet friidrettsfinaler arrangert av IAAF, og fra 1998 til 2013 som finalearena for UEFA Super Cup. Det har også blitt arrangert flere stevner i Diamond League på denne stadion. Bridge Energy. Bridge Energy ASA () er et uavhengig norsk oljeselskap etablert i 2005 med virksomhet på norsk og britisk sokkel. I 2010 ble det britiske oljeselskapet Silverstone Energy Limited slått sammen med Bridge Energy. Einar Bandlien er selskapets administrerende direktør. Selskapet har kontorer i Asker (hovedkontor) og Aberdeen og hadde 28 ansatte ved utgangen av 2010. Historie. Bridge Energy AS ble grunnlagt i august 2005 av Einar Bandlien, Svein Johansen, Alfred Kjemperud og Olve Torvanger. Hovedfokuset skulle være på letevirksomhet på norsk og britisk sokkel. Selskapet ble prekvalifisert som rettighetshaver på norsk kontinentalsokkel i 2006 og rettighetshaver som operatør på norsk sokkel i 2009. I 2006 fikk selskapet med seg investeringsselskapet Lime Rock Partners på eiersiden med en avtale om et kapitalinnskudd på 50 millioner amerikanske dollar. I mars 2010 gjorde selskapet en privat aksjeemisjon som skaffet 324 millioner i ny egenkapital. I april samme år ble det kjent at Bridge Energy AS skulle slå seg sammen med det Aberdeen-baserte lete- og produksjonsselskapet Silverstone Energy Limited under navnet Bridge Energy ASA. Bridge Energy AS hadde på dette tidspunktet 13 lisenser på norsk sokkel mens Silverstone hadde 12 lisenser på britisk sokkel, deriblant det produserende feltet Victoria hvorav Silverstones andel av produksjonen var 1.500 fat oljeekvivalenter per dag. Den 21. mai 2010 ble selskapet notert på Oslo Børs. Virksomhet. På norsk sokkel ble Bridge tildelt 1 letelisens i APA 2006, 3 lisenser i APA 2007 og fikk senere 3 lisenser i APA 2008, 4 lisenser i APA 2009 (hvorav 1 som operatør) og 2 lisenser i APA 2010 (hvorav 1 som operatør). I 2007 kjøpte selskapet 3 letelisenser fra Talisman: PL 316, PL 335 og PL 337. På britisk side har selskapet ett produserende felt, gassfeltet Victoria I. Victoria II forventes starte opp i 2012. Selskapet hadde i desember 2011 26 lisenser, hvorav 7 som operatør. Av 13 lete- og avgrensningsbrønner er det gjort 7 funn. 2P reserver utgjorde 22 millioner FOE. Heimdalhaugen. Heimdalhaugen er et fjell 1159 meter over havet nordøst i Grong kommune, Nord-Trøndelag. Det er hevdet at navnet kommer fra det samiske Aajmetalije via "Aimetal" og Haimadala. Det er også hevdet at grensa for den gamle bosettinga i Namdalen gikk ved Heimdalshaugen. Videre innover var det "finnmark". Fjellet er det høyeste i Grong kommune, og ligger i et jaktterreng på 126 000 daa forvaltet av Heimdalhaugen grunneierlag. Fjellet har en sekundærfaktor på 56 kilometer. Dette er blant de 20 lengste i Norge. Ivano-Frankivsk oblast. Ivano-Frankivsk oblast (ukrainsk: Вінницька область) er en provins (oblast) i Ukraina. Provinsens areal er 13 900 km². I 2008 hadde Ivano-Frankivsk oblast 1 381 700 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Ivano-Frankivsk. Provinsen ligger sørvest i Ukraina og grenser til Romania i sør og til Zakarpattja oblast i vest, Lviv oblast i nordvest, Ternopil oblast i nordøst og Tsjernivtsi oblast i sørøst. Moskovskij prospekt. Moskovskij Prospekt (russisk:) er navnet på en 10 km lang gate i St. Petersburg i Russland. Den strekker seg fra Sennajaplassen og Sadovajagaten til Seiersplassen, der den deler seg i motorveiene M20 og M10. Gaten følger omtrent Pulkovo-meridianen, og det ligger hele 10 undergrunnstasjoner langs den – det høyeste antallet for en gate i St. Petersburg. Gaten krysser blant annet Fontanka-elven, Obvodnyj-kanalen og Ligovskij Prospekt. I krysset med Ligovskij Prospekt finnes Triumfbuen. Moskovskij Prospekt ble påbegynt i det 18. århundre, og het da Tsarskoselskaja Doroga (Veien til Tsarskoje Selo) fordi den ledet til Tsarskoje Selo. I 1770-årene ble milepæler i marmor satt opp langs veien, og flere av disse har overlevd frem til i dag. Frem til begynnelsen av det 20. århundre var området rundt den sydlige delen av gaten regnet som utkanten av byen, men etter den russiske revolusjon ble denne delen av byen kraftig bygget ut, og det finnes mange gode eksempler på typisk stalinistisk arkitektur fra 1930-50-tallet i dette området. En av de viktigste er kanskje Sovjethuset fra 1941. En del av gaten løper langs Seiersparken, som ble oppført etter den andre verdenskrig. Langs gaten finnes dessuten Russlands nasjonalbibliotek, med et nybygg oppført i 1998. Torsæterkampen. Torsæterkampen er det høyeste fjellet i Østre Toten kommune, 841 meter over havet, og samtidig det høyeste punktet på Totenåsen. På toppen står en antennemast. Fjellet har en primærfaktor på 420 meter, og dessuten en sekundærfaktor på 55 kilometer. Dette er blant de 20 lengste i landet. Høydeplatået og deler av skogsliene rundt ble vernet 9.7.1993 som Torsæterkampen naturreservat. Tsjernihiv oblast. Tsjernihiv oblast (ukrainsk: Чернівецька область) er en provins (oblast) i Ukraina. Provinsens areal er 31 865 km². I 2006 hadde Tsjernihiv oblast 1 156 609 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Tsjernihiv. Provinsen grenser til Hviterussland og Russland i nord, Sumy oblast i øst, Poltava oblast i sør og til Kiev oblast i vest. Sumy oblast. Sumy oblast (ukrainsk: Чернівецька область) er en provins (oblast) i Ukraina. Provinsens areal er 23 800 km². I 2006 hadde Sumy oblast 1 221 368 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Sumy. Provinsen grenser til Russland i nordøst, Kharkiv- og Poltava oblast i sør og til Tsjernihiv oblast i vest. Harland David Sanders. Harland David Sanders (født 9. september 1890 i Indiana i USA, død 16. desember 1980 i Kentucky), også kjent som "Colonel Sanders" («oberst Sanders»), var en amerikansk forretningsmann som etter flere år i restaurantbransjen grunnla Kentucky Fried Chicken (seinere bare kalt KFC) i Louisville i Kentucky i 1952. Gatekjøkkenkjeden var en av USAs føste og har også blitt en av landets største. Restaurantene, som drives som franchiseforretninger, er i dag verdensomspennende. Luhansk oblast. Luhansk oblast (ukrainsk: Луганська область) er en provins (oblast) i Ukraina. Provinsens areal er 26 684 km². I 2006 hadde Luhansk oblast 2 409 000 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Luhansk. Provinsen ligger øst i Ukraina og grenser til Russland i øst, Donetsk oblast i sørvest og til Kharkiv oblast i nordvest. Uranheksafluorid. Uranheksafluorid eller heksafluorid (UF6), også populært kalt «hex» i nukleærindustrien. Heksafluorid refererer egentlig til en seksforbindelse ("heksa", gresk for seks) med fluor, for å spesifisere brukes derfor uranheksafluorid (som er lik molekylformelen UF6). Heksafluorid er en bestanddel i anrikelsesprosessen av uran som produserer drivstoff til nukleærreaktorer og -våpen. Ved standardbetingelser (1 atmosfærisk trykk og 25°C) danner forbindelsen grå krystaller, er samtidig meget giftig, reagerer kraftig med vann og korroderer med de fleste metaller. Av metallene er aluminium et unntak ettersom det da dannes et tynt lag aluminiumfluorid (AlF3) som hindrer ytterligere reaksjon. Forbrukt uran lagres som regel som heksafluorid i fast form og oppbevares i solide tanker. Heksafluorid danner lett flere giftige forbindelser med vanndråper i luften og representerer derfor en helserisiko. Kharkiv oblast. Kharkiv oblast (ukrainsk: Харківська область) er en provins (oblast) i Ukraina. Provinsens areal er 31 400 km². I 2006 hadde Kharkiv oblast 2 830 529 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Kharkiv. Provinsen ligger øst i Ukraina og grenser til Russland i nord, Luhansk oblast i øst, Donetsk oblast i sørøst, Dnipropetrovsk oblast i sørvest, Poltava oblast i vest og til Sumy oblast i nordvest. Joe Ledley. Joseph Christopher Ledley (født 21. januar 1987 i Cardiff, Wales) er en walisisk fotballspiller, som spillere for Scottish Premier League-klubben Celtic og for. __NOTOC__ Cardiff City. Han startet sin seniorkarriere i Football League Championship-klubben Cardiff. Han debuterte som 17 åring 21. september 2004 i en ligacupkamp da han ble byttet inn i det 63. minutt mot Milton Keynes Dons. Han debterte i ligaen den følgende måneden, 16. oktober da han kom inn som innbytter i 2-0 seieren mot Rotherham. Tre dager senere spilte han fra start i 1-1-kampen mot Brighton. Ledley ble kåret til årets spiller i den walisiske serien for 2007 og 2008. Celtic. Etter å ha vært knyttet til Cardiff siden 1996, gikk kontrakten ut etter sesongen 2009-2010. Det var da en rekke klubber som viste interesse, blant dem Stoke, West Bromwich og AS Roma, Han gikk imidlertid til Celtic på en fireårskontrakt 12. juli 2010. Han debuterte for klubben 28. juli i den første kampen i tredje kvalifiseringsrunde mot Braga for UEFA Champions League. Han debuterte i Scottish Premier League to uker senere da Celtic slo Inverness Caledonian 1-0. Han laget sitt første mål for Celtic 22. august samme år i hjemmeseieren 4-0 mot St. Mirren. En skade han pådro seg i seriekampen mot Rangers 24. april 2010 satte ham ut for resten av sesongen. Han gjorde sitt første internasjonale mål for Celtic 21. oktober 2011 da han sikret 1-1 borte mot Rennes i gruppespillet i 12. 28. desember 2011 scoret han vinnermålet i Old Firm da Celtic slo Rangers 1-0 på Celtic Park. Landslagspiller. Han debuterte på det walisiske landslaget 7. september 2005 i en VM-kvalifiseringskamp mot. Han scoret sitt første landslagsmål 17. oktober 2007 i en EM-kvalifiseringskamp mot. Som følge av en rekke forfall fra andre spillere, var han landslagskaptein første gong 29. mai 2009 i en kamp mot, da som den yngste landslagskaptein noensinne for Wales. Wales vant kampen 1-0. Han var også kaptein i VM.kvalifiseringskampen mot 6. juni 2009 i Baku som Wales også vant 1-0. Zaporizjzjia oblast. Zaporizjzjia oblast (ukrainsk: Запорізька область) er en provins (oblast) i Ukraina. Provinsens areal er 27 180 km². I 2005 hadde Zaporizjzjia oblast 1 877 200 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Zaporizjzjia. Provinsen ligger sørøst i Ukraina og grenser til Azovhavet i sør, Kherson oblast i vest, Dnipropetrovsk oblast i nord og til Donetsk oblast i øst. Sennajaplassen. Sennajaplassen (russisk:, ordrett «høyplassen») er en stor plass sentralt i St. Petersburg i Russland. Plassen ligger i møtepunktet mellom Sadovajagaten og Moskovskij prospekt. Plassen ble oppført i 1737 som ledd i en utvidelse av Sadovajagaten, og den ble raskt en viktig markedsplass for handel med blant annet høy, ved og fe. Plassen ble dessuten brukt til offentlig pisking av forbrytere. Lenge var det omkringliggende området en forslummet utkant av St. Petersburg, som blant annet dannet bakteppe for handlingen i Dostojevskijs Forbrytelse og straff. Frelserkirken på Sennaja plass ble oppført i 1753. Kirken ble revet under Nikita Khrusjtsjovs anti-religionsaksjoner i 1961 for å gjøre plass for en undergrunnsstasjon. I 2003 ble det oppført et lite kapell til minne om den gamle kirken. I 1952 skiftet plassen navn til "Fredsplassen" (russisk:), men plassen fikk tilbake sitt opprinnelige navn den 1. juli 1992. I anledning byens 300-årsjubileum i 2003 ble plassen pusset opp, og det ble igjen tatt i bruk som markedsplass. Dessuten ble den 17,5 meter høye skulpturen «Fredstårnet» av skulptøren Clara Halter og arkitekten Jean-Michel Wilmotte oppført. Skulpturen var en gave fra Frankrike i anledning byens jubileum. Under varmebølgen i 2010 slo imidlertid glassoverflaten sprekker, og skulpturen ble tatt ned. Iškoras. Iškoras er et fjell i Karasjok kommune, Finnmark fylke, 643 meter over havet. Fjellet ligger omlag 20 kilometer rett sør for kirkestedet (Karasjok sentrum). Det er kjørevei via Gorvá fram til en mast som står om lag 800 meter vest for det høyeste punktet. Fjellet har en primærfaktor på 320 meter, og en sekundærfaktor på 64 kilometer (mot Stuorra Suoidnoaivi). Dette er den 14. lengste i landet. Tørt klima. Tørt klima er ifølge Köppens system for klimaklassifikasjon et klima hvor det er for lite nedbør til at vegetasjon kan opprettholdes i særlig grad. Et område med dette klimaet har normalt mindre enn 250 mm nedbør per år, og enkelte år kan være helt uten nedbør. I noen tilfeller kan nedbøren overstige 250 mm, men vil likevel kategoriseres som tørt på grunn av ekstra stor fordampning. Liste over statsledere i 1834. Oseania. 1834 Liste over statsledere i 1835. Oseania. 1835 Liste over statsledere i 1836. Oseania. 1836 Sprint-NM på skøyter 2006. Sprint-NM på skøyter 2006 ble avholdt på Risenga kunstisbane i Asker 7.–8. januar 2006. Junior-NM i Sprint for både kvinner og herrer ble også arrangert samme sted, samme helg. Arrangør var Asker Skøyteklubb. Dette ble endelig klart etter at skøytetinget i Harstad 2005 hadde gjort noen små endringer i NM-programmet. Dette medførte at alle norske sammenlagtmestere i sprint på skøyter skulle kåres på samme sted, senior- og juniorklasser for både kvinner og herrer. Løpene startet klokken 12.00 (lokaltid) begge dager, og trekningen av parsammensetningen for lørdagens løp foregikk i klubbhuset på fredag den 6. januar kl. 18.00. Sammenlagt Kvinner Senior. Annette Bjelkevik, Arendal Skøiteklub, satte banerekord på 1000m (1.23,33). Den gamle var det Linda Olsen som hadde på 1.23,77 fra Sprint-NM 2004 samme sted. Sammenlagt Herrer Senior. Even Wetten, Hamar Idrettslag, satte banerekorder på 500m (36,89), 1000m (1.13,40) og sammenlagt (148.830).De tidligere rekordholderne var henholdsvis Roger Strøm på 500m (37,35) og Petter Andersen på 1000m (1.14,05). 1000m-tiden var også mesterskapsrekord. En rekord (1.13,83) som tidligere ble holdt av Pål Gravem. Stian Elvenes, Aktiv Skøyteklubb var tatt ut til NM men stilte ikke opp. Sammenlagt Herrer Junior. Alle tidene til Håvard Bøkko var også mesterskapsrekorder i junior-NM sprint bortsett fra på første 1000m. Tidligere rekordholdere der var Even Wetten 500m (38,69) og sammenlagt (155.160) og Mikael Flygind Larsen 1000m (1.16,98). Eksterne lenker. Skøyter Peña de Bernal. Peña de Bernal er en monolitt i den meksikanske delstaten Querétaro. Med en høyde på 350 meter er den verdens tredje høyeste monolitt, etter Gibraltarhøyden i Gibraltar og Sukkertoppen i Rio de Janeiro. Det høyeste punktet befinner seg 2 510 meter over havet. Peña de Bernal befinner seg ved landsbyen Bernal i Ezequiel Montes kommune, om lag 50 km nordøst for delstatshovedstaden Santiago de Querétaro. Den ble danna for rundt 100 millioner år siden, under juratida, og var da sannsynligvis over tre ganger så høy som i dag. Chacchoben. Chacchoben er en mayisk ruinby i Quintana Roo i Mexico. Den befinner seg 177 km sør for Tulum. Man regner med at mayaene slo seg ned på stedet 200 fvt., mens byggverka stammer fra rundt 700 evt. Navnet Chacchoben betyr «stedet med rød mais» på yukatansk maya. Bhor. Bhor var en lydrike i Britisk India under presidentskapet Bombay, omkring 140 kilometer særøst for byen Bombay. Arealet var kvadratkilometer og innbyggertallet i 1911 var. Passet Bhor Ghat er den viktigste forbindelseslinjen mellom Deccan og kysten. "Great Indian Peninsula-jernbanen" går over passet. Helcyra. "Helcyra" er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppeng glanssommerfugler (Apaturinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Store, kraftige sommerfugler. Vingenes overside er perlemorsaktig blek, med svarte vingespisser. Levevis. I alle fall én av artene har larver som lever på en vier ("Salix" sp.). Utbredelse. Slekten er utbredt fra Sikkim og Assam i vest til Ny-Guinea i øst. Hestina. "Hestina" er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppeng glanssommerfugler (Apaturinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Store, kraftige sommerfugler. Oversiden er svart med bleke (hvite til lysblå) flekker og streker. Slekten etterligner giftige monarksommerfugler i slekten "Parantica". Levevis. Larvene lever blant annet på nesletre ("Celtis" spp., almefamilien). Utbredelse. Slekten er utbredt fra Nepal og Tibet i vest til Sulawesi i øst. Du är den ende. «Du är den ende» er en svensk sang. Melodien er gitarstykket «Romance Anónymio». Marcus Österdahl er kreditert som opphavsmann på plateetiketten. Teksten er skrevet av Bo Setterlind. Lill Lindfors, Marcus Österdahls kor och orkester spilte inn sangen. Den ble utgitt på EP-platen "Du är den ende" (Polydor EPH 10832) i Sverige i 1966 samt på singlen Polydor 59 722 i Norge i 1967. Slengbukser. Slengbukser er bukser der buksebeina blir videre fra kneet og ned. De finnes i ulike tekstiler og snitt med mer eller mindre trakt- eller klokkeform. Slengbukser bæres av både kvinner og menn. Snittet var særlig vanlig for fritidsbukser, ikke minst olabukser, i vestlig ungdomsmote på 1970-tallet. Det finnes også side knebukser med sleng, og stoffrike bukseskjørt for kvinner. Historie. Moderne slengbukser ble svært populære i Vestens ungdomsmote på 1960- og 1970-tallet som en kontrast til bukser med rette eller trange buksebein. De har imidlertid historiske forbilder i blant annet europeiske sjømannsbukser fra 1600-tallet og framover og i tradisjonelle matrosdresser fra 1800-tallet. Timelaea. "Timelaea" er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppeng glanssommerfugler (Apaturinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore sommerfugler. Oversiden er brunoransje med ovale, svarte flekker. Undersiden er farget omtrent som oversiden bortsett fra at bakvingen er blekere, med gulhvit grunnfarge. Artene ligner litt på slekten "Boloria" i gruppen perlemorvinger (Argynnini). Levevis. Larvene lever på nesletre ("Celtis" spp., almefamilien). Utbredelse. Slekten er utbredt i Kina. Guimarães. Guimarães er en portugisisk by, i distriktet Braga i den nordøstlige delen av landet. Byen har 52 181 innbyggere, fordelt over 20 sogn (freguesia i Portugisisk), på 23,5 km². Byen er administrativt senter for et område på 241,05 km², med 162 636 innbyggere (2008), inndelt i 69 sogn. Guimarães er en historisk by, grunnlagt på 800-tallet med navnet Vimaranes og byen har hatt en viktig rolle i dannelsen av nasjonalstaten Portugal. Den gamle delen av byen er av UNESCO utnevnt til verdensarvsted. I 2012 er byen, sammen med Maribor i Slovenia, utnevnt til Europeisk kulturhovedstad. Asterocampa. "Asterocampa" er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppeng glanssommerfugler (Apaturinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Store, kraftige sommerfugler med noe flikete vinger. Oversiden er brunoransje med hvite og svarte tegninger, vingespissen er svart. Artene kan overflatisk minne om tistelsommerfuglen ("Vanessa cardui"), men er større og kraftigere enn denne. Undersiden er gråbrunt spraglete, med noen små øyeflekker langs kanten av bakvingen. Levevis. Larvene lever på nesletre ("Celtis" spp., almefamilien). Sommerfuglene holder seg gjerne i skogkanter. Hannene forsvarer territorier mellom trekronene og utkjemper luftkamper. Disse sommerfuglene besøker ikke blomster, men suger til seg væske fra gjødsel og åtsler, de drikker også gjerne fra sølepytter. Utbredelse. Slekten er utbredt i Nord- og Mellom-Amerika, fra Ontario i nord til Nicaragua i sør. Slekten finnes også på de Store Antillene. Hans Knieper. Frederik II med kommandostav, kruttflaske og pung på et maleri av Hans Knieper Hans Knieper (f.dato ukjent, død 2. november 1587), nederlandsk maler som særlig er kjent for gobelinene på Kronborg slott. Knieper kom til Danmark i 1577 for å male kartongene som skulle være grunnlag for gobelinene som skulle veves for Frederik II. Han ble ansatt som kongelig maler på Kronborg i 1578. Kort etter ankomsten døde tapetmesteren som hadde fått kontrakt på utføringen av tapetene og Knieper fikk derfor dennes lønn mot selv å lede tapetveveriet. Deretter reiste han til hjemlandet og engasjerte tyve svenner som kom til Danmark for å arbeide i verkstedet. Av de opprinnelige 43 gobelinene er 15 bevart. I tillegg til Kronborggobelinene utførte han blant annet Frederik IIs bordhimmel, portretter av Frederik II og Christian IV som barn. Mimathyma. "Mimathyma" er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppen glanssommerfugler (Apaturinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Store (vingespenn gjerne 8-10 centimeter) og kraftige sommerfugler. Oversiden er svart hos hannene, mørkbrun hos hunnene, med skinnende hvite tverrbånd og flekker. Undersiden av bakvingen er hvit med brune tegninger. Levevis. Larvene lever på forskjellige almer ("Ulmus" spp., almefamilien). Utbredelse. Slekten er utbredt i det østlige og sørøstlige Asia, fra India i vest til Øst-Sibir (Primorskij kraj) i nordøst og Sumatra i sørøst. Systematisk inndeling. Noen av artene ble inntil nylig regnet til slekten "Apatura". Sephisa. "Sephisa" er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppen glanssommerfugler (Apaturinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Store, kraftige, kontrastrikt tegnede sommerfugler, oversiden er gjerne tegnet i gult og svart. Noen hunner etterligner giftige monarksommerfugler i slekten "Euploea." Levevis. Larvene lever på ulike eiker ("Quercus" spp.). Utbredelse. Slekten er utbredt fra Nepal i vest til Taiwan i øst. Systematisk inndeling. "Sephisa chandra", hunn. Denne arten etterligner trolig slekten "Euploea" Sykehusapotek Nord. Sykehusapotek Nord HF er et helseforetak som eies av det regionale helseforetaket Helse Nord. Sykehusapotek Nord HF driver sykehusapotek og farmasøytiske avdelinger i Bodø, Harstad, Lofoten, Narvik, Stokmarknes og Tromsø. I tillegg er foretaket ansvarlig for innkjøp av legemidler i regionen og skal sørge for billigst mulig legemiddelforsyning med tilstrekkelig høy kvalitet. Sykehusapotek Nord HF har hovedkontor i Tromsø og ledes av direktør Espen Mælen Hauge. Det har 85 ansatte og en samlet omsetning på 280 millioner kroner. 3. divisjon fotball for herrer 2000. 3. divisjon fotball for herrer 2000 var det fjerde nivået i norsk fotball og det øverste regionale nivået året 2000. Ligaen bestod av 19 avdelinger. Vinnerne av hver av de 19 avdelingene spilte kvalifisering mot 11 lag fra 2. divisjon om retten til å spille i 2. divisjon 2001. De 30 lagene ble delt inn i ti puljer der hver puljevinner fikk plass i 2. divisjon, mens nr. 2 og 3 måtte spille i 3. divisjon i 2001. Kun fire av de 19 avdelingsvinnere vant sin pulje og rykket opp. Bruelven. Bruelven er en kort og stilleflytende elv mellom Tangentjern og Langen i Ski kommune, Akershus. I Tangentjern samles tilsig fra deler av Østmarka, Bindingsvannet, Rolandsjøen og Sværsvann med flere. Elvas totale lengde fra Tangentjernet til Langen ved Bru er 1 kilometer, og den renner nesten uten fall fra ca 130 moh til 127,6 moh. Den er derfor velegnet for båt. Det var tidligere lov etter lokal forskrift å bruke båt med motor inntil 4 hk på elva, men med den nye Markaloven ble dette ikke lenger tillatt fra 1. september 2009. Apaturopsis. "Apaturopsis" er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppeng glanssommerfugler (Apaturinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Store, kraftige sommerfugler med flikete vinger. Oversiden er farget i oransje og svart, bakvingens underside er gråbrun. Utbredelse. "Apaturopsis cleochares" er vidt utbredt i tropisk Afrika, mens de to øvrige artene bare finnes på Madagaskar. Vinkelavstand. Vinkelavstand (også "vinkelseparasjon", "tilsynelatende avstand" eller "tilsynelatende separasjon") er innen matematikken og naturvitenskapelige emner (inklusive astronomi og geofysikk) størrelsen på vinkelen mellom to retninger til to ulike objekter sett fra en observatør. Vinkelavstanden er dermed synonymt med selve vinkelen, men brukes ofte for å referere til den (ofte store eller økende) lineære avstanden mellom disse objektene, for eksempel to stjerner sett fra jorden. Måling. Ettersom vinkelavstanden (eller separasjonen) er konseptuelt identisk med en vinkel, måles de med samme enheter, for eksempel grader eller radianer. Til målingen brukes verktøy som et goniometer eller optiske instrumenter spesielt designet for å kunne rettes i veldefinerte retninger og måle den tilsvarende vinkelen (for eksempel teleskop). Beregning. For å beregne vinkelavstanden i buesekunder for flerstjernesystemer, eksoplaneter, objekter i solsystemet og andre astronomiske objekter brukes den halve storaksen uttrykt i AE delt på avstanden til stjernene uttrykt i parsec. Euripus. "Euripus" er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppeng glanssommerfugler (Apaturinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Store, kraftige sommerfugler, kontrastrikt fargede i svart og hvitt. Et slående trekk er at de har gule fasettøyne. De etterligner giftige monarksommerfugler i slekten kråkesommerfugler ("Euploea"), innen samme art kan man finne ulike morfer som etterligner ulike "Euploea"-arter. Utbredelse. Artene er utbredt i Sør- og Sørøst-Asia, fra India i vest til Sulawesi i øst. Binærsystem. Et binærsystem er et astronomisk begrep som refererer til to objekter i rommet (vanligvis stjerne, men også planeter, galakser eller asteroider) som er så nær hverandre at deres gravitasjonelle vekselvirkning forårsaker at de går i bane rundt et massefellespunkt. Noen definisjoner (for eksempel for dobbeltplanet, men ikke for binærstjerne) krever at dette massefellespunktet ikke ligger innenfor det indre av noen av objektene. Et flersystem er som et binærsystem, men består av tre eller flere objekter. Haumeas måner. Dvergplaneten Haumea, som ligger i ytre solsystemet, har to kjente måner, Hi'iaka og Namaka, oppkalt etter hawaiianske gudinner. Disse små månene ble oppdaget i 2005 etter observasjoner av Haumea utført ved det store teleskopet ved Keck-observatoriet på Hawaii. Hestinalis. "Hestinalis" er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppen glanssommerfugler (Apaturinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Store, kraftige sommerfugler. Oversiden er svart med bleke (hvite til lysblå) flekker og streker. Slekten etterligner giftige monarksommerfugler i slekten "Parantica". Systematisk inndeling. Artene blir ofte regnet til slekten "Hestina". Can't Help Falling in Love. «Can't Help Falling in Love» er en amerikansk popsang, opprinnelig spilt inn på plate av den amerikanske sangeren Elvis Presley, og publisert by Gladys Music, Elvis Presleys forlag. Den ble skrevet av Hugo Peretti, Luigi Creatore og George David Weiss. Melodien var basert på «Plaisir d'Amour», men med en forskjellig tidssignatur. Den var med i Elvis Presleys 1961 film, Blue Hawaii (1961). Under de følgende fire desenniene gjorde tallrike atister coverversjoner av den, slik som den britiske reggaegruppa UB40, hvis versjon fra 1993 version toppet de amerikanske og britiske singlelistene, samt den svenske popgruppa A-Teens. Elvis Presleys versjon. Elvis Presleys versjon av sangen, som toppet den britiske singelisten i 1962, har forekommet i tallrike filmer, innbefattet "Coyote Ugly" og Walt Disneys "Lilo og Stitch". Singlen er sertifisert av the RIAA som platinaplate for salg i USA på over én million eksemplarer. Under Presleys liveopptredener på slutten av 1960-tallet og 1970-tallet ble sangen fremført i showenes finale. Mest notabelt ble den også stunget i livedelen av hans NBC TV-special fra 1968 og som avslutningsnummeret i hans verdensomspennende TV-overføring, "Aloha from Hawaii", i 1973. En versjon med et raskere, mer moderne arrangement ble anvendt i avslutningen til Presleys siste TV-special, "Elvis in Concert". UB 40s versjon. I 1993 gjorde den britiske reggaegruppa UB40 en coverversjon av sangen, som første CD-single fra gruppas album "Promises and Lies" (1993). Sangen ble utgitt 10. mai 1993 i de fleste land verden over. Den klatret til slutt til førsteplassen på Billboard Hot 100-listen etter å ha debutert som nummer 100. Sangen forekommer i soundtracket til filmen "Sliver".[4] Den forble på førsteplassen i USA i syv uker. Sangen var også nummer én i Storbritannia. Den ble en stor suksess og nådde førsteplassen i Østerrike, Nederland, Sverige, Storbritannia, USA, Australia og New Zealand. Singleversjonen av sangen har en noe forskjellig backingrytme og melodi. I USA og på "Sliver"-soundtracket, var sangtittelen oppført som "Can't Help Falling In Love", istedenfor den som forekom på plateomslaget. A-Teens' versjon. Sangen var A-Teens' første single fra gruppas tredje album "Pop 'til You Drop!" og ble utgitt 29. oktober 2002. Produsent var Mark Hammond. Den forekom også på "Lilo and Stitch"-soundtracket, som opprinnelig var planlagt å ha med flere Presley-sanger. The A-Teens plukket den ut for å være med på soundtracket. Videoen hadde kolossal eksponering på flere fjernsynskanaler og A-Teens tok til slutt med sangen på gruppa tredje album. Som resultat hadde sangen to musikkvideoer, én for å promotere Disney-filmen, den andre for albumet. Sangen lå som # 12 i Sverige, # 16 i Argentina og # 41 in Australia. Til tross for sangens suksess mislyktes den i å tiltrekke seg resten av det latinamerikanske publikumet, til tross for det faktum at det var en spansk versjon av sangen, fremført av det argentinske bandet, Bandana. I tillegg ble A-Teens versjon overskygget av promoteringen av Bandanas versjon. Musikkvideoen. Videoen ble regissert Gregory Dark og filmet i Los Angeles, California. Den hadde to forskjellige versjoner: "Disney-versjonen", som fansen kalte den, inneholder scener fra filmen samt nye scener med A-Teens, iført strandkostymer. "A-Teens-versjonen" inneholder A-Teens på hvit bakgrunn med ulike nærbilder og koreografi samt scener med hundehvalper og forskjellige kostymer. Svensk versjon. Tryggve Arnesson og Åke Gerhard har skrevet en svensk tekst. Den svenske tittelen er «Tro på mig». Norsk versjon. Arne Bendiksen og Benny Borg har skrevet norske tekster. Bendiksens norske tittel er «Tro på meg». Borgs versjon heter «Som det var en gang». Bjørn Lie-Hansen. Bjørn Lie-Hansen er norsk operasanger, bass-solist som debuterte i 1962. Blant mange kjente roller sang han Mephisto i Faust, Leporello i Don Juan, Landgreven i Tannhäuser, Escamillo i Carmen, baron Zeta i Den Glade Enke, Rocco i Fidelio. Drew Seeley. Andrew Edgar «Drew» Seeley (født 30. april 1982) er en canadisk skuespiller, musiker og danser. Han har spilt inn mange sanger for Walt Disney Company. Dobbelplanet. a>-system noen ganger uformelt referert til som en dobbeltplanet. Innen astronomien er en dobbeltplanet eller binærplanet uformelle begrep brukt for å beskrive et binærsystem med to astronomiske objekter som hver for seg tilfredsstiller definisjonen av en planet og er tilstrekkelig nær hverandre til å ha betydelig gravitasjonell påvirkning på hverandre sammenlignet med effekten fra stjernen(e) de går i bane rundt. Per 2010 finnes det ingen offisielle klassifiserte dobbeltplaneter i solsystemet. En uoffisiell definisjon er at objektene går i bane rundt et felles gravitsjonssentrum, massefellespunkter, som ligger over deres overflater. Tilsvarende er det også binærasteroider (også kjent som doble småplaneter), slik som 90 Antiope, og binære Kuiper-legemer som og. Den europeiske romfartsorganisasjon har referert til jorden-månen-systemet som en slags dobbeltplanet. Den internasjonale astronomiske unions generalforsamling i 2006 vurderte et forslag om at Pluto og Charon skulle klassifiseres som en dobbeltplanet, men forslaget ble ikke vedtatt. Sasakia. "Sasakia" er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppen glanssommerfugler (Apaturinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Store (vingespenn 9-12 cetimeter), kraftige, blåskimrende sommerfugler med hvite flekker. Undersiden er grønnlig grå. Japansk keisersommerfugl (Sasakia charonda) er den største arten i Apaturinae. Levevis. Larvene lever på nesletre-arter ("Celtis" spp., almefamilien). De er svært sterke flygere som gjerne holder seg oppe i trekronene, vingeslagene kan høres på noen meters avstand. Utbredelse. Slekten er utbredt i Kina, Vietnam og Japan. Han Chengdi. Keiser Chéng av Hàn (tradisjonell kinesisk: 漢成帝; forenklet kinesisk: 汉成帝; hanyu pinyin: "Hàn Chéngdì"; 51-7 f.Kr.), født Liú Ào (劉驁), tempelnavn Xiàochéng (孝成; "Filial og suksessfull"), var den tolvte keiseren av det tidlige kinesiske Han-dynastiet, kjent som det Det vestlige Han-dynasti, fra 33 til 7 f.Kr. Under keiser Chéng fortsatte dynastiets nedgangstid og desintegrasjon, mens Wáng-klanen strammet sitt grep om makten og regjeringsaffærene, som den hadde blitt gitt av den forrige keiseren, Han Yuandi. Korrupsjon og grådige embetsmenn fortsatte å ødelegge for regjeringa, og på grunn av dette ble det flere steder i landet startet opprør. Keiser Chéng døde etter å ha regjert i 26 år, og han ble etterfulgt av sin nevø, som ble keiser Han Aidi. Scott S. Sheppard. Scott S. Sheppard er en amerikansk astronom ved Department of Terrestrial Magnetism ved Carnegie Institution for Science. Han startet ved Institute for Astronomy ved University of Hawaii, og ble kreditert for oppdagelsen av en rekke små måner rundt Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Han har også oppdaget den andre kjente Neptuntrojaneren, så vel som flere Kuiper-legemer, kentaurer og jordnære objekter. Han har også vært involvert i oppdagelsen av dvergplanetkandidater slik som 2010 EK139 og 2010 KZ39. Thomas Locke. Thomas Locke (født 16. juni 1824 i Barnston, død 27. januar 1884) var en kanadisk bonde og en konservativ politisk figur som representerte Stanstead i den lovgivende forsamlingen i Quebec fra 1867 til 1875. Locke var en kaptein i den kanadiske militsen, og var ordfører i hjembyen Barnston i 1864 og 1865. I 1846 giftet han seg med Lydia E. Howard. Han døde i Barnston i januar 1884, 59 år gammel. Syverudbekken. Syverudbekken har utspring i Østensjøvannet (Ås) 90,4 meter over havet, og renner ned til Årungen 33 meter over havet. Daldraget hvor Syverudbekken renner er ravinert. Den nedre del av bekken er sterkt meandrerende gjennom tett og frodig vegetasjon, og det går en natursti ved denne delen av Syverudbekken. Det er rester av industriaktivitet ved Syverudfossen; mølle, sag og damanlegg (jfr. Sagstua like ved). Noe lenger opp i bekkeløpet lå Dylterud teglverk, som leverte teglstein til Ås kirke. Teglverket var i drift fram til 1860. Øvre del av bekken, omtrent fra Bølstad bru, heter Bølstadbekken. Ved Bølstad krysser den gamle kongeveien mellom Nordby og Ås kirke. Rester av den gamle brua finnes, og er idag under rekonstruksjon for gang- og sykkeltrafikk. Nyere vei er lagt i en sving 150 meter lenger øst for å redusere stigningen. Nær bekken ved Bølstad ligger også et avfallsdeponi, samt en gjenbruksstasjon for Ås kommune. Sigevannet blir renset i et renseanlegg før utslipp til bekken. Chitoria. "Chitoria" er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppen glanssommerfugler (Apaturinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Store (vingespenn gjerne 60-80 millimeter), kraftige, gule og brune sommerfugler med litt tilspissede vinger. Levevis. I likhet med mange andre Apaturinae lever larvene på nesletre-slekten ("Celtis", almefamilien). Sankt Georgs seiersorden. Sankt Georgs seiersorden (georgisk: წმინდა გიორგის სახელობის გამარჯვების ორდენი) er en georgisk orden innstiftet 24. juni 2004 til belønning av fremragende seierrik innsats for Georgia. Ordenen har én klasse og er den nest fremste utmerkelse i Georgia og rangerer etter ærestittelen Nasjonalhelt av Georgia. Ordenen tildeles av Georgias president. Insignier. Ordenstegnet for Sankt Georgs seiersorden består av et hvitkantet rødemaljert gullkors med utsvingte armer. Midtmedaljongen er rød med hvit bord og bærer et gullmotiv med Sankt Georg som dreper dragen. Dette er også motivet i Georgias riksvåpen. Korset er lagt på korslagte sverd i gull. Korset er opphengt i et ledd utformet som et kronet våpenskjold innrammet av grener. Skjoldet er hvitt med et rødt kors, georgskorset. Ordensbåndet er tegnet er hvitt med en rød midtstripe. Fargene hvitt og rødt er hentet fra Georgias flagg. Tildeling. Ordenen er tildelt utenlandske statsledere og politikere, samt framstående georgiere. Første tildeling fant sted i 2005 og gikk til USAs president George W. Bush. Andre utenlandske mottagere er John McCain, Joe Biden og Richard Holbrooke fra USA, Estlands president Toomas Hendrik Ilves og statsminister Mart Laar, Frankrikes president Nicolas Sarkozy, Latvias president Valdis Zatlers, Litauens president Valdas Adamkus, Polens president Lech Kaczynski, Ukrainas president Viktor Jusjtsjenko, den litauiske politikeren Vytautas Landsbergis og den tsjekkiske forfatteren og politikeren Václav Havel. Georgiske mottagere omfatter tidligere statsminister Zurab Noghaideli, sangeren og skuespilleren Vakhtang Kikabidze, filmregissør Eldar Shengelaya og forsvarssjef Devi Chankotadze. K-type-asteroide. K-type-asteroide er heller sjelden asteroider med et moderat rødlig spektrum ved kortere bølgelengder enn 0,75 μm og med en blålig trend ved lengre bølgelengder. De har en lav albedo. Spektrene deres ligner på det til CV- og CO-meteorittene. Disse asteroidene blir beskrevet som trekkløse S-typer i Tholen-klassifiseringen. K-typen ble lagt frem av J.F. Bell og hans kolleger i 1988 for legemer som har et spesielt grunt absorpsjonstrekk ved 1 μm og som mangler 2 μm-absorpsjonen. Disse ble funnet under studien av Eos-familien. Eksempler K-typer er 181 Eucharis, 221 Eos, 402 Chloë og 417 Suevia. Ranavalona I. Ranavalona I (født ca. 1782 – 1790, død 16. august 1861 i Antananarivo, Madagaskar, var dronning av Madagaskar 1. august 1828-16. august 1861; hun var datter av Andriantsalamanjaka og seinere adoptivdatter til kong Andrianampoinimerina. Ranavalona etterfulgte sin ektemann Radama I på tronen, og var seinere gift med Rainiharo, som var landets første regjeringssjef. Hun var fiendtlig innstilt til europeisk kultur, og forbød utøvelse av kristendommen. Ifølge visse kilder skal mellom en tredjedel og halvparten av Madagaskars befolkning ha blitt drept under hennes regjeringstid. Av europeiske historikere har hun fått øknavnen "Madagaskars gale dronning" og "Den kvinnelige Caligula". Bakgrunn. Ikke mye er kjent om hennes opprinnelse. Hun ble trolig født mellom 1782 og 1790. Hun var ikke av kongelig slekt, men hennes far fikk greie på et planlagt attentat mot den framtide kongen Andrianampoinimerina. Takket være at han avslørte planen ble den stoppet og da Andrianampoinimerina ble konge belønnet han informatøren ved å adoptere Ranavalona som sin datter. Ranavalona fikk også gifte seg med hans sønn Radama, som etter hvert ble kong Radama I. De fikk ingen barn. Men Ranavalona fikk seinere en sønn, prins Rakoto, som offisielt fikk Radama I som far. Radama hadde død mer enn ni måneder før prinsens fødsel og barnets riktige far var eventuelt Ranavalonas elskere Andrianamihaja (som seinere ble henrettet etter at ha hatt et forhold til en annen kvinne). Dronning. Da Radama døde barnløs i 1828 var – ifølge landets arverekkefølgelov – den rettmessige tronarvingen Rakatobe, eldste sønnen til Radamas eldste søster. Men Ranavalona hadde alliert seg med religiøse og militære ledere og gjorde seg av med de av Rakatobes tilhengere som ikke aksepterte henne som dronning. Den 1. august 1828 ble hun utropt til dronning av Madagaskar. Som dronning sverget hun på å opprettholde den gamle kulturen og troen. Hun avviklet flere av Radamas reformer og avbrøt handelsavtaler med engelske og franske representanter. Andre folkegrupper enn Merina ble utsatt for plyndringer av Ranavalonas tropper. Merinaarmeen ble opprustet og industrien ble utviklet ved hjelp av en fransk skipbrudden, Jean Laborde. På 1830-tallet ble kristen undervisning forbudt. Kristne misjonærer forlot øyen eller gikk under jorden og ved flere anledninger ble kristne henrettet. Motstanden mot Ranavalona fra europeisk hold vokste, og franskmannen Joseph Lambert konspirerte med Jean Laborde og prins Rakoto i et forsøk å avsette Ranavalona. Planen deres mislyktes og europeerne ble sendt til fastlandet (reiseskildreren Ida Pfeiffer var også involvert i hendelsen). Ranavalona fortsatte å regjere Madagaskar til sin død den 16. august 1861. Hun hadde holdt kolonialmaktene utenfor landet som blitt mer og mer isolert under hennes styre. Ranavalona ble etterfulgt etter sin død av sin sønn, prins Rakoto, under navnet Radama II. Landet ble da åpnet opp og franskmennene kom etter hvert til å ta kontroll over landet og avskaffet monarkiet. Dilipa. "Dilipa" er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppen glanssommerfugler (Apaturinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Store (vingespenn gjerne 70-80 millimeter), kraftige, mer eller mindre brunlige sommerfugler. Vingenes overside har gule eller hvite tegninger. Levevis. I likhet med mange andre Apaturinae lever larvene på nesletre-slekten ("Celtis", almefamilien). Systematisk inndeling. "Dilipa morgiana", underside* Ordenen Sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758 Jølstad begravelsesbyrå. Jølstad begravelsesbyrå er et begravelsesbyrå med kontorer flere steder i Norge. Byrået ble etablert i 1956 av Odd Borgar Jølstad med et begravelsesbyrå på Grefsen i Oslo. Mens kjeden tidligere utelukkende bestod av kjedemedlemmer som var heleiet av Jølstad begravelsesbyrå AS, består Jølstad begravelsesbyrå pr. 2012 av et kjedekonsept med både egeneide og selveide begravelsesbyråer i Norge. Alle byråene er lokalt forankret. Pr. 2012 finnes det byråer følgende steder: Hammerfest, Mo i Rana, Bergen, Hadeland, Oslo (seks avdelinger), Sandvika, Vollen, Lillestrøm, Lørenskog, Ski, Kolbotn, Nesodden, Drammen, Nedre Eiker, Lier, Sarpsborg, Rolvsøy, Fredrikstad, Songe, Kristiansand og Søgne. Jølstad begravelsesbyrå bistår med det praktiske rundt et dødsfall. I tillegg kan alle som ønsker det opprette en minnebokside på nettsiden deres. M-type-asteroide. M-type-asteroider er asteroider av ukjent sammensetning. De er moderat lyse med en albedo på 0,1–0,2. Noen av de består av nikkel og jern, enten rent eller blandet med mindre mengder av stein. Disse asteroidene er tenkt å være biter av metallkjernene til differensierte asteroider som har blitt delt opp i biter etter kraftige nedslag. Man mener at disse M-type-asteroidene er opphavet til jernmeteorittene. Andre M-typer har ukjent sammensetning. For eksempel har 22 Kalliope en tetthet som er for lav til å vøre et metallholdig objekt; selv en porøs asteroide av metall ville trengt en porøsitet på 70% for å ha så lav tetthet. Kalliope og 21 Lutetia har trekk i spektrene som hinter til at de har hydrerte mineraler og silikater, lave radaralbedoer som ikke stemmer med en metallholdig overflate, og karakteristika som har mer til felles med C-type-asteroider. En rekke andre M-type-asteroider passer heller ikke inn i kategorien med metallrike asteroider. 16 Psyche er den største M-type-asteroiden og ser ut til å være metallholdig. 21 Lutetia, en avvikende og sannsynligvis et ikke-metallisk legeme, ble den første M-type-asteroiden til å bli fotografert av en romsonde da Rosetta passerte den i 2010. En annen M-type, 216 Kleopatra, ble fotografert ved hjelp av radar av Arecibo-observatoriet i Puerto Rico, og har en form lik et hundebein. M-typen var en av de tre hovedkategoriene i den første klassifikasjonen, og var opphavlig tenkt å være en klasse for metallholdige asteroider. Han Aidi. Keiser Āi av Hàn (tradisjonell kinesisk: 漢哀帝; forenklet kinesisk: 汉哀帝; hanyu pinyin: "Hàn Āidì"; 27-1 f.Kr.), født Liú Xīn (劉欣), tempelnavn Xiàoāi (孝哀), var den trettende keiseren av det tidlige kinesiske Han-dynastiet, kjent som det Det vestlige Han-dynasti, fra 7 til 1 f.Kr. Han ble gjort til keiser da han var tjue år gammel, siden han hadde blitt gjort til sin onkel, Han Chengis arving, da Chengdi selv var barnløs. Folket og embetsmennene hadde først forventninger til den nye keiseren, siden han (så vel som Chengdi) ble regnet for å være intelligent, artikulert og dyktig. Det viste seg derimot at under keiser Āi ble korrupsjonen enda mer utbredt, og folket ble påført høye skatter. I tillegg ble keiser Āi i stor grad kontrollert av sin bestemor, konkubine Fu, som hadde vært hans bestefar Han Yuandis konkubine, som nå, upassende, krevde tittelen storenkekeiserinne, selv om hun aldri før hadde vært keiserinne og derfor ikke egentlig kunne få denne tittelen, og dette førte til den enestående situasjonen i Kinas historie hvor fire kvinner samtidig hadde tittelen enkekeiserinne: keiserinne Wang (Yuandis keiserinne, Chengdis mor), keiserinne Zhao Feiyan (Chengdis keiserinne), Fu og konkubine Ding (Āidìs mor). Fus kontroll over politikken varte helt fram til hennes død i 2, og på grunn av sjalusien fra konkubine Feng Yuan, en av Chengis andre konkubiner (og dermed en rival) og bestemora til Āidis etterfølger Han Pingdi, ble Feng Yuan beskyldt for hekseri og tvunget til å begå selvmord. Under keiser Āis regjeringstid mistet også Wáng-klanen (keiserinne Wangs klan) mye av sin politiske makt, og medlemmer av Fu- og Ding-klanene ble innsatt i deres stillinger, noe som ironisk nok førte til at folket, som opprinnelig ikke likte wángene særlig godt, ønsket at disse fikk tilbake sin makt siden de forbant fratakelsen av makten fra wángene med administrasjonsudugeligheten under keiser Āi. En av Āidìs dårlig mottatte beslutninger var at han fikk myrdet sin statsminister Wang Jia (ikke beslektet med Wáng-klanen nevnt ovenfor) for at Wang Jia hadde kritisert ham, noe som fikk ham til å fremstå tyrannisk. Keiser Āis manglende evner brøt ned folkets bilde av administrasjonen, og kom til å føre til Wang Mangs maktovertagelse kort tid etter Āi døde i 1. Keiser Āi var også berømt for sin homoseksuelle legning. Tradisjonelle historikere har beskrevet forholdet mellom keiser Āi og Dong Xian som et homoseksuelt kjærlighetsforhold. Under keiser Āi ble Dong Xian øverstkommanderende for hæren, men etter Āidìs død ble han tvunget til å begå selvmord. Otto Bartning. Auferstehungskirche (gjenoppstandelseskirke) EssenOtto Bartning (født 12. april 1883 i Karlsruhe; død 20. februar 1959 i Darmstadt) var en tysk arkitekt og arkitekturteoretiker. Han ble fremfor alt kjent for sine kirkebygg. Etter artium 1902 begynte han ved Königliche Technische Hochschule i Berlin. 1905 begynte han som arkitekt i Berlin men avsluttet aldri sine studier. Sammen med Walter Gropius utarbeidet han mot slutten av 1918 Bauhauskonseptet. Bartning deltok i å formulere programmet men Gropius gikk siden alene videre med prosjektet. Da Bauhaus flyttet til Dessau var Bartning 1926-1930 direktør ved den nye Bauhochschule i Weimar. Han var likevel fortsatt aktiv i Berlin, blant annet i foreningen Der Ring. Etter den andre verdenskrigen var han med og gjenetablerte Deutscher Werkbund og var president for Bund Deutscher Architekten. Bartning var en av arkitektene til Grosssiedlung Siemensstadt i Berlin, fra 2008 på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Han deltok også i gjenoppbygningen av Hansaviertel i Berlin med Interbauprosjektet og har der fått en gate oppkalt etter seg. Odessa oblast. Odessa oblast (ukrainsk: Одеська область) er en provins (oblast) i Ukraina. Provinsens areal er 33 310 km². I 2008 hadde Odessa oblast 2 687 543 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Odessa. Provinsen ligger sør i Ukraina og grenser til Romania i sør, Moldova i vest, Vinnytsia- og Kirovohrad oblast i nord, Mykolajiv oblast i øst og til Svartehavet i sørøst. Gjev ikkje glans og gull og prakt. "Gjev ikkje glans og gull og prakt" er en norsk gjendiktning av julesangen Julvisa, etter åpningsordene også kjent som Giv mig ej glans, ej guld, ej prakt, av den finske dikteren Zacharias Topelius fra 1887. Julesalmen ble første gang trykket i bladet "JulQvällen" utgitt av Publicist-klubben. Den inngår i fjerde bind av Topelius' "Samlade skrifter". Melodien til salmen ble komponert av Jean Sibelius i 1895. Teksten ble oversatt til finsk i 1909. Sangen er mellom de mest populære julesangene i Finland. Den er oversatt til norsk av Arve Brunvoll og foreslått inntatt i ny salmebok for Den norske kirke. Kherson oblast. Kherson oblast (ukrainsk: Херсонська область) er en provins (oblast) i Ukraina. Provinsens areal er 28 461 km². I 2005 hadde Kherson oblast 1 127 563 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Kherson. Provinsen ligger sør i Ukraina og grenser til den Autonome Republikken Krim i sør, Svartehavet i sørvest, Mykolajiv oblast i vest, Dnipropetrovsk oblast i nord, Zaporizjzjia oblast i øst og til Azovhavet i sørøst. Mykolajiv oblast. Mykolajiv oblast (ukrainsk: Миколаївська область) er en provins (oblast) i Ukraina. Provinsens areal er 24 598 km². I 2006 hadde Mykolajiv oblast 1 217 103 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Mykolajiv. Provinsen ligger sør i Ukraina og grenser til Kirovohrad oblast i nord, Dnipropetrovsk oblast i nordøst, Kherson oblast i sørøst og til Svartehavet i sør. Å kom nå med lovsang. Melodien til «Å kom nå med lovsang». «Å kom nå med lovsang», opprinnelig latinsk «Adeste fideles» og senere engelsk «O come all ye faithful», er en julesalme som trolig ble skrevet og komponert av den engelske katolikken John Francis Wade på 1700-talet. Det er også lagt fram teorier om eldre opphav, men Wade er det tidligste navnet som kan knyttes til sangen. Historie. Den latinske teksten og melodien ble utgitt første gang i Wades samling av sanger kalt "Cantus Diversi" i 1751. Sangen kom også ut i "Evening Offices of the Church" fra 1760 og "An Essay on the Church Plain Chant" av Samuel Webbe fra 1782. Som katolikk måtte Wade flykte fra Storbritannia etter jakobittopprøret i 1745. Resten av livet bodde han i Frankrike. Den franske abbeden François Borderies diktet i 1882 tre vers til sangen, som ofte er satt inn som nummer tre og fem til sju. Det finnes ytterligere et latinsk vers av en ukjent dikter, men dette blir sjeldent trykt. I Den katolske kirke benyttes hovedsakelig den latinske teksten, mens andre kirkesamfunn har tatt i bruk oversettelser. Salmen er blant annet fast innhold i "Nine Lessons and Carols" ved King's College i Cambridge. Oversettelser. Salmen ble i 1852 oversatt til engelsk som «O Come, All Ye Faithful» av den katolske presten Frederick Oakeley. Den best kjente norske oversettelsen er «Å, kom nå med lovsang» av Per Lønning. Salmen finnes på svensk som «Dagen är kommen». Innspillinger. Salmen er innspilt en rekke ganger, blant annet av artister som Frank Sinatra, Bing Crosby, Nat King Cole, Elvis Presley, Celine Dion, Josh Groban, Twisted Sister, Brian McKnight, Mariah Carey, Christian Bautista, Jim Reeves, Tennessee Ernie Ford, Enya, Take 6 og Joe McElderry. Norske kor som Nidarosdomens guttekor, Oslo domkirkes guttekor og Sølvguttene har alle gjort innspillinger av sangen. Kirovohrad oblast. Kirovohrad oblast (ukrainsk: Кіровоградська область) er en provins (oblast) i Ukraina. Provinsens areal er 24 588 km². I 2006 hadde Kirovohrad oblast 1 057 951 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Kirovohrad. Provinsen ligger i de sentrale delene av Ukraina og grenser til Tsjerkasy oblast i nord, Poltava oblast i nordøst, Dnipropetrovsk oblast i øst, Mykolajiv oblast i sør og til Odessa oblast i sørvest. Khmelnytskyj oblast. Khmelnytskyj oblast (ukrainsk: Хмельницька область) er en provins (oblast) i Ukraina. Provinsens areal er 20 645 km². I 2006 hadde Khmelnytskyj oblast 1 367 892 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Khmelnytskyj. Provinsen ligger vest i Ukraina og grenser til Rivne oblast i nordvest, Zjytomyr oblast i nordøst, Dnipropetrovsk oblast i øst, Tsjernivtsi oblast i sør og til Ternopil oblast i vest. Il est né le divin enfant. "Il est né le divin enfant" er en fransk julesang. Melodien er fra 1600-tallet, mens teksten er fra 1875–76. Melodien ble trykket første gang i 1874 i en samling julesanger fra Lorraine, utgitt av R. Grosjean, organist i katedralen i Saint-Dié-des-Vosges. Den bygger trolig på en jaktsangen "Tête bizarde" fra det 17. århundre. Teksten ble utgitt av G. Legeay 1875–76 i samlingen "Noêls anciens". Sangteksten er oversatt til en rekke språk, blant annet til engelsk som "He is Born, the Child Divine" og "Born Is Jesus, The Infant King". Zakarpattja oblast. Zakarpattja oblast (ukrainsk: Закарпатська область) er en provins (oblast) i Ukraina. Provinsens areal er 12 777 km². I 2006 hadde Zakarpattja oblast 1 241 887 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Uzhhorod. Provinsen ligger helt vest i Ukraina og grenser til Romania i sør og vest, Polen i nordvest, Lviv oblast i nord og til Ivano-Frankivsk oblast i øst. St. Jakob kirke i Sandomierz. St. Jakob kirke er en kirke ved Staromiejska-gaten i Sandomierz. Den utgjør en del av et dominikansk klosterkompleks. Kirken ble bygd i rund år 1226 i barokkstil av dominikanerordenen. Den dominikanske republikk under Sommer-OL 2012. Den dominikanske republikk deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Trettifem utøvere, femten menn og tjue kvinner deltok i ti sporter. Det var trettende gangen Den dominikanske republikk deltok i et sommer-OL. De kom på førtisjette plass men en gull- og en sølvmedalje. Taekwondosutøveren Gabriel Mercedes var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Ecuador under Sommer-OL 2012. Ecuador deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Trettiseks utøvere, tjuetre menn og tretten kvinner deltok i elleve sporter. Det var trettende gangen Ecuador deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Padler César de Cesare var landets flaggbærer under åpningsseremonien. El Salvador under Sommer-OL 2012. El Salvador deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Ti utøvere, fem menn og fem kvinner deltok i sju sporter, friidrett, sykling, roing, svømming, skyting, judo og vektløfting. Det var tiende gangen El Salvador deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Syklisten Evelyn García var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Grenada under Sommer-OL 2012. Grenada deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Ti utøvere, seks menn og fire kvinner deltok i tre sporter, friidrett, svømming og taekwondo. Det var åttende gangen Grenada deltok i et sommer-OL, de kom på en delt femtiende plass men en gullmedalje. Friidrettsutøveren Kirani James var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Guatemala under Sommer-OL 2012. Guatemala deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Nitten utøvere, tolv menn og sju kvinner deltok i elleve sporter. Det var trettende gangen Guatemala deltok i et sommer-OL, de kom på en delt sekstiniende plass med en sølvmedalje. Erick Barrondo vant en sølvmedalje i kappgang, det den første olympiske medaljen for Guatemala noensinne. Seileren Juan Ignacio Maegli var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Guyana under Sommer-OL 2012. Guyana deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Seks utøvere, fire menn og to kvinner deltok i tre sporter, friidrett, svømming og judo. Det var sekstende gangen Guyana deltok i et sommer-OL, de fire første gangene (1948-1956) som Britisk Guyana. De vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Winston George var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Jamaica under Sommer-OL 2012. Jamaica deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Femti utøvere, tjuefem menn og tjuefem kvinner deltok i fire sporter, friidrett, hestesport, svømming og taekwondo. Det var sekstende gangen Jamaica deltok i et sommer-OL, de kom på attende plass med fire gull-, fire sølv- og fire bronsemedaljer, alle tolv medaljene ble vunnet i friidrett. Friidrettsutøveren Usain Bolt var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Mexico under Sommer-OL 2012. Mexico deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Ethundrefire utøvere, seksifire menn og trettiåtte kvinner deltok i tjuetre sporter. Det var tjueandre gangen Mexico deltok i et sommer-OL, de kom på trettiniende plass med en gull-, tre sølv- og tre bronsemedaljer. Taekwondosutøveren María Espinoza var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Panama under Sommer-OL 2012. Panama deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Åtte utøvere, seks menn og to kvinner deltok i fem sporter, friidrett, svømming, taekwondo, judo og boksing. Det var sekstende gangen Panama deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Irving Saladino var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Saint Lucia under Sommer-OL 2012. Saint Lucia deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Fire utøvere, en mann og tre kvinner deltok i tre sporter, friidrett, seiling og svømming. Det var femte gangen Saint Lucia deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Levern Spencer var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Paraguay under Sommer-OL 2012. Paraguay deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Åtte utøvere, fire menn og fire kvinner deltok i seks sporter, friidrett, roing, tennis, svømming, bordtennis og judo. Det var ellevte gangen Paraguay deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Svømmeren Benjamin Hockin var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Peru under Sommer-OL 2012. Peru deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Seksten utøvere, ti menn og seks kvinner deltok i ni sporter, friidrett, badminton, roing, svømming, skyting, taekwondo, judo, vektløfting og seiling. Det var syttende gangen Peru deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Gladys Tejeda var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Puerto Rico under Sommer-OL 2012. Puerto Rico deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Tjuefem utøvere, nitten menn og seks kvinner deltok i åtte sporter, friidrett, turn, skyting, svømming, bryting, ektløfting og judo. Det var syttende gangen Puerto Rico deltok i et sommer-OL, de kom på en delt sekstitredje plass med en sølv- og en bronsemedalje. Friidrettsutøveren Javier Culson var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Andreas Bøe. Andreas Bøe (født 22. mars 1916 på Forus nær Stavanger, død 2001) var norsk kunstmaler og billedkunstner. Bøe spilte en vesentlig rolle i oppbygging av kunstmiljøet i Stavanger, både gjennom virksomhet som maler og som innehaver av en rekke verv i Rogaland Kunstnersenter, Stavanger Kunstforening og Rogaland Kunstmuseum. Han har gjennomført en lang rekke utstillinger, vesentlig i Rogaland, men også i Bergen, Oslo og i utlandet. I 1955 fikk kunstneren Stavanger Aftenblads kulturpris, og i 1989 fikk han Stavanger kommunes kulturpris. I 1999 ga kunstneren over femti maleri og omlag tjue grafiske blad til Time kommune. Samlingen omfattet både egne arbeid og verk av andre kunstnere. Anders Bøe-galleriet er åpent for publikum i Bryne Mølle. Læreår. Under oppveksten på gården på Forus kunne den unge Andreas studere maleren Emil Abrahamsen, som hentet motiv fra gårdsdriften. Da han var 19 år gammel ble han Andreas elev av maleren Georg Backer Berg, og denne elevperioden skulle prege ham hele livet. I perioden 1937-38 hospiterte Andreas på Statens håndverks- og kunstindustriskole hos kunstneren Per Krohg. Av Krogh lærte han blant annet freskomaleri. I 1939 debuterte Andreas med oljemaleriet "Mor", malt i 1937, et bilde som i dag er i privat eie. Samme år fikk han også tredjepremie i en landsomfattende konkurranse om utsmykking av Stavanger Krematorium. Han hjalp vinneren Guy Krogh med å lage freskene i krematoriet. På Høstutstillingen deltok Bøe for første gang i 1945, med maleriet "Arne og Inger" fra 1942. Dette er nå i eie hos Rogaland Kunstmuseum. Da krigen var over i 1945 kom Bøe inn på Statens Kunstakademi, med Jean Heiberg og Aage Storstein som lærere. Spesielt fikk Heiberg stor betydning for kunstnerens videre utvikling. Arbeid. Andreas Bøe utførte en lang rekke større utsmykkingsoppdrag. Det første ble laget til spisesalen på Electric Furnace Products i Sauda i 1951. Denne er laget i fresko og mosaikk og skildrer mennesket i ulike årstider. I 1956 oppholdt Bøe seg ved Accademia de Belle Arti i Ravenna, blant annet for å studere mosaikkarbeid. I perioden 1947-1963 hadde han en rekke studieopphold i Frankrike, Italia og Spania. Dansk samtidsmaleri opptok Bøe sterkt, spesielt Asger Jorn og Carl-Henning Pedersen. På 60-tallet ble han også kjent med fransk abstrakt samtidskunst, noe som preget hans egen utvikling utover 70-tallet. Bøe arbeidet kontinuerlig med en rekke papirarbeid i ulike teknikker og blandingsteknikker; med tusj, kullstift, akryl og fettstift. Disse regnes som selvstendige kunstverk, mer enn bare skissearbeid. I slutten av 60-årene og begynnelsen av 70-årene laget han en serie oljemaleri med navn "Regnbueøya". Mosaikkarbeidet har også satt sitt preg på disse oljemaleriene. Som hovedverk blant oljemaleriene regnes "Orkesterprøven" I og II, begge laget i 1981, inspirert av en kortfilm ved samme navn av Federico Fellini. I 1973 kjøpte Nordjylland Kunstmuseum i Ålborg de to oljemaleriene "Is og fjell" og "Regnbueøya". I senere år malte Bøe to serier oljemaleri "Pastoralesymfonien" og "Komposisjoner inspirert av 100 hardingtoner av Geirr Tveit". Pastorale-serien er malt i 1988-91 og har hentet inspirasjonen fra Beethoven, samt nobelprisvinneren André Gides roman "Pastoralesymfonien". Den andre serien hentet navnet fra musikkverket "Hundrad hardingtonar" av Geirr Tveit. Saint Kitts og Nevis under Sommer-OL 2012. Saint Kitts og Nevis deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Sju utøvere, seks menn og en kvinne deltik i friidrett. Det var femte gangen Saint Kitts og Nevis deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Kim Collins var landets flaggbærer under åpningsseremonien. USA under Sommer-OL 2012. USA deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Femhundretrettini utøvere deltok i tjuefem sporter, det vil si alle unntatt håndball. Det var tjuesjette gangen USA deltok i et sommer-OL, de har deltatt i alle unntatt OL 1980 i Moskva. USA ble beste nasjon med førtiseks gull-, tjueni sølv- og tjueni bronsemedaljer. Fekteren Mariel Zagunis var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Badminton. The United States will be represented in two out of the five badminton events: men's doubles and women's singles. No American has ever medaled in badminton since it became an Olympic sport in 1992. Basketball. The United States has qualified both a men's and a women's team. Menn. The United States men's team's group stage game against Nigeria set new Olympic records for most points scored in a half (78, set in the first half and equaled in the second) and for a full game (156). Bordtennis. The United States has qualified three individual athletes, one man and two women, and a women's team. Bryting. The United States has qualified wrestlers in all events except the 96 kg Greco-Roman classification. Bueskyting. The United States has qualified three archers for the men's individual event, three archers for the women's individual event and teams for both the men's team event and women's team event. Fekting. The United States has qualified 20 fencers to compete in all fencing events. Fotball. The United States has qualified a women's soccer team after finishing in first place at the 2012 CONCACAF Women's Olympic Qualifying Tournament. Friidrett. American athletes have the qualifying standards in the following track and field events (up to a maximum of 3 athletes in each event at the 'A' Standard, and 1 at the 'B' Standard): The team was selected based on the results of the 2012 United States Olympic Trials. Hestesport. The United States has qualified teams in the dressage and eventing team competitions. and also qualified a team in the jumping team competition. They have also qualified 4 athletes in the individual dressage competition, 5 athletes in the individual eventing competition, and 4 athletes in the individual jumping competition. Judo. The United States has qualified three men and two women. Landhockey. The United States has qualified a women's team for the London Games by winning the 2011 Pan American Games. The men's team failed to qualify. Moderne femkamp. The United States has qualified three athletes to compete in the modern pentathlon event. Dennis Bowsher and Margaux Isaksen have qualified through the 2011 Pan American Games. Slalåm. United States has qualified boats for the following events Flatvann. The United States has qualified boats in three out of twelve sprint events, one men's and one women's. The United States has not medaled in Olympic sprint canoeing since 1992. Qualification Legend: Q = Qualify to semi-final on position in heat; q = Qualify to semi-final on time; FA = Qualify to final (medal); FB = Qualify to non-final (medal) Roing. The United States has qualified the following boats. Qualification Legend: FA=Final A (medal); FB=Final B (non-medal); FC=Final C (non-medal); FD=Final D (non-medal); FE=Final E (non-medal); FF=Final F (non-medal); SA/B=Semifinals A/B; SC/D=Semifinals C/D; SE/F=Semifinals E/F; QF=Quarterfinals; R=Repechage Seiling. The United States has qualified one boat for each of the following events. BFD = Black flag disqualification; EL = Eliminated – Gikk ikke videre to medal race; M = Medal race; OCS = On course side of start line at starting signal; Skyting. The United States has qualified twenty athletes to compete in thirteen shooting events. Stuping. The United States has qualified for eight individual diving spots at the 2012 Olympic Games. 3 US synchronized diving teams qualified through the 2012 FINA Diving World Cup and the rest of the divers qualified for the Olympics through the 2012 U.S. Olympic Trials for diving. Svømming. U.S. swimmers have qualifying standards in the following events (up to a maximum of 2 swimmers in each event at the Olympic Qualifying Time (OQT), and 1 at the Olympic Selection Time (OST)): Swimmers qualified at the 2012 U.S. Olympic Trials (for pool events). The U.S. swimming team consists of 49 swimmers (24 men and 25 women). The oldest swimmer on the team is Jason Lezak at 36-years-old, and the youngest is Katie Ledecky at 15-years-old. The only siblings on the swim team are Haley Anderson and Alyssa Anderson. USA Swimming named Brendan Hansen, Natalie Coughlin, Peter Vanderkaay, Rebecca Soni, and Lezak as the team's captains. Qualifiers for the latter rounds (Q) of all events were decided on a time only basis, therefore positions shown are overall results versus competitors in all heats. Qualifiers for the latter rounds (Q) of all events were decided on a time only basis, therefore positions shown are overall results versus competitors in all heats. Sykling. United States has so far qualified cyclists for the following events Synkronsvømming. United States has qualified 1 duet in synchronized swimming. Taekwondo. The United States has qualified 2 men and 2 women. Tennis. The United States Tennis Association nominated six male and six female tennis players to compete in the tennis tournament. Triatlon. The United States qualified two men and three women to compete in the triathlon event. Rytmisk. The United States has qualified one athlete for the individual all-around competition. Trampoline. The United States has qualified one man and one woman gymnast for the trampoline competition. Vannpolo. The United States has qualified both men's and women's teams by winning the water polo event at the 2011 Pan American Games. Vektløfting. The United States has qualified three athletes. Innendørs. United States has qualified both a men's and women's team for the indoor tournaments. Uruguay under Sommer-OL 2012. Uruguay deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Tjueni utøvere, tjueseks menn og tre kvinner deltok i åtte sporter, friidrett, fotball, skyting, svømming, seiling, roing, judo og sykling. Det var tjuende gangen Uruguay deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Roeren Rodolfo Collazo var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Venezuela under Sommer-OL 2012. Venezuela deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Sekstini utøvere, førtitre menn og tjueseks kvinner deltok i femten sporter. Det var syttende gangen Venezuela deltok i et sommer-OL, de kom på en delt femtiende plass med en gullmedalje. Bordtennisspilleren Fabiola Ramos var landets flaggbærer under åpningsseremonien. total of B-type-asteroide. B-type-asteroider er relativt uvanlige karbonholdige asteroider som passer inn i den bredere C-gruppen. I asteroidepopulasjonen er det mange B-typer i det ytre hovedbeltet og de dominerer Pallas-familien som inkluderer den nest største asteroiden, 2 Pallas. B-type-asteroidene er tenkte å være primitive rester fra det tidlige solsystemet rike på flyktige stoff. Karakteristikk. B-typen er generelt lik C-typen, men er forskjellig ved at den ultrafiolette absorpsjonen ved bølgelengder kortere enn 0,5 μm er liten eller ikke tilstedeværende; og spekteret er mer blålig enn rødt. Albedoen er også ofte høyere enn den til generelt veldig mørke C-typen. Spektroskopi av B-typer foreslår at overflaten til disse asteroidene består av anhydrerte silikater, hydrerte leiremineraler, organiske polymerer, magnetitt og sulfider. Det nærmeste man kommer B-type-asteroider er karbonkondrittmeteoritter som forsiktig har blitt varmet opp i laboratoriet. Jomfruøyene under Sommer-OL 2012. Jomfruøyene deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Sju utøvere, fire menn og tre kvinner deltok i tre sporter, friidrett, svømming og seiling. Det var ellevte gangen Jomfruøyene deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Tabarie Henry var landets flaggbærer under åpningsseremonien. P-type-asteroide. P-type-asteroidar har lav albedo og et rødlig spektrum uten spesielle trekk. Det er foreslått at de har en sammensetning av organisk-rike silikat, karbon og anhydrerte (vannløse) silikat, kanskje også med vannis i det indre. P-type-asteroider finnes i det ytre av asteroidebeltet og utover. Rebekka Hammering Bang. Rebekka Hammering Bang (født 23. februar 1902, død 23. oktober 1959) var en norsk klassisk filolog, bibliotekar og oversetter. Rebekka Hammering Bang utga "Norge og den polske frihetskamp" (1937) og en bibliografi over "Antikken i Norge 1814–1950" (1952). Hun oversatte "Benjamin Franklins liv" (1948), Marcus Aurelius' "Til meg selv" (1957), og (sammen med Henning Mørland) Plutark. Herman Jæger. Herman Jæger (født 4. januar 1886, død 23. juni 1938) var en norsk litteraturhistoriker. Herman Jæger var sønn av litteraturhistorikeren Henrik Jæger. I 1917 tok han doktorgraden med en avhandling om Hippolyte Taine. Han var dosent ved universitetet i Oslo fra 1921 og utga Henrik Wergelands "Samlede skrifter" sammen med Didrik Arup Seip. F-type-asteroide. F-type-asteroide er en heller sjelden gruppe av karbonholdige asteroider som passer inn i den bredere C-gruppen. F-typen er stort sett lignende på B-typen, men mangler vannabsorpsjonstrekkene nær 3 μm som hinter til hydrerte mineraler, og er forskjellig i den lavere delen av det ultrafiolette spektrumet, bølgelengder under 0,4 μm. F-typen og B-typen er ikke forskjellige under kriteriene brukte i SMASS-klassifiseringen, så her er de i same gruppe under B-typen. Władysław Neuman. Władysław Neuman (født 1893 i Łódź, død 31. januar 1945 i New York) var en polsk diplomat. Han var Polens ambassadør til Norge fra 1931 til 1940. Alt som ung mann sluttet Neuman seg til Józef Piłsudskis parti, og oppholdt seg under 1. verdenskrig i Sveits, hvor han var sekretær i hovednasjonalkomiteen i Rapperswil. Etter Polens uavhengighet kom han inn i det nye polske diplomatkorpset. Fra 1931 til 1940 var han Polens ambassadør i Norge. Etter den tyske invasjonen av Norge i 1940 fulgte han kong Haakon VII til London, hvor han fortsatte å være den polske eksilregjeringens sendemann hos den norske eksilregjeringen inntil 1942. Da ble han sendt til Mexico. Han skulle overta en ny stilling i New York da han døde i 1945. I 1938 ble Neuman utnevnt til storkors av St. Olavs Orden. Afghanistan under Sommer-OL 2012. Afghanistan deltok i Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Seks utøvere, fem menn og en kvinne deltok i fire sporter, friidrett, taekwondo, judo og boksing. Det var trettende gangen Afghanistan deltok i et sommer-OL, de kom på delt syttiniende plass med en bronsemedalje. Taekwondoutøveren Nesar Ahmad Bahave var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Utøverne Rohullah Nikpai og Nesar Ahmad Bahave kvalifiserte seg til taekwondo. Rohullah Nikpai vant Afghanistans første olympiske medalje noensinne, bronse i taekwondo under Sommer-OL 2008, og vant også bronse under verdensmesterskapet i taekwondo i 2011, og ble regnet som en medaljekandidat. Friidrett. Afghanistan hadde to utøvere som deltok i friidrett under Sommer-OL 2012. Referanser. Sommer-OL 2012 Bahrain under Sommer-OL 2012. Bahrain deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Tolv utøvere, åtte menn og fire kvinner deltok i tre sporter, friidrett, svømming og skyting. Det var åttende gangen Bahrain deltok i et sommer-OL, de kom på delt syttiniende plass med en bronsemedalje. Maryam Yusuf Jamal fikk bronse på 1500 meter, det var historiens første OL-medalje til Bahrain. Skytteren Azza Al Qasmi var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Hongkong under Sommer-OL 2012. Hongkong deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Førtito utøvere, tjueto menn og tjue kvinner deltok i tretten sporter. Det var femtende gangen Hongkong deltok i et sommer-OL, de kom på delt syttiniende plass med en bronsemedalje. Syklisten Lee Wai Sze var landets flaggbærer under åpningsseremonien. 30px Friidrett. For Hong Kong er et lag kvalifisert på mennenes 4x100 m stafett, og en kvinnelig sprinter. L-type-asteroide. L-type-asteroidar er heller sjeldne asteroider med et sterkt rødlig spektrum ved kortere bølgelengder enn 0,75 μm, og et flatt, trekkløst spektrum ved lengre bølgelengder. I sammenligning med K-typen har de et rødere spektrum i synlige bølgelengder og et flatt spektrum i det infrarøde området. Disse asteroidene blir beskrevet som trekkløse S-typer i Tholen-klassifiseringen. L-typen ble formelt introdusert med SMASS-klassifiseringen, men tidligere studier hadde lagt merke til de uvanlige spektrene til L-typene 387 Aquitana og 980 Anacostia. Ld-type-asteroider. En gruppe introdusert med SMASS-klassifiseringen med L-ligende flatt spektrum ved lengre bølgelengder enn 0,75 μm, men med et enda rødere spektrum i synlige bølgelengder, lik D-typen. Et eksempel på en Ld-type er 728 Leonisis, selv om den også har blitt klassifisert som en A-type. Knut Aase. Knut Kristian Aase (født 20. august 1948 i Meland) er en norsk økonom og professor i bedriftsøkonomisk analyse ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen. Aase studerte matematikk og fysikk ved universitetet i Bergen, hvor han tok hovedfag i anvendt matematikk i 1975. I 1979 tok han doktorgraden i statistikk ved Berkeley-universitetet i California under veiledning av David Brillinger. Siden var han ansatt ved Høgskolen i Agder og Høgskolen i Telemark. Han kom til NHH i 1982, og ble professor i 1989. Han er også professor II ved universitetet i Oslo og forsker ved Senter for matematikk for anvendelser (CMA). Aases forskningsområder er statistikk, sannsynlighetsteori og økonometri. Han har skrevet en norsk lærebok i forsikringsmatematikk, og vært redaktør for "Scandinavian Actuarial Journal". Aragatsotn. Aragatsotn (armensk: Արագածոտնի մարզ) er en av Armenias ti provinser. Provinsens areal er 2 753 km². I 2002 hadde Aragatsotn 126 278 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Asjtarak. Provinsen ligger vest i Armenia og grenser til Tyrkia i vest og til provinsene Sjirak i nord, Lori i nordøst, Kotajk i øst og til Armavir i sør. Armenias høyeste fjell, Aragats 4 090 moh, ligger i provinsen. D-type-asteroide. D-type-asteroidar har en svært lav albedo og et rødlig elektromagnetisk spektrum uten noen særlig trekk. Det er foreslått at de er sammensatt av organisk-rike silikat, karbon og anhydrerte silikat. Kanskje har de vannis i det indre. D-type-asteroider finneer man i det ytre av asteroidebeltet og utenfor. 152 Atala, 588 Achilles, 624 Hektor og 944 Hidalgo er eksempel på D-typen. Mange av Jupiters trojanere har D-type trekk, og noen av Jupiters minste måner. I 1992 presenterte Larry A. Lebofsky med kolleger en artikkel om at de hadde oppdaget et spektraltrekk ved 3 µm i en D-type hovedbelteasteroide. Dette trekket indikerer kanskje at det er vann til stede på asteroideoverflaten. A-type-asteroide. A-type-asteroider er sjeldne asteroider fra det indre av asteroidebeltet som har et kraftig og bredt 1 µm olivin-trekk, og et veldig rødaktig spektrum ved kortere bølgelengder enn 0,7 µm. A-typene er kanskje restene etter mantelen til en differensiert (lagdelt) asteroide. A-type-asteroider er så sjeldne at i 2005 var det bare 17 kjente asteroider av denne typen. Indonesia under Sommer-OL 2012. Indonesia deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Tjueto utøvere, tretten menn og ni kvinner deltok i åtte sporter, friidrett, bueskyting, badminton, svømming, fekting, vektløfting, judo og skyting. Det var fjortende gangen Indonesia deltok i et sommer-OL, de kom på en delt sekstitredje plass med en sølv- og en bronsemedalje. Svømmeren I Gede Siman Sudartawa var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Iran under Sommer-OL 2012. Iran deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Med fire gull og 12 medaljer totalt var dette tidenes beste prestasjon til Iran i Olympisk sammenheng. G-type-asteroide. G-type-asteroider er relativt uvanlige karbonholdige asteroider. Den mest kjente asteroiden som passer inn i denne kategorien er 1 Ceres (Ceres blir klassifisert som C-type i SMASS-klassifiseringen). Karakteristikk. G-typen er stort sett lik C-typen, men har et sterkt ultrafiolett absorpsjonstrekk ved kortere bølgelengder enn 0,5 μm. G-typene kan også ha et absorpsjonstrekk rundt 0,7 μm som indikerer fyllosilikatmineral som leire eller glimmer. I SMASS-klassifiseringen tilsvarer G-typen Cgh- og Cg-typene om de har eller ikke har, respektivt, absorpsjonstrekk ved 0,7 μm. G-typen, C-typen og noen sjeldnere typer blir av og til samlet i den bredere C-gruppen av karbonholdige asteroider. Kirgisistan under Sommer-OL 2012. Kirgisistan deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Fjorten utøvere, elleve menn og tre kvinner deltok i åtte sporter, friidrett, seiling, skyting, svømming, bryting, taekwondo, judo og vektløfting. Det var femte gangen Kirgisistan deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Judoka Chingiz Mamedov var landets flaggbærer under åpningsseremonien. T-type-asteroide. T-type-asteroider er sjeldne asteroider fra det indre av hovedbeltet av ukjent sammensetting. De har et mørkt, trekkløst og moderat rødt spektrum, og et moderat abosorpsjonstrekk ned mot 0.85 µm. Til dags dato er det ikke funnet noen meteoritter som kan antas å stamme fra en T-type-asteroide. Det antas at T-typen er anhydrert og er relaterte til P-typen eller D-typen, eller kanskje en sterkt omformet C-type. Et eksempel på T-typen er 114 Kassandra. E-type-asteroide. E-type-asteroider er asteroider som har enstatitt-akondritt-overflater. De utgjør 60 % av asteroidene innover i asteroidebeltet kjent som Hungaria-asteroider, men blir sjeldnere lengre ut. Det finnes også noen E-typer langt unna den indre delen av beltet, som 64 Angelina. Disse er sannsynligvis rester etter en kraftig redusert mantel fra en tidligere, differensiert asteroide. E-typene har en høy albedo, 0,3 eller høyere, noe som skiller de fra de mer vanlige M-type-asteroidene. Spektret er trekkløst flatt til rødt. E-typene er små; bare tre asteroider har diameter større enn 50 kilometer, og ingen andre har diameter over 25 km. Dette er sannsynligvis fordi de heller stammer fra de ytre delene av opphavslegemet enn kjernen. Det antas at aubritt-meteoritter stammer fra E-type-asteroider. E-typen kan være relatert til Xe-typen i SMASS-klassifiseringen. Eksterne lenker. hos Washington State University Jordan under Sommer-OL 2012. Jordan deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Ni utøvere, fem menn og fire kvinner deltok i fem sporter, friidrett, hestesport, svømming, taekwondo og boksing. Det var niende gangen Jordan deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Taekwondoutøveren Nadin Dawan var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Kasakhstan under Sommer-OL 2012. Kasakhstan deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Ethundrefemten utøvere, syttifire menn og førtien kvinner deltok i seksten sporter. Det var femte gangen Kasakhstan deltok i et sommer-OL, de kom på tolvte plass med sju gull-, en sølv- og fem bronsemedaljer. Bryteren Nurmakhan Tinaliyev var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Kuwait under Sommer-OL 2012. Kuwait deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Ti utøvere, åtte menn og to kvinner deltok i fire sporter, friidrett, svømming, skyting og bordtennis. Det var tolvte gangen Kuwait deltok i et sommer-OL, de kom på delt syttiniende plass med en bronsemedalje. Skytteren Fehaid Aldeehani var landets flaggbærer under åpningsseremonien. ITV plc. ITV plc er et britisk kringkastingsselskap som driver 12 av 15 fjernsynsstasjoner i allmennkringkastingsnettet ITV. Selskapet ble opprettet i 2004 ved en fusjon mellom Granada Television og Carlton Communications. ITV plc er notert på London Stock Exchange og inngår på FTSE 100-indeksen. Libanon under Sommer-OL 2012. Libanon deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Ti utøvere, tre menn og sju kvinner deltok i sju sporter, friidrett, fekting, svømming, bordtennis, taekwondo, judo og skyting. Det var sekstende gangen Libanon deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Taekwondoutøveren Andrea Paoli var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Malaysia under Sommer-OL 2012. Malaysia deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Tretti utøvere, sytten menn og tretten kvinner deltok i ni sporter, friidrett, bueskyting, stuping, svømming, sykling, badminton, fekting, skyting og seiling. Det var trettende gangen Malaysia deltok i et sommer-OL, de to første gangene (1956 og 1960) som Malaya. De kom på en delt sekstitredje plass med en sølv- og en bronsemedalje. Stuperen Pandelela Rinong var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Mongolia under Sommer-OL 2012. Mongolia deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Tjueni utøvere, seksten menn og tretten kvinner deltok i sju sporter, friidrett, bueskyting, svømming, bryting, skyting, judo og boksing. Det var tolvte gangen Mongolia deltok i et sommer-OL, de kom på femtisjette plass med to sølv- og tre bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Ser-Od Bat-Ochir var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Nepal under Sommer-OL 2012. Nepal deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Fem utøvere, to menn og tre kvinner deltok i tre sporter, friidrett, svømming og skyting. Det var tolvte gangen Nepal deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Svømmeren Prasiddha Jung Shah var landets flaggbærer under åpningsseremonien. link= Friidrett. Tilak Ram Tharu og Pramila Rijal deltar etter å ha fått friplasser. Oman under Sommer-OL 2012. Oman deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Fire utøvere, tre menn og en kvinner deltok i to sporter, friidrett og skyting. Det var åttende gangen Oman deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Skytteren Ahmed Al-Hatmi var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Pakistan under Sommer-OL 2012. Pakistan deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Tjueen utøvere, nitten menn og to kvinner deltok i fire sporter, friidrett, landhockey, svømming og skyting. Det var sekstende gangen Pakistan deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Landhockeyspilleren Sohail Abbas var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Thailand under Sommer-OL 2012. Thailand deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Trettisju utøvere, nitten menn og atten kvinner deltok i femten sporter. Det var femtende gangen Thailand deltok i et sommer-OL, de kom på 51. plass med to sølv- og en bronsemedalje. Svømmeren Nuttapong Ketin var landets flaggbærer under åpningsseremonien. R-type-asteroide. R-type-asteroider er moderat lyse og relativt uvanlige asteroider i det indre beltet som har spektrum mellom V- og A-typen. Spektrumet viser spesielle olivin- og pyroksentrekk ved 1 og 2 μm, med en muleghet for plagioklas. Ved kortere bølgelengder enn 0,7 μm er spekteret rødlig. IRAS-prosjektet har klassifisert 4 Vesta, 148 Gallia, 246 Asporina, 349 Dembowska, 571 Dulcinea og 937 Bethgea som R-type; men reklassifiseringen av Vesta, erke-V-type-asteroiden, er omdiskutert. Filippinene under Sommer-OL 2012. Filippinene deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Elleve utøvere, sju menn og fire kvinner deltok i åtte sporter, friidrett, vektløfting, sykling, svømming, skyting, bueskyting, judo og boksing. Det var tjuende gangen Filippinene deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Vektløfteren Hidilyn Diaz var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Qatar under Sommer-OL 2012. Qatar deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Tolv utøvere, åtte menn og fire kvinner deltok i fire sporter, friidrett, svømming, skyting og bordtennis. Det var åttende gangen Qatar deltok i et sommer-OL, de kom på syttifemte plass med to bronsemedaljer. Skytteren Bahya Al Hamad var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Saudi-Arabia under Sommer-OL 2012. Saudi-Arabia deltok for tiende gangen da Sommer-OL ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012 i London. Atten utøvere, seksten menn og to kvinner deltok i fem sporter, friidrett, hestesport, skyting, judo og vektløfting. Det var tiende gangen Saudi-Arabia deltok i et sommer-OL, de kom på delt 79. plass med en bronsemedalje. Friidrettsutøveren Sultan Mubarak Al-Dawoodi var landets flaggbærer under åpningsseremonien. For første gang tillot landet kvinnelige idrettsutøvere å delta i lekene, forutsatt at de kvalifiserte seg. To deltagere ble tatt ut, 800-meterløperen Sarah Attar og judoutøveren Wodjan Ali Seraj Abdulrahim Shahrkhani. Singapore under Sommer-OL 2012. Singapore deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Tjuetre utøvere, åtte menn og femten kvinner deltok i ni sporter, friidrett, badminton, padling, svømming, bordtennis, seiling, judo, skyting, turn og vektløfting. Det var femtende gangen Singapore deltok i et sommer-OL, de kom på delt 75. plass med to bronsemedaljer. Bordtennisspilleren Feng Tianwei var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Sri Lanka under Sommer-OL 2012. Sri Lanka deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Sju utøvere, fire menn og tre kvinner deltok i fire sporter, friidrett, badminton, svømming og skyting. Det var sekstende gangen Sri Lanka deltok i et sommer-OL, under de første sju het landet Ceylon. De vant ikke noen medaljer. Badmintonspilleren Niluka Karunaratne var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Syria under Sommer-OL 2012. Syria deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Ti utøvere, seks menn og fire kvinner deltok i sju sporter, friidrett, hestesport, sykling, svømming, skyting, vektløfting og boksing. Det var tolvte gangen Syria deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Majed Aldin Ghazal var landets flaggbærer under åpningsseremonien. V-type-asteroide. V-type-asteroider eller vestoider er asteroider med like spektrum som 4 Vesta, den langt største asteroiden i klassen og som er opphavet til navnet. En stor del av asteroidene har baneelement like som de til Vesta, enten nære nok til å være en del av Vesta-familien, eller med like eksentrisiteter og inklinasjoner, men med en store halvakse mellom ca. 2,18 AE og Kirkwoodgapet ved 2,50 AE. Dette hinter til at de fleste eller alle av de har sitt opphav som biter av Vesta sin overflate, kanskje blåste av som følge av et eneste kjempekraftig nedslag en viss tid i historien. Det enorme nedslagskrateret på Vestas sørlige halvkule er hovedkandidat for nedslagsplass. V-typene er moderat lyse og lignende den mer vanlige S-typen, som består av stein-jernasteroider og ordinære kondritter. Den relativt sjeldne V-typen inneholder mer pyroksen enn S-typen. Spekteret til V-typen har et kraftig absorpsjonstrekk opp mot 0,75 μm, et rundt 1 μm og er veldig rød ned mot 0,7 μm. I de synlige bølgelengdene er spektrumet til V-typene, inkludert Vesta selv, like spektrumene til basalte akondritt HED-meteoritter. En J-type har blitt foreslått for asteroider med et særlig kraftig 1 μm absorpsjonstrekk likt det av diogenittmeteoritter. Disse kommer sannsynligvis fra dypere deler av Vestas jordskorpen. Fordeling. De aller fleste av V-type-asteroidene er medlemmer av Vesta-familien sammen med Vesta selv. Det er noen marskryssere som 9969 Braille, og noen jordnære objekt som 3908 Nyx. Kinesisk Taipei under Sommer-OL 2012. Kinesisk Taipei deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Førtifire utøvere, nitten menn og tjuefem kvinner deltok i fjorten sporter. Det var åttende gangen Kinesisk Taipei deltok i et sommer-OL, de kom på en delt sekstitredje plass med en sølv- og en bronsemedalje. Vektløfteren Chen Shih-chieh var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Tadsjikistan under Sommer-OL 2012. Tadsjikistan deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Seksten utøvere, tretten menn og tre kvinner deltok i sju sporter, friidrett, boksing, svømming, bryting, taekwondo, judo og skyting. Det var femte gangen Tadsjikistan deltok i et sommer-OL, de kom på delt 79. plass med en bronsemedalje. Bokseren Mavzuna Chorieva var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Q-type-asteroide. Q-type-asteroider er relativt uvanlige asteroider i det indre av asteroidebeltet med et sterkt, bredtt 1 μm olivin- og pyroksentrekk, og med en spektrumhelling som indikerer at det er metall tilstedes. Det er absorpsjonstrekk ved lengre og kortere bølgelengder enn 0,7 μm, og spekteret ligger generelt sett mellom det til V- og S-typen. Q-type-asteroider har mer like spektrum med ordinære kondritter (H-, L-, og LL-type) enn noen annen asteroidetype; derfor spekulerer forskere i om denne asteroidetypen er vanlig, men at det bare er få eksempler som enda er identifisert. Eksempler på Q-type-asteroider er: 1862 Apollo og 2063 Bacchus i tillegg til de unummererte asteroidene 1991 BN og 1997 US9. MT «Berge Bergesen» (1951). MT «Berge Bergesen» var et tankskip bygget ved S som byggenummer 160. Det ble levert til rederiet Sig. Bergesen d.y. & Co. i juli 1951. Solgt til Finland i 1956 og videre til et rederi registrert i Liberia. Forliste i 1972 Turkmenistan under Sommer-OL 2012. Turkmenistan deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Ti utøvere, sju menn og tre kvinner deltok i fem sporter, friidrett, svømming, judo, vektløfting og boksing. Det var femte gangen Turkmenistan deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Bokseren Serdar Hudayberdiyev var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Usbekistan under Sommer-OL 2012. Usbekistan deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Femtifire utøvere, trettiseks menn og atten kvinner deltok i tretten sporter, friidrett, sykling, padling, svømming, fekting, bryting, skyting, taekwondo, tennis, turn, judo, vektløfting og boksing. Det var femte gangen Usbekistan deltok i et sommer-OL, de kom på 47. plass med en gull- og tre bronsemedaljer. Bokseren Elshod Rasulov var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Vietnam under Sommer-OL 2012. Vietnam deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Atten utøvere, seks menn og tolv kvinner deltok i elleve sporter; friidrett, badminton, svømming, fekting, bryting, skyting, taekwondo, roing, turn, judo og vektløfting. Det var fjortende gangen Vietnam deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Fekteren Nguyễn Tiến Nhật var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Ararat (provins). Ararat (armensk: Արագածոտնի մարզ) er en av Armenias ti provinser. Provinsens areal er 2 096 km². I 2002 hadde Ararat 252 665 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Artasjat. Provinsen ligger vest i Armenia og grenser til Aserbadsjan i sør, Tyrkia i vest og til provinsene Armavir i nordvest, Kotajk i nord, Gegharkunik i øst og til Vajots Dzor i sørøst. Jemen under Sommer-OL 2012. Jemen deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Fire utøvere, tre menn og en kvinne deltok i tre sporter, friidrett, taekwondo og judo. Det var sjette gangen Jemen deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Taekwondoutøveren Tameem Mohammed Ahmed Al-Kubati var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Neptune Orbiter. Neptune Orbiter er en foreslått romsonde fra NASA som skal utforske Neptun. Romsonden er planlagt skutt opp i 2016 og det vil ta fra 8–12 år å nå planeten. Neptune Orbiter vil gi svar på mange spørsmål som finnes om planeten. Hovedoppdraget er å studere Neptuns atmosfære og vær, dens ringsystem og måner, spesielt Triton. Armavir (provins). Armavir (armensk: Արմավիրի մարզ) er en av Armenias ti provinser. Provinsens areal er 2 096 km². I 2009 hadde Armavir 282 600 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Armavir. Provinsen ligger vest i Armenia og grenser til Tyrkia i sør og vest og til provinsene Aragatsotn i nord og Ararat i øst. Deportivo Alavés. Deportivo Alavés, S.A.D., også kjent som bare Alavés, er en spansk fotballklubb basert i byen Vitoria i regionen Baskerland. Klubben ble grunnlagt i 1921, og lagets draktfarger er hvite med blå vertikale striper på skjorten og blå underdel, mens bortedraktene er burgunderrøde. Alavés spiller for øyeblikket på landets tredje høyeste nivå, Segunda División B avdeling 2, og spiller sine hjemmekamper på Estadio Mendizorroza. Nåværende trener er José Carlos Granero. Historie. Klubben ble grunnlagt i 1921 og var i flere år lillebror i Baskerland bak både Real Sociedad og Athletic Bilbao. I 1930 lyktes klubben for første gang å rykke opp i øverste divisjon La Liga, hvor den overlevde i tre sesonger før den rykket ned igjen og forble i lavere divisjoner. På midten av 1980-tallet var klubbens økonomi merkbart dårlig, og fra å forhindre konkurs ble Alavés tvunget til å selge sin kommende storspiller, målvakten Andoni Zubizarreta, til Athletic Bilbao. I 1998/1999-sesongen rykket Deportivo Alavés atter en gang opp igjen til La Liga og til det som skulle bli begynnelsen på en storhetsperiode for klubben. Alavés endte opp på uvanlige høye tabellplasseringer, med blant annet en sjetteplass i 2000-sesongen og en syvendeplass i 2002-sesongen. I 2000/2001-sesongen deltok klubben også i 01, hvor de etterhvert spilte seg frem til finale mot Liverpool FC, som de tapte knepent 4–5 på ekstraomganger. I 2003 rykket klubben igjen ned fra La Liga, og med unntak av 2006-sesongen, har Deportivo Alavés holdt seg i Segunda División og Segunda División B. Gegharkunik. Gegharkunik (armensk: Գեղարքունիք) er en av Armenias ti provinser. Provinsens areal er 5 348 km². I 2002 hadde Gegharkunik 215 371 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Gavar. Provinsen ligger øst i Armenia og grenser til Aserbadsjan i øst og til provinsene Vajots Dzor i sør, Ararat i sørvest, Kotajk i vest og til Tavusj i nord. Armenias største innsjø, Sevansjøen, ligger i Gegharkunik. Vajots Dzor. Vajots Dzor (armensk: Վայոց Ջոր) er en av Armenias ti provinser. Provinsens areal er 2 308 km². I 2002 hadde Vajots Dzor 53 230 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Jeghegnadzor. Provinsen ligger sør i Armenia og grenser til Aserbadsjan i øst og i vest og til provinsene Gegharkunik i nord og til Syunik i sør. Syunik. Syunik (armensk: Սյունիք) er en av Armenias ti provinser. Provinsens areal er 4 506 km². I 2002 hadde Syunik 134 061 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Kapan. Provinsen ligger helt sør i Armenia og grenser til Aserbadsjan i øst og i vest, og til Iran i sør og til provinsen Vajots Dzor i nord. «Berge Bergesen». «Berge Bergesen» er navnet på flere skip eid av Sig. Bergesen d.y. & Co. MT «Berge Bergesen» (1956). MT «Berge Bergesen» var et tankskip bygget ved Rosenberg Verft som byggenummer 166. Levert til rederiet Sig. Bergesen d.y. & Co. i september 1956. Solgt til India i 1961 der hun hadde to eiere før hun ble hugget i 1977. Videoton FC. Videoton FC er en ungarsk fotballklubb basert i byen Székesfehérvár i regionen Fejér. Klubben ble grunnlagt i 1941, og lagets draktfarger er mørkeblå med røde vertikale striper på skjorten og blå underdel, mens bortedraktene er hvite. Videoton spiller for øyeblikket i Nemzeti Bajnokság I, som er landets øverste divisjon, og spiller sine hjemmekamper på Sóstói Stadion. Nåværende trener er er den tidligere portugisiske storspilleren Paulo Sousa. Historie. Klubben ble grunnlagt i 1941 og bestod av arbeidere ved den lokale våpenfabrikken "Székesfehérvári Vadásztölténygyár". Klubben var i begynnelsen en middelhavsfarer i lavere divisjoner frem til 1967, da klubben rykket opp til øverste nivå under navnet "VT Vasas". I januar 1968 skiftet klubben navn til "Videoton SC" etter å ha inngått en sponsoravtale med det ungarske elektronikkselskapet Videoton. Videoton startet sin storhetsperiode i 1982, da klubben spilte seg frem til finalen i den ungarske cupen, hvor de for øvrig tapte 2–0 mot Újpest FC. Året etter tok Ferenc Kovács over som trener for laget, og i 1984 endte Videoton på en respektabel tredjeplass på øverste nivå. Samme år spilte klubben seg frem til en overraskende finale under 85, hvor de på veien slo ut Dukla Praha, Paris Saint-Germain, FK Partizan, Manchester United og FK Zeljeznicar. I finalen ventet storklubben Real Madrid, som til slutt vant finalen sammenlagt med 3–1 over to kamper. På slutten av 1980-tallet og store deler av 1990-tallet var Videoton et fast innslag i den øverste divisjonen, men etter 29 år i toppdivisjonen rykket klubben ned til andredivisjon etter 1999-sesongen. Etter dette gikk klubben gjennom en reform med navnebytte til "FC Fehérvar" samt bygging av ny hovedtribune på stadion, og i 2006 vant klubben Magyar Kupa (den ungarske cupen) etter en seier i finalen mot Vasas SC. I 2010 vant klubben for første gang Nemzeti Bajnokság I, noe som gjorde at de ble kvalifisert til UEFA Champions League. Den venskablige foreningen. Den venskablige Foreningen var en sosial forening som ble stiftet 5. november 1846 av 46 borgere i Christiania. Senere utvidet den navnet til Den venskablige foreningen af 1846, blant medlemmer bare kalt Venskaben. Foreningen arrangerte ulike medlemsfester og aktiviteter fram til 1994 da den ble oppløst. Historie. Venskaben var en av flere sosiale foreninger som ble stiftet i Christiania på midten av 1800-tallet. De fleste av disse hadde kort levetid. Håndverksmestere utgjorde i stor grad de «virkelige» medlemmene de første årene, håndverkersvenner kunne bare opptas som «dansende» medlemmer. Kvinner kunne ikke bli medlemmer, men delta på arrangement hvor det ble tillatt. Det var et unntak i loven fra 1846 der enker kunne søke om medlemskap. Enkemedlemskap ble senere tatt ut. Foreningen arrangerte klubbkvelder, i en periode med egen tjener (med navn Westerbom – se foto i fotoalbumet U 0001), danseaftener, ball, torskeaftener, utflukter, julebord med mer. Klubbaftnene ble etter hvert mer og mer orientert om kortspillet bridge. Æresmedalje ble utdelt fra 1872, og fra 1927 ble kommandørorden utdelt. Medlemmer kunne bli utnevnt til ridder og stormester. En periode etter starten hadde foreningen over 300 medlemmer, de siste årene var medlemstallet nede i rundt 15. I 1992 ble det på generalforsamlingen ikke valgt styre, men en forvalter. Foreningen ble oppløst 19. april 1994, og papirer og rekvisita ble overlevert Oslo Bymuseum som senere overlot arkivet, minus rekvisita, til byarkivet. SC Bastia. Sporting Club de Bastia, også kjent som bare SC Bastia, er en fransk fotballklubb basert i byen Bastia på øya Korsika. Klubben ble grunnlagt i 1905, og lagets draktfarger er mørkeblå med hvite detaljer, mens bortedraktene er helhvite med blå detaljer. Bastia spiller for øyeblikket i Ligue 1, som er landets øverste divisjon, og spiller sine hjemmekamper på Stade Armand Cesari. Nåværende trener er Frédéric Hantz. Historie. Klubbens største sportslige suksess kom da Bastia nådde finalen under 78, hvor de til slutt tapte 3–0 sammenlagt mot den nederlandske storklubben PSV Eindhoven. I hjemlandet har klubben blant annet vunnet Ligue 2 i 1967/1968-sesongen, samt Coupe de France i 1981. Klubben spilte seg frem til finalen i UEFA Intertoto Cup 1997, som de vant sammen med AJ Auxerre og Olympique Lyonnais. Bastias største rival er for øvrig den lokale klubben AC Ajaccio. Stokkalandsvatnet. Stokkalandsvatnet ligger i Stokkaland, Sørbø og Lunde i Sandnes kommune. Utløpet til Storåna vest i innsjøen ligger på Ganddal. Vannet har et rikt fugleliv, og er en viktig rasteplass for trekkfugler. Området hvor Høylandsåna renner inn i vannet, er vernet som naturreservat. Fuglelivet ble fredet i 1996. Ved utløpsosen står det en statue av Harald Herredsvela, som var en forkjemper for å få vernet fuglelivet. Rundt vannet går en tursti med forbindelse til Gandsparkene. Deler av turen går langs Ålgårdsbanen, som kom i drift i 1924. Det siste ordinære godstoget gikk i 1988. Det er badeplasser flere steder rundt vannet. Bydelslunden som ligger ved turstien nordøst for vannet ble plantet 8. mai 2010 og har et eiketre for hver bydel i Sandnes og et for hele kommunen. Moss Jernverk. a>. En av de viktigste grunnene til at jernverket ble lagt til Moss var fossekraften. Moss Jernverks administrasjonsbygning, kjent som «konvensjonsgården» Kart over Moss fra 1834, Moss Jernverk vises klart nord for Mosseelven Moss Jernverk var et jernverk i Moss, grunnlagt i 1704. Verket var i mange år byens største bedrift, og med kraft fra Mossefossen ble malm hovedsakelig fra Arendalsfeltet smeltet og bearbeidet til en rekke produkter. Fra midten av 1700-tallet var verket Norges ledende rustningsbedrift og støpte hundrevis av tunge kanoner i jern. Norges første valseverk for jern ble også anlagt der. Moss Jernverk hadde flere fremtredende eiere, blant dem Bernt Anker og Herman Wedel-Jarlsberg, og spesielt under førstnevnte var verket noe av en attraksjon for tilreisende. Moss Jernverks administrasjonsbygning, den såkalte Konvensjonsgården, er kjent for at den ble benyttet for å forhandle frem Mossekonvensjonen i 1814. Ved midten av 1800-tallet møtte verket økt konkurranse fra svenske og engelske jernverk; stigende priser på trekull var også ødeleggende for lønnsomheten – jernverksdelen ble lagt ned i 1873. Moss Jernverk ble solgt for 115 000 spesiedaler i 1875, og området verket lå på ble overtatt av det som etterhvert ble emballasjefabrikken Peterson, som fremdeles benytter det. Bakgrunn og etablering. Sted i Telemark hvor det har foregått utvinning av jern Jern har blitt utvunnet og bearbeidet i hva som i dag er Norge i over to tusen år. Den første jernproduksjonen benyttet myrmalm, som så ble foredlet ved såkalt jernvinne til råjern for videre bearbeiding. Slik tilvirking av jern var imidlertid lokal og i liten skala, mye arbeid skulle til for å utvinne små kvanta jern. På 1500-tallet vokste interessen for utvinning av malm i Europa, og grunnlaget for en moderne bergvitenskap ble lagt ved tyskeren Georgius Agricola. I Danmark-Norge ble det i den norske delen av riket blant annet funnet forekomster av jernmalm. I det sørlige Norge var de rikeste jernfunn i Arendalsfeltet ved Arendal, men grunnet behov for tre til produksjon av trekull for masovnene og fossekraft for drift av masovnenes blåsebelger ble jernverk ofte anlagt andre steder enn ved malmgruvene. Ved Moss var det god tilgang på kraft fra Mossefossen, det var mye skog, og beliggenheten ved fjorden gjorde innskiping av råvarer og utskipning av ferdige produkter enkel. I 1704 begynte den danske embets- og forretningsmannen Ernst Ulrich Dose arbeidet med å etablere et jernverk ved Moss, og samme år besøkte den dansk-norske kongen Frederik IV Moss to ganger, noe som virket positivt på etableringen. I tillegg til å kjøpe opp tomter og få tildelt fallrettigheter og tilgang til jernmalm, fikk det planlagte verket såkalt cirkumferens, et område med radius på om lag 2,5 mil hvor bøndene måtte produsere og levere trekull og andre råvarer til verket. I november 1704 ble Moss og omland besiktiget av folk fra oberbergamtet på Kongsberg, og de utstedte Moss jernverks privilegiebrev den 6. desember samme år. Det listes totalt 24 punkter om Moss jernverks privilegier, til skog, vann, areal for selve verket, tilgang til kjørevei, malm, tollfrihet og flere andre punkter. Spesielt interessant for nåtiden er at funksjonærer og arbeidere var fritatt for skatter og militærtjeneste, de skulle dømmes av bergretten (en egen rett for bergverk og bergverksfolk på Kongsberg), og ved behov for fagfolk kunne de hentes fra utlandet, uten hensyn til hvilken nasjon de tilhørte. Ved sine omfattende kongelige privilegier var altså Moss Jernverk ved opprettelsen tilnærmet en stat i staten. Den driftige Ernst Ulrich Dose fikk ikke oppleve ordinær drift ved Moss Jernverk, da han døde allerede i 1706. Oppstart og krigsår. Etasjeovn i jern produsert ved Moss Jernverk i 1769, sannsynligvis formgitt av Henrik Beck, utstilt på Moss by- og industrimuseum Etter Doses død ble jernverket lagt ut på auksjon og i mai 1708 solgt til Jacob von Hübsch (3/4) og Henrich Ochsen (1/4). Tidspunktet for å overta verket var gunstig; krig truet, og Moss Jernverk lå nær de tre store festningene på Østlandet: Akershus, Fredrikstad og Fredriksten. Hübsch fortalte selv i 1713 at han kjøpte det uferdige verket for å forsyne kongens styrker med kanoner, ammunisjon og geværer. Krigen brøt ut i 1709, og i 1711 var det et felttog inn i Sverige, som Moss Jernverk leverte granater til (kanonkuler i jern av ulik størrelse). Felttoget ble kortvarig, uten ammunisjonsbruk, og Hübsch hadde store problemer med å få oppgjør for leveransene. Et av privilegiene Moss Jernverk fikk ved etablering, var tiendefrihet (en skatteform) i tre år etter masovnen var i kontinuerlig drift. Verket ble av generalkrigskommissær H. C. von Platen stevnet for bergretten på Kongsberg i 1712 for å inndrive tienden, men grunnet kullmangel var masovnen i drift kun periodevis. Bøndene var pålagt å levere 4733 lester (én lest tilsvarer om lag 2 m³) trekull årlig, men i 1714 hadde verket hele 24 600 lester kull til gode hos bøndene. Bøndenes pliktlevering av trekull var utvilsomt en ekstraskatt, og bøndene forsøkte å unngå levering. Verket ble på bakgrunn av oppstartsproblemene innvilget tiendefrihet for årene frem til og med 1715. I 1716 ble så Norge invadert av svenskene. Moss og jernverket ble besatt den 17. mars av svenske tropper. Allerede den 26. mars ved Det første slaget om Moss ble de jaget av norske tropper, men dagen etter ble byen på ny besatt og okkupert i 5 uker, og verket ble plyndret av de svenske troppene. Krigsårene var vanskelige for verket. I tillegg til plyndring var bøndene opptatt med transporter for troppene og hadde liten kapasitet til produksjon og transport av trekull. Mens de andre norske jernverk gjorde gode penger på krigen, kom Moss Jernverk og dets hovedeier Hübsch dårlig ut. På bakgrunn av alle problemene søkte Hübsch kongen om nye år med tiendefri og fikk det, til og med 1722. For 1723 måtte verket betale 300 riksdaler og fra 1724 det samme som andre norske jernverk, altså 400 riksdaler. Tunge etterkrigsår og eierskifte. I oktober 1724 døde Jacob von Hübsch, og hans enke, Elisabeth Hübsch (født Holst), tok over. Dette ble en tung byrde for en enslig kvinne med syv barn. For å kunne følge opp bedriften flyttet hun og barna fra København til Moss. Konkurransen fra billig svensk jern var ødeleggende, og mange norske jernverk innstilte driften. Fru Hübsch måtte oppta store lån for å drive verket, og kreditorene ble etterhvert pågående. Selv om det fra 1730 ble innført monopol for norske jernverk å levere jern til Danmark, var verkets økonomi fremdeles anstrengt. Verkets minoritetseier, etatsråd Ochsen, måtte stadig dekke uomgjengelige utgifter, men i 1738 var hans tålmodighet med enken slutt. Ochsen sendte sin personlige fullmektig Jens Bondorph fra København for å gjennomføre en såkalt sekvestrasjonsforretning (ta beslag) for å få kontroll over bedriften. Elisabeth Hübsch forsøkte å avvise og uthale det hele, og ved rettsarkivene om saken er verkets virksomhet og gjeldssituasjon ganske grundig dokumentert. Den 21. januar 1739 bestemte oberbergamtet på Kongsberg at Jens Bondorph ble bevilget rett til å drive på Ochsens vegne den del av verket som tilhørte fru Hübsch, inntil tvisten mellom de to var avgjort. Etter ytterligere noen års rettslig strid gikk Moss Jernverk på auksjon, og Henrich Ochsen overtok hele bedriften. Råstoffene, verket og produktene. a>, nedlagt jerngruve ved Langsævannet i Arendal, tilsvarende gruver i området leverte jernmalm til Moss Jernverk Et jernverk på 1700-tallet representerte kapitalintensiv tungindustri av stor viktighet for landet, og det var en rekke utfordringer for å få en tilfredsstillende drift. Ved sekvestrasjonsforretningen i 1738 ble det nedtegnet hva Moss Jernverk hadde av driftsmidler, noe som sammen med forvalter Knud Wendelboes innberetning for ettertiden gir et godt bilde av virksomheten. I seksjonene under beskrives de ulike sidene ved driften av verket, fra opprettelse i 1704 til nedleggelse i 1874. Malm. De gruvene som i henhold til verkets privilegier var forpliktet til å levere malm, kunne ikke levere tilstrekkelige mengder, så verkets direktør Peter Windt sikret i 1706 at Løvold gruve ved Arendal skulle levere 1000 tønner malm årlig. Kvaliteten av den leverte malmen var så varierende at det førte til en rettssak, som endte med at to bergkyndige skulle kontrollere at malmen var fri for gråberg. Gruvene ved Arendal var de viktigste for de norske jernverkene, da disse leverte om lag 2/3 av all jernmalm. Selv om de viktigste gruvene lå langt unna verket, ble allikevel transporten rimelig da den skjedde sjøveis. I sin innberetning om verkets tilstand fra 1723 bemerket forvalter Knud Wendelboes at man måtte samle malm i 2–3 år for å få nok til en blåsning. I 1736 var, foruten noen mindre lokale gruver ved Moss, også de større gruvene Østre Buøy, Vestre Buøy, Langsæ og Bråstad i Agder tilhørende Arendalsfeltet underlagt Moss Jernverk. Ledelsen ved verket var imidlertid ikke påpasselig nok med å følge opp at gruvene leverte nok malm av god kvalitet. I 1749 nevnes også Weding gruve ved Arendal. Malmen derfra utmerket seg ved sin allsidighet, og den karakteriseres som verkets beste. I tillegg til gruvene ved Arendal var Skien et sentrum for verkets gruvevirksomhet, og en rekke ulike gruver ble drevet der. Verket hadde kommisjonærer i Skien og Arendal som fulgte opp gruvene, lønnet gruvearbeiderne og passet på at de såkalte mutingsbrevene (driftstillatelse) ikke utløp. I de mange år Lars Semb var bestyrer ved verket, reiste han nesten hvert år til malmfeltene og bodde da hos de kommisjonærene som var verkets lokale representanter. Trekull. Verket var helt avhengig av trekull som bøndene rundt verket produserte i kullmiler. Ved utgangen av vinteren 1719–1720 hadde restansene på bøndenes levering av trekull nådd totalt 28 000 lester. Forvalter Wendelboe anga at for årene 1709–1723 skulle det vært levert 70 995 lester, mens faktisk leveranse var 37 233 lester, altså en restanse på 33 726 lester. De manglende leveransene skyldtes dels at skogen var uthogd, dels krigen, men også at bøndene var motvillige til å overholde leveringsplikten. Mangelen på trekull fortsatte under Ancher & Wærn, selv om de betalte bedre enn andre verk og ga premier til dem som leverte mer enn pålagt kvantum. Den viktigste årsaken til dårlige leveranser var at kulldrift nesten alltid var mindre lønnsomt enn annen utnyttelse av skogen. Under Bernt Anker forsøkte verket å få myndighetenes tillatelser til repartering (et bestemt kvantum for hver gård). Det fikk han ikke gjennom, og det var tydelig at myndighetene ikke ønsket å gå for hardt på bøndene for å få dem til å overholde leveringsplikten. For hele tidsrommet 1750–1808 mottok verket i gjennomsnitt 6 000 lester trekull, mens behovet ved full drift var over det dobbelte. Det meste av trekullet ble brent og levert av bøndene på vinteren, hver transport tok kun en lest, så det ble mange turer før alt var levert. Vann. Wendelboe påpekte i sin rapport fra 1723 at det var mangel på vann. Dette skyldtes dels at fossen var uten demning som kunne samle opp flomvann, og dels at de andre brukerne av fossen (møller og sagbruk) brukte mer enn de skulle. Stoppet vanntilførselen til masovnbelgene, ville ovnen raskt slokne, og det gav store tap. Ved de store arbeidene i 1750 fikk verket en stor vannrenne som gikk over kongeveien, den foregående hadde gått under veien. Vannrennen var 8–9 fot bred, 6 fot dyp og fallhøyden var 48 fot. Vannmangel ble da et mindre problem enn det hadde vært i verkets første år, men under en uvanlig tørke i 1795 begynte man å sprenge i Krapfos og bygge dammer ovenfor, noe bestyrer Lars Semb mente burde vært gjort lenge før. På selve jernverket (ikke innbefattet møller og sager) var det rundt 1810 totalt 24 vannhjul, en del av dem var svært store. Verket. Selve jernverket besto av en rekke bygninger nord for elven i Moss. Huset med masovnene var den sentrale bygningen. Her sto det to 31 fot (om lag 9,5 meter) høye ovner under samme tak, men kun den østre var i bruk. I tillegg til selve masovnen fantes forskjellig tyngre utstyr som en vinsj til håndtering av tungt støpegods. På østsiden av masovnen lå formerhuset der det flytende jernet ble støpt. Ved masovnhuset lå et pukkhammerhus med en vanndrevet hammer for pukking av malmen. Det var to kullhus til masovnen, det vestre målte 56 x 25 alen (om lag 550 kvadratmeter) mens det østre målte 45 x 20 alen (om lag 350 kvadratmeter). Brannfaren var stor, så det var også et sprøytehus med en dobbelt brannsprøyte (to slanger) på området. Øst for formerhuset var en kleinsmie hvor finere smiearbeide ble utført. Ved sjøen var det anlagt en brygge med en stor 8-laftet sjøbod med to overloft. Verkseieren bodde i en stor hovedbygning med 9 beboelsesrom over to etasjer. I et annet toetasjes hus var det skrivekammer, dvs. kontorer. I tillegg var det andre bygninger, som uthus for hester, låve, høyloft og ti boliger for arbeiderne. Viktig for verket var også bro-sagen, hvor det var tillatt å sage nødvendig trelast for nybygg, reparasjoner osv. Verket kunne sage 12 900 bord på bro-sagen, videresalg var imidlertid strengt forbudt og medførte inndragelse. I tillegg til ulike utvidelser og fornyelser gjennom de 170 år verket var i drift, måtte deler av anlegget også gjenoppbygges etter branner. I 1760-årene brant for eksempel det kostbare hammerverket, og nedre hammer sto nyreist i 1766. På flere områder var Moss Jernverk teknologisk i front. Det var første verk i Norge med høye masovner, kanonstøperi, spikerfabrikk og valseverk, det siste reist i 1755 etter engelsk forbilde og til den betydelige kostnaden av rundt riksdaler. Produktene. Prisen for den grovkalibrede ammunisjonen var angitt til 11,5 riksdaler for skippundet, mens den for smågranatene var 14,5 riksdaler, altså ganske store summer totalt. Ifølge kontrakten fra 1716 leverte verket inntil 1720 totalt rundt skippund til en verdi av nesten riksdaler. I 1713 var det ellers produsert 1000 geværløp. I tillegg til den militære produksjonen var det en mindre og variert sivil produksjon. Moss Jernverk produserte ambolter, hjulstokkringer, smidde sagblad, støpte gryter, munkepanner, vaffeljern og bryggepanner. Verket leverte også spesialarbeider, som en hel sukkerovn til et større sukkerraffineri på Fredrikshald i 1750-årene. På 1800-tallet ble det også laget strykejern. Tønnebåndsjern var et av hovedproduktene i Bernt Ankers tid og ble også eksportert. Verkets produksjon av jernovner (ofte feilaktig kalt kakkelovner) er spesielt interessant, både fordi flere er bevart og fordi ovnene var kunstnerisk dekorert. Flere av ovnene ble av kunsthistoriker og riksantikvar Arne Nygård-Nilssen anslått å være formgitt av Torsten Ottersen Hoff, en anerkjent ovnskunstner, som tok borgerskap som billedhogger i Christiania i 1711 og virket der til sin død i 1754. Etter å ha overtatt Moss Jernverk investerte Ancher & Wærn også i opprustning av ovnsproduksjonen. Gjennom en av sine forbindelser i København fikk de Henrik Lorentzen Bech (1718–1776) til å komme til Moss, hvor han arbeidet med ovnsformer fra sankthans 1750 til året etter, og deretter nesten hele 1769. Fra Bechs siste periode ved verket er det kjent tre hovedformer; «Medaljongen», «Herkules» og «Altertavlen», Moss Jernverk produserte etter disse meget populære formene i årene som kom. I tillegg til kanonleveransene i tabellen over ble det produsert 29 stk. 12-punds kanoner, som sank under transport i 1759. Kvaliteten på kanonene hadde fra Bernt Ankers tid vært god, ifølge Lars Semb hadde ingen sprukket på 30 år. Under Ancher & Wærn ble kanonene merket «AW», mens senere ble «MW» brukt. En vanlig inskripsjon på kanonene var «Liberalitate optimi» (ved den nådigstes velvillige gavmildhet), som viste til privilegiet og det store lånet fra statskassen. Moss Jernverk leverte kanoner helt opp til 36-pund, men også 1/8-punds, som var å anse som leketøy. I 1789 fikk man mistanke om at 18-punds og 12-punds kanoner fra Moss Jernverk ikke var pålitelige, og prøveskyting på flere steder bekreftet mistanken. Dette bidro til at man gikk over til svenske kanonverk, og kanonene fra Moss ble etterhvert utfaset. Så sent som i treårskrigen 1848–1850 ble imidlertid bastionene ved Fredericia i Danmark bestykket med 12-pundere fra Moss Jernverk. Samfunnet på verket. Moss Jernverk var et samfunn i seg selv der det lå nord for byen Moss. Lederen av bedriften ble vanligvis betegnet som forvalter, og den første var Niels Michelsen Thune, fra verkets oppstart og til 1716. I tillegg til Thune var en Peder Windt direktør i årene 1706-1708. Etter Thune overtok sannsynligvis Knud Wendelboe. Han nedtegnet flere utfyllende rapporter om verket. Etter sekvestrasjonsforretningen overtok Jens Bondorph, men da Ochsen solgte verket, het forvalteren Wichman. Arbeiderne var mer anonyme, men typisk for den høyteknologi som datidens jernverk var, så kom de fleste av dem fra andre land. Navnene bærer preg av Sverige og Tyskland. Hvor viktig fagarbeidere var for verket, vises ved at Hübsch i et brev til kongen 27. desember 1719 forteller at han, mens krigen pågikk og verket lå uvirksomt, fremdeles måtte betale sine arbeidere for ikke å miste dem. I 1730-årene var det mangel på arbeidskraft, og arbeiderne utnyttet det ved å streike og kreve høyere lønn ved sekvestrasjonsforretningen i 1738. Forholdene for de fleste arbeiderne var allikevel skrinne. Carl Hübsch skrev i 1738 at verket ikke førte noen oversikt over de arbeiderne som bygde hus på verkets grunn, da de var så fattige at man uansett ikke kunne få noen grunnleie av dem. Jernverkssamfunnet hadde på flere plan et anstrengt forhold til byen Moss; ett var verkets privilegier ved tollfri innførsel av matvarer, hvor byens borgere ellers måtte betale konsumsjonsskatt av alle varer som passerte bygrensen. Et annet var både bruken av vannet i Mossefossen og broen over fossen, vedlikeholdet av den var pålagt byens borgere, noe de fant urettferdig. I tillegg til disse gnisningspunktene kom jurisdiksjon. Jernverket hadde domsmyndighet over sine arbeidere, med bergamtsretten på Kongsberg som appellinstans, noe byfogden i Moss mislikte. I praksis ble sakene nesten alltid gjort opp lokalt, ved såkalt verksdom. To gutter som hadde stjålet poteter fra en bondegård, ble av foreldrene avstraffet med pisk i verkets fengsel, noe foreldrene tilsynelatende var fornøyd med og videre: «ydmykt anholder at straffen ikke blir anderledes, og at drengene blir befridd fra å reise til Kongsberg for der å avstraffes». Verket hadde også et stort behov for ufaglært arbeidskraft, og mange kvinner arbeidet der, eksempelvis trillet en Thore Olsdatter malmkjerring slagg, jord og stenkull for 10 skilling dagen. Kun i det kirkelige var jernverksarbeiderne underlagt den lokale administrasjon. De var fritatt for militærtjeneste, men dannet et eget korps i urolige tider. Verket gav i 1786 tillatelse til at to vertshusholdere kunne drive sin virksomhet innen verksområdet, etter opptrukne regler og mot en årlig avgift som skulle gå til verkets fattige. Vertshusholderne fikk ikke skjenke mot pant i matvarer, nattesvir, kortspill eller dans var også forbudt, og vertshusene måtte stenge klokken 22 om kvelden. Bestyrer Lars Semb opplyste i 1809 at skolen på verket var opprettet om lag 40 år tidligere, altså rundt 1770. Før den tiden hadde barna gått på skole inne i Moss. Fra andre kilder er det imidlertid kjent at verket allerede i 1758 lønnet skoleholder Andreas Glafstrøm med 6 riksdaler i måneden. I 1796 averterte verket etter en lærer, og i annonsen sto blant annet at han skal: «fremvise gode Attester om sin Skikkelighed og Duelighet til at informere Børn i at læse, skrive og regne». Moss Jernverk hadde fra slutten av 1700-tallet «skole- og fattigkasse». Arbeiderne ble trukket om lag 2 % til dette, de fikk da fri legehjelp og medisiner, men kun for seg selv, ikke til familien. I 1790 ble en kvinne sendt fra verket til København for å utdannes til jordmor. Hun arbeidet siden som jordmor ved verket og i distriktet frem til 1816. Verkets fattigkasse ga en liten understøttelse til enker, barn og utslitte arbeidere – mest i form av husvære og varer. Det synes som om verksledelsen ikke ønsket faste regler for støtten, det skulle komme som nådegaver, og Bernt Anker var svak for slike gester. Antall fattige skiftet over tid. I 1820 anga Lars Semb antallet til 30. Verkets mange gruvearbeidere hadde ingen plikter eller rettigheter i skole- og fattigkassen, men verkseieren pleide å ta seg av dem. Etter århundreskiftet gikk antallet utenlandske arbeidere ved verket ned. Manntallet i 1842 viser at det var 270 personer på verket, åtte svensker og to tyskfødte: forvalter Ignatius Wankel og hans bror Frantz. I 1845 gikk flere av arbeiderne ved verket med i Moss bys Maadeholdsselskab, og året etter var antallet verksarbeidere i foreningen hele 30. Arbeidere fra verket var også aktive i Thranebevegelsen. Det ble dannet en lokal forening ved Marcus Thranes besøk i byen 16. desember 1849. Ancher & Wærn. Svensk mørser, tilsvarende ble produsert ved Moss Jernverk 12-punds kanon støpt ved Moss Jernverk i 1762, den ble funnet og gjenvunnet i Vardø i 1970 og står i dag utstilt ved Moss Jernverks gamle administrasjonsbygning, Konvensjonsgården, i Moss Detalj fra 12-punds kanon, AW står for Ancher & Wærn Detalj fra 12-punds kanon, den bakre del av kanonen, kongelig monogram og hull for lunte til avfyring Ochsen solgte verket i 1748 for 16 000 riksdaler til Erich Ancher og Mathias Wærn, som begge kom fra Fredrikshald, hvor de drev en betydelig virksomhet med tobakksfabrikk og såpeproduksjon. Det kan ha vært flere grunner til at Ancher & Wærn kjøpte verket; det gav prestisje, det gav firmaet et videre grunnlag i dårlige tider, tollpolitikken kunne endres så innførsel av varer fra Sverige ble dyrere, men det viktigste var nok verkets potensial for produksjon av krigsmateriell. Da Ancher & Wærn kjøpte verket, var det i dårlig stand, og de to måtte investere kraftig for å kunne produsere store kanoner. Allerede i april 1749 skrev de til Landetatens Generalkommissariat om å anlegge et kanonstøperi ved verket. Kong Frederik V var positiv, men ifølge Anchers senere beretninger skjedde gjennombruddet under kongens besøk i Norge sommeren 1749. Kongen besøkte Erich Ancher i Fredrikshald og var hele tre ganger innom Moss, så det er naturlig å tro at kongen både beså jernverket og ble innført i planene om kanonproduksjon. I løpet av høsten 1749 ble Ancher & Wærn sin søknad om privilegier til kanonproduksjon behandlet av Landetatens Generalkommisariat, støttet av firmaets representant Johan Frederik Classen. Den 5. november 1749 fikk Ancher & Wærn "privilegium exclusivum", en 20 år lang eksklusiv rett til støping av jernkanoner og mørsere (morter). Detaljene i kontrakten ble opprettet 7. februar 1750. Blant de mange punktene i kontrakten var et forskudd på 20 000 riksdaler (14 000 umiddelbart og 6 000 etter prøvestøping) og krav om at to 12-pundige kanoner skulle produseres og prøves før hele forskuddet ble utbetalt. Hvert år skulle så minst tyve 18-pundige og tredve 12-pundige kanoner prøves av kyndige artillerioffiserer før levering. Prisen ble satt til 12 riksdaler, 48 skilling pr. skippund. Arbeidet med kanonproduksjon begynte allerede i 1749. To kanoner ble støpt, men begge revnet under prøveskytingen. Våren og sommeren 1750 pågikk et arbeid med å sette i stand og utvide verket. Ansatte ved verket ble sendt til utlandet for å lære prosessene, og nye fagfolk ble hentet inn fra utlandet. Det ble produsert mindre kanoner det året, men støping av 12- og 18-pundere for den avgjørende prøveskyting sto i stampe grunnet den stadige kullmangelen; til produksjonen av så stort skyts trengtes begge masovnene. Utover vinteren og våren 1751 kom ytterligere problemer til, og de to første 12-pundere var ikke ferdigstøpt og klar for prøveskyting før ved årsslutt. Den 18. desember kom oberst Kaasbøll fra Christiania for å følge prøveskytingen, resultatet var imidlertid at begge revnet ved den kraftigste ladningen. Verket la skylden på manglende fagarbeidere, og Mathias Wærn ba i et brev av 14. april 1751 broren Morten Wærn, på reise i Frankrike, om å forsøke å skaffe en erfaren kanonstøper. I januar 1752 sendte Erich Ancher et langt brev til generalkommissariatet, som omhandlet de ulike problemene med kanonproduksjonen, med forslag til løsninger. Kanonene burde støpes med tykkere gods, mindre vilkårlig prøving og et fast rentefritt forskudd på 50 000 riksdaler (inklusive de utbetalte 14 000 og de lovte 6 000). Ifølge Erich Ancher hadde firmaet tapt rundt 10 000 riksdaler på foretakendet, og om myndighetene i København så ønsket, kunne de gjerne avslutte, kanonfabrikasjonen var igangsatt for fedrelandets beste. Den 30. august 1752 ble det avgitt kongelig resolusjon at Moss Jernverk skulle få et utvidet forskudd, med pant i verket og med vellykket prøveskyting, nå i København, som betingelse. Den 17. april 1753 ble to 12-punds kanoner fra verket prøveskutt i København, den ene sprakk, mens den andre holdt. For å få tilfredsstillende leveranser av kull arbeidet verket med utvidelse av cirkumferensen, og den 27. august 1753 var en kommisjon i Moss for å forhøre seg med fogder, lensmenn og andre om gårder, skog og avstand til verket. Ved kongelig resolusjon av 20. mai 1754 ble imidlertid kun verkets gamle cirkumferens bekreftet, det ble altså ingen utvidelse, og omlandet som var angitt ved opprettelsen, forble uendret inntil verket ble nedlagt. Etter en lengre utredning anmodet Ancher kongen i petisjonen om ny cirkumferens, ettergivelse av tienden og at verket skulle få tilbakeført gamle kasserte kanoner (de kunne smeltes om og jernet benyttes på ny). I november 1754 tok kongen stilling til saken, tilbakeføring av kasserte kanoner ble innvilget, men i hovedsak var svaret ja til mindre vesentlige punkter og utsettelse av de avgjørende. Fra 1755 gikk det så gradvis bedre med støpingen. Selv om det i 1756 ikke ble støpt en eneste større kanon som ble godkjent, var kampen mellom jernverkseierne og generalkommissariatet i ferd med å opphøre. Konflikt og brudd mellom Ancher & Wærn. Mens Erich Ancher bodde i Fredrikshald og skjøttet kompanjongenes fabrikker der, var det Mathias Wærn som fra 1750 ledet den daglige drift på Moss Jernverk. Det er sannsynlig at Ancher ga Wærn skylden for problemene med kanonproduksjonen, ihvertfall ble virksomheten i Fredrikshald solgt i 1756, og Ancher flyttet til Moss. Totalt antall leverte kanoner i årene 1749-1756 under Wærn var ikke mer enn 32. Verket skal ha hatt en gjeld på 150 000 riksdaler da Ancher flyttet dit i 1756. Under Anchers ledelse synes verket å gå bedre. I årene 1757-1759 ble det støpt 86, 99 og 106 12-punds kanoner uten feil, mens først i 1760 ble det levert et større antall 18-punds kanoner. Ancher sendte sine to sønner (Carsten Anker og Peter Anker) utenlands for å studere. I Glasgow ble de utnevnt til byens æresborgere, og den kjente professor Adam Smith skrev anerkjennende om dem. På bergseminaret i Freiberg fikk de en grundig utdannelse for senere virke ved jernverket. Forholdet mellom Erich Ancher og Mathias Wærn ble dårlig etter Ancher flyttet til verket, og i 1761 søkte Ancher kongen om kommissærer (meglere) til å dele mellom dem, noe som ble innvilget 5. juni 1761, med en påfølgende foreløbig ordning ti dager senere. Wærn gikk imidlertid straks fra forliket, og en årelang prosess begynte, hvor flere fremtredende personer ble involvert, blant annet den anerkjente juristen Henrik Stampe. Konflikten mellom de to forretningspartnerne ble først endelig avgjort i Anchers favør av bergamtsretten i 1765, og endelig oppgjør mellom partene ble undertegnet 17. mars 1766. Fra den tid var så Erich Ancher eneeier av Moss Jernverk. Moss Jernverk var på denne tiden godt drevet og fikk rosende omtale av en kjent fransk bergverkskyndig. På 1760-tallet ble ordrene for kanonproduksjon mindre. Danmark-Norge hadde dårlige statsfinanser, noe som kom til å ramme Moss Jernverk spesielt, da det var avhengig av rustningsproduksjonen. Verket hadde mye gjeld, og Erich Ancher var avhengig av sin bror Christian, og etter hans død brorens firma Karen sal. Christian Anchers & Sønner. I forbindelse med det endelige oppgjør med Mathias Wærn måtte Erich Ancher utstede en pantobligasjon som senere skulle gi han mye problemer. I forbindelse med pantobligasjonen måtte Ancher oppgi bergamtsretten og underlegge seg Moss bys jurisdiksjon. En rekke aktiva ble også pantsatt. Verket fikk tiendefrihet for årene 1765–1770, det betød imidlertid lite da det var kompensasjon for et kostbart hammerverk som hadde brent ned. Utover 1770-tallet ble Erich Anchers gjeldsproblemer med jernverksdriften stadig større, hans eiendommer ble suksessivt pantsatt eller solgt, inntil han til sist måtte gi opp den 22. november 1776 og overdra Moss Jernverk til sine søskenbarn Bernt og Jess Anker. Bernt og Jess Anker (1776–1784). Med brødrene Bernt og Jess Anker fikk Moss Jernverk eiere med en helt annen finansiell soliditet enn forgjengerne. Brødrene Anker forsøkte allikevel å få så gunstige vilkår som mulig fra sin viktigste forretningsforbindelse, som var staten, og da var fetteren Carsten Anker som embetsmann i København paradoksalt nok (med tanke på at verkets forrige eier var Carstens far) god å ty til. Verket måtte også leve med konkurranse, spesielt fra Fritzøe Jernverk, da dets monopol på kanonstøpning var utgått. De første årene var det den yngste av brødrene, Jess Anker, som bodde på jernverket, med tittelen «Proprietair af Moss Werk», Jess fullførte oppføringen av hovedbygningen, som var påbegynt av hans onkel Erich Ancher. Fra 1776 tok kanonstøpingen under de nye eierne seg opp, etter noen års stillstand, og det ble forbrukt mer kull enn noensinne, inntil 10 000 lester om året. I forbindelse med en forpaktningskontrakt som Jess Anker inngikk med familiefirmaet i 1781, ble verkets regnskapsmessige nettoverdi anslått til 177 689 riksdaler. Ankerbrødrene hadde ikke gjort opp boet etter sin far Christian Anchers død i 1767: i praksis ble det styrt av Bernt Anker, og han løste ut sine brødre i 1783 og tok da også over Moss Jernverk ved en sum på 80 000 riksdaler til Jess Anker. Bernt Anker (1784–1805). Bernt Anker, 1746-1805. Kammerherre, konferensråd og handelsmann, fra "Danmarks Riges Historie", bind 5 a>" våren 1787, annonsen ble innrykket flere ganger Bernt Ankers direkte overtakelse av Moss Jernverk (han hadde i realiteten kontrollert driften allerede fra den tid onkelen solgte) markerte verkets siste storhetsperiode, og det var også et markant brudd i og med at eieren ikke bodde på verket. Den første forvalteren på verket var Lars Semb, en danske fra Thyholm i Jylland. Han var ved verket resten av sitt arbeidsliv, og hans kopibøker gir et godt bilde av driften. I 1793 var det 278 mennesker som bodde på verket; det var mellom 150–200 på Verlesanden, i Moss by og på Jeløyen som levde av bedriften. I tillegg kom alle som arbeidet med å bryte malm i gruvene og med hogst og brenning av trekull. I Bernt Ankers store samling av ulike eiendommer tilknyttet skogbruk og malmutvinning var Moss Jernverk den med størst verdi. Opp mot verdiene listet over sto gjeld, totalt 15 kreditorer med 89 000 riksdaler utestående, hvor den største posten var det faste lån på 50 000 fra statskassen. I tillegg skyldte Moss Jernverk «moderkonsernet» Karen sal. Christian Anchers & Sønner 26 680 riksdaler. Totalt lå det altså verdier rundt 170 000 riksdaler i Moss Jernverk ved inngangen til 1791. Bernt Anker hadde høye tanker om sin egen rolle i å bringe jernverket på fote. I sin selvbiografi fra 1800 skriver han: «de forrige Eiere ødelagdes ved Kanon-Leverancer, da de fleste idelig sprang under Prøven. I 1783 antager Bernt Anker sig Verkets Bestyrelse. Han reiser selv til alle Kanonverker i Sverige og til det store Caronske i Scotland. Beriget med Kundskaber gjør han nye Indretninger, og fra den Tid begynner Kanonerne at holde. Men da man til Krigsskibene fordrer de sværeste Kanoner, men af liden Vægt, saa have Jernkanonerne ikke kunnet udholde Prøve, indtil Bernt Anker i forrige Aar leverede endog saadanne svære Kanoner til det Kongelige Admiralitet i kjøbenhavn, der ikke alene holdt Prøve, men endog befandtes ypperlige og fejlfrie.» Anker hevdet at firmaet hadde tapt 150 000 riksdaler på verket da han overtok det alene, og han gjennomførte en nedskjæring av driftsutgiftene. I tillegg førte større driftskapital til ulike besparelser. Under Anker nådde verket aldri tidligere høyder med hensyn til produksjonsvolum, innovasjon og kunstnerisk utsmykning av produktene, men økonomisk gikk det bra de første årene, som tabellen under viser. Produksjonen av jern ble fremdeles styrt av tilgangen på trekull; når det var gode tider for trelasthandelen, leverte bøndene heller tømmer til sagene enn å produsere trekull og trosset derved leveringsplikten. Tabellen over viser også at Moss Jernverks inntekter var omtrent likt fordelt mellom produksjon av jern og trelast. I 1793 måtte verket la en ordre på 22 kanoner gå til konkurrenten Fritzøe Verk grunnet manglende trekull. Den viktigste grunnen til de gode økonomiske tidene som tabellen viser, var urolighetene i Europa, Revolusjonskrigene (1792–1802) og Napoleonskrigene (1803–1815), og at kongeriket Danmark-Norge klarte å holde seg nøytralt inntil 1807. For ettertiden har Moss Jernverks periode under Bernt Anker stått som den store, blant annet basert på omtaler som denne: «En av de skjønneste anlegg i staten som fremmede beundrer, er Moss Jernverk.» For kanonproduksjonens del var høydepunktet passert, den var aldri omfattende i hans tid, og det ble ikke støpt noen grovkalibrede kanoner mellom 1789 og 1797. Det meste av produksjonen synes å ha vært tønnebåndsjern, spiker og ubearbeidet jern. Det ble heller ikke foretatt større forbedringer eller utvidelser; de to masovnene som lenge var ansett som skrøpelige, fikk duge så lenge Bernt Anker levde. Det Bernt Ankerske Fideikommiss (1805–1820). Karronade, kortløpet skipskanon med stort kaliber, brukt til angrep på kort hold, en del slike ble støpt ved Moss Jernverk i krigsårene 1807–1814 Ved Bernt Ankers død i 1805 ble hans forretningsimperium lagt inn i et Fideikommiss (en type stiftelse), hvor bestyreren Lars Semb ved Moss Jernverk var en av tre i styret. I driften av verket fikk Semb temmelig frie hender i årene som kom. 1805 var et svært godt år for verket, men i 1807 endret situasjonen seg ved at Danmark-Norge ved Royal Navys dristige angrep på København (også kjent som «flåteranet») ble trukket inn i Napoleonskrigene. Moss Jernverk ble en helt sentral bedrift under krigsårene da behovet for kanoner til krigsskip, festninger og hæren var stort. På grunn av tapet av krigsskip ved «flåteranet» måtte nye mindre krigsskip for den såkalte Kanonbåtkrigen bygges, og en vesentlig del av dem fikk kanoner fra verket. Ved utbruddet av krigen forsvant også problemene med mangel på trekull, dels på grunn av manglende trelasteksport og dels grunnet bøndenes patriotiske sinnelag. Bestyrer Semb begynte allerede høsten 1807 med støping av 3- og 6-punds kanoner, og i løpet av vinteren ble masovnene satt i stand så støping av store 24-punds kanoner til sjøetaten kunne begynne i februar. Det var også behov for kanoner til fartøyene som ble bygget for kaperfarten, for kaperskipet «Christiania» leverte for eksempel verket 2 stykk 6-punds kanoner, 5 stykk 12-punds kanoner og 4 stykk 18-punds karronader (korte kanoner for skip). Det ble støpt 18-pundere til landetaten, som blant annet Slevik batteri i Onsøy ble utrustet med. 1808 ble et godt år økonomisk for verket, men grunnet den harde driften og tidlig oppstart på vinteren så ble masovnene svært slitt, den østre ble brukt for siste gang i 1809. Dette året gav et vesentlig dårligere resultat, det var igjen kullmangel, og underernæring gjorde at en god del av de ansatte ble syke og døde i epidemier. Bestyrer Semb angav at en fjerdedel av arbeiderne døde i 1809, deriblant en kanonborer og den beste kanonformeren. En del produkter måtte for lang tid fremover utgå av produksjonen grunnet mangel på folk eller fagfolk. I 1810 ble det støpt rundt 50 korte 18-punds kanoner for utrustning av noen brigger; disse var de siste grovkalibrede kanoner som ble laget ved Moss Jernverk. Selv om forholdene var dårlige, så var det Moss Jernverk som i disse årene ga det overskuddet til fideikommisset, mot slutten av krigen var det basert på tømmeret som sagene leverte. Når det gjelder selve verket, så var ikke masovnene i drift fra april 1812 til juli 1814, produksjonen i smiene ble drevet ved jern fra lager eller fra andre norske jernverk, særlig Hakadals verk. Forsyningsproblemene var store grunnet blokaden fra den britiske flåten, den lokale rederen David Chrysties brigg «Refsnes» ble for eksempel oppbrakt under forsøk på å hente en større last med korn i Aalborg. Ved Kielfreden, hvor kongen av Danmark-Norge måtte avstå Norge til kongen av Sverige, oppsto en ny situasjon, og Sjøkrigskommisariatet i Christiania forhørte seg hos verket om kapasitet for våpen til landets forsvar. Moss Jernverk var imidlertid så nedkjørt at det i 1814 kun ble levert en del ammunisjon. En del tønnebånd ble produsert, og verket ga et overskudd på 37 000 riksdaler, en sum som imidlertid ikke kan sammenlignes med foregående års, da inflasjonen grunnet krigen var stor. Etter fredsslutningen i 1814 forverret situasjonen seg for verket igjen. Ved Danmark-Norges oppløsning ble jernmonopolet avskaffet, og konkurransen fra svenske og spesielt engelske jernverk, som produserte jern på nye og rimeligere måter, var svært hard. Det var også dårlige tider for trelasthandelen, og for 1817 var ikke overskuddet mer enn 6 000 spesiedaler, det dårligste resultat bestyrer Lars Semb hadde levert i de 33 år han hadde styrt verket. Den økonomiske situasjonen for Bernt Ankers fideikommiss ble stadig dårligere under og etter Napoleonskrigene. Den 13. desember 1819 måtte bestyrer Lars Semb sammen med de andre administratorene undertegne på en ansøkning til kongen om å utnevne skiftekommissærer for virksomheten. En del av virksomheten ved Moss Jernverk ble skilt ut ved auksjon, men Bernt Ankers bror Peder Anker, ved svigersønnen Herman Wedel-Jarlsberg kjøpte hoveddelen, for 30 330 spesiedaler. Peder Anker (1820–1824). Moss Jernverk var i noen få år til knyttet til familien Anker. Peder Anker bodde aldri på verket, men på den gedigne Bogstad gård, og bedriften ble drevet av Lars Sembs sønn Andreas Semb, i samråd med Ankers svigersønn grev Herman Wedel-Jarlsberg. Anker eide allerede Bærum Jernverk, og driften i Moss ble tilpasset dette. I 1824 ble en ny masovn oppført, bortsett fra dette så skjedde ikke så mye ved verket i de få år under Peder Anker. Ved Ankers død ble Moss Jernverk overtatt av datteren Karen og hennes mann grev Herman Wedel-Jarlsberg. Moss Jernverk i næring, kultur og politikk. a> innom Moss. Det var imidlertid ikke første gang et slikt fartøy avseilte derfra; første gang var i 1791. Frederik VI av Danmark og Norge. Som kronprins besøkte han Moss Jernverk. Olje på lerret av F.C. Grøger, 1808 For byen Moss og omland var verket utvilsomt av stor betydning, både for den gryende industrien og for landbruket. En rekke ulike redskaper kunne produseres, noen i serie, mens andre ble laget på bestilling. Verkets tekniske kompetanse må også ha vært en drivkraft i distriktets næringsutvikling. Moss Jernverk var ikke bare en bedrift som bearbeidet jernmalm, det var også et møtested for datidens ledende skikt innen næringsliv, kultur og politikk. Sitt første kongebesøk hadde verket med stor sannsynlighet allerede i etableringsåret 1704, da den dansk-norske kongen Fredrik IV besøkte Moss to ganger. Landeveien til Christiania, den Frederikshaldske Kongevei, gikk dessuten tvers gjennom verket, og etter 1760 er verket bredt omtalt i reiselitteraturen. Den nye hovedbygningen (konvensjonsgården) sto ferdig i 1778, og var svært representativ. Det må òg nevnes at spesielt Bernt Anker, landets rikeste mann, var en meget gjestfri eier. Blant de fornøyelser som Anker gav sine gjester, var amatørteaterforestillinger på et teater han hadde latt innrede på verket. Bernt Anker spilte selv hovedrollen, som forfatter, instruktør og skuespiller. I 1787 var for eksempel den søramerikanske greven av Miranda gjest og besiktiget verket, fossen, parken og kanonstøperiet. I 1788 var kronprinsen (den senere kong Frederik VI) og prins Karl av Hessen på besøk. Dette var rett før felttoget mot Sverige, det som senere ble kjent som Tyttebærkrigen, og de kongelige fikk både se kanonstøping, boring og en kanonprøve hvor Bernt Anker selv tente lunten. Moss Jernverks sentrale posisjon på denne tiden vises ved at Anker involverte det i nye og dristige fremstøt, høsten 1791 lå for eksempel den første norske ostindiafarer (handelsfartøy som seilte til Asia), «Carl, Prince af Hessen», for utrustning ved verket. Foretaket var omfattet av enorm interesse, og avisen "Norske Intelligenssedler" brakte jevnlig hyllingsdikt og nyheter om turen. Fartøyet returnerte med en stor last pepper, kaffe, sukker, arak og annet den 30. april 1793. Gjestfriheten ved verket fortsatte etter Ankers død, og ved Christian Augusts gjennomreise til Sverige i 1810, hvor han var valgt til tronfølger, ble det gjort store anstrengelser for å gi ham et verdig opphold. Hovedbygningen fungerte etter hvert som kongebolig, i 1816 bodde for eksempel kronprinsen (den senere kongen Karl III Johan) på verket under et besøk i Moss. Moss Jernverk i 1814. Moss Jernverk gjorde en viktig innsats for landet under krigen 1807–1814. Sommeren 1814 ble imidlertid verket og hovedbygningen (konvensjonsgården) helt sentralt i begivenhetene. Kongen av Danmark-Norge hadde avstått Norge til kongen av Sverige ved fredsavtalen i Kiel, en norsk grunnlovgivende forsamling var avholdt, og stattholderen og tronarvingen Christian Frederik ble vakgt til konge av Norge 17. mai. Den 21. juli etablerte den nyvalgte kongen sitt hovedkvarter ved verket i påvente av invasjon fra Sverige, og forhandlinger pågikk, ved hjelp av utsendinger fra datidens stormakter, for å forsøke å få en fredelig løsning. Utsendingene ankom til Moss med et siste kompromissforslag den 27. juli, det ble avvist av den norske siden dagen etter, og krigen mot Sverige var i gang. De overlegne svenske styrkene rykket raskt frem, omringet Fredrikshald og var klar til å avansere videre inn i Smålenene (Østfold). Da statsråd ble avholdt ved hovedkvarteret i Moss den 3. august, var den norske stillingen kritisk. Den 10. august begynte våpenhvileforhandlingene, og de svenske generalene Magnus Björnstjerna og Anders Fredrik Skjöldebrand ankom til kongen og regjeringens hovedkvarter på Moss Jernverk. De ble møtt av de norske forhandlerne Jonas Collett, etterhvert også Nils Aall. Etter forhandlinger med de svenske utsendingene ble resultatene fremlagt for regjeringen ved statsråd på Moss Jernverk den 13. august. Dagen etter, den 14. august, fant så de avgjørende og avsluttende forhandlinger sted, hvor Norge aksepterte å gå i union med Sverige, den norske grunnloven ble akseptert, og i en hemmelig artikkel lovet Christian Frederik å gå av og forlate Norge. Det hele ble senere kjent som Mossekonvensjonen. Fra norsk synspunkt var et av de viktigste resultatene at partene ble enige om å se bort fra Kiel-traktaten som grunnlag for den personalunionen som skulle inngås. Christian Frederik oppholdt seg enda noen dager på verket og utstedte den 16. august en kunngjøring til det norske folk, en kort men gripende proklamasjon, som forklarte de siste måneders begivenheter, våpenstillstanden og konvensjonen. Dagen etter, den 17. august, seilte Christian Frederik fra Moss til Bygdøy. Det norske hovedkvarteret fortsatte ennå noen dager å holde til på verket, først den 31. august besluttet statsrådet etter råd fra generalløytnant Arenfeldt å flytte hovedkvarteret til Christiania. I mange år så nordmennene den kortvarige krigen, nederlaget og de påfølgende forhandlingene i Moss som et nederlag, og valgte heller å fokusere på Eidsvollsforhandlingene. Gradvis skiftet synet på resultatet, og historikeren Yngvar Nielsen karakteriserte i 1887 begivenhetene i Moss som «tyngdepunktet» i hendelsene på norsk side i 1814. Wedel-Jarlsberg (1824–1875). Industribedriftene ved Mossefossen i 1811, Moss Jernverk til venstre på tegningen, skannet av Moss kommune Skisse over Moss Jernverk i 1875, skannet av Moss kommune De gamle arbeiderboligene på østsiden av det som en gang var hovedveien mellom Christiania og Gøteborg er blant de få bygningene som er igjen etter Moss Jernverk. Moss Jernverk ble reelt overtatt av grev Herman Wedel-Jarlsberg i 1824, men det juridiske ved eierskapet ble først formalisert i årene 1826–1829. Situasjonen for næringen var sterkt endret, og i 1820-årene mistet de norske jernverkene også siste rest av tollbeskyttelse mot svensk jern. Av prinsipielle grunner stemte grev Wedel for opphevelsen, selv om han som eier av jernverk personlig tapte stort på utvidelsen av frihandelen. Etter overtakelsen ble Wedel gjort oppmerksom på at verket fremdeles skyldte staten 50 000 riksdaler, det faste lån fra 1755 som ikke var innløst. Etter årevis med saksbehandling og rettssaker dømte Høyesterett at obligasjonen var gyldig, men uoppsigelig så lenge kanonstøperiet ble holdt ved like. I årene 1830–1831 ble det bygget et nytt stort valse- og skjæreverk, og før 1834 ble det i masovnhytten bygget en kupolovn (en miniatyr masovn), som etterhvert supplerte og dels erstattet masovnen. I kupolovnen kunne det smeltes avfallsjern og om ønskelig metall. 1830-årene var en vanskelig tid for jernverkene i Norge, Moss Jernverk var intet unntak, og i femårsperioden 1836–1840 var masovnen ute av drift i tre år. I 1840 døde grev Wedel, og hans sønn Harald Wedel-Jarlsberg tok over farens forretninger, deriblant Moss Jernverk. Verket ble nå drevet av bestyreren, fra 1836 tyske Ignatius Wankel. Tiden med glade lag var forbi, og de kongelige ble ikke lenger innlosjert i hovedbygningen når de reiste gjennom Moss. Moss Jernverk ble etterhvert et underbruk av Bærums Jernverk, særlig etter 1840. Markedsforholdene bedret seg på 1840-tallet, norsk jern fikk blant annet innpass i Nord-Amerika, og forbedringer ble gjort etter mønster av utenlandske verk. Andre halvdel av 1840-årene var markedsmessig svært gode for verket, og produksjonen økte kraftig: malmutveksling og fordeling av spesialiteter mellom verkene i Bærum og Moss fortsatte. Spikerproduksjonen opphørte for eksempel ved Moss i 1830-årene, mens valseverket var det klart største i Norge. Ved slutten av 1850-årene ble det gamle valseverket revet, og et nytt og meget større bygget, bare for maskineriet ble det i 1858 betalt nesten 10 000 spesiedaler. Nå var imidlertid den siste gode perioden for de norske jernverk over. Ved avslutningen av Krimkrigen ble markedsforholdene svært vanskelige, og de norske verk lå igjen under i konkurransen med svenske og engelske. Utover i 1860-årene ble de norske jernverkene gradvis lagt ned, presset av billig stål fra den svært effektive Bessemerprosessen. Moss Jernverk holdt ut noen år, sannsynligvis fordi det nye valseverket var konkurransedyktig, og mot slutten av 1860-tallet kom store mengder jern fra Bærum for valsing. Et par år etter den tysk-franske krig (1870–1871) trakk det opp til ny krise med den lange depresjonen; dette ble verkets nådestøt. Driften ble også vanskeliggjort ved at jernbanen (Smaalensbanen), som ble vedtatt i 1873, ble prosjektert tvers over verkets tomt. Det siste året jern ble bearbeidet, var i 1873. I 1874 og 1875 var det kun drift ved sagbruk, gårdsbruk og mølle. Moss Jernverk ble solgt for 115 000 spesiedaler (460 000 kroner) i 1875 til det lokale firmaet M. Peterson & Søn. Området verket lå på, ble overtatt av og benyttes i dag av emballasjefabrikken Peterson. Perspektiv og ettertid. I over 150 år, fra midten av 1600-tallet og til rundt 1814, spilte de norske jernverkene en meget viktig rolle i landets næringsliv, i årene før og rundt 1814 også i politikk og åndsliv. Sammen med trelast, fisk og skipsfart var kobber og jern det Norge på den tiden eksporterte. Jernverkenes nasjonale betydning kulminerte under Napoleonskrigene; mens årene før 1807 var eventyrlige økonomisk, så var årene etter tilsvarende dårlige. Tiden etter unionsoppløsningen i 1814 var tung for jernverkene, noe et dramatisk fall i produksjonsvolumet også viste. Samtidig som verkene etter norske forhold var store virksomheter, var de små internasjonalt. Ved slutten av 1700-tallet utgjorde verdens samlede årlige forbruk av jern om lag 2/3 million tonn, hvorav de norske jernverkene produserte rundt 9 000 tonn. Den svenske produksjonen av jern var for eksempel om lag 8 ganger så stor som den norske. Av de rundt 16 jernverk i den sørøstlige delen av Norge var Moss Jernverk et av de mellomstore når vi ser på selve jernproduksjonen. I årene 1780-1800 var årlig forbruk av trekull ved norske jernverk rundt 140 000 lester (om lag 270 000 m³). Av dette forbrukte Moss Jernverk under 10 000 lester. Både under og etter perioden med jernverk basert på trekull ble det hevdet at trekullproduksjonen bidro til å utarme skogen, men ifølge Vogts fremstilling i "De gamle norske jernverk" så synes det ikke å være hold i dette, trelasteksporten i samme periode var for eksempel over 7 ganger så stor. Samtidig var trekull den viktigste innsatsfaktoren, og det var økende trekullspriser som til slutt tvang jernverkene til å stenge. Den dansk-norske staten så jernverkene som strategisk viktig og subsidierte dem på flere ulike måter, dels ved at verkene fikk en cirkumferens hvor bøndene som bodde innenfor, hadde plikt til å levere trekull, dels ved en stor beskyttelsestoll og dels ved statlige bestillinger, som kanoner og ammunisjon til hæren og flåten. Jernverkene måtte betale skatt, såkalt tiende: i praksis beløp den seg til rundt 1,5 % av produksjonsverdien. Bortsett fra relativt kortere perioder på 1600-tallet, hvor Bærums Jernverk og Eidsvolls Jernverk var eid av henholdsvis en nederlender og en fyrste fra Kurland, var verkene på dansk-norske hender. I samtiden var Moss Jernverk særlig kjent for kanonstøperiet, ved etableringen det første i landet. Blant samtidens eksperter ble verket anerkjent, franske Gabriel Jars nevner for eksempel i 1767 Moss Jernverk sammen med Fritzøe Jernverk og Kongsberg Jernverk som de fremste i Norge. Man har i ettertid anerkjent jernverkenes viktige bidrag til innføring av teknologi og industrialiseringen av Norge; den kjente juristen og sosialøkonomen Anton Martin Schweigaard skrev blant annet i 1840 at: «Bergverksdriften er bleven en Skole for mechaniske og techniske Færdigheder og Indsigte.» Det er ikke mye som står igjen etter Moss Jernverk, det meste av bygningene fra verket er revet. Blant det som står, er administrasjonsbygningen (konvensjonsgården) og arbeiderboligene langs gaten nordover fra den. Møllen ved fossen har også blitt bevart. Albania under Sommer-OL 2012. Albania deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Elleve utøvere, sju menn og fire kvinner deltok i fem sporter, friidrett, svømming, skyting, judo og vektløfting. Det var sjuende gangen Albania deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Vektløfteren Romela Begaj var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Friidrett. Albania har kvalifisert 1 kvinnelig utøver, samt en mannlig utøver. Judo. Albania kvalifiserte til å begynne med ingen til judoøvelsen under Sommer-OL 2012, men da International Olympic Committee nektet etniske albanere å representere Kosovo eller å delta som uavhengige, vil Majlinda Kelmendi representere Albania under lekene. Svømming. Utøverene innen denne øvelsen ble invitert og måtte ikke kvalifiseres. Vektløfting. Albania har kvalifisert tre menn og en dame. Den 28. juli annonserte International Olympic Committee at Hysen Pulaku testet positivt for stanozolol, som er anabole steroider som ikke er tillatt under lekene. Han ble utestengt fra Sommer-OL 2012. Referanser. Sommer-OL 2012 Andorra under Sommer-OL 2012. Andorra deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Seks utøvere, fire menn og to kvinner deltok i fire sporter, friidrett, svømming, skyting og judo. Det var tiende gangen Andorra deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Skytteren Joan Tomàs var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Referanser. Sommer-OL 2012 Armenia under Sommer-OL 2012. Armenia deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Tjuefem utøvere, tjueen menn og fire kvinner deltok i ni sporter; friidrett, svømming, bryting, skyting, taekwondo, turn, judo, vektløfting og boksing. Det var femte gangen Armenia deltok i et sommer-OL, de kom på delt 60. plass med en sølv- og to bronsemedaljer. Taekwondoutøveren Arman Yeremyan var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Referanser. Sommer-OL 2012 Østerrike under Sommer-OL 2012. Østerrike deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Aserbajdsjan under Sommer-OL 2012. Aserbadsjan deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Femtitre utøvere, trettini menn og fjorten kvinner deltok i femten sporter; friidrett, hestesport, roing, padling, svømming, fekting, bryting, skyting, taekwondo, turn, judo, vektløfting og boksing. Det var femte gangen Aserbajdsjan deltok i et sommer-OL, de kom på 30. plass med to gull-, to sølv- og seks bronsemedaljer. Judoka Elnur Mammadli var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Referanser. Sommer-OL 2012 Belgia under Sommer-OL 2012. Belgia deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Hundrenitten utøvere, syttifem menn og førtifire kvinner deltok i seksten sporter; friidrett, badminton, sykling, padling, roing, svømming, landhockey, hestesport, skyting, triatlon, tennis, bordtennis, turn, judo, vektløfting og seiling. Det var tjuefemtende gangen Belgia deltok i et sommer-OL, de har deltatt i samtlige sommer-OL unntatt 1986 i Athen og 1904 i St. Louis. De kom på 60. plass med en sølv- og to bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Tia Hellebaut var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Bosnia-Hercegovina under Sommer-OL 2012. Bosnia-Hercegovina deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Seks utøvere, fire menn og to kvinner deltok i fire sporter, friidrett, svømming, skyting og judo. Det var sjette gangen Bosnia-Hercegovina deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Judoka Amel Mekić var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Kroatia under Sommer-OL 2012. Kroatia deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Kypros under Sommer-OL 2012. Kypros deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Tsjekkia under Sommer-OL 2012. Tsjekkia deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Danmark under Sommer-OL 2012. Danmark deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Estland under Sommer-OL 2012. Estland deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Georgia under Sommer-OL 2012. Georgia deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Tyskland under Sommer-OL 2012. Tyskland deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Hellas under Sommer-OL 2012. Hellas deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. MT «Berge Bergesen» (1963). MT «Berge Bergesen» var et tankskip bygget ved Rosenberg Mek. Verksted som byggenummer 178A. Det ble levert til rederiet Sig. Bergesen d.y. & Co. i november 1963. Solgt til Kina i 1975. Hugget i Japan i 1982 Island under Sommer-OL 2012. Island deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. link= Badminton. Island har en utøver som har kvalifisert seg til følgende øvelse Irland under Sommer-OL 2012. Irland deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Israel under Sommer-OL 2012. Israel deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Latvia under Sommer-OL 2012. Latvia deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Liechtenstein under Sommer-OL 2012. Liechtenstein deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Litauen under Sommer-OL 2012. Litauen deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Luxembourg under Sommer-OL 2012. Luxembourg deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Det var tjuetredje gangen Luxembourg deltok i et sommer-OL. Malta under Sommer-OL 2012. Malta deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. FK Metalist Kharkiv. FC Metalist Kharkiv er en ukrainsk fotballklubb basert i byen Kharkiv i oblastet med samme navn. Klubben ble grunnlagt i 1925, og lagets draktfarger er helgul med blå detaljer, mens bortedraktene er mørkeblå med gule detaljer. Metalist Kharkiv spiller for øyeblikket i Premyer-Liha, som er landets øverste divisjon, og spiller sine hjemmekamper på Metalist stadion. Nåværende trener er Myron Markevych. Historie. Under sovjettiden spilte Metalist to ganger i den sovjetiske cupfinalen. Første gang i 1983 ble det tap 0-1 mot et annet lag fra den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk, nemlig mot Sjakhtar Donetsk. I 1988 vant laget cupfinalen med 2-0 over FK Torpedo Moskva. Metalist Kharkiv har spilt én gang i den ukrainske cupfinalen, som var i 1992 da klubben tapte 1–0 i ekstraomganger mot FC Chornomorets Odesa. Siden den gang har klubben deltatt i flere semifinaler i cupen. Klubben har de tre seneste år vært nummer tre i den ukrainske ligaen etter storklubbene Dynamo Kiev og Sjakhtar Donetsk, noe som også er deres beste plassering i seriesammenheng. Klubbens beste plassering i europeisk sammenheng var åttendedelsfinalen mot Dynamo Kiev i 09, hvor den ukrainske rivalen Sjakhtar Donetsk til slutt vant hele mesterskapet. Moldova under Sommer-OL 2012. Moldova deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Herona. "Herona" er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppen glanssommerfugler (Apaturinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Store (vingespenn 70-90 millimeter) og kraftige, mørkbrune sommerfugler, vingene med gulhvite til oransje tegninger. Undersiden er rødbrun. Levevis. Artene lever i skog i opptil 1200 meters høyde over havet. De besøker sjelden blomster, men drikker fra sølepytter og råtnende frukt. Tavusj. Tavusj (armensk: Տավուշի մարզ) er en av Armenias ti provinser. Provinsens areal er 2 704 km². I 2002 hadde Tavusj 121 963 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Ijevan. Provinsen ligger nordøst i Armenia og grenser til Georgia i nord og Aserbadsjan i øst og til provinsene Gegharkunik i sør, Kotajk i sørvest og Lori i vest. Montenegro under Sommer-OL 2012. Montenegro deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Nederland under Sommer-OL 2012. Nederland deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Polen under Sommer-OL 2012. Polen deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Broer i Herøy (Møre og Romsdal). Broer i Herøy er en oversikt over broene i Herøy kommune på Sunnmøre. Portugal under Sommer-OL 2012. Portugal deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Romania under Sommer-OL 2012. Romania deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Russland under Sommer-OL 2012. Russland deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. San Marino under Sommer-OL 2012. San Marino deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Serbia under Sommer-OL 2012. Serbia deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Slovakia under Sommer-OL 2012. Slovakia deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Slovenia under Sommer-OL 2012. Slovenia deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Kotajk. Kotajk (armensk: Կոտայքի մարզ) er en av Armenias ti provinser. Provinsens areal er 2 089 km². I 2002 hadde Kotajk 141 337 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Hrazdan. Provinsen ligger de sentrale delene av i Armenia og grenser til provinsene Lori i nord, Tavusj i nordøst, Gegharkunik i øst, Ararat i sør og til Aragatsotn i vest. Sverige under Sommer-OL 2012. Sverige deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Fiji under Sommer-OL 2012. Fiji deltok med ni sportsutøvere, seks menn og tre kvinner i seks sporter under Sommer-OL 2012 i London. Det var trettende gangen Fiji deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. AG København. AG København var en dansk håndballklubb som ble etablert i 2010 etter en sammenslåing av FCK Håndbold og AG Håndbold. Klubben hadde et herrelag som spilte i Herre Håndbold Ligaen. 31. juli 2012 ble klubben slått konkurs. Klubben spilte sine hjemmekamper i Ballerup Super Arena. Til klubbens første hjemmekamp ble det solgt 6 231 billetter, noe som var dansk tilskuerrekord til en klubbkamp i håndball. AG København vant sin første tittel 28. desember 2010 da klubben vant den danske cupen, "DHFs Landspokalturnering". Blant spillerne på AG København var Steinar Ege, Kasper Ottesen, Ólafur Stefánsson, Guðjón Valur Sigurðsson og Lars Jørgensen. Papua Ny-Guinea under Sommer-OL 2012. Papua Ny-Guinea deltok med åtte sportsutøvere, fire menn og fire kvinner i fem sporter, friidrett, judo, svømming, taekwondo og vektløfting under Sommer-OL 2012 i London. Det var tiende gangen som Mikronesia deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Toea Wisil var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Samoa under Sommer-OL 2012. Samoa deltok med åtte sportsutøvere, fem menn og tre kvinner i seks sporter, bueskyting, friidrett, judo, padling, taekwondo og vektløfting under Sommer-OL 2012 i London. Det var åttende gangen som Samoa deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Vektløfteren Ele Opeloge var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Vanuatu under Sommer-OL 2012. Vanuatu deltok med fem sportsutøvere, fire menn og en kvinne i tre sporter, friidrett, bordtennis og judo under Sommer-OL 2012 i London. Det var sjuende gangen som Vanuatu deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Bordtennisspilleren Anolyn Lulu var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Apaturina erminea. "Apaturina erminea" er en sommerfugl som tilhører gruppen Apaturinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En stor og kraftig sommerfugl. På oversiden er bakvingen og bakre del av forvingen lysblå, forvingens spiss for det meste svart men med et hvitgult skråbånd og to små, hvite flekker utenfor dette. Undersiden er mer gråaktig, også med det gule skråbåndet, bakvingen med noen små øyeflekker. Utbredelse. Arten er utbredt i det nordlige Australia, Salomonøyene og Ny-Guinea. Fylkeshovedstad. Fylkeshovedstad er den plassen i et fylke som innehar de fleste administrative enhetene i. Dette er som regel den største byen i fylket, men ikke i alle tilfeller. Sjirak. Sjirak (armensk: Շիրակի մարզ) er en av Armenias ti provinser. Provinsens areal er 2 681 km². I 2002 hadde Sjirak 257 242 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Gjumri som er Armenias nest største by. Provinsen ligger nordvest i Armenia og grenser til Tyrkia i vest og Georgia i nord og til provinsene Lori i øst og til Aragatsotn i sør. Euapatura mirza. "Euapatura mirza" er en sommerfugl som tilhører gruppen Apaturinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En stor, kraftig, slående farget sommerfugl. Oversiden er svart med et bredt, sitrongult, litt skrått tverrbånd som går over begge vingepar og en gul flekk i forvingens spiss. Utbredelse. Arten er bare kjent fra det nordlige Irak og tilstøtende områder i Tyrkia. Den islamske staten Irak. Den islamske staten Iraks flagg Den islamske staten Irak (arabisk: دولة العراق الإسلامية, fonetisk "Dawlat al-ʿIrāq al-ʾIslāmiyyah"), er en paraplyorganisasjon bestående av en rekke grupperinger blant de irakiske opprørerne. Gruppen omtaler seg selv som "Hilf al-Mutayyibin" eller "De parfymertes pakt", etter en avtale inngåt av Profeten Muhammed. Organisasjonen omfatter blant annet Al Qaida, "Jeish al-Fatiheen", "Jund al-Sahaba", "Katbiyan Ansar Al-Tawhid wal Sunnah" og "Jeish al-Taiifa al-Mansoura", og andre klaner tilhørende sunni-islam. Organisasjonens mål er å etablere et nytt "Kalifat" – et islamsk imperium – i de sunni-dominerte regionene i Irak. Organisasjonen hevdet å ha tilstedeværelse i en rekke provinser i Irak, og deres selverklærte hovedstad var tidligere Baqubah like nord for Bagdad. Armenias provinser. Armenia består av i elleve provinser, ("marzer", մարզեր) Eulaceura osteria. "Eulaceura osteria" er en sommerfugl som tilhører gruppen Apaturinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En middelsstor, litt slank (spinkel til Apaturinae å være), brunlig sommerfugl med antydning til sigdformede forvinger. Hannen er brun med et bredt (tilsmalnende framover), hvitt tverrbånd som går over hele bakvingen og forvingens bakre halvdel. Hunnen er kanelbrun med et mer uregelmessig hvitt tverrbånd – på bakvingen har dette neglformede mørkbrune flekker og minner nærmest om en fjærkledning. En pågallende, liten svart flekk nær forvingens bakhjørne. Utbredelse. Slekten lever i Sørøst-Asia der den er utbredt fra India til Borneo. AEK Larnaka. Athletiki Enosi Kitiou Larnakas, eller bare AEK Larnaka er en kypriotisk fotballklubb basert i havnebyen Larnaka ved sydøstkysten av Kypros. Klubben ble grunnlagt i 1994, og lagets draktfarger er helhvite, mens bortedraktene er svarte med hvite detaljer. AEK Larnaka spiller for øyeblikket i Marfin Laiki League, som er landets øverste divisjon, og spiller sine hjemmekamper på GSZ stadion. Nåværende trener er Jordi Cruyff. Klubbens farger er grønn og gul, og klubbsymbolet er av admiral Kimon, som døde da han forsvarte Kition (dagens Larnaka) mot persisk invasjon. Historie. Klubben ble grunnlagt i 1994 gjennom en fusjon mellom klubbene EPA Larnaka og Larnaka Pezoporikos. AEK Larnaka tok sitt første større mesterskap ti år etter grunnleggelsen da de vant det kypriotiske cupmesterskapet i finalen mot AEL Limassol. I den påfølgende sesongen ble klubben kvalifisert til spill i 05, hvor de ble utslått allerede i andre kvalifiseringsrunde av den israelske klubben Maccabi Petah Tikva FC. I 2010 ble det annonsert at den tidligere nederlandske landslagsspilleren Jordi Cruyff tok over det sportslige ansvaret i klubben, og svarte med å hente tidligere proffspillere som Gregoor van Dijk, Kevin Hofland og Tim de Cler til klubben. AEK Larnaka ble også kvalifisert for spill i 12, hvor de blant annet etter å ha slått ut Rosenborg i playoff, gikk inn i gruppespill uten å kvalifisere seg til videre sluttspill. André Bernardes Santos. André Filipe Bernardes Santos (født 20. mars 1989 i Sobreiro Curvo, Torres Vedras) er en portugisisk fotballspiller, som spiller for Sporting Clube de Portugal. Han debuterte for i en kamp mot den 29. mars 2011. Slaget ved Leuthen. Slaget ved Leuthen var et slag som ble utkjempet 5. desember 1757 i og rundt landsbyen Leuthen (dagens polske landsby Lutynia) som da var en del av Schlesien, men i dag ligger i Miękinia i Polen. Slaget var en del av syvårskrigen. Fredrik den store av Preussen slo en tallmessig langt overlegen østerriksk styrke under Karl Aleksander av Lorraine, og sikret fortsatt prøyssisk kontroll over Schlesien. I militærhistorien regnes Fredriks seier som et taktisk mesterstykke. Napoleon beskrev slaget som «en mesterlig bevegelse, manøver og avgjørelse». Thaleropis ionia. "Thaleropis ionia" er en sommerfugl som tilhører gruppen Apaturinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En middelsstor (liten til Apaturinae å være) sommerfugl med litt flikete vinger. Den kan ligne mye på en neslesommerfugl ("Aglais urticae"), men tegningene er mindre kontrastrike. Oversiden er oransje med brune tegninger som danner tre korte, brede tverrbånd i forvingen. Bakvingen har et brunt rotfelt, en serie av mørkbrune, ovale flekker midt i vingen og et smalt, brunt siksak-bånd langs ytterkanten. Levevis. Arten holder helst til i nærheten av elver. Larvene utvikler seg på nesletre (slekten "Celtis", almefamilien), i likhet med mange andre Apaturinae. De voksne sommerfuglene flyr i to generasjoner fra juni til august. Hunnene holder seg mest oppe i trekronene, hannene kommer gjerne ned for å drikke av sølepytter og gjødsel. Utbredelse. Arten er bare kjent fra Kaukasus, der den forekommer i Tyrkia, Iran, Armenia og Aserbaidsjan. Systematisk inndeling. Slekten "Thaleropis" inneholder fem nominelle arter, men det er mulig at alle er synonymer for "Thaleropis ionia". Kim Geun-tae. Kim Geun-tae (født 14. februar 1947 i Bucheon, død 30. desember 2011 i Seoul) var en sørkoreansk politiker og tidligere partileder i det liberale Uripartiet. Han har også vært sørkoreansk helseminister. Han er av mange ansett som en av de viktigste personene bak den sørkoreanske demokratiseringen, og er kalt for det sørkoreanske "demokratiets gudfar". Han ble på 1970-tallet og 1980-tallet arrestert og torturert flere ganger for sine protester mot det sørkoreanske diktaturet, blant annet mens han studerte ved Seoul National University. Som en følge av tortur ble kan diagnostisert med Parkinsons. Han ble innvalgt til Sør-Koreas nasjonalforsamling i 1996 og har siden sittet tre perioder, der han har representert det liberale partiet Minju-dang. I 1987 fikk han Robert F. Kennedys menneskerettspris sammen med sin kone, In Jae-keun. Antalya (provins). Antalya er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 20 723 km². I 2007 hadde Antalya 1 789 295 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Antalya. Provinsen ligger sørvest i Tyrkia og grenser til provinsene Muğla i vest, Burdur, Isparta og Konya i nord og til Karaman og Mersin i øst og i sør har den en over 65 mil lang kystlinje mot Middelhavet. Slaget om grensene. Slaget om grensene var en serie kamphandlinger som ble utkjempet ved innledningen av første verdenskrig ved den fransk-tyske og sørlige delen av den belgisk-tyske grensen. Stridshandlingene innebar at den strategiske tenkningen i den franske Plan XVII og den tyske Schlieffenplanen ble stilt opp mot hverandre. Plan XVII viste seg å være en katastrofe og den franske armén led store tap. De franske tapene i slaget om Ardennene førte til at de franske og britiske styrkene ble tvunget til en bred tilbaketrekning til elven Marne for å innledet forsvaret av Paris. Grensene Viglen. Viglen er et fjellmassiv i Røros kommune, nær grensa til Sverige øst for Feragen. Fjellet består av flere mer og mindre markerte topper, den høyeste er 1561 meter over havet. Dette er det høyeste punktet i Røros kommune. Fjellet har en sekundærfaktor på 42 kilometer, som gir det en 30. plass i landet. Den høyeste toppen ligger såvidt innenfor grensa til Femundsmarka nasjonalpark. Fjellet er lett tilgjengelig, både fra Vauldalen, Feragen og Femundsmarka. Natasha Gregson Wagner. Natasha Gregson Wagner (født 29. september 1970 i Los Angeles i California) er en amerikansk skuespiller. Hun er datter av Natalie Wood og Richard Gregson. Kjerringa mot strømmen. «Nei, nei - klippe, klippe, klippe!» ropte kjerringa, hoppet opp og klippet med fingrene etter nesen på mannen. "Kjerringa mot strømmen" er et folkeeventyr utgitt av Asbjørnsen og Moe i 1871-utgaven av "Norske Folkeeventyr. Ny Samling". Eventyret ble samlet fra ulike deler av landet og gjenfortalt som skjemteeventyr av Peter Christen Asbjørnsen. Historiene om "Kjerringa mot strømmen" bygger på minst to ulike historier, og varianter av disse. Disse er "Kjerringa mot strømmen" og "Kjerringa som ville klippe åkeren". Historien, med ulike lokale varianter, er kjent i større deler av Europa. Eventyret. «Ja, jeg skal lære dig å klippe jeg,» tenkte mannen og dukket henne under. Eventyret forteller om en mann som hadde ei kjerring som var så tverr og vrang at hun alltid sa mannen midt i mot. I eventyret krangler de om de skal klippe eller skjære åkeren. Kjerringa holder på at åkeren skal klippes, selv om mannen truer henne både med ord og handling. Han ender opp med å drukne henne i elva. Da han bestemmer seg for å lete etter kjerringa for å begrave henne i «kristen jord», finner de henne omsider ikke nedstrøms, men ovenfor fossen. Dermed ble den tverre kjerringa for ettertiden omtalt som kjerringa mot strømmen. Begrepet. "Kjerringa mot strømmen" er blitt et begrep i norsk språk. Selv om hun umiddelbart fremstår som ei trollkjerring i eventyret, er hun senere tolket som en kvinne som talte sin dominerende mann midt i mot. Hun fremstår dermed som en individualistisk kvinne, gjerne feminist, og er for mange en heltinne i norsk kultur. André Bjerke var så fascinert av kvinnen at han skrev et eget dikt om "Kjerringa mot strømmen". I diktets siste vers løfter han frem hennes stahet og tverrhet som positive verdier: «Hun er av dem jeg gjerne skulle kjenne. Det beste i oss er i slekt med henne.» Begrepet "Kjerringa mot strømmen" brukes oftest med positivt fortegn i en beskrivelse av en person, eller aktør, som standhaftig og gjerne mot oddsene, når en milepæl eller et individuelt mål. Jardines del Pedregal. Jardines del Pedregal, eller bare El Pedregal'", er et strøk ("colonia") sør i Mexico by. Det avgrenses av Avenida San Jerónimo og Ciudad Universitaria i nord, Avenida de los Insurgentes i øst, og Anillo Periférico i sør og i vest. Det dekker et areal på 5,1 km². Innbyggerne tilhører stort sett overklassen, og mye av bebyggelsen består av eneboliger med store hager. Da området ble utvikla på midten av 1940-tallet, på lavagrunnen i Pedregal de San Ángel, var det sannsynligvis det største byutviklingsprosjektet byen hadde sett. Modernistarkitekten Luis Barragán leda prosjektet. Palacio de Lecumberri. Palacio de Lecumberri er en bygning i Venustiano Carranza nordøst i Mexico by. Den blei påbegynt i 1885 og sto ferdig i 1900. Den blei opprinnelig bygd som fengsel, og hadde denne funksjonen fram til 1976. Siden 1980 har den husa Nasjonalarkivet. I 1913 ble president Francisco I. Madero og visepresident José María Pino Suárez drept mens de var på vei til bygninga. I løpet av fengselets 76-årige historie klarte bare to fanger å rømme derfra: den revolusjonære generalen Pancho Villa og Dwight Worker, en kokainsmugler fra USA. Enkeltdistanse-NM på skøyter 1994. Enkeltdistanse-NM på skøyter 1994 ble avholdt på Risenga skøytebane på Risenga i Asker 28.-30. desember 1993. Asker Skøyteklubb var arrangør av mesterskapet. Else Ragni Yttredal med 3 gullmedaljer og Ådne Søndrål og Roger Strøm med 1 gull og 1 sølv hver ble mesterskapets mestvinnende. Johann Olav Koss tok 1 gull og 1 bronse. Eksterne lenker. Skøyter Silje Solberg. Silje Solberg (født 16. juni 1990) er en norsk håndballmålvakt som spiller for Stabæk Håndball, sammen med sin tvillingsøster Sanna Solberg. 27. mars 2011 fikk hun sin debut på det norske landslaget mot Russland. Hun ble også tatt ut i bruttotroppen til VM i 2011, men var ikke blant de 16 som fikk spille i selve mesterskapet. Pernille Wibe. Pernille Bjørseth Wibe (født 17. april 1988) er en norsk håndballspiller som spiller på strek for Larvik. Wibe ble hentet inn fra Byåsen som erstatning for Heidi Løke, etter at hun forlot klubben til fordel for den ungarske klubben Győr. I Larvik ble Wibe gjenforent med sine lagkamerater fra tiden i Bækkelaget, tvillingene Nora Mørk og Thea Mørk. 26. mars 2011 fikk hun sin debut på det norske landslaget mot Russland. Hun ble også tatt ut i bruttotroppen til VM i 2011, men var ikke blant de 16 som fikk spille i selve mesterskapet. Laisvall. Laisvall er et tettbebygd sted i Arjeplog kommune i Sverige. I Laisvall var det tidigere et gruvesamfunn med en blymalmgruve; Laisvallgruven. Gruven var i et halvt århundre den største arbeidsgiveren i Laisvall, inntil gruven ble lagt ned i 2001. Mange av husene og leilighetene har blitt kjøpt opp av nordmenn etter at gruven ble lagt ned, husene blir brukt som fritidsboliger. Liste over statsledere i 1837. Oseania. 1837 MT «Berge Jarl» (1962). MT «Berge Jarl» var et tankskip bygget ved S som byggenummer 179. Levert til rederiet Sig. Bergesen d.y. & Co. i september 1962. Solgt til et rederi i Hellas, som hadde skipet frem til avlevering Taiwan for hugging. MT «Bergechief» (1964). MT «Bergechief» var et tankskip bygget ved S som byggenummer 180. Levert til rederiet Sig. Bergesen d.y. & Co. i juni 1964. Solgt til Hellas i 1970. Hugget i Taiwan i 1978 3. divisjon fotball for herrer 2005. 3. divisjon fotball for herrer 2005 var det fjerde nivået i norsk fotball og det øverste regionale nivået året 2005. Ligaen bestod av 24 avdelinger. Vinneren av hver avdeling spilte kvalifisering mot en annen avdelingsvinner om retten til opprykk til 2. divisjon 2006. Bransjestandard. En bransjestandard – i noen sammenhenger kalt "industristandard" – er en standard som vanligvis er utviklet innen en industrigren, men som også kan stamme fra før masseproduksjonens tid. F.eks. fikk de første lokomotivdrevne jernbaner i England tidlig på 1800-tallet en sporvidde på 1435 mm. Dette tilsvarte omtrent hjulavstanden på datidens hestevogner, som i sin tur var tilpasset bredden på veiene sammen med et ønske om at to voksne skulle kunne sitte ved siden av hverandre. Da denne sporvidden først var valgt, ble den funnet hensiktsmessig blant andre produsenter av rullende materiell, og andre som bygget jernbaner. På den måten ble de første jernbanene utviklet til et landsomfattende og senere verdensomspennende nett, hvor materiell fra forskjellige leverandører – iallfall i prinsippet – kunne brukes overalt. Noe lignende gjelder for stikkontakter, strømnettet, sokler for lyspærer, avstanden mellom bjelkene i et hus – og en rekke bransjestandarder innen IKT som IBM-kompatible datamaskiner og USB. Hvordan etableres en bransjestandard? En bransjestandard kan etableres ved sedvane, ved at den fastsettes av en dominerende aktør innen bransjen, ved at den vedtas av en samling dominerende aktører, og/eller ved at den påbys ved lov. I de fleste land er høyrekjøring på veiene påbudt ved lov (Trafikkreglene), mens plasseringen av førersetet i en bil – og følgelig også rattet, pedaler, girkasse osv. – styres av hva som er hensiktsmessig gitt et slikt påbud. For å utvikle en bransjestandard for bekjempelse av potetcystenematode (PCN) nedsatte potetbransjen selv en arbeidsgruppe. Bransjestandarden «representerer en viktig milepæl i målsettingen om å bevisstgjøre næringen om eget ansvar for å hindre spredning av PCN.» Kappløpet mot havet. Kappløpet mot havet er en betegnelse på de tidligste, mobile fasene av kampene på Vestfronten under Første verdenskrig. Kappløpet gikk gjennom det nordlige Frankrike og Belgia, fra midten av september da tyskerne hadde vunnet Slaget om grensene og fram til slutten av Det første slaget ved Ypres 22. november 1914. Under kappløpet mot havet forsøkte de tyske styrkene å nå de franske kanalbyene Calais og Dunkerque, som var hovedforsyningshavner for den britiske ekspedisjonsstyrken. Området mellom Aisne og havet var nesten tomt for militære styrker da disse var stasjonert ved grensene. Under den tyske framrykkingen forsøkte partene å gå rundt hverandres flanker, samtidig med at nye tropper ble ført frem langs jernbanelinjene. Til slutt nådde de tyske styrkene havet nådd i Flandern, og en sammenhengende, stillestående, frontlinje strakk seg da fra Sveits til Belgia. Da slaget ved Ypres stoppet den tyske framrykningen, gikk krigen over i den skyttergravskrigen som preget kamphandlingene på dette frontavsnittet resten av krigen. Havet 2011 i Sør-Korea. __TOC__ Begivenheter i året 2011 i Sør-Korea. Miramichi-brannen 1825. Miramichi-brannen 1825 var blant de største og voldsomste av alle kjente skogbranner. Særlig områdene rundt elven Miramichi i New Brunswick, Canada ble rammet. Brannen krysset også grensen til Maine i USA. I løpet av 7. oktober og den påfølgende natt ødela den minst 10 000 km² og krevde minst 160 menneskeliv, men disse tallene er temmelig usikre, og tapet av menneskeliv kan ha vært langt høyere. Brannen skyldtes antagelig at en del gamle branner etter bråtebrenning i forbindelse med hogst og nyrydding blusset opp pga. sterk vind og forente seg i én eller flere ildstormer. En varm og lang tørkesommer. Før europeerne kom, fantes i Sør-Canada og i det nordlige USA veldige områder med tykk skog, dominert av sværvokst weymouthfuru. Denne egnet seg bl.a. til skipsmaster, flaggstenger og materialer. Særlig på 1800-tallet foregikk en omfattende hogst, i første omgang nær østkysten. De meteorologiske observasjonene i 1825 var ytterst sparsomme, men som andre store skogbranner i den tempererte delen av Nord-Amerika kom Miramichi-brannen etter en tørkesommer. Mesteparten av New Brunswick fikk etter sigende ingen nedbør etter slutten av juli. Sommeren var varm også, og ennå i begynnelsen av oktober ble det dag etter dag målt temperaturer på opp mot 30 grader. Luften var tung og trykkende, desto mer fordi den noen steder også var fylt av røyk fra branner som hadde rast i dagevis. Forløpet. Det vi ellers vet om Miramichi-brannen, er basert på spredte og lokale øyenvitneskildringer. Brannen ble dannet under lignende forhold som Peshtigo-brannen og kan ha minnet om denne. Hvorvidt det egentlig var én brann eller flere atskilte branner, er ikke kjent. 7. oktober dreide vinden sørvestlig – den farligste vindretningen ved skogbranner i denne delen av Nord-Amerika (på dagen 46 år senere, ett døgn før Peshtigo ble utslettet, skjedde nøyaktig det samme i Midtvesten). De gamle brannene blusset opp. All den tørrvisne vegetasjonen gav dem næring, desto mer pga. alt hogstavfallet, og hogstfeltene var også mer utsatt for vinden enn den tykke skogen hadde vært. Og den tiltagende vinden gav brannene en voldsom fart. De vokste til ildstormer, drevet fremover av en vind de iallfall delvis hadde skapt selv. Noen steder kom vinden opp i orkanstyrke, og det dannet seg ildvirvler og antagelig ekte tornadoer. Store trær ble revet opp og kastet gjennom luften. Vinden var like uberegnelig som den var voldsom. Men i hovedsak var den sørvestlig, og antagelig meget tørr. Telegraf, branntårn og andre muligheter for varsling fantes ikke i 1825. Denne delen av Canada hadde ennå ingen jernbaner, så evakueringen kunne ikke skje raskere enn en hest kunne galoppere. Noen steder klarte en i god tid å se, høre eller lukte hva som var i anmarsj. 65 år senere beskrev Louis Bubier det han hadde opplevd i Newcastle, da han var i tolvårsalderen: Før solnedgang steg noen veldige, svarte skyer langsomt opp i vest. Da det mørknet, hadde disse skyene spredt seg over mesteparten av himmelen. Noen antok skyene var vanlige bygeskyer med velkomment regn, og at en lysning i horisonten var nordlys. Og en fjern buldring ble antatt å være torden. Lyden bar godt i den stille kvelden. Da den vokste seg sterkere, forstod folk hva det var. Så – på et øyeblikk – ble det lyst som midt på dagen, og en tornado av ild rammet byen. På tre minutter stod hele Newcastle i full fyr. Folk og dyr fikk panikk og løp mot elven. Men noen trodde det var dommedag – en tanke som falt lett for overtroiske mennesker når de stod ansikt til ansikt med en brann de aldri før hadde sett maken til eller hørt om. Disse menneskene gav opp, satte seg rett ned – og omkom. Andre ble tatt av ilden før de nådde elven, og atter andre druknet. Louis Bubier selv og resten av familien kom seg ned i en dyp brønn og klarte seg bra. Omfanget og antall omkomne. Bare i Newcastle krevde brannen ca. 160 menneskeliv. Hertil omkom et ukjent antall av de ca. 3000 tømmerhoggerne i området. Omfanget av brannen er ikke kjent, men er et sted oppgitt til nærmere 16 000 km2. Kirkelig Fornyelse. Bønne- og arbeidsfellesskapet Kirkelig Fornyelse er et høykirkelig fellesskap av kristne fra ulike tradisjoner som søker fornyelse gjennom den udelte Kirkes tilbedelse og teologiske tradisjon. Sammen vil man be og arbeide for kristen enhet, for liturgisk fornyelse og for et tydelig kristent vitnesbyrd i lære og liv. Fellesskapet ble opprettet i 1967 som en prestegruppe under navnet "Pro Ecclesia". I 1976 ble fellesskapet konstituert på nytt som en sammenslutning for prester og lekfolk innenfor Den norske kirke. I 2001 ble KF åpnet for medlemmer fra ulike kirkesamfunn etter at flere sentrale medlemmer brøt med Den norske kirke og meldte seg inn i andre trossamfunn, først og fremst Den romersk katolske kirke og det nystiftede trossamfunnet Den nordisk katolske kirke. KF fremstår i dag som en økumenisk bevegelse. Formann for fellesskapet er for tiden Sverre Langeland, sogneprest i Sandviken. NK Maribor. Nogometni Klub Maribor, eller bare NK Maribor, er en slovensk fotballklubb basert i byen Maribor nordvest i Slovenia. Klubben ble grunnlagt i 1960 og lagets draktfarger er lilla med gule detaljer, mens bortedraktene er gule med lilla detaljer. NK Maribor spiller for øyeblikket i Slovenska Nogometna Liga, som er landets øverste divisjon, og spiller sine hjemmekamper på Ljudski vrt. Nåværende trener er Darko Milanič. Historie. NK Maribor ble grunnlagt den 12. desember 1960 har siden blitt en av Slovenias mest suksessfulle fotballklubb med ni seriemesterskap og seks cupmesterskap (2010/2011). Klubben har i nyere tid deltatt i flere europeiske cupmesterskap uten nevneverdig suksess, men ble først i 1999/2000-sesongen kvalifisert til UEFA Champions League. Etter å ha overkommet de innledende kvalifiseringskampene, gikk Maribor inn i gruppespill sammen med Dynamo Kiev, Bayer Leverkusen og SS Lazio. Klubben spilte også UEFA Intertoto Cup 2006 og var en av elleve vinnere dette året, selv om pokalen for beste sammenlagtvinner gikk til Newcastle United FC. Maribor ble for øvrig også kvalifisert til 12, hvor de etter å ha slått ut den skotske klubben Rangers FC, spilte seg frem til gruppespill i mellomrunden uten å nå sluttspillet. O2 World (Berlin). O2 World i Berlin, (engelsk uttale O-two), er en multifunksjonshall i ortsteilen Friedrichshain i Berlins bydel Friedrichshain-Kreuzberg. Hallen brukes til ishockey, basketball, konserter og andre arrangementer. Med inntil 17 000 sitte- og ståplasser, 59 suiter og 2 000 parkeringsplaser er 02 World den nest største multifunksjonshall i Tyskland etter Lanxess Arena i Köln. Norges U23-herrelandslag i fotball. Norges U23-herrelandslag i fotball er et landslag for spillere som er 23 år eller yngre. Trener er Per Joar Hansen. Laget ble etablert høsten 2011 som et tiltak for spillere som er for gamle for U21-landslaget. Lagets første oppgave er deltagelse i "International Challenge Trophy", en turnering for åtte nasjoner. Turneringen arrangeres i perioden 2011-2013, og Norge er i pulje med Wales, Estland og Tyrkia. Tidenes første landskamp endte 1-1 borte mot Tyrkia med Mustafa Abdellaoue som målscorer. Spillere 2012. Spillerne som brukes mot Estland. Eksterne lenker. U23 Øyensskavlen. Øyensskavlen er det høyeste fjellet i Namdalseid kommune, Nord-Trøndelag, 687 meter over havet. Skoggrensa går her opp til ca 460 moh, men er ellers i området gjennomgående noe lavere. Fjellet ligger i sør-østre hjørne av Øyenskavlen naturreservat Stadion An der Alten Försterei. Det gamle forsthuset (skogvokterhuset) som det vises til i stadionets navn, brukes idag av administrasjonen Stadion An der Alten Försterei ("Stadion ved det gamle skogvokterhuset") (kortform: "Alte Försterei" eller "AF") er et fotballstadion i ortsteilen Köpenick i Berlins bydel Treptow-Köpenick. Det har fra innvielsen i 1920 vært hjemmebane for 1. FC Union Berlin og denne klubbens forgjengere. FK Vorskla Poltava. FK Vorskla Poltava er en ukrainsk fotballklubb basert i byen Poltava i Poltava oblast i det midtre Ukraina. Klubben ble grunnlagt i 1955 og lagets draktfarger er grønt med hvite detaljer, mens bortedraktene er hvite med grønne detaljer. Vorskla Poltava spiller for øyeblikket i Premyer-Liha, som er landets øverste divisjon, og spiller sine hjemmekamper på Butovsky Vorskla stadion. Nåværende trener er Mykola Pavlov. Historie. Klubben ble grunlagt i 1955 som "Kolhospnyk", men skiftet i 1984 navn til Vorskla, etter elven som går igjennom byen Poltava. Vorskla Poltava startet å spille på landets nest høyeste divisjon etter landets uavhengighet i 1992, og avanserte til landets høyeste divisjon etter 1995/1996-sesongen. Allerede i klubbens første sesong endte den på en tredjeplass i serien, som fortsatt i dag er klubbens beste plassering. I 2008/2009-sesongen vant klubben Kubok Ukrajiny, som er det ukrainske cupmesterskapet, med seier 1-0 over Sjakhtar Donetsk. Vorskla Poltava har ved flere anledninger deltatt i UEFA-cupen og UEFA Europa League, men uten nevneverdig suksess. Deres hittil beste prestasjon i europeisk sammenheng var da de nådde gruppespillet under 12. ʿAbd Allah Ḫalil. ʿAbd Allah Bak Ḫalīl (arabisk:; Umm Durmān, 1892? - 1970), også kalt "Abdallah Khalil", var en betydningsfull sudanesisk politiker og tidligere statsminister. Han var en tidligere general i hæren som opprettet ummahpartiet/mahdistkoalisjonen, og 5. juli 1956 ble han utnevnt til statsminister. Ḫalīl allierte Sudan med Amerikas forente stater, noe som førte til et anspent forhold til Egypt under Ǧamāl 'Abd an-Nāṣir. 17. november 1958 utførte han et statskupp mot sin egen regjering, og regjeringen ble underlagt kontrollen til en militærjunta. Henry Draper-katalogen. Henry Draper-katalogen (engelsk "Henry Draper catalogue") er en astronomisk katalog med astrometriske og spektroskopiske data over mer enn av de mest lyssterke stjernene synlig fra den nordlige halvkulen. Katalogen ble publisert for første gang mellom 1918 og 1924. Den ble satt sammen av Annie Jump Cannon og medarbeidere ved Harvard College Observatory under ledelse av Edward C. Pickering. Katalogen ble navngitt i Henry Drapers ære; Drapers enke stod for finansieringen av katalogen. Stjernene i katalogen har middels tilsynelatende størrelsesklasse, ned til rundt 9m (rundt 50 ganger lyssvakere enn de mørkeste stjernene som kan fornemmes med det blotte øye. Stjernene fremstår som middels lyse, relativt sett, i amatørteleskop, og lyssterke, relativt sett, i profesjonelle instrumenter. Katalogen dekker hele stjernehimmelen og er blant de første storskalaforsøkene på å katalogisere stjernenes spektralklasser. Katalogens konsekvenser. Opprettelsen av katalogen banet vei for det systematiske studiet av stjernenes lysstyrke, noe som igjen resulterte i riktig rekkefølge blant spektralklassene og til slutt forholdet mellom spektralklasse og lysstyrke i Hertzsprung-Russell-diagrammet. "HD"-tallene brukes i dag ofte for stjerner som mangler Bayer- eller Flamsteedbetegnelse. Stjerner med numrene 1– er fra den opprinnelige katalogen og ble nummerert i rektascensjonsrekkefølge i epoken 1900.0. Stjernene med numrene er fra utvidelsen av katalogen i 1949. Betegnelsen "HDE" brukes kun for stjerner i denne siste utvidelsen ("Henry Draper catalogue Extension"), men også disse betegnes med HD siden nummereringen forsikrer at det ikke oppstår tvetydigheter. Zapotekanske språk. Zapotekanske språk er en undergruppe av otomangueanske språk. Den omfatter dialektkontinuumet zapotekisk og språket chatinsk. De zapotekanske språka snakkes til sammen av om lag 550 000 mennesker i delstaten Oaxaca i Mexico. Skipskjølen. Skipskjølen er et fjell på grensa mellom Båtsfjord og Vadsø kommuner i Finnmark fylke. Fjellet er det høyeste punkt i begge kommunene, og ligger midt i Varangerhalvøya nasjonalpark. Fjellet er også blant landets 25 topper med lengst sekundærfaktor. Umm Durmān. Market i Umm Durmān, bilde fra 2009. Umm Durmān (arabisk:), på vestlige språk ofte kalt Omdurman, er den nest største byen i Sudan og al-Ḫarṭūm-staten. Byen ligger på Nilens vestbredde, ovenfor hovedstaden al-Ḫarṭūm. Umm Durmān hadde i 2008 en befolkning på 2.395.159 og er Sudans handelssentrum. Sammen med Bahri (Nord-Ḫarṭūm) er den også nasjonens industrielle senter. I Umm Durmān finnes det lett industri, flere museer og et islamsk universitet. I 1884 gjorde den selverklærte "mahdi" Muhammad Ahmad landsbyen Umm Durmān til sin hovedstad. I dag finne mahdiens grav i byen. Etter femten år ble slaget ved Omdurman utkjempet, og britene erobret byen og beseiret mahdistopprøret. Byens opprinnelige navn var Wen-Dhurman, som på dinka betyr "Sønn som sørger over sin mor." Da arabisktalende muslimer fortrengte de opprinnelige innbyggerne fikk byen navnet Umm Durmān, som har en lignende betydning. Cyril V. Jackson. Cyril Jackson (født 5. desember 1903 i Ossett, Yorkshire i England, død februar 1988) var en sørafrikansk astronom. Han ble født i Ossett, Yorkshire i England, men hans far emigrerte til Sør-Afrika i 1911. Han jobbet ved Union Observatory i Johannesburg fra 1928 til 1947 (IAU-kode 078, tidligere kjent som Transvaal Observatory og senere kjent som Republic Observatory). Han tjenestegjorde i de sørafrikanske styrkene under andre verdenskrig. Etter krigen var han direktør for Yale-Columbia Southern Observatory (YCSO) i Johannesburg (IAU-kode 077) som ble etablert av Yale University på 1920-tallet. Columbia University ble senere en del av dette prosjektet og det ble siden kjent som Yale-Columbia Southern Observatory (YCSO, Inc. ble formelt dannet i 1962). På grunn av lysforurensning måtte observatoriet stenge ned i 1951 og han organiserte flyttingen av instrumentet, et 26-tommers refraktorteleskop til Mount Stromlo Observatory i Australia (IAU-kode 414). Dette teleskopet ble gitt til Australian National University i juli 1963 og ble ødelagt 18. januar 2003 under en ildstorm som ødela hele Mount Stromlo. Jackson arbeidet ved Mount Stromlo fra 1957 til 1963. I 1963 gjenåpnet Yale Columbia Southern Observatory at El Leoncito, Argentina (IAU-kode 808), og han tjenestegjorde her som direktør frem til 1966 da han gikk av med pensjon. Jackson oppdaget en rekke kometer, inkludert de periodiske kometene Ashbrook-Jackson og Jackson-Neujmin. Han oppdaget også en rekke asteroider og småplaneter i den tidligere delen av karrieren ved Union Observatory. Velodromen i Berlin. Velodromen i Berlin er et anlegg for banesykling og dessuten andre aktiviteter, i Berlin. Anlegget ligger i Landsberger Allee like ved Landsberger Allee stasjon til Berlins forstadsbaner i Prenzlauer Berg i Berlins bydel Pankow. Anlegget ble oppført da Berlin søkte om de olympiske sommerleker 2000. Til det samme anlegget hører svømmehallen "Schwimm- und Sprunghalle im Europasportpark". Tidligere fantes på den samme tomten Werner-Seelenbinder-Halle som ble revet i 1992. Velodromen brukes årlig til sykkelløpene "Berliner Sechstagesrennen" (Seksdagersløpene i Berlin). Huang Zongxi. Huang Zongxi (tradisjonell kinesisk: 黃宗羲, forenklet kinesisk: 黄宗羲, pinyin: "Huáng Zōngxī", Wade-Giles: "Huang Tsunghsi", født 24. september 1610 i Yuyao i provinsen Zhejiang i Kina, død 12. august 1695, stilnavn "Taichong" 太冲) var en kinesisk naturalist, politisk teoretiker, filosof og soldat i overgangstiden mellom Mingdynastiet og Qingdynastiet. Biografi. Huang var sønn av hoffmandarinen Huang Zunsu, som var en tilhenger av Donglin-bevegelsen som døde i fengsel etter å ha astått opp i mot den mektige hoffevnukken Wei Zhongxian. Huang Zongxi tok embedsmannseksamen fjorten år gammel i 1623, og fulgte samme år med sin far til Beijing, der faren innehadde sensorembede. Motsetningene mellom Donglinfraksjonen og evnukkene nådde et høydepunkt i denne perioden, og førte til at faren ble avsatt fra sitt embede i 1625. De to vendrte så hjem. Kort tid etter ble Huang Zongxi gift med Ye Baolin. Da Huang Zunsu ble tatt i varetekt og ført til Beijing i 1626, introduserte han først sønnen til Liu Zongzhou, en kjent filosof og tilhenger Wang Yangmings skoleretning. Huang Zongxi ble en tro disippel av Liu og talsmann for Wang Yangmings neokonfucianisme. Huang Zunsu ble henrettet i 1626. Da en ny keiser besteg tronen to år etter la Huang Zongxi ut på reise til hovedstaden for å protestere mot henrettelsen av faren. Men allerede før han var ankommet var evnukkenes fraksjon blitt knust, og alle dem som var blitt henrettet av den blitt posthumt rehabilitert og utmerket med æresbevisninger. Likevel tok Huang del i kraftige gjengjeldelsestiltak i hovedstaden, noe han høstet stor respekt for hos mange. I pakt med farens siste vilje begynte han i 1631 å studere kinesisk historie. I 1633 hadde Huang fullført "Shilu", historikken over det første av Mingdynastiets tretten regjeringstider. Etter at Qingdynastiet tok over om Ruan Dacheng kom til makt ble det utstedt arrestordre mot tilhengerne av den gamle Donglinfraksjonen, blant dem Huang Zongxi. (Liang Qichao har senere spekulert i at Huang unngikk arrest ved å flykte til Japan for en tid, men denne hypotesen bygger bare på et eneste dikt.) Huang assisterte Ming-lojale styrker frem til han trakk seg tilbake i 1649. Deretter egnet han seg helt til studier og bodde nær sin fødeby for det mewste av sitt gjenværende liv. Han døde i 1695, i en aler av 86 år. Studier. Huang huskes blant annet for å være en av de første neokonfucianere som understreket betydningen av en konstitusjonell lovgivning. Han gikk også åpent inn for at regjeringstejestemenn måtte kunne være åpent kritiske mot sin keiser, og hat keiseren måtte stå ansvarlig for sitt styre av riket. En keiser måtte videre ha respekt for sin anliggendene til statsministeren og lederen av Det keiserlige råd. På lokalt nivå burde den lokale adel, de lærde og dtudentene danne en forsamling og diskutere åpent med lokale magistrater og embedsmenn. Huangs første verk ble ikke ferdig før han var 52 år gammel, og verkets innflytelse skulle ikke få gjøre seg gjeldene før under Qingdynastiets siste årtier. "I påvente av morgenrøden". "I påvente av morgenrøden" ("Mingyi daifanglu", 明夷待訪錄) var en oppsummering av de tanker om politisk reform som var blitt fremlagt av forskjellige lærde siden Wanli-keiserens tid (1573–1619). Dette politiske traktatet åpner med en fordømmelse av egoistisk autokratisk styre, og erklærte at verden skulle tilhøre folket. Verkets tredje og femte deler, «Om lover» og «Skoler», er blitt særlig berømte. Her fremholder Huang at alle lover og forvaltningsorganer burde være utsprunget av lokale behov, og ikke bli pålagt av ledere som har sin egen agenda. Han ivrer videre for et utdannelsessystem som også tjener som et halvoffisielt forum for den lærde meningsdannelse om offentlige anliggender. I verkets sjette og syvende deler, «Om utvelgelsen av gode menn», presenterer Huang planer for en reform av den keiserlige embedsmannseksamen. I senere deler diskuterer han en rettvis distribusjon av landeiendommer, skille mellom folk av sivil og militær bakgrunn, fiskalreform, og problemet med evnukkveldet ved hoffet under Mingdynastiet. "Mingru Xue'an". "Mingru Xue'an" (明儒學案) er en systematisk gjennomgang av alle viktigere filosofiske skoleretninger under Mingdynastiet. Deres forbindelseslinjer til hverandre og deres geografiske utberedelse drøftes, og de viktigere eksponenter for alle skoleretningene evalueres. Dette verket regnes som det første store historiske verk om kinesisk filosofi. Ved sin død etterlot Huang Zongxi seg et uferdig oversiktsverk om Songdynastiet og Yuandynastiet. Neuilly-sur-Seine-traktaten. Neuilly-sur-Seine-traktaten ble inngått i den franske byen Neuilly-sur-Seine 27. november 1919, og avsluttet første verdenskrig for Bulgaria og bestemte landets grenser mot Serbia, Kroatia, Hellas og Tyrkia. Traktatens bestemmelser. Bulgaria måtte avstå alt erobret territorium som ble erobret under krigen. Romania fikk tilbake Sør-Dobrudsja og Hellas sikret seg kyststrekningen mot Egeerhavet. Bulgaria måtte anerkjenne den nye staten, Kongeriket av serbere, kroater og slovenere, som senere kalte seg Kongeriket Jugoslavia. Bulgaria måtte også betale krigserstatninger på 2250 millioner gullfranc og redusere sin hær til bare soldater. Bulgarerne betegnet resultatet av fredsavtalen som «den andre nasjonale katastrofen». Chatinsk. Chatinsk ("cha'cña", også kjent som chatino) er et otomangueansk språk som snakkes av rundt 50 000 mennesker i den meksikanske delstaten Oaxaca. Sammen med zapotekisk utgjør det den zapotekanske undergruppa. Premyer-Liha. Premyer-Liha (ukrainsk: "Прем'єр-ліга") er den høyeste divisjonen for fotball i Ukraina. Divisjonen ble dannet etter grunnleggelsen av Federatsjia Futbolu Ukraini (FFU) i 1991, etter tidligere å ha vært en del av Sovjetunionens fotballparaply. Frem til 2008 var Premyer Liha subsidiert av den ukrainske staten, og var fra et økonomisk synspunkt ikke lønnsom. I april samme år ble derfor serien omorganisert med selskapet Epicenter som hovedsponsor. Den nye organisasjonen ble en uavhengig enhet og er satt sammen av seriens totalt 16 fotballklubber under ledelse av det ukrainske fotballforbundet (FFU). Format. Premyer-Liha har 16 klubber og 30 serierunder som går over to kalenderår. Den starter i midten av juli med femten serierunder, før den tar en tre måneder lang vinterferie fra desember til mars. De resterende 15 serierundene spilles så fra mars og frem til midten av juni. Klubben som vinner Premyer-Liha blir ukrainsk mester, og får muligheten til å representere Ukraina i UEFA Champions League som et seedet lag. Med grunnlag i Ukrainas UEFA-ranking får også sølvvinneren en plass i Champions League gjennom kvalifiseringsspill. Klubber som ender på henholdsvis tredje-, fjerde- og femteplass i serien går automatisk til kvalifiseringsspill i UEFA Europa League. De to siste lagene ved seriens slutt blir degradert til nivå to (Persha Liha), og erstattes med denne seriens to topplag. Lutynia. Lutynia (historisk tysk "Leuthen") er en landsby i det administrative distriktet Gmina Miękinia innenfor fylket Środa Śląska i Nederschlesiske voivodskap, noe som er i sørvestlige Polen. Før 1945 var dette området tilhørende Tyskland. Tidligere tilhørte det Preussen og før det igjen tilhørende det østerrikske keiserdømme. Lutynia er kjent som stedet hvor slaget ved Leuthen utspilte seg i 1757 og hvor Fredrik II av Preussen påførte et stort nederlag på østerrikerne. Landsbyen ligger omtrent 5 km sørøst for Miękinia, 16 km øst for Środa Śląska, og 17 km vest for regionale hovedstaden Wrocław. Landsbyen har per 2011 en befolkning på rundt 880 mennesker. Sávzavárri. Sávzavárri er et fjell på Sværholthalvøya i Finnmark, på grensa mellom Nordkapp og Lebesby kommuer. Fjellet er også det høyeste punkt i Nordkapp kommune, med 578 meter over havet. Old Sparky. Old Sparky er kallenavnet på den elektriske stol i Arkansas, Connecticut, Florida, Georgia, Illinois, Kentucky, Nebraska, Ohio, Oklahoma, New York, Texas og Virginia. Det var kallenavnet på den elektrisk stol på West Virginia State Penitentiary i Moundsville, West Virginia. Den elektriske stolen er fortsatt i fengselet, som nå er en turistattraksjon. Det var også kallenavnet på den elektriske stol i South Carolina som ble installert i 1912 på Central Correctional Institution (CCI) til stolen var flyttet til Correctional Institution, der den sist ble valgt ved henrettelsen av James Earl Reed. MT «Bergepilot» (1965). MT «Bergepilot» var et tankskip bygget ved S som byggenummer 184. Levert til rederiet Sig. Bergesen d.y. & Co. i oktober 1965. Solgt til Hellas i 1969. Hugget i Taiwan i 1981 SELENE. SELENE ("Selenological and Engineering E'"xplorer", også kalt Kaguya fra) er en japansk månesonde. Den ble skutt opp fra Tanegashima romsenter sør i Japan 14. september 2007. Sonden består av en modersonde som går i bane 100 km over overflaten og to mindre satellitter som går i polbane (kalt "Okina" og "Ouna" etter oppskyting). Blant instrumentene er et HDTV-kamera med tre 2,2 megapixel CCDer. De første HDTV-bildene som SELENE returnerte var de første noen sinne fra månebane. Pedro Delgado Campaña. Pedro Delgado Campaña er en ecuadoriansk økonom, som siden 10. november 2011 har vært sentralbanksjef i Ecuadors sentralbank (Banco Central del Ecuador). Han erstattet Diego Borja, som ble utnevnt til leder for den tekniske komisjonen i "New International Financial Architecture" da president Rafael Correa gjorde omrokeringer i den politiske ledelsen i november 2011. Clementine. Clementine var et amerikansk romfartsoppdrag som ble gjennomført i samarbeid mellom NASA og Ballistic Missile Defense Organization (BMDO) fra 1994. Målet med oppdraget var å teste materiell og foreta vitenskapelige observasjoner på månen og nærjordsasteroiden 1620 Geographos. Observasjonene av asteroiden ble gitt opp på grunn av tekniske problemer, men observasjonene av månen ble gjennomført. De mest oppsiktsvekkende resultatene fra denne observasjonen ble offentliggjort 5. mars 1998 av NASA. De gikk ut på at data fra oppdraget indikerte at der finnes vann på månen – så mye vann at det kunne danne grunnlag for en koloni for mennesker samt en stasjon for rakettdrivstoff. Carl Röchling (maler). Carl Röchling (født 18. oktober 1855 i Saarbrücken, død 6. mai 1920 i Berlin) var en tysk maler og illustratør som særlig arbeidet med militærhistoriske motiver. Carl Röchlings maleri «The Germans to the Front» fra 1900 ble et ikon for det tyske keiserriket og tysk militarisme før første verdenskrig, blant annet gjennom reproduksjoner på postkort. Motivet viser tyske marinesoldater som kommer den europeiske ekspedisjonsstyrken til unnsetning under bokseropprøret i havnebyen Tianjin i Kina. Jupiters ringer. En skisse av Jupiters ringsystem som viser de fire hoveddelene. Planeten Jupiter har et system av ringer kjent som Jupiters ringer eller det jovianske ringsystem. Det var det tredje ringsystemet som ble oppdaget i solsystemet etter Saturns og Uranus' ringer. Ringene ble først observert i 1979 av romsonden "Voyager 1" og grundig undersøkt av banesonden "Galileo" på 1990-tallet. Ringsystemet har også blitt observert av Hubble-teleskopet og fra jorden i løpet av de siste 23 årene. Bakkebaserte observasjoner av ringene krever de største tilgjengelige teleskopene. Det jovianske ringsystemet er svakt og består hovedsakelig av støv. Systemet har fire hovedkomponenter: en tykk indre torus av partikler kjent som «halo-ringen»; en relativt lys og eksepsjonelt tynn «hovedring»; og to vide, tykke og svake ytre «slørete ringer» oppkalt etter månene hvor materialene de er sammensatt av kommer fra: Amalthea og Thebe. Hoved- og halo-ringen består av støv fra månene Metis, Adrastea og andre ukjente legemer som et resultat av høyhastighetsnedslag. Høyoppløselige bilder tatt av romfartøyet "New Horizons" i februar og mars 2007 avslørte en rik finstruktur i hovedringen. I synlig og nær infrarødt lys har ringene en rødaktig farge, unntatt halo-ringen som er nøytral eller blå i fargen. Størrelsen på støvet i ringene varierer, men tverrsnittsarealet er størst for ikke-sfæriske partikler med radier på ca. 15 μm i alle ringene unntatt halo-ringen. Halo-ringen er sannsynligvis dominert av submikrometerstøv. Den totale massen av ringsystemet (inkluderte uavklarte foreldrelegemer) er lite kjent, men er sannsynligvis i størrelsesorden 1011–1016 kg. Alderen til ringsystemet er ikke kjent, men det kan ha eksistert siden Jupiter ble til. En ring kan muligens eksistere rundt månen Himalias bane, som ville ha oppstått hvis 2000 J 11 faktisk hadde krasjet med Himalia. Oppdagelse og struktur. Jupiters ringer var det tredje ringsystemet som ble oppdaget i solsystemet etter Saturns og Uranus' ringer. De ble først observert av romsonden "Voyager 1" i 1979. Systemet består av fire hovedkomponenter: en tykk indre torus av partikler kjent som «halo-ringen»; en relativt lys og eksepsjonelt tynn «hovedring»; og to vide, tykke og svake ytre «slørete ringer» oppkalt etter månene hvor materialene de er sammensatt av kommer fra: Amalthea og Thebe. De viktigste egenskapene til de kjente jovianske ringene er oppført i tabellen. Utseende og struktur. Mosaikk av bilder av de jovianske ringene som viser ringene og månenes plasseringer Den smale og relativt tynne hovedringen er den lyseste delen av Jupiters ringsystem. Den ytre grensen ligger ved en radius på ca.  km (1,806 "R"j, "R"j = Jupiter ekvatorradius eller  km) og sammenfaller med banen til Jupiters minste indre måne, Adrastea. Den indre grensen er ikke markert med noen satellitter og ligger ca.  km (1,72 "R"j), noe som gir en bredde på hovedringen på ca.  km. Utseende av hovedringen avhenger av visningsgeometrien. I det foroverspredte lyset begynner lysstyrken til hovedringen å avta kraftig ved  km (like innenfor Adrasteas bane) og når bakgrunnsnivåer ved  km – like utenfor Adrasteas bane. Derfor ser det tilsynelatende ut som at Adrastea forfølger ringen ved  km. Lysstyrken fortsetter å øke i retning av Jupiter og har et maksimum nær ringens sentrum ved  km, selv om der er et uttalt gap (hakk) nær banen til Metis ved  km. Den indre grensen av hovedringen derimot, synes å falme langsomt fra  km hvor den flettes inn i halo-ringen. I fremoverspredt lys er alle jovianske ringer spesielt lyse. Det øvre bildet viser hovedringen i bakoverspredt lys som sett av romsonden "New Horizons". Finstrukturen av den ytre delen er synlig. Det nedre bildet viser hovedringen i foroverspredt lys og viser mangelen på en struktur, med unntak av Metis-hakket. I bakoverspredt lys er situasjonen annerledes. Den ytre grensen av hovedringen, beliggende ved  km eller like utenfor Adrasteas bane er svært bratt. Banen til månen er markert med et gap av ukjent opprinnelse beliggende ca. ved  km. Den tredje ringen ligger innenfor det sentrale gapet utenfor Metis' bane. Ringens lysstyrke faller markant like utenfor Metis' bane og danner dermed Metis-hakket. Innenfor Metis' bane stiger lysstyrken til banen mye mindre enn i foroverspredt lys, så i bakoverspredt lys synes hovedringen å bestå av to ulike deler: en smal ytre del som strekker seg fra  km som i seg selv inkluderer tre smale ringer delt av gap, og en svakere indre del fra  km som mangler en synlig struktur som i den foroverspredte geometrien. Metis-gapet fungerer som deres grense. Den fine strukturen i hovedringen ble oppdaget i data fra banesonden "Galileo" og er tydelig synlig i bakoverspredte bilder tatt av "New Horizons" i februar–mars 2007. De tidlige observasjonene av Hubble-teleskopet (HST), Keck-observatoriet og "Cassini"-sonden klarte ikke å fange de opp, sannsynligvis på grunn av utilstrekkelig romlig oppløsning. Den fine strukturen ble imidlertid observert av Keck-teleskopet ved å bruke adaptiv optikk i 2002–2003. Når hovedringen observeres i bakoverspredt lys fremstår den som tynn som et barberblad og strekker seg ikke stort lengre enn 30 km i vertikal retning. På sidespredningsgeometrien er ringtykkelsen 80–160 km og er noe økende i retning av Jupiter. Ringen fremstår som mye tykkere i det foroverspredte lyset – ca. 300 km. En av oppdagelsene til banesonden "Galileo" var utblomstringen til hovedringen – en svak, relativt tykk (ca. 600 km) sky av materialer som omgir den indre delen. Utblomstringen vokser i tykkelse mot den indre grensen av hovedringen hvor den går over til halo-ringen. Detaljerte analyser av bildene fra "Galileo" avslørte langsgående variasjoner i hovedringens lysstryke uavhengig av visningsgeometrien. Galileo-bildene viste også noen flekker i ringene på størrelser fra 500– km. I februar-mars 2007 gjennomførte romfartøyet "New Horizons" et dypt søk etter nye små måner i hovedringen. Ingen nye satellitter større enn 0,5 km ble funnet, men kameraene oppdaget syv små klumper med ringpartikler. Disse gikk i bane rett innenfor banen til Adrastea inni en tett ring. Konklusjonen om at de er klumper og ikke små baner er basert på deres asimutale tilsynelatende utvidelse. De er motstående 0,1–0,3° langs ringen, noe som tilsvarer  km. Klumpene er delt inn i to grupper på henholdsvis fem og to grupper. Klumpenes natur er ikke klar, men bænene er nær 115:116 og 114:115-resonanser med Metis. De kan være bølgelignende strukturer fremkalt av denne vekselvirkningen. Spektrum og fordeling av partikkelstørrelser. Bilde av hovedringen tatt av "Galileo" i foroverspredt lys. Metis-hakket er klart synlig. Spektrum av hovedringen som er innhentet av HST, Keck, "Galileo" og "Cassini" har vist at partikler som dannes her er røde, med andre ord er albedoen høyere ved lengre bølgelengder. Det eksisterende spektrumet gikk over området 0,5–2,5 μm. Så langt har det ikke blitt funnet noen spektraltrekk som kan tilskrives spesielle kjemiske forbindelser, selv om observasjoner av "Cassini" viste bevis for absorbsjonsstriper nær 0,8 μm og 2,2 μm. Spektrumet av hovedringen er svært likt Adrastea og Amalthea. Egenskapene til hovedringen kan forklares med hypotersen av at den inneholder betydelige mengder støv med partikkelstørrelser på 0,1–10 μm Dette forklarer den sterkere foroverspredningen av lys i forhold til bakoverspedning. De større legemene er imidlertid nødvendige for å forklare den sterke bakoverspredningen og finstrukturen i den lyse ytre delen av hovedringen. Analyser av tilgjengelige fase- og spektraldata fører til en konklusjon om at størrelsesfordelingen av små partikler i hovedringen styres av en potenslov hvor "n"("r") "dr" er et antall partikler med radier mellom "r" og "r" + "dr" og formula_2 er et normaliseringsparameter valgt for å matche den kjente totale lysfluksen fra ringen. Parameteret "q" er 2,0 ± 0,2 for partikler med "r"  15 ± 0,3 μm. Fordelingen av store legemer i mm-km-størrelser er enda ikke fastsatt. Spredningen av lys i denne modellen domineres av partikler med "r" rundt 15 μm. Potensloven nevnt ovenfor tillater estimater av den optiske dybden formula_3 for hovedringen: formula_4 for de store legemene og formula_5 for støvet. Denne optiske dybden betyr at det totale tverrsnitte av alle partiklene i ringen er ca.  km². Partiklene i hovedringen antas å ha asfæriske former, og den totale massen av støvet er estimert til 107–109 kg. Massen til de store legemene, utenom Metis og Adrastea, er 1011–1016 kg avhengig av den maksimale størrelsen – den øvre veriden tilsvarer omtrent 1 km i makismal diameter. Disse massene kan sammenlignes med massen til Adrastea som er ca. 2 kg, Amalthea som er ca. 2 og månen som er ca. 7,4 kg. Tilstedeværelsen av to populasjoner av partikler i hovedringen forklarer hvorfor dens utseende avhenger av visningsgeometrien. Støvet sprer lyset fortrinnsvis i retning forover og danner en relativt tykk homogen ring avgrenset av Adrasteas bane. I motsetning er store partikler, som sprer lyset bakover, begrenset til innsiden av regionen mellom banene til Metis og Adrastea i en rekke spiraler. Opprinnelse og alder. Støvet blir kontinuerlig fjernet fra hovedringen av en kombinasjon av Poynting-Robertson-effekten og elektromagnetiske krefter fra den jovianske magnetosfæren. Volatile materialer, for eksempel is, fordamper raskt. Livstiden for støvpartikler i ringen er fra 100– år, så støve må kontinuerlig fornyes i kollisjoner mellom store legemer med størrelser fra 1 cm til 0,5 km og mellom de samme store legemene og partikler med høy fart som kommer fra utsiden av det jovianske systemet. Denne overordnede populasjonen av legemer er begrenset til den smale – ca. 100 km – og lyse ytterdelene av hovedringen og inkluderer Metis og Adrastea. De største overordnede legemene må være mindre enn 0,5 km i størrelse. Den øvre grensen på størrelsen ble innhentet av romfartøyet "New Horizons". Den tidligere øvre grensen, innhentet etter observasjoner av "HST" og "Cassini", var nesten 4 km. Støvet som produseres i kollisjoner opprettholder omtrent de samme baneelementene som de overordnede legemene og går sakte i spiral i retning mot Jupiter og danner den svake (i bakoverspredt lys) innerste delen av hovedringen og halo-ringen. Alderen på hovedringen er ikke kjent, men den kan være den siste rest av en tidligere populasjon av mindre legemer nær Jupiter. Carlsberg Byen. Carlsberg Byen er et område på grensen mellom Valby og Vesterbro i København. Det samlede strøket er på 33 hektar og er det tidligere industrielle området til bryggerigruppen Carlsberg som avsluttet sin produksjon her i 2008 for å konsentrere ølproduksjonen til sitt bryggeri i Fredericia. Området oppsto da J.C. Jacobsen grunnla sitt opprinnelige bryggeri på stedet i 1847. Den første bryggingen fant sted 11. november samme år og det har vært uavbrutt produksjon frem til 30. oktober 2008 da den siste bryggingen ble gjennomført. Området er dominert av en rekke historiske og restaurerte bygninger fra 1800-tallet og tidlig 1900-tall, hvorav flere er overdådig smykket ut samt to historiske haver. Bygningene har opprinnelig tjent et bredt utvalg av funksjoner som ikke umiddelbart forbindes med ølproduksjon. Blant disse er et fyr, staller, italienske villaer og et museum. Etter at det ble fattet vedtak om å legge ned bryggeriet ble det lansert planer for å skape området om til en ny bydel. I 2007 ble det arrangert en åpen arkitektkonkurranse om utviklingen av Carlsbergbydelen og denne ble vunnet av det danske arkitektbyrået Entasis. Bygninger. Carlsbergdistriktet inneholder en rekke historiske bygninger knyttet til områdets historie som et viktig industriområde. Bortsett fra de som var direkte knyttet til ølbrygging finnes privatboliger og havepaviljonger. Kjente arkitekter som Vilhelm Dahlerup, Hack Kampmann og Carl Harild står bak flere av byggverkene. Elefantporten i forgrunnen av Ny Carlsberg Den ene av de fire elefantene som bærer elefantporten I 2008 ble 13 av bygningskompleksene og en have fredet av Kulturarvsstyrelsen og i 2011 ble Carlsberg utpekt til nasjonalt industriminne. Innsiden av Dipylon med frisen Portrettene på Dipylonfrisen og plaketten med «De gyldne ord» Elefantporten &-tårnet er tegnet av Vilhelm Dahlerup og oppført i 1901. Tårnet er Carlsbergområdets mest kjente landemerke og har navn etter de fire granittelefantene som flankerer porten og bærer tårnet på ryggen. Den er inspirert av Giovanni Lorenzo Berninis elefant som bærer en obelisk og som står utenfor kirken Santa Maria sopra Minerva i Roma. De fire elefantene er skapt av billedhuggeren Hans Peder Pedersen-Dan etter Dahlerups skisser. Tårnet har et gulvareal på kun 115 kvm, og er bygget i røde, ornamenterte fliser. Det fungerte opprinnelig som vanntårn og urtesilo. Dipylon eller dobbeltporten ble tegnet av Vilhelm Dahlerup og oppført i 1892. Porten er en dobbeltbuet portal og markerer Vesterbrosiden av inngangen til Ny Carlsberg. Bygningen hadde en dobbeltfunksjon; den var både maltkammer og klokketårn. Over klokken er skulpturgruppen «Klokkeslagerne» av Stephan Sinding. Klokken fungerer fremdeles. Buene er dekket av granitt. Over dem er det glaserte og røde taksten i et diagonalt mønster. På den ene siden av bygningen er det en dekorativ frise som fremstiller ni personer; Carl Jacobsen, hans ektefelle Ottilia, sønnene samt enkelte nøkkelmedarbeidere. SKAL DET VÆRE DET STADIGE FORMAAL SAALEDES AT DETTE BRYGGERI OG DETS PRODUKTER ALTID KUNNE STAA SOM ET MØNSTER OG VED DERES EXEMPEL VIRKE TIL Bryghuset ble reist i 1901 som Ny Carlsbergs nye bryggeri og erstattet en mindre bygning som fremdeles ligger på den andre siden av gaten. Arkitekter var Vilhelm Klein og Carl Harrild. Fasaden med balkong var inspirert av Palazzo Bavilaque i Verona. På taket står Carl Bonnesens skulpturgruppe «Thor kører sine bukke» utført i støpt bronse. Figurgruppen var opprinnelig et konkurranseforslag til konkurransen om en fontene til Langelinie som ble vunnet av Anders Bundgaard med «Gefionspringvannet». Carl Jacobsens villa er den tidligere privatboligen til Carl Jacobsen og hans familie. Bygningen ble tegnet av Hack Kampmann og bygget i 1882–1893. Den er utført i rød sten på granitt med detaljer i glaserte fliser. Inngangspartiet er markert med granittsøyler. Både eksteriør og interiør har omfattende ornamenter, dekor og symboler, blant annet hakekorset som var Ny Carlsbergs varemerke fra 1881. Carl Jacobsen og ektefellen bodde opprinnelig i hovedbygningen på Bakkegården, men huset ble ansett for å være usunt å bo i etter at 4 av ekteparets barn døde av barnesykdommer. Carlsbergmuseet ble bygget i tilknytning til Carl Jacobsens villa og ble benyttet til å huse det første Ny Carlsberg Glyptotek. Det hele startet i 1882 i vinterhaven som var bygget i forlengelse av villaen hvor skulpturene snart ble i flertall og utkonkurrerte plantene. Samme år ble samlingen åpnet for publikum.I de følgende årene ble museet gradvis utvidet slik at det i 1885 hadde tilsammen 19 gallerier. Vilhelm Dahlerup sto for utformingen av de første 14 galleriene mens Hack Kampmann laget de siste fire samt utførte en rekonstruksjon av vinterhaven. Etter at samlingene ble flyttet til det nåværende Ny Carlsberg Glyptotek ble bygningen brukt til ulike formål før den i 1915 ble gjort om til museum for bryggeriet. a>s skulptur av J.C. Jacobsen i forgrunnen. Carlsbergakademiet er den tidligere privatboligen til J.C. Jacobsen. Etter hans død fungerte den først som æresbolig for en person innen vitenskap, litteratur eller kunst før den ble gjort om til Carlsbergakademiet i 1995. Den første som hadde æresboligen som sitt hjem var filosofen Harald Høffding, etter han fulgte Niels Bohr som bodde her fra 1931 til sin død i 1962. Bygningen er tegnet av J.C. Jacobsen i samarbeide med N.S. Nebelong og ble bygget i 1853-1854 i klassisk italiensk villastil. I 1858 ble det føyet til en vinterhave og i 1876 ble vinterhaven Pompeji lagt til. Sistnevnte var utformet av J.C. Jacobsen og arkitekt P.C. Bønecke. Huset var dekorert med flere kunstverk av Bertel Thorvaldsen, blant annet «Aleksanderfrisen», seks relieffer og en statue av Hebe. Carlsberg Laboratorium ble tegnet av F.C. Thomsen og bygget i 1893-1896 i italiensk renessanse. Foran laboratoriet står en skulptur av J.C. Jacobsen som er utført av Vilhelm Bissen. Carlsberg Laboratorium er en internasjonalt anerkjent forskningsinstitusjon. Grunnleggeren anså at det var nødvendig å forstå ølets kjemi bedre for å kunne forbedre kvaliteten. I 1877 besluttet styret at det jevnlig skulle gis ut et tidsskrift hvor man offentliggjorde resultatene fra forskningen. Året før ble laboratoriet lagt under Carlsbergfondet og delt opp i en kjemisk og en fysiologisk avdeling. Først i 2004 ble disse slått sammen. Carlsberg Laboratorium kom inn under Carlsberg igjen i 1972 og gikk gjennom en større utvidelse i 1976. Institusjonen er nå en del av Carlsberg Forskningscenter. Kridttårnet er et fyr som ble reist i 1883. Navnet skriver seg fra kalkstenen som er tårnets dominerende byggemateriale og som kommer fra Faxe syd for København. Tårnet står på et fundament av granitt og har en glasslykt i toppen. Fyret kom med elektrisk lys som hadde blitt introdusert til Gamle Carlsberg året før som et av de første stedene i København. Kridttårnet er tegnet av P.C. Bønecke og skulle sammen med Stjerneporten markere hovedinngangen til Gamle Carlsberg på Pasteursvej. Porten har navn etter den tolvtakkede stjernen J.C. Jacobsen registrerte som bryggeriets varemerke i 1881. Carl Jacobsen ønsket å vise at også en skorsten i et industrianlegg kunne være vakker i seg selv. Han engasjerte Vilhelm Dahlerup og byggmester P.S. Beckmann til oppdraget. Den snodde skorstenen er 56 meter høy og har motiver med egyptiske lotusblomster og replikaer av vannkasterne fra Notre-Dame i Paris. Skorstenen ble reist i 1900. Historiske haver. De hengende haver nederst i Akademihaven Carlsbergområdet inneholder to historiske haver som ble anlagt i bryggeriets tidligste år. Den ene er J.C. Jacobsen have også kalt Akademihaven og som var J.C. Jacobsens private have. Det er en have i engelsk stil og ble anlagt i 1848-1849 i tilknytning til villaen. Haven ble utformet av landskapsarkitekt Rudolph Rothe som var en personlig venn av Jacobsen. Haven er skjermet fra omgivelsene med trær og hekker og inneholder stier, plener og en dam. Haven har mange sjeldne trær og planter og noen av dem ble brakt hjem til Danmark av J.C. Jacobsen fra reiser han foretok. Da huset gikk over til å huse Carlsbergakademiet gikk haven over til å bli kalt Akademihaven. Deler av haven ble utvidet på midten av 1960-tallet av arkitekt Svend Eske Kristensen og er en såkalt hengende have. Ny Carlsberg have er den tidligere private haven til Carl Jacobsen som ble anlagt i tilknytning til hans villa. Den er holdt i en strengere stil enn Akademihaven og inneholder mange kopier av klassiske skulpturer. Den nye bydelen. Masterplanen for området heter «Vores Rum» og i denne har Entasis kommet med forslag for videreutvikling og bebyggelse av området. Området er under prosjektering av Carlsberg Ejendomme som er en del av Carlsberg A/S for å utvikles til en ny bydel. Prosjektet startet under navnet «Vores By», men dette er senere endret til Carlsberg Byen. Carlsberg Byen har egen nettside med oppdaterte innlegg om utviklingen av området. Det er planer om å anvende den gamle godsbanegård Station Hof som ny stasjon for Carlsberg Byen. Ekteparet Christian og Signe Cold som står bak arkitektbyrået Entasis har vunnet flere priser for planene. I 2009 mottok de Nykredits Arkitekturpris og samme år vant de World Architecture Festival i Barcelona. MT «Bergebragd» (1968). MT «Bergebragd» var et tankskip bygget ved S som byggenummer 189. Levert til rederiet Sig. Bergesen d.y. & Co. i juli 1968. Solgt til Hellas i 1973. Hugget i Taiwan i 1980 Max Schmelinghallen. Max Schmelinghallen (tysk: Max-Schmeling-Halle) er en flerbrukshall i Prenzlauer Berg i Berlins bydel Pankow. Hallen ble oppkalt etter den tyske verdensmester i tungvektsboksing mellom 1930 og 1932 Max Schmeling. Den ble åpnet 14. desember 1996 under nærvær av Max Schmeling. Hallen ble oppført i forbindelse med Berlins søknad om olympiske sommerleker i 2000 og skulle brukes som boksearena. Da valget av arrangør falt på Sydney, ble hallen omgjort til flerbrukshall. I tillegg til håndball, basketball og volleyball brukes hallen til konserter. Max Schmelinghallen ligger umiddelbart inntil Friedrich Ludwig Jahn Sportpark. Andreas Berg (1861–1944). Andreas Berg (født 4. oktober 1861 i Trondhjem, død 29. juni 1944) var en norsk overrettssakfører, banksjef og politiker (H). Han hadde studentereksamen fra Trondhjems katedralskole fra 1879 og juridisk embedseksamen fra 1883. Berg var edsvoren fullmektig hos byfogden i Fredrikstad 1883–1885, overrettssakfører i Trondhjem 1885–1901 og administrerende direktør i Den Nordenfjeldske Kreditbank 1900–1928. Han var styremedlem i flere banker og bedrifter samt innehaver av en rekke tillitsverv, blant annet som ordfører i Trondhjems Arbeiderforening 1895–1897, ordfører i Trondhjem Aktiebryggeris representantskap 1899–1904 og formann i tilsynskommisjonen for Trondhjem-Tønsetbanen fra 1902. Berg var medlem av Trondhjem bystyre fra 1896, herav ordfører 1899–1901 og 1908–1910, og innvalgt på Stortinget fra Trondhjem og Levanger 1904–1906. Han var medlem av Stortingets spesialkomité i forbindelse med konsulatsaken. Schloss Hirschberg (Nordrhein-Westfalen). Schloss Hirschberg var et jaktslott tilhørende Kurköln som stod på grunnmuren til en eldre borg. Slottet befant seg i Hirschberg, som idag er en bydel i byen Warstein. Ved siden av den tidligere hestestallen ligger hovedporten fra 1700-tallet, som er den eneste bevarte delen av bygningskomplekset. På 1800-tallet ble den under navnet Hirschberger Tor integrert i bygningskomplekset til det tidligere Stift Wedinghausen i Arnsberg. 2012 i Sør-Korea. __TOC__ Begivenheter i året 2012 i Sør-Korea. Johann Conrad Schlaun. Johann Conrad Schlaun (født 5. juni 1695 i Nörde i Fyrstbispedømmet Paderborn, død 21. oktober 1773 i Münster) var en tysk offiser og arkitekt under barokken. Schlaun er kjent som arkitekten bak en rekke slott og klostre i Westfalen og andre deler av det vestlige Tyskland. Hard Knocks. «Hard Knocks» er en amerikansk rock and roll-sang, skrevet av Joy Buyers. Elvis Presley fremførte den i Paramount-filmen "Roustabout" (1964). Charlie Rogers (Presley) sang den med band foran et publikum. Presley spilte inn sangen i Paramount Sound Stage 2. mars 1964. Den ble utgitt på LP-platen "Roustabout" (RCA Victor LSP 2999 (stereo) og RCA Victor LPM 2999 (mono)) i 1964. Paramount-produsent var Joseph Lilley. Urodidae. Urodidae er en artsfattig gruppe av små sommerfugler som hører til gruppen Apoditrysia. Familien omfatter tre slekter som tidligere ble ført til familien Yponomeutidae. Utseende. Mellomstore møll (arten som forekommer i Norge har vingespenn 17-18 millimeter) med forholdsvis brede, avrundede, grå vinger. De søramerikanske artene kan minne om familien Zygaenidae. Levevis. Arten som forekommer i Norge har larver som lever på bladene av osp ("Populus tremula"). I Norden har den én generasjon hvert år som flyr i mai-juli, lenger sør er det to generasjoner hver sommer. Arten kan også finnes på viere ("Salix" spp.). Kilde. Aarvik, L. og Lønnve, O.J. 2011. "Wockia asperipunctella" (Bruand, 1851) (Lepidoptera, Urodidae), a species and a family new to Norway. Norwegian Journal of Entomology 58: 128-130. Heiðindómr ok mótgangr. "Heiðindómr ok mótgangr" er Helheim sitt sjuende studioalbum. Det ble utgitt på CD og DVD i begrensede opplag i 2011. DVDen har materiale fra Infernofestivalen i Oslo (2009), With Full Force på Roitzschjora flyplass i Löbnitz, Tyskland (2009) og dessuten tre musikkvideoer, blant dem en med en gjesteopptreden av Høst fra Taake. CD. Alle tekster skevet av V'gandr om ikke annet er angitt. Kristian Bryn. Karl Emil Kristian Bryn (født 13. februar 1869 i Trondhjem, død 13. mai 1942) var en norsk overrettssakfører, banksjef og politiker (FV). Han hadde studentereksamen fra 1887 og juridisk embedseksamen fra 1891, og var sakførerfullmektig hos overrettssakfører Sverre Olafssøn Klingenberg 1891–1894, praktiserende overrettssakfører i Trondhjem 1894–1911 og administrerende direktør i Trondhjems Sparebank fra 1911. Bryn var også fungerende direktør i Norges Banks avdeling i byen i 1909. Bryn var blant annet ordfører i Trondhjems Arbeiderforening 1900–1901, styreformann i Trondhjem Aktiebryggeri, styreformann i Trondhjems Arbeiderforenings Spareskillingsbank, styremedlem i Centralforeningen for Norges Sparebanker 1914–1928 og ordfører i Fellesbankens representantskap. Han var også medlem av Trondhjem bystyre 1899–1928, herav varaordfører 1899–1904 og 1908–1910 og ordfører 1923–1925. Som ordfører representerte han Frisinnede Venstre. Han var sønnesønn av eidsvollsmann og byfogd Thomas Bryn, bror av patentingeniør Alfred J. Bryn samt svigerfar til entreprenør Haakon Eeg-Henriksen. Mersin (provins). Mersin er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 15 737 km². I 2010 hadde Mersin 1 647 899 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Mersin. Provinsen ligger sør i Tyrkia og grenser til provinsene Antalya i vest, Adana i øst, Konya, Karaman og Niğde i nord og i sør har den en over 32 mil lang kystlinje mot Middelhavet. Baeotus. Baeotus er en slekt av sommerfugler som tilhører den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Store, robuste sommerfugler (vingespenn 80 – 100 mm). Slekten "Baeotus" ligner til forveksling den afrikanske slekten "Charaxes" (Charaxinae), men er ikke i nær slekt med denne. De har sterke farger både på over- og undersiden, og bakvingen ender i tre tynne stjerter. Oversiden har mørk grunnfarge, med store, metallisk grønne eller blå felter. Undersiden er lysgrå med tallrike tynne, svarte streker, dessuten gjerne noen røde flekker. Levevis. Disse sommerfuglene drikker ofte fra råtnende frukt. Utbredelse. Slekten finnes bare i et begrenset område mellom Colombia og den vestre delen av Amazonas. Historis. "Historis" er en slekt av sommerfugler som tilhører den store familien flikvinger (Nymphalidae). Disse store og robuste artene finnes bare i skog i Sør-Amerika. Den best kjente arten er "Historis odius", som utmerker seg med en ubehagelig lukt. Utseende. Store, robuste sommerfugler (vingespenn 80 – 100 mm), brunrøde og svarte med sigdformede forvinger, vingenes underside ligner et vissent blad. Levevis. Disse sommerfuglene drikker ofte fra råtnende frukt. Larvene lever på trær i slekten "Cecropia" (neslefamilien, Urticaceae). Utbredelse. "Historis odius" finnes fra det sørlige USA i nord til Argentina i sør, mens "H. acheronta" har en litt mer begrenset utbredelse fra Mexico til Brasil. Begge artene finnes også i Vest-India. Pycina zamba. "Pycina zamba" er en sommerfugl som tilhører gruppen Apaturinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En stor og kraftig sommerfugl med noe flikete vinger. Arten ligner overflatisk på en stor admiral ("Vanessa atalanta"). På oversiden er den farget i svart, rødt og hvitt. Undersiden av forvingen er rød ved roten, med et bredt, svart skråbånd i midten, utenfor dette mørkbrun med noen hvite flekker som danner et krumt bånd, bakvingen er brunspraglete med noen små øyeflekker. Levevis. Arten lever for det meste oppe i trekronene. Larvene utvikler seg på planteslekten "Urrera". Systematisk inndeling. Artens plassering innen Nymphalinae er usikker. Muligens bør den regnes til gruppen Coeini, eventuelt til Nymphalini. Noen inndelinger opererer med en art til i slekten, "Pycina zelys", andre regner denne som en underart av "P. zamba". Horten Futsal. Horten Futsal er et futsallag fra Horten i Vestfold. Laget spiller i Eliteserien i futsal. Vegakameratene. Vegakameratene (stiftet 2002) er et norsk futsallag fra Vega i Nordland, med base i Trondheim. Klubben ble i sesongen 2010-11 seriemestere i Eliteserien i futsal, og deltok i UEFA Futsal Cup høsten 2011. Der tok laget seg videre til hovedrunden, som første norske lag noen gang. Vegakameratene vant Eliteserien i futsal 2011/12, og skal dermed delta i UEFA Futsal Cup høsten 2012. Nidaros Futsal. Nidaros Futsal (stiftet 4. januar 2004) er et norsk futsallag fra Trondheim. Laget spiller i Eliteserien i futsal. Nidaros ble seriemestere i 09. Junonia. Junonia er en slekt av sommerfugler som hører til den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). De lever i tropiske og subtropiske områder over hele Jorden, mangler i Europa. Utseende. Middelsstore til store (vingespenn 40–110 mm) sommerfugler. "Junonia"-artene er brune eller oransje med oransje og blå flekker og ligner medlemmer av Nymphalini. Noen arter har store, blå eller rosa flekker på vingene. Larvene er tornete. Levevis. Junoniini er gode flygere og kan vandre en god del. Larvene lever på mange forskjellige planter, blant andre kjemper ("Plantago"). Mange av artene kan forekomme i flere fargeformer (morfer). Systematisk inndeling. Mange av artene her blir i noen klassifikasjoner ført til slekten "Precis". Huang Yongsheng. Huang Yongsheng (forenklet kinesisk: 黄永胜, tradisjonell kinesisk: 黃永勝, pinyin: "Huáng Yǒngshèng"; født 1910 i Xianning i provinsen Hubei i Kina, død 26. april 1983) var en general i Folkets Frigjøringshær i Folkerepublikken Kina. I 1955 fikk Huang graden "Shang Jiang" (generaloberst), og fortsatte å stige i gradene gjennom 1950- og 1960-årene, til han endte opp som Lin Biaos stabssjef under Kulturrevolusjonen. På grunn av sine nære bånd til Lin Biao ble han utrensket etter Lins død i 1971. Hypolimnas. Hypomlimnas er en slekt av sommerfugler som hører til den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). De lever i tropiske og subtropiske områder i den gamle verden, mangler i Europa. Utseende. "Hypolimnas misippus". Denne arten etterligner monarksommerfugler "Hypolimnas dexithea", en art med takkede vinger Store, bredvingede, kontrastrikt tegnede sommerfugler. Oversidens bunnfarge er svart med hvite, rosa, grønne eller blå flekker og bånd. Vingenes ytterkant er bølgete til tannet. Noen arter etterligner monarksommerfugler i slekten "Danaus" og har et avvikende utseende. Levevis. Junoniini er gode flygere og kan vandre en god del. Larvene lever på mange forskjellige planter, blant andre kjemper ("Plantago"). Mange av artene kan forekomme i flere fargeformer (morfer). Utbredelse. Slekten finnes i Afrika, Sørøst-Asia og Australia. Konya (provins). Konya er en av Tyrkias 81 provinser. Det er landets største provins med en areal på 38 257 km². I 2007 hadde Konya 1 959 082 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Konya. Provinsen ligger sørvest i Tyrkia og grenser til provinsene Ankara i nord, Isparta, Afyonkarahisar og Eskişehir i vest, Mersin, Karaman og Antalya i sør og Niğde og Aksaray i øst. Precis. "Precis" er en slekt av sommerfugler som hører til den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). De lever i tropiske og subtropiske områder i Afrika og Asia. Utseende. "Precis octavia", tørketidsform. Denne er en av de fargerike artene Middelsstore (vingespenn gjerne rundt 5 centimeter), bredvingede, kontrastrikt tegnede sommerfugler. Oversidens bunnfarge er svart med hvite, rosa, grønne eller blå flekker og bånd, oversiden kan også ha en brunlig grunnfarge. Vingene har ofte øyeflekker. Vingenes ytterkant er bølgete til tannet. Disse artene har gjerne regntids- og tørketidsformer som kan se ganske ulike ut. Levevis. Junoniini er gode flygere og kan vandre en god del. Larvene lever på mange forskjellige planter, blant andre kjemper ("Plantago"). Mange av artene kan forekomme i flere fargeformer (morfer). Utbredelse. Slekten slik den her er avgrenset finnes bare i Afrika. Imidlertid blir ofte en del sørøst-asiatiske arter også inkludert. Systematisk inndeling. Formrikdommen innen denne slekten gjør det vanskelig å avgjøre hvor mange arter det faktisk dreier seg om. Brunt isbrem. Brunt isbrem er en isbrem langs kysten av Coats Land i Antarktis. Den strekker seg fra Dawson-Lambton-breen i sørvest til Stancomb-Wills istunge i nordøst. Den britiske Royal Society Expedition anla en base på isbremmen i forbindelse med det internasjonale geofysiske år 1957–58, som senere har blitt utvidet til Halley Research Station. Isbremmen ble observert av Scotia-ekspedisjonen i mars 1904. Den er navnsatt av UK Antarctic Placenames Committee etter den britiske meteorologen David Brunt, sjefsfysiker i Royal Society i perioden 1948–57 og pådriver for Royal Society Expedition til denne isbremmen i 1955. Karaman (provins). Karaman er en av Tyrkias 81 provinser. Dens areal er 8 818 km². I 2007 hadde Karaman 226 049 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Karaman. Provinsen ligger sørvest i Tyrkia og grenser til provinsene Konya i nord, vest og øst, Mersin i sør og til Antalya i sørvest. Polidoro Virgili. Polidoro Virgili, også kjent som Polydore Vergil Polidoro Virgili (engelsk "Polydore Vergil", latin "Polydorus Vergilius") (ca 1470 – 18. april 1555) var en italiensk prest, kritisk historiker, latinsk forfatter og humanist, også kjent som PV Castellensis eller Castellensis Castellesi, som ble naturalisert engelsk. Han er best kjent som en samtidshistoriker fra tidlig på Tudortiden. Han ble ansatt av kong Henrik VIII av England, som ønsket å distansere seg fra sin far Henrik VII så mye som mulig, for å dokumentere både sitt eget som sin fars liv. Hvor historiske nøyaktig, særlig angående Henrik VII, er diskutabelt, men hans verk er fortsatt ansatt som betydningsfullt da han var en av de få som til en viss grad hadde tilgang til Henrik VIII. William Shakespeare gjorde bruk av hans arbeid som bakgrunn for historiske dramaer satt i England. Liv. Polidoro ble født i Urbino og var en slektning av kardinal Adriano Castellesi (Hadrianus Castellensis) fra Castro i Etruria i dagens Latium. Han var sønn av Giorgio Virgili og sønnesønn av Antonio Virgili, en «ekspert på medisin og astrologi», professor i filosofi ved Universitet i Paris. Hans bror Giovanni Matteo underviste i filosofi ved Universitet i Pavia og en annen bror var handelsmann i London. Polidoro ble ordinert som prest i desember 1496. Han studerte teologi, filosofi og historie ved Bologna og Padova, hvor han ble en elev av Filippo Beroaldo. Han ble deretter satt i tjeneste hos tjeneste Guido Ubaldo (Guidobaldo), sønn av Federico da Montefeltro, hertug av Urbino, som hans sekretær (før 1498, i henhold til dedikasjonen i hans første bok "Liber Proverbiorum", april 1498, hvor han refererte til seg selv som fyrstens klient). Hans andre bok, "De Inventoribus Rerum", er dedikert til Guido Ubaldos lærer, Ludovicus Odaxius, fra Urbino, i august 1499. Etter en periode som "camerlengo", kammerherre, for pave Alexander VI kom han til England i 1501 som innkrever av peterspenger (en kollekt fra legfolk som var øremerket Den hellige stol) for kardinal Adriano Castellesi. Som Castellesis' stedfortreder ble tok han bispedømmet Bath and Wells i oktober 1504 som Castellesi formelt satt på fra 1504 til 1518. Det var på anmodning av kong Henrik VII at han begynte på sitt verk "Historia Anglica", et verk som tilsynelatende ble påbegynt så tidlig som 1505, ikke ble fullført før i august 1533, som er datoen for dens dedikasjon til kong Henrik VIII og ble utgitt først året etter. Polidoro fikk engelsk statsborgerskap i 1510 og i 1513 fikk han "prebende" («kosthold», det vil si inntektene fra et kirkelig pastorat) av Oxgate i St. Pauls katedral, en inntekt han behold selv etter at han reiste tilbake til Urbino. På kant med Wolsey. En mektig figur i England kom forstyrrende inn i Polidoros liv: Den ambisiøse Thomas Wolsey, som hadde blitt almoner ved Henrik VIIIs tiltredelse i 1509, og ved 1514 ble han rikskansler, som kongens fremste rådgiver og "alter rex" («den andre kongen»), og ble således den fremste i nær alle saker innenfor staten, og mektig figur innen kirken. Også i 1514 ble han erkebiskop av York, en geistlig posisjon kun etter erkebiskopen i Canterbury. Wolsey aspirerte til å bli en av pavens kardinaler, hvilket vil forfremme han over erkebiskopen av Canterbury. Polidoro informerte paven om Wolseys plan om å bli kardinal og rådet at det var lite gunstig. Andrea Ammonio, en italiensk prest som paven hadde sendt til England, var blitt Henrik VIIs latinske sekretær, og i 1511 ble han sekretær for Henrik VIII. Ammonio ønsket å bli den neste innsamleren av peterspengene etter Polidoro. Han fanget opp et brev til sin overordnete som komprimerte Polidoro. Ammonio viste brevet til Wolsey, og med dette som bevis ble Polidoro anklaget for å ha undergrave det harmoniske forholdet mellom England og Roma. Polidoro ble fengselet og sendt til forvaring i Tower of London. Fra fengselet sendte Polidoro et brev til Wolsey hvor han krypende ba om nåde og hvor han tryglet på grunn av den raskt kommende julen, forsoningens tid, om han også kunne bli tilgitt. Polidoro hadde også noen mektige beskyttere; pave Leo X skrev til kongen på hans vegne. Hans bønn ble til sist hørt, og på juleaften den 24. desember 1515 ble Polidoro satt fri, men hadde mistet posisjonen som innsamler. Han oppga livet som diplomat og henga seg deretter for litteraturen. Fengslingen gjorde Polidoro til en besluttsom fiende av Wolsey, og hans syn på Wolsey kom til uttrykk i hans "Historia Anglica" og siden videreført av andre forfattere. Forfattervirksomhet. I 1525 utga han sin første utgave om "Gildas", en britonsk helgen som døde i 570. Han dedikerte verket til Cuthbert Tunstall, biskop av London. Det neste året hans "Liber de Prodigiis" ble utgitt, dedikert til Francesco Maria I Della Rovere, hertug av Urbino. En gang rundt 1538 forlot Polidoro England og reiste tilbake til Italia for en del tid. Han klagde i denne perioden på at hans sykdom og dårlige helse forhindret ham fra å gjøre daglige notater om samtidens hendelser, noe som var hans vane. Mot slutten av 1551 dro han tilbake til Urbino hvor han tilsynelatende oppholdt seg til han døde i 1555. Han hadde blitt naturalisert som engelsk fra 22. oktober 1510 og holdt flere geistlige utnevnelser i England. I 1508 ble han utpekt til erkediakon av Wells og som nevnt i 1513 til prebende av Oxgate i St. Pauls katedral, begge posisjonene beholdt han etter at han hadde reist tilbake til Urbino. Det var ikke uvanlig på denne tiden. Bestemte geistlige posisjoner ble gitt for at personer skulle få inntekter. Det var ikke påkrevd at man møtte opp for posisjonen. Han forlot England i 1551, noe som var på den tiden som Henrik VIII hadde begynt bruddet på paven og plassere seg selv som overhode av den engelske kirke. Polidoro skal ha vært en av de lærde som signerte "Act of Supremacy", loven om overhøyhet (1534) og som bestemte at den engelske monarken var leder av den engelske kirke, og i praksis et brudd med den katolske kirke. Polidoro skal også ha vært en aktiv deltaker til annulleringen av Henrik VIIIs skilsmisse fra Anna av Kleve i 1540. Den første utgaven av "Historia Anglica" (i 26 «bøker» eller deler) ble trykt i Basel i 1534. Bok 27 handlet om styret til Henrik VIII fram til Edvard VIs fødsel og som ble lagt til den tredje utgaven som kom i 1555. Polidoro hevder å ha vært med omsorgsfull i innsamlingen av materiale til dette verket, og for ha benyttet utenlandske som engelske historikere. Av denne grunn, bemerket han, vil de engelske, skotske og franske finne ting som er rapportert på hans sider forskjellig fra hva de er vant til å ha hørt om dem i deres egne land. I hans leting etter informasjon henvendte han seg til Jakob IV av Skottland for en liste over skotske konger og deres annaler; men selv ikke hans vennskap med Gavin Douglas kunne få ham til å akseptere de historiske teoriene til den sistnevnte som sporet stamtreet til skottene ned til den forviste sønnen av en konge fra Athen og Scota, den legendariske datteren av en egyptisk farao. En tilsvarende skepsis fikk ham til å tvile på pålitelighet til Geoffrey av Monmouth og dennes legendariske konger av Britannia, og således bidro til John Lelands "Defensso Gallofridi" og "Assertio Incomparabilis Arturii", sistnevnte avhandling diskuterte hvor historisk myten om kong Arthur egentlig var. Polidoro selv slo fast at Polidoro uttrykte åpent sin oppfatning om historikerens oppgave og ansvar i sin dedikasjon til kongen. Han beklaget det faktum at det finnes ingen tilstrekkelig historie om England, og anså at kirkekrønikene var «kjedelige, primitive, kaotiske og bedragerske», skjønt han verdsatte William av Malmesbury og Matthew Paris. Hans egen hensikt var å skrive en historie som var både sannferdig og oppbyggelig. Historie «er tidens eneste unike, sikre og trofaste vitner, som tilflyter like mye til forfatterens ære som til etterslekten». Hans hensikt er å fortelle sannheten. «Jeg håper,» skrev han, «at det vil være til min fordel å være italiener, og fortelle alt med sannhet.» En historiker skal aldri bli «så vågal til å åpne seg for falske ting, heller ikke så forsømmelig ved ikke å ytre enhver sannhet». En tendensiøs fortelling må unngås, historikeren må holde seg til sannheten uten partiskhet eller misunnelse. Særskilt mislikte han gjetninger og han beklaget tendensen til en del patriotiske forfattere til å tilskrive legendariske opprinnelser til deres land: «...så lett er sannheten alltid misfarget av oppdiktete fantasier». En sannferdig historie skal nedtegne både det gode som det dårlige. Polidoros skeptiske instinkt førte til at han fikk mange fiender blant de lærde, og en smedekampanje ble ført mot ham, blant annet ble det hevdet at hans manuskripter var fylt av feil og at han stjal engelske bøker fra bibliotekene og sendte dem til Roma. Det er hovedsakelig fra tiden til Henrik VI av England, hvor de samtidige nedtegnelser begynner å svikte, at Polidoros historieverk er nyttig. Han må ha vært personlig kjent med mange av de menn som hadde minner tilbake til begynnelsen av Rosekrigene. Til tross for hans skeptiske innstilling var John Sherren Brewer på midten av 1800-tallet den første som tvilte på Polidoros autoritet for redegjørelsen av styret til Henrik VIII, og Polidoros avsky mot Wolsey er åpenbar i den tredje utgivelsen av "Historia Anglica". Likevel har hans sosiale og geografiske skildring av England og Skottland etterlatt mange interessante detaljer for senere historikere. Polidoros "Adagia" (Venezia, april 1498) var den første samlingen med latinske ordtak som noen gang ble trykket og kom før den tilsvarende til Erasmus av Rotterdam med to år, selv om Erasmus hevdet at hans utgave hadde kommet ut først. Polidoro slo skarpt fast hva som var riktig i forordet til "De Inventoribus Rerum" i 1499. Erasmus forklarte at han ikke hadde hørt om Polidoros bok da han utga sin egen. Med det ble Polidoro bløtgjort, og vennskapet mellom dem, skjønt tidvis anstrengt, kunne fortsette. Likevel irriterte dette åpenbart Polidoro nok til at han diskuterte det i en epistel til Richard Pace som siden ble trykket i utgaven av "Adagia" i 1521. En lignende bok om bibelske ordtak (553 i antall) ble dedikert til Wolseys etterfølger, Richard Pace, og i denne ble det også trykket et interessant brev som ble sendt i juni 1519 hvor Polidoro nevner mange av sine engelske venner, fra Thomas More til erkebiskop William Warham til Thomas Linacre og Cuthbert Tunstall. Boken "De Inventoribus" (Paris, 1499), som behandlet opprinnelsen til alle ting, det være seg kirkelig eller verdslige, besto opprinnelig av kun syv bøker, men ble utvidet til åtte i 1521. Den ble meget populær og ble raskt oversatt til fransk (1521), tysk (1537), engelsk (1546) og spansk (1551). Alle utgavene ble imidlertid forbudt av pave Gregor XIII i 1576 og havnet i "Index librorum prohibitorum" («Fortegnelse over forbudte bøker») grunnet at noen utsagn fornærmet en del geistlige. "De Prodigiis" ble også en meget populær bok og ble oversatt til italiensk (1543), engelsk (1546) og spansk (1550). Denne avhandlingen tar form som en dialog på latin mellom Polidoro og hans venn fra Cambridge, Robert Ridley. Samtalen skjer utendørs ved Polidoros landsted utenfor London. Hans hensikt er fremme problemer og gi historiske illustrasjoner og som hans venn forklarer, rasjonaliserer og avskriver så godt han kan. Her, som "Historia Anglica", er det åpenbart at forfatteren med stolthet viser fram sin yppelige latin som i henhold til sir Henry Ellis' mening var renere enn noen av hans samtidige. Verker. Polidoro Virgili utga sitt første verk i 1496. Det var en utgave av Niccolò Perottis kommentar om den romerske forfatteren Martialis' epigrammer, "Cornucopiae". To år senere utga han sin "Prouerbium Libellus", eller "Adagia", og i 1499 kom "Inuentoribus Rerum". Etter at han hadde trukket seg fra politikken og diplomatiet omarbeidet og utvidet han sine litterære tekster og utga en utvidet utgave av "Inuentoribus Rerum" i 1521. På samme tid ble en revidert og utvidet "Prouerbium Libellus" utgitt. Han fullførte et helt nytt prosjekt i 1525: hans utgave av Gildas. I 1526 ble "Adagia" revidert. På forespørsel fra Erasmus gjorde Polidoro en oversettelse av Dio Chrysostoms "De Perfecto Monacho", en romersk forfatter fra samme historiske epoke som Martialis, og som han utga i 1530, fulgt av "Dialogi de Prodigiis". Deretter, i 1534, kom den første utgaven av Anglica Historia, den første reelle og historisk kritisk verket om Englands historie, som ble trykket i Basel. I 1545 utga Polidoro en samling med dialoger: "De Patienta", "de Vita Perfecta", "de Veritate et Mendacio". I 1546 kom den andre utgaven av "Anglica Historia" og en tredje utgave ble utgitt i 1555, og som utvidet denne med redegjørelser av hendelsene fra 1509 til 1537. Alle de nevnte bøkene behandlet historiske spørsmål, men kun tre av dem er historiske i sitt vesen. De er "De Inuentoribus Rerum", hans utgave av "Gildas" og "Anglica Historia". "De Inuentoribus Rerum". "De Inuentoribus Rerum ble skrevet på kun tre måneder i 1499. Den beskriver i tre bøker «de første opphavelige» til alle menneskelige aktiviteter. I bok I er gudenes opprinnelse beskrevet og ordet «gud» er undersøkt, foruten også slike emner som skapelse, ekteskap og religion. Den andre boken dekker, blant andre emner, lov og militærvitenskap, men også penger og kostbare metaller. Den tredje bok gikk videre med forretningene til bønder, arkitekter og kommersielle aktiviteter. Ettersom denne boken ble meget populær, produserte Polidoro ytterligere fem bøker viet "initia institorum rei Christianæ". Han mente antagelig at det ville være populært, men det tjente et annet, og kanskje en viktigere hensikt: det var en konsesjon mot det katolske kirke som hevdet at "De Inuentoribus Rerum" var et kjettersk og fordervet skrift. Det mest interessante ved Polidoros verk er ikke kritikken av den katolske praksisen med avlat eller skolastikken, men den umåtelige industri som ble behandlet i samlingen og Polidoros måte å foregripe moderne utvikling, eksempelvis den vitenskapelige tilnærmingen til religion, hvilket viser at Polidoro var mer progressiv enn mange av sine samtidige. Han betraktet selv "Inuentoribus Rerum" og "Adagia" som sine mesterverker. Det er i disse to verkene, framfor "Anglica Historia", som gjorde Polidoro Virgili til en berømthet både i England som på det europeiske fastlandet. Hans senere berømmelse er også basert på disse to bøkene. "Gildas...de calamitate, excidio et conquestu Britanniae". Polidoros utgave av Gildas' verk fra 500-tallet, "De Excidio et Conquestu Britanniae", var den første tekstkritiske utgaven av en engelsk historisk tekst. Ved utgivelsen av denne utgaven, reflekterte han over den voksende interessen for førklassiske tekster blant tyske og italienske lærde. Denne interessen hadde sitt utløp hovedsakelig fra en selvbevist nasjonalisme som gjorde det merkelig for i det minste en utlending å velge en tekst om Britannia. Polidoro hadde imidlertid et motiv; dette prosjektet ga en bakgrunn for hans posisjon hvor han avviste fortellingene om kong Arthur av britene som ikke en historisk, men legendarisk figur. Denne teksten ble derimot redigert av Bishop Tunstall og Robert Ridley som endret teksten for å gjøre den enklere, og fjernet en del kritiske punkter angående kirken, noe som etterlot teksten en del skamfert. Teksten ble til sist utgitt i 1525. "Anglica Historia". Manuskriptet (MS) er i dag oppbevart i Vatikanbiblioteket. De to bindene det består av ble gitt til hertugens bibliotek i Urbino i 1613 av Polidoros grandnevø. Selv om han uttrykte i dets forord at det var i hånden til Polidoro Virgili, ble det en del debatt om forfatterskapet til verket. Tidligere ble "Anglica Historia" tidvis tilskrevet Federico Veterani. Denne misforståelsen ble ført fram i en kolofon i det andre bindet ved at det har en helt annen håndskrift. Det uttrykker: «Jeg, Federico Veterani, skrev dette verket». Håndskriften for resten av manuskriptet er åpenbart den til Polidoro. Den flytende, kursive håndskriften er identisk til Polidoros andre verker. En mulig forklaring for Veteranis bemerkning er at Polidoro etterlot manuskriptet til Veterani for oppbevaring og som satte inn kolofonen for knytte manuskriptet til hans andre bokskatter. På det viset kunne det ikke ble skadet eller gå tapt under pavens invasjon i Urbino i 1516. Små, isolerte notater med Veteranis håndskrift er også funnet gjennom hele manuskriptet, men alle disse er henvisninger til trykkeren eller skriveren for å gjøre en rettmessige kopi. Sistnevnte er det mest sannsynlige: Polidoro ville antagelig ha ønsket å presentere et vakkert manuskript til kong Henrik VIII istedenfor en trykt bok og ettersom Veterani var den mest berømte skriver på den tiden, ville det være logisk at Polidoro ba ham om å gjøre det. Om dette skjedde eller ikke kan dog ikke bli sagt med sikkerhet ettersom en slik kopi av Veterani aldri ble funnet. Manuskriptet til "Anglica Historia" er delt inn i en rekke bøker eller deler. Bok I-VI beskriver den tidlige historie opp til den normanniske erobringen av England. Bok VII redegjør for Vilhelm Erobreren og Vilhelm Rufus. De påfølgende bøkene beskriver et kongestyre per bok og ender med begynnelsen av Henrik VIIIs styre i bok XXV opp til 1513. I 1534 kom den første trykte utgaven, en folio med dekorasjoner fra trykkeriet i Basel. Mens denne utgaven er tilsvarende med manuskriptet (MS), er endringene for omfattende til å bli karakterisert som omskriving. Isteden synes det som om Polidoro har begynt på nytt med manuskriptet som rettledning. Hovedutkastet til den omskrevne versjonen har antagelig skjedd mellom 1521 og 1524; en frase som «til denne dag, som er 1524» er en indikasjon. Noe annet er at han referer til å ha vært erkediakon av Wells for fjorten år, noe som antyder 1521 ettersom han var underordnet i 1507. Innholdet og stilen i verket ble justert og dessuten ble bok VII i manuskriptet delt i to bøker: VII og et nytt VIII. De påfølgende bøkene ble likeledes nummerert på nytt. Den nye bok VIII ble viet helt og holdent Harald Godwinson; tilsvarende ble de to normanniske kongene gitt deres egne bøker: IX. Den første trykte utgaven hadde to nye bøker og endte med Henrik VII i bok XXVI fram til 1509. En ny utgave kom i 1545. Denne versjonen ble også avsluttet i 1509, men var blitt betydelig revidert. Disse endringene var delvis en forbedring av utsagn som hadde blitt politisk brysomme, delvis merknader om engelske institusjoner for engelske lesere, men hovedsakelig for å forbedre latinen for europeiske lesere. Den tredje og siste utgaven ble utgitt i 1555, det samme året som Polidoro Virgili døde. Endringene var mindre drastiske, kun stilistiske og langt færre enn i de tidligere revisjonene. Viktigheten av denne utgaven er at den inkluderte en redegjørelse av Henrik VIIIs styre opp til 1537. Årsaken til hvorfor han valgte året 1537 for å avslutte fortellingen er at Polidoro hevdet at det meste av hans arbeid på den siste boken ble gjort samtidig med hendelsene og at arbeidet ble forstyrret av et besøk til Italia. Det må referere til hans besøk til Italia i 1533 og tilsvarende er perioden fra 1530 til 1537 behandlet langt mer flyktig enn resten av boken. Denys Hay finner det rimelig å anta at Polidoro i begynnelsen hadde planlagt at denne boken skulle beskrive hendelser opp til 1530, men at han utsatte utgivelsen av den grunnet den politiske usikkerheten i England, noe som gjorde det mulig for Polidoro å utvide datoen for avslutningen av verket. Gråfjell (Sigdal). Gråfjell er den høyeste toppen i fjellområdet Norefjell, 1465,9 moh på grensa mellom Sigdal og Flå kommuner i Buskerud. Fjellet har en primærfaktor på 610 meter, og er blant de 30 fjell med størst sekundærfaktor i landet; 44 kilometer (mot Borgsjåbrotet på andre siden av Numedal). Brachyterapi. Brachyterapi (av det greske ordet βραχυς brachys, som betyr "kort") er en form for strålebehandling som brukes til behandling av kreft. I motsetning til tradisjonell strålebehandling, hvor strålingen rettes mot kroppen fra en eksternt plasseret strålingskilde, bruker man i brachyterapi radioaktive strålekilder som plasseres i eller like ved – altså i kort avstand fra – selve behandlingsområdet. Radium var den første radioaktive kilden som ble brukt. Nå brukes ikke radium lenger, men men stoffer som Jod-125 og Iridium-192og en rekke andre radioaktive isotoper. Kildene kan plasseres i svulsten (tumor) på forskjellige måter. Strålekilden kan opereres direkte inn i tumoren, men det kan også settes inn tynne, nåleformede katetere, hvor et en apparat (etterladningsapparat) kan frakte inn kildene fjernstyrt når strålebehandlingen skal startes. Livmorhalskreft og prostatakreft er et par eksempler på kreftformer hvor brachyterapi anvendes. Simon Grayson. Simon Nicholas Grayson (født 16. desember 1969) er en pensjonert engelsk fotballspiller, som nå er hovedtrener hos Huddersfield Town FC. Han er eldre bror til cricketspilleren Paul Grayson. Den sibirske føderale krets. Den sibirske føderale krets (russisk:) er en av Russlands føderale kretser, og det midterste av de tre asiatiske kretsene. Det har 19 676 262 innbyggere (1. januar 2006) og et areal på 5 114 800 km². Kretsen må ikke forveksles med det geografiske området Sibir, som omfatter hele den asiatiske delen av Russland. Kåfjordbrua. Kåfjordbrua vil bli en skråstagbru over Kåfjord i Alta. Brua får ett tårn på over 70 meters høyde, hvor det på østsiden av tårnet vil blir et 149,5 meter langt spenn. Mellom dette spennet og østre landkar blir det to spenn på 32 meter og et på 26 meter. Vest for tårnet blir det et 30 meter langt spenn som fører fram til en 32 meter lang ballastkasse. Total brulengde blir 169,5 meter pluss ballastkassen. Firma som har fått i oppgave å bygge brua er det østerrikske firmaet Alpine Bau som er Østerrikes nest største entreprenørfirmaet. 64 kabler skal bære kjørebanen. Kablene vest for tårnet skal forankres i ballastkassen. Tårnhøyden blir 72 meter, kjørebanen blir 9,5 meter bred. 7 840 kbm betong, 150 tonn konstruksjonsstål og 1 600 tonn armeringsstål vil gå med til brua, som er prosjektert av Vegdirektoratet. Brua skal være klar til bruk for interntrafikk for veganlegget innen 30. november 2012. Sommeren 2013 skal hele strekningen Møllnes-Hjemmeluft være klar til bruk for trafikantene. I følge det siste kostnadsoverslaget vil regningen komme på 635 millioner 2010-kroner. Kåfjordbrua vil krysse fjorden den er oppkalt etter. Den inngår i ny E6 mellom Hjemmeluft og Møllnes, som er 9,3 km lang. På denne strekningen inngår det totalt tre tunneler og tre korte bruer i tillegg til Kåfjordbrua. Kringla. Kringla var et navn Henrik Wergeland ga i 1839 til ballselskapet "Selskabet av 28.dec.1838" som holdt danseselskaper i Logen. Det er også navnet på et skuespill Henrik Wergeland skrev. Siden selskapet var alkoholfritt, skrev Wergeland at serveringen utelukkende bestod av småkaker, boller, kringler og te og kalte det for et teselskap eller "Kringla" En av salene i selskapslokalene i Gamle Logen er kalt Kringla etter selskabet av 28.december 1838. Selskabet Kringla. Selskabet "Kringla", farse i 2 akter av Henrik Wergeland. Selskabet ”Kringla” er ett av to farser av Wergeland som ble oppført i samtiden. Handlingen er lagt til dannelsen av "selskabet av 28. Dec 1838". Foranledningen var at Wergeland en tid hadde blitt hengt ut i Intelligensparti-kretsens presseorgan, Den Constitutionelle, og da han forsøkte å sende motsvar nektet avisen å trykke dem. Derfor valgte han å polemisere i selvforsvar i form av å skrive en farse. ”Selskabet af den 28. December” var i første rekke et møtested for Intelligens-kretsens medlemmer. Nye medlemmer ble utelukkende rekruttert fra det øvre, sosiale sjikt etter temmelig ekskluderende opptaksregler. De strenge opptakskravene ble også debattert i Kristianias presse og førte til at selskapet ble midlertidig oppløst i 1841 Collett var en av Intelligenspartiets mest virksomme og nådeløse kritikere av Wergelands diktning, og fikk gjennomgå: sikkrest for at rase er en Fjollet den Klogeste er derfor Jonas Collet P.J.Collett var venn og partifelle av Welhaven. Han var forlovet med søsteren til Henrik, Camilla. Collett tilhørte den konservative, danskvennlige Intelligens-kretsen med Welhaven i spissen, og det er først og fremst denne grupperingen som karikeres i farsen. Personer og hendelser blandes inn i stykket og gjenspeiles i farsens ulike konfliktfelt; patrioter mot danomaner, teologer mot jurister, borgerskap mot adel Sammenhengen mellom selskapets enkle bevertning og dets manglende levedyktighet ble også et tema: i 1839 skriver han. Først født i fjor, iaar du hæves. Æsopi Frø, du brast forgjæves. Men krev ei Styrke af et Skind, Som fyldes kun af The og Vind. Resyme. Henrik Wergeland skriver om en fattig teologistudent, Karl, med et øye for kjøpmannsdatteren Marie. Foreldrene hennes vil at hun skal gifte seg med kjøpmann Madsen, som hun ikke kan utstå. Hun er hemmelig forlovet med Karl. For å vinne foreldrenes gunst, får Karl to medhjelpere: Dalberg, (som er patriot i likhet med Wergeland) og som selv har et godt øye for Marie, og den mer tvilsomme Schmeichel, som er medlem av Kringla og knyttet til Intelligens-kretsen (som er danskvennlige) til å hjelpe ham til opptak i det fornemme balselskabet. Schmeichel ordner medlemskap til Kringla for Karl, men skal for å bestå opptaket må han forandre seg: han må utgi seg for å være jusstudent i stedet for teolog, og han må kle seg i siste Parisermote. Dette gjør godt inntrykk på Maries foreldre og når han i tillegg lover at Marie skal tas få medlemskap i selskabet godtar de forlovelsen. Men Marie kjenner ham knapt igjen etter forandringen, og han holder ikke det han lover, Marie ble ikke innvalgt i selskapet. Når hun får vite at hun ikke fikk en eneste stemme til medlemskap i Kringla besvimer hun. Når foreldrene får vite om at ikke Marie ble innvalgt, får de bare forakt for kringleselskapet og dets medlemmer. Dermed blir forholdet til Karl umulig. Dalberg trer frem som helten i stykket og får Marie. Stykket avrundes med allsang og skål for nasjonen og mot det danske. Henrik Wergeland diktet seg selv inn i stykket som Dalgard, og hadde våren 1838 forelsket seg i Amalie Sofie Bekkevold. Hordak. Hordak er et spansk folk metal/black metal-band fra Madrid. Runic (band). Runic er et pagan/folk metal-band fra Castellón de la Plana i Spania som ble startet i 2001. Vhäldemar. Vhäldemar er et spansk power/heavy metal-band fra Baracaldo (Vizcaya), som ble grunnlagt i 2000. Bandet ga ut sitt første album "Fight to the End" i 2002. Blind hulefisk. Blind hulefisk ("Astyanax jordani"), også kalt blind huletetra eller bare huletetra er en art i gruppen karpelakser. Det er en ferskvannsfisk som finnes i Mexico og blir opptil 10 cm lang TL. Denne tetraen er blind og lever i huler. Den har relativt nylig utviklet seg fra populasjoner av "Astyanax mexicanus" som lever på overflaten. Det finnes også blinde, hule-levende populasjoner av "Astyanax mexicanus", men "Astyanax jordani" har utviklet seg separat fra disse. Universitetsgata 26. __NOTOC__ Universitetsgata 26 er en bygning i Oslo reist for Studentersamfundet som deres første permanente møtelokale i Universitetsgata 26. Tomten ble kjøpt rundt 1859, og bygningen ble tegnet for formålet av den svenske arkitekten Victor Emil Langlet, som også tegnet Stortingsbygningen. Festsalen ble tatt i bruk allerede i 1861 til universitetets 50-års jubileum, mens hele bygningen med to etasjer og høy kjeller stod ferdig i 1871. Innsamling. Innsamlingssaksjoner pågikk på 1850-tallet for å skaffe et eget velferds- og møtelokale for studentene i Oslo. Symbolet på innsamlingen ble sparegrisen, og den 9.april 1859 var den satiriske ordenen H.M.Grisen blitt innviet. Derav også navnet Chateau Neuf. Debattforum. Samfundet og dets bygning spilte en vesentlig rolle som debattforum, ikke minst i årene omkring unionsoppløsningen. Våren 1905 var møtene i Studentersamfundet med talere som Fridtjof Nansen og Georg Stang viktige for opinionsdannelsen, og bidro vesentlig til den politiske samlingen som førte til unionsbruddet. Bygningen og møtesalen ble etter hvert alt for liten, og det ble lenge diskutert å skaffe større lokaler. I 1918 ble bygningen solgt for å skaffe midler til et nybygg, men i mellomkrigstiden lyktes det aldri å realisere planen. Studentersamfundet holdt lenge til på forskjellige steder rundt omkring i Oslo; Uranienborgveien 11, Gamle Logen og Dovrehallen. Den 9. april 1940 stod det på dagsorden i Oslo Kommune en sak om å overdra Gamle Logen til studentersamfundet. Kunst og litteratur. Fra 1879-94 holdt Deichmanske bibliotek til i loftsetasjen. I 1882 hadde kunstnerne egen utstilling i Studentersamfundet I 1889 hadde Edvard Munch utstilling i gården, noe som regnes som norsk kunsthistories første separatutstilling. 20. århundre. I 1919, året etter Studentersamfundet solgte bygget, ble det påbygd til tre etasjer pluss en ekstra etasje bak mansardtaket; arkitektene August Nielsen og Harald Sund. Fra 1921 til 1925 holdt teateret Mayol-teatret til i bygningen, og Per Aabel hadde sin debut her i 1921. Kirsten Flagstad hadde også ei rekke strålende opptredener på scenen i nummer 26. I nyere tid har tallrike private teaterselskaper benytta huset, og det går fra 1990 under betegnelsen Dizzie showteater. Her har også opp gjennom åra vært mange kjente serveringssteder, blant annet Humlen/Humla, Ribo, Studio 26, Down Town, Chez Bendriss, Barock, Last Train – og under andre verdenskrig – den tyskdrevne Löwenbräu. I 1960 flyttet the Penguin Club til Universitetsgaten 26 i etasjen over, mens restaurant Ribo drev i første etasje. Dizzie Tunes overtok «Humla» i Universitetsgata 26 i 1990 og gjorde det om til Dizzie Showteater. Festpolonese. = Svendsens Festpolonaise, Op.12 =. Johan Svendsen komponerte sin Festpolonese (Op.12) i 1873. Den ble urfremført på kunstnerkarnevalet i Gamle Logen i 1874, da han var formann i Kunstnerforeningen. Andrianampoinimerina. Andrianampoinimerina. Idealisert portrett malt omkring 1905. Andrianampoinimerina (født 1745, død 1810) var konge over Merinariket på Madagaskar cirka 1787–1810. Han var opprinnelig konge over et mindre fyrstedømme, Imerina Avaradrano, med sete i Ambohimanga, men under hans styre utvidet riket seg til å omfatte hele Merinafolket, som tidigere hadde vært splittet i flere fyrstedømmer. I 1792 erobret han Antananarivo og flyttet hovedstaden dit. Siden la Andrianampoinimerina også ytterligere områder under sitt styre. Like før sin død styrte han over to tredjedeler av Madagaskar. Han ble etterfulgt av sin sønn, Radama I, som regnes som det forente Madagaskars første konge. Ernst Ulrich Dose. Ernst Ulrich Dose (født 1656, død 25. november 1706) var en dansk embetsmann og i Norge mest kjent for etableringen av Moss Jernverk. Dose var født i Holstein og fortegnelser over studenter ved Universitetet i Leiden viser at han i årene 1688-1689 studerte juss der. Han var også hovmester for grev Carl Ahlefeldt (d. 1722 som stattholder i Slesvig og Holsten). Etter tilbakekomst til Danmark trådte Dose i tjeneste for kronprins Frederik som kasserer i 1692 og kammertjener i 1694. Fra 1693 fikk Dose stor innflytelse over ledelsen av kronprinsens gods Jægerspris og da dronning Louise fikk Hirschholm slott la han også der ned mye arbeid. Etter forslag fra Dose ble Donse kruttmølle anlagt i 1704 og han fikk mye berøm for en plan han la for bruken av hovedgården. Dose ble medlem av kommisjonen som vurderte utkastet til avskaffelse av Vornedskab og fikk i 1701 stilling som overkammermester og deputert for finansene. Også i denne stillingen var saker vedrørende administrasjon av gods hans viktigste område og da Jægerspris kort etter Fredrik IVs tronbestigelse ble lagt under staten ble styringen av godset en viktig oppgave for Dose. Dose var også en foretaksom mann i sine private forretninger, i 1704 fikk han privilegium på større inndemninger i Oldenborg og samme år begynte han arbeidet med å anlegge Moss Jernverk. Han var gift med Margrethe Elisabeth Mohr. Kolskaya. Kolskaya var en oppjekkbar plattform som ble bygget i 1985 og sank 18. desember 2011 i Okhotskhavet i Russland under tauing, og 53 mennesker ble drept. Plattformen var designet av Gusto Engineering i Nederland, bygget i 1985 av Rauma Repola i Finland og eid av Arktikmor Neftegaz Razvedka, som er et datterselskap av Zarubezhneft. Da den sank hadde den vært under kontrakt med Gazprom. Den var registrert i skipsregisteret i Murmansk. Den var klasset i Det norske Veritas og Russian Register of Shipping. Plattformen var de første årene i bruk i Kvitesjøen i Sovjetunionen. Den ble så tatt i bruk på Hodfeltet i Norge i 1990, og var på norsk sokkel fram til 1993. Den ble drevet av selskapet Noble Drilling under navnet Noble Kolskaya i Storbritannia og Danmark i flere år. Forliset. 18. desember 2011 hadde plattformen nettopp fullført en letebrønn for Gazprom ved Kamchatkahalvøya. Etterpå ble plattformen slept under en sterk kuling i Okhotskhavet. Vindstyrken var på 19 m/s, og bølgehøyden fire meter. Det var 17 minusgrader i lufta og en plussgrad i sjøen. Det ble slept av en isbryter. Det var også i en periode en ankerhåndteringsfartøy tilgjengelig, men denne måtte gå til land på grunn av skader. Det er hevdet at plattformen ble slept med overflødig personell om bord, og utover den isfrie navigeringssesongen i området. En representant fra selskapet GL Noble Denton var ombord på vegne av forsikringsselskapet, for å påse at tauingen ble utført forsvarlig. Været ødela sleperen til isbryteren. Overlevende fortalte at bølger knuste koøyer i spisesalen og ødela utstyr. En prøvde å motvirke vannfyllingen ved å pumpe vann (ballastere), men det var ikke tilstrekkelig flytestabilitet i skadet tilstand. Plattformen kantret og sank på over 1000m vanndyp, omlag 200 km nordøst for Sakhalin. Plattformen fikk en rask vanninntrengning, og sank på mindre enn en time. Andre skriver 20 minutter. Livbåtene ble funnet, men ingen var om bord. De som ble berget hadde overlevelsesdrakter på. Redningsarbeidet startet så snart plattformen sank, og ble avsluttet fem dager senere den 22. desember. Av de 67 om bord, ble 14 reddet og 36 ble oppført som savnet. Bare 17 døde har blitt funnet. Mannskapet var i hovedsak fra Murmansk, resten var fra andre steder i Russland. I tillegg var det en representant fra forsikringsselskapet fra Bulgaria. Ulykkesårsaker. Ulykken vil bli gransket av russiske myndigheter. Etterforskere sa til Russia Today at det var et brudd på sikkerhetsrutinene at oljerigggen i det hele tatt ble tauet i slikt vær. Noen mener ulykken skyldes ødelagte rør og koøyer. Kommersant hevder at intense svingende bølger gjorde at plattformen veltet. Så lenge riggen ble slept, holdt den seg flytende. Men da en av slepekablene røk på grunn av svingningene, så dyppet Kolskaya slik at vann ble skyllet over plattformen. Komsomolskaya Pravda mener at plattformen ble skadet tidligere i løpet av sin transport fra Murmansk til Magadan sommeren 2011. En sprekk ble oppdaget i en tank. Kilden til avisen hevder at sprekken var reparert, men på grunn av bølgene kan det ha sprukket opp igjen. Borgsjåbrotet. Borgsjåbrotet er et fjell helt øst på Hardangervidda, mellom Tessungdalen og Uvdal, 1485 meter over havet. Toppen ligger på grensa mellom Tinn og Nore og Uvdal kommuner, og dermed også på fylkesgrensa mellom Buskerud og Telemark. Toppen er høyeste punkt i Nore og Uvdal. Fjellet har en primærfaktor på 330 meter; sadelen er mot vest, der fylkesveien mellom Tessungdalen og Uvdal kysser fylkesgrensen ca 1155 moh. Fjellet ligger rett ved Store nordmannsslepa som går fra Veggli i Numedal over Hardangervidda til Vestlandet. Toppen av Borgsjåbrotet (over 1430 moh) ligger botanisk i mellomalpin region. Området over tregrensa for øvrig ligger i lavalpin region. Toppen er lett tilgjengelig sommer som vinter, 4 - 5 kilometer langs sti fra bilveien Trichoncus affinis. "Trichoncus affinis" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Den ble første gang registret i Norge, i mai 2010, ved Gjerstad. Utseende. "Trichoncus affinis" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, og den kan lett forveksles med "Trichoncus vasconicus" eller "T. hackmani". For sikker artsbestemmelse kreves nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Erigone whymperi. "Erigone whymperi" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Den ble første gang registret i Norge, i 2011, ved Langavatnet i Forsand kommune, Rogaland. Funnstedet ligger på 1100 meter høyde. Dette var også den første registrering av arten i Fennoskandia. Utseende. "Erigone whymperi" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Semljicola barbiger. "Semljicola barbiger" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Den ble første gang registret i Norge i 2011, ved Urdfjellhalsen i Sør-Varanger kommune, Finnmark. Utseende. "Semljicola barbiger" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Syedra apetlonensis. "Syedra apetlonensis" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Den ble første gang registret i Norge i 2011, i Tjøme, Vestfold. Utseende. "Syedra apetlonensis" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Erik Steineger. Erik Steineger (født 12. juni 1949) er en norsk lærebokforfatter, lektor og miljøverner. Han har utgitt et titalls lærebøker i naturfag, biologi og miljøvern. Han er cand. real. med hovedfag i biologi og arbeider ved Foss videregående skole i Oslo. I 2011-2012 er han styreleder i Det faglitterære Fond, som forvaltes gjennom Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, og nestleder i WWF-Norge. Steineger har tidligere arbeidet i Miljøverndepartementet, Norges Naturvernforbund, WWF-Norge og SABIMA. Han var blant initiativtakerne til FIVAS (1988) og Regnskogsfondet (1989). Salamis (sommerfugl). "Salamis" er en slekt av sommerfugler som hører til den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). De lever i tropiske og subtropiske områder i Afrika. Utseende. Store sommerfugler med brede, flikete vinger og forholdsvis spinkel kropp. Forvingens spiss er noe utdratt slik at vingen blir sigdformet. Bakvingen er også noe utdradd i spissen. Fargen på oversiden er brunoransje eller brunlig purpurfarget. Undersiden ligner sterkt på et vissent blad, komplett med "midtnerve". Vingenes utskudd gjør at formen også stemmer med et vissent blad når sommerfuglen sitter med lukkede vinger. Systematisk inndeling. Flere arter som har vært regnet til denne slekten, føres nå til slektene "Junonia" og "Protogoniomorpha". Frederikshavn kirke. Frederikshavn kirke er en sentralkirke bygget over korsplan som ligger i Frederikshavn på Jylland. Den er tegnet av Vilhelm Ahlmann og oppført i romansk stil. Kirken ble innviet 23. oktober 1892. Frederikshavn kirke er hovedsakelig reist i kalksten og har et sentralt tårn som måler 56,5 meter. I hjørnene ved det sentrale spiret er det fire små spir. Av inventar har kirken en prekestol av utskåret ek, døpefont i hvit marmor av Hans Peder Pedersen-Dan og altertavle utført av Michael Ancher. Den har tre votivskip og et Marcussenorgel fra 1974 med 39 stemmer. Centromerus semiater. "Centromerus semiater" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Den ble første gang registret i Norge i 2011, ved Fiskumvannet i Øvre Eiker kommune, Buskerud. Utseende. "Centromerus semiater" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Liste over statsledere i 1839. Oseania. 1839 James Rizzi. James Rizzi (født 5. oktober 1950 i New York, død 26. desember 2011) var en amerikansk musiker og kunstner. Rizzi studerte ved University of Florida i Gainesville, Florida, der han blant annet tok kurs i maleri, grafikk og skulptur-laging. Hn giftet seg med Gabriale Hamill som var motedesigner. De tok senere ut skilsmisse. Rizzi var mest kjent for sine malerier av yrende antropomorfe bylandskap. Rizzi døde i desember 2011, i en alder av 61 år. Oreoneta sinuosa. "Oreoneta sinuosa" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Den ble første gang registret i Norge i 2010, ved Sirkelvatnet ved Bjørnefjell, nær Narvik i Nordland. Samme året ble den også funnet i Trollhetta, Gamvik i Finnmark. Utseende. "Oreoneta sinuosa" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. Artene i denne slekten er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Liste over zulukonger. Zulu Granada CF. Granada Club de Fútbol, S.A.D. er en spansk fotballklubb basert i byen Granada i provinsen med samme navn. Klubben ble grunnlagt i 1931 og lagets draktfarger er hvite med røde vannrette striper og blå shorts, mens bortedraktene er helhvite med blå detaljer. Granada CF spiller for øyeblikket i Primera División, som er landets øverste divisjon, og spiller sine hjemmekamper på Estadio Nuevo Los Cármenes. Nåværende trener er Fabriciano González. Historie. Klubben ble grunnlagt under navnet "Recreativo de Granada" i april 1931. Den rykket opp til Primera División for første gang i 1941/1942-sesongen, og frem til 1980-tallet holdt klubben seg i de to øverste divisjonene. Granada CF hadde sin storhetstid på 1970-tallet, hvor de blant annet fikk to sjetteplasseringer i serien, både i 1971/1972-sesongen og 1973/1974-sesongen. Dette er også deres hittil beste serieplassering. Klubbens beste sportslige prestasjon var da de spilte seg frem til finalen i Copa del Generalísimo (forgjengeren til Copa del Rey) i 1959, hvor de til slutt tapte finalen 1–4 mot FC Barcelona på Santiago Bernabéu Stadion. Utover 1980-tallet og inn i det neste tiåret falt klubben nedover i seriesystemet og spilte både i Segunda División B (nivå 3) og Tercera División (nivå 4). Etter mer eller mindre å ha stabilisert seg i Segunda División B på 2000-tallet fikk Granada CF økonomiske problemer og ble reddet fra konkurs i 2009 gjennom en partnerskapsavtale med den italienske klubben Udinese Calcio. Sesongen etter rykket Granada CF opp igjen til Segunda División, 22 år etter de rykket ned fra den, dette ved hjelp av lånte spillere fra Udinese. Klubben rykket opp igjen til Primera División sommeren 2011 etter å ha slått ut både Celta de Vigo og Elche CF i playoffspill. Protogoniomorpha. "Protogoniomorpha" er en slekt av sommerfugler som hører til den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). De lever i tropiske og subtropiske områder i Afrika. Utseende. Store sommerfugler med brede, flikete vinger og forholdsvis spinkel kropp. Forvingens spiss er noe utdratt slik at vingen blir sigdformet. Bakvingen er også litt utdradd i spissen, og har en spiss stjert ved bakhjørnet. Fargen på oversiden er blekt rosa med perlemorsaktig skinn, vingespissene er mørke. Det er en liten øyeflekk ved bakvingens bakhjørne, og noen ovale, brune flekker langs ytterkanten av begge vingepar. Undersiden ligner sterkt på et vissent blad, komplett med "midtnerve". Vingenes utskudd gjør at formen også stemmer med et vissent blad når sommerfuglen sitter med lukkede vinger. Levevis. Larvene lever på planter i slektene "Asystasia", "Brillantaisia", "Isoglossa", "Justicia", "Mimulopsis", "Paulowilhelmia" og "Iopsis", alle i familien Acanthaceae. Systematisk inndeling. Artene har vært regnet til slekten "Salamis". "Protogoniomorpha cytora" og "P. temora" blir i dag regnet til slekten "Junonia". Acartauchenius scurrilis. "Acartauchenius scurrilis" er en av edderkoppene i gruppen dvergedderkopper (Linyphiidae). Den ble første gang registret i Norge i 2010, ved Lilleskagen, Tjøme i Vestfold. Utseende. "Acartauchenius scurrilis" er en liten edderkopp. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet. Avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter. "Acartauchenius scurrilis" er den eneste norske arten fra denne slekten, så forveksling med andre arter skulle ikke by på et problem. Men flere av dvergedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Lasaeola prona. "Lasaeola prona" er en av edderkoppene i gruppen kamfotedderkopper (Theridiidae). Den ble første gang registret i Norge i 2011, ved Fellese i Vågå, Oppland. Utseende. "Lasaeola prona" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen er hos hunnen stor og kuleformet. På det bakerste beinparets ytterste ledd, har de en fin kam av korte børster, derav familiens norske navn. Levevis. "Lasaeola prona" lever litt skjult, i hulrom og skyggefulle steder og bygger ureglemessige fangstnett med tallrike silketråder som går på kryss og tvers. Hunnen spinner eggene sine inn i en fritthengende, rund eggsekk. Dingane kaSenzangakhona. Dingane kaSenzangakhona (født 1795, død i februar 1840 i Lebombo-fjellene,) var konge av zuluene mellom 1828 og sin død i 1840. Dingane var halvbror til Shaka og Mpande, og kom til makten etter å ha myrdet Shaka. Dingane hadde et godt forhold til de engelske bosetterne i Natal, men på grunn av de nederlandsktalende boernes store ekspansjonsiver ble det snart konflikt med disse. I 1837 brøt de inntrengende boerne (såkalte "voortrekkers") ledet av Piet Retief inn i zuluriket over Drakensberg. Konflikten brøt ut, og boerne ble massakrert i februar 1838. Voortrekker-lederen Hendrik Potgieter forsølkte å hevne seg på zuluene, men zuluene seiret igjen. Striden mot zuluene fortsatte nå av nye flokker av boere under ledelse av Andries Pretorius, som den 16. desember 1838 ("Dinganes dag") i bunn og grunn slo Dingane ved Blood River. Pretorius ble nå militærleder for boerne i republikken Natalia, med Pietermaritzburg som hovedstad. Disse hjalp i februar 1840 Dinganes halvbror Mpande å gjøre opprør mot Dingane, som ble drept. Dipoena braccata. "Dipoena braccata" er en av edderkoppene i gruppen kamfotedderkopper (Theridiidae). Den ble første gang registret i Norge, i 2010, ved Nistevåg nordøst for Risør i Aust-Agder. Utseende. "Dipoena braccata" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper og mange er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen er hos hunnen stor og kuleformet. På det bakerste beinparets ytterste ledd, har de en fin kam av korte børster, derav familiens norske navn. Levevis. "Dipoena braccata" lever litt skjult, i hulrom og skyggefulle steder og bygger ureglemessige fangstnett med tallrike silketråder som går på kryss og tvers. Denne arten lever i sprekkene i barken på gamle furutrær, der den fanger maur som løper opp og ned på stammen. Hunnen spinner eggene sine inn i en fritthengende, rund eggsekk. Yoma. "Yoma" er en slekt av sommerfugler som hører til den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). De lever i Sørøst-Asia og Australia. Utseende. Store sommerfugler med brede, flikete vinger og forholdsvis spinkel kropp. Forvingens spiss er litt utdratt slik at vingen blir noe sigdformet, bakvingen har en kort stjert ved bakhjørnet. Oversiden er brun med et bredt, oransje tevrrbånd. Levevis. Larvene lever på planteslektene "Hemigraphis", "Ruellia" og "Dipteracanthus", alle i akantusfamilien (Acanthaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt i fra Burma i vest til Australias Northern Territory og Queensland i øst. Hashim al-Atassi. Hāšim Ḫālid al-Atāssī (arabisk:; Ḥimṣ, Osmansk Syria, 1875 - Ḥimṣ, Syria, 1960), fornavn også skrevet "Hashim" og "Hashem", var en syrisk nasjonalistisk politiker for nasjonalblokken. Han spilte en viktig rolle i syrisk historie i det tjuende århundre, både i Det arabiske kongedømmet Syria, det franske Syria-Libanon-mandatet og i den uavhengige syriske arabiske republikk. Han tjente tre ganger som Syrias statsoverhode, fra 1936 til 1939, fra 1949 til 1951 og fra 1954 til 1955, og to ganger som statsminister, i 1920 og i 1949. Som president forsøkte han å motarbeide militærstyre, sosialisme og nasserisme. To andre medlemmer av hans familie, Luay al-Atassi og Nur ad-Din al-Atassi, kom også til å tjene som syriske presidenter. Anelosimus vittatus. "Anelosimus vittatus" er en av edderkoppene i gruppen kamfotedderkopper (Theridiidae). Utseende. "Anelosimus vittatus" er sammen med de andre artene i denne slekten, forholdsvis små edderkopper, hunnen er 3-3,5 millimeter lang, mens hannen er litt mindre, 2,5 til 3,5 mm. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bredt oval, litt flat og forholdsvis liten. Bakkroppen er hos hunnen stor og kuleformet. Den brede, mørke sentral midtstripen på forkroppen (prosoma) blir smalere bakover. Bakkroppen (opisthosoma) er hvit eller gulaktig til rødlig, med et bredt brunt til svart langsgående band, med et taggete, hvitt bånd på hver side. På det bakerste beinparets ytterste ledd, har de en fin kam av korte børster, derav familiens norske navn. Mange av kamfotedderkoppene er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Levevis. "Anelosimus vittatus" lever litt skjult, i hulrom og skyggefulle steder, ofte i bladverk, på busker og trær, samt høyere planter. De bygger ureglemessige fangstnett med tallrike silketråder som går på kryss og tvers. Hunnen spinner eggene sine inn i en fritthengende, rund eggsekk. Kjønnsmodne dyr (imago) finnes om våren og sommeren. Skjelåtinden. Skjelåtinden er et fjell helt sør i Beiarn kommune, på grensa til Meløy i Nordland. Fjellet ligger i fjellrekka mellom Beiardalen og Gråtådalen, og rekker 1637 meter over havet. Toppen er høyeste punkt i både Beiarn og i Meløy kommuner, og danner også grensepunkt for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Fjellet har en høy primærfaktor på 970 meter; sadelen er ved Bjøllåvannet mot Ørfjellet. Også sekundærfaktoren måles mot Ørfjellet, og er 37,4 km. Toppen er greit tilgjengelig fra vest, omtrent langs kommunegrensa. Espen Enger Halvorsen. Espen Enger Halvorsen (født 10. mai 1990) er en norsk skihopper som representerer Eidsvold Værks Skiklub / Lillehammerhopp. Han vant gull i laghopp (normalbakke) ved NM på ski 2011, sammen Kim René Elverum Sorsell, Rune Velta og Tom Hilde. Reisegarantifondet. Reisegarantifondet er en stiftelse som har som oppgave å administrere reisegarantiordningen i Norge. Formålet med fondet er å sikre at forbrukere som har kjøpt en pakketur av fondets medlemmer ikke skal lide økonomisk tap og/eller bli strandet på reisemålet hvis firmaet som har solgt pakketuren går konkurs. Fondets virksomhet er regulert av reisegarantiforskriften og pakkereiseloven. Hans J. Holm. a> med Det Kongelige Bibliotek i bakgrunnen Hans Jørgen Holm (født 9. mai 1835 i København, død 22. juli 1916 i Ordrup) var en dansk arkitekt og professor. Han var elev av J.D. Herholdt og en ledende person blant nasjonalromantikken arkitekter i Danmark i de siste tiårene på 1800-tallet. Han har tegnet mange offentlige bygninger, især i København. Holm var mottaker av Dannebrogordenen. Pappenheim (by). Pappenheim er en by i Tyskland i delstaten Bayern i Landkreis Weißenburg-Gunzenhausen. Byen ligger ved Altmühl mellom Treuchtlingen og Eichstätt. Bynavnet har også blitt kjent gjennom uttrykket "«Jeg kjenner mine pappenheimere»" fra Schillers drama Wallensteins død. Emil Abrahamsen. Emil Abrahamsen (født 7. juni 1875 i Stavanger, død 16. mars 1964) var norsk kunstmaler, hovedsakelig med maleri fra Jæren. Abrahamsen var i 1900 elev av Sigurd Moe i Stavanger. I 1920 var han også elev av André Lhote på Academie Moderne i Paris. Etter studiet i utlandet slo Abrahamsen seg ned for godt utenfor Stavanger. Han hentet motivene hovedsakelig fra Jæren: Gamle hus, åkrer og marker, overgrodde trær. Han hadde en stor og omfattende produksjon. Maleri av Abrahamsen er i eie av Rogaland Kunstmuseum, Rasmus Meyers samlinger, Haugesund Billedgalleri, Sandnes Kunstforening og Christiansands Kunstforening. Abrahamsen debuterte på "De unges utstilling" i Kristiania i 1906. Han deltok på Høstutstillingen første gang i 1908. Senere hadde han en rekke separatutstillinger og bidrag til kollektivutstillinger. Anders Thiset. Anders Thiset (25. februar 1850 i København – 14. juli 1917 samme sted) var en dansk historiker, slektshistoriker (genealog), heraldiker og arkivar. Han arbeidet fra 1889 i det danske riksarkiv, der han i 1889 ble arkivsekretær og 1897 arkivar i dets 1. avdeling, en stilling han beholdt fram til 1915. Thisets første genealogiske avhandling om dansk adel kom i 1879 i dansk Historisk Tidsskrift. Han skrev siden i forskjellige tidsskrifter en rekke bidrag innenfor dette fagområdet. Sammen med H. R. Hiort-Lorenzen utga han Danmarks Adels Aarbog fra 1884, der han sto for nesten alle de fullstendige stamtavlene. Han utførte også en del avbildninger av adelsslektenes våpenskjold. Sammen med P. L. Wittrup utga han "Nyt dansk Adelslexikon" (1904). Thiset var rådgiver sammen med nordmannen Harry Fett, da det norske riksvåpenet i 1905 ble gitt en ny utforming for statens bruk av det som offentlig kjennetegn. Utformingen ble foretatt av den norske kunstneren Eilif Peterssen. Mindre heraldiske arbeider av Thiset var bl.a. "Om danske By- og Herredsvaaben" i "Tidsskrift for Kunstindustri" (1893–1894), og "Bemærkninger om dansk Heraldik" i "Aarbøger for nordisk Oldkyndighed og Historie" (1902). Thiset var sentral i flere foreninger, bl.a. Orlando Sá. Orlando Carlos Braga de Sá (født 26. februar 1988 i Barcelos) er en portugisisk fotballspiller som spiller for Fulham. Sá har bare en landskamp for, den fikk han i en vennskapskamp mot i februar 2009. Juoksavuomgáisá. Juoksavuomgáisá er et fjell 745 moh i området Gaissene i Finnmark, nær utspringene til Važžejohka og Borsejohka-grenen til Tanavassdraget. Fjellet ligger 7 km nordøst for det høyere Vilgesrášša (809 moh) og 12 km nordøst for det mer markerte Rásttigáisá (1066 moh). Syrias historie. Syrias historie omfatter en periode på flere tusen år. Landet var et tidlig senter for sivilisasjonsutviklingen, og inkluderer noen av verdens tidligste sivilisasjoner. Navnet Syria (arabisk: "Sūriyya") kommer fra assyrerne, som var en av mange sivilisasjoner som periodevis hersket over blant annet det området som i dag er Syria i oldtiden. Siden ble området erobret av romerne og araberne, noe som har bidratt til det moderne Syrias etniske og religiøse mangfoldighet, og i middelalderen ble landet utsatt for en rekke invasjoner. I fire århundrer hersket Det osmanske riket over Syria, men etter osmanernes nederlag i første verdenskrig ble Syria sammen med dagens Libanon omgjort til et mandat under Folkeforbundet, som ble styrt av franskmennene. I 1946 fikk landet sin uavhengighet fra Frankrike, og det ble påvirket av panarabismen og den arabiske sosialismen. Siden 1970 har Syria blitt styrt av Ba'athpartiet under al-‘Asad-familiens ledelse, men deres styre har nylig blitt utfordret av opprøret i Syria i 2011. Forhistorie. Kvinnefigur fra ca. 5000 f.Kr. Syria var et sener for neolittisk kultur etter ca. 10.000 f.Kr, og var et av stedene jordbruk og husdyrhold oppstod og spredte seg fra til resten av verden. Byen Mureybet representerer den neolittiske perioden, mens byer som Hamoukar og Emar var viktige under den senere neolittiske tiden og bronsealderen. Gamle sivilisasjoner. Området som i dag er Syria ble i oldtiden dominert eller hersket over av en rekke ulike folkegrupper og imperier, som inkluderte egypterne, hettittene, hebreerne, arameerne, fønikerne, assyrerne, perserne og hellenere. På 500-tallet før Kristus ble Syria erobret av det persiske Akamenide-dynastiet, som også innlemmet alle de omliggende områdene og hele Sørvest-Asia i sitt store rike. To århundrer senere erobret Kongedømmet Makedonia under Aleksander den store det persiske riket. Etter Aleksanders død ble Syria en del av det hellenistiske Selevkidriket, som kom til å vare i flere hundre år. Selekvidenes hovedstad var i Antiokia, som historisk sett lå i Syria men i dag ligger over grensen mot Tyrkia. Syria ble utsatt for hellenistisk kultur, som Antiokia ble et senter for. Romersk og bysantinsk Syria. a>. Seks verdensarvssteder finnes i Syria. Etter den opprinnelige erobringen gikk Selekvideriket inn i en lang nedgangstid, som varte fram til den romerske erobringen av dets tidligere områder. I 64 f.Kr. erobret Pompeius Antiokia, og Syria ble gjort til en romersk provins (som vårt navn for landet stammer fra). Antiokia var med 500.000 innbyggere Romerrikets tredje største by etter Roma og Aleksandria, og var et viktig handels- og industrisenter. Syria var en av Romerrikets rikeste og tettest befolkede provinser og var derfor en av rikets viktigste, særlig i det andre og tredje århundre etter Kristus. Den romerske keiseren Filip Araberen kom fra provinsen Syria, og det samme gjorde seks paver og flere helgener. Da Romerriket ble endelig delt i det femte århundre ble Syria del av Østromerriket eller Bysants. Fra 616 til 628 hersket den persiske sasanideherskeren Khosrau II over Syria, før bysantinerne gjenerobret den. Islamske riker. Islam ble grunnlagt av profeten Muhammad i Arabia på begynnelsen av det sjuende århundre. Ved Muḥammads død i 632 hadde muslimene, den nye religionens tilhengere, skaffet seg kontrollen over hele Arabia og forent de arabiske stammene. Muḥammads etterfølgere opprettet Rashidun-kalifatet, og de satte i gang et århundre med erobringer som fikk det muslimske riket til å strekke seg fra Den iberiske halvøy i vest til Sentralasia i øst. Syria ble erobret fra bysantinerne og deres arabiske allierte, de kristne ghassanidene, fra 634 til 638 av rashidunhæren ledet av Khalid ibn al-Walid. Særlig viktig i erobringen var den muslimske seieren i slaget ved Yarmouk. Dette la grunnlaget for at størstedelen av den syriske befolkningen ble muslimer. De "rettledede" rashidun-kalifene ble etterfulgt av umayyadene, som opprettet det andre muslimske kalifatet. Den første umayyadkalifen, Muawiyah ibn Abi Sufyan, gjorde Dimašq til sin hovedstad, og som rikets sentrum gikk Syria inn i en økonomisk blomstringsperiode. De tidlige umayyadkalifene, som 'Abd al-Malik og al-Walid I, bygde storslåtte moskéer og palasser rundt om i Syria, og særlig i Ḥalab og Ḥimṣ. De kristne ble også tolerert, og de holdt flere stillinger i regjeringa. På 700-tallet, under slutten av umayyadenes styre, gikk det nedover med kalifatet, særlig på grunn av et autoritært styre og korrupsjon. I 750 ble umayyadene styrtet av abbasidene, som opprettet det tredje kalifatet. Abbasidene flyttet sin hovedstad til Baġdād, ble den muslimske verdens sentrum, noe som gjorde Dimašq og Syria mindre viktig. Det var under abbasidene at arabisk ble det dominerende språket, en stilling det tok over fra arameisk og gresk. I 887 ble Syria erobret av de Egypt-baserte tulunidene, som hadde løsrevet seg fra abbasidene. Tulunidene ble etterfulgt av de egyptiske ikhshididene og siden av de sjiaislamske ḥamdānidene, et dynasti grunnlagt av Sayf ad-Dawla fra Ḥalab. I 1017 opprettet det persiske isma'ilittiske lærde Hamza ibn ‘Alī ibn Aḥmad druser-religionen i Egypt, og etter kort tid hadde troen spredt seg til Syria. Kalifatet slo ned på den nye troen, og i Syria ble tusener av drusiske religiøse ledere massakrert i Anṭākiya og Ḥalab. De fleste druseren som overlevde befant seg i Sør-Libanon og Syria. Under den følgende korsfarertiden gikk det bedre for druserne, og i dag er Syria senter for drusismen, men i underkant av en million troende i landet, omtrent halvparten av alle druserne. Fremmede invasjoner. Fra 960 til omtrent 1020 satte Det bysantinske riket i gang en rekke motangrep mot de muslimske rikene i Syria. Flere syriske byer ble inntatt, og under Johannes I Tzimiskes ble hele Syria midlertidig gjenerobret. I den andre halvdel av det ellevte århundre erobret de tyrkiske seldsjukkene et stort rike i Midtøsten, noe som ble slutten på det bysantinske Syria. Flertallet av befolkningen fortsatte riktignok å være kristne, noe som la grunnlaget for at korsfarerne kunne rekruttere tyrkiske soldater til sine hærer. Korstogene var europeiske kristnes forsøk på å sikre de kristnes kontroll over Det hellige land fra det ellevte til det trettende århundre. De hadde sitt opphav i at den bysantinske keiseren Alexios I Komnenos ba pave Urban II om assistanse mot seldsjukkene, noe som førte til konsilet i Clermont, hvor Urban II 27. november 1095 startet det første korstoget. Korsfarerne hadde i begynnelsen militær framgang, og deler av den syriske kysten ble lenge styrt av korsfarerstaten Fyrstedømmet Antiokia. I deler av dagens Tyrkia og Nord-Syria ble Grevskapet Edessa opprettet, men dette kom bare til å vare i femti år før det ble gjenerobret av muslimene. De sjiamuslimeske ekstremistiske assasinerne (arabisk "Ḥashshāshīn") var også aktive i dagens Syria, såvel som i Iran. Imam ad-Din Zangi erobret Grevskapet Edessa opprettet i 1127 det tyrkisk-muslimske Zangid-dynastiet (i begynnelsen nominelt underlagt seldsjukkene), som kom til å styre over de indre delene av Syria og omliggende områder fra Ḥalab, noe som førte til at Syria ble et senter for den muslimske motstanden mot korsfarerne. En av Zangis etterfølgere, Nur ad-Din Zangi, var en bitter motstander av korsfarerne. Ayyubidene, en sunnittisk kurdisk familie, hadde opprinnelig tjent som soldater under zangidene, men under Ṣalāḥ ad-Dīn Yūsuf ibn Ayyūb (også kjent som "Saladin," kurdisk "Selah'edînê Eyubî"), som etter Nur ad-Dins død i 1174 erklærte seg sultan, gikk de imot zangidene og erobret store deler av deres områder. Ayyibid-dynastiet var basert i al-Qāhira, og de hadde under Ṣalāḥ ad-Dīn militær framgang mot korsfarerstatene, for eksempel i slaget ved Hattin, og erobret de fleste av deres områder. I dag finnes Ṣalāḥ ad-Dīns grav i byen han døde i, Dimašq. Etter Ṣalāḥ ad-Dīns død i 1193 ble riket hans delt, og al-Adil I ble etter hvert 'amīren av Dimašq, mens det i al-Qāhira, Ḥalab, Ḥamā, Ḥimṣ og Arabia fantes andre ayyubidherskere. Etter det tredje korstog i 1187-92 fikk europeiske korsfarere igjen kontrollen over det meste av Middelhavskysten. Senere korstog hadde mindre militær suksess, og i 1291 mistet europeerne Acre, deres siste holdepunkt i Midtøsten. I 1206 hadde Chinggis Khagan samlet de monglske stammene, og hans erobringer i alle retninger skapte Mongolriket. I løpet av kort tid hadde mongolene erobret Nord-Kina, Sentralasia og Persia, og de presset vestover mot Midtøsten og Europa. I 1258 falt Baġdād, og i 1260 nådde Hülegüs hær på 100.000 mann Ḥalab og inntok byen, mens den kristne naimanske mongoloffiseren Kitbuqa Noyan inntok Dimašq. Mongolene ødela de ayyubiske rikene, med unntak av Ḥamā, hvor 'amīren gikk herske under fremmed styre fram til 1341, og gjorde ellers stor skade på byer og irrigasjonanlegg. Men i 1259 hadde Möngke Khan dødd under et felttog mot Song-dynastiet, og Hülegü måtte derfor vende tilbake til Karakorum for å delta i valget av en ny khagan, siden Hülegü var et av Chinggis' barnebarn. Kitbuqa overtok kommandoen over de 10.000 soldatene Hülegü lot bli igjen, og han satte i gang angrep gjennom Palestina mot Egypt. Kitbuqa kom så langt som til Ġazzah, men 3. september 1260 ble han beseiret av mamelukkene i slaget ved Ayn Jalut. Etter dette måtte han trekke seg tilbake, og selv om mongolene flere ganger senere på 1200-tallet forsøkte å angripe Syria, klarte de ikke holde området i mer enn et par måneder. Grensen mot det mongolske Ilkhanatet ble elva Tigris. Etter mongolene ble Syria delt mellom ayyubidriker, de tyrkiske artukidene og Mamelukk-sultanatet, som under Baybars skaffet seg kontrollen over Ḥimṣ og Karak. I 1400 erobret den tyrkisk-mongolske herskeren Timur Lenk Ḥalab og Dimašq fra mamelukkene som en del av hans mange og blodige erobringer. Timurid-dynastiet klarte derimot ikke å skaffe seg varig kontroll over det som idag er i Syria, med unntak av et område i nordøst. Det osmanske Syria. Syrere på slutten av 1800-tallet. På 1400-tallet hadde europeerne funnet sjøveien til India og Øst-Asia, slik at landveien, som gikk gjennom Syria, ble mindre viktig. I 1516-17 angrep og erobret det tyrkiske osmanske riket Mamelukk-sultanatet, og dermed ble også Syria til en del av det osmanske riket. I de fire århundrene under osmanerne var Syria i stor grad isolert fra og ignorert av andre deler av verden, og det var ikke før i 1960-åra at landet igjen fikk en like stor befolkning som det hadde hatt i antikken. Forsøk på å gjenoppbygge Syria etter mongolenes ødeleggelser var mislykkede, og området forble fattig. Fra 1860-tallet begynte den arabiske nasjonalismen sakte å utvikle seg i intellektuelle miljøer i Egypt og Syria. De tidlige forfatterne konsentrerte seg mest om hvordan arabisk og tyrkisk avvik fra den rette utførelsen av islam hadde forårsaket den islamske verdens tilbakegang til fordel for Vest-Europa, og det osmanske riket møtte kritikk fra disse intellektuelle. Forestillingen om et "fedreland" begynte å utvikle seg, men det var ikke nødvendigvis et "arabisk fedreland" det var snakk om. Arabisme fikk stadig større betydning, men bevegelsen møtte motstand fra kristne libanesere, som ikke ønsket å være del av et osmansk "Stor-Syria," men heller ville bli uavhengige. Den moderne arabiske nasjonalismen utviklet seg på begynnelsen av 1900-tallet, og den kom til å stå sterkest i Syria, men man ville først ikke ha en egen arabisk stat, men heller større selvstyre under osmanerne, og bevegelsen ble ingen massebevegelse. Under første verdenskrig var Storbritannia i krig med det osmanske riket, og de fremmet den arabiske nasjonalismen for å skaffe seg nye allierte mot tyrkerne, og som takk for hjelpen mot tyrkerne lovet de å hjelpe araberne med å opprette en uavhengig arabisk stat. I 1916 startet Šarīf Ḥusayn bin ‘Alī av Makkah araberoppstanden. Opprøret startet i Hijaz, men spredte seg til Palestina og Syria, og med alliert hjelp lyktes det dem å beseire osmanerne. I 1920 ble Det arabiske kongedømmet Syria, som har blitt regnet som den første moderne arabiske staten. opprettet i det tidligere osmanske Syria. Šarīf Ḥusayns sønn, Fayṣal ibn Ḥusayn (senere konge av 'Irak), som var en av heltene fra araberoppstanden, ble gjort til konge, mens Hashim al-Atassi ble statsminister, men det uavhengige kongedømmet kom til å bli kortvarig. Det franske mandatet. Det viste seg at britene og franskmennene hadde sine egne interesser i Midtøsten, og under krigen hadde inngått den hemmelige Sykes-Picot-avtalen, hvor det tidligere osmanske Midtøsten ble inndelt i britiske og franske interesseområder. I 1920 invaderte franskmennene Syria, og slik begynte den fransk-syriske krig. Kong Fayṣal innså at motstand mot de bedre utstyre franskmennene var fånyttes, og han flyktet derfor til det britiskstyrte Transjordan, mens hans forsvarsminister Yusuf al-‘Aẓmah nektet å la franskmennene okkupere landet uten å møte væpnet motstand, og 23. juni 1920 ble han drept og beseiret sammen med sin underlegne hær av franskmennene i slaget om Khan Maysalun. Franskmennene opprettet så Syria-Libanon-mandatet, som var et mandat under Folkeforbundet, hvor Frankrike skulle styre området til det var klart for uavhengighet. Mandatet besto av dagens Libanon, Syria og Hatay (som ble uavhengig i 1938 og siden en del av Tyrkia), og det var inndelt i seks stater. Franskmennene forsøkte å modernisere området ved å minske de tradisjonelle elitenes stilling og minske islams innflytelse, for slik å øke sin egen kontroll. Dette førte til det store syriske opprøret fra 1925 til 1927, startet av druseren Sulṭan al-Aṭraš. Opprøret ble den første massebevegelsen mot fremmet styre i regionen, men med forsterkninger fra Senegal og Marokko og med bedre våpen lyktes det franskmennene å slå ned opprøret. I september 1936 forhandlet franskmennene og syriske nasjonalister fram en uavhengighetsavtale, og Hashim al-Atassi var den første presidenten som ble valgt under den nye grunnlova. Likevel førte ikke avtalen til syrisk uavhengighet, for den franske nasjonalforsamlingen nektet å undertegne den. Etter slaget om Frankrike i 1940 ble landet okkupert av det nasjonalsosialistiske Tyskland. Syria-Libanon kom som de fleste andre franske kolonier under Vichy-Frankrikes kontroll. I juni 1941 invaderte australske, britiske og frie franske styrker Syria og Libanon, og etter litt mer enn én måned hadde de i felttoget i Syria og Libanon beseiret de Vichy-lojale styrkene og skaffet seg kontrollen over mandatet. Samme år erklærte de frie franske styrkene Syria begrenset "uavhengig," men det var ikke før den syriske nasjonalforsamlinga 30. november 1943 fjernet grunnlovens paragraf 116, som ga Frankrike veto over alle beslutninger, at Syria fikk en virkelig uavhengighet. Dette sammenfalt med en lignende beslutning i Libanon 8. november, og Frankrike kunne ikke intervenere militært på grunn av britisk okkupasjon. 1. januar 1944 frasa de frie franske styrkene seg sine gjenværende rettigheter i Syria. De siste franske styrkene forlot Syria i april 1946 etter britisk press, og makten ble overtatt av en republikansk regjering. Den tidlige uavhengigheten. a>, tidligere syrisk president og statsminister. I 1945 ble Syria medlem av De forente nasjoner og Den arabiske liga, men til tross for rask økonomisk utvikling i de første tiårene som uavhengig stat var det nye Syria et politisk ustabilt land. Etter det militære nederlaget mot Israel i 1949 gjennomførte Ḥusni az-Za‘im det som har blitt beskrevet som den arabiske verdens første militærkupp. Etter dette fulgte flere nye statskupp og perioder med militært styre. Parlamentet mistet sin betydning og ble dominert av landeiere og sunnittiske urbane eliter. Lite ble gjort for å forbedre situasjonen til majoritetsbefolkningen av bønder. Etter suezkrisen i 1956 ble det erklært unntakstilstand i Syria. Under den kalde krigen allierte Syria seg med SSSR, og ble også påvirket av nasserismen fra Egypt. Fra 1958 til 1961 ble Syria forsøkt forent med Egypt i Den forente arabiske republikk, men dette prosjektet ble ingen suksess. Et senere forsøk på union med Egypt (1972–80) og Libya (1972–77) ble også mislykket. Syria motsatte seg opprettelsen av Staten Israel i Palestinamandatet, og har anerkjent Staten Palestina og ikke Israel (i motsetning til Israels to andre større arabiske naboland, Egypt og Jordan, har Syria ingen fredsavtale med Israel). Sammen med andre arabiske land og grupperinger har Syria utkjempet fire større kriger med Israel: den arabisk-israelske krigen i 1948, seksdagerskrigen, jom kippur-krigen og Libanon-krigen i 1982 (en del av den libanesiske borgerkrig). I tillegg kommer utmattelseskrigen og flere andre trefninger. Disse krigene har i hovedsak vært militære tap, og den arabisk-israelske konflikten er langt fra løst. Som et resultat av an-nakba, "Katastrofen" i 1948, bor det i dag ca. 500.000 palestinske flyktninger i Syria, som Israel har nektet rettet til å vende tilbake. Mellom 10.000 og 25.000 syriske jøder flyktet også fra Syria til Israel. Siden seksdagerskrigen i 1967 har Israel også okkupert Golanhøydene, som av det internasjonale samfunnet blir regnet som en del av Syria. Syria under Baʿaṯ-partiet. 8. mars 1963 gjennomførte Ba'athpartiet støttet av hæren, marinen og flyvåpenet et statskupp mot regjeringa til Naẓim al-Qudsi. Luay al-Atassi ble gjort til statsminister, og den nye regjeringa ble dominert av baʿaṯister. Det oppsto etter hvert en konflikt mellom ekstremistiske militære baʿaṯister og mer moderate sivile partimedlemmer, noe som gjenspeilte av tilbaketrekningen av styrkene man hadde sendt for å støtte PLO under sorte september i Jordan i 1970. Etter en militær "korrigerende" revolusjon 13. november 1970 kom baʿaṯisten Ḥāfiẓ al-ʾAsad til makta. Al-ʾAsad og hans støttespillere var alawitter, en sjiamuslimsk minoritet i Syria, og de ble utfordret av medlemmer av det muslimske brorskap, som fra 1976 til 1982 utkjempet det islamske opprøret i Syria. Så mange som 40.000 til 80.000 kan ha blitt drept i opprøret, som ble slått ned etter den blodige massakren i Ḥamā i februar 1982, hvor mellom 10.000 og 40.000 ble drept. I Syrias naboland Libanon brøt det i 1975 ut en langvarig borgerkrig, hvor Syria kom til å spille en viktig rolle. Syria intervenerte først i 1976 til fordel for de maronittiske kristne, hvis libanesiske front holdt på å bli beseiret. I 1978, samme år som Israel først ble involvert i krigen, byttet Syria side til fordel for Den libanesiske nasjonalbevegelsen. Syria okkuperte store deler av Libanon fra 1976 til 2005, femten år etter at borgerkrigen ble avsluttet med Taif-avtalen i 1990, mens Israel okkuperte den sørlige delen av landet. De syriske styrkene og Syrias informasjonstjeneste ble beskyldt for forbrytelser og politisk drap (på blant annet Rafiq Hariri) i Libanon. Syria har under al-ʾAsad hatt et motsetningsforhold til Irak da landet ble styrt av Ba'athpartiet ledet av Ṣaddām Ḥusayn. I 1980 inngikk Syria en vennskapsavtale med SSSR, mens landet siden inngikk på Kuwait og Amerikas forente staters side i Golfkrigen mot Irak i 1991. Senere motsatte Syria seg Amerikas forente staters invasjon av Irak i 2003. I 2000 døde Ḥāfiẓ al-ʾAsad. Hans eldste sønn og tiltenkte etterfølger Basil al-ʾAsad hadde dødd i en bilulykke i 1994, og før han døde hadde Ḥāfiẓ al-ʾAsad gikk sin andre sønn Baššār al-ʾAsad intensiv militær og politisk trening, slik at han var i stand til å etterfølge faren som landets president. Først støttet Baššār al-ʾAsad politiske reformer i perioden som har blitt kjent som "Damaskusvåren", men han møtte fort motstand fra sine støttespillere, og den politiske undertrykkelsen av opposisjonelle ble gjenopptatt. I desember 2010 startet et opprør mot diktatoren Zayn al-‘Ābidīn bin ‘Alī i Tunisia. Dette ble starten på en revolusjonsbølge i Den arabiske verden som ble kjent som Den arabiske vår. I januar 2011 nådde denne Syria, og i mai utviklet demonstrasjonene seg til opprøret i Syria i 2011. Baššār al-ʾAsad slo hardt ned på opprøret, som per januar 2012 fremdeles pågår, med utbredt bruk av vold mot demonstrantene. Så langt har minst 5000 blitt drept, både demonstranter og syriske sikkerhetsstyrker. Under opprøret opprettet opposisjonen en fri syrisk armé, og det syriske nasjonalråd ble gitt nytt liv som opposisjonens gegjering. * Aris Thessaloniki. Aris Thessaloniki FC er en gresk fotballklubb basert i byen Thessaloniki i Gresk Makedonia. Klubben ble grunnlagt under idrettsklubben Aris Thessaloniki i 1914 og lagets draktfarger er gule med svart underdel, mens bortedraktene er svarte med gule detaljer. Fotbalklubben spiller for øyeblikket i Superligaen, som er landets øverste divisjon, og spiller sine hjemmekamper på Kleanthis Vikelidis Stadion. Nåværende trener er Michał Probierz. Den tidligere Brann-spilleren Arne Møller spilte noen sesonger for Aris på siste halvdel av 1980-tallet. Klubbens beste prestasjon i europeisk sammenheng var da de spilte gruppespill under 08. De gjentok siden bragden under 11. Syv slag. Krumkaker er en av de tradisjonelle syv slag. Syv slag småkaker er det antall forskjellige småkaker som tradisjonelt var vanlig/påkrevet å ha til jul. Melitaea. "Melitaea" er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppen rutevinger (Melitaeini) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). De er stort sett ganske små, brun- eller gulaktige sommerfugler, ofte med mørkt nettmønster på vingene. Det forekommer tre arter i Norge. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 25 – 50 mm) sommerfugler, relativt spinkelt bygde. Som hos de aller fleste flikvinger er frambeina reduserte. Sugesnabelen er velutviklet, antennene middels lange og tydelig kølleformede. Vingene er avrundede, ikke flikete langs ytterkanten. Fargen kan variere en god del men er ofte gul- eller rødaktig med et mørkt nettmønster. Noen har også mørk grunnfarge. Bakvingenes underside har ofte vekselvise hvite og brunlige tverrbånd, kantet med svart. Larvene er dekket med torner, puppene knudrete. Levevis. Rutevingene er ikke spesielt sterke flygere, og de fleste artene er nokså stedbundne med små, lokale kolonier. De finnes særlig på blomsterenger, og de fleste nordiske artene har larver på planter i maskeblomstfamilien (Scrophulariaceae). Larvene lever selskapelig i silkespinn. De tar opp forsvarsstoffer fra næringsplantene og er derfor trolig usmakelige for rovdyr. De overvintrer som larver. Metapopulasjoner. Arten prikkrutevinge ("Melitaea cinxia") har blitt studert gjennom mange år av populasjonsøkologer, først og fremst på Åland i Finland. Denne sjeldne og truede arten har en meget interessant bestandsstruktur. Bestanden består av mange nesten isolerte småbestander (lokalpopulasjoner) som til sammen danner en såkalt metapopulasjon. Hver lokalpopulasjon teller oftest bare noen ti-talls individer. Disse lokalpopulasjonene er ikke stabile over tid, før eller senere vil de fleste dø ut. Men siden det er en viss vandring mellom engene der de lever (som ligger spredt i et skogslandskap), blir de brukbare lokalitetene rekolonisert og nye lokalpopulasjoner oppstår. På denne måten er metapopulasjonen relativt stabil, selv om de lokale bestandene den består av hver for seg ikke er levedyktige over tid. Funnene som er gjort i studiene av prikkrutevingen har fått stor betydning for forståelsen av bestandsdynamikk og for bevaring av sjeldne arter. Mange truede arter. Rutevingene lever ofte på sjeldne lokalitetstyper, og de har begrenset spredningsevne. Dette har medført at forholdsvis mange arter i denne gruppen er utrydningstruede. I Norge regnes prikkrutevingen som truet. Systematisk inndeling / norske arter. Slekten er delt opp i uformelle artsgrupper som (forhåpentligvis?) representerer monofyletiske grupper. Nord-Trøndelag (avis). "Nord-Trøndelag" var en avis som ble utgitt i Steinkjer fra 1. oktober 1919 til 29. april 1922. Den var en etterfølger av avisen "Indherred". Avisen skulle være talerør for Norsk Landmandsforbund, som året etter dannet Bondepartiet. Redaktør gjennom hele avisens levetid var Johannes Kjesbu. I 1922 ble "Nord-Trøndelag" slått sammen med "Nordenfjeldske Tidende" i Levanger til "Nord-Trøndelag og Nordenfjeldske Tidende", som under andre verdenskrig slo seg sammen med "Inntrøndelagen" til "Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen", fra 1952 kjent som "Trønder-Avisa". Nord-Trøndelag og Nordenfjeldske Tidende. "Nord-Trøndelag og Nordenfjeldske Tidende" var en avis som ble utgitt i Steinkjer fra 1. mai 1922 til 20. april 1940. Avisen skulle være et talerør for Bondepartiet, og var et resultat av en sammenslåing av "Nord-Trøndelag" i Steinkjer og "Nordenfjeldske Tidende" i Levanger. Redaktør gjennom hele avisens levetid var Johannes Kjesbu. Under andre verdenskrig ble redaksjonene til "Nord-Trøndelag og Nordenfjeldske Tidende" og hovedkonkurrenten "Inntrøndelagen" rammet av tysk bombardement, og avisene slo seg sammen til "Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen", fra 1952 kjent som "Trønder-Avisa". Oliver/Dawson Saxon. Oliver/Dawson Saxon er et britisk heavy metal-band, stiftet i 1995 av de tidligere Saxon-medlemmene Graham Oliver og Steve Dawson. Liste over elver i Buskerud. Dette er ei liste over elver i Buskerud fylke. Elver og vassdrag i Buskerud. Buskeruds vassdragsnatur domineres av Numedalslågen i vest og Drammensvassdraget i øst. Lågen renner gjennom fylket fra Hardangervidda i vest til fylkesgrensa mot Vestfold i sørøst, og vassdraget preges av ei lang hovedelv med relativt små sideelver. Eneste sideelv av noen størrelse er Uvdalselva, som kommer inn fra vest ved Rødberg. Drammenselva, som renner fra Tyrifjorden til Drammen, har i motsetning til Lågen et vidt forgrenet nett av sideelver. Innenfor Buskerud er Snarumselva / Hallingdalselva den absolutt største. Til Hallingdalsvassdraget hører også sideelva Hemsil, samt de to hovedtilløpene Usta og Holselva. Hovedtilløpet til Tyrifjorden er Storelva, som dannes ved samløpet mellom Randselva og Begna ved Hønefoss. Den overveiende delen av disse to elvene ligger dog i Oppland. Til Tyrifjorden renner også de mindre elvene Henåa og Sogna. Nederst i Drammensvassdraget ligger sideelvene Simoa og Vestfosselva. Lengst sørøst i Buskerud ligger en rekke mindre elver, hvorav Lierelva er den største. Liste over elver. Hver linje inneholder elvas navn og hvor den munner ut. Sideelver er innrykket i forhold til hovedelva. Sideelver er listet i den rekkefølge de munner ut i hovedelva, regnet fra munningen til kilden. Lista er begrenset til elver med nedbørfelt over 20 km² eller middelvannføring over. Lista omfatter kun elver som helt eller delvis ligger i Buskerud. Snarumselva. a>, eller Gardøla, sideelv til Hallingdalselva I Aurlandsvassdraget. Rossdøla, øverst i Aurlandsvassdraget, like ved fylkesgrensa mot Sogn og Fjordane Eksterne lenker. Buskerud Inntrøndelagen. "Inntrøndelagen" var en avis utgitt i Steinkjer fra 23. mars 1900 til 29. mai 1940. Avisen var en videreføring av "Mjølner", og var et organ for partiet Venstre. Under andre verdenskrig ble avisens redaksjon bombet, og man etablerte et samarbeid med hovedkonkurrenten "Nord-Trøndelag og Nordenfjeldske Tidende", fellesavisen "Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen". Samarbeidet ble varig, og i 1952 ble avisen omdøpt til "Trønder-Avisa". Indherred. "Indherred" var en avis utgitt i Steinkjer fra 22. oktober 1910 til 30. september 1919. John A. Schefte grunnla avisen, fungerte som dens redaktør, og solgte den i 1919 til A/S Nord-Trøndelag, som videreførte den som avisen "Nord-Trøndelag". Stenkjær Avis. "Stenkjær Avis" var en avis utgitt i Steinkjer fra 18. september 1894 til 30. desember 1908. Den var byens første konservative avis, og var orientert mot partiet Høyre. Avisen gikk i 1909 inn i Venstre-organet "Inntrøndelagen", en forløper til "Trønder-Avisa". FC Lausanne-Sport. Football Club Lausanne-Sports er en sveitsisk fotballklubb basert i byen Lausanne i kantonen Vaud. Klubben ble grunnlagt i 1896 og lagets draktfarger er blå med hvite detaljer, mens bortedraktene er hvite med blå detaljer. FC Lausanne-Sports spiller for øyeblikket i Axpo Super League, som er landets øverste divisjon, og spiller sine hjemmekamper på Stade Olympique de la Pontaise. Nåværende trener er Martin Rueda. Historie. Klubben ble grunnlagt under navnet "Montriond Lausanne" i 1896 og gikk under dette navn frem til navneskiftet FC Lausanne-Sport i april 1920. Lausanne-Sport spilte i den øverste divisjonen (nå kalt Axpo Super League) i perioden 1906 til 1931, og fra 1932 til 2002. I disse to periodene vant klubben syv seriemesterskap og det sveitsiske cupmesterskapet ni ganger. I juni 2002 ble Lausanne-Sport tvangsflyttet til andredivisjon (Challenge League) da klubben fikk problemer med økonomien og ikke kunne innfri lisenskrav fremmet av det sveitsiske fotballforbundet. Som følge av den økonomiske situasjonen ble klubben slått konkurs sommeren 2003, men fikk likevel starte om igjen i sveitsisk fjerdedivisjon. Lausanne-Sport spilte seg dog raskt opp igjen i seriesystemet, og ved sesongslutt i 2010/2011-sesongen rykket klubben opp igjen til Axpo Super League. Samme år ble klubben også kvalifisert for spill i 11 etter å ha nådd finalen i den sveitsiske cupen, noe som overraskende endte med gruppespill i samme pulje som CSKA Moskva, Sparta Praha og Palermo. Knut Bøckman. Knut Bøckman (født 1932 i Tromsø, død 2. juli 2008) var en norsk journalist. Han var politisk redaktør i "Morgenbladet". Han førte også spalten SORRY e. Trollhaugens Tass i "Aftenposten". I 1954 ble Bøckman, sammen med Olav Hestenes, redaktør av "Minerva". Han var ordkunstner og rimsmed. Knut Bøckman var en nestor i Oslo Schakselskap og skrev i mange år sjakkspalte hver onsdag og lørdag i "Aftenposten". Han mottok i 1990 storkors av studentordenen Hans Majestet Den Gyldne Gris. Caspar Fincke. Caspar Fincke (født ca. 1584 i Schatzlar i Bøhmen, begravet 9. februar 1655 i Helsingør) var en tyskfødt smed som sannsynligvis kom til Danmark som ganske ung rundt 1600 i forbindelse med bygging på Kronborg slott. Her ble han lagt merke til av Christian IV og han ble utnevnt til hoffsmedmester etter å ha utført låser til flere av kongens slott. Fincke forble i hoffets tjeneste i mer enn 30 år. På mange av sine arbeider etterlot han seg sitt kjennemerke i form av symbolene en nøkkel og en hammer over kors smidd inn i gitrene. Fincke bodde det meste av livet i Helsingør. Han ligger begravet i fratergården i Vor Frue kloster i byen. Tomohiro Kondo. Tomohiro Kondo (født 17. juni 1977 i Tokai, Aichi) er en japansk profesjonell golfspiller som vant gull under Asian Games i 2002. Han har vunnet Japan Golf Tour fem ganger, henholdsvis to ganger i 2006, en gang i 2007, 2008 og for siste gang 2011. Ross McGowan. Ross McGowan (født 23. april 1982 i Basildon, Essex) er en engelsk profesjonell golfspiller. McGowan vokste opp i Banstead, Surrey og ble utdannet ved Epsom College. McGowan spilte golf på amatør-nivå i 2006, før han begynte på profesjonelt nivå kort tid senere. McGowan vant sin første European Tour-arrangement i 2009. McGowan endte på andreplass under Dubai World Championship, og ble rangert som 12. i Race to Dubai. Thomas McKean. Thomas McKean (født 19. mars 1734 i Pennsylvania, død 24. juni 1817) var en amerikansk jurist og politiker. Under den amerikanske revolusjonen var McKean delegat til den kontinentale kongress og han signerte USAs uavhengighetserklæring. McKean satt som president i den amerikanske Kongressen frem til juli 1781. Mannfjellet (Storfjord). Mannfjellet 1552 meter over havet, er det høyeste fjellet i Storfjord kommune, Troms. Fjellet deler Signaldalen og Kitdalen innerst i Storfjorden. Fjellet har fått navn etter de spesielle formasjonene som finnes flere steder i fjellmassivet og som kan minne om menn som står der mot himmelen. Fjellet er lett tilgjengelig fra flere kanter. Årkjølen. Årkjølen er det høyste punktet i Stange kommune og ligger på 641 m.o.h. På Årkjølen står det et observasjonstårn med god utsikt i alle himmelretninger. Området er et natureservat. Gilbert N. Haugen. Gilbert Nelson Haugen (født 21. april 1859 i Wisconsin, død 18. juli 1933) var en delegat til den amerikanske kongressen som republikansk representant fra delstaten Iowa. Haugen var norsk-amerikaner, og hadde norske forfedre som hadde utvandret fra Flå i Norge til USA i 1844 og bosatt seg i Wisconsin. Haugen satt i den amerikanske Kongressen fra 4. mars 1899 til 3. mars 1933. Ved valget i 1932 ble Haugen, i likhet med mange andre republikanske politikere, beseiret av Theodore Roosevelt og demokratene. Haugen tapte valget mot demokraten Fred Biermann. Få måneder etter å ha forlatt sin stilling ved kongressen, døde Haugen i Northwood, Iowa, den 18. juli 1933, da han var 74 år gammel. Haugen ble begravet i Sunset Rest Cemetery i Northwood. Herybert Menzel. Herybert Menzel (født 10. august 1906 i Obornik ved Posen i Tyskland død i februar 1945 i Tirschtiegel ved Posen) var en tysk dikter og forfatter under nasjonalsosialismens tid, og medlem av Bamberger Dichterkreis. Levned. Menzel var sønn av en postsekretær og vokste opp i grensebyen Tirschtiegel. Etter sin "Abitur" i Crossen studerte han rettsvitenskap to semester i Breslau og i Berlin. Deretter slo han seg ned som dikter i hjembyen. Hans kunstneriske verk var preget av spenningene mellom polakker og tyskere i grenseområdet han stammet fra. I sin første roman, "Umstrittene Erde" (1930), skildrer han de politiske konflikter i hjemtraktene årene 1918/1919. Wenn ich nur zweifle, schau ich auf dein Bild, Dein Auge sagt mir, was allein uns gilt. So manche Stunde sprech ich wohl mit dir, Als wärst du nah und wüßtest nun von mir. Wo immer einer still wird vor der Tat, Er kommt zu dir, du bester Kamerad. In deinem Antlitz steht es ernst und rein, Was es bedeutet, Deutschlands Sohn zu sein. Fra 1933 til 1935 var han medlem av forstanderskapet for Reichsverband Deutscher Schriftsteller. Han ble i mars medlem av Riksdagen, som rett nok ikke var an noen politisk betydning lenger. Pappenheimer. En pappenheimer er i følge tradisjonen en person som er standhaftig og tro mot det h*n har valgt å være lojal i forhold til, gjerne også om det skulle komme til å stå ham/henne dyrt. I nedsettende sammenheng legges til en overtone av naiv dumsnillhet, mens trofasthetssiden vektlegges som positivt. Uttrykket «Jeg kjenner jo mine pappenheimere» er også gått inn i klassisk akademisk språkbruk for at en kjenner sine likemenn, og vet hvor en har dem. Uttrykket stammer fra en hæravdeling under den tyske generalfeltmarskalken Gottfried Henrich Pappenheim. Pappenheimer kan også være kallenavn for en innbygger i Pappenheim i Bayern, eller bydelen Pappenheim i Trondheim. Der fantes også en familie Pappenheimer som ble dømt og henrettet på 1600-tallet. Familien ernærte seg ved å tømme latriner. I Nürnberg ble dotømmerne senere kalt Pappenheimere. Biellogáisá. Biellogáisá er et fjell mellom Balsfjorden og Storfjorden innerst i Lyngen, på grensa mellom Storfjord og Tromsø komuner i Troms. Fjellet ligger i den sørlige delen av Lyngsalpan landskapsvernområde. Fjellet har to topper, den laveste, 1356 moh, danner grensepunkt mellom Storfjord og Tromsø. Den høyeste er 1510 moh og ligger 1,6 kilometer lenger øst-nordøst. Denne toppen har en primærfaktor på 1055 meter, men sekundærfaktoren er ikke mer enn 6,8 kilometer (til Langdalstindane). Toppen er ikke lett tilgjengelig, det er nødvendig med noe erfaring og utstyr. Jayanta Talukdar. Jayanta Talukdar (født 2. mars 1986) er en indisk bueskytter. Han deltok i Asialekene 2006 der han tok bronse. Han er kvalifisert for Sommer-OL-2012. Melkfjellet. Melkfjellet er et fjell 1473 moh nær svenskegrensa sør-øst i Rana kommune, Nordland. Ved fjellet er en betydelig kvartsittforekomst, som har vært utredet for drift. Den hvite kvartsitten kan tenkes å ha gitt opphav til fjellets navn, jfr. også det nærliggende Kvitsteindalstunet. Fjellet er også populært for fotturer, og er lett tilgjengelig. Mägo de Oz. Mägo de Oz er et folk metal/heavy metal-band fra Madrid i Spania, som ble startet i 1989 av Txus di Fellatio. SlinCraze. Nils Rune Utsi, eller bedre kjent som SlinCraze (født 20. oktober 1990 i Norge), er en samisk-norsk rapper, oppvokst i bygda Masi i Kautokeino Kommune. Utsi ble kjent i deler av landet da han opptredde for Kongens 70 årsdag. Han har opptredt på den årlige festivalen Døgnvillfestivalen som arrangeres i Tromsø, der han ble lokalkjent i byen for vulgære uttalelser mot Politiet. Les mer. Artister som Eminem er en stor inspirasjonskilde for ham. Bakgrunn. Nils Rune er vokst opp i bygda Masi i Finnmark. Musikkkarrièren startet da han hyppig ble fysisk og psykisk mobbet på skolen. Han ble etterhvert lei av dette, og fant løsningen ved å skrive tekster, og rappe. Han har opptrådt på flere skoler i landet, der han snakker ut om mobbing og bakgrunnen til hans musikk-karriere. Han forteller da at musikken var det som gav han respekt. Tekstene hans inkluderer gjerne lignende sammensetning som artisten Eminem sine tekster. Nå er han signert hos plateselskapet Rapinord, og jobber som Reporter for Kautokeino Lokalradio. MF «Hidrasund II». MF «Hidrasund II» er en ferge som ble bygget i 1969 og som siden 2007 eies av Norled. Den benyttes som reserveferge i Agder-området. Drusus Julius Caesar. Drusus Julius Caesar (7-33 e.Kr.) var sønn av Germanicus og Agrippina den eldre. Han var en bror av keiser Caligula og nevø av keiser Claudius. MS «Tidelyn» (2009). MS «Tidelyn» er en hurtigbåt bygget hos Oma Baatbyggeri for Norled. M/S Tidelyn går i Nordøyruta: Ålesund – Harøya Euphydryas. "Euphydryas" er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppen rutevinger (Melitaeini) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). De er stort sett ganske små, brun- eller gulaktige sommerfugler, ofte med mørkt nettmønster på vingene. Det forekommer fire arter i Norge. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 25 – 50 mm) sommerfugler, relativt spinkelt bygde. Som hos de aller fleste flikvinger er frambeina reduserte. Sugesnabelen er velutviklet, antennene middels lange og tydelig kølleformede. Vingene er avrundede, ikke flikete langs ytterkanten, og nokså avlange i formen. Oversiden er oransje med mer eller mindre utbredt, brunt nettmønster Bakvingenes underside har vekselvise hvite og brunlige tverrbånd, kantet med svart, ofte også røde flekker. Larvene er dekket med torner, puppene knudrete. Levevis. Rutevingene er ikke spesielt sterke flygere, og de fleste artene er nokså stedbundne med små, lokale kolonier. De finnes særlig på blomsterenger, og de fleste nordiske artene har larver på planter i maskeblomstfamilien (Scrophulariaceae). Larvene lever selskapelig i silkespinn. De tar opp forsvarsstoffer fra næringsplantene og er derfor trolig usmakelige for rovdyr. De overvintrer som larver. Mange truede arter. Rutevingene lever ofte på sjeldne lokalitetstyper, og de har begrenset spredningsevne. Dette har medført at forholdsvis mange arter i denne gruppen er utrydningstruede. Et kjent eksempel er den sterkt truede, nordamerikanske arten "Euphydryas editha". Systematisk inndeling / norske arter. Slekten blir delt opp i flere uformelle artsgrupper som trolig (forhåpentligvis?) representerer monofyletiske grupper. MS «Tidebaronessen» (2009). MS «Baronessen», tidligere MS «Tidebaronessen», er en katemaranferge bygget i 2009. Den tar 180 passasjerer og går i rutetrafikk for Norled i Oslofjorden. MS «Tidebaronen» (2009). MS «Baronen», tidligere MS «Tidebaronen», er en katamaran bygget i 2009. Hun tar 250 passasjerer og går i rutetrafikk for Norled i Oslofjorden. Chlosyne. "Chlosyne" er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppen rutevinger (Melitaeini) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). De er stort sett ganske små, brun- eller gulaktige sommerfugler, ofte med mørkt nettmønster på vingene. Alle de 26 kjente artene er amerikanske. Utseende. Ganske små (vingespenn 25 – 40 mm) sommerfugler, relativt spinkelt bygde. Som hos de aller fleste flikvinger er frambeina reduserte. Vingene er avrundede, ikke flikete langs ytterkanten. Fargen kan variere en god del men Chlosyne-artene har vanligvis brunlig grunnfarge med gule eller oransje tegninger. Noen har også oransje grunnfarge. Bakvingenes underside har ofte vekselvise hvite og brunlige tverrbånd, kantet med svart. Larvene er dekket med torner, puppene knudrete. Levevis. Rutevingene er ikke spesielt sterke flygere, og de fleste artene er nokså stedbundne med små, lokale kolonier. De finnes særlig på blomsterenger. Larvene lever selskapelig i silkespinn. De tar opp forsvarsstoffer fra næringsplantene og er derfor trolig usmakelige for rovdyr. De overvintrer som larver. Denne slekten kan bruke mange ulike planter som næring, blant annet fra akantusfamilien og kurvplantefamilien. Utbredelse. Slekten er utbredt i både Nord-, Mellom- og Sør-Amerika. Systematisk inndeling. "Chlosyne ehrenbergii". Denne arten avviker noe fra de fleste andre Slekten blir delt opp i artsgrupper som trolig representerer monofyletiske grupper. MS «Tidecruise». MS «Tidecruise», er et skip bygget hos Brødrene Aa i 2008. Skipet er en katamaran som brukes i regi Tide Reiser som turbåt/charter i Rogaland. Hun tar 147 passasjerer. Fra 1. mai 2012 skal båten inn i Flaggruten, skal trafikkere Stavanger-Haugesund. Hun eies nå av Norled. Frithjof M. Plahte. Frithjof Møinichen Plahte (født 1836, død 17. juli 1899) var kjøpmann og grunneier. Etter en karriere i tømmerbransjen, bosatte han seg i Bærum der han investerte i næringsliv og i flere gårder. Han sto bak etableringen av Høvik kirke, og bruken av Fleskum gård av en gruppe kunstmalere. Oppvekst og karriere. På morssiden var han fetter av Erika Nissen, Ida Lie og Thomasine Lie, samt nevø av Erik Røring Møinichen. Thomasine giftet seg med en fetter på farssiden, Jonas Lie, og de fikk sønnen Michael Strøm Lie som dermed er Frithjofs svigersønn. Frithjof Plahte bodde som trelasthandler i England i flere år, og noen av hans barn ble født der. I 1876 kjøpte han gården Nordre Høvik i Bærum. Her moderniserte han jordbruket, og rundt 1890 flyttet han bygningene. Han ga tomt til Høvik kirke, og andre deler av eiendommen ble også skilt ut. Han kjøpte gården Fleskum i 1885, og investerte i lokalt næringsliv som Sandvikens Kalkfabrik og Teglverk og Brønøens Kalkfabrik, sistnevnte ble værende i familien på Brønnøya. Han var også styremedlem i Nydalens Compagnie fra 1896 til sin død i juli 1899. Familie og samfunnsliv. Sammen med Margaret Ann "Annie" Wade fikk de datteren Maggie Plahte (1863-1955). Annie døde rundt 1870. Fra 1882 til 1898 var Maggie gift med maleren Christian Skredsvig;. Seinere var hun gift med Michael Strøm Lie (en sønn av Frithjof sin kusine Thomasine) Noen år etter giftemålet med Skredsvig, overførte Frithjof Fleskum gård til henne som en gave. Det ble til et sosialt knutepunkt for malere, og det sosiale liv var særlig levende i 1886 og 1887. Flere malere bodde på gården i perioder. Oppholdet på Fleskum påvirket karrieren til Skredsvig direkte, som malte "Seljefløiten" Noen år etter han mistet sin første kone, giftet Frithjof Plahte seg med Marie Birch (1852–1937). De hadde flere barn. En datter som het Marie døde 19 år gammel av tuberkulose i 1898. Dødsfallet førte til at moren ga midler til opprettelsen av et tuberkulosehjem, "Marie Plahtes Minde". Bygningen stod ferdig på Dønski i 1907 og eksisterer fortsatt som Maria Plahtes aldershjem. Den eneste overlevende datteren Mabel Anette (1877–1973) giftet seg Hans Barthold Andresen Butenschøn, en sønn av Hanna og Nils August Andresen Butenschøn og far til Hans Barthold Andresen Butenschøn, Jr De tre sønnene var Herbert, Viktor og Erik Plahte. Herbert fikk sønnen Frithjof M. Plahte, Jr I Plahte sine dager førte familien et aktivt sosialt liv i Oslo-regionen. De deltok i ballene ved Bogstad Gård, Frogner Hovedgård og i den sosiale klubben "Balselskabet Foreningen", der kong Oscar II av Norge og Sverige var involvert. Året etter Frithjof Plahte døde, ble husstanden registrert i folketellingen med flere tjenere: Otto Haug som administrerte gården, tre hushjelper, en kokk, en kusk, tre mannlige gårdsarbeidere, en budeie, en sveiser og en barnepleier, i tillegg til noen familiemedlemmer til disse ansatte. MF «Sjernarøy». MF «Sjernarøy» er en norsk SKS-ferje som går i rutetrafikk i Rogaland for Norled. OER Oil. OER Oil AS (Offshore Engeneering Resources) var et norsk oljeselskap som ble grunnlagt i 2001 men overtatt av oljeselskapet Endeavour i 2004. Selskapet hadde blant annet eierandeler i Bragefeltet og Njordfeltet. Administrerende direktør var Per Gunnar Løge. Historie. Selskapet ble grunnlagt i 2001 av Per Gunnar Løge sammen med Odd Vagle og Steinar Hagen. Selskapets strategi var å satse på mindre felt som de større oljeselskapene ikke ville satse på. I 2002 inngikk selskapet en avtale med Norsk Hydro om kjøp av 4,44% av Bragefeltet og 2,5% av Njordfeltet. Disse andelene ga en produksjon på 2.500 fat oljeekvivalenter daglig. I begynnelsen av 2003 gikk det svenske selskapet Lundin Petroleum inn på eiersiden med et kapitalinnskudd på 30 millioner kroner. Dette ga Lundin 75,88% eierandel i selskapet. Senere samme år kjøpte OER det RGI-kontrollerte oljeselskapet Aker Energy. I oktober 2004 solgte Lundin sin eierandel i OER til Endeavour for 172,5 millioner kroner. EOR skiftet deretter navn til Endeavour Energy Norge AS. Jackie Robinson. Jackie Robinson (født 31. januar 1919, død 24. oktober 1972) var en amerikansk baseballspiller og første svarte spiller i Major League Baseball (MLB) i moderne tid. Robinson debuterte som baseballspiller med Brooklyn Dodgers i 1947. Som den første svarte mannen som spilte i de store baseball-ligaene siden 1880-tallet, var Robinson medvirkende i å få en slutt på raseskillet i profesjonell amerikansk baseball, som hadde rykket ned svarte spillere til Negro-ligaer i seks tiår før Robinson kom på banen. I tillegg til sin store kulturelle innflytelse, hadde Robinson en eksepsjonell karriere innenfor baseball. I ti sesonger, spilte han i seks World Series og bidro til at Brooklyn Dodgers vant World Championship i 1955. Robinson ble valgt til seks sammenhengende All-Star Games fra 1949 til 1954. I 1947 ble han tildelt MLB Rookie of the Year Award, og i 1949 vant han National League Most Valuable Player Award, som den første svarte spilleren. Robinson ble tatt inn i Baseball Hall of Fame i 1962. I 1960 var Robinson med på å etablere Freedom National Bank, en afrikansk-amerikansk finansinstitusjon med base i Harlem, New York. I anerkjennelse av hans prestasjoner både på og utenfor banen, ble Robinson posthumt tildelt medaljen Presidential Medal of Freedom og Congressional Gold Medal. Hans kone, Rachel, hadde en karriere i sykepleie, og var assisterende professor ved Yale School of Nursing og direktør for sykepleie ved Connecticut Mental Health Center. Hun satt også i styret til Freedom National Bank frem til denne stengte i 1990. De fikk tre barn sammen. Deres elste sønn var i militæret og deltok i Vietnamkrigen, der han ble såret i kamp i november 1965. Etter Vietnamkrigen slet han med narkotika-problemer, og den 17. juni 1971, i en alder av 24 år, ble han drept i en bilulykke. Komplikasjoner etter hjertesykdom og diabetes svekket Robinsons helse og gjorde ham nesten blind. Den 24. oktober 1972, døde Robinson av et hjerteinfarkt i sitt eget hjem i Stamford, Connecticut, da var han 53 år gammel. I 1999 ble Robinson oppført på Time Magazine sin liste over de 100 mest innflytelsesrike menneskene i det 20. århundre. Robinson ble også æret av United States Postal Service og ble avbildet på frimerker i 1982, 1999 og 2000. Ottis Toole. Ottis Elwood Toole (født 5. mars 1947 i Jacksonville, Florida, død 15. september 1996) var en amerikansk seriemorder, brannstifter og kannibal. Toole arbeidet sammen med seriemorderen Henry Lee Lucas, og de innrømmet hundrevis av uløste drap over hele USA over flere tiår, og de røpet flere detaljer om drapene som bare gjerningsmennene kunne vite. Toole`s mor var en religiøs fanatiker, og han hevdet at moren mishandlet ham, inkludert kle ham i jente-klær og kalle ham "Susan". Som lite barn var Toole et offer for seksuelle overgrep og incest som ble begått av nære slektninger og bekjente, inkludert hans eldre søster og nærmeste nabo. Toole hevdet at hans mormor var en satanist, som eksponerte ham for satanistisk praksis og ritualer i sin ungdom, inkludert å stjele lik fra graver og hun kalte ham «Djevelens barn». Han hadde lærevansker som dysleksi og ADHD. Gjennom hele barndommen, stakk han ofte vekk fra hjemmet og sov i forlatte hus. Han var en serie-brannstifter allerede fra ung alder og skal ha blitt seksuelt opphisset av ild. Toole hevdet at han ble tvunget til å ha sex med en venn av hans far da han var fem år gammel. Toole hevdet også at han var homofil som 10-åring, og han hadde et homofilt forhold med en gutt i nabolaget da han var 12 år. Toole droppet ut av skolen i 9. klasse og besøkte forskjellige homofile barer på denne tiden. Han hevdet også å ha vært en mannlig prostituert som tenåring, og var besatt av homofil porno. Toole hevdet å ha begått sitt første drap i en alder av 14 år da han skal ha drept en omreisende selger. Mye informasjon om Toole mellom 1966 og 1973 er uklart. Mens han bodde i Nebraska, var Toole en av de hovedmistenkte i drapet på 24 år gamle Patricia Webb i 1974. En måned senere ble han hovedmistenkt i drapet på den 31 år gamle Ellen Holman, som ble myrdet den 14. oktober 1974. Med mange anklager rettet mot seg, forlot han Nebraska og dro tilbake til hjembyen Jacksonville, Florida. I 1983 tilsto Toole de to drapene. Den 14. januar 1976, giftet han seg med en kvinne som var 25 år eldre enn ham. Hun forlot ham tre dager senere, etter at hun oppdaget sin manns homofili. Toole hevdet senere at dette ekteskapet var en taktikk for å skjule sin virkelige seksualitet. I 1976 møtte Toole og Henry Lee Lucas for første gang på et suppekjøkken i Jacksonville og de utviklet snart et seksuelt forhold. Toole hevdet senere å ha ledsaget Lucas i over 100 drap, noen ganger på oppdrag av en kult som het "The Hands of Death". I april 1983 ble Toole arrestert i Jacksonville for å brenne ned en kirke, og han fikk en dom på 15 års fengsel for dette. To måneder senere, i juni 1982, ble hans medskyldige, Henry Lee Lucas, arrestert for ulovlig besittelse av et skytevåpen. Det var da Lucas begynte å skryte om alle mordene de hadde begått. I begynnelsen nektet Toole for å ha vært med på mordene. Den 21. oktober 1983 tilsto Toole mordet på seks år gamle Adam Walsh som skjedde i 1981. Eksperter vitnet under rettssaken hans om at Toole led av paranoid schizofreni. Da han satt fengslet i Florida hadde Toole celle ved siden av seriemorderen Ted Bundy. Etter fengsling erklærte Toole seg skyldig i 4 drap som han hadde begått i Jacksonville i 1991 og han fikk 4 livstidsdommer. Han innrømmet også at han hadde drept 18 år gamle David Schallart, en haiker han plukket opp øst for Pensacola, Florida. Schallart`s kropp, som hadde 5 skuddsår i venstre side av hodet, ble funnet den 6. februar 1980. Toole ble portrettert av Tom Towles i filmen "Henry: Portrait of a Serial Killer". Johannes Virolainen. Johannes Virolainen (født 31. januar 1914 i Viborg landskommune, død 11. desember 2000 i Lojo) var en finsk politiker for Centerpartiet. Han var Finlands statsminister fra 12. september 1964 til 27. mai 1966. Han var aktiv i Agrarförbundet, det senere Centerpartiet. Virolainen hadde en lang politisk karriere og er den finske politiker som har vært statsråd lengst, til sammen dager. Han ble første gang statsråd i 1950, da som innenriksminister. Senere var han utdanningsminister og landbruksminister. Han var utenriksminister fra 1954 til 1956 og igjen i 1957 og 1958. I flere regjeringer var han visestatsminister. I perioden som statsminister ledet han en koalisjonsregjering bestående av Centerpartiet, Samlingspartiet, Svenska folkpartiet og Finska folkpartiet/Liberalerna. Etter at han gikk av som statsminister var han utdanningsminister, finansminister og landbruksminister i forskjellige regjeringer. I 42 år var Virolainen medlem av Riksdagen. I to perioder var han Riksdagens "talman" (president) (1966–1968 og 1979–1982). Hassan al-Turabi. Hassan al-Turabi (Født ca 1932 i Kassala, Sudan) er en religiøs og islamistisk politisk leder i Sudan, som kan ha vært medvirkende i å institusjonalisere sharia i den nordlige delen av landet. al-Turabi har doktorgrad i juss fra Sorbonne, Frankrike. Han var leder for National Islamic Front, en politisk bevegelse med betydelig politisk makt i Sudan, men med lite popularitet blant befolkningen. I juni 1989 brakte et statskupp National Islamic Front til makten, og al-Turabi fikk mer innflytelse. På 1990-tallet ble han ansett som Sudans reelle leder. I 1994 ble en rapport fra Human Rights Watch publisert som fastslo at den sudanske regjeringen praktiserte utbredt og systematisk tortur av politiske fanger. Ikke-muslimske kvinner ble voldtatt, barna ble tatt fra dem og menns testikler ble knust og brent med sigaretter og elektrisk strøm. I mars 1996 ble nasjonale valg avholdt for første gang siden statskuppet i 1989, og al-Turabi ble valgt til et sete i den sudanske nasjonalforsamlingen. Etter krangler og politisk rivalisering med den sittende presidenten Omar al-Bashir i 1999, ble Al-Turabi fengslet. Han ble løslatt i oktober 2003. Han ble fengslet igjen i mars 2004, og løslatt i juni 2005. I 2004 ble det funnet en forbindelse mellom al-Turabi og en islamistisk opprørsgruppe som var involvert i Darfur-konflikten. Al-Turabi har benektet disse påstandene. I 2006 skapte al-Turabi internasjonale overskrifter da han utstedte en fatwa som tillater muslimske kvinner å gifte seg med ikke-muslimske menn. Dette hadde tidligere vært strengt forbudt, og skapte spetakkel i den muslimske verden. Kunna (Frøya). Kunna er den høyeste av de mange øyene i Froan landskapsvernområde i Frøya kommune i Sør-Trøndelag. Toppen er 47 meter over havet, og har en relativt stor sekundærfaktor, 34 kilometer. Dette den 46. største i landet. Øya er ubebodd; nærmeste bebodde sted er Sauøy 4 kilometer mot sør, kjent fra TV-serien Farmen 2011. Eresia. "Eresia" er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppen rutevinger (Melitaeini) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). De er stort sett ganske små, brun- eller gulaktige sommerfugler, ofte med mørkt nettmønster på vingene. Utseende. Nokså små, slanke sommerfugler, som oftest mørke med gule, hvite eller røde flekker. Mange av artene etterligner giftige pasjonsblomstsommerfugler eller Ithomiini og ligner overflatisk sterkt på disse. Levevis. Rutevingene er ikke spesielt sterke flygere, og de fleste artene er nokså stedbundne med små, lokale kolonier. Larvene lever selskapelig i silkespinn. De tar opp forsvarsstoffer fra næringsplantene og er derfor trolig usmakelige for rovdyr. Utbredelse. Slekten er utbredt i den Neotropiske økosonen, fra Mexico og sørover. Titanoeca nivalis. "Titanoeca nivalis" er en edderkopper som tilhører gruppen (familien) Titanoecidae i delgruppen Entelegynae. Utseende. "Titanoeca nivalis" er en middels stor edderkopp, kroppslengden er mellom 4-6 mm. Den er mørkt farget, forkroppen (prosoma) er litt hårete, skinnende og vanligvis lysere enn bakkroppen (opisthosoma). Bakkroppen og beina er dekket med korte hår. Levevis. Den lever på bakken, under steiner og dødt trevirke. Her lager den sine fangstnett. Hunnen legger eggene i en rund gulaktig kokong, som ligger gjemt mellom/under steiner og lignende. Hun vokter over både kokongen og avkommet. Utbredelse. "Titanoeca nivalis" finnes i Holarktis, den er registrert både i Sverige og Norge. Den er sjelden i Norge, og er funnet bare i Finnmark. Rubén Miño Peralta. Rubén Miño Peralta (født 18. januar 1989 i Cornellà de Llobregat i Barcelona i Catalonia) er en spansk fotballspiller som er målvakt for Mallorca. kilder. http://www.rcdmallorca.es/principal_new.php?nombreModulo=fichaEmpleado2&idmenu=2&idsubmenu=18&idempleado=2619&idtemporada=9&idplantilla=1 Anthanassa. "Anthanassa" er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppen rutevinger (Melitaeini) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). De er stort sett ganske små, brun- eller gulaktige sommerfugler, ofte med mørkt nettmønster på vingene. Utseende. Nokså små, brune sommerfugler, vingene med et hvitt tverrbånd, gjerne også noen hvite eller røde flekker. Levevis. Rutevingene er ikke spesielt sterke flygere, og de fleste artene er nokså stedbundne med små, lokale kolonier. Larvene lever selskapelig i silkespinn. De tar opp forsvarsstoffer fra næringsplantene og er derfor trolig usmakelige for rovdyr. I alle fall noen av artene har larver som lever på planter i akantusfamilien (Acanthaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt i den Neotropiske økosonen, fra det sørlige USA og sørover. MS «Fjordtroll». M/S «Fjordtroll» er en hurtigbåt bygget ved Lindstøl Skips & Båtbyggeri i 2002. Den ble bygget for selskapet Fjord1. «Fjordtroll» går i rute Bergen-Sogndal og Bergen-Selje. Etter at Norled A/S overtok rutene Bergen-Selje og Bergen-Sogndal fortsatte «Fjordtroll» i normal rute på grunn av forsinking med leveranse av de nye båtene. Når de nye båtene kom på plass ble «Fjordtroll» lagt i opplag i Florvåg på Askøy Theridiosoma gemmosum. "Theridiosoma gemmosum" er en edderkopp i gruppen (familien) Theridiosomatidae, som er en del av gruppen Entelegynae. Utseende. "Theridiosoma gemmosum" er en liten, forholdsvis tettbygd edderkopp, i underkant av 2 mm. Hunnen har en stor kuleformet bakkropp, som delvis hvelver seg over forkroppen. På undersiden sitter spinnvortene, epigyn og åpninger for trakéer og boklunger ganske tett samlet. Hannen har påfallende store pedipalper (sekundære kjønnsorganer). De to fremre beinparene er kraftigere enn de to bakre. Levevis. "Theridiosoma gemmosum" bygger spesielle, kjegleformede nett. Utbredelse. "Theridiosoma gemmosum" er utbredt over det meste av Europa inkludert Sverige. I september 2010 ble det første funnet registrert i Norge, på Tjøme i Vestfold. Tegosa. "Tegosa" er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppen rutevinger (Melitaeini) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). De er stort sett ganske små, brun- eller gulaktige sommerfugler, ofte med mørkt nettmønster på vingene. Utseende. Ganske små, spinkle sommerfugler, gjerne litt mer bredvingede enn de fleste andre Melitaeini. Oversiden er brun eller oransje, gjerne med svarte ytterkanter på vingene, undersiden er gjerne ensfarget brun. Levevis. Rutevingene er ikke spesielt sterke flygere, og de fleste artene er nokså stedbundne med små, lokale kolonier. Larvene lever selskapelig i silkespinn. De tar opp forsvarsstoffer fra næringsplantene og er derfor trolig usmakelige for rovdyr. Larvene lever på planter i kurvplantefamilien. Utbredelse. Slekten er utbredt i den Neotropiske økosonen, de fleste artene i Mellom-Amerika og det nordvestlige Sør-Amerika. Liste over statsledere i 1840. Eksterne lenker. 1840 Teuvo Aura. Teuvo Ensio Aura (født 28. desember 1912 i Ruskeala, død 11. januar 1999 i Helsingfors) var en finsk politiker. Han var Finlands statsminister i to korte perioder, først 14. mai til 15. juli 1970 og igjen 29. oktober 1971 til 23. februar 1972. Begge regjeringene var forretningsministerier. Aura tilhørte de liberale partiene Framstegspartiet, De Frisinnades Förbund og Liberalerna. På 1950-tallet var han statsråd i flere regjeringer. Aura var sosialminister og handels- og industriminister 1950-51, justisminister 1951, handels- og industriminister 1953, utenriksminister og handels- og industriminister 1953-1954, samt innenriksminister, finansminister handels- og industriminister 1957. Hans to forretningsministerier ble spøkefullt kalt «frivilliga brandkårer». Fra 1968 til 1979 var Aura "stadsdirektör" i Helsingfors. Pederstrup. Pederstrup er en gammel herregård som ligger på den nordvestlige delen av Lolland i Danmark. Gården er nevnt første gang i 1340 da rikets drost Laurits Jonsen var eier. Hovedbygningen slik den fremstår i dag er et resultat av C.D.F. Reventlows ombygging fra 1813 da han og familien gjorde stedet til sin permanente bolig. Sannsynligvis tegnet han bygningen selv og den ble oppført i 1813–1822 ved hoffbyggmester C.F. Hansen. Reventlows barnebarn fikk iverksatt en større ombygging ved Ferdinand Meldahl i 1858 hvor den blant annet fikk føyet til to tårn og anlagt park. Da man skulle feire 150-årsjubileet for opphevelsen av stavnsbåndet i 1938 besluttet man at hovedbygningen skulle innredes til museum for C.D.F. Reventlow og bygningen ble tilbakeført til hans enkle empirehus ved arkitekt Viggo Steen Møller. På Pederstrup finnes nå Reventlow-Museet som legger hovedvekt på å vise C.D.F. Reventlow og hans virke. Reventlow var en av hovedarkitektene bak landboreformene og innførte vidtrekkende reformer for bøndene og deres familier på sitt eget gods; han innførte blant annet skoler og opphevet hoveriet før det ble gjennomført ved lov. Castilia. "Castilia" er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppen rutevinger (Melitaeini) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). De er stort sett ganske små, brun- eller gulaktige sommerfugler, ofte med mørkt nettmønster på vingene. Utseende. Små til middelsstore, slanke, svarte og røde sommerfugler. De etterligner giftige pasjonsblomstsommerfugler eller Ithomiini. Levevis. Rutevingene er ikke spesielt sterke flygere, og de fleste artene er nokså stedbundne med små, lokale kolonier. Larvene lever selskapelig i silkespinn. De tar opp forsvarsstoffer fra næringsplantene og er derfor trolig usmakelige for rovdyr. Utbredelse. Slekten er utbredt i den Neotropiske økosonen. Hunjiang (Hunjiang). Hunjiang (forenklet kinesisk: 浑江区; tradisjonell kinesisk: 渾江區; pinyin: "Húnjiāng Qū") er et bydistikt i byprefekturet Baishan i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Innen 22. februar 2010 het distriktet Badaojiang (forenklet kinesisk: 八道江区, pinyin: "Bádàojiāng Qū"). Det har et areal på 1.388 km² og teller 330.000 innbyggere (2004). Det er administrasjonssentrum for Baihan. Administrative enheter. Det består av åtte subdistrikter og fire storkommuner. MS «Solundir». MS «Solundir» er en hurtigbåt levert fra Kværner Fjellstrand (1593) som «Leopardo» og sertifisert for 267 passasjer. Levert til Cat Lines i Valencia i Spania. I 1993 ble båten solgt til Kristiansund og døpt om til «Ocean Bird». Senere dette året ble hun solgt videre til Fjord1 der hun ble omdøpt til M/S «Solundir». M/S «Solundir» gikk i rute Bergen-Flåm om sommeren. Resten av året gikk den i rutene Bergen-Selje og Bergen-Sogndal. Norges Handelsstands Forbund. Norges Handelsstands Forbund (NHF) var en arbeidsgiverorganisasjon som skulle ivareta den private handelens interesser. Medlemmene var organisert i lokale handelsstandsforeninger. Forbundet ble stiftet som Den Norske Handelsstands Fællesforening i 1889, og ble omorganisert og gitt nytt navn i 1919. I 1990 gikk forbundet inn i Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH). The Stringers. The Stringers var et band fra Bergen som spilte på begynnelsen av 1960-tallet. Svein Erik «Småen» Dahle, Arne «Pluggen» Brakstad, Finn «Bobbo» Nysether og Trond Bjarke, var grunnleggerne av bandet. Ole Tjøtta. Ole Tollefsen Tjøtta (født 23. april 1880 på Klepp, død 20. september 1930 samme sted) var en norsk kunstmaler, med motiver hentet fra Jæren. Han brukte også navneformene Ole Thjøtta, Ole Tjøte og Ole Tollefsen. Oppvekst og studieår. Ole var sønn av gårdbruker Tollef Johannessen og Berta Serine Olsdatter. Oppveksten var preget av stor fattigdom. I 1898 fikk han tegneundervisning av maleren Sigurd Moe ved Stavanger tekniske aftenskole. Ekteparet Hulda og Arne Garborg hjalp det unge kunstnertalentet, slik at han kunne reise til Christiania for å få opplæring. Omkring 1900 var han elev ved "Den kongelige Tegneskole", forløperen til Statens håndverks- og kunstindustriskole. Han var også elev med Harriet Backers malerskole, i 1902. I 1902 debuterte Tjøtta på Statens høstutstilling. I Christiania fikk han hjelp av industrilederen og kunstsamleren Olaf Schou og Erik Werenskiold til å reise til København, der han oppholdt seg ved Laurits Tuxens malerskole i 1903-07. Tilbake til Norge brakte han maleriet «"Bondebegravelse"», som nå er i eie hos Stavanger kunstmuseum. I 1909-10 var han elev av Christian Krogh ved Statens kunstakademi i Christiania. Liv og arbeid. Hovedmotiv for Tjøtta var hele tiden jærhuset og landskapet på Jæren. Tjøtta hadde to separatutstillinger i Stavanger Kunstforening, og han bidro også til en rekke kollektivutstillinger. Depresjon gjorde av Tjøtta ikke var aktiv som maler i perioden 1912-17. De siste leveårene malte han med pastellkritt, arbeid av svært vekslende kvalitet. I det gamle Apoteket Viben på Bryne har Tjøtta laget utsmykkingen i ekspedisjonen, i 1922. Ole Tjøtta var gift med Margit(h) Andrea Torkildsen fra Salhus (f. 5. mai 1889, d. 23. desember 1957)["trenger referanse"] På gravsteinen hennes står navneforma Thjøtta. På Time kirkegård er det en minnehaug over maleren. Martti Miettunen. Martti Juhani Miettunen (født 17. april 1907 i Simo, død 19. januar 2002 i Helsingfors) var en finsk politiker for Centerpartiet. Han var Finlands statsminister fra 14. juli 1961 til 13. april 1962 og igjen fra 30. november 1975 til 15. mai 1977 (to regjeringer). På 1950-tallet var Miettunen medlem av flere regjeringer og var samferdselsminister, landbruksminister og finansminister. Fra 1958 til 1973 var han landshøvding i Lapplands län. Miettunen dannet sin første regjering i 1961, en mindretallsregjering med ministre fra Agrarförbundet (senere kalt Centerpartiet). Han var igjen landbruksminister fra 1968 til 1970. I 1975 ble han kalt til å bli statsminister på nytt for å løse en langvarig regjeringskrise. Miettunen dannet 30. november 1975 en flertallsregjering bestående av Centerpartiet, Socialdemokraterna, Svenska folkpartiet, Liberala folkpartiet og Demokratiska Förbundet för Finlands Folk (DFFF). Regjering ble kalt «nödlägesregering». Sosialdemokratene og det venstreorienterte DFFF forlot imidlertid regjeringen og 29. september 1976 dannet Miettunen en ny mindretallsregjering bestående av Centerpartiet, Svenska folkpartiet og Liberala folkpartiet. Hans tredje regjering varte til 15. mai 1977. Han Pingdi. Keiser Píng av Hàn (tradisjonell kinesisk: 漢平帝; forenklet kinesisk: 汉平帝; hanyu pinyin: "Hàn Píngdì"; 9 f.Kr.-6 AD), født Liú Jīzǐ (劉箕子), skiftet navn til Liú Kàn (劉衎), tempelnavn Xiàopíng (孝平; "filial og fredelig"), var den fjortende keiseren av det tidlige kinesiske Han-dynastiet, kjent som det Det vestlige Han-dynasti, fra 1 f.Kr. til 5 AD. Etter at keiser Han Aidi døde barnløs, ble tronen overtatt av hans fetter Liú Kàn, som ble keiser Píng da han bare var ni år gammel. Storenkekeiserinne Wang Zhengjun gjorde sin nevø Wang Mang til regent. Wangs sønn Wang Yu var misfornøyd med farens diktatoriske styre, og han sammensverget seg med keiser Píngs mors brødre fra Wei-klanen mot Wáng, men sammensvergelsen ble oppdaget, og ikke bare brukte Wang Mang anledningen til å få drept Wang Yu og weiene (med unntak av Píngdìs mor konkubine Wei), men han anklaget også mange faktiske og potensielle politiske fiender for å være del av sammensvergelsen og fikk dem enten henrettet eller sendt i eksil. Etter dette var det Wang Mang som hersket, og Hàn-dynastiet fortsatte bare i navnet. I tillegg gjore Wáng sin datter til Píngdìs keiserinne for å legitimere maktovertagelsen. Keiser Píng skal ha blitt forgiftet av Wang Mang da han hadde regjert i mindre enn seks år, siden Wáng var bekymret for at han kunne ta hevn over hans onkler, og hans etterfølger ble spedbarnet Ruzi Ying, som Wang Mang hadde utvalgt. Brevmerke. Potugisiske brevmerker mot tuberkulose, 1929. Et brevmerke er en frimerkelignende etikett som plasseres på brev og andre postforsendelser i tillegg til ordinær frankering. Merkene brukes for å samle inn penger til og å øke bevissthet om veldedige formål. De eldste kjente brevmerkene er danske julemerker fra 1904, og julemerker er den vanligste formen for brevmerker. Med utgangspunkt i det engelsk navnet kalles slike merker også for «cinderellamerker». Det eldste norske brevmerket er utgitt av Norske Kvinners Sanitetsforening i 1906, har et bilde av dronning Maud og teksten «til kamp mod tuberkulosen». Brevmerker har vært utgitt for veldedighet, som reklame for varer og utstillinger, som opprop for saker som avhold og målsak, diakoni, politiske partier og andre organisasjoner. Ruzi Ying. Barnet Yīng (tradisjonell kinesisk: 孺子嬰; forenklet kinesisk: 孺子婴; hanyu pinyin: "Rúzi Yīng"; født 5, død 25 AD), født Liú Yīng (劉嬰), var den femtende og siste keiseren av det tidlige kinesiske Han-dynastiet, kjent som det Det vestlige Han-dynasti, fra 6 til 8 AD. Etter at keiser Han Pingdi ble drept uten å ha en arving, valgte regent Wang Mang den yngste av alle tenkelige kandidater til å etterfølge ham for å kunne opprettholde sin makt i regjeringa. Også Yīng ble snart avsatt av Wáng, som gjorde seg selv til keiser for det "nye" Xin-dynastiet, og slik ble Hàn-dynastiet midlertidig avskaffet. Under Xin-dynastiet ble Yīng satt i en effektiv husarrest; han var isolert så lenge at da han kom ut igjen som voksen kjente han ikke igjen vanlige dyr. Før Xin-dynastiet ble styrtet i 23 var det mange ambisiøse menn som hevdet de ønsket å gjenopprette Hàn. I 25 startet et opprør mot den midlertidige keiseren Han Gengshidi. Yīng ble involvert i opprøret, og ble drept da det ble slått ned i 25. Rúzi Yīng har blitt sett på som et tragisk uskyldig barn som har blitt et offer for sine omgivelser. Han har ofte blitt kalt "keiser Rúzi," men dette er feilaktig da han aldri formelt besteg tronen som keiser, det var han for ung til, og tittelen hans var kronprins og hersker for riket. Phyciodes. "Phyciodes" er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppen rutevinger (Melitaeini) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). De er stort sett ganske små, brun- eller gulaktige sommerfugler. Utseende. Små til middelsstore, slanke, svarte og oransje sommerfugler. Levevis. Rutevingene er ikke spesielt sterke flygere, og de fleste artene er nokså stedbundne med små, lokale kolonier. Larvene lever selskapelig i silkespinn. De tar opp forsvarsstoffer fra næringsplantene og er derfor trolig usmakelige for rovdyr. Larvene lever på planter i kurvplantefamilien. Utbredelse. Slekten er utbredt i både Nord- og Sør-Amerika. Telenassa. "Telenassa" er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppen rutevinger (Melitaeini) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). De er stort sett ganske små, brun- eller gulaktige sommerfugler. Levevis. Rutevingene er ikke spesielt sterke flygere, og de fleste artene er nokså stedbundne med små, lokale kolonier. Larvene lever selskapelig i silkespinn. De tar opp forsvarsstoffer fra næringsplantene og er derfor trolig usmakelige for rovdyr. Dagon. "Dagon" er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppen rutevinger (Melitaeini) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). De er stort sett ganske små, brun- eller gulaktige sommerfugler, ofte med mørkt nettmønster på vingene. Utseende. Små, brune sommerfugler, vingene med lyse bånd og flekker. Levevis. Rutevingene er ikke spesielt sterke flygere, og de fleste artene er nokså stedbundne med små, lokale kolonier. Larvene lever selskapelig i silkespinn. De tar opp forsvarsstoffer fra næringsplantene og er derfor trolig usmakelige for rovdyr. Utbredelse. Slekten er utbredt i den Neotropiske økosonen, langs Andesfjellene. Ortilia. "Ortilia" er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppen rutevinger (Melitaeini) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). De er stort sett ganske små, brun- eller gulaktige sommerfugler, ofte med mørkt nettmønster på vingene. Levevis. Rutevingene er ikke spesielt sterke flygere, og de fleste artene er nokså stedbundne med små, lokale kolonier. Larvene lever selskapelig i silkespinn. De tar opp forsvarsstoffer fra næringsplantene og er derfor trolig usmakelige for rovdyr. Utbredelse. Slekten er utbredt i den Neotropiske økosonen. Digermulfjellet. Digermulfjellet er et fjell helt sør på Nordkinnhalvøya, i Gamvik kommune, Finnmark. Det er foreslått å bygge vindmøllepark med 50 vindturbiner på fjellet. Anlegget vil beslaglegge 16 km². Forslaget er p.t. (januar 2012) til behandling i Norges vassdrags- og energidirektorat. Julikrisen. a> – attentatmannen sto på hjørnet ved huset i venstre side av bildet Julikrisen er en betegnelse på den kritiske politiske og diplomatiske situasjonen i Europa etter Skuddene i Sarajevo 28. juni 1914 da den østerriksk-ungarske tronfølger Franz Ferdinand og hans hustru Sophie, hertuginnen av Hohenberg skutt ned og drept i byen. Etterforskningen av drapene i Sarajevo. Overfor dette står imidlertid at Wiesner etter krigen støttet tanken om at den serbiske regjering hadde visst om attentatplanene. Østerrike-Ungarn. Alliansene i Europa i 1914 Politikk overfor Serbia. Den østerriksk-ungarske regjeringen ønsket å sette en stopper for den sørslaviske nasjonalismen gjennom et oppgjør med Serbia, og da det viste seg at gjerningsmannen Gavrilo Princip hadde tilknytning til den hemmelige serbiske organisasjonen Den svarte hånd, men etter en del nøling på Hofburg og konsultasjoner i Berlin ble attentatet til slutt brukt av Østerrike-Ungarn som anledning til å iverksette en regionalt avgrenset krig mot Serbia. Østerrike-Ungarn var ikke på forhånd innstilt på krig mot Serbia. Personer som Franz Graf Conrad von Hötzendorf hadde allerede flere år tidligere foreslått en militær inngripen overfor Serbia. Han ble imidlertid holdt i sjakk av «fredspartiet», som med Franz Ferdinands død hadde mistet en av sine viktigste talsmenn. Den serbiske regjeringen var fullstendig klar over denne holdningen hos «krigspartiet» ved hoffet i Wien og de ventet bare på en anledning til å angripe Serbia, og regjeringen var klar over de mulige konsekvenser. Den beklaget hendelsen, avviste å ha forbindelse med attentatet og henviste til at alle gjerningsmennene stammet fra det annekterte Bosnia og formelt sett var østerrikere. Dessuten fantes det ingen beviser som tydet på en offisiell serbisk innblanding. Til gjengjeld ble det i Østerrike-Ungarn offisielt meddelt at den serbiske organisasjonen "Narodna Odbrana" (folkeforsvar) sto bak attentatet. Østerrike-Ungarn ble også støtt over den som fiendtlig betraktet kritiske serbiske pressen som ble ansett for ansvarlig for den oppiskede politiske stemningen som hadde fremmet mordet på den østerrikske tronfølgeren. Serbia påberopte seg her den forfatningsmessig garanterte pressefrihet for private medier og anså den regjeringstyrte og nasjonalistiske østerriksk-ungarske presse (især den konservative «Reichspost») for å være den egentlige kilde til problemer. «Misjon Hoyos» og den tyske «blancosjekken». Da Østerrike-Ungarn sto overfor en uavklart situasjon, overlot det beslutningen til Tyskland. etter at utenriksminister grev Leopold Berchtold og generalstabssjef Franz Graf Conrad von Hötzendorf hadde diskutert et mulig svar i dagene 29. juni til 1.juli. Denne dagen ble Berchtolds stabsjef, grev Alexander Hoyos kontaktet av Victor Naumann, en venn av den tyske utenriksminister Gottlieb von Jagow og underrettet om at det var på tide at Serbia ble slått og at Tyskland ville stå bak sin allierte. Det ble deretter samlet støtteerklæringer fra Bulgaria, Romania og Tyrkia som tilkjennega at de ville stille seg på Trippelalliansens side, hvis Østerrike-Ungarn skulle beslutte seg til å «gi Serbia en lærepenge». Disse støttebrevene ble presentert av Hoyos til keiser Vilhelm II 5. juli. Keiseren uttrykte støtte, men ville ført konsultere med rikskansler Theobald von Bethmann-Hollweg, som keiseren var sikker på stå på samme standpunkt. Avgjørelsen om et angrep på Serbia kom derfor ikke i Wien, men i stedet den 5. juli i 1914 i Potsdam og innbefattet uttrykkelig også den situasjon at der kunne oppstå «alvorlige europeiske komplikasjoner». Den 6. juli ga Tyskland pr. telegram Østerrike-Ungarn sin fulle oppbakking til et angrep mot Serbia. I denne lovet keiser Vilhelm II betingelsesløse støtte til enhver handling Østerrike-Ungarn ville iverksette overfor Serbia. Dette ble ansett som en indikasjon på at Tyskland var klart til krig mot Frankrike og Russland, men håpet å unngå krig mot Storbritannia. Russisk reaksjon. Østerrike-Ungarn trodde derfor at Russland ikke ville blande seg inn til tross for store interesser på Balkan. Serbia sendte 24. juli en appell til tsaren, Nikolai II, og ba om hjelp fordi kravene var nedverdigende og tidsfristen for kort. Tsaren svarte at ultimatumet var for ydmykende og at Østerrike-Ungarn provoserte fram en krig. 25. juli startet Russland mobiliseringen, selv om den offisielle mobiliseringsordren ikke ble gitt før 30. juli. Det ble klart for alliansen at en krig muligens var uunngåelig. Som reaksjon på ultimatumet sendte det russiske ministerrådet den 24. juli 1914 ut et meddelende memorandum til Serbia, hvor det meddelte den serbiske regjering at den russiske regjering overfor de europeiske stormakter ville bestrebe seg på å oppnå en utsettelse av ultimatumet slik at Serbia fikk «mulighet for selv å gjennomføre en inngående undersøkelse av attentatet i Sarajevo». Av memorandumet fremgikk det at Russland planla en mobilisering av sine tropper og trakk sine finansielle aktiva ut av Tyskland og Østerrike. I tilfelle av et østerriksk-ungarsk angrep på Serbia ville Russland ikke unnlate å handle. Serbias reaksjon. Rauchensteiner fremfører i sin bok "Der Tod des Doppeladlers: Österreichishe-Ungarn und der Erste Weltkrieg" at det i punkt 6, ikke som den serbiske regjering lot det fremstå dreide seg om østerriksk deltakelse i domfellelsen, men kun om deltakelse i undersøkelsen og at det var tilfelle for undersøkelser på andre lands territorium. Østerrike-Ungarn tillot i 1868 Serbia å foreta undersøkelser i Østerrike-Ungarn etter mordet på den serbiske fyrst Mihailo Dette argumentet opptrer i en skrivelse som grev Berchtold sendte den 24. juli 1914 til den rumenske konge Carol I for å overbevise ham om det rimelige i ultimatumet. Berchtold omtaler også i skrivelsen at det i Paris og Berlin fantes et russisk politikontor "(bureau de sûreté)", som holdt øye med radikale russiske elementer. Ćorović fremfører at Berchtolds sammenligninger halter: Østerrike-Ungarn hadde i 1868 frivillig lovet Serbia deltakelse i undersøkelsene for å få det på sin side. Serbia var dengang en liten vasallstat, mens Østerrike-Ungarn var en stormakt, så av deltakelsen av serbiske embetsmenn i etterforskningen kunne det ikke avledes noen stats- eller folkerettslige konsekvenser. Også det franske eksempelet haltet ettersom det omtalte politikontor var opprettet på bakgrunn av en frivillig avtale mellom vennligsinnede regjeringer. Østerrike-Ungarn ville derimot i 1914 påtvinge Serbia egne undersøkelser for å uttrykke mistillit til Serbias rettsvesen uten å fremlegge beviser for de fremførte beskyldninger. Østerriksk svar til Serbia. Hvis Serbia oppfylte alle betingelser uten innvendinger, så kunne det tross alt anføres at det i ultimatumet krevde skritt hverken var tatt eller var blitt annonsert. Samtidig kan det innvendes at Wien hadde besluttet seg for å innlede krig og ikke var interessert i at Serbia skulle gi etter. Dette fremgår også av tallrike ytringer fra personer som var på Hofburg. Berchtold viste seg dagen etter bekymret for at en «svekket holdning ville kunne diskreditere vår stilling overfor Tyskland». Ministerrådet lot det på sitt møte den 19. juli stå åpent, om Serbia – som diplomaten grev Alexander Hoyos overveide det – skulle deles opp mellom andre balkanstater. Grev Tisza sluttet seg til avsendelsen av démarchen kun fordi Serbia bare kunne tvinges til å avgi små eller slett ingen strategisk viktige områder Den østerrikske ministerpresidenten Karl Stürgkh snakket om å avsette det serbiske kongehuset og at ordlyden av den relevante passasjen tillot bestemt den fortolkning som den serbiske regjering tilla den. Utlandet oppfattet démarchen på samme måte som den serbiske regjering. Den sjokkerte britiske utenriksministeren sir Edward Grey snakket om den «mest onde skrivelse jeg har hatt i hendene i hele mitt liv». Samtidig innledet Serbia en mobilisering. Deretter erklærte Østerrike-Ungarn som ventet Serbia krig den 28. juli 1914, noe som innebar utbruddet av første verdenskrig. Frankrike. 25. juli brøt Østerrike-Ungarn samtalene med Serbia, og 28. juli kom krigserklæringen i form av et telegram. Frankrike var i allianse med Russland, og en krig mot Russland ville derfor bli en tofrontskrig for Tyskland. Da Tyskland 1. august kom med sin krigserklæring mot Russland, betydde dette i praksis også en krigserklæring mot Frankrike. Storbritannia. Storbritannia ønsket i det lengste å løse situasjonen diplomatisk, fordi de ennå ikke hadde rukket å mobilisere ferdig og ville holde Frankrike utenfor krigen av samme grunn. Storbritannia inviterte 26. juli Tyskland og Frankrike til å diskutere situasjonen. Tyskland avslo og presset Østerrike-Ungarn med at invasjonen måtte komme raskt. Men Østerrike-Ungarn mente de ikke hadde styrker store nok. Samtidig kom de første svake hentydningene fra Storbritannia om at de ville støtte Frankrike hvis franskmennene ble angrepet. Da Storbritannia 4. august erklærte krig på ententens side, var det ikke lenger noe håp for en fredelig løsning. Storbritannia hadde diplomatiske forbindelser til ententen, men krigserklæringen hadde sin direkte årsak i at Tyskland invaderte Belgia som et ledd i invasjonen av Frankrike. Storbritannia hadde i Londonavtalen fra 1839 garantert for Belgias uavhengighet. Antillea. "Antillea" er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppen rutevinger (Melitaeini) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). De er stort sett ganske små, brun- eller gulaktige sommerfugler, ofte med mørkt nettmønster på vingene. Utseende. Ganske små sommerfugler (vingespenn ca. 20 millimeter). Vingene er brune med oransje flekker som danner ett nettmønster. Levevis. Rutevingene er ikke spesielt sterke flygere, og de fleste artene er nokså stedbundne med små, lokale kolonier. Larvene lever selskapelig i silkespinn. De tar opp forsvarsstoffer fra næringsplantene og er derfor trolig usmakelige for rovdyr. Larvene lever på planter i akantusfamilien (Acanthaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt på de store Antillene, og er kjent fra Jamaica, Cuba og Puerto Rico, også fra St. Kitts. Atlantea. "Atlantea" er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppen rutevinger (Melitaeini) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). De er stort sett ganske små, brun- eller gulaktige sommerfugler, ofte med mørkt nettmønster på vingene. Utseende. Middelsstore, oransje og mørke sommerfugler, vingene med et tydelig nettmønster. Forvingene er påfallende lange og smale og litt sigdformede. Levevis. Rutevingene er ikke spesielt sterke flygere, og de fleste artene er nokså stedbundne med små, lokale kolonier. Larvene lever selskapelig i silkespinn. De tar opp forsvarsstoffer fra næringsplantene og er derfor trolig usmakelige for rovdyr. Utbredelse. Slekten omfatter fire arter som lever på hver sin av de Store Antillene. Holemsfjellet. Holemsfjellet er et fjell 796 moh mellom Bangsjøene og Snåsavatnet vest i Snåsa kommune, Nord-Trøndelag. Johan Oluf Rønning. Johan Oluf Rønning (født 20. september 1862 i Strinda, død 16. mai 1930) var en norsk grossist og politiker (FV). Han jobbet fra tidlig i tenårene i handelshuset H.F. Klingenberg A/S i Trondhjem. Da firmaet ble omdannet til et aksjeselskap i 1902, ble Rønning dets disponent. Fra 1918 hadde han aksjemajoriteten, og var styrets eneste medlem og firmaets leder frem til sin død. Rønning var også viseformann i Trondhjems Handelsstands Forening 1913–1915, styreformann i Trondhjems Sparebank 1928–1930, styreformann i Trondhjems Kreditbank, formann i Trondhjems handelskammer og formann i Korn- og Melgrossisternes Forening. Politisk representerte han Frisinnede Venstre i Trondhjem bystyre 1910–1919, herav medlem av formannskapet 1910–1916. Han var også 1. vararepresentant til Stortinget fra Brattøra og Ila i Trondhjem og Levanger krets 1913–1918, og møtte for Ole Erichsen i Stortingets tollkomité i 1913 og 1914 og for Bernhard Brænne i Stortingets jernbanekomité fra februar til juni 1916. Rønning var dessuten medlem av Ligningskommisjonen, senere Overligningskommisjonen, i Trondhjem 1904–1907. Janatella. "Janatella" er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppen rutevinger (Melitaeini) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). De er stort sett ganske små, brun- eller gulaktige sommerfugler, ofte med mørkt nettmønster på vingene. Utseende. Små, kontrastrikt fargede sommerfugler. Oversiden er svart eller svartbrun med hvite tegninger. Undersiden er brunspraglete. Levevis. Rutevingene er ikke spesielt sterke flygere, og de fleste artene er nokså stedbundne med små, lokale kolonier. Larvene lever selskapelig i silkespinn. De tar opp forsvarsstoffer fra næringsplantene og er derfor trolig usmakelige for rovdyr. Utbredelse. Slekten er utbredt i den Neotropiske økosonen, i den nordlige delen av Sør-Amerika. Jebel Shammar. Jabal Shammar er et fjellrikt område øst for Hijaz på nordre delen av den arabiske halvøyen. Jabal Shammar, også kjent som emiratet Ha'il, var på begynnelsen av 1900-tallet en selvstendig stat. Etter konflikter mellom den regjerende dynastiet Rashid og Ibn Saud erobret den sistnevnte seinere området i 1921 og innlemmet det i sitt kongerike Najd. Ha'il er nå en provins i kongeriket Saudi-Arabia. Keijo Liinamaa. Keijo Antero Liinamaa (født 6. april 1929 i Mänttä, død 28. juni 1980 i Helsingfors) var en finsk embetsmann, som var Finlands statsminister i spissen for et forretningsministerium fra juni til november 1975. Liinamaa var utdannet jurist og arbeidet med arbeidsrett. Han var riksmeglingsmann (1965–1971 og 1979–1980). I rollen som riksmeglingsmann bidro Liinamaa til utarbeidelsen av inntektspolitiske avtaler som var viktige for Finlands økonomiske utvikling. Liinamaa var minister i forretningsministeriene til Teuvo Aura og var i 1970 finans- og justisminister og i 1971–1972 arbeidsminister. Liinamaas regjering i 1975 kom i stand i påvente av nyvalg. Den besto av tjenestemenn uten partitilknytning. I Liinamaas tid som statsminister var Finland vertskap for andre del av Konferansen for sikkerhet og samarbeid i Europa, som resulterte i Helsingfors-erklæringen. Sturm und Drang (orkester). Sturm und Drang er et orkester dannet i Oslo i 1994 som spiller øst-europeisk sigøynermusikk, folkemusikk, operaparodier og tango samt egne viser. Ragnar Heyerdahl, fiolin/ork.leder (Oslo Philharmoniske orkester) Per Karang, f 1955 klaver/cimbalom Eilif Moe, f 1949 gitar/vokal Svein Haugen, bass Magne Henriksen, f 1945 trekkspill/vibrafon. I Norge har Sturm und Drang hatt en lang rekke opptredener på lørdagscafeer i Gamle logen, konsertkafeer på Frølich, brune kafeer, Valkyrien og Justisen. De spilte på festspillene i Bergen i 2010. Sturm und Drang har opptrådt i Tyskland, på cabaret og konsertscener både i Berlin og i Musikkhalle i Hamburg. Servette FC. Association du Servette Football Club er en sveitsisk fotballklubb basert i byen Genève i kantonen med samme navn. Klubben ble grunnlagt i 1890 og lagets draktfarger er burgunder, mens bortedraktene er hvite med detaljer i burgunder. Servette FC spiller for øyeblikket i Axpo Super League, som er landets øverste divisjon, og spiller sine hjemmekamper på Stade de Genève. Nåværende trener er João Carlos Pereira. Historie. Klubben ble grunnlagt i mars 1890 og var en av de ledende klubbene i det fransktalende Sveits med 17 seriemesterskap og syv cupmesterskap. Servette vant for øvrig i 1908 Torneo Internazionale Stampa Sportiva, som var en av verdens første internasjonale fotballmesterskap. I 1930 var klubben med på å organisere Coupe des Nations, som av mange blir sett på som en tidlig forgjenger av dagens UEFA Champions League. Servette FC ble ledet av Umberto Barberis og Claude Andrey i 1978/1979-sesongen og vant alle mesterskap den deltok i, med unntak av cupvinnercupen, hvor de ble slått ut i kvartfinalen av Fortuna Düsseldorf. Barberis ble deretter fransk mester med AS Monaco FC i 1982. I 2005 gikk moderselskapet bak Servette konkurs og førte til at a-laget ble lagt ned, mens navnrettighetene gikk til klubbens ungdomslag. Dette gjorde at klubben fikk starte på nytt to divisjoner under (1. Liga), og etter 2010/2011-sesongen var Servette FC igjen tilbake i landets øverste divisjon. Georg II av Waldeck-Pyrmont. Georg II av Waldeck-Pyrmont (født 20. september 1789 i Weil am Rhein, død 15. mai 1845 i Bad Arolsen) var sønn av fyrst Georg av Waldeck-Pyrmont og Augusta av Schwarzburg-Sondershausen. Georg II var fyrste av Waldeck-Pyrmont fra 1813 til 1845. Han giftet seg i Schaumburg i 1823 med Emma av Anhalt-Bernburg (1802–1858), datter av Viktor II av Anhalt-Bernburg og Amalia av Nassau-Weilburg. Adana (provins). Adana er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 14 256 km². I 2007 hadde Adana 2 006 650 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Adana. Provinsen ligger sør i Tyrkia og grenser til provinsene Mersin i vest, Niğde i nordvest, Kayseri i nord, Kahramanmaraş i nordøst, Osmaniye i øst og til Hatay i sørøst og i sør kystlinje mot Middelhavet. Skatten (Mani). "Skatten" eller "Livets skatt" var en hellig tekst innen manikeismen, skrevet av religionsstifteren Mani etter år 240. Det er ett av i alt ni skrifter som tilskrives Mani; ingen av dem er kjent for ettertiden i sin helhet. Teksten til "Skatten" er bare kjent gjennom sitater i Augustins skrifter "Mot felix" og "Om det godes natur". Teksten har antagelig inneholdt en generell redegjørelse for Manis lære; det lengste av de to kjente avsnittene «handler om den delen av myten der verdens onde herskermakter forføres til å gi slipp på lyselementene». De kjente delene av teksten er oversatt til norsk i antologien "Manikeiske skrifter", 2011. Københavns navn. Københavns navn kan spores tilbake til middelalderen, da byen på gammeldansk het "Køpmannæhafn", et navn som skulle bety «kjøpmennenes havn», et uttrykk for den betydninga kjøpmennene hadde for byen på dette tidspunktet. Byen omtales første gang i 1043 under navnet "Havn" ("Hafnæ", seinere latin "Hafnia"), da det i Knytlingasagaen fortelles at Svend Estridsen hadde flytta dit, etter at han var blitt slått av Magnus den Gode. I seinere kilder brukes navnet "Kaupmannahafn" eller Saxos "Domus Mercatorum", som begge betyr «kjøpmennenes havn», og som det nåværende navnet stammer fra. Det norske navnet "København" er det samme som på dansk. En rekke andre navn som bygger på det opprinnelige danske navnet på byen brukes på forskjellige språk. Som eksempler kan man nevne tysk og nederlandsk "Kopenhagen", engelsk "Copenhagen", fransk, portugisisk og spansk "Copenhague", latin "Hafnia", italiensk "Copenaghen", svensk "Köpenhamn", ungarsk "Koppenhága", finsk "Kööpenhamina", tsjekkisk "Kodaň", polsk Kopenhaga, russisk "Kопенга́ген" (Kopengagen) og islandsk "Kaupmannahöfn". Den latinske utgaven av navnet blei for øvrig i 1923 grunnlaget for navngivinga av det nyoppdaga grunnstoffet hafnium, ettersom oppdagelsen skjedde på det nåværende Niels Bohr-instituttet. Den opprinnelige latinske betegnelsen for byen er "Hafn" eller "Hafnæ", mens "Hafnia" først er kommet til seinere. Kallenavn. Av og til ses dessuten "Nordens Paris", men denne smigrende sammenligninga med Paris er i motsetning til de andre ikke eksklusiv, for den deles med både norske Tromsø og danske Aalborg. Hatay (provins). Hatay er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 5 403 km². I 2010 hadde Hatay 1 480 571 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Antakya. Provinsen ligger sør i Tyrkia og grenser til provinsene Adana og Osmaniye i nord og til Syria i øst og sør og i vest har den kystlinje mot Middelhavet. Medinet Madi. thumb Medinet Madi er i dag en tempelruin og en arkeologisk funnsted i den sørvestlige Fayumregionen i Egypt. Her sto det et tempel viet til slangegudinnen Renenutet, som var grunnlagt under Amenemhat III og Amenemhat IV (1855-1799 f.Kr.). Tempelet ble senere utvidet under Ptolemeerdynastiet (305-30 f.Kr.) i den greskromerske tiden. Tempelruinen regnes som godt bevart, muligens fordi den var avsidesliggende. Den ble utforsket av arkeologer fra Universitetet i Milano i 1930-årene. Sentrale manikeiske skrifter ble funnet her i 1929: "Kefalaia", Manis "Brev, Det levende evangelium, Salmeboken, Homiliene" (en prekensamling) og to andre tekster. Osmaniye (provins). Osmaniye er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 3 189 km². I 2007 hadde Osmaniye 452 880 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Osmaniye. Provinsen ligger sør i Tyrkia og grenser til provinsene Hatay i sør, Adana i vest, Kahramanmaraş i nord og til Gaziantep i øst. Norske skiprodusenter. Norske skiprodusenter er en oversikt over produsenter av ski i Norge. Den koptiske salmeboken. "Den koptiske salmeboken" er en samling av religiøse tekster fra manikeismen; den ble funnet i tempelruinen Medinet Madi i 1929 og inneholder omlag 360 salmer og tekster som ble brukt av manikeerne i Egypt under deres gudstjenester. Tekstene er skrevet i forskjellige sjangre og for ulike situasjoner: "Bema-salmene" er skrevet til den årlige bema-høytiden til minne om Manis lidelse og død. Andre salmer er «rettet til Jesus som frelser, eller beskriver sjelens trengsel i materiens verden». En annen kategori kalles "Salmer for vandrere", dette henspiller på at «menneskene er fremmede i verden, stadig på vandring for å finne tilbake til hjemlandet, Lysets rike.». Et utvalg av salmene er oversatt til norsk i antologien "Manikeiske skrifter", 2011. Strickers Batteri. "Strickers Batteri", tegnet 29. juli 1801 av Prünst Strickers Batteri var et kystbatteri som ble oppført under Englandskrigene 1801-1808 etter planer av Heinrich Ernst Peymann. Det lå på Amager i Kløvermarkens sydlige ende tett på Prøvestenen ut mot Øresund, og var navngitt etter dets premierløytnant Justus Alexander Stricker (1775–1841). Anlegget forsvarte Københavns havn sammen med Trekroner fort (anlagt 1787-1827) og Lynetten (anlagt 1767-1780). Senere ble Prøvestensfortet (anlagt 1858-1863) og Mellemfortet (anlagt 1860-1863) bygget i nærheten av batteriet. Strickers Batteri ble i 1954 sprengt i luften, da det var blitt vurdert at anlegget ikke var bevaringsverdig. Det ga siden plass til De Danske Spritfabrikker og Pyrolyseværket. Mellemfortet ble også fjernet, og her befinner seg nå Amagerværket. Trønderski. Trønderski var en skifabrikk som ble etablert av den kjente skiløperen Olav Lian sammen med sportsbutikken Axel Bruun i Trondheim. Fabrikken lå på Selsbakk og holdt det gående til 1974. Gnathotriche. "Gnathotriche" er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppen rutevinger (Melitaeini) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). De er stort sett ganske små, brun- eller gulaktige sommerfugler, ofte med mørkt nettmønster på vingene. Utseende. Små, brune sommerfugler, oversiden er brun med et hvitt tverrbånd som er brutt opp av de brune vingeårene. Levevis. Rutevingene er ikke spesielt sterke flygere, og de fleste artene er nokså stedbundne med små, lokale kolonier. De finnes særlig på blomsterenger. Larvene lever selskapelig i silkespinn. De tar opp forsvarsstoffer fra næringsplantene og er derfor trolig usmakelige for rovdyr. De overvintrer som larver. Higginsius. "Higginsius" er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppen rutevinger (Melitaeini) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Levevis. Rutevingene er ikke spesielt sterke flygere, og de fleste artene er nokså stedbundne med små, lokale kolonier. De finnes særlig på blomsterenger. Larvene lever selskapelig i silkespinn. De tar opp forsvarsstoffer fra næringsplantene og er derfor trolig usmakelige for rovdyr. De overvintrer som larver. Utbredelse. Slekten er utbredt i det nordvestlige Sør-Amerika. Gaziantep (provins). Gaziantep er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 7 194 km². I 2007 hadde Gaziantep 1 560 023 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Gaziantep. Provinsen ligger sør i Tyrkia og grenser til provinsene Osmaniye i øst, Kahramanmaraş i nordøst, Şanlıurfa i øst, Kilis i sør og til Hatay i sørvest og i sør til Syria. Texola. "Texola" er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppen rutevinger (Melitaeini) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). De er stort sett ganske små, brun- eller gulaktige sommerfugler, ofte med mørkt nettmønster på vingene. Utseende. Små (vingespenn 22-32 millimeter), brune og oransje sommerfugler. Den brune fargen danner et nettmønster på vingene. Levevis. Rutevingene er ikke spesielt sterke flygere, og de fleste artene er nokså stedbundne med små, lokale kolonier. De finnes særlig på blomsterenger. Larvene lever selskapelig i silkespinn. De tar opp forsvarsstoffer fra næringsplantene og er derfor trolig usmakelige for rovdyr. De overvintrer som larver. Larvene lever på planter i kurvplantefamilien og akantusfamilien. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mexico og i de sørligste delstatene av USA. Kilis (provins). Kilis er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 1 642 km². I 2007 hadde Kilis 118 457 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Kilis. Provinsen ligger sør i Tyrkia og grenser til provinsene Gaziantep i nord og til Hatay i sørvest og i sør til Syria. Mazia amazonica. "Mazia amazonica" er en sommerfugl som tilhører underfamilien Nymphalinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Den lever i Sør-Amerika. Utseende. En ganske liten (vingespenn ca. 30 millimeter), oransje og brun sommerfugl med nettmønster på vingene. Forvingen har et blekt felt i den ytre delen. Utbredelse. Arten er utbredt i Amazonas-bassenget i Sør-Amerika. Phystis simois. "Phystis simois" er en sommerfugl som tilhører underfamilien Nymphalinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Den lever i Sør-Amerika. Utseende. En ganske liten (vingespenn 20-25 millimeter) sommerfugl, vingene er nettmønstret i brunoransje, mørkbrunt og hvitt. Utbredelse. Den finnes i det sørlige Brasil, Peru, Bolivia, det nordlige Argentina og Uruguay. Şanlıurfa (provins). Şanlıurfa er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 18 584 km². I 2007 hadde Şanlıurfa 1 523 099 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Şanlıurfa. Provinsen ligger sørøst i Tyrkia og grenser til provinsene Gaziantep i vest, Adıyaman i nord, Diyarbakır i nordøst og til Mardin i øst og i sør til Syria. Tisona saladillensis. "Tisona saladillensis" er en sommerfugl som tilhører underfamilien Nymphalinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Den lever i Sør-Amerika. Utseende. En ganske liten (vingespenn 20–25 millimeter) sommerfugl, vingene er nettmønstret i brunoransje og mørkbrunt. Utbredelse. Arten er utbredt i Bolivia og det nordlige Argentina. Dymasia dymas. "Dymasia dymas" er en sommerfugl som tilhører underfamilien Nymphalinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Den lever i det sørlige USA. Utseende. En ganske liten (vingespenn 20–25 millimeter) og smalvinget sommerfugl, vingene er nettmønstret i brunoransje og mørkbrunt. Utbredelse. Arten er utbredt i de sørligste delstatene av USA, fra Texas til California. Teotihuacán de Arista. Sentrum av Teotihuacán de Arista Teotihuacán de Arista er en landsby og administrasjonssentrum i Teotihuacán kommune i den meksikanske delstaten México. Den utgjør en del av Mexico bys storbyområde, ZMVM. Landsbyen hadde 23 325 innbyggere i 2010. Microtia elva. "Microtia elva" er en sommerfugl som tilhører underfamilien Nymphalinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En liten og smalvinget sommerfugl, vingene er mønstret i svart og oransje. Utbredelse. Arten er utbredt fra det sørligste USA gjennom Mellom-Amerika til Venezuela. Poladryas minuta. "Poladryas minuta" er en sommerfugl som tilhører underfamilien Nymphalinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En liten til middelsstor, oransje sommerfugl med brunt nettmønster på oversiden av vingene. Som vanlig hos rutevinger er forvingens underside farget omtrent som oversiden, mens bakvingens underside har vekslende hvite og oransje tverrbånd. Levevis. Larvene lever på planteslekten "Penstemon" (familien Plantaginaceae). Utbredelse. Arten er utbredt i det sørvestlige USA. Artigas (departement). Artigas er et departement nord i Uruguay. Nabodepartementer er Salto og Rivera. Departementet har en befolkning på 78 019 (2004) og dekker et areal på 11 928 km². Den har fått kallenavnet "«Rincón de la Republica»" (Republikkens hjørne). Departementet ble opprettet i 1884. Hovedstaden heter Artigas. Homiliene (manikeisme). "«Homiliene»" er en kodeks med religiøse tekster fra manikeismen; den ble funnet i tempelruinen Medinet Madi i 1929 og inneholder fire tekster skrevet av tidlige manikeiske lærere: "Om bønn", "Om den store krigen" (som vil finne sted ved verdens ende), "Om korsfestelsen" og "Salmaios klagesang". Religionsstifteren Mani døde i fangenskap hos den iranske kong Vahram I; og selv om han der døde av tortur og underernæring, valgte manikeerne å omtale hans død som en «korsfestelse». Hans lidelse og død ble tillagt stor betydning, og den tredje av tekstene, "Om korsfestelsen", handler om dette. "Om korsfestelsen" er oversatt til norsk i antologien "Manikeiske skrifter", 2011. Landhaus (Klagenfurt). Landhaus Klagenfurt er det historisk viktigste og samtidig det mest representative profanbygg i Klagenfurt am Wörtersee, hovedstad i den østerrikske delstaten Kärnten. Bygningen befinner seg mellom Heiligenplatz og Alten Platz i utkanten av Klagenfurts indre by. Landhaus ble oppført av delstatens stendere mellom 1574 og 1594 i forbindelse med utbyggingen av byens befestning. Bygningen var først og fremst møtested for stenderforsamlingen i området. Bygningen ble sterkt skadet under en bybrann i 1723 og sørfronten ble senere oppført i senbarokk stil. Særlig severdig er den store våpensalen med utsmykning fra 1740 som viser kroningen av Kärntens hertug. Her vises 298 våpen til bl.a. borggrever, generaler, delstatspresidenter og de siste adelige i Kärnten. I taket til den lille våpensalen finnes en allegorisk freske "Veritas temporis filia (Sannheten som tidens datter)." Landhaus er i dag sete for Kärntens landdag. Salto (departement). Salto er et departement nordvest i Uruguay. Nabodepartementer er Artigas, Paysandú, Rivera og Tacuarembó. Departementet har en befolkning på 123 120 (2004) og dekker et areal på 14 163 km². Departementet ble opprettet i 1884. Hovedstaden heter Salto. Helt vest i fylket danner elva Rio Uruguay grense mot Argentina. Ved byen Salto er den demmet opp med en 1.200 meter lang demning – Salto Grande-demningen – som har installert 14 turbiner med 1.890 MW kapasitet. Kraftverket fordeler kraften likt mellom de to landene, men er likefullt Uruguays største kraftkilde. Van (provins). Van er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 19 069 km². I 2007 hadde Van 979 671 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Van. Provinsen ligger sørøst i Tyrkia og grenser til provinsene Ağrı i nord, Hakkâri i sør, Siirt i sørvest og til Bitlis i vest og i øst til Iran. Vansjøen ligger i delvis i Van. Diego Borja. Diego Borja Cornejo (født 1. mai 1964 i Quito) er en ecuadoriansk økonom og politiker, som har sittet i det nasjonale grunnlovsutvalget, og har vært finansminister og sentralbanksjef i Ecuador. Han har en mastergrad fra Université catholique de Louvain, og er utdannet innen økonomi ved Pontificia Universidad Católica del Ecuador. Han har vært professor og foreleser ved flere universiteter. Borja er nasjonal leder i "Movimiento Poder Ciudadano", og var før dette nasjonal leder i "Movimiento Nuevo País". Fra 28. desember 2005 til 7. juli 2007 var han Ecuadors finansminister (Ministro de Economía y Finanzas). Som finansminister var han også Ecuarors guvernør i Den latinamerikanske utviklingsbanken (Corporación Andina de Fomento), Den interamerikanske utviklingsbanken, Den internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling, Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet. Under hans periode som finansminister fikk han reformert "Hydrokarbonloven" (Ley de Hidrocarburos), slik at statens inntekter ble 50% av oljeselskapenes inntekter. Tidligere betalte noen oljeselskaper så lite som 18%, til tross for opptil 250% avkastning på sine investeringer. Den 30. september 2007 ble han valgt inn i det nasjonale grunnlovsutvalget («Asamblea Constituyente»), for valgkretsen Pichincha. Den nye grunnloven ble vedtatt i september 2008. Borja ble «koordineringsminister for økonomisk politikk» (Ministro Coordinador de Política Económica) 23. desember 2008. Men, da Carlos Vallejo trakk seg fra stillingen som sentralbanksjef i desember 2009 overtok Borja som sentralbanksjef. Han ble erstattet av Pedro Delgado Campaña i november 2011, da president Rafael Correa gjorde omrokeringer i den politiske ledelsen, og ble utnevnt til leder for den tekniske komisjonen i "New International Financial Architecture". Paysandú (departement). Paysandú er et departement nordvest i Uruguay. Nabodepartementer er Río Negro, Salto og Tacuarembó. Departementet har en befolkning på 113 244 (2004) og dekker et areal på 13 922 km². Departementet ble opprettet i 1828. Hovedstaden heter Paysandú. Presidentvalget på Island 2012. Presidentvalget på Island 2012 ble avholdt 30. juni 2012. Den sittende presidenten Ólafur Ragnar Grímsson ble første gang valgt i 1996, og ble gjenvalgt i dette valget. Han går med dette i gang med sin femte fireårs presidentperiode. Referanser. Island Río Negro (departement). Río Negro er et departement vest i Uruguay. Nabodepartementer er Durazno, Paysandú, Soriano og Tacuarembó. Departementet har en befolkning på 53 989 (2004) og dekker et areal på 9 282 km². Departementet ble opprettet i 1880. Hovedstaden heter Fray Bentos. I elva Rio Negro ligger El Palmar-demningen på grensen til fylket Soriano i sør. Det har 600 MW installert vannkraft, som gjør dette til landets kraftigste vannkraftverk. Noe lengre oppe i samme elv, ved byen Baygorria sørøst i fylket og på grensen til Durazno-fylket, ligger Baygorria-demningen som demmer opp et mindre reservoar og har landets fjerde kraftigste vannkraftverk. Kefalaia. "Kefalaia" eller "Kephalaia" er en kodeks med religiøse tekster fra manikeismen; den ble funnet i tempelruinen Medinet Madi i 1929 og inneholder undervisning om manikeismen skrevet i en didaktisk dialogform, hvor Mani selv sitter i en krets av disipler og svarer på spørsmål. Verket er omfattende, med mer enn 90 kapitler. I det første kapitlet presenteres Manis oppdrag og gjerning i verden, mens det andre kapitlet er en utlegning av Jesu lignelse om "Det gode og det dårlige treet". I de følgende kapitlene er det både utlegninger om guddommenes natur, om gode og onde makter, om astrologi, historiefortolkning, etikk og frelseslære. Utdrag fra den omfattende teksten er oversatt til norsk i antologien "Manikeiske skrifter", 2011. Tacuarembó (departement). Tacuarembó er et departement nord i Uruguay. Nabodepartementer er Cerro Largo, Durazno, Paysandú, Río Negro, Rivera og Salto. Departementet har en befolkning på 90 489 (2004) og dekker et areal på 15 438 km². Departementet ble opprettet i 1837. Hovedstaden heter Tacuarembó. Langs grensen til Durazno i sør er elven Río Negro demmet opp ved Gabriel Terra-demningen, litt ovenfor byen Centenario. Her gir Dr. Gabriel Terra vannkraftverk elektrisk kraft til den lokale regionen. Det oppdemmede reservoaret er landets største innsjø. Hybrid (band). Hybrid er et death metal-band fra Madrid i Spania, som ble startet i 2004 og ga ut en EP (2006) og debutalbumet "The 8th Plague" i 2008, via "Eyeofsound". Miluo kullkraftverk. Miluo kullkraftverk er et kullkraftverk under bygging i Miluo fylke i prefekturet Yueyang, langt nord i provinsen Hunan i det sørlig-sentrale Kina. Anleggene får en installert kapasitet på totalt 1.200 MW fordelt på 2 turbiner på 600 MW hver. Hakkâri (provins). Hakkâri er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 7 121 km². I 2007 hadde Hakkâri 246 469 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Hakkâri. Provinsen ligger helt sørøst i Tyrkia og grenser til provinsene Van i nord og til Şırnak i vest og i øst til Iran og i sør til Irak. Rivera (departement). Rivera er et departement nord i Uruguay. Nabodepartementer er Artigas, Cerro Largo, Salto og Tacuarembó. Departementet har en befolkning på 104 921 (2004) og dekker et areal på 9 370 km². Departementet ble opprettet i 1884. Hovedstaden heter Rivera. Changsha kullkraftverk. Changsha kullkraftverk er et kullkraftverk i Wangcheng fylke ved millionbyen Changsha, i provinsen Hunan i det sørlig-sentrale Kina. Anleggene har en installert kapasitet på totalt 1.200 MW fordelt på 2 turbiner på 600 MW hver. Turbiner og generatorer er levert av Dongfang Electric. Liste over elver i Aust-Agder. Dette er ei liste over elver i Aust-Agder fylke. Elver og vassdrag i Aust-Agder. Aust-Agders vassdragsnatur domineres av de tre elvene Otra, Tovdalselva og Nidelva. De to førstnevnte renner inn i Vest-Agder hvor de munner ut i havet ved Kristiansand, mens Nidelva har mesteparten av sine kildeområder i Telemark. Langs kysten av Aust-Agder ligger en rekke mindre elver, hvorav Gjerstadelva og Vegårvassdraget er de største. I fjellområdene lengst vest i fylket ligger de aller øverste tilløpene til Sira, Kvina og Mandalselva, som alle renner inn i Vest-Agder. Liste over elver. Hver linje inneholder elvas navn og hvor den munner ut. Sideelver er innrykket i forhold til hovedelva. Sideelver er listet i den rekkefølge de munner ut i hovedelva, regnet fra munningen til kilden. Lista er begrenset til elver med nedbørfelt over 20 km² eller middelvannføring over. Lista omfatter kun elver som helt eller delvis ligger i Aust-Agder. Eksterne lenker. Aust-Agder Hegemonius. Hegemonius eller Pseudo-Hegemonius var en kristen forfatter fra 300-tallet. Han er bare kjent for verket som han antas å ha skrevet: "Acta Archelai". Verket er en gjendrivelse av manikeismens lære, det er skrevet på gresk omkring år 350, men er bare bevart på latin. Verket er det eldste kjente og viktigste av de antimanikeiske skriftene. I tillegg til den latinske versjonen er noen deler av teksten bevart på gresk ved at de er gjengitt i Epifanios' "Medisinskrin mot alle kjettere". Verket er skrevet som en fiktiv debatt mellom Mani og en kristen biskop, Arkelaos. Debatten ender med at Mani rømmer når han går tom for argumenter, og en av hans disipler, kalt Turbo, gir deretter et sammendrag av Manis lære. Turbos sammendrag er oversatt til norsk i antologien "Manikeiske skrifter", 2011. Cerro Largo (departement). Cerro Largo er et departement øst i Uruguay. Nabodepartementer er Durazno, Rivera, Tacuarembó og Treinta y Tres. Departementet har en befolkning på 86 564 (2004) og dekker et areal på 13 648 km². Departementet ble opprettet i 1828. Hovedstaden heter Melo. Şırnak (provins). Şırnak er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 7 172 km². I 2007 hadde Şırnak 416 001 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Şırnak. Provinsen ligger sørøst i Tyrkia og grenser til provinsene Siirt og Van i nord, Hakkâri i øst og i til Mardin i vest og i sør til Irak og Syria. Durazno (departement). Durazno er et departement senter i Uruguay. Nabodepartementer er Cerro Largo, Flores, Florida, Río Negro, Tacuarembó og Treinta y Tres. Departementet har en befolkning på 58 859 (2004) og dekker et areal på 11 643 km². Departementet ble opprettet i 1828. Hovedstaden heter Durazno. Langs grensen til Tacuarembó i nord, er elven Rio Negro demmet opp ved Gabriel Terra-demningen, litt ovenfor byen Centenario. Her gir Dr. Gabriel Terra vannkraftverk elektrisk kraft til den lokale regionen. Det oppdemmede reservoaret er landets største innsjø. Lengre nede i samme elv, ved byen Baygorria nordvest i fylket, ligger Baygorria-demningen som demmer opp et langt mindre reservoar og har mindre vannkrafteffekt. Theodor Bar Konai. Theodor Bar Konai var en nestoriansk kristen skribent og apologet som etter alt å dømme levde i Irak på slutten av 700-tallet. Han er mest kjent som forfatter av "Scholia" (eller "Skolieboken"), hvor han både gir en kateketisk utlegning av den kristne troen slik han forsto den, og drøfter ulike konkurrerende trosretninger. Han skrev også en kirkehistorie, traktater mot monofysittismen og arianismen og noen andre apologetiske skrifter. Avsnittet fra "Skolieboken" om manikeismen bygger etter alt på dømme på Manis eget verk "Fortellingen" ("Pragmateia"). Utdrag fra "Skolieboken" er oversatt til norsk i antologien "Manikeiske skrifter", 2011. Flores (departement). Flores er et departement sør i Uruguay. Nabodepartementer er Durazno, Florida, San José og Soriano. Departementet har en befolkning på 25 104 (2004) og dekker et areal på 5 144 km². Departementet ble opprettet i 1885. Hovedstaden heter Trinidad. Günther Fredrik Karl II av Schwarzburg-Sondershausen. Fyrst Günther Fredrik Karl II malt av F. S. Stirnbrand 1837. Günther Fredrik Karl (tysk: "Günther Friedrich Karl II.") (født 24. september 1801 i Sondershausen, død 15. september 1889 samme sted) var fra 1835 til 1880 regjerende fyrste av Schwarzburg-Sondershausen. Han var sønn av fyrst Günther Fredrik Karl I og ektefellen Karoline av Schwarzburg-Rudolstadt (1774–1854). Under overoppsyn av sin mor fikk Günther Fredrik Karl en omfattende utdanning som inkluderte flere utenlandsreiser. Siden faren ble mindre og mindre populær og ble tvunget til å abdisere i 1835 som følge av en palassrevolusjon (den såkalte «Revolusjon von Ebenleben») tiltrådte sønnen den 19. august dette året som ny regjerende fyrste. Hans tidlige regjeringstid utmerket seg med reformer. Blant disse var landets tilslutning til de tyske tollforeningene og vedtagelse av en ny forfatning i 1841 (i forbindelse med Günther Fredrik Karls 40-årsdag). Som en følge av det sistnevnte ble det i 1843 sammenkalt til landets første valgte folkeforsamling («Landtag»). Til tross for disse reformene ble også Schwarzburg-Sondershausen rammet av marsurolighetene i 1848, først og fremst i form av oppløp i de største byene Sondershausen og Arnstadt, noe som krevde hjelp av prøyssiske og saksiske tropper for å slå ned. Som en innrømmelse til opprørerne ble det i 1849 vedtatt en nyere, mye mer liberal grunnlov, som imidlertid ble revidert i mer konservativ retning i 1857. På denne tiden hadde også fyrstens egen politiske innstilling blitt mindre reformvennlig. Under Günther Fredrik Karls regjering opplevde fyrstedømmet også en begynnende industrialisering, blant annet som følge av anleggelsen av landets første jernbane (Arnstadt-Erfurt) i 1867. Allikevel forble Schwarzburg-Sondershausen et av de minst økonomisk utviklede områdene i Thüringen. I 1866 sluttet Schwarzburg-Sondershausen seg til den prøyssiske siden i den østerriksk-prøyssiske krigen og ble deretter medlem i Det nordtyske forbund. Dermed ble den formelle overhøyheten over landets militære styrker tilslutt overlat til Preussen. Etter den fransk-prøyssiske krig ble Günther Karl Fredrik en av forbundsfyrstene i det nyopprettede tyske riket. Som følge av tiltagende alder og problemer med synet abdiserte Günther Fredrik Karl 17. juli 1880 til fordel for sin eldste sønn. Günther Fredrik Karl døde ni år seinere. Familie. Mathilde var en veldig kulturelt aktiv fyrstinne og utviklet i løpet av sine år i byen Sondershausen til et ikke ubetydelig kultursentrum. Men ekteskapet var lykkelig og sluttet med skilsmisse i 1852. Siirt (provins). Siirt er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 6 186 km². I 2007 hadde Siirt 291 528 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Siirt. Provinsen ligger sørøst i Tyrkia og grenser til provinsene Bitlis i nord, Van i nordøst, Şırnak i sør, Mardin i sørvest og til Batman i vest. Soriano (departement). Soriano er et departement sørvest i Uruguay. Nabodepartementer er Colonia, Flores og Río Negro. Departementet har en befolkning på 84 563 (2004) og dekker et areal på 9 008 km². Departementet ble opprettet i 1828. Hovedstaden heter Mercedes. I elva Rio Negro ligger El Palmar-demningen ved tettstedet Pueblo Palmar, på grensen til fylket Río Negro i nord. Det har 600 MW installert vannkraft, som gjør dette til landets kraftigste vannkraftverk. EM i fotball 2004 – Gruppe A. Kampene i gruppe A i EM i fotball 2004 ble spilt mellom 12 og 20. juni 2004. Gruppen besto av vertsnasjonen, s, og. Vinneren av denne gruppen ble Portugal,som i kvartfinalen møtte. Hellas kom på andreplass i Gruppe A og møtte i kvartfinalen. og ble slått ut i gruppespillet. Portugal - Hellas. Angelos Charisteas Yongxing kullkraftverk. Yongxing kullkraftverk er et kullkraftverk i fylket Yongxing, prefekturet Chenzhou, i provinsen Hunan i det sørlig-sentrale Kina. Enhetene ble startet utbygd i 2007 og stod ferdige i hnhv 2008 og 2009. Anleggene har en installert kapasitet på totalt 120 MW fordelt på 2 turbiner på 60 MW hver. Treinta y Tres (departement). Treinta y Tres (spansk for «trettitre») er et departement øst i Uruguay. Nabodepartementer er Cerro Largo, Durazno, Florida, Lavalleja og Rocha. Departementet har en befolkning på 49 318 (2004) og dekker et areal på 9 529 km². Departementet ble opprettet i 1884. Hovedstaden heter Treinta y Tres. Florida (departement). Florida er et departement sør i Uruguay. Nabodepartementer er Canelones, Durazno, Flores, Lavalleja og San José. Departementet har en befolkning på 68 636 (2004) og dekker et areal på 10 457 km². Departementet ble opprettet i 1856. Hovedstaden heter Florida. Union Observatory. Union Observatory (også kjent som Johannesburg Observatory) var et observatorium i Gauteng-provinsen, Johannesburg, Sør-Afrika, med IAU-kode 078. Observatoriet åpnet i 1903, og gikk under navnet Transvaal Observatory frem til 1912. Det fikk i 1961 navnet Republic Observatory, som det beholdt frem til stengningen. Union er best kjent for arbeid i forbindelse med småplaneter, og oppdagelsen av Proxima Centauri i 1915. Økende problemer med lysforurensning førte til at observatoriet ble stengt i 1971, når den sørafrikanske regjeringen samlet all astronomisk forskning under det som nå heter "South African Astronomical Observatory". SAAO har hovedkvarter i Cape Town, men har alle sine sju store teleskoper 370 kilometer unna i Sutherland. Flere av Unions teleskoper ble flyttet hit etter stengningen. Lavalleja. Lavalleja er et departement sørøst i Uruguay. Nabodepartementer er Canelones, Florida, Maldonado, Rocha og Treinta y Tres. Departementet har en befolkning på 60 925 (2004) og dekker et areal på 10 016 km². Departementet ble opprettet i 1837. Hovedstaden heter Minas. Chuangyuan kullkraftverk. Chuangyuan kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Hunan i det sørlig-sentrale Kina. Anleggene har en installert kapasitet på totalt 600 MW fordelt på 2 turbiner på 300 MW hver. Futt. "Futt" er et begrep i bøkene om Harry Potter. Å være "futt" betyr at du er født av magiske foreldre, men ikke kan magi selv. Om du er Futt kan du ta f.eks kurs for å lære å bli magisk sånn som Nask gjør. Kurset heter "Strax hex", eller Straks heks som det betyr. Futt er også det motsatte av å være gompefødt. Youxian kullkraftverk. Youxian kullkraftverk er et kullkraftverk under bygging i provinsen Hunan i det sørlig-sentrale Kina. Anleggene får en installert kapasitet på totalt 1.200 MW fordelt på 2 turbiner på 600 MW hver. Rocha (departement). Rocha er et departement sørøst i Uruguay. Nabodepartementer er Lavalleja, Maldonado og Treinta y Tres. Departementet har en befolkning på 69 937 (2004) og dekker et areal på 10 551 km². Departementet ble opprettet i 1880. Hovedstaden heter Rocha. Kampen park (tegneserie). Kampen park er en norsk tegneserie i stripeformat skapt av Stein Arne Hove. Tegneserien handler om det homofile ekornparet Henning og Flemming, som bor i et tre i Kampen park i Oslo. Den deprimerte dua Olav Duun er en av bifigurene. Serien kom på femteplasss i Dagbladets tegneseriekonkurranse i 2007. For tiden går Kampen Park i VG Helg hver lørdag og er biserie i tegneseriebladene Pondus og Rutetid. Uruguays departementer. Uruguay er delt inn i 19 departementer (spansk: "departamentos"), som fungerer som landets nest øverste forvaltningsenheter. Maldonado (departement). Maldonado er et departement sørøst i Uruguay. Nabodepartementer er Canelones, Lavalleja og Rocha. Departementet har en befolkning på 156 071 (2004) og dekker et areal på 4 793 km². Departementet ble opprettet i 1828. Hovedstaden heter Maldonado. Tidligkristne apokryfer. "Tidligkristne apokryfer" er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Reidar Aasgaard og utgitt i 2011. Boken inneholder apokryfe apostelgjerninger, brev og åpenbaringer fra oldkirken. De apokryfe skriftene er tekster om Jesus' lære og gjerninger, og tekster som skildrer liv, lære og gjerninger for hans etterfølgere, de kristne apostlene. De apokryfe skriftene som skildrer apostlene er både flere, og sannsynligvis mer innflytelsesrike, enn de apokryfe evangeliene. De er vanligvis heller ikke like kontroversielle. Slike tekster kalles apokryfe fordi de ikke inngår i Bibelens kanon. De fleste av de apokryfe skriftene springer ut av samme miljø og skriftkultur som de kanoniske skriftene, men de fleste av dem er noe yngre, og noen av dem stammer fra grupper med avvikende lære, blant annet gnostikerne. Andre tekster er ikke-autentiske vitnesbyrd skrevet lenge etter de aktuelle hendelsene, og forfatterskapet er tillagt en apostel for å gi det vekt. Noen av tekstene er også rene fiksjonstekster, skrevet som oppbyggelig underholdning. Mange av de forestillingene som har festet seg om den tidlige kristendommens historie har utgangspunkt i apokryfe tekster, som at Peter ble korsfestet med hodet ned, og at Tomas dro til India som misjonær. Tekstene skildrer direkte og indirekte framveksten av den kristne kirken og den kristne kulturen, og gjenspeiler mange av de utfordringer som de kristne sto ovenfor. Her er flere kamper for den rette lære, oppgjør med magikere og tidligere religioner, og konflikter med storsamfunnet og romerske myndigheter. Et annet særtrekk er aktive kvinneskikkelser, og introduksjonen av from kyskhet som en ny og alternativ kvinnerolle i samfunnet. De ulike apokryfe apostelgjerningene har noen fellestrekk med evangeliene, de skildrer som regel én apostel som hovedperson, og han går rundt og forkynner, underviser og gjør undere, slik Jesus gjør. Mange av tekstene er også inspirert av samtidens hellenistiske romaner. Åpenbaringsskildringer, eller apokalypser, var en vanlig sjanger i den tidlige kristenheten. Det er to hovedtyper av åpenbaringer: tid og rom. En gruppe skildrer framtidige hendelser, mens en andre skildrer visjoner av underomjordiske tilstander, himmelen og/eller helvete. Canelones (departement). Canelones er et departement sør i Uruguay. Nabodepartementer er Florida, Lavalleja, Maldonado, Montevideo og San José. Departementet har en befolkning på 485 240 (2004) og dekker et areal på 4 536 km². Departementet ble opprettet i 1816. Hovedstaden heter Canelones. Juletorsk. Juletorsk er en matrett som brukes som julemat av en mindre andel personer i Norge. Ifølge en spørreundersøkelse blant 1000 nordmenn, gjort av Research International i 2003 spiste 1% av befolknigen torsk julaften, fortrinnsvis på Sørlandet. En tilsvarende landsdekkende undersøkelse i 2005 ga nøyaktig samme resultat. I kystområder med fiske som hovednæring var juletorsk en vanligere julemat i tidligere tider enn nå. I tillegg til torsk er mandelpotet og gulrot vanlig tilbehør. Som «saus» ble brukt smeltet smør, gjerne med finhakket persille i. Eggesmør er også kjent. San José (departement). San José er et departement sør i Uruguay. Nabodepartementer er Canelones, Colonia, Flores, Florida og Montevideo. Departementet har en befolkning på 103 104 (2004) og dekker et areal på 4 992 km². Departementet ble opprettet i 1828. Hovedstaden heter San José de Mayo. Tolucadalen. Tolucadalen er en dal i det sentrale Mexico, om lag 75 km sørvest for Mexico by. Den er en del av nedbørsfeltet til Lermaelva. Fjellkjeden Sierra de las Cruces skiller den fra Mexicodalen. Den største byen i Tolucadalen er Toluca, hovedstaden i delstaten México. Colonia (departement). Colonia er et departement sørvest i Uruguay. Nabodepartementer er San José og Soriano. Departementet har en befolkning på 119 266 (2004) og dekker et areal på 6 106 km². Departementet ble opprettet i 1828. Hovedstaden heter Colonia del Sacramento. Montevideo (departement). Montevideo er et departement sør i Uruguay. Nabodepartementer er Canelones og San José. Departementet har en befolkning på 1 259 968 (2004) og dekker et areal på 525 km². Departementet ble opprettet i 1816. Hovedstaden heter Montevideo. Wahhabisme. Wahhabisme er en streng fundamentalistisk retning innen sunniislam, grunnlagt av Muhammad ibn `Abd al-Wahhab på Den arabiske halvøy på 1700-tallet. Wahhabister lever bestemt etter Koranen og sunna slik de mener profeten Muhammed og de første generasjonene av muslimer etter ham gjorde. Sentralt i levesettet er de forklaringene som al Wahhab skrev om Koranen i boka "Kitab al-Tawhid" («Boka om monoteisme»). Boka gjengir en detaljert tolkning av hvordan religionen skal praktiseres. I boka fordømmmes blant annet musikk, spill og lek. Videre beskrives en rekke regler for påkledning og oppførsel. Wahhabismen er sterkt kritisk til alle andre retninger og tolkinger, og særlig mot sjiaislam, som blir ansett för å være en kjetterisk sekt. Wahhab gikk i allianse med Muhammed ibn Saud, en forfar til dagens herskere i Saudi-Arabia. Etter det ble læren innført i de områdene ibn Saud erobret. Da ibn Saud kom til makten på det meste av halvøya ble den fundamentalistiske retningen statsreligion i Saudi-Arabia. Wahhabismen er siden støttet av statene Saudi-Arabia og Qatar, men wahhabistisk misjon går utover grensene for disse landene. Wahhabister står bak flere tusener av drap, hvor grupper som Al-Qaida, Taliban og Lashkar-e-Jhangvi er i spissen for akkurat dette. Tjeldviktinden. Tjeldviktinden er et fjell 1088 moh øst for Tosen, på grensa mellom Bindal og Brønnøy kommuner, Nordland. Fjellet er det høyeste punktet i Bindal. Gasskatjåhkkå. Gasskatjåhkkå er et fjell mellom Gjerdalen og Sverige, på grensa mellom Hamarøy og Sørfold kommuner i Nordland. Toppen er det høyeste punkt i Hamarøy kommune 1517 meter over havet. Lináisen. Lináisen er et fjell (eller egentlig isbreen på østsiden av fjellet) på grensa mellom Norge og Sverige, rett øst for Blåmannsisen i Nordland. På toppen, 1663 moh, står riksrøys 240A, som også markerer grensepunktet mellom kommunene Sørfold og Fauske. Punta de Tarifa. Punta de Tarifa sett fra verdensrommet Punta de Tarifa er det sørligste punktet på fastlandet i Spania og på det europeiske kontinentet. Det ligger i provinsen Cádiz og den sjølvstyrte regionen Andalucía på atlanterhavssida av Gibraltarstredet. Neset ligger ved byen Tarifa og det er mulig å se kysten av Marokko i Afrika herfra. Georg Viktor av Waldeck-Pyrmont. Georg Viktor av Waldeck-Pyrmont (født 14. januar 1831, død 12. mai 1893 i Arolsen) var fyrste av Waldeck og Pyrmont og sønn av fyrst Georg II av Waldeck-Pyrmont (1789–1845) og ektefellen, prinsesse Emma av Anhalt-Bernburg (1802–1858). Georg Viktor giftet seg første gang på slottet Biebrich 26. september 1853 med prinsesse (Helene) Helena av Nassau-Weilburg (1831–1888). Georg Viktor giftet seg andre gangen på Luisenlund 29. april 1891 med prinsesse Luise av Schleswig-Holstein (1858–1936), datter av hertug Fredrik av Glücksburg. Kallima. a> ("Kallima inachus"), undersiden ligner et vissent blad "Kallima" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Kallimini i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De er store og kraftige, tropiske sommerfugler. Den mest kjente arten er indisk bladsommerfugl ("Kallima inachus"), som med lukkede vinger har en slående likhet med et vissent blad. Utseende. Middelsstore til store (vingespenn 60 – 120 mm) sommerfugler. Forvingenes fremhjørner og bakvingenes bakhjørner er trukket ut til spisser, og når vingene er lukket ligner sommerfuglen sterkt på et vissent blad. Vingenes underside er brun, med en falsk "midtribbe" og til og med falske "råteflekker" – dette gir sommerfuglen meget effektiv kamuflasje. Oversiden er derimot ofte ganske fargerik, med svart, oransje og metallisk blått som de dominerende fargene. Det er ofte markert forskjell mellom kjønnene i oversidens farge. Noen arter har også noe ulike tørketids- og regntidsformer. Larvene er tornete og ofte ganske fargerike. Levevis. Larvene lever på planteslektene "Acanthus", "Strobilanthes" og "Pseuderanthemum". (akantusfamilien, Acanthaceae). De voksne sommerfuglene sitter gjerne stille på bakken der de har nærmest perfekt likhet med et vissent blad. Utbredelse. Slekten er utbredt fra India i vest til Japan og Java i øst. Doleschallia. "Doleschallia" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Kallimini i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De er store og kraftige, tropiske sommerfugler, som med lukkede vinger har en slående likhet med et vissent blad. Utseende. Middelsstore til store (vingespenn 60 – 120 mm) sommerfugler. Forvingenes fremhjørner og bakvingenes bakhjørner er trukket ut til spisser, og når vingene er lukket ligner sommerfuglen sterkt på et vissent blad. Vingenes underside er brun, med en falsk "midtribbe" og til og med falske "råteflekker" – dette gir sommerfuglen meget effektiv kamuflasje. Oversiden er derimot ofte ganske fargerik, med svart, oransje og metallisk blått som de dominerende fargene. Det er ofte markert forskjell mellom kjønnene i oversidens farge. Noen arter har også noe ulike tørketids- og regntidsformer. Larvene er tornete og ofte ganske fargerike. Levevis. Larvene lever på planteslektene "Graptophyllum" og "Pseuderanthemum". (akantusfamilien, Acanthaceae). De voksne sommerfuglene sitter gjerne stille på bakken der de har nærmest perfekt likhet med et vissent blad. Utbredelse. Slekten er utbredt fra India i vest til Ny-Kaledonia i øst. Et flertall av artene hører hjemme på Ny-Guinea, én art forekommer også i Australia. Mallika jacksoni. "Mallika jacksoni" er en sommerfugl som tilhører underfamilien Nymphalinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En stor sommerfugl med brede vinger. Oversiden er for det meste skinnende blå. Når arten hviler men sammenslåtte vinger, ligner den veldig på et brunt, vissent blad. Utbredelse. Arten er utbredt i Sentral- og Øst-Afrika, fra den Demokratiske Republikken Kongo til Kenya. Catacroptera cloanthe. "Catacroptera cloanthe" er en sommerfugl som tilhører underfamilien Nymphalinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 50-63 millimeter) sommerfugl. Oversiden er oransje, på forvingen med flere svarte bånd, på bakvingen med svartkantede, blå flekker. Undersiden er brun med gråaktige striper og ligner et vissent blad. Levevis. Larvene lever på planter i slektene "Justicia" og "Ruellia" (akantusfamilien). Utbredelse. Arten er utbredt i sør- og øst-Afrika. Dag Thomas Gisholt. Dag Thomas Gisholt (født 19. juni 1969 i Porsgrunn, oppvokst i Kilebygda) er direktør for Utdanningsdirektoratet i perioden 1. september 2011 til 31. august 2013. Han fungerer for Petter Skarheim. Gisholt har hovedfag i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo (1996) og har i det meste av sin yrkeskarriere arbeidet i Kunnskapsdepartementet og dets forløpere. Han tiltrådte i juni 2007 som ekspedisjonssjef for den nyopprettede Barnehageavdelingen i KD, og har i perioder fungert som leder for to andre avdelinger i departementet. Gisholt er fra 2011 med i Direktoratet for forvaltning og IKTs Faglig råd for ledelse i staten. Johannes' gjerninger. Johannes' gjerninger er et apokryfisk skrift fra oldkirken, skrevet ca år 150-160, muligens i Smyrna i Lilleasia. Det er regnet som det eldste av de apokryfe apostelgjerningene, en sjanger som skildrer de kristne apostlenes liv og gjerningene i tiden etter det som skildres i Bibelens skrift "Apostlenes gjerninger". Det meste av handlingen i skriftet foregår i Efesos. Forfatteren av skriftet kjente godt til Johannesevangeliet og minst ett av de andre NT-evangeliene, trolig også Apostlenes gjerninger, men behandler dem nokså kritisk. Bildet av Jesus i skriftet kan minne om Johannesevangeliet, men har også viktige forskjeller i gnostisk retning: Jesus fremstilles ikke lenger som et inkarnert menneske, men er «opphøyd til et rent guddommelig vesen». Menneskesynet i skriftet er «preget av en lignende tankegang. Det er det indre, åndelige, som gjelder. Mennesket som fysisk og forgjengelig vesen er av mindre verdi og betydning.» Teksten er ikke bevart i sin helhet, men deler av det er kjent fra ulike håndskrifter. Særlig mangler begynnelsen. Skriftet er omtalt av kirkehistorikeren Eusebius av Cæsarea ca 320, og han regnet skriftet som i strid med den kristne lære. Teksten er oversatt til norsk i antologien "Tidligkristne apokryfer", 2011. Paulus og Teklas gjerninger. Paulus og Teklas gjerninger er et apokryfisk skrift fra oldkirken, skrevet på gresk ca år 170-180. Det har vært en del av det større skriftet Paulus' gjerninger, og tilhører de apokryfe apostelgjerningene, en sjanger som skildrer de kristne apostlenes liv og gjerningene i tiden etter det som skildres i Bibelens skrift "Apostlenes gjerninger". Det meste av handlingen i skriftet foregår i Ikonium, der det er kjent fra Apostlenes gjerninger kap 14 at Paulus oppholdt seg på en av sine misjonsreiser. Forfatteren av skriftet kjente godt til Apostlenes gjerninger og Johannes' gjerninger, men er nok i like stor grad inspirert av samtidens romandiktning med litterære elementer som fare, berging, adskillelse og gjenforening. Når Paulus kommer til Ikonium blir Tekla tiltrukket av forkynnelsen. Hun ønsker å leve i sølibat, noe som fører til at hennes forlovede trekker både henne og Paulus for retten. Paulus forvises, mens Tekla på mystisk vis overlever et forsøk på å brenne henne på bålet. De to møtes igjen og reiser tl Antiokia, hvor Tekla blir kastet til villdyrene men overlever og døper seg selv. Fortellingen slutter med at hun vender tilbake til familien og lever et asketisk liv. Fortellingen inneholder mange karakteristiske romanelementer, men også trekk av kristen virkelighetsforståelse: «idealet om kyskhet og sølibat i en del tidligkristne miljøer ga mulighet for kvinner til å forme sine liv mer på egne premisser». Tekla fremstår etterhvert som fortellingens myndige hovedperson, som både døper seg selv og underviser andre. Fortellingen var svært populær i sin samtid, og er bevart i mange manuskripter, mens det øvrige av Paulus' gjerninger bare er delvis bevart. Skriftet er omtalt av Tertullian tidlig på 200-tallet og av Origenes noen tiår senere. Tertullian er skeptisk fordi det skildrer en kvinne som døper og underviser. Skriftet er også omtalt av kirkehistorikeren Eusebius av Cæsarea ca 320, og han var positiv til det, men regnet det ikke som like allment anerkjent som de kanoniske skriftene. Teksten er oversatt til norsk i antologien "Tidligkristne apokryfer", 2011. Tekla av Ikonium. Tekla av Ikonium er en legendarisk helgen, kjent fra den romanaktige apokryfiske fortellingen "Paulus og Teklas gjerninger" fra ca 170-180. Ifølge denne fortellingen skal hun ha blitt forfulgt fordi hun etter å ha hørt på Paulus' forkynnelse ønsket å være en kristen og leve i sølibat. Hun var skytshelgen for de døende; for Tekla-brorskapene; mot øyelidelser, pest og brannfare. Hun omtales også som kirkens første kvinnelige martyr, selv om hun ifølge legenden overlevde sine prøvelser. Benedict Kress. Benedict Kress (15??/16??-1649) var en tysk oberst som tjenestegjorde under Tredveårskrigen, og senere i Norge. Man vet lite om bakgrunnen hans, men han ble etterhvert offiser i det Trondhjemske regiment. Han kom da til Levanger i Nord-Trøndelag hvor han ble kommandant på Skånes skanse. Dette kan ha vært i 1645, da skansen skal ha blitt ferdigstilt dette året, men han nevnes for første gang i forbindelse med en mønstring høsten 1647. Kress gjorde seg raskt beryktet for sin strenge disiplin, og han skal ha hugget en soldat med kården sin i 1647, angivelig på grunn av et dårlig gevær. Året etter ble det avholdt en øvelse ved skansen hvor Kress skal ha delt soldatene, stort sett utkommanderte bønder, inn i to grupper: en som forsvarte skansen, og en som gikk til angrep. Kress skal da ha beordret soldatene på skansen til å skyte med skarpt mot den angripende parten fra en av skansens kanoner. Som et resultat ble en av soldatene drept. For dette ble han stilt for krigsrett i Trondheim, og henrettet offentlig på torget i byen i 1649. Dette framgår av samtidige rettsdokumenter. Han ble gravlagt ved Vår Frue Kirke i Trondheim. Dmitrij Japarov. Dmitrij Semenovitsj Japarov (russisk: Дмитрий Семенович Япаров; født 1. januar 1986 i Mozjga) er en russisk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen da han ble nummer 23 i Tour de Ski i 2011. Hans beste plassering i verdenscupen er en 20. plass fra Rybinsk i februar 2011. På den tredje etappen av Tour de Ski i 2012 kom han på fjerdeplass. Sammenlagt i Touren endte han på en 18.plass. Datong (filosofi). Datong (kinesisk: 大同, pinyin: "dàtóng", betyr "Stor enhet" eller "Stor harmoni") er et klassisk kinesisk begrep benyttet i klassisk kinesisk filosofi og senere i mange sammenhengere i senere kinesisk historie. Det sikter til en utopisk visjon av verden der fred råder over alt og alle. Begrepet er kjent fra verket "Liji Liyun Datong" (礼记·礼运·大同篇), sammensatt av Konfucius. Det ble benyttet av Kang Youwei i hans visjonære utopiske traktat "Den Store Enhets Bok" (大同书). "Datong" nevnes flere steder i Sun Yat-sens skrifter og finnes også i Republikken Kinas nasjonalsang. I kinesisk marxisme knyttes den til når hele verden er nådd frem til det kommunistiske utviklingsstadium. Forskjellige forestillinger. De forskjellige klassiske forfattere hadde hver sine forestillinger om "Datong": Det harmoniske fredfylte samfunn (Konfucius), universell kjærlighet (Mo Zi), det måteholdne og tilfredse folk (Laozi), dygdenes verden (Zhuangzi), og den rettferdige jorddistribusjon (Mencius). Fra klassikeren "Liji"s niende kapittel, "Liyun", hentet man en omfattende beskrivelse om "Datong": Ingen favorittisme; ikke bare fyrstens biologiske sønner, men alle undersåtter, er hans sønner; de dyktigste velges som folkets ledere; de gamle lever lykkelige liv; de sterke brukes; de unge oppdras rettelig; man tar vare på enker og enkemenn, de ensomme, de syke og uføre; menn finner arbeid og kvinner finner trygghet; det skjer ingen hamstring; alle førlige arbeider, og ikke bare for seg selv; ingen gjør ond dåd, ingen tyverier eller overfall; porten står åpen. Tanken om "Datong" følges så opp gjennom kinesisk litteratur og historie; man er innom eden i ferskenlunden som beskrevet i "Beretningen om de tre kongedømmer", den manikeiske keiserrådgiver Zhuang Zhuo (700-tallet), bondeopprøreren Xu Mengxing (1100-tallet), filosofen He Xinyin (1517–1579), filosofen Huang Zongxi (1610–95), dikteren Gong Zizhen (1792–1841) og opprørslederen Hong Xiuquan (1814–1864). I den fantasifulle politiske tenkeren Kang Youweis (1858–1927) posthume hovedverk fra 1935 "Da Tongshu" om den kommende lindring av menneskehetens lidelse var det tale om at stater, grenser og kriger ville opphøre, det ville være én verdensregjering, én verdenslov og ett språk. Rasene ville svinne hen ved giftemål mellom folkeslagene. Det ville bli total kvinnefrigjøring. Familiestrukturen ville forsvinne; den var opphav til kriminalitet som tyveri og mord. Barna ville oppdras som et felles samfunnsprosjekt i felles institusjoner. De gamle, syke og døende ville bli tatt vel vare på i egnede institusjoner. Privateiendom ville være borte. Med høy befolkningsvekst ville velstanden stige. Det ville bygges romskip og flyvende hus. Maten ville komme i pilleform, og det ville også finnes lykkepiller. Samme klær ville beskytte mot kulde og hete, ingen ville ha kroppshår (annet enn i nesen) fordi det er uhygienisk, man ville bade i parfymert og helsebringende vann. Kristendom, islam og konfucianisme ville forsvinne, for i "Datong"-verdenen ville man være som alver, og ingen liv ville utslettes. Parlamentsvalget i Sør-Korea 2004. Parlamentsvalget i Sør-Korea 2004 ble avholdt 15. april 2004. Det nyetablerte Uripartiet og andre partier som støttet president Roh Moo-hyun vant en majoritet i nasjonalforsamlingen. Resultater. Inkludert suppleringsvalg per 18. november 2007. Referanser. Sør-Korea Bei Qi-shu. Bei Qi-shu (kinesisk: 北齊書, pinyin: "Běi Qí Shū") er en offisiell kinesisk historikk over Det nordlige Qi-dynasti (420 – 589) under Sør- og norddynastienes tid. "Bei Qi-shu" inngår i den offisielle historiske kanon som kalles de 24 historieverk (二十四史). Boken ble skrevet under Tangdynastiet av historikeren Li Baiyao (李百藥), og var ferdig i 636. Av de opprinnelige 50 kapitler har bare 17 overlevd (kapitlene 4, 13, 16-25, 41-45 og 50). Liègeøya. Liègeøya er en øy i Antarktis, beliggende i Det antarktiske arkipel utenfor vestkysten av Antarktishalvøya. Den er 14 kilometer lang og fem kilometer bred og ligger nordøst for Brabant Island Østkysten av øya ble kartlagt i januar 1898 av Belgica-ekspedisjonen under Adrien de Gerlache, som navnga den etter provinsen Liège i Belgia. Nian. Nian (forenklet kinesisk: 年兽; tradisjonell kinesisk: 年獸; pinyin: "nián shòu") er et uhyre fra kinesisk mytologi. Det lever under havet eller under fjellene. Det kommer frem fra hjemmestedet når det er kinesisk nyttår for å angripe folk, især barn. Det kinesiske ord for år kommer av dette uhyrets navn. Navnet inngår bl.a. i uttrykket «godt nyttår», som på kinesisk heter "guo nian" (過年) som betyr «uhyrets komme». For å skremme det vekk bruker man fyrverkeri, kraftige røde farger, høye trommeslag og løvedans. Legende. Rn gang gikk Nian til angrep på en landsby. Etter angrepet drøftet landsbyboerne hvordan de kunne få Nian til å la dem i fred. Skikken med kinaputter og røde kapper som går igjen i mange løvedanser stammer fra det landsbyerne bestemte seg for: Slå på trommer, lokk og gryter, kle seg i rødt, brenne av kinaputter og lage så høye lyder som mulig for å skremme vekk Nian. Ifølge legenden viste aldri Nian seg igjen i den landsbyen. Legenden sier at Nian fremdeles finnes – men takket være skremselstaktikken vil uhyret neppe noen gang vise seg igjen. Thorkild Stray. Thorkild Stray (født 1948, død 18. september 1970) var en norsk skuespiller. Han var mest kjent for publikum i rollen som "Sørlandet" i tre spillefilmer om Stompa. Han omkom i en bilulykke langs Farvannet ved Kjevik utenfor Kristiansand (kilde: Aftenposten 19.september 1970). Døving kapell. Døving kapell var en kirke på gården Døving i Valldal på Sunnmøre. Det var minst to kirkebygg på stedet, det siste sto frem til 1812. Det eldste kirkebygget er ikke tidfestet, men det dreier seg antakelig om en stavkirke reist i middelalderen før 1450. Tidlig på 1600-talet ble den daværende stavkirken i bygdesenteret på Sylte revet og flyttet til Dale på andre siden av fjorden. I lang tid var derfor Døving kapell den eneste kirken i Valldal, til tross for at Valldal er den største bygda i Norddal. I 1812 ble kirkebygget på Døving tatt ned og satt opp igjen på strandstadet og bygdesenteret Sylte. På utskiftingskartet fra 1876 er kirkegården inntegnet. I 2007 ble det satt opp en minnestein omtrent der kapellet sto. Det eldgamle alterbordet av stein ble benyttet som trappehelle i den nye kirken på Sylte. Denne steinhellen med innhogd gjemmested for oblater eller relikvie står nå oppstilt i Sylte kyrkje. Hans Strøm beskriver dette alterbordet slik: «et ældgammelt Alter Bord, bestaaende af en heel Steen, hvori sees et firkantet Hul med Steen-Laag over». Minnesteinen og alterbordet er nå de eneste sporene etter det gamle kapellet på Døving. Hans Strøm skriver i 1766 «...et lidet capel, kaldet Døvings-Capel, bestandig har staaet fra de Catholske Tider, og hidindtil nogle faa Gange om Aaret været forsynet med Prædiken og Guds Tieneste, til Bekvemmelighed for Voldalens Beboere, og især for de gamle og skrøbelige, som ikke uden altfor stor Vanskelighed kan besøge den rette Sogne-Kirke.» Fram til en gang tidlig på 1600-tallet var det altså to kirker i Valldal, en på Sylte og et kapell på Døving bare 4 km fra hovedkirka på Sylte. Det er uklart hvorfor det var to kirker i nedre del av den lange Valldalen. En hypotese er at Døving kapell i katolsk tid ble satt opp som et privat kapell. Leonhard Tafjord skriver at garden Døving hørte til presten Iver Eriksen i Norddal (1590–1620), samtidig eide Eriksen Nedre Lande i Ørskog. Tafjord nevner da at Døving kan ha vært en stormannsgard med en «hogjendes kyrkja» (høgendeskirke), altså privat kapell for høvdingen eller storkaren der. «Dyffuings cappell» er nevnt i Trondhjems reformats 1589 og der heter det at kapellet ligger 3 «wegsøe» og ei halv mil til lands øst for (den daværende) hovedkirken i Ørskog. Det står også at Døving kapell ligger ½ mil fra «Dall» kirke som var navnet på den daværende kirken på Sylte. I Døving kapell skulle det være gudstjeneste fire ganger i året i stedet for på Sylte. Det første kapellet på Døving kan ha vært en stavkirke, men det bygget som ble flyttet til Sylte var i tømmer og fra omkring 1754. Da Hans Strøm besøkte stedet på 1760-tallet var den eldre, falleferdige «lille Kirke» borte og et nytt bygg i tømmer var oppført på samme sted. Dette tømmerbygget var nesten 7 meter bredt og 17 meter langt, i tillegg var det et våpenhus eller inngangsparti på 3x3 meter. Sykehusapotekene i Midt-Norge. Sykehusapotekene i Midt-Norge HF er et helseforetak som eies av det regionale helseforetaket Helse Midt-Norge. Sykehusapotekene i Midt-Norge HF driver sykehusapotek i Kristiansund, Levanger, Molde, Namsos, Trondheim og Ålesund, samt avdelinger ved Orkdal og Volda sykehus. I tillegg er foretaket ansvarlig for innkjøp av legemidler i regionen og skal sørge for billigst mulig legemiddelforsyning med tilstrekkelig høy kvalitet. Helseforetaket driver også farmasøytisk og apotekfaglig forskning, undervisning og rådgivning, samt produksjon av legemidler som vanskelig kan anskaffes. Sykehusapotekene i Midt-Norge HF har hovedkontor i Trondheim og ledes av administrerende direktør Gunn Fredriksen. Foretaket har et rådgivende brukerutvalget som består av seks brukerrepresentanter. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, SAFO, Landsforbundet mot stoffmisbruk og Kreftforeningen blir forespurt om forslag til representanter som har brukererfaring. Ismaʿil al-Azhari. Ismāʿīl ibn as-Sayyid Sayyidāḥmad ibn as-Sayyid Ismāʿīl ibn as-Sayyid Aḥmad al-Azharī ibn aš-Šayḫ Ismāʿīl al-Walī (arabisk:; født 20. oktober 1900, Umm Durmān, Anglo-egyptisk Sudan, død 26. august 1969) var en sudanesisk nasjonalist og politiker for det nasjonale unionistpartiet. Han tjente i 1956 som det uavhengige Sudans første statsminister, og fra 1965 til 1969 tjente han som statsminister, til han ble styrtet av Ǧa‘far an-Numayrī. Dragon Age. "Dragon Age" er en serie videospill (i sjangeren rollespill) utviklet av det canadiske selskapet BioWare og utgitt av Electronic Arts. Det første spillet, "Dragon Age: Origins", ble utgitt i 2009. Oppfølgeren "Dragon Age II" kom i 2011. Begge spillene er utgitt til Xbox 360, Microsoft Windows, PlayStation 3 og Mac OS X. Sjukehusapoteka Vest. Sjukehusapoteka Vest HF er et helseforetak som eies av det regionale helseforetaket Helse Vest. Sjukehusapoteka Vest HF driver sykehusapotek i Bergen, Førde, Haugesund og Stavanger. Apotekene er lokalisert i de største sykehusene i Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane. I tillegg er foretaket ansvarlig for innkjøp av legemidler i regionen og skal sørge for billigst mulig legemiddelforsyning med tilstrekkelig høy kvalitet. Helseforetaket driver også farmasøytisk og apotekfaglig forskning, undervisning og rådgivning, samt produksjon av legemidler som vanskelig kan anskaffes. Sjukehusapoteka Vest HF har hovedkontor i Bergen og ledes av administrerende direktør Jannicke Daae Tønjum. Foretaket hadde i 2009 en omsetning på i overkant av 645 millioner kroner. Al-Ḫatim al-Ḫalifa. Sirr al-Ḫatim al-Ḫalīfa al-Ḥasan (arabisk:; 1919, ad-Duwaym, Anglo-egyptisk Sudan-18. februar 2006) var en sudanesisk politiker, ambassadør og lærer. Han er berømt for sin rolle i Sudans utdanningsdepartement og for sin rolle som statsminister under oktoberregimet. Helseforetakenes Innkjøpsservice. Helseforetakenes Innkjøpsservice AS (HINAS) er et norsk statlig selskap som eies av Norges fire regionale helseforetak. HINAS forvalter felles innkjøpsavtaler for alle helseforetak for å optimalisere betingelser i markedet og bruke samlet innkjøpsvolum til å generere besparelser for staten. Selskapet forvalter felles avtaler for ca. 2,6 milliarder kroner årlig. HINAS har et styre med syv medlemmer og ledes av administrerende direktør Terje Skansen. Hovedkontoret er lokalisert til Vadsø. București-traktaten (1918). Freden i București av 7. mai 1918 var mellom Romania og Det tyske keiserriket, og erstattet våpenhvileavtalen av 9. desember 1917, som ble inngått etter Russlands sammenbrudd på Østfronten under første verdenskrig. Fredsforhandlingene for dette området var kompliserte da det var mange land som hadde territorielle krav på hverandre. Romania måtte avgi territorier til Bulgaria, Karpatene til Østerrike-Ungarn og sikre oljeforsyninger og jordbruksoverskudd til Tyskland i 90 år. Traktaten ble annullert ved våpenhvileavtalen 11. november 1918 etter fredsslutningen etter første verdenskrig. Under Versaillestraktaten måtte Tyskland si fra seg de rettighetene de fikk i București-avtalen, mens Østerrike-Ungarn og Bulgaria mistet de territoriene de fikk i avtalen gjennom henholdsvis Saint-Germain-traktaten og Trianon-traktaten (Østerrike og Ungarn), og Neuilly-sur-Seine-traktaten (Bulgaria). Norge under Vinter-OL for ungdom 2012. Norge under Vinter-OL for ungdom 2012. Norge skal sende 28 deltakere til Vinter-OL for ungdom 2012 i Innsbruck, Østerrike som ble arrangert i perioden 13. til 22. januar 2012. Deltakerne er fordelt over 9 idretter; aking, alpint, curling, freestyle, hopp, kombinert, langrenn, skiskyting og skøyter. Perler Fra Bedehusets Skattkammer. "Perler Fra Bedehusets Skattkammer" er en dobbelt-CD med kristne sanger og salmer fra 1970- og -80-tallet. Den er en kompilasjon av musikk utgitt på LUMI som ble sluppet av Prisma music i 2009. Anartia. "Anartia" er en slekt av sommerfugler som tilhører den store familien flikvinger (Nymphalidae). De finnes bare i Nord- og Sør-Amerika. Disse artene etterligner ofte giftige sommerfugler fra ulike grupper, og nærtbeslektede arter kan derfor se svært forskjellige ut. Utseende. Middelsstore (vingespenn 60 – 80 mm) sommerfugler med smale vinger med bølgete ytterkant. På farge er de gjerne brunlige, rødaktige eller brunaktige. Levevis. Larvene lever på planter i akantusfamilien. Disse sommerfuglene sitter gjerne med vid-åpne vinger. Utbredelse. Slekten er utbredt fra det sørlige USA like til Argentina. Årets navn. Årets navn er en tittel, eller del av tittel på flere kåringer, rettet mot en eller flere personer som har utmerket seg i mediebildet i løpet av et kalenderår. Prisene, gjerne omtalt som «hederspriser», kan gå til eksempelvis politikere, musikere, forfattere, idrettsfolk eller hverdagshelter. Kåringene blir vanligvis offentliggjort og tildelt i perioden desember til januar. Oslo Numismatiske Forening. Oslo Numismatiske Forening (ONF) er en forening og samlingssted for personer med interesse av numismatikk. Foreningen arrangerer auksjoner og foredrag om mynt og sedler i alle fasonger og fra alle tider. ONF ble grunnlagt i 1972 av mynt- og seddelsamler Peder Stian Madsen, formann i 2012 er Knut Erik Myren. Foreningen har over 200 medlemmer fordelt over hele landet, men majoriteten av medlemmene kommer likevel fra Oslo og omegn. I anledning ONFs 25-årsjubileum i 1997 ble det gitt ut en spesiell lokalmynt/medalje. Foreningen har også gitt ut andre medaljer – blant annet til minne om Akershus festning og en 1814 speciedaler, samt noen miniatyr-medaljer. Nils Frykman. Nils Frykman (født 1842 i Sunne, Värmland, død 1911) var en svensk folkeskolelærer fra Sunne i Värmland. Han arbeidet som predikant både i Sverige og USA, skrev kristne sanger og komponerte musikk. Sønnene Andrew T. Frykman og Carl M. Frykman bosatte seg i USA, der Andrew blant annet grunnla en radiostasjon og oversatte sanger mens Carl var elektriker og satte musikk til tekst. Nils Frykman er begravet i Minneapolis. Nils Frykman er representert i flere svenske sang- og salmebøker. I den svenske kirkens «1986 års psalmbok» har han skrevet teksten til fem («Min Gud, när jag betänker», «Vår store Gud gör stora under», «Fröjdas, vart sinne», «O sällhet stor, som Herren ger», «Nattens skuggor sakta viker») og både tekst og melodi til «Min framtidsdag är ljus och lång». Hans sanger er også tatt opp i flere andre salmebøker som for eksempel "Ancora" (utgitt i Minneapolis i 1901), "Guds lov" (Östra Smålands missionsförenings sangbok, utgitt i 1935), "EFS-tillägget" (som Evangeliska Fosterlandsstiftelsen utga som et tillegg til den svenske kirkens salmebok i 1986), "Psalmer och Sånger" (utgitt av Frikyrkliga psalmkommittén i 1987 (P&S)), "Frälsningsarméns sångbok" (utgitt i 1990 (FA)). Han fikk kallenavnet «Den kristna glädjens sångare» takket være sine mange positive og glade tekster. Kampene i Sinai og Palestina. Kampene i Sinai og Palestina under første verdenskrig ble utkjempet mellom styrker fra Det britiske imperiet mot styrker fra Tyskland og Det osmanske rike i tiden mellom 26. januar 1915 til 31. oktober 1918 da det ble inngått en våpenhvile mellom Det osmanske rike og Trippelententen. Forsvaret av Suezkanalen. Kampene på dette frontavsnittet ble utløst 26. januar 1915 da styrker fra Det osmanske rike invaderte det britiske protektorat Egypt i et mislykket forsøk på å kutte forsyningslinjen gjennom Suezkanalen. Egypt hadde vært en del av Det osmanske rike i fire hundre år fram til Storbritannia med militærmakt sikret seg kontroll over landet i 1882. Da første verdenskrig brøt ut, ble osmanerne oppmuntret av Tyskland til å ta tilbake kontrollen over Egypt. Suezkanalen var hovedmålet, men også uro fra den tyskstøttede politiske islamsk ordenen Sanussiya i ørkenen vest for Kairo og i sør hvor det var kamper med Sanussiya-styrker fra 19. november 1915 fram til februar 1917. Kontrollen over Suezkanalen ble raskt svært viktig for begge parter. For tyskerne og osmanerne utgjorde kanalen det nærmeste og svakeste leddet i den britiske kommunikasjonen. For britene var kanalen av avgjørende betydning, den gjorde reiseveien til India, New Zealand og Australia betydelig kortere i forhold til å måtte reise rundt Kapp det gode håp. I tillegg til å forsyne og støtte den britiske krigsinnsatsen i Europa fra resten av Det britiske imperiet, ble også dette området et viktig støttepunkt særlig under Slaget om Gallipoli. Kampene i Sinai. Kampene i Sinai endte som en rekke vellykkede operasjoner fra de de alliertes side. Styrker fra Det britiske imperiet begynte å presse deres forsvarslinjer av kanalen lengre inn på Sinaihalvøya. Det ble da utkjempet en rekke slag om oaser i området. I august 1916 igangsatte de osmanske styrkene et større angrep mot Romani-oasen, 37 km øst for kanalen nær oldtidsbyen Pelusium, men ble slått tilbake. De to forsvarende divisjonene, Australian and New Zealand Mounted Division og "52nd (Lowland) Infantry Division" presset da tilbake de osmanske styrkene gjennom det nordlige Sinai og bekjempet en større del av de osmanske baktroppene ved Bir el Abd, og de osmanske garnisonene ved Magdhaba 23. desember 1916 og Rafah 9. januar 1917. Forsvaret av Suezkanalen ble innledet med det osmanske angrepet 26. januar 1915, og kanalen ble sikret for de allierte etter en rekke kamper og til slutt seieren ved Romani-oasen 3. til 5. august 1916. De senere kampene ble utkjempet stadig lengre østover, etter hvert som de tyske og osmanske styrkene ble presset bakover av den britiske framrykkingen. De britiske forsynings- og kommunikasjonslinjene ble imidlertid strukket til sitt ytterste, mens de tyske og osmanske trakk seg tilbake og slik bedret sine forsynings- og kommunikasjonslinjer hvor deres baktropper komme gå i velfunderte forsvarsposisjoner. De britiske styrkene, bestående av avdelinger fra India, Australia og New Zealand kjempet langt fra sine baser i et krevende terreng og klima, men lyktes gang på gang å overraske de osmanske baktroppene. Dette førte til at Sinaihalvøya ble gjeninntatt av de britiske styrkene. Araberoppstanden. Britene var svært interessert i den militære aktiviteten til emiren av Mekka, Hussein ibn Ali, som kommanderte en hær som 5. juni 1916 hadde tatt over både Mekka og Jeddah 16. juni samme i den sørvestre delen av Den arabiske halvøy fra de osmanske garnisonene. En stor osmansk garnison i Ta'if, 70 kilometer sørøst for Mekka, sto imot angrepene fram til slutten av september, da de kapitulerte, og Hussein ibn Alis tredje sønn Faysal ibn al-Husayn angrep da den osmanske garnisonen i Medina. Disse osmanske tilbakeslagene gjorde at britene håpet å kunne utvide den arabiske oppstanden, blant annet slik at de ikke fikk utnytte deres Hijaz-jernbanen, en smalsporet jernbanelinje med en sporvidde på mm som gikk nord – sør fra Istanbul via Damaskus, Amman, Ma'an, Medina og til Mekka. Denne ble bygget med tysk assistanse for å frakte pilegrimer til Mekka, men var også en viktig kommunikasjons- og forsyningslinje for en osmanske hæren og støttet både offensive og defensive operasjoner. Også stasjonsbygningen var solid bygget av stein og utgjorde befestede posisjoner. Da maktbalansen i det nordlige Sinai svingte i britenes favør, ble Hussein ibn Ali oppmuntret til å slå til stadig lengre nord, helt til Baalbek i Bekaadalen, nord for Damaskus. Britene håpet at dette kunne utløse ytterligere arabisk motstand mot osmanerne, og general Archibald Murray ble oppmuntret til å rykke nordover mot al-Arish langs Sinais kyst mot Palestina ved Gaza. Kampene i Palestina. Kampene i Palestina viser til de kampene som fant sted nord for grensen mellom Egypt og Det osmanske rike, og disse tok til tidlig i 1917 og varte fram til våpenhvileavtalen i 1918. Den britiske invasjonsstyrken, ledet av general Edmund Allenby, ble også supplert med jødiske frivillige (for det meste sionister), kjent som Den jødiske legion. Kampene var en serie med ulike aksjoner flere steder rundt i det området som kalles Levanten, fra Gaza til Jerusalem, i og rundt Jordandalen, Al Salt og Amman, fra området nord for Jaffa til Damaskus og Aleppo da krigen sluttet. Etter som de britiske styrkene rykket fram gjennom Sinaihalvøya, fulgte baktroppene med og styrket tilstedeværelsen og sikret områdene de erobret og forsyningene til fronten. Ved slutten av februar 1917 var det lagt jernbanelinjer i et gjennomsnittlig tempo av en kilometer pr dag, tilsammen 625 km, 325 km vei med metalldekke og 458 km vannledninger. Gaza. Britene ønsket å erobre av Gaza-området og på den måte klare å slå gjennom den osmanske forsvarslinjen mellom Gaza ved kysten og Beersheba omtrent 50 km lenger inn i landet. Jerusalem. Erobringen av Jaffa og avansementet langs Middelhavskysten gjorde de britiske styrkene i stand til å innta Jerusalem, og slik etablere en strategisk sterk befestet linje som løp fra nordsiden av Jaffa ved kysten, over Judeafjellene til al-Bireh nord for Jerusalem og fortsatte østover til Oljeberget. Med erobringen av veien fra Beersheba til Jerusalem via Hebron og Betlehem, sammen med store osmanske områder sør for Jerusalem, var byen sikret. De osmanske evaluerte byen og den ble 9. desember okkupert av britiske styrker. Dette ar et viktig vendepunkt for den britiske regjeringen og en av de få britiske militære suksesser etter et år med bitre skuffelser på vestfronten. 11. desember viste general Edmund Allenby de hellige stedene i byen respekt ved å gå inn i Gamlebyen til fots gjennom Jaffaporten i stedet for å benytte hest eller bil. Han var den første kristne hærfører som hadde inntatt byen på mange hundre år, og den britiske statsminister David Lloyd George kalte erobringen av byen som «a Christmas present for the British people» («En julepresang til det britiske folk»). Slaget ble en stor moralsk seier for britene. Tapet av Jaffa og Jerusalem, sammen med tapet av et område på 80 km langs kysten etter avansementet fra Gaza, var et stort tilbakeslag for Det osmanske rike. Inn i Jordan. 19. til 21. februar 1918 inntok de britiske styrkene inn i Jeriko og innledet en syv måneders okkupasjon av Jordandalen. I løpet av denne perioden rykket først en britisk avdeling i mars østover og inn i høydene i Moab for å angripe de osmanske kommunikasjonslinjene fra Amman og i april gikk en annen britisk styrke videre østover for å innta Es Salt. Området ble inntatt av britene gjennom disse operasjonene, men de var ikke i stand til å beholde kontrollen og styrkene ble trukket tilbake til Jordandalen. I midten av september 1918 ble Amman igjen angrepet og byen og en stor styrke osmanske soldater ble tatt. Hovedangrepet langs kysten. Samtidig ble hovedangrepet langs kysten iverksatt, og de britiske styrkene rykket nordover i høy hastighet og flere osmanske enheter i Judeafjellene ble tatt som krigsfanger. En rekke osmanske støttepunkter ble angrepet og nedkjempet før Damaskus ble inntatt. De britiske styrkene rykket videre nordover for å rekke å innta Aleppo før våpenhvileavtalen med Det osmanske riket ble undertegnet. Slaget om Megiddo. I slaget ved Megiddo mellom 19. september og 1. oktober 1918 ved Megiddo (også kalt "slaget om Nablussletta") sto i grensetraktene av nåværende Israel og Syria). Den britiske seieren det påfølgende gjennombruddet markerte slutten på kampene på dette frontavsnittet. De allierte styrkene var ledet av Edmund Allenby og besto hovedsakelig av britiske, indiske, australske og newzealandske styrker. Det var også en liten kontingent med franske og armenske styrker, samt en arabisk opprørsbevegelse som skapte store problemer i de osmanske kommunikasjonslinjene. På motsatt side var den osmanske armegruppen Yildirim ("Tordenbrak") samt en tysk kontingent. Krigen i Palestina var med dette over, men varte fortsatt i en måned i Syria. Den osmanske regjeringen var innstilt på å ofre disse ikke-tyrkiske områdene gjennom krigshandlinger i stedet over å overgi seg. Først etter at Bulgaria falt, kom osmanerne i fare for en invasjon av det tyrkiske kjerneområdet og de inngikk våpenhvileavtale 30. oktober 1918 på et britisk krigsskip i havnen i Moudros på den greske øya Lemnos. Dette sluttførte 600 år med osmansk styre i Midtøsten. Virkninger. De historiske virkingene av kampene i dette området ble betydelige. Den britiske erobringen av Palestina førte direkte til opprettelsen av Palestinamandatet og opprettelsen av Transjordan, noe som igjen la grunnlaget for opprettelse av statene Israel, Jordan, Libanon og Syria. Canelones. Canelones er en by i det sørlige Uruguay. Byen, som har om lag 19 631 innbyggere, er hovedstad i Canelones-departementet. Canelones ble grunnlagt i 10. juni 1782 av Juan Miguel de Laguna. Befolkning. Canelones har 19 631 innbyggere "(Beregning 2004)". Colonia del Sacramento. Colonia del Sacramento (portugisisk: "Colônia do Santíssimo Sacramento") er en by i det sørvestlige Uruguay. Byen, som har om lag 21 714 innbyggere, er hovedstad i Colonia-departementet. Colonia del Sacramento ble grunnlagt i 20. januar 1680 av Pedro Lobo. Befolkning. Colonia del Sacramento har 21 714 innbyggere "(Beregning 2004)". Bitlis (provins). Bitlis er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 8 582 km². I 2007 hadde Bitlis 328 767 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Bitlis. Provinsen ligger sørøst i Tyrkia og grenser til provinsene Ağrı og Muş i vest, Siirt i sør og til Van i øst. Vansjøen ligger i delvis i Bitlis. Farouk El Okdah. Farouk Abd El Baky El Okdah (født 1946) er en egyptisk økonom, som siden desember 2003 har vært sentralbanksjef i Egypts sentralbank. Biografi. El Okdah er utdannet Bachelor of Science in Commerce fra Universitetet i Kairo, og er i tillegg Master of Accounting fra samme universitet i 1981. Han har også tatt Master of Business Administration (1981) og doktorgrad (Ph.D.) innen «Business and Applied Economics» ved The Wharton School ved University of Pennsylvania. Han startet sin yrkeskarriere som foreleser innen regnskap og økonomi ved The Wharton School ved University of Pennsylvania, fra 1978 til 1982. Deretter jobbet han for banken Irving Trust i New York fram til 1998, der han var "Assistant Vice President" for Midtøstendivisjonen ansvarlig for Afrikadivisjonen. Fra 1998 til 2002 jobbet han for The Bank of New York, bl.a. som "Vice President", samtidig som han var administrerende direktør i selskapet Incolease (1997–2002). I januar 2003 begynte han i sentralbanken, som administrerende direktør og styreformann, og i desember samme år overtok han som sentralbanksjef etter Mahmoud Abul-Eyoun, etter at han ble utpekt av president Hosni Mubarak i slutten av november. I november 2011 startet El Okdah sin tredje 4-årsperiode som sentralbanksjef. Annet. El Okdah har både egyptisk og USA-amerikansk statsborgerskap, og snakker både arabisk og engelsk flytende. Han er gift og har to barn. Årets navn (Dagbladet). «Årets navn» er en årlig pris som utdeles av Dagbladet. Prisen blir tildelt den av ti forhåndsutplukkede som får flest stemmer blant leserne til avisen. Vinneren blir tildelt en kopi av skulpturen «Dagbla' gutten». Juryen består av avisens sjefredaktør og fire underredaktører. Siproeta. "Siproeta" er en slekt av sommerfugler som tilhører den store familien flikvinger (Nymphalidae). De finnes bare i Nord- og Sør-Amerika. Disse artene etterligner ofte giftige sommerfugler fra ulike grupper, og nærtbeslektede arter kan derfor se svært forskjellige ut. Utseende. Middelsstore (vingespenn 60 – 80 mm) sommerfugler med smale vinger med bølgete ytterkant. På farge er de gjerne brunlige, rødaktige eller brunaktige, men "Siproeta stelenes" har grønne flekker. De tre artene i denne slekten er ganske ulike å se til. Hos alle har bakvingen en tannete ytterkant med en kort stjert ved bakhjørnet. Levevis. "Siproeta stelenes" etterligner pasjonsblomstsommerfuglen "Philaethria dido". Larvene lever på planter i akantusfamilien. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom-Amerika, det sørligste Nord-Amerika og det nordligste Sør-Amerika, fra Texas til Brasil. Muş (provins). Muş er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 8 023 km². I 2007 hadde Muş 405 509 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Muş. Provinsen ligger sørøst i Tyrkia og grenser til provinsene Ağrı i øst, Bitlis og Batman i sør, Diyarbakır i sørvest, Bingöl i vest og til Erzurum i nord. Metamorpha elissa. "Metamorpha elissa" er en sommerfuglart som tilhører den store familien flikvinger (Nymphalidae). Den hører til den lille gruppen Victorinini og lever i Sør-Amerika. Utseende. En middelsstor, slank sommerfugl. Forvingen er avrundet trekantet, bakvingen har tannet ytterkant. Oversiden er brun med et hvitt tverrbånd. og et smalere, lyst bånd langs ytterkanten. Undersiden er brunhvit med brunkantede, oransje striper. Levevis. Arten forekommer i ulike slags skog opp til 1200 meter over havet. Livssyklusen er ikke kjent, men det er sannsynlig at larvene lever på planter i akantusfamilien, i likhet med mange beslektede sommerfugler. De voksne sommerfuglene flyr omkring i solskinn, besøker gjerne blomster men drikker også fra sølepytter. Utbredelse. Arten er utbredt fra Venezuela til Bolivia. Ağrı (provins). Ağrı er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 11 376 km². I 2007 hadde Ağrı 542 022 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Ağrı. Provinsen ligger øst i Tyrkia og grenser til provinsene Kars og Iğdır i nord, Muş og Erzurum i vest, Van og Bitlis sør og til Iran i øst. Phan Thi Ha Thanh. Phan Thi Ha Thanh (født 16. oktober 1991) er en vietnamesisk turner. Hun deltok i verdensmesterskapet i turn 2011 der hun tok bronse, og kvalifiserte seg dermed til Sommer-OL 2012 i hopp. Napeocles jucunda. "Napeocles jucunda" er en sommerfuglart som tilhører den store familien flikvinger (Nymphalidae). Den hører til den lille gruppen Victorinini og lever i Sør-Amerika. Utseende. En nokså stor, bredvinget sommerfugl. Forvingen er dratt ut til en spiss og litt sigdformet, bakvingen ender også i en innovervendt spiss. Oversiden er mørk, skinnende grønnblå i et stort felt ved roten av hver vinge og en liten flekk i spissen av forvingen. Undersiden er farget som et vissent blad, komplett med "midtnerve". Arten ligner sterkt på noen arter i Kallimini, en gruppe den før ble regnet til. Levevis. Når denne sommerfuglen sitter på bakken, ligner den nesten perfekt på et vissent blad. De lever i tropisk regsnkog mellom 400 og 800 meter over havet. Utbredelse. Arten er utbredt i Peru, Bolivia og det sørvestlige Brasil. Salma Mahmoud. Salma Mahmoud (født 1. oktober 1991) er en egyptisk turner. Hun er kvalifisert til Sommer-OL 2012 gjennom fripass for Afrika. Hennes beste plassering i VM er en 72. plass i VM i 2009. Iğdır (provins). Iğdır er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 3 587 km². I 2010 hadde Iğdır 184 418 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Iğdır. Provinsen ligger øst i Tyrkia og grenser til provinsene Kars i nordvest og Ağrı i vest og sør, i nord grenser det til Armenia og i øst til Aserbadsjan og Iran. Aglais. "Aglais" er en slekt av nettsommerfugler i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Slekten blir noen ganger regnet som en underguppe av slekten "Nymphalis". I Norge forekommer to vanlige og velkjente arter: neslesommerfugl og dagpåfugløye. Utseende. Middelsstore (vingespenn 40-60 mm) sommerfugler, forholdsvis robuste. Kroppen har lange, men glisne, oppstående hår. Vingene er store med flikete ytterkant. De er gjerne ganske fargerike. Grunnfargen er oransje eller rødlig. "Neslesommerufugl-gruppen" har tre korte, svarte tverrflekker på forvingen og blå bord langs ytterkanten, vingene har også et brunt felt ved roten. "Dapåfugløye-gruppen" har store, blå øyeflekker på alle fire vinger. Undersiden er mørkt gråspraglete, noe som gir god kamuflasje. Larvene er vanligvis mørke, kledt med mer eller mindre lange, forgrenete pigger. Levevis. Disse sommerfuglene er gode flyvere, som gjerne besøker blomster. I alle fall en del av artene har larver på brennesle ("Urtica dioica") eller andre nesler. De piggete larvene lever gjern selskapelig, og lager løse silkespinn der de oppholder seg når de ikke er ute og spiser. Piggene ser ut til å beskytte dem mot de fleste rovdyr, derimot er de ofte svært utsatte for snyltevepser som legger egg på dem. De overvintrer som voksne sommerfugler, i barksprekker, hule trær, uthus og andre lite frostutsatte steder. Utbredelse. Slekten er utbredt i Holarktis. Systematisk inndeling. "Aglais milberti", en nordamerikansk art Thoralf Gjesdal. Thoralf Gjesdal (født 26. desember 1903 i Stavanger, død 1. april 1963) var norsk kunstmaler. Abrahamsen var 1922-1924 elev ved Bjarne Hansens malerskole i Stavanger. Vinteren 1927-28 studerte han ved Statens Kunstakademi i Oslo, som elev av Axel Revold. Han hadde også et opphold på tre måneder ved Kunstakademiet under Jean Heiberg i 1937-38. I 1930 var Gjesdal som nygift på en studietur til Paris, der han studerte ved Academie Julien. Gjesdal deltok hele 17 ganger på Statens Høstutstilling og 15 ganger på Vestlandsutstillingen. I tillegg hadde han en rekke separatutstillinger og bidrag til kollektivutstillinger. Han var hovedsakelig landskaps- og portrettmaler, ofte med motiv fra hjembyen Stavanger. En tid delte han atelier med malerkollegaen Georg Backer Berg, først ved Sandvigens skole, deretter i Bjergsted. Gjesdals bilde «Ølvognen» er karakterisert som et av hovedverkene fra mellomkrigstiden i Stavanger-kunsten. I 1936 startet Gjesdal en privat malerskole i Stavanger. Han fikk ry som en flink pedagog. En av elevene hans var Reidar Berge. Altertavlen i Orre kirke kirke er malt av Gjesdal i 1950. Motivet er «Den opstandne Kristus». Også altertavlen i Revheim kirke var malt av Gjesdal, som et ledd av moderniseringen av kirken i 1954. Altertavlen ble imidlertid ødelagt av brann 1.august 1992. Nymphalis. "Nymphalis" er en slekt av nettsommerfugler i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Slekten blir noen ganger regnet å omfatte også slektene "Aglais" og "Polygonia". I Norge er det funnet to arter: sørgekåpe og kirsebærsommerfugl. Utseende. Ganske store (vingespenn gjerne 60-70 millimeter), rødlige eller svarte sommerfugler med brede vinger. Levevis. Disse sommerfuglene er gode flyvere, som gjerne besøker blomster. Larvene lever på ulike løvtrær. De piggete larvene lever gjerne selskapelig, og lager løse silkespinn der de oppholder seg når de ikke er ute og spiser. Piggene ser ut til å beskytte dem mot de fleste rovdyr, derimot er de ofte svært utsatte for snyltevepser som legger egg på dem. De overvintrer som voksne sommerfugler, i barksprekker, hule trær, uthus og andre lite frostutsatte steder. Utbredelse. Slekten er utbredt i Holarktis. Systematisk inndeling. "Nymphalis l-album", en palearktisk art Polygonia. "Polygonia" er en slekt av nettsommerfugler i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Slekten blir noen ganger regnet til slekten "Nymphalis". I Norge er arten hvit c ("Polygonia c-album") forholdsvis vanlig i Sør-Norge. Utseende. Middelsstore, brunoransje sommerfugler med svært flikete vinger. Undersiden er brunspraglete, med en mer eller mindre tydelig, hvit, C- eller kommaformet tegning. Levevis. Disse sommerfuglene er gode flyvere, som gjerne besøker blomster. Larvene lever på ulike løvtrær, eller på nesler. Hannene er territorielle og utkjemper luftkamper med de flikete vingene som huggvåpen. De piggete larvene lever gjerne selskapelig, og lager løse silkespinn der de oppholder seg når de ikke er ute og spiser. Piggene ser ut til å beskytte dem mot de fleste rovdyr, derimot er de ofte svært utsatte for snyltevepser som legger egg på dem. De overvintrer som voksne sommerfugler, i barksprekker, hule trær, uthus og andre lite frostutsatte steder. Utbredelse. Slekten er utbredt i Holarktis. Systematisk inndeling. "Polygonia egea", en søreuropeisk art Speicherstadt. Speicherstadt i Hamburg (no. "bryggebyen") er del av byens havneområde. Bydelen består av en rekke brygger fra 1880-tallet, bygget i backstein i nygotisk stil. Lagerbygningene er på den ene siden knyttet til et nett av kanaler (ty. "Fleet"), og på den andre siden til veinettet. Bydelen ble ferdigstilt i 1888, som et frihandelsområde for Hamburg havn. Idag er den en stor turistattraksjon, med sitt særpregede bymiljø og mange utstillinger. thumb Geografi. Speicherstadt til venstre, med Zollkanal i midten som skiller den fra resten av sentrum Bydelen ligger ved den sørlige bredden av elven Elbe og strekker seg fra havneterminalen for persontransport "Landungsbrücken", og om lag 1,5 kilometer i retning øst. Bydelen ligger på to øyer i elven Elbe, som er betydelig utvidet og tilpasset havneformål. Området er skilt fra land gjennom en kanal ("Zollkanal"). 20 broer i variert konstruksjon knytter bydelen til fastlandet og binder veinettet i bydelen sammen på tvers av kanalene som strekker seg gjennom bydelen. Mellom Speicherstadt og elven Elbe er man i ferd med å bygge en helt ny bydel seg, med kontor- og bolighus preget av modernistisk arkitektur. Sammen med Speicherstadt utgjør den bydelen "HafenCity". Historie og tradisjonell bruk. Kjøpmennene i Hamburg hadde lenge hatt som previlegium at de kunne innføre, lagre og foredle varer i deler av havna uten at det ble lagt på toll. Varene ble bare tollbelagt dersom de til slutt ble importert til Tyskland. Hansebyen Hamburg sluttet seg til det tyske riket i 1871, og ønsket også å bli medlem av den tyske tollunionen. For å opprettholde det gamle innførselssystemet var det nødvendig å skille ut en del av havna som et frihandelsområdet. Til dette formål ble det stiftet et offentlig selskap, Hamburger Freihafen-Lagerhaus-Gesellschaft HFLG. Selskapet sto for planlegging og utbygging av Speicherstadt-området i årene 1883 til 1888. Lederen for byggevirksomheten var. Speicherstadt er hovedverket til arkitektene i den såkalte "Hannoversche Schule". Denne historistiske stilretning var inspirert av Hansetidens byggeskikk, der backstein sto sentral som byggemateriale. Stilen kombinerer enkle, stramt strukturerte fasader med utsmykninger som gesimser og spir. Taktekkingen i kobber bidrar til å minne om middelalderens byer. Området på øyene Brookinseln og Wandrahm som var planlagt bygget ut, var i datiden i bruk som bolig- og kontorområde. Bebyggelsen ble revet for å gi plass til Speicherstadt, og om lag 20 000 mennesker måtte finne seg et nytt sted å bo. De nye lagerhusene hadde på vannsiden heiseanretninger som gjorde det mulig å løfte varene rett fra prammene og opp i rette etasje i lagerbygningen. Kranene ble drevet hydraulisk med vannkraft, som kom fra en trykksentral for hele Speicherstadt. For å forebygge branner ble hele området fra starten av utstyrt med elektrisk belysning. De vanligste vareslagene som ble lagret i Speicherstadt, var kaffe, te og tepper. Kaffe og te ble videreforedlet på stedet. Varetransporten på land skjedde ved at varene ble heist ned på varebiler på landsiden av lagerhusene. Lagerhusene ble forvaltet av lagerledere (ty. "Quartiersleute"), som utførte lagerholdet på vegne av kjøpmennene. Den opprinnelige bruken av Speicherstadt opphørte på 1980-tallet. Dagens bruk – severdigheter. På 1980-tallet ble enkelte deler av Speicherstadt tatt i bruk som utstillingslokaler (se listen nedenfor). Et økende antall besøkende førte til at servicefunksjoner for de besøkende etablerte seg, bl.a. mange spisesteder. Også den nybygde delen av HafenCity tiltrakk seg etter hvert mange besøkende, slik at bydelen med sitt maritime miljø idag fremstår som en av Hamburgs mest besøkte turistattraksjoner. Den gamle tollstasjonen ved St. Annen-broen - idag en restaurant Litteratur. Lange, Ralf: HafenCity + Speicherstadt – Das maritime Quartier in Hamburg, Hamburg 2010 Fremskrittspartiets Utredningsinstitutt. Fremskrittspartiets Utredningsinstitutt, forkortet FUI, var en norsk, politisk tenketank som var knyttet til det verdikonservative og liberalistiske Fremskrittspartiet (Frp). FUI var i drift fra 1988 inntil 1994. Leder var skribenten Jan Arild Snoen. Historie. Frp-formannen Carl I. Hagen tok initiativ til å etablere FUI etter modell fra amerikanske tenketanker høsten 1988. Ifølge "Profet i eget land" fra 2006, en uautorisert biografi om Frp-lederen skrevet av VG-kommentatoren Elisabeth Skarsbø Moen, skal Hagen ha villet gi tyngde bak argumentene etter beskyldninger om at han spilte på «grumsete» holdninger i folket. Investoren Christen Sveaas ga økonomisk støtte til dannelsen av instituttet. Også andre ga penger til tenketanken. Frem til 1990 var Jan Arild Snoen instituttets eneste ansatte. Siden var det tre ansatte i tankesmien, men etter 1992 var det nesten ingen aktivitet igjen. Etter Fremskrittspartiets landsmøte 1994 på Bolkesjø hotell, der Carl I. Hagen tok et oppgjør med liberalistene i partiet, ble FUI formelt nedlagt samme år. Fremskrittspartiets utredningsinstitutt utgav flere rapporter og hefter, blant annet Jan Arild Snoens "Privat flyplass: et realistisk alternativ" (1989), "Privatisering av kommunale tjenester: teori, praksis og taktikk" (1989), "Sett pris på miljøet: markedet og forurensinger" (1989) og "Drivhuseffekten: hvordan leve med usikkerheten" (1990), Hans Chr. Garmann Johnsens "Kultur uten politikk: kamp for verdier i et fritt samfunn" (1989) og Sigmund Knags "Fra maktpyramide til skoleselvstyre: nye spilleregler for norsk skole" (1990) og "All Makt Til Velgerne" (1991). Araschnia. "Araschnia" er en slekt av nettsommerfugler i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Slekten blir noen ganger regnet til slekten "Nymphalis". Utseende. Nokså små, spraglete eller mørke sommerfugler med litt flikete vinger. Oversiden er gjerne brun med hvite og røde tverrstriper, eller brokete. Ulike generasjoner av samme arte kan se ganske ulike ut. Levevis. Disse sommerfuglene er gode flyvere, som gjerne besøker blomster. Larvene lever på ulike løvtrær, eller på nesler. De piggete larvene lever gjerne selskapelig, og lager løse silkespinn der de oppholder seg når de ikke er ute og spiser. Piggene ser ut til å beskytte dem mot de fleste rovdyr, derimot er de ofte svært utsatte for snyltevepser som legger egg på dem. De overvintrer som voksne sommerfugler, i barksprekker, hule trær, uthus og andre lite frostutsatte steder. Utbredelse. Slekten er utbredt i Palearktis, alle artene unntatt "Araschnia levana" i den asiatiske delen. Symbrenthia. "Symbrenthia" er en slekt av nettsommerfugler i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Slekten lever i Asia. Utseende. Små til middelsstore, brokete sommerfugler, gjerne farget i oransje og mørkbrunt. Bakvingen har en skrått utoverrettet tagg ved bakhjørnet. Artene ligner gjerne mye på slekten "Neptis" (Limenitidinae). Vingens underside er livlig spraglete i hvitt, svart og oransje. Levevis. Larvene lever på planter i neslefamilien (Urticaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, fra Kashmir i vest til Sulawesi i øst. Jordalsvatnet. Jordalsvatnet er en kunstig innsjø i Bergen, Hordaland. Vannet forsyner rundt 44 000 abbonenter i Åsane og ytre Sandviken med drikkevann (2005). Jordalsvatnet henger sammen med det mindre Indrevatnet. I mai 2005 ble et nytt vannbehandlingsanlegg åpnet, for å bedre drikkevannskvaliteten. Råvannskvaliteten er imidlertid fremdeles dårligere enn i andre drikkevannskilder i Bergensområdet på grunn av jordbruksaktivitet i Jordalen. Universitetsrangering. Universitetsrangering er en utbredt type av evaluering av ulike aspekter av kvalitet eller nytte av høyere utdanning. Det finnes to globale rangeringer av universiteter generelt, og en global rangering av businessutdanninger, alle tre med rangering på lærestedsnivå basert på ulike indikatorer. Det finnes dessuten en rekke nasjonale systemer for universitetsrangering i nesten alle industrialiserte land i Europa og Nord-Amerika, men ikke i Norge. De fremste rangeringsstudiene gjøres av Jiaotong-universitetet i Shanghai og The Times i London. For business-utdanningene publiseres den største globale rangeringen av Financial Times, og her rangeres både MBA-utdanninger, lederutdanninger og utdanningsprogrammer for toppledere. Det gjennomføres også egne studier for de tysktalende land, Benelux-landene, for læresteder i Storbritannia, og Frankrike. I Norden utarbeider Svenskt Näringsliv den årlige rangeringen "Högskolekvalitet", mens den danske tenketanken CEPOS hvert år utgir "Universitetslisten", begge basert på spørreundersøkelser blant ferdig utdannede kandidater etter inntreden i arbeidsmarkedet. Den svenske studien rangerer bare på utdanningsnivå, ens den danske også rangerer på lærestedsnivå. Metode. Vanligvis rangerer man enten hele lærestedet som sådan, eller man rangerer studieprogrammene for seg. Den svenske "Högskolekvalitet" sammenlikner bare på studienivå, mens den danske "Universitetslisten" sammenlikner både på studie- og lærestedsnivå. De store, globale studiene som "QS-THE" og "Shanghai Jiantong (ARWU)" har ofte rangert på lærestedsnivå samt på studieretningsnivå (humaniora, naturvitenskap, osv.). Liste over universitetsrangeringer. I tillegg til de nevnte rangeringene, gjøres det ytterligere kvalitetsrangeringer av høyere utdanning i bl.a Argentina, Brasil, Bulgaria, Chile, Filippinene, India, Kina, Pakistan, Romania, Russland, Spania, Sveits, Sør-Korea og Ukraina. Hypanartia. "Hypanartia" er en slekt av nettsommerfugler i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Slekten lever i Sør-Amerika. Utseende. Middelsstore, oransje eller brunlige sommerfugler. Hos de fleste artene er bakvingen trukket ut til en stjert ved bakhjørnet. Levevis. Larvene kan leve på en rekke ulike planter, blant andre i neslefamilien, almefamilien og pepperfamilien. Utbredelse. Slekten er utbredt i den Neotropiske økosonen, fra Texas i nord til Bolivia i sør, også i Vestindia. De er vanligst i litt høytliggende områder, gjerne i tåkeskog. Torskekveis. Torskekveis ("Pseudoterranova decipiens") er en art i gruppen rundormer. Den forårsaker kveis hos atlanterhavstorsk men kan også angripe andre fisk som f.eks. vanlig ulke ("Myoxocephalus scorpius") og dvergulke ("Taurulus bubalis"). Den kan gi sykdom hos mennesker. Genetiske studier kan tyde på at torskekveisen er delt opp i tre reproduktivt isolerte arter. Deler av livssyklusen foregår i sel-arter som steinkobbe ("Phoca vitulina") Antanartia. "Antanartia" er en slekt av nettsommerfugler i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Slekten lever i Afrika. Utseende. Middelsstore, røde og svarte sommerfugler. Flere av artene ligner mye på admiral-sommerfuglen ("Vanessa atalanta"), men kan kjennes på at de har en stjert på bakvingen. Oversiden er tegnet i svartbrunt og rødt, gjerne med mørk grunnfarge, rød kant på bakvingen og et rødt tverrbånd på forvingen. Skråbåndet er markert på undersiden av bakvingen også, men der er det gult. Ellers er undersiden brunspraglete. Levevis. Disse sommerfuglene finnes gjerne i skogkanter. De blir tiltrukket til råtnende frukt og gjærende plantesafter. Larvene lever på planter i neslefamilien og morbærfamilien. Utbredelse. Slekten er utbredt i Afrika, inkludert Madagaskar. Andres Lipstok. Andres Lipstok (født 6. februar 1957 i Haapsalu) er en estisk økonom og politiker, som siden 2005 har vært sentralbanksjef for Estlands bank (Eesti Pank). Han representerer partiet Eesti Reformierakond, og har vært medlem av Estlands riksforsamling i flere perioder. Han var landets finansminister fra 1994 til 1995 og økonomiminister fra 1995 til 1996. Biografi. Lipstok begynte sin karriere på lokalpolitisk plan. Han var nestleder i finansavdelingen i kommunestyret i Haapsalu kommune fra 1980 til 1983, og leder for samme avdeling fra 1983 til 1986. De neste tre årene fram til 1989 var han leder for planavdelingen i kommunestyret. I 1989 var han visefinansminister i Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk, før han ble fylkesmann i Lääne fylke fra 1989 til 1994. Deretter fikk han en ny ministerpost, og ble Estlands finansminister fra 1994 til 1995. Videre var han økonomiminister fra 1995 til 1996. Han ble valgt inn i Estlands riksforsamling (Riigikogu) i både 1995, 1999 og 2003, men i 2005 ble han utnevnt til landets sentralbanksjef. Hans arvtaker som sentralbanksjef ble utpekt i oktober 2011; Ardo Hansson skal overta stillingen i juni 2012. Ved siden av politikken var han visepresident i Estlands olympiske komité fra 2004 til 2008. Han er gift og har to barn. Mynes. "Mynes" er en slekt av nettsommerfugler i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore, bredvingede sommerfugler. Oversiden er for det meste hvit, med svarte kanter. Undersiden er mer spraglete, bakvingen mest brunlig. Bakvingen har en kort, butt stjert. Levevis. Larvene lever på planter i neslefamilien. Utbredelse. Slekten er utbredt fra Indonesia til Australia. De fleste artene lever på Ny-Guinea. Steve Morison. Steven William «Steve» Morison (født 29. august 1983 i Enfield) er en walisisk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Norwich City. Han er angripspiller. Morison har tidligere spilt for blant andre Northampton, Bishop's Stortford, Wrexham, Stevenage og Millwall. Smyrna (sommerfugl). "Smyrna" er en slekt av nettsommerfugler i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Nokså store, bredvingede sommerfugler. Undersiden av bakvingen er livlig tegnet i brunt og hvitt med øyeflekker langs kanten. Levevis. Disse sommerfuglene lever i ulike slags skog opptil 1200 meter over havet. I likhet med mange andre Nymphalini lever larvene på planter i neslefamilien. De voksne sommerfuglene kommer gjerne for å drikke av sølepytter eller lignende. De sitter da med vingene lukket over ryggen og skremmes ikke så lett opp. Utbredelse. Slekten er utbredt fra det sørlige Texas til Brasil. Systematisk inndeling. Slekten blir av og til passert i Coeini. Grant Holt. Grant Holt (født 12. april 1981 i Carlisle) er en engelsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Norwich City. Han er angripspiller. Holt har tidligere spilt for blant andre Workington, Halifax Town, Barrow, Sengkang Marine, Barrow, Sheffield Wednesday, Rochdale, Nottingham Forest, Blackpool og Shrewsbury Town. Kars (provins). Kars er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 9 442 km². I 2007 hadde Kars 312 205 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Kars. Provinsen ligger øst i Tyrkia og grenser til provinsene Ağrı og Iğdır i sør, Erzurum i vest og til Ardahan i nord og i øst til Armenia. Colobura. "Colobura" er en slekt av nettsommerfugler i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 60-70 millimeter) sommerfugler. Oversiden er gråbrun med et hvitt skråbånd på forvingen. Vingenes bakside er brungul med et livlig mønster av mørkbrune streker og et blekt felt i forvingen. Bakvingen er trukket ut til en butt stjert bakerst. Levevis. Larvene lever på trær i slekten "Cecropia". Utbredelse. Slekten er utbredt over det meste av den Neotropiske økosonen, fra Mexico i nord til Argentina i sør. Ardahan (provins). Ardahan er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 5 576 km². I 2007 hadde Ardahan 105 454 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Ardahan. Provinsen ligger øst i Tyrkia og grenser til provinsene Kars i sør, Erzurum i sørvest og til Artvin i vest og i nord og øst til Georgia. Kaniska canace. "Kaniska canace" er en sommerfugl som tilhører underfamilien Nymphalinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En ganske stor sommerfugl med kraftig flikete vinger. Oversiden er svart med et grønnblått tverrbånd. Levevis. Den svært piggete larven lever på planteslekten "Smilax" (Smilacaceae). Utbredelse. Arten er vidt utbredt i Asia, fra India i vest til det sørøstlige Sibir og Japan i nordøst og til Indonesia i sørøst. Systematisk inndeling. Hann, hunn, larve og puppestadium Arten blir noen ganger regnet til slekten "Nymphalis". Artvin (provins). Artvin er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 7 493 km². I 2007 hadde Artvin 168 092 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Artvin. Provinsen ligger øst i Tyrkia og grenser til provinsene Ardahan i øst, Erzurum i sør og til Rize i vest og i nordvest grenser den til Svartehavet og nordøst til Georgia. Tigridia acesta. "Tigridia acesta" er en sommerfugl som tilhører underfamilien Nymphalinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En middelsstor sommerfugle som ligner sterkt på artene i slekten "Colobura". Oversiden er brungul, den ytre halvdelen av forvingen svart med et smalt, gult bånd. Vingenes underside er hvit med et mønster av brune streker, litt gult ved bakvingens ytterkant. Levevis. Arten er vanligst i regnskog men kan også forekomme i andre skogtyper. Larvene lever på trær i slekten "Cecropia". Utbredelse. Arten er utbredt fra det sørlige Mexico til Brasil. Systematisk inndeling. Arten blir noen ganger ført til gruppen Coeini. Didrik Søderlind. Didrik Søderlind (født 1971) er en norsk journalist og forfatter. Søderlind har både gitt ut egne monografer og bidratt i antologier, særlig om livssyn og skeptisisme. Han jobber pr 2012 som rådgiver i Human-Etisk Forbund, og har tidligere jobbet som journalist for forskning.no. Mysis salemaai. "Mysis salemaai" er et rekelignende krepsdyr. Denne arten ble tidligere regnet til "Mysis relicta", som i 2005 splittet i fire arter. "M. salemaai" forekommer sammen med "M. relicta" i snever betydning i Østersjøen. Det er en istidskreps som også finnes i innsjøer på De britiske øyer, Sør-Skandinavia, Karelen og videre østover til kysten av Nord-Sibir. I Norge er arten bare kjent fra Stokkalandsvatnet på Jæren. Mysis segerstralei. "Mysis segerstralei" er et rekelignende krepsdyr. Denne arten ble tidligere regnet til "Mysis relicta", som i 2005 splittet i fire arter. "M. segerstralei" har en sirkumpolar utbredelse langs kystene av Nordishavet og forekommer også i innsjøer i dette området I Norge er arten bare kjent fra et elveutløp i Porsangen, men det antas at den også finnes i andre elvemunninger i Finnmark. I Finland er arten funnet i innsjøen Pulmankijärvi i Utsjok på grensen mot Norge. Erzurum (provins). Erzurum er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 25 066 km². I 2010 hadde Erzurum 769 085 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Erzurum. Provinsen ligger øst i Tyrkia og grenser til provinsene Kars og Ağrı i øst, Muş og Bingöl i sør, Erzincan og Bayburt i vest, Rize og Artvin i nord og til Ardahan i nordøst. Mysis nordenskioldi. "Mysis nordenskioldi" er et rekelignende krepsdyr. Den forekommer i brakkvann i alle nordlige strøk og kan noen steder også finnes i ferskvann. I Norge er denne arten påvist i Rossfjordvatnet i Troms og i Jarfjorden i Finnmark. Arten ble i 2007 skilt ut fra "Mysis litoralis". Det har vist seg at "M. litoralis" i snever betydning bare finnes i det nordøstre Stillehavet. Rize (provins). Rize er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 3 920 km². I 2010 hadde Rize 319 637 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Rize. Provinsen ligger øst i Tyrkia og grenser til provinsene Trabzon i vest, Erzurum i sør, Bayburt i sørøst og til Artvin i øst og i nord har den en 80 mil lang kystlinje mot Svartehavet. Lowell Bailey. Lowell Bailey (født 15. juli 1981) er en amerikansk skiskytter som har konkurrert siden 2001. Hans beste verdensmesterskapsplassering var 11. plass i forfølgelse i Sør-Korea i 2008. Baileys beste plassering individuelt var 41. plass i VM i skiskyting 2007 i Antholz-Anterselva. Bailey kom på 27. plass individuelt under Vinter-OL i 2006, 46. plass under sprinten og 48. plass under forfølgelse. Bailey deltok også i Vinter-OL i 2010, hvor han kom på 36. plass på 10 km sprint. Han kom også på 36. plass i 12,5 km forfølgelse. Mysis diluviana. "Mysis diluviana" er et rekelignende krepsdyr. Den er en såkalt istidskreps og er utbredt i de områdene av Nord-Amerika som var dekt av is under istiden. Den finnes i De store sjøer og mange andre innsjøer i Canada og de nordlige delen av USA. Arten er innført av mennesker til blant annet Lake Tahoe for at fisk skal få mer næring. Denne arten ble tidligere regnet til "Mysis relicta", som i 2005 splittet i fire arter. "Mysis relicta" er nå en rent europeisk art, og den nordamerikanske formen fikk artsnavnet "Mysis diluviana". I arktisk Canada og Alaska finnes "Mysis segerstralei", som også ble skilt ut fra "Mysis relicta".. Marion Limal. Marion Limal (født 12. januar 1987 i Fontaine-lès-Dijon) er en fransk håndballspiller, som spiller for den franske klubben Metz og det franske landslaget. Klubb. Limal startet å spille profesjonell håndball i 2001 for La Motte Servolex, før hun tre år senere signerte hun for Besançon. I 2009 flyttet hun til Østerrike og signerte for Hypo Niederösterreich. Etter to år i den østerrikske klubben, kom hun tilbake til Frankrike og signerte for Metz, der hun spiller sammen med flere landslagskollegaer. Landslag. Hun ble tatt ut på det franske landslaget under GF World Cup i oktober 2008, da hun erstattet en skadet Mariama Signate. I løpet av denne turneringen, klarte hun etter en lovende start å overbevise Frankrikes hovedtrener Olivier Krumbholz til å inkludere henne i 16-mannstroppen for Håndball-EM 2008 i Makedonia. Hun ble også tatt ut til Håndball-VM 2009 i Kina, men fikk ikke deltatt under det dansk-norske 2010-EM. Hun ble imidlertid hentet inn igjen til finalen i 2011-VM i Brasil for å erstatte klubbvenninnen Allison Pineau. Andreas og Mattias' gjerninger. Andreas og Mattias' gjerninger (latin "Acta Andreae et Matthiae apud Anthropophagos", egentlig "Andreas og Mattias' gjerninger blant menneskeeterne") er et apokryfisk skrift fra oldkirken, skrevet på gresk ca år 200-210. Det har antagelig vært den andre halvdelen av det større skriftet Andreas' gjerninger, og tilhører de apokryfe apostelgjerningene, en sjanger som skildrer de kristne apostlenes liv og gjerningene i tiden etter det som skildres i Bibelens skrift "Apostlenes gjerninger". Det større "Andreas' gjerninger" er bare delvis kjent og rekonstruert, men har tilsynelatende bestått av to deler: den ene delen handler om apostelen Andreas' reiser i Lilleasia og Hellas, og den andre delen om hans død i byen Patras, nord på Peloponnes. En forkortet versjon av verket på latin ble skrevet av Gregor av Tours ca 593. Fortellingen tar utgangspunkt i Apostlenes gjerningers beretning om urmenigheten i Jerusalem, og introduserer den tanken at disiplene «delte landene mellom seg ved å kaste lodd». Den nye apostelen Mattias blir sendt til menneskeeternes land, som ligger på et uspesifisert sted. Andreas får en åpenbaring om at Mattias trenger hjelp, og kommer ham til unnsetning etter en sjøreise hvor Jesus er styrmann. Fortellingen inneholder videre visjoner av Kristus, fangenskap og pinsler hos hedningene, oversvømmelse, mirakuløs redning og kollektiv omvendelse. Fortellingen inneholder flere eventyrmotiv, og har mange fellestrekk med "Odysseen". Teksten inneholder både henvisninger til Jesu' gjerninger som er kjent fra evangeliene, og henvisninger til andre, skjulte undre. Andreas blir framhevet både ved at hans liv og lidelser blir sammenlignet med Jesu lidelser, og ved at Andreas har regelmessige åpenbaringer av Jesus. Teksten er oversatt til norsk i antologien "Tidligkristne apokryfer", 2011. Paul Ogorzow. Paul Ogorzow (født 29. september 1912, død 26. juli 1941) var en tysk seriemorder og voldtektsmann i Berlin som var ansvarlig for flere dødsfall og drapsforsøk i løpet av en 10 måneder lang periode mellom september 1940 og juli 1941, da han ble pågrepet og henrettet i fengsel. Ogorzow var et uekte barn av en gårdstjener, og hans bestefar fylte ut hans fødselsattest med tre kors og navnet gutten skulle ha. I 1924 ble Paul fosterbarn hos Johann Ogorzow, en gårdsarbeider, og Paul tok fosterfarens etternavn. I 1931 sluttet Ogorzow seg til NSDAP. Han giftet seg i 1937 med en ekspeditrise to år yngre enn ham selv, som het Gertrude. De hadde to barn, en sønn og en datter, sammen. Ogorzow ble husket av sine naboer for ofte å ha blitt sett lekende med sine barn, og tilbrakte mye tid i hagen rundt sitt hjem og han hadde en frukthage i bakgården. Under hans siste rettssak hevdet Ogorzows kone at han ofte var voldelig. Ogorzow arbeidet på jernbanen i Berlin, der han driftet lyssignaler og telegrafi. Da Ogorzow begynte med sine voldtekter og mord bestod nabolaget for det meste av husmødre som var alene etter at ektemennene hadde blitt sendt for å kjempe i krigen. Politiet hadde allerede blitt kjent med cirka 30 tilfeller av voldtekt og seksuelle overgrep som hadde blitt begått av Ogorzow. Under sine angrep, ville han enten kvele offeret, true henne med kniv, eller slå henne med en stump gjenstand. I sine uttalelser sa alle ofrene at deres angriper hadde samme uniform som jernbane-arbeidere vanligvis brukte. En kveld Ogorzow angrep en kvinne, sprang to mannlige bekjente til for å hjelpe henne. Ogorzow klarte å rømme etter å ha blitt banket opp, og han bestemte seg for å skifte modus operandi og deretter drepte han alle sine senere ofre. Ogorzow gikk ofte ombord tomme vogner for potensielle ofre. Passasjervognene på toget ble ikke belyst på dette tidspunktet fordi Berlin ikke hadde mye lys på grunn av luftkampene over byene. Ogorzow stolte på det faktum at enhver enslig kvinnelig passasjer ikke ville være mistenksom overfor en uniformert ansatt på jernbanen. De nasjonalsosialistiske myndighetene sensurerte alle dårlige nyheter, og selv propagandaminister Joseph Goebbels hadde utstedt ordre om direkte sensur om seriemordene i Berlin. Politipatruljer ble doblet rundt jernbanen i Berlin, og NSDAP sendte noen soldater for å beskytte enslige kvinner som pendlet gjennom området. Kvinnelige politifolk ble brukt som agn ombord på vognene i et forsøk på å fange Ogorzow en gang for alle. Politifolk ble kamuflert som jernbane-arbeidere. Ogorzow meldte seg selv for å eskortere ensomme kvinner i løpet av nattetimene. Men politiets arbeid førte ikke til annet enn en håndfull småkriminelle som ikke hadde noen forbindelse til denne saken. Hans siste forbrytelse var da han voldtok og forårsaket kraftig brudd på hodeskallen til en kvinne i det området han hadde startet sin bølge av sex-relaterte forbrytelser. Ogorzow, som ofte gjorde kvinne-fiendtlige kommentarer og snakket om sin fascinasjon for drap, ble utpekt av politiet da en medarbeider meldte til politiet at Ogorzow ofte klatret over gjerdet til jernbanen i arbeidstiden. Ogorzows alibi var at han snek seg ut for å møte en elskerinne hvis mann var i hæren. Men da politiet fikk se hans jernbane-uniformer, hadde alle sammen hadde blod på seg. Ogorzow ble deretter arrestert i juli 1941, og han ble konfrontert med sine alvorlig skadde ofre der flere av dem hadde brudd på hodeskallen. Ogorzow tilstod villig sine forbrytelser, men han skyldte mordene på at han slet med alkoholisme. Han hevdet at en jødisk lege hadde behandlet ham for gonoré, men at behandlingen var mislykket. Den 21. juli 1941 ble Ogorzow utvist fra NSDAP. Ogorzow erklærte seg skyldig i åtte drap, seks drapsforsøk og 31 tilfeller av overgrep. Han ble henrettet av giljotinen den 26. juli 1941. Sverre Moe (sanger). Sverre Moe (født 1946) er en norsk sanger som spesielt er kjent for sitt repertoar innen kirkemusikk og religiøse sanger. Han bor i Drammen, arbeider som lektor ved St. Hallvard videregående skole og er utdannet ved Norges Musikkhøyskole og Universitetet i Oslo. Han er sangpedagog og freelance-sanger og har også medvirket i operaoppsetninger. Han har deltatt på over 200 innspillinger av religiøse sanger og har spilt inn en rekke soloalbum. Trinidad (Uruguay). Trinidad er en by i det sørlige Uruguay. Byen, som har om lag 20 982 innbyggere, er hovedstad i Flores-departementet. Trinidad ble grunnlagt i 14. april 1804 av Manuel Ubeda. Befolkning. Trinidad har 20 982 innbyggere "(Beregning 2004)" Florida (Uruguay). Florida er en by i det sørlige Uruguay. Byen, som har om lag 32 128 innbyggere, er hovedstad i Florida-departementet. Florida ble grunnlagt i 24. april 1809 av Santiago Figueredo. Befolkning. Florida har 32 128 innbyggere "(Beregning 2004)" Minas (Uruguay). Minas er en by i det sørlige Uruguay. Byen, som har om lag 37 925 innbyggere, er hovedstad i Lavalleja-departementet. Minas ble grunnlagt i 1783 av Rafael Pérez del Puerto. Befolkning. Minas har 37 925 innbyggere "(Beregning 2004)" Baoqing-Shaoyang kullkraftverk. Baoqing-Shaoyang kullkraftverk er et kullkraftverk under utbygging i Shaoyang fylke i provinsen Hunan, sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1320 MW fordelt på 2 turbiner, men det bygges ut ytterligere 2 x 300 MW enheter Operatør er China Guodian Corporation. Maldonado. Maldonado (opprinnelig "San Fernando de Maldonado") er en by i det sørlige Uruguay. Byen, som har om lag 54 603 innbyggere, er hovedstad i Maldonado-departementet. Maldonado ble grunnlagt i 1755 av Joaquín de Viana. Befolkning. Maldonado har 54 603 innbyggere "(Beregning 2004)" Per-Arne Bjerke. Per-Arne Bjerke (født 24. mars 1952 i Sørum) er en norsk journalist. Han har examen artium fra Lillestrøm Gymnas fra 1972, eksamen fra Norsk Journalistskole fra 1978 og tilleggsutdannelse fra Nordisk Journalistkursus i Aarhus fra 1980. Bjerke var journalist i "Helgelands Blad" 1974–1975, journalist i "Østlendingen" 1975–1976 og journalist i "Arbeiderbladet" 1977–1980. Siden 1980 har han vært ansatt i NRK og «Dagsnytt», men med avbrekk som informasjonsleder i Finansdepartementet 1986–1988, statssekretær for statsminister Gro Harlem Brundtland 1990–1992, redaktør i "Romerikes Blad" 1992–1997 og nyhetsredaktør i "Dagsavisen" 1997–1999. Tilbake i NRK var han innenrikssjef i Distrikts- og nyhetsdivisjonen 1999–2002, før han tiltrådte stillingen som reportasjeleder. Siden 2008 har han vært fast programleder for «Politisk kvarter» i NRK P2. Paysandú. Paysandú er en by i det nordvestlige Uruguay. Byen, som har om lag 77 272 innbyggere, er hovedstad i Paysandú-departementet. Paysandú ble grunnlagt i 1749. Det er en kosmopolitisk by. Den er en av de viktigste byene i Uruguay. Befolkning. Paysandú har 77 272 innbyggere "(Beregning 2004)" Fray Bentos. Fray Bentos er en by i det vestlige Uruguay. Byen, som har om lag 23 122 innbyggere, er hovedstad i Río Negro-departementet. Fray Bentos ble grunnlagt i 1858. Befolkning. Fray Bentos har 23 122 innbyggere "(Beregning 2004)" Rivera. Rivera er en by i det nordøstlige Uruguay. Byen, som har om lag 64 426 innbyggere, er hovedstad i Rivera-departementet. Rivera ble grunnlagt i 20 juli. 1867. Befolkning. Rivera har 64 426 innbyggere "(beregning 2004)" Fastland badeanlegg. Fastland badeanlegg er et utendørs badeanlegg (tidligere vann) nær sentrum av Gjøvik. Navnet kommer av at skøyteløperne i distriktet ved vårløsningen ikke lenger kunne konkurrere på Mjøsisen ettersom den ble utrygg. Konkurransene måtte dermed trekkes inn til fastlandet, nærmere bestemt dammen nedenfor Hovdetoppen i Gjøvik, der Fastland badeanlegg etter hvert ble etablert. Rocha (Uruguay). Rocha er en by i det sørøstlige Uruguay. Byen, som har om lag 25 538 innbyggere, er hovedstad i Rocha-departementet. Rocha ble grunnlagt i 1793. Befolkning. Rocha har 25 538 innbyggere "(Beregning 2004)" Liste over elver i Vest-Agder. Dette er ei liste over elver i Vest-Agder fylke. Elver og vassdrag i Vest-Agder. I Vest-Agder munner fem av de seks store sørlandselvene ut: Sira, Kvina, Mandalselva, Otra og Tovdalselva. De to sistnevnte har mesteparten av sine nedbørfelt i Aust-Agder. Langs kysten av Vest-Agder ligger en rekke mindre elver, hvorav Lygna og Audna er de største. Langs fylkesgrensa i vest ligger også de øverste delene av flere elver som renner vestover og inn i Rogaland. Liste over elver. Hver linje inneholder elvas navn og hvor den munner ut. Sideelver er innrykket i forhold til hovedelva. Sideelver er listet i den rekkefølge de munner ut i hovedelva, regnet fra munningen til kilden. Lista er begrenset til elver med nedbørfelt over 20 km² eller middelvannføring over. Lista omfatter kun elver som helt eller delvis ligger i Vest-Agder. Eksterne lenker. Vest-Agder San José de Mayo. San José de Mayo er en by i det sørlige Uruguay. Byen, som har om lag 36 339 innbyggere, er hovedstad i San José-departementet. San José de Mayo ble grunnlagt i 1. juni 1783 av Eusebio Vidal. Befolkning. San José de Mayo har 36 339 innbyggere "(Beregning 2004)" Miyun-demningen. Miyun-demningen er et pumpekraftverk og en demning ved Yanshan-fjellene i den 118 km lange elva Chaobai, med et nedre magasin ved Simatai litt vest i sentrale deler av fylket Miyun i Beijing provins, nordlige Kina. Anlegget ligger 100 km nord for Beijing sentrum. Utbyggingen skjedde på 1960-tallet. Anlegget opereres og eies av China Huadian Corporation. Mye av vannet kommer fra et nedbørsområde nord, beliggende i Fengning fylke prefekturet Chengde i naboprovinsen Hebei. Demningen forsyner hovedstaden Beijing med drikkevann. Det er under bygging et annet, stort pumpekraftverk på hel 1.800 MW kapasitet i Fengning, kalt Fengning vannkraftverk, i ei av tilførselselvene til Chaobai. Miyun-reservoaret hadde opprinnelig et areal på 188 km² og ligger midt i fylket, men tørke og vannmangel har redusert vannspeilet. I 1981 var det en alvorlig tørke, og drikkevannet måtte reserveres for befolkningen og ble forbudt brukt i industrien eller utenfor Beijing provins. Nopaltepec (kommune). Nopaltepec er en kommune nordøst i den meksikanske delstaten México. Den grenser blant annet til delstaten Hidalgo. Kommunen hadde 8895 innbyggere i 2010. Arealet er på 87,94 km². Kommunens administrasjonssentrum heter også Nopaltepec, og har 3467 innbyggere (2010), mens kommunens største landsby er San Felipe Teotitlán, med 3974 innbyggere (2010). Navnet Nopaltepec er nahuatl og betyr «nopalåsen». Fram til 1960 het kommunen Santa María de la Asunción Nopaltepec. Mercedes (Uruguay). Mercedes er en by i det sørvestlige Uruguay. Byen, som har om lag 42 032 innbyggere, er hovedstad i Soriano-departementet. Mercedes ble grunnlagt i 1788 av Antonio de Castro y Careaga. Befolkning. Mercedes har 42 032 innbyggere "(Beregning 2004)" Tacuarembó. Tacuarembó er en by i det nordlige Uruguay. Byen, som har om lag 51 224 innbyggere, er hovedstad i Tacuarembó-departementet. Tacuarembó ble grunnlagt i 21. januar 1832 av Bernabé Rivera. Befolkning. Tacuarembó har 51 224 innbyggere "(Beregning 2004)" Coatepec Harinas. Coatepec Harinas er en kommune i den meksikanske delstaten México. Den befinner seg like sør for vulkanen Nevado de Toluca, rundt 35 km sør-sørøst for delstatshovedstaden Toluca og 27 km vest for Tenancingo. Kommunen hadde 36 174 innbyggere i 2010. Arealet er på 280,53 km². Kommunens administrasjonssentrum heter også Coatepec Harinas, og har 6 950 innbyggere (2010). Navnet Coatepec betyr «slangeåsen» på nahuatl. Rundt 1825 blei Harinas, som betyr «mel» på spansk, lagt til navnet, på grunn av den store melproduksjonen i kommunen på den tida. Treinta y Tres. Treinta y Tres er en by i det østlige Uruguay. Byen, som har om lag 25 711 innbyggere, er hovedstad i Treinta y Tres-departementet. Treinta y Tres ble grunnlagt i 1853. Befolkning. Treinta y Tres har 25 711 innbyggere "(Beregning 2004)" Guanting-demningen. Guanting-demningen er en demning med et vannkraftverk ved Taihang-fjellene i den 650 km lange elva Yongding, ved tettstedet Guanting i fylket Huailai i Hebei provins, men nær grensen i øst til de vestligste traktene av fylket Yanqing i Beijing, nordlige Kina. Utbyggingen skjedde på 1950-tallet. Demningen har tidligee forsynt hovedstaden Beijing med drikkevann, men nå kommer dette fra Miyun-demningen og fra grunnvann. Guanting-reservoaret er det største rundt Beijing, med 46,5 km² vannspeil. Nedbørsområdet for reservoaret er på 25.000 km². Allerede i 1971 ble folk syke av fisken fra reservoaret, og i 1997 var var drikkevannet blitt så forurenset at det ble forbudt å benytte. Artigas (Uruguay). Artigas er en by i det nordlige Uruguay. Byen, som har om lag 41 687 innbyggere, er hovedstad i Artigas-departementet. Artigas ble grunnlagt i 12. september 1852 av Carlos Catalá. Befolkning. Artigas har 41 687 innbyggere "(Beregning 2004)" Framtidskommissionen. Framtidskommissionen er en svensk statlig kommisjon som har som mandat å identifisere de viktige samfunnsutfordringer Sverige står overfor på lengre sikt, mot år 2020 og år 2050. Kommisjonen består av Sveriges statsminister og de øvrige tre partilederne i regjeringen samt et antall personer fra ulike deler av det svenske samfunnet. Framtidskommissionens medlemmer ble kunngjort 16. november 2011. Kommisjonen skal fungere frem til 1. mars 2013, når den skal avslutte sitt arbeid med å presentere en rapport. Kommisjonen støttes i sitt arbeid av et sekretariat, som består av en sjef og et antall forskere eller utredere. Sekretariatet inngår i Statsrådsberedningen. Sprint-NM på skøyter 2004. Sprint-NM på skøyter 2004 ble avholdt 3. og 4. januar 2004 på Risenga Kunstisbane, Asker. Arrangør var Asker Skøyteklubb. Eksterne lenker. Skøyter Shuiniujia-demningen. Foto av anlegget under bygging sommeren 2006. Shuinjujia-demningen er en demning med vannkraftverk 50 km nord-nordvest for byen Pingwu i Pingwu fylke i prefekturet Mianyang, provins Sichuan i det sentral-vestlige Kina. Anlegget bygges ut i stor høyde ikke langt fra riksvei S 205, ved landsbyen Shuiniujia nordvest for småbyen Baimazangzuxiang. Rett nedenfor demningen ligger turiststedene Duobu Baiyumao Amorous Garden og og Baima Zangzu Fengqing Tourist Zone. Det lever pandaer i fjellene her, med artsvern gjennom Wanglang naturreservat. Foto av anleggsområdet i dalbunnen. Demningen legges i den lille sideelva Duobu He, som renner ut i vassdraget Fu Jiang som er en sideelv til Jialingfør denne fra nord når Chang Jiang (Yangtze). Demningen er 400 meter lang, og det oppdemmede reservoaret er 15 km langt. Byggearbeidene startet i 2005 og er (2011) avsluttet. Lucifers by. Lucifers by er et norskprodusert hørespill skrevet av Vegard Steiro Amundsen og produsert av NRK Radioteateret i 2011. Sendestart for hørespillserien ble utsatt etter terrorangrepene 22. juli 2011 da handlingen i hørespillet kunne minne om terroraksjonen. Europacupen (bandy). Europacupen er en årlig konkurranse for bandyklubber i Europa ble avholdt første gang i 1974. Turneringen har blitt dominert av Russland (inntil 1991 Sovjetunionen) og Sverige. Disse tre nasjoner er de eneste vinnere av turneringen til dags dato. Fra 2003 ble turneringen avholdt i sammenheng med den svenske klubbturneringen World cup. Europacupen har ikke blitt arrangert siden 2009. Acraea. "Acraea" er en slekt av tropiske sommerfugler som hører til underfamilien Heliconiinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De fleste av de minst 130 artene lever i Afrika, men det finnes også noen få i Sørøst-Asia og Australia. "Acraea"-artene er giftige og signaliserer dette med karakteristiske, røde eller gule og brune fargemønstre som mange andre sommerfugler har etterlignet. Utseende. "Acraea"-artene har et ganske enhetlig utseende. De kan likevel være vanskelige å bestemme fordi mange sommerfugler fra andre grupper etterligner disse giftige artene. Middelsstore (vingespenn 30–90 mm), spinkle sommerfugler. Vingene er farget i rødt eller gult og brunt eller svart. Vingeårene er mørke og står tydelig fram mot vingenes grunnfarge. Mange arter har mer eller mindre gjennomsiktige vinger. Kroppen er pinneaktig tynn, antennene er kortere enn halvparten av forvingen, med markert kølle ytterst. Forvingene er avlange og smale, forhjørnene helt avrundede, ytterkanten jevn. Bakvingene er forholdsvis små og avrundede. Larvene er dekket av korte torner. Levevis. Acraeini er skogsinsekter. Mange av artene har larver som lever på pasjonsblomstfamilien (Passifloraceae), slektene "Passiflora" og "Adenia". Andre næringsplanter er blant annet søtpotet ("Ipomoea batatas") og sommerfuglbusk ("Buddleia"). Den afrikanske arten "Acraea acerata" kan gjøre betydelig skade på søtpoteter. Stort sett er Acraeini trege insekter som stoler på at giftigheten verner dem mot rovdyr, men det finnes også noen arter som flyr høyt over trekronene. Utbredelse. Acraea er i hovedsak en afrikansk gruppe og alle artene bortsett fra fem lever i Afrika. Slekten er imidlertid også representert i Sørøst-Asia og Australia. Tallet på arter i slekten oppgis til mellom 130-240. Systematisk inndeling. Slekten blir delt opp i en rekke artsgrupper som formodentlig representerer monofyletiske grupper. Artsgruppene blir under listet i alfabetisk rekkefølge, dette gjenspeiler ikke slektskapsforholdene mellom dem (som i stor grad er uavklarte). Andre oppdelinger opererer med færre arter enn de som er listet her, kanskje bør en god del av artene regnes til "Actinote". Peter og de tolv apostlers gjerninger. "Peter og de tolv apostlers gjerninger" er et apokryfisk skrift fra oldkirken, sannsynligvis skrevet på gresk en gang mellom år 100-350, men bare kjent gjennom et koptisk-språklig håndskrift fra 300- eller 400-tallet som ble funnet blant Nag Hammadi-skriftene (VI, 1) i 1945. Det tilhører de apokryfe apostelgjerningene, en sjanger som skildrer de kristne apostlenes liv og gjerningene i tiden etter det som skildres i Bibelens skrift "Apostlenes gjerninger". Handlingen i fortellingen framstår som en slags allegori med elementer fra visjonslitteraturen. Apostlene legger ut på en sjøreise og kommer til byen Bosted. Her møter de en perleselger kalt Litargoel. Teksten ser ut til å ta utgangspunkt i Jesu lignelser og annet fortellingsstoff fra de nytestamentlige evangeliene, men utvikler dette i en særegen retning. Det er elementer i fortellingen som tyder på at teksten stammer fra et gnostisk miljø, men det er uenighet om dette blant forskere. Teksten er oversatt til norsk i antologien "Tidligkristne apokryfer", 2011. Offentlig økonomi. Offentlig økonomi er et fagområde innen samfunnsøkonomi som studerer økonomisk politikk, med særlig fokus på offentlig sektors produksjon av varer og tjenester og finansieringen av offentlig sektor gjennom skatter. Fagområdet er både deskriptivt – gjennom analyser av de økonomiske virkningene av økonomisk politkk – og normativt – gjennom anbefalinger om hvilken økonomisk politikk som mest effektivt kan nå et gitt politisk mål. Offentlig økonomi er basert på velferdsøkonomien innen mikroøkonomisk teori. Apostlenes brev. "Apostlenes brev" (latin: "Epistula Apostolorum") er et apokryfisk skrift fra oldkirken, skrevet på gresk ca år 150, antagelig i Egypt. Selv om skriftet etter navnet er et brev inneholder det flere ulike tekstsjangre; det «begynner som et brev, men fortsetter som en evangeliefortelling, før det går over i en dialog mellom Jesus og disiplene. Teksten er holdt i vi-form: det er apostlene som taler, og de gjengir et budskap de skal ha fått fra Jesus mellom hans oppstandelse og himmelfart.» I sin gjennomgang av Jesu liv og gjerninger siterer teksten blant annet Tomas' barneevangeliums versjon av Jesu barndom. Brevet advarer mot gnostisismen, særlig mot Cerinthus og mot "Sannhetens evangelium", og understreker at Jesus var et virkelig menneske. På samme måte som flere gnostiske tekster bruker det en form hvor Jesus og disiplene har en undervisende dialog i tiden etter oppstandelsen. Tema som gis mye plass er Jesu nedstigning til dødsriket, Paulus' kommende rolle som apostel, den belønningen apostlene og alle kristne skal få, og det avsluttes med Jesu himmelfart. Verket har vært i levende bruk i den etiopisk-ortodokse kirke. Teksten er oversatt til norsk i antologien "Tidligkristne apokryfer", 2011. Paulus' tredje brev til korinterne. Paulus' tredje brev til korinterne er et apokryfisk skrift fra oldkirken, skrevet på gresk av en ukjent forfatter ca år 150 eller noe senere, og med urette tilskrevet Paulus. Brevet utgir seg for å være en oppfølger til de to kanoniske korinterbrevene, og inngår i en kontekst av apokryfe brev som drøfter gnostisismen. I det korte "Korinternes brev til Paulus" fortelles det at Korintermenigheten har blitt oppsøkt av de to erkekjetterne Simon Magus og, og om flere kjetterske påstander som disse har kommet med. "Paulus' tredje brev til korinterne" er et svar på dette brevet, og «Paulus» tilbakeviser kjetteriet i sitt svar: «Brevet har til hensikt å avvise gnostiske oppfatninger om at det ikke er Gud, men en halvgud, en 'demiurg', som har skapt verden, og at GTs profeter ikke skulle være sendt av Gud. Brevet vil også forsvare at Jesus hadde en menneskekropp, og at de dødes oppstandelse omfatter både sjel og kropp.» Gjennom å låne Paulus' navn har den ukjente forfatteren og de som senere har sirkulert og brukt teksten forsøkt å gi ekstra tyngde til sin kamp mot vranglæren. Begge brevene har senere vært redigert inn som en del av den større Paulus' gjerninger. Brevet har tidligere vært regnet som del av Bibelens kanon av den syriske og den armenske kirke. Teksten er oversatt til norsk i antologien "Tidligkristne apokryfer", 2011, sammen med "Korinternes brev til Paulus". Korinternes brev til Paulus. Korinternes brev til Paulus er et apokryfisk skrift fra oldkirken, skrevet på gresk av en ukjent forfatter ca år 150 eller noe senere. Det inngår i en dialog med "Paulus' tredje brev til korinterne", en brev som med urette er tilskrevet Paulus. Begge brevene har senere vært redigert inn som en del av den større Paulus' gjerninger. Det korte brevet utgir seg for å være en oppfølger til de to kanoniske korinterbrevene, og forteller at Korintermenigheten har blitt oppsøkt av de to erkekjetterne Simon Magus og, og om flere kjetterske påstander som disse har kommet med. "Paulus' tredje brev til korinterne" er et svar på dette brevet, og «Paulus» tilbakeviser kjetteriet i sitt svar. Brevene har tidligere vært regnet som del av Bibelens kanon av den armenske kirke. Teksten er oversatt til norsk i antologien "Tidligkristne apokryfer", 2011, sammen med "Paulus' tredje brev til korinterne". Hunsfos fabrikker. Hunsfos Fabrikker er en tidligere papirfabrikk som ligger i Vennesla i Vest-Agder. Sammen med Vigeland Brug bidro Hunsfos til at Vennesla-samfunnet gjennom størstedelen av 1900-tallet var et industri-samfunn, hvor arbeiderbevegelsen og arbeiderkulturen stod sterkt. Hunsfos Fabrikker ble stiftet som aksjeselskap 17. mars 1886 på Hunsøya som ligger i elva Otra i Vennesla kommune. I 1913 ble det bygget en kraftstasjon bygget for å forsyne fabrikken med energi. På 1950-tallet var det rundt 1.200 ansatte ved fabrikken. Papirproduksjonen ble brukt innenlands og eksportert over Kristiansand havn. Etter flere år med underskudd ble fabrikken slått konkurs høsten 2011 etter 125 års drift. Det var da rundt 120 ansatte ved Hunsfos fabrikker. I mars 2012 ble fabrikkområdet solgt til Hunsfos Næringspark AS for 23 millioner kroner, med planer om å opprette vekst- og bedriftspark på stedet. Alexis Pinturault. Alexis Pinturault (født 20. mars 1991 i Môutiers) er en fransk alpinist, men har norsk mor. Hans første pallplassering i verdenscupen kom 5. mars 2011 da han ble nummer to i storslalåm i slovenske Kranjska Gora. Han fulgte opp dette i Sölden i Østerrike i oktober samme år. Han deltok også i VM i 2011. Han tok sin første seier i verdenscupen 21. februar 2012 da han vant parallellslalåm i Moskva. Pinturault er dobbel juniorverdensmester i storslalåm, da han har tatt gull både i 2009 og 2011. Tique. Tique (første nummer mai 1983, nedlagt 2008) var et norsk moteblad, kjent som det første i Norge inspirert av internasjonale moteblader som Vanity Fair og Vogue. Initiativtager og første redaktør var typografen Morten Qvale, og som fotograf brukte de blant andre den franske Dick Ballarian fra tyske Vogue og etterhvert Tom Nilsen fra Punktum Finale. Det gikk mest i rimeligere moter for damer og litt for herrer (leserandel for herrer var 40 prosent). Opplaget etter ett år (seks nummer i året) var 40 000 med distribusjon også til Finland og Danmark. Høsten 1984 fikk tusen abonnenter tilgang til motemandag på Hroar Dege sitt «Tre kokker» med Lars Mjøen som konferansier. I mars 1985 utkom den danske utgaven under ledelse av redaktør Helle Sloth og direktør Christian Egge. Etter to års drift var Tique i mai 1985 blitt landets fjerde mest solgte ukeblad og hadde passert Det Nye og Klær i lesergruppen 25 til 30 år. Henning Herding ble andre redaktør for Tique, og på eiersiden gikk Mediavision inn 1985-86. Morten Qvale etablerte sent i 1986, Menn Tique. I 1987 ble Tique solgt til svenske Bonnier Media, som i 1989 solgte det tilbake til Qvale og Herding. I 1993 var Lisbeth Gulbrandsen moteredaktør og Bent Arnesen redaksjonssjef. Ny redaktør i mars 1994 var Anette Stai, men i juni 1994 gikk eieren Rosenudde Forlag konkurs. Herding eide Rosenudde Forlag, som eide Tique og Menn Tique. Etter konkursen fortsatte Tique med Bonniers som nye eiere og det nye Semic Nordisk Forlag som utgiver. Opplaget var på dette tidspunkt 30 000 og 12 nummer årlig. Året etter, i 1995, solgte Qvale og Herding seg ut for godt. Ekteparet Tove Skårdal og Pål Tobiassen kjøpte Tique fra Bonnier i 1997, Bladkompanyet ble ny utgiver og Tove Skårdal Tobiasson sjefredaktør. Schibstedt kjøpte Tique fra Tobiassen i 2002, men Tique fortsatte med henne som redaktør og samme stab. Kristin Ma Berg ble i 2006 ny redaktør, men bladet opphørte i november 2008. Norges mest velkledde. Delvis i samarbeid med Moteuken i Oslo (MiO), kåret Tique årets mest velkledde kjendiser. Vinnerne fikk en statue av Nicolaus Widerberg. I juryen satt blant andre Kikki Sørum, som hadde hatt ansvaret for «Nicole», en av inspirasjonskildene til Tique. Fra 1998 var også Dagbladet med i organiseringen av denne kåringen. Kåringen skjedde på 2000-tallet under Oslo Fashion Week. Etter nedleggelsen i 2008 overtok blant andre VG juryansvaret. Shackleton isbrem. Shackleton isbrem på kartet over Antarktis. Shackletonisbrem er en stor isbrem som dekker om lag 380 kilometer av kysten av Øst-Antarktis fra 95° til 105° østlig lengde. Den strekker seg om lag 150 kilometer ut i sjøen i den vestlige delen og 65 kilometer i den østlige, og dekker et areal på. Den skiller Queen Mary Coast i vest fra Knox Coast i Wilkes Land i øst, og ligger ut mot Mawsonhavet. Isbremmen ble oppdaget av Wilkes-ekspedisjonen 1838–1842, som kartla den østlige delen fra USS «Vincennes» i februar 1840. Den ble ytterligere utforsket av den australasiatiske antarktisekspedisjonen 1911–1914 under Douglas Mawson, som navnga den etter polarutforskeren Ernest Shackleton. Isbremmen ble kartlagt i 1955, basert på flyfotografier tatt under Operasjon Highjump 1946–1947. Olav Fagelund Knudsen. Olav Fagelund Knudsen (f. 31. juli 1943, Stockholm), er en norsk statsviter som var direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) fra 1990 til 1995. Etter studier ved Universitetet i Oslo og University of Denver fullførte han doktorgraden (PhD) i Denver i 1972. Han ble ansatt som universitetslektor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo fra 1971, og var fra 1974 dosent (senere professor) med særlig plikt til å forelese i internasjonal politikk. Knudsen var dekanus ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet i perioden 1981 t.o.m. 1983. I 1988 ble han ansatt som forskningssjef ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). Da Johan Jørgen Holst gikk inn i Gro Harlem Brundtlands 3. regjering i november 1990 ble Knudsen utnevnt til direktør i Holsts fravær. Etter instituttets omorganisering fra 1996 gikk Knudsen tilbake til forskningen som seniorforsker. Knudsen har fra 1998 arbeidet i Stockholm, først som forskningschef ved Södertörns högskola (1998–2001), der han ledet arbeidet med å planlegge forskerutdanningen og opprettelsen av forskerskolen BEEGS (Baltic and East European Graduate School), senere som professor i statsvetenskap samme sted. Han ble tilknyttet Utrikespolitiska Institutet i Stockholm som forskningschef fra 2003. Fra 1998-2004 var han "Chair" for "Standing Group on International Relations" i "ECPR (European Consortium for Political Research)". Knudsen har utgitt en rekke vitenskapelige publikasjoner, bl.a. "The Politics of International Shipping" (Lexington Books 1973), "Multinasjonale selskapers rolle i de nordiske lands økonomi" (Stockholm 1980), "Anarki og fellesskap. En innføring i studiet av internasjonal politikk" (TANO 1994). Som redaktør og bidragsyter har han også publisert "Strategic Analysis and the Management of Power: Johan Jørgen Holst, the Cold War, and the New Europe" (London 1996), "Stability and Security in the Baltic Sea Region: Russian, Nordic and European Aspects" (London 1999), og "Security Strategies, Power Disparity and Identity: The Baltic Sea Region" (Aldershot 2007). Skjermingsmetoden. Skjermingsmetoden (også kalt skjermingsmodellen) er en fellesbetegnelse for aksjonærmodellen, deltakermodellen og foretaksmodellen som ble innført under skattereformen 2006. Det sentrale kjennetegnet ved skjermingsmetoden er at normalavkastningen av kapitalen skattlegges som alminnelig inntekt, mens avkastning over normalavkastningen ekstrabeskattes. Normalavkastningen av kapitalen «skjermes» for ekstrabeskatningen. Brødrene Hals. Brødrende Hals var norske pianofabrikanter i Christiania på 1800-tallet. Brødrene Hals drev også musikkhandel, musikkforlag og konsertbyrå. Brødrene Hals. Brødrene Hals var Karl (1822–1898) og Petter (1823–1871) Hals. Pianofabrikk. Brødrene Hals er også navnet på deres pianofabrikk, som produserte det første oppreiste pianoet i Norge. Produksjonen ble etter hvert betydelig. Hovedproduksjonen lå på oppreiste piano, det ble også produsert noen få taffelpiano, det første flygelet ble bygget i 1863 og en betydelig produksjon av harmonium. Musikkforlag. Brødrene Hals kjøpte i 1887 Musikkhandelen til Håkonsen, og ble dermed medeiere i musikkhandel og musikkforlag i Christiania. I 1908 kjøpte de opp Carl Warmuths forlag, og året etter ble de to forlagene slått sammen til Norsk Musikforlag. Konsertlokale og konsertbyrå. Brødrene Hals åpnet et stort konsertlokale i Christiania i tilknytning til pianofabrikken i 1880, med 423 sitteplasser og 122 ståplasser. Konsertlokalet ble drevet til 1919. Chat Noir holdt til i bygningen fra 1919-1927. Bygningen ble revet i 1930. Norsk komponistforening ble stiftet ved et møte hos Brødrene Hals den 24. oktober 1917. Ivan Călin. Ivan Călin (Иван Петрович Калин, født 10. mars 1935, død 2. januar 2012) var en moldovsk politiker. Călin var født en den lille landsbyen Plopi i det som i 1935 var en del av Sovjet. Han var statsminister i den moldovske sosialistiske sovjetrepublikk fra 24. desember 1985 til 10. januar 1990. Gullsmed david-andersen. “Min idag i Herr Bøssemager Hagens Gaard, Kirkegaden No. 19, – ligeover for Herr Juveler Tostrup – aabnede Juvelerforretning tillader jeg mig at anbefale paa det bedste. Christiania, 8de Juni 1876” Annonsen ble trykket i flere aviser og markerte David Andersens inntreden blant Christianias gullsmeder. Den skulle senere vise seg å danne opptakten til et solid stykke norsk bedriftshistorie. David Andersen ble født på Toten, men reiste allerede som 16-åring til Christiania. Der gikk han først i lære hos Juveler Tostrup; siden fulgte flere opphold i utlandet. I 1869 ble han tildelt 75 riksdaler i stipend, og fikk dermed muligheten til å etablere seg i London – hvor han ble i sju år. I løpet av disse årene opparbeidet han seg ikke bare et solid ry som gullsmed, men knyttet også til seg viktige engelske forretningsforbindelser. Sommeren 1876 kunne han endelig åpne sitt eget verksted i Christiania. På denne tiden var hovedstaden nokså velforsynt med gullsmeder. Dette visste Andersen, og store deler av produksjonen ble derfor basert på eksport til England. Vareutvalget i butikken var imidlertid tuftet på en norsk kundekrets. I tillegg utførte verkstedet arbeider på bestilling; en virksomhet som senere skulle komme til å utgjøre en betydelig del av produksjonen. David Andersen hadde evner og fantasi. Firmaet ekspanderte raskt. I 1888 flyttet han både verksted og forretning inn i en egen bygård i Prinsensgate 12. Igjen dro David Andersen nytte av sine år i England, hvor han hadde tilegnet seg kunnskap om de siste nyvinningene på produksjonsområdet. Verkstedet var innredet etter de mest moderne prinsipper. Heller ikke arbeiderne ble glemt. Verneutstyr ble en selvfølge, det samme gjorde hygieniske fasiliteter. I tillegg til å utnytte de tekniske mulighetene som åpnet seg, deltok David Andersen i viktige utstillinger verden over. Ofte ble hans dyktigste folk sendt på egne studiereiser for å hente inspirasjon. Den kunstneriske delen av bedriften var like viktig som den industrielle delen, og impulser utenifra var avgjørende. “Med designere som arkitektene Friedrich W. von Hanno og A. Dehli, Johan Lund og Fredrik Holm (som var fast ansatt) produseres gjenstander i tidens skiftende historismestil, hvor eldre stilarter oppdateres og presenteres som nyrenessanse og nyempire (begge til ca.1900), eksotisme eller nyrokokko (1880-90-årene) og ikke minst den såkalte dragestilen, som parallelt og sammenfiltret med den nye art nouveau eksisterer frem til første verdenskrig” I 1892 ble Gustav Gaudernack ansatt hos David Andersen. Med sin allsidige kunstneriske begavelse og omfattende håndverksmessige utdannelse kom han som en vitamininnsprøytning inn i norsk gullsmedkunst. Sammen med Ferdinand Nikes (formann ved David Andersens emaljeavdeling) og arkitekt Johan Lund sto Gaudernack for noen av de mest betydningsfulle emaljestykkene i norsk historie. “I tidens nye art nouveau-stil utviklet han gjenstander i vindusemalje, en gjennomsiktig emalje omrammet av tynne sølvtråder, på høyde med Europas fremste gullsmedkunst” (Ole Rikard Høisæther) Gaudernacks produksjon var omfattende og rommet alt fra utsøkte teserviser, skrivebordsett, bestikk, lamper og skrin. Blant hans mest kjente arbeider er den såkalte Libelleskålen, siden kalt et av hovedverkene i norsk gullsmedkunst. Veksten hos David Andersen fortsatte, og i 1898 fikk gründeren oppført en fem-etasjers forretningsgård i Kirkegaten 17. Butikken ble liggende der den var. Alt lå nå til rette for en storartet produksjon. Få år senere, i august 1901, døde David Andersen. Det ble sønnene Arthur og Alfred, begge utdannet gullsmeder, som arvet henholdvis verkstedet og butikken. Å overta en så omfattende bedrift ble på ingen måte enkelt. Særlig ikke fordi man på dette tidspunktet befant seg midt i krisen etter Kristiania-krakket i 1899. Først etter noen år var de tøffe tidene et noenlunde tilbakelagt stadium. I 1910 sluttet Gaudernack for å starte sitt eget emaljeverksted. Han ble etterfulgt av gullsmedmesteren, designeren og ikke minst perfeksjonisten Ludvig Wittmann – en mann åpenbart preget av sin tyske herkomst. Formene var stramme og kraftige; materialbruken overdådig. Til Jubileumsutstillingen på Frogner stilte han med flere verk, blant annet en enorm oppsats (én meter i høyden) og flere vaser. Sistnevnte ble kritisert for å være nesten for teknisk perfekte. Blant Wittmans mest kjente arbeider er en såkalt bonbonniere; en slags kakeboks så overdådig at verden knapt har sett maken. En annen viktig bidragsyter fra denne perioden var siselør Wilhelm Schulze. Han var ansatt hos David Andersen i en årrekke og ansvarlig for flere av arbeidene som ble sendt til Verdensutstillingen i Paris 1900. I 1918 forlot han Norge for å lede David Andersens gullsmedverksted i Bremen, som firmaet åpnet for å bedre tilgangen på sølv. Dette eksisterer fortsatt, men ikke lenger i David-Andersens eie. I 1912 kjøpte David Andersen Karl Johansgate 20, på hjørnet av Akersgaten. Det tok riktignok noen år før bedriften kunne ta sine nye fasiliteter i bruk. Først 7. mars 1927 kunne David Andersen innvie de nye lokalene på Egertorget. Arkitektene Bjercke & Eliassen var ansvarlige for utformingen, som av samtiden ble beskrevet som “Tigerstadens lekreste butikk”. Samme år entret en ny generasjon bedriften. “I 1927 fikk Ivar David-Andersen fast ansettelse i familiefirmaet sammen med to medstudenter fra Kunst- og Håndverkskolen, Thorbjørn Lie-Jørgensen og Guttorm Kristiansen, fra 1950 med etternavnet Gagnes. To år senere ble en annen studiekamerat, Harry Sørby, også ansatt som designer hos David-Andersen, og dette firkløveret danner grunnlaget for en sterk, ikke minst kvalitetsmessig ekspansjon i bedriften” Felles for alle fire var en sterk interesse for hvordan sølvet skulle modelleres. Sikker smak og følelse for materialet var viktige stikkord. Under Pariser-utstillingen i 1937 oppnådde David-Andersens arbeider overstrømmende kritikker. Igjen hadde bedriften befestet sitt ry internasjonalt. Krigsårene var vanskelige, særlig siste del, fordi da la tyskerne beslag på verkstedet. Resten av 40-tallet og begynnelsen av 50-tallet måtte både bedriftsledelse og ansatte kjempe en hard kamp for å få firmaet på fote igjen. I løpet av krigsårene hadde David-Andersen (merkenavnet med bindestrek ble registrert i 1942) likevel klart det kunststykke å produsere enkelte gjenstander som siden skulle utmerke seg. I smykkekolleksjonene ble bruken av edelstener dempet. Isteden var det smykkets kunstneriske utforming som sto i fokus. Også kombinasjonen av sølv og tre, brukt i flere serviser, skulle vise seg å bli svært vellykket. Generelt var det servise og bestikk som var mest anerkjent i tiden like før og særlig etter andre verdenskrig. Arbeidene hadde et utpreget skandinavisk formspråk. Dekoren var nedtonet; formene gode og runde. Stilen ble senere omtalt som Scandinavian Design. Mot 70-tallet var fremdeles sølv et populært materiale. Solid håndverk var høyt skattet, og det var snarere dette – fremfor eventuelle steners økonomiske verdi – som dannet grunnlaget for David-Andersens kolleksjoner. Firmaet var nå et AS (1959) med aksjene fordelt på Ivar, Jon og Uni David-Andersen. Sistnevnte var selv en fremragende sølvkunstner, men i motsetning til sine konkurrenter kastet verken hun eller de andre designerne seg på “brukskunstbølgen” som preget dette tiåret. Enkle og rene sølvsmykker var hennes merkevare. De laget hun i sitt eget gull- og sølvsmedverksted, men samarbeidet med David-Andersen var hele tiden tett og nært. Kompaniskapet resulterte blant annet i suksesserien Trollsmykker, laget av sølv med norske stener. De var komponert av seks ulike tegnere, og hvert smykke fikk sitt eget navn. I tillegg ble korpusarbeidene til Sigurd Østern uhyre populære. Det samme gjorde sølvsmykkene til Toril Bjorg, også de med enkle, glatte former. De typiske utstillingsarbeidene forsvant i takt med at de store verdensutstillingene utspilte sin rolle. Istedet gjorde salgsmessene sitt inntog. Dette la imidlertid ingen demper på kreativiteten hos David-Andersen. I løpet av de neste tyve årene fulgte nyskapninger på rekke og rad. Saga-smykkene, en serie smykker i sølv og gull, ble en stor suksess. Originalene til disse smykkene stammer fra 300-1000-tallet og er oppbevart på Historisk Museum i Oslo. Emaljekunstneren Kitti Kvaal designet den populære Flora-serien, smykker inspirert av norske markblomster. En annen betydningsfull emaljekunstner var Synnøve Korsøen. Også Ingjerd Hanevold, Millie Behrens og Sigurd Bronger var blant datidens mest kjente gull- og sølvsmeder. Bronger fikk Merket for God Design for et sett med salt- og pepperbøsser. Det samme gjorde Henne-serien av Hanevold. I 1997 ble Millie Behrens belønnet av Norsk Designråd, for sølv- og emaljeserien “Rektangel”. Peer Gynt-kniven signert Torbjørn Lie Jørgensen mottok Klassikerprisen. I 1998 ble Maria-kolleksjonen lansert. Denne serien i gull og forgylt sølv er autentiske kopier av en samling Middelaldersmykker, nå oppbevart i Universitetets Oldsaksamling. Denne serien ble imidlertid ikke fullt så populær som sine forgjengere Troll- og Sagaserien. Det tradisjonsrike firmaet er i dag representert ved femte generasjon David-Andersen – Kristin Gjelseth. Den største, av i alt seks butikker, ligger fremdeles på Egertorget i Oslo. Bedriftens solide historie har aldri vært noe hinder for moderne forretningsdrift. David-Andersen representerer flere av de mest nyskapende designerne Skandinavia har fostret – fra modernismens klassikere til helt ferske kunstnere. I 2005 opprettet David-Andersen et eget datterselskap, spisset inn mot salg av gave- og profilartikler til et stadig større firmamarked. Grepet ble en nesten umiddelbar suksess for konsernet. I 2011 ble gamle websider oppdatert, og bruken av sosiale medier trappet opp. David-Andersen redesigner også gamle smykker, helt i tråd med samtidens gjenbruksånd. Ikke minst lager de fremdeles egne kolleksjoner. På dette feltet symboliserer bedriften en slags gullsmedvariant av kjerringa mot strømmen. Mens andre trapper ned egen produksjon, gjør David-Andersen det motsatte. Foruten den stilrene linjen David-Andersen Classic presenterte de våren 2011 en egen kolleksjon med unikater. Disse smykkene er laget for hånd, og enkelte av objektene er inspirert av gamle tegninger fra firmaets spede begynnelse. Denne “spede begynnelsen” feiret 135-års jubileum juni 2011. Flere av David-Andersens mest kjente gjenstander er i dag utstilt på Kunstindustrimuseet i Oslo. Andre er blitt samlerobjekter, og oppnår høye priser på auksjoner verden over. Rick Santorum. Richard John «Rick» Santorum (født 10. mai 1958 i Winchester i Virginia) er en amerikansk republikansk politiker. Han har representert Pennsylvania i begge kamrene i Kongressen, først i Representantenes hus 1991–1995, deretter i Senatet 1995–2007. Han ble født i Virginia, men tilbragte mesteparten av oppveksten i Butler i Pennsylvania. Han er sønn av den kliniske psykologen Aldo Santorum (1923–2011), som emigrerte fra Italia som syvåring, og den irsk- og italienskættede sykepleieren Catherine Santorum (født Dughi i 1918). Rick Santorum har bachelorgrad i statsvitenskap fra Pennsylvania State University fra 1980, Master of Business Administration (MBA) fra University of Pittsburgh fra 1981 samt kandidatutdannelse i rettsvitenskap fra Pennsylvania State University fra 1986. Etter studiene jobbet han i fire år som advokat i firmaet Kirkpatrick & Lockhart i Pittsburgh. Santorum jobbet som frivillig for senator John Heinz i 1970-årene, og fungerte som assistent for en delstatssenator som student. Som 32-åring ble han i 1990 valgt til Representantenes hus fra Pennsylvanias 18. kongressdistrikt, og ble gjenvalgt i 1992, til tross for omfattende grenseendringer i Det demokratiske partis favør. Santorum ble valgt inn i Senatet i 1994, men tapte gjenvalg mot demokraten Bob Casey med stor margin i 2006. Katolikken Santorum tilhører «det kristne høyre» i amerikansk politikk, og karakteriseres som sosialkonservativ, fundamentalistisk religiøs, kritisk til likestilling mellom kjønnene, motstander av rettigheter for homofile, og motstander av stor offentlig ressursbruk. Han er en sterk tilhenger av invasjonen av Irak i 2003, intelligent design, dødsstraff, kriminalisering av sex mellom menn, og privatisering av sosiale støtteordninger i form av personlige forsikringer. Etter årene i Senatet har Santorum vært konsulent, privatpraktiserende advokat og kommentator i eksempelvis Fox News. Santorum søkte Det republikanske partis nominasjon foran presidentvalget i 2012, men kom på andreplass etter Mitt Romney. Før han trakk seg som kandidat den 10. april 2012, hadde han vunnet 11 primærvalg, i all hovedsak i Sørstatene og Midtvesten, og fått over 3 millioner stemmer. Den 7. mai gav Santorum formelt sin støtte til Romney. Anna Tostrup Worsley. Anna Tostrup Worsley (født 1974) er en norsk forfatter og blogger. Worsley kaller seg pasientaktivist og har engasjerert seg i samfunnsdebatten for et mer brukerstyrt helsevesen. Hun fikk Reumatoid Artritt allerede i tenårene og brakk ryggen i en bussulykke i Indonesia i 1996. Høsten 2010 ga hun ut boken "Kronisk" på Unipub forlag om sine opplevelser som ung og kronisk syk i møte med helsevesenet og trygdeapparatet. I 2010 fikk Worsley støtte fra Fritt Ord for å starte en kritisk blogg om det norske helsevesenet. Bloggen ble startet i desember 2010 og heter diagnostisert.no – "en profesjonell pasient tar pulsen på helse-Norge". Juramaia. "Juramaia" er en utdødd gruppe placentale pattedyr fra sen Mellomjura (Callovium til Bathonium), funnet i avleiringer i Liaoning i Kina. Holotypen (BMNH PM1343) er det tidligste kjente placentale pattedyret, altså det første pattedyret med morkake som man kjenner til. Funnet av "Juramaia" har gitt ny viten om tiden da de placentale pattedyrenes evolusjon skilte lag med pungdyrenes. Dyret klatret i trær, veide bare noen titalls gram, og kan utseendemessig ligne på en spissmus. Blåskrike. Blåskrike ("Cyanocitta cristata") er en spurvefugl i familien kråkefugler som er naturlig hjemmehørende i Nord-Amerika. Tangmysid. Tangmysid er et rekelignende krepsdyr. Den kan bli opptil 25 mm lang. Fargen varierer mye og tilpasses omgivelsene. Arten sitter ofte godt kamuflert blant tang, tare eller ålegras. Arten er naturlig utbredt i det nordøstre Atlanterhavet inkludert Østersjøen og finnes sør til Den engelske kanal. I Norge er tangmysid meget vanlig nordover til Troms. I midten av det tyvende århundre dukket arten opp ved Island og østkysten av Nord-Amerika. Den spredte seg antakelig ved hjelp av skip som deltok i konvoier under andre verdenskrig. Elveosmysis. Elveosmysis er et rekelignende krepsdyr. Den tilhører mysidene, og har i motsetning til rekene ikke fem par gangbein, men åtte par to-grenede lemmer på forkroppen. Hunnen oppbevarer eggene i en rugepose under brystpartiet. Elveosmysis har gjennomsiktig kropp og øynene er svarte. Voksne individer er 11–17 mm lange. Elveosmysis er svært tolerant for varierende saltholdighet i vannet, men er først og fremst en brakkvannsart. Av og til kan den likevel påtreffes i havvann eller ferskvann. Den er den vanligste mysiden i estuarier langs kysten av det nordøstlige Atlanterhavet og opptrer i store stimer. Arten er utbredt langs kysten av Vest-Europa fra Norge til Guadalquivirs estuarium i Sør-Spania inkludert Østersjøen og farvannene rundt De britiske øyer. I Norge finnes arten i hvert fall nord til Sør-Trøndelag. Skovshoved bensinstasjon. Skovshoved bensinstasjon er en funksjonalistisk bensinstasjon oppført i 1937 og tegnet av arkitekt Arne Jacobsen. Jacobsen har benyttet designelementer fra stolen Myren; fasongen på stolryggen kan gjenkjennes i bensinstasjonens Bygningen er hvit, støpt i jernbetong og dekket av Meissnerfliser. Den måler 9 x 15 meter. Jo Sannem. Jo Sannem (født 1979) er en norsk forfatter. Han bor nå i Oslo og kommer fra Moss/Rygge. Han debuterte med novellesamlingen «De Vanlige» i 2010. Traktaten om Den europeiske unions funksjonsmåte. Traktaten om Den europeiske unions funksjonsmåte (EUF-traktaten) utgjør sammen med traktaten om Den europeiske union (EU-traktaten) det primære rettsgrunnlag for det politiske system i Den europeiske union. Begge traktater omtales samlet som Lisboa-traktaten, oppkalt etter byen hvor det i 2007 ble oppnådd enighet om visse endringer i traktatsgrunnlaget. EUF-traktaten ble unnfanget som «traktaten om Det europeiske økonomiske fellesskap» (EØF-traktaten) av 1957, som sammen med Euratom-traktaten utgjør Roma-traktatene. Siden 1957 har det blitt gjort flere endringer; først i 1965 ved Brussel-traktaten og deretter ved Den europeiske enhetsakt i 1986, Maastricht-traktaten i 1992, Amsterdam-traktaten i 1997, Nice-traktaten i 2001, og senest ved Lisboa-traktaten i 2007. Som følge av Maastricht-traktaten i 1992 ble navnet endret til «traktaten om oprettelse af Det europeiske fellesskap» (EF-traktaten). Dette navn beholdt traktaten inntil 1. desember 2009, da Lisboa-traktaten trådte i kraft og traktakten skiftet navn til «Traktaten om Den europeiske unions funksjonsmåte» (EUF-traktaten). Start Norge. Start Norge er en studentorganisasjon basert på frivillig arbeid som jobber med å fremme innovasjon og entreprenørskap blant studenter i hele Norge. Start Norge er representert på alle universiteter i landet samt mange høyskoler, og består idag av 18 lokallag. Start Norge ble etablert i 2001 og har i 2012 nesten 300 aktive medlemmer. Historie. Initiativet bak Start Norge kom hovedsakelig fra studenter fra teknologimiljøene ved NTNU i Trondheim og ved NLH (nå UMB) i Ås en gang i begynnelsen av 2000. De savnet en organisasjon som kunne hjelpe studenter som hadde ideer til nye produkter og gikk med en liten gründer i magen. Etter dette gikk det noe tid før Start Norge formelt ble stiftet 5. november 2002. I dag er Start Norge en organisasjon som jobber for å fremme innovasjon og entreprenørskap, samt å tilrettelegge for lokallagenes arbeid. Organisasjonen er frivillig drevet av studenter ved høyskoler og universiteter i Norge. Per i dag er det nesten 300 aktive medlemmer i Start Norge, fordelt på 18 lokallag. Organisasjon. Styret i Start Norge består av lederene fra hvert lokallag, og en ledertrio som velges på generalforsamling hvert år. Start Norge har som oppgave å følge opp de ulike lokallagene og sørge for at lagene oppfyller kravene for å kunne være medlem av organisasjonen Start. Arrangementer. Det viktigste arrangementet til Start Norge er Venture Cup, som alle lokallagene skal gjennomføre. De ulike lokallagene har også egne arrangementer som Jentemiddagen/Kvinnemiddagen, Kreator, Gründerjakten, Mixer og Norwegian Game Awards. Start NHH. Start NHH er en interessegruppe ved Norges Handelshøyskoles studentforening som ønsker å fremme innovasjon og entreprenørskap blant studenter ved Norges Handelshøyskole NHH og generelt blant studenter i Bergen. Organisasjonen ble stiftet 27. februar 2001 og består av ca. 25 medlemmer fra alle trinn ved NHH. Start NHH er av de mest aktive interessegruppene i NHHS og omsetter for ca. 300 000,- NOK i året. Historie. Organisasjonen ble stiftet 27. februar 2001 etter at syv initiativtakere hadde en rekke uformelle diskusjoner om mulige tiltak for å fremme interessen for entreprenørskap og innhenting av venture kapital. NHH studentene hentet inspirasjon fra tilsvarende organisasjoner ved utenlandske læresteder og ikke minst ved NTNU i Trondheim. Fra å være rundt syv studenter ved oppstart, vokste organisasjonen raskt til å få flere aktive medlemmer som var med på å organisere de ulike arrangementene. Start NTNU. Start NTNU er en studentorganisasjon ved Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet i Trondheim. Organisasjonen arbeider for økt innovasjon og entreprenørskap blant studenter, gjennom arrangement som kurs, foredrag, konkurranser og andre arrangement der nyskaping står i sentrum. Start NTNU er et lokallag i paraplyorganisasjonen Start Norge. Start NTNU ble stiftet 15. mars 1999. Start NTNU var i år 2000 sentral i arbeidet med å opprette den landsdekkende organisasjonen Start Norge, og er nå et av flere lokallag. Start NTNU er non-profit, frivillig og partipolitisk uavhengig og organisert i uavhengige arbeidsgrupper koordinert av et styre. Start NTNUs større arrangement har egne arbeidsgrupper. Organisasjonen har allmøte tre ganger i semesteret og generalforsamling en gang hvert semester. Start UiA. Start UiA er en studentforening med fokus på innovasjon, entreprenørskap og nyskapning ved Universitetet i Agder. Start UiA ble stiftet høsten 2007 og er et lokallag i paraplyorganisasjonen Start Norge. Visjonen til Start UiA er å fremme innovasjon blant studenter. Dette gjøres gjennom interne og eksterne arrangementer med fokus på innovasjon og nytenkning. Arrangementer arrangert de siste årene er i tillegg til Venture Cup: Kvinnemiddagen, Verdiskap og Venture Lounge. Videre har Start UiA arrangert to nationale arrangement i samarbeid med Start Norge: Vårsamlingen i 2009 og Høstsamlingen 2011 (inkluderer: Venture Cup national finale, Start Forum og Start Norges generalforsamling). Start UiA er non-profit, frivillig og partipolitisk uavhengig. Organisasjonen er åpen for alle studieretninger, men man må ønske å bidra som et aktivt medlem for å bli akseptert. Organisasjonen er delt inn i en arrangements-komité og "utviklings og kurs"-komité, med støttefunksjonene markedsføring og økonomi. Dette koordineres av et erfarent styre. Start UiB. Start UiB er en frivillig, non-profit og partipolitisk uavhengig studentforening ved Universitetet i Bergen, og er en av få organisasjoner her som spenner over alle fakulteter. Laget ble etablert i 2010 og er derfor relativt nytt sammenliknet med mange av de andre lokallagene i Start Norge. Organisasjonen er delt inn i et engasjert styre med ulike roller, samt faggrupper som arbeider med å fremme innovasjon, nytenkning og selvstendighet også internt i organisasjonen gjennom presentasjoner for lokallagets øvrige 30 medlemmer. Målet til Start UiB er å gjøre innovasjon og entreprenørskap mer håndgripelig for studenter, samt å gjøre det å starte en egen organisasjon til en mulig karrierevei under og etter endte studier. Dette gjøres gjennom populærforedrag, kveldssamlinger og caseløsning i grupper med innovasjon og entreprenørskap i fokus, som Gründeraften og Masterevents. Start UiB arrangerte også Regional Finale i Venture Cup i 2010. Det jobbes internt for å organisere det nye arrangementet Bergen Brainstorm som skal favne om alle studenter i Bergen, og gå over to til tre dager. Dette skal stå klart til høsten 2013. Hemimysis anomala. "Hemimysis anomala" er et rekelignende krepsdyr. Den opptrer som en invaderende art utenfor sitt opprinnelige utbredelsesområde og er i rask spredning. Den er lett å kjenne på den røde fargen og at den svømmer i tette stimer. Voksne dyr er 8–11 mm lange. Arten står ganske dypt i vannet, på 6–10 m dyp, og av og til enda dypere. Denne arten hører hjemme i munningene til de store elvene som renner ut i Svartehavet og Det kaspiske hav. På 1950- og 60-tallet ble den satt ut i sovjetiske kraftmagasiner som et avbøtende tiltak for å opprettholde fiskebestanden etter kraftutbygging. I ettertid har "Hemimysis anomala" spredt seg med ballastvann og ble i 1992 funnet i Skjærgårdshavet utenfor den finske sørvestkysten. Den er blitt vanlig i Nord-Europa og finnes i øvre Donau, Main, Neckar, Rhinen og i vannmagasiner i Nederland og Belgia. I 2004 ble arten funnet i Storbritannia, og i 2006 ble den funnet to steder i De store sjøer i Nord-Amerika. Eksterne lenker. En stim av "Hemimysis anomala" Carmelo. Carmelo er en by i det sørvestlige Uruguay. Byen, som har om lag 16 866 innbyggere, det er en viktig by i Colonia-departementet. Carmelo ble grunnlagt i 12. februar 1816 av José Gervasio Artigas. Befolkning. Carmelo har 16 866 innbyggere "(Beregning 2004)" Antanas Mockus. Aurelijus Rutenis Antanas Mockus Šivickas (født 25. mars 1952) er en colombiansk matematiker, filosof og politiker. Han har to ganger vært ordfører i hovedstaden Bogotá. Den første perioden var fra 1. januar 1995 til 10. april 1997. Den andre fra 1. januar 2001 til 31. desember 2003. Actinote. "Actinote" er en slekt av tropiske sommerfugler som hører til underfamilien Heliconiinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De fleste artene lever i Afrika, men det finnes også noen i Sør-Amerika. "Actinote"-artene er giftige og signaliserer dette med karakteristiske, røde eller gule og brune fargemønstre som mange andre sommerfugler har etterlignet. Utseende. "Actinote"-artene har et ganske enhetlig utseende. De kan likevel være vanskelige å bestemme fordi mange sommerfugler fra andre grupper etterligner disse giftige artene. Middelsstore (vingespenn 30–90 mm), spinkle sommerfugler. Vingene er farget i rødt eller gult og brunt eller svart. Vingeårene er mørke og står tydelig fram mot vingenes grunnfarge. Mange arter har mer eller mindre gjennomsiktige vinger. Kroppen er pinneaktig tynn, antennene er kortere enn halvparten av forvingen, med markert kølle ytterst. Forvingene er avlange og smale, forhjørnene helt avrundede, ytterkanten jevn. Bakvingene er forholdsvis små og avrundede. Larvene er dekket av korte torner. Levevis. Acraeini er skogsinsekter. Mange av artene har larver som lever på pasjonsblomstfamilien (Passifloraceae), slektene "Passiflora" og "Adenia". Andre næringsplanter er blant annet søtpotet ("Ipomoea batatas") og sommerfuglbusk ("Buddleia"). Stort sett er Acraeini trege insekter som stoler på at giftigheten verner dem mot rovdyr, men det finnes også noen arter som flyr høyt over trekronene. Utbredelse. "Actinote"-artene er utbredt i Afrika og Sør-Amerika. Systematisk inndeling. En del av de afrikanske artene som er listet under slekten "Acraea" hører kanskje til i "Actinote". Under er listet de sør-amerikanske artene som føres til slekten. Nueva Helvecia. Nueva Helvecia («Nye Sveits») er en by i det sørvestlige Uruguay. Byen, som har om lag 10 002 innbyggere, det er en viktig by i Colonia-departementet. Nueva Helvecia ble grunnlagt i 24. april 1862. Befolkning. Nueva Helvecia har 10 002 innbyggere "(Beregning 2004)" Norge-Amerika Foreningen. Norge-Amerika Foreningen (NORAM, etablert 1919) er en norsk organisasjon som arbeider for økt samarbeid mellom Norge og Nord-Amerika innen høyere utdanning. Den deler årlig ut over en halv million dollar fordelt på sytti stipend, til norske studenter som vil studere i USA eller Canada. Det ble etablert i 1919 på initiativ fra Nordmanns-Forbundet og American-Scandinavian Foundation (ASF) og fikk på navnet The Norway-America Fund. Den var inaktiv etter finanskrisen 1929-35 og ble fjernstyrt av C. J. Hambro fra Princeton under den andre verdenskrig. Etter sammenslåingen i 1946 med The Association for Cooperation between the United States and Norway fikk den dagens navn (NORAM). Både Sigrid Undset og Jacob S. Worm-Müller var i 1945 sentrale i gjenoppbyggelsen av NORAM, og i årene som fulgte ble Erling Christophersen også sentral gjennom sin rolle som kulturattaché og kulturråd ved ambassaden i Washington 1947-62. Foreningens beskytter har vært Kong Haakon, Kong Olav og Kong Harald. President 1958-96 var Ragnhild Galtung (æresmedlem 1998), som i 1988 mottok St. Olavs Orden for sitt virke, som mye godt innebar et inntektsbringende Ledere. I 2008 ble Per Ditlev-Simonsen president. Colonia Valdense. Colonia Valdense er en by i det sørvestlige Uruguay. Byen, som har om lag 3 087 innbyggere, det er en viktig by i Colonia-departementet. Colonia Valdense ble grunnlagt i 1856. Befolkning. Colonia Valdense har 3 087 innbyggere "(Beregning 2004)" Nueva Palmira. Nueva Palmira er en by i det sørvestlige Uruguay. Byen, som har om lag 9 230 innbyggere, det er en viktig by i Colonia-departementet. Nueva Palmira ble grunnlagt i 26. oktober 1831 av Felipe Santiago Torres Leiva. Det er en av de viktigste havnene i Uruguay. Befolkning. Nueva Palmira har 9 230 innbyggere "(Beregning 2004)" Rosario (Uruguay). Rosario er en by i det sørvestlige Uruguay. Byen, som har om lag 9 311 innbyggere, det er en viktig by i Colonia-departementet. Rosario ble grunnlagt i 24. januar 1775 av Benito Herosa. Det er en av de viktigste havnene i Uruguay. Befolkning. Rosario har 9 311 innbyggere "(Beregning 2004)" Oktagram. Et oktagram er et åttekantet polygon (oktogon) med linjer som skjærer hverandre. Selburose er et eksempel på et oktagram-basert mønster. Oktagrammer brukes i heraldikken, bl.a. i Aserbajdsjans riksvåpen. Atnafu Teklewold. Atnafu Teklewold er en etiopisk politiker og økonom, som siden 2006 har vært sentralbanksjef i Etiopias nasjonalbank. Han omtales i mange sammenhenger som "Ato" Teklewold Atnafu, men "Ato" er en tittel som tilsvarer "Hr." (Mr). Han har to Bachelor of Science-grader; én innen statistikk og én innen statistikk/økonometri. I tillegg har han en MBA innen økonomistyring. Teklewold ble ansatt i sentralbanken første gang i 1998. Politisk representerer han partiet "Southern Ethiopian Peoples' Democratic Movement", og i 2005 ble han stemt inn i parlamentet, for valgkretsen "Boloso Sorie 1". I 2006 ble han utnevnt til Etiopias sentralbanksjef. Juan Lacaze. Juan Lacaze er en by i det sørvestlige Uruguay. Byen, som har om lag 13 196 innbyggere, det er en viktig by i Colonia-departementet. Befolkning. Juan Lacaze har 13 196 innbyggere "(Beregning 2004)" Regjeringen. Byen ordfører ("alcalde") er Darío Burgman. Tarariras. Tarariras er en by i det sørvestlige Uruguay. Byen, som har om lag 6 070 innbyggere, det er en viktig by i Colonia-departementet. Tarariras ble grunnlagt i 1892. Befolkning. Tarariras har 6 070 innbyggere "(Beregning 2004)" Byens ordfører ("alcaldesa") er Diana Olivera (2012). Dolores (Uruguay). Dolores er en by i det sørvestlige Uruguay. Byen, som har om lag 15 753 innbyggere, det er en viktig by i Soriano-departementet. Dolores ble grunnlagt i 1750 av Manuel Ponte. Befolkning. Dolores har 15 753 innbyggere "(Beregning 2004)" Byens ordfører ("alcalde") er Javier Utermark. Hamarkameratene i 2012. Sesongen 2012 spiller Hamarkameratene i Adeccoligaen. Dette er den 22. sesongen laget spilte i den nest øverste divisjonen i norsk herrefotball. Lagets trener er Vegard Skogheim, som har vært lagets trener siden 2009. Hamarkameratene 2. Reservelaget til Hamarkameratene spiller i 2012 i 3. divisjon fotball for herrer, avdeling 4. Se også. 12 HamKam Europarett. Europarett består av en rekke traktater, lover, rettspraksis og andre dokumenter som har blitt antatt av Den europeiske unionens medlemsstater, og som kan ha enten direkte effekt eller indirekte effekt på de nasjonale lovene i de enkelte medlemsland. Peder Stian Madsen. Peder Stian Madsen (født 21. juni 1931 i Tistedalen i Halden) er en amerikansk entreprenør, numismatiker og fotballentusiast. Madsen dro allerede som spedbarn med sin amerikanske mor til USA hvor han hadde sin oppvekst i Sturgeon Bay, Wisconsin. Han returnerte til Norge fra Chicago i 1961 og introduserte agenturet Max Factor i Norge. Mynt- og seddelsamler. Madsen grunnla Oslo Numismatiske Forening i 1972 og ble i 1982 tildelt æresmedlemsskap for sitt grunnleggende arbeid for foreningen. Er kjent som den «gale amerikaneren» i numismatiske kretser. Var en av de første i Norge som baserte sin mynt og seddelsamling på statistikk. Ved å være den første til å registrere høyeste og laveste seddelnummer for hver litra pr. år og annen informasjon som signaturer, vignetter, vannmerker, etc. fikk Madsen en unik oversikt over hvilke norske sedler som var sjeldne og hvilke som var vanlige. Han ga i 1983, sammen med Mogens Christensen, ut den første katalogen med oversikt over priser i det norske seddelmarkedet, grunnet statistikken ble katalogen suksess da samlere og handlere over hele Norge kunne stole på prisvurderingene. Bygde store deler av sin egen samling ved hjelp av Jan Olav Aamlid og Gunnar Thesen ved Oslo Mynthandel. Solgte den største Norske seddelsamlingen noensinne bygd opp i Norge til Norges bank i 1993. Stabæk Fotball. Peder Madsen har hatt rolle som patriot, investor, styremedlem og leder i Stabæk Fotball. Madsen var med i gruppen som satte målet «Ullevaal ’95» i 1990 hvor Stabæk skulle rykke opp fra 5. divisjon i norsk fotball og helt til tippeligaen inkludert en cupfinale innen året 1995. Målet ble delvis nådd innen tiden da Stabæk var i tippeligaen, men Ullevaal ’95 ble til Ullevaal ’98 da Stabæk meget overraskende slo Rosenborg i cupfinalen på Ullevaal 1998 – tre år etter opprinnelig mål. Gullet ble feiret av hele Stabæklaget hjemme hos Peder Madsen i hans bar i kjelleren. Madsen ledet Stabæk Fotball på 1990-tallet med fokus på statistikk og å skaffe Stabæk nok finansielle midler. Han hadde en helt egen evne til å skaffe Stabæk penger som da han foreslo å selge «Asker og Bærums daleren» som godkjent betalingsmiddel i butikkene på Stabekk og Bekkestua i en uke. Stabæk solgte penger for 2 millioner kroner. Madsen endret også navnet Stabæk Fotball til Stabæk Jets i 1979-sesongen, da Madsen mente navnet passet godt på grunn av nærheten til Fornebu flyplass. Madsen kjøpte fotballspilleren André Flem sammen med myntsamler Jan Olav Aamlid i 1989 fra Clausenengen for 20 000 kroner, han «eide» Flem frem til 2003 hvor han la opp karrieren etter 14 år og fire opprykk. André Flem skulle vise seg å bli en av de mer betydningsfulle spillerne i Stabæk Fotball sin historie. Cardona (Uruguay). Cardona er en by i det sørvestlige Uruguay. Byen, som har om lag 4 689 innbyggere, det er en viktig by i Soriano-departementet. Cardona ble grunnlagt i 1903. Befolkning. Cardona har 4 689 innbyggere "(Beregning 2004)" Byens ordfører ("alcalde") er Raúl Bertinat. Samarbeidsbyer. Cardona, Catalonia, Spania Trabzon (provins). Trabzon er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 4 685 km². I 2010 hadde Trabzon 763 714 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Trabzon. Provinsen ligger nordøst i Tyrkia og grenser til provinsene Rize i øst, Erzurum i sørøst, Bayburt i og Gümüşhane i sør og til Giresun i vest og i nord har den en ca tolv mil lang kystlinje mot Svartehavet. Luttspilleren. Versjonen fra Eremitasjen, St. Petersburg "Luttspilleren" er et motiv som ble brukt av den italienske barokkmaleren Caravaggio. Maleriet et kjent i tre varianter, som per 2011 befinner seg i the Wildenstein Collection, i Eremitasjen i St. Petersburg og i Badminton House, Gloucestershire. Det siste ble lokalisert i 2007. Bayburt (provins). Bayburt er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 4 043 km². I 2010 hadde Bayburt 74 412 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Bayburt. Provinsen ligger nordøst i Tyrkia og grenser til provinsene Gümüşhane i vest, Erzurum i øst, Trabzon og Rize i nord og til Erzincan i sør. Bayburt ble egen provins 21. juni 1989, den var en del av Gümüşhane i årene 1923 til 1989. Vitellogenin. Vitellogenin er et protein som er avgjørende for bienes immunsystem og for hvordan biene utfører ulike sosiale oppgaver, som larvepass og mathenting. Desto mer bia har av vitellogenin, desto lenger lever den. Altinote. "Altinote" er en slekt av tropiske sommerfugler som hører til underfamilien Heliconiinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Disse artene lever i Sør-Amerika. Utseende. "Altinote"-artene har et ganske enhetlig utseende. De kan likevel være vanskelige å bestemme fordi mange sommerfugler fra andre grupper etterligner disse giftige artene. Forholdsvis små (vingespenn 30–50 mm), spinkle sommerfugler. Vingene er farget i rødt, gult eller blått og brunt eller svart, vanligvis med mørkbrun grunnfarge og lysere tegninger. Kroppen er pinneaktig tynn, antennene er kortere enn halvparten av forvingen, med markert kølle ytterst. Forvingene er avlange og smale, forhjørnene helt avrundede, ytterkanten jevn. Bakvingene er forholdsvis små og avrundede. Levevis. Acraeini er skogsinsekter. I alle fall én av artene lever på planter i slekten "Mikania" (kurvplantefamilien). Stort sett er Acraeini trege insekter som stoler på at giftigheten verner dem mot rovdyr, men det finnes også noen arter som flyr høyt over trekronene. Systematisk inndeling. Mange fører disse artene til slekten "Actinote". Den europeiske unions tidende. Den europeiske unions tidende (EUT) er et tidsskrift som utgis av Den europeiske union daglig på samtlige av unionens 23 offisielle språk. Tidsskriftet ble utgitt første gang som «Den europeiske kull- og stålunions tidsskrift» den 30. desember 1952. Da De europeiske fellesskap (EF) ble dannet i 1973, skiftet tidsskriftet navn til «De europeiske fellesskaps tidende» (EFT). Da Nice-traktaten trådte i kraft i 2003, skiftet tidsskriftet navn til det nåværende. Siden januar 1968 har tidsskriftet kommet ut i to forskjellige serier, nemlig L (lovgivning) og C (meddelelser og opplysninger). Alle unionens rettsakter må offentliggjøres gjennom publikasjon i tidsskriftet før de kan tre i kraft. De tildeles også et celexnummer, for å enkelt kunne referere til dokumentet. Siden opprettelsen av EØS-avtalen i 1994, har det dessuten kommet ut et EØS-tillegg, kjent som «EØS-tillegget til De europeiske fellesskaps tidende» frem til 2003, og som «EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende» siden 2003. Villa Soriano. Villa Soriano er en by i det sørvestlige Uruguay. Byen, som har om lag 1 184 innbyggere, det er en viktig by i Soriano-departementet. Villa Soriano ble grunnlagt i 4. juni 1624. Det er den første europeiske bosetningen i Uruguay. Befolkning. Villa Soriano har 1 184 innbyggere "(Beregning 2004)" Erzincan (provins). Erzincan er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 11 974 km². I 2007 hadde Erzincan 213 538 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Erzincan. Provinsen ligger øst i Tyrkia og grenser til provinsene Gümüşhane og Bayburt i nord, Erzurum i øst, Bingöl i sørøst, Tunceli i sør, Elazığ og Malatya i sørvest, Sivas i vest og til Giresun i nordvest Urban III. Urban III (ukjent tidspunkt for fødsel, død 20. oktober 1187), opprinnelig navn Uberto Crivelli, var pave fra 1185 til 1187. Han ble utnevnt til kardinal og erkebiskop av Milano av pave Lucius III som han også etterfulgte 25. november 1185. Han fulgte iherdig opp sin forgjengers konflikt med Fredrik I av Det tysk-romerske rike. Han beholdt posisjonen som erkebiskop av Milano selv etter utnevnelsen til pave og i dette embetet nektet han å utnevne Fredrik Is sønn Henrik til konge av Italia. Mens prins Henry i sør samarbeidet med det opprørske senatet i Roma blokkerte hans far Fredrik I passene gjennom alpene så Urban III, som da bodde i Verona, ikke hadde kontakt med de troende i Tyskland. Urban III bestemte seg for å gå til ekskommunikasjon av Fredrik I, men innbyggerne i Verona motsatte seg at det skulle skje i byen. Urban III flyttet så til Ferrara, men døde før han fikk iverksatt sine planer. Hans etterfølger var Gregor VIII. Bingöl (provins). Bingöl er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 8 253 km². I 2010 hadde Bingöl 255 170 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Bingöl. Provinsen ligger øst i Tyrkia og grenser til provinsene Erzurum i nordøst, Muş i øst, Elazığ i sør, Diyarbakır i vest og til Tunceli i nordvest, Abananote. "Abananote" er en slekt av tropiske sommerfugler som hører til underfamilien Heliconiinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Disse artene lever i Sør-Amerika. Utseende. "Abananote"-artene har et ganske enhetlig utseende. De kan likevel være vanskelige å bestemme fordi mange sommerfugler fra andre grupper etterligner disse giftige artene. Forholdsvis små (vingespenn 30–50 mm), spinkle sommerfugler. Vingene har mørkbrun grunnfarge og røde eller hvitaktige tegninger på forvingen. Kroppen er pinneaktig tynn, antennene er kortere enn halvparten av forvingen, med markert kølle ytterst. Forvingene er avlange og smale, forhjørnene helt avrundede, ytterkanten jevn. Bakvingene er forholdsvis små og avrundede. Levevis. Acraeini er skogsinsekter. Stort sett er Acraeini trege insekter som stoler på at giftigheten verner dem mot rovdyr, men det finnes også noen arter som flyr høyt over trekronene. Systematisk inndeling. Mange fører disse artene til slekten "Actinote". Young (Uruguay). Young er en by i det vestlige Uruguay. Byen, som har om lag 14 521 innbyggere, det er en viktig by i Río Negro-departementet. Young ble grunnlagt i 1910. Befolkning. Young har 14 521 innbyggere "(Beregning 2004)" Byens ordfører ("alcalde") er Rául Lafluf (2012). Elazığ (provins). Elazığ er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 8 455 km². I 2010 hadde Elazığ 552 646 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Elazığ. Provinsen ligger øst i Tyrkia og grenser til provinsene Tunceli i nord, Bingöl i øst, Diyarbakır i sør og til Malatya i vest. Paulus' brev til laodikeerne. Paulus' brev til laodikeerne er et apokryfisk skrift fra oldkirken, trolig skrevet på latin av en ukjent forfatter en gang før år 300, og med urette tilskrevet Paulus. I sitt brev til kolosserne, kap 4, v 16, nevner Paulus at han har hatt en brevveksling med menigheten i Laodikea. Disse brevene er ikke bevart, og det foreliggende brevet «er trolig laget for å gi et inntrykk av hva det opprinnelige brevet kan ha handlet om.» Det er utformet og bygget opp som de andre, kjente Paulusbrevene, og inneholder for det meste allminnelige oppfordringer om å leve et kristent liv. Brevet har særlig mange lån fra Filipperbrevet, og det antydes også at brevet er skrevet mens Paulus satt i fengsel. Brevet kjennes i mange håndskrifter, og har tilsynelatende vært populært og utbredt. Teksten er oversatt til norsk i antologien "Tidligkristne apokryfer", 2011. Zebu. Zebu eller Sebu ("Bos primigenius indicus") er en tamfetype (underart) som stammer fra Sørasia, men nå er utbredt mange steder i verden. Sebukveg er en distinkt gruppe av kveg som er vanlige i Asia og Afrika. Dyra har en fettpukkel over skuldrene og en svært velutviklet hudlapp under halsen. Mange raser har også svært store horn. Det har blitt hevdet at sebukveg er en egen art ("Bos indicus") som oppsto i India med utgangspunkt i lokale arter som gaur. Andre forklaringer på sebukvegenes avvik fra europeiske raser er at de er nærmere beslektet med uroksen enn tamfe. Moderne forskning har imidlertid slått fast at sebu er en underart av vanlig kveg. Mer en 30 seburaser er beskrevet. Sebukveg blir i dag eksportert til hele verden. En av de største populasjonen av tamsebu befinner seg i Brasil. Bematistes. "Bematistes" er en slekt av tropiske sommerfugler som hører til underfamilien Heliconiinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). "Bematistes"-artene er giftige og signaliserer dette med karakteristiske, røde eller gule og brune fargemønstre som mange andre sommerfugler har etterlignet. Utseende. Bematistes-artene er forholdsvis store til Acraeini å være. Vingene er avlange, forvingene ofte litt innbuktet i ytterkanten slik at de blir en tanke sigdformede. Vanligvis er forvingen mørk med et bredt, hvitt, gult eller rødt tverrbånd, bakvingen er hvit, gul eller rød med mørk ytterkant. Vingeårene er mørke og viser som smale, mørke streker i de bleke områdene. Levevis. Acraeini er skogsinsekter. Noen av "Bematistes"-artene kan vandre ganske lange avstander. I alle fall noen av artene lever på planter i pasjonsblomstfamilien. Utbredelse. Slekten finnes bare i tropisk Afrika. Systematisk inndeling. Slektsinndelingen innen Acraeini er usikker, trolig bør den artsrike slekten "Acraea" deles opp, men det er ikke enighet om hvordan. "Bematistes"-artene blir ofte ført til "Acraea". Nuevo Berlín. Nuevo Berlín, opprinnelig Nuevo Melhem, er en by i det vestlige Uruguay. Byen, som har om lag 2 438 innbyggere, er en viktig by i Río Negro-departementet. Nuevo Berlín ble grunnlagt i 1865 av Richard og Karl Wendelstandt. Befolkning. Nuevo Berlín har 2 438 innbyggere "(beregning 2004)" Byens ordfører ("alcalde") er Sergio Milesi. San Javier (Uruguay). San Javier (russisk: "Сан-Хавьер") er en by i det vestlige Uruguay. Byen, som har om lag 1 680 innbyggere, er en viktig by i Río Negro-departementet. San Javier ble grunnlagt i 27. juli 1913 av Basilio Lubkov. Det er den viktigste russiske bosetningen i Uruguay. Befolkning. San Javier har 1 680 innbyggere "(beregning 2004)" Miyana. "Miyana" er en slekt av tropiske sommerfugler som hører til underfamilien Heliconiinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). "Miyana"-artene er giftige og signaliserer dette med karakteristiske, røde eller gule og brune fargemønstre som mange andre sommerfugler har etterlignet. Utseende. Middelsstore, slanke sommerfugler med forholdsvis lange og smale forvinger. Forvingen er silkeaktig grå med mørke årer og mørke ytterkanter. Bakvingen er mørkbrun med et bredt, lyst bånd i midten på oversiden og gule eller røde flekker langs kanten på undersiden. Levevis. I alle fall noen av artene lever på planter i pasjonsblomstfamilien. Utbredelse. Slekten finnes bare på Ny-Guinea, Sulawesi, Molukkene og omkringliggende øyer. Systematisk inndeling. Slektsinndelingen innen Acraeini er usikker, trolig bør den artsrike slekten "Acraea" deles opp, men det er ikke enighet om hvordan. "Miyana"-artene blir ofte ført til "Acraea". Cethosia. "Cethosia" er en slekt av tropiske sommerfugler som hører til underfamilien Heliconiinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). "Cethosia"-artene blir gjerne ført til gruppen Acraeini, men er ganske ulike de andre artene i denne gruppen å se til, og det er usikkert om plasseringen er korrekt. Utseende. Store, bredvingede sommerfugler. Vingene har tannet ytterkant, særlig bakvingen. Oversiden er vanligvis brokete farget i oransje, svart og hvitt, undersiden brunlig med lyse tegninger. Levevis. Larvene lever på planter i pasjonsblomstfamilien. Utbredelse. Slekten finnes fra Australia til Sørøst-Asia. Systematisk inndeling. Slekten "Cethosia" avviker mye fra resten av den utseendemessig homogene gruppen Acraeini, og det er usikkert om den hører hjemme her. Eugène-François Vidocq. Eugène-François Vidocq (født 23. juli 1775, død 11. mai 1857) var en fransk mesterdetektiv. I følge Illustrert Vitenskap er Eugene Vidocq virkelighetens Sherlock Holmes. Norgesmesterskapsrekorder i sprint på skøyter. Norgesmesterskapsrekorder i sprint på skøyter er en oversikt over nåværende og tidligere mesterskapsrekorder for Norgesmesterskapet i sprint på skøyter siden starten med Norges Skøyteforbunds Sprint-mesterskap i 1970 for herrer samt alle Sprint-NM siden 1971 da også damene kom med. Lizzie Juvkam. Lizzie Juvkam (født 10. oktober 1883 i Drammen, død 4. september 1969 i Oslo) var en norsk forfatter. Hun debuterte i 1942 på Aschehoug forlag med boken "Virgins vei". I 1953 mottok hun det nyopprettede Mads Wiel Nygaards legat for sitt forfatterskap. Pardopsis punctatissima. "Pardopsis punctatissima" er en sommerfugl som tilhører gruppen Acraeini i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En ganske liten (vingespenn 30-36 millimeter) og spinkel sommerfugl med avrundede vinger. Vingenes overside er silkeaktig gulhvit, med mørke vingespisser og jevnt fordelte, små, brune prikker. Levevis. Arten finnes både i skog, på buskmark (såkalt fynbos) og i gresskledte områder. Larvene utvikler seg på "Hybanthus capensis" (fiolfamilien). Utbredelse. Arten er utbredt i det sørlige Afrika, inkludert Madagaskar. Systematisk inndeling. Arten blir av og til passert i gruppen Argynnini, kanskje først og fremst fordi larvene lever på fiolfamilien, noe som er typisk for denne gruppen. DS «Alabama» (1897). DS «Alabama» var et lasteskip bygget ved Fevigs Jernskibsbyggeri, Grimstad som byggenummer 17. Hun ble levert til rederiet AS Alabama ved Holdt & Isacsen i oktober 1897. Videresolgt til Arth.H.Mathiesen i desember 1915. Noen måneder senere gikk hun på en mine og sank. May Høst. May Høst var en norsk forfatter som utga en serie bøker om en pike kalt "Skøiern" eller "Skøyern" (stavemåten ble endret utover i serien). Bøkenes målgruppe var barn og etter hvert unge piker. Nuevo Paysandú. Nuevo Paysandú er en by i det vestlige Uruguay. Byen, som har om lag 7 468 innbyggere, er en viktig by i Paysandú-departementet. Nuevo Paysandú ble grunnlagt i 1923. Befolkning. Nuevo Paysandú har 7 468 innbyggere "(beregning 2004)" Boloria. "Boloria" er en slekt av sommerfugler som regnes til underfamilien Heliconiinae i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). De fleste artene lever i de kjølige områdene på den nordlige halvkulen. Man regner i dag med litt over 40 arter, men det er mulig at den kan finnes flere. I Norge er det funnet hele 11 arter av denne nordlige slekten. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 30 – 50 millimeter) sommerfugler, brunoransje med regelmessige svarte flekker og tverrbånd. Kroppen er forholdsvis slank, antennene omtrent halvparten så lange som forvingene og tydelig klubbeformede. Forvingenes underside er ofte blekt oransje, bakvingens underside har oftest sølvhvite flekker eller bånd. Larvene er tornete. Levevis. De fleste nordlige artene har larver som lever på fioler (slekten "Viola"). Disse artene er ganske hardføre og er blant de sommerfuglene som går høyest opp i fjellet og lengst mot nord. Guichón. Guichón er en by i det vestlige Uruguay. Byen, som har om lag 5 025 innbyggere, er en viktig by i Paysandú-departementet. Befolkning. Guichón har 5 025 innbyggere "(beregning 2004)" Byens ordfører ("alcaldesa") er Lourdes Suárez. Håndball-EM 2012 for menn. Håndball-EM 2012 for menn var det tiende europamesterskapet i håndball for menn, og ble arrangert i Serbia fra 15.–29. januar i Beograd, Niš, Novi Sad og Vršac. Gruppe A. Kampene ble spilt i Beograd. Gruppe B. Kampene ble spilt i Niš. Gruppe C. Kampene ble spilt i Novi Sad. Gruppe D. Kampene ble spilt i Vrsac. Gruppe I. Kampene ble spilt i Beograd Arena i Beograd. Gruppe II. Kampene ble spilt i SPENS i Novi Sad. Sluttspill. Kampene i sluttspillet ble spilt i Beograd Arena i Beograd. Norges spill. Norges landslag startet sitt EM med kamper i gruppe D med kamper i byen Vršac. Den første kampen ble spilt den 16. januar og var mot Slovenia. Til pause var det likt med 14-14, men Norge vant til slutt kampen 28–27, blant annet etter sterk innsats av den nye landslagskeeperen Ole Erevik. Kampen vil også bli husket for Håvard Tvedtens trickskudd på stillingen 27-26. Bjarte Myrhol ble kåret til banens beste spiller, noe som betydde mye etter kreftsykdommen han overvant rett før mesterskapet. Den andre kampen i gruppespillet var mot Island. Norge ledet til pause med 20-18, og også med 29-26 kun ti minutter før slutt. Island hadde en sterk avslutning på kampen, og gikk opp i ledelsen helt på slutten av kampen. Da Bjarte Myrhol ble hindret og Norge ikke fikk straffe et halvt minutt før slutt, endte kampen med tap 34-32. Kampen vil best huskes for det norske lagets protester mot at de ikke fikk straffe i sluttminuttet, samt TV 2s kommentator Harald Bredelis utskjelling på direktesendt TV av de danske dommerne fordi de ikke dømte straffe i situasjonen. For protestene og utskjellingen av dommerne fikk det norske laget en kamps karantene av Det europeiske håndballforbundet, og en bot på 1 000 euro. Da den siste kampen i gruppespillet skulle begynne, var det klart at Norge måtte ta poeng mot Kroatia for å gå videre til mellomrunden, etter at Slovenia vant med to mål mot Island. Slovenia ble beskyldt for å ha fikset på kampresultatet. Kroatia ledet 13-8 til pause, og vant til slutt kampen med seks mål; 26-20. Dette innebar at Norge var ute av turneringen og måtte reise hjem allerede før mellomrunden. Quebracho (Uruguay). Quebracho er en by i det vestlige Uruguay. Byen, som har om lag 2 813 innbyggere, er en viktig by i Paysandú-departementet. Befolkning. Quebracho har 2 813 innbyggere "(beregning 2004)" Paulus og Senecas brevveksling. Paulus og Senecas brevveksling er et apokryfisk skrift fra oldkirken, trolig skrevet på latin av en ukjent forfatter en gang mellom 350 og 390, og med urette utgitt for å være en brevveksling mellom apostelen Paulus og den samtidige romerske filosofen og keiserrådgiveren Seneca den yngre (4 f.Kr.-65 e.Kr). Verket består av 14 brev; 14 skal angivelig være fra Seneca og 6 fra Paulus. De inneholder ingen originale tanker eller oppsiktsvekkende teologiske utsagn, men derimot mange høflighetsfraser og retoriske stiløvelser. Verket er antagelig skrevet «ut fra et ønske om å koble sammen to sentrale figurer innen kristen og hedensk moraltenkning, og ikke minst å innlemme Paulus i filosofenes flokk». Brevene omtales av Hieronymus i år 392, og kjennes i mange håndskrifter, med noen innebyrdes forskjeller. Brevene var populær lesning i senantikken og middelalderen. Erasmus av Rotterdam (1466–1536) ga den endelige dom at teksten måtte være et falsum. Teksten er oversatt til norsk i antologien "Tidligkristne apokryfer", 2011. Zangidene. Zangidene (arabisk:; "Zankiyyūn"; farsi:; "Dūdmān Zangyān"; moderne tyrkisk: "Zengiler", også "zengidene, zangid-dynastiet") var et muslimsk tyrkisk dynasti som hersket over deler av dagens Syria og det nordlige 'Irak for seldsjukkene. Dynastiet ble grunnlagt av 'Imām ad-Dīn Zankī (tyrkisk "İmadeddin Zengi"), som ble seldsjukkenes "atabeg" (guvernør) for al-Mawṣil i 1127. Han ble fort tyrkernes viktigste mann i Nord-Syria og Irak, og i 1128 tok han Ḥalab fra artukidene. I 1144 erobret han grevskapet Edessa fra korsfarerne. Den sistnevnte bedriften gjorde Zangi til en helt i den muslimske verden, men bare to år senere, i 1146, ble han myrdet av en slave. Etter Zangis død ble hans områder delt, og hans eldste sønn Sayf ad-Dun Ghazi I overtok styret over al-Mawṣil mens Ḥalab og Edessa ble overtatt av hans andre sønn, Nur ad-Din Zangi, som viste seg å være like dyktig som faren. I 1149 beseiret han Raymond av Poitiers, prinsen av Antiokia, i slaget ved Inab, og det følgende året erobret han restene av grevskapet Edessa vest for Eufrat. I 1154 fullførte han disse erobringer ved å innta Dimašq, som da ble styrt av burid'amirene. Nur ad-Din hersket nå fra Dimašq, og han fortsatte å ha militær suksess. Enda en fyrste av Antiokia, Reynald av Châtillon, ble fanget, og Fyrstedømmet Antiokias områder ble kraftig forminsket. På 1160-tallet opptok kampen mot Amalrik I av Jerusalem over Fatimidkalifatet i Egypt Nur ad-Dins oppmerksomhet. I 1169 klarte Nur ad-Dins general Shirkuh å erobre Egypt, men Shirkuhs nevø og etterfølger som Egypts guvernør, Ṣalāḥ ad-Dīn, nektet å bli underlagt Nur ad-Dins kontroll. Nur ad-Din forberedte seg på å invadere Egypt for å få Ṣalāḥ ad-Dīn til å underkaste seg hans kontroll, men han døde uventet i 1174. Hans sønn og etterfølger As-Saliḥ Isma'il al-Malik var da bare et barn, og ble samme år tvunget til å flykte til Ḥalab, som han hersket over fram til 1181, da han ble myrdet og erstattet av sin slektning atabegen av al-Mawṣil. To år senere erobret Ṣalāḥ ad-Dīn Ḥalab, noe som ble slutten på zangidenes styre i Syria. Zangidherskere fortsatte å styre i Nord-Irak fram til mongolenes invasjoner det trettende århundret; til 1234 i al-Mawṣil og til 1250 i al-Ǧazira, noe som ble den endelige slutten på zangidenes styre. Constitución (Uruguay). Constitución er en by i det nordvestlige Uruguay. Byen, som har om lag 2 884 innbyggere, er en viktig by i Salto-departementet. Befolkning. Constitución har 2 884 innbyggere "(beregning 2004)" Belén (Uruguay). Belén er en by i det nordvestlige Uruguay. Byen, som har om lag 2 030 innbyggere, er en viktig by i Salto-departementet. Belén ble grunnlagt i 16. juni 1801 av Jorge Pacheco. Befolkning. Belén har 2 030 innbyggere "(beregning 2004)" Pueblo Lavalleja. Pueblo Lavalleja er en by i det nordvestlige Uruguay. Byen, som har om lag 1 049 innbyggere, er en viktig by i Salto-departementet. Pueblo Lavalleja ble grunnlagt i 1860. Befolkning. Pueblo Lavalleja har 1 049 innbyggere "(beregning 2004)" Argynnis. "Argynnis" er en slekt av sommerfugler som regnes tilunderfamilien Heliconiinae i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Slekten omfatter alle de store artene i gruppen perlemorvinger (Argynnini). I Norge er det funnet fire arter av denne slekten. Utseende. Middelsstore til store (vingespenn 50-80 millimeter), kraftige sommerfugler med brede vinger. Oversiden er vanligvis oransje, sjeldnere grønnlig eller mørkblå, tett besatt med med svarte flekker. Forvingens underside er gjerne blekt oransje, bakvingens brun eller grønnaktig med sølvflekker eller et sølvfarget tverrbånd. Larvene er brunlige og tornete. Levevis. De fleste nordlige artene har larver som lever på fioler (slekten "Viola"). Selv om de store "Argynnis"-artene flyr godt er perlemorvingene stort sett ganske stedbundne. De flyr med langsomme vingeslag og seiler av og til et kort stykke på stive vinger. Jim Rose. Eliot Joseph Benn 'Jim' Rose (født 7. juni 1909, død 21. mai 1999) var en britisk etterretningsoffiser, journalist og samfunnsaktivist. Han grunnla Runnymede Trust sammen med politikeren Anthony Lester i 1968. Han var utdannet ved University of Oxford og jobbet som etterretningsoffiser under andre verdenskrig. Senere var han ansatt i nyhetsbyrået Reuters og som litteraturredaktør i The Observer fra 1948 til 1951. Han bosatte seg i Zürich i 1951 og ble leder for International Press Institute der. I 1962 flyttet han tilbake til England og ble sjef for Survey of Race Relations, en studie av immigranter i Storbritannia. Den ble utgitt i 1969 som Colour and Citizenship. Jorge Andrés Boero. Jorge Andrés Martinez Boero (født 3. juli 1973, død 1. januar 2012) var en motorsykkel-kjører fra Argentina som debuterte i Dakar rally i 2011, og han deltok også i dette rallyet i 2012. Boero døde da han krasjet under den første etappen av Dakar Rally som ble avholdt i 2012. Boero ble fløyet med helikopter til sykehuset i Mar del Plata, men livet hans sto ikke til å redde. Siden grunnleggelsen av Dakarrallyet i 1979 har 25 deltakere omkommet på grunn av ulykker i dette krevende rallyet. Per Kristian Lunden. Per Kristian Lunden (født 22. juli 1957) er norsk politiker (Arbeiderpartiet). Lunden ble valgt inn som ordfører i Risør kommune i Aust-Agder fra 17. oktober 2011. Han ble valgt i et valgteknisk samarbeid med Rødt og Senterpartiet, mens Knut Henning Thygesen (Rødt) ble varaordfører. Han ble valgt til ordfører uten tidligere å ha vært aktiv i lokalpolitikken. Arbeiderpartiet fikk ved kommunevalget i 2011 37,3 prosent oppslutning i kommunen, en framgang på 10,9 prosent i forhold til kommunevalget i 2007. Lunden er utdannet MA i "Mass Communications" fra University of Leicester, og cand mag i statsvitenskap, sosiologi og massekommunikasjon fra Universitetet i Oslo. Han har vært journalist i Agderposten, Arbeiderbladet (Dagsavisen) og Telemark Arbeiderblad (Telemarksavisa), og daglig leder i kommunikasjonsbyrået Sørvis Kommunikasjon AS. Lunden har videre vært styreleder i Fredskorpset, Internasjonal Reporter og Vennskap Nord-Sør, og arbeidet for Norad i Tanzania. Han har yrkesmessig en bred bistandsfaglig erfaring. Lunden har vært styreleder i Risør internasjonale fotofestival og tatt initiativ til Risør næringshage og den lokale tenketanken «Risørtanken». Jihad Watch. Jihad Watch er en islamofobsk blogg knyttet til David Horowitz Freedom Center, og skrevet av Robert Spencer. Det regnes som et viktig talerør for bevegelsen antijihadisme. Nettstedet kritiserer det de kaller «voldelig jihad», og mener at dette gjennomsyrer islam. Nettstedet betegnes som islamofobt. Mamelukk-sultanatet. Mamelukk-sultanatet i Egypt (arabisk:; "Sulṭanat al-Mamālīk") var den siste uavhengige egyptiske staten før opprettelsen av Muhammad Ali-dynastiet i 1805. Det varte fra ayyubidene ble styrtet i 1250 til Det osmanske rikets erobringen i 1516-17. Sultanatets herskerkaste besto av mamelukker, arabiserte soldater som opprinnelig hadde vært kiptsjaktyrkiske og tsjerkessiske slaver. Selv om også mamelukkene ble kjøpt og solgt, var deres status høyere enn vanlige slaver, som ikke hadde lov til å bære våpen og utføre visse handlinger. Mamelukkene ble regnet for å være "sanne herskere," med høyere status enn vanlige frie egyptiske muslimer. Selv om dynastiet etter hvert over i en nedgangstid, blir det i sin storhetstid regnet som det islamske Egypt og Levantens høydepunkt innenfor politikk, kultur og økonomi. MT «Kongsvang» (1959). MT «Kongsvang» var et tankskip bygget ved Rosenberg Verft som byggenummer 170. Det ble levert til rederiet S Solvang ved A. Gowart Olsen 5. februar 1959. Solgt til Hellas i 1974. Skipet ble hugget i Bangladesh i 1985. MT «Kongstank» (1952). MT «Kongstank» var et tankskip bygget ved S som byggenummer 161. Det ble levert til rederiet S Solvang ved A. Gowart Olsen i februar 1952. Videresolgt Th. Brøvig i Farsund. Til Hellas i 1970. Skipet ble hugget i Jugoslavia i 1976. Sibyllens orakler. Sibyllens orakler (latin "Oracula Sibyllina") er et religiøst, profetisk skrift skrevet i versemålet heksameter av flere forskjellige ukjent forfattere mellom 180 f.Kr. og 300-tallet e.Kr. Verket er svært omfattende, og den bevarte delen av det består av 12 (eller 14) bøker, med i alt 4 000 verselinjer. Innholdet veksler mellom de ulike delene av verket, og det inneholder tankegods fra både jødedom, romersk religion og kristendom. Sibyllers spådommer var viktige i romersk religion, men «denne type stoff ble også tidlig hentet inn i jødisk og kristen tradisjon.» Teksten er holdt i en jeg-form hvor sibyllen fører ordet, og er tematisk springende. Den forteller om ting som har skjedd, og om ting som skal skje. Her finnes både profetiske domsord og varsler om endetiden og håpet om frelse. De eldste delene av verket er trolig bok 3-5, som har et jødisk innhold, mens de yngste delene av verket er den korte bok 6, som har et rent kristent innhold, og bok 7-8 som også er preget av kristen tro og tanke. «Sibyllens orakler ble raskt oversatt til latin, og øvet stor innflytelse i Vesten. Kirkelærere som Laktans og Augustin siterer dem en rekke ganger. I dette tilfellet er Augustin mindre kritisk enn han er overfor andre apokryfe skrifter, og han ser det som sannsynlig at sibyllen virkelig har profetert om Kristus.» Utdrag fra teksten er oversatt til norsk i antologien "Tidligkristne apokryfer", 2011. Diyarbakır (provins). Diyarbakır er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 15 355 km². I 2010 hadde Diyarbakır 1 528 958 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Diyarbakır. Provinsen ligger sørøst i Tyrkia og grenser til provinsene Malatya, Elazığ og Bingöl i nord, Muş i nordøst, Batman i øst, Mardin i sør, Şanlıurfa og til Adıyaman i øst. Devjatkino (St. Petersburgs metro). Devjatkino (russisk:; tidligere "Komsomolskaja") er en stasjon på St. Petersburgs metro og St. Petersburg-Hiitola-banen. Stasjonen er den eneste metrostasjonen som befinner seg utenfor bygrensen, i Leningrad Oblast. Stasjonen er det nordlige endepunkt for Kirovsko-Vyborgskaja-linjen, og ble åpnet 29. desember 1978 som den siste stasjonen på linjen. Navnet Devjatkino kommer fra den omkringliggende forstaden med samme navn. Som Rybatskoye, Kupchino og Parnas, ligger stasjonen på overflaten, og har overgang til electrichka pendlertog. Frem til 1982 var det den nordligste metro-stasjonen i verden, da den ble forbigått av Helsingfors metro. Batman (provins). Batman er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 4 659 km². I 2010 hadde Batman 510 200 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Batman. Provinsen ligger sørøst i Tyrkia og grenser til provinsene Muş i nord, Bitlis og Siirt i øst, Mardin i sør og til Diyarbakır i vest. Kahramanmaraş (provins). Kahramanmaraş er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 7 194 km². I 2007 hadde Kahramanmaraş 1 560 023 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Kahramanmaraş. Provinsen ligger sør i Tyrkia og grenser til provinsene Sivas, Malatya, Adıyaman, Gaziantep, Adana, Osmaniye og Kayseri. Ronald Searle. Ronald William Fordham Searle (født 3. mars 1920, død 30. desember 2011) var en britisk tegner, humorist og illustratør. Ronald Searle lagde en stor mengde vitsetegninger, politiske karikaturer og humoristiske illustrasjoner til bøker, blader og aviser, blant annet til det engelske tidsskriftet "Punch". I Storbritannia er han spesielt kjent for en serie tegninger om de anarkistiske pikeskolejentene ved den oppdiktede kostskolen "St Trinian's School". Denne serien begynte så smått i 1941, ble utgitt samlet i flere bøker siden og ga opphavet til en rekke britiske filmkomedier; den første av filmene var "The Belles of St. Trinian's" («Ballade i pikeskolen») fra 1954. Searle lagde også en stor mengde populære tegninger av katter med strittende pels og skjeve smil. Ronald Searles pennetegninger i svart-hvitt eller fargelagt med akvarell var lett gjenkjennelig med komiske, nesten groteske skikkelser i en energisk, ofte sprutende tusjstrek og med et overdådig og barokt uttrykk. Han utga flere bøker og fikk også betydning som inspirasjon for andre tegnere. Ronald Searle var blant annet Commander of the Order of the British Empire (CBE), medlem av Royal Designers for Industry (RDI) og ridder av Æreslegionen. Paulus' visjon. Paulus' visjon er et apokryfisk skrift fra oldkirken, opprinnelig skrevet på gresk av en ukjent forfatter en gang mellom år 150 og 200. Teksten skildrer en visjonsopplevelse eller åpenbaring som Paulus skal ha hatt, og som han omtalte som en «oppstigning gjennom himlene» i andre korinterbrev kap 12. Paulus visjon tar fram en rekke tema og motiv som er typiske for slike åpenbaringsskrifter. De bevarte delene av verket utgjør 51 kapitler, men det har muligens vært lengre, ettersom avslutningen kommer brått. De to første kapitlene skildrer det angivelige funnet av skriftet i år 388, i et nedgravet skrin i et hus som skal ha tilhørt Paulus. I kapittel 3–10 skildres menneskenes synder og Guds tålmodighet. I kapittel 11-18 begynner Paulus' henrykkelse med en oppstigning hvor han får se tilfeller av mennesker som har fått Guds dom på godt og vondt; i kapittel 19-30 får Paulus den første visjon av paradiset, deretter (kapittel 31-44) får han se helvete og straffedommene. I den siste delen (kapittel 45-51) er han igjen i himlene, hvor han møter jomfru Maria, Abraham, Isak og Jakob. Her blir han møtt med respekt og engleopptog. Israelsfolket, og indirekte jøder får en kritisk behandling i teksten (kap 48-49). «Det er også interessant å se hvordan skriftet kombinerer jødiske, kristne og gresk-romerske forestillinger om livet i det hinsidige». Motiv fra Edens hage i første Mosebok flettes sammen med motiv fra Johannes' åpenbaring og de førkristne elementene dødsriket Tartaros og dødens elv Akheron. Verket fikk forholdsvis stor utbredelse i den vestlige kristendommen i senantikken og middelalderen, og har påvirket mange senere visjonsfortellinger. Augustin var imidlertid kritisk til verket, og kalte det «et sammenkok av uholdbart materiale». Selv om det opprinnelig ble skrevet på gresk, er det bare bevart en forkortet versjon på originalspråket. Varianter er kjent i bruddstykker på koptisk, syrisk og arameisk, og den mest komplette versjonen er den latinske. Teksten er oversatt til norsk i antologien "Tidligkristne apokryfer", 2011. Shuangyashan Datang kullkraftverk. Shuangyashan Datang kullkraftverk er et kullkraftverk md kogenerasjon i provinsen Heilongjiang i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 400 MW fordelt på 2 turbiner. Linje 1 (St. Petersburgs metro). Linje 1 eller Kirovsko-Vyborgskaja-linjen (russisk:) er den eldste linjen på St. Petersburgs metro, åpnet i 1955. De opprinnelige stasjonene er vakkert dekorert, spesielt Avtovo og Narvskaja. Linjen knytter sammen fire av de fem viktigste jernbanestasjonene i byen. I 1995 ble tunnelen mellom Lesnaja og Plosjtsjad Muzjestva rammet av flom, og i de neste ni årene var linjen delt i to adskilte linjer knyttet sammen med matebuss. Plosjtsjad Vosstanija (St. Petersburgs metro). Plosjtsjad Vosstanija (russisk:) er en undergrunnsstasjon på Kirovsko-Vyborgskaja-linjen i St. Petersburgs metro. Det er en av de stasjonene på den opprinnelige linjestrekningen som åpnet 15. november 1955. Stasjonen er en dyptliggende pylonstasjon som ligger 58 meter under bakken. Pyntesundbrua. Pyntesundbroen er en bro i Stavanger. Broen går mellom Engøy og Buøy og forbinder Hundvåg med fastlandet. Broen ble bygget i 1968-69. Før broen ble bygget ble folk transportert til og fra øyene med båt. Det demokratiske enhetspartiet. Det demokratiske enhetspartiet (hangul:, hanja:, rr: Minjutonghab-dang, mr: Minjut'onghap-tang) er et liberalt og sentrumsnært politisk parti i Sør-Korea. Partiet er et resultat av en fusjon mellom det største sentrumspartiet Det demokratiske partiet, Citizen Integration Party og den største sammenslutningen av fagforbund i Sør-Korea, Federation of Korean Trade Unions, med tanke på parlamentsvalget og presidentvalget i 2012. Det nye partiet ble etablert 16. desember 2011. Det offisielle navnet ble vedtatt på åramøtet 15. januar 2012, samtidig som tidligere statsminister Han Myeong-sook ble valgt som partileder. Partiet er en forsettelse av flere sentrumspartier i Sør-Korea, deriblant Uri-partiet som igjen brøt ut fra Millennium demokratiske parti. Uripartiet var tidligere president Roh Moo-hyuns parti. I 2007 slo Uripartiet seg sammen med Det forente nye demokratiske partiet og tok dette navnet som nytt partinavn. I forkant av parlamentsvalget i 2008 slo dette og andre sentrumspartier seg sammen til Det demokratiske partiet. Etter parlamentsvalget i 2012 trakk Han Myeong-sook seg som partileder etter 89 dager i posisjonen. Hun gjør det for å ta ansvaret for at partiet ikke nådde sine ambisjoner, om å sammen med Det forente framskrittspartiet å bli den største blokken i nasjonalforsamlingen. Pylonstasjon. En pylonstasjon er en type undergrunnsstasjon på stort dyp, som består av tre separate haller, som skilles fra hverandre av en rad kraftige pyloner med passasjer mellom seg. Sentralhallen er knyttet til stasjonens utgang gjennom (rulle)trapper eller heiser, mens stasjonens plattformer ligger i sidehallene. Siden de tre hallene er adskilte, kan de arkitektonisk utformes uavhengig av hverandre. I sovjetiske 1960-tallsstasjoner merkes dette tydelig, der sidehallene ofte ble laget langt enklere enn sentralhallen. Pylonstasjoner kan være å foretrekke når de geologiske forholdene er vanskelige, fordi en pylonstasjon er meget god til å motstå press fra den overliggende jorda. En ulempe ved pylonstationer er at de relativt smale passasjene mellom hallene kan begrense passasjerflyten. Londontypen. Pylonstasjonen er den tidligste typen av dype undergrunnsstasjoner. En variant er den såkalte «Londontypen», der sentralhallen har blitt redusert til å bare være et lite forrom, som fører til rulletrapper eller heis. I landene i det tidligere Sovjetunionen er det bare en slik stasjon igjen, Arsenalna i Kievs metro. I Moskva-metroen var det tre slike stasjoner, men de ble bygget om senere: Lubjanka og Chistije Prudi er nå vanlige pylonstasjoner og Paveletskaja på ringlinjen er nå en pilarstasjon. Eksempler. I Moskvas metro er Oktiabrskaja og Kijevskaja på ringlinjen samt Smolenskaja på Arbatsko-Pokrovskajalinjen noen typiske eksempler på pylonstasjoner. I St. Petersburgs metro er Plosjtjad Lenina, Pusjkinskaja, Narvskaja, Gorkovskaja og Moskovskije Vorota særpregede pylonstasjoner. A.C. Houens legat. A.C. Houens legat var et legat som utdelte midler til norske kunstnere. Legatet ble innstiftet av den norske forretningsmannen og mesénen Anton Christian Houen. Det hersker en viss uklarhet om noen av tildelingene knyttet til dette fondet, blant annet om hvorvidt maleren Astri Welhaven Heiberg mottok Houens legat i 1920-årene. Legatets statutter utelukket ikke gjentatte tildelinger til samme kunstner; Ragnvald Hjerlow, Harald Dal og Arne Lofthus er blant kunstnere som har mottatt legatet flere ganger. Legatet utdelte stipender etter søknad, som kunne være vedlagt anbefalinger fra andre kunstnere. Da musikeren og komponisten Eyvind Alnæs søkte om stipend i 1892, var søknaden hans blant annet vedlagt en anbefaling fra Edvard Grieg der det blant annet stod:. Alnæs fikk innvilget søknaden, og anvendte legatet til å dra til Leipzig for videre studier. Legatet ble mot slutten av 1900-tallet slått sammen med Conrad Mohrs legat og heter i dag "Anton Christian Houens og Conrad Mohrs legat for kunstnere". Avtovo (St. Petersburgs metro). Avtovo (russisk:) er en undergrunnsstasjon på Kirovsko-Vyborgskaja-linjen i St. Petersburgs metro. Stasjonen ble utformet av arkitektene Jevgenij Levinson og Andrej Grusjke, og er en av stasjonene på den opprinnelige linjestrekningen som åpnet 15. november 1955. Ulik de andre stasjonene på linjen, er Avtovo en overflatenær pilarstasjon. I hovedhallen er det 46 betongsøyler. Av disse er 30 kledd med marmorplater, og 16 med ornamenterte glassplater produsert ved Lomonosov-fabrikken. Den indre overflaten på glassplatene har en fasettert topografi, med en vinkel på 80 grader mellom planene. Dette gjør at alt lys reflekteres i glassplatene, før det når betongen, noe som gir en illusjon av at hele søylen består av glass. Ideen kom fra G. Z. Gershuni, professor i teoretisk fysikk ved Perms statlige universitet. Opprinnelig var det planlagt at alle søylene skulle kles med glass, men tidspress gjorde at det ikke lot seg gjennomføre. Da stasjonen ble åpnet var det planlagt at marmorkledningen etterhvert skulle erstattes med glass, men dette ble aldri gjort. Veggene er kledd med hvit marmor og nordsiden er utsmykket med ornamentale ventilasjonsrister. Belysningen i hallen kommer fra lysekroner. Temaet for stasjonen er beleiringen av Leningrad under andre verdenskrig, og ved enden av perrongen er det en mosaikk av V.A. Voronetskiy og A.K. Sokolov dedikert til dette temaet. Stasjonens inngangsvestibyle ligger på Prospekt Statsjek, og er et stort neoklassisk bygg med kuppeltak. Øyperrong. En øyperrong eller sentralperrong er en perrong som ligger mellem to jernbanespor og betjener dem begge. De to sporene ligger typisk på samme linje og er beregnet til tog i hver sin retning. Anleggskostnadene ved én øyperrong er vanligvis lavere enn for to sideperronger. Harald Dal. Harald Dal (født 26. juni 1902 i Trondheim, død 4. juni 1972 på Nesodden) var en norsk kunstmaler. Etter en lengre utdannelse både i Norge og utlandet, debuterte han som maler på en utstilling i Kunstnerforbundet i Oslo i 1927. Harald Dal virket vesentlig som landskapsmaler og portrettmaler. Han mottok en rekke stipender og priser, og foretok en rekke utenlandsreiser for å utvikle seg som kunstner. Han arbeidet langsomt og metodisk, og har derfor etterlatt seg en begrenset kunstnerisk produksjon. Han hadde et nært vennskap og samarbeid med Ingeborg Refling Hagen og hennes krets, og var en av kunstnerne som stod for utsmykningen av Stein skole i Nes på Hadeland, som nå er museum. Blant annet har han malt en scene fra de gamle norrøne sagaene i gangen på skolen. Maleriet "De eligerede mænd" regnes som Dals hovedverk. Bildet ble malt i perioden 1949-57 for opphenging i Oslo Rådhus, og forestiller de tolv mennene som utgjorde Christianias første formannskap. Kunstnerens siste store oppgave ble utført for Det kongelige slott i Oslo i årene 1955-1960, og forestiller Kong Haakon den VII's edsavleggelse. Forfatteren og kunsthistorikeren Øistein Parmann utga i 1975 en monografi om Harald Dal i bokserien "Kunst og Kultur". Craig Gardner. Craig Gardner (født 25. november 1986) er en engelsk fotballspiller. Han spiller midtbane for den engelske klubben Sunderland. Craig Gardner er den eldre broren til Aston Villa-spilleren Gary Gardner Klubbkarriere. Gardnet ble født i Solihull, hans første klubb var Aston Villa. I 2010 dro han til Birmingham City. I 2011 dro han til Sunderland. Internasjonalt. Gardner har fjorten kamper og to mål for U21 landslaget, men har aldri debutert for A-landslaget. Issoria. "Issoria" er en slekt av sommerfugler som regnes tilunderfamilien Heliconiinae i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 50-60 millimeter), oransje og svarte sommerfugler. Forvingen er trekantet med litt innbuktet ytterkant. Oversiden er oransje med godt skilte (ikke forbundet med streker), rundede svarte flekker. Bakvingens innerste del er brunlig. Undersiden av bakvingen har mange store, sølvfargede flekker. Levevis. De fleste av artene har larver som lever på fioler (slekten "Viola"). Utbredelse. Sølvkåpen ("Issoria lathonia") er vidt utbredt i Palearktis. De øvrige artene i "Issoria" i snever forstand er afrikanske. Underslekten "Kuekenthaliella" er utbredt i det nordlige Asia. Systematisk inndeling. Slekten har enkelte ganger vært inkludert i "Argynnis". Den nærmeste slektningen har tradisjonelt vært regnet som den søramerikanske slekten "Yramea", som av og til blir plassert som en underslekt av "Issoria". HELP Forsikring. HELP Forsikring AS er et forsikringsselskap i Norge som spesialiserer seg på advokatforsikring. Selskapet har kontor i Oslo og har 80 ansatte. HELP Forsikring ble etablert av Johan Dolven 1. desember 2005. Han leder i dag selskapet sammen med Bjørn Ove Ottosen (økonomidirektør), Tore Strandbakken (juridisk direktør) og Sven G. Henriksen (salgsdirektør). Selskapets største aksjonærer er Ferd (17 %), Storebrand Liv (16 %) og tyske ARAG (45 %). Selskapet fikk kritikk av Forbrukerombudet i pressen etter en kampanje i januar 2012 der det ble hengt opp en rekke plakater i Oslo sentrum som etterlignet savnet-plakater skrevet av et barn. Plakatene hadde overskriften "Pappa savnet" eller "Mamma savnet", og var ment som en geriljamarkedsføring med appell til småbarnsforeldre. Erling Christophersen. Erling Christophersen (født 17. april 1898, død 9. november 1994) var en norsk botaniker, geograf og diplomat (USA), mest kjent som leder for Tristan da Cunha-ekspedisjonen i 1937-38. Etter examen artium 1916 tok han befalsskole og studerte litt ved Universitetet i Oslo, før han gikk til Yale University i Connecticut og mottok en Ph.D. i 1924 for avhandlingen om surheten i Sylene. Han fortsatte som forsker og ble i 1924 med på Tanager-ekspedisjonen til Neckerøya på Hawaii, i regi av United States Fish and Wildlife Service. Han var professor i botanikk ved University of Hawaii 1929-32, før han returnerte hjem og blant annet ledet Botanisk museum (Oslo) 1933-47. Etter turen i 1937 til Tristan da Cunha fikk han flere planter oppkalt etter seg, som "Lophurella christopherseni". Christophersen var kulturattaché ved ambassaden i Washington 1947–51 og kulturråd der 1962–64. Etter han forlot universitetet i opprettet han i 1947 den amerikanske sommerskolen. For Utenriksdepartementet var han direktør for Kontoret for kulturelt samkvem med utlandet 1951–61 og 1965–68. Han var en av ildsjelene bak Senter for Teknologi og Menneskelige Verdier som ble etablert ved Nobelinstituttet i 1989, en ide han først lanserte ved et møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 1948. Hans far var generalkonsulen Mads Wiel Christophersen (1871–1955), hans farfar var trelastmagnaten Christian Christophersen. Morfaren var h.r.advokaten Christian Homann Schweigaard. Allianse for framtidshåp. Allianse for framtidshåp (hangul:, hanja:, rr: Miraehimangyeondae, mr: Miraehimangyeondae) var et konservativt politisk parti i Sør-Korea. Partiet ble etablert av personer som støttet tidligere partileder i Det store nasjonalpartiet Park Geun-hye da hun i 2007 ble vraket som partiets presidentkandidat. Partiet stilte til valg i Parlamentsvalget i Sør-Korea 2008 og fikk 14 mandater og 13,1 prosent av stemmene. I tillegg ble det valgt inn 12 uavhengige som støttet alliansen. Siden parlamentsvalget i 2008 har partiet mistet alle sine seks direktevalgte representanter. I 2010 ble det foreslått å melde partiet inn i Det store nasjonalpartiet. Park Geun-hye har selv fått en ny karriere i det konservative nasjonalpartiet etter at partileder Hong Jun-pyo kastet inn håndkleet 9. desember 2011 etter flere skandaler. Partiet opprettet 17. desember en "havarikommisjon" under ledelse av Park. Hennes viktigste oppgave er å forbrede partiet på det kommende parlaments- og presidentvalget henholdsvis 11. april og 19. desember 2012. Parks eget parti, som opprinnelig ble etablert i 2008 av Park-tilhengere til venstre i nasjonalpartiets politiske spekter, innfusjoneres i Det store nasjonalpartiet 2. februar 2012, i god tid før parlamentsvalget i april, samtidig som dette endrer navn til Saenuri-partiet. Partiets parlamentsrepresentanter følger med over til det større partiet. Wilhelm Archipelago. a> er så vidt synlig til høyre. Wilhelm Archipelago er en øygruppe utenfor vestkysten av Antarktishalvøya. Den består av en myriade av øyer, de største er Booth Island og Hovgaard Island. Arkipelet strekker seg fra Bismarckstredet sørvestover til Southwind Passage og ligger mellom det antarktiske arkipel og Biscoe Islands. Den vestlige delen av øygruppen ble oppdaget av John Biscoe i 1832, mens en tysk ekspedisjon i 1873/74 under ledelse av Eduard Dallmann kartla øyene og navnga den etter Wilhelm I, daværende keiser av Tyskland og konge av Preussen. Geografi. Wilhelm Archipelago består av alle øyene utenfor kysten av Graham Land som ligger sør for Bismarckstredet og nord for Southwind Passage, helt til Lumus Rock i vest. Fra sør til nord omfatter øygruppen Wauwermans Islands, Dannebrog Islands, Myriad Islands, Booth Island, Hovgaard Island, Vedel Islands, Petermann Island, Roca Islands, Cruls Islands, Anagram Islands, Argentine Islands, Jalour Islands, Betbeder Islands og flere spredte øyer. Barry Whiteside. Barry Whiteside er en fijiansk økonom, som siden mai 2011 har vært sentralbanksjef i Fijis sentralbank (Reserve Bank of Fiji). Han overtok etter Savenaca Narube 5. mai 2011, etter å ha vært fungerende sentralbanksjef siden 9. desember 2010. Han ble utnevnt for en treårsperiode. Whiteside har jobbet i sentralbanken siden 1976, og startet som "Assistant Research Officer" i forskningsavdelingen, en avdeling han ble leder for i 1991. I 1998 ble han "Chief Manager" i avdelingen for "Financial Markets" (finansmarkedene), en avdeling som hadde ansvaret for forvaltning av Fijis valutareserver, og i 2002 ble han "Chief Manager" i avdelingen for "Currency and Corporate Services" (valuta- og næringslivstjenester). Etter dette gikk han over til avdelingen som har ansvar for overvåkning av finansnæringen (Financial Institutions). Han ble utnevnt til visesentralbanksjef i 2009 etter å ha vært fungerende visesentralbanksjef i halve 2008 og det meste av 2009. Som utdanning har han en Bachelor of Arts-grad innen økonomi og administrasjon fra University of the South Pacific, og han har i tillegg en Master of Arts-grad innen økonomi fra Simon Frazer University i Canada. Sør-Koreas nasjonalforsamling (bygning). Sør-Koreas nasjonalforsamling (hangul: 국회의사당, romanisert: Gukhoe-uisadang) er en bygning i bydelen Yeouido i Seoul i Sør-Korea. Bygningen huser Sør-Koreas nasjonalforsamling og ble tatt i bruk i 1975. Før dette ble Japanese General Government Building i Seoul benyttet som lokaler for nasjonalforsamlingen, men fordi bygningen minnet om Japans kolonialisering av Korea ble den revet mellom 1995 og 1996 etter å ha huset det sørkoreanske nasjonalmuseet noen år. Didrik Arnesen. Didrik Arnesen (født 6. september 1948, død 8. september 1989) var en norsk skuespiller. Han var mest kjent for publikum i rollen som "Nøtterø" i spillefilmene om Stompa. Han var den eneste som opptrådte på rollelisten i samtlige av disse fire filmene. Han omkom i en flyulykke (Partnair-ulykken) utenfor den danske byen Hirtshals den 8. september 1989. Olav Stokke (forsker). Olav Stokke (født 1934) er en norsk forsker og publisist med utviklingsbistand som spesialområde. Han er seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) der han har arbeidet siden 1960-tallet. Olav Stokke er utdannet mag.art. i statsvitenskap (1960) og var forskningsstipendiat (NAVF) ved NUPI fra 1962-65. Fra 1965-72 var han ansatt som forsker ved Nordiska Afrikainstitutet i Uppsala, før han vendte tilbake til NUPI. Stokke har i mange år vært leder for NUPIs avdeling for utviklingsstudier og har i flere perioder tjenestegjort som fungerende direktør og forskningssjef for NUPI.[1] Han har vært rådgiver for Regjeringen i bistandspolitiske spørsmål (Finansdepartementet 1973, UD 1983-84). - "The UN and Development: From Aid to Cooperation" (Bloomington, IN, 2009) - "Norge og den tredje verden. Program, oppfølging og perspektiver for en ny økonomisk verdensordning" (Oslo, 1979) - "Sveriges utvecklingsbistånd och biståndspolitik". (Uppsala, 1978) - "Nigeria. An Introduction to the Politics, Economy and Social Setting of Modern Nigeria" (Uppsala, 1970) Stokke har også redigert en lang rekke antologier og har i mange år vært redaktør for "Forum for Development Studies". Han Gengshidi. Keiser Gèngshĭ av Hàn (tradisjonell kinesisk: 漢更始帝; forenklet kinesisk: 汉更始帝; hanyu pinyin: "Hàn Gèngshĭ dì"; død 25 AD), født Liú Xuán (劉玄), også kjent som stilnavn Shènggōng (聖公), posthumt navnPrins Wǔshùn av Huáiyáng (淮阳武順王), var keiser av det gjenopprettede kinesiske Han-dynastiet fra 23 til 25, etter Wang Mangs Xin-dynasti hadde mistet makten. Han ble etterfulgt av Han Guangwudi, som grunnla Det senere, "østlige" Hàn-dynastiet. Keiser Gèngshĭ har blitt regnet som en svak og udugelig hersker som i en kort periode hersket over et rike hvis innbyggere lot ham herske over dem, men som ikke klarte å holde dette riket sammen. Han endte opp med å bli avsatt av chimei-opprørerne, og få måneder etter hans nederlag ble han kvelt til døde. Tradisjonelle historikere har vært inkonsekvente når de har referert til Liú Xuáns status. Noen ganger blir han referert til som keiser (med æranavn, i.e. Hàn Gèngshĭdì), og noen ganger blir han referert til med tittelen han fikk av Østlige Hàn (Prinsen av Huáiyáng), siden Østlige Hàn ble regnet for å være den legitime gjenopprettelsen av dynastiet, og slik antydet man at Gèngshĭ bare var en tronpretendent. Liu Penzi. Liú Pénzǐ (tradisjonell kinesisk: 劉盆子; forenklet kinesisk: 刘盆子; født 10 AD) var en marionettkeiser innsatt på det kinesiske Han-dynastiets trone av chimei-opprørere under urolighetene som fulgte Xin-dynastiets fall i 23. Han kom til å herske fra 25 til 27. Chimei-opprørerne hadde tvunget Liú Pénzǐ og hans to brødre til å være barnesoldater. Da de innsatte Han Gengshidi som keiser, flyktet hans bror Liu Gong for å støtte den nye keiseren. Senere gjorde chimeiene opprør mot Gengshidi, og da de trengte en tronpretendent valgte de Liú Pénzǐ som sin keiser etter å ha inntatt Chang'an. Som keiser hadde han aldri noen faktisk makt. Derfor ble hans liv spart da Han Guangwudi endelig beseiret chimei-opprørerne. Birkenesobservatoriet. Birkenesobservatoriet er en målestasjon for luftforurensning som ligger i Birkenes kommune i Aust-Agder. Den består av containere som er bygget sammen. Observatoriet har vært i drift siden 1971, da formålet var å overvåke sur nedbør, og er en av målestasjonene i Europa som har vært drevet lengst. Mens stasjonen fram til 2009 lå i en fordypning med begrenset sikt, ble den dette året flyttet til toppen av en ås, 190 meter over havet, med god mulighet til å motta luft fra alle kanter. Samtidig ble også observasjonsprogrammet oppgradert, slik at observatoriet nå også måler aerosoler og CO2. Overvåkningen av luftforurensning på Birkenesobservatoriet har vært med på gi bakgrunnen for bindende avtaler om målrettet redusering av utslipp, som Konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning (CLTRAP) og protokollene under denne. Fram til oppgraderingen i 2009 var det norske observasjonsprogrammet for klimadrivere fokusert på polarområdene, men nå er også fastlands-Norge inkludert i disse observasjonene. Observatoriet eies og drives av Norsk institutt for luftforskning Brenthis. "Brenthis" er en slekt av sommerfugler som regnes tilunderfamilien Heliconiinae i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 40-50 millimeter), brunoransje og svarte sommerfugler. De utmerker seg med litt mer avrundet vingeform enn de andre perlemorvingene. Oversiden er oransje med svarte flekker og streker. Undersiden er brun med et bredt, gulaktig bånd nær roten. Denne slekten har ikke skinnende flekker. Levevis. I motsetning til de fleste andre perlemorvinger, som har larver på fioler, lever larvene til denne slekten på planter i rosefamilien, blant andre mjødurt, bjørnebær og blodtopp. Disse sommerfuglene flyr på enger og i skogkanter. Utbredelse. Slekten er utbredt i Palearktis. Euptoieta. "Euptoieta" er en slekt av sommerfugler som regnes til underfamilien Heliconiinae i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore, forholdsvis smalvingede perlemorvinger. Oversiden med oransje med mønster av svarte streker, ikke så mye flekker. Undersiden av bakvingen er gråbrun, uten skinnende flekker. Levevis. Disse sommerfuglene finnes i åpne områder som enger og dyrket mark. Larvene til i alle fall noen arter lever på planter i pasjonsblomstfamilien, men de kan bruke andre vertsplanter også. De voksne sommerfuglene flyr lavt over bakken, de er ganske raske og skremmes lett opp. De har flere generasjoner hvert år. Utbredelse. Slekten er utbredt i den Neotropiske økosonen. Én art går nord til det sørlige Nord-Amerika. Kannestøper. er betegnelsen på en håndverker som i tidligere tider støpte kanner, fat og andre gjenstander i tinn. Disse håndverkerne har også vært kalt "kannegytere" og "tinnstøpere". Fra Christiania vet vi at de også kunne levere bly til taktekking. Her var det gjerne to eller tre kannestøpere i virksomhet på 1700-tallet. I Bergen sto faget sterkere. Der hadde kannestøperne eget laug, og i 1764 hadde Bergen 8 mestere, 4 svenner og 2 læregutter i faget. Men etter den tid kommer det en sterk nedgang fordi folk begynner å bruke mer bordstell av annet materiale. I overført betydning er også kannestøper brukt som betegnelse på en person som uten særlig innsikt uttaler seg i store ord om politikk eller offentlige saker, jf. Ludvig Holberg: Den politiske kannestøper. Yramea. "Yramea" er en slekt av sommerfugler som regnes til underfamilien Heliconiinae i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore, forholdsvis smalvingede perlemorvinger. Oversiden er oransje med svarte flekker, som vanlig for denne gruppen. Undersiden er mest brunlig. Levevis. I alle fall noen av artene har larver som lever på fioler ("Viola" spp.), i likhet med de fleste andre perlemorvinger. Utbredelse. Slekten er utbredt i den Neotropiske økosonen der de lever langs Andesfjellene og i det sørligste Sør-Amerika. André Schürrle. André Schürrle (født 6. november 1990 i Ludwigshafen, Tyskland) er en tysk fotballspiller, som siden 2011 spiller som angriper hos Bundesliga-klubben Bayer Leverkusen. Han har tidligere spilt for Mainz 05. Schürle debuterte for 17. november 2010 i en vennskapskamp not. Han har også landslagskamper for forskjellige ungdomslandslag. Shewa. Shewa (ge'ez: ሽዋ, "šawā" eller "šewā") er en historisk region og et tidligere kongedømme i Etiopia. Her ligger i dag hovedstaden i Etiopia Addis Abeba. Under keisertiden ble Shewa styrt av en egen konge, "negus", og regionen hadde en viss autonomi. Etter keiserdømmets fall i 1930 var Shewa en administrativ provins under militærstyret fram til begynnelsen av 1990-tallet. Provinsen er nå delt mellom regionene Amhara, Oromia og Addis Abeba Shewa ble trolig grunnlagt 896, og ble oppslukt av sultanatet Ifat omkring 1285. Byene Debre Berhan, Antsokia, Ankober, Entoto og Addis Abeba har alle vært hovedsteder i Shewa. Nordre delen av Shewa bebos hovedsakelig av kristne amharer og oromo, mens de sørlige og østlige delene domineres av muslismske grupper. Norsk Stålpress. Norsk Stålpress (1947–2007) var en produsent av bestikk i Breiviken utenfor Bergen, eid og drevet av Finn Henriksen (1923–2004). Den er mest kjent for bestikket "Maya" (1961). Henriksen startet i 1947 i en tyskerbunker på Dokkeskjærskaien (Møhlenpris) sammen med Ragnvald Fosse. Det gikk mest i fiskesleiver og øser i starten. De flyttet til Breiviken i 1956, og begynte sin produksjon av rustfritt stålbestikk designet av dansken Erik Herlow og norsken Tias Eckhoff. Firmaet hadde på det meste (1970-tallet) over hundre ansatte og filial på Sotra. Knivprodusjonen ble flyttet til Japan rundt 1980, og senere ble deler flyttet til Sør-Korea og Kina. Norsk Stålpress gikk nesten konkurs, etter at de tapte den 25 år lange leveransen av bestikk til SAS i 1993, som hadde vært over seksti prosent av produksjonen. Firmaet endret navn til Norstaal på 1990-tallet. Etter Henriksens død i 2004 overtok datteren Kari Bell og drev det til det ble solgt i 2007 til danske Stelton, som markedsfører bestikkene som som Stelton norstaal. Mayaserien ble lansert i 1961 og var kunstneren Tias Eckhoff sitt første industridesign. Det hadde i 1991 23 deler og var solgt i fire millioner enheter til over tjue land. Maya ble i 1995 er utstilt ved Design Museum i London. Senere også Una. Norsk Stålpress har ellers vært representert i museer og utstillinger ved Cooper-Hewitt Museum, New York; The Museum of Modern Art, New York; The Museum of Modern Art, Seattle Philadelphia Museum of Modern Art, Pennsylvania Deutches Klingenmuseum, Solingen Museum für Kunst & Gewerbe, Köln og Stuttgart Röhsska museet, Göteborg; Nationalmuseum, Stockholm; Kunstindustrimuseet i København; Kunstindustrimuséene i Oslo, Trondheim og Bergen; The Design Centre, Singapore; Design Museum, London; Stedelijk Museum, Amsterdam. Liste over statsledere i 1841. Eksterne lenker. 1841 Nanxiang. Nanxiang (kinesisk: 南翔) er et subdistrikt i bydistriktet Jiading i Shanghai. Her ligger Guyi yuan (古漪园), et stort hageparkanlegg i suzhou-stil fra Mingdynastiets tid. Et av Shanghais største templer, Yun Xiang Si (云翔禅寺), liggre sentralt i subdistriktet. Nanxiang er opphavsstedet til "Nanxiang Xiaolongbao", den type bakstsnacks (fylt deigbolle) som er blitt kjent som typisk shanghainesisk "xiaolongbao. Pat McCarran. Pat McCarran (født 8. august 1876 i Reno, Nevada, død 28. september 1954) var en amerikansk senator fra Nevada fra 1933 til 1954, og han var kjent for sin anti-kommunistisk holdning. McCarran studerte ved University of Nevada i Reno, men han måtte trekke seg fra studiene for å jobbe på familiens ranch da faren hans ble skadet. Han tok advokat-eksamen i 1905. I 1903 ble McCarran medlem av delstatens lovgivende forsamling, og etter å ha avsluttet sin juridiske embetseksamen ble han statsadvokat i 1907. Som medlem av det demokratiske partiet, prøvde McCarran uten hell å bli valgt til Senatet ved valgene i 1916 og 1926. I 1932 prøvde han for tredje gang, og sikret seg den demokratiske nominasjonen og slo den sittende republikanske kandidaten. Han ble dermed første senator fra Nedava som fikk et sete i det amerikanske senatet. Etter andre verdenskrig, etablerte McCarran seg som en av Senatets mest kjente anti-kommunister. McCarran forble i Senatet inntil sin død i Hawthorne, Nevada i september 1954. I 1960 satte delstaten Nevada opp en bronsestatue av McCarran. Han fikk McCarran internasjonale lufthavn i Nevada oppkalt etter seg. Marcia Muller. Marcia Muller (født 28. september 1944) er en amerikansk forfatter av romaner innenfor krimsjangrene mystikk og thrillere. Muller har skrevet en lang rekke romaner med den kvinnelige figuren Sharon McCone som privatdetektiv. Hennes bok "Vanishing Point" ble tildelt Shamus-prisen som beste detektivroman. Hun hadde blitt nominert for denne prisen fire ganger tidligere. I 2005 ble Müller tildelt en utmerkelse fra forfatterlauget Mystery Writers of America. Tidligere mottakere av utmerkelsen er blant annet Alfred Hitchcock (1973) og Agatha Christie (1955). Muller er gift med krimforfatteren Bill Pronzini som hun har samarbeidet med om flere romaner. I 1987 var Muller mottaker av prisen The Macavity Awards sammen med ektemannen Bill. I 1994 ble Muller tildelt en The Anthony Awards for romanen "Wolf in the Shadows". Antispinn. Antispinn (en: Traction Control System) er en elektronisk funksjon på biler som forhindrer at hjulene skal spinne når det ikke er friksjon mellom underlag og dekk, for dermed å sikre et bedre veigrep og fremkommelighet. Det finnes flere typer antispinn, og hensikten er å overføre kraften til det hjulet som har best grep, samt redusere på det/de som spinner. Ble først utviklet for Formel 1-biler, men er per 2011 vanlig på de fleste nye biler. Er normalt mulig å frakoble med egen bryter. Enkelte motorsykler har også begynt å komme med antispinn. Pusjkinskaja (St. Petersburgs metro). Pusjkinskaja (russisk:) er en undergrunnsstasjon på Kirovsko-Vyborgskaja-linjen i St. Petersburgs metro. Stasjonen åpnet 30. april 1956, et halvt år etter linjen åpnet. Arkitekter er Leonid Poljakov og Vasilij Petrov. Som mange av de andre stasjonene på linjen, er Pusjkinskaja en dyptliggende pylonstasjon. Stasjonen ligger 57 meter under bakken. Navnet Pusjkinskaja fikk stasjonen fordi den ligger rett ved Vitebskij jernbanestasjon, som knytter St. Petersburg sammen med byen Pusjkin, der Aleksandr Pusjkin levde fra 1811 til 1817. Pylonene i sentralhallen er kledd med hvit marmor, mens gulvet er kledd med rødlig Tokovskij-granitt fra Ukraina. I enden av hallen er en statue av Aleksandr Pusjkin, laget av Mikhail Anikusjin. 20. desember 2008 ble det åpnet en gangtunnel til stasjonen Zvenigorodskaja på Frunzensko-Primorskaja-linjen. Liste over Bolivias presidenter. Liste over Bolivias presidenter omfatter statsoverhodene i landet Bolivia i Sør-Amerika. Bolivia Linje 5 (St. Petersburgs metro). Linje 5 eller Frunzensko-Primorskaja-linjen (russisk:) er den nyeste linjen på St. Petersburgs metro, åpnet i 2008. Planleggingen av linjen startet på 1980-tallet, og byggingen startet i 1987, men Sovjetunionens fall førte til problemer med finansieringen. Strekningen sør for Sadovaja, og strekningen nord for Sadovaja ble i første omgang bygget ut som en forlengelse av linje 4. Først 20. desember 2008 ble linjen skilt ut som en egen linje. Cirrochroa. "Cirrochroa" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien Heliconiinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Disse tropiske sommerfuglene lever i Sørøst-Asia. Utseende. Ganske store, bredvingede sommerfugler. Vingenes ytterkant er bølgete. Oversidens grunnfarge er vanligvis brunoransje, men kan også være brun eller blå. Vingespissene er vanligvis mørkere, og ofte har de én eller flere tynne, brune siksak-linjer langs ytterkanten og en rekke av brune flekker på bakvingen. Undersiden av vingene er gjerne lyst brunlig ved roten, mørkere i den ytterste halvdelen. Levevis. Disse sommerfuglene lever helst i skogkanter opptil 1000 meter over havet. I alle fall en av artene har larver som lever på planteslekten "Hydnocarpus" (Achariaceae). Disse sommerfuglene er raske flygere, og forholdsvis sky. De kommer gjerne ned til bakken for å suge i seg fuktighet. Utbredelse. Slekten er utbredt fra India i vest til Ny-Guinea i øst. Bella Unión. Bella Unión er en by i det nordlige Uruguay, ved grensene mot Argentina og Brasil. Byen, som har om lag 13 187 innbyggere, er en viktig by i Artigas-departementet. Bella Unión ble grunnlagt i 1829 av José Fructuoso Rivera. Befolkning. Bella Unión har 13 187 innbyggere "(anslag fra 2004)" Byens ordfører ("alcalde") er William Cresseri. Liste over garder i Sør-Odal. Liste over garder i kommunen Sør-Odal i Hedmark. Kommunen består av de tre sogna Strøm, Ulleren og Oppstad. Kilder. Sør-Odal Terinos. "Terinos" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien Heliconiinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Disse tropiske sommerfuglene lever i Sørøst-Asia. Utseende. Ganske store, bredvingede sommerfugler. Vingenes ytterkant er bølgete, forvingens ytterkant vanligvis litt innsvinget. Bakvingens bakhjørne er gjerne trukket ut til en kort tann. Oversidens grunnfarge er vanligvis svartbrun, og kan ha et blåaktig, metallisk skinn. Vingespissene er ofte oransje. Undersiden er nokså ensfarget brun Levevis. Disse sommerfuglene lever gjerne i regnskog. Minst én av artene har larver på planteslekten "Antidesma" i vortemelkfamilien (Euphorbiaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, på øyene i Indonesia og i Ny-Guinea. Systematisk inndeling. "Terinos tethys" og "Terinos taxiles" Tomás Gomensoro (Uruguay). Tomás Gomensoro er en by i det nordlige Uruguay. Byen, som har om lag 2 818 innbyggere, er en viktig by i Artigas-departementet. Det ble oppkalt etter president Tomás Gomensoro (1872–1873). Befolkning. Tomás Gomensoro har 2 818 innbyggere "(beregning 2004)" Byens ordfører ("alcaldesa") er Alejandra Paz. Baltasar Brum (Uruguay). Baltasar Brum er en by i det nordlige Uruguay. Byen, som har om lag 2 472 innbyggere, er en viktig by i Artigas-departementet. Det ble oppkalt etter president Baltasar Brum (1919–1923). Befolkning. Baltasar Brum har 2 472 innbyggere "(beregning 2004)" Byens ordfører ("alcalde") er José Lachaise. Cupha. "Cupha" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien Heliconiinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Disse tropiske sommerfuglene lever i Sørøst-Asia. Utseende. Middelsstore til ganske store, bredvingede, brune eller oransje sommerfugler. Vingene er rundede. Vingene har gjerne et bredt, lyst tverrbånd og mørkere spiss i forvingen. Levevis. Disse sommerfuglene kan bruke planter fra flere ulike familier som larvenes fødeplanter: pilefamilien (Salicaceae, slektene "Flacourtia", "Scolopia", "Xylosma" og "Homalium"), Phyllanthaceae (slekten "Breynia") og Sapindaceae (slekten "Lepisanthus"). Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, fra Sri Lanka i vest til Japan i nordøst og øst til Australia i sørøst. Ismael Cortinas. Ismael Cortinas er en by i det sørlige Uruguay. Byen, som har om lag 1 069 innbyggere, er en viktig by i Flores-departementet. Den er oppkalt etter Ismael Cortinas (1884–1940), politiker og dramatiker. Befolkning. Ismael Cortinas har 1 069 innbyggere "(beregning 2004)" Byens ordfører ("alcaldesa") er Lucy Etchandy. Phalanta. "Phalanta" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien Heliconiinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Disse tropiske sommerfuglene lever i Afrika. Utseende. Middelsstore, oransje og svarte sommerfugler. De ligner mye på perlemorvinger (Argynnini) men hører neppe til i denne gruppen. Undersiden er lysbrun med svarte og hvite tverrlinjer, av og til med innslag av blått. Levevis. Larvene lever for det meste på planter i pilefamilien (Salicaceae). Disse sommerfuglene finnes helst i åpne områder, som savanne og lysninger i skogen. Utbredelse. Slekten er utbredt i tropisk Afrika, inkludert Madagaskar. Et unntak er arten "Phalanta alcippe" som lever i Sørøst-Asia,mens "Phalanta phalantha" er meget vidt utbredt i begge områder. Rudolf Augstein. Rudolf Augstein under en tale på FDP-kongressen i 1980Rudolf Karl Augstein (født 5. november 1923 i Hannover; død 7. november 2002 i Hamburg) var en tysk journalist, forlegger, forfatter og grunnlegger av nyhetsmagasinet Der Spiegel. Augstein skrev også under pseudonymene "Moritz Pfeil" og "Jens Daniel". Ciudad del Plata. Ciudad del Plata er en by i det sørlige Uruguay. Byen, som har om lag 35 588 innbyggere, er en viktig by i San José-departementet. Det ligger i nærheten av Río de la Plata. Ciudad del Plata ble grunnlagt i 25. oktober 2006. Den nabolag ("barrios") er Delta del Tigre, Sofima, Villa Rives, San Fernando, Parque Postel, Autódromo Nacional, San Fernando Chico, Parque del Plata, Monte Grande, Safici, Las Violetas, Penino, Santa Mónica, Santa María, Santa Victoria, San Luis, Playa Pascual og Villa Olímpica. Befolkning. Ciudad del Plata har 35 588 innbyggere "(beregning 2009)" Vindula. "Vindula" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien Heliconiinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Disse tropiske sommerfuglene lever i Sørøst-Asia. Utseende. Store, bredvingede sommerfugler med en kort stjert på bakvingen. Framvingens ytterkant er litt innsvinget. Oversiden er oransje eller brun, gjerne med noen små øyeflekker. Det er markert forskjell mellom kjønnene, hannene er oransje og hunnene mer brune. Levevis. Larvene lever på slektene "Adenia" og "Passiflora" i pasjonsblomstfamilien. Disse sommerfuglene holder gjerne til i regnskog. Utbredelse. Slekten er utbredt fra India i vest til Australia i øst. Algia. "Algia" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien Heliconiinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Disse tropiske sommerfuglene lever i Sørøst-Asia. Utseende. Middelsstore, brune, forholdsvis smalvingede sommerfugler. Vingene har lyse tverrbånd på oversiden. Utbredelse. Slekten er utbredt fra Burma i vest til Ny-Guinea i øst. Terry Moore. Helen Luella Koford bedre kjent som Terry Moore (født 7. januar 1929 i Glendale, California er en amerikansk skuespiller og forfatter. Hun debuterte på filmlerretet som 11-åring og har fortsatt karrieren til den dag i dag. Terry Moore er en anerkjent skuespiller og ble blant annet nominert til Oscar (Academy Awards) for filmen "Come Back Little Sheba" hvor hun spilte i mot Burt Lancaster og Shirley Booth. I 1949 gjorde hun filmen hun kanskje er mest kjent for, nemlig RKO Radio Pictures "Mighty Joe Young"- hvor hun spilte hovedrollen. Filmen var produsert av samme team som sto bak King Kong, og ble en stor suksess verden over. Hun har hatt ledende roller i over 77 spillefilmer, og gjorde også en rekke, større gjesteroller på TV- show gjennom 60 og 70- tallet. Moore har jobbet med samtlige av stjerneskuespillerne fra Hollywoods storhetstid. Blant dem er Burt Lancaster, Marilyn Monroe, Jane Russell, Elizabeth Taylor,John Wayne, Cary Grant, Tyrone Power, Glenn Ford, Mickey Rooney, Robert Wagner m.fl. Moore bodde over lengre tid med multimilliardæren Howard Hughes i Las Vegas, og etter hans død kunne hun fortelle at de hadde vært hemmelig gift. De giftet seg angivelig i 1949 på den Meksikanske Riviera. Det ble aldri presentert offentlige bevis for at dette var tilfellet, men det meste tyder på at det stemmer. Etter Hughes død ble det nemlig utbetalt en større pengesum til Terry Moore. Felles venn av begge, skuespiller Jane Russell, har i flere intervjuer bekreftet at hun var klar over giftemålet. I 2002 og 2003 vare Terry Moore en stor del av researchen til Leonardo DiCaprio på Howard Hughes i forbindelse med filmen The Aviator, hvor DiCaprio spilte rollen som nettopp Howard Hughes. DiCaprio har fortalt i intervjuer at han først ringte Jane Russell (som ble oppdaget av Hughes). Russell henviste så videre til Terry Moore da hun mente at ingen kjente Hughes så godt som henne. Det førte til et langt samarbeid under oppkjøringen til filmen hvor DiCaprio endte opp med en Oscarnominasjon for rollen. I en alder av 55 år ble hun spurt av Hugh Hefner om hun kunne tenkt seg å stille opp som hovedoppslag på Playboy. Etter mye frem og tilbake stilte hun til slutt opp, og ble fotografert av kjendisfotograf Ken Marcus. Terry Moore er noen av de eldste kvinnene som har vært på forsiden av herremagasinet Playboy. I intervjuet var hovedfokuset forholdet mellom henne og multimilliardæren Howard Hughes. 1. Februar i 1994 ble hun satt pris på av Hollywood Chamber of Commerce med sin egen stjerne på Hollywood Walk of Fame på Hollywood Boulevard. Kvingla. Kvingla eller Kvingra er ei øy eller halvøy i Nærøy kommune i Nord-Trøndelag. Arealet er 57.3 km². Innbyggertallet er ca. 400 (2001). Kvingla er omgitt av fjorden Sørsalten i sør, nordre del av Nærøysundet i nordvest og fjorden Nordsalten i nordøst. Opprinnelig var Kvingla landfast i sørøst, men her er oppmudret et sund, Remmastraumen, slik at halvøya framstår som ei øy. Her er myrlendte daler mellom sparsomt berglendte åser opp til 376 moh. (Skiftningspynten). Det er bosetning langs strendene. Lachnoptera. "Lachnoptera" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien Heliconiinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Disse tropiske sommerfuglene lever i Afrika. Utseende. Middelsstore, oransje eller brunlige sommerfugler. Forvingens ytterkant er litt innsvinget. Dte er markert forskjell på kjønnene, hannene er for det meste oransje mens hunnene er brune med lyse (gjerne rosa) tverrbånd. Levevis. Larvene lever på planter i slekten "Rawsonia" (Achariaceae) og "Vismia" (Hypericaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt i tropiske Afrika. Leka (øy). Leka er ei øy i Leka kommune, Nord-Trøndelag. Leka (57 km2) er den største øya i Leka kommune, som kun ligger på øyer. Øst for øya Leka ligger Austra, hvor den vestlige del, Gutvik (38 km2), tilhører kommunen. Rundt øya Leka ligger en mengde småøyer og skjær, 12 km mot nord ligger Hortaøyene og 30 km mot nordvest ligger Sklinnaøyene med stor bestand av lundefugl og skarv. Hemimysis lamornae. "Hemimysis lamornae" er et rekelignende krepsdyr. Den er lysrød til oransje og kan bli opptil 13 mm lang. Arten forekommer på hardbunn fra overflaten ned til ca. 100 m dyp. Den er meget lyssky og skjuler seg i hulrom når det ikke er helt mørkt. "Hemimysis lamornae" har en vid utbredelse og finnes ved Island, i Nordsjøen og vestre deler av Østersjøen og videre sørover langs Vest-Europas kyst. I Norge finnes arten nordover til Vesterålen. Den er representert ved egne underarter i Middelhavet ("H. l. mediterranea") og Svartehavet ("H. l. pontica"). Georg Backer Berg. Georg Backer Berg (født 21. september 1900 i Stavanger, død 29. mars 1980) var norsk kunstmaler. Berg var først elev ved Bjarne Hansens malerskole i Stavanger, omkring 1920. Deretter studerte han i 1925 under André Lhote i Paris. Han var hovedsakelig landskaps- og portrettmaler, ofte med motiv fra hjembyen Stavanger. Fra landstedet på Kalvøy rett utenfor byen hentet han også flere motiv. En tid delte han atelier med malerkollegaen Thoralf Gjesdal, først ved Sandvigens skole, deretter i Bjergsted. Berg var i fra 1930 fast kunstkritiker i Stavanger Aftenblad, etter Bjarne Hansen. I 1962 fikk Berg Stavanger Aftenblads kulturpris. Bilder av Backer Berg er innkjøpt til Haugesund Billedgalleri og Sandnes Kunstforening. Annuario Pontificio. Annuario Pontificio er Den hellige stols årbok som inneholder opplysninger og aktuell statistikk for Den katolske kirke i verden. Libertad (Uruguay). Libertad er en by i det sørlige Uruguay. Byen, som har om lag 9 196 innbyggere, er en viktig by i San José-departementet. Libertad (spansk: "frihet") ble grunnlagt i 1872 av Carlos Clauzolles. De første innbyggerne var fransk og tysk. Befolkning. Libertad har 9 196 innbyggere "(beregning 2004)" Byens ordfører ("alcalde") er Sergio Valverde. Playmaker. En playmaker er en som holder spillet gående, sentrer ballen til alle, en som ønsker mye ballkontakt i fotballen. Grisvågøya. Grisvågøya er ei øy i Aure kommune i Møre og Romsdal. Øya har et areal på 13,9 km² og om lag 70 innbyggere. Øya ligger nord for Ertvågsøya og vest for Skardsøya. Øya har broforbindelse til Skardsøya. I nord ligger Trondheimsleia og i sør Gjerdevika. Vagrans. "Vagrans" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien Heliconiinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Disse tropiske sommerfuglene lever i Sørøst-Asia. Utseende. Middelsstore (vingespenn 60-70 millimeter), brune sommerfugler. Vingene er gjerne oransjebrune med mørkere ytterkant. Bakvingen har en kort, butt, skrått utoverrettet stjert. Levevis. Det latinske slektsnavnet betyr "vandrer" og viser til at disse sommerfuglene kan foreta lange vandringer. Larvene lever på planteslektene "Flacourtia", "Homalium" og "Xylosma" i pilefamilien. Utbredelse. Slekten er utbredt fra India i vest til Australia og omkringliggende øyer i øst. Systematisk inndeling. Den vestlige "Vagrans sinha" og den østlige "V. egista" blir ofte slått sammen til én art, som da skal hete "Vagrans egista". MS «Njord». MS «Njord» er bygg nummer 532 ved Oma Båtbyggeri. Bygget ble levert kraftig forsinket i mai. Begynte å traffikere strekninga Bergen-Flåm i slutten av mai 2012. Båten har plass til 290 passasjerer. Ecilda Paullier. Ecilda Paullier er en by i det sørlige Uruguay. Byen, som har om lag 2 351 innbyggere, er en viktig by i San José-departementet. Ecilda Paullier ble grunnlagt i 1883. Befolkning. Ecilda Paullier har 2 351 innbyggere "(beregning 2004)" Algiachroa woodfordi. "Algiachroa woodfordi" er en sommerfugl som tilhører gruppen Vagrantini i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En ganske stor, brun sommerfugl. Forvingen har et bredt, hvitt skråbånd, bakvingen en rekke av ovale, svarte flekker kantet med oransje. Utbredelse. Arten finnes bare på Salomonøyene. Paso de los Toros. Paso de los Toros er en by i det sentrale Uruguay. Byen, som har om lag 13 459 innbyggere, er en viktig by i Tacuarembó-departementet. Paso de los Toros ble grunnlagt i 1903 av Ricardo Areco. Befolkning. Paso de los Toros har 13 459 innbyggere "(beregning 2004)" Byens ordfører ("alcalde") er Juan José López Sánchez. Smerina manoro. "Smerina manoro" er en sommerfugl som tilhører gruppen Vagrantini i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En middelsstor, oransje sommerfugl med litt smale vinger. Vingenes ytterkant er brun. Utbredelse. Arten finnes bare på Madagaskar. Howards (album). Howards er et album fra 1976 utgitt av det norske poporkesteret med samme navn. Kladow. Kladow [ˈklaːdoː] er en ortsteil i Berlins bydel Spandau. Navnet er avledet av det slaviske ordet "kloda" for trestamme. Geografi. Kladow grenser i nord til Gatow, i øst og sørøst til Havel og i vest og sørvest til delstaten Brandenburg, med nabolandsbyene Sacrow og Gross Glienicke. Med ca 11 500 innbyggere tilhører Kladow de deler av Berlin som har beholdt sin landlige karakter. Nær landsbyens sentrum ligger strandpromenaden med den ubebodde øya Imchen utenfor. Historie. I Kladow er det gjort arkeologiske funn fra 800-tallet til 1 100-tallet og dessuten metallarbeider fra tidlig middelalder. I skriftlige kilder fra 1267 nevnes stedet som "Clodow". Fra midten av 1 300-tallet var stedet eid av Benediktinerklosteret "St. Marien zu Spandau". Etter reformasjonen ble klosteret oppløst i 1558 og landsbyen overdratt til kurfyrsten. Under tredveårskrigen ble dette stedet som flere landsbyer i området, sterkt skadet og seks gårder ble forlatt. Private grunneiere overtok området fra 1660 og i 1685 overtok alkymisten Johannes Kuckel lensgården for å finansiere sine prosjekter. På 1700-tallet ble det på kongelig ordre plantet morbærtrær for å gå igang med silkeproduksjon. I 1744 ble herregården ("Vorverk") Neu-Kladow anlagt og på denne oppført et stort våningshus i 1800. En stor brann ødela store deler av landsbyen i 1808. Kirken ble gjenreist i 1818og er bevart i denne skikkelsen til idag. Bybefolkningen flyttet ut til stedet på 1800-tallet og en entreprenør fra Berlin kjøpte gården Neu-Kladow. En rekke villaer ble bygget langs Havel. I 1920 ble Kladow som del av Spandau også innlemmet i Stor-Berlin. Militærflyplassen Kladow ble bygget i årene 1934-1935. Denne ble etter den andre verdenskrigen innlemmet i Gatow, men fra 2003 for en stor del igjen innlemmet i Kladow. Lufthavnen var ved siden av Tempelhof lufthavn og Tegel lufthavn en av de tre lufthavner i Berlin som gjorde det mulig å opprettholde luftbroen under Berlinblokaden. Severdigheter. Kladow fremstår idag som en landsby i storbyen. Luftwaffemuseet med fly fra både Luftwaffe og NVA finnes på Gatow lufthavn. Samferdsel. Kladow kan nås med buss tilhørende Berliner Verkehrsbetriebe. BVB trafikkerer også strekningen Kladow – Wannsee med båt (Fährlinie F10). Devoldnuten. Devoldnuten er en nunatak mellom Kjelbotnnuten og Pukkelen ved Byrdbreen i Sør-Rondane Dronning Maud Land. Tidlige målinger angir høyden til 3 280 moh., men Jøkulkyrkja (3 148 moh.) regnes som det høyeste fjellet i Dronning Maud Land. Fjellet ble fotografert fra fly under Operasjon Highjump i 1946–47 og er oppkalt etter Hallvard Devold, som sammen med Hjalmar Riiser-Larsen og Olav Kjelbotn førsøkte en utforskningsekspedisjon av Prinsesse Ragnhild Kyst med hundesleder i 1933. Kart over området, basert på de amerikanske flyfotografiene, ble utarbeidet av norske kartografer i 1957. Gümüşhane (provins). Gümüşhane er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 6 575 km². I 2007 hadde Gümüşhane 130 825 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Gümüşhane. Provinsen ligger nordøst i Tyrkia og grenser til provinsene Trabzon i nor, Bayburt i øst, Erzincan i sør og til Giresun i vest. Arne Rudvin. Arne Rudvin (født 26. november 1929 i Oslo, død 29. desember 2011 i Hemsedal) var en norsk misjonær og biskop i Pakistan. Han tok artium i 1948 og studerte deretter ved Menighetsfakultetet, hvor han ble cand.theol. i 1954. Året etter tok han praktikum, deretter fortsatte han studier og tok magistergrad i semittiske språk (arabisk og nypersisk) i 1957 på Universitetet i Oslo før han dro på studieopphold i England i 1958. Samme år ble han ordinert til prest og i 1959 reiste han til Pakistan, hvor han var utsending for Den norske muhammedanermisjon, senere Norsk Muslimmisjon, til Dera Ismail Khan og Mardan. I 1965 ble han valgt til biskop i Pakistan Lutheran Church som i 1970 ble en del av Church of Pakistan, en unionskirke med anglikanere, metodister, lutheranere og baptister. Han fortsatte da som biskop i denne kirken med sete i Karachi. Sivas (provins). Sivas er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 28 488 km². I 2007 hadde Sivas 638 464 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Sivas. Provinsen ligger i de sentrale delene av Tyrkia og grenser til provinsene Ordu i nord, Giresun i nordøst, Erzincan i øst, Malatya og Kahramanmaraş i sør, Kayseri, Yozgat i vest og Tokat. Giresun (provins). Giresun er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 6 934 km². I 2007 hadde Giresun 523 819 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Giresun. Provinsen ligger nordøst i Tyrkia og grenser til provinsene Trabzon og Gümüşhane i øst, Sivas i sør, Erzincan i sørvest og til Ordu i vest og i nord har den kystlinje mot Svartehavet. Ordu (provins). Ordu er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 5 963 km². I 2009 hadde Ordu 723 507 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Ordu. Provinsen ligger nord i de sentrale delene av Tyrkia og grenser til provinsene, Giresun i øst, Sivas i sør, Tokat i sørvest og til Samsun i vest og i nord har den kystlinje mot Svartehavet. Samsun (provins). Samsun er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 9 474 km². I 2007 hadde Samsun 1 228 959 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Samsun. Provinsen ligger nord i de sentrale delene av Tyrkia og grenser til provinsene, Ordu i øst, Amasya og Tokat i sør, Çorum i sørvest og til Sinop i vest og i nord har den kystlinje mot Svartehavet. Drogon de Metz. Drogo (17. juni 801 – 8. desember 855), også kjent som Dreux eller Drogon, var en uekte sønn til den frankiske kongen Karl den store. Hans mor var Regina, en såkalt «sidekone». Drogo var et av få barn som levde lenger enn sin far. Han ble prest i 818, abbed i Luxeuil i 820, biskop i Metz i 823 og erkebiskop i 834. Drogo døde ved et uhell og er begravet i Sankt Arnulfs kirke i Metz. Drogo var en stor kunstelsker. Han fikk katedralen i Metz utsmykket med kunstverk som er blant det ypperste av karolingsk kunst, bl.a. tre håndskriftsmanuskript, hvorav det yngste og kanskje peneste er Drogon-sakramentet. Dera Ismail Khan. Dera Ismail Khan er en by i Khyber Pakhtunkhwa, tidligere «Den nordvestlige grenseprovinsen» i Pakistan. Byen er administrasjonssentrum for distriktet med samme navn, Dera Ismail Khan (distrikt). Byen ligger på vestbredden av elva Indus, men etter en flom i 1823 som tok med seg hele den gamle byen, ble den nye byen bygget opp 6 km fra elva. Ved folketellingen i 1981 bodde det 64.358 personer i D.I.Kahn, som man gjerne kaller byen. I 1999 var tallet redusert til 31.737. Årsaken til befolkningsnedgangen har vært kamper mellom shia og sunni-ekstremister som har medført at mange uskyldige har blitt drept og at familiene siden har forlatt byen. Saraiki er hovedspråket i byen, men pashto snakkes av flyktninger fra Afghanistan som har bosatt seg i byen. Alle forstår også urdu, som er hovedspråk i Pakistan. Mange forstår også engelsk. Sinop (provins). Sinop er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 5 858 km². I 2008 hadde Sinop 200 712 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Sinop. Provinsen ligger nord i de sentrale delene av Tyrkia og grenser til provinsene Samsun i øst, Çorum i sør og til Kastamonu i vest og i nord har den kystlinje mot Svartehavet. Romy Schneider. Romy Schneider 1971Romy Schneider, (født 23. september 1938 i Wien; død 29. mai 1982 i Paris) var en østerriksk-født skuespiller som også hadde fransk statsborgerskap. Hun ble populær i Tyskland i Sissi-filmene i 1950-årene og deretter internasjonalt kjent i " The Trial" (Prosessen, 1963) og " What's New, Pussycat? " (Hva nytt, pusekatt?, 1965). Hun medvirket også i filmer som "Les Choses de la Vie" (De små ting i livet, 1969) og "Les Innocents aux Mains Sales" (Fordømte uskyldige, 1975). Kastamonu (provins). Kastamonu er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 13 473 km². I 2007 hadde Kastamonu 360 366 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Kastamonu. Provinsen ligger nord i de sentrale delene av Tyrkia og grenser til provinsene Sinop i øst, Çorum i sørøst, Karabük, Bartın og Çankırı og i nord har den kystlinje mot Svartehavet. Çorum (provins). Çorum er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 12 820 km². I 2010 hadde Çorum 535 405 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Çorum. Provinsen ligger nord i de sentrale delene av Tyrkia og grenser til provinsene Sinop i nord, Kırıkkale i sørvest, Yozgat, Amasya, Samsun i sørøst, Kastamonu i nordvest og Çankırı. Ansina. Ansina er en by i departementet Tacuarembó i det nordlige Uruguay. Byen har om lag 2 790 innbyggere. Befolkning. Ansina har 2 790 innbyggere "(beregning 2004)" San Gregorio de Polanco. San Gregorio de Polanco er en by ("villa") i det sentrale Uruguay. Byen, som har om lag 3 673 innbyggere, er en viktig by i Tacuarembó-departementet. San Gregorio de Polanco ble grunnlagt i 16. november 1853 av José Gregorio Suárez. Befolkning. San Gregorio de Polanco har 3 673 innbyggere "(beregning 2004)" Byens ordfører ("alcalde") er Sergio Texeira. Blue Labour. Blue Labour er en ny og voksende idéstrømning i det britiske arbeiderpartiet, Labour Party. Representanter for Blue Labour anser at det sosialdemokratiske partiet må finne en ny vei for å vinne tillbake velgere fra arbeiderklassen. Det tas til orde for en mer konservativ politikk på områder som innvandring og kriminalitet, og et klart standpunkt mot nyliberale økonomiske ideer til fordel for laug-sosialisme og korporativisme. Man anser også at den tradisjonelle velferdsstaten er for byråkratisk og at mer fokus bør rettes mot lokale demokratiske institusjoner. Blant de mest velkjente representantene for Blue Labour er Maurice Glasman, akademiker og parlamentsmedlem for Labour; James Purnell, minister i Tony Blairs og Gordon Browns regjeringer; Jon Cruddas, parlamentsmedlem for Labour; Marc Stears, politisk filosof ved University of Oxford; Jonathan Rutherford, professor i kulturvitenskap ved Middlesex University; og Chuka Umunna, parlamentsmedlem for Labour. Elektra (Sofokles). a>, fra "Stories from the Greek Tragedians" (1897) av Alfred Church "Elektra" (Ἠλέκτρα) er et skuespill fra ca 410 f.Kr., skrevet av den greske dramatikeren Sofokles, en av de tre store tragedieforfatterne i den greske antikkens litteratur. Historien er lagt til byen Argos noen år etter Trojanerkrigen og er en av flere versjoner av myten om Elektra og broren Orestes, og deres hevn over moren Klytaimnestra og stefaren Aigisthos for drapet på Agamemnon. Før handlingen begynner har først Agamemnon bedratt sin hustru, deretter har Klytaimnestra bedratt og drept ektemannen. Elektra redder Orestes unna morens drapslyst, men lever selv sammen med moren og stefaren. Handlingen begynner med at den nå voksne Orestes vender hjem, og at søsknene fullbyrder hevnen. Aiskylos (i "Orestien") og Evripides har også skrevet om Elektra, men behandlet emnet annerledes. Mens Sofokles nærmest opphøyer søskenparets hevn over moren, framstiller Evripides søskenparet nærmest som psykisk ustabile personer. Stykket er oversatt til norsk av Matias Skard (1927, nynorsk) og Peder Østbye (1959, riksmål). Det blir jevnlig spilt på norske scener, sist på Centralteatret 2008 med Pia Tjelta i tittelrollen. Vichadero. Vichadero er en by i det nordøstlige Uruguay. Byen, som har om lag 4 074 innbyggere, er en viktig by i Rivera-departementet. Befolkning. Vichadero har 4 074 innbyggere "(beregning 2004)" Byens ordfører ("alcalde") er Carlos Ney Romero (2012). Tranqueras. Tranqueras er en by i det nordlige Uruguay. Byen, som har om lag 7 284 innbyggere, er en viktig by i Rivera-departementet. Befolkning. Tranqueras har 7 284 innbyggere "(beregning 2004)" Byens ordfører ("alcalde") er Milton Gómez. Mandubí. Mandubí er en by i det nordlige Uruguay. Byen, som har om lag 5 157 innbyggere, er en viktig by i Rivera-departementet. Befolkning. Mandubí har 5 157 innbyggere "(anslag fra 2004)" Río Branco (Uruguay). Río Branco er en by i det østlige Uruguay. Byen, som har om lag 13 456 innbyggere, er en viktig by i Cerro Largo-departementet. Río Branco (portugisisk for «den hvite elva») ble grunnlagt i 1792 av Joaquín Gundín. Befolkning. Río Branco har 13 456 innbyggere "(beregning 2004)" Byens ordfører ("alcalde") er Roberto Pereira. Lilyhammer. "Lilyhammer" er en norsk TV-serie produsert av Rubicon TV for NRK med Steven Van Zandt i hovedrollen. Serien er skrevet av Anne Bjørnstad, Eilif Skodvin og Steven Van Zandt. Handling. Frank Tagliano (Steven Van Zandt) er et tidligere medlem av New York-mafiaen. Etter at han vitner mot sin tidligere sjef, blir Tagliano forflyttet til Lillehammer i Norge gjennom FBIs vitnebeskyttelsesprogram. Frank Tagliano ble fascinert av Lillehammer da han så TV-bilder av Vinter-OL 1994, og velger derfor å starte sitt nye liv der under navnet Giovanni Henriksen. Overgangen fra å være et fryktet og respektert mafiamedlem i New York til å bli en arbeidsløs innvandrer i Norge er ikke enkel. Frank tyr til sine gamle metoder av utpressing og bestikkelser for å komme seg opp i det norske bygdesamfunnet. Produksjon. Serien er produsert av Rubicon TV i samarbeid med SevenOne International og Netflix. Serien ble i hovedsak filmet på Lillehammer, men enkelte scener er også filmet andre steder, deriblant Ski Storsenter og Tårnåsen. Kontrovers omkring premiere og produktplassering. Serien hadde planlagt premiere på NRK den 1. januar 2012, men dette ble stanset av NRK, etter at kanalen var gjort oppmerksom på beskyldninger om produktplassering i serien. I henhold til norsk lov er produktplassering forbudt på norsk TV, og serien ble midlertidig utsatt på norsk TV. Serien ble vist på Netflix i USA som planlagt, med publisering av alle episodene i første sesong den 6. februar 2012. Etter en gjennomgang besluttet NRK likevel å sende serien våren 2012, med fortløpende redigering. Mottakelse. Serien fikk blandet mottakelse av kritikerne, men første episode hadde rekordseertall med hele 998 000. Dette var ifølge NRK tidenes høyeste seertall på en dramapremiere på norsk TV etter at tv-målingene startet på 90-tallet. Statsminister Jens Stoltenberg og den internasjonale superstjernen Bruce Springsteen hørte med til dem som uttrykte begeistring for serien. Den andre episoden i serien ble sett av 1 024 000 seere, noe som utgjorde en markedsandel på 57%. Salg av serien til andre land. Netflix har serien som en del av sine streamingtjenester i USA, Canada og de latinamerikanske landene. Det er i tillegg inngått avtale med BBC som vil sende serien i Storbritannia, og det er også planlagt at serien skal sendes i Sverige, Finland, Danmark og Island. Dessuten forhandles det nå (01.03.2012) med Frankrike og Tyskland om potensiell sending der. Otto von Munthe af Morgenstierne. Bredo Otto Anton von Munthe af Morgenstierne (født 6. mars 1871 i København, død 20. mai 1945 i København) var en dansk adelshistoriker, arkitekturhistoriker, personalhistoriker og fideikommissbesitter. Hans foreldre var premierløytnant, senere kaptein av flåten, kammerjunker Otto Ludvig Michael von Munthe af Morgenstierne (1831–1899) og baronesse Anna Helene Mariane Løvenskiold (1839–1921). Han ble student fra Metropolitanskolen 1890 og cand. jur. 1898. Han var deretter ansatt i Københavns Magistrats 3. avdeling fra 1899, og ved opprettelsen av Kongeriget Danmarks Hypotekbank 1906 ble han ansatt som assistent, året etter utnevnt til fullmektig og 1909 til ekspedisjonssekretær; 1936 tok han avskjed. Han ble kammerjunker 1901 og ridder av Dannebrog 1931. Ved morens død i 1921 tiltrådte han besittelsen av Det Munthe-Morgenstierne-Løvenskiold'ske Fideikommis. Han var dessuten formann for Urne-Legatet fra 1919, medlem av representantskapet for Den ophævede civile og adskillige Stænders Enkekasse fra 1926 og kommissær for samme fra 1931. Munthe af Morgenstierne skrev hovedsakelig om adels- og arkitekturhistoriske emner. Han skrev bl.a. bøker om Nicolai Eigtved (1924) og Odd Fellow Palæet i København (1926). Han skrev også en stamtavle for familien de Cicignon og en biografisk omtale av generalmajor Johan Caspar de Cicignon i "Personalhistorisk Tidsskrift" i 1921). Han utgav også en oversikt over Woldemar Løvendal og Ulrik Frederik Gyldenløves descendens (1923), og en bok om feltmarskalk Michael Numsen i 1938. Hans hovedbidrag i genealogien var undersøkelen av den norske adels stilling i forhold til dansk adel (i "Personalhistorisk Tidsskrift", bd. 9, I, 1929), hvor han imøtegikk norske personalhistorikeres angrep på "Danmarks Adels Aarbog" og betonte den norske adels erkjennelse av fellesskapet mellom de to landene. Han var gift første gang (1910–1916) med Ella Caroline Hinrichsen, datter av entreprenør Hans Christian Frederik (Fritz) Hinrichsen. Han var deretter gift i andre ekteskap fra 1917 til sin død med Martha Marie Paus (f. 1876 i Christiania), datter av grosserer, fabrikkeier og direktør i Den norske Creditbank Ole Paus (1846–1931) og Birgitte Halvordine Schou (1848–1923, niese til Christian Julius Schou). Det finnes et maleri av ham av grev Preben Knuth fra 1937 og en miniatyr av Svend Rønne fra 1920. Terje Strøm-Olsen. Terje Strøm-Olsen (1952 - 4.8.2009) var i 25 år impresario og konsertarrangør innen klassisk musikk, opera og underholdningsmusikk i Oslo. Han var født i Kristiansand, utdannet musikk- og kunsthistoriker ved universitetet i Oslo og ble forfatter. Han var gift med Margaret Sybil Richardson. Strøm-Olsen har vært fagredaktør i Morgenbladet og bidro fast med artikler til Den Norske Opera og Klassisk Musikkmagasin. I 2005 mottok han Agder vitenskapsakademi sin populærvitenskapelige pris for sitt kunsthistoriske arbeid rundt Johan Martin Nielssen Schou. Schou er en dansk-norsk slekt som er kjent for sin industrivirksomhet i Norge. Christian Julius Schou var eier av Schous Bryggeri, som var i familiens eie fra 1821 til 1898 og som eksisterte til det ble fusjonert med Frydenlunds bryggeri i 1981. Sønnen Halvor Schou ble en foregangsmann i norsk industri og etablerte Hjula Væverier, som ble Norges største industrivirksomhet. Halvor Schou overtok også Schous Bryggeri med rundt tusen ansatte i 1874. Halvor kjøpte Sinsen gård i 1855 og i 1860-årene også Løkenes gård i Asker, hvor han fikk bygget sommervillaen Esviken, tegnet av Wilhelm von Hanno. Halvors datter Birgitte Halvordine Schou var gift med industrimannen Einar Westye Egeberg, og deres datter Hermine (1881–1974) var gift med hoffsjef Peder Anker Wedel-Jarlsberg. Slektsvåpen. Slektens våpenskjold er kjent fra første del av 1800-tallet og kan heraldisk beskrives (blasoneres) slik: I sølv skjold tre grønne løvtrær. På hjelmen er hjelmtegnet en harniskkledt arm med et sverd. Også ført med andre figurer utenfor skjoldet. Fraile Muerto. Fraile Muerto er en by i det østlige Uruguay. Byen, som har om lag 3 229 innbyggere, er en viktig by i Cerro Largo-departementet. Fraile Muerto (spansk for «døde munk») ble grunnlagt i 1753. Befolkning. Fraile Muerto har 3 229 innbyggere "(anslag fra 2004)" Byens ordfører ("alcaldesa") er Graciela Echenique. Isidoro Noblía. Isidoro Noblía er en by i det østlige Uruguay. Byen, som har om lag 2 462 innbyggere, er en viktig by i Cerro Largo-departementet. Befolkning. Isidoro Noblía har 2 462 innbyggere "(anslag fra 2004)" Selfors barneskole. Selfors barneskole er en barneskole med adressen Sportsalléen 3, i boligområdet Selfors 4 km øst for sentrum av Mo i Rana i Rana kommune. Skolen ble opprettet i 1956. Rektor ved Selfors barneskole er Synnøve Flynn Jensen. Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne den eldre. Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne (født 27. september 1774, død 3. juni 1835) var en norsk jurist og politiker, og den første høyesterettsadvokat og regjeringsadvokat i Norge. Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne var assessor ved hoff- og stadsretten i København fra 1800 og advokat ved Danmarks Høyesterett fra 1802. Etter å ha blitt fradømt sine embeter i Danmark kom han til Norge, hvor han ble prokurator ved over- og underrettene i 1810 og fikk oppreisning for fradømmelsen av embetene i Danmark. I 1814 ble han Norges første høyesterettsadvokat (advokat ved Høyesterett). Han var Norges første regjeringsadvokat fra 1816 til 1820. Han var sorenskriver i Bamble fra 1820 til 1829 og medlem av kriminallovkommisjonen. I 1823 ble innvalgt som suppleant til Stortinget for perioden fra 1824 til 1826, men da det ble aktuelt å møte, ble han avvist av Stortinget fordi han fikk kongelig pensjon. Slekt. Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne den eldre var født i Danmark som sønn av krigs- og landkommissær, deputert i Generalitetskollegiet, konferensråd Otto Christopher von Munthe af Morgenstierne og Christine Bodilla Birgitte de Flindt. Hans farfar, Bredo von Munthe af Morgenstierne, hadde blitt adlet i 1755. Bredo Morgenstierne har blitt kjent som stamfar for en lang rekke politikere, jurister, akademikere og kunstnere. Han var svigerfar til høyesterettsassessor Claus Winter Hjelm, høyesterettsjustitiarius Peder Carl Lasson og statsminister Frederik Stang. Han var farfar til universitetsrektor Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne, oldefar til arkitekt Christian Morgenstierne, jurist Otto von Munthe af Morgenstierne, diplomat Wilhelm von Munthe af Morgenstierne, språkforsker Georg Valentin von Munthe af Morgenstierne, Oda Krohg og Bokken Lasson, og tipp-tipp-oldefar til visesanger Ole Paus. Sarandí del Yí. Sarandí del Yí er en by i det sentrale Uruguay. Byen, som har om lag 7 289 innbyggere, er en viktig by i Durazno-departementet. Befolkning. Sarandí del Yí har 7 289 innbyggere "(anslag fra 2004)" Byens ordfører ("alcalde") er Mario César Pereyra (2012). Villa del Carmen. Villa del Carmen er en by i det sentrale Uruguay. Byen, som har om lag 2 275 innbyggere, er en viktig by i Durazno-departementet. Befolkning. Villa del Carmen har 2 275 innbyggere "(anslag fra 2004)" Byens ordfører ("alcalde") er Nuber Omar Medina (2012). Vergara (Uruguay). Vergara er en by i det østlige Uruguay. Byen, som har om lag 3 985 innbyggere, er en viktig by i Treinta y Tres-departementet. Befolkning. Vergara har 3 985 innbyggere "(anslag fra 2004)" Byens ordfører ("alcaldesa") er María del Carmen Muñíz Cuello. Santa Clara de Olimar. Santa Clara de Olimar er en by i det østlige Uruguay. Byen, som har om lag 2 305 innbyggere, er en viktig by i Treinta y Tres-departementet. Befolkning. Santa Clara de Olimar har 2 305 innbyggere "(anslag fra 2004)" Byens ordfører ("alcalde") er Óscar Viera Lopetegui. Villa Møllebakken. Villa Møllebakken er en villa på Haugar i Tønsberg. Den blei opprinnelig bygd i sveitserstil, men har nå en blanding av ulike stilarter etter flere moderniseringer. Innvendig er det fremdeles mange detaljer i louis-seize- og jugendstil. Den blei oppført i 1890 som privatbolig for skipsreder Johannes Bull. Halvdan Wilhelmsen flytta inn i 1905 og bygde det ut. Tønsberg kommune tok over i 1939, og fra 1946 til 1992 blei det brukt som lokaler for Tønsberg og Nøtterøy bibliotek. Da biblioteket flytta ut i 1992, blei det vurdert å rive bygget. Den blei imidlertid funnet verneverdig, og brukes i dag til arkitektkontorer og selskapslokaler. Cape Discovery (Nunavut). Cape Discovery på Ellesmereøya i Canada er et utgangspunkt for ekspedisjoner til Nordpolen. Det var startpunkt for den første sommerekspedisjonen som forsøkte å nå Nordpolen med Cecilie Skog og Rune Gjeldnes sommeren 2011. Paula Fernandes. Paula Fernandes de Souza (født 28. august 1984 i Sete Lagoas, Minas Gerais) er en brasiliansk country-sanger, gitarist og låtskriver. Jan Fredrik Grimsrud. Jan Fredrik Grimsrud (født 18. april 1937 i Oslo, død 1991) er en norsk grafiker. Grimsrud utdannet seg ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo (SHKS) under blant annet Chrix Dahl i årene 1957‐'61, og 1964 ved Kunstakademiet i Zagreb i Jugoslavia. Grimsrud stod for utsmykningen av storsalen og baren i Chateau Neuf i Oslo i 1975, og er representert i Nasjonalgalleriet med grafiske blad. Han er også representert i Riksgalleriet, Oslo Kommunes kunstsamlinger, Bergen Billedgalleri og Frankfurt billedgalleri. Grimsrud er dessuten også innkjøpt av Kunst på arbeidsplassen, Norsk kulturråd, Seljord kunstforening og Kunst i skolen. Blant separat- og kollektivutstillingene han har deltatt på er Høstutstillingen i 1965, 1967, 1970, 1971 og 1973–'79. I 1968 fikk han gullmedalje fra grafikkbiennalen i Beograd. I midten av 1960-tallet gjorde Jan Fredrik Grimsrud seg bemerket med frodige litografier, først utført i sort/hvitt, så i farger i en bevisst klossete stil som leder tankene hen mot Marc Chagall. I løpet av 1967 fikk hans kunst preg av en kraftig påvirkning av pop-art. Typisk for Grimsruds bilder synes å være at de alltid er fortellende, sammensatt av et mylder av innfall og assosiasjoner. Ifigenia i Tauris. Orestes og Pylades bringes fram for Ifigenia. Joseph Strutt (1749 - 1802) "Ifigenia i Tauris" (Ἰφιγένεια ἐν Ταύροις) er et skuespill fra ca 414/412 f.Kr., skrevet av den greske dramatikeren Euripides, en av de tre store tragedieforfatterne i den greske antikkens litteratur. Hovedpersonen er Ifigeneia, datter av Agamemnon og Klytaimnestra, kjent fra mytologiske fortellinger. Før handlingen i stykket begynner har Ifigenia som barn såvidt sluppet fra det med livet i behold da faren skulle ofre henne til gudinnen Artemis, en historie som forfatteren senere skildrer i dramaet "Ifigenia i Aulis" (ca 408/406 f.Kr.). Artemis redder Ifigenia fra alteret i siste liten, ved å bytte henne ut med en hjort. Ifigenia vokser opp som prestinne i Artemistemplet i det fremmede landet Tauris, mens familien tror at hun er død. Ifigenias bror Orestes har drept moren og stefaren som hevn for deres drap på Agamemnon. Handlingen åpner med at Orestes og vennen Pylades kommer som fremmede til Tauris, hvor de blir tatt til fange, og skal ofres i regi av Ifigenia. Etter forviklinger og maskering blir det etterhvert avklart hvem de er, og Ifigenia rømmer med dem. Goethe skrev sin versjon av dramaet i 1779, og Christoph Willibald Gluck laget en opera over stoffet samme år. Gunhild Stenerud Foerster. Gunhild Stenerud Foerster, født i Oslo 28. desember 1893, er kjent som en av få personer med norsk opprinnelse som ble superhundreåring. Hun døde i Seattle i staten Washington, USA den 4. februar 2005, hele 111 år gammel (111 år og 38 dager). Som innvandrer til USA ankom hun Ellis Island 18. september 1914. Etter første verdenskrig giftet hun seg med Arthur Foerster. Hennes foreldre var vognmann Sigvard Stenerud, født i Odalen, Hedmark 1864 og Nekoline Stenerud, født i Eidsvoll i Akershus 1864. Moren døde av tuberkulose, kun 42 år gammel. Hippolytos. «Hippolytos' død». Lawrence Alma-Tadema (1836–1912) "Hippolytos" (Ἱππόλυτος) er et skuespill fra ca 428 f.Kr., skrevet av den greske dramatikeren Euripides, en av de tre store tragedieforfatterne i den greske antikkens litteratur. Hovedpersonen er Hippolytos, uekte sønn av Thesevs, kjent fra mytologiske fortellinger. Stykket ble først framført under den årlige Dionysiafestivalen i Athen, og dreier seg om død og ære som følge av kjærlighetsforviklinger i gudenes regi. Gudinnene Afrodite, som representerer lyst og kjærlighet, og Artemis, som representerer ærbarhet, deltar i handlingen. Historien foregår i byen Troezen, hvor Athens konge Thesevs lever i ett års frivillig eksil etter å ha begått et drap. Thesevs uekte sønn Hippolytos har blitt oppfostret her hos kong Pittheus. Afrodite har forhekset Fedra (Thesevs hustru og Hippolytos stemor) til å forelske seg i Hippolytos, som hevn for at Hippolytos avviser Afrodite. Fedra tar sitt eget liv i skam, mens Thesevs tror at selvmordet skyldes vanære fordi Hippolytos har forgrepet seg på stemoren. Taushetsløfter fra flere av partene gjør at bare tilskuerne kjenner hele historien. Hippolytos forvises av faren, men blir dødelig såret av en okse. Artemis forklarer Thesevs hva som har skjedd, og far og sønn forlikes i siste scene, før Hippolytos dør. Stykket skildrer Fedra som en «dypt ulykkelig kvinne som ikke selv skyld i sin tilstand. Gudene og skjebnen har kastet forelskelsen på henne. Sin egen skjebne kan ingen løpe fra, mente man i det gamle Hellas». Perserne (Aiskhylos). "Perserne" (Πέρσαι) er et skuespill fra ca 472 f.Kr., skrevet av den greske dramatikeren Aiskhylos, en av de tre store tragedieforfatterne i den greske antikkens litteratur. Stykket er det eldste kjente drama fra antikken, og er et «samtidsdrama» i den forstand at det skildrer begivenheter som foregikk bare 8 år tidligere. "Perserne" er den eneste bevarte tragedien som henter stoffet sitt fra samtidige hendelser; de andre kjente greske tragediene henter handlingen fra mytologiske motiv. Stykket foregår i perserrikets hovedstad Susa, og skildrer med sympati persernes reaksjoner på nederlaget i slaget ved Salamis. Koret spiller en aktiv rolle i stykket. Stykket tolkes vanligvis som en advarsel mot hybris, overmot. Ingemund Peterson (Pettersen). Ingemund Peterson (Pettersen), født i Vestre Gausdal 6. juni 1894, er kjent som en av få personer med norsk opprinnelse som ble superhundreåring. Han døde i byen New Rockford, Eddy County i staten Nord-Dakota, USA den 21. august 2004, hele 110 år gammel (110 år og 76 dager). Peterson innvandret til USA i 1915 (avreise fra Norge 26. mai), og ble den 3. november 1934 gift med Nora Johnson. Hans foreldre var husmann med jord Petter Pedersen, født i Vestre Gausdal, Oppland 2. februar 1865 og Maria Johansdatter, også hun født i Vestre Gausdal 29. september 1869. År 1900 var familien bosatt på Kasta i Fåberg og på Langsethagen, Søndre Ål i Fåberg i 1910. Bandekrigen. Bandekrigen er den vanlige betegnelsen på en voldelig konflikt i Danmark mellom Hells Angels og deres støttegruppe AK81 på den ene side og forskjellige innvandrerbander på den andre siden. Bandekrigen har pågått siden 2008. Inntil 2010 hadde politiet registrert over 100 skuddepisoder, syv drepte og 55 såret. I 1996–1997 var Hells Angels involvert i en annen voldelig konflikt, den såkalte Rockerkrig. Da var de i konflikt med en annen motorsykkelklubb (rockergruppering), Bandidos. Lars Ragnvald Djupevåg. Lars Ragnvald Djupevåg (født 1968) er en norsk politiker for Venstre. Djupevåg var varaordfører i Kvam Herad 2003–2007 for partiet Venstre, styreleder i Hardanger og Voss Museum fra 2007–2012 og daglig leder i Djupevåg Båtbyggeri fra 2005–2011. Han er utdannet maskintekniker fra Bergen Tekniske Fagskole. Christopher Beckham. Christopher Beckham (født 11. november 1974) er en norsk organisasjonsmann og politiker (AP). Han er leder av Foreldreutvalget for grunnopplæringen og jobber til daglig i LO i Bergen og Omland. Julia Lyng. Julia Lyng, født som Julie Johannesdtr Lyngsvald i Verdal 22. eller 23. desember 1878, er kjent som en av få personer med norsk opprinnelse som ble superhundreåring. Hun døde i byen Springfield, Brown County i staten Minnesota, USA den 26. februar 1990, hele 111 år gammel (111 år og 65 dager). Julia Lyng er dermed den eldste trønderen noensinne (med dokumenterbar alder). Lyng utvandret fra Norge til USA sammen med sine foreldre i 1884, 5 år gammel (utreise den 21. august, i følge emigrantprotokoll). Hun forble ugift hele sitt liv. Hennes foreldre var John Lyng (opprinnelig navn Johannes Johannesen Lyngsvald), , født i Verdal, Nord-Trøndelag april 1829 og Liva Lyng (født Karlsdtr 2. april 1840). Familien slo seg ned på en farm i Willow Lake Township i Redwood County, Minnesota Faren døde i Redwood County, 13. juli 1917, rundt 88 år gammel, mens moren gikk bort 94 år gammel (hun døde i Redwood County den 12. oktober 1934). Umulige Julie. Umulige Julie var en norsk tegneserie av Arvid Michelsen, utgitt som julehefte. Heftene om den eventyrlystne Julie utkom kun i fire nummer, 1954, 1955, 1956 og 1958. Kåre Hagen. Kåre Hagen AS er en leverandør av byggeadministrative tjenester. Bedriften har prosjektledelse og byggeledelse som hovedfunksjoner og har vært med i ledelsen innen flere av de største landbaserte utbyggingene i Norge. Hovedkontoret ligger på Lysaker i Bærum kommune, og det meste av bedriftens aktiviteter er på Østlandet. I tillegg har bedriften vært involvert i Agder, Rogaland og Hordaland. Tidligere hadde Kåre Hagen AS avdelingskontor i Kristiansand og Sandefjord. Historie. Bedriften ble etablert 15. mai 1961 og feiret i 2011 sitt femtiårsjubileum. Det ble i den forbindelse blant annet gitt ut et jubileumsskift som gjennomgikk bedriftens historie og de viktigste utbyggingsprosjektene. Norges Helsehøyskole. Norges Helsehøyskole er en privat alternativhelsefaglig høyskole eid av Campus Kristiania. Akupunkturhøyskolen og Nordisk Akademi for Osteopati har gått sammen under navnet Norges Helsehøyskole med bachelorprogram i akupunktur og osteopati. I tillegg søker skolen om to nye studier fra høsten 2012 i friskliv og fysisk aktivitet og ernæring. Høyskolen har et tverrfaglig miljø og stor forskningsaktivitet, med høy kompetanse. Det er ca 400 studenter ved skolen. Norges Helsehøyskole holder til i 3. og 4. etasje på Ullevaal Stadion i Oslo. Heliconius. "Heliconius" er en slekt av tropiske pasjonsblomstsommerfugler som hører til underfamilien Heliconiinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De ble tidligere gjerne regnet som en egen familie, Heliconiidae. Nesten alle artene har larver på pasjonsblomster (slekten "Passiflora", Passifloraceae). Disse sommerfuglene viser et stort mangfold av fargevarianter og det er derfor vanskelig å holde artene fra hverandre, særlig siden de forskjellige artene etterligner hverandres fargemønstre (mimikry). "Heliconius"-artene har blitt svært mye studert og har gitt mye ny kunnskap om evolusjon, både om utviklingen av aposematisme (det at ulike giftige arter ligner hverandre) og utviklingen av interaksjoner mellom planter og dyr. Utseende. Middelsstore, slanke sommerfugler, ofte svært fargerike. Et flertall har rødaktig eller rødbrun grunnfarge med oransje og svarte tegninger, men ganske mange er også svarte. Vingene er smale og avrundede i spissen, bakvingene forholdsvis små, kroppen pinneaktig tynn. I kroppsbygning ligner de på Ithomiini (underfamilien Danainae) og Dismorphiinae (familien hvitvinger, Pieridae) som de også etterligner eller etterlignes av. Hannene har grupper av såkalte duftskjell ("androconia") på forvingene. Bakvingene er forholdsvis små og rundede. Larvene er kamuflasjefargede, kroppen er dekket av forgrenede torner. Levevis. "Heliconius"-artene kan finnes både i skog (særlig tropisk regnskog) og i mer åpne habitater. Nesten alle har larver som lever på pasjonsblomstfamilien (Passifloraceae). Utbredelse. Denne gruppen lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Mimikrykomplekser. Heliconiini tar opp giftstoffer fra plantene de lever på som larver, av og til også fra andre kilder. De har utviklet spesielle, ofte svarte og røde eller gule, fargemønstre som signaliserer dette. Mange ubeslektede sommerfugler fra flere ulike grupper har etterlignet dette mønsteret i den grad at selv eksperter ofte tar feil av dem. Dette gjelder både sommerfugler som selv er giftige (særlig gruppene Ithomiini og Dismorphiinae sammen med "Heliconius"-arten) og ugiftige sommerfugler som etterligner de giftige. Systematisk inndeling. Det er publisert over 2000 navn på grupper innen denne slekten, men de fleste viser til fargevarianter eller underarter, ikke til "gode" arter. Valgjer Svien. Valgjer Svien, født Nystuen i Vang i Valdres 10. oktober 1842, er kjent som en av få personer med norsk opprinnelse som ble superhundreåring. Hun døde i Northfield, Rice County i staten Minnesota, USA den 23. januar 1953, hele 110 år gammel (110 år og 105 dager). Hun er dermed den aller første norskfødte (med dokumenterbar alder) som ble 110 år eller mer. NTB omtalte henne i 1952, og skrev at hun fremdeles snakket valdres-dialekt. Svien flyttet fra Vang i Valdres til Årdal som 4-åring og utvandret fra Norge som 12-åring, ca. 1854. Hun var gift med Andrew J (opprinnelig navn Anders Johannesson) Svien (1837–1927). Også han var innvandrer til USA fra Vang i Valdres. Hennes foreldre var Tosten (Tøstein) Johnsen Nystuen (1805-1898, død i Iowa) og Berit Ivarsdatter Uvdal (1815-1848, død i Årdal). Faren ble ca. 92 år gammel, nens moren døde svært ung. Profilklær. Profilklær er klær som benyttes for profilering av en bedrifts navn, eller varemerke, kort sagt: salgsfremmende klær. På engelsk benyttes gjerne begrepene "promotional apparel", eller "promotional wear". Disse benyttes også til å kommunisere budskap, f.eks av politiske partier, organisjoner med mer. Etymologi. Sammensatt av ordet "profil" i betydningen image, identitet, hovedinntrykk eller særpreg, gjerne konstruert eller tydeliggjort gjennom profilering, og ordet klær. Historie. Bruk av profilklær fikk en treg start tidlig på 1900-tallet, men tok av i USA på 1950-tallet, særlig t-skjorter med logoer og slogans. På 1970-tallet ble profilklær ofte en vanlig del av en markedsføringsstrategi, og de flinkeste fikk i tillegg betalt for sine profilklær. Markedet for profilklær. Profilklær utgjør en stor andel av hva som totalt blir solgt av profilprodukter. I følge bransjeorganisasjonene ASI, PPAI, PSI og EPPA utgjør profilbransjen ca. 5% av all markedsføring globalt, og ca. 10% av all markedsføring utenom media. I følge samme kilder er markedet i USA ca. 17 milliarder US$ (2010) og i Europa ca. 7 milliarder Euro (2010), og veksten fra 2009 til 2010 ca 7 %.* Bransjen preges fortsatt av mange aktører, med ca 3500 leverandører / 21 000 distributører i USA, og ca 2000 leverandører / 10000 distributører i Europa. Profilklær er en milliardindustri, og benyttes daglig av av de fleste forbrukere, ofte uten at de er klar over at plagget de har på seg, har blitt produsert for å styrke identiteten til en bedrift eller et varemerke. Dette favner i dag alt fra enkle plagg som t-skjorter, til sportsklær og konfeksjon. Produksjon. Det kan enten være ferdigproduserte klær som etterbearbeides lokalt med f.eks. silketrykk, broderi (maskinbroderi)med mer, eller de kan være designet og produsert spesielt på fabrikk for bedriften eller varemerket. Det finnes en rekke lagerførende grossister som fører sine egne kolleksjoner av klær ment til bruk som profilklær, som f.eks svenske New Wave Group AB som totalt omsatte for over SEK 4,2 milliarder i 2010 ifølge Allabolag.se. En rekke kjente varemerker i detalj, tilbyr nå også sine klær til bruk for profilering, i Norge f.eks Missing Link, Craft og Helly Hansen. Profesjonelle bedrifter og varemerker legger ofte ned betydelige ressurser i design og materialvalg, og får produsert egne kolleksjoner av profilklær som er sammenliknbare med klær fra kjente merkevarer i detalj. Disse klærne blir designet og produsert på samme måte som andre varemerker i mote og sport. Ofte benytter oppdragsgiver (bedrift eller varemerke) da seg av en leverandør som besørger design og produksjon, dette omtales i bransjen ofte som OEM; Original Equipment Manufacturer. Profilklær i detaljhandelen. Profilklær selges også til konsumenter via butikker, blant disse er for eksempel varemerker som Porsche, John Deere, CAT, Ferrari og Red Bull. Leverandører i Norge. Det finnes en rekke selskaper i Norge som tilbyr profilklær, blant disse er Ide House of Brands, Profil Design Norge, Marin Alpin, Via Scandinavia, Wenaas. Videre finnes det en rekke forskjellige varemerker som har egne kolleksjoner av profilklær, som for eksempel Clique, Craft, Tracker, Nimbus, Hanes, James Harvest, You, Mountain & Valley, Slazenger, Stormberg, Matterhorn, Jerzees, Russel, og Fruit of the loom. Maraøya. Monument som markerer det sørligste koreanske punkt. Maraøya (hangul: 마라도, koreansk: Marado) er ei øy vel 8 km sør for Jeju som også er en øy sør for Koreahalvøya, som er 0,3 km² stor. Øya befolkes av vel 90 mennesker, og er en populær turistdestinasjon. Øya knyttes til Jeju med en fergeforbindelse. Mara er en del av den administrative enheten Daejeong-eup i Seogwipo, som utgjør den sørlige delen av Jeju. Daejeong-eup består dessuten av Gapaøya. Øyas subtropiske marine habitat er unikt og vernet som naturreservat, og ble klassifisert som sørkoreansk nasjonalmonument nr. 423 (천연기념물 제423호) den 18. juli 2000. Øya var opprinnelig ubebodd. De første opptegnelser om fast befolkning er fra 1883. På øya finnes det en grunnskole, politistasjon, kirke og et fyrtårn. De 90 innbyggerne fordeler seg på vel 40 husstander. Vel 700 turister er innom øya hver dag. Surmiransk. Surmiransk er en dialekt av det romanske språket retoromansk (') som brukes i området Surmeir i de midtre deler av kantonen Grischun i Sveits. Det uttales med trykk på endelsen -ran og lang a. Siden bokstaven u blir uttalt som o i det norske ordet «ost», blir da riktig uttale av ordet surmiran på denne dialekten: «sormirán». Området skal dermed uttales med betoning slik: Sorméir. (Når norske adjektivregler tas i bruk, kan surmiran kalles surmeirisk, evt. surmiransk). Av og til treffer man på betegnelsen «rumantsch surmiran» om surmiran. Teller man med utflyttere behersker anslagsvis 6000 personer surmiran i Sveits. Sursilvan og sutsilvan, dialektene vest for Surmeir, står langt fra det norditalienske målføret. Fra Surmeir og østover mot Engadin begynner norditalienske ord å opptre i det retoromanske språk, og da i noe høyere grad i de to engadinske dialektene putèr og vallader. I surmiran er norditalienske innslag litt til stede, men i mindre grad. Surmiran benytter, i likhet med sursilvan og sutsilvan, verken y (ü) eller ø (ö). Geografisk inndeling av Surmeir. Planoiras / Lenzerheide og Val d´Alvra / Albuladalen kalles noen ganger for Sutsés. En sursilvantalende fra Surselva kaller området Surmeir for Surmir. Skriftnorm og lydlige særegenheter. Der Bravuogn og Sursés har diftongherding, treffer man på diftonger i nedre Val d´Alvra og Planoiras. Fenomenet "diftongherding". Med diftongherding menes utviklinga av diftongene -ei og -ou til en enkel vokal + en etterfølgende "k". I retoromansk gjelder dette kun i uttalen, og kommer ikke til uttrykk i skriftspråket. Fenomenet begrenser seg til Bravuogn, Sursés og deler av Øvre Engadin (putèr). Dette fenomenet var mer utbredt før i nabodialekten putèr i Øvre Engadin, men er her gått veldig tilbake de siste årtier, mest trolig på grunn av påvirkning fra nabodialekten vallader i Nedre Engadin og innflytelse fra standardisert skriftspråk der diftongherding ikke forekommer. Fenomenet med "diftongherding" er også kjent i enkelte franko-provençalske (arpitanske) dialekter. På fransk går dette fenomenet under navnet "k parasite". Fellestrekk med sutsilvan. Da surmiran og sutsilvan har en del felles i uttalen, sammenfattes disse gjerne under betegnelsen "mittelbündnerisch" på tysk, altså sentralretoromansk. Dialekten i Bravuogn / Bergün. I Bravuogn i Øvre Val d´Alvra finner man tydelige innslag fra putèr-dialekten i Øvre Engadin øst for Surmeir. Dette skyldes at Bravuogn ble reformert med utgangspunkt i Øvre Engadin. Resten av Surmeir forble overveiende katolsk. Bravuogn orienterte seg etter dette mer mot det protestantiske Engadin. Som skriftspråk har Bravuogn derfor benyttet putèr-normen, til tross for sitt opphav i surmiran-dialekten. Fenomenet diftongherding finner man særlig her. Navnet på den lokale surmirandialekten i Bravuogn er bargunsegner. En kort reportasje fra Bravuogn kan høres, og bargunsegner-målet kommer til uttrykk når tidsviseren er mellom 20.48 og 23.40. Navnet på landsbyen Bravuogn blir uttalt "Braoéng" på den lokale bargunsegner-dialekten. Noen benytter skarre-r i Bravuogn. Dialekten i Lantsch / Lontsch / Lenz. I Lantsch hører man særegne diftonger der resten av Surmeir bruker andre diftonger eller kunne ha brukt diftongherding. Et intervju med Alex Simeon fra Lantsch kan høres. Intervjuer Niculin Bezzola benytter putèr-dialekt fra Øvre Engadin. Dialekten i Øvre Sursés. Et opptak med 2 personer som er fra Sursés / Oberhalbstein, nemlig Suagnign / Savognin og Mulegns er tilgjengelig. Skarre-R. Skarre-r i surmiran er relativt sjelden å høre. Dog har noen i Bravuogn skarre-r. Språklig "bro" mellom vest og øst. Da surmiran ligger midt mellom de 2 "rhinske" dialektene (sursilvan og sutsilvan) i vest og de 2 engadinske dialektene (putèr og vallader) i øst, fungerer enkelte fonetiske og grammatikalske former i surmiran som en bro mellom øst og vest. Innen sursilvan er det snakk om målføret i Tujetsch og Val Medel. Her finner man karakteristiske trekk som opptrer både i surmiran og de 2 engadinske dialektene. Sutsilvan i vest og surmiran sammenfattes ofte som "mittelbündnerisch", altså sentralretoromansk, som skyldes noen fonetiske, leksikalske og grammatikalske likheter. Surmiran har også noen fonetiske, leksikalske og grammatikalske likheter med de 2 engadinske dialektene putèr og vallader. Kuriositeter. Som en kuriositet kan nevnes at landsbyen Bivio helt sør, og dermed øverst i dalen Sursés / Oberhalbstein, er den eneste trespråklige kommunen i Sveits. Her er retoromansk (rumantsch surmiran), tysk og italiensk (dialekten bargajot fra nabodalen Val Bregaglia sør for Beiva / Bivio) representert. Surmiran er for øvrig den eneste av de 5 retoromanske hoveddialektene (sursilvan, sutsilvan, surmiran, putèr, vallader) i Sveits som har bevart dobbelt nektelse av verb, slik som i fransk "ne...pas". På surmiran opptrer nektelse av verb som "na...betg". Avisa "La pagina da Surmeir" kommer ut ukentlig på surmiran. Den ble grunnlagt i 1946, og redaksjonen befinner seg i Suagnign / Savognin. Bielver til Rhinen gjennom Surmeir. Bielvene til Rhinen, nemlig Alvra / Albula og Gelgia / Julia, renner gjennom henholdsvis Val d´Alvra / Albuladalen og Sursés / Oberhalbstein. I tillegg treffer elva "Landwasser", som kommer fra Davosområdet lenger øst, elva Albula mellom stedene Alvagni / Alvaneu og Filisur. Elva Albula renner så videre vestover til Casti / Tiefencastel der den forénes med elva Gelgia / Julia fra Sursés / Oberhalbstein. Fra Casti renner elva inn i Sutselva og treffer Rhinen (Rein Posteriur / Hinterrhein). Elva Hinterrhein renner så nordover gjennom Sutselva, og forénes med Vorderrhein (Rein anteriur) fra Surselva, ved landsbyen Reichenau nord i Sutselva. Herfra renner "den totale" Rhinen ut i Nordsjøen. Navnet Surmeir. Øst for Tusaun / Thusis og Tumliastga / Domleschg i Sutselva er det ei fjellkløft med en fjellformasjon som kalles "igl Meir" (igl Moir i landsbyene Vaz og Lantsch). Surmeir er altså landskapet "sur igl Meir", det vil si "ovenfor" fjellformasjonen "Meir". Surmeir / Surmir brukes på retoromansk, mens tyskspråklige gjerne foretrekker betegnelsen Mittelbünden. Videre foretrekker den retoromanske befolkninga å kalle dette området Surmeir / Surmir heller enn Grischun central. Navnene Sursés og Sutsés. Navnet Sursés kommer fra det latinske Suprasaxo, supra = over, saxa = stein. Navnet betyr altså "ovenfor steinen", slik som det tyske "Oberhalbstein" antyder. Steinen, eller fjellformasjonen, er ved dalens inngang mellom Casti / Tiefencastel og Cunter / Conters. Sutsés er da området "nedenfor steinen", altså Val d´Alvra og Planoiras. Eueides. "Eueides" er en slekt av tropiske pasjonsblomstsommerfugler som hører til underfamilien Heliconiinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De ble tidligere gjerne regnet som en egen familie, Heliconiidae. Nesten alle artene har larver på pasjonsblomster (slekten "Passiflora", Passifloraceae). Utseende. Middelsstore, slanke, smalvingede sommerfugler. Artene ligner sterkt på "Heliconius"-artene men er gjennomgående mindre enn disse. De fleste følger det typiske "Heliconius"-fargemønsteret med oransje grunnfarge og tegninger i gult, svart og hvitt, som signaliserer giftighet. Levevis. "Eueides"-artene kan finnes både i skog (særlig tropisk regnskog) og i mer åpne habitater. Nesten alle har larver som lever på pasjonsblomstfamilien (Passifloraceae). Utbredelse. Denne gruppen lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Slaget om Jerusalem (1917). Slaget om Jerusalem er en betegnelse på en rekke kamphandlinger og slag i Palestina i perioden 17. november fram til 30. desember 1917 med sikte på å sikre seg kontroll over Jerusalem under kampene i Sinai og Palestina under første verdenskrig. Særlig var kampene i Judeafjellene 17. til 24. november og øst for Hebron 26. til 30. desember avgjørende. I tillegg regnes slaget om Jaffa mellom 21. og 22. desember som en del av kampen om kontrollen over Jerusalem. Erobringen av Jaffa og avansementet langs Middelhavskysten gjorde de britiske styrkene i stand til å innta Jerusalem, og slik etablere en strategisk sterk befestet linje som løp fra nordsiden av Jaffa ved kysten, over Judeafjellene til al-Bireh nord for Jerusalem og fortsatte østover til Oljeberget. Med erobringen av veien fra Beersheba til Jerusalem via Hebron og Betlehem, sammen med store osmanske områder sør for Jerusalem, var byen sikret. Under et nærmest kontinuerlig regnvær 8. desember, opphørte det osmanske forsvaret av byen. Kommandanten for XX korps, generalløytnant Philip Chetwode satte da inn den siste framrykkingen og inntok høydene vest for byen samme dag. Den osmanske syvende arme evakuerte da byen samme kveld og byen ble den følgende dagen okkupert av de britiske styrkene. Dette var et viktig vendepunkt for den britiske regjeringen og en av de få britiske militære suksesser etter et år med bitre skuffelser på vestfronten. 11. desember viste general Edmund Allenby de hellige stedene i byen respekt ved å gå inn i Gamlebyen til fots gjennom Jaffaporten i stedet for å benytte hest eller bil. Han var den første kristne hærfører som hadde inntatt byen på mange hundre år, og den britiske statsminister David Lloyd George kalte erobringen av byen som «a Christmas present for the British people» («En julepresang til det britiske folk»). Slaget ble en stor moralsk seier for britene. Tapet av Jaffa og Jerusalem, sammen med tapet av et område på 80 km langs kysten etter avansementet fra Gaza, var et stort tilbakeslag for Det osmanske rike. Referanser. Jerusalem Effodeildin. Effodeildin er den høyeste divisjonen for fotball på Færøyene. Divisjonen ble grunnlagt i 1942 og administreres av Fótbóltssamband Føroya (FSF). Serien het "Meistaradeildin" i perioden frem til 1975 og "1. Deild" frem til 2004. Samme år ble serien sponset og ble hetende "Formuladeildin" frem til 2009, og "Vodafonedeildin" fra februar 2009 til desember 2011. Det færøyske fotballforbundet (FSF) ble grunnlagt så sent som i 1979, og tok over kontrollen av organisert fotball på Færøyene og dermed denne serien fra dette år. HB Tórshavn er seriens mestvinnende med 21 nasjonale mesterskap per 2011. Serien består av ti lag og spiller tilsammen 27 serierunder fra april til oktober i samme kalenderår. Klubben som vinner Vodafonedeildin blir færøysk mester, og får muligheten til å representere Færøyene i UEFA Champions League gjennom at laget går inn i første kvalifiseringsrunde. Med grunnlag i Færøyenes UEFA-ranking får ikke sølvvinneren en kvalifiseringsplass i Champions League, men klubbene som ender på henholdsvis andre-, tredje- og fjerdeplass i serien går automatisk til første kvalifiseringsrunde i UEFA Europa League. De to siste lagene ved sluttspilt serie blir degradert til nivå to (1. deild), og erstattes med denne seriens to øverste plasseringer. Pentti Hakkarainen. Pentti Hakkarainen (født 23. juli 1958) er en finsk økonom og jurist, som siden 2008 har vært visesentralbanksjef i Finlands bank (Suomen Pankki). Biografi. Han er utdannet fra Helsingfors universitet, der han tok en Master of Laws i 1982, med spesialisering innen selskapsskatt. Han studerte senere ved Aalto-universitetets handelshøgskole, der han tok en Master of Science in Economics i 1987, og han har også tatt "Senior Executive Programme" ved Stanford Graduate School of Business ved Stanford University i 1997. Etter to år som attaché fra 1984 til 1985 jobbet han i næringslivet i flere år. Fra 1985 til 1995 jobbet han for Outokumpu Oy, de siste årene som finansdirektør. I 1995 gikk han til Okobank, som i dag heter Pohjola Bank, og var administrerende direktør og presiden for denne banken fram til 1998. Han ble deretter president for Postipankki, og etter sammenslåingen med Suomen Vientiluotto slik at Leonia Pankki, og senere Sampo-Leonia, ble dannet, ble han direktør for Sampo-Leonias bankdivisjon. I 2001 ble han utnevnt til styremedlen i sentralbanken, en stilling han startet i i 2002. Han ble utnevnt til visesentralbanksjef i 2008. Han har tidligere hatt styreverv i bl.a. Veikkaus Oy (det finske, nasjonale tippeselskapet) og Palvelutyönantajat (den finske serviceindustriens arbeidsgiverforening). Pr i dag er han fortsatt styreformann i det finske kredittilsynet (Rahoitustarkastus). Corgoň Liga. Corgoň Liga er den høyeste divisjonen for fotball i Slovakia. Divisjonen ble dannet etter nyetableringen av Slovenský futbalový zväz (SFZ) i 1993, etter tidligere å ha vært en del av Tsjekkoslovakias fotballparaply. Corgoň Liga er en fotballserie med tolv klubber som spiller 33 serierunder over to kalenderår, fra juli til mai. Serien blir for øyeblikket sponset av bryggeriet "Corgoň" i Nitra, men gikk fra 1993/1994-sesongen og frem til 2002/2003-sesongen under navnet "Mars Superliga". Mestvinnende lag er Slovan Bratislava, som per 2011 stod med seks nasjonale mesterskapstitler. Publikumsinteressen er relativt lav, og det var i 2007/2008-sesongen et tilskuersnitt på rundt 3 000 tilskuere per kamp fordelt på en gjennomsnittlig stadionkapasitet på 9 460. Klubben som vinner Corgoň Liga blir slovakisk mester, og får muligheten til å representere Slovakia i UEFA Champions League gjennom at laget går inn i andre kvalifiseringsrunde. Med grunnlag i Slovakias UEFA-ranking får ikke sølvvinneren en kvalifiseringsplass i Champions League, men klubbene som ender på henholdsvis andre- og tredjelass i serien går automatisk til kvalifiseringsspill i UEFA Europa League. Det siste laget ved seriens slutt blir degradert til nivå to (2. Slovenská Futbalová Liga), og erstattes med denne seriens divisjonsvinner. Grusomme skjebne. «"Grusomme skjæbne! "» er en vise skrevet av Gjest Baardsen sannsynligvis i 1826. I skillingstrykk har visa vanligvis tittelen Hun sveg mig dog! men i muntlig tradisjon blir den omtalt som Grusomme skjebne. I følge selvbiografien var forholdet mellom Gjest og kjæresten Gjertine Carlsdatter nokså kjørlig våren 1826. Politiet prøvde da å få Gjertine til å avsløre Gjest ved at de påsto at han hadde vært utro og skulle ha barn med en annen. Da skrev han denne visa og i følge Gjest skulle den ha gjort et dybt Indtryk paa hendes Hjerte. Gjest publiserte visa i skillingstrykk på eget forlag så sent som 1848. Første bokstav i de 19 versene utgjør til sammen kjæresten Gjertine Carlsdatters navn. Dikt som på denne måten danner ord ved første bokstav i hver strofe eller verselinje kalles Akrostikon. Denne teksten er tydeligvis muntlig tradert og avviker en del fra Gjest Baardsens originale tekst. Teksten. 1.Grufulle skjebne hva har jeg forøvet, hvis vil du stedse forfølge meg så, skal jeg da lidelig være bedrøvet skal jeg i verden mer glede mer få. Jeg er av verden kjed og all dens usselhet, uroer mitt sinn og forstyrrer min fred. 2.Jeg har så mangen gjenvordighet smaket, og drukket så ofte av lidelsens skål, det har jeg alt med standhaftighet draget mitt mot har ei vaklet, jeg bar det med tål. Hør du min kjære søt, du troskapsløftet brøt at du kunne meg svike min elskede pike, da ble jeg mismodig og tårene fløt. 3.Er det min blide min tros elskerinne, hun som en tid var så kjærlig og øm, som nu er skyld i de tårer som rinner, skuffer du meg eller er det en drøm. Men akk, dessverre nei jeg ser jeg drømmer ei, jeg vet det er for sanden hun elsker en annen jeg er den bedragne hun skjøtter meg ei. når du erindrer din sørgende venn, må du i hjertet ei anger fornemme når du deg tenker tilbake igjen. Så give Gud det skje jeg ei mere deg må se, gid tiden var omme da jeg kunne komme, dit hen hvor forglemmes all sorger og ve. 5.Tung er den skjebne du har meg beredet, gledesløs fremtid i møte jeg går, meg til fortvilelsens rand du har ledet Hva synes du om det, du lønner troskap slett, mitt hjerte må bløde om matres til døde måskje du enn synes du handlet har rett. 6.Ingen på kvinnens troskap må lide før enn i nøden proberet den er. Oftest de smigrer er vennlige og blide falskhet og renker i hjertet de bær. De troskap sverge deg, men bryter lettelig har honning i munnen men malurt i grunnen så treffer det ofte så gikk det for meg. 7.Når jeg erindrer alt hva som vi talte, og alle de gleder tilsammen vi nøt, i den lange tid som en venn du meg kalte da er hvert minne, hver tanke meg søt. Jeg i din hulde arm forglemte sorg og harm, all kummer og kvide forsvant ved din side jeg lykkelig var ved din kjærlige barm. 8.Er jeg da ikke nu mere den samme, som da ubrytelig troskap meg svor, jeg ønsker at deg all ulykke må ramme om du meg bedrager og bryter ditt ord. Nu har du meg forskutt og troskapsløfte brutt din sjel står i fare når du engang skal svare for evighetsdommen hva har jeg forbrutt. 9.Kun give du ville i tide betenker at alle for Gud til regnskap skal stå-. Han dømmer rettferdig det gjelder ei renker ei løgn eller list ham at skuffe formår. Hans allmakts øye ser alt som i lønndom skjer Ham skinnet ei blender hvert hjerte han kjenner de lønnligste tanker vi skjule kan ei. 10.Av prøvelsens kalk du meg giver at drikke jeg må den uttømme hvor bitter den er. Hvi klager min smerte den rører deg ikke hva gavner det vel å påminne deg her. Du gleder deg vel nu men merk og kom i hu da angerens tårer du feller med gru. meget årsak i vår skilsmisse er. Thi meg jo mange din lykke misunte at du meg hadde så inderlig kjær. De smigrer for deg blidt enhver utvirker sitt men ville kun skade bak grønneste blade der lurer treskjeftede slanger så titt. 12.Lenge de har på garnene spunnet, som var bestemt for at fange meg i, endelig har de sitt ønske da vunnet endelig har du dem føyet deri. Og dette mål var hvortil de siktet har du øynet ei farer men skjulte de snarer hvori deres lumskhet innviklet deg har. som tvedragens sæd mellom venner utstrør. Av halsen deres tunge de burde utskjære, som løgn og bakvaskelse nesten påfør. De deres lønn vel får ham som alt formår, enhver for sin brøde bør lide og bløde og falskhet sin herre å halsen visst slår. 14.Deg min venninne jeg nu må forlate tung er den tanke at skilles fra deg, jeg vil deg elske om du vil meg hate dette du aldri forbyde kan meg. Gud er mitt vitne visst jeg aldri bruke list meg skal ikke nage samvittighets plage jeg skal ikke frykte ei møte deg hist. 15.Aldri du går meg av tanke og sinne aldri forglemmer jeg hva der er skjedd. gid jeg deg aldri for øyet har sett. Din skjønnhet dåret meg, jeg elsket inderlig ditt navn og ditt minne står skrevet her inne til hjertet det brister, det banker for deg. 16.Tålmodig jeg vil dog forsøke at bære alle de sorger som sårer min sjel, av meg din brøde tilgivet skal være ønske jeg vil deg all lykke og hell. Jeg skal ei hevne meg, bli du kun lykkelig gid aldri ulykker og mangel deg trykker men glede og nøysomhet trives hos deg. 17.Takk for den tid og de lykkelige dage som du mot meg var så kjærlig og tro, aldri du mere skal høre meg klage aldri skal jeg mer forstyrret din ro. Takk for hver kjærlig stund, hver søt og rolig blund, og timene blide som svandt ved din side og takk for hvert kyss som jeg fikk av din munn. motta min sang og mitt siste lev vel. Vi skal gjensees i himmelens rike det er det håp som opplivet min sjel. Min skjebne blive så, som Gud behage må men ei for en kvinne mer tåren skal rinne jeg skal ikke elske den jeg ei kan få. 19.Redenbon er jeg fra verden at fare, når Gud vil kalle da er jeg beredt. Livet det har ei for meg nogen glede kun ut i graven der venter jeg fred. Når min så trette ånd er løst av støvets bånd, når jorden forsvinner og alle dens minner allmektige ta du min sjel i din hånd. Overløpsbasseng. Overløpsbasseng er et basseng som tar imot vann fra overflateavrenning, så det kan oppbevares og renses etterhvert som renseanlegg har kapasitet til å ta i mot. Huxi. Huxi (kinesisk: 湖西) var et prefektur i Shanghai i Kina før Folkerepublikken Kinas opprettelse i 1949, og deretter gjenopprettet i november 1952 og igjen oppløst under ett år etter. I perioden 1949-1952 var området inkorporert i den kortlivede provinsen Pingyuan. Da det til slutt ble oppløst den 20. juni 1953 ble den vestliger halvparten inkorpoprert i prefekturet Heze, og den østlige i Jining. Zhang Shicheng. Zhang Shicheng (forenklet kinesisk: 张士诚, tradisjonell kinesisk: 張士誠, pinyin: "Zhāng Shìchéng"; født 1321 i dagens Dafeng i Yancheng i Jiangsu i Kina, død 1367） var en av anførerne for De røde turbaners opprør under Yuandynastiets Kina. Han etablerte senere kongedømmet "Dazhou" og tok regjeringsnavnet Tianyou (天佑). Han Shantong. Han Shantong (kinesisk: 韓山童, pinyin: "Hán Shāntóng", født i Yingzhou i Henan i Kina, død 1351) var en av De røde turbaners første opprørsledere. Han hevdet å være etterkommer av Song Huizong (1082–1135), den siste keiser av det nordlige Song-dynasti, og kjempet mot Yuandynastiet. Profilprodukter. Profilprodukter (også kjent som reklameartikler eller på engelsk «promotional merchandise») er produkter som er merket med en virksomhets navn, logo eller varemerke. Disse produktene brukes i markedsføring eller promovering og blir eksempelvis gitt bort i forbindelse med messer, kampanjer eller aktiviteter i den hensikt å øke eksponeringen av bestemte budskap, produkt eller firma (firmaprofilering). Profilproduktene brukes ikke bare av kommersielle virksomheter, men også av politiske partier, organvisjoner, offentlige etater og kommuner. De ble tatt i bruk på begynnelsen av 1900-tallet og ble bevisst og konsekvent utnyttet i USA på 1950-tallet, blant annet med t-skjorter påført logoer og slagord. Markedet for profilprodukter. I følge bransjeorganisasjonene Advertising Specialty Institute (ASI), Promotional Products Association International (PPAI), rapport fra PPAI og European Promotional Products Association (EPPA) utgjør profilbransjen ca. 5 % av all markedsføring globalt, og ca. 10 % av all markedsføring utenom media. I følge samme kilder er markedet i USA på ca. 17 milliarder dollar (2010) og i Europa ca. 7 milliarder euro (2010), og veksten fra 2009 til 2010 ca 7 %. Profilbransjen er en milliardindustri og produktene brukes daglig av av utallige forbrukere, ofte uten at de er klar over at produktene først og fremst har blitt produsert for styrke identiteten til en bedrift eller et varemerke. Profilklær utgjør en stor del av markedet. Profesjonelle bedrifter og varemerkeeiere legger ofte ned betydelige ressurser i design og materialvalg, og produserer egne kolleksjoner som er sammenliknbare med kjente merkevarer i detalj. Profilprodukter selges også i detaljhandelen, som for eksempel Porsche, John Deere og Ferrari. Dette omtales i bransjen ofte som Original Equipment Manufacturer. Rush Limbaugh. Rush Limbaugh (født som Rush Hudson Limbaugh III 12. januar 1951 i Missouri) er en amerikansk talkshow-vert på radio og konservativ politisk kommentator. Limbaugh ble født inn i en familie som har en lang historie med engasjement i republikanernes politikk. Han begynte å jobbe i en lokal radiostasjon som tenåring under kallenavnet Rusty Sharpe. Da han hoppet av fra college, flyttet Limbaugh til Pennsylvania. I 1972 begynte han som disc jockey hos en liten radiostasjon som nådde ut til store deler av Pittsburgh-området. I 1973 flyttet Limbaugh til Pittsburgh og begynte hos en annen radiostasjon, der han fikk sparken i slutten av 1974, da stasjonen ble solgt til Taft Broadcasting. I 1984, etter en rekke radio-relaterte jobber, begynte Limbaugh å jobbe som talkshow-vert på radio i Sacramento i California på radiostasjon KFBK, som fremdeles sender hans programmer. Limbaugh flyttet til New York City i 1988 der han begynte med nasjonal kringkasting på radiokanalen WABC. Hans program vokste i popularitet, og han fikk stor nasjonal berømmelse. Han ble vert for The Rush Limbaugh Show, som blir sendt over hele USA på Premiere Radio Networks og er er en av de høyest rangerte radio-programmene i USA. På 1990-tallet vokste Limbaugh`s berømmelse også utover radio, til bøker og TV. Han ble en bestselgende forfatter med bøkene "The Way Things Should Be" (1992) og "See, I Told You So" (1993). Fra 1992 til 1996 var Limbaugh vert for et 30 minutter langt talkshow på TV. Limbaugh kritiserte ofte liberale politikere og det demokratiske partiet. Familien hans består av flere advokater, inkludert hans bestefar, far og bror. Hans onkel ble oppnevnt av Ronald Reagan til føderal dommer i Missouri. Hans fetter, er også dommer i den samme retten, utnevnt av daværende president George W. Bush. I 1992 ble demokraten Bill Clinton valgt til president i USA. Limbaugh latterliggjorte politikken hans og den nye førstedamen Hillary Rodham Clinton. I 2001, erkjente Limbaugh at han var nesten helt døv, men han fortsatte sitt populære radio-show. Han fikk igjen mye av hørselen ved hjelp av implantater. I 2003 arbeidet Limbaugh i en kortere periode som en fotball-kommentator, frem til han trakk seg et par uker inn i NFL-sesongen i 2003. Hans person har ofte blitt brukt som mal for en stereotypisk konservativ talkshow-vert i mange TV-programmer og filmer, inkludert en episode av den animerte TV-serien The Simpsons. Den 30. januar 2010, ble Limbaugh utnevnt til dommer for 2010 Miss America Pageant i Las Vegas. Limbaugh er kritisk til miljøvern og har bestridt at den globale oppvarmingen er menneskeskapt. Limbaugh er også kritisk til feminismen og han støtter dødsstraff. Da fangemishandlingen i Abu Ghraib ble kjent uttalte Limbaugh: «Dette er ikke annerledes enn hva som skjer under en innvielse til Skull and Bones. Limbaugh ble tildelt Marconi Radio Award i 1992, 1995, 2000 og 2005 fra National Association of Broadcasters. I 2002 rangerte Talkers Magazine ham som den største talkshow-verten på radio gjennom tidene. Limbaugh har vært gift fire ganger og har ingen barn. Han ble først gift i en alder av 26 år til Roxy Maxine McNeely, en sekretær ved en radiostasjon i Kansas City, Missouri. McNeely søkte om skilsmisse i mars 1980, på grunn av "inkompatibilitet". De ble formelt skilt den 10. juli 1980. I 1983 giftet Limbaugh seg med Michelle Sixta og de tok ut skilsmisse i 1990, og hun giftet seg på nytt året etter. Den 27. mai 1994 giftet Limbaugh seg med Marta Fitzgerald, en 35 år gammel aerobic-instruktør som han møtte i 1990. De ble skilt 11. juni 2004. Han giftet seg med Kathryn Rogers fra Florida den 5. juni 2010. Mihail Sadoveanu. Sadoveanu i 1929, portrett av Ştefan Dimitrescu Mihail Sadoveanu (5. november 1880 – 19. oktober 1961) var en rumensk forfatter av romaner og noveller, foruten også en journalist og politisk figur som to ganger fungerte som republikansk overhode av staten under det kommunistiske regimet (1947–1948 og 1958) i Romania. Som en av de mest profilerte rumenskspråklige forfattere er han hovedsakelig husket for hans historiske spenningsromaner, foruten også hans naturskildringer. Som forfatter strakte han seg over fire tiår og var tidlig tilknyttet det tradisjonalistiske magasinet "Sămănătorul" før han ble kjent som en forfatter innenfor realismen og en tilhenger av den rumenske Poporanist-bevegelsen som i dag er representert av det litterære magasinet "Viaţa Românească". Hans bøker, kritikerrost for deres visjon om gammel ensomhet og naturlig overflod, har vanligvis sin lokalisering til den historiske regionen Moldavia, og bygger på temaer fra Romanias historie fra middelalderen og tidlig moderne tid. Blant dem er "Neamul Şoimăreştilor" («Familien Şoimăreşti»), "Fraţii Jderi" («Brødrene Jderi»), og "Zodia Cancerului" («Under krabbens tegn»). Med "Venea o moară pe Siret..." («En mølle fløt ned Siret...»), "Baltagul" («Øksen») og en del andre romaner, utvidet Sadoveanu sin temaer til samtidig historie og tilpasset sin skrivestil til den psykologiske roman, naturalismen, og sosialrealisme. Som en tradisjonalist hvis perspektiv på livet var en kombinasjon av nasjonalisme og humanisme, bevegde Sadoveanu seg mellom høyre og venstresiden i mellomkrigsperioden samtidig som han tjente i parlamentet. Han bevegde seg med Folkets parti, det nasjonale agrarpartiet og det nasjonalliberale partiet Brătianu, og var redaktør for det venstreorienterte avisene "Adevărul" og "Dimineaţa". Han ble et mål for en brutal kampanje fra høyresidens aviser. Etter den andre verdenskrigen ble Sadoveanu tilknyttet det rumenske kommunistpartiet. Han skrev i favør av Sovjetunionen og stalinismen, ble medlem av Samfunnet for vennskap med Sovjetunionen og tilpasset seg litterært sosialistisk realisme. Han ble belønnet med framtredende posisjoner i det politiske og kulturelle livet, men hans verker på denne tiden, i særdeleshet den kontroversielle romanen "Mitrea Cocor", er generelt sett på som han svakeste. Mange av hans tekster og taler, inkludert det berømte slagordet «Lumina vine de la Răsărit» («Lyset stiger i øst») er også sett på som propaganda for kommunismen. Som et grunnleggende medlem av den rumenske forfatterforeningen og senere president i forfatternes fagforeningen i Romania, var Sadoveanu også et medlem av det rumenske akademi siden 1921 og mottaker av Lenins fredspris for 1961. Han var også stormester av en rumenske frimurerforening i løpet av 1930-tallet. Han var far av Profira og Paul-Mihu Sadoveanu som også hadde karrierer som forfattere, og han var svoger av den litterære kritikeren Izabela Sadoveanu-Evan. Hans forfatterskap har også preget rumenske filmer, og spesielt på de filmer som ble produsert i den kommunistiske perioden. Den første filmen basert på en av hans romaner ble produsert i 1929. I en undersøkelse fra 2001 som ble utført av bladet "Observator Cultural" ble seks av hans verker oppført blant de 150 beste bøkene. Benjamin Fondane. Benjamin Fondane (født 14. november 1898 i Moldavia, død 2. oktober 1944) var en rumensk-fransk kritiker, poet og eksistensiell filosof, kjent for sitt arbeid med film og teater. Han dedikerte flere av sine poetiske sykluser til det landlige livet i hjemlandet Moldavia. Fondane, som var av jødisk-rumensk avstamming og en nevø av den jødiske intellektuelle Moses Schwartzfeld, deltok ofte i forskjellige sekulære rumenske og jødiske kulturer. Selv har Fondane hevdet å ha begynt å skrive dikt i en alder av 8 år, er hans tidligste kjente poetiske bidrag er fra 1912. I 1919, etter 1. første verdenskrig var slutt, slo Fondane seg ned i Bucuresti, hvor han bodde frem til 1923. I denne perioden skiftet han ofte bosted. I 1923 reiste Fondane fra Romania til Frankrike og krysset Europa med tog og delvis til fots. Under og etter 1. verdenskrig var Fondane aktiv som kulturell kritiker i Moldavia. Fondane begynte som kritiker i 1923, da han flyttet til Paris. På denne tiden var han tilknyttet surrealismen, men sterkt imot en kommunismen. Han kritiserte ofte forskjellige politiske dogmer. Hans litterære og filosofiske aktiviteter hjalp ham med å bygge nære relasjoner med en rekke andre intellektuelle. Samtidig hadd Fondane også en karriere på kino som filmkritiker og manusforfatter for Paramount Pictures. I 1931 ble poeten gift med Geneviève Tissier, som var utdannet jurist og bortfalt katolikk. I 1933 etter etablering av en naziregimet i Tyskland ble Fondane aktiv innenfor anti-fascisme. Fondane ble tatt til fange av tyskerne i juni 1940, like før fallet av Frankrike, og ble tatt inn i en tysk leir i Frankrike som en krigsfange. Fondane klarte å rømme fra fangenskap, men ble tatt til fange igjen i løpet av kort tid. Han ble senere sluppet fri og tilbrakte resten av okkupasjonen på hemmelig adresse. Han ble til slutt fanget og overlevert til nazistiske myndigheter i Tyskland, og han ble deportert til Auschwitz-Birkenau. Fondane ble sendt til gasskammeret kort tid etter ankomst til fangeleiren. Hans poetiske arbeider ble gjenoppdaget i det 20. århundre, da tekstene hans ble gjenstand for akademisk forskning og offentlig nysgjerrighet i Frankrike og Romania. I Romania utløste denne vekkelsen av interesse også en kontrovers om opphavsrett. David Rockefeller. David Rockefeller (født 12. juni 1915 i New York City) er den nåværende patriark i Rockefeller-familien. Han er den yngste og eneste overlevende barnet til John D. Rockefeller Jr og hans kone Abby Aldrich Rockefeller, og det eneste overlevende barnebarnet til oljemagnaten John D. Rockefeller, som var grunnlegger av Standard Oil. Biografi. Rockefeller ble født i New York City og vokste opp i et herskapshus på 10 West 54th Street, som hadde ni etasjer og er den største private residensen i New York. Hjemmet inneholdt mange sjeldne og gamle antikviteter fra middelalderen og renessansen som ble samlet av hans far. I 1936 ble Rockefellet uteksaminert med cum laude fra Harvard University, før han studerte i ett år ved London School of Economics. Det var var i London at han for første gang møtte USAs fremtidige president John F. Kennedy. Under hans tid i utenfor USA jobbet Rockefeller i det som senere skulle bli Chase Manhattan Bank. I 1940 mottok Rockefeller en doktorgrad fra University of Chicago. I 18 måneder var han sekretær for borgermesteren i New York, Fiorello La Guardia. Etter at andre verdenskrig brøt ut, vervet Rockefeller seg til krigsinnsatsen og han tok befalsskole i 1943. Han ble forfremmet til kaptein i 1945. Under krigen tjenestegjorde han i Nord-Afrika og Frankrike for militær etterretning. I syv måneder var han militærattaché ved den amerikanske ambassaden i Paris. Rockefeller snakket flytende fransk. I 1960 var Rockefeller med på å etablere Chase International Advisory Committee som i 2005 bestod av 28 prominente og respekterte forretningsmenn fra 19 nasjoner over hele verden, mange av disse var hans personlige venner. Avisen New York Times anslo i november 2006 at Rockefellers totale veldedige donasjoner beløp seg til $900 millioner i løpet av hans levetid. Hans selvbiografi ble publisert i 2002. Dette var den eneste gangen et medlem av den seks generasjoner lange klanen har skrevet en selvbiografi. Royalties fra boken går til forskjellige veldedige organisasjoner som blant annet hjelper foreldreløse barn og andre trengende barn i Sør-Afrika. Rockefeller giftet seg med Margaret McGrath den 7. september 1940. Hun var datter av en partner i et prominent advokatfirma på Wall Street advokatfirma. De hadde seks barn, født mellom 1941 og 1952. Denisons barbe. Denisons barbe er en art i slekten "Puntius" i karpefamilien. Den blir opptil 15 cm lang TL og kan bli opptil åtte år gammel. Den er endemisk til India hvor den lever i hurtigstrømmende elver. Når den holdes i akvarium bør den ha minst 350 liters plass. Jane Wyatt. Jane Wyatt (født 12. august 1910, død 20. oktober 2006) var en skuespiller fra USA som kanskje er mest kjent for rollen som husmor i komedieserien "Father Knows Best", og i rollen som «Amanda Grayson» i science-fiction TV-serien "Star Trek". Begge hennes foreldre var romersk-katolske konvertitter. En av hennes forfedre, Rufus King, var en senator som signerte den amerikanske grunnloven. Hun var også fjernt i slekt med Eleanor Roosevelt. Hun var gift med megler Edgar Bethune Ward fra 9. november 1935 og til hans død den 8. november 2000, dagen før parets bryllupsdag. Wyatt selv døde i oktober 2006 av naturlige årsaker i sitt hjem i Bel Air i California. Hun ble 96 år gammel. Hun ble gravlagt i San Fernando Mission Cemetery, ved siden av ektemannen. Wyatt etterlot seg to sønner. Ifølge en nekrolog i "The Washington Post" døde deres tredje sønn i barndommen tidlig på 1940-tallet. Wyatt hadde også tre barnebarn og fem oldebarn. Hun hadde en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Yafa Yarkoni. Yafa Yarkoni (hebraisk: יפה ירקוני‎, også skrevet "Yaffa Yarqoni") (født 24. desember 1925, død 1. januar 2012) var en israelsk sanger, vinner av den israelske prisen i 1998 for hebraisk sang. Hun har blitt kalt for Israels «krigssangerinne» grunnet hennes hyppige framføringer for israelske soldater, særlig i krigstid. Hun stammer fra kaukasiske fjelljøder. Liv og virke. Yafa Abramov (senere Yafa Gustin og Yafa Yarkoni) ble født i Giv'at Rambam (i dag et nabolag til Giv'atayim) i en jødisk familie som hadde utvandret fra Kaukasus. Da hun var ti år gammel studerte hun ballett under Gertrude Kraus, en av Israels pionerer innen dans. På 1940-tallet drev hennes mor en kafé i Giv'at Rambam hvor Yafa sang sammen med søsteren Tikva og broren Binyamin. Den 21. september 1944 giftet hun seg med Joseph Gustin som kjempet i den andre verdenskrig i den jødiske brigaden og ble drept i et slag i Italia i 1945. Hun giftet seg på nytt med Shaike Yarkoni i 1948. De fikk tre døtre sammen. I 2000 ble Yarkoni diagnostisert med Alzheimers sykdom. I henhold til hennes datter Orit Shochat, journalist i "Haaretz", forverret hennes forhold seg i 2007. Dette året opptrådte hun for siste gang på et fjernsynsshow produsert til hennes ære. Den 1. januar 2012 døde Yarkoni ved et sykehus i Tel Aviv. Hun ble begravet i gravlunden Kiryat Shaul i Tel Aviv, ved siden av sin mann. Musikk. Under den israelske uavhengighetskrigen i 1948 slo Yarkoni seg sammen med en sanggruppe tilknyttet Givatibrigaden. «Bab el-Wad», en sang hun framførte på denne tiden, ble en klassiker og synges hver år under "Yom Hazikaron", Israels minnedag. Etter krigen framførte hun sanger for et program på radiostasjonen Kol Yisrael. De fleste av Yarkonis sanger ble skrevet av Tuli Reviv og Haim Hefer. Yarkoni framførte også en del av Naomi Shemers første barnesanger. Blant hennes mest velkjente sanger er «Don't Say Goodbye, Say I Will See You», om en soldat som skilles fra sin venninne før kamp, og «Road to Jerusalem», om soldater som frakter mat til Jerusalem da byen var under beleiring i 1948. Priser. I 1998 ble Yarkoni belønnet med den israelske prisen for hebraisk sang. I en folkeavstemning på det israelske nettstedet "Ynet" ble hun i 2005 kåret til den 153. største israeleren av 200. Svein Bergersen. Svein Mikael Bergersen (født 6. august 1930, død 14. november 2005) var en norsk fotballspiller. Han spilte for og hadde 3 A-landskamper for (Norge - Romania 0-1 vennskapskamp 12. juni 1955, Norge - Island 2-1 OL kvalifisering 21. august 1959, Nederland - Norge 7-1 vennskapskamp 4. november 1959). Etter aktiv spillerkarriere fortsatte han med trenerverv i Lillestrøm hvor han blant annet førte Lillestrøms juniorlag med blant annet Tom Lund på laget til seier i NM. Pål Mathiesen. Pål Mathiesen (også kalt «Athera», «Shady Blue» eller «Daukjött») (født 1977 på Haslum i Bærum) er en norsk vokalist, trommeslager og stemmeskuespiller (voice-over dubbing). Han har vært medlem i bandene Vanaheim (1998), Metadox (1992–1994), Red Light Territory (1994–1995) og Ringnevond (1999), og er nå vokalist i thrash metal-bandet Susperia, og stoner rock-bandet Chrome Division. Pang Xun. Pang Xun (kinesisk: 龐勛, død 14. oktober 869) var en kinesisk opprørsleder. Han anførte opprørssoldater fra prefekturet Xu (i dagens Xuzhou) mot keiser Yizong av Tangdynastiet fra 868 til 869. Han ble tilslutt beseiret og drept av general Kang Chengxun, som var assistert av shatuo-generalen Zhuye Chixin. Toppvinkler. To liner skjærer hverandre og danner to par toppvinkler; vinklene A og B, og vinklene C og D. Toppvinkler er et geometrisk begrep som beskriver vinkler med felles toppunkt. Felles toppunkt oppstår ved at to rette linjer skjærer hverandre og danner fire vinkler. Disse fire vil være to par toppvinkler. På figuren er dette vinklene A og B og vinklene C og D. Disse motstående toppvinklene vil alltid være like store. Nabovinkler. Nabovinkler er to vinkler som har et ben felles, det vil si som ligger på hver sin side av samme linje. Vinklene trenger ikke være like store. Hvis vinklene til sammen utgjør 180º er de supplementvinkler, hvis de til sammen utgjør 90º er de komplementvinkler. Supplementvinkler. Supplementvinkler er to vinkler som tilsammen er 180°. Hvis vinklene deler et vinkelben er vinklene også nabovinkler, men supplementvinkler trenger ikke være nabovinkler. I for eksempel et parallellogram er vinklene på motsatt side supplementvinkler, men ikke nabovinkler. Frank Horwill. Frank Horwill (født 19. juni 1927, død 1. januar 2012) var en britisk friidrettsutøver og grunnlegger av British Milers 'Club (BMC) i 1963 og var med på å utforme Five Pace Training Theory. Horwill begynte som trener i 1961, og siden den gang har han vært trenger for flere sportsutøvere fra Storbritannia og Nord-Irland. Horwill var allment respektert blant friidrettsutøvere fra hele verden, og han holdt foredrag over hele verden blant annet i Canada, Zimbabwe, Kenya, Bahrain, Portugal og Sør-Afrika og Polen. Horwill var en produktiv forfatter og jevnlig skrev han artikler for det britiske magasinet Athletics Weekly og i andre sportslige publikasjoner. Horwill er med-forfatter av boken "The Complete Middle Distance Runner" som ble publisert i 1972, sammen med Denis Watts og Harry Wilson. I 1991 publiserte han boken "Obsession for Running". Horwill ble utnevnt til Order of the British Empire i 2011. Horwill døde 1. januar 2012. Han ble 84 år gammel. Victor Young. Victor Young (født 8. august 1900 i Chicago, død 10. november 1956) var en amerikansk dirigent, komponist og fiolinist. Født inn i en svært musikalsk familie, og Young begynte å spille fiolin i en alder av 6 år. På radio, var han musikalsk leder for Harvest of Stars. Young døde i Palm Springs, California, etter en hjerneblødning, i en alder av 56 år. Han ble gravlagt i Hollywood Forever Cemetery i Los Angeles. Familien hans donerte alle hans gjenstander og memorabilia til Brandeis University, hvor de oppbevares den dag i dag. Young har en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Sarandí Grande. Sarandí Grande er en by i det sentrale Uruguay. Byen, som har om lag 6 362 innbyggere, er en viktig by i Florida-departementet. Befolkning. Sarandí Grande har 6 362 innbyggere "(anslag fra 2004)" Byens ordfører ("alcaldesa") er Ana Stopingi (2012). Roland Young. Roland Young (født 11. november 1887 i London, død 5. juni 1953) var en engelsk skuespiller. Young var utdannet ved Sherborne School i Dorset og University of London før han begynte ved Royal Academy of Dramatic Art. Han gjorde sin første teater-opptreden i West End i London. Han tjenestegjorde med den amerikanske hæren under den første verdenskrig. Han returnerte til New York da krigen var over og giftet seg. Young debuterte på film med stumfilmen Sherlock Holmes fra 1922, der han spilte rollen som "Watson" mot John Barrymore i rollen som Sherlock Holmes. Hans første rolle i en snakkefilm var The Unholy Night (1929), regissert av Lionel Barrymore. Young mottok en Academy Award-nominasjon i kategorien beste mannlige birolle. Young hadde flere roller gjennom 1940-tallet, og spilte mot noen av Hollywoods ledende skuespillere, for ekssempel Joan Crawford, Marlene Dietrich, Paulette Goddard og Greta Garbo i hennes siste film Two-Faced Woman (1942). I 1945 fikk Young sitt eget radioprogram. Hans siste filmer, The Great Lover (1949) og La Dance (1950), var ikke vellykkede. Young har to stjerner på Hollywood Walk of Fame, en for hans filmer og en annen for sine TV-arbeider. Young var gift to ganger, og døde i New York City i 1953. Casupá. Casupá er en by i det sørlige Uruguay. Byen, som har om lag 2 668 innbyggere, er en viktig by i Florida-departementet. Casupá ble grunnlagt i 25. januar 1908 av Isidro Pons. Befolkning. Casupá har 2 668 innbyggere "(anslag fra 2004)" Sheila Watt-Cloutier. Sheila Watt-Cloutier (født 2. desember 1953) er en canadisk aktivist og politisk representant for inuitter på regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Hun var leder for Inuit Circumpolar Council (tidligere Inuit Circumpolar Conference). Watt-Cloutier har uttalt seg om en rekke miljømessige og sosiale forhold som påvirker inuittene. Watt-Cloutier har mottatt en rekke utmerkelser og æresbevisninger for sitt arbeid, og har blitt omtalt i en rekke dokumentarer og blitt profilert av journalister fra flere forskjellige land. Hennes mor var kjent som en dyktig healer og hennes far var en offiser for RCMP. Hun gikk på skole i Nova Scotia og Manitoba, før hun begynte ved McGill University i Montreal. På 1970-tallet jobbet hun for Ungava Hospital som oversetter for inuitter som var innlagt ved sykehuset. Fra 1991 til 1995 jobbet hun som rådgiver for evaluering i utdanningssystemet i Quebec. Hennes datter er en anerkjent folkesanger og danser. Hun fungerte som talsmann for arktiske urfolk i forhandlingene som var en del av en konvensjon som forbyr produksjon og bruk av organiske miljøgifter som Polyklorerte bifenyler (PCB) og DDT. Disse stoffene forurenser den arktiske næringskjeden og akkumuleres i kroppene til inuittene, der det fremdeles er mange som livnærer seg på lokalprodusert mat. I 2005 mottok hun Sofieprisen, og hun fikk Rachel Carson-prisen i 2007. Samme år deltok hun ved Verdens Miljøverndag - en festforestilling. Richard H. Anderson. Richard H. Anderson (født 7. oktober 1821, død 26. juni 1879) var en offiser i US Army som slåss under den meksikansk-amerikanske krigen. Han var general for konføderasjonen under den amerikanske borgerkrigen. Anderson ble uteksaminert fra United States Military Academy i juli 1842 og han underviste i kavaleri ved US Army Barracks i Carlisle i Pennsylvania, i 1842. Anderson ble forfremmet til fenrik den 16. juli 1844, og var stasjonert ved Fort Jesup i Louisiana ved årsskiftet 1844-1845. Regimentet hans var med på ekspedisjonen for den militære okkupasjonen av Texas i 1845. Under den meksikansk-amerikanske krigen, tok Anderson del i beleiringen av Veracruz i mars 1847. Han ble forfremmet til generalmajor den 14. juli 1862. I 1850 giftet han seg og fikk 2 barn. Etter hans første kones død giftet han seg for andre gang i desember 1874. Francis Lewis. Francis Lewis (født 21. mars 1713 i Cardiff i Wales, død 30. desember 1803) var en politiker fra USA som signerte den amerikanske uavhengighetserklæringen som representant for New York. Liv og virke. Lewis var født i Llandaff i Cardiff som det eneste barnet til pastor Francis Lewis, men han ble foreldreløs i ung alder. Etter at foreldrene døde bodde han hos sin tante og onkel. Lewis ble utdannet i Skottland og gikk på Westminster School i England, og arbeidet senere ved et handelshus i London før han i 1734 flyttet til Whitestone i New York. I Amerika ble Lewis tatt til fange og sendt i en boks til Frankrike da han virket som britisk handelsspion i 1756. Da han siden vendte tilbake til Amerika ble han aktiv i politikken. Han var et medlem av «komiteen av de seksti», et medlem av New Yorks provinsielle kongress, og ble valgt som delegat til den kontinentale kongress i 1775. I 1778 var han blant dem som signerte Konføderasjonsartiklene, USAs første grunnlov. Fra 1779 til 1780 tjente Lewis som formann for det kontinentale admiralitetstyret. Hans hjem, lokalisert i Whitestone på Queens i New York, ble ødelagt under den amerikanske uavhengighetskrigen av britiske soldater som også arresterte hans hustru og nektet henne å bytte klær eller få nødvendig mat i ukevis i løpet av fangenskapet. Lewis' sønn Morgan tjenestegjorde i hæren i løpet av uavhengighetskrigen og holdt siden mange posisjoner i staten New York, inkludert som guvernør. Arv. Francis Lewis' oldebarn, Manning Livingston, døde i slaget ved Gettysburg under den amerikanske borgerkrigen. Han har også mange slektninger som strekker seg hele veien til Idaho. Hans tipp-tipp-oldebarn var Hollywood-regissør William A. Wellman og hans oldebarn var forfatter og skuespiller Anna Cora Mowatt. I Queens i New York er det to skoler som er oppkalt etter ham og det finnes også vegen Francis Lewis Boulevard som de lokale referer til som "Franny Lew", som strekker seg bortimot hele lengden nord-sør i bykommunen. Det finnes også en Francis Lewis Park som er lokalisert under ankomsten til Queens fra Bronx Whitestone Bridge. Sultanatet Sannar. Sultanatet Sannar (arabisk:; "Salṭanat Sannār"), tradisjonelt også kjent som Det blå sultanatet (; "as-Salṭanat az-Zarqā") var et afrikansk islamsk rike som hersket over et stort område i Nordøst-Afrika mellom 1504 og 1821. Sultanatet har blitt kjent som "Funj" etter dynastiets etnisitet og som "Sannār" (også skrevet "Sinnar, Sennar") etter hovedstaden. Opphav. I det femtende århundre var området i Nubia som tidligere hadde blitt kontrollert av Makuria oppdelt i en rekke mindre stater som ofte ble utsatt for angrep fra ørkennomader. Man vet mindre om situasjonen i Alodia (som var et annet kristent sudanesisk kongedømme), men det later til at staten kollapset. Området ble gjenforent av 'Abd Allah Jamma, jegeren som kom fra den østlige delen av området som hadde blitt rik og mektig på grunn av handelen på Rødehavet. 'Abd Allahs rike ble kortvarig, siden funjene ledet av Amara Dunqas i begynnelsen av det sekstende århundre ankom fra sør, hvor shillukene hadde drevet dem nordover. Funjene beseiret 'Abd Allah og opprettet sitt eget kongedømme med hovedstaden Sannar. Religion. Funjenes opprinnelige religion var en blanding av animisme og kristendom. Islam kom til å ha en stor betydning, og i 1523 konverterte riket offisielt til islam, selv om flere elementer fra den gamle troen overlevde. Ekspansjon og konflikter. Sannār ekspanderte raskt sitt territorium på bekostning av de omliggende statene. Rikets makt ble spredt over al-Ǧazirah, Butana, Bayuda og det sørlige Kurdufan. Etiopia følte seg truet, men på grunn av indre problemer var ikke riket i stand til å intervenere. Det nyerobrede osmanske Egypt så også den nye staten i sør som en trussel og invaderte riket med en stor styrke, men de lyktes ikke med å erobre området, så osmanerne befestet heller grensa og konsoliderte sin kontroll over det nordlige Nubia. Denne grensa kom til å vare fram til 1821. Relasjonene med Keiserriket Etiopia var mer problematiske, siden begge statene ønsket kontrollen over lavlandet i grenselandet mellom dem. Etiopierne flyttet etter hvert sin hovedstad til den nærliggende byen Gonder og sikret slik sin innflytelse over området. Konflikten med shillukene i sør fortsatte, men på grunn av dinkaenes voksende styrke ble de tvunget inn i en vanskelig allianse. Under sultan Badi II erobret Sannar Kongedømmet Taqali i vest og gjorde dets hersker (kalt "woster" eller "makk") til sin vasall. Militærkultur. Sannārs armeer baserte seg mest på tungt kavaleri: kavalerister rekruttert fra adelen væpnet med lange sverd, siden tå-stigbøylen gjorde bruken av lanser umulig. Disse rytterne var utstyrt med ringbrynjer, mens hestene var utstyrt med tykke tepper og kobberbeskyttelse til hodet. En større del av soldatene var infanterister utstyrt med sverd og rustninger. Den stående hæren var den største i Øst-Afrika fram til 1810-tallet og bodde i garnisoner i borger og fort rundt omkring i riket. At riket baserte seg på en stående hær gjorde at selv om deres hærer var mindre klarte de profesjonelle Sannar-soldatene effektivt å beseire deres dårligere organiserte rivaler. Samfunn. Sultanatet var i stor grad delt av geografiske og etniske skillelinjer. Samfunnet var inndelt i seks etniske grupper, og det var et skarpt skille mellom de som var etterkommere fra det gamle kongedømmet Alodia og resten av Sannar. Alodierne overtok mantelen til den beseirede 'Abd Allah Jamma og kom til å bli kjent som abdallab. På slutten av 1500-tallet gjorde de opprør under Ajib den store, som beseiret Sannar-kongene og gjorde dem til sine vasaller, og i 1606 hadde han erobret nesten hele riket. Under Adlan I ble Sannar-samfunnet omorganisert, og de beseiret Ajib i en rekke avgjørende slag. Til slutt kom man fram til et kompromiss hvor Ajib og hans etterfølgere skulle styre Sannar-provinsen Dongola med en høy grad av selvstyre. Handel. Hovedstaden Sannār blomstret på grunn av handelen med andre stater, og var hjem for representanter fra store deler av Midtøsten og Afrika. Herskernes makt og velstand avhang lenge av kontrollen over økonomien. Monarken kontrollerte alle karavanene og gullforsyningen som var statens viktigste valuta. Over tid mistet de denne makten, og fremmede valutaer ble brukt så mye av utenlandske handelsmenn at herskeren nesten mistet kontrollen over økonomien. Den blomstrende handelen førte til at en velstående handelsstand med utdannede menn oppsto. Disse studerte mange islamske tekster og kom til å bekymre seg for mangelen på ortodoks religion i riket. Monarkiet i Sannar hadde lenge blitt regnet for å være delvis guddommelig, i stil med gamle tradisjoner, men denne tradisjonen stred klart med islamsk lære. Mange festivaler og ritualer hadde også overlevd fra tidligere tider, og flere av dem inkluderte et høy inntak av alkohol. Disse tradisjonene ble avskaffet. Nedgangstid. Sannārs storhetstid var på slutten av det sekstende århundre, men i det syttende gikk riket inn i en nedgangsperiode da herskerne mistet mye av sin makt. Deres største utfordring var de handelsfinansierte 'ulamaene, som insisterte på at de hadde rett til å styre med lovene. I 1762 ble Badi IV styrtet i et kupp utført av Abu Likayik fra de røde hamajene i nordøst. Abu Likayik innsatte et annet medlem av sultanfamilien som sin marionetthersker mens hans selv styrte som regent. Dette ble starten på en lang konflikt mellom funjsultanene, som forsøkte å gjenopprette sin uavhengighet, og hamajregentene, som forsøkte å beholde sin kontroll over den faktiske makten i Sannar. Disse indre skillene svekket staten, og på slutten av det attende århundre tok Adlan II, sønnen til Taifara, over makten i en urolig tid hvor tyrkerne skaffet seg en tilstedeværelse i sultanatet. At-Tahir Agha, den tyrkiske herskeren for en provins i Sudan, giftet seg med Khadija, datteren til Mek Adlan II, noe som førte til at Sannar i større grad kunne assimileres med det osmanske riket. I 1821 ledet general Isma'il ibn Muhammad Ali, sønnen til den nominelt osmansktro khediven av Egypt Muhammad 'Alī, en hær sørover til Sannar; han møtte ingen motstand fra den siste sultanen, hvis rike ble absorbert inn i det osmanske Egypt. Siden ble regionen en del av Anglo-egyptisk Sudan, som fikk sin uavhengighet som Republikken Sudan i 1956. Herskerliste. Herskerne hadde tittelen "mek" ("sultan"). Regentnumrene varierer i ulike kilder. Dos Abend Blatt. "Dos Abend Blatt" («kveldsbladet»; het opprinnelig; "Abend blatt fun di arbayter tsaytung") var en jiddischsproglig dagsavis som ble publisert i New York. "Dos Abend Blatt" ble startet som en videreutvikling av den ukentlige avisen "Di Arbeter Tsaytung" («Arbeiderbladet»). Avisen ble publisert mellom 1894 og 1902, og fungerte som et organ for Socialist Labor Party of America (SLP). "Dos Abend Blatt" var den første sosialistiske jiddischsproglige dagsavisen som ble gitt ut i New York. I sin tidlige fase kjempet avisen om "Freie Arbeiter Stimme"s lesere. Avisen ble sponset av United Hebrew Trades. Politisk sett sto "Dos Abend Blatt" for en internasjonalistisk linje, idet den forkastet nasjonalsjåvinisme, arbeidersjåvinisme og sionisme. Redaksjonen mente at antisemittismen hadde sitt opphav i økonomiske tilstander, og at jødisk nasjonalisme følgelig ikke var den riktige løsningen. Nyhetsdelen av avisen inneholdt imidlertid ofte reportasjer fra antisemittisme og pogromer rundt om i verden. I 1897 oppsto det konflikter i de jødiske kadrene i SLP. Et opposisjonelt mindretall hadde blitt utvist i juni 1897. Flertallet i partiet, representert av Philip Krantz, Benjamin Feygenbaum, Jacob Milch og Joseph Schlossberg beholdt den redaksjonelle kontrollen av "Dos Abend Blatt". De opposisjonelle grunnla et nytt jiddischsproglig sosialist blad: "Forverts". Stridighetene mellom "Forverts" og "Dos Abend Blatt" ble voldsomme, og tilslutt kom "Dos Abend Blatt" til å tape. To politiske emner, som "Forverts" stilte seg ganske pragmatiske ovenfor, viste seg å være avgjørende i uenighetene, nemlig Dreyfus-saken og den spansk-amerikanske krigen. Hva gjaldt Dreyfus-saken hadde "Dos Abend Blatt" en fravikende oppfatning fra den som var vanlig innenfor jødiske miljøer. Avisens redaktør, Philip Krantz, stilte spørsmål ved Dreyfus’ uskyldighet. Denne oppfatningen kom til å bli svært upopulær i yiddischsproglige kretser. Rundt 1900 oppsto det forsøk på å popularisere "Dos Abend Blatt" blant den jødiske befolkningen, ved å introdusere deler i avisen kalt «Jewish News» og «Jewish Letters». Denne forandringen i redaksjonell politikk gav imidlertid lite utbytte, siden "Forverts" allerede hadde vunnet over store deler av leserne ved å appellere til forestillingen om "Yiddishkeit". "Dos Abend Blatt" og "Di Arbeter Tsaytung" gikk begge inn i 1902. Fritz Rustad. Fredrik "Fritz" Frantz Michael Wilhelm Rustad (født 19. juli 1852 i Christiania, død 9. oktober 1930) var en norsk embetsmann og hoffsjef fra 1905 til 1925. Han var sønn av kammerherre Carl Emil Rustad og Henriette Benedicte Løvenskiold. I 1880 ble han gift med Marie Magdalene Schou (1859–1943), datter av Halvor Schou. Deres datter Elisabeth Rustad (1883–1966) ble gift med senere hoffsjef Peter Fredrik Broch i 1905, og deres datter Benedicte Rustad (1886–1976) ble gift med skipsreder Thomas Fearnley i 1911. Elisabeth og Peter Fredrik Brochs sønn var ambassadør Henrik Andreas Broch, gift med Fanny Paus. Rustad var utdannet cand.jur. i 1873. Han ble ansatt i Indredepartementet i 1873, og ble knyttet til hoffet fra januar 1899. Han ble kammerjunker i 1873 og kammerherre i 1878, og ble hoffmarskalk i 1899. Etter valget av Haakon VII som konge i 1905, ble han hoffsjef. Han mottok storkors av St. Olavs Orden. Brannen i Skien 1886. Brannen i Skien var en bybrann i Skien i Norge som fant sted i 1886. Det var den største bybrannen i Skiens historie, og 244 bygårder brant ned til grunnen. Brannen gikk særlig hardt ut over Skiens sentrum. Andre branner. Det har tidligere vært flere branner i Skien av mindre omfang, i 1652, 1671, 1681, 1732, 1766 og 1777. Fray Marcos. Fray Marcos er en by i det sørlige Uruguay. Byen, som har om lag 2 509 innbyggere, er en viktig by i Florida-departementet. Fray Marcos ble grunnlagt i 1887. Befolkning. Fray Marcos har 2 509 innbyggere "(anslag fra 2004)" Jupitermasse. Jupitermasse (MJ eller MJUP) er masseenheten tilsvarende den totale massen til planeten Jupiter (1,8986× kg – 317,83 jordmasser; 1 jormasse tilsvarer 0,00315 jupitermasser). Jupiters masse brukes til å beskrive massene til gasskjemper, som de ytre planetene og eksoplaneter. Den blir også brukt for å beskrive brune dverger. Berthold Auerbach. Berthold Auerbach, født 28. februar 1812 i Horb am Neckar, i den tyske delstaten Baden-Württemberg, død 8. februar 1882 i Cannes, var en tysk forfatter av jødisk herkomst. I brosjyren "Das Judentum und die neueste Literatur" (1836) går han inn for å bedre jødenes kår. Auerbach oversatte verker av Spinoza.Han er særlig berømt for "Schwarzwälder Dorfgeschichten" (1843-53, svensk oversettelse "Byhistorier" 1878-79), "Barfüssele" (1856) med flere. I disse fremstiller Auerbach det sunne landlivet i kontrast til byenes kultur. Birger Vestmo. Birger Vestmo (født 25. juni 1970) er en norsk programleder og filmanmelder, mest kjent for å ha ledet "Filmpolitiet" på NRK P3 siden oppstarten 8. januar 1998. Vestmo sine filmanmeldelser publiseres også på NRKs nettsider. Philaethria. "Philaethria" er en slekt av tropiske pasjonsblomstsommerfugler som hører til underfamilien Heliconiinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De ble tidligere gjerne regnet som en egen familie, Heliconiidae. Artene har larver på pasjonsblomster (slekten "Passiflora", Passifloraceae). Utseende. Middelsstore, slanke, smalvingede sommerfugler. Disse sommerfuglene har vinger som på oversiden er mørke med store, skarpt grønne felter. De grønne feltene er også markerte på undersiden av vingene, men der er grunnfargen lyst brunlig. Bakvingen har en lett tannet ytterkant. Sommerfuglen "Siproeta stelenes" (Victorinini) etterligner denne slekten, men har en litt annen vingeform. Levevis. "Philaethria"-artene lever i skog (særlig tropisk regnskog) og holder seg mest oppe i trekronene. Alle har larver som lever på pasjonsblomstfamilien (Passifloraceae). Utbredelse. Denne gruppen lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). David Stirling. David Stirling (født 15. november 1915 i Perthshire, død 4. november 1990) var en skotsk fjellklatrer, offiser i den britiske hæren under 2. verdenskrig og grunnlegger av Special Air Service. Stirling var sønn av brigadegeneral Archibald Stirling. Han ble utdannet ved Ampleforth College og Trinity College, Cambridge. Han drev med fjellklatring i Mount Everest da andre verdenskrig brøt ut. Stirling var grunnlegger av Capricorn Afrika Society, som var et samfunn for å fremme er Afrika fri for rasediskriminering. Denne organisasjonen ble grunnlagt i 1949, mens Afrika fremdeles var en koloni. Stirling ble tildelt Order of the British Empire. Han ble adlet i 1990, og døde senere samme år, 74 år gammel. Florida (andre betydninger). Florida er en av USAs 50 delstater. Marian Rejewski. Marian Rejewski (født 16. august 1905, død 13. februar 1980) var en polsk matematiker og kryptolog som var med på å løse Enigma, den viktigste krypteringsenheten brukt av Tyskland under den andre verdenskrig. Rejewski hadde en mastergrad i matematikk. Fem uker før den tyske invasjonen av Polen i 1939, presenterte Rejewski og kollegene hans resultater på dekrypteringen av Engima til representanter fra fransk og britisk etterretning. Kort tid etter krigsutbruddet ble de polske kryptologene evakuert til Frankrike, hvor de fortsatte sitt arbeid i samarbeid med britisk og fransk etterretning. De ble tvunget til å evakuere igjen etter Frankrikes fall i juni 1940, men i løpet av få måneder var de tilbake og jobbet undercover i Vichy-Frankrike. Etter at landet ble fullstendig okkupert av Tyskland i november 1942, flyktet Rejewski via Portugal, Spania og Gibraltar til Storbritannia. Robert Treat Paine. Robert Treat Paine (født 11. mars 1731 i Boston i Massachusetts, død 11. mai 1814 i Boston) var en politiker fra USA som signerte USAs uavhengighetserklæring i 1776 som en representant for delstaten Massachusetts. Richard Stockton. Richard Stockton (født 1. oktober 1730 nær Princeton i New Jersey, død 28. februar 1781 i Princeton i New Jersey) var en advokat, jurist og politiker som signerte den amerikanske uavhengighetserklæringen. Stockton begynte som advokat i 1754. Han var en god venn av George Washington. Hans kone var poeten Annis Boudinot Stockton, søster av statsmannen Elias Boudinot fra New Jersey. Stockton viste i utgangspunktet lite interesse for politikk. I 1766 og 1767 besøkte han England, Skottland og Irland. Han døde på families eiendom i Princeton i februar 1781. Stockton og hans kone hadde fire døtre og to sønner. Dione (sommerfugl). "Dione" er en slekt av tropiske pasjonsblomstsommerfugler som hører til underfamilien Heliconiinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De ble tidligere gjerne regnet som en egen familie, Heliconiidae. Artene har larver på pasjonsblomster (slekten "Passiflora", Passifloraceae). Utseende. Middelsstore, slanke, smalvingede sommerfugler. Forvingen har litt innsvinget ytterkant slik at de er lett sigdformet. Oversiden er oransje med mørkbrun ytterkant og spredte, mørkbrune flekker. Undersiden av forvingen er oransje i den bakerste delen, mønstret i brunt og hvitt i den fremre. Bakvingens underside er brun med mer eller mindre trekantede, skinnende hvite flekker. Levevis. "Dione"-artene lever i skog (særlig tropisk regnskog) og holder seg mest oppe i trekronene. Alle har larver som lever på pasjonsblomstfamilien (Passifloraceae). Utbredelse. Denne gruppen lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Slekten er utbredt fra det sørligste USA til Paraguay. HD 209458 b. Sammenligning av størrelsene til Jupiter og HD 209458 b HD 209458 b er en eksoplanet (uoffisielt referert til som Osiris) som går i bane rundt soltvillingen HD 209458 i stjernebildet Pegasus, omtrent 150 lysår fra solsystemet, med bevis for vanndamp. Radiusen til planetens bane er 7 millioner km, ca. 0,047 astronomiske enheter, eller en åttendedel av radiusen til Merkurs bane. Denne lille radiusen resulterer i at ett år på eksoplaneten tilsvarer 3,5 dager på jorden og en estimert overflatetemperatur på ca.  °C. Massen er 220 ganger massen til jorden (0,69 jupitermasser) og volumet er omtrent 2,5 ganger så stort som Jupiters. Den høye massen og det store volumet til HD 209458 b indikerer at den er en gasskjempe. Stangnestind. Stangnestind er Varangerhalvøyas høyeste fjell 724 moh. Det ligger i Austertana, ved Tanafjorden. Fra toppen skal man ha utsikt over 7 prestegjeld. På sommeren arrangeres det guidete turer opp. Ole Erichsen. Ole Erichsen (født 28. oktober 1863 i Trondhjem, død 19. november 1949) var en norsk konditor, fabrikkeier og politiker (H). Han hadde eksamen fra kjemilinjen ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt fra 1881, og gikk i lære som konditor i Trondhjem og Düsseldorf 1881–1886. I 1886 overtok han velrenommerte Erichsens konditori i Midtbyen og E. Erichsens Dampchokolade- & Sukkervarefabrik etter sin far, Ernst Erichsen (1820–1886), og drev familievirksomheten frem til overdragelsen til sønnen Odd Erichsen i 1920. Ole Erichsen bidro også til oppstarten av hermetikkfabrikken Trondhjem Preserving Co., Trondhjems Aktiebryggeri A/S og Nidar Chokoladefabrik A/S, og var styreformann i en rekke industrielle foretak. Erichsen var medlem av Trondhjem bystyre 1897–1922, herav varaordfører 1911–1912, styremedlem i Den Norske Fællesforening for Haandværk og Industri fra 1898, medlem av Norsk Arbeidsgiverforenings arbeidsutvalg, formann i Trondhjems Håndverks- og Industriforening i 12 år, medlem av Norges Husflidsråd 1910–1925, formann i Norske Konditorers Landsforening fra 1917 og innvalgt på Stortinget fra Trondhjem og Levanger 1907–1909 og 1913–1915. Som frimurer var han provincialmester i Trondhjems Provincialloge 1934–1947. Han var ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden fra 1947 og ridder av Dannebrogordenen, og ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Neruda (sommerfugl). "Neruda" er en slekt av tropiske pasjonsblomstsommerfugler som hører til underfamilien Heliconiinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De ble tidligere gjerne regnet som en egen familie, Heliconiidae. Artene har larver på pasjonsblomster (slekten "Passiflora", Passifloraceae). Utseende. Grunnfargen er svart. Forvingen har gule og/eller røde flekker, bakvingen strålelignende, røde eller blå striper. Levevis. Alle har larver som lever på pasjonsblomstfamilien (Passifloraceae). Utbredelse. Denne gruppen lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Systematisk inndeling. Artene ble tidligere regnet til den store slekten "Heliconius". Sultanatet Darfur. Sultanatet Darfur var en førkolonial østafrikansk stat grunnlagt av furfolket i området Darfur øst i det som i dag er Sudan. Sultanatet var uavhengig fra 1603 til 24. oktober 1874. Opphav. Darfur består for det meste av tørre sletter som ikke kan opprettholde en stor befolkning. Det ene unntaket er området rundt Jabal Marrah, og det var fra baser i disse fjellene at en rekke grupper spredte seg og skaffet seg kontroll over regionen. Dajuene og tunjurene var de første folkegruppene som bygget opp en maktposisjon i følge nedskrevet historie, og maktovergangen mellom dajuene og tunjurene skjedde gjennom giftermål. Tunjurene begynte så å gifte seg med furene ("fòòrà"). Den berømte Sultan Daali ble født med en furkvinne til mor, og slik ble dynastiet ført nærmere folket det hersket over. Dali delte landet inn i provinser og etablerte en straffelov, som ble kalt "Kitab Daali", "Daalis bok." Denne er fortsatt bevart, og på enkelte områder skiller den seg fra quransk lovgivning. Hans sønnesønn Sulayman har blitt kjent under sitt kallenavn på fur, Solong, som betyr "araberen" eller "den røde." Han var kjent som en stor kriger og en hengiven muslim, og det var Sulayman Solong, den første historiske herskeren, som grunna Keira-dynastiet og sultanatet Darfur. Islam og blomstringstid. Tunjurene innførte islam i Darfur via de muslimske rikene Kanem og Wadai, hvor de først hadde møtt på religionen. Sulaymans sønnesønn Ahmad Bukr gjorde islam til den offisielle statsreligionen, og han økte rikets velstand ved å oppfordre til innvandring fra Bornu og Baguirmi. Hans rike strekte seg øst for Nilen så langt som til Atbarah. Borgerkrig (1722-86). Ahmad Bukrs død førte til en langvarig tronfølgerstrid. Før han døde hadde Bukr sagt at hver han hans mange sønner skulle herske etter tur. Da de først hadde blitt satt på tronen forsøkte hver av sønnene hans å gjøre sin egen sønn til arving, noe som førte til en borgerkrig som varte til AH 1200 (1785/86). På grunn av disse indre stridighetene ble Darfur mindre viktig og ble involvert i kriger mot Wadai og Sultanatet Sennar. Muhammad II Tayrab. En av de dyktigste herskerne i denne perioden var Muhammad Tayrab, en av Ahmad Bukrs sønner, som ledet en rekke seierrike felttog. I AH 1200 ledet han en hær mot funjene, men kom ikke lengre enn til Umm Durmān. Her ble han stoppet av Nilen, og han fant ingen måte han kunne få hæren til å krysse elva. Han var derimot ikke villig til å gi opp, og han ventet i Umm Durmān i flere måneder mens hæren ble stadig mer misfornøyd. I følge enkelte historier ble Tayrab forgiftet av sin kone etter misfornøyde hærføreres anmodning, og hæren vendte tilbake til Darfur. Tayrab hadde ønsket at sønnen skulle etterfølge ham, men i stedet overtok hans bror 'Abd ar-Rahman ar-Rashid tronen. 'Abd ar-Rahman den rettferdige. 'Abd ar-Rahman opprettet en ny hovedstad i al-Fashir ("hovedstaden") i 1790. Tidligere hadde hovedstaden blitt flyttet fra sted til sted og så vært på et sted kalt Kobb. Under 'Abd ar-Rahman, kalt ar-Rashid, "den rettferdige," ledet Napoléon Bonaparte et felttog i Egypt. I 1799 sendte 'Abd ar-Rahman et brev til den franske generalen hvor han gratulerte ham med seieren over mamelukkene. I Bonapartes svar anmodet han sultanen om å sende ham 2000 sterke svarte slaver over seksten år med den neste karavanen. Muhammad al-Fadl. 'Abd ar-Rahmans sønn Muhammad al-Fadl ble i en periode kontrollert av den energiske evnukken Muhammad Kurra, men senere gjenvant han sin uavhengighet, og han kom til å styre fram til 1833, da han døde av spedalskhet. Han hadde beskjeftiget seg med underkastelsen av de delvis uavhengige arabiske stammene i landet, og da særlig rizayqatene, som han fikk drept flere tusen av. I 1821 mistet han provinsen Kurdufan til fordel for Muhammad Ali av Egypt, som planla å erobre Sudan. Keira-herskeren sendte en hær for å motså egypterne, men denne ble beseiret nær Barah 19. august 1821. Egypterne hadde planlagt å erobre hele Darfur, men deres vanskeligheter med å skaffe seg kontroll over Nilen tvang dem til å gi opp disse planene. Al-Fadl døde i 1838, og av hans førti sønner var det den tredje, Muhammad al-Husayn, som ble utnevnt til hans etterfølger. Al-Husayn ble beskrevet som en religiøs men gjerrig mann. I 1856 ble han blind, og hans søster Zamzam (Iiri Bassi) ble sultanatets "de facto"-hersker. Erobringen. I 1856 startet az-Zubayr Rahman Mansur, en handelsmann fra al-Ḫarṭūm, sin virksomhet i Sør-Darfur. Han bygde opp et nettverk med handelsstasjoner forsvart av godt utstyrte styrker, og han hadde snart en voksende stat under sin kontroll. Området kjent som Bahr al-Ghazal hadde lenge vært kilden til varene Darfur ønsket å selge til Egypt og Nord-Afrika, særlig slaver og elfenben. De innfødte i Barh al-Ghazal betalte skatt til Darfur, og det var dette som var de viktigste varene darfurerne solgte til egyptiske handelsmenn langs veien til 'Asyut. Az-Zubayr snudde varestrømmen til al-Ḫarṭūm og Nilen. Sultan al-Husayn døde i 1873, og sultanatet ble overtatt av hans yngste sønn Ibrahim, som fort ble involvert i en konflikt mot az-Zubayr. Etter å ha utkjempet tidligere konflikter med egypterne hadde az-Zubayr nå blitt deres allierte og sammen med dem besluttet han å erobre Darfur. Krigen som fulgte resulterte i at sultanatet ble ødelagt, og høsten 1874 døde Ibrahim i et slag. Hans onkel Hassab Allah forsøkte å holde landet uavhengig, men i 1875 ble han fanget av khedivens soldater og ført til al-Qāhira med sin familie. COROT-7b. COROT-7b (tidligere benevnt "COROT-Exo-7b") er en annonsert eksoplanet i bane rundt stjernen COROT-7 i stjernebildet Enhjørningen 489 lysår fra jorden. Den ble først oppdaget fotometrisk av det franskledete COROT-oppdraget og rapportert i februar 2009. Frem til offentliggjøringen av Kepler-10b i januar 2011 var den den minste eksoplaneten som hadde fått fastsatt diameteren, en diameter på 1,58 jordradier. Kelvin-Helmholtz-mekanismen. Kelvin-Helmholtz-mekanismen er en astronomisk prosess som oppstår når overflaten til en stjerne eller en planet avkjøles. Avkjølingen forårsaker at trykket faller og stjernen eller planetene krymper som et resultat. Denne kompresjonen vil i sin tur varme opp kjernen til stjernen eller planeten. Denne mekanismen er bevist på Jupiter og Saturn og på brune dverger hvis sentraltemperatur ikke er tilstrekkelig høy til å undergå en kjernefysisk fusjon. Det er anslått at Jupiter utstråler mer energi gjennom denne mekanismen enn hva den mottar fra solen, mens Saturn ikke gjør det. Podotricha. "Podotricha" er en slekt av tropiske pasjonsblomstsommerfugler som hører til underfamilien Heliconiinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De ble tidligere gjerne regnet som en egen familie, Heliconiidae. Artene har larver på pasjonsblomster (slekten "Passiflora", Passifloraceae). Utseende. Middelsstore, slanke, smalvingede sommerfugler. Denne slekten utmerker seg ved at forvingens ytterkant er kraftig innsvinget slik at spissen står fram som en krok. På farge er de svarte, oransje og brunlige. Levevis. Alle har larver som lever på pasjonsblomstfamilien (Passifloraceae). I alle fall "P. telesiphe" lever i tåkeskog mellom 1500 og 2600 meter over havet. De besøker gjerne blomster og sitter da ofte flere minutter på samme blomst, Utbredelse. Denne gruppen lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Odd Henrik Johnsen. Odd Henrik Johnsen (født 3. februar 1927 i Bodø, død 4. februar 2010) var en norsk pionér innen dykking, hanggliding, paragliding og mikroflyging. Han har mottatt Norsk Aero Klubbs Sølvnål for særlig fortjenestefull og langvarig innsats for Norges Luftsportforbund og han har blitt utnevnt til æresmedlem i Bodø Hang og Paraglider klubb. Den første hangglideren hans kan i dag sees på Norsk Luftfartsmuseum i Bodø. På det populære hang- og paragliderfjellet Keiservarden har Odd blitt hedret med en minneplakett. Luftsport. I 1975 startet Odd Bodø Hang & Paraglider Klubb og allerede i 1976 deltok han i Nordisk Mesterskap innen hanggliding. I 1977 grunnla han hang- og paragliderstevnet Midnattsol Cup (MSC) i Bodø. Midnattsol Cup har fra da og frem til idag vært en årlig begivenhet med konkurranser og friflyging som har bidratt til å gjøre Bodø verdenskjent i luftsportskretser. I 1977 ledet han også Norsk Aero Klubbs virksomhet innen hanggliding for å få dette inn i lovlige former. I 1980 satte han motor på hangglideren og Johnsen var straks ute med ny «trike». I 1982 fløy Johnsen som eneste nordmann strekningen London – Paris med motorisert hangglider (Mikrofly) og samme år får han oppkalt et fjell i Sverige etter seg, Odd's Hill, som ligger rett over grensen fra Junkerdalen. Først i 1983 fikk Johnsen sitt offisielle mikroflybevis og i 1985 ledet han den tekniske beskrivelsen av mikrofly. I 1990 hentet han den første paraglideren til Bodø og i 1992 fikk han sin offisielle paraglider fly- og instruktørlisens. I 1995 ble Johnsen utnevnt til æresmedlem i Bodø Hang og Paraglider klubb. I 2006 mottok han Norsk Aero Klubbs Sølvnål for lang og god tjeneste innen luftsport Under Midnattsol Cup i 2010 ble han som grunnleggeren av stevnet hedret med en minneplakett på Keiservarden etter at han gikk bort samme vår. Alle som tar av fra lyngen eller matta på Keiservarden vil gå forbi plaketten. Dykking og brannmann. Odd jobbet som reservebrannkonstabel ved Bodø kommune fra 1948 til 1953. I 1954 ble han ansatt som brannmann (teknisk stabssersjant) ved luftforsvarets brannstasjon ved Bodø Flyplass. Parallelt med jobben i forsvaret drev Johnsen med forskjellige dykkeroppdrag. 8. januar 1958 deltok han som en av de første brannmennene på stedet i slukningsarbeidet av MS «Erling Jarl» hvor 14 mennesker omkom. Johnsen var initiativtakeren bak grunnleggelsen av Bodø Froskemannsklubb i 1955, samme år gjorde han sitt første betalte dykkeroppdrag. I 1963 etablerte han S som drev med redningsarbeid, bygging av broer og kaier, heving av båter, dykkerskole og salg av dykkerutstyr. I tillegg hadde Polardykk A/S redningsmenn på Redningshelikopteret i Bodø. Johnsen var den første dykkeren nede på DS «Rabat». Det var i 1965, og formålet var å sprenge mastetoppene. Etter dette begynte sportsdykkere å vise sin interesse for denne skuten. På slutten av 1960-tallet fikk Polardykk A/S det sunkne skipet DS «Skjerstad» i delbetaling for arbeid. Johnsen satte deretter i gang arbeid for å ta opp skipets kondensator, for å selge metallene. For å kunne berge den, sprengte dykkerne seg inn i maskinrommet. Liggende ved kjelen fant de en udetonert bombe fra 2. verdenskrig som hadde ligget i mer enn 30 år etter at den traff skipet. Marinen ble tilkalt for å sprenge bomben. Den eksploderte med full kraft da den ble detonert. Det bomben ikke klarte i 1940, klarte den alle disse årene senere. Hele Rognan ristet kraftig denne dagen. Hele midtskipet med maskinrommet ble i løpet av sekunder omgjort til vrakgods, og vraket fikk så store skader at videre berging ble lagt på is. I 1968 deltok Odd som røykdykker i slukkingen av brannen ved Bodø sykehus hvor alle pasientene blir berget ut i god behold. Skadene ble betegnet som større enn under bombingen i 1940.Polardykk A/S ble solgt i 1995 og helt frem til salget jobbet han som arbeidsdykker ved siden av daglig drift. Johnsen var i en årrekke formann i Nordlands fjerde distrikt i Redningsselskapet (NSSR) og satt også i sentralstyret i Redningsselskapet (NSSR) i mange år. José Pedro Varela (Uruguay). José Pedro Varela er en by i det østlige Uruguay. Byen, som har om lag 5 332 innbyggere, er en viktig by i Lavalleja-departementet. Befolkning. José Pedro Varela har 5 332 innbyggere "(anslag fra 2004)" Byens ordfører ("alcalde") er Darío Amaro. Agraulis. "Agraulis" er en slekt av tropiske pasjonsblomstsommerfugler som hører til underfamilien Heliconiinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De ble tidligere gjerne regnet som en egen familie, Heliconiidae. Artene har larver på pasjonsblomster (slekten "Passiflora", Passifloraceae). Utseende. Middelsstore, slanke, smalvingede sommerfugler. Oversiden er oransje med runde, svarte flekker, langs bakvingens ytterkant med svarte ringer. Undersiden er brunoransje med avlange, sølvfargede flekker. Slekten kan minne mye om slekten "Dione", som den før ble regnet til. Levevis. Alle har larver som lever på pasjonsblomstfamilien (Passifloraceae). Utbredelse. Denne gruppen lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Den er utbredt fra California og Texas og sørover. "Agraulis vanillae" har kunnet spre seg noe mot nord på grunn av dyrking av pasjonsblomster i hager. "A. vanillae" er den nordligste representanten for Heliconiini, men finnes også like sør til Argentina. Systematisk inndeling. Nyklekket "Agraulis vanillae" sittende på puppeskallet TrES-4b. Sammenligning av størrelsene til TrES-4 og Jupiter TrES-4b er en eksoplanet oppdaget i 2006 og annonsert i 2007 av Trans-Atlantic Exoplanet Survey ved bruk av transitmetoden. Den er  lysår (430 pc) unna i stjernebildet Herkules. TrES-4 går i bane rundt sin primærstjerne GSC 02620-00648 hver 3,5 dager og formørker den sett fra jorden. Den er 0,919 ganger så massiv som Jupiter, men har en diameter som 1,799 ganger så stor. Ole Paus (1846–1931). Ole Paus (født 24. oktober 1846 i Skien, død 20. mars 1931 på Bygdøy i Oslo) var en norsk jerngrosserer, fabrikkeier og bankdirektør. Han grunnla i 1872 jern-, stål- og metallbedriften Ole Paus og i 1883 A/S Den norske Hesteskosømfabrik. Han var formann for Jernforeningen fra 1910 til 1918. Han var i en årrekke direksjonsmedlem i Den norske Creditbank. Han var også medlem av bystyret i Christiania, styremedlem i Christiania Handelsstands Forening og formann for Morgenbladets representantskap. Ole var sønn av kjøpmann, skipsreder og bankdirektør Christopher Blom Paus og Erasmine Ernst, og var fetter av Henrik Ibsen og onkel til godseier og pavelig greve Christopher Tostrup Paus. Hans besteforeldre var skipsreder Ole Paus og Johanne Plesner (i første ekteskap gift Ibsen). Ole Paus var gift med Birgitte Halvordine Schou (1848–1923, niese til Christian Julius Schou). Deres datter Martha Marie Paus (f. 1876) var gift med adelshistorikeren Otto von Munthe af Morgenstierne. Datteren Else Margrethe Paus (f. 1885) var gift med sin fjerne slektning Nicolay Nissen Paus (medeier og direktør i Paus & Paus), og de var bl.a. foreldre til Lucie Paus og Fanny Paus, gift henholdsvis med godseier Axel Løvenskiold og ambassadør Henrik Andreas Broch (sønn av hoffsjef Peter Fredrik Broch). Gjennom sønnen Thorleif Paus (1881–1976), som var norsk konsul i Wien og Norsk Hydros representant i Østerrike-Ungarn, senere fabrikkeier i Ålesund, var Ole Paus også farfar til general Ole Otto Paus og oldefar til visesangeren Ole Paus. Han var også far til Christopher Blom Paus og farfar til Per Christian Cornelius Paus, gift med Hedevig Wedel-Jarlsberg (datter av hoffsjef Peder Anker Wedel-Jarlsberg). Paus gikk på Skiens latinskole, og studerte deretter i Lübeck. Etter å bodd i Tyskland og England i en årrekke slo han seg ned i Oslo. Dryadula phaetusa. "Dryadula phaetusa" er en sommerfugl som tilhører gruppen Heliconiini i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En stor (vingespenn 85-90 millimeter) sommerfugl, litt kraftigere bygd enn de fleste andte Heliconiini. Oversiden er stripet i oransje og svart. Undersiden av forvingen er brun med en bred, rød lengdestripe langs midten og et litt uregelmessig, gult bånd foran denne. Bakvingen er mørkbrun med to rødkantede, gule tverrstriper som møtes ved ytterkanten og danner en "V". Levevis. Som vanlig for Heliconiini lever larvene på pasjonsblomster ("Passiflora" spp.). Hannene kan samles i hundrevis for å drikke mineralholdig væske (for eksempel fra sølepytter og elvebredder), de setter seg også på dyr for å drikke svette. Utbredelse. Arten finnes i den Neotropiske økosonen, der den er utbredt fra Mellom-Amerika like sør til Argentina. Streif-eksemplarer kan forekomme så langt nord som Kansas. Solís de Mataojo. Solís de Mataojo er en by i det sørlige Uruguay. Byen, som har om lag 2 676 innbyggere, er en viktig by i Lavalleja-departementet. Befolkning. Solís de Mataojo har 2 676 innbyggere "(anslag fra 2004)" Byens ordfører ("alcalde") er Jorge Fernández (2012). José Batlle y Ordóñez (Uruguay). José Batlle y Ordóñez er en by i det sørlige Uruguay. Byen, som har om lag 2 424 innbyggere, er en viktig by i Lavalleja-departementet. José Batlle y Ordóñez (oppkalt etter president José Batlle y Ordóñez, 1903–1907, 1911–1915) ble grunnlagt i 25. juni 1883 av Carlos Núñez. Befolkning. José Batlle y Ordóñez har 2 424 innbyggere "(anslag fra 2004)" Dryas iulia. "Dryas iulia" er en sommerfugl som tilhører gruppen Heliconiini i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En nokså stor, svært smalvinget sommerfugl. Oversiden er oransje, ofte med et svart skråbånd i forvingen og mørke vingeytterkanter. Undersiden er gulbrun. Arten ligner mye på "Dione juno" og på flere av "Eueides"-artene, men er større og mer smalvinget enn disse. Levevis. Som vanlig for Heliconiini lever larvene på pasjonsblomster ("Passiflora" spp.). Utbredelse. Arten er utbredt i Mellom-Amerika, Vestindia og i Sør-Amerika øst for Andes, så langt sør som Uruguay. Systematisk inndeling. Arten blir delt opp i en rekke underarter, listet under. Jupiters atmosfære. Skymønstre på Jupiter i 2000 Jupiters atmosfære er atmosfæren til planeten Jupiter. Dette er den største planetariske atmosfæren i solsystemet. Den består hovedsakelig av molekylær hydrogen og helium i solare proporsjoner; andre kjemiske finnes kun i små mengder og inkluderer metan, ammoniakk, hydrogensulfid og vann. Selv om vannet er tenkt å ligge dypt i atmosfæren, er dens direkte målte konsentrasjonen svært lav. Forekomsten av oksygen, nitrogen, svovel og edelgasser i Jupiters atmosfære overgår solverdiene med en faktor på rundt tre. Atmosfæren til Jupiter mangler en klar nedre grense og gradvise overganger mot det flytende indre av planeten, men fra nederst til øverst består atmosfæren av lagene troposfære, stratosfære, termosfære og eksosfære der hvert lag har karakteristiske temperaturgradienter. Det laveste laget, troposfæren, har et komplisert system av skyer og tåker bestående av lag med ammoniakk, ammoniumhydrosulfid og vann. De øvre ammoniakkskyene synlige på Jupiters overflate er delt inn i et dusin sonale striper parallelt med ekvator og er avgrenset av kraftige sonale strømmer (vind) i atmosfæren kjent som "jetstrømmer". Stripene varierer i farge: de mørke stripene kalles "belter" mens de lyse kalles "soner". Sonene er kaldere enn beltene og stammer fra oppstrømmende luft mens beltene markerer synkende luft. Den lysere fargen i sonene antas å komme som et resultat av ammnoiakkis, men hva som gir beltene den mørkere fargen er ikke kjent med sikkerhet. Opprinnelsen til disse stripete strukturene og jetstrømmene er fremdeles ikke godt forstått, selv om det eksisterer to modeller. Den "grunne modellen" hevder at de er overflatefenomener som ligger over et stabilt indre, mens den "dype modellen" hevder at stripene bare er overflateutslag fra de dype sirkulasjonene i Jupiters mantel av molekylær hydrogen som er organisert i en rekke sylindre. Den jovianske atmosfæren viser et bredt spekter av aktive fenomener, inkludert ustabiliteter i stripene, virvler (sykloner og antisykloner), stormer og lyn. Virvlene fremstår som store røde, hvite eller brune flekker (ovaler). De to største av to flekkene er en store røde flekken og Oval BA som også er rød. Disse to og de flest andre store flekker er antisyklone. Mindre antisykloner pleier å være hvite. Virvlene antas å være relativt grunne strukturer med dybder som ikke overstiger flere hundre kilometer. Den store røde flekken ligger på Jupiters sørlige halvkule og er den største kjente virvelen i solsystemet. Den er kjent å ha eksistert i minst tre hundre år og er stor nok til å romme flere jordkloder. Oval BA som ligger sør for den store røde flekken er en rød flekk som oppstod i 2000 etter at tre mindre hvite ovaler slo seg sammen. I størrelse er den omtrent en tredjedel av den store røde flekken. Jupiter har kraftige stormer som alltid ledsages av lynnedslag. Stormene er et resultat av fuktig konveksjon i atmosfæren koblet til fordamping og kondensasjon av vann. De er områder med sterk oppadgående luftbevegelse, noe som fører til dannelse av lyse tette skyer, og de dannes hovedsakelig i belteregioner. Lynnedslagene på Jupiter er kraftigere enn de på jorden. Det er imidlertid færre av dem og gjennomsnittsnivåene på lynaktivitetene er sammenlignbare med de på jorden. Vertikalstruktur. a>" sluttet overføringen på en dybde av 132 km under «overflaten» med 1 bar trykk. Jupiters atmosfære er klassifisert i fire lag etter stigende høyde: troposfæren, stratosfære, termosfæren og eksosfæren. I motsetning til jordens atmosfære mangler Jupiters en mesosfære. Jupiter har ikke en fast overflate, og det laveste laget i atmosfæren, troposfæren, har en glidende overgang inn til planetens flytende indre. Dette er et resultat av at temperaturene og trykkene ligger godt over det kritiske punktet for hydrogen og helium, noe som betyr at der ikke er noen klar grense mellom gass- og væskefase. Hydrogen blir en superkritisk væske ved trykk rundt 12 bar. Siden den nedre grensen for atmosfæren er dårlig definert er nivået for et trykk på 10 bar, en høyde på ca. 90 km under nivået for 1 bar trykk, vanligvis brukt som utgangspunkt for troposfæren. I vitenskapelig litteratur blir nivået for 1 bar trykk vanligvis valgt som et nullpunkt for høyde – en «overflate» for Jupiter. Som med jorden har ikke det øvre atmosfærelaget, eksosfæren, noen godt definert øvre grense. Tettheten avtar gradvis før den smidig går over til interplanetarisk materie omtrent  km over «overflaten». De vertikale temperaturforandringene i den jovianske atmosfæren er tilsvarende de som er i jordens atmosfære. Temperaturen i troposfæren synker når høyden blir større helt til den når et minimum i tropopausen som er grensen mellom troposfæren og stratosfæren. På Jupiter er tropopausen omtrent 50 km over de synlige skyene (eller nivået for 1 bar) hvor trykket og temperaturen er ca. 0,1 bar og 110 K. I stratosfæren stiger temperaturen til ca. 200 K ved overgangen til termosfæren i en høyde av ca. 320 km og 1 μbar. I troposfæren fortsetter temperaturen å stige til den når  K i en høyde av ca.  km hvor trykket er ca. 1 nbar. Jupiters troposfære inneholder en komplisert skystruktur. De øvre skyene som ligger i trykkområdet 0,6–0,9 bar består av ammoniakkis. Under disse skyene av ammoniakkis antas det at det finnes skyer av ammoniumhydrosulfid eller ammoniumsulfid (mellom 1–2 bar) og vann (3–7 bar). Skyer av metan finnes ikke siden temperaturen er for høy til at det kan kondensere. De vannholdige skyene danner det tetteste skylaget og har den sterkeste påvirkningen på atmosfærens dynamikk. Dette er et resultat av høyere fordampningsvarmefor vann og høyere vannforekomst i forhold til ammoniakk og hydrogensulfid (oksygen er et mer rikelig kjemisk grunnstoff enn både nitrogen og svovel). Over hovedskylagene ligger ulike troposfæriske og stratosfæriske dislag ved henholdsvis 200–500 mbar og 10–100 mbar. Sistnevnte består av tunge polyaromatiserte hydrokarboner eller hydrazin som er generert fra metan i den øvre stratosfæren (1–100 μbar) under påvirkning av solens ultrafiolette stråling (UV). Forekomsten av metan i stratosfæren i forhold til molekylært hydrogen er ca. 10-4, mens mengdeforholdet til andre hydrokarboner som etan og acetylen til molekylært hydrogen er ca. 10-6. Jupiters termosfære ligger ved trykk lavere enn 1 μbar og fremviser fenomener som airglow, polare nordlys og utslipp av røntgenstråling. Innenfor den ligger en lag med økende tetthet av elektroner og ioner som danner ionosfæren. De høye temperaturene utbredt i termosfæren (800– K) har ikke blitt fullt ut forklart enda; eksisterende modeller forutsier en temperatur som ikke er høyere enn 400 K. De kan være forårsaket av absorpsjon av høyenergi solstråling (ultrafiolett eller røntgen) ved varming fra de ladde partiklene som faller fra den jovianske magnetosfæren, eller ved spredning av gravitasjonsbølger som forplanter seg oppover. Termosfæren og eksosfæren ved polene og ved lavere breddegrader avgir røntgenstråling, noe som først ble observert av Einstein-observatoriet i 1983. Energipartiklene som kommer fra Jupiters magnetosfære skaper lyse ovaler av nordlys som omkranser polene. I motsetning til de terrestriske analogene, som bare vises under magnetiske stormer, er nordlyset permanente formasjoner i Jupiters atmosfære. Termosfæren på Jupiter var det første stedet utenfor jorden hvor trihydrogenion () ble oppdaget. Dette ionet utstråler sterkt i den midterste infrarøde delen av spektret med bølgelengder mellom 3 og 5 μm; dette er den viktigste kjølemekanismen i termosfæren. Kjemisk sammensetning. Sammensetningen av atmosfæren kan sammenlignes med sammensetningen til planeten som helhet. Den er den som er mest helhetlig forstått blant alle gasskjempene fordi den ble observert direkte av "Galileos" atmosfæresonde da den gikk inn i den jovianske atmosfæren 7. desember 1995. Andre kilder til informasjon inkluderer "Infrared Space Observatory" (ISO), banesondene "Galileo" og "Cassini", i tillegg til jordbaserte observasjoner. De to viktige bestanddelene i atmosfæren er molekylært hydrogen () og helium. Forekomsten av helium er i forhold til hydrogen etter antall molekyler og massebrøken er, noe som er litt lavere enn solsystemets opprinnelige verdi. Grunnen til denne lave mengden er ikke fullt ut forstått, men siden helium er tettere enn hydrogen kan noe av heliumet ha kondensert inn i Jupiters kjerne. Atmosfæren inneholder ulike enkle forbindelse som vann, metan (), hydrogensulfid (), ammoniakk () og fosfin (). Fraværet av disse i den dype atmosfæren (under 10 bar) innebærer at Jupiters atmosfære er beriket med grunnstoffene karbon, nitrogen, svovel og muligens oksygen. med en faktor på 2–4 relativt til solen. Edelgassene argon, krypton og xenon ser ut til å ble anriket i forhold til forekomsten på solen også (se tabell), mens neon er noe sjeldnere. Andre kjemiske forbindelser som arsin () og german () finnes kun i spormengder. Dn øvre atmosfæren inneholder små mengder av enkle hydrokarboner som etan, acetylen og diacetylen som dannes fra metan under påvirkning av ultrafiolett stråling fra solen og ladde partikler som kommer fra magnetosfæren. Karbondioksiden og karbonmonoksiden som finnes i den øvre atmosfæren antas å stamme fra kometnedslag som Shoemaker-Levy 9. Vannet kan ikke komme fra troposfæren fordi den kalde tropopausen fungerer som en kald felle og hindrer effektivt vannet i å stige til stratosfæren (se vertikalstruktur over). Jord- og bakkebaserte målinger har ført til forbedret kunnskap om isotopiske forholdstall i Jupiters atmosfære. Per juli 2003 er den aksepterte verden for forekomsten av deuterium, som sannsynligvis tilsvarer den opprinnelige verdien i nebularhypotesen som ga opphavet til solsystemet. Forholdstallene for nitrogenisotopene 15N til 14N i den jovianske atmosfæren er 2,3, en tredjedel lavere enn hva som er tilfellet i jordens atmosfære (3,5). Sistnevnte oppdagelse er spesielt viktig siden den forrige teorien om solsystemets opprinnelse betraktet den jordiske verien for nitrogenisotoper som opprinnelige. Soner, belter og jetstrømmer. Det mest detaljerte kartet over Jupiter noen gang laget. Den synlige overflaten på Jupiter er delt inn i en rekke striper parallelt med ekvator. Det er to typer striper: lyst fargede "soner" og relativt mørke "belter". Den brede ekvatoriale sonen (engelsk "Equatroial Zone", "EZ") strekker seg mellom ca. breddegrader 7°S til 7°N. Over og under denne sonen ligger nord- og sør-ekvatoriale belter (NEB og SEB) som strekker seg til henholdsvis 18°N og 18°S. Lengre fra ekvator ligger nord- og sør-tropiske soner (NtrZ og STrZ). De vekslende mønstrene av belter og soner fortsetter til polområdene ved ca. 50 . breddegrad hvor deres synlige forekomst blir noe dempet. De grunnleggende belte-sonene-strukturen strekker seg trolig godt mot polene, minst mot 80° nord eller sør. Forskjellen i utseende mellom sonene og beltene er forårsaket av tettheten til skyene. Konsentrasjonen av ammoniakk er høyere i sonene, noe som fører til tettere skyere av ammoniakkis ved høyere nivåer som i sin tur fører til de lysere fargene. På den annen side er skyene i beltene tynnere og ligger på lavere nivåer. Den øvre troposfæren er kaldere i soner og varmere i belter. Den eksakte karakteren av kjemikaliene som gjør jovianske soner og striper så fargerike er ikke kjent, men de kan inkludere kompliserte forbindelser av svovel, fosfor og karbon. De jovianske stripene er avgrenset av sonale atmosfæriske strømmer (vinder) kalt "jetstrømmer". De vestgående (retrograde) jetstrømmene finnes i overgangen fra sonene til beltene (beveger seg bort fra ekvator), mens de østgående (prograd) jetstrømmene markerer overgangen fra belter til soner. Slike mønstre av strømningshastighet betyr at den sonale vinden avtar i beltene og øker i soner fra ekvator til polene. Derfor er vindskjær i beltene syklonsk mens de i sonene er antisyklonske. Den ekvatoriale sonene er et unntak fra denne regelen og har en sterk østgående (prograd) jetstrøm og et lokalt minimum av vindhastigheter nøyaktig ved ekvator. Jetstrømhastighetene er høye på Jupiter og når over 100 m/s. Disse hastighetene tilsvarer ammoniakkskyer som ligger i trykkområdet 0,7–1 bar. De prograde jetstrømmene er generelt kraftigere enn de retrograde jetstrømmene. Den vertikale utstrekningen av jetstrømmene er ikke kjent. De forfaller over to til tre skalahøyder over skyene mens under skynivået øker vindene noe og forblir konstant ned til minst 22 bar – den maksimale operative dybden som ble nådd av "Galileo". Sonale vindhastigheter i Jupiters atmosfære Opprinnelsen til Jupiters stripete struktur er ikke helt klar, selv om den kan være lik den som driver jordens Hadleyceller. Den enkleste tolkningen er at soner er områder med atmosfærisk oppstrømning mens beltene er manifestasjoner av nedstrømning. Når luften som er anriket i ammoniakk stiger i sonene, ekspanderes den, avkjøles og danner høye tette skyer. I belter derimot synker luften og varmes adiabatisk. De hvite ammoniakkskyene fordamper og de lavere mørke skyene kommer frem. Beliggenheten og bredden på stripene og hastighet og beliggenheten til jet-stripene på Jupiter er bemerkelsesverdig stabile, og endret seg bare så vidt fra 1980 til 2000. Et eksempel på endring er en reduksjon av hastigheten til de sterkeste østgående jetstrømmen som ligger på grensen mellom den nordtropiske sonene og det nordtempererte beltet ved 23° N. Stripene varierer imidlertid både i farge og intensitet over tid (se nedenfor). Spesifikke striper. Idealisert bilde av Jupiters skystriper, merket med deres offisielle forkortelser. Lysere soner indikeres til høyre og mørkere belter til venstre. Den store røde flekken og Oval BA vises i henholdsvis den sørlige tropiske sonene og det sørlige tempererte beltet. Beltene og sonene som deler Jupiters atmosfære har alle sine egne navn og unike karakteristikker. De begynner under de nordlige og sørlige polregionene som strekker seg fra polen til omtrent 40–48° N/S. Disse blå-grå områdene er vanligvis uten særpreg. Dynamikk. Sirkulasjon i Jupiters atmosfære er markant annerledes enn i jordens atmosfære. Det indre av Jupiter er flytende og en fast overflate mangler. Derfor kan konveksjon oppstå gjennom planetens ytre molekylære lag. Per 2008 har det ikke blitt utviklet noen omfattende teori om dynamikken i den jovianske atmosfæren. En slik teori vil måtte forklare følgende fakta: eksistensen av smale stabile striper og jetstrømmer som er symmetrisk relativt til Jupiters ekvator, den sterke prograde jetstrømmen observert ved ekvator, forskjellen mellom sonene og beltene og opprinnelsen og vedvaringen til store virvler som den store røde flekken. Teoriene om dynamikken i den jovianske atmosfæren kan grovt deles i to: grunn og dyp. Den tidligere holdt fast at den observerte sirkulasjonen i stor grad er begrenset til et tynt ytre (vær)lag av planeten som ligger over det stabile indre. Sistnevnte hypotese postulerer at de observerte atmosfæriske strømmene bare er en overflatemanifestasjon av sirkulasjon med dype røtter i det ytre molekylære laget av Jupiter. Siden begge teoriene har sine suksesser og feil tror mange planetariske forskere at den faktiske sanne teorien vil inneholde elementer fra begge modellene. Grunne modeller. De første forsøkene på å forklare den jovianske atmosfæredynamikken dateres tilbake til 1960-årene, og de var delvis basert på terrestrisk meteorologi som var godt utviklet på den tiden. Disse grune modellene antok at jetstrømmene på Jupiter er drevet av småskala turbulens som i sin tur vedlikeholdt den fuktige konveksjonen i de ytre lagene av atmosfæren (over de vannholdige skyene). Den fuktige konveksjonen er et fenomen relatert til kondensasjon og fordampning av vann og er en av hoveddrivkreftene i terrestrisk vær. Produksjonen av jetstrømmer i denne modellen er relatert til en velkjent egenskap med todimensjonal turbulens – den såkalte inverse kaskaden hvor små turbulente strukturer (virvler) slår seg sammen og danner en større struktur. Den begrensede størrelsen på planeten betyr at kaskaden ikke kan produsere strukturer som er større enn noen karakteristisk skala, som i Jupiters tilfelle kalles Rhines skala. Chuy. Chuy er en by i det sørøstlige Uruguay, ved grensene mot Rio Grande do Sul, Brasil. Byen, som har om lag 10 401 innbyggere, er en viktig by i Rocha-departementet. Chuy ble grunnlagt i 1826. Befolkning. Chuy har 10 401 innbyggere "(anslag fra 2004)" Byens ordfører ("alcaldesa") er Mary Urse. Laparus doris. "Laparus doris" er en sommerfugl som tilhører gruppen Heliconiini i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En middelsstor, svalvinget, ganske fargerik sommerfugl. Vingenes overside har svart grunnfarge, forvingen med et par gulaktige flekker. Bakvingen har strålelignende, lyse striper av varierende farge, for eksempel blå eller røde. Levevis. I likhet med de fleste andre Heliconiini lever larvene på pasjonsblomster ("Passiflora" spp.). Utbredelse. Arten er utbredt fra Honduras og Trinidad i nord til Bolivia i sør. Systematisk inndeling. Arten ble tidligere regnet til den formrike slekten "Heliconius". Den blir delt opp i flere underarter. Deidara. Deidara er den andre jenta i Akatsuki, hun er den dårligste i Akatsuki. Hun har et forhold til Orochimaru. Utforskning av Jupiter. a>". Dette er det mest detaljerte globale fargebidet av Jupiter noen sinne satt sammen. Utforskning av Jupiter har hittil blitt gjennomført via nære observasjoner av robot-romsonder. Det begynte med ankomsten av "Pioneer 10" til det jovianske systemet i 1973, og som per 2008 har fortsatt med ytterligere syv sondeoppdrag. Alle disse oppdragene ble foretatt av NASA, og alle bortsett fra én har vært forbipasseringer som har utført detaljerte observasjoner uten at sonden landet eller gikk inn i bane. Disse sondene gjør Jupiter til den mest besøkte av solsystemets ytterste planeter. Planer for ytterligere oppdrag til det jovianske systemet er under utvikling, men ingen er lagt opp til å ankomme planeten før i 2016. Å sende et fartøy til Jupiter innebærer mange tekniske vanskeligheter, spesielt på grunn av sondenes store drivstoffbehov og effekten av planetens tøffe strålingsmiljø. Det første romfartøyet som besøkte Jupiter var "Pioneer 10" i 1973, etterfulgt av "Pioneer 11" et par måneder senere. I tillegg til å ta de første nærbildene av planeten oppdaget disse sondene dens magnetosfære og dens store flytende indre. "Voyager 1" og "Voyager 2"-sondene besøkte planeten i 1979 og studerte månene og ringsystemet og oppdaget vulkansk aktivitet på Io og forekomster av vannholdig is på overflaten av Europa. Romsonden "Ulysses" studerte Jupiters magnetosfære i 1992 og så igjen i i 2000. "Cassini"-sonden ankom planeten i 2000 og tok svært detaljerte bilder av atmosfæren. Romfartøyet "New Horizons" passerte Jupiter i 2007 og foretok forbedrete målinger av planetens og månenes parametre. Romsonden "Galileo" er den eneste som faktisk har gått inn i en bane rundt Jupiter da den gikk inn i bane i 1995 og studerte planeten frem til 2003. I løpet av denne perioden samlet "Galileo" store mengder informasjon om det jovianske systemet, gjorde tilnærminger til alle de fire store galileiske månene og fant bevis for en tynn atmosfære på tre av dem, så vel som muligheten for flytende vann under overflatene. Den oppdaget også et magnetisk felt rundt Ganymedes. Da den ankom Jupiter ble den også vitne til nedslaget av Shoemaker-Levy 9. I desember 1995 slapp den ned en sonde i den jovianske atmosfæren, og er per 2011 det eneste fartøyet som har gjort det. Fremtidige sonder planlagt av NASA inkluderer romfartøyet "Juno", som ble skutt opp i 2001 og vil gå inn i polar bane rundt Jupiter for å fastslå om den har en kjerne av stein, og Europa Jupiter System Mission, som er planlagt skutt opp en gang rundt 2020 og vil ta del i den utvidete studien av planetens månesystem, spesielt Europa og Ganymedes, og avgjøre den vitenskapelige debatten som har pågått over lang tid om det finnes hav av flytende vann under Europas isete overflate. Noen NASA-administratorer har også spekulert i muligheten for en bemannet utforskning av Jupiter, men slike oppdrag anses ikke mulig med dagens teknologi. Tekniske krav. Flyreiser fra jorden til andre planeter i solsystemet krever mye energi. Det kreves nesten samme mengde energi for et romfartøy å nå Jupiter fra jordens bane som det gjør å løfte den opp i bane i utgangspunktet. I astrodynamikken er dette energiforbruket definert av netto endring i sondens hastighet, eller delta-V (∆V). Energien som trengs for å nå Jupiter fra en bane rundt jorden er en ∆V på ca. 9 km/s, sammenlignet med de 9,0–9,5 km/s som kreves for å nå en lav jordbane fra bakken. Gravitasjonsslynger gjennom en planetarisk forbiflyvning (som forbi jorden eller Venus) kan imidlertid brukes for å redusere energibehovet (det vil si drivstoff) ved oppskytning, men på bekostning av en betydelig lengre varighet på flyvningen for å nå mål som Jupiter sammenlignet med en direkte bane. Ionemotorer i stand til en delta-v på mer enn 10 km/s ble brukt på romsonden "Dawn", og dette er mer enn nok delta-v til å gjennomføre et forbiflyvningsoppdrag fra en solar bane av samme radius som jordens bane uten gravitasjonsslynge. Et stort problem med å sende sonder til Jupiter er at planeten ikke har none fast overflate hvor sondene kan lande siden der er en jevn overgang mellom planetens atmosfære og det flytende indre. En sonde som blir sendt nedi atmosfæren vil etter hvert knuses av det enorme trykket i Jupiter. Et annet stort problem er strålingsmengden som sondene blir utsatt for på grunn av det harde ladete partikkelmiljøet rundt Jupiter (for detaljert forklaring, se Jupiters magnetosfære). For eksempel, da "Pioneer 11" gjorde sin første tilnærming mot planeten var strålingsnivåene ti ganger kraftigere enn "Pioneer"s designere hadde forutsett, og det førte til frykt for at sonden ikke ville overleve; men med litt hell klarte sonden å passere gjennom strålingsbeltene. Sonden mistet imidlertid de fleste bildene av Io siden strålingen førte til at "Pioneer"s fotopolarimeter fikk en rekke falske kommandoer. Den etterfølgende og langt mer teknologisk avanserte "Voyager"-sonden måtte designes på nytt for å kunne takle de massive strålingsnivåene. I løpet av de åtte årene "Galileo"-sonden gikk i bane rundt planeten ble den utsatt for langt stråling enn hva den var spesifisert for og systemene feilet ved flere anledninger. Romsondens gyroskop sendte ofte ut økte feil og lysbuer oppstå noen ganger mellom dens roterende og ikke-roterende deler og forårsaket at den gikk i "safe mode". Dette førte til fullstendig tap av data fra det 16. 18. og 33. omløpet. Strålingen forårsaket også faseendringer i "Galileo"s ultrastabile kvartsoscillator. Pioneer-programmet (1973 og 1974). "Pioneer 10" var den første romsonden som besøkte Jupiter Den første romsonden til å utforske Jupiter var "Pioneer 10" som fløy forbi planeten i desember 1973, etterfulgt av "Pioneer 11" tretten måneder senere. "Pioneer 10" tok de første nærbildene av Jupiter og de galileiske månene noen sinne; romsonden studerte planetens atmosfære, oppdaget magnetfeltet, observerte strålingsbeltene og fastslo at Jupiter hovedsakelig var flytende. "Pioneer 11" var på det nærmeste ca.  km fra Jupiters skytopper 4. desember 1974. Den tok dramatiske bilder av den store røde flekken, gjorde de første observasjoner av Jupiters enorme polområder og fastslo massen til Jupiters måne Callisto. Informasjonen som disse sondene samlet inn hjalp astronomene med å forbedre designet på senere sonder slik at de kunne takle miljøet rundt planeten mer effektivt. Voyager-programmet (1979). "Voyager 1" begynte å fotografere Jupiter i januar 1979 og gjorde sin nærmeste passering 5. mars 1979 i en avstand av  km fra Jupiters sentrum. Den nære passeringen tillot høyere bildeoppløsning enn "Pioneer"-sondene. Det meste av observasjonene av Jupiters måner, ringer, magnetfelt og strålingsmiljø ble gjort på 48 timer, selv om "Voyager 1" fortsatte å fotografere planeten frem til april. "Voyager 2" foretok sin nærmeste passeringen 9. juli 1979, 57,6 millioner kilometer fra planetens skytopper. Sonden oppdaget Jupiters ringer, observerte intrikate virvler i atmosfæren, aktive vulkaner på Io, en analog prosess til platetektonikk på Ganymedes og en rekke kratre på Callisto. "Voyager"-oppdragene utvidet forståelsen av de galileiske måner betydelig. De oppdaget Jupiters ringer, tok de første nærbildene av planetens atmosfære og avslørte den store røde flekken som en kompleks storm som beveger seg i motsatt retning av planeten. En rekke andre mindre stormer og virvler ble funnet i de stripete skyene (se animasjon til høyre). To nye små satellitter, Adrastea og Metis, ble oppdaget å gå i bane like utenfor ringen, og var de første av Jupiters måner som ble identifisert med et romfartøy. En tredje ny satellitt, Thebe, ble oppdaget mellom banene til Amalthea og Io. Oppdagelsen av vulkansk aktivitet på månen Io var den største overraskelsen. Det var første gang en aktiv vulkan ble observert på et annet himmellegeme enn jorden. Utbrudd ble registrert fra ni vulkaner på Io i tillegg til andre utbrudd som oppstod mellom de to "Voyager"-oppdragene. Europa viste en høyt antall lineære formasjon på lavoppløste bilder fra "Voyager 1". I starten trodde forskerne formasjonene kunne være dype sprekker forårsaket av rifter i skorpen eller tektoniske prosesser. Høyoppløste bilder fra "Voyager 2", tatt nærmere Jupiter, gjorde forskerne betenkte siden de nesten var fullstendig fraværende i topografiske reliefer. Noen foreslo at sprekkene kunne tilsvare isflakene på jorden, og at Europa kunne ha flytende vann i det indre. Europa kan ha et aktivt indre på grunn av tidevannsoppvarming på et nivå omtrent én tiendedel av Io, og som et resultat av dette antas det at månen har en tynn skorpe av is – mindre enn 30 km – som muligens flyter på et 50 km dypt hav. Ulysses (1992). 8. februar 1992 fløy "Ulysses"-sonden forbi Jupiters nordpol i en avstand av  km. Denne manøveren var nødvendig for at "Ulysses" skulle få en bane med svært høy inklinasjon rundt solen, og økte inklinasjonen mot ekliptikken til 80,2 grader. Kjempeplanetens gravitasjon bøyde romsondens flybane nedover og bort fra det eklipiske planet og plasserte det i en endelig bane rundt solens nordlige og sørlige poler. Størrelsen og formen på sondens bane ble justert til en mye mindre vinkel slik at aphelium forble ved omtrentlig 5 AE (Jupiters avstand fra solen), mens perihelium lå noe utenfor 1 AE (jordens avstand fra solen). Under møtet med Jupiter foretok sonden målinger av planetens magnetosfære, men siden sonden ikke var utstyrt med kamera ble det ikke tatt noen bilder. I februar 2004 kom sonden igjen i nærheten av Jupiter. Avstanden var denne gangen mye større &ndash, ca. 240 millioner km, men det ble gjort ytterligere observasjoner av Jupiter. Cassini (2000). Det mest detaljerte kartet kartet av Jupiter som noen gang er laget ble tatt av "Cassini". Denne projeksjonen viser Sydpolen i sentrum, og ekvator langs kanten. I 2000 fly "Cassini"-sonden forbi Jupiter på sin ferd mot Saturn og tok noen av de mest detaljerte bildene av planeten noen sinne tatt. Den foretok den nærmeste passeringen 30. desember 2000 og foretok en rekke vitenskapelige målinger i tillegg til at den tok ca.  bilder i løpet av den månedlange forbiflyvningen. Sonden ga det mest detaljerte globale fargeportrettet av Jupiter hvor de minste synlige formasjonenen er ca. 60 km på tvers. Et viktig funn ved forbiflyvningen, annonsert 6. mars 2003, var sirkulasjonen til Jupiters atmosfære. Mørke belter alternerer med lyse soner i atmosfæren, og sonene, med deres bleke skyer, var tidligere ansett av forskere å være områder med oppstrømmende luft, delvis på grunn av at på jorden har skyer en tendens til å dannes over stigende luft. "Cassini"s analyser viste imidlertid at de mørke beltene inneholder individuelle stormceller med oppstrømmende lysehvite skyer som er for små til å kunne ses fra jorden. Anthony Del Genio ved NASAs "Goddard Institute for Space Studies" uttalte at «beltene må være områdene for netto stigende atmosfærisk bevegelse på Jupiter, [så] nettobevegelsen i noen soner må være synkende». Andre atmosfæriske observasjoner inkluderte en virvlende mørk oval av høy atmosfærisk tåke, omtrent på størrelse med den store røde flekken, nær Jupiters nordpol. Infrarøde bilder avslørte deler sirkulasjon nær polene med striper av globalt sirkulerende vinder og med tilstøtende striber som beveger seg i motsatte retninger. Den samme kunngjøringen drøftet også innholdet i Jupiters ringer. Lysspredningen av partikler i ringene viste at partiklene var uregelmessig formet (snarere enn sfæriske) og at de sannsnyligvis oppstod som utkastet materialer fra mikrometeorittnedslat på Jupiters måner, sannsynligvis på Metis og Adrastea. 19. desember 2000 tok "Cassini"-sonden et lavoppløselig bilde av månen Himalia, men den var for fjernt til at noen overflatedetaljer kunne ses. New Horizons (2007). a>, tatt opp av "New Horizons" i 2008 "New Horizons"-sonden fløy forbi Jupiter for å få gravitasjonshjelp på sin ferd til Pluto og var den første sonden som ble sendt direkte mot Jupiter siden "Ulysses" i 1990. Kameraet "Long Range Reconnaissance Imager" (LORRI) tok sine første bilder av Jupiter 4. september 2006. Romsonden begynte ytterligere studier av det jovianske systemet i desember 2006 og hadde sitt nærmeste møte med planeten 28. februar 2007. Mens "New Horizons" var nær Jupiter gjorde instrumentene raffinerte målinger av banene til Jupiters indre månen, spesielt Amalthea. Sondens kamera målte vulkaner på Io, studerte alle de fire galileiske månene i detalj og foretok langdistansestudier av de ytre månene Himalia og Elara. Sonden studert også Jupiters lille røde flekk og planetens magnetosfære og tynne ringsystem. 19. mars 2007 fikk datamaskinen som håndterer kommandoer og data en uopprettelig minnefeil og restartet seg selv slik at romfartøyet gikk inn i en sikkerhetsmodus. Sonden var oppe og gikk igjen innen to dager, men noe data om Jupiters magnetohale gikk tapt. Ingen andre tap av data ble forbundet med møtet med planeten. Galileos bane-oppdrag (1995–2003). Per 2012 er "Galileo"s banesonde det eneste romfartøyet til å gå inn i en bane rundt Jupiter – dette fant sted 7. desember 1995. Sonden gikk i bane rundt planeten i over syv år, og fullførte 35 omløp før den ble ødelagt med en kontrollert kollisjon med Jupiter den 21. september 2003. I løpet av denne perioden samlet den store mengder informasjon om det jovianske systemet, selv om mengden informasjon ikke var så stor som planlagt på grunn av en mislykket utrulling av en høyt-oppnåelig radiosenderantenne. De store hendelsene i løpet av den åtte år lange studien inkluderte flere forbiflyvninger av alle de galileiske månene så vel som Amalthea – "Galileo" var den første sonden til å gjøre det. Sonden var også vitne til kometen Shoemaker-Levy 9s nedslag da den nærmet seg Jupiter i 1994 og sendte en atmsofærisk sonde inn i den jovianske atmosfæren i desember 1995. Kameraer på "Galileo"-sonden observerte fragmenter fra Shoemaker-Levy 9 mellom 16. og 22. juli 1994 da de kolliderte med Jupiters sørlige halvkule med en hastighet på omtrent 60 kilometer per sekund. Dette var den første direkte observasjonen av en ekstraterrestrisk kollisjon mellom objekter i solsystemet. Mens nedslaget fant sted på den siden av Jupiter som er skjult fra jorden, var "Galileo", som da befant seg i en avstand av 1,6 AE fra planeten, i stand til å se nedslagene når de fant sted. Instrumentene oppdaget en ildkule som nådde en temperaturtopp på  K, sammenlignet med temperaturene på 130 K i de typiske jovianske skytoppene og skyen fra ildkulen nådde en høyde på over  km. En atmosfærisk sonde ble sendt fra romsonden i juli 1995 og gikk inn i planetens atmosfære 7. desember 1995. Etter en nedstigning med høye g-krefter frigjorde sonden de resterende varmeskjoldene og dalte videre med fallskjerm gjennom 150 km av atmosfæren og samlet data i 57,6 minutter før den kollapset på grunn av trykket og temperaturen den ble utsatt for – ca. 22 ganger trykket på jorden og en temperatur på 153 °C. Den ville ha smeltet deretter og muligens fordampet. Selve "Galileo"-sonden opplevde en raskere verdsjon av samme skjebne da den bevisst ble styrt inn i planeten 21. september 2003 med en hastighet på over 50 km/s, for å unngå enhver mulighet for at den skulle krasje inn i og forurense Europa. Nåværende oppdrag. NASA har et pågående oppdrag for å studere Jupiter i detalj fra en polarbane, kalt "Juno". Romsonden ble skutt opp 5. august 2011 og vil plasseres i en polar bane for å studere planetens sammensetning, gravitasjonsfelt, magnetfelt og polare magnetosfære. Sonden vil også søke etter spor for hvordan Jupiter ble dannet, inkludert om planeten har en kjerne av stein, mengder av vann tilstede i den dype atmosfæren og hvordan massen er fordelt innenfor planeten. "Juno" vil også studere Jupiters dype vinder, som kan nå hastigheter på 600 km/t. Foreslåtte oppdrag. "Europa Jupiter System Mission" (EJSM) er et felles forrslag mellom NASA og ESA om utforskning av Jupiter og dens måner. I februar 2009 ble det kjent at NASA og ESA hadde gitt dette oppdraget prioritet foran "Titan Saturn System Mission". Forslaget innebærer et tidspunkt for oppskytning rundt 2020 og består av den NASA-ledete "Jupiter Europa Orbiter" og den ESA-ledete "Jupiter Ganymedes Orbiter". ESAs bidrag til prosjektet vil fremdeles måtte konkurrere om finansiering mot andre ESA-prosjekter. Avbrutte oppdrag. På grunn av mulighetene for underjordiske flytende hav på jupitermånene Europa, Ganymedes og Callisto, har det vært stor interesse i å studere disse ismånene i detalj. Finansieringsproblemer har i midlertid forsinket fremdriften. Sonden "Europa Orbiter" var et planlagt NASA-oppdrag til Europa, men ble avbrutt i 2002. Hovedmålene med oppdraget var å bestemme tilstedeværelsen eller fraværet av underjordiske hav og å identifisere mulige steder hvor et fremtidig landingsfartøy kunne settes ned. I 2005 ble også NASAs "JIMO" ("Jupiter Icy Moons Orbiter") avbrutt. Et europeisk "Jovian Europa Orbiter"-oppdrag ble også studert. Disse oppdragene ble erstattet av Europa Jupiter System Mission (EJSM) beskrevet over. Bemannet utforskning. Det er ikke mulig å lande på selve Jupiter, men det er mulig å lande på de galileiske månene, og det har ført til muligheter for en fremtidig bemannet utforskning. Spesielle mål er Europa, på grunn av dens potensial for liv, og Callisto, på grun av dens relativt lave strålingsdose. I 2003 foreslo NASA et program kalt "Human Outer Planets Exploration" (HOPE) som innvolverte et bemannet oppdrag til de galileiske månene, og NASA har anslått et mulig forsøk en gang i 2040-årene. I «Vision for Space Exploration»-policyen offentliggjort i januar 2004 har NASA diskutert bemannede ferder utenfor Mars, og det nevnes at «tilstedeværelsen av menneskelig forksning» lam være ønskelig på Jupiters måner. Før JIMO-oppdraget ble avbrutt uttalte NASA-direktøren Sean O'Keefe at «menneskelige utforskere vil følge». Mulighet for kolonisering. NASA har spekulert i muligheten for å utvinne atmosfæren på de ytre planetene, spesielt for helium-3, en isotop av helium som er sjelden på jorden og kunne ha en svært høy verdi per masseenhet som en termonukleært drivstoff; fabrikker stasjonert i baner kunne utvinne gassen og overføre den til besøkende romfartøyer. Det er imidlertid spesielle ulemper forbundet til en kolonisering av det jovianske systemet på grunn av de alvorlige strålingsmengdene i Jupiters magnetosfære og planetens spesielt dype gravitasjonsbrønn. Jupiter ville gitt en strålingsdose på 36 Sv ( rem) per dag til ubeskyttede kolonister ved Io og ca. 5.4 Sv (540 rem) per dag til ubeskyttede kolonister ved Europa, noe som er et betydelig aspekt på grunn av det faktum at en mengde på ca. 0,75 Sv over en periode på et par dager er tilstrekkelig til å forårsake strålingsforgiftning og ca. 5 Sv over et par dager er dødelig. Ganymedes er solsystemets største måne og den eneste månen i solsystemet som har en magnetosfære, men denne beskytter ikke månen nevneverdig mot kosmisk stråling fordi den blir overskygget av Jupiters magnetfelt. Ganymedes mottar ca. 0,08 Sv (8 rem) med stråling per dag. Callisto, som er lengre unna Jupiters krafitge strålingsbeltet, utsettes for 0,0001 Sv (0,01 rem) per dag. Til sammenligning er den gjennomsnittlige mengden med stråling som et levende organisme på jorden mottar per år ca. 0,024 Sv; de høyeste naturlige strålingsnivåene på jorden er registrert rundt Ramsars varmekilder og er ca. 0,26 Sv per år. Et av de viktigste målene valgt i HOPE-studiet var Callisto. Muligheten for å bygge en overflatebase på Callisto ble luftet på grunn av det lave strålingsnivået ved månens avstand fra Jupiter og dens geologiske stabilitet. Callisto er den enste av Jupiters galileiske måner hvor en menneskelig utforskning er gjennomførbar. Nivåene av ioniserende stråling på Io, Europa og Ganymedes er farlige for menneskelig liv, og adekvate beskyttelsestiltak er enda ikke utarbeidet. Det kan være mulig å bygge en overflatebase som kunne produsere drivstoff for ytterligere utforskning av solsystemet. I 1997 utarbeidet Artemis-prosjektet en plan om å kolonisere Europa. I følge planen skulle utfoskere bore seg ned i isskorpen på Europa, gå inn i de hevdete underjodiske havene hvor de ville leve i kunstige luftlommer. Kırıkkale (provins). Kırıkkale er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 4 589 km². I 2007 hadde Kırıkkale 280 234 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Kırıkkale. Provinsen ligger i de sentrale delene av Tyrkia og grenser til provinsene Ankara, Çorum i nordøst, Çankırı og til Kırşehir i sør. Consumer Financial Protection Bureau. Consumer Financial Protection Bureau (CFPB) er et amerikansk føderalt byrå opprettet i kjølvannet av finanskrisen 2007–2010 for å beskytte forbrukere av finansprodukter og -tjenester. CFPB ble etablert av Elizabeth Warren, som senere ble forbigått i utnevnelsen av byråsjef til fordel for Richard Cordray. Byrået har vært gjenstand for bitter strid mellom Barack Obamas regjering og republikanske politikere i Kongressen om følgene av finanskrisen. CFPB er en autonom organisasjon underlagt og finansiert av Federal Reserve, USAs sentralbank. I en overgangsperiode har byrået vært administrert av Finansdepartementet. Castillos (Uruguay). Castillos er en by i det sørøstlige Uruguay. Byen, som har om lag 7 649 innbyggere, er en viktig by i Rocha-departementet. Castillos (spansk for «slott») ble grunnlagt i 19. april 1866. Befolkning. Castillos har 7 649 innbyggere "(anslag fra 2004)" Byens ordfører ("alcalde") er Raúl Servetto. Yozgat (provins). Yozgat er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 14 123 km². I 2007 hadde Yozgat 492 127 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Yozgat. Provinsen ligger i de sentrale delene av Tyrkia og grenser til provinsene Çorum, Amasya og Tokat i nord, Sivas i øst, Kayseri og Nevşehir i sør, Kırşehir i sørvest og til Kırıkkale i vest. Michael Ballhaus. Michael Ballhaus i 2007Michael Ballhaus, født 5. august 1935 i Berlin er en tysk filmfotograf. Ballhaus var i 1990 leder av juryen i den 40. filmfestivalen i Berlin. Han er sønn av teaterskuespillerne Oskar Ballhaus og Lena Hutter. Ballhaus er innehaver av bl.a. Den bayerske fortjenstorden. Lascano. Lascano er en by i det sørøstlige Uruguay. Byen, som har om lag 6 994 innbyggere, er en viktig by i Rocha-departementet. Lascano ble grunnlagt i 1876. Befolkning. Lascano har 6 994 innbyggere "(anslag fra 2004)" Byens ordfører ("alcalde") er Ricardo Rodríguez Dutra. Parthenini. Parthenini er en gruppe av sommerfugler som tilhører gruppen Limenitidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Gruppen består for det meste av store, kraftige arter. De er gode flygere og seiler gjerne på stive vinger. Disse sommerfuglene lever i Sørøst-Asia. Utseende. Middelsstore til store, robuste sommerfugler med ganske lange, noe smale vinger. Vingene er brune med lyse bånd eller flekker, gjerne mørkere i den ytre delen. Vingenes ytterkant er bølgete. Levevis. Larvene lever for det meste på busker og løvtrær. Limenitidinae er først og fremst skogsinsekter, og de voksne sommerfuglene holder deg mest mellom trekronene. De er gode flygere og har en karakteristisk flukt der de veksler mellom kjappe vingeslag og seilflukt med utstrakte vinger. Disse sommerfuglene er ikke av de ivrigste blomsterbesøkerne, derimot kommer de ofte ned til bakken for å drikke fra sølepytter. Amasya (provins). Amasya er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 5 690 km². I 2010 hadde Amasya 334 786 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Amasya. Provinsen ligger i de sentrale delene av Tyrkia og grenser til provinsene Samsun i nord, Tokat i sørøst, Yozgat i sør og til Çorum i vest. Den Norske Fællesforening for Haandværk og Industri. Den Norske Fællesforening for Haandværk og Industri (NFHI) var et forbund av bransjeorganisasjoner og lokale foreninger innen håndverk og industri i Norge. Fellesforeningen ble opprettet i 1886, og utgav fra 1895 tidsskriftet "Norsk Tidsskrift for Haandværk og Industri". Formann de ti første årene var pianofabrikant Karl Hals. Fellesforeningen ved formannen, møbelsnekker Hans William Schrøder, var initiativtager til opprettelsen av Norsk Arbeidsgiverforening i 1900. Senere var direktør N. Chr. Nielsen formann 1901–1912. I 1919 ble fellesforeningen delt i de to selvstendige forbundene Norges Industriforbund og Norges Håndverkerforbund. Neptini. Neptini er en gruppe av sommerfugler som tilhører gruppen Limenitidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De er gode flygere og seiler gjerne på stive vinger. De fleste av artene er tropiske, de er utbredt i Afrika og varme deler av Asia. Utseende. Stort sett middelsstore sommerfugler (små til Limenitidinae å være), oversiden har mørk grunnfarge med hvite til oransje striper. Undersidens tegninger ligner oversiden men grunnfargen er lysere. Den afrikanske slekten "Cymothoe" omfatter tallrike, ganske store og til dels svært fargerike arter. Det er noe usikkert om denne bør regnes til Neptini. La Paloma (Uruguay). La Paloma er en by i det sørøstlige Uruguay. Byen, som har om lag 3 202 innbyggere, er en viktig by i Rocha-departementet. La Paloma ble grunnlagt i 1. september 1874. Befolkning. La Paloma har 3 202 innbyggere "(anslag fra 2004)" Byens ordfører ("alcalde") er Alcides Perdomo. Jeanette Biedermann. Jeanette Biedermann (2008)Jeanette Biedermann født 22. februar 1980 i Berlin, er en tysk, skuespiller, popartist og låtskriver. Malatya (provins). Malatya er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 12 313 km². I 2007 hadde Malatya 722 065 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Malatya. Provinsen ligger i de sentrale delene av Tyrkia og grenser til provinsene Sivas og Erzincan i nord, Elazığ und Diyarbakır i øst, Adıyaman i sør og til Kahramanmaraş i vest. Adoliadini. Adoliadini er en gruppe av sommerfugler som tilhører underfamilien Limenitidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Gruppen består for det meste av store, kraftige arter. De er gode flygere og seiler gjerne på stive vinger. Disse artene er tropiske og lever i Afrika og Sørøst-Asia. Utbredelse. Gruppen er utbredt i tropisk Afrika og Sørøst-Asia. Grethe Weiser. Grethe Weiser, født "Mathilde Ella Dorothea Margarethe Nowka" (født 27. februar 1903 i Hannover; død 2. oktober 1970 i Bad Tölz i Bayern, var en tysk skuespiller. Grethe Weiser var datter av en entreprenør og vokste opp i Dresden. Hun giftet seg med fabrikant Josef Weiser og de flyttet til Berlin hvor han leide ein kabaretscene på Kurfürstendamm. De fikk en sønn i 1922, men paret separerte seg kort tid etter. Grethe Weisser debuterte som skuespiller i stumfilm. Hun gjorde lykke som en slagferdig "berlinerinne" på komediescenen. Under den andre verdenskrigen lykkes hun i å forsørge sin tidligere ektefelle og sønnen i Sveits, samtidig som hun spilte på scenen i Berlin. Grethe Weiser unngikk å bli medlem av "Reichstheaterkammer" og dermed NSDAP. Hun omkom i en bilulykke sammen med sin nye ektemann og er gravlagt på Friedhof Heerstraße i Westend. Limenitidini. Limenitidini er en gruppe av sommerfugler som tilhører underfamilien Limenitidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Gruppen består for det meste av store, kraftige arter. De er gode flygere og seiler gjerne på stive vinger. De fleste av artene er tropiske, bare slekten "Limenitis" finnes i de nordlige områdene. I Norge finnes arten ospesommerfugl ("Limenitis populi"). Utseende. Middelsstore til store (vingespenn 35 – 110 mm), robuste sommerfugler med ganske store vinger. Vingene er vanligvis mørkebrune med lyse bånd eller flekker, ofte med et visst metallisk skimmer. Kroppen er slank til ganske kraftig, antennene er rundt halvparten så lange som forvingene. Forvingene er avrundet trekantede og forholdsvis smale. Vingenes ytterkant er vanligvis bølgete. Bakvingene er forholdsvis store, gjerne avrundet kvadratiske på form. Vingenes underside har et mønster som ligner oversidens, men grunnfargen er lysere, ofte brunrød. Larvene er nakne, med flere fingeraktige utvekster. Levevis. Larvene lever for det meste på busker og løvtrær. Limenitidinae er først og fremst skogsinsekter, og de voksne sommerfuglene holder deg mest mellom trekronene. De er gode flygere og har en karakteristisk flukt der de veksler mellom kjappe vingeslag og seilflukt med utstrakte vinger. Disse sommerfuglene er ikke av de ivrigste blomsterbesøkerne, derimot kommer de ofte ned til bakken for å drikke fra sølepytter. Mange Liminitidini etterligner giftige sommerfugler av andre grupper, særlig monarksommerfugler (Danaini). Et kjent eksempel er det nordamerikanske arten falsk monark ("Limenitis archippus"), som er en meget god kopi av den giftige monarksommerfuglen ("Danaus plexippus"). Den falske monarken kan skilles fra den ekte på at den jamtover er en tanke mindre, og på at den har et ekstra, tynt, svart tverrbånd i bakvingene. Det viser seg at den falske monarken også er nokså giftig, så det er sannsynlig at begge artene drar fordel av at de ligner hverandre – en fugl som har forsøkt å spise den ene vil senere unngå begge to. Utbredelse. Gruppen er representert i alle verdensdeler bortsett fra Antarktis og Afrika. Systematisk inndeling. "Adelpha fessonia", en representant for en artsrik, amerikansk slekt Çankırı (provins). Çankırı er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 7 388 km². I 2010 hadde Çankırı 179 067 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Çankırı. Provinsen ligger nord i de sentrale delene av Tyrkia og grenser til provinsene Ankara, Çorum, Kırıkkale, Bolu, Kastamonu og Karabük. Eftf.. Eftf. (forkortelse for «efterfølgere») var tidligere et vanlig navneledd i firmanavn i Danmark og Norge. For selskap som ikke skilte mellom innehaveren av et firma og selve forretningsvirksomheten, var det vanlig at firmaet var navngitt etter navnet på innehaveren. «Eftf.» ble lagt til firmanavnet når innehaverens arvinger overtok. Et tilsvarende navneledd kan være "og sønn(er)", eller engelskspråklige varianter som «& son(s)» (eller mer sjeldent, «daughter(s)»). Kumothales inexpectata. "Kumothales inexpectata" er en sommerfugl som tilhører gruppen Limenitidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En ganske stor og kraftig sommerfugl. Oversiden er mørkgrå med smale, hvite og svarte siksak-tverrbånd, langs ytterkanten av vingene med hesteskoformede, svarte flekker. Undersiden har mønster som oversiden, men grunnfargen er gulbrun. Utbredelse. Arten er utbredt i den Demokratiske Republikken Kongo. Systematisk inndeling. Arten har vist seg vanskelig å plassere inn i en undergruppe under Limenitidinae, men bør kanskje regnes til Limenitidini, som den i alle fall overflatisk ligner. Bokføring. Bokføring er å føre eller registrere de enkelte transaksjonene som skal speile den økonomiske virkningen av aktivitetene som regnskapsobjektet er involvert i, mens regnskapet er summen av alle de forskjellige transaksjonene som har foregått i perioden. Bokføring i Norge. Bokføring i Norge reguleres av Bokføringsloven. I forarbeidene til bøkføringsloven defineres bokføring slik: «Registrering i regskapssystemet av transaksjoner og andre regnskapsmessige disposisjoner som direkte påvirker eiendeler, gjeld, egenkapital, inntekter eller kostnader. Bokføring kjennetegnes av det posteres til debet og kredit med like store beløp.» Alle som er regnskapspliktige er også bokføringspliktige, men ikke alle bokføringspliktige er regnskapspliktige. Regnskapspliktige er alle aksjeselskaper, både de som er børsnoterte og ikke-børsnoterte, samt ansvarlige selskap, enkeltpersonforetak og foreninger av en viss størrelse. Bilagsføring. I et regnskap føres det bilag. Hvert bilag blir ført både til kredit og debet og mot en konto. (Det finnes over 300 konti i Norsk Standard 4102 kontoplan). På bilaget har debet og kredit posteringene motsatt fortegn, og summeres posteringene til alle bilag skal summen alltid være 0 (det vil si at det er postert like mye mot debet som mot kredit). Et bilag har en gitt dato, type, bilagsnummer og beskrivende tekst. Bokføring i middelalderen Bilagstyper kan være "inngående faktura, utgående faktura, bankbilag, diversebilag" og "lønnsbilag", og evt "kassadagbokbilag". Bilagstype er en kategorisering av bilag slik at man lett kan få frem de bilagene som er av samme type. Historisk utvikling. Luca Pacioli (1445 – 1517), også kjent som Friar Luca dal Borgo, er blitt kreditert som faren til moderne regnskapsførsel og prinsippet med dobbelt bokholderi. Før dagens IT-teknologi, ble regnskap ført i store bøker. Det ble benyttet et T-konto oppsett der man i en bred bok hadde mange kontoer (kolonner). T-konto. I et T-konto oppsett er hver konto delt inn i 2 kolonner. Venstre side kalles debet, og høyre side kredit. Føring av regnskap innebærer at alle transaksjoner føres to ganger i regnskapet: Beløpet føres til debet på en konto og til kredit på en annen konto. En slik føring går i null, hvis man anser debet-føringen som et positivt tall og kredit-føringen som et negativ tall. Når alle kredit-kolonnene og alle debet-kolonnene summeres hver for seg, skal sum debet og sum kredit for hele regnskapet være samme tall, dvs balansere. Dagens programvare for regnskapssystemer bygger nesten utelukkende på T-konto prinsippet. Regnskapsunivers . Om vi tenker oss regnskapet som et eget univers, der alle bevegelser er strømmer som flyter fra kredit til debet mellom forskjellige kontoer. Det er ikke noe som går inn- og ut av dette universet, så alt som posteres mot kredit vil ende opp i debet ett eller annet sted. Når vi for eksempel får inn penger fra en kunde, så er det en strøm fra kundefordringer til bankkontoen. Når vi selger en vare er det en strøm fra en salgskonto til kontoen for kundefordringer. Vi kan si at det som skjer inni dette universet gjenspeiler det som skjer i det fysiske univers, – og det er nettopp det regnskap handler om: Å dokumentere aktiviteter i det fysiske univers. Vi kan si at denne modellen kunne hete "bipolar bokføring" istedenfor, og universmodellen passer da godt siden vi lever i et bipolart univers. Selv om debet og kredit ikke er definert som + og -, brukes denne praksisen ofte i tilfeller der saldoer for konti skal vises i en kolonne. Om man summerer sammen alle disse for alle konti i vårt regnskapsunivers, vil summen alltid bli 0. Bartın (provins). Bartın er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 2 140 km². I 2010 hadde Bartın 187 758 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Bartın. Provinsen ligger nord i Tyrkia og grenser til provinsene Kastamonu i øst, Karabük i sør og til Zonguldak i vest og i nord har den kystlinje mot Svartehavet. Bartin ble egen provins i 1991, tidligere var det et distrikt i provinsen Zonguldak. Cabo Polonio. Cabo Polonio er en by i det sørøstlige Uruguay. Byen har om lag 72 innbyggere, og ligger i Rocha-departementet. Befolkning. Cabo Polonio har 72 innbyggere "(anslag fra 2004)" Tanker (Pascal). "Tanker" (fransk "Pensées"), egentlig "Tanker om kristendommens sannhet" ("Pensées sur la religion et sur quelques autres sujets"), er en bok av den franske filosofen Blaise Pascal (1623–62), først utgitt i 1669, etter hans død. Boken baserer seg på en tykk notatbunke, omtalt som «forarbeider til et verk om kristendommens sannhet, beregnet på å overbevise tidens 'moderne' tvilere», og verkets målgruppe er «den smilende skeptiker og verdensmann, som Pascal kjente så godt fra sin egen periode som selskapsløve». Notatene ble nedtegnet i Pascals siste leveår, en tid som ellers var preget av sykdom og av at den religiøse retningen jansenismen, som han og hans familie var tilknyttet, ble bekjempet med politiske midler. Også Pascals "Provinsialbrev" ("Lettres provinciales" eller "Les provinciales", 1656-57) var innlegg i tidens religiøse debatt, om enn med heftigere engasjement. Pascals hensikt med "Tanker" var å «vise de naturlige begrensninger som ligger i den menneskelige kunnskap, og hvorledes den relative kunnskap overskrides gjennom fordypelse i det kristne mysterium». Pascal «inviterer sin sekulære leser til å reflektere over sitt eget liv, til å se sin egen litenhet, uro, utilstrekkelighet og bortkommenhet i sin jakt på et fast punkt i tilværelsen. Han vil påvise menneskets elendighet uten Gud». Ordtaket «Hjertet har sin egen forstand som forstanden ikke alltid forstår» er hentet fra "Tanker". «Hva Pascal legger i betegnelsene hjertet og fornuften er likevel ikke entydig». "Tanker" utkom første gang i 1669, og i en ny utgave i 1670 som lenge var regnet som den endelige, basert på en redigering utført av hans venner, ut fra Pascals omlag 900 løse notater. I 1840-årene kom en ny utgave basert på funnet av Pascals originalnotater, og med spissere og dristigere formuleringer, «særlig i sine krasse uttalelser om menneskets ufornuft og moralske maktesløshet». En tredje versjon utkom i 1950-årene, etter at den franske forskeren Louis Lafuma reorganiserte de enkelte sentensene etter en ny oppfatning av Pascals opprinnelige disposisjon for verket. Etter Lafuma har det også kommet andre forsøk på å organisere teksten. Juno (romsonde). Juno er en romsonde fra NASA som ble skutt opp 5. august 2011 med mål om å gå inn i bane rundt Jupiter i 2016. Romsonden vil gå i bane rundt polene for å studere planetens magnetfelt. Juno vil også lete etter bevis at Jupiter har en steinkjerne og utforske hvor mye vann som finnes atmosfæren. Den vil også studere Jupiters vinder, som kan nå hastigheter opp mot 600 km/t). Pseudoneptis bugandensis. "Pseudoneptis bugandensis" er en sommerfugl som tilhører gruppen Limenitidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En middelsstor, svart sommerfugl med litt avrundede vinger, vingene med lyse (blekblå) tverrstriper. Arten ligner mye på slekten "Neptis", men det er trolig fordi den etterligner disse artene, ikke fordi den er i nær slekt med dem. Den kan vanligvis skilles greit fra "Neptis"-artene på det blå fargeskjæret i vingens lyse bånd. Den uvanlig utseende larven er lysgrønn med tallrike, klubbeformede, svarte utvekster som er tett besatt med skarpe pigger. Levevis. Arten lever i ulike slags skog opptil omtrent 1000 meter over havet. Larvene utvikler seg på fikenslekten og slekten "Antiaris" (familien Moraceae) og slekten "Ritchiea" i familien Capparaceae. Sommerfuglene flyr med rolige, langsomme vingeslag som vanlig for Limenitidinae. Utbredelse. Arten er utbredt i tropisk Afrika, fra Sierra Leone i vest til Kenya i øst og Angola i sør. Systematisk inndeling. Arten har vist seg vanskelig å plassere inn i en undergruppe under Limenitidinae, og kan kanskje representere en distinkt grein innen denne gruppen. Else Lasker-Schüler. Else Lasker-Schüler i 1875Else Lasker-Schüler, født 11. februar 1869 i Elberfeld i Wuppertal, død 22. januar 1945 i Jerusalem var en tysk forfatter. Liv. På grunn av sin jødiske bakgrunn måtte hun reise i landflyktighet fra 1933 i Sveits og Jerusalem. Lasker-Schüler er en av den litterære ekspresjonismens forløpere og hørte til kretsen omkring Franz Marc, Georg Trakl, Theodor Däubler, Gottfried Benn, Franz Werfel, Karl Kraus og René Schickele. Forfatterskap. Hennes dikt er sprunget ut av ren følelse og fantasi og forener eksotisk sanselighet og visjonære drømmer med en dyp jødisk-mystisk religiøsitet (Hebräische Balladen, 1913; Gesammelte Gedichte, 1917; "Mein blaues Klavier", 1943). Dramaet "Die Wupper" (1909) har naturalistisk-realistiske ved siden av fantastisk-groteske trekk. Lasker-Schüler skrev også essayer og fortellinger (for eksempel "Arthur Anonymus", 1932). "Werke: Lyrik, Prosa, Dramatisches" ble utgitt 1991, "Sämtliche Gedichte" 1977. I 1990 utkom en samling dikt i norsk gjendiktning ved Åse-Marie Nesse, "Mitt blå klaver" (Oslo 1990, Dreyer). Punta del Diablo. Punta del Diablo er en by i det østlige Uruguay. Byen har om lag 389 innbyggere, og ligger i Rocha-departementet. Befolkning. Punta del Diablo har 389 innbyggere "(anslag fra 2004)" Toys“R”Us. Toys“R”Us, Inc. er en amerikansk detaljist av leketøy. Selskapet har omkring 875 leketøysforretninger i USA, mer enn 600 internasjonale butikker og over 140 lisensierte butikker i 35 land, og opererer en rekke nettsteder for elektronisk handel av leketøy. Toys“R”Us har sin historie tilbake til 1948 da 25 år gamle Charles Lazarus grunnla forretningen "Children’s Supermart" for vugger og andre barnemøbler i Washington, DC. Lazarus utvidet stadig forretningens sortiment, og etter nesten 10 år bygget han om "Children’s Supermart" etter modell av et supermarked hvor kundene kunne utforske og plukke ut produktene på egen hånd og betale for dem i kassen ved utgangen. Da han etablerte sin andre forretning, bestemte han seg for navnet "Toys“R”Us". Selskapet har i dag hovedkontor i New Jersey og omkring 70 000 ansatte over hele verden. Det var børsnotert fra 1978 til 2005, hvoretter en investeringsgruppe fullførte et oppkjøp for 6,6 milliarder dollar. Røyslimoen skole. Røyslimoen skole er en barneskole i Lillehammer kommune. Den knytter de fire boligområdene Høstmælingen, Vårsetergrenda, Røyslimoen og Roterud sammen. Skolen ble tatt i bruk i 1986, og hadde i 2011 335 elever og 50 ansatte. Pseudacraea. "Pseudacraea" er en slekt av sommerfugler som tilhører underfamilien Limenitidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Artene i denne slekten etterligner ulike grupper av giftige sommerfugler og ser derfor ganske ulike ut. Utseende. Gasnke store (vingespenn gjerne 70-80 millimeter), smalvingede sommerfugler. Som vanlig for grupper som etterligner andre sommerfugler er de ganske variable i form og farge. Mange er rødlige, eller mørke med lyse, stråleaktige striper. Arten "Pseudacraea poggei" er en ganske god etterligning av en monarksommerfugl, andre, for eksempel "Pseudacraea boisduvali", ligner sterkt på "Acraea-"arter. Larvene er brunlige, med fingeraktige, tornete utvekster både på hodet og kroppen. Levevis. Artene i denne slekten etterligner giftige sommerfugler innen slekten "Acraea" og gruppen Danaini. Slik unngår de i noen grad å bli spist av fugler. Larvene utvikler seg på planteslektene "Chrysophyllum" og "Mimusops" i familien Sapotaceae. Disse sommerfuglene lever gjerne i regnskog. Frank Henkel. Frank Henkel under delstatsforsamlingen til CDU i Berlin Frank Henkel (født 16. november 1963 i Øst-Berlin) er en tysk politiker for CDU. Han er fra 2008 leder av CDU i Berlin og fra 1. desember borgermester og senator for indresaker og sport i Berlins regjering. Etter CDUs 10 år i opposisjon i Berlin ledet han sitt parti i 2011 inn i regjeringssamarbeid med SPD (regjeringen Wowereit IV). Zonguldak (provins). Zonguldak er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 8 629 km². I 2007 hadde Zonguldak 615 890 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Zonguldak. Provinsen ligger nord i Tyrkia og grenser til provinsene Bartın i øst, Bolu i sør og til Karabük i sørøst Düzce i sørvest, og i nord har den kystlinje mot Svartehavet. Parthenos. "Parthenos" er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppen Limenitidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Gruppen omfatter tre store, kraftige arter som lever i Sørøst-Asia. Utseende. Store (vingespenn ca. 10 centimeter), langvingede, brunlige sommerfugler. Oversiden er gulbrum, rødbrun eller brunsvart med mørke flekker på bakvingen og hvite, gjennomskinnelige felter på forvingen. Noen eksemplarer har en utpreget blålig farge på oversiden. Undersiden er lysere farget. Levevis. Larvene lever for det meste på busker og løvtrær i slektene "Adenia" og "Tinospora". Limenitidinae er først og fremst skogsinsekter, og de voksne sommerfuglene holder deg mest mellom trekronene. De er gode flygere og har en karakteristisk flukt der de veksler mellom kjappe vingeslag og seilflukt med utstrakte vinger. Disse sommerfuglene er ikke av de ivrigste blomsterbesøkerne, derimot kommer de ofte ned til bakken for å drikke fra sølepytter. Utbredelse. Slekten er utbredt fra Sri Lanka i vest til Salomonøyene i øst. Bhagadatta austenia. "Bhagadatta austenia" er en sommerfugl som tilhører gruppen Limenitidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Vingenes ytre del har et purpuraktig skinn. Utbredelse. Arten er utbredt i Assam, det nordlige Burma og det sørlige Kina. Systematisk inndeling. Arten bør muligens regnes til slekten "Limenitis" (Limenitidini). Lebadea martha. "Lebadea martha" er en sommerfugl som tilhører gruppen Limenitidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En middelsstor, slankvinget, brun sommerfugl. Forvingens ytterkant er litt inssvinget slik at vingen blir lett sigdformet. Oversiden er oransjebrun med et hvitt tverrbånd midt på begge vingepar. Utenfor dette er det halvmåneformede, hvite flekker på forvingen, svarte flekker på bakvingen. Spissen av forvingen er hvit. Utbredelse. Arten er utbredt i Sørøst-Asia, fra India i vest til Malaya i øst. Russisk sporvidde. a> kjører på 1 524 mm spor. Russisk sporvidde er en sporvidden på mellom 1 520 mm og 1 524 mm, som benyttes i de fleste land som hørte til Det russiske keiserdømmet. Spor med denne sporvidden er klassifisert som bredspor, siden sporvidden er bredere enn sporvidden til normalspor, definert som 1435 mm. 1524 mm ble først tatt i bruk på St. Petersburg-Moskva-banen, som sto ferdig i 1851, og ble deretter standard i Det russiske keiserdømmet. På slutten av 1960-tallet ble sporvidden i Sovjetunionen omstandarisert til 1520 mm. På verdensbasis er russisk sporvidde den nest mest brukte etter 1 435 mm (normalspor). Utover de tidligere sovjetstatene, benyttes sporvidden også i Finland og Mongolia. Kortere strekninger med russisk sporvidde strekker seg inn desuten inn i Polen, øst-Slovakia, Sverige (fra den finske grensen ved Haparanda og nordre Afghanistan. Kırşehir (provins). Kırşehir er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 6 570 km². I 2007 hadde Kırşehir 223 170 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Kırşehir. Provinsen ligger i de sentrale delene av Tyrkia og grenser til provinsene Kırıkkale i nord, Yozgat i nordøst, Nevşehir i sør, Aksaray i sørøst og til Ankara i vest. Ankara (provins). Ankara er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 25 708 km². I 2010 hadde Ankara 4 771 716 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Ankara, som også er landets hovedstad. Provinsen ligger litt vest i de sentrale delene av Tyrkia og grenser til provinsene Konya, Aksaray, Kırıkkale, Kırşehir, Bolu, Eskişehir og Düzce. Afyonkarahisar (provins). Afyonkarahisar er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 14 719 km². I 2009 hadde Afyonkarahisar 701 326 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Afyonkarahisar. Provinsen ligger litt vest i de sentrale delene av Tyrkia og grenser til provinsene Eskişehir i nord, Konya i øst, Isparta i sørøst, Burdur i sør, Bolu, Denizlir i sørvest, Uşak i vest og til Kütahya i nordvest. Sótano de las Golondrinas. Skjematisk tegning av Sótano de las Golondrinas Sótano de las Golondrinas (spansk for «Svalekjelleren») er en åpen, vertikal hule i Aquismón kommune i den meksikanske delstaten San Luis Potosí. Hula er 370 meter dyp, målt fra åpningas høyeste punkt. Åpninga er 49 ganger 62 meter brei, mens hula er hele 303 ganger 135 meter brei på det meste. Den er verdens største vertikale hule, og også blant de dypeste. Hula har blitt til ved vannerosjon på kalksteinsgrunnen. Navnet kommer av de mange fuglene som hekker i huleveggene. Det er for det meste snakk om halsbåndseilere og grønne parakitter. Hula er populær blant utøvere av ekstremidretter, særlig rappell og BASE-hopping. Lovumba. Lovumba er en singel av den puertoricanske reggaetonartisten Daddy Yankee, fra hans sjette studioalbum, "Prestige" (2012). Singelen ble utgitt for digital nedlasting via iTunes 4. oktober 2011. Sangen er produsert av Musicólogo og Menes (Los de La Nazza). Sangen er en fusjon av mambo, soca og electro flow/dance. Navnet Lovumba er samensatt av ordene love og rumba (kjærlighet og fest/rytme). Musikkvideo. Musikkvideoen for Lovumba ble filmet på Puerto Rico i desember 2011 og er regissert av Carlos ‹‹Bambam›› Martín. Videoen bruker kunstneriske sekvenser med ulike lys, en vannfontene og dansing. Scenene inneholder elementene is, vann og ild. Videon hadde premiere 11. januar 2012 via VEVO og YouTube. Remix. En remix-versjon av låta ble spilt inn med reggaetonartisten Don Omar. Framføringer. Lovumba ble framført av Daddy Yankee under Miss Univers Puerto Rico 7. november 2011, og under Latin Grammy Awards i Las Vegas 10. november 2011. Lovumba har også blitt framført under Idol Puerto Rico og Miss Universe Colombia. Se også. Ven Conmigo (Daddy Yankee) Barranca del Cobre. Barranca del Cobre er en gruppe på seks juv i Tarahumarafjella sørvest i den meksikanske delstaten Chihuahua. De er danna av seks elver i den vestlige delen av fjellkjeden, som er en del av Vestlige Sierra Madre. Alle seks renner sammen til Río Fuerte, som renner ut i Californiabukta. Juvsystemet er større og dypere enn Grand Canyon, som ligger litt lenger nord. Togruta Ferrocarril Chihuahua al Pacífico, som er populær blant turister, går gjennom Barranca del Cobre. Navnet "Barranca del Cobre" betyr «kobberjuvet» på spansk. Dette kommer av at veggene har en kobberaktig grønnfarge. Helene Andrea Nilsen. Helene Andrea Nilsen, (pikenavn Paulsen) ble født i Kragerø den 7. april 1901. Da hun døde var Nilsen den eldste nålevende personen i Norge, og ble kjent som superhundreåring da hun rundet 110 år. Etter å ha bodd i mange år på Rjukan flyttet hun og ektefellen, Arne Nilsen, til Drammen i 1972. Hun ble boende der resten av sitt liv. Hun døde den 31. oktober 2011, 110 år og 207 dager gammel. Helene Andrea Nilsen sovnet stille inn på Fjell bo- og servicesenter i Drammen med alle barnebarna rundt seg. Lungene orket ikke mer. De hadde pustet i 110 og et halvt år. Hennes foreldre var hyreagent Karl Paulsen, født i Kragerø den 6. august 1871 og Anna Paulsen, også hun født i Kragerø (den 16. juli 1872). Faren omkom i et skipsforlis i 1920-årene Terminal Central de Autobuses del Poniente. Terminal Central de Autobuses del Poniente, også kjent som Observatorio, er den vestlige av de fire bussterminalene i Mexico by. Den brukes hovedsakelig for ruter til og fra de vestlige delene av landet. Terminalen befinner seg i colonia Real del Monte i Álvaro Obregón, ved veiene Sur 12 og Avenida Río Tacubaya. Den har 115 perronger, 60 parkeringsplasser for busser og seks ventesaler. Terminalen har overgangsmulighet til metroens Observatorio stasjon. Eksterne lenker. Poniente Terminal Central de Autobuses del Sur. Terminal Central de Autobuses del Sur Terminal Central de Autobuses del Sur, også kjent som Taxqueña eller Tasqueña, er den sørlige av de fire bussterminalene i Mexico by. Den benyttes hovedsakelig av ruter til og fra de sørlige delen av landet, spesielt delstatene Morelos og Guerrero, med Acapulco, Cuernavaca og Taxco som populære destinasjoner. Terminalen befinner seg i området Taxqueña i Coyoacán, langs Calzada Tasqueña. Den har 35 perronger og 180 parkeringsplasser for busser. Bussterminalen har overgangsmulighet til metroens Tasqueña stasjon og til Tren Ligero. Sur Ingeborg Johanna Mestad. Ingeborg Johanna Mestad (pikenavn Jensdtr Hauge), født 15. november 1899 i daværende Haus herad (navnebytte til Arna i 1964), etter 1972 bydel i Bergen. Hun ble kjent som superhundreåring i 2009. Da hun døde hele 110 år og 202 dager gammel den 5. juni 2010 var hun den nest siste gjenlevende i Norge født på 1800-tallet. Hun ble gift med Ola Mestad i 1936. Etter at ektefellen gikk bort i 1961 var Ingeborg Johanna Mestad enke. Hennes foreldre var gårdbruker Jens Johannessen (f. 1863) og Marthena Larsdatter (f. 1867), begge født i Haus. Terminal Central de Autobuses del Norte. Terminal Central de Autobuses del Norte Terminal Central de Autobuses del Norte er den nordlige av de fire bussterminalene i Mexico by. Den benyttes hovedsakelig av ruter til og fra de nordlige delene av landet. Den befinner seg i colonia Magdalena de las Salinas i Gustavo A. Madero, langs Eje Central Lázaro Cárdenas. Terminalen åpna 13. desember 1973. Den har 110 perronger og åtte ventesaler. Bussterminalen har overgangsmulighet til metroens San Lázaro stasjon og til trolleybussenes Linje A. Eksterne lenker. Norte Sierra Tarahumara. Cerro Mohinora i Sierra Tarahumara Sierra Tarahumara er en fjellkjede i delstaten Chihuahua i det nordvestlige Mexico som utgjør en del av Vestlige Sierra Madre. Den er oppkalt etter folkegruppa tarahumara, som holder til der. I fjellkjeden finner man det store juvsystemet Barranca del Cobre. Togruta Ferrocarril Chihuahua al Pacífico går også gjennom Sierra Tarahumara. Tarahumara Sprint-NM på skøyter 2012. Sprint-NM på skøyter 2012 ble avholdt på Risenga kunstisbane på Risenga i Asker 7.–8. januar 2012. Det ble delt ut Kongepokal til senior herrer-mesteren. Det var satt opp kongepokal til vinneren blant seniordamene også men på grunn av liten deltagelse ble den ikke delt ut. Junior-NM i Sprint for både kvinner og herrer ble også arrangert samme sted, samme helg. Arrangør var Asker Skøyteklubb. Løpene startet klokken 12.00 (lokaltid) begge dager, og trekningen av parsammensetningen for lørdagens løp foregikk i klubbhuset på fredag den 6. januar kl. 18.00. Sammenlagt kvinner junior. Juniornorgesmestrene og søskenparet, Ellen og Martin Bjertnes. Eksterne lenker. Skøyter Borghild Marie Nilsen. Borghild Marie Nilsen, (pikenavn Jacobsdtr) født på Hegna i Mælum, Telemark den 2. desember 1893 ble kjent som superhundreåring da hun rundet 110 år i 2003. I 1924 reiste hun til Vestfold, og begynte som hushjelp på Spetalen gård, i daværende Tjølling kommune. Så giftet hun seg med sønnen på gården, Nils Kristian Nilsen (1884–1965). Hun døde i Tjølling i Larvik den 3. mars 2004, 110 år og 92 dager gammel. Hennes foreldre var gårbruker og tømmerkjører Jacob Thomassen, født i Lunde i Telemark 1871 eller 1872 og Karen Isaksdatter, født i Solum 1868. Faren sin så hun siste gang julen 1906. Da reiste han til Amerika, og siden verken så eller hørte de noe til han. Moren hennes døde i 1913, da hun var bare nitten år. Ole Brumm og jakten på Kristoffer Robin. Ole Brumm og jakten på Kristoffer Robin (originaltittel: "Pooh's Grand Adventure: The Search for Christopher Robin") er en animert musikaleventyr fra 1997 produsert av Walt Disney Studios Home Entertainment. Harriet Holm. Harriet Holm (født 13. november 1893 i Kristiania, død 22. desember 2003) ble kjent som superhundreåring da hun fylte 110 år i 2003. Harriet Holm vokste opp i Geitmyrsveien i nåværende bydel St. Hanshaugen og gikk på Fru Ragna Nielsens skole. Harriet Holm bodde hjemme på Snarøya til hun ble 102 år gammel. Den siste delen av hennes liv bodde hun på Adamstuen bo- og servicesenter. Harriet Holm døde den 22. desember 2003, 110 år og 39 dager gammel. Harriets foreldre var bankkasserer i Akers sparebank Christian Hagbert Holm, født i Drøbak den 14. april 1855 og Camilla Frederikke Holm, også hun født i Drøbak (den 20. august 1857). Bin Nasser Al Suwaidi. H.E. Sultan Bin Nasser Al Suwaidi (født 1953 i Abu Dhabi) er en emiratarabisk økonom, som siden 1991 har vært sentralbanksjef i De forente arabiske emiraters sentralbank. Suwaidi er utdannet Bachelor of Science innen bedriftsøkonomi. Han begynte sin yrkeskarriere i det statlige investeringsfondet Abu Dhabi Investment Authority (ADIA) i 1978. Der var han formann for likviditetsstyringsdivisjonen (meklerne). I 1984 begynte han hos Gulf International Bank i Bahrain, som direktør, men i 1985 fikk han jobb som administrerende direktør i Abu Dhabi Commercial Bank, da denne ble dannet av tre mindre banker som slet økonomisk. Den nye banken gikk med overskudd allerede det første driftsåret. I 1991 ble han utnevnt til sentralbanksjef, en stilling han tiltrådte 18. desember 1991. Han ble utnevnt til "Årets sentralbanksjef i Midtøsten" for 2006, av "Emerging Markets Publication". Peter Bredal. Peter Christian Bredal ("Petr Petrovitsj Bredal") - født 1683, død 1756 vokste opp i Trondheim. Han var sønn av Peter Bredal "Medicus" i Trondheim og sønnesønn av biskop Erik Bredal. Nest etter Cornelius Cruys som ble admiral, var nok viseadmiral Peter Bredal den nordmann som gjorde seg mest bemerket i russisk tjeneste i det 18. århundre. Han kjempet som russisk sjøoffiser på to av det ekspanderende russiske imperiums viktigste fronter: i Østersjøen under Den store nordiske krig og i Azovhavet, hvor han ledet den russiske flåten i kampene mot Tyrkerne i slutten av 1730-årene. Laura Hansine Svehaug. Laura Hansine Svehaug, født på Stadlandet i Selje kommune den 19. november 1886, ble kjent som superhundreåring da hun fylte 110 år i 1996. Hun døde i Bergen 6. mars 1998, 111 år og 107 dager gammel, og er med det Vestlandets aller eldste person (med dokumenterbar alder) noensinne. Som tenåring fikk hun seg jobb som tjenestepike i et av de finere hjemmene i Bergen. I tillegg arbeidet hun som skredder. Hennes foreldre var gårdbruker og fisker Jørgen Torbjørnsen Svedhaug, født i Selje 1847, og Ingeborg Jakobsdatter, også hun født i Selje i 1847 (folketellingen 1900 oppgir fødeår 1849 på begge). Lebadea. "Lebadea" er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppen Limenitidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Disse sommerfuglene lever i Sørøst-Asia. Utseende. Middelsstore, slankvingede, brune sommerfugler. Forvingens ytterkant er litt inssvinget slik at vingen blir lett sigdformet. Oversiden er oransjebrun med et hvitt tverrbånd midt på begge vingepar. Utenfor dette er det halvmåneformede, hvite flekker på forvingen, svarte flekker på bakvingen. Spissen av forvingen er hvit. Levevis. Larvene lever for det meste på busker og løvtrær. Limenitidinae er først og fremst skogsinsekter, og de voksne sommerfuglene holder deg mest mellom trekronene. De er gode flygere og har en karakteristisk flukt der de veksler mellom kjappe vingeslag og seilflukt med utstrakte vinger. Disse sommerfuglene er ikke av de ivrigste blomsterbesøkerne, derimot kommer de ofte ned til bakken for å drikke fra sølepytter. Utbredels. Slektener utbredt fra Nepal i vest til Borneo og Sumatra i øst. Neptis. "Neptis" er en artsrik slekt av sommerfugler som tilhører gruppen Limenitidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De er gode flygere og seiler gjerne på stive vinger. De fleste av artene er tropiske, de er utbredt i Afrika og varme deler av Asia. Utseende. Stort sett middelsstore sommerfugler (små til Limenitidinae å være), oversiden har mørk grunnfarge med hvite til oransje striper. Undersidens tegninger ligner oversiden men grunnfargen er lysere. Levevis. Larvene kan leve på en rekke forskjellige plantefamilier, men kanskje særlig på erteblomstfamilien. De voksne sommerfuglene seiler gjerne på utstrakte vinger, slekten blir kalt "sailers" på engelsk. Utbredelse. Slekten er utbredt i Afrika og det sørlige Asia. To arter går så langt nord som Europa, og én art finnes i Australia. Arkitekturåret 1812. Arkitekturåret 1812 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1812. Wilhelmine Holst Sande. Wilhelmine Holst Sande, født i Hof i Vestfold den 24. oktober 1874 ble kjent som superhundreåring da hun fylte 110 år i 1984. Hun var gift med forretningsfører ved avis (senere disponent ved A/S Frykholm) Johan Emanuel Sande, født i Horten, 6. august 1876, og ble enke den 15. januar 1943, da ektefellen døde. Ved folketellingen år 1900 bodde familien i daværende Kristiania. I 1910 var de bosatt i Bekkelaget i Aker. Paret flyttet til Sverige i 1914¹, og var bosatt i Stockholmsområdet. Wilhelmine Holst Sande ble registrert innflyttet til Huddinge kommune, Stockholms län i 1979. Her døde hun den 21. januar 1986, 111 år og 89 dager gammel. Hennes foreldre var Vilhelm Christopher Hansen Hesthammer, født i Botne ca. 1825 (død 1876) og Petronelle Maria Olsdatter, født i Hof 6. april 1837 (død 1914). ¹ kilde: avisartikkel i Drammens Tidende, 24. oktober 1984. Cymothoe. "Cymothoe" er en artsrik slekt av sommerfugler som tilhører gruppen Limenitidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De er gode flygere og seiler gjerne på stive vinger. De fleste av artene er tropiske, de er utbredt i Afrika. Utseende. Middelsstore (vingespenn 40-70 millimeter), bredvingede, ofte ganske fargerike sommerfugler. Artene i denne slekten viser en rekke ulike farger og mønstre. Blant de mest oppsiktsvekkende er en rekke arter der oversiden er ensfarget skarpt rød eller oransje. Levevis. Diise sommerfuglene lever i skog, gjerne regnskog. Larvene lever på ulike busker og trær. Registrerte verts-slekter inkluderer "Rawsonia" og "Kiggelaria" (Achariaceae), "Fernandoa" og "Kigelia" (Bignoniaceae), "Vismia" (Hypericaceae), "Dovyalis" (Salicaceae) og "Rinorea" (Violaceae). De voksne sommerfuglene oppsøker gjerne solbelyste flekker mellom trærne. Systematisk inndeling. Slektens plassering i Neptini er usikker. "Cymothoe"-artene skiller seg utseendemessig ganske mye fra de andre Neptini. Slekten blir delt inn i artsgrupper som antas å representere monofyletiske grupper. Lucas Abaga Nchama. Lucas Abaga Nchama er en ekvatorialguineansk økonom, som siden januar 2010 har vært sentralbanksjef for Sentralbanken for de sentralafrikanske statene (Banque des Etats de l'Afrique Centrale). I 2009 avslørte sentralbanken at det var forsvunnet 18,8 millioner euro fra Paris-kontoret, og i etterkant av denne skandalen ble sentralbankens daværende sentralbanksjef Philibert Andzembe fjernet fra stillingen, av Gabons nyinnsatte president, Ali Bongo Ondimba. Nchama overtok da stillingen som sentralbanksjef. Gautama Siddha. Gautama Siddha (kinesisk: 瞿曇悉達, pinyin: "Qútán Xīdá", født i Chang'an i Kina, levde på 700-tallet) var en indiskættet astronom og astrolog under Tangdynastiets tid i Kina. Han ledet kompilasjonen av "Traktatet om astrologi under Kaiyuan-eraen". At han var født av indiske forfedre, fremgår av en stele funnet i 1977 i Xi'an. Gautamafamilien hadde antagelig bodd i landet i flere generasjoner, kanskje fra før Tang-tiden. Gautama Siddha er mest kjent for sin oversettelse av Navagrahakalenderen til kinesisk, og for å ha introdusert til Kina det indiske tallsystem (med null – 〇) i 718, og slik et system som kunne avløse tellepinner. Le Cid. "Le Cid" er et skuespill skrevet av den franske forfatteren Pierre Corneille (1606–1684) og først utgitt i 1636. Det er karakterisert som en "tragikomedie" og bygger på sagnkretsen om den spanske ridderen El Cid og mer konkret på Guillen de Castros "Modedades del Cid" fra 1631. Stykkets intrige omfatter død, kjærlighet, hevn og ære. Hovedpersonen "Rodrigue" elsker "Chimène". De to elskendes fedre er imidlertid uvenner og rivaler og tragedien begynner når Rodrigue på vegne av sin far må utfordre sin kommende svigerfar til duell som svar på en fornærmelse. Svigerfaren dør i duellen, og til tross for at Chimène fremdeles elsker Rodrigue oppsøker hun kongen for å få sin rettmessige hevn. Rodrigue deltar i krigen mot maurerne og vinner ære og heltenavn. Kongen utpeker en ridder, don Sanche, til å kjempe på Chimènes vegne mot Rodrigue i en duell. Rodrigue er i strid med seg selv om hvorvidt han skal forsøke å vinne i duellen, eller om han skal la seg beseire av den som kjemper på vegne av hans elskede. Han vinner imidlertid duellen, og stykket avsluttes med at kongen gir paret ett års hviletid, «til å tørre sine tårer», før de gifter seg. Et sidemotiv i historien er prinsesse Urraques ulykkelige kjærlighet til Rodrigue. Corneilles stykke dannet senere grunnlaget for Jules Massenets opera "Le Cid" og delvis også for Händels "Flavio". Toppserien 2012. Toppserien 2012 er den 26. sesongen av den norske øverste divisjon i fotball for kvinner. Sesongen startet 14. april og avsluttes 10. november, med en pause mellom 30. juni og 24. juli grunnet J19-EM, og 4. august og 23. september på grunn av U20-VM. Dette er første gang Toppserien blir utsatt på grunn av mesterskap for aldersbestemte landslag. Røa er regjerende seriemester. De to lagene som rykket opp før sesongstart var Vålerenga og Fart. Det blir Vålerengas første og Farts andre sesong i Toppserien. Lag. Trondheims-Ørn, Kattem Arna-Bjørnar, Sandviken Klepp Amazon Grimstad Fart LSK Kvinner Røa Vålerenga Kolbotn Stabæk 1 = Her telles siden sist opprykk, altså antall kontinuerlige sesonger i Toppserien, inkludert 2012. Trenere. Situasjonen på trenersiden (per februar 2012). «Hovedtrener siden» refererer til periode de har vært hovedtrener uavbrutt. Margunn Haugenes har trent Amazon Grimstad siden 2006 av og på, og Monica Knudsen har også vært trener for Team Strømmen tidligere. Perioden refererer til første offisielle kamp, dermed vil trenere som er ansatt etter sesongslutt telle til neste år. Geir Nordbys overgang fra assistenttrener til hovedtrener var lang, men er blitt satt til 2006, da Ole-Bjørn Edner trakk seg. Tabell. (O) betyr lag som rykket opp til fra 1. divisjon 2011 Sesongen. Det ble avgjort før seriestart at Toppserien 2012 skulle bare ha ett direkte nedrykkslag og et kvalifiseringslag. Med unntak av 2006-sesongen, da hele nedrykkskampen ble avgjort på kvalifisering ettersom serien skulle utvides med to lag, er dette første gang det er gjort noen forandringer på nedrykksreglene. 1.-6. serierunde. I begynnelsen var det Arna-Bjørnar, Klepp, LSK-Kvinner og Stabæk som tok ledelsen. Stabæk og Arna-Bjørnar avga poeng borte mot Røa, mens LSK-Kvinner tapte for Stabæk. Arna-Bjørnar tapte borte for LSK Kvinner. Klepp beholdt delvis stempelet som det ustabile laget da de spilte uavgjort hjemme mot et redusert Kolbotn og tapte overraskende 0-3 mot Vålerenga. Med fire seire i tillegg, var Klepp med i medaljestriden. Sandviken lå ikke langt bak etter at de innledet med en sterk hjemmestatistikk med fire seire av fire mulige, inkludert lagets første seier mot Røa noensinne. Sandviken tapte imidlertid laget de to bortekampene, og ble liggende poenget bak Arna-Bjørnar. Vålerenga innledet dårlig med to tap, som ga sisteplass på tabellen, før de snudde med en uavgjort og tre seire på rad. Opprykkslaget endte dermed på 10 poeng etter seks serierunder, seks poeng bak ledende Stabæk. Amazon Grimstad startet med uavgjort borte mot Kolbotn, før de fikk et stygt hjemmetap mot Klepp. Deretter tok de seg opp igjen, og noterte seg for to seire, en uavgjort og et tap de neste fire kampene. Sørlandslaget lå da på en sjuendeplass. Røa skuffet stort i begynnelsen, og innledet med en seier, tre uavgjort og to tap på de seks første serierundene. Dette skyldtes i stor grad skader, men samtidig var ikke nivået høyt nok. Med seks poeng lå de på en åttendeplass etter seks serierunder. Kolbotn startet med fire uavgjort på rad, men deretter gikk det mer imot med to tap, mot Sandviken og Stabæk. Kolbotn hadde mistet flere spillere og trener Dan Eggen før sesongstart, og måtte hente inn erstatninger fra nærliggende lag lenger nede i divisjonssystemet. Trondheims-Ørn hadde en dårlig start på Toppserien med én seier, mot bunnlaget Fart, og fem tap. Byrival Kattem lå rett bak med en uavgjort og fem tap, mens Fart hadde til gode å ta poeng. 7.-12. serierunde. Perioden fra 7. serierunde til 12. serierunde strakk seg fra 19. mai til 30. juni, da den første pausen i Toppserien var i juli. Bakgrunnen for dette var J19-EM, men det lyktes ikke Norge å kvalifisere seg til dette mesterskapet, så det ble en ren pause for de fleste spillerne. LSK Kvinner og Stabæk kjempet om toppen. Stabæk spilte uavgjort i 7. serierunde mot Arna-Bjørnar, og LSK tok over ledelsen. Den varte kort, allerede i neste serierunde spilte de uavgjort mot Klepp, og Stabæk tok tilbake serieledelsen. Deretter vant de to lagene sine fire neste kamper, og det skilte lagene ett poeng. Arna-Bjørnar lå nære, men etter uavgjort mot Stabæk og et overraskende tap for Kolbotn, ble avstanden opp til LSK Kvinner på andre fem poeng. Røa snudde sin dårlige trend og vant samtlige seks kamper i perioden. Dermed hentet de inn på lagene foran, og bykset fra åttende til fjerdeplass i løpet av fire serierunder. Klepp innledet med en sterk uavgjort hjemme mot LSK Kvinner, men tapte stygt mot Røa borte, og tapte også mot Arna-Bjørnar og Stabæk. Klepp hentet seg inn med solide seire mot Fart to ganger. Sandviken på sin side startet med en sterk borteseier mot Vålerenga, og var i den 7. serierunde beste bergenslag foran Arna-Bjørnar. Deretter kom tap mot nettopp dem og tre andre lag, ispedd en uavgjort hjemme mot Amazon Grimstad. Sandviken hadde dermed mistet sin hjemmebanefordel, som nå inkluderte to tap og en uavgjort. Vålerengas gode periode ble brutalt stoppet av tre stygge tap innledet av 0-4 mot Sandviken. De hentet seg inn med seier over Fart og Trondheims-Ørn, men fikk igjen store problemer mot Arna-Bjørnar. Kolbotn på sin side fikk sine to første seire, akkurat som Vålerenga mot Fart og Trondheims-Ørn, før de tapte greit mot LSK Kvinner og Stabæk. De vant imidlertid overraskende mot Arna-Bjørnar og spilte uavgjort mot Trondheims-Ørn. Kolbotn kom seg dermed langt unna bunnstriden. Amazon Grimstad fikk problemer med topplagene, og tapte to kamper mot Røa, en mot Stabæk og en mot Arna-Bjørnar. Det ble imidlertid fire poeng etter seier over Kattem hjemme og uavgjort mot Sandviken borte. Ørn hadde først et knepent tap mot Kolbotn, før de spilte uavgjort mot Kattem hjemme. Deretter slo de overraskende Sandviken 4-0 hjemme. Det ble fulgt av to tap og en uavgjort, sistnevnte borte mot Kolbotn. Ørn hadde 8 poeng, og var fortsatt med i nedrykksstriden. Kattem slo Fart og spilte uavgjort mot Ørn, ellers tapte de. Fart tapte igjen samtlige kamper, og hadde fortsatt null poeng. 13.-15. serierunde. Tre seriekamper ble plassert inn i slutten av juli og begynnelsen av august, før det ble et nytt opphold som følge av U20-VM som Norge var kvalifisert til og avgjørende kvalifiseringskamper til EM i Sverige. I disse tre kampene var det særlig den 14. serierunde som var spesiell. Stabæk, LSK Kvinner og Arna-Bjørnar spilte alle uavgjort. Dette var etter at Stabæk i runden før hadde spilt uavgjort mot Vålerenga. Dette betydde at LSK Kvinner tok over serieledelsen, men også at Røa tok kraftig innpå, ettersom laget vant samtlige tre kamper. Før høstsesongen skilte det ett poeng fra LSK Kvinner til Stabæk og fire fra Stabæk til Arna-Bjørnar og Røa på samme poengsum. Klepp holdt såvidt femteplassen, men Sandviken nærmet seg. Vålerenga nærmet seg også noe, mens Kolbotn og Amazon Grimstad kom bakfra. Med fire poeng tok Ørn seg et langt skritt vekk fra nedrykkskampen, men hadde fortsatt Kattem på kvaifiseringsplassen nær avstand. Chick-fil-A. Chick-fil-A er en amerikansk hurtigmatkjede grunnlagt som "Dwarf Grill" i 1946. Den byttet senere navn til "the Dwarf House", og fra 1967 til "Chick-fil-A". Kjeden begynte som kjøpesenterrestauranter i Georgia og hadde per januar 2012 vokst til 1606 restauranter i 39 stater, samt Washington, D.C.. Den første frittstående restauranten ble bygget i 1986 og siden er de fleste nyetableringer frittstående franchiser. I reklameøyemed gjør "Chick-fil-A" et poeng av at mattilbudet er basert på kylling, og slagordet "Eat mor chikin" presenteres av kuer med plakater. Det gjøres et poeng av at kuene ønsker at folk skal spise mindre biff og mer kylling, eller «"chikin"», som kuene kaller det. MontenegroSong. MontenegroSong er en årlig musikkonkurranse arrangert i Montenegro, der vinneren får representere Montenegro i Eurovision Song Contest. Konkurransen tok over for sangkonkurransen "Montevizija", som hadde tilsvarende rolle. MontenegroSong varte fra 2007 til 2009. Fra 2012 skal den nasjonale artisten Rambo Amadeus representere Montenegro. Tappert. Tappert, også kalt tabard og annet, er en type historiske overkjortler og kapper uten ermer. Betegnelsen brukes særlig om riddernes enkle overkapper som ble båret over rustninger og harnisk. I middelalderen ble tabard brukt som embetsdrakt av heroldene og var dekorert på forside og bakside med farger (tinkturer) og figurer fra våpenskjold. Senere utviklet heroldsdraktene seg til seremonielle ordenskapper som ble brukt av herolder innenfor ridderordener fra senmiddelalderen og opp til vår tid. Navn. Det norske og danske ordet "tappert" er lånt fra tysk "Tappert" som kommer fra det franske "tabard" eller "tabar" som igjen stammer fra det middelalderlatinske "tabardum". Også på engelsk kalles plagget "tabard". På svensk og andre språk kan tappert også skrives "tabert" og liknende. Ermeløs våpenkjortel har også blitt kalt "tabaro", "tabarro", "Glockenrock" og "Mantelrock". Synonymer er blant annet surcote, våpenskjorte, våpenkappe og heroldkappe. Tappert har også blitt omtalt som "supervest". Historikk. Tappert betegner vanligvis en kort, vid kappe som er åpen i sidene, det vil si består av et løsthengende for- og bakstykke, og har kappeformede eller ingen ermer. Plagget har utviklet seg gjennom ulike varianter. Master i rettsvitenskap. Master i rettsvitenskap er en tittel for en jurist utdannet ved norske universiteter, dvs. Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø. Graden erstattet gradvis i perioden 2004–2007 den tidligere betegnelsen cand.jur., som var i bruk i Danmark og Norge fra 1736. Master i rettsvitenskap oversettes til engelsk som "Master of Laws" (forkortet LL.M.) Tittelen "master i rettsvitenskap" er beskyttet tittel, og er en av få norske mastergrader hvor tittelen i sin helhet er beskyttet av særlige grunner. Den eneste måten å oppnå graden etter nåværende ordning er gjennom å få opptak til studieprogrammene i rettsvitenskap ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø, som er blant de studieprogrammene i Norge med høyest opptakskrav (spesielt i Oslo). Graden er normert til 5 års studier, men mange studenter bruker lengre tid. Betegnelsen «juridisk embedseksamen» kan brukes for å betegne både cand.jur. og master i rettsvitenskap. I Danmark er cand.jur. nå en femårig grad tilsvarende norsk master i rettsvitenskap. Det har vært foreslått at personer med "graden" master i rettsvitenskap også kan bruke cand.jur. som tilleggs"tittel", tilsvarende ordningen for titlene siviløkonom og sivilingeniør, og med tanke på at både cand.theol. og cand.med. er beholdt som titler. Pantoporia. "Panroporia" er en artsrik slekt av sommerfugler som tilhører gruppen Limenitidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De er gode flygere og seiler gjerne på stive vinger. De fleste av artene er tropiske, de er utbredt i Sørøst-Asia. Utseende. Ganske små, bredvingede, oftest svarte og lyse sommerfugler. Vingenes overside er vanligvis svart eller mørkbrun med blekgule til oransje striper eller flekker, undersidens grunnfarge brunlig. De lyse stripene er jevntover mørkere og mer gulaktige enn hos slekten "Neptis". Levevis. Larvene lever på busker og trær i erteblomstfamilien (Fabaceae). Disse sommerfuglene lever i skog, særlig regnskog. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, fra India i vest til Australia i øst. Knut Robberstad. Knut Ingebrigt Robberstad (født 1899 i Askøy, død 1981) var en norsk jurist og professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Robberstad var professor ved Det juridiske fakultet fra 1940, men ble utnevnt først i 1945, til 1969. Han arbeidet særlig med tingsrettlige, rettshistoriske og kirkerettslige emner. Han gav ut flere bøker og en rekke artikler. Blant annet ga han ut "Gamalnorske lovstykke" og "Gulatingslovi" i serien Norrøne bokverk. Han var formann i Noregs Mållag fra 1952 til 1957 og var også formann i Sivillovbokutvalget. Cap de la Découverte. Cap de la Découverte (også Cape Discovery på engelsk) er et punkt som markerer den nordvestre ytterpunktet av Îles Curzon utenfor Adélie Land i Antarktis. Det ble oppdaget 21. januar 1840 av en fransk ekspedisjon under ledelse av kaptein Jules Dumont d'Urville, som navnga oppdagelsen Cap de la Découverte («oppdagelsesodden»). Det var det første isfrie stedet ekspedisjonen observerte på det antarktiske kontinentet. Udinere. Udinerne, eller udi, er en folkegruppe i Kaukasus. De taler språket udinsk. Udinerne bor hovedsakelig i Aserbajdsjan, i landsbyen Nij i regionen Qabala, Oguz, og i Baku. Flere av dem bor også i Russland, Georgia, Armenia, Kasakhstan, Turkmenistan og Ukraina. Phaedyma. "Phaedyma" er en artsrik slekt av sommerfugler som tilhører gruppen Limenitidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De er gode flygere og seiler gjerne på stive vinger. De fleste av artene er tropiske, de er utbredt i Sørøst-Asia. Utseende. Middelsstore, bredvingede sommerfugler. Oversiden er mørk med hvite striper, undersiden har lignende mønster men grunnfargen er brunlig. De ligner sterkt på "Neptis"-artene, men er jevntover litt større enn disse. Levevis. Larvene lever på busker og trær fra en rekke ulike plantefamilier. Ṭūlūnidene. Ṭūlūnidene (arabisk:; "Ṭūlūniyūn") var det første uavhengige dynastiet i det islamske Egypt etter at det frigjorde seg fra abbasid-kalifenes sentralkontroll. Ṭūlūnidene hersker over Egypt og andre deler av Midtøsten fra 868 til 905. I det åttende århundre førte indre strid i Abbasidkalifatet til at kontrollen over rikets ikkesentrale deler ble stadig svakere. I 868 etablerte den tyrkiske offiseren Aḥmad ibn Ṭūlūn seg som Egypts uavhengige guvernør. Siden oppnådde han nominelt selvstyre under abbasidenes sentralmakt. Under Aḥmad ibn Ṭūlūns styre, som kom til å vare fram til 884, og under hans etterfølgere, ble ṭūlūnidriket utvidet slik at det også omfattet Syria og Palestina. Aḥmad ble etterfulgt av sin sønn Ḫmuārawayh, hvis militære og diplomatiske bedrifter gjorde ham til en viktig maktfaktor i Midtøsten. Abbasidene anerkjente igjen ṭūlūnidene som legitime herskere og deres status som kalifatets vasaller. Etter Ḫmuārawayhs død var 'amīrene udugelige herskere, noe som førte til at deres tyrkiske og svarte slavesoldater kom til å styre staten. I 905 var ṭūlūnidene ute av stand til å motstå en abbasidinvasjon, noe som førte til at abbasidene gjenopprettet kalifatstyre i Syria og Egypt. Ṭūlūnid-perioden ble kjennetegnet av økonomiske og administrative reformer ved siden av de kulturelle. Aḥmad ibn Ṭūlūn reformerte skattesystemet og allierte seg med handelsmennene, og han opprettet også en ṭūlūnidhær. Hovedstaden ble flyttet fra Fustat til al-Qatta'i, hvor den berømte Ibn Ṭūlūn-moskeen ble bygd. Aldania. "Aldania" er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppen Limenitidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De er gode flygere og seiler gjerne på stive vinger. De fleste av artene er tropiske, de er utbredt i Øst-Asia. Utseende. Middelsstore, bredvingede sommerfugler, oversiden er mørk med lyse striper. De ligner sterkt på slekten "Neptis" og andre Neptini. Levevis. Larvene lever på ulike løvtrær, blant annet bjørkeslekten og almeslekten. Utbredelse. Slekten er utbredt i øst-Asia, de fleste artene finnes i Kina. De er dermed litt mer nordlige enn de andre Neptini. Harma theobene. "Harma theobene" er en sommerfugl som tilhører gruppen Limenitidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En stor, bredvinget, brun sommerfugl. Oversiden har et bredt, blekrosa tverrbånd i den ytre delen av begge vingepar. Undersiden er lysbrun og ligner et vissent blad, komplett med "midtnerve". Levevis. Larvene lever på planter i slekten "Buchnerodendron" (Achariaceae) og "Dovyalis" (Salicaceae). Utbredelse. Arten er utbredt i Afrika, fra Guinea og det vestlige Kenya i nord til Angola og Mosambik i sør. Iḫšididene. Iḫšididene (arabisk:; "Iḫšīdiyūn") var et tyrkisk dynasti som hersket over Egypt og omliggende områder i Nubia, Hijaz, Palestina og Syria fra 935 til 969. Dynastiets herskere ble tiltalt med den arabiske tittelen wali, noe som gjenspeiler deres nominelle stilling som guvernører av Egypt under Abbasidkalifatet. Den første iḫšididguvernøren var Muḥammad ibn Ṭuġǧ al-Iḫšīd var en tyrkisk mamelukk som ble innsatt av abbasidkalifen slik at han og hans etterfølgere kunne herske over "wilayah"en i 30 år. Han fikk også navnet "al-Iḫšīd" (sogdiansk for "prins") av kalifen. Dynastiet endte da fatimidhæren erobret Egypt i 969. Limenitis. "Limenitis" er en slekt av sommerfugler som tilhører underfamilien Limenitidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Gruppen består for det meste av store, kraftige arter. De er gode flygere og seiler gjerne på stive vinger. Slekten er den eneste representanten for Limenitidinae i de nordlige områdene. I Norge finnes arten ospesommerfugl ("Limenitis populi"). Utseende. Store (vingespenn 70 – 110 mm), robuste sommerfugler med ganske store vinger. Vingene er vanligvis mørkebrune med lyse bånd eller flekker, ofte med et visst metallisk skimmer. Forvingene er avrundet trekantede og forholdsvis smale. Vingenes ytterkant er vanligvis bølgete. Vingenes underside har et mønster som ligner oversidens, men grunnfargen er lysere, ofte brunrød. Larvene er nakne, med flere fingeraktige utvekster. Levevis. Larvene lever for det meste på busker og løvtrær. Limenitidinae er først og fremst skogsinsekter, og de voksne sommerfuglene holder deg mest mellom trekronene. De er gode flygere og har en karakteristisk flukt der de veksler mellom kjappe vingeslag og seilflukt med utstrakte vinger. Disse sommerfuglene er ikke av de ivrigste blomsterbesøkerne, derimot kommer de ofte ned til bakken for å drikke fra sølepytter. Mange Liminitidini etterligner giftige sommerfugler av andre grupper, særlig monarksommerfugler (Danaini). Et kjent eksempel er det nordamerikanske arten falsk monark ("Limenitis archippus"), som er en meget god kopi av den giftige monarksommerfuglen ("Danaus plexippus"). Den falske monarken kan skilles fra den ekte på at den jamtover er en tanke mindre, og på at den har et ekstra, tynt, svart tverrbånd i bakvingene. Det viser seg at den falske monarken også er nokså giftig, så det er sannsynlig at begge artene drar fordel av at de ligner hverandre – en fugl som har forsøkt å spise den ene vil senere unngå begge to. Utbredelse. Gruppen er representert i alle verdensdeler bortsett fra Antarktis og Afrika. Misantropen. Frontispis fra en fransk utgave fra 1719.Misantropen (fransk "Le misanthrope"), et et skuespill i satire- og komediesjangeren fra 1666 av den franske forfatteren Molière (1622-73). Det beskrives som «et presist bilde av det gode selskaps livsform, men også [en avsløring] av den middelmådighet og det hykleri som trives i et miljø som samtidig er overfladisk i sin omgangsform og ubarmhjertig mot annerledes tenkende.» Hovedpersonen "Alceste" forakter menneskene og insisterer på en kompromissløs ærlighet, selv om den skader ham selv eller hans venner. Han gjør kur til den unge enken "Célimène", men krever samtidig at hun skal ta avstand fra det overfladiske selskapslivet og dets sladder. Hun kan ikke følge hans absolutte krav, og forholdet går over styr. Alcestes venn "Philinte" lykkes imidlertid i sitt frieri til Célimènes kusine "Éliante". Universidad Austral de Chile. Universidad Austral de Chile er et universitet i Valdivia i Chile. Universitetet ble grunnlagt i 1954. Baluarte-brua. Baluarte-brua (spansk: "Puente Baluarte Bicentenario") er ei hengebru i Mexico. Den strekker seg over ei dyp kløft mellom delstatene Durango og Sinaloa i Vestlige Sierra Madre nord i landet, og er en del av motorveien mellom Victoria de Durango og Mazatlán. Med en høyde på 402,6 meter er den verdens høyeste hengebru. Den er 1124 meter lang, med et hengende spenn på 520 meter. Brua ble påbegynt 21. februar 2008 og åpna 5. januar 2012. Den hadde en prislapp på 2,18 milliarder pesos. Flybe Nordic. Flybe Nordic er et flyselskap, eid av Flybe og Finnair, som startet sin virksomhet 30. oktober 2011. Historie. Den 1. juli 2011 kunngjorde Flybe og Finnair planer om å etablere Flybe Nordic ved å kjøpe opp Finnish Communer Airlines og omdøpe det til Flybe Nordic. Den 24. august 2011 kunngjorde det nyetablerte flyselskapet sine første 24 ruter. Det inkluderte rutene Flybe Nordic overtok etter FCO samt en del nye flyforbindelser. ABAX. ABAX AS er et norsk aksjeselskap som utvikler og distribuerer elektroniske kjørebøker. Selskapet har tilhold i Larvik, Norge og ledes av Petter Quinsgaard. Det ble formelt etablert på Lysaker i 2003. I 2012 ble ABAX kjøpt opp av investeringsselskapet Norvestor. I 2012 er over 100 personer ansatt i firmaet, fordelt på salg, kundepleie, administrasjon og utvikling. Selskapet utvikler både hardware og software internt, og har flere patenter på sine produkter. ABAX selger elektroniske kjørebøker i en rekke land. Historie. ABAX' historie startet i 1998, da ETS (Electronic Tracking Systems AS) ble etablert i Larvik. ETS' forretningsidé var utvikling av sporingssystemer for tyverisikring av verdifullt utstyr, biler og båter. Systemet ble utviklet i samarbeid med Telenor og Falken. I 2003 ble ABAX etablert med samme hovedeier som ETS, men med et annet forretningsområde. Selskapet skulle selge telefoni-, bredbånd- og hjemme-PC løsninger. Hovedsatsningen ble hjemme-PC, men da skattefradragsordningen ble avviklet i 2005, måtte ABAX finne andre forretningsområder. Dermed ble samarbeidet mellom ETS og ABAX etablert, og ABAX skulle selge en elektronisk kjørebok som ETS hadde utviklet. Vinteren 2011 fusjonerte ABAX og ETS. ABAX markedsfører sitt produkt Transit Truck Monitoring internasjonalt. Dette er et system som benyttes av tollmyndigheter for å sikre transitt-transport, og hindre smugling og internal dumping. ABAX' opprinnelige forretningsidé for sporing og gjenfinning av stjålet gods tilbys i en rekke markeder. Kontorer. ABAX har sitt hovedkontor i Larvik. Electronic Tracking System Sweden AB har sitt hovedkontor i Västerås. ABAX Danmark har sitt hovedkontor i København. ABAX UK ltd har kontor i Peterborough. ABAX Quicklog har sitt kontor i Stavanger. Colin Pitchfork. Colin Pitchfork (født i mars 1960 i Newbold Verdon, England) er en britisk kriminell som er den første som ble dømt for drap basert på genetisk fingeravtrykk. Pitchfork voldtok og drepte to jenter, den første i Narborough, Leicestershire, i november 1983, og den andre i Enderby, Leicestershire, i juli 1986. Han ble arrestert 19. september 1987, og dømt til livsvarig fengsel den 22. januar 1988, etter å ha innrømmet begge drapene. Alec Jeffreys fra Universitet i Leicester hadde på 1980-tallet utviklet DNA-profilering (genetisk fingeravtrykk), sammen med Peter Gill og Dave Werrett fra britisk rettsvitenskapelig tjeneste, "Forensic Science Service" (FSS), og publisert teknikken i 1985. Ved å benytte seg av teknikken sammenlignet Jeffreys sædprøver fra mistenkte mot blodprøver fra åstedet. Det beviste på avgjørende vis at én mann sto bak mordene og frikjente andre. Teknikken ble den første som beviste en manns uskyld og samtidig førte til arrestasjon av en skyldig. William A. Wellman. William A. Wellman (født 29. februar 1896, død 9. desember 1975) var en amerikansk filmregissør. Under den første verdenskrig vervet Wellman seg som ambulansesjåfør. Mens han var i Paris, sluttet han seg til den franske fremmedlegionen. Etter verdenskrigen returnerte Wellman til USA, skrev en bok om hans bragder og sluttet seg til United States Army Air Service. Wellman regisserte filmen Wings i 1927, som ble den første filmen som vant en Oscarstatuett for beste film ved den første Academy Awards-seremonien. Hans øvrige bemerkelsesverdige filmer inkluderer The Public Enemy (1931), den første versjonen av A Star Is Born (1937), Nothing Sacred (1937), og Beau Geste (1939). Wellman var regissør for to filmer med John Wayne i hovedrollen og som med-produsert. Disse filmene var Island in the Sky (1953) og The High and the Mighty (1954). Wellman var kjent for sin forakt for filmaktører generelt, og skuespillere i særdeleshet. Mange aktører mislikte å jobbe med ham, fordi han mobbet dem for å få det som han ønsket. Han likte å jobbe raskt. Wellman skal ha foretrukket å arbeide med menn, fordi de ikke trengte så mye tid på forberedelser før filming som kvinner gjorde.. Han ble nominert som beste regissør tre ganger, for filmene A Star Is Born, Battleground og The High and Mighty. Wellman har også en stjerne på Hollywood Walk of Fame, ved 6125 Hollywood Blvd. Adelpha. "Adelpha" er en artsrik slekt av sommerfugler som tilhører underfamilien Limenitidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Gruppen består for det meste av store, kraftige arter. De er gode flygere og seiler gjerne på stive vinger. Disse sommerfuglene lever i Sør-Amerika. Utseende. Middelsstore, kraftige sommerfugler med forholdsvis slanke vinger. Oversidens grunnfarge er brun. De fleste har smale forvinger med en oransje flekk eller et bredt, oransje tverrbånd, mens bakvingen har et hvitt tverrbånd som smalner av mor bakkanten. Noen arter har mer avrundede vinger, med et bredt, oransje eller hvitt skråbånd i forvingen. På undersiden dominerer den hvite fargen, bakvingen har gjerne to svartkantede, brune tverrstreker som gjerne møtes ved bakkanten, noen ganger også ved forkanten, og en mørkbrun bord langs ytterkanten, som også finnes på forvingens underside. Levevis. Larvene lever for det meste på busker og løvtrær, og kan utnytte en rekke ulike plantegrupper, særlig morbærfamilien (Moraceae), almefamilien (Ulmaceae), neslefamilien (Urticaceae) og maurefamilien (Rubiaceae). Limenitidinae er først og fremst skogsinsekter, og de voksne sommerfuglene holder deg mest mellom trekronene. De er gode flygere og har en karakteristisk flukt der de veksler mellom kjappe vingeslag og seilflukt med utstrakte vinger. Disse sommerfuglene er ikke av de ivrigste blomsterbesøkerne, derimot kommer de ofte ned til bakken for å drikke fra sølepytter. Utbredelse. Slekten finnes bare i den Neotropiske økosonen, fra det sørligste USA og sørover. Mum Bett. Elizabeth Freeman, også kjent som Mum Bett, (født i 1742, død i desember 1829) var blant de første svarte slavene i Massachusetts som ble satt fri ved dom. Bett var analfabet og etterlot ingen skriftlige notater om sitt liv. Hennes bakgrunn har blitt satt sammen fra skrifter av samtidige som hun fortalte sin historie til. Gjennom hele sitt liv, viste Bett en sterk ånd og følelse av selvtillit. I 1780 forhindret Bett husholdherskeren fra slående hennes datter Betsy, men Bett skjermet datteren og fikk et dypt sår i armen. Etter å ha blitt en frigjort slave tok Mum Bett navnet Elizabeth Freeman. Kurtwood Smith. Kurtwood Smith (født 3. juli 1943 i Wisconsin) er en amerikansk skuespiller. Smith er best kjent for å spille rollen som "Clarence Boddicker" i Robocop og som "Red Forman" i TV-serien That '70s Show. Han spilte også en senator i den syvende sesongen av TV-serien 24. Smith hadde rollen som en FBI-agent i sesong 3 til 5 i TV-serien Medium, og han var gjesteskuespiller i senere episoder som et spøkelse etter at hans karakter var død. Han hadde også en rekke opptredener i TV-serien Star Trek. Smith har også lånt bort stemmen til karakterer i dataspill som og FreeSpace 2, og på en rekke animerte TV-serier. William Rosecrans. William Rosecrans (født 6. september 1819 i Ohio, død 11. mars 1898) var en oppfinner, diplomat, politiker og offiser i United States Army. Rosecrans ble godt kjent for sin rolle som general under den amerikanske borgerkrigen. Hans militære karriere ble raskt avsluttet etter hans katastrofale nederlag i slaget ved Chickamauga i 1863. Rosecrans hadde liten formell utdannelse, og ble hovedsakelig utdannet ved å lese bøker. Fordi han ikke hadde råd til college begynte han ved US Military Academy. Han ble intervjuet av kongress-medlem Alexander Harper, som hadde tenkt å reservere utnevnelsen til sin egen sønn, men han ble så imponert av Rosecrans at han nominerte ham i stedet. Til tross for hans mangel på formell utdannelse, utmerket Rosecrans seg ved West Point, spesielt i matematikk, men også i grammatikk og språk. Han ble uteksaminert fra West Point i 1842. Da borgerkrigen brøt ut, oppnådde Rosecrans tidlig suksess i Vest-Virginia. I 1862 sto han under kommando av generalmajor Ulysses S. Grant. Hans frittalende måte å krangle åpenlyst med overordnede forårsaket en profesjonell rivalisering med Grant og det påvirket hans videre karriere. Etter borgerkrigen hadde Rosecrans forskjellige diplomatiske og politiske posisjoner og i 1881 ble valgt til Kongressen, som representant for delstaten California. Rosecrans giftet seg den 24. august 1843 og fikk 8 barn. Athyma. "Athyma" er en asiatisk slekt av sommerfugler som tilhører underfamilien Limenitidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Gruppen består for det meste av store, kraftige arter. De er gode flygere og seiler gjerne på stive vinger. Utseende. Middelsstore, kraftige, brune sommerfugler. De to kjønnnene kan se ganske ulike ut (kjønnsdimorfisme). Oversiden er brun med hvite eller oransje striper – mange av artene ligner mye på Neptini, men er kraftigere bygde. Undersiden er mer eller mindre brunoransje med hvite tegninger. Utbredelse. Gruppen er utbredt i Asia fra Tibet i vest til Salomonøyene i øst, men mangler på Ny-Guinea San Carlos (Uruguay). San Carlos er en by i det sørlige Uruguay. Byen har om lag 24 771 innbyggere, og ligger i Maldonado-departementet. San Carlos ble grunnlagt i 1763 av Pedro Antonio de Cevallos, den spanske guvernøren i Montevideo. Befolkning. San Carlos har 24 771 innbyggere "(anslag fra 2004)" Byens ordfører ("alcalde") er Gregorio Quintana. Piriápolis. Piriápolis er en by i det sørlige Uruguay. Byen har om lag 7 899 innbyggere, og ligger i Maldonado-departementet. Piriápolis ble grunnlagt i 1890 av Francisco Piria. Befolkning. Piriápolis har 7 899 innbyggere "(anslag fra 2004)" Byens ordfører ("alcalde") er Mario Invernizzi. Frank Wathne. Frank Ingvald Wathne (født 9. juli 1902 i Stavanger, død 1991) var norsk kunstmaler, tegner og glasskunstner. Liv og arbeid. Frank Wathne var omkring 1919 elev ved Karl Holters malerskole, samtidig som har arbeidet ved Dreyers litografiske anstalt i Stavanger. I 1922-23 var han elev av Emanuel Vigeland ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo. Han hadde et studieopphold i Dresden i 1928-29, og også flere studieopphold i Paris (1938,1952,1975). Maleri av Wathne ble vist på en lang rekke separatutstillinger og kollektivutstillinger, hovedsakelig i hjembyen Stavanger. Han er i dag representert med bilder i Stavanger Faste Galleri, Bergen Billedgalleri og Haugesund Billedgalleri. Han er også innkjøpt av Riksgalleriet, Norges kulturråd og Utenriksdepartementet. I tillegg har Wathne laget bokillustrasjoner. I Forsand kirke er malerier rundt prekestolen laget av Wathne i 1931. Under krigen tegnet Frank Wathne en serie med julekort som Åsmund S. Lærdal forlag i Stavanger ga ut julen 1941. Kortene viste nisser med røde nisseluer, norske flagg og teksten God norsk jul. Også andre kjente kunstnere, som Kjell Aukrust, Thorbjørn Egner, Vigdis Rojahn og Ulf Aas laget tilsvarende kort. Okkupasjonsmakten betraktet motivene som hån og provokasjon, og kortene ble umiddelbart forbudt. Også bruken av nisseluer ble fra og med 26. februar 1942 forbudt. Julekortene ble populære på svartebørsen. Billedhuggeren Hugo Wathne er sønn av Frank Wathne. Stavanger Kunstforening hadde en minneutstilling for Frank Wathne 17. november-15. desember 2002, med malerier, tegninger og illustrasjoner. Liste over byer i Uruguay. Dette er en liste over byer i Uruguay med over 10 000 innbygger ved folketellingen i 2004. Eksterne lenker. Uruguay Pan de Azúcar (Uruguay). Pan de Azúcar er en by i det sørlige Uruguay. Byen har om lag 7 098 innbyggere, og ligger i Maldonado-departementet. Piriápolis ble grunnlagt i 1874 av Félix de Lizarza. Befolkning. Pan de Azúcar har 7 098 innbyggere "(anslag fra 2004)" Byens ordfører ("alcalde") er Miguel Plada. Aiguá. Aiguá er en by i det sørlige Uruguay. Byen har om lag 2 676 innbyggere, og ligger i Maldonado-departementet. Aiguá (guaraní for «rennende vann») ble grunnlagt i 1892 av Margarita Muñiz. Befolkning. Aiguá har 2 676 innbyggere "(anslag fra 2004)" Byens ordfører ("alcalde") er Ruben Álvarez. Diplomatisk note. Diplomatisk note er en kommunikasjonsform innen diplomati i form av et skriftlig dokument utstedt av en stats ambassade og sendt til vertslandets utenriksdepartement eller omvendt. Noter kan også utveksles mellom to lands ambassader. Noter er den vanlige kommunikasjonsformen mellom ambassader og et utenriksdepartement. Er noten skrevet i tredjeperson kalles den "verbalnote". Når en utenriksminister er avsender, kalles noten ministerbrev. Formell kommunikasjon mellom stater angående forslag til innhold i nye avtaler eller tolkning av eksisterende kalles også noter. Noter utformes etter et oppsett med faste høflighetsfraser innledningsvis og til avslutning. De er ikke undertegnet, men påføres tjenestestempel og initialene til den diplomatiske tjenestemann som har godkjent innholdet. Adriano Correia. Adriano Correia (født 26. oktober 1984 i Curitiba i Brasil) er en brasiliansk fotballspiller som spiler back for FC Barcelona. Han kom til Barcelona fra Sevilla FC i 2010, og har tidligere også spilt for Coritiba Foot Ball Club. Diplomatisk rang. Diplomatisk rang er et system for å ordne personell som tjenestegjør i de ulike lands utenrikstjenester etter status. Rangordningen har tidvis vært et stridstema i diplomatiets historie, men ble gradvis formalisert og er siden 1961 regulert av Wien-konvensjonen om diplomatiske relasjoner. Spørsmålet om rangering av ulike lands sendemenn var lenge en kilde til strid. Bare stormaktenes diplomater hos hverandre hadde rang av ambassadør. Til andre makter sendte stormaktene lavererangerende sendemenn som ministre. Wienerkongressen kom i 1815 i "Reglement sur le Rang entre les agents Diplomatique" fram til en diplomatisk rangorden, der diplomater ble inndelt i tre klasser: Første klasse omfattet ambassadører, legater og nuntier, andre klasse sendemenn med tittel av minister eller annet og i tredje klasse diplomater med rang av chargés d'affaires. Diplomater av første og andre klasse skulle akkrediteres hos vertslandets statsoverhode, mens diplomatene i tredje klasse ble akkreditert hos utenriksministeren. I 1818 ble det ved Kongressen i Aachen innført en fjerde klasse, innpasset mellom Wienerkongressens andre og tredje klasse, der ministerresidenter ble plassert. Innen hver klasse ble den enkelte diplomats protokollære plassering bestemt av ansiennitet regnet fra akkrediteringstidspunktet. Dette ga de mindre maktenes diplomater større spillerom. Imidlertid forble statusen til pavens utsendinger upåvirket av den nye protokollære rangordning. I Samveldet av nasjoner utsendes høykommissærer til andre samveldeland. Disse hører hjemme i første rangklasse. Statene avtaler seg imellom hvilken klasse stasjonssjefene skal ha. Wien-konvensjonen bestemmer at diplomatenes rangrekkefølge bestemmes av ansiennitet regnet fra det tidspunkt en diplomat presenterte sine akkreditiver til vertslandets statsoverhode. Unntaksregelen for Den hellige stols diplomater når det kommer til rangrekkefølge anerkjennes av Wien-konvensjonen, slik at disse i katolske land rangerer først uavhengig av tjenestetid. I Norges utenrikstjeneste rangeres diplomater slik: ambassadør, minister, ministerråd, ambassaderåd, første ambassadesekretær, andre ambassadesekretær, tredje ambassadesekretær, attaché. Plosjtsjad Lenina (St. Petersburgs metro). Plosjtsjad Lenina (russisk:, «Leninplassen») er en undergrunnsstasjon på Kirovsko-Vyborgskaja-linjen i St. Petersburgs metro. Stasjonen åpnet 1. juni 1958, som linjens nye endestasjon, da den 3 km lange utvidelsen fra Plosjtsjad Vosstanija sto ferdig. Stasjonen er en dyp pylonstasjon, som ligger 71 meter under bakken. Tidlig i planleggingsfasen var stasjonen kjent som Finland-stasjonen, fordi den skulle ligge like ved Finland jernbanestasjon, men den ble i stedet oppkalt etter Leninplassen, som stasjonen har utgang til. Stasjonens tema er Lenins retur fra Finland til Petrograd i juni 1917. Som Tsjernysjevskaja, ble Plosjtsjad Lenina bygget i en periode da mange sovjetiske arkitekter forsøkte å frigjøre seg fra påvirkningen fra den ornamentale stalinistiske stilen som hadde preget tidligere stasjoner. Stasjonen fikk derfor er enkelt uttrykk. Veggen i inngangshallen er dekorert med en mosaikk som viser Lenins tale til arbeidere og soldater i Petrograd 3. april 1917. Mosaikken er laget av Andrej Mylnikov og Aleksandr Koroljov. Tove Skarstein. Tove Skarstein (født 7. januar 1951) er en norsk diplomat. Hun er Norges ambassadør i Ungarn. Skarstein er utdannet ved Universitetet i Oslo og Oslo School of Economics. Hun arbeidet i forskjellige departementer og var avdelingsdirektør i Kommunaldepartementet før hun fra 1994 til 1996 var visedirektør i Flyktninghjelpen. I 1996 begynte hun i Utenriksdepartementet, der hun arbeidet med saker angående Balkan. I 2000 ble hun ambassaderåd ved Norges faste delegasjon til NATO i Brussel. Fra 2003 til 2004 underviste Skarstein ved Forsvarets høgskole. Deretter arbeidet hun fra 2004 til 2006 i Utenriksdepartementet i Oslo med spørsmål knyttet til menneskehandel. I 2006 ble Skarstein utnevnt til ambassadør i Bulgaria. I 2012 ble hun utnevnt til ambassadør i Ungarn. Skarstein ble i 2007 utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden. I 2012 mottok hun 1. klasse av den bulgarske Stara Planina-ordenen. Ciudad de la Costa. Ciudad de la Costa er en by i det sørlige Uruguay. Byen har om lag innbyggere og ligger i Canelones-departementet. Det er den tredje største byen i Uruguay. Ciudad de la Costa ble grunnlagt 19. oktober 1994. Befolkning. Ciudad de la Costa har innbyggere "(anslag fra 2004)" Byens ordfører ("alcalde") er Omar Rodríguez. World Register of Marine Species. World Register of Marine Species er en database som tar sikte på å inneholde en autorativ og fullstendig oversikt over alle marine organismer. Moduza. "Moduza" er en artsrik slekt av sommerfugler som tilhører underfamilien Limenitidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Gruppen består for det meste av store, kraftige arter. De er gode flygere og seiler gjerne på stive vinger. Disse sommerfuglene lever i Sørøst-Asia. Utseende. Ganske store, brune sommerfugler med lange vinger. Oversiden er brun med mørkere flekker, av og til med et vist metallisk skinn, og et bredt, hvitt eller blekrosa tverrbånd, i alle fall på bakvingen. Larvene er mørkfargede og har mange klubbeformede vedheng tett besatt med skarpe pigger. Levevis. Larvene utvikler seg særlig på planter i maurefamilien (Rubiaceae). Larven bygger opp en vegg av ekskrementene sine ves roten av bladet den eter på – dette tjener kanskje til å holde maur borte. Sommerfuglene lever mest i fuktig lavlandsskog. De er raske flygere, men flyr sjelden langt. De besøker blomster og drikker også gjerne fra sølepytter, men kommer ikke til åtsler og råtnende frukt. Utbredelse. Slekten finnes særlig på Filippinene, men er også representert i India og på flere av de Indonesiske øyene. Las Piedras. Las Piedras er en by i det sørlige Uruguay. Byen har om lag innbyggere og ligger i Canelones-departementet. Det er den femte største byen i Uruguay. Las Piedras ble grunnlagt i 1774. Befolkning. Las Piedras har innbyggere "(anslag fra 2004)" Byens ordfører ("alcalde") er Wilfredo R. Guadalupe. Braxton Bragg. Braxton Bragg (født 22. mars 1817, død 27. september 1876) var offiser i United States Army under den amerikanske borgerkrigen og senere var han militær rådgiver for president Jefferson Davis. Som barn ble Bragg ofte latterliggjort på grunn av rykter om at hans mor satt i fengsel for angivelig å ha myrdet en mann, og noen av disse ryktene sa at Bragg ble født i fengsel. Faren hans var en snekker og entreprenør som ble rik nok til å sende Braxton til Warrenton Male Academy, en av de beste skolene i delstaten. Bragg, opprinnelig fra Nord-Carolina, ble utdannet ved West Point og var artillerioffiser. Under borgerkrigen kjempet Bragg nesten like bittert mot sine lite samarbeidsvillige underordnede som han gjorde mot fienden, og de som sto under ham i rang gjorde flere forsøk på å få ham erstattet av en annen offiser. Under krigen deltok han i slaget ved Chickamauga. Dette slaget var det nest dødeligste etter Slaget ved Gettysburg. Bragg og hans kone kjøpte en sukkerplantasje på 1600 dekar og de hadde 105 slaver på sin plantasje. Det finnes ingen bevis på at Bragg var en grusom slaveeier, men han hadde et rykte på seg som talsmann for militær effektivitet og han utviste steng disiplin. Plantasjen oppnådde lønnsomhet nesten umiddelbart, til tross for store boliglån på eiendommen. John Bell Hood. John Bell Hood (født i juni 1831 i Kentucky, død 30. august 1879) var en general i konføderasjonen under den amerikanske borgerkrigen. Hood var kjent for sin tapperhet og aggressivitet, som enkelte ganger grenset til hensynsløshet. Hood ble utdannet ved United States Military Academy før han begynte som offiser. Han oppnådde ryktet for sitt aggressive lederskap som brigadesjef under ledelse av Robert E. Lee i 1862, hvoretter han ble forfremmet til leder for sin egen divisjon. Han skal ha blitt stadig mer ineffektiv etter hvert som han ble forfremmet og ledet større selvstendige kommandoer sent i krigen, og hans karriere ble skjemmet på grunn av hans nederlag på slutten av borgerkrigen. Han ble hardt skadet under borgerkrigen og måtte amputere et bein. I 1868 giftet Hood seg med Anna Marie Hennen fra New Orleans, som han fikk 11 barn med, blant annet 3 par tvillinger. Hood var fremtredende i samfunnet med en rekke filantropiske tiltak. Hans forsikringsvirksomhet ble ødelagt av en gulfeberepidemi i New Orleans i løpet av årsskiftet 1878-1879. Han bukket selv under for sykdommen, og døde kun få dager etter sin kone og eldste barn. Han etterlot seg ti fattige foreldreløse barn, som ble adoptert bort til andre familier i vidt forskjellige delstater. I filmene "Gods and General" og "Gettysburg", ble Hood spilt av skuespiller Patrick Gorman. I filmen "In the Electric Mist" fra 2008, har skuespiller Levon Helm rollen som general John Bell Hood. Romanen "A Separate Land" fra 2009, av forfatter Robert Hicks, fokuserer på hans liv etter borgerkrigen. Nathaniel Lyon. Nathaniel Lyon (født 14. juli 1818, død 10. august 1861) var den første generalen for unionshæren som ble drept under den amerikanske borgerkrigen. Han er også kjent for sine handlinger i delstaten Missouri i begynnelsen av borgerkrigen. Lyon er en kontroversiell figur i amerikansk historie. Noen tilskriver hans raske handling og kompromissløse unionisme æren for å ha hindret Missouri å løsrive seg fra resten av unionen. Andre stiller spørsmålstegn ved hans rolle i hendelser som Camp Jackson-affæren, som opprørte mange av Missouris innbyggere i spørsmålet om løsrivelse. Hans slektninger hadde kjempet under uavhengighetskrigen mot Storbritannia og Lyon var fast bestemt på å følge i deres fotspor med en militær karriere. I 1837 begynte han ved United States Military Academy, hvor han ble uteksaminert i 1841. Han slåss under den meksikansk-amerikanske krigen. Lyon var kjent for sin kjærlighet til sennep, og ble ofte sett av soldater mens han spiste brødskiver med mye sennep på, selv i kamp. Lyon giftet seg aldri, og det ble ofte sagt at han testamenterte alle sine eiendeler til den føderale regjeringen i USA, men dette er omstridt. Tarattia. "Tarattia" er en slekt av sommerfugler som tilhører underfamilien Limenitidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Gruppen består for det meste av store, kraftige arter. De er gode flygere og seiler gjerne på stive vinger. Disse sommerfuglene lever i Sørøst-Asia. Utseende. Middelsstore, brune sommerfugler, vingene på oversiden med et hvitt tverrbånd. Utbredelse. Slekten finnes på Filippinene, Borneo og Sulawesi. Systematisk inndeling. Disse artene har gjerne vært plassert i slekten "Limenitis". Pando (Uruguay). Pando er en by i det sørlige Uruguay. Byen har om lag innbyggere og ligger i Canelones-departementet. Pando ble grunnlagt 5. august 1780. Befolkning. Pando har innbyggere "(anslag fra 2004)" Byens ordfører ("alcalde") er Martín Varindelli. Nurit Peled-Elhanan. Nurit Peled-Elhanan er en israelsk fredsaktivist og professor i språk ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem. Etter dødsfallet til hennes 13 år gamle datter ble Elhanan en sterk kritiker av Israels okkupasjon av Vestbredden og Gaza. Datteren, Smadar Elhanan, ble drept av en selvmordsbomber i Jerusalem den 4. september 1997. Elhanan uttalte at hun ikke skyldte på den palestinske gruppen som selvmordsbomberen kom fra. Men hun skyldte på Israels undertrykkelse av palestinere som en indirekte årsak til datterens død. Elhanan ble tildelt Sakharovprisen for menneskerettigheter og ytringsfrihet, tildelt av Europa-parlamentet. Elhanan er datter av general og politiker Mattityahu Peled. Thomas Keneally. Thomas Keneally (født 7. oktober 1935 i Sydney, Australia) er en australsk forfatter og dramatiker. Han er best kjent for romanen "Schindlers Ark", som vant Bookerprisen i 1982. Romanen var inspirert av innsatsen til Poldek Pfefferberg, som overlevde holocaust. Boken ble senere filmatisert av regissøren Stephen Spielberg under navnet "Schindlers liste", som vant Oscar for beste film i 1993. Keneally ble utdannet ved St Patricks College i Strathfield. Han jobbet som skolelærer i Sydney før han fikk suksess som forfatter. Keneally var foreleser ved University of New England (1968–1970). Han har skrevet både filmmanus, memoarer, sakprosa og non-fiction bøker. Keneally har også opptrådt i en håndfull filmer. Han hadde en liten rolle i "The Chant of Jimmie Blacksmith" (basert på hans egen roman) og hadde en rolle i "The Devils playground" fra 1976. Han er en sterk talsmann for å innføre republikansk statsform i Australia, dvs. kutte alle bånd til det britiske monarkiet. Han publiserte en bok om dette emnet i 1993. Flere av hans republikanske essays og artikler kan lastes ned fra nettstedet til den australske republikanske bevegelsen. Keneally er en ivrig tilhenger av rugby league. I mars 2009 ga Australias statsminister Kevin Rudd en signert kopi av Keneallys biografi til USAs president Barack Obama som en statlig gave. Tom Keneally Centre åpnet i august 2011 og brukes til boklanseringer, skrivekurs og opplesninger av nylig publiserte bøker. Penelope Fitzgerald. Penelope Fitzgerald (født 17. desember 1916, død 28. april 2000) var en Booker Prize-vinnende engelsk forfatter, poet, essayist og biograf. I 2008 inkluderte The Times henne på en liste over «De 50 største britiske forfattere siden 1945». Hun var datter av redaktør Edmund Knox. Hun var niese til teolog og forfatter Ronald Knox, kodeknekkeren Dilly Knox og bibelforskeren Wilfred Knox. Fitzgerald ble utdannet ved Wycombe Abbey og Somerville College, Oxford. Hun jobbet for BBC under andre verdenskrig. I 1941 giftet hun seg med Desmond Fitzgerald, en irsk soldat, de hadde tre barn, en sønn og to døtre, sammen. I 1960 underviste hun ved Italia Conti Academy, en dramaskole. Hun var også ansatt i en bokhandel i Southwold, Suffolk. En stund bodde hun i en båt på Themsen, en husbåt som angivelig sank to ganger. Hun startet sin litterære karriere i 1975, i en alder av 58 år, da hun publiserte en biografi om kunstneren Edward Burne-Jones (1833–1898). 2 år senere ble dette ble fulgt opp av boken Knox Brothers, en biografi om sin far og onkler der hun aldri nevnte seg selv ved navn. Senere i 1977 utga hun sin første roman, The Golden Child, et komisk mordmysterium. Romanen er sagt å ha blitt skrevet for å underholde sin syke ektemann, som døde i 1976. I løpet av de neste fem årene publiserte hun fire romaner. Fitzgerald`s siste roman, The Blue Flower, publisert i 1995, handler om en tyske poet og filosof og hans kjærlighet for hva som er portrettert som en ganske vanlig barn. Dette er kalt hennes største mesterverk og i 1999 ble det tilpasset og dramatisert for BBC Radio. Story Musgrave. Story Musgrave (født 19. august 1935 i Boston, Massachusetts) er en amerikansk lege og pensjonert NASA-astronaut. Musgrave studerte ved Dexter School i Brookline, Massachusetts. Han fikk en grad i matematikk og statistikk fra Syracuse University i 1958 og han har en grad i analyse og programmering fra University of California i Los Angeles i 1959, en bachelorgrad i kjemi fra Marietta College i 1960, en grad fra Columbia University College, en mastergrad i fysiologi og biofysikk fra University of Kentucky i 1966 og en mastergrad i litteratur fra University of Houston-Clear Lake i 1987. Han er medlem av American Association for Advancement of Science, Civil Aviation Medical Association, Flying Physicians Association, International Academy of Astronautics, Marine Corps Aviation Association og National Aeronautic Association. Musgrave er offentlig foredragsholder og konsulent. Hans hobbyer inkluderer hagearbeid, fallskjermhopping, sjakk og fotografering. På begynnelsen av 1990-tallet ble Musgrave forfulgt av Margaret Mary Ray, en schizofren kvinne som tidligere hadde fulgt etter komiker David Letterman. Rodger Parsons. Rodger Parsons (noen ganger kreditert som "Ken Gates") er en amerikansk skuespiller, som har dukket opp i flere filmer. Han er best kjent som fortelleren i anime-serien Pokémon. Han har også hatt en vellykket karriere som forfatter. Lauren Koslow. Lauren Koslow (født 9. mars 1953 i Boston) er en amerikansk skuespiller, best kjent for sin rolle som Kate Roberts i TV-serien "I gode og onde dager", en rolle hun hadde kontinuerlig siden 1996. Koslow ble utdannet ved University of Massachusetts og Virginia Polytechnic Institute & State University der hun ble uteksaminert med en grad i teater og kostymedesign. Hun er gift med makeup-artist Nick Schillace, og de har to barn. Hun begynte sin karriere på fjernsyn på midten av 1980-tallet med rollen som Lindsay Wells i den populære såpeoperaen "The Young and the Restless" på CBS, en rolle hun hadde mellom 1984 og 1986. Hun dukket tidligere opp i serier som "The Bold and The Beatiful". Sumalia. "Sumalia" er en slekt av sommerfugler som tilhører underfamilien Limenitidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Gruppen består for det meste av store, kraftige arter. De er gode flygere og seiler gjerne på stive vinger. Disse sommerfuglene lever i Sørøst-Asia. Utseende. Ganske store, kraftige sommerfugler med lange vinger. Oversiden er brun med mørke flekker og et hvitt tverrbånd (dette kan ha et grønt skinn). Slekten ligner sterkt på den beslektede slekten "Tarattia." Levevis. Minst én av artene har larver som lever på busker og trær i pilefamilien (Salicaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt fra India og Himalaya i vest til den indonesiske øya Sumba i øst. Systematisk inndeling. Disse artene har gjerne vært plassert i slekten "Limenitis". Krzysztof Rutkowski. Krzysztof Rutkowski (født 6. april 1960 i Teresin nær Sochaczew i Polen) er en privat etterforsker, politiker, tidligere medlem av Sejm, sporadisk skuespiller og kjendis i Polen. Han er den mest anerkjente privatetterforskeren fra Polen. Rutkowski begynte sin karriere som etterforsker med å finne og returnere stjålne kjøretøy, kunstverk og andre ting tilbake til sine rettmessige eierne. Senere i karrieren begynte Rutkowski å redde mange kidnappede mennesker, inkludert polske kvinner som hadde giftet seg med muslimske menn, som ville unnslippe livet i Midtøsten, og ønsket å vende tilbake til Polen. Felles for mange av disse kvinnene var at de ble mishandlet og hentet tilbake til Midtøsten av sine ektemenn og deres familier. Rutkowski fanget også mange kriminelle som gjemte seg i utlandet og ikke kunne utleveres til Polen. Jobben hans forårsaket ofte sterke diplomatiske protester fordi han brukte sitt diplomatiske pass til ting som ikke ville vært tillatt hvis han hadde brukt et normalt pass. Rutkowski ble arrestert den 22. juli 2006 av det polske ABW (Internal Security Agency) og anklaget for konspirasjon og hvitvasking. I juni 2011 ledet Rutkowski en gruppe som fjernet en polsk 9-åring fra et beredskapshjem i Vestfold og fikk henne til Polen. Friidrettsutøver Khalid Skah skal ha uttalt at norske myndigheter fikk smake sin egen medisin. Skah fikk 2 av sine barn hentet i juli 2009 av en gruppe nordmenn, inkludert Trond André Bolle. En russisk-født tenåringen skal ha ankommet Russland i november 2011, etter at Rutkowski fjernet ham fra et fosterhjem i Norge og fikk han til Moskva der han ble gjenforent med moren sin. Mary Beth Evans. Mary Beth Evans (født 7. mars 1961 i Pasadena i California) er en amerikansk skuespiller. Evans er mest kjent for sin rolle som Kayla Brady Johnson i såpeoperaen Days of Our Lives fra 1986 til 1992, igjen fra 2006 til 2009 og fra 2010. Hun har gjort enkelte gjesteopptredener på TV-serier som Father Murphy, i to episoder av Knight Rider, Murder, She Wrote, Monk, og Tuck. Evans har vært gift med doktor Michael Schwartz siden 1985. De har tre barn, Daniel Luke (født i 1987), Katherine Elizabeth (født i 1990) og Matthew Joseph (født i 1993). Viktor Ullmann. Viktor Ullmann (født 1. januar 1898 i Teschen, død 18. oktober 1944 i Auschwitz-Birkenau) var en komponist, dirigent og pianist av jødisk opprinnelse. Begge hans foreldre var fra familier av jødisk avstamning, men hadde konvertert til katolisismen før Viktor ble født. Hans far, Maximilian, var militæroffiser i hæren til det østerriksk-ungarske riket. Under første verdenskrig ble han forfremmet til oberst og adlet. Ullmann tilbrakte to år som bokhandler i Stuttgart, måtte flykte fra Tyskland i 1933, på grunn av Adolf Hitlers maktovertagelse, på grunn av hans jødiske bakgrunn og han returnerte til Praha som musikkpedagog og journalist. Den 8. september 1942 ble Ullmann deportert til Theresienstadt konsentrasjonsleir. 16. oktober 1944 ble han deportert til Auschwitz-Birkenau, hvor han ble drept to dager i gasskamrene bare to dager etter ankomst. George Brady. George Brady (født 9. februar 1928 i Tsjekkoslovakia) er en tsjekkoslovakisk overlevende fra Holocaust. Etter den andre verdenskrig begynte han som forretningsmann i Canada og i 2009 ble han tildelt Order of Ontario. I mars 1939 tok Nazi-Tyskland kontroll over Böhmen og Mähren. Etter det ble hans jødiske familie utsatt for økende restriksjoner og forfølgelse av de tyske okkupantene. Innen 1942 hadde Bradys foreldre blitt skilt fra sine barn og sendt til forskjellige konsentrasjonsleirer og fengsler, og omkom i Auschwitz før verdenskrigen var over. George og søsteren Hana bodde hos en tante og onkel. Onkelen var ikke jøde, og dermed var de ikke underlagt øyeblikkelig deportasjon, men de ble etter hvert også deportert til Theresienstadt konsentrasjonsleir, ikke langt fra Praha, Tsjekkoslovakia. Etter krigen bosatte han seg i Canada. Brady etablerte tidlig i 1951 et rørleggerselskap i Toronto sammen med en annen Holocaust-overlevende. Han var gift og far til 3 sønner og 1 datter. Parasarpa. "Parasarpa" er en slekt av sommerfugler som tilhører underfamilien Limenitidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Gruppen består for det meste av store, kraftige arter. De er gode flygere og seiler gjerne på stive vinger. Disse sommerfuglene lever i Sørøst-Asia. Utseende. Ganske store og langvingede, brune sommerfugler. Oversiden er brun med mørkere flekker og et hvitt tverrbånd (som kan være oransje i den fremre delen). Slekten ligner mye på flere andre slekter av orientalske Limenitidini, blant andre "Tarattia" og "Sumalia." Levevis. I alle fall én av artene har larver som lever på kaprifoler ("Lonicera" spp.). Utbredelse. Slekten er utbredt fra India i vest til Timor i øst. Systematisk inndeling. Disse artene har gjerne vært plassert i slekten "Limenitis". La Paz (Canelones). La Paz er en by i det sørlige Uruguay. Byen har om lag innbyggere og ligger i Canelones-departementet. La Paz ble grunnlagt i 1872. Befolkning. La Paz har innbyggere "(anslag fra 2004)" Byens ordfører ("alcalde") er Juan Tons. Kromofor. En kromofor er den delen av et molekyl som er ansvarlig for fargen. Fargen oppstår når et molekyl absorberer bestemte bølgelengder av synlig lys og sender eller reflekterer andre. Kromoforen er en region i molekylet hvor energiforskjellen mellom to ulike molekylorbitaler faller innenfor rekkevidden av det synlige spektret. Synlig lys som treffer kromoforen kan dermed bli absorbert ved å eksitere et elektron fra grunntilstanden til en eksitert tilstand. Santa Lucía (Uruguay). Santa Lucía er en by i det sørlige Uruguay. Byen har om lag innbyggere og ligger i Canelones-departementet. Santa Lucía ble grunnlagt i 1782. Befolkning. Santa Lucía har innbyggere "(anslag fra 2004)" Byens ordfører ("alcalde") er Raúl Estramil (2012). Smyrna Narvik. Smyrna Narvik er en pinsemenighet i Narvik som ble stiftet i oktober 1931 under navnet Filadelfia, men skiftet til navnet Smyrna Pinsemenighet i 1937. Det første forsamlingslokalet var en innredet kjeller, og her ble og stiftelsesmøtet holdt. I februar 1959 feiret man innvielsen av menighetens nye lokaler i Brugata 2. Kimmo Sasi. Kimmo Kalevi Immeri Sasi (født 21. februar 1952 i Tammerfors) er en finsk politiker. Han er jurist av utdanning og har mastergrad både fra universitet i Finland og Columbia University. Han representerer Samlingspartiet og har sittet i Riksdagen siden 1983. Fra 1999 til 2003 var han samferdselsminister i Finland. Fra 2003 til 2011 var han leder av konstitusjonskomiteen, fra 2011 er han leder for Finanskomiteen i Riksdagen. Fra 2012 er han president for Nordisk råd. Eskişehir (provins). Eskişehir er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 14 719 km². I 2009 hadde Eskişehir 701 326 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Eskişehir. Provinsen ligger litt vest i de sentrale delene av Tyrkia og grenser til provinsene Ankara, Afyonkarahisar, Konya, Kütahya, Bilecik og Bolu. Sokrati. «Sokrati» (gresk: «Σωκράτη», norsk oversettelse: «Sokrates») var Hellas' bidrag i Eurovision Song Contest 1979 og ble fremført på gresk av Elpida. Melodien var komponert av Doros Georgiades og teksten var skrevet av Sofia Tsotou. Sangen ble fremført som syvende bidrag om kvelden 31. mars 1979 (etter Monacos Laurent Vaguener with «Notre vie c'est la musique» og før Sveits' Peter, Sue & Marc & Pfuri, Gorps & Kniri med «Trödler Und Co»). Da avstemningen var ferdig hadde den fått 69 pooeng, noe som ga den en åttendeplass blant 19 deltakere. Sangen lovpriser filosofen Sokrates, som blir sammenlignet med en «superstjerne» i teksten. Rettssaken mot ham og hans tvungne selvmord blir nevnt. De athenske borgerne borgerne forbindes med Pontus Pilates, som en referanse til at de ikke gjorde noe for å forhindre hans død. Norsk versjon. Ivar Hovden har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Sokrates». Felicia Montealegre. Felicia Montealegre (født 6. februar 1922 i Chile, død 16. juni 1978 i East Hampton i New York) var en amerikansk skuespiller. Felicia Montealegre var fra 1951 til sin død gift med komponisten og dirigenten Leonard Bernstein, som hun hadde møtt på en fest i 1946. De forlovet seg, men de brøt senere forlovelsen. Deretter hadde hun en mangeårig affære med skuespiller Richard Hart. Hun giftet seg med Bernstein i 1951 og de fikk tre barn sammen, Jamie, Alexander og Nina. Hun var med i flere dramaer under Golden Age of Television, inkludert en oppsetning av Henrik Ibsens Et dukkehjem. İstanbul (provins). İstanbul er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 5 343 km². I 2009 hadde İstanbul 12 915 158 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen İstanbul som er den største byen i Tyrkia. Provinsen ligger nordvest i Tyrkia og grenser til provinsene Kocaeli i øst, Tekirdağ og til Kırklareli i nordvest og i nord har den kystlinje mot Svartehavet og i sør mot Marmarahavet. Provinsen er delt av Bosporosstredet som utgjør grensen mellom Europa og Asia. Tadeusz Borowski. Tadeusz Borowski (, født 12. november 1922 i Zjytomyr i Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk, død 1. juli 1951 i Warszawa i Polen) var en polsk forfatter og journalist. I 1926 ble Tadeusz' far, hvis bokhandel ble nasjonalisert av kommunistene, sendt til en leir i Gulag-systemet i Karelen fordi han hadde vært medlem av en polsk militær organisasjon under første verdenskrig. Under den kommunistiske kollektiviseringen ble Borowskis mor deportert til en bosetning på kysten av Sibir i 1930. I løpet av denne tiden bodde Tadeusz sammen med en tante. I 1932 ble Borowski og broren hans sendt fra Sovjetunionen til Polen takket være det polske Røde Kors. De bosatte seg deretter i Warszawa. Deres far ble løslatt i en fangeutveksling i bytte mot kommunister som satt arrestert i Polen, og deres mor ble løslatt i 1934. I 1940 avsluttet Borowski sin videregående utdannelse i det tyskokkuperte Polen. Deretter studerte han litteratur og språk ved Universitetet i Warszawa. Han arbeidet også i flere hemmelige aviser, og publiserte sine dikt og korte romaner i en avis, samtidig som han arbeidet i en lagerbygning som nattevakt. I Warszawa bodde han sammen med sin forlovede, Maria. Etter at Maria ikke kom hjem en natt i februar 1943, mistenke Borowski at hun hadde blitt arrestert. Snarere enn å holde seg borte fra deres vanlige møteplasser, gikk han rett i en felle satt opp av Gestapo. Han ble pågrepet, satt i fengsel, og deretter transportert videre til Auschwitz Borowski ble tvunget til slavearbeid under svært tøffe forhold. Han skrev om fangenskapet i sitt senere forfatterskap. I 1944 ble Borowski transportert fra Auschwitz til Dachau, som ble frigjort av amerikanske styrker den 1. mai 1945. Han var tilbake i Polen den 31. mai 1946. Hans forlovede, som hadde overlevd de tyske konsentrasjonsleirene og utvandret til Sverige, returnerte til Polen i slutten av 1946, og de giftet seg i desember 1946. Sommeren 1949 jobbet Borowski i Berlin, før han kom til Warszawa ett år senere og hadde en utenomekteskapelig affære med en ung jente. Kort tid senere ble en nær venn av ham fengslet og torturert av kommunistene. Borowski begikk selvmord i en alder av 28 år ved å puste inn gass fra en gasskomfyr. Han begikk selvmord den 1. juli 1951, tre dager etter at hans kone hadde født ham en datter. Dora Gerson. Dorothea «Dora» Gerson (født 23. mars 1899 i Berlin, død 14. februar 1943 i Auschwitz) var en jødisk sanger og skuespiller i flere stumfilmer som sammen med sin familie ble myrdet i Auschwitz konsentrasjonsleir. Gerson giftet seg med regissøren Veit Harlan i 1922 og de tok ut skilsmisse i 1924. Da NSDAP kom til makten i Tyskland i 1933 ble den tysk-jødiske befolkningen systematisk fratatt rettigheter, og Gersons karriere bremset dramatisk. Hun ble svartelistet fra ariske filmer, og hun begynte å spille inn musikk for et liten jødisk plateselskap. I 1936 flyttet Gerson sammen med flere familiemedlemmer til Nederland, for å unngå nazistenes forfølgelse. I 1940 ble Nederland invadert av Tyskland, og jøder i Nederland ble underlagt de samme antisemittiske lover og restriksjoner som i Tyskland. Etter flere år under de undertrykkende nazistenes okkupasjon planla Gerson og hennes familie å rømme. I 1942 ble Gerson og familien tatt i et forsøk på å flykte til Sveits, et nøytralt land under 2. verdenskrig i Europa. Familien ble sendt til konsentrasjonsleiren Westerbork, før de ble sendt til utryddelsesleiren Auschwitz i det nazi-okkuperte Polen. Gerson ble, sammen med sin mann og deres to barn, drept i Auschwitz 14. februar 1943. La Revolución. La Revolución er Wisin & Yandels syvende studioalbum, og niende i alt. Albumet ble utgitt 26. mai 2009 av Machete Music og WY Records. Albumet inneholder samarbeid med 50 Cent, Ivy Queen, Yaviah, Ednita Nazario, Yomo og Enrique Iglesias. Albumet debuterte på syvendeplass på Billboard 200 i USA. La Revolución: Evolution inneholder samarbeid med Yomo, Franco "El Gorila", Gadiel, T-Pain, Akon, Aventura, Tico "El Inmigrante" og Enrique Iglesias. Kurt Gerron. Kurt Gerron (født 11. mai 1897 i Berlin, død 15. november 1944 i Auschwitz) var en tysk-jødisk skuespiller og regissør. Gerron studerte først medisin, men ble innkalt til militærtjeneste i under første verdenskrig, hvor han ble alvorlig såret. Han kvalifiserte seg som militærlege i den tyske hæren. Etter krigen begynte Gerron som teaterskuespiller. Han dukket opp i mindre roller i flere stumfilmer og fra 1926 var han også med på å regissere flere filmer. Han hadde sitt gjennombrudd med hovedrollen i filmer som Der Blaue Engel, hvor han spilte mot Marlene Dietrich. Da Adolf Hitler kom til makten i 1933 reiste Gerron fra Nazi-Tyskland sammen med foreldrene og sin kone. De reiste først til Paris og senere til Amsterdam. Der fortsatte han som skuespiller og regissør i flere filmer. Han ble tilbudt stillinger i Hollywood men nektet flere ganger, en gang fordi hans potensielle arbeidsgiver ikke tilbød førsteklasses billetter på flyet til USA, og han valgte å bli igjen i Europa. Da Wehrmacht hadde okkupert Nederland, ble Gerron deportert til Theresienstadt konsentrasjonsleir. I 1944 ble Gerron enten overtalt eller tvunget av nazistene til å lage en propagandafilm som viser de humane forholdene i Theresienstadt konsentrasjonsleir. Da filmen var ferdig ble Gerron transport til Auschwitz. Gerron ble drept umiddelbart etter ankomst. Gerron ble omtalt i tre dokumentarfilmer og det ble skrevet et teaterstykke om Gerron og hans tid i Theresienstadt. Dette stykket ble publisert i The Theatre of Holocaust og redigert av professor Robert Skloot og publisert av University of Wisconsin Press. Burdur (provins). Burdur er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 7 238 km². I 2010 hadde Burdur 258 868 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Burdur. Provinsen ligger sørvest i Tyrkia og grenser til provinsene Antalya, Denizli, Afyonkarahisar, Isparta og Muğla. Peter Kien. Peter Kien (født 1. januar 1919 i Varnsdorf i Tsjekkoslovakia, død i oktober 1944 i Auschwitz) var en jødisk kunstner og poet som satt i Theresienstadt konsentrasjonsleir. Kien tilbrakte sine første 10 leveår i Varnsdorf, en industriby i nærheten av den tsjekkisk-tyske grensen. Under finanskrisen flyttet familien til Brno. I 1939, da flere antisemittiske lover ble håndhevet, ble Kien utvist fra akademiet han studerte ved i Praha. I 1940 giftet Kien seg med Ilse Stranska og han forsøkte å emigrere med sin familie. I desember 1941 ble han deportert til Theresienstadt konsentrasjonsleir. Den 16. oktober 1944 ble Kien deportert til Auschwitz sammen med sine foreldre og sin kone. Han døde av sykdom kort tid etter ankomst. Ingen av hans familiemedlemmer overlevde krigen. Ved hjelp av stjålet papir tegnet Kien mange skisser av levekårene i konsentrasjonsleiren. Disse verkene er blant de viktigste som dokumenterer hvordan konsentrasjonsleiren fungerte. Happy Man. «Happy Man» var Irlands bidrag i Eurovision Song Contest 1979 og ble fremført på engelsk av Cathal Dunne. Melodi og tekst var også skrevet av Dunne. Sangen er et moderat up tempo-nummer, hvor Dunne markerer kontrasten mellom sitt tidlige mismot og den gleden han føler nå som han er sammen med sin elskede. Han synger, for eksempel, at han nå har "«the sun inside»" og at han er "«happy man»" i tittelen. Dunne skrev også singlens B-side, «Sweet Woman of Mine», en sang Dunne sa han foretrakk. Singlen ble utgitt på grønn vinyl i Irland på CBS-etiketten. Singlen ble produsert av Nicky Graham, som kom til å finne større suksess som produsent for blant annet The Nolas og Bros. Sangen ble fremført som fjerde bidrag om kvelden 31. mars 1979 (etter Danmarks Tommy Seebach med «Disco Tango» og før Finlands Katri Helena med «Katson sineen taivaan»). Da avstemningen var ferdig, hadde den fått 80 poeng, noe som ga den en femteplass blant 19 deltakere. Norsk versjon. Geir Johansen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Når du er hos meg». Balıkesir (provins). Balıkesir er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 14 456 km². I 2010 hadde Balıkesir 1 152 323 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Balıkesir. Provinsen ligger vest i Tyrkia og grenser til provinsene Bursa i øst, Kütahya i sørøst, Manisa i sør, İzmir i sørvest og til Çanakkale i vest og i nord har den kystlinje mot Marmarahavet og i sør mot Egeerhavet. Hilde Heltberg (album). "Hilde Heltberg" er et musikkalbum med Hilde Heltberg, utgitt i 1982. Dette er hennes debutalbum som soloartist. Nevşehir (provins). Nevşehir er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 6 570 km². I 2007 hadde Nevşehir 280 058 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Nevşehir. Provinsen ligger omtrent midt i Tyrkia og grenser til provinsene Yozgat i nordøst, Kayseri i sørøst, Niğde i sør, Aksaray i sørvest og til Kırşehir i nordvest. Ida Bøhmer. Ida Bøhmer (født 22. august 1993 i Hamar), er en norsk politiker som representerer Arbeiderpartiet. Bøhmer er første varemedlem i formannskapet i Hamar siden Kommunevalget 2011. Hun har tidligere ledet Ungdomsrådet i Hamar. Tekirdağ (provins). Tekirdağ er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 6 345 km². I 2007 hadde Tekirdağ 728 396 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Tekirdağ. Provinsen ligger vest i Tyrkia i Europa og grenser til provinsene İstanbul, Edirne, Çanakkale og Kırklareli. Düzce (provins). Düzce er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 1 065 km². I 2010 hadde Düzce 323 328 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Düzce. Provinsen ligger nordvest i Tyrkia og grenser til provinsene Bolu, Sakarya og Zonguldak og i nord har den kystlinje mot Svartehavet. Düzce ble egen provins i 1999, tidligere var den en del av provinsen Bolu. Det forente framskrittspartiet. Det forente framskrittspartiet (hangul:, hanja:, rr: Tonghapjinbo-dang, mr: Tonghapjinbo-tang) er et sosialdemokratisk politisk parti i Sør-Korea. Partiet er et resultat av en fusjon mellom tre eksisterende partier på den sørkoreanske venstresiden 6. desember 2011. Hovedtyngden i det nye partiet kommer fra Demokratisk arbeiderparti, i tillegg deltar People's Participatory Party og deler av Det nye framskrittspartiet. Partiet har en kollektiv ledelse bestående av Rhyu Si-min, Lee Jung-hee og Sim Sang-jeong En vurderte lenge fusjon med Det demokratiske enhetspartiet, men gode resultat fra suppleringsvalg i 2010 og 2011 gjør at en istedet forsøker seg med en egen venstreliste til Parlamentsvalget i Sør-Korea 2012. Partiet har imidlertid uttrykt ønske om samarbeid i forkant av valget. Kütahya (provins). Kütahya er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 12 119 km². I 2007 hadde Kütahya 583 910 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Kütahya. Provinsen ligger vest i Tyrkia og grenser til provinsene Afyonkarahisar, Uşak, Manisa, Balıkesir, Bursa, Bilecik og Eskişehir. Bolu (provins). Bolu er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 7 410 km². I 2007 hadde Bolu 271 208 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Bolu. Provinsen ligger nordvest i Tyrkia og grenser til provinsene Ankara, Bilecik, Sakarya, Düzce, Zonguldak, Eskişehir og Karabük. Cakewalk (band). Cakewalk var et new wave/pop/indie-band fra Bodø. Cakewalk sang på nord-norsk. Cakewalk spilte mest konserter i Bodø, men også på Blitz-huset i Oslo, på UFFA-huset i Trondheim og i Tromsø. Etter at han sluttet i Cakewalk, ble Roy Døhring medlem av Irie Darlings. Fossrevyen. Fossrevyen er en årlig skolerevy på Foss videregående skole på Grünerløkka i Oslo. Fossrevyen har sterke tradisjoner og har de siste årene fått gode anmeldelser i Aftenposten aften. Revyen har premiere hvert år i slutten av februar/starten av mars. Fossrevyen stiller med eget band fra musikklinja. I 2007 vant Fossrevyen Aftenpostens revypris for revyen «Grisefest i Griskeby». I 2010 hadde revyen innbrudd og ble frastjålet utstyr for kr. 120 000. Audun Meinich og Jostein Hellerud bemerket seg som svært resurssterke personer under Fossrevyen 2012. I tillegg ble store deler av markedsføringen ført frem av Lil Danish og DJ Blind sin låt som baserer seg på Foss VGS, nemlig låten F.O.S.S Kunståret 1812. Kunståret 1812 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1812. ʾAli at-Tarhuni. ʾAli at-Tarhuni (arabisk:, født 1951) er en libysk økonom og politiker. At-Tarhuni tjente som olje- og finansminister for det nasjonale overgangsrådet fra 23. mars 2011 til 22. november 2011. Han fungerte dessuten som interimstatsminister i perioden etter Mahmud Jibril gikk av 23. oktober 2011 til ʾAbd ar-Rahim al-Kib ble innsatt 24. november. Estoy Enamorado. Estoy Enamorado (norsk: Jeg er foresket) er Wisin & Yandels første singel fra livealbumet "La Revolución: Live". Sangen hadde premiere 19. juli, og ble utgitt for digital nedlasting 27. juli 2010. Låta var også inkludert i Deluxe-versjonen av deres åttende studioalbum, "Los Vaqueros: El Regreso". Sangen er en reggaeton/R&B-ballade (romantikeo), med en melodi ledet av akustisk gitar. Den er skrevet av Juan Luis Morera (Wisin), Llandel Veguilla (Yandel), José Gómez, Victor Martínez og Ernesto F. Padilla Teksten handler om en som tilstår sin kjærlighet for sin partner. Musikkvideo. Musikkvideoen for "Estoy Enamorado" ble spilt inn i Los Angeles i California og i Mojaveørkenen utenfor Los Angeles i juni 2010, og er regissert av Jessy Terrero, som regisserer de fleste av Wisin & Yandels videoer. Musikkvideoen hadde premierer 19. august 2010. Hilde Røgeberg Pedersen. Hilde Røgeberg Pedersen (født 12. februar 1980) er en norsk skøyteløper som deltar i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter og representerer Norge og Geithus Idrettslag. Liste over statsledere i 1808. Sør-Amerika. 1808 Kristianna Ullaland. Kristianna Ullaland, født i Naustdal, Sogn og Fjordane den 2. desember 1878, ble kjent som superhundreåring da hun rundet 110 år i 1988. Hun var født Ullaland, og ble i 1904 gift med Andreas Kleiva. Han endret, etter vanlig tradisjon, etternavnet sitt til Ullaland da de tok over gården etter hennes foreldre i 1908. Kristianna Ullaland døde den 26. januar 1989, 110 år og 55 dager gammel. Hennes foreldre var gårdbruker Nils Kristofferson Ullaland, født i Naustdal ca. 1838 og Sofie Kristina Olsdotter, også hun født i Naustdal (ca. 1835). Karen Svisdal. Karen Marie Svisdal, (pikenavn Larsdatter Berset), født i Vistdal den 16. desember 1889, ble kjent som superhundreåring da hun rundet 110 år i 1999. Karen kommer fra en liten gård i Vistdalen, i fjellheimen i Indre Romsdal. Faren døde tidlig, og som 12-åring måtte Karen forlate hjemmet for å brødfø seg selv. Etter å ha giftet seg og fått en sønn ble hun tidlig enke. Hun giftet seg så på nytt. Hun var først gift 1915 med Teodor Hansen Hoven (f. 1887 i Sunndal), som enke ble hun gift med enkemann Paul Svisdal (f. 26.03.1890¹ d. 1975 i Sunndal). Karen Marie overlevde begge sine ektemann. Da hun giftet seg med sin andre mann tok hun over ansvaret for en søskenflokk på sju. Hennes eldste sønn døde av alderdom før henne. Hun har bodd på Sunndalsøra siden 1974 (?), og døde der den 23. februar 2000, 110 år og 69 dager gammel. Hennes far var Lars Olsen Berset (Bergset), født rundt 1850. Hennes mor var Kari Aslaksdatter, født i Eresfjord og Vistdal den 6. oktober 1853. ¹ dato i flg folketellingen 1910, 26. mars 1891 i flg gravstein Aasne T. Hustveit. Aasne T. Hustveit, (pikenavn Tarjeisdatter Midbø) født i Vinje, Telemark den 2. desember 1879, ble kjent som superhundreåring da hun rundet 110 år i 1989. Hun døde den 17. desember 1989, 110 år og 15 dager gammel. som Norges da eldste person. Hennes foreldre var bruker Tarjei Knutsen, født i Vinje den 2. oktober 1846, død 1933 og Margit Nikulsdatter, født i Vinje 17. desember 1842, død 1931. Begge foreldrene til Aasne T. Hustveit døde i det som dengang ble regnet som høy alder. Liste over svenske fredsavtaler. "Detta er en kronologisk liste over noen av de freder som Sverige har inngått." Legat (diplomati). Legat er en tittel i diplomatiet, opprinnelig benyttet om hvilken som helst sendemann. Tittelen fikk etter hvert en mer spesifikk betydning og ble betegnelsen på en framstående diplomat. Wienerkongressen plasserte i 1815 i legater i første rangklasse, sammen med ambassadører og nuntier. Tittelen har vært mest brukt av Den hellige stol, og kalles der pavelig legat av forskjellig, spesifisert slag. Depeche. En depeche eller ambassadøranalyse betegner en ambassadørs personlige politiske beretning til sitt lands utenriksminister. Depechen bør framstå som en lett leselig, konsentrert, upolemisk og overskuelig informasjon på et høyt analytisk nivå, som kan konkurrere med annen utenrikspolitisk analysevirksomhet. De temaene som behandles i en depeche, bør ha et bredere perspektiv enn det helt dagsaktuelle. Anders Bergsaker. Anders Mathisen Bergsaker (født 31. oktober 1984) er en norsk politiker (V). Han er født i Porsgrunn i Telemark mens faren jobbet som dommer i Skien, men vokste opp i Bærum. Han er organisatorisk nestleder i Oslo Venstre. Han var generalsekretær i Unge Venstre fra 2010 til 2012. Bergsaker har tidligere verv i Unge Venstre som inkluderer leder i Oslo Unge Venstre (2007–2009) og organisasjonssekretær i (2010). Han er også 1. vara til Finanskomiteen i Oslo kommune. Han har også hatt flere verv i Europeisk Ungdom. Rådet för brottsförebyggande. Rådet för brottsförebyggande (svensk) eller Rikoksentorjuntaneuvosto (finsk) er et statlig forvaltningsorgan i Finland som planlegger og iverksetter tiltak for å forebygge kriminalitet. Rådet er underlagt det finske justisministeriet. I sin nåværende form har rådet vært virksomt siden 1999. Rådet har som målsetning å redusere følgene av kriminalitet samt å øke tryggheten. Virksomhetens tyngdepunkt ligger i realiseringen av Finlands nasjonale program for kriminalitetsforebyggelse og det nasjonale programmet for forebyggelse av vold. Det lokale kriminalitetsforebyggende arbeidet fremmes gjennom å gi sakkyndig bistand, delta i utdelingen av økonomiske tilskudd som justisministeriet bevilger, og informere om gode fremgangsmåter for å forebygge kriminalitet. Rådet för brottsförebyggande består av en leder, en nestleder og 15 andre medlemmer med varamedlemmer. Rådet utnevnes av Finlands statsråd for tre år om gangen. Blant medlemmene er representanter for de ministerier og statlige myndigheter som er sentrale for kriminalitetsforebyggelse, kommunalforvaltningen, kirken, næringslivet, organisasjoner som arbeider for kriminalitetsforebyggelse, den kriminologiske forskningen samt den sosialpolitiske planeringsekspertisen. Under rådet hører et arbeidsutvalgt samt rådets sekretariat med ni fast ansatte. Tilsvarende myndigheter i resten av Norden. Tilsvarende organ heter i Sverige Brottsförebyggande rådet, i Norge Det kriminalitetsforebyggende råd og i Danmark Det Kriminalpræventive Råd. Minister (diplomati). Minister er i diplomatiet en stasjonssjef ved en legasjon, i hvilket tilfelle stasjonssjefen har tittelen overordentlig sendemann og befullmektiget minister (fransk: "envoyé extraordinaire et ministre plénipotentiaire"). En utsendt minister akkrediteres hos statsoverhodet i landet der vedkommende tjenestegjør. Ettersom de fleste land har gått over til å utveksle ambassadører, er ministertittelen for det meste gått ut av bruk. Wienerkongressen plasserte i "Reglement sur le Rang entre les agents Diplomatique" i 1815 ministre i andre diplomatiske rangklasse, det vil si etter den fremste klassen av ambassadører, legater og nuntier. I 1818 ble ministerresidenter innpasset i en egen klasse på et trinn under ministre. Wien-konvensjonen om diplomatiske relasjoner av 1961 opererer med tre rangklasser, der ministre hører hjemme i rangklasse to. I norsk utenrikstjeneste ble legasjonene oppgradert til ambassader og ministrene til ambassadører fra 1942 av. Tittelen minister er dermed gått ut av bruk i norsk utenrikstjeneste. Briksdalen. Briksdalen er en østvendt dal innerst i Oldedalen, sør for Olden i Stryn kommune. Dalen er ca 3 km, med Briksdalsbreen og Jostedalsbreen nasjonalpark lengst mot øst i dalen. Tjøtafossen er en hestehalefoss som faller i brevannet ved breen. Városligeti Műjégpálya. Városligeti Műjégpálya (åpnet 1870) er en offentlig drevet skøytebane i Budapest, kjent som en av Europas eldste og største. Sommerstid er det fylt med vann for båter og vannmoro. Det ble renovert i 1968 og i 2011. Hovedbygget fikk sitt opprinnelige 1926-utseende i €16 million-oppussingen 2009-11 som også la til en hockeybane. Arrangementer. __NOTOC__ Curd Jürgens. a>. Jürgens daværende (og fjerde) ektefelle Simone Jürgens helt til venstre. (1971). Tysk frimerke fra 2000, med påskriften "Für die Wohlfahrtspflege" (til fremme av velferden). Curd Gustav Andreas Gottlieb Franz Jürgens (i den engelsktalende verden Curt Jurgens), født 13. desember 1915 i München, død 18. juni 1982 i Wien, var en tyskfødt skuespiller og sanger. Han fikk østerriksk statsborgerskap fra 1946. Jürgens debuterte på film i 1935, og fikk et internasjonalt gjennombrudd i Helmut Käutners "Des Teufels General ("1955) og, mot Brigitte Bardot, i "Et Dieu créa la femme" (Og Gud skapte kvinnen, 1956). Jürgens medvirket siden i et bredt spekter av internasjonal film, bl.a. "The Inn of the Sixth Happiness" (Vertshuset den sjette lykke, 1958), hvor han spilte mot Ingrid Bergman, og "Lord Jim" (1964). Han spilte en skurkerolle i James Bond-filmen The Spy Who Loved Me (Spionen som elsket meg, 1977). Jürgens spilte inn flere grammofonplater med suksess på bestselgerlistene i Tyskland og Sveits. Han fremførte bl.a. "Die Moritat von Mackie Messer" fra Tolvskillingsoperaen. Curd Jürgens ble arrestert under den andre verdenskrigen etter å kommet i konflikt med bror til Gestaposjef Ernst Kaltenbrunner. Politisk var han erklært tilhenger av Willy Brandt. Han var gift fem ganger. Curt Jürgens er begravet på Wiener Zentralfriedhof (32C-54). Begravelsen 22. juni 1982 samlet 3 000 tilhengere klokken 21 om kvelden, og ble overfløyet av en æresskvadron fra det østerrikske luftvåpen. Jupiters magnetosfære. Jupiters magnetosfære er hullrommet som dannes i solvinden av planetens magnetfelt. Magnetfeltet strekker seg opptil syv millioner kilometer i solens retning og nesten til Saturns bane i motsatt retning. Jupiters magnetosfære er den største og kraftigste blant alle planetenes magnetosfærer i solsystemet, og etter volum den største kjente kontinuerlige strukturen i solsystemet etter heliosfæren. Magnetosfæren er bredere og flatere enn jordens magnetosfære og sterkere i størrelsesklasse, mens det magnetiske momentet er ca. ganger større. Eksistensen av Jupiters magnetosfære ble først utledet fra observasjoner av radioutslipp på slutten av 1950-tallet, og ble direkte observert av "Pioneer 10"-sonden i 1973. Jupiters indre magnetfelt genereres av elektriske strømmer som går i planetens ytre kjerne bestående av metallisk hydrogen. Vulkanske utbrudd på Jupiters måne Io frigjør store mengder svoveldioksidgass ut i rommet og danner en stor torus rundt planeten. Jupiters magnetfelt tvinger torusen til å rotere med den samme vinkelhastighet og retning som planeten. Torus fører i sin tur fører plasma inn i magnetfelt i en prosess som strekker den til en pannekakelignende struktur kalt en magnetodisk. Som en effekt blir Jupiters magnetosfære formet av Ios plasma og sin egen rotasjon heller enn solvinden slik jordens magnetosfære blir. Sterke strømmer som finnes i magnetosfæren genererer permanente auroraer rundt planetens poler og intense variable radioutslipp, noe som betyr at Jupiter kan antas som en svært svak radiopulsar. Auroraen har blitt observert i nær alle deler av det elektromagnetiske spektrum inkludert, infrarød, synlig lys, ultrafiolett og røntgen. Handlingen i magnetosfære fanger og akselererer partikler og produserer intense belter med stråling tilsvarende Van Allen-beltene på jorden, men tusenvis ganger sterkere. Vekselvirkningen mellom høyenergetiske partikler og overflaten av Jupiters største måner påvirker markert deres kjemiske og fysiske egenskaper. De samme partiklene påvirker også og blir påvirket av bevegelsene til partikler i Jupiters tynne ringsystem. Strålingsbeltene presenterer en stor fare for romsonder og potensielt for menneskelige romfarere. Struktur. Jupiters magnetosfære er en kompleks struktur bestående av et buesjokk, magnetosheath, magnetopause, magnetohale, magnetodisk og andre komponenter. Det magnetiske feltet rundt Jupiter stråler ut fra en rekke kilder, inkludert væskesirkulasjon i planetens kjerne (det indre feltet), elektriske strømmer i plasmaen rundt Jupiter og strømmer som flyter på grensen av planetens magnetosfære. Magnetosfæren er innkapslet i plasma fra solvinden, som bærer det interplanetariske magnetfeltet. Indre magnetfelt. Hoveddelen av Jupiters magnetfelt er, som jordens magnetfelt, generert av en indre dynamo støttet av sirkulasjonen av konduktiv væske i den ytre kjernen, men mens jordens kjerne består av flytende jern og nikkel er Jupiters sammensatt av metallisk hydrogen Som jordens magnetfelt er Jupiters også mest en dipol, med nordlige og sørlige magnetiske poler i enden av en enkelt magnetisk akse. På Jupiter derimot ligger den nordlige polen av dipolen på planetens nordlige halvkule mens den sørlige polen av dipolen ligger på den sørlige halvkulen, motsatt av jorden hvor nordpolen ligger på den sørlige halvkule og sørpolen ligger på den nordlige halvkulen. Jupiters magnetfelt har også kvadrupole og oktupole og høyere komponenter, selv om disse er mindre enn en tiendedel så sterke som den dipole komponenten. Dipolen heller ca. 10° fra Jupiters rotasjonsakse; helningen er tilsvarende helingen på jorden (11,3°). Det ekvatoriale feltets styrke er ca. 428 μT (4,28 G), noe som samsvarer med et dipol magnetisk moment på ca. 1,53 T×m³. Dette gjør Jupiters magnetfelt ti ganger sterkere enn jordens, og det magnetiske momentet ca. ganger større. Magnetfeltet roterer med samme hastighet som regionen under atmosfæren, med en periode 9 t 55 m. Siden de første målingene ble gjennomført av Pioneer-sondene midt på 1970-tallet har det ikke blitt registrert noen endringer i styrken eller strukturen til magnetfeltet. Størrelse og form. Jupiters indre magnetfelt hindrer solvinden, en strøm av ioniserte partikler fra solen, fra å vekselvirke direkte med atmosfæren og avleder den istedet bort fra planeten. Dette skaper et hulrom i strømmen av solvind kalt en magnetosfære, sammensatt av plasma ulik den fra solvinden. Den jovianske (det vil si i tilknytning til Jupiter) magnetosfæren er så stor at solen og dens synlige korona ville få plass inni den med plass til overs. Om den kunne ses fra jorden ville den ha fremstått fem ganger større enn fullmånen til tross for at den er nesten ganger lengre unna. Som med jordens atmosfære kalles grensen som deler den tette og kjøligere plasma fra solvinden fra den varmere og mindre tette plasmaen fra Jupiters magnetosfære for magnetopause. Avstanden fra magnetopausen til sentrum av planeten er fra 45 til 100 "R"j (hvor "R"j =  km er Jupiters radius) ved det subsolare punkt – det ufikserte punktet på overflaten hvor solen tilsynelatende står rett over hodet på en observatør. Posisjonen for magnetopausen avhenger av trykket fra solvinden, som igjen avhenger av solaktiviteten. Foran magnetopausen, i en avstand fra 80–130 "R"j fra planetens sentrum, ligger buesjokket, en bølgelignende forstyrrelse i solvinden forårsaket av kollisjonen med magnetosfæren. Regionen mellom buesjokket og magnetopausen kalles magnetosheath. En kunstners fremstilling av en magnetosfære, hvor plasmasfæren (7) refererer til plasmatorus og et sjikt. På motsatt side av planetene strekker solvinden Jupiters magnetiske feltlinjer i en lang etterfølgende magnetohale som noen ganger strekker seg godt forbi Saturns bane. Strukturen til denne halen er lignende den til jorden. Den består av to områder (blå områder på bildet) med magnetfeltet i det sørlige området pekende mot Jupiter, og den i det nordlige området pekende bort fra planeten. Områdene deles av et tynt lag med plasma kalt strømningshalen (oransje områder på bildet). Som for jorden er denne jovianske halen en kanal hvor plasma fra solen slipper inn i de indre regionene av magnetosfæren, hvor den blir varmet opp og danner strålingsbelter i avstander nærmere enn 10 "R"j fra Jupiter. Formen på Jupiters magnetosfære beskrevet over opprettholdes av det nøytrale strømningssjiktet (også kjent som magnetohalestrømmen), som går med Jupiters rotasjon gjennom plasmasjikthalen, halestrømmen som flyter mot Jupiters rotasjon ved den ytre grensen av magnetohalen og magnetopausestrømmen (eller Chapman-Ferraro-strømmer) som går mot rotasjonen langs dagsidens magnetopause. Disse strømmene skaper det magnetiske feltet som bryter det indre feltet utenfor magnetosfæren. De vekselvirker også betydelig med solvinden. Jupiters magnetosfære deles tradisjonelt inn i tre deler: den indre, den midterste og den ytre magnetosfæren. Den indre magnetosfæren ligger ved avstander nærmere enn 10 "R"j fra planeten. Magnetfeltet innenfor den forblir omtrentlig dipol på grunn av at strømmene som finnes i det magnetosfæriske ekvatoriale plasmasjiktet er små. I den midterste (mellom 10–40 "R"j) og ytre (utenfor 40 "R"j) magnetosfæren er ikke magnetfeltet en dipol, og forstyrres kraftig av vekselvirkningen med plasmasjiktet (se magnetodisk under). Ios rolle. Ios vekselvirkning med Jupiters atmosfære. Plasmatorusen til Io vises i gult. Selv om den generelle formen på Jupiters magnetosfære minner om jorden er strukturen nærmere planten svært forskjellig. Jupiters vulkansk aktive måne Io er en sterk kilde til plasma i sin egen rett, og forer Jupiters magnetosfære med så mye som  km nytt materiale hvert sekund. Sterke vulkanske utbrudd på Io avgir store mengder svoveldioksid, hvis en stor del av er dissosiert til atomer og ionisert av solens ultrafiolette stråling som produserer ioner av svovel og oksygen:, og. Disse ionene forsvinner fra månens atmosfære og danner "Ios plasmatorus": en tykk og relativt kjølig ring av plasma som går i sirkel rundt Jupiter nær banens måne. Temperaturen på plasmaen i torusen er 10–100 eV ( K), noe som er mye lavere enn for partiklerne i strålingsbeltet – 10 keV (100 millioner K). Plasmaen i torusen tvinges inn i en med-rotasjon med Jupiter, noe som betyr at de begge har samme rotasjonsperiode. Ios torus endrer fundamentalt dynamikken i den jovianske atmosfæren. Som et resultat av flere prosesser – hvor diffusjon og ustabilitetsutveklsing er de viktigste unnslipningsmekanismene – lekker plasma sakte bort fra Jupiter. Etter hvert som plasmaen beveger seg lengre bort fra planeten øker de radiale strømmene som finnes i den i hastighet og opprettholder med-rotasjonen. Disse radiale strømmene er også kilden til magnetfeltets asimutale komponenter, hvis som et resultat bender seg tilbake mot rotasjonen. Partikkelnummertettheten til plasmaen synker fra ca.  cm-3 i Ios torus til ca. 0,2 cm-3 i en avstand av 35 "R"j. I midten av magnetosfæren, ved avstander større enn 20 "R"j fra Jupiter, brytes gradvis med-rotasjonen ned og plasmaen begynner og rotere saktere enn planeten. Til slutt, ved avstander større enn 40 "R"j (i den ytre magnetosfæren), bryter plasmaen helt ut av magnetfeltet og forlater magnetosfæren gjennom magnetohalen. Ettersom kald, tett plasma beveger seg utover blir den erstattet av varm plasma med mindre tetthet (temperatur på 20 keV – 200 millioner K – eller høyere) som kommer fra den ytre magnetosfæren. Plasmaen som blir adiabatisk varmet når den nærmer seg Jupiter danner et strålingsbelte i Jupiters indre magnetosfære. Magnetodisk. Mens jordens magnetfelt er omtrent dråpeformet, er Jupiters flatere og ligner mer på en disk og «slingrer» periodisk rundt sin egen akse. Hovedgrunnen for denne disklignende konfigurasjonen er sentrifugalkraften fra med-roterende plasma og termisk trykk fra varm plasma som begge strekker Jupiters magnetfeltlinjer og danner en flat pannekakelignende struktur, kjent som magnetodisken, ved avstander større enn 20 "R"j fra planeten. Magnetodisken har et tynt strømningssjikt nær midten av planet, omtrent nær den magnetiske ekvator. De magnetiske feltlinjene peker vekk fra Jupiter over sjiktet og mot Jupiter under sjiktet. Påfyllet av plasma fra Io utvider størrelsen på den jovianske magnetosfæren fordi magnetodisken skaper et ekstra indre trykk som balanserer trykket fra solvinden. I fraværet av Io ville ikke avstanden mellom planeten og magnetopausen ved det subsolare punktet være mer enn 42 "R"j, mens den faktisk er 75 "R"j. Konfiguarsjonen av magnetodisken sitt felt blir vedlikehold av asimutal ringstrøm (ikke en analog til jordens ringstrøm) som går med rotasjonen gjennom det ekvatoriale plasmasjiktet. Som et resultat av vekselvirkningen mellom denne strømmen og plantenes magnetfelt skaper Lorentz-kraften en sentripetalkraft som hindrer den med-roterende plasmaen fra å forlate planeten. Den totale ringstrømmen i det ekvatoriale strømingssjiktet er anslått å være 90–160 millioner ampere. Med-rotasjon og radialstrømmer. Hoveddrivkraften for Jupiters magnetosfære er planetens rotasjon. I denne forbindelse er Jupiter lik en innretning som kalles unipolar generator. Når Jupiter roterer beveger ionosfæren seg relativ til dipole magnetfeltet til planeten. Siden det dipole magnetiske momentet peker i reting av rotasjonen, fører Lorentz-kraften, som oppstår som et resultat av denne bevegelsen, negativt ladede elektroner mot polene mens posistivt ladede ioner blir sendt mot ekvator. Som et resultat bli polene negativt ladede og regionene nærmere ekvator blir positivt ladet. Siden Jupiters magnetosfære er fylt med høyt konduktiv plasma er den elektriske kretsen lukket gjennom den. En strøm kalt likestrømmen strømmer langs de magnetiske feltlinjene fra ionosfæren til det ekvatoriale plasmasjiktet. Denne strømmen går deretter radielt vekk fra planeten i det ekvatoriale plasmasjiktet og til slutt tilbake til den planetariske ionosfæren fra de ytre delene av mangetosfæren langs feltlinjene som er koblet til polene. Strømmen som går langs magnetfeltlinjene kalles generelt feltjusterte eller Birkelandstrømmer. Radialstrømmen vekselvirker med det planetariske magnetfeltet og den resulterende Lorentz-kraften akselererer plasmaen i magnetosfæren i retning av planetens rotasjon. Dette er hovedmekanismen som opprettholder plasmaens med-rotasjon i Jupiters magnetosfære. Strømmene som går fra ionosfæren til plasmasjiktet er spesielt sterk når den tilsvarende delen av plasmasjiktet roterer saktere enn planeten. Som nevnt over brytes med-rotasjonen ned i regionen mellom 20–40 "R"j fra Jupiter. Denne regionen tilsvarer magnetoskiven hvor magnetfeltet er svært strukket. Den sterke strømmen som går inn i magnetodisken stammer fra et svært begrenset breddegradsområde på ca. ° fra de jovianske polene. Disse smale, sirkulære regionene tilsvarer Jupiters største auroraovaler (se nedenfor). Returstrømmen som går fra den ytre magnetosfæren utenfor 50 "R"j går inn i den jovianske ionosfæren nær polene og lukker den elektriske sirkelen. Dent totale radialstrømmen i den jovianske magnetosfæren er estimert til å være 60–140 millioner ampere. Akselerasjonen av plasmaen inn i med-rotasjonen fører til overføringen av energi fra den jovianske rotasjonen til den kinetiske energien til plasmaen. I den forstand er den jovianske magnetosfæren drevet av planetens rotasjon, mens i jordens tilfelle er den drevet av solvinden. Venkslende ustabilitet og omkobling. Hovedproblemet med å forstå dynamikken i den jovianske magnetosfæren er transporten av tyngre, kald plasma fra Io-torusen ved 6 "R"j til den ytre magnetsofæren ved avstander på mer enn 50 "R"j. Den eksakte mekanismen i denne prosessen er ikke kjent, men hypoteser antyder at den oppstår som et resultat av plasmaspredning på grunn av vekslende ustabilitet, og denne prosessen er lignende Rayleigh-Taylor-instabiliteten i hydrodynamikken. I tilfellet med den jovianske magnetosfæren spiller sentrifugalkraften rollen som gravitasjon; den tunge flytende væsken er den kalde og tette joniske (det vil si knyttet til Io) plasmaen, og den lette væsken er den varme og mye mindre tette plasmaen fra den ytre magnetosfæren. Ustabiliteten fører til en utveksling av flukskanaler fylt med plasma mellom de ytre og indre delene av magnetosfæren. De flytende tomme flukskanalene beveger seg mot planeten samtidig som de dytter de tyngre kanalene fylt med jonisk plasma bort fra Jupiter. Denne utvekslingen av flukskanaler er en form for magnetisk turbulens. Dette svært hypotetiske bildet av flukskanalendringene ble delvis bekreftet av "Galileo"-sonden som oppdaget regioner med markant redusert plasmatetthet og økende feltstyrke i den indre magnetosfæren. Disse tomrommene kan tilsvare de nesten tomme flukskanalene som kommer fra den ytre magnetosfæren. I den midterste magnetsofæren oppdaget "Galileo" såkalte injeksjonshendelser som oppstår når varm plasma fra den ytre magnetosfæren påvirker magnetodisken og fører til økende fluks av energipartikler og en styrket magnetfelt. Ingen mekanismer er kjent å forklare transporten av kald plasma utover. Når flukskanaler fylte med kald jonisk plasma når den ytre magnetosfæren, gjennomgår de en omkoblingsprosess som separerer magnetfeltet fra plasmaen. De førstnevnte går tilbake til den indre magnetosfæren i form av flukskanaler fylte med varm og mindre tett plasma, mens de sistnevnte sannynligvis blir kastet nedover magnetohalen i form av plasmoider – store klatter av plasma. Omkoblingsprosessen kan tilsvare den globale rekonfigureringen som også ble observert av "Galileo"-sonden og som oppstod regelmessig hver 2.–3. dag. Rekonfigurasjonen inkluderte vanligvis raske og kaotiske variasjoner av magnetfeltets styrke og retning så vel som brå endringer i plasmaens bevegelse som ofte stoppet med-rotasjonen og begynte å strømme utover. Disse ble hovedsakelig observert i daggrysiden av magnetosfæren på nattehimmelen. Plasmaen som strømmer ned halen langs de åpne feltlinjene kalles den planetariske vinden. Omkoblingene er analoger til magnetiske substormer i jordens magnetsofære. Forskjellen synes å være de respektive energikildene; terrestriske substormer involverer lagring av solvindens energi i magnetohalen etterfulgt av frigjøring gjennom en omkobling i halens nøytrale strømningssjikt. Sistnevnte skaper også en plasmoide som beveger seg ned halen. I Jupiters magnetosfære er det motsatt; rotasjonsenergien lagres i magnetodisken og frigjøres når plasmoiden skiller seg fra den. Påvirkning av solvinden. Mens dynamikken i den jovianske magnetosfæren hovedsakelig avhenger av indre energikilder spiller solvinden sannsynligvis en rolle også, spesielt som en kilde for høyenergetiske protoner. Strukturen i den ytre magnetosfæren viser noen av funksjonene i en solvind-drevet magnetosfære, inkludert en betydelig daggry-skumring-asymmetri. Spesielt magnetfeltlinjene i skumringssektoren bøyes i motsatt retning av de i daggrysektoren. I tillegg inneholder magnetosfæren i skumringssektoren åpne feltlinjer som forbindes til magnetohalen, mens i magnetosfæren i daggrysektoren er feltlinjene lukket. Alle disse observasjonene indikerer at en solvind-drevet omkoblingsprosess, kjent på jorden som Dungey-syklusen, også kan finne sted i den jovianske magnetsofæren. Omfanget av solvindens påvirkning på dynamikken i Jupiters magnetosfære er foreløpig ukjent; den kan imidlertid være spesielt sterkt i tider ved forhøyet solaktivitet. Mengden polarlys, utslipp av optisk og røntgenstråling, så vel som synkrotrone utslipp fra strålingsbeltene viser alle korrelasjoner med trykk fra solvinden, noe som indikerer at solvinden kan drive plasmasirkulasjonen eller modulere indre prosesser i magnetosfæren. Adıyaman (provins). Adıyaman er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 7 871 km² hvorav 838 km² er vann. I 2007 hadde Adıyaman 582 762 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Adıyaman. Provinsen ligger sør i de sentrale delene av Tyrkia og grenser til provinsene Malatya, Kahramanmaraş, Gaziantep, Şanlıurfa og til Diyarbakır i nordøst. Aksaray (provins). Aksaray er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 7 722 km². I 2007 hadde Aksaray 366 107 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Aksaray. Provinsen ligger i de sentrale delene av Tyrkia og grenser til provinsene Kırşehir i nord, Nevşehir i øst, Niğde i sørøst og til Konya i sør og vest. Hemimysis. "Hemimysis" er en slekt av små krepsdyr som tilhører mysidene. De har som regel rød farge, og hunnen oppbevarer eggene i en pung under brystpartiet. De fleste artene er marine og er utbredt i det nordlige Atlanterhavet og Middelhavet. Brakkvannsarten "H. anomala" hører hjemme i elvemunninger i Svartehavet og Det kaspiske hav, men har med menneskelig hjelp invadert ferskvann i Vest-Europa og De store sjøer i Nord-Amerika. I Norge forekommer to arter: "H. lamornae" er vanlig på grunt vann ned til 100 m. "H. abyssicola" er en dypvannsart som aldri finnes grunnere enn 200 m. "H. margalefi" og "H. speluncola" er knyttet til undersjøiske huler i Middelhavet. "H. margalefi" tåler bedre høy vanntemperatur og har på grunn av klimaendringer fortrengt "H. speluncola" mange steder. Aydın (provins). Aydın er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 8 007 km². I 2010 hadde Aydın 989 862 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Aydın. Provinsen ligger sørvest i Tyrkia og grenser til provinsene İzmir i nord, Manisa i nordøst, Denizli i øst og til Muğla i sør og i vest har den kystlinje mot Egeerhavet. Christian Frederik-løpet. Christian Frederik-løpet er et mosjonsløp i Moss. Løpet ble arrangert første gang 20. august 2011 av Moss Idrettslag og Moss2014. I 2012 er løpet planlagt arrangert 18. august 2012. Bilecik (provins). Bilecik er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 4 181 km². I 2010 hadde Bilecik 225 381 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Bilecik. Provinsen ligger nordvest i Tyrkia og grenser til provinsene Bursa, Kütahya, Sakarya, Bolu og Eskişehir. Bursa (provins). Bursa er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 11 087 km². I 2010 hadde Bursa 2 605 495 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Bursa. Provinsen ligger nordvest i Tyrkia og grenser til provinsene Yalova i nord, Kocaeli i norøst, Bilecik og Sakarya i øst, Kütahya i sør og Balıkesir i vest og i nord har den kystlinje mot Marmarahavet. Denizli (provins). Denizli er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 11 868 km². I 2010 hadde Denizli 931 823 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Denizli. Provinsen ligger sørvest i Tyrkia og grenser til provinsene Manisa og Uşaki nord, Afyonkarahisar og Burdur i øst, Muğla i sør og til Aydın i vest. Edirne (provins). Edirne er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 6 276 km². I 2010 hadde Edirne 390 428 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Edirne. Provinsen ligger nordvest i den europeiske delen av Tyrkia og grenser til provinsene Kırklareli og Tekirdağ og i vest grenser den til Hellas og i nord til Bulgaria. Ministerresident. Ministerresident er i diplomatiet en stasjonssjef av lavere rang. I 1818 ble ministerresidenter av Kongressen i Aachen innpasset i en egen, tredje diplomatisk rangklasse på et trinn under minister, men over chargé d'affaires. Tittelen gikk ut av bruk og den er ikke tatt med i Wien-konvensjonen om diplomatiske relasjoner av 1961. Isparta (provins). Isparta er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 8 733 km². I 2007 hadde Isparta 419 845 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Isparta. Provinsen ligger sørvest i Tyrkia og grenser til provinsene Antalya, Burdur, Afyonkarahisar og Konya. Alfvénbølger. Alfvénbølger og magnetosoniske bølger er ulike typer av magnetohydrodynamiske bølger i en magnetisert plasma (en plasma med et magnetfelt). Slike bølger oppstår naturlig ved alle typer forandringer i den magnetiserte plasmaen og er derfor av stor betydninger i alle typer plasmasystem, fra stjerner til fusjonsreaktorer. Bølgene ble forutsett av den svenske fysikeren Hannes Alfvén i 1942 under hans arbeid med solflekkenes fysikk og rolle ved nordlys. Bølgene ble først bekreftet i laboratorieskala av S. Lundquist i 1949 og av Bo Lehnert ved Kungliga Tekniska högskolan i Stockholm i 1954. De har senere blitt påvist ved observasjoner av kosmiske fenomener. Astrofysisk maser. En astrofysisk maser er en naturlig forekommende kilde til stimulert spektral linjeemisjon i mikrobølgeområdet av det elektromagnetiske spektrumet. Denna emisjonen kan oppstå molekylskyer, kometer, planetatmosfærer, stjerneatmosfærer eller fra ulike forhold i det interstellare rommet. Henrik Andreas Broch. Henrik Andreas Broch (født 20. februar 1909 på Vang) var en norsk diplomat. Han var sendemann og minister i Brasil, Colombia, Venezuela, Ecuador, Sveits og Østerrike, senere ambassadør i Spania, Sverige, Tsjekkoslovakia og Romania. Broch ble utdannet offiser i 1930 og begynte i utenrikstjenesten i 1931. Etter tjeneste ved Utenriksdepartementet i Oslo fra 1931 til 1933 tjenestegjorde han ved legasjonen og generalkonsulatetet i London fra 1933 til 1934. Han arbeidet deretter i Utenriksdepartementet 1934–1940 og i Handelsdepartementet 1940–45. Han ble i august 1945 konstituert som byråsjef i Utenriksdepartementet og i juli 1946 som legasjonsråd og konsul ved legasjonen i Stockholm. Han ble ambassaderåd der i desember 1949. Fra 1951 til 1955 var Broch Norges sendemann og minister i Rio de Janeiro (Brasil), Bogota (Colombia), Caracas (Venezuela) og Quito (Ecuador). Fra 1955 til 1958 var han Norges sendemann og minister i Bern (Sveits) og Wien (Østerrike). Broch var ambassadør i Madrid (Spania) fra 1961 til 1966, ambassadør i Stockholm (Sverige) fra 1966 til 1973, og ambassadør i Praha (Tsjekkoslovakia) og București (Romania) fra 1975. Henrik Andreas Broch var sønn av hoffsjef Peter Frederik Broch og Elisabeth Rustad. Besteforeldrene var rittmester Henrik Andreas Broch og Elisabeth Bergendahl på farssiden og hoffsjef Fritz Rustad og Marie Magdalene Schou (datter av Halvor Schou) på morssiden. Han var gift med Fanny Paus (f. 20. juli 1911), datter av direktør Nicolay Paus og Else født Paus, som var hans slektning (gjennom Schou-familien, hennes besteforeldre var Ole Paus og Birgitte Halvordine Schou). İzmir (provins). İzmir er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 12 016 km². I 2009 hadde İzmir 3 903 081 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen İzmir. Provinsen ligger vest i Tyrkia og grenser til provinsene Balıkesir i nord, Manisa i øst og til Aydın i sør og i vest har den kystlinje mot Egeerhavet. Karabük (provins). Karabük er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 2 864 km². I 2007 hadde Karabük 218 463 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Karabük. Provinsen ligger nord i Tyrkia og grenser til provinsene Bolu, Ankara, Kastamonu, Bartın, Çankırı og Zonguldak. Kayseri (provins). Kayseri er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 16 917 km². I 2009 hadde Kayseri 1 205 872 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Kayseri. Provinsen ligger i de sentrale delene av Tyrkia og grenser til provinsene Sivas, Adana, Niğde, Kahramanmaraş, Yozgat og Nevşehir. 5. serierunde i Toppserien 2011. 5. serierunde i Toppserien 2011 ble spilt torsdag den 28. april klokken 18:00. Lundin Norway. Lundin Norway AS er et svenskeid oljeselskap grunnlagt i 2003 som driver med petroleumsvirksomhet på norsk sokkel. Selskapet har kontorer på Lysaker. Administrerende direktør er Torstein Sannes, letesjef er Hans Christian Rønnevik og styreleder er Ashley Heppenstall. Selskapet har de senere årene gjort seg spesielt bemerket gjennom oljefunnene Avaldsnes i 2010 og Aldous Major i 2011. Historie. I begynnelsen av 2003 kom Lundin Petroleum inn på norsk sokkel gjennom sin investering i OER Oil som ga Lundin-gruppen en eierandel på 75%. Senere samme år, 24. oktober 2003, ble Lundin Norway AS stiftet, som skulle koordinere Lundin Petroleums virksomhet på norsk sokkel. I november 2003 kjøpte Lundin Petroleum alle DNOs eierandeler på britisk, irsk og norsk sokkel unntatt Glitnefeltet på norsk sokkel. Blant andelene var PL 088BS og 036C, Alvheimfeltet. Sommeren 2004 ble Torstein Sannes ansatt som administrerende direktør i Lundin Norway AS, og selskapet åpnet kontorer på Lysaker. Senere samme år solgte Lundin Petroleum sine andeler i OER Oil til det amerikanske oljeselskapet Endeavour for 172,5 millioner kroner, deriblant alle lisensandeler tilhørende OER Oil. I 2007 annonserte Lundin Petroleum at selskapet ville samle all virksomhet i Norge og Storbritannia i et nytt selskap, Viking Oil and Gas, og liste 49% av aksjene på Oslo Børs. Selskapet skulle bli ledet av Torstein Sannes, og selskapet skulle etter planen bli ett av de største på norsk sokkel. Den 27. april 2007, samme dag som noteringen skulle skje, besluttet imidlertid Lundin Petroleum å trekke noteringen. Samme år ble det gjort et funn på Luno-prospektet PL 338 i Nordsjøen, og året etter et funn på Jordbær-prospektet (nå Knarrfeltet) PL 373 S og i juni 2008 startet produksjonen på Alvheimfeltet der Lundins eierandel var 15%. I 2008 begynte Lundin Petroleum å kjøpe opp aksjer i det norske uavhengige oljeselskapet Revus. Da Wintershall la inn bud på selskapet på 5 milliarder kroner svarte Lundin med å kjøpe seg ytterligere opp, og det ble spekulert omkring en oppkjøpskamp mellom de to selskapene. I desember 2008 erklærte imidlertid Lundin at selskapet ville selge sine Revus-aksjer. I september 2010 ble det annonsert et funn på Avaldsnes-prospektet PL 501 som Lundin hadde fått tildelt i TFO 2008. Lundin var operatør med en 40% eierandel. Funnet ble i 2010 anslått til mellom 100 og 400 millioner fat oljeekvivalenter (FOE). I juni 2011 ble det gjort en første avgrensningsbrønn, og i slutten av september gikk Lundin ut med et oppdatert ressursestimat på Avaldsnes på mellom 800 millioner og 1,8 milliarder fat utvinnbare oljeekvivalenter. I tillegg var Lundin medeier med 10% i det Statoil-opererte Aldous Major-funnet PL 265 i 2011, som i oktober 2011 ble oppgitt til å inneholde mellom 900 og 1500 FOE. Det ble også gjort kjent at det var kommunikasjon mellom disse to feltene, og at de i realiteten var ett stort oljefelt. Virksomhet. Selskapet er involvert i hele verdikjeden fra letevirksomhet via utbygging til produksjon. Selskapet har spesielt fokusert på Alvheim- og Luno-områdene i sentrale Nordsjøen (som blant annet inkluderer funnene Avaldsnes og Aldous Major) i tillegg til sørlige delen av Nordsjøen. Dessuten har selskapet letelisenser i blant annet Barentshavet og Mørebassenget. I slutten av 2011 hadde selskapet to felt i produksjon: Alvheimfeltet og det tilknyttede Volundfeltet. I 2010 var Lundins andel av produksjonen på Alvheimfeltet i underkant av 13.000 FOE per dag. Sommeren 2011 hadde selskapet så langt gjort 9 kommersielle fund: Volund PL 150, Luno PL 338, Gaupe PL 292, Bøyla PL 340, Viper PL 203, Avaldsnes PL501, Apollo PL 338, Tellus PL 338 og Caterpillar PL 340 DS. Dette utgjorde en suksessrate på 43%. Funnet på Aldous Major PL 265 var Lundins 10. funn på norsk sokkel. Kırklareli (provins). Kırklareli er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 6 300 km². I 2007 hadde Kırklareli 333 256 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Kırklareli. Provinsen ligger nordvest i den europeiske delen av Tyrkia og grenser til provinsene İstanbul i sørøst, Tekirdağ i sør og til Edirne i vest og i nord grenser den mot Bulgaria og i øst har den kystlinje mot Svartehavet Geografisk pol. En geografisk pol er ett av de to punktene – nordpolen og sydpolen – på overflaten av en roterende planet (eller andre roterende legemer) hvor rotasjonsaksen (eller bare "aksen") møter overflaten til legemet. Den nordlige geografiske polen for et legeme ligger 90 grader nord for ekvator mens den sørlige geografiske polen ligger 90 grader sør for ekvator. Det er mulig for en geografisk pol å «vandre» noe relativt til et legemes overflate på grunn av perturbasjoner i rotasjonen. Jordens virkelige fysiske nordpol og sydpol varierer syklisk med et par meter over et tidsrom på noen få år. Progreso (Uruguay). Progreso er en by i det sørlige Uruguay. Byen har om lag 15 775 innbyggere, og ligger i Canelones-departementet. Progreso (spansk for «fremgang») ble grunnlagt i 1871. Befolkning. Progreso har 15 775 innbyggere "(anslag fra 2004)" Byens ordfører ("alcaldesa") er Cristina Castro (2012). Hakenfelde. Hakenfelde er en ortsteil i Berlins bydel Spandau. Geografi. Hakenfelde gense i sør og sørvest mot Falkenhagener Feld og Spandau. I øst skiller Havel Hakenfelde mot Haselhorst og Konradshöhe. Områdets nordlige grense er mot delstaten Brandenburg og byen Hennigsdorf i Landkreis Oberhavel, samt kommunen Schönwalde-Glien og byen Falkensee i Landkreis Havelland. En tredel av Hakenfelde utgjøres av skogen Spandauer Forst nordvest i området. Øya Eiswerder i Havel er forbundet til hver av elvebreddene med broer. Historie. Navnet Hakenfelde går tilbake til et meieri som tilhørte Johann Ludwig Haake (også: Haacke). Johann Hinrich Wichern stiftet i 1858 Evangelisches Johannesstift Berlin med formål å hjelpe fattige, syke, fanger og barn. Stiftet holdt opprinnelig til i Plötzensee, men måtte vike som følge av utbyggingen av Vesthavnen. Mellom 1907 og 1910 ble et 30-talls bygninger, herunder en kirke oppført i utkanten av skogen Spandauer Forst. Waldsiedlung Hakenfelde (Hakenfelde skogboligområde) er en hageby som ble oppført mellom 1915 og 1917 og utvidet i 1931. Den ble som også Gartenstadt Falkenberg bygget for arbeiderne i den omkringliggende rustningsindustrien. Her lå også et fyrverkerilaboratorium. Siemens bygget et større industrianlegg i Hakenfelde mellom 1928 og 1929. Berliner-Kindl-Schultheiss-Brauerei med forgjengere drev bryggerivirksomhet i Hakenfelde fra 1897 til 1992. Hakenfelde lå i Vest-Berlin fra den andre verdenskrigens slutt til Tysklands gjenforening. I den nordvestlige delen av Spandauer Forst ligger naturvernområdet Eiskeller, hvor de laveste temperaturer i Berlin ofte registreres. Dette området på 516 dekar ble liggende som Vest-Berlins eksklave i DDR. Eiskeller som omfattet tre gårder med ca 20 personer, var forbundet til Vest-Berlin med en fire meter bred og 800 meter lang korridor. Vest-Berlin hadde flere eksklaver i DDR. Eksklavene var en arv fra kompliserte territorialforhold som sto uløst etter etableringen av Stor-Berlin i 1920, men som ikke hadde fått noen praktisk betydning før Berlinmuren ble reist i 1961. En av Berlins største brannkatastrofer noensinne, inntraff 8. februar 1947 i danselokalet "Karlslust", med 80 døde og 150 skadde, de fleste unge mennesker. Kocaeli (provins). Kocaeli er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 3 626 km². I 2007 hadde Kocaeli 1 437 926 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen İzmit. Provinsen ligger nordvest i Tyrkia og grenser til provinsene İstanbul og Yozgat i vest og til Bursra i sør og i nord har den kystlinje mot Svartehavet og i øst mot Marmarahavet. Bad Kleinkirchheim. Bad Kleinkirchheim er en kommune og fjellandsby i Spittal an der Drau i delstaten Kärnten i Østerrike. Landsbyen ligger 1087 moh. Kommunen hadde 1781 innbyggere per 1. januar 2011. Byen er kjent som et alpinsenter, og det er flere ganger blitt arrangert verdenscuprenn der. Fraccionamiento Camino Maldonado. Fraccionamiento Camino Maldonado er en by i det sørlige Uruguay. Byen har om lag 15 057 innbyggere, og ligger i Canelones-departementet. Befolkning. Fraccionamiento Camino Maldonado har 15 057 innbyggere "(anslag fra 2004)" Manisa (provins). Manisa er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 13 120 km². I 2007 hadde Manisa 1 319 920 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Manisa. Provinsen ligger vest i Tyrkia og grenser til provinsene İzmir, Balıkesir, Kütahya, Uşak, Denizli og Aydın. Niğde (provins). Niğde er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 7 318 km². I 2007 hadde Niğde 331 677 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Niğde. Provinsen ligger vest i Tyrkia og grenser til provinsene Kayseri, Adana, Mersin, Konya, Aksaray og Nevşehir. Sakarya (provins). Sakarya er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 4 895 km². I 2007 hadde Sakarya 835 222 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Adapazarı. Provinsen ligger vest i Tyrkia og grenser til provinsene Düzce, Bolu, Bilecik, Kocaeli og Bursa og i nord har den kystlinje mot Svartehavet. Tokat (provins). Tokat er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 9 998 km². I 2007 hadde Tokat 620 722 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Tokat. Provinsen ligger nord i de senteale delene av Tyrkia og grenser til provinsene Ordu, Samsun, Amasya, Sivas og Yozgat. Christopher Loeak. Christopher Jorebon Loeak (født 11. november 1952) er en marshallesisk politiker. Han ble 3. januar 2012 valgt til Marshalløyenes president, og avla 10. januar 2012 embetseden. Loeak har studert i USA, først ved Hawaii Pacific College og deretter rettsvitenskap ved Gonzaga University i delstaten Washington. I 1985 gikk han inn i politikken og ble valgt til Nitijela, parlamentet, fra valgkretsen Ailinglaplap. Han har vært justisminister, sosialminister, undervisningsminister, minister for Ralik, samt minister uten portefølje. Ved det indirekte presidentvalget i 2012 stilte Loeak mot sittende president Jurelang Zedkaia. Begge er tradisjonelle høvdinger. Perriertoppen. Perriertoppen er det nest høyeste fjellet på Svalbard. Toppen er 1712 meter over havet og ligger i fjellmassivet Atomfjella i landskapet Ny-Friesland nordøst på øya Spitsbergen, 22 km nordvest for Newtontoppen. Uşak (provins). Uşak er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 5 341 km². I 2007 hadde Uşak 334 115 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Uşak. Provinsen ligger vest i Tyrkia og grenser til provinsene Kütahya i nord, Afyonkarahisar i øst, Denizli i sør og til Manisa i vest. Han Mingdi. Hàn-dynastiet ekspanderte over et stort område under keiser Míng. Keiser Míng av Hàn (tradisjonell kinesisk: 漢明帝; forenklet kinesisk: 汉明帝; hanyu pinyin: "Hàn Míngdì"; født 28, død 75), født Líu Yáng (劉陽), skiftet siden navn til Líu Zhuāng (劉莊), stilnavn Zǐlì (子麗), tempelnavn Xíanzōng (顯宗), posthumt navn Xiàomíng (孝明; "filial og forståelsesfull"), var den andre keiseren av det senere kinesiske Han-dynastiet, kjent som det senere Han eller Det østlige Han-dynasti, fra 57 til 75 AD. Keiser Míng var den andre sønnen til dynastigrunnleggeren Han Guangwudi. Det var under hans regjeringstid at buddhismen begynte å spre seg til Kina. Det blir sagt at han en natt drømte om en eller flere gyldne menn. Den neste dagen fortalte han om dette til sine embetsmenn, og ministeren Zhang Hu forklarte ham at han sannsynligvis drømte om Buddha i India. Da sendte keiseren en delegasjon på atten mann ledet av Cai Yin, Qin Jing og Wang Zun for å søke buddhismen. Da de kom tilbake fra India hadde de med seg et bilde av Gautama Buddha, førtitokapitlersutraen og to dyktige munker. Det følgende året (68) befalte keiseren at Baima-tempelet tre "li" vest for hovedstaden Luoyang, til minne om hesten som bar sutraene til Kina. Det er sannsynligvis Kinas eldste buddhisttempel. Míngdì var er hardt arbeidende keiser og en dyktig administrator som viste integritet og forventet at hans embetsmenn skulle gjøre det samme. Han erobret også Tarimbekkenet og fortrengte xiongnuenes innflytelse der gjennom general Ban Chaos erobringer. Regjeringstiden til Míngdi og hans etterfølger Han Zhangdi regnes ofte som Det østlige Hàns gullalder. Yalova (provins). Yalova er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 847 km². I 2007 hadde Yalova 181 758 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Yalova. Provinsen ligger vest i Tyrkia og grenser til provinsene Bursa i sør og til Kocaeli i øst og i vest og nord har den kystlinje mot Marmarahavet. Gabrielsenkomiteen. Gabrielsenkomiteen eller "Fylkesinndelingskomiteen" arbeidet på 1960-tallet med å revidere fylkesinndelingen i Norge. Konklusjonen var kun mindre endringer av fylkesgrensene, med de foreslo å slå sammen Aust- og Vest-Agder, noe som igjen har blitt aktualisert i de senere år. Fra Regjeringen.no: "«I motsetning til kommuneinndelingen har det dermed ikke blitt gjennomført noen samlet reform av fylkesinndelingen. Dette til tross for at også fylkesinndelingen har blitt underlagt en nasjonal vurdering i regi av offentlige utvalg. Fylkesinndelingskomiteen kalt Gabrielsenkomiteen – ble oppnevnt i 1961 og leverte sin utredning i 1965. Regjeringen fremmet deretter St.meld. nr. 64 (1969–70) Om revisjon av fylkesinndelingen, men den førte ikke til endringer i fylkesinndelingen.»" Han Zhangdi. Keiser Zhāng av Hàn (tradisjonell kinesisk: 漢章帝; forenklet kinesisk: 汉章帝; hanyu pinyin: "Hàn Zhāngdì"; 57-88 AD), født Líu Dá (劉炟), tempelnavn Sùzōng (世祖), posthumt navn Xiàozhāng (孝章), var den tredje keiseren av det senere kinesiske Han-dynastiet, kjent som det senere Han eller Det østlige Han-dynasti, fra 75 til 88. Zhāngdì skal ha vært en hard arbeidende og flittig hersker. Han senket skattene og fulgte nøye med i statsanliggende, og i tillegg senket han regjeringens utgifter og fremmet konfucianismen. På grunn av dette blomstret Hàn-dynastiets samfunn og kultur i hans regjeringsperiode. Sammen med sin far Han Mingdi har Zhāngdìs regjeringsperiode blitt sett på som det senere Hàn-dynastiets gullalder. Under Zhāngdìs regjeringstid hadde kinesiske soldater ledet av general Ban Chao framgang i vest i dagens Xinjiang og Sentralasia, hvor de forfulgte de beseirede xiongnuene som hadde forstyrret handelsveiene som siden har blitt kjent som Silkeveien. Etter keiser Zhāng kom det senere Hàn-dynastiet til å plages av indre stridigheter mellom keiserfamilien og dens støttespillere og evnukkene og keiserinnefamiliene (keiser Zhāng økte makten til både hans adoptivmor Keiserinne Ma og hans keiserinne Dous klaner). Kineserne i det følgende halvannet århundre kom til å lengte tilbake til velstanden under keiserne Míng og Zhāng. Tysnesfest. Tysnesfest er en årlig familiefestival som holder til i øysamfunnet Tysnes kommune sør for Bergen. Tysnesfest ble startet i 2007 av et knippe ungdommer med sterk tilknytting til Tysnes, som ønsket å skape noe å være stolt av og som ville gi positive ringvirkninger til Tysnes kommune. Norske artister som Hellbillies og Madcon har spilt der i tillegg til internasjonale artister som The Hooters og Toto. Rødt og svart. Illustrasjon fra en fransk utgave fra 1884«Med sin ironi bedriver Stendhal satire både over en personlighetstype som blir tragikomisk i sin vilje til å gjøre alt for å redde ansikt, og over et samfunn som aksepterer religiøst hykleri som en vei til makt». "Rødt og svart" ("Le Rouge et le Noir, Chronique du XIXe siécle") er en roman fra 1830 av den franske forfatteren Stendhal (egentlig "Marie-Henri Beyle"; 1783–1842). Romanen skildrer den fattige snekkersønnen Julien Sorels oppvekst og sosiale klatring i det franske samfunnet i perioden kjent som restaurasjonen (1814–1830). Innhold. Fargene i tittelen refererer til fargene i henholdsvis soldatuniformen og prestedrakten, de to karriereveiene som Julien Sorel vurderer. Han dyrker i hemmelighet Napoleon og med det revolusjonen; og blir både karakterisert som naivt romantisk, som «lidenskapelig ærekjær» og som «en kjølig beregnende mann som tar i bruk alle midler for å komme seg opp, [men også] en følsom sjel». Julien blir innviet som, prestens medhjelper, i kirken, og begynner sin yrkeskarriere som huslærer hos borgermesteren. Her innleder han et kjærlighetsforhold til fruen i huset, Madame de Rênal. Da dette blir alvorlig for henne, rømmer han, og får ny jobb som sekretær hos den adelige Marquis de la Mole. Også her innleder han, etter noen forviklinger, et hemmelig kjærlighetsforhold, til datteren i huset, Mathilde. Etter at Mathilde blir gravid blir Juliens bakgrunn og karakter avslørt i et brev fra Madame de Rênal til marquisen. Som hevn oppsøker Julien sin tidligere elskerinne og skyter henne i kirken. Først etter at han har blitt fengslet, får han vite at hun overlevde skuddet. Hun besøker ham i fengselet og følger ham til skafottet; begge kvinnene følger ham til graven. I tillegg til kjærlighetsintrigen inneholder romanen også en spenningshistorie hvor Julien må bistå de la Mole i monarkistiske konspirasjoner, og ikke minst karakteristikker av tidens politiske og sosiale retninger, i tråd med undertittelen "krønike fra det 19. århundre". Til tross for de melodramatiske effektene rundt mord og kjærlighet regnes romanen som den store romanen om reaksjonens Frankrike i årene etter 1815, «där framför allt de aristokratiska miljöerna tecknas på ett briljant sätt». Boken regnes som banebrytende ved sin introduksjon av indre monolog og hovedpersonens følelser og refleksjoner over seg selv, og Andre Gide har sagt at den med dette fremstår som en 1900-tallsroman. Romanen er filmatisert flere ganger, blant annet som miniserie av BBC i 1993, med Ewan McGregor, Alice Krige og Rachel Weisz i de tre hovedrollene. Daniel (bibelsk person). Daniel (hebraisk: דָּנִיּאֵל, moderne "Daniyyel" i betydningen «Gud er min dommer») er hovedpersonen i "Daniels bok" i Den hebraiske Bibelen og i Det gamle testamente. I denne fortellingen ble Daniel som en ung mann ført av sted sammen med tre venner til landflyktighet i Babylon hvor han ble utdannet i kaldeanske språk og kultur, men han konvertert aldri til deres guder. Ved guddommelig visdom fra sin egen gud, jødiske Jahve, tolket han drømmene og visjonene til kongene, og ble således en framtredende figur ved hoffet i Babylon. Til sist hadde han egne apokalyptiske visjoner som har blitt tolket som De fire verdensmonarkier. En del av de mest kjente fortellinger i "Daniels bok", som det hevdes han skrev selv på 500-tallet f.Kr., er Shadrak, Meshak og Aved-Nego, hans tre følgesvenner som fikk sin tro prøvet ved å bli kastet i en brennende ovn; Skriften på veggen hvor en overnaturlig håndskrift forutsier undergangen til det babylonske rike; og Daniel i løvehulen hvor han overlever denne prøvelsen. Daniel er velsignet av Gud ettersom han holder fast ved de jødiske skikker og blir således gitt evnen til å tyde drømmer. Daniel betraktes som en profet innenfor kristendommen og av islam, men Daniel er i den rabbinske litteraturen ikke listet sammen med profetene i den jødiske kanon. Det moderne teologiske syn forstår forfatteren av "Daniels bok" ikke som Daniel selv, men en anonym forfatter som levde i den makkabeiske perioden under Antiokos IV Epifanes i løpet av 100-tallet f.Kr. og som satte sammen oldtidslegender med en pseudepigrafi bestående av «visjoner». Guria. Guria (გურიის მხარე) er en region i Georgia. Regiones areal er 2 033 km². I 2002 hadde Guria 143 357 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Osurgeti. Den ligger vest i Georgia og den grenser til regionene Samegrelo-Zemo Svaneti i nord, Imereti i øst,Samtskhe-Javakhet i sørøst og til den autonome republikken Adsjaria i sør og i vest har den kystlinje mot Svartehavet. Diana Dors. Diana Dors i filmen "I Married a Woman" (1958). Diana Dors (født 23. oktober 1931, død 4. mai 1984) var en engelsk skuespillerinne, født "Diana Mary Fluck" i Swindon i Wiltshire. Hun ble betraktet som tilsvarende de blonde sexsymbolene i Hollywood, og beskrev seg selv som «Det eneste sexsymbol som Storbritannia har framskaffet siden lady Godiva». Liv og virke. Da Dors var 16 år gammel signerte hun en kontrakt med underholdningsbedriften Rank Organisation. Hun hadde sitt store gjennombrudd som skuespiller i 1949 med filmen "Diamond City", en kommersielt mislykket film om en by i Sør-Afrika på 1870-tallet. Under produksjonen av denne filmen hadde Dors et forhold til forretningsmannen Michael Caborn-Waterfield som var sønn av en greve. Hun ble valgt av Theatre World Magazine som «Årets skuespillerinne». Senere fikk hun flere amerikanske filmer distribuert under artist-navnet Diana d'Or for å unngå dårlig publisitet under sitt eget navn. Hun fødte sitt første barn i februar 1960. Mellom 1978 og 1984 utga Dors fire biografiske bøker under eget navn. Hun gjennomgikk cellegift-behandling mot kreft tidlig på 1980-tallet. Dors var en nær venn av Ruth Ellis, den siste kvinnen som ble hengt i Storbritannia, De ble venner etter at Ellis hadde en liten rolle i filmen "Lady Godiva Rides Again", fire år før hun ble henrettet av bøddelen Albert Pierrepoint. Arv og ettermæle. Dors etterlot et merke og ble et popikon i populærkulturen: Framstillingen av 1950-tallets blonde sexsymbol ble popularisert av Dors, og i USA ble skuespillerne kjent som de «Three 'Ms'»: Jayne Mansfield, Mamie Van Doren og Marilyn Monroe. Et tiår før Diana Dors' død ble nevnt i sangen «It's Too Late» av The New York Dolls på deres album "Too Much, Too Soon". Yuhi III av Rwanda. Yuhi III Gahindiro var konge ("Mwami") av Rwanda fra omkring 1797 til 1830 ifølge Rwandas tradisjon. Det er ikke sikkert om "Yuhi III Gahindiro" var en virkelig eller mytologisk person. Tacola. "Tacola" er en slekt av sommerfugler som tilhører underfamilien Limenitidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Gruppen består for det meste av store, kraftige arter. De er gode flygere og seiler gjerne på stive vinger. Disse sommerfuglene lever i Sørøst-Asia. Utseende. Ganske store og kraftige, bredvingede, brune sommerfugler med hvite eller oransje striper. Utbredelse. Slekten er utbredt fra Malaysia i vest til Sulawesi i øst. Systematisk inndeling. Disse artene har gjerne vært plassert i slekten "Athyma". Almagest. "Almagest" er en matematisk og astronomisk avhandling fra det andre århundre som omhandler den tilsynelatende bevegelsen til stjernene og planetenes baner. Avhandlingen ble skrevet på gresk av Klaudios Ptolemaios, en lærd i romertiden fra Egypt, og er en av de mest innflytelsesrike vitenskapelige tekstene gjennom tidene med den geosentriske modellen akseptert i mer enn tolv hundre år fra opprinnelsen i hellenistiske Alexandria, i middelalderens Østromerriket og islamske verdener, og i Vest-Europa gjennom middelalderen og tidlig renessansen frem til Kopernikus. Litinga. "Litinga" er en slekt av sommerfugler som tilhører underfamilien Limenitidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Gruppen består for det meste av store, kraftige arter. De er gode flygere og seiler gjerne på stive vinger. Disse sommerfuglene lever i Sørøst-Asia. Levevis. Larvene lever på løvtrær i seljeslekten ("Salix"), poppelslekten ("Populus"), begge i pilefamilien, og nesletre ("Celtis") i almefamilien. Arten "Litinga mimica" er, som det latinske navnet skulle antyde, en etterligning av den giftige monarkssommerfugl-slekten "Parantica." Utbredelse. Slekten er utbredt i Kina. Alawi bin Husain. Alawi bin Husain var sultan (?shirazi) av øyen Anjouan (i Komorene) fra 1796 til sin død i 1816. Han ble etterfulgt av sin sønn Abdallah bin Alawi. Lamasia lyncides. "Lamasia lyncides" er en sommerfugl som tilhører gruppen Limenitidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utbredelse. Arten er utbredt på Sulawesi og omkringliggende øyer. Seokia pratti. "Seokia pratti" er en sommerfugl som tilhører gruppen Limenitidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En stor og kraftig sommerfugl. Oversiden er mørkbrun med små, røde og hvite flekker. Undersiden har et livlig rutemønster i svart, hvitt og rødt. Levevis. Larvene lever på furuslekten ("Pinus"), arten er dermed en av meget få dagsommerfugler som har larver på bartrær. Utbredelse. Arten er utbredt i den sentrale og vestlige Kina. Spanne. Spanne er et lite tettsted på Fastlands-Karmøy i Karmøy kommune, rett sør for Haugesund. Spanne har en veldig sentral beliggenhet på Haugalandet med kort vei til kjøpesentrene Oasen storsenter og Amanda Storsenter, i tillegg til Raglamyr område. Det bor i underkant av 1000 mennesker der. Georgias regioner. Georgias regioner Georgia består av ti regioner (georgisk: მხარე – mchare) og to autonome republikker. Pandita sinope. "Pandita sinope" er en sommerfugl som tilhører gruppen Limenitidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En middelsstor, bredvinget, brun og oransje sommerfugl. Vingenes ytterkant er bølgete. Oversiden er brun med et bredt, oransje bånd som dekker den ytre vingehalvdelen, dette blir delt av en brun strek. Undersiden er lysbrun. Larven er grønn, mot slutten av larvestadiet brun, med fingerarktige, piggete utvekster. Levevis. Larvene lever på planter i slekten "Uncaria" i maurefamilien (Rubiaceae). Utbredelse. Arten er utbredt fra Malaya og østover til Java. Osei Bonsu. Osei Bonsu (født ca. 1779, død 21. januar 1824) var Asantehene (konge av Ashanti). Han regjerte fra 1804 til 1824. Under hans styre bekjempet Ashanti Fantekonføderasjonen og endte opp med å dominere handelen på Gullkysten. På Akan betyr Bonsu hval (den største og mest kraftfulle "fisken" i sjøen), og er symbolsk for prestasjonen hans å utvide Ashantiriket til kysten. Han døde i Kumasi og ble etterfulgt av Osei Yaw Akoto. Imereti. Imereti (იმერეთი მხარე) er en region i Georgia. Arealet er 6 552 km². I 2002 hadde Imereti ca 700 000 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Kutaisi, som også er nest største by i Georgia. Regionen ligger vest i de sentrale delene av Georgia og den grenser til regionene Racha-Lechkhumi og Kvemo Svaneti i nord, Samtskhe-Javakheti i øst, Shida Kartli i sør, Guria i sørvest og til Samegrelo-Zemo Svaneti i nordvest. Auzakia danava. "Auzakia danava" er en sommerfugl som tilhører gruppen Limenitidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En ganske stor og kraftig, brun sommerfugl. Oversiden er brun, mørkere i den indre halvdelen, lysere i den ytre. Lyse eksemplarer har bleke, av og til hvite, tverrbånd. Utbredelse. Arten er utbredt fra Tibet og sørøstover til Sumatra. Systematisk inndeling. Arten har ofte vært regnet til slekten "Limenitis". Saduria entomon. "Saduria entomon" er en bunnlevende isopod. Den blir opptil 7 cm lang og er gråaktig til gråbrun i fargen. Den er utbredt langs kystene av Nordishavet og det nordlige Stillehavet. Den finnes også i Østersjøen, Ladoga, Vänern og Vättern og regnes til de såkalte istidskrepsene. I Østersjøen går den helt ut til den sørligste delen av Øresund. Shida Kartli. Shida Kartli (შიდა ქართლი) er en region i Georgia. Regionens areal er 6 200 km². I 2002 hadde Shida Kartli 314 039 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Gori. Den ligger omtrent midt i Georgia og den grenser regionene Mtskheta-Mtianeti i øst, Kvemo Kartli i sørøst, Samtskhe-Javakheti i sørvest, Imereti i vest og til Racha-Lechkhumi og Kvemo Svaneti i nordvest og i nord har den grense mot Russland. Lelecella limenitoides. "Dilipa limenitoides" er en sommerfugl som tilhører gruppen Apaturinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utbredelse. Arten er utbredt i Kina. Systematisk inndeling. Inntil nylig ble arten plassert i underfamilien Limenitidinae og kalt "Lelecella limenitoides". DNA-undersøkelser har imidlertid vist at arten hører hjemme i gruppen Apaturinae. Patsuia sinensium. "Patsuia sinensium" er en sommerfugl som tilhører gruppen Limenitidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En stor, bredvinget sommerfugl. Oversiden er brun med gule flekker. Utbredelse. Arten er utbredt i Tibet og Kina. Osei Yaw Akoto. Osei Yaw Akoto (født ca. 1800, død 21. januar 1834) var Asantehene (konge av Ashanti) fra 1824 til 1834. Tonight Is So Right for Love. «Tonight Is So Right for Love» er en filmsang. Den var basert på «Barcarole» (fra "Hoffmanns eventyr") av Jacques Offenbach. Amerikanerne Sid Wayne og Abner Silver var kreditert som opphavspersoner. Elvis Presley fremførte sangen i Paramount-filmen "G.I. Blues". Tulsa MacLean (Presley) sang den til Lili (Juliet Prowse) på en kafé. Han spilte inn sangen i RCA Studios, Hollywood, 27. april 1960. Den ble utgitt på LP-platen "G.I. Blues" (RCA Victor LSP 2256 (stereo) og RCA Victor LPM 2256 (mono)) i 1960. Produsent var Joseph Lilley. Av copyrighthensyn ble «Tonight Is So Right for Love» erstattet med «Tonight's All Right for Love» på den euopeiske versjonen av soundtrackalbumet og filmen. Sistnevnte var tilpasset fra «Geschichten aus dem Wienerwald» av 1800-tallets valskonge Johan Strauss d.y.. Jane Morgan. Jane Morgan (født 25. desember 1920 i Newton, Massachusetts) er en amerikansk pop-musiker. Hun har blitt tildelt seks gullplater, og ble anerkjent av Brandeis University som Woman of the Year Award i 1971. Da hun var fire år gammel, flyttet Jane og hennes familie til Daytona Beach, Florida. Som barn var hun ofte med i teater-produksjoner ved Kennebunkport Playhouse i Kennebunkport, Maine, som broren hennes hadde grunnlagt. På grunnskolen var Morgan aktiv i sang-konkurranser mot andre studenter fra hele Florida. Etter eksamen fra videregående skole begynte hun ved det prestisjetunge Juilliard School of Music i New York hvor hun studerte under Belle Julie Soudant. Hun var bosatt i Europa i mer enn fire år, og oppnådde berømmelse i Frankrike og Storbritannia, men var praktisk talt ukjent i USA. Hun opptrådte blant annet på West End i London. Da Morgan kom tilbake til USA fikk hun flere roller i musikaler på teater og Broadway. Hun spilte i nattklubber i flere amerikanske byer, og supplerte med TV-opptredener og opptredener i Las Vegas og Lake Tahoe. I 1959 var Morgan en av seks deltakere i A Song for Europe. Hun har spilt inn låter på fem språk. Morgan har spilt for Frankrikes president Charles de Gaulle, og for fem amerikanske presidenter, henholdsvis John F. Kennedy, Richard Nixon, Gerald Ford, Jimmy Carter og George W. Bush. Euphaedra. "Euphaedra" er en artsrik slekt av til dels meget fargerike sommerfugler som tilhører underfamilien Limenitidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Gruppen består for det meste av store, kraftige arter. De er gode flygere og seiler gjerne på stive vinger. Disse artene er tropiske og lever i Afrika. Utseende. Store, bredvingede, fargerike sommerfugler. Oversiden av vingen er gjerne farget i metallisk blått eller grønt, skarpt rødt eller oransje. Undersiden har også gjerne et metallisk skinn. Levevis. Disse sommerfuglene lever i tropisk regnskog, opptil 1000 meter over havet. Larvene lever trolig på planter i familien Sapindaceae. Utbredelse. Gruppen er utbredt i tropisk Afrika, utbredelsen følger regnskogens utbredelse på kontinentet. Systematisk inndeling. I tillegg til alle disse artene er det også beskrevet en del hybrider i denne slekten. Det er noe usikkert om alle artene er "gode" arter eller bare fargevarianter. Hainan Dongfang kullkraftverk. (Huaneng) Hainan Dongfang kullkraftverk er et kullkraftverk i øyprovinsen Hainan, sørvest på øya, beliggende i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.400 MW, fordelt på 4 x 350 MW enheter. Operatør er China Huaneng Group Co. Hainan Xibu kullkraftverk. (Huaneng) Hainan Xibu kullkraftverk er et kullkraftverk i øyprovinsen Hainan, i det sørlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW, fordelt på 2 x 300 MW. Operatør er China Huaneng Group Co. Karanba. Karanba er et sosialt prosjekt i Rio de Janeiro i Brasil, startet av Tommy Nilsen i 2006. Med fotball som virkemiddel hjelper Karanba vanskeligstilte barn og unge fra slumområdene med utdanning, utvikling og utfoldelse. Karanba samler og engasjerer mennesker i en tøff hverdag sterkt preget av kriminalitet og narkotikatrafikk. Den tidligere norske fotballspilleren Tommy Nilsen driver og videreutvikler Karanbas tilbud, som i dag omfatter over 1200 barn og unge i alderen 6-20 år Navnet «Karanba» stammer fra det portugisiske ordet «caramba», og beskriver hva Tommy Nilsen følte da han første gang så de enorme sosiale og økonomiske forskjellene i Brasil. Ordet uttrykker en sterk følelse, og symboliserer den urettferdigheten man møter i et land der godene er så skjevt fordelt: Karanba – så urettferdig! Som tidligere profesjonell fotballspiller og nylig fotballskadet reiste Tommy Nilsen til Brasil i 2004, og forelsket seg i landet. Hans naturlige engasjement for barn og ungdom samt urettferdighet, gjorde at han fort begynte å organisere fotballaktiviteter for de svakest stilte i slumområdene i Rio de Janeiro. Det var starten til Karanba. I dag har Karanba daglige aktiviteter på 9 ulike områder i Rio de Janeiro med over 1.200 registrerte jenter og gutter i alderen 6 – 20 år. Virksomheten inkluderer fotballaktiviteter, matprogram, engelsk undervisning, samt individuell oppfølging av deltagere etter behov. Organisasjonen teller ca 25 lønnede Brasilianske aktivitetsledere, samt 15 norske frivillige. TV-produksjon. NRK laget en dokumentarserie om Karanba i 2010. Serien var delt i 8 episoder. Barcarole (Hoffmanns eventyr). "Barcarole" (Belle nuit, ô nuit d'amour), som åpner tredje akt, er det mest berømte nummeret fra Jacques Offenbachs opera "Hoffmanns eventyr" ("Les contes d'Hoffmann"). Kuriøst nok ble ikke arien skrevet av Offenbach med tanke på "Hoffmanns eventyr". Han skrev den som «Alvenes sang» til operaen "Die Rheinnixen" ("Les fées du Rhin"), som hadde premiere i Wien 8. februar 1864. Offenbach døde uten å ha fullført "Hoffmans eventyr". Ernest Guiraud fullførte partituret og skrev resitativene foran premieren. Han innlemmet dette utdraget fra én av Offenbachs tidligere, forlengst glemte operaer i den nye operaen. «Barcarole» inspirerte den engelske komponisten Kaikhosru Shapurji Sorabji til å skrive sin "Passeggiata veneziana sopra la Barcarola di Offenbach" (1955–56). Moritz Moszkowski skrev også en virtuos transkripsjon av den. Nummeret har blitt spilt i mange filmer, innbefattet "Livet er herlig" ("La vita è bella") og "Titanic". Den bidro også med melodien til «Tonight Is So Right for Love», som Elvis Presley fremførte i filmen "G.I. Blues" (1960). Amerikanerne Sid Wayne og Abner Silver var kreditert som opphavspersoner. Waliseren Donald Peers spilte inn en annen engelskspråklig versjon. Den hadde tittelen «Please Don't Go» og ble utgitt på singlen Columbia DB 8502 i 1968. Sangen ble arrangert og dirigert av Les Reed. «Please Don't Go» var kreditert Jackie Rae og Les Reed. Gerd Böttcher, Arno Flor und sein Orchester spilte inn en tysk versjon, med tittel «Adieu, Leb wohl, Goodbye» på singlen Decca D 19 131 (1960). Den var kreditert Jacques Offenbach, Heinz Buchholz og Peter Berling. Ntare IV Rutaganzwa Rugamba. Ntare IV Rutaganzwa Rugamba var konge av Burundi fra 1796 til 1850. Han var sønn av kong Mwambutsa I Mbariza. Under hans styre fikk Burundi den største utvidelsen i sin historie og fordoblet territoriet. Round Maple. Round Maple er en landsby i Suffolk, England. Det er nær Edwardstone. Den har fem verneverdige bygninger inkludert The Flushing, Seasons, Quicks Farmhouse, Little Thatch og Hathaway Cottage. Kengkou-demningen. Kengkou-demningen er en demning med vannkraftverk i fylket Kengkou i Datian fylke, byprefekturet Longyan i Fujian-provinsen i det østlige Folkerepublikken Kina, Arbeidet med demningen ble ferdigstilt i 1986, mens kraftverket ble utbygget fra 1988 og ferdigstilt i 1995. Demningen er en betong gravitasjons-/fyllingsdam som er 56 meter høy og 123 meter lang. Den gir også flomkontroll og irrigasjon til landbruket. Levi Geir Eidhamar. Levi Geir Eidhamar (født 31. januar 1958) er en norsk luthersk teolog. Han er førstelektor ved Universitetet i Agder og underviser på ulike nivåer innen allmennlærerutdanningen. Han har vært prest i Kristent Interkulturelt Arbeid i Oslo. Før han kom til Kristiansand, hadde han undervist på Volda lærarhøgskuleog Finnmark distriktshøgskole. Puding-demningen. Puding-demningen er en demning med vannkraftverk i fylket Puding i byprefekturet Anshun i Guizhou-provinsen i det sørlige Folkerepublikken Kina, anlagt i elva Sancha He. Effekten er ca 150 MW. Demningen er en betong buedam av typen RCC. Dammen er 75 meter høy og 196 meter lang. Den gir også flomkontroll og irrigasjon til landbruket. Shimenzi-demningen. Shimenzi-demningen er en demning med vannkraftverk ved Shimenzi-fjellene i fylket Manasi i prefekturet Changji i Xinjiang-provinsen i det nordvetlige Folkerepublikken Kina, Arbeidet med demningen ble startet opp i 1988 og ferdigstilt i 1995. Anlegget ligger i elva Taxi He. Effekten er på ca 200 MW. Demningen er en betong buedam (RCC) som er 109 meter høy og 176 meter lang. Heinrich Schwabe. Samuel Heinrich Schwabe (født 25. oktober 1789 i Dessau, død 11. april 1875 samme sted) var en tysk astronom og botaniker. Schwabe jobbet som farmasøyt, men solgte apoteket i 1829 for å kunne vie seg til astronomien. På sitt privatobservatorium gjorde han en rekke verdifulle observasjoner av solen, månen, planetene og flere kometer. Resultatene fra disse observasjonene utga han i en rekke artikler i tidsskriftene. Den største anerkjennelsen fikk han gjennom oppdagelsen av solflekkenes periode (1843). I 1857 mottok han Royal Astronomical Societys gullmedalje. I 1838 utga han "Flora Anhaltina", et omfattende verk over vegetasjonen i Anhalt, hans hjembygd. Linhekou-demningen. Linhekou-demningen er en demning med vannkraftverk i Nanhe, Shaanxi-provinsen i det nordlige Folkerepublikken Kina, anlagt i elva Lan He. Arbeidet med demningen ble startet opp i 2000 og ferdigstilt i 2004. Demningen er en dobbel betong buedam (RCC) som er 100 meter høy og 311 meter lang. Den gir også flomkontroll og irrigasjon til landbruket. Racha-Lechkhumi og Kvemo Svaneti. Racha-Lechkhumi og Kvemo Svaneti (რაჭა-ლეჩხუმისა და ქვემო სვანეთის მხარე) er en region i Georgia. Regionens areal er 4 954 km². I 2002 hadde Racha-Lechkhumi og Kvemo Svaneti ca 51 000 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Ambrolauri. Den ligger nord i Georgia og den grenser regionene Shida Kartli i sørøst, Imereti i sør og til Samegrelo-Zemo Svaneti i vest og i nord har den grense mot Russland. Samegrelo-Zemo Svaneti. Samegrelo-Zemo Svaneti (სამეგრელოს და ზემო სვანეთის მხარე) er en region i Georgia. Regionens areal er 7 441 km². I 2002 hadde Samegrelo-Zemo Svaneti ca 466 000 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Zugdidi. Den ligger nordvest i Georgia og den grenser til regionene Racha-Lechkhumi og Kvemo Svaneti og Imereti i øst og til Guria i sør og i nordvest til den autonome republikken Abkhasia og nord har den grense mot Russland og i vest kystlinje mot Svartehavet. Hilde C. Bjørnland. Hilde C. Bjørnland (født 3. januar 1966]) er en norsk professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI. Bjørnland er utdannet ved London School of Economics and Political Science og ved Universitetet i Oslo. Hun mottok H.M. Kongens gullmedalje for sin doktoravhandling i 1999. Bjørnland er Spesialrådgiver til Forskningsavdelingen i Norges Bank og sitter i styret i Finanstilsynet. Smalmarihøne. Smalmarihøne ("Coccidula rufa") er en av marihønene (Coccinellidae), en av de mange polyphage billene. Utseende. Smalmarihøne er mellom 2,5 og 4 millimeter lang, forholdsvis smal og ikke så ovalt bred som de andre marihønene. Dekkvingene er lyst rødbrune, helt uten eller med en diffus mørkere flekk hver. Levevis. Smalmarihøne finnes i tilknytning til våtmark med planten dunkjevle. Mtskheta-Mtianeti. Mtskheta-Mtianeti (მცხეთა-მთიანეთის მხარე) er en region i Georgia. Regionens areal er 6 785 km². I 2002 hadde Mtskheta-Mtianeti ca 125 000 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Mtskheta. Den ligger omtrent midt i Georgia og den grenser regionene Kakheti i øst, Kvemo Kartli og Tbilisi i sør og til Shida Kartli i vest og i nord har den grense mot Russland. Kvemo Kartli. Kvemo Kartli (ვემო ქართლის მხარე) er en region i Georgia. Regionens areal er 6 528 km². I 2002 hadde Kvemo Kartli 508 300 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Rustavi. Den ligger sør i Georgia og den grenser regionene Samtskhe-Javakheti i vest, Shida Kartli, Mtskheta-Mtianeti og Tbilisi i nord og til Kakheti i øst og i sør har den grense mot Armenia og Aserbadsjan. Coccidula scutellata. "Coccidula scutellata" er en av marihønene (Coccinellidae), en av de mange polyphage billene. Utseende. "Coccidula scutellata" er mellom 2,5 og 3 millimeter lang, forholdsvis smal og ikke så ovalt bred som de andre marihønene. Dekkvingene er lyst rødbrune med flere mørke flekker. Levevis. "Coccidula scutellata" finnes på fuktige habitater, langs strender og i våtmark. Junie Hoang. Junie Hoang (født 16. juli 1971) er scenenavnet til Huong Hoang. Hun er en amerikansk skuespiller av vietnamesisk opprinnelse, født i Saigon. I følge filmnettstedet Internet Movie Database spilte hun i sin første TV-serie i 1996; "Weeknight Edition", og hadde en liten rolle i sin første spillefilm i 2003; "Single and Dealing with It". I 2011 saksøkte hun nettstedet Internet Movie Database for å henvist til hennes fødselsdato, hvilket nettstedet gjør med samtlige skuespillere. I søksmålet hevdet skuespilleren at nettstedet hadde «krenket hennes rett til privatliv og gjort henne sårbar for den ‘tøylesløse’ aldersdiskrimineringen som råder i Hollywood, ved å avsløre at hun er 40 år gammel.» Hennes søksmål ble opprinnelig levert under det anonyme navnet «Jane Doe», men hennes egentlige navn ble avslørt, sammen med fødselsdatoen, i en påfølgende rettsprosess den 6. januar 2002 etter at en dommer i Seattle hadde avvist søksmålet under begrunnelsen at skuespilleren ikke hadde grunnlag for å fortsette med en anonym klage. Kakheti. Kakheti (კახეთის მხარე) er en region i Georgia. Regionens areal er 11 379 km². I 2002 hadde Kakheti 409 551 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Telavi. Den ligger helt øst i Georgia og den grenser regionene Mtskheta-Mtianeti og Kvemo Kartli i øst og i nord og øst har den grense mot Russland i sør mot Aserbadsjan. Militære grader i Nord-Korea og Sør-Korea. Militære grader i Nord-Korea og Sør-Korea referer til offisersgrader og distinksjoner for militærvesenet Nord-Korea og Sør-Korea. Under er tilsvarende ekvivalent i det norske forsvaret tatt med for sammenligning. For Sør-Korea vises også tilsvarende distinksjoner i Sjøforsvaret. Samtskhe-Javakheti. Samtskhe-Javakheti (სამცხე-ჯავახეთის მხარე) er en region i Georgia. Regionens areal er 6 413 km². I 2002 hadde Samtskhe-Javakheti ca 208 000 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Akhaltsikhe. Den ligger sør i Georgia og den grenser til regionene Guria i nordvest, Imereti i nord, Shida Kartli i nordøst og til Kvemo Kartli i øst og til den autonome republikken Adsjaria i vest og i sør har den grense mot Tyrkia og Armenia. Stethorus punctillum. "Stethorus punctillum" er en av marihønene (Coccinellidae), en av de mange polyphage billene. Utseende. "Stethorus punctillum" er mellom 1,2 og 1,5 millimeter lang. Dekkvingene er mørke uten flekker. Hyperaspis pseudopustulata. "Hyperaspis pseudopustulata" er en av marihønene (Coccinellidae), en av de mange polyphage billene. Utseende. "Hyperaspis pseudopustulata" er mellom  og  millimeter lang. Dekkvingene er mørke, svarte med en orangefarget flekk hver, i bakkanten. Brystskjoldet har orange kanter, samt litt av framkanten. Hodet er mørkt, men har en orange flekk mellom øynene. Mwambutsa I Mbariza. Mwambutsa I Mbariza var konge av Burundi fra 1767 til 1796. Hans eneste sønn var Ntare IV Rutaganzwa Rugamba. Han etterfulgte Mwami Mutaga III Senyamwiza Mutamo på tronen. Julian Fellowes. Julian Alexander Kitchener-Fellowes, Baron Fellowes av West Stafford (født 17. august 1949 i Kairo i Egypt), kjent profesjonelt som Julian Fellowes, er en britisk skuespiller, forfatter, regissør og manusforfatter. De første årene. Fellowes ble født i Kairo i Egypt, og er den yngste sønnen til Olwen (født Stuart-Jones) og Peregrine Edward Launcelot Fellowes. Han vokste opp i Hereford Square i South Kensington. Fellowes er utdannet ved flere private skoler i Storbritannia: Først på Wetherby School (Wetherby Place, South Kensington, London), etterfulgt av St. Filip, en romersk katolsk skole, også i Wetherby, og til slutt ved den katolske offentlige skolen Ampleforth College. Han studerte også ved Magdalene College, University of Cambridge, fulgt av Webber Douglas Academy of Dramatic Art (London). Karriere. Fellowes flyttet til Los Angeles i 1981 og spilte en rekke små TV-roller i de neste to årene. Han trodde hans gjennombrudd kom da han ble ansatt for å erstatte Hervé Villechaize som butler i TV-serien Fantasy Island, men rollen ble gitt til en mye eldre britisk skuespiller. Etter hjemkomsten til Storbritannia, spilte Fellowes rollen som Lord Kilwillie i TV-serien Monarch of the Glen (Kar for sin kilt). Andre kjente roller er blant andre som Claud Seabrook i den kritikerroste 1996 BBC dramaserien «Våre venner i nord» og den andre hertugen av Richmond i BBC dramaserien «Aristocrats». I 1991 spilte han Neville Marsham i «For Greater Good», igjen for BBC, regissert av Danny Boyle. Han har to ganger portrettert «George IV as the Prince Regent» i 1982 i TV-versjonen av «The Scarlet Pimpernel» og i 1996 en versjon av Bernard Cornwells roman «Sharpe's Regiment». Han lanserte en ny serie på BBC One i 2004, «Julian Fellowes Investigates: A Most Mysterious Murder», som han skrev og fikk produsert. Han var programleder i «Never Mind The Full Stops», et panel-basert spørreprogram sendt på BBC Four fra 2006 til 2007. I 2010 skapte han den svært vellykkede og kritikerroste historiske dramaserien «Downton Abbey» for ITV1. Han har også skrevet en ny Titanic mini-serie som blir produsert av ITV1 med sendestart i april 2012. Jul på Sesam stasjon. Jul på Sesam stasjon var en norsk julekalender som gikk på NRK for første gang i 1994. Chilocorus renipustulatus. "Chilocorus renipustulatus" er en av marihønene (Coccinellidae), en av de mange polyphage billene. Utseende. "Chilocorus renipustulatus" er mellom 3 og 4,5 millimeter lang, kroppsformen er ganske bred, oval. Dekkvingene skinnende blanke og mørke med to store rødorange flekker. Levevis. "Chilocorus renipustulatus" finnes på løvfellende trær. Chilocorus bipustulatus. "Chilocorus bipustulatus" er en av marihønene (Coccinellidae), en av de mange polyphage billene. Utseende. "Chilocorus bipustulatus" er mellom 4 og 5 millimeter lang, kroppsformen er ganske bred, oval. Dekkvingene skinnende blanke og mørke med to små røde flekker. Levevis. "Chilocorus bipustulatus" finnes på nåletrær. Exochomus quadripustulatus. "Exochomus quadripustulatus" er en av marihønene (Coccinellidae), en av de mange polyphage billene. Utseende. "Exochomus quadripustulatus" er mellom 3 og 5 millimeter lang. Dekkvingene er mørke med fire rødorange flekker. Levevis. "Exochomus quadripustulatus" finnes på nåletrær. Platynaspis luteorubra. "Platynaspis luteorubra" er en av marihønene (Coccinellidae), en av de mange polyphage billene. Utseende. "Platynaspis luteorubra" er mellom 2,5 og 3,5 millimeter lang, med korte lyse hår på hele oversiden. Dekkvingene er mørke, noe matte, tilsammen med fire rødorange flekker, hvorav de to bakerste er mindre. VM i kunstløp 1950. VM i kunstløp 1950. Verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert på Wembley Arena i London i Storbritannia 6. til 8. mars 1950. Richard Button fra USA ble verdensmester for menn, det var hans tredje i rad, og Ája Vrzáňová fra Tsjekkoslovakia for damer, hennes andre på rad, og verdensmestere i parløp ble søskenparet Karol og Peter Kennedy fra USA. Svart fjortenprikket marihøne. Svart fjortenprikket marihøne ("Coccinula quatuordecimpustulata") er en av marihønene (Coccinellidae), en av de mange polyphage billene. Utseende. Svart fjortenprikket marihøne er mellom 3 og 4 millimeter lang. Dekkvingene er svarte med tilsammen fjorten lyst gule flekker. Levevis. Svart fjortenprikket marihøne finnes på gressenger. Mutara II Rwogera. Mutara II Rwogera (født 1802, død 1853) var konge av Rwanda fra 1830 til 1853. Nittenprikket marihøne. Nittenprikket marihøne ("Anisosticta novemdecimpunctata") er en av marihønene (Coccinellidae), en av de mange polyphage billene. Utseende. Nittenprikket marihøne er mellom 3 og 4 millimeter lang. Dekkvingene er vanligvis lyst gule med nitten svarte flekker, men grunnfargen kan være mer rødlig. Brystskjolet har tilsammen seks runde flekker. Levevis. Nittenprikket marihøne finnes på våtmarker og langs vann med takrør, dunkjevle, siv og selje. Den er predator (rovdyr) på bladlus og andre små virvelløse dyr som lever på plantene. De voksne billene overvintrer i sprekker i trær eller i hule siv. Noen ganger er dekkvingene mer røde enn gule Sand Idrettsforening. Sand Idrettsforening ble stiftet 21. august 1924 og er et fleridrettslag for fotball, ski, hurtigløp på skøyter og allidrett. Sand IF er medlem av Norges Idrettsforbund gjennom Hedmark Idrettskrets. Klubben er også medlem av særforbundene Norges Fotballforbund, Norges Skiforbund og Norges Skøyteforbund, gjennom henholdsvis Indre Østland Fotballkrets, Hedmark skikrets og Hedmark skøytekrets. Sand Idrettsforening hører hjemme i Nord-Odal kommune og er medlem av Nord-Odal Idrettsråd. Skøyter. De har arrangert norske mesterskap i senior i Vikingskipet, Hamar. Og for juniorer i allround, sprint og stafett under NM-uka for juniorer i 1987 i samarbeid med Kongsvinger IL på henholdsvis Prestberget, Sand og Holt stadion, Kongsvinger. Samt enkeltdistanse-NM for junior 1996. De arrangerer årlige Odalskøyta-løp, som for det meste har blitt arrangert i Vikingskipet på Hamar. Anisosticta strigata. "Anisosticta strigata" er en av marihønene (Coccinellidae), en av de mange polyphage billene. Tytthaspis sedecimpunctata. "Tytthaspis sedecimpunctata" er en av marihønene (Coccinellidae), en av de mange polyphage billene. Utseende. "Tytthaspis sedecimpunctata" er mellom 2,5 og 3 millimeter lang. Dekkvingene er blekt gule med mørke flekker, som flyter noe sammen langs sidene. Sømmen (midtlinjen) er mørk. Også brystskjoldet og hodet har mørke flekker. Beina er rødorange. Barcarole. Barcarole (fra fransk, også skrevet barcarolle; opprinnelig fra italiensk barcarola, "barca" «båt») er en sang sunget av gondolierer i Venezia eller et musikkstykke skrevet i samme stil. Innen den klassiske musikken er to av de mest kjente barcarolene skrevet av Jacques Offenbach, fra operaen "Hoffmans eventyr" ("Belle nuit, ô nuit d'amour") og Frédéric Chopins Barcarole i Fissdur for piano. Beskrivelse. En barcarole har en rytme som minner om gondolierens bevegelse når han skyver gondolen fremover, det er nesten uten unntak et moderat 6/8-dels tempo. Mens de mest kjente barcarolene ble til i romantikken, var sjangeren så kjent på 1800-tallet at Burney skrev at den var en type musikk som ble meget godt likt av «collectors of good taste» (de som samler god smak) i "The Present State of Music in France and Italy" (1771). Eksempler. Den tilsynelatende ukunstlede sentimentale folkesangen som barcarolen utgjorde ble gjerne brukt i operaer; i tillegg til "Hoffmans eventyr" ble den også brukt i arier skrevet av Paisiello, Weber og Rossini mens Gaetano Donizetti brukte en barcarole for å angi stemningen i scenen fra Venezia i åpningen av operaen "Marino Faliero" (1835). Donizettis barcarole ble skrevet for en gondolier med kor, og et annet eksempel finnes i Verdis "Un ballo in maschera" (Richards arie «Di’ tu se fidele il flutto m’aspetta» i første akt). I "H.M.S. Pinafore" lot Arthur Sullivan en barcarole spille når sluppen til Sir Joseph Porter (med hans søstre, kusiner og tanter) ankom, og Schubert brukte en lignende stil i noen av sine mest kjente sanger (selv om han ikke anga dette eksakt). Blant disse var «Auf dem Wasser zu singen» («Skal synges på vannet»), D.774. Det er flere eksempler innen den klassiske musikken; blant Mendelssohns "Lieder ohne Worte", Op. 19, 30 og 62, er det tre «Venetian Gondola Songs»; «Juni» i Tchaikovskys "Årstidene"; Charles-Valentin Alkans barcarole i Op. 65 "Troisième recueil de chants"; Béla Bartóks «Barcarolla» i "Out of Doors"; og Anton Rubinstein, Mily Balakirev, Alexander Glazunov, Edward MacDowell, Ethelbert Nevin og Gabriel Fauré har skrevet flere hver. I det 20. århundre ble flere barcaroler skrevet, blant annet av Agustín Barrios ("Julia Florida"); andre sats i Villa-Lobos' Trio No. 2 (1915) (en berceuse-barcarole); første sats i Francis Poulencs Napoli Suite for piano (1925); George Gershwins «Dance of the Waves» (1937); Ned Rorems tre "Barcaroles" for piano, komponert i Marokko (1949); «The Kings' Barcarole» i Leonard Bernsteins operette "Candide" (1956); og «Agony» i Stephen Sondheims musical "Into the Woods". Camblanes-et-Meynac. Camblanes-et-Meynac er en fransk kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine. Sospita vigintiguttata. "Sospita vigintiguttata" er en av marihønene (Coccinellidae), en av de mange polyphage billene. Utseende. "Sospita vigintiguttata" er mellom 4,5 og 5 millimeter lang. Dekkvingene er mørke med blekt gule flekker, som flyter noe sammen langs sidene. Sømmen (midtlinjen) er mørk. Også brystskjoldet og hodet har lyst gule flekker. Beina er rødbrune. Stripet marihøne. Stripet marihøne ("Myzia oblongoguttata") er en av marihønene (Coccinellidae), en av de mange polyphage billene. Utseende. Stripet marihøne er mellom 6 og 8 millimeter lang. Dekkvingene er røde eller mer blekt brune, med noen avlange hvite flekker, eller striper. Brystskjoldet er bredt hvitt på hver side. Levevis. Stripet marihøne finnes på nåletrær. thumb Kammeradvokaten. Kammeradvokaten er den danske statens faste advokat. Kammeradvokaten er ikke en statlig organisasjon, men er et privat advokatfirma som gjennom Finansministeriet har avtale med staten om å levere advokattjenester til sentraladministrasjonen. Avtalen dekker med få unntagelser statens behov for advokatbistand på alle rettsområder. Kammeradvokaten har plikt til å føre saker og yte rådgivning til staten, og de statlige institusjoner har – som utgangspunkt – også plikt til å søke deres behov for advokatbistand dekket hos Kammeradvokaten. En av disse former for rådgivning er Kammeradvokatens uttalelser om juridiske forhold, som kalles for (juridiske) "responsa". Kammeradvokaten er en enkeltperson, men gjennom avtalen forplikter han seg til å oppretholde et allsidig advokatfirma med kapasitet til å betjene staten. Embedet besettes for tiden (fra 2004) av advokat og adjungert professor ved Aarhus Universitet Karsten Hagel-Sørensen fra Advokatfirmaet Poul Schmith. Embedet besettes ved kongelig utnevnelse. Kammeradvokaten fører ikke offentlige straffesaker, og embedet må således ikke forveksles med Rigsadvokaten, som er statens øverste anklager. Kammeradvokaturets historie. Christian V opprettet i 1684 embedet som kammeradvokat, som opprinnelig kun var advokat for statskassen – «kongens kammer». Embedet har ikke alltid vært besatt med en privat advokat. Frem til 1936 var kammeradvokaten en (kongelig) embedsmann. Kammeradvokatens virke nedstammer i vid utstrekning fra hvervet under eneveldet i Danmark-Norge som generalprokurør, herunder Henrik Stampe og Christian Colbjørnsen. Den første privatpraktiserende kammeradvokat var høyesterettssakfører Arne Kemp, som i 1936 grunnla det advokatfirma hvor alle senere kammeradvokater også er kommet fra. Attenprikket marihøne. Attenprikket marihøne ("Myrrha octodecimguttata") er en av marihønene (Coccinellidae), en av de mange polyphage billene. Utseende. Attenprikket marihøne er mellom 3,5 og 6 millimeter lang. Dekkvingene er rødlige med atten lyse, hvite flekker. Levevis. Attenprikket marihøne finnes på nåletrær. Drengsrud gård. Drengsrud gård i Asker ligger i herskapelige og idylliske omgivelser med storslagen utsikt over Asker og Oslo fra bl.a. hovedhuset. I tilknytning til Herregården ligger Nedre Drengsrudvann, samt flotte turforhold om sommeren og skiløyper med nær tilknytning til lysløype om vinteren. I 2001 ble hovedhuset omgjort fra kontorer til selskaps-, møte- og konferanselokale og låven bygd om til minilager. Drengsrud blir en «herregård». Drengsrud gård ble i 1901 kjøpt av kommandørkaptein Kristian Fougner og hans kone Petra Fougner. De startet med engang arbeidet med å flytte og omgjøre den gamle hovedbygningen til bruk for bestyrer og tjenere. Og med å bygge det store nye herskapelige hovedhuset, på 1000 kvm, på utsiktstomten med panoramautsikt over Asker og Oslo, samt Oslofjorden. Oppdraget med å bygge og tegne det nye hovedhuset ble gitt til byggmester T. Torstensen og arkitekt og professor Johan Meyer. Samtidig med byggingen av hovedhuset ble også den store rød låven oppført slik vi kjenner den idag. Det var da Kristian Fougner skulle på inspeksjon i låven han var uheldig å ramle ned fra 3. etg og døde i 1902, kun 56 år gammel. Dermed ble det hans hustru Petra Fougner som kom til å videreføre planene for eiendommen, og senere i 1902 sto både hovedhuset og låven ferdig og det ble ansatt kusk, sveiser, gartner og gårdsfolk med tilhold i den gamle hovedbygningen, og kokker og stuepiker i hovedhuset. Drengsrud var endelig blitt en «herregård». Sjakkbrettmarihøne. Sjakkbrettmarihøne ("Propylea quaturodecimpunctata") er en av marihønene (Coccinellidae), en av de mange polyphage billene. Utseende. Sjakkbrettmarihøne er mellom 3,5 og 4,5 millimeter lang. Dekkvingene er gule med flere ganske firkantede mørke flekker. Størrelsen på flekkene varierer, slik at dekkvingene kan synes svarte med gule flekker eller gule med svarte flekker. Mønsteret kan minne om et sjakkbrett, og det er nok grunnen til dens norske navn. Levevis. Sjakkbrettmarihøne finnes på flere ulike planter. Fjortenprikket marihøne. Fjortenprikket marihøne ("Calvia quatuordecimguttata") er en av marihønene (Coccinellidae), en av de mange polyphage billene. Utseende. Fjortenprikket marihøne er mellom 4,5 og 6 millimeter lang. Dekkvingene er orangerøde med fjorten hvite flekker. Levevis. Fjortenprikket marihøne finnes på løvfellende trær. Den foretrekker åpen skog, både på tørre og litt fuktige habitater (leveområder). Som larve lever den som predator (rovdyr), særlig på bladlus. Overvintringen skjer som voksen (imago), litt nedgravd i det øverste jord eller strølaget. Sekstenprikket marihøne. Sekstenprikket marihøne ("Halyzia sedecimguttata") er en av marihønene (Coccinellidae), en av de mange polyphage billene. Utseende. Sekstenprikket marihøne er mellom 5 og 7 millimeter lang. Dekkvingene er orange med seksten hvite flekker. Brystskjoldet og hodet er orange med flere gule flekker. Levevis. Sekstenprikket marihøne finnes på løvfellende trær. Petra Fougner. Petra Fougner (født 2. juni 1859 i Frederikshald, død 1941) var en norsk lokalpolitiker for Frisinnede Venstre. Hun ble valgt inn i Asker herredsstyre som en av de første kvinnelige representantene sammen med Mathilde Buhre fra Arbeiderpartiet. Dette ble sett på som et lokalpolitisk gjennombrudd. Personlige liv. Petra Fougner kjøpte 1901 Drengsrud gård sammen med sin ektemann kommandørkaptein Kristian Fougner. Ved siden av gårdsdrift hadde Petra et stort sosialt engasjement og var medlem av «Unge Norge» som ble stiftet i 1905. Sammen med Fredrikke Torgersen var Fougner pådriver til å etablere ambulerende skolekjøkken som valgfag, privat finansiert. I 1921 ble skolekjøkken en del av det obligatoriske pensumet i Askerskolene, om enn bare for jenter. Petra Fougner døde 1941 i en alder av 82 år. Tjuetoprikket marihøne. Tjuetoprikket marihøne ("Psyllobora vigintiduopunctata") er en av marihønene (Coccinellidae), en av de mange polyphage billene. Utseende. Tjuetoprikket marihøne er mellom 3 og 4,5 millimeter lang. Dekkvingene er gule med 22 svarte flekker. Brystskjoldet er gult med fem svarte flekker. Levevis. Tjuetoprikket marihøne finnes i tilknytning til gressenger. Kombinert under Holmenkollrennene. Dette er en oversikt over de tre første plassene i alle kombinertrenn under Holmenkollrennene i Oslo. Listen inkluderer også renn i VM og OL. Holmenkollrennene ble første gang arrangert i 1892, etter at Husebyrennet var blitt arrangert siden 1879. Siden verdenscupen ble innført vinteren 1983/84 har rennene i Holmenkollen vært en del av den. VM ble arrangert i Holmenkollen i 1930, 1966, 1982 og 2011, og OL i 1952. Avvikling. Til og med 1925 ble kombinertrennene i Holmenkollen arrangert med 18 kilometer langrenn på søndag og hopprenn på mandag. I årene 1926-1950 gikk langrennet og hopprennet fast på lørdag og søndag. Hopp først og langrenn dagen etter eller senere ble først gjennomført under OL i 1952. Det ble avviklet på den måten i årene 1963-1966 og fra og med 1970 og til i dag (med unntak av 1975, da kombinerthopprennet måtte utsettes på grunn av været). 18 kilometer langrenn ble erstattet av 15 kilometer fra og med 1954. 10 kilometer for normaldistanse ble innført i 2010. Gunder-metoden i kombinertlangrennet ble innført under VM i 1982. De aller fleste kombinerthopprennene i Holmenkollen er blitt holdt i Holmenkollbakken. Unntakene er årene 1965, 1966 (VM), 1970, 1971 og 1980-1984 (inkludert VM i 1982), da kombinerthopprennene ble holdt i Midtstubakken. To av de fire kombinertrennene i VM i 2011 ble også holdt i den da gjenoppbygde Midtstubakken. Avlysninger, utsettelser og flytting. Kombinertrenn i Holmenkollen er blitt avlyst fire ganger og flyttet én gang. I 1896 ble langrennet avlyst på grunn av dårlige snøforhold, og i 1898 måtte hele Holmenkollrennet avlyses på grunn av snømangel. I 1899 måtte hopprennet utsettes i to uker, og i 1932 ble hele Holmenkollrennet utsatt to uker på grunn av snømangel. I 1954 ble hopprennet avlyst på grunn av sterk vind. Tåke gjorde at det kombinerte hopprennet i 1975 måtte utsettes fra fredag til søndag. I 1990 gjorde snømangel at kombinertrennet måtte flyttes med hopprenn på Raufoss og langrenn på Vang. Det første av de to rennene i 2007 måtte avlyses på grunn av vind og problemer med sporet i Holmenkollbakken. Rennene i 2009 ble holdt i Vikersund, fordi Holmenkollbakken var under ombygging til VM 2011. Øyeflekket marihøne. Øyeflekket marihøne ("Anatis ocellata") er en av marihønene (Coccinellidae), en av de mange polyphage billene. Utseende. Øyeflekket marihøne er en stor marihøne, mellom 7 og 9 millimeter lang. Dekkvingene er røde med flere runde svarte flekker, som hver har en smal gul ring. Brystskjoldet er flekket i svart og hvitt. Levevis. Øyeflekket marihøne finnes på nåletrær. Aphidecta obliterata. "Aphidecta obliterata" er en av marihønene (Coccinellidae), en av de mange polyphage billene. Utseende. "Aphidecta obliterata" er mellom 3,5 og 5 millimeter lang. Dekkvingene er blekt brune uten flekker, eller med svakt antydde mørke flekker. Brystskjoldet er lyst med en svart broket flekk som minner om bokstaven M. Levevis. "Aphidecta obliterata" finnes på nåletrær. Augustus Welby Pugin. Kirken St Francis Xavier i Berrima, New South Wales, tegnet av Pugin. "The Grange" i Ramsgate tegnet av Pugin til seg selv. Augustus Welby Northmore Pugin (født 1. mars 1812, død 14. september 1852) var en engelsk arkitekt og arkitekturteoretiker, talsmann for en middelalderinspirert nygotisk arkitektur. Pugin var sønn av en fransk arkitekt og tegner som lærte sønnen å tegne gotiske kirker og arkitekturdetaljer. Pugin som konverterte til katolisismen hevdet at gotikken var den eneste sanne og reine kristne arkitekturen, særlig passende for kirker. Han foraktet den klassiske arkitekturen som han mente var hedensk. Han skrev flere bøker om emnet og hans betydning strekker seg derfor lengre enn de bygninger han tegnet ved at hans ideer og arkitekturtekning ble spredd over verden. Blant dem han inspirerte var John Ruskin og William Morris. Pugins tanke om at hver detalj skulle ha et særlig hensikt ("serve a purpose") og at det ikke skal "finnes noe i en bygning som ikke er passende eller praktisk" og at "all utsmykning og ornamentikk skal ha til oppgave å framheve den bærende konstruksjonen" var ideer som gjerne ble løftet fram av funksjonalistene på 1900-tallet. Som arkitekt er Pugin mest kjent for sin medvirkning ved byggingen av "Houses of Parliament" i London (med Charles Barry). Kirken St Giles i Cheadle i Staffordshire er et godt eksempel på en av de omkring 40 kirker han utformet i England. En annen kirken han tegnet var St Chad's Cathedral i Birmingham. Tolvprikket marihøne. Tolvprikket marihøne ("Vibidia duodecimguttata") er en av marihønene (Coccinellidae), en av de mange polyphage billene. Den ble første gang registrert i Norge sommeren 2011, i Sogn og Fjordane. Nærmeste kjente forekomst er sør i Sverige, hvor den er sjelden. Den finnes vanligere lengre sør i Europa. Utseende. Tolvprikket marihøne er mellom 3 og 4 millimeter lang. Dekkvingene er orange med tolv hvite flekker. Levevis. Tolvprikket marihøne finnes på busker, på varme lune, soleksponerte lokaliteter. Den er sjelden i Norge. Adonis marihøne. Adonis marihøne ("Hippodamia variegata") er en av marihønene (Coccinellidae), en av de mange polyphage billene. Utseende. Adonis marihøne er mellom 3,5 og 4,5 millimeter lang. Dekkvingene er røde med svarte flekker. Brystskjoldet er svart med noe hvitt i framkanten og på sidene. Den er ganske lik "Ceratomegilla notata" og "Hippodamia septemmaculata", og kan forveksles med disse. De kan skilles blant annet på fargene og mønsteret på brystskjoldet. Levevis. Adonis marihøne finnes på ulike planter, busker og trær. Trettenprikket marihøne. Trettenprikket marihøne ("Hippodamia tredecimpunctata") er en av marihønene (Coccinellidae), en av de mange polyphage billene. Utseende. Trettenprikket marihøne er mellom 4,5 og 7 millimeter lang. Dekkvingene er røde med tretten svarte flekker. Brystskjoldet er svart med en brokete gule sidekanter. Levevis. Trettenprikket marihøne finnes i tilknytning til våtmarkerer. Hieroglyfmarihøne. Hieroglyfmarihøne ("Coccinella hieroglyphica") er en av marihønene (Coccinellidae), en av de mange polyphage billene. Utseende. Hieroglyfmarihøne er mellom 4 og 5 millimeter lang. Dekkvingene er orange eller brungule med flere mørke flekker, som mer eller mindre flyter sammen og danner et taggete bånd. Levevis. Hieroglyfmarihøne finnes i tilknytning til lyngheier, ofte tallrikt på røsslyng, og kan påtreffes opptil 1200 moh. De lever ofte i grupper. Antall individer varierer fra år til år. Enkelte år kan den forekomme i masseforekomster. De voksne (imago) finnes fra mai til oktober. Utbredelse. I Europa finnes den nord til polarsirkelen, sør til det nordlige Italia og øst til Sibir, samt i Nord-Amerika. Eliyahu Eliezer Dessler. Gravsteinen til Eliyahu Eliezer Dessler Eliyahu Eliezer Dessler (1892 – 30. desember 1953) var en jødisk ortodoks rabbi, lærd i Talmud, og jødisk filosof på 1900-tallet. Han er kjent som "mashgiach ruchani", «åndelig rådgiver», av Ponevezh Yeshiva (jødisk teologisk lærested) i Israel og gjennom samlinger av tekster som ble utgitt etter hans død av hans elever. Litauen. Eliyahu Dessler (som gjennom hele sitt liv var kjent som Eliyahu Leizer eller Elya Lazer) ble født i 1892 i Liepāja, Kurland (Latvia). Hans far, Reuven Dov Dessler, var en disippel av en av de fremste lederne i Musar-bevegelsen, rabbi Simcha Zissel Ziv, også kjent som Alter av Kelm. Eliyahu mistet sin mor i ung alder, og far giftet seg på nytt og ble en vellykket tømmerselger i byen Homel i de påfølgende årene, men tapte alt etter den russiske revolusjonen. Av den grunn utvandret hans sønn til England. Den unge Elya fikk undervisning privat, og 14 år gammel i 1906 var en av de yngste studentene ved yeshiva i Kelm som da ble ledet av rabbi Zvi Hirsch Braude, sønn av grunnleggeren. Den jødiske skolen var særegen i den forstand at den ga elevene en sekulær utdannelse samtidig med deres religiøse studier, noe som gjorde det mulig å skaffe seg et annet levebrød enn som rabbiner. I Kelm var Eliyahu en flittig student og kom til å motta "semicha" (innvielse som rabbiner) fra sin onkel, rabbi Chaim Ozer Grodzinski, som ble den åndelige lederen av det ortodokse jødiske samfunnet i Litauen fram til sin død i 1939 og sjelden ga ordinasjoner. I 1920 giftet rabbi Dessler seg med Bluma, oldebarn av Alter av Kelm. Han gikk inn forretningen til sin far og avslo en posisjon som rabbinsk dommer i Vilna. Etter hans stemor døde i 1928 ble rabbi Dessler tvunget til følge sin far til London for medisinsk behandling, og besluttet å bli værende i Storbritannia. Hans hustru og barn ble værende igjen for en tid. London. I London tjente Dessler som rabbiner først i East End og senere i Dalston i nordøstlige London. Hans familie kom over i 1931 og hans far tilbrakte også sine siste år i Storbritannia. I Dalston begynte rabbi Dessler å undervise unge mennesker og for en tid var han også privatlærer for barna til den rike Sassoonfamilien. En elev fra denne tiden, Aryeh Carmell, kom til å bli en av de fremste til å spre Desslers tanker etter sistnevntes død. Hans sønn forlot London tidlig på 1930-tallet for å studere yeshiva i Kelm. Han kom ikke tilbake til familien. Under krigen kom de til å rømme østover og kom til sist til USA. Flere måneder før den andre verdenskrigen brøt ut dro hans hustru tilbake til Litauen for å besøke slektninger. Krigen skilte dem og hans hustru kom til å tilbringe krigsårene hovedsakelig i Australia. Gateshead. Tidlig på 1940-tallet tok lederskapet avd et nyopprettede Gateshead kollel, en institusjon for religiøse studier for gifte menn, noe som var nytt i Vest-Europa. I løpet av de påfølgende årene kom han til å opprettholde et ytterst anstrengende program for å lede kollelet, skaffe midler, og fortsatt undervise små grupper av unge mennesker. Ponevezh. Etter krigen, på slutten av 1940-tallet, overbeviste lederne av Ponevezh yeshiva i den israelske byen Bnei Berak rabbi Dessler om å ta rollen som "mashgiach ruchani" (åndelig rådgiver og lærer i etiske emner). Han flyttet til Israel og kom på nytt til å samle en liten sirkel av studenter rundt seg. En av hans elever der, Chaim Friedländer, kom senere til å fylle posisjonen som Ponevezh mashgiach. Rabbi Dessler døde ganske brått i 1953 (hebraisk dato 24 Tevet 5714), antagelig av hjerteinfarkt. Innflytelse og tanker. Mens det er vanskelig å avgjøre hvilke lærere som har hatt mest innflytelse på rabbi Dessler, er det åpenbart at han er barn av den yeshiva-verden han vokste opp i tidlig på 1900-tallet som den gang var påvirket av den etiske Musar-bevegelsen. Han hadde igjen også fått kyndighet i Kabbala og verkene til hasidisk jødedom og jødisk filosofi. Hans metode for å tolke trossetninger i jødisk filosofi viser en tilslutning til prinsippene til Judah Loew ben Bezalel (rabbi Loeb av Praha) fra 1500-tallet. En annen betydelig innflytelse synes å ha vært det hasidiske verket "Tanya" fra 1800-tallet. Det meste av rabbi Desslers arbeid har nådd offentligheten via de elever han har hatt i England og Israel. Sammen har de redigert hans kollektive korrespondanse og etiske skrifter etter hans død i seks bindsverket "Michtav me-Eliyahu" («Brev fra Elia», hvilket er en hentydning til det brev som profeten Elia sendte til kongen av Judea som kom fram først etter at Elia hadde dratt til himmelen i en ildvogn), senere oversatt til engelsk og utgitt som «Strive for Truth» («Streben for sannheten»). Dette verket har siden blitt omfattende studert og sitert fra i ortodokse jødiske sirkler. Kanskje en av de mest innflytelsesrike ideer, diskutert i et essay i det første bindet av "Michtav me-Eliyahu", er «Jewish philosophy of love» («Jødisk filosofi om kjærligheten»). Han observerte at perfekt kjærlighet i jødisk filosofis synsvinkel er ikke å gi og ta, men fokuserer utelukkende på å gi. Denne tanken har siden blitt videreutviklet av andre religiøse tenkere. Andre bemerkelsesverdige punkter er hans standpunkt mot opptatthet av materialisme og teknologi, som i hans syn, skaper distanse mellom menneskeheten og åndeligheten. Han skrev også om spørsmålet fri vilje. Sjuprikket marihøne. Sjuprikket marihøne ("Coccinella septempunctata") er en av marihønene (Coccinellidae), en av de mange polyphage billene. Sjuprikket marihøne er «selve marihønen», og den arten de fleste tenker på som marihøne. Den er ofte avbildet i illustrasjoner og logoer med mer. Utseende. Sjuprikket marihøne er mellom 5 og 8 millimeter lang. Dekkvingene er røde med syv svarte flekker. Levevis. Sjuprikket marihøne finnes på en lang rekke planter, i ulike naturtyper. Generalprokurør. Generalprokurør var et embete som ble innført i Danmark-Norge sammen med eneveldet i 1661. Embetet var opprinnelig underordnet Rentekammeret og skulle føre kontroll med at statlige pengekrav ble inndrevet. Noe senere fikk embetet utvidet sin kompetanse og fikk funksjon som en kontrollinstans for kongen, eneveldet og statens interesser. På denne bakgrunn ble Generalprokurøren en av de mest sentrale stillingene i staten. I 1730 ble Generalprokurøren knyttet nærmere til Kanselliet ved at han ble medlem av dette og fikk nærmest en funksjon som en juridisk rådgiver for kongemakten. På denne bakgrunn ble Generalprokurøren trukket inn i alt juridisk reformarbeid og også i annet utredningsarbeid. Det var hele tiden de ypperste juristene i Danmark-Norge som innehadde generalprokurørembetet. Da Norge ble selvstendig i 1814, ble det ikke utnevnt noen ny Generalprokurør før Christian Magnus Falsen ble utnevnt i 1822. Han ble sittende i embetet inntil han i 1825 ble utnevnt til Stiftsamtmann i Bergen. I Danmark opphørte embetet å eksistere i 1872. Femprikket marihøne. Femprikket marihøne ("Coccinella quinquepunctata") er en av marihønene (Coccinellidae), en av de mange polyphage billene. Utseende. Femprikket marihøne er mellom 3 og 5 millimeter lang. Dekkvingene er røde med fem svarte flekker. Levevis. Femprikket marihøne finnes på en lang rekke planter, i ulike naturtyper. Elleveprikket marihøne. Elleveprikket marihøne ("Coccinella undecimpunctata") er en av marihønene (Coccinellidae), en av de mange polyphage billene. Utseende. Elleveprikket marihøne er mellom 3,5 og 4,5 millimeter lang. Dekkvingene er røde med elleve svarte flekker. Levevis. Elleveprikket marihøne finnes på en lang rekke planter, i ulike naturtyper. Tiprikket marihøne. Tiprikket marihøne ("Adalia decempunctata") er en av marihønene (Coccinellidae), en av de mange polyphage billene. Utseende. Tiprikket marihøne er mellom 4 og 5 millimeter lang. Dekkvingene varierer mye av farge og mønster. Enten svarte med røde flekker eller rødbrune med svarte flekker, eller nesten uten flekker. Brystskjoldet er også variabelt, svart eller hvitt med en broket svart flekk. Levevis. Tiprikket marihøne finnes i tilknytning til skog. Toprikket marihøne. Toprikket marihøne ("Adalia bipunctata") er en av marihønene (Coccinellidae), en av de mange polyphage billene. Utseende. Toprikket marihøne er mellom 3,5 og 5,5 millimeter lang. Dekkvingene er variable av farge og mønster. Enten svart med røde flekker, det kan være flere enn to. Eller dekkvingene kan være røde med to svarte flekker. Brystskjoldet er svart, men kan være hvitt med en svart flekk, som minner om bokstaven M. Levevis. Toprikket marihøne finnes på en lang rekke planter, i ulike naturtyper. Adalia conglomerata. "Adalia conglomerata" er en av marihønene (Coccinellidae), en av de mange polyphage billene. Utseende. "Adalia conglomerata" er mellom 3 og 4,5 millimeter lang. Dekkvingene har et mønster i svart og blek oker farge, med sammenflytende lyse flekker på mørk bakgrunn. Brystskjoldet er hvitt og har en mørk flekk som kan minne om bokstaven M. Paul Abadie. Paul Abadie (født 10. desember 1812 i Paris, død 2. august 1884) var en fransk arkitekt og restaurerer av bygninger som er mest kjent for kirken Sacré-Coeur, på høyden Montmartre i Paris. Abadie ble ansatt ved restaureringsarbeidene av Notre-Dame i Paris i, under ledelse av arkitektene Lassus og Viollet-le-Duc, og ble i medlem av kommisjonen for bevaringen av de historiske minnesmerkene og i av Institut de France. Byggingen av Cacré-Coer startet i og ble ferdigstilt etter Abadies død av arkitekten Rauline. Blant Abadies øvrige verk er "Saint-Ferdinand" i Bordeaux, "Hôtel de ville" i Angoulême og flere kirker. Sinna Mann (film). "Sinna Mann" (internasjonal tittel "Angry Man") er en norsk animasjonsfilm fra animert og regissert av Anita Killi. Filmen er en fri tolkning av teksten og bildene i Gro Dahles og Svein Nyhus' bildebok "Sinna mann" fra 2003. Anita Killi og hennes selskap Trollfilm laget filmen i perioden 2003 til 2009. Den hadde premiere på Gimle kino i Oslo 18. mars 2009 med kong Harald tilstede. Filmen ble lansert som en del av Redd Barnas kampanje mot vold i hjemmet, vold som direkte eller indirekte først og fremst rammer barn. Priser og utmerkelser. Animasjonsfilmen "Sinna Mann" mottok 43 priser ved filmfestivaler i både inn- og utland i, og var ifølge shortfilm.de den filmen som fikk flest utmerkelser i hele verden det året. Filmen har blant annet fått spesialprisen under Kortfilmfestivalen i Grimstad og voksenjuryens hovedpris for beste animerte kortfilm under Chicago International Children’s Film Festival, begge i 2009. Filmen fikk også priser ved verdens største korfilmfestival i Clermont-Ferrand og hele tre priser ved verdens største animasjonsfestival i Annecy (begge i Frankrike). Dessuten fikk filmen hovedprisen ved den internasjonale animasjonsfilmfestivalen i Hiroshima i Japan i august 2010. Filmen ble ikke nominert til Oscar-pris. Liste over norske arkitekter. Liste over norske arkitekter er en oversikt av et utvalg fremstående arkitekter innen norsk arkitektur, det vil si arkitekter født i Norge, Danmark-Norge, eller andre arkitekter med betydelig del av sitt virke i Norge. Listen omfatter arkitekter som er tildelt viktige arkitekturpriser og har fått bred omtale i arkitekturfaglig litteratur. For hver arkitekt er de viktigste verkene, utmerkelsene og stilretningene nevnt. __NOTOC__ Eksterne lenker. Norsk Liste over svenske arkitekter. Dette er en liste over svenske arkitekter. Se også. Svenske arkitekter Aserbadsjans distrikter. Aserbajdsjans 70 distrikter og Nakhitsjevans 8 distrikter. Aserbadsjan er delt inn i 59 distrikter ("rayoner") og 11 byer ("şəhərl"). Den autonome republikken Nakhitsjevan (Naxçıvan Muxtar Respublikası) består av 7 distrikter og én by. Göran Josuæ Adelcrantz. Göran Josuæ Adelcrantz (født Törnquist 15. november 1668 i Stockholm, død 26. februar 1739) var en svensk arkitekt. Adelcrantz ble født i Stockholm som sønn av en kammarskrivare i Räkningskammaren, Josua Törnqvist og Cecilia Andera. Hans studier av bygningskunst fikk han hos Nicodemus Tessin den yngre I løpet av årene 1704-07 gjorde Adelcrantz flere reiser til Tyskland, Frankrike og Italia i den hensikt å studere arkitekturen der. Han ble siden utnevnt til hoffarkitekt og ansatt som assistent til Tessin ved oppføringen av det nye slottet i Stockholm. Han ble adlet i 1712 og ble utnevnt i 1715 til slotts- og byarkitekt, men ble avskjediget av regjeringen i 1727 av politiske årsaker. Han utført deretter enkelt arkitektoppdrag i Stockholm. Blant Adelcrantz viktigere verk som dessuten er bevart til i dag kan nevnes gjenoppbyggingen av Katarina kyrka og fullføringen av Hedvig Eleonora kyrka, begge i Stockholm, dessuten hovedbygningen til Danvikens Hospital, opprinnelig i Stockholms by nå i Nacka kommun. Han giftet seg i 1711 med Anna Maria Köhnman. Adelcrantz var far til arkitekten friherre Carl Fredrik Adelcrantz og visepresidenten i Göta hovrätt friherre Emanuel Adelcrantz (1721–1788). Den førstnevnte sønnen ble den siste av ætten da han døde i 1796. Abşeron (distrikt). Abşeron er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan. Distriktets areal er 1 360 km². I 2007 hadde Abşeron 101 300 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Xırdalan. Første verdenskrig til sjøs. a> fra 1906, med torpedonett lags siden Første verdenskrig til sjøs var kjennetegnet av Trippelententen med sin større flåte forsøkte å blokkere Sentralmaktene, Sentralmaktenes forsøk på å bryte denne, og blokkere Storbritannia og Frankrike. Bakgrunn. Årene før krigen brøt ut ble blant annet kjennetegnet av et rustningskappløp til sjøs, særlig mellom Storbritannia og Tyskland. Denne har stor offentlig interesse, i Tyskland og med Alfred Tirpitz som ny marineminister ble det i 1898 dannet en folkebevegelse til støtte for flåteoppbyggelse, som hadde over en million medlemmer i 1906. Tyskerne ønsket å etablere en flåte som kunne avbalansere britenes dominans til sjøs og beskytte Tysklands voksende interesser i utlandet. Tirpitz hadde som ung kadett ofte besøkt den britiske flåtehavnen i Portsmouth og både beundret og misunte Royal Navy. Som keiser Vilhelm II mente Tirpitz at Tysklands fremtid var avhengig av en sterk marine som kunne utfordre den britiske. Han forlangte derfor flere slagskip og mente at tysk teknologi, kunnskap og industriell stryke gjorde det mulig for Tyskland å bygge flere fartøyer en Storbritannia. Ved å true med å trekke seg, tvang han Riksdagen til å bygge tre dreadnought-fartøyer og en slagkrysser. I tillegg ble det gjort avsetninger for en fremtidige ubåtstyrke. Med det byggeprogrammet Tirpitz insisterte på, ville tyskerne ha 13 i 1912, mot britenes 16. Da dette ble kjent i 1909, vakte det sterke offentlig reaksjoner, og britene opplevde den tyske flåteoppbyggelsen som en trussel mot deres sikkerhet noe som utløste et kostbart våpenkappløp hvor begge land konkurrerte om å bygge de største og beste slagskip. Britene satset på Dreadnought-typen til Royal Navy, mens Tyskland fulgte opp ved å utvide sin Hochseeflotte med tilsvarende type fartøyer, som Nassau-klassen og måtte som en konsekvens utvidet i årene 1907-1914 Keiser Vilhelmskanalen slik at denne hadde kapasitet til å ta imot de nye, store fartøyene. Samtidig la denne situasjonen grunnlaget for en tilnærmingen mellom Frankrike og Storbritannia i det som skulle bli Trippelententen i 1904. Gjennom denne politiske forståelsen delte Frankrike og Storbritannia i 1912 ansvaret for områder seg imellom, slik at forsvaret av Den engelske kanal og den franske Nordsjøkyst ble overlatt til den britiske flåte, mens den franske flåten fikk et tilsvarende ansvar for i Middelhavet. Men også andre land igangsatte omfattende flåteoppbygginger, som Russland og Frankrike i 1912, Italia i 1913 og Østerrike-Ungarn i 1914. Kampområder. Da krigen brøt ut i 1914 hadde Royal Navy 52 dreadnought-fartøyer, pre-dreadnought-fartøyer og slagkryssere, mens Tyskland hadde en tilsvarende flåte på 34 fartøyer. Med et så skjevt styrkeforhold, var tyskerne tilbakeholdne med å gå inn i større sjøslag, men Royal Navy lyktes ikke med å stenge fiendtlige havner og blokkere Sentralmaktene, slik det ble gjort under Napoleonskrigene. Nordsjøen. Britenes store fartøyer var sårbare mot ubåter, miner og torpedobåter. Deres forsøk på å stenge Den engelske kanal og Nordsjøen måtte derfor legges så langt ute at det lyktes tyskerne å holde sine havne åpne, både for forsyninger og bombardere den engelske øst-kysten. Samtidig satset tyskerne på å senke tilstrekkelige britiske fartøyer slik at forskjellen dem imellom ble mindre og flåtene kunne møtes i en større konfrontasjon. Den britiske flåtesjefen John Jellicoes forsiktighet sørget imidlertid for at dette ikke skjedde. Britene lyktes i angripe tyske patruljer ved slaget ved Helgolandbukten 28. august 1914, som ble den første sjømilitære konfrontasjonen mellom partene. Videre lyktes britene i å få til en konfrontasjon ved slaget ved Doggerbank 24. januar 1915 da skvadroner fra Royal Navy hadde fanget opp tysk radiokommunikasjon og hadde derigjennom fått kjennskap til hvor denne flåten befant seg. Da de ankom området fant de den tyske styrken der som forventet og hvor britene lyktes i å senke en tung krysser, sterkt skade en slagkrysser og med en rekke drepte og tilfangetatte tyske soldater. Britene klarte imidlertid å lokke tyskerne inn i et større sjøslag i slaget ved Jylland i mai 1916, som imidlertid endte med store tap på begge sider og uten en klar vinner. Både britene og tyskerne hevdet i sin krigspropaganda å være slagets vinnere. Målt i tonnasje tapte britene 155 000 av sine 1 250 000 brt, og 6096 av sine 60 000 mann. Tyskerne tapte 61 000 av sine 660 000 brt, og 2551 av sine 45 000 mann. Slaget ble således en tysk materiell seier. Den engelske kanal. Selv om Den engelske kanal var av avgjørende betydning for British Expeditionary Force (BEF) som kjempet på vestfronten, hadde ikke Royal Navy utplassert store krigsskip i kanalen. Hovedtrusselen mot de britiske styrkene i kanalen var den tyske flåten stasjonert ved Helgoland, og dersom denne slapp til i Nordsjøen, kunne den slå ethvert britisk skip i kanalen. Den tyske "hochseeflotte" kunne stille minst 13 fartøyer tilsvarende dreadnoughts og en rekke pansrede kryssere og hundrevis av jagere i et angrep mot kanalen. Hochseeflotte ville kunne møte en motstand på bare seks pansrede kryssere fra 1898-1899, alt for gamle til å kunne følge de nye, raske dreadnoughts i Grand Fleet stasjonert ved Scapa Flow på Orknøyene. Ubåttrusselen mot kanalen var reell, men den britiske overkommandoen tok ikke trusselen på alvor da de anså ubåter for å være ubrukelige. Også den tyske overkommandoen anså ubåter for å være på eksperimentstadiet som hovedsakelig ble brukt mot handelsfartøyer. Den engelske kanal ble i løpet av krigen ikke utsatt for et direkte angrep fra den tyske Hochseeflotte. Atlanterhavet. Mens Tyskland fikk problemer som følge av Storbritannias blokkering av havnene, var britene, som en øynasjon, helt avhengige av handel og import. Tyskerne oppdaget raskt at dere ubåter var lite effektive mot orlogsfartøy, men langt mer effektive mot handelsfartøy og kunne lett patruljere i Atlanterhavet til tross for den britiske overlegenheten av overflatefartøy. Tyskland forsøkte å bruke ubåtene til å etablere en blokade av Storbritannia gjennom å senke transportskip, og dermed også en rekke passasjerskip. Ubåtene var avhengige av å kunne gå skjult og tåle ikke et direktetreff fra et overflatefartøy. De kunne av den grunn ikke sende advarsler eller plukke opp overlevende fra de fartøyene de angrep. Dette skapte sterke reaksjoner også i de nøytrale landene, som vendte seg mot Sentralmaktene og land som USA led store tap både av menneskeliv og av handel. dette ble en av de viktigste årsakene till at USA etter hvert gikk med i krigen. Også det nøytrale Norge led store tap, 829 norske skip og mer enn norske sjøfolk mistet livet. Middelhavet. Det var noen begrensede sjømilitære slag mellom marinene fra Østerrike-Ungarn og Tyskland på den ene siden, og de alliertes mariner fra Frankrike, Storbritannia, Italia og Japan. Marinene tilhørende Det osmanske rike gikk ut gjennom Dardanellene bare en gang, og sent i krigen i forbindelse med slaget ved Imbros (1918), og hadde sitt fokus på operasjoner i Svartehavet. Den største aksjonen var det allierte forsøket på å slå ut Det osmanske rike gjennom et direkte angrep på Istanbul i 1915. Dette forsøket endte med alliert nederlag i slaget ved Gallipoli. For den resterende del av krigen besto de sjømilitære aktivitetene hovedsakelig av ubåtkamper fra østerrikerne og tyskerne, samt blokadeforsøk fra de alliertes side. Svartehavet. Den tyske slagkrysseren SMS «Goeben» Hovedaktørene i Svartehavet var Russland og Det osmanske rike. Den russiske flåtebasen lå i Sevastopol og ha to øverstkommanderende som utmerket seg: Andrej Eberhardt i årene 1914 til 1916, og deretter Aleksandr Koltsjak. Den osmanske flåten var under utviklingen, men besto fortsatt av mange foreldede fartøyer. Flåten var forsterket med noen tyske fartøyer, som slagkrysseren SMS «Goeben» og den raske, lette krysseren SMS «Breslau», begge under kommando av Wilhelm Souchon. Krigen i Svartehavet begynte da den osmanske flåten bombarderte en rekke russiske byer i oktober 1914. I de følgende to årene var bildet preget av at flåtene jaktet på hverandre, og begge siders admiraler forsøkte å utnytte egne taktiske fordeler. Den russiske Svartehavsflåtens hovedoppgave var å støtte Nikolaj Judenitsj under kampene i Kaukasus, men da «Goeben» ankom Svartehavet måtte oppgavene endres, slik at alle aktiviteter måtte utføres med hele flåten samlet, da mindre enheter ville bli for sårbare overfor «Goeben»s hurtighet og kanoner. Denne situasjonen endret seg utover i 1916, da «Goeben» etter to års sammenhengende tjeneste begynte å lide av manglende vedlikehold og service, samtidig som russerne fikke større og mer moderne fartøyer. Østersjøen. I Østersjøen var hovedaktørene Tyskland og Russland, i tillegg fikk russerne støtte fra 9 britiske ubåter som hadde seilt gjennom Kattegat og var i de følgende tre årene en del av den russiske østersjøflåten. Da den tyske flåten både var større, og kunne veksle mellom Nordsjøen og Østersjøen etter behov, ble krigbildet preget av en defensiv russisk rolle, og begrenset seg til å angripe konvoier mellom Sverige og Tyskland, og enkeltraid som raidet ved Gotland og Åland i 1915. Det var et kupp for de allierte da den tyske lette krysseren SMS Magdeburg gikk på grunn i tett tåke under rekognosering i Finskebukta. De andre tyske fartøyene prøvde å slepe Madgeburg, men de besluttet å bore den i senk da de ble oppmerksom på en russisk styrke som nærmet seg. Dykkere fra den russiske marinen lyktes å sikre vraket intakt, som også inneholdt den tyske kodeboka som også ble delt med deres britiske allierte, noe som førte til umiddelbar suksess i Nordsjøen. Med utstrakt bruk av både offensiv og defensiv minelegging fra begge sider, spilte de sjømilitære kreftene en lite rolle overfor kampene på østfronten. Tyskerne igangsatte noen større angrep i Rigabukta i august 1915 og oktober 1917, hvor de under Operasjon Albion okkuperte de estiske øyene Saaremaa (Ösel), Hiiumaa (Dagö) og Muhu (Moon) og ødela russiske fartøyer som seilte fra Riga, som nettopp hadde blitt inntatt av tyskerne. I mars 1918 gjorde først Den russiske revolusjon og deretter Freden i Brest-Litovsk Østersjøen til et tysk innhav, og den tyske flåte transporterte tropper og forsyninger til De hvite under Den finske borgerkrigen og til å okkupere deler av Russland fram til de måtte trekke seg ut som følge av nederlaget i vest. Ulik teknologi. Den tradisjonsrike britiske marinen hadde ikke på alle områder holdt følge med utviklingen, hverken teknologisk eller organisatoriske, mens den unge tyske marinen var mer tilpasningsdyktig. Dette førte blant annet til at de tyske skipene disponerte enklere og mer presise avstands- og retningskalkulatorer enn de britiske noe som lettet den tyske ildlederkontrollen. Selv om det britiske skytset var grovere, gikk det lettere av slik at det eksploderte da det traff panseret, mens det tyske skytset trengte gjennom panseret og gjorde slik større skade og antente ofte den britiske ammunisjonen ombord da denne ikke var tilstrekkelig beskyttet. Dette førte samlet til at britisk sprengstoff tok livet av de fleste falne på begge sider. I tillegg viste den britiske tenkningen tenkningen om å prioritere mindre panser før å få større fart å være helt feil, og bidro til å øke de britiske tapene. Tap. Sjømilitære tap kan oppsummeres i følgende tabell. I tillegg kommer sivile handelsfartøy. Anne Murray. Morna Anne Murray (født 20. juni 1945) er en canadisk musiker som har solgt over 54 millioner albumer. Murray var den første kvinnelige solo-sangeren fra Canada som nådde 1. plass på hitlistene i USA. Hun har blitt tildelt fire Grammy Awards, 3 American Music Awards, 3 Country Music Association Awards og 3 Canadian Country Music Association Awards. Murray har også fått 24 Juno Awards, og hun er dermed den artisten som har mottatt flest Juno Awards. Hun er medlem av Canadian Country Music Hall of Fame, The Songwriters Hall of Fame og Hit Parade Hall of Fame. Hun er medlem av Country Music Hall of Fame Walkway of Stars i Nashville, og hun har mottatt en stjerne på Hollywood Walk of Fame i Los Angeles og på Canadas Walk of Fame i Toronto. I 2011 rangerte Billboard henne som nummer 10 på sin liste over de 50 største artistene noensinne. Som en av Canadas mest suksessfulle kvinnelige artister, ble Murray ofte etterspurt på fjernsyn i Canada og USA, og hun var blant annet med i den populære amerikanske TV-serien The Glen Campbell Goodtime Hour. Hun spilte inn sitt første live-album i 1997 og i 1999 ga hun ut What a Wonderful World som solgte til platina. Murray var talskvinne for mange forskjellige veldedige formål gjennom hele sin karriere – senest Colon Cancer Canada. Hennes far, Dr. Carson Murray, døde i 1980 i en alder av 72 år av komplikasjoner etter leukemi. I 2009 publiserte Murray sin selvbiografi, «All of Me», skrevet med hjelp av Michael Posner. Ağdam (distrikt). Ağdam er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan. Distriktets areal er 1 150 km². I 2009 hadde Ağdam 175 400 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Ağdam. You Can't Do That. «You Can't Do That» er en britisk sang, skrevet av John Lennon (kreditert McCartney), og ble utgitt som B-siden til The Beatles sjette britiske single, «Can't Buy Me Love». Komposisjon. Den er én av John Lennons semi-biografiske sanger. Robert Randall skrev at «You Can't Do That» "«fornekter den geniale tonen med sine anspente trusler, seksuelle paranoia og masende, slepende groove»". Sangens sjalusitema ble senere behandlet i andre komposisjoner av Lennon, slik som «Run for Your Life» og «Jealous Boy». Lennon spilte gitarsoloen, som han også hadde idéen til. Sangen var influert av den da forholdsvis ukjente Wilson Pickett. Da filmingen av "A Hard Day's Night" skulle til å begynne trengte regissøren, Richard Lester, The Beatles til å bidra med originalmateriale. «You Can't Do That» ble valgt ut til «liveopptredenen» i Scala Theatre, men ble droppet før den endelig redigerte versjonen av filmen sammen med «I'll Cry Instead» and «I Call Your Name». Det måtte ni opptak ("takes") til for å gjøre innspillingen ferdig. Den ble vurdert som A-siden til gruppas neste single til McCartney skrev «Can't Buy Me Love». Innspilling og utgivelse. «You Can't Do That» ble innspuilt tirsdag 25 Februar 1964 i Abbey Road Studios i London. Et tidlig opptak ("take") med en guidevokal er med på "Anthology 1". Den var den første sangen som ble fullført uken før The Beatles startet filmingen av «A Hard Day's Night», skjønt «I Should Have Known Better» and «And I Love Her» ble også påbegynt samme dag. Mens han var i New York City for opptreden i The Ed Sullivan Show ble gitarist George Harrison presentert for en Rickenbacker 360 Deluxe elektrisk 12-strengers gitar, verdt $900 (i 1964). Den var kun den andre som var blitt produsert og høres for første gang på «You Can't Do That» (skjønt den faktisk ble brukt for første gang i «Can't Buy Me Love», men ble borte i miksen) og ga sangen dens karakteristiske kimende sound. Gitaren kom til å bli omfattende spilt på LP-platen "A Hard Day's Night" og kom til å inspirere Roger McGuinn meget. Han dannet senere The Byrds. Sangen ble utgitt som B-siden til singlen "Can't Buy Me Love" 16. mars 1964 i USA av Capitol Records og 20. mars 1964 i Storbritannia av EMI på Parlophone-etiketten. Den var gruppas syvende amerikanske single og sjette britiske single. Den kom senere med på albumet "A Hard Day's Night" i Storbritannia samt på The Beatles' "Second Album" i USA. Medlemmene av The Beatles ble filmet, mens de mimet til «You Can't Do That» som en del av konsertsekvensen i slutten av filmen, "A Hard Day's Night". Filmingen fant sted 31. mars 1964 på the Scala Theatre i London, men opptaket ble ikke brukt. Det ble, imidlertid, kirngkastet på The Ed Sullivan Show 24 mai. Opptredenen er med i dokumentaren "The Making of A Hard Day's Night". The Beatles spilte inn «You Can't Do That»" fire ganger for BBC radio i 1964. Den ble også en del av gruppas livereportoar samme år og var den andre sangen i gruppas spilleliste etter «Twist and Shout» under turnéene i Australia og Nord-Amerika. Ifølge Mark Lewisohns bok, "The Beatles Recording Sessions Book", overdubbet George Martin et pianospor på Opptak 9 ("Take 9") 22. mai, tilsynelatende for albumversjonen av sangen, men den ble aldri brukt. Nilssons versjon. Harry Nilsson gjorde en coverversjon av «You Can't Do That» på sitt debutalbum "Pandemonium Shadow Show" (1967). Nilsson omarrangerte sangen og gjorde den noe langsommere. Ham skjøt også inn referanser til 20 andre Beatles-melodier i miksen, vanligvis ved å sitere biter av Beatles-tekster i backingvokalene, som ble lagt på i flere lag. Sporet var Nilssons første hit som utøver, skjønt den stansert som # 122 på den amerikanske singlelisten, men nådde Top 10 i Canada. Den etablerte også Nilsson (sammen med resten av albumet) som en favorittutøver hos The Beatles. Berømt er det at Lennon lyttet til "Pandemonium Shadow Show" i 36 timer like etter at han hadde fått et eksemplar av Derek Taylor. Han ringte så Nilsson for å gratulere ham, noe som startet et vennskap som kom til å vare i resten av Lennons levetid. Senere, i 1968 – på en pressekonferanse for å offentliggjøre stiftelsen av Apple Corps – ble Lennon spurt om å angi sin amerikanske favorittartist. Han svarte: "«Nilsson»". McCartney ble så spurt om å angi sin amerikanske favorittgruppe. Han svarte: "«Nilsson»". Norsk versjon. Tor Olsen, Odd Kleven og Thorleif Thorsell har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Det er for sent» John Schofield. John McAllister Schofield (født 29. september 1831 i Gerry i New York, død 4. mars 1906 i St. Augustine i Florida) var en amerikansk offiser som holdt flere store kommandoer under den amerikanske borgerkrigen. Han tjenestegjorde også som USAs Secretary of War under president Andrew Johnson og som Commanding General of the United States Army. Schofield ble uteksaminert fra United States Military Academy ved West Point i 1853. Schofield tjente to år i artilleriet, før han begynte som instruktør ved West Point fra 1855 til 1860. Mellom 1860 og 1861 var han professor i fysikk ved Washington University i St. Louis, Missouri. Da borgerkrigen brøt ut, ble Schofield stabssjef for generalmajor Nathaniel Lyon frem til Lyon døde under slaget på Wilsons Creek i Missouri i august 1861. Schofield opptrådte med påfallende tapperhet under denne kampen, og han ble tildelt Medal of Honor i 1892 for denne handlingen. Schofield ble forfremmet til brigadegeneral den 21. november 1861. Schofield pensjonerte seg fra militæret 29. september 1895, da han hadde nådd obligatorisk pensjonsalder på 64 år. Hans memoarer ble publisert i 1897. Mehran Karimi Nasseri. Mehran Karimi Nasseri (født i 1942) er en iransk flyktning som bodde på Charles de Gaulle internasjonale lufthavn i Frankrike fra august 1988 til juli 2006, da han ble innlagt på sykehus for en uspesifisert sykdom. Selvbiografien hans kan ha vært grunnlaget for filmen "Terminalen" med Tom Hanks i hovedrollen. Biografi. Mehran Karimi Nasseris far var en iransk lege, hans mor var sykepleier fra Skottland, og foreldrene arbeidet på samme sted. Nasseri kom til Storbritannia for første gang i september 1973, for å studere ved universitetet i Bradford. Han ble utvist fra Iran i 1977 for å ha protestert mot sjahen og ble tildelt flyktningstatus fra FNs høykommissær for flyktninger i Belgia, hvor han også ble tillatt en bolig i et europeisk land. Han ville bosette seg i Storbritannia, men på vei dit i 1988, ble kofferten hans med alle papirene stjålet i Paris. Til tross for dette gikk han ombord på flyet til London, men ble umiddelbart returnert til Frankrike da han ikke hadde noe pass å fremvise til britiske innvandringmyndigheter. Franske domstoler uttalte at Nasseri hadde ankommet landet lovlig, men han kunne ikke bli utvist fra flyplassen, men heller ikke få tillatelse til å entre Frankrike, fordi han ikke hadde de nødvendige papirer. Nasseri forsøkte å få nye dokumenter utstedt fra Belgia, men myndighetene der ville bare sende nye papirer hvis Nasseri meldte seg for belgiske myndigheter i egen person. Men ifølge belgisk lov har en flyktning som frivillig forlater et land også akseptert at han ikke kan returnere. I 1995 innvilget belgiske myndigheter likevel tillatelse for ham å vende tilbake, men bare hvis han gikk med på å bo der under oppsyn av en sosialarbeider. Nasseri nektet dette fordi han helst ville til Storbritannia som var den opprinnelige planen. Hans opphold på den franske flyplassen ble avsluttet i juli 2006 da han ble innlagt på sykehus. Etter sykehuset fikk Nasseri tillatelse til å bosette seg i Paris. Iløpet av hans år på flyplassen tilbrakte sin tid å lese, skrive i dagboken sin, eller studere økonomi. Han fikk mat og aviser fra ansatte på flyplassen. Ağdaş (distrikt). Ağdaş er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan. Distriktets areal er 1 050 km². I 2009 hadde Ağdaş 93 100 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Ağdaş. Ağstafa (distrikt). Ağstafa er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan. Distriktets areal er 1 504 km². I 2010 hadde Ağstafa 80 500 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Ağstafa. Distriktet ligger nordvest i Aserbajdsjan og grenser til distriktene Qazax i sør og Tovuz i øst og i nord grenser det til Georgia Giovanni Alfonso Borelli. Giovanni Alfonso Borelli (født 28. januar 1608 i Napoli, død 31. desember 1679 i Roma) var en italiensk naturforsker. Han studerte matematikk i Pisa og var siden professor i faget ved universitetet Messina og Pisa. Borelli bosatte seg i Roma i 1674 og jobbet der som lege hos dronning Kristina. Han skrev der et berømt arbeid om dyrenes bevegelser og ble med det en av fysiologiens grunnleggere. Ağsu (distrikt). Ağsu er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan. Distriktets areal er 1 020 km². I 2007 hadde Ağsu 65 900 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Ağsu. DS «Tou» (1914). DS «Tou» var et lasteskip bygget ved Rosenberg Mek. Verksted som byggenummer 38. Skipet ble overlevert til A/S Tou Brug ved Arne Haabeth i 1914. Brukt hovedsakelig til transport i forbindelse med møllevirksomhet på Tau i Ryfylke. Skipet har skiftet eiere flere ganger og fått ett langt liv. Eksisterer forsatt i England Edward Emerson Barnard. Edward Emerson Barnard (født 16. desember 1857 i Nashville, Tennessee, død 6. februar 1923) var en amerikansk astronom. Han ble uteksaminert fra Vanderbilt University i 1886 i nevnte by, hvor han fra 1883 tjenestegjorde som astronomiobservatør og var siden en av observatørene ved det kjente Lick Observatory på Mount Hamilton i California. I 1859 ble han ansatt ved det nye Yerkes-observatoriet i Wisconsin, som da hadde det største teleskopet i verden. Barnard oppdaget en rekke stjernetåker og kometer som har blitt oppkalt etter han. Han egnet spesielt oppmerksomheten mot planeten Jupiter og dens måner og han oppdaget den femte av Jupiters måner, Amalthea i 1892. Barnard oppdaget også en av jordens nærmeste soler, den såkalte "Barnards stjerne", som befinner seg ca. 6 lysår fra jorden. Han har også fått et nedslagskrateret Barnard på Mars oppkalt etter seg. Very Large Telescope. ESOs fire teleskoper ved Paranal. Very Large Telescope ("VLT") er et sammensatt optisk teleskop bestående av fire teleskoper på 8,2 meter plassert i en formasjon. Teleskopene kan jobbe både selvstendig eller samordnet. I det siste tilfellet tilsvarer den totale speiloverflaten et teleskop på 16 meter, noe som gjør VLT til det største optiske teleskopet i verden. I anlegget inngår også et interferometer som gir mulighet for ekstra høy oppløsning for relativt lyssterke objekter. VLT drives av det europeiske sørobservatorium. VLT ligger ved Paranal-observatoriet på fjellet Cerro Paranal,  moh. i Atacama i det nordlige Chile. De fire inngående teleskopene er døpte til "Antu, Kueyen, Melipal" og "Yepun" etter den chilenske urbefolkningen Mapuches ord for henholdsvis solen, månen, Sørkorset og Venus. Arkitekturåret 1668. Arkitekturåret 1668 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1668. Cora Hansen. Cora Hansen (pikenavn Clausen) (født 25. mars 1899, død 18. april 2012) var kjent som en amerikansk-canadisk superhundreåring, med foreldre som utvandret fra Drangedal i Telemark i 1882. Hun ble født mens familien bodde i Minnesota. De utvandret for andre gang i 1912, fra USA til Canada. Der bosatte de seg i Jenner i Alberta. 6. desember 2011 ble Cora Hansen Canadas eldste da-levende person, og den siste gjenlevende i landet født på 1800-tallet. Hun bodde sine siste år i byen Medicine Hat i Alberta. Foreldre. Hennes far, Elling Clausen Skjelbreid ble født 1852 i Drangedal. Hennes mor, Else Marie Jensdatter Grønnøy (f. 1856), også hun Drangedal. I 1865 var hun bosatt i Bamble (som fosterdatter). Paret ble gift juni 1878 i Drangedal. Deres første barn, Asborg, døde som liten. I 1882 var de bosatt i Kragerø. Utvandring. 11. juli 1882 reiste familien på fire fra Norge (mor, far, og sønnene Jens og Claus). De ankom New York med S Hekla 26. juli. Emigrantbåten var en helt ny båt. Tiden i Minnesota. Høsten 1882 kom de til Norman County i Minnesota, og bosatte seg der, nær slektninger i området. I løpet av tidsperioden 1883-1896 ble seks barn til født: Arnt, Edward, Asborg Elise (kalt Lise), Peder, Emma og Clarence. Coras bror, Clarence Arthur Clausen (1896–1991) var i mange år professor i historie ved St. Olaf College i Minnesota. I 1898 flyttet de til Clearwater County (som til 1902 var en del av Beltrami County), også det i Minnesota, og la inn forespørsel på jord der. Cora, som var det siste av 10 barn, er den eneste som er født i Clearwater County (Beltrami County) – den 25. mars 1899. Ved juletider 1899 døde søsteren, Asborg Elise Clausen, "Lise", bare 11 år gammel. Til Canada. 1912: Clausen-familien flyttet til Canada grunnet løfte om gratis jord på prærien i Alberta. De flyttet til Carlstad, et da nylig grunnlagt sted som litt senere ble gitt et nytt navn, Jenner. I 1934 giftet Cora seg med Richard Hansen. De fikk datteren Eleanor, deres eneste barn. I 1972 flyttet Cora og mannen fra ranchen til Elkwater, Alberta. Hun hadde da bodd 60 år sammenhengdende i huset som familien bygde i 1912. Ektefellen Richard døde i 1975. I 2002 bodde Cora på et eldresenter i Leader, Saskatchewan, nær ranchen til sin datter og sin svigersønn Alistair MacArthur. 25. mars 2011 fylte Cora 112 år. Hun bodde da på Valleyview Care Centre i byen Medicine Hat, Alberta, der også hennes to barnebarn, Jim og Allyson bor. 6. desember 2011 ble Cora Canadas eldste nålevende person, 112 år 8 mnd og 11 dager gammel. Hun var den siste i Canada født på 1800-tallet. Ved sin død var det bare ni mennesker i verden eldre enn Cora Hansen, i live. Dokumentasjon. Foreldrene hennes bekreftes av folketellingen 1865 i Norge, bryllupet i Drangedal 1878 og emigrantprotokollen fra 1882. Cora og familien er registrert i de amerikanske folketellingene i år 1900 og 1910, og i den canadiske tellingen i 1916. Før hun endelig kan verifiseres gjenstår det per 8. januar 2012 å finne bekreftelse på fødselsdato (i tellingen 1900 oppgis mars 1899, men ikke datoen), samt finne bekreftelse på hennes og mannens bryllup i 1934. Barros Blancos. Barros Blancos er en by i det sørlige Uruguay. Byen har om lag 13 553 innbyggere, og ligger i Canelones-departementet. Barros Blancos ble grunnlagt i 1951. Befolkning. Barros Blancos har 13 553 innbyggere "(anslag fra 2004)" Byens ordfører ("alcalde") er Napoleón Da Roza (2012). Rosenbrock funksjon. Rosenbrock-funksjonen er en ikke-konveks funksjon som benyttes til å teste ytelse av optimeringsalgoritmer. Funksjonen ble introdusert av Howard H. Rosenbrock i 1960. Funksjonen er også kjent som "Rosenbrock's valley" og "Rosenbrock's banana function". Det globale minimum ligger på en smal parabolsk formet flat dal. Å finne dalen er trivielt, men å konvergere til det globale minimum er vanskelig. Den har et globalt minimum i formula_2 der formula_3. Paso de Carrasco. Paso de Carrasco er en by i det sørlige Uruguay. Byen har om lag innbyggere og ligger i Canelones-departementet. Paso Carrasco ble grunnlagt i 1940. Befolkning. Paso de Carrasco har innbyggere "(anslag fra 2004)". Byens ordfører ("alcalde") er Luis Martínez (2012). Astara (distrikt). Astara er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan. Distriktets areal er 620 km². I 2007 hadde Astara 65 300 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Astara. Distriktet ligger helt sør i Aserbajdsjan og grenser til distriktene Lerik og Lənkəran i nord og i sør grenser det til Iran og i øst har det kystlinje mot Kaspihavet. El Pinar (Uruguay). El Pinar er en by i det sørlige Uruguay. Byen har om lag 17 221 innbyggere, og ligger i Canelones-departementet. El Pinar ble grunnlagt i 1950 av Guillermo Pérez Butler. Befolkning. El Pinar har 17 221 innbyggere "(anslag fra 2004)" Lomas de Solymar. Lomas de Solymar er en by i det sørlige Uruguay. Byen har om lag 16 018 innbyggere, og ligger i Canelones-departementet. Befolkning. Lomas de Solymar har 16 018 innbyggere "(anslag fra 2004)" Lerik (distrikt). Lerik er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan. Distriktets areal er 1 084 km². I 2008 hadde Lerik 74 300 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Lerik. Distriktet ligger sør i Aserbajdsjan og grenser til distriktene Lənkəran i øst, Yardımlı og Masallı i nord og til Astara i sør og i vest grenser det til Iran. Solymar. Solymar er en by i det sørlige Uruguay. Byen har om lag 15 098 innbyggere, og ligger i Canelones-departementet. Befolkning. Solymar har 15 098 innbyggere "(anslag fra 2004)" Maxim KK32/33. Maxim KK32/33 er et finsk maskingevær, en modifikasjon av det russiske M1910 Maxim, som igjen er en variant av det amerikanske Maxim maskingeværet. Selve maskingeværet er modell 32, mens tripod-stativet er modell 33, derav navnet 32/33. Stativet kom med tilbehør som gjorde at man kunne bruke maskingeværet mot fly. Maskingeværet hadde flere nye finesser kontra det russiske, blant annet kunne man mate det med snø istedenfor vann for kjøling, det var mulighet for optiske sikte, og det var montert akselerator og munnings-booster som gjorde at man kunne justere skuddtakten fra standard 600 skudd i minuttet til 850 skudd/min. Russerne kopierte snømatingsfunksjonen på deres senere produksjon av deres maskingevær. Rundt 1200 Maxim KK32/33 ble produsert. Kenneth Franklin. Kenneth Linn Franklin (født 25. mars 1923 i Alameda, California, død 18. juni 2007) var en amerikansk astronomi og pedagog. Franklin var sjefsforsker ved Hayden Planetarium fra 1956 til 1984 og ble med-kreditert oppdagelsen av radiobølger som kom fra Jupiter, den første oppdagelsen av signaler fra en annen planet. Han figurerte ofte i lokale og nasjonale media, inkludert under Apollo 11, det første bemannede oppdraget til månen, da Franklin var en ekspert i astronomi for NBC. Punta Ballena. Punta Ballena er en by i det sørlige Uruguay. Byen har om lag 376 innbyggere, og ligger i Maldonado-departementet. Befolkning. Punta Ballena har 376 innbyggere "(anslag fra 2004)" MS «Hekla». MS «Hekla» var et emigrantskip, bygget i 1881 av Kockums mekaniske verksted i Malmö for Thingvalla-linjen. Skipet, på 2788 BRT, var 340 fot langt og 42 fot bredt. Den 25. mars 1882 forlot skipet København på sin jomfrutur til Kristiania. Skipet hadde en kapasitet på 12 passasjerer på første klasse, 16 på andre og 600 på tredje klasse. Forlis. I en tid hvor mange mennesker søkte for en bedre skjebne i Amerika, satte et fartøy punktum for sin egen korte historie utenfor Vestfold fylke. Det danske emigrantskipet «Hekla» strandet på Sydostgrunnen utenfor Sandefjord i Vestfold lørdag den 15. februar 1883, mindre enn ett år etter jomfruturen. Frank Drake. Frank Donald Drake (født 28. mai 1930 i Chicago) er en amerikansk astronom. Han er mest kjent for utarbeidelsen av Drakes ligning, Arecibomeldingen og SETI. SETI. SETI (Search for extraterrestrial intelligence), er et vitenskapelig program for leting etter utenomjordisk intelligent liv. Det finnes flere pågående prosjekter, blant annet "Project Phoenix" og "SETI@home" som privatpersoner kan hjelpe til med gjennom å bruke sine skjermsparere til å analysere data fra radioteleskopet Arecibo. SETI ble grunnlagt i 1980 av blant annet Frank Drake og Bruce Murray. Drakes ligning. Drakes ligning er en hypotetisk ligning som ble utledet av Frank Drake på 1960-tallet. Arecibomeldingen. Arecibomeldingen var en melding som ble sendt ut i rommet via frekvensmodulerte radiobølger ved en seremoni for å feire ombyggingen av Arecibo-teleskopet den 16. november 1974. Målet var den kuleformede stjernehopen M13 som ligger ca.  lysår unna. Budskapet bestod av binære tall, ca. 210 bytes som ble overført med en frekvens på  MHz og modulert av den skiftende frekvensen 10 Hz, med en effekt på  kW. Den totale sendingen varte i mindre enn tre minutter. 1668 i Sverige. Begivenheter i året 1668 i Sverige. Bebearia. "Bebearia" er en artsrik slekt av til dels meget fargerike sommerfugler som tilhører underfamilien Limenitidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Gruppen består for det meste av store, kraftige arter. De er gode flygere og seiler gjerne på stive vinger. Disse artene er tropiske og lever i Afrika. Utseende. Store, bredvingede, fargerike sommerfugler. Oversiden av vingen er gjerne farget i metallisk blått eller grønt, skarpt rødt eller oransje, eller den er mørkt brunlig. Artene ligner mye på "Euphaedra-"artene, men kan vanligvis kjenkes på at forvingenes spiss er litt tilspisset, de er mer avrundet hos "Euphaedra". Undersiden er mer eller mindre kamufalsjefarget, men kan også ha et metallisk skinn. Levevis. I alle fall en del av artene har larver som lever på palmer, eller på familiene Marantaceae, Apocyanaceae og Sapotaceae. Disse sommerfuglene lever i regnskog, men også i tørrere skogtyper. De voksne sommerfuglene suger gjerne til seg væske fra råtnende frukt. Utbredelse. Gruppen er utbredt i tropisk Afrika. Bui Tin. Bùi Tín (født 1927 utenfor Ha Noi i Nord-Vietnam) er vietnamesisk dissident bosatt i Paris i Frankrike. Han er kjent som oberst i Nord-Vietnam under Vietnamkrigen. Hans siste stilling var assisterende sjefredaktør i den offisielle avisen Nhân Dân (som Pravda i Russland) da han i 1990 valgte å leve i eksil i Frankrike på grunn av misnøye med kommuniststyret i Vietnam. Bakgrunn. Under August-revolusjonen i 1945 forlot Bùi Tín sin familie, 18 år gammel, for å slutte seg til Vietnams folkehær. Han fikk sin militære utdanning fra blant annet Vo Nguyen Giap. Etter at Vietnam ble delt i to i 1954, fulgte han med geriljasoldater fra Nord til Sør i 1961 og deretter i 1964. Han var den 30. april 1975 tilstede i presidentpalasset i Saigon. Som høyeste offiser tilstede fra Nord-Vietnam tok han over makten fra Sør-Vietnams president Duong Van Minh. I 1979 fulgte han med vietnamesiske soldater som invaderte Kambodsja. I løpet av 1980-tallet ble han økende skeptisk til kommunistpartiets korrupsjon og arroganse. Han valgte derfor å leve i eksil i Frankrike. Han er en aktiv bloggskribent. Lənkəran (distrikt). Lənkəran er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan. Distriktets areal er 1 539 km². I 2009 hadde Lənkəran 205 300 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Lənkəran. Distriktet ligger sør i Aserbajdsjan og grenser til distriktene Neftçala i nord, Lerik i øst, Astara i sør og til Masallı i vest og i øst har det kystlinje mot Kaspihavet. Bernhard II av Sachsen-Meiningen. Bernhard II av Sachsen-Meiningen, "Bernhard Erich Freund" (født 17. desember 1800 i Meiningen, død 3. desember 1882) var sønn av Georg I av Sachsen-Meiningen og Luise Eleonore av Hohenlohe-Langenburg og hertug av Sachsen-Meiningen. Han ble monark i 1803, men moren regjerte fram til han ble myndig i 1821. Han giftet seg i 1825 med Marie Frederica av Hessen-Kassel (1804–1888), datter av Vilhelm II av Hessen-Kassel og Augusta av Preussen. Bernhard II abdiserte til fordel for sønnen Georg II den 20. september 1866 og levde deretter et stille liv som privatmann i Meiningen. Masallı (distrikt). Masallı er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan. Distriktets areal er 792 km². I 2009 hadde Masallı 296 200 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Masallı. Distriktet ligger sør i Aserbajdsjan og i øst har det kystlinje mot Kaspihavet. Balakən (distrikt). Balakən er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan. Distriktets areal er 994 km². I 2009 hadde Balakən 89 500 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Balakən. Distriktet ligger nord i Aserbajdsjan og det har i nord grense mot Dagestan og i vest mot Georgia og i sør til distriktet Zaqatala. Peter Frederik Broch. Peter Frederik Broch (født 11. mai 1879 på Hamar, død 30. desember 1973) var en norsk kavalerioffiser og hoffembedsmann. Han var hoffsjef i Norge fra 1945 til 1954. Han ble student i 1897 og tok eksamen på Krigsskolen i 1900. Samme år ble han premierløytnant og i 1913 ble han rittmester. Han var sjef for skoleeskadronen fra 1929 til 1931 og ble major i kavaleriet i 1932. Han studerte ved det franske generalstabsakademi fra 1919 til 1921. Broch ble knyttet til hoffet i 1931, da han ble utnevnt til 2. hoffmarskalk. I 1945 ble han "hoffsjef og tjenstgjørende hoffmarskalk". Han var formann i Kavalleriklubben og generalsekretær i Norges Forsvarsforening i flere år. Han ble i 1945 utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden. Han var sønn av rittmester Henrik Andreas Broch og Elisabeth Bergendahl, og var gift med Elisabeth Rustad, datter av hoffsjef Fritz Rustad og Marie Magdalene Schou. Deres sønn var ambassadør Henrik Andreas Broch. Bərdə (distrikt). Bərdə er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan. Distriktets areal er 957 km². I 2009 hadde Bərdə 142 100 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Bərdə. Type 24 maskingevær. Type 24 maskingevær er et kinesisk maskingevær, bygget som kopi av det tyske MG08, som igjen var en variant av det amerikanske Maxim maskingeværet. Maskingeværet ble satt i produksjon i 1935 på Hanyang Arsenal, av den tyske militær kommisjonen som var i landet fra 1932 til 1938. Tidligere fikk kineserne MG08 fra tyskerne, men ville produsere dem selv. Arsenalet fikk hjelp fra tidligere teknikere fra tyske Deutsche Waffen und Munitionsfabriken. De ble kamret for den tyske 7,92 x 57 mm Mauser-patronen. Fra 1935 til 1937 ble det produsert 36 032 Type 24 maskingevær ved arsenalet, og maskingeværet var det vanligste maskingevær i Kina frem til 1950. Et lite antall ble produsert med luftkjøling kontra vannkjøling. Etter 1950 ble de kamret for den russiske 7,62 x 54R-patronen. Type 24 maskingevær ble ettervert sakte erstattet av russiske M1910 Maxim og SG-43 Goryunov og amerikanske Browning M1917. Beyləqan (distrikt). Beyləqan er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan. Distriktets areal er 1 131 km². I 2009 hadde Beyləqan 86 300 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Beyləqan. Distriktet ligget sør i Aserbajdsjan og i sør har det grense mot Iran. Biləsuvar (distrikt). Biləsuvar er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan. Distriktets areal er 1 358 km². I 2009 hadde Biləsuvar 87 300 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Biləsuvar. Distriktet ligget sør i Aserbajdsjan og i sørvest har det grense mot Iran. Cəbrayıl (distrikt). Cəbrayıl (også "Jabrayil") er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan. Distriktets areal er 1 050 km². I 2009 hadde Cəbrayıl 70 300 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Cəbrayıl. Distriktet ligget sørvest i Aserbajdsjan og i sør har det grense mot Iran. Cəlilabab (distrikt). Cəlilabad (eller "Jalilabad") er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan. Distriktets areal er 1 441 km². I 2009 hadde Cəlilabad 191 500 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Cəlilabad. Distriktet ligget sør i Aserbajdsjan og i vest har det grense mot Iran. Georg I av Sachsen-Meiningen. Herzog Georg I av Sachsen-Meiningen Georg I av Sachsen-Meiningen Georg Friedrich Karl (født 4. februar 1761 i Frankfurt am Main, død 24. desember 1803 i Meiningen) var hertug av Sachsen-Meiningen. Han var gift i 1782 med Luise Eleonore av Hohenlohe-Langenburg (1763–1837). Benson & Hedges. Benson & Hedges er et sigarettmerke som produseres av det London-baserte engelske tobakkonsernet Gallaher Group, som i 2007 ble et datterselskap av Japan Tobacco. Selskapet Benson & Hedges ble grunnlagt i 1873 av Richard Benson og William Hedges, og ble i 1955 kjøpt opp av Gallaher Ltd. Formel 1-sponsor. Fra til var Benson & Hedges hovedsponsor for Formel 1-teamet Jordan Grand Prix. Under løp i land hvor tobakksreklame var forbudt ble Benson & Hedges-navnet på bilene erstattet med omskrivninger som «Bitten Hisses» (mens Jordans maskot var Hissing Sid), «Buzzing Hornets» (mens maskoten var en veps), «Bitten Heroes» (mens maskoten var en hai), eller «Be On Edge» (BENSON & HEDGES), som når det ble sagt høyt (og på lufta (?)) hørtes ut som «B and H», en vanlig forkortelse for merket blant annet i Storbritannia). Minstrel. Minstrel oppsto på 1800-tallet med omreisende minstrel-trupper som ble svært populære i USA. De reiste rundt med varierte, folkelige show med komiske opptrinn, sketsjer, sirkusaktige innslag, sang og dans. Opprinnelig var det hvite aktører som sminket seg svarte, såkalte blackface, og kledde seg ut som afroamerikanere. De ble fremstilt som dumme, late, overtroiske, men også musikalske. Dette var første gang afroamerikanernes musikk ble fremført utenfor plantasjene og kirkene. Mange av melodiene fra minstrel-showene ble brukt i tidlig jazz. Minstreltradisjonen utviklet seg videre til vaudeville. Himalia-gruppen. Omløpsbanenes store halvakse, eller middelavstanden til Jupiter, er nesten lik; alle mellom 11,15–11,75 millioner kilometer, og alle omløpsbaner heller mellom 26,6–28,3 grader i forhold til Jupiters ekvator. Den internasjonale astronomiske union har vedtatt at alle måner i denne gruppen skal ha navn som ender på bokstaven a. Legemet med den foreløpige betegnelsen 2000 J 11 var tidligere ansett som en kandidat for medlemskap i Himalia-gruppen, men den er ikke lenger ansett å være en eksisterende satellitt rundt Jupiter. Luise Eleonore av Hohenlohe-Langenburg. Luise Eleonore av Hohenlohe-Langenburg (født 11. august 1763 i Langenburg, død 30. april 1837 i Meiningen) var en hertuginna av Sachsen-Meiningen. Hun giftet seg i 1782 med hertug Georg I av Sachsen-Meiningen. Luise Eleonore var regent i Sachsen-Meiningen som formynder for sin sønn Bernhard II fra 1803 til 1821. Som regent beskrives hun som energisk, modig og med godt omdømme under napoleonskrigene som da herjet de saksiske statene. Landet ble tvunget til å slutte seg til Rhinforbundet og avga soldater. Da befolkningen ble rammet av sult forsøkte Luise Eleonore å avhjelpe den ved import av hveteimport. Til tross for at franske og russiske armeer herjet landet ble Luise Eleonore værende igjen på slottet sitt med sine barn, og ved å benytte enhver strategi for å bevare sin autonomi, ble det mulig for henne å bevare tronen for sønnen ved å slutte seg til de allierte i 1813. Luise Eleonore reformerte landets administrasjon samtidig som hun ga sine barn en god utdannelse og kunne ved sin avgang i 1821 overleverte en bevart stat til sin sønn. Carme-gruppen. Carme-gruppen er en underinndeling av planeten Jupiter måner: Den er oppkalt etter gruppens største medlem, jupitermånen Carme, og de øvrige 16 medlemmene har omløpsbaner som ligner på dennes bane. Månen 2003 J 10 faller litt utenfor denne gruppen med en eksentrisitet på 0,4295 mens de øvrige medlemmenes baneeksentrisitet ligger mellom 0,24 og 0,31. Et av fellestrekkene ved disse månene er at de følger en retrograd omløpsbane, det vil si de beveger seg motsatt vei rundt Jupiter. Den internasjonale astronomiske union har vedtatt at alle jupitermåner med retrograd omløpsretning skal ha navn som ender på bokstaven e. Ananke-gruppen. Ananke-gruppen er en underinndeling av planeten Jupiters måner. Den er oppkalt etter dens største medlem, månen Ananke, og de øvrige måner i denne gruppe har omløpsbaner rundt Jupiter som i større eller mindre grad ligner Anankes omløpsbane. En av de tingene som er til felles for disse månene er at de alle beveger seg i en retrograd retning rundt Jupiter; de beveger seg populært sagt «feil vei» rundt planeten. Den internasjonale astronomiske union har vedtatt at jupitermåner med retrograd omløp, herunder månene i Ananke-gruppen, skal ha nav som slutter på bokstaven e. Pasiphaë-gruppen. Alle månene i Pasiphaë-gruppen har retrograd omløp, det vil si de populært sagt kretser «feil vei» rundt Jupiter. Den internasjonale astronomiske union har vedtatt at alle måner med retrograde omløp, herunder alle måner i denne gruppen, skal ha navn som slutter på e. Richard S. Ewell. Richard S. Ewell (født 8. februar 1817, død 25. januar 1872) var en offiser i United States Army og general for konføderasjonsstyrkene under den amerikanske borgerkrigen. Ewell var tredje sønn av Dr. Thomas og Elizabeth Stoddert Ewell, og han var barnebarn av Benjamin Stoddert, den første marineminister i USA. Han ble uteksaminert fra United States Military Academy (West Point) i 1840. Han oppnådde stor berømmelse og kjempet effektivt gjennom store deler av borgerkrigen, men hans minne ble formørket av kontroverser om hans handlinger i slaget ved Gettysburg. Den 24. januar 1862 ble Ewell forfremmet til generalmajor. Liste over greske jupitertrojanere. Dette er en liste over greske jupitertrojanere som går i bane rundt solen i det førende L4 Lagrange-punktet 60° før planeten Jupiter, i den samme banen som planeten. De har derfor samme omløpstid som planeten. Alle asteroidene i dette punktet har fått navn fra den greske siden i trojanerkrigen. Unntaket er 624 Hektor som fikk navnet sitt før denne navnekonvensjonen trådde i kraft. På samme måte har 617 Patroclus fått et gresk navn selv om den ligger i det trojanske L5 Lagrange-punktet. Liste over trojanske jupitertrojanere. Dette er en "liste over trojanske jupitertrojanere som går i bane rundt solen i det bakre L5 Lagrange-punktet til planeten Jupiter i samme banen som planeten. De har derfor samme omløpstid som planeten. Alle asteroidene i dette punktet har fått navn fra den trojanske siden i trojanerkrigen. Unntaket er 617 Patroclus som fikk navnet sitt før denne navnekonvensjonen trådde i kraft. På samme måte har 624 Hektor fått et trojansk navn selv om den ligger i det greske L4 Lagrange-punktet. Charles Howell III. Charles Howell III (født 20. juni 1979) er en profesjonell golfspiller fra USA. Han spiller på PGA-touren, der han har to seire. Howell ble profesjonell i 2000. Før dette hadde han deltatt i en håndfull turneringer på PGA-touren og på Nationwide Tour som amatør, med en delt annenplass som beste plassering. Hans høyeste plassering på verdensrankingen var en 15. plass i 2007. Howell ble uttatt til lagturneringen Presidents Cup i 2003 og 2007. Rikke Lylloff. Rikke Lylloff Madsen (født 28. september 1978) er en dansk skuespillerinne. Hun er mest kjent for rollen sin som "Ennen" i den norske tv-serien "Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?" som ble sendt på NRK høsten 2011. Lylloff er utdannet ved skuespillerskolen ved Odense Teater i 2004. Slaget ved Helgolandbukten. Slaget ved Helgolandbukten også kalt første slaget ved Helgolandbukten for å skille det fra en mindre slag samme sted 17. november 1917, var et sjøslag under første verdenskrig som ble utkjempet 28. august 1914, og var det første sjøslaget mellom Tyskland og Storbritannia i krigen. Den britiske planen var å angripe tyske fartøyer som var på patrulje ved flåtebasen på Helgoland. De åtte britiske ubåtene ble raskt oppdaget av tyskerne tidlig om morgenen 28. august, og de sendte umiddelbart ut en flotilje med torpedobåter. Disse ble straks angrepet av en britisk slagkrysser og to lette kryssere. Slaget ble utkjempet i tåke, og det hersket en del forvirring på begge sider. Den tyske flåten fikk forsterkninger; først av to lette kryssere, deretter fire til. Med ytterligere britiske forsterkninger, svingte styrkeforholdet i britisk favør. Kontreadmiral Leberecht Maass' fartøy SMS «Mainz» ble senket og admiralen ble drept. Også de lette krysserne SMS «Köln» og SMS «Adiadne» ble senket. Britene trakk seg tilbake gjennom tåken og tok med den sterkt skadede lette krysseren HMS «Arethusa» på slep hjem. DIN 31635. DIN 31635 ("Deutsches Institut für Normung") er et romaniseringssystem for arabisk skrift som ble tatt i bruk i 1982. Det baserer seg på Deutsche Morgenländische Gesellschafts regler for romanisering slik de ble fastsatt av den internasjonale orientalistkongressen i Roma i 1936. Den viktigste forandringen som ble gjort var at (kan uttales både [dʒ] og [g]) ble romanisert som ǧ i stedet for j. Et merkbart trekk ved systemer er at hver arabisk tegn romaniseres med én bokstav (skrives for eksempel š, ikke sh). De tjueåtte arabiske bokstavene skrives slik i DIN 31635 "Ḥarakāt, fatḥah, kasrah og ḍammah" (vokalmerkene) skrives a, i, u. En šaddah resulterer i en lang konsonant, og skries dobbelt, bortsett i artikkelen, hvor den blir skrevet med solbokstaver som blir assimilert (šamsiyyah). En ʾalif som markerer /aː/ blir romanisert som ā. (ﺓ) tāʾ marbūṭah skrives -h eller -t i ordendelser. Hamzah-tegnet har mange varianter: أ إ ء ئ ؤ; disse avhenger av hvor i ordet den skrives, og de blir alle romansert som ʾ. ʾAlif i begynnelsen av et ord (ا) uten hamzah blir ikke transkribert som ʾ først i ordet, bare initialvokalen skrive (om den uttales): i-. (ﻯ) ʾalif maqṣūrah skrives ā, og kan ikke skilles fra ʾalif. De lange vokalene /iː/ and /uː/ skrives ī og ū. Nisbah-suffikset /ij(j), ijja/ skrives -iyy, -iyyah selv om hannkjønnsversjonen (den første) normalt skrives -ī; dette ignoreres i romaniseringen. En bindestrek – brukes for å skille morfologiske deler, særlig artikler og preposisjoner. De arabisk-indiske tallene (‭٠ ١ ٢ ٣ ٤ ٥ ٦ ٧ ٨ ٩‬) som brukes med arabisk skrift skrives som de vestlige/arabiske tallene (0 1 2 3 4 5 6 7 8 9). Adelheid av Hohenlohe-Langenburg. Prinsesse Adelheid Viktoria Amalie Luise Maria Konstanze av Hohenlohe-Langenburg (født 20. juli 1835 i Langenburg, død 25. januar 1900 i Dresden) var datter av fyrst Ernst av Hohenlohe-Langenburg og den britiske dronning Victorias halvsøster prinsesse Feodora av Leiningen. Hun giftet seg 11. september 1856 med hertug Frederik av Augustenborg (1829–1880). Ernst av Hohenlohe-Langenburg. Ernst av Hohenlohe-Langenburg (født 7. mai 1794 i Langenburg, død 12. april 1860 i Baden) var 4. fyrste av Hohenlohe-Langenburg. Han giftet seg 18. februar 1828 på Kensington Palace med prinsesse Feodora av Leiningen (1807–1872), halvsøster til dronning Victoria av Storbritannia. New Zealand Mounted Rifles Brigade. New Zealand Mounted Rifles Brigade var en newzealandsk brigade som vanligvis besto av fire avdelinger med dragoner. Brigaden kjempet under første- og andre verdenskrig. Den var opprinnelig en reservestyrke og var ryggraden til New Zealand Army etter Boerkrigen. Under første verdenskrig var den del av Australian and New Zealand Army Corps (ANZAC) under Kampene ved Gallipoli. Brigaden tok der etter del i Kampene i Sinai og Palestina som del av ANZAC Mounted Division. Etter første verdenskrig ble avdelingen redusert i størrelse og i 1944 ble den oppløst og underavdelingene absorbert av andre regimenter. Hermann av Hohenlohe-Langenburg. Hermann av Hohenlohe-Langenburg (født 31. august 1832 i Langenburg, død 9. mars 1913 i Langenburg) var 6. fyrste av Hohenlohe-Langenburg, sønn av fyrst Ernst av Hohenlohe-Langenburg og hans ektefelle Feodora av Leiningen. Ettersom Hermanns eldre bror Karl av Hohenlohe-Langenburg giftet seg morganatisk, ble Hermann utpekt til ny fyrste av Hohenlohe-Langenburg etter en familieavtale i 1860. Han giftet seg i Karlsruhe 24. september 1862 med prinsesse Leopoldine av Baden (1837–1903), brordatter til Leopold av Baden. Slaget ved Flers-Courcelette. Slaget ved Flers-Courcelette var et slag ved Courcelette i Frankrike. Slaget var del av det større Slaget ved Somme sommeren og høsten 1916. Slaget begynte 15. september 1916 og varte i en uke. Formålet med slaget var at de britiske styrkene skulle slå hull på de tyske linjene og etablere et gjennombrudd. Dette gjennombruddet skulle utnyttes av kavaleristyrker. Det var den tredje og siste britiske stor-offensiven under Slaget ved Somme. Da slaget var over 22. september hadde britene ikke lykkes å etablere et gjennombrudd men frontlinjen hadde rykket fremover. Slaget er mest kjent fordi det var det første slaget der stridsvogner ble brukt. Det var også det først slaget canadiske og newzealandske styrker tok del i under Somme-offensiven. Vermittlungsausschuss. Møtesalen i Forbundsrådet hvor blant andre Vermittlungsausschuss møter. Vermittlungsausschuss ("vermitteln", tysk for å formidle eller megle) er et felles organ for Forbundsdagen og Forbundsrådet, opprettet i medhold av Grundgesetz Artikkel 77. Utvalget består av 16 medlemmer fra henholdsvis Forbundsdagen og Forbundsrådet og skal megle når Forbundsdagens lovvedtak behøver samtykke fra Forbundsrådet og de to lovgivende organene er uenige. Gemeinsamer Ausschuss. Gemeinsamer Ausschuss (fellesutvalget) er et forfatningsorgan i Forbundsrepublikken Tyskland. Organet skal i gitt tilfeller opptre som nødparlament, og utøve funksjonene til Forbundsdagen og Forbundsrådet. Utvalget har 48 medlemmer, hvorav to tredeler er medlemmer av Forbundsdagen og en tredel medlemmer av Forbundsrådet. Arabiske navn. Arabiske navn består som vestlige navn av flere deler. Tradisjonelt hadde araberne en hel rekke navn, og ikke bare for-, mellom- og etternavn. På grunn av det arabiske språkets viktige stilling i islam, har et flertall av verdens muslimer arabiske navn, selv om de ikke er arabere. Ism. Ism () er det personlige navnet. De fleste slike navn er arabiske ord med en klar betydning som viser til en persons gode egenskaper, og som brukes som adjektiver og substantiver i vanlig språk. Konteksten bør kunne skille mellom navn og adjektiver, men arabiskspråklige aviser skiller noen ganger ut navn ved ekstra tegnsetting, for eksempel anførselstegn. Eksempler på "ism" er Karīm ("Generøs") og Maħmūd ("Prisverdig"). Laqab. Laqab () er ment som en beskrivelse av personen. Abbasidkaliften Hārūn ar-Rashīd () har blitt kjent navnet "ar-Rashīd," som betyr "Den rettledede." Slike navn var veldig vanlige i det arabiske samfunnet i middelalderen, men i dag blir de bare brukt hvis de er en del av personens etternavn. Nasab. Nasab (er et eller flere patronymikon. Det indikerer dermed hvem en persons far og og fjernere forfedre er. Før dette navnet bruke "ibn" (), "sønn," for menn og "bint" () før kvinner. Ibn Khaldūn er for eksempel kjent ved navnet til en fjern forfader. En rekke "nasab"er kan vise en persons slekt langt tilbake i tid, og de var viktige i det arabiske stammesamfunnet, både for identifisering og for sosial-politiske forhold. I dag er det uvanlig å bruke "nasab" i navnet, men det gjøres i enkelte arabiske land. Nisbah. Nisbah () er etternavnet, som blir brukt over flere generasjoner. Det kan være et vanlig navn, men det viser som regel til en opphavsby eller -land eller til en klan eller en person. En person kan ha flere "nisbah", og disse kan være av ulike typer. Muʿammar al-Qaḏḏāfī kom for eksempel fra Qaḏḏāfah-klanen, mens ʾAbū ʾAyyūb al-Maṣrī kom fra Egypt ("Miṣr"). Bruken av "nishab" ligner på bruken av "laqab", og et navn inneholder sjeldent begge. Eksempelnavn. "Muḥammad Saʻīd, sønn av ʻAbd al-ʻAzīz, Palestineren" Denne personen ville blitt kalt Muḥammad, eller ved navnet til hans førstefødte sønn, e.g. "Abu Karīm," "Karīms far." For å spesifisere hvilken Muḥammad det dreier seg om, kan man gjøre navnet lengre ved å legge til det nødvendige antallet av de andre navnene. Kunyah. Kunyah () er et navn baser på en persons sønn eller datters navn, som oftest den eldste sønnen. En kunyah indikeres med bruken av Abū (fra) og Umm (mor) fulgt av barnets navn. En del palestinske har brukt virkelige eller fiktive "kunyah" som "nom de guerre", for eksempel var Yāsir `Arafāts "kunyah" 'Abū `Ammār. Doble navn. En del arabiske navn består av to ord. Særlig vanlige er navn med "ʿAbd" (for menn) eller "ʿAmah" (for kvinner), som begge betyr "tjener" eller "slave" fulgt av et av navnene for Gud. I islam har Gud nittini navn, mens en kristen araber kan her bruke et navn for Jesus, for eksempel et ʿAbd al-Yasūʿ et vanlig navn. For muslimer er ʿAbd Allāh et spesielt vanlig navn (ofte skrevet "Abdullah"); det tilsvarende navnet for en kvinne er ʿAmah Allāh. Ikke alle slike navn bruker ʿAbd, et annet mulig navn er for eksempel Jalāl ad-Dīn. Bruk av arabiske navn. Muslimske navn med arabisk opphav brukes ofte også i ikkearabiske muslimske land. Det vanligste er Muḥammad, som har en rekke varianter på andre språk, for eksempel Maxamed på somali og Mukhammed (Мұхаммед) på kasakhisk. Abdul (ʿAbd al-) har også blitt bruk som et navn, til tross for at det ikke er et fullstendig navn på arabisk. En rekke arabiske navn tilsvarer hebraiske og vestlige navn med et kristent/jødisk opphav. Eksempler på dette er Maryam () som tilsvarer Maria eller Miriam (hebraisk "Miriyam") og Ibrāhīm (), som tilsvarer Abraham/Avraham. * Scymnus rubromaculatus. "Scymnus rubromaculatus" er en av marihønene (Coccinellidae), en av de mange polyphage billene. Utseende. "Scymnus rubromaculatus" er en liten marihøne, mellom 1,8 og 2,3 millimeter lang. Oversiden er dekt med små lys hår. Dekkvingene mørke, svarte, uten flekker. Hos hannen er hodet og det aller meste av brystskjoldet brunorange, mens de hos hunnen har like mørk farge som dekkvingene. Beina er lyst brunlige. Ganjam (distrikt). Ganjam (oriya: ଗଞ୍ଜାମ ଜିଲା) er et distrikt i den indiske delstaten Orissa. Distriktets hovedstad er Chhatrapur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 899 i 2011 mot 939 i 2001. Scymnus nigrinus. "Scymnus nigrinus" er en av marihønene (Coccinellidae), en av de mange polyphage billene. Utseende. "Scymnus nigrinus" er en liten marihøne, mellom 2 og 2,8 millimeter lang. Oversiden er dekt med små lys hår. Dekkvingene er mørke, nær svarte uten flekker. Beina er mørke. Scymnus frontalis. "Scymnus frontalis" er en av marihønene (Coccinellidae), en av de mange polyphage billene. Utseende. "Scymnus frontalis" er en liten marihøne, mellom 2 og 3 millimeter lang. Oversiden er dekt med små lys hår. Dekkvingene er mørke, nær svarte med fire ganske store brunorange flekker. De to bakerste kan være nær fraværende. Beina er rødlig brune. Cuttack (distrikt). Cuttack (oriya: କଟକ ଜିଲା) er et distrikt i den indiske delstaten Orissa. Distriktets hovedstad er Cuttack. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 913 i 2011 mot 939 i 2001. Mayurbhanj (distrikt). Mayurbhanj (oriya: ମୟୂରଭଞ୍ଜ ଜିଲ୍ଲା) er et distrikt i den indiske delstaten Orissa. Distriktets hovedstad er Baripada. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 952 i 2011 mot 956 i 2001. Trafikselskabet Movia. En buss fra Movia ved Herlev stasjon Trafikselskabet Movia er et trafikkselskap i Østdanmark som siden 1. januar 2007 har stått for all busstrafikk i Region Hovedstaden (unntatt Bornholm), Region Sjælland, samt en rekke lokalbaner. Selskapet er resultatet av en fusjon av flere selskaper som følge av kommunalreformen. Movia eies av Region Hovedstaden, Region Sjælland og de 45 kommuner i dekningsområdet som samtidig er bestillere av trafikk med busser og lokalbaner. Selskapet har rundt 300 medarbeidere, mens ytterligere omlag 4 600 busssjåfører er beskjeftiget hos bussoperatørene. Movia omfatter 590 busslinjer betjent av 1 351 busser, samt 9 lokalbaner. Bussene har årlig rundt 213 millioner påstigninger, hvilket svarer til 600 000-700 000 reisende pr. hverdag. Hovedkontor er i Valby i København, mens det er trafikktjenesteenheter i Herlev, Helsingør, Roskilde og Næstved. Selve navnet Movia er sammensatt av de latinske ordene moveo (bevegelse, mobilitet) og via (vei, rute, distanse, reise). Scymnus suturalis. "Scymnus suturalis" er en av marihønene (Coccinellidae), en av de mange polyphage billene. Utseende. "Scymnus suturalis" er en liten marihøne, mellom 1,5 og 2,2 millimeter lang. Oversiden er dekt med små lys hår. Dekkvingene er brunlige, men mørkere lengst framme og litt bakover langs sømmen (midtlinjen), de er uten flekker. Brystskjoldet er mørkt, men noe lysere i framkanten. Scymnus auritus. "Scymnus auritus" er en av marihønene (Coccinellidae), en av de mange polyphage billene. Utseende. "Scymnus auritus" er en liten marihøne, mellom 2 og 2,5 millimeter lang. Oversiden er dekt med små lys hår. Dekkvingene er mørke uten flekker. Brystskjoldet er mørkt, men hos hannen er det lysere brunlig i framkanten. Hodet er brunlig. Balasore (distrikt). Balasore (oriya: ବାଲେଶ୍ଵର ଜିଲା) er et distrikt i den indiske delstaten Orissa. Distriktets hovedstad er Balasore. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 941 i 2011 mot 944 i 2001. Scymnus abietis. "Scymnus abietis" er en av marihønene (Coccinellidae), en av de mange polyphage billene. Utseende. "Scymnus abietis" er en liten marihøne, mellom 2,2 og 3 millimeter lang. Oversiden er dekt med små lys hår. Hodet, brystskjoldet og dekkvingene er brunlige, uten flekker. Scymnus haemorrhoidalis. "Scymnus haemorrhoidalis" er en av marihønene (Coccinellidae), en av de mange polyphage billene. Utseende. "Scymnus haemorrhoidalis" er en liten marihøne, mellom 2 og 3 millimeter lang. Oversiden er dekt med små lys hår. Dekkvingene er mørke uten flekker, men noe lysere brunlig bakerst. Brystskjoldet er mørkt, men lysere brunlig i framkanten. Euriphene. "Euriphene" er en artsrik slekt av sommerfugler som tilhører underfamilien Limenitidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Gruppen består for det meste av middelsstore, kraftige arter. De er gode flygere og seiler gjerne på stive vinger. Disse artene er tropiske og lever i Afrika. Utseende. Middelsstore, stort sett brunlige sommerfugler med brede vinger. Enkelte har en blå metallglans på oversiden. Tegningene varierer, men ofte er det et hvitt skråbånd i forvingen. Utbredelse. Gruppen er utbredt i tropisk Afrika. Scymnus fennicus. "Scymnus fennicus" er en av marihønene (Coccinellidae), en av de mange polyphage billene. Utseende. "Scymnus fennicus" er en liten marihøne, omtrent 2-3 millimeter lang. Oversiden er dekt med små lys hår. Khordha (distrikt). Khordha (oriya: ଖୋର୍ଦ୍ଧା ଜିଲ୍ଲା) er et distrikt i den indiske delstaten Orissa. Distriktets hovedstad er Khordha. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 910 i 2011 mot 926 i 2001. Zhaolaihe-demningen. Zhaolaihe-demningen er en demning med vannkraftverk i Zhaolaihe i Folkerepublikken Kina, anlagt i elva Du He. Effekten er omlag 500 MW. Demningen er en betong buedam av typen RCC. Dammen er 107 meter høy og 206 meter lang. Xuanmiaoguan-demningen. Xuanmiaoguan-demningen er en demning med vannkraftverk i prefekturet Yichang i Hubei-provinsen i det sørlige Folkerepublikken Kina, anlagt i elva Huangbai He. Den ligger således i tilknytning til Xiling-kløften, mellom Tre kløfter i vest og Gezhouba-demningen i øst. Demningen er en betong buedam av typen RCC. Dammen er 80 meter høy og 243 meter lang. Sundargarh (distrikt). Sundargarh er et distrikt i den indiske delstaten Orissa. Distriktets hovedstad er Sundargarh. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 937 i 2011 mot 970 i 2001. Maobaguan-demningen. Maobaguan-demningen er en demning med vannkraftverk i Shanxi-provinsen i det nordlige Folkerepublikken Kina, anlagt i elva Rehne (Ren He?), en sideelv til Hanjiang. Installert vannkrafteffekt er ca 150 MW. Demningen er en betong buedam av typen RCC. Dammen er 66 meter høy og 120 meter lang. Triage. En såret soldat ankommer en fransk triage-stasjon under første verdenskrig. Triage (fransk for "sortering") er en prosess med å bestemme prioritering av behandlinger til pasienter basert på hvor alvorlig deres medisinske tilstand er. Dette skal gjøre pasientbehandlingen mer effektiv når ressursene er utilstrekkelige for alle å bli behandlet med en gang. Triage kan for eksempel brukes for pasienter som ankommer et akuttmottak. Triage oppsto under første verdenskrig av franske leger som behandlet sårede soldater på slagmarken ved hjelp medisinske stasjoner bak fronten. Longmentan-demningen. Longmentan-demningen er en demning med vannkraftverk i fylket Dehua i Fujian-provinsen i det sørlige Folkerepublikken Kina, anlagt i elva Dazhangxi. Effekten er ca 100 MW. Demningen er en betong buedam av typen RCC. Dammen er 58 meter høy og 150 meter lang. Den gir også flomkontroll og irrigasjon til landbruket. I samme elva ligger også Yongxi-demningen, bygget ut i flere byggetrinn. Jajpur (distrikt). Jajpur (oriya: ଯାଜପୁର ଜିଲ୍ଲା) er et distrikt i den indiske delstaten Orissa. Distriktets hovedstad er Jajpur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 921 i 2011 mot 937 i 2001. Drake Hogestyn. Drake Hogestyn (født 29. september 1953 i Fort Wayne, Indiana) er en amerikansk skuespiller. Han er særlig kjent for sin rolle som John Black i den amerikanske såpeoperaen I gode og onde dager. Hogestyn studerte med et baseball-stipend ved University of South Florida i Tampa, Florida, og derfra ble han uteksaminert med en mastergrad i mikrobiologi. Etter å ha fullført sine studier signerte Hogestyn en kontrakt med New York Yankees. Han spilte baseball helt frem til han ble skadet i 1978. Hogestyn er gift med sin barndomskjæreste Victoria som han har fått tre døtre og en sønn med. Rongdi-demningen. Rongdi-demningen er en demning med vannkraftverk i den autonome provinsen Zhuang i Guangxi-provinsen i det sørlige Folkerepublikken Kina, anlagt i elva Dulang He. Effekten er ca 100 MW. Demningen er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 53 meter høy og 136 meter lang. Den gir også flomkontroll og irrigasjon til landbruket. Kendujhar (distrikt). Kendujhar (oriya: କେନ୍ଦୁଝର ଜିଲା) er et distrikt i den indiske delstaten Orissa. Distriktets hovedstad er Kendujhar. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 957 i 2011 mot 962 i 2001. Bat Masterson. William Barclay «Bat» Masterson (født Bartholomew Masterson 26. november 1853, død 25. oktober 1921) var en kjent sheriff fra det ville vesten. Biografi. Hans far ble født i Canada av en irsk familie og han var det andre barnet i en familie på fem brødre og to søstre. I slutten av tenårene, forlot han og de to brødrene Ed og James, familiens gård for å bli bisonjegere. Masterson tok del i slaget ved Adobe Walls i Texas, der han drepte indianere fra Comanchestammen. Hans første skuddveksling fant sted i 1876 i Texas da han ble angrepet av en annen mann, angivelig på grunn av en jente. Den andre mannen døde senere av skuddskadene, og Masterson ble skutt i bekkenet, men overlevde. Historien om at han måtte bruke stokk resten av livet ble foreviget av en TV-serie om hans liv. Masterson tjenestegjorde som stedfortredende sheriff sammen med Wyatt Earp, før han ble valgt til sheriff i Ford County i Kansas. Som sheriff fikk han anerkjennelse for å fange fire banditter. I 1883 var han med i en ublodig konflikt som senere ble kjent som Dodge City-krigen. Masterson giftet seg med skuespiller Emma Walters, den 21. november 1891, som han hadde møtte i Denver. Masterson jobbet også som forfatter, redaktør og spaltist. Hans karriere som forfatter startet i 1883 og endte da han døde 67 år gammel i oktober 1921, i New York City. Han kollapset ved skrivebordet sitt av et hjerteinfarkt etter å ha skrevet sin siste spalte for New York Morning Telegraph. Kaukasiske fjelljøder. Kaukasiske fjelljøder, "høylandsjøder" eller "kavkazijøder", også benevnt som "juvuro" eller "juhuro", er jøder som har sin opprinnelse i den østlige delen av Kaukasus på grensen mellom Russland (Dagestan) og Aserbajdsjan. Det er usikkert når og hvordan disse jødene kom til østlige Kaukasus, men muligens så tidlig som i tiden under Akamenide-dynastiet for å fungere som grensetropper. Under den andre verdenskrig ble nordlige Kaukasus okkupert av tysk soldater, men de fleste fjelljødene ble spart for tilintetgjørelse da nazistene ikke visst om de skulle klassifiseres som jøder eller ikke. Allerede i mellomkrigstiden utvandret noen til britisk Palestina, og etter oppløsningen av Sovjetunionen har mange utvandret til Israel. Historie. Det har vært hevdet at fjelljødene er etterkommere fra de tapte stammer, som en kandidat blant flere, som forlot oldtidens Israel etter ødeleggelsen av det første tempelet i Jerusalem i år 587 f.Kr. Det foreligger stor usikkerhet til denne opprinnelsen. Fjelljødene har ikke bevart noen skriftlige nedtegnelser om sin ankomst og bosetning. Derimot har de gjennom generasjonene formidlet muntlig om sin herkomst tilbake til fangenskapet i Babylon. Jødisk tilstedeværelse i Kaukasus er indikert i gamle levninger av murer, jødiske gravsteder, og i mange av landsbyene i fjellene også epigrafiske inskripsjoner, fragmenter av hellige jødiske bøker, talismaner ("mazuze") og annet. Det har også vært hevdet at fjelljødene kan nedstamme, helt eller delvis, som etterkommere fra jødiske militære bosettere som i oldtiden ble utplassert i Kaukasus av herskerne i Partia og Sasanide-dynastiet som grensevakt og buffersone mot angrep fra nomadiske folk fra den pontisk-kaspiske steppe, men det er vanskelig å finne bevis som understøtter denne antagelsen. Det er antatt at kaukasiske fjelljøder og en iranskspråklig folkegruppe kalt for blant annet kaukasiske persere («tat») har befolket Kaukasus i mange århundrer. Deres fjerne forfedre levde en gang i sørvestlige Persia, den sørvestlige delen av dagens Iran. Der tilpasset de seg mellompersisk språk til sin muslimske naboer, men beholdt selv sine jødiske tradisjoner. Språket utviklet seg til en særskilt jødisk dialekt kalt for "jødisk-tat" eller "jødisk-persisk". Forgjengerne til kaukasiske fjelljøder hadde bosatt seg i den historiske regionen Albania i Kaukasus i dagens Aserbajdsjan på 400- og 500-tallet e.Kr. Det såkalte Khazar-kaganatet tok formelt jødedommen som statsreligion og hersket i sentrale Kaukasus i det 7-10. århundre. Gjennom hundrer av år stod dette riket imot både muslimske erobrere fra sør og slaviske fra nord, inntil kaganatet gikk i oppløsning i høymiddelalderen. Før år 1000 rykket muslimske styrker fra sør fram til den russiske grensen i nord, og herskende khzarer flyktet i stort antall til Krim og Donau. Mange av de lokale jødene flyktet derimot opp i fjellene i dagens Dagestan. Fra seinmiddelalderen lå de ofte under for lokale føydalherrer som mer eller mindre ufrie eller hardt beskattede bønder. Fra denne tiden har fjelljødenes historie vært knyttet til fjellene og folket i Dagestan. Arkeologiske utgravninger i 1990 avslørte levninger av en jødisk bosetning fra 600-tallet i nærheten av Baku og en synagoge 25 km sørøst for Guba. Historisk har jøder i Aserbajdsjan vært representert av ulike undergrupper, hovedsakelig fjelljøder, askenasiske jøder og georgiske jøder. På slutten av 1800-tallet levde fjelljødene som bønder i egne, små, isolerte samfunn, som landsbyene Privolnoe, Krasnaya Sloboda (Quba), og Vartashen (Oğuz). På 1700- og 1800-tallet var det en del fjelljøder som flyttet fra høylandet og ned til lavlandet ved kysten, men betegnelsen «fjelljøder» fulgte med dem. De tenderte til å holde seg i egne landsbyer, men deres bosteder skilte seg ikke større grad fra naboene. De kledde seg også likt med omgivelsene, men jødisk skikker sikret at de beholdt egen matkultur og opprettholdt jødisk tro innenfor familien. Da området falt under Russland i 1813, fikk fjelljødene betegnelsen "Jøde" i offentlige arkiver, og de ble som de øvrige jødene i Tsarriket pålagt militærtjeneste. og etterhvert forfulgt under pogromer. Allerede i mellomkrigstiden startet undertrykkingen av kaukasiske jøder under De hvites herredømme, og noen jøder utvandret til britisk Palestina. All utvandring ble stoppet etter bolsjevikenes maktovertakelse, men etter oppløsningen av Sovjetunionen har mange utvandret til Israel. Kultur. Historikere som middelalderens Leonti Mroveli og nåtidens Ruslan Khasbulatov mener at jødene også har påvirket tsjetsjensk kultur. Mange felles tsjetsjenske familienavn, vanligvis tilskrevet arabisk opprinnelse grunnet deres semittiske røtter, har vist seg å ha eksistert før islamiseringen av Tsjetsjenia. Historikerne Mroveli og Khasbulatov, som har spekulert i at Tsjetsjenia nedstammer 30 prosent fra jøder, støtter også oppfatningen om jødisk innflytelse. Deres teorier er dog kontroversielle og har ikke blitt gjennomgående akseptert, men at det er et jødisk historisk opphav for enkelte folkegrupper i Tsjetsjenia virker hevet over tvil, enten knyttet til det jødiske Khazar-kaganatet i det 7-10. århundre, eller med røtter blant de persisk-talende jødene i Dagestan. Under Sovjetunionen ble de etnisk nasjonale gruppene ofte gitt en viss kulturell autonomi og oppmuntring. I Kaukasus ble det allerede fra andre halvdel av 1920-tallet startet en prosess med godkjent opprettelse av jødiske aviser, teatre, noen skoler, og litteratur på eget språk. Også de få europeiske jødene (Askhenazim) som bodde i Kaukasus ble motivert til å integrere seg i denne kulturmønstringen. Før bolsjevikenes maktovertakelse hadde noen fjelljøder løftet seg økonomisk inn i handelsborgerskapet, men ble etter revolusjonen tvunget inn i lokale kooperativer. I Tsjetsjenia ble jødene tett integrert i samfunnet. En klan, "Dzugtoi", ble dannet av jøder i Tsjetsjenia lang tid tilbake, kanskje allerde i middelalderen. I tsjetsjensk kultur finnes et råd av omlag 90 klaner - "taips", hvorav ca 20 opprinnelig kan ha vært opprettet av utlendinger. Klanene sverger lojalitet til den tsjetsjenske stat. Det finnes polske, russiske, armenske, tyrkiske og andre klaner. Over tid har jødene blitt mer og mer integrert grunnet tilpasning. Giftemål mellom klanene er vanlig og tsjetsjenske jøder er i stor grad ikke til å skilles fra andre tsjetsjenere, bortsett fra deres tro. De tidligere fjelljødene i Tsjetsjenia snakker i dag hovedsakelig kun tsjetsjensk. Økonomi. Som andre steder i jødisk "diaspora", landflyktighet, har jøder hatt forbud mot å eie land, var situasjonen på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet at fjelljødene både eide land og var bønder. De dyrket hovedsakelig korn. Deres eldste levevei var dyrking av ris, men de kultiverte også silkeormer og dyrket tobakk. De jødiske vingårdene var særlig kjente. Jødene og deres kristne naboer i Armenia var de fremste vinprodusentene, en aktivitet som muslimene ikke ville være involvert i grunnet deres religion. Jødedommen på sin side begrenser konsum av en del kjøttretter. I motsetningen til sine naboer hadde jødene få husdyr. På samme tid var de anerkjente garvere. Garving var deres tredje viktigste økonomiske aktivitet. Mot slutten av 1800-tallet var rundt 6 prosent av jødene involvert i denne handelen. Håndverk og handel ble hovedsakelig praktisert av jøder i byene. De sovjetiske myndighetene krevde at fjelljødene måtte jobbe på kollektivgårder, men de fikk fortsette med sine tradisjonelle kultivering av vinranker, tobakk og grønnsaker, og produsere vin. Den tidligere isolerte livsstilen har stort sett opphørt, og de gjenværende fjelljødene lever i dag side om side med andre etniske grupper. Nephus redtenbacheri. "Nephus redtenbacheri" er en av marihønene (Coccinellidae), en av de mange polyphage billene. Utseende. "Nephus redtenbacheri" er en liten marihøne, mellom 1,3 og 1,8 millimeter lang. Oversiden er dekt med små lys hår. Brystskjoldet og dekkvingene er mørke, nær svarte, men med en stor rødbrun flekk på hver av dekkvingene. Guanyinge-demningen. Guanyinge-demningen er en demning med vannkraftverk i byen Benxi i Liaoning-provinsen i det sørlige Folkerepublikken Kina, anlagt i elva Taizi He. Effekten er ca 100 MW. Demningen er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 82 meter høy og 1.040 meter lang. Den gir også flomkontroll og irrigasjon til landbruket, samt vannforsyning. Nephus bisignatus. "Nephus bisignatus" er en av marihønene (Coccinellidae), en av de mange polyphage billene. Utseende. "Nephus bisignatus" er en liten marihøne, bare noen millimeter lang. Oversiden er dekt med små lys hår. Wanyao-demningen. Wanyao-demningen er en demning med vannkraftverk i Zhejiang-provinsen i det sørøstlige Folkerepublikken Kina, anlagt i elva Dahexi. Effekten er ca 150 MW. Demningen er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 83 meter høy og 390 meter lang. Den gir også flomkontroll og irrigasjon til landbruket, samt vannforsyning. Shibanshui-demningen. Shibanshui-demningen er en demning med vannkraftverk i Chongqing-provinsen i det sentrale Folkerepublikken Kina, anlagt i elva Longxi He. Effekten er ca 150 MW. Demningen er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 85 meter høy og 445 meter lang. HTC Sensation. HTC Sensation er en Android-basert mobiltelefon fra HTC. Den leveres med Android 2.3.3 og HTC Sense 3.0, og ble lansert i mai 2011. Det har senere kommet to oppgraderte modeller; "HTC Sensation XE med Beats Audio" og "HTC Sensation XL med Beats Audio". Spesifikasjoner. HTC Sensation leveres med Android 2.3.3, men kan oppgraderes til 2.3.4. Den leveres med HTCs eget grensesnitt, HTC Sense 3.0. Den har ingen fysiske knapper på fronten. Prosessoren er Qualcomms MSM8260, som er en tokjerneprosessor på 1,2 GHz. Grafikkprosessoren er også fra Qualcomm; Adreno 220. Den har 4 GB intern lagringsplass, hvorav 1 GB er tilgjengelig for brukeren. Internminnet (RAM) er 768 BM. I tillegg støtter den Micro-SD minnekort på inntil 32 GB. Skjermen er en kapasitiv berøringsskjerm av typen Super LCD, og er 4,3 tommer stor. Oppløsningen er på 540 x 960 piksler, og er dermed i 16:9 format. Den støtter zooming med to fingre, og på f.eks. piano-applikasjoner støtter den opptil fire berøringspunkter. Skjermen er ikke 100% flat, men er lett konkav, den bøyes litt oppover på sidene. Glasset er av typen «Gorilla-glass», som er motstandsdyktig mot riper. Den har nærhetssensor, A-GPS, lyssensor, digitalt kompass, G-sensor, gyroskop, FM-radio og tyverisikring med sporing. Kameraet tar bilder med inntil 8 megapiksler, og kan ta opp video med inntil 1080p HD-oppløsning. Kameraet har autofokus og dobbel LED-blits, og mobilen har i tillegg et frontkamera med VGA-oppløsning og fast fokus. Mobilen har Bluetooth 3.0 med A2DP. HTC Sensation XE med Beats Audio. I september 2011 lanserte HTC Sensation XE (Extreme Edition). Den var i salg i Norge fra oktober. I Europa kalles den HTC Sensation XE med Beats Audio. Denne versjonen har de samme spesifikasjonene som HTC Sensation, men med følgende forbedringer: Prosessoren er «klokket opp» til 1,5 GHz, batteriet har økt kapasitet til 1730 mAh, og Android-versjonen er 2.3.4. Den leveres med 16 GB minnekort, mot 8 GB på HTC Sensation. Den har forbedret lyd, og leveres med øreplugger fra Beats Audio (Beats by Dr. Dre). Den er 3 gram tyngre enn HTC Sensation; vekten er 151 gram. HTC Sensation XL med Beats Audio. I oktober 2011 lanserte HTC Sensation XL, med Android 2.3.5 og HTC Sense 3.5. Denne har også Beats Audio. Skjermen er LCD, og er større enn på HTC Sensation, men har lavere oppløsning; den er 4,7 tommer og har 800 x 480 punkter. Også denne versjonen har 1,5 MHz prosessor, men denne er en Cortex A8. Den har 16 GB internminne, men har ikke støtte for minnekort. Batteriet har 1600 mAh. Sensation XL leveres med de samme ørepluggene som Sensation XE, men de har også lansert en "limited edition" av Sensation XL, som har Beats Solo HD øreklokker. Vekten er 162,5 gram med batteri, og størrelsen er 132,5 mm x 70,7 mm x 9,9 mm. Eksterne lenker. Sensation Themisto (måne). Themisto er en måne som kretser rundt planeten Jupiter og som har fått sitt navn etter Themisto, en av Zevs elskerinner i den greske mytologien. Månen er relativt liten; ca. 8 kilometer i diameter. Siden man ikke har undersøkt denne månen med romsonder vet man foreløpig ikke så mye mer om denne månen. Carpo (måne). Carpo ("XLVI, S/2003 J 20") er en av Jupiters måner. Den ble oppdaget i 2003 av en gruppe astronomer ved University of Hawaii under ledelse av Scott S. Sheppard. Carpo er ca. 3 kilometer i diameter og roterer rundt Jupiter i en avstand på ca.  kilometer. Puri (distrikt). Puri er et distrikt i den indiske delstaten Orissa. Distriktets hovedstad er Puri. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 924 i 2011 mot 931 i 2001. Zhouning-demningen. Zhouning-demningen er en demning med vannkraftverk i fylket Zhouning i Fujian-provinsen i det sørøstlige Folkerepublikken Kina, anlagt i elva Muyangxi. Effekten er ca 150 MW. Demningen er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 73 meter høy og 206 meter lang. Balangir (distrikt). Balangir (oriya: ବଲାଙ୍ଗୀର ଜିଲା) er et distrikt i den indiske delstaten Orissa. Distriktets hovedstad er Balangir. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 951 i 2011 mot 967 i 2001. Martin Pope. Martin Pope (født 22. august 1918) er en kjemiker og professor emeritus ved New York University (NYU). Martin Pope studerte ved City College of New York og ble uteksaminert med en bachelorgrad i kjemi i 1939. Etter sine studier vervet han seg til militæret og var utstasjonert i Stillehavet under andre verdenskrig, der han nådde rang som løytnant. Etter den andre verdenskrig arbeidet Pope ved Balco Research Laboratories, der han fikk to patenter for sine to oppfinnelser om tynn film. Han mottok en grad i 1950 fra Brooklyn Polytechnic Institute. Han sluttet seg til fakultetet ved New York University i 1956 som forsker. I 1988 pensjonerte han seg som professor i kjemi. For hans mange vitenskapelige arbeider ble Dr. Pope tildelt Davymedaljen fra det britiske Royal Society i 2006. Pope har bistått med kjernefysiske eksperimenter ved Columbia University sammen med flere andre nøkkelpersoner i utviklingen av kjernefysisk fisjon. Siden 1988 har Pope vært professor emeritus i fysisk kjemi ved NYU. Han er fremdeles aktiv innenfor forskning. Pope giftet seg med Lillie Pope, en pedagogisk psykolog og forfatter, i 1946. De er bosatt i Brooklyn. Wenquangpu-demningen. Wenquan(g)pu-demningen er en demning med vannkraftverk i Hebei-provinsen i det nordlige Folkerepublikken Kina, anlagt i elva Tang He. Effekten er ca 100 MW. Demningen er en betong buedam av typen RCC. Dammen er 48 meter høy og 188 meter lang. Den gir også flomkontroll og irrigasjon til landbruket, samt vannforsyning. Hongpo-demningen. Hongpo-demningen er en demning i prefekturet Kunming i Yunnan-provinsen i det sørlige Folkerepublikken Kina, anlagt i elva Qinggoushui. Demningen er en bue-gravitasjonsdam av betong av typen RCC. Dammen er 55 meter høy og 244 meter lang. Den gir vannforsyning i området. Kalahandi (distrikt). Kalahandi (oriya: କଳାହାଣ୍ଡି ଜିଲା) er et distrikt i den indiske delstaten Orissa. Distriktets hovedstad er Bhawanipatna. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 947 i 2011 mot 984 i 2001. Bhadrak (distrikt). Bhadrak (oriya: ଭଦ୍ରକ ଜିଲା) er et distrikt i den indiske delstaten Orissa. Distriktets hovedstad er Bhadrak. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 931 i 2011 mot 943 i 2001. Liangsanping-demningen. Liangsanping-demningen er en demning med vannkraftverk i fylket Sixian i prefekturet Suzhou i Anhui-provinsen i det nordlige Folkerepublikken Kina, anlagt i elva Leishui. Effekten er ca 50 MW. Demningen er en betong buedam av typen RCC. Dammen er 35 meter høy og 33 meter lang. Baneplan. Innen astronomien er et observert himmellegemes baneplan det faste planet som et legemes bane synes å ligge i sett fra overflaten av det andre legemet når to himmellegemer kretser rundt hverandre noenlunde uforstyrret av tyngdepåvirkningen fra andre himmellegemer. Gaotangping-demningen. Gaotangping-demningen er en demning med vannkraftverk i fylket Sixian i prefekturet Suzhou i Hunan-provinsen i det nordlige Folkerepublikken Kina, anlagt i elva Yong He. Effekten er ca 150 MW. Demningen er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 52 meter høy og 180 meter lang. Shangban-demningen. Shangban-demningen er en demning med vannkraftverk i fylket Wenchuan i den autonome regionen Ngawa (Aba) i Sichuan-provinsen i det sentrale Folkerepublikken Kina, anlagt i elva Wenchuan xi. Effekten er ca 100 MW. Demningen er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 47 meter høy og 122 meter lang. Kirkwoodgap. Kirkwoodgap er gap eller nedganger i fordelingen av asteroider i asteroidebeltet ved visse middelavstander fra solen som vises i histogrammet nedenfor. For eksempel finnes det svært få asteroider med en middelavstand på 2,50 AE som tilsvarer en omløpstid på 3,95 år, noe som er en tredjedel av Jupiters omløpstid og kalles derfor 3:1–middelbaneresonans. Andre baneresonanser motsvares av omløpstider som kan beskrives som heltallsbrøk med Jupiters omløpstid. Effektene kommer av at slike omløpsbaner ofte er utsatte for påvirkningen fra Jupiters gravitasjon og asteroidenes baneelementer forandres derfor. Disse gapene fikk første gang oppmerksomhet av Daniel Kirkwood som også helt korrekt forklarte deres opprinnelse med baneresonans med Jupiter. Nylig har man funnet et relativt lite antall asteroider som har kraftig eksentriske omløpsbaner og som faktisk ligger i Kirkwood-gapet, for eksempel Alinda-asteroidene og Griqua-asteroideene. Deres omløpsbaner øker sakte sin eksentrisitet iløpet av en tidsperiode på titalls millioner år før de til slutt bryter seg fri fra baneresonansen gjennom nærkontakt med en større planet. Liulixia-demningen. Liulixia-demningen er en demning med vannkraftverk i fylket Sixian i naturverneområdet Xunyi-Malanhe i Shaanxi-provinsen i det nordlige Folkerepublikken Kina, anlagt i elva Malan He. Effekten er ca 100 MW. Demningen er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 39 meter høy og 129 meter lang. Ralph Pöhland. Ralph Pöhland (født 8. juni 1946 i Klingenthal, død 7. februar 2011 i Plauen) var en tysk kombinertløper og skihopper. Pöhland var født og oppvokst i Øst-Tyskland, og representerte der SC Dynamo Klingenthal. I 1966 ble han nummer 4 i kombinert i VM i Oslo, og året etter ble han østtysk mester. Foran OL i Grenoble i 1968 var han blant medaljefavorittene. I januar 1968 var han med det østtyske landslaget i Le Brassus i Sveits for å delta i renn, der også de vesttyske kombinertløperne deltok. Natt til 20. januar hjalp den vesttyske kombinertløperen og hopperen Georg Thoma ham å flykte i bil til Vest-Tyskland. Medarbeidere fra den vesttyske TV-kanalen ZDF gjorde TV-opptak av Pöhlands flukt fra hotellet til bilen der Thoma ventet på ham. Flere måneder før flukten hadde Pöhland kontaktet det vesttyske skiforbundet og varslet dem om at han ønsket å flykte. Han hadde også fått forsikring fra FIS-president Marc Hodler om at FIS ikke ville legge hindringer i veien for at han kunne delta for det vesttyske landslaget etter flukten. Etter at han var kommet til Vest-Tyskland ble Pöhland nesten umiddelbart tatt inn på det vesttyske landslaget. Han ble tatt med i troppen til OL, og var på plass og klar til å delta, men massivt press fra Øst-Tyskland og de andre østblokklandene gjorde at FIS likevel bøyde av, og Pöhland ble utestengt fra OL. Etter flukten så de østtyske myndighetene Ralph Pöland som en forræder. Pöhlands foreldre ble sagt opp fra de statseide bedriftene de arbeidet i, og faren ble også arrestert. Ralph Pöhlands venn og østtyske landslagskollega Andreas Kunz, som tok bronsemedalje i OL i Grenoble, ble i 1970 utestengt fra aktiv idrett fordi han fremdeles hadde kontakt med Pöhland. Georg Thoma og hans familie hjalp Pöhland til å starte på nytt i Thomas hjemby Hinterzarten. Kort tid etter OL vant Pöhland det vesttyske mesterskapet i kombinert. Han ble også vesttysk mester i 1969. I årene 1969-1972 deltok han i noen få renn i den tysk-østerrikske hoppuka, med 43. plass i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1969 som beste plassering. Pöhland fikk delta i OL i Sapporo i 1972, og ble der nummer 10 i kombinert. Etter at han avsluttet karrieren som aktiv utøver, var Pöhland en periode trener for kombinertløperen Urban Hettich og langrennsløperen Georg Zipfel. I senere år, etter at de to tyske statene igjen var samlet, flyttet han tilbake til Klingenthal. Suoshai-demningen. Suoshai-demningen er en demning med vannkraftverk i Guizhou-provinsen i det sørlige Folkerepublikken Kina, anlagt i elva Sancha He. Effekten er ca 250 MW. Demningen er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 75 meter høy og 196 meter lang. Jinjiang-demningen. Jinjiang-demningen er en demning med vannkraftverk i fylket Renhua i prefekturet Shaoguan, langt nord i Guangdong-provinsen i det sørlige Folkerepublikken Kina, anlagt i elva Jinjiang He. Effekten er ca 300 MW. Demningen er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 68 meter høy og 229 meter lang. Den brukes også for flomkontroll. Shuidong-demningen. Shuidong-demningen er en demning med vannkraftverk i fylket Yongan i prefekturet Sanming i Fujian-provinsen i det sørøstlige Folkerepublikken Kina, anlagt i elva Youxi. Effekten er ca 250 MW. Demningen er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 63 meter høy og 197 meter lang. Den brukes også for å bedre navigasjonen i elven. Tilbakeslagsventil. En tilbakeslagsventil er en mekanisk innretning som sørger for at gass eller væske kan strømme i en retning, men ikke den andre. Et eksempel de fleste trolig kjenner er luftventiler til sykkeldekk og baller som skal gjøre det mulig å pumpe luft inn uten at den strømmer ut igjen gjennom samme åpningen. Det finnes også biologiske tilbakeslagsventiler, slik som hjerteklaffene og en serie med klaffer i venene i leggene hos menneske som skal hindre at blod flyter tilbake nedover mellom hjerteslagene og samler seg i beina (åreknuter). Virkemåte. Klaffeventil sett ovenfra inne i røret Det finnes en rekke mekaniske utgaver av slike ventiler, prinsippet for alle er at det er trykket fra gassen eller væsken selv som i hovedsak åpner og lukker ventilen, selv om mange av dem også har mekaniske innretninger, gjerne en fjær for å sikre at ventilen lukker. Tilbakeslagsventiler blir gjerne montert vertikalt, slik at pluggen som skal stenge av mot tilbakeslag også trekkes ned av tyngdekraften. Zakariya Rashid Hassan al-Ashiri. Zakariya Rashid Hassan al-Ashiri (født i 1971, død 9. april 2011) var en blogger og journalist fra Bahrain, som arbeidet som redaktør og skribent for et nettsted i Al Dair i Bahrain. Han rapporterte jevnlig om menneskerettigheter, næringsliv, kultur og politikk i Bahrain. Nettstedet han jobbet for ble kalt "Al-Dair" etter heimbygda der han ble født. Han ble drept i april 2011 mens han satt i forvaring hos den bahrainske regjeringen. Han var den første til å dø under den bahrainske oppstanden i 2011. Etter hans død ble hans navn oppført på en minneplakett for journalister. Maojiang-demningen. Maojiang-demningen er en demning i fylket Lanshan i prefekturet Yongzhou i Hunan-provinsen i det nordlige Folkerepublikken Kina, anlagt i elva Xiang Jiang. Demningen er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 45 meter høy og 150 meter lang. Den brukes bare til irrigasjon i landbruket. Michael Lorenzo-Vera. Michael Lorenzo-Vera (født 28. januar 1985 i Bayonne i Pyrénées-Atlantiques i Frankrike) er en fransk profesjonell golfspiller. Lorenzo-Vera ble profesjonell i 2005, og i 2007 vant han Apulia San Domenico Grand Final på Challenge-touren, nivået under Europatouren. Gode plasseringer i 2008 førte til at han kom høyt nok på pengelisten til å kvalifisere for Europatouren i 2009. En delt annenplass i en turnering i Kina var ikke nok til å beholde spilleretten, og han var fra 2010 tilbake på Challenge-touren. Foruten den ene seieren på Challenge-touren har Lorenzo-Vera seks profesjonelle seire på lavere nivå, blant annet på satellittouren Alps Tour. Sishanping-demningen. Sishanping-demningen er en demning i fylket Sixian i prefekturet Suzhou i Gaungdong-provinsen i det sørlige Folkerepublikken Kina, anlagt i elva Leishui. Demningen er en betong buedam av typen RCC. Dammen er 56 meter høy og 147 meter lang. Den brukes bare til flomkontroll og irrigasjon i landbruket. Shoko Asahara. Shoko Asahara (født 2. mars 1955) er med-grunnlegger av den kontroversielle japanske religiøse gruppen Aum Shinrikyo. Asahara ble dømt for å stå bak gass-angrepet på undergrunnsbanen i Tokyo som ble gjort med sarin og flere andre forbrytelser, som han ble dømt til døden for. Han anket dommen, men dette mislykket, og han sitter per dags dato i fengsel og venter på dødsstraff. Shoko Asahara ble født inn i en stor, fattig familie i Kumamoto (prefektur). Han ble blind på sitt venstre øye i ung alder, og er svaksynt på sitt høyre øye. Som barn gikk Asahara på en skole for blinde barn, de han ble uteksaminert i 1977. Deretter begynte han å studere akupunktur og tradisjonell medisin. Han giftet seg i 1978. I 1981 ble Asahara dømt for å drive apotek uten lisens og han ble bøtelagt. Han viet sin fritid til studiet av ulike religiøse konsepter, som for eksempel kinesisk astrologi og taoisme. Senere praktiserte han yoga og buddhisme. Den 20. mars 1995 ble undergrunnsbanen i Tokyo angrepet med nervegass av medlemmer fra hans religiøse gruppe. 13 mennesker døde og tusenvis fikk ettervirkninger av terrorangrepet. Etter å ha funnet tilstrekkelige bevis, anklaget myndighetene Aum Shinrikyo for medvirkning i angrepet, samt i en rekke mindre hendelser. Ashara ble dømt til døden ved henging den 27. februar 2004. Hans advokater anket kjennelsen fordi de mente Asahara var mentalt uskikket, og psykiatriske undersøkelser ble foretatt, men denne anken ble avvist. Shanzai-demningen. Shanzai-demningen er en demning med vannkraftverk i fylket Sixian i prefekturet Suzhou i Fujian-provinsen i det sørøstlige Folkerepublikken Kina, anlagt i elva Ao Jiang. Effekten er ca 250 MW. Demningen er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 66 meter høy og 274 meter lang. Den brukes også til flomkontroll, irrigasjon i landbruket, og vannforsyning. Coccinella magnifica. "Coccinella magnifica" er en av marihønene (Coccinellidae), en av de mange polyphage billene. Utseende. "Coccinella magnifica" er mellom 6 og 8 millimeter lang. Dekkvingene er røde, antall svarte flekker varierer mellom fem og elleve. Den ligner derfor på flere av de andre marihønene og kan forveksles med disse. Særlig femprikket marihøne og sjuprikket marihøne, men kanskje også tiprikket marihøne. Levevis. Sjuprikket marihøne finnes på en lang rekke planter, i ulike naturtyper. Den finnes ofte nær maurtuer. Xibingxi-demningen. Xibingxi-demningen er en demning med vannkraftverk i prefekturet Longyan, Fujian-provinsen i det sørøstlige Folkerepublikken Kina, anlagt i elva Longshanxi. Effekten er ca 150 MW. Demningen er en betong bue-gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 64 meter høy og 93 meter lang. Den brukes også til vannforsyning. Arch West. Archibald Clark «Arch» West (født 8. september 1914 i Indianapolis i Indiana, død 20. september 2011 i Dallas i Texas) ble kreditert med utviklingen av Doritos, et krydret tortillachips som ble markedsført i USA som et alternativ til det mer tradisjonelle potetgull. West fikk en bachelorgrad fra Franklin College i Indiana i 1936, før han tjenestegjorde i den amerikanske marinen i Stillehavet under andre verdenskrig. Etter krigen jobbet han som omreisende selger for Standard Brands, før han gikk over til reklamebransjen, og slo seg ned i New York City. Hans tidlige portefølje inkluderer en annonsekampanje for Jell-O. Han døde av peritonitt og komplikasjoner fra karkirurgi ved et sykehus i Dallas den 20. september 2011 i en alder av 97 år. Han etterlot seg fire barn, tolv barnebarn og seks oldebarn. Hans kone Charlotte F. Thomson, som han hadde vært gift med i 69 år, døde i 2010. Hans familie skal ha strødd Doritos på graven hans under begravelsen som ble avholdt den 1. oktober 2011. Andreas Kunz. Andreas Kunz (født 24. juli 1946 i Leipzig) er en tysk tidligere kombinertløper som konkurrerte for Øst-Tyskland. Han representerte SC Dynamo Klingenthal. Kunz tok bronsemedalje i OL i Grenoble i 1968. Samme år ble han nummer 2 i det østtyske mesterskapet, og fulgte opp med 3. plass året etter. I 1970 utestengte østtyske myndigheter ham fra aktiv idrett, fordi han hadde beholdt kontakten med sin venn og tidligere landslagskollega Ralph Pöhland, som hadde flyktet til Vest-Tyskland kort tid før OL i 1968. Kim Jong-chul. Kim Jong-chul (født 25. september 1981) er den mellomste sønnen til Kim Jong-il. Hans eldre bror er Kim Jong-nam. Hans yngre bror er Kim Jong-un, nåværende de facto leder for Nord-Korea. Det finnes svært få bilder av Kim Jong-chul, og det er lite man vet om ham bortsett fra at han ble sendt til Sveits for å gå på kostskole. Kim Jong-chul arbeider i forskjellige departementer, sammen med Kim Jong-ils eneste datter, Kim Sul-song, som man vet enda mindre om. Jong-chul er den andre sønnen i arverekken og han skal ha falt i unåde hos faren fordi han ble ansett som for lite mandig. Mantaicheng-demningen. Mantaicheng-demningen er en demning med vannkraftverk i det autonome prefekturet Yanbian i Jilin-provinsen i det nordlige Folkerepublikken Kina, anlagt i elva Gaya He. Effekten er ca 150 MW. Demningen er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 37 meter høy og 337 meter lang. Den brukes også for irrigasjon i landbruket. Coccinella trifasciata. "Coccinella trifasciata" er en av marihønene (Coccinellidae), en av de mange polyphage billene. Utseende. "Coccinella trifasciata" har røde dekkvingene med tre markante litt «tverrstilt» svarte flekker. Disse flekkene har hver en smal gul ring. Brystskjoldet er svart med noe hvitt i hvert framhjørne. Beina er mørke, nær svarte. Fengxiangxia-demningen. Fengxiangxia-demningen er en demning med vannkraftverk i fylket Fengdu i Chongqing-provinsen i det sentrale Folkerepublikken Kina, anlagt i elva Huilong He. Effekten er ca 150 MW. Demningen er en enkel betong buedam av typen RCC. Dammen er 90 meter høy og 158 meter lang. Nord-Trøndelag politidistrikt. Nord-Trøndelag politidistrikt er et politidistrikt i den norske Politi- og lensmannsetaten. Distriktet ble opprettet 1. januar 2002 etter en sammenslåing av Namdal og Inntrøndelag politidistrikter, som del av den norske politireformen i 2000. Distriktet utfører polititjeneste for 135 000 innbyggere i til sammen 27 kommuner; alle 24 kommunene i Nord-Trøndelag fylke, Osen og Roan kommuner i Sør-Trøndelag fylke og Bindal kommune i Nordland fylke. Distriktet omfatter store arealer med utmark og et betydelig sjøareal og en strandlinje på ca. 7 000 km. Med totalt land- og havareal er politidistriktet blant de aller største i Norge. Distriktets politimester er Trond Prytz. Politimesteren og distriktets administrasjon holder til ved Steinkjer politistasjon i Steinkjer. Organisering. Nord-Trøndelag politidistrikt er organisert i 4 sentrale enheter, 1 politistasjon og 20 lensmannskontorer. Jinshan-demningen. Jinshan-demningen er en demning med vannkraftverk i fylket Changting i Fujian-provinsen i det sørøstlige Folkerepublikken Kina, anlagt i elva Ting Jiang. Effekten er ca 150 MW. Demningen er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 40 meter høy og 189 meter lang. Den brukes også til å forenkle navigasjonen på elva. Shuangxi-demningen. Shuangxi-demningen er en demning med vannkraftverk i fylket Dabu, prefektur Meizhou i Guangdong-provinsen i det sørlige Folkerepublikken Kina, anlagt i elva Meixi He. Effekten er ca 150 MW. Demningen er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 52 meter høy og 221 meter lang. Den brukes også til vannforsyning, flomkontroll, og irrigasjon. Lundsfoss Kraftstasjon. Lundsfoss Kraftstasjon ligger, i Aurskog-Høland kommune, i elven Mjerma, som går ut i fra innsjøen Mjermen, i østre delen av Haldenvassdraget. Kraftstasjonen har reguleringsretten i Mjermen. Reguleringshøyden er 1,125 meter. Anlegget er å regne som et mikroelvekraftverk og består av en inntaksdam som er ca 75 meter lang og ca 5 meter høy, et turbinrør med diameter på 2,0 meter og 60 meter langt, inn til to Francisturbiner. 1 turbin på ca 300 hk og 1 på ca 800 hk. De 2 generatorene har tilsammen en toppeffekt på ca 750 kW. Årlig middelproduksjonen ligger på 3-3,5 GWh. Stasjonen som den står i dag, ble satt i drift i 1963 etter en brann i den gamle stasjonen. Kraftstasjonen ble automatisert i 2003 med full fjernstyrings/overvåkingsmulighet. Inntaksdammen ble renovert i 1988 og nytt turbinrør av GUP (glassfiber) ble installert i 2005. Lundsfoss Kraftstasjon A/S er et privat familieeid selskap. Taolinkou-demningen. Taolinkou-demningen er en demning med vannkraftverk 100 km øst for Beijing, i prefekturet Tangshan iHebei-provinsen i det nordlige Folkerepublikken Kina, anlagt i elva Qinglong He. Effekten er ca 350 MW. Demningen er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 75 meter høy og 501 meter lang. Den brukes også til vannforsyning, flomkontroll og irrigasjon. Ialt 23.000 bønder måtte flytte da demningen ble anlagt, og dette la grunnlaget for Tangshan-protesten mot manglende kompensasjoner. Studentorchesteret Biørneblæs. Studentorchesteret Biørneblæs er et studentorkester som holder til på Universitetet i Oslo i fysikkbyggets kjeller. Orkesteret har holdt på siden 1971, og har øvelser (kalt "prøvelser") hver torsdag kveld, men tar også spilleoppdrag med sine lett gjenkjennelige grønne, gule og svarte uniformer. Biørneblæs er realistforeningens orkester, og dukker opp på fester som blant annet høstpølse og psildefrokost. 17. mai 2011 spilte Biørneblæs sammen med gardens veterankorps i barnetoget, i anledning UiOs 200-årsjubileum og deltagelse i toget. Eksterne lenker. Biørneblæs Biørneblæs Ceratomegilla notata. "Ceratomegilla notata" er en av marihønene (Coccinellidae), en av de mange polyphage billene. Utseende. "Ceratomegilla notata" er mellom 4,5 og 5,5 millimeter lang. Dekkvingene er orangerøde med svarte flekker. Brystskjoldet er svart med noe hvitt i framkanten og på sidene. Den er ganske lik Adonis marihøne og "Hippodamia septemmaculata", og kan forveksles med disse. De kan skilles blant annet på fargene og mønsteret på brystskjoldet. Levevis. "Ceratomegilla notata" finnes på ulike planter, ofte i urterike gressenger. Kengxiashan-demningen. Kengxiashan-demningen er en demning med vannkraftverk i Dehang-området i Miao-folkets region i vestlige del av Hunan-provinsen i det sørlige Folkerepublikken Kina, anlagt i elva Yuquan Xi. Effekten er ca 10MW. Demningen er en enkel betong buedam av typen RCC. Dammen er 34 meter høy og 80 meter lang. Yongxi-demningen. Yongxi-demningen er en demning med vannkraftverk i fylket Sixian i prefekturet Suzhou i Fujian-provinsen i det sørøstlige Folkerepublikken Kina, anlagt i elva Dazhang Xi. Effekten er ca 250 MW. Demningen er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 87 meter høy og 198 meter lang. I samme elva ligger også Longmentan-demningen. Mezuza. En mezuzah (flertal "mezuzot") er en liten sylindrisk beholder som i jødiske hjem og offentlige bygninger festes på dørkarmen til oppholdsrom. Sylinderen inneholder en pergamentrull med to hebraiske skriftsteder: (5. Mos. 6,4–9) fra shema-bønnen og (5. Mos. 11,13–21). I begge disse teksene omtales at bønnen skal festes til dørkarmen (Mezuza). Hippodamia septemmaculata. "Hippodamia septemmaculata" er en av marihønene (Coccinellidae), en av de mange polyphage billene. Utseende. "Hippodamia septemmaculata" er mellom 4,5 og 7 millimeter lang. Dekkvingene er orange til brunlig røde, med fem til sju svarte flekker. Brystskjoldet er svart med noe hvitt i framkanten og på sidene. Den er ganske lik Adonis marihøne og "Ceratomegilla notata", og kan forveksles med disse. De kan skilles blant annet på fargene og mønsteret på brystskjoldet. Huatan-demningen. Huatan-demningen er en demning med vannkraftverk i prefekturet Ya'an i Sichuan-provinsen i det sentraleFolkerepublikken Kina, anlagt i elva Yun He. Effekten er ca 250 MW. Demningen er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 85 meter høy og 173 meter lang. Changshun-demningen. Changshun-demningen er en demning med vannkraftverk i fylket Sixian i prefekturet Suzhou i Hubei-provinsen i det sentrale Folkerepublikken Kina, anlagt i elva Yu Jiang, en sideelv til Chang Jiang. Effekten er ca 200 MW. Demningen er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 69 meter høy og 279 meter lang. Demningen brukes også til vannforsyning. I samme elv ligger Longqiao-demningen. Fenhe-demningen. Fenhe-demningen er en demning med vannkraftverk i Shanxi-provinsen i det nordlige Folkerepublikken Kina, anlagt i elva Fen He, som er sørgående sideelv til Huang He. Effekten er ca. 500 MW. Demningen er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 87 meter høy og 350 meter lang. Den brukes også til flomkontroll og vannforsyning. Hippodamia arctica. "Hippodamia arctica" er en av marihønene (Coccinellidae), en av de mange polyphage billene. Utseende. "Hippodamia arctica" er omtrent 5-6 millimeter lang. Songyue-demningen. Songyue-demningen er en demning med vannkraftverk i Helong-regionen i det østlige området av Jilin-provinsen i det nordøstlige Kina, anlagt i elva Hailan He. Det er ei sideelv til Tumen-elva i fjellene nær grensen til Nord-Korea. Effekten er ca 150 MW. Demningen er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 31 meter høy og 271 meter lang. Den brukes også til flomkontroll, vannforsyning og irrigasjon. I samme elva ligger også Helong-demningen. Yangxishui vannkraftverk. Yangxishui vannkraftverk er en rekke demninger med vannkraftverk i fylket Ruyuan, en del av byprefekturet Shaoguan, i Guangdong-provinsen i det sørlige Folkerepublikken Kina, anlagt i elva Yangxi Shui, en sideelv til Nordelva (Beipanjiang). Effekten er tilsammen mer enn 1.000 MW. Operatør er Shaoguan Electricity Corporation. Fiskeren og Vårherre. Fiskeren og Vårherre er en novellesamling av forfatteren Hans Kristian Eriksen gitt ut på Tiden Norsk Forlag i 1975. Samlingen inneholder 13 noveller fra nordnorsk fiskermiljø, og er i tid spredt fra «et par hundre år» siden i tittelnovellen "Fiskeren og Vårherre" til tidlig syttitall i "Kampen om havet". Gjennomgangstema for novellene er betydningen religion og overtro har hatt for den nordnorske befolkninga, men også Eriksens gjennomgangstemaer i hans forfatterskap, kvener og partisaner, blir omtalt i enkelte av novellene. Yanwangbizi-demningen. Yanwangvizi-demningen er en demning med vannkraftverk i byområdet til Chaoyang i Liaoning-provinsen i det sentrale Kina, anlagt i elva Daling He. Dette er ei sideelv til vassdraget Yuanjiang. Effekten er ca 300 MW. Demningen er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 35 meter høy og 383 meter lang. I samme elva ligger Baishi-demningen. Yushi-demningen. Yushi-demningen er en demning i prefekturet Yingkou i Liaoning-provinsen i det nordøstlige Folkerepublikken Kina, anlagt i elva Biliu He. Demningen er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 50 meter høy og 267 meter lang. Den brukes bare til flomkontroll, vannforsyning og irrigasjon. Demningen skaper "Yushireservoaret" på 200 millioner m³ volum. Xiaoxihe-demningen. Xiaoxihe-demningen er en demning med vannkraftverk i fylket Fengshun i prefekturet Meizhou, nordøst i Guangdong-provinsen i det sørlige Kina, anlagt i elva Xiaoxi He. Effekten er ca 250 MW. Demningen er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 62 meter høy og 103 meter lang. Den anvendes også til irrigasjon. I samme elv ligger også Shuangkengkou-demningen og Nankengyuan-demningen. Shuangkengkou-demningen. Shuangkengkou-demningen er en demning med vannkraftverk i fylket Fengshun i prefekturet Meizhou, nordøst i Guangdong-provinsen i det sørlige Kina, anlagt i elva Xiaoxi He. Effekten er ca 200 MW. Demningen er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 68 meter høy. Den anvendes bare til kraftproduksjon. I samme elv ligger også Xiaoxihe-demningen og Nankengyuan-demningen. Shankou vannkraftverk. Shankou vannkraftverk er en gruppe demninger med vannkraftverk som er bygget ut i Xinjiang-provinsen i det nordvestre Kina, anlagt i elva Du'anshui, ei sideelv til Ningjiahe (Tekes), som igjen renner ut i Ili. Effekten totalt er ca 750 MW. Armenske jøder. Topografisk og politisk kart over dagens Armenia. Armenske jøder har en historie som går tilbake mer enn 2000 år. De 750 armenske jødene som i dag er i Armenia består av en meget liten levning av en befolkning fra oldtiden. En gang var det kanskje så mange som 100 000 mennesker. Jødisk historie i Armenia. Den armenske historikeren Tournebize hevder at assyrerne deporterte jøder direkte til Armenia, og ikke først til Khaburdalen i nordlige Syria. En annen historiker, Kevork Aslan, nevner at jøder fra Samaria, en fjellrik region i det nordlige Israel, ble deportert til Armenia. En by, Vartkesavan, ble et viktig handelssentrum. Den armenske kongen Tigranes den store (140 – 55 f.Kr.) invaderte Syria og antagelig nordlige Israel. Da han trakk seg tilbake fra Israel skal han ha «oppmuntret» 10 000 jøder om å bli med ham tilbake til sitt kongedømme. Således skal det jødiske samfunnet i Armenia ha blitt etablert. Invitasjonen til tross, jødene var fanger som ble tvunget avgårde. Også perserne deporterte tusenvis av jødiske familier til Armenia og bosatte dem i Artasjat, Vaghasabat, Jervandasjat, Sarehavan, Sarisat, Nachdsavan og andre steder. Det var uansett jøder i hedenske Armenia før den kristne misjonæren Gregor Lusavorich («Gregor Lysbringeren») kom dit på slutten av 200-tallet e.Kr. Ved 360-370 e.Kr. var det en økende innvandring av hellenistiske jøder til Armenia og mange armenske byer ble i stor grad preget av jøder. I løpet av den samme tiden tvang Sjahpur II av Persia mange tusener av jøder fra Armenia til Iran. Som resten av befolkningen i Armenia måtte de lide under konsekvensene fra regionale makter som forsøkte å dele og erobre landet i årenes løp. Jødedommen og studier i Halakhá kom aldri til å blomstre i Armenia, skjønt det er noen få referanser til regionen i hellenistiske jødiske kilder. I løpet av middelalderen forsvant det meste av den armenske jødedommen som en særskilt enhet fra regionen, skjønt mange historikere har spekulert på om de ble en del av kurdisk jødedom. Mellom 1200- og 1400-tallet var det minst ett jødisk samfunn igjen som blomstret i Armenia. Mange jøder bodde i byen Yeghegis. Basert på analyser av gravsteiner var typiske mannsnavn Michael, Eli, David, Baba, Sharaf al-Din, og Zaki mens kvinner gjerne het Esther og Rachel. I 1999 ble levningene av gravlund fra middelalderen fra en tidligere ukjent middelaldersk jødisk samfunn oppdaget i landsbyen Yeghegis i den armenske regionen Vayotz Dzor oppdaget. Ved utgravningen ble det avdekket 64 fullstendige gravsteiner og fragmenter av en rekke andre. 20 av dem hadde inskripsjoner, alle på hebraisk, unntatt 2 som var på arameisk. Den eldste daterte steinen var fra 1266 og den yngste var 1336/7. Jøder fra Polen og Persia begynte først å komme til Armenia tidig på 1800-tallet. Siden 1840 har jødiske bosettere etablert seg både i både askenasiske og sefardiske jødiske samfunn i Jerevan, hovedstaden i Armenia. Fram til 1924 var den sefardiske synagogen Shiek Mordechai den ledende institusjonen i det jødiske samfunnet i Armenia. Under og etter den andre verdenskrig ble hundrevis av fortrengte jøder flyttet til sovjetiske Armenia og den jødiske befolkningen vokste til rundt 5000 mennesker. I 1959 nådde denne befolkningen sitt høyeste antall, rundt 10 000 mennesker. En ny bølge av jødiske innflyttere kom mellom 1965 og 1972 fra Sovjetunionen og Ukraina, tiltrukket av et mer liberalt samfunn. I dag er det rundt 750 jøder igjen i Armenia. Mellom 1992 og 1994 utvandret mer enn 6000 jøder til Israel grunnet Armenias politiske isolasjon og bedrøvelige økonomiske situasjon. Antisemittisme. Historisk har det vært et godt forhold mellom jøder og armenske kristne. Graden av innbyrdes giftemål mellom jøder og kristne har vært meget høyt. Begge grupper har gamle kulturelle og religiøse røtter i Armenia som hjulpet dem gjennom moderne forfølgelser. Likevel blir jøder, til tross for sin 2000 år lange historie, betraktet som fremmede i Armenia. Antisemittisme skjer i Armenia i dag, om enn ikke hyppig, men så sent som i februar 2002 kunne Romen Yepiskoposyan utgi en primitiv antisemittisk bok hvor jøder ble framstilt som «nasjonsødeleggere», og media og lokale myndigheter innførte en boikott av et minnesmerke for Holocaust. En del av fiendskapen mot jødene har sin årsak til det dårlige forholdet mellom Armenia og Tyrkia, samtidig som Tyrkia og Israel har opprettholdt et relativt godt forhold. Armenere på høyresiden, særlig nyfascisten Armen Avetissian, betrakter seg selv som «ariere», og benekter eksempelvis at Holocaust er et historisk faktum. Shuanghe-demningen. Xiaoxihe-demningen er en demning med vannkraftverk nord i Jilin-provinsen i det sørlige Kina, anlagt i elva Shuang He, ei sideelv til Songhua. Effekten er ca 150 MW. Demningen er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 32 meter høy og 343 meter lang. Daşkəsən (distrikt). Daşkəsən er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan. Distriktets areal er 1 047 km². I 2009 hadde Daşkəsən 32 800 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Daşkəsən. Nankengyuan-demningen. Nankengyuan-demningen er en demning med vannkraftverk i fylket Fengshun i prefekturet Meizhou, nordøst i Guangdong-provinsen i det sørlige Kina, anlagt i elva Xiaoxi He. Effekten er ca 100 MW. Demningen er en enkel betong buedam av typen RCC. Dammen er 34 meter høy og 114 meter lang. Den anvendes bare til kraftproduksjon. I samme elv ligger også Xiaoxihe-demningen og Shuangkengkou-demningen. Füzuli (distrikt). Füzuli er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan. Distriktets areal er 1 361 km². I 2009 hadde Füzuli 111 900 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Füzuli. Distriktet ligget sør i Aserbajdsjan og i sør har det grense mot Iran. Junxi-demningen. Junxi-demningen (Nr II) er en demning med vannkraftverk i Fujian-provinsen i det sørøstlige Kina, anlagt i elva Junxi. Effekten er ca 200 MW. Demningen er en enkel betong buedam av typen RCC. Dammen er 69 meter høy og 192 meter lang. Den anvendes bare til kraftproduksjon. I samme elv ligger også Jiemian-demningen. Gədəbəy (distrikt). Gədəbəy er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan. Distriktets areal er 1 124 km². I 2009 hadde Gədəbəy 93 600 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Gədəbəy. Polyalfabetisk chiffer. Et polyalfabetisk chiffer er et chiffer basert på substitusjon der en bruker flere substitusjonsalfabeter. Vigenère chiffer er trolig det mest kjente polyalfabetiske substitusjonschiffer. Dog er dette et noe forenklet eksempel. Enigma er mer kompleks, men fortsatt basert på ideene fra polyalfabetisk substitusjon. Historie. Det var lenge antatt at Alberti-chiffer oppfunnet av Leon Battista Alberti fra ca 1467 var det første eksempelet på et polyalfabetisk chiffer. Som chifferalfabet brukte Alberti et alfabet der bokstavene sto i tilfeldig rekkefølge, et blande alfabet. Når han ønsket det byttet han til et alternativt, blandet alfabet. Dette anga han ved å skrive en bokstav i versaler eller et nummer i kryptogrammet. Som verktøy oppfant han Alberti chifferskive med to bokstavringer. Den ytre ringen med et klartekstalfabet i vanlig rekkefølge. Innenfor en ring med chifferalfabetet i tilfeldig rekkefølge. Ved å dreie den indre ringen fikk han en ny substitusjon. Alberti blir vanigvis omtalt som den som oppfant polyalfabetisk chiffer, men det er indikasjoner på at et slikt chiffer kan være utviklet av den arabiske kryptologen Al Kindi 600 år tidligere enn Alberti. Johannes Trithemius oppfant et chiffer med "progressiv nøkkel" som omtales som Trithemius-chiffer. Mens Alberti skiftet alfabet med tilfeldig intervall og anga dette i chifferteksten, så skiftet Trithemius alfabet for hvert nytt tegn i klarteksten. Han startet med en tabell, en tabula recta. Dette er et kvadat med 26 alfabet på engelsk, eller 29 på norsk. Trithemius skrev på latin og benyttet 24 alfabet. Hvert alfabet hadde et skift til venstre på én slik figuren viser. Trithemius' idé var at ved chifrering av den første bokstaven benyttet en det første alfabetet slik at en A ble erstattet med en B, B erstattet med C osv. Neste bokstav i klarteksten ble chifrert ved å benytte neste alfabet slik at dersom også dette er en A i klartekst, så erstattes den nå med C osv. Dette chifferet var trivielt å knekke, både Trithemius' "progressiv nøkkel" og Alberti der skifte i alfabet ble tydelig markert med en stor bokstav som ga kryptoanalytikerne klare spor om hva som skjedde. I de påfølgende flere hundre år ble fordelene ved et polyalfabetisk chiffer oversett av de fleste. En la mest vekt på å benytte noen få alfabet og heller legge vekt på å holde informasjonen om hvilet som ble benyttet skjult mer enn å innse styrken i å benytte mange alfabet og eventuelt kun én gang i meldingen. Grunnlaget for polyalfabetiske chiffer var imidlertid lagt. Med et bedre utformet chiffer var polyalfabetiske chiffer nær umulig å knekke helt frem til midten av 1900-tallet. Under Krimkrigen utarbeidet Babbage metoder som kunne knekke slike chiffer. Dette ble imidlertid ikke offentliggjort før noen år senere av Friedrich Kasiski. Litteratur. Et polyalfabetisk chiffer er et chiffer basert på substitusjon der en bruker flere substitusjonsalfabeter. Vigenère chiffer er trolig det mest kjente polyalfabetiske substitusjonschiffer. Dog er dette et noe forenklet eksempel. Enigma er mer kompleks, men fortsatt basert på ideene fra polyalfabetisk substitusjon. Historie. Det var lenge antatt at Alberti-chiffer oppfunnet av Leon Battista Alberti fra ca 1467 var det første eksempelet på et polyalfabetisk chiffer. Som chifferalfabet brukte Alberti et alfabet der bokstavene sto i tilfeldig rekkefølge, et blande alfabet. Når han ønsket det byttet han til et alternativt, blandet alfabet. Dette anga han ved å skrive en bokstav i versaler eller et nummer i kryptogrammet. Som verktøy oppfant han Alberti chifferskive med to bokstavringer. Den ytre ringen med et klartekstalfabet i vanlig rekkefølge. Innenfor en ring med chifferalfabetet i tilfeldig rekkefølge. Ved å dreie den indre ringen fikk han en ny substitusjon. Alberti blilr vanigvis omtalt som den som oppfant polyalfabetisk chiffer, men det er indikasjoner på at et slikt chiffer kan være utviklet av den arabiske kryptologen Al Kindi 600 år tidligere enn Alberti. Helong-demningen. Helong-demningen er en demning med vannkraftverk i Helong-regionen i det østlige området av Jilin-provinsen i det nordøstlige Kina, anlagt i elva Hailan He. Det er ei sideelv til Tumen-elva i fjellene nær grensen til Nord-Korea. Effekten er ca 100 MW. Demningen er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 30 meter høy og 244 meter lang. Den brukes også til vannforsyning. I samme elva ligger også Songyue-demningen. Goranboy (distrikt). Goranboy er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan. Distriktets areal er 1 791 km². I 2009 hadde Goranboy 95 400 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Goranboy. Kolbjørn Anton Nilsen. Kolbjørn Anton Nilsen (født 21. november 1956) er en norsk forfatter. I 2009 utgav han boken "Schizofrenia Typus Paranoides", en blanding av autentisk skildring og fri diktning om sykdommen schizofreni. Kolbjørn Anton Nilsen fikk på 1980-tallet selv bekreftet schizofreni og hadde mange år med tvangsopphold på psykiatriske sykehus. Tidlig på 1990-tallet fikk han kontroll over sykdommen og fullførte utdannelse som adjunkt. Han har siden arbeidet som lærer ved en skole. Göyçay (distrikt). Göyçay er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan. Distriktets areal er 736 km². I 2009 hadde Göyçay 108 800 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Göyçay. Xiao Yangxi-demningen. Xiao Yangxi-demningen er en demning i det nordlige området av Guizhou-provinsen i det sentrale Kina, anlagt i elva Xiao Yangxi, ei sideelv til Chang Jiang. Demningen er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 45 meter høy og 118 meter lang. Den brukes bare til vannforsyning. Göygöl (distrikt). Göygöl er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan. Distriktets areal er 1 183 km². I 2009 hadde Göygöl 57 000 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Göygöl. Hacıqabul (distrikt). Hacıqabul er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan. Distriktets areal er 1 640 km². I 2009 hadde Hacıqabul 65 500 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Hacıqabul. İmişli (distrikt). İmişli er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan. Distriktets areal er 1 826 km². I 2009 hadde İmişli 113 800 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen İmişli. Liubo-demningen. Liubo-demningen er en demning med vannkraftverk i Anhui-provinsen i det nordlige Kina, anlagt i elva Xipi He. Effekten er ca 250 MW. Demningen er en enkel betong buedam av typen RCC. Dammen er 70 meter høy og 258 meter lang. Den brukes også til flomkontroll. İsmayıllı (distrikt). İsmayıllı er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan. Distriktets areal er 2 074 km². I 2009 hadde İsmayıllı 79 100 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen İsmayıllı. Kəlbəcər (distrikt). Kəlbəcər er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan. Distriktets areal er 1 936 km². I 2009 hadde Kəlbəcər 77 600 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Kəlbəcər. Neftçala (distrikt). Neftçala er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan. Distriktets areal er 1 451 km². I 2009 hadde Neftçala 79 400 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Neftçala. Laçın (distrikt). Laçın er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan. Distriktets areal er 1 835 km². I 2009 hadde Laçın 72 000 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Laçın. Tizidong-demningen. Tizidong-demningen er en demning med vannkraftverk i Chongqing-provinsen i det sentrale Kina, anlagt i elva Aping Jiang, ei sideelv til Chang Jiang. Effekten er ca 100 MW. Demningen er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 56 meter høy og 193 meter lang. Kürdəmir (distrikt). Kürdəmir er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan. Distriktets areal er 1 631 km². I 2009 hadde Kürdəmir 103 800 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Kürdəmir. Oğuz (distrikt). Oğuz er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan. Distriktets areal er 1 077 km². I 2009 hadde Oğuz 40 200 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Oğuz. Qax (distrikt). Qax er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan. Distriktets areal er 1 494 km². I 2009 hadde Qax 53 100 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Qax. Qəbələ (distrikt). Qəbələ er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan. Distriktets areal er 1 548 km². I 2009 hadde Qəbələ 93 800 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Qəbələ. Qazax (distrikt). Qazax er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan. Distriktets areal er 701 km². I 2009 hadde Qazax 88 900 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Qazax. Qobustan (distrikt). Qobustan er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan. Distriktets areal er 1 369 km². I 2009 hadde Qobustan 40 000 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Mərəzə. Quba (distrikt). Quba er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan. Distriktets areal er 2 610 km². I 2005 hadde Quba 143 500 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Quba. Qubadlı (distrikt). Qubadlı er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan. Distriktets areal er 802 km². I 2009 hadde Qubadlı 37 400 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Qubadlı. Palmares (Costa Rica). Palmares er en by i provinsen Alajuela i Costa Rica. Den er administrasjonssentrum i kantonen Palmares. Palmares er også navnet på distriktet som omfatter byen. Distriktet dekker et areal på 1,09 km² og hadde 3 599 innbyggere i 2001. Byen ligger i Valle Central på en høyde av rundt 1 000 meter over havet. Den befinner seg 6 kilometer sørøst for byen San Ramón, 38 kilometer nordvest for byen Alajuela og 56 kilometer fra landets hovedstad San José. Palmares er kjent for den store festen som arrangeres der i januar, "Fiestas Cívicas de Palmares". Den varer to uker, og er en av de største i landet, med en rekke aktiviteter og konserter. Skolefjernsyn på NRK. Skolefjernsyn på NRK var en samlebetegnelse for flere ulike undervisningsprogrammer som NRK sendte på formiddagene i fjernsynet i perioden 1964 til 2002. Disse programmene ble sendt på de fleste hverdager i skoletid og var ment å være et supplement til undervisningen som ble gitt ved Norges grunnskoler. I alt ble det laget omkring 10 000 programmer for bruk i norske skoler. Skolefjernsynet hadde sine første prøvesendinger den 19. mars 1962. Disse sendingene pågikk i to uker. Kanalen hadde en tilsvarende prøvesendingsperiode i 1963. De faste, regelmessige sendingene begynte i januar 1964 etter vel ett års planlegging og produksjon. Den 5. desember 2001 vedtok NRKs styre å legge ned Skolefjernsynet. Dermed ble skoleåret 2001/2002 det siste skoleåret i Skolefjernsynets historie. Skolefjernsynet ble tidlig et vindu mot verden i norske skolestuer. Programmer ble hentet inn og tilrettelagt og NRKs egne medarbeidere reiste ut og laget pedagogisk tilrettelagte reportasjer. Det som først brakte skolefjernsynets reportasjeteam ut i verden var problemene omkring flyktninger, nød og urettferdighet. Tidlig ble programmene et instrument for forståelse, toleranse, respekt og demokrati. «"English by Crime"» var betegnelsen europeiske kolleger satte på NRK Skolefjernsynets engelskserier på 1960- og 70-tallet. Seriene var heldramatiserte, og manuskriptene var skrevet av to engelske forfattere, Lewis Jones og Michael Smee. Det ble i alt produsert fem slike serier, og de ble brukt i årevis i norske skoler. Levuka. Levuka er en liten by på Fiji. Den befinner seg på østkysten av øya Ovalau i provinsen Lomaiviti. Den hadde 1 131 innbyggere i 2007, i tillegg til 3 266 innbyggere i områdene rundt byen. Den er den største og viktigste byen på øya. Levuka var Fijis hovedstad fram til 1877, mens landet var en britisk koloni, da administrasjonen flytta til dagens hovedstad Suva. Offisielt var Levuka hovedstad fram til 1882. Tavua. Tavua er en landsby på Fiji. Den befinner seg i Ba-provinsen på øya Viti Levu. Den hadde 2 449 innbyggere i 2007. Reinert Kiil. Reinert Kiil (født 28. april 1982 i Hammerfest) er en norsk regissør og rekvisitør. Han har jobbet på spillefilmer som rekvisitør siden 2005 på filmer som "Olsenbanden jr.", "Fatso", "deUSYNLIGE", "In to the white", "Engelen", "Far North", "Tina og Bettina", "UMEÅ4ever", "Inn i mørket", "Exibitionist", "Hellfjord", "O' Horten", "Fiolinisten", "Iskaldt", "Credo", "Kautokeino-opprøret", "Göta kanal 2" og "Lange flate ballær II". Kiil har produsert og regissert egne kortfilmer og langfilmer under psynonymet Kiil Produksjon siden en alder av 9 år. Han har flere kortfilmer som er vist internasjonalt. Det han er mest kjent for er spillefilmen "Hora". Filmen sanket inn flere hovedpriser verden over på undergrunds film festivaler. "Hora" sjokkerte store deler av verden med sin harde stemmebruk. Reinert Kiil er flere ganger parodiert på TV for sin rolle rundt filmen "Hora". "Hora" er Norges best solgte rett på DVD independent film. Men Kiil kan krones for den første også til å lage exploitation i Norge. Fyrskipet. Fyrskipet (ty.) er en novelle skrevet av Siegfried Lenz i 1959/60. Den realistiske novellen har som hovedtema hvordan en gruppe kan reagere på terrortrusselen. I tillegg tar den opp relasjonen mellom far og sønn som et viktig tema. Et tredje tema er forholdet mellom frihet og ansvar, der fyrskipet er et viktig symbol. thumb Handlingen. Et fyrskip, som ligger i en elvemunning i Østersjøen og som varsler skipene om vrak og miner som ligger i området, er rammen for handlingen til novellen. Skipet er inne i sin siste vaktuke, og kapteinen Freytag har tatt med seg sin sønn Fred for å vise ham livet om bord. Skipet blir bordet av en gruppe voldelige forbrytere under ledelse av Dr. Caspari. De er på desperat flukt og vil tvinge kapteinen til å heise anker og hjelpe dem til friheten. Mannskapet får en frist til å gjøre klar båten. Hovedtema. Novellen beskriver spenningsforholdene i mannskapet, der kapteinen står for en avventende forhandlingslinje, mens deler av mannskapet vil løse trusselen ved vold. Kapteinen bygger opp et tillitsforhold til forbrytergjengens leder, og blir dermed innviet i ondskapens indre logikk. Samtidig mister han tilliten hos mannskapet, som gjør opprør mot hans manglende vilje til handling. Hans måte å takle situasjonen virker også inne på hans betente forhold til sønnen. Sønnen bebreider han at for å være en sviker etter en episode han har fått høre om fra farens tidligere tokter. Mens enkelte i mannskapet risikerer livet ved å drepe en av forbryterne, lar andre seg kjøpe av Dr. Caspari med sikte på et kupp om bord. Fyrskipet, som holdes på plass av sin ankerkjetting og som med sitt lys varsler andre skip om farer, står som et symbol for en noe som gjennom sin ufrihet bidrar til at andre kan leve trygt og i frihet. Dette er bakgrunnen for kapteinen holdning om at skipet ikke kan forlate sin posisjon, noe som han holder fast ved helt til handlingens dramatiske slutt. Stil og bakgrunn. Den dramatiske handlingen står i kontrasten til havets evige dønninger som drar forbi under skipet. Forfatteren, med sitt opphav fra Nord-Tyskland, er en mester i å skildre miljøet i det kystnære området, med sitt skiftende klima og lys. Gjennom hans maritime språk formidler han et levende bilde av hvordan et fyrskip på 60-tallet er bygget og organisert. Novellen Fyrskipet hører til Siegfried Lenz tidlige og mest kjente verk. Tematikken han tar opp gjenspeiler det gryende oppgjøret på 60-tallet i Vest-Tyskland, der den unge etterkrigsgenerasjonen startet å diskutere foreldregenerasjonens reaksjoner på Nazitidens undertrykkelse. Litteratur. Lenz, Siegfried: Das Feuerschiff. Hamburg 1960. Pseudathyma. "Pseudathyma" er en slekt av sommerfugler som tilhører underfamilien Limenitidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Gruppen består for det meste av middelsstore, kraftige arter. De er gode flygere og seiler gjerne på stive vinger. Disse artene er tropiske og lever i Afrika. Utseende. Middelsstore, bredvingede sommerfugler. I alle fall noen av artene er brune med brede, hvite tverrbånd. Utbredelse. Gruppen er utbredt i tropisk Afrika. Euryphura. "Euryphura" er en slekt av sommerfugler som tilhører underfamilien Limenitidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Gruppen består for det meste av middelsstore, kraftige arter. De er gode flygere og seiler gjerne på stive vinger. Disse artene er tropiske og lever i Afrika. Utseende. Middelsstore (vingespenn gjerne 50-70 millimeter), kraftige sommerfugler. Oversiden er brunlig med svarte og hvite tegninger, ofte med en viss grønnlig, metallisk glans. Det er markert forskjell mellom kjønnene (kjønnsdimorfisme). Levevis. Larvene lever blant annet på planteslektene "Chrysophyllum" (Sapotaceae) og "Deinbollia" (Sapindaceae), og en rekke andre busker og trær fra mange ulike familier. Disse sommerfuglene er vanlige i tropisk regnskog, men forekommer også i andre skogtyper. Utbredelse. Gruppen er utbredt i tropisk Afrika. Systematisk inndeling. Artene ble tidligere ofte regnet til slekten "Euriphene". Euptera. "Euptera" er en slekt av sommerfugler som tilhører underfamilien Limenitidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Gruppen består for det meste av middelsstore, kraftige arter. De er gode flygere og seiler gjerne på stive vinger. Disse artene er tropiske og lever i Afrika. Utseende. Middelsstore, kraftige sommerfugler. Oversiden er gjerne mørk med hvite striper. Levevis. En av artene har larver på planter i slekten "Bequaertiodendron" (familien Sapotaceae). Utbredelse. Gruppen er utbredt i tropisk Afrika inkludert Madagaskar. Ekspansiv finanspolitikk. Ekspansiv finanspolitikk henviser til en økning i statens utgifter eller reduksjon i skattebeløp. Ved høy arbeidsledighet kan myndighetene gripe inn med en ekspansiv finanspolitikk. Da forsøker de å øke samlet etterspørsel etter varer og tjenester ved å redusere skattene eller øke de offentlige utgiftene. Teorien er at om skattene senkes, får privatpersoner større kjøpekraft, etterspørselen i samfunnet stiger, og bedriftene øker produksjonen av varer og tjenester. Problemet med at skattene senkes er mindre inntekter til staten, og det er heller ingen selvfølge at privatpersoner benytter økte inntekter ved lavere skatter til økt omsetning. Samfunnsgevinsten kan således være begrenset eller fraværende. RusVelo. RusVelo er et russisk profesjonelt sykkellag med base i Sveits. Teammanager er Heiko Salzwedel. Sportslige ledere er Oleg Grischkin, Egon van Kessel, Henk Vogels og Vjatsjeslav Jekimov, mens trener er Andreas Lang. From Me to You (sang). «From Me to You» er en britisk sang, skrevet av John Lennon og Paul McCartney. Den ble spilt inn av The Beatles og utgitt på single i 1963. Singlen ble The Beatles' første nummer én-sang på noen av de britiske listene. Den lå som nummer to på andre, men mislyktes i få gjennomslag i USA, da den første gang ble utgitt. I 1963 resulterte en coverversjon med Del Shannon i at sangen ble den første McCartney-sangen til å entre den amerikanske poplisten. Det var én av de siste sangene som ble kreditert "McCartney-Lennon". Kort etterpå begynte deres sanger å bli kreditert "Lennon-McCartney". Komposisjon. Lennon og McCartney begynte å skrive «From Me to You», mens de satt på en buss på vei til Shrewsbury som en del av The Beatles' turné med Helen Shapiro. Tittelen var inspirert av navnet til leserbrevspalten i New Musical Express, som de hadde lest. Den het "From You to Us". McCartney bemerket at deres tidlige sanger hadde en tendens til å inkludere ordene "I", "me" eller "you" som en måte å gjøre dem "meget direkte og personlige" på. "«Vi skrev den i en bil tror jeg og jeg tror den første linjen var min. Jeg mener jeg vet den var min [Nynner melodien til første linje]. Og etter det tok vi den derfra. Den var langt mer bluesete enn det da vi skrev den. Notenene – i dag kunne du omarrangere den ganske funky»". "«From Me to You» – den kunne bli gjort som en gammel ragtime-låt – spesielt broen – og så skrev vi ikke låtene i noe særskilt idiom. I fem års tid kunne vi arrangere låtene forskjellig. Men vi ville sannsynligvis skrive den samme gamle søpla!»" McCartney var ikke den eneste på bussen som kalte den søppel. Sangeren Kenny Lynch, da han hørte The Beatles synge "«ooh»", bemerket: "«Dere kan ikke gjøre det. Dere høres ut som a bunch of fucking fairies»". Kort etterpå stormet han bort og erklærte at The Beatles ikke visste noe om låtskriving. "«John og Paul satt bak i bussen og Kenny Lynch, som på denne tiden så på seg selv som låtskriver, slentret bak i bussen og Kenny Lynch... bestemte seg for at han skulle hjelpe dem med å skrive en sang. Etter at en periode på omtrent en halvtime hadde gått og ingenting så ut til å komme bakfra, stormet Kenny foran og ropte: «Vel, det er det. Jeg kommer ikke til å skrive mer av den forbaskede søpla med disse idiotene. De kjenner ikke til musikk fra sine bakender. Det er det! Ingen mer hjelp fra meg». Uansett, ble sangen betraktet av The Beatles som oppfinnsom og fengende nok til å bli utgitt på single. Dette var en Lennon/McCartney-sang som duoen virkelig skrev sammen. McCartney beskrev den som "«very much co-written»". Idéeen med å synge sangens åpningslick – "«da da da da da dum dum da»"-delen – ble foreslått av George Martin, The Beatles' produsent. Gruppen syntes det var uvanlig, men satte sin lit til Martin. «På et vis gjorde den [The Beatles] bevisst på Martins enorme musikalske sans», sa EMI-produsent Ron Richards senere. I sangen tilbyr jeg-personen sin kjærlighet til objektet for sine følelser. Han har "«everything» you want»". Selv om sangen er basert på pronomener i førstepersjon, mangler den en ledesanger. Innspilling og utgivelse i Storbritannia. Innspillingen 5. mars i Abbey Road Studios skjedde uten vanskeligheter og 10. april utga EMI «From Me to You» i Storbritannia på singlen Parlophone R5015, med «Thank You Girl» på B-siden. Ni dager senere ble et 21 ukers nærvær på den britiske listen sparket i gang og den kulminerte med å nå førsteplassen 4. mai, en posisjon den kom til å bevare i syv uker. «From Me to You» var den første Beatles-sangen til å nå førsteplassen i Storbritannia og blir vidt betraktet for å være gruppas første listetoppende sang, for selv om «Please Please Me» nådde toppen på nesten hver eneste liste, lå den bare som nummer to på Record Retailer's-listen. Den ble generelt betraktet for å være den mest autoritative på den tiden. «From Me to You» kom til å bli den første av elleve sammenhengende britske nummer én-singler med The Beatles. «From Me to You» erstattet «How Do You Do It» med Gerry & The Pacemakers, en sang som hadde blitt tilbudt The Beatles (og endog blitt innspilt av gruppa, selv om den forble offisielt uutgitt til 1995), men til slutt forkastet av den til fordel for «Love Me Do». Gerry & The Pacemakers, som også kom fra Liverpool, var i stor grad rivaler til The Beatles i sine tidligere dager. Gerry & The Pacemakers oppnådde sin første nummer én-sang på den britiske singlelisten («How Do You Do It») før the Beatles. De fikk også sin andre og tredje nummer én-sang før The Beatles fikk det, mens mistet gradvis dampen etterpå, idet Beatlemania startet og The Beatles dominerte musikken verden over i 1964. En virkelig indikasjon på hvor suksessfull The Beatles ble takket være «From Me to You» (skjønt den kom til å bli overskygget av «She Loves You» og «I Want to Hold Your Hand») ble uttrykt av McCartney: «Den første gangen jeg syntes vi virkelig gjorde det, var mens jeg lå i sengen en morgen og jeg hørte en melkemann plystre «From Me to You». Faktisk er jeg sikker på at jeg en gang hørte en fugl plystre den også. Jeg sverger på at jeg gjorde det!» Utgivelse i Norge. I Norge ble den utgitt på singlen Parlophone R 5015 i april 1963, med «Thank You Girl» på B-siden. Første utgivelse i USA. Da det utga «Please Please Me» i USA, underskrev Vee-Jay Records en lisenavtale som ga den retten til det første avslaget av The Beatles-plater i fem år. Til tross for at «Please Please Me» mislyktes i å bli populær, valgte Vee-Jay å utgi «From Me to You». Som et resultat ble den aldri avslått av Capitol Records, fordi den aldri ble tilbudt det selskapet. «From Me to You» ble utgitt på Vee-Jay 522, med «Thank You Girl» på B-siden, 27. mai 1963. Selv om magasinet Cash Box kalte den for "Pick of the Week" da den ble utgitt, mislyktes den i begynnelsen og gjorde det enda mer elendig enn sin forgjenger. Gjennom slutten av juni hadde «From Me to You» solgt i færre en 4,000 eksemplarer og mislyktes i å komme på noen som helst av listene. Da en coverversjon med Del Shannon ble utgitt av Bigtop Records i juni, forsøkte Vee-Jay å stimulere til økt interesse for originalen, både ved å plassere ut magasinreklamer og å sende ut ytterligere promotioneksemplarer av singlen med ordene "The Original Hit" påtrykt. Men det største løftet for The Beatles' versjon kom fra Dick Biondi, som hadde spilt «Please Please Me» på WLS i Chicago. Biondi ble avskjediget av WLS i mai og ble etablert hos KRLA 1110 i Los Angeles i juni. Han var i stand til å overbevise sin nye arbeidsgiver om å legge til «From Me to You» på sin spilleliste og den nådde KRLA's "Tune-Dex" 14. juli. Den tilbrakte seks uker på listen og lå som høyest som # 32 11. august. På grunn av radiospillingen og de resulterende salgene i Los Angeles lå «From Me to You» på "Bubbling Under"-delene av Billboard Hot 100-listen i tre uker og lå som høyest som # 116 i august, på samme tid som singlen lå som høyest i Los Angeles. Det var første gang The Beatles forekom på en nasjonal liste i USA. Den sene oppmerksomheten i Los Angeles ansporet salget av singlen: Til slutt hadde førsteopplaget av «From Me to You» solgt i omtrent 22,000 eksemplarer, grovt sett tre ganger så mye som «Please Please Me» gjorde. Til tross for det, blir den fremdeles betraktet for å være en sjelden plate og høyst ettertraktet av The Beatles-samlere. Andre utgivelse i USA. Vee Jay valgte å koble «From Me to You» med «Please Please Me», da det gjenutga singlen 30. januar 1964, kort etter at en film med The Beatles hadde blitt vist på The Jack Parr Program, et prime-time TV-show. Hadde Vee-Jay visst hvor altomfattende Beatlemania ville bli, ville det sansynligvis ha spart «From Me to You» til bruk som A-side, som det gjorde med «Twist and Shout» og «Do You Want to Know a Secret». Men selv som B-side kom «From Me to You» på Billboard Hot 100-listen 7. mars og lå som høyest som # 41. Den dobbeltsidede hiten solgte i om lag 1.1 million eksemplarer i 1964. Tilgjengelighet på albumer. Sangens første forekomst på en LP var på det kanadiske albumet "Twist and Shout" i 1964. I 1966 ble den utgitt i Storbritannia på "A Collection of Beatles Oldies". I 1973 ble den tilgjengelig i Storbritannia og i USA på den doble LP-platen "1962-1966". Den første utgivelsen på CD var i 1988 da den var med på samlingen "Past Masters". Den ble senere utgitt på den doble CD-platen "1962-1966" og CD-samlingen med singler, "1". Alternative mikser. Stereoversjonen (innspilt på to spor) mangler munnspillintroen som ble føyd til monoversjonen. Den ble utgitt på single, på utgivelsen av "Past Masters" fra 1988, på CD-gjenutgivelsen "1962-1966" og på samlingen "1". Stereoversjonen var med på samlingen "A Collection of Beatles Oldies", på den opprinnelige LP-utgivelsen av "1962-1966" og på gjenutgivelsen av "Past Masters" fra 2009. Del Shannons coverversjon. 18. april 1963 var The Beatles én av 15 numre som spilte på "Swinging Sound '63", en all-star konsert på the Royal Albert Hall i London. Gruppa spilte «From Me to You» og «Twist and Shout». Del Shannon opptrådte på samme konsert den kvelden. Etter konserten fortalte han John Lennon at han kom til å spille inn «From Me to You» for å gi gruppa en viss eksponering i USA. Først var Lennon smigret, men endret rask oppfatning, da han innså at en coverversjon med Shannon kunne skade The Beatles' sjanser med å få en hit i USA. Som det viste seg hadde Lennon midlertidig rett, men ingen av artistenes versjoner ble en stor hit i USA. I begynnelsen av juni utga Bigtop Records Shannons versjon av «From Me to You» som oppfølgeren til «Two Kinds of Teardrops». Den kon på Billboard Hot 100-listen 29. juni og ble den første Lennon/McCartney-komposisjonen som lå på den amerikanske listen. Den tilbrakte fire uker på listen og lå som høyest som # 77. Den var enda mer suksessfull i Chicago, hvor den lå som høyest som # 15 på the WLS' "Silver Dollar Survey". "«På den tiden hadde ingen hørt om The Beatles her (USA), men jeg visste de var store komponister ("writers"), så jeg plukket kun opp én av deres sanger»", sa Shannon senere. Norsk versjon. "Paul Mac Cartherud" har skrevet en norsk tekst. Hans norske tittel er «Fra meg til deg». Lotus F1. Lotus F1 Team er et britisk Formel 1-team som vil delta for første gang i Formel 1-sesongen 2012. De har sin hovedbase i Enstone i Oxfordshire. Teamet er en videreføring av det tidligere Renault-teamet, som i 2010 ble kjøpt opp av det Luxembourg-baserte selskapet Genii Capital, og hvor bilprodusenten Lotus Cars senere kjøpte en 25% eierandel. Bakgrunn. Teamets røtter kan spores helt tilbake til 1981 og Toleman-teamet, som i 1986 ble til Benetton. Den franske bilprodusenten Renault kjøpte Benetton-teamet i 2000, som i 2002 ble omdøpt til Renault F1. I 2005 og 2006 vant de både førermesterskapet (med Fernando Alonso) og konstruktørmesterskapet. På slutten av 2009 solgte Renault en majoritetsandel i teamet til Genii. I 2011 ble Lotus Cars involvert i teamet, som da deltok som «Lotus Renault GP». I 2012 var Renault helt ute, og teamet endret navn til «Lotus F1 Team». Lotus i Formel 1. Team Lotus, et søsterselskap av Lotus Cars, deltok i Formel 1 mellom 1958 og 1994, og vant syv konstruktørmesterskap og seks førermesterskap mellom 1963 og 1978. Navnet Lotus kom tilbake til Formel 1 i 2010 gjennom Tony Fernandes' Lotus Racing-team, som brukte navnet på lisens fra Group Lotus. Group Lotus kansellerte senere lisensen, men Fernandes kjøpte det privateide navnet Team Lotus, og brukte det i 2011-sesongen. Foran 2012-sesongen endret Team Lotus navnet sitt til Caterham F1, og gjorde det dermed mulig for det tidligere Renault-teamet å skifte navn til Lotus. 2012-sesongen. 29. november 2011 bekjentgjorde teamet at den tidligere verdensmesteren Kimi Räikkönen skulle kjøre for dem i, etter at han hadde vært borte fra Formel 1 i to år for å delta i verdensmesterskapet i rally. 9. desember 2011 ble det gjort kjent at GP2-mesteren Romain Grosjean også skulle kjøre for Lotus i 2012. Volkswagen Corrado. Volkswagen Corrado en en sportsbil utviklet av den tyske bilprodusenten Volkswagen og bygget av Karmann i Osnabrück mellom 1. september 1988 og 31. juli 1995. Bilen var planlagt som en mulig etterfølger til Porsche 944, og er en tre-dørs kombi kupé med 2+2 seter. Bilen er basert på A2-plattformen (dvs. MK2 Golf / Jetta) og med unntak av VR6 modeller, alle versjoner utnyttet understell, hjuloppheng, styre og bremse komponenter fra A2 modeller. VR6 benytter støtdempere og fjærer fra A3-modeller, inkludert bakre aksel og noen deler fra A3 «pluss» på fremre aksel. Corrado VR6 fikk også nye frontvinger, bredere hjulkasser sammen med en ny støtfanger i front og nytt hevet panser for VR6-motoren. Alle modellene har en hekkspoiler som automatisk heves når bilen når en fastsatt hastighet (justerbart). På BBCs TV-program Top Gear uttalte Richard Hammond at Corrado «... var altfor dyr, og ingen kjøpte den», og dermed nådde produksjonen på kun 97 521. Varianter. Corrado ble kun levert med forhjulstrekk og bensinmotorer. Den debuterte med to motorvalg: en 1,8 liter, 16 ventiler, rekkefirer med 136 hk (101 kW, 138 hk) som basemodell (kun tilgjengelig i Europa) og en kompressormatet 1,8 liter, 8 ventiler, rekkefirer, markedsført som G60, med 160 hk (120 kW, 160 hk). G60 er oppkalt etter G-Lader-kompressoren. Volkswagen introduserte to nye motorer for 1992. Den første var en sugemotor 2,0 liter, 16 ventiler, 136 hk (101 kW, 138 PS) rekkefirer, i utgangspunktet en videreutvikling av 1,8 liters motoren. Denne motoren er også brukt i blant annet VW Passat. Den andre var 12-ventils VR6-motoren som kom i to varianter: en 2,8 liter 179 hk (133 kW, 181 PS) modell for det amerikanske og kanadiske markedet, og en 2,9 liter og 192 hk (143 kW, 195 PS) versjon for det europeiske markedet. I USA ble VR6 modellen markedsført som Corrado SLC (Sport Luksus Coupe). Med innføringen av VR6 motoren forsvant G60-motoren fra det nordamerikanske markedet etter 1992 og det europeiske markedet i 1993. VR6-motoren var en kompromiss mellom både V-formet og rett motor ved å plassere de to sylinderrekkene med en vinkel på 15°. Dette designet tillot ingeniører å plassere en sekssylindret motor i omtrent samme rom som tidligere var tilpasset bare firesylindrede motorer. 1994 var siste årsmodellen av Corrado i USA, 1995 i Europa. Jørgen Skavlan. Jørgen Skavlan (født 1957) er en norsk lege, foredragsholder og debattant. I 2002 ga han ut boken "Frisk nok til livet" og i 2003 var han medforfatter av boken "Slik slutter du å røyke". Skavlan ble i 2010 kåret til årets allmennlege av Allmennlegeforeningen. I 2011 ble han av "Dagens Medisin" regnet blant de 20 mektigste i «Helse-Norge». Han er far til Jenny Skavlan og bror til Guri Skavlan, Fredrik Skavlan og Petter Skavlan. Maribel. Maribel er et norsk rockeband. Bandet ble etablert i Oslo i 2006 av Pål Espen Kapelrud og Lewi Bekkesletten. Makuria. Kongedømmet Makuria (gammelnubisk: Ⲙⲁⲕⲟⲩⲣⲓⲁ; "Makouria"; arabisk:; "al-Muqarrah") var et kongedømme i det som i dag er det nordlige Sudan og det sørlige Egypt. Det var et av flere nubiske kongedømmer som oppsto etter Kongeriket Aksum ble oppløst, som det hadde vært del av fra 4 f.Kr. til 950 AD. Makuria besto opprinnelig av området langs Nilen fra den tredje katarakt til et sted mellom den femte og sjette. Det kontrollerte også handelsrutene, minene og oasene lengre øst og vest. Hovedstaden var Dongola (nublisk "Tungul", arabisk "Dunqulah al-ʿAjūz‎"), og navnet på hovedstaden brukes av og til for hele kongedømmet. På slutten av det sjette århundre hadde kongedømmet konvertert til kristendommen, men i det sjuende århundre ble Egypt erobret av islamske hærer, og Nubia og Etiopia lengre sør ble avskåret fra resten av kristenheten. I 651 invaderte en arabisk armé riket, men den ble slått tilbake, og en avtale kjent som "baqt" ble undertegnet, og den relative freden med de islamske rikene i nord kom til å vare fram til det trettende århundre. Makuria ble ekspandert og annekterte sitt nordlige naborike Nobatia, enten under den arabiske invasjonen eller under kong Merkurios av Makurias regjeringstid. I perioden fra omtrent 750 til 1150 var kongedømmet stabilt og velstående i det som har blitt kalt dets gullalder. Økt aggresjon fra Mamelukk-sultanatet i Egypt førte til indre stridigheter som inkluderte den arabiske Banu Kanz og som førte til statens kollaps i det fjortende århundre. Herskere over Makuria. Veggmaleri fra en nubisk kirke. Datoene er i de fleste tilfeller usikre Knut Ove Joa. Knut Ove Joa (født 3. desember 1976 i Stavanger) er en norsk håndballtrener og tidligere håndballspiller fra Sola. Han er født og oppvokst på Joa hvor hans familie har gårdsbruk. Han spilte på back og ving for Sola både som senior og junior i perioden 1985-1998. Han spilte også for Viking, Horsens i Danmark og Hak.. Ble tvunget til å legge opp som 25 åring i 2000. Startet sin håndballtrenerkarriere i den danske klubben Randers. Ble Elitetrener i samme klubb i 2005. Var trener i tre sesonger for Gjerpen hvor klubben fikk bronse og semifinale i europacup under hans ledelse. Joa var en sesong i Frederikshavn FOX som trener, men er nå tilbake i sin moderklubb Sola som trener for damelaget i Postenligaen. Joa har Europas høyeste håndballtrenerutdannelse, Master Coach, og er for øvrig den første håndballtrener i Norge til å få den tittelen. Reveries. Reveries er andre album av det norske bandet Maribel. Utgivelsesdatoen er 10. februar 2012. Sepinggan lufthavn. Sepinggan lufthavn (IATA: BPN, ICAO: WALL) er den største flyplassen på Borneo i Indonesia. Den ligger ved landsbyen Sepinggan, 7 kilometer øst for byen Balikpapan, på grensen mellom Bakaranfjellene og Sepinggan kommuner i Sør-Balikpapan. Flyplassen fungerer som internasjonal lufthavn og har direktefly til enkelte destinasjoner på andre øyer i Indonesia, som Sulawesi og Java. Sepinggan ble i 2009 trafikkert av over 4 millioner passasjerer, noe som gjør den til Borneos største lufthavn. Fasiliteter. Sepinggan flyplass dekker et areal på totalt to kvadratkilometer og ble bygget med én rullebane og to terminaler. Terminalene er Terminal A og Terminal B. Omtrent halvparten av flyplassens inntekter kommer fra detaljhandel. Det er mange restauranter spredt rundt terminalen, i tillegg til noen butikker som fører varer som elektronikk, bøker, dagligvarer, suvenirer og klær. Kunst og arkitektur. Terminalen har en enkel design, hvor de viktigste elementene som brukes i konstruksjonen var betong, tre og glass. Ved inngangen til flyplassen er også en skulptur av en Dajak-kriger plassert. Rullebaner og flytrafikkontroll. Flyplassen har en rullebane. Rullebanen måler 2 500 meter og er utstyrt med taksebaner. Rullebanen er utstyrt med ILS. Kontrolltårnet står på terminalen. Det er det høyeste i Borneo. Catuna. "Catuna" er en slekt av sommerfugler som tilhører underfamilien Limenitidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Gruppen består for det meste av middelsstore, kraftige arter. De er gode flygere og seiler gjerne på stive vinger. Disse artene er tropiske og lever i Afrika. Utseende. Middelsstore, brunlige sommerfugler med litt avrundede vinger. Forvingen er mørkbrun med et lyst nettmønster. Bakvingen er gul eller oransje med mørk for- og bakkant og en mørk, kileformet flekk i midten. Levevis. Disse artene lever i regnskog, der larvene utvikler seg på planter i familien Sapotaceae. De voksne sommerfuglene flyr hvileløst omkring noen få centimeter over bakken, og setter seg bare sjelden ned. Utbredelse. Gruppen er utbredt i det sørlige og vestlige Afrika. Aesthetics. Aesthetics (2009) er det første albumet til det norske bandet Maribel. The Register. The Register ("El Reg" eller "The Reg" innen egen stab og blant mange lesere, er et britisk nettsted innen teknologi. Det ble grunnlagt av John Lettice og Mike Magee i 1994 som et nyhetsbrev per epost: "Chip Connection". Mike Magee forlot The Register i 2001 og startet"The Inquirer", og senere "IT Examiner" og sist "TechEye". Lucy Webb Hayes. Lucy Webb Hayes (født 28. august 1831 i Chillicothe, Ohio, død 25. juni 1889) var en førstedame i USA og gift med president Rutherford B. Hayes. Historikere døpte henne til "Lemonade Lucy" på grunn av hennes støtte til avholdsbevegelsen. Men i motsetning til hva de fleste tror var det hennes ektemann som forbød alkohol fra Det hvite hus, og Hayes hadde lite med dette å gjøre. Hayes nedstammet fra 7 veteraner fra den amerikanske revolusjonen. Hennes far døde da hun var et lite barn. Hun møtte sin fremtidige ektemann, Rutherford B. Hayes, i Ohio i 1847. Senere samme år begynte hun ved det som i dag heter Ohio Wesleyan University. Hayes var den første førstedamen i USA som hadde høyere utdannelse. Hun giftet seg med Rutherford Hayes da hun var 21 år gammel, den 30. desember 1852. Mens hennes mann var guvernør i Ohio, var Hayes med på å grunnlegge "Home for Soldiers 'Orphans". Hun døde av et slag den 25. juni 1889. Etter hennes død ble flagg over hele USA senket til halv stang til ære for den "mest forgudede kvinne i Amerika". Aklilu Lemma. Aklilu Lemma (død 1997) var en lege fra Etiopia som ble tildelt utmerkelsen Right Livelihood Award i 1989 sammen med Legesse Wolde-Yohannes. De fikk prisen for sitt arbeid og sine oppdagelser om hvordan parasitt-sykdommen bilharzia, som vanligvis oppstår i tropiske og subtropiske strøk, kan forebygges. Francisco Toledo. Francisco Toledo (født 17. juli 1940 i Juchitan, Oaxaca) er en meksikansk kunstner og grafiker. Hans sosiale og kulturelle bekymringer for hans hjemstat førte til at han deltok i etableringen av et bibliotek ved Instituto de Artes Gráficas de Oaxaca (IAGO), og han deltok i grunnleggelsen av Museo de Arte Contemporáneo de Oaxaca (MACO), samt Patronato Pro-Defensa y Conservación del Patrimonio Cultural de Oaxaca, som både var et bibliotek for blinde og fungerte som et fotografisk senter. Toledo arbeidet blant annet med keramikk, skulptur, grafisk kunst og malerier. Han har hatt utstillinger i Argentina, Brasil, Colombia, Ecuador, Spania, Frankrike, Japan, Sverige, USA, samt flere andre land. For hans sosiale og kulturelle engasjement i samfunnet mottok han utmerkelsen Right Livelihood Award i 2005. Han er far til poeten Natalia Toledo og kunstnerne Laureana Toledo og Dr Lakra. Igor Gouzenko. Igor Gouzenko (født 13. januar 1919, død 28. juni 1982) arbeidet ved den sovjetiske ambassaden i Ottowa, Ontario. Han hoppet av fra Sovjetunionen den 5. september 1945 og tok med seg over 100 dokumenter som omfattet hvordan Sovjet bedrev spionasje i Vesten. Under andre verdenskrig var Gouzenko stasjonert i Canada, der han krypterte utgående meldinger og dechiffrerte innkommende meldinger for GRU. Denne posisjon ga ham inngående kunnskap om sovjetisk spionasje i Vesten. I 1945 fikk Gouzenko høre at han skulle sendes tilbake til Sovjetunionen sammen med familien sin. Han var misfornøyd med kvaliteten på livet og politikken i hjemlandet, og ville heller bosette seg i Vesten. Han gikk først til Royal Canadian Mounted Police, (RCMP) men de nektet å tro på historien hans. Han gikk deretter til avisen Ottawa Journal, men redaktøren var ikke interessert, og foreslo at han gikik til det canadiske justisdepartementet, men der var det ingen da han kom. Livredd for at sovjetiske myndigheter hadde oppdaget at han var dobbeltagent gjemte Gouzenko sin familie hos en nabo. Gjennom nøkkelhullet så han flere sovjetiske agenter som brøt seg inn i leiligheten hans. De begynte å lete gjennom hans eiendeler, men forlot stedet da de ble konfrontert av politiet. Gouzenko bodde deretter i skjul og under beskyttelse fra RCMP. De ble presset til å få til en diplomatisk løsning for å unngå å opprøre Sovjetunionen, som fremdeles var en alliert fra krigstiden og angivelig en politisk venn av Canada. Gouzenko og hans familie ble gitt en annen identitet av den kanadiske regjeringen av frykt for represalier fra Sovjetunionen. Gouzenko levde resten av livet under navnet George Brown og de slo seg ned i en forstad i Toronto. Han hadde åtte barn og er forfatter av to bøker. Gouzenko døde av et hjerteinfarkt i Mississauga, Canada. Hans grav ble i utgangspunktet ikke merket med noe navn. Hans kone døde i september 2001 og ble gravlagt ved siden av ektemannen. Det var først i 2002 at familien fikk satt opp en gravstein. Alodia. Kongedømmet Alodia eller (på gammelnubisk Alwa) var det sørligste av de tre kongedømmene i det kristne Nubia som oppsto etter Kongedømmet Aksum ble oppløst; de to andre var Nobatia og Makuria i nord. Historie. Det er begrenset hva man vet om dette kongedømmet, til tross for dets nesten tusen år lange eksistens og dets merkbare makt og utstrekning. På grunn av at man har gjennomført færre utgravelser, ved man mindre om Alodia enn de to rikene lengre nord. Mesteparten av det man vet om det kristne Nubia kommer enten fra samtidige egyptiske kilder eller fra intensive arkeologiske utgravelser i Nedre Nubia før Aswandammen oversvømte mange av utgravelsesstedene. Ingen av disse kildene gir oss mye informasjon om hva som gikk fore i Øvre (sørlige) Nubia i denne perioden. At Alodia lå i det som i dag er Sudan heller enn i Egypt har også hindret arkeologisk arbeid, siden ustabiliteten i det landet har lenge hindret arbeidet. Flere litterære verker i etiopisk-ortodoks liturgi viser riktignok til at Keiserriket Etiopia fikk skatt fra og kontrollerte området både under den gamle akusmittiske riket og senere under det salomoiske dynasti. Felttogene til tvillingkeiserne Ezana og Se'azana og deres yngre bror Hadefan skal i følge deres krønikeskrivere ha vært straff for tilbakeholdelse av skatt og et opprettholdt opprør. Innbyggerne i regionen hadde hjulpet bejanrøverne som Aksum stadig kjempet mot. Aksumittiske nedtegnelser gir detaljer om hæravdelingene som ble sendt, forberedelsene, tapstall og hvor mange fanger som ble tatt i området. Man vet lite om kongedømmets opphav. Den første nedtegnelsen om Alodia kan være en meroittisk stele fra Nastasens regjeringstid, hvor en region kalt "Alut" kan ha betydd Alodia. Den første konkrete referansen stammer fra Plinius den eldre, som inkluderte Alwa i sin liste over nubiske byer. Hvilket forhold som var mellom det gamle kongedømmet Meroë og Alodia er et av de viktigste spørsmålene rundt dette kongedømmet. Alodia befant seg i hjertet i det som var det meronittiske riket. På 'Ezanas tid later det til at Alwa ble kontrollert av Noba heller enn av kusjittene. Alodia ble konvertert til kristendommen av misjonærer sendt av keiser Justinian I den store og hans keiserinne Teodora I av det bysantinske riket. Monofysittisk kristendom blomstret i Alodia mer enn andre kristne sekter. Alodias senter var sør for den store svingen til Nilen og sør i dagens al Jazirah med Soba som hovedstad. P.L. Shennie nevner en kong David, som døde i 1015, som man lærte om fra en nylig oppdaget gravstøtte. Det ser ut som om Alodia og Makuria på et tidspunkt ble slått sammen til én stat, kanskje på grunn av nære dynastiske forbindelser mellom rikene. Selv om statene kan ha blitt slått sammen på et tidspunkt, fikk Alodia senere sin uavhengighet tilbake. Den muslimske geografen Ibn Ḥawqal er den viktigste eksterne kilden til kunnskap om kongedømmet, siden han var en av de eneste reisende som selv skrev om landet. Han beskriver Alodia som større, mer velstående og mektigere enn Makuria; landet skal ha dekket et stort område som strakte seg fra Etiopia til Kurdufan. Alodia var den av de nubiske statene som var lengst unna Egypts og dermed mottok mist innflytelse derfra, og den var den siste av de nubiske statene som konverterte til islam. Det var i begynnelsen av det sekstende århundre at Alodia ble endelig ødelagt av funjene, som konverterte området til islam. Arkeologiske funn tyder på at riket hadde gått inn i en nedgangstid så tidlig som det trettende århundre. På slutten av dette århundre skrev al-Harrani at hovedstaden hadde blitt flyttet til Wayula, og senere mamelukkutsendinger skrev at regionen var delt mellom ni herskere. Det later til at Alodia bevarte sin identitet etter funjerobringen og etter at riket ble annektert av Sultanatet Sannar. Alodierne, som ble kjent som abdallab, gjorde opprør under Ajib den store, og det semi-uavhengige Kongedømmet Dongola ble opprettet og kom til å var i flere århundrer. Det er mulig at Alodia lenge var en tributtstat under Aksum. I følge aksumittiske og senere etiopiske nedtegnelser utkjempet de to maktene mange slag i regionen nær grensa mellom dem. Det ville vært merkelig om aksumittene og etiopierne ikke ville ha etterlatt seg nedtegnelser om en uavhengig stat eller ikke ville ha gått til krig mo den før de fortsatte nordover, slik Aksum gjorde. Det er mye mer sannsynlig at Alodia var det nordligste kongedømmet i det aksumittiske riket, eller det sørligste kongedømmet i det egyptiske. Den første muligheten er mest sannsynlig, siden kongedømmer som Gondar, Begemeder, Wello og Kaffa alle fantes innenfor det aksumittiske riket, mens Egypt var en mer enhetlig stat. Herskere over Alodia. Riket erobret av Sultanatet Sannar i 1504. Egmont Harald Petersen. Egmont Harald Petersen født "Edmundt" (født 3. oktober 1860 i København i Danmark, død 5. august 1914 samme sted) var en dansk bladutgiver og kongelig hoff-boktrykker, og grunnlegger av det som er blitt mediehuset Egmont. Egmont H. Petersen ble typograf og grunnla i 1878 under trange små kår sitt eget boktrykkeri, som senere ble supplert med et bokbinderi, og som fra 1882 ble drevet under hans eget navn. Han opparbeidet langsomt virksomheten til en av Københavns førende med investeringer i nytt apparatur som krevde mer og mer plass, slik at han i 1911 ervervet en stor tomt i Vognmagergade. Kvartalet undergikk da en generell sanering, og han fikk arkitekten Bernhard Ingemann til å tegne en stor bygning, Gutenberghus, hvis innretning han hadde planlagt i alle detaljer, men ikke selv fikk oppleve som ferdig bygg. Det nye stedet rommet bl.a. et kobbertrykkeri, en moderne reproduksjonsanstalt samt redaksjonslokaler for de magasiner som han var utgiver av. I 1901 hadde han overtatt "Damernes Blad" som han tre år senere forvandlet til ukebladet "Hjemmet" med appell til hele familien. Han var den første som innførte den nye trykkmetode dyptrykk. Han hadde en rekke tillitsverv, bl.a. i styret for Københavns Bogtrykkerforening, hvor han en tid var formann. Petersen var samtidig en betydelig filantrop, og i henhold til hans testamente opprettet man i 1920 Egmont H. Petersens Fond, som bl.a. administrerer de etter stifteren oppkalte Egmont H. Petersens Kollegium og Egmont Studentergaard. Han er begravet på Vestre kirkegård. Eric W. Weisstein. Eric W. Weisstein (født 18. mars 1969, i Bloomington i Indiana) er en encyclopedist som har grunnlagt og vedlikeholder "MathWorld" og "Eric Weisstein's World of Science" ("ScienceWorld"). Han er i dag ansatt i Wolfram Research, Inc. Brian Faulkner. Brian Faulkner (født 18. februar 1921 i County Down, død 3. mars 1977) var den sjette. og siste statsministeren i Nord-Irland fra mars 1971 til han leverte sin avskjedssøknad i mars 1972. Han var den første statsministeren i Nord-Irland som var utdannet på øya Irland. Faulkner var den eldste av to sønner, og eldre bror av oberst Dennis Faulkner som var kommandør av Order of the British Empire. Broren James eide Belfast Krage Company som var en av de største skjorte-produsentene i verden og sysselsatte 3000 mennesker på det meste. Faulkner studerte juss ved Queens University of Belfast i 1939, men han sluttet på skolen da andre verdenskrig brøt ut, da han begynte i familien skjorte-produserende bedrift. Faulkner ble parlamentsmedlem for valgkretsen av East Down i 1949. Han var på den tiden, den yngste noensinne i det nord-irske parlamentet. I 1956 ble Faulkner tilbudt og takket ja til jobben som statssekretær i Finansdepartementet. I mars 1971 ble han valgt til leder for Ulster Unionist Party og innsatt som statsminister. 13. januar 1972, ble 13 ubevæpnede sivile skutt ned og drept av britiske fallskjermjegere under en demonstrasjon. En fjortende sivile døde senere av skuddskader. Denne dagen ble senere kjent som Bloody Sunday og betydde slutten på Faulkner`s karriere som statsminister. Han trakk seg få måneder senere. Faulkner, en ivrig jeger, døde 3. mars 1977 i en alder av 56 år, i en ride-ulykke mens han var på jakt i nærheten av Saintfield, County Down. Faulkner hadde ridd i full galopp på en smal landevei da hesten hans, Cannonball, gled og falt, og han ble kastet av og drept umiddelbart. Han ble stedt til hvile ved Magherahamlet Presbyterian Church der han lenge hadde vært fast medlem av menigheten. Hassler-Consort. Hassler-Consort er et ensemble grunnlagt av organisten og cembalisten Franz Raml i 1992. Ensemblet har spesialisert seg på musikk fra renessanse og barokk og spiller på originalinstrumenter eller originalt klingende instrumenter. Navnet har ensemblet hentet fra den sør-tyske komponisten Hans Leo Hassler. Ensemblet består av profesjonelle musikere og man spiller i klostre og kirker i regionen omkring Ulm i Baden-Württemberg, helt sør i Tyskland. Ensemblet spiller foruten Hans Leo Hassler særlig komponister som Claudio Monteverdi, Johann Sebastian Bach, Antonio Vivaldi og Georg Friedrich Händel, men også mer ukjente komponister fra sørtysk og østerriksk kulturområde. De har opptrådt på en rekke festivaler i området og også spilt mye i radio og fjernsyn. Trikkevisa (1942). «Trikkevisa» (med de kjente ordene "«Bare døtt på!»") er ei norsk revyvise, skrevet av Finn Bø og Bias Bernhoft. Melodien i versene er hentet fra den komiske operaen "Villars dragoner" av franskmannen Aimé Maillart, mens melodien i refrenget er «Škoda lásky» av Jaromír Vejvoda, i Norge kjent som «Hvor er min kone?» Arvid Nilssen fremførte sangen i revyen "Det lyder som et eventyr" (1942) i rollen som trikkekonduktøren "Nikken" i full uniform. Nilssen fremførte den også i et TV-program på NRK i 1960-årene. Bandet Skrujern har også spilt inn sangen. Den ble utgitt på CD-platen "Folkets verktøy" (Oh Yeah! RAM21) i 2000. Silje Lundberg. Silje Lundberg (født 13. april 1988 i Oslo) er en norsk miljøpolitiker som er vokst opp i Harstad. Hun har innehatt en rekke verv i Natur og Ungdom gjennom de siste ti årene, og sittet både i landsstyret og sentralstyret til organisasjonen, før hun fra 8. januar 2012 ble valgt som leder av Natur og Ungdom. Lundberg har gjennom sitt engasjement i Natur og Ungdom vært en klar stemme mot oljeboring i nord, og ble blant annet arrestert under sivil ulydighetsaksjonen Natur og Ungdom hadde mot den lukkede oljekonferansen Sanderstølen-konferansen i 2010 Lundberg har også engasjert seg i spørsmålet om tidlig ultralyd. Hun har også tidligere jobbet i Foreningen for internasjonale vannstudier, Norsk Bonde- og småbrukarlag, Bellona og ZERO. Eksterne lenker. http://www.bellona.no/persons/Silje_Lundberg Referanser. http://www.dagbladet.no/2010/02/02/nyheter/natur_og_ungdom/innenriks/aksjon/miljo/10218574/ Hemmelig dekoderring. En hemmelig dekoderring eller hemmelig dekoder er en innretning som kan benyttes til dekoding av enkle substitusjonschiffer. En kan også benyttes til chifrering ved å benytte dem motsatt vei. De er billige og ble ofte benyttet til reklameformål av detaljister, radio- og senere fjernsynsprogrammer fra 1930-tallet og frem til i dag. Slike dekodere, uansett utforming, er morsomme for barn og gir dem en introduksjon til kryptering, chiffer og hemmelige koder og demonstrerer hvordan disse kan benyttes for å utveksle hemmelige meldinger dem imellom. Historie. Hemmelige dekodere er vanligvis utformet som to skiver festes sammen med en stift i midten slik at den indre skiven er dreibar. De er noe forenklede etterligninger av chifferdisken utviklet i det 15. århundre av Leon Battista Alberti. Mens Alberti benyttet en mer kompleks polyalfabetisk chiffer bruker dekodere for barn gjerne det noe enklere monoalfabetiske substitusjonschifferet Cæsarchiffer. Det mest kjente eksempelet startet i 1934 da selskapet Ovaltine sponset et radioprogram: Little Orphan Annie. De utarbeidet en fan-klubb håndbok som inneholdt et enkelt substitusjonschiffer der bokstavene ble erstattet med nummeriske verdier. Året etter fulgte de opp med en chifferdisk i form av en brystmerke eller medlemspin, som chifrerte bokstavene A-Z med tallene 1-26 (engelsk alfabet har 26 bokstaver). Tilsvarende merker og lommedekodere kom med radio og TV-programmet "Captain Midnight". Ingen av disse tidlige dekoderne var i form av en fingerring mens det tidlig fantes fingerringer med et hemmelig rom for hemmelige meldinger. Det var først på 1960-tallet at hemmelige dekoderringer dukket opp, ikke minst i sammenheng med TV-programmene med "Jonny Quest" som ble sponset av PF Sko. En senere dekoderring kom med av Kix Cereals. I 2000 kom Ovaltine med en hemmelig dekoderring som benyttet deres originale A-Z/1-26 substitusjon. Meldinger. Ovaltine og andre firma som markedsførte tidlige dekodere inkuderte ofte «hemmelige meldinger» rettet mot barn. Disse inneholdt gjerne noen hint om innholdet i neste episode av programmet. Det er en legende, udødeligjort i filmen "A Christmas Story" som hevder at radioshowet «Little Orphan Annie» sendet en hemmelig melding med innholdet: «Be sure to drink your "Ovaltine"». ("Pass på og drikk din Ovaltine") Škoda lásky. «Škoda lásky» (Engelskspråklig tittel: «Beer Barrel Polka», også kjent som «Roll Out the Barrel») er en sang som ble populær verden over under den andre verdenskrig. Melodien ble komponert av den tsjekkiske musikeren Jaromír Vejvoda i 1927. Eduard Ingriš skrev det første arrangementet til stykket, etter at Vejvoda skrev melodien og søkte Ingriš hjelp med å forbedre den. På den tiden ble den spilt uten tekst som «Modřanská polka». Den første teksten ble skrevet senere, av Václav Zeman i 1934, med tittelen «Škoda lásky». Polkaen ble berømt over hele verden. I juni 1938 ble «Beer Barrel Polka», innspilt av Will Glahé (med engelsk tekst), # 1 på Hit Parade. Denne versjonen ble distribuert av Shapiro Bernstein. Glahés tidligere tyskspråklige versjon fra 1934, «Rosamunde», solgte i mange eksemplarer. Opphavspersonene til den engelske teksten var Lew Brown og Wlaimir Timm. Under den andre verdenskrig ble det laget versjoner på mange andre språk og sangen var populær blant soldatene, uansett deres tilhørighet. Norsk versjon. Otto Nielsen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Hvor er min kone?». Melodien til «Škoda lásky» ble også anvendt i refrenget til «Trikkevisa» («Bare døtt på!») av Finn Bø og Bias Bernhoft. Den ble fremført av Arvid Nilssen i rollen som trikkekonduktør "Nikken" i revyen "Det lyder som et eventyr" (1942) og i et TV-program på NRK i 1960-årene. Listeplassering. Bobby Vintons versjon lå som # 33 på Billboard Hot 100-listen i 1975. Den 84. Oscar-utdelingen. Den 84. Oscar-utdelingen fant sted den 26. februar 2012 for å hedre de beste prestasjonene innen film fra 2011. Seremonien foregikk i Kodak Theatre i Hollywood, Los Angeles, California. Skuespilleren Billy Crystal ledet seremonien for niende gang. De nominerte filmene ble offentliggjort 24. januar 2012. Seremonien skulle opprinnelig bli produsert av Brett Ratner, med skuespilleren Eddie Murphy som programleder. Ratner trakk seg fra jobben etter å ha kommet med kommentarer som ble oppfattet som homofobe under promoteringen av filmen Tower Heist, tett etterfulgt av Murphy. Ratner ble erstattet av produsent Brian Grazer, og Crystal erstattet Murphy. Nominasjoner og vinnere. I hver kategori står vinnerne først, deretter listes de nominerte opp. Beste fremmedspråkelige film. 63 land har sendt inn bidrag til Oscar for beste fremmedspråkelige film. Denne listen blir redusert til ni filmer, som igjen blir redusert til fem nominerte filmer. Norges bidrag til kategorien er "Sykt lykkelig" (eng. "Happy, Happy"), regissert av Anne Sewitsky. Beste visuelle effekter. Spesialeffektavdelingen til Akademiet stemte frem femten filmer til å bli vurdert som Oscar-kandidater. Disse ble redusert til ti i en ny avstemning. Beste kortdokumentar. Fra totalt 35 påmeldte filmer, har antallet blitt redusert til følgende åtte, som kjemper om tre til fem nominasjoner. Beste animasjonsfilm. Følgende atten animasjonsfilmer har blitt påmeldt i kategorien beste animasjonsfilm. Beste dokumentarfilm. Fra 124 påmeldte filmer, har følgende femten filmer blitt valgt ut til å kjempe om fem nominasjonsplasser. Beste animerte kortfilm. Fra 44 påmeldte filmer, har følgende ti filmer blitt vlagt ut til å kjempe om fem nominasjonsplasser. Beste sang. 39 sanger er kandidater til å bli nominert. Beste sminke. Akademiet har valgt ut syv filmer som vil bli vurdert som kandidater til en Oscar-nominasjon. 10-minuttersklipp fra de syv utvalgte filmene blir vist til medlemmer av Akademiets sminkeavdeling den 21. januar, der de vil stemme frem tre av filmene for nominasjon. Referanser. Oscar-utdelingen Castellabate. Castellabate er en by og en "kommune" i provinsen Salerno i regionen Campania i sydvestre Italia. Castellabate er en middelalderlandsby fra 1123. Byen ligger på en høyde 278 meter over havet, og skuer utover de to fiskerlandsbyene San Marco di Castellabate og Santa Maria di Castellabate. Castellabate er også navnet på kommunen, og San Marco, Santa Maria, Lago og Ogliastro Marina er fire av totalt åtte større "frazioni" (distrikter) i kommunen. Castellabate ligger i Cilento og Vallo di Diano nasjonalpark, en av Italias største nasjonalparker, som har stått på UNESCOs verdensarvliste siden 1998. Byen har blitt tildelt det blå flagget for rene strender og krystallklart vann. Aterica. "Aterica" er en slekt av sommerfugler som tilhører underfamilien Limenitidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Disse artene er tropiske og lever i Afrika. Utseende. Middelsstore (vingespenn 45–60 millimeter), mørke sommerfugler med litt avrundede vinger. Forvingen er svart med noen gulhvite flekker som danner to uregelsmessige skråbånd. Bakvingens overside er svart med en gul flekk, eller oransjerød med svart ytterkant, undersiden lyst brunlig. Levevis. Disse sommerfuglene lever i skog, der larvene utvikler seg på planter i familien Combretaceae. Utbredelse. "Aterica galene" er vidt utbredt i tropisk Afrika, mens søsterarten "Aterica rabena" lever på Madagaskar. Truls Helweg. Truls Helweg (født 15. mars 1940, død 28. desember 2011) var en norsk grafisk designer, trompetist og utdanningsmann. Truls Helweg hadde utdannelse fra Statens håndverks- og kunstindustriskole, Institutt for markedsføring og Universitetet i Oslo. Han startet sitt virke i reklamebransjen, men ble rektor ved Westerdals reklameskole i Oslo på 1980-tallet, siden rektor på Skolen for Grafisk Design og kom tilbake som studierektor for Westerdal Grafisk Design. Han var også høyskolelektor på Kunsthøgskolen i Bergen. Truls Helweg utga flere lærebøker om reklame, typografi og layout. I 2002 ble han æresmedlem i Grafill, norsk interesseorganisasjon for utøvere av visuell kommunikasjon. Truls Helweg spilte også trompet, blant annet som ung gutt i Sixpence Jazzband 1954-1961, og var med på flere innspillinger med «gladjazz» tidlig på 1970-tallet. Fra 1995 var han styreleder i stiftelsen Oslo jazzfestival. Han var også formann i Guldbergs Akademiske Kor fra 1979 til 1981. Sportsklubben Gjøa/Hard. Sportsklubben Gjøa/Hard (stiftet 16. april 1914) er et norsk idrettslag fra Oslo. Klubben er et resultat av en sammenslutning i 1964 mellom Gjøa (stiftet 1914) fra Ila og Hard (stiftet 1934) fra Torshov. Gjøa/Hard driver med fotball, men drev i tidligere tider også med bandy, ishockey og ski. Gjøa. Sportsklubben Gjøa ble grunnlagt i Bjerregaards gate 9 på Ila av åtte gutter i alderen 12-14 år. De videreførte sin "Indianerklub Gule Ulv" til "Sportsklubben Bjerre". Året etter ble navnet endret til Sportsklubben Gjøa. I mellomkrigstiden hevdet klubben seg godt og kom blant annet til kvartfinalen i norgesmesterskapet i 1927, 1934 og 1939. I 1924 og 1931 vant Gjøa kretsserien i Oslo. Gjøa hadde tre landslagspillere i fotball i mellomkrigsårene: Arthur Johansen (3 landskamper), Einar Larsen (1 landskamp) og Einar Sandberg (1 landskamp). Gjøa var dessuten blant landets første ishockeyklubber og var med på å stifte Norges Ishockeyforbund i 1934. Hard. Sportsklubben Hard ble stiftet 18. april 1936 og het opprinnelig "Hardy". Klubben gjorde seg ikke bemerket før krigen, men spilte seg oppover i divisjonene i etterkrigsårene og hadde enkelte brukbare cupresultater. Dagens Gjøa/Hard. I de senere år har klubben bare stilt lag i veteranklassen og medlemstallet har vært stabilt lavt. I 2010 presterte klubben likefullt å tjene 37 000 kroner gjennom grasrotandelen til Norsk Tipping selv om den bare hadde 27 medlemmer. Nedslaget på Jupiter i 2009. Nedslaget på Jupiter i 2009, noen ganger referert til som Wesley-nedslaget var et kosmisk nedslag på Jupiter som forårsaket en mørk flekk i planetens atmosfære. Flekken var lignende i areal på planetens lille røde flekk og omtrent på størrelse med Stillehavet. Legemet som slo ned på planeten er anslått å ha vært ca. 200–500 m i diameter. Cynandra opis. "Cynandra opis" er en sommerfugl som tilhører gruppen Limenitidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En middelsstor, svært bredvinget sommerfugl. Det er stor forskjell i farge mellom kjønnene. Hannen er brunsvart med en sterk blå glans, smale, lyse tverrstreker og noen små, hvite flekker i forvingen. Hunnen er brun med et bredt, hvitt tverrbånd som går over bakvingen og halve forvingen, ellers med noen gulhvite tegninger. Utbredelse. Arten er utbredt i tropisk Afrika, fra Sierra Leone i vest til Uganda i øst og Angola i sør. Pseudargynnis hegemone. "Pseudargynnis hegemone" er en sommerfugl som tilhører gruppen Limenitidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En middelsstor, oransje sommerfugl. Arten ligner overflatisk sterkt på en perlemorvinge (Argynnini), men er ikke i nær slekt med disse. Oversiden er oransje med små, svarte flekker og en svart bord langs ytterkanten. Utbredelse. Arten er utbredt i sentral-Afrika, fra Kamerun i vest til det vestlige Kenya og Tanzania i øst og Angola i sør. Euryphaedra thauma. "Euryphaedra thauma" er en sommerfugl som tilhører gruppen Limenitidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En middelsstor sommerfugl. Oversiden av vingene er mørk langs kantene, blekgul i midten. Langs den indre del av forkanten er det tre svarte ringer, blå i midten. Utbredelse. Arten er utbredt i tropisk Afrika. Arten er kjent fra Kamerun, Gabon og den vestlige delen av den Demokratiske Republikken Kongo. Digestive. Digestive er en type gyllenbrun, rund, halvsøt kjeks med opphav i Storbritannia. Ordet "digestive" er engelsk og betyr «fordøyende» og kommer fra forestillingen om at kjeksen hadde positiv effekt på fordøyelsen fordi den opprinnelig inneholdt natron. Den klassiske "digestive"-kjeksens hovedingredienser er i dag hvetemel, sukker, vegetabilsk olje og glukosesirup. Flere produsenter har utviklet andre varianter av kjeksen, blant annet varianter med fullkorn, olivenolje og med redusert sukkerinnhold. Kjeks av typen "digestive" er kjent fra annonser for Huntley & Palmers tilbake til 1876. Reidar Berge. Reidar Berge (født 11. desember 1902 i Stavanger, død 3. november 2006) var norsk kunstmaler og billedhugger. Berge var en aktiv maler i hjembyen Stavanger, og en omfattende produksjon av maleriene spenner over et vidt spekter av motiv. Han bidro til en rekke separatutstillinger og kollektivutstillinger, hovedsakelig i Rogaland. Berge var selv initiativtaker til et museum i Stavanger, "Reidar Berge-muséet", for å gjøre arbeidene hans tilgjengelig for publikum. I tillegg er han representert i Rogaland Kunstmuseum og Haugesund Billedgalleri. Like før han døde mottok Reidar Berge Kongens fortjenstmedalje i gull, for sin innsats som kunstner og for sin generøse museumsgave til offentligheten. Oppvekst og utdanning. Berge vokst opp i bydelen Øvre Blåsenborg i Stavanger som nest-yngste i en søskenflokk på åtte. Faren Håkon Berge døde da sønnen var seks år, og moren Bertine forsørget da familien ved å jobbe i hermetikkindustrien. Berge var elev ved Stavanger Tekniske Skole i 1938-41, der han arbeidet spesielt med litografisk tegning. I 1941 gikk han på Stavanger Tegneskole som elev av Leiv V. Søiland, samtidig som han også fikk undervisning av maleren Thoralf Gjesdal. På slutten av førtitallet var han elev av billedhoggeren Magnus Vigrestad. I perioden 1961-64 var han elev ved Statens kunstakademi under Reidar Aulie. Liv og arbeid. I mange år arbeidet Berge som postbud, og han startet først som førtiåring sin formelle kunstnerutdanning. Berges bybilder fra Stavanger vitner om stor kjærlighet til hjembyen. En stor produksjon av bilder resulterte i vekslende kvalitet. På Myklebuststranda, nord for Tananger, hadde Berge hytte og atelier. Mange av motivene hans er hentet herfra. Han likte ikke betegnelsen «kunstmaler», men ønsket å bli kalt «stormmaler». Reidar Berge-muséet. Reidar Berge-museet ble offisielt åpnet av ordfører Leif Johan Sevland 2.desember 2006. Samlingen omfatter hele 575 registrerte og katalogiserte enkeltverk: 400 malerier, 127 pasteller, 34 skulpturer og 14 tegninger. De fleste maleriene er fra tiden etter 1970. Muséet drives i dag av Reidar Berges Stiftelse. Muséet holder til i en nedlagt hermetikkfabrikk "Mira", grunnlagt i 1911 og i drift fram til 1943. Navnet fikk fabrikken fra stjernen Mira. Berge kjøpte bygningen i 1994 til bruk som atelier og galleri. Hamanumida daedalus. "Hamanumida daedalus" er en sommerfugl som tilhører gruppen Limenitidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 50–78 millimeter), umiskjennelig sommerfugl. Oversiden er grå til gråbrun med små, svartkantede, hvite flekker som danner tre tverrlinjer på hver vinge. Undersiden er farget som oversiden, men litt mer oransjeaktig i grunnfargen. Levevis. Arten lever i åpent busklandskap og halvørken, der larvene utvikler seg på busker i slektene "Combretum" og "Terminalia" (Combretaceae). Utbredelse. Arten er utbredt i Afrika, og finnes også på den arabiske halvøya. David Kahn. David Kahn (født 7 februar, 1930) er en amerikansk historiker, journalist og forfatter. Han har utgitt en rekke arbeider innen kryptografi og militær etterretning Kahns første bok: "The Codebreakers – The Story of Secret Writing" (1967), ansees som et vesentig bidrag til historien om kryptering frem til midten av 1960-tallet. På det tidspunkt skjedde en dramatisk utvikling innen kryptologi som førte den inn i avansert teknologi og matematisk teori, fra nå av ytterst vanskelig for en amatør å forstå. Tongkou-demningen. Tongkou-demningen er en demning med vannkraftverk i Sichuan-provinsen i det sentrale Kina, anlagt i elva Tongkou He, ei sideelv til Chang Jiang. Effekten er ca 300 MW. Demningen er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 73 meter høy og 198 meter lang. Crenidomimas concordia. "Crenidomimas concordia" er en sommerfugl som tilhører gruppen Limenitidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En ganske stor og kraftig sommerfugl. Oversiden er brun med svarte tegninger, undersiden brunoransje med svarte flekker som er omringet av grått. Utbredelse. Arten er utbredt i det sørlige Afrika, fra det sørlige Tanzania i nord til Zambia og Zimbabwe i sør. Systematisk inndeling. Arten blir ofte regnet til slekten "Euryphura". Yujianhe-demningen. Yujianhe-demningen er en demning med vannkraftverk i prefekturet Guiyang midt i Guizhou-provinsen i det sentrale Kina, anlagt i elva Yujian He, ei sideelv til Wu Jiang som igjen munner ut i Chang Jiang. Effekten er ca 300 MW. Demningen er en enkel betong buedam av typen RCC. Dammen er 81 meter høy og 180 meter lang. Yujiankou-demningen. Yujiankou-demningen er en demning med vannkraftverk i prefekturet Guiyang midt i Guizhou-provinsen i det sentrale Kina, anlagt i elva Long He, ei sideelv til Wu Jiang som igjen munner ut i Chang Jiang. Effekten er ca 200 MW. Demningen er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 50 meter høy og 156 meter lang. Sportsklubben Viggo. Sportsklubben Viggo (stiftet 4. mai 1915) er en av de eldste fotballklubbene i Bergen. Historikk. Klubben spilte to sesonger i Norgesserien på slutten av 1930-tallet. A-laget spiller i 2012 i 6. divisjon. Xixi-demningen. Xixi-demningen er en demning med vannkraftverk i Fujian-provinsen i det østlige Kina, anlagt i elva Daxi, en sideelv til Xixi (Xiqi). Effekten er ca 300 MW. Demningen er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 71 meter høy og 265 meter lang. Den demmer opp Xixi-reservoaret. Demningen tjener også til vannforsyning, flomkontroll og irrigasjon. Harmilla elegans. "Harmilla elegans" er en sommerfugl som tilhører gruppen Limenitidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En middelsstor, kraftig, fargerik sommerfugl. Hannens overside er svart med et sterkt, blågrønt skinn og en oransjerød skråstripe på forvingen, dessuten en liten, hvit flekk ved vingespissen. Undersiden er gulbrun med noen runde, svarte flekker. Utbredelse. Arten er utbredt i det sentrale Afrika, der den er kjent fra den Demokratiske Republikken Kongo og fra det østlige Nigeria. Euthalia. "Euthalia" er en slekt av sommerfugler som tilhører underfamilien Limenitidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Gruppen består for det meste av store, kraftige arter. De er gode flygere og seiler gjerne på stive vinger. Disse artene er tropiske og lever i Afrika og Sørøst-Asia. Utseende. Store, bredvingede, sommerfugler. Medlemmene i denne slekten varierer ganske mye i størrelse og vingeform – hos noen er forvingen helt avrundet, hos andre tilspisset eller litt sigdformet. Oversidens grunnfarge er brun til svart, ikke sjelden med et metallisk skinn. De har ofte hvite, gule eller oransje flekker eller bånd. Undersiden er oftest brunlig og kamuflasjefarget. Levevis. Larvene lever på mange ulike busker og løvtrær, blant andre ibenholtslekten ("Diospyros"), mango ("Mangifera indica"), litchi ("Litchi chinensis") og sal ("Shorea robusta"). Utbredelse. Slekten er utbredt fra India i vest til Borneo i øst. Qusar (distrikt). Qusar er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan. Distriktets areal er 1 542 km². I 2009 hadde Qusar 87 500 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Qusar. Qilinguan-demningen. Qilinguan-demningen er en demning med vannkraftverk i det autonome fylket Wufeng, prefekturet Yichang sørvest i Hubei-provinsen i det sentral-sørlige Kina, anlagt i elva Daque, ei sideelv til Nanhe som igjen renner ut i Chang Jiang. Effekten er ca 250 MW. Demningen er en enkel betong buedam av typen RCC. Dammen er 77 meter høy og 132 meter lang. Saatlı (distrikt). Saatlı er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan. Distriktets areal er 1 180 km². I 2009 hadde Saatlı 92 300 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Saatlı. Sabirabad (distrikt). Sabirabad er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan. Distriktets areal er 1 469 km². I 2009 hadde Sabirabad 151 100 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Sabirabad. Tangkeng-demningen. Tangkeng-demningen er en demning med vannkraftverk nær byen Tangkeng i Fengshun fylke, prefekturet Meizhou helt øst i Guangdong-provinsen i det sørlige Kina, anlagt i elva Guxi. Effekten er ca 100 MW. Demningen er en betong gravitasjonsdam av typen RCC, og er 66 meter høy. Den brukes (2012) bare til kraftproduksjon. Salyan (distrikt). Salyan er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan. Distriktets areal er 1 811 km². I 2009 hadde Salyan 121 400 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Salyan. Şamaxı (distrikt). Şamaxı er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan. Distriktets areal er 1 611 km². I 2009 hadde Şamaxı 91 400 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Şamaxı. Şəki (distrikt). Şəki er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan. Distriktets areal er 2 397 km². I 2009 hadde Şəki 170 400 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Şəki. Şəmkir (distrikt). Şəmkir er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan. Distriktets areal er 1 660 km². I 2009 hadde Şəmkir 190 400 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Şəmkir. Samux (distrikt). Samux er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan. Distriktets areal er 1 210 km². I 2009 hadde Samux 53 400 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Samux. Ole Anton Sæther. Ole Anton Sæther (født 9. desember 1936) er en norsk entomolog. Han var professor i zoologi ved Bergen Museum fra 1977 til han gikk av med pensjon i 2006. Han har skrevet om lag 242 akademiske publikasjoner og er medlem av redaksjonsrådet til tidsskriftet "Aquatic Insects". Sæther bor i Ulset i Åsane. Shuhe-demningen. Shuhe-demningen er en demning med vannkraftverk i det sentrale Kina, i vassdraget Hanjiang. Vannkraftverket ligger helt øst i prefekturet Ankang, i provinsen Shaanxi. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 270 MW, fordelt på 6 x 45 MW enheter. Kraftverket startet drift i 2010. Operatør er selskapet SHIDC, med 27% eierskap fra det japanske energiselskapet J-Power. I samme elv og provins, lengre oppe, ligger Xihe-demningen på 180 MW. Siyəzən (distrikt). Siyəzən er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan. Distriktets areal er 759 km². I 2009 hadde Siyəzən 37 600 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Siyəzən. Bargarh (distrikt). Bargarh (oriya: ବରଗଡ଼ ଜିଲା) er et distrikt i den indiske delstaten Orissa. Distriktets hovedstad er Bargarh. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 946 i 2011 mot 957 i 2001. Şuşa (distrikt). Şuşa er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan. Distriktets areal er 289 km². I 2005 hadde Şuşa 24 165 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Şuşa. Basjlik. Basjlik, basjlyk eller baslik (på tatarisk "başlıq", tyrkisk "başlık", nærmest «hodeplagg») er en kaukasisk, spiss, hetteformet lue med lange, hengende sidelapper som kan slynges rundt halsen som et skjerf. Hodeplagget bæres tradisjonelt av menn blant iranere, tyrkere og kosakker. Basjlik har ofte blitt brukt som gjeterlue, som uniformslue, eller som hodeplagg til folkedrakter. Lua fins i flere lokale og regionale varianter. Den blir vanligvis laget av lær, filt eller ull. Historikk. Basjliker ble moteplagg i Russland 1830-1840, påvirket av basjkirer-kavaleristenes uniformer under Napoleonskrigene. 1862 ble basjlik uniformslue for Det russiske keiserrikets kossak-tropper. Luetypen spredte seg siden til andre deler av Den keiserlige russiske hær. Den ble beholdt fram til 1917, som karakteristisk hodeplagg for Den hvite armé. Basjliker ble tatt opp i vestlig damemote som hodeplagg til aftenantrekk ca. 1805 og 1870. En variant av basjlik er kalpak ("qalpaq"), en høy topplue vanligvis av lær, filt eller ull, uten sideklaffer, men ofte med pelskant eller oppbrett. Zaoshi-demningen. Zaoshi-demningen er en demning med vannkraftverk i det sørlige Kina, i vassdraget Xieshui, ei sideelv til Lishui som igjen renner ut i Chang Jiang. Vannkraftverket ligger i provinsen Hunan. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på omlag 400 MW. Kraftverket startet drift i 2006. Dette er en såkalt RCC betong gravitasjonsdam. Demningen er 88 meter høy og 351 meter lang og brukes også til flomkontroll og skipsnavigasjon gjennom sluser i anlegget. Dessuten gir den vannforsyning i området. Tərtər (distrikt). Tərtər er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan. Distriktets areal er 412 km². I 2009 hadde Tərtər 98 100 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Tərtər. Kendrapara (distrikt). Kendrapara er et distrikt i den indiske delstaten Orissa. Distriktets hovedstad er Kendrapara. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 921 i 2011 mot 940 i 2001. Tovuz (distrikt). Tovuz er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan. Distriktets areal er 1 942 km². I 2009 hadde Tovuz 157 400 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Tovuz. Ucar (distrikt). Ucar er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan. Distriktets areal er 867 km². I 2009 hadde Ucar 77 900 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Ucar. Koraput (distrikt). Koraput (oriya: କୋରାପୁଟ) er et distrikt i den indiske delstaten Orissa. Distriktets hovedstad er Koraput. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 970 i 2011 mot 983 i 2001. Xaçmaz (distrikt). Xaçmaz er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan. Distriktets areal er 1 048 km². I 2009 hadde Xaçmaz 158 000 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Xaçmaz. Xızı (distrikt). Xızı er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan. Distriktets areal er 1 711 km². I 2009 hadde Xızı 14 700 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Xızı. Xocalı (distrikt). Xocalı er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan. Distriktets areal er 922 km². I 2009 hadde Xocalı 25 800 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Xocalı. Angul (distrikt). Angul (oriya: ଅନୁଗୁଳ ଜିଲା) er et distrikt i den indiske delstaten Orissa. Distriktets hovedstad er Angul. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 884 i 2011 mot 937 i 2001. Xocavənd (distrikt). Xocavənd er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan. Distriktets areal er 1 458 km². I 2009 hadde Xocavənd 41 500 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Xocavənd. Yardımlı (distrikt). Yardımlı er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan. Distriktets areal er 667 km². I 2009 hadde Yardımlı 57 900 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Yardımlı. Yevlax (distrikt). Yevlax er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan. Distriktets areal er 1 537 km². I 2009 hadde Yevlax 117 400 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Yevlax. Zaqatala (distrikt). Zaqatala er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan. Distriktets areal er 1 348 km². I 2009 hadde Zaqatala 117 900 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Zaqatala. Zəngilan (distrikt). Zəngilan er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan. Distriktets areal er 707 km². I 2009 hadde Zəngilan 39 100 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Zəngilan. Nabarangpur (distrikt). Nabarangpur er et distrikt i den indiske delstaten Orissa. Distriktets hovedstad er Nabarangpur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 988 i 2011 mot 999 i 2001. Zərdab (distrikt). Zərdab er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan. Distriktets areal er 856 km². I 2009 hadde Zərdab 52 400 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Zərdab. Nasjonale mesterskap i landeveissykling 2012. Nasjonale mesterskap i landeveissykling 2012 startet i Australia og New Zealand i januar. De fleste andre mesterskapene arrangeres i siste uke før Tour de France starter i slutten av juni. Oslo Børs VPS Holding. Oslo Børs VPS Holding ASA er et norsk holdingselskap som har til formål å ha eierinteresser i selskaper som driver børsvirksomhet og verdipapirregistrering, samt virksom het som har naturlig sammenheng med dette. Selskapet eier 100 prosent av aksjene i Oslo Børs ASA, Verdipapirsentralen ASA, Oslo Clearing ASA og Oslo Market Solutions AS. Selskapet er et resultat av fusjonen mellom "Oslo Børs Holding" og "VPS Holding" som fant sted 26. november 2007. Tell Teigen. Tell Teigen eg. Trygve Teigen (født 17. juni 1923 i Høyanger, død 1958 i Palm Springs, California), var en norsk akrobat som på 1950-tallet ble verdensberømt for sin vågale luftakrobatikk. Hans spesialitet var å balansere på stoler stablet oppå på høye master. Han gjorde sine opptredener uten noen form for sikkerhetsinnretninger. Tell ble en av verdens største sirkusartister og glansnummeret hans blir fortsatt regnet som et av verdens dristigste. På toppen av en 35 meter høy mast balanserte han håndstående på flere stoler, uten noen form for sikkerhet. Tidlig liv. Sirkusartisten kom fra den lille bygda Høyanger ved Sognefjorden. Han vokste opp sammen med tvillingbroren Bernard Teigen i en familie der artisteri og underholdning var et naturlig avbrekk fra det harde arbeidet på fabrikken. Eldstebroren Leif Teigen og kameraten Håkon Raunehaug dannet resten av en tropp som etter hvert fikk rykte på seg for å utføre halsbrekkende kunster rundt om i bygda, men det var Tell som etter hvert begynte å gjøre kunstene til et levebrød. Etter at han vant en konkurranse med balansering på stoler i 1941, begynte Tell å turnere rundt om i Norge. Han fikk raskt et rykte på seg for å være fryktløs. Karriere. I 1941 vant han artistkonkurransen hvor han balanserte på 6 stoler på en scene. Numrene på den tiden var 6 stoler på en scene eller på et bord. Under stolene satte han gjerne tre ølflasker slik at det fjerde stolbenet var i løse luften uten noen støtte. Tell Teigen hadde et tidlig mål å vise sitt nummer utenfor Norge. Allerede i 1948 da han representerte Norge i en Nordisk artistkonkurranse i København ble nummeret trukket opp på en 12 meter høy mast, senere vokste masten til 35 meter. Fra København gikk turen videre til England, og senere Finland der han opptrådte på et tivoli under OL i Helsingfors i 1952. En representant for verdens største sirkus i USA ser der Teigens nummer og hyrer han som hovedattraksjon for Ringling Bros. and Barnum & Bailey Circus som presenterer Teigen som «The greatest show on Earth.» I 1953 forlot han Oslo for å reise til USA og gjøre balanseakrobatikk han hadde drømt om hele livet. Teigens stolnummer høyt over bakken hadde gitt han kontrakt i USA med verdens største sirkus. Det store gjennombruddet som luftakrobat fikk Tell Teigen i USA hos Ringling Bros. and Barnum & Bailey Circus, som i 1953-programmet presenterte han som: «TELL TEIGEN Disregarding Danger in Marrow-Freezing, Fatalistic Feats Atop a Lofty Perpendicular Spar (First time in America).» Som den eneste av årets artister fikk han opptre alene i senterringen (den midterste av de tre manesjene). De andre artistene måtte dele publikums oppmerksomhet med andre nummer i et telt som hadde hele tre manesjer og to scener. I 1954 ble han presenteret som «Unique Chair-Balancing Achievement by Daring Gymnast Tell Teigen» og måtte dele senterringen med slangemennesket The great Logano. I 1955 var han med Circus Moreno i Danmark. Før premieren, gjorde han et PR-stunt for å balansere på en hånd på toppen av TV-masten i Gladsaxe. I programmet hos Circus Moreno han ble introdusert som «Balansefenomenet som første påskedag sto på en hånd på toppen av den nye TV-stasjon i København, 217 meter over bakken.» Død og minne. I 1958 døde han etter en forestilling i Palm Springs i California hvor han falt fra toppen av et 35 meter høyt tårn der han sto på hendene på en stabel stoler. Det var et vindkast som sendte Teigen i døden. Minnet om Tell Teigen er bevart, og i 2002 ble det produsert en dokumentar om hans liv som fikk navnet Balanse. Fødeplassen Høyanger hedret han også med et minnesmerke, en 20 meter høy statue av Teigen på toppen av en mast på en stabel med stoler som ble avduket den 23. august 2008. Tell Teigens glansnummer der han balanserte på en haug med stoler på toppen av et 35 meter høyt tårn blir fortsatt blir sett på som et av de modigste balansenumre utført noen gang. Dokumentar og minnesmerke. I 2001 ble det produsert en dokumentar om livet av Tell Teigen. I 2008 ble et minnesmerke reist i Høyanger laget av Geir Hjetland. Tonight's All Right for Love. «Tonight's All Right for Love» er en filmsang. Den var basert på «Geschichten aus dem Wienerwald» av 1800-tallets valsekonge Johann Strauss d.y. Amerikanerne Sid Wayne, Abner Silver og Joe Lilly (Joseph Lilley) var angitt som opphavspersoner. Elvis Presley fremførte sangen i Paramount-filmen "G.I. Blues" (1960). Tulsa MacLean (Presley) sang den til Lili (Juliet Prowse) på en kafé. Presley spilte inn sangen i Radio Recorders, Hollywood, 6. mai 1960. Produsent var Joseph Lilley. Av copyrighthensyn ble «Tonight Is So Right for Love», basert på «Barcarole» av Jacques Offenbach, erstattet med «Tonight's All Right for Love» på den europeiske versjonen av soundtrackalbumet og filmen. Babək (distrikt). Babək er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan i den autonome republikken Nakhitsjevan. Distriktets areal er 1 170 km². I 2009 hadde Babək 71 400 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Babək. Culfa (distrikt). Culfa er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan i den autonome republikken Nakhitsjevan. Distriktets areal er 993 km². I 2009 hadde Culfa 41 000 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Culfa. Dhenkanal (distrikt). Dhenkanal (oriya: ଢେଙ୍କାନାଳ ଜିଲା) er et distrikt i den indiske delstaten Orissa. Distriktets hovedstad er Dhenkanal. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 870 i 2011 mot 925 i 2001. Kəngərli (distrikt). Kəngərli er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan i den autonome republikken Nakhitsjevan. Distriktets areal er 628 km². I 2009 hadde Kəngərli 27 500 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Kəngərli. Ordubad (distrikt). Ordubad er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan i den autonome republikken Nakhitsjevan. Distriktets areal er 972 km². I 2009 hadde Ordubad 45 000 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Ordubad. Sədərək (distrikt). Sədərək er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan i den autonome republikken Nakhitsjevan. Distriktets areal er 151 km². I 2009 hadde Sədərək 14 000 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Sədərək. EJSM/Laplace. Europa Jupiter System Mission – Laplace (EJSM/Laplace) var et foreslått fellesprosjekt mellom NASA og ESA om en ubemannet romferd med planlagt oppskytning i 2020. Formålet var å utforske Jupiters måner, med spesielt fokus på Europa og Ganymedes, og Jupiters magnetosfære. Oppdraget ville omfatte minst to uavhengige elementer, NASAs Jupiter Europa Orbiter (JEO) og ESAs Jupiter Ganymede Orbiter (JGO), som ville utføre koordinerte studier av det jovianske systemet. I april 2011 uttalte ESA at det virket usannsynlig at et fellesk amerikansk-europeisk oppdrag ville finne sted i begynnelsen av 2020-årene gitt NASAs budsjett, så ESA vil undersøke muligheten for å fortsette med et europeisk-ledet oppdrag. Det ESA-ledete oppdraget kalles JUICE (JUpiter ICy moon Explorer) og vil være basert på JGO-designet. Şahbuz (distrikt). Şahbuz er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan i den autonome republikken Nakhitsjevan. Distriktets areal er 815 km². I 2009 hadde Şahbuz 22 700 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Şahbuz. Şərur (distrikt). Şərur er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan i den autonome republikken Nakhitsjevan. Distriktets areal er 852 km². I 2009 hadde Şərur 102 100 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Şərur. Şabran (distrikt). Şabran er et distrikt (rayon) i Aserbajdsjan. Distriktets areal er 1 088 km². I 2007 hadde Şabran 51 200 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Dəvəçi. Distriktet, som endret navn i 2010 det het tidligere Dəvəçi rayon, ligger nordøst i Aserbajdsjan og har i øst kystlinje mot Kaspihavet. Titan Saturn System Mission. Banesonden som er planlagt å være en del av Titan Saturn System Mission. Titan Saturn System Mission (TSSM) var et felles forslag fra NASA og ESA for en utforskning av Saturn og planetens måner Titan og Enceladus, hvor en rekke komplekse fenomener har blitt avslørt av det nylige Cassini-Huygens-oppdraget. Hovedmålene med oppdraget er å forstå atmosfæren, overflaten og det indre for å bestemme kjemien og å utlede føringer i opprinnelsen og utviklingen av Titan og av Saturn-systemet som helhet, med vekt på Enceladus. VM i kunstløp 2006. VM i kunstløp 2006. Verdensmesterskapet i kunstløp for menn, kvinner og par ble arrangert i Scotiabank Saddledome i Calgary i Canada 19. til 26. mars 2006. VM i kunstløp 2005. VM i kunstløp 2005. Verdensmesterskapet i kunstløp for menn, kvinner og par ble arrangert i Luzhniki Sportspalass i Moskva i Russland 14. til 20. mars 2005. Vinteruniversiaden 2009. Vinteruniversiaden 2009 ble avholdt i Harbin i Kina. Studenter som driver idrett fra 44 land deltok. Valg av arrangementssted. Det var 10. januar 2005 som FISU utpekte Harbin til arrangementssted, da det vant over Erzurum, Tyrkia. Det fantes bare to kandidater. Konkurranseanleggene. Anleggene ble benyttet ved de asiatiske vinterlekene 1996 og inngikk også i Harbins mislykkede kampanje for å få arrangere olympiske vinterlekene 2010. Det fantes to byer for de aktive, hovedbyen i Harbin og en annen i Yabuli. Islandsvalmue. Islandsvalmue, eller fjellvalmue, er en valmueart med en innviklet taksonomisk historie. I denne artikkelen følges Artsdatabanken som bruker «islandsvalmue» om arten "Papaver radicatum", og «fjellvalmue» om nominatunderarten "P. r." subsp. "radicatum". Det er nå vist at nesten alle norske fjellvalmuer tilhører nominatunderarten. Denne planten har en flerårig rosett med flikete blad ved bakken. Blomstene sitter enkeltvis på enden av lange, hårete, bladløse stengler. Blomstene er som regel smørgule, men kan være blekgule eller lyst rosa. Melkesaften har hvit eller gul farge. Den vokser på rasmark, fjellrygger og berg, men kan også finnes i vegskjæringer og på elvebredder og grusører. Alle underarter av islandsvalmue ble i 2001 fredet i Norge. I Norsk rødliste for arter 2010 er likevel arten islandsvalmue og underarten fjellvalmue vurdert som «livskraftig». Dette skyldes at fredningen ble gjort før de fleste underartene ble slått sammen. Utbredelse og taksonomi. Islandsvalmue tilhører seksjonen "Meconella" i valmueslekten ("Papaver"). Andre arter i samme seksjon er kolavalmue, polarvalmue, alpevalmue og sibirvalmue. Disse valmuene vokser i Arktis og i høyfjellet lenger sør. Polyploidi er vanlig, akkurat som hos mange andre arktiske planter. Avgrensingen mellom de ulike artene er omstridt, og i amerikansk litteratur hevdes det ofte at "Papaver radicatum" har en sirkumpolar utbredelse i Arktis. Den høyarktiske svalbardvalmuen har av og til blitt regnet hit som underarten "P. r." subsp. "polare". Arten ble beskrevet av Christen Friis Rottbøll i 1770, men det er uklart om Rottbølls type kom fra Island eller Grønland. Norske og russiske forskere mener nå at "P. radicatum" hovedsakelig skal brukes om valmuer fra de skandinaviske fjellene, Island og Færøyene med dekaploid kromosomtall (2n=70). Læstadiusvalmue er oktoploid (2n=56), men står genetisk så nært "P. radicatum" at den regnes til samme art. De oktoploide valmuene med sirkumpolar utbredelse skal kalles "P. lapponicum". Islandsvalmue er svært variabel avhengig av voksestedet. Skandinaviske forskere, som Rolf Nordhagen og Gunvor Knaben, mente at det fantes ti underarter i Skandinavia og tre–fire på Island og Færøyene. De mente også at denne oppsplittingen måtte ligge langt bak i tid, og at fjellvalmuene hadde overlevd istiden i adskilte skandinaviske refugier. Dette er et av kronargumentene for den såkalte overvintringsteorien. Molekylærgenetikk og kladistikk har utviklet seg mye etter Knabens arbeider. Nye studier basert på biokjemi og multivariat analyse av morfologiske trekk viser at mangfoldet av fjellvalmuer er mindre enn en trodde. Det regnes nå bare med to underarter av islandsvalmue: fjellvalmue og læstadiusvalmue. Den sistnevnte ble tidligere ofte regnet som en egen art. Tidligere underarter. Tabellen viser de tidligere underartene av islandsvalmue som nå betraktes som ugyldige. VM i kunstløp 2004. VM i kunstløp 2004. Verdensmesterskapet i kunstløp for menn, kvinner og par ble arrangert i Westfalenhalle i Dortmund i Tyskland 22. til 28. mars 2004. Tabula recta. Innen kryptografi er en tabula recta (fra Latin "tabula rēcta") en kvadratisk tabell med alfabeter der hver neste linje er flyttet en posisjon til venstre. Uttrykket stammer fra Johannes Trithemius i 1508 og er benyttet i hans chiffer Trithemiu brukte "tabula recta" til å definere et polyalfabetisk chiffer som tilvarer Leon Battista Albertis chifferdisk, men uten at bokstavenes rekkefølge er blandet. Det blir ofte referet til "tabula recta" i diskusjoner av chiffer fra tiden før regnemaskinene ble tatt i bruk innen kryptografi. Det er velkjent fra Vigenère chiffer og fra Blaise de Vigenères mindre kjente autonøkkelchiffer. Alle chiffer basert på Cæsarchiffer kan beskrives i et "tabula recta". Vinteruniversiaden 1970. Vinteruniversiaden 1970, den 6. vinteruniversiade ble avholdt i Rovaniemi i Finland. 591 studenter fra 25 nasjoner deltok i 7 idretter. Åpningsseremonien var 3. april og avslutningsseremonien 9. april 1970. Medaljetabell. Vinter Chris-Andrè Lie. Chris-Andrè Lie er en norsk sumobryter. Lie holder bronse fra NM i Sumo 2011 klasse 115 kg Senior menn. Lie holder gullmedalje fra NM i Stup junior 1998 for stupeklubben Spinn i Tønsberg. Baisha-demningen. Baisha-demningen er en demning med vannkraftverk i Fujian-provinsen i det østlige Kina, anlagt i elva Wan'anxi. Effekten er ca 300 MW. Anlegget eies av Fujians provinsregjering. Demningen er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 75 meter høy og 172 meter lang. Den brukes også til flomkontroll. Zhouba-demningen. Zhouba-demningen er en demning med vannkraftverk i Sichuan-provinsen i det sentrale Kina, anlagt i elva Mabianhe, ei sideelv til Chang Jiang. Effekten er ca 300 MW. Demningen er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 73 meter høy og 172 meter lang. Den anvendes også til flomkontroll. Reihenschieber. Reihenschieber («Linjeskyver») var et håndchiffersystem som ble benyttet av det tyske Bundeswehr. Metoden ble utviklet i 1957 og brukt frem til tidlig på 60-tallet, dog ble ikke detaljene offentliggjort før i 1992. Systemet ble brukt til å kryptere høyrviktige meldinger. Mekanisk minner systemet om en regnestav. Det består av et sett av 26 linealer eller lister. Disse er av plast og med et kvadratisk tverrsnitt. Linealsene er merket med sifferne 0-9 og punkter på hver av de fire sidene. Ved bruk velges ti linealer og en av sidene til å vende opp. Ved bruk genererer en Reihenschieber et pseudotilfeldig tall. Denne tallrekken benyttes is in tur til å velge fra en utvalg av ferdigtrykte tabeller slik at det dannes en polyalfabetisk chiffer. Jududu-demningen. Jududu-demningen er en demning med vannkraftverk i Yunnan-provinsen i det sørlige Kina, anlagt i elva Lixiang Jiang (Den sorte elv). Effekten er ca 500 MW. Eiere er Yunnans regjering, og China Datang International. Demningen er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 95 meter høy og 320 meter lang. Leidatan-demningen. Leidatan-demningen er en demning med vannkraftverk i Yunnan-provinsen i det sørlige Kina, anlagt i elva Nanpan Jiang, ei sideelv til Perlefloden. Effekten er ca 300 MW. Anlegget eies av Yunnans regjering. Demningen er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 84 meter høy og 202 meter lang. Tukahe-demningen. Tukahe-demningen er en demning med vannkraftverk i Yunnan-provinsen i det sørlige Kina, anlagt i elva Lixiang Jiang (Den sorte elv). Effekten er ca 500 MW. Eier er Yunnans regjering, og China Datang International. Demningen er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 95 meter høy og 320 meter lang. Dahuashui-demningen. Dahuashui-demningen er en demning med vannkraftverk i Guizhou-provinsen i det sørlige Kina, anlagt i elva Qingshui He (sideelv til Wujiang). Effekten er 200 MW. Demningen er en enkel betong buedam av typen RCC. Dammen er 135 meter høy og 306 meter lang. I samme elv ligger Geliqiao-demningen. Niuqiao-demningen. Niuqiao-demningen er en demning med vannkraftverk i Ningxia Hui-provinsen i det nordlige Kina, anlagt i elva Qingtong He Huang He. Kraftverket ligger i en del av Den gule flod som er velegnet for vannkraft, med høyde vannfall. Demningen er en enkel betong buedam av typen RCC. Dammen er 62 meter høy og totalt 2.001 meter lang inklusive sidevoller. En viktig rolle for demningen er flomkontroll. Nonan. Nonan er et lineært alkan med den kjemiske formelen CH3(CH2)7CH3 Nonan har 35 strukturelle isomer. Tripropylen er en blanding av tre bestemte isomer av nonan. Liste over elver i Rogaland. Dette er ei liste over elver i Rogaland fylke. Elver og vassdrag i Rogaland. Rogalands natur ligger i overgangen mellom Sørlandet og Vestlandet, noe som også preger fylkets elver og vassdrag. I Dalane lengst sør i fylket er vassdragenes karakter svært likt det man finner i Vest-Agder. Mot Jæren flater landskapet ut og elvene blir mere stilleflytende med få fosser og stryk. I Ryfylke, i fylket indre strøk, begynner vestlandspreget for alvor å gjøre seg gjeldende. Fra Frafjorden i sør til Suldal i nord faller elver som Lyseåna, Årdalsvassdaget, Førreåa og Ulla bratt ned fra høyfjellsplatået mellom Boknafjorden og Setesdalen. Det høye fallet kombinert med høy årsnedbør har dette gjort området svært rikt på vannkraft, og noen av landert største kraftverk ligger her. Lengst nordøst i fylket ligger Suldalslågen, en av Vestlandets største elver, som har sine nordligste kilder på Hardangervidda, langt inne i Hordaland. På Haugalandet er elvene korte og relativt typiske for ytre deler av Vestlandet. Liste over elver. Hver linje inneholder elvas navn og hvor den munner ut. Sideelver er innrykket i forhold til hovedelva. Sideelver er listet i den rekkefølge de munner ut i hovedelva, regnet fra munningen til kilden. Lista er begrenset til elver med nedbørfelt over 20 km² eller middelvannføring over. For bedre oversikt er lista delt opp i tre distriktsvise avsnitt: «Jæren og Dalane», «Ryfylke» og «Haugalandet». Større vassdrag er skilt ut i egne avsnitt. Lista omfatter "kun" elver som helt eller delvis ligger i Rogaland. Ryfylke. a> og Tjelmavatnet ligger stølen Tjelmen i Sauda Eksterne lenker. Rogaland Baishiya-demningen. Baishiya-demningen er en demning med vannkraftverk i det autonome, tibetansk-befolkede prefekturet Gannan i Gansu-provinsen i det vestlig-sentrale Kina, anlagt i elva Fangchen. Effekten er ca 200 MW. Demningen er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 74 meter høy og 190 meter lang. Den besørger også vannforsyning og irrigasjon. Xiaqiao-demningen. Xiaqiao-demningen er en demning med vannkraftverk i Guangxi-provinsen i det sørlige Kina, anlagt i elva Long Jiang (må ikke forveksles med Long Jiang som renner fra Yunnan og inn i Myanmar). Effekten er ca 300 MW. Demningen er en betong gravitasjonsdam med buedam, av typen RCC. Dammen er 68 meter høy og 213 meter lang. Tsjerkeska. a> er myke uten heler og såler. Tsjerkeska (russisk for «tsjerkesser-frakk»), også kalt tsjoka og annet, er en type lang, figursydd frakk eller kaftan som er dekorert med patronlommer på brystet. Plagget har tradisjonelt blitt brukt av menn i Kaukasus. Navn. Plagget kalles "ჩოხა,ტალავარი" på georgisk, "coqib" på tsjetsjensk, "çerkezi çuxa" på aserbajdsjansk, "Черкеска" ("tsjerkeska") på russisk og "цухъхъа" ("cuqqa") på ossetisk. På engelsk er betegnelsen gjerne "chokha", på tysk "Tschocha". Ordet tsjoka stammer ikke fra georgisk, men fra et tyrkisk folk. Drakta ellers. Tsjerkeska eler tsjoka finnes i ulike regionale varianter i Kaukasus. Tradisjonell drakt består ellers av "khanjali" (sverd), "atsjalutsji" (akhalukhi, en skjorte), "masrebi" (kulene) og "kabalakhi" (en løs hette) eller "nabdis kudi" (en høy pelslue). De kaukasiske kosakkene brukte forøvrig ikke sporer, men hadde bløte støvler uten heler, båret sammen med "sjarvali", «støvlebukser». Yumen-demningen. Yumen-demningen er en demning med vannkraftverk i Henan-provinsen i det sentrale Kina, anlagt i elva Luo He, en sideelv til Huang He. Effekten er ca 200 MW. Demningen er en betong gravitasjonsdam med buedam, av typen RCC. Dammen er 62 meter høy og 244 meter lang. Den brukes også til flomkontroll og til å forbedre navigasjnen av båter på elva. Baxiang vannkraftverk. Baxiang vannkraftverk er en faseutbygget gruppe av demninger med vannkraftverk i Fengshun fylke helt øst i Guanggong-provinsen i det sørlige Kina, anlagt i elva Baxiang He. Effekten er totalt ca 500 MW i alle anleggene. "Baxiang 3" er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Den er 44 meter høy og 207 meter lang og stod ferdig i 2007. Shaba-demningen. Shaba-demningen er en demning med vannkraftverk i Guizhou-provinsen i det sentrale Kina, anlagt i elva Hongdu He. Effekten er ca 200 MW. Operatør er Guizhou Zhongsui Energy Ltd. Demningen er en enkel, betong buedam, av typen RCC. Dammen er 87 meter høy og 149 meter lang. Shiyazi-demningen. Shiyazi-demningen er en demning med vannkraftverk i Guizhou-provinsen i det sentrale Kina, anlagt i elva Hongjiadu He. Effekten er 140 MW fordelt på 2 x 70 MW Francisturbiner. Operatør er Guizhou Zhongsui Energy Ltd. Demningen er en betong gravitasjonsdam. Dammen er 134 meter høy. Den skaper et reservoar på 8 km². Mestaruussarja 1970. Mestaruussarja (finske mesterskapsserien i fotball) i 1970 bestod av 12 lag, og Reipas Lahtis vant mesterskapet. Manghekou-demningen. Manghekou-demningen er en demning med et lite vannkraftverk i Henan-provinsen i det sentrale Kina, anlagt i elva Biamang He. Effekten er ca 50 MW. Demningen er en betong gravitasjonsdam, av typen RCC. Dammen er 75 meter høy og 215 meter lang. Den primære rollen for dammen er flomkontroll, irrigasjon og vannforsyning. Saizhu-demningen. Saizhu-demningen er en demning med vannkraftverk i Yunnan-provinsen i det sørlige Kina, anlagt i elva Xima He, en høyre sideelv til Pudu He. Effekten er ca 300 MW. Operatør er Yunnan Dianneng Luquan Power & Phosphor Development Ltd. Demningen er en enkel, betong buedam, av typen RCC. Dammen er 72 meter høy og 160 meter lang. Youchou-demningen. Youchou-demningen er en demning med vannkraftverk i sørøstre Chongqing-provinsen i det sentrale Kina, anlagt i elva Youshui, en sideelv til Yuanjiang og videre Chang Jiang. Effekten er ca 150 MW. Demningen er en betong gravitasjonsdam, av typen RCC. Dammen er 63 meter høy og 194 meter lang. Bailianya-demningen. Bailianya-demningen er en demning med vannkraftverk i Anhui-provinsen i det østre Kina, anlagt i elva Manshui He, en fjern sideelv til Chang Jiang. Effekten er ca 500 MW. Demningen er en enkel, betong buedam, av typen RCC. Dammen er 104 meter høy og 348 meter lang. Nansha-demningen. Nansha-demningen er en demning med vannkraftverk sør for byen Dali i Yunnan-provinsen i det sørligste Kina, anlagt i elva Den røde elv (Hong He). Effekten er ca 150 MW. Operatør er Red River Hydropower Development Co Ltd. Demningen er en betong gravitasjonsdam, av typen RCC. Dammen er 85 meter høy og brukes bare til vannkraft. Longqiao-demningen. Longqiao-demningen er en demning med vannkraftverk i byfylket Lichuan i Hubei-provinsen i det sentrale Kina, anlagt i elva Yu Jiang, en sideelv til Chang Jiang. Effekten er ca 200 MW. Demningen er en betong gravitasjonsdam, av typen RCC. Dammen er 95 meter høy og 156 meter lang. I samme elv ligger Changshun-demningen. Lajitan-demningen. Lajitan-demningen er en demning med vannkraftverk i sørøstre Chongqing-provinsen i det sentrale Kina, anlagt i elva Youshui, en sideelv til Yuanjiang og videre til Chang Jiang. Effekten er ca 100 MW. Demningen er en betong gravitasjonsdam, av typen RCC. Dammen er 39 meter høy og 108 meter lang. Liste over Guinea-Bissaus statsoverhoder. Dette er en liste over Guinea-Bissaus statsoverhoder siden landet erklærte sin uavhengighet fra Portugal 24. september 1973. Eksterne lenker. Guinea-Bissau Amatepec. Amatepec er en landsby og en kommune sørvest i den meksikanske delstaten México. Kommunen hadde 26 344 innbyggere i 2010, mens landsbyen hadde 2 187 innbyggere. Kommunens areal er på 624,9 km². Navnet Amatepec er nahuatl og betyr «på papirtreåsen». San Felipe del Progreso (kommune). San Felipe del Progreso er en landsby og en kommune vest i den meksikanske delstaten México. Den ligger 59 km fra delstatshovedstaden Toluca og grenser blant annet til delstaten Michoacán. Kommunen hadde 121 396 innbyggere i 2010, mens landsbyen bare hadde 4 350 innbyggere. Kommunens areal er på 856,05 km². Over 33 000 av innbyggerne snakker et indiansk språk, hovedsakelig mazahua. Texcalyacac. Texcalyacac er en kommune sør i den meksikanske delstaten México. Den hadde 5 111 innbyggere i 2010. Arealet er på 17,99 km². Administrasjonssenteret San Mateo Texcalyacac, med 4 623 innbyggere (2010), utgjør nesten hele kommunen. Coyotepec. Coyotepec er en landsby og en kommune i den meksikanske delstaten México. Kommunen hadde 39 030 innbyggere i 2010, mens landsbyen hadde 35 677 innbyggere. Kommunens areal er på 12,30 km². Navnet Coyotepec er nahuatl og betyr «coyoteåsen». Tanaecia. "Tanaecia" er en slekt av sommerfugler som tilhører underfamilien Limenitidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Gruppen består for det meste av store, kraftige arter. De er gode flygere og seiler gjerne på stive vinger. Disse artene er tropiske og lever i Sørøst-Asia. Utseende. Store, bredvingede, sommerfugler. Oversiden er stort sett brun, men bakvingens bakre del er blekt farget (hvit, rosa eller lysblå). Noen arter er mer gulbrune, med et sagtakket, hvitt tverrbånd i vingens ytre del. Levevis. Larvene lever på busker og løvtrær. De er gjerne grønne, med mange lange, tynne, piggete utvekster. Utbredelse. Slekten er utbredt fra India i vest til Filippinene i øst. Røstjern. Et røstjern er et beslag på en seilbåt der brukes som feste for vantene. Røstjernene er montert på dekk eller skroget omtrent tverrskips av masten. Den langsskips plassering er bestemt av støtten vantene trenger å gi masten i lengderetningen. En båt kan ha flere sett røstjern enten for å støtte bedre i lengderetningen eller for å gi bedre passasje til fordekk ved at undervantene er trukket inn mot overbygget. Da røstjernene tar opp store krefter fra riggen er disse vanligvis produsert i stål og festet i en forsterket skrogside eller gjennom dekk og ned i hovedskottet. Alternativt ned til et kne faststøpt til skroget. Fu Chai. Fu Chais spyd, i Hubeis provinsmuseum Kong Fu Chai av Wu (kinesisk: 吳王夫差), regent 495-473 f.Kr., var den siste kongen av Wu, en stat i det gamle Kina; han hersket mot slutten av Vår- och høstperioden. Som sønn til kong Helü av Wu ble han konge i 495 f.Kr. I begynnelsen av hans styre beseiret han styrkene fra Yue ved Fujiao og erobret Yues hovedstad. I stedet for å helt og holdent annektere fiendelandet, noe hans statsminister Wu Zixu (伍子胥) foreslo, sluttet han fred med kong Gou Jian av Yue. Etter dette slaget bygde han Hankanalen og førte sin hær nordover. Ved Ailing beseiret hans hær staten Qi. I 482 f.Kr., da han forsøkte å skape enighet ved et møte med hertugene i Huangchi, ble hans hovedstad overrasket av kong Gou Jian av Yue. Noen år senere ble Wu beseiret og annektert av Yue, og kong Fu Chai begikk selvmord i sitt palass. Lexias. "Lexias" er en slekt av sommerfugler som tilhører underfamilien Limenitidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Gruppen består for det meste av store, kraftige arter. De er gode flygere og seiler gjerne på stive vinger. Disse artene er tropiske og lever i Sørøst-Asia og Australia. Utseende. Store (vingespenn opptil 10 centimeter), mørke sommerfugler. Det er stor forskjell mellom kjønnene. Hos hannene er vingenes grunnfarge er fløyelsaktig svart, forvingen har små, metalliske flekker, bakvingens bakre del er metallisk skimrende, fargen varierer med betraktningsvinkelen (strukturfarger). Hunnenes overside er mer eller mindre brun med gulhvite flekker. Begge kjønns vinger er kamuflasjefarget brunlige på undersiden. Larvene har tallrike piggete, fingeraktige utvekster. Levevis. Artene lever gjerne i skogkanter, der larvene utvikler seg på trær i slekten "Calophyllum" (familien Calophyllaceae). Disse sommerfuglene suger gjerne til seg væske fra råtnende frukt, men besøker også blomster. Utbredelse. Slekten er utbredt fra India i vest til Australia i øst. Belmont (Wisconsin). Wisconsins lovgivende forsamlings bygning i 1903 Belmont er et tettsted i Lafayette County, Wisconsin, USA. Tettstedet ble grunnlagt av landspekulanten John Atchison i 1835, og var sete for Wisconsin Territorys lovgivende forsamling frem til Burlington (som senere ble en del av Iowa) overtok den rollen i 1837. Bygningen som huset forsamlingen, «Capitol», ligger et stykke nordvest for Belmont, mens selve tettstedet er en del av byen Belmont. Tettstedet har en egen high school, og veitilknytning til større veinett via U.S. Route 151 som tidligere gikk gjennom Belmont. Belmont Mound State Park ligger nordvest for tettstedet, like øst for det historiske museet som omfatter stedet og bygningen der territoriets lovgivende forsamling møttes for første gang 25. oktober 1836. Demografi. Ifølge folketellingen i 2000 var 871 bosatt her. Folketettheten var 1 511,6 per 579,8 km². Tettstedet hadde 401 beboelsesenheter med en gjennomsnittlig tetthet på 695,9 per 266,9 km². Belmont hadde 377 husholdninger og 245 familier, blant de 377 husholdningene var det 24,1 % som inkluderte barn under 18, 52,0 % var gift, 9,3 % ble ledet av en kvinne uten mann til stede og 35,0 % ble ikke regnet som familie. 30,0 % av alle husholdningene bestod av en person, mens 17,2 % av dem bestod av en pesron over 65 år. Gjennomsnittlig husholdningsstørrelse var 2,31 mens en gjennomsnittlig familie telte 2,90 personer. I tettstedet fordelte aldersgruppene seg med 23,8 % under 18, 8.3 % 18 – 24, 24.8 % 25 – 44, 22,0 % 45 – 64 og 21,1 % som var 65 eller eldre i 2000. Aldersmedianen var 41 år. Belmont hadde noe mer kvinner enn menn, for hver 100 kvinner var det 91,9 menn, det samme gjelder for befolkningen med en alder fra 18 år: for 100 kvinner var det 86,5 menn. Middels inntekt for en husholdning var på $34 853, mens den for en familie var på $49 688. Menn hadde en middelinntekt på $28 646, mens kvinners lå på $22 159. Inntekt per capita var $17 763. Omtrent 1,7 % av familiene, og 5,4 % av befolkningen befant seg under fattigdomsgrensen, blant disse var 4,5 % under 18 og 9,6 % 65 eller eldre. Bassarona. "Bassarona" er en slekt av sommerfugler som tilhører underfamilien Limenitidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Gruppen består for det meste av store, kraftige arter. De er gode flygere og seiler gjerne på stive vinger. Disse artene er tropiske og lever i Sørøst-Asia. Utseende. Store, kraftige, mer eller mindre brunlige sommerfugler. Oversiden er brun med en rad av hvite flekker som kan flyte sammen til et hvitt tverrbånd. Undersiden er lyst gråbrun. Utbredelse. Slekten er utbredt fra Sikkim i vest til Filippinene i øst. Vennebyen. "Vennebyen" er en norsk animasjonserie for barn skapt av politimannen Carl Christian Hamre. Historiene handler om de tre karakterene i utrykningstjenesten i «Vennebyen», apen «Apa» i politiet, elefanten «Elfie» i brannvesenet og bjørnen «Ted» i ambulansetjenesten. Vennebyen er inspirert av barns fasinasjon av utrykningsetatene. Serien fokuserer på grunnleggende verdier som vennskap, samarbeid og toleranse. I tillegg er læring om de tre nødetatene og deres verdier viktig del av innholdet. Serien er en av de mest påkostede barne-TV-seriene som er produsert i Norge. TV-serien er solgt til mer enn 180 land, og i England har den navnet «City of Friends». I Norge blir den sendt på TV 2. CreaCon Group er selskapene som står bak Vennebyen. Hovedkontoret ligger i Åsane utenfor Bergen og har i dag rundt 40 ansatte. Apa. Apa er alles venn og verdens eneste politiapekatt. I sine egne øyne er han også den tøffeste politikonstabelen i hele verden! Han er bare en politiaspirant, men tøff mener han at han er. Og han er både snill og hjelpsom. Dersom noen har et problem eller en situasjon oppstår, er han alltid klar til å hjelpe. Under sin opplæring til å bli ekte politikonstabel blir Apa fulgt opp av; Bobby og Tiffany. Apa har sitt eget utrykningskjøretøy; Spark, et løperhjul utstyrt med både utrykningslys og sirener. Dessverre for Apa er det ofte problemer med Spark sin sirene, og ifølge Apa kan det aldri gå fort nok heller. Apa har også fått ansvaret for byens utrykningshelikopter, Koptus. Dette står stasjonert på politistasjonen, men om Apa finner nøkkelen til Koptus når det er behov for det, er mer usikkert.. Ted. Ted er i ferd med å oppfylle drømmen sin om å bli ambulansesjåfør i Vennebyen. På vei til målet er han nå under opplæring hos Tina, som er fast sjåfør på Ambus, sykebilen i Vennebyen. Ted er en godhjertet, varm og koselig teddybjørn som er flink til både og hjelpe og trøste, og dette er gode egenskaper for en som vil kjøre Ambus. Selv om han fortsatt er under opplæring, har Ted fått ansvaret for både pakking av utstyr og å snakke i radioen når de rykker ut. Dette synes Ted er veldig spennende, og så får vi bare håpe at den distré lille bjørnen klarer å huske alt! Ted er også sønnen til Bobby, som er sjef på politistasjonen i Vennebyen. Elfie. Den siste av de tre nye rekruttene til Vennebyen sine utrykningsetater er en liten elefant med navnet Elfie. Og hvis Apa er verdens eneste politiapekatt, så er nok Elfie utvilsomt den eneste brannkonstabelen i verden som slukker branner med snabel! Elfie har fått sin egen plass i kurven på toppen av brannbilen Snorkus. Når de rykker ut elsker hun å kjøre i full fart så de store ørene hennes kan flagre i vinden. Med sin lange snabel kan Elfie både slukke branner, redde mennesker og dyr i nød eller hjelpe til på andre måter. Elfie har sitt eget lille krypinn bak brannstasjonen. Der har hun også sitt eget badekar og en blink hvor hun kan øve på å slukke branner! Spark. Spark er løperhjulet som Apa har fått spesialdesignet til seg. Det er utstyrt med både sirener og blinkende lys så når Apa er på vei kan man ikke unngå å verken se eller høre det. Sirenen har en tendens til og ikke virke skikkelig, og Apa mener det aldri går fort nok. Til Spark sin noe fortvilelse, fører dette til at Apa til stadighet designer og konstruerer nye motorer og sirener til ham! Jumpi. Jumpi er en hare som går på skole sammen med Morten og Mia, og han er også deres beste venn. Jumpi sin nysgjerrighet fører han ofte i situasjoner som redningsmannskapene må ordne opp i, og det er ikke sjelden at Morten og Mia da er sammen med ham. Snorkus. Vennebyen sin flotte brannbil heter Snorkus og er rød med rødt og hvitt sjakkmønster på sidene. Snorkus er den eldste bilen i Vennebyen, men til tross for dette får han brannmannskapene stort sett trygt frem i tide. Tom er fast sjåfør på Snorkus, mens Elfie har fått sin egen kurv på toppen av Snorkus. Snorkus er alltid skinnende ren, for Elfie er så glad i å vaske Snorkus med hjelp av snabelen sin! Ambus. Sykebilen i Vennebyen heter Ambus, og er gul med grønt og gult sjakkmønster. Tina er fast sjåfør, og Ted mannskap. Bak i Ambus er det blant annet en stor båre som de kan ta ut og med seg når noen må bli båret inn i bilen. I tillegg til dette er det mye forskjellig utstyr som Ted og Tina trenger når de rykker ut. Ambus er også en elektrisk bil, og elsker å rykke ut fra plassen sin på sykehuset. Da får hun nemlig kjøre fort! Poltus. Poltus er politibilen i Vennebyen. Ifølge ham selv den tøffeste, kuleste og raskeste bilen i hele Vennebyen. Poltus er blå med hvitt og blått sjakkmønster på siden. Tonje er Poltus sin faste sjåfør og bak i bilen er det et bur hvor Tonje sin politihund Timba har plass. Som de andre kjøretøyene i Vennebyen er også Poltus en elektrisk bil. Koptus. Koptus er redningshelikopteret i byen. Det er blått og står på taket av politistasjonen. Apa er kaptein og pilot på Koptus; og med det også ansvaret for Koptus, noe som iblant fører til leteaksjoner for å finne igjen nøkkelen til Koptus. Den hender nemlig ofte at Apa mister den under et av sine mange krumspring. Men når nøden er som størst, er det ikke noe som er så godt som å få hjelp fra et skikkelig helikopter – selv med en apekatt bak spakene! Bobby. Mens Barney er sjef på brannstasjonen, er tvillingbroren hans Bobby den som leder mannskapene på politistasjonen. En oppgave som ikke alltid er like lett; de har jo en apekatt i politiet som til stadighet finner på nye sprell. Bobby er også pappaen til Ted. Tonje. Politibilen Poltus sin faste sjåfør heter Tonje. I tillegg til å kjøre Poltus, har Tonje også en politihund; nemlig Timba. Timba. Timba er politihunden i Vennebyen. Han bor hos sin eier, politijenten Tonje. Timba er ung og under opplæring, men til tross for dette har han allerede lært seg mange ting som kommer til nytte for Tonje og de andre i Vennebyen. F eks hender det at noen av barna i Vennebyen går seg bort, og da er Timba sin gode nese et flott hjelpemiddel for å snuse dem opp og få dem trygt hjem. Timba har sitt eget bur bak i Poltus, og synes det er veldig spennende når de rykker ut på oppdrag. Tom. Tom er Snorkus sin faste sjåfør. Når alarmen går, svinger han seg ned stangen på brannstasjonen og gjør seg klar for utrykning. Tom og Elfie er brannslukkerne i Vennebyen, og ved en brann trenger ingen å være redd for at de to ikke skal kunne klare å slukke den! Barney. Barney er sjefen på brannstasjonen. Han er en god og koselig bjørn som vet å sette pris på mannskapene sine. Med sin lange erfaring fra brannvesenet veileder han også Elfie slik at hun en gang kan bli ferdig utlært brannelefantkonstabel. Barney er tvillingbroren til Bobby, som er sjef på politistasjonen. Tina. Tina har hovedansvaret for sykebilen Ambus som kjører rundt i Vennebyen. I tillegg passer hun på at Ted får den opplæringen som han trenger for en dag å bli sjåfør på Ambus. Når de rykker ut med Ambus er det Tina som kjører. Kimmy. Kimmy er postbudet i Vennebyen, og et særdeles skravleglad et. Siden hun også er en kenguru, passer det veldig fint å være postbud. Hun bærer nemlig posten med seg i lommen hun naturlig har på magen. Morten. Morten er en 10 år gammel gutt som ofte er å treffe ved kafeen i byen. Den blir nemlig drevet av mammaen og pappaen hans. Han er stort sett sammen med tvillingsøsteren sin, Mia, og Jumpi; en hare som er Morten og Mia sin beste venn. De tre er glade i å spille ball og å utforske byen og livet, og har en tendens til stadig å havne i situasjoner som krever utrykning og innsats fra redningsetatene. Mia. Mia er en ti år gammel jente og tvillingsøsteren til Morten. Hun er stort sett sammen med Morten og Jumpi; en hare som er Mia og Morten sin beste venn. De tre er glade i å spille ball og å utforske byen og livet, og har en tendens til stadig å havne i situasjoner som krever utrykning og innsats fra redningsetatene. Mamma. Det er mammaen til Morten og Mia. Sammen med pappaen driver hun kafeen i Vennebyen, og kafeen er et populært sted å besøke for byens utrykningsmannskaper. Pappa. Det er pappaen til Morten og Mia. Sammen med mammaen driver han kafeen i Vennebyen, og kafeen er et populært sted å besøke for byens utrykningsmannskaper. Peder Cappelen Thurmann. Vintermotiv malt av Peder Cappelen Thurmann i 1869. Motivet er fra Oslo med Akershus til venstre i bildet. Tilhører Oslo Museum. Olje på lerret, 51,1 x 36,6 cmFra DigitaltMuseum Peder Cappelen Thurmann (født 18. mars 1839, død 21. mai 1919)var en norsk kunstmaler og lærer ved Den kongelige Tegne- og Kunstskole i Christiania. Sønn av Carl Fredrik Thurmann og Ottilie Christine Ottesen, og svoger til misjonsbiskopen Nils Astrup. Ingeborg Solbrekken. Ingeborg Solbrekken (f. 1961) er en sakprosaforfatter som til daglig arbeider som psykoterapeut. Hun bor i Etnedal. Norsk Teknologi. Norsk Teknologi (TELFO, tidligere Tekniske Entreprenørers Landsforening) er en landsforening i NHO, og representerer bedrifter innen elektro, automatisering, ventilasjon, kulde, heis, tele og it. Medlemsbedriftene er organisert i fire bransjeforeninger underlagt Norsk Teknologi; NELFO, Integra, HLF og VKE. De representerer til sammen over 1 700 medlemsbedrifter med omlag 33 000 ansatte, og en samlet årlig omsetning på rundt 40 milliarder kroner. På vegne av de tilsluttede bransjeforeningene skal Norsk Teknologi «jobbe for gode rammebetingelser og for en sterk og selvstendig rolle for tekniske entrepriser, service og tjenester i markedet, for derigjennom å oppnå god lønnsomhet og konkurransekraft for medlemsbedriftene». Flertallet av medlemsbedriftene er små og mellomstore. Foreningen fungerer som et bindeledd mellom medlemsbedriftene og statlige organer, og skal jobbe for å bedre rammebetingelsene for sine medlemmer innen nærings-, utdannings- og arbeidsgiverpolitikk. Norsk Teknologi er i stor grad en prosjektstyrt organisasjon. Dette innebærer at bransjeforeningene og deres medlemsbedrifter er aktivt involvert i landsforeningens arbeid. Slik skal kompetansen i de ulike fagmiljøene bli utnyttet på best mulig vis. Nobatia. Nobatia (gammenubisk: Ⲛⲟⲩⲃⲁⲇⲓⲁ; "Noubadia"; gresk: Νοβαδἰα; "Nobadia"; arabisk:; "al-Marīs") var et kristent nubisk kongedømme som først hersket over Nedre Nubia og siden ble annektert av et annet og større nubisk rike, Makuria. Nobatia ble grunnlagt av "nobataeene, som hadde blitt invitert til å flytte fra den egyptiske ørkenen til denne regionen av den romerske keiseren Diokletian for å hjelpe ham å beseire blemmyene. Det tidlige Nobatia er sannsynligvis den samme sivilisasjonen som arkeologene kjenner som ballana-kulturen. Nobatae'ene lyktes i å beseire blemmyene, og en inskripsjon fra Silkos ("Basilikos") regjeringstid hevder at blemmydene ble drevet ut i Den østlige ørkenen. Omtrent på denne tiden ble Nobatias hovedstad i Faras også grunnlagt, og kort til senere ble Nobatia konvertert til den orientalsk kristendommen. I 701 hadde Nobatia blitt annektert av rikets sørlige naboland, Makuria, men omstendighetene rundt sammenslåingen er ukjente. Den fant sannsynligvis sted før den muslimske invasjonen i 652, side araberne, som kom så langt som til Dongola, bare dokumenterte én nubisk, kristen stat. Riket ble styrt av eparken av Nobatia, som også ble kalt "Domestikos" av Faras. Disse ble først valgt, men senere gikk stillingen i arv. Noen nedtegnelser fra riket har blitt funnet ved Qaṣr Ibrim, og disse vitner om en mektig hersker. Noen arabiske historikere skriver riktignok om "kongedømmet Makuria og Nobatia," noe som kan tyde på at det i alle fall en stund var et dobbeltmonarki. Nobatia var det av de nubiske rikene som var nærmest Egypt, og det mottok derfor mest press fra arabiserende og islamiserende krefter. Over tid ble Nobatias folk giftet inn i arabiske klaner, som Banu Kanz, selv om noen også kom til å forbli uavhengige i det kristne kongedømmet Dotawo, som ble erobret av Sultanatet Sannar i 1504. Dakota (band). Dakota er et norsk countryband fra Ålen i Sør-Trøndelag. Bandet startet i 2008. På høsten 2008 spilte de sin første offisielle opptreden som var i Røroshallen som oppvarmingsband for Åge Aleksandersen og Sambandet. I 2011 bestemte bandet seg og gå i Larsville Studio i Stugudalen hos selveste Lars Lien som har produsert og mikset albumet. Albumet kommer den 20. januar 2012 via selskapet Tylden & co og heter "På rett spor". Raimundo Pereira. Raimundi Pereira (født 9. februar 1955 i Dar Salam, Quinara, Portugisisk Guinea) er en bissauguineansk advokat og politiker for Det afrikanske partiet for Guinea-Bissau og Kapp Verdes uavhengighet (PAIGC) som siden 1. desember 2008 har vært Nasjonalforsamlingens formann og som to ganger har tjent som fungerende president, i 2009 og etter Malam Bacai Sanhás død i 2012, fram til han april samme år ble avsatt i et militærkupp. William Floyd. William Floyd (født 17. desember 1734 på Long Island, død 4. august 1821) signerte den amerikanske uavhengighetserklæringen som representant fra New York og han satt i den kontinentale kongressen. Hans familie var av walisisk opprinnelse og han overtok familiegården da faren døde. Hans oldefar Richard Floyd ble født i Brecknockshire, Wales rundt 1620 før han emigrerte til USA og slo seg ned i New York-området. Floyd deltok i de tidlige stadier av den amerikanske uavhengighetskrigen, og ble forfremmet til majorgeneral før han gikk over til politikken. Han var en delegat fra New York til den første kontinentale kongressen. Floyd satt i denne stillingen fra 1774 til 1776. John Witherspoon. John Witherspoon (født 15. februar 1723, død 15. november 1794) var en amerikansk politiker som signerte den amerikanske uavhengighetserklæringen som en representant for New Jersey. Witherspoon studerte ved Haddington Grammar School og mottok sin Master of Arts fra University of Edinburgh i 1739. Han satt som president av College of New Jersey (som i dag heter Princeton University) fra 1768 til 1794. Witherspoon er i slekt med skuespillerinne Reese Witherspoon. Han var en trofast protestant, nasjonalist og tilhenger av republikanisme. Han var gift med Elizabeth Montgomery. De hadde ti barn og fem av disse overlevende barndommen. Han ble tildelt en Master of Arts og doktorgrad i teologi fra University of St Andrews. Han ble professor ved Presbyterian College of New Jersey i Princeton. Witherspoon bosatte seg i New Jersey sammen med familien sin i 1768 i en alder av 45 år. Witherspoon var svært populær blant både lærere og studenter, blant disse var James Madison og Aaron Burr som var hans mest fremtredende studenter. Blant hans studenter ble 37 dommere, hvorav tre var ansatt i USAs høyesterett, 12 medlemmer av den kontinentale kongressen, 28 amerikanske senatorer, og 49 kongress-medlemmer. Witherspoon satt i Kongressen fra juni 1776 til november 1782 og var en av de mest innflytelsesrike medlemmene av den amerikanske kongressen. Han satt også i over 100 komiteer. Witherspoon led av øyeskader og ble fullstendig blind i 1792. Avraham Hirschson. Avraham Hirschson (Født 11. februar 1941 i Tel Mond) var en israelsk politiker. Hirschson var medlem av det israelske Knesset mellom 1981 og 1984, og igjen fra 1992 til 2009. Han har også sittet som kommunikasjonsminister, finansminister og minister for turisme. Fra 1970 til 1992 var Hirschson generalsekretær for National Youth League. Han har vært leder av National Histadrut siden 1995 og leder av National Health Fund siden 1996. Han var medlem av det politiske partiet Likud. Hirschson trakk seg fra politikken etter påstander om korrupsjon. Riksadvokat Menachem Mazuz kunngjorde i mai 2008 at Hirchson ville bli tiltalt for en rekke lovbrudd, inkludert brudd på tillit, svindel, tyveri, forfalskning av dokumenter og hvitvasking av penger. I juni 2009 ble Hirschson dømt for underslag av millioner av shekel fra det israelske National Workers Labor Federation mens han var dens formann. Han dømt til 5 år og 5 måneders fengsel og en bot på 450 000 shekel. Han begynte å betjene sin dom 1. september 2009, og han sendte inn en anke til det israelske Høyesterett den 24. september 2009. Hirschson mistet sitt sete i Knesset ved valget i 2009. Robert MacNaughton. Robert MacNaughton (født 19. desember 1966 i New York City) er en amerikansk skuespiller, best kjent for sin rolle som karakteren Elliott sin bror Michael i filmen E.T. the Extra-Terrestrial, som han fikk en Young Artist Award som beste unge mannlige birolle i 1982. Robert spilte også hovedrollen I Am the Cheese, basert på en roman av Robert Cormier. MacNaughton har hovedsakelig opprådt på teater-oppsetninger ved Circle Repertory Company. Per 2002 har MacNaughton gitt opp skuespill og begynt å jobbe i Phoenix, Arizona hvor han og kjæresten bor sammen med deres sønn, Noah. Klungkung. Klungkung er det minste administrasjonsenheten ("kabupaten") på Bali i Indonesia. Det dekker et område på 315 km² og har en befolkning på 169 906 (2004). Regjeringssetet er i Semarapura. Elarbi El Maabdi. Elarbi El Maabdi (arabisk:المعبدي العربي) (født 15. september 1949) er en selvlært forfatter og oversetter som er født og oppvokst i Marokko, på landsbygda i Fes (arabisk: فاس)-regionen. Tidlige år. Etter en del år på koranskole fikk han adgang til vanlig tospråklig arabisk/fransk skole. Han fullførte videregående skole ved Lycée Karia ba Mohamed som ligger i Fès-regionen. Senere foretok han en treårs yrkesutdannelse ved "l’Institut de Technologie Hôtelière et Touristique" (Institutt for Hotell og Turisme Teknologi), Tanger. På denne skolen lærte man engelsk og tysk i tillegg til arabisk og fransk. I 1970 ble Elarbi og tolv kollegaer sendt til Skottland for å lære engelsk språk og trene i hotellfag. Etter en periode satte han kurs for Paris, der han bodde i et års tid og arbeidet i reklame- og restaurantbransjen. I 1972 reiste han sammen med tre andre venner til Norge og tok til å jobbe på Hovden høyfjellshotell, for deretter å ende opp som hovmester ved Dr Holms på Geilo der han virket i fem år. I 1987 flyttet han fra fjellet og bosatte seg i Hunndalen ved Gjøvik, der han fortsatt holder til. Litterært arbeid. Elarbi har alltid vært opptatt av arabisk litteratur og vestlige språk og filosofi. Han tok til å skrive og oversette fra norsk til arabisk, engelsk og fransk i 1994. Han har skrevet og oversatt en del romaner og diktsamlinger fra arabisk til norsk som bla.: Diktsamlingen ”Tidsaldre og drøm” av eksildikter og iraker Mustafa M. Gharib, utgitt av Cappelen Forlag – Oslo i 2003. Diktsamlingen ”Over Atlaskollen” av den marokkanske dikteren Abdussalam Zitouni i 2004, en selvbiografisk roman av den kjente syriske forfatteren Hanna Mina som heter ”Bilder fra en barndom”, utgitt av Solum Forlag – Oslo i 2005. Deretter oversatte han romanen ”Den siste stjernen” også av forfatter og dikter Mustafa M Gharib i 2006. Romanen handler om dagens flyktningstrøm fra Midtøsten til Vest Europa. Han oversatte diktsamlingen ”Blodbadet” av den palestinske eksildikteren og diplomat Dr. Shawqi al-Omari. Al-Omari skrev diktet i forbindelse med det blodige israelske angrepet på Yasser Arafats hovedkvarter i Tunis 1. oktober 1985 der 73 mennesker ble drept. Dikteren opplevde selv bombardementets helvete og slapp så vidt unna med livet i behold. Elarbi skrev også om sin barndom i Marokko i ordbok for Gjøvik nr. 21, 2005, og har forfattet boken ”Arabisk litteratur og kulturhistorie” som består av 766 s. Forfatteren har brukt 6 år på dette prosjektet, og verket skal utgis i løpet av 2012. Walter D. Douglas. Walter D. Douglas (født 21. april 1861 i Iowa, død 15. april 1912) var en næringslivsleder fra USA som var ombord RMS Titanic sammen med sin kone og deres hushjelp. Hans foreldre hadde begge innvandret til USA, og hans far var med-grunnleggerne av Quaker Oats Company. Etter videregående skole, begynte Douglas ved Shattuck Military Academy i Faribault, Minnesota. Han giftet seg den 19. mai 1884 og fikk to sønner. Hans kone døde i desember 1899, og i november 1907 gift han seg for andre gang. Douglas var aksjonær styremedlem i Empire Elevator Company, og var medlem av styret for Quaker Oats Company som faren hadde grunnlagt. Han var også direktør i First National Bank of Minneapolis. Douglas, og han pensjonerte seg fra denne stillingen den 1. januar 1912. Douglas var kjent som "Captain of Industry", hadde en samlet formue på over fire millioner dollar på tidspunktet for sin død. Douglas og hans kone tilbrakte tre måneder i Europa på jakt etter møbler til sitt nye hjem i nærheten av Lake Minnetonka før de skulle til USA ombord ombord RMS Titanic. Douglas døde på skipet og ble gravlagt i familiens mausoleum ved kirkegården i Oak Hill. Etter hans andre kones død i 1945 ble hun begravet ved siden av ham. Hans yngste sønn fra sitt første ekteskap tjenestegjorde i den britiske hæren under første verdenskrig der han ble såret to ganger. Camillo Boccaccino. Camillo Boccaccino (født på tidlig 1500-tall i Venezia, død 4. januar 1546) var en italiensk maler under renessansen. Han var sønn og elev av maleren Boccaccio Boccaccino. Han malte det kjente kunstverket "De fire evangelistene" i 1537, som ble malt på nisjene i kuppelen i San Sigismondo, Cremona. Phil Alden Robinson. Phil Alden Robinson (Født 1. mars 1950 i New York) er en amerikansk regissør og manusforfatter hvis filmer inkluderer Field of Dreams, Sneakers og The Sum of All Fears. Robinson ble uteksaminert fra Union College i Schenectady, New York med en Bachelorgrad i statsvitenskap og fikk et æresdoktorat fra college i 1996. Robinson regisserte TV-dramaet Freedom Song som vant Writers Guild of America Award i kategorien Best Original LongForm Manus, ble nominert til to Emmy Awards, tre NAACP Image Awards (inkludert Beste TV-film), en Screen Actors Guild Award og en Humanitas Prize. I 1992 var Robinson ledsager for FNs høykommissær for flyktninger som observatør på oppdrag til krigssoner som Somalia og Bosnia. Om disse erfaringene skrev han manus og regisserte den første av fem dokumentarer for ABC News sitt program "Nightline". Den siste av disse dokumentarene, Sarajevo Spring, ble nominert til en Emmy Award i 1997. Robinson er vise-president for Academy of Motion Picture Arts and Sciences. Tidligere var han medlem av styret til Writers Guild of America, og han sitter i styret for UCLA Hammer Museum. I 2002 regisserte han filmen Det absolutte mareritt med Ben Affleck og Morgan Freeman i hovedrollene. Ingvar Åkesson. Sven Ingvar Åkesson (født 9. november 1946) er en svensk jurist og embetsmann. Han er siden 1. september 2003 generaldirektør for Försvarets radioanstalt (FRA). Ingvar Åkesson har vært "tingsnotarie" ved Oxie och Skytts tingsrätt og har arbeidet for Konstitutionsutskottet i Sveriges riksdag. Han gikk deretter til Försvarsdepartementet, der han i 1997 ble ekspedisjons- og rettssjef. I hans tid som generaldirektør ekspanderte Försvarets radioanstalt og virksomheten ble modernisert. Tjenesten, som driver signaletterretning mot utlandet og har ansvar for å ivareta informasjonssikkerhet i forbindelse med ytre trusler mot Sverige, ble som følge av FRA-loven sterkt omdebattert. Åkesson ble i 2011 utnevnt til kommandør med stjerne av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for særlig fortjenstfullt virke for fremme av norsk-svensk forsvarssamarbeid.» Keith B. Alexander. Offisielt portrett av general Alexander Keith B. Alexander (født 2. desember 1951 i Syracuse) er en firestjerners general fra USA. Han er sjef for National Security Agency (NSA), leder Central Security Service (CCSS) og fører befal over U.S. Cyber Command. Alexander har både militær og sivil utdannelse. Han har bachelorgrad fra United States Military Academy på West Point, mastergrad i bedriftsledelse fra Boston University, mastergrader i elektronisk krigføring og fysikk fra Naval Postgraduate School, samt mastergrad i nasjonal sikkerhetsstrategi fra National Defense University. Videre har han militær utdannelse fra U.S. Army Command and General Staff College og National War College. Alexander begynte sin tjeneste i United States Army ved United States Military Academy. Han har tjenestegjort i USA og Tyskland, samt deltatt i Gulfkrigen. Han har hatt en rekke sentrale, ledende stillinger i USAs forsvar. Alexander ble i 2005 utnevnt til sjef for NSA. Han ble forfremmet til general i 2010. General Alexander har som sjef for NSA ansvar for utenlandsetterretning. Som befalhavende for U.S. Cyber Command har han ansvar for forsvaret av det amerikanske militære datanettverket og elektronisk krigføring. Alexander har mottatt en rekke utmerkelser for sin militære innsats. I 2011 ble han utnevnt til kommandør med stjerne av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for særlig fortjenstfullt virke for fremme av norsk-amerikansk forsvarssamarbeid.» Letitia Long. Letitia A. Long (født i Annapolis) er en statstjenestekvinne fra USA. Hun er sjef for National Geospatial-Intelligence Agency. Long er utdannet med bachelorgrad i elektroteknikk fra Virginia Polytechnic Institute and State University og mastergrad i maskinteknikk fra Catholic University of America. Long har en lang etterretningskarriere. Hun har vært underdirektør i CIA (1998–2000), visedirektør ved Office of Naval Intelligence (2000–2003), "Deputy Under Secretary of Defense for Intelligence" (2003–2006) og visedirektør ved Defense Intelligence Agency (2006–2010). Long overtok som leder for National Geospatial-Intelligence Agency 9. august 2010. Hun ble da den første kvinnelige leder av en av USAs ledende etterretningstjenester. Utmerkelser. Long har mottatt en rekke utmerkelser for sitt virke. Hun er blant annet tildelt Department of Defense Medal for Distinguished Civilian Service og National Intelligence Distinguished Service Medal. Long ble i 2011 utnevnt til kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for virke for norsk-amerikansk forsvarssamarbeid.» Hun er også ridder av Den nasjonale fortjenstorden (Frankrike). Arne Andreassen. Arne Andreassen (født 16. januar 1950 i Tromsø) er en norsk tidligere fotballspiller og -trener. I mesteparten av sin karriere spilte han for Tromsø IL. Han var senere også hovedtrener for TIL. Arne Andreassen er født og oppvokst i Storskogen i Tromsø. Han begynte først i Fløya IF, men tok overgang til Tromsø IL da han var 14 år gammel, og vant flere by- og kretsmesterskap med klubbens aldersbestemte lag. Han debuterte på TILs A-lag 28. mai 1967, 17 år gammel, og ble etter hvert en av klubbens mest benyttede spillere gjennom tidene, med i alt 307 kamper (253 seriekamper og 54 cupkamper). Han spilte hovedsakelig på høyre flanke, og var kjent som en teknisk dyktig spiller med en god pasningsfot. I semifinalen mot Lillestrøm i cupen i 1985 pådro han seg et stygt beinbrudd, som satte en stopper for hans karriere som fotballspiller. Han ble i 1986 hovedtrener for Tromsø IL etter at Dagfinn Rognmo fikk sparken, og ledet laget til seier i cupfinalen mot Lillestrøm i 1986. Etter at han gikk av som trener i 1987 fortsatte han i TIL-miljøet, blant annet som talentspeider. I 1992 ble han igjen trener for A-laget, nå sammen med Per-Mathias Høgmo, men de fikk sparken i august samme år. Han var senere også assistenttrener for A-laget under Terje Skarsfjord. Xu Shao. Xu Shao (tradisjonell kinesisk: 許劭, forenklet kinesisk: 许劭, pinyin: "Xǔ Shào", født i 150 i fylket Runan i Henan i Kina, død 195), stilnavn Zijiang (子將), var en berømt kommentator (rådgiver) under Det østlige Han-dynasti. Han var også rådgiver for Liu Yao av Yangzhou. Etter at Sun Ce fordrev Liu Yao fra Moling, gav Xu Shao Liu det råd å søke hjelp fra Liu Biao og Cao Cao heller enn fra Wang Lang. Tower Colliery. Tower Colliery (Walisisk: Glofa Tŵr) var den eldste dype kullgruve i fortsatt sammenhengende drift i Storbritannia, og trolig i verden, og den siste gruve i sitt slag i South Wales Valleys. Den ligger nær andsbyene Hirwaun og Rhigos, nord for byen Aberdare i Cynon Valley i det sørlige Wales. St. Gallen Symposium. St. Gallen Symposium, tidligere kalt "International Management Symposium" og "ISC-Symposiet", er en konferanse som årlig finner sted ved Universität St. Gallen (HSG) i Sveits, hvis formål er å skape en plattform for generasjons- og kulturovergripende dialog mellom dagens og morgendagens beslutningstakere. Konferansens målsetning er å bidra til bevaringen og videreutviklingen av et sosialt og liberalt økonomisk ordenssystem. Ideen til St. Gallen-symposiet var en reaksjon på studentopprøret i 1968, og har siden blitt organisert av International Students’ Committee (ISC), et studentinitiativ ved universitetet i St. Gallen. Hvert år kommer mer enn 1 000 deltakere, og er det blant verdens aller største og mest kjente studentdrevne arrangementer. Personligheter som Josef Ackermann, Muhammed Khatami, Robert Dudley og Ratan Tata har i de senere år deltatt. Thomas Ulrich. Thomas Ulrich (født 16. november 1967 i Sveits) er en sveitsisk fjellklatrer, ekspedisjonsfarer og fotograf med publikasjoner i "National Geographic". Fjerdingby Innebandyklubb. Fjerdingby Innebandy er en innebandyklubb fra Rælingen kommune i Akershus. Klubben ble stiftet offisielt 12. september 1991 av en kameratgjeng fra Fjerdingby. Klubben har herrelag og flere lag for ungdom. Herrelaget spiller sin niende sesong i Eliteserien og har ett seriegull og to NM-gull. Illinois Territory. Kart over Illinois Territory, 1809–1818 Illinois Territory eller Territory of Illinois var et område i USA som eksisterte mellom 1. mars 1809 og 3. desember 1818. Området var et «organized incorporated territory of the United States» noe som betød at det både falt under de reelle statene og dessuten at det hadde et offisielt styre som hentet sin makt fra en «organic act» vedtatt av Kongressen. En «organic act» innebar at en rett til å bestyre visse føderale landområder ble gitt til anviste personer i territoriet. I 1818 ble den sørlige delen av territoriet tatt opp i Unionen som staten Illinois. Kaskaskia i Randolph County var territoriets hovedstad, og ifølge folketellingen foretatt i 1810 hadde den da en befolkning på 12 282. Territoriets område. Området som ble kalt Illinois Territory kom etter den europeiske koloniseringen av nord-amerika først fransk kontroll, og under navnet «Illinois Country» som en del av Fransk Canada før det ble en del av Louisiana. Etter Paristraktaten av 1763 fikk Storbritannia kontrollen over territoriet som en del av oppgjøret som avsluttet den franske og indianske krig. Under den amerikanske uavhengighetskrigen annekterte Oberst George Rogers Clark hele Illinois Country i Virginias navn. Dette førte til at «county of Illinois» ble etablert slik at området kunne styres fra Virginia. Senere overga Virginia alle sine krav på landområder nord for elven Ohio til USAs føderale myndigheter for å imøtegå protestene fra stater uten kyst mot Michigansjøen. Fra 13. juli 1787 til 4. juli 1800 var Illinois Territory en del av Nordvestterritoriet og deretter en del av Indiana Territory mens Ohio forberedte tiltredelsen til Unionen. 3. februar 1809 vedtok den 10. Kongressen at Illinois Territory skulle etableres. Dette skjedde etter at Kongressen hadde mottatt petisjoner fra beboerne i de vestligste områdene som klaget over at de hadde problemer med å delta i avgjørelser som gjaldt territoriet. Territoriet omfattet opprinnelig områder som senere ble (deler av) statene Illinois, Wisconsin, den østlige delen av Minnesota og den vestlige delen av den nordlige Michigan-halvøya. Når Illinois forberedte tiltredelsen til Unionen ble resten av territoriet lagt under Michigan Territory. Bestyrere av Illinois Territory. President James Madison utnevnte først politikeren og kongressmannen John Boyle fra Kentucky til guvernør, men etter 21 dager trådte han tilbake og gikk inn i stillingen som høyesterettsjustitiarius for Kentucky (Chief Justice), en stilling som Ninian Edwards hadde innehatt. Venner i Washington assisterte Edwards i å bli utnevnt til guvernør for territoriet. Inntil Edwards ble utnevnt var et av hans søskenbarn, Nathaniel Pope, stedfortredende guvernør. Blant annet var han med på å opprette Illinois' første fylker (counties) og utnevnte han funksjonærer til det nye styret. Ninan Edwards var da han ble utnevnt til guvernør bare 34 år, og dermed den yngste bestyreren av Illinois som stat eller territorium. Sekretærer. Embetet «sekretær» ble opprettet gjennom «Organic Act». Denne sekretæren skulle utnevnes av USAs president. Sekretæren skulle nedtegne lover vedtatt av den lovgivende makten i territoriet, referere dens møter, og det samme med hensyn til territoriets guvernør. I tillegg til dette skulle sekretæren overta funksjonen som guvernør for territoriet dersom denne ikke kunne tjenestegjøre grunnet sykdom, død eller andre omstendigheter. Hovden Sportsklubb. Hovden Sportsklubb ble stiftet 1970 og er et fleridrettslag for langrenn, alpin skiidrett, zumba og allidrett. Tidligere hadde sportsklubben også en skøytegruppe. Hovden SK er medlem av Norges Idrettsforbund gjennom Aust-Agder Idrettskrets. Klubben er også medlem av særforbundet Norges Skiforbund gjennom Agder og Rogaland Skikrets. Hovden Sportsklubb hører hjemme i Bykle kommune og er medlem av Bykle Idrettsråd. Skøytegruppa. Klubben var arrangør av Sprint-NM på skøyter 1990 og Stafett-NM på skøyter 1990 som gikk samtidig samme sted. Mesterskapene skulle vært arrangert på Hovden, men på grunn av værforhold ble de flyttet til Skien og Skien Isstadion. Det var klubbens representant (Roger Strøm), og Minna Nystedt, IF Fram (fra Strøms tidligere klubb) som vant hver sin klasse i senior sprint. I stafett-NM var det Oslo Skøiteklub for herrer, og Sportsklubben Ceres for damer som vant. Skigruppa. Emil Holmeide Blattmann deltok i NM i Alpint 2011 i utfor og fikk en 9. plass. West Point (New York). United States Military Academy på West Point West Point er et sted i Orange County i delstaten New York i USA. Det har status som føderalt militært område og er stedet der United States Military Academy ligger. Skolen ble opprettet i 1802, sammen med det militære området. West Point har også en avdeling av United States Mint. Områdets areal er på 64,9 km². West Point ligger ut mot Hudsonelva. Airglow. Airglow er er en veldig svak emisjon av lys av en planetarisk atmosfære. I tilfellet med jordens atmosfære forårsaker dette optiske fenomenet at nattehimmelen aldri blir helt mørk, selv etter at effektene med stjernelys og diffust sollys fra den andre siden er tatt bort. Airglow kommer av kollisjoner mellom atomer og molekyler som faller mot atmosfæren fra solvinden eller det ytre rom. Human Rights Human Wrongs. Human Rights Human Wrongs er den eneste filmfestivalen i Norden som hvert år vier hele sitt program til å belyse den aktuelle menneskerettighetssituasjonen i verden. Festivalen består av opptil 30 dokumentarfilmer fordelt på fire tema, ett for hver dag etter åpningsdagen. Johannes Nørgaard. Johannes Nørgaard (1916–1977) var en dansk organist, musikkhistoriker og komponist. Han ble utdannet ved det Kongelige Danske Musikkonservatorium hvor han tok organisteksamen i 1940 med lærere som Georg Fjelrad og Finn Viderø. I 1942 tok han magistergraden ved Københavns Universitet. Han var organist i Dragør. Han underviste i musikkteori og musikkhistorie og Nørgaard var også musikkmedarbeider og musikk-kritiker i Kristeligt Dagblad. Han skrev mye om klassisk musikk i avisene, ikke minst om de store vokalverker, som han også stod for oppførelse av i Århus domkirke i 1940-årene og 1950-årene. Komponist. Samlingen «Koraler til Kirkeåret» stammer fra september 1975 og ble utgitt i Holstebro på «Ecclesia» i februar 1987. Den er tilegnet tidligere domorganist i København, Niels Henrik Nielsen, som også har spilt dem inn på LP. Flere andre av hans koralpreludier finnes i samlingen «44 Danish Chorale Preludes» fra 1994. Jagatsinghpur (distrikt). Jagatsinghpur (oriya: ଜଗତସିଂହପୁର ଜିଲା) er et distrikt i den indiske delstaten Orissa. Distriktets hovedstad er Jagatsinghpur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 929 i 2011 mot 926 i 2001. Sambalpur (distrikt). Sambalpur (oriya: ସମ୍ବଲପୁର ଜିଲା) er et distrikt i den indiske delstaten Orissa. Distriktets hovedstad er Sambalpur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 931 i 2011 mot 959 i 2001. Nayagarh (distrikt). Nayagarh er et distrikt i den indiske delstaten Orissa. Distriktets hovedstad er Nayagarh. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 851 i 2011 mot 904 i 2001. GLS Bank. GLS Bank, juridisk GLS Gemeinschaftsbank eG (forkortet fra "Gemeinschaftsbank für Leihen und Schenken") er en tysk etisk bank som ble etablert i 1974 som et antroposofisk initiativ; det er den første banken i Tyskland som arbeider med en sosial og økologisk målsetning. Banken har hovedkontor i Bochum og kontorer i München, Hamburg, Frankfurt am Main, Stuttgart, Freiburg og Berlin. GLS overtok i 2003 Ökobank, en bank som sprang ut av miljøbevegelsen, og i 2008 IntegraBank, som sprang ut av kirkelige miljøer. Banken er medlem av Bundesverband der Deutschen Volksbanken und Raiffeisenbanken og deres forsikringsordning. Som kooperativ bank har ikke GLS eiere, men medlemmer, og styres ikke med profittformål. I 2011 hadde GLS over 100 000 kunder, en forvaltningskapital på drøyt 2 milliarder euro (ca. 16 milliarder NOK) og i overkant av 400 ansatte. Banken ble doblet i størrelse under finanskrisen, og hadde i 2011 en årlig vekst på 37 %. I en bred publikumsundersøkelse gjennomført av tidsskriftet Börse Online og tv-kanalen n-tv ble GLS med avstand kåret til årets bank i både 2010 og 2011. I en stor tysk banktest våren 2011 kom GLS best ut både når det gjaldt kundeservice og boliglån. GLS Gemeinschaftsbank tilbyr vanlige banktjenester og har i tillegg en mikrokredittordning og ordninger for støtte til sosiale, miljøvennlige og allmennyttige prosjekter. Banken bygger på Rudolf Steiners teori om tregrening. I Norge er Cultura Bank etablert etter modell av GLS Gemeinschaftsbank. Rayagada (distrikt). Rayagada (oriya: ରାୟଗଡ଼ା ଜିଲା) er et distrikt i den indiske delstaten Orissa. Distriktets hovedstad er Rayagada. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 955 i 2011 mot 981 i 2001. Kandhamal (distrikt). Kandhamal (oriya: କନ୍ଧମାଳ ଜିଲ୍ଲା) er et distrikt i den indiske delstaten Orissa. Distriktets hovedstad er Kandhamal. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 960 i 2011 mot 970 i 2001. Subarnapur (distrikt). Subarnapur (oriya: ସୋନପୁର ଜିଲା) er et distrikt i den indiske delstaten Orissa. Distriktets hovedstad er Sonepur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 947 i 2011 mot 967 i 2001. National Defense University. National Defense University (NDU) er et universitet i USA. Det ble opprettet i 1976 og er finansiert av USAs forsvarsdepartement. NDU har hovedcampus i Fort Lesley McNair i Washington, D.C., mens Joint Forces Staff College ligger i Norfolk i Virginia. Universitetet tilbyr mastergradsutdanninger. NDU hadde i det akademiske år 2009–2010 omkring studenter, hvorav 55,1 % var amerikansk militært personell, 36,5 % sivilt amerikansk personell fra statsadministrasjonen og 8,1 utenlandske studenter. Lærerstaben var på 348. NDU har i tillegg forskningssentre. Hovedaktiviteten innen forskning er lagt til Institute for National Strategic Studies (INSS). Einstein-observatoriet. Einstein-observatoriet ("HEAO-2", "High Energy Astrophysics Observatory eller High Energy Astronomy Observatory") var det første teleskopet som var utstyrt med et røntgenteleskop med fokuserende optikk. Teleskopet fikk sitt nåværende navn i Albert Einsteins ære etter at det vellykket hadde gått inn i sin bane. Einstein-observatoriet ble skutt opp fra Cape Canaveral i november 1973 og fungerte frem til april 1981. I slutten av mars 1982 gikk den inn i jordens atmosfære og brant opp. Malkangiri (distrikt). Malkangiri (oriya: ମାଲକାନଗିରି ଜିଲା) er et distrikt i den indiske delstaten Orissa. Distriktets hovedstad er Malkangiri. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 979 i 2011 mot 982 i 2001. Nuapada (distrikt). Nuapada (oriya: ନୂଆପଡ଼ା ଜିଲା) er et distrikt i den indiske delstaten Orissa. Distriktets hovedstad er Nuapada. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 971 i 2011 mot 969 i 2001. Jharsuguda (distrikt). Jharsuguda (oriya: ଝାରସୁଗୁଡ଼ା ଜିଲା) er et distrikt i den indiske delstaten Orissa. Distriktets hovedstad er Jharsuguda. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 938 i 2011 mot 949 i 2001. Gajapati (distrikt). Gajapati (oriya: ଗଜପତି ଜିଲା) er et distrikt i den indiske delstaten Orissa. Distriktets hovedstad er Paralakhemundi. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 964 i 2011, det samme som i 2001. Boudh (distrikt). Boudh (oriya: ବୌଦ୍ଧ ଜିଲ୍ଲା) er et distrikt i den indiske delstaten Orissa. Distriktets hovedstad er Boudh. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 975 i 2011 mot 966 i 2001. Debagarh (distrikt). Debagarh (oriya: ଦେବଗଡ଼ ଜିଲା) er et distrikt i den indiske delstaten Orissa. Distriktets hovedstad er Debagarh. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 917 i 2011 mot 956 i 2001. Luke Durbridge. Luke Durbridge (født 9. april 1991 i Greenmount, Vest-Australia er en australsk syklist. I 2010 ble han den yngste medaljevinneren på tempo i U23-VM da han tok sølv som 19-åring, og året etter gikk han helt til topps. Stafett-NM på skøyter 1990. Stafett-NM på skøyter 1990 ble avholdt på Skien Isstadion i Skien 11. februar 1990. Mesterskapet skulle vært arrangert på Hovden, men på grunn av værforhold ble de flyttet til Skien og Skien Isstadion. Arrangør var Hovden Sportsklubb. Kilder. Skøyter Infrared Space Observatory. Infrared Space Observatory (ISO) var et ESA-teleskop som observerte i det infrarøde. Det ble skutt opp i november 1995 og gikk tomt for flytende helium i mai 1998 slik at hoveddelen av observasjonene da var over. Et enkelt kortbølgespektrometer opererte likevel alene på teleskopet frem til 2001. ISO hadde fire vitenskapelige instrumenter – et infrarødt kamera, et fotopolarimeter og to spektrometre. Hovedspeilet hadde en diameter på 60 cm. Aage Krarup Nielsen. Niels Åge Severin Krarup Nielsen (født 30. juli 1891 i Ørby, Gribskov, død 29. januar 1972 i København) var en dansk lege og forfatter. Han tok eksamen ved Frederiksborg Gymnasium og HF i 1909. Som lege reiste han i første omgang til Norge, men en sterk eventyrlyst førte til at han reiste rundt i verden og fikk senere suksess med å skrive om sine opplevelser. Euthaliopsis aetion. "Euthaliopsis aetion" er en sommerfugl som tilhører gruppen Limenitidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En middelsstor sommerfugl. Oversiden er svart med en stor og tre små, gulhvite flekker på forvingen og en stor, rund, gul flekk på bakvingen. Levevis. Larvene lever på planter i slekten "Calophyllum". Utbredelse. Arten er utbredt på Ny-Guinea og Molukkene. Dophla evelina. "Dophla evelina" er en sommerfugl som tilhører gruppen Limenitidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En stor og kraftig, mørkbrun sommerfugl. Forvingens ytterkant er markert innbuktet slik at spissen blir sigdformet. Oversiden er omtrent ensfarget mørkbrun bortsett fra en liten, oransje flekk nær roten og fremkanten av hver forvinge. Hos noen eksemplarer er vingenes ytre del lysere. Undersiden er lyst gråbrun med svarte tegninger. Levevis. Larvene lever på ibenholtslekten ("Diospyros", ibenholtfamilien). Arten finnes gjerne i tørr skog i nærheten av elver eller bekker. Utbredelse. Arten er utbredt fra Sri Lanka i vest til Filippinene i øst. Systematisk inndeling. Arten ble tidligere regnet til slekten "Euthalia". Gilan. Gilan (گيلان) er en av tretti provinser i Iran. Provinsens areal er 14 042 km². I 2006 hadde Gilan 2 404 861 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Rasht. Gilan ligger nord i Iran og grenser til provinsene Mazandaran i øst, Zandschan og Qazvini i sør og til Ardabil i vest og i nord har den kystlinje mot Kaspihavet. Kombinert under Lahtisspelen. Dette er en oversikt over de tre første plassene i alle kombinertrenn under Lahtisspelen. Listen inkluderer også renn i VM. Lahtisspelen ble første gang arrangert i 1923. Kombinertrennene i Lahtis har vært en del av verdenscupen de fleste årene siden den startet opp sesongen 1983/84. Ski-VM ble arrangert i Lahtis i 1926, 1938, 1958, 1978, 1989 og 2001. Tre ganger har Lahtisspelen blitt avlyst – i 1930 på grunn av snømangel og i 1940 og 1942 på grunn av Vinterkrigen og Fortsettelseskrigen. I 1988 hadde ikke kombinertrennet verdenscupstatus, og heller ikke i 1994 eller 1995 var det verdenscuprenn i Lahtis. Det ene av de to kombinertrennene i 2008 måtte avlyses på grunn av for sterk vind under hopprennet. Den opprinnelige hoppbakken i Lahtis ble utvidet og modernisert en rekke ganger, og var i bruk til første halvdel av 1970-tallet. Et helt nytt hoppanlegg ble bygd til ski-VM 1978. Den nye storbakken ble tatt i bruk i 1973, den nye normalbakken ble første gang brukt under Lahtisspelen 1977. Etter at det nye hoppanlegget ble bygd, ble alle kombinerthopprennene holdt i normalbakken til og med 1999. Kombinertrennene i Lahtis ble arrangert med langrennet først til og med 1972. De første årene varierte lengden på langrennet mellom 15 og 18 kilometer, men det var 18 kilometer fast i årene 1938-1956. I perioden 1957-2008 var langrennet fast 15 kilometer; lengden for normaldistanse ble endret til 10 kilometer i 2009. Gunder-metoden ble innført i 1981, og har blitt brukt i de fleste renn siden. I årene 2005-2008 ble det arrangert sprintrenn med såkalt hurricane-start. Huanghuazhai-demningen. Huanghuazhai-demningen er en demning med vannkraftverk i Guizhou-provinsen i det sentrale Kina, anlagt i elva Getu, en fjern sideelv til Chang Jiang. Demningen er anlagt i et severdig karst-område som elva danner. Effekten er ca 500 MW. Demningen er en enkel, betong buedam, av typen RCC. Dammen er 110 meter høy og 275 meter lang. Mazandaran. Mazandaran (مازندران) er en av tretti provinser i Iran. Provinsens areal er 23 701 km². I 2006 hadde Mazandaran 2 920 657 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Sari. Mazandaran ligger nord i Iran og grenser til provinsene Golestan i øst, Semnan, Teheran, Alborz og Qazvini i sør og til Gilan i vest og i nord har den kystlinje mot Kaspihavet. Abrota ganga. "Abrota ganga" er en sommerfugl som tilhører gruppen Limenitidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En stor (vingespenn 70-90 millimeter) og kraftig, mørkbrun sommerfugl. Vingenes overside har gulhvite striper – to lengdestriper og et skråbånd på forvingen, to bånd på bakvingen. Noen ganger er de lyse stripene så brede at den lyse fargen dominerer. Utbredelse. Arten er kjent fra Sikkim til Taiwan. Golestan. Golestan (استان گلستان) er en av tretti provinser i Iran. Provinsens areal er 20 195 km². I 2006 hadde Golestan 1 617 087 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Gorgan. Golestan ligger nord i Iran og grenser i nord til Turkmenistan og Kaspihavet. Tianhuaban-demningen. Tianhuaban-demningen er en demning med vannkraftverk på grensen mellom fylkene Qiaojia og Ludian i prefekturet Zhaotong, beliggende nordøst i Yunnan-provinsen i det sørlige Kina, anlagt i elva Nuilan Jiang der den møter Qingshui-elva, i en sideelv til Chang Jiang. Effekten er 180 MW, fordelt på 2 x 90 MW francisturbiner. Demningen er en enkel, betong buedam, av typen RCC. Dammen er 113 meter høy og 160 meter lang. Anlegget ligger 57 km fra Ludian by, 91 km fra Zhaotong og 443 km fra Kunming, nord-nordvest for sistnevnte storby. Neurosigma siva. "Neurosigma siva" er en sommerfugl som tilhører gruppen Limenitidinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En stor, ganske umiskjennelig sommerfugl, forvingene er avrundet trekantede. Forvingen og den indre delen av bakvingen er oransje med runde, svarte flekker og en svart siksakbord i forvingens ytre del. Bakvingens ytre del er svart med to rader av firkantede, hvitgule flekker. Noen ganger kan vingenes grunnfarge være hvit over det meste. Utbredelse. Arten er utbredt i det østligste India, Bhutan, Bangladesh, Burma og Thailand. Markazi. Markazi (استان مرکزی) er en av tretti provinser i Iran. Provinsens areal er 29 130 km². I 2006 hadde Markazi 1 349 590 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Arak. Gong Xinzhan. Gong Xinzhan (tradisjonell kinesisk: 龔心湛, forenklet kinesisk: 龚心湛, pinyin: "Gōng Xīnzhàn", Wade–Giles: "Kung Hsin-chan", født i 1871 i Hefei i provinsen Anhui i Kina, død i desember 1943 i Tianjin) var en kinesisk politiker under Qingdynastiet og i Republikken Kina. Han arbeidet med finansspørsmål i Beiyangregjeringen, og ble betraktet som medlem av Anhuiklikken. Han var også fungerende statsminister i en kort periode, fra juni til september 1918. Chahar Mahaal og Bakhtiari. Chahar Mahaal og Bakhtiari (استان چهارمحال و بختياری) er en av tretti provinser i Iran. Provinsens areal er 16 332 km². I 2006 hadde Chahar Mahaal og Bakhtiari 857 910 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Shar-e Kord. Symfoni nr. 1 (Mozart). "Symfoni Nr. 1 i Ess-dur", KV. 16, ble skrevet i 1764 av Wolfgang Amadeus Mozart da han bare var åtte år gammel. På denne tiden var han allerede kjent i Europa som et vidunderbarn, men hadde komponert lite musikk. Bakgrunn. Stykket ble skrevet under Mozart-familiens dannelsesreise i Europa i London, da de måtte flytte til Chelsea sommeren 1764 etter at faren Leopold ble syk. Huset ved 180 Ebury Street, som i dag ligger i Westminster, der symfonien ble skrevet, er markert med en plakett. Symfonien ble første gang fremført 21. februar 1765. Verket viser påvirkning fra flere komponister, blant annet hans egen far Johann Sebastian Bachs sønner, særlig Johann Christian Bach, som var en tidlig viktig symfonikomponist som Mozart hadde møtt i London. Det signerte partituret er i dag bevart i Biblioteka Jagiellońska i Kraków. Struktur. Symfonien er skrevet for et orkester bestående av to oboer, to horn og strykere (vanligvis første og andre fiolin, bratsjer, celloer og kontrabasser). Den er bygget opp av tre satser, en rask, en langsom og en rask til sist. Eksterne lenker. 01 Jin Yunpeng. Jin Yunpeng (forenklet kinesisk: 靳云鹏, tradisjonell kinesisk: 靳雲鵬, pinyin: "Jìn Yúnpéng", Wade-Giles: "Chin Yun-peng"; født 1877 i Jining i provinsen Shandong i Kina, død 3. mars 1951 i Tianjin) var en kinesisk general og politiker under krigsherretiden i Republikken Kina, han var i en korte perioder vekselvis krigsminister og statsminister. Mot slutten av sitt liv ble han buddhistmunk, men måtte oppgi dette livet etter at Folkerepublikken Kina ble etablert. Qingxi-demningen (Guizhou). Qingxi-demningen er en demning med vannkraftverk i provinsen Guizhou i det sørlige Kina, i vassdraget Furong som er en sideelv til Wu Jiang og videre til Chang Jiang. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på omlag 240 MW. Arbeidet med anlegget startet i 2006. Demningen er en enkel betong buedam (RCC) som er 81 meter høy. Weihou-demningen. Weihou-demningen er en demning med vannkraftverk i Xilin-området provinsen Heilongjiang i det nordlige Kina, i vassdraget Tuoniang Jiang som er ei sideelv til elva Xilin. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på omlag 150 MW. Arbeidet med anlegget startet i 2005. Demningen er en enkel betong buedam (RCC) som er 82 meter høy. Minste felles multiplum (begrep). Minste felles multiplum er et matematisk begrep som i dagligtale har fått overført språklig betydning. Begrepet brukes for å beskrive et lite, felles område for enighet eller likhet mellom to eller flere parter. Det språklige begrepet er dermed ikke veldig ulikt det matematiske begrepet som beskriver det minste tallet som et felles multiplum av de opprinnelige tallene. Chonghu'er-demningen. Qingxi-demningen er en demning med vannkraftverk i Buerjin fylke i provinsen Xinjiang i det nordvestlige Kina, i vassdraget Buerjin. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på omlag 300 MW. Arbeidet med anlegget startet i 2006. Demningen er en betong gravitasjonsdam (RCC) som er 74 meter høy og 545 meter lang. Al-Kindi. (, latin: Alkindus) (801–873), kjent som «arabernes filosof», var en arabisk muslim, matematiker, lege og musiker. Al-Kindi er anerkjent som grunnleggeren av islams filosofi. og for sin tilpasning og introduksjon av gresk- og hellensk filosofi inn i den muslimske verden. Kryptografi. Al-Kindi anses som oppfinner av en metode der en analyserer variasjonen i forekomsten av bokstaver i språket. Dette legger grunnlaget for frekvensanalyse inne kryptografi. Geliqiao-demningen. Geliqiao-demningen er en demning med vannkraftverk i Guizhou-provinsen i det sørlige Kina, anlagt i elva Qingshui He (sideelv til Wujiang). Effekten er ca 300 MW. Demningen er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 124 meter høy og 104 meter lang. I samme elva ligger Dahuashui-demningen. Yunlonghe vannkraftverk. Yunlonghe vannkraftverk er en gruppe demninger hvorav en med vannkraftverk i prefekturet Enshi i Hubei-provinsen i det sentrale Kina, anlagt i elva Yunlong He (sideelv til Chang Jiang). Effekten er ca 40 MW. "Yunlonghe III" er en enkel betong buedam av typen RCC. Dammen er 135 meter høy og 119 meter lang. Sanliping-demningen. Sanliping-demningen er en demning med vannkraftverk i Hubei-provinsen i det sentrale Kina, anlagt i elva Nan He (sideelv til Chang Jiang). Effekten er ca 300 MW. Demningen er en enkel betong buedam av typen RCC. Dammen er 141 meter høy og 185 meter lang. Den skal også sørge for flomkontroll i området. I samme elva ligger Qilinguan-demningen. Luopoba-demningen. Luopoba-demningen er en demning med vannkraftverk i Hubei-provinsen i det sentrale Kina, anlagt i elva Lengshui Jiang (sideelv til Chang Jiang). Effekten er på bare 30 MW. Demningen er en enkel betong buedam av typen RCC. Dammen er 114 meter høy og 192 meter lang. Den skal også besørge flomkontroll i området. Shannipo-demningen. Shannipo-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Beipanjiang, ei sideelv til Perleelva, beliggende i sørlige del av provinsen Guizhou, sørlige Kina. Installert effekt er 186 MW. Utbyggingen startet i 2007 og anlegget stod ferdig i 2011. Demningen er 119 meter høy og 305 meter lang. Den er en såkalt RCC, enkel betong buedam. I samme elva ligger Guangzhao-demningen. Lechangxia-demningen. Shannipo-demningen er en demning med et vannkraftverk i elva Beijiang, ei sideelv til Perleelva, beliggende i nordlige del av provinsen Guangdong, sørlige Kina. Installert effekt er ca 150 MW. Utbyggingen startet i 2007 og anlegget stod ferdig i 2011. Demningen er 85 meter høy og 258 meter lang. Den er en såkalt RCC, betong gravitasjonsdam. Den brukes også til irrigasjon og har sluser for navigasjon med skip. Maduhe-demningen. Maduhe-demningen er en demning med vannkraftverk sørøst for byen Dali i Yunnan-provinsen i det sørligste Kina, anlagt i elva Den røde elv (Hong He). Effekten er ca 250 MW. Operatør er Red River Hydropower Development Co Ltd. Demningen er en betongdekket steinfyllingsdam, av typen RCC. Dammen er 108 meter høy og 353 meter lang, og den brukes bare til vannkraft. Kalashuke-demningen. Nansha-demningen er en demning med vannkraftverk helt nord i Xinjiang-provinsen i det nordvestligste Kina, anlagt i elva Irtysj (Eerqisi). Effekten blir ca 140 MW. Demningen er en betong gravitasjonsdam, av typen RCC. Dammen er 122 meter høy og 1.570 meter lang, og brukes bare til vannkraft. Linxihe-demningen. Linxihe-demningen er en demning med vannkraftverk under bygging i Hubei-provinsen i det sentrale Kina, anlagt i elva Loushui, ei sideelv til Chang Jiang. Effekten blir ca 150 MW. Demningen er en enkel betong buedam, av typen RCC. Dammen er 74 meter høy og 146 meter lang. Den vil brukes bare til vannkraft. Vedsamme elv ligger også Jiangya-demningen. Stafett-NM på skøyter 1991. Stafett-NM på skøyter 1991 ble avholdt på Tromsdalen kunstis i Tromsø 6. januar 1991. Arrangør var Tromsø Skøyteklubb. Det var ingen kvinnelag som stilte til start. Kilder. Skøyter Musikkverk av Wolfgang Amadeus Mozart. Wolfgang Amadeus Mozart var produktiv og skrev i mange sjangre. De mest kjente verkene hans er skrevet innen opera, pianokonserter og sonater, symfoni, og strykekvartetter og strykekvintetter. Mozart skrev i tillegg mange soloverk for piano, andre former for kammermusikk, messer og annen kirkemusikk, flere danser, divertimenti, og andre former for lett underholdningsmusikk ut fra datidens begreper. Symfonier. Mozart skrev symfonier over en periode på 24 år, fra 1764 til 1788. I følge nyere forsking skrev ikke bare Mozart de 41 symfoniene en ofte ser i tradisjonelle katalogutgaver, men opp mot 68 komplette verk. Den originale nummereringen har fått stå uendret, slik at den siste kjente symfonien hans likevel heter «Nr. 41». Enkelte av symfoniene (K. 297, 385, 550) ble endret av komponisten etter de første versjonene. Symfonier fra Salzburg-tiden (1771–1781). Disse symfoniene blir stundom underkatagoriserte som «Tidlig» (1771–1773) og «Sen» (1773–1775), og stundom som «Germanske» (med menuett) eller «Italienske» (uten menuett). Ingen av disse ble publiserte mens Mozart levde. Sjølv om de ikke blir regnet som «symfonier» blir de tre Divertimenti K. 136–138, i 3-satsa italienske overturestil stundom regnet med blant Salzburg-symfoniene. Senere symfonier (1781–1791). De tre siste symfoniene ble skrevet i løpet av tre måneder i 1788. Det er trolig at han håpet å få publisere disse tre verkene sammen som ett enkelt opus, men de ble ikke publiserte før etter hans død. En eller to av dem kan ha blitt fremført i Leipzig i 1789. Pianokonserter. Mozarts solokonserter for piano og orkester er nummerert fra 1 til 27. De første fire nummererte konsertene er tidlige verk. Satsene i disse konsertene er arrangement av klaversonater av forskjellige samtidige komponister (Raupach, Honauer, Schobert, Eckart, C. P. E. Bach). Solokonsertene 7 og 10 er komposisjoner for tre og to piano. De 21 andre er originale komposisjoner for piano og orkester. Av disse ble femten skrevet i årene 1782 til 1786, mens han de siste fem årene bare skrev to pianokonserter. Fiolinkonserter. Mozarts fem fiolinkonserter ble skrevet i Salzburg rundt 1775. De er kjent for de vakre melodiene og kunstferdige bruk av uttrykksfulle og tekniske karakteristikker for instrumentet, men Mozart gikk trolig aldri gjennom alle mulighetene man har på fiolin, slik som andre etter ham gjorde (eksempelvis Beethoven og Brahms). Mozart skrev også en adagio og to rondoer for fiolin og orkester. I tillegg finnes det to verk som er tvilsomt tilskrevet Mozart. Hornkonserter. Mozarts fire hornkonserter er av de mest spilte hornkonsertene som finnes. De ble skrevet for Mozarts gode venn, Joseph Leutgeb. Konsertene (særlig den fjerde) ble skrevet for at solisten virkelig skulle få slå seg løs på instrumentet og vise hvor flink han var. Hornkonsertene kjennetegnes av en elegant og humoristisk dialog mellom solisten og orkesteret. Pianomusikk. Mozarts tidligere komposisjoner var pianosonater og andre pianostykker, siden det var på dette instrumentet han fikk sin første musikalske opplæring. Nesten alt han skrev for piano var ment for ham selv (eller søsteren, som også var flink på piano). Eksempler på de tidligste verkene hans finnes i "Nannerl's Music Book". Mellom 1782 og 1786 skrev han 20 verk for solopiano (blant annet sonater, variasjoner, fantasier, suiter, fuger, rondo) og verk for fire hender eller to piano. Fiolinmusikk. Han skrev også for piano og fiolin. Merk rekkefølgen instrumentene er nevnt i, for hovedsakelig er dette klaverdominerte sonater der fiolinen er mer et akkompagnement. I senere år fikk fiolinen en viktigere rolle. Strykekvintetter. Strykekvinttetene (K. 174, 406, 515, 516, 593, 614), for to fioliner, to bratsjer og cello. Charles Rosen skrev at «generelt blir de største Mozarts største øyeblikk innen kammermusikk regnet for å være strykekvintettene med to bratsjer» Serenader, divertimenti og annen instrumentalmusikk. Produksjonen av instrumentalmusikk omfatter flere Divertimenti, notturni, serenader, cassations, marsjer og danser, i tillegg til symfoniene. Mozarts produksjon for orkester er skrevet for strykeorkester (som den tidlige Divertimenti K. 136–138), samt for blåseinstrument og varierte kombinasjoner mellom de to. Danser. Mozart skrev mange danser for orkester, blant annet sjangrene minuetto (mer enn 100), Kontradans og allemande (eller "Teitsch", eller "Laendler", eller tyske danser). Mozarts produksjon menuetter følger generelt sett Haydns eksempel, der den dansens langsomme karakter ble fulgt. Allemandene (56 i alt mellom 1787 og 1791) ble hovedsakelig skrevet for dansehallene i Wien. Kontradans-verkene ble hovedsakelig skrevet i Wien. Kirkemusikk. Mozarts kirkemusikk er hovedsakelig vokal, men det finnes også instrumentale eksempler som "Sonata da Chiesa" for to fioliner, kontrabass og orgel, komponert mellom 1767 og 1780. Annen kirkemusikk. I tillegg til fire litanier, mange offertorium, salmer, motetter og andre fragment fra messer. Pinzhai-demningen. Pinzhai-demningen er en demning med vannkraftverk i Guizhou-provinsen i det sentrale Kina, anlagt i elva Pinzhai. Effekten er på 140 MW. Demningen er såkalt betongdekket steinfyllingsdam (CFRD). Dammen er 163 meter høy og 363 meter lang. Dongjing-demningen. Dongjing-demningen er en demning med vannkraftverk i Guizhou-provinsen i det sentrale Kina, anlagt i elva Beipanjiang, ei nordlig tilførselselv til Perlefloden. Effekten er på 880 MW. Demningen er såkalt betongdekket steinfyllingsdam (CFRD). Dammen er 150 meter høy og 679 meter lang. Jilebulake-demningen. Jilebulake-demningen er en demning med vannkraftverk i Xinjiang-provinsen i det nordvestre Kina, anlagt i elva Haba. Effekten er på 160 MW. Demningen er såkalt betongdekket steinfyllingsdam (CFRD). Dammen er 147 meter høy. Sujiahe-demningen. Sujiahe-demningen er en demning med vannkraftverk i Yunnan-provinsen i det sørlige Kina, anlagt i elva Sujia He, ei sideelv til Binlang. Effekten er på 315 MW. Demningen er såkalt betongdekket steinfyllingsdam (CFRD). Dammen er 145 meter høy og 444 meter lang. Stafett-NM på skøyter 1989. Stafett-NM på skøyter 1989 ble avholdt på Flatmoen idrettspark på Hundorp i Sør-Fron 26. februar 1989 for kvinner, og på Valle Hovin i Oslo 5. februar 1989 for menn. Mesterskapet skulle vært arrangert i Harstad 4. januar 1989, men på grunn av værforhold ble de flyttet, til henholdsvis Flatmoen (Sør-Fron), og Valle Hovin (Oslo). Arrangører var Harstad Skøyteklubb og Sør-Fron Idrettslag for damene, Harstad Skøyteklubb og Ask Skøyteklubb for herrene. Kilder. Skøyter Deji-demningen. Jilebulake-demningen er en demning med vannkraftverk i Taiwan, anlagt i elva Dajiaxi. Effekten er på 234 MW. Demningen er såkalt buedam, som er 181 meter høy. Wushe-demningen. Wushe-demningen er en demning med vannkraftverk på Taiwan, anlagt i elva Wushe Xi. Effekten er på 20,7 MW. Demningen er buedam i betong, og den er 114,6 meter høy. Feicui-demningen. Feicui-demningen er en demning med vannkraftverk på Taiwan, anlagt i elva Beishi. Effekten er på 70 MW. Demningen er betong buedam som er 122,5 meter høy. Shimenkan-demningen. Shimenkan-demningen er en demning med vannkraftverk i sørvestre Yunnan-provinsen i det sørlige Kina, anlagt i elva Lixian / Lician (Den sorte elv). Effekten er på 130 MW, fordelt på 2 x 65 MW turbiner. Demningen er såkalt betong buedam som er 116 meter høy, og reservoaret er på inntil 6,5 km² overflateareal. Operatør er China Datang International. Cyllopsis. "Cyllopsis" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Små til middelsstore, brune sommerfugler med avrundede vinger. Undersiden er lysbrun bortsett fra noen små, svarte flekker ved bakvingens bakkant, og to-tre smale, rødbrune tverrbånd. Levevis. De voksne sommerfuglene flyr ikke langt. Larvene lever på planter i gressfamilien (Poaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt i det sørlige USA (fra Colorado, Utah og Alabama sørover) og i Mellom-Amerika sør til Panama. Caeruleuptychia. "Caeruleuptychia" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore sommerfugler med avrundede vinger. Vingenes overside er skinnende blå med svarte vingespisser, slik skiller de seg fra de fleste andre ringvinger. Undersiden er, som vanlig i gruppen, lyst gråbrun med noen mørkere tverrstriper og noen små øyeflekker. Levevis. Disse sommerfuglene lever i tropisk regnskog. De voksne sommerfuglene flyr ikke langt og holder seg inne i skyggen, eller de er aktive i skumringen. Larvene lever på planter i gressfamilien (Poaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt fra Panama i nord til det nordlige Argentina i sør. Systematisk inndeling. De blå artene på denne plansjen (unntatt den nederste) tilhører "Caeruleuptychia" Forsterinaria. "Forsterinaria" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Undersiden er lyst gråaktig eller brun med to-tre smale, mørkere tverrstreker og noen små øyeflekker. "Forsterinaria"-artene er forholdsvis store og ensfargede medlemmer av den meget formrike gruppen Euptychiina. Levevis. Disse sommerfuglene lever i tropisk regnskog. De voksne sommerfuglene flyr ikke langt og holder seg inne i skyggen, eller de er aktive i skumringen. Larvene lever på planter i gressfamilien (Poaceae), særlig bambus-arter. Utbredelse. Slekten er utbredt i Andesfjellene og i det sørøstlige Brasil. Gena. Gena AS er et norsk aksjeselskap som tilbyr akkrediterte rettsgenetiske analyser til strafferettspleien og til private. Selskapet ble etablert 1. september 2005 og holder til i Innovasjonsparken ved Universitetet i Stavanger. Gena har som målsetning å etablere seg som et rettsgenetisk laboratorium, i første omgang for raske analyser til politiets nasjonale DNA-register og for vurderinger av slektskap. Selskapet har vært gjenstand for debatt mellom Norges regjering og opposisjonen om hvorvidt private selskaper skal kunne utføre analyser av DNA-prøver i straffesaker, ved siden av den eksisterende løsningen hvor prøvene analyseres ved Avdeling for biologiske spor ved Nasjonalt folkehelseinstitutt. Thor Inge Willumsen er styreleder i Gena AS, og biolog Ragne Kristin Bentsen Farmen er daglig leder. Sultan Sahak. Sultan Sahak (persisk:سلطان سهاک født 14. århundre – død 15. århundre) var en religiøs leder som grunnla den synkretiske religionen Ahl-e Haqq. Han regnes for å være manifestasjonen av den totale guddommelige essensen av Ahl-e Haqq. Sultan Sahak ble født i Barzanjeh som i dag ligger i provinsen Sulaymania som ligger i den kurdiske delen av Irak. I likhet med Jesus tror tilhengere av Ahl-e Haqq at han ble født gjennom en jomfrufødsel. Hans lære ble registret av hans disipler og senere publisert på gurani i verket Kalam-e Saranjam. Han har blitt gitt ulike navn av hans tilhengere, blant annet: Shah-e Haqiqat (Sannhetens konge), Saheb-Karam, Saan Sahaak og Khwaavandekaar (Herre). Lawrence Block. Lawrence Block (født 24. juni 1938 i New York) er en anerkjent amerikansk krimforfatter som er godt kjent for sine bøker om den alkohol-holdige detektiven Matthew Scudder og innbruddstyven Bernie Rhodenbarr. Block ble utnevnt til stormester av Mystery Writers of America i 1993. Blocks mest berømte bøker handler om rollefiguren Matthew Scudder. Han ble introdusert i boken "The Sins of the Fathers" fra 1976 og er en alkoholisert eks-politimann som arbeider som privat etterforsker i Hell's Kitchen på Manhattan, New York. Foruten bøkene om Scudder og Rhodenbarr, har Block skrevet åtte romaner om Evan Tanner, en eventyrer og revolusjonær som, etter en skade påført under Koreakrigen, ikke får sove. Alle bøkene om ham bortsett fra den siste ble publisert på 1960- og tidlig på 1970-tallet. Block har også skrevet dusinvis av noveller gjennom årene, og han har flere ganger blitt tildelt den litterære utmerkelsen Edgar Award i kategorien Best Short Story. Block er en alumnus ved Ragdale Foundation. Irene Fernandez. Irene Fernandez (født i 1946) er direktør og medgrunnlegger av den ikke-statlige organisasjonen Tenaganita, som tar opp rettighetene til migrantarbeidere og hjelper undertrykte og fattige mennesker i Malaysia. I 1995 publiserte Fernandez en rapport om levekårene til migrantarbeidere. Fernandez ble arrestert i 1996 og siktet for å ha publisert falske nyheter som stilte myndighetene i Malaysia i et dårlig lys. Hun ble funnet skyldig i 2003 og dømt til ett års fengsel. Hun ble løslatt mot kausjon i påvente av appell. Fernandes ble utestengt fra å stille som kandidat ved valget i 2004. I 2005 ble hun tildelt Right Livelihood Award for sin enestående og modige jobb for å stoppe vold mot kvinner og misbruk av gjestearbeidere. Hennes anke til høyesterett ble tatt opp den 28. oktober 2008. Nesten en måned senere ble hun frikjent. Oluyemi Adeniji. Oluyemi Adeniji (født 22. juli 1934) er en nigeriansk diplomat og politiker. Han ble innsatt som utenriksminister i Nigeria i juli 2003. Han satt i denne stillingen frem til juni 2006. Adeniji begynte i utenrikstjenesten i juli 1960. Han arbeidet ved de nigerianske ambassadene i Washington, DC i USA, Freetown i Sierra Leone og i Accra i Ghana. Han pensjonerte seg som ambassadør i 1991 etter å ha sittet som generaldirektør i utenriksdepartementet. I fem år var han Nigerias ambassadør til Frankrike. Ike Nwachukwu. Ike Nwachukwu (født 1. september 1940) er en pensjonert nigeriansk offiser og politiker. Han har sittet som utenriksminister i Nigeria i to perioder og han holdt flere andre ministerposter i Nigeria. Nwachukwu var Nigerias utenriksminister fra desember 1987 til desember 1989, da han ble erstattet av Rilwanu Lukman. I september 1990 ble han gjenvalgt som utenriksminister. Ved overgangen til sivilt styre ble han i januar 1993 erstattet av Matthew Mbu. Nwachukwu er tildelt flere utmerkelser. Fra Tyskland ble han tildelt storkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden. Fra presidenten i Brasil ble han tildelt storkors av Sydkorsordenen. Ngozi Okonjo-Iweala. Ngozi Okonjo-Iweala (født 13. juni 1954) ble utnevnt til finansminister i Nigeria i juli 2011. Okonjo-Iweala ble innsatt som finansminister den 15. juli 2003, og hun ble betraktet som en mulig erstatning for Paul Wolfowitz som president for Verdensbanken. Okonjo-Iweala ble utdannet ved Harvard University og Massachusetts Institute of Technology (MIT). Hun er gift og har fire barn. Den eldste sønnen hennes ble uteksaminert fra Harvard Medical School i 2010. Hennes sønn, Uzodinma Iweala, er forfatter av den kritikerroste romanen "Beasts of No Nation" (2005). Matthew Mbu. Matthew Mbu (født 20. november 1929, død 6. februar 2012 i London) var en advokat, politiker og diplomat fra Nigeria. Han var i over 50 år engasjert i nigeriansk politikk. Mbu studerte ved University College i London fra 1955 til 1959. Hans politiske karriere begynte da han ble valgt til parlamentet I Nigeria. I 1952 Han beholdt setet i parlamentet frem til 1955. Mbu er den yngste nigerianeren som noensinne har sittet i det føderale kabinettet. Mellom 1960 og 1966 satt han igjen i parlamentet. Mbu satt som utenriksminister i Nigeria fra januar til november 1993. Mbu var gift og hadde seks barn. Charles Guiteau. Charles Guiteau (født 8. september 1841 i Illinois, død 30. juni 1882) var en amerikansk jurist som myrdet USAs president James A. Garfield. Han ble henrettet ved henging. Guiteau planla å studere ved University of Michigan, men fordi han ikke bestod opptaksprøvene kom han ikke inn på universitetet. Han brukte mye penger på å starte et advokatfirma i Chicago, men han hadde bare én sak i retten, og de fleste av hans tilfeller resulterte i rasende klienter og mye kritikk. Han begynte deretter med teologi og publiserte en bok om emnet kalt The Truth, som var nesten helt plagiert fra arbeidet til John Humphrey Noyes. Deretter begynte han å interessere seg for politikk. Den 2. juli 1881 henrettet han president James A. Garfield med to skudd bakfra. Etter en lang og smertefull kamp mot infeksjoner, som muligens kom som følge av kirurgenes uvaskede hender og ikke-steriliserte instrumenter, døde Garfield den 19. september, 11 uker etter å ha blitt skutt. De fleste moderne leger i USA er kjent med saken og mener at Garfield lett kunne overlevd med sterilt medisinsk behandling, som var vanlig praksis i USA bare 10 år senere. Da Garfield døde ble Guiteau anklaget for drap. Rettssaken mot ham startet 14. november 1881 i Washington, DC. Han dikterte sin selvbiografi til New York Herald. Han var uvitende om folkets hat mot ham, selv etter at han nesten ble drept 2 ganger. Han smilte og vinket til journalister og tilskuere på vei inn og ut av rettssalen, tilsynelatende glad for å være i sentrum for oppmerksomhet. På et tidspunkt hevdet Guiteau at president Garfield ikke ble drept av hans skudd, men av legenes dårlige hygiene. Imidlertid hadde ikke argumentet hans noe juridisk støtte. Han ble funnet skyldig i mord på presidenten den 25. januar 1882. Da dommen ble lest opp ropte Guiteau en rekke forbannelser og uanstendigheter til juryen før han ble ført bort av vakter til sin celle for å avvente henrettelse. Han ble hengt den 30. juni 1882, i District of Columbia. Av de fire morderne på USAs presidenter levde Guiteau lengre enn noen etter offerets død. I hans tilfelle levde han i ni måneder etter presidentens død. Kulturkontakt Nord. Kulturkontakt Nord er en av Nordisk Ministerråds institusjoner og ble opprettet i 2012. Kulturkontakt Nord har som hovedoppgaver å øke interessen for Norden og nordisk samarbeid i Finland, og å administrere to nordiske støtteordninger: Kultur- og kunstprogrammet og Nordisk-baltisk mobilitetsprogram for kultur. Organisasjonen er også et kontaktpunkt for nordisk kulturelt samarbeid og for informasjon om dette samarbeidet i Norden. Organisasjonen ble til den 1. januar 2012 gjennom en sammenslåing av Nordens Institut i Finland (Nifin) og det tidligere Kulturkontakt Nord. Sammenslåingen ble gjennomført slik at det tidligere Kulturkontakt Nord ble overført til Nifin, som skiftet navn til Kulturkontakt Nord. Virksomheten til begge institusjonene fortsettes uavbrutt under en felles paraply. Organisasjonen har som mål å spre kunnskap om, og interesse for Norden i Finland innen flere forskjellige områder, og å være et samlingspunkt for nordisk kultursamarbeid og informasjon om dette samarbeidet i Norden. Organisasjonen har Finland med det øvrige Norden med nærområder som arbeidsfelt. Yphthimoides. "Yphthimoides" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Vingenes underside er mer eller mindre ensfarget brun bortsett fra to smale, mørkere tverrstreker og noen små øyeflekker langs bakvingens ytterkant og i spissen av forvingen. Hos noen arter finnes det også en hvit tverrstripe langs ytterkanten av den ytterste brune. Oversiden er gjerne ensfarget brun bortsett fra en liten øyeflekk ved bakvingens bakhjørne. Levevis. Disse sommerfuglene lever i tropisk regnskog i lavlandet. De voksne sommerfuglene flyr ikke langt og holder seg inne i skyggen, eller de er aktive i skumringen. Larvene lever på planter i gressfamilien (Poaceae). Utbredelse. De aller fleste av artene lever i Brasil, mens slekten forekommer også i Peru, Bolivia og det nordlige Argentina. "Yphthimoides renata" avviker fra slektens øvrige utbredelse ved at den er utbredt i Mellom-Amerika nord til Mexico og det nordlige Sør-Amerika. Systematisk inndeling. De to kolonnene lengst til høyre er "Yphthimoides"-arter Vestfossen ungdomsskole. Vestfossen ungdomsskole er en skole som ligger i Øvre Eiker i Buskerud. Skolen har ca. 266 elever og 35 ansatte. Han Hedi. Keiser Hé av Hàn (tradisjonell kinesisk: 漢和帝; forenklet kinesisk: 汉和帝; hanyu pinyin: "Hàn Hédì"; 79-13. februar 105 AD), født Líu Zhào (劉肇), tempelnavn Mùzōng (穆宗), posthumt navn Xiàohé (孝和; "Filial og moderat"), var den fjerde keiseren av det senere kinesiske Han-dynastiet, kjent som det senere Han eller Det østlige Han-dynasti, fra 88 til 105. Han var sønnen til den forrige keiseren Han Zhangdi. Hédì besteg tronen da han var ni år gammel, og han kom til å regjere i sytten år. Det var under hans regjeringstid at Det østlige Hàn gikk inn i sin nedgangstid. Stridigheter mellom keiserinnefamilier og evnukker begynte da Keiserinne Dou (Hédìs adoptivmor) innsatte hennes egne slektninger i viktige stillinger i regjeringa. Hennes familie var korrupt og intolerant ovenfor uenighet. I 92 klarte keiser Hé å ordne opp situasjonen ved å fjerne enkeiserinnas bror ved hjelp av evnukken Zheng Zhong og sin egen bror Liu Qing, Prinsen av Qinghe. Dette ga også evnukkene en grunn til å involvere seg i viktige statsaffærer. Disse trendene kom til å fortsette og forverre seg i løpet av det følgende århundret, og kom til å bidra til Hàn-dynastiets fall. I tillegg kom qiangenes opprør, som hadde begynt under Zhangdis regjeringstid på grunn av korrupte og undertrykkende Hàn-embetsmenn, til å skape store problemer for riket under keiser Hé, problemer som kom til å fortsette helt fram til Han Lingdis tid. Keiser Hé selv skal ha vært en for det meste snill og mild mann, som ikke desto mindre manglet faren og bestefaren Han Mingdis skarpsindighet i regjeringa og valg av folk til viktige stillinger. Selv om keiser Hés tid kan ha startet Hàn-dynastiets nedgangstid, var det under denne perioden også vitenskapelig framgang, for eksempel skal evnukken Cai Lun ha funnet opp papiret i 105. Enda en trend som begynte under keiser Hé var mangelen på keiserlige arvtagere; keiser Hé mistet sine sønner mens de ennå var unge, og da han døde hadde han bare etterlatt seg to levende sønner, hvorav ingen levde stort lengre enn ham selv. Mange dynastiers tronfølger inkluderte problemer forårsaket av keiserens mange sønner, men Det østlige Hàn dreide problemene seg heller om mangelen på mannlige direkte etterkommere, noe som bidro ytterligere til mangelen på stabilitet. Cissia. "Cissia" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore, brune sommerfugler med avrundede vinger. Oversiden er ensfarget brun bortsett fra en liten øyeflekk ved bakhjørnet av hver bakvinge. Undersiden er lyst brungrå, med to forholdsvis brede og rette, brune tverrstreker og noen nokså store øyeflekker langs vingenes ytterkant. Levevis. Disse sommerfuglene lever i ulike slags skog, gjerne regnskog. De voksne sommerfuglene flyr ikke langt og holder seg inne i skyggen, eller de er aktive i skumringen. Larvene lever på planter i gressfamilien (Poaceae). Utbredelse. Slekten er utbrerdt fra Mexico i nord til området ved Rio de Janeiro i sør. Systematisk inndeling. Slekten, slik den her er avgrenset, danner trolig ikke en monofyletisk gruppe. Midtre Vaitarna vannkraftverk. Midtre Vaitarna vannkraftverk er en demning med vannkraftverk i elva Vaitarna, India.. Eier av anlegget er Mumbai kommune. Utbyggingen startet i 2008, og ferdigstilles i 2012. Demningen er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 103 meter høy og 550 meter lang. Reservoaret rommer inntil 202 millioner m³ vannmasser. Pie Pol-demningen. Pie Pol-demningen er en demning med vannkraftverk i Iran, anlagt i elva Karkeh. Demningen er en enkel betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 15 meter høy og 300 meter lang. Eier er vassdragsmyundigheten under provinsregjeringen i Khuzestan. Jahgin-demningen. Jahgin-demningen er en demning som gir flomkontroll, irrigasjon og vannforsyning i Iran, anlagt i elva Jahgin. Demningen er en enkel betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 78 meter høy og 220 meter lang. Eier er vassdragsmyundigheten under provinsregjeringen i Hormuzgan. Khazooyeh-demningen. Khazooyeh-demningen er en demning for irrigasjon i Iran. Demningen er en enkel betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 19 meter høy og 160 meter lang. Eier er vassdragsmyundigheten under provinsregjeringen i Fars. Zirdan-demningen. Zirdan-demningen er en demning som sørger for vannforsyning og irrigasjon i Iran, anlagt i elva Kajoo. Demningen er en enkel betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 65 meter høy og 350 meter lang. Eier er vassdragsmyundigheten under provinsregjeringene i Sistan og Balutsjistan. Shafaroud-demningen. Shafaroud-demningen er en demning for vannforsyning og irrigasjon i Iran, anlagt i elva Shafaroud. Demningen er en enkel betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 127 meter høy og 394 meter lang. Eier er vassdragsmyundigheten under provinsregjeringen i Gilan. Han Shangdi. Keiser Shāng av Hàn (tradisjonell kinesisk: 漢殤帝; forenklet kinesisk: 汉殇帝; hanyu pinyin: "Hàn Shāngdì"; tidlig 105-august eller september 106 AD), født Líu Lóng (劉隆), posthumt navn Xiàoshāng (孝殤; "Filial og kortlivet"), var den femte keiseren av det senere kinesiske Han-dynastiet, kjent som det senere Han eller Det østlige Han-dynasti, fra 105 til 106. Enkekeiserinne Deng Sui satte han på tronen da han var knapt mer enn 100 dager gammel, til tross for at han hadde en eldre bror, Liu Sheng (劉勝), hvis alder er ukjent, men som antageligvis også var ung. Enkekeireinne Deng holdt også Liu Hu, den tolv år gamle fetteren til Shāngdì, i hovedstaden Luoyang, som sikkerhet mot den unge keiserens død. Liu Hu besteg tronen da Shāngdì døde i august eller september 106, mens keiserinne Deng var fremdeles regent for keiser An, og et av hennes dekreter fra denne perioden kaster lys over den byråkratiske ineffektiviteten. NorskeSerier. NorskeSerier er fellesbetegnelsen på sjangeren historiske serieromaner som utgis av forlaget Cappelen Damm. Navnet NorskeSerier som ble tatt i bruk første gang i 2007 av daværende Damm (før fusjonen mellom J. W. Cappelens Forlag AS og N.W. Damm & Søn AS samme år). Blant de mest kjente forfatterne som skriver i sjangeren og som utgir sine serier under NorskeSerier er Frid Ingulstad og Anne-Lise Boge. Ingulstad er mest kjent for serien "Sønnavind", som handler om livet ved Akerselva og fabrikkarbeidernes kår på begynnelsen av 1900-tallet. Serien er utkommet i 49 bind per 1.1.2012, og trykket i et opplag på 4,5 million. Anne-Lise Boge skrev fra 1998 til 2005 serien "Arvesynd". Serien er på 26 bøker, og ble utgitt i et samlet opplag på 2,5 million eksemplarer, mens hittil 15 bøker (per 1.1.2012) i romanserien "Morshjerte" er utgitt i et samlet opplag på ca. 1,5 million eksemplarer. I Norge distribueres serieromaner i hovedsak av Bladcentralen, og selges i kiosker og dagligvare, samt via abonnement. Bøkene utgis i paperback, og kjennetegnes ved de karakteristiske tegnede illustrasjonene på omslaget. Øvre Dehroud-demningen. Øvre Dehroud-demningen er en demning for vannforsyning og irrigasjon i Iran, anlagt i elva Javeh. Demningen er en enkel betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 91 meter høy og 200 meter lang. Eier er vassdragsmyundigheten under provinsregjeringen i Fars. I samme vassdrag ligger også Javeh-demningen. Ghadrooni-demningen. Ghadrooni-demningen er en demning for vannforsyning og irrigasjon i Iran, anlagt i elva Gharanghou. Demningen er en enkel betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 15 meter høy og 300 meter lang. Chamsir-demningen. Chamsir-demningen er en demning for bl.a irrigasjon i Iran, anlagt i elva Zohreh. Demningen er en enkel betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 155 meter høy og reservoaret kan romme inntil 1.800 millioner m³ vannmasser, et av de største i landet målt etter volum. Javeh-demningen. Javeh-demningen er en demning for flomkontroll og irrigasjon i Iran, anlagt i elva Javeh Roud. Demningen er en enkel betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 95 meter høy og 330 meter lang. Eier er statens utviklingsselskap for vannkraft og vannressurser, IWPC. I samme vassdrag ligger også Øvre Dehroud-demningen, som eies av provinsen Fars. Bastora-demningen. Bastora-demningen er en demning for irrigasjon i Irak, anlagt i elva Bastora. Demningen er en enkel betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 85 meter høy og 577 meter lang. Eier er vassdragsmyundigheten i Irak. Wadi Dayqah-demningen. Wadi Dayqah-demningen er en demning beregnet for vannforsyning i Oman, anlagt i elva Wadi Dayqah. Demningen er en enkel betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 75 meter høy og 410 meter lang. Symfoni nr. 35 (Mozart). Symfoni nr. 35 i D-dur, K. 385, ble komponert av Wolfgang Amadeus Mozart i 1782 og blir også kalt Haffnersymfonien. Den ble bestilt av familien Haffner, en fremstående familie i Salzburg, da Sigmund Haffner ble adlet. Haffnersymfonien må ikke forveksles med den åtte satser lange Haffnerserenaden, et annet stykke Mozart skrev på bestilling fra samme familie i 1776. Bakgrunn. Haffner-symfonien startet ikke som en symfoni, men heller som en serenade som skulle benyttes som bakgrunnsmusikk under adlingen av Sigmund Haffner. Mozart-familien kjente familien Haffner gjennom Sigmund Haffners far, også Sigmund Haffner, som hadde vært borgermester i Salzburg og hjulpet dem ut på de tidlige reisene i Europa. Den eldre Haffner døde i 1772, men familiene opprettholdt kontakten. I 1776 bestilte den yngre Haffner en serenade for bryllupet mellom Marie Elizabeth Haffner og Franz Xavier Spath. Dette verket ble den kjente "Haffnerserenaden" som ble så populær at da den yngre Sigmund Haffner skulle adles, var det naturlig for han å bestille musikk hos Mozart for hendelsen. Bestillingen kom Mozarts far den 20. juli 1782, da Mozart ikke hadde ledig tid. Mozart var «opp til halsen i arbeid». Ikke bare arbeidet han som lærer, men han måtte også omarrangere partituret i sin opera "Die Entführung aus dem Serail" før 28. juli samme år. I tillegg til dette var det planlagte bryllupet hans med Constanze Weber truet av flere floker, blant annet å flytte til et hus på Hohe Brücke i Wien. Likevel satte Mozart i gang med musikken, og sendte den i flere deler til faren. Det Mozart skrev på denne tiden var en ny serenade. Det er godt mulig at Mozart ikke ble helt ferdig med musikken før adlingen. Mozart omarbeidet nemlig verket senere til slik vi kjenner det i dag. Mot slutten av desember 1782 valgte Mozart å presentere musikken fra den nye Haffner-serenaden på en konsert. Han ba faren sende ham partituret for serenaden tilbake, og ble selv imponert over kvaliteten, trass i at den ble skrevet på så kort tid. Han gjorde flere endringer for å omgjøre serenaden til en symfoni. Blant annet fjernet han en marsj i starten (K. 385a) og en av menuettene. I tillegg ble repeteringen mot slutten av den første satsen fjernet. Mozart ga også Haffner-symfonien mer fylde med å legge til to fløyter og to klarinetter i blåserseksjonen i første og siste sats. Haffner-symfonien slik vi kjenner den i dag ble første gang fremført den 23. mars 1783 ved Wien Burgtheater. Instrumentering og satser. Symfoni er skrevet for 2 fløyter, 2 oboer, 2 klarinetter i A, 2 fagotter, 2 horn i D og G, 2 trompeter i D, pauke og strykere. Referanser. 35 Gomal Zam-demningen. Gomal Zam-demningen er en demning med vannkraftverk i Pakistan, anlagt i elva Gomal. Demningen gir også flomkontroll og irrigasjon til landbruket i området. Demningen er en enkel betong bue-gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 133 meter høy og 231 meter lang. Reservoaret som dannes kan romme inntil 1.450 millioner m³ vannmasser. Eier er vannkraftmyndigheten til staten, WAPDA. Paryphthimoides. "Paryphthimoides" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore sommerfugler med avrundede vinger. Vingenes underside er lyst brungrå med to ganske kraftige og rette, brune tverrstreker, og små øyeflekker langs ytterkanten. Oversiden er brun. Levevis. Disse sommerfuglene lever i tropisk regnskog. De voksne sommerfuglene flyr ikke langt og holder seg inne i skyggen, eller de er aktive i skumringen. Larvene lever på planter i gressfamilien (Poaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt i Sør-Amerika fra Colombia og Venezuela i nord til Paraguay i sør. Systematisk inndeling. Slekten, slik den er avgrenset her, er trolig polyfyletisk. Štrbské Pleso. Štrbské Pleso er et vintersportssted i regionen Prešov i Slovakia. Stedet ligger i fjellkjeden Høye Tatra, som er en del av Tatrafjellene. Štrbské Pleso tilhørte fram til 2007 småbyen Vysoké Tatry, men etter en grenseendring 3. mai 2007 har stedet tilhørt kommunen Štrba. Poprad er nærmeste by, med 55 000 innbyggere (2006). Det går en 29 kilometer lang smalsporet elektrisk jernbane mellom Štrbské Pleso og Poprad. EM på skøyter 1900, ishockey-EM 1925, ski-VM 1935 og ski-VM 1970 ble arrangert i Štrbské Pleso. Verdenscuprenn i skihopping ble arrangert i Štrbské Pleso i 1980, 1982, 1985, 1987 og 1991. Juniorverdensmesterskapet på ski ble arrangert på stedet i 1990, 2000 og 2009. Skihoppanlegget MS 1970 består av to hoppbakker med størrelse K120 og K90 (HS100) og er i tillegg til verdenscuprenn og junior-VM også brukt under VM 1970 og vinter-Universiaden 1987 og 1999. Verdenscuprenn i langrenn ble arrangert på stedet i 1982, 1984, 1988, 1991, 1993 og 1996. Referanser. Štrbské Pleso ligger ved sjøen med samme navn Oppstue. Oppstue "uppstuggu" er en vanlig bygningstype i Oppdal. Oppstue er et rom som ligger over de øvrige rom og er røstet på tvers. Høyden er slik at gesimsen på oppstua går klar av mønet på hovedtaket. Rommet har gitt navn til bygningstypen med slikt rom. Digitaltmuseum.no beskriver at oppstua vanligvis var et klesloft, men på mindre plasser uten eget bur kunne maten lagres i oppstua sammen med kleskistene. Idag bygges en del hus og hytter med oppstue hvor oppstuen har oppholdsrom som soverom, loftsstue eller lignende. Tidliger lå oftest oppstuen på enden av huset, mens mange nyere oppstuer ligger symetrisk midt på huset. Bonn II-møtet. Bonn II-møtet fant sted i Bonn i Tyskland 5. desember 2011 og var videreføring av den første Bonn-konferansen som ble holdt i desember 2001. 85 land og 15 internasjonale organisasjoner var representert for å diskutere styresett, sikkerhet, forsoning, økonomisk og sosial utvikling og regionalt samarbeid. Det følgende er en gjennomgang av hovedpunktene i slutterklæringen.» Bakgrunn. Afghanistan er nå i en overgangsperiode («transision»), som vil ta slutt i 2014, når de de fleste utenlandske soldatene i landet er trukket ut. De som blir igjen, skal ikke ha en krigførende rolle, men drive opplæring av afghanske sikkerhetsinstitusjoner (politi, hær og sikkerhetspoliti. Man snakker nå om et såkalt «Forvandlingstiår» (Transformation Decade) fra 2015-2024. Målet med det internasjonale nærværet i Afghanistan er fortsatt sikkerhet, eller som det heter i dokumentet: «et Afghanistan der internasjonal terrorisme ikke igjen kan finne ly». Afghanistan forplikter seg til å bygge et «stabilt, demokratisk samfunnet med et lovbasert styre» med respekt for menneskerettighetene der «likhet mellom menn og kvinner er garantert under grunnloven». Videre understreker det internasjonale samfunnet betydningen av å fremme deltagelse fra sivilsamfunnet, inkludert landets ungdom. Det internasjonale samfunnet legger vekt på effektive myndigheter og demokratiske valg med krav til reformer i byråkrati, justis og politi- og sikkerhetsvesen. Nøkkelprioriteringer er beskyttelse av sivile, lovbasert styre og korrupsjonsbekjempelse. Det internasjonale samfunnet vil endre rolle fra direkte tjenesteyting til støtte og kapasitetsbygging av afghanske institusjoner. Alle PRT-ene og dupliserende strukturer skal fases ut. Dette vil også ha konsekvenser for mandatet til United Nations Assistance Mission in Afghanistan (UNAMA), som er i ferd med å reforhandles. ISAF er i ferd med sin tilbaketrekning, men vil fortsette å støtte de afghanske sikkerhetsstyrkene gjennom opplæring, utstyr, finansiering og kapasitetsbygging etter 2014. Denne støtten vil gradvis fases ut ettersom Afghanistan øker sin evne til å generere inntekter. En mer detaljert plan for dette skal være på plass før NATO-toppmøtet i Chicago i mai 2012. Det internasjonale samfunnet legger vekt på terror som den største trusselen mot Afghanistans sikkerhet og stabilitet. Dette har også en regional dimensjon, og det internasjonale samfunnet ønsker et «resultatorientert regionalt samarbeid» for å utrydde terrorisme i området. Det internasjonale samfunnet ser narkotikaindustrien som en alvorlig trussel mot stabiliteten i Afghanistan. Afghanistan forplikter seg til å motvirke denne industrien gjennom blant annet å ødelegge narkotikaavlinger og fremme alternative leveveier. Det internasjonale samfunnet ønsker en politisk løsning på konflikten i Afghanistan. Forhandlinger og forsoning må være en del av en slik politisk løsning. Dokumentet uttrykker støtte til president Hamid Karzais fredsråd og Afghanistans freds- og reintegreringsprogram. Anbefalingene fra den konsultative Loya Jirgaen i november 2011 blir spesielt nevnt. Det internasjonale samfunnet vektlegger at en forsoningsprosess må være afghansk-ledet og inkluderende, også med hensyn til kjønn og sosial status. Forsoningen må være basert på forhandlinger, et brudd med internasjonal terror og respekt for den afghanske grunnloven, inkludert de paragrafene som inneholder menneskerettigheter generelt og kvinners rettigheter spesielt. Utfallet av fredsprosess basert på disse prinsippene vil få det internasjonale samfunnets fulle støtte. Det ventes at bistandsmidlene vil minke i takt med den militære tilbaketrekningen. Dette skal motvirkes gjennom å øke bistandseffektiviteten. Det ses som et mål å bygge en «bærekraftig markedsøkonomi» for å redusere Afghanistans avhengighet av bistandspenger. Viktige satsingsområder er lovverk, offentlig administrasjon, utdannelse, helse, jordbruk, energi, infrastruktur og jobbskaping. Donorene vil kanalisere mer penger gjennom regjeringens budsjett, men ber til gjengjeld om større gjennomsiktighet og sterkere implementering. I juli 2012 vil Japan være vertskap for en ministerkonferanse i Tokyo der temaene er koordinering av internasjonale økonomisk støtte, afghanske strategier for bærekraftig utvikling, bistandseffektivitet og regionalt økonomisk samarbeid. Jordbruk og gruvedrift ses som ryggraden i Afghanistans langsiktige utvikling. Det internasjonale samfunnet vil støtte utviklingen av en eksport-basert jordbruksøkonomi. Når det gjelder gruvesektoren, blir det avgjørende å få på plass et regelverk som sikrer at inntektene kommer den afghanske befolkningen til gode. Det internasjonale samfunnet mener at en økonomi ledet av privat sektor vil kreve en konkurransedyktig serviceindustri, et stabilt finanssystem og regional integrasjon gjennom økt handel og utbygging av gjennomfartsveier. Det internasjonale samfunnet vil støtte utbygging av infrastruktur og utforming av regelverk for handel og gjennomferdsel. En nøkkelprioritering er å trekke inn private investeringer, også fra internasjonale investorer. Dette skal blant annet gjøres gjennom å iverksette anbefalingene fra EUROMINES International Investors Forum i Brussel den 26. oktober 2011. Det internasjonale samfunnet merker seg prinsippene for territoriell integritet, suverentitet, ikke intervensjon og forhandlinger om konfliktspørsmål som er nedfelt i Istanbul-prosessen og Istanbul-konferansen om sikkerhet og samarbeid i Asias hjerte den 2. november 2011. En oppfølgingskonferanse på ministernivå skal finne sted i Kabul i juni 2012. Det internasjonale samfunnet mener det er viktig å snarlig implementere prosjekter som kan binde regionen sammen, for eksempel den planlagte TAPI-gassrørledningen, CASA-1000, jernbaner og andre typer prosjekter. I mars 2012 holdes den femte konferansen om regionalt økonomisk samarbeid (Regional Economic Cooperation Conference, RECCA) i Tadsjikistan. Referanser. The International Afghanistan Conference in Bonn 5 December 2011 – Conference Conclusions Se temaside Ti nye år i Afghanistan på wwww.afghanistan.no for mer om det internasjonale samfunnets rolle i Afghanistan etter Bonn II. Investment Opportunities and the Economic Future of Afghanistan, 26 October 2011, Brussels, Nine Points for Improving the Investment Climate in Afghanistan Lorentz Skougaard-Severini. Lorentz Skougaard-Severini (1837–1885) var en norsk operasanger født i Farsund og oppvokst i Langesund. Han var bror til Johan Skougaard. Han begynte sin karriere i 1860 i Italia. I 1864 var han engasjert på Stockholmsoperaen, og deretter også i Berlin og Oslo, som da het Christiania. Han flyttet i 1866 til New York og ble pedagog. Han døde i 1885. Amadou Colley. Amadou Colley (født 10. oktober 1962 i Sanchaba Sulay Jobe i West Coast Region) er en gambisk økonom som siden desember 2010 har vært sentralbanksjef i Gambias sentralbank. Colley har en Bachelor of Science-grad innen økonomi og samfunnsfag, med hovedfag innen regnskap fra Fourah Bay College ved University of Sierra Leone i 1988. I tillegg tok han Master of Business Administration innen internasjonal bank og finans ("International Banking and Finance") i 1997–1999. Han ble utnevnt til sentralbanksjef i desember 2010, og overtok da etter Momodou Bamba Saho. Stafett-NM på skøyter 1992. Stafett-NM på skøyter 1992 ble avholdt på Hønefoss idrettspark i Hønefoss 5. januar 1992. Det var ingen kvinnelag som stilte til start. Kilder. Skøyter Ian Walker. Ian Michael Walker (født 31. oktober 1971 i Watford) er en engelsk tidligere fotballspiller og senere trener som gjennom sin lange karriere spilte målvakt for blant andre Tottenham Hotspur, Leicester City og Bolton Wanderers. Han var også med i de engelske troppene under både EM i fotball 1996 og EM i fotball 2004. Tottenham Hotspur. Walker, som sønn av den tidligere walisiske fotballspilleren og manageren Mike Walker, startet sin aktive karriere hos Tottenham Hotspur i 1989. Her konkurrerte han om førstelagsplassen med blant andre den norske målvakten Erik Thorstvedt. I starten av hans periode var Walker også på to korte låneopphold hos Oxford United og Ipswich Town. Etter at Thorstvedt forlot klubben i 1996 var Walker regnet som fast førstelagsmålvakt i flere år fremover. I 1999 var han med på å vinne den engelske ligacupen. Han fikk totalt 312 kamper, hvorav 260 seriekamper for klubben frem til september 2000, da Walker la inn en overgangssøknad etter å ha tapt førstelagsplassen til fordel for den ett år eldre Neil Sullivan. Leicester City. I juli 2001 signerte Walker under på en fireårskontrakt med Leicester City på en overgang verdt 2,5 millioner pund. Her konkurrerte han om førstelagsplassen mot Tim Flowers, men til tross for mye spilletid kunne han ikke forhindre at klubben rykket ned fra Premier League i hans første sesong. Den påfølgende sesongen vartet Walker opp med oppløftende målvaktspill, og hjalp med det klubben opp igjen til øverste nivå etter kun én sesong i Championship. 2003/2004-sesongen ble preget av flere målvaktstabber og uheldige episoder for Walker, og igjen rykket klubben ned én divisjon ved sesongslutt. Etter å ha spilt fire sesonger for Leicester ble Walker og spillerne Scot Gemmill, Nathan Blake og Keith Gillespie frigitt ettersom klubben ikke hadde råd til å tilby dem nye kontrakter. Bolton Wanderers. Walker gikk deretter videre til Bolton Wanderers, hvor han skrev under på en ettårskontrakt. Her var han målvakt i klubbens første europacupkamp mot den bulgarske klubben Lokomotiv Plovdiv i første runde av 06. Til tross for dette fikk han ikke tillit som førstelagsmålvakt under manager Sam Allardyce eller hans etterfølger Gary Megson, noe som førte til at klubben og Walker ble enige om å avslutte kontraktsforholdet i desember 2008. Etter dette la Walker opp som aktiv fotballspiller og forsvant fra fotballens rampelys. Internasjonal karriere. Walker fikk sin landslagsdebut for i 1996 i en kamp mot og var med i den engelske troppen under EM i fotball 1996 etter å ha blitt tatt ut av landslagstrener Terry Venables. I hard konkurranse med David Seaman fikk han få muligheter til å representere sitt land, men under kvalifiseringen til VM i fotball 1998 fikk han muligheten i en kamp mot på Wembley Stadium, hvor bortelaget vant etter en kontroversiell scoring av Gianfranco Zola, ett mål som Walker mer eller mindre fikk skylden for i britisk presse. Han ble også tatt ut til EM i fotball 2004 av landslagstrener Sven-Göran Eriksson som tredjemålvakt bak David James og Paul Robinson, men fikk på grunn av sin plassering i troppen ingen kamper under mesterskapet. Hans siste kamp for England kom derfor mot i kvalifiseringen til EM 2004 som innbytter for Paul Robinson i andre omgang i en kamp som endte med seier 6–1. Trenerkarriere. I mars 2011 ble Walker presentert som manager for klubben Bishop's Stortford, som da spilte i Conference North på nivå seks i det engelske seriesystemet. Etter flere ufordelaktige resultater fikk han sparken i midten av desember samme år, etter blant annet å ha tapt en cupkamp mot Carshalton Athletic FC under FA Trophy. Ian Walker er nå keepertrener for den kinesiske klubben Shanghai Shenhua, hvor blant annet Didier Drogba og Nicolas Anelka spiller. Budjonovka. Budjonovka (på russisk Будёновка, «Budjonnyj-lue»), også skrevet budenovka og kalt bogatyrka (богатырка, «bogatyr-lue»), frunzenka (фрунзевка, «Frunze-lue») og sjlem sukonnyj (шлем суконный), «hjelm av tekstil», eventuelt bare sjlem, er en type hodeplagg som var uniformslue i Den røde armé fra 1919 til 1940-tallet. Lua var sydd av stoff, hadde karakteristisk topp, liten lueskygge og en bred oppbrett som kunne felles ned som klaffer over ørene og nakken og festes under haka med knapper. Den spisse budjonovkaen, med nakkeklaffen oppbrettet eller nedfelt, ble en karakteristisk «revolusjonslue» for de sovjetiske troppene i mellomkrigstida, særlig under den russiske borgerkrigen fram til 1922. Lua forekommer ofte som kjenntegn for Den røde armé i filmer og karikaturtegninger fra denne tida. Tatt i bruk i 1919. Budjonovka ble innført for den kommunistiske arbeider- og bondehæren i 1918 da denne trengte en standardisert uniform. Lua ble tatt i bruk året etter. Opprinnelig hadde soldatene i den røde armé bare båret rødt armbind med svart påskrift som felles kjennetegn. Kommunistenes nye uniformer skulle skille seg fra tsarveldets gamle klesdrakter med blant annet rund skyggelue (høylue). Allerede i 1910 hadde kunstmaleren Viktor Vasnetsov fått i oppdrag å tegne en ny uniform til den russiske hæren. Han utviklet da en drakt inspirert av historiske forbilder, blant annet en hjelmtype kjent fra Kievriket. Dette var en topplueformet krigerhjelm med nakkebrynje som Vasnetsov avbildet i maleriet «De tre bogatyrene» fra 1898 og ble forbundet med legendariske krigerhelter. Vasnetsovs nye uniformslue "bogatyrka", «bogatyrlue», ble satt i produksjon under første verdenskrig, men ikke tatt i bruk av hæren. Dermed overtok kommunistene luetypen, som fikk kallenavnet budjonovka etter Semjon Budjonnyj. Farger og merker. Luene ble vanligvis sydd av grovt khakistoff, enten av lysere bomull eller varmere ull. Fargen var vanligvis grønn, men kunne også være nyanser av grå, svart eller blå. En sommermodell i lysere khaki manglet øreklaffene men hadde en liten «nakkeskygge» tilsvarende den foran. Kommunistpartiets femtakkede stjerne ble brukt som luemerke. Den røde stjernekokarden ble fastsatt i 1918. På denne store stjerna kunne det bæres en mindre rød stjerne med hammer og plog, seinere hammer og sigd. Den store stjernekokarden, og besetningene på uniformen ellers, var i våpenfargen til de ulike våpengreinene: hæren brukte bringebærrødt, artilleriet oransje, kavaleriet mellomblått, ingeniørtroppene svart og flyvåpenet lyseblått. Avløst i 1935. Den høye uniformslua ble byttet ut med en lavere, mer praktisk variant i 1927. I 1935 ble den avløst av pilotka, den røde armés velkjente båtlue. Budjonovka ble imidlertid fortsatt beholdt som vinterlue, men erstattet av usjanka, en varmere russisk pelslue med øreklaffer, etter vinterkrigen 1939-1940. Budjonovka-lua ble seinere delvis brukt av kadetter og dårlig utstyrte enkeltsoldater. Navn. Luetypen ble opprinnelig kalt "bogatyrka" (богатырка), «bogatyr-lue». Det offisielle navnet på hodeplagget var imidlertid "sjlem sukonnyj" (шлем суконный), «tøyhjelm». Betegnelsen "budjonovka" var et populært kallenavn etter kavalerioffiseren Semjon Budjonnyj (1883–1973), men lua ble også kalt "frunzenka" (фрунзевка) etter revolusjonslederen Mikhail Frunze (1885–1925). Regjeringen Aura I. Regjeringen Aura I var Republikken Finlands 52. regjering. Til tross for at de fleste ministrene var medlemmer av ulike partier var de ikke utpekt til å representere dissa i regjeringen som helt og holdet var en upolitisk embetsmannsregjering. Ministerene, som regjerte i et forretningsministerium fra 14. mai til 15. juli 1970, fikk tilnavnet "frivillig brannkorps". Teuvo Aura var statsminister i en tilsvarende regjering en gang til 1971–1972. Eksterne lenker. Aura 1 Chloreuptychia. "Chloreuptychia" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore sommerfugler. Oversiden har mørkbrun grunnfarge med et sterkt, blått skimmer på bakvingene- de er ikke like blå som de ellers ganske like "Caeruleuptychia"-artene. Skimmeret skyldes strukturfarger og varierer med vinkelen man ser sommerfuglen fra. Undersiden er gråaktig med tre nokså brede, brune tverrbånd, det ytterste av disse omfatter noen nokså store øyeflekker med oransje kant. Også undersiden har et tydelig metallisk skimmer, i tillegg kan slekten kjennes på at det mellom øyeflekkene på bakvingen er to lange, smale metalliske flekker kantet med oransje. Levevis. Disse sommerfuglene lever i tropisk regnskog. De voksne sommerfuglene flyr ikke langt og holder seg inne i skyggen, eller de er aktive i skumringen. Larvene lever på planter i gressfamilien (Poaceae). De voksne sommerfuglene besøker ikke blomster, men suger gjerne til seg væske fra råtnende frukt, sopp og fugleskitt. Tverrlinjene på vingenes underside virker trolig som kamuflasje fordi de bryter opp sommerfuglens form. Utbredelse. Slekten er utbredt fra Mexico i nord til Rio de Janeiro-området i sør. Hermeuptychia. "Hermeuptychia" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore sommerfugler med avrundede vinger. Oversiden er ensfarget brun uten øyeflekker. Undersiden er lyst gråbrun med tre mørkere tverrstreker og øyeflekker som er størst på bakvingen. Levevis. Disse sommerfuglene lever i tropisk regnskog og annen skog, gjerne nokså høytliggende. De voksne sommerfuglene flyr ikke langt og holder seg inne i skyggen, eller de er aktive i skumringen. Larvene lever på planter i gressfamilien (Poaceae). De voksne sommerfuglene besøker ikke blomster, men suger gjerne til seg væske fra råtnende frukt, sopp og fugleskitt. Tverrlinjene på vingenes underside virker trolig som kamuflasje fordi de bryter opp sommerfuglens form. Utbredelse. Slekten er utbredt fra det sørlige USA (nord til New Jersey) sør til Mato Grosso do Sul i Brasil og Bolivia. Euptychoides. "Euptychoides" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore, brune sommerfugler med avrundede vinger. Undersiden er lyst gråbrun med tre brune tverrstreker, den ytterste av disse er bredere og omfatter en del øyeflekker kantet med gult, flest og størst på bakvingen. Noen av artene har en hvit stripe på undersiden i tillegg til de brune. Levevis. Disse sommerfuglene lever i tropisk regnskog og annen skog. De voksne sommerfuglene flyr ikke langt og holder seg inne i skyggen, eller de er aktive i skumringen. Larvene lever på planter i gressfamilien (Poaceae). De voksne sommerfuglene besøker ikke blomster, men suger gjerne til seg væske fra råtnende frukt, sopp og fugleskitt. Tverrlinjene på vingenes underside virker trolig som kamuflasje fordi de bryter opp sommerfuglens form. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sør-Amerika, fra Colombia i nord til Bolivia i sør. Team CBA. Team CBA er et lag som konkurrerer blant annet i hurtigløp på skøyter. De har også utøvere i alpint og skihopping. Utøvere for laget i hurtigløp på skøyter:Alexis Contin, Nicole Garrido, Joel Eriksson, Fredrik van der Horst, Lars Elgersma, Shiho Ishizawa. Tidligere skøyteløpermedlemmer: Shani Davis, Daniel Friberg, Håvard Bøkko og Hege Bøkko. Pharneuptychia. "Pharneuptychia" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Ganske små, brune sommerfugler med avrundede vinger. De kan minne overflatisk om de eurasiatiske "Coenonympha"-artene. Oversiden er brun, ofte med øyeflekker. Undersiden av forvingen kan være gulaktig eller brun, undersiden av bakvingen grå- eller brunaktig. Disse artene har gjerne ikke så tydelige, mørke tverrstreker på undersiden som de aller fleste andre Euptychiina. På undersiden har de flere øyeflekker, flest og størst på bakvingen. Levevis. Disse sommerfuglene lever i tropisk regnskog og annen skog. De voksne sommerfuglene flyr ikke langt og holder seg inne i skyggen, eller de er aktive i skumringen. Larvene lever på planter i gressfamilien (Poaceae). De voksne sommerfuglene besøker ikke blomster, men suger gjerne til seg væske fra råtnende frukt, sopp og fugleskitt. Utbredelse. Slekten er utbredt i den østlige delen av Sør-Amerika, fra Venezuela i nord til Argentina i sør. Fotokrom. a>, mellom 1890 und 1905, kort tid etter at slottet var ferdigstilt. Fotokrom er en litografisk prosess for kolorering av fotografier fra svarthvitt negativfilm. Historie. Prosessen ble utviklet av Hans Jakob Schmid (1856–1924) for sveitsiske Orell Füssli, et trykkeri hvis historie strekker seg tilbake til det 16de århundre. Füssli opprettet selskapet Photochrom Zürich, som senere ble til Photoglob Zürich AG, og begge selskapene finnes den dag i dag. Fra midten av 1980-tallet ble prosessen lisensiert til andre selskaper, som Detroit Photographic Company i USA og Photochrom Company i London. Forotokrom-prosessen var mest populær på 1890-tallet, da teknologien for ekte fargefotografi var under utvikling, men fremdeles ikke moden for kommersielt bruk, men prosessen var også populær utover 1900-tallet. Etter 2de verdenskrig ble prosessen fremdeles brukt til å trykke plakater og kunstreproduksjoner, og den siste fotokrom-trykkeren opererte frem til 1970. Prosessen. Først blir en kalksteinstavle, en såkalt «litostein» (litografisk stein) belagt med et tynt lag lys-sensitivt belegg bestående av renset bitumen løst i benzen. En snudd raster-negativ trykkes mot belegget og utsettes for dagslys i 10-30 minutter om sommeren, eller opptil flere timer om vinteren. Bitumen-belegget hardner og blir mer motstandsdyktig mot vanlige løsemidler når det utsettes for lys, og uherdet bitumen fjernes typisk med terpentin. Denne prosessen må gjentas med en ny stein for hver farge. Hver stein retusjeres så manuelt for å fjerne områdene av bildet som ikke skal trykkes med den gitte fargen. Steinene brukes til å suksessivt påføre hver farge i en vanlig fargelitografiprosess. Det var ikke uvanlig at 10-15 steiner ble brukt for ett bilde. Musikkåret 2012. Musikkåret 2012 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 2012. Cepheuptychia. "Cepheuptychia" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore sommerfugler med avrundede vinger. Både over- og undersiden av vingene har et metallisk skimmer som mer eller mindre dekker den brune grunnfargen. De ligner mye på "Caeruleuptychia"-artene, men er jevntover noe mindre enn disse. Oversidens skimmer dekker både for- og bakvingene og er blågrønt til blåfiolett, fargen er avhengig av vinkelen man ser den fra. Ytterkanten er gjerne mørk. Undersiden er grå med et grønt skimmer, med tre nokså brede, brune tverrstreker og noen små øyeflekker. Hos noen av artene er det markert forskjell mellom kjønnene, hannene er mer skinnende enn hunnene. Levevis. Disse sommerfuglene lever i tropisk regnskog og annen skog. De finnes gjerne i nærheten av bekker der det vokser bambus, som trolig er larvenes fødeplanter. De voksne sommerfuglene flyr ikke langt og holder seg inne i skyggen, eller de er aktive i skumringen. Larvene lever på planter i gressfamilien (Poaceae). De voksne sommerfuglene besøker ikke blomster, men suger gjerne til seg væske fra råtnende frukt, sopp og fugleskitt. Utbredelse. Slekten er utbredt fra Mexico i nord til Brasil i sør. Diacetylen. Diacetylen eller butadiyn er en diyn med fire karbonatomer. Diacetylen består av tre enkelbindninger og to trippelbindinger. Stafett-NM på skøyter 1988. Stafett-NM på skøyter 1988 ble avholdt på Valle Hovin i Oslo 6. januar 1988. Arrangør var Ask Skøyteklubb. Kilder. Skøyter Salman Khan (pedagog). Salman Khan (bengali: সলমান খ়ান; født i New Orleans, Louisiana) er en pedagog fra USA. Han er kjent for å ha etablert nettstedet Khan academy, det har over læringsvideoklipp lagt ut på YouTube. Erichthodes. "Erichthodes" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore sommerfugler med avrundede vinger. Disse artene er mørkbrune slik at undersidens mørke tverrstreker ikke kommer tydelig fram. Noen arter har i tillegg en gulhvit tverrstripe. På undersiden er det noen øyeflekker, særlig på bakvingen, som kan være ganske store og ha hvit kjerne. Levevis. Disse sommerfuglene lever i tropisk regnskog og annen skog. De finnes gjerne i nærheten av bekker der det vokser bambus, som trolig er larvenes fødeplanter. De voksne sommerfuglene flyr ikke langt og holder seg inne i skyggen, eller de er aktive i skumringen. Larvene lever på planter i gressfamilien (Poaceae). De voksne sommerfuglene besøker ikke blomster, men suger gjerne til seg væske fra råtnende frukt, sopp og fugleskitt. Utbredelse. Slekten er utbredt over det meste av Sør-Amerika, fra Colombia og Guyana i nord til Argentina i sør. Harjesia. "Harjesia" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore sommerfugler med avrundede vinger. Disse artene er forholdsvis mørkt fargede, oversiden er ensfarget mørkbrun. Undersiden kan være gråbrun med to mørke streker, eller den indre delen kan være mørk, den ytre blek. Som vanlig for Euptychiina er det noen øyeflekker langs ytterkanten, disse er temmelig små hos "Harjesia"-artene. Levevis. Disse sommerfuglene lever i tropisk regnskog og annen skog. De voksne sommerfuglene flyr ikke langt og holder seg inne i skyggen, eller de er aktive i skumringen. Larvene lever på planter i gressfamilien (Poaceae). De voksne sommerfuglene besøker ikke blomster, men suger gjerne til seg væske fra råtnende frukt, sopp og fugleskitt. Utbredelse. Slekten er utbredt fra Panama i nord til Bolivia i sør. Pseudodebis. "Pseudodebis" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. "Pseudodebis"-artene er mørkbrune og kan kjennes på at tverrstrekene på vingenes underside er markert hakkete. Elles er de, som vanlig for Euptychiina, ensfarget brune på oversiden og brune med to mørke tverrstreker og noen øyeflekker på undersiden. Levevis. Disse sommerfuglene lever i tropisk regnskog og annen skog. De voksne sommerfuglene flyr ikke langt og holder seg inne i skyggen, eller de er aktive i skumringen. Larvene lever på planter i gressfamilien (Poaceae). De voksne sommerfuglene besøker ikke blomster, men suger gjerne til seg væske fra råtnende frukt, sopp og fugleskitt. Utbredelse. Slekten er utbredt fra Guatemala i nord til Argentina i sør. Richard Wright (fotballspiller). Richard Ian Wright (født 5. november 1977 i Ipswich) er en engelsk fotballspiller som for øyeblikket er under kontrakt med Manchester City FC. Wright har også spilt for blant andre Arsenal og Everton, og var med i den engelske troppen under EM i fotball 2000. Ipswich Town. Wright begynte sin aktive karriere som lærling hos hjemklubben Ipswich Town i januar 1995 og fikk sin debut på førstelaget i en kamp mot Coventry City i mai samme år. Under manager George Burley etablerte han seg som fast førstelagsmålvakt, som kulminerte i et opprykk til Premier League under 1999/2000-sesongen. Totalt fikk han 298 kamper (240 seriekamper) fra 1995 til 2001. Arsenal. I juli 2001 signerte han under på en femårskontrakt med Arsenal under ledelse av Arsène Wenger, hvor han ble sett på som en permanent etterfølger til David Seaman. Til tross for en lovende start ble oppholdet i Arsenal preget av skader og tabber, noe som gjorde at han til slutt ble tredjevalg bak både Seaman selv og Stuart Taylor. Under oppholdet i hovedstadsklubben fikk han likevel nok kamper til å få medaljer i 2002 og 2002. Everton. Etter mangel på spilletid hos Arsenal valgte Wright i 2002 å gå videre til Everton, hvor skader også her gjorde at han mistet førstelagsplassen til fordel for veteranen Nigel Martyn. Til tross for at Martyn la opp etter 2005/2006-sesongen ble han likevel andrevalg bak nykommeren Tim Howard i den påfølgende sesongen. Etter 2006/2007-sesongen ble han frigitt etter å ha spilt 60 seriekamper for Everton. West Ham og Southampton. Wright signerte umiddelbart etter på en kontrakt med West Ham United sommeren 2007. Der ble han lånt ut til Southampton ut 2007/2008-sesongen og fikk syv seriekamper for klubben. Etter å ha fullført lånekontrakten med Southampton gikk han på en overgang til gamleklubben Ipswich, hvor han skrev under på en toårskontrakt. Ipswich og Sheffield United. Hos Ipswich spilte han seg inn på førstelaget og ble kåret til klubbens beste spiller i 2008/2009-sesongen. I den påfølgende høstsesongen pådro han seg en alvorlig kneskade og fikk ikke spille flere kamper for Ipswich før hans kontrakt med klubben gikk ut mot slutten av 2009/2010-sesongen. I september 2010 gikk han videre til Sheffield United, men skader gjorde at han kun fikk to seriekamper før hans kontrakt med klubben ble kansellert i april 2011. Etter dette var han på flere prøvespill før han i november 2011 signerte på en kontrakt med Ipswich for tredje gang i sin karriere. Internasjonal karriere. Wright fikk sin landslagsdebut for i en vennskapskamp mot i 2000. Han ble deretter valgt ut til den engelske troppen under EM i fotball 2000 etter å ha blitt tatt ut av landslagstrener Kevin Keegan, men var i realiteten tredjemålvakt bak David Seaman og Nigel Martyn, og fikk dermed heller ingen kamper under dette mesterskapet. Hans andre og siste landskamp kom for øvrig i en vennskapskamp mot i 2001. Zischkaia. "Zischkaia" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore sommerfugler med avrundede vinger, forvingens spiss en tanke tilspisset. "Zischkaia"-artene er ganske mørkt brune både på over- og undersiden, de mørke tverrstrekene på undersiden er ikke svært tydelige og øyeflekkene nokså små. Levevis. Disse sommerfuglene lever i tropisk regnskog og annen skog. De voksne sommerfuglene flyr ikke langt og holder seg inne i skyggen, eller de er aktive i skumringen. Larvene lever på planter i gressfamilien (Poaceae). De voksne sommerfuglene besøker ikke blomster, men suger gjerne til seg væske fra råtnende frukt, sopp og fugleskitt. Utbredelse. Slekten har sin hovedutbredelse i Brasil, men finnes også i noen av de omkringliggende landene. Chantilly Lace (sang). «Chantilly Lace» er en amerikansk rock and roll-sang, skrevet av The Big Bopper (J.P. Richardson), Jerry Foster og Bill Rice. The Big Bopper spilte den inn på Pappy Dailys platemerke, D. Produsent var Jimmy Kennedy. Mercury Records kjøpte innspillingen og utga den på singlen Mercury 71343 sommeren 1958. Det som fulgte var at sangen oppnådde popularitet (mest innen pop, med regional countrymusikkappell) En versjon med Jerry Lee Lewis ble utgitt på singlen Mercury 73273 i USA og på singlen Mercury 6052 031 i Storbritannia i 1972. B-siden var «Think About It Darlin». «Chantilly Lace«» inspirerte til en svarsang med Jayne Mansfield. Den hadde tittelen «That Makes It» og er basert på hva jenta kunne ha sagt på den andre enden av linjen. «That Makes It» var skrevet av Arthur Egnoian, King Floyd III og Jimmy Holliday. Den ble utgitt på singlen Original Sound OS-51 i 1965. Frasen "«Oh Baby That's What I Like»", sagt i falsett av Richardson i «Chantilly Lace», ble samplet av DJ-prosjeket Jive Bunny på musikkkollagesporet «That's What I Like», som innbefattet samplinger med Jerry Lee Lewis, Chubby Checker, The Surfaris, The Ventures samt andre rock and roll-sangere og band fra slutten av 1950-årene og begynnelsen av 1960-årene. Bastar (distrikt). Bastar (hindi: बस्तर जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Chhattisgarh. Distriktets hovedstad er Jagdalpur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 991 i 2011 mot 1009 i 2001. Bijapur (distrikt). Bijapur (hindi: बीजापुर जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Chhattisgarh. Distriktets hovedstad er Bijapur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 978 i 2011 mot 1000 i 2001. Trihydrogenion. Protonert molekylært hydrogen, trihydrogenion eller er et av de mest tallrike ionene i universet. Det er stabilt i det interstellare medium (ISM) på grunn av lav temperatur og lav tetthet i det interstellare rommet. Astronomer fant ionet i Jupiters atmosfære i 1988, og noen år senere i atmosfæren til Uranus. Bilaspur (distrikt i Chhattisgarh). Bilaspur (hindi: बिलासपुर जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Chhattisgarh. Distriktets hovedstad er Bilaspur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 957 i 2011 mot 965 i 2001. Roger Iversen. Roger Iversen (født 5. april 1974 i Bergen) er en norsk siviløkonom og politiker (H). Han er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole fra 2000 og ansatt i Halliburton fra 2009. Iversen var direktør i Ernst & Young 2006–2009. Av hans politiske verv og arbeid kan nevnes 1. viseformann i Bergens Unge Høyre 1995–1996, formann i Hordaland Unge Høyre 1996–1998, medlem av Hordaland fylkesting 1999–2001, politisk rådgiver i Kommunal- og regionaldepartementet 2001–2004 og statssekretær i samme departement 2004–2005. Grefsen Folkesanatorium. Den tidligere barneavdelingen på sanatoriet. Bilde fra mars 2009 Grefsen Folkesanatorium var et sanatorium opprettet i 1858 som kaldvannsbadet "Grefsen Vandkuranstalt", også omtalt som "Grefsen bad". Bygget ligger i Kjelsåsveien 51, like ved trikkestoppet "Sanatoriet" på Kjelsåsbanen. Fra 1898 tok dr. Jon Alfred Mjøen over og drev det som privat sanatorium for tuberkuløse. Fra 1909 ble Kristiania sanitetsforening nye eiere og etablerte Grefsen Folkesanatorium, som ble drevet frem til 1970. Det var 15 pasientplasser de første årene, men senere utvidet til 20. Regjeringen Karjalainen II. Regjeringen Karjalainen II var republikken Finlands 53. regjering der opprinnelig fem partier inngikk: Centerpartiet, SDP, Svenska folkpartiet, Liberala folkpartiet og DFFF. Våren 1971 forlot DFFF regjeringen og SDP overtok de tre ministerpostene deres. Regjeringen styrte fra 15. juli 1970 til 29. oktober 1971. Den internasjonale økonomiske resesjonen ledet også til økonomiske problemer i Finland. Regjeringen hevet rentenivået og beskatningen av importvarer. Relasjonene mellom Centerpartiet og SDP ble forverret på grunn av uenighetene dem imellom når det gjaldt den økonomiske politikken i kombinasjon med landbruksprodusentenes krav om prisforhøyelser. President Urho Kekkonen utlyste nyvalg da han anså at regjeringssamarbeidet hadde strandet. Eksterne lenker. Karjalainen 2 Dantewada (distrikt). Dantewada (hindi: दन्तेवाड़ा जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Chhattisgarh. Distriktets hovedstad er Dantewada. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 1005 i 2011 mot 1023 i 2001. Paramacera. "Paramacera" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 35-50 millimeter) sommerfugler med avrundede vinger. Oversiden er brun med et lysere tverrbånd som har noen runde, svarte flekker ("blinde" øyeflekker). Sett ovenfra kan slekten minne om den europeiske slekten "Hipparchia", mens undersiden ligner mer på "Lasiommata." Forvingens underside er brungul med en stor øyeflekk i spissen og noen korte, brune tverrstreker langs forkanten. Bakvingen er gråaktig, delt opp i tre felter ved uregelmessige, mørke tverrstriper, det innerste er mørkest, det midterste lysest. Langs ytterkanten er det 5-6 små øyeflekker. Levevis. I motsetning til de aller fleste andre Euptychiina, som er skogsinsekter, lever disse artene i ørkenområder. Larvene lever på planter i gressfamilien (Poaceae). Utbredelse. Slekten er nesten utelukkende utbredt i de tørre områdene i det nordlige Mexico, men "Paramacera allyni" lever i det sørlige Arizona også. Edward Goldsmith. Edward Goldsmith (født 8. november 1928 i Paris, død 21. august 2009 i Italia) kjent som Teddy Goldsmith, var en anglo-fransk miljøverner, forfatter, økolog, teoretiker og filosof. Goldsmith var eldste sønn av major Frank Goldsmith, og bror til finansmannen Sir James Goldsmith. Han var redaktør og utgiver av The Ecologist. Han studerte ved Univeristy of Oxford. Goldsmith var kjent for sitt frittalende syn på industrisamfunnet og den økonomiske utviklingen. Goldsmith var med-forfatter av boken "Blueprint for Survival" som ble skrevet sammen med Robert Prescott-Allen. Goldsmith var talsmann for Gaia-hypotesen. Goldsmith ble tildelt Right Livelihood Award og Chevalier de la Legion d'Honneur. I 1974 tilbrakte Goldsmith 4 måneder ved Gandhi Peace Foundation i New Delhi. Dette førte til at Goldsmith knyttet nære forbindelser med flere indiske aktivister. I 1989 var Goldsmith med på å arrangere en internasjonal kampanje som krevde en umiddelbar slutt på ødeleggelsen av verdens gjenværende skoger og den ødeleggende virkningen dette hadde på innfødte kulturer, biologisk mangfold og globale klima. Kampanjen samlet over 3 millioner underskrifter som ble fraktet i trillebårer til FNs hovedkvarter i New York. Goldsmith og flere aktivister okkuperte senere et rom i FN-bygningen og nektet å flytte seg til daværende generalsekretær Perez de Cuellar møtte dem. De krevde at Cuellar kalte sammen til en ekstraordinær generalforsamling i Sikkerhetsrådet for å takle den globale krisen i avskogingen av jungelen. gruppen mislykkes i dette, men de organiserte et møte i USAs senat med en gruppe senatorer, ledet av Al Gore, der de tok opp avskogningen. Dhamtari (distrikt). Dhamtari (hindi: धमतरी जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Chhattisgarh. Distriktets hovedstad er Dhamtari. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 969 i 2011 mot 976 i 2001. Flyvende teppe. Flyvende teppe, også kalt flygende, magisk og svevende teppe på norsk, er et teppe i særlig arabiske og persiske eventyr der det beskrives som et magisk transportmiddel som kan fly. Flyvende tepper ble kjent i Vesten gjennom "Tusen og én natt". De forbindes ofte med orientalsk mystikk og persiske tepper, men forekommer også i fantasylitteratur, eventyrfilmer og annen moderne populærkultur. Robert Levinson. Robert Levinson (født 10. mars 1948) er en amerikansk privatetterforsker og tidligere FBI-agent. Levinson forsvant i mars 2007, mens han var i Iran, tilsynelatende for å undersøke et tilfelle av sigarett-smugling. Han hadde tidligere gransket drapet på russisk-amerikaneren Paul Klebnikov i Moskva. Den iranske regjeringen hadde uttalt at de ikke hadde noe informasjon om saken, men tjenestemenn fra US State Department kastet tvil på den iranske regjeringens påstander. Den 5. september 2007 nektet Iran en forespørsel fra USA om å tillate diplomater fra Sveits å se etter bagasjen eller andre spor etter Levinson i Iran. Media rapporterte i august 2007 at Christine Levinson, kona til Robert, planla en tur til Iran sammen med sin eldste sønn. Iran kunngjorde den 23. september 2007, at hun ville få lov til å besøke landet. I desember 2007 reiste hans kone og deres sønn til Iran for å prøve å finne ut mer om Levinson`s forsvinning. Den turen ga ikke noe nytt. Den 13. januar 2009, avslørte den amerikanske senatoren Bill Nelson med Hillary Clintons bekreftelse at de mente Levinson ble holdt fanget i et hemmelig fengsel i Iran. Ifølge The New York Times, hadde Levinson møtt Dawud Salahuddin, (som hadde konvertert til islam, anklaget for mord på en iransk dissident) rett før han forsvant. Den 3. mars 2011, kunngjorde US Department of State at de hadde dokumenter på at Levinson var i live og ble holdt fanget et sted i Sørvest-Asia. Levinson-familien hadde mottatt "ugjendrivelige bevis" for at han var i live så sent som i 2010. Den 9. desember 2011 publiserte familien en video datert i november 2010, som viste at Levinson ble holdt i live som gissel. Alla Yaroshinskaya. Alla Yaroshinskaya (Født 14. februar 1953 i Zhytomyr Oblast) er en ukrainsk politiker og journalist. Som student ved universitetet i Kiev, var Yaroshinskaya en politisk dissident. Etter endt utdannelse jobbet hun som korrespondent for den lokale avisen, The Soviet Zhitomirshchina, i 13 år. Hun publisere også sin egen avis, Stenogramma, som fremmet motstand mot det sovjetiske totalitære regime. Hennes mann ble satt under press for å skille seg fra henne og hennes sønn ble diskriminert på skolen på grunn av hennes motstand mot sovjetiske myndigheter. Yaroshinskaya var medlem av det øverste Sovjet fra 1989 til 1991, og holdt flere minister-poster. Hun var rådgiver for Russlands president Boris Jeltsin. Yaroshinskaya var en fremtredende forkjemper for perestrojka og for bedre bistand og informasjon til befolkningen etter Tsjernobyl-ulykken. Hun var president i Ecological Charity Fund, og er med-leder av den russiske Ecological Congress. Hun var medlem av flere internasjonale komiteer. Yaroshinskaya er med-forfatter av over 20 bøker og over 700 artikler om menneskerettigheter, ytringsfrihet, sikkerhet på kjernekraft og kjernefysisk økologi. I 1992 mottok hun Right Livelihood Award, og hun ble nominert til Nobels fredspris i 2005 som en del av 1000 PeaceWomen-prosjektet. Yaroshinskaya initierte mange demokratiske lover i Russland og Ukraina. Etter Sovjetunionen`s sammenbrudd, publiserte hun artikler som kritiserte Mikhail Gorbatsjov. Kombinert under Svenska Skidspelen. Dette er en oversikt over de tre første plassene i alle kombinertrenn under Svenska Skidspelen, samt ski-VM som er blitt arrangert i Falun. Svenska Skidspelen ble første gang arrangert i Sundsvall i 1947. Siden 1959 har de hovedsakelig blitt arrangert fast i Falun. De fleste kombinertrennene i Svenska Skidspelen har vært en del av verdenscupen siden den startet opp sesongen 1983/84. Ski-VM ble arrangert i Falun i 1954, 1974 og 1993, og tok da Svenska Skidspelens plass. Falun skal igjen arrangere VM i 2015. Skihopping (inkludert kombinerthopprenn) i Falun ble holdt i Källviksbacken til og med 1971. Hoppbakkene på Lugnet i Falun ble åpnet i 1973. Andre hoppbakker som er brukt i Svenska Skidspelen er Hallstabacken i Sollefteå, Paglabacken i Boden, Hammarbybacken i Stockholm, Malmstabacken i Kiruna, Paradiskullen i Örnsköldsvik og Himlabacken i Lycksele. Medregnet det avlyste rennet i 2002, er det ikke blitt arrangert verdenscuprenn i kombinert i Falun siden 1999. Resultater. Sted er bare angitt der hopprennet ikke har gått i Falun. Helen Churchill Candee. Helen Churchill Candee (født 5. oktober 1858, død 23. august 1949 i Maine) var en amerikansk forfatter, journalist, interiørarkitekt, feminist og geograf. Candee er best kjent som en overlevende da RMS Titanic sank i 1912, og for hennes senere virke som forfatter og oppdagelsesreisende i Sørøst-Asia. Da hennes mann forlot familien forsørget Candee seg selv og barna som skribent for forskjellige magasiner. Candee skilte seg fra ektemannen i 1896, etter at de hadde brukt lang tid fra hverandre. Candee var sterk feminist, noe som gjenspeiles i hennes bestselgende første bok, "How Women May Earn a Living" (1900). Hennes andre bok, "An Oklahoma Romance" (1901), var en roman som fremmet mulighetene for bosetting i Oklahoma. Som en etablert litterær figur, flyttet Candee til Washington, DC, hvor hun ble en av de første profesjonelle interiørdesignere. Hennes klienter inkluderte USAs president Theodore Roosevelt. Candee var på reise i Europa iløpet av våren 1912, der hun fullførte forskning for boken The Tapestry Book, da hun mottok et telegram fra hennes datter som informerte henne om at hennes sønn, Harold hadde blitt skadet i en bilulykke. Candee booket i all hast en hjemreise på det nye cruiseskipet RMS Titanic. På reisen, sosialiserte hun med andre prominente reisende som major Archibald Butt og maleren Francis Davis Millet. Candee fikk plass i en livbåt da skipet sank, men hun brakk ankelen i prosessen. Hennes brukne ankel krevde at hun måtte gå med stokk i nesten ett år. Under første verdenskrig, jobbet Candee som sykepleier i Roma og Milano i regi av det italienske Røde Kors. En av hennes pasienter i Milano var den anerkjente forfatteren Ernest Hemingway. Etter krigen reiste hun til Japan, Kina, Indonesia og Kambodsja, og hennes opplevelser ble grunnlaget for to av hennes mest kjente bøker, Angkor, the Magnificent (1924) og New Journeys in Old Asia (1927). Candee ble hedret av den franske regjeringen og kongen av Kambodsja for disse bøkene. Helena Norberg-Hodge. Helena Norberg-Hodge (født februar 1946 i Sverige) er en svensk analytiker og forfatter som studerer virkningen som den globale økonomien har på kulturer og landbruk over hele verden. Hun er produsent og med-regissør av den 68 minutter lange prisbelønte dokumentaren The Economics of Happiness som ble publisert i 2011, og er grunnlegger og direktør for International Society for Ecology and Culture (ISEC). Norberg-Hodge ble utdannet både i Sverige, Tyskland, Østerrike, England og USA. Hun spesialiserte seg i lingvistikk, inkludert studier på doktorgradsnivå ved Universitetet i London og MIT. Norberg-Hodge snakker syv språk flytende. Hun har bodd i flere land og studert utallige kulturer med varierende grad av industrialisering, noe som ga henne et unikt internasjonalt perspektiv. Hun grunnla International Society for Ecology and Culture (ISEC), der hun er direktør. ISEC er basert i USA og Storbritannia, med datterselskap i Sverige, Tyskland, Australia og Ladakh, og har som oppgave å undersøke de årsakene til verdens sosiale og miljømessige kriser, samt fremme en mer bærekraftig utvikling i hele verden. Virksomheten inkluderer The Economics of Happiness, The Ladakh Project og lokale matprogrammer. Norberg-Hodge underviser regelmessig ved Schumacher College i England. I 1986 var Norberg-Hodge mottaker av Right Livelihood Award, for sitt arbeid. I 1993 ble hun kåret til en av verdens ti mest interessante miljøvernere av "Earth Journal". Hennes arbeider har vært gjenstand for mer enn 250 artikler i over et dusin land. Praefaunula. "Praefaunula" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Nokså små, brune sommerfugler med avrundede vinger. Oversiden er ensfarget mørkbrun, nesten svart. Vingenes underside er nesten ensfarget brun bortsett fra noen øyeflekker langs ytterkantene. Utbredelse. Slekten er kjent fra Brasil og Peru. Duane Chapman. Duane Chapman (født 2. februar 1953) er en amerikansk dusørjeger og tidligere kausjonist. Han har hovedrollen i "Dog: The Bounty Hunter", et reality-program som i USA sendes på A & E Network og på MAX i Norge. Chapman hevder han har tatt over 6000 fanger i hans 27 år lange karriere. Chapman er den eldste av fire barn, har to yngre søstre og en bror. Han hevder at han er av cherokee-avstamming på morssiden. Mens han var medlem av Devils Diciples, en fredløs motorsykkelklubb, fikk han kallenavnet "Dog" fra et annen gjengmedlem. I 1976 skulle Chapman og et annet gjengmedlem kjøpe marihuana i Texas, og Chapman satt i bilen, mens det andre gjengmedlemmet ble skutt og drept av en narkolanger. Chapman ble siktet for drapet og dømt til fem års fengsel. Han satt fengslet i mindre enn 2 år, ved Texas State Penitentiary i Huntsville, Texas. Mens han satt fengslet, skilte Chapman seg fra sin første kone. På grunn av sitt kriminelle rulleblad har ikke Chapman lov til å bære skytevåpen. Den 18. juni 2003 fikk Chapman internasjonal berømmelse etter å ha fanget Andrew Luster som hadde flyktet fra USA under rettssaken mot ham. Chapman fanget Luster i Puerto Vallarta, Mexico, hvor han hadde levd under et falskt navn. Da myndighetene bekreftet Luster`s identitet, ble han sendt til California for å ta imot dommen på 124 års fengsel. Chapman og hans kollegaer ble satt i meksikansk fengsel fordi dusørjakt var ulovlig i Mexiico, og i utgangspunktet ble de nektet kausjon, men da media i USA fikk nyss om saken ble de innvilget kausjon. Snart var de ute av fengsel mot kausjon, men de måtte fremdeles melde seg på politistasjonen med jevne mellomrom. Dusurjegerne besluttet å stikke av fra landet, men den 14. september 2006 ble Chapman, sammen med sin sønn Leland Chapman og vennen Tim Chapman, arrestert av U.S. Marshals og fengslet i Honolulu på vegne av den meksikanske regjeringen som prøvde å få dem utlevert for straffeutmålingen. Etter å ha tilbrakt en natt i fengselet i Honolulu dukket Chapman opp i et fullpakket rettssal i Honolulu med anklene lenket sammen. De tre mennene ble løslatt mot kausjon og de måtte bære en elektronisk fotlenke. Chapman har utgitt en bestselgende selvbiografi, "You Can Run, But You Can't Hide" i 2007. Hans andre bok, "Where Mercy is Shown, Mercy is Given" ble publisert i 2010. Han var gift 5 ganger og har 12 barn. Richard Henry Lee. Richard Henry Lee (født 20. januar 1732, død 19. juni 1794) var en statsmann fra Virginia som snakket varmt om de amerikanske kolonienes uavhengighet fra Storbritannia. Han signerte den amerikanske uavhengighetserklæringen. Lee satt som president for den kontinentale kongress i ett år. Lee var bestefar til den kjente generalen Robert E. Lee fra sørstatene. I 1766, nesten ti år før den amerikanske uavhengighetskrigen, fikk Lee æren for å ha forfattet Westmoreland-resolusjon som ble offentlig signert av flere fremtredende grunneiere som møttes på Leedstown, Westmoreland County i Virginia den 27. februar 1766. Denne resolusjonen ble blant annet undertegnet av George Washington og Gilbert Campbell. I august 1774, ble Lee valgt som delegat til første kontinentale kongressen i Philadelphia. Lee satte frem forslaget til den kontinentale kongressen om å erklære USAs uavhengighet fra Storbritannia. Pseudeuptychia. "Pseudeuptychia" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore sommerfugler med rundede vinger. Oversidens grunnfarge er mørkbrun, men med en stor, hvit flekk ved roten som dekker mesteparten av arealet av begge vingepar. På dette er slekten lett å kjenne fra andre Euptychiina. Undersiden er brun med to mørkere brune tverrstreker og noen øyeflekker langs ytterkanten av begge vingepar, den fremste på bakvingen er påfallende stor. Utbredelse. Slekten er utbredt i det nordvestlige Sør-Amerika fra Colombia til Peru. Benjamin Guggenheim. Benjamin Guggenheim (født 26. oktober 1865 i Philadelphia i Pennsylvania, død 15. april 1912) var en amerikansk forretningsmann. Han døde ombord RMS «Titanic» da skipet sank i Atlanterhavet nær Cape Race i Newfoundland. Guggenheim var den femte av sju sønner til den velstående gruvedrift-magnaten Meyer Guggenheim (1828–1905) og hans kone Barbara Myers (1834–1900). I 1894 giftet han seg med Florette Seligman (1870–1937), datter av James Seligman, en partner i firmaet J & W Seligman. De hadde tre døtre sammen. Guggenheim arvet mye penger fra sin far, men han arvet ikke sin fars forretningssans. Hans arv skrumpet betraktelig på grunn av en rekke dårlige investeringer. Guggenheim eide leiligheter i Paris i tillegg til hans hjem i New York City. Guggenheim var ombord RMS Titanic ledsaget av sin elskerinne, en fransk sangerinne som het Madame Leontine Aubart (1887–1964). Guggenheim ble sist sett sittende i en fluktstol i en trappeoppgang og nippet til brennevin og røykte sigarer. Han gikk ned med skipet, men liket hans ble aldri identifisert. Guggenheim var en av de mest fremtredende amerikanske ofrene etter RMS «Titanic». Som sådan har han vært en figur i utallige filmer og TV-serier som skildrer ulykken. Anna Cora Mowatt. Anna Cora Mowatt (født 5. mars 1819 i Bordeaux, Frankrike, død i 21. juli 1870 i Twickenham, England) var forfatter, dramatiker, offentlige oppleser og skuespiller. Hun var den tiende av fjorten barn. Hennes far var Samuel Gouveneur Ogden (1779-1860), en amerikansk kjøpmann. Moren var Eliza Lewis Ogden (1785-1836), barnebarn av Francis Lewis, som signerte den amerikanske uavhengighetserklæringen. I 1826, da Anna var seks år gammel, vendte Ogden-familien tilbake til USA. Mowatt studerte ved private skoler og ble i tillegg utdannet hjemme. Fra ung alder ble hun oppfordret til å lese og hun viste tidlig lidenskap for skriving og skuespill. Den 6. oktober 1834, i en alder av 15 år, rømte Anna Cora Ogden med James Mowatt (1805-1849), en prominent og velstående advokat fra New York. De flyttet til et gods i Flatbush, New York, hvor hennes mann oppmuntret henne til å fortsette sin utdannelse og å skrive. Den første boken hennes ble utgitt i. Hun skrev flere artikler som ble publisert i magasiner som Grahams Magazine, Godey's Lady's Book og andre tidsskrifter. I 1845, ble hennes mest kjente verk, Fashion, publisert. Den fikk strålende kritikker og ble satt opp ved Park Theatre i New York, 24. mars 1845. 15. februar 1851, døde hennes mann, James Mowatt. Etter en kort pause fortsatte hun sin karriere som skuespiller. I desember 1853 ble boken "Autobiography of an Actress" ("Selvbiografi over en skuespillerinne") utgitt. Anna Cora Mowatts siste opptreden på en offentlige scene var 3. juni 1854. Lucretia Garfield. Lucretia Garfield (født 19. april 1832 i Ohio, død 14. mars 1918) var gift med president James A. Garfield og ble førstedame i USA i 1881. Hun møtte James Garfield for første gang i 1849, og han skal angivelig ha blitt tiltrukket av henne på grunn av hennes intellekt og appetitt på kunnskap. De hadde planlagt å gifte seg i 1856, men de besluttet å utsette bryllupet noen år frem han hadde tjent mer penger. De giftet seg 11. november 1858 hjemme hos brudens foreldre. Begge var medlemmer av kristne menigheter med brullupet ble gjennomført av en presbyteriansk prest. De nygifte tok ingen bryllupsreise, men kjøpte umiddelbart sitt eget hus. Hans tjeneste i unionshæren fra 1861 til 1863 gjorde at de ikke kunne treffe hverandre. Som førstedame tok hun sikte på å pusse opp Det hvite hus med sikte på å gjenopprette den til sin fordums prakt, men hun fikk malaria og var ute av stand til å gjennomføre planene. Fru Garfield var i New Jersey da hennes mann ble skutt av Charles Guiteau på en jernbanestasjon i Washington den 2. juli 1881. Presidenten planla å ta et tog nordover til New Jersey samme dag for å møte sin kone, før de skulle reise til Massachusetts sammen. Men han ombestemte seg og dro videre alene. I løpet av de tre månedene som presidenten kjempet for sitt liv, fikk hennes sorg og hengivenhet, respekt og sympati over hele landet. Hun døde i sitt eget hjem i California den 14. mars 1918, 86 år gammel. George Henry Thomas. George Henry Thomas (født 31. juli 1816, død 28. mars 1870) var en karriereoffiser i United States Army og general under den amerikanske borgerkrigen. Thomas studerte ved US Military Academy ved West Point, og senere tjenestegjorde han under den meksikansk-amerikanske krigen. Han ble overført til Florida i 1849 og ble der til ut 1850. I 1851 vendte Thomas tilbake til West Point som instruktør i kavaleri og artilleri. Ved West Point etablerte han et nært faglig og personlig forhold til en annen offiser fra Virginia, oberstløytnant Robert E. Lee. Thomas ble forfremmet til kaptein den 24. desember 1853 og han var en av få offiserer med felt-erfaring både i artilleri, infanteri og kavaleri. Ingen av hans slektninger skal ha vært i begravelsen. Han ble gravlagt i Oakwood Cemetery, i New York. Hans gravstein bestod av en hvit sarkofag av marmor med en skallet ørn på toppen. I 1999 ble en statue av ham, lagd av billedhugger Rudy Ayoroa, avduket i Kentucky. Asha Haji Elmi. Asha Haji Elmi (født i 1962) er en fredsaktivist i Somalia, som ble tildelt Right Livelihood Award i 2008, med tre andre aktivister fra India, USA og Tyskland. I september 2009 var Elmi en av fem mottakere av Clinton Global Citizen Award. Elmi har en grad i økonomi fra Somalia National University og fra USA International University har hun en Master of Business Administration. Da kvinnene ble ekskludert fra fredsprosessen i Somalia, som involverte de fem tradisjonelle klanene i landet, dannet Elmi en sjette bevegelse for å få ta del i fredsprosessen. Elmi er grunnlegger for Save Somali Women and Children (SSWC), som ble opprettet i 1992 under borgerkrigen i landet. Asha har blitt internasjonalt anerkjent for sin aktivisme mot kjønnslemlestelse av kvinner i Somalia og andre områder av Afrika. Hun besøker ofte universitetet og høyskoler for å holde taler om de politiske forholdene i Somalia og om kjønnslemlestelse og effektene dette har på kvinner. Amphidecta. "Amphidecta" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore, brune sommerfugler. Slekten skiller seg fra de aller fleste andre Euptychiina ved å ha smale og flikete vinger. Oversiden er ensfarget brun bortsett fra noen små, hvite eller oransje flekker i forvingens ytre del. Undersiden er gråspraglete med noen oransje ringer på bakvingen. Utbredelse. Slekten er utbredt fra Costa Rica i nord til det sørlige Brasil i sør. Systematisk inndeling. Slekten har tradisjonelt vært plassert i gruppen Pronophilina, men er nylig flyttet til Euptychiina. Det er uklart hvordan den er beslektet med de andre slektene i denne gruppen. Gideon Ezra. Gideon Ezra (født 30. juni 1937 i Jerusalem, død 17. mai 2012) var en israelsk politiker og medlem av Knesset for det politiske partiet Kadima. Ezra tjenestegjorde i Israeli Defense Force mellom 1955 og 1958. Han studerte statsvitenskap og geografi ved Universitetet i Haifa før han begynte ved Shin Bet i 1962. I 1995 sluttet Ezra i Shin Bet, og begynte som rådgiver for minister Moshe Shahal. Ezra ble valgt inn i Knesset ved valget i 1996 da han var medlem av partiet Likud. Han beholdt dette setet ved valgene i 1999 og 2003. Da Ariel Sharon grunnla partiet Kadima sent i 2005, sluttet Ezra seg til dette partiet. Ezra døde av lungekreft 17. mai 2012. Plassen hans i Knesset ble tatt over av Akram Hasson. Regjeringen Koivisto I. Regjeringen Koivisto I var republikken Finlands 51. regjering. De fem partiene som inngikk var: SDP, Centerpartiet, Svenska folkpartiet, ASSF og DFFF. Regjeringen styrte fra 22. mars 1968 til 14. mai 1970. En av regjeringens fremste bedrifter var den første inntektspolitiske helhetsoppgjøret i Finland som ble godkjent straks regjeringen tiltrådte. Riksmeklingsmannen Keijo Liinamaa hadde allerede i 1967 forhandlet fram et oppgjør med arbeidsmarkets parter som innebar at regjeringen på nytt fikk fullmakter å regulere pris- og lønnsnivået. Eksterne lenker. Koivisto 1 Madison Grant. Madison Grant (født 19. november 1865; død 30. mai 1937) var en amerikansk advokat, historiker og antropolog. Grant er kjent for sine arbeider med eugenikk og raseteori. Grant øvde gjennom sitt virke som innflytelse på amerikansk innvandringspolitikk. Grant ble født i New York City. Hans far, Gabriel Grant, var en velkjent lege som virket under den amerikanske borgerkrigen. Familien kom opprinnelig fra Skottland. Sin utdannelse fikk Grant ved privatskoler og ved omfattende reiser i Europa. Han studerte senere ved Yale University, hvor han utmerket seg. Han mottok sin juridiske eksamen fra Columbia Law School, og praktiserte kort tid; men det gikk rakst opp for ham at hans interesser lå andre steder. Han giftet seg aldri og fikk ingen barn. Den nordiske rase. Grant er mest kjent for sin bok "The Passing of the Great Race" fra 1916, som søkte å gi en rasemessig historie til Europa. Grant anså et samfunns rasesammensetning som hovedprinsippet for dets utvikling. Grant anså den nordiske rase, primært plassert i Skandinavia, som arnestedet for sivilisatorisk utvikling i Europa og verden for øvrig. Grant mente at andre raser hadde et lavere potensial for sivilisatorisk utvikling, noe det historiske vitnesbyrd viste. Ut fra sine teorier anbefalte Grant rasemessig segregasjon, hvor "ufordelaktige raser" ble tildelt ghettoer, og at blandingen mellom rasene ble begrenset. Boken ble en stor salgssukess, med over 16,000 solgte eksemplarer i USA alene. Boken ble oversatt til tysk. Adolf Hitler skrev til Grant at "denne boken er min Bibel." Boken var mye diskutert og Franz Boas fiende av ham. Grant mislikte Boas forsøkte å få han oppsagt fra Columbia University. Boas og Grant var involverte i en bitter maktkamp for kontroll over antropologien som universitetsfag i USA. Eingetragene Genossenschaft. Eingetragene Genossenschaft (eG) er en selskapsform som bare finnes i Tyskland, og som er en form for samvirke. Selskapsformen tilsvarer eingetragene Verein, som er den vanlige selskapsformen for foreninger uten næringsvirksomhet som primær aktivitet. Carminda. "Carminda" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore, brune sommerfugler. Bakvingens ytterkant er bølgete. Forvingens underside er brungul, uten eller med en ganske liten øyeflekk. Bakvingens underside er brunspraglete med to svært uregelmessige, brune tverrbånd og noen små øyeflekker langs ytterkanten. Utbredelse. Slekten er bare kjent fra Brasil. Systematisk inndeling. Disse artene har ofte blitt regnet til slekten "Moneuptychia", men slekten har vist seg å være godt skilt fra denne (Dias 2011). Moneuptychia. "Moneuptychia" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore, brune sommerfugler. Slekten ligner mange andre slekter innen Euptychiina. Undersiden av vingene er brunspraglete med et grått bånd langs kanten av bakvingen og ganske små øyeflekker. Utbredelse. Slekten er utbredt i Brasil og Argentina. Systematisk inndeling. Artene i slekten "Carminda" har ofte blitt regnet til slekten "Moneuptychia", men slekten har vist seg å være godt skilt fra denne (Dias 2011). Rykestrasse synagoge. Østsiden av synagogen, med hovedinngangRykestrasse synagoge ("Synagoge Rykestraße") finnes i Rykestraße 53 i Prenzlauer Berg i Berlins bydel Pankow, i den såkalte Kollwitzkiez. Etter gjeninnviingen i 1953 er den med plass til 1 200 mennesker, den største synagogen i Tyskland. Bygningen ble oppført mellom 1903 og 1904 i nyromansk stil etter tegninger av arkitekten Johann Hoeniger. Synagogen er oppført i en typisk boliggate i Berlin, noe som trolig hindret en total ødeleggelse under Krystallnatten i 1938. Bygningen ble totalrenovert og innviet på nytt i 1953. Mari Kanstad Johnsen. Mari Kanstad Johnsen (født 7. august 1981) er en norsk billedkunstner og frilans illustratør. Mari K. Johnsen er utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo og Konstfack i Stockholm. Hun debuterte som bokillustratør med tegninger, malerier og kollasjer til "Barbie-Nils og pistolproblemet" av Kari Tinnen og "Vivaldi" av Helge Torvund, begge utgitt i 2011. Mari K. Johnsen bor og arbeider i Oslo. Hun er datteren til designeren og grafikeren Augon Johnsen (født 1953) og lillesøsteren til illustratøren Åshild K. Johnsen (født 1978). Durg (distrikt). Durg (hindi: दुर्ग जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Chhattisgarh. Distriktets hovedstad er Durg. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 958 i 2011 mot 966 i 2001. Far Goriot. a> fra en amerikansk utgave fra 1897. "Far Goriot" (fransk "Le Père Goriot") er en roman fra 1835 av den franske forfatteren Honoré de Balzac (1799–1850). Boken ingår i Balzacs tematiske romanserie "La Comédie humaine – Scènes de la vie parisienne", og blir beskrevet som Handlingen er lagt til et billig pensjonat i Paris. Romanens hovedperson "Rastignac" er en ambisiøs ung mann som har flyttet hit fra provinsen for å kjempe seg opp og frem i samfunnet. Tittelens "Far Goriot" er en annen av pensjonatets gjester, en eldre makaroniprodusent. Han får regelmessig besøk av sine to døtre "Anastasia" og "Delphine", som på den ene side skammer seg over ham, og på den annen side er avhengige av hans pengebidrag for å opprettholde sin levestandard. Mens mange oppfatter Goriot som en patetisk skikkelse, som lar seg utnytte, oppfatter Rastignac ham lenge som en positivt oppofrende Kristusfigur, og en kontrast til alles kamp mot alle. Goriots hjelpsomhet har imidlertid gått over til en besettelse som har gjort døtrene både hjelpeløse og utakknemlige, og de prioriterer til sist å gå på ball framfor å besøke farens dødsleie. Goriot innser sin ettergivenhet, og forbanner både seg selv og de egoistiske barna. Begravelsen bekostes av Rastignac. Romanens andre hovedhandling er Rastignacs liv og oppdrift. Under den mystiske "Vautrins" veiledning innleder han lønnsomme kjærlighetseventyr med rike gamle menns unge koner, en av dem er bankierkonen Delphine Nucingen, Goriots datter. Både Rastignac og Vautrin er gjennomgangsfigurer i Balzacs "Comédie humaine", og Rastignacs videre liv omfatter både en karriere som gigolo og som statssekretær og minister., og «alt i alt tegnes skikkelsen som ondskapsfull og destruktiv, uten varme». Vautrin på sin side er både forbryterkonge, prest og politisjef. Hamadan (provins). Hamadan (استان همدان) er en av tretti provinser i Iran. Provinsens areal er 19 368 km². I 2006 hadde Hamadan 1 703 267 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Hamadan. Hormozgan. Hormozgan (استان هرمزگان) er en av tretti provinser i Iran. Provinsens areal er 70 669 km². I 2006 hadde Hormozgan 1 403 674 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Bandar Abbas. Jashpur (distrikt). Jashpur (hindi: जशपुर जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Chhattisgarh. Distriktets hovedstad er Jashpur Nagar. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 974 i 2011 mot 975 i 2001. Ilam (provins). Ilam (ایلام) er en av tretti provinser i Iran. Provinsens areal er 20 133 km². I 2006 hadde Ilam 545 787 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Ilam. Janjgir-Champa (distrikt). Janjgir-Champa (Hindi: जांजगीर-चाम्पा जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Chhattisgarh. Distriktets hovedstad er Janjgir. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 945 i 2011 mot 966 i 2001. Isfahan (provins). Isfahan (استان اصفهان) er en av tretti provinser i Iran. Provinsens areal er 107 029 km². I 2006 hadde Isfahan 4 559 256 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Isfahan. Korba (distrikt). Korba (hindi: कोरबा जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Chhattisgarh. Distriktets hovedstad er Korba. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 964 i 2011 mot 978 i 2001. Khuzestan. Khuzestan (خوزستان) er en av tretti provinser i Iran. Provinsens areal er 107 029 km². I 2006 hadde Khuzestan 4 274 979 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Ahvaz. Koriya (distrikt). Koriya (hindi: कोरिया जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Chhattisgarh. Distriktets hovedstad er Koriya. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 968 i 2011 mot 970 i 2001. Kohkiluyeh og Buyer Ahmad. Kohkiluyeh og Buyer Ahmad (کهگیلویه و بویراحمد) er en av tretti provinser i Iran. Provinsens areal er 15 504 km². I 2006 hadde Kohkiluyeh og Buyer Ahmad 634 299 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Yasuj. Kanker (distrikt). Kanker (hindi: कांकेर जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Chhattisgarh. Distriktets hovedstad er Kanker. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 975 i 2011, det samme som i 2001. Razavi-Khorasan. Razavi-Khorasan (خراسان رضوی) er en av tretti provinser i Iran. Provinsens areal er 144 681 km². I 2006 hadde Razavi-Khorasan 5 593 079 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Maschhad. Kristoffer Grøtli. Kristoffer Gunvald Hanstensen Grøtli (født 27. juni 1933, død 11. juli 2004) var en norsk kombinertløper og musiker fra Kvikne. I 1956 ble han nummer 2 i kombinert i Holmenkollen, og året etter vant han kombinertrennet i Svenska Skidspelen i Skellefteå. I 1958 tok han bronsemedalje i NM; samme år vant han det 40 kilometer lange Eidsfjellrennet mellom Vingelen og Kvikne. Grøtli spilte trekkspill i dansebandet Kviknegutta, som han startet som 15-åring sammen med Håkon Kleven i 1948. Sammen med Gunnar Lindemark, som kom med senere, kalte de seg Grøtlis Trio. Da Kristoffer Grøtli dro i militæret i 1953, ble gruppa omdøpt til Kviknegutta, ettersom ingen av medlemmene da het Grøtli. Kristoffer Grøtli kom med igjen i 1955. Kviknegutta hadde en periode den senere kjente sangeren Ivar Simastuen som medlem. Av yrke var Kristoffer Grøtli gårdbruker. Han overtok gården Grøtli nordre på Kvikne i 1963, og drev den til han døde i 2004. Gården ble nedlagt etter hans død. Kabirdham (distrikt). Kabirdham (Hindi: कबीरधाम जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Chhattisgarh. Distriktets hovedstad er Kawardha. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 973 i 2011 mot 970 i 2001. Nord-Khorasan. Nord-Khorasan (خراسان شمالی) er en av tretti provinser i Iran. Provinsens areal er 28nbsp;434 km². I 2006 hadde Nord-Khorasan 811 572 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Bodschnurd. Qazvin (provins). Qazvin (استان قزوين) er en av tretti provinser i Iran. Provinsens areal er 15 549 km². I 2006 hadde Qazvin 1 143 200 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Qazvin. Øst-Aserbajdsjan. Øst-Aserbajdsjan (آذربايجان شرقی) er en av tretti provinser i Iran. Provinsens areal er 15 549 km². I 2006 hadde Øst-Aserbajdsjan 3 603 456 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Tabriz. Mahasamund (distrikt). Mahasamund (hindi: महासमुन्द जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Chhattisgarh. Distriktets hovedstad er Mahasamund. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 960 i 2011 mot 979 i 2001. Usjanka. Usjanka (på russisk уша́нка, «øreklafflue») er en russisk betegnelse for ei lue i tykk pels med oppbrettet lueskygge og store øreklaffer som kan brettes opp eller felles ned og knyttes under haka som beskyttelse mot kulde, uvær og vind. Usjanka er tykkere enn ei vanlig lue og gir derfor også en viss beskyttelse mot lettere støt mot hodet. Usjanka er særlig kjent som uniformslue for de sovjetiske soldatene i Den røde armé i det tidligere Sovjetunionen. Ulike typer pelsluer med øreklaffer er brukt som varme vinterluer under mange navn, for eksempel som loslue i Sjøforsvaret. Varianter, navn og bruk. Betegnelsen "usjanka" brukes særlig om en russisk uniformslue. På engelsk kalles luetypen gjerne "shapka" (på russisk шáпкa, "sjapka") etter det russiske ordet for «lue». Samme ord, særlig i formen "chapka" og polsk "czapka", betegner imidlertid ofte også en spesiell uniformshatt med firkantet topp båret av polske ułan-kavalerister. Store pelsluer kan på norsk også spøkefullt kalles «bjønnefitte» eller «bf». Loslue er av samme modell som usjanka, men har ofte lær eller skinn uten pels utvendig. Hodeplagget brukes blant annet som uniformslue i Sjøforsvaret. Det har to store nedbrettbare øreklaffer med syntetisk pels og er beregnet for ekstreme vinterforhold. Materialer og utseende. Pelsluer kan sys av skinn, lær eller tekstil med pelsverk utvendig eller innvendig (fôr av pels). Pelsen kan være av billige typer som sau, kanin elelr bisam, eller kostbarere som rev og monk. Moderne pelsluer har ofte fuskepels istedenfor ekte. Utvendige tekstiler kan også ha dekor eller kamuflasjemønster. Se også. Av andre klaffeluer kan også nevnes den norske «finnmarkslua», en skyggelue med innvendige og utvendige ørelapper som ble brukt som til norsk feltuniform fra før 1940. Qom (provins). Qom (قم) er en av tretti provinser i Iran. Provinsens areal er 11 526 km². I 2006 hadde Qom 1 040 681 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Qom. Narayanpur (distrikt). Narayanpur (hindi: नारायणपुर जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Chhattisgarh. Distriktets hovedstad er Narayanpur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 975 i 2011 mot 1000 i 2001. Raigarh (distrikt i Chhattisgarh). Raigarh (hindi: रायगढ जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Chhattisgarh. Distriktets hovedstad er Raigarh. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 943 i 2011 mot 964 i 2001. Rajnandgaon (distrikt). Rajnandgaon (hindi: राजनांदगांव जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Chhattisgarh. Distriktets hovedstad er Rajnandgaon. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 976 i 2011 mot 984 i 2001. Sven Israelsson. Sven Albert Israel Israelsson (født 17. januar 1920 i Dala-Järna, død 9. oktober 1989 samme sted) var en svensk kombinertløper som representerte Dala-Järna IK. Han tok bronsemedalje i kombinert i OL i St. Moritz i 1948, og ble nummer 16 på 18 kilometer langrenn. I VM i Lake Placid i 1950 ble han nummer 5 i kombinert og nummer 25 på 18 kilometer. Utenom OL-medaljen var hans store år 1947, da han ble første utlending som vant kombinert i Holmenkollen, og også vant kombinert i Lahtisspelen og Svenska Skidspelen. Han vant også kombinert i Svenska Skidspelen i 1948 og 1950. Han ble svensk mester i kombinert fem ganger, i 1944, 1946, 1947, 1948 og 1950. Sven Israelssons sønn Sven-Olof Israelsson var også kombinertløper og OL-deltaker. Raipur (distrikt). Raipur (hindi: रायपुर जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Chhattisgarh. Distriktets hovedstad er Raipur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 943 i 2011 mot 964 i 2001. Den 69. Golden Globe-utdelingen. Den 69. Golden Globe-utdelingen 15. januar 2012 Den 69. Golden Globe-utdelingen ble avholdt søndag 15. januar 2012 for å tildele priser til de beste prestasjonene innen film og TV i 2011. Ricky Gervais var programleder, noe han også var året før. Prisutdelingens vinner var filmen "The Artist" som var nominert i sju kategorier og vant tre. Både på den røde løperen og prisutdelingen gikk rolig for seg, foruten enkelte spøker. Referanser. 69 Golden Globe Surguja (distrikt). Surguja (hindi: सरगुजा जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Chhattisgarh. Distriktets hovedstad er Ambikapur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 955 i 2011 mot 977 i 2001. Oslo sanitetsforening. Oslo sanitetsforening (OSF) er en ideell organisasjon etablert i 26. februar 1896 som Norske Kvinners Sanitetsforening. I 1911 ble OSF skilt ut som egen lokal forening under navnet "Kristiania sanitetsforening". Foreningen har adresse Bergstien 5 i Oslo. Kvinners helse har vært sentralt i organisasjonens arbeid, med fokus på omsorg i nærmiljøet. Av prosjektene de arbeider med er "Foreningen Home-Start Familiekontakten" og "Kvinneprat på Tvers". Foreningen har og har drevet en rekke institusjoner. Blant disse er Grefsen Folkesanatorium fra 1909 til 1970, "Oslo sanitetsforenings Utdanningssenter" som begynte som sykepleierskole allerede i 1898 og var fra 1963 til 2008 "Oslo sanitetsforenings sykepleierskole" før Oslo kommune overtok driften, Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus og skolen og barnevernsinstitusjonen Brusetkollen i Asker. OSF har også eget eiendomsselskap, OSF Eiendom AS som administrerer eiendommene. Semnan (provins). Semnan (سمنان) er en av tretti provinser i Iran. Provinsens areal er 97 491 km². I 2006 hadde Semnan 589 742 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Semnan. Stafett-NM på skøyter 1987. Stafett-NM på skøyter 1987 ble avholdt på Hamar stadion i Hamar 6. januar 1987. Arrangør var Hamar Idrettslag. Kilder. Skøyter Friluftsforlaget. Friluftsforlaget er et forlag startet i 1994 i Arendal. Forlaget er det nest største på Sørlandet, med 33 utgitte bøker i forskjellige emner (2011). Forlaget drives av økologen og forfatteren Johan Christian Frøstrup. Hugo Cabret. "Hugo Cabret" er en amerikansk familiefilm fra regissert av Martin Scorcese. Den bygger på bestselgerromanen "Oppfinnelsen av Hugo Cabret" av Brian Selznick. Handling. Filmen handler om Hugo Cabret (spilt av Asa Butterfield), en foreldreløs tolvåring som bor og arbeider på togstasjonen Gare Montparnasse i Paris tidlig på 1930-tallet, og hans forhold til den bitre og gåtefulle eieren av en lekebutikk på stasjonen (spilt av Ben Kingsley). Sammen med butikkeierens barnebarn Isabelle (spilt av Chloë Grace Moretz) forsøker Hugo å løse et mysterium knyttet til en skrivende menneskeautomat og faren som døde i en museumsbrann. Butikkeieren viser seg til sist å være den tidligere filmpioneren Georges Méliès. Mottakelse. Filmen er Scorceses første film i 3D, og har blitt møtt med gjennomgående gode kritikker. Filmen har en oppslutning på 94% på Rotten Tomatoes. Filmen ble nominert til hele elleve oscarpriser og vant fem i den amerikanske Oscarutdelingen 2012. Nordens Liberale og Radikale Ungdom. Nordens Liberale og Radikale Ungdom (NLRU) er en nordisk paraplyorganisasjon for liberale og radikale politiske ungdomsorganisasjoner. Fra Norge er Unge Venstre tilknyttet NLRU. Den sittende lederen er Andreas Skjæret fra Norge. Hege Hertzberg. Hege Hertzberg, tidligere Hege Berg-Nielsen, (født 1959 i Bærum) er en tidligere norsk politiker (V). Hun arbeider i Utenriksdepartementet som utviklingspolitisk direktør. Hun var leder i Unge Venstre i perioden 1985–1986, og sto på Akershus Venstres stortingsliste i 1981. Berg-Nielsens ledertid i Unge Venstre var preget av organisasjonens harde kamper med å forene økologi og miljøvern med den liberale ideologien. Barnepiken. "Barnepiken" er en amerikansk dramakomedie fra 2011 regissert av Tate Taylor. Filmen er basert på boken av samme navn av Kathryn Stockett. Filmen handler om en ung, hvit kvinne, og hennes forhold til to svarte hushjelper i Jackson (Mississippi) i USA på begynnelsen av 60-tallet. Hovedrollen som Eugenia «Skeeter» Phelan spilles av Emma Stone, og andre roller spilles av Viola Davis, Octavia Spencer, Bryce Dallas Howard, Jessica Chastain, Sissy Spacek, Mike Vogel, Mary Steenburgen, og Allison Janney. Filmen ble en suksess på kino, og har foreløpig spilt inn $203,4 millioner, med et budsjett på $25 millioner. Saksaywaman. Saksaywaman (spansk skrivemåte: "Sacsayhuamán") er en seremoniell festning fra Inkariket på en høyde to kilometer nord for den peruanske byen Cusco, inkaenes tidligere hovedstad. Den består av høye vegger bygd av polerte steiner, noen svært store, som ble satt sammen uten noen form for mørtel. På inkaenes tid hadde Cusco form som en stor puma hvis man så den fra lufta. Saksaywaman utgjorde hodet på pumaen, og veggene går derfor i sikk-sakk, for å ligne på pumaens værhår. Komplekset ble påbegynt under Pachacutis styre på 1400-tallet, og ble ferdigstilt under Huayna Cápac på 1500-tallet. Stedet brukes i dag til å feire Inti Rami, inkaenes solfest, hvert år ved vintersolverv 24. juni. Navnet Saksaywaman er quechua og betyr «stedet hvor ørnen mettes». Stedet står på UNESCOs verdensarvliste. El Jorullo. El Jorullo er en vulkan av typen sinderkjegle i Michoacán i Mexico, 53 km sørøst for Uruapan. Toppen av vulkanen befinner seg 1 330 meter over havet. Den har fire mindre sinderkjegler som har vokst opp rundt den. Vulkanens siste utbrudd varte i 15 år, fra 1759 til 1774. Man kan fremdeles se flytende lava på den nordlige og vestlige sida av vulkanen. Jiří Šlégr. Jiří Šlégr (født 30. mai 1971) er en tidligere tsjekkisk ishockeyspiller (forsvarsspiller). Han har i sin karriere spilt for HC Litvínov i den tsjekkiske Extraliga og i NHL for Vancouver Canucks, Edmonton Oilers, Pittsburgh Penguins, Atlanta Thrashers, Detroit Red Wings og Boston Bruins. Han avsluttet sin spillerkarriere etter 2009/2010-sesongen. Šlégr tilhører en eksklusiv gruppe hockeyspillere som har vunnet Stanley Cup (2002), ishockey-VM (2005) og OL-gull i ishockey (1998 i Nagano). Dette er kjent som «Triple Gold Club», og Šlégr ble den 16. spilleren til å oppnå dette ut av 25 totalt per juni 2011. Etter å ha avsluttet sin spillerkarriere har han vært aktiv i politikk. I 2010 ble han valgt til det tsjekkiske deputertkammeret for Det tsjekkiske sosialdemokratiske partiet (ČSSD). I oktober 2011 forlot han partiet og i november samme år ble han medlem og nestleder av tidligere statsminister Jiří Paroubeks nyopprettede parti NS-LEV 21. Han er sønn av den tidligere tsjekkoslovakiske ishockeyspilleren Jiří Bubla. Klubbkarriere. Šlégr som spiller for HC Litvínov i 2010.Šlégr startet sin profesjonelle karriere i HC Litvínov i hjembyen Litvínov, hvor han spilte sin første sesong i 1987/1988. Under NHL Entry Draft 1990 ble han draftet av Vancouver Canucks som nummer 23 i den andre runden, men fortsatte å spille for Litvínov til 1992. Han signerte for Vancouver Canucks i NHL innen 1992/1993-sesongen og scoret fire mål 22 assists på 41 kamper (med en pluss/minus-statistikk på +16) i sin første sesong. Han tilbrakte også tid i farmerlaget Hamilton Canucks. I 1993/1994-sesongen scoret han fem mål og 33 assists på 78 kamper for Canucks. Han var dermed klubbens tredje beste forsvarsspiller den sesongen, men til tross for dette deltok han ikke i Stanley Cup-sluttspillet. I april 1995 gikk han til Edmonton Oilers i bytte mot Roman Oksjuta og spilte her inntil sommeren 1996. Deretter returnerte han til Europa hvor han spilte for Södertälje SK i den svenske Elitserien. I 1997 returnerte han til NHL etter at Oilers sendte han til Pittsburgh Penguins i bytte mot en tredje rundes draft pick. Šlégr tilbrakte tre og en halv sesonger for Penguins, og forbedret her sitt spill gjennom Penguins' defensive spilltaktikk. I 1997/1998-sesongen scoret han fem mål og 12 assists på 73 kamper. I 1998/1999-sesongen scoret han tre mål og 20 assists på 63 kamper, og scoret et mål og 3 assists på 13 kamper i sluttspillet. 1999/2000-sesongen var hans beste offensive sesong med sine elleve mål og 20 assists på 74 kamper, samt to mål og 3 assists på 10 kamper i sluttspillet. I 2000/2001-sesongen scoret han fem mål og 10 assists på 42 kamper. I 2001 ble Šlégr sendt til Atlanta Thrashers, som i mars 2002 sendte ham til Detroit Red Wings i bytte mot Jurij Butsajev og en draft pick. Med Red Wings vant han Stanley Cup selvom han kun spilte en sluttspillskamp. Etter kun ni kamper for Red Wings returnerte han til Tsjekkia for å spille for HC Litvínov. Like før Extraliga-sluttspillet skrev han under en kontrakt for Avangard Omsk i den russiske superligaen (RSL). Sommeren 2003 signerte Šlégr som friagent for Vancouver Canucks, men da han falt i unåde hos trener Marc Crawford ble han etter 16 kamper sendt til Boston Bruins. På 36 kamper scoret han fire mål og 15 assists for Bruins. Under NHL-lockouten i 2004/05-sesongen spilte han igjen for moderklubben HC Litvínov, og returnerte til Bruins for 2005/2006-sesongen (noe som skulle bli hans siste sesong i NHL), hvor han scoret fem mål og 11 assists på 32 kamper. Sommeren 2006 signerte han en kontrakt hos HC Litvínov, som i mars 2007 leide ham ut til den sveitsiske NLB-klubben EHC Biel for å hjelpe dem i nedrykksspillet. For EHC Biel scoret han to mål og 4 assists på 4 kamper. I 2007/2008-sesongen scoret han syv mål og 6 assists på 45 kamper. I 2008/2009-sesongen scoret han fem mål og 26 assists på 48 kamper. Fra sommeren 2009 var han assistenttrener for HC Litvínov, og scoret 2 mål på 11 kamper. I mars 2010 avsluttet han sin spillekarriere etter at klubben ble slått ut i grunnspillet. Landslagskarriere. Šlégr startet tidlig i sin karriere å representerte sitt hjemland (da Tsjekkoslovakia) i internasjonale turneringer. Han deltok og vant bronsemedalje i U20-VM i 1990 og i 1991. I 1990 ble han sammen med to andre tsjekkere (Jaromír Jágr og Robert Reichel) valgt til turneringens all-star-lag, og i 1991 ble han også kåret til turneringens beste forsvarsspiller av IIHFs direktorat – noe som bidro til at han ble tatt ut til herrelandslaget under ishockey-VM i Finland samme år. Under Vinter-OL i Albertville i 1992 var han en del av det tsjekkoslovakiske landslaget som vant bronsemedalje. Fire år senere ble han kalt inn til den tsjekkiske troppen som deltok i World Cup of Hockey 1996 hvor det tsjekkiske landslaget fikk en skuffende sisteplass. Året etter deltok han i ishockey-VM 1997 i Finland hvor Tsjekkia igjen vant bronsemedalje. Med sine forbedrede defensive ferdigheter utviklet hos Pittsburgh Penguins hjalp Šlégr tsjekkerne med å vinne deres første olympiske gullmedalje under Vinter-OL i Nagano i 1998, hvor det tsjekkiske landslaget overrasket med et sterkt forsvar og en formidabel målvakten Dominik Hašek. Han noterte dessuten en scoring i kvartfinalen mot Canada. I 2004 representerte han igjen sitt hjemland under ishockey-VM på hjemmebane, men Tsjekkia endte her på en femteplass. Han representerte også Tsjekkia under World Cup of Hockey samme år, hvor tsjekkerne ble slått ut i semifinalen etter tap mot Canada. Hans siste internasjonale turnering var ishockey-VM i Østerrike i 2005, en turnering med et stort antall NHL-spillere (grunnet NHL-lockouten i 2004/05-sesongen) og hvor Tsjekkia vant gullmedalje etter en 3-0 seier over Canada i finalen. Han ble dermed sammen med Jaromír Jágr medlem av ishockeyens prestisjefylte Triple Gold Club hvis medlemmer har vunnet OL-gull, VM-gull og Stanley Cup. Politisk karriere. I 2006 ble han valgt inn i bystyret og Litvínov for SNK Evropští demokraté. I 2008 begynte han å arbeide med Det tsjekkiske sosialdemokratiske partiet (ČSSD) og ble partiets ansikt utad under valgkampen, blant annet gjennom en valgkampvideo hvor han i en oransje hockeydrakt (ČSSDs partifarge) scorer på et mål bevoktet av en målvakt i en blå drakt med bokstavene «ODS» på brystet og navnet «Topolánek» på ryggen (en referanse det liberalkonservative regjeringspartiet Občanská demokratická strana og statsminister Mirek Topolánek). Šlégr stod på andreplass på ČSSDs liste i Ústí nad Labem (bak partileder Jiří Paroubek) under parlamentsvalget i 2010. Selvom han ble valgt inn til deputertkammeret så tapte ČSSD valget (hvilket tvang Paroubek til å ga av som partileder) og de borgerlige partiene med ODS i spissen (nå ledet av Petr Nečas) dannet regjering. Den 7. oktober 2011 meldte både Paroubek og Šlégr seg ut av partiet for å danne et nytt et nytt sentrum-venstreorientert parti med navnet "Národní socialisté – levice 21. století" («Nasjonalsosialistene – det 21. århundres venstreside»). På partiets konstituerende kongress den 26. november ble Paroubek valgt til det nye partiets leder mens Šlégr ble valgt til nestleder. Både Paroubek og Šlégr sitter stadig som uavhengige representanter i deputertkammeret per januar 2012. Jødebo. Jødebo var en betegnelse brukt på jødiske konfiskerte hjem og bedrifter under den andre verdenskrig. Eiendommene ble konfiskert og overdratt i henhold til et vedtak fattet av Vidkun Quislings regjering 26.oktober 1942 som gjorde det legalt å inndra eiendom og formuer som tilhørte jøder. Inndragningen ble effektuert av Likvidasjonsstyret for inndratte jødiske formuer som ble opprettet 20.november samme år. Arkivet over jødebo befinner seg ved Riksarkivet på Sognsvann i Oslo. Drapene på Hopseidet. Drapene på Hopseidet skjedde den 6. mai 1945 under avslutningen av den andre verdenskrig i Norge da seks sivile, ubevæpnede fiskere ble torturert og skutt av tyske soldater. Soldatene var fra Marine-Einsatz-Kommando 35 i Harstad og ble landsatt fra de to tyske ubåtene U-318 og U-992. Dette var en spesialstyrke som var trent for innsetting bak fiendens linjer. Bakgrunn. Bakgrunnen for operasjonen var at de tyske myndighetene trodde at Hopseidet var et område hvor det ble drevet styrkeoppbygging fra norsk, britisk og sovjetisk side for et angrep mot tyske linjer sør for Lyngenfjorden. Operasjonen var planlagt og igangsatt allerede i februar 1945 og ordren kom fra Berlin. Hendelsesforløp. Nordmannen Ivar Øye ble tatt til fange tidlig i operasjonen og brukt som kjentmann. På Hopseidet var det en norsk observasjonspost med tre politisoldater, ledet av vaktsjef korporal Ivar Lorang Larsen. De seks fiskerne ble bedt om å bistå med vakthold, men uten at de fikk utlevert våpen. Observasjonsposten var bare oppsatt med en revolver, en maskinpistol og to gamle geværer. Det ble en kort og intens skuddveksling, hvoretter den norske styrken trakk seg tilbake. En stund etter denne skuddvekslingen returnerte de seks fiskerne til sine familier og ble tatt av de tyske styrkene. Nordmannen Sigurd Fermann ble deretter øyenvitne til det som skjer. To av mennene var henholdsvis far og sønn; disse ble skutt og drept utenfor en fjøskjeller hvor mor og ytterligere ni unger oppholdt seg. Like etter ble disse funnet under razziaen og moren ble voldtatt. Moren og ungene ble deretter forsøk henrettet ved at det ble kastet inn en håndgranat gjennom et vindu og inn i kjelleren, men den gikk ikke av og moren kastet den ut igjen hvorpå den tyske soldaten flyktet. I ytterligere en familie ble både far og sønn skutt og drept. I alt ble seks ubevæpnede fiskere skutt og drept. Dagen etter hørte Caroline Mikalsen at noen ropte om hjelp på den andre siden av fjorden. Hun tok robåten og rodde over og fant fiskeren Mathis Persen som hadde klart å komme seg unna til tross for at han var såret i kneet. Hun bar ham til båten og fikk han over fjorden. Tilbake pleiet hun ham til de fikk tak i lege. Etterspill. Drapene ble etterforsket av norsk politi etter den tyske kapitulasjonen, og den ene av de involverte (en premierløytnant i den tyske kriegsmarine) var allerede på dette tidspunktet identifisert som den som sannsynligvis hadde skutt fiskerne. Vedkommende var internert i Norge, men det lyktes ikke norske myndigheter å finne ham. Saken ble senere henlagt etter bevisets stilling. I 1967 kom så statsadvokat Palle Duhn til Norge for å se etter naziforbrytelser. Han representerte «Det tyske Sentralkontoret for etterforskning av naziforbrytelser» og fikk høre om hendelsen på Hopseidet. De tyske myndighetene sporet deretter opp de involverte og det ble reist sak mot to av de tyske soldatene. Deriblant ble vedkommende som tidligere hadde vært ettersøkt identifisert og pågrepet i Unterpfaffenhofen. De fleste av de andre involverte ble også sporet opp, men påstod at vedkommende handlet i selvforsvar etter at han hadde blitt angrepet av fiskere bevæpnet med kniver. Saken ble henlagt i 1969. Taygetomorpha. "Taygetomorpha" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Ganske store (vingespenn 60-70 millimeter) sommerfugler med litt flikete vinger. Oversiden er ensfarget brun. Undersiden er brungrå med to brede men litt diffuse, mørkere tverrstriper. Øyeflekker mangler på forvingen men det er noen ganske små på bakvingen. Bakvingens kant er litt tannet i den bakre delen. Levevis. Disse sommerfuglene lever i tropisk regnskog og annen skog. De voksne sommerfuglene flyr ikke langt og holder seg inne i skyggen, eller de er aktive i skumringen. Larvene lever på planter i gressfamilien (Poaceae). De voksne sommerfuglene besøker ikke blomster, men suger gjerne til seg væske fra råtnende frukt, sopp og fugleskitt. Utbredelse. Slekten er utbredt fra Nicaragua i nord til Paraná, Brasil i sør. Godartiana. "Godartiana" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore, brune sommerfugler med litt kantete vinger. Oversiden er ensfarget brun. Undersiden er mørkt brunspraglete, uten tverrstriper eller øyeflekker men gjerne med et par grå flekker på bakvingen. Levevis. Disse sommerfuglene lever i tropisk regnskog og annen skog. De voksne sommerfuglene flyr ikke langt og holder seg inne i skyggen, eller de er aktive i skumringen. Larvene lever på planter i gressfamilien (Poaceae). De voksne sommerfuglene besøker ikke blomster, men suger gjerne til seg væske fra råtnende frukt, sopp og fugleskitt. Utbredelse. Slekten er kjent fra Brasil og Paraguay. Megeuptychia. "Megeuptychia" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 50 millimeter), brune sommerfugler. Oversiden er ensfarget brun. Undersiden er lysbrun med to brune tverrstreker, og to store og noen små øyeflekker langs vingenes ytterkanter. De store øyeflekkene har to-tre hvite prikker i midten, ellers er de svarte. Levevis. Disse sommerfuglene lever i tropisk regnskog og annen skog, gjerne nokså høytliggende. De voksne sommerfuglene flyr ikke langt og holder seg inne i skyggen, eller de er aktive i skumringen. Larvene lever på planter i gressfamilien (Poaceae). De voksne sommerfuglene besøker ikke blomster, men suger gjerne til seg væske fra råtnende frukt, sopp og fugleskitt. Tverrlinjene på vingenes underside virker trolig som kamuflasje fordi de bryter opp sommerfuglens form. Utbredelse. Slekten er utbredt fra Mexico i nord til Brasil i sør. Stewart McKimmie. Stewart McKimmie (født 27. oktober 1962 i Aberdeen) er en skotsk tidligere fotballspiller som spilte høyreback for klubbene Dundee, Aberdeen og Dundee United. Med Aberdeen vant han flere titler, blant annet flere cupmesterskap og to ligamesterskap. Spillerkarriere. McKimmie begynte sin karriere hos Dundee FC i 1980, hvor han fikk 81 seriekamper fordelt over tre sesonger. I 1983 ble han hentet til hjemklubben Aberdeen FC av Alex Ferguson som en tenkt erstatter til Stuart Kennedy, som ble tvunget til å legge opp på grunn av en alvorlig kneskade. Like etter at han kom til klubben var han med på å vinne UEFA Super Cup 1983, i tillegg til at han i de påfølgende sesongene var med på å vinne to seriemesterskap (1984 og 1985), tre cupmesterskap (1984, 1986, 1990) og tre ligacupmesterskap (1985, 1989, 1995). I de siste årene i klubben var han også lagkaptein. I 1997 forlot McKimmie Aberdeen til fordel for Dundee United FC, hvor han kun fikk ti seriekamper frem til 1998, da han la opp som aktiv fotballspiller. McKimmie var siden spaltist i den skotske avisutgaven av Evening Express. Internasjonal karriere. McKimmie fikk sin landslagsdebut for i en kamp mot i mai 1989. Han ble deretter valgt ut til den skotske troppen under VM i fotball 1990 av landslagstrener Andy Roxburgh, hvor han spilte i to kamper mot henholdsvis og. Han ble også tatt ut i Skottlands to påfølgende EM-sluttspill, både i EM i fotball 1992 hvor han fikk spille alle tre gruppekamper, og i EM i fotball 1996 hvor han spilte mot henholdsvis og England. Hans siste av i alt 40 landskamper totalt kom mot nettopp England i dette siste mesterskapet. Megisto. "Megisto" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore, brune sommerfugler. Oversiden er brun med én eller to svarte øyeflekker på forvingen og to på bakvingen. Undersiden er lysbrun med to brune tverrstreker, vanligvis med fire store, svarte og noen mindre øyeflekker. Levevis. Disse sommerfuglene lever i skog. Larvene lever på planter i gressfamilien (Poaceae) eller halvgressfamilien (Cyperaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Nord-Amerika, fra Guatemala i sør til det sørlige Canada i nord. Parataygetis. "Parataygetis" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore, brune sommerfugler. De to artene ser noe forskjellige ut. "Parataygetis lineata" har oversiden ensfarget gulbrun. Undersiden er gulbrun med en brun og en hvit, rett tverrstrek, og noen ganske små øyeflekker i den ytre delen av vingene. "Parataygetis albinotata" er mørkt gråbrun, bakvingen med litt tannet ytterkant. Oversiden av bakvingen har noen hvite flekker langs ytterkanten. Undersiden har tre hvite tverrstreker, de to innerste av dem møtes med forkanten av bakvingen slik at de avgrenser et kileformet, brunt område. Denne arten har en rekke av store øyeflekker som ligger nesten kant i kant på bakvingen. Levevis. Disse sommerfuglene lever i skog. De voksne sommerfuglene flyr ikke langt og holder seg inne i skyggen, eller de er aktive i skumringen. Larvene lever på planter i gressfamilien (Poaceae). Utbredelse. Slekten er kjent fra Costa Rica i nord til Bolivia i sør. Neonympha. "Neonympha" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Oversiden er ensfarget brun. Undersiden er brun med to mørkere tverrstreker og noen små øyeflekker langs ytterkanten av vingene. Levevis. Disse sommerfuglene lever på myrer og sumper, eller på gresskledte lysninger i barskog. Sommerfuglene har en langsom, flagrende flukt lavt over bakken. Larvene lever på planter i gressfamilien (Poaceae) eller halvgressfamilien (Cyperaceae). Den nordamerikanske arten "Neonympha mitchelii" forekommer i to underarter, begge er sterkt utryddingstruede. Utbredelse. De tre artene som ganske sikkert bør plasseres her, lever i Nord-Amerika. I tillegg kommer "Neonympha lupita" fra Mexico og "Neonympha nerita" fra Brasil, men det er mer usikkert om disse hører hjemme i denne slekten. John Spencer (fotballspiller). John Spencer (født 11. september 1970 i Glsagow) er en skotsk tidligere fotballspiller og nåværende trener for den amerikanske klubben Portland Timbers. Spencer spilte i flere klubber gjennom sin aktive karriere, hovedsakelig hos Chelsea og til slutt hos Colorado Rapids. Han har også spilt kamper for, og var blant annet med i den skotske troppen under EM i fotball 1996. Rangers. Spencer startet sin spillerkarriere hos hjemklubben Rangers FC allerede i 1985, og etter to år fikk han sin debut på førstelaget som var ledet av manger Greame Souness. I 1988 ble han lånt ut til Greenock Morton FC, hvor han kun spilte fire kamper og scoret ett mål før han returnerte til Rangers. Han fikk problemer med å komme til kamper på førstelaget i kamp mot etablerte spillere og ble i 1989 derfor lånt ut til klubben Lai Sun i Hongkong. Etter å ha returnert til Glasgow ett år senere var han å regne for stallfyll og fikk mangel på spilletid. Chelsea. I 1992 ble Spencer solgt til Chelsea FC i en overgangssum verdt 450 000 pund. Der fikk han spille mer eller mindre fast, og i årene mellom 1992 og 1996 spilte han 103 seriekamper og scoret 36 seriemål. Han spilte også finalen i FA-cupen i 1994 mot Manchester United FC, som Chelsea til slutt tapte 0–4. Da Ruud Gullit tok over som Chelsea-manager etter Glenn Hoddle ble Spencer regnet som overflødig i klubben og satt på overgangslisten. Queens Park Rangers. Spencer ble solgt videre til Queens Park Rangers FC for 2,5 millioner pund i november 1996, en klubb som da spilte på nivå to i engelsk fotball. Her spilte han over 50 seriekamper og scoret 25 mål, men klubben klarte ikke å spille seg opp til Premier League i hans første sesong, og den påfølgende sesongen var QPR nære et nedrykk til nivå tre. Everton. I 1998 ble Spencer lånt ut til Everton FC, hvor han ble gjenforent med Walter Smith, som var en av hans managere fra tiden i Glasgow Rangers. Avtalen ble etter kort tid gjort permanent på en overgangssum verdt 1,5 millioner pund, men Spencer falt fort igjennom på nivået i Premier League og ble allerede etter åtte måneder og ni seriekamper satt på utlånslisten. Motherwell. Spencer ble sendt på utlån til den skotske klubben Motherwell FC, hvor han spilte ut 1998/1999-sesongen og scorte syv mål på 21 seriekamper. Ved sesongslutt ble han kjøpt opp fra Everton for 500 000 pund. I de neste to sesongene fikk han 33 seriekamper og elleve mål for Motherwell, men skader gjorde at han ble satt utenfor laget i flere perioder. På nyåret 2001 ble han igjen satt på overgangslisten som følge av skader og i klubbens forsøk på å kutte lønnskostnader. Colorado Rapids. I februar 2001 ble Spencer solgt til den amerikanske klubben Colorado Rapids, hvor han i sin debutsesong spilte 22 kamper og scoret 14 mål, noe som igjen førte til at ble valgt ut på Major League Soccers beste lag mot slutten av sesongen. Den påfølgende sesongen ble preget av skader og kun 13 kamper, men i 2003-sesongen holdt han seg skadefri og ble igjen valgt ut på seriens beste lag mot slutten sesongen etter å ha scoret 14 mål i serien. 2004-sesongen ble igjen preget av skader, og ved sesongslutt valgte han å legge opp som aktiv fotballspiller. Internasjonal karriere. Spencer fikk sin landslagsdebut for i EM-kvalifiseringskampen mot i november 1994, som gjorde at landet ble kvalifisert til EM i fotball 1996. Han ble deretter valgt ut til den skotske troppen under europamesterskapet av landslagstrener Craig Brown, hvor han fikk spille i alle tre gruppekamper mot henholdsvis, og. Hans siste av i alt 14 landskamper mot i en vennskapskamp mot i mai 1997. Trenerkarriere. I 2006 ble Spencer ansatt som assistent for Dominic Kinnear i den amerikanske klubben Houston Dynamo, og var med på å vinne MLS-cupen både i 2006 og i 2007. I 2011 ble han ansatt som ny trener for Portland Timbers, hvor han utmerket seg som en intensiv og hardtarbeidende trener med fokus på angrepsfotball. Archeuptychia cluena. "Archeuptychia cluena" er en sommerfugl som tilhører gruppen ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En middelsstor, brun sommerfugl. Den skiller seg fra de fleste andre Euptychiina ved at øyeflekkene er mer tydelige på oversiden enn på undersiden av vingene. Oversiden er brun, bakvingen har fire øyeflekker. Undersiden er lyst brungrå, det ytterste delen mørkere, med to smale, rødbrune tverrstreker og noen bittesmå øyeflekker i den ytre delen. Utbredelse. Arten er utbredt i Brasil. Yonder Comes a Sucker. «Yonder Comes a Sucker» er en amerikansk country and western-sang, skrevet av Jim Reeves. Den var Reeves' første singleutgivelse for RCA Victor og ble utgitt på singlen RCA Victor 47-6200 i 1955. Norsk versjon. Vidar Lønn-Arnesen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Livets harde spill». Eoin Jess. Eoin Jess (født 13. desember 1970 i Portsoy) er en skotsk tidligere fotballspiller og nåværende fotballtrener. Han spilte på midtbanen for Aberdeen og flere andre engelske klubber. Spillerkarriere. Jess begynte sin fotballkarriere med ungdomsfotball hos Rangers FC i 1986, og året etter dro han videre til Aberdeen FC hvor han hjalp klubben til en andreplass i Scottish Premier League i 1994-sesongen. Han etablerte seg raskt på førstelaget og var bidragsyter til at klubben vant Scottish Cup i 1990 og Scottish League Cup i 1995. I 1996 ble han solgt til Premier League-klubben Coventry City FC, hvor han spilte 39 kamper og scoret ett mål frem til 1997, da han dro tilbake til Aberdeen. Han spilte over 100 seriekamper og scoret 30 seriemål for Aberdeen i perioden 1997 til 2001, men vant ingenting med klubben i denne perioden. I 2000 til 2001 var han for øvrig også på et utlån til Bradford City AFC, et lån som ble gjort permanent i løpet av 2001-sesongen. På grunn av økonomiske problemer i klubben ble Jess frigitt ved sesongslutt 2002, og i august samme år meldte han overgang til Nottingham Forest FC som da spilte på nivå to. Etter at Forest rykket ned til nivå tre etter 2004/2005-sesongen ble han frigitt av klubben, og i juli signerte han under for Northampton Town FC. Hos Northampton fungerte han som spillende trener frem til april 2007, da han ble frigitt fra kontrakten. Etter dette la han opp som aktiv fotballspiller og ble ungdomstrener for Nottingham Forest. Internasjonal karriere. Jess fikk sin landslagsdebut for i en VM-kvalifiseringskamp mot i november 1992. Han ble deretter valgt ut til den skotske troppen under EM i fotball 1996 av landslagstrener Craig Brown, hvor han fikk spille i en av tre gruppekamper mot vertsnasjonen. Hans siste av i alt 18 landskamper kom i en vennskapskamp mot i juni 1999. Papa Alioune Ndiaye. Papa Alioune Ndiaye (født 27. oktober 1990) er en senegalesisk fotballspiller som spiller midtbane for Glimt. Han har tidligere spilt for Diambars. I januar 2012 skrev han under en låneavtale for Glimt. Yngvild Støen Grotmol. Yngvild Støen Grotmol (født i 3. januar 1980) er en norsk skuespillerinne. Hun er mest kjent fra TV-serien Schmokk som gikk på NRK1 i 2011. Nicky Walker. Joseph Nicol «Nicky» Walker (født 29. september 1962 i Aberdeen) er en skotsk tidligere fotballspiller som spilte målvakt for blant andre Rangers FC samt flere andre skotske og engelske klubber. Spillerkarriere. Walker begynte sin fotballkarriere hos Elgin City tidlig på 1980-tallet, før han som 17-åring i 1981 dro til den engelske klubben Leicester City FC. Her fikk han seks seriekamper før hjemlengsel tvang han tilbake til Skottland, hvor han skrev under på en kontrakt med Motherwell FC. Etter å ha spilt over 30 kamper for klubben ble han kjøpt opp av storklubben Rangers FC, hvor han etablerte seg som fast førstelagsmålvakt for klubben. Da Greame Souness innførte den såkalte «engelske invasjonen» i Rangers kom blant andre landslagsmålvakten Chris Woods til klubben, som henviste Walker til benketilværelse. Etter å ha mistet plassen til fordel for Woods gjennom flere sesonger ble Walker solgt videre til Heart of Midlothian FC for 125 000 pund. Hos Hearts konkurrerte han om førstelagsplassen med Henry Smith, og begge fikk tilnærmet lik spilletid en periode før Smith tok over plassen på permanent basis og gjorde at Walker ble lånt ut til Burnley FC. I 1994 ble han solgt til Partick Thistle FC, hvor han endelig etablerte seg som fast førstelagsmålvakt. Etter å ha rykket ned med Partick Thistle mot slutten av 1996-sesongen ble Walker solgt til Aberdeen FC for 60 000 pund, men i hard konkurranse med Derek Stillie forlot han i 1997 Aberdeen til fordel for Ross County FC, hvor han fikk over 110 seriekamper på litt over tre sesonger. Han avsluttet karrieren hos Inverness Caledonian Thistle FC i 2001/2002-sesongen og la deretter opp som fotballspiller. Internasjonal karriere. Walker fikk sin landslagsdebut for i en VM-kvalifiseringskamp mot i mars 1993. Han ble deretter valgt ut til den skotske troppen under EM i fotball 1996 av landslagstrener Craig Brown, hvor han som tredjevalg bak Jim Leighton og Andy Goram ikke fikk spille noen av Skottlands tre gruppespillkamper. Hans siste av i alt to landskamper kom i en VM-kvalifiseringskamp mot i mai 1996. Musikkåret 1912. Musikkåret 1912 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 1912. Capronnieria galesus. "Capronnieria galesus" er en sommerfugl som tilhører gruppen ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Denne arten mangler øyeflekker på vingene. Oversiden er ensfarget brun. Undersiden er farget som oversiden på vingenes innerste to tredjedeler, den ytterste tredjedelen er mye blekere. I den innerste delen er den en tynn, uregelmessig, brun tverrstrek, og det er en smal, brun siksak-bord langs ytterkanten. Utbredelse. Arten er bare kjent fra det sørøstlige Brasil. Cercyeuptychia luederwaldti. "Cercyeuptychia luederwaldti" er en sommerfugl som tilhører gruppen ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En nokså liten (vingespenn ca. 30 millimeter), svartbrun sommerfugl. Oversiden er ensfarget svartbrun. Utbredelse. Arten er bare kjent fra Brasil. Caenoptychia boulleti. "Caenoptychia boulleti" er en sommerfugl som tilhører gruppen ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En nokså liten (vingespenn knapt 30 millimeter), brun sommerfugl. Arten er lett å kjenne på mønsteret av kraftige, mørke streker (lengdestreker i den indre delen, nettmønster i den ytre) på vingene. Bunnfargen på oversiden er brun, på undersiden blekt beige-aktig. På undersiden er det små, røde flekker ves roten av forvingen og ved bakhjørnet av bakvingen. Utbredelse. Arten er bare kjent fra det sørøstlige Brasil. Thore Christiansen. Karl "Tore" Wilhelm Christiansen (født 12. februar 1912 i Stockholm, død 19. mars 1980 i Märsta) var en svensk sanger (baryton). Christiansen var medlem i Wiggerskvartetten 1935-40. Trond Ingebretsen (økonom). Trond Harald Helle Ingebretsen (født 1966 i Elverum) er en norsk siviløkonom. Han er fra våren 2012 direktør i Senter for IKT i utdanningen. Ingebretsen er utdannet siviløkonom med spesialisering i internasjonal bedriftsledelse fra Handelshøyskolen BI fra 1991. Han har og USK-kurs fra Befalsskolen for feltartilleriet. Han arbeidet Accenture fra 1991 til 2000, og vært leder av konsulentselskapet TenPipes AS fra 2000 til 2003. Han har siden 2008 vært daglig leder av Isfjord Consulting AS i Oslo. Fra 2003 til 2005 var han IKT-direktør i Aetat og fra 2005 til juli 2008 programleder for etablering av NAV-kontor og spesialenheter under gjennomføringen av NAV-reformen. Han har særlig jobbet med IKT i offentlig sektor og omstillingsprosesser. I 2011 og 2012 var Ingebretsen tilsatt som fungerende prosjektleder i Utlendingsdirektoratets IT-utviklingsprosjekt, hvor han var sentral i arbeidet med IT-løsninger til den norske utlendingsforvaltningen. Han var også daglig leder i konsulentselskapet Isfjord Consulting frem til 2012. Scaled Composites. Scaled Composites er en flyprodusent basert i Mojave, California, USA. Selskapet ble etablert i 1982 av Burt Rutan. Selskapet har blant annet konstruert Beechcraft Starship og GlobalFlyer som Steve Fossett fløy non-stop rundt jorden. 2004 gjorde deres SpaceShipOne sammen med White Knight som første privatfinansierte fartøy to reiser i verdensrommet på to uker og vant derfor den s.k. "Ansari X Prize". Selskapet medvirker også i prosjektet Virgin Galactic som satser på å kunne tilby privatpersoner romreiser i nærmeste framtid, Dette med hjelp av White Knight 2 og SpaceShipTwo. Lensvik skole. Lensvik skole er en grunnskole (1-10 klasse) på Lensvik i Agdenes kommune, Sør-Trøndelag. Skolen ble etablert for mer enn 50 års siden, og skoleåret 2010/2011 hadde 182 elever. Skolen har 30 lærere og 6 assistenter. Annet. I 1979 ble det reist en statue ved skolen i malt betong og helfigur av Harald Grønningen som ble laget av Petter Leth-Olsen. Špindlerův Mlýn. Špindlerův Mlýn (uttale:; tysk:) er en landsby helt nord i Tsjekkia, i fjellområdet Krkonoše. Landsbyen ligger over 700 meter over havet, ved møtepunktet mellom elvene Labe (Elben) og Dolský potok, og er omkranset av fjell som Kozí hřbety og Medvědín. Den omkringliggende regionen har tradisjonelt vært kjent for gruvedrift, der utvinning av sølv og kobber er beskrevet tilbake til tidlig i det 16. århundre. Selve landsbyen Špindlerův Mlýn regnes imidlertid for å ha blitt grunnlagt på slutten av det 18. århundre av skogsarbeidere som innvandret fra Schlesien. I 1784 var det oppført fem hytter, en mølle og et skogshus. Møllen tilhørte Špindler-familien, og ble etterhvert et naturlig møtepunkt for naboene. 13. juli 1793 godkjente keiseren av Habsburgmonarkiet, Frans II, etableringen av et prestegjeld og oppføringen av en kirke, som skulle erstatte den forfalne bygningen i Svatý Petr. Siden midten av det 19. århundre har turisme utviklet seg til å bli en viktigere næringsvei, noe som skjøt ytterligere fart i det 20. århundre. I dag har landsbyen omtrent 1 300 faste innbyggere. Den er et populært reisemål for skiturister, og har en overnattingskapasitet på rundt 10 000 senger og flere skiheiser. Landsbyen er dessuten kjent som stedet Franz Kafka bodde da han skrev "Slottet". Egil Baardseth. Egil Morris Baardseth (født 2. mai 1912 i Bærum, død 29. januar 1991 i Trondheim) var en norsk botaniker, kjent for sin algeforskning. Etter examen artium 1931 tok han cand.real. 1938 på et plantestudie av Steinsfjorden (Buskerud), ved familiens hytte, et ikke dyptpløyende studium basert på undervannsfoto kun ned til 8.5 meter. Under Tristan da Cunha-ekspedisjonen 1937-38 (ledet av Erling Christophersen) fant Baardseth 125 helt nye alger og ga ham graden dr.philos. i 1943. Så var han lektor på ski og algolog ved Industrial Research and Standards i Dublin, før han meldte overgang til Kopervik realskole. Fra 1949 var han ved det nyåpnede Norsk Institutt for Tang- og Tareforskning, lokalisert ved NTH i Trondheim, der han utviklet metoder for å anslå bestandene langs norskekysten ut fra små prøver. I 1966-67 var han UNESCO sin representant på Cuba, og 1970-80 professor i marin botanikk ved Universitetet i Bergen. «Sunniva og Egil Baardseths legat» gis til høyere norsk algeforskning. The Descendants. "The Descendants" er en amerikansk dramakomedie fra 2011, regissert av Alexander Payne. Filmen er basert på boken med samme navn av Kaui Hart Hemmings. Hovedrollen Matt King spilles av George Clooney, og i andre roller finner vi Judy Greer, Matthew Lillard, Shailene Woodley og Beau Bridges. Filmen vant Golden Globe for beste dramafilm, og Clooney vant også for beste hovedrolle. I tillegg vant den Oscar for beste manus. Payne ble for øvrig nominert til beste regissør og Clooney for beste hovedrolle. Handling. Etter at Matt Kings (George Clooney) kone Elizabeth havner i koma etter en båtulykke, forsøker han og hans to døtre Alexandra (Shailene Woodley) og Scottie (Amara Miller) å fungere som en familie igjen, noe de ikke har gjort på mange år. Familiemedlemmene legger skylden delvis på Matt for at kona har havnet i koma, og i tillegg ser det ut til at han blir tvunget til å selge et landeterritorie på Hawaii som har ligget i familien i 150 år. Matt blir illsint da han finner ut at kona har hatt et sidesprang til en av eiendomsmeglerne som forhandler om territoriet, Brian Speer (Matthew Lillard). Sammen med døtrene og Alexandras venn Sid (Nick Krause) legger de ut på en reise for å oppsøke Speer, og finne ut mer av hva som lå bak affæren. Maktens menn. "Maktens menn" er en politisk dramafilm fra 2011, regissert av George Clooney. Filmen er baser på skuespillet "Farragut North", av Beau Willimon. Manus er skrevet av Willimon, Clonney og Grant Heslov. Filmen handler om valgkampmedarbeideren Stephen Meyers som jobber for guvernør Mike Morris som kjemper om å bli demokratenes presidentkandidat. Hovedrollen som Stephen Meyers spilles av Ryan Gosling, mens Mike Morris spilles av George Clooney. I andre roller finner vi Philip Seymour Hoffman, Paul Giamatti, Marisa Tomei, Jeffrey Wright, og Evan Rachel Wood. Filmens originaltittel "The Ides of March" er den engelske betegnelsen på Idus martiae, den femtende dagen i mars i følge den romerske kalenderen. Det var på denne dag i 44 f.Kr. at Julius Cæsar ble drept. Filmen ble nominert til en Golden Globe for beste dramafilm. Filmen var åpningsfilmen under Filmfestivalen i Venezia 2011. Ḥamdānidene. Ḥamdānidene (arabisk:; "al-Ḥamdāniyūn") var et sjiittisk arabisk dynasti som hersket over deler av Nord-Irak og Syria fra 890 til 1004. Dynastiet var grunnlagt av Banū Ḥamdān (), som hevdet å nedstamme fra den gamle kristne stammen Banū Taġlib fra Mesopotamia. Ḥamdānid-dynastiet ble grunnlagt av Ḥamdān ibn Ḥamdun (derav ḥamdānidene) da han ble utnevnt av ‘Abbāsīd-kalifen som guvernør for Mardin i det sørøstlige Anatolia i 890. Hans sønn ʿAbd Allah ibn Ḥamdān ble deretter utnevnt til guvenrør for al-Mawṣil i dagens Nord-Irak i 906, og i 914 erobret han ‘abbāsīdhovedstaden Baġdād. Hans sønner ble videre innsatt som guvernører i al-Mawṣil og Ḥalab. Senere var Nāṣir ad-Dawlahs styre i al-Mawṣil og Diyarbakır til de grader tyrannisk at han ble avsatt av sin egen familie. Ḥamdānidene fortsatte å styre i al-Mawṣil fram til 990, til tross for deres store nederlag mot buwayhidene i 979. Etter dette var området de hadde kontroller i Nord-Irak delt mellom ʿuqaylidene og marwanidene. ʿAlī Sayf ad-Dawlah, "Rikets sverd," hersket over Nord-Syria og Ḥalab, hvor han ble den viktigste motstanderen mot Det bysantinske rikets ekspansjon. Hans hoff var et kultursenter på grunn av dets støtte til arabisk litteratur, men det mistet sin status etter bysantinerne erobret Ḥalab. For å stoppe bysantinernes frammarsj ble Ḥalab underlagt de egyptiske fāṭimidenes herredømme, men i 1004 ble ḥamdānidene avsatt av de nye fāṭimidherskere. Ḥamdānidiske herskere. a> tjente i en periode som ḥamdānidenes hovedstad. ʿUqaylidene. ʿUqaylidene (arabisk:; "ʿUqayliyūn") var et sjiittisk arabisk dynasti som hersket over deler av al-Ǧazīra i dagens Irak og Nord-Syria på slutten av det tiende og i det ellevte århundre. De sjiittiske ʿqqaylidene nedstammet fra stammen Banū ʿUqayl fra Vest-Arabia. Dynastiet hadde flere grener; hovedgrenen hersket i al-Mawṣil fra 990 til 1096, mens andre grener var baserte andre steder, inkludert Ǧazīrat ibn ʿUmar, Takrīt, Hīt og ʿUkbarā. Noen av disse var fortsatt uavhengige etter at seldsjukkene erobret al-Mawṣil, og en gren i ar-Raqqah og Qalʿat Ǧaʿbar overlevde helt til 1169, da den ble erobret av zangidene. På rett spor. "På rett spor" er et musikkalbum med Dakota. Albumet ble utgitt den 20. januar 2012 via selskapet Tylden & co. Dette er gruppas debutalbum og er innspilt i Larsville Studio i Stugudalen med Lars Lien. Kristen Gundelach. Kristen Christen Larsen Gundelach (født 20. september 1891 i Kristiansund, død 9. april 1971 i Oslo) var en norsk lyriker, oversetter og skribent. Hans ettermæle er preget av han var aktiv i Nasjonal Samlings kulturarbeid 1940-45. Han debuterte med diktsamlingen "Liv og lek" i 1916, og skrev flere diktsamlinger, også i sonettform. Han oversatte lyrikk fra tysk, fransk, italiensk og spansk, og huskes i dag kanskje best for sine versjoner av Goethes "Faust" (1943 og 1957), Dantes "Den guddommelige komedie" (utvalg, 1953) og Vergils "Aeneiden" (utvalg, 1967). Han skrev også, under ulike psevdonym, kriminal- og underholdningslitteratur. Coeruleotaygetis periboea. "Coeruleotaygetis periboea" er en sommerfugl som tilhører gruppen ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En middelsstor, mørk sommerfugl med avrundede vinger. Hos hannen er vingene, bortsett fra svarte spisser på forvingene, fiolett-blått skimrende. Hunnen er ensfarget mørkbrun på oversiden. Undersiden er brun med to mørkbrune tverrstreker og 5-6 øyeflekker langs ytterkanten av bakvingen. Utbredelse. Arten er bare kjent fra Colombia. Sør-Khorasan. Sør-Khorasan (خراسان جنوبی) er en av tretti provinser i Iran. Provinsens areal er 69 555 km². I 2006 hadde Sør-Khorasan 636 420 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Birjand. Yazd (provins). Yazd (استان یزد) er en av tretti provinser i Iran. Provinsens areal er 129 285 km². I 2006 hadde Yazd 990 818 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Yazd. Guaianaza pronophila. "Guaianaza pronophila" er en sommerfugl som tilhører gruppen ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En middelsstor sommerfugl (vingespenn 35-40 millimeter) med avrundede vinger. Oversiden er ensfarget brun. Undersiden er gråbrun med et blekt, kileformet tverrbånd på bakvingen som er særlig tydelig hos hannen. Bakvingen har to ganske små øyeflekker, forvingen ingen. Levevis. Denne arten er funnet i litt høyereliggende områder, 900 meter eller mer over havet. Den flyr særlig i bambus-kratt og larvene utvikler seg på bambus i slekten "Chusquea." Utbredelse. Arten er bare kjent fra det sørlige Brasil. Zanjan (provins). Zanjan (استان زنجان) er en av tretti provinser i Iran. Provinsens areal er 21 773 km². I 2006 hadde Zanjan 964 601 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Zanjan. Teheran (provins). Teheran (استان تهران) er en av tretti provinser i Iran. Provinsens areal er 18 637 km². I 2006 hadde Teheran 13 413 348 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Teheran. Vuelta a España 2012. Vuelta a España 2012 var den 67. utgaven av Vuelta a España. Rittet startet 18. august med en lagtempo i Pamplona. Ingen av etappene gikk sør for Madrid. Spanske Alberto Contador vant sammenlagt foran sine landsmenn Alejandro Valverde og Joaquim Rodríguez. Tyske John Degenkolb vant fem etappeseire. Deltakere. Argos-Shimano, Cofidis, Le Crédit en Ligne, Andalucía og Caja Rural var invitert til å delta sammen med de 18 UCI ProTeams. Gabriel Rasch var Norges representant i rittet. Adam Hansen fullførte sin tredje Grand Tour for året, mens Ji Cheng og Daniel Teklehaimanot var første syklist fra henholdsvis Kina og Eritrea til å starte og fullføre en Grand Tour. Resultater. For komplette resultater se: "Liste over utøvere i Vuelta a España 2012" Palaeonympha opalina. "Palaeonympha opalina" er en sommerfugl som tilhører gruppen ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En middelsstor, gråbrun sommerfugl med avrundede vinger. På undersiden har den en øyeflekk på hver forvinge og to større og en mindre flekk på hver bakvinge. Oversiden er brun med én øyeflekk ved forvingespissen og to på bakvingen. Levevis. Larvene utvikler seg på gress i slektene "Lophatherum", "Miscanthus" og "Oplismenus". Utbredelse. Mens alle andre Euptychiina er amerikanske, finnes denne arten i Kina og på Taiwan. Slottet (roman). Slottet (tysk originaltittel ') er en av Franz Kafkas tre ufullendte romaner, som i likhet med "Den forsvunnede" (mest kjent som "Amerika") og "Prosessen", ble gitt ut posthumt. Kafka begynte på "Slottet" i 1922, men ga opp forsøkene på å ferdigstille den allerede samme år. Den første utgaven ble gitt ut på Kurt Wolff Verlag i München av Kafkas venn Max Brod i 1926. Boka følger landmålerens K. sin håpløse kamp for anerkjennelse av sin profesjonelle og private eksistens i møtet med det byråkratiske og uforståelige Slottet og dets representanter. Verket mangler i stor grad fremgangen i et klassisk plot, og slutter like brått som den begynner. Bakgrunn. Kafka begynte å skrivet "Slottet" på kvelden den 27. januar 1922, dagen etter han ankom fjellbyen Spindlermühle i dagens Tsjekkia. Et bilde tatt ved hans ankomst viser Kafka i en hesteslede i et snødekt landskap som kan gi assosiasjoner til stemningen i "Slottet". Kafka skrev da også opprinnelig de første kapitlene i førsteperson, før han på et punkt senere endret de til å handle om tredjepersonen K. Handling. I begynnelsen av boka ankommer hovedpersonen K. en landsby ved foten av et slott en kald vinterkveld. Han tar inn på et vertshus, men blir snart vekket av en representant fra Slottet som vil vite om han har tillatelse til å oppholde seg i landsbyen, hvorpå K. forklarer at han er en landmåler Slottet har bestilt. K. får vite at hans kontaktperson ved Slottet er en embetsmann ved navn Klamm, som han forgjeves prøver å komme i kontakt med. Innbyggerne virker distanserte og mistroiske, og K. strever med å navigere seg i det noe absurde universet. En dag kommer det til et møte med landsbyforstanderen, som skal gi K. et lite innblikk i kaoset som preger det rigide byråkratiet som hersker i Slottet og landsbyen. Tilkallingen av K. skal vise seg å stamme fra et feilskrevet brev mange år tilbake. Siden det dermed ikke er landmålerarbeid å tilby K., blir han istedet tilbydt arbeid som vaktmester ved en skole i landsbyen. K. tar imot jobben, til tross for at han må bo på skolens gymsal, og vikles mer og mer inn i landsbyens intriger. Og jo mer tid som går, jo fjernere virker Slottet å være. Tolkning. Som andre av Kafkas verk, handler også "Slottet" i stor grad om menneskelig fremmedgjøring og absurd byråkrati. Men romanen handler også om den håpløse streben etter et uoppnåelig mål, og dette har også blitt tolket som et verk om menneskers søken etter frelse. At det tyske ordet "Schloss" betyr både "slottet" og "låset" er bare det mest åpenbare eksempelet på de gåtefulle mangetydigheter som preger romanen. Oversettelse til norsk. "Slottet" kom ut første gang på norsk i 1965, i oversettelse av Carl Fredrik Engelstad. Denne oversettelsen har siden kommet ut i mange nyopplag. Pindis squamistriga. "Pindis squamistriga" er en sommerfugl som tilhører gruppen ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En nokså liten, brun sommerfugl med litt kantete vinger. Oversiden er ensfarget brun. Undersiden er gråbrun, hos hunnen er bakvingene tydelig gråere enn forvingen, med to tynne, uregelmessig tverrlinjer og 5-6 små øyeflekker langs ytterkanten av bakvingen. Utbredelse. Arten er utbredt i Mexico og Guatemala. Moneyball. "Moneyball" er en amerikansk dramafilm fra 2011, regissert av Bennett Miller. Filmen er basert på boken med samme navn av Michael Lewis. Filmen viser hvordan Billy Beane, manageren til Oakland Athletics, bygde opp laget sitt før 2002-sesongen, ved hjelp av øknomen Peter Brand. Hovedrollen som Billy Beane spilles av Brad Pitt, mens Jonah Hill spiller Peter Brnad. Philip Seymour Hoffman spiller treneren Art Howe. Filmen ble nominert til en Golden Globe for beste dramafilm. Posttaygetis penelea. "Posttaygetis penelea" er en sommerfugl som tilhører gruppen ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En nokså stor, brun sommerfugl. Undersiden er gråbrun, forvingen med en liten øyeflekk og en utydelig tverrstrek. Bakvingen har et skrått, gult, spoleformet tverrbånd, dette når ikke vingenes kanter. I midten er det et bredt, mørkt tverrbånd med uregemessige kanter, i den ytre delen tre store øyeflekker. Levevis. Arten finnes der det vokser bambus av slekten "Guadua", som er larvenes næringsplante. Hvordan omgivelsene er, synes ikke å være så viktig, bare det er bambus der. Utbredelse. Arten er utbredt fra Costa Rica i nord til den sørlige Brasil i sør. Subbotnikere. Subbotnikere (russisk: Субботники, boksavelig «sabbatianere», eller sabbatholdere)er en russisk religiøs enhet som er klassifisert under det generelle betegnelsen «jødiske kristne sekter», på engelsk kalt for "judaizers" (de som følger jødisk tradisjon uten å være jøder). I det hele skilte subbotnikere seg i begynnelsen lite fra andre jødiske samfunn. Hvorfor disse russerne i utgangspunktet valgte å følge jødiske skikker er uklart. Kun noen få menigheter eksisterer i dag med minkende antall medlemmer i hovedsakelig Israel, Russland, Armenia og Aserbajdsjan. Subbotnikere dukket opp først under styret til tsarina Katarina II av Russland på slutten av 1700-tallet. I henhold til offisielle rapporter fra myndighetene i Tsar-Russland drev de fleste av sektens tilhengere "Brit Mila", jødisk omskjæring, trodde på absolutt monoteisme framfor den kristne treenigheten, aksepterte kun den jødiske Bibelen, og hadde sabbaten på lørdag framfor på søndag. I henhold til de samme kildene var det en del av dem, eksempelvis subbotnikerne i Moskva, som ikke praktiserte omskjæring og trodde på Jesus, betraktet ham som en helgen og profet framfor Guds sønn. Andre grupper skal ha ventet på Messias som en konge på jorden, i overensstemmelse med jødedommen. En del skal i følge rapportene aktet "Det nye testamente" mens andre plasserte den kristne Bibelen på et lavere nivå enn den jødiske Bibelen. Opprinnelse. Det er mulig at subbotnikerne opprinnelige var dissentere og radikale kristne som knyttet seg til den gammeltestamentlige tradisjonen i en slik sterk grad at de opphørte å være kristne i tradisjonell grad. Til sammenligning finnes de russiske gammeltroende betegnelsen på flere religionssamfunn i Russland som siden 1600-tallet har brutt med Den russisk-ortodokse kirke. Noen av dem følger den lære som ligner den ortodokse kristendommen, mens andre i større grad adskiller seg fra den. En annen strømning var molokanere («melkedrikkere», fra det russiske ordet "molokó", melk) var en sekt "dukoborzere" («fornektere») innenfor den russisk ortodokse kirke som gikk i mot kirkens forbud ved å drikke melk under fastetiden. Disse kom til den overbevisning at jødedommen var den rette religion og Israel «det lovede land». En del av disse flyktet til Midtøsten, og en del av dem konverterte på begynnelsen av 1900-tallet først til subbotnikernes tro og deretter til jødedommen. En annen mulighet, selv om det ikke finnes noe bevis, er at selv før den russiske annekteringen av de polske områdene med store jødiske bosetninger på slutten av 1700-tallet var det jøder som havnet i Tsar-Russland som krigsfanger et hundre år tidligere i løpet av de russiske kriger mot Polen. De bosatte seg av nødvendighet i russiske landsbyer, giftet seg med russiske kvinner, «men fortsatte se på seg selv og de barn som ble født av dem som tilhørende den jødiske religion». Forholdet til jødene. Russiske offisielle kilder fra denne perioden kan imidlertid ikke bli tiltrodd ubetinget ettersom subbotnikerne, som andre jødiske sekter, omhyggelig skjulte deres religiøse tro og ritualer fra det omliggende kristne storsamfunnet. De viste imidlertid ikke samme det vaktsomheten overfor jøder og en del samfunn refererte til seg selv som «jøder». I løpet av 1800-tallet ble en del samfunn ikke til å skjelne fra russiske askenasiske jøder og muligens var det også en del inngifte mellom samfunnene. I tillegg til omskjæring slaktet de også husdyrmat i henhold til "Sjeḥitá", hvor de var i stand til å lære seg og følge slakting etter jødiske religiøse forskrifter. I tillegg hold skjult praksisen med tefillin (bønneremmer), sisít (bønnesjal), og mezuza (husamulett), og praktiserte bønner på bortimot samme vis som jøder, det vil si i private bønnehus med tildekket hode, framsa sine bønner fra jødiske bønnebøker oversatt til russisk. Kantoren leste bønnene høyt og menigheten i stillhet. På lørdagene ble det også lest fra Tora. Av alle jødiske ritualer og tradisjoner fulgte subbotnikerne sabbaten mest nidkjært, derav navnet. De var omsorgsfulle ved å unngå alle former for arbeid på denne dagen og bestrebet seg på å unngå å snakke om verdslige emner. I henhold til vitnemål, private og offisielle, var subbotnikerne av alle de som ble undersøkt i tsartiden de mest arbeidsomme: de leste og skrev, var gjestfri, ikke hengitt til drukkenskap, fattigdom eller prostitusjon. Fram til 1820-tallet levde subbotnikerne hovedsakelig i områdene Voronezj, Orjol, Moskva, Tula, og Saratov. Etter dette året begynte undertrykkelsen og forfølgelsen subbotnikerne av myndighetene og den russisk-ortodokse kirke. Ved slutten av 1830-tallet flertallet av dem blitt forvist fra den europeiske delen av Russland og til Kaukasus, til Transkaukasus, og til områdene Irkutsk, Tobolsk, og Jenisejsk i Sibir. Mange av barna ble tatt og gitt til kristne familier hvor de ble døpt. De landflyktige subbotnikerne etablerte nye samfunn i fjerne strøk. Under Aleksander I og Nikolaj I. Under Aleksander I, grunnet hans toleransepolitikk, ble vilkårene for subbotnikerne lettere. Likevel drepte det russiske presteskapet rundt 100 subbotnikerne og åndelige ledere i Mahiljoŭ (i dagens Hviterussland), inkludert den tidligere erkebiskop Romantzov. Sistnevntes sønn ble torturert med glødende jern før han ble brent. Subbotnikerne greide til sist å oppnå en form for fred ved å inngå en avtale med russiskortodokse prester. For at kirken ikke skulle tape frafall fra subbotnikernes kretser, aksepterte subbotnikerne å betale den vanlige avgiften på to russiske rubler for hver fødsel og tre rubler for hvert bryllup i deres menigheter. Tsaren tillot deretter subbotnikerne til åpent å bekjenne seg til sin tro på det vilkår at de ikke ansatte rabbinere eller forsøkte å omvende kristne. Under Nikolaj I kom det uro blant subbotnikerne. Mange av dem ønsket å omfavne jødedommen, og en del av dem ble sendt til jødiske bosetninger for å bli skolert i jødedommen. Da de russiske myndighetene fikk vite om dette ble det sendt en rekke prester til subbotnikerne for å overtale dem til å «vende tilbake» til den russisk ortodokse kirke. Da dette ikke ga det ønskede resultat ble det bestemt å undertrykke subbotnikerne med makt. I 1826 ble de som åpent bekjente seg som subbotnikerne som nevnt over deportert fra den europeiske delen av Russland og til Kaukasus, Sibir og den sørlige delen av Volgaregionen, samtidig som det ble gitt forbud mot jøder og kristne å bosette seg i deres områder. Sovjetperioden. Siden midten av 1900-tallet nærmet subbotnikerne seg jødedommen, særlig tradisjonene til askenasiske jøder. Deretter delte de seg i to strømninger: subbotnikerne som konverterte til jødedommen, kalt for "shaposhniki" på russisk, avledet fra "shapka", som i usjanka, og som betyr hatt og referer til skikken dekke til hodet ved bønn; og "karaite subbotnikerne" («barhodede») som aksepterte den hebraiske Bibelen, men avviste Talmud og rabbinsk lære og så på karaittisme som deres modell for å emulere den jødiske verden. I løpet av Holocaust ble subbotnikerne i naziokkuperte området i Ukraina drept sammen med, og som, jøder. Etter den andre verdenskrig forsøkte kommunistmyndighetene i Sovjetunionen å fjerne subbotnikernes juridiske og etniske status, og framfor å registrere dem som jøder, ble de registrert som russere, noe som har skapt vanskeligheter for moderne medlemmer som ønsker å gjøre "Aliyah" under Israels lov om tilbakevending. På 1950-tallet økte forfølgelsen av jøder i Sovjetunionen, noe som også fikk følger for landsbyer med subbotnikere. En del samfunn gikk i oppløsning og opphørte å eksistere. Tidlig på 1960-tallet kom en gruppe i kontakt med rabbiner Levy i det mosaiske samfunn i Moskva. De innledet en kampanje for å kunne utvandre til Israel og grunnla en form for kibbutz i nordlige Kaukasus. Under Seksdagerskrigen i Midtøsten i 1967 ble et flertall av de mannlige medlemmene arrestert. På slutten av 1970-tallet hadde de fleste greid å utvandre til Israel. Dagens situasjon. Etter at Sovjetunionen brøt sammen i tiden 1990–1991 forlot mange subbotnikere Russland til fordel for Israel sammen med over en millioner jøder. Siden 1970-tallet har det skjedd innbyrdes giftemål, til tross for foreldrenes motstand, mellom subbotnikere og andre som kristne. Den israelske ambassaden gir kun visa til subbotnikere som er gift med subbotnikere eller andre jøder. Ved å benytte vitnemål fra medlemmer av 800 gjenværende subbotnikere i Vysoki som representativt eksempel har Shavei Israel (en jødisk organisasjon dedikert til strekke seg ut til «tapte jøder» rundt om i verden) arbeidet for å lette deres vanskeligheter. Det er vanskelig å avgjøre det nøyaktige antallet subbotnikere i Russland nå og tidligere. Avvikene mellom offisielle statistikker og det egentlige medlemskapet varierer i stort. Offisielle data fra Tsartiden angir et antall på flere tusen mens Ephraim Deinard, en jødisk reisende og skribent, som kom i personlig kontakt med subbotnikere hevdet at det var så mange som 2 500 000. Det kan være at Dinard i sin beregning omfatter samtlige jødisk kristne sekter og ikke utelukkende subbotnikere. Angående klesdrakt og livsstil, bortsett fra deres religiøse ritualer, var subbotnikere ikke til å skjelne fra russiskortodokse kristne eller sekulære russere. En israelsk beregning antar at det er rundt 10 000 subbotnikere eller konvertitter og deres etterkommere i Russland som har bevart deres jødiske identitet. Prenda clarissa. "Prenda clarissa" er en nyoppdaget sommerfugl som tilhører gruppen ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En middelsstor, gråbrun sommerfugl med avrundede vinger. Oversiden er ensfarget gråbrun. Undersiden er gråbrun, med to tynne, uregelmessige, brune tverrstriper og en rekke av små øyeflekker langs ytterkantene av både for- og bakvingen. Levevis. Denne arten lever på gressmarker over 800 meter over havet. Larvene utvikler seg sannsynligvis på gress. Utbredelse. Arten er utbredt i Rio Grande do Sul-provinsen, Brasil. War Horse. "War Horse" er en amerikansk dramafilm fra 2011, regissert av Steven Spielberg. Filmen er basert på boken ' (1982) av Michael Morpurgo. Boken ble satt opp som teaterstykke i 2007. Filmen følger historiene til Albert Narracott og hesten Joey som begge kjempet i Frankrike under første verdenskrig. Filmen ble nominert både til en Golden Globe og en Oscar for beste dramafilm. Schwimm- und Sprunghalle im Europasportpark. Schwimm- und Sprunghalle im Europasportpark ("Svømme- og stupehallen i Europasportparken") er en svømmehall i Prenzlauer Berg i Berlins bydel Pankow. Den er arena for internasjonale svømme- og stupekonkurranser og ligger i Landsberger Allee like ved Velodromen i Berlin. Hallens kapasitet er 2 500 tilskuere og med tilleggstribuner 4 000 personer. Vittoria della Rovere. Vittoria della Rovere (født 7. februar 1622, død 5. mars 1694) var storhertuginne av Toscana. Hun var datter til Federico Ubaldo della Rovere og Claudia de Medici og giftet seg med istt søskenbarn storhertug Ferdinand II av Toscana i 1634. Rareuptychia clio. "Rareuptychia clio" er en sommerfugl som tilhører gruppen ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En brun sommerfugl, bakvingen med litt tannete ytterkant. Undersiden av forvingen er brun med to lysere tverrbånd i den ytre delen. Bakvingens underside er brun med et skinnende hvitt, rett tverrbånd omtrent i midten. Dette båndet har en tannformet utskudd utover omtrent på midten. Utenfor båndet er det tre uregelmessige, oransje ringer og to svarte flekker. Arten mangler øyeflekker slik man ser dem hos de fleste andre ringvinger. Levevis. Denne arten lever i primær regnskog mellom 100 og 700 meter over havet. Det finnes lite eller ingenting gress der den lever, derimot mye bambus og palmer, sannsynligvis utvikler larvene seg på noen av disse. Utbredelse. Arten er utbredt i et lite område i grenseområdene mellom Peru, Brasil og Bolivia. Kadesj. Kadesj (hettittisk: "Kadeš") var oldtidsby i Midtøsten som er lokalisert ved elven Orontes i det som i dag er Syria. Den ble antatt av arkeologen Kenneth Kitchen å være ruinene ved Tell Nebi Mend, omtrent 24 km sørvest for Homs (ca.) i nærheten av Al Qusayr i vestlige Syria. I henhold til teksten for inskripsjonene for slaget ved Kadesj (1274 f.Kr.) skal det ha ligget i nærheten av bystaten Tunip i landet til kongedømmet Amurru. Kadesj var målet for de militære kampanjene til de fleste faraoene i 18. egyptiske dynasti og en av mange fjerntliggende vasaller som ble underlagt av de sørlige inntrengingene til det hettittiske riket mellom 1500 og 1285 f.Kr. Mellom 1504 og 1492 f.Kr. drev farao Thutmosis I krig nordover og inn i Syria mot riket Mitanni som da var en vesallstat av hettittene og som sammen med Aram var en alliert med Kadisj. I 1479 f.Kr. kjempet farao Thutmosis III mot kongen av Kadesj i slaget ved Megiddo. I tiden under den kvinnelige farao Hatshepsut var det ingen krigføring mot Kadesj da hun var fokusert på å utvikle handelen mellom Rødehavet og sørover. Selv om Amenhotep II drev krig i Djahi (omtrentlig langs kysten fra Ashkelon til Libanon) fra da av og fram til styret til Horemheb 1319-1307 f.Kr. for et århundre, og halve Kanaan var i opprør, kunne egypterne gjøre lite med det. I 1306 f.Kr. lyktes Seti I å erobre byen Kadesj. I 1274, det femte året av Ramses IIs styre, ledet han en stor styrke av hestestridsvogner og infanteri de 1600 km for å gjenerobre den befestede byen. I slaget ved Kadesj møttes egypterne og hettittene i det som regnes som det største slaget mellom hestestridsvogner (kanskje opptil 6000 til sammen) i historien på slettene sør for Kadesj og vest for elven Orontes River. Etymologi. Byen Kadesj har sitt navn fra det semittiske rotordet Q-D-Š, i betydningen «hellig». Kadesj betyr således «den hellige byen» i referanse til tilhengerne av Qadshu eller Qadesjhet (flere stavinger mulig), en kanaanittisk fruktbarhetsgudinne som ble tatt opp i egyptisk mytologi, særlig populær under Det nye rike i Egypt. Historie. Stedet Kadesj ble først bosatt i løpet av kobberalderen. Kadesj er først anført som den ene av to byer i Kanaan, den andre var Megiddo, som førte til et forbund av bystater som motsatte seg erobring fra oldtiden Egypt ved farao Thutmosis III. I ledelsen av denne motstanden var Kadesj (kjent som "Qidshu" på akkadisk i Amarnabrevene) antagelig ledet av herskeren av riket Mittani, Egypts fremst rival i kontrollen over Midtøsten. Beseiret i det påfølgende slaget ved Megiddo ført til at egyptisk overherredømme over Kadesj som med resten av sørlige Syria. Brevvekslingen mellom herskeren av Kadesj og farao Akhnaton er bevart i Amarnabrevene. Navnene på tre konger i Kadesj har blitt bevart fra samtidige kilder: "Suttarna" (ca 1350 f.Kr.); "Etakkama" (ca 1340 f.Kr.); og "Ari-Teshub" (ca 1330-1325 f.Kr.). Kadesj ble erobret av den store farao Seti I i løpet av hans felttog til Syria, men Egypt mistet deretter kontrollen over Kadesj siden tiden til Akhnaton. Både Tutankhamon og Horemheb feilet å gjenerobre byen fra hettittene hettittene. Seti I var suksessfull her og beseiret den hettittiske hæren som forsøkte å forsvare byen. I triumf gikk farao inn i byen sammen med sin sønn Ramses II og fikk deretter reist en seierstele på stedet. Hans suksess var bare midlertidig. Så snart Seti I hadde dratt tilbake til Egypt marsjerte den hettittiske kongen Mursilis II sørover for å overta Kadesj og gjøre byen til en festning for det hettittiske forsvaret av Syria. Hettittene styrte gjennom en visekonge i Karkemisj. Slaget ved Kadesj. Byen er best kjent som lokalitet for et av de best dokumenterte slag i oldtiden, slaget ved Kadesj, utkjempet av supermaktene på 1200-tallet f.Kr., de egyptiske og hettittiske rikene. Som en egyptisk vasall i gjennom bortimot 150 år hadde Kadesj til sist brutt ut og underlagt seg hettittisk overherredømme, og således plassert seg selv ved den utsatte grensen mellom de to rivaliserende rikene. Som svar på denne hettittiske maktinnflytelsen og ekspansjonen sørover, forberedte den egyptiske farao Ramses II for et aggressivt militært svar og erobret kyststaten Amurru. Året etter dro hettittene sørover for å gjenerobre Amurru mens egypterne forflyttet seg nordover for markere sin makt i Syria. Innbyggerne i Kadesj hadde gravd en kanal fra elven for strømme sør for byen, hvilket hadde gjort byen om til en øy. I det påfølgende slaget som ble utkjempet utenfor byen hadde egypterne nær gått på et knusende nederlag. Etter at hettittiske spioner hadde overbevist egypterne om at hettittene var langt unna enn de faktisk var, overrasket hettittene egypterne i deres leir. Den egyptiske hæren ble kun reddet fra å bli utryddet ved at en støttestyrke kom fra Amurru. Ramses II var således i stand til å overta initiativet, og i fortsettelsen av kampen fikk begge sider store tap, men heller ingen endelig avgjørelse. Begge sider hevdet således å ha vunnet. Kadesj forble dermed under hettittisk overherredømme, og den hettittiske hæren fortsatte sine erobringer sørover og nådde så langt som til Upi, området rundt Damaskus. Det påfølgende dødpunktet mellom Egypt og Hatti førte til sist til hva som nå er anerkjent som en av de tidligste bevarte internasjonale fredsavtaler, konkludert tiår seenre melom Ramses II og hans hettittiske motpart, Hattusili III. Slutten på Kadesj. Kadesj forvant fra historien etter at den ble ødelagt av de invaderende havfolkene, en sammenslutning av pirater nordfra, en gang rundt 1178 f.Kr. Imidlertid har arkeologene funnet hellenistiske levninger i de øvre lagene av ruinene og høyden hvor disse står er fortsatt bebodd den dag i dag. Det er sannsynlig at var fortsatt beboelse gjennom den islamske perioden da høyden har fått navn etter en lokal muslim, Nebi Mend. I bysantinsk tid er utstrakt beboelse åpenbart i omfattende levninger ved foten av høyden, hvilket er antatt å representere byen som var kjent som "Laodicea ad Libanum". Al-Rashid Stadium. Fra kampen AC Milan vs PSG, januar 2012 Al-Rashid Stadium er et flerbruks-idrettsanlegg i Dubai, i De Forente Arabiske Emirater. Stadion har 18000 sitteplasser, men bare hovedtribunen har tak. På den tribunen finnes VIP-plassene og presseplassene. Like bak hovedtribunen finnes det en tilknyttet moské, med et tårn som er høyere enn selve tribunen. Stadion ble bygget i 1948. Den ligger like ved metrostasjonen «Stadium», som er stasjon nummer 5 på grønn linje. Fra metrostasjonen har man full oversikt over stadion. Stadion omtales også som Al Ahli Sports Club. Ferdinando II de' Medici. Ferdinando II de' Medici (født 14. juli 1610, død 23. mai 1670) var en toscansk storhertug. Ferdinand ettertrådte sin far Cosimo II de' Medici under sin mor, Maria Magdalenas formynderskap i 1621. I 1643–44 førte han sammen med Venezia, Parma og Modena en kostbar krig mot Kirkestaten, kjøpte grevskapet Santa Fiora av huset Sforza i 1633 og Pontremoli av Spania i 1650. Giovanni Battista Hodierna. Giovanni Battista Hodierna (født 13. april 1597 i Ragusa, død 6. august 1660 i Palma di Montechiaro) var en italiensk astronom. Hodierna var prest i Palma di Montechiaro på Sicilia og matematiker hos hertugen av Montechiaro. Han var den første som forutberegnet Jupiters måners formørkelser. Hodierna forfattet forøvrig en rekke arbeider innen fysikk (spesielt optikk) og astronomi. Satyrotaygetis satyrina. "Satyrotaygetis satyrina" er en sommerfugl som tilhører gruppen ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En nokså stor, brun sommerfugl. Undersiden er brun med tre uregelmessige, brune tverrbånd, det ytterste ganske tynt. Forvingen har en ganske liten øyeflekk i spissen, bakvingen fire nokså store øyeflekker, de to ytterste er kantet med oransje. Oversiden er brun med en stor øyeflekk, omgitt av et oransje felt, på bakvingen. Forvingen kan også ha et anstrøk av oransje. Utbredelse. Arten er utbredt i Mellom-Amerika, fra Mexico i nord til Panama i sør. Anders Kindberg. Anders Georg Kindberg (født 7. juni 1981 i Drammen) er en norsk sakprosaforfatter, foredragsholder og lærer. Han er utdannet lærer og har en mastergrad i matematikkdidaktikk fra høgskolen i Oslo. Til daglig jobber han ved Torstad ungdomsskole i Asker. Anders Kindberg er forfatter av boken "Leksehjelp for foreldre – matematikk for foreldre", utgitt på Kagge forlag. Boken er ment som en hjelp til foreldre som har barn på ungdomsskolen, og gir råd og tips om hvordan foreldre kan hjelpe barna med matteleksene. Han er bosatt i Asker sammen med sin kone og datter. Jacques Ozanam. Jacques Ozanam (født 16. juni 1640 i Sainte-Olive, Ain, død 3. april 1718 i Paris) var en fransk matematiker. Han har gitt ut en rekke matematiske verk, blant annet innenfor trigonometri og logaritmer. Torstad Gård. Torstad gård er en gård på Hvalstad i Asker i Akershus fylke. Bygninger. Torstad gård har en stor bygningsmasse. På veien opp til gårdstunet ligger føderådsbygningen på høyre hånd. Denne er fra 1920. Gårdens hovedbygning er fra 1824. Den var da opprinnelig bygd som 1 ½ etasjes hus. Rundt 1910 ble den påbygd 2. etasje og loft slik den fremstår i dag med valmet tak. Sidebygningen (drengestua) er oppført i 1796 og er dermed det eldste bolighuset på gården, opprinnelig tømmerbygning med åstak. Stabburet i tømmer er fra 1720. Driftsbygningen, eller låven, ble gjenoppført etter brann og sto ferdig 1993. Låven som da brant var oppført i 1911. Den nye låven er bygd på tuftene av den gamle låven. Her finnes et stort lokale med de opprinnelige steinmurene intakt, blant annet Gildekjelleren, som nå benyttes som selskapslokale. Det er også en driftsbygning oppført ca. 1965, opprinnelig som hønsehus, samt garasje/vognskjul som ble flyttet til gården på 1930-tallet, etter først å ha vært forsamlingshus for Holmen Vel-forening. Gården har en allsidig anvendelse: Blant annet lokaler til Profil Design Norge AS, lager, utleie til boligformål, selskapslokaler, stallplasser for Islandshester med mer. Gårdens areal. Gårdens areal er på totalt ca. 240 da., hvorav 155 da. dyrket mark. Her drives noe kornproduksjon i tillegg til eng for beiting. I tillegg til fulldyrket areal, har gården ca. 85 da. annet areal, hvorav ca. 30 da. er åpne beiter, mens resten er blandet edelløvskog. Historikk. Gravhaugene ved gården tyder på at det har vært bosetning og jordbruk i førkristen tid, og –stad navnet tidfester gården til yngre jernalder. (600-1.050 f.Kr.). Eldste dokument som omhandler Torstad er fra 1358. Torstad var da registrert som kirkegods tilhørende Hovedøya kloster. Torstad gård ble drevet med husdyrproduksjon frem til 1985. I tidligere år også med omfattende frukt- og grønnsakproduksjon. Av kulturminner finnes et fredet gravfelt fra jernalderen med til sammen 20 gravhauger og styvningstrær (dvs. løvtrær som har blitt kappet topp og grener av for bruk til dyrefôr), samt 2 dammer som det ble saget isblokker av i tidligere tider. Disse isblokkene ble deretter eksportert. Taydebis peculiaris. "Taydebis peculiaris" er en sommerfugl som tilhører gruppen ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 40 millimeter), brun sommerfugl med avrundede vinger. Oversiden er brun, hos hannen med et bredt, uregelmessig kantet, litt lysere tverrbånd i den ytre delen. Det er to små øyeflekker nær forkanten av bakvingen, men ingen på forvingen. Utbredelse. Arten er utbredt i det sørøstlige Brasil. Kunståret 1912. Kunståret 1912 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1912. Billedkunst. a>s verk "Matinée de septembre" ble ferdigstilt i 1912. Smøyg. Smøyg er en gammel broderiteknikk som går ut på å veve broderitråden opp og ned gjennom stoffet slik at det dannes et geometrisk mønster. Smøyg er en av teknikkene som kan anvendes til utsmykning av krager og mansjetter på hvite bunadsskjorter i Telemark, nærmere bestemt til bunader fra Øst-Telemark. Teknikken er i Europa kjent fra middelalderens tekstiler, og kan også sees på flere portretttegninger og -malerier utført av renessansekunstneren Hans Holbein den yngre ved hoffet til kong Henrik VIII av England. Smøyg broderes i regelen med tråd som avviker i farge fra stoffets bunnfarge. Taygetina banghaasi. "Taygetina banghaasi" er en sommerfugl som tilhører gruppen ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En rødbrun sommerfugl, forvingen litt tilspisset, bakvingen litt tannet. Undersiden er rødbrun med to briune tverrstriper om et rim-aktig skinn av spredte, hvite skjell, dessuten er rekke av små, hvite flekker på bakvingen. Oversiden er ensfarget brun. Utbredelse. Arten er kjent fra Costa Rica og Bolivia. Sibylla. Sibylla er en svensk hurtigmatkjede. Sibyllas opprinnelse ligger i 1930-tallets lavkonjunktur da pølsemakeren Daniel Lithell så etter nye måter å selge pølser på. Han kom frem til at pølseselgere med små vogner ville kunne øke salget. Navnet på pølsen, Sibylla, ble utvalgt i en konkurranse og stammet fra den da populære arvprinsen Gustaf Adolfs hustru, Sibylla. På 1950-tallet ble hamburgeren lansert i Sibyllas gatekjøkken. Sibylla er en del av Nordic Fast Food AB, som i sin tur eies av det finske næringsmiddelkonsernet Atria. I 1997 ble Sibylla-Förbundet stiftet, hvilket 300 gatekjøkken sluttet seg til. I de senere år har morselskapet ønsket å gjøre om Sibylla og høyne standarden. Målet er å komme nærmere andre hurtigmatkjeders standard, samtidig som en av kjedens målgrupper, «bilkjørende ungdom», beholdes som kunder. For å modernisere virksomheten anvendes fargene grønt for å symbolisere helse og rødt for å symbolisere den klassiske «Sibylla-følelsen». Ivan Hlinka. Ivan Hlinka (født 26. januar 1950 i Most i Tsjekkoslovakia, død 16. august 2004 utenfor Karlovy Vary i Tsjekkia) var en tsjekkisk ishockeyspiller (angrepsspiller) og -trener. Hlinka anses som en av de beste ishockeyspillerne gjennom tidene. Under kallenavnet "Šéf" («Sjef») var han en av de viktigste personlighetene i tsjekkoslovakisk ishockey på 1970- og 1980-tallet hvor han og det tsjekkoslovakiske landslaget vant VM-gull tre ganger og dermed brøt Sovjetunionens dominans. Han har i sin karriere spilt for HC Litvínov i den tsjekkoslovakiske 1. liga og ble i 1981 sammen med Jiří Bubla de første tsjekkerne som spilte i NHL uten å hoppe av da de fikk tillatelse til å spille for Vancouver Canucks. Etter han avsluttet sin spillerkarriere hadde han en vellykket karriere som trener. Han ledet det tsjekkiske herrelandslaget landet til Tsjekkias første OL-gullmedalje under Vinter-OL i Nagano i 1998 og til VM-gull under ishockey-VM i Norge i 1999, og ble den første europeer til å ansettes som trener av en NHL-klubb da han ble trener for Pittsburgh Penguins i 2000. Ivan Hlinka døde den 16. august 2004 i en bilulykke på vei hjem fra Karlovy Vary. Klubbkarriere. Ivan Hlinka spilte juniorhockey i Litvínov i seks år før han som 16-årig debuterte han for CHZ Litvínov på øverste nivå i tsjekkoslovakisk ishockey (1. liga). Som 20-årig ble han Litvínovs lagkaptein. På isen utmerket Hlinka seg med sin kropsbygning, puckhåndtering som både kunne skape egne målsjanser og målsjanser for sine medspillere. Han var en effektiv målscorer med sitt håndsleddsskudd og dyktig til både lange og korte pasninger. Hlinka spilte nesten utelukkende for Litvínov fra en alder av ni år, med unntak av en kort periode i 1978/79-sesongen hvor han spilte for HC Dukla Trenčín. I 1978 ble han tildelt "Zlatá hokejka" («Gullkøllen») av det tsjekkoslovakiske ishockeyforbundet. I alt scoret han 350 mål og 328 assists på 544 kamper i den tsjekkoslovakiske toppligaen. Han tilbrakte meste av karrieren i Tsjekkoslovakia da det var forbudt for spillere å spille i utlandet. Men i 1981 ble Hlinka og forsvarsspilleren Jiří Bubla de første tsjekkiske hockeyspillerne på lang tid til å få velsignelse av det kommunistiske regimet å spille i NHL da de fikk lov til å spille for Vancouver Canucks. I sin første sesong i NHL satte Hlinka Canucks-rekord for flest poeng i løpet en vanlig sesong av nybegynner med 60 poeng (23 mål og 37 assists). Dette ville senere tangeres av Pavel Bure i 1991/1992-sesongen. Hlinka og Bubla ble også de første tsjekkerne noensinne til å spille i NHL-sluttspillet da Canucks tapte 0-4 til New York Islanders i Stanley Cup-finalen. I 1982/1983-sesongen forbedret Hlinka sin statistikk til 63 poeng (19 mål og 44 assists) på 65 kamper, og spilte igjen i sluttspillet. I alt scoret Hlinka 41 mål og 81 assists på 137 kamper for Canucks. Mens Bubla tilbrakte fire år hos Canucks returnerte Hlinka til Europa etter to sesonger og tilbrakte så to sesonger hos den sveitsiske klubben EV Zug i Nationalliga B. Her scoret han i alt 76 mål og 86 assists på 80 kamper. Han avsluttet sin aktive spillerkarriere etter avslutningen av 1984/1985-sesongen. Landslagskarriere. Hlinka debuterte på det tsjekkoslovakiske landslaget under Ishockey-VM i Sverige i 1970 hvor han vant bronsemedalje. Han deltok i alt i 11 verdensmesterskap mellom 1970 og 1981 hvor han på 89 kamper scoret 42 mål og 46 assists. Han ble verdensmester tre ganger: i 1972 i Praha (ČSSR), i 1976 i Katowice (Polen) og i 1977 i Wien (Østerrike). Især seieren i 1972 var betydningsfull da Tsjekkoslovakia vant 3-2 over Sovjetunionen en innbitt kamp om førsteplassen og brøt dermed Sovjetunionens dominans (de hadde vunnet alle verdensmesterskap fra 1963 til 1971). Hlinka vant dessuten fem sølvmedaljer (1971, 1974, 1975, 1978 og 1979) og tre bronsemedaljer (1970, 1973 og 1981) ved ishockey-VM. Fra 1977 til 1980 var han kaptein på landslaget og under ishockey-VM i 1978 ble han valgt til turneringens All-Star lag. Hlinka deltok dessuten i to vinter-OL. Ved Vinter-OL i Sapporo i 1972 vant han bronsemedalje og i Innsbruck i 1976 vant han sølvmedalje. I alt spilte han 11 kamper og scoret 8 mål og 6 assists. Han spilte også for Tsjekkoslovakia under Canada Cup i ishockey i 1976, som var den av de første turneringene hvor alle de beste spillerne kunne delta (mest bemerkelsesverdig var spillere fra NHL som kunne spille for USA og Canada). Hlinka scoret sine to mål i turneringen i kampen mot USA (som endte 4-4). Etter at Tsjekkoslovakia hadde vunnet 3 kamper, tapt en og spilt en uavgjort skulle de spille finale mot Canada (best av tre), hvor Canada vant den første kampen 6-0 og den andre kampen 5-4 på overtid. Død. Etter det tsjekkiske landslagets skuffende resultater under ishockey-VM i 2004 ble Hlinka igjen valgt til landslagstrener innen World Cup of Hockey i 2004, men den 16. august 2004 ble han drept i en bilulykke da hans Škoda Superb kolliderte med en lastebil som gjorde en ulovlig venstresving i et veikryss i nærheten av Karlovy Vary. Han var på vei tilbake til Praha etter å ha fått forsikringer fra stjernespilleren Jaromir Jagr at han ville delta i World Cup of Hockey. Begge sjåførene ble skadet i ulykken, men Hlinka døde to og en halv time etter å ha blitt fraktet til et sykehus i Karlovy Vary. Lantmännen. Lantmännen er et samvirkeforetak som eies av 36 000 svenske bønder, praktisk talt alle aktive bønder i Sverige. Foretaket består av et flertall mindre lokalforeninger. Lantmännen er i dag et av Nordens største konsern innen nærindsmidler, energi og landbruk. Foretaket har cirka 10 500 ansatte, er virksomt i 18 land og omsetningen i 2010 var 35,1 milliarder kroner. Svenska Lantmännen ble omstrukturert 1. januar 2001 til "Lantmännen ek. för" gjennom en fusjon av en mengde lokale lantmännenforeninger som også tidligere hadde samarbeidet i stor utstrekning innen daværende Svenska Lantmännen. Næringsmidler som Lantmännen selger baseres i hovedsak på korn og kyllingkjøtt. De selges under åtte ulike varemerker: Kungsörnen (pasta), Kronfågel (kylling), Axa (gryn, grøt med mer), GoGreen, Hatting, Gooh, Korvbrödsbagarn (pølser/hamburgerbrød) og Start! (frokostblanding). Karin Benedicte Berg. Karin Benedicte Berg (født i 1897, død i 1991) var en norsk forfatter og journalist. Hun var gift med Andreas Berg, som var rektor ved Eids gymnas i Nordfjordeid fra 1922 til 1963. Karin Benedicte var journalist i Minnesota frem til hun giftet seg med Andreas Berg og flyttet til Nordfjordeid i 1925. Hun engasjerte seg etter hvert i amatørteatermiljøet på sitt nye hjemsted, både som instruktør og som skuespillforfatter. Hennes første roman, "Familien får sjokk" fra 1942, har klart feministiske trekk, og er skrevet i en tidstypisk humoristisk tone som påminner om de populære bøkene til samtidige Lillemor von Hanno og Lill Herlofson Bauer. Hydrotermisk undervannsventil. En "black smoker", en type Hydrotermisk undervannsventil. En hydrotermisk undervannsventil er en vulkansk sprekk i en planets overflate hvor geotermisk varmet vann kommer ut. Hydrotermiske undervannsventiler finnes vanligvis nær vulkanske aktive soner, områder hvor tektoniske plater beveger seg fra hverandre, havbassenger og søylestrømmer. Andreas Berg (1894–1982). Andreas Berg (født 1894 i Bodø, død 1982) var en norsk skolemann. Han var opprinnelig fra Bodø, men var bosatt på Nordfjordeid, der han bygget opp Eids Gymnas i Nordfjordeid. Han var rektor ved skolen fra 1922 til 1963, og ble i 1964 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for dette arbeidet. Han var gift med forfatteren og journalisten Karin Benedicte Berg. Erycinidia. "Erycinidia" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore sommerfugler. Bakvingen er trukket ut til en kort, stump stjert. Oversiden kan være for en stor del hvit, med svarte vingespisser på forvingen. Undersiden er mer eller mindre gråbrun, med tverrbånd (som kan være mørke eller hvite) og øyeflekker langs ytterkanten av bakvingen. Utbredelse. Slekten er utbredt på Ny-Guinea, der de lever i det høytliggende innlandet. Karolinerspelet i Tydal. Karolinerspelet i Tydal er en utendørs teaterforestilling som tar for seg karolinernes katastrofale tilbaketrekning til Sverige i januar 1719. Det er en stor produksjon og i 2012 oppsetningen er det hele 130 skuespillere. Oreixenica. "Oreixenica" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore, brune sommerfugler med forholdsvis smale vinger. Oversiden har omfattende, gule eller oransje tegninger. Det er en liten øyeflekk ved spissen av forvingen og en større ved bakhjørnet av bakvingen. Undersiden er mønstret omtrent som oversiden, men fargene er blekere, og det er to øyeflekker på bakvingen. Levevis. Larvene lever på ulike slags gress. Utbredelse. Slekten er utbredt i det sørlige Australia, i delstatene New South Wales, Victoria og Tasmania. Slaget ved Kadesj. a> i sin stridsvogn i slaget ved Kadisj, relieff ved Abu Simbel i sørlige Egypt. Slaget ved Kadesj skjedde mellom styrkene til oldtidens Egypt under farao Ramses II og det hettittiske rike under kong Muwatalli II ved byen Kadesj langs elven Orontes i hva som i dag er Syria. Slaget er datert til 1274 f.Kr. og er det tidligste slag i nedtegnet historie hvor detaljer om taktikk og formasjoner er kjent. Det var antagelig det største slag med hestestridsvogner som til da hadde blitt utkjempet, kanskje med rundt 5000-6000 stridsvogner. Utfallet av slaget ble at begge sider hevdet å ha gått av med seieren. Bakgrunn. Etter å ha forvist Hyksosfolkets 15. egyptiske dynasti overtok herskere fra de innfødte egypterne styret over Egypt og opprettet hva som siden kalles for Det nye rike. De nye herskerne ble mer aggressiv i å kreve kontroll over nabostatenes grenser. Thutmosis I, Thutmosis III og hans sønn og medregent Amenhotep II utkjempet slag fra Megiddo nord til elven Orontes, inkludert konflikt med byen Kadesj. Mange av de egyptiske krigskampanjene som skjedde mellom rundt 1400 og 1300 f.Kr. reflekterte den generelle uroen og destabiliseringen i regionen til Djahi (omtrentlig langs kysten fra Ashkelon til Libanon, og i innlandet til Galilea). Styrene til Thutmosis IV og Amenhotep III var uten særskilte utmerkelser. unntatt at Egypt fortsatte å tape landområder til Mitanni i nordlige Syria. I løpet av 18. egyptiske dynasti avslører Amarnabrevene en fortelling om nedgangen for egyptisk innflytelse i regionen. Egypterne viste vaklende interesse her fram til bortimot slutten av dynastiet. Horemheb, den siste herskeren av dette dynastiet, drev krigføring i denne regionen, noe som til sist viste begynnelsen på en ny egyptisk interesse for området. Denne prosessen fortsatte i 19. egyptiske dynasti. Som sin far Ramses I, var Seti I en militær kommandant og dro ut for å gjenopprette Egypts rike til dagene til Thutmosis-kongene bortimot et århundre tidligere. Inskripsjoner på murene til templene i Karnak har nedtegnet detaljer om Sets krigskampanjer inn i Kanaan og Syria. Han tok med seg 20 000 menn og okkuperte på nytt de forlatte egyptiske utpostene og opprettet garnisoner i byene. Han inngikk en uformell fred med hettittene, tok kontroll over kystområdene langs Middelhavets østside og fortsatte krigføringen inn i Kanaan. En andre kampanje førte ham nord til å erobre byen Kadesj (hvor en stele ble satt opp for minnes seieren) og det amorittiske kongeriket Amurru. Hans sønn og arving Ramses II var med ham på disse krigene. Historiske nedtegnelser eksisterer som nedtegner at Ramses bestilte et stort antall våpen året før ekspedisjonen som førte ham til Kadesj i hans femte år som hersker. Imidlertid, ved et tidspunkt kan begge regionene igjen ha havnet tilbake til hettittisk kontroll. Hva som egentlig skjedde med Amurru er omdiskutert blant historikerne. Hittittologen Trevor Bryce mener at selv om riket igjen synes å ha kommet inn under hettittisk kontroll, er det mer sannsynlig av Amurru forble en hettittisk klientstat. Den umiddelbare forhistorien til slaget ved Kadesj var Ramses IIs første syriske kampanje hvor han drev krig i Kanaan. I det fjerde året av hans styre marsjerte han nord til Syria, enten for å gjenerobre Amurru eller, som en sondering, for å bekrefte sine vasallers lojalitet og undersøke terrenget for mulige slagplasser. Gjenvinningen av Amurru var antagelig motivasjonen for hettittenes konge Muwatalli for å marsjere sørover for å konfrontere egypterne. Ramses marsjerte nord i det femte året av sitt styre og møtte hettittene ved Kadesj. Felttoget mot Kadesj. a> (rødt) på høyden av deres makt rundt 1279 f.Kr. Ramses' hær krysset den egyptiske grense våren i år fem av hans styre, og etter en måneds marsj nådde de Kadesj fra sør. Den hettittiske kong Muwatalli, som hadde mønstret flere av sine allierte, blant dem Rimisharrinaa, konge av Aleppo), hadde posisjonert sine tropper bak «Gamle Kadesj», men Ramses, feilinformert av to spioner som egypterne hadde tatt til fange, trodde at de hettittiske styrkene fortsatt var langt unna ved Aleppo. Han beordret sine styrker om å slå leir. De stridende styrkene. På hettittenes side har Ramses nedtegnet en lang liste bestående av 19 hettittiske allierte som kom med til Kadesj. Denne listen har hatt betydelig interesse blant forskere i årenes løp ettersom det er en utfordring i å identifisere alle lokaliseringene da den representerer en slik bred skår av hettittisk område, og på grunn av framtoningen av flere vestanatoliske land og riker, åpenbart også dardanere som er blitt omtalt av Homer. Slaget. Hettittiske stridsvogner angriper den egyptiske divisjonen Ra. Da Ramses og egypterne avanserte til de var rundt 11 km fra Kadesj, sør om Shabtuna, møtte han to "shasu" (nomader) som fortalte ham at hettittene var «i landet til Aleppo, nord for Tunip», 200 km unna, hvor shasu sa de var «(fylt med for mye) frykt for Farao, L.P.H., for å komme sørover». Dette var, hevdet det egyptiske tekstene, en falsk rapport som ble utført på ordre fra hettittene «med det mål å forhindre hæren til hans majestet fra å trekk opp til kamp mot sin fiende hettittene». Egyptiske speidere dro deretter til hans leir med to nye hettittiske fanger. Ramses II lærte kun det sanne vesen av sin forferdelig forlegenhet da disse spionene ble fanget, slått og tvunget til å avsløre sannheten for ham. Under tortur avslørte disse spionene at hele den hettittiske hæren og hettitterkongen var faktisk ganske nær. I sitt hastverk i å erobre Kadesj hadde Ramses begått en stor taktisk feil. Han hadde økt avstanden mellom hans divisjon Amun og de gjenværende divisjonene Ra, Ptah og Seth, således splittet opp hans kombinerte styrker. Da de ble angrepet av hettittene klaget Ramses av feilgrepet til sine ledere for de skulle sende speidere avsted for å oppdage den sanne lokaliseringen av fienden og rapportere dette til ham. Farao sendte raskt budbringere som skyndte seg av sted til divisjonene Ptah og Seth som fortsatt var langt unne på den motsatte siden av elven Orontes. Før Ramses kunne organisere sine tropper angrep Muwatallis stridsvogner divisjonen Ra som ble fanget inne og bortimot ødelagt. En del av de som overlevde flyktet til tryggheten i leiren til divisjonen Amun, men de ble forfulgt av hettittene. Den siste fase av slaget. Farao sto nå overfor en desperat kamp for sitt liv, påkalte sin gud Amun, og kjempet tappert for å berge seg selv. Ramses ledet personlig, i henhold til de egyptiske tekstene, flere angrep inn i de hettittiske rekkene med sin personlige livvakt, en del av stridsvognene fra Amun-divisjon og overlevende fra den nedkjempete divisjonen Ra, og benyttet seg av den overlegne manøvrerbarheten til sine stridsvogner og kraften og rekkevidden til de egyptiske bueskytterne til å angripe de utstrakte og trette hettittiske stridsvognene. Hettittene som i mellomtiden hadde forstått at deres fiende var blitt helt beseiret, hadde stoppet opp for å plyndre den egyptiske leiren, og de ble da lette bytter for Ramses' motangrep. Ramses' aksjon greide å fordrive hettittene tilbake mot elven Orontes og vekk fra den egyptiske leiren. Forfølgelsen av de tyngre hettittiske stridsvognene ble enkelt tatt igjen og erobret av de lettere og raskere egyptiske stridsvognene. Selv om han hadde opplevd en betydelig vending av slaget, kommanderte Muwatalli fortsatt en stor styrke av sine andre stridsvogner og infanteri, foruten at de hadde beskyttelse bak byens murer. Mens de trakk seg tilbake over elven beordret han ytterligere tusen stridsvogner om å angripe egypterne. Denne forsterkningen besto av adelen som omga kongen. Da de hettittiske styrkene nærmet seg den egyptiske leiren på nytt, kom samtidig troppen Ne'arin fra Amurru brått til stedet, og denne gangen ble hettittene overrasket. Ramses hadde også greid å organisere sin styrker på nytt og med støtten angrep han fra leiren. Etter seks angrep var de hettittiske styrkene bortimot omringet, og de overlevende sto overfor ydmykelsen å måtte svømme over elven for å berge livet hos infanteriet. Presset opp mot Orontes ble de gjenværende av de hettittiske styrkene tvunget til å oppgi sine stridsvogner og forsøke å svømme. Denne flukten er avbildet i egyptiske inskripsjoner som like oppjaget «som krokodiller som svømmer», og mange av dem druknet. Den neste morgenen ble det utkjempet et andre, ikke avgjørende slag. Muwatalli er rapportert av Ramses for å ha kalt inn til en fredsavtale, men det kan være propaganda ettersom de hettittiske nedtegnelsene ikke nevner et slikt opplegg. Ingen av partene greide å få en endelig seirer. Både egypterne og hettittene hadde fått store tap; egypterne greide ikke å bryte ned forsvaret til Kadesj, mens den hettittiske hæren ikke greide å få en seier ut av det som innledningsvis så ut være en sikker suksess. Strid om resultatet. Det er ingen enighet om resultatet eller hva som skjedde. Synspunktene strekker seg fra en egyptisk seier, en uavgjort kamp, og et egyptisk nederlag (hvor de egyptiske rapporteringen er kun propaganda). Bremanger stadion. Bremanger stadion er et fotballstadion som Bremanger IL spiller sine hjemmekamper på. Banen har naturgress og ligger på Hauge i Bremanger. MT «Rødskjæl» (1914). MT «Rødskjæl» er et tankskip bygget ved Aktieselskabet Kaldnæs Patentslip og Mekaniske værksted som byggenummer 31. Det ble levert til rederiet Norsk-Engelsk Mineralolieaktieselskab(NEMAK) i juni 1914. Videresolgt en rekke ganger og er fremdeles aktiv som veteranskip. Biesdorf. Biesdorf er en ortsteil i Berlins bydel Marzahn-Hellersdorf. Bydelen ble i en del av Stor-Berlin i 1920. Sammen med ortsteilene Kaulsdorf og Mahlsdorf utgjør Biesdorf Tysklands største sammenhengende område med eneboliger og tofamilieboliger. Historie. Det er ved arkeologiske utgravninger gjort funn av bosettinger fra 9 000 år før Kristus. Området har vært sammenhengende bebodd siden år 1 000 før Kristus. Biesdorf blir nevnt første gang skriftlig i Karl IVs landbok fra 1375. Eieren av "Bysterstorff" eller "Bisterstorff" var Hennig von der Gröben av den markiske adelsslekten von der Gröben. Schloss Biesdorf ble oppført 1868 av arkitekt Heino Schmieden som en tårnvilla i senklassisistisk stil. Werner von Siemens kjøpte et større område inkludert slottet i 1887. En stor park ble anlagt rundt slottet og i parken fant de første forsøk på elektrisk sporvogn sted. De vellykkede forsøkene førte til etableringen av verdens første trikkelinje mellom stasjon Lichterfelde Øst og kadettskolen i Gross Lichterfelde. I 1893 åpnet etter tredve års byggetid "Anstalt für Epileptische Wuhlgarten", dagens Wilhelm-Griesinger-Krankenhaus. Mellom 1907 og 1909 ble den første dreibare luftskipshangar bygget i Biesdorf. Fra 1934 ble med hjemmel i lov om å hindre utbredelse av arvelige sykdommer i "Anstalt für Epileptische Wuhlgarten" foretatt tvangssteriliseringer, og minst 689 pasienter ble sendt til dødsleire. Den røde armé nådde Biesdorf 22. april 1945. I slutten av mai og begynnelsen av juni samme år ble 36 hus i Biesdorf beslaglagt for ledende embetsmenn og kulturinstitusjoner. Fra 1970 fantes på sykehusområdet lokaler i bruk for SEDs skole for vesttyske funksjonærer i DKP. I DKPs ungdomsorganisasjon var Biesdorf synonymt med "partiskole". Cao2. "(Hb x SaO2 x 1,39) + (PaO2 * 0,0226)" Hb skal være i g/l, PaO2 i kPa. Svaret oppgis i ml O2/100 ml. Samme formel kan brukes for konsentrasjonen av oksygen i venøst blod, CvO2. Man bytter da ut SaO2 med SvO2 og PaO2 med PvO2. 1448 (TV-serie). 1448 er en færøysk dokumentarserie som vises på TV-kanalen Sjónvarp Føroya. Tre episoder ble laget i høsten 2009, samt 6 nye episoder i 2011. 1448 er produsert av Bjarni Árting Rubeksen for KVF. Det er en reality-serie der man følger politiet i Tórshavn på jobb. Valhalla (krater). Valhalla er det største krateret på Jupiters måne Callisto. Valhalla har en lys sentral region som er 600 km i diameter og konsentriske ringer som strekker seg ca.  km rundt det lyse området. Ringen kan ha blitt dannet når et flytende materiale har beveget seg mot midten etter nedslaget. Navnet kommer fra Åsatroens Valhall. Creig Flessel. Creig Flessel (født 2. februar 1912 i Huntington, Long Island, New York, død 17. juli 2008) var en amerikansk tegneserietegner og en av grunnleggerne av tegneserieforlaget DC Comics. Var en av få overlevende fra serienes "gullalderen" som varte fra begynnelsen av 1930-tallet til slutten av 1940-tallet. Flessel var veldig vital og tegnede serier helt fram til sin død ved 96 års alder. Æ e Trønder Æ/Sommern på Landet. «Æ e Trønder Æ» / «Sommern på Landet» er Prudences siste single og kom ut i 1975. Begge låtene er med på albumet "Takk te dokk". ««Æ e Trønder Æ»» er A-siden, med sarkastisk oppramsing av trønder-klisjéer, som har blitt en av de Prudence-låtene som huskes best. Ronny Aarstad. Ronny Aarstad (født 18. februar 1981) er en norsk musiker og låtskriver fra Verdal. Tekstene hans er vanligvis på norsk (trøndersk). Sjangeren er i de fleste tilfeller fortellende vise/trønderrock. Han har spilt gitar siden han var seks år, og behersker i tillegg andre instrumenter som bass, mandolin, munnspill, saksofon m.m Aarstad er også gitarist i bandet Valomon, et partycoverband fra Verdal. i 2003 ga bandet ut en promoteringssingel med 3 sanger som ble trykt opp i 1000 eksemplarer. Hans mest kjente sang er mest sannsynlig "Verdens største lillebror", som var med på promoteringsplaten. Eric Cantor. Eric Ivan Cantor (; født 6. juni 1963) er medlem av Representantenes hus for Virginia, som han har representert siden 2001. Cantor er medlem av Det republikanske parti og ble leder for den republikanske majoritetsfraksjonen da den 112. kongress ble satt 3. januar 2011. Han var innpisker for den republikanske minoritetsfraksjon fra 2009 til 2011. Hans valgdistrikt inkluderer mesteparten av den nordlige og vestlige del av Richmond, i tillegg til Richmonds vestlige forsteder og deler av Shenandoah Valley. Cantor er for tiden den eneste jødiske republikaner i den amerikanske kongressen. Familien hans innvandret til USA fra Ungarn på begynnelsen av 1900-tallet, og hans morfar ble født i Romania. Cantor ble innmakulert ved George Washington University i 1981, og han fikk sin Bachelor of Arts i 1985. Han fikk Master of Science in Real Estate Development fra Columbia University i 1989. Cantor uttalte i 2010 at han jobbet for Tea Party-bevegelsen i sitt distrikt. Cantor motsetter seg offentlig finansiering av embryonal stamcelleforskning og elektiv abort. Han er også imot ekteskap blant homofile. Cantor er tilhenger av frihandel og har stemt for å fremme handel med Peru, Chile, Singapore og Australia. Cantor er en administrerende direktør i en divisjon tilhørende Emigrant Bank, et datterselskap av New York Private Bank & Trust Corp. Norges Godtemplar Ungdomsforbund. NGUs logo er fortsatt å se på Godtemplarhuset i Tromsø.Norges Godtemplar Ungdomsforbund, forkortet NGU, var en uavhengig ungdomsorganisasjon som arbeidet for fred, solidaritet og edruskap. Organisasjonen slo seg i 1992 sammen med Det Norske Totalavholdsselskaps Ungdomsforbund og dannet Juvente. NGU var ungdomsorganisasjonen til IOGT i Norge. Historie. NGU ble stiftet helga 26. og 27. juni 1909 i «Valhalla» i Fredrikstad. Som motto tok NGU «Internasjonalt rusdrikkforbud og brorskap». Mottoet ble i 1935 endret til «Edruelighet - Fred - Folkelykke». Da NGU holdt sitt første landsmøte på Gjøvik i 1910 hadde organisasjonen ca. 1000 medlemmer. Medlemsrekorden ble satt i 1945, da organisasjonen hadde 7 714 medlemmer. Fra starten av var hovedfokuset på edruskapssaken, men i 1915 ble fredsarbeidet likestilt med avholdsarbeidet. Fredsengasjementet førte til at NGU i 1952 sto i fare for å miste statsstøtten, og denne saken endte til slutt i Stortinget, der utfallet ble at organisasjonen fikk beholde sine 6 200 kroner. I 1967 ble "Cey-Nor-prosjektet" satt i gang på Ceylon (nå Sri Lanka), der NGU bidro til å bygge en fiskebåtfabrikk nord på øya. NGUs engasjement på Sri Lanka la grunnlaget for dannelsen av bistandsorganisasjonen FORUT i 1981. Forbundsledere i NGU. Dette er en liste over forbundslederne i NGU. Listen er komplett fram til 1981. Elof Lindbäck. Elof Lindbäck (født 28. mars 1912 i Nederkalix församling i Kalix kommun, Norrbotten, død 7. mai 1981 i Stockholm) var en svensk kunstner. Lindbäck vokste opp i byen Börjelsbyn som sønn til bonden Johan Lindbäck og hustruen Maria. Han ble tidlig foreldreløs og bodde sammen med den yngre broren, Gustav, igjen på gården. Han forlot Norrbotten for å utdanne seg til kunstner i Stockholm. Sammen med ektefellen Karin fikk de 2 barn og Stockholm forble hans hjemsted fram til livets slutt. Naturskildringer og mennesker i hverdagsmiljøer var hans hovedsaklige motiver. Helst avbildet han naturen i Norrbotten, på Gotland og Stockholms skjærgård. Han likte best å arbeide med olje og akvarell, men var også en veldig dyktig tegner. Han ble ofte brukt av Natur & Kultur som illustratør. Lindbäcks kunst har blitt utstilt på Liljevalchs vårsalong og Waldemarsudde. Båstad Idrettslag. Båstad Idrettslag ble stiftet 26. februar 1932 og er et fleridrettslag for ski, hurtigløp på skøyter, orientering, trim og barneidrett. Båstad IL er medlem av Norges Idrettsforbund gjennom Østfold Idrettskrets. Klubben er også medlem av særforbundene Norges Skiforbund, Norges Skøyteforbund og Norges Orienteringsforbund, gjennom henholdsvis Østfold skikrets, Østfold skøytekrets og Østfold orienteringskrets. Båstad Idrettslag hører hjemme i Trøgstad kommune og er medlem av Trøgstad Idrettsråd. Fotball. Idrettslaget hadde tidligere en fotballgruppe, men denne gikk ut av klubben i 2001 for å starte Båstad Fotballklubb sammen med Trøgstad IL. Palm Springs. Oversiktsbilde over Palm Springs fra (mot sør) med Canyon County Club i midten Palm Springs er en ørkenby i Riverside County, California i Coachella Valley. Den ligger ca 177 km øst for Los Angeles og 225 km nordøst for San Diego. Befolkningen var ved folketellingen i 2010. Golf, svømming, tennis, ridning og fotturer i omliggende ørkenen og fjellområder er store former for rekreasjon i Palm Springs. I nord, vest og øst omgis Palm Springs med høye fjell, blant annet det meter høye San Gorgonio Mountain. Områdekoden for telefonnummer for Palm Springs er 760. Postnumrene for Palm Springs fra 92 262 til 92264. Øyvind Andreassen. Øyvind Andreassen (født 4. november 1985) er en norsk skøyteløper som deltar i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter som representerer Norge og Sportsklubben Snøgg. Sammenlagt i Verdenscupen. 0 = ikke samlet poeng under nevnte sesong, men deltatt. Kedesj. Ruinene av Tel Kedesj i dag. Detalj av fra en mur med en innrisning. Dagens Kedesj er innenfor området av israelittisk nasjonalpark. Kedesj var en by i oldtidens Israel. Kedesj nevnes i Josvas bok som en kanaaneisk festning som ble erobret av israelittene under Josvas ledelse. Ruinene ligger innenfor det moderne Kibbutz Malkiya i dagens Israel på den israelsk-libanesiske grensen. Historisk sted. Kedesj ble først bevitnet i "Josvas bok" som en festning i Kanaan som ble erobret av israelittene ledet av Josva. Eierskapet til stedet ble gitt Naftalis stamme ved loddtrekning (følgelig avgjort av Gud). Den ble senere gjort til en levittby og en av tilfluktsbyene vest for Jordanelven sammen med Sikem og Kirjat Arba (Hebron). «Tilfluktsby» er forklart i "Josvas bok" 7 som et sted hvor en som i vanvare har slått noen i hjel, kan søke dit og ikke bli utlevert til de som søker blodhevn. På 700-tallet f.Kr., under kongedømmet til Pekah, konge av det nordlige israelittiske Israel, ble Kedesj erobret av Tiglat-Pileser III, den mektige kongen av Assyria. Alle innbyggerne ble deportert til den assuriske byen Assur. Senere, på 400-tallet f.Kr., synes det som om Kedesj ble hovedstaden for den persiskkontrollerte tyriske administrerte provinsen av Øvre Galilea. I 259 f.Kr. ble Kedesj omtalt av greske Zenon av Kaunos, en reisende handelsmann og skribent fra Egypt. Mellom 145 f.Kr. og 143 f.Kr. ble Kedesj (Cades) ødelagt av Jonatan Apphus, en av makkabeerne, i hans krig mot Selevkiderikets kong Demetrios I Soter. Stedet ble deretter forlatt. I moderne tid har stedet, som Tel Kedesj, blitt arkeologisk utforsket av Universitet i Michigan. Annet. I "Dommernes bok" er det store eiketreet i Elon-Saanannim hevdet å være i nærheten av Kedisj, men det er mulig at dette verset egentlig referer det andre Kedisj som er lokalisert 3 km sør for Megiddo innenfor området til den israelittiske stammen til Jissakar. Marskalkstav. Marskalkstav er en stav eller et septer som er verdighetstegn for en marskalk. For en feltmarskalk er staven en gradtegn. Militære marskalkstaver er korte og lette å bære i handa, mens marskalker i høytidelige anledninger kan ha en mannshøy stav til å dunke i gulvet for å påkalle oppmerksomheten i en forsamling. Argyronympha. "Argyronympha" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Nokså små sommerfugler med avrundede vinger. På oversiden er forvingen mer eller mindre oransje med mørkere spiss, bakvingen grå eller brun uten flekker. Oversiden kan også være ensfarget mørkbrun. På undersiden har forvingen en eller to sølvglinsende striper langs ytterkanten. Bakvingen har komplekse tegninger som omfatter to gullglinsende buer og gule og svarte flekker. Utbredelse. Slekten finnes bare på Salomonøyene. Systematisk inndeling. Fra Mathew (1886). De to nederste sommerfuglene er "Argyronympha"-arter Altiapa. "Altiapa" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Ganske små, brune sommerfugler. Bakvingen er litt uttrukket bakover. Oversiden er ensfarget brun, undersiden har gjerne hvite bånd og er ellers brunspraglete. Utbredelse. Slekten er utbredt på Ny-Guinea. Systematisk inndeling. Artene ble tidligere regnet til slekten "Platypthima". Geitoneura. "Geitoneura" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 35-40 millimeter), brunlige sommerfugler. Oversiden er tegnet i brunt og oransje, med en øyeflekk i spissen av forvingen. Undersiden av bakvingen er gråbrun, eller tegnet i brunt og hvitt med to store øyeflekker.. Slekten kan ligne mye på den europeiske slekten "Pararge", men er ikke i nær slekt med denne. Levevis. Larvene lever på ulike slags gress. Utbredelse. Slekten er utbredt i Australia. Harsiesis. "Harsiesis" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore, mørkbrune sommerfugler med avrundede vinger. Oversiden er ensfarget brun. Det er en stor øyeflekk på undersiden av bakvingen. Levevis. Larvene lever på ulike slags gress. Utbredelse. Slekten er utbredt i Ny-Guinea. Sverre Dick Henriksen. Sverre Dick Henriksen (født 1. november 1906 i Skien, død 22. desember 2001) var en norsk medisinprofessor. Etter examen artium 1925 og cand.med. ved Universitetet i Oslo 1931 var han ved ymse hospitaler 1931-33, før han startet studier i mikrobiologi ved forsvarets bakterielab. Dette ga ham dr.med. i 1936. Han var lege ved Tristan da Cunha-ekspedisjonen 1937-38, ved Columbia University 1939-41, ved legekorpset i Toronto 1941–43 og London 1943–45. Slik fikk han Deltakermedaljen. Han var ved Rikshospitalet sitt "Kaptein W. Wilhelmsen og frues bakteriologiske institutt" 1945-49, Folkehelseinstituttet 1949-55, bakterieprofessor ved Universitetet i Oslo 1955-77, avbrutt av en stasjonering i Seoul 1964-65. Tommy Coyne. Thomas «Tommy» Coyne (født 14. november 1962 i Govan i Skottland) er en skotskfødt tidligere fotballspiller som spilte i angrep for blant andre Celtic FC og Motherwell FC samt flere andre britiske klubber. Han spilte også landskamper for og var med i den irske troppen til VM i fotball 1994. Clydebank og Dundee-klubbene. Coyne begynte sin profesjonelle fotballkarriere hos Clydebank i 1981, og fikk sin førstelagsdebut i 1981/1982-sesongen. Etter at han mer eller mindre etablerte seg på førstelaget og scoret 38 mål på 80 seriekamper ble han underveis i 1983/1984-sesongen solgt til Dundee United for 60 000 pund. Dundee United var da iferd med å bli en ny stormakt i skotsk fotball som en del av New Firm, men Coyne fikk problemer med å gjenskape sin form fra Clydebank og scorte kun ni mål på 62 kamper, samt noen mål under 85. Etter å ha spilt for klubben på høsten 1986 ble han solgt videre til byrivalen Dundee FC, hvor han umiddelbart fant tilbake til scoringsformen med ni mål på 20 kamper under vårsesongen. Etter ferdigspilt 1987/1988-sesongen var han toppscorer i Scottish Football League med 33 mål på 40 seriekamper, noe som gjorde at han fikk storklubbenes oppmerksomhet. Celtic. Da han hadde halvspilt 1988/1989-sesong og notert seg for ytterligere ni scoringer ble han kjøpt av Celtic FC for 500 000 pund. Der fikk han igjen problemer med scoringsformen, men i løpet av 1990/1991-sesongen var han tilbake til gammel form med 18 mål på 28 seriekamper, noe som gjorde han til toppscorer i serien for andre gang i karrieren. Til tross for at han også scoret jevnt i de to påfølgende sesongene i Celtic ble han likevel solgt til den engelske klubben Tranmere Rovers FC i mars 1993. Motherwell. Hos Tranmere spilte han 13 seriekamper før han fikk personlige problemer, noe som gjorde at han ble solgt videre til Motherwell FC i november samme år på en overgangssum verdt 125 000 pund. I den påfølgende sesongen ble han igjen toppscorer i serien for tredje og siste gang i sin karriere, noe som fremdeles gjør han til den enste som har blitt toppscorer i Skottland med tre ulike klubber. Totalt spilte han over 130 seriekamper og scoret 59 mål for Motherwell frem til 1998. Karriere på hell. I 1998 dro han videre til Dundee FC, hvor han også hadde spilt i perioden 1986 til 1989. Der spilt han 18 seriekamper, men klarte ikke å tegne seg på scoringslisten i løpet av disse kampene. Han ble deretter lånt ut til Falkirk FC i 1999, hvor han fikk ett mål på åtte seriekamper. I august 2000 dro han tilbake til sin første klubb Clydebank FC, hvor han ble ansatt som spillende manager for klubben. Etter kun seks måneder som manager i Clydebank ble han sparket fra stillingen på grunn av at klubben ble satt under administrasjon. Han spilte deretter én seriekamp for Albion Rovers FC før han la opp som aktiv spiller etter våren 2001. Internasjonal karriere. På grunn av irsk slektskap valgte Coyne å spille for, og hans landslagsdebut kom i en vennskapskamp mot i mars 1992. Han ble også valgt ut til den irske troppen under VM i fotball 1994 av landslagstrener Jack Charlton, hvor han fikk spille to av Irlands tre gruppespillkamper mot og samt åttendedelsfinalen mot dog uten å score mål under mesterskapet. Hans siste av i alt 22 landskamper for Irland kom i en kamp mot i oktober 1997, hvor han kom innpå som innbytter for David Connolly. Hartvig Andreas Munthe. Hartvig Andreas Munthe (født 9. desember 1845, død 17. juni 1905) var en norsk oberst, ingeniør og slektsforsker. Privatliv. Han ble født på gården Skanshagen i Elverum som sønn av distriktslegen Christopher Pavels Munthe (1816-1884) og hans kone Christine Margrethe Pavels Aabel (1827-1887). Han var den eldre broren til maleren Gerhard Munthe, forfatteren Margrethe Munthe og generalmajoren Carl Oscar Munthe. Han var nevø av historikeren og kartografen Gerhard Munthe; og onkel til bibliotekaren Wilhelm Munthe og maleren Lagertha Munthe. Gjennom sin mor var han nevø av Andreas Leigh Aabel og Oluf Andreas Aabel, og fetter av Hauk Aabel. I mai 1874 giftet han seg med Jeanette Camilla Johannessen (1848-1923). Hartvig Andreas Munthe og Jeanette Camilla Johannessen var forledre til slektsforskeren Christopher Morgenstierne Munthe (1875-1939). Karriere. Etter å ha gått på Krigsskolen, steg han i gradene og ble premierløytnant i den norske hæren i 1874 og sekondløytnant i ingeniørkorpset i 1875. Han var ingeniør ved Fredrikstad festning 1883-1886 og på Oscarsborg Festning fra 1886 til 1888. Han ble premierløytnant ved ingeniørkorpset i 1888, og deretter kaptein i 1889 og oberstløytnant i 1897. Fra 1900 var adjutant til kong Oscar II av Sverige og Norge, og nådde rang av oberst i mars 1905. Den 7. juni 1905 ratifiserte Stortinget et forslag av statsminister Christian Michelsen som gikk ut på å avsette kong Oscar, hvilket fikk slutt på unionen mellom Sverige og Norge. Dette ble bekreftet ved forhandlingene i Karlstad og ved folkeavstemningen for unionsoppløsning i 1905. Hartvig Andreas Munthe levde ikke lenge nok til å oppleve dette. Han døde den 17. juni 1905 i Kristiania. Som en slektsforsker var Munthe bemerket for sitt arbeid på sin egen avstamning, "Efterretninger om Familien Munthe i Ældre og nyere tid", som ble utgitt i to bind i 1883 og 1888 og ble beskrevet av Einar Jansen som «pionérarbeid». Verket om beslektede familier med tittelen "Aabel, Leigh og Pavels, slægsthistoriske Optegnelser" utkom i 1903. I 1905 ble "En gammel militærslægt i Elverum" om familien Glad gitt ut. Munthe var medlem av styret i Samfundet for dansk-norsk Genealogi og Personalhistorie fra 1902 til sin død. Organisasjonen var en forgjenger til Norsk Slektshistorisk Forening, hvor hans sønn var en av grunnleggerne i 1926. Munthe tok også initiativet til en beskrivelse av hans hjembygd Elverum. Arbeidet ble publisert posthumt, fullført av Stian Herlofsen Finne-Grønn. Christopher Morgenstierne Munthe. Christopher Morgenstierne Munthe (født 1875, død 1939) var en norsk slektsforsker. Han var sønn av obersten og historikeren Hartvig Andreas Munthe (1845-1905). Han var grandnevø av historikeren og kartografen Gerhard Munthe, nevø av maleren Gerhard Munthe, forfatter Margrethe Munthe og generalmajor Carl Oscar Munthe, og fetter av bibliotekar Wilhelm Munthe og maleren Lagertha Munthe. Frem til 1926 redigerte han tidsskriftet "Norsk tidsskrift for genealogi, personalhistorie, biografi og litteraturhistorie" sammen med Stian Herlofsen Finne-Grønn og Erik Andreas Thomle. Dette var Norges første tidsskrift om slektsgransking. I 1926 grunnla han sammen med andre Norsk Slektshistorisk Forening. Foreningen startet utgivelsen av "Norsk Slektshistorisk Tidsskrift" fra 1926. Han skrev i tidsskriftet en viktig oversiktsartikkel om norske slektsvåpen, «Norske slegtsmerker», i bind I, Oslo 1928. Artikkelen har illustrasjoner med en rekke våpenskjold. Rune Carlsen. Rune Carlsen (født 5. august 1974) er en godt premiert tryllekunstner i inn- og utland. Han vokste opp i Trondheim og fikk tidlig sin interesse for trylling og magi. Rune er en av de mest premierte norske tryllekunstnere i nyere tid; Rune har også deltatt i verdensmesterskapet i trylling under FISM-kongressen i Beijing i Kina i 2009 og europamesterskapet i trylling under FISM-kongressen i Blackpool i England i 2011. Rune har også ved flere anledninger vært på TVNorge, TV 2 og NRK i anledning av hans priser og satsninger. Han er også tryllekunstneren bak reklamefilmene til Tine og Ostecompagniet som var på TV 2, TVNorge, TV3, FEM, VGTV og andre medier i 2012. Rune har også ledet Magisk Junior Cirkel og vært president i Magiske Cirkel Norge i perioden 2010-2012. Eddie McGoldrick. Edward John Paul «Eddie» McGoldrick (født 30. april 1965 i Islington) er en engelskfødt irsk fotballspiller som spilte for blant andre Northampton Town, Crystal Palace, Arsenal og Manchester City. Han spilte også flere landskamper for og var med i den irske troppen til VM i fotball 1994. Spillerkarriere. McGoldrick startet sin fotballkarriere med amatørfotball hos Kettering Town FC tidlig på 1980-tallet. I 1985 tok han steget opp gjennom en overgang til Nuneaton Borough FC hvor han etablerte seg som fast førstelagsspiller i flere ulike posisjoner på banen. I 1986 gikk han videre til Northampton Town FC, hvor han som en av lagets beste spillere var med på å rykke opp fra Football League 4. divisjon 1986–1987 til tredjedivisjon. Crystal Palace. I 1988 gikk turen videre til Crystal Palace FC under ledelse av Steve Coppell, hvor han totalt spilte over 100 seriekamper og scoret over 40 seriemål. Han markerte seg også da han ga målgivende pasning til Ian Wright, som scoret vinnermålet i playoff-kampen mot Blackburn Rovers FC i 2. divisjon 1988-89 og dermed sikret opprykk til 1. divisjon for Palace. I 1990/1991-sesongen sikret han seg også vinnermedalje fra Zenith Data Systems Cup etter at Crystal Palace endte på en tredjeplass i serien, noe som til dags dato også er klubbens beste serieplassering noensinne. Han spilte dog ikke finalene i FA-cupen mot Manchester United FC under 90. Arsenal. Da Crystal Palace rykket ned fra Premier League etter 1993-sesongen ble McGoldrick solgt til Arsenal FC, hvor han ble gjenforent med Ian Wright, og fikk sin debut i FA Charity Shield mot Manchester United. Under 1994-sesongen spilte han 38 kamper, og kom blant annet inn som innbytter i finalen i Cupvinnercupen i mai 1994, som Arsenal vant med 1–0 over den italienske klubben Parma FC. I de to påfølgende sesongene fikk han færre opptredener på førstelaget, og ved starten av 1996/1997-sesongen gikk han på en låneovergang til Manchester City FC. Manchester City. Etter først å ha vært utlånt fra Arsenal ble overgangen gjort permanent i oktober 1996 på en overgangssum verdt 300 000 pund. Han ankom City i en periode med hyppige managerskifter, hvor han først ble lånt inn av den midlertidige manageren Asa Hartford, før hans overgang ble gjort permanent gjennom Steve Coppells 32 dager lange managergjerning. I tillegg spilte han under både Frank Clark og Joe Royle før sesongen ble avsluttet. I sin andre sesong ble McGoldrick sendt ned på reservelaget, men ble lånt ut til Stockport County FC hvor han fikk én seriekamp. Etter dette la han opp som aktiv fotballspiller, men hadde likevel to korte opphold som spillende trener for Corby Town FC og Bashley FC uten nevneverdig suksess. I 2008 ble han ansatt som ungdomstrener hos Nottingham Forest FC. Internasjonal karriere. På grunn av irsk slektskap valgte McGoldrick å spille for, og hans landslagsdebut kom i en vennskapskamp mot i mars 1992. Han ble også valgt ut til den irske troppen under VM i fotball 1994 av landslagstrener Jack Charlton, hvor han var regnet som reserve og ikke fikk spille noen av Irlands fire kamper. Hans siste av i alt 15 landskamper for Irland kom i 1995. Fileniportalen. Tyske styrker kjører igjennom Fileniportalen i mars 1941 Fileniportalen (it: "Arco dei Fileni") var en portal i Libya, bygget under den italiensk kolonitiden. Den sto på kystveien Via Balbia mellom Ras Lanuf og El Agheila, og markerte grensen mellom regionene Kyrenaika og Tripolitania. Den ble avduket 16. mars 1937, og oppkalt etter de legendariske Philaenus-brødrene. Portalen ble designet av arkitekten Florestano Di Fausto etter forespørsel fra den italienske generalguvernøren Italo Balbo. Den var 31 meter høy, og åpningen var 15,75 meter høy og 6,5 meter bred. Portalen etterlikner en egyptisk pylon og var full av fascistiske symboler. Øverst sto den latinske inskripsjonen: «Alme Sol, possis nihil urbe Roma visere maius» ("Kjære Sol, må du aldri se på en større by enn Roma"). Inni i en åpning i toppen på portalen er det to liggende skulpturer av bronse som skal forestille de to Philaenus-brødrene. Portalen ble ødelagt på 1970-tallet av det nye revolusjonære regimet ledet av Muammar al-Gaddafi, men bronsestatuene eksisterer fremdeles. Lagertha Munthe. Lagertha Munthe, egentlig Lagertha Johanne Dircks Munthe (født 10. mars 1888, død 25. mars 1984) var en norsk kunstmaler. Hun var født i Kristiania som datter av forretningsfører Olaf Andreas Jens Wilhelm Munthe (1851–1914) og Helene Andrea Støren. Hun var niese av biskop Johan Nicolai Støren, grandniese av historiker og kartograf Gerhard Munthe, niese av historiker og oberst Hartvig Andreas Munthe, maler Gerhard Munthe, forfatter Margrethe Munthe og generalmajor Carl Oscar Munthe, kusine til genealog Christopher Morgenstierne Munthe og søster til overbibliotekar Wilhelm Munthe. Hun studerte ved Statens Kunstakademi fra 1909 til 1911 under Christian Krohg, Halfdan Strøm, Oluf Wold-Torne og Henrik Sørensen. Flere av hennes landskapsmalerier er å finne på Nasjonalgalleriet i Oslo. Demokratisk framskrittsparti. Demokratisk framskrittsparti (tradisjonelle kinesiske tegn: 民進黨; forenklede: 民进党; Pinyin: Mínjìndǎng) er det ledende opposisjonspartiet i Taiwan (Republikken Kina). Partiet ble etablert i 1986 og er det ledende partiet i den taiwanske Pan-grønne alliansen og er medlem av den Den liberale internasjonale. Partiet arbeider for selvstendighet for Taiwan fra Folkerepublikken Kina (Fastlandskina) samt representasjon for Taiwan i FN. Folkerepublikken Kina betrakter Republikken Kina på Taiwan som en utbryterprovins som må gjenforenes med moderlandet, om nødvendig ved hjelp av militærmakt. Demokratisk framskrittspartis leder er (per januar 2012) Tsai Ing-wen og før det Chen Shui-bian. Chen Shui-bian ble valgt til Republikken Kinas president ved allmenne demokratiske valg i 2000. Han ble gjenvalgt for en andre fireårsperiode i 2004. Partiets kandidat til posten i 2008 var Frank Hsieh. I 2012 er det partileder Tsai Ing-wen som er partiets kandidat. Hvis hun blir valgt, vil Tsai bli Taiwans første kvinnelige president. Kulturutvalget i Lillehammer. Kulturutvalget i Lillehammer er en studentforening tilknyttet Høgskolen i Lillehammer, og ble formelt stiftet på årsmøtet til Lillehammer Studentsamfunn (LiSt) i mars 2011 etter initiativ fra studentene Jan-Helge Gjerde og Per Mejlænder Brynning. Kulturutvalget drives av aktive medlemmer som arbeider på frivillig basis med et styre på 7 personer. Styret velges velges hvert år i april og sitter i to semestere. Styreleder for høsten 2012 og våren 2013 er Mia Julie Wiland. Foreningen arrangerer opplesninger, debatter og foredrag for Høgskolens studenter og andre interesserte. Arrangementene finner sted på Høgskolen i Lillehammer, Kulturhuset Banken og Studenthuset Bingo'n. Kulturutvalget anser seg som en søsterorganisasjon til Kulturutvalget ved Det Norske Studentersamfund og Studentersamfunnet i Bergen. Foreningens faste samarbeidspartnere er bl.a. Lillehammer Filmklubb, Studentfilmfestivalen og UKA i Lillehammer. I tillegg arrangerer de møter som en del av programmet til Norsk Litteraturfestival. "«Kulturutvalget i Lillehammer har til formål å fremme samhold mellom studenter ved å skape interesse, glede og utvikling for kulturelle og politiske spørsmål gjennom foredrag, ordskifte og andre tiltak.»" Foreningen har arrangert møter og foredrag med temaer innen norsk film, utdanningspolitikk, fredsforskning, musikkhistorie og norsk utenrikspolitikk. Foredragsholdere har bl.a. vært Johan Galtung, Erling Sandmo, Trygve Mathiesen, Joachim Trier og Kåre Willoch. I november 2011 fikk Kulturutvalget en del lokal oppmerksomhet når de arrangerte en kritisk debatt om Prosjekt Innlandsuniversitetet. Rektoratet ved Høgskolen i Lillehammer kritiserte da Kulturutvalget for å forsøke å skape negativ oppmerksomhet rundt høgskolens universitetsambisjoner, og foreningens leder ble av høgskolens prorektor bl.a. beskyldt for kvinnediskriminering fordi det kun var menn i debattpanelet. LifeWave. LifeWave er et amerikansk selskap etablert i 2004 av David Schmidt. Selskapet selger sin egenutviklede serie med energiplastre gjennom forretningsmodellen multi-level marketing (MLM). Selskapet har et stort antall distributører på verdensbasis, og det finnes også mange av disse i Norge. Selskapets produkter. Basert på nanoteknologi utviklet Schmidt et plaster som angivelig skal påvirke kroppens energibaner. Teoriene bak produktet sammenfaller i stor grad med akupunktur. Ved å anvende forskjellige typer plastre skal man kunne motvirke smerter, søvnproblemer og aldring. En rekke kjente personer har benyttet plastrene fra LifeWave, deriblant David Beckham og Lance Armstrong. Den fremste ambassadøren for LifeWave er skuespillerinnen Suzanne Somers, kjent fra TV-serien Steg for steg. Skepsis. Produktenes påståtte effekter har ikke blitt påvist gjennom vitenskapelig forskning, og uavhengige eksperter betrakter LifeWave som lureri. Professor Edzard Ernst ved universitetet i Exeter uttalte i 2005 til det britiske magasinet "Metro Health" at LifeWave utelukkende er basert på pseudovitenskap, og at forklaringen av teknologien bak ikke gir noen mening som helst, men kun er et forsøk på å bruke vitenskapelig terminologi til å skjule noe som er det reneste tøv. Nigel Allan som den gang var selskapets europeiske direktør, innrømmet da også at LifeWave støttet sin markedsføring på vitnesbyrd fra fornøyde brukere og ikke på forskning. David Kelly (fotballspiller). David Thomas Kelly (født 25. november 1965 i Birmingham) er en engelskfødt irsk fotballspiller og senere fotballtrener som spilte for flere britiske klubber gjennom sin lange karriere. Han spilte også flere landskamper for og var med i de irske spillertroppene under både EM i fotball 1988, VM i fotball 1990 og VM i fotball 1994. Spillerkarriere. Kelly var rammet av Calvé-Legg-Perthes sykdom som barn, men ble frisk fra diagnosen og spilte mye fotball gjennom oppveksten. Da han var 18 år gammel skrev han under på en proffkontrakt med Walsall FC og fikk sin førstelagsdebut allerede sammer år. Han spilte over 140 seriekamper og scoret over 60 mål for klubben over en femårsperiode, og var blant annet klubbens toppscorer da Walsall spilte seg opp til andredivisjon i 1987/1988-sesongen. West Ham United og Leicester City. I 1988 ble han solgt til West Ham United FC for 600 000 pund, hvor han hjalp klubben til en semifinale i ligacupen og playoffspill i andredivisjon i 1988/1989-sesongen. Etter kun å ha spilt 41 seriekamper og scoret syv mål ble han 19 måneder senere solgt videre til andredivisjonskollega Leicester City FC for 300 000 pund i mars 1990. Her fikk han tillit fra start og var med på å forhindre klubben fra nedrykk til tredjedivisjon i 1990/1991-sesongen. Kelly var også sterkt delaktig til at klubben snudde situasjonen året etter, og endte på en fjerdeplass og playoffspill i 1992-sesongen. Newcastle. Til tross for god form og popularitet blant Leicester-fansen takket han ja til tilbudet fra manager Osvaldo Ardiles om å signere under på en kontrakt med Newcastle United FC midtveis under 1991/1992-sesongen. Newcastle var da på nedre halvdel av tabellen i andredivisjon, men ble forhindret nedrykk som følge av Kellys ti scoringer. Sesongen etter var Newcastle i toppen av tabellen, og med hans 25 seriemål endte klubben på førsteplass og rykket opp til Premier League. Hans siste kamp for Newcastle ble også sesongens siste seriekamp mot gamleklubben Leicester City, hvor Kelly og den fremtidige storscoreren Andy Cole vartet opp med to hat-trick hver. Wolverhampton og Sunderland. Ved sesongslutt i 1993 forlot Kelly Newcastle til fordel for Wolverhampton Wanderers FC i førstedivisjon som følge av at han fikk signaler om at han kunne miste førstelagsplassen i Newcastle til fordel for den hjemkomne storspilleren Peter Beardsley. I sine første to sesonger for Wolves vartet Kelly opp med flere scoringer, men da han ble utkonkurrert av Don Goodman fra høsten 1995 valgte han å sette seg på overgangslisten. Han ble deretter solgt til Sunderland AFC, under ledelse av Peter Reid, for én million pund. Her hjalp han klubben med sine scoringer til opprykk i Premier League etter 1995/1996-sesongen, men i den påfølgende sesongen klarte han ikke å score ett eneste seriemål og ble omsider tilsidesatt. Tranmere og Sheffield United. Sommeren 1997 ble Kelly solgt til Tranmere Rovers FC, hvor han scorte mange mål og ble en av fansens favoritter. Under 1999/2000-sesongen hjalp han klubben i å nå finalen i ligacupen, som Tranmere tapte 1–2 mot Leicester City, men hvor Kelly scorte klubbens eneste mål og ble Tranmeres toppscorer for sesongen. Før 2000/2001-sesongen gikk Kelly på en fri overgang til Sheffield United FC, men etter å ha scoret kun seks mål på 35 seriekamper ble han satt ut i kulden. Motherwell og Mansfield Town. Ved sesongslutt 2001 valgte Kelly å takke ja til et tilbud fra den skotske klubben Motherwell FC i Scottish Premier League. Her spilte han én sesong, og med sine seks scoringer på 19 kamper hjalp han klubben å holde seg i divisjonen. Til tross for at han nå spilte i en elitedivisjon valgte Kelly i 2002 å takke ja til et tilbud fra klubben Mansfield Town FC i engelsk tredjedivisjon, hvor han med sine fire mål på 17 seriekamper hjalp klubben til å rykke opp én divisjon. Høsten samme år gikk han irske Derry City FC, hvor han avsluttet sin aktive spillerkarriere. Internasjonal karriere. På grunn av irsk slektskap valgte Kelly å spille for, og hans landslagsdebut kom i en vennskapskamp mot i november 1987, hvor han scoret et hat-trick. Han ble også valgt ut til den irske troppen under EM i fotball 1988 av landslagstrener Jack Charlton, hvor han var regnet som reserve og ikke fikk spille noen av Irlands kamper. Han ble også tatt ut til troppen i VM i fotball 1990, men fikk heller ikke her spille noen av Irlands kamper. Charlton hadde også Kelly med i troppen til VM i fotball 1994, hvor han fikk spille gruppespillkampen mot. Hans siste av i alt 26 landskamper for Irland kom en VM-kvalifiseringskamp mot i november 1997. Trenerkarriere. Like etter at Kelly som aktiv spiller hadde vunnet det irske cupmesterskapet med Derry City ble han ansatt som assistenttrener hos gamleklubben Tranmere Rovers. Han fungerte i årene etter som trener for Sheffield United og Preston North End FC, før han i juli 2007 ble ansatt som assistenttrener hos Derby County FC under ledelse av Billy Davies. Davies hadde for øvrig vært Kellys manager i tiden hos skotske Motherwell og i hans trenerperiode i Preston. Han forlot Derby sammen med Davies etter en sportslig sett dårlig start på 2007/2008-seongen. I januar 2009 ble Billy Davies ansatt som ny manager hos Nottingham Forest FC, hvorpå Kelly ble ansatt som klubbens nye assistenttrener. Dette samarbeidet varte frem til juni 2011, hvor Davies igjen ble sparket som manager og Kellys kontrakt ble kansellert som følge av bruddet. Muhallabidene. Muhallabidene (; "al-Mahālibah") var et guvernørdynasti i Ifrīqiya under ‘abbāsīdene som varte fra 771 til 793. Selv om de var underlagt ‘abbāsīdene, hadde muhallabidene en stor grad av selvstyre, og de klarte å opprettholde arabisk styre til tross for berberske opprør. De lyktes derimot ikke å hindre idrisidene i Marokko og rustamidene i det sentrale Algerie i å opprette egne riker. Under muhallabidene gikk det økonomisk og kulturelt sett framover med Ifrīqiya, og først og fremst ble jordbruket styrket ved at irrigasjonssystemer ble utbygd. I 793 ble dynastiet styrtet av et militært opprør, og etter en periode med anarki etablerte aġlabidene seg som et uavhengig emirat. Rustamidene. Rustamudene (arabisk:; "Ar-Rustamiyūn"; også "rustumidene") var et dynasti av ibāḍiske kharijittiske imāmer som ble grunnlagt av ʿAbd ar-Raḥman ibn Rustam, hvis forfedre opphavlig var fra Persia og nedstammet fra Rostam Farrokhzād, som hadde kjempet for Sasanide-dynastiet i slaget ved al-Qādisiyyah. Rustamidene hersket over det sentrale Maġrib fra deres hovedstad Tiyārat i dagens Algerie før de ismailittiske fatimidkalifene erobret deres rike. Man vet ikke nøyaktig hvor stort deres rike var, men det strakte seg så lang øst som til Nafusafjellene i dagens Libya. Historie. Ibāḍismen nådde Nord-Afrika i 719, da misjonæren Salma ibn Saʿd ble sendt til al-Qairawān av den ibāḍiske "ǧamʿā"en av al-Baṣrah. I 740 hadde de store berberske stammene huwwara rundt Ṭarābulus, nafusa i Nafusafjellene og zenata i Vest-Tripolitania blitt konvertert. I 757 erklærte en gruppe på fire al-Baṣrah-utdannede misjonærer, inkludert ʿAbd ar-Raḥman ibn Rustam, et ibāḍi-imāmat, noe som ble begynnelsen på en mislykket stat ledet av ʿAbd al-Ḫattāb ʿAbd al-Aʿlā ibn as-Samḥ, som varte fram til ‘abbāsīdene beseiret den i 761, og ʿAbd al-Ḫattāb ble drept. Etter dette ble makten flyttet til dagens Algerie, og i 776 ble den tunisiskfødte ibāḍikonvertitten ʿAbd ar-Raḥman ibn Rustam valgt til imām, og etter dette forble imāmtittelen i hans familie, en praksis ibāḍiene forklarte med at han ikke hadde noen egen stamme, slik at han ikke hadde noen fordommer ovenfor stammene som utgjorde. Det nye imāmatets hovedstad ble den nybygde byen Tiyārat, hvor det ble bygd sterke befestninger, og flere ibāḍi-stammer som hadde flyktet fra Tunisia og Tripolitania bosatte seg der. Den ble bygd på et stoppested på den nylig utviklede handelsruten mellom Midtøsten og Afrika sør for Sahara. Byen ble beskrevet som særlig multireligiøs av den sunnimuslimske besøkende Ibn aṣ-Ṣaġīr, med en merkbar kristen minoritet og et betydelig antall sunnitter og jøder, og åpen religiøs debatt ble også støttet. Ibn aṣ-Ṣaġīr beskrev imāmen som særlig asketisk; han reparerte sitt eget hus og nektet å motta gaver, og han møtte kvass kritikk fra innbyggerne hvis de mente han utførte embedet dårlig. Religiøs moral ble opprettholdt av strenge lover. Rustamidene kjempet mot aġlabidene, som hersket over Ifrīqiya fra al-Qairawān i 812, men styrte ellers side om side med dem; dette falt ikke i smak hos ibāḍistammene nær aġlabidgrensa, som startet noen opprør. Etter Aflaḥ ibn ʿAbd al-Wahhāb var rustamidene militært svake, og i 909 ble de uten problemer erobret av de ismailittiske fatimidene, og mange ibāḍier flyktet da til sedratastammen i Wargalah, som de siden utvandret til M'zab-dalen fra. Rustamid-dynastiet skal ha utviklet et samfunn hvor kristne, ikke-kharijittiske muslimer og tilhengere av ulike kharijittiske sekter levde sammen. Kimære (medisin). Kimære er i biolog og medisin et individ som består av celler som stammer fra forskjellige zygoter. På denne måten kan man krysse arter, men også lage individer med flere, unike foreldrepar. I genetikken brukes betegnelsen kimærisme om et blodtypefenomen der toeggede tvillinger har utvekslet bloddannende stamceller mens de lå i livmoren og dermed har utviklet to blodtyper hver. Kimærisme brukes også om «hele kropper», det vil si når et enkeltindivid er dannet av to ulike zygoter. Kimærforskningen er omstridt, men anses av tilhengerne som grunnleggende for å forstå biologiske mekanismer og dermed utvikle verktøy for å helbrede sykdommer. Ordet «kimære» er lånt fra det greske fabeldyret kimære. Muldyr og liknende krysninger kalles gjerne hybrider. Blandingen mellom geit ("goat" på engelsk) og sau ("sheep") ble i mediene spøkefullt kalt "geep". Signaler. "Signaler" er en debutantantologi som gis ut av forlaget Cappelen Damm hvert år. Antologien ble første gang gitt ut i 1986 og består av skjønnlitterære tekster fra bidragsytere som tidligere ikke har fått arbeidene sine publisert, og inviterte forfattere. Redaktør for "Signaler" er forfatteren Kristin Berget. Tidligere redaktører er Pedro Carmona-Alvarez og Lars Saabye Christensen. Johan Fredrik Urnes. Johan Fredrik Urnes (født 7. november 1962) er en norsk akademiker og faglitterær forfatter. Johan Fredrik Urnes er cand.philol. fra Institutt for medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Han har vært museumspedagog ved Rogaland Kunstmuseum og høgskolelektor i mediefag og kunst- og kulturformidling ved daværende Høgskolen i Stavanger. Han er i dag (2012) høgskolelektor ved Høgskolen i Lillehammer og underviser i kulturprosjektledelse. I 2001 ga han ut boken "Kunst i storforetakenes tid" på Fagbokforlaget. I perioden fra 1988 til 1990 var Johan Fredrik Urnes vokalist i Bergensbandet Vidunderbarna. Michelle Aavitsland. Michelle Aavitsland (født 1996) er en norsk artist. Hun jobber som artist for plateselskapet Longship Entertaintment og har gitt ut en singel og en cd-plate. Hun fikk sin første platekontrakt i 2009 og er idag en av artistene i plateselskapet Growing City. Aavitsland har vært aktiv i både Nesodden kulturskole og Frogn kulturskole i oppveksten. Hun startet på ballettskole da hun var 5 år og har vært med i oppsetninger som Askepott, Aladin og Nøtteknekkeren. Hun var samtidig medlem i kor og teatergruppe og hun var da fast solosanger på de alle fleste forestillinger. I 2004 ga koret ut sin egen julecd og Aavitsland sang solo på låten «Tenn lys». Da koret skulle gi ut julecd i 2006 fikk hun mulighet til å synge solo på «Natten» og «Himlen i min favn». Aavitsland er tidligere elev på Fameskolen og har vært med i Ungdomsteateret på Drøbak studioscene. Hun har hatt hovedroller i «En midtsommer natts drøm», «Brødrene Østermann» og «Peer Gynt». Aavitsland ga ut cd-platen «Michelle Aavitsland» i 2011 og Singelen «Sommer» 2011 – Produsent og gitarist Knut Bjørnar Asphol, trommeslager Torstein Lofthus. Michelle har hatt flere minikonserter i 2012 bl.a. på Drøbak havnefestival og Europas største båtmesse "båter i sjøen" hvor hun holdt hele 5 konserter. Michelle vil i løpet av året gi ut en ny singel. Wisconsin Highway 36. State Trunk Highway 36 (også kjent som Highway 36, STH 36 eller WIS 36) er en stamvei under forvaltning av delstaten Wisconsin i USA. Den krysser sørøst-Wisconsin diagonalt fra sørøst til nordøst fra Springfield som ligger nord for Lake Geneva til Milwaukee. Historikk. Det uvanlige med WIS 36 er at den ikke har hatt større geografiske endringer siden den ble bygget i 1918. Veien begynte opprinnelig omtrent fire miles lengre sør enn den ender nå, i Lake Geneva, med det andre endepunktet nær sentrum i Milwaukee. Enden på veien ble i 1921 flyttet til stedet der den krysset WIS 241, noe som gjorde den kortere. I 1919 ble den forlenget mot vest til Williams Bay langs WIS 50, før den dreiet inn i Walworth County i sør der den slo følge med US 14 frem til endepunktet ved grensen med Illinois. Neste gang veien ble endret var i 1968 da WIS 36 fikk sitt endepunkt ved Lake Geneva, mens delen av veien mellom Williams Bay og Walworth skiftet navn til WIS 67. I 1987–'88 ble WIS 120 forlenget mot nord fra Lake Geneva via WIS 36 til Springfield, og deretter videre nordover via samme rute som County Highway G mot East Troy. Dette ga veien sitt nåværende (2010) endepunkt. Rutebeskrivelse. WIS 36 begynner i et kryss med WIS 120, og går generelt sett i en nordøstlig retning til den krysser WIS 11 i Burlington. Veien fortsetter nordøstover gjennom Waterford der WIS 164 kobles til, deretter videre til Wind Lake og Muskego før den går videre til Franklin, hvor den følger samme rute som US 45 et lite stykke. Deretter krysser den WIS 100. WIS 36 har deretter samme løp som Loomis Road gjennom Greendale og Greenfield, der den krysser I-43 og I-894 før den ender i et kryss med WIS 241 i Milwaukee. Referanser. 036 Ljungblut. Ljungblut er soloprosjektet til den norske musikeren Kim Ljung. Ljung er mest kjent som låtskriver og bassist i bandene Seigmen og Zeromancer. Under artistnavnet Ljungblut har han gitt ut platene "The other side of all things" (2005), "Capitals" (2007) og "Over skyene skinner alltid solen" (2011). Årets gründerkvinne. Årets gründerkvinne er en norsk næringslivspris etablert i samarbeid mellom Nærings- og handelsdepartementet og Innovasjon Norge. Prisen ble første gang tildelt i 2009, da til Gry Cecilie Sydhagen for hennes arbeid for bedriften "Metizoft AS". Prisen på 1 million kroner tildeles på bakgrunn av søknader fra kandidater. I vurderingen av søknadene vektlegges det at forretningsideen er et nyskapende vekstprosjekt. Gründerens rolle i bedriften er avgjørende, samt bedriftens økonomiske utvikling og internasjonale vekstpotensiale. Prisen er en stimulanse- og inspirasjonspris for kvinnelige gründere og presenteres ikke som et likestillingstiltak. Jamie Walters. Jamie Walters opptrer i 1996 Jamie Walters, opprinnelig James Leland Waters Jr., (født 13. juni 1969 i Boston, Massachusetts) er en amerikansk skuespiller, artist og plateprodusent. Han er trolig mest kjent for sin rolle i ungdomsserien Beverly Hills 90210. Som plateartist gjorde han seg først bemerket med singelen «How Do You Talk To An Angel» (1992). Deretter var han en stund medlem av boybandet New Kids on the Block, før han ble relansert som soloartist i 1994. I dag lever han et mer tilbaketrukket liv i Los Angeles som brannmann og familiefar. All My Loving. «All My Loving» er en britisk sang med The Beatles, skrevet av Paul McCartney (kreditert McCartney), fra albumet "With The Beatles" fra 1963. Selv om den ikke ble utgitt på single i Storbritannia eller i USA, ble den spilt betraktelig på radio, noe som tilskyndet EMI til å utgi den som tittelsporet på en EP-plate. «All My Loving» ble utgitt på single i Canada, hvor den ble en nummer én-hit. Den kanadiske singlen ble importert til USA i nok kvanta til å ligge som # 45på Billboard Hot 100-listen i april 1964. Komposisjon. Ifølge journalist Bill Harry tenkte McCartney ut teksten, mens han barberte seg, selv om McCartney fortalte biografen Barry Miles at han skrev den, mens han satt i en turnébuss. Han sa også: "«Det var den første sangen jeg noensinne skrev med teksten først. Jeg skrev aldri teksten først, det var alltid en type akkompagnement. Jeg har knapt gjort det siden heller»". Teksten følger «brevsang»-modellen som ble brukt på «P.S. I Love You», B-siden til gruppas første single. Etter å ha ankommet stedet for en spillejobb, skrev han melodien på pianoet bak scenen. McCartney forestilte seg den opprinnelig som en country and western-sang og George Harrison la til en gitarsolo i Nashville-stil. På John Lennons rytmeguitar-spor finnes raskt klimprede tripletter lik «Da Doo Ron Ron» med The Crystals, en sang som var populær på den tiden. Innspilling. The Beatles spilte inn sangen 30. juli 1963 i elleve opptak ("takes") med tre "overdubs". Masteropptaket var opptak ("take") fjorten overdubbet på opptak ("take") elleve. Den ble remikset 21. august (mono) og 29. oktober (stereo). En noe lengre stereoversjon av sangen, med en introduksjon på hi-haten, som ikke finnes på de vanlige stereo- eller monomiksene, ble utgitt i Vest-Tyskland og Nederland i 1965 på et samleablum med tittelen "Beatles' Greatest". Utgivelser og fremførelser. «All My Loving» ble opprinnelig utgitt i Storbritannia 22. november 1963 på "With The Beatles". Den første utgivelsen i USA var på "Meet The Beatles!", som kom ut 20. january 1964. Sangen var tittelsporet på EP-platen "All My Loving", som ble utgitt i Storbritannia 7. februar 1964. I Norge ble den utgitt på singlen Odeon SD 5948 i januar 1964, med «I Saw You Standing There» på B-siden. «All My Loving» var åpningsnummeret til The Beatles' debutopptreden på "The Ed Sullivan Show" 9 februar 1964. Det lydopptaket var med på "Anthology 1". The Beatles fremførte også "All My Loving" tre ganger på BBC radio, én gang i 1963 og to ganger i 1964. Den siste versjonen, som ble innspilt 28. februar 1964, var med på "Live at the BBC". Sangen ble anvendt to ganger i filmer av gruppa. Den blir spilt i bakgrunnen på slutten av nattklubbscenen i "A Hard Day's Night" (skjønt uten trommeåpningen og kodaen), mens en instrumentalversjon forekommer i filmen "Magical Mystery Tour". Ifølge Alan Weiss, en TV-produsent som hendelsesvis var der, ble «All My Loving» spilt på lydsystemet til legevakta på Roosevelt Hospital, da Lennon ble erklært død etter å ha blitt skutt 8. desember 1980. Anmeldelser. «All My Loving» har blitt rost av flere kritikere. Ian MacDonald sa: "«Uskylden til den britiske popen fra begynnelsen av 1960-årene er perfekt destillert i den velformulerte enkelheten til dette nummeret»". Han skrev at sangen hjalp McCartney med å bli sett mer på som jevnbyrdig med Lennon. Richie Unterberger i Allmusic sa den "«uten tvil var det beste kun på LP-sporet The Beatles gjorde før 1964»" og at dersom den var blitt utgitt på single i USA ville den ha blitt en enorm hit. Norsk versjon. Lasse Hovd har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Alt var bedre den gangen da Fredrik regjerte». Tweet4tweet. "Tweet4tweet" er et norsk talkshow på 8 episoder som ble sendt på NRK3 våren 2012. I programserien har programleder Jenny Skavlan og de to «lagkapteinene» Hasse Hope og Øivind Vogt med seg to gjester som er aktive på sosiale medier, for å oppsummere ukesaktuelle saker fra internett i form av en konkurranse. Temaet for programmet er ukens største snakkiser på Facebook, Twitter og i «bloggosfæren»; med fokus på sentrale elementer som statusoppdateringer, «tweets» og «likes». Mottakelse. Programmet fikk dårlige anmeldelser i pressen, i form av terningkast 2 i VG og terningkast 1 i Dagbladet. 78 728 seere fikk med seg premieren, noe som utgjorde en markedsandel på 4,9 prosent. Seertallene for den andre sendingen i programserien viste en nedgang på 18 prosent, noe som tilsvarer et seertall på 65 000 og en markedsandel på 4 prosent. De siste tre episodene lå på ca. 33 000 seere i snitt, og programmet hadde derved mistet nærmere 60 % av seerne siden premieren. The Artist. "The Artist" er en fransk romantisk komedie fra 2011, regissert av Michel Hazanavicius. Hovdrollene spilles av Jean Dujardin og Bérénice Bejo. Filmen er i svarthvitt, og uten tale i store deler av handlingen. Den ble belønnet med Oscar for beste film under den 84. Oscar-utdelingen. Handling. Filmens handling foregår i Hollywood mellom 1927 og 1932, og følger en mannlig stumfilmstjerne på slutten av sin karriere, og en ung skuespillerinne på begynnelsen av sin. 50/50 (2011). "50/50" er en amerikansk dramakomedie fra 2011, regissert av Jonathan Levine. Filmen handler om Adam Leraner, som blir diagnostisert med en sjelden type kreft, og hvordan han takler usikkerheten rundt utfallet. Filmen er løst basert på manusforfatteren Will Reiser egen sykdom. Hovedrollen spilles av Joseph Gordon-Levitt, mens andre roller blir fylt av Seth Rogen og Anna Kendrick. Filmen ble nominert til Golden Globe for beste fil (komedie eller musikal). Senlatin. Senlatin eller den senlatinske periode varte fra omtrent 200 e&.nbsp;Kr. til omtrent 600 e. Kr./700 e Kr og ettterfølger den klassiske latinen. Senlatinen inneholder en rekke vulgarismer. Den følges av middelalderlatin og romanske språk. Bridesmaids. "Bridesmaids" er en amerikansk filmkomedie fra 2011, regissert av Paul Feig. Filmen er skrevet av Kristen Wiig og Annie Mumolo, og har Wiig, Maya Rudolph, Rose Byrne, Melissa McCarthy, Ellie Kemper, og Wendi McLendon-Covey i hovedrollene. Filmen ble en økonomisk suksess, og har spilt inn $288,4 millioner med et budsjett på $32,5 millioner. Filmen ble nominert til Golden Globe for beste film (komedie eller musikal). Håndverksfag og håndverksteknikker. Håndverk betyr i de fleste tilfelle at kunnskaper om materialer og produkter kombineres med praktiske ferdigheter, og at resultatet er et fysisk produkt. Ferdighetene kan dreie seg om et komplett håndverksfag eller et mer begrenset område, en håndverksteknikk. Fag og teknikker innen håndverk klassifiseres helst ved materialet som bearbeides, og / eller av produktet som skapes. Materialene kan være tre, leire, glass, tekstiler eller metall, og produktene kan for eksempel være klær, bygninger, båter, skip eller kjøretøyer. Listen over fag og teknikker er ikke komplett. Litteratur. Outline. Klassifiseringssystem for museum og arkiv. Norsk oversettselse med findeling. Norsk museumsutvikling 1996. Trangmunnfrosker. Trangmunnfrosker er en familie frosker som finnes i tropiske strøk over hele verden, selv om de har begrenst utbrdelse i Australia. Nye arter oppdages stadig, og trangmunnfroskene er en av de største familiene av haleløse padder, med hele 68 forskjellige slekter fordelt på 9 underfamilier. De er den vanliste froskegruppen på New Guinea og Madagaskar. Familien særmerker seg med å ha et begrenset rumpetrollstadie og til å med mangle det hos mange av artene. Bygning. Det finnes to hovedtyper av kroppsformer hos trangmunnfroskene. Noen av den har svært bred kropp og en liten munn (derav navnet på familien). Disse lever i all hovedsak av maur og termitter. De andre trangmunnfroskene har en mer normal kroppsbyggning, og lever av diverse små virvelløse dyr slik som de fleste frosker. De alle fleste av dem er ganske små dyr, fra 1,5 cm og nedover, selv om det finnes noen større arter. Den minste arten, "Paedophryne amauensis" er bare 7,7 millimeter lang som voksen, og er verdens minste kjente virveldyr. Formering. Mange trangmunnfrosker har sterkt reduserte rumpetrollstadier eller direkte utvikling, der eggene klekker til en liten, fullt utviklet frosk. Mange av disse artene er trelevende og legger egg på fuktige steder i trær slik at de aldri trenger komme ned på bakken. Slekten "breviceps" er gravende arter som holder til i Afrika. Mange av disse legger eggene i huler de graver ut. Hos trangunnfrosker med rumpetroll mangler mange mange arter de typiske horntennene som de fleste rumpetroll har. Beni Haroun-demningen. Beni Haroun-demningen er en demning for vannforsyning og irrigasjon i Algerie, anlagt i elva El Kabir. Anlegget ligger 40 km nord-nordvest for storbyen Constantine. Den er designet av Tractebel, og bygget av selskapet Dragados y Construcciones SA. Eier er det statlige dambyrået ANB. Demningen er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 118 meter høy og 714 meter lang. Resevoaret rommer inntil 963 millioner m³. Midnight in Paris. "Midnight in Paris" er en spansk-amerikansk komediefilm fra 2011, regissert og skrevet av Woody Allen. Filmen handler om en amerikansk manusforfatter som må revurdere sin forlovelse etter en rekke magiske hendelser etter midnatt i Paris. "Midnight in Paris" var åpningsfilmen under Cannes filmfestival 2011. Woody Allen vant både en Oscar og en Golden Globe for beste originale manus. I tillegg ble han nominert til begge priser i kategorien beste regissør, og filmen ble også nominert til både Oscar og Golden Globe for beste film (i kategorien komedie eller musikal i sistnevnte), og Owen Wilson ble nominert til Golden Globe i kategorien beste skuespiller i en komedie eller musikal. Koudiat Acerdoune-demningen. Koudiat Acerdoune-demningen er en demning for vannforsyning og irrigasjon i Algerie, anlagt i elva Wadi Isser. Eier er det statlige dambyrået ANB. Demningen er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 121 meter høy og 1.850 meter lang. Resevoaret rommer inntil 800 millioner m³. Boussiaba-demningen. Boussiaba-demningen er en demning for vannforsyning og irrigasjon i Algerie, anlagt i elva Boussiaba. Eier er det statlige dambyrået ANB. Demningen er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 51 meter høy og 310 meter lang. Resevoaret rommer inntil 120 millioner m³. Tabelout-demningen. Tabelout-demningen er en demning for vannforsyning i Algerie, anlagt i elva Djendjen. Eier er det statlige dambyrået ANB. Demningen er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 121 meter høy. Brille (TV-program). "Brille" er en norsk TV-sendt underholdningsserie og kunnskapskonkurranse har gått på NRK1 siden 2012. Konseptet for serien er et spørreprogram som blander humor og vitenskap. Kunnskapskonkurransen, der et panel bestående av Bård Tufte Johansen og andre komikere løser oppgavene, ledes av Harald Eia. Når Eias underfundige spørsmål kommer på bordet skal komikerne resonnere seg frem til riktigst – eller morsomst – svar. Poeng gis til den som svarer riktig, men også til dem som kommer med interessante svar. Komikere som Steinar Sagen, Siri Kristiansen, Egil Hegerberg, Marte Stokstad, Pernille Sørensen og Tore Sagen er å finne som paneldeltakere. Mottakelse. Premieren ble sett av 795 000 seere, noe som utgjorde en markedsandel på 44,6%. Basert på innspillingen av første episode, ble "Brille" tildelt terningkast 5 av Aftenposten. Dagbladet var mer reservert i sin kritikk av programmet og tildelte terningkast 4. Seertallet falt med 119 000 til andre sending, som ble sett av 676 000 seere; imidlertid økte seertallet til 782 000 seere for sending 3. Kontrovers. I en kronikk i Dagens Næringsliv ble programmet, etter å ha servert jøde- og samespøker, kritisert for å drive gjøn med minoriteter. Produksjonsselskapet bak "Brille" hevdet derimot at spøkene var innenfor grensen av det som bør tolereres. Rabalderet i kjølvannet av kontroversen vekte en del harme, og den medfølgende medieoppmerksomheten var trolig en medvirkende årsak til økende seertall. Les Olivettes-demningen. Les Olivettes-demningen er en demning for flomkontroll langt sør i Frankrike, anlagt i elva La Peyne. Anlegget ligger i departementet Herault. Eier er departementets regjering. Demningen er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 36 meter høy og 255 meter lang. Resevoaret rommer inntil 4,4 millioner m³. Eksterne lenker. Olivettes My Week with Marilyn. "My Week with Marilyn" er en british biografisk film fra 2011, regissert av Simon Curtis. Filmen handler om Marilyn Monroe, da hun spilte inn filmen "Prinsen og korpiken" (1957) i England sammen med Laurence Olivier. Filmen fokuserer på den uken Monroe ble eskortert rundt i England av Colin Clark, etter at hennes ektemann Arthur Miller forlot landet. Filmen er basert på to bøker av Clark om sitt møte med Monroe. Rollen som Monroe spilles av Michelle Williams, Kenneth Branagh spiller Olivier, mens andre roller er besatt av Eddie Redmayne, Emma Watson, Judi Dench, og Dougray Scott. Filmen ble nominert til Golden Globe for beste film (komedie eller musikal). Grønne Demokrater. Grønne Demokrater er et lite dansk sentrum-venstre parti - grunnlagt i. Dessuten er "Grønne Demokrater" i et valgteknisk samarbeid (fellesliste) med De Grønne og Demokratisk Fornyelse. I november 2005 stilte partiet opp ved de regionale valg i Region Midtjylland, Region Syddanmark og Region Hovedstaden. Dessuten stilte partiet opp i Københavns Borgerrepræsentation. Ingen av partiets kandidater ble valgt. Siden 2002 har partiet forgjeves forsøkt å samle nok underskrifter til å bli valgbar til Folketinget. Partiets program er fra 2002. I utarbeidelsen av programmet deltok representanter for Solidarisk Alternativ, Retsforbundet i tillegg til "De Grønne" og "Demokratisk Fornyelse". Rioudemningen. Riou-demningen er en demning for vannkraft og irrigasjon i Frankrike, anlagt i elva Riou. Eier er Electricité de France. Anlegget ligger i departementet Hautes-Alpes. Demningen er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 22-26 meter høy og 308 meter lang. Resevoaret rommer inntil 1 millioner m³. Choldocogagna-demningen. Choldocogagna-demningen er en demning for vannforsyning i Frankrike, anlagt i elva Lessarte. Eier er SAIEPB. Demningen er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 36 meter høy og 100 meter lang. Resevoaret rommer inntil 1 millioner m³. Wisconsin Highway 120. State Trunk Highway 120 (også kjent som Highway 120, STH 120 eller WIS 120) er en stamvei under forvaltning av delstaten Wisconsin i USA. Den krysser sørøst-Wisconsin og har sin nordligste ende like sør for East Troy, mens den ender på grensen med Illinois ved Lake Geneva. I Illinois skifter den navn til State Route 47. Rutebeskrivelse. WIS 120 er hovedsakelig en landlig tofeltsvei i hele lengden, med unntak av en strekning på 3 km der den deler trase med US Highway 12 på østsiden av Lake Geneva. Ved Springfield (Walworth County) krysser den Highway 120. Referanser. 120 Bissorte vannkraftverk. Bissortes vannkraftverk er et vannkraftverk i Frankrike, ved elva L'Arc, ei sideelv til Rhone. Anlegget ligger i departementet Savoie. Eier er Electricité de France. Bissorte er fra 1935 og ligger helt umiddelbart ovenfor det nyere Super-Bissorte vannkraftverk, som kan anses som en utvidelse av Bissorte-anlegget. Effekten er 75 MW fordelt på tre like store turbiner. Orelle vannkraftverk. Orelle vannkraftverk er et vannkraftverk i Frankrike, anlagt ved elva L'Arc, ei sideelv til Rhone. Anlegget ligger i Orelle kommune i departementet Savoie. Eier er Electricité de France. Det får kraft fra Freney-demningen litt lengre oppe i samme elv. Orelle vannkraftverk ligger like ovenfor det langt større Super-Bissorte vannkraftverk. Nadezhda Ermakova. Nadezhda Ermakova (født 19. april 1953 i Rozalmov i Mahiljoŭ voblast) er en hviterussisk økonom, som siden juli 2011 har vært sentralbanksjef for Hviterusslands nasjonalbank. Ermakova er utdannet ved Pinsk college of accounting i 1971, og Belarusian State Economic University i 1978. Hun startet sin karriere ved å jobbe i den sovjetiske statsbanken, innen utlån. Hun jobbet seg oppover i statsbanksystemet, og ble nestleder i filialen i Kirovsk, og senere leder i filialen i Shklov. Hun har vært styrenestleder i distriktsstyret for "Shklov District", og styreleder for planleggingskomiteen i det samme distriktsstyret. Senere jobbet hun i banken "Severo-Zapad", der hun var leder for bankens avdeling i Shklov, hvorpå hun gikk til Belagroprombank og ble leder for deres avdeling i Shklov. Hun begynte i Belarusbank i 1996, der hun har vært styrenestleder og etterhvert styreleder. Sentralbanksjef Pjotr Prokopovitsj gjennomgikk en hjerteoperasjon i april 2011, og Jurij Alymov ble utnevnt til fungerende sentralbanksjef mens Prokopovitsj var på rekonvalesens. I juli ble han løst fra stillingen. Den 28. juli 2011 ble Nadezhda Ermakova utpekt som ny sentralbanksjef. La Girotte-demningen. La Girotte-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike, anlagt i elva L'Isére, ei sideelv til Rhone. Anlegget ligger i Beaufortes i departementet Savoie, øverst i dalen nordøst for byen Albertville. Eier er Electricité de France. Demningen er en betong gravitasjonsdam som er flere hundre meter lang meter lang, og ligger 1.720 meter over havet. Eksterne lenker. Girotte Girotte Freney-demningen. Freney-demningen er en demning for flomkontroll og vannkraft i Frankrike, anlagt i elva L'Arc, ei sideelv til Rhone. Anlegget ligger i Freney kommune i departementet Savoie. Eier er Electricité de France. Det gir kraft til Orelle vannkraftverk litt lengre nede i samme elv. Mont Cenis-demningen. Mont Cenis-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike, anlagt ved Mont Cenis øverst i vassdraget L'Arc, ei sideelv til Rhone. Anlegget ligger i departementet Savoie. Eier er Electricité de France. Demningen er en betong gravitasjonsdam og ligger 1.974 meter over havet. Doug Ellin. Douglas Reed «Doug» Ellin (født 6. april 1968) er en manusforfatter og fjernsynsprodusent. Han er kjent for fjernsynsserien "Entourage" som han hadde ideen til og hvor han også var eksekutiv produsent og hoved manusforfatter. Han gikk på Tulane University. Akademitsjeskaja (St. Petersburgs metro). Akademitsjeskaja (russisk:) er en undergrunnsstasjon på Kirovsko-Vyborgskaja-linjen i St. Petersburgs metro. Stasjonen åpnet 31. desember 1975, som linjens nye endestasjon, da den 8,8 km lange utvidelsen fra Plosjtsjad Vosstanija sto ferdig. I dag er linjen utvidet ytterligere. Vegg mot metrosporet, med en dør. Søyler og buer er dekorert med rustfritt stål i en stil som minner om Majakovskaja i Moskva. Gulvet er av grå granitt og dørene mot sporene består av små kvadrater av rustfritt stål. Frem til 2004 besto belysningen i sentralhallen av spesielle lysrør som ga tilnærmet dagslys. Siden har det blitt brukt standard lysrør som gir et hvitere lys Bramans-demningen. Bramans-demningen er en demning for flomkontroll og vannkraft i Frankrike, anlagt i elva L'Arc, ei sideelv til Rhone. Anlegget ligger i departementet Savoie. Eier er Electricité de France. Demningen ligger omtrent midt mellom Mont Cenis-demningen i øst og Super-Bissorte vannkraftverk i vest. Ponts-des-Chevres-demningen. Ponts-des-Chevres-demningen er en demning for flomkontroll, beliggende i det sørøstlige Frankrike, anlagt i elva L'Arc som ei sideelv til Rhone. Anlegget ligger rett nedenfor Super-Bissorte vannkraftverk i departementet Savoie. Eier er Electricité de France. Politekhnitsjeskaja (St. Petersburgs metro). Politekhnitsjeskaja (russisk:) er en undergrunnsstasjon på Kirovsko-Vyborgskaja-linjen i St. Petersburgs metro. Stasjonen åpnet 31. desember 1975. Stasjonen ligger 64 meter under bakken, og er en dyptliggende enkelthvelvstasjon, sammen med Plosjtsjad Muzjestva en av de to første i sitt slag i Sovjetunionen. Navnet sitt har den fått på grunn av sin umiddelbare nærhet til St. Peterburgs statlige polytekniske universitet. Veggene var opprinnelig kledd med travertin, mens gulvet er grå granitt. Stasjonen ble pusset opp i 2009, og den mistet da noe av sin opprinnelige utforming. Blant annet ble travertin-steinen erstattet med granitt. Plan d'Amont-demningen. Plan d'Amont-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike, anlagt i nordlige tilsig av elva L'Arc, ei sideelv til Rhone. Anlegget ligger i departementet Savoie. Eier er Electricité de France. Plan d'Aval-demningen. Plan d'Aval-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike, anlagt i nordlige tilsig av elva L'Arc, ei sideelv til Rhone. Anlegget ligger i departementet Savoie. Eier er Electricité de France. Saint-Martin-de-la-Porte-demningen. Saint-Martin-de-la-Porte-demningen er en demning for flomkontroll i Frankrike, anlagt i elva L'Arc, ei sideelv til Rhone. Anlegget ligger i kommunen Saint-Martin-de-la-Porte i departementet Savoie. Eier er Electricité de France. Longefan-demningen. Longefan-demningen er en demning for flomkontroll og produksjon av vannkraft i Frankrike, anlagt i elva L'Arc, ei sideelv til Rhone, rett øst for byen Grenoble. Anlegget ligger i departementet Savoie. Eier er Electricité de France. Tignes-demningen. Tignes-demningen, også kjent under navnet "Chevril", er en demning for flomkontroll og vannkraftproduksjon i Frankrike, anlagt i elva L'Isére, ei sideelv til Rhone. Anlegget ligger i Tignes kommune i departementet Savoie. Ovenfor lengre oppe i dalen ligger skistedet Val-d’Isère. Eier av kraftanlegget og demningen er Electricité de France. Årsproduksjonen er 660 GWh elektrisk kraft i kraftstasjonen "Les Brevieres" umiddelbart under demningen. Demningen er en 160 – 180 meter høy og 296 meter lang betong buedam. Den skaper det store "Tignes-reservoaret", som gir kraft til vannkraftverkene "Le Chevril", "Malgovert" (297 MW) og "Les Brevieres" (96 MW). Vannvolumene er på inntil 235 millioner m³, mens sjøens areal er inntil 320 hektar (3,2 km²). Sautet-demningen. Sautet-demningen er en demning for flomkontroll og vannkraft i Frankrike, anlagt helt øverst i elva Drac, ei sideelv til Rhone. Anlegget ligger på grensen mellom departementen Isère og Hautes-Alpes. Eier er Electricité de France. Noe av energien går til "Cordèac vannkraftverk" litt lengre nede i elva. Demningen er en 85 meter høy betong buedam som skaper "Sautet-reservoaret" på 350 hektar areal og vannvolumer på inntil 115 millioner m³. Det går en bro over demningen. Saint-Pierre-Cognet-demningen. Saint-Pierre-Cognet-demningen er en demning for flomkontroll med eget vannkraftverk i Frankrike, anlagt i elva Drac, ei sideelv til Rhone. Anlegget ligger i Cognet kommune nær byen La Mure i departementet Isère, i luftlinje rett sør for byen Grenoble. Eier er Electricité de France. Demningen ligger der øvre Drac møter den høytliggende sideelva La Roizonne. Vannkraftverket ligger litt nedenfor demningen, der hvor Monteynard-reservoaret starter. Notre-Dame-de-Commiers-demningen. Notre-Dame-de-Commiers-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt i elven Drac, som er en sideelv til Isere og videre Rhone. Anlegget ligger i luftlinje rett sør for Grenoble, i kommunen Notre-Dame-de-Commiers i departementet Isère. Installert vannkrafteffekt er ca 150 MW. Demningen er en betong buedam som skaper "Notre-Dame-de-Commiers-reservoaret" på 2 km² areal, som er 3 km langt og strekker seg opp til Monteynard vannkraftverk som ligger litt lengre oppe i elva. Pizançon-demningen. Pizançon-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt i elven Drac, som er en sideelv til Isere og videre Rhone. Anlegget ligger i luftlinje rett vest for Grenoble, nærmere bestemt i kommunen Chatuzange-le-Goubet like øst for provinsbyen Romans-sur-Isère. Installert vannkrafteffekt er ca 200 MW. Multivariat statistikk. Multivariat statistikk er en gren av statistikken som observerer og analyserer tilfeller der flere variabler opptrer samtidig. Anvendelse av multivariat statistikk kalles multivariat analyse. Bivariat analyse er et særtilfeller der det opptrer to variabler. Houches-demningen. Houches-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt i elven Arve, som er en sideelv til Rhone. Anlegget ligger like vest for Chamonix, i kommunen Les Houches i departementet Haute-Savoie, sørøst for Grenoble. Installert vannkrafteffekt er ca 100 MW. Elisabet Norderup Michelson. Kerstin Elisabet Katarina Norderup Michelson (født 1962) er en norsk gründer fra Skarnes i Sør-Odal. Hun er grunnlegger av selskapet bedriften "Elmico AS". Norderup Michelson etablerte bedriften Elmico i 2003 på Galterud i Hedmark fylke. Selskapet utvikler konsepter basert på herdeplastprodukter som epoxy, polyuretan, polyurea, akryl eller polyester. Kundene er industri og byggebransjen, offshore, kjemisk teknisk industri og verftsindustrien. I 2010 ble hun tildelt Innovasjon Norges pris som "Årets gründerkvinne" for sitt arbeid med å etablere og utvikle Elmico. Saint-Guérin-demningen. Saint-Guérin-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt i en øvre sideelv til Isere og videre Rhone. Byggingen av kraftverket og demningen var ferdig i 1961. Anlegget ligger i området Beaufortain i departement Savoie. Dette er i luftlinje rett øst for byen Albertville. Demningen er en betong buedam som ligger i 1.559 meters høyde over havet. La Gittaz-demningen. La Gittaz-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt i en øvre sideelv til Isere og videre Rhone. Byggingen av kraftverket og demningen var ferdig i 1967. Anlegget ligger i området Beaufortain i departement Savoie. Dette er i luftlinje rett øst for byen Albertville. Demningen er en betong buedam som ligger i 1.562 meters høyde over havet. Den er 65 meter høy og 165 meter lang. Eksterne lenker. Gittaz Gittaz Jotty-demningen. Jotty-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt i en øvre sideelv til vassdraget Dranse og videre Rhone. Anlegget ligger i kommunen La Vernazi departement Haute-Savoie. Dette er i luftlinje rett øst for byen Geneve og sørvest for Thonon-les-Bains. Demningen skaper "Jotty-reservoaret", 645 meter over havet. Sjøens areal er på 18 hektar. Jaguares (musikkgruppe). Jaguares er en meksikansk rockegruppe. Den ble danna i 1995 av to av de gjenværende medlemmene av Caifanes, en av de mest innflytelsesrike gruppene innen meksikansk rock, samt to nye musikere. Vokalisten er tidligere Caifanes-vokalist Saúl Hernández. Gruppas navn kommer fra en drøm hvor Hernández så seg selv synge inne i munnen til en jaguar. J. Edgar. "J. Edgar" er en amerikansk dramafilm fra, regissert av Clint Eastwood. Filmen handler om J. Edgar Hoover, hans liv og karriere i FBI. Hovedrollen som Hoover spilles av Leonardo DiCaprio. Andre roller spilles av Armie Hammer, Naomi Watts, Josh Lucas, og Judi Dench. a> 1939. Begge portretteres i filmen "J. Edgar". Chambon-demningen. Chambon-demningen er en demning med vannkraftverk (St. Guillerme) i Frankrike. Den er anlagt i Romanche, en øvre sideelv til Drac og videre Rhone. Byggingen av kraftverket og demningen var ferdig i 1935. Anlegget ligger i Mizoën kommune i departement Isère. Dette er i luftlinje sørøst for byen Grenoble. Årlig produksjon er 210 GWh. Effekt installert er 116 MW fordelt på 2 x 58 MW francisturbiner. Demningen er en betong gravitasjonsdam som ligger i 1.039 meters høyde over havet. Den er 90-137 meter høy og 294 meter lang. Den skaper "Chambon-reservoaret" med et areal på 140 hektar og inntil 51 millioner m³ vannmasser. Shahrestan. Shahrestan (persisk شهرستان) er en geografisk, politisk enhet i Iran. Ordet «Shahrestan» er sammensatt av de to persiske ordene «shahr» og «ostan», som betyr henholdsvis by og provins. På norsk motsvarer det fylke eller region. Iran består av 30 provinser («ostān») som i sin tur er inndelt i fylker («Shahrestan»). Provinsen Fars har flest fylker, den har tjuetre mens provinsene Semnan og Sør-Khorasan har færrest med fire hver. I 2005 var det 324 fylker i Iran. Espinoza Paz. Isidro Chávez Espinoza (født 29. oktober 1981 i Angostura i Sinaloa), mest kjent under artistnavnet Espinoza Paz'", er en meksikansk sanger og låtskriver innen sjangerne norteño og banda. Shame. "Shame" er en britisk dramafilm fra 2011, regissert og co-skrevet av Steve McQueen. Filmen handler om sexavhengige Brandon, og hva som skjer når hans omsorgsfulle søster flytter inn i leiligheten hans. Hovedrollene spilles av Michael Fassbender og Carey Mulligan. Grand-Maison-demningen. Grand-Maison-demningen er en demning med vannkraftverk (Grand-Maison) i Frankrike. Den er anlagt i Eau d'Olle, en øvre sideelv til Drac og videre Rhone. Byggingen av kraftverket og demningen var ferdig i 1988. Anlegget er et delvis pumpekraftverk og ligger i Vaujany kommune i departement Isère. Dette er i luftlinje sørøst for byen Grenoble. Årlig produksjon i Grand-Maison vannkraftverk er 1.420 GWh. Effekt installert er 1.820 MW fordelt på 12 peltonturbiner. Demningen er en betong gravitasjonsdam som ligger i 1.698 meters høyde over havet. Den er 140-160 meter høy og 550 meter lang. Den skaper "Grand-Maison-reservoaret" med et areal på 219 hektar (2,19 km²) og inntil 137 millioner m³ vannmasser. Tredjemann. Tredjemann eller tredjepart er en juridisk betegnelse på en part som blir berørt i en avtale mellom to eller flere andre parter. Q'enqo. Q'enqo, eller Kenko, er et hellig sted for inkaene som befinner seg fire kilometer nordøst for Cusco i Peru. Det består av to steder som ligger like ved hverandre: Q'enqo Grande og Q'enqo Chico. Hovedbyggverket en en seks meter høy monolitt plassert på en delvis naturlig hule. Inni hula er det et bord eller alter som ble brukt til hellige ritualer. Navnet Q'enqo er quechua og betyr «labyrint». Sassière-demningen. La Coche vannkraftverk er et vannkraftverk i Frankrike. Den ligger i småelva Tarentaise som er en øvre bielv til Isère, som igjen er en bielv til Rhone. Anlegget ligger i departement Savoie, i de franske Alpene et stykke sørøst for byen Albertville helt inne på grensen til Italia. Demningen ligger like nord-norsøst for skibyen Val-d’Isère. Byggingen av demningen var ferdig i 1959. Den regulerer den ellers naturlige "Sassièresjøen" med en 16 meter høy demning, i hele 2.440 meters høyde over havet. Eksterne lenker. – Electricité de France. Besøkt 13. januar 2012. Verney-demningen. Verney-demningen er en demning som tjener to ulike vannkraftverk i den lille elva Eau d'Olle i sørøstre Frankrike. Den tjener som nedre reservoar for pumpekraftverket Grand Maison vannkraftverk som ligger lengre oppe i dalen, og den tjener direkte som kraftkilde for "Oz vannkraftverk" som er knyttet til demningen i Eau d'Olle, et tilsig til elva Drac som senere renner ut i Isère, en bielv til Rhone. Anlegget ligger i kommunen Allemont i departement Isere, i de franske Alpene like sørøst for byen Grenoble. Kraftanlegget og demningene ligger rett sør for Grand-Maison og umiddelbart nedenfor Grand-Maison vannkraftverk som rservoaret her starter ved. Eksterne lenker. – Electricité de France. Besøkt 13. januar 2012. Cusset vannkraftverk. Cusset vannkraftverk er et vannkraftverk i Frankrike. Dette er et kraftverk som får kraft fra to demninger i elva Rhone. Det ligger i en avledet kanal – Jonagekanalen – som er gravd ut som snarvei i en større sving i elva i kommunene Villeurbanne og Vaulx-en-Velin i departementet Rhone, like ovenfor millionbyen Lyon. Anlegget får sin energi fra Jonage-demningen som ligger ti kilometer lengre øst, i Jonagekanalen. Byggingen av kraftverket og demningene var ferdig i 1899. Vannføringen i kanalen er på 600 m3/sek. Det er bygget ut 105 MW effekt, installert i 15 x 7 MW kaplanturbiner. Eksterne lenker. – Electricité de France. Besøkt 13. januar 2012. Paedophryne amauensis. "Paedophryne amauensis" er en froskeart som lever i Papua Ny-Guinea. Med ei lengde på bare 7,7 millimeter er den det minste av alle virveldyr man kjenner til. Den ble oppdaga i august 2009 og formelt beskrevet i januar 2012. I likhet med de andre kjente "Paedophryne"-artene lever den i løv på bakken i tropiske skoger. Oppdagelse. Frosken ble oppdaga i august 2009 av herpetologen Christopher Austin og doktorgradsstudenten Eric Rittmeyer på en ekspedisjon for å utforske det biologiske mangfoldet i Papua Ny-Guinea. Den ble funnet nær landsbyen Amau i provinsen Central. Oppdagelsen ble publisert i den vitenskapelige journalen PLoS (forkortet fra "Public Library of Science") den 11. januar 2012. Sandro Rosell. Alexandre Rosell i Feliu (født 6. mars 1964 i Barcelona), best kjent som Sandro Rosell, er styreleder i FC Barcelona. Han tok over jobben etter Joan Laporta 1. juli 2011. Rosell har en MBA fra ESADE. Racerbane. En racerbane er et anlegg som benyttes til utøvelse av forskjellige typer motorsport. Banens overflate er vanligvis av asfalt eller grus, men det finnes også baner med andre overflater, som betong eller teglstein. Woolloomooloo. Finger Wharf i Woolloomooloo Bay Woolloomooloo er en forstad til Sydney i Australia. Den befinner seg langs sjøen 1,5 km øst for Sydney sentrum. Det er særlig kjent for den store brygga Finger Wharf. Området har tradisjonelt vært et arbeiderklassedistrikt, men dette har endra seg etter gentrifisering av Sydneys indre byområder. Utviklinga ved sjøkanten, særlig boligbygginga på Finger Wharf, er den viktigste årsaken. Navnet Woolloomooloo kommer fra den første bygninga i området, Woolloomooloo House, som ble oppført av landeieren John Palmer. Det er usikkert hvordan han fant på navnet, men man regner med at er inspirert av et eller annet aboriginsk ord. Otto Pérez Molina. Otto Pérez Molina, 1. juni 2011. Otto Fernando Pérez Molina (født 1. desember 1950 i Ciudad de Guatemala) har siden 14. januar 2012 tjent som Guatemalas president. Han er utdannet offiser ved School of the Americas og har graden brigadegeneral. Før han gikk inn i politikken for Partido Patriota ledet han den militære etterretningstjenesten. Han Andi. Keiser Ān av Hàn (tradisjonell kinesisk: 漢安帝; forenklet kinesisk: 汉安帝; hanyu pinyin: "Hàn Āndì"; 94-125 AD), født Líu Hù (劉祜), posthumt navn Xiàoān (孝安; "Filial og fredelig"), var den sjettekeiseren av det senere kinesiske Han-dynastiet, kjent som det senere Han eller Det østlige Han-dynasti, fra 106 til 125. Han var barnebarnet til keiser Han Zhangdi. Da enkekeiserinne Deng Suis stesønn, spedbarnet Han Shangdi, overtok tronen i 105, holdt hun hans tolv år gamle fetter Líu Hù i hovedstaden Luoyang for å sikre tronfølgen i tilfelle barnekeiseren skulle dø. Prins Hù overtok tronen da Shangdi døde i august eller september 106, men Deng Sui fortsatte som regent helt til hennes død i 121. Etter dette fjernet keiser Ān mange av hennes slektninger fra regjeringa, og mange av dem begikk selvmord, antageligvis under press. Keiser Ān gjorde lite for å hindre dynastiets forfall. Han begynte å bruke tiden sin på kvinner og alkohol heller enn statsaffærer, som ble overlatt til korrupte evnukker. På denne måten ble han den første Hàn-keiseren som oppfordret til korrupsjon. Han stolte også på sin kone, keiserinne Yan Ji, og hennes familie til tross at de opplagt var korrupte. Samtidig ble landet plaget av tørke, og bøndene gjorde opprør. Da keiser Ān døde i 125 i Nanyang, var han bare 31 år gammel. Ideelt aksjeselskap. Ideelt aksjeselskap er et begrep som benyttes om aksjeselskap hvor man gjennom vedtektene har satt det vanlige målet om avkastning til side for å ivareta et bestemt formål uten at dette skal gå på bekostning av aksjelovens krav til sunn forretningsdrift. Et slikt bestemt formål kan for eksempel være av sosial eller miljømessig art, men kan også handle om forskning eller andre ikke-økonomiske interesser eierne måtte ha. I et ideelt aksjeselskap er det spesifisert i vedtektene at eierne ikke kan ta utbytte. Ideelle aksjeselskap er juridisk sett ikke en egen organisasjonsform og er i likhet med vanlige aksjeselskap underlagt aksjeloven. Innenfor sosialt entreprenørskap er ideelt aksjeselskap en organisasjonsform som ofte blir brukt. Alexander Hoyos. Alexander Graf von Hoyos i 1914 Alexander Graf von Hoyos (født 13. mai 1876 i Fiume, død 20. oktober 1937 i Schwertberg i Oberösterreich) var en diplomat for Østerrike-Ungarn i tiden før og under første verdenskrig, og som spilte en betydelig rolle under julikrisen, hvor han sto for «misjon Hoyos» hvor han sørget for tysk støtte til det østerriksk-ungarske ultimatum mot Serbia. Etter at første verdenskrig brøt ut, fikk han mindre betydningsfulle oppgaver, men fortsatte som stabssjef i utenriksdepartementet fram til januar 1917 da ble ble satt til åpne den nye østerriksk-ungarske ambassaden i Kristiania. Etter at at Østerrike-Ungarn ble oppløst, trakk han seg tilbake fra offentlig tjeneste til han døde i Schwertberg 20. oktober 1937. Stjørdal Næringsforum. Stjørdal Næringsforum (SNF) er en næringslivsorganisasjon i Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag. Foreningen ble stiftet ved sammenslåingen av Stjørdal Næringsforening og Stjørdal Reiselivslag, begge stiftet i 1987, den 18. desember 1990. I 1989 hadde de daværende foreningene henholdsvis 87 og 35 medlemmer. Ellers var Stjørdal Handelsstands Forening i funksjon i endel år fra stiftelsen i 1950-årene. Stjørdal Næringsforum utgav tidligere medlemsavisen "Forumet", men sender i dag ut et nyhetsbrev til medlemsbedriftene ti ganger årlig. Stjørdal Næringsforum har kontorer i Gjensidigegården på Stjørdalshalsen. Barnim. Barnim og andre regioner i Brandenburg Barnim er et platå i øst i den tyske delstaten Brandenburg og nordvest i Berlin. Platået befinner seg mellom Berlin urstrømdal (Spree) i sørvest, Havel i vest, Eberswalde urstrømdal i nord og lavlandet Oderbruch (Oder) i øst. Deler av Barnim ligger i Brandenburg innenfor grensene til Oberhavel, Barnim, Märkisch-Oderland og Oder-Spree. I Berlin ligger Reinickendorf, Pankow, Lichtenberg og Marzahn-Hellersdorf i det vesentlige på Barnim. De største byene er Bernau bei Berlin og Strausberg. Barnim oppsto under sist istid for 10 000 år siden og består av bunnmorene, endemorene og sletteland. Leopold Berchtold. Leopold Berchtold (ungarsk:"Gróf Berchtold Lipót"), egentlig Leopold (Anton Johann Sigismund Josef Korsinus Ferdinand) Graf Berchtold von und zu Ungarschitz, Frättling und Püllütz, (18. april 1863 i Wien – 21. november 1942 i Peresznye ved Ödenburg), var en østerriksk-ungarsk politiker som spilte en sentral rolle under julikrisen da han var utenriksminister, som førte til utbruddet av første verdenskrig. Beat Feuz. Beat Feuz (født 11. februar 1987) er en sveitsisk alpinist. I Junior-VM i alpint 2005 tok han bronse i slalåm. I Junior-VM i alpint 2007 vant han utfor, super-G og alpin kombinasjon, og han kom på tredjeplass i slalåm. Sin første verdenscupseier vant han i utfor i Kvitfjell 11. mars 2011. Sol- og månebokstaver. Solbokstaver (røde) og månebokstaver (svarte) I arabisk og maltesisk er konsonantene delt inn i to grupper, som kalles solbokstaver (') og månebokstaver ('), avhengig av om de assimilerer bokstaven (') i den foregående artikkelen. Navnsettingen av de to gruppene stammer fra det faktum at ordet for «solen», "," assimilerer artikkelen, mens ordet for «månen», "," ikke gjør det. Når den bestemte artikkelen ' følges av en solbokstav, blir ' assimilert med den innledende konsonanten i the følgende substantivet, og resultatet blir en dobbel konstant. For eksempel i (Nilen) følges den bestemte artikkelen av bokstaven ', som er en solbokstav. Dermed sier en ikke "," men "." Solbokstavene er koronaler i klassisk arabisk. Siden artikkelen ' ender i en koronal konstant, egner den seg til assimilering med disse lydene. Bokstaven ' har tre former for standard uttale:, or i aksenter av moderne standard arabisk. I koransk arabisk representeres den imidlertid en palatalisert stemt velar plosiv, eller. Dermed assimilerer den ikke artikkelen, og er klassifisert som en månebokstav. De 14 solbokstavene er; transliterert fra venstre til høyre ",,,,,,." De 14 månebokstavene er; transliterert fra venstre til høyre ",,,,,,." I skriftlig arabisk blir ' beholdt uavhengig av hvordan den uttales, selv om geminering kan uttrykkes ved å legge på en valgfri ' på den påfølgende bokstaven. I systemer for romanisering av arabisk er det litt forskjellig om uttrykker assimileringen eller ikke. For eksempel vil (Nilen) transkriberes som ' etter DIN 31635 og som ' etter ALA-LC. Hyundai Motor Group. Hyundai Kia Automotive Group () er et sørkoreansk industrikonsern. Inntil 2003 gikk selskapet under navnet "Hyundai Motor Group" og var en del av Hyundai Group, før dette ble inndelt i fem ulike selskap. Hyundai Kia Automotive Group ble ett av dem. Selskapet er landets største bilprodusent, den nest største i Asia etter japanske Toyota og verdens fjerde største bilprodusent etter Toyota, GM og Volkswagen per 2010. Konsernet ble etablert ved en fusjon der Hyundai Motor Company kjøpte 51% av landets nest største bilprodusent Kia Motors i 1998. Flaggbærere under Vinter-OL for ungdom 2012. Listen over flaggbærere under Vinter-OL for ungdom 2012 inkluderer flaggbærerne til alle de 70 deltakende landene som deltok i Vinter-OL for ungdom 2012 i Innsbruck. Utøverne ble enten valgt av den nasjonale OL-komiteen eller av utøverne selv. For Norge var det curlingspilleren Ina Roll Backe som bar det norske flagget. Hellas gikk som vanlig under OL inn først, mens vertsnasjonen Østerrike entret Bergisel Stadion til sist. Resten av nasjonene gikk inn alfabetisk på engelsk. Ganga Risala. a>, som også selv ledet avdelingen i felt Ganga Risala, av britene også kalt Bikaner Camel Corps, var en kavaleriavdeling oppsatt med dromedarer i fyrstestaten Bikaner i India. Den ble grunnlagt i 1889 og eksisterte til 1951, da fyrstestaten Bikaner var gått inn i det selvstendige India. Det meste av tiden sto Ganga Risala under kommando av maharaja Ganga Singh av Bikaner (1880–1943), som avdelingen var oppkalt etter og som ved flere tilfeller også ledet avdelingen i felt. Ganga Risala deltok i Det britiske imperiets tjeneste i Bokseopprøret i Kina, Britisk Somaliland, første verdenskrig og andre verdenskrig. Etablering. Avdelingen ble oppsatt i årene 1889 til 1893. Den talte først på 1900-tallet 500 mann. Ganga Rinsala ble disponert som Imperial Service Troops, styrker fra de indiske fyrstestatene som ble satt i tjeneste for Det britiske imperiet. I 1925 ble avdelingen tilknyttet Indian States Forces. Styrken ble imidlertid også benyttet internt i Bikaner og britiskkontrollert India og ble blant annet satt inn for å avhjelpe hungersnøden som rammet landet i 1899. Bokseropprøret og Somaliland. Ganga Risala ble i september 1900 sendt (uten kameler) som en del av Indian Expeditionary Force til Kina, der den som infanteriavdeling bisto i siste fase av Bokseropprøret. Maharaja Ganga Singh førte befal over avdelingen i Kina. Fra november 1902 til juli 1904 var avdelingen stasjonert i Britisk Somaliland, der den var med på kampene mot opprørere ledet av Mohammed Abdullah Hassan. Omkring 250 mann fra Ganga Risala ble sendt. Avdelingen gjorde seg bemerket i slagene ved Jidbali og Dharatol. Første verdenskrig. Under første verdenskrig ble Ganga Risala sendt til Egypt, der avdelingen ankom i november 1914 og deltok, som den eneste kamelavdeling britene da hadde til disposisjon, i strid. Ved en anledning ledet maharaja Ganga Singh, som var på veg tilbake til India fra hovedkvarteret for 7th Indian Division i Frankrike, selv troppene i strid da den ottomanske hær under ledelse av Cemal Paşa angrep Suezkanalen i februar 1915. Tyrkerne ble tvunget til å trekke seg tilbake. På det sterkeste hadde Ganga Risala mann, en støttegruppe på 166 og dromedarer i Egypt under første verdenskrig. Andre verdenskrig. Under andre verdenskrig ble Ganga Risala, sammen med en annen avdeling fra Bikaner, Sadul Light Infantry, stasjonert i Midtøsten. I august 1940 ble Ganga Risala sendt til Aden med en styrke på 588 mann. Avdelingen ble trukket tilbake i desember 1942. Den ble raskt satt inn mot huropprørere i Sind, der den var i tjeneste til juni 1944. Ganga Risala bisto så med gresshoppebekjempelse i Balutsjistan til november 1944. I 1945 ble den benyttet til samme oppgave i Balutsjistan, Sind, Barmer, Nagaur og Sikar. Avvikling. Fyrstestaten Bikaner gikk 30. mars 1949 inn i Unionen Rajasthan, som igjen sluttet seg til det selvstendige India 7. april 1949. I 1951 ble Ganga Risala slått sammen med Jaisalmer Risala og avdelingen Ganga-Jaisalmer Risala ble til. Denne enheten ble så i 1954 til 13 Grenadiers i Grenadier Regiment i Indias hær. Den ytre kjernen. Den ytre kjernen til jorden er et flytende lag som er ca.  km tykt og består av jern og nikkel mellom den faste indre kjernen og mantelen. Den ytre grensen ligger ca.  km under jordoverflaten. Overgangen mellom den indre og ytre kjernen ligger ca.  km under jordoverflaten. Ditt hjerte er i fare Andresen. «Ditt hjerte er i fare Andresen» er en dansk vise fra 1936 med melodi av Aage Stentoft og tekst av Poul Sørensen. Den ble opprinnelig fremført av Osvald Helmuth i "Cirkusrevyen". Norsk versjon. Einar Sissener fremførte en norsk versjon av visa i revyen "Har du lyst har du lov", som ble spilt på Scala i 1936. Han sang den også i et TV-program på NRK i 1960-årene. Arbil (provins). Arbīl (Kurdisk: Hawler, turkmensk: Erbil, أربيل,) er en av atten Iraks provinser i Irak, og en av de tre provinsene som utgjør den kurdiske regionen. Provinsens areal er 14 428 km². I 2010 hadde Arbil 1 713 461 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Arbīl. Arbīl ligger nordøst i Irak og grenser til provinseneNiniwa, Kirkuk, As-Sulaimaniyya, Dahuk og Salah ad-Din. I nordøst grenser Arbil til Tyrkia og Iran. Dahuk (provins). Dahūk (Dihok) (دهوك) er en av atten provinser i Irak, og en av tre provinser som inngår i den kurdiske regionen. Provinsens areal er 6 553 km². I 2010 hadde Dahūk 1 015 172 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Dahūk. Dahūk ligger helt nord i Irak og grenser til provinsene Ninawa og Arbil i sør og til Tyrkia i nord. Dahūk har også en kort grensestrekning mot Syria i nordvest. Alggavagge. Alggavagge er en 15 km lang dal i Sarek nasjonalpark. Den strekker seg fra parkens sentrale områder og ut mot innsjøen Alggajavrre som ligger på grensen mot Padjelanta nasjonalpark. Dalen er populær å gå tur i, det er lett terreng i den østlige delen av dalen, men mer vanskelig mot vest. Ninawa. Nīnawā (Neynewa; Nineve ili, نينوى) er en av atten provinser i Irak. Provinsens areal er 32 308 km². I 2010 hadde Nīnawā 3 208 696 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Mosul. Nīnawā ligger nordvest i Irak og grenser til provinsene Dahuk i nord og Arbil i øst, Salah ad Din i sørøst og til Anbar i sør. I vest grenser provinsen til Syria. Ninawa har en svært sammensatt befolkning som blant annet omfatter kurdere, turkmenere, arabere og assyrere, og som er tilhengere sunni og sjia-islam, assyrisk, armensk eller kaldeisk kristendom, samt yezidisme og shabak-tro. Deler av provinsen kontrolleres av den kurdiske regionale regjering; deres endelige status skal ifølge grunnlovens §140 avgjøres gjennom folkeavstemning. Can't Get Enough of Your Love, Babe. «Can't Get Enough of Your Love, Babe» er en amerikansk sang, skrevet, innspilt og produsert av Barry White. Den ble utgitt som den første singlen (20th Century Records TCR-7) fra Whites album "Can't Get Enough" i 1974. Sangen toppet Billboard Hot 100-listen og Billboard Hot Soul Singles-listen og har siden blitt én av Whites signaturlåter. Den ble hans andre listetopper i USA etter «Love's Theme». Sangen tilhører sjangeren pop-soul med et fyldig strykerarrangement og diskoinfluert beat. Singlen skiller seg fra LP-versjonen: Barry synger solo på singlens intro, mens han på LP-versjonen fremfører bakgrunnsvokalene. Singlen har en redigert versjon og er mikset forskjellig. Barry White fremførte denne sangen live på "The Midnight Special" i 1974. Taylor Daynes versjon. I 1993 gjorde Taylor Dayne en coverversjon av sangen med tittelen «Can't Get Enough of Your Love». Da Dayne hadde forelagt sitt planlagte tredje album for Arista Records, foreslo selskapets president, Clive Davis, sterkt at Dayne skulle spille inn en ny versjon av Barry Whites klassiker som albumets ledesingle (og erstatte Daynes valg: den egenskrevne «I'll Wait», som var det planlagte tittelsporet. Albumtittelen ble forandret til "Soul Dancing") Den var produsert av David Cole og Robert Clivillés fra C+C Music Factory Daynes "Can't Get Enough of Your Love" ble en stor danceclub- hit og lå som høyest som # 2. Sporet ga imidlertid uttrykk for en sterk nedgang i Daynes profil på Billboard Hot 100-listen med # 20 som høyeste plassering. Daynes første syv singler hadde alle nådd Top Ten og hennes åttende single «Heart of Stone» steg så høyt som # 12. «Can't Get Enough of Your Love» har vist seg å bli Daynes siste Top 40-hit til dags dato (per 14. januar 2012) og hennes oppfølgersingle, «Send Me a Lover» ble hennes hittil siste inntreden på Hot 100-listen Sporet hadde større innflytelse for Dayne internasjonalt, notabelt i Australia, hvor den lå som # 2 i tre uker i August 1993. Norsk versjon. Tom Mathisen har skrevet en humoristisk norsk versjon med tittelen «Berre Kvit». "«Can't Get Enough of Your Love, Babe»" har på norsk blitt til "«Får ikke nok av deg, min venn»". Sangens jeg-person har forelsket seg i en fisk! Villaunur-demningen. Villaunur-demningen er en demning for flomkontroll i Frankrike, anlagt i elva Le Cantache. Eier er DRI Ille & Vilaine. Anlegget ligger i departementet Ille-et-Vilaine. Demningen er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 16 meter høy og 147 meter lang. Resevoaret rommer inntil 7 millioner m³. I den samme elvas tilsig "Viltré" ligger også Cantache-demningen og et par andre mindre damanlegg, som tjener flom- og vannforsyningsformål. Cantache-demningen. Cantache-demningen er en demning for flomkontroll og vannforsyning i det nordvestre Frankrike, anlagt i Viltré, et tilsig til elva Le Cantache som igjen renner ut i Vilaine med utløp i Biscayabukta. Anlegget ligger i departementet Ille-et-Vilaine, mellom byene Montreuil og Champeaux. Demningen er en steinfyllingsdam med betongelement som er er ca 10 meter høy og etpar hundre meter lang. I samme elv (Cantache) ligger også Villaunur-demningen (flomkontroll) og et par andre damanlegg i Viltré-vassfaret: Valière-demningen og Haute-Vilaine-demningen som begge er mindre reserveanlegg. Casting (sport). Casting under World Games 2005 i Duisburg Casting er en sportsgren som er oppstått ut fra sportsfiske. Øvelsene går ut på enten å treffe spesifikke blinker eller å kaste lengst mulig. Konkurranser foregår vanligvis på flat mark/gressplen. Det konkurreres med flue, sluk (haspel- og multipliersnelle) med gitt kastevekt og enhånds- og tohåndsstenger. Utstyret er normalt likt med det en bruker ved vanlig fiske, men med kroken tatt bort. Der finnes også kastevekter. For sportsfiskere gir slike øvelser en fordel ved fiskeplasser der det er viktig å få agnet riktig plassert. Sepdemningen. Sep-demningen er en demning for irrigasjon og vannforsyning midt i hjertet av Frankrike nær anlagt i elva Sep, en sideelv til Morge og Allier. Eier er det regionale selskapet for utvikling av Øvre Morge (SHAHM). Anlegget ligger i kommunen Saint-Hilaire-la-Croix i departementet Puy-de-Dôme, en del av Auvergne-regionen. Det ligger i utkanten av byområdet Clermont-Ferrand og betjener regionens industri og lanfbruk med irrigasjon og sikker vannforsyning. Demningen er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 46 meter høy og 145 meter lang. Resevoaret rommer inntil 5 millioner m³ over et areal på 33 hektar. Karbala (guvernement). Karbalā (كربلاء) er et av atten guvernementer i Irak. Guvernementets areal er 5 034 km². I 2003 hadde Karbalā 724 000 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Kerbela. Karbalā ligger 105 km sørvest for Bagdad og grenser til guvernementene Babil i øst, Najaf i sør og til al-Anbar i nord og vest, Suleimania (provins). Suleimania (kurdisk: "سلێمانی, Silêmanî", arabisk: السليمانية as-sulaymnyä, turkmensk:"Süleymaniye") er en av atten provinser i Irak, og en av tre provinser osm inngår i Iraks kurdiske region. Provinsens areal er 17 023 km². I 2010 hadde Suleimania 3 679 307 innbyggere. Administrasjonssenteret er byen Suleimania. Suleimania ligger nordøst i Irak og grenser til provinsene Arbil, Kirkuk, Salah ad Din og Diyala. I øst grenser provinsen til Iran. Politikk. Suleimania inngikk i ottomansk tid i provinsen Mosul, som i 1925 ble inkorporert i det britiske mandatområdet Irak. Den er den mest folkerike av de tre provinsene som i 1970 ble utpekt til å inngå i det kurdiske autonome området. Da irakiske regjeringsstyrker trakk seg ut i 1991/92 overtok kurdisk milits fra partiet PUK makta i provinsen. Ved de kurdiske regional- og presidentvalgene i 2009 fikk opposisjonspartiet Gorran flertallet av partistemmene og Kamal Mirawdily flertallet av presidentstemmene i provinsen (i motsetning til de to øvrige provinsene). Lokalvalg som skulle vært avholdt i 2010 er utsatt på ubestemt tid. Touche-Poupard-demningen. Touche-Poupard-demningen er en demning for irrigasjon og vannforsyning midt i hjertet av Frankrike anlagt i elva Couze Chambon, en sideelv til Allier. Eier er en offentlig sammenslutning, "Compagnie d'Aménagement des Eaux des Deux-Sèvres" (CAEDS). Anlegget ligger i departementet Puy-de-Dôme, en del av Auvergne-regionen. Demningen er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 36 meter høy og 200 meter lang. Resevoaret rommer inntil 15 millioner m³ over et areal på 135 hektar (1,35 km²). Utbyggingen ble besluttet i 1988, men byggearbeidene kom ikke i gang før i 1993. Storvatnet naturreservat. Storvatnet naturreservat ligger øst i Steigen kommune i Nordland, omtrent 5 km sørøst for grenden Store Straumfjorden. Naturreservatet omfatter landområder rundt den midtre og nordlige delen av den ni kilometer lange innsjøen Storvatnet; i vestlig retning omtrent en kilometer fra vatnet opp Sagdalstindan. I nordlig retning ca. 1,5 km opp Malåskardet, og nordøstover mot grensen til Hamarøy. I østlig retning inkluderes toppen av Stordalstinden, Stordalen, sørover til Storvikodden, rundt Storvika halvveis til Rypvikodden, og sørover mot Storvikvatnan. Høydeforskjellen er fra 56 moh ved vannkanten til 1 065 moh (Stordalstinden). Berggrunnen i området består av glimmerskifer og glimmergneis. Formålet med fredningen er å bevare et tilnærmet urørt naturområde med det biologiske mangfoldet. Naturgrunnlaget i området er viktig for den samiske kultur og næringsutnyttelse, og skal kunne brukes til reindrift. Steigen jeger- og fiskeforening har en hytte innenfor reservatet. Saint-Etienne-Cantalès-demningen. Saint-Etienne-Cantàles-demningen er en demning med vannkraftverk i det sentrale Frankrike anlagt i elva Cère, en sideelv til Dordogne. Eier er Electricite de France (EDF). Installert kapasitet er 105 MW. Demningen er en 63 meter høy gravitasjons-buedam i betong, som skaper et 5,56 km² stort reservoar – "Saint-Etienne-Cantalès-reservoaret". Anlegget ligger i departementet Cantal, en del av Auvergne-regionen. Det er lokalisert noen kilometer rett vest for byen Aurillac. Nèpes-demningen. Nèpes-demningen er en demning med vannkraftverk i det sentrale Frankrike anlagt i elva Cère, en sideelv til Dordogne. Eier er Electricite de France (EDF). Demningen har eget kraftverk, men leverer også vann via tunnel til Laval de Cère vannkraftverk lengre nede i elva. Anlegget ligger i departementet Cantal, en del av Auvergne-regionen. Det er lokalisert noen kilometer nordvest for byen Aurillac. Demningen er en 15 meter høy og 180 meter lang buedam i betong. Camps-demningen. Camps-demningen er en demning som sammen med "Montvert-demningen" er tilknyttet "Lamativie vannkraftverk", og gjennom tunneler også til Laval de Cère vannkraftverk i det sentrale Frankrike. Demningen er anlagt i elva Cère, en sideelv til Dordogne. Eier er Electricite de France (EDF). Kraftverket ligger noen kilometer nedstrøms og får vannforsyning fra demningen via tunneler. Anlegget ligger i departementet Cantal, en del av Auvergne-regionen. Det er lokalisert noen kilometer nordvest for byen Aurillac. Candes-demningen. Candes-demningen er en demning med vannkraftverk i det sentrale Frankrike. Demningen er anlagt i elva Cère, en sideelv til Dordogne. Eier er Electricite de France (EDF). Demningen er en 54 meter høy gravitasjonsdam i betong, som skaper et reservoar på 16 hektar. Den leverer vann til Laval de Cère vannkraftverk som også får kraft fra Nèpes-demningen og Escaumels-demningen lengre vest, i ytunneler som går via Candes-demningen. Anlegget ligger litt ovenfor samløpet mellom Cère og Dordogne helt nord i departementet Lot nær grensen til Cantal, en del av Auvergne-regionen. Det er lokalisert noen kilometer nordvest for byen Aurillac. Laval de Cère vannkraftverk. Laval de Cère vannkraftverk I-II er et vannkraftverk bygget ut i to faser i det sentrale Frankrike anlagt i elva Cère, en sideelv til Dordogne. Eier er Electricite de France (EDF). Kraftverket ligger nær der hvor Cère møter Dordogne-elva, og får vann fra to kilder: Candes-demningen med fallhøyde 270 meter like sør, og Nèpes-demningen fra et stykke øst via tunneler. Dessuten får det noe vann fra Camps-demningenmed fallhøyde 100 meter. Anlegget ligger nord i departementet Lot nær grensen til Cantal, en del av Auvergne-regionen. Brugale-demningen. Brugale-demningen er en demning med vannkraftverk i det sentrale Frankrike anlagt i elva Cère, en sideelv til Dordogne. Eier er Electricite de France (EDF). Kraftverket ligger noen kilometer ovenfor stedet hvor Cères og Dordogne-elvene renner sammen. Anlegget ligger helt nord i departementet Lot, nær grensen til Cantal, en del av Auvergne-regionen. Peder Kolding. a> utført av Peder Jensen Kolding i 1640. I midtfeltet fremstilles nattverden. Peder Kolding, Peder Jensen Kolding (født før 1635, død 1675) var en dansk billedhugger. Han utførte inventar til mange kirker og signerte flere av arbeidene sine med Colding. Verk – utvalg. Altertavler i Falling kirke (1635–40), Odder kirke (1640) og i Jannerup kirke (1648), alle tre er signert. Epitafium over borgermester Hans Pedersen og hans familie i Vor Frue kirke i Aarhus (1651); tilskrevet. Punkt Ø. Punkt Ø AS er et norsk aksjeselskap som ble grunnlagt i 2007 med Østfold fylkeskommune som majoritetseier. Selskapets formål er å fremme kunnskap om og forståelse for norsk og internasjonal kunst, ved å arrangere utstillinger, festivaler og biennaler, utgi trykksaker, arrangere møter og seminarer, og gi barn og voksne mulighet til kunstnerisk egenaktivitet. Virksomheten i Punkt Ø er hovedsakelig knyttet til Momentum og Galleri F 15 på Jeløya i Moss. Kirkuk (provins). Kirkuk (محافظة كركوك) (Kurdisk: Kerkuk) (Turkmensk: Kerkük) er en av atten provinser i Irak. Provinsens areal er 10 282 km². I 2008 hadde Kirkuk ca 1 500 000 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Kirkuk. Kirkuk ligger nord i Irak og grenser til provinsene Arbil i nord Suleimania i øst og til i Salah ad Din i sør og vest. Provinsens status er omstridt; ifølge grunnlovens §104 skal det avgjøres ved folkeavstemning om den skal inngå i den kurdiske regionen. Anbar. Anbar (الأنبار) er en av atten provinser i Irak. Provinsens areal er 138 501 km². I 2008 hadde Anbar 1 658 000 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Ramadi. Anbar ligger vest i Irak og grenser til provinsene Ninawa, Salah ad Din, Bagdad, Babil, Karbala og Najaf i øst og i sør grenser den til Saudi-Arabia og i vest fil Jordan og i nord til Syria. Najaf (guvernement). Najaf (النجف) er et av atten guvernement i Irak. Guvernementets areal er 28 824 km². I 2008 hadde Najaf 1 200 600 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Najaf. Najaf ligger sørvest i Irak og grenser til guvernementene Anbar, Muthanna, Karbala, Babil og Al-Qadisiyya og i sør grenser det til Saudi-Arabia. Bagdad (guvernement). Bagdad (محافظة بغداد) er et av atten guvernement i Irak. Guvernementets areal er 734 km². I 2010 hadde Bagdad 7 935 699 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Bagdad. Bagdad ligger omtrent midt i Irak og grenser til guvernementene Salah ad Din i nord, Diyala i øst, Babil i sør og til Anbar i vest. Oslo Sporveiers Arbeiderforening. Oslo Sporveiers Arbeiderforening (OSA) er en fagforening for ansatte i det tidligere Oslo Sporveier, i dag arbeider medlemmene i hovedsak i Oslo T-banedrift AS, Oslotrikken AS og i Unibuss AS, samt i de andre selskapene som tidligere var en del av Oslo Sporveier. OSA er den største fagforeninga innenfor sporveissystemet i Oslo og har vel 1100 yrkesaktive medlemmer som er førere, salgs- og servicemedarbeidere, verksteds- og anleggsarbeidere, billettekspeditører, kundekonsulenter og sentralbordbetjening, ansatte på Trafikanten og i Sporveisannonsene. OSA er et resultat av en fusjon 1. oktober 1997 mellom Oslo Sporveiarbeideres Forening (OSAF) som ble etablert 16. juni 1900, og Oslo Sporveisbetjenings Forening (OSBF) som kan spore sine røtter tilbake til 1889. Foreninga var opprinnelig tilknyttet Norsk Kommuneforbund, men er siden 2003 en del av Fagforbundet, som avdeling nr. 29. Polarvalmue. Polarvalmue er en arktisk valmueart. Den er sammen med rødsildre den aller nordligste blomsterplanten i verden. Denne planten har en flerårig rosett med flikete blad ved bakken. Blomstene sitter enkeltvis på enden av lange, hårete, bladløse stengler. Blomstene er hvite eller gule. Melkesaften har hvit farge. Frøkapselen har en spesiell form som gjør arten lett å skille fra islandsvalmue og kolavalmue. Den vokser på grus, rasmark og vegkanter, og er en karakteristisk art for naturtypen polarørken. Polarvalmue tilhører seksjonen "Meconella" i valmueslekten ("Papaver"). Andre arter i samme seksjon er kolavalmue, islandsvalmue, alpevalmue og sibirvalmue. Disse valmuene vokser i Arktis og i høyfjellet lenger sør. Polyploidi er vanlig, og avgrensingen mellom de ulike artene er omstridt. Arten ble beskrevet av Rolf Nordhagen i 1932, og typen kom fra Varangerhalvøya i Finnmark. Forekomsten i Finnmark er en isolert sørlig utpost for arten. Polarvalmuene i Finnmark ble regnet til underarten «varangervalmue», "Papaver dahlianum" subsp. "dahlianum", mens de høyarktiske valmuene ble betraktet som en annen underart, «svalbardvalmue», "Papaver dahlianum" subsp. "polare". Svalbardvalmuen er også blitt kalt "P. polare" og "P. radicatum" subsp. "polare". Heidi Solstads doktoravhandling fra 2009 viser at polarvalmuene fra Finnmark er nært beslektet med valmuer fra Svalbard og Frans Josefs land, slik at det ikke er grunnlag for å opprettholde underartene. Polarvalmue har 2n=70 kromosomer og er derfor en dekaploid valmueart. Den er sannsynligvis en allopolyploid der kromosomene kommer fra flere ulike foreldrearter. Utbredelsen strekker seg fra de vestligste øyene i arktisk Canada østover til Tajmyrhalvøya i Sibir. Arten finnes blant annet på Grønland, Kolahalvøya, Svalbard, Frans Josefs land og Novaja Semlja. 'Amran. Amran (عمران) er et av tjue guvernement i Jemen. Guvernementets areal er 7 900 km². I 2010 hadde Amran 872 789 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Amran. Amran ligger nordvest i Jemen og grenser til guvernementene Sa'dah i nord, Al Jawf i øst, Sanaá og Al Mahwiti i sør og til Hajjah i vest. Sanaá (guvernement). Sanaá (صنعاء) er et av tjue guvernement i Jemen. Guvernementets areal er 13 850 km². I 2004 hadde Sanaa 918 379 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Sana'a som også er Jemens hovedstad. Amran ligger vest i Jemen og grenser til guvernementene 'Amran og Al Jawf i nord, Ma'rib i øst, Dhamar i sør Trondhjem Mikrobryggeri. Trondhjem Mikrobryggeri ligger sentralt i Trondheim by og er en pub som selger øl de har brygget selv. Trondhjem Mikrobryggeri åpnet 4. desember 1998, og var den andre bryggeripuben som startet sin virksomhet i Norge. Bryggeriet har også kjøkken og egen matmeny. Bryggerne mener at ølelskere har drukket seg lei på at de store industribryggeriene med sine strenge profittkrav er tvunget til å kutte tilbake på kvaliteten og mengden av de ingredienser som gir ølet sin gode smak — humle og malt. Trondhjem Mikrobryggeri får malten fra de samme bøndene som leverer malt til Skottlands kjente maltwhisky-destillerier. Humlen kjøper de fra de mest anerkjente humlegårdene i Tsjekkia, Tyskland, England og USA. Alt øl som serveres hos Trondhjem Mikrobryggeri er brygget på stedet. Er du heldig kan du se bryggeren i aksjon rundt bryggekjelene bakerst i lokalet. Georgiske jøder. Eldre georgiske jøder fra Tbilisi på 1880-tallet. a>, har opprinnelse som georgisk jøde. Georgiske jøder (georgisk: ქართველი ებრაელები qartveli ebraelebi, hebraisk: יהודים גרוזינים "Yehudim Gruzinim") er fra nasjonen Georgia i Transkaukasus og kan spore deres innvandring til landet i løpet av det babylonske fangenskapet på 500-tallet f.Kr. Det redegjør ikke den omfattende andelen askenasiske jøder som stammer fra andre land i Øst-Europa. Georgiske jøder har tradisjonelt levd adskilt, ikke bare fra det omliggende georgiske folket, men også fra askenasiske jøder i Tbilisi som hadde noe forskjellig religiøs praksis og språk. Jødene mistet tidlig sitt eget språk, unntatt i religiøse ritualer, og de tilpasset seg helt georgisk språk og kultur. Jødisk isolasjon har blitt bevart i gjennom mange århundrer ved forfølgelser og restriksjoner, eksempelvis var det forbudt for jøder å gifte seg med georgiere. Religion har derfor vært en sentral del av det sosiale livet til georgiske jøder. Likevel har jødene i Georgia levd relativt trygt i århundrenes løp sammenlignet med den skjebne som andre jødiske samfunn i verden har bittert erfart. Demografi. I henhold til folketelling i 1800 bodde det 3 300 jøder i Georgia, rundt 4000 i 1832, 7800 i 1865, 17 200 i 1926, 30 115 i 1939, 51 600 i 1959, 55 400 i 1979 som var det meste, men siden har det vært en stor utvandring til Israel, USA, Russland og Belgia. I 1979 hadde antallet i Georgia sunket til 28 300 og var nede i 24 800 i 1989. Per 2004 var det kun 13 000 georgiske jøder igjen i Georgia. I henhold til folketelling av 2002 var det 3 541 i Georgia som var tilknyttet jødedommen. Eksempelvis Lezgishvili-avdelingen av georgiske jøder har familie i Israel, Moskva, Baku, Düsseldorf, og amerikanske Cleveland i Ohio. Flere hundre georgiske jødiske familier lever i storbyområdet New York. Kilder. a>, hvor jødene levde i tusener av år. Svært lite er kjent om historien til jødene i Georgia. Fram til 1700-tallet eksisterte det kun sparsommelig med informasjon basert på muntlige fortellinger og sagn, en del tekstlige redegjørelser og reisebeskrivelser, foruten også knapt med arkeologiske bevis. Fra 1700-tallet har mer kommet til ved offisielle dokumenter bevart i kirker og klostre. På 1800-tallet kunne kunnskapen utvides med dokumenter fra russiske myndigheter samtidig som russiske jøder begynte å vise interesse for andre jøder spredt over Kaukasus, blant annet dro den jødiske reisende Joseph Tcherny over hele Georgia på 1860- og 1870-tallet. Metodiske undersøkelser begynte på 1930-tallet av forskere ved det historiske og etnografiske museum i Tbilisi, "David Baazovs Museum for historien til jødene i Georgia", opprettet i 1928. Museet var oppkalt etter David Baazov, en georgisk jøde som var en kjent historisk figur med utdannelse i jødisk filosofi og historie. Opprinnelse. En jødisk-arameisk inskripsjon av Abraham, sønn av Sara, fra Mtskheta på 300-500-tallet e.Kr. Georgiske kilder referer også til ankomsten av de første jøder til vestlige Georgia som kom fra det bysantinske riket i løpet av 500-tallet e.Kr. Bortimot 3000 jøder flyktet til østlige Georgia, som på den tiden var kontrollert av perserne, for å unnslippe harde forfølgelser fra bysantinerne. Eksistensen av jøder i disse områdene i løpet av denne perioden er støttet av arkeologiske bevis som viser at jøder bodde i Mtskheta, den gamle hovedstaden til den østgeorgiske staten Iberia-Kartli eller Kaukasisk Iberia. I henhold til også georgisk hagiografi eksisterte jødiske samfunn i Georgia på 100-tallet. Det ble hevdet at en georgisk jøde ved navn Elias hadde vært i Jerusalem i løpet av korsfestelsen og brakte med seg Jesus' kappe med seg tilbake til Georgia. Han skal ha skaffet seg den fra en romersk soldat ved Golgata. Jødene snakket først georgisk i tillegg til hebraisk og senere utviklet jødiske handelsmenn en dialekt kalt "qivruli", eller jødegeorgisk som omfattet et antall hebraiske ord. I løpet av den andre halvparten av 600-tallet erobret muslimene omfattende deler av det som i dag er Georgia. Disse områdene ble en provins under et arabisk kalif. Arabiske emirer hersket over den georgiske hovedstaden Tbilisi og de omliggende områdene i rundt 500 år, det vil si fram til 1122. Middelalderen. Det eksisterer ikke mye dokumentasjon om georgiske jøder under den muslimske herredømmet. På slutten av 800-tallet grunnla Abu-Imran Musa al-Za'farani (senere kjent som Abu-Imran al-Tiflisi) en jødisk karaittisk sekt kalt for "tiflis" ("tiflisittere") som varte i mer enn 300 år. Sekten avvek fra "halakhá", jødisk lov, i sine ekteskapskikker og "kasjrut", spiseregler, men de representerte ikke det store flertallet av georgiske jøder som opprettholdt tradisjonell jødedom samtidig som de hadde sterke religiøse bånd til Bagdad og andre jøder i Iran. Mongolene invaderte Georgia i 1236, noe som fikk mange av jødene i østlige og sørlige Georgia til flytte til den vestlige region som hadde forblitt uavhengig. Der dannet de små samfunn langs kysten av Svartehavet inntil fattigdom tvang dem inn i livegenskap. På 1400- og 1500-tallet forverret deres situasjon seg grunnet stadige militære konflikter og invasjoner fra Timur Lenk, Det osmanske rike og muslimske Persia. Ved slutten av 1400-tallet hadde Georgia fragmentert til 3 adskilte kongedømmer og fem føydale områder. Jødenes status var bestemt av deres plass i det føydale system i Georgia i middelalderen og fram til midten av 1800-tallet. Generelt tilhørte jødene en klasse livegne, "kamani", de som hadde en herre. Disse var bønder, håndverkere og småkjøpmenn. Jødiske livegne, som alle andre, var inndelt i ulike typer, hver med særskilt økonomisk status, rettigheter, plikter og grader av avhengighet til sin herre. Systemet var ikke diskriminerende i den forstand at også noen jøder var herrer, også over kristne livegne. Jødiske leilendinger var eiendom som ble solgt fra den herre til andre, både enkeltvis som individer og hele familier. De jødiske samfunnene ble slitt i stykker og jødisk levevis ble bortimot umulig å opprettholde. Isolasjon og mangel på et religiøst sentrum førte til en nedgang og forvitring av jødisk kunnskap. En bortimot endeløs rekke av kriger og opprør preget slutten av 1700- og tidlig på 1800-tallet, og etterlot regionen herjet og uttynnet. Jødisk eiendom ble ofte konfiskert og jødene ble tvunget til å søke beskyttelse hos lokale føydale herre. Istedenfor å finne trygghet ble de ytterligere underkastet trelldom av disse herre. Leilendingen, også den jødiske, ble delt i tre kategorier i henhold georgisk lov: kongens leilendinger, føydale leilendinger og den kristne kirkens leilendinger. I løpet av denne perioden skjedde store utvandringer av jøder, enten frivillig eller tvunget. På 1400- og 1500-tallet dro et stort antall jøder til Krim i håp om et bedre liv, og mange jøder i denne regionen er fortsatt av georgisk avstamning. På 1600- og 1700-tallet ble titusener av jøder og ikkejødiske georgier tvunget til flytte til Persia av muslimske undertrykkere. Annektering til Tsar-Russland. I 1801 annekterte Det russiske keiserdømmet den østlige delen av Georgia. Kongens livegne ble underlagt tsaren og forpliktet til å betale skatt. I 1835 var det 1363 jøder med 113 karaitter som bodde i byen Kutais (Kutaisi) og dens omgivelser: 1043 i Gori, 623 i Akhaltsikhe, og 61 in Tiflis (Tbilisi). Den totale jødiske befolkningen i Georgia og regionen bortenfor Kaukasus var på 12 234. I 1864–1871 avviklet de russiske myndighetene livegenskapet, og tidligere jødiske livegne flyttet til byer og landsbyer hvor frie jøder allerede var bosatt. Til sist kunne de georgiske jødene utvikle sine jødiske samfunn. Hver gruppe flyttet sammen til de samme byer og etablerte deres respektive synagoger. De besto vanligvis av et antall innenfor utvidete familiegrupper som strakte seg over tre eller fire generasjoner. Hvert samfunn hadde en "gabbai" som tjente som rabbiner, "sjeḥitá" (rituell slakter), og "mohel" (omskjærer), og førte tilsyn med religiøse og samfunnsmessige behov. Disse små samfunnene utviklet seg til jødiske kvarter innenfor deres særskilte byer. På begynnelsen av 1800-tallet ble askenasiske jøder fra Russland tvunget til å flytte til Georgia av den russiske regjering. Askenasiske jøder og georgiske jøder begynte å etablere kontakt med hverandre, men forholdet var anstrengt. Georgiske jøder så på askenasierne som gudløse og sekulære mens askenasierne generelt så ned på georgiske jøder. Sionismen ble sak som forente de to gruppene. Askenasiske jøder gikk inn i sionistiske organisasjoner og spredte sionismens ideer til georgiske jødiske samfunnene. I 1897 var den første sionistiske organisasjonen etablert i Tbilisi. Den 20. august 1901 ble Første kongress for jøder i Kaukasus holdt i Tbilisi. Rabbiner David Baazov ledet den georgiske sionismen på slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. I 1903 deltok Baazov ved Sjette sionistkongress i Basel i Sveits. I 1918 ble Den alljødiske kongress holdt i Tbilisi og omfattet representanter fra hver georgisk og russisk jødisk samfunn i landet. Fra 1863 begynte grupper av jøder å gjøre "aliyah", det vil sin innvandring til Israels land, hovedsakelig av religiøse årsaker. Ved 1916 levde det 439 georgiske jøder i Israel, hovedsakelig i Jerusalem i nærheten av Damaskusporten. Mange av de som kom fra Georgia var fattige og livnærte seg innenfor frakt og transport mens mer velstående georgiske jøder levde av finans og salg av tepper. Antisemittisme under tsarstyret. Det synes ikke som om forholdet mellom jøder og andre georgiere var forstyrret av antisemittisme. Det var ikke tilfelle under Tsar-Russland. På den andre halvdelen av 1800-tallet var det utbrudd av antisemittiske handlinger, muligens grunnet innflytelse fra den russisk-ortodokse kirke, og at livegenskapet opphørte og urbaniseringen av mange jøder. Antisemittisme hadde vært en aktiv innflytelse i Russland i århundrer, og med den russiske annekteringen fikk den også virkning i Georgia. Da mange jøder ble handelsmenn framfor kroppsarbeidere på markene begynte enkelte georgiere å se på dem som konkurranse og økonomisk trussel. Seks ritualmord har blitt dokumentert i Georgia. Den første skjedde i Surami i 1850. En liten gutt fra Gori forsvant og funnet død etter fire dager. Jødene, i mangelen av andre skyldige, ble klandret for hans død. Opprørsk uro og selvtekt ble startet mot jødene og kun innblanding fra tsarens visekongen hindret større problemer. Det verste og mest beryktede tilfellet var i landsbyen Sachkhere i 1878 hvor ni jøder ble anklaget for å ha deltatt i et ritualmord av et kristent barn for å benytte blodet, ble det hevdet, for å gjøre "massá", syret brød, for pesah (jødisk påske). Den meget omtalte rettssaken skjedde i Kutaisi. To velkjente advokater, Krupnik, en jøde, og Aleksandrov, en russer, ble tilkalt for å forsvare de anklagede. De lyktes å gjendrive anklagene og frikjenne de anklagede. Denne affæren synes å ha signalisert en intensivering av det russiske styrets antisemittisme. Saken fikk også stor oppmerksomhet i mange jødiske samfunn rundt om i verden hvor mange av dem ikke hadde vist om eksistensen av de georgiske jødene. I Georgia førte ritualmordene til en bølge hatske, antijødiske uttrykk og fysisk vold. Revolusjon og uavhengighet. Etter den russiske revolusjon i oktober 1917 ble tsarens regjering kastet ut og erstattet med bolsjevikenes. Georgierne ropte på uavhengighet fra sine okkupanter. Den 26. mai 1918 erklærte Den demokratiske republikken Georgia sin uavhengighet. Med uavhengigheten kom ytringsfrihet, trykkefrihet, og organisasjonsfrihet, noe som forbedret den økonomiske situasjonen for de georgiske jødene. Den nye friheten varte dog ikke lenge. Den røde armé invaderte Georgia i februar 1921, noe som førte til storstilt utvandring fra regionen. Rundt 1500 til 2000 jøder forlot Georgia, rundt 1000-1200 bosatte seg i Israel. Mange gjenværende flyktet til Istanbul hvor det hadde eksistert et georgisk jødisk samfunn siden 1880-tallet. Innledningsvis tillot Sovjetunionen de georgiske jødene å beholde sine religiøse skikker, men etter et opprør i Georgia i 1924 besluttet bolsjevikene å forby all sionistisk aktivitet, påtvinge økonomiske restriksjoner og generelt diskriminere de jødiske samfunnene. Handelen ble ødelagt, og fjernet således levebrødet for mange georgiske jøder. Resultatet var at mange jødiske forretningsfolk gikk konkurs og 200 familier søkte om å utvandre. Kun 18 fikk lov. På midten av 1920-tallet fokuserte Sovjetunionen på industrialisering og sekularisering av de georgiske jødene. Mange ble tvunget til arbeide i fabrikker og i arbeidskollektiver. I 1927–1928 etablerte OZET, en organisasjon for bosette jødiske arbeidere i landbruket, en rekke jødiske kollektivgårder. Disse små ensartete gårdene ble isolerte jødiske samfunn hvor de opprettet sin gamle kultur og religion. Da kommunistpartiet oppdaget dette ble samfunnene oppløst på 1930-tallet og spredte jødene blant ulike gårder for å få oppløst den jødiske felleskapsfølelsen og med det håp om at jødene skulle slutte å være jøder. Samtidig fortsatte ritualmord å skje med hendelser i Sachkhere i 1921, Tbilisi i 1923, og Akhalzikhe i 1926. Grunnet forfølgelse fra kommunistene og nedgang i økonomien fokuserte sionistlederne på å øke anstrengelsene for utvandring. Kommunistene motsatte seg jødisk utvandring og på 1930-tallet slo hardt ned på sionistisk organisering, arresterte eller myrdet mange av deres medlemmer. I 1937-1938 undertrykket kommunistmyndighetene deltagelse i jødiske religiøse tjenester eller kulturelle aktiviteter. I september 1937 ble ni "hakham"er, jødisk religiøs kyndig i Tora, to av dem var askenasiske jøder, arrestert i Tskhinvali (som den gang var omdøpt til Staliniri) og sendt i fengsel uten rettssak og myrdet. Den eneste bevarte jødiske institusjonen var det historiske-etnografiske museum, men det ble også stengt. Dets direktør, Aharon Krikheli, ble arrestert i 1948, og museet stengt tidlig på 1950-tallet, således slo fast tilintetgjøringen av jødisk kultur i Georgia. Samtidens Georgia. Den gamle synagoge i Oni I løpet av den andre verdenskrig tjenestegjorde tusenvis av georgiske jøder i den røde armé. Etter krigen ble jødene arrestert, og synagoger ble stengt eller ødelagt. Til tross for den voldelige antisemittismen klarte ikke kommunistene helt og holdent å tilintetgjøre jødedommen, og selv på slutten av 1960- og på 1970-tallet klarte mange georgiske jøder å opprettholde sine tradisjoner. Gjennom hele tiden med sovjetisk styre var jødene samfunnets syndebukker. De utgjorde flertallet av georgier som ble dømt for økonomiske forbrytelser og ble generelt straffet hardere enn resten av samfunnet. Ritualmord fortsatte med hendelser i Tskhaltubo i 1963, Zestafoni i 1964, og Kutaisi i 1965. Etter Seksdagerskrigen søkte et stort antall georgiske jøder for visa for å utvandre til Israel. I august 1969 skrev 18 familier til FNs menneskerettighetskommisjon for å kreve tillatelse til aliyah. Det var den første offentlige insistering av sovjetiske jøder for utvandring til Israel. Som et resultat drev regjeringen i Israel og jødiske organisasjoner verden over kampanjer på vegne av georgiske jøder og deres forfatning. I juli 1971 sultestreiket en gruppe georgiske jøder utenfor en postkontor i Moskva. Viljen og staheten til de georgiske jødene fikk de sovjetiske myndighetene til å minske den hatske antijødiske politikken noe. I løpet av 1970-tallet gjorde rundt 30 000 georgiske jøder aliyah og tusenvis andre reiste til andre land. Rundt 17 prosent av den jødiske befolkningen i Sovjetunionen utvandret på denne tiden. I 1979 var den jødiske befolkningen på rundt 28 300 og ti år senere hadde den sunket til 24 800 mennesker. Uavhengighet og Georgia i dag. Etter at Sovjetunionens sammenbrudd erklærte Georgia sin uavhengighet i 1991. Siden da har landet stått overfor tiltagende militær konflikt, og etterlatt landet i en politisk og økonomisk uro. Situasjonen for den jødiske befolkningen i Georgia bedret seg dramatisk ved uavhengigehten. I 1994 utstedte president Eduard Sjevardnadse en forordning som beskyttet jødiske religiøse, kulturelle og historiske monumenter. I tillegg har de georgiske jødene greid å opprettholde deres jødiske identitet og tradisjoner til tross for Sovjetunionens undertrykkelse. Innbyrdes giftemål har alltid vært lav og graden av jødisk kunnskap er betydelig høyere enn i andre SUS-republikkene. I 1990 ble Rachamim-samfunnet etablert og som ga finansiell og medisinsk støtte til jødene i Tbilisi og opprettholdt jødiske gravlunder og synagoger. Den fungerte som a paraplyorganisasjon for alle askenasiske jøder. Derekh Yehudi, sammenslutningen av georgiske jøder, fokuserer på å skaffe tilbake jødisk eiendom som urettmessig ble konfiskert under Sovjetunionen. Det jødiske samfunnet møter fortsatt vold og hindringer angående tilbakelevering av eiendommer for en synagoge fra 1800-tallet som ble konfiskert av kommunistene. Den øverste rabbiner i Georgia, Avraham Michaelshvili, har siden tidlig på 1990-tallet ledet det jødiske samfunnet. Det er ingen paraplyorganisasjon for alle de georgiske jødene, men det eksisterer mer enn 30 jødiske institusjoner, i tillegg til en jødisk dagskole og fire tilleggskoler. Det finnes tre jødiske aviser, foruten også en jødisk radio og fjernsynsstasjon. Den jødiske befolkningen har jevnt minsket grunnet utvandring til Israel grunnet politiske og økonomiske årsaker siden uavhengigheten. Siden 1989 har 21 134 jøder flyttet til Israel. Det var en gang så mange som 100 000 jøder i Georgia, men kun rundt 13 000 er igjen. Tbilisi har den største jødiske andelen på rundt 11 000 mennesker av 1,5 millioner innbyggere. Jødiske samfunn finnes også i Kutaisi, Batumi, Oni, Akhaltikhe, Akhalkalaki, Surami, Kareli, og i Stalins hjemby Gori, og det finnes synagoger i de fleste av disse byene. Provinsene Abkhasia og Sør-Ossetia er bortimot blottet for jøder grunnet de militære konfliktene i disse områdene, men en del er fortsatt gjenværende og det er en aktiv synagoge i Sukhumi. I januar 2001 kom det første forsøket på å etablere vennskapelige forhold med Den georgiske ortodokse og apostoliske kirke og det jødiske samfunnet signerte en samarbeidsavtale om gjensidig respekt og støtte. I 2002 ble den georgisk ortodokse kristendom etablert som statsreligion, og siden da har det vært bekymring for alle religiøse minoriteter i landet. Forholdet mellom statene Georgia og Israel har imidlertid vært vennskapelig. Den israelske ambassade er lokalisert i Tbilisi og tjener også Armenia. Den georgiske ambassade i Israel ligger i Tel Aviv. Israel har gitt humanitær hjelp til Georgia en rekke ganger, inkludert assistanse ved tørke og hjelp til ofre for jordskjelv. Det jødiske kontor for Israel (JAFI) og den jødiske verdensomspennende hjelpeorganisasjonen JDC i New York har begge faste representanter i Georgia. Disse distribuerer mat og medisinsk hjelp til jødiske eldre som utgjør mer enn 50 prosent av det jødiske samfunn i Georgia. I løpet av krigen i Sør-Ossetia 2008 uttalte rundt 50 georgiske jøder, hovedsakelig fra Tbilisi og Gori, som havnet i kryssilden at de ønsket å flytte til Israel. De fylte ut forespørsel for utvandring med fra JAFI. I løpet av krigen ble det jødiske kvartalet i Tskhinvali ødelagt under slaget om Tskhinvali 8. til 10. august 2008. Språk. Det tradisjonelle språket til georgiske jøder er jødegeorgisk, en variant av georgisk preget av et start antall hebraiske lånord, og det eneste jødiske språket i den kartvelske språkfamilien. Det er skrevet med enten det georgiske alfabetet eller det hebraiske alfabetet. Foruten å snakke dialekten jødegeorgisk snakker georgiske jøder språkene til de folkene som omgir dem. I Georgia omfatter det georgisk og russisk, og de som har utvandret språket til det land de har ankommet, eksempelvis engelsk i Canada og hebraisk i Israel. Diaspora. Mange georgiske jøder lever i dag i Israel. I USA er den fremste georgisk-jødiske synagogen Kongregasjonen av georgisk jøder i nabolaget Forest Hills i Queens i New York City. I Belgia lever de fleste i Antwerpen. En av de mest kjente georgiske jøder i utlandet er den tidligere drosjesjåføren i New York som ble kjemisk forhandler og til sist investor i fast eiendom, Tamir Sapir, født Temur Sepiashvili. I Israel har de fleste georgiske jøder bosatt i nærheten av kysten i byer som Lod, Bat Yam, Ashdod, og Holon. Det er også framstående georgiske jøder i Jerusalem hvor det er prominente georgiske synagoger. Enchanet-demningen. Enchanet-demningen er en demning med vannkraftverk i det sentrale Frankrike, anlagt i elva Maronne, en sideelv til Dordogne. Eier er Electricite de France (EDF). Installert kapasitet i "Gour Noir vannkraftverk" som Enchanetdammen leverer vannkraft til, er 32 MW. Demningen er en 67 meter høy buedam i betong, som skaper et 4,1 km² stort reservoar. Anlegget ligger i Arnac kommune i departementet Cantal, en del av Auvergne-regionen. Gour Noir-demningen. Gour Noir-demningen er en 38 meter høy demning med to tilknyttede vannkraftverk i det sentrale Frankrike, anlagt i elva Maronne, en sideelv til Dordogne. Eier er Electricite de France (EDF). Kraftverket av samme navn er tilknyttet ved dammen, men får ogspå vannkraft fra Enchanet-demningen like ovenfor (32 MW). Installert kapasitet i "Gour Noir vannkraftverk" er 32 MW, men dette kraftverket får mesteparten av sin kraft fra Enchanet-demningen lengre oppe. Gour Noir-demningen også gir noe av vannkraftven til "St Geniez vannkraftverk" etpar kilometre lengre nede i elva, via tunnel. Her er totalt installert effekt 37 MW fordelt på 2 turbiner. Demningen er en gravitasjons-buedam i betong, som skaper et 0,37 km² stort reservoar. Anlegget ligger i departementet Cantal, en del av Auvergne-regionen. Abyan. Abyan (أبين) er et av tjue guvernement i Jemen. Guvernementets areal er 24 131 km². I 2004 hadde Abyan 432 529 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Zindschibar. Broquerie-demningen. Broquerie-demningen er en demning med vannkraftverk i det sentrale Frankrike, anlagt i elva Maronne, en sideelv til Dordogne. Eier er Electricite de France (EDF). Installert kapasitet i det tilknyttede "Hautefage vannkraftverk" litt lengre nede i dalen er 25 MW. Demningen er en 61,5 meter høy buedam i betong, som skaper et 1,15 km² stort reservoar på inntil 27 millioner m³ volum, der hvor den lille elva Gourdaloup munner ut i Maronne. Anlegget ligger helt sørøst i departementet Correze mot grensen til Cantal, en del av Auvergne-regionen. Team Me. Team Me er et norsk popband, med medlemmer hovedsakelig fra Elverum i Hedmark. Bandet ga i 2011 ut debutalbumet "To the Treetops!", og dette gjorde at de vant Spellemannprisen 2011 i klassen popgruppe. Historie. Team Me gjorde sin konsertdebut i Trondheim 22. januar 2010, etter å ha blitt plukket ut som en av ti finalister til Urørtfinalen 2010. Denne arrangeres av NRK Urørt, som er NRK P3 sin egen nettportal og radioprogram for unge norske usignerte artister. Bandet Team Me eksisterte ikke på dette tidspunktet, det var låtskriver og nå også bandets frontfigur og grunnlegger Marius Drogsås Hagen, som fikk sitt bidrag plukket ut, og måtte samle sammen et band på kort tid for å spille konsert i finalen. Andre finalister dette året var blant annet Kvelertak, Blood Command og The Pink Robots. Sistnevnte tok seieren i selve finalen, og Kvelertak kom på andreplass, men uansett fikk bandet oppmerksomhet for sin finalelåt "Fool" som senere ble spillelistet på NRK P3. I månedene som fulgte, spredte bandets sanger "Fool" and "Weathervanes and Chemicals" på blogger rundt i verden, og bandet spilte flere konserter, inkludert festivalopptredener på Øyafestivalen, Pstereo og Volumfestivalen sommeren 2010. I en artikkel i det britiske musikkmagasinet Drowned In Sound, trakk flere bransjeaktører ut Team Me som ett av Norges mest spennende band for øyeblikket, og bandet var blant de første til å bli offentliggjort til 2011 og The Great Escape 2011 i Brighton, UK. Vinteren 2011 annonserte Team Me at de hadde signert med det norske plateselskapet Propeller Recordings, og en EP ble sluppet. Sangen "Dear Sister" fra denne utgivelsen ble radiolistet både i Norge, Storbritannia og i USA. I løpet av 2011 spilte Team Me på flere musikkfestivaler rundt i Europa, deriblant The Great Escape i Brighton, Club NME i London, Reeperbahn festivalen i Hamburg, Øyafestivalen i Oslo, Iceland Airwaves, i Reykjavik og Berlin Independent Nights. Bandet turnerte også i Storbritannia, Europa og Norge som support for Britiske The Wombats, med norske Tord Øverland Knudsen på bass. "To The Treetops!" (2011—2012). I oktober 2011 slapp Team Me sitt debut album "To The Treetops!" i Norge. Albumet fikk massiv respons blant norsk media, med terningkast 6 blant annet fra Aftenposten, Dagsavisen, Hamar Arbeiderblad, Adresseavisen, Østlendingen og Tønsberg Blad, flere hevdet det å være en av tidenes beste debutalbum gjort av et norsk popband. I kjølvannet av utgivelsen har bandet spilt mange utsolgte konserter i Norge, deriblant en utsolgt konsert på Rockefeller i mars 2012. I mars 2012 ble albumet slippet internasjonalt, også denne gang til gode kritikker. Etter bandets opptreden på SXSW-festivalen i Austin, Texas i mars 2012, plukket det Britiske Musikkmagasinet NME ut Team Me som "one of their 10 new favorite bands" fra festivalens omfangsrike program som teller mer enn 2000 band. Team Me har også i 2012 turnert utenfor landegrensene, med to europaturneer i mars og mai 2012, samt konserter i New York og Los Angeles, samt en utsolgt konsert i Tokyo i May 2012, på spillestedet Liquid Room. Sommeren 2012 spiller Team Me blant annet på Roskildefestivalen i Denmark, Hovefestivalen i Arendal, Latitude i UK; Dour Festivalen i Belgia, Parades De Coura i Portugal og Haldern Pop Festival i Tyskland. Essarts-demningen. Essarts-demningen, også kjent som "Grand Rhue-demningen", er en demning med et eldre vannkraftverk i det sentrale Frankrike, anlagt i elva Rhue, en sideelv til øvre Dordogne. Eier er Electricite de France (EDF). Demningen fra 1927 er en 10-20 meter høy gravitasjons-buedam i betong som gir kraft til "Coindre vannkraftverk" like nede i dalen. Det kommer også vann til dette fra den mindre "Journiac-demningen" lengre oppe. Reservoaret som demningen skaper er på bare 0,37 km² (37 hektar). Anlegget ligger helt nord i departementet Cantal, en del av Auvergne-regionen. Lastioulles-demningen. Lastioulles-demningen er en demning med vannkraftverk i det sentrale Frankrike, anlagt i elva Rhue, en sideelv til øvre Dordogne. Eier er Electricite de France (EDF). Installert kapasitet i det tilknyttede "Auzerette vannkraftverk" lengre nede i dalen, er 30 MW. Demningen er en 27 meter høy og relativt lang gravitasjons-steinfyllingsdam, som skaper et 1,3 km² stort reservoar – "Lastioulles-reservoaret". Anlegget ligger helt nord i departementet Cantal, en del av Auvergne-regionen. Det statlige freds- og utviklingsrådet. Det statlige freds- og utviklingsrådet (burmesisk:, ofte forkortet SPDC fra engelsk: "State Peace and Development Council") var det formelle navnet på militærregimet i Burma som styrte landet siden 1988. Rådet fikk navnet i 1997 da det skiftet navn fra «Det statlige rådet for gjenopprettelse av lov og orden» ("State Law and Order Restoration Council", SLORC). 30. mars 2011 signerte seniorgeneral Than Shwe et dekret som formelt oppløste rådet, og overlot makten til en sivil regjering, ledet av Det forente solidaritets- og utviklingspartiet (USDP) og president Thein Sein. Vaussaire-demningen. Vaussaire-demningen er en demning i det sentrale Frankrike, anlagt like nedenfor Auzerette vannkraftverk i elva Rhue, en sideelv til øvre Dordogne. Eier er Electricite de France (EDF). Demningen er en 63 meter høy gravitasjons-buedam i betong, som gir vannkraft til La Rhue vannkraftverk ved sideelven Tialle lengre oppe i Dordogne-elva via en 13 km lang tunnel. Reservoaet som skapes er på 0,23 km² (23 hektar). Anlegget ligger helt nord i departementet Cantal, en del av Auvergne-regionen. La Rhue vannkraftverk. La Rhue vannkraftverk ved "Rhue-demningen" (også kjent som "La Tialle-demningen") er et kompleks med en demning med vannkraftverk i det sentrale Frankrike, anlagt i elva La Tialle, en svært liten sideelv til øvre Dordogne. Eier er Electricite de France (EDF). Vannkraftverket derimot får sin kraft vesentlig fra den fjernereliggende Vaussaire-demningen i elva Rhue, via en 13 km lang tunnel med 50 meter fallhøyde. Anlegget ligger helt nord i departementet Cantal på grensen til Correze departement. Området er en del av Auvergne-regionen. Anlegget ligger bare litt nordøst for Bort-les-Orgues-demningen og grenser mot det reservoaret som denne demningen skaper. Eksterne lenker. Rhue Rhue Ibb (guvernement). Ibb (إب) er et av tjue guvernement i Jemen. Guvernementets areal er 5 350 km². I 2004 hadde Ibb 2 137 546 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Ibb. Bourboule-demningen. Bourboule-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt øverst i elva Dordogne. På stedet finnes det også varme kilder med røtter fra romertiden. Demningen i betong skaper ikke noe stort reservoar. Anlegget ligger helt søri departementet Puy-de-Dôme, nær grensen til Correze departement. Området er en del av Auvergne-regionen. Saint-Sauves-demningen. Saint-Sauves-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt nesten øverst i elva Dordogne. Demningen i betong skaper ikke noe stort reservoar. Anlegget ligger helt sør i departementet Puy-de-Dôme, nær grensen til Correze departement. Området er en del av Auvergne-regionen. Hetteglass. Hetteglass er en relativt liten glassbeholder eller flaske, særlig brukt til oppbevaring av flytende medisin. Kan også brukes til oppbevaring av medisinske prøver. Lokket er oftest laget av latex eller gummi slikt at det mulig å stikke en sprøyte gjennom det for å suge ut deler av innholdet uten at glasset blir lekk når sprøyten trekkes ut igjen. Hetteglass finnes i et utall av former, farger og størrelser og med forskjellig type lokk. Lages også i noen typer plast. Hadhramaut. Hadramaut (إب) er et av tjue guvernement i Jemen. Guvernementets areal er 167 280 km². I 2004 hadde Hadramaut 1 029 462 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen al-Mukalla. Marèges-demningen. Marèges-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt nesten øverst i elva Dordogne. Byggingen av kraftverket og demningen startet i 1942 og var ferdig i 1953. Installert vannkrafteffekt er 146 MW, fordelt på 5 turbiner, hvorav 1 fra Dordogneelva og 4 fra for vannet fra La Diège-tunnelen. Årsproduksjonen av elektrisk kraft er omlag 310 GWh. Demningen er en 89 meter høy buedam i betong som skaper et mindre reservoar i elven, hvor "Val Beneyte vannkraftverk" er tilknyttet også en annen demning over reservoaret – Chaumettes-demningen i den nordvestre, relativt store sideelva La Diège. Selve Marèges vannkraftverk får vann fra Marèges-demningen samt fra Neuvic-demningen i den lille sideelva Triouzoune. Reservoaret bak Marèges-demningen har et areal på 2,0 km² (200 hektar) og et volum på inntil 477 millioner m³. Anlegget ligger i kommunen Liginiac, helt nord i departementet Cantal på grensen til Correze departement. Området er en del av Auvergne-regionen. Det forente solidaritets- og utviklingspartiet. Det forente solidaritets- og utviklingspartiet (burmesisk:, ofte forkortet UDSP fra engelsk: "Union Solidarity and Development Party") er et politisk parti i Burma registrert 2. juni 2011. Partiet er en videreføring av «Den forente solidaritets- og utviklingsforeningen» (Union Solidarity and Development Association, USDA), opprettet av militærjuntaen SLORC 15. september 1993. I parlamentsvalget 7. november 2010, landets første valg på 20 år, fikk partiet mer enn 80 prosent av stemmene. Partiets kandidat, Thein Sein, ble innsatt som landets president 30. mars 2011. Nemanja Mirosavljev. Nemanja Mirosavljev (født 10. mai 1970 i Novi Sad) er en serbisk skytter. Han deltok i verdensmesterskapet i skyting 2010 der han tok bronse, og kvalifiserte seg dermed til Sommer-OL 2012 i London, for 50 meter helmatch. Han har deltatt i fire OL tidligere, under fire forskjellige flagg, Serbia, Serbia og Montenegro, Jugoslavia og det olympiske flagg. Jozef Gönci. Jozef Gönci (født 18. mars 1974) er en slovakisk skytter. Han har to bronsemedaljer fra OL, under Atlanta-OL i 1996 og Athen-OL i 2004, og er kvalifisert til Sommer-OL 2012 i London, i 50 meter helmatch. Gönci var flaggbærer under åpningen av Sommer-OL i London i 2012. Albert Nobbs. "Albert Nobbs" er en britisk-irsk dramafilm fra 2011, regissert av Rodrigo García. Filmen er basert på en novelle av den irske forfatteren George Moore. FIlmen handler om en kvinne som utgir seg for å være en mann i Irland på begynnelsen av 1900-tallet. Tittelrollen spilles av Glenn Close, som også var medskribent og produsent av filmen. Close spilte Albert Nobbs i et teaterstykke i 1982, og jobbet med å filme historien siden dette. Andre roller spilles av Mia Wasikowska, Aaron Johnson, Janet McTeer, Jonathan Rhys Meyers, Brendan Gleeson, og Maria Doyle Kennedy. Thomas Farnik. Thomas Farnik (født 6. februar 1967) er en østerriksk skytter. Han deltok i Sommer-OL 2008 der han ble nummer 5. Han er gjennom verdenscupen i skyting, kvalifisert til Sommer-OL 2012 i London, i 50 meter helmatch. Amyotha Hluttaw. Amyotha Hluttaw (,; Nasjonalitetenes hus) er overhuset i Pyidaungsu Hluttaw, Burmas bikammerlige politiske forsamling. Det består av 224 plasser, hvorav 168 velges direkte og 56 utpekes av Burmas væpnede styrker. Det første valget til Amyotha Hluttaw på 20 år ble avholdt 7. november 2010. Forsamlingen kom sammen første gang 31. januar 2011, og Khin Aung Myint ble valgt til parlamentspresident. Referanser. Burma Sanjeev Rajput. Sanjeev Rajput (født 5. januar 1981 i Jagadhri, Haryana) er en indisk skytter. Han deltok i Sommer-OL 2008 der han tok to 26. plasser. Han kvalifiserte seg til Sommer-OL 2012 i London, i 50 meter helmatch, hvor han på ny tok en 26. plass. Liste over norske heavy metal-band. Liste over norske heavy metal band er en opplisting av norske heavy metal-band, og inneholder band som oppfyller Wikipedias krav under relevanskriteriene for band. Jason Parker. Jason Alan Parker (født 27. juni 1974 Omaha, Nebraska) er en amerikansk skytter. Han deltok i Sommer-OL 2000 der han ble nummer fem i 10 meter luftrifle. Han er kvalifisert for Sommer-OL 2012 i London, i 50 meter helmatch. Nils Braanaas. Nils Braanaas (født 1. februar 1925, død 3. januar 2012) var en norsk pedagog og sakprosaforfatter. Han var utdannet filolog og arbeidet som lærer og universitetslektor. Braanaas vokste opp på Grefsen i Oslo, men hadde mye tilhørighet til Groruddalen og arbeidet som norsklærer på Linderud på 1960-tallet. Han fikk stor interesse for drama og etablerte "Veitvet barne- og ungdomstearter". Han var med å etablere Landslaget for drama i skolen og var redaktør for tidsskiftet "Teater i skolen", som endret navn til "Drama i skolen" og senere "DRAMA". Han var også lærer ved Forsøksgymnaset i Oslo, og tok hovedfag i norsk og ble lektor. I 1975 ble han ansatt som universitetslektor ved NTH i Trondheim. Han utarbeidet fagplaner for drama i lærerutdanningen og ble den første universitetslektor i dramapedagogikk ved NTH. Braanaas utgav flere antologier og fagbøker. Som pensjonist i slutten av 1980-årene flyttet han tilbake til Oslo, nå Furuset. Han var en aktiv pensjonist og fortsatte som redaktør og skribent for "Drama i skolen". For sin innsats for dramafaget i skole og lærerutdanning ble han i 2003 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. The Girl with the Dragon Tattoo. "The Girl with the Dragon Tattoo" er en amerikansk fim fra 2011, regissert av David Fincher. Filmen er basert på boken "Menn som hater kvinner" av Stieg Larsson. Filmen handler om Mikael Blomkvist, som prøver å løse en 40 år gammel forsvinningssak. Hovedrollene spilles av Daniel Craig og Rooney Mara. Innspillingen fant sted i Stockholm, Zürich, og Los Angeles. Filmen er nominert til fem Oscar-priser, inkludert en for Rooney Mara for beste skuespillerinne. Scheldeprijs 2011. Sykkelløpet Scheldeprijs 2011 (eller "Grote Scheldeprijs 2011") fant sted 9. april 2011. Det var den 99. gangen Scheldeprijs ble kjørt. Mark Cavendish vant rittet for 3. gang noe som er tangering av rekorden til Piet Oellibrandt. Han vant rittet foran Denis Galimzianov fra Katjusja og Jawheni Hutarovitsj fra FDJ. Rittet var 200 km langt og gjennomsnittshastigheten var på 44,45 km/t. Eksterne lenker. 2011 Scheldeprijs Jernkvinnen. "Jernkvinnen" er en fransk-britisk biografisk spillefilm fra 2011, regissert av Phyllida Lloyd. Filmen handler om den britiske statsministeren Margaret Thatcher. Thatcher portreteres i hovedsak av Meryl Streep (og Alexandra Roach i hennes yngre år), hennes mann Denis Thatcher spilles av Jim Broadbent. Anthony Head spiller Geoffrey Howe, hennes lengst sittende regjeringsmedlem. Vi må snakke om Kevin. "Vi må snakke om Kevin" er en britisk-amerikansk dramafilm fra 2011, regissert av Lynne Ramsay. Filmen er basert på boken av samme navn av Lionel Shriver. Filmen handler om en mor som gjennom tilbakeblikk prøver å finne ut hvordan hennes sønn kunne gjennomføre en skolemassakre. Hovedrollene spilles av Tilda Swinton, John C. Reilly, og Ezra Miller. Vetle Eck Aga. Vetle Eck Aga (født 4. oktober 1993) er en norsk håndballspiller som spiller for Bodø HK og det norske juniorlandslaget. DEC Alpha. DEC Alpha, opprinnelig kjent som Alpha AXP, er en 64-bit RISC-arkitektur som ble utviklet av Digital Equipment Corporation (DEC). Arkitekturen ble utviklet av DEC for å erstatte 32-bit VAX CISC mikroprosessorer. Alpha mikroprosessorer ble første gang lansert av DEC i 1992. Disse ble først og fremst benyttet i forskjellige DEC arbeidsstasjoner og tjenere, som til slutt dannet basis for nesten alle av deres middelstore og store datamaskiner. En rekke tredjeparts selskaper produserte også Alpha-systemer, deriblant hovedkort basert på den såkalte "PC form factor". Alpha mikroprosessorer ble støttet av operativsystemene OpenVMS, Tru64 UNIX, Windows NT (frem til versjon 4.0 SP6 og Windows 2000 RC1), Debian, Gentoo, Red Hat Linux, NetBSD, OpenBSD og FreeBSD (opp til versjon 6.x) og. I 1998 ble Alpha-arkitekturen, sammen med de fleste delene av DEC, solgt til Compaq. Compaq, som allerede var en kunde til Intel, besluttet seg i 2001 for å selge immaterialretten til Intel og faset ut mikroprosessorene til fordel for den kommende Intel Itanium som var blitt utviklet av Intel og Hewlett-Packard i fellesskap. Senere samme år ble Compaq oppkjøpt av Hewlett-Packard, som lovte å utvikle den eksisterende produktlinje frem til 2004, og fortsette å selge Alpha-baserte systemer til oktober 2006. Dette ble senere utvidet til april 2007. Hua Phan (provins). Hua Phan, (laotisk: ຫົວພັນ)er en provins øst i Laos. Provinshovedstaden er Xamneua. Hua Phan grenser mot provinsene Luang Prabang og Xieng Khouang, samt tre provinser i Vietnam. Digital Equipment Corporation. Digital Equipment Corporation (DEC), med varemerket DIGITAL, var et større amerikansk selskap innenfor IT-industrien og en ledende leverandør av datamaskiner, programvare og periferiutstyr fra 1960-tallet frem til 1990-tallet. Selskapet ble banebrytende innenfor minidatamaskiner gjennom sine produktlinjer PDP og VAX. I 1992 lanserte selskapet 64-bit RISC mikroprosessoren DEC Alpha. Fra 1957 til 1992 hadde selskapet sitt hovedkvarter i en tidligere ullmølle ved Clock Tower Place, i Maynard, Massachusetts, USA. I juni 1998 ble DEC solgt til Compaq, som senere ble slått sammen med Hewlett-Packard i mai 2002. Enkelte deler av DEC, deriblant seksjonen for utvikling av kompilatorer og fasilitetene i Hudson, Massachusetts, ble solgt til Intel. Johan Frederik Classen. Johan Frederik Classen (født 11. februar 1725 i Christiania i Norge, død 24. mars 1792 på Arresødal i Danmark) var en dansk-norsk industridrivende, generalmajor, godseier og stifter av Det Classenske Fideicommis. Han var sønn av Johan Frederik Clasen som var organist og kantor ved Vår Frelsers kirke – dagens Oslo domkirke – fra 1721 til 1764. Classen var hovedmannen bak opprettelsen av Frederiksværk. Classen var i mange år Moss Jernverks representant i København. Amstel Gold Race 1972. Amstel Gold Race 1972 var den 7. utgaven av det årlige landeveisrittet "Amstel Gold Race", avholdt søndag 26. mars 1972 i den nederlandske provinsen Limburg. Rittet var 237 kilometer langt, med start i Heerlen og målgang i Meerssen. Det var totalt 97 ryttere som deltok, og 29 som fullførte rittet. Amstel Gold Race 1973. Amstel Gold Race 1973 var den 8. utgaven av det årlige landeveisrittet "Amstel Gold Race", avholdt søndag 7. april 1973 i den nederlandske provinsen Limburg. Rittet var 238 kilometer langt, med start i Heerlen og målgang i Meerssen. Det var totalt 165 ryttere som deltok, og 28 som fullførte rittet. Lauberhornrennene. Lauberhornrennene er alpine skirenn som arrangeres årlig i midten av januar Wengen i kantonen Bern i Sveits. Rennene ble første gang arrangert i 1930 og består av superkombinasjon, utfor og slalåm for menn. Superkombinasjonen er arrangert fra 2005, før den tid ble kombinasjonen regnet ut fra de ordinære utfor- og slalåmrennene. Utforrennet har den lengste traseen i verdenscupen. Starten ligger 2 315 moh. og innkomsten 1 287 moh. Traseen er ca. 4 455 m lang med 42 graders helning på det meste. Kristian Ghedina har den raskeste tiden med 2:24,23 oppnådd i 1997. I 1991 ble rennene avlyst etter at østerrikeren Gernot Reinstadler omkom etter å ha falt stygt under ufortreningen. Resultatet fra treningsomgangen ble da regnet som konkurranse. Sveitseren Karl Molitor har elleve seire, derav seks i utfor i perioden 1939–1947, men deltakelsen var i perioden begrenset fra land utenom Sveits. Toni Sailer vant fire utforrenn på rad fra 1955 til 1958. Ivica Kostelić har fire slalåmseire, mens Andreas Molterer, Guy Périllat, Ingemar Stenmark og Benjamin Raich alle har tre seire i slalåm. Norske vinnere er Stein Eriksen som vant slalåm i 1951 og 1952, Lasse Kjus som vant både utfor og kombinasjonen i 1999 og Kjetil André Aamodt som vant slalåm i 2000 og kombinasjonen i 2002 og 2003. Amstel Gold Race 1974. Amstel Gold Race 1974 var den 9. utgaven av det årlige landeveisrittet "Amstel Gold Race", avholdt søndag 13. april 1974 i den nederlandske provinsen Limburg. Rittet var 238 kilometer langt, med start i Heerlen og målgang i Meerssen. Det var totalt 137 ryttere som deltok, og 31 som fullførte rittet. Amstel Gold Race 1975. Amstel Gold Race 1975 var den 10. utgaven av det årlige landeveisrittet "Amstel Gold Race", avholdt søndag 29. mars 1975 i den nederlandske provinsen Limburg. Rittet var 238 kilometer langt, med start i Heerlen og målgang i Meerssen. Det var totalt 138 ryttere som deltok, og 35 som fullførte rittet. Amstel Gold Race 1976. Amstel Gold Race 1976 var den 11. utgaven av det årlige landeveisrittet "Amstel Gold Race", avholdt søndag 27. mars 1976 i den nederlandske provinsen Limburg. Rittet var 230 kilometer langt, med start i Heerlen og målgang i Meerssen. Det var totalt 118 ryttere som deltok, og 42 som fullførte rittet. Karl Gerhard. Karl Gerhard (født 14. april 1891 i Stockholm i Sverige, døde 22. april 1964 i Stockholm), var en svensk revysanger, skuespiller, tekstforfatter og teaterdirektør. Magnetterapi. Magnetterapi er en alternativmedisinsk praksis som involverer bruk av statiske magnetfelt. Ordet magnetisme kommer sannsynligvis av ordet Magnesia, som er navnet på stedet i Hellas hvor det ble utvunnet magnetsteiner. Disse steinene ble tillagt å ha magiske evner, og en teori var at steinene kunne dra sykdommer ut av kroppen. I dag tenker enkelte at magneter kan hjelpe kroppens evne til å helbrede seg selv. Magnetterapi brukes ved mange helseproblemer, som feks ved: smerter, slitasjegikt, leddgikt, migrene, fibromyalgi, ME (kronisk utmattelsessyndrom,CFS), karpaltunnelsyndrom, menstruasjonplager, øresus (tinnitus), nervesykdommer (nevropati), hevelser (ødem), Parkinsons sykdom, søvnløshet, idrettsskader, kreft, og multippel sklerose (MS). Bivirkninger. Følgende bivirkninger har vært rapportert: økte smerter ved menstruasjon, unormal stor mengde og lengde på menstruasjonsblødning (menorrhagia), kvalme, diare og omtåkethet. Det er imidlertid usikkert om disse bivirkningene skyldes magnetterapi. Også alvorlige lidelser som som leukemi, brystkreft hos menn, unormale kromosomer har vært forbundet med magnetterapi. Magnetterapi kan brukes ved at magneter tapes til kroppen. Noen typer tape kan gi kløe og rød hud. Sickan Carlsson. Sickan Anna-Greta Carlsson Adamsson (født 12. august 1915 i Stockholm, død 2. november 2011 i Stockholm) var en svensk skuespiller, sanger og revyartist. 'Adan. Adan (عدن) er et av tjue guvernement i Jemen. Guvernementets areal er 760 km². I 2004 hadde Adan 590 413 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Aden. Pyidaungsu Hluttaw. Pyidaungsu Hluttaw (,; Unionens samling) er Burmas tokammerlige politiske forsamling, etablert gjennom Burmas nye grunnlov av 2008. Pyidaungsu Hluttaw består av to hus: overhuset Amyotha Hluttaw (အမျိုးသားလွှတ်တော်; Nasjonalitetenes hus) med 224 plasser, og underhuset Pyithu Hluttaw (ပြည်သူ့လွှတ်တော်; Representantenes hus) med 440 plasser. Representanter til Pyidaungsu Hluttaw ble først valgt gjennom valget i Burma 7. november 2010. Historie. Navnet Hluttaw () stammer fra det kongelige ministerrådet i pre-koloniale Burma. Rådet kan spore sine røtter tilbake til Pagan-dynastiet, da kong Htilominlo (r. 1210–1234) dannet et kongelig råd av seniorministre for å ta seg av myndighetenes daglige gjøremål. Under Konbaung-dynastiet vokste Hluttawen til å bli det viktigste forumet for myndighetsutøvelse, og rådet ble delt opp i tre deler; et finansråd, et utøvende råd og et juridisk (dømmende) råd. Se også. Burma Ad Dali'. Ad-Dali' (لضالع) er et av tjue guvernement i Jemen. Guvernementets areal er 4 000 km². I 2004 hadde ad-Dali' 470 460 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen ad-Dali'. Kunsten å gå i baret. «"Kunsten å gå i baret"» er en norsk tegneserie som ble utgitt som hard-cover album i 1993 (Cappelens Forlag). Tegneserien ble skrevet og tegnet av Mikael Holmberg. "Kunsten å gå i baret" ble utgitt med et opplag på omkring 1500. "Kunsten å gå i baret" er en humoristisk historie som følger uheldige Gregory ("Gregg") Rosenquist. Rosenquist var årsaken til at nedrustningsforhandlingene i Oslo, sommeren 1986, brøt sammen. Gregg var også årsaken til at kunstmaleren Aslak Robertsen plutselig opplevde suksess høsten samme år. Al Bayda'. Al-Baida' (البيضاء) er et av tjue guvernement i Jemen. Guvernementets areal er 9 270 km². I 2004 hadde al-Baida' 571 778 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen al-Baida'. Dupuytrens kontraktur. Dupuytrens kontraktur er en arvelig sykdom i bindevevet som fører til fortykninger, knuter og sammentrekninger av senedrag i håndflatene og etter hvert gjør det umulig å strekke ut hendene og fingrene. Oftest rammes ring- og lillefingeren, som blir fastlåst i en krum stilling. Sykdommen skyldes unormal oppsamling av kollagen i bindevevet. Dupuytrens kontraktur er vanligst i Norden. I Sverige, der sykdommen også kalles «vikingasjukan», regner en med at åtte prosent av befolkningen har den. Dupuytrens kontraktur forekommer mye oftere hos menn enn kvinner. Tradisjonelt har tilstanden blitt behandlet med kirurgi. En nyere metode er å sprøyte inn et enzym som løser opp og gjør bindevevet så skjørt at en kan bøye tilbake fingrene. Sykdommen er oppkalt etter den franske legen Guillaume Dupuytren som i 1831 beskrev en kirurgisk operasjon for å rette opp tilstanden. Gravene i Roskilde domkirke. Gravene i Roskilde domkirke inneholder gravene til 20 danske konger og 17 dronninger. I tillegg til de kongelige gravene og epitafiene, finnes det et stort antall andre adelige og borgerlige gravminner. Til sammen er det 16 epitafier og 180 gravstener, en stor del av disse er fra middelalderen. Siden reformasjonen i 1536 har samtlige danske konger og nesten alle dronningene blitt gravlagt i Roskilde domkirke. Kirken inneholder i følge gravskriftene også enkelte kongegraver fra vikingtiden. Både Harald Blåtann og oldebarnet Svein Estridssons graver antas å befinne seg i to søyler i koret. Sistnevntes grav har blitt åpnet og det er foretatt DNA-analyser,men Harald Blåtann er ikke funnet. Det er fire kongelige gravkapeller tilknyttet domkirken; Christian Is eller Helligtrekongers kapell fra ca. 1460, Christian IVs kapell fra ca. 1620, Frederik Vs kapell fra ca. 1775 og Christian IXs eller Det Glücksborgske kapell fra 1925. I tillegg kommer Frederik IXs begravelsesplass fra 1985 som ligger utenfor selve domkirken. I tillegg til gravkapellene benyttes koret som begravelsesplass og her ligger blant annet Margrete I. I koret. Detalj av Margrete Is sarkofag Ved søylene i koret er det antatt at gravene til Harald Blåtann, Svein Tjugeskjegg og Svein Estridsson er. Man er ikke helt sikker når det gjelder Svein Tjugeskjeggs grav, men de to andre skal ligge i søylene. I selve koret var tidligere Kristoffer av Bayerns grav, men denne er forsvunnet. Margrete Is sarkofag er stilt opp i koret, det samme er gravminnene til junker Christoffer, Christian V, Charlotte Amalie av Danmark og Norge, Frederik IV og Louise av Mecklenburg-Güstrow. Margrete I (1353–1412) var regjerende dronning under Kalmarunionen. Hun var datter av Valdemar Atterdag og Helvig av Slesvig. Gjennom sitt ekteskap med Håkon VI Magnusson var hun ikke-regjerende dronning av Norge fra 1363 til 1380, regjerende dronning av Norge fra 1388 til sin død og regjerende dronning av Danmark fra 1375 til sin død i 1412. Margrete ble sett på som dronning av Danmark selv om hun ikke offisielt titulerte seg slik, men benyttet tittelen «fuldmægtig frue og husbond og Danmarks riges formynder». Etter sin død ble hun gravlagt sammen med sin far og sønn Olav i Sorø klosterkirke. Under ledelse av Roskildebispen Peder Jensen Lodehat ble liket fjernet med makt og flyttet til Roskilde året etter. Sarkofagen ble utført i 1423 og anses som Danmarks vakreste gravminne fra middelalderen.Utsmykningene er av alabast. Sarkofagen inneholder en blykiste med levningene hennes og på dekkplaten er det en forgyllet innskrift som er gravert inn på vegne av etterfølgeren Erik av Pommern. Margretes sarkofag har aldri blitt åpnet, men i forbindelse med en restaurering i 1950 ble det borret små hull i den og man kom da inn mot et blylag. a> var storebror av Margrete I. Her er han avbildet i alabast i Roskilde domkirke hvor han ligger i koret. Sarkofagen antas å være laget av Johannes Junge fra Lübeck. På toppen av sarkofagen ligger dronningen i helfigur med krone på hodet og øynene lukket. Hun er fremstilt som ung med rene, glatte trekk og er et idealisert bilde; Margrete var rundt 60 år da hun døde. Full lengde/høyde er ca. 160 cm. Tidligere var også det man antok var festkjolen hennes stilt opp ved sarkofagen, men den ble stjålet av svenske soldater i 1659 og oppbevares nå i Uppsala. Domkirken hadde også stilt ut en slipesten og en fane knyttet til henne. Kjolen var av gyllen italiensk brokade og ble påstått å være brudekjolen hennes. Kjolen har blitt testet med karbondatering ved Svedberg-laboratoriet og tidfestet til perioden 1400-1440. Den kan altså ha tilhørt Margrete, men det kan ikke ha vært brudekjolen hennes. Hvordan kjolen havnet i Roskilde domkirke vet man ikke og den ble omtalt første gang av en engelsk reisende i 1593. Oversiktsbilde fra høykoret som viser sarkofagen med Louise av Mecklenburg-Güstrow til venstre, i forgrunnen junker Christoffer og til høyre sarkofagen over Frederik IV. Junker Christoffer (- d. 1363) var Valdemar Atterdag og Helvig av Slesvigs eneste sønn og storebror til Margrethe I. I "Nordisk familjebok" fra 1911, bind 14, side 1453-1454 oppgis det at Christoffer var født i 1344 og han kan dermed ha vært rundt 19-20 år da han døde i 1363. Minnesmerket er utført i alabast og forestiller en ung ridder i full rustning besatt med juveler og omkranset av Danmarks, Hallands og Lollands våpen. Christoffer selv er trolig begravet under kirkegulvet - gravmælet ble først stilt opp i 1878. På en opphøyet plass i koret står fire overdådige marmorsarkofager i barokk sammen med junker Christoffer. Her ligger Christian V (1646–1699) og hans ektefelle Charlotte Amalie (1650–1714), deres sønn Frederik IV (1671–1730) og hans første dronning Louise (1667–1721). Oppdraget med å utføre Christian V og Charlotte Amalies sarkofager ble i første omgang gitt til Andreas Gercken i 1716.Figurene og relieffene var ved Johan Christopher Sturmberg. Det videre arbeidet med sarkofagene ble overdratt til Didrick Gercken året etter. Christian V var eldste ektefødte sønn av Frederik III og Sophie Amalie og ble konge 24 år gammel i 1670. Han var gift med Charlotte Amalie av Hessen-Kassel og ble far til blant annet den senere Frederik IV. Christian var opptatt av jakt og døde etter å ha blitt såret av en skadeskutt hjort i forbindelse med parforsejakt i Jægersborg Dyrehave. Han var konge 1670-1699. Tyve år etter arbeidet med sarkofagene til Christian V og Charlotte Amalie fikk Diderik Gercken også oppdraget med å utføre Frederik IVs og dronning Louises sarkofager. I tillegg står han bak sarkofagene til dronning Anna Sophie og hennes barn. Frederik IV ble konge ved farens død i 1699. På dette tidspunkt hadde han vært gift med Louise av Mecklenburg-Güstrow i fire år uten at det hindret ham i å inngå nytt ekteskap i 1703 med Elisabeth Helene von Vieregg.Vieregg døde året etter og ble begravet i Vor Frelsers kirke i København. I 1712 giftet han seg igjen til venstre hånd med Anna Sophie Reventlow (1693–1743). Etter dronningens død i 1721 giftet han seg med Reventlow til høyre hånd og hun ble dermed dronning. Anna Sophie Reventlow ønsket å bli begravet ved siden av sin ektefelle og Frederiks sønn fra første ekteskap, Christian VI, lot henne delvis få ønsket oppfylt. Han kjøpte Trolles kapell hvor hun ligger begravet. Helligtrekongers kapell. Helligtrekongers kapell ble oppført i 1460-årene på initiativ av Christian I. Hensikten med kapellet var opprinnelig at det skulle være samlingssted for en ridderorden han nylig hadde innstiftet, en forløper til Elefantordenen. Kapellet inneholder gravene til Christian I og hans ektefelle Dorothea av Brandenburg, Christian III med ektefellen Dorothea av Sachsen-Lauenburg og Frederik II og Sophie av Mecklenburg. Christian I (1426–1481) var konge av konge Danmark, Norge og Sverige og giftet seg med Dorothea av Brandenburg, som var enke etter Kristoffer av Bayern. Christian og Dorothea fikk flere barn og to av dem ble konger; Hans og Frederik I. Ingen av dem er gravlagt i Roskilde domkirke; Hans ligger i Sankt Knuds kirke i Odense og Frederik i Schleswig domkirke. Christian I og Dorothea døde i henholdsvis 1481 og 1496 og begge to er gravlagt under gulvet. På stedet de ligger er det lagt to stener som markering. Helligtrekongers kapell domineres av sarkofagene til Christian III og Frederik II. Sarkofagen over Christian III og dronning Dorothea prydes av Christian liggende på lokket i alabast. Han ligger i full rustning og har hendene samlet opp og foran seg i bønn. Gravmonumentet bæres av seks søyler og på baldakinen sitter en engel i hvert hjørne. Midt på i den ene kortenden er det montert et krusifiks med Jesus på korset, foran krusifikset kneler Christian i bønn. Rundt monumentet står fire soldater i romerske drakter og vokter kongen. Monumentet er utført av den nederlandske billedhuggeren Cornelis Floris i Antwerpen i årene 1574–1575. Floris var aktiv i Antwerpen, hvor han også var medlem av det lokale Sint-Lucasgildet. Han leverte flere gravmonumenter til Danmark i tillegg til monumentet over Christian III.I Danmark fikk stilen stor utbredelse og ble kalt Florisstil. Kongesøylen i Helligtrekongers Kapel med den røde ørnen fra Brandenburgernes våpen; Christian I var gift med Dorothea av Brandenburg Gravmonument over Christian III var bestilt i 1569 og ble fullført i august 1575. Det ble stilt opp i domkirken i 1578. Christian III (1503–1559) var konge av Danmark 1534–1559 og av Norge 1536–1559 og var den som innførte reformasjonen i Danmark-Norge. Han huskes også for Christian IIIs Bibel som var den første hele bibeloversettelse som ble trykket på dansk og som kom ut i 1550. Frederik II (1534-1588, konge 1559–1588) og dronning Sophies minnesmerke står ved siden av Christian IIIs. Det ble til på initiativ av Christian IV og moren, enkedronning Sophie og var bestilt hos Gert van Egen i 1589. Gert van Egen var ansatt i kong Frederik IIs tjeneste som stenhugger på Kronborg og det antas at han har hatt viktige oppdrag med utsmykkingen av slottet. Frederik var død i april 1588 og ble gravlagt i domkirken 5. juni samme år.Monumentet over graven ble reist i 1598 og er i hovedsak en kopi av Christian IIIs monument. På sidene er det scener fra kongens felttog i Ditmarsken og fra syvårskrigen. Det fremgår av et brev fra enkedronning Sophie at han skulle utføre det etter utleverte modeller og det er derfor noe uklart hvor stor del av monumentet som er van Egens eget verk. Både sarkofagen til Christian III og Frederik II er tomme, kongene og deres ektefeller er begravet i lave krypter under gulvet. Kapellet blir holdt oppe av en kongesøyle hvor flere kongelige personers høyde er risset inn. Flere av målene er nok snarere fantasi enn virkelighet; for eksempel er Christian I avmerket med en høyde på nesten 2,20 meter og tsar Peter den store av Russland med 2,08 meter. Christian IVs kapell. I Christian IVs kapell ligger Christian IV med ektefellen Anna Kathrine samt sønnene Christian og Frederik III med sin ektefelle Sophie Amalie. Kapellet er i renessanse og ble tegnet av Christian IVs arkitekter Lorentz og Hans van Steenwinckel den yngre. Det sto ferdig i 1642, seks år før kongen døde, men var da nærmest uten pynt bortsett fra Caspar Finckes gitter. Christian IV (1577–1648) var sønn av Frederik II og Sophie av Mecklenburg og var knappe 11 år da faren døde i 1588. Han ble først kronet til konge i 1596. Ektefellen Anna Kathrine døde allerede i 1612 og han giftet seg senere til venstre hånd med Kirsten Munk. Han døde 28. februar 1648 på Rosenborg slott og ble gravlagt i Roskilde domkirke 18. november samme år. Christian ligger i en enkelt utstyrt kiste midt foran gavlen i kapellet og på lokket ligger rytterkården hans. Dronning Anna Kathrine ligger på hans venstre side og sønnen Christian på den høyre. Med oppblomstringen av romantikken på 1800-tallet ble det bestemt at man skulle dekorere kapellet. Veggene domineres av Wilhelm Marstrands malerier «Christian IV på «Trefoldigheden» under Sjøslaget på Kolberger-Heide» og «Christian IV dømmer Rosenkrantz». Kapellet inneholder i tillegg en skulptur av Christian IV av Bertel Thorvaldsen og Heinrich Eddeliens freskomalerier som ble utført i rundt 1847. Christian IV og Anna Kathrines sønn Frederik III var Danmark og Norges første eneveldige konge. Han satt på tronen fra 1648 til sin død i 1670. Frederik og ektefellen Sophie Amalie ligger i hver sin kobbersarkofag med messingdekorasjoner. Frederik ble opprinnelig begravet i en annen sarkofag enn den han ligger i nå. Hoffgullsmed Ferdinand Küblich fikk bestilling på sarkofagen og den ble utført av kobber med dekorasjoner av sølv.Küblich var kunstneren bak Frederiks tre store sølvløver i naturlig størrelse som finnes på Rosenborg slott; kongen hadde bestilt seks stykker, men de ble ikke ferdig før han døde. Kongens castrum doloris i Københavns slottskirke ble voktet av de tre løvene. Sarkofagen var dekorert med sølvdekorasjoner som veide 70 kilo. I 1688 ble sarkofagen erstattet av den nåværende. Den ble utført av Küblich i samarbeid med Johan Kohlmann og Jean Henri de Moor etter tegninger av Lambert van Haven. Sophie Amalies sarkofag er utført av samme. Hvor det har blitt av den opprinnelige sarkofagen vet man ikke. Tradisjonen med at de tre sølvløvene vokter den avdøde monarkens castrum doloris har holdt seg siden og er det eneste de benyttes til. Frederik Vs kapell. Detalj fra interiøret i Frederik Vs kapell, et fornemt eksempel på nyklassisismen i Danmark. Frederik Vs kapell ble opprinnelig tegnet i klassisistisk stil av arkitekt C.F. Harsdorff i 1774. Det ble ikke ferdig og ble fullført først i 1825 av C.F. Hansen. Kapellet inneholder 11 graver; Frederik V, Louise av England, Juliane Marie, Christian VI, Sophie Magdalene, Christian VII, Frederik VI, Marie Sophie, Christian VIII, Caroline Amalie og Frederik VII. Frederik V (1723–1766) var dansk-norsk konge fra 1746 til sin død. Han huskes særlig på grunn av anleggelsen av Frederiksstaden som er oppkalt etter han samt for J.F.J. Salys rytterstatue av kongen som står på Amalienborg Slotsplads. Frederik var gift to ganger, hans første ektefelle var Louise av England (1724–1751) og etter hennes død giftet han seg med Juliane Marie (1729–1796). Begge ektefellene ligger i kapellet. Frederik Vs sarkofag er utført i marmor av Johannes Wiedewelt.Monumentet anses som kunstnerens hovedverk. Monumentet har en lengde på ca. 2,5 meter og en høyde på rundt 1,8 meter. Sarkofagen hviler på et fotstykke og prydes av flere skulpturer. Bak den bærer en søyle en medaljong med kongens portrett. Søylen krones av en urne. Ved endene av sarkofagen sitter to høye, kronede kvinneskikkelser, Danmark og Norge, som i dyp sorg. a> (1749-1808). Konge av Danmark og Norge fra 1766 til sin død. Fra 1784 og frem til Christians død var det i realiteten sønnen, den senere Frederik VI som var det fungerende kongelige overhodet. Dronning Louises sarkofag er utført av Carl Frederik Stanley og anses som kunstnerens hovedverk. Den er plassert på skrå overfor Frederik Vs sarkofag. Frederik Vs foreldre Christian VI (1699–1746) som var konge av Danmark og Norge 1730–1746 og Sophie Magdalene (1700–1770) ligger i to siderom. Også Christian VIs gravmonument er et verk av Wiedewelt. Christian VII var konge av Danmark og Norge fra 1766 til sin død. Fra 1784 og frem til Christians død var det i realiteten sønnen, den senere Frederik VI som var det fungerende kongelige overhodet ettersom Christian var sinnsyk. Christian VIIs ektefelle Caroline Mathilde ligger ikke begravet i Roskilde domkirke. Ekteparet ble skilt og hun forvist til Celle hvor hun ligger begravet i Stadtkirche St. Marien. Christian VIIs sarkofag er utført av Matthias Hansen under onkelen C.F. Hansens ledelse. Arkitekt Jørgen Hansen Koch har satt et markant preg på kapellet. Koch hadde blitt kjent med Christian Frederik, den senere Christian VIII under et opphold i Italia i 1819 og de knyttet et livslangt vennskap. Da Frederik VI døde i 1839 hadde Koch et utkast til kiste klart allerede fire dager senere og fikk dette godkjent av den nye kongen, Christian VIII. Kisten ble benyttet til selve bisettelsen. Frederik VIs kiste er i klassisk senempire med elementer fra antikken med løveføtter og sfinxer. Da ektefellen Marie Sophie døde i 1852 fikk hun en kopi av ektefellens kiste. Frederik VI (1768-1839) var konge av Danmark 1808–1839 og av Norge 1808–1814. Han var sønn av Christian VII og Caroline Mathilde. Frederiks popularitet var synkende de siste årene av hans tid på tronen og københavnerne buet da kisten hans ble ført gjennom Københavns gater på vei til Roskilde. Da prosesjonen nærmet seg Roskilde tok bønder i området kisten ned og bar den det siste stykket til domkirken. Handlingen var en gest for å vise kongen takknemlighet for opphevelsen av stavnsbåndet og bøndenes bedrede vilkår. Da Christian VIII døde i 1848 leverte Koch raskt et forslag som ble benyttet og man utformet kongens sarkofag etter hans tegninger. Christian VIIIs enke Caroline Amalie overlevde sin mann med mange år og døde først i 1881. Da fikk hun en sarkofag lik sin ektefelles etter Kochs tegninger. Koch har forøvrig også utført tegningene til sarkofagene til Christian VIIIs søster Juliane Sophie og hennes ektefelle Frederik Vilhelm av Hessen; de ligger begravet i gravkapellet under Frederik Vs kapell. Christian VIII (1786–1848), gjerne omtalt som Christian Frederik i Norge, var i to adskilte tidsperioder konge av Norge og deretter konge av Danmark. Han var konge av Norge 17. mai 1814–10. oktober 1814 og av Danmark fra 1839 til sin død. Christian var gift to ganger; først med Charlotte Frederikke som han fikk sønnen Frederik VII med. Paret ble senere skilt og han giftet seg med Caroline Amalie. Christian VIII var den siste eneveldige kongen i Danmark og dermed den siste som ble salvet og som satte kronen på sitt eget hode. Charlotte Frederikke bodde i Roma de siste årene av sitt liv og er gravlagt bak Peterskirken. Frederik VII (1808–1863) var den første kongen etter eneveldets fall i 1848 og var konge til sin død. Han hadde ingen barn og ble dermed siste konge av huset Oldenborg. Frederik VIIs sarkofag er utformet av Theodor Zeltner. Christian IXs kapell. a> 1851–1926). Frederik var konge fra 1906 til sin død. a>s kiste mens den fremdeles sto i Roskilde domkirke. Christian IXs kapell eller det Glücksborgske kapell ble reist i 1917-1924 ved arkitekt Andreas Clemmensen. I midten av kapellet ligger Christian IX (1818-1906) og dronning Louise (1817-1898) i en dobbeltsarkofag som er tegnet av Hack Kampmann. Sarkofagen er omgitt av kvinnefigurer signert Edvard Eriksen. Christian IX av Danmark (1818–1906) var konge 1863–1906, den første danske kongen av Huset Glücksburg og gjerne kalt «Europas svigerfar». Han var gift med Louise av Hessen-Kassel (1817–1898), en niese Også Frederik VIII (1843–1912) og ektefellen Lovisa (1851–1926) ligger i dette kapellet. De hviler i en dobbeltsarkofag tegnet av Einar Utzon-Frank. Frederik VIII av Danmark (1843–1912) var eldste sønn av Christian IX og Louise av Hessen-Kassel og overtok tronen ved farens død i 1906. Da hadde han vært kronprins i 43 år. Frederik hadde giftet seg med Lovisa av Sverige (1851–1926) i 1869. I tillegg til tronarvingen Christian X ble de foreldre til flere barn, blant annet til Carl av Danmark, den senere Haakon VII av Norge. Det siste paret som ligger i dette kapellet er Christian X (1870–1947) som var Danmarks konge fra 1912 til 1947 og ektefellen Alexandrine (1879–1952), som hviler i to enkle marmorkister tegnet av Kaare Klint. Da Maria Feodorovna – født Dagmar og datter av Christian IX og Louise – døde i 1928 ble det først holdt en kort seremoni i Aleksander Nevskij kirke i København og derpå en russisk-ortodoks seremoni i Roskilde domkirke før keiserinnens sarkofag ble plassert i kapellet. I 1957 ble kisten flyttet til krypten under kapellet og i september 2006 ble den sendt til Russland. Det hadde vært dronningens ønske å bli gravlagt ved siden av ektemannen Alexander III i Peter og Pauluskatedralen i St. Petersburg når Russland ble fritt. Da Frederik IX døde i 1972 ble kisten hans plassert i kapellet drapert med flagget, bevoktet av de tre sølvløvene fra kronregaliene og flankert av to kandelabere i form av ankere. Kongen ble begravet i 1985 og bare kandelaberne står igjen i kapellet. Oktogonen. Oktogonen eller Frederik IXs begravelsesplass er domkirkens nyeste kapell og ble reist etter Frederik IXs død. Den er innredet for Frederik IX og hans etterkommere og er plassert utenfor kirkens nordvestre hjørne. Begravelsesplassen ble innviet 23. september 1985 og var den første gravplassen utenfor selve domkirken. Det var to grunner til byggingen; den ene var at det hadde vært Frederik IXs ønske å bli gravlagt utenfor katedralen og i tillegg var det ikke plass igjen i Christian IXs kapell. Gravplassen er tegnet av arkitekt Vilhelm Wohlert i samarbeid med Inger og Johannes Exner. Den består av en enkel åttekant av mursten uten tak med en inngangsportal av bronse tegnet av Sven Havsteen-Mikkelsen. Gravstenen er hugget av grønlandsk granitt av billedhuggeren Erik Heide. Den ble først permanent forseglet etter begravelsen av dronning Ingrid i 2000. Sankt Birgittes kapell. Dronning Margrethe II har valgt Sankt Birgittes kapell som fremtidig gravplass for seg selv og prins Henrik med en dobbeltsarkofag skapt av kunstneren Bjørn Nørgaard.Kapellet ligger på nordsiden av domkirken og er fra 1485. Det ligger flere begravet i Sankt Birgittes kapell både i gulvet og i egne krypter. I en av kryptene ligger tre av barna til Christian IV og Kirsten Munk. To av disse barnekistene ble åpnet i 1980. Bioresonansterapi. Bioresonansterapi er en form for alternativ behandling, og kalles også for vibrasjonsmedisin. Behandlingen utøves ved hjelp av et apparat som sies å både sende ut og registrere elektromagnetisk stråling. Terapiformen brukes ved flere ulike lidelser som: allergi, søvnproblemer, kroniske smertelidelser, utmattelse, stress, hormonplager og psykosomatiske lidelser. Det finnes ingen vitenskapelig dokumentasjon som kan bekrefte at terapiformen har effekt ved disse lidelsene. Pyithu Hluttaw. Pyithu Hluttaw (,; «Representantenes hus») er underhuset i Pyidaungsu Hluttaw, Burmas bikammerlige politiske forsamling. Det består av 440 plasser, hvorav 330 velges direkte og 110 utpekes av Burmas væpnede styrker. Det første valget til Amyotha Hluttaw på 20 år ble avholdt 7. november 2010. Forsamlingen kom sammen første gang 31. januar 2011, og Thura Shwe Mann ble valgt til parlamentspresident. 1. april 2012 ble det holdt suppleringsvalg på 45 plasser. Al Huaydah (guvernement). Al Huaydah (الحديدة) er et av tjue guvernement i Jemen. Guvernementets areal er 13 250 km². I 2004 hadde Al Huaydah 2 161 379 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Al Huaydah. Celleterapi. Celleterapi er en form for alternativ behandling. Terapeuter som utøver denn behandlingsformen behandler organer og organfunksjoner i menneskekroppen ved innsprøyting av celler som kommer fra tilsvarende organer i dyr. Behandlere bruker metoden ved kreft, leddgikt, hjertesykdommer, immunsykdommer, samt Parkinsons og Alzheimers sykdom. Det finnes ingen solid dokumentasjon på at celleterapi har noen effekt. Trygghet. Celleterapi er omstridt, og det knyttes flere dødsfall til denne behandlingsformen. Noe settes i forbindelse med allergiske reaksjoner og/eller reaksjoner i immunforsvaret som følge av behandlingen. Det har i tillegg vært rapportert om hevelser i hjernen, og utvikling av autoimmun sykdom. Burmas regjering. Burmas regjering er Burmas utøvende makt, som ledes av landets president. Landets øverstkommanderende utnevner ministre for forsvar, innenriks- og grensesaker, mens presidenten utnevner de resterende ministrene. I følge Burmas nye grunnlov av 2008, må ministre være burmesiske borgere som har bodd i landet i minst 10 sammenhengende år. I tillegg må ministre være minst 40 år, med mindre de har særskilte kvalifikasjoner, som beskrevet i artikkel 120. De samme kravene stilles til assisterende ministre, men for disse er alderskravet 35 år i stedet for 40 år. Dagens regjering ble tatt i ed 30. mars 2011 i Hluttaw-komplekset i Naypyidaw, etter utnevnelse av president Thein Sein. Forsvarsministeren, utenriksministeren, innenriksministeren og ministeren for grensesaker ble utnevnt av øverstkommanderende Than Shwe. Regjeringen består av 30 ministere, hvorav kun 4 ikke har militær bakgrunn. Majoriteten kommer fra Det forente solidaritets- og utviklingspartiet eller har bakgrunn som offiserer i den tidligere militærjuntaen Det statlige freds- og utviklingsrådet (SPDC). Referanser. Regjering Al Jawf (guvernement). Al Jawf (الجوف) er et av tjue guvernement i Jemen. Guvernementets areal er 39 500 km². I 2004 hadde Al Jawf 451 462 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Al Jawf. Al Mahwit (guvernement). Al Mahwit (المحويت) er et av tjue guvernement i Jemen. Guvernementets areal er 2 330 km². I 2004 hadde Al Mahwit 495 865 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Al Mahwit. Jhabua (distrikt). Jhabua (hindi: झाबुआ जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Jhabua. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 934 i 2011 mot 967 i 2001. Alirajpur (distrikt). Alirajpur (hindi: अलीराजपुर जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Alirajpur. Distriktet ble dannet i mai 2008 ved at de tre tehsilene Alirajpur, Jobat and Bhavra ble skilt ut fra Jhabua. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 971 i 2011 mot 982 i 2001. Kalle Orstad. Karl (Kalle) Orstad (født 1919 i Stavanger, død 1995) var norsk kunstmaler. Orstad fikk sin første malerutdanning ved Thoralf Gjesdals malerskole i Stavanger. Han var elev ved Statens kunstakademi i 1945–48. I 1949 var han elev av Jean Heiberg og Aage Storstein. Orstad malte for det meste landskapsbilder, med motiv fra Jæren og hjemfylket Rogaland. Festsalen i Bakkebø hjem og arbeidsskole for psykisk utviklingshemmede ble i 1947 utsmykket av Orstad, sammen med Harald Stokkeland fra Ogna, Bjørn Berring Hansen fra Bergen og Kurt Gudbrandsen fra Stavanger. Orstad malte fem felt med motiv fra arbeidslivet. Eigersund kommune hadde først vedtatt å rive bygningen, men omgjorde vedtaket i 2011. Da Landsforeningen for norske malere (LNM) ble dannet 15.mai 1968 var Kalle Orstad en av fem medlemmer i styret som ble opprettet. De andre fire var Halvdan Ljøsne, Knut Rose, Niclas Gulbrandsen og Tor Refsum. Teddyen min. «Teddyen min» er en norsk barnesang i swingstil, skrevet av Åsta Hjelm. Sangen ble spilt inn i mai 1955 av den da åtte år gamle «Lille Grethe» (Grethe Nilsen, senere gift Kausland) med Willy Andresen og hans kvintett. Den ble utgitt på 78-platen Columbia FN 1557 samme år. Kausland spilte den senere inn på nytt som voksen med Pete Knutsens orkester. Den versjonen ble utgitt på LP-platen "Grethe synger Lille Grethe" (Troll TRLP 509) i 1979. Sangen handler om Teddybjørnen Per som sangens jeg-person fikk på bursdagen sin. Den var kjøpt i USA. Early Morning Rain. «Early Morning Rain» (Noen ganger «Early Mornin' Rain») er en sang, skrevet og innspilt av den kanadiske sanger og låtskriver, Gordon Lightfoot. Sangen finnes på hans debutalbum "Lightfoot!" (United Artists UAS 6487) fra 1966 og i nyinnspilt versjon på samleplaten "Gord's Gold" (Reprise 2RS 2237) fra 1974. Den har blitt spilt inn på plate av mange anerkjente artister, innbefattet Elvis Presley, Bob Dylan and Paul Weller. Lightfoot skrev sangen i 1964 og antas å være insoirert av at han virket av gårde enn venn på the Los Angeles Airport noen år tidligere. Teksten antyder en uheldig person, som står ved flyplassgjerdet og observerver den dundrende avgangen til et Boeing 707-jetfly. Sangens generelle fortelling kan ses på som en slags musikalsk jetalderallegori over en loffer fra fortiden som ligger i skjul på jernbaneområdet og som forsøker å gå ombord i og kjøre godstog. Norsk versjon. Philip A. Kruse har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Morgenregnet». Innspilling. Ottar Johansen. Utgitt på LP-platen "Countryfest 6" (Talent TLS 4042) i 1980 Listeplassering. Paul Wellers versjon kom på den britiske singlelisten 26. mars 2005 og lå der i en uke med # 40 som høyeste plassering. Nūr ad-Dīn. Abū al-Fāsim Nūr ad-Dīn al-Malik al-ʿĀdil Maḥmūd ibn Zankī (arabisk:; moderne tyrkisk: "Nureddin Mahmud Zengi"; 1117/8-1174) var en hersker fra zangid-dynastiet som hersket som ʾamīr av Al-Mawṣil, Ḥalab og Dimašq i perioder fra 1146 til hans død i 1174. Han var kjent som en viktig motstander av korsfarerne. Burmas president. Burmas president er Burmas/Myanmars statsoverhode og regjeringssjef. Presidenten velges av medlemmer av parlamentet, og er dermed bare indirekte folkevalgt. Sittende president er Thein Sein, som har holdt posten siden 30. mars 2011. Referanser. Burma De Excidio et Conquestu Britanniae. De Excidio et Conquestu Britanniae («Om ødeleggelsen og erobringen av Britannia») er bok av den britonske presten Gildas fra 500-tallet. Det er en preken i tre deler som fordømmer handlingene til Gildas' samtidige, både de religiøse som de verdslige, som han anklager for den forferdelige tilstanden som finnes i det sub-romersk Britannia. Verket er en av de viktigste kildene for Britannias historie på 400- og 500-tallet ettersom det er den eneste betydelige kilden for perioden som er skrevet av en nær samtidige av folket og hendelsene som er beskrevet. Senere historikere i middelalderen støttet seg på Gildas' tekst, blant annet Beda den ærverdige. Del I inneholder en fortelling om britisk historie fra den romerske erobringen og fram til Gildas' egen tid; den omfatter referanser til Aurelius Ambrosius og bretonernes seier over sakserne i slaget ved Mons Badonicus. Del II er en fordømmelse av fem konger for deres ulike synder, og omfatter både uklare historiske figurer og relativt veldokumenterte som Maelgwn Gwynedd. Del III er et tilsvarende angrep på det britonske presteskapet på denne tiden. Historie. Gildas' verk er av stor betydning for historikere selv om den er mer av en jeremiade («klagesang») enn tradisjonell historie. Det er en fortelling om bretonernes synder i bibelske vendinger og deres påfølgende lidelser i hendene på barbarene etter at de romerske legionene trakk seg ut av de britiske øyer i 410. Lidelsene er Guds straffedom for deres synder. Den er bortimot den eneste bevarte kilde skrevet av en nær samtidig av hendelsene i Britannia på 400- og 500-tallet. Dateringen av verket er tradisjonelt blitt satt til en gang på 540-tallet, men det er nå ansatt som svært mulig at den ble skrevet tidligere i løpet av den første fjerdedelen av 500-tallet. Gildas hensikt var å preke til sine samtidige på samme vis som en gammeltestamentlig profet, ikke for å skrive redegjørelser for ettertiden. Når han gir historiske detaljer er det når det tjener hans hensikt, eksempelvis gir han en av de første skriftlige beskrivelsene av Hadrians mur, og kanskje også Den antoninske mur, skjønt hans redegjørelse av deres historie er meget unøyaktig. Imidlertid utelater han detaljer der hvor de ikke bidrar til hans budskap; han er hele tiden vag, gir få navn og ingen bestemte detaljer. Uansett, "De Excidio" forblir en viktig kilde ikke bare for middelalderens historie, men også for britisk historie generelt som et av de få verker skrevet på de britiske øyer som har overlevd fra 500-tallet. I "De Excidio et Conquestu Britanniae" nevner Gildas at året for hans fødsel var det samme året som slaget ved Mons Badonicus, som kan ha skjedd 482 e.Kr. Gildas' retoriske skrivestil indikerer en klassisk latinsk utdannelse som knapt kunne ha vært tilgjengelig for noen på de britiske øyer etter 400-tallet. "Annales Cambriae" oppgir at han døde i 570, skjønt "Tigernach-annalene" hevder at det skjedde i 569, men differansen er relativt liten. Gildas' avhandling ble først publisert i 1525 av den italiensk-engelske historikeren Polidoro Virgili, men med mange forklarte utelatelser og omgåelser. I 1568 utga John Joscelyn, sekretær for erkebiskop Matthew Parker av Canterbury, en ny utgave som var mer i overensstemmelse med det opprinnelige manuskriptet, og i 1691 utga Thomas Gale en enda mer omsorgsfull revidert utgave ved Oxford. Gildas' bok ble hyppig utgitt på det europeiske fastlandet i løpet av 1500-tallet, og en eller to ganger siden. Den neste engelske utgaven, beskrevet av August Potthast som "editio pessima", ble utgitt av English Historical Society i 1838, og redigert av prost J. Stevenson. Teksten var basert på Gales utgave samordnet med to andre manuskripter og med detaljerte forord, og ble inkludert i "Monumenta Historica Britannica". En annen utgave finnes i Arthur West Haddan & William Stubbs' "Councils and ecclesiastical documents relating to Great Britain and Ireland" (Oxford, 1869); og en av de siste utgavene er Theodor Mommsens "Monumenta Germaniae Historica auct. antiq. xiii." (Chronica min. iii.), 1898. Siden har det vært flere moderne utgivelser basert på tidligere eller nye oversettelser for et allment publikum, eksempelvis On the Ruin of Britain (De Excidio Britanniae) ved J. A. Giles, 2010. Del I. Del I er særlig kjent da den tidligste kilden til navnet Aurelius Ambrosius nevnes, en viktig figur som engelsk tradisjon har kreditert for å ha vendt strømmen mot den angelsaksiske erobringen. Det inneholder også den tidligste referansen til britonernes seier i slaget ved Mons Badonicus. Del II. Den andre delen besto av en fordømmelse av fem britonske konger, og det er den eneste samtidige informasjonen om dem, og således av særlig interesse for historikere. Gildas innhyller fordømmelsen i allegoriske udyr fra den kristne apokalypse og Bibelens "Daniels bok", og sammenligner kongene med udyr beskrevet der: en løve, en leopard, en bjørn og en drage. beskrivelsen er gjentatt i færre ord i Johannes' åpenbaring: «Dyret jeg så, lignet en leopard, men hadde føtter som en bjørn og gap som en løve. Dragen ga det sin kraft og sin trone og stor makt.» I løpet av hans fordømmelser gir Gildas en referanse i forbifarten til andre udyr nevnt i apokalypsen, slik som ørnen, slangen, kalven og ulven. En diskusjon av den opprinnelige meningen i disse bibelske allegoriene ble forsøkt gitt av den kontroversielle svenske mystikeren Emanuel Swedenborg i hans "Apocalypsis Revelata" («Apokalypsen avslørt», 1766), men en mindre spekulativ og et annerledes perspektiv er gitt i James Rattons "The Apocalypse of St. John: A Commentary on the Greek Text". Kart over Britannia rundt år 540. Årsaken for Gildas' uvilje og fordømmelse av disse fem kongene er ukjent. Han var selektiv i sitt valg av konger ettersom han har ikke gitt noen kommentar angående kongene i andre britonske kongedømmer fra den samme tiden, som Rheged, Gododdin, Elmet, Powys, eller kongedømmene som eksisterte i den sørlige delen av hva som i dag er England. At han valgte konger assosiert med en konges fortrinn (Maglocune, «dragen») antyder en grunn annen enn et hans krav på moralsk krenkelse over deres personlige fordervelse. Verken forurettelse eller en doktrinær strid vil synes å rettferdiggjøre hudflettingen av de fem kongene med et personlig angrep mot Konstantins mor som «den urene løvinne», annet enn at hvis man hater en person, hater man gjerne også ens slekt. Maelgwn (Maglocune), konge av Gwynedd, får den mest omfattende fordømmelsen og er beskrevet nærmest som en overkonge over alle andre konger (Apokalypsens makt-givende drage). Øya Anglesey var maktbasen til kongene av Gwynedd, og således er beskrivelsen av Maelgwn som «øyas drage» ikke uegnet. Hans overhøyhet over andre konger er bekreftet indirekte i andre kilder. Eksempelvis var Maelgwn en sjenerøs bidragsyter til spredningen av den kristne sak over hele Wales, noe som antyder et ansvar hinsides grensene til sitt eget kongedømme. Han ga donasjoner for å støtte til presten (og senere helgen) Brynach i kongedømmet Dyfed, til Cadoc (en annen senere helgen) i Gwynllwg, til Cybi (også en senere helgen) på Anglesey, til Padarn (senere helgen) i Ceredigion, og til Tydecho (også senere helgen) i kongeriket Powys. Han er også knyttet til grunnleggelsen av Bangor i Gwynedd. Konstantin er en mindre, uklar konge. Hans Damnonia er vanligvis blitt identifisert med Dumnonia, et kongedømme i sørvestlige Britannia. Et antall senere tekster referer til en konge med dette navnet i området, men det er ikke etterlatt noen samtidige bevis. Dessuten kan Damnonia referere til området til "damnonii", en folkestamme som er beskrevet av Klaudios Ptolemaios for å ha oppholdt seg det området som i dag er sørvestlige Skottland. Dette folket var forløperne til det senere kongedømmet Strathclyde, også kalt for Alt Clut, som er kjent for å ha et langvarig forhold til Gwynedd og dets konger, noe som ikke er tilfelle med Dumnonia. Cuneglasse er Cynglas (moderne walisisk: "Cynlas") i de kongelige slektslister, sønnen til Owain Ddantgwyn (Owain Hvittann), sønn av Einion, sønn av Cunedda. Han er assosiert med Penllyn, den sørlige regionen i Gwynedd, og han var stamfar til en senere konge av Gwynedd, Caradog ap Meirion. En av hans brødre var den hellige Seiriol, en helgen på 500-tallet. Aurelius Conanus, eller Aurelius Caninus, kan ikke bli knyttet til noen særskilt region i Britannia. Den walisiske historikeren John Edward Lloyd har foreslått en forbindelse mellom denne kongen og de degenererte etterkommerne til den store helten Aurelius Ambrosius som nevnt tidligere av Gildas. Om det er tilfelle kan hans kongedømme ha vært lokalisert et sted i de områdene som ble erobret av angelsakserne. Imidlertid er dette kun spekulasjon. Vortiporius (Vortipore, gammelwalisisk Guortepir) var en konge av Demetia (Dyfed) som er veldokumentert i både walisisk som irske kongelister, sønn av Aircol. Selv om det ikke er enkelt støttet på lingvistiske grunner, har en del forskere fastholdt at han er nevnt på en minnestein som ble oppdaget i 1895 og som bærer inskripsjoner både på latin som ogham. Den latinske skriften leses som "Memoria Voteporigis protictoris". Ogham-inskripsjonen består av en primitiv irsk staving av navnet Votecorigas. Om denne mannen som er nevnt i begge inskripsjoner var den samme som Gildas' Vortiporius, ville vi ha forventet at de latinske og irske formene ville ha vært stavet henholdsvis "*Vorteporigis" og "*Vortecorigas". Forskjellen i stavingen har ført til at en del forskere har foreslått at de ikke er samme person, skjønt det er mulig at de var beslektet. Del III. Den tredje delen begynner med setningen «Britannia har prester, men de er tåper; tallrike hjelpeprester, men de er skamløse; geistlige, men de er snedige plyndrere.» Gildas fortsetter sin jeremiade mot sin tids presteskap, men nevner ingen særskilte navn i denne seksjonen, og belyser således ikke historien til den kristne kirken for denne perioden. Arven i den angelsaksiske perioden. Ved å følge erobringen av Britannia som beskrevet i "De excidio" fortsatte Gildas å være en viktig modell for angelsaksiske skribenter både på latin og angelsaksisk. Bedas "Historia ecclesiastica gentis Anglorum" støttet seg tungt på Gildas for dens redegjørelse av de angelsaksiske invasjoner, og trekker ut implikasjonene til Gildas om tapet av guddommelig gunst for britonerne ved å foreslå at denne favøren har isteden blitt gitt til de nå kristne angelsakserne. Senere i den angelsaksiske perioden var Gildas tekst en viktig modell for Alkuins behandling av invasjonene fra vikingene, særlig hans brev som behandlet herjingen av Lindisfarne i 793. Gildas påkalling som et historisk eksempel tjener til å foreslå ideen om moral og religiøse reformer som botemiddel mot invasjoner. På samme vis benyttet Wulfstan II av York seg av Gildas i sine prekener for å trekke tilsvarende konklusjon, særlig i "Sermo Lupi ad Anglos" («Ulvens preken til anglerne», hvor han fremstiller danene som en straff fra Gud for engelskmennenes synder. Andre historiske virkninger. Gildas' verk er viktig for grunnen bortenfor den historiske informasjonen han gir. På den tiden som Gildas skrev var det en effektiv kristen kirke. Gildas benytter seg av latin for å adressere hans punkter til de herskere han hudfletter, og han anser britonere, i det minst til en viss grad, som romerske borgere, til tross for det romerske keiserdømmets sammenbrudd. Ved 597, da Augustin (senere helgen) kom til Kent, var det som i dag er England, befolket av ikkekristne angelsaksere, og de nye herskerne tenkte ikke på seg selv som romerske borgere. Ved å datere Gildas' tekst mer nøyaktig vil således gi litt mer sikkerhet om tidslinjen for overgangen av postromerske Britannia til angelsaksiske England; en sikkerhet som vil være verdifull ettersom presise dateringer og pålitelige fakta er meget sparsommelig for denne perioden. Abū Bakr Muḥammad ibn Zakariyā ar-Rāzī. Abū Bakr Muḥammad ibn Zakariyā ar-Rāzī. Abū Bakr Muḥammad ibn Zakariyā ar-Rāzī (arabisk:; farsi:; "Mohammad-e Zakariā-ye Rāzi"; 26. august 865, Rayy, nå i Iran - 925), latinisert som Rhazes eller Rasis, var en persisk polyhistor. Som lege, alkymist, kjemiker, filosof og lærd var han en viktig person under den islamske gullalder. Ar-Rāzī bidrag innenfor medisin, alkymi, musikk og filosofi var fundamentale og varige, og er nedtegnet i over 200 bøker om de forskjellige vitenskapelige feltene. Han var godt kjent med persisk, gresk og indisk medisin og hans mange bidrag ble til gjennom observasjon og oppdagelser. Han skal ha gjort en rekke oppdagelsen innenfor medisinsk vitenskap og behandling og kjemi; han skal ha vært den første som skilte kopper fra meslinger og den første som oppdaget en rekke kjemiske stoffer, inkludert parafin. Edward Granville Browne beskrev ham som den "sannsynligvis største og mest originale av legene og en av de mest produktive forfatterne." Selv om han var utdannet i musikk, matematikk, filosofi og metafysikk valgte han medisin som sitt fagfelt. Her var han en foregangsmann for eksperimental medisin, og han har blitt beskrevet som pediatriens far, og dessuten var han en pioner innenfor oftalmologi. Han var også den første som brukte humoralpatologi for å skille mellom smittsomme sykdommer. Han ble den øverste legen i sykehusene i Rayy og Bagdad. Som alkymist er han kjent for sitt studie av svovelsyre og etanol. Ar-Rāzī var en rasjonalist som hadde stor tro på fornuften, og av folkene i hans samtid ble han beskrevet som liberal, fordomsfri og dristig i måten han formidler sine ideer på. Han reise mye, men mest i Persia. Som en lærer i medisin tiltrakk han seg studenter som fra før av hadde ulike yrker, og de ble sagt at han behandlet sine pasienter med medfølelse og hengivenhet, uavhengig av om de var fattige eller rike. Amstel Gold Race 1977. Amstel Gold Race 1977 var den 12. utgaven av det årlige landeveisrittet "Amstel Gold Race", avholdt søndag 9. april 1977 i den nederlandske provinsen Limburg. Rittet var 230 kilometer langt, med start i Heerlen og målgang i Meerssen. Det var totalt 145 ryttere som deltok, og 54 som fullførte rittet. «Costa Concordia». «Costa Concordia» er et cruiseskip som tilhører det italienske rederiet Costa Crociere. Skipet tilhører Concordiaklassen og var med 114 147 registertonn det største italienske cruiseskip da det ble tatt i bruk. Om kvelden 13. januar 2012 gikk skipet på grunn utenfor øya Giglio i Middelhavet og fikk 80 graders slagside like utenfor havnen Giglio Porto. Forliset. Ifølge ferdsskriveren gikk «Costa Concordia» på grunn den 13. januar 2012 klokken 21:58 lokal tid. Skipet var da ved Giglio etter å ha seilt fra Civitavecchia vest for Roma samme kveld. Det var begynnelsen på et énukes cruise som skulle gå til Savona, Marseille, Barcelona, Palma, Tunis og Palermo. Ifølge kystvakten var det 3 206 passasjerer og en besetning på 1 023 om bord. 30 personer var per 23. mars 2012 funnet omkommet, mens to fortsatt er savnet. Verrières-le-Buisson. Verrières-le-Buisson (IPA: vɛʁ.jɛːʁ lə bɥi.sɔ̃) er en fransk kommune og forstad sør for Paris. Den ligger 13,3 km fra sentrum i Paris, i departementet Essonne. Innbyggerne kalles "verriérois". Kommunen hadde 16 042 innbyggere per 2006. Dhamar (guvernement). Dhamar (ذمار) er et av tjue guvernement i Jemen. Guvernementets areal er 7 590 km². I 2004 hadde Dhamar 1 339 229 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Dhamar. Amstel Gold Race 1978. Amstel Gold Race 1978 var den 13. utgaven av det årlige landeveisrittet "Amstel Gold Race", avholdt søndag 25. mars 1978 i den nederlandske provinsen Limburg. Rittet var 230 kilometer langt, med start i Heerlen og målgang i Meerssen. Det var totalt 138 ryttere som deltok, og 32 som fullførte rittet. Eventyret om den grønne slange og den skjønne lilje. Eventyret om den grønne slange og den skjønne lilje (originaltittel "Das Märchen") er et eventyr av Johann Wolfgang von Goethe, først utgitt i 1795 i Friedrich Schillers magasin "Die Horen". Eventyret skildrer i billedlig form Goethes inntrykk av Schillers "Om menneskets estetiske oppdragelse i en rekke brev". Fortellingen er sentrert rundt det å krysse en elv, som representerer delingen mellom det ytre, sanselige livet og menneskets ideelle aspirasjoner. I 1899 skrev Rudolf Steiner en artikkel om dette eventyrets esoteriske natur, som førte ham i kontakt med teosofiske miljøer. Hajjah (guvernement). Hajjah (حجة) er et av tjue guvernement i Jemen. Guvernementets areal er 3 800 km². I 2004 hadde Hajjah 1 480 897 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Hajjah. Lahij (guvernement). Lahij (لحج) er et av tjue guvernement i Jemen. Guvernementets areal er 12 650 km². I 2004 hadde Lahij 727 203 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Lahij. The Guard. "The Guard" er en irsk svart komedie fra 2011, skrevet og regussert av John Michael McDonagh. Filmen handler om en uortodoks irsk politimann som må samarbeide med en FBI-agent for å avdekke en internasjonal smuglerliga. Hovedrollene spilles av Brendan Gleeson og Don Cheadle. Crazy, Stupid, Love.. "Crazy, Stupid, Love." er en amerikansk romantisk komedie fra 2011, regissert av Glenn Ficarra og John Requa. Hovedrollene som Cal og Jacob spilles av Steve Carell og Ryan Gosling. Andre roller spilles av Julianne Moore, Emma Stone, John Carroll Lynch, Marisa Tomei, Analeigh Tipton og Kevin Bacon. Handling. Cal (Steve Carell) er en middelaldrende, trofast mann som skal skille seg fra sin utro kone Emily (Julianne Moore) etter 25 år. Han har ingen anelse om hva han skal gjøre og sitter på bar hver eneste kveld mens han hyler ut sin frustrasjon over hvordan kona kunne bedra ham med en kollega på jobb. Dette overhører jentefuten Jacob (Ryan Gosling), som bestemmer seg for å hjelpe Cal med å komme seg på beina igjen ved å lære ham opp til å bli som ham. Det ironiske er at de straks bytter roller – Cal blir en damemagnet som høvler over alt og alle, mens Jacob forelsker seg i den sukkersøte, ordentlige Hannah (Emma Stone). Dette får begge mennene til å bekymre seg over hva livet har å tilby. Janka Kupala. Janka Kupala (født 7. juli 1882, død 28. juni 1942) psevdonym for Ivan Daminikavitj Luzevitj, var en hviterussisk forfatter som sammen med Jakob Kolas formet det moderne hviterussiske litteraturspråket. Kupala regnes som en av de mest betydningsfulle hviterussiske dikterne. Kupala føddes i Vjasynka utenfor Minsk. Familien hans tilhørde "szlachta", den gamle adelsklassen i landet, men hans foreldrer arbeidet som landløse bønder. Kupala avsluttet sin utdanningen i 1898 og etter at faren døde i 1902 tok han flere kortvarige jobber. Førstesiden av diktsamlingen "Жалейка" (1908). Janka Kupala fullførte sitt første dikt, polske «Ziarno», i 1903–04. Han skrev sitt første dikt på hviterussisk, «Мая доля» i 1904. Året etter ga han ut sitt første dikt, «Мужык» ('Bonde'). Etter dette ble flere av hans dikter utgitt i hviterussiske aviser. Som dikter var han påverket av hviterussisk folkedikting og levesett. Fra 1905 skrev han lyrisk-episke dikt og dikt om bønder i landet og deras frihetslengsel. I 1908 flyttet Kupala fra Hviterussland til Vilnius i Litauen. Her gav han ut sin første diktsamling, "Жалейка" ('Den vesle fløyta'). Boken vekte harme hos tsar-styret, som oppfattet den som oppviglersk. Året etter ble også et nytt opplag av boken konfiskert av de lokale styresmaktene. I 1909 flyttet Kupala til Sankt Petersburg, der han gav ut flere verk, før han drog tilbake til Vilnius i 1913. Han støttet den russiske revolusjonen i 1917, og skrev etter dette også om tema som industrialisering og kollektivisering. Han tok for seg flere oversettingsoppdrag, han oversatte bland annet «Internasjonalen» til hviterussisk. Kupala hadde problem med å tilpassa seg den kulturelle ensrettingen under Stalin, og ble uglesett som for nasjonalistisk i sin dikting. På 1930-talet beklaget han dette offentlig. I 1928 ble Kupala medlem av det hviterussiske og ukrainske vitenskapsakademiet. I 1941 ble han tildelt Leninordenen for diktsamlingen "Ад сэрца" (1940). Då Nazi-Tyskland okkuperte Hviterussland i 1941 flyktet han til Moskva og senare til Tatarstan. Der skrev han dikt til støtte for hviterussiske patrioter som kjempet mot okkupantene. I 1942 døde han i Moskva, etter et fall ned en trapp. Enka til Kupala grunnla et museum over han i Minsk der mange av av hans verk er samlet. Byen Hrodna oppkalte i 1978 et universitet etter ham Janka Kupala Statsuniversitet. Blodig alvor – Carnage. "Blodig alvor – Carnage" er en svart komedie fra 2011, regissert av Roman Polanski. Filmen er basert på teaterstykket «God of Carnage» av Yasmina Reza. Filmen handler om et ektepar som oppsøker et annet, etter at førstnevntes sønn har slått ut to tenner på sønnen til sistnevnte. Hovedrollene spilles av Jodie Foster, Kate Winslet, Christoph Waltz, og John C. Reilly. P3 NÅ. P3 NÅ var et aktualitetsmagasin som gikk på ettermiddagene på NRK P3 fra høsten 2003 til 2006. Programledere var Tor-Erling Thømt Ruud og Sara Victoria Rygg. Programmet brakte nyheter, reportasjer og debatter med et P3-preg. Hovedredaksjonen var på Tyholt i Trondheim, med reportere i Tromsø og Oslo. Marburger (kanin). Marburger er en medium stor kanin som opprinnelig kommer fra Tyskland, som er i fargen lilla. Den nedstammer fra Liten Havana, så de to rasene har likhetstrekk. Amstel Gold Race 1979. Amstel Gold Race 1979 var den 14. utgaven av det årlige landeveisrittet "Amstel Gold Race", avholdt søndag 14. april 1979 i den nederlandske provinsen Limburg. Rittet var 237 kilometer langt, med start i Heerlen og målgang i Meerssen. Det var totalt 137 ryttere som deltok, og 32 som fullførte rittet. Amstel Gold Race 1966. Amstel Gold Race 1966 var den første utgaven av det årlige landeveisrittet "Amstel Gold Race", avholdt søndag 30. april 1966 i de nederlandske provinsene Noord-Brabant og Limburg. Rittet var 302 kilometer langt, med start i Breda og målgang i Meerssen. Det var totalt 120 ryttere som deltok, og 30 som fullførte rittet. Sørjo. Sørjo ("Stercorarius maccormicki") er en sjøfugl som lever på den sydlige halvkule. Den hekker ved kysten i Antarktis, hvor den vanligvis legger to egg i november og desember. Den trekker til Stillehavet, Indiahavet og Atlanterhavet. Taksonomi. Arten er nært beslektet med storjo ("Stercorarius skua") og sørhavsjo ("Catharacta antarctica"), den andre større joen som lever på den sydlige halvkule. Andre taksonomer behandler i stedet sørjo og sørhavsjo som underarter av storjo. Utseende og kjennetegn. Sørjoen er en stor jo som i gjennomsnitt måler 53 cm. Den voksne sørjoen er gråbrun på oversiden og hvitaktig eller lysebrun på hodet og undersiden. Utbredelse. Den hekker ved den antarktiske kystlinjen og er en trekkfugl som tilbringer vinteren (den astronomiske sommeren) i Stillehavet, Indiahavet eller Atlanterhavet. Under flygningen kan den nå så langt nord som det nordøstlige Atlanterhavet. På grunn av forveksling med sørhavsjo og storjo er antallet godkjente observasjoner av sørjo i Vest-Europa lavt. Arten har et stort utbredelsesområde som estimeres å være mellom 100 000 og, og totalbestanden antas å være 10 000–20 000 individer. Populasjonen er stabil og den kategoriseres av IUCN å være livskraftig. Reproduksjon, føde og atferd. Sørjoen ruger overveiende i steinete områder. Den hekker mellom november og desember, og legger normalt to egg. I likhet med andre joer angriper den mennesker og dyr som nærmer seg redet. Føden er hovedsakelig fisk, men sørjoen er et altetende rovdyr. Den er en kleptoparasitt, dvs. at den tar byttet fra andre sjøfugler som måker, terner og havsuler. Den dreper og spiser også sjøfugler, pingvinunger, andre arters egg, fiskeavfall og åtsel. Amstel Gold Race 1967. Amstel Gold Race 1967 var den første utgaven av det årlige landeveisrittet "Amstel Gold Race", avholdt søndag 15. april 1967 i de nederlandske provinsene Noord-Brabant og Limburg. Rittet var 213 kilometer langt, med start i Helmond og målgang i Meerssen. Det var totalt 137 ryttere som deltok, og 49 som fullførte rittet. Frank P. Briggs. Frank Parks Briggs (født 25. februar 1894 i Armstrong i Missouri, død 23. september 1992 i Macon i Missouri) var en amerikansk demokratisk politiker. Han hadde eksamen fra Central College i Fayette fra 1914 og University of Missouri fra 1915. Etter studietiden var han sysselsatt i avisindustrien frem til 1925, da han gikk over til forlagsindustrien i Macon. Briggs var borgermester i Macon 1930–1932 og delstatssenator i Missouri 1933–1944. I 1945 ble han oppnevnt til å overta som senator i Harry S. Trumans fravær, og ble sittende frem til 1947, ettersom han ikke lyktes i å bli innvalgt på eget mandat i 1946. Briggs var senere formann i Missouris naturvernkommisjon 1955–1956 og viseinnenriksminister for fiske og villmark 1961–1965. Ma'rib (guvernement). Ma'rib' (مأرب) er et av tjue guvernement i Jemen. Guvernementets areal er 17 450 km². I 2004 hadde Ma'rib 241 690 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Ma'rib. Amstel Gold Race 1968. Amstel Gold Race 1968 var den andre utgaven av det årlige landeveisrittet "Amstel Gold Race", avholdt søndag 21. september 1968 i de nederlandske provinsene Noord-Brabant og Limburg. Rittet var 245 kilometer langt, med start i Helmond og målgang i Elsloo. Det var totalt 152 ryttere som deltok, og 34 som fullførte rittet. Chaumettes-demningen. Chaumettes-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt i elva La Diège, en venstre sideelv til øvre Dordogne, og ligger ovenfor Marèges-demningen. Demningen er en buedam i betong, og gir kraft til "Val Beneyte vannkraftverk" som ligger ved Marèges-reservoaret, via en rørgate med ca 140 meters fallhøyde. Anlegget ligger helt øst i departementet Correze nær grensen til Cantal departement. Området er en del av Limousin-regionen. Bessette-demningen. Bessette-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt i La Diège, ei venstre sideelv til øvre Dordogne-vassdraget. Demningen skaper et mindre reservoar i elven, og gir kraft til "Bessette vannkraftverk". Deretter går vannet videre til Chaumettes-demningen litt lengre nede i La Diège. Anlegget ligger øst i departementet Correze mot grensen til Cantal departement. Området er en del av Limousin-regionen. Martine Lilløy Bruun. Martine Lilløy Bruun (født 12. desember 1996 i Sandefjord) er en norsk skøyteløper som deltar i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter og representerer Sandefjord Skøiteklub. Under Vinter-OL for ungdom 2012 i Innsbruck så tok Lilløy Bruun Norges tredje medalje i et Vinter-OL for ungdom da hun tok en bronsemedalje på 2 x 500m for jenter. Hun hadde vært syk under uttaksløpet, men ble likevel tatt med i den norske troppen på bakgrunn av tidligere resultater. I mai 2012 ble hun tildelt årets Maier-stipend. Neuvic-demningen. Neuvic-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt i den lille elva Triouzoune som renner ut i elva Dordogne. Byggingen av kraftverket og demningen startet i 1940 og var ferdig i 1945. Installert vannkrafteffekt er 22 MW. Demningen er en 27 meter høy og 145 meter lang buedam i betong som gir vann til "Neuvic d'Ussel vannkraftverk" (i kommunen Sérandon ved Dordogne-elva) via en tunnel med omlag 220 meters fallhøyde. Reservoaret som skapes kalles enten "Neuvicsjøen" eller "Triouzounesjøen", den har et areal på 2,94 – 4,10 km² (294 – 410 hektar) og et volum på inntil 24 millioner m³. Anlegget ligger i kommunen Neuvic, ganske langt øst i departementet Corrèze. Området er en del av Limousin-regionen. Amstel Gold Race 1969. Amstel Gold Race 1969 var den tredje utgaven av det årlige landeveisrittet "Amstel Gold Race", avholdt søndag 18. april 1969 i de nederlandske provinsene Noord-Brabant og Limburg. Rittet var 259 kilometer langt, med start i Helmond og målgang i Meerssen. Det var totalt 132 ryttere som deltok, og 36 som fullførte rittet. Gjesteforsker. Gjesteforsker, evt. gjesteprofessor, er som oftest en forsker som er knyttet til en akademisk institusjon, ofte i utlandet, for et kortere tidsrom, vanligvis fra noen uker til et år (men også lengre og kortere perioder kan forekomme). Som regel er forskeren ansatt ved en annen akademisk institusjon (normalt i hjemlandet) og forskerens lønn betales av denne. Opphold ved andre akademiske institusjoner har vanligvis til formål å fremme faglig utveksling og samarbeid. For vertsinstitusjonen kan dette være en måte å knytte til seg høyt anerkjente forskere i feltet for en periode, slik at deres egne forskere og studenter kan få muligheten til å samarbeide med disse. I mange tilfeller blir man invitert til å være gjesteprofessor/gjesteforsker, og dette kan i mange tilfeller anses som en stor æresbevisning. En gjesteforsker er normalt ikke ansatt ved vertsinstitusjonen, men gis tilgang til infrastruktur slik som kontor, IT-tjenester og universitetsbibliotek. Noen ganger kan forskere gis en slik gjesteforskertilknytning ved et universitet over et lengre tidsrom for å få tilgang til slik infrastruktur, selv om de ikke mottar lønn fra institusjonen (det kan f.eks. gjelde pensjonerte akademikere som ikke er professor emeritus ved institusjonen, eller andre akademikere som utfører forskning for egen regning e.l.). Feytdemningen. Marèges-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt i elva La Glane, ei svært liten sideelv til vassdraget Dordogne. Demningen er en mindre buedam i betong som gir vannkraft til "La Glane vannkraftverk" via tunnel med ialt 221 meter fallhøyde. Herfra går vannet videre inn i Chastang-reservoaret. Den oppdemmede "Feytsjøen" (Lac de Feyt) ligger 485 meter over havet og har et areal på mindre enn 100 hektar. Anlegget ligger sørøst i departementet Correze nær grensen til Cantal departement. Området er en del av Limousin-regionen. Världsbiblioteket. Världsbiblioteket er en svensk kåring av verdens 100 beste bøker, gjennomført i 1991 på initiativ av Tidningen Boken. Listen ble dannet gjennom en avstemning blant eksperter fra Svenska Akademien, Svenska Deckarakademin, bibliotekarer, litteraturvitere, forfattere og andre. Falkenhagener Feld. Falkenhagener Feld er en ortsteil i Berlins bydel Spandau. Den grenser til Staaken i sør, Brandenburg i vest, Hakenfelde i nord og ortsteilen Spandau i øst. Området tilhørte Vest-Berlin under den kalde krigen og var opprinnelig dominert av store hagekolonier og landbruk. Boligbyggingen begynte på 1960-tallet og de siste utbyggingene ble gjennomført på 1990-tallet. Befolkningen har et stort innslag av tyrkiske og russiske innvandrere. I tillegg til Falkenhagener Feld ble det i Vest-Berlin bygget ytterliger to tilsvarende blokkområder, nemlig Gropiusstadt i Neukölln og Märkisches Viertel i Reinickendorf. I Øst-Berlin ble det noe senere bygget blokkområder i Marzahn, Hohenschönhausen og Hellersdorf. Felles for disse blokkområdene er at de ligger i utkanten av byen. Falkenseer Chausse som har navn etter byen Falkensee i Brandenburg, er områdets hovedgate, med bl.a. Richard Ermisch' boligblokker fra 1923 til 1927 i ekspresjonistisk stil. I samme gate finnes Hans Scharouns boligblokker (1935–37/40) i funksjonalistisk stil. Gravlunden In den Kisseln på 620 dekar er Berlins største. Argentat-demningen. Argentat-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt i elva Dordogne. Byggingen av kraftverket og demningen startet i 1947 og var ferdig i 1952. Installert vannkrafteffekt er 48 MW i det tilknyttede "Sablier vannkraftverk". Demningen er en 34 meter høy og 196 meter lang gravitasjons-buedam i betong som skaper et mindre reservoar i elven, hvor det kommer tilsig også direkte fra sideelvene La Glane og Doustre. Anlegget ligger like nedenfor Chastang-demningen. Reservoaret har et areal på 1,06 km² (106 hektar) og et volum på inntil 7,2 millioner m³. Anlegget ligger i kommunen Argentat, sør i departementet Correze. Området er en del av Limousin-regionen. Valette-demningen. Valette-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt i den lille elva La Doustre som renner ut i elva Dordogne. Demningen er en 50 meter høy og 207 meter lang gravitasjons-buedam i betong som skaper et reservoar i elven Doustre, med 230 hektar areal og beskjedne 30.000 m3 vannmengder. Dammen gir vann til "Marcillac vannkraftverk" via en tunnel/rørgate med 230 meter fallhøyde. Installert effekt er 33 MW, mens årsproduksjonen av elektrisk kraft er på 64 GWh. Anlegget ligger i kommunen Saint-Pardoux-la-Croisille i departementet Correze, en del av Limousin-regionen. Mauzac-demningen. Mauzac-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt i elva Dordogne, like nedenfor stedet der hvor elva Vézère munner ut i Dordogne-elva fra høyre (nord). Byggingen av kraftverket og demningen startet i 1838 og var ferdig i 1843. Installert vannkrafteffekt er 13,2 MW fordelt på 6 turbiner. Demningen er en 6 meter høy og 280 meter lang betongdam som skaper et reservoar med areal på 2,5 km² (250 hektar) og et volum på inntil 7,5 millioner m³. Anlegget ligger i kommunen Calès, i departementet Dordogne, en del av Limousin-regionen. Sigurd Moe. Sigurd Moe (født 23. oktober 1860 i Stavanger, død 1917) var norsk kunstmaler. Moe studerte malerkunst i København, men flyttet så hjem igjen til Stavanger. Han var en av de første lokale kunstnere som etter kunststudier i utlandet slo seg ned i Stavanger og forsøkte å livnære seg der som maler. Sammen med blant annet Per Gjemre og Bernhard Hinna tilhørte Moe kjernen av lokale malere som hentet motiv fra Jæren, før og etter århundreskiftet 1900. I folketellingen fra 1910 er Moe oppført som «enslig, losjerende, kunstmaler». Moe ga malerundervisning til Emil Abrahamsen, Per Gjemre og Ole Tjøtta. Tuilières-demningen. Tuilières-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt i elva Dordogne. Byggingen av kraftverket og demningen startet i 1905 og var ferdig i 1909. Installert vannkrafteffekt er 32 MW fordelt på 8 kaplanturbiner. Demningen er en 31 meter høy og 105 meter lang betongdam som skaper et reservoar med areal på 0,75 km² (75 hektar) og et volum på inntil 7,2 millioner m³. Anlegget ligger i kommunen Saint-Agne, i departementet Dordogne, en del av Limousin-regionen. Demningen hadde en ulykke 29.januar 2006, hvor brudd i to spillveier ødela dammen og skapte en firedobling av vannføringen med en større flodbølge som gjorde ødeleggelser. Bergerac-demningen. Bergerac-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt i elva Dordogne. Demningen ligger like nedenfor der hvor den 38 km lange elva Caudeau munner ut i Dordogne-elva ved byen Bergerac. Anlegget ligger i i departementet Dordogne, en del av Limousin-regionen. Viamdemningen. Viamdemningen, også kjent under navnet "Bariousse", er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt i elva Vézère som er ei nordlig (høyre) vielv til midtløpet av vasdraget Dordogne. Demningen er en betong buedam som leverer kraft til eget vannkraftverk via en rørgate. Reservoaret som skapes er ganske stort, 1,83 km² areal (183 hektar). Anlegget ligger i kommunen Viam, vest i departementet Corrèze, helt øst i Limousin-regionen. Det er ialt utbygd noen hundre MW produksjonskapasitet. Treignac-demningen. Treignac-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt i elva Vézère som er ei nordlig (høyre) vielv til midtløpet av vasdraget Dordogne. Demningen er 26 meter høy og 150 meter lang, og leverer kraft til eget vannkraftverk et stykke lengre nede i elva, via en rørgate. Installert effekt er 33 MW. Reservoaret som skapes er på 101 hektar areal (1,01 km2), og inntil 7,5 millioner m3 vannvolum. Anlegget ligger i kommunen Viam, vest i departementet Corrèze, helt øst i Limousin-regionen. Det er ialt utbygd noen hundre MW produksjonskapasitet. Indiske jøder. Kart over India som viser områdene med størst konsentrasjon av jødisk befolkning. Indiske jøders historie går tilbake til oldtiden. De er en religiøs minoritet i India. Jødedommen var en av de første utenlandske religioner som kom til India i historisk tid. De veletablerte oldtidssamfunnene har assimilert et stort antall lokale tradisjoner gjennom kulturell diffusjon. Den jødiske befolkningen i India er vanskelig å beregne ettersom hvert jødiske samfunn er særskilte med egen opprinnelse. En del ankom på tiden til kongedømmet Judea, andre er antatt av en del å tilhøre Israels ti forsvunne stammer, hvilket er en mytisk opprinnelse. Av den totale jødiske befolkningen i India lever minst halvparten i områdene Manipur og Mizoram, begge delstater i det nordøstlige India, og de indiske områdene som ligger lengst unna Israel. En fjerdedel lever i byen Mumbai som ligger på motsatt side av India, en kystby mot Arabiahavet. Den eldste benevnelsen av jøder i forbindelse med India skjer faktisk i "Bibelen" selv. I "Esters bok" i "Det gamle testamente", som antagelig kan dateres til 100-tallet f.Kr., nevnes den persiske monarken Ahasuerus (Xerxes i moderne oversettelser) og til de jøder som spredt over de 127 provinser i hans rike som strekker seg «fra India til Kusj». I motsetningen til mange deler av verden har jøder historisk levd i India "uten" antydninger av antisemittisme fra den lokale majoritetsbefolkningen, hinduene. Imidlertid har jødene vært forfulgt av katolske portugisere fra Europa i løpet av deres kontroll over Goa fra 1400-tallet. Jødene bosatte seg i Kodungallur (Cranganore) på Malabarkysten hvor de drev fredelig handelsvirksomhet fram til 1524. Jødene hadde betydningsfulle posisjoner under de indiske (hinduistiske) fyrstene i fortiden og selv etter uavhengigheten fra det britiske styret, og noen fikk meget høye posisjoner i regjeringen, militæret og i industrien. Cochin-jøder. En familie cochin-jøder fra rundt 1900. De eldste av de jødiske samfunnene er i Kochi ("Cochin"). Den tradisjonelle fortellingen om opphavet er at handelsmenn fra Judea kom til byen Kochi i Kerala i år 562 f.Kr., og at ytterligere jøder kom som landflyktige fra Israel i år 70 e.Kr. etter ødeleggelsen av det andre tempelet i Jerusalem. Det særskilte jødiske samfunnet ble kalt for "Anjuvannam". Den synagogen som fortsatt fungerer i Mattancherry tilhører i dag paradesijøder, etterkommere av sefardiske jøder som ble forvist fra Spania i 1492. I år 379 e.Kr. utstedte hindukongen Sira Primal, også kjent som Iru Brahman, en tillatelse (gravert på messingtavle) til jødene for at de skulle leve fritt, bygge synagoge, eie eiendom "uten betingelser tilknyttet og så lenge som verden og månen eksisterte". I 1524 angrep muslimene, støttet av herskeren i Kozhikode (Kalikut), de rike jødene i Cranganore (Kodungallur) på det påståtte begrunnelsen at de hadde en fordel i handelen med pepper. Jødene flyktet til Kochi hvor de fikk beskyttelse fra Perumpadapu Swaroopam. Rajaen av Kochi ga dem asyl, og i tillegg fritok han dem fra skatt, men ga dem alle de privilegier som skattebetalere fikk. Flere runder med innvandring av jødisk diaspora til Kerala førte til en etnisk, men ikke lingvistisk skille: samfunnet var delt mellom hvite jøder og svarte jøder som begge snakket judaeo-malayalam, en dialekt av malayalam. Det store flertallet av cochin-jøder emigrerte til Israel på 1950-tallet etter den israelske statens opprettelse, det antallet som ble igjen i Kerala ble ubetydelig, og dette samfunnet synes å dø helt ut. Fraværet av kanskje noen få millioner svarte jøder i Malabar er gåtefullt. Det er sannsynlig at mange ble kristnet og ble sankt Thomas-kristne ("Nasrani") som de utgangspunktet delte mange kulturelle, lingvistiske og religiøse trekk med. DNA-undersøkelser fra 2011 ved dr. Mini Kariappa synes å støtte at dette skjedde. Bene Israel. En familie av Bene Israel-jøder fra Mumbai. Samfunnet Bene Israel (hebraisk for «Sønner av Israel») hevder at deres forfedre kom for 2 100 år siden etter et skipsbrudd som strandet syv jødiske familier fra Judea ved Navagaon i nærheten av Alibag, rett sør for Mumbai. Tradisjonen hevder at de kom fra Galilea på 100-tallet f.Kr. for å unnslippe forfølgelser. Bene Israel minner om ikke-jødiske marathere i henhold til utseende og skikker, men jødene opprettholder dessuten deres praksis med jødiske kostholdslover, omskjæring og sabbat. De fikk tilnavnet "shanivār telī", «lørdags-oljepressere», av den lokale befolkningen ettersom de avsto fra å arbeide på lørdager, jødedommens sabbat. Deres samfunn og synagoger lå i Pen, Mumbai, Alibag, Pune og Ahmedabad og med mindre samfunn spredt utover India. Mumbai hadde et driftig samfunn fram til 1950-tallet da mange familier utvandret til den nydannede staten Israel. Mange fra Bene Israel har i Israel steget opp til framtredende posisjoner. I India har samfunnet minsket betraktelig og mange av de gamle synagogene har havnet i forfall. I Mala i distriktet Thrissur har jødene en gravlund. Baghdadijødene. Baghdadijøder eller bagdadjøder har til tross for sitt navn ikke bakgrunn utelukkende fra Irak: mange kom også fra Iran, Afghanistan, Syria og Jemen. Disse jødene utvandret til India for rundt 250 år siden og bosatte seg i byen Surat og etablerte synagoge og gravlund etter at de flyttet til Mumbai (tidligere kalt for Bombay). De var handelsmenn og ble raskt de som hadde god inntekt i byen. Som filantroper donerte en del av dem sin rikdom til offentlige bygg. David Sassoon-bassenget og et Sassoonbibliotek er blant de kjente landemerker som fortsatt står. Baghdadijødene spredte seg også til andre deler av India og opprettet blant annet en betydningsfullt samfunn i Kolkata (tidligere kalt Calcutta). Avleggere fra dette samfunnet gjorde det bra i handel, særlig jute (tekstilfiber), men også te, og i senere har flere blitt offiserer i den indiske hæren. En av dem, generalløytnant Jacob-Farj-Rafael Jacob, ble guvernør av først Goa og siden Punjab, og er kjent over hele India som lederen av Indias suksessfulle frigjøring av Bangladesh i indisk-pakistanske krigen av 1971. Rundt 1730 kom Joseph Semah, baghdadijøde, fra Bagdad til Surat og opprettet Suratsynagogen. Surat var en betydelig havneby på denne tiden. Det ble siden også opprettet synagoge og gravlund Katargam-området i byen. Gravlunden står fortsatt, men er forfalt mye. En av gravene tilhører Moseh Tobi som ble gravlagt i 1769. Han ble betraktet som en eldre leder. Bene Menasje. Bene Menasje («Barn av Manasse») er jøder i Shinlung-området i det nordøstlige India og tilgrensende områder i Myanmar. Kravet på å være jøder kom etter at en fra Pinsebevegelsen drømte i 1951 at hans folks førkristne religion var jødedommen og at deres opprinnelige hjemland var Israel. Lingvistisk tilhører Bnei Menashe-jødene tibetoburmanske språk som snakkes blant annet hos flere folk i Burma og andre steder. Rundt 9 000 mennesker i den nordøstlige indiske staten Mizoram og Manipur begynte å praktisere halakadisk jødedom på 1970-tallet, og hevder å være etterkommere av stammen til Manasse, en av de ti tapte stammene. Til tross for at deres status som jøder er kontroversielt i Israel har staten Israel gitt tillatelse til innvandring av 7200 mennesker fra Manipur. Bene Efrajim. Bene Efrajim er en meget liten gruppe jøder som snakker i språket telugu og lever i østlige Andhra Pradesh i nærheten av Krishnaelven. De følger jødisk lov og praksis, men deres dokumenterte historie er relativ ny, som med Bene Menasje, og går tilbake til kun 1981. Det er likevel mulig at deres historie er eldre, kanskje tilbake til oldtiden, men at de ble konvertert til kristendommen på begynnelsen av 1800-tallet, før de rundt 1981 gikk tilbake til jødedommen. Muslimer av mulig israelittisk opprinnelse. I henhold til en avhandling av Navras Jaat Aafreedi, "Traditions of Israelite Descent Among Certain Muslim Groups in India", finnes det en del tradisjoner blant bestemte muslimske grupper i India, Pakistan og Afghanistan at de er av israelittisk opprinnelse. Det gjelder blant annet pashtunfolket i sørlige Afghanistan, og Kashmir, et området i den nordlige delen av det indiske subkontinentet, som er overveiende muslimsk, og tre muslimske grupper i Indias mest folkerike stat, Uttar Pradesh, og andre steder. Noen av disse har mistet sine tradisjoner om en israelittisk opprinnelse, men den er fortsatt opprettholdt mer eller mindre blant andre. Historiske og muntlig etterlevninger har antydet en forbindelse mellom pashtunfolket i sørlige Afghanistan, nordlige Pakistan og nordlige India. En DNA-studie, utført av indiske Shahnaz Ali, fra "National Institute of Immuno­haematology" i Mumbai, forsøker å slå fast om det finnes genetiske bevis som strekker seg tilbake i over 2000 år. Pashtunfolket, som har tradisjoner om en israelittisk opprinnelse og en del skikker som minner om de jødiske, viser selv få tegn på sympati med Israel. Disse kan uansett aldri få jødisk status ettersom jødedommen og islam gjensidig utelukker hverandre. Indiske jøder i dag. Flertallet av indiske jøder har utvandret til Israel siden opprettelsen av den moderne staten i 1948. Rundt 75 000 indiske jøder lever i dag i Israel, noe som er litt over 1 prosent av Israels totale befolkning. Det er noe få levninger av jødiske lokaliteter i Kerala den dag i dag, som synagoger. Peyrissac-demningen. Peyrissac-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt i elva Vézère som er ei nordlig (høyre) vielv til midtløpet av vasdraget Dordogne. Demningen leverer kraft til eget vannkraftverk knyttet direkte til damanlegget. Reservoaret er på bare 30 hektar areal, og får delvis vann også fra sideelva Soudaine. Reservoaret som demmes opp er på 30 hektar (0,3 km2). Anlegget ligger i kommunen Peyrissac, vest i departementet Corrèze, helt øst i Limousin-regionen. Det er ialt utbygd noen hundre MW produksjonskapasitet. Saillant-demningen. Saillant-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt i elva Vézère som er ei nordlig (høyre) vielv til midtløpet av vasdraget Dordogne. Demningen er en betong buedam, og leverer kraft til eget vannkraftverk knyttet direkte til damanlegget. Reservoaret som demems opp er på bare 7 hektar (0,07 km2).. Anlegget ligger i kommunen Voutezac, vest i departementet Corrèze, helt øst i Limousin-regionen. Det er ialt utbygd noen hundre MW produksjonskapasitet. Pouchdemningen. Pouch-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt i elva Vézère som er ei nordlig (høyre) vielv til midtløpet av vasdraget Dordogne. Demningen leverer kraft til eget vannkraftverk knyttet direkte til damanlegget. Anlegget ligger vest i departementet Corrèze, helt øst i Limousin-regionen. Det er ialt utbygd noen hundre MW produksjonskapasitet. Sjakk-OL 1928. Sjakk-OL 1928 var den andre sjakkolympiade, organisert av Fédération Internationale des Échecs (FIDE) og bestod av en åpen og kvinneturnering, i tillegg forskjellige arrangementer for å fremme sjakkspillet, fant sted mellom 21. juli og 6. august 1928 i Haag, Nederland. Individuelle medaljer. No board order was applied and only top six individual results were awarded with a prize. Biard-demningen. Biard-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt i elva Vézère som er ei nordlig (høyre) vielv til midtløpet av vasdraget Dordogne. Demningen leverer kraft til eget vannkraftverk knyttet direkte til damanlegget. Anlegget ligger vest i departementet Corrèze, helt øst i Limousin-regionen. Det er ialt utbygd noen hundre MW produksjonskapasitet. Ørn Bjørn og Jørn. "Ørn Bjørn og Jørn" er en norsk tegneserie som blir tegnet og skrevet av Tore Strand Olsen. Humorserien utkommer hver gang som en 8 ruters helside. "Ørn Bjørn og Jørn" ble første gang utgitt i magasinet Pyton (nr.4) i 1995. Siden ble serien trykt i hvert "Pyton" frem til magasinet ble nedlagt sommeren 1996 (nr.13). Da var det til sammen blitt trykt 47 helsider med særegen "Ørn Bjørn og Jørn" humor. Serien har blitt utgitt i fem norske magasin. I 2003 ble samleboken "De hundre beste Ørn Bjørn & Jørn" utgitt av forlaget Seriehuset. Boken har undertittelen "verdens dummeste tegneserie". SPARC64 IXfx. SPARC64 IXfx er en 64-bit RISC mikroprosessor som ble annonsert av Fujitsu den 7. november 2011, samtidig som de annonserte superdatamaskinen PRIMEHPC FX10. Mikroprosessoren antas lansert i januar 2012. SPARC64 IXfx er en implementasjon av spesifikasjonen SPARC Versjon 9. SPARC64 IXfx er en 16-kjerners mikroprosessor, og vil ved lanseringen være den hittil raskeste SPARC mikroprosessor. Med en ytelse på 236,5 GFLOPs ved 1.85 GHz, vil den også overgå POWER7 ved samme klokkefrekvens. Hver kjerne har 32 Kb nivå-1 hurtigminne for data og 32 Kb nivå-1 hurtigminne for instruksjoner. Et 12 Mb integrert nivå-2 hurtigminne er delt på alle 16 kjerner SPARC64 VIIIfx er produsert ved hjelp av Fujitsu's 40nm prosessteknologi fra TSMC, mens forgjengeren SPARC64 VIIIfx ble produsert med 45nm teknologi. Prosessoren er 21.9 x 22.1 mm, inneholder 1.87 milliarder transistorer og har 1442 signalpinner. Ved normal bruk forbruker den omkring 110 Watt. Tata Steel Chess 2011. Tata Steel Chess 2011 fant sted fra 14. til 30. januar 2011 i Wijk aan Zee i Nederland. Det er en årlig sjakkturnering, som er oppkalt etter hovedsponsoren Tata Steel, som Corus har overtatt. Servierès-demningen. Servieres-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt øverst i elva Vienne, som er ei stor sideelv til vasdraget Loire. Demningen leverer kraft til eget vannkraftverk knyttet direkte til damanlegget. Anlegget ligger øst for storbyen Limoges, helt nord i departement Corrèze, på grensen hvor den nordlige delen av dammen ligger helt sørvest i departementet Creuse og samtidig nær grensen til nabodepartementet Haute-Vienne, i Limousin-regionen. Elva Viennes øvre løp (Maulde) har 17 demninger ovenfor byen Limoges, og ytterligere 4 nedenfor. Dessuten er det 7 damanlegg i sideelva Creuse i øst. I alt har de beskjedne damanleggene i Limoges-regionen en installert, samlet kapasitet på 262 MW, og mange av dem er fra første halvdel av 1900-tallet. De eies av Electricite de France (EDF). I tillegg er det også en uavhengig eid demning i sideelva La Couze mellom Vienne- og Creuse-vassfarene. Alle unntatt de tre siste ligger i departementene Creuse, Haute-Vienne eller Vienne. Per Arneberg. Per Arneberg (født 1901 i Tønsberg, død 1981) var en norsk lyriker, forfatter og oversetter. Han utgav "Dagen og natten" (1939), "Oslostreif" (1949) og "Oktobernetter" (1971). Han redigerte også lyrikksamlingen "Norsk lyrikk. Mellomkrigstiden" (1966). Arneberg ble tildelt Riksmålsforbundets litteraturpris i 1971. Chammet-demningen. Chammet-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt øverst i elva Vienne, som er ei stor sideelv til vasdraget Loire. Demningen leverer kraft til eget vannkraftverk knyttet direkte til damanlegget. Anlegget ligger øst for storbyen Limoges, helt sørvest i departement Creuse, nær grensen til departementet Correze og samtidig nær grensen til nabodepartementet Haute-Vienne, beliggende i Limousin-regionen. Elva Viennes øvre løp (Maulde) har 17 demninger ovenfor byen Limoges, og ytterligere 4 nedenfor. Dessuten er det 7 damanlegg i sideelva Creuse i øst. I alt har de beskjedne damanleggene i Limoges-regionen en installert, samlet kapasitet på 262 MW, og mange av dem er fra første halvdel av 1900-tallet. De eies av Electricite de France (EDF). I tillegg er det også en uavhengig eid demning i sideelva La Couze mellom Vienne- og Creuse-vassfarene. Alle unntatt de tre siste ligger i departementene Creuse, Haute-Vienne eller Vienne. Bussy-demningen. Bussy-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt øverst i elva Vienne, som er ei stor sideelv til vasdraget Loire. Demningen leverer kraft til eget vannkraftverk knyttet direkte til damanlegget. Anlegget ligger øst for storbyen Limoges, helt sørvest i departementet Creuse og samtidig nær grensen til nabodepartementet Haute-Vienne, i Limousin-regionen. Elva Viennes øvre løp (Maulde) har 17 demninger ovenfor byen Limoges, og ytterligere 4 nedenfor. Dessuten er det 7 damanlegg i sideelva Creuse i øst. I alt har de beskjedne damanleggene i Limoges-regionen en installert, samlet kapasitet på 262 MW, og mange av dem er fra første halvdel av 1900-tallet. De eies av Electricite de France (EDF). I tillegg er det også en uavhengig eid demning i sideelva La Couze mellom Vienne- og Creuse-vassfarene. Alle unntatt de tre siste ligger i departementene Creuse, Haute-Vienne eller Vienne. Fauxdemningen. Fauxdemningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt øverst i sideløpet Maulde ved kildene til elva Vienne, som er ei stor sideelv til vasdraget Loire. Demningen leverer kraft til eget vannkraftverk knyttet direkte til damanlegget. Demningen er inntil 25 meter høy. Anlegget ligger i kommunen Faux-la-Montagne øst for storbyen Limoges, helt sørvest i departementet Creuse og samtidig nær grensen til nabodepartementet Haute-Vienne, beliggende i Limousin-regionen. Elva Viennes øvre løp (Maulde) har 17 demninger ovenfor byen Limoges, og ytterligere 4 nedenfor. Dessuten er det 7 damanlegg i sideelva Creuse i øst. I alt har de beskjedne damanleggene i Limoges-regionen en installert, samlet kapasitet på 262 MW, og mange av dem er fra første halvdel av 1900-tallet. De eies av Electricite de France (EDF). I tillegg er det også en uavhengig eid demning i sideelva La Couze mellom Vienne- og Creuse-vassfarene. Alle unntatt de tre siste ligger i departementene Creuse, Haute-Vienne eller Vienne. Vassivière-demningen. Kart over Vassivière-reservoaret (Lac de Vassivière). Vassivière-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt øverst i sideløpet Maulde ved kildene til elva Vienne, som er ei stor sideelv til vasdraget Loire. Demningen leverer kraft til eget vannkraftverk knyttet direkte til damanlegget – "Peyrat-le-Château vannkraftverk". Installert effekt her er 56 MW, mens den årlige produksjonen av elektrisk kraft normalt er 115 GWh. Demningen er en betong sperredam 33-38 meter høy og 233 meter lang. Den skaper et reservoar – "Vassivière-reservoaret" – som er 976 hektar stort (9,76 km²) og har et største vannvolum på 106 millioner m³. Reservoaret er den 23. største innsjøen i Frankrike. Anlegget ligger i kommunen Peyrat-le-Château, øst for storbyen Limoges, i departement Haute-Vienne men på grensen mot departementet Creuse (elva er grense), beliggende i Limousin-regionen. Elva Viennes øvre løp (Maulde) har 17 demninger ovenfor byen Limoges, og ytterligere 4 nedenfor. Dessuten er det 7 damanlegg i sideelva Creuse i øst. I alt har de beskjedne damanleggene i Limoges-regionen en installert, samlet kapasitet på 262 MW, og mange av dem er fra første halvdel av 1900-tallet. De eies av Electricite de France (EDF). I tillegg er det også en uavhengig eid demning i sideelva La Couze mellom Vienne- og Creuse-vassfarene. Alle unntatt de tre siste ligger i departementene Creuse, Haute-Vienne eller Vienne. Mont Larron-demningen. Mont Larron-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt øverst i sideløpet Maulde ved kildene til elva Vienne, som er ei stor sideelv til vasdraget Loire. Demningen leverer kraft til eget vannkraftverk knyttet direkte til damanlegget. Reservoaret som demmes opp er på 70 hektar (0,7 km2). Anlegget ligger øst for storbyen Limoges, helt sørvest i departementet Creuse og samtidig nær grensen til nabodepartementet Haute-Vienne, beliggende i Limousin-regionen. Elva Viennes øvre løp (Maulde) har 17 demninger ovenfor byen Limoges, og ytterligere 4 nedenfor. Dessuten er det 7 damanlegg i sideelva Creuse i øst. I alt har de beskjedne damanleggene i Limoges-regionen en installert, samlet kapasitet på 262 MW, og mange av dem er fra første halvdel av 1900-tallet. De eies av Electricite de France (EDF). I tillegg er det også en uavhengig eid demning i sideelva La Couze mellom Vienne- og Creuse-vassfarene. Alle unntatt de tre siste ligger i departementene Creuse, Haute-Vienne eller Vienne. Martineix-demningen. Martineix-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt øverst i sideløpet Maulde ved kildene til elva Vienne, som er ei stor sideelv til vasdraget Loire. Demningen leverer kraft til eget vannkraftverk knyttet direkte til damanlegget. Reservoaret som demmes opp er på 20 hektar (0,2 km2). Anlegget ligger øst for storbyen Limoges, helt sørvest i departementet Creuse og samtidig nær grensen til nabodepartementet Haute-Vienne, beliggende i Limousin-regionen. Elva Viennes øvre løp (Maulde) har 17 demninger ovenfor byen Limoges, og ytterligere 4 nedenfor. Dessuten er det 7 damanlegg i sideelva Creuse i øst. I alt har de beskjedne damanleggene i Limoges-regionen en installert, samlet kapasitet på 262 MW, og mange av dem er fra første halvdel av 1900-tallet. De eies av Electricite de France (EDF). I tillegg er det også en uavhengig eid demning i sideelva La Couze mellom Vienne- og Creuse-vassfarene. Alle unntatt de tre siste ligger i departementene Creuse, Haute-Vienne eller Vienne. Fleix-demningen. Fleix-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt øverst i sideløpet Maulde ved kildene til elva Vienne, som er ei stor sideelv til vasdraget Loire. Demningen leverer kraft til eget vannkraftverk knyttet direkte til damanlegget. Reservoaret som demmes opp er på 34 hektar (0,34 km2). Anlegget ligger øst for storbyen Limoges, helt sørøst i departementet Haute-Vienne og samtidig nær grensen til nabodepartementet Creuse i nord, beliggende i Limousin-regionen. Elva Viennes øvre løp (Maulde) har 17 demninger ovenfor byen Limoges, og ytterligere 4 nedenfor. Dessuten er det 7 damanlegg i sideelva Creuse i øst. I alt har de beskjedne damanleggene i Limoges-regionen en installert, samlet kapasitet på 262 MW, og mange av dem er fra første halvdel av 1900-tallet. De eies av Electricite de France (EDF). I tillegg er det også en uavhengig eid demning i sideelva La Couze mellom Vienne- og Creuse-vassfarene. Alle unntatt de tre siste ligger i departementene Creuse, Haute-Vienne eller Vienne. Bujaleuf-demningen. Bujaleuf-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt øverst i sideløpet Maulde ved kildene til elva Vienne, som er ei stor sideelv til vasdraget Loire. Demningen leverer kraft til eget vannkraftverk knyttet direkte til damanlegget. Reservoaret som demmes opp er på 60 hektar (0,6 km2). Anlegget ligger øst for storbyen Limoges, sørøst i departementet Haute-Vienne og samtidig nær grensen til nabodepartementet Creuse i nord, beliggende i Limousin-regionen. Elva Viennes øvre løp (Maulde) har 17 demninger ovenfor byen Limoges, og ytterligere 4 nedenfor. Dessuten er det 7 damanlegg i sideelva Creuse i øst. I alt har de beskjedne damanleggene i Limoges-regionen en installert, samlet kapasitet på 262 MW, og mange av dem er fra første halvdel av 1900-tallet. De eies av Electricite de France (EDF). I tillegg er det også en uavhengig eid demning i sideelva La Couze mellom Vienne- og Creuse-vassfarene. Alle unntatt de tre siste ligger i departementene Creuse, Haute-Vienne eller Vienne. Langleret-demningen. Langleret-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt øverst i sideløpet Maulde ved kildene til elva Vienne, som er ei stor sideelv til vasdraget Loire. Demningen leverer kraft til eget vannkraftverk knyttet direkte til damanlegget. Anlegget ligger øst for storbyen Limoges, sørøst i departementet Haute-Vienne og samtidig nær grensen til nabodepartementet Creuse i nord, beliggende i Limousin-regionen. Elva Viennes øvre løp (Maulde) har 17 demninger ovenfor byen Limoges, og ytterligere 4 nedenfor. Dessuten er det 7 damanlegg i sideelva Creuse i øst. I alt har de beskjedne damanleggene i Limoges-regionen en installert, samlet kapasitet på 262 MW, og mange av dem er fra første halvdel av 1900-tallet. De eies av Electricite de France (EDF). I tillegg er det også en uavhengig eid demning i sideelva La Couze mellom Vienne- og Creuse-vassfarene. Alle unntatt de tre siste ligger i departementene Creuse, Haute-Vienne eller Vienne. Villejoubert-demningen. Villejoubert-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt øverst i sideløpet Maulde ved kildene til elva Vienne, som er ei stor sideelv til vasdraget Loire. Demningen leverer kraft til eget vannkraftverk knyttet direkte til damanlegget. Reservoaret som demmes opp er på 35 hektar (0,35 km2). Anlegget ligger øst for storbyen Limoges, sørøst i departementet Haute-Vienne og samtidig nær grensen til nabodepartementet Creuse i nord, beliggende i Limousin-regionen. Elva Viennes øvre løp (Maulde) har 17 demninger ovenfor byen Limoges, og ytterligere 4 nedenfor. Dessuten er det 7 damanlegg i sideelva Creuse i øst. I alt har de beskjedne damanleggene i Limoges-regionen en installert, samlet kapasitet på 262 MW, og mange av dem er fra første halvdel av 1900-tallet. De eies av Electricite de France (EDF). I tillegg er det også en uavhengig eid demning i sideelva La Couze mellom Vienne- og Creuse-vassfarene. Alle unntatt de tre siste ligger i departementene Creuse, Haute-Vienne eller Vienne. L'Artige-demningen. L'Artige-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt øverst i sideløpet Maulde ved kildene til elva Vienne, som er ei stor sideelv til vasdraget Loire. Demningen leverer kraft til eget vannkraftverk knyttet direkte til damanlegget. Reservoaret som demmes opp er på 23 hektar (0,23 km2). Anlegget ligger øst for storbyen Limoges, sørøst i departementet Haute-Vienne og samtidig nær grensen til nabodepartementet Creuse i nord, beliggende i Limousin-regionen. Elva Viennes øvre løp (Maulde) har 17 demninger ovenfor byen Limoges, og ytterligere 4 nedenfor. Dessuten er det 7 damanlegg i sideelva Creuse i øst. I alt har de beskjedne damanleggene i Limoges-regionen en installert, samlet kapasitet på 262 MW, og mange av dem er fra første halvdel av 1900-tallet. De eies av Electricite de France (EDF). I tillegg er det også en uavhengig eid demning i sideelva La Couze mellom Vienne- og Creuse-vassfarene. Alle unntatt de tre siste ligger i departementene Creuse, Haute-Vienne eller Vienne. Lavaud-Gelade-demningen. Lavaud-Gelade-demningen er en demning i Frankrike. Den er anlagt øverst i sideløpet Taurion oppe ved kildene til elva Vienne, som er ei stor sideelv til vasdraget Loire. Demningen tjener flomkontrollformål. Demningen er en jordfyllingsdam som er 20,5 meter høy og 250 meter lang, med et reservoar – "Lavaud-Gelade-reservoaret" – som er 300 hektar stort (3 km2), og med vannmasser på inntil 21 millioner m3. Anlegget ligger øst for storbyen Limoges, sørvest i departementet Creuse og samtidig nær grensen til nabodepartementet Haute-Vienne i nord], beliggende i Limousin-regionen. Elva Viennes øvre løp (inkl Maulde og Taurion) har 17 demninger ovenfor byen Limoges, og ytterligere 4 nedenfor. Dessuten er det 7 damanlegg i sideelva Creuse i øst. I alt har de beskjedne damanleggene i Limoges-regionen en installert, samlet kapasitet på 262 MW, og mange av dem er fra første halvdel av 1900-tallet. De eies av Electricite de France (EDF). I tillegg er det også en uavhengig eid demning i sideelva La Couze mellom Vienne- og Creuse-vassfarene. Alle unntatt de tre siste ligger i departementene Creuse, Haute-Vienne eller Vienne. DRAMA (tidsskrift). DRAMA (navnet skrives med versaler) er et nordisk dramapedagogisk tidsskrift som utgis av Landslaget Drama i Skolen. Bladet ble etablert i 1962 og tilrettelegger for dramapedagogisk debatt, faglig fordypning, og viser til praksis og forskning. DRAMA utkommer med fire utgaver i året med opplag på 1400. Tidsskriftet er medlem av Norsk Tidsskriftforening og Den Norske Fagpresses Forening. Tilsvarende tidsskrift utgis i Sverige av "Föreningen Dramatisk verksamhet". La-Roche-Talamie-demningen. Talamie-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt øverst i sideløpet Taurion oppe ved kildene til elva Vienne, som er ei stor sideelv til vasdraget Loire. Demningen leverer kraft til eget vannkraftverk knyttet direkte til damanlegget – "Chatelus vannkraftverk". Anlegget ligger øst for storbyen Limoges, sørvest i departementet Creuse og samtidig nær grensen til nabodepartementet Haute-Vienne i nord], beliggende i Limousin-regionen. Elva Viennes øvre løp (Maulde) har 17 demninger ovenfor byen Limoges, og ytterligere 4 nedenfor. Dessuten er det 7 damanlegg i sideelva Creuse i øst. I alt har de beskjedne damanleggene i Limoges-regionen en installert, samlet kapasitet på 262 MW, og mange av dem er fra første halvdel av 1900-tallet. De eies av Electricite de France (EDF). I tillegg er det også en uavhengig eid demning i sideelva La Couze mellom Vienne- og Creuse-vassfarene. Alle unntatt de tre siste ligger i departementene Creuse, Haute-Vienne eller Vienne. L'Etroit-demningen. L'Etroit-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt øverst i sideløpet Taurion oppe ved kildene til elva Vienne, som er ei stor sideelv til vasdraget Loire. Demningen leverer kraft til eget vannkraftverk knyttet direkte til damanlegget – "La Châtre vannkraftverk". Anlegget ligger øst for storbyen Limoges, sørvest i departementet Creuse og samtidig nær grensen til nabodepartementet Haute-Vienne i nord], beliggende i Limousin-regionen. Elva Viennes øvre løp (Maulde) har 17 demninger ovenfor byen Limoges, og ytterligere 4 nedenfor. Dessuten er det 7 damanlegg i sideelva Creuse i øst. I alt har de beskjedne damanleggene i Limoges-regionen en installert, samlet kapasitet på 262 MW, og mange av dem er fra første halvdel av 1900-tallet. De eies av Electricite de France (EDF). I tillegg er det også en uavhengig eid demning i sideelva La Couze mellom Vienne- og Creuse-vassfarene. Alle unntatt de tre siste ligger i departementene Creuse, Haute-Vienne eller Vienne. Saint-Marc-demningen. Saint Marc-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt øverst i sideløpet Taurion oppe ved kildene til elva Vienne, som er ei stor sideelv til vasdraget Loire. Demningen leverer kraft til eget vannkraftverk knyttet direkte til damanlegget. Demningen er en 40 meter høy og 166 meter lang barriæredam i betong. Den demmer op pet reservoar som er 127 hektar stort (1,27 km2), og har et største vannvolum på 20 millioner m3. Anlegget ligger øst for storbyen Limoges, sørvest i departementet Haute-Vienne og samtidig nær grensen til nabodepartementet Creuse i nordøst, beliggende i Limousin-regionen. Elva Viennes øvre løp (Maulde) har 17 demninger ovenfor byen Limoges, og ytterligere 4 nedenfor. Dessuten er det 7 damanlegg i sideelva Creuse i øst. I alt har de beskjedne damanleggene i Limoges-regionen en installert, samlet kapasitet på 262 MW, og mange av dem er fra første halvdel av 1900-tallet. De eies av Electricite de France (EDF). I tillegg er det også en uavhengig eid demning i sideelva La Couze mellom Vienne- og Creuse-vassfarene. Alle unntatt de tre siste ligger i departementene Creuse, Haute-Vienne eller Vienne. Chauvan-demningen. Chauvan-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt øverst i sideløpet Taurion oppe ved kildene til elva Vienne, som er ei stor sideelv til vasdraget Loire. Demningen ligger like ovenfor stedet hvor Taurion munner ut i Vienne-elva, og leverer kraft til eget vannkraftverk knyttet direkte til damanlegget. Anlegget ligger øst for storbyen Limoges, sørvest i departementet Haute-Vienne og samtidig nær grensen til nabodepartementet Creuse i nordøst, beliggende i Limousin-regionen. Elva Viennes øvre løp (Maulde) har 17 demninger ovenfor byen Limoges, og ytterligere 4 nedenfor. Dessuten er det 7 damanlegg i sideelva Creuse i øst. I alt har de beskjedne damanleggene i Limoges-regionen en installert, samlet kapasitet på 262 MW, og mange av dem er fra første halvdel av 1900-tallet. De eies av Electricite de France (EDF). I tillegg er det også en uavhengig eid demning i sideelva La Couze mellom Vienne- og Creuse-vassfarene. Alle unntatt de tre siste ligger i departementene Creuse, Haute-Vienne eller Vienne. Jousseau-demningen. Jousseau-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt ved elva Vienne, som er ei stor sideelv til vasdraget Loire. Demningen leverer kraft til eget vannkraftverk knyttet direkte til damanlegget. Anlegget ligger nord for storbyen Limoges, og langt sør i departementet Vienne, litt sør for Civaux kjernekraftverk mellom Limoges og Poitiers, i Limousin-regionen. Elva Viennes øvre løp (med Maulde og Taurion) har 17 demninger ovenfor byen Limoges, og ytterligere 4 nedenfor. Dessuten er det 7 damanlegg i sideelva Creuse i øst. I alt har de beskjedne damanleggene i Limoges-regionen en installert, samlet kapasitet på 262 MW, og mange av dem er fra første halvdel av 1900-tallet. De eies av Electricite de France (EDF). I tillegg er det også en uavhengig eid demning i sideelva La Couze mellom Vienne- og Creuse-vassfarene. Alle unntatt de tre siste ligger i departementene Creuse, Haute-Vienne eller Vienne. La Roche-demningen. La Roche-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt ved elva Vienne, som er ei stor sideelv til vasdraget Loire. Demningen leverer kraft til eget vannkraftverk knyttet direkte til damanlegget. Anlegget ligger nord for storbyen Limoges, og langt sør i departementet Vienne, litt sør for Civaux kjernekraftverk mellom Limoges og Poitiers, i Limousin-regionen. Elva Viennes øvre løp (med Maulde og Taurion) har 17 demninger ovenfor byen Limoges, og ytterligere 4 nedenfor. Dessuten er det 7 damanlegg i sideelva Creuse i øst. I alt har de beskjedne damanleggene i Limoges-regionen en installert, samlet kapasitet på 262 MW, og mange av dem er fra første halvdel av 1900-tallet. De eies av Electricite de France (EDF). I tillegg er det også en uavhengig eid demning i sideelva La Couze mellom Vienne- og Creuse-vassfarene. Alle unntatt de tre siste ligger i departementene Creuse, Haute-Vienne eller Vienne. Chardes-demningen. Chardes-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt ved elva Vienne, som er ei stor sideelv til vasdraget Loire. Demningen leverer kraft til eget vannkraftverk knyttet direkte til damanlegget. Anlegget ligger nord for storbyen Limoges, og langt sør i departementet Vienne, litt sør for Civaux kjernekraftverk mellom Limoges og Poitiers, i Limousin-regionen. Elva Viennes øvre løp (med Maulde og Taurion) har 17 demninger ovenfor byen Limoges, og ytterligere 4 nedenfor. Dessuten er det 7 damanlegg i sideelva Creuse i øst. I alt har de beskjedne damanleggene i Limoges-regionen en installert, samlet kapasitet på 262 MW, og mange av dem er fra første halvdel av 1900-tallet. De eies av Electricite de France (EDF). I tillegg er det også en uavhengig eid demning i sideelva La Couze mellom Vienne- og Creuse-vassfarene. Alle unntatt de tre siste ligger i departementene Creuse, Haute-Vienne eller Vienne. Chatellerault-demningen. Chatellerault-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt ved elva Vienne, som er ei stor sideelv til vasdraget Loire. Demningen leverer kraft til eget vannkraftverk knyttet direkte til damanlegget. Anlegget ligger nord-nordøst for storbyen Poitiers, og nord i departementet Vienne, litt sør for byen Chatellerault, i Limousin-regionen. Elva Viennes øvre løp (med Maulde og Taurion) har 17 demninger ovenfor byen Limoges, og ytterligere 4 nedenfor. Dessuten er det 7 damanlegg i sideelva Creuse i øst. I alt har de beskjedne damanleggene i Limoges-regionen en installert, samlet kapasitet på 262 MW, og mange av dem er fra første halvdel av 1900-tallet. De eies av Electricite de France (EDF). I tillegg er det også en uavhengig eid demning i sideelva La Couze mellom Vienne- og Creuse-vassfarene. Alle unntatt de tre siste ligger i departementene Creuse, Haute-Vienne eller Vienne. Saint-Pardoux-demningen. Saint-Pardoux-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt ved elva La Couze, ei lite sideelv til Gartempe som igjen renner ut i Vienne – ei stor sideelv til vasdraget Loire. Demningen leverer kraft til eget vannkraftverk knyttet direkte til damanlegget. Demningen er en 19,5 meter høy steinfyllingsdam, som demmer opp et reservoar med areal 331 – 350 hektar (3,3 – 3,5 km²), og et største vannvolum på 22,6 millioner m³. Anlegget ligger rett nord for storbyen Limoges, og midt i departementet Haute-Vienne, i Limousin-regionen. Elva Viennes øvre løp (med Maulde og Taurion) har 17 demninger ovenfor byen Limoges, og ytterligere 4 nedenfor. Dessuten er det 7 damanlegg i sideelva Creuse i øst. I alt har de beskjedne damanleggene i Limoges-regionen en installert, samlet kapasitet på 262 MW, og mange av dem er fra første halvdel av 1900-tallet. Saint-Pardoux-demningen er den eneste av dem som ikke eies av Electricite de France (EDF). Alle unntatt de tre siste ligger i departementene Creuse, Haute-Vienne eller Vienne. Confolent-demningen. Confolent-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt ved Creuse, ei sideelv Vienne, som igjen er ei stor sideelv til vasdraget Loire. Demningen leverer kraft til eget vannkraftverk knyttet direkte til damanlegget. Anlegget ligger rett sør for byen Aubusson, og øst for storbyen Limoges. Stedet er et stykke sør i departementet Creuse, i Limousin-regionen. Elva Viennes øvre løp (med Maulde og Taurion) har 17 demninger ovenfor byen Limoges, og ytterligere 4 nedenfor. Dessuten er det 7 damanlegg i sideelva Creuse i øst. I alt har de beskjedne damanleggene i Limoges-regionen en installert, samlet kapasitet på 262 MW, og mange av dem er fra første halvdel av 1900-tallet. De eies av Electricite de France (EDF). I tillegg er det også en uavhengig eid demning i sideelva La Couze mellom Vienne- og Creuse-vassfarene. Alle unntatt de tre siste ligger i departementene Creuse, Haute-Vienne eller Vienne. Champsanglard-demningen. Champsanglard-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt ved Creuse, ei sideelv Vienne, som igjen er ei stor sideelv til vasdraget Loire. Demningen leverer kraft til eget vannkraftverk knyttet direkte til damanlegget. Reservoaret som demmes opp er på 55 hektar, eller 0,55 km². Anlegget ligger i kommunene Champsanglard og Anzême, langt nordøst for storbyen Limoges, og nord i departementet Creuse, i Limousin-regionen. Elva Viennes øvre løp (med Maulde og Taurion) har 17 demninger ovenfor byen Limoges, og ytterligere 4 nedenfor. Dessuten er det 7 damanlegg i sideelva Creuse i øst. I alt har de beskjedne damanleggene i Limoges-regionen en installert, samlet kapasitet på 262 MW, og mange av dem er fra første halvdel av 1900-tallet. De eies av Electricite de France (EDF). I tillegg er det også en uavhengig eid demning i sideelva La Couze mellom Vienne- og Creuse-vassfarene. Alle unntatt de tre siste ligger i departementene Creuse, Haute-Vienne eller Vienne. Les Chezelles-demningen. Chezelles-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt ved Creuse, ei sideelv Vienne, som igjen er ei stor sideelv til vasdraget Loire. Demningen leverer kraft til eget vannkraftverk knyttet direkte til damanlegget. Anlegget ligger i Anzême kommune langt nordøst for storbyen Limoges, og nord i departementet Creuse, i Limousin-regionen. Elva Viennes øvre løp (med Maulde og Taurion) har 17 demninger ovenfor byen Limoges, og ytterligere 4 nedenfor. Dessuten er det 7 damanlegg i sideelva Creuse i øst. I alt har de beskjedne damanleggene i Limoges-regionen en installert, samlet kapasitet på 262 MW, og mange av dem er fra første halvdel av 1900-tallet. De eies av Electricite de France (EDF). I tillegg er det også en uavhengig eid demning i sideelva La Couze mellom Vienne- og Creuse-vassfarene. Alle unntatt de tre siste ligger i departementene Creuse, Haute-Vienne eller Vienne. L'Age-demningen. L'Age-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt ved Creuse, ei sideelv Vienne, som igjen er ei stor sideelv til vasdraget Loire. Demningen leverer kraft til eget vannkraftverk knyttet direkte til damanlegget. Anlegget ligger i kommunen La Celle-Dunoise, langt nordøst for storbyen Limoges, og nord i departementet Creuse, i Limousin-regionen. Elva Viennes øvre løp (med Maulde og Taurion) har 17 demninger ovenfor byen Limoges, og ytterligere 4 nedenfor. Dessuten er det 7 damanlegg i sideelva Creuse i øst. I alt har de beskjedne damanleggene i Limoges-regionen en installert, samlet kapasitet på 262 MW, og mange av dem er fra første halvdel av 1900-tallet. De eies av Electricite de France (EDF). I tillegg er det også en uavhengig eid demning i sideelva La Couze mellom Vienne- og Creuse-vassfarene. Alle unntatt de tre siste ligger i departementene Creuse, Haute-Vienne eller Vienne. Eguzon-demningen. Eguzon-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt ved Creuse, ei sideelv Vienne, som igjen er ei stor sideelv til vasdraget Loire. Demningen leverer kraft til eget vannkraftverk knyttet direkte til damanlegget. Installert effekt er 71 MW, med inntil 105 GWh årlig produksjon av elektrisk kraft. Demningen er en 61 meter høy og 300 meter lang buedam i betong, og reservoaret som demmes opp er på 312 hektar (3,1 km²). Vannmassene har et volum på maksimalt 58 millioner m³. Reservoaret kalles "Lac de Chambon". Anlegget ligger øst for storbyen Poitiers, og sør i departementet Indre, i Centre-regionen. Elva Viennes øvre løp (med Maulde og Taurion) har 17 demninger ovenfor byen Limoges, og ytterligere 4 nedenfor. Dessuten er det 7 damanlegg i sideelva Creuse i øst. I alt har de beskjedne damanleggene i Limoges-regionen en installert, samlet kapasitet på 262 MW, og mange av dem er fra første halvdel av 1900-tallet. De eies av Electricite de France (EDF). I tillegg er det også en uavhengig eid demning i sideelva La Couze mellom Vienne- og Creuse-vassfarene. Alle unntatt de tre siste ligger i departementene Creuse, Haute-Vienne eller Vienne. Aki na ukwa. "Aki na ukwa" er en nigeriansk filmkomedie fra 2003 regissert av Amayo Uzo Philips. Filmen har de to kortvokste skuespillerne Osita Iheme og Chimedu Ikeize i hovedrollene, og var deres gjennombrudd som skuespillere. Handling. "Aki na ukwa" handler om to unge brødre (Iheme og Ikeieze) som skaper trøbbel hjemme og i landsbyen sin, og skaper kaos på skolen. Roche au Moine-demningen. (Roche au) Moine-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt ved Creuse, ei sideelv Vienne, som igjen er ei stor sideelv til vasdraget Loire. Demningen leverer kraft til eget vannkraftverk knyttet direkte til damanlegget. Demningen er en 18,5 meter høy og 125 meter lang betongdam. Reservoaret som demmes opp er på 70 hektar (0,7 k m2), og har et vannvolum på inntil 4 millioner m3. Anlegget ligger i Baraize kommune langt øst for storbyen Poitiers, og sør i departementet Indre, i Centre-regionen. Elva Viennes øvre løp (med Maulde og Taurion) har 17 demninger ovenfor byen Limoges, og ytterligere 4 nedenfor. Dessuten er det 7 damanlegg i sideelva Creuse i øst. I alt har de beskjedne damanleggene i Limoges-regionen en installert, samlet kapasitet på 262 MW, og mange av dem er fra første halvdel av 1900-tallet. De eies av Electricite de France (EDF). I tillegg er det også en uavhengig eid demning i sideelva La Couze mellom Vienne- og Creuse-vassfarene. Alle unntatt de tre siste ligger i departementene Creuse, Haute-Vienne eller Vienne. Roche Bat L'Aigue-demningen. Bat L'Aigue-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt ved Creuse, ei sideelv Vienne, som igjen er ei stor sideelv til vasdraget Loire. Demningen leverer kraft til eget vannkraftverk knyttet direkte til damanlegget. Demningen er en 18 meter høy og 80 meter lang betongdam. Vannstrømmen på stedet er ca 150 m3/sek. Anlegget ligger i Ceaulmont kommune, langt øst for storbyen Poitiers, og sør i departementet Indre, i Centre-regionen. Elva Viennes øvre løp (med Maulde og Taurion) har 17 demninger ovenfor byen Limoges, og ytterligere 4 nedenfor. Dessuten er det 7 damanlegg i sideelva Creuse i øst. I alt har de beskjedne damanleggene i Limoges-regionen en installert, samlet kapasitet på 262 MW, og mange av dem er fra første halvdel av 1900-tallet. De eies av Electricite de France (EDF). I tillegg er det også en uavhengig eid demning i sideelva La Couze mellom Vienne- og Creuse-vassfarene. Alle unntatt de tre siste ligger i departementene Creuse, Haute-Vienne eller Vienne. Mazeaud-demningen. Mazeaud-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den er anlagt ved elva La Couze, ei lite sideelv til Gartempe som igjen renner ut i Vienne – ei stor sideelv til vasdraget Loire. Demningen leverer kraft til eget vannkraftverk knyttet direkte til damanlegget. Demningen er en mer enn 20 meter høy dam i betong. Anlegget ligger rett nord for storbyen Limoges, og midt i departementet Haute-Vienne, i Limousin-regionen. Elva Viennes øvre løp (med Maulde og Taurion) har 17 demninger ovenfor byen Limoges, og ytterligere 4 nedenfor. Dessuten er det 7 damanlegg i sideelva Creuse i øst. I alt har de beskjedne damanleggene i Limoges-regionen en installert, samlet kapasitet på 262 MW, og mange av dem er fra første halvdel av 1900-tallet. Saint-Pardoux-demningen er den eneste av dem som ikke eies av Electricite de France (EDF). Alle unntatt de tre siste ligger i departementene Creuse, Haute-Vienne eller Vienne. Couesque-demningen. Couesque-demningen er en demning med et vannkraftverk i Frankrike. Den demmer opp elva Truyère som munner ut i Lot, en stor bielv til Garonne. Anlegget ligger langt nord i departementet Aveyron i den sørlig-sentrale delen av landet, region Midi-Pyrénées. Operatør er Electricite de France (EDF). Vannkraftverket har en installert vannkrafteffekt på 124 MW produksjonskapasitet. Anlegget stod ferdig i 1950 etter fem års utbygging. Årlig produksjon av elektrisk kraft er 280 GWh. Demningen i betong er 70 meter høy og 272 meter lang. Reservoaret som skapes utgjør samtidig nedre vannmagasin for Montézic pumpekraftverk (920 MW). Grandval-demningen. Couesque-demningen er en demning med et vannkraftverk i Frankrike. Den demmer opp elva Truyère som munner ut i Lot, en stor bielv til Garonne. Anlegget ligger langt nord i departementet Cantal i den sørlig-sentrale delen av landet, region Auvergne (men helt ved grensen mot region Midi-Pyrénées i sør). Operatør er Electricite de France (EDF). Vannkraftverket har en installert vannkrafteffekt på 68 MW produksjonskapasitet, fordelt på 2 like store turbiner. Demningen i betong er 79 meter høy og 350 meter lang. Reservoaret som demmes opp er på 1.100 hektar (11 km2), med inntil 270 millioner m3 vannmasser. Dette er et av regionens største innsjøarealer. Goul-demningen. Goul-demningen er en demning med et vannkraftverk i Frankrike. Den demmer opp ei lita sideelv til elva Truyère som munner ut i Lot, en stor bielv til Garonne. Anlegget ligger langt nord i departementet Aveyron i den sørlig-sentrale delen av landet, region Midi-Pyrénées. Operatør er Electricite de France (EDF). Maury-demningen. Maury-demningen er en demning med et vannkraftverk i Frankrike. Den demmer opp ei lita venstre sideelv (Selves) til nedre del av Truyère, som igjen munner ut i Lot, en stor bielv til Garonne. Anlegget ligger langt nord i departementet Aveyron i den sørlig-sentrale delen av landet, region Midi-Pyrénées. Reservoaret som dannes kalles ofte "Selves-reservoaret", eller får navn etter demningen som "Lac de Maury". Arealet er 166 hektar (1,66 km2), mens selve vannspeilet ligger 590 meter over havet. Operatør er Electricite de France (EDF). Barthe-demningen. Couesque-demningen er en demning med et vannkraftverk i Frankrike. Den demmer opp elva Truyère som munner ut i Lot, en stor bielv til Garonne. Anlegget ligger i Brommat kommune, langt nord i departementet Aveyron i den sørlig-sentrale delen av landet, region Midi-Pyrénées. Operatør er Electricite de France (EDF). Kraftverket som demningen forsyner, heter "Brommat vannkraftverk". Bousquet-demningen. Bousquet-demningen er en demning med et vannkraftverk i Frankrike. Den demmer opp ei lita venstre sideelv til elva Truyère som munner ut i Lot, en stor bielv til Garonne. Anlegget ligger langt nord i departementet Aveyron i den sørlig-sentrale delen av landet, region Midi-Pyrénées. Operatør er Electricite de France (EDF). Sarrans-demningen. Sarrans-demningen er en demning med et vannkraftverk i Frankrike. Den demmer opp elva Truyère som munner ut i Lot, en stor bielv til Garonne. Anlegget ligger nod i Brommat kommune og helt nord i departementet Aveyron i den sørlig-sentrale delen av landet, region Midi-Pyrénées. Operatør er Electricite de France (EDF). Vannkraftverket har en installert vannkrafteffekt på 154 MW produksjonskapasitet, fordelt på 3 x 30 MW enheter fra 1934, og en nyere 53 MW-enhet installert i 1981. Demningen i betong er 105 meter høy og 225 meter lang. Reservoaret so mdemmes opp har vannmasser på inntil 296 millioner m3 volum. Lanau-demningen. Couesque-demningen er en demning med et vannkraftverk i Frankrike. Den demmer opp elva Truyère som munner ut i Lot, en stor bielv til Garonne. Anlegget ligger helt sør i departementet Cantal i den sørlig-sentrale delen av landet, region Auvergne (nær grensen til Midi-Pyrénées mot sør). Operatør er Electricite de France (EDF). Ganivet-demningen. Ganivet-demningen er en demning i Frankrike. Den demmer opp den aller øverste delen av Lot, en stor bielv til Garonne. Anlegget ligger i Ribennes kommune langt vest i departementet Lozère i den sørlig-sentrale delen av landet, region Languedoc-Rousillon. Operatør er Electricite de France (EDF). Reservoarets areal (Lac de Ganivet) ligger 1.04 m.o.h og er på bare 12 hektar (0,12 km2). Det avgir vann via tunnel til øvre del av elva Truyère i nord. Moulinet-demningen. Moulinet-demningen er en demning i Frankrike. Den demmer opp den aller øverste delen av Lot, en stor bielv til Garonne. Anlegget ligger langt vest i departementet Lozère i den sørlig-sentrale delen av landet, region Languedoc-Rousillon. Operatør er Electricite de France (EDF). Det avgir vann via tunnel til øvre del av elva Truyère i nord. Castelnau-demningen. Castelnau-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den demmer opp øvre Lot, en stor bielv til Garonne. Anlegget ligger langt øst i departementet Aveyron i den sørlig-sentrale delen av landet, region Midi-Pyrénées. Operatør er Electricite de France (EDF). Golinhac-demningen. Golinhac-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den demmer opp øvre Lot, en stor bielv til Garonne. Anlegget ligger langt øst i departementet Aveyron i den sørlig-sentrale delen av landet, region Midi-Pyrénées. Operatør er Electricite de France (EDF). Cajarc-demningen. Cayarc-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den demmer opp øvre Lot, en stor bielv til Garonne. Anlegget ligger i Cajarc kommune et stykke øst for byen Cahors og helt nordvest i departementet Aveyron og på grensen til Lot, i den sørlig-sentrale delen av landet, region Midi-Pyrénées. Operatør er Electricite de France (EDF). Mercuès vannkraftverk. Mercues vannkraftverk er et vannkraftverk i Frankrike. Den demmer opp øvre Lot, en stor bielv til Garonne. Anlegget ligger i Mercuès kommune rett vest for byen Cahors, og sør i departementet Lot i den sørlig-sentrale delen av landet, region Midi-Pyrénées. Operatør er Electricite de France (EDF). Luzech-demningen. Luzech-demningen er en demning med vannkraftverk i Frankrike. Den demmer opp øvre Lot, en stor bielv til Garonne. Anlegget ligger i Luzech kommune noe vest for Cahors, og sør i departementet Lot i den sørlig-sentrale delen av landet, region Midi-Pyrénées. Operatør er Electricite de France (EDF). Albas vannkraftverk. Albas vannkraftverk er et vannkraftverk i Frankrike. Den demmer opp øvre Lot, en stor bielv til Garonne. Anlegget ligger i Albas kommune noe vest for Cahors, og sør i departementet Lot i den sørlig-sentrale delen av landet, region Midi-Pyrénées. Operatør er Electricite de France (EDF). Cambeyrac-demningen. Cambeyrac-demningen er en demning med et vannkraftverk i Frankrike. Den demmer opp elva Truyère helt nederst, like før den munner ut i Lot, som igjen er en stor bielv til Garonne. Anlegget ligger i Brommat kommune, litt nord i departementet Aveyron i den sørlig-sentrale delen av landet, region Midi-Pyrénées. Operatør er Electricite de France (EDF). Villeneuve-demningen. Villeneuve-demningen er en demning med et vannkraftverk i Frankrike. Den demmer opp den nederste delen av elva Lot, litt før stedet hvor denne munner ut i Garonne. Anlegget ligger nordøst i departementet Lot-et-Garonne i den sørlig-sentrale delen av landet, region Aquitaine. Operatør er Electricite de France (EDF). Le Temple-demningen. Le Temple-demningen er en demning med et vannkraftverk i Frankrike. Den demmer opp den nederste delen av elva Lot, like ovenfor stedet hvor denne munner ut i Garonne. Anlegget ligger i kommunen Le Temple-sur-Lot, nordøst i departementet Lot-et-Garonne i den sørlig-sentrale delen av landet, region Aquitaine. Operatør er Electricite de France (EDF). Sigurd Haakaas. Sigurd Haakaas (født 26. oktober 1984 i Oslo) er en norsk trommeslager i rockebandet Blood Command og hardcorebandet Jeroan Drive. Han har tidligere spilt i City of Dead Unicorns (nuværende Social Suicide) og støyrockgruppen Simon Says No!. Pocketful of Rainbows. «Pocketful of Rainbows» er en amerikansk filmsang, skrevet av Fred Wise og Ben Weisman. Elvis Presley fremførte den i Paramount-filmen "G.I. Blues" fra 1960. Tulsa Maclean (Presley) sang «Pocketful of Rainbows» sammen med Lili (Juliet Prowse), som mimet til Loulie Jean Normans stemme, i en gondolbanevogn. Elvis Presley spilte den inn i Radio Recorders, Hollywood, 6. mai 1960 Sangen ble utgitt (med Presley alene) på LP-platen "G.I. Blues" (RCA Victor LSP 2256 (stereo) og RCA Victor LPM 2256 (mono)) i 1960. Produsent var Joseph Lilley. This is Primitive Hate. "This is Primitive Hate" er et musikkalbum fra det norske black metal-bandet Tremor, utgitt i 2006. Albumet er innspilt i Kamfer studios, foruten trommene som ble spilt inn i Weightless Studios. All musikk og lyrikk er skrevet av «S. O. Tremor» (Ole Alexander Myrholt). Albumcoveret er designet av Bjørn Holter. Platen ble utgitt av INRI Unlimited 2006. Lipsynced with Satan. "Lipsynced with Satan" er en EP fra det norske black metal-bandet Tremor. Ep-en ble utgitt i august 2008 av INRI Unlimited. Platen inneholder to covers, «Von» av amerikanska Von og «Satan My Master» av svenske Bathory. Øvrige spor er skrevet av vokalisten, Ole Alexander Myrholt, som jamvel håndterer trommer og gitar. Medvirker gjør også Hans-Aage Holmen på bass. Coveret er designet av Christian Myrholt Krogtoft. The Poe Sessions. "The Poe Sessions" er en EP fra det norske black metal-bandet Tremor, utgitt i 2011. Le Matinée de Enfer. "Le Matinée de Enfer" er et musikkalbum fra det norske black metal-bandet Tremor, utgitt i 2007. Hellas i Eurovision Song Contest. Hellas debuterte i Eurovision Song Contest i 1974. De vant for første gang i 2005. Stemmegivning (1976–2011). Merk: Tabellene ovenfor er bare basert på poeng avgitt i finalene. Stemmer avgitt i semifinalene er ikke tatt med. Sist oppdatert: 2011. Antarktispetrell. Antarktispetrell ("Thalassoica antarctica") er den eneste arten i slekten "Thalassoica" i familien stormfugler (Procellariidae). Utbredelse. Ved Svarthamaren i Dronning Maud Land, der Norsk polarinstitutt driver den ornitologiske feltstasjonen Tor, finnes verdens største bestand av antarktispetrell med nærmere 250 000 hekkende par. Ellers forekommer den hovedsakelig ved Rosshavet og Weddellhavet i Antarktis. Utseende. Antarktispetrellen måler gjennomsnittlig 42 cm i lengde og er en stor, mørkbrun- og hvitfarget petrell med kompakt kropp og lange, smale vinger. Hode, rygg og stjertspissen er mørkbrun. Fremkanten og vingespissen på oversiden av vingen, og fremkanten på undersiden av vingen er mørkbrun, mens resten av vingen er hvit. Halepartiet innenfor den mørke stjertspissen er hvitt og bortsett fra det mørke hodet og fremre del av brystet er resten av undersiden hvit. Hekking. Den hekker i kolonier og bygger sitt rede av innsamlet materiale direkte på klipper. Som andre arter i familien legger den ett egg per hekkesesong som den ruger i 40–48 døgn. Ungen blir flygedyktig etter 42–47 døgn. Føde og atferd. Føden består hovedsakelig av fisk, krill og små blekkspruter. Antarktispetrellen fanger vanligvis sin føde svømmende på vannflaten, men den er også i stand til å dykke. Tormod Førland. Tormod Ernst Dittmar Førland (født 6. juni 1920 i Høyland (Sandnes), død 10. november 1995 i Trondheim) var en norsk kjemiker og professor med arbeider innen uorganisk og fysikalsk kjemi. Etter examen artium i Stavanger 1940 ble han siv.ing. i kjemi ved NTH 1946 og fikk sin dr.techn. i 1958. I USA var han ved Carnegie Institute of Technology og Pennsylvania State University 1947-50 før han var tilbake ved NTH sitt institutt for silikat- og høytemperaturkjemi 1950-54, gjesteprofessor ved Penn State 1954-57, NTNF-stipendiat 1957-59, dosent 1959-63 og professor i fysikalsk kjemi 1964-78. Han hadde forskerår ved University of Maryland 1983-84. Han bygde frem til 1960 opp den såkalte «saltsmelteskolen» sammen med Håkon Flood og Kai Grjotheim ved NTH, der de laget måter å måle oksygen-ionets aktivitet i saltsystemer. Fra 1960 jobbet han med elektrokjemi og var interessert i irreversibel termodynamikk, elektrolyse av vann, muskelkontraksjoner og telehiv. Ellers etablerte han i samarbeid med NORAD utveksling av studenter og forskere med Kenya og Tanzania (University of East Africa, 1967), og var med i Pugwash-bevegelsen. Han var gift med kjemilektor ved NTH, Katrine Seip (1922–98), datter av professor Didrik Arup Seip. Flåmsvassdraget. Flåmsvassdraget er et vassdrag i kommunene Aurland i Sogn og Fjordane, Ulvik i Hordaland og Hol i Buskerud. Kun et lite område av nedslagsfeltet ligger i Hol. Rundt 60 % av nedbørfeltet ligger over 1250 m, Flåmsvassdraget er derfor et typisk høyfjellsvassdrag. Hovedelva strekker seg langs Moldåna og Flåmselvi, de største sideelvene er Vindedøla og Myrdøla. De største innsjøene er Klevavatnet (1,1 km², regulert) og Nedre Grøndalsvatn (0,9 km²), begge langs Moldåna. Langs vassdraget ligger to mindre kraftverk - Kjosfoss kraftverk ved Kjosfossen og Leinafoss kraftverk ved Flåmsgjelet sør for Flåm. Vassdraget ble vernet mot videre kraftutbygging i 1986 gjennom Verneplan III for vassdrag. Vassdraget har utspring ved Omnsbreen nord for Hardangerjøkulen, 1 765 moh. I den øvre delen renner elva Moldåna mot vest og deretter nordvest gjennom en brei dal med mange vatn. Bergensbanen går langs denne delen av elva, Hallingskeid stasjon ligger mellom Høghellervatnet og Nedre Grøndalsvatnet. Også Rallarvegen følger hovedvassdraget. Nedenfor Reinungavatnet ved Myrdal heter elva Flåmselvi og stuper gjennom Kjosfossen ned i Flåmsdalen, og snur mot nord. Flåmsdalen er trang, og elva renner gjennom en rekke fall med strykpartier i mellom. Elva munner ut ved tettstedet Flåm i innerst i Aurlandsfjorden. Flåmsbana går langs elva fra Myrdal til fjorden. Hilde Grythe. Hilde Grythe (født 18. juli 1955 i Oslo) er en norsk skuespiller, datter av Odd Grythe og Kirsten Sørlie. Ansatt ved Teatret Vårt 1983–85, Nationaltheatret 1985–86 og Fjernsynsteatret 1986–89, siden frilans. Gjennombrudd som Hippolyta/Titania i Bentein Baardsons oppsetning av En midtsommernattsdrøm på Rogaland Teater (1988). Hun har bl.a. gjestet Nordland teater i tittelrollen i Hamsuns Victoria og som Nora i Et Dukkehjem. I 1996 spilte hun Alexandra i Oslo Nye Teaters oppsetning av Dostojevskijs Idioten. Medvirket i oppsettningen av Den spanske flue i 1990 på ABC teatret, hvor hun spillte datter av Sennepshandler Ludvig Klinke,(Henki Kolstad).Medvirket i TV-serien Fedrelandet (1990) og har hatt hovedroller i filmene Drømmeslottet (1986) av Wam og Vennerød, Plastposen av Hans Otto Nicolayssen (1986) og i Nils Gaups Tashunga (1996). Hun var Skinntryta i TV-serien Jul i Blåfjell (1999). Gøs Herreder. Gøs Herreder i middelalderen. Fra Steenstrups "Danmarks Riges Historie", 1900 Gøs Herreder (nordfrisisk: "Gooshiird", tysk: "Goesharde") var to herreder i det sydvestlige Slesvig, som hørte til den danske sysseldeling. Med innvinning av nytt land ved Vestkysten, ble Gøs herred delt i Nørre Gøs Herred og Sønder Gøs Herred. Grensen mellom de to ble Arlåen (tysk Arlau). Her bosatte seg i middelalderen også en del nordfrisere fra de frisiske naboherreder Udlande. Områdets frisiske dialekt kalles Gøsherredfrisisk. I herredene Kær, Nørre- og Sønder Gøs Herred gjaldt Jyske Lov, mens de frisiske marskegnene i kong Valdemars jordebok betegnet Udland, eller Utland, var underlagt den frisiske "lex frisionum". Nordal Wille. Johan Nordal Fischer Wille (født 28. oktober 1858 i Hobøl, død 4. februar 1924 i Kristiania) var en norsk botaniker og naturverner. Etter examen artium ved Peter Qvams skole 1874 i Christiania, studerte han til lærer, men møtte botanikerne Axel Blytt og W. C. Brøgger, så da ble det ferskvannsalger. Etter å ha dosert ved universitet i Stockholm 1883-89 ble han botanikklærer ved Den høiere landbruksskole på Ås 1889-93, så ved Det Kongelige Frederiks Universitet som professor 1893-1924, samt bestyrer for botanikklabben 1895-1905 og Botanisk hage (Oslo) 1898-1924. Wille ville ha universitetet til Tøyen mens Kristine Bonnevie stod bak Blindern-blokken. Det ble flere ekspedisjoner, blant annet til Puerto Rico for å fange alger. Wille var i 1894 med på etablere «Biologen», en forsknings-stasjon i Drøbak. Han var faglig rådgiver da man utferdiget Naturfredningsloven av 1910 og var i 1914 med på å starte det som i dag er Norges Naturvernforbund, den gang "Landsforeningen for naturfredning". Lokalpolitiker for Høyre var han, redaktør for Nyt Magazin for Naturvidenskaberne, i ledelsen for Selskabet Havedyrkingens Venner, arrangør av sommerkurs for folkeskolelærere, og aktiv foredragsholder i Arbeiderakademiene. Wellington (øy). Wellington er en øy vest for Campo de Hielo Patagónico Sur, Chile. Den har et overflateareal på 5 556 km² og mesteparten av øya er del av Bernardo O'Higgins nasjonalpark. Øya er bosatt av Kawesqar-folket, som bor i landsbyen Puerto Edén – den eneste delen av øya som er bosatt. Vršac. Vršac er en by i det nordøstlige Serbia. Innbyggertallet (pr. 2011) er 51.217 i hele kommunen og 35.701 i selve byen. Byen ligger i Banatregionen i den autonome provins Vojvodina. Den ligger i et jordbruksområde som er spesielt kjent for sin vinproduksjon. Byen ligger 80 km fra Beograd og bare 14 km fra grensa til Romania. Byen er sete for Banat eparki, som er et bispedømme innen den serbisk-ortodokse kirke. Kirken har også to kloster i byen, Mesić kloster fra det 13. århundre og Središte kloster, som er under oppbygging. Sportshallen Millennium Center ble åpnet i 2001. Den har 3600 sitteplasser og er hjemmearena for byens basketballklubb, KK Hemofarm. Hallen ble brukt under EM i basketball 2005 og under Håndball-EM 2012 for menn. Hemofarm Group har sitt hovedkontor i byen. Det er et farmasøytisk konsern grunnlagt i 1960 med fabrikker over hele Serbia og over 3000 ansatte. Redman. Regianld Nobie eller Redman (født 17. april 1970) er en amerikansk artist. Han har mange sanger som f.eks: "How to roll a blunt". Sammen med Method Man ga han ut albumet "Blackout" i 1999 og hadde oppfølgeren "Blackout 2" i 2009. Redman sang mye på 1990-tallet, men holder fortsatt på. Hans mest kjente album er "Blackout!" Han synger ofte med Method Man og andre artister fra gruppa "Wu-Tang Clan". Sondre Kristenstuen. Sondre Kristenstuen (født 5. november 1992) er en norsk telemarkkjører, som representerer Nordre Land IL. Han fikk bronse i klassisk sprint under junior-VM i telemark i Kreischberg i 2009. I februar 2011 vant han 2 gull ved junior-VM i Hafjell, først i storslalom foran Thomas Sand Nordberg, deretter i sprint foran tyske Tobias Müller. International Software Technology. IST (forkortelse for International Software Technology) er et nordisk selskap som leverer administrative og pedagogiske IT-løsninger. Selskapet ble etablert i 1985. Sekskapet har totalt 205 ansatte, leverer til over 400 kommuner og er Nordens største leverandør av IT-løsninger for skoler og insitusjoner i hele utdanningsløpet fra barnehage til universitet. ISTs virkeområde er innen utvikling og vedlikehold og brukerstøtte. Konsernet består av moderselskapet IST International Software Technology AB, lokalisert i Sverige, med datterselskapene IST International Software Technology AS (Norge), IST Sverige AB, IST International Software Technology ApS (Danmark), IST International Software Technology Inc(USA) og IST Software Technology (Shanghai, Kina). Haaken Hasberg Gran. Haaken Hasberg Gran (født 17. april 1870 i Tønsberg, død 2. juni 1955 i Oslo) var en prisbelønt norsk botaniker, kjent for sin forskning på plankton. Han fremsatte i 1923 en teori om hvorfor det er mest plankton om våren, men teorien senere ble motbevist. For Guldbergs Akademiske Kor, der han var formann, diktet han «Realister, kamerater». Han fant mye plankton da han var med Johan Hjort (1869–1948) på båttur, og ble da kjent med Fridtjov Nansen som også ga ham mye plankton. Til sin doktorgradsavhandling i 1902 fant han plankton på «Michael Sars» som gikk i rute 1900-04. Han var ved Bergens Museum 1901-05 før han i 1905 ble professor ved Det Kongelige Frederiks Universitet der han og Thekla Resvoll jobbet med botanikklabben. Han var søskenbarn til polarforsker Tryggve Gran og tremenning til litteraturhistoriker Gerhard Gran. Kissin' Cousins (sang). «Kissin' Cousins» er en rask amerikansk filmsang, skrevet av Fred Wise og Randy Starr. Den ble fremført av Elvis Presley i MGM-filmen "Kissin' Cousins" fra 1964. Fetterne Josh Morgan/Jodie Tatum (begge spilt av Presley) sang «Kissin' Cousins» på en gårdsplass, mens mange mennesker danset rundt. Instrumentalsporet ble spilt inn 5. september 1963 i RCA Studio B, Nashville. Presley la på sang 10. oktober 1963. Den ble utgitt på LP-platen "Kissin' Cousins" (RCA Victor LSP 2894 (stereo) og RCA Victor LPM 2894 (mono)) samt på singlen RCA Victor 47-8307 i 1964. MGM-produsenter var Gene Nelson og Fred Karger. Homeland. "Homeland" er en amerikansk TV-serie i sjangeren drama/thriller fra 2011. Serien vant Golden Globe 2012 for beste dramaserie på TV. I Norge blir serien sendt på TV 2, og fikk gode kritikker. Handling. Serien handler om CIA-agenten Carrie Mathison (Claire Danes) som tror at en amerikansk marinesoldat, etter å ha vært holdt til fange av Al-Qaida i åtte år, nå er en fiende som truer USA. Didier Dinart. Didier Dinart (født 18. januar 1977) er en fransk profesjonell håndballspiller som spiller for den spanske håndballklubben Neptuno. Han spiller i posisjonen strek, og er også en del av det franske håndballandslaget. Han ble tatt ut til å representere Frankrike under Håndball-EM 2012 for menn i Serbia. Lars Emil Hansen. Lars Emil Hansen (født 1976) i Fredrikstad er en norsk kulturhistoriker og museumsmann. Han er direktør ved Oslo Museum. Hansen er utdannet kulturhistoriker og avla i 2004 hovedfag i kulturhistorie/etnologi ved Universitetet i Oslo. Han har arbeidet ved Oslo Museum som konservator og avdelingsleder, og vært redaksjonsmedlem for Fortidsminneforeningen for Oslo og Akershus sitt magasin Fremtid for Fortiden. Han har særlig arbeidet med 1800- og 1900-tallets sosial- og kulturhistorie, arkitektur, byplanlegging, multikulturell urbanitet samt urbane endringsprosesser. Hansen var i 2004 engasjert som universitetslektor i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo, og har siden virket som timelærer og sensor i kulturstudier og orientalske språk. I 2011 ble han direktør for Oslo Museum etter en kort periode som konstituert direktør. Xavier Barachet. Xavier Barachet (født 19. november 1988) er en fransk profesjonell håndballspiller som spiller for den franske håndballklubben Chambéry Savoie. Han spiller i posisjonen høyreback, og er også en del av det franske håndballandslaget. Han ble tatt ut til å representere Frankrike under Håndball-EM 2012 for menn i Serbia. Guillaume Joli. Guillaume Joli (født 27. mars 1985) er en fransk profesjonell håndballspiller som spiller for den franske håndballklubben Chambéry Savoie. Han spiller i posisjonen høyreving, og er også en del av det franske håndballandslaget. Han ble tatt ut til å representere Frankrike under Håndball-EM 2012 for menn i Serbia. William Accambray. William Accambray (født 8. april 1988) er en fransk profesjonell håndballspiller som spiller for den franske håndballklubben Montpellier HB. Han spiller i posisjonen høyreback, og er også en del av det franske håndballandslaget. Han ble tatt ut til å representere Frankrike under Håndball-EM 2012 for menn i Serbia. Grégoire Detrez. Grégoire Detrez (født 22. mai 1981) er en fransk profesjonell håndballspiller som spiller for den franske håndballklubben Chambéry Savoie. Han spiller i posisjonen strek, og er også en del av det franske håndballandslaget. Han ble tatt ut til å representere Frankrike under Håndball-EM 2012 for menn i Serbia. Arnaud Bingo. Arnaud Bingo (født 11. oktober 1987) er en fransk profesjonell håndballspiller som spiller for den franske håndballklubben Tremblay-en-France. Han spiller i posisjonen høyreback, og er også en del av det franske håndballandslaget. Han ble tatt ut til å representere Frankrike under Håndball-EM 2012 for menn i Serbia. Kenneth Klev. Kenneth Ryvoll Klev (født 15. oktober 1978) er en norsk profesjonell håndballspiller som spiller for den tyske håndballklubben Bergischer HC. Fra sesongen 2012/13 skal han spille for Haslum Håndballklubb. Han spiller i posisjonen høyreback, og er også en del av det norske håndballandslaget. Klev debuterte på landslaget 15. mars 2002 mot Island. Han spilte på landslaget under Håndball-EM 2012 for menn i Serbia. Sondre Paulsen. Sondre Paulsen (født 21. mai 1988) er en norsk profesjonell håndballspiller som spiller for den norske håndballklubben ØIF Arendal. Han spiller i posisjonen høyreving, og er også en del av det norske håndballandslaget. Han ble tatt ut til å representere Norge under Håndball-EM 2012 for menn i Serbia. Kommunehelsa. Kommunehelsa er en samling folkehelse-informasjon for norske kommuner, som vedlikeholdes av Nasjonalt folkehelseinstitutt. Informasjonen består av folkehelseprofiler for alle landets kommuner, en statistikkbank hvor man kan lage egne tabeller og grafer, og forklarende artikler om bruk og tolkning av dataene. Folkehelseprofiler. Folkehelseprofilene er unike rapporter for alle landets kommuner. Profilene inneholder tre hovedelementer: hovedtrekk i kommunens folkehelse, utdypning og illustrasjoner av utvalgte temaområder og et grafisk folkehelsebarometer. Profilene gir de store linjene for hver kommune, og må tolkes i lys av kunnskap om lokale forhold. Statistikkbank. Kommunehelsa statistikkbank inneholder datagrunnlaget for folkehelseprofilene. Det er mulig å gjøre oppslag og fordype seg i spesielle problemstillinger, ved å lage egne tabeller og grafer fra ca 30 temaer. Utvalgte data kan så eksporteres til regneark (Excel) eller PDF. Man kan lage bokmerker/lenker til spesielle oppslag, eller legge tabeller/grafikk på sin egen nettside med levende lenker ("embedding"). Forklaringer og dokumentasjon. På Kommunehelsas hovedside (under www.fhi.no) er det samlet en rekke artikler som veileder i bruk og tolkning av dataene. Inne i Statistikkbanken har hver indikator (hvert datasett) en forklaring og definisjon av indikatoren, under fanen "Definisjoner". Data for helseregioner og fylker. Norgeshelsa er et søster-nettsted til Kommunehelsa, med data på lands-, helseregion- og fylkesnivå, og et litt annet utvalg av emner. Der finnes både en statistikkbank av liknende type som Kommunehelsa, og et fylkesbarometer. Se lenke nedenfor. Utvikling. Kommunehelsa ble lansert første gang i januar 2012. Det er planlagt årlige oppdateringer av datagrunnlaget og av folkehelseprofilene. Programvare. Kommunehelsa er laget med programsystemet Nesstar, levert av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Første utgave ble publisert med versjon 4.0 av Nesstar. Markus Jonsson. Per Markus Jonsson (født 9. mars 1981 i Växjö) er en svensk fotballspiller som spiller for den norske klubben SK Brann. Jonsson har en fortid fra Öster, AIK og greske Panionios. Mesterligaen 2004-05 gruppe A. Gruppe A i 2005 besto av, og. De to beste i gruppen gikk videre til åttendedelsfinaler, mens nummer tre gikk direkte inn i cupspillet i UEFA-cupen. A Norgeshelsa. Norgeshelsa er et nettsted drevet av Nasjonalt folkehelseinstitutt. Norgeshelsa inneholder statistikk om helse, sykdom og risikofaktorer i den norske befolkningen. Det består av en statistikkbank, et fylkesbarometer og lenker til faktaark og nyhetsartikler. Disse er koplet opp mot hjemmesiden. Statistikkbank. Denne er delt på ca. 80 emner, som kan bearbeides av den enkelte til tabeller, diagrammer og kart fordelt på kjønn, aldersgruppe, geografi og årstall. Data er hentet fra sentrale helseregistre, helseundersøkelser, Statistisk sentralbyrå og flere andre kilder, blant annet, Helsedirektoratet, Universitetet i Bergen og Arbeids- og velferdsetaten (NAV). Fylkesbarometer. Fylkesbarometer er et radardiagram som viser 23 utvalgte indikatorer på helsetilstand og risikofaktorer for sykdom. Fakta og nyheter. "Helsetilstanden i Norge" er en elektronisk publikasjon som til sammen gir et bilde av helse, sykdom og risiko for sykdom i den norske befolkningen. I tekst, tabeller og diagrammer belyses status, utviklingstrekk og helseforskjeller i befolkningen på 25 ulike temaområder. Diagrammene som benyttes i Helsetilstanden i Norge, er for en stor del interaktive diagrammer knyttet til Norgeshelsa. Faktaark er et supplement til Helsetilstanden i Norge, og beskriver sykdommer og risikofaktorer for sykdom, med fokus på utbredelse i den norske befolkningen og utvikling over tid i Norge og internasjonalt. Faktaark tar utgangspunkt i statistikk publisert i Norgeshelsas statistikkbank, men bruker også andre datakilder og resultater fra forskning ved Folkehelseinstituttet. Folkehelseinstituttet publiserer også nyhetsartikler om statistikk fra egne helseregistre, samt enkelte andre meldinger om helsestatistikk. For å lese nyhetsartikler, velg "Helsestatistikk" på Norgeshelsas tittelside. Folkehelsedata for kommunene. Kommunehelsa er et søster-nettsted til Norgeshelsa, med data på kommunenivå og et litt annet utvalg av emner. Der finnes både en statistikkbank av liknende type som Norgeshelsa, og en ferdig folkehelseprofil for hver kommune. Utvikling. Første utgave av Norgeshelsa ble lansert våren 2000. Data og tilhørende presentasjonsprogram måtte da lastes ned og kjøres på lokal PC. Totalt ca. 2200 nedlastinger ble registrert fram til 2003. Det ble etter hvert også mulig å få levert en CD med oppdaterte data og programvare. Våren 2003 ble den første nettversjonen lansert. Data og presentasjonsprogram lå på en webserver, mens søking og grafikkvalg ble gjort i brukerens nettleser. Dette konseptet ble fulgt for de senere versjonene. I desember 2010 ble Norgeshelsa oppgradert til versjon 4.0 av presentasjonsprogrammet, og fikk samtidig ny lay-out. Programvare. Norgeshelsa er laget med programsystemet Nesstar, levert av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Tisiphone. "Tisiphone" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore, brune sommerfugler med rundede vinger. Oversiden er mørkbrun ("T. abeona") eller brun ("T. helena") med et bredt, oransje bånd på forvingen. Det er én liten øyeflekk ved spissen av forvingen og én større nær bakhjørnet, på bakvingen er det én flekk nær forkanten og én ved bakhjørnet. Undersiden er brun med hvite striper og store øyeflekker. Levevis. Larvene lever på ulike halvgress (Cyperaceae) i slekten "Gahnia". Utbredelse. Slekten er utbredt i den sørlige og østlige delen av Australia. Oressinoma. "Oressinoma" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore, brune og hvite sommerfugler med rundede vinger, uten øyeflekker. Bakvingens ytterkant er bølgete. Oversiden er mørkbrun med et bredt, hvitt tverrbånd som er tilspisset i begge ender slik at det ikke helt når for- og bakkanten av vingene. Undersiden er tegnet som oversiden bortsett fra at grunnfargen er gråbrun-vatret, og at det er en lett bølgete, oransje kantlinje langs ytterkanten. Levevis. Larvene lever på halvgress (Cyperaceae) i slekten "Cyperus". De voksne sommerfuglene unngåt solskinn, og flyr når det er overskyet eller holder sge inne i skyggen. Disse artene lever i høytliggende regnskog og tåkeskog, mellom 700-2400 meter over havet. Utbredelse. Slekten er utbredt i det vestlige Mellom- og Sør-Amerika, fra Costa Rica i nord til Bolivia i sør. Systematisk inndeling. Slekten ble før regnet til den søramerikanske gruppen Euptychiina, men er trolig den eneste representanten i Sør-Amerika for gruppen Coenonymphina. Argyrophenga. "Argyrophenga" er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppen ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore, brune sommerfugler. Oversiden er lysbrun med store, oransje flekker i den ytre delen av hver vinge. På forvingen omgir disse flekkene store, svarte øyeflekker med to hvite kjerner, på bakvingen to større og én mindre øyeflekk. Undersiden er gulbrun, bakvingen med hvite striper langs vingens lengdeårer, foprvingen med en oransje flekk som på oversiden. Levevis. Larvene lever på gress i slekten "Poa". De finnes helst på fjell-enger. Utbredelse. Arten er utbredt på Sørøya i New Zealand. Air Battalion Royal Engineers. Air Battalion Royal Engineers (ABRE) var en forløper til Royal Flying Corps, som var forløper til Royal Air Force. Den var den første enheten i Storbritannias forsvar som tok i bruk fly. Bataljonen ble opprettet i 1911 og sprang ut fra School of Ballooning som var blitt opprettet i 1888. Den besto av to kompanier og et hovedkvarter ved Farnborough flyplass. 1. kompani cokuserte på luftskip og ballonger mens 2. kompani var oppsatt med fly. I oktober 1911 benyttet italienerene fly under den italiensk-tyrkiske krig i Libya. Denne utviklingen var bakgrunnen for at britiske forsvarsmyndigheter ønsket å etablere et eget flykorps og 12. april 1912 ble Royal Flying Corps opprettet. Sri Tiller Ganesha-tempelet. Sri Tiller Ganesha-tempelet er et hindutempel på Tiller i Trondheim. Tempelet, som ble åpnet i 2005, ble bygget av hinduer fra Sri Lanka. De har drevet den frivillige organisasjonen "Eelam Tamilar Sangam" siden 1981. Tempelet er et treffsted for alle hinduer i hele Trøndelag. Rundt 380 medlemmer sokner til tempelet. Det gudstjeneste hver kveld kl. 19.00, og særskilte seremonier ved høytider og fredager. Ved den høytidelige åpningen av tempelet ble det avlevert egen hilsen fra den norske regjeringen ved statssekretær Berit Øksnes Gjerløw. Argynnina. "Argynnina" er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppen ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore, brunlige sommerfugler. Oversiden er mønstret i brunt, gult og oransje, med noen små øyeflekker. Levevis. Larvene lever på ulike slags gras, blant annet den innførte arten raigras ("Lolium perenne"). Utbredelse. Arten er utbredt i delstatene Tasmania, New South Wales og Victoria i Australia. ANZAC Mounted Division. ANZAC Mounted Division (offisielt Australian and New Zealand Mounted Division) var en dragondivisjon under første verdenskrig. Den ble etablert i Egypt i mars 1916 fra australske og newzealandske avdelinger som hadde blitt evakuvert fra Gallipoli. Avdelingen kjempet resten av krigen i Midtøsten som del av kampene i Sinai og Palestina. Dodonidia helmsi. "Dodonidia helmsi" er en sommerfugl som tilhører gruppen ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En middelsstore, brun og oransje sommerfugl, både for- og bakvingene har markerte spisser og er trekantede. Oversiden er brun med oransje tegninger, store øyeflekker i spissen av forvingen og nær forkanten av bakvingen, en mindre flekk ved bakvingens bakhjørne. Undersiden av forvingen er tegnet som oversiden men blekere, mens undersiden av bakvingen er kontrastrikt tegnet i skinnende hvitt med brune striper. Levevis. Denne sjeldne og truede arten lever i sørbøk ("Nothofagus")-skog, der larvene utvikler seg på halvgras i slekten "Gahnia" på fuktige steder. Utbredelse. Arten er utbredt på New Zealand. Honningslynge. En liten honningslynge i aksjon En honningslynge er en maskin som ved hjelp av sentrifugalkraft slynger honningen ut av honningtavlene. I gamle dager presset man honningen ut af tavlene på forskjellig vis, men i 1865 fikk den italienske major von Hruschka patent på en maskin som kunne slynge honningen ut ved sentrifugalkraft. De opprinnelige slyngemaskinene var selvfølgelig hånddrevne, og det gikk lang tid før de ble utviklet til våre dagers radialslyngere, som kan ta opp til 120 tavler på én gang. Erebiola butleri. "Erebiola butleri" er en sommerfugl som tilhører gruppen ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 35-43 millimeter), brun sommerfugl. Forvingen er brun med litt silkeaktig glans, og en liten øyeflekk i spissen av forvingen. Undersiden av bakvingen har store, sølvfargede flekker. Levevis. Arten lever på fjell-enger. Larvenes næringsplante er ikke godt klarlagt, men de er funnet på ulike gress. Arten ble før ført til slekten "Erebia", som den ligner både i utseende og levevis. De voksne sommerfuglene flyr lavt over vegetasjonen i solskinn. Utbredelse. Arten er utbredt på Sørøya i New Zealand. Hyalodia tenuisquamosa. "Hyalodia tenuisquamosa" er en sommerfugl som tilhører gruppen ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utbredelse. Arten er utbredt i den indonesiske delen av Ny-Guinea. Systematisk inndeling. Arten ble tidligere regnet til slekten "Hypocysta". Lorentzkraft. Lorentzkraften er den kraften som virker på en elektrisk ladning i et elektromagnetisk felt. Vanligvis refereres det til det magnetiske begrepet der "q" er ladningens størrelse, v ladningens hastighet og B er magnetfeltet. Når hastigheten er vinkelrett på de magnetiske feltlinjene er kraftens størrelse "F = q v B", med en retning vinkelrett mot både ladningens hastighet og det magnetiske feltet. Ladningen beveger seg da i en sirkel, en såkalt syklotronbane der Lorentzkraften utgjør sentripetalkraften. Sirkelbevegelsens frekvens, altså antall runder per sekund, gis av gyrofrekvensen og sirkelbanens radius er gyroradiusen. Kraften utnyttes for eksempel for tv-apparater med katodestrålerør for å avlenke strålene for elektroner. Kraften er oppkalt etter Hendrik Antoon Lorentz siden det komplette uttrykket er invarant under en Lorentztransformasjon (lorentzinvariant). Kraften F på ladningen blir der "g" er ladningens størrelse, E' det elektriske feltet, v ladningens hastighet og B er magnetfeltét. Altså vil en ladd partikkel følge med E-feltet men bøyes av i følge høyrehåndsregelen til et B-felt. Texas-ciklide. Texas-ciklide ("Herichthys cyanoguttatus") er en art i gruppen Cichlasomatinae. Det er den eneste cikliden som lever naturlig i USA. Den blir opptil 30 cm lang. Calendar Girl (sang). «Calendar Girl» er en amerikansk sang, skrevet av Neil Sedaka og Howard Greenfield. Neil Sedaka, Stan Applebaum and His Orchestra spilte den. «Calendar Girl» ble utgitt på singlen RCA Victor 47-7829. Produsenter var Al Nevins og Don Kirschner. Den ble en hit for Neil Sedaka. Singlen ble utgitt i 1961 og nådde fjerdeplassen på Billbard Hot 100-listen. noe som gjorde den til én av de bedre kjente Sedaka-sangene sammen med «Happy Birthday, Sweet Sixteen», «Oh! Carol» og «Breaking Up Is Hard to Do». I teksten leser sangeren opp årets måneder og forklarer hvordan hendelser gjennom hele året gir ham grunner til å feire den kjærligheten han har til sin kjæreste. Hendelsene relaterer hovedsakelig til høytider i Vesten og i USA. Et samtidig promoteringsklipp, på Scopitone, ble filmet til sangen i farger. Det består av Sedaka som spiller piano og danser med et antall lettkledte kvinner på en imitert scene, som har blitt laget for å ligne kalendertemaene. Sven-Ingvars' Kvartett gjorde en engelskspråklig coverversjon på EP-platen, "Pony Time" (Philips 421 591 PE) (1961). Petula Clark spilte inn en franskspråklig coverversjon av denne sangen. I 1978 gjorde Purina Cat en reklame og brukte sangen «Calendar Cat» som lyder lik Neil Sedakas «Calendar Girl». Norsk versjon. Rune Larsen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Hver dag i året». José Javier Hombrados. José Javier Hombrados Ibáñez (født 7. april 1972 i Madrid) er en spansk profesjonell håndballspiller som spiller for den spanske håndballklubben Ciudad Real. Han spiller i posisjonen målvakt, og er også en del av det spanske håndballandslaget. Han ble tatt ut til å representere Spania under Håndball-EM 2012 for menn i Serbia. Alberto Entrerríos. Alberto Entrerríos Rodríguez (født 7. november 1976 i Gijón, Asturias) er en spansk profesjonell håndballspiller som spiller for den spanske håndballklubben BM Ciudad Real. Han spiller i posisjonen venstreback, og er også en del av det spanske håndballandslaget. Han ble tatt ut til å representere Spania under Håndball-EM 2012 for menn i Serbia. Raúl Entrerríos. Raúl Entrerríos Rodríguez (født 12. februar 1981) er en spansk profesjonell håndballspiller som spiller for den spanske håndballklubben FC Barcelona. Han spiller i posisjonen venstreback, og er også en del av det spanske håndballandslaget. Han ble tatt ut til å representere Spania under Håndball-EM 2012 for menn i Serbia. Gent–Wevelgem 2006. Gent-Wevelgem 2006 var den 64. utgaven av sykkelrittet og ble avholdt 5. april 2006. Rittet var som vanlig 210 km langt. Julen Aguinagalde. Julen Aguinagalde Aquizu (født 8. desember 1982) er en spansk profesjonell håndballspiller som spiller for den spanske håndballklubben BM Ciudad Real. Han spiller i posisjonen strek, og er også en del av det spanske håndballandslaget. Han ble tatt ut til å representere Spania under Håndball-EM 2012 for menn i Serbia. Juanín García. Juan García Lorenzana (født 28. august 1977 i León) er en spansk profesjonell håndballspiller som spiller for den spanske håndballklubben FC Barcelona. Han spiller i posisjonen venstreving, og er også en del av det spanske håndballandslaget. Han ble tatt ut til å representere Spania under Håndball-EM 2012 for menn i Serbia. Iker Romero. Iker Romero Fernández (født 15. juni 1980 i Vitoria, Baskerland) er en spansk profesjonell håndballspiller som spiller for den spanske håndballklubben FC Barcelona. Han spiller i posisjonen venstreback, og er også en del av det spanske håndballandslaget. Han ble tatt ut til å representere Spania under Håndball-EM 2012 for menn i Serbia. Eduardo Gurbindo. Eduardo Gurbindo Martínez (født 8. november 1987) er en spansk profesjonell håndballspiller som spiller for den spanske håndballklubben BM Valladolid. Han spiller i posisjonen høyreback, og er også en del av det spanske håndballandslaget. Han ble tatt ut til å representere Spania under Håndball-EM 2012 for menn i Serbia. Jorge Maqueda. Jorge Maqueda Peño (født 6. februar 1988) er en spansk profesjonell håndballspiller som spiller for den spanske håndballklubben BM Aragón. Han spiller i posisjonen høyreback, og er også en del av det spanske håndballandslaget. Han ble tatt ut til å representere Spania under Håndball-EM 2012 for menn i Serbia. Daniel Sarmiento. Daniel Sarmiento Melián (født 25. august 1983) er en spansk profesjonell håndballspiller som spiller for den spanske håndballklubben FC Barcelona. Han spiller i posisjonen midtback, og er også en del av det spanske håndballandslaget. Han ble tatt ut til å representere Spania under Håndball-EM 2012 for menn i Serbia. José Manuel Sierra. José Manuel Sierra Méndez (født 21. mai 1978) er en spansk profesjonell håndballspiller som spiller for den spanske håndballklubben BM Valladolid. Han spiller i posisjonen målvakt, og er også en del av det spanske håndballandslaget. Han ble tatt ut til å representere Spania under Håndball-EM 2012 for menn i Serbia. Cristian Ugalde. Cristian Ugalde García (født 19. oktober 1987) er en spansk profesjonell håndballspiller som spiller for den spanske håndballklubben BM Neptuno. Han spiller i posisjonen høyreback, og er også en del av det spanske håndballandslaget. Han ble tatt ut til å representere Spania under Håndball-EM 2012 for menn i Serbia. Joan Cañellas. Joan Cañellas Reixach (født 30. september 1986) er en spansk profesjonell håndballspiller som spiller for den spanske håndballklubben BM Neptuno. Han spiller i angrep, og er også en del av det spanske håndballandslaget. Han ble tatt ut til å representere Spania under Håndball-EM 2012 for menn i Serbia. Viran Morros. Viran Morros de Argila (født 15. desember 1983) er en spansk profesjonell håndballspiller som spiller for den spanske håndballklubben FC Barcelona. Han spiller i posisjonen venstreback, og er også en del av det spanske håndballandslaget. Han ble tatt ut til å representere Spania under Håndball-EM 2012 for menn i Serbia. Víctor Tomás. Víctor Tomás González (født 15. februar 1985 i Barcelona) er en spansk profesjonell håndballspiller som spiller for den spanske håndballklubben FC Barcelona. Han spiller i posisjonen høyreving, og er også en del av det spanske håndballandslaget. Han ble tatt ut til å representere Spania under Håndball-EM 2012 for menn i Serbia. Roberto García Parrondo. Roberto García Parrondo (født 12. januar 1980) er en spansk profesjonell håndballspiller som spiller for den spanske håndballklubben BM Neptuno. Han spiller i posisjonen venstreving, og er også en del av det spanske håndballandslaget. Han ble tatt ut til å representere Spania under Håndball-EM 2012 for menn i Serbia. Slaget ved Beersheba. Slaget ved Beersheba (engelsk: "Battle of Beersheba", tyrkisk: "Birüssebi Savaşı") var et slag ved Beersheba i Palestina (nåværende Israel) som ble utkjempet 31. oktober 1917. Slaget var del av kampene i Sinai og Palestina under første verdenskrig og sto mellom britiske styrker og osmanske styrker med tysk støtte. Slaget er kjent for kavaleriangrepet til den australske 4th Light Horse Brigade. Bakgrunn. Slaget var del av en større britisk offensiv som er kjent som det tredje slaget ved Gaza. Målet var å slå igjennom den osmanske forsvarslinjen som strakk seg fra Gaza ved Middelhavet til Beersheba rundt 50 kilometer inn i landet. Etter de tidligere forsøkene på å slå igjennom de tyrkiske linjene hadde feilet ble den britiske øverstkommanderende Archibald Murray skiftet ut med Edmund Allenby som hadde kavaleribakgrunn. Allanby krevde og mottok forsterkninger før han gikk på offensiven. Området rundt Gaza var godt forsvart, men det var et stort hull i linjene mellom Gaza og Beersheba. Grunnen var at mangelen på vann i området (de eneste sikre kildene fantes i Beersheba) gjorde det vanskelig for britiske styrker å angripe i mellomrommet. Derfor var det viktig for britiske styrker å angripe Beersheba for å sikre vannkildene for offensive operasjoner. Masimjelt. Masimjelt er en svært sjelden plante i erteblomstfamilien og er i Norge bare kjent fra to forekomster i Kautokeino i Finnmark. Den er en flerårig urt som kan bli opptil 30–40 cm høy. Den har flere stengler fra en pælerot og lengst ned på stenglene sitter det mangefinnete blad. Blomstene har en gulhvit farge. Masimjelt vokser i sprekker i kalkholdig berg og i urer med kalkholdig stein. Det første norske funnet ble gjort av Johannes M. Norman i 1883 ca. 5 km sør for Masi. I 1981 ble et nytt voksested oppdaget lenger nord ved bredden av Altaelva. Masimjelt regnes som en egen underart (subsp. "norvegica") endemisk for Norge. Arten har ellers en vid utbredelse i Asia (subsp. "deflexa") og i Nord-Amerika (subsp. "foliosa" og subsp. "retrorsa"). Fra den norske forekomsten er det ca. 7500 km til den nærmeste forekomsten i Altajfjellene og ca. 9000 km til forekomstene i Nord-Sibir og Nord-Amerika. Rolf Nordhagen og andre botanikere har hevdet at den isolerte forekomsten kan forklares med at masimjelt overlevde istiden i lokale refugier. Forskerne mener nå at dette er lite sannsynlig. Masimjelt var kanskje en vanlig art i det åpne og baseholdige landskapet ved istidens slutt, men konkurranse og forsuring har etterpå snevret inn utbredelsen. Masimjelt er fredet i Norge ved kongelig resolusjon av 25. januar 1983. Gedeón Guardiola. Gedeón Guardiola (født 1. oktober 1984) er en spansk profesjonell håndballspiller som spiller for den spanske håndballklubben AMAYA Sport San Antonio. Han spiller i posisjonen strek, og er også en del av det spanske håndballandslaget. Han ble tatt ut til å representere Spania under Håndball-EM 2012 for menn i Serbia. Herichthys. "Herichthys" er en gruppe ciklider i underfamilien Cichlasomatinae. De fleste artene er endemiske til Mexico, men Texas-cikliden finnes også naturlig sør i Texas. Justin Yoder. Justin Ross Yoder (født 9. november, 1986 i Middlebury, Indiana, USA) var det første barnet med funksjonshemninger som kjørte olabil i All American Soapbox Derby. I 1996 utfordret Yoder reglene for olabilløp, som var at man ikke kan bruke håndbrems, men en fotbrems. Siden han var lam fra midjen, trengte han en håndbrems. Takket være ham, har reglene endret seg. Håndbremsen kalles «The Justin Brake» (På norsk: «Justinbremsen»), til ære for Yoder. Yoder har ryggmargsbrokk og hans historie blir fortalt i Filmen Miracle in Lane 2, hvor Frankie Muniz spiller Justin Yoder. Justin er en mennonitt og i 2006 studerte han amerikansk tegnespråk. Uruguay-demningen. Uruguay-demningen er en demning med et vannkraftverk i Uruguay-elva i Argentina. Utbyggingen skjedde fra 1985 til ferdigstillelsen av anlegget i 1989. Totalt installert vannkrafteffekt omlag 300 MW. Demningen er en såkalt RCC betong gravitasjonsdam som er 77 meter høy og 687 meter lang. Reservoaret kan romme inntil 1.175 millioner m³ vannmasser. Saladillo-demningen. Saladillo-demningen er en demning som gir vannforsyning fra Quinto-elva i provinsen San Luis, Argentina. Utbyggingen skjedde fra 2009 til ferdigstillelsen av anlegget i 2011. Demningen er en såkalt RCC betong gravitasjonsdam som er 75 meter høy og 215 meter lang. Den eies av provinsregjeringen. El Bolsón-demningen. El Bolsón-demningen er en demning som gir vannforsyning og irrigasjon i Argentina. Utbyggingen skjedde fra 2009 til ferdigstillelsen av anlegget i 2012. Demningen er en såkalt RCC betong gravitasjonsdam som er 64 meter høy og 380 meter lang. Reservoaret kan romme inntil 38 millioner m³ vannmasser. S/2000 J 11. S/2000 J 11 var et objekt antatt å være den nest ytterste prograde irregulære månen til Jupiter. Legemet ble oppdaget av et lag med astronomer fra University of Hawaii ledet av Scott S. Sheppard i 2000. S/2000 J 11 har ikke blitt funnet igjen og er ikke lengre ansett å være en månekandidat. En teori er at den krasjet inn i Himalia og skapte en svak ring rundt Jupiter. Pedrógão-demningen. Pedrógão-demningen er en demning med et vannkraftverk i provinsen Beja sør i Portugal. Utbyggingen skjedde fra 2002 til ferdigstillelsen av anlegget i 2005. Demningen er en såkalt RCC betong gravitasjonsdam som er 43 meter høy og 448 meter lang. Reservoaret kan romme inntil 106 millioner m³ vannmasser. Det skaper et vannmagasin nummer to til Alqueva vannkraftverk, hvorav hovedmagasinet skapes av Alqueva-demningen. Cabril-demningen. Uruguay-demningen er en demning i elva Zêzere-elva (sideelv til Tejo) i det sentrale Portugal, provinsen Leiria, kommunen Pedrógão Grande. Demningen er en betong buedam som er 136 meter høy og 290 meter lang. Den brukes til flomkontroll og vannforsyning. Reservoaret kan romme inntil 615 millioner m³ vannmasser. Gent–Wevelgem 2005. Gent-Wevelgem 2005 var den 63. utgaven av sykkelrittet og ble avholdt 6. april 2005. Rittet var 208 km langt. Nico Mattan vant på en kontroversiell måte. Etter rittet la lagdirektøren til Fassa Bortolo, Giancarlo Ferreti, inn en protest til rittjuryen hvor han hevdet at Mattan hadde brukt dragsuget etter kjøretøyene til pressen og støtteapparatene for å beseire Fassa Portolo-rytteren Juan Antonio Flecha. Funksjonærene til UCI la skylden på kjøretøyene fremfor Mattan og opprettholdt løpet resultatet. Corgas-demningen. Corgas-demningen er en demning i elva Isna-elva (sideelv til Tejo) i det sentrale Portugal, provinsen Castelo Branco. Demningen er en betong dam som er 30 meter høy og 545 meter lang. Den brukes til flomkontroll og vannforsyning. Reservoaret kan romme inntil 660 millioner m³ vannmasser. Aline Nistad. Aline Nistad (født 24. august 1954 i Oslo) er solotrombonist i Oslo-Filharmonien (OFO) siden 1979. Hun hadde samme år sin debutkonsert i Universitetets Aula i Oslo. Hun har vært solist med OFO i Lars-Erik Larsson «Concertino for trombone og strykere», Launy Grøndahl «Konsert for trombone og orkester», Leif Segerstam «Orchestral Diary Sheet no 11 for trombone og orkester», Johann Georg Albrechtsberger «Konsert for alttrombone og orkester». Nistad er en aktiv kammermusiker – blant annet medlem av Den Norske Messingkvintett, Norske Blåsere og Oslo Sinfonietta. Nistad er 1. amanuensis ved Norges Musikkhøgskole; underviser i trombone og kammermusikk. Hun har vært gjesteforeleser ved konservatoriene blant annet i Boston (USA), Birmingham (England), Manchester (England), Cardiff(Wales) og Leipzig (Tyskland). Penha Garcia-demningen. Penha Garcia-demningen er en demning i elva Isna-elva (sideelv til Tejo) i det sentrale Portugal, provinsen Castelo Branco – kommunen Penha Garcia. Demningen er en betong dam som er 21,5 meter høy og 519 meter lang. Den brukes til flomkontroll og vannforsyning. Reservoaret kan romme inntil 1.070 millioner m³ vannmasser. Meimoa-demningen. Meimoa-demningen er en demning i elva Meimoa (sideelv til Tejo) i det sentrale Portugal, provinsen Castelo Branco. Demningen er en betong dam som er 50 meter høy og 572 meter lang. Den brukes til flomkontroll og vannforsyning. Reservoaret kan romme inntil 41 millioner m³ vannmasser. Apartadura-demningen. Apartadura-demningen er en demning i elva Reveladas (sideelv til Tejo) i det sentrale Portugal, provinsen Portalegre, Marvão kommune.. Demningen er en steinfyllingsdam som er 44,5 meter høy og 508 meter lang. Den brukes til flomkontroll og vannforsyning. Reservoaret kan romme inntil 7,5 millioner m³ vannmasser. Belverdemningen. Belverdemningen er en demning med vannkraftverk i elva Tejo i det sentrale Portugal, provinsen Portalegre – kommunen Gavião. Installert effekt er 80 MW. Demningen er 30 meter høy og 327 meter lang. Den brukes til flomkontroll og vannkraft. Reservoaret kan romme inntil 12,5 millioner m³ vannmasser. I Was the One. «I Was the One» er en amerikansk sang, skrevet av Aaron Schroeder, Bill Peppers, Claude Demetrius and Hal Blair. Elvis Presley spilte den inn i RCA's Studios, Nashville, 11. januar 1956. «I Was the One» ble utgitt som B-siden til singlen "Heartbreak Hotel" (RCA Victor 20-6420 (78-plate) og RCA Victor 47-6420 (single)) i 1956. Produsent was Steve Sholes. Andre versjoner. Det svenske bandet Streaplers hadde den på LP-platen "Speed" (Bohus Bglp 5010) fra 1978 MF «Stavanger» (1973). MF «Stavanger» er en bilferge som ble bygd for Det Stavangerske Dampskibsselskab i 1973, for bruk mellom Stavanger- Tau. Gikk senere flere forskjellige ruter i Ryfylke før hun ble solgt til Finnmark Fylkesrederi. Etter dette har hun hatt flere eiere og seiler i dag på den Italienske vestkyst som «Isola del Giglio» Frateldemningen. Frateldemningen er en demning i elva Reveladas (sideelv til Tejo) i det sentrale Portugal, provinsen Portalegre, Nisa kommune.. Demningen er en betong gravitasjonsdam som er 43 meter høy og 87 meter lang. Den brukes til flomkontroll og vannkraft. Reservoaret kan romme inntil 92,5 millioner m³ vannmasser. Maranhão-demningen. Maranhãodemningen er en demning i elva Seda (sideelv til Tejo) i det sentrale Portugal, provinsen Portalegre, Marvão kommune. Årlig kraftproduksjon er 13 GWh. Demningen er en betong gravitasjonsdam som er 49 meter høy og 133 meter lang. Den brukes til flomkontroll og vannkraft. Reservoaret kan romme inntil 205 millioner m³ vannmasser. Montargil-demningen. Montargil-demningen er en demning i elva Sôr (sideelv til Tejo) i det sentrale Portugal, provinsen Portalegre, Ponte de Sôr kommune. Årlig kraftproduksjon er beskjedne 5,8 GWh. Demningen er en steinfyllingsdam som er 36 meter høy og 427 meter lang. Den brukes til flomkontroll og vannkraft. Reservoaret kan romme inntil 164 millioner m³ vannmasser. Caiademningen. Caiademningen er en demning i elva Caia (sideelv til Guadiana) i det sentrale Portugal, provinsen Portalegre, Campo Maior kommune.. Demningen er en betong gravitasjonsdam som er 35 meter høy og 235 meter lang. Den brukes til flomkontroll. Reservoaret kan romme inntil 203 millioner m³ vannmasser. Lamprolenis nitida. "Lamprolenis nitida" er en sommerfugl som tilhører gruppen ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En middelsstor, brun sommerfugl. Forvingens ytterkant er en tanke innbuktet. Undersiden er mørkbrun med en stor, oransje-kantet øyeflekk ved spissen av forvingen og to store øyeflekker på bakvingen. Oversiden er tilsynelatende ensfarget brun, men hos hannen finnes det to ulike typer overflatestrukturer på skjellene som gir opphav til to forskjellige strukturfarger, avhengig av hvilken vinkel man ser sommerfuglen fra. Levevis. Arten lever rundt lysninger i skog opptil 1500 meter over havet. Larvene utvikler seg på bambus. Utbredelse. Arten er utbredt i Ny-Guinea. Odeleite-demningen. Odeleite-demningen er en demning i elva Odeleite i det sørlige Portugal, provinsen Faro, Castro Marim kommune.. Demningen er en betong gravitasjonsdam som er 55 meter høy og 347 meter lang. Den brukes til flomkontroll og irrigasjon. Reservoaret kan romme inntil 130 millioner m³ vannmasser. Beliche-demningen. Beliche-demningen er en demning i elva Beliche i det sørlige Portugal, provinsen Faro, Castro Marim kommune.. Demningen er en steinfyllingsdam og gravitasjonsdam som er 54 meter høy og 527 meter lang. Den brukes til flomkontroll og irrigasjon. Reservoaret kan romme inntil 48 millioner m³ vannmasser. Santa Clara-demningen. Santa Clara-demningen er en demning i elva Rio Mira i det sørlige Portugal, provinsen Beja, ved Santa-Clara-a-Velha i Odemira kommune.. Demningen er en steinfyllingsdam som er 83 meter høy. Den brukes til flomkontroll og irrigasjon. Reservoaret kan romme inntil 485 millioner m³ vannmasser. Roxodemningen. Roxodemningen er en demning i elva Ribeira do Roxo i det sørlige Portugal, provinsen Beja, Odemira kommune.. Demningen er en betong gravitasjonsdam og steinfyllingsdam som er 34 meter høy og 140 meter lang. Den brukes til flomkontroll og irrigasjon. Reservoaret kan romme inntil 96,3 millioner m³ vannmasser. Arealet av innsjøen er 13.78 km2 (1.378 hektar). Odivelas-demningen. Odivelas-demningen er en demning i elva Ribeira de Odivelas i det sørlige Portugal, provinsen Beja, Ferreira do Alentejo kommune.. Demningen er en steinfyllingsdam som er 83 meter høy og 527 meter lang. Den brukes til irrigasjon. Reservoaret kan romme inntil 485 millioner m³ vannmasser. Monte da Rocha-demningen. Santa Clara-demningen er en demning i elva Rio Sado i det sørlige Portugal, provinsen Beja, Ouriqoe kommune.. Demningen er en jordfyllingsdam som er 55 meter høy. Den brukes til irrigasjon. Reservoaret kan romme inntil 105 millioner m³ vannmasser. Santa Luzia-demningen. Santa Luzia-demningen er en demning med vannkraftverk i elva Rio Unhais (sideelv til Tajo) i det sentrale Portugal, provinsen Coimbra, Pampilhosa da Serra kommune.. Demningen er en betong buedam som er 76 meter høy og 115 meter lang. Den brukes til flomkontroll og vannkraft. Reservoaret kan romme inntil 54 millioner m³ vannmasser. The Fallen Divine. The Fallen Divine er et norsk progressiv black metal-band fra Oslo/Akershus, etablert i 2009. I 2012 signerte bandet kontrakt med Indie Recordings. Send Me the Pillow That You Dream On. «Send Me the Pillow That You Dream On» er en amerikansk country and western-sang, skrevet og innspilt av Hank Locklin. Sangen møtte suksess og lå som # 5 på listen. Den ble en standard for the Nashville sound. Både pop- og countryartister har gjort coverversjoner av den. Locklins første versjon av sangen ble utgitt på 78-platen Star 1360 i september 1949, men den nådde ikke listen. I desember 1957 ble en ny versjon utgitt på singlen RCA Victor 47-7127. Den lå som høyest som # 5 på countrylisten i 1958 og krysset over til Billboard Hot 100-listen. Norske versjoner. C. C. Bøyesen, Benny Borg, O. S. Ørli og Arne Bendiksen har skrevet norske tekster. Bøyesens norske tittel er «Send meg et bilde, kjære Kåre». Borgs tittel er «Gi meg et tegn på dine drømmer». Ørlis tittel er «Send meg et bilde av den lille». Bendiksens tittel er «Send meg den puten som vi delte». Giglio. Giglio (italiensk "Isola del Giglio") er ei øy og en kommune i provinsen Grosseto i Toscana i Italia. Giglio er 21,2 km² og nest størst av de toskanske øyene. Øya ligger ca. 50 km sørøst for Elba og 18 km vest for halvøya Monte Argentario. Giglio har ca. 1 700 fastboende. Det er tre landsbyer på øya: Castello, som er øyas administrasjonssted, Porto og Campese. Giglios høyeste punkt er Poggio della Pagana som ligger 496 moh. Turistnæringen er viktigste næringsvei på Giglio. Sent om kvelden 13. januar 2012 gikk cruiseskipet «Costa Concordia» på grunn i strandkanten på øya. Skipet hadde 4 229 personer om bord. 30 personer er funnet omkommet og 2 personer er savnet POWER1. POWER1 er en RISC mikroprosessor bestående av 8-10 separate integrerte kretser. Mikroprosessoren er utviklet og produsert av IBM, og ble lansert den 14. februar 1990 som den første implementasjon av arkitekturen IBM POWER. Før lanseringen av POWER2 i 1993 var den kjent som RISC System/6000 CPU og RS/6000 CPU. POWER1 ble lansert av IBM i London den 14. februar 1990 sammen med tjenermaskinene og arbeidsstasjonene 6000 og versjon 3.1 av operativsystemet AIX. POWER1 hadde ikke støtte for multiprosessering, ettersom dette er vanskelig å realisere med mikroprosessorer fordelt på flere brikker. I modellen SP1 av IBM Scalable POWERparallel, forsøkte IBM å bøte på denne svakheten gjennom "clustering" som simulerte multiprosesserende systemer. POWER1 ble lansert i klokkefrekvenser på 20, 25 og 30 MHz. To oppgraderinger kjørte i høyere hastigheter, noe som ble gjort mulig ved å ta i bruk mer avanserte halvlederprosesser. I 1991 lanserte IBM POWER1+, som kjørte i 25, 33 og 41 MHz. POWER1++ ble lansert den 23. oktober 1992 i hastigheter på 25, 33, 41.6, 45, 50 og 62.5 MHz. Arkitektur. Adressebussen er 32-bit, men den virtuelle adressebussen er 52-bit og tillater adressering av mer enn 4 Gigabyte hukommelse. POWER1 er såkalt "big-endian". Den benytter den såkalte Harvardarkitekturen, hvor hurtigminnet er oppdelt i separate deler for instruksjoner og data. Hurtigminnet for instruksjoner er 8 KB, er toveis assosiativt med 64 byte store linjer og er plassert på en egen brikke kalt "I-cache Unit" (ICU). Også hurtigminnet for data er plassert på egne brikker. Det finnes to konfigurasjoner: I den såkalte RIOS.9 har dette hurtigminnet en størrelse på 32 KB, fordelt på fire brikker kalt "D-cache Units" (DCU), hver på 16 KB. I konfigurasjonen RIOS-1, er dette hurtigminnet 64 KB, fordelt på seks brikker. Hurtigminnet for data er fireveis assosiativt med 128 byte store linjer. Det benytter et såkalt "store-back scheme", hvor data mellomlagres i hurtigminnet i stedet for i ekstern RAM for å redusere antall dataoverføringer. POWER1 hadde ikke støtte for multiprosessering, ettersom dette er vanskelig å realisere med mikroprosessorer fordelt på flere brikker. IBM forsøkte å bøte på denne svakheten gjennom "clustering", hvor datamaskiner fungerte som om de var multiprosesserende systemer. Dette konseptet ble realisert i modellen SP1 av IBM Scalable POWERparallel, som var basert på POWER1. Mikroprosessorer basert på POWER-arkitekturen fikk ikke støtte for multiprosessering før lanseringen av POWER3 i 1998. Gnaeus Domitius Corbulo. Gnaeus Domitius Corbulo (født ca. 7, død 67) var en romersk general og svigerbror til keiser Caligula. South Park (sesong 15). Den femtende sesongen av South Park ble vist første gang mellom 27. april 2011 og den 16. november 2011. Sesongen ble gitt ut på DVD og Blu-ray den 27. mars 2012. Dette er den fjerde sesongen hvor Kenny McCormick kun dør én gang. Spekulasjon om seriens fremtid. I etterkant av episoden «You're Getting Old» oppstod det spekulasjoner om at skaperne Trey Parker og Matt Stone var ved å avslutte serien. Episoden ble ansett av noen kritikere som en metafor for den frustrasjonen som skaperne opplever ved seriens fortsatte produksjon og en som en uoffisiell avslutning på serien. Dette benektet Parker og Stone derimot, og under et interview "The Daily Show with Jon Stewart" den 15. juni 2011 nektet de for å være misfornøyd med serien og uttalte at de fortsatt nøt å produsere episoder. Parker kommenterte at selvom at episoden omhandlet noen av de frustrasjonen de hadde med serien så likte de å produsere episoden, og at de ville gjenoppta produksjonen i august 2011. Som svar på spekulasjonene proklamerte Comedy Central gjennom media at South Park skulle fortsettes i minst to sesonger til og at duoen hadde skrevet under en kontrakt som varte til og med 2013. Kort før sesongfinalen «The Poor Kid» ble det offentliggjort at serien hadde forlenget kontrakten til 2016, hvilket bringer den opp på tyve sesonger. Goetheanisme. Goetheanisme er en vitenskapsteoretisk retning som bygger på Goethes naturvitenskapelige arbeid. Begrepet er mest brukt innen den antroposofiske bevegelsen og dens omkrets. Goetheanismen fikk et teoretisk fundament gjennom Rudolf Steiners utgivelser av og kommentarer til Goethes naturvitenskapelige skrifter (1883–1897) og gjennom Steiners "Erkenntnistheorie der Goetheschen Weltanschauung" (1886). Goetheanismen tilstreber en forbindelse mellom empirisk metodikk og holistisk vesensforståelse. Dermed vil man overvinne det erkjennelsesteoretiske skillet mellom subjekt og objekt. Begrepet goetheanisme går tilbake til 1803, da den svenske dikteren og diplomaten Karl Gustav Brinckmann brukte det i et brev til Goethe. Begrepet ble først tatt i bruk i større grad av Rudolf Steiner. South Park (sesong 16). Den sekstende sesongen av South Park har premiere den 14. mars 2012 og forventes avsluttet høsten 2012. Waldorfdukke. Waldorfdukke (eller steinerdukke'") er en dukke som brukes i steinerpedagogikk (waldorfpedagogikk). Den er laget av ull og bomull med teknikker fra tradisjonell europeisk dukkemakerkunst. Dukken er bevisst enkel for å oppmuntre barnet til å styrke sin forestillingsevne og kreativitet. For eksempel har dukken lite tydelige ansiktstrekk og ikke noe ansiktsuttrykk. Bena og armene er fleksible. I mange steinerskoler lager elevene waldorfdukker i håndarbeidstimene tidlig i barneskolen. POWER2. POWER2, opprinnelig kalt RIOS2, er en RISC mikroprosessor bestående av 6 eller 8 separate integrerte kretser. Mikroprosessoren er utviklet og produsert av IBM, og ble lansert i september 1993 som etterfølgeren til POWER1. Den er andre generasjon av mikroprosessorer basert på arkitekturen IBM POWER. POWER2 ble lansert som verdens raskeste mikroprosessor og overgikk ytelsen til Alpha 21064. Da Alpha 21064A ble introdusert i 1993, mistet POWER2 ledelsen og kom på andre plass. IBM hevdet at ytelsen til en 62.5 MHz POWER2 var 73.3 SPECint92 og 134.6 SPECfp92. GNU C Compiler fjernet støtten til POWER1 (RIOS) og POWER2 (RIOS2) i versjon 4.5. Liste over førsteplasser på Billboard Hot 100 i 2010-årene. Denne artikkelen handler om den amerikanske Billboard Hot 100 hitliste i løpet av 2010-årene. Billboard Hot 100 er en hitliste som presenterer de 100 mest populære singlene i USA for øyeblikket. Listen er basert på avspillinger på radio og platesalg. Nesoxenica leprea. "Nesoxenica leprea" er en sommerfugl som tilhører gruppen ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En nokås liten (vingespenn ca. 30 millimeter), brun og hvit sommerfugl. Oversiden er mørkbrun med to brede, hvite skråstriper på forvingen, bakvingen har hvite felter og runde, mørke flekker. Undersiden ligner oversiden men er mer spraglete, og de lyse feltene på forvingen kan være gule. Larvene er grønne med gule sidestriper. Levevis. Arten holder til i fjellområder, der larvene lever på halvgras-arten (Cyperaceae) "Uncinia tenella". Larvene gjemmer seg mellom tuene om dagen og spiser om natten. Utbredelse. Arten er utbredt på Tasmania. Nytt magasin for naturvidenskapene. Nytt magasin for naturvidenskapene (etablert som "Nyt Magazin for Naturvidenskaberne" i 1823, opphørte i 1925 og ble gjenopprettet i 1936, for så å opphøre endelig i 1951) var et av de eldste norske vitenskapelige tidsskrifter. Det ble etablert i 1823 av tre professorer ved Det Kongelige Frederiks Universitet, nemlig økonomiprofessor Gregers Fougner Lundh, astronomiprofessor Christopher Hansteen og professor Hans Henrik Maschmann. Da Hansteen og hans forskergruppe i 1828 etablerte Den Physiographiske Forening i Christiania, ble tidsskriftet formelt utgitt av foreningen. I 1936 etablerte man oppfølgeren "Nytt magasin for naturvidenskapene", og i 1951 ble det delt i to nye tidsskrift om botanikk og zoologi. Øyvind Hilmarsen. Øyvind Hilmarsen (født 19. juni 1972 i Tromsø) er en norsk politiker (H). Han er siden 2011 byrådsleder i Tromsø kommune. Han har vært medlem av Tromsø kommunestyre siden 1991. POWER3. POWER3 er en RISC mikroprosessor som er utviklet og produsert av IBM. Den ble lansert den 5. oktober 1998 som etterfølgeren til POWER2, og er tredje generasjon av mikroprosessorer basert på arkitekturen IBM POWER. POWER3 skilte seg ut fra sine forgjengere på tre vesentlige områder. For det første er den en 64-bit superskalær mikroprosessor, mens forgjengerne POWER1 og POWER2 er 32-bit mikroprosessorer. For det andre er de utførende enhetene, sammen med nivå-1 hurtigminne for data og instruksjoner implementert i én enkelt brikke, mens forgjengerne består av mellom 6 og 10 separate integrerte kretser. For det tredje har mikroprosessoren støtte for multiprosessering. POWER3 debuterte i den grafiske arbeidsstasjonen 6000 43P Model 260. Den var opprinnelig ment å bli kalt PowerPC 630, men ble omdøpt for å differensiere de forbrukerorienterte 32-bit PowerPC mikroprosessorene fra POWER-arkitekturen. POWER3 var etterfølgeren til P2SC, et derivat av POWER2. Den ble benyttet i IBM 6000 tjenermaskiner og arbeidsstasjoner ved 200 MHz. Den konkurrerte med Alpha 21264 fra Digital Equipment Corporation (DEC) og PA-8500 fra Hewlett-Packard (HP). Reidun Sæther. Reidun Sæther (født 9. desember 1980) er en norsk sanger og skuespiller og sangpedagog. Reidun Sæther har utdannelse fra Teaterhøyskolen i Gøteborg (2002-2005), Complete Vocal Institute i København (2008-2011), samt Georgia Southwestern State University (1999-2000). Sæther startet sin sang- og skuespillerkarriere ved Lillestrøm Kultursenter der hun spilte musikalroller som Operaslangen Kaa i "Jungelboken" og Cruella de Vil i "101 dalmatinere", siste året på Teaterhøyskolen i Gøteborg debuterte hun i rollen som Dorothy i "Trollmannen fra Oz" ved Östgötateatern i Norrköping, som hun også spilte i 2006 i Linköping. Reidun spilte rollen som Cosette i Akershus Teaters oppsetning av "Les Miserables", Jellylorum/Griddlebone i "Cats" på Chat Noir i Oslo, Kirsti Rypdal i "Lykken Er et Grand Prix Eventyr", og ble kritikerrost for sin tolkning av Killer Queen i rockemusikalen "We Will Rock You" i 2011. Reidun spiller i 2012 rollen som Lady of the Lake i Monty Python musikalen "Spamalot" på Folketeatret i Oslo. Sæther spilte også gjesterollen som Trulte Thorsen i TV 2s såpeserie "Hotel Cæsar" fra 2011 til 2012. Melodi Grand Prix 2012. Med låten «High on Love» kom Sæther på 3. plass i den første delfinalen som gikk av stabelen på Ørland 21. januar. Sammen med Nora Foss Al-Jabri og The Carburetors sikret hun seg plass i finalen som ble arrangert i Oslo Spektrum 11. februar. Her kom hun ikke blant de fire som gikk til gullfinalen. Jambalaya (On the Bayou). «Jambalaya» er en amerikansk sang, skrevet og innspilt av den amerikanske countrysangeren Hank Williams. Den er oppkalt etter en kreolsk og kajunsk tallerkenrett, "jambalaya". Sangen har gitt opphav til tallrike coverversjoner og har oppnådd popularitet innen flere musikksjangre. Opphav. Med en melodi basert på kajunsangen, «Grand Texas», hevder noen kilder – Allmusic innbefattet – at Hank Williams og Moon Mullican skrev sangen sammen. Mullican ble ikke kreditert, men mototk royalties. Hank Williams with His Drifting Cowboys spilte den inn 13. juni 1952 i Castle Studio, Tulane Hotel, Nashville, Tennessee. «Jambalaya» ble utgitt på singlen MGM K-11283 19. juli 1962 og krediterte Williams som eneste opphavsperson. B-siden var «Window Shopping». Den ble fremført av Williams som en countrysang. «Jambalaya» lå på førsteplassen på countrylisten i fjorten ikke-sammenhengende uker. Den har fortsatt å være én av Hank Williams' mest populære sanger til i dag. Sangens kajunrøtter. Sangens originalmelodi er hentet fra en kajunfransk sang kalt «Grand Texas». Den er en standard innen kajunkulturen. Selv om Williams endret teksten, beholdt han et Louisiana-tema. I tillegg identifiserer kajunene seg lett med Williams' sjelfulle sound. Etter at Williams' versjon ble utgitt, spilte kajunene inn sangen igjen og anvendte kajuninstrumenter. Denne gang anvendte de imidlertid Williams' tekst oversatt til kajunfransk. Under de seneste få tiårene har den kajunfranske versjonen blitt fremført av mange cajunband, inklusive Aldus Roger og Jo-El Sonnier. Tema. «Grand Texas» er en sang om tapt kjærlighet, en kvinne som forlot jeg-personen i sangen for å dra sammen med en annen mann til "Big Texas". «Jambalaya» handler istedet om livet og den stereotypiske maten i kajunkokkekunsten. Sangen har et kajuntema, antageligvis inspirert av Williams' tid på the Lousiana Hayride, skjønt Louisiana Hayrade ble spilt inn i Shreveport, en by med meget liten kajunsk kulturell innflytelse. Williams synger om "Yvonne" i sangen og refererer til henne som "my ma cher amio". Det blir betraktet som dårlig kajunfransk (ordet "my" foran det franske "ma" er overflødig) og har skapt en viss forvirring blant lytterne, særlig gitt hans uttale. Williams skrev sammen med Jimmy Rule en oppfølger til sangen fra et kvinnelig perspektiv, «I'm Yvonne (Of the Bayou)». Den ble ikke like populær. I likhet med «Jambalaya» spekuleres det i om Williams kan ha anskaffet denne sangen fra Mullican. Coverversjoner. En enda mer populær versjon av sangen på den tiden var coverversjonen med Jo Stafford. Den nådde en tredjeplass på Billboard hot 100-liste (og gjorde sangen godt kjent hos andre enn countrymusikkfansen). Mitch Miller hadde opprinnelig til hensikt at «Jambalaya» skulle bli spilt inn av Jimmy Boyd for Columbia Records. Boyd avslo dette og Jo Stafford with Paul Weston and his Orchestra spilte den inn istedet. «Jambalaya» ble utgitt på singlen Columbia 4-39838 i 1952. Noen år senere spilte Jimmy Boyd den inn for Dot Records. Den ble utgitt på singlen Dot 16126 i 1960. Sangen ble ytterligere popularisert i en rock and roll-versjon med Fats Domino. Den ble utgitt på singlen Imperial 5796 i november 1961. The Carpenters hadde med sangen i en uptempo middle of the road-versjon med countrytouch på duoens album "Now & Then" (A&M Records SP-3519) fra 1973. Denne versjonen ble utgitt på single utenfor USA i 1974 og solgte godt i Storbritannia og i Japan. Internasjonale, oversatte eller avledede versjoner eksisterer i det minste på estisk, finsk, fransk, italiensk, kinesisk, nederlandsk, norsk, polsk (som «Baju-baj, proszę pana», innspilt av Anna Jantar) og tysk. I 2005, [surged] to versjoner «Jambalaya» i meksikansk folkemusikk, én med Banda Limón og en annen med den duranguensiske gruppa K-Paz de la Sierra. I meksikansk musikk er imidlertid den best berømte coverversjonen med Los Felinos. Norsk versjon. Fredrik Friis har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er identisk med originaltittelen. Rosslandsåna. Rosslandsåna er ei elv i Sokndal kommune i Rogaland. Ved Lindland renner elva sammen med Bakkaåna og danner elva Sokno. Rosslandsåna er lang regnet fra øverste kilde, og har et nedbørfelt på. Middelvannføringen ved munningen er.. Nederst i elva ligger Lindland kraftverk som eies av Dalane Energi. IBM POWER. POWER, forkortelse for "Performance Optimization With Enhanced RISC", er et RISC instruksjonssett som blir utviklet av IBM. Det er også navnet på en serie med mikroprosessorer som implementerer dette instruksjonssettet. Mikroprosessorene POWER1, POWER2, og de første utgavene av PowerPC inneholder et 32-bit POWER instruksjonssett. Fra og med POWER3 og PowerPC 604 inneholder både POWER og PowerPC mikroprosessorer et 64-bit POWER instruksjonssett. POWER3 og høyere implementerer ikke noen av de eldre POWER-instruksjonene som ble fjernet fra instruksjonssettet da PowerPC ble lansert, og heller ikke noen av utvidelsene til POWER2 som codice_1 og codice_2. Traktaten i Berlin, 1921. Traktaten i Berlin i 1921 var den endelige fredsavtalen mellom USA og Tyskland etter første verdenskrig. Den ble signert 25. august 1921. Traktaten var følge av senatets forkasting av deler av Versaillestraktaten på grunnlag av Lodgereservasjonene og valget av Warren G. Harding til ny president. I dagene som fulgte signerte USA separate fredsavtaler med Østerrike og Ungarn. Håkon Thelin. Håkon Thelin (født 1976 i Skien) er en norsk kontrabassist og komponist. Han er utdannet (2003) fra Norges Musikkhøgskole der han tok hovedfag i teoretisk og praktiske perkusjonsteknikker på kontrabassen. Thelin underviser i dag på musikkhøgskolen. Thelin har gitt ut to soloalbum, og for "Light" vant han Spellemannprisen 2011 i klassen samtidsmusikk. Sammen med trekkspiller Frode Haltli og saksofonist Rolf-Erik Nystrøm utgjør han trioen Poing. International Garden Exposition Suncheon Bay Korea 2013. International Garden Exposition Suncheon Bay Korea 2013 arrangeres i Suncheon i Sør-Jeollaprovinsen i Sør-Korea fra 20. april 2013 til 20. oktober 2013. Arrangementet ble tildelt 16. september 2009 av The International Association of Horticultural Producers (APIH). Garden Expo vil omfatte et areal på 1 527 000㎡ rundt Suncheonbukta, og fokuserer på gønn industri og bærekraftig utvikling. Det vil bli arrangert mange utstillinger, blant annet av hager og arboreter. Arrangørene forventer fem millioner besøkende i løpet av de seks månedene arrangementet holder åpent. Griffith Taylor. Thomas Griffith Taylor (født 1. desember 1880 i Walthamstow i England, død 5. november 1963 i Manly i Australia) var en britisk-australsk geolog, geograf, antropolog og polarforsker. Familien hans emigrerte til Australia i 1893. Han studerte ved University of Sydney, der han var elev av Edgeworth David. Senere var han ved University of Cambridge, der han etablerte vennskap med Raymond Priestley, Charles Wright og Frank Debenham som alle senere skulle delta på Terra Nova-ekspedisjonen til Antarktis smmen med ham. På Terra Nova-ekspedisjonen 1910–1912 under ledelse av Robert Falcon Scott bidro han til å utarbeide topografiske kart over vestkysten av McMurdo-sundet, det vil si mellom Dry Valleys og Koettlitzbreen, og fra Granite Harbour. Senere hadde han professorater ved universiteter i Sydney, Chicago og Toronto. Nord-Ostsee-Bahn. Nord-Ostsee-Bahn eller NOB er et tysk jernbaneselskap som opererer i Schleswig-Holstein. Selskapet har base i Kiel, er eid av Veolia og ble etablert i 2000. Selskapets hovedrute er mellom Hamburg og Sylt. NOB opererer to typer diesel-lokomotiver: Norges Statsbaners tidligere Di. 6, og Eurorunner. I tillegg bruker de to typer diesel-motorvogn: Alstrom Coradia LINT og Bombardier Talent. Jan Fredrik Christiansen. Jan Fredrik Christiansen (født 5. april 1942 i Lebesby) er en norsk trompetist. Etter ett år som 2. trompeter i Den Norske Operas Orkester, ble han i 1966 ansatt i Oslo Filharmoniske Orkester og han var dette orkestrets solotrompeter fra 1973 til 2007. Christiansen er medlem av Oslo Sinfonietta og er professor ved Norges Musikkhøgskole. Mesterligaen 2004-05 gruppe F. Gruppe F i 2005 besto av, og. De to beste i gruppen gikk videre til åttendedelsfinaler, mens nummer tre gikk direkte inn i cupspillet i UEFA-cupen. F Møkkamann. «Møkkamann» er en sang fra det norske bandet Plumbo. Sangen ble først utgitt på bandets plate "Råkk'n Råll Harry" i 2010. «Årets hit» under Spellemann 2011. Sangen ble kåret til «Årets hit» av publikum under Spellemannprisen 2011. Det skapte store reaksjoner da vokalist Lars Erik Blokkhus uttalte: «Når jeg ser på dere to, så får låta plutselig et nytt navn, Mokkamann», ved prisoverrekkelsen som ble foretatt av Tshawe Baqwa og Yosef Wolde-Mariam. Bandet ble pepet av scenen, og Terje Winterstø Røthing fra Kaizers Orchestra tømte øl over hodet på Blokkhus under et VGTV-intervju i etterkant samme kveld. Baqwa kalte så Blokkhus et «Fittehøl» etter dette i et intervju med Dagbladet. Både Baqwas uttalelse og øltømmingen har i ettertid blitt kritisert. I uke 4 i 2012 gikk «Møkkamann» til topps på VG-lista. Opphav. Fløytetemaet i «Møkkamann» baserer seg på en hollandsk folkemelodi fra 1735, «Wilgeboompjes». «Møkkamann» er i hovedsak laget av Lars Erik Blokhus og Glenn Hauger. Henning Hoel Eriksen har vært med på utviklingen, og står kreditert som produsent. Patrick Honohan. Patrick Honohan (født 9. oktober 1949 i Dublin) er en irsk økonom, som siden september 2009 har vært sentralbanksjef for Irlands sentralbank (Central Bank of Ireland). Som sentralbanksjef representerer han også Irland i Den europeiske sentralbank. Utdanning. Honohan har en Bachelor of Arts innen økonomi og matematikk ved University College Dublin i 1971 og en Master of Arts fra samme universitet i 1973. Etter dette studerte han ved London School of Economics, der han tok en Master of Science i 1974 og en doktorgrad (Ph.D) i 1978. Doktorgradsavhandlingen hans het «Uncertainty, Portfolio Choice and Economic Yrkeskarriere. Før han tok sin "postgraduate" utdanning jobbet han for Det internasjonale pengefondet (IMF) fra 1971 til 1973. Mens han tok doktorgraden sin i London jobbet han også for Irlands sentralbank, her jobbet han i forskningsavdelingen og avdelingen for internasjonale relasjoner, etterhvert som seniorøkonom. På 1980-tallet jobbet han som rådgiver for Garret FitzGerald da han var Taoiseach (statsminister). Han var seniorøkonom i Verdensbanken i Washington fra 1987 til 1990, før han gikk til "Economic and Social Research Institute" i Dublin, der han jobbet fram til 1998, som professor og direktør for instituttets "Banking Research Centre". Han returnerte til Verdensbanken i 1998, først som Lead Economist i en forskningsavdeling, senere bl.a. Senior Advisor for Verdensbankens policy for finansnæringen (Financial Sector Policy). Siden 2007 har han vært professor ved Trinity College Dublin, og siden 2008 "fellow professor". Den 4. september 2009 ble han utnevnt til ny sentralbanksjef, og overtok etter John Hurley. Hurleys periode utløp egentlig i mars, men han ble overtalt til å fortsette. Honohan overtok stillingen i slutten av september 2009, og er utnevnt for en syvårsperiode. Han er gift og har en sønn. Dag Blakkisrud. Dag Blakkisrud (født 20. mai 1963, i Sauherad) er en norsk museumspedagog, formidler og forfatter. Fra 2010 er han formidlingssjef og daglig leder av hovedutstillingen i Telemuseet og ansvarlig for Telenors Verneplan. Blakkisrud er utdannet fra bl.a. Goetheanum i Sveits og har erfaring fra internasjonalt kultursamarbeid. Han har hatt oppdrag for Utenriksdepartementet, Kulturdepartementet, British Council, The Czeck Cultural Institute, Telenors Kunstsamling samt andre private og museale samlinger. Blakkisrud har vært kurator for utstillinger i bl.a. Museum für Kunst und Gewerbe i Hamburg, Grassimuseum Leipzig, Victoria and Albert Museum i London, Palais des Nations i Genève, The Usher Gallery i Lincoln, National Museum of Scotland i Edinburgh, og Henie Onstad Kunstsenter, Kunstindustrimuseet og Vigelandsmuseet i Oslo. Blakkisrud debuterte som forfatter på Aschehoug Forlag i 1994, og har siden publisert dikt, tekster til musikk og korverk, artikler og sakprosa. I 2009 ga han ut "Glasshåndverk" sammen med Ulla-Mari Brantenberg. Cape Shirreff. Beliggenheten til Ioannes Paulus II Peninsula på Livingston Island. Cape Shirreff er en fremtredende odde på nordenden av av Ioannes Paulus II Peninsula på Livingston Island i øygruppen Sør-Shetlandsøyene. Odden dekker et isfritt område på om lag 3 km² som sammen med San Telmo Island og Shirreff Cove utgjør et spesielt verneområde i Antarktis (ASPA nr. 149). Området er hekkeplass for antarktisk pelssel og pingviner. Vrakrester som sannsynligvis stammer fra «San Telmo», et spansk fartøy som forliste i Drakestredet i 1819, ble funnet av William Smith i 1820 på Half Moon Beach ved Cape Shirreff. En varde på Half Moon Beach og en plakett på Gaviota Hill i nærheten er reist til minne om ofrene på det spanske fartøyet. Disse minnesmerkene står oppført på lista over historiske steder og kulturminner i Antarktis. Odden ble navngitt av Edward Bransfield i 1820 etter kaptein William Shirreff, daværende britisk øverstkommanderende i Stillehavet. Effi Briest. Førsteutgaven av Efi Briest fra 1896 Effi Briest er en roman fra 1896 av den tyske forfatteren Theodor Fontane (1819–1898). Romanen ble først publisert som føljetong i det tyske tidsskriftet "Deutsche Rundschau" fra 1894 til 1895, og som regnes som et hovedverk i den tyske realistiske romanlitteraturen fra 1800-tallet. Bakgrunn. Fontane hadde arbeidet som journalist, presseråd og korrespondent i et langt liv, da han i 1878, 59 år gammel, utga sin første roman "Vor der Sturm", inspirert av Walter Scott. Etter enda en historisk roman samlet han seg fra "L'Adultera" (1882) om samtidsromaner hvor han skildret det berlinske borgerskapets «usikkerhet og melankoli». "Effi Briest" er en roman om utroskap og ekteskapsbrudd, et tema som Fontane skildret i flere av sine romaner: "L'Adultera" (1882), "Cécile" (1887) og "Unwiederbringlich" (1892, «Uopprettelig»). «Fontanes talent lå ikke i oppfinnsomhet; alle hans bøker ligner hverandre i emnevalg, i struktur, i den lære de vil formidle. Verdien ligger i detaljrikdommen, i den fine analytiske evne […] En kvinne blir gift for ung med en for gammel mann. Fåfengt nøling før feiltrinnet. En plutselig anledning som byr seg under en landtur. Ekteskapsbruddet som blir gjennomført uten anger, men sjelden fører til lykke.» Det første utkastet til romanens intrige forelå i 1890, men blir avbrutt og utsatt av forfatterens depresjon. Etter råd fra familiens lege skriver Fontane seg ut av melankolien med den selvbiografiske erindringsboken "Meine Kinderjahre" (1894). Hans egne barndomsminner hjelper ham også til å finne den rette stemmen og tonen i Effis fremdeles umodne barnesinn. Innhold. Hovedpersonen "Effi" «blir som ung giftet bort til en tyve år eldre baron. Hun kjeder seg i ekteskapet, og har et sidesprang med en yngre kvinnebedårer». "Baron Geert von Instetten" var en gang forelsket i Effis mor, men frir til Effi da hun er 17, og de blir gift. I ekteskapet opplever Effi «kjedsomheten i provinsen» (Pommern), noe som forsterkes av at ektemannen ofte er på reise for å pleie sine politiske ambisjoner. Effi har omgang med apotekaren "Alonzo Gieshübler" og "major von Crampas". Hun innleder et kort forhold til von Crampas, som er beryktet for sine kvinnehistorier. Flere år senere, når familien bor i Berlin, oppdager Instetten en samling gamle brev fra von Crampas, og for å gjenopprette sin egen ære føler han seg tvunget til å utfordre majoren til duell. Majoren blir drept i duellen. Etter at utroskapet har blitt avslørt, krever baronen også at Effi må flytte fra ham, og hun får heller ikke ha kontakt med datteren "Annie". Faren forsterker Annies motvilje mot moren. Når hun i tillegg også blir utstøtt fra sin egen familie, blir hun rammet av sykdom og depresjoner. I romanens siste del forsones Effi med foreldrene, og hun dør angrende i barndomshjemmet, 28 år gammel. Hovedkonflikten i romanen blir tolket som å være «motsetningene mellom en stivnet samfunnsordning og det virkelige, levende liv, som det måtte arte seg for et frihets- og kjærlighetshungrende ungt menneske.» I romanens dialog mellom Instetten og hans venn geheimeråd Wüllersdorf, som «hører til de mest betydningsfulle oppgjør i tysk litteratur», anskueliggjør Fontane motsetningen mellom «et stivfrossent sosial adferdsmønster og det varme, åndende liv». Romanen i ettertid. Romanen ble filmatisert fem ganger; blant annet i 1974 ("Effi Briest") av Rainer Werner Fassbinder med Hanna Schygulla som Effi Briest. I en ny tysk film fra 2009 av Hermine Huntgeburth spiller Julia Jentsch hovedrollen. Den er tidligere filmet i 1939 og 1955 og for tysk TV i 1971. Michael Kohlhaas. "Michael Kohlhaas" er en novelle/kortroman fra 1811 av den tyske forfatteren Heinrich von Kleist (1877-1811), basert på fortellinger om den tyske kjøpmannen, som skal ha levd på 1500-tallet. Hestehandleren Michael Kohlhaas blir lurt av slottsherren Wenzel von Tronka til å betale en oppdiktet tollavgift på to hester for en flokk hester som han skal føre fram til markedet i Dresden. Han oppdager at han har blitt lurt, oppsøker junkeren, og krever erstatning for skader som er påført hestene og hestekaren. Ett år senere oppdager han at kravet er henlagt etter press fra junkerens slektninger. På grunn av dette blir han en opprører mot samfunnet. Han vinner fram med sine klager, men blir likevel dømt til døden fordi han har forsøkt å ta seg selv til rette. «I sine verker vender Kleist stadig tilbake til konflikten mellom statens rett og individets personlige rettsfølelse og moralske plikt», og temaet i "Michael Kohlhaas" er beskrevet som «trassig opposisjonstrang hos en mann som føler seg krenket i sin rettsfølelse», som «krenket rettsfølelse som driver en bonde til opprør mot staten, til lovløshet og undergang. Det er en rystende tragedie om individet og samfunnet, fortalt med rolig realisme», og som «en konflikt mellom etablert orden og den enkeltes rett». Fortellingen er filmet minst tre ganger, og en fjerde film ventes i 2012, med regi av Arnaud des Pallières og med Mads Mikkelsen i hovedrollen. BOV Premier League. BOV Premier League er den høyeste divisjonen for fotball på Malta. Divisjonen ble dannet ni år etter grunnleggelsen av Malta Football Association (MFA) i 1900. BOV Premier League er en fotballserie med tolv klubber som spiller 18 serierunder over to kalenderår, fra august til mai. Serien blir for øyeblikket sponset av banken Bank of Valletta (BOV) i Valletta, men gikk fra 1909 og frem til 1980 under navnet "1. divisjon". Mestvinnende lag er Sliema Wanderers, som per 2011 stod med 26 nasjonale mesterskapstitler. Klubben som vinner BOV Premier League blir maltesisk mester, og får muligheten til å representere Malta i UEFA Champions League gjennom at laget går inn i første kvalifiseringsrunde. Med grunnlag i Maltas UEFA-ranking får ikke sølvvinneren en kvalifiseringsplass i Champions League, men klubbene som ender på henholdsvis andre- og tredjelass i serien går automatisk til kvalifiseringsspill (første og andre runde) i UEFA Europa League. De fire siste lagene ved seriens slutt går inn i en innbyrdes kvalifiseringsrunde, hvor dårligst plasserte lag ved rundens slutt blir degradert til nivå to (Maltesisk 1. divisjon i fotball), og erstattes med denne seriens divisjonsvinner. Fam Elgan. Fam Camilla Elgan (født 1989) er en norsk kickbokser, som representerer Champions Kickboksingklubb i Bergen. Hun vant Combat Games i 2010, og vant gull i 60-kilosklassen under VM i kickboksing i Irland i 2011, der hun slo polske Kinga Siwa i finalen. Hun ble nominert i klassen «Årets gjennombrudd» Idrettsgallaen 2012, men denne prisen ble vunnet av kombinertløperen Magnus Krog. Alexandre Pierre François Boëly. Alexandre Pierre François Boëly (født 19. april 1785 i Versailles, død 27. desember 1858 i Paris) var en fransk organist, pianist og komponist. Han vokste opp i Versailles, hvor hans far Jean François var harpelærer. I tillegg var han kontratenor i Sainte-Chapelle i Paris, og faren gav sin sønn den første musikkundervisningen. Han studerte også med den tyrolske pianisten Ignaz Ladurner, som introduserte ham til Johann Sebastian Bach og Joseph Haydns verker. I voksen alder kom Boëly til å bli en forkjemper for disse komponistene. I tillegg til å spille piano og orgel, var Boëly også en talentfull fiolinist. I 1840 ble han organist i Saint Germain l'Auxerrois. Han brukte stillingen til å promotere verker av døde komponister som ikke ble særlig verdsatt i Frankrike på den tiden, blant andre Girolamo Frescobaldi og François Couperin, og mest av alt, komponisten som ble vurdert som ugjennomtrengelig og uspillbar, Bach. Han ble ikke populær av dette, og ble avskjediget i 1851. Han døde som en enkel pianolærer, men nøt respekt og tillitt hos en nær sirkel av venner, blant andre Marie Bigot, Pierre Baillot, Friedrich Kalkbrenner og Johann Baptist Cramer. Selv om Boëly var og fremdeles er en ukjent komponist, hadde han stor innflytelse på utviklingen av fransk musikk i det 19. århundre. Han etterlot seg en imponerende verkliste med om lag 300 individuelle verker, særlig innenfor kammermusikk og intstrumentalmusikk for piano og orgel. Heri er inkludert tolv bøker med øvelser i ulike stilerarter og fire bøker for orgel med pedal eller tre hånds piano. Som gammel ble han høyt verdsatt av César Franck og Camille Saint-Saëns. Sven Furberg. Sven Verner Furberg (født 16. april 1920 i Sande i Vestfold, død 15. mars 1983 i Oslo) var en prisbelønt norsk kjemiker, biolog og krystallograf, kjent for sin spiralmodell av DNA fra 1949. Etter examen artium 1940 og cand.real. 1946, tok han doktorgrad på strukturene i cytidin ved Birkbeck, University of London 1949. Han klarte å måle vinklene mellom ulike atom i DNAets fire byggesteiner (nukleotider), og la frem en spiralmodell med vinkelrett plasserte baser (delmolekyler) pekende innover (ikke utover), men med bare én nukleotidkjede, et arbeide James D. Watson og Francis Crick refererte til i 1953 på vei mot Nobelprisen i fysiologi eller medisin han mottok i 1962. Furberg var på UNESCO-oppdrag i Uruguay som ekspert i krystallografi ved universitetet i Montevideo 1955-56 og tidvis dosent ved Universitetet i Bergen. Fra 1957 var han dosent ved UiO etter Milda Prytz, og han overtok i 1966 professoratet etter Otto Bastiansen ved Universitetet i Oslo. Furberg etablerte i tiden frem til 1983 blant annet en lab for studie av kjempemolekyler som er bygd opp av opptil flere tusen atomer som er bundet sammen med kovalente bindinger. Midlandsmål. Midlandsmål omfatter dialektene i de vestvendte østnorske fjellbygdene i Sør-Norge, det vil si Vest-Telemark, Numedal, Hallingdal, Valdres og Nord-Gudbrandsdalen. Særdrag fra denne dialektgruppen var grunnlaget for den skriftnormen av landsmålet som blir kalt midlandsmålet eller midlandsnormalen, og som ble utarbeidet av Rasmus Flo med tilslutning av Arne Garborg i forbindelse med arbeidet i Rettskrivningskomiteen av 1898. Viktige trekk ved midlandsmålet var å sløyfe t i bestemt entall av intetkjønnsord (*barne), kløyvd infinitiv (fara, kaste), og "den norske treklangen", dvs en fordeling av a, i og u i substantivbøyningen. I litteraturen ble midlandsmålet brukt av Garborg og enkelte andre, men stod aldri sterkt. Dong Chang. Dong Chang kinesisk: 董昌, pinyin: "Dǒng Chāng", født i Lin'an som er dagens Hangzhou i Kina, død 3. juli 896) var en krigsherre ("jiedushi") under Tang-dynastiets tid i Kina. Han begynte som militsleder i prefekturet Hang 杭州 (i dagens Hangzhou i Zhejiang) og klarte gradvis å utvide sitt herredømme til storparten av det moderne Zhejiang. Han var utilfreds med de titlene Tang-herrskerne utropte ham til og tiltok i 895 seg keisertittel ocer den nye stat Luoping av Store Yue (大越羅平). Hans vasall Qian Liu vendte seg mot ham og drepte ham, overtok hans herrevelde og grunnla den nye stat Wuyue. Nexus (selskap). Nexus er et italiensk selskap som er kjent for produksjonen av produktserien Vivitex som består av angivelig helsefremmende klesplagg. Nexus' produkter har blitt særlig populære i Norge og importeres av det norske selskapet Bia Design. Produktene distributeres også etter forretningsformen multi-level marketing (MLM). Plaggene inneholder metaller som reflekterer infrarødt lys til kroppen og derved skal kunne påvirke kroppens energibaner. Basert på brukerundersøkelser blant personer som har benyttet plaggene markedsføres disse som effektive mot blant annet leddplager og allergier. Det vedgås imidlertid at disse effektene ikke er blitt påvist gjennom vitenskapelige studier. Statens Legemiddelverk har vært kritiske påstandene om helsebringende effekter av å bære plaggene, og mener de som kjøper dette blir grundig lurt. Irisin. Irisin er et hormon som utskilles i kroppen når man trener. Hormonet blir forsket på på Harvard medisinske universitet i USA. Den 65. BAFTA-utdelingen. Den 65. BAFTA-utdelingen ("Orange British Academy Film Awards"), delt ut av British Academy of Film and Television Arts, ble avholdt søndag 12. februar 2012, og hyllet de beste filmene fra 2011. Seremonien fant sted i Royal Opera House i London. Programleder for seremonien var Stephen Fry. Vinnere og nominerte filmer. Nominasjonene ble publisert 17. januar 2012. Nur Bekri. Nur Bekri (uigursk: نۇر بەكرى, kinesisk: 努尔·白克力, pinyin: "Nǔěr Báikèlì", født i 1961 i Bole i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina) er en uigursk kommunistisk politiker. Han er (2012) president i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Han ble medlem av Kinas kommunistiske parti i desember 1982. Med unnntak for en kort periode som viseordfører i Feicheng i Shandong, har han hatt hele sin politiske karriere i Xinjiang og har blant annet vært ordfører i Ürümqi. Fjellvatnet (Hamarøy). Fjellvatnet er en innsjø i Hamarøy kommune i Nordland, omtrent to kilometer nord/nordøst for Skutvik. Vatnet er delt i en nordvestlig og en østlig del som knyttes sammen av en omtrent 20 meter lang og ca. 8 meter bred del av Steinslandselva, hvor Fv 81 krysser over Rø'brua. Den nordøstlige, største, delen ligger ved foten til de sørligste av Hamarøytindan hvorfra vann tilføres av Steinslandselva. En elv kommer også inn fra tjernet Mørkvatnet. Den noe mindre delen øst for veien, Steinslandsvatnet, inngår i sin helhet i et naturreservat som strekker seg østover til Sagfjorden. Det mindre Vågsvatnet har utløp til østdelen. Mot øst fortsetter Steinslandselva som gir utløp, via Nesvatnet og Mølnvatnet, til Steinslandsosen. Bao Zhong. Bao Zhong (kinesisk: 鮑忠, født i Xintai i Shandong i Kina, drept i 189 i Sishui-passet i Kina) var general under Handynastiet i Kina. Han var bror av Bao Xin. Sammen med ham sluttet han seg til et forbund mot den tyranniske Dong Zhuo, men ble nedkjempet og drept av Hua Xiong i slaget ved Sishui-passet. Iljusjin Il-78. Ilyushin Il-78 (NATO-kallenavn Midas) er et firemotors lufttankfly basert på Il-76. Il-76 transportfly (tankfly) ble påbegynt i 1968, men pga liten drivstoff tank som bare rommet 10 tonn, var rekkevidden utilstrekkelig for den bruken den var tiltenkt at prosjektet ble skrinlagt. Prosjektet ble re-startet i 1982 som Il-78. I tillegg til økt rekkevidde ble det også montert to flyttbare drivstofftanker på 18230-liters i lasterommet, noe som gir flyet en vekt på 85720 kg. Flyet kan fylle tre fly samtidig i luften fra UPAZ-1A (Il-78) / UPAZ-1M (Il-78m) tanking pågår i område ytre vinger og bakre flykroppen. I tillegg kan det fjerde flyet også fylles på bakken ved hjelp av konvensjonelle drivstoff slanger som strekker seg fra lasterommet Etter at Il-78 passerte godkjenningstester i 1984, ble Ilyushin instruert til å designe og produsere en oppgradert versjon som skulle bli kjent ved navnet Il-78m. Il-78m er et rent transportfly(tankfly) som ikke kan konverteres tilbake til et rent transportfly enkelt. Det ble også bygget inn en 3 tant i tillegg til de 2 den hadde fra før. Dette ga flyet en vekt på 105 720 kg. Tidlige versjoner av Il-78 har flykroppen pod montert på en kort horisontal pylon, men Il-78m har flykroppen pod suspendert fra en identisk pylon til vingen pods, festet til en liten spire vinge. Denne endringen ble servert for å isolere pod fra turbulens generert av flykroppen, med den ekstra fordelen av fellestrekk med vingen pod / pylon kombinasjon. Noen Il-78s ble produsert med Aeroflot farger og sivile registreringer, men produksjonen Il-78Ms mottatt militær merking, registrering og fargevalg. Paratisiphone lyrnessa. "Paratisiphone lyrnessa" er en sommerfugl som tilhører gruppen ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En middelsstor, brun sommerfugl. Vingenes overside er brun med et bredt, hakkete, hvitt tverrbånd og øyeflekker med forvingens spiss og ved bakvingens bakhjørne. Undersiden er mørkt gråbrun med en lys stripe langs ytterkanten, er avlang, oransje flekk midt på forvingen og øyeflekker som på oversiden. Utbredelse. Arten er utbredt på Ny-Kaledonia. Percnodaimon merula. "Percnodaimon merula" er en sommerfugl som tilhører gruppen ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 39-54 millimeter), svært mørk brun sommerfugl, lysere eksemplarer forekommer. Oversiden er lyst brun til brunsvart, vanligvis med et lysere felt midt på forvingen. På forvingen er det 3-7 små øyeflekker ved vingespissen, på bakvingen tre litt utydelige flekker. Undersiden er som oversiden men blekere. Larven er grå- eller brunaktig med korte, svarte børster og en to-delt vedheng på det bakerste kroppsleddet. Levevis. Dette er en utpreget fjell-art som forekommer mellom 800 og 2000 meter over havet, men sjelden under 1200 meter. De holder gjerne til på rasmarker og blokkmark med spredte tuer av gresset "Poa colensoi", som er larvenes næringsplante. De voksne sommerfuglene flyr bare i solskinn. Eggene legges ikke på næringsplanten men derimot på undersiden av solbelyste steiner der det er varmere slik at utviklingen kan gå fortere. Den nyklekte larven må så finne fram til nærmeste gresstue. Vekstsesongen er kort så høyt oppe i fjellet, i tillegg tilbringer larven mye av tiden i skjul, slik at utviklingen tar to eller tre somre. De voksne sommerfuglene kan tilsynelatende leve uvanlig lenge, kanskje så mye som et år. Utbredelse. Arten er utbredt i på Sørøya i New Zealand, der den lever i Sør-Alpene. Yelawolf. Michael Wayne Atha (født 30. desember 1979 i Gadsen i Alabama), kjent under artistnavnet Yelawolf, er en amerikansk rapper. Atha har blant annet undertegnet kontrakter med Columbia Records og Shady Records. Han debuterte i 2005 med albumet "Creek Water", i 2007 ga han ut singelen "Kickin" og i 2010 albumet Trunk Muzik 0-60. I 2011 slapp Atha albumet Radioactive med Eminem som produsent. Sinonympha avinoffi. "Sinonympha avinoffi" er en sommerfugl som tilhører gruppen ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En nokså liten, brungrå sommerfugl med avrundede vinger. Oversiden er blekt brungrå, langs ytterkanten med et lysere felt som har 4-5 ovale, svarte flekker på hver vinge. Undersiden er mønstret som oversiden, men mer kontrastrikt farget. Grunnfargen er gråbrun, og flekkene har hvit kjerne. Utbredelse. Arten er utbredt i det vestlige Kina. Systematisk inndeling. Arten bør muligesn regnes til slekten "Coenonympha". Rhaphicera. "Rhaphicera" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore, gulaktige og brune sommerfugler, bakvingens ytterkant litt bølgete. Undersiden er gulaktig med oransje ytterrand og med tallrike, brune tverrstreker som danner et slags nettmønster sammen med de mørke vingeårene. Det er noen små ringer ved spissen av forvingen og noen litt større langs bakvingens ytterkant. Oversiden er farget omtrent som undersiden. Utbredelse. Slekten er utbredt i Asia, i det nordøstlige India, Bhutan, Tibet og det vestlige Kina. Orinoma. "Orinoma" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Ganske store, slanke og bredvingede sommerfugl som trolig etterligner giftige monarksommerfugler (Danaini). Vingene er skittenhvite med brede, svarte lengde- og tverrstriper. Et lite, trekantet felt nær roten og forkanten av forvingen er oransjerødt. Utbredelse. Slekten er utbredt i Asia, der den er kjent fra Kashmir og ellers i den nordlige India, Nepal, det nordlige Burma og Yunnan, også fra Thailand, Laos og Vietnam. Detroit City. «Detroit City» er en amerikansk sang, skrevet av Danny Hill og Mel Tillis. Den ble gjort berømt av countrysangeren Bobby Bare. Han spilte inn sangen 18. april 1963 i Nashville, Tennessee. Den ble utgitt på singlen RCA Victor 47-8183 i mai 1963. Sangen — noen ganger kjent som «I Wanna Go Home» (fra refrengets åpningslinje) — var Bares første Top 10-hit på Billboard Hot Country Singles-listen den sommeren og ble en countrymusikkstandard. Om sangen. Før Bares suksess med «Detroit City» ble versjonen til countrysangeren Billy Grammer utgitt på singlen Decca 31449. Hans versjon var kjent som «I Wanna Go Home». Sangen er en arbeidsmanns klage og "«med sin melodi som påminner om «Sloop John B» beskriver den fremmedgjøringen som føltes blant mange landsens sydstatsfolk i de midtre nordstatene»", skrev countrymusikkhistoriker Bill Malone. "«Her låner Bares ærlige og klagende tolkning ut stor troverdighet til denne sørgmodige sangen»". Bares versjon inneholder også en resitasjon etter halvparten av andre vers. Sangens høyde i popularitet sommeren 1963 kom i en tid da Tillis fremdeles opplevde mesteparten av sin suksess som låtskriver. Han hadde tidligere skrevet hits for Webb Pierce, Brenda Lee, Stonewall Jackson og andre, men dette var én av hans første større hits som låtskriver utenom disse artistene. Sangen ga Bobby Bare en Grammy for the Best Country & Western Recording i 1963. I 1967 gjorde Tom Jones en coverversjon av sangen. Den ble utgitt på singlen Decca F.22555. Musikalsk leder var Charles Blackwell. Produsent var Peter Sullivan. Gunnar Wiklund spilte inn sangen på svensk med tittelen, «Nu reser jag hem». Norsk versjon. Lasse Hovd har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Nå reiser jeg hjem». Tour Down Under 2012. Tour Down Under 2012 var den 14. utgaven av sykkelrittet Tour Down Under. Den ble arrangert fra 17. januar til 22. januar 2012 i og rundt Adelaide. Simon Gerrans vant sammenlagt, og André Greipel vant tre etapper. Som tidligere år fikk UniSA-Australia delta sammen med de 18 WorldTour-lagene. Onsdag 18. januar – 2. etappe. Will Clarke kom alene til mål Wisconsin Highway 67. State Trunk Highway 67 (også kjent som Highway 67, STH 67 eller WIS 67) er en stamvei under forvaltning av delstaten Wisconsin i USA. Den strekker seg fra grensen til Illinois øst for Beloit og nordover til den når US 151 øst for Chilton. Highway 67 passerer gjennom store deler av sørøst-Wisconsin, blant annet både de nordlige og sydlige delene av delstatsskogen Kettle Moraine. Den ender like sør for delstatsparken og viltreservatet Killsnake i Manitowoc County. Langs veien ligger friluftsmuseet Old World Wisconsin i Eagle og roadracingbanen Road America i Elkhart Lake. På Road America har mange internasjonale konkurranser funnet sted på den 6 km lange banen, både for motorsykler, sportsbiler og IndyCar. Historie. Veien følger fremdeles mer enn 9,7 km av den ruten den fikk da den ble bygget i 1917. Dette gjelder strekningen fra Plymouth til Elkhart Lake. Herfra fulgte WIS 67 opprinnelig samme rute som CTH-J (County Highway) mot nordvest til New Holstein. Etter fire år var WIS 57 ferdig, og tok over trafikken fra WIS 67. WIS 67 fikk et nytt løp med start ved WIS 59 i Eagle, som derfra fortsatte nordover gjennom Oconomowoc og Neosho, med endepunkt i WIS 28 i Mayville. Før 1924 var over hadde veien blitt forlenget til US 12 i sør og via Theresa og Lomira i nordlig retning der veien fremdeles følger den samme ruten før den ender ved Plymouth. I 1947 ble veien forlenget langs US 12 i sørlig retning til Elkhorn, og viderer sørover over samme rute som den tidligere County Highway H før den endte i WIS 36 i Williams Bay. Ni år senere, i 1956, ble veien omlagt slik at den fulgte det tidligere løpet til WIS 57 nordover til Kiel fra Plymouth. Neste forandring fant sted i 1978 da WIS 67 ble forlenget med ca 9,7 km over den sørligste delen av WIS 36 på strekningen fra Williams Bay til Walworth. Omkring 1989 ble veien igjen forlenget, denne gangen mot vest fra Walworth til WIS 140. Ti år senere ble WIS 67 forlenget mot vest fra den sørlige enden. Den ble forlenget fra WIS 140 via County Highway W til County Highway P, før den svinger mot sørvest over County Highway P fram til den nybygde Gateway Boulevard der WIS 67 dreiet mot sør mot grensen til Illinois der den fortsetter over delstatsgrensen og skifter navn til IL-75. I 2003 begynte byggingen av ringveien rundt Oconomowoc sentrum, og fra 2005 ble WIS 67 10,8  km da den ble lagt over denne. Dermed var arbeidet som begynte i 1960 avsluttet. Eksterne lenker. 067 Zoisitt. Gul zoisitt krystal (1.7 x 1 x 0.8 cm) Zoisitt er et mineral som er oppkalt etter samleren Sigmund Zois Freiherr von Edelstein. Oppdaget i 1805 på et høydedrag i Sau-alpene i Østerrike og først kalt saualpitt. I Tanzania i 1954 ble det funnet en grønn zoisittbergart med sorte hornblendeinneslutninger og store mest ugjennomsiktige rubiner. Masaiene kalte den «anyo» som betyr grønn. Riktig navn er zoisitt-amfibolitt, men navnet anyolitt brukes også. I 1967 ble det funnet en safirfarget zoisitt som kalles tanzanitt, og på syttitallet fant man zoisitter med andre farger av smykkesteinskvalitet. En tett, rødlig varietet er thulitt. Nosea hainanensis. "Nosea hainanensis" er en sommerfugl som tilhører gruppen ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En middelsstor, oransje og svart sommerfugl. Arten ligner overflatisk mye på en perlemorvinge (Argynnini), men er ikke i slekt med disse. Oversiden er guloransje med svarte flekker og tverrstreker i vingenes ytre del. Undersiden er guloransje med uregelmessige tverrstreker og en rekke av runde, svarte flekker langs ytterkanten. Utbredelse. Arten er kjent fra Hainan og Guangxi, Kina. Gent–Wevelgem 2004. Gent-Wevelgem 2004 var den 66. utgaven av sykkelrittet og ble avholdt 7. april 2004. Rittet var 208 km langt. 186 ryttere deltok i rittet og 56 fullførte. Belgieren Tom Boonen vant. Tatinga thibetana. "Tatinga thibetana" er en sommerfugl som tilhører gruppen ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En middelsstor, brun sommerfugl. Oversiden er brun, forvingen med noen små, oransje flekker og en øyeflekk nær spissen. Undersiden nav forvingen er spraglete i brunt og oransje, med en øyeflekk og noen hvite felter langs ytterkanten. Undersiden av bakvingen er hvit med svarte flekker og ringer. Utbredelse. Arten er kjent fra Tibet, Sichuan og Yunnan. Gent–Wevelgem 2003. Gent-Wevelgem 2003 var den 65. utgaven av sykkelrittet og ble avholdt 9. april 2003. Rittet var 208 km langt. 164 ryttere deltok i rittet og 49 fullførte. Tyskeren Andreas Klier vant. Lohora. "Lohora" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore, brune sommerfugler med avrundede vinger. Oversiden er for det meste brun, gjerne med litt oransje på forvingen, og øyeflekker ved forvingens spiss. Undersiden er brun med to store øyeflekker på hver vinge. Utbredelse. Slekten er utbredt på Sulawesi og noen omkringliggende øyer. Parque Ibirapuera. Parque Ibirapuera er en park i byen São Paulo i Brasil. Millennium Center. Millennium Center (serbisk kyrillisk: "Центар „Миленијум“") er et sports- og forretningssenter i Vršac i Serbia som ble oppført i 2001. Idrettshallen i senteret, Millennium Hall, er hjemmearena for basketballklubben Hemofarm og var arena for gruppe A i Basketball-EM 2005 og Håndball-EM 2012 for menn. Hallen har 4 058 sitteplasser. Flax (band). Flax var et norsk heavy metal-band, opprettet i 1972, og antagelig Norges første i sjangeren. Bandet ble startet som en trio med Hermod Falch (vokal) og brødrene John Hesla (gitar) og Lars Hesla (keyboard). Det var mange musikere innom bandet, som Jørun Bøgeberg (bassgitar) og Willy Bendiksen (trommer). Bandet hadde pause fra 1976 til 1978, og ble oppløst på slutten av 1980-tallet. Niklas Landin Jacobsen. Niklas Landin Jacobsen (født 19. desember 1988) er en dansk håndballspiller, som er målvakt for Bjerringbro-Silkeborg i den danske Herre Håndbold Ligaen. Han fikk sin debut på Danmarks herrelandslag i håndball i 2008, og har vært med som målvakt både i VM 2009, VM 2011 og EM 2012. Hallelesis. "Hallelesis" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore, brunlige sommerfugler med avrundede vinger. Oversiden av vingene er hvit med brune kanter. Undersiden er blekbrun med litt vage, brune tverrstreker og små øyeflekker langs ytterkanten. Levevis. Hannene utmerker seg ved å ha et par hårpensler som kan vrenges ut på bakkroppsspissen. Disse fungerer trolig for å spre feromoner. Utbredelse. Slekten er utbredt i det vestlige og sentrale Afrika, fra Sierra Leone til Angola. Thomas Mogensen. Thomas Mogensen (født 30. januar 1983) er en dansk håndballspiller. Han spiller playmaker for den tyske bundesligaklubben SG Flensburg-Handewitt. Han fikk sin debut på Danmarks herrelandslag i håndball i 2003 og var med på laget som tok sølvmedalje under VM 2011, selv om han ble skadet i kneet og måtte reise hjem fra mesterskapet. Han har fra tidligere også sølv fra ungdoms-EM i 2001 og er dansk mester i 2007. Anders Eggert. Anders Eggert Jensen (født 14. mai 1982) er en dansk håndballspiller. Han spiller playmaker for den tyske bundesligaklubben SG Flensburg-Handewitt. Han fikk sin debut på Danmarks herrelandslag i håndball i 2003 og var med på laget som tok sølvmedalje under VM 2011. Lasse Svan Hansen. Lasse Svan Hansen (født 31. august 1983) er en dansk håndballspiller. Han spiller høyre ving for den tyske bundesligaklubben SG Flensburg-Handewitt. Han fikk sin debut på Danmarks herrelandslag i håndball i 2003 og var med på laget som tok sølvmedalje under VM 2011. Han er dansk mester i 2004 og 2007, og vant den danske cupen i 2002, 2003 og 2005. Audhild Vikens Vevstove. Audhild Vikens Vevstove er en norsk bedrift som spesialiserer seg på salg av tradisjonelt norsk håndverk og souvenirer. Bedriften ble opprettet i 1947 av bondekonen Audhild Viken fra Skei i Jølster kommune, og senere tatt over av sønnen Hallvard Viken. Audhild Viken drev først med salg fra sykkel, men utvidet etter hvert med en bod der hun solgte tradisjonelle veveprodukter som åkle og løperer. I dag finnes det flere utsalgsstader, blant annet på Skei og på Bryggen i Bergen. I 2002 omsatte Audhild Vikens Vevstove for 50 millioner kroner og sysselsatte 45 ansatte i sesongen. Mikkel Hansen. Mikkel Hansen (født 22. oktober 1987) er en dansk håndballspiller. Han spiller venstre back for den franske klubben Paris Saint-Germain. Han fikk sin debut på Danmarks herrelandslag i håndball i 2007. Mikkel Hansen var en av de mest sentrale spillerne da landslaget tok sølvmedalje under VM 2011. Han ble turneringens toppskårer med 68 mål, og ble også som eneste danske tatt ut på «All star-laget». Foran EM 2012 la Hansen på seg noen kilo i håp om å bli enda bedre, og han regnes for å være den største profilen på laget. Sempergalleriet. Sempergalleriet (også: Semperbau eller Gemäldegalerie) er et galleri i Dresden oppført av Gottfried Semper fra 1847 til1854 i italiensk høyrenessanse. Bygningen er Zwingers nordøstre side mot Elben. Bygningen er 127,35  meter lang, 23,77 meter høy og dermed den største bygningen i Zwingerkomplekset. Sempergalleriet inneholder Gemäldegalerie Alte Meister og Rüstkammer. I'm Gonna Change Everything. «I'm Gonna Change Everything» er en amerikansk sang, skrevet av Alex Zanetis. Den er mest kjent i versjonen til Jim Reeves. Han spilte inn sangen 14. juni 1962. Den ble utgitt på singlen RCA Victor 47-8080 i august 1962. Svensk versjon. Leif Nilsson har skrevet en svensk tekst. På svensk bærer den tittelen «Jag tänker ändra på allt». Handling. Sangens jeg-person tenker å forandre på alt som minner ham om eksen. Listeplasseringer. Jim Reeves versjon lå som # 95 på Billboard Hot 100-listen og som # 2 på Billboard Hot C&W Sides-listen i 1962. POWER4. POWER4 er en RISC mikroprosessor som er utviklet og produsert av IBM. Den ble lansert den 17. mai 2001 som etterfølgeren til POWER3 og IBM RS64, og er fjerde generasjon av mikroprosessorer basert på arkitekturen IBM POWER. Mikroprosessoren implementerte instruksjonssettet til 64-bit PowerPC og PowerPC AS, og avsluttet således PowerPC som en separat utvikling innenfor POWER-arkitekturen. POWER4 ble benyttet i datamaskinene 6000 og 400. POWER4 var en flerkjerners mikroprosessor, med to prosessorkjerner per brikke. Den ble lansert i hastigheter på 1.1 og 1.3 GHz, mens en forbedret versjon – POWER4+, nådde en klokkefrekvens på 1.9 GHz. PowerPC 970 er et derivat av POWER4. POWER5. POWER5 er en RISC mikroprosessor som er utviklet og produsert av IBM. Den ble lansert den 13. september 2004 som etterfølgeren til POWER4, og er femte generasjon av mikroprosessorer basert på arkitekturen IBM POWER. Mikroprosessoren implementerte parallelle flertrådkjøring og en integrert RAM-kontroller. POWER5 var en dobbeltkjerne mikroprosessor, hvor hver kjerne støtter en fysisk tråd og to logiske tråder. To tråder og fire logiske tråder kjører således i parallell. Zhuangologi. Zhuangologi (zhuang: "cang’yoz", forenklet kinesisk: 壮学, tradisjonell kinesisk: 壯學, pinyin: "Zhuàngxué") er det vitenskapelige studiet av zhuangesisk historie, språk og kulturer. Dette omfatter fagfelt som filologi, litteraturvitenskap, historie og arkeologi, men et hovedfokus er studiet av zhuangesiske språk og kulturer. På engelsk går faget under betegnelsen Zhuang Studies. En spesialist innen dette felt kalles zhuangolog. Den moderne zhuangologiske forskning tok til på slutten av 1900-tallet, ved grunnleggelsen av «Forskningen gruppe av Guixi minoritet» (1953) ved Huang Xianfan. Andre pionerer var Huang Zengqing og Li Ganfen. Begge var studenter av Huang Xianfan. Berømte zhuangologer er blant andre Ban Xiouwen, Zhang Yiming, Su Guanchang, Lan Hongen Ou Yang Ruoxiou, Qin Guosheng, Liang Tingwang, Qin Naichang, Qin Cailuan, Qin Shengmin, Jeffrey Barlow, Katherine Kaup og David Leopold. Lover Please. «Lover Please» er en amerikansk popsang, skrevet av Billy Swan. Clyde McPhatter spilte den inn. «Lover Please» ble utgtt på singlen Mercury 71941 i februar 1962. Den var arrangert av Stan Applebaum. B-siden var «Let's Forget About the Past». Britiske The Vernons Girls spilte inn en coverversjon. Den ble utgitt på singlen Decca 45-F 11450 i april 1962. Musikalsk leder var Charles Blackwell. Produsent var Jack Good. B-siden var «You Know What I Mean». Stig Anderson har skrevet en svensk tekst med tittelen «Upp och ner». Bokklubbens levende klassikere. "Bokklubbens levende klassikere" er en bokserie på 33 bind, utgitt av Den Norske bokklubben fra 1982 til 1990, redigert av Brikt Jensen. Serien inneholdt bøker fra den europeiske litteraturens kanon, fra islendingesagaene av, med vekt på det sene 1800-tallets realisme, og med en viss overvekt av nordiske bøker. Irueña-demningen. Irueña-demningen er en demning i provinsen Salamanca i Spania. Det ligger i elva Águeda, i nedbørfeltet til Duero, ikke langt fra Portugal. Reservoaret er på 4,6 km² (460 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 110 millioner m³. Selve damanlegget er 75,5 meter høyt og drøye 420 meter lang, og er en gravitasjons-buedam. POWER6. POWER6 er en RISC mikroprosessor som er utviklet og produsert av IBM. Den ble lansert den 8. juni 2007 som etterfølgeren til POWER5+, og er sjette generasjon av mikroprosessorer basert på arkitekturen IBM POWER. Mikroprosessoren implementerer parallelle flertrådkjøring og en integrert RAM-kontroller. POWER6 er en dobbeltkjerne mikroprosessor, hvor hver kjerne støtter en fysisk tråd og to logiske tråder. To tråder og fire logiske tråder kjører således i parallell. Italienske jøder. Den ortodokse synagoge i Roma. Italienske jøder kan benyttes som begrep i bred mening om alle jøder som lever i eller har røtter i Italia, og i smalere mening om det jødiske samfunnet i oldtiden som benyttet seg av italienske religiøse ritualer, og som var særskilt fra de samfunn som har sin opprinnelsen i middelalderen eller moderne tid som benytter seg av sefardiske eller askenasiske ritualer. Inndelinger. Et annet interessant tilfelle var at tilpasningen til etternavn etter konsilet i Trient. Et eksempel er familien Salathiel som endret etternavn til Pelliccioli og deres etterkommere utvandret senere til Sør-Amerika. Disse inkluderte deretter både de som var forvist i samtiden og krypto-jødiske familier som forlot Spania og Portugal i påfølgende århundrer og senere var i stand til å gå tilbake til jødedommen. Historisk har disse samfunnene holdt seg adskilte: i en gitt by var det ofte en "italiensk synagoge" og en "spansk synagoge", og stundom også en «tysk synagoge». I mange tilfeller ble disse siden slått sammen, men en gitt synagoge kan hatt tjenester for mer enn et ritual. Historie. To gamle jødiske graver i bymuren i Pisa. Historien til jødene i Italia går tilbake 2000 år, og de første dokumenterte jødene i Italia var ambassadører som ble sendt til Roma av Judas makkabeeren i år 161 f.Kr. Antagelig hadde vært jødiske handelsmenn før eller på samme tid. Gravsteiner og dedikasjonsinskripsjoner er blitt bevart fra denne perioden. De jødene som var bosatt bodde antagelig i sørlige Italia med et mindre samfunn i Roma, og de snakket gresk, datidens fellesspråk. Det er antatt at en del familier, eksempelvis Adolescenti, er etterkommere av jøder som ble deportert fra Judea av keiser Titus i år 70 e.Kr. I tiden under den romerske republikk levde det et stort antall jøder i Roma. De var hovedsakelig gresktalende, datidens fellesspråk, og var fattige. Mange grekere, jøder inkludert, kom til Roma som handelsmenn eller ble fraktet dit som slaver. Romerne synes å ha betraktet jødene som tilhengere av en noe tilbakestående religion med sære skikker, men den form for antisemittisme som kom senere i de kristne og muslimske verdene eksisterte ikke. Julius Cæsar var kjent som vennlig innstilt overfor jødene, han fjernet de harde forordninger og tunge skatteleggingen som var blitt pålagt av Pompeius. Han tillot også at murer og befestninger i Jerusalem til å bli bygget opp igjen og gjenreiste Jaffa foruten en rekke andre kystbyer under jødisk styre. Da Cæsar ble myrdet var jødene i Roma blant de første som kom for å sørge ved hans døde legeme.I senantikken og med forfremmelsen av kristendommen som lovlig religion i Romerriket ved Konstantin den store i 313 endret posisjonen til jødene i Italia og over hele riket seg raskt og dramatisk. Keiseren innførte en rekke undertrykkende lover for jødene. Kristendommen ble gjort til statsreligion for Romerriket i 380, noe som betydde at perioder med forfølgelser ble fulgt av perioder med færre forfølgelser. I tidlig middelalder var det betydelige jødiske samfunn i søritalienske byer som Bari og Otranto. Middelalderens italiensk jøder frambrakte også betydningsfulle halakahadiske verker som "Shibbole ha-Leket". Det var perioder hvor jødene ble fordrevet, blant annet en fordrivelse fra Trani i 1380, og en kortvarig fordrivelse fra Bologna i 1172. Historien om pavene og deres forhold til jødene begynner med pave Gregor I den store. Han beskyttet ofte jødene mot vold og urettmessig behandling fra myndighetene, og fordømte tvangsdøping, men han rådet også på samme tid å vinne jødene over til kristendommen. En nevø av rabbiner Nathan ben Jehiel av Roma fungerte som eiendomsadministrator for pave Alexander III som selv viste vennskapelige holdninger til jødene ved Tredje Laterankonsil i 1179 hvor han motsatte seg fiendtlige prelater som ville innføre diskriminerende antijødiske lover. Under normannernes styre i sørlige Italia og på Sicilia ble jødene betraktet som likestilte med andre folk, også kristne, og kunne inneha et hvilket som helst yrke, noe særskilte lover forbød i Italia. Pave Innocens III (1198–1216) var en særskilt rasistisk og intolerant pave som truet med å bannlyse de som tillot jøder å ha offentlige posisjoner. Mange jøder var utmerkede leger, en pave hadde en jøde ved navn Isaac ben Mordecai som personlig lege. Et av de fremste yrkene som jødene hadde og som de siden ble nedsettende assosiert med ble påtvunget dem. Jødene fikk ikke lov til eie jord, men det var ett yrke kristne ikke vil ta i og det var utlån av penger mot rente. Jødene slo seg opp som en etnisk minoritet på det som foraktelig kalles lånehaier og ågeri. Prisen de betalte for dette privilegiet var sosial fordømmelse, noe William Shakespeares drama "Kjøpmannen i Venedig" (1596–97) handler om. For kristne var det en synd å låne ut penger med rente. Ågerkarer, som lånte ut penger med rente, var blitt lyst i bann ved tredje Laterankonsil i 1179. Selv det å hevde at åger ikke var en synd ble fordømt som kjetteri. Jøder som flyktet fra krig etablerte seg i 1509 i Venezia og uvillige myndigheter avsatt et eget område, "ghetto nuovo", i 1516, om enn med sterke restriksjoner for dem. Etter at jødene ble forvist fra kongedømmet Napoli i 1533 endret sentrum for de italienske jødene til Roma og de store byene i nordlige Italia. En av de mest berømte av Italias jøder var rabbiner Moshe Chaim Luzzatto (1707–1746), en mystiker som skrev religiøse og etiske verker som var kontroversielle i hans samtid, men som har blitt studert med økt interesse siden. Det italienske jødiske samfunnet som helhet overgikk neppe mer enn rundt 50 000 mennesker etter at de ble gitt fulle rettigheter i 1870. I løpet av den andre "aliyah" (utvandring) mellom 1904 og 1914 flyttet mange italienske jøder til Israel, og det er en italiensk synagoge og kultursenter i Jerusalem. Italienske ritualer. Brønn for det jødiske rituelle bad (mikweh) under middelalderen i Siracusa på Sicilia. Det er bygget helt under jorden og det ble skjult da jødene ble forvist i 1492. Det ble glemt og derfor bevart intakt inntil det ble gjenoppdaget i moderne tid. De innfødte italienske jødene, som særskilte i forhold til sefardiske og askenasiske jøder, er i forskningslitteraturen tidvis henvist til som "italkim" (hebraisk for «italienere», flertall av "italki", mellomhebraisk lånord fra det latinske adjektivet "italicu(m)" i betydningen «italisk», «latin», «romer»; "italkit" er også benyttet i moderne hebraisk som språknavnet «italiensk»). De har tradisjonelt snakket varianter av dialekten jødisk-italienske språk. Skikkene og de religiøse ritualene til italienske jøder kan bli sett på som en bro mellom sefardiske og askenasiske tradisjoner, og viser likheter til deres begge. De er dog nærmere til skikkene til "romaniotere", innfødte greske jøder. En underavdeling er anerkjent mellom "minhag Benè Romì" som ble praktisert i Roma, og "minhag Italiani" praktisert i de nordlige byene som Torino, skjønt de to ritualene var generelt svært like. I henhold til religiøs lov fulgte italienske jøder generelt de samme reglene som sefardiske ved at de aksepterte autoriteten til Isaak Alfasi (Jishak Alfassi) og lovsamlingen "Shulchan Arukh" i motsetningen til askenasiske skikkene som ble lovbestemt av den polske rabbineren Moses Isserlis. Imidlertid var den italienske liturgien annerledes enn fra begge de nevnte gruppene, noe som gjorde det mulig for italienske jøder å bevare deres egne tradisjoner da andre samfunn valgte enten standard sefardisk eller askenasisk bønnebok. Det er blitt hevdet at den italienske bønnebok inneholder de siste levninger av den jødiske tradisjon i Judea/Galilea, mens både den sefardiske og i en noen mindre grad den askenasiske reflekterer den babylonske tradisjonen. Denne påstanden er ganske sannsynlig, skjønt det er vanskelig å verifisere tekstmessig ettersom lite liturgisk materiale er blitt bevart fra Israels land. I tillegg reflekterer en del italienske tradisjoner babylonske ritualer i en mer arkaisk form, mye på samme vis som bønneboken til jemenittiske jøder gjør det. Eksempler på gammelbabylonske tradisjoner som er bevart av italienerne, men av ingen annen jødisk gruppe (inkludert jemenittene), er bruken av "keter yitenu lach" i "kedushah" for alle tjenester og av "naḥamenu" i "Birkat Hamazon (bønn etter måltider) på sabbaten, begge er funnet i "Siddur" til Amram Gaon. De italienske ritualene har tradisjonelt benyttet seg italiensk-hebraisk, et uttalesystem som ligner de til konservative spanske og portugisisk jøder. Denne uttalen har i mange tilfeller blitt adoptert av sefardiske, askenasiske og "appam" samfunnene i Italia. Askenasiske jøder. Det har vært askenasiske jøder som har levd i Nord-Italia siden så tidlig på senmiddelalderen. I Venezia var de det eldste jødiske samfunnet i byen, og kom før sefardiske og de italienske gruppene. Etter at boktrykkekunsten ble oppfunnet ble Italia et betydelig senter for utgivelser av bøker på hebraisk og jiddisch for bruk av tyske og andre nordeuropeiske jøder. En kjent figur var Elijah Levita som var en ekspert på hebraisk grammatikk og masoreter, foruten å være forfatteren av jiddisch romantiske eposet "Bovo-Bukh". Andre markante samfunn var de norditalienske Asti, Fossano og Moncalvo som ble opprettet av jøder som hadde blitt forvist fra Frankrike i 1394: disse samfunnene omfattet også den velkjente Lattes-familien. Kun synagogen i Asti er fortsatt i bruk i dag. Deres ritualer, kjent som "appam" (fra de hebraiske initialene fra de tre nevnte byene), er tilsvarende de askenasiske, men har en del særegenheter fra gammelfranske ritualer, særlig i henhold til høyhelligdagene. Disse variasjonene er funnet på løsbladsystemet som samfunnet benyttet i sammenheng med den normale askenasiske bønneboken; de var også trykket av Goldschmidt. Dette ritualet er det eneste bevarte levningen fra de opprinnelige franske ritualene, også kjent som "rashi" (etter rabbineren). Franske askenasiske jøder har siden 1394 benyttet seg av de tyske askenasiske ritualer. I musikktradisjonen og i uttale skiller askenasiske jøder i Italia seg betydelig fra askenasiere i andre land, og viser en del tilpasning til de to andre samfunnene. Usedvanlige er de nordøstlige samfunnene som det i Gorizia som har sin opprinnelse fra østerriksk-ungarsk tid og er langt nærmere tyske og østerriksk tradisjoner. Sefardiske jøder. Siden 1442 da kongedømmet Napoli kom under spansk styre kom et betydelig antall sefardiske jøder til å leve i sørlige Italia. Som en følge av forvisningen av jøder fra Spania i 1492, fra Portugal i 1495 og fra kongedømmet Napoli i 1533, flyttet mange til sentrale og nordlige Italia. En berømt flyktning var Don Isaac Abravanel, statsmann, filosof og Bibelkommentator. I løpet av de neste få århundrene kom det en stadig strøm av "conversos", tvangskonverterte, som forlot Spania og Portugal. I Italia var de utsatt for å bli tiltalt for "judaising" (et kristent begrep, avledet fra gresk "ioudaïzō", «å leve i henhold til jødisk skikk»), ved at de etter loven var døpte kristne. Av denne grunnen unngikk de å bosette seg i pavekontrollerte områder. Pavene tillot en del spanske jøder å bosette seg i Ancona da det var en hovedhavn for handelen med tyrkerne og muslimene grunnet jødenes tradisjonelle forbindelser med Midtøsten og det osmanske rike var nyttige. Andre italienske stater fant det fordelaktig å tillate "conversos" å bosette seg og blande seg med de eksisterende jødiske samfunnene, og vendte et blindt øye i retningen av deres religiøse status. Den neste generasjonen, barna av "conversos", kunne derimot vokse opp som utelukkende jøder uten tilsvarende juridiske problemer da de aldri hadde vært døpt som kristne. I det hele levde spanske og portugisiske jøder adskilte fra de innfødte italienske jødene selv om det var betydelig felles religiøs og intellektuell innflytelse og strømninger mellom gruppene. "Scola Spagnola", den spanske synagoge i Venezia, ble opprinnelige ansett som «modersynagogen» for det spanske og portugisiske samfunnet verden over ettersom den var en av de tidligste som ble etablert, og den første bønneboken ble utgitt her: senere samfunn, som i Amsterdam, fulgte dets ledelse i rituelle spørsmål. Da Venezias betydning fikk en nedgang på 1700-tallet gikk det ledende rollen til Livorno for Italia og Middelhavet, og for Amsterdam for det vesteuropeiske landene. Synagogen i Livorno ble ødelagt under den andre verdenskrig, men en ny og moderne bygning ble reist i årene 1958-62. I tillegg til spansk og portugisisk jøder fikk Italia mange sefardiske jøder fra østlige Middelhavet. Dalmatia og mange av de greske øyene hvor det var store jødiske samfunn, hadde i mange å vært en del av og underlagt Republikken Venezia, og det var et "Levantine" (østlig) samfunn i Venezia av jøder fra Levanten. Det forble adskilt fra "Ponentine" (vestlige) samfunn av spanske og portugisisk jøder. De østlige jødene sto nært til deres østlige røtter, noe som er påvist i deres bruk fra tidlig på 1700-tallet av en bønnebok som er klassifisert som "maqam" på osmansk vis. I dag er disse synagogene fortsatt i bruk, men samfunnene som en gang var kulturelt adskilte har smeltet sammen. Senere fungerte det jødiske samfunnet i byen Livorno, som knutepunkt mellom de spansk og portugisisk jødene på den ene siden og de sefardiske østlige jødene, og var et møtested for musikalske og andre kulturelle tradisjoner mellom gruppene. Mange italienske jøder i dag har fortsatt "Levantine" røtter, eksempelvis på den greske øya Korfu, og før den andre verdenskrig betraktet Italia eksistensen av de østlige sefardiske samfunnene som en mulighet for å ekspandere italiensk innflytelse i Middelhavet. Det jødiske samfunnet i Livorno viser også det mangfold av friheter og mangel på friheter som jødene erfarte på den italienske halvøya. Livorno ønsket alle jøder velkommen på begynnelsen av 1600-tallet. Andelen vokste stødig, fra 114 i 1601 til over 3 000 i 1689, kanskje så mye som 10 prosent av befolkningen. De ble kanskje den viktigste nasjonaliteten i byen. Jødene ble gitt rettigheter og privilegier, som religiøs frihet, amnesti fra tidligere forbrytelser og fullt borgerskap i Toscana. De trengte ikke leve i getto (i seg selv et italiensk begrep som har sin opprinnelse fra bydelen Ghetto i Venezia hvor jødene der ble tvunget til å bo), de kunne eie hester, slaver, bære våpen, ha butikker, og de kunne studere ved universitet, alle de rettigheter som folk flest hadde. Da forholdene ble lagt til rette kunne det jødiske samfunnet blomstre og jødene i Livorno ble leger og handelsmenn, slavehandlere og pengeutlånere. Deres innflytelse dekket et mangfold av aktivitetene i byene og strakte seg videre ut i Europa og i Middelhavet. Etter at Napoléon Bonaparte invaderte Livorno i 1796 ble de fleste rettigheter og privilegier tatt fra dem. Resultatet var det jødiske samfunnet raskt fikk tilbakegang og byens økonomiske vekst forvitret i samme takt. På 1700- og 1800-tallet opprettholdt mange italienske jøder (hovedsakelig, men ikke utelukkende spansk og portugisisk jøder) en handels- og bosted i både Italia og i landene innenfor det osmanske rike: selv de som bosatte seg fast i det osmanske rike opprettholdt deres statsborgerskap i Toscana eller andre italienske nasjonaliteter, for å dra fordel av osmanske «kapitulasjonsdokumenter» (kontrakter mellom det osmanske rike og kristne europeiske riker, særlig Frankrike). Således var det i Tunis et samfunn av "Juifs Portugais" (portugisisk jøder) eller "L'Grana" (utvandrere fra Livorno), adskilt fra, og anså seg selv som overordnet fra de innfødte tunisiske jødene ("Tuansa"). Mindre jødiske samfunn av samme type eksisterte i andre land som eksempelvis Syria hvor de var kjent som "Señores Francos", selv om de generelt ikke var mange nok til å etablere deres egen synagoge og isteden møtte til bønn i andre hus. Europeiske land benyttet seg ofte av jøder fra disse samfunnene som deres konsulære representanter i de osmanske byene. I mellomkrigstiden på 1900-tallet var Libya en italiensk koloni, og som i de andre nordafrikanske landene fant kolonimaktene de lokale jødene nyttige da de var en velutdannet elite. Som følge av Libyas uavhengighet og særlig etter Seksdagerskrigen i 1967 måtte mange av de libyske jødene reise ut, enten for Israel eller til Italia, og i dag er de fleste «sefardiske» synagogene i Roma faktisk libyske. Fascistiske Italia og etterkrigstiden. Minnesmerke over Holocaust og deporterte jøder i Borgo San Dalmazzo Det italienske jødiske samfunnet, et av de eldste i Europa, utgjorde kanskje rundt 50 000 mennesker i 1933. På denne tiden da Benito Mussolini og det italienske fascistpartiet kom til makten var jødene integrert i den italienske kulturen og samfunnet etter å ha levd i Italia nær 2000 år. Det var relativt lite direkte antisemittisme blant italienere. Selv om det eksisterte fanatiske antisemititter blant en del av fascistlederne, som Achille Stararce og Roberto Farinacci, var italiensk fascisme som helhet ikke fokusert på antisemittisme i motsetning til den tyske nazisme. Faktisk kunne jødene, om de ønsket det, fram til 1938 være medlem av fascistpartiet. I 1938, delvis grunnet press fra Nazi-Tyskland, begynte fascistpartiet å vedta antisemittiske lover: jøder ble definert som gruppe; fjernet fra offentlige jobber som lærere i skolen; fjerning av jøder i massemedia; forbud mot ekteskap mellom jøder og ikke-jøder; og fengsling av jøder av utenlandsk nasjonalitet. Under den andre verdenskrig, til tross for at fascistiske Italia var i allianse med Nazi-Tyskland, var de italienske myndighetene unnvikende til tyske krav på å fengsle, konsentrere og utlevere jøder i italienskokkuperte områder. Italienske militære nektet ofte å delta i massemord på jøder. Italienskokkuperte områder var derfor relativ trygge områder for jøder, og mellom 1941 og 1943 unnslapp tusenvis av jøder fra tyskokkuperte områder til de italienskokkuperte sonene i Frankrike, Hellas og Jugoslavia. Italienske myndigheter evakuerte faktisk rundt 4 000 jødiske flyktninger til det italienske fastlandet og disse overlevde krigen som fanger i sørlige Italia. Denne situasjonen endret seg da nazistene okkuperte Italia i 1943: konsentrasjonsleirer og deportasjoner til utryddelsesleirer som Auschwitz ble igangsatt. Totalt klarte nazistene å deportere 8 564 jøder fra Italia, italienskokkuperte Frankrike og fra øyene Rhodos og Kos. Kun 1 009 kom tilbake. Etter den andre verdenskrig, med Mussolinis og fascistenes nederlag, ble jødene gitt tilbake rettighetene som fulle borgere. Mange av de som overlevde dro dog videre til den nyopprettede nasjonen Israel, skjønt noen ble igjen og gjenopprettet sine samfunn. I dag er det rundt regnet litt over 40 000 jøder i Roma og Milano alene. Santa Teresa-demningen. Santa Teresa-demningen er en demning med vannkraftverk i provinsen Salamanca i Spania. Det ligger i elva Tormes, i nedbørfeltet til Duero. Installert produksjonskapasitet er 20 MW, og kratevrket produserer omlag 64 GWh elektrisk kraft årlig. Reservoaret er på 26,6 km² (2.662 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 496 millioner m³. Selve damanlegget er 58 meter høyt og drøye 517 meter lang, og er en gravitasjonsdam. Saucelle-demningen. Saucelle-demningen er en demning i provinsen Salamanca i Spania. Det ligger i elva Duero, ikke langt fra Portugal. Installert effekt er 525 MW, fordelt på to francisturbiner. Reservoaret er på 5,9 km² (589 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 181,5 millioner m³. Selve damanlegget er 83 meter høyt og drøye 189 meter lang, og er en gravitasjons-buedam. Australia under Paralympiske sommerleker 2004. Australia deltok i Paralympiske sommerleker 2004 i Athen i Hellas. Troppen bestod av 151 utøvere, 91 menn og 60 kvinner. De australske utøverne vant 101 medaljer, 26 gull, 39 sølv og 36 bronse - de endte på femte plass på medaljetabellen. Arlanzón-demningen. Arlanzón-demningen er en demning i provinsen Burgos i Spania. Det ligger i elva Arlanzón, i nedbørfeltet til Duero, ikke langt fra Portugal. Reservoaret er på 1,3 km² (130 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 20-22 millioner m³. Selve damanlegget er 47 meter høyt og drøye 267 meter lang, og er en gravitasjons-buedam. Ebrodemningen. Ebrodemningen er en demning i provinsen Burgos i Spania. Det ligger i elva Ebro og er den nest største oppdemmingen i denne elva. Reservoaret er på 62,5 km² (6.253 hektar), det nest største på elva Ebro, mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 541 millioner m³. Selve damanlegget er 34 meter høyt og drøye 216 meter lang, og er en gravitasjons-buedam. Belgia under Paralympiske sommerleker 2004. Belgia sendte en tropp til paralympiske sommerleker 2004 i Athen i Hellas som bestod av 25 utøvere, 24 menn og 1 kvinne. De belgiske utøverne vant 7 medaljer, 3 gull, 2 sølv og 2 bronse - de endte på 36. plass på medaljetabellen. Ordunte-demningen. Ordunte-demningen er en demning i provinsen Burgos i Spania. Det ligger i elva Ordunte. Reservoaret er på 1,4 km² (139 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 22 millioner m³. Selve damanlegget er 55 meter høyt og drøye 376 meter lang, og er en gravitasjons-buedam. De toskanske øyene. De toskanske øyene (italiensk "Arcipelago Toscano") er sju øyer som ligger mellom det liguriske hav og Tyrrenhavet, vest for Toscana i Italia. Legenden sier at da Venus steg opp fra havet, mistet hun sju perler fra sitt diadem, og det er dagens øyer. Hele øygruppen har status som nasjonalpark, "Parco Nazionale Arcipelago Toscano". Elba er mest kjent som stedet keiser Napoleon I ble forvist til etter slaget ved Leipzig i 1813 og sin abdikasjon i 1814. Han oppholdt seg på øya i 300 dager, og rømte så tilbake til Paris der han på nytt grep makten og fortsatte med en stor hær mot Waterloo. Montecristo har gitt navn til Alexandre Dumas' roman "Greven av Monte Cristo", men bokens beskrivelse av øya stemmer ikke med virkeligheten. Øyenes relative nærhet til den toskanske kysten har gjort dem til populære turistmål. Sobrón-demningen. Sobróndemningen er en demning i provinsen Burgos i Spania. Det ligger i elva Ebro. Reservoaret er på 2,8 km² (280 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 20 millioner m³. Selve damanlegget er 42 meter høyt og drøye 190 meter lang, og er en gravitasjons-buedam. Úzquiza-demningen. Uzquiza-demningen er en demning i provinsen Burgos i Spania. Det ligger i elva Arlanzón, i nedbørfeltet til Duero, beliggende nord i landet. Reservoaret er på 3,1 km² (313 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 75 millioner m³. Selve damanlegget er 65 meter høyt og drøye 460 meter lang, og er en jordfyllingsdam. On the Run. "On the Run" er en EP av Black Angels, utgitt i 1986. Albumet ble produsert av Dag Ingebrigtsen unntatt bonussporene som ble produsert av Jan Egil Løvbak og Øystein Nysæter. Innspillingen foregikk på Løvbak Lydstudio i Hjellum. Sporliste. Alle spor av Pearl, Axeman, Thunder, Child Barrios de Luna-demningen. Barrios de Luna-demningen er en demning i provinsen León i Spania. Det ligger i elva Águeda, i nedbørfeltet til Órbigo, beliggende nordvst i landet. Reservoaret er på 11,3 km² (11.30 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 308 millioner m³. Selve damanlegget er 96 meter høyt og drøye 197 meter lang, og er en gravitasjons-buedam. Black Angels. Black Angels var et norsk heavy metal-band fra Kongsvinger, etablert i 1981. Bandet ga ut to musikkalbum, to-spors EP-en "Destroy/Wild 'n' Hot" (1985) og "On the Run" (1986), produsert av Dag Ingebrigtsen (The Kids, TNT, Tindrum). Bandet ble oppløst i 1986, kort tid etter "On the Run" utgivelsen, som også ble utgitt på kassett i tillegg til grammofonplate, men med to bonusspor. Eksterne lenker. __NOTOC__ Bárcena-demningen. Barcena-demningen er en demning i provinsen León i Spania. Det ligger i elva Sil, i nedbørfeltet til Miño, beliggende nordvest i landet. Reservoaret er på 9,9 km² (986 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 341 millioner m³. Selve damanlegget er109 meter høyt og drøye 166 meter lang, og er en gravitasjons-buedam. Matalavilla-demningen. Matalavilla-demningen er en demning i provinsen León i Spania. Det ligger i elva Valseco, beliggende nordvest i landet. Reservoaret er på 1,9 km² (188 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 65 millioner m³. Selve damanlegget er115 meter høyt og drøye 240 meter lang, og er en buedam. Kiss Me Quick (sang). «Kiss Me Quick» er en amerikansk sang, skrevet av Doc Pomus og Mort Shuman. Elvis Presley spilte den inn i RCA Studio B, Nashville, 25. juni 1961. Sangen ble utgitt på LP-platen "Pot Luck" (RCA Victor LSP 2523 (stereo) og RCA Victor LPM 2523 (mono)) 25. juni 1962. Produsent var Steve Sholes. Norsk versjon. Lasse Hovd og Mikkel Aas har skrevet norske tekster. Hovds verjon bærer tittelen «Kyss meg nå». Aas' versjon heter «Kyss meg ømt». Living Doll (sang). «Living Doll» er en britisk sang, skrevet av Lionel Bart. Den ble gjort populær av Cliff Richard og The Shadows (da fremdeles The Drifters) i 1959. Den har toppet den britiske singlelisten to ganger: I sin originalversjon og i en ny versjon innspilt i 1986 til støtte for the Comic Relief. Komposisjon. «Living Doll» ble opprinnelig skrevet til filmen "Serious Charge" med Cliff Richard. Idéen kom fra en avisreklame for ei dukke. Den ble spilt inn 28. april 1959 i Abbey Road Studios, London. «Living Doll» ble utgitt på singlen Columbia 45-DB4306. Produsent var Norrie Paramor. B-siden var «Apron Strings». Den var opprinnelig en rocksang (istedenfor ballade) og var ment for sangeren Duffy Power. Det var rytmegitaristen Bruce Welch som foreslo et langsommere tempo. Sangen ble fremført av Cliff Richard (sang), Hank C. Marvin (sologitar), Bruce Welch (rytmegitar), Jet Harris (bassgitar) og Tony Meehan (trommer). «Living Doll» solgte i over én million eksemplarer og ga Bart en Ivor Novello Award for beste sang. 1986-versjonen. I 1986, 27 år etter at sangen første gang ble utgitt, satte alternativkomigruppa The Young Ones seg i forbindelse med Richard for å spille inn en komisk verson av «Living Doll» for veldedighetsorganisasjonen, the Comic Relief. Til tross for den tilsynelatende kontrasten mellom de anarkistiske komikerne og Richard, som var pen og smart i utseendet, samtykket han. De spilte den inn 29. januar 1986. «Living Doll» ble utgitt på singlen WEA YZ 67 8. mars 1986. B-siden var «(All the Little Flowers Are) Happy». Deres versjon toppet den britiske singlelisten. The Shadows' sologiarist, Hank C. Marvin, ble gjenforent med Richard på denne innspillingen for første gang siden 1975. Koblingen mellom Richard og The Young Ones var ikke helt overraskende, ettersom én av rollefigurene i The Young Ones, Rick, var en hengiven Cliff Richard-fan, noe som førte til mange vitser om Richard i seriens løp. Både seriens navn og åpningstemaet var basert på en annen av Richards mange hitsingler. Andre versjoner. "Pepita" har skrevet en svensk tekst. Den svenske tittelen er identisk med originaltittelen. Carina Ahrle, Leif Kronlunds orkester spilte «Living Doll» inn på EP-platen Columbia SEGS 68. Den ble utgitt i 1959. Pormademningen. Porma-demningen, også kjent under navnet "Juan Benet", er en demning i provinsen León i Spania. Det ligger i elva Porma, beliggende nordvest i landet. Reservoaret er på 0,45 km² (45 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 317 millioner m³. Selve damanlegget er 77,6 meter høyt og drøye 251 meter lang, og er en gravitasjonsdam. Riaño-demningen. Riaño-demningen er en demning i provinsen León i Spania. Det ligger i elva Esla, i nedbørfeltet til Duero, beliggende nordvest i landet. Reservoaret er på 22,3 km² (2.230 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 664 millioner m³. Selve damanlegget er 100,5 meter høyt og drøye 337 meter lang, og er en buedam i betong. Aguilar-demningen. Aguilar-demningen er en demning i provinsen Palencia i Spania. Det ligger i elva Pisuerga, i nedbørfeltet til Duero, beliggende nord i landet. Reservoaret er på 16,46 km² (1.646 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 247 millioner m³. Selve damanlegget er 48 meter høyt og 500 meter lang, og er en gravitasjonsdam. Camporredondo-demningen. Camporredondo-demningen er en demning i provinsen Palencia i Spania. Det ligger i elva Carrión, i nedbørfeltet til Duero, beliggende nord i landet. Reservoaret er på 3,88 km² (388 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 70 millioner m³. Selve damanlegget er 75,5 meter høyt og 160 meter lang, og er en gravitasjonsdam. New York Film Academy. New York Film Academy – School of Film and Acting (NYFA), er en filmskole og skuespillerskole basert hovedsakelig i New York i USA. Skolen tilbyr kortere kurs og workshops, såvel som 1-2 års konservatorium programmer, AA, BFA og MFA programmer. NYFA tilbyr instruksjon innen blant annet filmproduksjon, animasjon og filmskuespill. NYFA ble grunnlagt i 1992 av Jerry Sherlock, en tidligere film-, fjernsyns- og teaterprodusent. Skolen befant seg opprinnelig ved Tribeca Film Center, men flyttet i 1994 til Union Square. Skolens filosofi er å «lære ved å gjøre», og alle elever møter meget intensiv trening. Skolen henter regelmessig inn lærere fra blant annet: Tisch School of the Arts, Columbia University, AFI Conservatory, University of Southern California, Stanford University, Harvard University, Yale University og University of California, Los Angeles. NYFA er godkjent innen NASAD National Association of Schools of Art and Design (CHEA godkjent). Anke Servaes. Anke Servaes var forfatterpsevdonymet til den nederlandske forfatteren Anna Gertruda Valkhoff-Wijdom (født 26. november 1897 i Tilburg i Nederland, død 16. september 1947 i Alkmaar). Hun hadde en omfattende produksjon, og bøkene hennes har blitt trykket opp i nye opplag etter hennes død i 1947. Hun har også blitt oversatt til tysk, dansk, svensk og norsk. Av bøkene hennes ble serien om "Moeder Liesbeth" utgitt på norsk etter hennes død. Oversettelsen var utført av Ruth Nissen-Drejer. Ruth Nissen-Drejer. Ruth Nissen-Drejer (født 31. januar 1896, død 3. mars 1977) var en norsk forfatter og oversetter. Hun startet som forfatter av såkalte ungpikebøker, og etter hvert oversatte hun også bøker til norsk i tillegg til eget forfatterskap. Hun var tidlig medlem av "Ungdomslitteraturens forfatterlag (ULF)", som senere skiftet navn til Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere. Sammen med forfatterkollegaen Inger Austveg utga hun en romanserie om "Søster Jorun", som ble oversatt til svensk og til nederlandsk. Hun har også blitt oversatt til dansk. Utover i livet ble forfatterskapet hennes stadig mer preget av hennes kristne livssyn. Flere av hennes oversettelsesoppdrag bestod også i å "bearbeide" eller "gjenfortelle" originalteksten, noe som i praksis kunne bety å utarbeide en forkortet versjon. En slik omarbeidelse av et litterært åndsverk har i nyere tid vært mer omdiskutert og kritisert, men var i Ruth Nissen-Drejers samtid nokså vanlig. I tillegg til sitt skjønnlitterære virke stod Ruth Nissen-Drejer også ansvarlig for en rekke bøker eller hefter om grønnsaker og andre nyttevekster, utgitt av Studieselskapet for kosthold og helse i årene 1950-1951. I perioden 1955-1971 var Ruth Nissen-Drejer ordenspresident, det vil si øverste leder, for den norske grenen av den frimurerlignende Mariaordenen. Bøker av Ruth Nissen-Drejer oversatt til nederlandsk. Disse fire bøkene ble også utgitt samlet i ett bind som "Zuster Gon Klavervier" på forlaget "La Rivière & Voorhoeve B.V.". Michel Teló. Michel Teló (født 21. januar 1981 i Medianeira i Paraná) er en brasiliansk sanger og låtskriver. Etter å ha vært vokalist i flere band gikk han solo, og ble verdenskjent i 2011 med en coverversjon av sangen «Ai se eu te pego», som gikk inn på førsteplass på hitlistene i Brasil og i ei rekke andre land i Amerika og Europa. Sangene hans tilhører sjangerne sertanejo og pop. Carl Brosbøll. Carl Brosbøll alias Carit Etlar Carl Brosbøll (født 7. august 1816 i Fredericia, død 9. mai 1900 i Gentofte) var en dansk forfatter. Han utga sine bøker under psevdonymet Carit Etlar, og er best kjent for romanen "Gjøngehøvdingen", som også var svært populær i Norge i en årrekke. Hans fulle navn var Johan Carl Christian Brosbøll'". Han var sønn av Jørgen Christian Brosbøll, tobakksfabrikant, kjøpmann og branninspektør, og Ursula Margrethe født Bache. Brosbøll deltok i Treårskrigen som menig soldat, fra 1849 til fredsslutningen i 1851. I 1851 giftet han seg med Hansine Erasmine Thorbjørnsen. Dette ekteskapet ble opphevet, og i 1888 giftet han seg i Innsbruck med Olga Augusta Schultz, som var datter av løytnant jegermester Jens Frode Schultz. Brosbøll var ansatt ved Det Kongelige Bibliotek i årene 1853–1885. Etter 1885 livnærte han seg imidlertid av sitt forfatterskap. Psevdonymet "Carit Etlar" var en sammenstilling af fornavnet til en kvinne ved navn Tertia Fabricius, som var hans første inspirasjonskilde eller muse og som døde i ung alder, og hans eget fornavn. "CARL-TERTIA" ble således til "CARIT-ETLAR". Carit Etlars romaner er ofte historiske fortellinger med kriger og konflikter som bakteppe. Bøkene hans har ofte blitt avvist som triviallitteratur, men hans forsvarere hevder at det er en god del politisk og samfunnsmessig kritikk i flere av romanene hans, der overklassens arroganse stilles opp mot småfolks nasjonale holdning og tapperhet. Forfatteren unngår gjerne å gi bøkene sine en banal, lykkelig slutt. Han er påvirket av både de franske spenningsromanforfatterne (Alexandre Dumas den eldre og den yngre) og av den danske Steen Steensen Blichers såkalte "hjemstavnsfortellinger". Etlar huskes særlig for "Gøngehøvdingen" og "Dronningens vaktmester". Begge disse romanene må leses i lys av Etlars erfaring fra og oppfatninger om Første slesvigske krig eller Treårskrigen, der Danmark og Tyskland kriget om hvor grensen mellom de to landene skulle gå. Et lite antall svensker og nordmenn kjempet på dansk side som frivillige mot tyske tropper under Treårskrigen, noe som utløste stor takknemlighet i den danske befolkningen. Dessuten var Skåne fra gammelt av dansk jord, og den skånske befolkningen regnet seg som dansk, ikke svensk. Den tyske militærmakten var en gammel fiende av Danmark. Skildringen i de to romanene av hvilke tropper som består av edle krigere, og hvilke som er brutale, usle og feige, må leses på bakgrunn av disse faktiske og historiske forhold. I "Gøngehøvdingen" foregår handlingen vinteren 1658, da det er så kaldt at Øresund fryser til og svenske militære styrker går over isen fra Sverige og inn i Syd-Sjælland mot København. Den danske kong Fredrik 3. av Danmark ber den skånske krigshelten Svend Poulsen om hjelp. Svend Poulsen hadde fått tilnavnet Gøngehøvdingen den gangen han ledet snapphanene i de dansk-svenske krigene rundt år 1645. Gønge (på dansk) eller Göinge på svensk er et område i det nordlige Skåne, på grensen til Småland, som var sentrum for motstanden mot den svenske Carit Etlars bøker har kommet i utallige opplag såvel i hjemlandet Danmark som i andre land, herunder Norge. Skuespil. Carl Brosbølls skuespill "I Dynekilen" finnes i dag i Dramatisk Bibliotek på Det Kongelige Bibliotek. EM i kjelkehockey 2011. Det tredje EM i kjelkehockey ble arrangert i perioden 12. til 20. februar 2011, i Niphallen i Sollefteå i Sverige. Mesterskapet var en del av "Paralympic Winter World Cup", der det også ble konkurrert i alpint, skiskyting og langrenn. 130 deltakere fra 10 land deltok, hvorav én kvinne; Nederlands keeper Betty Meijer. Norge satte ny scoringsrekord i internasjonale kamper, med 21-0 over England. Sverige slo imidlertid denne rekorden i semifinalen, der de slo Storbritannia med 23-0. Yngve Hustad Reite. Yngve Hustad Reite (født 1983) er en norsk skuespiller og programleder fra Molde. Reite er mest kjent som sparringspartner for Live Nelvik og Ronny Brede Aase i P3morgen på NRK P3, men har også spilt i filmen "Få meg på, for faen!" Yngve Hustad Reite startet fast i P3Morgen i starten av 2009, men var første gang innom i 2007 Hustad Reite har fuglen svarttrost som sin favorittfugl, og snakker ofte om denne fuglerasen. Harald Conrad Thaulow. Harald Conrad Thaulow (født 30. juni 1815 i Slesvig, død 11. mars 1881 i Christiania) var en norsk apoteker og kjemiker. Han var lærling i Oldenburg og Altona før han i 1836 overtok etter sin bror Moritz Christian Julius Thaulow som amanuensis i kjemi ved Det Kongelige Frederiks Universitet under Jens Jacob Keyser. Hans publiserte forskning frem til 1843 omhandlet kjemien i sølvcyanid, samt samhandlingen mellom svovelsyre, jerncyanid og blåsyre. Lærebrevet fra Lillehammer Apotek i 1839 gjorde at han fra 1843 kunne etablere byens tredje apotek, Løveapoteket. Thaulow ivret for en formalisert utdanning av farmasøyter i Norge og forkastet den tids familiebaserte apotekertradisjon hvor sønnen arvet faren. Faren var fogden Johan Fredrik Thaulow (1768–1833), tre av hvis fire sønner ble norske, som nevnte kjemiker Moritz Christian Julius Thaulow (1812–50), såvel som badelege og amanuensis Heinrich Arnold Thaulow (1808–94). Blant søskenbarna hans finner man Henrik Wergeland, Camilla Collett og Oscar Wergeland. Harald C. Thaulow giftet seg med Nina Munch (1821–71), dattera til Jacob Munch. Blant deres seks barn var maleren Fritz Thaulow. Sin kunstinteresse innbefattet også å være mesen for blant andre Henrik Ibsen som brukte Thaulow som modell for badelegen Dr. Stockmann i En folkefiende, selv om det var broren Heinrich som var badelege. Harald eide landstedet Bloksberg fra 1855 og Granbakken fra 1866 (senere døpt Volvat etter det omvendte stedsnavn familien Tavlov kom fra). Thaulowprisen. I 1874 opprettet han et legat (omfang omkring en professoral årslønn). Det akademiske kollegium ved Universitetet i Oslo etablerte 1975 Thaulowprisen som har vært gitt til formidlere (ikke forskere) av kjemi Nirvanopsis hypnus. "Nirvanopsis hypnus" er en sommerfugl som tilhører gruppen ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore, mørkbrune sommerfugler, oversiden med et bredt, oransje bånd i midten. Utbredelse. Arten er kjent fra Sulawesi. Nirvanopsis. "Nirvanopsis" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore, brune sommerfugler med avrundede vinger. Oversiden er mørkbrun med et bredt, oransje felt i midten av hver vinge. Undersiden er brun med et bredt, hvitt tverrbånd og store øyeflekker. Utbredelse. Slekten er utbredt på Sulawesi og noen omkringliggende øyer. Jeremias Gotthelf. Jeremias Gotthelf (pseudonym for Albert Bitzius; født 4. oktober 1797 i Murten, død 22. oktober 1854 i Lützelflüh) var en sveitsisk forfatter og sogneprest. Bitzius var prestesønn, og var fra 1832 prest i Lützelflüh i Emmental. Med debutboken "Der Bauernspiegel oder Lebesgeschichet des J. G." (1837; «Bondespeilet») fremsto han som en av den tyskspråklige litteraturens fremste bondeskildrere. Debutboken var skrevet i førsteperson som en selvbiografi tillagt den fiktive fortelleren «Jeremias Gotthelf», og forfatteren tok siden navnet i bruk for hele forfatterskapet. Han skrev i alt 12-13 romaner og ca 50 noveller på sine 18 år som forfatter. Nesten alle hans fortellinger foregår «blant sveitsiske bønder og landsbyfolk» Hans opprinnelige målgruppe var sognebarna, og de didaktiske intensjonene følger med også når han skriver for et større publikum. Han «la større vekt på folkeoppdragende momenter enn på kunstnerisk utførelse», og for ham «var det ingen skillelinje mellom prestegjerningen og litteraturen; ja, han nøler ikke med å flette inn bruddstykker av sine prekener i romanene». Slik fremstår tekstene ofte som impulsive collager, som en blanding av praktiske råd, oppbyggelser, anekdoter og roman. Til tross for de begrensningene som ligger i skrivestilen og i de didaktiske intensjonene regnes Gotthelf som en klassiker, og omtales som «en sveitsisk Homer», på grunn av en «fortellerevne av uvanlig kraft og en realisme som har sett både menneskets storhet og dets elendighet.» På norsk finnes "Gull og kjærlighet" (1950; "Geld und Geist" 1844) og "Den sorte edderkopp" (1975 i Mesterverk fra verdenslitteraturen; "Die schwarze Spinne" 1842). Andre viktige bøker er "Uli der Knecht" (1841) og oppfølgeren "Uli der Pächter" (1846), som skildrer «tjenestegutten Ulis utvikling fra lømmel og ranglefant til aktverdig selveierbonde». Fiskepudding. Fiskepudding er en matvare laget primært av farse av fisk, med ulike mulige tillegg som stivelse (potetmel, brød, maismel), melk, krydder, konserveringsmidler med fler. Fiskepudding laget med fløte kalles ofte «Fløtepudding». Oftest brukes mager hvit fisk ved produksjonen, for eksempel torsk, hyse, kolje eller steinbit. Mesteparten av fiskepuddingen som konsumeres i Norge er industrielt produsert, og omsettes i nedkjølt tilstand. Typisk tilbehør til fiskepudding kan være kokte poteter, kokt eller revet gulrot, hvit saus, stekt løk, reker med mer. Kategoria Superiore. Kategoria Superiore er den høyeste divisjonen for fotball i Albania. Divisjonen ble dannet to år før grunnleggelsen av Federata Shqiptare e Futbollit (FSHF) i 1932. Kategoria Superiore er en fotballserie med 14 klubber som spiller 26 serierunder over to kalenderår, fra august til mai. Serien gikk fra 1930 og frem til 1998/1999-sesongen under navnet "Kategoria e Parë" (1. divisjon), men skiftet deretter til nåværende navn. Mestvinnende lag er KF Tirana, som per 2011 stod med 24 nasjonale mesterskapstitler. Klubben som vinner Kategoria Superiore blir albansk mester, og får muligheten til å representere Albania i UEFA Champions League gjennom at laget går inn i andre kvalifiseringsrunde. Med grunnlag i Albanias UEFA-ranking får ikke sølvvinneren en kvalifiseringsplass i Champions League, men klubbene som ender på henholdsvis andre- og tredjelass i serien går automatisk til kvalifiseringsspill (første runde) i UEFA Europa League. De to siste lagene ved seriens slutt blir degradert til Kategoria e Parë på nivå to, mens lag som ender nummer ni og ti går inn i en kvalifiseringsrunde på én kamp mot henholdsvis sjette og femteplassen i førstedivisjon. GAFFA. GAFFA er et rendyrket musikkmagasin som dekke den norske musikkscenen fra nord til sør – fra pop til svartmetall. Foruten norske artister er det også fokus på den internasjonale scenen sett med norske øyne, dette gjennom nyheter, anmeldelser, intervjuer, artikler og bilder. GAFFA åpnet sin hjemmeside 20. oktober 2011, og i februar 2012 følger det trykte magasinet, som distribueres gratis over hele Norge. GAFFA har eksistert i Danmark siden 1983, og når hver måned ut til mer enn 300.000 lesere via sitt gratismagasin og hjemmesiden GAFFA.dk. GAFFA har alltid hatt sterk fokus på nordisk musikk, og begynte sin ekspansjon til Norden med lansering i Sverige i 2010, hvor det på kort tid, i likhet med Danmark, er skapt stor kjennskap og en solid brukerskare. EM i kjelkehockey. EM i kjelkehockey arrangeres av Den internasjonale paralympiske komité (IPC) og har vært arrangert tre ganger siden 2005. Det ble arrangert et EM i 1999 også, som en del av Sollefteå Winter Games, men dette regnes ikke som et offisielt EM. Kun tre lag deltok; Sverige vant, foran Norge og Japan. Brennvikvatnet. Brennvikvatnet er en innsjø i Hamarøy kommune i Nordland. Vatnet ligger omtrent 3,5 kilometer nord for Oppeid og strekker seg 3,7 km i øst/vestlig retning mellom Vassbotnåsen og Tømmeråsen. Avløpet går mot nord via Blomstervatnet og Røsnesvatnet til Brennvik og Vestfjorden. Fv 665 til Tranøya passerer grenden Formo ved vestbredden av vatnet, og langs nordsiden går en vei til grenden Vassbotn. Gambrinus liga. Gambrinus liga er den høyeste divisjonen for fotball i Tsjekkia. Divisjonen ble dannet i 1993 etter oppløsningen av Tsjekkoslovakia. Gambrinus liga er en fotballserie med 16 klubber som spiller 30 serierunder over to kalenderår, fra august til mai. Serien gikk fra 1925 og frem til 1993-sesongen under navnet "1. fotbalová liga" (1. divisjon), men skiftet deretter til nåværende navn. Mestvinnende lag er Sparta Praha, som per 2011 stod med 11 (av klubbens totalt 32) nasjonale mesterskapstitler. Klubben som vinner Gambrinus liga blir tsjekkisk mester, og får muligheten til å representere Tsjekkia i UEFA Champions League gjennom at laget går inn i andre kvalifiseringsrunde. Med grunnlag i Tsjekkias UEFA-ranking får ikke sølvvinneren en kvalifiseringsplass i Champions League, men klubbene som ender på henholdsvis andre- og tredjelass i serien går automatisk til kvalifiseringsspill (andre runde) i UEFA Europa League. De to siste lagene ved seriens slutt blir degradert til Druhá liga på nivå to og blir erstattet av denne seriens to øverste lag. Straumvatnet (Hamarøy). Straumvatnet er en innsjø i Hamarøy kommune i Nordland, omtrent fem kilometer vest for grenden Hamsund. Det ligger ut mot Vestfjorden og er omgitt av Hamarøytindan. Foten av Hamarøyskaftet ligger i sørenden. Det 213 dekar store Røykvatnet, 100-150 meter mot vest, har utløp til Straumvatnet. Storelva kommer inn i sørøstenden av vatnet og gir så utløp i nordenden, hvor det er under femti meter til Straumhamn og Vestfjorden. Straumvatnet inneholder brakkvann som følge av den lave beliggenheten. Superliga Srbije. Superliga Srbije (Serbisk: "Суперлига Србије") er den høyeste divisjonen for fotball i Serbia. Divisjonen ble dannet i 2006 etter Montenegros løsrivelse fra Serbia og Montenegro, som alene dannet Montenegrinsk 1. divisjon. Serien erstattet Prva savezna Liga (1992–2006), som var den høyeste divisjonen for både Serbia og Montenegro etter løsrivelsen fra Jugoslavia i 1992. Prva savezna Liga var for øvrig erstatteren for den jugoslaviske eliteserien i fotball, som gikk fra 1923 og frem til 1992-sesongen Format. Superliga Srbije er en fotballserie med 16 klubber som spiller 30 serierunder over to kalenderår, fra august til mai. Mestvinnende lag er Røde Stjerne Beograd, som per 2011 stod med 25 nasjonale mesterskapstitler totalt. Klubben som vinner Superliga Srbije blir serbisk mester, og får muligheten til å representere Serbia i UEFA Champions League gjennom at laget går inn i andre kvalifiseringsrunde. Med grunnlag i Serbias UEFA-ranking får ikke sølvvinneren en kvalifiseringsplass i Champions League, men klubbene som ender på henholdsvis andre, tredje- og fjerdejelass i serien går automatisk til kvalifiseringsspill i UEFA Europa League. De to siste lagene ved seriens slutt blir degradert til Prva liga Srbije på nivå to og blir erstattet av denne seriens to øverste lag. Elforlaget. Elforlaget har gitt ut bøker siden 1964, og spesialiserer seg på fagbøker til elektrobransjen. Forlaget gir ut faglitteratur for elektronæringen, og lærebøker til elektrofagene på videregående skole og til fag- og høgskoler. Bøkene dekker emner på både Vg1, Vg2 og Vg3 for elektrikere, energioperatører, energimontører og telekommunikasjonsmontører. I tillegg publiserer Elforlaget en rekke teoribøker for etterutdanning og spesialisering innen elektrofaget. Forlaget gir også ut bøker som er relevante for ledere av bedrifter i elektrobransjen, med temaer som ledelse og økonomi, samt tolking av forskrifter. I tillegg til bøkene lager også Elforlaget tilbehør i form av ressurser på nettsider. Dette kan være oppgaver, fasiter, illustrasjoner, skjemaer, filmer, oppdateringer, lenker med mer. Elforlaget er tilknyttet NHOs bransjeforening Norsk Teknologi. I den forbindelse utgir også forlaget bøker innenfor temaene ventilasjon og varmepumpe. De siste årene har forlaget også begynt med flere digitale utgivelser, og noen av titlene er også nedlastbare på egne applikasjoner for ulike smarttelefoner. Forlaget har i dag tre ansatte, med Arne Øgård som forlagssjef. Elforlagets bøker kan bestilles direkte fra forlaget eller kjøpes i bokhandel. Lesevansker. OBS! Denne siden er under arbeid! Lesevansker er vansker med å gjøre seg nytte av skrevet eller trykket tekst. Ofte brukes begrepet i sammenheng med skrivevansker. Lese- og skrivevansker kalles også ordblindhet eller dysleksi. En ny betegnelse internasjonalt er print disabilities. Mennesket har medfødte naturlige anlegg for utvikling av tale. Denne ferdigheten utvikles i samspill med andre mennesker. Utvikling av leseferdighet følger ikke naturlig på samme måte. Sriftspråk og symboler er noe mennesker har funnet på. Dette er avtalte koder for kommunikasjon mellom mennesker i en bestemt kultur. De ulike kodene er heller ikke statiske, men utvikler seg over tid. Lesevansker kan gi seg forskjellig utslag og kan være av forskjellig alvorlighetsgrad. De med størst utfordringer kan ikke kjenne igjen symboler og bokstaver. Andre kan klare å lese, men får ikke med seg innholdet i teksten. Ca 4% av befolkningen har alvorlige lesevansker. Undersøkelser viser at opptil 25-30% leser så dårlig at de opplever at det får konsekvenser i skole, liv og arbeid. Riktig opplæring kan bidra til at den enkelte utvikler sine leseferdigheter så langt råd er. Digitale hjelpemidler sammen med gode arbeidsmåter(lenker++++) med kan kompensere for vansker og gi muligheter for mestring. F. eks. kan datamaskinen med kunstig tale lese opp markert tekst. Historikk. her om problemforståelse og hvordan man til ulike tide har forstått dette. leseutfordring (bibo.se) Definisjon her en referanse til OECDs lese-definisjon med negativt fortegn Årsaker og sammenhenger. pedagogisk, deprivasjon, emosjonell, cogitiv dysfunksjon konstant? Tiltak. -kontakt pedagogisk-psykologisk tjeneste i din kommune. Lærestedene diagnostisering -rettigheter jfr skolelov. Praktisk selvforståelse, mestringsopplevelse -utvidet tid. rett til utstyr, nav-rettigheter Musketoon. a> av en Enfield 1861 musketoon Musketoon er en kortere versjon av en muskett, og tjente som en haglegevær eller karabin. Musketoon kan være av samme kaliber som en muskett, eller av et mye større kaliber, 25-63 mm. Musketoon er oftest assosiert med marinen og pirater, selv om de også hadde en rolle i kavaleriet. Musketoon var ofte videre på snuten, lik en kanon eller muskedunder. Front Exploration. Front Exploration AS (tidligere: Discover Petroleum AS) var et norsk oljeselskap med fokus først på global letevirksomhet, senere kun på norsk kontinentalsokkel og spesielt Barentshavet. Selskapet hadde opprinnelig sitt hovedkontor i Stavanger, men flyttet fra 2007 hele sin virksomhet til Tromsø. I januar 2012 hadde selskapet 11 lisenser hvorav 1 som operatør. Selskapet hadde ca. 20 ansatte i 2012. I juni 2012 ble selskapet overtatt av DONG Energy. Historie. Front Exploration ble grunnlagt i Stavanger i 2005 under navnet Discover Petroleum AS. Selskapet sprang ut av teknologiselskapet Offshore Resource Group med Jostein K. Kjerstad som daglig leder og hovedeier. Offshore Resource Group hadde en leteteknologi basert på elektromagnetiske data. Lars T. Bjerke ble ansatt som Discover Petroleums første administrerende direktør. I styret satt Jan M. Wennesland og Fredrik Hagemann. I 2006 åpnet Discover Petroleum et kontor i Tromsø som skulle romme selskapets leteavdeling. Yngve Vassmyr, tidligere driftsdirektør for Snøhvitfeltet, ble ansatt som selskapets letesjef. Et fokusområde for selskapet skulle være Barentshavet. I 2005 ble selskapet prekvalifisert som lisenshaver på norsk sokkel og i 2007 som operatør. I 2007 ble det også kjent at selskapet la ned sitt kontor i Stavanger for å samle hele sin virksomhet i Tromsø. I 2008 kom det fram korrupsjonsanklager mot selskapets datterselskap, Discover Petroleum International, og dets virksomhet i Peru. Det ble hevdet at Discover Petroleum International skulle ha betalt penger under bordet til enkelte av direktørene i Perus oljedirektorat, PeruPetro. Dette resulterte i at selskapets representanter i Peru ble anklaget for grov korrupsjon samt at toppsjefen i oljedirektoratet i Peru fikk sparken. Korrupsjonsanklagene ble senere droppet. I 2009 kom det fram at selskapet slet økonomisk og at det hadde forsøkt å selge hele eller deler av sin portefølje for å få endene til å møtes uten å lykkes. Etter dette ble selskapet restrukturert. Fokuset på Nord-Norge og Barentshavet ble styrket i tillegg til at to lokale aktører, Troms Kraft og SpareBank 1 Nord-Norge, gikk inn som hovedeiere i selskapet. I tillegg byttet man navn fra Discover Petroleum til Front Exploration med effekt fra 28. april 2010. Hovedårsaken til navnebyttet var å unngå å bli assosiert med selskapets tidligere datterselskap, Discover Petroleum International. I juni 2012 ble Front Exploration overtatt av oljeselskapet DONG Energy. Det foregikk imidlertid vinteren 2012 samtaler med det andre nordnorske oljeselskapet, North Energy, om en eventuell fusjon. Disse samtalene førte imidlertid ikke fram. Virksomhet. Front Exploration boret totalt fire letebrønner: PL483S Trolla i Norskehavet i 2009, PL 469 Pumbaa i Norskehavet i 2010, PL 518 Zapffe i Barentshavet i 2011 og PL 396 Eik i Barentshavet. Alle brønnene viste seg å være tørre. I midten av januar hadde selskapet 11 lisenser, den siste av disse tildelt i TFO 2011. Øyvind Wold. Øyvind Wold er en sykkelentusiast, sykkelskribent og forfatter av sykkelbøker, bosatt i Oslo. Har skrevet turbøkene "Beintråkk” (Friluftsforlaget, 1999), På sykkel i Oslo” og ”På sykkel i fjellet – 48 turer utenom allfarvei” på Cappelendamm forlag. De to siste bøkene er kommet i nye og større utgaver, henholdsvis i 2008 og 2009. Forfatteren har lagt vekt på å gjøre turforslagene spennende, tilgjengelige og overkommelige for de aller fleste ved å skrive om hverdagsturer og ”hverdagsekspedisjoner”. Noe av målsettingen hans har vært å gjøre flere nysgjerrige på å sykle i sitt eget nærområde. Han har ikke minst prøvd å presentere turveier, steder og perler, også i Oslo, som er ukjente for mange. ”På sykkel i fjellet” er den første norske boka som kun omhandler fjellsykling. Turforslagene er rettet både mot mosjonister og treningssyklister. Turene er stort sett mellom to og seks mil lange, og går i hovedsak på lettsyklede grusveier. Boka innholder også forslag til noe mer krevende stisykling. Turkapitlene beskriver forslag ut fra ti forskjellige fjelldestinasjoner, blant annet Geilo, Hemsedal, Sjusjøen, Folldal, Røros og Oppdal. Wold har skrevet en del artikler for diverse magasiner, særlig ”På sykkel” og ”Friluftsliv”, men også for nettstedene www.sykkelstien.info, og www.hub-biking.no MS «Tideekspress» (2008). MS «Tideekspress», er en hurtigbåt som ble bygget ved Oma Baatbyggeri A/S på Stord i 2008, og er bygg nr 525. Den er bygget i aluminium og har en lengde på 33 meter og er 11 meter bred, passasjerkapasiteten er på 296 passasjerer. Den er søsterskipet til MS «Tideadmiral». MS «Tideekspress» går ruten Hareid-Valderøy-Ålesund og eies pr. 2012 av Norled. PROTECT IP Act. PROTECT IP Act (PIPA, Preventing Real Online Threats to Economic Creativity and Theft of Intellectual Property Act of 2011) er et amerikansk lovforslag med formål å gi den amerikanske regjeringen større makt til å begrense tilgangen til det som regnes som ulovlige nettsteder («rogue websites»). Forslaget er ment til å gjelde nettsider i USA. Lovforslaget ble introdusert den 12. mai 2011 av den demokratiske senatoren Patrick Leahy og 11 medrepresentanter, både republikanere og demokrater. Lagforslaget har blitt sammenlignet med Stop Online Piracy Act (SOPA) og har av liknende grunner blitt kritisert for å være en de facto-sensur av Internett. Enkelte mener at forslaget utgjør et hån mot ytringsfriheten, og at det vil være til stor skade for internettet slik vi kjenner det i dag. Gedser Odde. Gedser Odde på øya Falster er Danmarks og Skandinavias sørligste punkt, beliggende sørøst for Danmarks sørligste by, Gedser. Odden har 5-7 meter høye skrenter (klinter) og er dannet av den sørlige delen av en endemorene som strekker seg fra Idestrup over Skelby til Gedser. Morenen fortsetter ca. 18 kilometer sørøstover under vann som Gedser Rev. VM i kjelkehockey. VM i kjelkehockey arrangeres av Den internasjonale paralympiske komité (IPC) og har vært arrangert siden 1996. Jacob Grubbe Ottesen. Jacob Grubbe Ottesen (født 1785, død 1836) var skipsreder og kjøpmann i Porsgrunn. I 1823 giftet han seg med Fredrikke Sofie Aall (1800–1886), datter av Jacob Aall til Borgestad gård. I 1824 kjøpte han Kammerherregården i Porsgrunn og bodde der til sin død. Gården ble oppført 1763-1764 av Niels Aall. Den ble solgt til Porsgrunn kommune to år etter hans død, men brant ned i 1901. I dag står Porsgrunn rådhus på tomten. Han var sønn av prost på Nedre Romerike Otto Ottesen (født 1743 i Rødby i Danmark, død 1819) og Kirstine Realfsdatter Bøyesen (Ording) (1755–1830). Hans kone var datter av Kirstines søster, og var altså hans kusine. Også hans to brødre giftet seg med kusiner fra Aall-familien. Ragnar Fjørtoft. Ragnar Fjørtoft (født 1. august 1913 i Kristiania, død 28. mai 1998 i Oslo) var en prisbelønt norsk meteorolog, mest kjent som pioner innen numerisk værvarsling. Etter examen artium 1933 i Trondheim, studerte han til cand.mag. i meteorologi under Halvor Solberg, før han var ved Værvarslingen på Vestlandet en tid fra 1939. Hans arbeid med stabilitetsproblemene i atmosfærens sirkulasjon fra 1946 ga internasjonal berømmelse og stilling ved Meteorologisk Institutt. Han representerte således andre storhetsperioden i norsk meteorologi, den første var da Bergensskolen innen meteorologi. Fra 1949-51 etterfulgte han Arnt Eliassen ved Institute for Advanced Study i Princeton og tok del i de første datagenererte værvarsel, et 24-timers varsel tok 24 timer å beregne på en ENIAC selv om John von Neumann var med. Fjørtoft mottok dr.techn. i 1952 ved Universitetet i Oslo, laget måter for å grafisk kunne gjøre integrasjon av bevegelsesligningen, og viste fundamentale forskjeller mellom todimensjonal og tredimensjonal bevegelse, som siden har vært viktig for å forstå atmosfærens energispektrum. Fjørtoft var professor ved København Universitet 1952-55, før han meldte overgang til Meteorologisk Institutt som direktør 1955-78 og som forsker 1978-83. Bibliotheca Polyglotta. Bibliotheca Polyglotta er en database for prosjektet "Flerspråklighet, Linguae Francae og vitenskapelige begrepers globale historie" ved Universitetet i Oslo. Målet for prosjektet er i følge nettsidene å "produsere et webkorpus av buddhistiske tekster til bruk i flerspråklig leksikografi. Mer generelt skal tekstene brukes i studiet av sanskrit, kinesisk og tibetansk." Varpvatnet. Varpvatnet er en innsjø som ligger i Hamarøy og Tysfjord kommuner i Nordland, omtrent fire kilometer vest/sørvest for Drag. Vatnet har de viktigste tilsigene fra Kvannelva som kommer fra Kvannvatnet i nord, og Triumselva som kommer fra Dragsvatnan i øst og er siste vatnet i et dreneringssystem som strekker seg fra vannskillet ved Ulvsvåg i nord til Vettfjellet sør for Helland. Den 610 meter lange Varpelva gir utløp mot vest til Varpvågen og Innhavet. Av det totale arealet på 995 dekar, ligger omtrent 230 daa av det nordøstlige hjørnet i Tysfjord kommune. E6 går langs østsiden av vatnet fra Drag-krysset og videre sørover. Jean-Louis Florens. Jean-Louis Florens, M.E.P. (født 10. april 1756 i Lagnes i Frankrike, død 14. desember 1814 i «Yen-duyen-soha» (eller Kesso?) i Tonkin i dagens Vietnam) var en fransk kinamisjonær tilhørende misjonsselskapet Société des Missions Etrangères. Han kom til Sichuan i Kina i 1780. I 1803 var han en sentral deltager på den misjonshistorisk viktige Synoden i Sichuan. Han ble den 8. september 1807 utnevnt til koadjutor apostolisk vikar av Sichuan i Kina og til titularbiskop, og ble bispeviet 29. juni 1810 av biskop Gabriel Dufresse. Enodia. "Enodia" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore til ganske store (vingespenn 56-70 millimeter), brune sommerfugler. Oversiden er brun med en rekke av runde, svarte flekker (uten hvit kjerne) langs ytterkanten. Undersiden er lysbrun eller lysgrå med to uregelmessige, mørkere tverrstreker, og øyeflekker som er kantet med hvitt og oransje og har hvit kjerne. Levevis. Larvene lever på høyvokste gress, blant annet i slekten "Arundinaria". Utbredelse. Slekten er utbredt i Nord-Amerika, fra Florida i sør til Manitoba i nord. Systematisk inndeling. Artene ble tidligere plassert i slekten "Lethe". Satyrodes. "Satyrodes" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 37-62 millimeter), brune sommerfugler. Oversiden er brun med et lyst bånd langs ytterkanten, på dette er det to runde, svarte flekker (uten hvit kjerne) på forvingen og 5-6 flekker på bakvingen. Levevis. Larvene lever på starr ("Carex" spp.) eller myrak ("Rhynchospora" spp.), begge i familien halvgras (Cyperaceae). Disse artene finnes helst på åpne, våte områder. Utbredelse. Slekten er utbredt i det østlige Nord-Amerika, fra Florida i sør til Quebec i nord. Gustav Leonhardt. Gustav Leonhardt (født 30. mai 1928 i ’s-Graveland, død 16. januar 2012 i Amsterdam) var en nederlandsk dirigent, cembalist og organist. Han grunnla i 1955 Leonhardt-Consort og ble kjent som tolker av Johann Sebastian Bachs musikk. Sammen med Nikolaus Harnoncourt regnes Leonhardt som en av pionerene for historisk oppføringspraksis. Han ble gjesteprofessor ved Harvard University i USA i 1969. Sammen med Harnoncourt gjennomførte han et prosjekt som laget innspillinger av samtlige kantater av Bach. Fra 1988 har han undervist også ved Accademia Musicale Chigiana i Siena. Aphysoneura. "Aphysoneura" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore, kontrastrikt fargede sommerfugler med litt flikete vinger. I felt ligner de mye på hvitvinger (Pieridae). Oversiden er hvit med svarte tegninger langs vingekantene. Undersiden er kontrastrikt tegnet i brunsvart, brunt og gulhvitt, med én øyeflekk ved spissen av forvingen og tre litt uregelmessige øyeflekker på bakvingen. Levevis. Disse sommerfuglene er raske flygere som ofte flyr ganske høyt. Voksne sommerfugler kan finnes året rundt. Utbredelse. Slekten er utbredt i Afrika, fra Nigeria og Kenya i nord til Zimbabwe i sør. Magnus Bøgle. Magnus Bøgle (født 27. november 1995 i Moss) er en norsk kjelkehockeyspiller. Han spiller "forward", og representerer Kråkene i Moss. Bøgle debuterte på landslaget i kjelkehockey i 2009. Han deltok på det norske laget som vant bronse ved EM i kjelkehockey 2011 i Sollefteå i Sverige. Norge vant bronsefinalen 4-0 over Estland, og Bøgle noterte seg 2 "assists" i denne kampen. Mandarinia regalis. "Mandarinia regalis" er en sommerfugl som tilhører gruppen ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En middelsstor, mørkbrun sommerfugl. Oversiden har et tydelig, blått skimmer, særlig hos hannene, dette skyldes strukturfarger og varierer med vinkelen man ser vingen fra. Undersiden er mørkbrun, langs ytterkanten men en rekke øyeflekker som er omkranset av et bølgende, hvitt bånd. Utbredelse. Arten er utbredt i Kina, Indokina, Thailand og Burma. Ninguta schrenkii. "Ninguta schrenkii" er en sommerfugl som tilhører gruppen ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En middelsstor, brun sommerfugl. Oversiden er gråbrun, med en ganske liten, svart flekk i spissen av forvingen og fem ovale, svarte flekker av ulik størrelse på bakvingen. Undersiden er grågul, med flekker som på oversiden bortsett fra at de har hvit kjerne. Levevis. Larvene lever på starr ("Carex" spp.) og sivaks ("Scirpus" spp.). Utbredelse. Arten er utbredt i Øst-Asia, der den er kjent fra Kina, det østlige Sibir, Sakhalin, Korea og Japan. Kjell Christian Hamar. Kjell Christian Hamar (født 23. januar 1985 på Hønefoss) er en norsk kjelkehockeyspiller. Han er keeper, og spiller for Oslo kjelkehockeyklubb. Han debuterte på landslaget i en firenasjonersturnering i Italia i november 2010. Han deltok på det norske laget som fikk bronse ved EM i kjelkehockey 2011. Borgerkrigen i Tadsjikistan. Borgerkrigen i Tadsjikistan (tadsjikisk: Ҷанги шаҳрвандии Тоҷикистон, "Jangi shahrvandii Tojikiston") startet i mai 1992 da etniske grupper i landsdelene Jarman og Øvre Badakhshan gjorde opprør mot lokaladministrasjonen og krevde demokratiske og islamske reformer. Etterhvert utviklet konflikten seg fra å være et lokalt opprør til å bli en landsomfattende krise hvor mellom 50 og 100 000 mennesker ble drept og ytterligere en million ble flyktninger både innenfor Tadsjikistans grenser og i nabolandene. Usbekistans Islamistiske Bevegelse mottok under krigen betydelig støtte fra Taliban, noe som førte til væpnede aksjoner hvor også Afghanistan ble involvert i kamphandlingene. Regjeringsstyrkene mottok på sin side hjelp fra Russland og Usbekistan. President Rahmonov og opprørerleder Nuri Sayid Abdulloh signerte i 1997 en FN-støttet våpenhvile i Moskva den 27. juni 1997 som fikk slutt på krigen. Chazara. "Chazara" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore, gråbrune sommerfugler med forholdsvis smale vinger. De ligner mye på artene i slekten "Hipparchia". Oversiden er gråbrun med et hakkete, gulhvitt tverrbånd, det er to øyeflekker på forvingen men ingen på bakvingen. Undersiden er sandfarget til lysbrun med brune flekker. Levevis. Disse artene holder til på tørre, varme, gjerne steinete steder. Larvene lever på ulike slags gras. Utbredelse. Slekten er utbredt i varme deler av Palearktis, i Europa nord til det sørligste Tyskland. Aulocera. "Aulocera" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Ganske store, mørkbrune sommerfugler. Oversiden har et nokså smalt, hvitt tverrbånd omtrent midt på vingene. Undersiden er gråbrunt-spraglete, også der med hvitt tverrbånd og en liten øyeflekk i spissen av forvingen (denne finnes på oversiden også men er ofte utydelig på grunn av den mørke grunnfargen). Levevis. Larvene lever på ulike slags gras. Utbredelse. Slekten er utbredt i og rundt Himalaya. Jan Roger Klakegg. Jan Roger Klakegg (født 1984 i Jølster) er en norsk kjelkehockeyspiller, som representerer Jordal Ishockeyklubb Kjelkehockey. Han jobber som protesemaker. Han ble skadd i en ulykke i desember 2003, da en steinblokk falt ned på bilen hans, og han skadet begge beina så mye at de måtte amputeres. Klakegg deltok på det norske laget som fikk bronse ved EM i kjelkehockey 2011. Stortingets 22. juli-komité. Stortingets 22. juli-komité (offisielt navn: "Stortingets særskilte komité til å behandle redegjørelse fra justisministeren og forsvarsministeren i Stortingets møte 10. november 2011 om angrepene 22. juli") var en særskilt komité i Stortinget. Komiteen ble nedsatt for å behandle en redegjørelse fra daværende justisminister Knut Storberget og forsvarsminister Grete Faremo i Stortingets møte 10. november 2011 om terrorangrepene i Norge 2011. Komiteen ble nedsatt i henhold til § 14 i Stortingets forretningsorden og hadde 17 medlemmer, fra alle stortingspartiene. Komiteen avga sin innstilling 1. mars 2012. Dunja du. «Dunja du» er en opprinnelig vesttysk sang, skrevet av Wolfgang Roloff og Hans Hee. Innspillinger. Ronny (Wolfgang Roloff), Studio-Nord-Orchester, Leitung: Franz Frankenberg, spilte inn sangen. Den ble utgitt på singlen Telefunken U  55 556 i 1966. Bengt Sundström skrev en svensk tekst. Den svenske tittelen er «Vi ska gå hand i hand». Gunnar Wiklund m/ Marcus Österdahls orkester spilte den inn. «Vi ska gå hand i hand» ble i Sverige utgitt på singlen Columbia DS 2389 i 1967 og i Norge på singlen His Master's Voice AL 6153. B-siden var «Jag ser en värld». Hans versjon var også en hit på Svensktoppen i 20 uker i perioden 14. april-25. august 1968. Med denne teksten er også sangen innspilt av Vikingarna på CD-platen, "Kramgoa låtar 1999". Norsk versjon. Kjell Grunnteig har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Vi skal gå hånd i hånd». Paroeneis. "Paroeneis" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore, litt spinkle og smalvingede, brune sommerfugler. Oversiden er gulbrun med et oppbrutt, lyst tverrbånd i vingens ytre del. Forvingens underside er grågul, bakvingens underside mørkgrå, begge med et mer eller mindre tydelig, lyst tverrbånd. Levevis. Denne slekten er typiske fjell-sommerfugler som lever i høytliggende områder. Utbredelse. Slekten er utbredt i og rundt Himalaya. Tor Joakim Rivera. Tor Joakim Rivera (født 6. mai 1983 i Halden) er en norsk kjelkehockeyspiller. Han spiller "forward", og representerer Kråkene i Moss. Rivera deltok på det norske laget som fikk bronse ved EM i kjelkehockey 2011. Dette var hans debut på landslaget. Minois. "Minois" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore, brune sommerfugler. Oversiden er mørkbrun med to store øyeflekker på forvingen og én liten flekk på bakvingen. Disse flekkene har blå og hvit kjerne. Undersiden er farget omtrent som oversiden. Det er forholdsvis stor forskjell mellom kjønnene, hunnene er markert større og lysere farget enn hannene. Levevis. Denne slekten finnes helst på fuktige steder i skogkanter. Larvene lever på gras. Utbredelse. Slekten er utbredt i Palearktis, i Europa nord til de sørlige delene av Tyskland og Polen. Systematisk inndeling. Disse artene blir av og til inkludert i slekten "Satyrus". Berberia (sommerfugl). "Berberia" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore, brune sommerfugler. Oversiden er mørkbrun med et vagt, lysere felt langs vingenes ytterkant. Forvingen har to øyeflekker og 3-4 små, runde, blå flekker, bakvingen har 1–2 øyeflekker og 2–3 bittesmå, blå flekker. Forvingens underside er brun med lysere ytre del, to øyeflekker og to blå flekker, bakvingens underside er mørkt gråbrun med hvite årer og et V-formet, svart og hvitt tverrbånd og noen små, ofte utydelige flekker langs ytterkanten. Levevis. Disse sommerfuglene lever for det meste i fjellet opptil 3000 meter over havet, men kan også forekomme i lavere høyder. De flyr på steinete skråninger, sandete steder men også i åpen skog. De har bare én generasjon hvert år, men denne kan fly alt fra april til november avhengig av høyden og lokale forhold. Larvene utvikler seg på gras i slektene "Stipa" og "Ampelodesmos". Utbredelse. Slekten er utbredt i fjellområdene i Nord-Afrika. Davidina. "Davidina" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore sommerfugler, hvite med brune årer. Disse sommerfuglene ligner på grunn av fargen ikke så mye på andre ringvinger, men kan forveksles med hvitvinger (Pieridae). Utbredelse. Slekten er utbredt i de sentrale og nordøstlige delene av Kina. Neominois. "Neominois" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 38-56 millimeter), spinkle og smalvingede, brune sommerfugler. Oversiden er brun med et hakkete, gulaktig tverrbånd, på forvingen er dette brutt opp i lang-ovale flekker og omfatter to små øyeflekker. Levevis. Artene lever på kortgress-prærie og andre gresskledte områder, gjerne i fjellskråninger. Larvene utvikler seg på gras. Utbredelse. Slekten er utbredt i Nord-Amerika, fra det nordlige Mexico til det sørlige Canada. Amalthea-gruppen. Amalthea-gruppen er en underinndeling av Jupiters måner bestående av de månene som er nærmest Jupiter. Per januar 2011 kjenner man til fire måner som faller i denne kategorien; Adrastea, Amalthea (gruppens største medlem), Metis og Thebe. Medlemmene i Amalthea-gruppen kretser så tet rundt Jupiter at tidevannskrefter i kjempeplanetens tyngdefelt tvinger månene til en bundet rotasjon, det vil si månene roterer rundt seg selv nøyaktig like raskt som de kretser rundt Jupiter slik at til enhver tid viser samme side mot Jupiter. Adrastea og Metis har så små omløpsbaner at de kretser hurtigere rundt Jupiter enn Jupiter dreier rundt sin egen akse. På grunn av tidevannskreftene «tappes» disse månene gradvis for mekanisk energi og gjør at de allerede små banene langsomt blir mindre og tettere på Jupiter. De to innerste medlemmene av gruppen, Adrastea og Metis, ligger også innenfor den utydelige planetariske ringen som ligger rundt Jupiter. De er muligens «leverandør» av støv og annet materiale til denne ringen Arethusana arethusa. "Arethusana arethusa" er en sommerfugl som tilhører gruppen ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En middelsstor, brun sommerfugl. Oversiden er gråbrun, med et nokså bredt, gulaktig tverrbånd i vingens ytre del og en rund, svart flekk (uten lys kjerne) i spissen av forvingen. Undersiden av forvingen er grågul med grå kanter, undersiden av bakvingen er gråspraglete med tre uregelmessige, mørke tverrstreker. Levevis. Arten finnes på varme, gresskledte steder på kalkgrunn. Utbredelse. Arten er utbredt i Marokko, gjennom det sørlige Europa nord til det nordlige Frankrike, østover til Tien-Shan-fjellene. Brintesia circe. "Brintesia circe" er en sommerfugl som tilhører gruppen ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En ganske stor, brunsvart sommerfugl. Oversiden er brunsvart, med et nokså bredt, hvitt tverrbånd i vingens ytre del og en rund, svart øyeflekk (med lys kjerne) i spissen av forvingen. Undersiden av forvingen er grå med grå kanter, undersiden av bakvingen er gråspraglete. Et bredt, hakkete, hvitt tverrbånd går over begge vingepar, i tillegg har bakvingen et ufullstendig tverrbånd nærmere roten. Arten kan ligne flere andre europeiske ringvinger, men er større og mer kontrastrikt tegnet enn disse. Levevis. Arten finnes på tørre, gresskledte steder eller buskmark, også på dyrket mark. Utbredelse. Arten er utbredt i Sør- og Mellom-Europa, østover til Himalaya. Kanetisa digna. "Kanetisa digna" er en sommerfugl som tilhører gruppen ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En middelsstor, brun sommerfugl. Oversiden er brun med et gulaktig tverrbånd som vanligvis ikke når helt ut til for- og bakkantene, og en svart flekk i spissen av forvingen. Forvingens underside er grågul med gråspraglete kanter, bakvingens underside er gråspraglete. Utbredelse. Arten er beskrevet fra det nordlige India, der den ble funnet ca. 5000 meter over havet. Den er også kjent fra Afghanistan. Apaltunnelen. Apaltunnelen er en veitunnel i Lindås kommune i Hordaland. Tunnelen er en del av europavei 39. Den er 153 meter lang. Hjelmåstunnelen. Hjelmåstunnelen er en veitunnel i Lindås kommune i Hordaland. Tunnelen er en del av europavei 39. Den er 289 meter lang. Bibliotheca Missionum. "Bibliotheca Missionum" er en misjonsbibliografi som ble påbegynt med sitt første bind i 1917. Den dekker katolsk misjonsarbeid i alle verdensdeler. Initiativtakeren var den katolske oblatpateren Robert Streit, som ledet arbeidet til 1930. Redaksjonsarbeidet ble så i tur videreført av Johannes Dindinger, Johannes Rommerskirchen, Josef Metzler og Nikolaus Kowalsky. Opprinnelig var arbeidet et prosjekt under Oblatordenen, men mot slutten av 1920-årene ble det overdratt til det da nyopprettede Pontificia Bibliotheca Missionum. Over 30 bind av verket er så langt (2012) blitt utgitt. Sauåstunnelen. Sauåstunnelen er en veitunnel i Lindås kommune i Hordaland. Tunnelen er en del av europavei 39. Den er 223 meter lang. Aktuelt Perspektiv. Aktuelt Perspektiv var en ukeavis og et organ for Arbeiderpartiet, utgitt mellom 1979 og 1999. Ingemund Gullvåg. Ingemund Olav Gullvåg (født 14. januar 1925, død 16. februar 1998) var en norsk filosof. Han ble dr. philos. i 1969 og var dosent i filosofi ved Norges lærerhøgskole i Trondheim fra 1962 og ble professor i 1971 og prorektor i 1975. Hans faglige arbeid handlet om erkjennelsesteori. Han utgav doktoravhandlingen "Referanse, mening og eksistens" (1967), "Rudolf Carnap" (1968) og "Charles Sanders Peirce. Utvalg og innledning" (1972). Han var sønn av Olav Gullvåg og far til Øystein Gullvåg Holter (født Øystein Gullvåg). Han var gift med Harriet Gullvåg (senere Holter) fra 1951 til 1956. Mundalsbergtunnelen. Mundalsbergtunnelen er en veitunnel i Lindås kommune i Hordaland. Tunnelen er en del av europavei 39. Den er 1085 meter lang. Bjørsviktunnelen. Bjørsviktunnelen er en veitunnel i Lindås kommune i Hordaland. Tunnelen er en del av europavei 39. Den er 844 meter lang. Alexander Wylie. Alexander Wylie (født 6. april 1815 i London, død 10. februar 1887) var en britisk protestantisk kinamisjonær. I 1846, etter å¨ha tilegnet seg gode kunnskaper i kinesisk, ble haqn engasjert av misjonæren James Legge til å føre oppsyn med London Missionary Societys trykkeri i Shanghai. Her skaffet hanm seg et inngående kjennskap i kinesisk religion og sivilisasjon, især i kinesisk matematikk. Han foretok en rekke lengre reiser i Kinas indre. Han dro tilbake til England og London i 1877. Alexander Wylie hadde et omfattende forfatterskap, blant annet om protestantisk misjonshistorie i Kina ("Memorials of Protestant Missionaries to the Chinese", Shanghai, 1867). Han utgav på kinesisk bøker om aritmetikk, geometri, algebra, mekanikk, astronomi, og dampmaskiner, og oversatte også Matteus- og Markus-evangeliene. Loxerebia. "Loxerebia" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore til store, mørkbrune sommerfugler med avrundede vinger. Forvingen har en dobbel (to hvite kjerner) øyeflekk i vingespissen omgitt av oransje. Bakvingen har én eller flere øyeflekker. Undersiden er farget omtrent som oversiden, men noe lysere. Utbredelse. Slekten er hovedsakelig utbredt i Kina og Tibet, men noen arter finnes også i Burma, Thailand, Laos og Mongolia. Peter Andreas Holter. Peter Andreas Holter (født 18. mai 1927, død 31. mars 1998) var en norsk psykolog som var særlig interessert i psykoanalyse. Han etablerte Norsk Psykoanalytisk Institutt i 1967. Peter Andreas Holter var gift med Harriet Holter fra 1957, i hennes tredje ekteskap. Hun og Øystein Gullvåg Holter, hennes sønn fra hennes forrige ekteskap, tok Peter Andreas Holters slektsnavn. Etter at de ble skilt, giftet han seg på nytt. Utnestunnelen. Utnestunnelen er en veitunnel i Lindås kommune i Hordaland. Tunnelen er en del av europavei 39. Den er 263 meter lang. Konrad Adenauers andre regjering. Konrad Adenauers andre regjering var den andre regjeringen i Forbundsrepublikken Tyskland og tjenstegjorde fra 20. oktober 1953 til 29. oktober 1957. Lille Eikefettunnelen. Lille Eikefettunnelen er en veitunnel i Lindås kommune i Hordaland. Tunnelen er en del av europavei 39. Den er 428 meter lang. Turrell V. Wylie. Turrell Verl Wylie (født i 1927 i Durango i Colorado i USA, død 25. august 1984) var en tibetolog ved University of Washington i USA. Hanm er mest kjent for et romaniseringssystem for det tibetanske språk, wylietranslitterasjonen, som er blitt det internasjonalt mest brukte (2012) system for tibetansk romanisering. Han beskrev systemet i 1959, i artikkelen "A Standard System of Tibetan Transcription"). Rita Süssmuth. Rita Süssmuth 2011 Rita Süssmuth (født Kickuth 17. februar 1937 i Wuppertal) er en tysk politiker i CDU. Hun var fra 1985 til 1988 minister for ungdom, familie og helse og fra 1988 til 1998 Forbundsdagspresident. Etter Eugen Gerstenmaier var hun den forbundsdagspresident med nest lengst tjenestetid. Sikem. Sikem var en by i Oldtidens Israel som lå mellom fjellene Garisim og Ebal, nær det nåværende Nablus. Plassen der byen lå identifiseres med Tell Balatah, øst for Nablus. Sikem er fremtredende i den bibelske beretningen, og omtales i forbindelse med Guds løfte til Abraham. Senere bodde Jakob og hans familie nær byen. Sikem ble en del av området som ble tildelt Manasse stamme, men den ble imidlertid gjort til en levittby og en tilfluktsby. Josefs legeme ble begravet i Sikem på det stedet som Jakob hadde kjøpt av kana'anittene. Sikem ble ødelagt av assyrerne på 700-tallet f.Kr., men gjenoppbygd i hellenistisk tid. Siden ble den ødelagt av Johannes Hyrkanos i 107 f.Kr. Let Yourself Go. «Let Yourself Go» er en rask amerikansk filmsang, skrevet av Joy Buyers. Den ble fremført av Elvis Presley i MGM-filmen "Speedway" fra 1968. Steve Grayson (Presley) sang «Let Yourself Go» på en konsert med band. Elvis Presley spilte inn sangen i MGM Sound Stage, Hollywood, 21. juni 1967 Den ble utgitt på LP-platen "Speeday" (RCA Victor LSP 3989 (stereo) og RCA Victor LPM 3989 (mono)) 1. mai 1968. MGM-produsent var Jeffrey Alexander. Kollisjonsfamilie. Innen astronomien er en kollisjonsfamilie en gruppe legemer som antas å ha et felles opphav i et nedslag (kollisjon). De har tilsvarende sammensetninger og de fleste delerer tilsvarende baneelementer. Kjente eller mistenkte kollisjonsfamilier inkluderer utallige asteroidefamilier, de fleste av de irregulære månene til de ytre planetene, jorden og månen og dvergplanetene Pluto, Eris og Haumea og deres måner. Hus (genealogi). Hus er innen genealogi (og tildels også innen adelsrett og familierett) et begrep med omtrent samme betydning som slekt, dvs. personer som nedstammer i mannslinjen (agnatisk) fra samme person. Begrepet er særlig brukt om fyrstelig genealogi (fyrstehus, kongehus) og adelsgenealogi, men har også vært brukt om høyborgerlige og andre prominente slekter. Særlig for fyrstelige og adelige slekter gjelder at tilhørighet til huset kan være regulert av endel særlige regler, i endel tilfeller av en egen "huslov". F.eks. kan samtykke til ekteskap fra slektens hovedmann være et vilkår for at arvingene regnes som dynastiske (medlemmer av huset). Det kan være krav til likebyrdige ekteskap. F.eks. er huset Oldenburg navnet på det fyrstehuset (fyrsteslekten) som har regjert i Danmark og Norge det meste av tiden siden 1448/1450. Begrepet hus er hentet fra bygningstypen hus og er brukt i en billedlig forstand. Bené Efrájim. Bené Efrájim (hebraisk בְּנֵי אֶפְרַֽיִם [bə'nē ef'rajim] («barn av Efraim»), også kalt for "telugujøder" ettersom de snakker telugu, er en liten gruppe med jøder som hovedsakelig bor i Kottareddipalem, en landsby utenfor Guntur i Andhra Pradesh i India, ikke langt fra deltaet til elven Krishna. Totalt er det rundt 350 stykker. Bené Efràjim-jødene hevder å spore deres jødiske skikker tilbake til tidligere tider, og deres historie har åpenbare fellestrekk med den til Bené Menashe-jødene i de nordøstlige indiske statene Mizoram og Manipur: Baptistiske misjonærer kom til dem på begynnelsen av 1800-tallet og konverterte dem til kristendommen. Siden 1981 har rundt 50 familier rundt Kottareddipalem og Ongole (hovedstaden i Prakasham-distriktet) lært seg jødedommen og hebraisk språk. De har deretter arbeidet for at andre jødiske samfunn i andre deler av verden skal anerkjenne dem som jøder. På grunn av at hebraisk språk er nylig blitt tatt i bruk og på grunn av den sterke vektleggingen å benytte hebraisk også som daglig språk, og ikke bare i liturgien, har hebraisk ikke hatt noe større innflytelse på morsmålet telugu og har således heller medført dannelsen av noe form dialekt som «jødetelugu» slik som har skjedd med andre jødiske grupper diaspora. Opp gjennom årene har flere rabbinere fra andre jødiske samfunn besøkt Bené Efrájim-gruppen, men de har ennå ikke sett seg i stand til å godkjenne dette samfunnet på det viset som har skjedd med Bené Menashe-jødene. I 1992 ble den første synagogen åpnet Kottareddipalem, kalt for «Huset til Yakobs barn», grunnlagt av den tidligere kristne predikanten Shmuel Yakobi som konverterte til jødedommen på 1980-tallet etter en reise til «Jerusalem». Yakobi grunnla også et uavhengig åpent universitet som tilbød brevkurs i Tora og hebraiske studier. Tømte. Tømte er en gård i Nannestad som eies av «Stiftelsen Tømte» under Det Norske Videnskaps-Akademi. Den har vært seminarsted for universitetet i Oslo. Tømte ligger i åsene vest for Hurdalssjøen, ikke langt fra riksvei 120. Gården består egentlig av tre gårder i et sammenhengende tun, og ble testamentert til vitenskapsakademiet av Fredrik Oscar Guldberg i 1903, for at den skulle brukes som en biologisk forsøksgård. En tid ble gården også brukt som observatorium for nordlys. I dag blir gården drevet av forpaktere, og foruten sin egen virksomhet leide vitenskapsakademiet gården ut som seminarsted til universitetet i Oslo. Universitetet vedtok i 2010 at leieforholdet skulle opphøre. Vitenskapsselskapet eier også fjellgården Sørnesset ved Atnsjøen. Qin Jiushao. Qin Jiushao (tradisjonell kinesisk: 秦九韶, forenklet kinesisk: 秦九韶, pinyin: "Qín Jiǔshào", Wade-Giles: "Ch’in Chiu-Shao", stilnavn: "Daogu" (道古), født ca. 1202 i Ziyang i Sichuan i Kina, død 1261) var ein kinesisk matematiker. Han kom fra en embedsmannsfamilie som stammet fra Shandong. Han skrev i 1247 verket "Matematikkens ni deler" (Shushu Jiuzhang) som beskjeftiget seg blant annet med matematiske ligninger. Verket er kjent for å formulere det såkalte kinesiske restteorem. Innen geometrien introduserte han en ny metode i kinesisk matematikk, «Qin Jiushaos formel», for å regne ut arealet i en triangel med kjent lengde på de tre sidene. Dette er en formel som i vestlig matematikk er kjent som Herons formel. Han er også en av dem som har fått æren av å introdusere tegnet for "null" i kinesisk matematikk. Beser. Beser (betser; Bosor, «sterk») var en by i oldtidens Israel, som lå i ørkenområdet øst for Jordanelven. Dens nøyaktige lokalisering er ikke kjent, men var lokalisert i området til Rubens stamme: Den ble gjort til en levittby og en av landets seks tilfluktsbyer (som en person skyldig av mannsdrap kunne flykte til for å unngå blodhevn). Et av de forslagene for identifisering av byen er Bozrah, en oldtidsby som ligger i sørlige Jordan, på samme sted som dagens Bouseira. Et annet forslag er Besheir. Kunståret 1968. Kunståret 1968 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1968. Purpurkarse. Purpurkarse er en arktisk plante i korsblomstfamilien som har en sørlig forekomst på Magerøya i Finnmark. Den har en bladrosett ved bakken med smale, uttaggede blad som er mørkegrønne med et purpur skjær. Blomsterstengelen er ugrenet og har ett eller ingen blad. Slektningen rosekarse har derimot alltid ett eller flere stengelblad. Blomstene er rødaktige, og hele planten er 3–7 cm høy. Den vokser på ustabil kalk- og skifergrus. Purpurkarse har en sirkumpolar utbredelse i Arktis og finnes i Alaska, Canada, Grønland og Sibir. Det er et tvilsomt funn fra Island. Den er ganske vanlig på Svalbard. I europeisk Russland er arten bare kjent fra Novaja Semlja og det nordligste Ural. På Magerøya er purpurkarse mest kjent fra fjellet Duken, der den vokser sammen med andre kalkkrevende planter som dvergarve og rødflangre, men den er også funnet andre steder på Magerøya. Etter at vegen til Nordkapp ble bygd, var arten vanlig langs vegkantene de første årene. Purpukarse regnes som en underart av "Braya glabella". De andre underartene forekommer i Nord-Amerika og området rundt Beringstredet. Mye tyder på at purpurkarse heller bør regnes som en egen art, "Braya purpurascens". Purpurkarse er fredet i Norge ved kongelig resolusjon av 25. januar 1983. Baguirmi. Baguirmi var en stat som vokste frem sørøst for Kanem-Bornu på 1500-tallet. Under Abdullah IV (1568–1598) ble islam innført og riket ble et sultanat. Hovedstaden Massenya ble med tiden setet for en domstol. Pilt-Ola. Ole Olsen Songesand 1779-1858, kjent som Pilt-Ola, var en norsk eventyrer, driftekar, kremmer, handelsmann, sildetilverkar, oppfinner, fabrikkeier og kirke-eier fra Sognesand innerst i Lysefjorden i Ryfylke. Han vokste opp som husmannssønn på gården Bakken i Lysefjorden. Vandrer. Han er blant annet kjent for å ha gått til Finnmark til fots for å kjøpe tamrein som han tok med seg tilbake til Ryfylke. Desse dyrene er trolig opphavet til villreinstammen i Setesdal-Ryfylke. For å verne reinen brukte han gift for å utrydde ulven i Sør-Norge, noe han langt på vei klarte. I 1825 bestemte han seg for å gå til Amerika: Han begynte å gå østover, og sies å ha kommet til Bering-stredet før han snudde. Turen tok 7,5 år Kadesj-Barnea. Kadesj-Barnea var et sted ved den sørøstlige grensen av Palestina. Stedet lå i Zins ødemark, på grensen til Edom. (1. Mosebok 14:07; 13:3-26, 14:29-33, 20:01, 27:14; 20:16) Kadesj-Barnea blir vanligvis identifisert med Ain el-Qudeirat som ligger i Wadi el Ain i det nordlige Sinai. Charlotta Höglund. Charlotta Höglund (født 9. oktober 1968 i Lerum i Västra Götalands län) er en svensk kunstmaler. Hun er utdannet ved Skånska målarskolan i Malmö og Folkuniversitetets kunstlinje i Helsingborg. Höglund har først og fremst blitt inspirert av sin faren sin, kunstneren Ebbe Höglund. Hun har bodd i Paris i noen år i flere omganger og også i Nederland. Hennes verk malt med akrylfarger karakteriseres av en surrealistisk følelse og en behagelig drømmeaktig atmosfære. De består ofte av figurer, ansikter, masker og trapper. Fargene er varma. Höglund er også en dyktig tegner. Hennes malerier og tegninger har blitt stilt ut blant annet ved Liljevalchs i Stockholm, Carrousel du Louvre i Paris og i Skåne på Krapperups slott, Galleri Svenshög og Landskrona Konsthall. Ortonormal. Innen geometri, blir to enhetsvektorer betegnet som ortonormale hvis de står vinkelrett på hverandre. Andreas Martin Corneliussen. Andreas Martin Corneliussen (født 1852, død 1916) var en norsk skolemann, teolog og forfatter. Han var utdannet cand.theol. og var en periode medeier av Nissens Pikeskole. Han var også forfatter av en lang rekke lærebøker brukt i det norske skoleverket fra 1880-tallet og inn på 1960-tallet. Andreas Corneliussen var far til kontreadmiral og forsvarssjef Elias Corneliussen. Andreas Martin Corneliussen var sønn av kjøpmann i Kristiansand Elias Corneliussen (1818–1880) og Petra Louise Aabel. Han var sønnesønn av stortingsrepresentant Anders Corneliussen og dattersønn av Peter Pavels Aabel. Anders Sköld. Anders Sköld (født 1968) er en svensk kunstner. Han maler med oljefarger og benytter ofte motiver med tilknytning til havet i sine malerier. Koordinatvektor. En koordinatvektor er et ordnet sett av tall som definerer et punkt i et koordinatsystem. Det eneste kravet til en koordinatvektor er at det må være like mange tall i vektoren, elementer, som antall akser i koordinatsystemet, dimensjoner. Legg merke til at koordinatvektoren ikke trenger å ha noen geometrisk tolkning, ettersom koordinatsystemet selv ikke trenger å ha noe med geometri å gjøre. Denne forstanden er vanlig innen numerikk og dataterminologi, hvor ordet "vektor" brukes om en rekkefølge av tall. Dette står i kontrast til en geometrisk vektor, også kalt koordinatfri vektor, som er definert utfra sin lengde og retning i et rom, uavhengig av koordinatsystem. Først når koordinatsystemets orientering i rommet er definert, oppstår sammenhengen mellom geometriske vektorer og koordinatvektorer. Matematisk notasjon. Innen lineær algebra kan elementene i koordinatvektorer skrives enten bortover eller nedover, noe som er to forskjellige datatyper, som kalles henholdsvis radvektorer og kolonnevektorer. Variabler som er koordinatvektorer skrives med feit skrift i maskinskrift og understrek i håndskrift. For geometriske vektorer, derimot, tegnes en høyrevendt pil over variabelnavnet. Kanesh. Kanesh var en viktig by i oldtidens Anatolia. Den var lokalt kjent under navnet Nesha eller Nesa, men assyrerne kalte den Kanesh, og dette er det navnet som den er allment kjent under i dag. Kanesh befant seg om lag tjue kilometer nordøst for den moderne byen Kayseri i provinsen Kayseri i Tyrkia. En assyrisk handelskoloni ble grunnlagt i byen, og den blomstret i en lang tid fremover. Assyriske familier drev handel, og man har funnet en rekke assyriske leirtavler med kileskrift på stedet. Charles Whiting. Charles Whiting (født 18. desember 1926 i York, England, død 24. juli 2007) var en britisk forfatter og militærhistoriker som skrev om lag 350 romaner og andre bøker. Whiting brukte både sitt eget navn og en lang rekke pseudonymer, inkludert Duncan Harding, John Kerrigan, Klaus Konrad og Leo Kessler. Whiting var elev ved det prestisjetunge Nunthorpe Grammar School, frem til han forlot skolen i en alder av 16 år for å verve seg til den britiske hæren, ved å lyve om sin alder. I en alder av 18 år var Whiting sersjant og utstasjonert i Frankrike, Holland, Belgia og Tyskland i de siste stadier av den andre verdenskrig. Mens han fremdeles var i militæret, observerte Whiting flere konflikter mellom de høyest rangerte britiske og amerikanske generalene som Whiting skrev mye om i hans senere år. Etter krigen bosatte Whiting seg i Tyskland, der han fullførte brevkurs og undervise i engelsk før han ble innmakulert ved Leeds University der han studerte historie og tysk språk. Whiting holdt en rekke jobber som inkludererer arbeid som oversetter for en tysk kjemisk fabrikk, korrespondent for avisen The Times og som skribent for flere ulike magasiner som f.eks. International Review for Linguistics og for Playboy Magazine. Hans første roman "The Frat Wagon" ble publisert i 1954. Whiting ble tildelt George Dowty Prize under en litteraturfestival i 1956. Premien finansierte Whiting`s studietur i Nord-Amerika der han inngikk en kontrakt med Maryland University. I tillegg til å skrive sine romaner, hans ukentlige pedagogiske kolonner og arbeid med foredragsvirksomhet var han også en fruktbar og populær militær historiker som utviklet en nisje i markedet for å skrive om andre verdenskrig. Aurtunnelen. Aurtunnelen er en veitunnel i Aure kommune i Møre og Romsdal. Tunnelen er en del av Fylkesvei 359. Den er 151 meter lang. Skiphamntunnelen. Skiphamntunnelen er en veitunnel i Aure kommune i Møre og Romsdal. Tunnelen er en del av Fylkesvei 680. Den er 111 meter lang. Valatunnelen. Valatunnelen er en veitunnel i Aure kommune i Møre og Romsdal. Tunnelen er en del av Fylkesvei 680. Den er 303 meter lang. Soleimsundbrua. Soleimsundbrua er ei Fritt frambygg-bro i Aure kommune i Møre og Romsdal. Brua forbinder Gullstein med Tustna. Den ble åpnet 1. juli 1978. Brua er ca. 340 meter lang. Den er en del av fylkesvei 680. Nosara. Nosara er en landsby og et distrikt i kantonen Nicoya i Guanacaste i Costa Rica. Nosara har en fin sandstrand langs Stillehavskysten, hvor det ligger flere hoteller, mens selve landsbyen befinner seg 5 km fra kysten. Distriktet Nosara har rundt 3 500 innbyggere (2010). Manzanillo (Talamanca). Manzanillo er ei lita bygd ved Det karibiske hav sørøst i Costa Rica, nær grensa til Panama. Den tilhører distriktet Sixaola i kantonen Talamanca i provinsen Limón. Manzanillo har flotte sandstrender og en 5,5 km lang kyststi hvor man kan observere en rekke dyre- og fuglearter i kystregnskogen. 200 meter utafor kysten er det et stort korallrev. Manzanillo er et populært turistmål, og de fleste besøkende kommer på dagsturer fra nærliggende Puerto Vieja og Cahuita. Jacó. Jacó er en by ved Stillehavskysten vest i Costa Rica. Den utgjør et distrikt i kantonen Garabito i provinsen Puntarenas. Det er et av de mest besøkte og mest utbygde turistmåla i landet, og er kjent for sine gode surfeforhold. Distriktet Jacó, som omfatter mer enn selve byen, hadde 11 685 innbyggere i 2011. Byen har utvikla seg svært raskt på 2000-tallet. Til sammenligning hadde den bare 2 519 innbyggere i 1990. VM i surfing 2010 ble arrangert i Jacó og Playa Hermosa, som ligger 5 km lenger sør. Junquillal. Junquillal er ei bygd ved Stillehavskysten på Nicoyahalvøya nordvest i Costa Rica. Den har to strender: Playa Junquillal i nord og Playa Venado i sør. Playa Junquillal er en 2 km lang, grå sandstrand, hvor det hekker skilpadder fra juli til november. I bygda er det flere mindre hoteller og restauranter. Hans Martin Sutermeister. Hans Martin Sutermeister (født 29. september 1894 i Schlossrued (Aargau), død 5. mai 1977 i Basel) var en sveitsisk lege, forfatter og aktivist mot justismord. Sutermeister er kjent for å ha skrevet "Summa Iniuria", "Schiller als Arzt" og "Zwischen zwei Welten" (autobiografi). Biografi. Sutermeisters bror er den sveitsiske komponisten Heinrich Sutermeister (1910–1995). Han studerte medisin ved Universitetet i Basel og an fikk sin doktorgrad i 1941. I de følgende årene utga han bøker om neopositivisme: "Nomen atque omen", "Von Tanz, Musik und andern schönen Dingen", "Psychologie und Weltanschauung" og hans selvbiografisk fiksjon "Zwischen zwei Welten". Han sluttet seg til "Ring of Independents" (LdU, politiske parti); han begynte sin karriere som en venstreorientert politiker. Han ble valgt som "Gemeinderat" for Bern i 1967. I løpet av denne tiden han kritisert den danske "Lille Røde Bog For Skoleelever"; hans politiske posisjon var uklar. Det er derfor han ikke ble ikke gjenvalgt i 1971. Han var aktivist mot justismord fordi han hjalp Pierre Jaccoud, Maria Popescu, Walter Gross og Robert Willi. Fløksand. Fløksand er en grend i Meland kommune i Nordhordland. I bygden bor det rundt 100 fastboende. Den ligger ved et friluftsomårde og har kommunenes eneste golfbane. Man har funnet spor etter bosetting på Fløksand tilbake til omtrent 2300 f.kr. I 1861 ble det også funnet en grav fra jernalderen i bygden. HMS «New Zealand». To skip i Royal Navy har båret navnet «New Zealand» etter landet New Zealand. Et tredje skip var planlagt. Skagen44. Skagen44 AS er et norsk oljeselskap grunnlagt i 2006 med fokus på letevirksomhet på norsk sokkel. Selskapet har sitt kontor i Stavanger. Administrerende direktør er Arne B. Larsen og styreleder er Kåre Tjønneland. I januar 2012 hadde selskapet 15 lisenser hvorav fire ble tildelt i TFO 2011. Historie. Skagen44 AS ble grunnlagt den 27. mai 2006 på basen av konsulentfirmaet Future Exploration AS som jobbet innen geologiske og geofysiske tjenester. Bak Skagen44 sto Arne B. Larsen, Børge Rosland og Oskar Fjeld. I 2007 ble selskapet prekvalifisert som rettighetshaver på norsk sokkel og i 2008 som operatør. I 2011 skaffet selskapet ytterligere kapital gjennom en emisjon. Virksomhet. Selskapets forretningsstrategi er å ha fokus på letefasen fram til innlevering av PUD til myndighetene. Selskapet åpner likevel å involvere seg i produksjonsfasen når mulighetne oppstår. I midten av januar 2012 hadde selskapet totalt 15 produksjonslisenser i sin portefølje, hvorav 4 av disse ble tildelt i TFO 2011. Selskapet hadde per januar 2012 boret 2 brønner. PL 482 «Skaugumåsen» ble boret i september 2011. Det ble funnet 1 million standard kubikkmeter oljeekvivalenter, men dette ble ansett som for lite til å være kommersielt interessant. PL 559 «Phoenix» ble boret i september 2011 men ble meldt tørr. Annet. Selskapets navn henspeiler på selskapets kontoradresse: Skagen 44 i Stavanger. Det er ingen forbindelse mellom Skagen44 og Skagen Fondene. Max Gradel. Max Gradel (født 30. november 1987) er en fotballspiller i fra Elfenbenskysten som spiller for klubben Saint-Étienne i den franske serien Ligue 1. I november 2010 blei Max Gradel tatt inn i, og der debuterte han 5. juni 2011. 30. april 2011 blei Max Gradel kåret både av fansen og av spillerne til årets spiller i sin tidligere klubb Leeds United. HMS «Philomel». HMS «Philomel» var en Pearl-klasse krysser, hun var det sjette skipet med samme navn. Hun tjenestegjorde i Royal Navy fra kommandoen ble heist i 1890 til hun ble overført til New Zealand Naval Forces i 1914. Hun tjenestegjorde i Royal New Zealand Navy frem til 1947. Den anglo-zanzibarske krigen. I 1896 tok hun del i den anglo-zanzibarske krigen som var historiens korteste krig. Overført til New Zealand. I 1913 besluttet Admiralitetet å låne bort HMS «Philomel» til New Zeland som ett skoleskip for det nydannede New Zealand Naval Forces som da var en underavdeling av Royal Navy. Da newzealandsk kommando ble heist var hun New Zealands første krigskip. Første verdenskrig. Etter at første verdenskrig brøt ut i august 1914 fungerte hun som eskorte for newzealandske styrker som var sendt for å besette Tysk Samoa. Hun eskortete senere New Zealand Expeditionary Force til Vest-Australia. Depot- og skoleskip. I 1917 vendte Philomel tilbake til New Zealand, 28 år gammel var hun nå et av Royal Navys eldste skip. Hun ble derfor gjort om til skoleskip. Da New Zealand Division of the Royal Navy ble etablert i mars 1921 ble Philomel gjort om til rekruttskole og fortøyd ved marinebasen i Devonport utenfor Auckland. Da Royal New Zealand Navy ble etablert i oktober 1941 skiftet den navn til HMNZS «Philomel». Skjebne. Kommando ble strøket i januar 1947. Etter at viktige deler hadde blitt fjernet ble hun tauet til Coromandel og senket 6. august 1949. Hovedbasen til Royal New Zealand Navy i Davonport har navnet HMNZS «Philomel» etter skipet. Hejaz-jernbanen. Hejaz-jernbanen (tyrkisk: "Hicaz Demiryolu") var en smalsporet jernbanelinje som gikk fra Damaskus til Medina med et sidespor til Haifa. Den gikk igjennom Hejaz-regionen i dagens Saudi-Arabia. Linjen var planlagt helt til Mekka, men nådde bare frem til Medina før utbruddet av første verdenskrig. Linjen ble bygget for å ha kontakt fra Osmanske rikets hovedstad i Konstantinopel og Hejaz i Arabia, som fører til noen av Islams helligste steder. Linjen skulle også bedre kommunikasjonen mellom hovedstaden og de fjerne arabiske provinsene og for å transportere tropper i tilfelle krig. Spiral Architect. Spiral Architect er et progressiv metal-band fra Oslo, dannet i 1993. Bandet ga ut demoen "Spiral Architect" i 1995, og debutalbumet "A Sceptic's Universe" ble utgitt i 1999. Superligaen (Hellas). Superligaen (Gresk: "Σούπερ Λίγκα Ελλάδα") er den høyeste divisjonen for fotball i Hellas. Divisjonen ble dannet i 2006 i nåværende format som en direkte etterfølger av "Alpha Ethniki" (1959–2006) og "Panhellinion" (1927–1959). Serien ble gjort profesjonell under Alpha Ethniki i 1979, etter å ha vært halvprofesjonell i flere tiår. Superligaen er en fotballserie med 16 klubber som spiller 30 serierunder over to kalenderår, fra månedskiftet august/september til mai. Mestvinnende klubb er Olympiakos, som per 2011 stod med 38 nasjonale mesterskapstitler totalt. Format. Klubben som vinner Superligaen blir gresk mester, og får muligheten til å representere Hellas i UEFA Champions League gjennom at laget går direkte inn i gruppespill. Klubbene som ender på henholdsvis andre, tredje-, fjerde- og femteplass i serien går inn i en egen kvalifiseringsrunde (play off) etter serieslutt, hvor de spiller innbyrdes kamper om beste plassering til henholdsvis UEFA Champions League og UEFA Europa League. De to best plasserte lagene går til tredje kvalifiseringsrunde i Champions League, mens de to dårligst plasserte lagene går inn i henholdsvis play off og tredje kvalifiseringsrunde i Europa League. De tre siste lagene ved seriens slutt blir degradert til Football League på nivå to og blir erstattet av denne seriens tre øverste lag. Kabatepe. Kabatepe (også kjent som Gaba Tepe) er en klippe som ligger langs Egeerhavskysten av Gallipoli-halvøya i Tyrkia. Under slaget om Gallipoli under første verdenskrig var klippen kjent som Gaba Tepe og et tyrkisk artilleribatteri var utstasjonert der. Dette batteriet la ANZAC-styrkene ved ANZAC Cove under konstant beskytning. I dag er klippen del av Gallipoli historiske nasjonal park og det er bygget et museum som huser objekter og utstillinger fra slaget. The Great Walt Disney Filmtunes. The Great Walt Disney Filmtunes er en innspilling gjort av John Bevan Big Band. Dette er bandets eneste utguvelse. De gikk i Rainbow Studios i november 1985 og spilte inn svingende storbandmusikk fra Walt Disneys verden. Inspillingene ble gitt ut året etter, på LP (vinyl) og MC (kassett). All musikken ble arrangert og produsert av Erling Wicklund. Opptak og lydmiks ved Jan Erik Kongshaug i Rainbow Studios. Utgitt av Continental Consult A.S. Sporliste. Musikken som ble innspilt var (med tillatelse fra The Walt Disney Company). Bjørn Føyn. Bjørn Føyn (født 21. september 1898 i Trondheim, død 8. januar 1985 i Oslo) var en prisbelønt norsk zoolog, kjent for studier av algers genetikk. Han tok examen artium ved Katedralskolen i Trondheim 1918 og cand.real. 1927 ved Universitetet i Oslo (UiO) der han assisterte ved zoolab 1923–28, før han etter en oppsiktsvekkende cand.real.-oppgave fikk Rockefellerstipendiat for å studere videre hos Max Hartmann ved Kaiser Wilhelm Institut für Biologie i Berlin frem til 1932. Han var 1932–37 amanuensis ved C. Sundts lærestol for zoologi ved Bergens Museum, og fikk underveis sin dr.scient. fra UiO i 1935 for sine arbeider om hvordan alger gjennomgår sin forplantning, altså denne generasjonsvekslingen. Føyn overtok i 1938 professoratet i zoologi ved Universitetet i Oslo etter Kristine Bonnevie som hadde hatt det siden 1912. Han satt i dette til 1968, samtidig som han bestyrte nevnte zoolab 1938–64. Føyn utførte mye av sin forskning ved Biologisk Stasjon i Drøbak som han var bestyrer for 1945–67, og som i 1977 sjøsatte det 40 fot store forskningsfartøyet «F/F Bjørn Føyn». Han bestyrte også Institutt for genetikk 1952–60. Bjørn Føyn døde i 1985, tre dager før sin kone Birgithe Føyn (1900-85) som også var botaniker fra samme lærested (veiledet av Haaken Hasberg Gran) og søster til marinbiologen Johan Tidemand Ruud. Oseanografen Ernst Føyn (1904-84) var hans fetter. DB type 240. DB type 240 eller MaK DE 1024 er en serie med tre dieselelektriske lokomotiv bygget av Maschinenbau Kiel, i samarbeid med Krupp og ABB, i 1989. Lokene har en Co'Co' akselrekkefølge og er utstyrt med en MaK 12M282 forbrenningsmotor. Loket har en effekt på 2650 kilowatt, en starttrekkraft på 405 kilonewton og en maksimal hastighet på 160 km/t. Lokene ble opprinnelig prøvekjørt hos Deutsche Bundesbahn. Grunnet Tysklands gjenforening og sammenslåingen med Deutsche Reichsbahn, fikk jernbanen et overskudd av DR type 130. Typen ble derfor solgt til Stadtwerke Köln. I 1992 bestilte NSB 12 Di. 6 lok fra MaK, som er basert på og svært like type 240. Vossloh. Vossloh AG er en tysk produsent av jernbaneinfrastruktur og lokomotiver. Selskapet er basert i Werdohl i Westfalen, har 4700 og en omsetning på €1,2 milliarder. Selskapet inkluderer det tidligere Maschinenbau Kiel. Li Bingbing. Li Binbing (kinesisk: 李冰冰, pinyin: "Lǐ Bīngbīng", født 27. februar 1973 i Harbin i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk skuespillerinne og sangerinne. Li Bingbing er fremforalt kjent i Hongkong. Hun medvirket i filmene "Seventeen Years", "Triple Tap" og i "Detective Dee and the Mystery of the Phantom Flame", og i mindre roller i "The Forbidden Kingdom" og "1911" – den sistnevnte om Xinhai-revolusjonen. Hun har virket i flere filmgenre, fra wuxia til romanikk til episke historiske dramaer. Werdohl. Werdohl er en småby i Märkischer Kreis i Nordrhein-Westfalen, Tyskland. Byen hadde 18.706 innbyggere i 2010 og er hovedsete for jernbaneindustriselskapet Vossloh. Prva HNL. Prva HNL (Kroatisk: "Prva hrvatska nogometna liga"), også kjent som 1. HNL, er den høyeste divisjonen for fotball i Kroatia. Divisjonen ble dannet i 1992 etter Kroatias løsrivelse fra Jugoslavia og erstattet den jugoslaviske eliteserien i fotball, som gikk fra 1923 og frem til 1992-sesongen. Prva HNL er en fotballserie med 12 klubber som spiller 33 serierunder over to kalenderår, fra juli til mai. Mestvinnende klubb er Dinamo Zagreb, som per 2011 stod med 14 nasjonale mesterskapstitler totalt. Format. Klubben som vinner Prva HNL blir kroatisk mester, og får muligheten til å representere Kroatia i UEFA Champions League gjennom at laget går inn i andre kvalifiseringsrunde. Med grunnlag i Kroatias UEFA-ranking får ikke sølvvinneren en kvalifiseringsplass i Champions League, men klubbene som ender på henholdsvis andre- og tredjeplass i serien går automatisk til kvalifiseringsspill (tredje og andre runde) i UEFA Europa League. De tre siste lagene ved seriens slutt blir degradert til Druga HNL på nivå to og blir erstattet av denne seriens tre øverste lag. We Are Happy People. «We Are Happy People» var en Top 5-hit i Skandinavia for den svenske gruppa Slam Creepers’, også kjent som The Slams. Den var skrevet av trombonist Eric Allendale og gjorde sin første opptreden som B-siden til The Foundations' tredje single, «Any Old Time You're Lonely Or Sad», en mindre hit som var skrevet av Tony Macaulay og John McLeod. «We Are Happy People» ble gjeninnspilt av The Foundations i 1968, denne gang med Colin Young som vokalist. Den forekom på bandets LP, "The Foundations" (Marble Arch MALS  1157), fra 1968. I april 1969 hadde den blitt innspilt av ni forskjellige artister. Norsk versjon. Mikkel Aas har skrevet en norsk tekst. Hans norske tittel er «Stopp og ta en pause». A PFG. A PFG (Bulgarsk: "Професионална футболна група") er den høyeste divisjonen for fotball i Bulgaria. Divisjonen ble dannet i 1948 etter at den øverste fotballserien i landet hadde vært preget av ulike formater i perioden fra 1924 til 1948. A PFG er en fotballserie med 16 klubber som spiller 30 serierunder over to kalenderår, fra august til mai. Mestvinnende klubb er CSKA Sofia, som per 2011 stod med 31 nasjonale mesterskapstitler totalt. Format. Klubben som vinner A PFG blir bulgarsk mester, og får muligheten til å representere Bulgaria i UEFA Champions League gjennom at laget går inn i andre kvalifiseringsrunde. Med grunnlag i Bulgarias UEFA-ranking får ikke sølvvinneren en kvalifiseringsplass i Champions League, men klubbene som ender på henholdsvis andre- og tredjeplass i serien går automatisk til kvalifiseringsspill (andre runde) i UEFA Europa League. De to siste lagene ved seriens slutt blir degradert til B PFG på nivå to og blir erstattet av denne seriens to øverste lag, mens klubben som ender på en 14. plass må spille kvalifisering mot nummer tre i B PFG. Wings of a Dove (Bob Fergusons sang). «Wings of a Dove» er en amerikansk gospelsang, skrevet av Bob Ferguson. «Wings of a Dove» var mest populær i innspillingen til Ferlin Husky på singlen Capitol 4406 fra 1960. Produsent var Ken Nelson. B-siden var «Next to Jimmy». I 1987 tildelte Broadcast Music Incorporated (BMI) Ferguson the "million air" plays for «Wings of a Dove». Norsk versjon. C. C. Bøyesen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Det var du som sa nei». I filmer. Robert Duvall fremførte sangen i filmen "Sangen til livet" ("Tender Mercies") fra 1983. Filmens soundtrack inneholdt en versjon, fremført av Duval og Gail Youngs. En versjon med Point of Grace forekom på soundtracket til filmen "Joshua" fra 2002. Listeplasseringer. Sangen lå på toppen i ti ikke-sammenhengende uker. Den ble Huskys tredje og siste nummer én-sang på Billboard Hot C&W Sides-listen. Liga I. Liga I, også kjent som Liga I Bergenbier av sponsorhensyn, er den høyeste divisjonen for fotball i Romania. Divisjonen ble dannet allerede i 1909, men fotballserien i landet var inntil nyere tid preget av ulike formater, før vesentlige endringer ble gjort i løpet av 1990-tallet. Divisjonen gikk i perioden 1933 til 2006 under navnet Divizia A. Liga I er en fotballserie med 18 klubber som spiller 34 serierunder over to kalenderår, fra juli til mai. Mestvinnende klubb er Steaua București, som per 2011 stod med 23 nasjonale mesterskapstitler totalt. Format. Klubben som vinner Liga I blir rumensk mester, og får muligheten til å representere Romania i UEFA Champions League gjennom at laget går inn i tredje kvalifiseringsrunde. Med grunnlag i Romanias UEFA-ranking får også sølvvinneren en kvalifiseringsplass i Champions League, men klubbene som ender på henholdsvis tredje- og fjerdeplass i serien går automatisk til kvalifiseringsspill (andre og tredje runde) i UEFA Europa League. De fire siste lagene ved seriens slutt blir degradert til Liga II på nivå to og blir erstattet av denne seriens to øverste lag fra begge todelte serier. Christen Finbak. Christen Johannes Finbak (født 4. juni 1904 i Korgen, død 26. februar 1954 i Trondheim) var en prisbelønt norsk kjemiker. Etter examen artium ved Katedralskolen i Trondheim 1928 og cand.real. i kjemi fra Universitetet i Oslo i 1936, tok det ham ett år å ferdigstille dr.scient. 1938 på en avhandling med navnet "Rotasjon av molekyler i krystallgitter". Han var en del av Odd Hassels forskergruppe innen blant annet krystallografi, og bygget et ganskje kjent apparat for elektron-diffraksjon i 1940. Etter å ha vært amanuensis frem til 1948 ble han professor ved det nystartede institutt for teoretisk kjemi ved NTH, der han arbeidet sin død (nyre-problemer) i 1954. Hans professorat ble overtatt av Otto Christian Astrup Bastiansen som holdt det frem til 1964 da instituttet ble gjort om til fysikalsk kjemi og Tormod Førland ble ny professor. De videreførte Finbak's apparatur og laget «saltsmelteskolen». Stoppested. Stoppested er en jernbanemessig betegnelse på et såkalt ekspesdisjonssted for reisende og/eller gods. Definisjon. Betegnelsen var i bruk ved NSB fram til 1989. Den skiller seg fra en stasjon ved at betjeningen ikke har ansvar for togframføringen. Jernbanemessig uttrykkes det ved at et stoppested ikke ekspederer tog, men altså reisende og/eller gods. Siden stoppestedet var betjent, var det også utstyrt med en ekspedisjonsbygning. Disse kunne være like store som vanlige stasjoner, men gjerne litt mindre. Et eksempel på en stor ekspedisjonsbygning på et stoppested er den for Lademoen. Det var trafikkmengden som avgjorde ekspedisjonsbygningens størrelse. Et stoppested kunne også ha egne spor for godsvogner. En eldre definisjon fra 1897 krevde at et stoppested måtte ha andre spor enn hovedlinjen for å kalles stoppested. Uten spor var det en holdeplass, men med betjening. Dette ble senere ryddet opp i slik at forskjellen på holdeplass og stoppested var om stedet hadde (muligheten for) betjening av personale eller ikke. Historikk. Stoppesteder var ganske vanlig på norske jernbaner fram til 1960-tallet. De ble anlagt ut fra behovet for å betjene stedene jernbanen gikk gjennom, siden oppgaven var å sørge for billetter for de reisende, evt. reisegods, og godsforsendelser. Den samme funksjonen hadde også jernbanestasjonene, men da disse i tillegg hadde som oppgave å sørge for sikker toggang, dvs. kryssing av tog på enkeltsporet bane, ble stasjonene plassert ut fra et behov for en rimelig jevn spredning for togframføringens del. Var det behov for å ekspedere reisende og gods utover det stasjonene klarte, ble stoppestedene plassert mellom stasjonene der det var mest hensiktsmessig for å betjene befolkningen og næringslivet. I tettbygd strøk kunne det derfor være flere stoppesteder mellom stasjonene. På jernbaner med store avstander mellom stasjonene på grunn av liten togtrafikk, kunne man også finne stoppesteder i mer grisgrendte strøk. I Hallingdalen langs Bergensbanen finner man mange eksempler på stoppesteder anlagt mellom stasjonene: Rallerud, Austvoll, Kolsrud, Bergheim, Liodden, Svenkerud. I nedgangstider og rasjonaliseringstider var stoppestedene utsatt for å bli avbemannet. Stoppestedet endret da gjerne status fra stoppested til holdeplass, dvs. at togene fortsatte å stoppe der, men man måtte ordne med billett og reisegods på toget. Fraktgods ble det ikke mulig å få ekspedert på stedet lenger, men hele vognlast kunne ofte ordnes dersom stoppestedet hadde eget spor for godsvogner, og det gikk godstog på banen som plukket opp og satte ut enkeltvogner («arbeidende godstog»). Noen få stoppesteder ble oppgradert til stasjon dersom avstanden mellom kryssingsstedene var blitt for lang. I dag er slike fjernstyrte, og stoppestedet opprinnelige utstyr anvendes ikke. I praksis er det derfor ikke lenger noen kobling mellom det opprinnelige stoppestedet og den fjernstyrte stasjonen, utover navnet på stedet. Liste over subantarktiske øyer. Liste over subantarktiske øyer inneholder en oversikt over øyer som ligger i områder nord for Sørishavet. I snever forstand kan subantarktis defineres som området mellom 60°S og den antarktiske konvergens, mens en annen definisjon er området som ligger mellom den tempererte og den antarktiske sone. Denne artikkelen er delt i to lister, der den første gir oversikt over øyer mellom 60°S of den antarktiske konvergens og den andre lista gir oversikt over øyer nord for den antarktiske konvergens som Verdens naturvernunion (IUCN) og Den vitenskapelige komite for antarktisforskning (SCAR) betrakter som subantarktiske. Eksterne lenker. subantarktis Olav Foss. Olav Foss (født 14. januar 1918 i Bjelland, død 28. oktober 2007 i Bergen) var en prisbelønt norsk kjemiker. Etter examen artium 1935 ble han siv.ing. fra NTH 1940 og dr.techn. 1947 fra NTH. Avhandlingen het "Studies on Polythionates and Related Compounds". Så fulgte et par år der han var ved Columbia University i New York City og andre amerikanske universitet. Fra 1949-53 var han amanuensis i uorganisk kjemi ved Universitetet i Oslo før han i 1954 overtok Torbjørn Gaarder sitt professorat ved Universitetet i Bergen og var leder for dets kjemiske institutt, der han var frem til 1988 og forsket på kjemien i grunnstoffene svovel, selen og tellur, blant annet oppdaget han en ny type selen i 1977. Den siste artikkel publiserte han i 2004. Fautøya. Fautøya er en øy som ligger i deltaet i Øyeren tilhørende Rælingen kommune. Den ligger i Nordre Øyeren naturreservat. Glommas hovedløp og Nitelva går sammen på sydsiden av Fautøya. I 1775 var Fautøya delt i to og lå en kilometer lenger nordøstover hvor Fet båtforening holder til. Fram til 1817 så flyttet Fautøya seg 500 meter mot sørvest, antakelig mest på grunn av Stor-ofsen i 1789 som har erodert nordenden og lagt etter seg materiale i sørenden. I 1868 var Fautøya blitt sammenhengende: Den hadde da en størrelse på 500 dekar, og i 1974 hadde den økt til 600 dekar, og i denne tiden har den forflyttet seg fire meter i året, mot sju meter i året før reguleringen i 1862. Diego Ramírez-øyene. Diego Ramírez-øyene (spansk: "Islas Diego Ramírez") er en liten gruppe mindre øyer som ligger sør for sørspissen av Chile, om lag 100 kilometer sørvest for Kapp Horn. De strekker seg over et område på åtte kilometer i nord-sør-retning, og øyenes samelde areal er bare litt over én kvadratkilometer. Øyene tilhører den chilenske kommunen Cabo de Hornos i provinsen Antártica Chilena i regionen Magallanes y de la Antártica Chilena. De er inndelt i en mindre, nordlig gruppe med seks små holmer og en større sørlig gruppe, adskilt av en tre kilometer bred passasje. De to største øyene, Isla Bartolomé og Isla Gonzalo, ligger begge i den sørlige gruppa. Islote Águila, den sørligste av øyene, utgjør det sørligste punktet på det søramerikanske kontinentet. Øyene ble oppdaget 12. februar 1619 av García de Nodal-ekspedisjonen og ble navngitt etter ekspedisjonens kosmograf, Diego Ramírez de Arellano. På det tidspunktet var Diego Ramírez-øyene det sørligste landområde som var oppdaget, noe de forble helt fram til 1775 da James Cook oppdaget Sør-Sandwichøyene. Den chilenske marinen etablerte en meteorologisk stasjon på Isla Gonzalo i 1957 og etterforsyner den flere ganger årlig. Øyene er en viktig hekkeplass for en rekke sjøfugler, blant annet svartbrynalbatross, svartflekkalbatross, gråhodealbatross, klippehopperpingvin og sørkjempepetrell. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL for ungdom 2012. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL for ungdom 2012 ble avholdt på Olympia Eisstadion Innsbruck i tidsperioden 14. til 20. januar 2012. Primera División de Argentina. Primera División de Argentina, også kjent som bare Primera División, er den høyeste divisjonen for fotball i Argentina. Divisjonen ble dannet allerede i 1893, men fotballserien i landet ble ikke profesjonell før i 1931. Divisjonen undergikk en reform i 1967, da den ble delt i to deler under navnene "Metropolitano" og "Nacional". I perioden 1985 til 1991 ble serien spilt etter samme mønster som i Europa, med én sesong fordelt over to kalenderår. Etter 1991 ble serien igjen delt under navnene "Apertura" og "Clausura". Mestvinnende klubb er River Plate, som per 2011 stod med 33 nasjonale mesterskapstitler totalt. Primera División er en fotballserie med 20 klubber som spiller 38 serierunder over to turneringer. Den første er "Clausura" fra februar til juni, mens den andre er "Apertura" fra august til desember. Begge turneringer spilles over 19 kamper, hvor hver klubb møter hverandre én gang. Degradering til Primera B Nacional på nivå to blir utregnet over begge turneringer. Flomløp. Fritt overløp over Crystal Dam i Colorado Flomløp bygges for å avlede flomvann slik at det ikke fører til skade for mennesker, miljø eller eiendom. I Norge kreves det etter Damsikkerhetsforskriften at alle dammer av klasse 1 eller høyere er utstyrt med flomløp som kan avlede dimensjonerende flom ved dimensjonerende flomvannstand. Med flomløp menes hele vannveien fra magasinet til elveleiet nedstrøms dammen. Retningslinjer for flomløp (NVE 2005) deler opp flomløpet i følgende deler; innløp, overløp, avløp og utløp. Utforming. Prinsippskisse av et flomløp (NVE 2005) Innløp. Vannveien mellom stillestående vann i magasinet og overløpet er definert som innløpet. Her kan det forekomme falltap pga. grunne partier, skeivstrømning, kanaler og konstruksjonsdeler som forstyrrer strømmen. Falltap beregnes etter anerkjente formler for frispeilstrømning, eller ved modellforsøk. Overløp. Overløpet er kontrollseksjonen i flomløpet, og kan deles inn i to typer; faste overløp og manøvrerbare løp. Faste overløp. Et fast overløp kan bestå av hele eller deler av dammen, eller være en separat konstruksjon. Overløp utformes fortrinnsvis eller standard overløpsprofil, som beskrevet i retningslinjer for flomløp. Kapasiteten til overløpet kan beregnes etter overløpsformelen Manøvrerbare løp. Manøvrerbare løp består av enten overløps- eller underløpsluker. For å få godkjent bruk av luker til flomavledning, krever Damsikkerhetsforskriften at sikkerheten skal være tilfredsstilt selv med funksjonssvikt på et visst antall av lukene. I Norge er det derfor mindre vanlig å bruke luker til flomavledning sammenlignet med andre deler av verden. Avløp. Avløpet kan være integrert i dammen eller en separat konstruksjon. Avløpet kan være åpent eller lukket. Dersom vannveien går gjennom et lukket avløp, i form av en sjakt eller tunnel, er det krav om frispeilstrømning gjennom øverste del av systemet for dimensjonerende flom. Ved PMF er rørstrømning tillatt, forutsatt at overløpet fortsatt er bestemmende for kapasiteten. Dette kravet bygger på at frie overløp har en mye større sikkerhet enn lukkede systemer, i og med at kapasiteten til frie overløp er Q=f(H3/2). Ved rørstrømning er kapasitet Q=f(H1/2), og ved en gitt økning i vannføring vil man derfor få en mye større vannstandstigning i magasinet. Utløp. Utløpet er den del av flomløpet hvor vannet ledes tilbake til vassdraget nedstrøms dammen. Flomvann som ledes fra magasinnivået til undervannsnivået nedstrøms dammen medfører at store energimengder omsettes. Omsetting av energien må foregå i kontrollerte former der hvor det kan oppstå erosjonsskader eller andre skader. Utløp direkte i elva. Skader i utløpet er vanligvis ikke noe stort problem i Norge da grunnen nedstrøms overløpet stort sett består av bergarter med god kvalitet og styrke. Utløpet kan da gå rett i elva. Bearbeidet utløp (energidreper). Ved svak, oppsprukket bergart eller løsmasser, og ved store fallhøyder må spesielle løsninger tas i bruk for omdanning av energien. Aktuelle løsninger kan være støpt styrtgulv nedstrøms dammen, fri overløpsstråle delt opp i flere trinn, skihopp, energidreperbasseng og kombinasjoner av ovennevnte. Typer flomløp. I tillegg til den vanlige overløpsterskelen og flomløp med luker finnes en rekke andre typer flomløp. Labyrintoverløp. Et labyrintoverløp er et fast, fritt overløp som pga. sin brukne overløpsakse gir en lengre overløpslengde og dermed større kapasitet i forhold til tilgjengelig totalbredde enn et tradisjonelt rett overløp. Kapasiteten kan normal øke 2-5 ganger i forhold til et rett overløp. Kapasitetsøkningen er imidlertid størst ved lave vannføringer. Hvis vannføringen blir så stor at labyrintsløyfene lukkes vil kapasiteten være "dårligere" enn en tilsvarende rett overløpsterskel. Labyrintoverløp med kun én sløyfe kalles andenebb. Sidekanal. Flomløp med sidekanal, ofte omtalt som badekar, kan bygges når det ikke er plass til en rett overløpsterskel. I denne typen flomløp går overløpsterskelen innover i magasinet. Vannet samles opp i en kanal nedstrøms terskelen og transporteres videre til avløpet. Dette kan bestå av en kanal eller sjakt/tunnel, hvor sistnevnte er mest vanlig i Norge. Sidekanaler er hydraulisk ineffektive, da all vannets energi fra vannspeilet i magasinet og ned til vannoverflata i kanalen går tapt. Lukket flomløp med sidekanal er allikevel en populær løsning for norske fyllingsdammer. Morning Glory. Flomløp av typen «Morning glory» Et flomløp av typen «morning glory» plasseres inne i selve magasinet og består av en sirkulær traktformet overløpsterskel etterfulgt av en (vertikal) sjakt og tunnel. Vannet strømmer inn i flomløpet fra alle kanter. Ved lave vannføringer er det frispeilstrømning i øvre del av systemet, mens systemet vil være lukket ved høye vannføringer. Denne typen flomløp er lite brukt i Norge. Hevertoverløp. Ved lave vannføringer vil hevertoverløpet fungere som en vanlig overløpsterskel, men så snart systemet lukker seg vil heverteffekten tre i kraft. Flomløpet utnytter da hele høyden fra vannstanden i magasinet og ned til undervannet, i motsetning til et fritt overløp som kun utnytter høyden fra magasinvannstanden og ned til overløpsterskelen. Flomløpet har derfor en meget stor kapasitet for middels store vannføringer. Endre Berner. Endre Qvie Berner (født 24. september 1893 i Stavanger, død 30. januar 1983 i Oslo) var en prisbelønt norsk kjemiker. Etter maskinstudier og praksis, studerte han til siv.ing. i kjemi ved NTH i 1918 under professor Claus Nissen Riiber, som så engasjerte ham som dosent og han fikk reise meget i Europa, før han i 1926 mottok dr.techn. fra NTH. Avhandlingen het "On the thermochemistry of organic compounds". Han ble i 1934 professor og bestyrer for avdeling B for organisk kjemi ved det nytilflyttede Kjemisk institutt (UiO) på Blindern, der de to andre avdelingene ble ledet av Ellen Gleditsch (uorganisert kjemi) og Odd Hassel (fysikalsk skjemi). Etter pensjoneringen i 1962 fortsatte han sin forskning frem til 1983. Forskningen var innen stereokjemi der han bedrev presise målinger av molekylers vekt, før han i 1945 begynte med organisk syntese. Fra 1960-tallet gikk det mest i spektroskopi. Endre Berner var sønn av kjøpmann Endre Berner (1853–1925) og far til botanikkprofessor Endre Berner jr. (født 1923). Referanser. __NOTOC__ Internprising. Internprising (en: "Transfer Pricing") menes det prising av transaksjoner mellom relaterte parter. Disse transaksjonene kan dreie seg om varer, tjenester (administrative, finansielle osv.) og immaterielle eiendeler. Internprising er viktig for både skattytere og skattemyndigheter fordi den i stor grad bestemmer inntekter og kostnader, og derved skattbart overskudd, for nærstående foretak i ulike skattejurisdiksjoner. OECD har utgitt omfattende retningslinjer vedrørende internprising. Disse retningslinjene ble sist oppdatert i 2010. Bergen Singh Sabha Gurdwara. Bergen Singh Sabha Gurdwara er sikhenes trossamfunn i Bergen. Gurdwara (som betyr Guds hus) er sikhenes gudshus. Det er både et åndelig sted for tilbedelse, og et kulturelt læringssenter for unge og gamle. Pseudonympha. "Pseudonympha" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 30-55 millimeter), brune sommerfugler med avrundede vinger. Oversiden er brun til brunsvart, noen ganger med et oransje felt i ytre del av forvingen, med en nokså storm, rund, svart flekk med to små, hvite kjerner nær spissen av forvingen. Undersiden av forvingen er brunoransje med gråbrune kanter og en øyeflekk som på oversiden. Bakvingens underside er gråspraglete med 2-6 runde, mørke flekker som danner et bånd i den ytre delen. Levevis. Larvene lever på gras (Poaceae) og også på den sørlige, graslignende gruppen Restionaceae. Disse sommerfuglene finnes helst på høytliggende grasmarker med forholdsvis rikelig nedbør. De flyrt forholdsvis lavt og langsomt, og besøker gjerne blomster. Utbredelse. Slekten er utbredt i det sørlige Afrika (Sør-Afrika, Zimbabwe og Lesotho). Rembesdalskåka. Rembesdalskåka er en brearm på vestsida av Hardangerjøkulen i Eidfjord kommune i Hordaland. Den har et areal på 17 km² og ei lengde på 8 km. Breen har flere ganger ført til jøkulhlaup, kraftige og brå flommer fra isbreen på grunn av smeltevann som er samlet opp under breen. Dette har skapt alvorlige flommer i Simadalen nedenfor breen. I august 1937 ble 11,5 millioner kubikkmeter vann drenert fra breen i løpet av 3,5 timer, og elva Sima hadde en vannføring på hele 900 m³/s. I 1897 og i 1893 skjedde det samme og det er estimert at det disse gangene var snakk om 15 millioner (1897) og 35 millioner (1893) kubikkmeter vann. Det er registrert flere jøkulhlaup tilbake til 1700-tallet. Neocoenyra. "Neocoenyra" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore, brune sommerfugler med avrundede vinger. Oversiden er brun, forvingen med en stor øyeflekk som ytterst har en smal brun rand, innenfor denne er den gul eller oransje, så svart med to små, hvite kjerner. Bakvingen har 2-6 mindre flekker farget som flekken på forvingen, men med bare én hvit kjerne- Utbredelse. Slekten er utbredt i Afrika, fra Somalia og sørover. Bortsett fra én art som finnes vest til det østlige Angola lever alle i den østlige delen av kontinentet. Cervera-demningen. Cervera-demningen, også kjent under navnet "Ruesga", er en demning i provinsen Palencia i Spania. Det ligger i elva Rivera, i nedbørfeltet til Duero, beliggende nord i landet. Demningen ligger på 1.006 meter over havet. Reservoaret er på 1,1 km² (106 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 11 millioner m³. Selve damanlegget er 30 meter høyt og 130 meter lang, og er en gravitasjonsdam. Reservoaret kalles Ruesga. Klaseormedrue. Klaseormedrue (lat:"Actaea racemosa") er en plante i soleiefamilien. Klaseormedrue har vært en mye brukt plante innen naturmedisin blant nordamerikanske indianere. Roten til klaseormedrue har vært brukt ved revmatisme men mest blant ved kvinner ved overgangsplager (menopause), premenstruelle plager samt ved menstruasjonssmerter. Inntak av klaseormedrue kan hos noen mennesker gi en østrogenlignende effekt. Derfor bør personer med blant annet brystkreft unngå å bruke klaseormedrue. Andre bivirkninger kan være hodepine, fordøyelsesbesvær, vektøkning, tunghetsfølelse i beina, kramper, utslett, svimmelhet, ømme bryster og underlivsblødning hos kvinner. Compuerto-demningen. Compuerto-demningen er en demning i provinsen Palencia i Spania. Det ligger i elva Carrión, i nedbørfeltet til Duero, beliggende nord i landet. Demningen ligger 1.145 meter over havet. Reservoaret er på 3,76 km² (376 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 95 millioner m³. Selve damanlegget er 78 meter høyt og 273 meter lang, og er en gravitasjonsdam. Anlegget er statlig. Callerebia. "Callerebia" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore, brune sommerfugler med avrundede vinger. Oversiden har en stor øyeflekk ved spissen av forvingen, av og til også en flekk ved bakjørnet av bakvingen. Undersiden er gjerne litt mer spraglete, med to eller flere flekker på bakvingen. Utbredelse. Slekten er utbredt i og rundt Himalaya. El Vellón-demningen. El Vellón-demningen er en demning med et mini-vannkraftverk i provinsen Madrid i Spania. Det ligger i elva Guadalix, i nedbørfeltet til Tajo, beliggende nord i landet. Reservoaret er på 3,93 km² (393 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 41 millioner m³. Selve damanlegget er 52,5 meter høyt og 218 meter lang, og er en gravitasjonsdam. Stygionympha. "Stygionympha" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 32-50 millimeter), brune sommerfugler. Forvingen har en stor øyeflekk ved spissen. Levevis. Larvene lever på gras (Poaceae) og Restionaceae, kanskje også halvgras (Cyperaceae). Sommerfuglene holder til på grasmarker i fjellområder, gjerne på steinete skråninger. De har en forholdsvis rask flukt. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sør-Afrika, Namibia og Lesotho. Bioenergetikk. Bioenergetikk er en alternativ behandlingsmetode som ble utviklet av dr. Alexander Lowen ((1910–2008)) i USA på 1960-tallet. Metoden bygger på en teori om at psykiske problemer, stress, sinne og frykt innvirker på både bevegelser, pust, kroppsholdning og sittemåte. Bioenergetikk blir også kalt «en kroppsorientert form for psykoterapi». En behandling med bioenergetikk utføres ved å gjøre pusteøvelser, massasje, samtaleterapi og forskjellige bevegelser. Bioenergetikk er beslektet med både tankefeltterapi (TFT) og EFT (emotional freedom techniques) og utøves ofte av psykologer. Bioenergetikk er en videreutvikling av noe av Wilhelm Reichs teori. El Gasco-demningen. El Gasco-demningen er en demning med et mindre vannkraftverk i provinsen Madrid i Spania. Det ligger i elva Guadarrama, i nedbørfeltet til Tajo, beliggende midt i landet. Demningen ble bygget i siste tredjedel av 1700-tallet. Selve damanlegget er 53 meter høyt og 251 meter lang, og er en steindam. Eksterne lenker. Gasco El Atazar-demningen. El Atazar-demningen er en demning i provinsen Madrid i Spania. Det ligger i elva Lozoya, i nedbørfeltet til Tajo, beliggende midt i landet. Den ble utbygget for vannforsyning og flomkontroll, ikke for kraftproduksjon. Reservoaret er på 10,7 km² (1070 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 426 millioner m³. Volumet gjør den til det største vannmagasinet i Madrid-regionen, foran Valmayor-demningen (124 m³). Selve damanlegget er 134 meter høyt og 484 meter lang, og er en dobbel buedam i betong. Dette var den første fullskala buedammen som ble bygget noe sted i verden. Demningen er den nederste av en rekke av fire i denne elva, anlagt med kort mellomrom. Regnet ovenfra er disse: Rio Sequillo-reservoaret, Puentes Viejas-reservoaret, El Villar-reservoaret, og El Atazar-reservoaret. I 1977 ble det oppdaget en større sprekk i demningen, og den ligger i et ustabilt område. Neita. "Neita" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 43-58 millimeter), brune sommerfugler. Oversiden er brun med et oransje felt midt på forvingen. I forhjørnet av dette feltet er det en øyeflekk med to hvite kjerner, bakvingen har et par mindre flekker. Levevis. Disse sommerfuglene lever på savanner. Larvene lever på ulike gras (Poaceae). De voksne sommerfuglene flyr raskt, lavt over bakken og besøker av og til blomster. Utbredelse. Slekten er utbredt i det sørlige og østlige Afrika. Mohamed Awad Bin Humam. Mohamed Awad Bin Humam (født 26. desember 1944 i Ghail Ba-Wazeer i Hadhramout) er en jemenittisk økonom, som siden 2010 har vært sentralbanksjef i Jemens sentralbank. Som utdanning har han en bachelorgrad (Bachelor of Science) fra American University i Beirut. Før han begynte å jobbe i sentralbanken var han direktør for "Research and Statistics Bank of Yemen", fra 1978 til 1990. Han begynte å jobbe i sentralbanken i 1990, og var under-sentralbanksjef i avdelingen "Foreign Operation and Research" fram til 2003, da han ble visesentralbanksjef. I april 2010 overtok han som sentralbanksjef, etter Ahmed Abdul Rahman Al-Samawi. Tusenbeinfluer. Tusenbeinfluer (Phaeomyiidae) er en liten familie av fluer, de er gjerne brunlige på farge. Kroppen er noe smal og lang, beina er kraftige og litt lange. Bare tre arter i Norge. Utseende. Tusenbeinfluer er små til middelsstore fluer (3-11 mm), med ganske slank kropp og forholdsvis lange, kraftige bein. Hodet er ganske stort med forholdsvis små fasettøyne. Det sitter flere kraftige børster langs innerkanten av fasettøynene. Antennene er festet høyt oppe på hodet, nær pannen. De består av tre ledd med en fjærgrenet antennebørste ("arista") på oversiden av det ytterste leddet. Det ytterste leddet er forlenget, mer eller mindre kjegleformet. Ansiktet under antennene er flatt, nesten innhult, hårløst og oftest dekket av lys bestøvning. Kroppen er ofte brunlig, men kan også være noe mørk. Det er oftest noen mørkere lengdestriper på oversiden av ryggen (thorax). Vingene er store, middels brede med en iøynfallende, langstrakt trekantet celle midt i vingen. Beina er ganske lange og temmelig kraftige, og lårene har ofte torner eller pigger på undersiden. De skiller seg fra de nært beslektede kjerrfluene, blant annet ved at de har noen torner (kraftige børster) på mellom og den bakerste leggen (tibia). Larvene er pølseformet, tilspisset i forenden. De har ingen tydelig hodekapsel, men munndelene stikker ut som et par kroker. Det bakerste leddet har ofte to eller flere lange utvekster. Levevis. Larvene til denne familien er parasitoider på tusenbein. Systematisk inndeling / norske arter. Denne oversikten har fokus på norske arter. Tidligere var denne familien systematisk plassert i kjerrfluer, som en av underfamiliene der. Den er skilt ut på grunn av genetiske forskjeller og fordi larvene lever på tusenbein og ikke i muslinger og snegler slik som hos kjerrfluene. Physcaeneura. "Physcaeneura" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 35-40 millimeter) sommerfugler med et karakteristisk fargemønster. Vingene er hvitgule med brune kanter, på undersiden er det bredt kantet med tette, korte, brune tverrstreker. Langs vingenes ytterkant er det en rad av oransje ringer. Den vanligste arten, "Physcaeneura panda", er brun på oversiden og ser dermed ut som en mer "vanlig" ringvinge. Levevis. Disse sommerfuglene lever på savanner, der larvene utvikler seg på ulike gras. Som vanlig for ringvinger flyr de lavt over bakken, ganske langsomt og vinglete. Utbredelse. Slekten er utbredt i det sørlige og østlige Afrika. Harald Hamre. Harald Hamre (født 19. januar 1951 i Mjøndalen) er seniorforsker ved Stavanger Museum. Han arbeider mest med byhistorie og maritim historie. Han har arbeidet ved Statsarkivet i Stavanger, så konservator ved Stavanger Sjøfartsmuseum, og så ved Stavanger Museum. Han har skrevet flere bøker, der boka om Egersunds historie er den mest omfattende. Bibliografi. Nedenfor er et utvalg av hans publikasjoner. Poetry in Motion (sang). «Poetry in Motion» er en amerikansk sang, skrevet av Paul Kaufman (1930–1999) og Mike Anthony (født 1930), som sa at inspirasjonen til den kom ved at de så opp fra sitt arbeid og tittet på en prosesjon av unge damer fra en skole i nærheten, som passerte forbi på fortauet utenfor hver ettermiddag. Johnny Tillotson spilte inn sangen i Nashville, Tennessee. Saksofonisten Boots Randolph og pianisten Floyd Cramer medvirket på innspillingen. «Poetry in Motion» ble utgitt på singlen Cadence 1384. Produsent var Archie Bleyer. Tekniker var Bill Porter. B-siden var «Little Princess». En alternativ versjon, med King Curtis på saksofon, ble innspilt noen uker tidligere og utgitt av Bear Family Records i 2011. «Poetry in Motion» ble også spilt inn av Bobby Vee som spor nummer åtte på hans album, "Bobby Vee", fra 1961. Det ble også gjort en coverversjon med tittelen «Pejskové se koušou» (Hunder biter hverandre) av den tsjekkiske sangeren. Ralf Arnie har skrevet en tysk tekst. Den tyske tittelen er «Deine roten Lippen». Gerd Böttcher, Arno Flor und sein Orchester, spilte inn sangen. Den ble utgitt på singlen Decca D 19 131 i 1960. Riosequillo-demningen. Riosequillo-demningen er en demning med et mindre vannkraftverk i provinsen Madrid i Spania. Det ligger i elva Lozoya, i nedbørfeltet til Tajo, beliggende midti landet. Reservoaret er på 3,26 km² (326 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 50 millioner m³. Selve damanlegget er 56 meter høyt og 1.060 meter lang, og er en gravitasjonsdam. Argestina. "Argestina" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utbredelse. Slekten er utbredt i Kina og Tibet. La Pinilla-demningen. (La) Pinilla-demningen er en demning med et mindre vannkraftverk i provinsen Madrid i Spania. Det ligger i elva Lozoya, i nedbørfeltet til Tajo, beliggende midti landet. Reservoaret er på 4,8 km² (480 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 38 millioner m³. Selve damanlegget er 33 meter høyt og 294 meter lang, og er en gravitasjonsdam. Eksterne lenker. Pinilla Dispolok. MRCE Dispolok GmbH, tidligere Siemens Dispolok GmbH, er et tysk selskap som leaser ut tog. Selskapet eies av Mitsui Rail Capital Europe, en del av Mitsui & Co. Dispolok ble etablert at Siemens i 1999, etter at NSBs Di. 6 hevet kjøpet og lokomotivene returnert til produsenten. Da det europeiske jernbanenettet var under deregulering, bestemte Siemens seg for å leie ut lokene til ulike private selskaper. I 2006 ble selskapet solgt til Mitsui. Coenyra. "Coenyra" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 32-40 millimeter), brune sommerfugler med avrundede vinger. De kjennes lett på at vingene har bølgete, oransje striper på undersiden – disse er delvis synlige på oversiden også, i alle fall på forvingen. Langs ytterkanten har den en rad av ganske store øyeflekker. Levevis. Larvene lever på gras (Poaceae). De lever i skogkanter og lysninger i skogen, der de flyr omkring langsomt og vinglete. De besøker sjelden blomster. Utbredelse. Slekten er utbredt i det sørlige Afrika (Sør-Afrika og Mosambik). Puentes Viejas-demningen. Puentes Viejas-demningen er en demning med et mindre vannkraftverk i provinsen Madrid i Spania. Det ligger i elva Lozoya, i nedbørfeltet til Tajo, beliggende midti landet. Reservoaret er på 2,8 km² (280 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 49 – 53 millioner m³. Selve damanlegget er 66 meter høyt og 324 meter lang, og er en gravitasjonsdam. Coenyropsis. "Coenyropsis" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Nokså små (vingespenn 30-38 millimeter), brune sommerfugler. Oversiden er brun, med en øyeflekk med to hvite kjerner i spissen av overvingen og et par mindre flekker på bakvingene. Flekkene kan være omgitt av et oransje felt. Undersiden er farget omtrent som oversiden. Levevis. Disse sommerfuglene lever på savanner, gjerne i nærheten av tornebusker. Som vanlig for ringvinger har den en langsom og vinglete flukt. Livssyklusen er ukjent men larvene lever sannsynligvis på gras. Utbredelse. Slekten er utbredt i det sørlige og østlige Afrika, nord til det sørlige Kenya. Mashuna. "Mashuna" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore, brune sommerfugler. Oversiden er ensfarget gråbrun bortsett fra en liten øyefelekk med to hvite kjerner i spissen av forvingen. Levevis. Larvene lever på gras i slekten "Cynodon". Utbredelse. Slekten er utbredt i Afrika. Den er funnet i de sørlige delene av Tanzania og den Demokratiske Republikken Kongo, i Zimbabwe og Angola. Santillana-demningen. Santillana-demningen, også kjent under navnet "Manzanares de Real", er en demning med et mindre vannkraftverk i provinsen Madrid i Spania. Det ligger i elva Manzanares, i nedbørfeltet til Tajo, beliggende midti landet. Reservoaret er på 10,52 km² (1.052 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 91 millioner m³. Selve damanlegget er 40 meter høyt og 1.355 meter lang, og er en gravitasjonsdam. Austroypthima petersi. "Austroypthima petersi" er en sommerfugl som tilhører gruppen ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Oversiden er ensfarget brun. Undersiden er brun med en stor øyeflekk med to hvite kjerner nær spissen av forvingen og en ganske liten flekk på bakvingen. Levevis. Arten lever i fuktig skog. Larvenes næringsplante er ukjent. Utbredelse. Arten er endemisk for Ny-Kaledonia. Elche-demningen. Elche-demningen er en demning i provinsen Alicante i Spania. Det ligger i elva Vinalopo sørøst i landet. Den ble bygget i stein på 1600-tallet. Selve damanlegget er 24 meter høyt og 70 meter lang, og er en buedam i stein. Dette var EUropas første buedam noensinne. Guadalest-demningen. Guadalest-demningen er en demning med et mindre vannkraftverk i provinsen Alicante i Spania. Det ligger i elva Guadalest sørøst i landet. Reservoaret er på 0,86 km² (86 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 16 millioner m³. Selve damanlegget er 77 meter høyt og 285 meter lang, og er en gravitasjonsdam. La Pedrera-demningen. (La) Pedrera-demningen er en demning med et mindre vannkraftverk i provinsen Alicante i Spania, bare 8 km øst for grensen til Murcia og midt mellom byene Torrevieja og Murcia – i kommunen Orihuela. Det ligger i elva Rambla de Alcoriza, ei kort sideelv til Segura sørøst i landet. Reservoaret er på 3 km² (300 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 246 millioner m³. Selve damanlegget er 61 meter høyt og 716 meter lang, og er en gravitasjonsdam. Arenós-demningen. Arenós-demningen er en demning med et mindre vannkraftverk i provinsen Castellón i Spania. Det ligger i elva Mijares sørøst i landet. Reservoaret er på 4,18 km² (418 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 130 millioner m³. Selve damanlegget er 109 meter høyt og 428 meter lang, og er en gravitasjonsdam. Boeberia parmenio. "Boeberia parmenio" er en sommerfugl som tilhører gruppen ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En middelsstor, brun sommerfugl. Oversiden er brun med et vagt, oransje felt i forvingen. Forvingen har tre runde, svarte flekker, den forreste er størst og har to små, hvite kjerner. Bakvingen har en rad på 3-4 små øyeflekker. Forvingens underside ligner oversiden men grunnfargen er litt lysere og det er bare én flekk. Bakvingen er lyst gråbrun med hvite årer, et smalt, hvitt tverrbånd og en rad på 5-6 små flekker langs ytterkanten. Levevis. Arten kan finnes i lysninger i furuskog. Utbredelse. Arten er utbredt i Asia, i Mongolia, Mandsjuria og Amur-området. Systematisk inndeling. Arten ble tidligere regnet til slekten "Erebia", som den ligner sterkt men neppe er i nær slekt med. Sichardemningen. Sichar-demningen er en demning med et mindre vannkraftverk i provinsen Castellón i Spania. Det ligger i elva Mijares sørøst i landet. Reservoaret er på 3,17 km² (317 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 52 millioner m³. Selve damanlegget er 49 – 58 meter høyt og 581 meter lang, og er en gravitasjonsdam. Daniel Alves. Daniel Alves Da Silva (født 6. mai 1983 i Juazeiro) bedre kjent som Daniel Alves eller Dani Alves, er en brasiliansk fotballspiller som for tiden spiller i den spanske storklubben Barcelona. Alves innehar dobbelt statsborgerskap, både brasiliansk og spansk. På banen kan han både spille høyre back eller høyre ving. Sevilla FC. Alves er kjent for sine skrudde, presise frispark og sine offensive kvaliteter som back. I finalen i Copa America 2007 scorte han ett mål. Alves var våren 2006 koblet til en mulig overgang til Liverpool og sommeren 2007 til Chelsea. Han var med å vinne UEFA-cupen to ganger på rad, i 2006 og 2007. Barcelona. 7. juni 2008 bekreftet Alves en overgang fra Sevilla til Barcelona. Ifølge spanske medier måtte Barcelona betale 29,5 millioner euro (ca. 230 millioner kroner) for den brasilianske backen. Den kommende sesongen bidro Alves til at Barcelona vant både La Liga og Copa del Rey. Han var også med å spille Barcelona til finale i Champions League, men selv måtte han stå over finalen 27. mai mot Manchester United på grunn av gule kort. Han var derimot på banen da de samme to lagene møttes til ny Champions League-finale i mai 2011, en kamp Barcelona vant 3-1. Landslagsspill. Alves debuterte for som innbytter i en vennskapskamp mot 10. oktober 2006. Tre dager senere debuterte han fra start i en annen vennskapskamp mot den kuwaitiske klubben Al Kuwait Kaifan. 15. juli 2007 hadde en Alves en målgivende pasning og scoret et mål i finalen av Copa América 2007 mot i en 3-0 seier. Han scoret også vinnermålet mot Sør-Afrika i Confederations Cup, med et frispark etter at han kom inn som innbytter i det 84. minuttet. Cortes II-demningen. Cortes II-demningen er en demning med vannkraftverk i provinsen Valencia i Spania. Det ligger i elva Júcar sørøst i landet. Den ligger i kommunen Cortes de Pallas. Den har bygget ut 28 MW effekt, som skal utvides til 562 MW. Reservoaret er på 5,7 km² (570 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 118 millioner m³. Selve damanlegget er 116 meter høyt og 1.355 meter lang, og er en gravitasjonsdam. Cassionympha cassius. "Cassionympha cassius" er en sommerfugl som tilhører gruppen ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 30-40 millimeter), brun sommerfugl. Oversiden er brun med en øyeflekk i spissen av forvingen og to flekker på bakvingen. Det er et oransje felt i midten av forvingen. Undersiden er farget omtrent som oversiden, men grunnfargen er litt spraglete. Levevis. Arten lever i og ved skog, og kan finnes flygende mellom underskogen eller ved stier og lysninger. Som vanlig for ringvinger er flukten langsom og vinglete. Larven er funnet på plantene "Pentaschistis capensis" og "Juncus capensis" (sivfamilien, Juncaceae). Utbredelse. Arten er utbredt i Sør-Afrika, fra Western Cape til Transvaal. Cassionympha. "Cassionympha" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 32-40 millimeter), brune sommerfugler med avrundede vinger. Vingene har øyeflekker. Levevis. Larvene lever på planter i sivfamilien, halvgrasfamilien, grasfamilien og Restionaceae. De lever i skogkanter og lysninger i skogen, der de flyr omkring langsomt og vinglete. Utbredelse. Slekten er utbredt i det sørlige Afrika. Tousdemningen. Tous-demningen er en demning med et mindre vannkraftverk i provinsen Valencia i Spania. Det ligger i sideelva Escalona til elva Júcar, sørøst i landet. Reservoaret er på 10,52 km² (1.052 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 80 millioner m³. Selve damanlegget er 135 meter høyt og 1.024 meter lang, og er en gravitasjonsdam. Stevan Bates. Stevan Bates kyrillisk: "Стеван Батес", (født 29. november 1981 i Beograd) er en Serbisk fotballspiller som spiller for Baku. Kariere. Bates ble født i Beograd, Bates har tidligere spilt for: Železničar Beograd, Železnik og Rad Beograd, Alania Vladikavkaz, LB Châteauroux og FK Baku. Bates spilte en sesong for Tromsø IL i 2010. Bates fikk ikke det gjennombruddet som han ønsket i Tromsø, så han ble enig om å forlate klubben etter 2010 sesongen. Senere signerte han for FK Baku. Sekulær resonans. En sekulær resonans er en type baneresonans. Sekulære resonanser oppstår når presesjonen til to baner synkroniseres (en presesjon av perihelium med frekvens "g", baneplanknute med frekvens "s" eller begge). Et lite legeme i sekulær resonans med et mye større et (for eksempel en planet) vil presere med den samme takten som det store legmet. En sekulær resonans vil endre eksentrisiteten og inklinasjonen til det lille legemet over relativt korte tidsperioder (en million år eller så). Virkningene av sekulære resonanser er hovedsakelig studert i konteksten med langtidsutvikling (millioner av år eller mer) til småplanetbaner i asteroidebeltet 1850 i USA. __NOTOC__ Begivenheter i året 1850 i USA. Pasiphaë (måne). Pasiphaë () er en retrograd irregulær måne som går i bane rundt Jupiter. Månen ble oppdaget av Philibert Jacques Melotte i 1908, og senere oppkalt etter den mytologiske Pasiphaë, konen til Minos og mor til Minotauros fra greske legender. Wolfgang Thierse. Wolfgang Thierse i 2008Wolfgang Thierse (født 22. oktober 1943 i Breslau) er en tysk politiker fra SPD. Thierse var fra 1998 til 2005 president i den tyske Forbundsdagen og fra 2005 visepresident samme sted. Sinope (måne). Sinope () er en retrograd irregulær måne som går i bane rundt Jupiter, oppdaget av Seth Barnes Nicholson ved Lick Observatory i 1914, og oppkalt etter Sinope fra gresk mytologi. Sinope fikk ikke sitt nåværende navn før i 1975; før det var den bare kjent som '. Mellom 1955 og 1975 ble den også kalt «Hades» Sinope var den ytterste kjente månen til Jupiter frem til oppdagelsen av Megaclite i 2000. Den nåværende fjerneste kjente månen fra Jupiter er. Løkurt. Løkurt er en plante i korsblomstfamilien. Den er en toårig urt som kan bli opptil en meter høy. Stilken er rett, som regel ugrenet, og har mange blad. Bladene er nyre- til hjerteformet med tagger. Planten blomstrer i mai-juni med hvite blomster. Hele planten dufter av løk. Løkurt er vanlig i Sør- og Mellom-Europa og vokser også noen steder i Nord-Afrika og Vest-Asia. I Norge er den ikke særlig vanlig, men den finnes spredt til Dyrøy i Troms. Den vokser i skogkanter, kratt, vegkanter og brakkmark, og foretrekker kalkholdig eller basisk jord. Planten ble innført til Nord-Amerika som en krydderurt i 1860-årene og er nå blitt en plagsom invaderende art. I Europa blir bestanden av løkurt holdt i sjakk av soppsykdommer og insekter, men disse artene mangler i Nord-Amerika. Løkurt er dermed i stand til å utkonkurrere innfødte arter i korsblomstfamilien. Eksterne lenker. fra «Bilder ur Nordens flora» Australian Open 2012. Australian Open 2012 er en tennisturnering som finner sted i Melbourne Park i Melbourne, Australia, fra 16. til 29. januar 2012. Turneringen er den 100. i Australian Open og som alltid den første Grand Slam-turneringen i året. Novak Đoković og Kim Clijsters er regjerende mestere i henholdsvis herre- og dameklassen. Sarah Burke. Sarah Burke (født 3. september 1982, død 19. januar 2012) var en kanadisk frikjører som vokste opp i Midland, Ontario, Canada. Hun var senere bosatt i Whistler, British Columbia. Burke deltok i FIS Freestyle World Ski Championships og tok gull i halfpipe. Hun deltok også i X Games i Aspen og tok gull i superpipe 2007, 2008, 2009 og 2011. I 2006 tok hun sølv. Sarah Burke ble utpekt til "Best Female Action Sports Athlete" av den amerikanske TV-kanalen ESPN i 2007. Sarah Burke var utsatt for en skiulykke den 10. januar 2012 og døde senere av skadene. Danmark under Vinter-OL for ungdom 2012. Danmark under Vinter-OL for ungdom 2012. Danmark sendte 5 deltakere til Vinter-OL for ungdom 2012 i Innsbruck, Østerrike som ble arrangert i perioden 13. til 22. januar 2012. Deltakerne var fordelt over 3 idretter; alpint, langrenn og hurtigløp på skøyter. Alpint Alpint. Danmark har kvalifisert en dame og en herre i alpint. Langrenn Langrenn. Danmark har kvalifisert en dame og en herre i langrenn. Skøyter hurtigløp Hurtigløp på skøyter. Danmark har kvalifisert en herre i hurtigløp på skøyter. Steinkjer biljardklubb. Steinkjer biljardklubb er en biljardklubb i Steinkjer, og er den eneste biljardklubben i Nord-Trøndelag. SBK arrangerer blant annet klubbturneringer m/handicap ukentlig, vårserie og høstserie m/vandrepokal i junior-, damer- og seniorklassen, Steinkjermesterskap, påsketurnering og juleturnering hvert år. Klubben tilbyr også trening og opplæring. Philip Due Schmidt. Philip Due Schmidt (født 10. februar 1997) er en dansk skøyteløper og inlineløper som deltar i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter og rulleskøyter hvor han representerer Danmark og Hurtigløberforeningen af 1972 i hurtigløp på skøyter og Vallensbæk Rulleskøjte Klub på rulleskøyter. Under åpningsseremonien til Vinter-OL for ungdom 2012 i Innsbruck, Østerrike bar han flagget for Danmarks tropp. Der deltok han på 3000m og fikk en 14. plass. Melampias huebneri. "Melampias huebneri" er en sommerfugl som tilhører gruppen ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 33-38 millimeter), brun sommerfugl. Oversiden er brun, forvingens sentrale del og en flekk på bakvingen oransje. Forvingen har en stor, svart øyeflekk med to hvite kjerner. Undersiden av foringen er brunoransje med brune kanter, med en stor, svart øyeflekk med to hvite kjerner. Undersiden av bakvingen er ensfarget lysbrun. Levevis. Arten lever på høytliggende grasmarker og dyrket mark, der larvene utvikler seg på gras (Poaceae). De har blant annet blitt funnet på havre ("Avena sativa"). Utbredelse. Arten er utbredt i Sør-Afrika. Ypthimomorpha itonia. "Ypthimomorpha itonia" er en sommerfugl som tilhører gruppen ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En middelsstor, brun sommerfugl. Oversiden er ensfarget brun med én stor øyeflekk med to kjerner i spissen av forvingen og to middelsstore og en ganske liten flekk på bakvingens bakre del. Flekkenes kjerner er blålige. Undersiden av vingene er fint tverrstripet i brunt og hvitt. Det er en stor øyeflekk i spissen av forvingen og en rekke av mindre flekker langs ytterkanten av bakvingen. I alle fall de fleste av disse flekkene har blå kjerne. Levevis. Arten lever i savanne-områder, gjerne på litt fuktige steder. Utbredelse. Arten er utbredt over det meste av Afrika sør for Sahara. Eteona. "Eteona" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Slekten omfatter bare én kjent art fra det sørlige Brasil. Utseende. En middelsstor, brunsvart sommerfugl med litt smale vinger. Vingene har avlange, hvite flekker som til sammen danner et tverrbånd. Utbredelse. Arten er utbredt i den sørlige delen av Brasil og i Paraguay. Alexander Payne. Alexander Payne (født 10. februar, 1961) er en gresk-amerikansk filmregissør og manusforfatter. Filmene hans er kjent for sin mørke humor og satiriske portrett av moderne amerikansk samfunn. Han vant en Oscar for beste filmatisering for sitt manus til "Sideways" i 2005. Ghoti. Ordet «Ghoti» skal angivelig uttales som «fish».Ghoti er et fiktivt engelsk ord, kjent fra 1874 eller 1855, som brukes for å synliggjøre inkonsekvens mellom skrift og uttale i engelsk. Den vanlige påstanden er at ordet "ghoti" kan uttales på samme måte som ordet "fish". Stumt. En annen lesning av ordet "Ghoti" impliserer at ordet ikke behøver å uttales i det hele tatt, fordi alle lydene er stumme Pronophila. "Pronophila" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Gankse store (vingespenn gjerne 70-80 millimeter) og bredvingede, brune sommerfugler. Bakvingens kant er bølgete. Oversiden er mørkbrun, noen ganger med oransje felter eller øyeflekker. Undersiden er gjerne litt lysere gråaktig eller rødlig brun, bakvingen ofte med et markert tverrbånd. Levevis. Disse sommerfuglene lever i fuktig skog mellom 1000 – 3000 meter over havet. Biologien er dårlig kjent, men larvene lever sannsynligvis på bambus i slekten "Chusquea" og andre slekter. Utbredelse. Slekten er utbredt over det meste av Sør-Amerika, fra Venezuela i nord til det nordlige Argentina i sør. De fleste av artene er vestlige og knyttet til Andesfjellene, det er for eksempel bare funnet én art i Brasil (denne artens plassering i slekten er usikker). Én art lever i fjellområder i Mellom-Amerika. DRAKON. DRAKON (, "drake" – backronym for "Дружелюбный Русский Алгоритмический язык, Который Обеспечивает Наглядность", "vennlig russisk algoritmisk språk som sikrer klarhet") er et algoritmisk visuelt språk som ble utviklet for Buranromfergen. Utviklingen startet i 1986 og ble ledet av Vladimir Parondzhanov. Arbeidet var ferdig i 1996 (tre år etter Buran prosjektet var avsluttet), da det automatiserte CASE programmeringssystemet Grafit-Floks var utviklet. Etterpå ble det systemet brukt i Sea Launch og andre romprosjekter. Utviklerne av dette språket mener at reglene er kognitivt optimalisert for lett forståelse. Alfred Morgan Olsen. Alfred Morgan Olsen (født 27. mars 1924) var professor ved Norges idrettshøgskole 1969-1992 og den første fagpsykolog i Norge som tok fatt på arbeidet med psykologiske aspekter ved idretten. Han ble født i Door County, Wisconsin, USA, av norske foreldre og kom til Norge i 1935. Han tok realartium i 1942 og engelsk artium i 1943, ble cand.psychol. i 1952 og tok doktorgraden i filosofi i 1964. Morgan Olsen var lærer i realfag ved Ringards Realskole i Flekkefjord 1943-1948, hadde leilighetsengasjement som militærpsykolog 1951-1955, var konsulent ved Statens Ungdoms- og Idrettskontor 1953-64, timelærer i psykologi og pedagogikk ved Statens gymnastikkskole 1953-1968 og universitetslektor i eksperimentalpsykologi 1965-68 før han ble professor ved Norges idrettshøgskole. I 1960-80-årene hadde han ulike tillitsverv sentralt i Norges Idrettsforbund. Internasjonalt var han visepresident i den nystiftede organisasjonen for idrettspsykologi 1965-1968 og president i International Association for Sport Information 1968-71. I hele sitt voksne liv har Morgan Olsen spilt gitar og bass i ulike grupper til dans og til visesang. Som pensjonist har han drevet med fotografering og sammen med lommedølingen Halstein Trulsrud laget fem lysbildeprogrammer om matrikkelgårder, husmannsplasser, vann, elver og bekker i Lommedalen. Claus Nissen Riiber. Claus Nissen Riiber (født 25. april 1867 på Stange, død 3. august 1936 i Trondheim) var en prisbelønt norsk kjemiker. Etter latinartium i Drammen 1885 jobbet han ved Christiania Aktiebryggeri og studerte kjemi hos Peter Waage ved Det Kongelige Frederiks Universitet. Forskningen bestod seg i tørrstoffer i øl og vørter, samt utviklingen av ei måleflaske. Fra 1889 var han stipendiat innen organisk kjemi hos Liebermann i Berlin til 1901, så hos Kristian Birkeland og Sam Eyde som laboratoriesjef der de i 1904 ferdigstilte Birkeland-Eyde-prosessen som blant annet ble brukt i Syretårnet på Rjukan I. Samtidig som han 1901-10 var rådgiver for Finans- og Tolldepartementet og bestyrer for Statens Toll-laboratorium, ferdigstilte han sin dr.scient.-avhandling med navnet "Bidrag til kjenskabet af de umættede organiske forbindelser" som i 1910 ble den andre dr.avhandling avlagt ved Kjemisk institutt (UiO), nest etter Haavard Martinsen i 1904. Fra 1911 til sin død i 1936 var han professor i organisk kjemi ved det nye NTH i Trondheim, rektor 1923-26. Han forsket på hvordan sukker løses i vann. Et annet tema var «optisk spaltning av threo- og erythro-3-fenyl-2,3-dihydroksipropansyre, og av alle isomerene av brom hydroksi-3-fenylpropansyre». Han var sønn av arkitekten Carl Magnus Riiber (1825–1905) og søskenbarn til Karen Platou. México Lindo y Querido. México Lindo y Querido (spansk for «Vakre og kjære Mexico») er en tradisjonell meksikansk mariachi-sang. Den ble skrevet av Chucho Monge i 1921 og ble gjort berømt av Jorge Negrete. Sangen er en av de mest kjente meksikanske nasjonalistiske sangene, og handler om en meksikansk utvandrer som savner sitt vakre Mexico og som vil reise tilbake. Tekst. "Yo le canto a sus volcanes" "Que me entierren en la sierra" "y que me cubra esta tierra" "que es cuna de hombres cabales" til dens sletter og dens blomster, hvis jeg dør langt fra deg, håper jeg de sier at jeg sover og de tar meg med hit. At de sier at jeg sover, og de tar meg med hit, hvis jeg dør langt fra deg. At de begraver meg i fjellene som er hedersmennenes vugge, dekker meg. hvis jeg dør langt fra deg, håper jeg de sier at jeg sover og de tar med meg hit. At de sier at jeg sover, og de tar meg med hit, hvis jeg dør langt fra deg. Veet på Ranheim. Veet på Ranheim betegner rester og spor etter et førkristent kultanlegg som ble avdekket under arkeologiske utgravninger i 2010 på et jorde på Ranheim i Trondheim som skulle bebygges med boligblokker. Det kom for dagen en oppbygd innretning av stein som ble tolket som en horg, spor og rester i grunnen etter loddrette stolper som har hørt til en liten bygning som ble tolket som et hov som var blitt fjernet den gangen bruken av kultanlegget opphørte, og dessuten lave steingjerder som ble antatt å kunne ha markert en veg som hadde blitt benyttet til kultiske opptog mellom veet og sjøen. Fordi moldlaget som lå over anlegget var så tykt, og horgen dessuten var dekket av en lag med naturstein i blåleire, ble det antatt at arealet var blitt tildekket og skjult av dem som i sin tid hadde benyttet det, antakeligvis fordi de var blitt tvunget til å forlate distriktet. Horgen var en flat, tilnærmet sirkulær oppbygning av stein, 15 meter i diameter og knapt meteren høy, med flate heller i to konsentriske sirkler på toppen. Oppå denne innretningen fantes det større og mindre stykker av hvit kvarts og seks små kuler av voks. I sentrum av horgen fantes en trekasse som var 1,3 meter lang, omlag 1 meter bred og 55 cm dyp, fylt med rødbrun sand og skjørbrent stein, såkalt kokestein som var blitt varmet på bål og brukt til å varme opp innholdet i en kjele, og mellom steinene fantes mye brente beinrester, mellom annet av mennesketenner og -kranium, men ellers var det få andre funn. Under den sentrale delen av horgen lå et sort, tynt lag med trekull iblandet fragmenter av brent bein, blant annet en mennesketann, og under der den forhistoriske åkeren med spor etter pløying med ard. Hovet hadde hatt en rektangulær grunnplan på 5,3 x 4,5 meter med en stolpe i hvert hjørne og to stolper i hver av de fire veggene, i en innbyrdes avstand mellom stolpene på omlag 1,8 meter. Sporene etter stolpene viste at de hadde vært kraftige, og dette tyder på at bygningen har vært høy. Det fantes ikke rester etter ildsted i bygningen. Tett ved bygningen fantes spor etter fire hjørnestolper i et kvadrat på 2,5 x 2,5 meter etter en annen konstruksjon. De lave steingjerdene har kunnet markere en prosesjonsveg i omlag 15 meters bredde i øst-vestretning. Vegen ville i så fall ha pekt mot hovet, og ha dannet forbindelse mellom kultanlegget og et lavere område som i jernalderen kan ha hatt kontakt med sjøen ved at vannstanden var høyere enn i dag. Den nordre av disse to lave steingjerdene hadde sitt nedre utgangspunkt i en stor, jordfast stein. Torbjørn Gaarder. Torbjørn Gaarder (født 1885 i Kristiania, død 1970) var en prisbelønt norsk kjemiker, kjent som pioner innen biokjemi med studier av næring i jordsmonn og hav som hovedområde. Etter studier i København og USA ble han i 1912 assistent til oseanografen Bjørn Helland-Hansen som på båten «Armauer Hansen» forsket på havet. Han fikk dr.philos. i 1917 og jobbet fra 1921 ved Bergens Museum som bestyrer for landets første biokjemiske laboratorium på Marineholmen. Han ble professor ved Bergens Museum 1931 og virket sammen med professor Oscar Hagem innen fysiologiske og biokjemiske eksperimenter, mens Nordhagen og Brinkmann var professorer i biologisk systematikk, anatomi og økologi. Fra 1948 inngikk museet i det nye Universitetet i Bergen der han også var bestyrer for kjemilab 1948-55. Hans professorat ble i 1954 overtatt av Olav Foss, men han fortsatte å forske ved instittet frem til 1965. Jorge Negrete. Jorge Negrete (født 30. november 1911 i Guadalajara, død 5. desember 1953 i Los Angeles) var en av Mexicos mest populære sangere og skuespillere. Some Sunday Morning. «Some Sunday Morning» er tittelen på to velkjente amerikanske sanger. Melodien til den første ble skrevet av Richard A. Whiting, med tekst av Gus Kahn og Raymond B. Egan. Den ble spilt inn på plate av Ada Jones og Billy Murray i 1917. Melodien til den andre ble skrevet av M.K. Jerome og Ray Heindorf, med tekst av Ted Koehler. Den ble spilt inn på plate av Helen Forrest og Dick Haymes (1945). Øivind Berghs Danseorkester Engelsk sang: Jack Geddes. Innspilt i Oslo 13. august 1947. Utgitt på 78-platene Musica A-8341 og Musica A-8348. Den ble fremført av Alexis Smith i filmen "San Antonio" fra 1945. Sangen ble også fremført av katten Sylvester in tegnefilmen "Back Alley Oproar" fra 1948. Skeie Energy. Skeie Energy AS er et norsk oljeselskap grunnlagt i 2007 med fokus på utbyggingsfasen av oljefelt på norsk sokkel. Selskapet har kontor i Stavanger. Administrerende direktør er Christian Selmer og styreleder er Anne Grete Ellingsen. I januar 2012 hadde selskapet 5 lisenser. Selskapet er kontrollert av Skeie Group ved Bjarne Skeie. Historie. Skeie Energy ble grunnlagt av Bjarne Skeie i 2007. Christian Selmer ble ansatt som administrerende direktør og selskapet åpnet et kontor i Kristiansand. I 2008 ble selskapet prekvalifisert som rettighetshaver på norsk sokkel, og samme år overtok selskapet Noble Energy Norge og fikk dermed eierskap i 3 lisenser i Nordsjøen: PL 407 «Bream», PL 406 og PL 018C «Flyndre». Virksomhet. Selskapets strategi er å kjøpe funn og være med på utbyggingsfasen fram til produksjonsstart. Selskapet har tidligere også vurdert å kjøpe seg inn i produserende felt. Selskapet er med i utbyggingen av PL 301 «Krabbe», operert av Lundin, og PL 018C «Flyndre», operert Maersk Oil. Plan for utbygging og drift (PUD) kan komme i 2012 for disse feltene. Lundin Petroleum opplyste imidlertid i august 2011 at «Krabbe»-utbyggingen var lagt på is. I november 2011 ble det boret en letebrønn på det Premier Oil-opererte «Gardofa»-prospektet PL 406 nær «Bream». Brønnen viste seg å være tørr. I mai 2012 solgte selskapet sin 20% andel i PL 407 «Bream», operert av BG Norge, samt sin 40% andel i PL 406 til Premier Oil for 60 millioner kroner. Eierskap. Skeie Energy eies av holdingselskapet E&P holding, hvorav det Skeie-kontrollerte Skeie Technology AS er største eier med 68%. Øvrige eiere er Valcreco AS, kontrollert av Christian Selmer, Consema AS og Trafalgar AS. Haavard Martinsen. Haavard Martinsen (født 6. februar 1879 i Nedre Eiker, død 2. august 1967 i Oslo) var en norsk kjemiker, politiker og forretningsmann. Etter latinartium på Gjertsens skole i Kristiania 1896 ble det Krigsskole og kjemistudier i Dresden før han i 1904 leverte avhandlingen "Bidrag til nitreringsprocessens reaktionskinetik" (veiledet av Heinrich Jacob Goldschmidt) og ble første dr.philos. fra Kjemisk institutt (UiO). Han var sønn av Gustav Martinsen (1843–1920) som grunnla Bjølsen Valsemølle i 1884. Selv var Haavard fra 1908 i ledelsen ved Bjølsen Valsemølle, fra 1918 som direktør og styreformann. Svigersønnen Jon Skotte overtok i 1951. På Stovner fikk man i 1968 Haavard Martinsens vei mellom Østre Aker vei og Fossumveien. The Lambeth Walk. «The Lambeth Walk» er en britisk sang fra musikalen "Me and My Girl" (1937). Libretto og sangtekster var skrevet av Douglas Furber og L. Arthur Rose. Melodiene var skrevet av Noel Gay. Sangen hentet sitt navn fra en lokal gate, Lambeth Walk, én gang notabel for sitt gatemarked og arbeiderklassekultur i Lambeth, et område i London. Sangen ga sitt navn til en cockey-dans, som ble gjort populær i 1937 av Lupino Lane. The story line of "Me and My Girl" concerns a cockneysk trillebårgutt, som arver et jarldømme, men som nesten mister sin kjæreste fra Lambeth. Den ble gjort som film, "The Lambeth Walk" (1939), med Lane i hovedrollen. Dansehysteri. Koreografien til musikalen, hvor sangen var showstoppende Cockney-inspirert ekstravaganza, inspirerte til en populær gådans, gjort i en kvikk og spankulerende stil. Trenden nådde USA i 1938, blant annet popularisert av den Boston-baserte orkesterlederen Joseph (Joe) Rines. Rines og hans band opptrådte jevnlig i New York City, og dansen ble særskilt populær i de «bedre» natttklubbene. I likhet med de fleste dansehysteriene gjorde andre velkjente orkestre versjoner av sangen, innbefattet Duke Ellington. Den ble også spilt på radio. Et medlem av Nazipartiet fikk oppmerksomhet i 1939, da han erklærte at «The Lambeth Walk» (som begynte å bli populær i Berlin) var "«jødisk ugagn og dyrisk hopping»" i en tale om hvordan "revolusjon av privatlivet" var én av de neste store oppgavene for nasjonalsosialismen i Tyskland. I 1942 laget Charles A. Ridley i det britiske informasjonsdepartmentet en kort propagandafilm, "," som redigerte eksisterende filmopptak av Hitler og tyske soldater (hentet fra Leni Riefenstahls "Triumph des Willens"), slik at det så ut som om de marsjerte og danset til «Lambeth Walk». Propagandafilmen ble distribuert ukreditert til filmavisselskaper, som bidro med sine egne fortellerstemmer. Én av fotograf Bill Brandts mest velkjente bilder er "Dancing the Lambeth Walk", opprinnelig publisert i 1943 i magasinet Picture Post. Både Russ Morgan og Duke Ellington hadde hitplater med sangen i USA. Norsk versjon. Tola og T. Audunson har skrevet norske tekster. Tolas norske versjon bærer tittelen er «Lambeth Walk». Audunsons versjon heter «Hele Norge danser Lambeth Walk». Kulturell innflytelse. «The Lambeth Walk» har utmerkelsen over å ha vært emne i en overskrift i The Times i oktober 1938: "While dictators rage and statesmen talk, all Europe dances — to The Lambeth Walk". I filmen "Den lengste dagen" ("The Longest Day") fra 1962 om den allierte invasjonen i Normandie i 1944, ble denne sangen framført av skvadronen til Major John Howard i et glidefly på vei for å erobre Pegasus-broen. Komponisten Franz Reizenstein skrev et sett med variasjoner over «The Lambeth Walk», hvor hver variasjon var en pastisj av stilen til en større klassisk komponist. Notable er variasjonene i stilen til Beethoven, Chopin og Liszt. Botanisk Design. Botanisk Design er et fagskolestudium som tilbys ved Vea - Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører i Moelv. Studiet er rettet mot blomsterdekoratører med fullført fagbrev, eller med tilsvarende realkompetanse. Studiet kan fullføres på heltid over ett studieår eller på deltid over to studieår. Etter endt utdannelse kan du kalle deg "fagtekniker blomsterdekoratør". Studiet er godkjent av NOKUT og Lånekassen. Studiet fokuserer på de merkantile fagene for å rette søkelyset på lønnsomhet og økt inntjening i blomsterbutikken. I tillegg lærer studentene om produktutvikling, kulturforståelse og botanikk for å kunne videreutvikle fagets disipliner. Det gis også undervisning i visuell og verbal kommunikasjon. Studiet gir anledning til å arbeide i utlandet, samt delta på internasjonale konkurranser. Studenter på Botanisk Design har blant annet vunnet priser i Sulmona, Italia SB Skog. SB Skog forvalter og drifter skog for alle typer skogeiere på linje med skogeiernes egne organisasjoner. Selskapet ble etablert i 1997 av Statskog SF og Borregaard Skoger AS med hensikt å drifte deres skogeiendommer på Østlandet. Bedriften har ca. 50 ansatte og hovedkontoret i Elverum. SB Skog er i dag heleid av Statskog SF. Lymanopoda. "Lymanopoda" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore, mer eller mindre brunlige sommerfugler, ofte uten øyeflekker. Oversiden kan være ensfarget mørkbrun, ha et tydelig, blått skinn, være metallisk grønnlig hvit ved roten, eller ha oransje eller hvite tverrbånd. Også vingeformen kan variere mye, de fleste har avrundede forvinger men hos noen er disse ganske spisse. Undersiden er mer eller mindre brunlig, ofte med lyse flekker. Noen arter etterligner giftige sommerfugler, blant annet i slekten "Altinote". Levevis. Disse artene lever for det meste i tåkeskog og høysletter (páramo) langs Andesfjellene. Larvene lever på bambus. Utbredelse. Slekten er utbredt i det nordlige og vestlige Sør-Amerika, mest langs Andesfjellene. Den forekommer nord til det sørlige Mexico. Emergy Exploration. Emergy Exploration AS er et norsk oljeselskap med fokus på letevirksomhet på norsk kontinentalsokkel. Selskapet bruker elektromagnetiske data (CESM) i tillegg til seismikk i sine geologiske studier. Selskapet har kontor i Bergen. Administrerende direktør og styreleder er Jan Sjølie. I januar 2012 hadde selskapet 2 lisenser. Historie. Emergy Exploration ble startet av Jan Sjølie og Jonny Hesthammer i 2011. Begge var også med fra starten i oljeselskapet Rocksource. Emergy fokuserer på letevirksomhet på norsk sokkel. I 2011 overtok selskapet 2 lisenser fra VNG: PL559 «Phoenix» i Norskehavet og PL 270 i Nordsjøen som inneholder gassfunnet «Agat». PL 559 ble boret høsten 2011 men viste seg å være tørr. Bill Still. William T. «Bill» Still, født 20 januar 1948, er en amerikansk journalist, film produsent og forfatter. Han har blitt kjent som en ledende monetære reformistisk gjennom filmerne "The Money Masters" og "The Secret of Oz", og boken "No More National Debt", som alle fokuserer på det amerikanske monetære systemet og behovet for reform. The "Secret of Oz" ble tildelt Beste dokumentarfilm ved Beloit International Film Festival. Før presidentvalget i 2012, har han uttrykt interesse for å representere Libertarian Party. Khadija bint Khuwaylid. Khadīja bint Khuwaylid, som avbildet i "Promptuarii Iconum Insigniorum", en samling av biografier for historiske personer fra 1553. Khadīja bint Khuwaylid (, ca. 555-619 e.v.t) var profeten Muḥammeds første og eneste kone mens hun var i live. Hun var en rik kjøpmannsenke og selvstendig handelsdrivende i byen Mekka og medlem av Quraysh-stammen. Khadīja ansatte først Muḥammed for å administrere karavanehandelsvirksomheten hennes, før hun senere foreslo giftemål, noe Muhammed aksepterte. Khadīja støttet og oppmuntret Muḥammed da han begynte å motta profetiske budskap. Muslimer regner hun derfor som den første personen som anerkjente Muhammeds profetiske budskap, og både for dette og for hennes gode egenskaper har hun blitt lovpriset i den islamske tradisjonen. Islamske lærde er uenige om hvor mange barn Khadīja fikk, og hvem hun fikk med Muḥammed. Fra "ḥadīth" er fire døtre kjent; Fatimah, Ruqayyah, Umm Kulthum og Zainab, samt en sønn som døde i barnealder. Enkelte sjiamuslimer tror Khadīja kun fikk Fatimah med Muḥammed, og at de tre andre døtrene enten stammet fra tidligere ekteskap eller fra adopsjon. Jahiliyya. Jahiliyya («hedensdommens tid») er et islamsk begrep. I klassisk arabisk tradisjon viser det til den før-islamske tiden, «uvitenhetens tid», altså den hedenske tiden da menneskene var uvitende om «den ene sanne Gud og hans lov». Luftpost. Luftpostforsendelse i Tyskland i 1912. Luftpost (engelsk "Air Mail", fransk "Par Avion") er post som blir transportert med fly, og mer spesifikt, posttjeneste med fly som er merket og solgt på grunnlag av å være luftbårne. Det kommer vanligvis raskere enn overflatepost, det koster også litt mer. Luftpost kan være det eneste alternativet for å sende post til noen destinasjoner, slik som til utlandet. Et brev sendt via luftpost kan kalles en aerogramme, aerogram, luft brev eller rett og slett luftpostbrev. Hogst. Hogst er felling av trær. Ved foryngelse av skog for et nytt omløp må foryngelsesmåten bestemmes. Foryngelsesmåten påvirker valg av hogstform. I Norge benyttes hovedsakelig to former for hogst, åpen eller lukket. Ofte omtales fjellskoghogst som egen hogstform, men det er i realiteten en kombinasjon av åpen og lukket hogst. Åpne hogstformer. Åpne hogstformer omfatter flatehogst og frøtrestillingshogst. Ved flatehogst hogges de fleste trærne på arealet. Flatestørrelsen tilpasses voksestedet og de topografiske forholdene. Det mest vanlige er å forynge med planting eller såing av frø. Ved frøtrestillingshogst settes det igjen frøtrær som skal sørge for naturlig foryngelse. Dette er mest vanlig i furuskog fordi det er mindre konkurrerende vegetasjon når frøet skal spire. Det settes igjen inntil 15 furutrær (frøtrær) per dekar for å forsyne flaten med frø. Lukkede hogstformer. Lukkede hogstformer omfatter skjermstillingshogst og bledningshogst. Skjermstillingshogst benyttes i granskog med liten fare for vindfellinger, på god bonitet med dypt jordsmonn og god fuktighet. For å holde konkurrerende vegetasjon nede samt å skape tilgang på frø, settes det igjen mellom 16-40 grantrær per dekar for å forsyne flaten med frø til naturlig foryngelse. Bledningshogst (selektiv hogst) skal etterligne en kontinuitetsskog som kjennetegnes ved at trærne i samme område har forskjellig alder, dimensjon og høyde (flersjiktet). Her hogges både store og små trær. Dvs. gode framtidstrær i tette grupper fristilles med tynning samtidig som de hogstmodne trærne høstes. Ungskogen etableres mellom de eldre trærne. Dette medfører at det gis rom for at ny skog kan etablere seg i åpninger etter at de hogstmodne trærne er høstet. I Norge er det små arealer som er egnet for en slik hogstform, og det er krevende å stelle en skog på denne måten uten at det fører til redusert volumproduksjon. Birkerød kirke. Altertavlen fra slutten av 1400-tallet med et stort midtfelt som viser korsfestelsen. I bakgrunnen ser man Jerusalem, rundt Kristus den gode og den onde røveren. Prekestolen fra ca.1600 med Christian IVs monogram Døpefonten med motiv som viser gravleggingen av Jesus. Orlogsskipet er fra ca. 1650, har tre master og to rekker kanoner. Birkerød kirke er fra midten av 1100-tallet og ligger i Birkerød nord-øst på Sjælland. Store deler av kirkens indre er dekorert med kalkmalerier fra første halvdel av 1300-tallet. Koret og skipet ble oppført på midten av 1100-tallet av rå og kløvet marksten med fint tilhugne hjørnestener. I begynnelsen av 1200-tallet ble det føyet til et nordkapell i samme materiale iblandet teglsten; rester av dette kan ses i veggen mellom det nåværende sakristiet og nordkapellet. Det ble laget en åpning i det nåværende skipets første fag slik at det var adgang fra nordkapellet til kirken. På samme tid ble skipet forlenget mot vest til nåværende lengde, skipets hjørner ble flyttet mot vest og kan stadig ses utvendig. Rundt 1475 begynte oppføringen av tårnet og samtidig rev man ned det gamle koret og førte opp det nye langhuskoret. I 1503 ble det nåværende nordkapellet oppført. Våpenhuset stammer fra 1525. Vinduene i kirken har blitt lagt om og utvidet flere ganger, men man kan fremdeles finne rester etter de opprinnelige vinduene fra 1100-tallet. Gjenbruk av materialer har gjort det komplisert å skille de forskjellige bygningsperiodene fra hverandre, men deler av det opprinnelige skipets langmurer kan stadig finnes i murverket. Kirken ble restaurert i 1925. Inventar. Altertavlen er datert til ca. 1500 og sannsynligvis importert fra Nord-Tyskland. Den har opprinnelig vært dobbeltfløyet, men ytterfløyene har gått tapt. Etter reformasjonen har den ført en noe omskiftelig tilværelse inntil den i 1899 ble restaurert og stilt opp i kirken igjen som avløsning for en senere altertavle. Et maleri av Th. Wegener fra 1846 som var en del av denne senere altertavlen henger i nordkapellet. I sidefløyene ses korsbæringen og gravleggelsen samt nedfarten til Dødsriket og oppstandelsen. På midtfeltet korsfestelsen, i bakgrunnen Jerusalem, rundt Jesus Kristus ses den gode og den onde røveren. På den gode siden ses Maria, Johannes og Longinus samt nederst Pontius Pilatus, en skriver og en spotter. På den onde siden ses høvedsmannen og ypperstepresten samt soldatene som spiller terning om Kristus` kjortel. At Pilatus er med på den gode siden skyldes nok plassmangel. Prekestolen er fra ca. 1600. Den bærer Christian IVs monogram, i de fem arkadefeltene ses apostler og Kristus som verdens frelser, på hjørnene seks guder/gudinner; Fides (:Troen), Justitia (Rettferdighet med sverd og vekt), Patientia (:Tålmodigheten med beger og kanne), Charitas (:Kjærligheten med barn i favnen), Spes (:Håpet med fugler), Prudentia (:Klokskapen med en slange). Ved prekestolen er det hengt opp et røkelseskar fra ca.1200. På veggen vest for prekestolen ses et maleri av Henrik Gerner som var sogneprest ved Birkerød kirke 1657–85. I 1659 deltok han i en sammensvergelse mot svenskene på Kronborg slott. Gerner ble pågrepet og satt fengslet i 43 uker hvorav 18 uker i lenker, muligens i de lenkene som er hengt opp ved siden av maleriet. Gerner var biskop i Viborg fra 1693 til sin død. På brystvernet foran orglet ses seks malerier som formodentlig har sittet på et pulpitur fra midten av 1600-tallet. Kirkens orgel fra 1963 er fra Frederiksborg Orgelbyggeri og har 26 stemmer, 3 manualer og pedal. Døpefonten av sandsten er utført av Axel Poulsen i 1944, på kummen ses gravleggingen og oppstandelsen, på foten står trosbekjennelsen. Carl Trock-Madsen har utført glassmalerivinduet mellom sakristi og nordkapell (Laurentius) i 1922 samt vinduer i skipets sydside, Getsemane og Den gode hyrde i 1926, og scener fra Det nye testamente bak prekestolen i 1927. Birkerød kirke har to votivskip. Det eldste er et orlogsskip som henger i sideskipet. Det andre skipet henger i vestfaget i kirken og er en modell av skoleskipet «Georg Stage». Skipet ble hengt opp i 1946 og det er laget av en gammel sjømann. I nordkapellet ses forskjellige dekorative ornamenter og bomerker fra 1503, dessuten et våpenskjold med hvit muslingeskall som opprinnelig har vært på blå bunn (slekten Jernskæg). Videre ses en rist, som er symbolet for Sankt Laurentius, noe som kan hentyde til at kirken hørte under Lund domkirke som var viet til Laurentius. Kalkmalerier. I perioden 1325-50 fikk skipet hvelv og kalkmaleriene i de to første fagene ble utført. Kalkmaleriene ble avdekket i 1911 og restaurert av Eigil Rothe. Hvelvene har blitt renset flere ganger, senest i 1998. Teologien er viktig i Birkerød kirkes kalkmalerier, kanskje har et kloster deltatt i eller betalt for utmalingen. Blader vokser ut av ribbene, kanskje har vegetasjonen en symbolsk betydning, bl.a. ses mange ekeblader. Det er flere sverd i motivene i kirken; dommedagskristus med lilje og sverd, engelen i syndefallet, Paulus ved nattverden, kongen på livshjulet. Sverdet er et maktsymbol, kanskje har eieren av det nærliggende Hirschholm slott betalt for utmalingen eller en kvinnelig arving som hadde forbindelse til tiggermunkeordener. Sverdet er også viktig i Marias sorger. Draktene er samtidige med da kalkmaleriene ble utført noe som gjør det mulig å datere dem. Kain og Abel i offerscenen er lapset kledd. Rammene har blitt mindre, de er nærmest smale bånd som brer seg opp langs ribbene. De romanske kalkmalerienes blå bakgrunn er forsvunnet og er avløst av en hvit bakgrunn som ses i kalkmalerier fra slutten av 1200-tallet. Dommedagskristus sitter på regnbuen og viser frem sårene sine, ut fra munnen går rettferdighetens sverd og nådens lilje. Han er omgitt av engler som viser frem lidelsesredskapene. I østkappen blir man mottatt av dommedagskristus. Kristus sitter på en regnbue og fremviser sårene sine, ut fra munnen går rettferdighetens sverd og nådens lilje. Han er omgitt av to engler med lidelsesredskapene, til venstre korset og tre nagler, til høyre ris, svøpe og hammer samt en tang og tre terninger. Når man kommer til skipets første fag ses Marias himmelkroning i østkappen. Etter advarselen om Dommedag i andre fag trøstes man med at det ikke bare er den barmhjertige Maria som lytter til mennesket, Kristus lytter til Maria, så ber man til Maria og får gjennom henne kontakt med Kristus i den såkalte dobbelte forbønn. I fagets øvrige hvelvkapper ses syndefallet mot syd og mot nord Kain og Abels offer som fører frem til Brodermordet i vestkappen. Arvesynden og den første synd – Brodermordet – skal utsones. I vestkappen gjør Livshjulet oppmerksom på at ingen unngår sin skjebne på Dommedag. Under nordkappen vises forberedelsen til Dommedag ved syndsforlatelsen gjennom nattverden som man kun kan få hvis man har bekjent sine synder. Dermed er man forberedt til Dommedagens veiing av sjelene som man ser på vei ut av kirken. Maria blir fra rundt 1270 den mest populære helgen i Danmark, hun er en god hjelper i alle situasjoner. Kristus og Maria sitter på en trone foran et mønstret teppe som kongelige personer. To engler holder et teppe bak dem. Over Maria og Kristus ses Gudfaders ansikt i krans, her er ingen Helligånd. Marias himmelfart innebar man ikke kunne ha relikvier som knokkelsplinter og hår fra Maria, derfor benyttet teologene Marias kappe, Marias tårer og lignende som Maria-relikvier. Figurene begynner å bli tegnet individuelt og med bevegelse. Peter og Paulus står omkring Maria og Kristus, det er teologisk viktig; de representerer den romerske kirke. Plantene kan identifiseres, kanskje har de symbolsk betydning. En fransiskanermunk og en dominikanermunk kneler i kappespissene. Armene er ført opp til bedestilling, den ene har to sorte pletter på hendene, det er den stigmatiserte Frans av Assisi med grå kutte mot nord. Mot syd ses Domenicus i hvit drakt med sort kutte, kniven som rettes mot ham hentyder kanskje til en helgenlegende, men kan også være en restaureringsfeil. Det skal muligens være et kors, en annen mulighet er et speil, idet domenikanerne snakker om sjelens speil. Kniven kan hentyde til legenden om dominikanermartyren Petrus, men han skildres normalt med en kniv hugget ned i issen. Tiggermunkordener som fransiskanerne (gråbrødrene) og dominikanerne (sortebrødrene) bragte Maria-dyrkelsen til Danmark. a> i midten med korsglorie og høyre hånd hevet til velsignelse, i skjødet hans ligger Johannes. I sydkappen ses syndefallet. Slangen har kronet menneskehode, Adam og Eva dekker sitt kjønn med bladdusker, fra oven kommer en engel med sverd flyvende, den skal drive dem ut av Paradis. Under nordkappen ses Den siste nattverden. Skjoldbuen fungerer som bord. Kristus sitter i midten med korsglorie og høyre hånd hevet til velsignelse, i hans skjød ligger den skjeggløse Johannes, Kristus flankeres av Peter og Paulus. Det er sjelden at Paulus er med i nattverdfremstillinger. Augustin skriver at Paulus var med ved Den siste nattverden. På bordet ses strutter og runde brød med korsmerke, noe som betyr, de er innviet (:oblater). Apostlene holder sine attributter, noe som er uvanlig på nattverdbilder. I nordkappen ses Kain og Abels ofring. De bærer struthetter som var på mote i begynnelsen av 1300-tallet. Kains ild mottas ikke. Kain har som sedvanlig et kornnek, Abel har ikke et lam men et nek, kanskje er det en hentydning til tienden. I nordkappen under Kain og Abels ofring ses et dyr som angriper en hare. Haren er muligens en hentydning til at kvinner kunne forvandle seg til harer og gå rundt og malke køer, et dyr angriper haren i strupen, det angripende dyret kan ikke lenger ses. Svikkelfigurer refererer noen ganger til kappens aentrale bilde og det kunne dergor også være et forvarsel om Brodermordet. Over Kain og Abel ses stridende fugler som symboliserer den kommende broderstrid og brodermordet. I vestkappen ses et Livshjul. I franske kirker har man hatt lykkehjul man kunne dreie. Et livshjul har ikke noe med et lykkehjul å gjøre, det er skjebnen og et Memento Mori, vi skal alle den samme vei. Mannen henger fast på hjulet og kan ikke komme av, han skal gjennomleve forskjellige stadier. På hjulets venstre side henger en ung konge, ved ham står REGNABO (:jeg vil regjere). Øverst ses en konge med sverd, ved ham ses teksten REGNO (:jeg regjerer). Til høyre faller en aldrende skjegget konge nedover, ved ham står teksten REGNAVI (:jeg regjerte). Nederst ligger en gammel konge som er død, hans krone er falt av og ved ham står teksten SUM SINE REGNO (:Jeg er uten kongerike). Inne i hjulet møter et skjellet en konge, skjellettet sier: du skal bli som meg. I vestkappens nordsvikkel ses Brodermordet. Den skjeggede Kain holder en asenkjepp som han slår den falne Abel med. I sydsviklen ses kampen mellem det gode og det onde. I Birkerød kirke får dyrene tillagt symbolske betydninger. Ørnen (?)Olden? Ornen? som angriper livets tre hentyder til livets forgjengelighet. De kjempende fuglene over Kain og Abel hentyder til det kommende Brodermord. Haren som bites i strupen av et lite dyr hentyder til at Abel blir drept av Kain, den fruktbare haren blir kvalt av det onde. Dyret med snabel til venstre for Livshjulet er en elefant. På ryggen av elefanten ses en kurv med en dronning og en konge som retter sin pil og bue mot det onde dyret. Man kjente til beskrivelser av jakt fra ryggen av elefanter, men maleren har tydeligvis ikke hatt noe bilde som forlegg, ornen ligner de svinene man hadde i datidens landbruk. Elefant og svin står omkring et eketre, under treet ses olden, det er et oldensvin. På korstolene i Roskilde domkirke ser man på skildringen av Makabeernes kamp en elefant som har borg på ryggen. Physiologus nevner elefanten som et sterkt dyr med borg på ryggen. I skipets andre fag i vestkappen ses Sjeleveiingen. Mot nord ses de døde stige opp av gravene. I midten ses sjeleveiingen, Mikael holder vekten, han har ikke vinger, i den ene vektskålen henger en djevel for å tynge den ned, overfor Mikael står Maria, som med fingeren diskret plassert på vektstangen sørger for at det går den riktige veien. Maria er skildret som Maria Misericordia – Den barmhjertige Maria – som hilses med AVE MARIA, hun har kappen slått ut og beskytter tallrike nakne sjeler med den. En samtidig historie forteller om en domenikanermunk som døde og gledet seg til å møte sine gamle venner i Paradis. Da han kom til Paradis kunne han ikke finne vennene sine og da han møtte Maria spurte han hvor vennene hans var. Maria åpnet kappen sin og inne i kappen satt alle hans gamle venner. Maria får betydning for munkeordenene på 1100-tallet og ble særlig dyrket av tiggermunkordenene. I Birkerød kirke er Maria den sentrale figuren og tiggermunkene skildres ved Marias Himmelkroning, noe som kunne tyde på en meget tett forbindelse til disse ordenene. Bak Mikael ses sjeler som allerede er idømt straff, de symboliserer muligens Dødssyndene. Figuren med sverd foran halsen er sannsynligvis Vreden (Ira). Skikkelsen med sverdet i maven er kanskje en selvmorder. Kvinnen som bærer et konelin og som ammes av to drager kan være vellysten (Luxuria), den utro hustru som fikk uegte barn i ekteskapet. Lengst til venstre ses kanskje fråtseriet (Gula), en djevel heller noe i munnen på en tykkmavet synder, men det kommer like fort ut av den andre enden. Over disse skikkelsene ses to djevler som holder hver sin sjel, sjelen nærmest Mikael holder en pung og er kanskje Gjerrigheten (Avaritia). Bak Maria står en biskop, kanskje er det Sankt Nikolaus av Myra, Birkerød kirke har hatt en kalk som er forsvunnet, på den var skrevet Sankt Nikolaus, så kirken har formodentlig vært viet til Nikolaus, kanskje derfor denne fremtredende plassering i Misericordia, det kunne også være en lokal geistlig med en blybeholder, kirkens prester hadde tillatelse til å bli begravet i en blykiste inne i selve kirken. Bak biskopen står Sankt Laurentius med risten. I skipets andre fag i sydkappen ses Livets tre. Birkerød kirke har mye vegetativ utsmykking, treet ved utgangen skal formodentlig oppfattes som Livets tre. Før man går ut av kirken trøstes man ved synet av det livgivende treet som symboliserer troen og kirken. Den høviske kulturen som ble dyrket på 1200-tallet smitter av på Mariadyrkelsen. Den jordiske og den himmelske kjærlighet blir sentrale emner og den idealiserte kjærligheten opphøyer kvinnen, som får oppdragende virkning på mennene så de kan gjøre seg ved hoffet. På 1200-tallet hadde man store diskusjoner om Marias Himmelkroning som blir forutsetningen for hennes deltagelse i Dommedag. EM i fotball 2012 – Gruppe D. Gruppe D under Fotball-EM 2012 består av, og vertslandet og EM-debutant. De to beste lagene går videre til kvartfinale, der de møter de to best plasserte lagene fra gruppe C. Ukraina – Frankrike. Etter spilte 4 min og 20 sekunder, hvor det hadde regnet, lynet og tordnet så bestemte dommeren at det var utrygt å spille og sendte spillerne inn i garderoben og utsatte kampen inntil videre. Så etterhvert når uværet avtok og det ble opphold så bestemte dommeren seg for å fortsette kampen igjen klokken 20:00. Sverige – England. På grunn av at kampen mellom Ukraina og Frankrike ble forskjøvet så ble kampstart i denne kampen utsatt med et kvarter for å ikke å sammenfalle tidsmessig til klokken 22:00. Sverige – Frankrike. Gruppe D EM i fotball 2012 – Gruppe C. Gruppe C under Fotball-EM 2012 består av, og. De to beste lagene går videre til kvartfinale, der de møter de to best plasserte lagene fra gruppe D. Italia – Irland. Gruppe C EM i fotball 2012 – Gruppe A. Gruppe A under Fotball-EM 2012 består av, vertslandet, og. De to beste lagene går videre til kvartfinale, der de møter de to best plasserte lagene fra gruppe B. Kampene spilles i Polen. Hellas – Russland. Gruppe A EM i fotball 2012 – Gruppe B. Gruppe B under Fotball-EM 2012 består av, og. De to beste lagene går videre til kvartfinale, der de møter de to best plasserte lagene fra gruppe A. Danmark – Tyskland. Gruppe B Ola Dekksgutt. "Ola Dekksgutt" var en norsk avistegneserie som ble tegnet og skrevet av Ola Eriksen. Serien ble første gang utgitt i utgave nummer 1 av magasinet Skib O`Hoi i 1945. Tegneserien ble avsluttet i "Skib O`Hoi" nummer 4 i 1946. Tegneserien om "Ola Dekksgutt" var en humoristisk serie. "Ola Dekksgutt" var populær hos damene og det ble derfor sorg da han "rømte" og mønstret ombord på ei seilskute. På båten møter Ola Dekksgutt Kapteinens datter, Mette. Styrmannen på båten har også et godt øye til Mette. Det blir derfor "kamp" om Mette. "Uheldige" Ola Dekksgutt kommer alltid heldig ut av alle "uhellene" sine. Det er disse hell i uhell situasjonene som gir serien et humoristisk preg. "Skib O`Hoi" gav i 1954 ut nye skipshistorier med "Ola Dekksgutt". Nå i samspann med en annen populær seriehelt; "Jens Båtsmann". Denne nye "spin-off"serien fikk navnet "Jens Båtsmann og Ola Dekksgutt". Serien ble utgitt til og med "Skib O`Hoi" nummer 22 i 1955. Jens Båtsmann. "Jens Båtsmann" var en norsk avistegneserie som i begynnelsen ble tegnet av Atle Steinsfjord og skrevet av Sverre Vegenor. Serien ble første gang utgitt i utgave nummer 1 av magasinet Skib O'Hoi i 1945 og midlertidig avsluttet i utgave nummer 14 av "Skib O'Hoi" i 1947. Riktig nok fortsatte serien til utgivlse nummer 42 samme år, men da utelukkende som tekst. "Skib O`Hoi" tok opp igjen tegneserien om "Jens Båtsmann" et par år senere, da med tegninger av John Stensrud og tekst av A.H.Kalmoe. Denne runden med serien ble avsluttet i 1951. I 1954 gav "Skib O'Hoi" ut, for tredje gang, nye skipshistorier med "Jens Båtsmann". Nå i samspann med en annen populær seriehelt; "Ola Dekksgutt". Denne nye serien fikk navnet Jens Båtsmann og Ola Dekksgutt og ble utgitt til og med nummer 22 i 1955. DS «Kari» (1947). MT «Kari» var et lasteskip bygget ved Rosenberg Verft som byggenummer 151. Det ble levert til rederiet D/S A/S Truls ved Martin Thorvik, Oslo i august 1947. Videresolgt i norge flere ganger før hun til slutt ble solgt til Kypros i 1970. Skipet ble hugget i Pakistan i 1980. Aid in Action. Aid in Action er en frivillig hjelpeorganisasjon som ble startet i 2010 av Anne Louise Hübert, etter et besøk i en landsby i Kenya. Organisasjonen har som formål å bidra til å skape en bærekraftig utvikling for fattige mennesker. Bakgrunn. Aid in Action har siden desember 2010 fått betydelig oppmerksomhet for sine bistandsprosjekt i Kenya. De har samlet inn midler til nødhjelpsprosjekter i Kenya og Somalia. Størstedelen av organisasjonens virksomhet er langsiktige prosjekter for fattigdomsreduksjon. Organisasjonen kjennetegnes av aktiv bruk av sosiale medier for å engasjere giverne. De har tatt i bruk moderne medier som blogging, Twitter, Facebook og jevnlige statusoppdateringer og facebookbegivenheter. I august 2011 under den verste tørken på Afrikas Horn, samlet Aid in Action inn 700.000 kr ved hjelp av Facebook og tekstmeldinger. Hübert har også startet egen tv-kanal (VMS). Formål. Formålet er å gi mennesker i utviklingsland rent drikkevann, ernæringsmessig god mat, trygghet og omsorg. Innsamlede midler går med til boring av vannbrønner, bygging av vanninfrastruktur, veibygging, bygging av barnesenter, innkjøp av drivhus og mat til skolene og planting av papayatrær. Det er ingen ansatte i den norske administrasjonen. Alle midlene som kommer inn går til bistandsprosjektene. Anne Louise Hübert. Anne Louise Hübert holder foredrag og deler sine erfaringer som grunnlegger og funding-ansvarlig i Aid in Action. Hun har blant annet talt på Inspirator Nordic Innovation summit, First Tuesday, Handelshøyskolen BI, Høgskolen i Buskerud, Hedmarktoppen Folkehøyskole m.fl. Dansk Skøjte Union. Dansk Skøjte Union (DSU) ble stiftet 19. desember 1912, og administrerer is-idrettene hurtigløp, kortbaneløp og kunstløp med isdans. Stifterne av forbundet var de tre Københavnske klubbene Kjøbenhavns Skøjteløberforening (KSF), Frederiksberg Skøjteløberforening (FSF) og Skøjteløberforeningen af 1876. DSU er medlem av Dansk Idræts-Forbund, det internasjonale skøyteforbundet – ISU (International Skating Union). Eksterne lenker. Skøyte Eyvind Bødtker. Eyvind Bødtker (født 5. august 1867, død 24. november 1932 i Kristiania) var en norsk kjemiker, kjent for sine studier i organisk kjemi og blant annet ha klart å spalte cymen til kumen og toluen, det siste meget giftig og lettantennelig, viktig for å lage sprengstoff. Han utdannet seg til apoteker 1887 og studerte kjemi ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt under Viggo B. Drewsen og hos Carl Remigius Fesenius i München før han i 1891 mottok doktorgrad fra Leipzig på en avhandling med navnet "Über die Darstellung und Oxydation der Sebacinsäure sowie über einige neue Derivate der Glutarsäure." Fra 1892 var han amanuensis ved Det Kongelige Frederiks Universitet under Thorstein Hallager Hiortdahl og fra 1918 var han professor ved Kjemisk institutt (UiO) sammen med Heinrich Jacob Goldschmidt. Etter hans død overtok Endre Berner professoratet. Han var bror til teaterkritikeren Sigurd Bødtker (1866–1928) og tremenning til kringkastingsmannen Carl Bødtker (1886–1980). Jens Båtsmann og Ola Dekksgutt. "Jens Båtsmann og Ola Dekksgutt" var en norsk avistegneserie som ble tegnet av Ola Eriksen og skrevet av John Klepzig. Dette var en «spin-off»-serie av de to populære enkeltstående seriene "Jens Båtsmann" og "Ola Dekksgutt". «Spin-off»-serien ble første gang presentert i utgave nr 35 av magasinet "Skib O`Hoi" i 1954. Siste side i denne tegneserien kom på trykk i "Skib O`Hoi" nummer 22 i 1955. "Jens Båtsmann og Ola Dekksgutt" fortsatte som "tekst-serie" i "Skib O`Hoi" frem til nummer 33 samme år. Fra og med "Skib O`Hoi" utgave nummer 1 i 1955 fikk denne serien navnet "Jens Båtsmann, Ola Dekksgutt og Pentrine". "Pentrine" var ei flott, ung dame som også var ombord. Både "Jens Båtsmann" og "Ola Dekksgutt" hadde et godt øye til henne. Påregnelig maksimal flom. Påregnelig maksimal flom (PMF) er den største flommen som beregnes å kunne opptre. PMF beregnes ved hjelp av en nedbør-avløpsmodell, som f.eks. PQFLOM. Her kombineres påregnelig maksimal nedbør (PMP) med maksimalt ugunstige (men sannsynlige) forhold i nedbørsfeltet (vannmettet jord, fulle vannmagasiner, snøsmelting etc.). Beregning av PMF er beskrevet i Retningslinje for flomberegninger (NVE 2002). Erik West. Leif Erik Westergren (født 10. august 1978 i Arendal, Norge), bedre kjent som Erik West, er vokalist, låtskriver og bassist i punk rock-bandet Darling Daizy. Vokalist og låtskriver i reggae bandet, The Higglers. Vokalist, låtskriver, gitarist, trommis, keyboardist og bassist i one-man-bandet, Erik West & the imaginary friends. Låtskriver, gitarist og vokalist i punk bandet, The Jackals. Han driver også plateselskapet Kallemann Records. Umeå sentralstasjon. Umeå sentralstasjon er en jernbanestasjon i Umeå kommune i Sverige. Bei Mir Bistu Schein. «Bei Mir Bistu Shein» (בײַ מיר ביסטו שיין) er en populær jiddisk sang, skrevet av Jacob Jacobs (tekst) og Sholom Secunda (melodi) til en jiddisk musikal, "Men Ken Lebn Nor Men Lost Nisht", som ble lagt ned etter én sesong. Sangens [score] transkriberte den jiddiske tittelen som «Bay mir bistu sheyn». Den jiddiske originalversjonen (i C-moll) er i virkeligheten en dialog mellom to kjærester, som deler linjer av sangen. Sangen ble berømt med engelsk tekst, men beholdt den jiddiske tittelen «Bei Mir Bistu Shein». Den forekom også med en germanisert tittel, «Bei Mir Bist Du Schoen». I 1937 hørte Sammy Cahn en fremførelse av sangen, på jiddisk, av de afrikansk-amerikanske utøverne Johnnie og George på the Apollo Theater i Harlem. Eieren av Grossinger's Catskill Resort Hotel, Jenny Grossinger, hevdet å ha lært bort sangen til Johnnie og George, mens de opptrådte på hotellet. Etter å ha sett responsen, fikk Cahn sin arbeidsgiver til å kjøpe rettighetene, slik at han (sammen med Saul Chaplin) kunne omskrive sangen med engelsk tekst og med rytmer mer typisk for swingmusikken. Secunda og Jacobs solgte forlagsrettighetene til sangen for bare US $ 30. Cahn overbeviste de da fremdeles ukjente The Andrews Sisters til å fremføre sangen (innspilt 24. november 1937). Den ble gruppas første større hit og ga den en gullplate, den første noensinne til en kvinnelig vokalgruppe. Sangen ble fremført av Renata Flores ifilmen "The Last Metro". Den ble også en verdensomspennende hit utenfor USA. I tidens løp innbrakte sangen cirka 3 000 000 USD. Secunda og Jacobs gikk glipp av betydelige royalties. I 1961 utløp sangens copyright og eierskapet gikk tilbake til Seconda og Jacobs. De underskrev en konttakt med Harms, Inc. og sikret seg riktige royalties. Det har vært flere sanger med denne melodien i Sovjet-Unionen. Spesielt i 1943 ble en russiskspråklig sang laget av Anatolij Fidrovki med anti-nazistisk tekst. Den het «Baron Fon Der Pshik» («Барон фон дер Пшик»). Musikkarrangementet ble skrevet av Orest Kandat. I begynnelsen ble den innspilt av jazzorkesteret (dirigent Nikolaj Minkh) til the Baltic Fleet Theatre. Senere ble låten inkludert i reportoaret til Leonid Utyosovs jazzorkester. I Nazi-Tyskland var sangen også en hit inntil dens jødiske opprinnelse ble oppdaget og den ble omgående forbudt. Innspilte versjoner. I tillegg til originalteksten (eller modifiserte/oversatte tekster) er flere sanger kjent, som kun har lånt den populære melodien til «Bei Mir Bistu Schein«»", men med fullstendig urelatert tekst. Wilhelmstadt. Wilhelmstadt er en ortsteil i Berlins bydel Spandau, oppkalt etter keiser Wilhelm I. Ortsteilen som til da hadde hett "Potsdamer Vorstadt", ble i 1897 omdøpt til sitt nåværende navn, i forbindelse med hundreårsdagen for keiserens fødsel. Geografi. Ortsteilen har en uregelmessig grense. I sørvest finnes Brandenburg, i vest Staaken og i nord bydelens navngivende ortsteil og sentrum Spandau. Fra Spandau kommer Havel som gjennomskjærer Wilhelmstadt. I øst ligger Westend og i sør Gatow. Områdene vest for Havel er sterkt utbygd, mens det i sørøst finnes store friområder i Pichelswerder og Tiefwerder. Spandau-fengselet for krigsforbrytere lå i Wilhelmstadt, men ble revet like etter Rudolf Hess' selvmord for å hindre at det ble et valfartssted for høyreradikale. Et dypdykkersimulasjonstårn for trenings- og forskningsformål finnes sørvest i ortsteilen. Children of the Sun (EP). "Children of the Sun" er en solo-EP med Linnea Dale, produsert av Øystein Greni i Los Angeles og utgitt 27. januar 2012 av Warner Music Norway. Grong-Olden-kulminasjonen. Geologisk kart over Norden Grong-Olden-kulminasjonen er den østligste delen av det oransje feltet midt på Den skandinaviske halvøy Grong-Olden-kulminasjonen er et grunnfjellsvindu på begge sider av grensen mellom Norge og Sverige. Navnet viser til at den strekker seg fra Grong til Olden i Jämtland. I dette området er den kaledonske fjellkjeden erodert vekk, slik at grunnfjell fra Det transskandinaviske intrusivbeltet har kommet opp i dagen. I den sentrale delen av området består berggrunnen av granittiske gneiser mens det ut mot sidene er ryolitt og tuff. Geitfjellgranitten er 1830–1840 millioner år gammel. Sanddøladalen er grensen mot den kaledonske Grongfeltet på nordsiden. Liste over guvernører i Iowa. Se også. Iowa Krokåsfeltet. Krokåsfeltet er et boligområde på Askøy. Det ligger ved Juvik/Horsøy. Det bor ca. 1700 innbyggere her, og de fleste av barna som bor her går på Kleppe skole. Kleppe skole har 333 elever, og er en av de største og fineste skolene på Askøy. På Krokåsfeltet/Juvik ligger det tre barnehager som er bygget i rundt 1999-2012. Disse heter Sokrates (2012), Lillebror (2005) og Knerten (1999). Her ligger det også blant annet en matbutikk (Rema 1000), en elektrobutikk (Expert) og det skal komme en ny matbutikk. I tillegg ligger Askøy lensmannskontor her. Grazjdanskij prospekt (St. Petersburgs metro). Grazjdanskij prospekt (russisk:) er en undergrunnsstasjon på Kirovsko-Vyborgskaja-linjen i St. Petersburgs metro. Stasjonen ligger i et boligområde i Kalinskij rajon i nordre St. Petersburg, og er den siste stasjonen før linjens endestasjon Devjatkino. Grazjdanskij prospekt åpnet 29. desember 1978 i forbindelse med at metrolinjen ble utvidet til Devjatkino for å dekke transportbehovet til den fremvoksende bydelen. Kalinskij rajon er i dag St. Petersburgs mest folkerike, og Grazjdanskij prospekt er en meget travel metrostasjonen i rushtiden. Stasjonen, som er en dyptliggende pilarstasjon, ligger rundt 64 meter under bakken. Henrik Bech. Fra Kongsberg kirke, deler av interiøret ble skåret av Henrik Bech Henrik Bech (født 1718, død 1776) var en dansk treskjærer og kunstner, kom til Norge i 1750 etter invitasjon fra Moss Jernverk og arbeidet der med former til etasjeovner. Henrik Bech er ansett som en av de største kunstnere innen rokokko i Norge. Hans hovedverk er altertavlen, prekestolen og kongestolen i Kongsberg kirke fra 1762-1768. Han utførte også døpefont til Immanuelskirken i Halden i 1752. Dunkjempe. Dunkjempe er en plante i kjempeslekten. Den er en flerårig urt med en lang stilk der blomstene sitter i et aks i toppen. Bladene er samlet i en rosett ved marka, og er hele, ovale og med kort stilk. Både bladene og blomsterstilken er dekket av korte hår. Blomstene dufter og er hvite med lilla pollenknapper. Blomstringstiden er fra mai til juli. Den vokser på tørre enger og bakker, helst på kalkrik jord. Dunkjempe er utbredt i Europa og Sibir og spredte seg med europeerne til det nordøstlige Nord-Amerika. En egen underart, "P. m." subsp. "urvilleana" forkommer på steppene i Øst-Europa og Sentral-Asia. I Norge er dunkjempe bare vanlig på Østlandet, men den forekommer spredt helt nord til Finnmark. Dyptliggende pilarstasjon. En dyptliggende pilarstasjon en en type undergrunnsstasjon på stort dyp, som består av en sentralhall og to sidehaller, adskilt fra hverandre av pilarer. Belastningen ovenfra fordeles på pilarene gjennom hvelvkonstruksjoner. Den store fordelen med en pilarstasjon fremfor en pylonstasjon er muligheten for større åpninger mellom hallene, noe som åpner for større gjennomfart. Den første dyptliggende pilarstasjonen som ble bygget var Majakovskaja på Moskvas metro, som åpnet i 1938. Pilar/veggstasjon. En variant av pilarstasjoner er såkalte «pilar/veggstasjoner», der en del av mellomrommet mellom pilarene erstattes med vegger for å gi økt motstandskraft mot jordtrykket ovenfra, i tilfelle der grunnforholdene er vanskelige. Eksempler på slike stasjoner er Krestjanskaja Zastava og Dubrovka på Moskvas metro. Kornblom. Kornblom, eller kornblomst, er en plante i kurvplantefamilien. Den er en ettårig urt med opprett stengel, smale blad og intenst blå blomster. Stengelen er ofte forgrenet og kan bli nesten én meter lang. Både blad og stengel er gråfiltet. Pollen fra kornblom er funnet i torv som ble dannet rett etter istidens slutt, noe som viser at den var en pionerplante i den åpne og næringsrike jorda som fantes da. Da menneskene begynte å dyrke korn, ble kornblom et vanlig ugras i kornåkre, sammen med for eksempel kornvalmue, gullkrage og klinte. Bedre frørensing har ført til at disse plantene nesten er forsvunnet, men kornblomst dyrkes i hager på grunn av de vakre blomstene. Kornblom er egentlig en europeisk plante, men har spredt seg til andre verdendeler der korn dyrkes i temperert klima, som Nord-Amerika, Argentina, Sør-Afrika og Australia. I Norge er kornblom funnet nord til Troms, men den er nå blitt sjelden. Argyrophorus. "Argyrophorus" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Det er kjent fire arter, men bare to av dem er hittil formelt beskrevet. Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 40 millimeter) sommerfugler med avrundede vinger. Vingenes overside er silkeaktig eller sølvaktig hvit, det samme gjelder den ytre delen av forvingens underside, den indre delen er oransje. Bakvingens underside er spraglet i brunt og hvitt. Fargen på oversiden hos denne slekten er ganske unik og gjør den lett å kjenne. Levevis. Larvene lever på ulike slags gras. Utbredelse. "Argyrophorus argenteus" lever i Argentina og Chile. I tillegg er det kjent to hittil ubeskrevne arter fra Peru. Albert B. Cummins. Albert Baird Cummins (født 15. februar 1850 i Greene County, Pennsylvania, død 30. juli 1926 i Des Moines, Iowa) var en amerikansk republikansk politiker. Han var guvernør i delstaten Iowa 1902–1908 og representerte deretter Iowa i USAs senat fra 24. november 1908 fram til sin død. Cummins ble uteksaminert i 1869 fra Waynesburg College. Han studerte juss i Chicago og innledet i 1875 sin karriere som advokat. Han flyttet i 1878 til Des Moines. Cummins etterfulgte i 1902 Leslie M. Shaw som guvernør i Iowa. Senator William B. Allison døde i 1908 i embetet. Cummins gikk av som guvernør for å etterfølge Allison i senatet. Han ble gjenvalgt i 1909, 1914 og 1920. Cummins var president pro tempore i USAs senat –, konstituert leder i senatet. Han var leder av i senatets justiskomiteen 1924–1926. Smith W. Brookhart beseiret Cummins i republikanernes primærvalg foran senatsvalget i 1926. Cummins døde i embetet en måned etter tapet i primærvalget. Cummins var kongregasjonalist. Han er begravet på "Woodland Cemetery" i Des Moines. Dag Sørli. Dag Andreas Sørli (født 1940, død 15. januar 2012 på Værøy) var en norsk lokalpolitiker, rådmann, forlegger og lokalhistoriker. Han kom fra Kragerø til Værøy som lærer i 1963. En periode var han ordfører i Værøy, og senere rådmann. I 1976 skrev og ga han ut boka "Øyfolket" om Værøys historie, i to bind. Han var redaktør for årboka Lofotboka, med lokalhistoriske artikler fra hele Lofoten, utgitt årlig siden 1978 på Lofotboka Forlag, som Sørli etablerte og drev. Forlaget har også utgitt en rekke andre bøker, hovedsakelig av lokalhistorisk art. Sørli var aktiv fotograf, og dokumenterte i senere år også Værøys historie på film (DVD). Han redigerte i mange år Kirkeblad for Værøy og Røst. Han ble i 2011 igjen innvalgt i kommunestyret for Felleslista for Værøy. Dag Sørli var tildelt Værøy kommunes kulturpris. I 1985 fikk han Nordland fylkeskommunes kulturpris, og samme år fikk han prisen Fritt Ords honnør «for sin innsats for det trykte ord i vår nordligste landsdel». I 2010 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv. Elina (sommerfugl). "Elina" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Nokså store, brunoransje sommerfugler. Vingenes ytterkant er tydelig bølgete. Oversiden er brun med et vagt, oransje bånd i den ytre delen. Levevis. "Elina vanessoides" lever i sørbøk ("Nothofagus")-skog. Utbredelse. Slekten er utbredt i Chile og Argentina. Plosjtsjad Muzjestva (St. Petersburgs metro). Plosjtsjad Muzjestva (russisk:) er en undergrunnsstasjon på Kirovsko-Vyborgskaja-linjen i St. Petersburgs metro. Stasjonen er oppkalt etter Plosjtsjad Muzjestva («Modighetsplassen»). Som flertallet av St. Petersburgs undergrunnsstasjoner, ligger også Plosjtsjad Muzjestva på relativt stort dyp, 67 meter under bakken. Mens de første undergrunnsstasjonene i St. Petersburg ble bygget som pylonstasjoner for å best motstå belastningen ovenfra, er Plosjtsjad Muzjestva, sammen med Politekhnitsjeskaja, en av de to første dyptliggende enkelthvelvstasjone i Sovjetunionen. Daedalma. "Daedalma" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Ganske store, brunspraglete sommerfugler. Slekten kjennes lett på at bakvingen er trukket ut til to korte, butte stjerter ved bakhjørnet. Utbredelse. Slketen er utbredt i det vestlige Sør-Amerika fra Colombia i nord til Peru og Bolivia i sør. Olimshagetunnelen. Olimshagetunnelen er en veitunnel i Jevnaker kommune i Oppland. Tunnelen er en del av riksvei 35. Den er 40 meter lang. Mosoddentunnelen. Mosoddentunnelen er en veitunnel i Lillehammer kommune i Oppland. Tunnelen er en del av europavei 6. Den er 210 meter lang. Jernbanetorgtunnelen. Jernbanetorgtunnelen er en veitunnel i Lillehammer kommune i Oppland. Tunnelen er en del av Fylkesvei 213. Den er 261 meter lang. Anbjørg Bakken. Anbjørg Bakken (født 14. desember 1977) er en norsk journalist og medierådgiver. Hun var Aftenpostens korrespondent i Moskva fra 2009 til 2010, og medierådgiver i Kunnskapsdepartementet fra januar 2012. Bakken er utdannet med bachelor i historie og statsvitenskap fra Universitetet i Oslo og bachelor i journalistikk fra Høgskolen i Oslo. Hun arbeidet som journalist i en rekke aviser, blant annet VG, Romerikes Blad, TV 2, Avisenes nyhetsbyrå (ANB) og Ringerikes Blad før hun fra januar 2006 ble ansatt i Aftenposten. I 2009 og 2010 var hun avisens korrespondent i Moskva. Januar 2012 ble hun seniorrådgiver i Kunnskapsdepartementet med ansvarsområder som pressekontakt og medierådgiver. Sorgendalstunnelen. Sorgendalstunnelen er en veitunnel i Lillehammer kommune i Oppland. Tunnelen er en del av europavei 6. Den er 278 meter lang. Avalanch. Ramón Lage - Vokal (2003-). Avalanch er et progressiv metal/heavy metal-band fra Asturias (Spania) som ble grunnlagt i 1993. Bandet består av Alberto Rionda, Ramón Lage, Dany León, Francisco Fidalgo, Chez García og Marco Álvarez. Mesna bru. Mesna bru er ei veibru på europavei 6 i Lillehammer kommune i Oppland. Brua er 75 meter lang. Byrbergtunnelen. Byrbergtunnelen er en veitunnel i Lom kommune i Oppland. Tunnelen er en del av riksvei 15. Den er 520 meter lang. Raymah (guvernement). Raymah' (ريمة) er et av tjue guvernement i Jemen. Guvernementets areal er 1 915 km². I 2004 hadde Raymah 394 448 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Raymah. Montenegro under Vinter-OL for ungdom 2012. Montenegro under Vinter-OL for ungdom 2012. Montenegro sendte 1 deltaker til Vinter-OL for ungdom 2012 i Innsbruck, Østerrike som ble arrangert i perioden 13. til 22. januar 2012. Deltakeren konkurrerte i alpint. Alpint Alpint. Montenegro har kvalifisert en dame i alpint. Vabakkentunnelen. Vabakkentunnelen er en veitunnel i Porsgrunn kommune i Telemark. Tunnelen er en del av riksvei 36. Den er 566 meter lang. Mongolia under Vinter-OL for ungdom 2012. Mongolia under Vinter-OL for ungdom 2012. Mongolia sendte 2 deltakere til Vinter-OL for ungdom 2012 i Innsbruck, Østerrike som ble arrangert i perioden 13. til 22. januar 2012. Deltakerne var fordelt over 2 idretter; langrenn og hurtigløp på skøyter. Langrenn Langrenn. Mongolia har kvalifisert en herre i langrenn. Skøyter hurtigløp Hurtigløp på skøyter. Mongolia har kvalifisert en dame i hurtigløp på skøyter. Klinker (sement). Klinker er ett mellomsteg når man produserer portlandsement. Det består av små klumper på 3 – 25mm som produseres ved sintring av kalkstein og aluminiumsilikat. Dovenlori. Dovenlori ("Nycticebus coucang") er en art i gruppen lorier. Den er nattaktiv og arboreal. Arten er listet som «sårbar» på IUCNs rødliste. Michael Ogio. Michael Ogio (født 7. juli 1942) er nåværende generalguvernør på Papua Ny-Guinea. Han representerer partiet Folkets demokratiske bevegelse, som han tidligere var leder av. Han ble innsatt som generalguvernør 20. desember 2010, etter at Jeffrey Nape overraskende trakk seg fra jobben etter bare ei uke. Ogio ble tildelt Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden i 2010. Arkitekturåret 1521. a> med galleriene på broen som krysser Cher Arkitekturåret 1521 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1521. __TOC__ Arkitekturåret 1522. Arkitekturåret 1522 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1522. __TOC__ Eiler Græbe. Eiler Græbe i Lund 1952 med domkirken i bakgrunnen. Eiler Græbe (født 23. juli 1892 i København, død 5. januar 1977 i Hornbæk i Danmark var en danskfødt svensk arkitekt. Han giftet seg i 1924 med Nan Skytte (adoptivdatter av Göran Wilhelm Skytte af Sätra) Græbe vokste opp i Malmö hvor han tok examen artium i 1910. Han gikk deretter i murerlære og ble ansatt hos Kay Fisker i København og hos domkirkearkitekt Theodor Wåhlin i Lund under 1910-årene. Studerte ved 'Kunstakademiet' i København der han tok eksamen i 1923. Græbe drev eget arkitektkontor i Malmö 1922–43, med Aage Schoug (1902–1974) fra 1930-tallet og framover. Han gjorde studiereiser til USA i 1913, Paris i 1921, det nære østen i 1923 og Italia i 1933. Græbe var tjenestegjørende arkitekt for Byggnadsstyrelsen fra 1930. Fra 1944 til 1967 var Græbe domkyrkearkitekt i Lund. Græbe ble i 1968 utnevnt til æresdoktor ved Lunds universitet og han var medlem av Vetenskapssocieteten i Lund. Han var medlem av Sveriges arkitekters riksförbunds (SAR) styre 1953–56. Græbes hovedarbeid var restaureringen av Lund domkirke 1953–67. Dessuten utførte han restaurering av omkring 150 kirker, særlig i Lunds stift. Græbe arbeidet i modernismens ånd, men hans restaureringsarbeider var preget av helhetstenkning, enkelhet og anstendighet og han hadde en hensynsfullhet og viste respekt for det historiske. Adam van Düren. Adam van Düren (iblant også Adam "von" Düren, født før 1487, død etter 1532), var en tysk skulptør og byggmester, som arbeidet i Sverige og Danmark mellom 1487 og 1532. Hans arbeider ble utført i en tung, plastisk stil. I 1498 utformet han hvelvet og fullbyrdet koret i Linköping domkirke. Han utførte også arbeider på Linköpings slott. Adam van Düren var byggmester da Glimmingehus ble oppført 1499-1505, der har han i veggen også etterlot et signert verk. Under Christian II forsterket han deler av Storkyrkan i Stockholm slik at taket kunne bære kanoner rettet mot Slottet Tre kronor i 1521. Han etterlot en relief på den såkalte Ålpelaren med et bilde av to løver som forsøkte å fange en ål og en tekst på plattysk. Blant hans andre verk kan nevnes restaurering, og flere skulpturer ved Lund domkirke som ble utført 1513-14. Albertina Carlsson. Albertina Carlsson (født 12. juni 1848, død 1930) var en svensk zoolog. Carlsson var lærerinne ved Södermanlands høyere læreanstalt for jenter 1881–1907, og ble æresdoktor ved Stockholms högskola i 1927. Hun utga et 30-talls større og mindre arbeider hovedsakelig innen området den sammenliggende anatomien. Spesielt omfatter hennes undersøkelser en del eiendommelige pattedyrsformers systematiske stilling og slektskapsforhold. Moon Over Miami (sang). «Moon Over Miami» er en populær amerikansk jazzsang, skrevet i 1935 av låtskriverne Joe Burke and Edgar Leslie. Det var flere forskjellige innspillinger tilgjengelig på 78-plater under de første månedene av 1936. Al Collins Band fra London, Storbritannia spilte inn «Moon Over Miami» 31. januar 1936. Den ble utgitt på 78-platen Decca GB-7658-1. Den mest populære versjonen var med Eddy Duchin and his Orchestra (utgitt på 78-platen Victor 25212B). Andre som var ute på markedet var Roy Smeck & His Orchestra (utgitt på 78-platen Decca 649) Jan Garber & His Orchestra (utgitt på Decca 651B), sangeren Connee Boswell (utgitt på 78-platen Decca 657A), Lud Gluskin's Orchestra med sang av en ung Buddy Clark (utgitt på 78-platen Brunswick 7590), og the BBC Dance Orchestra of Henry Hall. Det var også en senere versjon fra 1945 med Vaughn Monroe (utgitt på 78-platen RCA Victor 20-1707). Innspillinger fra slutten av 1940-årene og 1950-årene innbefatter George Shearing Quintet (utgitt på EP-platen Vogue EPV 1050 i april 1955) og også én med storbanddirigenten Ralph Flanagan. 3. april 1957 spilte Bill Haley & His Comets inn en rock and roll-versjon i the Pythian Temple, New York City. Den ble utgitt på singlen Decca 102151. Norsk versjon. Bævre har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Å, la mig få seile». Vin santo. Vin santo eller Vinsanto'", ("hellig vin") er en søt dessertvin fra Toscana i Italia. Den er vanligvis laget på trebbiano- og malvasiadruer. Vinen lages på tørkede druer og den oksyderer noe under fremstillingen. Ulike vinsanto kan fremvise store variasjoner seg imellom. I noen tilfeller tilføres vinen sprit og endres til sterkvin. Graden av sødme og oksydasjon kan vareiere mye mellom de ulike produsenter. Vin Santo drikkes ofte til mandelskorper (cantucci). Theodor Wåhlin. Theodor Wåhlin på eldre dager Tidligere Hultmans chokladfabrik på Baltzarsgatan i Malmö, tegnet av Wåhlin 1897. Wåhlins grav på Norra kyrkogården i Lund. Theodor Wåhlin (født 16. desember 1864, død 10. januar 1948) var en svensk arkitekt. Wåhlin fikk sin utdannelse ved Chalmers tekniska läroanstalt i Göteborg og Konstakademien i Stockholm. Han åpnet arkitektkontor på 1890-tallet i Malmö, men flyttet etter noen år virksomheten til Lund der han blant annet var domkirkearkitekt for Lund domkirke fra 1902 til sin død. Wåhlins arkitektvirksomhet var vidtfavnende og omfattende alt fra boliger og forretningslokaler til universitetsinstitusjoner og offentlige bygninger. Han har også restaurert mange skånske kirker slik at de ser ut som middelalderkirker. Dessuten tegnet Wåhlin også stasjonsbygningene langs jernbanelinjen Vellinge-Skanör-Falsterbo järnväg. I begynnelsen av sin karriere arbeidet Wåhlin i 1890-tallets historistiske og eklektiske ånd, seinere med viss påvirkning fra jugendstilen og nasjonalromantikken. På den siste delen av sin yrkeskarriere ble han mer tilstrukket av en stram klassisistisk stil. Theodor Wåhlin var broren til Karl Wåhlin, grunnleggeren av tidskriftet "Ord & bild". Wåhlin ligger begravet på Norra kyrkogården i Lund. MT «Bergebonde» (1961). MT «Bergebonde» var et tankskip bygget ved Rosenberg Mek. Verksted som byggenummer 176. Levert til Sig. Bergesen d.y. & Co. på hans 68-årsdag 27.april 1961. Skipet ble satt inn på en syv års kontrakt for Petrofina for frakt av olje mellom den Persiske gulf og Antwerpen. Solgt til Bahamas i 1968. Hugget i 1975 Carin Jämtin. Carin Jämtin (født 3. august 1964 i Stockholm) er en svensk politiker. Hun er partisekretær i Sveriges socialdemokratiska arbetareparti siden 26. mars 2011. Hun var bistandsminister fra 2003 til 2006 og medlem av Sveriges riksdag fra oktober til desember 2006. Jämtin har i en kort periode studert ved Stockholms universitet, dog uten å ta noen eksamen. Adelcrantzska palatset. Adelcrantzska palatset, gårdfasade mot øst, 2011. Adelcrantzska palatset er et bygg oppført i på Karduansmakargatan 8, på Nedre Norrmalm i Stockholm. Palasset ble tegnet av, og navngit etter, arkitekten Carl Fredrik Adelcrantz. Stue med dekor fra 1700-tallet i Adelcrantzska palatset, 2011. Palasset inneholder i dag Finansdepartementet og forvaltes av Statens fastighetsverk. Tomten ble ervervet i 1753 av visepresidenten i Kammarrevisionen Gustaf Samuel Ruuth, to år etter en brann i Klarakvarteren som ødelagt det gamle huset. Ruuths svoger, arkitekten Adelcrantz, fikk i oppdrag å bygge om det brannskadde huset. Portalen fikk en klassisistisk utforming og interiøret i bygningen er en verdifull rokokkoinnredning. Den øvrige bebyggelsen i kvarteret ble revet i 1977 i forbindelse med Norrmalmsreguleringen, og palasset er i dag omgitt av regeringskansliets moderne kontorkompleks. Adelcrantzska palatset er et statlig byggnadsminne (vernet) siden 1935. Toetasjes tog. TGV Réseau-Duplex ved gare d'Orange i Sør-Frankrike Toetasjes tog brukes noen steder når en jernbanelinje utnyttes til full kapasitet – vesentlig hvis det er dyrere, mer tidkrevende eller fysisk umulig å øke togtettheten, forlenge togene (kan kreve lengre plattformer), lage bredere tog eller bygge flere spor. De er altså mest aktuelle i pendlertrafikken rundt storbyer og på tett trafikkerte stamlinjer. En annen fordel er at kapasiteten økes mer enn økningen i vekt og energiforbruk. F.eks. fikk TGV Duplex 45 % flere seter enn forgjengeren – mens vekten pr. sitteplass ble redusert fra 1,1 til 0,7 tonn. Vogner med to etasjer forekommer både i land med bredspor som Finland, Russland, India og Pakistan – og i land med normalspor som Sverige, Nederland, Japan, Frankrike, USA og Canada. De finnes både i lokaltog og fjerntog, inkl. høyhastighetstog som TGV Duplex. Toetasjes vogner finnes i en rekke varianter avhengig av plattformhøyde på stasjonene, universell utforming, behovet for rask passasjerutveksling og billettkontroll osv. – og både motorvogner og andre personvogner er laget i to etasjer. I en "gallerivogn", hvor 2. etasje kan sammenlignes med en mezzanin eller hems, kan konduktøren kontrollere billettene hos passasjerene i begge etasjer når han går gjennom midtgangen. En egen form for toetasjes tog er godstog med containere stablet oppå hverandre. Disse ble innført av Southern Pacific i 1977 og ble vanlig i USA rundt 1984. Ingen toetasjes tog i Norge. Norge har ikke hatt toetasjes tog, men kjøp av slike har vært diskutert flere ganger. Da NSB sist skrev ut anbudsinnbydelse på nye tog (som førte til bestilling av 50 Stadler FLIRT, fikk de ingen tilbud om toetasjes tog, sa NSBs Åge-Christoffer Lundeby til avisen Aften 4. mai 2011. MT «Bergeland» (1965). MT «Bergeland» var et tankskip bygget ved Rosenberg Mek. Verksted som byggenummer 181. Levert til Sig. Bergesen d.y. & Co. 12. januar 1965. Solgt til Finland i 1975. Hugget i 1992 Winchester (Virginia). Winchester er en by ("independent city") og fylkessete for Frederick County i den amerikanske delstaten Virginia. Byen har et areal på 24,2 km² og en befolkning på innbyggere (2010) i henhold til United States Census Bureau. Winchester har siden 1960 vært setet for Shenandoah University som ble grunnlagt i 1875 i Dayton. Byen ble grunnlagt rundt 1741 av oberst James Wood som gko fra Winchester i England. Vennskapsbyer. Winchesters første vennskapsby var Winchester i England, som byen er oppkalt etter. På 1950-tallet be også en ecuadorianske byen Ambato formalisert som vennskapsby. Karduansmakargatan. Karduansmakargatan er en kort gate i Norrmalm i det sentrala Stockholm som forbinder Malmtorgsgatan med Rödbodgatan. Gaten som er to kvartaler lang krysser Drottninggatan. Karduansmakargatan har en variert bebyggelse som varierer fra stormaktstidens palass til 1970-tallets kontorbebyggelse. Gatens navn kommer fra yrkestitelen karduanmakere. Bebyggelse. Kvartaleret mellom Rödbodsgatan og Drottninggatan domineres i dag av kontoreiendommer oppført for regeringskansliet i forbindelse med Norrmalmsreguleringen. Sørsiden av gaten domineres av Näringsdepartementets hus oppført 1959-61 av Nils Tesch. Eiendommene har blitt løftet fram som en av de mest verdifulle etterkrigsbygningene på Norrmalm og oppfyller kriteriene for å bli et byggnadsminne (vern) i forhold til kulturminnelovene. I krysset mot Drottninggatan finnes en eldre bevart bankeiendom, Sundsvalls handelsbanks Stockholmskontor oppført 1906-1908 etter tegninger av Thor Thorén. På den nordlige siden dominerer kvarteret av et kontorkompleks oppført i slutten på 1970-tallet i forbindelse med at kvartalets gamle bebyggelse ble revet. Men det Adelcrantzska palatset hovedbygning er bevart og dets sidefasade er vendt mot gaten. To gangbroer over gaten forbinder kontorhusene. Kvartalet mellom Drottninggatan og Malmtorgsgatan består av førkrigsbebyggelse. I kysset mot Drottninggatan finnes på sørsiden et av Stockholms første funkisbygninger oppført 1928-1929 etter tegninger av arkitekt Wolter Gahn. På andre siden av krysset med adresse Drottninggatan 16 ligger et kontorhus med røtter tilbake til tiden før 1670, selv om det gjennomgikk en omfattende om- og påbygging i 1863. I krysset mot Malmtorgsgatan ligger Nordiska handelsbankens tidligere kontor tegnet av Ernst Stenhammar og ferdigstilt 1920 og Lifförsäkrings AB Nordstjernan tidligere kontoreiendom Brunkhalsen 5 oppført 1897-99 etter tegninger av Erik Josephson. Haraldstårnet. Haraldstårnet - et populært turmål Haraldstårnet ble bygd på Ullandhaug i Stavanger i 1895.Det var Stavanger Turistforening som fikk reist tårnet for å gi turgåere et utfartsmål, og for å minnes rikssamlingen i 872. Det hele startet med at turistforeningen bygget en veg for 4-hjulskjøretøyer opp til toppen. Den var ferdig i 1892, og det ble besluttet å gi fri grunn til et utsiktshus. Så i 1894, etter at ingen hadde reflektert på tilbudet, foretok styret i foreningen planeringsarbeider på toppen av haugen. Forslag til paviljong eller hus ble utarbeidet og anbud innhentet. Endelig, i 1895 er bygget reist etter arkitekt Hartvig Sverdrup Eckhoffs forslag. Byggeomkostningene kom på 3600 kroner. Året etter tok sogneprest Jonas Dahl initiativ til utsmykning av tårnet og 1930 kroner ble samlet inn. I 1899 ble tårnet overført til Stavanger kommune. Det ble for dyrt å drive tårnet. Etter at kommunen overtok ble det drevet resturant i noen år av Bondeungdomslaget. En populær gjenstand var orienteringsskiven som ble satt opp i 1923. Den ble senere satt opp på Ullandhaugtårnet. En lignende skive ble satt opp på Byhaugen. Den står fremdeles. På klare dager kan en bruke skiven og finne topper milevis innover i Ryfylkeheiene. I tillegg til god utsikt, bød Haraldstårnet på et interiør i dragestil med maleriske fremstillinger av slaget ved Hafrsfjord. Steinene som før sto oppe i tårnet, men som i dag står på bakken, kommer fra Talgje i Ryfylke. De 16 minnesteinene har navn på vikingtidssteder i Rogaland, på dem som gjorde seg gjeldende i slaget, og senere berømte personer fra regionen, slik som Erling Skjalgsson. En del kjente personer har vært oppe i tårnet, blant andre Arne Garborg, Kong Oscar II og Kong Haakon VII. Tyskerne ødela en del av tårnet under andre verdenskrig. Tårnet ble revet i 1963. Brian Robertson, 1. baron Robertson of Oakridge. Brian Robertson, 6. mars 1949 Brian Hubert Robertson, 1. baron Robertson av Oakridge (født 22. juli 1896 i London, død 29. april 1974 samme sted) var en britisk offiser. Brian Robertson deltok som offiser i den britiske armé både under den første og den andre verdenskrig. Etter avslutningen av den andre verdenskrigen var han fra 1945 til 1947 medlem av det allierte kontrollrådet og fra 1947 til 1948 sjef for British Army of the Rhine. Deretter var han høykommissær i den allierte høykommisjon i Tyskland. I denne posisjon deltok han i etableringen av Forbundsrepublikken Tyskland gjennom overleveringen av Frankfurtdokumentene. Han hadde deretter flere militære kommandoopdrag, bl.a. som guvernør for Suezkanalen. I 1933 ble Robertson utnevnt til baronett og i 1961 opphøyet i høyadelsstanden som baron Robertson av Oakridge. Robertson var storkorsridder av fire britiske ordener: Order of the Bath, Order of the British Empire, Order of St. Michael and St. George og Royal Victorian Order. Han mottok Distinguished Service Order og Military Cross. Sture Lagerwall. Sture Lagerwall (født 13. desember 1908 i Stockholm, døde 1. november 1964 i Malmö) var en svensk skuespiller, regissør og teaterdirektør. Gabriel Jars. Gabriel Antoine Jars (født 26. januar 1732, død 26. august 1769) var en fransk bergverksmann og ingeniør, mest kjent for sine reiser i Europa for å studere bergverksdrift. Jars reiste også i skandinavia i 1766 og besøkte blant annet Moss Jernverk som han uttalte seg rosende om. Verdenscupen i hurtigløp på skøyter 2011/12 – Verdenscup 4. Fjerde runde av 12 blir avholdt i Utah Olympic Oval i Salt Lake City, USA 21.-22. januar 2012. Ljusterö kirke. Ljusterö kirke (svensk: "Ljusterö kyrka") er en hvimalt åttekantet trekirke ved Mellansjö inntil Kyrksjøen midt på Ljusterö, cirka tre kilometer fra ferjeleiet. Ljusterö tilhører fra 1997 Ljusterö-Kulla församling. Mot øst, direkte i tilslutning til kirken, ligger en gulmalt prestegård som ble oppført i 1870. På andre siden landeveien ligger en kirkeskole. Kirken med kirkegård omgis av en tørrsteinmur fra 1750-tallet. Kirkebygget. Kirken ble bygget i årene 1751-1755 som erstatning for det opprinnelige kapell som ble oppført på 1500-tallet som da hadde et frittstående klokkestøpul. Kapell, klokkestøpul og prestegård finnes angitt på kart fra 1726 og 1733 etablert av Johan Nessner. Kirken fikk sitt nåværende utseende ved en større ombygging i 1894 med Hjalmar Kumlien (1837–1897) som arkitekt, da også kirketårnet ble reist som erstatning for den tidligere frittstående klokkestøpulen. I sin nåværende form har kirken en åttekantet planform med tresidig kor i øst. Nord for koret finnes en vidt sakristi og ved kirkens vestre side finnes et våpenhus. Overfor våpenhuset er det et kirketårn med taklanterne og tårnspir med et kors på toppen. Kirken har en stamme av liggende tømmer og hviler på en sokkel av sprengt gråstein. Li Guangbi. Li Guangbi (kinesisk: 李光弼, født 708 i Chaoyang i dagens Liaoning i Kina, død 15. august 764), eller "Prins Wumu av Linhuai" (臨淮武穆王), var en "jiedushi" og general under Tang-dynastiets tid i Kina. Han var av khitansk avstamning. Hans innsats var viktig for nedkjempelsen av An Lushan-opprøret. Aġlabidene. a> ble beordret gjenoppbygd av Ziyādat Allāh I i 836. Aġlabidene (arabisk:; "al-Aġālibah" eller; "Banū al-Aġlab") var et dynasti av ʾamīrer fra den arabiske stammen Banū Tamīm som hersket over Ifrīqiya under Abbasid-kalifens nominelle overherredømme. Aġlabidene styrte i omtrent ett århundre før de ble styrtet av fatimidene. On the Sunny Side of the Rockies. «On the Sunny Side of the Rockies» er en amerikansk countrysang, skrevet av Roy Ingraham og Harry Tobias. Den ble første gang fremført av Smith Ballew i spillefilmen "Roll Along Cowboy" fra 1937. Ballew spilte også inn sangen 23. november 1937 på 78-platen Decca 1666A. Sangens jeg-person tok farvel med sin elskede på fjellenes solfylte side. Norsk versjon. Peter Coob (Jens Book-Jenssen) har skrevet en norsk tekst. Den har tittelen «Kom til de blåe fjell». Ifranidene. Ifranidene (arabisk:; "al-Ifraniyūn" eller; "Banū Yafrin") var en berbersk stamme og dynasti som spilte en viktig rolle i det førislamske og tidlige islamske Nord-Afrika. Tilimsān i dagens Algerie var hovedstaden i dynastiet fra 790 til 1066. Thomas Keller-medaljen. Thomas Keller Medaljen er en utmerkelse som blir gitt av det internasjonale roforbundet for en fremragende internasjonal karriere i idretten roing. Det er den høyeste heder i roing og blir tildelt til hver utøver innen 5 år etter han/hun har trukket seg fra idretten. Den anerkjenner en eksepsjonell rokarriere i tillegg til mønstergyldig sportsånd. Den har fått navn etter Thomas Keller som var presidenten for det internasjonale roforbundet fra 1958 til sin død i 1989. Jüri Jaanson. Jüri Jaanson (født 14. oktober 1965 i Tartu) er en estisk tidligere roer, som er den mestvinnende estiske roeren gjennom tidene. Han har fem medaljer fra VM i roing, hvorav én gullmedalje fra VM i 1990. 14 år etter VM-gullet sitt i singelsculler i Tasmania vant han sølv på samme distanse ved sommer-OL 2004 i Athen, i en alder av 38 år. Ved sommer-OL 2008 i Beijing vant han nok et OL-sølv, denne gangen i dobbelsculler sammen med Tõnu Endrekson. I 2007 ble han den eldste roeren noen sinne som vant et world cup-regatta, da han vant en regatta i Amsterdam 41 år gammel. Jaanson er én av tre roere som har deltatt i seks OL, de andre er Elisabeta Oleniuc Lipă og James Tomkins. Lesley Thompson fra Canada som er styrmann har deltatt i sju OL. Den 18. november 2010 kunngjorde at han avsluttet sin karriere, og i juli 2011 ble han tildelt Thomas Keller-medaljen, som er den høyeste anerkjennelsen man kan få innen roing. Iakoba Italeli. Iakoba Taeia Italeli er en tuvalsk politiker. Han har siden 16. april 2010 vært generalguvernør i Tuvalu. Italeli har tidligere vært riksadvokat, parlamentsmedlem, utdannings- og idrettsminister, samt helseminister. Han er storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden. Han er dermed adlet og har rett til å føre tiltaleformen "sir" foran sitt navn. Heinrich Jacob Goldschmidt. Heinrich Jacob Goldschmidt med et ekorn. Heinrich Jacob Goldschmidt (født 4. desember 1857 i Praha, død 20. september 1937 i Kristiania) var en prisbelønt østerriksk-norsk kjemiker. Etter doktorgraden i 1881 på avhandlingen "Über die Darstellung und Oxydation der Sebacinsäure sowie über einige neue Derivate der Glutarsäure" var han professor flere steder. I 1901 kom han til Kjemisk institutt (UiO) for å overta professoratet i kjemi etter Peter Waage, hvori David Hercules Tornøe hadde sittet midlertidig fra 1899. Hans sønn Victor Goldschmidt (1888–1947) var også kjemiprofessor samme sted 1914-29. Heinrich pensjonerte seg i 1929 og Ellen Gleditsch overtok professoratet. Han flyttet med sønnen til Göttingen frem til 1935 da de returnerte til Norge. Hakeem Olajuwon. Hakeem Abdul Olajuwon (født 21 januar 1963 i Lagos, Nigeria) er en tidligere nigeriansk-amerikansk profesjonell basketballspiller. Fra 1984 til 2002, spilte han i center posisjon i NBA for Houston Rockets og Toronto Raptors. Han ledet Rockets til to strake NBA-titler i 1994 og 1995. I 2008 ble han tatt opp i Basketball Hall of Fame. Oppført som 2.13 m høy er Olajuwon regnet som en av de aller beste centrene gjennom tidene. Født i Lagos, Nigeria reiste Olajuwon fra sitt hjemland for å spille for University of Houston under trener Guy Lewis. I hans collegekarriere for Cougars, som universitetslaget heter, var de blant annet tre ganger blant de beste fire i sluttspillet. Den gangen uttalte han fornavnet sitt Akeem. Olajuwon ble draftet av Houston Rockets som førstevalg totalt i NBA draftet i 1984, en draft som inkluderte store navn som Michael Jordan, Charles Barkley og John Stockton. Olajuwon reiste til Houston Rockets og fikk kallenavnet "Akeem The Dream" på grunn av hans grasiøse opptreden både på og utenfor banen. Han kombinerte med den 2.24 m høye Ralph Sampson og dannet duoen kalt "Twin Towers". De to ledet Rockets til NBA-finalen, hvor de tapte over seks kamper mot Boston Celtics. Etterpå ble Sampson byttet til Warriors i 1988, og Olajuwon ble Rockets ubeskrevne leder. Han ledet ligaen i returer to ganger (1989, 1990) og for blokker tre ganger (1990, 1991, 1993). Oppfostret som muslim, ble Olajuwon mer opptatt av troen i denne perioden og skiftet stavelsen av navnet sitt fra Akeem til Hakeem. Til tross for at han nesten ble byttet vekk i en bitter kontraktskrangel før 1992-92 sesongen, ble han hos laget. I 1993-94 ble han den eneste spilleren i NBA historien som van NBA MVP, Defensive Player of the Year og Finals MVP awards i samme sesongen. Hans Rockets vant to strake mesterskap mot New York Knicks (hevn for hans collegemesterskapstap mot Patrick Ewing), og Shaquille O'Neal's Orlando Magic. I 1996 spilte Olajuwon for USAs gullvinnende OL lag, og ble valgt som en av de NBAs 50 beste spillere gjennom tidene. Han endte sin karriere som ligaens beste blokker gjennom tidene, med 3,830. Den lange depresjonen. Såkalt bankpanikk ved en bank i New York i 1873, innskyterne forsøker forgjeves å få tilbake sine penger Den lange depresjonen var en verdensomfattende økonomisk krise som begynte i 1873 og mens den i USA ansees som over i 1879 så varte den lenger i Storbritannia. Vjekoslav Bevanda. Vjekoslav Bevanda (født 13. mai 1956 i Mostar) er en bosnisk politiker for det bosnisk-kroatiske partiet "Hrvatska demokratska zajednica Bosne i Hercegovine" (HDZ BiH). Bevanda er som formann for ministerrådet statsminister i Bosnia-Hercegovina. Han tiltrådte statsministerposisjonen 12. januar 2012. Bevanda ble i 1979 utdannet økonom. Han arbeidet deretter fly- og våpenprodusentfirmaet Soko i Mostar, men gikk i 1990 over i banksektoren, der han har vært aktiv både i Mostar, Zagreb, Split og Sarajevo. Fra 2007 til 2010 var Bevanda finansminister i Føderasjonen Bosnia og Hercegovina. Belgia under Vinter-OL for ungdom 2012. Belgia under Vinter-OL for ungdom 2012. Belgia sendte 7 deltakere og 9 ledere/trenere til Vinter-OL for ungdom 2012 i Innsbruck, Østerrike som ble arrangert i perioden 13. til 22. januar 2012. Deltakerne var fordelt over 5 idretter; alpint, ishockey, snøbrett, kunstløp og hurtigløp på skøyter. Philippe Preat, en tidligere belgisk triatlet vil være hovedleder for den belgiske troppen. Alpint Alpint. Belgia har kvalifisert en gutt i alpint. Kunstløp Kunstløp. Belgia har kvalifisert en jente og en gutt i kunstløp. Ishockey Ishockey. Belgia har kvalifisert en jente i ishockey. Skøyter hurtigløp Hurtigløp på skøyter. Belgia har kvalifisert en jente i hurtigløp på skøyter. Snowboard Snøbrett. Belgia har kvalifisert to gutter på snøbrett. Ryan Nugent-Hopkins. Ryan Nugent-Hopkins (født 12. april 1993 i Burnaby i Britisk Columbia) er en kanadisk ishockeyspiller som for øyeblikket spiller for Edmonton Oilers i National Hockey League. Han ble valgt først i første runde av Edmonton Oilers i NHL Entry Draft 2011. Lesnaja (St. Petersburgs metro). Den lyssatte skulpturen «Sol» () av P. A. Jakimovitsj, i enden av sentralhallen. Lesnaja (russisk:, ordrett «Skogen») er en undergrunnsstasjon på Kirovsko-Vyborgskaja-linjen i St. Petersburgs metro. Stasjonen ble åpnet 22. april 1975 som ledd i utbyggingen av strekningen Plosjtsjad Lenina-Lesnaja. Stasjonen er oppkalt etter gata Lesnoj prospekt («Skoggata»), som i gamle dager var preget av trehusbebyggelse. Som flertallet av St. Petersburgs undergrunnsstasjoner, ligger også Lesnaja på relativt stort dyp, 64 meter under bakken. Mens de første undergrunnsstasjonene i St. Petersburg ble bygget som pylonstasjoner for å best motstå belastningen ovenfra, er Lesnaja en pilarstasjon. William John Macquorn Rankine. William John Macquorn Rankine (født 5. juli 1820 i Edinburgh, død 24. desember 1872 i Glasgow) var en skotsk fysiker. Han hjalp å gi retning til kunsten av moderne konstruksjon og maskinteknikk på rasjonelle systematisere de mange ideer og arbeidsvaner som hadde utviklet seg gjennom praksis. Fra 1840 studerte han de termodynamiske lover. Se også. Rankine, William John Macquorn Rankine, William John Macquorn Rankine, William John Macquorn Regjeringens kriseråd. Regjeringens kriseråd er Norges regjerings viktigste organ under nasjonale kriser. Rådet består sentrale embedsmenn og ble etablert i 2005 etter tsunamien i Indiahavet i 2004. Rådet skal sørge for å gi regjeringen overordnet informasjon og tilrettelegge saker som krever rask avklaring fra politisk ledelse, slik som fullmakter, bruk av militære styrker, ressursbruk og penger. I tillegg skal rådet koordinere forsvar, politi, helsevesen og andre sektorer, og informere den norske befolkningen. Medlemmer. I tillegg skal rådet i lys av den aktuelle krisen utvides med den eller de departementsrådene som er berørt av den aktuelle krisen. Liste over kirker i Sverige. Dette er en liste over kirkebygg i Sverige. Eksterne lenker. Sverige Kenny Anthony. Kenny Davis Anthony (født 8. januar 1951) er en sanktlusiansk politiker for Saint Lucia Labour Party. Han er siden 30. november 2011 statsminister i Saint Lucia. Anthony har lærerutdannelse fra Saint Lucia Teachers College og har studert statsvitenskap, historie og juss ved University of the West Indies. I 1988 avla han doktorgrad ved University of Birmingham i Storbritannia. Han er advokat med kvalifikasjon fra Middle Temple i London. Anthony var fra 1980 til 1981 undervisningsminister. Fra 1984 underviste han ved University of the West Indies på Barbados, der han i 1989 ble leder av avdelingen for undervisning i rettsvitenskap. Fra 1995 til 1996 var han tilknyttet sekretariatet for Caribbean Community i Georgetown i Guyana. Deretter var han statsminister fra 1997 to 2006. Etter å ha ledet opposisjonen kom han igjen i regjeringsposisjon etter at Saint Lucia Labour Party vant valget i november 2011. Regjeringens krisestøtteenhet. Regjeringens krisestøtteenhet (KSE) er en stab som skal støtte Norges regjering og Regjeringens kriseråd i deres krisehåndtering i fredstid. KSE er faglig og administrativt underlagt Rednings- og beredskapsavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet. KSE er en ressursenhet, ikke en operativ enhet. Enheten bistår med kapasiteter i form av infrastruktur, teknologi, lokaler og personell. KSE har ansvar for egnede krisehåndteringslokaler i Regjeringskvartalet som er tilrettelagt med nødvendig teknisk infrastruktur som tele-, data-, sambands- og informasjonssystemer. Under en krise kan KSE bidra med kompetanse i form av rådgivning og faglig bistand når det gjelder samordning og sentral krisehåndtering. Dette omfatter støtte til analyser, utarbeidelse av overordnede situasjonsrapporter og etablering av felles situasjonsforståelse, som grunnlag for strategiske beslutninger. En intern rapport utarbeidet av KSE etter terroranslaget 22. juli 2011 viste at apparatet for krisehåndtering sviktet på flere områder. Francisco Sandaza. Francisco José Sandaza Asensio (født 30. november 1984 i Toledo) er en spansk fotballspiller som for tiden spiller for St. Johnstone i Scottish Premier League. Han skrev kontrakt med St. Johnstone 25. juli 2011. Nils Andreas Sørensen. Nils Andreas Sørensen (født 8. desember 1909 i Kristiania, død 8. juni 1987 i Trondheim var en prisbelønt norsk kjemiker. Etter examen artium ved Fagerborg videregående skole 1927 ble han kjemiingeniør fra NTH 1933 og fikk dr.techn. 1937. Han ble professor i organisk kjemi ved NTH etter Claus Nissen Riiber ga seg. Juridisk studentutvalg (UiO). Juridisk studentutvalg (JSU) er det øverste studentpolitiske interesseorganet for jusstudentene ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. JSU er representert i alle organer som har betydning for studentene ved fakultetet, for eksempel Fakultetsstyret, Programrådet for masterstudiet i rettsvitenskap og Studentparlamentet. Grunnlaget for JSUs virksomhet er univl. § 4-1. JSU jobber først og fremst for økt undervisningskvalitet og best mulig fysisk læringsmiljø. Særlig har studentutvalget jobbet for et jusstudium som i større grad forbereder studentene på arbeidslivet. I tillegg til å bedrive studentpolitikk, administrerer JSU bokskapsordningen og håndhever lesesalsreglementet ved Det juridiske fakultet. Dessuten selger JSU hjelpemidler til jusstudiet. JSU-sekretærene, som er lønnet av UiO, står for den daglige driften. Dessuten har JSU en fast ansatt regnskapsfører. JSU holder til i første etasje i Domus Academica. Overskuddet av JSUs drift går til Juridiske studenters stiftelse (JSS), som har som formål å yte økonomiske bidrag for å ivareta interessene til studentene ved Det juridiske fakultet. JSS deler ut penger hvert semester. Referanser. http://www.studentparlamentet.uio.no/Om_Studentparlamentet/representanter/ Lysithea (måne). Lysithea () er en prograd irregulær satellitt som går i bane rundt Jupiter. Den ble oppdaget av Seth Barnes Nicholson i 1938 ved Mount Wilson Observatory og er oppkalt etter den mytologiske Lysithea, datter av Oceanus og en av Zevs' elskerinner. Lysithea fikk ikke sitt nåværende navn før i 1975; før det ble var den kun kjent som. Enkelte ganger ble den også referert til som «Demeter» fra 1955 til 1975. Månen tilhører Himalia-gruppen som består av fem måner i bane mellom 11 og 13 Gm fra Juptiter i en inklinasjon på ca. 28,3°. Thomas Sangster. Thomas Brodie Sangster (født 16. mai 1990 i London) er en engelsk film- og fjernsynsskuespiller og bassist, best kjent for sine roller i Love Actually, Nanny McPhee, The Last Legion og som stemmen til Ferb Fletcher i Phineas og Ferb. Panthera Publishing. Panthera Publishing er et norsk bokforlag, etablert i 2009, og er eid og drevet av forlagssjef Anette Sivertstøl. Forlaget er det eneste forlaget i Norge som utelukkende gir ut bøker til forfattere som er under 25 år. I 2012 var tre forfattere tilknyttet forlaget. Panthera Publishing har ingen faste ansatte, og forlagssjef Anette Sivertstøl jobber gratis for forlaget. Historie. Forlaget ble stiftet sommeren 2009 av Anette Sivertstøl med utgangspunkt å starte et forlag som utelukkende satset på unge talentfulle forfattere. Ideen kom da hun var 17 år. Familien har avlet flere gründere. Den første boka på forlaget var "I dypet av en ruin" av forfatter Kristine Oseth Gustavsen. Denne boken sporet forlagssjef Anette Sivertstøl opp på skrivesiden Skrivebua, en side for unge forfattere, drevet av Nordland Fylkeskommune. Boken fikk god kritikk av Bergens Tidende, og ble satt i samme sjanger som Harry Potter og Ringenes Herre. Gustavsen ble året etter kåret som månedens poet av Dagbladet for diktet sitt "Mysteriemannen". Forlagssjefen ble invitert som gjest hos NRK P3 for å tolke tekster i moderne heavy metal. I 2011 gav forlaget ut boken til Norges yngste forfatter, Astrid Luisa Niebuhr. Niebuhr har blitt mye omtalt for sin kreativitet og effektivitet. Forlaget er utelukkende et forlag for skjønnlitteratur av og for unge voksne. Forlaget har per 2012 gitt ut fem titler og planlegger å gi ut flere bøker av bokserien Fabula, som er skrevet av den som i 2012 er Norges yngste forfatter, Astrid Luisa Niebuhr. Eksterne lenker. __NOTOC__ MT «Thorhild» (1956). MT «Thorhild» var et tankskip bygget ved Rosenberg Mek. Verksted som byggenummer 171. Det ble levert til rederiet Tønnevolds Tankrederi i Grimstad 19. januar 1956. På konteakt med BP på 10 år Samara kraftverk. Samara kraftverk (russisk: "Samarskaja TETs") er et varmekraftverk nær Samara i Samara oblast, Russland. Det eies og opereres av et regionalt kraftselskap, og har en produksjonskapasitet på 440 MW. Brenselstype er naturgass og mazut. Byggingen av kraftverket begynte omkring 1971, og første byggetrinn stod ferdig i 1972. Bunkermuseet Hirtshals. Bunkermuseet Hirtshals 10. batteri er Danmarks eneste utgravde, komplette tyske forsvarsanlegg fra andre verdenskrig, som er åpent for publikum. Anlegget ligger i et naturområde på 450 ganger 750 meter ved foten av Hirtshals Fyr og rommer 54 utgravde bunkere samt kanon-, morter- og maskingeværstillinger og radar- og lyskasteranlegg, i alt 70 lokaliteter, forbundet av 3,5 km med ganger. De fleste bunkere hører til det såkalte 10. batteri. Utover det inngår også en del havnekapteinens stillinger er også en del av museumsområdet. Bunkermuseet hører til under Vendsyssel Historiske Museum. Euporie (måne). Euporie (), også kjent som, er en av Jupiters måner. Den ble oppdaget av et team av astronomer ved University of Hawaii ledet av Scott S. Sheppard i 2001, og gitt den midlertidige betegnelsen. Euporie er ca. 2 km i diameter og går i bane rundt Jupiter med en gjennomsnittlig avstand på  Mm på 538,780 dager og har en inklinasjon på 145° mot ekliptikken (145° mot Jupiters ekvator) i en retrograd retning og med en eksentrisitet på 0,0960. Shabwah. Shabwah' (شبوة) er et av tjue guvernement i Jemen. Guvernementets areal er 39 000 km². I 2004 hadde Shabwah 466 889 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Ataq. Ta'izz (guvernement). Ta'izz' (تعز) er et av tjue guvernement i Jemen. Guvernementets areal er 10 100 km². I 2004 hadde Ta'izz 2 402 569 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Ta'izz. Ivar Lykke (arkitekt). Ivar Lykke (født 9. april 1941 i Trondheim) er en norsk arkitekt. Han var barnebarnet til tidligere statsminister Ivar Lykke. Han ble uteksamenert fra Norges tekniske høgskole i 1965. Lykke arbeidet i arkitektfirmaene "4 B Arkitekter" fra 1973 til 1990 og "Linje Arkitekter" fra 2000. I mellomtiden var han leder for NSB Arkitektkontor. Der var ansvarlig for mange prosjekter, inkludert oppussing av stasjonene Lysaker, Skøyen og Kambo. Ivar Nilsen. Ivar Nilsen (født 24. juli 1922 i Saggrenda) er en tidligere norsk skihopper og smed. Han hoppet for Saggrenda IL og IL Skrim. Safed. Kart over Israels Norddistrikt og lokaliseringen av Safed. Safed (hebraisk: צְפַת‎‎, "Tzfat"; bibelsk: "Ṣ'fath"; arabisk: صفد‎, "Safed") er en by i Norddistriktet i Israel. Det ligger på 990 meter over havet og er den mest høytliggende byen i Galilea og i hele Israel. På grunn av høyden opplever byen varme somrer og kalde, tidvis snøfylte vintre. Grunnet Safeds vakre omgivelser med furuskoger og dets milde klima, har stedet blitt et feriested for både israelere og utenlandske turister. I henhold til "Dommernes bok" i "Det gamle testamente" tilhørte området som Safed ligger i til den israelittiske stammen til Naftali. Legendene vil ha det til at Safed ble grunnlagt av en sønn av Noah etter syndfloden. Byen ble et tilfluktssted for mange av de jøder som ble fordrevet fra Spania i 1492 grunnet antisemittisme, blant annet kom mange rabbinere, og den jødiske kulturen blomstret fra 1500-tallet ved at Safed ble et sentrum for kabbala, en form for jødisk religiøs mystikk, og jødisk boktrykkerkunst. Siden 1500-tallet har Safed også blitt betraktet som jødedommens fire hellige byer. De andre tre er Jerusalem, Hebron og Tiberias. Demografi. I 2008 utgjorde befolkningen i Safed til rundt 32 000 innbyggere. I henhold til Israels statistiske sentralbyrå i 2001 utgjorde den etniske fordelingen i byen til 99,2 prosent jøder og ikke-jøder, og med ingen betydelig arabisk befolkning. 43,2 prosent var 19 år eller yngre, 13,5 prosent var mellom 20 og 29, 17,1 prosent var mellom 30 og 44, 12,5 prosent var fra 45 og til 59, 3,1 prosent fra 60 til 64 og 10,5 prosent var 65 år eller eldre. I desember 2001 tjente innbyggerne i Safed gjennomsnittlig 4476 shekler i måneden sammenlignet med en nasjonalt gjennomsnitt på 6835 shekler. I 2000 var det 6450 i lønnsarbeid og 523 selvstendig næringsdrivende. 425 beboere mottok arbeidsledighetstrygd og 3085 mottok annen form for støtte. Utdannelse. I henhold til Israels statistiske sentralbyrå har byen 25 skoler og 6292 studenter. Det er 18 barneskoler med 3965 elever, og 11 videregående skoler med 2327 studenter. 40,8 prosent av Safeds studenter som gikk ut av videregående var i 2001 kvalifisert for immatrikulering ved universitet. Et av de mer særskilte utdannelsesprogrammer som eksisterer i Safed er Livnot U'Lehibanot («Å bygge og bli bygd»), en uavhengig utdannelseorganisasjon som ble etablert i 1980 og som tilbyr en åpen og uavhengig religiøs atmosfære hvor unge jøder kan reise og delta i frivillig veldedighetsarbeid samtidig som de kan lære om sin jødiske arv. Mange av studentene er fra USA og andre land utenfor Israel. Klima. Safed har en middelhavsklima med varme, tørre somre, og kalde, regnfylte og tidvis snøfylte vintre. Byen mottar 682 med mer med nedbør i året. Somrene har lite regn, og er varme med en gjennomsnittlig høytemperatur på 29 °C og lavtemperatur på 18 °C. Vintrene er kalde og våte og nedbøren er tidvis i form av snø. Vintrene har en gjennomsnittlig høytemperatur 10 °C og lavtemperatur på 5 °C. Vår og høst er behagelig, men også med noe nedbør, skjønt langt mindre enn om vinteren. Kultur. På 1950- og 1960-tallet var Safed kjent som Israels kunsthovedstad. Kunstnerkolonien som etablerte seg i Safeds gamleby var et knutepunkt for kreativitet som trakk til seg ledende kunstnere fra hele landet, blant dem Yosl Bergner, Moshe Castel og Menachem Shemi. En del av Israels ledende kunstgallerier var lokalisert her. Til ære for åpningen av Glitzensteins kunstgalleri i 1953 donerte kunstneren Mane Katz åtte av sine malerier til byen. I løpet av denne perioden var Safed også stedet for de ledende nattklubber i landet som hadde debutframføringene til Naomi Shemer, Aris San, og andre kjente sangere. Safed har også blitt trukket fram som den fremste stedet for klezmer i verden, en instrumental musikktradisjon tilknyttet jødisk kultur, og har vært for en årlig klezmerfestival som har tiltrukket seg de fremste musikere i verden. Reisende vil finne omfattende informasjon ved turistinformasjonssenteret i det gamle jødiske kvarter i Alkabetz-gaten. Senteret tilbyr ulike former for hjelp, og turister kan oppdage steder av interesse, aktiviteter, og historiske steder. Gentiana. "Gentiana" er en planteslekt i søterotfamilien (Gentianaceae), som igjen tilhører ordenen Gentianales. Sønsterudtunnelen. Sønsterudtunnelen er en veitunnel i Hole kommune i Buskerud. Tunnelen er en del av europavei 16. Den er 125 meter lang. Skarettunnelen. Skarettunnelen er en veitunnel i Hole kommune i Buskerud. Tunnelen er en del av europavei 16. Den er 465 meter lang. Stampleinåstunnelen. Stampleinåstunnelen er en veitunnel i Hurum kommune i Buskerud. Tunnelen er en del av riksvei 23. Den er 375 meter lang. Merraskottunnelen. Merraskottunnelen er en veitunnel i Hurum kommune i Buskerud. Tunnelen er en del av riksvei 23. Den er 605 meter lang. Vassumtunnelen. Vassumtunnelen er en veitunnel i Frogn kommune i Akershus. Tunnelen er en del av riksvei 23. Den er 378 meter lang. Rustandtunnelen. Rustandtunnelen er en veitunnel i Nore og Uvdal kommune i Buskerud. Tunnelen er en del av fylkesvei 40. Den er 53 meter lang. Somewhere Beautiful. Somewhere Beautiful er en sang skrevet av Christian Ingebrigtsen og Eivind Rølles. Sangen ble fremført av Nora Foss Al-Jabri i første delfinale i Melodi Grand Prix 2012 på Ørland. Sangen gikk derifra til finalen 12. februar, og kom på annenplass. Adolph Strecker. Adolph Friedrich Ludwig Strecker (født 21. oktober 1822 i Darmstadt, død 7. november 1871 i Würzburg) var en tysk kjemiker som var lektor ved Det Kongelige Frederiks Universitet 1851-–0. Han var kjent for "die Strecker-synthese" (aminosyre-syntesen) og "die Strecker-Abbau". Etter doktorgrad i 1842 under Justus von Liebig i Giessen, var Strecker assistent både der og i Darmstadt, før han ansøkte stillingen som kjemilærer i Kristiania som ble ledig etter Moritz Christian Julius Thaulows bortgang i 1850. Ved det som senere ble eget Kjemisk institutt (UiO) ble han (i lektor-stilling) den som fikk forskning på programmet, elevene hadde tidligere bare "lest" kjemi. Det gikk mest i organisk kjemi. Selv om kongen ha ham St. Olavs Orden meldte han i 1860 overgang til Universitet i Tübingen, og hans elev Peter Waage hadde så professoratet 1862-–1900. Michel Roger. Michel Roger (født 9. mars 1949 i Poitiers) er en fransk jurist og statstjenestemann, som siden 29. mars 2010 er statsminister i Monaco. Karriere. Roger er utdannet jurist med doktorgrad i privatrett. Etter endt utdannelse arbeidet som advokat og i Frankrikes departement for planlegging og regional utvikling, før han fra 1981 til 1986 ved Université de Poitiers. Roger arbeidet deretter i utdanningsdepartementet, før han fra 1982 til 1998 arbeidet i det franske Senatet. Fra 2002 til 2008 var han rådgiver for Jean-Pierre Raffarins regjering. I 2007 ble han medlem av Monacos høyesterett. Utmerkelser. Roger har mottatt en rekke franske ordener: Han er offiser Æreslegionen og av Den nasjonale fortjensorden, kommandør av De akademiske palmer, samt ridder av Ordenen for landbruksfortjenester og av Ordenen for kunst og litteratur. Han er utnevnt til kommandør av Vatikanets Sankt Gregor den stores orden og er storoffiser av Ridderordenen av Den Hellige Grav i Jerusalem. Roger er også ridder av den rumenske Nasjonale fortjenstorden og Den burkinske fortjenstorden (Burkina Faso). Erik Normann Aanonsen. Erik Normann Aanonsen (født 2. juli 1987) er en musiker fra Bodø. Airco. The Aircraft Manufacturing Company Limited (Airco) var en britisk flyprodusent som ble etablert i 1912 av George Holt Thomas i Hendon nord i London. Selskapet ansatte Geoffrey de Havilland og hans Aircomodeller sto for 30% av alle treningsfly, jagerfly og bombefly som ble brukt av Storbritannia og USA under første verdenskrig. Alle De Havillands modeller fikk forstavelsen DH. I november 1918 var Airco den største flyprodusenten i verden og sysselsatte mellom 7000 og 8000 arbeidere ved Hendon. De produserte oså et nytt fly hvert 45 minutt. Etter krigen gikk etterspørselen etter flyene Airco produserte ned og 1. mars 1920 ble Airco slått sammen med Birmingham Small Arms Company (BSA). BSA oppdaget fort at Airco var i langt verre finansiell situasjon enn de hadde forutsett og Airco ble slått konkurs. Ved hjelp av Holt Thomas kjøpte Geoffrey de Havilland deler av konkursboet og etablerte de Havilland Aircraft Company i 1920. No Night There. «No Night There» er en amerikansk salme. Melodien ble skrevet av Hart P. Danks. Teksten ble skrevet av John R. Clemenets i 1899 og var inspirert av "Åpenbaringen" 21:25. Bakgrunn. Under en reise til California på slutten av 1890-tallet fikk Clements se solnedgangen i Golden Gate, en scene han aldri ville glemme. Så tenkte han at mørket snart ville følge dette store synet. Men én dag ville han være i et land uten natt, med evig dag, ingen smerte, ingen død eller frykt. Den kvelden skrev han «No Night There». Norsk versjon. Trygve Fossen har skrevet en norsk tekst. Hans norske tittel er «Alle tårer tørres av». Aisne (elv). Aisne er en elv nordøst i Frankrike og en av sideelvene til Oise. Elva har gitt navn til departementet Aisne. Kilden ligger i Argonnerskogen ved Sainte-Menehould og den renner så nordover og vestover før den munner ut i Oise ved Compiègne. Aisne er rundt 280 km lang. Flere slag ble utkjempet ved elven under første verdenskrig. Retno Marsudi. Retno Lestari Priansari Marsudi (født 27. november 1962 i Semarang) er en indonesisk diplomat. Marsudi var ambassadør i Norge fra 2005 til 2008. Hun fikk i 2006 sideakkreditering som ambassadør i Island. Deretter var hun til 2012 var hun sjef for Europa- og Amerika-avdelingen i det indonesiske utenriksdepartementet. Hun var den første kvinne som fikk en så høy stilling. Hun har tidligere ledet multilaterale og bilaterale forhandlinger på vegne av Indonesia. I 2012 ble hun ambassadør i Nederland. Kong Harald utnevnte i 2011 Marsudi til kommandør med stjerne av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for særlig fortjenstfullt virke for fremme av de norsk-indonesiske forbindelser». Ralf Stegner. Ralf Stegner (født 2. oktober 1959 i Bad Dürkheim) er en tysk politiker for SPD. Stegner er fra 2008 leder av SPDs gruppe i landdagen i delstaten Schleswig-Holstein og fra 2007 leder av partiet i delstaten. Fra 2003 til 2005 var Stegner finansminister i delstatsregjeringen og fra 2005 til 2008 innenriksminister. Da storkoalisjonen i delstatsparlamentet mellom CDU og SPD ble oppløst i 2009, ble han opposisjonsleder i landdagen. Rolf Stegner har utdannelse i samfunnsvitenskap, historie og germanistikk. Nils Slaatto. Nils Slaatto (født 22. juni 1922, død 16. mars 2001) var en norsk arkitekt. Biografi. Nils Slaatto ble født på Lillehammer, Oppland, Norge den 23. juni 1923. Faren, O. Eindride Slaatto, var arkitekt i Oslo årene mellom de to verdenskrigene som arbeidet innen funksjonalismen. Moren, Anine Wollebæk, som kom fra Lillehammer og var også utdannet arkitekt, men praktisert aldri yrket. I 1938-39 utdannet Nils Slaatto seg i snekkerfaget før han begynte på avdelingen for arkitektur ved Norges tekniske høgskole hvor han ble uteksaminert i 1947. Perioden etter krigen bød på tallrike oppgaver. De mest krevende var gjenoppbyggingen av Nord-Norge etter at den brente jords taktikk var benyttet der under siste faser av krigen. Slaatto deltok i gjenreisningen av Finnmark som distriktsarkitekt i Vadsø og Tana fra 1948 til 1950. I 1949 giftet Slaatto seg med Margit Bleken fra Trondheim, søster til den kjente norske kunstneren Håkon Bleken. Da de flyttet til Oslo begynte Slaatto som leder av Bøndenes Bygningskontor. Her møtte han arkitekten Kjell Lund som også kom fra Lillehammer, og som i tillegg også hadde fått sin utdannelse ved Norges tekniske høgskole. Som unge hadde både Slaatto og Lund vandret rundt på Maihaugen. De var påvirket av denne norske trearkitekturen, i det de tilpasset gamle teknikker til moderne produksjonskrav. Et eksempel er "Ålhytta" i Hallingdalen, tegnet i samarbeid med Jon Haug. I 1957 ble Lund og Slaatto invitert til å delta i en lukket konkurranse om utvidelsen av fylkeslandbruksskolen i Hvam i Akershus. I 1958, etter å ha vunnet konkurransen, var det mulig for dem å starte arkitektfirmaet "Kjell Lund og Nils Slaatto", et partnerskap som varte i fire tiår. Arkitektfirmaet stod blant annet bak St. Hallvard kirke og kloster i Oslo, som de ble tildelt Sundts premie for i 1966-69 og Houens fonds diplom for i 1975, og som ble fredet 29. januar 2012. I 1988 skiftet selskapet navn til Lund & Slaatto Arkitekter AS. Kjell Lund var en arkitekt/partner i Lund & Slaatto Arkitekter AS inntil høsten 2002. Terje Sinding. Terje Sinding (født 1945 i Stavanger) er en norsk oversetter. Han er kjent for å ha oversatt skandinavisk dramatikk og litteratur til fransk. Sinding har doktorgrad om Henrik Ibsens dramatikk. Tidligere har han arbeidet ved teateret Comédie-Française i Paris, samt forelest ved Université de Paris X-Nanterre. Sinding oversetter fra dansk, norsk og svensk til fransk. Av norske forfattere har han oversatt verk av blant andre Henrik Ibsen, Jon Fosse, Arne Lygre, Cecilie Løveid, Olaug Nilssen, Per Petterson og Petter Rosenlund. Sinding ble i 2011 utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for fortjenstfullt virke for norsk litteratur og samtidsdrama i Frankrike». Gu (forvaltningsenhet). Gu (hangul: 구, hanja: 區, norsk: distrikt eller bydel) referer til et administrativt forvaltningsnivå i Sør-Korea og Nord-Korea. I Sør-Korea er det først og fremst de største byene som inndeles i «Gu» (og deretter «Dong»). Byer som Busan, Daegu, Incheon og Ulsan inndeles også i de mindre urbane områdene «Gun» (fylker). Byer med en befolkning under 500 000 deles ikke inn i «Gu», men direkte i den mindre enheten «Dong». «Gu» håndterer mange av oppgavene som er håndtert av en byadministrasjon i andre land. «Gu» i Suwon, Cheongju og Jeonju har imidlertid mindre makt enn tilsvarende i Seoul og andre storbyer. Tarjei Foshaug. Tarjei Foshaug er vokalist og låtskriver i det norske punkrock-bandet Hard Luck Street. Han er også vokalist i rockebandet Valentourettes, hvor Joachim «Jokke» Nielsens venner og tidligere bandmedlemmer hyller hans musikk. Sankta Clara kloster (Torkø). Franciskanermunk fra F. A. Gasquet "English Monastic Life" 1904 Sankta Clara kloster var et franciskanerkloster på Torkø utenfor Listerbyåns utløp i Blekinge. Adelsmannen Ture Turesson Bielke var blitt dømt av en kirkelig domstol for å ha lånt ut penger til folk, og ha tatt gårder i pant. For å bøte på synden bygget han et lite kapell samt et lite herberge på Torkø, og overlot det siden til franciskanerordenen. Kapellet sto ferdig i 1459. I 1467 fant franciskanermunkene en alabastfigur på øya som de syntes lignet ordenens kvinnelige helgen Sankta Clara. Stedet måtte dermed være hellig, og munkene ansøkte derfor Rom om tillatelse til å bygge et kloster på stedet, hvilket paven godkjente. Kong Hans av Danmark, Norge og Sverige stadfestet siden Bielkes gavebrev, og gjennom nok et gavebrev mottok klosteret også Helgeø, som tilhørte kongen og kronen. Vilkåret var, at munkene årlig skulle gi en tønne torsk til det nærliggende Sølvesborg slott. Klosteret ble stadig omtalt i 1524, men i 1536 ble reformasjonen innført og alle klostre ble nedlagt. Sankta Clara kloster ble omsider revet ned, og en del av stenene ble slept over isene til Johannishus og brukt til slottsbyggeriet der. Kapellet ble stående, men i dag ses kun mindre rester av det. Jacob Christie Kielland. Jacob Christie Kielland (født 11. februar 1897, død 19. oktober 1972) var en norsk arkitekt. Personlig liv. Han ble født i Bergen til arkitekt Jens Zetlitz Monrad Kielland (1866–1926) og hans hustru Anna Magdalena Cathrine (1871–1948), født Christie. Farfaren var presten og politikeren Jacob Kielland, og gjennom ham var, Jacob Christie Kielland grandnevø til maleren Kitty Lange Kielland og forfatteren Alexander Kielland. Han hadde en yngre søster, Else Christie Kielland som var kunstmaler. I desember 1926 giftet han seg med Anna Sofie Nygaard. De fikk tre døtre. Yrkeskarriere. Jacob Christie Kielland fikk sin arkitekturutdannelse ved Norges tekniske høgskole i 1919. Hans far hadde vært professor fra 1912 til 1918. Etter eksamen drev Jacob Christie Kielland sitt eget arkitekturfirma i Oslo. I 1930 ble han sekretær for byarkitekten i Oslo. Han ble direktør for Oslo Bolig- og Sparelag (OBOS), det største boligbyggelaget i Norge. Han forlot stillingen i 1946 for å bli leder for boligdirektoratet, en stilling han hadde inntil direktoratet ble nedlagt på midten av 1960-tallet. Kielland ble tildelt St. Olavs Orden. Han døde i Oslo i 1972. Portugals distrikter. Portugals distrikter'", siden 1976 har Portugal vært inndelt i 18 distrikter ("distritos"). Disse har navn etter sitt administrasjonssentrum. Distriktene spiller imidlertid liten rolle rent administrativt, og mesteparten av regional- og lokaldemokratiet skjer i landets 308 kommuner ("concelhos"). Den utøvende makten på kommunalt nivå ledes av et valgt "Câmara Municipal", mens budsjetter og andre overordnede spørsmål også må godkjennes av kommunestyret ("Assembleia Municipal"). Kommunene er igjen delt inn i sogn ("freguesias"), hver med egne lokaladministrasjoner. Det finnes også to autonome regioner ("regiões autónomas"): Asorene ("Açores") og Madeira. Disse er begge oversjøiske territorier, og har egne regionale parlamenter og regjeringer. Jalousie (Tango Tzigane). «Jalousie (Tango Tzigane)» er en komposisjon av den danske komponisten, Jacob Gade. Den ble skrevet i 1925 og ble snart populær over hele verden. Bakgrunn. Stykket ble komponiert på Tibirke Mølle, hvor Gade hadde en feriebolig. Den ble først fremført av et 24-manns orkester på den betydningsfulle kinoen, Palads Theatre, i København, og dirigert av Gade 14. september 1925. Gade var hoveddirigent for kinoorkesteret på den tiden. Melodien ble brukt som en del av akkompagnementet under den danske premieren av stumfilmen, "Don Q, Zorros sønn" ("Don Q, Son of Zorro"). Publisering. Melodien ble publisert i 1925 av Gade og Warny i Danmark, så det påfølgende år i New York og Paris. Radiosendinger og bruken av den i filmer i 1930-årene spredte stykkets popularitet. I 1938 ble den første innspillingen gjort av the Boston Pops Orchestra, dirigert av Arthur Fiedler for Victor. Mange andre innspillinger fulgte, ofte med forskjellige arrangementer, eller med sang. Peter Kreuders orkester spilte den inn i Berlin 16. november 1937. «Jalousie» («Tango Tzigane») ble utgitt på 78-platene Telefunken A-2369 i Tyskland samt Telefunken T-8135 og Telefunken T-8219 i Norge. Vera Bloom har skrevet en engelskspråklig tekst med tittelen «Jealousy». Frankie Laine with Paul Weston & his Orchestra, Carl Fischer: Piano, spilte inn sangen. Den ble utgitt på singlen Columbia 4-39585 i 1951. Norsk versjon. Øistein Frantzen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Sjalusi». Musikk. Verket består av to temaer: Det første, «et temperamentsfull tema i D-moll», etterfulgt av en «lyrisk seksjon i D-dur», som begge har en typisk tangorytme. Selv om det ble Gades mest populære og suksessfulle verk, skrev han flere tangoer, slik som «Romanesca, Tango» i 1933. NHL Entry Draft 2011. NHL Entry Draft 2011 ble holdt i Xcel Energy Center i St. Paul, Minnesota, den 24. juni og 25. juni 2011. Dette var den 49 gangen NHL Entry Draft ble holdt. Det var første gangen draften ble holdt i staten Minnesota siden Minnesota North Stars var vert for 1989 NHL Entry Draft. Arkitekturåret 1892. Arkitekturåret 1892 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1892. Mary Lou Arcelo. Mary Lou Lacson Arcelo er en filippinsk universitetsleder. Arcelo overtok i 1972 ledelsen av John B. Lacson Maritime University, som ble grunnlagt av hennes far. I 2010 trakk hun seg tilbake fra lederstillingen, men er fortsatt styreleder for universitetet. Under hennes ledelse ble John B. Lacson Foundation Maritime University utviklet til Filippinenes største høyere utdanningsinstitusjon for maritime fag. Arcelo ble i 2011 utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for fremme av norsk-filippinske forbindelser, særlig innen maritimt samarbeid.» John B. Lacson Foundation Maritime University. John B. Lacson Foundation Maritime University er et universitet i Filippinene. Det spesialiserer seg i utdanning av sjøfolk og sjøoffiserer. Universitetet har hovedsete i Iloilo City i Iloilo. Det har omkring studenter. Det tilbys maritime ingeniørutdanninger, så vel som utdanninger innen maritim administrasjon, økonomi og ledelse. Eksamener gis på bachelor-, master og doktorgradsnivå. Institusjonen ble grunnlagt av kaptein Juan Bautista Lacson i 1931 som en sjøoffisersskole. I 1948 ble denne omgjort til "Iloilo Maritime Academy". Utdanningen ledet opprinnelig til eksamen som annenstyrmann. Ledelsen av institusjonen ble i 1972 overtatt av Lacsons datter, Mary Lou Arcelo, som utvidet virksomheten og omgjorde institusjonen fra et foretak til et universitet drevet av en stiftelse. Universitetet har fire avdelinger. Tre av disse, JBLFMU-Arevalo, JBLFMU-Molo og JBLCF-Training Center, holder til i Iloilo City, mens den fjerde, JBLFMU-Bacolod, ligger i Bacolod i Negros Occidental. Blant æresdoktorene ved John B. Lacson Foundation Maritime University er Jacob Stolt-Nielsen og Andreas Kjell Lund Ugland. Christoph Cloëtta. "Christoph Cloëtta", Det Kongelige Bibliotek Christoph Cloëtta (født 24. september 1836 i Bergün, Sveits, død 30. mars 1897 i København) var en sveitsisk-dansk sjokoladefabrikant og sveitsisk konsul. Christoph Cloëtta var i lære som konditor hos Gianelli på Kongens Nytorv, men åpnet senere sin egen "Café Royal" med biljard i Skindergade. I 1862 grunnla han sammen med sine to brødre Bernhard og Nuttin Clöetta en sjokoladefabrikk i Sortedamsmøllen, basert på de nyeste teknikker fra Paris. Fra en butikk i den danske hovedstaden solgt de sine produkter, som etterhvert ble berømt og etterspurt. I 1873 ble det anlagt en filial i Malmö og i 1896 en i Kristiania. Ved Christoph Cloëttas død var fabrikken bare kjent som Cloëtta. Cristoph ligger begravet på Assistens Kirkegård. Enken og sønnen Fritz videreførte firmaet. Imperiepreferanse. Imperiepreferanse var en handelspolitikk mellom Storbritannia, dominionlandene og de britiske koloniene tidlig på 1900-tallet der det skulle settes lavere toll på import fra landene knyttet til Det britiske imperium. Hensikten var å stimulere handel internt i imperiet og denne politikken ble på 1930-tallet sett på som et middel til å motvirke depresjonen. Imperiepreferanse ble formelt avtalt ved Ottawa-avtalen av 1932. Imperiepreferanse var basert på bilaterale avtaler landene imellom om lavere tollsatser, men var ikke en frihandelssone. Landene hadde motstridende interesser og politikken ble ikke konsekvent gjennomført. Samme prinsipp ble senere anført for handel mellom medlemmene i Samveldet av nasjoner og da kalt "samveldepreferanse". Arkitekturåret 1932. Arkitekturåret 1932 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1932. Kongressen i Aachen. Minnesmerke over kongressen i Aachen Kongressen i Aachen, også kalt Kongressen i Aix-la-Chapelle, var en internasjonal konferanse som fant sted i byen Aachen (fransk: "Aix-la-Chapelle") fra 29. september til 21. november 1818. Hovedhensikten med møtet var å ordne tilbaketrekningen fra Frankrike etter seieren i Napoleonskrigene i 1815, men også andre spørsmål ble berørt. Fyrstekongress. Kongressen i Aachen var en fyrstekongress for monarkene i stormaktene i Den hellige allianse, Preussen, Russland og Østerrike, samt Storbritannia. Keiserne Aleksander I av Russland og Frans I av Østerrike, samt kong Frederik Vilhelm III av Preussen, deltok personlig. Storbritannia var representert ved Robert Stewart, viscount Castlereagh og Arthur Wellesley, hertug av Wellington. Russland var videre representert ved grev Karl Robert von Nesselrode og grev Ioannis Kapodistrias, Østerrike av fyrst Klemens von Metternich og Preussen av fyrst Karl August von Hardenberg og grev Christian Bernstorff. Frankrike sendte hertug Armand Emmanuel du Plessis de Richelieu til forhandlingene. Saker. Det ble besluttet å avslutte besettelsen av Frankrike tidligere enn først planlagt. Det ble også avtalt lettelser i krigsskadeerstatningen landet skulle betale. Frankrike ble på nytt anerkjent som stormakt. Kongressdeltagerne forpliktet seg til å bevare grensene fra 1815, forsvare de bestående samfunnsforhold og bekjempe revolusjonære bevegelser. Andre forhold som Wienerkongressen ikke hadde kommet fram til enighet om, som slaveri og diplomatiets rangklasser, ble også behandlet. Aljustrel. Aljustrel (uttales) er en kommune i Distrito de Beja i den portugisiske regionen Alentejo. Kommunens areal er 458,3 km² og i 2009 hadde den 9 460 innbyggere. Pratapgarh (distrikt i Rajasthan). Pratapgarh (hindi: प्रतापगढ़ जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Rajasthan. Distriktets hovedstad er Pratapgarh. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 926 i 2011 mot 953 i 2001. Almodôvar. Almodôvar er en kommune i Distrito de Beja i den portugisiske regionen Alentejo. Kommunens areal er 777,9 km² og i 2010 hadde den 7 471 innbyggere. Arkitekturåret 1895. Arkitekturåret 1895 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1895. Melhus/Gimse Håndballklubb. Melhus/Gimse Håndballklubb (forkortes Melhus/Gimse HK eller MIL/GIL) er en håndballklubb fra Melhus. Klubben er et samarbeidslag mellom idrettslagene Gimse Idrettslag og Melhus Idrettslag. Melhus/Gimse har sin egen håndballcup som heter MelhusBanken Julecup. Leder i klubben er Erik Olsen. Klubbens hjemmebane er den kommunale Melhushallen. Senior. 2011/2012-sesongen er den første sesongen Melhus/Gimse har et seniorlag. Tidligere var det Melhus/Gimse Håndball Elite som ble med i klubben grunnet økonomi. GIL har tre damelag, et av damelagene spiller i 3. divisjon mens de to andre spiller i 4. divisjon. GIL har også ett herrelag såm spiller i 3.divisjon. Arkitekturåret 1831. Arkitekturåret 1831 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1831. Alvito (Portugal). Alvito er en kommune i Distrito de Beja i den portugisiske regionen Alentejo. Kommunens areal er 264,8 km² og i 2009 hadde den 2 720 innbyggere. Vyborgskaja (St. Petersburgs metro). Vyborgskaja (russisk:) er en undergrunnsstasjon på Kirovsko-Vyborgskaja-linjen i St. Petersburgs metro. Stasjonen ble åpnet 22. april 1975 som ledd i utbyggingen av strekningen Plosjtsjad Lenina-Lesnaja. Stasjonen er oppkalt etter den gamle bydelen Vyborg på østre side av elven Neva, som igjen skal ha fått navnet sitt fordi veien til Vyborg startet der. Som flertallet av St. Petersburgs undergrunnsstasjoner, ligger også Vyborgskaja på relativt stort dyp, 67 meter under bakken. Mens de første undergrunnsstasjonene i St. Petersburg ble bygget som pylonstasjoner for å best motstå belastningen ovenfra, er Vyborgskaja en pilarstasjon. Castro Verde. Castro Verde er en kommune i Distrito de Beja i den portugisiske regionen Alentejo. Kommunens areal er 569,44 km² og i 2010 hadde den 7 471 innbyggere. Arkitekturåret 1829. Arkitekturåret 1829 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1829. Cuba (Portugal). Cuba er by og en kommune i Distrito de Beja i den portugisiske regionen Alentejo. Kommunens areal er 172,1 km² og i 2009 hadde den 4 775 innbyggere. Arkitekturåret 1832. Arkitekturåret 1832 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1832. Stephen Harding. Stephen Harding (født 2. august 1955 i Wallasey i Wirral) er en britisk professor i anvendt biokjemi ved University of Nottingham. Harding er utdannet ved Pembroke College ved University of Oxford. Han arbeidet ved University of Bristol og University of Cambridge før han i 1984 ble tilknyttet University of Nottingham. Han er også tilknyttet Centre for the Study of the Viking Age ved University of Nottingham og er kjent for sitt arbeid med genetiske spor etter vikingene i England. Harding ble i 2011 utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for fortjenstfullt virke for å spre kunnskap om vikinghistorien i England.» Ongjinhalvøya. Ongjinhalvøya i midten nederst på kartet, der blant annet byen Ongjin ligger. Ongjinhalvøya ei halvøy som ligger i Nord-Korea. Halvøya lå delvis i Sør-Korea før Koreakrigen, og ble da skilt fra Nord-Korea av den 38. breddegrad. Halvøya var et av de første områdene som ble erobret av nordkoreanske styrker under Koreakrigen, den eneste landvertes forbindelse mellom Sør-Korea og halvøya gikk gjennom nordkoreansk område, noe som gjorde den vanskelig å forsyne. Operasjon Pokpoong var de nordkoreanske styrkenes angrep på Sør-Korea klokka 04:00 den 25. juni 1950 langs den 38. breddegrad. Det begynte med et 30 minutters granatangrep, og etterfulgt av soldater og stridsvogner. Slaget om Ongjin var over før midtnatt 26. juni, da det meste av de sørkoreanske forsvarerne og deres utstyr klarte å evakuere til fastlandet fra havna i Bupho, sørøst på halvøya. I dag ligger de to nordkoreanske fylkene Kangryong og Ongjin på halvøya, mens det sørkoreanske fylket Ongjin, består av øyene utenfor halvøya. Arkitekturåret 1835. Arkitekturåret 1835 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1835. My Life So Far. My Life So Far er en film som skildrer familieliv og seksuell oppvåkning til gutten Frazer, som vokser opp på familiens gods i Skottland på 1920-tallet. Historien er basert på barndomserindrigene til Davis Forman, en britiske medieeier. Handlingen. Faren til Fazer (Colin Firth) er en eksentriker som sliter med økonomien til godset, samtidig som han bruker tid og energi på tekniske oppfinnelser som gir liten avkastning. Da onkelen besøker godset med sin franske forlovede Heloise, forelsker faren seg i henne. Dette setter forholdet til hans melankolske og puritanske ektefelle på en kraftig prøve. Søsteren Elsbeth er omsvermet av beundrerer, blant dem den unge piloten Gabriel Chenoux. Også Frasers interesse for den unge Heloise vekkes. Samtidige observerer han de voksnes skiftende relasjoner og deres omgang med kjærlighet og seksualitet. Også "studier" i bestefarens bibliotek bidrar til at han blir oppmerksom på sin egen følelser og de voksnes reaksjoner på disse. Om filmen. Filmen er en oppvekstskildring med utgangspunkt i barnets egne opplevelser av seg selv og voksenverdenen. Virkeligheten fremstår som samtidig truende og tiltrekkende. Filmen inneholder også fine skildringer av Skottlands fjellnatur og skotske tradisjoner, slik som tidligere tiders Halloween-feiringen og Curlingsporten. Filmen er spilt inn på godset Arkinglas House, som ligger ved enden av fjorden Loch Fyne 80 km nordvest for Glasgow. Keeping Up with the Kardashians. Keeping Up with the Kardashians er en amerikansk reality TV-serie. Serien hadde premiere på E! i oktober 2007, med fokus på det personlige og profesjonelle liv av medlemmene av Kardashian og Jenners familie. Grunn av de siste anklagene fra Kim Kardashians ekteskap, måtte E! bekrefte at Keeping Up with the Kardashian er ikke, har ikke, og vil ikke være et skriptet reality show. Arkitekturåret 1826. Arkitekturåret 1826 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1826. Arkitekturåret 1864. Arkitekturåret 1864 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1864. MT «Bergetun» (1967). MT «Bergetun» var et tankskip bygget ved Rosenberg Mek. Verksted som byggenummer 183. Levert til Sig. Bergesen d.y. & Co. 16. oktober 1967. Solgt til Liberia i 1977. Hugget i 1985 Dyptliggende enkelthvelvstasjon. En dyptliggende enkelthvelvstasjon (fra russisk: "Odnosvodtsjataja stantsija glubokogo zalozjenija") er en type dyptliggende undergrunnsstasjon, der perrongen(e) befinner seg i en høy og bred hall med ett enkelt hvelv. Begrepet stammer trolig fra Leningrad, der vanskelige grunnforhold har resultert i at de fleste undergrunnsstasjonene ligger på stort dyp. For å motstå det høye jordtrykket ovenfra, ble de første stasjonene bygget som pylon- eller pilarstasjoner bestående av tre separate haller støttet opp av kraftige pyloner eller pilarer. Byens første enkelthvelvstasjoner, Politekhnitsjeskaja og Plosjtsjad Muzjestva, der sporene befinner seg henholdsvis 65 og 67 meter under bakkenivå, sto begge ferdig i 1975. Tatt i bruk i andre byer fikk byggestilen tilnavnet «Leningradteknologi». I Moskva finnes det bare én stasjon av denne typen; Timirjazevskaja, som åpnet i 1991, men det finnes flere grunne enkelthvelvstasjoner der. Arkitekturåret 1866. Arkitekturåret 1866 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1866. Provinsen Monza og Brianza. Provinsen Monza og Brianza (it. "Provincia di Monza e Brianza") er en provins i Italia. Den ble stiftet i 2004 og trådte i kraft i 2009. Den er den femte provinsen i regionen Lombardia. De 55 kommunene provinsen består av hadde tilsammen 854 081 innbyggere etter en folketelling i 2011, og utgjør et landområde på 405,49 km². Frem til provinsen trådte i kraft var disse kommunene en del av provinsen Milano. Neomaenas. "Neomaenas" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore, brune sommerfugler med avrundede vinger. Oversiden er mer eller mindre ensfarget brun, ofte med en øyeflekk i spissen av forvingen. Undersiden er oransje til brunlig med én eller flere øyeflekker. Utbredelse. Slekten finnes i Chile og Argentina. Schleswig-Holsteins landdag. Schleswig-Holsteins landdag er det folkevalgte parlamentet i den tyske delstaten Schleswig-Holstein. Bygningen. Landdagsbygningen, som ble bygget 1888 som marineakademi, ligger direkte ved Kielerfjorden. Landdagsbygningen er renovert flere ganger, senest i 2003, da også den nye plenarsalen ble oppført. Plenarsalen domineres av medlemmenes plasser og presidiet som sammen danner en sirkel. Tilhørerlosjen befinner seg på et forhøyet nivå ved talerstolen. Bak talerstolen ses et stilisert kart over Schleswig-Holstein. Valgordningen. Landdagen består normalt av 69 medlemmer valgt for maksimalt fem år. Valgmåten er et modifisert forholdstallsvalg med to stemmer. Med den første stemmen velges en kandidat i valgkretsen, med andrestemmen velges parti. Det er andrestemmen som er avgjørende for mandatfordelingen i landdagen. Dersom et parti oppnår flere mandater ved førstestemmene enn det har krav på etter andrestemmene oppstår overhengsmandater. Som følge av dette er parlamentet nå utvidet til 95 mandater. Sperregrensen til landdagsvalget er 5 %. Den politiske reprensentasjon for de danske sørslesvigere er fritatt for sperregrensen. Landdagens ledelse og oppgaver. Landdagens arbeid ledes av et presidentskap som velges ved hver landdagssamlings begynnelse. Presidentskapet består av opptil to nestledere fra de største partiene i landdagen. Landdagens første møte i en valgperiode blir ledet av en alderspresident. En stor del av parlamentets arbeid foregår i utvalg som landdagen oppretter og utpeker landdagsmedlemmer til å delta i. Landdagens hovedoppgave er innenrikspolitikk, utdannelse og kultur. Det er landdagen som velger delstatens ministerpresident. Mandatfordeling (2009-2012). Valget til landdagen 2009 ble avholdt 27. september og parlamentet har 95 medlemmer. Valget 2012. Det siste valg til landdagen fant sted 6. mai 2012. Parlamentet vil ha fra 5. juni 2012 bare 69 medlemmer. Sylvia Reynolds Eckes. Sylvia Reynolds Eckes er en amerikansk pianist og professor emerita i piano ved Ohio University. Eckes er utdannet fra Peabody Institute og Juilliard School. I 1979 avla hun doktorgrad ved University of Kansas med avhandlingen "The Lyric pieces of Edvard Grieg". Hun hadde sine debutkonserter i Oslo og Lincoln Center for the Performing Arts i New York. Eckes har spilt inn Griegs lyriske stykker, slåtter og Holbergsuite (New York: Connoisseur Society, 2000), og bidratt til andre plateinnspillinger. Eckes arbeidet ved University of Kansas, Northern Illinois University, Rollins College og Ohio University. Fra 1995 til hun ble pensjonist i 2011, var hun professor i piano ved Ohio University School of Music. Eckes ble i 2011 utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for fortjenstfullt virke for fremme av norsk musikk i USA og for musikken til Edvard Grieg i særdeleshet.» Neosatyrus. "Neosatyrus" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Slekten omfatter bare én kjent art fra Chile. Utseende. En middelsstor, brun sommerfugl med avrundede vinger. Oversiden er ensfarget mørkbrun. Undersiden av forvingen er brunoransje med brune kanter og en stor øyeflekk med to hvite kjerner ved spissen. Bakvingens underside er brun, med to middelsstore øyeflekker og noen mindre, hvite flekker som til sammen danner et bånd. Utbredelse. Arten er bare kjent fra Chile. Systematisk inndeling. Denne artens taksonomiske historie er uvanlig i og med at slekten formelt sett er beskrevet før den første kjente arten (det samme gjelder slekten "Neomaenas"). Dette skyldes at navnet "Neosatyrus ambiorix" ble publisert i 1858 uten en påfølgende beskrivelse, arten er dermed ikke gyldig publisert, mens slektsnavnet blr gyldig publisert i 1858 fordi det ble markert en art som typeart for slekten. En beskrivelse av arten ble først publisert i 1860. Lasiophila. "Lasiophila" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Ganske store, brune sommerfugler med brede vinger. Bakvingens ytterkant er tannet, og det er en markert, kort, butt stjert ved bakhjørnet. Oversiden kan være ensfarget mørkbrun eller med hvite eller oransje flekker eller bånd. Noen arter er hovedsakelig rødlige eller oransje på oversiden. Undersiden er gjerne mørkbrunt spraglete. Levevis. Disse artene lever først og fremst i tåkeskog. Larvene lever sannsynligvis på bambus i slekten "Chusquea". Utbredelse. Slekten er utbredt i den vestlige delen av Sør-Amerika, fra Venezuela til Bolivia. Tetraphlebia. "Tetraphlebia" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Slekten omfatter bare én kjent art. Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 50 millimeter), ensfarget brunsvart sommerfugl. Både over- og undersiden er ensfarget brunsvarte. Levevis. Larvene lever sannsynligvis på bambus i slekten "Chusquea". Utbredelse. "Tetraphleia germainii" lever i Chile og Argentina. Taffara Deguefé. Taffara Deguefé (født 1926) er en etiopisk bankmann, som en periode var sentralbanksjef og deretter ble politisk fange under Dergen. Deguefé begynte i 1944 i statsbanken i Etiopia. Han utdannet seg i Canada og fikk i 1950 bachelorgrad i handel fra University of British Columbia. Han studerte deretter rettsvitenskap og vendte tilbake til Etiopia der han i 1955 avla juridisk grad ved University College of Addis Ababa. Han ble generaldirektør for sivil luftfart, var sjef for kontoret til Etiopias statsbank i Khartoum i Sudan og ble banksjef både i statsbanken og en handelsbank. Deguefé ble i 1974 utnevnt til sjef for Etiopias nasjonalbank. Etter at keiser Haile Selassie ble styrtet i et kupp i september 1974, ble Deguefé fengslet. Han satt som politisk fange til 1981. Etter dette flyttet han til Canada. Deguefé var, inntil han ble fengslet i 1974, Norges honorære konsul i Etiopia. Kong Harald utnevnte i 2011 Deguefé til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for fortjenstfullt virke for Norge og norske interesser i Etiopia.» I 1974 ble han æresdoktor ved University of British Columbia. Pedaliodes. "Pedaliodes" er en artsrik slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Den er kanskje den artsrikeste av alle dagsommerfugl-slekter. Utseende. Nokså store, brune sommerfugler. Bakvingens ytterkant er mer eller mindre bølgete. Oversiden kan være ensfarget mørkebrun, eller ha hvite eller oransje flekker eller tverrbånd, men sjelden øyeflekker. Undersiden er mørkt brunspraglete. Levevis. Larvene lever sannsynligvis på bambus i slekten "Chusquea". Utbredelse. Slekten lever langs Andesfjellene, særlig i den nordlige delen fra Venezuela til Peru. Systematisk inndeling. Det er beskrevet 180 arter til nå i slekten, i tillegg er det kjent nær 80 hittil ubeskrevne arter. NHL Entry Draft. NHL Entry Draft er en årlig møte hvor alle franchise av National Hockey League (NHL) systematisk velge rettighetene til tilgjengelige amatør ishockeyspillere som oppfyller kvalifikasjonskravene til draften (Nord-amerikanske spillere som er 18-20 år gamle og europeere i alle aldre som skal inn ligaen for første gang, alle andre kan bli med i ligaen uten begrensninger). NHL Entry Draft holdes en gang hvert år, vanligvis innen to til tre måneder etter avslutningen av forrige sesong. Under draften bytter lagene på å velge amatørspillere fra junior, college, eller europeiske ligaer. Det første draften ble holdt i 1963, og har vært arrangert hvert år siden. NHL Entry Draft ble kjent som «NHL Amateur Draft" fram til 1979. Oppføringen Draft har bare vært en offentlig begivenhet siden 1980, og en TV-begivenhet siden 1984. Rekkefølgen bestemmes av plasseringer på slutten av den ordinære sesongen, men med ett lag som vinner NHL Draft Lottery og beveger seg opp 4 plasser i draftens rekkefølge. Lagene som havner på bunnen i den ordinære sesongen har større sjanse for å vinne lotteriet. Björn Þór Ólafsson. Björn Þór Ólafsson (født 1941 i Ólafsfjörður) var Islands beste skihopper og kombinertløper på 1970-tallet. Han vant 10 islandske mesterskap i skihopping og 11 i kombinert i perioden 1965-1981. Ólafsson har også konkurrert i langrenn. Han debuterte i det islandske mesterskapet i 1957, og vant 15-16-årsklassen i spesielt hopp. I 1965 vant han sitt første seniormesterskap i hopp. I årene 1970-1981 vant han alle mesterskapene i kombinert med unntak av 1973. De fleste av disse årene vant han også spesielt hopp. Sin eneste seniortittel i langrenn tok han i 1976, da han var på Ólafsfjörðurs lag som vant 3 x 10 kilometer stafett. Han vant sitt siste seniormesterskap i 1981, men fortsatte som aktiv skiløper, og tok flere ganger medalje. Ólafsson deltok i det siste islandske mesterskapet i hopp og kombinert i 1995, og var i 2003 med i sitt 40. islandsmesterskap. Björn Þór Ólafsson har gjort det lengste hoppet som er gjort i konkurranse i et islandsk mesterskap, med 59,5 meter i Hlíðarfjalli ved Akureyri i 1971. Han er far til alpinisten Kristinn Björnsson, som blant annet har deltatt i OL, og Ólafur Björnsson, som ble islandsk mester i hopp og kombinert sju ganger. Björn Þór Ólafsson ble i 2001 tildelt Heiðurskrossinn, Islands Skiforbunds øverste utmerkelse. Kilder. Bjørn Thor Olafsson Bjørn Thor Olafsson Bjørn Thor Olafsson Milton (Massachusetts). Milton er en by i Norfolk County i delstaten Massachusetts i USA. Byens befolkning var på 27 003 i 2010. Milton er fødebyen til tidligere president George H. W. Bush. 38% av innbyggerene i Milton har slektstilknyttning til Irland. Det er den høyeste prosentandelen i USA. Johannes Dale. Johannes Dale (født 30. mai 1923 i Haugesund, død 15. juli 2003 i Bærum) var en prisbelønt norsk kjemiker, ansett for å være blant verdens fremste innen stereokjemi. Etter examen artium 1943 og siv.ing. fra NTH 1948, var Dale ansatt ved Forsvarets Forskningsinstitutt 1948-57 og det amerikanske Union Carbide si forskningsgrein i Brussel 1958-65. Sin dr.philos. fikk han i 1959. I 1966 overtok han professoratet i organisk kjemi ved Kjemisk institutt (UiO) etter svensken Salo Granowitz som bare satt ett år etter han i 1963 overtok for Endre Berner. Dale hadde en rekke industrielle samarbeid og patenter, som da han i 1986 patenterte et finkjemikal for borrehull med Borregaard for bedre utnyttelse av oljeforekomster, og mottok året efter Guldberg-Waage-medaljen. Blant Dale's kortere opphold nevnes California Institute of Technology, Pasadena 1951-52, Eidgenössische Technische Hochschule Zürich i 1957, gjesteprofessor ved Brandeis University, Massachusetts 1971, University of California, Los Angeles 1972, København Universitet 1976 og Hebrew University i Jerusalem 1985. Plains (Georgia). Plains er en by i Sumter County i Georgia i USA. Byens befolkning var på 776 i 2010. Byen er mest kjent for å være tidligere president Jimmy Carters fødeby. Tidligere førstedame Rosalynn Carter er også født her. Ferreira do Alentejo. Ferreira do Alentejo er en kommune i Distrito de Beja i den portugisiske regionen Alentejo. Kommunens areal er 648,4 km² og i 2009 hadde den 8 132 innbyggere. Mértola. Mértola er en kommune (concelho) i Distrito de Beja i den portugisiske regionen Alentejo. Kommunens areal er 1 292,87 km² og i 2009 hadde den 7 332 innbyggere. Gartenstadt Staaken. Gartenstadt Staaken, torvet med butikkerGartenstadt Staaken (norsk: "Staaken hageby") er et boligområde i ortsteilen Staaken i bydelen Spandau i Berlin. Hagebyen ble bygget mellom 1914 og 1917 etter tegninger av arkitekt Paul Schmitthenner. Den regnes med hensyn til innretningen av gater og plasser, variasjonene av hustyper og ikke minst i kraft av å være forbilde for den videre boligutbygging i Berlin, som en av de viktigste bymessige utbygginger tidlig på 1920-tallet. Gartenstadt Staaken ble planlagt med 1 000 leiligheter og et antall offenlige bygninger for 5 000 beboere. Området var praktisk talt ferdig utbygd i løpet av en periode på fire år fra den opprinnelige planleggingen. Planlegging. Byggherre for Gartenstadt Staaken var Reichsamt des Innern (innenriksministeriet). Ministeriet ønsket med prosjektet å skape et forbilde for boligbyggingen for arbeiderfamilier i Tyskland og området var tiltenkt de ansatte ved den statlige rustningsindustrien i Staaken. Boligsituasjonen for denne gruppen var svært dårlig. "Reichsamt" ervervet et område på 35 hektar, fire kilometer vest for industriområdene i Spandau. Deretter ble det etablert et boligsamvirke som ble overdratt til arbeidere med tilknytning til ulike fagområder. Den 29 år gamle arkitekt Paul Schmitthenner ble engasjert til prosjektet. Området er delt opp i flere kvartaler og bebygget med eneboliger og bygninger med to og fire leiligheter. Schmitthenner planla også for to butikker, to skoler, et vertshus, en kirke, en prestebolig, en stor forsamlingssal, en brannstasjon og et bakeri. De fleste av disse offentlige bygningene ble oppført under Schmitthenners ledelse. Arkitektur. Byggestilen har røtter i barokken og klassisismen. Fasadene er dels pusset og dels forblendet med mursten (offentlige bygg). I noen grad kan området arkitektonisk minne om strøk i det nærliggende Potsdam og særlig Holländische Viertel. Tysk forbilde var også Gartenstadt Hellerau (1909) av Richard Riemerschmidt i Dresden, hvor forøvrig Schmitthenner deltok i planleggingen. Gartenstadt Staaken var forløper for flere store boligutbygginger i Berlin, bl.a. flere av de som idag går under betegnelsen Modernistiske boligområder i Berlin. Hagebyen Staaken har status som kulturminne. Brüel & Kjær. Brüel & Kjær (Sound and Vibration Measurement A/S) er en produsent av måleinstrumenter for lyd og svingninger. Det er et datterselskap av det britiske Spectris plc og har hovedsentral i Nærum ved København. Brüel & Kjær ble grunnlagt 28. november 1942 av Per Vilhelm Brüel (født 15. mars 1915) og Viggo Kjær (født 5. juni 1914). De to gründerne møttes som studenter ved Den Polytekniske Læreanstalt i København. Etter at de var ferdig med sine studier i 1939, besluttet de å utvikle akustiske instrumenter. Holger Nielsen ble en tredje partner i 1945 og forble til sin død i 1978 i selskapet. Moura. Mértola er en kommune (concelho) i Distrito de Beja i den portugisiske regionen Alentejo. Kommunens areal er 958,4 km² og i 2009 hadde den 16 120 innbyggere. Odemira. Odemira er en kommune (concelho) i Distrito de Beja i den portugisiske regionen Alentejo. Kommunens areal er 1 720,6 km² og i 2009 hadde den 26 104 innbyggere. Ourique. Ourique er en kommune (concelho) i Distrito de Beja i den portugisiske regionen Alentejo. Kommunens areal er 663,4 km² og i 2009 hadde den 26 104 innbyggere. Serpa. Serpa er en kommune (concelho) i Distrito de Beja i den portugisiske regionen Alentejo. Kommunens areal er 1 104,0 km² og i 2009 hadde den 15 455 innbyggere. Jamaicas bank. Jamaicas bank (eng: Bank of Jamaica) er sentralbanken på Jamaica. Den ble etablert i 1961, og har hovedkontor i Kingston. Historie. Jamaicas bank ble etablert da sentralbankloven, «Bank of Jamaica Law», ble vedtatt i 1960. Den startet sin virksomhet i mai 1961, og erstattet det tidligere «Currency Board System», som hadde eksistert siden 1939. Etableringen av sentralbanken kom som et resultat av behovet for en regulert finansnæring, for å bidra til utvikling knyttet til Jamaicas vei mot politisk uavhengighet. Sentralbankens rolle var i starten i stor grad reaktiv, men i de senere årene har implementeringen av pengepolitikken vært preget av en mer proaktiv holdning, ved at sentralbanken mer aktivt har tilstrebet å jobbe for et godt klima for økonomisk vekst og utvikling. Som et resultat av dette innførte sentralbanken et program for økonomiske reformer – «The Financial Sector Reform Programme» (FSRP) i 1985. Dette initiativet var rettet mot mer effektiv tjenesteyting gjennom mer markedsorientering, og styrking av sentralbankens evne til å implementere pengepolitikk. Målsettinger og oppgaver. Sentralbankloven angir Jamaicas pengepolitiske målettinger. Disse er å regulere veksten i pengemengden og kredittveksten, for å stimulere til økonomisk vekst og sysselsetting, men uten at det gir høy inflasjon. Disse målene er i tråd med sentralbankens mål om å opprettholde verdien av landets valuta, samt å sørge for en stabil finansnæring. Pengepolitikkens hovedmål om en lav og stabil inflasjon anses det viktigste tiltaket for å sikre økonomisk velstand på Jamaica. Sentralbanksjef. Pr januar 2012 er Brian Wynter sentralbanksjef. Han ble utnevnt 23. november 2009. Yorba Linda. Yorba Linda er en by i Orange County i California. Byens befolkning var på 64 234 i 2010. Tidligere president Richard Nixon ble født her. Yorba Linda er kåret som USAs rikeste by av Bureau of the Census. Arkitekturåret 1787. Arkitekturåret 1787 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1787. Oxeoschistus. "Oxeoschistus" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Ganske store, brune sommerfugler, vingenes ytterkant er litt bølgete. Oversiden er brun med et oransje tverrbånd med mørke flekker. Det oransje tverrbåndet finnes også på forvingens underside, mens bakvingens underside er brun med lyse tverrbånd og gjerne også øyeflekker. Levevis. Larvene lever sannsynligvis på bambus i slekten "Chusquea". Utbredelse. De fleste artene lever i Mellom-Amerika, der er dermed en av få slekter av Pronophilina som forekommer utenfor Sør-Amerika. Slekten er utbredt fra Mexico i nord til Bolivia i sør. Pekka Haavisto. Pekka Olavi Haavisto (født 23. mars 1958 i Helsingfors) er en finsk politiker for Gröna förbundet. Han var medlem av Riksdagen fra 1987 til 1995 og er fra 2007 igjen riksdagsmann. Haavisto var fra 1995 til 1999 miljøminister og minister i utenriksdepartementet i regjeringen Lipponen I. Han var fra 1993 til 1995 partileder i Gröna förbundet og var fra 2000 til 2006 leder i Det europeiske grønne partiet. Haavisto har arbeidet for FN og FNs miljøprogram (UNDP). Fra 2005 til 2007 var han EUs spesialrepresentant for Sudan og Darfur, hvoretter han var FN-rådgiver for fredsprosessen i Darfur. I 2012 stiller Haavisto til presidentvalget i Finland. Han kom på andreplass med 18,8 % av stemmene i første runde og gikk videre til andre valgomgang. I den avgjørende valgomgangen tapte han for Sauli Niinistö. Arkitekturåret 1872. Arkitekturåret 1872 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1872. Vidigueira. Vidigueira er en kommune (concelho) i Distrito de Beja i den portugisiske regionen Alentejo. Kommunens areal er 316,0 km² og i 2009 hadde den 5 886 innbyggere. Homoeonympha. "Homoeonympha" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn ca. 30 millimeter), brune sommerfugler med avrundede vinger. Oversiden er ensfarget mørkbrun. Undersiden av bakvingen er lysbrun, undersiden av forvingen brunoransje med en stor øyeflekk. Levevis. Larvene lever sannsynligvis på bambus i slekten "Chusquea". Utbredelse. Slekten finnes i Chile og Argentina. Arkitekturåret 1848. Arkitekturåret 1848 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1848. Faunula. "Faunula" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore, brune sommerfugler med avrundede vinger. Oversiden er brun med én stor øyeflekk på forvingen og et bånd av små flekker på bakvingen. Levevis. Larvene lever sannsynligvis på bambus i slekten "Chusquea". Utbredelse. Slekten er utbredt i Chile. Don't Sit Under the Apple Tree (With Anyone Else but Me). The Andrews Sisters synger «Don't Sit Under the Apple Tree (With Anyone Else but Me») i filmen "Private Buckaroo" «Don't Sit Under the Apple Tree (With Anyone Else but Me)» er en amerikansk populærmusikksang, som ble gjort populær av Glenn Miller og av The Andrews Sisters under den andre verdenskrig. Teksten handler om to kjærester som lover sin troskap til hverandre, mens én av dem tjenestegjør i krigen. Den hadde opprinnelig tittelen «Anywhere the Bluebird Goes», Melodien ble skrevet av Sam H. Stept som en oppdatert versjon av den engelske folkesangen, «Long, Long Ago» fra 1700-tallet. Lew Brown og Charles Tobias skrev teksten. Sangen debuterte i 1939 i Broadway-musikalen, "Yokel Boy". Etter at USA gikk inn i krigen i desember 1941, modiserte Brown og Tobias teksten til sin nåværende form, hvor referenget avsluttes med "«...'till I come marching home»". I februar 1942 spilte the Glenn Miller Orchestra inn «Don't Sit Under the Apple Tree (With Anyone Else but Me)» med sang av Tex Beneke, Marion Hutton og The Modernaires. Denne platen tilbrakte 13 uker på Billboard-listen og ble rangert som nasjonens tolvte bestselgende innspilling det året. I mai 1942 var sangen med i filmen "Private Buckaroo", hvor den ble fremført av The Andrews Sisters med the Harry James orchestra og et tapdansenummer med The Jivin' Jacks and Jills. Denne scenen blir ofte betraktet som det mest minneverdige i filmen. En plateversjon med The Andrews Sisters ble så utgitt av Decca Records. Innspillinger av sangen, med mange andre artister, ble utgitt samme år, deriblant Kay Kyser. Millers, The Andrews Sisters' og Kysers plater var alle populære på radio. «Don't Sit Under the Apple Tree (With Anyone Else but Me)» var én av få sanger i historien som hadde tre forskjellige versjoner på radioens hitparade på samme tid. Det påfølgende år skrev Harold Adamson og Jimmy McHugh «They Just Chopped Down the Old Apple Tree» til filmen "Around the World" som en humoristisk parodi på denne sangen. Frank Loessers og Arthur Schwartz' «They're Either Too Young or Too Old» fra filmen "Thank Your Lucky Stars" refererer også til sangen, når en kvinne forteller sin kjæreste at hun "«can't sit under the apple tree with anyone else but "me"»", fordi alle andre menn på hennes alder også kjemper i krigen. Senere var «Don't Sit Under the Apple Tree (With Anyone Else but Me)» med i filmene "Twelve O'Clock High" (1949), "With a Song in My Heart" (1952) og "Kiss Them for Me" (1957). Den var også med i miniserien "The Pacific" og en instrumental muzakversjon var med i filmen "Devil" (2010). Sangens tittel tjente som inspirasjon for spaltist Lewis Grizzards bok, "Don't Sit Under The Grits Tree With Anyone Else But Me", fra 1981. Norsk versjon. Rangthon Larsen har skrevet en norsk tekst. Den har tittelen «Sitt ei under et epletre». Halden stadion. Halden stadion ligger i Halden sentrum, og benyttes av Kvik Halden FK til fotball og av Halden Idrettslag til friidrett. Anlegget består av gressbane, løpebaner, sittetribuner på begge langsider, garderobeanlegg og kiosk. Cosmosatyrus. "Cosmosatyrus" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Slekten omfatter bare én kjent art. Utseende. En middelsstor, brun sommerfugl med avrundede vinger. Undersiden av forvingen er brunoransje med gråbrune kanter og en stor øyeflekk, undersiden av bakvingen lyst gråbrun med et par små flekker. Levevis. Larvene lever sannsynligvis på bambus i slekten "Chusquea". Utbredelse. Arten forekommer i Chile og Argentina. Drucina. "Drucina" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Store, brunsvarte sommerfugler med lange forvinger. Vingenes overside er brunsvart med lysblå ("Drucina championi") eller oransje ("Drucina leonata") og hvite felter, men uten øyeflekker. Undersiden er brunlig med hvite flekker på forvingen. Levevis. Larvene lever sannsynligvis på bambus i slekten "Chusquea". Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom-Amerika fra Mexico til Panama. Fakkelmannen. Utsyn fra Hafjell Alpinsenter. Fakkelmannen skimtes øverst til høyre i bildet. Fakkelmannen i Øyer kommune er en figur utformet av et hogstfelt, med form som en stilisert mann som løper med en fakkel. Formasjonen ligger på vestsiden av dalen, og er lett synlig fra Hafjell Alpinsenter på østsiden av dalen. Den ble laget i forbindelse med OL på Lillehammer i 1994, og planen var å plante ny skog samme året. Allikevel er figuren godt synlig per 2011. Figuren har blitt vedlikeholt jevnlig for at kontrasten med den omkringliggende vegetasjonen ikke skal bli for lav slik at figuren forsvinner helt. Økonomiske interesser i den omkringliggende skogen har gjort at figuren har blitt debattert ved ulike anledninger siden 1994. Befolkningen i Øyer har ønsket å beholde figuren. I media. Fakkelmannen ble presentert i sesong 3 av TV-programmet "Norsk attraksjon". Arkitekturåret 1889. Arkitekturåret 1889 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1889. Lynneviktunnelen. Stampleinåstunnelen er en veitunnel i Notodden kommune i Telemark. Tunnelen er en del av Fylkesvei 37. Den er 164 meter lang. Hermannsfeste. Borgen sett fra vest med broen over til Russland a> på andre siden av Narvaelven Borgen sett fra sørvest med deler av parken rundt Hermannsfeste, også kalt Hermannsburg, Herman borg, Narva borg og Narva festning) (estisk: Hermanni linnus) er en borg i Narva i det østlige Estland. Dansketiden. Det ble grunnlagt i 1256 av danskene som på denne tiden hadde erobret det nordlig Estland, og de bygget først en grensebefestning av tre der hvor den gamle veien krysset Narvaelven. Under beskyttelse av dette støttepunktet vokste byen Narva fram. Borgen er første gang nevnt i kilder fra 1277. Narva er nevnt i den danske boken, Kong Valdemars jordebok, i 1241. Narva fikk i 1345 Lübeck byrettigheter fra danske kongen Valdemar Atterdag. En rekke konflikter med russerne førte til at danske påbegynte bygging av en fortifikasjon av stein på begynnelsen av 1300-tallet. Dette var en 40 meter langt kastell-lignende bygning med tårn, en forløper det til det senere Hermannstårnet, i det nordvestlige hjørnet. Det ble også etablert en liten borggård på den nordlige siden, mens det på midten av samme århundre ble bygget en større borggård på vestsiden, hvor byens befolkning kunne søke beskyttelse under krig, da selve byen under det danske styret ikke var beskyttet av en bymur. Under Sverdbroderordenen. Sverdbroderordenen innen Den tyske orden kjøpte borgen sammen med andre store deler av det nordlige Estland 29. august 1346 og for det meste av borgens historie var borgen i denne ridderordenens eie. Dette var det østligste av Den tyske ordens borger. Sverdbroderordenen bygget om anlegget slik at det skulle bedre møte deres behov, herunder ferdigstillelsen av Hermannstårnet. Sverdbroderordenens utvidelser kom også på bakgrunn av at Ivan III av Russland etablerte i 1492 Ivangorod festning på andre siden av Narvaelven. Senere. Borgen var i årene 1558 til 1704 under svensk kontroll, og ble deretter erobret av russiske styrker under tsar Peter den store under Den store nordiske krig. Nyere tid. Under andre verdenskrig ble borgen sammen med hele Narva ganske ødelagt. Dagens restaurerte borg huser Narva museum. Arkitekturåret 1814. Arkitekturåret 1814 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1814. Vega de Tera-demningen. Vega de Tera-demningen, også kjent som "Rota-demningen", er en demning med et lite vannkraftverk i provinsen Zamora i Spania. Det ligger i elva Tera, i nedbørfeltet til Duero, beliggende nordvest i landet. Den 9. januar 1959 skjedde det en ulykke hvor mer enn 8 millioner m3 vannmasser brast gjennom dammen og oversvømte landsbyen Ribadelago, med 144 døde. Finnekåsatunnelen. Finnekåsatunnelen er en veitunnel i Notodden kommune i Telemark. Tunnelen er en del av Fylkesvei 37. Den er 65 meter lang. Den har fått navnet etter at eieren av eiendommen ved tinnelen, Jon Ivar Finnekåsa, foreslo tunnel istedet for at Fylkesvei 37 skulle legges utenom, og tett innpå bebyggelsen på hans eiendom. Innspillet førte til at det ble opprettet en fjerde tunnel på Tinnsjøvegen, da den ble bygget i 1992. Maristigtunnelen. Maristigtunnelen er en veitunnel i Tinn kommune i Telemark. Tunnelen er en del av Fylkesvei 37. Den er 432 meter lang, og går ovenfor Maristijuvet. Ned i gjuvet styrter Rjukanfossen, som man på et punkt ved innkjøringen til tunnelen fra oversiden kan se som passasjer. På nedsiden av tinnelen er det parkringsplass slik at man kan ta en kort vandretur opp rundt tunnelen og se Rjukanfossen når den en sjelden gang slippes. Samtidig er det mulig å lses infoplakater om området som kalles den moderne turismens vugge i Norge. Cernadilla-demningen. Cernadilla-demningen er en demning med et lite vannkraftverk i provinsen Zamora i Spania. Det ligger i elva Tera, i nedbørfeltet til Duero, beliggende nordvest i landet. Demningen er en 69 meter høy og 388 meter lang gravitasjonsdam i betong. Den skaper et reservoar som er 1.394 hektar (13,94 km²) stort, og har et største oppdemmet vannvolum på 255 millioner m³. Arkitekturåret 1887. Arkitekturåret 1887 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1887. Omnestunnelen. Omnestunnelen er en veitunnel i Nome kommune i Telemark. Tunnelen er en del av Fylkesvei 106. Den er 235 meter lang. Ricobayo-demningen. Ricobayo-demningen er en demning med et lite vannkraftverk i provinsen Zamora i Spania. Det ligger i elva Esla, i nedbørfeltet til Duero, beliggende nordvest i landet. Demningen er en 99 meter høy og 270 meter lang gravitasjonsdam i betong. Den skaper et reservoar som er 5 855 hektar (58,55 km²) stort, og har et største oppdemmet vannvolum på 1 200 millioner m³. Afrikamesterskapet i fotball 2012. Afrikamesterskapet i fotball 2012 var den 28. utgaven av Afrikamesterskapet i fotball, det kontinentale fotballmesterskapet i Afrika. Turneringen ble spilt i Gabon og Ekvatorial-Guinea. Åpningskampen ble spilt 21. januar i Bata, og turneringen ble avsluttet med finale i Libreville 12. februar, hvor slo 8–7 etter straffesparkkonkurranse. Kvalifisering. Kvalifiseringen bestod av ti grupper med fire lag, hvorav en gruppe ble redusert til tre lag fordi trakk seg, og en gruppe med fem lag. Alle gruppevinnerne kvalifiserte seg, i tillegg til andreplassen fra gruppen med fem lag og de to beste gruppetoerne fra de andre gruppene. Totalt kvalifiserte 14 lag seg for turneringen, i tillegg til de to vertsnasjonene som var direktekvalifiserte. Arenaer. Åpningskampen, en semifinale og bronsefinalen vil bli spilt i Ekvatorial-Guinea, mens den andre semifinalen og finalen vil bli spilt i Gabon. Dommere. Følgende dommere ble tatt ut til Afrikamesterskapet i fotball 2012. Gruppespillet. Gruppe A og B spilles i Ekvatorial-Guinea, mens gruppe C og D spilles i Gabon. Maskot. Maskotten for Afrikamesterskapet i fotball 2012 ble offentliggjort den 16. september 2011 på en seremoni i Libreville, Gabon. Maskotten, som heter Gaguie, er en gorilla som har en drakt i landslagsfargene til både Gabon og Ekvatorial-Guinea. Kampball. Den offisielle fotballen som blir brukt i turneringen, laget av Adidas, heter "Comoequa". Inspirasjonen til navnet er hentet fra Como-elven som renner gjennom de to vertsnasjonene, og fra ekvator som går gjennom Afrika og forener vertsnasjonene. Eritrea under Vinter-OL for ungdom 2012. Eritrea under Vinter-OL for ungdom 2012. Eritrea sendte en deltaker til Vinter-OL for ungdom 2012 i Innsbruck, Østerrike som ble arrangert i perioden 13. til 22. januar 2012. Deltakeren konkurrerte i alpint. Alpint Alpint. Eritrea har kvalifisert en gutt i alpint. Eldre dryas. Eldre dryas var en kald periode (stadial) mot slutten av siste istid for omtrent 14 000–14 300 kalenderår siden. Perioden er oppkalt etter reinrose, "Dryas octopetala", som da var vanlig i Danmark. En mente opprinnelig at dryasperioden var en sammenhengende kuldeperiode, men det er nå vist at den ble avbrutt av to milde perioder (interstadialer). Perioden er dermed delt i tre: eldste dryas, eldre dryas og yngre dryas. Bøllingtiden var mellom eldste og eldre dryas, og allerød-interstadialen var mellom eldre og yngre dryas. Spor etter eldre dryas er hovedsakelig funnet i nordlige deler av Eurasia, og det er ikke sikkert at perioden var en global hendelse. I områder uten eldre dryas slår en derfor sammen de to interstadialene til bølling-allerød-interstadialen. Kościejów. Kościejów [kɔɕt ͡ɕejuf] – en landsby i sørlige Polen ligger i Małopolska provinsen, i fylket Miechów, i kommunen Racławice. I årene 1975-1998 byen administrativt tilhørte provinsen Kielce. Det ligger ca 4 km (2 mi) øst for Racławice, 18 km (11 mi) øst for Miechów, og 39 km (24 mi) nord-øst for regionens hovedstad Kraków. Landsbyen har en befolkning på 420. Valparaíso-demningen. Valparaíso-demningen er en demning med et lite vannkraftverk i provinsen Zamora i Spania. Det ligger i elva Tera, i nedbørfeltet til Duero, beliggende nordvest i landet. Demningen er en 67 meter høy og 540 meter lang gravitasjonsdam i betong. Den skaper et reservoar som er 1 223 hektar (12,23 km²) stort, og har et største oppdemmet vannvolum på 162 millioner m³. Cuerda del Pozo-demningen. Cuerda del Pozo-demningen er en demning med et lite vannkraftverk i provinsen Soria i Spania. Det ligger i elva Duero, beliggende nord i landet. Vannkraftproduksjonen startet først i 1958. Demningen er en 40 meter høy og 425 meter lang gravitasjonsdam i betong. Den skaper et reservoar som er 2.176 hektar (21,76 km²) stort, og har et største oppdemmet vannvolum på 229 millioner m³. Stadial. En stadial er en ekstra kald periode under en istid (glasial). Milde perioder kalles interstadialer. Stadialene fra siste istid (Weichsel) er best kjent. Stadialer fra denne istiden er herning-stadialen for 110 000 år siden, rederstall-stadialen for 90 000 år siden og isotoptrinn 4 for 60 000 år siden. Siste istids maksimum var for omtrent 20 000 år siden. Helt på slutten av istiden kom tre korte stadialer, eldste dryas, eldre dryas og yngre dryas. Interstadial. En interstadial er en periode med relativt mildt klima under en istid (glasial). Ekstra kalde perioder kalles stadialer. Interstadialene fra siste istid (Weichsel) er best kjent. Interstadialer fra denne istiden er brørup-interstadialen for 100 000 år siden, odderade-interstadialen for 80 000 år siden og ålesund-interstadialen for 35 000 år siden. Helt på slutten av istiden kom bøllingtiden og allerød-interstadialen. Under brørup-interstadialen var klimaet så mildt at barskog kunne vokse lengst sør i Norge. Forholdene under ålesund-interstadialen er kjent fra beinfunn i Skjonghelleren ved Ålesund. Her er det funnet rester av sjøfugl, fjellrev, isbjørn og rein, noe som tyder på et klima som på Svalbard i dag. De mange funnene av mammuttenner i Gudbrandsdalen viser at det også fantes isfrie områder i innlandet under noen av interstadialene. Requejada-demningen. Requejada-demningen er en demning med et lite vannkraftverk i provinsen Palencia i Spania. Det ligger i elva Pisuerga, i nedbørfeltet til Duero, beliggende nordvest i landet. Vannkraftproduksjonen er beskjeden. Demningen er en 57 meter høy og 200 meter lang gravitasjonsdam i betong. Den skaper et reservoar som er 333 hektar (3,33 km²) stort, og har et største oppdemmet vannvolum på 65 millioner m³. Arkitekturåret 1881. Arkitekturåret 1881 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1881. Miechów. Miechów er en by i Małopolska powiat i Polen. Den ligger langs riksvei 7, ca. 40 km fra Kraków og 80 km fra Kielce. Den hadde 11 852 innbyggere i 2004. Rai Uno. Rai Uno er en italiensk fjernsynskanal. Den tilhører Radiotelevisione Italiana og er den mest sette kanalen i landet. Kanalen ble opprinnelig kalt «Programma Nazionale» og senere «Rete 1» inntil navnet ble endret til dagens navn i 1982. Kanalen ble lansert i den 3. januar 1954. Opprinnelig kringkastingskanal bare programmer uten reklamepauser, med unntak av den svært populære Carosello. Sendinger i begynnelsen av kanalens eksistens hadde blant annet som mål å lære folk et felles språk etter andre verdenskrig. Eldste dryas. Eldste dryas var en kald periode (stadial) mot slutten av siste istid og sluttet for omtrent 15 700 kalenderår siden. Perioden er oppkalt etter reinrose, "Dryas octopetala", som da var vanlig i Danmark. En mente opprinnelig at dryasperioden var en sammenhengende kuldeperiode, men det er nå vist at den ble avbrutt av to milde perioder (interstadialer). Perioden er dermed delt i tre: eldste dryas, eldre dryas og yngre dryas. Bøllingtiden var mellom eldste og eldre dryas, og allerød-interstadialen var mellom eldre og yngre dryas. San Esteban-demningen. San Esteban-demningen er en demning med et lite vannkraftverk i provinsen Orense i Spania, i kommunen Nogueira de Ramuin. Det ligger i elva Sil, i nedbørfeltet til Miño, beliggende nordvest i landet. Vannkraftproduksjonen har en installert effekt på 442 MW. Demningen er en 115 meter høy og 295 meter lang gravitasjonsdam i betong. Benínar-demningen. Beninar-demningen er en demning for irrigasjon i provinsen Almeria i Spania. Det ligger i elva Adra, beliggende sørøst i landet. Demningen er en 87 meter høy og 380 meter lang gravitasjonsdam i betong. Den skaper et reservoar som er 243 hektar (2,43 km²) stort, og har et største oppdemmet vannvolum på 68 millioner m³. Arkitekturåret 1883. Arkitekturåret 1883 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1883. Los Hurones-demningen. Los Hurones-demningen er en demning med et lite vannkraftverk i provinsen Cadiz i Spania. Det ligger i elva Majaceite, beliggende sør i landet. Vannkraftproduksjonen ster beskjeden. Demningen er en 76 meter høy og 405 meter lang gravitasjonsdam i betong. Den skaper et reservoar som er 900 hektar (9 km²) stort, og har et største oppdemmet vannvolum på 135 millioner m³. Gaius Mucius Scaevola. Gaius Mucius Scaevola, av Louis-Pierre Deseine (1749-1822) Gaius Mucius Scaevola var en romersk ungdom, berømt for sitt mot. I 508 f.Kr. beleiret styrker fra den etruskiske byen Clusium Roma og Gaius Mucius forsøkte, med godkjenning av det romerske senatet å snike seg inn i etruskernes leir og myrde deres konge, Lars Porsenna. Hans forsøk mislyktes, da han ikke klarte å identifisere Porsenna og myrdet en annen i leiren. Mucius ble tatt til fange og erklærte: «Jeg er Gaius Mucius, en borger av Roma. Jeg kom her som en fiende for å drepe min fiende og jeg er så klar for å dø som jeg er for å drepe. Vi romere handler modig, og når skjebnen rammer så lider vi modig.» Han erklærte også at han var en av tre hundre romere som var villig til å gi sitt liv for å drepe Porsenna. For å vise sitt mot holdt Mucius sin ene hånd i et av etruisernes leirbål, noe som for ettertiden gav han tilnavnet "Scaevola", i betygningen venstrehendt. Porsenna ble imponert over den unges mot og løslot han, så han fritt kunne vende tilbake til Roma. Det er ikke klart hvorvidt historien om Mucius faktisk har skjedd, eller om det er en myte. Racławice. Racławice er en landsby som ligger i Lillepolen voivodskap sør i Polen. Den ble berømt etter Slaget ved Racławice (1794) under Kościuszko-oppstanden. Den er administrasjonssentrum i kommunen Gmina Racławice innen Powiat Miechowski. Landsbyen ligger omtrent 15 kilometer øst for Miechów og 37 km nordøst for regionshovedstaden Kraków. Guadalcacín-demningen. Guadalcacin-demningen er en demning med et lite vannkraftverk i provinsen Cadiz i Spania. Det ligger i elva Majaceite, like ovenfor der dene renner sammen med Garganta del Valle, i nedbørsfeltet til Guadalete-elva sør i landet. Stedet ligger 10 km rett sør for byen Arcos de la Frontera. Vannkraftproduksjonen er beskjeden. Demningen er en 82 meter høy og 260 meter lang gravitasjonsdam i betong. Den skaper et reservoar som er 3.760 hektar (37,6 km²) stort, og har et største oppdemmet vannvolum på 800 millioner m³. Internet Movie Cars Database. Internet Movie Cars Database (IMCD) er en hjemmeside, som innneholder en liste over hvilke biler, motorsykler og andre kjøretøy som er blitt brukt i en film eller tv-program. På denne siden kan man finne bilder av kjøretøyene samt informasjon om dem. Arkitekturåret 1869. Arkitekturåret 1869 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1869. Mexicos grunnlov. Forsida til det originale eksemplaret av grunnloven De forente meksikanske staters politiske grunnlov (spansk: "Constitución Política de los Estados Unidos Mexicanos") er den gjeldende grunnloven i Mexico. Den ble skrevet i Santiago de Querétaro under Den meksikanske revolusjonen, og ble vedtatt av en grunnlovsforsamling 5. februar 1917. Fram til da hadde grunnloven av 1857 vært gjeldende. Grunnloven var den første i verden som stadfesta sosiale rettigheter, og fungerte som modell for Weimarforfatninga av 1919 og Russlands grunnlov av 1918. Eksterne lenker. Grunnloven av 1917 Grunnloven Slaget ved Racławice. Slaget ved Racławice det var en av de første kampene i den polske Kościuszko-oppstanden mot Russland under ledelse av Tadeusz Kościuszko. Slaget stod den 4. april 1794 i nærheten av landsbyen Racławice i Lillepolen og de polske opprørsstyrkene gikk seirende ut av dette. Arcosdemningen. Arcos-demningen er en demning med et lite vannkraftverk i provinsen Cadiz i Spania. Det ligger i elva Guadalete, inne i byen Arcos de la Frontera, sør i landet. Vannkraftproduksjonen er beskjeden. Demningen er en 22 meter høy og 191 meter lang gravitasjonsdam i betong. Den skaper et reservoar som er 200 hektar (2 km²) stort. Snerring. Snerring et et ansiktsuttrykk hvor overleppen heves og nesteborene utvides, noe som generelt indikerer hat, sinne eller smerte. I tillegg til mennesket, framviser også aper og hunder dette uttrykket, gjerne som en advarsel for kommende bitt. Snerring følges gjerne av eller brukes synonymt som et uttrykk på truende verbalisering. Bornosdemningen. Bornos-demningen er en demning med et lite vannkraftverk i provinsen Cadiz i Spania. Det ligger i elva Guadalete, inne i byen Arcos de la Frontera, sør i landet. Vannkraftproduksjonen er beskjeden. Demningen er en 59 meter høy og 164 meter lang gravitasjonsdam i betong. Den skaper et reservoar som er 2.077,75 hektar (20,78 km²) stort, og har et største oppdemmet vannvolum på 215 millioner m³. Laguna Ojo de Liebre. a> i Laguna Ojo de Liebre Laguna Ojo de Liebre (spansk for «Hareøyelagunen») er en lagune nordøst i Mexico. Den befinner seg nær byen Guerrero Negro i Mulegé komune nordvest i delstaten Baja California Sur. Den utgjør en del av verdensarvstedet El Vizcaíno biosfærereservat, og brukes også til utvinning av salt. Den er et viktig habitat i parrings- og vintertida for gråhvalen, steinkobba og flere andre pattedyr. Fire trua arter av havskilpadder parrer seg også der. Lagunen er et populært turistmål på grunn av gråhvalene. Arkitekturåret 1897. Arkitekturåret 1897 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1897. Jon J. Skaar. Jon J. Skaar (født 26. april 1925) er en norsk eneboer som levde livet sitt ensom boende på en gård i bygden Botnen i bunnen av den en mil lange fjordarmen Fyksesundet. Det går ikke vei inn i fjorden, og eneste fremkomstmiddel er båt, eventuelt helikopter. Skaars gård, Skåro, ligger høyt over fjorden, og fra kaien når man den etter noen timers bratt klatring. Han levde sitt liv på gården som har vært i slektens eie siden 1600-tallet, og valgte å bli der på tross av at det kunne gå uker og måneder uten at han så folk. Blant annet på grunn av lange avstander var Skaar kun en gang i året i nærmeste bygd, som er Øystese. Bortsett fra dette tilbragte han tiden på gården, til han måtte flytte av helsemessige grunner. Skaar er eier av en stor boksamling på 4-500 bind. De eldste av bøkene kom til gården før 1800, og majoriteten av bøkene kom mellom 1850 og 1880. Skaars tippoldeforeldre var bokglade haugianere, og senere har det kommet prester, journalister, en biskop og Nils Skaar som var stortingsmann rundt 1850 fra gården. Alle disse har bidratt til den sjeldne boksamlingen. Han var den siste gjennboende i bygden Botnen, som blant annet er stedet der Hardingfelen ble lagd for første gang. Botnen skal ha vært en relativt stor bygd før Svartedauden, men det skulle ta flere hundre år etter katastrofen før folketallet hadde tatt seg skikkelig opp. I 1880 bodde det mer enn hundre mennesker der, fordelt på 10 gårder og 8 husmannsplasser. På 1960-tallet betalte Kvam herad folk for å flytte fra bygden, og i 1964 la man ned skolen. Nå er det kun ferieboliger igjen. Jon J. Skaar har blitt portrettert i NRK-programmet "Der ingen skulle tru at nokon kunne bu" i 2007 og i underholdningsprogrammet Norges herligste i 2008. Niels Dalgaard. Niels Dalgaard (født 1956) er en dansk litteraturviter, forfatter, oversetter, redaktør og science fiction-entusiast. Han tok doktorgraden i 1997 med en avhandling om dansk science fiction. Foruten å være forfatter av et dusin sakprosabøker er han redaktør av tidsskriftet Proxima. Sara Bergmark Elfgren. Sara Bergmark Elfgren (født 1980) er en svensk forfatter. Hun debuterte i 2011 med ungdomsfantasyromanen "Cirkeln" ("Sirkelen"), som hun skrev sammen med Mats Strandberg. Hun har også arbeidet som manusforfatter for film og fjernsyn. "Cirkeln" var nominert til Augustprisen for årets svenske barne- og ungdomsbok i 2011. Mats Strandberg. Mats Strandberg (født 1976) er en svensk forfatter og journalist. Han debuterte i 2006 med romanen "Jaktsäsong". Ungdomsfantasyromanen "Cirkeln" ("Sirkelen"), som han skrev sammen med Sara Bergmark Elfgren, var nominert til Augustprisen for årets svenske barne- og ungdomsbok i 2011. And the Band Played Waltzing Matilda. «And the Band Played Waltzing Matilda» er en sang skrevet av den skotsk-australske musikeren Eric Bogle i 1971. Sangen beskriver krig som nytteløst og forferdelig og samtidig kritiserer de som forsøker å fremstille det anderledes. Sangen er fortellingen om en ung mann som verver seg til AIF og kjemper ved slaget ved Gallipoli under første verdenskrig. Han blir såret i slaget og sendt tilbake til Australia. Det har blitt spilt inn flere coverversjoner av sangen, blant annet av The Pouges. As-Salt. As-Salt (arabisk: السلط) er en by i Jordan. Den ligger vest i landet langs den gamle hovedveien mellom Amman og Jerusalem. As-Salt er administrasjonssenter for guvermentet Balqa. Pseudomaniola. "Pseudomaniola" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Ganske store, brune sommerfugler, vingene med bølgete ytterkant. Oversiden er ensfarget mørkbrun. Forvingens underside er lysbrun, kan ha oransje felter. Bakvingens underside er lys rødbrun med hvite flekker og en rad av, ofte litt utydelige, øyeflekker, eller gråbrun med mørke striper. Levevis. Larvene lever sannsynligvis på bambus i slekten "Chusquea". Disse sommerfuglene lever i tåkeskog langs Andesfjellene. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom-Amerika og den vestlige delen av Sør-Amerika fra Guatemala i nord til Bolivia i sør. Manerebia. "Manerebia" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore, brune sommerfugler med avrundede vinger. Oversiden er ensfarget brun. Undersiden er mørkbrun, ofte med et hvitt tverrbånd eller en rekke av hvite flekker på bakvingen. Det er svært små ytre forskjeller mellom artene og man må gjerne dissekere hannenes kjønnsorganer for å skille dem, i tillegg kan det være betydelig variasjon i ytre utseende innen samme art. Noen arter ser ut til å etterligne ulike andre ringvinger som de lever sammen med, det er ikke klarlagt om noen av disse er giftige. Levevis. Larvene lever sannsynligvis på bambus i slekten "Chusquea". Disse sommerfuglene lever for det meste i høytliggende tåkeskoger, selv om noen er funnet så lavt som 800 meter over havet. De fleste lever mellom 2000-3000 meter over havet, noen få arter lever på høysletter (páramo) opptil 4000 meter over havet. I den nordlige delen av utbredelsesområde synes de fleste av artene å være ganske sjeldne, men i sør kan de være tallrike. De blir tiltrukket til gjødsel og ulike slags råtnende materiale. Utbredelse. Slekten er utbredt i det vestlige Sør-Amerika (langs Andesfjellene) fra Colombia i nord til Bolivia i sør. Rock Box. "Rock Box" er en samleboks av Stage Dolls, utgitt i et mindre opplag i 1996. Pedro Celestino Negrete. Pedro Celestino Negrete (født 14. mai 1777, død 11. april 1846) var en meksikansk politiker og militær som var medlem av Mexicos provisoriske regjering 1823–1824 etter Det første meksikanske keiserrikets fall. Han kjempa ved sida av Agustín de Iturbide i rojalistarmeen under den meksikanske uavhengighetskrigen. Han var en sterk støttespiller til Iturbide under keiserrikets tid, men pressa ham seinere til å abdisere. Miniatyrspill. Miniatyrspill, også kalt figurspill, er krigsspill med miniatyrfigurer som spiller på et bord med terreng på. Det regnes som en type simuleringsspill der taktiske ferdigheter er sentralt. Sjangeren har sin opprinnelse som militært læringsverktøy fra slutten av 1700-tallet, mest kjent fra den prøyssiske forsvarsstabens "kriegsspiel". Det inkorporerer tilfeldighet gjennom bruk av elementer som terninger, kort og gjetting av avstand. Miniatyrspill er beslektet med krigsspill som dataspill og som brettspill, og med rollespill. Hobbyens kommersielle gjennombrudd regnes fra utgivelsen av H.G. Wells’ "Little Wars" i 1913. Lenge dominerte historiske miniatyrspill. Fra 1960- og -70 tallet fikk de selskap av spill i fantasy- eller sci-fi-settinger, og som lettere kunne opphavsbeskytte sine produkter. Det ga framveksten av selskaper som Games Workshop, Battlefront, Foundry, Warlord Games, Privateer Press og mange, mange andre. Hobbyen regnes for å være tredelt, der utøverne i varierende grad har fokus på selve spillingen, på å male og konvertere miniatyrfigurer og på å bygge spillterreng. Male- og konverteringssiden og terrengsiden har mange fellestrekk med bygging av militærmodeller, modelljernbane og skalamodeller generelt. Spillebordene er plasskrevende som sammen med hobbyens sosiale fokus har bidratt til at den er godt organisert, med faste turneringer for de mest populære spillene, som Invasion i Kristiansand, Winter War i Bergen, Waarcon i Trondheim og 2d6, Strategikon og Arcon i Oslo. Miniatyrspillterreng. Terrenget er en vesentlig del av spillopplevelsen. Kvalitetsmessig strekker det seg fra esker og bøker plassert på et bord for å sperre siktlinjer og hindre bevegelse for å skape interessante taktiske utfordringer. Bruken av terreng varierer fra helt åpne bord for enkelte settinger til sjøs eller i verdensrommet til tette urbane settinger og hulesystemer. Spill som Mordheim, Necromunda, Infinity og Malifaux er alle plassert i urbane settinger og krever store mengder terreng. I en mellomposisjon kommer spill som Warhammer, Warmachine og Hordes, som spilles med varierende terreng av skoger, høyder, klipper, elver og bygninger, som kan være vanskelig å passere, farlige eller ugjenomtrengelige. Terrenget kan kjøpes ferdig, laget av gips eller plastikk, men terrengproduksjon fra grunnen av regnes også som en hobby i seg selv. Vanlige materialer er arkitektpapp, blå eller fiolett ekspandert polystyren, kryssfinér, MDF, sparkel, gips, trelim og maling. Annet. De fleste miniatyrspillklubbene i Norge er organisert i foreningen Hyperion. Den største møteplassen på nettet er. José Mariano Michelena. José Mariano Michelena (født 14. juli 1772 i Morelia i Michoacán, død 10. mai 1852 i Morelia i Michoacán) var en meksikansk general og politiker. Han var en av forkjemperne for Mexicos selvstendighet. Han var medlem av Mexicos provisoriske regjering 1823–1824 etter Det første meksikanske keiserrikets fall. Michelena er også kjent for å ha introdusert kaffen til Mexico, og han dyrka kaffeplanter på haciendaen sin nær Uruapan. Miguel Domínguez. Miguel Ramón Sebastían Domínguez Alemán (født 14. januar 1756, sannsynligvis i Mexico by, død 22. april 1830 i Mexico by), mest kjent som Miguel Domínguez, var en meksikansk politiker og advokat som var delaktig i selvstendighetsbevegelsen. Han var også medlem av landets provisoriske regjering 1823–1824 etter Det første meksikanske keiserrikets fall. Kona hans, Josefa Ortiz de Dominguez, kjent som «La Corregidora», var ei heltinne i den meksikanske frigjøringskampen. Haakon Kristian Haraldsen. Haakon Kristian Haraldsen (født 24. april 1904 utenfor Sundsvall, død 22. august 2001 i Asker) var en norsk kjemiker. Etter examen artium 1922, Pedagogisk seminar 1926, studerte han ved mineralogisk institutt, Det Kongelige Frederiks Universitet og fikk sin cand.real. 1930 under Victor Goldschmidt. Han mottok dr.philos. fra universitetet i Göttingen 1932, og studerte videre under Wilhelm Klemm ved den tekniske høyskole i Danzig. Fra 1936 var han dosent ved kjemisk institutt (UiO), fra 1947 professor i uorganisk kjemi etter Ellen Gleditsch. Han forsket på faststoffer, i førsten på forbindelser med arsen, antimon og svovel, en faststoffsyntese-teknikk sikret korrekt mengdeforhold ved innveiing, slik at man kunne kaste overbord de kostbare og upresise kvantitative etterundersøkelser. Luis Quintanar. José Luis de Quintanar Soto y Ruiz (født 22. desember 1772 i San Juan del Río i Querétaro, død 16. november 1837 i Mexico by), bedre kjent som Luis Quintanar, var en rojalistisk general i Ny-Spania og en meksikansk politiker etter frigjøringa. Han var statsleder sammen med Pedro Vélez og Lucas Alamán i en kort overgangsperiode fra 23. desember 1829 til 31. desember 1829. Tjenestekvinnens sønn. "Tjenestekvinnens sønn" (svensk "Tjänstekvinnans son") er en selvbiografisk roman av August Strindberg utgitt i 1886. Hovedpersonen har navnet "Johan", og romanen skildrer hans oppvekst med familiesituasjon, økonomi og sosial status. Romanens tittel kommer av at forfatterens far giftet seg med familiens tjenestepike, og er også en referanse til Første Mosebok 21:9f, hvor Hagar og hennes barn gis lavere rang enn Isak. Estlands nasjonalmuseum. Estlands nasjonalmuseum (estisk: "Eesti rahva muuseum") ble grunnlagt i 1909 i Tartu er et museum som bygger på den estiske folkloristen, teologen og lingvisten Jakob Hurts samlinger, og dokumenterer Estland s etnografi. Museets første gjenstander ble samlet i siste del av 1800-tallet. En av initiativtakerne til opprettelsen var den etniske diplomaten, folkloristen og lingvisten Oskar Kallas (1868-1946). Museet dokumenterer det estiske folkets historie, liv og tradisjoner og presenterer kulturen og historien til andre finsk-ugriske folk og minoriteter i Estland. Det har en utfyllende samling av tradisjonelle estiske folkedrakter fra alle regionene. En samling med utskårne ølseidler illustrerer de tradisjonelle landsens fester og fritid. Samlingen inkluderer også et spekter av annet håndverk, fra håndvevde tepper til lintøy. Museets hovedbygning ble ødelagt under Tartu-offensiven under andre verdenskrig. I 2005 utlyste det estiske kulturdepartement og den estiske arkitektforening sammen med museet en internasjonal konkurranse for en ny bygning. Denne ble vunnet av et internasjonalt samarbeid av arkitekter, kalt "Memory Field": Lina Ghotmeh (Paris), Dan Dorell (Paris) og Tsuyoshi Tane (London). Deportivo Toluca. Deportivo Toluca Fútbol Club er en meksikansk profesjonell fotballklubb fra Toluca i delstaten México. Laget spiller i Primera División. De har blitt seriemestere ti ganger, og er dermed laget med nest flest titler i historien, sammen med América, etter Guadalajara (som har 11). De har også vunnet CONCACAFs mesterliga to ganger (1968 og 2003). Toluca spiller hjemmekampene sine på Estadio Nemesio Díez, populært kalt "La Bombonera". Draktene deres er helrøde med litt hvitt. Laget kalles ofte "Los Choriceros" («pølsemakerne») eller "Diablos Rojos" («de røde djevlene»). Klubben ble stifta 12. februar 1917. Jaguares de Chiapas. Club de Fútbol Jaguares de Chiapas er en meksikansk profesjonell fotballklubb fra delstaten Chiapas. De spiller hjemmekampene sine på Estadio Víctor Manuel Reyna i Tuxtla Gutiérrez. Klubben har spilt i Primera División siden den ble etablert i 2002, men har aldri vunnet noen tittel. Draktene består av oransje skjorter, sorte bukser og sorte strømper. Fra og med 2012 er navna bak på draktene spillernes brukernavn på Twitter og ikke deres virkelige navn. Steremnia. "Steremnia" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore, bredvingede, mørkbrune sommerfugler, vingenes ytterkant er bølget eller tannet. Undersiden av bakvingen er brunsvart-spraglete. De kan skilles fra den nærtstående slekten "Steroma" på at bakvingens forkant er buet, ikke rett. Levevis. Sommerfuglene lever i tåkeskog, gjerne 2000-3000 meter over havet. Larvene utvikler seg på bambus i slekten "Chusquea", i likhet med de fleste andre Pronophilina. De voksne sommerfuglene suger gjerne til seg væske fra gjødsel og ulike slags råtnende materiale. Utbredelse. Slekten er utbredt langs Andesfjellene fra Venezuela i nord til Peru i sør. Mørretunnelen. Mørretunnelen er en veitunnel med ett rør i Åfjord kommune i Sør-Trøndelag. Tunnelen erstatter en skarp sving rundt neset Kuhammaren. Den er tillatt for trafikk med sykkel. Den gamle strekningen eksisterer fortsatt som privat vei. Mørre kraftverk ligger få meter øst for tunnelens sydportal. Vikunjaer. Vikunjaer ("Vicugna") er en slekt som består av to nålevende arter, vikunja ("V. vicugna") og alpakka ("V. pacos"). Slekten tilhører kameldyrene (Camelidae). Alpakkaen ble tidligere klassifisert sammen med lamaene (jfr. det tidligere vitenskaplige navnet "Lama pacos"), men moderne forskning med DNA viser nå at arten hører hjemme blant vikunjaene. Ministerstyre. Ministerstyre er et begrep som innebærer at en minister har rett til å detaljstyre den delen av forvaltningen som er underlagt statsråden (ministeren), mye som en administrerende direktør i et selskap. Når ministerstyre råder er det statsråden som har overordnet ansvar for alle beslutninger og handlinger utført innenfor hans avdeling eller tjeneste (departementsnivå) overfor den lovgivende forsamling, statsministeren eller statsoverhode; for eksempel, kan en minister gå inn i enkeltsaker, overstyre underordnede tjenestemenn og ta endelige beslutninger. I Sverige er ministerstyre forbudt i grundloven, men tillatt i Norge. Henry Viervoll. Henry Karl Nordberg Viervoll (født 17. november 1914, død 16. august 2005) var en norsk fysiker, kjent for sine studier av molekyl-strukturer på 1940-tallet. Etter cand.real. i fysikk ved Universitetet i Oslo 1941, fortsatte han sine studier om elektroninterferens i gasser, som ledet til dr.philos. 1952 samme sted. Han var fysikeren i forskergruppen til kjemiker Odd Hassel, som for disse oppdagelsene, fikk Nobelprisen i kjemi 1969. Ved det nyåpnede Sentralinstitutt for industriell forskning ble han i 1950 leder for fysikkavdelingen under direktør Alf Sanengen. Der laget hans assistent Thomas Hysing blant annet en av landets første datamaskiner NUSSE i 1953. Viervoll var visedirektør 1967-84. Svømmeknappen. Svømmeknappen er et ferdighetsmerke definert av Norges Svømmeforbund. Kravet til merket er å kunne svømme 200 meter i basseng. Det er ingen krav til svømmestil eller tidsbruk. Fra 2010 inngår svømmeknappen i grunnskolens læreplan. Guanako. Guanako ("Lama guanicoe") er et kameldyr som tilhører slekten lamaer. Arten er å finne i Sør-Amerika, der den blant annet trives i Altiplano og deler av Patagonia. Guanakoen er en viltlevende art. Guanakoen blir omkring 107–122 cm høy på skulderen, og voksne individer veier typisk omkring 90 kg. Dyra lever i høyder på opp mot 4 000 moh. Arten er trolig progenitor for lamaen, som ble domestisert for omkring 6 000 år siden. Lamadyr. Lamadyr eller lamoider (Lamini) er en gruppe med søramerikanske kameldyr (Camelidae) som omfatter fire nålevende arter fordelt i to slekter. Artene er endemiske for den nye verden. Lamoidenes fordøyelsessystem er unikt i forholdet til de andre kameldyra, fordi det er spesielt innrettet mot å fordøye spesielle gifter som finnes i disse dyras naturlige kosthold. Videre mangler galleblærestrukturen hos lamoidene. Moderne studier med mtDNA antyder at lamoidene ble domestisert for mellom 7 000 og 6 000 år siden, (alpakka fra vikunja og lama fra guanako). Guanako og vikunja er de enste ville kameldyrartene i Sør--Amerika. De nedstammer trolig fra en felles progenitor som levde for omkring 2-3 millioner år siden. For Dummies. -- For Dummies er en serie bøker som sikter på å gi lettforståelige innføringer for brukere av datautstyr og -programmer. Bøkene finnes på engelsk, men noen er oversatt, blant annet til norsk. Den første: "DOS For Dummies" kom ut i for mer enn 20 år siden (1991), og har blit fulgt opp med tilsvarende om håndtering av operativsystemer og spesielle programmer, med revisjoner og nyutgivelser i takt med utviklingen. Det opprinnelige forlaget er kjøpt opp og viderekjøpt i flere omganger, og heter pr. 2010 Arnold Reinhold Veiledningene er trinn for trinn, og legges på minimum to nivåer: For dem som bare vil manøvrere og håndtere, og egne avsnitt for de som vil ha de tekniske detaljene i tillegg. I dag kan en også få Dummies- bøker om andre emner, som billedbehandling, finans og økonomi, sjakk, helse/kosthold og hjem-/ hagestell. Betelnøtter. Betelnøtter, frukten fra palmetreet Areca, benyttes som et nytelsesmiddel i sørøstlige deler av Asia, da spesielt i Myanmar. Nøttene har sentralstimulerende egenskaper, tilsvarende kaffe. Nøttene inneholder et rødt fargestoff som over tid misfarger tenner, og gjør leppene røde. Det hevdes at nøttene motvirker tannråte og karies. Munnhulecancer og bukspyttkjertelkreft er observert blant befolkningsgrupper som nyter nøttene. Videre kan foster ta skade av bruk i forbindelse med graviditet. Ikke ulikt General. Oslo Miniatyrspillklubb. Oslo Miniatyrspillklubb (OMSK) ble stiftet under navnet Oslo & Omegn MiniatyrSpillKlubb (OOMSK) 18. juni 1998. Klubben har som formål å skape et miljø rundt miniatyrspillingen i Oslo-området, innen samtlige sjangre og perioder. Klubben har vært tilsluttet Hyperion siden starten i 2002/3, og ble registrert i Brønnøysund i 2011. Siden november 2011 har klubben hatt sine spilledager i Grønlandsleiret 41. OMSK har særlig vært kjent i miniatyrspillmiljøet for sine to hovedturneringer MiniCon (senere kalt Hersir) og HøstCon (senere kalt Leidangr). Turneringene ble avholdt siste gang i 2006. Claus Maltesen Sehested. Claus Maltesen Sehested til Højris og Nøragergård (født 29. august 1558, død 14. april 1612 i Arensborg) var dansk stattholder på Øsel fra 1599-1612. Parets gravsten ses i Møborg kirke, Ringkøbing Amt. Nattskiftet. "Nattskiftet" er en norsk komi/dramaserie i tolv episoder, regissert av Magnus Martens. Serien sendes på TV 2 høsten 2012. Handling. Serien handler om tre menn som jobber nattskift på en nedleggingstruet bensinstasjon. Bakgrunn. Serien er basert på den islandske serien «Næturvaktin», men de norske serieskaperne har gjort endringer i manus tilpasset norske forhold. David Chrystie. David Chrystie (født 1771, død 1838) handelsmann og reder i Moss, slekten opprinnelig fra Skottland. Chrystie var en av de betydeligste forretningsmenn i Moss, han eide fire av byens seks skip, syv sager og drev en omfattende tømmerhandel. Beixiang Hou. Markien av Bĕixīang (tradisjonell kinesisk: 北鄉侯; forenklet kinesisk: 北乡侯; hanyu pinyin: "Bĕixīang Hóu"; død 125 AD), også kalt Shǎodì (少帝; "Den unge keiser"), født Líu Yì (劉懿) var den sjuende keiseren av det senere kinesiske Han-dynastiet, kjent som det senere Han eller Det østlige Han-dynasti, i en periode i 125. Han var sønnen til Líu Shòu (劉壽), prins Hui av Jibei, en sønn av Han Zhangdi. Han ble valgt til å etterfølge Han Andi etter hans plutselige død, men Liú Yì døde selv kort tid etter han overtok tronen. Et evnukkupp styrtet så enkekeiserinne Yan Jis regime, som hadde innsatt Liú Yì, og innsatte i stedet Han Shundi som keiser. Ingen historiske nedtegnelser oppgir markiens alder, og senere referanser indikerer bare at han var ung, kanskje et barn. Hans regjeringsperiode var kort, og ble regnet for å være i alle fall litt illegitimt, så han utelates ofte fra offisielle keiserlister. Arekapalmeslekten. Arekapalmeslekten ("Areca") er en planteslekt hos palmene med omtrent 50 arter. De finnes viltvoksende i fuktig tropiske skoger fra det sørlige Asia og Malaysia til Salomonøyene. Den mest kjente arten i denne slekten er betelpalmen. Stammen er smal, omkring 20 centimeter i diameter, og kan nå en lengde på 30 meter, men det finnes også arter med en mer busklignende voksemåte. Bladenes utseende varierer fra art til art, fra lange og parbladete til små, hele blad. Arekapalmene er sambu, det vil si at det finnes han- og hunblomster på samme plante. Blomstene er uanselige. Flere arekapalmer får nøtter med bitter smak. Disse brukes til å tygge på i det sydøstlige Asia, ofte sammen med tobakk og kalsiumoksid. Nøttene har en mild narkotisk effekt. Han Shundi. Keiser Shùn av Hàn (tradisjonell kinesisk: 漢順帝; forenklet kinesisk: 汉顺帝; hanyu pinyin: "Hàn Shùndì"; 115-144 AD), født Líu Bǎo) (劉保), posthumt navn Xiàoshùn (孝順), var den åttende keiseren av det senere kinesiske Han-dynastiet, kjent som det senere Han eller Det østlige Han-dynasti, fra 125 til 144. Keiser Shùn var den eneste sønnen til keiser Han Andi, men da Andi døde i 125 ønsket hans barnløse keiserinne Yan Ji å beholde makta, så hun tvang Prins Bǎo (hun hadde fått keiser An til å frata ham tittelen kronprins i 124) til å frasi seg tronen til fordel for Liú Yì, Markien av Beixiang. Liú Yì døde etter å ha regjert i mindre enn syv måneder, og en gruppe evnukker som var lojale mot Prins Bǎo, ledet av Sun Cheng, utførte et statskupp mot enkekeiserinna, og den ti år gamle Bǎo ble så gjort til keiser Shùn. Folket hadde store forventninger til keiser Shùn, hvis regjeringsperiode kom etter perioden til hans voldelige og udugelige far. Shùns personlighet var mild, og han var stort sett like udugelig som faren. Korrupsjonen blant evnukkene og embetsmennene fortsatte å være like alvorlig som før. Han overlot også en for stor del av styret til sin keiserinne Liang Nas far Liang Shang, en mild man med integritet men også uten større talent, og deretter til Shang sønn Liang Ji, som var en korrupt og autokratisk mann. Til tross for dette ble keiser Shùns styre regnet for å ha vært noe bedre enn farens, men de små forbedringene kunne ikke stoppe det østlige Hàn-dynastiets nedgangstid. Keiser Shùn døde 30 år gammel etter å ha regjert i 19 år, og ble etterfølgt av sin sønn, som ble keiser Han Chongdi. Eretris. "Eretris" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore, brune sommerfugler med avrundede vinger. Oversiden er ensfarget brun. Undersiden er brun med mørke tverrstriper og en rad av øyeflekker på bakvingen. Levevis. Larvene utvikler seg trolig på bambus i slekten "Chusquea", i likhet med de fleste andre Pronophilina. Sommerfuglene lever mest i tåkeskog og annen høytliggende skog, gjerne mellom 2000-3000 meter over havet. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom-Amerika og langs Andesfjellene i Sør-Amerika, fra Guatemala i nord til Bolivia i sør. Cheimas. "Cheimas" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Slekten omfatter bare én kjent art fra Venezuela. Utseende. En middelsstor sommerfugl (vingespenn ca. 50 millimeter). Oversiden er svart bortsett fra en stor, hvit flekk på hver bakvinge. Undersiden er gulbrun, bakvingen med noen tverrlinjer og en rad av små, hvite flekker i den ytre bakre delen. Levevis. Larvene utvikler seg trolig på bambus i slekten "Chusquea", i likhet med de fleste andre Pronophilina. Utbredelse. Bare kjent fra fjellområdene i det vestlige Venezuela. Danseinformasjonen. Danseinformasjonen (DI) er det norske informasjonskontoret og kompetansesenteret for dansekunst. DI ble opprettet i 1994 av Norsk Ballettforbund (nå Norske Dansekunstnere) og er lokalisert i Dansens Hus på Grünerløkka i Oslo. Danseinformasjonen tilbyr en samlet oversikt og statistikk over aktiviteter, forestillinger, ledige stillinger og gir dansefaglig rådgivning, samt driver bibliotek, videotek og arkiv og leier ut produksjonslokalet Scenehuset på Majorstua. Videre deler kontoret årlig ut Danseinformasjonens ærespris. Danseinformasjonen ble opprettet under navnet Senter for Dansekunst, men endret navn til Danseinformasjonen i november 2007 ved innflytting i nye lokaler i det da nyopprettede Dansens Hus. Mygona. "Mygona" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Ganske store, mørkbrune sommerfugler, vingene med noe bølgete ytterkant. Oversiden er mørkbrun til svart, oftest med et lysere (noen ganger hvitt) felt på bakvingen. Undersiden er brun med noen små, hvite flekker. Levevis. Larvene utvikler seg trolig på bambus i slekten "Chusquea", i likhet med de fleste andre Pronophilina. Utbredelse. Slekten er utbredt langs Andesfjellene fra Venezuela til Bolivia. Miniatyrfigur. Omtrentlig forhold mellom miniatyrstørrelser og skalaer. Miniatyrfigurer, også kalt figurer, modeller, skubbedukker, tinnsoldater, lekesoldater, er små figurer som brukes i miniatyrspill, rollespill, miniatyrmaling, dioramaer og modelljernbane, og som leketøy og samlerobjekter. De lages vanligvis av forskjellige plaststoffer eller metall. I miniatyrspill brukes figurene til å framheve de visuelle sidene ved spillet, og til å bestemme posisjon og siktlinjer. Selv om det lages figurer med korrekt nedskalerte proporsjoner, såkalte skalamodeller, er det vanligere at hode, hender og føtter blåses opp i større eller mindre grad. Miniatyrfigurer produseres i forskjellige størrelser. Innenfor miniatyrspill er såkalt 28 mm det vanligste (Warmachine, Hordes, Warhammer). I prinsippet er det regnet etter øyenhøyde for en voksen mann, men i praksis er det et stort spenn i figurenes høyde. Også 20 mm, 15 mm og 6 mm er utbredt. Samlere og malere bruker gjerne skala 1:43 eller større. Mens samlere, modelljernbanemiljøer og militære dioramabyggere gjerne benytter skalamodeller, forholder de forskjellige miniatyrstørrelsene bare løselig til skalaer. 6 mm korresponderer omtrentlig med 1:285 og 1:300, som er henholdsvis en amerikansk militærskala og angivelig en NATO standardskala og passer til den svært sjeldne jernbaneskalaen ZZ. 28 mm figurer korresponderer løselig med skalaene 1:43 (nær jernbaneskalaen O) til 1:64. Kjeld Kjos. Kjeld Kjos (født 31. juli 1905, død 2. oktober 1983) var en norsk fotballspiller og fotballtrener hos Sportsklubben Brann. Kjos var både midtbane- og forsvarspiller hos Brann på slutten av 1920-tallet og utover 1930-tallet. Han fikk i tilsvarende periode til sammen 24 landskamper for og fikk sin debut i vennskapskampen mot den 23. oktober 1927. Hans siste kamp for Norge kom den 5. juli 1936 under nordisk mesterskap mot. Kjos var opprinnelig en av 22 påmeldte spillere til Norges lag under Sommer-OL 1936, men ble ikke tatt ut i den endelige troppen, som senere ble kalt "Bronselaget". I perioden 1951 til 1952 var han hovedtrener i Brann sammen med Bjarne Osland. Cainotheriidae. Cainotheriidae var en familie med små, harelignende tylopoder (kameldyr) som eksisterte i Europa under oligocen. Dyra hadde trolig klover, men anatomien antyder at det kan ha beveget seg på en hoppende måte, lik haredyrene. Familien er utdødd. Long Live Love (sang). «Long Live Love» var Storbritannias bidrag i Eurovision Song Contest 1974 i Brighton. Den ble skrevet av Valerie Avon og Harold Spiro. Sangen ble fremført av Olivia Newton-John på engelsk. Den var det andre bidraget om kvelden 1975 (etter Finlands Carita Holmström med «Keep Me Warm» og før Spanias Peret med «Canta y sé feliz»). Da avstemningen var ferdig hadde sangen mottatt 14 poeng, noe som ga den en fjerdepass blant 17 deltakere. Newton-John spilte også sangen inn på plate. Den ble utgitt på singlen Pye 7N 25638. Arangør var Nick Ingman. Produsent var John Farrar. Norsk versjon. Bjørn Borkenhagen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Det er et sted». Torgeir Torgersen. Torgeir Torgersen (født 10. mars 1923, død 11. januar 2001) var en norsk fotballspiller som spilte målvakt for Viking Fotballklubb og. Torgersen spilte for juniorlaget til Viking under utbruddet av andre verdenskrig, men fikk sin debut for Stavangerlaget etter freden og spilte tilsammen 130 kamper frem til 1950. Han deltok også på Vikinglaget som spilte seg frem til finale under Norgesmesterskapet 1947, hvor Viking tapte 0–2 til fordel for Skeid. I 1950 dro han på et proffopphold hos den franske hovedstadklubben Stade Français Paris, hvor han kun ble én sesong. Han fikk sin andre debut for Viking først i 1958, men fikk kun fem seriekamper før han la opp som aktiv spiller i 1960. Han fikk sin landslagsdebut den 11. juni 1947 i en vennskapskamp mot. Hans siste av i alt 22 kamper med Norges flagg på brystet kom i vennskapskamp mot den 26. november 1950. På grunn av Norges Fotballforbunds selvpålagte amatørregel ble Torgersen nektet å spille flere kamper for Norge da han i 1950 dro til proffspill i Frankrike. Proboscis (sommerfugl). "Proboscis" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Navnet betyr "snabel" på latin. Utseende. Middelsstore, brune sommerfugler med påfallende lange palper ("nebb") og sigdformede forvinger. Begge vingepar har gulbrune flekker langs ytterkanten. Levevis. Larvene utvikler seg trolig på bambus i slekten "Chusquea", i likhet med de fleste andre Pronophilina. Utbredelse. Slekten er utbredt i det vestlige Sør-Amerika, fra Colombia til Peru. Willy Jensen. Willy Jensen (født i 1946 i Tromsø) er en norsk statstjenestemann og informatikkprofessor. Han er post- og teleråd ved Norges delegasjon til Den europeiske union i Brussel og var direktør i Post- og teletilsynet fra 2000 til 2011. Jensen er utdannet ved Universitetet i Bergen, der han i 1972 avla hovedfag i matematikk. Han har arbeidet som forskningssjef ved Forut og Norut i Tromsø, vært administrerende direktør i firmaet Spacetec, avdelingsdirektør i European Space Agency i Roma og administrerende direktør for Norge 2000. Han var i 17 år tilknyttet Universitetet i Tromsø, der han også ble professor i informatikk. Kongen utnevnte i 2012 Jensen til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans innsats innen elektronisk kommunikasjon.» The Bible College of Wales. The Bible College of Wales (BCW) i Swansea (Wales, Storbritannia) er et bibelcollege som ble grunnlagt av Rees Howells i 1924. BCW ble organisert etter modell av Moody Bible Institute i Chicago, Illinois som kunne ta imot og huse inntil 900 studenter. Colleget ble åpnet i Glynderwen House i Swansea i 1924. Det siste kullet fra Bible College of Wales ble uteksaminert i juli 2009, og i september 2009 flyttet det til Rugby i Warwickshire og skiftet navn til "Trinity School of Theology". Etter flyttingen huset colleget ikke lengre studenter. I 2006 ble aktivitetene i Glynderwen House avsluttet og bygningene revet. Colleget beholdt to eiendommer i Derwen Fawr Road i Sketty (Swansea) frem til slutten av 2010. Rees Howells ledet bibelcolleget frem til han døde i februar 1950. Han ble etterfulgt av sønnen Samuel Rees Howells. I 2004 overtok Alan Scotland ledelsen. Thiemeia. "Thiemeia" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Slekten omfatter bare én kjent art som er vidt utbredt i Andesfjellene. Utseende. En nokså stor, brun sommerfugl med to korte stjerter på bakvingen. Arten ligner mye på slekten "Daedalma". Oversiden er ensfarget brunsvart. Undersiden av forvingen er brun, ofte med en trekantet, lys flekk ved spissen men uten øyeflekker. Bakvingens underside er lysbrun, med et litt uregelmessig, mørkbrunt tverrbånd og en rad av øyeflekker utenfor dette. Levevis. Larvene utvikler seg trolig på bambus i slekten "Chusquea", i likhet med de fleste andre Pronophilina. Sommerfuglen lever i tåkeskog mellom 1600-2300 meter over havet, men er tilsynelatende sjelden med en flekkvis utbredelse. Utbredelse. Arten er utbredt fra Venezuela og Colombia i nord til Bolivia i sør. Idioneurula. "Idioneurula" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore, brune sommerfugler med avrundede vinger. Oversiden er silkeaktig brun med noen små øyeflekker ved bakhjørnet av bakvingen. Undersiden kan være tegnet som oversiden, eller være litt mer spraglete. Levevis. Larvene utvikler seg trolig på bambus i slekten "Chusquea", i likhet med de fleste andre Pronophilina. Disse sommerfuglene lever på høysletter (páramo) over 3000 meter over havet. Utbredelse. Slekten er utbredt i fjellområder i Colombia og sannsynligvis også Venezuela. Nordahl Eide. Nordahl Eide (født 1911 i Stavanger) er en norsk maler. Eide er født og oppvokst i Stavanger. Han studerte først ved Stavanger Tegneskole under Leif Søyland og Annelise Convad. Senere var han også elev ved Studieatelieret i Stavanger, med lærere Henry Imsland, Ellen Idén, Bengt Galaiuz og Thoralf Gjesdal. Ved siden av sin virksomhet som maler arbeidet Eide alltid i andre jobber. Først var han sjømann i ti år i rederiet Peder Smedvig AS. Deretter var han en periode dekoratør ved Stavanger Flint. I midten av sekstitallet tok han etterutdanning og ble tegneassistent hos byarkitekten i Stavanger kommune. Malervirksomheten fortsatte han også etter at han ble pensjonist på slutten av syttitallet. Eide debuterte på Vestlandsutstillingen i 1956. Siden hadde han en rekke utstillinger i kunstforeninger, blant annet i Stavanger, Bergen, Oslo og Esbjerg. Haugesund Billedgalleri og Rogaland Kunstmuseum har hver tre maleri av Eide. Rogaland Kunstmuseum eier de tre maleriene "Holmane" (1974), "Varm morgendis i Roma" (1979) og "Gåsetrekket" (1987). Eide foretok en rekke studieturer til utlandet, til Italia, Spania, Frankrike og England. I 1976 reiste han med støtte fra Stavanger kommunes kulturstipend også på studiereise i Norge. Maleriene til Eide er preget av en nær tilknytning til fargeanalyse. Samspillet mellom form og farge og fargene i mellom er viktige bestanddeler. Motivet er ofte naivistisk, eventyraktig framstilt. Ifølge Eide selv har han lært lite av andres kunst, men mye av andre kunstnere. Rogaland Kunstmuseum stilte ut 34 maleri av Eide i en egen utstilling i 2003. Jostein Kirkerud. Jostein Kirkerud fotografert i 2012 foran sitt maleri «Malstrøm» fra 2002 Jostein Magne Kirkerud (født 2. september 1952 i Narvik) er en norsk billedkunstner, bosatt i Trondheim. Han har også atelier i Berlin og arbeider der deler av året. Kirkerud har sin utdannelse fra Kunstskolen i Trondheim (nå Kunstakademiet i Trondheim) 1976–1981, bl.a. med malerne John Anton Risan og Georg Suttner som lærere. Før denne utdannelsen hadde han utdannet seg til grafisk designer ved Oscarsborg VGS i Narvik og Charlottenlund VGS i Trondheim. Han har pedagogisk utdanning fra Statens lærerskole i forming. I tillegg til å være utøvende kunstner, er Kirkerud ansatt som førsteamanuensis ved Institutt for byggekunst, form og farge ved Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU. Der har han siden 1988 undervist arkitektstudenter i fagene tegning, formlære og fargebruk. Kirkeruds primære medium er maleriet, ofte i kombinasjon med andre teknikker. Hans første separatutstilling i Trondhjems Kunstforening (1983) besto av tegninger. Tegningen har også senere vært et sentralt element i hans kunst. Han har i mange år arbeidet med en kombinasjon av tegning og maleri. Under et lengre arbeidsopphold i Berlin i 2007, begynte han å arbeide med enda en blandingsteknikk, der han tar i bruk fotografier fra aviser og tidsskrifter som figurative elementer i bildene sine. Bildene fremstår dermed som en blanding av malerier og collager. Selv kommenterer han denne utviklingen med at han ville «... komme ut av de stive linjene jeg har jobbet med de senere årene. Det er et spill med ting jeg finner i avisa». __NOTOC__ Verv. Jostein Kirkerud har hatt flere tillitsverv i kunstnernes organisasjoner. Han har vært formann i Trøndelag Bildende Kunstnere, styreleder i Trøndelag Senter for Samtidskunst i Trondheim og medlem av sentralstyret i Norske Billedkunstnere i flere perioder. Han har også vært styremedlem i Trondhjems Kunstforening og Trondheim Kunstmuseum. Kirkerud har vært medlem av Den Nasjonale stipendkomité, Trøndelagsutstillingens jury og Den Nordnorske Kunstutstillings jury. Innkjøp og oppdrag. Arbeider av Jostein Kirkerud er innkjøpt til Norsk Kulturråd i 1983 og 1995 og til Trondheim Kunstmuseum i 1978, 1983 og 2010. Han er representert i flere private samlinger og i kunstmuseer og gallerier, bl.a. Sogn og Fjordane Kunstmuseum, Førde; Skien billedgalleri; Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Sammlung Landesbank Berlin og i Fokus bank, Trondheim. Jostein Kirkerud har hatt utsmykningsoppdrag på Værnes flyskole (1986); i Olavshallen, Trondheim (1989); Narvik post- og politihus (1993) og i Troms fylkeshus, Tromsø (1994). Han har hatt flere kunstneriske konsulentoppdrag, bl.a. for Høgskolen i Bodø, Åsheim ungdomsskole, Trondheim og NRK dristiktskontor på Lø i Nord-Trøndelag. Kim Dotcom. Kim Dotcom (født Kim Schmitz 21. januar 1974) er en tysk-finsk dataprogrammerer og forretningsmann som fikk mye oppmerksomhet under «"dot com"-boblen» og som i ettertid ble dømt for innsidehandel og underslag. Han er også kjent som grunnleggeren av Megaupload og andre nettsteder. Den 20. januar 2012 ble han pågrepet av newzealandsk politi for illegal kopiering relatert til Megaupload-nettstedet. Dotcom har deltatt i det internasjonale veirallyet Gumball 3000 ved flere anledninger, og vant rallyet i 2001. Han deltok også i 2004. Den 20. Januar 2012, ble Dotcom arrestert av New Zealand politi, og ble da varetektsfengslet. Politiet gjorde dette etter at USAs myndigheter lagde en sak mot han og resten av staben av Megaupload etter hva de mener er Piratkopiering som Megaupload gjør. Men ifølge et intervju med Dotcom den 1. mars 2012, så sa han at de som har rettigheter for film- og musikk, hadde direkte slette adgang som betyr at de ikke trenger å gå igjennom Megauploads admin eller andre for å kunne slette kopibeskyttet materiale. Tidlig karriere. Som tenåring, ble Dotcom kjent i hjemlandet Tyskland for å ha påstått å ha cracket bedriftsmarkedet PBX sine systemer i USA, og han prøvde å få seg en karriere innen datasikkerhet. Det medførte til at han ble arrestert med tiltale av å bruke og selge stjålne telefonkort tall. I 1994, startet Dotcom et datasikkerhets selskap som het DataProtect. Neomaniola. "Neomaniola" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Slekten omfatter bare én kjent art fra det sørlige Sør-Amerika. Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 40 millimeter), brun sommerfugl med avrundede vinger. Forvingen har et oransje tverrbånd med en rad av små øyeflekker, den største ved vingespissen. Levevis. Larvene utvikler seg trolig på bambus i slekten "Chusquea", i likhet med de fleste andre Pronophilina. Utbredelse. Arten er kjent fra Bolivia og Argentina. Valg til FNs sikkerhetsråd (januar 1946). Det aller første valget til FNs sikkerhetsråd ble avholdt 12 januar 1946 på FNs generalforsamling i Westminster Central Hall i Westminster i London i England. Valget var for de første seks ikke-permanente medlemmer i Sikkerhetsrådet, for en periode på to eller ett år. Medlemskapsperiodene startet rett etter valget og varte inntil de neste valgene i september 1946 og september 1947. Medlemsavstemningen. Alle de 51 daværende medlemsland skulle skrive navnet på seks stater som de ønsket å velge til Sikkerhetsrådet. Ingen kandidater var lansert før dette. New Zealand ytret ønske om at ett medlem skulle komme fra det sydlige Stillehavsområdet, fremmet Australia som det «naturlige valget» og avstod selv fra å stille som kandidat. Representanten fra Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk fremmet forslag om Brasil, Egypt, Mexico, New Zealand, Norge og Polen. Etter at forslaget var fremmet avviste både New Zealand og Norge å være kandidater selv. Første runde. Dette førte til at Brasil, Egypt, Mexico, Nederland og Polen ble valgt til rådet da alle av dem oppnådde det påkrevde 2/3-flertall på minst 34 stemmer. Et sete gjenstod å fylle, og reglene krevde at en stat ble valgt fra de to mest fremgangsrike kandidatene som ikke var blitt valgt; Australia og Canada. Dette ble avgjort i en andre valgrunde. Andre runde. Ingen av de to statene fikk de nødvendige 34 stemmene i denne runden. Tredje runde. Denne runden ga heller ikke noe svar, men Canada trakk sitt kandidatur. Fjerde runde. Australia ble dermed valgt som det sjette ikke-permanente medlemmet av FNs sikkerhetsråd. Periodelengdeavstemning. Etter at seks medlemmer var valgt ble andre avstemning gjennomført for å bestemme hvilke av statene som skulle tjenestegjøre i ett år og hvilke som skulle sitte i to år. Dette ble gjort for at ikke alle plasser kom opp for valg på samme tid. Alle 51 daværende medlemmer skulle stemme på hvilke stater de ønsket skulle sitte i en periode på to år, med de som ikke oppnådde det påkrevde antallet stemmer skulle tjenestegjøre i en periode på kun ett år. I løpet av møtet ble det bestemt at enkelt flertall skulle være nok for å sikre valget, dette ble forstått til å være 24 stemmer. Første runde. Australia og Brasil sikret seg dermed mandat på to år. En ny avstemningsrunde måtte til for å velge det tredje landet som skulle sitte som medlem av Sikkerhetsrådet i to år. Andre runde. Med to kandidater som fikk det samme antall stemmer, og den påkrevde majoriteten var tydet til å være 26 stemmer denne gangen, bestemte reglene at presidenten i FNs generalforsamling skulle trekke lodd. Så ble gjort og Polen ble trukket. Dette resulterte i følgende: Australia, Brasil og Polen skulle tjenestegjøre i Sikkerhetsrådet frem til FNs sikkerhetsrådsvalg i september 1947, med en to års periode, og Egypt, Mexico og Nederland skulle tjenestegjøre frem til valget i september 1946, med en ett års periode. Javier Balboa. Javier Ángel Balboa Osa (født 13. mai 1985 i Madrid) er en spanskfødt ekvatorialguineaner fotballspiller som spiller for den portugisiske klubben Beira-Mar. Han har tidligere spilt for Real Madrid, Racing Santander, Benfica, Cartagena og Albacete. Han har også landskamper for. Balboa scoret det første målet i Afrikamesterskapet 2012, da vertsnasjonen slo 1–0. Hesburger. Hesburger er en finsk restaurantkjede som hovedsakelig selger hurtigmat. Den første Hesburger-restauranten ble grunnlagt i Åbo i 1980 av daværende grillinnehaver Heikki Salmela og har siden da blitt den største hurtigmatkjeden i Finland, med en større markedsandel enn McDonald’s. Foretaket hadde i 1992 12 restauranter, men har vokst til 240 restauranter i Finland, nesten 70 restauranger i Baltikum, 2 restauranter i Russland og 4 restauranter i Tyskland. I 2002 kjøpte Hesburger "Carrols", som var den mest populære hamburgerkjeden i Helsingfors. Hesburger legger ut blant annet sin ketchup, sine dressinger og sin sylteagurk til salgs i de større dagligvarebutikkene i Finland. NHL Entry Draft 2012. 2012 NHL Entry Draft vil være den 50. NHL Entry Draften. Draften vil bli avholdt den 22-23 juni, 2012 i Consol Energy Center i Pittsburgh, Pennsylvania. Dette er første gang Pittsburgh vil være vert for draften siden 1997 NHL Entry Draften. Auca (sommerfugl). "Auca" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Navnet "auca" er et temmelig nedsettende uttrykk som har blitt brukt for medlemmer av flere indianerstammer i Sør-Amerika, blant annet huaorani-stammen fra Ecuador. Utseende. Middelsstore, brune sommerfugler. Undersiden av forvingen er oransje med et stor øyeflekk i spissen. Undersiden av bakvingen er gråbrun. Levevis. Larvene utvikler seg trolig på bambus i slekten "Chusquea", i likhet med de fleste andre Pronophilina. Utbredelse. Slekten er utbredt i Chile og Argentina. Nelia. "Nelia" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 40 millimeter), brune sommerfugler. Oversiden er ensfarget svartbrun. Undersiden har et lyst (oransje eller hvitt) tverrbånd. Levevis. Larvene utvikler seg trolig på bambus i slekten "Chusquea", i likhet med de fleste andre Pronophilina. Utbredelse. Slekten er bare kjent fra Chile. Johan Jørgen Krohn (offiser). Johan Jørgen Krohn (1766–1834) var en norsk offiser, vegmester, godseier og forretningsmann. Far til Peder Anker Krohn. Krohn var farfar til general Einar Wilhelm Anton Martin Krohn (1848–1922). a> i Etnedal (denne steinhvelvbroen fra 1829 erstattet trebro oppført av Krohn) Dagens veg (E16) over Filefjell Embetsmannen og forretningsmannen Ole Gjerdrum var gift med Krohns datter Mette Alette Krohn (1793–1867). Datteren Ludolfine Frederikke Krohn (1807–1835) var gift med lege og stortingsmann David Christopher Weidemann. Datteren Anne Elisabeth Anker Krohn (1809–1896) var gift med Gabriel Fougner. Nevøen med samme navn vokste for det meste opp hos Krohn på Ringerike, nevøen av samme navn var en kjent boktrykker og avisgründer. Som veisjef for hele Østlandet ga Peder Anker i 1792 den unge løytnant Krohn i oppdrag å lede arbeidet med den nye kongeveien mellom Christiania og Bergen. Anleggsarbeidet gikk over et stort område fra Randsfjorden, via Etnedal, over åsen til Fagernes, langs Vangsmjøsa og helt til stiftsgrensa på Filefjell. Dette var den første kjørbare veien over fjellet mellom Østlandet og Vestlandet, dagens stamvei mellom Oslo og Bergen, E16, følger i stor grad samme trase mellom Fagernes og Lærdal. På det meste hadde Krohn 25 soldater og over 100 utkommanderte bønder i arbeid. Bøllingtid. Bøllingtiden var en mild periode (interstadial) mot slutten av siste istid for mellom 14 300–15 700 kalenderår siden. Perioden er oppkalt etter avleiringer i Bølling Sø på Jylland i Danmark. Den kom mellom to kalde perioder, eldste dryas og eldre dryas. Det omstridte Blomvåg-funnet utenfor Bergen er fra Bøllingtiden, og kan være det eldste spor etter mennesker i Norge. Pampasatyrus. "Pampasatyrus" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore, brune sommerfugler med avrundede vinger. Forvingen har en stor øyeflekk med to hvite kjerner. Levevis. Larvene utvikler seg trolig på bambus i slekten "Chusquea", i likhet med de fleste andre Pronophilina. Utbredelse. Alle de beskrevne artene lever i det sørlige og sørøstlige Sør-Amerika, og de er blant de meget få Pronophilina som forekommer i Brasil. Imidlertid er det også kjent én, foreløpig ubeskrevet, art fra Peru. Allerød-interstadialen. Allerød-interstadialen var en mild periode (interstadial) mot slutten av siste istid for mellom 12 800–14 000 kalenderår siden. Perioden er oppkalt etter avleiringer fra Allerød utenfor København. Den kom mellom to kalde perioder, eldre dryas og yngre dryas. Siste istids maksimum. Siste istids maksimum var den perioden under siste istid da innlandsisene nådde sin maksimale størrelse. Dette skjedde for mellom 18 000 og 25 000 år siden. Stonewall (Texas). Stonewall er en liten by i Gillespie County som ligger i Texas i USA. Befolkningen var på 469 i år 2000. Byen er mest kjent for å være fødebyen til den tidligere amerikanske presidenten Lyndon B. Johnson. Byen er oppkalt etter en generalmajor som tjenestegjorde for de Amerikas konfødererte stater under den amerikanske borgerkrigen, Stonewall Jackson. Peder Anker Krohn. Peder Anker Krohn (født 20. februar 1794 i Søndre Land, død 6. mars 1857 i Larvik) var en norsk jurist og embetsmann. Han var sorenskriver og prokurator i Valdres, byfogd og postmester i Kragerø i 1836-1846 og byfogd i Larvik fra 1846. Han gikk i lære hos sorenskriver Thaulow. Krohn var sønn av Johan Jørgen Krohn og Bodil Marie Magelsen. Gift første gang med Bolette Andrea Müller (død 1838), andre gang med Anna Holter Dorph. Stortingsrepresentant for Christians amt 1830-1832. Lamar. Lamar er en by i Barton County som ligger i delstaten Missouri i USA. Byen hadde en befolkning på 4 474 i år 2011. Byen er mest kjent for å være fødebyen til den amerikanske presidenten Harry S. Truman. Hellstrøm inviterer (2012). "Hellstrøm inviterer" er en norsk TV-serie som startet på TV3 vinteren 2012. Eyvind Hellstrøm og kjente gjester konkurrerer i matlaging. Om serien. Serien minner om NRKs «Kokkekamp». En kjent gjest kommer «hjem» til Hellstrøms kulissekjøkken, og konkurrerer med Hellstrøm om hvem som lager den beste maten med gjestens medbragte råvarer. Til slutt setter de karakter på hverandres retter, etter en skala fra 1 til 10. Anmeldelser. Dagbladets TV-anmelder Jan Omdahl gav serien terningkast 3. I VG fikk serien terningkast 4. Furusmotunnelen. Furusmotunnelen er en veitunnel i Ullensaker kommune i Akershus. Tunnelen er en del av riksvei 35. Den har to løp på 72 meters lengde. Frasses. Frasses er en svensk kjede av hurtigmatrestauranter. Den første Frasses-restauranten ble innviet i 1975 i Luleå. I dag finnes cirka 50 hamburgerrestauranter i kjeden, hovedsakelig i Nord-Sverige, men også i de sydligere delene av landet. Restaurantene serverer også "à la carte". Historie. Navnet "Frasses" kommer opprinnelig fra den hamburgerspisende figuren «Frasse» (norsk: «Tjoms») fra tegneserien Skipper’n. I 1975 ble Sveriges første Frasses-restaurant åpnet i Luleå. I de første årene var restaurantene konsentrert til det nordlige Sverige, men etterhvert som virksomheten vokste og antallet restauranter økte, spredte foretaket seg sydover. Frasses er, i likhet med mange andre hamburgerkjeder, et franchisekonsept der eieren av en restaurant får støtte av hovedkontoret. Blåkolltunnelen. Blåkolltunnelen er en veitunnel i Lørenskog kommune i Akershus. Tunnelen er en del av fylkesvei 159. Den har to løp på 810 meters lengde. Tunnelen er oppkalt etter den vidt utbredte blomsterarten blåkoll. Vittenbergtunnelen. Vittenbergtunnelen er en veitunnel i Lørenskog kommune i Akershus. Tunnelen er en del av riksvei 159. Den har to løp på 205 meters lengde. Rikåstunnelen. Rikåstunnelen er en veitunnel i Oppegård kommune i Akershus. Tunnelen er en del av fylkesvei 152. Den er 256 meter lang. Ringnestunnelen. Ringnestunnelen er en veitunnel i Ås kommune i Akershus. Tunnelen er en del av Riksvei 156. Den er 335meter lang. Pamperis. "Pamperis" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Slekten omfatter bare én kjent art. Levevis. Larvene utvikler seg trolig på bambus i slekten "Chusquea", i likhet med de fleste andre Pronophilina. Punargentus. "Punargentus" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore, brune sommerfugler. Undersiden er brunspraglete uten flekker. Vingenes ytterkant er litt bølgete, særlig på bakvingen. Levevis. Larvene utvikler seg trolig på bambus i slekten "Chusquea", i likhet med de fleste andre Pronophilina. Utbredelse. Slekten lever i Bolivia og Peru. Hagarisme. Hagarisme er et tidligere anvendt ord på islam. Det ble igjen tatt i bruk i den kontroversielle, vitenskapelige boka «Hagarism: The Making of the Islamic World» fra 1977. Boka er om Islams tidlige historie skrevet av historikerne Patricia Crone og Michael Cook. Basert på arkeologiske funn og samtidige dokumenter på arabisk, armensk, koptisk, gresk, hebraisk, arameisk, latin og syrisk, skildrer boka en tidlig fase av islam som er svært forskjellig fra arabiske historiske beretninger. Ifølge boka ble den arabiske erobringen og dannelsen av kalifatet inspirert av messiansk jødedom, som i allianse med jøder forsøkte å gjenvinne det lovede land fra det bysantinske riket. Koranen var et produktet av redigeringer av materialer hentet fra et utvalg av jødisk-kristne og andre Midtøsten-kilder på 700-tallet, og Muhammad en jødisk Messias. Boka er sitert og drøftet av mange moderne historikere om tidlig Islam, men idéene er svært omdiskutert. Hagar og Hagarenes stamme. Ordet Hagarisme kommer fra Hagarenes stamme på den arabiske halvøya på 600-tallet. Det navnet kommer igjen fra etterkommere av den mytologiske egyptiske tjenerjenta Hagar. Kilder til tidlig islam. De greske kildene vi kjenner er Doctrina Jacobi nuper baptizati, John Moschus, Sofronius av Jerusalem, pave Martin I, Maximus bekjenneren, Anti-jødiske polemister fra 600-tallet, Sankt Georg-legenden, Anastasius av Sinai, Patriark Germanus, Cosmas av Jerusalem, sankt Stefan, Johannes eremitten, en gresk-koptisk papyrus], Berlin-papyrusen nummer 10677 og Timothy Stylite. Vest syriske, koptiske og armenenske kilder: Fragment om den arabiske erobringen, Thomas prest, Fortellingen om barnehelgenen fra Babylon, Gabriel av Qartmin, biskop Sebeos av Bagratunis, pave Benjamin av Alexandria, en Maronitkrønike, Georg av Resh'aina, biskop Daniel av Edessa, Athanasius av Balad, pave Isak av Alexandria, biskop Johannes av Nikiu, Theodotus av Amida, Jacob av Edessa, biskop Zacharias av Sakha, Simon av Olives, en koptisk papyrus, Theophilus av Alexandria og et brev fra biskop Jonah. Østsyriske kilder: Isho'yahb III av Adiabene, en krønike av Khuzistan, Rabban Hormizd, George I, Johannes bar Penkaye, Hnanisho' Exegete, Johannes av Daylam, Isho'bokht i Fars, Abbeden i Sabrisho', Isho'dnah av Basra og Thomas av Marga. Latinske kilder: Fredegar krøniken, biskop Arculf, biskop Willibald, sene vitnesbyrd, Historia miscella og Morienus grekeren. Kinesiske kilder: Tongdian, T'ang historien og Ts'e-fu yuan-kuei. Crone og Cooks kildekritikk. Crone og Cook begynner med å sette opp forutsetninger. Den viktigste var at vestlige vitenskaplig historekunnskap om begynnelsen av Islam kun kan være basert på historiske, arkeologiske og filologiske data, og ikke på islamske tradisjoner som de mente var uten historisk verdi. Basert på det forsøkte forfatterne å rekonstruere og presentere hva de hevder er et mer historisk korrekt beskrivelse av islams opprinnelse. De påpekte at nesten alle sammendrag av den tidlige utviklingen av islam tar det som selvinnlysende at det er mulig å få fram i det minste konturene av prosessen fra islamske kilder. Det er imidlertid velkjent at disse kildene er skrevet lenge etter at det skjedde. Det er ingen sikre bevis for eksistensen av Koranen i noen form før på 690-talet, og tradisjonen som plasserer den omkring 650 er fra midten av 700-tallet. Det historiske grunnlaget for islamske tradisjoner er dermed problematiske. Mens det ikke er overbevisende begrunnelse for å avvise det, er det på samme måte ingen overbevisende grunnlag for å akseptere det. Det er ikke urimelig å undersøke islam på vanlig måte i historieforskningen, ved bygge på historiske fakta. De insistere på at det som utgir seg for å være beretninger om religiøse begivenheter på 600-talet, bare er brukbare for studiet av religiøse ideer på 700-tallet. De islamske kildene gir mange muligheter for tolkninger med ulike tilnærminger, men tilbyr lite som kan brukes på noen avgjørende måte å mekle mellom dem. Forfatterne mente at den eneste veien ut av dilemmaet var helt å gå utenfor den islamske tradisjonen og starte på nytt. Crone og Cooks oppfatning av islams tidligste historie. Ifølge Crone og Cook skildrer flere syriske, armenske og hebraiske kilder fra 600-tallet dannelsen av islam som en jødisk messiansk bevegelse kjent som hagarisme. Den var betydelige påvirket av samaritanerne og babylonske jødedom. Rundt 690 skilte bevegelsen seg fra sin jødiske identitet til det som senere skulle bli arabiske islam. De overlevende kildene fra perioden beskriver etterfølgere av Muhammed som Hagarenes, på grunn av måten Muhammed påkalte den jødiske guden (Jahve), for å innføre en monoteistiske tro hos araberne. Muhamed hevdet biologisk avstamming for araberne fra Abraham gjennom hans slavekone Hagar, på samme måte som jødene som hevdet nedstigningen fra Abraham gjennom Sarah. I løpet av denne tidlige perioden var jødene og Hagarenes forent, i en tro som forfatterne løst beskriver som jøde-hagarisme. Målet var å gjenvinne det hellige land fra den kristne bysantinerne. I sin analyse av tidlige manuskripter fra øyenvitner tyder på at Muhammed var leder for en militær ekspedisjon for å erobre Jerusalem, og at det opprinnelige Hijra henviste til en reise fra Nord-Arabia til Jerusalem. Crone og Cooks oppfatning av overgangen til dagens islam. Ettersom tiden gikk, konkluderte Hagarenerne at samarbeidet med jødedommen og kristen messianisme ikke ga dem den unike religiøse identitet som de strebet etter. De fryktet også at å lene seg for mye på jødedommen, kunne resultere i konvertering og assimilering. Dermed konstruerte de på 700-tallet en religion for sine egne, og besluttet å skille seg fra jødiske praksis og tro. Drevet av en søken etter teologisk legitimitet utviklet de en versjon av Abrahams monoteisme, som utviklet seg fra en blanding av jødedom, samaritanism og kristendom, som ble det som nå er islam. Crone og Cook mente at islam var laget fra jødisk mytologi og symbologi ved en hellig skrift lik den jødiske Torah – (Koranen), og en profet som Moses, sammen med en hellig by Mekka modellert etter den jødiske hellige byen Jerusalem i tilknytning til et hellig fjell. Noen vurderinger av Crone og Cooks bok om hagarismen. I 1978 mente Josef Van Ess at en tilbakevisning er kanskje unødvendig siden forfatterne ikke forsøker å bevise hypotesen i boken i detalj. De gir en bare ny tolkning av kjente fakta, men siden aksepterte fakta bevisst er satt opp ned, blir deres tilnærming katastrofal.". I 1978 skrøt John Wansbrough av boka. Men han mente at de fleste, om ikke alle kildene har blitt eller kan bli utfordret på om de er ekte. Han har reservasjoner mot forfatternes metodiske forutsetninger, hvorav den viktigste bruk av kilder laget av fremmede og for det meste fiendtlige observatører. Kildene er brukt til å beskrive ikke bare åpenlys atferd, men også intellektuell og åndelig utvikling av islam. I 1978 mente Eric Manheimer at forskningen på hagarismen er grundig, men konklusjonene mangler balanse. En er for mye mot hyperkritisk side. I 1978 beskrev Oleg Grabar boken som en briljant, fascinerende, original, arrogant og høyst diskutabelt. Men det førte dem til billig uttalelser eller uttalelser som krever uvanlig intellektuell gymnastikk å forstå. Han mente at forfatterne manglet hele det historiske grunnlaget, men berømmet også forfatterne for å prøve å forholde seg til det muslimske fenomenet ved bruk av anerkjente teorier. I 1981 mente RB Sergeant at boka ikke bare er bittert anti-islamsk i tone, men anti-arabisk i dens overfladiske ideer. I 1982 mente Michael G. Morony at til tross for en nyttig bibliografi, var boka et tynt stykke kulturhistorie full av generaliseringer og lettvinte antagelser. Det er mer argument enn bevis. I 1995 skrev David Waines at teorien i boka har vært nesten universelt avvist. Bevisene er altfor foreløpige og motstridende til å konkludere med at araberne og jødene var så intime. I 1997 skrev Robert G. Hoyland at boka fulgte den franske historikeren Claude Cahens råd, i sin rekonstruksjon av fremveksten av islam. De forsøkte å skrive på grunnlag av vitneutsagn utenfor den islamske tradisjonen. Likevel har en, med et par bemerkelsesverdige unntak (som Lawrence I. Conrad og Michael Morony) ikke fulgt denne linjen med å undersøke islam. Han mente det var uheldig om en ønsker å få en riktig forståelse av hendelser og utvikling. Han mente at hagarismen var i ferd med å utvikle seg til en bredere tverrfaglig litterær tilnærming, og at flere studier ville dukke opp. I 2002 mente David Cook at historiske apokalypser kan være basert på en historisk kjerne, ettersom muslimene delte med jødene ønsket om å bygge det tredje tempelet. I 2005 mente John C. Reeves at hagarismen fortsatt trengte mye grunnforskning. Det er et viktig område for forskningen som har vært utmark for moderne vestlige lærde, og dermed er sammenlignende studier på tvers av religiøse grenser i sin barndom. En av de viktigste oppgavene innebærer systematisk identifikasjon, sortering, og publisering av det massive antallet apokalyptiske skrifter fra senantikk og tidlig middelalder i manuskriptsamlinger på biblioteker og forskningsinstitutter over hele verden. Strandveitunnelen. Strandveitunnelen er en veitunnel i Bærum kommune i Akershus. Tunnelen er en del av Fv610. Den er 243 meter lang. Aceña-demningen. Aceña-demningen er en demning i provinsen Avila i Spania. Det ligger i elva Aceña, i nedbørfeltet til Tajo, beliggende midt i landet. Den ligger i Peguerinos kommune. Reservoaret er på 1,15 km² (115 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 24 millioner m³. Selve damanlegget er 66 meter høyt og 340 meter lang, og er en buedam. Altopedaliodes. "Altopedaliodes" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Slekten er én av ganske mange slekter som ble spaltet av fra den kjempestore slekten "Pedaliodes" i 1964. Utseende. Middelsstore, rødbrune til brunsvarte sommerfugler med avrundede vinger. Forvingen har noen hvite flekker på oversiden, men ingen øyeflekker. Levevis. Larvene utvikler seg trolig på bambus i slekten "Chusquea", i likhet med de fleste andre Pronophilina. Utbredelse. Slekten er utbredt i Colombia og Ecuador. Burguillo-demningen. Burguillo-demningen er en demning i provinsen Ávila i Spania. Den ligger i elva Alberche, i nedbørfeltet til Tajo, beliggende midt i landet. Reservoaret er på 9,1 km² (910 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 208 millioner m³. Selve damanlegget er 91 meter høyt og 90 meter lang, og er en gravitasjonsdam i betong. Panyapedaliodes. "Panyapedaliodes" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Slekten er én av ganske mange slekter som ble spaltet av fra den kjempestore slekten "Pedaliodes" i 1964. Utseende. Middelsstore, brune sommerfugler, vingenes ytterkant litt bølgete, uten øyeflekker. Levevis. Larvene utvikler seg trolig på bambus i slekten "Chusquea", i likhet med de fleste andre Pronophilina. Sommerfuglene lever for det meste i tåkeskog opp til 2500 meter over havet. Utbredelse. Slekten er utbredt fra Colombia til Bolivia, dessuten finnes det én ubeskrevet art i Brasil. Hendrik Krock. Hendrik Krock (født 21. juli 1671, død 18. november 1738) var en dansk maler. Han var hoffmaler under Frederik IV og Christian VI. Sammen med Benoît Le Coffre var han med på å prege historiemaleriet i sin samtid. Han hadde også betydning for opprettelsen av Kunstakademiet i Danmark. Valmayor-demningen. Valmayor-demningen er en demning i provinsen Madrid i Spania. Det ligger i elva Guadarrama, i nedbørfeltet til Tajo, beliggende midt i landet. Den ligger i kommunen Valdemorillo. Reservoaret er på 7,55 km² (755 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 124 millioner m³. Selve damanlegget er 60 meter høyt og 1.215 meter lang, og er en gravitasjonsdam i betong. På oversiden av demningen, i nord, utgjør elven et annet lite reservoar – Arroyos-reservoaret med Arroyos-demningen (Embalse de Los Arroyos). Min salmeskatt. Min salmeskatt er et musikkalbum fra 2002 av Sveinung Hølmebakk. Albumet kom ut på Lynor. Akkompagnatør på plata er Paul Leithaug på orgel. Antopedaliodes. "Antopedaliodes" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Slekten, som omfatter bare én kjent art, er én av ganske mange slekter som ble spaltet av fra den kjempestore slekten "Pedaliodes" i 1964. Utseende. En middelsstor, brun sommerfugl, uten øyeflekker. Arten kjennes lett på at bakvingen har en gulhvit, T-formet tegning som strekker seg over det meste av vingen. Levevis. Larvene utvikler seg trolig på bambus i slekten "Chusquea", i likhet med de fleste andre Pronophilina. Utbredelse. Slekten er utbredt i Bolivia og Peru. Corderopedaliodes. "Corderopedaliodes" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Slekten er én av ganske mange slekter som ble spaltet av fra den kjempestore slekten "Pedaliodes" i 1964. Utseende. Middelsstore, mørkbrune sommerfugler med avrundede vinger. Forvingen har et hvitt skråbånd, eller begge vingepar har et bredt, oransje bånd langs ytterkanten. Levevis. Larvene utvikler seg trolig på bambus i slekten "Chusquea", i likhet med de fleste andre Pronophilina. Utbredelse. Slekten er utbredt langs Andesfjellene fra Colombia i nord til Bolivia i sør. Villalcampo-demningen. Villalcampo-demningen er en demning i provinsen Zamora i Spania. Det ligger i elva Duero, beliggende vest i landet. Installert effekt er 206 MW, fordelt på to utbyggingstrinn medd hnhv 96 mw og 110 me anlegg. Reservoaret er på 4,45 km² (445 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 66 millioner m³. Selve damanlegget er 50 meter høyt og 300 meter lang, og er en gravitasjonsdam i betong. Reginella Campagnola. «Reginella Campagnola» er en opprinnelig italiensk sang. Melodien ble skrevet av Eldo Di Lazzaro i 1939, mens den italienske teksten ble skrevet av C. Bruno. Den engelskspråklige teksten ble skrevet av Harald Adamson. Under tittelen «The Woodpecker Song» ble den en hit, innspilt av Glenn Miller, The Andrews Sisters og Kate Smith i 1940. Norsk versjon. Tola har skrevet en norsk tekst. Annen sang. Denne sangen må ikke forveksles med «Woody Woodpecker Song». Den ble komponert senere i 1940-årene av George Tibbles og Ramey Idriess og brukt i tegnefilmene om Hakke Hakkespiett. Búbaldemningen. Búbal-demningen er en demning i provinsen Huesca i Spania. Det ligger i elva Gallego, i nedbørsfeltet til Ebro, beliggende andet. Reservoaret er på 3,05 km² (305 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 64 millioner m³. Selve damanlegget er 90 meter høyt og 195 meter lang, og er en gravitasjonsdam i betong. Lanuza-demningen. Lanuza-demningen er en demning i provinsen Huesca i Spania. Det ligger i elva Gallego, i nedbørsfeltet til Ebro, beliggende andet. Reservoaret er på 1,14 km² (114 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 17 millioner m³. Selve damanlegget er 79,6 meter høyt og 176,3 meter lang, og er en gravitasjonsdam i betong. Cleo. Ellen Sofie Jensen f. "Christiansen", bedre kjent under kunstnernavnet Cleo (født 8. desember 1921 i Aalborg, død 3. mars 2006) var en dansk sanger og skuespiller. I 1960-årene var hun med i radioprogrammet "Spørg bare" sammen med Simon Spies, Erhard Jacobsen og John Price. Utover dette har hun sunget i "Bakkens Hvile" fra 1947 til 1963 og medvirket i fire spillefilmer. I samme periode kom en rekke plater med tekster som etter datidens forhold ble oppfattet som svært vågende. Til tross for mange års kunstnerisk fravær, sto hun stadig sterkt i publikums bevissthet, og derfor var ingen i tvil om stemmen når hun spilte inn fire strofer på Kim Larsens cd "Forklædt som voksen" i 1986. Hun var gift med styrmann Gorm Jensen, som hun møtte på Bakkens Hvile. Sammen adopterte de to barn, Andreas og Helmut. Andreas døde i en trafikkulykke da han var rundt 20 år. Etter å ha trukket seg tilbake fra rampelyset flyttet hun til Djursland med mannen sin og sønnen Helmut, hvor de åpnet en kafé. Hun stilte som kandidat til kommunalvalget i Nørre Djurs kommune i 1970 på sin egen lokalliste og ble valgt inn, men stilte ikke til en ny periode. Etter å ha forlatt politikken fortsatte hun allikevel med å delta i den offentlige debatt og knyttet ofte kommentarer til tidens problemstillinger. Hun er begravet på Ørting Kirkegård. Santa Ana-demningen. Santa Ana-demningen er en demning med vannkraftverk i elva Rio Noguera Ribagorzana i Cataluña og Aragon, nordøstre Spania. Det ligger på provinsgrensen mellom Huesca og Lérida. Vannkraftverket har en total installert produksjonseffekt på 38 MW. Anleggsarbeidene startet i 1957, og vannkraftverket ble igangsatt for kraftproduksjon i 1961. Reseervoarets areal er inntil 7,68 km2 (768 hektar), og vannvolumet opp til 236,6 millioner m3. Demningen er 99,6 meter høy og 242 meter lang gravitasjonsdam. Noe ovenfor reservoarets nordlige ende ligger Canelles-demningen. Emilie Rantzau. Emilie von Schimmelmann (født Amalie Caroline Christiane von Rantzau den 2. juni 1752 i Burg i Ditmarsken, død 6. februar 1780 i København) var riksgrevinne og holstensk komtesse. Hun var datter av general og kommandant i Glückstadt riksgreve Ditlev Carl Rantzau og Gisela Christiane født von Stammer. I 1775 ble hun gift i Ahrensburg med lensgreve og politiker Ernst Heinrich von Schimmelmann. Hun skildres av samtidige som tiltalende, og skal hatt et lykkelig men kort samliv med sin mann. Etter fem års ekteskap døde hun av tuberkulose. Hun ligger begravet i St. Petri kirkes gravkapeller med sin mann og hans andre kone Charlotte Schimmelmann. Til minne om sin hustru lot ektemannen oppføre en minnestøtte, Emiliekilde, ikke langt fra landstedet Sølyst i Klampenborg, hvor ekteparet hadde hatt deres sommerresidens. Monumentet ble fredet i 1918. Escales-demningen. Escales-demningen er en demning med vannkraftverk i elva Rio Noguera Ribagorzana i Aragon, nordøstre Spania. Vannkraftverket har en total installert produksjonseffekt på 38 MW. Det ligger på provinsgrensen mellom Huesca og Lerida (Lleida). Anleggsarbeidene startet i 1950, og vannkraftverket ble igangsatt for kraftproduksjon i 1955. Reseervoarets areal er inntil 4 km² (400 hektar), og vannvolumet opp til 152 ¨millioner m³. Demningen er 125 meter høy og 200 meter lang gravitasjonsdam i betong. El Grado-demningen. El Grado-demningen, også kjent som "El Grado I", er en demning med vannkraftverk i elva Rio Cinca i Aragon, nordøstre Spania. Vannkraftverket har en total installert produksjonseffekt relativt beskjeden. Det i provinsen Huesca. Anleggsarbeidene startet i 1965, og vannkraftverket ble igangsatt for kraftproduksjon i 1969. Reseervoarets areal er inntil 12,73 km² (1.273 hektar), og vannvolumet opp til 400 millioner m³. Demningen er 92 – 130 meter høy og 959 meter lang gravitasjonsdam i betong. "El Grado" er en 29 meter høy og 95 meter lang demning, også kjent under navnet "La Argentina". Vadsø Fjordhotell. Vadsø Fjordhotell er et hotell på Store Vadsøya i Vadsø kommune som per 2012 drives av Frode Jerpstad Fjerdingøy og Ingeborg Rushfeldt Meirud. Historie. Deler av bygget ble opprinnelig bygget som hybelhus for ansatte ved Vadsø Sildoljefabrikk, som tidligere hadde sin drift på Store Vadsøya. På 1990-tallet ble bygget solgt av sildoljefabrikken og ombygginger ble gjort for å etablere hotellvirksomhet. Hotellet var i drift i en periode, men ble lagt ned i perioden rundt september 2010. Bygget stod i en periode ubrukt inntil dagens vertskap kjøpte bygget i september 2011 for å starte opp igjen hotelldriften. Mediano-demningen. Mediano-demningen, også kjent som "El Grado I", er en demning med vannkraftverk i elva Rio Cinca i Aragon, nordøstre Spania. Vannkraftverket har en total installert produksjonseffekt relativt beskjeden. Det i provinsen Huesca. Anleggsarbeidene startet i 1955, og vannkraftverket ble igangsatt for kraftproduksjon i 1959. Reseervoarets areal er inntil 17,22 km² (1.722 hektar), og vannvolumet opp til 436 millioner m³. Demningen er 92 meter høy og 500 meter lang gravitasjonsdam i betong. Mequinenza-demningen. Mequinenza-demningen er en demning med vannkraftverk i elva Ebro i provinsen Zaragoza i Aragon, nordøstre Spania. Vannkraftverket har en installert produksjonseffekt på 324 MW. Anleggsarbeidene startet i 1955, og vannkraftverket ble igangsatt for kraftproduksjon i 1965. Reseervoarets areal er inntil 75,4 km² (7.540 hektar), og vannvolumet opp til 1.530 millioner m³. Reservoaret er det største i Ebro-vassdraget. Demningen er 79 meter høy og 461 meter lang gravitasjonsdam i betong. Yesademningen. Yesa-demningen er en demning med vannkraftverk i sideelva Rio Aragon til Ebro, i provinsen Zaragoza i Aragon, nordøstre Spania. Selve reservoaret ligger på grensen til regionen Navarra. Vannkraftverket har en installert produksjonseffekt på 115 MW. Kraftverket ble igangsatt for kraftproduksjon i 1959. Derimot har anlegget forløpere i tidligere demningsposjekter som strekker seg 500 år tilbake i tid. Dagens anlegg ble prosjektert i ulike omganger med forsinkelser, med presentasjon av stadig nye plaer i hnhv 1902, 1923, 1934 og 1945. Reservoarets areal er inntil 20,89 km² (2.089 hektar), og vannvolumet er på 447 – 488 millioner m³. Demningen er 76,5 meter høy og 398 meter lang gravitasjonsdam i betong. Soriademningen. Soria-demningen er en demning brukt til irrigasjon på Gran Canaria, i kommunene Mogán og San Bartolomé de Tirajana, en del av Spania. Anlegget stod ferdig utbygd i 1972. Reservoarets areal er inntil 1,24 km² (123,8 hektar), og vannvolumet opp til 15 – 32 millioner m³. Demningen er 132 meter høy og 148 meter lang buedam i betong. Alarcón-demningen. Alarcón-demningen er en demning for irrigasjon og flomkontroll i elva Jucár, i provinsen Cuenca i Castilla-La Mancha, sentrale Spania. Litt lengre nede i elva ligger middelalderlandsbyen Hidalgo de Alarcon. Anlegget ble ferdigstilt i 1955. Reservoarets areal er hele 68,4 km² (6.840 hektar), og vannvolumet opp til 1.112 millioner m³. Demningen er 67 meter høy og 317 meter lang gravitasjonsdam i betong. Buendía-demningen. Buendía-demningen er en demning med vannkraftverk i elva Guadiela, en sideelv til Tajo, i provinsen Cuenca i Castilla-La Mancha, sentrale Spania. Vannkraftverket har en installert produksjonseffekt på 1.515 MW. Anlegget ble ferdigstilt i 1958. Reservoarets areal er inntil 81,95 km² (8.195 hektar), og vannvolumet opp til 1.639 millioner m³ – en av landets største reservoarer. Demningen er 79 meter høy og 315 meter lang gravitasjonsdam i betong. Bolarque-demningen. Bolarque-demningen er en demning i elva Guadiela på stedet hvor denne renner inn i Tajo, i provinsen Cuenca i Castilla-La Mancha, sentrale Spania. Det fungerer som det øverste av to reservoarer for et pumpekraftverk – Bolarque vannkraftverk (1974) som har en installert produksjonseffekt på 236 MW, mens selve demningen også har et eget kraftverk på 15 MW. Anlegget ble ferdigstilt i 1910. Det påfølgende reservoaret som er nedre vannmagasin demmes opp av Zorita-demningen. Reservoarets areal er inntil 5,1 km² (510 hektar), og vannvolumet opp til 31 millioner m³. Demningen er 36 meter høy og 292 meter lang gravitasjonsdam i betong. Zorita-demningen. Zorita-demningen er en demning i elva Tajo, i provinsen Guadalajara i Castilla-La Mancha, sentrale Spania. Det fungerer som det nedre av to reservoarer for et pumpekraftverk – Bolarque vannkraftverk (1974) som har en installert produksjonseffekt på 236 MW. Demningen stod ferdig i 1947 Reservoarets areal er inntil 5,1 km² (510 hektar), og vannvolumet opp til 2,6 millioner m³. Demningen er 18,7 meter høy og 65 meter lang gravitasjonsdam i betong. Reservoaret tjener også som vannkilde for Zorita kjernekraftverk (Jose Cabrera), som ligger bare 1 km øst for demningen. På grunn av kombinasjonen av flomfare nedenfor demningen og funksjonen som kjølekilde for kjernekraftverket, er det spåesielle restriksjoner på ferdsel en ved innsjøen, og det er utviklet en spesiell beredskapsplan for demningen og befolkningen rundt. Contreras-demningen. Contreras-demningen er en demning for vannforsyning og irrigasjon i elva Rio Gabriel der denne renner sammen med elva Guadazaón, på grensen mellom provinsen Valencia, og Cuenca i Castilla-La Mancha, sentrale Spania. Anlegget ble ferdigstilt i 1972. Reservoarets areal er inntil 27,1 km² (2.710 hektar), og vannvolumet opp til 852 – 943 millioner m³. Demningen er 129 meter høy og 241 meter lang gravitasjonsdam i betong. Den ligger ved motorveien A-3. El Vado-demningen. El Vado-demningen er en demning i elva Jarama i Tajo-vassdraget, i provinsen Guadalajara i Castilla-La Mancha, sentrale Spania. Det har en installert produksjonseffekt på 236 MW. Anlegget ble ferdigstilt i 1972. Reservoarets areal er inntil 2,6 km² (260 hektar), og vannvolumet opp til 56 millioner m³. Demningen er 69,4 meter høy og 178,2 meter lang gravitasjonsdam i betong. Entrepeñas-demningen. Entrepeñas-demningen er en demning med vannkraftverk i elva Tajo, i provinsen Guadalajara i Castilla-La Mancha, sentrale Spania. Vannkraftverket har en installert produksjonseffekt på 782 MW. Anlegget ble ferdigstilt i 1956. Reservoaret ligger noen kilometer rett nord for Buendia-reservoaret som skapes av Buendía-demningen, i nabostaten Cuenca. Reservoarets areal er inntil 32,13 km² (3.213 hektar), og vannvolumet opp til 835 millioner m³ – et av de største reservoarer i denne delen av landet. Demningen er 87,35 meter høy og 383 meter lang gravitasjonsdam i betong. Televisa Deportes Network. Televisa Deportes Network (TDN) er en meksikansk sportskanal på fjernsyn, radio og internett. Den eies av Televisa og hadde sin første sending 22. juli 2009. Fjernsynskanalen kan tas inn på kabelnett i Mexico og Mellom-Amerika. Den viser blant annet fotballkamper fra de meksikanske, spanske, italienske og franske toppdivisjonene. Den er også blant de eneste kanalene i Amerika som sender håndball. Parapedaliodes. "Parapedaliodes" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Slekten, som bare omfatter én kjent art, er én av ganske mange slekter som ble spaltet av fra den kjempestore slekten "Pedaliodes" i 1964. Utseende. En middelsstor, mørkbrun sommerfugl med avrundede vinger. Oversiden er ensfarget mørkbrun. Undersiden er mørkbrun med litt vage, lysere tverrbånd og noen små flekker langs ytterkanten på bakvingen. Noen har et oransje bånd langs vingens ytterkant. Arten har flere geografisk begrensede former som går over i hverandre. Levevis. Larvene utvikler seg trolig på bambus i slekten "Chusquea", i likhet med de fleste andre Pronophilina. Utbredelse. Arten lever i Peru og Ecuador. Pherepedaliodes. "Pherepedaliodes" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Slekten er én av ganske mange slekter som ble spaltet av fra den kjempestore slekten "Pedaliodes" i 1964. Utseende. Middelsstore, mørkbrune sommerfugler. Oversiden er ensfarget mørkbrun eller med en vag, lys flekk nær forvingens forkant. Undersiden er litt mer spraglete, men uten øyeflekker, bakvingen nærmest gråsvart. Levevis. Larvene utvikler seg trolig på bambus i slekten "Chusquea", i likhet med de fleste andre Pronophilina. Utbredelse. Slekten er utbredt langs Andesfjellene i Colombia, Ecuador, Peru og Bolivia. Produksjonsevne (skogbruk). Produksjonsevnen er et uttrykk for boniteten på stedet. Thorstein Hiortdahl. Thorstein Hallager Hiortdahl (født 4. mai 1839 i Bergen, død 29. oktober 1925 i Kristiania) var en prisbelønt norsk geolog og kjemiker, kjent for sine krystallografi-studier av hvordan mineraler danner krystaller. Etter examen artium fra Bergen katedralskole 1857 studeret han medisin og kjemi under Adolph Strecker ved Det Kongelige Frederiks Universitet i hovedstaden. Så ble han amanuensis ved mineralkabinettet, stipendiat 1866-68 og førsteamanuensis 1868-72 ved Universitetets Kemiske Laboratorium etter Hans Henrik Hvoslef. Hiortdahl vant i 1872 kampen om universitetets nye kjemiprofessorat (nummer to ved siden av Peter Waage som satt 1862-1900), og var altså professor i kjemi 1872-1918. Etter Waage's død i 1900 overtok han også bestyrerjobbet for kjemilaben. Kjemimiljøet et ble etterhvert eget Kjemisk institutt (UiO), og han jobbet fra 1915 til sin avgang i 1918 mye med den nytilsatte Ellen Gleditsch som i 1929 ble professor i uorganisk kjemi. Han hadde også lærerstilling i kjemi ved Militærets Høiskole 1868-1912. Hiortdahl oppdaget visstnok partiell isomorfi blant organiske stoffer. Mineralet "hiortdahlitt" ble undersøkt av Hiortdahl utenfor Langesund i sin tid. Skogomløp. Et skogomløp eller bare omløp er den tid det går fra en skog etableres til den kan hogges. Omløpstiden varierer avhengig av bonitet. For gran- og furuskog er omløpstiden ca 60 år på den beste boniteten, og opp til 140 år på dårligere bonitet. For lavlandsbjørk (ofte kalt hengebjørk) er omløpstiden ca 40-60 år. For vanlig bjørk er omløpstiden ca 60-110 år. Diversity Icebreaker. Diversity Icebreaker (DI) er en metodikk eller et prosessverktøy som benyttes for å forbedre kommunikasjon og samhandling i organisasjons- og personalsammenheng. Det benyttes ofte i et seminar-konsept. Historikk. Diversity Icebreaker er utviklet av Bjørn Z. Ekelund, etter et prosjekt i 1995. Når deltakerne i fokusgruppene sorterte ideene ble det 3 hovedkategorier som ble tydelige. I en markedsførings- og konsulentopplæringsprosess for Akershus Energiverk, ble disse 3 kategoriene kalt Rød, Blå og Grønn (Ekelund, 1997). Den første utgaven av spørreskjemaet ble laget i 1998 og publisert i bok om teamutvikling utgitt av Dansk Psykologisk Forlag (Ekelund & Jørstad, 2002). Mtodikken ble videreutviklet i 2003 og 2005. Metodikk. Metodikken benyttes i seminarer som kjøres for grupper på 9 til 150 brukere. Brukerne fyller ut et spørreskjema, og resultatene deler seminardeltakerne i tre kategorier med farvekoder hvor fargene representerer et bestemt sett med preferanser. Betydningen av de tre kategoriene etableres gjennom seminaret. Dette gjøres gjennom en helhet skapt av spørreskjemaet, deltakernes personlige erfaringer og den lokale kulturen. Dette gjør Rød, Blå og Grønn til fleksible kategorier som kan brukes i ulike miljøer (Ekelund & Pluta, 2012). Hensikt. Diversity Icebreaker benyttes i arbeid med grupper der det grunnleggende temaet kan variere stort fra fokus på generell kommunikasjon og samarbeid til mer spesifikke områder som krysskultur, læringsstiler og konflikthåndtering. Denne bredden gjenspeiles i brukerne som i dag like gjerne er store konsern som små bedrifter uavhengig av aktivitetssektor, utdanningsinstitusjoner på høyere og lavere nivå, frivillige og/eller non-profit organisasjoner – både nasjonalt og internasjonalt. Forskning på metodikken. I en studie utgjør innsamlede normdata frem til september 2011 resultater fra tilsammen ca 240 utvalg med totalt 8 850 respondenter. Dette ga anledning til sammenligning mellom normgrupper knyttet til profesjon og nasjonalitet. Kvinner skårte lavere på blå og høyere på rød og vice versa. Små forskjeller ble sett knyttet til alder ved at personer over 60 år skårte høyere på blå. Evaluering av verktøyet gjennom kvalitativ metode og kvantitativ metode har blitt gjort blant annet i forhold til bruk av verktøyet i tverrfaglig og ikke-tverrfaglige arbeidsmiljøer (Nordgård, 2008). Reliabilitet (indre konsistens) målt gjennom Chronbachs alfa basert på 473 respondenter, er mellom 0,75 og 0,82. En evaluering av Diversity Icebreaker med hensyn til reliabilitet og validitet er også gjort av Tetyana Sydorenko i 2012 (Humboldt Universitetet i Berlin, Tyskland). Dimensjonene Rød, Blå og Grønn er systematisk validert av Ekelund og Langvik (2008) mot blant annet personlighetstrekk, emosjonell intelligens, kulturelle verdier, Interpersonal Problems (IIP) og teamprosesser. Bruken av konseptet til å reflektere kollektivt over definisjonsmakt/symbolsk makt og perspektiver hentet fra postkolonialisme (Said, 1979), er også temaer som følges opp av ulike forskere internasjonalt (Orgeret, 2011). Kategoriene Rød, Blå og Grønn har også blitt benyttet videre innenfor markedsføring gjennom forskning knyttet til ”Brand Personality” (Mæhle & Shneor, 2010). Kritikk. De tre kategoriene trenger en grundigere gjennomgang konseptuelt i forhold til andre psykologisk måleverktøy som omhandler for eksempel kommunikasjonspreferanser (McCann, 1988), problemløsningsstiler (Post, 2011) og intellektuell stil (Zhang & Sternberg, 2006). Koblingen i praktisk bruk mellom et psykologisk måleverktøy og en gruppebasert utvikling av kategorienes mening i seminar innebærer en blanding av ulike teoretiske tradisjoner (psykologi, sosiologi og lingvistikk). Det er ansett uklart hvordan dette håndteres teoretisk og hvilke praktiske implikasjoner dette har. Det er videre forholdsvis lite forskning på metodikken. Bestandspleie. Bestandspleie består av ulike tiltak for å optimalisere skogproduksjonen. Ungskogpleie. Ungskogpleie omfatter stell av ungskogen etter etableringen (foryngelsesfasen). Ungskogpleie skal både hindre at konkurrerende trær hemmer framtidstrærne, og sikre høg verdi på skogproduksjonen ved å sette igjen framtidstrær av god kvalitet. Antall trær av hovedtreslaget er etter ungskogpleie oftest 200-250 per dekar. Ungskogpleie utføres normalt fram til bestandet er 6-7 meter høgt. Skogsprøyting. Der mekaniske metoder for fjerning av uønsket vegetasjon ikke strekker til i ungskogpleien, kan sprøyting vurderes for å hindre at gras-, urte-, og lauvvegetasjon ødelegger gjenveksten av det ønskede treslaget. Dette kan være tilfelle på arealer med god bonitet. Skogsprøyting foregår oftest med ryggbåret luftsprøyte eller med helikopter. Begge deler gir god spredningspresisjon. Roundup (glyfosat) anvendes som sprøytemiddel. Sprøyting utføres på en svært liten del av skogarealet som årlig hogges. Når det sprøytes skjer det som regel bare en gang i løpet av hele skogomløp (60–120 år). Det er klare regler for utførelse av sprøyting, og tiltaket er regulert gjennom «Forskrift om spredning av plantevernmidler i skog». Stammekvisting. Stammekvisting er et tiltak som har til hensikt å øke trevirkets verdi ved at kvisten fjernes fra nedre del av trestammen på unge trær. Dette foregår mens trærne enda er i ungskogfasen. Oftest må kvistingen foregå i to omganger fordi det ikke bør kvistes mer enn halve trehøyden av gangen. Total kvistehøyde er normalt 4-5 meter. Årringene med ved som etter kvisting dannes på denne delen av trestammen vil være kvistfritt. Stammekvisting blir prioritert på treslag som gir godt betalt for kvistfritt virke (oftest furu og lauvtrær). Tynning. Tynningshogst er første tradisjonelle høsting fra bestandet. Tynning foregår etter de samme produksjonsprinsipper som ungskogpleie ved at man setter igjen et tilstrekkelig antall framtidstrær av god kvalitet. Dette skjer oftest når bestandets høyde er 14 – 18 meter. Det vil si at man går inn i bestandet og fjerner en del av trærne slik at de trærne som står igjen, får bedre vilkår til å utvikle seg. I et bestand som blir stående urørt fra foryngelse til foryngelseshogst vil det skje naturlig tynning ved at mange av de svakeste og minste trærne vil dø i konkurransen med naboene. Når man tynner utnyttes derfor virke som ellers vil råtne og veksten konsentreres på trær med bedre kvalitet. Det som skjer biologisk ved tynning er at konkurransen om lys, vann og næringsstoffer mellom trærne reduseres. Det blir også økt næringsomsetning når lys og varme slippes ned til bakken. I tillegg oppnås utvalgseffekt når de gjenstående trærne som er av best kvalitet blir stående igjen. De gjenstående trærne vokser også raskere For skogeieren vil tynning i gran- og furuskog gi noe større trær ved omløpets slutt. Samtidig vil tynning gi mindre produksjon per areal og føre til redusert høstingsvolum ved hovedhogsten med 5 til 20 prosent. Med dagens tømmerpris og driftskostnader vil verdien av tynningen i liten grad kompensere verdien av volumtapet. I tillegg må økt risiko for spredning av rotråte ved tynning i gran tas med beslutningsvurderingen. Ei tynningsinntekt kan for skogeieren være betydningsfull fordi den kommer lenge før hovedinntekten ved omløpets slutt, selv om tynning også kan medføre nedgang i senere inntekt. I tillegg til driftsøkonomi er det også andre forhold som kan virker inn når beslutninger om tynning skal gjøres. For eksempel opplever ofte turgåeren at skog som er tynnet er mer åpen og innbydende enn utynnet skog. Det kommer mer lys ned til bakken og innslaget av artsmangfold kan også være større. På den annen side gir utynnet skog ofte mer skjul for viltet som er i området. Gjødsling. Gjødsling har til hensikt å øke produksjonen av trevirke på treslag hvor store dimensjoner blir godt betalt. I dag benyttes gjødsling oftest i eldre furuskog, 10-15 år før hovedhogsten. I skog brukes grovgranulert skoggjødsel som ofte spres med helikopter på middels gode boniteter. En gjødselsmengde tilsvarende ca. 15 kg nitrogen tilføres per dekar. Gjødselsvirkingen er borte etter ca. 10 år. Gjødslingen fører til en mertilvekst på ca. 0,1-0,2 m3 trevirke per dekar i året, i en 6-10 års periode. Lønnsomheten er meget god, mellom 10 – 15 % (internrente). I dag utføres gjødsling i begrenset omfang i de etablerte skogstrøkene. Grøfting. Grøfting i skog har til hensikt å drenere vannet vekk for å unngå høyt grunnvannsspeil og dermed dårlig vekst på skogen. Grøfting er i dag kun aktuelt på skogsmark (fastmark), f.eks. hvis grunnvannsspeilet øker etter hogst. Nygrøfting av myr eller sumpskog for skogproduksjon skal ikke utføres i henhold til «Forskrift om Berekraftig skogbruk». Grøfterensk. På gamle grøftefelt vil grøftene av forskjellige årsaker gro igjen og grøfteløpet snevres inn. Dette fører til at dreneringen blir dårlig, med den konsekvens at skogproduksjonen avtar. Å renske bunnen i grøftene for jord og annet skogsavfall er da nødvendig for å åpne for bedre vannføring. Charles Spencer King. Charles Spencer «Spen» King (født 26. mars 1925, død 26. juni 2010)) var en britisk bildesigner og en viktig skikkelse i Rover og etter hvert også British Leyland. Etter å ha fullført skolegangen sin i 1942 ble han lærling i Rolls-Royce. Han gikk over til Rover i 1945, hvor onklene hans Maurice og Spencer Wilks jobbet. Til å begynne med jobbet han med prototypene JET1 og T3, som eksperimenterte med gassturbindrift. I 1959 ble han hovedingeniør på nye kjøretøysprosjekter. Han er best kjent for å ha ledet gruppene som utviklet den avanserte Rover P6-serien, som ble lansert som 2000 i 1963, og for storselgeren Range Rover, som ble lansert i 1970. I tillegg jobbet han med den Rover-baserte Maurader sportsbilen i 1950 samt mange eksperimentelle kjøretøyer og prototyper. Etter at Rover ble overtatt av Leyland Motor Corporation, som senere ble British Leyland (BL), jobbet han med modellene Triumph TR6, Triumph Stag og Triumph TR7 samt den nyvinnende 16-ventilers motoren basert på Triumph Dolomite Sprint. Andre BL-modeller ble tatt fram under hans lederskap, men King var ofte frustrert over arbeidsforholdene i den turbulente britiske bilindustrien. Manglende finansiering og dårlig kvalitet på sluttproduktet, samt konflikter mellom arbeidere og ledelse bidro til dette. Mens han fra 1979 var formann for BL Technology tok han fram en rekke avanserte lette og aerodynamiske prototyper. Mange av teknologiene her ble senere brukt i andre BL-produkter, slik som K-serien motorer og også brukt av andre fabrikanter. King pensjonerte seg i 1985. Han døde 26. juni 2010, etter en sykkelulykke. Josef Škvorecký. Josef Skvorecky (født 27. september 1924 i Náchod, Tsjekkoslovakia, død 3. januar 2012) var en anerkjent tsjekkisk forfatter og forlegger som tilbrakte mye av sitt liv i Canada. Skvorecky og hans kone var i lang tid tilhengere av tsjekkiske dissident-forfattere før kommunismens fall i hjemlandet. Etter den andre verdenskrig begynte Skvorecky å studere ved Det medisinske fakultet ved Karlsuniversitetet i Praha. Han tok sin doktorgrad i filosofi i 1951. Mellom 1952 og 1954 hadde han militærtjeneste i den tsjekkoslovakiske hæren. Skvorecky arbeidet i en kortere periode som lærer, oversetter og redaktør på 1950-tallet. Etter den sovjetiske invasjonen av Tsjekkoslovakia i 1968 flyttet Škvorecký og hans kone, sammen med forfatter og skuespiller Zdena Salivarová, til Canada. De fleste av hans romaner er tilgjengelig på engelsk. Skvorecky døde av kreft i januar 2012 i Toronto i Canada. Blant hans mange litterære utmerkelser er Neustadt International Prize for Literature (1980). Skvorecky ble nominert til Nobels fredspris i 1982, og i 1992 ble han medlem av Order of Canada. Susannah Constantine. Susannah Caroline Constantine (født 3. juni 1962 i London) er en britisk TV-programleder, stylist, journalist og forfatter, best kjent fra TV-programmene «What not to wear» og «Trinny & Susannah undress». Karriere. I starten av karrieren arbeidet hun for både Giorgio Armani i USA og John Galliano i London. Hun møtte Trinny Woodall i 1994, og har samarbeidet med henne i flere prosjekter etter dette. I perioden 2001-2005 var de programledere på BBC Two for «What not to wear» (i Norge kalt "Motepolitiet"), en stor suksess hvor de lærte britiske kvinner hvordan de burde kle seg etter sin figur. Constantine var jevnlig benyttet som stylist på The Oprah Winfrey Show. De siste årene har Constantine og Woodall besøkt andre land og lært dem hvordan kvinner bør kle seg. De er nå i Norge for å lage en sesong herfra. NM i bandy 2012. Det 95. Norgesmesterskapet i bandy ble vunnet av Stabæk Idrettsforening etter finaleseier 6-4 over Solberg Sportsklubb den 10. mars 2012 på Stabekkbanen. Avvikling. Norgesmesterskapet ble spilt i perioden 13. november 2011 – 10. mars 2012. Det ble avviklet et seriespill med åtte lag der alle lagene møtte hverandre to ganger. I tillegg ble det spilt fire bonusrunder som inngikk i seriespillet, der hvert enkelt lags motstander ble bestemt ut i fra tabellposisjonen på gitte tidspunkter av sesongen. Etter seriespillet var det et sluttspill der de to best plasserte lagene gikk rett til semifinale, mens de fire neste måtte gå veien om kvartfinale. De to dårligst plasserte lagene i serien måtte spille kvalifisering mot de to beste lagene i den nest øverste divisjonen om retten til å få spille i eliteserien i 2012/13. Norgesmesterskapet ble avgjort med finale i en enkelt kamp på Stabekkbanen i Bærum 10. mars 2012. Simon Stavis, Solberg ble toppskårer i eliteserien med 30 mål. Christer Lystad, Sarpsborg ble kåret av eliteklubbene til årets spiller. Runde 1. Drammen Bandy 6 – 5 Sarpsborg (Marienlyst) Stabæk 11 – 4 Høvik (Stabekkbanen) Ullevål 3 – 4 Ready (Bergbanen) Solberg 10 – 4 Mjøndalen (Vassenga) Runde 2. Høvik 7 – 6 Ullevål (Hauger is) Mjøndalen 3 – 4 Drammen Bandy (Vassenga) Ready 5 – 3 Solberg (Gressbanen) Sarpsborg 4 – 4 Stabæk (Sarpsborg is) Runde 3. Drammen Bandy 1 – 4 Ready (Marienlyst) Sarpsborg 3 – 4 Mjøndalen (Sarpsborg) Solberg 6 – 5 Høvik (Vassenga) Stabæk 7 – 5 Ullevål (Stabekkbanen) Runde 4. Høvik 6 – 4 Drammen Bandy (Hauger is) Mjøndalen 3 – 10 Stabæk (Vassenga) Ready 9 – 5 Sarpsborg (Gressbanen) Ullevål 0 – 5 Solberg (Bergbanen) Runde 5. Drammen Bandy 2 – 3 Ullevål (Marienlyst) Stabæk 7 – 3 Solberg (Stabekkbanen) Mjøndalen 5 – 3 Ready (Vassenga) Sarpsborg 7 – 6 Høvik (Sarpsborg is) Runde 6. Høvik 4 – 5 Mjøndalen (Hauger is) Solberg 7 – 5 Drammen Bandy (Vassenga) Stabæk 6 – 3 Ready (Stabekkbanen) Ullevål 6 – 2 Sarpsborg (Bergbanen) Runde 7. Mjøndalen 6 – 5 Ullevål (Vassenga) Drammen Bandy 7 – 8 Stabæk (Marienlyst) Ready 5 – 1 Høvik (Gressbanen) Sarpsborg 5 – 4 Solberg (Sarpsborg is) Ekstrarunde 1. Drammen Bandy 6 – 5 Sarpsborg (Marienlyst) Høvik 5 – 8 Ullevål (Ullernbanen) Solberg 5 – 5 Mjøndalen (Vassenga) Stabæk 8 – 1 Ready (Stabekkbanen) Ekstrarunde 2. Mjøndalen 3 – 10 Stabæk (Vassenga) Ready 1 – 3 Solberg (Gressbanen) Sarpsborg 12 – 7 Høvik (Sarpsborg is) Ullevål 8 – 5 Drammen Bandy (Bergbanen) Runde 8. Høvik 2 – 13 Stabæk (Høvikbanen) Mjøndalen 3 – 6 Solberg (Vassenga) Ready 5 – 2 Ullevål (Gressbanen) Sarpsborg 6 – 5 Drammen Bandy (Sarpsborg is) Runde 9. Drammen Bandy 6 – 6 Mjøndalen (Marienlyst) Solberg 7 – 5 Ready (Vassenga) Stabæk 4 – 6 Sarpsborg (Stabekk is) Ullevål 9 – 6 Høvik (Bergbanen) Runde 10. Høvik 4 – 9 Solberg (Høvikbanen) Mjøndalen 9 – 5 Sarpsborg (Vassenga) Ready 5 – 2 Drammen Bandy (Gressbanen kunst) Ullevål 4 – 2 Stabæk (Bergbanen kunstis) Runde 11. Drammen Bandy 7 – 8 Høvik (Marienlyst) Sarpsborg 4 – 6 Ready (Sarpsborg) Solberg 6 – 5 Ullevål (Solbergbanen) Stabæk 10 – 2 Mjøndalen (Stabekkbanen) Runde 12. Høvik 8 – 5 Sarpsborg (Snarøyabanen) Ready 8 – 2 Mjøndalen (Gressbanen) Solberg 4 – 4 Stabæk (Solbergbanen) Ullevål 9 – 2 Drammen Bandy (Bergbanen) Runde 13. Drammen Bandy 6 – 7 Solberg (Marienlyst) Mjøndalen 5 – 12 Høvik (Vassenga) Ready 2 – 7 Stabæk (Gressbanen) Sarpsborg 5 – 4 Ullevål (Sarpsborg is) Runde 14. Høvik 2 – 2 Ready (Høvikbanen) Solberg 5 – 9 Sarpsborg (Solbergbanen) Stabæk 8 – 0 Drammen Bandy (Stabekkbanen) Ullevål 6 – 3 Mjøndalen (Bergbanen) Ekstrarunde 3. Mjøndalen 7 – 1 Drammen Bandy (Vassenga) Ready 1 – 4 Ullevål (Gressbanen) Sarpsborg 3 – 6 Høvik (Sarpsborg is) Stabæk 5 – 9 Solberg (Stabekkbanen) Ekstrarunde 4. Drammen Bandy 2 – 8 Sarpsborg (Marienlyst) Høvik 10 – 6 Mjøndalen (Høvikbanen) Solberg 2 – 5 Ready (Solbergbanen) Ullevål 3 – 8 Stabæk (Bergbanen) Finale. Solberg Sportsklubb – Stabæk Idrettsforening 4 – 6 (1-2) Lørdag 10. mars 2012, Stabekkbanen, Bærum, 1025 tiskuere. Hovedddommer: Rohit Saggi, Strømsgodset. Meddommere: Fredrik Bjørseth, Hauger og Anders Bergstrøm, Strømsgodset. Kvalifisering til Eliteserien 2012/13. 25.02.2012 Drammen Bandy 9 – 2 Snarøya (Marienlyst) 02.03.2012 Mjøndalen 9 – 0 Nordre Sande (Vassenga) 28.02.2012 Nordre Sande 1 – 8 Drammen Bandy (Marienlyst) 28.02.2012 Snarøya 3 – 9 Mjøndalen (Snarøyabanen) Tredje runde i kvalifiseringen ble strøket, da den ikke ville få innvirkning på tabellen. Mjøndalen og Drammen beholdt dermed plassen i eliteserien. Snarøya og Nordre Sande ble værende i 1. divisjon. Eksterne lenker. Bandy Bandy Amrita Acharya. Amrita Acharya (født 1987 i Nepal) er en norsk skuespillerinne med ukrainsk og nepalsk bakgrunn. Hun kom til Norge sammen med familien da hun var 13 år, og de bosatte seg i Tromsø. Seks år senere, etter å ha fullført videregående skole, flyttet hun til England. Hun har en bachelorgrad fra Academy of Live and Recorded Arts i London. Karriere. Acharya spilte rollefiguren Irri i TV-serien "Game of Thrones" fra 2011, sesong en og to. Selv om karakteren hennes lever mye lenger i bøkene serien er basert på, ble hun skrevet ut i andre sesong. I filmen The Devil's Double fra 2011 spilte Acharya en skolejente. Bestandsskogbruk. I bestandsskogbruket er bestandet en behandlingsenhet. Det vil si at bestandet består av samme treslag eller treslagsfordeling, samme bonitet og alle trærne har tilnærmet samme alder. Produksjonstiden er klart avgrenset bestandsvis (omløpstid). Flatehogst er mest vanlig i bestandsskogbruket, og foryngelsen skal etableres så kort tid som mulig etter at hogsten er utført. Carlos Soria. Carlos Soria (født 1. mars 1949, død 1. januar 2012) var en argentinsk advokat og politiker. Han døde 1. januar 2012, fra et skuddsår, under ikke-fastsatte omstendigheter. Soria ble immatrikulert ved Universitetet i Buenos Aires og han tok sin juridiske embetseksamen i 1973. Soria ble gjenvalgt som ordfører i General Roca i 2007, da han fikk overveldende 73% av stemmene. Soria døde 1. januar 2012, under nyttårsfeiringen med sin familie. Han ble skutt i ansiktet og ble umiddelbart fraktet til et nærliggende sykehus, hvor han døde få minutter etter ankomst. Politiet har fremdeles ikke fastslått om dødsfallet var forårsaket av en ulykke eller om det var et attentat. Hans kone ble først mistenkt etter å ha blitt sett kranglende med ektemannen tidligere på dagen. Den 61 år gamle Soria hadde få uker tidligere tatt over som guvernør i delstaten Río Negro. Viseguvernør Alberto Weretilneck, som tok over som guvernør etter Soria, uttalte i et intervju at det er opp til rettssystemet å finne ut hva som skjedde. Torbjørn Afdal. __NOTOC__ Torbjørn Afdal (født 25. oktober 1917 på Voss, død 15. januar 1999 i Bærum) var en norsk møbeldesigner. Han ble uteksaminert ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i 1946 og fikk med en gang jobb hos designkontoret Tegnekontoret Bruksbo AS. Sammen med Norwald Rydjord og Rolf Hesland ble han en av de ledende designerne hos Tegnekontoret Bruksbo. Afdal tilhørte den Skandinaviske-/danske designtradisjonen og brukte i sine design tradisjonelt formspråk med rene linjer og solide konsturksjoner. Hans mest brukte materialer var teak og palisander i kompinasjon med skinn og stål. Han var sterkt påvirket av danske møbeldesign og blir feilaktig ofte oppgitt å være en dansk designer. Utmerkelser. Han fikk gullmedajle for stolen «FORM» (11. Deutsche Handverksmesse i München i 1958) Ivangorod festning. Ivangorod festning ligger i byen Ivangorod i Leningrad oblast i Russland. Den ligger på østre bredd av elva Narva, ved grensen mellom Russland og Estland, og rett overfor festningen Hermannsfeste i Narva. Historie. Festningen ble opprettet i 1492 under styret til Ivan III av Moskva og ble oppkalt etter ham. Festningen hadde til hensikt å forsvaret området mot Sverdbroderordenen som kontrollerte området på andre siden av elven, herunder festningen Hermannsfeste. Festningen er firkantet, og dekker et område på 150 m² og har 14 meter høye murer. Festningen kom under svensk kontroll i 1581, men Freden i Teusina i 1595 ga den tilbake til russisk kontroll. I 1612 ble den igjen erobret av svenskene, og Freden i Stolbova i 1617 gjorde slutt på Den ingermanlandske krigen og gjorde hele Ingermanland til svensk område under Gustav II Adolf. I 1704 ble festningen igjen russisk etter erobring av Peter den store under Den store nordiske krig. Festningen er i dag et museum. Ġāzī av Irak. Ġāzī I ibn Fayṣal (arabisk:; "Ġāzī ibn Fayṣal al-Awwal ibn aš-Šarīf Ḥusayn al-Hāšimī"; Makkah, Emiratet Ǧabāl Šammar, 12. mars 1910-Baġdād, Kongeriket Irak, 4. april 1939) var konge av det hasjimittiske Kongeriket Irak fra 1933 til 1939. Før det hadde han en kort periode vært Det arabiske kongedømmet Syrias kronprins i 1920. Ġāzī var en panarabisk nasjonalist som motsatte seg den britiske innflytelsen i landet. Han døde under mystiske omstendigheter i sin sportsbil, og han ble etterfulgt av sønnen Fayṣal. Enkelte har ment statsminister Nūrī as-Saʿīd fikk ham drept. Fotangel. En militær fotangel fra Vietnam. Fotangler er små hindre som strøs på bakken for å stanse eller forsinke ferdsel til mennesker, hester eller kjøretøy. De er som oftest utstyrt med fire 5-6 cm lange pigger, plassert slik at én vender opp uansett hvordan fotangelen blir liggende. Fayṣal II av Irak. Den fem år gamle Fayṣal. Fayṣal II (arabisk:; "Fayṣal aṯ-Ṯānī"; fullt navn:; "Fayṣal ibn Ġāzī ibn Fayṣal ibn Hāšimī ibn aš-Šarīf Muḥammad ibn ʿAbd al-Maʿīm ibn ʿAwn ibn Muḥsin ibn ʿAbd Allāh al-Ḥusayn ibn ʿAbd Allāh Šarīf Makkah"; Baġdād, Kongeriket Irak, 2. mai 1935-Baġdād, Den arabiske føderasjon, 14. juli 1958) var den tredje og siste kongen av det hasjimittiske Kongeriket Irak fra 1939 til 1958. Han ble drept under 14. juli-revolusjonen sammen med flere medlemmer av sin familie, noe som betydde slutten på monarkiet i Irak, som så ble en republikk. Fortis Petroleum. Fortis Petroleum Corporation AS er et norsk oljeselskap grunnlagt i april 2010 med fokus på letevirksomhet i modne områder i Nordvest-Europa. Selskapet har kontorer i Asker og Stavanger. Administrerende direktør er Michael S. Haagaard og styreleder er Rune Omdahl. Selskapet hadde fem lisenser på norsk sokkel i sin portefølje i slutten av januar 2012 hvorav to av disse ble utdelt i APA 2011. Historie. Fortis Petroleum ble grunnlagt i april 2010, og på eiersiden sto medlemmer i selskapets ledergruppe samt selskapene PGS og Consema. Strategien er leting i modne områder i Nordvest-Europaog gradvis vekst. I september 2010 overtok Fortis leteselskapet Excel Expro. Året etter ble Fortis prekvalifisert som lisenshaver på norsk sokkel og tok over 3 letelisenser fra Skeie Energy: PL 455, PL 500 og PL 509 S, alle i Nordsjøen. Selskapet fikk i 2012 tildelt 2 lisenser i TFO 2011-runden: PL 626 og PL 631, begge i Nordsjøen. Majallie Whbee. Majallie Whbee (født 12. februar 1954) er en israelsk politiker og medlem av Knesset for det politiske partiet Kadima. I en kortere periode satt han som fungerende president da tidligere president Moshe Katzav tok ut permisjon. Whbee er druser og han ble dermed den første ikke-jøde til å fungere som Israels statsoverhode. Wahabi har bachelorgrad i historie fra Det hebraiske universitetet i Jerusalem og mastergrad fra Universitetet i Haifa. Whbee tjenestegjorde i Israel Defense Forces (IDF). Han deltok i Libanon-krigen i 1982. Wahabi møtte daværende forsvarsminister Ariel Sharon for første gang i 1981. I 1996 begynte han som Sharons personlige ambassadør til Israels arabiske naboer, Egypt og Jordan. Han fikk et sete i Knesset ved valget i 2003 som medlem av partiet Likud. Ved valget i 2006 beholdt Whbee sitt sete i Knesset, men denne gangen som medlem av partiet Kadima. I oktober 2007 begynte Whbee i kabinettet til Ehud Olmert som assisterende utenriksminister. Whbee beholdt sitt sete ved valget i 2009, fremdeles som medlem av Kadima. Tokyobukta. Tokyobukta (東京湾, Tōkyō-wan), tidligere navn Edobukta (江戸湾, Edo-wan) er en bukt i den søndre delen av Kantoregionen ved Japans hovedstad Tokyo. Den omgis av Bosohalvøya i øst og Miurahalvøya i vest. I bukta finnes det en rekke kunstige øyer som er bygget byggda under meiji- og Taishōperioden, og det finne sbare én naturlig øy i bukta. Det ligger en rekke havner i Tokyobukta. I Yokosukas havn ligger USAs tropper i Japan og japanske maritime selvforsvarstropper. Broen. Bron (svensk tittel), "Broen" (dansk tittel), er en svensk-dansk kriminalserie fra 2011. NRK sender serien i 2012. Handling. Et lik av en svensk politiker blir funnet midt på Øresundsbroen. Det viser seg imidlertid å være to lik. Den ene halvdelen tilhører en dansk prostituert som var meldt savnet flere år forut for funnet. Saga Norén og Martin Rohde leder etterforskningen for å fange morderen. Yuan Zhen. Yuan Zhen (kinesisk: 元稹, pinyin: "Yuán Zhen"; born 779, død 831) var kinesisk dikter under Tangdynastiet. Han bodde i Luoyang i provinsen Henan og var fra 801 til 806 likesom Bai Juyi lektor ved palassbiblioteket. Etter at hav var falt i unåde hos keiser Xian Zong, gikk det ujevnt med hans videre løpebane. Yuan Zhen var en god venn av Bai Juyi for forfatter av "Yingyings biografi". I 813 forfattet en gravinnskrift for Du Fu. Adalbert Stifter. Adalbert Stifter (født 23. oktober 1805 i Český Krumlov i Tsjekkia, død 28. januar 1868 i Linz) var en østerriksk forfatter. Han regnes som en av de store tyskspråklige forfatterne fra 1800-tallet, men er lite kjent utenfor dette. Faren, som var linhandler, omkom i en ulykke da Adalbert var 12 år gammel, og gutten vokste opp med bestefaren på en liten gård. Han gikk etterhvert på klosterskole, og begynte å studere jus ved Universitetet i Wien i 1826. Han fullførte aldri studiene, livnærte seg som huslærer og følte seg lenge som «udugelig til enhver stilling» Stifter var også aktiv som landskapsmaler. Livet ble besværlig; han mistet ungdomskjæresten Fanny Greipel, fikk et grått ekteskap og mistet to stedøtre på opprivende vis. Han fikk omsider, 45 år gammel, en borgerlig stilling som skoleinspektør i Øvre Østerrike. Han var en lidenskapelig natur, og da han i 1863 ble syk, med leverkreft, gikk han inn i en periode med depresjoner, gråteanfall, angst og frykt for kolera. Sykdommen ble forverret av de inntrykkene han fikk av at Preussen angrep Østerrike i 1866, og depresjonene førte ham til sist til selvmord. Stifters forfatterskap omfatter romanene "Der Nachsommer" (1857, «Ettersommer») og "Witiko" (1865-67); og en rekke noveller. I "Nachsommer" opplever hovedpersonen en etisk og estetisk utvikling da han under en fjellvandring kommer til et avsides hus oversådd av roser. Han opplever etterhvert 'Skjønnhetens mysterier', også foreningen med en kvinne. Romanen "Witiko" beskrives som «den 'bøhmiske Iliade', som i klassisk episk bredde forteller om hvordan tsjekkerne, gjennom opprør og rettens seier, blir til et folk.» De mest kjente av novellene er "Brigitta" (1844), som drøfter indre skjønnhet, og "Bergkrystall" (1845), om to barn som går seg vill i fjellene. "Brigitta" inngår i hans seks bind med "Studien" (1844–1850), mens "Bergkrystall" og fem andre noveller som også hadde navn fra geologien ble samlet i "Bunte Steine" (1853). De fleste av hans tekster var skrevet før 1848, og flere av dem ble omskrevet flere ganger. «Fra den ene utgaven til den andre ser man manéren forsvinne, stilen blir mer objektiv og sober, det sentimentale viker plassen for ekte følelse og ukunstlede bilder.» Tegnekontoret Bruksbo. Tegnekontoret Bruksbo var et norsk designkontor etablert i 1941 av Per Tannum og Arne Remlov. Møbeldesignet til firmaet tilhøre den «skandinaviske» (danske) designepoken, med fokus på rene linje og moderne utforming. Blant designerne som var tilknyttet Bruksbo var blant annet Torbjørn Afdal, Norwald Rydjord og Rolf Hesland. Joplin. Sentrum av Joplin i 2009 Joplin er en by i Jasper County og Newton County sørvest i delstaten Missouri i USA. Joplin er den største byen i Jasper County, men er ikke administrativt senter. Ved folketellingen i 2010 hadde byen immbyggere., benyttes nå av det lokale biblioteket. Mercator Cooper (født 29. september 1803 i Sag Harbor i New York, død våren 1872 i Barranquilla i Colombia) var en skipskaptein som har blitt kreditert som den første amerikaner som besøkte Tokyo og den første som gjennomførte en ilandstigning på det østantarktiske fastlandet. Begge hendelser foregikk på sel- og hvalfangstekspedisjoner ut fra hans fødeby på Long Island. Cooper var en erfaren sel- og hvalskutekaptein, og ledet flere ekspedisjoner på alle verdenshav. I 1822/23 var han på hvalfangst ved Patagonia med «Andes» under kaptein Maxwell Griffing, i 1825 var han i Kina med «Beaver» under kaptein Frederick W. Depoister, og i 1828–29 var han igjen på hvalfangst ved Patagonia – først med «Argonaut» under kaptein Uriah Sayre, deretter med «Cadmus» under George Howell. I 1830-årene seilte han med fartøyet «Phenix» på hvalfangst i Atlanterhavet. Fra 1842 til 1843 førte han «American» på en fangstekspedisjon som blant annet besøkte Crozetøyene. Fra 1843 til 1846 seilte han som kaptein med «Manhattan» på en hvalekspedisjon til Sør-Atlanteren, Stillehavet, Indiahavet og Okhotskhavet, noe han gjentok fra 1847 til 1850 med «Franklin» og fra 1851 til 1854 med «Levant». «Manhattan»s besøk i Tokyo. Den 9. november 1843 forlot Cooper Sag Harbor som kaptein på «Manhattan», en hvalskute på 440 tonn. 14–15. mars 1845 plukket «Manhattan» opp 22 japanske sjømenn som hadde lidd skipbrudd ved noen øyer sør for Japan. Utenfor Tokyobukta tok noen av japanerne en båt inn til land med beskjed om at Cooper ønsket å overlevere de resterende i havna. Japanerne avstod vanligvis kontakt med fremmede på grunn av Tokugawa-shōgunatets isolasjonspolitikk. Den 18. april 1845 ga en utsending fra shogun skipet tillatesle til å fortsette – mens «rundt tre hundre janpanske båter med om lag 15 mann i hver tok fartøyet i slep» ifølge Coopers loggbok, «de tok alle våre våpen i varetekt til vi dro. Det var en rekke fornemme ombord for å ta skipet i øyensyn. De virker svært vennlige.» Japanerne ga de besøkende rikelig med proviant, noe de nektet å ta imot betaling for. Den 21. april ble «Manhattan» tauet ut på åpent hav og de ble bedt om aldri å vende tilbake. Cooper tok med seg et kart over de japanske øyer fra det havarerte, japanske skipet. Han planla og overlevere dette til amerikanske myndigheter da fartøyet returnerte til Sag Harbor 14. oktober 1846. Matthew Perry skal ha benyttet dette kartet under sitt besøk med fire amerikanske krigsskip i 1853. Førstemann på det østantarktiske fastland. I august 1851 seilte Cooper igjen fra Sag Harbor, denne gang som kaptein på 382-tonneren «Levant» på en kombinert hval- og selfangstekspedisjon. Det ble lett etter sel ved Chathamøyene øst for New Zealand før Cooper bestemte seg for å søke lenger sørover. Etter en rask penetrering av pakkisbeltet i Rosshavet, observerte han 26. januar 1853 land over 100 kilometer unna – en isbrem med høye fjell i bakgrunnen. Dagen etter seilte han skipet nærmere iskanten og beordret en lettbåt på vannet. De foretok en ilandstigning på isbremmen, som hadde en front på mellom én og fem meters høyde, og rapporterte om et stort antall pinginver, men ingen seler som de var kommet for å finne. Landkjenningen foregikk ved det som nå er kjent som Pennell Coast i Victoria Land og er den første dokumenterte ilandstigningen på det østantarktiske fastlandet. Tretten år tidligere hadde den franske oppdageren Jules Dumont d'Urville vært i land på øya Rocher du Débarquement i arkipelet Pointe-Géologie, 1200 kilometer lenger vest, mens den første dokumenterte ilandstigningen på kontinentet ble foretatt på Antarktishalvøya i 1821 av den amerikanske selfangeren John Davis. Cooper holdt seg i nærheten av land i flere dager, og 2. februar observerte de Ballenyøyene. Ekspedisjonen fortsatte til Hongkong, der fartøyet ble solgt. Reisen med «Levant» er grundig dokumentert. Coopers logg fra reisen er bevart, i tillegg er det bevart en anonym logg. Coopers landkjenning i Antarktis har ikke vært viden kjent, og er fremdeles lite omtalt. Henrik Johan Bull og Carsten Borchgrevink var ikke klar over denne da de på Antarctic-ekspedisjonen 1894–95 gjennomførte det de hevdet å være den første ilandstigningen på det antarktiske kontinentet, ved Kapp Adare like sørøst for der Cooper var i land. Referanse til Coopers bedrift mangler ofte i nyere litteratur om Antarktis' historie, og ingen steder i Antarktis er oppkalt etter ham. Neopedaliodes. "Neopedaliodes" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 50 millimeter), brune sommerfugler, oversiden kan ha oransje flekker men ikke øyeflekker. Undersiden er farget som oversiden men gjerne lirr mer spraglete. Forvingen er av og til tilspisset. Levevis. Sommerfuglene lever i skråningene av Andesfjellene mellom 2500-4000 meter over havet. Utbredelse. Slekten er utbredt i Colombia, Ecuador og Peru. West Branch. West Branch er en by i Cedar County og Johnson County i Iowa i USA. Byen hadde en befolkning på 2 322 i år 2010, og har hatt en befolkningsvekst på 7% fra 2000. West Branch er fødebyen til den eneste amerikanske presidenten som har vært født i delstaten Iowa, Herbert Hoover. West Branch ligger 16 km øst for Iowa City og 64 km vest for Davenport. Barents-Karaisdekket. Barents-Karaisdekket var et isdekke under siste istid. Senteret for dekket lå i Barentshavet og Karahavet, men isen beveget seg opp bakke og innover land i europeisk Russland og Sibir. Svalbard, Frans Josefs land, Novaja Semlja og Severnaja Zemlja var også dekket av denne iskappen. Utenfor Finnmarkskysten hang Barents-Karaisdekket sammen med den skandinaviske innlandsisen, men de to ismassene beveget seg uavhengig av hverandre. Barents-Karaisdekket demmet opp de store russiske elvene som renner mot nord: Jenisej, Petsjora, Ob og Mezen. Det ble dannet store bredemte sjøer med avløp sørover til Aralsjøen og Det kaspiske hav, og derfra via Svartehavet til Middelhavet. De norske forskerne Jan Mangerud og John Inge Svendsen har bidratt mye til forskningen på Barents-Karaisdekket. Lou Henry Hoover. Lou Henry Hoover (født 29. mars 1874 i Waterloo Iowa, død 7. januar 1944) var gift med den amerikanske presidenten Herbert Hoover. Hun var USAs førstedame fra 4. mars 1929 til 4. mars 1933. Vicario-demningen. Vicario-demningen er en demning for irrigasjon i provinsen Ciudad Real i Spania. Det ligger i elva Guadiana, beliggende midt i landet. Demningen ligger 10 km rett nord for byen Ciudad Real. Reservoaret er på 9,3 km² (930 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 32 millioner m³. Selve damanlegget er 21,5 meter høyt og 173 meter lang, og er en gravitasjonsdam. Lars Erik Blokkhus. Lars Erik Blokkhus under delfinalen i Melodi Grand Prix 2012. Lars Erik Blokkhus (født 30. desember 1977) er en norsk musiker, sanger, låtskriver og gitarist. Han er mest kjent som vokalist og gitarist i rockebandet Plumbo som er fra Sande i Vestfold. Han og Plumbo vant i 2012 Spellemannprisen for «Årets hit» med sangen "«Møkkamann»". Foetterleia. "Foetterleia" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Slekten omfatter bare en kjent art. Utbredelse. Arten lever i fjellområder nær Rio de Janeiro i Brasil. Plymouth (Vermont). Plymouth er en by i Windsor County i delstaten Vermont i USA. Byen hadde en befolkning på 420 i år 2010. Byen er mest kjent for å vær fødebyen til den amerikanske presidenten Calvin Coolidge. Calvin Coolidge ble begravet her etter at han døde i år 1933. Ianussiusa. "Ianussiusa" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Slekten omfatter bare en kjent art. Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 50 millimeter), brun sommerfugl med lange palper og vinger med ujevn ytterkant. Oversiden er ensfarget brun, undersiden har et buet bånd av runde, hvite flekker på bakvingen. Utbredelse. Arten er utbredt i Ecuador, Colombia og Venezuela. Apexacuta. "Apexacuta" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Ganske store, brune sommerfugler, oversiden kan ha firkantede, oransje flekker. Slekten kjennes lett på at forvingen er trukket ut til en skarp spiss, noe slektens navn ("skarp-endet") også viser til. Utbredelse. Slekten er utbredt fra Colombia i nord til Bolivia i sør. Rialb-demningen. Rialb-demningen er en demning med vannkraftverk i sideelva Rio Segre (og Rialb) til Ebro i Cataluña, nordøstre Spania. Det ligger i provinsen Lerida (Lleida), Ponts kommune. Anleggsarbeidene startet i 1955, og vannkraftverket ble igangsatt for kraftproduksjon i 1959. Reseervoarets areal er inntil 15,05 km² (1 505 hektar), og vannvolumet opp til 402,8 millioner m³. Demningen er 99 meter høy og 606 meter lang gravitasjonsdam i betong. Megaupload. "Megaupload Limited", bedre kjent for det stengte nettstedet Megaupload.com, var til sammen 6 forskjellige fildeling-nettsider hvor brukerne kunne laste opp videoer og filer som igjen kunne deles og lastes ned av andre. Megaupload Limited er basert i Hongkong og etablert i 2005 av Kim Schmitz. Domenene ble tatt ned og stengt av det amerikanske justisdepartementet den 19. januar 2012 og deretter fulgt opp av arrestasjoner av de ansvarlige, blant annet Kim Schmitz, som er blitt anklaget for å drive med illegal kopiering. Stengingen av nettstedene ble møtt med Denial-of-Service (DoS) mot en rekke nettsider som tilhører USAs myndigheter og organisasjoner for opphavsrettigheter. Saken har ennå ikke kommet opp i en rettssak. Druphila. "Druphila" er en slekt av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En stor (vingespenn ca. 80 millimeter), mørk sommerfugl med avrundede vinger. Oversiden er brunsvart, på forvingen med tre rosa flekker nær vingespissen og en blekt grønnlig flekk nær bakhjørnet. Bakvingen har en stor, rosa flekk ved bakhjørnet. Flekkene kan også være hvite. Undersiden er gulbrun med noen hvite flekker. Utbredelse. Arten er utbredt i Peru og Bolivia. Systematisk inndeling. Arten ble tidligere regnet til slekten "Drucina". Tommy Elstad. Tommy Elstad (født 28. desember 1970) er en norsk musiker og bassist. Han er mest kjent som bassist i rockebandet Plumbo. Gruppa debuterte i 2002 med plata "Full åpning". I 2012 vant de prisen for «Årets hit» med låten «Møkkamann». Utdeler var Madcon og med en gang de kom på scenen sa Lars Erik Blokkhus "«Når jeg ser på dere to så får låta plutselig et nytt navn mokkamann»" under Spellemannprisen 2011. I 2012 er gruppa også aktuelle i Melodi Grand Prix 2012 med låten «Ola Nordmann». Siurana-demningen. Siurana-demningen er en demning for irrigasjon i sideelva Rio Siurana til Ebro i Cataluña, nordøstre Spania. Det ligger i provinsen Tarragona, Cornudella de Montsant kommune. Anleggsarbeidene startet i 1960, og vannkraftverket ble ferdigstilt i 1972. Reseervoarets areal er inntil 60,4 km² (6.040 hektar), og vannvolumet opp til 12,4 ¨millioner m³. Demningen er 62,7 meter høy og 606 meter lang gravitasjonsdam i betong. Hans Inge Rønningen. Hans Inge Rønningen (født 2. mars 1969) er en norsk musiker og trommeslager (Går under navnet Hasse Rønningen. Han er mest kjent som trommeslager i Plumbo hvor han har vært med siden 2005 og tok en pause til i 2007. Hans første utgivelse med bandet var "«Kong Alkohol»" i 2009. I 2012 er de aktuelle i Melodi Grand Prix 2012 med låten "«Ola Nordmann»". Munnruger. a> ("Cyphotilapia frontosa") som titter ut av morens munn Munnruging er en form for yngelpleie hos enkelte grupper av dyr, hvor yngelen holder til i foreldrenes munn mens de er små. Munnruging er utbredt blant fisk, og flere forskjellige familier har utviklet dette trekket uavhengig av hverandre. Det finnes også munnrugere i andre dyregrupper, f.eks. frosken "Rhinoderma darwinii". Beniarrés-demningen. Beniarrés-demningen er en demning med vannkraftverk i elva Rio Serpis i sørøstre Spania. Det ligger i provinsen Alicante, Beniarrés kommune. Anleggsarbeidene startet i 1950, og vannkraftverket ble igangsatt for kraftproduksjon i 1958. Reseervoarets areal er inntil 2,68 km² (268 hektar), og vannvolumet opp til 27 – 30 ¨millioner m³. Demningen er 53 meter høy og 395 meter lang bue-gravitasjonsdam i betong. Karin Wiksén. Karin Wiksén (født 25. juli 1917, død 16. oktober 1999) var en norsk sosionom og politiker (H). Gjennom yrke og aktiv samfunnsdeltagelse jobbet hun hele livet for svakerestilte grupper, blant andre eldre, funksjonshemmede og krigspensjonister. Ved siden av stillingen som sosialkurator var hun blant annet formann i Sør-Trøndelag Støttelag for psykisk utviklingshemmede i 1952, leder for Nasjonalhjelpens Fonds kuratorvirksomhet i Trøndelag og på Nordmøre, viseformann i Norges Røde Kors, styremedlem i Trondheim Høyre, medgrunnlegger og første formann i Høyres Penjonistforening for Trondheim og Malvik 1979–1981, første formann i Fellesrådet for Høyres Pensjonistforeninger fra 1979 og senere viseformann i Høyrepensjonistenes Landsforbund. Wiksén var æresmedlem av blant andre Norges Røde Kors (1966), Høyres Penjonistforening for Trondheim og Malvik (1981) samt Trøndelag Krigsseilerforening. Hun var søster av hoffreporter Esther-Marie Wiig, svigerinne av advokat Thorvald Wiig og tante til advokat Christian Wiig. Ellen Hillingsø. Ellen Gunilla Hillingsø (født 9. mars 1967 i København) er en dansk skuespillerinne. Hun er datter av general Kjeld Georg Hilligsøe Hillingsø og Birgitta Hillingsø. Foreldrenes vennskapsforbindelse med Det danske kongehuset brakte henne inn i kretsen omkring kronprins Frederik og prins Joachim, og hun har Margrethe II som gudmor. Hun ble utdannet på Århus teaters skuespillerskole i 1994, og har siden spilt flere roller både i Århus og i København. I 1996 fikk hun sitt folkelige gjennombrudd i TV-serien "Charlot og Charlotte" av Ole Bornedal, og har siden spilt i flere TV-produksjoner og spillefilm. Hun har med sitt talent for meget forskjellige roller plassert seg sentralt i dansk teater- og filmverden. I 2011 ses hun også som "Charlotte Söringer" i den dansk-svenske TV-serie Broen. Vindushåndverker. Vindushåndverker er en spesialist på restaurering og vedlikehold av gamle vinduer i antikvariske bygninger. Faget som oppsto på slutten av 1900-tallet i Sverige. Teknikkene som brukes er hentet fra eldre håndverksfag: Glassmester, snekker og maler. En vindushåndverkeren kan foreta en totalrestaurering av et vindu; demontere glassene på en skåsom måte; reparere vindusrammene ved å spunse inn nytt treverk; sette inn rammene med konserverende olje; montere glass i kitt og til slutt male vindusrammen. Geitskarbergtunnelen. Geitskarbergtunnelen er en veitunnel i Bygland kommune i Aust-Agder. Tunnelen er en del av Fylkesvei 304, på vestsiden av Byglandsfjorden. Den er 215 meter lang. Hansa Borg Bryggerier. Hansa Borg Bryggerier er Norges nest største bryggeri, som ble til etter en sammenslåing av Hansa bryggeri og Borg bryggeri i 1997. Hansa Borg består idag av Hansa bryggeri i Bergen, Borg bryggeri i Sarpsborg, Christianssands Bryggeri (CB) i Kristiansand, samt et produksjons- og tappeanlegg for Olden i Oldedalen, Nordfjord. I Bergen eier Hansa Borg også Waldemars Mikrobryggeri, som holder til i Hansas gamle lokaler på Kalfaret. Hansa Borg er kontrollert av familien Egenæss, mens andre eiere inkluderer svenske Spendrups Bryggeri og danske Royal Unibrew. Kaare Tønne. Kaare Tønne (født 3. desember 1916 i Ogndal, død 19. november 1991) var en norsk lærer og politiker (Ap). Han var lærer ved Blussuvoll skole i Trondheim. Tønne var medlem av Strinda kommunestyre 1948–1963 og Trondheim bystyre 1964–1975, herav ordfører 1970–1975. Heddenestunnelen. Heddenestunnelen er en veitunnel i Bygland kommune i Aust-Agder. Tunnelen er en del av Fylkesvei 323. Den er 380 meter lang. Sanna Nielsen. Sanna Nielsen (født 27. november 1984) er en svensk sangerinne. Hun slo gjennom som 11-åring med sangen «Till en Fågel». Hun har også vert med i Melodifestivalen, den svenske utgaven av Melodi Grand Prix. Hans Jørgen Bauck. Hans Jørgen Bauck (født 25. oktober 1861 i Trondhjem, død 1926) var en norsk overrettssakfører, tjenestemann og politiker (H). Han hadde studentereksamen fra Trondhjems Katedralskole fra 1879 og juridisk embedseksamen fra 1883. Han var edsvoren fullmektig hos byfogden i Trondhjem 1881–1886, overrettssakfører i egen praksis 1886–1905 og byens magistrat under borgermesterens sykdom fra 1904. I 1922 opphørte stillingen om magistrat, og Bauck fortsatte som borgermester frem til sin død. Bauck var medlem av Trondhjem bystyre 1902–1904, herav ordfører hele perioden, og innvalgt på Stortinget fra Trondhjem og Levanger 1913–1915. Han trivdes etter sigende ikke veldig godt på Stortinget, men la ned mye arbeid i saken om Dovrebanen som medlem av Stortingets jernbanekomité. Han var kommandør av 2. klasse av St. Olavs Orden fra 1910, ridder av 3. klasse av Den røde ørns orden og innehaver av Kroningsmedaljen 1906 i sølv. Ridnitšohkka. Ridnitšohkka (Nordsamisk: "Ritničohkka") er med en høyde på 1316 moh det nest høyeste fjellet i Finland. Siden den høyeste toppen på Finlands høyeste fjell Halti ligger i Norge (Ráisduattarháldi), er Ridnitšohkka det høyeste fjellet i Finland hvor også den høyeste toppen ligger innenfor landets grenser. Ridnitšohkka ligger ca 4 kilometer sørøst for fjellet Halti i Enontekis kommune helt nordvest i landskapet Lappland. Sverre Eika. Sverre Eika (født 29. august 1899, død 27. mai 1971) var en norsk prest. Han var i tillegg landslagsspiller i fotball. Eika ble født i Gjerpen i Telemark. Der begynte han å spille fotball for ODDs Ballklubb, før han reiste til Oslo for å studere teologi. Der meldte han seg inn i Lyn. Eika fikk to landskamper. I 1923 var han på laget som slo Frankrike 2-0 i Paris, før han senere samme høst var med på å tape 1-0 mot Tyskland i Hamburg. Han begynte som vikarprest i Kristiansund i 1924, før han i 1927 reiste til Liverpool som sjømannsprest. Deretter overvintret han to vintre i Sør-Georgia som prest for hvalfangerne, mens han på somrene var i Oslo og spilte fotball for Lyn. Deretter sendte Sjømannsmisjonen ham til Buenos Aires, der han virket i mange år. Under andre verdenskrig var Eika feltprest for de norske flystyrkene på kontinentet. Etter krigen reiste han tilbake til Argentina, før han og hans familie returnerte til Norge og Petrus menighet. I 1951 ble han utnevnt til sogneprest i Ris menighet, og han var der resten av sitt yrkesaktive liv. Han ble pensjonert i 1969, men fortsatte å forrette i menigheten. Under en gudstjeneste i mars 1971 fikk Eika et illebefinnende, og døde to måneder senere. Eika ble i 1946 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Byklestigtunnelen. Byklestigtunnelen er en veitunnel i Bykle kommune i Aust-Agder. Tunnelen er en del av riksvei 9. Den er 411 meter lang. Svåatunnelen. Svåatunnelen er en veitunnel i Bykle kommune i Aust-Agder. Tunnelen er en del av riksvei 9. Den er 300 meter lang. Egddalstunnelen. Egddalstunnelen er en veitunnel i Gjerstad kommune i Aust-Agder. Tunnelen er en del av fylkesvei 71. Den er 100 meter lang. Østeråtunnelen. Østeråtunnelen er en veitunnel i Tvedestrand kommune i Aust-Agder. Tunnelen er en del av fylkesvei 411. Den er 270 meter lang. Vesterledtunnelen. Vesterledtunnelen er en veitunnel i Grimstad kommune i Aust-Agder. Tunnelen er en del av fylkesvei 420. Den er 40 meter lang. Mothra (film). "Mothra" er en japansk film fra 1961 regissert av Ishirô Honda. Dette er den første filmen om det klassiske filmmonsteret Mothra. Nan Inger Östman. Nan Inger Östman (født 1923) er en svensk journalist, lærer og forfatter. Hun er særlig kjent for sine barne- og ungdomsbøker om hester. Hun mottok Astrid Lindgren-prisen i 1987. Hun debuterte med en kriminalroman i 1953 sammen med Peter Östman, under psevdonymet "Peter Inger". Hun debuterte på egen hånd i 1954 med "Sen ouvertyr", da under navnet "Nan Inger". Hun har også utgitt to romaner for voksne, under navnet "Nan Östman": "Ett slags sällskap" 1999 og "En varm vänskap" 2003. To bøker oversatt til norsk: "Goblakken i ponnihuset" (1973) og "Ørefiken" (1979). Olyras. "Olyras" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Ithomiini i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Det er kjent tre arter som alle lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Utseende. Middelsstore sommerfugler med delvis gjennomsiktige vinger. Vingene har bredt svarte ytterkanter og svarte årer, vingemembranen er helt klar eller delvis gjennomsiktig, gulaktig til brunoransje. Levevis. Som de aller fleste Danainae er disse sommerfuglene giftige, og signaliserer dette med et karakteristisk utseende. Larvene lever på planter i søtvierfamilien. Utbredelse. Slekten er utbredt fra Mexico i nord til Bolivia i sør. Ekstremt høyt & utrolig nært. "Ekstremt høyt & utrolig nært" (originaltittel: "Extremely Loud and Incredibly Close") er en amerikansk dramafilm fra 2011, basert på boken ved samme navn av Jonathan Safran Foer, regissert av Stephen Daldry og skrevet av Eric Roth. Aeria. "Aeria" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Ithomiini i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Det er kjent tre arter som alle lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Utseende. Forholdsvis små, spinkle Ithomiini. Vingene er gulaktige med brede, mørkbrune striper. Levevis. Som de aller fleste Danainae er disse sommerfuglene giftige, og signaliserer dette med et karakteristisk utseende. I alle fall én av artene har larver som lever på planter i slekten "Prestonia" (Apocyanaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt fra Mexico i nord til det nordlige Argentina i sør. Franklin L. Hagenbeck. Franklin L. Hagenbeck (født 25. november 1949) var en offiser i United States Army som var sjef for United States Military Academy ved West Point i New York. Han holdt denne stillingen fra juni 2006 til juli 2010. Før dette var han Deputy Chief of Staff for United States Army i Washington, D.C. Biografi. Hagenbeck ble født i november 1949 i Marokko der faren hans arbeidet for United States Navy. Han gikk på videregående skole i Jacksonville, Florida, og i 1971 begynte han ved US Military Academy. Hagenbeck studerte ved Florida State University, der han tok en mastergrad i treningsfysiologi og var assisterende fotballtrener. Fra Long Island University har Hagenbeck en Master of Business Administration. Hans militære utdannelse omfatter US Army War College, Army Command og Infantry Officer Advanced Course. Hagenbeck var med under Operation Enduring Freedom og Operation Anaconda i Afghanistan. Han pensjonerte seg fra militæret i juli 2010. Cotton Jenny. «Cotton Jenny» er en amerikansk sang, skrevet av Gordon Lightfoot. Han spilte den opprinnelig inn til sitt album, "Summer Side of Life" (Reprise 2037), fra 1971. En versjon med den kanadiske countrystjernen Anne Murray ble utgitt i januar 1972 som den første singlen (Capitol 3260) fra hennes LP-plate, "Talk It Over in the Morning" (Capitol ST-821). Norsk versjon. T. Sæther har ksrevet en norsk tekst. Hans versjon bærer tittelen «». Athesis. "Athesis" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Ithomiini i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Det er kjent tre arter som alle lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Utseende. Middelsstore Ithomiini. Vingene er delvis gjennomsiktige, gulaktige eller rustfargede, med en silkeaktig glans. De har svart kant og svarte tegninger, unntatt spissen av forvingen som er kantet med gult. Levevis. Som de aller fleste Danainae er disse sommerfuglene giftige, og signaliserer dette med et karakteristisk utseende. Utbredelse. Slekten er utbredt i Venezuela, Colombia, Ecuador og Peru. Patricia (sommerfugl). "Patricia" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Ithomiini i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Det er kjent tre arter som alle lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Levevis. Som de aller fleste Danainae er disse sommerfuglene giftige, og signaliserer dette med et karakteristisk utseende. Utbredelse. Slekten er utbredt i det vestlige Sør-Amerika fra Colombia i nord til Bolivia i sør. Viking Melk. Viking melk er et varemerke eid av Nestlé. Viking melk kommer som hermetisert kondensert melk og pulvermelk. Melken har lang holdbarhet, normalt 8-12 år. (Noen anser den som holdbar langt over 15 år). Historie. Forsøk på å kondensere melk startet så tidlig som tidlig på 1800-tallet hvor også keiser Napoleon fattet interesse for prosjektet da det ville skaffe hans soldater næringsrik mat. Det første vellykkede resultatet kom når man inndampet melk under vakuum ved et relativt lavt kokepunkt. Dette fjernet endel av melkens vanninnhold uten at det gikk ut over næringsverdi og kvalitet på melken. Produktet ble dermed mer transportvennlig samt hadde større holdbarhet. De som arbeidet med sukret kondensert melk mente det burde være mulig å få til prosessen uten å tilsette sukker. Doktor Olav Johan Olsen (senere Sopp) var spesielt ivrig i dette arbeidet. Han produserte for første gang hermetisk usukret kondensert melk våret 1889. Dette var en verdensbegivenhet da ingen hadde maktet å løse problemet tidligere. Sukret kondesert melk hadde vært på marketet siden 1850-årene. 1891 startet melkefabrikken Kapp den første produksjonen av kondensert usukret melk ut på markedet. De testet produktet både i tropiske og kalde området og fikk veldig positive tilbakemeldinger. Produktet hadde god smak og hadde på samme tid lang holdbarhet. Navnet Viking Melk kom som følge av den «nasjonale følelsen» som var utbredt i Norge på slutten av 1800-tallet. Fridtjof Nansen tok med seg Viking Melk til Nordpolen i 1893-1895. Let's Do It, Let's Fall in Love. a>, komponist av «Let's Do It, Let's Fall in Love» «Let's Do It, Let's Fall in Love» (også kjent som «Let's Do It (Let's Fall in Love)» eller simpelthen «Let's Do It») er en amerikansk populærmusikksang, skrevet i 1928 av Cole Porter. Den ble introdusert i Porters første Broadway-suksses, musikalen "Paris" fra 1928, av den franske chanteusen Irène Bordoni. Porter hadde skrevet musikalen for å ha henne i hovedrollen. Bordonis ektefelle og produsent for "Paris", Ray Goetz, hadde overbevist Porter om å gi Broadway et nytt forsøk med denne musikalen. Sangen ble senere anvendt i den britiske oppsetningen av "Wake Up and Dream" (1929). I 1960 var den også med i filmversjonen av Cole Porters "Can-Can". Historie. «Let's Do It, Let's Fall in Love» er den første av Porters berømte "listesanger". Den inneholder en rekke suggestive og pussige sammenligninger og eksempler, absurde sammenkoblinger og tvetydigheter, som uventet er hentet fra finkulturen og populærkulturen. Berømte navn og hendelser er ikke med. Porter var en stor beundrer av Gilbert and Sullivans Savoy Operas. Flere av deres arbeider for scenen inneholdt liknende komiske listesanger. Den første refrenget dekker menneskelige etniske grupper, det andre refrenget fugler, det tredje refrenget livet til sjøs, det fjerde refrenget insekter (pluss skolopendere) og det fjerde refrenget ikke-menneskelige pattedyr. Frasen "«Let's do «it»»" er egentlig en eufemistisk referanse til et forslag om seksuelt samleie. «Let's do it (Let's Fall in Love)» er en pionér-popsang i å åpent ærklære at sex er gøy. Flere av de mer suggestive linjene i dette henseende finnes i kupletten i vers fire: "«Moths in your rugs do it, What's the use of moth-balls?»" og "«Folks in Siam do it, Think of Siamese twins»" (vers én) and "«Why ask if shad do it? Waiter, bring me shad roe»" (vers tre) og "«Sweet guinea-pigs do it, Buy a couple and wait»" (vers fem). Det finnes også en beretning om at Porters originalversjon inneholdt en enda dristigere linje: "«Roosters with a doodle and a cock do it»". Hvis det er sant, ble denne antageligvis erstattet av én av linjene i kupletten i vers to: "«Penguins in flocks, on the rocks, do it, Even little cuckoos, in their clocks, do it»". Sangens natur er slik at den i årenes løp har fått regelmessige tilføyelser av samtidige eller aktuelle vers. For eksempel, i 1955, ble linjen "«Even Liberace, we assume, does it»" lagt til av Noël Coward i sin kabaretfremførelse av sangen. Arv. Sangen har fått nytt liv flere ganger siden 1928, skjønt vanligvis med bare en begrenset del av originalteksten. En punk rock-versjon, fremført av Joan Jett og Paul Westerberg ble anvendt som temasang i filmen "Tank Girl" og senere i en mer klassisk versjon i et musikalrevyumnummer i samme film. I revyen ble sangen først fremført av teaterskuespiller Ann Magnuson, men ble overtatt av stjernen Lori Petty etter at hun plasserte en tape over Magnusons munn. Den ble opprinnelig innspilt med Joan Jett og Greg Graffin, men Atlantic Records ønsket ikke at Greg skullle anvendes, så en slettet hans stemme og innspilte Pauls istedet. Joan Jetts and Greg Graffins versjon av «Let's Do It» ble til slutt utgitt i 2000 på samle-CD-platen, " Laguna Tunes" (Blackheart Records). "«So let's do it, just get on a plane and just do it // Like the birds and the bees and get to it»". De brasilianske sangerne Chico Buarque og Elza Soares innspilte en stor portuguisisk tilpasning av Carlos Rennó: «Façamos – Vamos Amar» på Buarques album, "Duetos" (2002). Den tilføyer enda flere nasjoner, dyr og grupper. Sangen ble brukt på en fremtredende måte i Woody Allens "Midnight in Paris" (2001). Skuespilleren Yves Heck portretterte Cole Porter i filmen. Kontrovers. Denne linjen kan høres i flere tidligere innspilliner av sangen. Eksempler innbefatter en innspilling gjort av Dorsey Brothers Orchestra (med sang av en ung Bing Crosby), Rudy Vallée, begge i 1928 og en versjon med og velkjente Broadway-stjernen Mary Martin (with Ray Sinatra's orchestra), innspilt i 1944. En annen innspilling som inneholder den støtende åpningslinjen er én som ble gjort av Billie Holiday with Eddie Heywood and his Orchestra. Den ble utgitt på 78-platen Okeh 6134 i 1941. Denne opprinnelige åpningsslinjen ble endret til det nå mye bedre kjente, "«Birds do it, Bees do it»", av Cole Porter, da han innså at linjen var støtende. Nordnorsk versjon. Terje Nilsen har skrevet en tekst på nynorsk. Hans tittel er «Vi gjør det». Pucarani. Pucarani er en landsby i departementet La Paz i Bolivia. Landsbyen er administrativt senter for kommunen Pucarani. Ivar Jørstad. Ivar Jørstad (født 14. juli 1887 på Hitra, død i juni 1967) var en norsk botaniker, kjent som den første statsmykolog med ansvar for mugg og sopp. Etter cand.real. 1919 studerte han i Madison, ved University of Wisconsin til en M.Sc. 1920 og ble samme året (1920) tilsatt som bestyrer ved Statens plantevern sin biologiske avdeling i Kristiania (Statens Plantevern lå jo ved Norges Landbrukshøgskole på Ås). Han ble også statsmykolog, et verv han beholdt til 1957. Underveis mottok han en dr.philos. i 1936 fra Den Kgl. Veterinær og Landbohøgskolen i København. I 1957 ble statsmykolog-vervet overtatt av Håkon Røed som i sin tid ble veiledet av Jørstad. Han var sønn av sogneprest Nils Kristian Jørstad (1851–1940). Ragnar Hvidsten. Ragnar Hvidsten (født 3. desember 1926 i Sandar) er en norsk tidligere fotballspiller som spilte i angrep for Sandefjord Ballklubb og Skeid på 1950-tallet. Han fikk også flere landskamper for og var med i den norske troppen under Sommer-OL 1952. Internasjonal karriere. Hvidsten fikk sin landslagsdebut for Norge i en vennskapskamp mot i november 1950. Han fikk sitt første landslagsmål i sin fjerde landskamp mot i mai 1951 og scoret sitt andre og siste mål mot i juli samme år. Hvidsten ble tatt ut i den norske troppen til Sommer-OL 1952 i Finland sammen med blant andre klubbkameraten Thorbjørn Svenssen. Hans siste kamp av ialt 21 kamper med flagget på brystet kom under nordisk mesterskap mot i september 1955. John Lundstøl. John Lundstøl (født 1939) er en norsk professor i psykisk helsearbeid. Han var fra 2008 til 2011 professor ved Universitetet i Agder. Tidligere var han professor ved Høgskolen i Gjøvik (2004-2008) og Høgskolen i Oslo (1988-2004). Før dette var han i perioden 1972-1988 ansatt i Hovedkomiteen for norsk forskning og Forskningspolitisk råd i sekretariatet for regjeringens rådgivende utvalg for forskning. I tillegg til en omfattende forskningspolitisk og akademisk karriere, har han vært en aktiv politisk deltaker i arbeiderbevegelsen både i lokalpolitikken i Oslo og som deltaker i råd og utvalg i nasjonal sammenheng. Norges Lastebileier-Forbund. Norges Lastebileier-Forbund (NLF) er en politisk uavhengig nærings- og arbeidsgiverorganisasjon for lastebileiere som driver yrkesmessig godstransport i Norge og utlandet. Forbundets formål er å utvikle den lovlige godstransport på vei på en samfunnsmessig ansvarlig og miljømessig bærekraftig måte. Samtidig skal medlemmenes økonomiske, faglige og sosiale interesser ivaretas. Historie. 23. mars 1935 slo en rekke lokale lastebileierforeninger fra flere steder i Norge seg sammen og dannet landsforbundet Norges Lastebileier-Forbund, som i begynnelsen var en ren næringsorganiasjon. Rolf B. Børresen var første formann. Den første tiden var medlemstallet 500 medlemmer med cirka 1 000 biler. En av forbundets viktigste kampsaker i begynnelsen var å få innført en generell bevillingsplikt for all ervervsmessig biltransport. I 1995 vedtok representantskapet at NLF også skulle bli en arbeidsgiverorganisasjon. Organisasjon. NLF er medlem av, Nordic Logistics Association (NLA) og. NLF driver et aktivt næringspolitisk arbeid. Forbundet tilbyr sine medlemmer juridisk bistand, teknisk bistand, sikkerhetsrådgivning og miljørådgivning. I tillegg tilbys HMS-systemer for store og små bedrifter. NLF organiserer også Kollegahjelpen, et støtteapparat for sjåfører som har opplevd ulykker, nestenulykker, ran eller andre sjokkartede opplevelser i forbindelse med jobben. NLF gir ut (BNT), et medlemsblad med opplag på cirka 15 000. Styreleder. Forbundet er organisert i fire ledd: Landsmøtet, forbundsstyret, fylkesavdelingene/regionene og lokalavdelingene/distriktene. Landsmøtet. Landsmøtet er forbundets høyeste besluttende myndighet og holdes hvert annet år innen junimåneds utgang. Representanter valgt av fylkesavdelingene/regionene er de eneste med stemmerett på landsmøtet. Forbundsstyret. Forbundsstyret er ansvarlig for forbundets virksomhet mellom landsmøtene. Forbundstyret representerer forbundet i alle forhold og forplikter dette. Administrerende direktør ansettes av styret. Medlemskap. Norges Lastebileier-Forbund baserer seg på bedriftsmedlemskap. NLF har cirka 4 000 medlemmer som eier til sammen 15 000 lastebiler/ vogntog og lettere nyttekjøretøyer. NLFs medlemsbedrifter har 20 000 sysselsatte og omsetter for 25 milliarder kroner. Kollegahjelpen. Kollegahjelpen ble startet av NLF i 1995. Det er en støtteordning som består medlemmer i NLF som alle arbeider på frivillig basis. De utgjør et landsdekkende nettverk og tilbyr støtte og praktisk hjelp til yrkessjåfører som har vært i en ulykke i forbindelse med jobben. Kollegahjelpen er en egen merkevare, men organiseres av NLF. I 2003 fikk ordningen Jobb for livet-prisen av Rådet for psykisk helse. Yi Sun-sin-brua. Yi Sun-sin-brua er ei hengebru under bygging i Sør-Korea, som etter planen skal åpne før Expo 2012 åpner i mai 2012. Brua knytter sammen byene Yeosu og Gwangyang sørøst i provinsen Sør-Jeolla. Brospennet ble ferdiggjort 20. januar 2012, og brua blir 2260 meter lang, hvorav bruspennet blir 1545, noe som gjør den til verdens fjerde lengste og Koreas lengste hengebru, målt i lengde mellom brutårn. Brua er oppkalt etter den koreanske admiralen Yi Sun-sin, best kjent for å ha tatt initiativ til bygging av verdens første jernbeslåtte krigsskip, de såkalte geobukseon eller skilpaddeskipene. Ved hjelp av disse ble angrep fra den japanske marinen slått tilbake. Brudesignet er fra Yooshin corporation, mens konstruksjonen utføres av DAELIM Industrial Company. Konstruksjonsarbeidet startet i oktober 2007. En bru med samme navn er konstruert i Sør-Gyeongsang. Damallsvenskan 2012. Damallsvenskan 2012 blir den 25. sesongen av Damallsvenskan, det høyeste serienivået for fotball for kvinner i Sverige. Sesongen varer fra april til oktober, med pause i anledning OL i London. LdB FC er regjerende mestre, og AIK (rykket ned i 2010-sesongen) og Vittsjö GIK (for første gang) er nyopprykkede lag. Tabell. K = Kamper spilt; V = Kamper vunnet; U = Kamper endt uavgjort; T = Kamper tapt; + = Scorede mål; - = Innslupne mål; MF = Målforskjell; P = Poeng Oppad. Oppad AS er et norsk selskap som er leverandør av et skoleadministrativt system. Selskapet, som ble etablert i 2004, er lokalisert i Kongsvinger og Oslo. Selskapets navn er en sammensetning av oppvekst og administrasjon. Systemet er ikke produsert av Oppad, men av det svenske selskapet Tieto, som er en leverandør av IKT-løsninger innenfor utdanning, helse- og omsorgssektoren i Norden. Det svenske systemet er tilpasset norske forhold av Oppad for skoler, skolefritidsordning og barnehager, foruten også integrert løsninger med andre systemer for kommunal sektor. I 2011 etablerte Oppad et samarbeid med det egyptiske selskapet ITWorx om å levere en læringsplattform. Denne skal hete CLG og vil bli utviklet av ITWorx, men oversatt og tilpasset for norsk skole av Oppad. Triennale di Milano. Triennale di Milano La Triennale di Milano er et design museum og sted for den internasjonale Milan Triennial Exhibition of Decorative Arts and Modern Architecture, som anses som en av de ledende utstillingsvinduene for møbeldesign. Fredrik A. Kayser. Fredrik A. Kayser (født 1924 i Bergen, død 1968) var en norsk møbeldesigner og interiørarkitekt. Han ble uteksaminert ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole under andre verdenskrig. Han var ansatt hos Rastad Relling i Oslo fra 1952 til 1956, og etablerte deretter egen praksis hvor han i all hovedsak drev med møbeldesign. Kayser var tydelig inspirert av samtidens danske møbelkunst, og hans møbler har et klassisk snitt, men er funksjonelle og moderne. Han er spesielt kjent for sitt arbeid med lamineringsteknikk og mange av hans møbler har hatt stor suksess. Statens plantevern. Statens planteverk (etablert 1891, nedlagt 1995) var et enhet under Landbruksdepartementet som skulle bidra til god planteproduksjon og sikkerhet for videre avlinger. De samarbeidet nært med Statens forskingsstasjoner i landbruket, hvorav der var 14 spredt på ulike klimasoner, og de to enhetene ble slått sammen til det nye Planteforsk i 1995, og Planteforsk ble i 2006 en del av Bioforsk. Den første tilknyttede var leder for zoologisk laboratorium ved Det Kongelige Frederiks Universitet, nemlig Wilhelm Maribo Schøyen som i 1891 ble landbruksentomolog, spesialist på entomologi (skadedyr). Han ble fast statsentomolog i 1894. Fra 1894 overtok man den organiserte innsamling av plantemateriale som Jørgen Brunchorst ved Bergens Museum hadde fått i gang. Schøyen virket frem til 1912 da hans sønn Thor Hiorth Schøyen overtok som statsentomolog. En konsulent i ugras ble også tilsatt i 1913 og et professorat i ugrasbiologi ble i 1920 etablert ved Norges Landbrukshøgskole på Ås. Den første statsmykolog, ekspert på mykologi (soppsykdommer) ble Ivar Jørstad som satt 1920-57 og hadde ansvaret for plantesykdommer. Enheten ble organisert som institusjon i 1941, da man opprettet Statens plantepatologiske institutt med statsentomolog Thor Hiorth Schøyen som leder for zoologisk avdeling, statsmykolog Jørstad som leder for mykologisk avdeling og en ny avdeling innen ugrasbiologi. Navnet ble i 1946 endret til Statens plantevern og Hiorth Schøyen ble forfremmet til leder for alle tre avdelingene. Han sluttet i 1955. Jørstad sluttet i 1957, etterfulgt av Håkon Røed som var leder for botanisk avdeling 1963-87. Da man i 1958 flyttet Statens Plantevern fra Tøyen til det nybygde Fellesbygget ved Norges Landbrukshøgskole på Ås, var Jacob Fjelddalen var adm.dir. fra 1968. Kallurdalstunnelen. Kallurdalstunnelen er en veitunnel med ett løp i Agdenes kommune i Sør-Trøndelag. 5. oktober 2009 ble de forelagt planer om å oppjustere kjørehøyden til 4,2 m. Spredningen av islam. Spredningen av islam startet kort tid etter dødsfallet av den profeten Muhammed i 632 e.Kr. I løpet av Muhammeds levetid var samfunnet hans, Ummah, etablert på den arabiske halvøya ved hjelp av konvertering til islam og erobring av territorium (se: de islamske erobringene). De erobrede måtte enten akseptere islam, eller betale den ikke-muslimske skatt (jizyah). Muslimske dynastier ble etablert og det kom flere etterfølgende imperier som for eksempel abbasidene, fatimidene, almoravidene, mogulene i India, safavidene i Persia og ottamanene. Disse var blant de største og mektigste i verden. Den islamske verden var sammensatt av en rekke sofistikerte sentre for kultur og vitenskap med vidtrekkende merkantile nettverk, reisende, forskere, jegere, matematikere, leger og filosofer, som alle bidro til islams gullalder. Aktivitetene i denne kvasipolitiske ummah resulterte i spredningen av islam så langt fra Mekka som Senegal, Kina og Indonesia. Pr. oktober 2009 var det 1571 millioner muslimer som gjør islam til den nest største religionen i verden. Fase I: De tidlige kalifene og umajjadene (610-750 e. Kr). Dette var tiden rundt livet til Muhammed og hans tidligste etterfølgere, de "fire rettledene kalifene"(Rashudin). I første århundret etter islams etablering på den arabiske halvøya og den påfølgende raske utvidelsen av det arabiske imperiet under de muslimske erobringene ble et av historiens mest betydningsfulle imperier dannet. Ira Lapidus (amerikansk historiker) skiller mellom to tråder av konvertitter på den tiden: en av animister og polyteister av stammesamfunn på den arabiske halvøya og Den fruktbare halvmåne; den andre er de monoteistiske befolkningen i Midtøstens jord- og urbansamfunn. Fra 632 til 661 kom en avgjørende måte som skulle prege islams historie. De fire første kalifene var Abu Bakr, Umar, Uthman og Ali. Disse ble omtalt som de «fire rettledende kalifer» (Rashidun). De ledet det religiøse og politiske fellesskapet i Medina. Kalifen anvedte fra koranen og fungerte som imam. Han bar tittelen «profetens etterfølger». Under denne perioden starten den militære ekspansjonen utenfor den arabiske halvøya. Det Perserriket og det Østromerske riket var to stormakter på den tiden som var politisk og militært svekket og i løpet av omlag ti år hadde arabiske styrker erobret Iran, Palestina, Syria og Egypt. Kalifene i Det umajjadiske dynastiet etablerte de første skolene innad i imperiet, kalt madrassa. Madrassa betyr i utgangspunktet «skole» på arabisk. Mer spesifikt i muslimske land omtales madrassa som religiøse skoler. Videre startet de ambisiøse prosjekter med å bygge moskeer over hele imperiet, hvorav mange fortsatt i da er noen av de mest storslåtte moskeer i den islamske verden, som for eksempel Umajjad-moskeen i Damaskus. Mot slutten av Umajjadperioden, var mindre enn 10% av innbyggere i Iran, Irak, Syria, Egypt, Tunisia og Spania muslimer. Bare på den arabiske halvøy var andelen muslimer i befolkningen høyere enn dette. Fase II: Abbasidene (750-1258). Abbasidene styrte sitt kalifat fra 750-1258 e.Kr og dette var det andre store dynastiet hvor herskerne bærer tittelen «kalif» Ekspansjonen stoppet opp og islamsk filosofi, teologi, lovgivning og mystikk ble spredt ut innad i dynastiet og det forekom konverteringer av større deler av befolkningen. Betydelige konverteringer skjedde også utenfor kalifatets grenser som for eksempel i de tyrkiske stammene i Sentral-Asia og i områder sør for Sahara gjennom kontakt med muslimske handelsmenn. I Afrika spredde konverteringene seg gjennom tre ruter: gjennom Sahara via handelsbyer som for eksempel Timbuktu, oppover Nildalen gjennom Sudan opp til Uganda og over Rødehavet og nedover Øst-Afrika gjennom bosetninger som for eksempel Mombasa og Zanzibar. Ved slutten av det 10. århundre e.Kr, hadde en stor del av befolkningen konvertert til islam. Grunnene til dette er kan være mangfoldige. En grunn kan være at islam hadde blitt klarere definert og at linjen mellom muslimer og ikke-muslimer var tydelig. Statusen til kristne og jøder var på mange måter underlegen. Ikke-muslimer led av restriksjoner, de måtte betale den ikke-muslimske skatt (jizyah), de kunne ikke bære visse farger og de kunne ikke gifte seg med muslimske kvinner." Ira Lapidus skrev at tidligere generasjoner av europeiske forskere mente at konverteringer til islam ble gjort ved makt, og de som ble beseiret måtte velge mellom konvertering eller død. Det er nå tydelig at konvertering gjennom makt, selv om det ikke er ukjent i muslimske land, faktisk var sjeldne. Muslimske erobrere ønsket heller å dominere framfor å konvertere andre og de fleste konverteringer til islam var frivillige. I de fleste tilfeller var det verdslige og åndelige motiver for konvertering. Dessuten betydde konverting til islam ikke nødvendigvis en komplett vending fra et gammelt til et helt nytt liv. Selv om det betydde et ny religiøs tro og et medlemskap i et nytt religiøst samfunn, beholdt de fleste konvertitter bånd til de kulturer og samfunn de opprinnelig kom fra. Lapidus påpeker at resultatet av dette kan sees i mangfoldet av det muslimske samfunnet i dag som har varierende manifestasjoner og praksis av islam. Konvertering til islam kom også som en følge av nedbryting av historisk religiøse organiserte samfunn: med for eksempel svekkelsen av mange kirker. Sammen med religionen islam, ble det arabiske språket og arabiske skikker spredt gjennom Abbasid-kalifatet. En følelse av enhet vokste blant mange, men ikke alle provinsene. Etter hvert dannes bevisstheten om et bredt arabisk-islamsk samfunn. En tydelig mektig islamsk verden hadde vokst frem mot slutten av det 10. århundre. Fase III: Oppløsning av abbasidene og fremveksten av seldsjukkene og osmanerne (950-1450). Utvidelsen av islam fortsatte i kjølvannet av tyrkiske erobringer av Lilleasia, Balkan, og det Indiske subkontinent. Den tidligere perioden så også økt vekst i konverteringer i de muslimske kjerneområder, mens i kjølvannet av erobringer i nylig erobrede områder beholdt betydelige ikke-muslimske befolkninger i motsetning til de regionene hvor grensen av den muslimske verden var trukket. Som for eksempel på Sicilia der muslimer ble utvist eller tvunget til å konvertere til kristendommen. Den siste perioden av denne fasen var preget av den mongolske invasjonen (spesielt beleiringen av Bagdad i 1258) og etter en innledende periode med forførgelsee, konvertering av disse erobrerne til islam. Fase IV: Det osmanske rike: 13. århundre - 1918. Det osmanske riket forsvarte sine grenser i utgangspunktet mot trusler fra flere sider: safavidene fra øst, Det bysantinske riket i nord som forsvant med Konstantinopels fall i 1453, og de store katolske krefter fra Middelhavet: Spania, Det tysk-romerske rike og Venezia med sine kolonier i østre deler av Middelhavet. Senere satte osmanerne i gang tokt for å erobre territorium fra disse rivalene. Kypros og andre greske øyer (bortsett fra Kreta) ble tapt av til osmanerne etter venetiansk nederlag. Osmanerne erobret også territorium opp til Donau-bassenget så langt som Ungarn. Kreta ble erobret i det 17. århundre, men osmanerne tapte Ungarn til Det tysk-romerske rike, og andre deler av Øst-Europa, og endte med Karlowitztraktaten (1699). Fase V: Tiden etter Det osmanske rike - nåtid. Islam har fortsatt å spre seg gjennom handel, virksomhet fra Sufi-misjonærer, og utvandring; særlig til Sørøst-Asia. Strømøya. Strømøya (eller bare Strømøy) er ei øy i Frøya kommune i Sør-Trøndelag. Øya er en del av Stølan krets. Den er knyttet til resten av kommunen med fylkesvei 431 og fylkesvei 438. Vestfold Venstre. Vestfold Venstre er partiet Venstres fylkesorganisasjon i Vestfold. Historikk. Vestfold Venstre ble stiftet 21. juni 1883 under navnet "Jarlsberg og Laurvigs Amts Venstreforening". 40 utsendte fra fylkets landdistrikter møtte frem etter invitasjon fra Hof og Botne Samtaleforeninger, i den hensikt "at oprette en Venstreforening for Jarlsberg og Laurvigs Amt samt av vedtage Love for denne". Foreningens formål var å verne den lovbestemte borgelige frihet samt støtte den "frisindede Politik og at fremme politisk og anden Oplysning". Tillitsmenn (én for hver 25 medlemmer) fra samtalelagene innen fylket utgjorde foreningens representantskap. Tillitsmennene skulle velge foreningens styre som bestod av 5 medlemmer. Styret skulle selv konstituere seg. Hvert medlem som sluttet seg til foreningen måtte betale en kontingent på 50 øre. Det var også mulig å bli medlem uten å være tilsluttet et samtalelag. Det første "foreløpige" styret bestod av O. Storm fra Horten (formann), S. Aarrestad fra Sande, M. Odberg fra Brunlanes og L. Hystad fra Botne. I januar 1884 bestod Jarlsberg og Laurvigs Amts Venstreforening av 12 samtalelag med tilsammen 974 medlemmer. Fra starten av var foreningen tilsluttet Norges Venstreforening, og hadde følgelig styremedlemmer representert der. Mordheim (spill). Mordheim er et miniatyrspill produsert av Games Workshop (GW). Det er et såkalt "skirmish"-spill plassert i Warhammeruniverset. Det spilles med "warbands" på 15-20 modeller på hver side i et ødelagt urbant landskap – byen Mordheim. Spillet ble hovedsakelig skrevet og utviklet av den tidligere GW-ansatte Tuomas Pirinen. Spillet utspiller seg i imperiebyen Mordheim i provinsen "Ostermark". I året 1999, 500 år før "samtiden" i Warhammeruniverset, ble byen rammet av en komet som brakte med seg såkalt "Wyrd"-stein. Imperiet var i borgerkrig, og "Wyrd"-steinen ble med sine magiske egenskaper ettersøkt både av de tre framste pretenderne til keisertronen, og av andre aktører som enten ville nyttiggøre seg dens egenskaper eller hindre andre i å gjøre det. I tillegg til å være et typisk "skirmish"-spill, har Mordheim også sitt eget kampanjesystem. Det innkorporerer rollespillelementer, hvor deltakerne i et "warband" får erfaring og kan kjøpe utstyr etterhvert som kampanjen skrider fram. Spillet ble oppdatert med flere mulige "warbands" og alternative settinger publisert i tidsskriftet "Town Cryer", publisert samlet som "Mordheim Annual: 2002". Etter at GW sluttet å støtte spillet, har spillfans fortsatt å publisere alternative settinger, kampanjesystemer og "warbands". Best kjent blant disse er "Border Town Burning". Michael Paulsen. Hjalmar Michael Paulsen (født 1. mars 1899 i Horten, død 18. oktober 1968 samme sted) var en norsk tidligere fotballspiller som spilte midtbane (ving) for Ørn-Horten og Sportsklubben Brann. Han fikk også flere landskamper for og var med i den norske troppen under Sommer-OL 1920. Spillerkarriere. Paulsen debuterte for Ørn-Horten som 16-åring i 1915, og året etter deltok han i cupfinalen under Norgesmesterskapet 1916, hvor klubben tapte 0–2 til fordel for Frigg. Han deltok også i cupfinalen under Norgesmesterskapet 1920, hvor Paulsen også scoret kampens eneste mål. I 1922 hadde han et kortere opphold hos Sportsklubben Brann, som en del av et praksisopphold hos Hansa bryggeri i forbindelse med hans studie ved Skandinavisk Bryggerihøjskole i København. Etter å ha returnert til København samme år falt han om på gaten og ble påvist hjernesvulst. Han returnerte deretter til Horten hvor han ble operert, og spilte for Ørn-Horten frem til 1924, da han la opp som aktiv fotballspiller i en alder av 26 år. I mellomtiden rakk han å bli norgesmester én gang, samt kretsmester i 1922, 1924 og 1925. Etter at han la opp arbeidet han ved en administrativ stilling ved Horten sykehus frem til han pensjonerte seg i 1967. Internasjonal karriere. Paulsen fikk sin landslagsdebut for Norge i en vennskapskamp mot i juni 1919. Han fikk sitt første landslagsmål da han ble matchvinner i sin tolvte landskamp mot i mai 1921. Paulsen ble tatt ut i den norske troppen til Sommer-OL 1920 i Belgia, hvor han spilte i Norges tre kamper mot henholdsvis Storbritannia, Tsjekkoslovakia og Italia. Hans siste landskamp, av ialt 20 kamper med flagget på brystet, kom under en vennskapskamp mot i juni 1924. Octavia Spencer. Octavia L. Spencer (født 25. mai 1970) er en amerikansk skuespiller. Hun er kanskje best kjent for rollen som Constance Grady i den amerikanske TV-serien "Ugly Betty", og for rollen som Minny, den frittalende hushjelpen i filmen "Barnepiken". For sistnevnte rolle ble hun belønnet med en Golden Globe og en Oscar for beste kvinnelige birolle. Peter Fredrik Holst. Peter Fredrik Holst (født 23. desember 1861 i Trondheim, død 5. januar 1935) var en prisbelønt norsk indremedisiner, ekspert på hjertesykdommer. Etter cand.med. 1888 forsket han på leprabasillen hos Armauer Hansen og Daniel Cornelius Danielssen i Bergen et par år, studerte bakteriologi i Berlin 1890 før han i 1892 fikk fast jobb ved patologisk avdeling på Rikshospitalet der han virket under Hjalmar Heiberg og Emanuel Winge. Etter sin dr.med. i 1894 som omhandlet en dødelig infisert (Salmonella Typhimurium) kalvestek ved Gaustad sykehus i 1891, ble han forfremmet til overlege og fra 1902 til 1932 var han professor. Holst forsket blant annet på Adams-Stokes syndrom. Han var bror av Freia-direktør Johan Throne Holst (1868–1946), og far til medisinprofessor Johan Holst (1892–1953). Hans Christian Geelmuyden. Hans Christian Geelmuyden (født 14. januar 1861 i Drammen, død 20. mars 1945 i Oslo) var en prisbelønt norsk medisiner, ekspert på stoffskifte. Han var amanuensis ved Fysiologisk institutt ved Det Kongelige Frederiks Universitet 1889-1931. Han mottok dr.med. den 18. mars 1897 på avhandlingen "Om aceton som stofvexelprodukt. Experimentelfysiologiske studier", som nobelprisvinner Feodor Lynen mente var første gang noen påviste at ketonemi i sukkersyke kom av en økt oksidering av fett. Han var altså spesialist på diabetes og publiserte meget i blant andre "Ergebnisse der Physiologie". O. Johansen & Sønner. O. Johansen & Sønner AS er en trevarefabrikk som ble grunnlagt 14. mai 1911 i Sørumsgata 66, Lillestrøm, og som i 2012 er en del av fagkjeden «Snekker'n». I 2011 hadde bedriften en omsetning på 23 mill. Driften har utviklet seg fra produksjon av kommoder og reoler, til å omfatte også for eksempel produksjon av langrenn- og hoppski til landslagseliten frem til 1940-tallet da den tyske okkupasjonsmakten ønsket å kjøpe slike. Bedriften endret da produksjonen til et variert varespekter som blant annet innholdt togseter for NSB og kjøkkeninnredninger for private hjem. Gründerens sønner Odd og Rolf overtok driften på 1950-tallet, og utvidet produksjonen til å omfatte dører, vinduer, trapper og garasjeporter. Den neste endringen kom tidlig på 1980-tallet da egenproduksjonen ble trappet ned, mens salgslokaler med utstilling og lager på 250m² ble bygd, og fokus ble endret til å satse mer på salg fra anerkjente merkevarer av kjøkken, bad, garderobe, dører og vinduer osv. Neste generasjon overtok bedriften i 1989, og Odds Johansens sønn Ove er eier og daglig leder av bedriften i 2012. Etter de første seks årene under hans ledelse ble bedriften en del av fagkjeden «Snekker'n» som fortrinnsvis omsetter dører og vinduer. Bedriftens lokaler har blitt utvidet til å omfatte et salgslokale på 300m² der dører, vinduer, kjøkken, hvitevarer, bad, garderobe, gulv og garasjeporter med tilbehør vises. Videre har den en egen håndverksavdeling med 4 montører/snekkere, i tillegg til et nært samarbeid med andre håndverkere. Springfield (Missouri). Springfield er den tredje største byen i den amerikanske delstaten Missouri og fylkessetet i Greene County. I følge folketellingen 2010 er det 159 498 innbyggere, en økning av 5,2% siden folketellingen 2000. Stor-Springfield, innbyggere 436 712, omfatter fylkene Christian, Dallas, Greene, Polk og Webster. Springfields klengenavn er «Queen City of the Ozarks» («Dronningbyen av Ozark») og er kjent som fødestedet til Route 66. Tom Hulce. Thomas Edward «Tom» Hulce (født 6. desember 1953) er en American skuespiller og teaterprodusent. Som skuespiller er han muligens best kjent for sitt portrett av Mozart i filmen "Amadeus" og hans rolle som «Pinto» i "National Lampoon's Animal House". Ekstra utmerkelser som skuespiller inkluderer totalt fire Golden Globe nomineringer, en Emmy Award og Tony Award nominasjon. Hulce pensjonert seg som skuespiller på midten av 1990-tallet for å fokusere på regi og produksjon av teateroppsetninger. I 2007 vant han en Tony Award som hovedprodusenten av Broadwaymusikalen "Spring Awakening". Esteban Gutiérrez. Esteban Manuel Gutiérrez Gutiérrez (født 5. august 1991 i Monterrey, Nuevo León, Mexico) er en meksikansk racerfører. Han ble i 2010 den første vinneren av GP3-mesterskapet. I 2008, da han var 17 år gammel, vant han det europeiske Formel BMW-mesterskapet, og var da den yngste meksikanske føreren til å vinne et internasjonalt mesterskap. Han er nå test- og reservefører for Formel 1-teamet Sauber. Tidlig karriere. Gutiérrez startet sin karriere i 2004 i det meksikanske gokart-mesterskapet Rotax Max Challenge, da han deltok i de 3 siste løpene i sesongen. Han kjørte i samme mesterskapet i 2005, og deltok også i Grand Nationals i South Bend, Indiana, USA, hvor han kom på tredjeplass. Dette skaffet han også en plass i verdensfinalen i Malaysia, hvor han kom på 22. plass grunnet mekaniske problemer. I 2006 vant han alle 5 løpene i Camkart Challenge Mexico, og kjørte igjen i Rotax Max Challenge. Han kom også på fjerdeplass i det meksikanske Grand Nationals i Zacatecas, Mexico. I 2007 tok han steget opp til formelbil-racing. Han konkurrerte i Formel BMW-mesterskapet i USA, hvor han kom på andreplass sammenlagt, bak den suverene vinneren Daniel Morad. Gutiérrez gjennomførte sesongen med 4 seire, 8 pallplasseringer og 9 pole positions, en prestasjon som også skaffet han utmerkelsen "Rookie of the Year" for sesongen. Gutiérrez flyttet i 2008 til Europa for å konkurrere i Formel BMW Europa i dette mesterskapets første sesong etter at den britiske og tyske serien ble slått sammen. Han vant mesterskapet 26 poeng foran Marco Wittmann, med 7 seire (herunder seks på rad) mot tyskerens ene. I sitt siste Formel BMW-løp kom Gutiérrez på tredjeplass i verdensfinalen på Autódromo Hermanos Rodriguez i Mexico by, slått av den amerikanske mesteren Alexander Rossi og danske Michael Christensen. I 2009 gikk Gutiérrez til Formel 3 Euroseries, hvor han fikk et førersete hos de regjerende mesterne ART Grand Prix, sammen med Jules Bianchi, Valtteri Bottas og Adrien Tambay. Han kom på niendeplass sammenlagt, med to pallplasseringer i løpet av sesongen. I 2010 tok Gutiérrez steget over til det nyopprettede GP3-mesterskapet, men kjørte fremdeles for ART Grand Prix. Han fikk selskap i teamet av Pedro Nunes og Alexander Rossi. Gutiérrez vant mesterskapet med to løp igjen å kjøre da han i Monza tok pole position og de to bonuspoengene som fulgte med dette. GP2. Gutiérrez gikk videre til GP2-mesterskapet med ART for 2011, sammen med Jules Bianchi. Han kom på 11. plass i GP2 Asia. I den europeiske hovedserien tok han sine første poeng under hovedløpet Valencia, og fulgte dette opp med sin første GP2-seier i sprintløpet, hvor han også tok raskeste runde. Han avsluttet sesongen på 13. plass i sammendraget. Formel 1. Gutiérrez testet en BMW Sauber Formel 1-bil i desember 2009 som en del av premien for seieren i det europeiske Formel BMW-mesterskapet. Selv om Sauber-teamet mistet BMW-backingen for, så deltok han som observatør under endel løpshelger og ple plassert på samme treningsprogram som løpsførerne Pedro de la Rosa og Kamui Kobayashi. Senere i sesongen ble han offisielt utnevnt som teamets test- og reservefører. Den 16. november 2010 deltok han i testen for unge førere i Abu Dhabi, hvor han satte dagens 4. raskeste rundetid, bare litt over seks tiendedels sekund bak kvalifiseringstiden satt av Kamui Kobayashi. 28. juli 2011 ble det kunngjort at Gutiérrez fortsatt skulle være Saubers reservefører også i -sesongen. Carl Jenkinson. Carl Daniel Jenkinson (født 8. februar 1992) er en engelsk/finsk fotballspiller som spiller for Arsenal. Craig Eastmond. Craig Leon Eastmond (født 9. desember 1990 i Battersea, London) er en engelsk fotballspiller som spiller for Arsenal. Eastmond spiller både defensiv midtbane og høyre back. Han kom fra Millwall til Arsenals ungdomslag i 2002 og ble en del av A-stallen i 2009. I 2010–2011 var han utlånt til Millwall. Hamarøytindan. Området mellom Hamarøyskaftet og Vassengfjellet (Jura) med sine avrevne topper Hamarøytindan er en sammenhengende rekke med fjell og topper som strekker seg over 13 kilometer langs vestkysten av halvøya Hamarøya iHamarøy kommune i Nordland, Fjellrekken begynner ved den lille osen Leira sør for Fikke ved Buvåg og strekker seg sørover til Utåkervika ved Økssundet nord for Skutvik, og består av 19 fjell i tillegg til andre topper og høyder. Det høyeste er Vågsfjellet (948 moh.) 4,2 kilometer nord for Skutvik, mens det kjente og karakteristiske Hamarøyskaftet (612 moh.) ligger midt i rekken omtrent 5,3 km sørvest for grenden Hamsund. Fjellene er bygd opp av den vulkanske bergarten syenitt som tilhører Lofot-eruptivene som også blant annet finnes i store deler av Lofoten og Vesterålen. Det noe ville preget skyldes at fjellene er gravd ut av botnbreer. Wilhelm Kuhweide. Wilhelm Kuhweide (født 6. januar 1943 i Berlin) er en tidligere tysk seiler. Han deltok under Sommer-OL 1964 i Tokyo hvor han tok gull i Finnjolle. Under Sommer-OL 1972 i München tok han bronse i starklassen med Karsten Meyer. Giuseppe Abbagnale. Giuseppe Abbagnale (født 24. mai 1959) er en italiensk roer og olympisk mester. Abbagnale fikk gullmedalje i Toer med styrmann sammen med Giuseppe di Capua (styrmann) og hans yngre bror Carmine under Sommer-OL 1984 i Los Angeles, og igjen under Sommer-OL 1988 i Seoul. Latet vant sølvmedaljer under Sommer-OL 1992 i Barcelona bak et annet brødrepar, Greg og Jonny Searle. Marnie McBean. Marnie Elizabeth McBean (født 28. januar 1968 i Vancouver i Britisk Columbia) er en canadisk Olympisk mester i roing. McBean har deltatt i de olympiske leker to ganger. Under Sommer-OL 1992 i Barcelona deltok hun i roing i toer uten styrmann og åtter og ble olympisk mester i begge grener. Under Sommer-OL 1996 i Atlanta deltok hun i roing i dobbeltsculler og dobbeltfirer hvor hun igjen ble olympisk mester i den første grenen og fikk bronse i den andre. McBean har også vunnet gull i singelsculler under De panamerikanske lekene 1999 i Winnipeg. Kathleen Heddle. Kathleen Heddle (født 27. november 1965) er en canadisk roer. Heddle og hennes roingspartner gjennom mange år Marnie McBean var de første kanadiere som ble Olympiske Mestere tre ganger. I 1997 ble Heddle tildelt Order of British Columbia og ble innlemmet i Canadian Sports Hall of Fame. Heddle ble også tildelt Thomas Keller-medaljen av FISA, det internasjonale roerforbundet, for hennes eksemplariske karriere innen internasjonal roing. MS «Polysaga» (1970). MS «Polysaga» var et tørrlastskip bygget ved Mitsui Zosen K.K., Chiba, Japan som byggenummer 805. Levert til rederiet Einar Rasmussen i januar 1970. Solgt til Taiwan i 1983. Hugget i Korea i 1987 Dactylopterus volitans. "Dactylopterus volitans" er en art i gruppen flygeknurrer. Det er en strålefinnet fisk som lever på 100-300 meters dyp i Indiahavet og Stillehavet. Den blir opptil 50 cm lang SL og veier opptil 1,8 kg, men en lengde på litt under 40 cm TL er mer vanlig. Staunton. Staunton er en by i Augusta County i delstaten Virginia i USA. Byens befolkning var på 23 746 i år 2010. Byen er fødebyen til den amerikanske presidenten Woodrow Wilson. Staunton er fylkessete i Augusta County. Pentakisdodekaeder. Et pentakisdodekaeder er et catalansk legeme med 60 likebeinte trekanter som sider, 32 hjørner og 90 kanter. Tvillingpolyederet er det avstumpede ikosaederet. MT «Polyscandia» (1971). MT «Polyscandia» var et tankskip bygget ved Mitsui Zosen K.K., Chiba, Japan som byggenummer 892. Levert til rederiet Einar Rasmussen i september 1971. Solgt til Nord-Korea i 1982. Var i den Persiske gulf mens krigen mellom Iran og Irak pågikk og ble truffet av rakett ved Kharg Island, Iran og sank på grunnt vann i september 1985. Skipets utbrennte skrog er fremdeles synlig. Delstatsregjering (Tyskland). Rådhuset i Bremen er sete for delstatens regjering kalt "Senat"Delstatsregjering ("Landesregierung") er betegnelsen på kabinettet i en delstat i Tyskland. I Bayern og Sachsen kalles delstatsregjeringen "Staatsregierung", i Rheinland-Pfalz "Ministerrat" og i Berlin, Hamburg og Bremen "Senat". Delstatsregjeringen består av regjeringssjefen og et antall ministre. Regjeringssjefen kalles i alle delstater unntatt bystatene for Ministerpräsident. I Berlin er tittelen regjerende borgermester og i Bremen og Hamburg senatspresident. I bystatene kalles ministrene for senatorer. Stats- og regjeringsformen er for alle tyske delstater parlamentarisk republikk. Den forfatningspolitiske rammen for denne regjeringsformen er foreskrevet i den føderale tyske forfatningsretten, gjennom det såkalte homogenitetspåbudet i Grundgesetz (Artikkel 28). Med homogenitet siktes her til at delstatene skal ha den samme forfatningsmessige grunnform med hensyn til republikken, demokratiet og den sosiale rettsstaten. Chinatown, My Chinatown. «Chinatown, My Chinatown» er en amerikansk populærmusikksang, skrevet av Jean Schwartz (melodi) og William Jerome (tekst) i 1910. Jerome og Schwartz innlemmet kinesiske musikalske former i vestlig musikk til melodien. Sangen har blitt innspilt av tallrike artister, innbefattet Al Jolson samt Chris Connor, og blir betraktet som en jazz standard. Sangen var med i Woody Allens film "Radio Days" (1987) og i Illusion Softworks' videospill ' (2002) Callithomia. "Callithomia" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Ithomiini i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Det er kjent tre arter som alle lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Utseende. Nokså små, forholdsvis fargerike sommerfugler, vingene er knapt gjennomsiktige, mønstret i svart, rødt, oransje, gult og hvitt. Levevis. Som de aller fleste Danainae er disse sommerfuglene giftige, og signaliserer dette med et karakteristisk utseende. Artene lever i regnskog, opptil 1000 meter over havet. Larvene lever på planter i søtvierfamilien. Utbredelse. Slekten er vidt utbredt fra det sørlige Mexico til det nordlige Argentina. Hver enkelt art er også temmelig vidt utbredt. Velamysta. "Velamysta" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Ithomiini i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Det er kjent tre arter som alle lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Utseende. Nokså små sommerfugler med avrundede, delvis gjennomsiktige vinger som har en silkeaktig glans, brune kanter og årer. Levevis. Som de aller fleste Danainae er disse sommerfuglene giftige, og signaliserer dette med et karakteristisk utseende. Utbredelse. Slekten er utbredt fra Colombia i nord til Bolivia i sør. Richard Stücklen. Richard Stücklen (født 20. august 1916 i Heideck; død 2. mai 2002 i Weißenburg in Bayern) var en tysk politiker (CSU). Han var fra 1949 til 1990 medlem av og fra 1979 til 1983 president i Forbundsdagen. Stücklen var fra 1957 til 1966 Minister for post- og televerket. Parti. Stücklen var medlem av NSDAP fra 1939. Etter krigens slutt deltok han i grunnleggelsen av CSU i Heideck og i Landkreis Hilpolstein. Fra 1953 til 1957 var han medlem av forretningsstyret og fra 1967 til 1989 medlem av CSUs presidentskap. Heterosais. "Heterosais" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Ithomiini i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Det er kjent to arter som lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Utseende. Ganske små seommerfugler med avrundede, delvis gjennomsiktige vinger med en silkeaktig glans. Vingenes ytterkanter er smalt mørke og oransje og vingeårene er mørke. Levevis. Som de aller fleste Danainae er disse sommerfuglene giftige, og signaliserer dette med et karakteristisk utseende. Utbredelse. Slekten er utbredt fra Costa Rica i nord til Bolivia og Brasil i sør. Ønskediktet. "Ønskediktet" er et musikkalbum med Ørkenkjøtt fra 2012. Albumet er bandets første studioalbum, og er et norskspråklig konseptalbum, spilt inn i Ivory Shoulder studio og Juke Joint studio på Notodden, sommeren/høsten 2011. Produsent på innspillingen var Vegard Sverre Tveitan og Heidi S. Tveitan, som utgjør Mnemosyne Productions. Albumcoveret er malt av Christian Berg Gravningen. Veladyris. "Veladyris" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Ithomiini i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Det er kjent to arter som lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Utseende. Nokså store (til Ithomiini å være) sommerfugler (vingespenn ca. 70 millimeter). Vingene er avrundede, gulaktige, delvis gjennomsiktige, med svarte flekker. Bakvingens bakkant er bredt svart med hvite flekker. Levevis. Som de aller fleste Danainae er disse sommerfuglene giftige, og signaliserer dette med et karakteristisk utseende. "Veladyris pardalis" lever i tåkeskog der larvene utvikler seg på en art i slekten "Solanum" (søtvierfamilien). Utbredelse. Slekten er utbredt i Ecuador og Peru. Matthew Pinsent. Matthew Clive Pinsent (født 10. oktober 1970) er en engelsk roer og sportskommentator i BBC. Under hans ro-karriere vant han 10 verdensmesterskap og var olympisk mester fire ganger på rad. Pinset ble i 2004 utnevnt til Knight Bachelor. Han ble derved adlet og fikk rett til å føre tiltaleformen "sir" foran sitt. navn. I 1993 ble han utnevnt til medlem (MBE) av Order of the British Empire, med forfremmelse til kommandør (CBE) i 2000. Megoleria. "Megoleria" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Ithomiini i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Det er kjent to arter som lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Utseende. Ganske store arter. Vingene er hvitaktige med bredt brune kanter. Levevis. Som de aller fleste Danainae er disse sommerfuglene giftige, og signaliserer dette med et karakteristisk utseende. Larvene lever på planter i familien Gesneriaceae. Utbredelse. Slekten er utbredt i Colombia, Ecuador og Peru. Erich Köhler. Erich Köhler blir valgt som Forbundsdagens første president Erich Köhler (født 27. juni 1892 i Erfurt; død 23. oktober 1958 i Wiesbaden) var en tysk politiker for CDU og den første president i Forbundsdagen. Köhler var under Weimarrepublikken aktiv i DVP. Da han var gift med en jødisk kvinne ble han i 1933 av nazistene fratatt sitt arbeid og alle politiske verv. I 1945 deltok han i grunnleggelsen av CDU og var partiets leder i Hessens landdag. Köhler ble i 1949 valg til Forbundsdagens første president. Etter en tid ble han imidlertid rammet av et nervesammenbrudd og gikk av som forbundsdagspresident allerede etter ett år. Sandefjord skofabrikk. Sandefjord Skofabrik A/S ble etablert i 1908 av Anders Børresen Hasle. I dag produseres det ikke sko i Sandefjord, men Sandefjord Skofabrikk eksisterer fortsatt som salgsorganisasjon. Produksjonen. Varemerket til Sandefjord Skofabrikk A/S het National. I starten spesialiserte fabrikken seg på produksjon av sandaler, men etterhvert ble produksjonen utvidet. Fra midten av 1970-tallet ble produksjon av vanlig sko avviklet ved fabrikken og man gikk over til produksjon av vernesko. Historikk. Fra en beskjeden start i 1908, med få ansatte, hadde Skofabrikken fram til 1914 arbeidet seg opp til en landskjent bedrift med en arbeidsstyrke på omtrent 120 kvinner og menn. Fabrikken hadde stadig blitt utvidet, og produksjonen økt fra år til år. I de første årene holdt virksomheten til i et nedlagt garverilokale. Maskinene hadde Hasle kjøpt fra en nedlagt skofabrikk i Kragerø. Til og begynne med spesialiserte fabrikken seg på produksjon av sandaler, men etterhvert ble produksjonen utvidet til å gjelde bl.a. sliteskotøy. I 1914 kom verdenskrigen som skapte gode tider i form av økt etterspørsel etter skotøy. I 1915 ble Hasles fabrikk rammet av en bybrann i Sandefjord. Med utgangspunkt i de gode resultatene før brannen, besluttet Hasle å utvide virksomheten. Dette ville kreve økt kapital, noe som førte til at fabrikken gikk over til aksjeselskap. I løpet av 1916 ble den nye fabrikkbygningen reist, og i tillegg en stor forretningsgård mot Storgaten. Fabrikken hadde så flere gode år med full drift. I tiden etter første verdenskrig ble situasjonen vanskelig for skofabrikkene, i hovedsak på grunn av utenlandsk konkurranse. Flere skofabrikker ble avviklet på den tiden. Ledelsen i Sandefjord Skofabrik A/S hadde spart seg opp reserver til å møte vanskelige tider, og kunne derfor produsere med underskudd i noen år. Etter 1927 gikk bedriften igjen med overskudd. I 1933 ble det foretatt store utvidelser ved stor tilbygning til fabrikklokalene og ved innkjøp av nye maskiner. I mange år var fabrikken Sandefjords største industrielle bedrift. Under 2. verdenskrig sank virksomheten noe. I perioder stoppet produksjonen delvis opp, og arbeidsstokken ble redusert. I etterkrigsårene fulgte en positiv utvikling. Økt kapasitet og nye moderne produksjonsmetoder kombinert med gradvis bedre råvaretilgang og økt etterspørsel, ga gode resultater for fabrikken. Omsetningen økte utover på 1950-tallet. I 1956 fikk Sandefjord Skofabrik A/S byggetillatelse til en ny fabrikk. Den nye fabrikken fikk navnet A/S Tempo og ble en søsterfabrikk til Sandefjord Skofabrik A/S. Fabrikkene hadde felles teknisk og økonomisk administrasjon. A/S Tempo hadde som oppgave å produsere skotøy etter en ny metode; vulkanisering. Den nye metoden gjorde det mulig å redusere produksjonstiden i siste halvdel av arbeidet med skoen. I 1963 ble det dannet et nytt produksjonsselskap; A/S Ekko. Fabrikkens navn ble da endret: A/S Tempo og A/S Ekko. Virksomheten ble da flyttet over fra Kongensgt. 2a til nye fabrikkanlegg i Skiringssalsveien 9. Den stadig økende konkurransen fra utenlandet ble etterhvert merkbar for fabrikken på 1970-tallet. Blant annet ble det nødvendig å redusere arbeidsstyrken. I 1973 ble det vedtatt å samle hele produksjonen i den ene fabrikkhallen da arbeidsstokken nå var redusert til 70. Samtidig ble A/S Tempo og A/S Ekko fusjonert til Sandefjord Skofabrik A/S. På midten av 1970-tallet ble produksjon av vanlig sko avviklet ved fabrikken, noe som bunnet i økt konkurranse på markedet. Man gikk over til produksjon av vernesko. Idag står Sandefjord Skofabrik A/S som en av de få gjenlevende skofabrikker i landet. Fabrikken har drevet skoproduksjon i 90 år, og har vært en viktig hjørnestensbedrift i Sandefjord. Sandefjord Skofabrik A/S har vært en av de største avtagere av kvinnelig arbeidskraft i byen. I 1998 ble imidlertid den delen av produksjonen som består av nåtling lagt til Ungarn, noe som ble nødvendig ut ifra et kostnadsperspektiv. Dette førte til at mange av fabrikkens kvinnelige ansatte måtte sies opp. I 1995 mottok bedriften Fortidsminnemerkeforeningens (avd. Vestfold) vernepris. Prisen ble gitt bedriften for et særdeles godt bevart 1960-talls bedriftsinteriør. Sandefjord Skofabrik A/S er en familiebedrift. I 1937 overtok Anders B. Hasles sønn Einar lederstillingen, senere sønnesønnen Leif. Leif A. Hasle trakk seg ut som daglig leder i 1993 etter å ha vært ansatt i firmaet i 50 år hvorav 28 år som disponent. Anders Børresen Hasle. Anders Børresen Hasle, (født 1868) var næringsdrivende og lokalpolitiker i Sandefjord.I 1908 startet han Sandefjord skofabrikk. Hasle begynte som ung gutt i skomakerlære hos Sandefjordmesteren Hans Sørensen. Etter endt læretid reiste han til sjøs og tok i 1889 styrmannseksamen. Reiste i tiden etter til Amerika, der han blant annet tilegnet seg kunnskap om skofabrikasjon. I begynnelsen av 1890-årene slo han seg ned i Sandefjord, og etablerte i 1893 en trikotasjeforretning kombinert med skomakeri. Anders Børresen Hasle var en engasjert person, også utenfor fabrikkvirksomheten. Han deltok i mange år i det kommunale og politiske liv, og var i 40 år medlem av bystyret og formannskapet, ordfører i 3 år og har ellers innehatt mange verv på ulike arenaer. Hasle satt blant annet i styret i Sandefjords Handelsbank A/S u.a., i Den norske Handelsstands Understøttelsesforening Sandefjord krets og i Sjøfolksforeningen i Sandefjord. Sørsudansk pund. Sørsudansk pund (eng: "South Sudanese Pound") er valutaen i Republikken Sør-Sudan. Den er inndelt i 100 "piastre". Valutaen ble vedtatt av Sør-Sudans lovgivende forsamling rett før løsrivingen fra Sudan 9. juli 2011. Den ble innført 18. juli 2011, og erstattet det sudanske pundet med pari kurs, 1:1. Sedlene har bilde av John Garang, den tidligere lederen for opprørsbevegelsen SPLA (Sudan People's Liberation Army). Det vil produseres sedler i 1, 5, 10, 25, 50 og 100 pund, samt 5, 10, og 25 Piastre. Mynter skal produseres i 1, 5, 10, 25 og 50 piastre. Hermann Ehlers. Hermann Ehlers (født 1. oktober 1904 i Schöneberg, Berlin; død 29. oktober 1954 i Oldenburg) var en tysk politiker (CDU). Han ble innvalgt til Forbundsdagen i 1949 og var fra 1950 til sin død Forbundsdagens president. Ehlers var utdannet som jurist og fra 21. mars 1921 gift med Jutta, født Taubert (død 2002 i Sveits). Peterson (firma). Peterson AS er et industrifirma basert i Moss som kan spore sine røtter tilbake til 1801; inntil 2006 var det kjent under navnet M. Peterson & Søn. Firmaet har fabrikker i Moss og flere andre steder i Norge, Sverige, Danmark og Finland. I 2012 ble firmaet kjøpt opp av Pemco. Historie. Firmaet har bakgrunn i virksomhet etablert i Moss i 1801 av den danskfødte kjøpmannen Momme Peterson (1771–1835). Peterson etablerte seg som handelsmann og utvidet etterhvert virksomheten, i 1828 endret virksomheten navn til M. Peterson & Søn. Firmaet drev blant annet handel med tømmer og fra 1848 også skipsbygging og skipsrederi. I 1875 overtok firmaet området som siden 1704 hadde blitt benyttet av Moss Jernverk. I 1883, under ledelse av Theodor Peterson, barnebarn av stifteren av selskapet, gikk firmaet ut av skipsfart og begynte innen treforedling med etableringen av Moss Cellulosefabrik, fra 1898 ble det også produsert papir. Hans Blom Peterson, en etterkommer av Momme Peterson, var direktør for firmaet i årene 1901 til 1954, treforedlingsvirksomheten ble utvidet og det ble også startet produksjon av papirsekker. Selv om Blom Peterson døde i 1954 fortsatte firmaet å være eid av familien og i 1963 tok en annen slektning over, Ralph Mollatt. Sammen med sin bror Erik styrte han firmaet mot emballasjeindustrien. Under brødrene Mollatt kjøpte M. Peterson & Søn flere virksomheter innen papirindustrien, blant de Sarpsborg Papp (1961), Norsk Papiremballage (1963), Polycoat (1964), Greaker Industrier (1979) og Ranheim Papirfabrikk (1983). Erik Mollatt var direktør for firmaet fra 1983 til 2002. I 2006 ble M. Peterson & Søn kjøpt opp av en gruppe investorer, dels lokale forretningsfolk men også skogeierorganisasjonen AT Skog. Samtidig med eierskiftet ble firmaets navn endret, fra M. Peterson & Søn til kun Peterson. Det ble solgt til Pemco i 2012. Kontinentalmargin. Kontinentalmarginen er den delen av havbunnen som ligger som ligger mellom landområdene og dyphavet. Den omfatter kontinentalsokkelen, kontinentalskråningen og kontinentalstigningen. Kontinentalmarginer utgjør omtrent 28 % av havets totale areal. Kontinentalsoklene har lite fall og strekker seg gjennomsnittlig ca. 80 km utfra kysten, men bredden varierer mye. Ytterkanten av kontinentalsokkelen har et bratt fall ned mot dypere vann og kalles kontinentalskråningen. Lenger ut ligger kontinentalstigningen med slakere fall ned mot dyphavsslettene. Overgangen mellom kontinental- og havbunnskorpe skjer som regel under kontinentalstigningen. Et annet navn for kontinentalstigningen er kontinentalfoten. Havrettskonvensjonen gir kyststaten enerett til alle naturressurser i farvann som ligger nærmere grunnlinjen enn 200 nautiske mil. Dersom kanten av kontinentalmarginen ligger lenger ut enn 200 nautiske mil, har kyststaten spesielle rettigheter helt ut til kanten. I geologien skilles det mellom aktive og passive kontinentalmarginer. I passive marginer beveger kontinental- og havbunnsplaten seg ikke i forhold til hverandre, og det skjer en opphopning av sedimenter. Passive marginer er vanlig langs kystene av Atlanterhavet og Det indiske hav. I aktive marginer presses havbunnsplaten under kontinentalplaten (subduksjon). Det er ofte en vulkansk fjellkjede på kontinentalplaten, en øybue på havbunnsplaten og en dyphavsgrop i overgangen mellom platene. Aktive marginer er vanlige rundt Stillehavet. PGA-touren 2012. PGA-touren 2012 er den 45. sesongen av PGA-touren. Susan Glaspell. Plakat for oppsetning av "Alison's House" Susan Keating Glaspell (født 1. juli 1876, død 27. juli 1948) var en amerikansk forfatter, dramatiker og regissør. Blant hennes mest kjente skuespill er "Suppressed Desires" (1915), "Trifles" (1916) og "Alison's House" (1930). Det siste gav henne en Pulitzerpris for beste drama. Alangedemningen. Alangedemningen er en demning med vannkraftverk i provinsen Badajoz i Spania. Det ligger i elva Guadiana, beliggende vest i landet. Anlegget ligger 25 km sør-sørøst for Mérida. Reservoaret er på 51,44 km² (5.144 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 851,7 millioner m³. Selve damanlegget er 67,4 meter høyt og 720 meter lang, og er en gravitasjonsdam. Tolga skole. Tolga skole er en norsk grunnskole med klasser fra 1. til 10. trinn. Skolen er en av to skoler i Tolga kommune, den andre er Vingelen skole med 1.-7. trinn. Elevene som går de 7 første årene i Vingelen starter 8. klasse på Tolga. Det går ca. 180 elever ved Tolga skole med klasser med mellom 10 til 35 elever. Skolen har flere ganger de siste årene markert seg i nasjonale prøver og under mattekonkurransen KappAbel. Cornalvo-demningen. Cornalvo-demningen, også kalt "Cornalbo", er en demning i provinsen Badajoz i Spania. Det ligger i Albarregas, ei sideelv til elva Guadiana, beliggende vest i landet. Anlegget ligger 15 km nordøst for Mérida, romernes "Augusta Emerita". Demningen ble bygget i år 130 etter Kristus, og ble vernet som kulturminne i 1912, og fikk landslapsvern i 1988 med status som nasjonalpark. Fra samme periode er Proserpina-demningen 10 km lengre vest, også den bygget for vannforsyningen til "Augusta Emerita". Reservoaret er på 1 km² (100 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 11 millioner m³. Selve damanlegget er 18 – 24 meter høyt og 220 meter lang, og er en gravitasjonsdam. Cíjarademningen. Cíjarademningen er en demning med vannkraftverk i provinsene Badajoz og Cáceres, i Spania. Det ligger i elva Guadiana, beliggende vest i landet. Anlegget ligger 115 km øst for Cáceres og 120 km øst-nordøst for Mérida. Den lokale provinsveien BA-077 går over demningen. Det er installert et vannkraftvkerk på venstre side (51,7 mw) og et på høyre side (50,4 mw). Ialt er kapasiteten på 102 MW. Nedenfor i samme elv følger Garcia Sola-demningen og Orellana-demningen. Reservoaret er på 65,65 km² (6.565 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 1.505 millioner m³. Selve damanlegget er 80 meter høyt og 295 meter lang, og er en gravitasjonsdam. Orellana-demningen. Orellanademningen er en demning med vannkraftverk i provinsen Badajoz, i Spania. Det ligger i elva Guadiana, beliggende vest i landet. Anlegget ligger 65 km øst for Mérida. Tettstedet Orellana la Vieja ligger rett nord for demningen. Den lokale provinsveien EX-115 går over damkronen. Ovenfor i samme elv følger Garcia Sola-demningen og Cíjara-demningen. Reservoaret er på 50,84 km² (5.084 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 808 millioner m³. Selve damanlegget er 63,5 meter høyt og 737 meter lang, og er en gravitasjonsdam. Martin H-Son. Martin H-Son (født 6. april 1964) er en svensk trommeslager i det norske boogie rock-bandet Backstreet Girls. Han er også med i det engelske punkbandet The Boys. Han har spilt i band som Troublemakers, Rampant Dogs, Full Metal Jacketz, Sune Studs och Grönlandsrockarna og mange fler. I 2011 begynte Backstreet Girls innspillingen av sitt 13 studioalbum. De har vært i studio, både i Frankrike og Norge. Plata er ventet utgitt våren 2013. Martin har også vært i studio og spilt på Backstreet Girls gitarist Petter Baarlis soloplate. Martin spilte sin første konsert med The Åsmunds på 17. mai rock 2012. Noe som ble godt mottatt av både fans og resten av publikum. Tidligere på kvelden spilte et av Martins store forbilder, Glen Matlock, bassist og låtskriver i Sex Pistols. The Åsmunds har planer om å gå i studio, å spille inn plate. Som vil bli utgitt på plateselskapet Blikkenslager Records. Rampant Dogs. Har spilt inn et studioalbum som aldri ble utgitt García de Sola-demningen. Garcia de Sola-demningen er en demning med vannkraftverk i provinsen Badajoz i Spania. Det ligger i elva Guadiana, beliggende vest i landet. Anlegget ligger 100 km øst-nordøst for Mérida. Den lokale provinsveien BA-138 går over demningen. I samme elv følger Cíjara-demningen ovenfor og Orellana-demningen nedenfor dette reservoaret. Reservoaret er på 35,5 km² (3.550 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 554 millioner m³. Selve damanlegget er 65 meter høyt og 245 meter lang, og er en gravitasjonsdam. Proserpina-demningen. Proserpina-demningen er en demning i provinsen Badajoz i Spania. Det ligger i Las Pardillas, ei sideelv til elva Guadiana, beliggende vest i landet. Anlegget ligger 5 km nord-nordvest for Mérida, romernes "Augusta Emerita". Demningen ble bygget omkring år 130 etter Kristus som vannmagasin. Ved reservoaret ligger tettstedet Proserpina. Fra samme periode stammer også Cornalvo-demningen, 10 km lengre øst og bygd med samme funksjon. Reservoaret er på 1,3 km² (130 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 5 millioner m³. Selve damanlegget er 21,6 meter høyt og 425 – 440 meter langt, og er en gravitasjonsdam. La Serena-demningen. La Serena-demningen er en demning med vannkraftverk i provinsen Badajoz, i Spania. Sammen med "Zújar-demningen" skaper den étt sammenhengende reservoar, kalt Zújar-reservoaret nederst (1.449 hektar) og La Serena-reservoaret øverst (13.949 hektar). Zújar-demningen avgrenser reservoaret som den endelige barriære (i vesdt), mens Serena-demningen ligger som en barriære litt lengre oppe i reservoaret og skaper en høydeforskjell mellom øvre og nedre del av den kunstige innsjøen. Anleggene ligger i Zújar, ei sideelv til elva Guadiana, beliggende vest i landet. Anlegget ligger 73 km rett øst for Mérida. Den lokale provinsveien EX-103 går over både Zújardammen, og La Serena-demningen lengre øst. Helt i sørøst når vannspeilet såvidt inn i provinsen Andalucia. Bare 8 km lengre nord ligger Orellana-demningen i elva Guadiana. Reservoaret er på 139,49 km² (13.949 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 3.219 millioner m³. Vannmassene ble mye variert på 1990-tallet før oppfyllingen til dagens nivå. La Serena-damanlegget er 91 meter høyt og 580 meter langt, og er en gravitasjonsdam. Zújar-demningen er 61 meter høy og 350 meter lang. Demningen skaper det nest største vannmagasinet på hele den Iberiske halvøy, bare Alqueva-demningen litt lengre vest (i Portugal) skaper et større reservoar. Arrocampo-demningen. Arrocampo-demningen, også kjent som "Arrocampo Almaraz", er en demning med vannkraftverk i provinsen Cáceres, vest i landet. Demningen ligger like over elva Tajo der denne får følge av elva Arrocampo-elva fra nord, like ovenfor der Monfragüe Nasjonalpark starter. Stedet ligger 60 km øst-nordøst for Cáceres. Tettstedet og kommunesenteret Almaraz ligger ved reservoaret. Ovenfor i samme elv følger Valdecañas-demningen og nedenfor ligger de mektige vannkraftverkene ved Alcántara-demningene. Reservoaret er på 7,76 km² (776 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 35,5 millioner m³. Selve damanlegget er 36 meter høyt og 217,5 meter lang, og er en gravitasjonsdam. Vannmagasinet tjener som kjølevann-reservoar for Almaraz kjernekraftverk, som ligger ned bredden. Rundt reservoaret er det et svært rikt plante- og fugleliv, og det er vernet som fuglefredningsområde med stor ornitologisk aktivitet. Valdecañas-demningen. Valdecañas-demningen er en demning med vannkraftverk i provinsen Cáceres, vest i landet. Demningen ligger i elva Tajo. Stedet ligger 70 km ordøst for Cáceres. Kommunen Valdecañas de Tajo omfattes av reservoaret. Den lokale provinsveien EX-118 går over reservoaret ovenfor demningen, mens de innerste delene av vannspeilet er synlig fra hovedveien E-90. Installert vannkrafteffekt er 249 MW. Nedenfor i samme elv følger Arrocampo-demningen, og nedenfor dette igjen ligger de to mektige kraftverkene ved Alcántara-demningene. Reservoaret er på 40 km² (4.000 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 1.446 millioner m³. Selve damanlegget er 98 meter høyt og 290 meter lang, og er en bue-gravitasjonsdam. Gabriel y Galán-demningen. Gabriel y Galán-demningen er en demning med vannkraftverk i provinsen Cáceres, vest i landet. Demningen ligger i Alagón som er ei sideelv til Tajo, langt nord i Cáceres-provinsen mot Salamanca i nord. Stedet ligger 20 km nord for Plasencia. Tettstedet Almaraz ligger ved reservoaret. Den lokale provinsveien EX-205 går over damkronen. Installert vannkrafteffekt er 111 MW. Reservoaret er på 30 km² (3.000 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 924 millioner m³. Selve damanlegget er 73 meter høyt og 1.020 meter lang, og er en gravitasjonsdam. Badshahimoskéen. Badshahimoskéen (urdu: بادشاەى مسجد, "Badshahi Masjid", ”Keisermoskéen”) er en moské, i Lahore, Pakistan. Den er en av verdens største moskéer, og ble oppført i 1673 av den indiske stormogulen Aurangzeb. Arkitekturåret 1673. Arkitekturåret 1673 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1673. Rødhammertunnelen. Rødhammertunnelen er en veitunnel i Namdalseid kommune i Nord-Trøndelag. Tunnelen er en del av fylkesvei 17. Den er 42 meter lang. Fjærtunnelen. Fjærtunnelen er en veitunnel i Namsos kommune i Nord-Trøndelag. Tunnelen er en del av fylkesvei 17. Den er 57 meter lang. Dan Raaden Hoque. Dan Raaden Hoque, bedre kjent som «Dan Thunderbird», er bassist i det norske boogie rock-bandet Backstreet Girls. Han spiller også med Ratcats og Ronny Pøbel. Risvikatunnelen. Risvikatunnelen er en veitunnel i Nærøy kommune i Nord-Trøndelag. Tunnelen er en del av fylkesvei 776. Den er 31 meter lang. Skrøyvstadtunnelen. Skrøyvstadtunnelen er en veitunnel i Fosnes kommune i Nord-Trøndelag. Tunnelen er en del av fylkesvei 776. Den er 280 meter lang. Sør-Sudans delstater. Sør-Sudan er delt inn i 10 delstater ("wilayat"). Hoplatunnelen. Hoplatunnelen er en veitunnel i Levanger kommune i Nord-Trøndelag. Tunnelen er en del av fylkesvei 753. Den er 199 meter lang. Abid Ali Nazish. Abid Ali Nazish (født 2. januar 1972, død 25. januar 2012) var en pakistansk/afghansk skuespiller fra den etniske gruppa hazara. Den 25. januar 2012 ble han drept mens han og to andre kjørte rundt i Quetta i Pakistan. Han var sammen med en fra Federal Investigation Agency ved navn Wulayat og poeten Muhammad Anwar under attentatet. De ble alle drept. Ifølge Human Right Watch har 275 hazara- og sjiamuslimer blitt drept siden 2008 i Pakistan, ingen har ennå blitt stilt til ansvar for noen av disse drapene. Det er antatt at det er ekstreme grupperinger som står bak dette. Sprangakslatunnelen. Sprangakslatunnelen er en veitunnel i Leksvik kommune i Nord-Trøndelag. Tunnelen er en del av fylkesvei 755. Den er 205 meter lang. Eggetunnelen. Eggetunnelen er en veitunnel i Steinkjer kommune i Nord-Trøndelag. Tunnelen er en del av europavei 6. Den er 597 meter lang. Koatunnelen. Koatunnelen er en veitunnel i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag. Tunnelen er en del av europavei 6. Den er 60 meter lang. Værnestunnelen. Værnestunnelen er en veitunnel i Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag. Tunnelen er en del av europavei 6. Den har fire løp hvor to er etter hverandre på respektive 135 (nord) og 46 (sør) meters lengde. Tunnelen går under rullebanen og taksebanen til Trondheim lufthavn, Værnes, dermed navnet og to løp. Nøtterøyhallen. Nøtterøyhallen er en idrettshall på Nøtterøy. Den befinner seg ved sida av Teigar ungdomsskole i utkanten av Teieskogen på Teie. Den har en tilskuerkapasitet på om lag 1500 mennesker. Hallen ble offisielt åpna 10. september 2011. Fra og med 2011/12-sesongen brukes den som hjemmearena for Nøtterøy Idrettsforenings herrelag i håndball, som spiller i Eliteserien. Val-de-Grâce. Val-de-Grâce er en kirke i barokk som befinner seg i det femte arrondissement i Paris. Den ble oppført mellom 1645 og 1667 på befaling av dronning Anna av Østerrike som var gift med kong Ludvig XIII. Hinwil. Hinwil, sett frå fjellet Bachtel Hinwil er en kommune i kantonen Zürich i Sveits. Kommunen, som ligger 545 meter over havet, har et areal på 22,3 km² og hadde i 2010 10 364 innbyggere. Hinwil er administrativt senter i distriktet ("Bezirk") Hinwil. Club Santos Laguna. Santos Laguna er en meksikansk fotballklubb. Den holder til i Torreón i delstaten Coahuila, og representerer storbyområdet Comarca Lagunera. Laget spiller i Primera División. Hjemmebanen er Estadio Corona, som har en kapasitet på rundt 30 000 tilskuere. Klubben ble grunnlagt 4. september 1983. Den har fire seriemesterskap: Invierno 1996, Verano 2001, Clausura 2008 og Clausura 2012. Den er kjent for å ha blant de ivrigste supportergruppene i Mexico. Draktene til Santos Laguna består av skjorter med grønne og hvite horisontale striper, og grønne bukser. Club Atlas. Supporterflagg til Atlas inspirert av klubblogoen Club Social y Deportivo Atlas de Guadalajara, mest kjent som Atlas, er en meksikansk fotballklubb fra Guadalajara. Hjemmebanen er Estadio Jalisco. Atlas spiller i Primera División. Den har blitt seriemester én gang, i 1950/51-sesongen. Klubben ble grunnlagt 15. august 1916. Den kalles også ofte for "Zorros". Draktene består av skjorter hvis ene halvdel er rød og den andre sort, med sorte ermer, sorte bukser og sorte strømper. Aspiro. Aspiro AS er et norsk selskap som tilbyr streaming over Internett. Aspiro satset opprinnelig på WAP-tjenester, salg av ringetoner, spill, søk og mobil-TV. Selskapet er nå kanskje mest kjent for musikkstrømmetjenesten WiMP. Selskapet ble startet i Norge og hovedkontoret ligger i Oslo. Det er imidlertid børsnotert på Stockholmsbörsen i Sverige. Schibsted er største aksjonær med 18,3 prosent av aksjene. Schibsted har imidlertid lagt frem et bud på alle aksjene til 1,65 kr pr. aksje, som innebærer en markedsverdi av egenkapitalen i Aspiro på 340 millioner kroner. Munnarvolltunnelen. Munnarvolltunnelen er en veitunnel i Bodø kommune i Nordland. Tunnelen er en del av fylkesvei 17. Den er 260 meter lang. Arbeidet med anlegget startet august 2007 og tunnelen åpnet 24. oktober 2009. Eutresis. "Eutresis" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Ithomiini i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Det er kjent to arter som lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Utseende. Store (vingespenn 82-92 millimeter), slankvingede sommerfugler med delvis gjennomsiktige vinger. Forvingen har smalt mørke ytterkanter og mørke årer. Bakvingen er kantet med rustrødt, det er også litt rustrødt på den bakre delen av forvingen. Levevis. Som de aller fleste Danainae er disse sommerfuglene giftige, og signaliserer dette med et karakteristisk utseende. Disse sommerfuglene lever i høytliggende regnskog eller tåkeskog, gjerne rundt 1500 meter over havet. Larvene utvikler seg på planteslektene "Schultesianthus" og "Solandra" (søtvierfamilien), som er epifytter eller lianer som vokser i trekronesjiktet, sommerfuglene holder seg derfor mest oppe i trekronene. Utbredelse. Slekten er utbredt fra Costa Rica i nord til Bolivia i sør. Vethaugtunnelen. Vethaugtunnelen er en veitunnel i Bodø kommune i Nordland. Tunnelen er en del av fylkesvei 17. Den er 1 300 meter lang. Arbeidet med anlegget startet august 2007, gjennomslag 22. april 2008 og tunnelen åpnet 24. oktober 2009. Eivikhammerentunnelen. Eivikhammerentunnelen er en veitunnel i Gildeskål kommune i Nordland. Tunnelen er en del av fylkesvei 17. Den er 258 meter lang. Sais. "Sais" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Ithomiini i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Det er kjent to arter som lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Utseende. Denne slekten har ikke gjennomsiktige vinger, men de er farget i rutsrødt, gult og svart, i likhet med mange andre Ithomiini og pasjonsblomstsommerfugler. Disse danner et såkalt mimikry-kompleks av giftige eller usmakelige sommerfugler (og en del etterligninger) som ligner hverandre. Levevis. Som de aller fleste Danainae er disse sommerfuglene giftige, og signaliserer dette med et karakteristisk utseende. Larvene lever på planter i søtvierfamilien (Solanaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt fra Colombia til det sørlige Brasil. Sundsfjordtunnelen. Sundsfjordtunnelen er en veitunnel i Gildeskål kommune i Nordland. Tunnelen er en del av fylkesvei 17. Den er 772 meter lang. Riff Raff. Riff Raff var et rockeband fra Skedsmokorset etablert i 1981. Bandet hadde medlemmene Hans Petter Baarli og broren Bjørn Terje Baarli, som sammen senere dannet den legendariske norske rockegruppen Backstreet Girls. Hans Petter kom fra punkbandet Slips fra Jessheim. Riff Raff spilte inn et musikkalbum, som aldri ble utgitt, men de opptrådte på NRK TV i programmet Zikk Zakk i 1982 med sangene «Juventas» og «Absent Minded». Bandet hadde Anders Kronberg på vokal og Bjørn Petter Parborg på bass, som per 2012 spiller i Kentucky Riders. Bandet ble oppløst i 1984, samme år som brødrene Baarli startet Backstreet Girls. Vindviktunnelen. Vindviktunnelen er en veitunnel i Gildeskål kommune i Nordland. Tunnelen er en del av fylkesvei 17. Den er 988 meter lang. Forbestra. "Forbestra" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Ithomiini i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Det er kjent tre arter som lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 65 millimeter), spinkle sommerfugler, varselfarget i rustrødt, gult og svart. Slekten ligner sterkt på den beslektede slekten "Mechanitis", men kan skilles fra denne på detaljer i vingenes årenett. Levevis. Som de aller fleste Danainae er disse sommerfuglene giftige, og signaliserer dette med et karakteristisk utseende. Larvene utvikler seg på slekten "Cyphomandra" (nå oftest regnet som en undergruppe av den store slekten "Solanum") i søtvierfamilien. Utbredelse. Slekten er utbredt fra Surinam til det sørlige Brasil, også i den vestlige delen av Sør-Amerika. Skaugvolltunnelen. Skaugvolltunnelen er en veitunnel i Gildeskål kommune i Nordland. Tunnelen er en del av fylkesvei 17. Den er 247 meter lang. Jens Fredrik Schroeter. Jens Fredrik Wilhelm Schroeter (født 21. mai 1857 i Kristiania, død 27. april 1927 samme sted) var en prisbelønt norsk astronom. Etter cand.real. 1882 fikk han jobb et års tid under Aksel Steen ved det observatoriet i Bossekop, som ble etablert som Norges bidrag i det 1. internasjonale polår. Bossekop er nord om Alta. Deretter var han et par år ved Meteorologisk Institutt i Kristiania, før han i 1891 ble observator ved Observatoriet, Oslo. Han ble i 1919 professor i astronomi og bestyrer av observatoriet etter Hans Geelmuyden (1844-1920). Han ble etterfulgt av Svein Rosseland. Slips (band). Slips var et punkrock-band fra Jessheim, etablert i 1979. Bandet ble startet opp som duo med Espen Dahle og Johnny Halvorsen, som tidligere hadde spilt sammen i Clergymens og The Fzst. I 1980 ble Kjetil Andersen på bass og Hans Petter Baarli på gitar med i bandet, sammen hadde de to spilt i bandet Sprøyters. De varmet opp for De Sjenerte på flere konserter, og inngikk avtale med Curious Tapes om en kassettutgivelse, som aldri ble noe av. Baarli dannet i 1981 bandet Riff Raff med broren, og senere samme år ble Slips oppløst. Baarlibrødrene startet Backstreet Girls i 1984, etter at Riff Raff ble oppløst. I november 2006 ble Slips gjenforent i anledning bokslipp for Morten Andersens fotobok "White Nights" i Oslo. I 2007 ga de ut et musikkalbum med sangene fra 1980, både på CD og vinyl. Eksterne lenker. __NOTOC__ Rooney Mara. Patricia Rooney Mara (født 17. april 1985) er en amerikansk film- og TV-skuespiller. Hun hadde sin rolledebut i 2005 og har siden medvirket i filmer som "A Nightmare on Elm Street" og "The Social Network". Hun portretterer også Lisbeth Salander, tittelkarakteren i "The Girl with the Dragon Tattoo", som er den amerikanske versjonen av Stieg Larssons "Millennium"-trilogi. For denne rollen ble hun nominert til både en Golden Globe og en Oscar for beste kvinnelige hovedrolle. Kistatunnelen. Kistatunnelen er en veitunnel i Rødøy kommune i Nordland. Tunnelen er en del av fylkesvei 17. Den er 412 meter lang. Makin' Whoopee. «Makin' Whoopee!» er en amerikansk jazz/bluessang, først popularisert av Eddie Cantor i musikalen "Whoopee!" fra 1928. Walter Donaldson skrev musikken og Gus Kahn skrev teksten både til sangen og til hele musikalen. Tittelen er en eufemisme for seksuell intimitet, og sangen selv er en «forskrekkelig advarsel», overveiende til menn, om ekteskapets «felle». «Makin' Whoopee» begynner med bryllupsfeiring, hvetebrødsdager og ekteskaplig lykke, men beveger seg over til babyer og ansvar og endelig til utenomekteskaplige affærer og mulig skilsmisse. Den avsluttes med en dommers råd. Nordnorsk versjon. Terje Nilsen har skrevet en versjon på nordnorsk. Den bærer tittelen «Mann og kone». Aksel Steen. Aksel Severin Steen (født 26. juni 1849 i Kristiania, død 11. mai 1915) var en norsk meteorolog og jordmagnetiker. Han ble etter cand.real. 1873, ansatt ved værvarslingstjenesten i Meteorologisk Institutt der han ble soussjef 1900, og fra 1913 til sin død i 1915, direktør. Han etterfulgte da Henrik Mohn som hadde vært direktør siden 1866. Steen var i 1882 leder for observatoriet i Bossekop, som var Norge sitt bidrag til det første polaråret. Etter at professor Fridtjof Nansen kom tilbake fra Fram-ekspedisjonen analyserte Steen de innsamlede magnetdata. Da Roald Amundsen reiste med Gjøa 1903-1906 ordnet Steen med magnetisk utstyr. Steen døde i 1915 og ble etterfulgt av Theodor Hesselberg. Birgit Helene Jevnaker. Birgit Helene Jevnaker (født 15. februar 1952) er en norsk siviløkonom og førsteamanuensis i næringsutvikling ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI i Oslo. Jevnaker er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. I 2012 disputerte hun for PhD-graden ved Handelshøyskolen BI. Hun arbeidet ved Industriøkonomisk institutt og Stiftelsen for næringslivsforskning i Bergen før hun i 1998 begynte ved Handelshøyskolen BI. På 1970-tallet var hun redaktør av Studvest, studentavisen ved Universitetet i Bergen. Kirk Fletcher. Kirk Fletcher (født 23. desember 1975 i Bellflower i California) er en amerikansk bluesrock-gitarist som er medlem av gruppen The Mannish Boys og som turnerer med sitt eget band, "The Kirk Fletcher band". Fletcher begynte sin musikalske karriere da han gikk på High School, hvor han blant annet spilte sammen med R&B-sangeren Christopher Williams. På midten av 1990-tallet møtte han flere bluesmusikere som Robben Ford og Al Blake, som var frontmannen til bandet Hollywood Fats Band, og som introduserte han til bluesmusikken. Han ble etterhvert en del av bandet til Lynwood Slim og senere en del av Kim Wilsons band "Kim Wilson’s Blues Review". For Wilson var han med på å spille inn utgivelsen "Smokin' Joint" (2001), som siden ble Grammy-nominert. I mellomtiden ga han også ut sitt første soloalbum kalt "I’m Here & I’m Gone" under JSP Records. I 2003 gav han ut sin andre soloutgivelse "Shades of Blue", og ble gjennom denne utgivelsen kontaktet av Charlie Musselwhite, som tok inn Fletcher som en del hans band i de neste tre årene. I 2005 ble han igjen kontaktet av Kim Wilson og forespurt om han ville bli med som gitarist i The Fabulous Thunderbirds, noe Fletcher takket ja til. Etter å ha turnert med bandet i to år begikk han i 2007 ut på nok en solokarriere, hvor han blant annet arbeidet sammen med studiomusikeren Michael Landau. Han har i de senere år, i tillegg til soloprosjekter, vært en del av bandene Hollywood Blue Flames og The Mannish Boys samt turnert sammen med blant andre Doyle Bramhall og Michelle Branch. Fletcher også flere ganger spilt med den norske gruppa The Douglas Group i Norge. Gun (forvaltningsenhet). Gun (hangul: 군, hanja: 郡, norsk: fylke) referer til et administrativt forvaltningsnivå i Sør-Korea og Nord-Korea. I Sør-Korea er det provinsene («do») som inndeles i «Gun» (og deretter «Eup» (småby) og «Myeon» (distrikt)) og «Si» (by). Si (forvaltningsenhet). Si (hangul: 시, hanja: 市, norsk: by) referer til et administrativt forvaltningsnivå i Sør-Korea og Nord-Korea. I Sør-Korea er det provinsene («do») som inndeles i «Si» (og deretter «Eup» (småby), «Myeon» (distrikt) og «Dong» (bydel)) og «Gun» (fylker). Alexander av Judea. Murene i festningen Alexandriom i dag. Alexander (gresk: Ἀλέξανδρος, død 48 eller 47 f.Kr.), eller Alexander Maccabeus, var den eldste sønnen til Aristobulos II, konge og yppersteprest av Judea. Han ble gift med kusine Alexandra Maccabeus, datter av sin onkel Johannes Hyrkanos II. Deres bestefar var Alexander Jannaios, nest eldste sønn av Johannes Hyrkanos. Mariamne, datter av Alexander og Alexandra, ble Herodes den stores andre hustru hasmonske dronning av det jødiske kongedømmet. De var også foreldre til Aristobulos III. Alexander ble tatt til fange sammen med sin far og sin bror av den romerske general Pompeius ved erobringen av Jerusalem i 63 f.Kr., men rømte fra fangenskapet mens de ble transportert til Roma. I 57 f.Kr. hadde han klart å komme seg tilbake til Judea hvor han sammen med sin far klarte å starte en oppstand, samlet en hær på 10 000 infanterister og 1500 kavalerister og således erklærte krig mot Roma. Derfra befestet de festningen Alexandrion. Alexanders onkel og svigerfar, Johannes Hyrkanos II, var hans fars fiende og søkte hjelp hos romerne. Den romerske hærføreren Gabinius, som i 63 f.Kr. hadde erobret og herjet Jerusalem, hadde akkurat kommet til Syria som prokonsol. Han samlet en stor romersk hær, og sendte Marcus Antonius i forvegen med soldater. I slaget i nærheten av Jerusalem ble Alexanders soldater solid nedkjempet, rundt 3000 av hans tilhengere skal ha bli drept og Alexander selv søkte tilflukt i Alexandrion med noen få tilhengere hvor han ble beleiret av romerne. Via mellomkomst av sin mor ble det forhandlet om hans overgivelse. Resultatet av hans motstand endte med at den nominelle uavhengigheten som Judea hittil hadde hatt, ble fjernet av romerne. Hyrkanos II ble fratt all sin myndighet og ble kun sittende igjen med det religiøse ansvaret som yppersteprest. Det påfølgende året da Gabinius var på hærtokt i Egypt forsøkte Alexander igjen å oppildne jødene til opprør mot de romerske herrene. Han samlet en hær og massakrerte alle de romere han kom over og beleiret de som hadde forskanset seg på fjellet Gerisim, som ligger i nærheten av dagens by Nablus på Vestbredden. Etter å ha avvist en fredsavtale fra Gabinius ble han deretter beseiret av romerne i nærheten av fjellet Tabor, rundt 10 km fra Nasaret, og skal da ha tapt rundt 10 000 menn. Jødenes kampmot var likevel ikke helt knust, for ved Marcus Licinius Crassus' død i 53 f.Kr. fikk han igjen samlet en del styrker, men ble overtalt til å komme til en avtale med Cassius Longinus i 52 f.Kr. I 49 f.Kr. brøt romersk borgerkrig ut, Julius Cæsar løslot Alexanders far, Aristobulos II og sendte ham til Judea for å fremme sine interesser der. På reisen dit ble Aristobulos forgiftet og døde. Alexander, som var klar til å støtte ham, ble tatt til fange på ordre av Pompeius, fraktet til Antiokia ved Orontes, og deretter henrettet ved halshugging av Metellus Scipio, svigerfar av Pompeius. Tithorea. "Tithorea" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Ithomiini i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Det er kjent tre arter som lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Utseende. Middelsstore sommerfuglen med varselfarger i oransje, svart og hvitt, disse signaliserer at sommerfuglene er giftige. Artene i denne slekten er ikke like spinkle som de fleste andre Ithomiini. Disse artene har stor geografisk variasjon og mange fargeformer er beskrevet. Artene er del av et stort, såkalt mimikrykompleks som omfatter Ithomiini, pasjonsblomstsommerfugler, Acraeini, Dismorphiinae, svalestjerter og også enkelte nattfly. Alle disse artene har lignende kroppsbygning og farger, og lever i samme miljø. "Tithorea"-artene kan kjennes på at antennene er ganske tynne uten særlig markert klubbe, bleke på farge og at de holdes litt hengende. Levevis. Som de aller fleste Danainae er disse sommerfuglene giftige, og signaliserer dette med et karakteristisk utseende. Larvene lever på planter i slekten "Prestonia" (familien Apocyanaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt over det meste av Mellom- og Sør-Amerika sør til det sørlige Brasil. Stefan Löfven. Kjell Stefan Löfven (født 21. juli 1957 i Stockholm) er en svensk fagforeningsleder og sosialdemokrat, som siden 27. januar 2012 er partileder i Sveriges socialdemokratiska arbetareparti. I perioden 1. januar 2006 til 27. januar 2012 var han forbundsleder i IF Metall. Biografi. Stefan Löfven begynte i 1979 som sveiser på Hägglund & Söner i Örnsköldsvik. Sitt første fagforeningsoppdrag fikk han i 1981 da han ble valgt til verneombud på arbeidsplassen. Gjennom årene har han hatt en rekke fagforeningsoppdrag. I 1995 begynte han som sentralt ansatt ombud i det davarande Svenska metallindustriarbetareförbundet (Metall) og har blant annet arbeidet med avtale- og internasjonelle spørsmål. I 2001 ble Löfven valgt til stedfortredende forbundsleder, og på IF Metalls konstituerende kongress i november 2005 ble han valgt til dets forbundsleder. Löfven presenteres som arbeidsutvalgets forslag til ny partileder. Löfven ble valgt inn i partiets arbeidsutvalg i 2005. Arbeidsutvalget foreslo 26. januar 2012 overfor styret Löfven som ny partileder etter Håkan Juholt, og ble dagen etter offisielt valgt til ny partileder. Ugali. Ugali med kjøtt og saus Ugali (også kalt sima, sembe og posho) er en østafrikansk matrett som består av maismel kokt med vann til det får en grøt- eller deiglignende konsistens. Det er en av de vanligste kildene til stivelse i østlige og sørlige Afrika. Når ugali lages av en annen type stivelse får den gjerne et spesifikt regionalt navn. Den tradisjonelle måten å spise ugali på er å rulle en klump til en ball med høyre hånd, lage en fordypning med tommelen, og dyppe den i en saus eller stuing av grønnsaker og/eller kjøtt. Fordypninga lar ugalien brukes som ei skje, og pakke den rundt kjøttstykker på samme som flatbrød brukes i andre kulturer. Ugali er relativt billig, og dermed lett tilgjengelig for fattige, som vanligvis kombinerer det med en grønnsaksstuing eller kjøttstuing så det blir et mettende måltid. Ugali er lett å lage, og maismelet kan holde seg godt over lengre perioder. Siden mais også vokser i tørkeperioder er ugali en pålitelig rett som er del av kostholdet til millioner av afrikanere. Al McKay. Al Phillip McKay (født 2. februar 1948 i New Orleans i Louisiana) er en amerikansk gitarist, låtskriver og produsent kjent som tidligere medlem av det amerikanske funkbandet Earth, Wind & Fire, hvor han var medlem fra 1973 til 1981 og var med på å vinne fem Grammy Awards. McKay er for øvrig en venstrehendt gitarist (se bilde til høyre). Karriere. McKay startet sin aktive musikerkarriere i New Orleans da han var 18 år gammel, hvor han kom i kontakt med Ike Turner og ble medlem av "Ike & Tina Turner Revue" som gitarist for bandet. Etter å ha tilbragt i underkant av to år i bandet dro han til Los Angeles, hvor han opparbeidet seg et rykte som studiomusiker. På denne måten ble han også innleid av Sammy Davis jr. som gitarist i hans band med omfattende turne og nærmest permanent spillejobb i Las Vegas. Etter å ha utmerket seg ytterligere, blant annet med sin distinkte bruk av lydpedalen Wah-wah pedal, arbeidet han deretter for Andy Williams, Pearl Bailey, The Sylvers og Isaac Hayes. Det var også gjennom sitt arbeid med disse at Chicago-bandet Earth, Wind & Fire kom i kontakt med McKay. Gjennom det meste av 1970- og 1980-tallet var McKay i tillegg til sitt engasjement hos EWF også en aktiv studiomusiker for flere ulike artister, og produserte/skrev for ulike prosjekter som The Temptations, A Taste of Honey, Finis Henderson samt mangle flere. På midten av 1980-tallet trakk han seg midlertidig tilbake fra musikkbransjen for å oppdra sin sønn som alenefar, men gjorde comeback i bransjen tidlige på 1990-tallet. For sitt bidrag hos Earth, Wind & Fire, blant annet som låtskriver av deres kjente hits som "«September»" og "«Singasong»", ble han sammen med resten av bandet innlemmet i Rockens æresgalleri i 2000. I senere tid har han sin egen gruppe kalt "Al McKay's L.A. All Stars" sammen med tidligere medlemmer av EWF som Johnny Graham, Andrew Woolfolk og Fred White samt Rahmlee Michael Davis og Michael Harris fra bandet Phenix Horns. Bandet er et 14-manns ensemble som opptrer i konserter under navnet "The Earth, Wind & Fire Experience" i USA og Europa. Knud Magnus Haaland. Knud Magnus Haaland (født 1876 i Kopervik, død 1935 i Bergen) var en prisbelønt norsk lege og forsker, kjent som den første norske kreftforsker, og for å ha fjernet tyfoidfeber på 1920-tallet. Etter examen artium i Stavanger og cand.med. fra Kristiania 1900 startet han sitt forskervirke, som var inspirert av hans opphold hos Fredrik Georg Gade ved Anatomisk Institutt i Bergen. Med støtte fra Nansenfondet var han i flere år fra 1903 ved kjente steder som Pasteurinstituttet i Paris hos immunforskeren Eliah Metschnikof, kreftforskeren Amadée Borre og feberforskeren Georges Widal. Derfra dro han til Tyskland for å være hos patologen Ludwig Aschoff i Marburg. Med Paul Ehrlich studerte han transplantasjon av kreftsvulster, Ehrlich fikk jo Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1908 for sine bidrag til kjemoterapi. I 1906 deltok han på den første internasjonale konferansen om kreft. Fra 1907 var han med på å starte det nye "Imperial Cancer Research Fund" i England sammen med Erwin Bashford. Her påviste han "reticulose", en lymfekreft hos mus, og fant ut at mer om kjemoterapi, altså at ved varmebehandling dør kreftcellene mens de friske overlever. Forvandlingen fra carcinom til sarcom var det også Haaland som fant ut. Haaland mottok i 1909 sin dr.med. med blant andre Fredrik Georg Gade i komiteen. Da Gade i 1912 åpnet sitt nye Gades Institutt var Haaland innhentet fra England, og han ledet da oppbyggingen av et laboratorium for bakteriologi og immunologi. Her bedrev man serologisk rutinediagnostikk av syfilis og tyfoidfeber, som det var mye av på Vestlandet på den tiden, men som var utryddet i 1930. Han ble i 1916 gift med dr. Margit O. Ruud. De arbeidet sammen om mangt, og selv var hun den som først påviste hvordan li-ryper fikk blodsykdom av en parasitt. Vikebukt. Vikebukt er ei bygd i Vestnes kommune langs E136. I Vikebukt er det butikk. Postnummeret til bygda er 6392 Vikebygd og pr. 1. januar 2011 hadde 653 personer denne postadressen. Det er forbindelse til Molde med ferje og hurtigbåt. Elzunia. "Elzunia" er en slekt av sommerfugler som hører til gruppen Ithomiini i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Det er kjent to arter som lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Utseende. Ganske store (vingespenn ca. 80 millimeter), slanke sommerfugler. De er litt mindre spinkle enn de fleste andre Ithomiini. De etterligner giftige sommerfugler i ulike andre grupper, særlig "Heliconius"-arter, og kan derfor være nokså ulike hverandre i fargen. Oversiden er brunsvart med hvite eller gule tegninger. På undersiden er det brunoransje felter i alle fall på bakvingen. Levevis. Som de aller fleste Danainae er disse sommerfuglene giftige, og signaliserer dette med et karakteristisk utseende. Larvene lever på planter i slekten "Prestonia" (gravmyrtfamilien, Apocynaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt i Colombia og Ecuador, finnes kanskje også i Peru. Koninklijke Bibliotheek. Koninklijke Bibliotheek er nasjonalbiblioteket i Nederland (forkortet KB). Biblioteket ligger i Haag og ble grunnlagt i 1798. Oppgaven til Nasjonalbiblioteket i Nederland, som presenteres på bibliotekets nettsider, er å gi «tilgang til kunnskap og kultur i fortid og nåtid ved å tilby tjenester av høy kvalitet for forskning, studier og kulturell opplevelse». Kong Louis Bonaparte ga Nasjonalbiblioteket sitt nåværende navn i 1806. Institusjonen ble uavhengig av staten i 1996, selv om det er finansiert av Institutt for utdanning, kultur og vitenskap. I 2004 inneholdt Nasjonalbiblioteket i Nederland 3.300.000 dokumenter, som tilsvarer 67 kilometer bokhyller. De fleste objektene (2.500.000 bind eller 48 km) i samlingen er bøker. Samlingen inneholder nesten hele litteraturen i Nederland, fra middelalderens manuskripter til moderne vitenskapelige publikasjoner. Samlingen er tilgjengelig for registrerte låntagere. Enhver person i alderen 16 år eller eldre kan få lånekort. En dag passerer er også tilgjengelig. Anmodninger om materialet tar omtrent 30 minutter. Den KB vertene flere åpne tilgang nettsteder, inkludert «Memory of the Nederland» (Geheugen van Nederland). Anna von Hausswolff. Anna Michaela Ebba Electra von Hausswolff (født 6. september 1986 i Göteborg) er en svensk sanger, pianist og låtskriver som slo igjennom som artist rundt 2009/2010 med singelen "Track of Time" og den påfølgende kritikerroste utgivelsen "Singing from the Grave". Hun er datter av lydkunsteren Carl Michael von Hausswolff. Hausswolff spilte i Annedalskyrkan på Way Out West Festival i 2009, samme året som hun fikk sitt definitive gjennombrudd. I mars 2010 varmet hun opp for det engelske indierockbandet Tindersticks, og siden varmet hun opp for artisten Lykke Li. I september samme år turnerte hun i Brasil sammen med "Taken by trees" og "Taxi taxi!" Hun har utmerket seg med sin spesielle sangstemme, som flere ganger har blitt sammenlignet med stemmen til Kate Bush samt den musikalske stilen til Susanne Sundfør. Ved siden av musikkarieren studerer Hausswolff arkitektur ved Chalmers tekniska högskola i hjembyen. Heinrich Ludwig Ernst von Schimmelmann. Heinrich Ludwig Ernst von Schimmelmann (født 10. september 1743 i Gross Luckow i Vorpommern, død 4. desember 1793 i København) var dansk generalguvernør. Han var generalguvernør over Dansk Vestindia i to perioder; juli–oktober 1773 og juni 1784–desember 1787. Han var sønn av Jacob Schimmelmann som var bror av grev Heinrich Carl von Schimmelmann. Han ble født i Gross-Luckow, hvor faren var prest. I 1765 kom han til København, hvor han førte regnskap for onkelen. I 1768 ble han sendt til Dansk Vestindia for å bestyre familien Schimmelmanns plantasjer. I 1773 ble han guvernør og kommandant på St. Thomas med oberstløytnants grad. I 1776 ble han oberst, i 1781 viseguvernør og 1785 generalguvernør med rang av generalmajor. Han ble adlet i 1780. Schimmelmann utmerket seg med en human opptreden overfor den farvede befolkningen på de dansk-vestindiske øyene. Snøfokk. snøfokk, snø som i sterk vind virvles opp fra bakken i slike mengder at synsvidden blir nedsatt. Ved vindstyrke omkring 10 m/s (frisk bris) vil tørr nysnø drive lavt over snøflaten, gjerne under øyehøyde. Ved 15–20 m/s (stiv til sterk kuling) virvles snøen høyt opp og kan gi sterk reduksjon i synsvidden. Snøkornene blir slipt til et slags ismel, som pakker seg tett sammen og gir dårlig gli for skiene. Snøfokk forekommer ofte sammen med snøfall og bidrar sterkt til å øke faremomentet under fjellturer Carl Fredrik Holmboe. Carl Fredrik Holmboe (født 25. august 1882 i Kristiania, død 15. januar 1960 samme sted) var en prisbelønt norsk kjemiker og industrimann som oppfant teknikker for fettherding. Holmboe hadde studert i Tyskland innen elektro- og maskinteknikk, og var konsulent for flere norske selskaper 1910-15. Han ble kjent da han stod for etableringen av Denofa i Fredrikstad 1912, der man skulle drive fettherding av blant annet hvalolje. Til fettherdingen trengtes hydrogen, og Holmboe patenterte en måte å lage hydrogen med elektrolyse der man brukte to unipolare celler. Holmboe bygde rundt tretten slike anlegg for hydrering av oljer. I perioden 1915-21 var han sjefsingeniør i den britiske såpeprodusenten Lever Brothers (senere Unilever) i den lille byen Port Sunlight, som ligger i Wirral (distrikt) ved elven Mersey ikke langt fra Liverpool. De hadde siden starten i 1886 laget såpen "Sunlight". Han var teknisk sjef hos Lever Brothers 1921-23 som i 1924 lanserte "Lux"-såpen. Holmboe returnerte til Fredrikstad og Denofa i 1923 der han var administrerende direktør fra 1923 til 1946. Holmboe hadde også en tid som konsulent for Norsk Hydro, og bisto blant andre den britiske nitrogenkomiteen i 1916 da de konkluderte at ammoniakk var best for britene. I 1926 kjøpte Norsk Hydro et 6500 KWh batterianlegg fra Holmboe, levert fra De-No-Fa som i 1925 hadde fusjonert med Lilleborg). Han satt i ledelsen for De norske Exportnæringers Landsforbund og Teknisk Museum. Han var sønn av trelasthandler og skipsreder Jens Anton Holmboe (1822–1892) og gift med Clara Willemsen som var dattera til skipsreder Rasmus Willemsen i Stavanger. Athyrtis mechanitis. "Athyrtis mechanitis" er en sommerfugl som hører til gruppen Ithomiini i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En middelsstor, slank somnmerfugl. Denne arten tilhører gruppen av Ithomiini som er varselfarget i oransje, svart og gult. Levevis. Som de aller fleste Danainae er denne sommerfuglene giftig, og signaliserer dette med et karakteristisk utseende. Larvene lever på planter i søtvierfamilien. Utbredelse. Artwen er utbredt i det vestlige Sør-Amerika fra Colombia til Bolivia. Xibaipo. Xibaipo er en storkommune i fylket Pingshan i byprefekturet Shijiazhuang i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Kulturminner. Setet til Den kinesiske kommunistiske partis sentralkomite i landsbyen Xibaipo i 1949 ("Xibaipo Zhong-Gong zhongyang jiuzhi", 西柏坡中共中央旧址) er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Paititia neglecta. "Paititia neglecta" er en sommerfugl som hører til gruppen Ithomiini i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Denne arten ligner sterkt på arter i slekten "Methona" og "Thyridia psidii." Vingene er hvitaktige med mørke tegninger. Levevis. Som de aller fleste Danainae er denne sommerfuglene giftig, og signaliserer dette med et karakteristisk utseende. Larvene lever på planter i søtvierfamilien. Vestfold Blad. Vestfold Blad er en redaksjonell gratisavis som fulldistribueres hver uke til 92 600 husstander i Vestfold. Redaksjonen arbeider etter Vær Varsom- og Tekstreklameplakatens regler for god presseskikk. Avisen har vært medlem av MBL siden starten i 2010. Vestfold Blad har 12 ansatte, og papirversjonen har over 130 000 lesere hver uke, i følge leserundersøkelsen gjennomført av media- og analysebyrået SMI Vestfold AS i 2010. Vestfold Blad har egen nettavis hvor også papiravisen kan leses i pdf-format. Avisen eies av Samfunnsforlaget AS som igjen eies av Adjuvante AS (10%), Kalabra AS (10%), og Tritoria Investments Ltd (80%). Thyridia psidii. "Thyridia psidii" er en sommerfugl som hører til gruppen Ithomiini i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. Denne arten ligner sterkt på arter i slekten "Methona" og "Paititia neglecta." Vingene er gjennomsiktige, gul-hvitaktige med mørke tegninger. Levevis. Som de aller fleste Danainae er denne sommerfuglene giftig, og signaliserer dette med et karakteristisk utseende. Larvene lever på planter av slekten "Cyphomandra" (nå ofte regnet som en undergruppe av "Solanum") i søtvierfamilien. Sannhet til salgs. Bok 4 i serien om Pelle og Proffen: Den handler om ei jente som prøver å ta sitt eget liv. Pelle og Proffen er redde for at det står noe virkelig skummelt bak dette selvmordsforsøket, og det skal de snart finne ut at de har rett i. Flammer i snø. Flammer i snø er den sjette boken i serien om Pelle og Proffen. Bok seks heter ”Flammer i snø”, og handler først og fremst om en venn av proffens bror Gunnar, som er homofil. Gunnar og hans kjæreste Leif har blitt venn med den 15-årige gutten Reidar, som også er homofil. Reidar bor ofte hos Gunnar og Leif, fordi stefaren hans ikke tåler at han er homofil. Stefaren prøver hele tiden banke ”homoen ut av Reidar”. Avisen har fått greie på at Gunnar og Leif ofte har en mindreårig gutt på besøk. Siden de er et homoseksuelt par får avisen med en gang en misstanke om at de ”driver” med mindreårige. Denne anklagen nekter Proffen å finne seg i. Gunnar forsikrer han om at dette bare er et PR triks får å få flere lesere. Plutselig forsvinner Reidar. Pelle og Proffen er straks på sporet. Samtidig er det en pyroman som tenner på hus på Grünerløkka. Det mystiske er at i alle husene som blir tent på bor det en av personene som er med i gjengen med ”homsehatere”. Etter orkanen. Bok 7: Bok syv heter ”Etter orkanen”. Pelle og Proffen drar på hyttetur til ”Steinsund”. Pelle tror først det bare skal være guttetur med ham og Proffen, men Proffen har andre planer. Han har nemlig invitert kjæresten sin Jorun som også har med sin gode venninne Beate. Man kan vel si at Beate er litt mer interessert i Pelle enn det han er på hun. Det kan skape problemer. Dagen etter at Jorun og Beate har kommet opp blir det en kraftig orkan. Et helikopter flyr opp i orkanen og prøver og komme seg hjem, men orkanen er for sterk. Helikopteret kastes ned i skogen bak hytten Pelle, Proffen, Jorun og Beate befinner seg i. Alle fire føler et behov for å hjelpe og drar derfor ut i skogen for å finne vraket. En av de to mennene som var i flyet er enda i live, men han er så skadet at de ikke tør røre ham. Pelle løper etter hjelp, men på veien møter han noe uventet! Honda Jazz. Honda Jazz er en firedørs kombikupe i sub-kompakt klassen, produsert av Honda fra 2001. Bilen skulle opprinnelig hett Fitta, men ble endret til Fit i Japan og USA, og til Jazz i Europa, grunnet betydningen av ordet i skandinaviske navn (Fitta). Generasjon 2 av bilen kom i 2008. Storforsen. Storforsen er en foss i Pite älv i Älvsbyn kommune i Sverige. Fossen ligger ved bygda Bredsel ca 40 kilometer vest for kommunesenteret Älvsbyn. Med en gjemnomsnittlig vannføring på 250 m3/sek og fallhøyde på 60 meter, utgjør den en av de største fossene i Europa. Den er Europas største uregulerte foss der den sammenlagte lengden på hele fossen, fra start til slutt er fem kilometer med en total fallhøyde på 82 meter. Med over 150 000 besøkende hvert år er Storforsen en av de mest besøkte naturattraksjonene i Sverige. Ankhesenamon. Ankhesenamon (1300-tallet f.Kr.) var en dronning i Det gamle Egypt, gift med Tut-Ankh-Amon, som trolig var hennes halvbror. Hun var datter av Akhnaton og Nefertiti. Hun hadde søstrene Meritaten, Meketaten, Nefernefruaten ta-Sherit, Nefernefrure og Setepenre. Hun kan ha vært født i Waset (Theben), men vokste opp i farens residens i Akhetaten (nå Amarna). Hun ble gift med Tut-Ankh-Amon og ble dronning da han ble konge. Akhnatons religiøse reformer ble fjernet og man gikk tilbake til den gjengse egyptiske religionen. Tut-Ankh-Amon døde etter kort tid. Det ser ut til at hun ble gift med embedsmannen Ay, som etterfulgte Tut-Ankh-Amon som konge. Sør-Sudans sentralbank. Sør-Sudans sentralbank (Central Bank of South Sudan) er sentralbanken i Sør-Sudan. Den ligger i Juba, Sør-Sudans hovedstad. Historie. Banken ble opprettet i 2005 som en filial av Sudans bank, som er sentralbanken i Sudan, under navnet Bank of South Sudan, men ble omgjort til sentralbank for Sør-Sudan 9. juli 2011 da Republikken Sør-Sudan brøt ut fra Sudan. Den 30. november 2011 annonserte sentralbanken starten på en prosess der de skal modernisere landets betalingssystem, clearing- og oppgjørssystemer. Målet er både å redusere kostnader og å øke kvaliteten og effektiviteten på disse tjenestene, bl.a. for å møte Den internasjonale oppgjørsbankens krav. Sentralbanksjef. Elijah Malok var sentralbankens første sentralbanksjef, men president Salva Kiir sa ham opp allerede i august, fordi verdien av det ørsudanske pundet sank i forhold til amerikanske dollar. Kornelio Koriom Mayiek overtok stillingen etter Malok, og er pr januar 2012 sentralbanksjef. Annet. Sentralbanken i Sudan, Sudans bank, er underlagt sanksjoner fra USA, men Sør-Sudans sentralbank rammes ikke av disse sanksjonene. Big Jack Johnson. Big Jack Johnson (født 30. juli 1940 i Lambert i Mississippi, død 14. mars 2011 i Memphis i Tennessee) var en amerikansk bluesgitarist og vokalist kjent innenfor sjangeren Deltablues. Johnson vokste opp i Lambert i Mississippi, hvor han blant annet spilte blues og country på gitar sammen med sin far. Da han var i tenårene skaffet han seg en elektrisk gitar, og i 1962 møtte han Frank Frost og Sam Carr ved "Savoy Theatre" i Clarksdale, hvor de sammen ble enige om å starte bandet The Jelly Roll Kings. Disse tre turnerte sammen i over 15 år, og spilte inn plater på Phillips International og Jewel Records med Frost som bandleder. Han har spilt inn flere soloutgivelser og bandutgivelser med både Jelly Roll Kings og sitt eget band "Big Jack Johnson and the Oilers", sistnevnte sammen med poeten og musikeren Dick Lourie. I 1979 gav Johnson ut utgivelsen "Rockin' the Juke Joint Down" og i 1987 kom soloutgivelsen "The Oil Man", som inneholdt sporet "«Catfish Blues»". Han spilte også inn og skrev låta "«Jack's Blues»" og fremførte «Catfish Medley» sammen med skuespilleren Samuel L. Jackson på soundtracket til filmen "Black Snake Moan" (2006). Johnson døde etter lengre tids sykdom den 14. mars 2011. Doctrina Jacobi nuper baptizati. Doctrina Jacobi nuper baptizati (Læren til den nydøpte Jacob) er et kristent anti-jødiske polemiske skrift. Det er skrevet på gresk av en ukjent forfatter. Innholdet sies å være fra Kartago i 634, men er trolig skrevet i Palestina en gang mellom 634 og 640. Det er en del av en serie bysantinsk litteratur fra de tidlige stadiene av den islamske religion, som forsøkte å forene islam med apokalyptiske visjoner. Historien. Hovedpersonen Jacob ble født i Konstantinopel. Keiser Heraklius krevde at alle jøder skulle døpes. Jacob nektet å etterkomme påbudet, og ble kastet i fengsel. Han ba Gud om å forklare om dåpen var god eller dårlig. Da sa Gud til ham at ingenting bedre kunne skje med ham, fordi Jesus var virkelig Messias. Med grunnlag i denne åpenbaringen, ble han døpt og arbeidet så for å overtale andre jøder til å bli kristne. Teksten om profeten og sarasenerne. Da "candidatus" ble drept av sarasenerne, var jeg på Caesarea og dro med båt til Sykamina. Folk sa "candidatus har blitt drept," og vi jøder ble overlykkelig. Så sa de at profeten hadde dukket opp. Han var kommet med sarasenerne, og han forkynte at den salvede Messias skulle komme. Jeg ble i Sykamina stoppet av en gammel mann som godt bevandret i Bibelen. Jeg sa til ham: "Hva kan du fortelle meg om profeten som har dukket opp med sarasenerne?" Han svarte og stønnet dypt: "Han er falsk, for profetene kommer ikke væpnet med sverd. Sannelig er det anarki som blir begått i dag. Jeg fryktet at den første Kristus som de kristne tilber, skulle komme. I stedet må vi forberede oss på å motta Antikrist. Faktisk sa Jesaja at jødene skulle beholde et pervers og forherdet hjerte til jorden ble ødelagt. Men gå ut mester Abraham, og finn ut om den profeten som har dukket opp". Så jeg (Abraham) spurte og hørte fra de som hadde møtt ham at det ikke var sannhet å finne i den såkalte profeten, bare sløsing av menneskers blod. Han sier også at han har nøklene til Paradis, som er utrolig. Dateringen. Teksten slik vi kjenner den i dag kan godt være endret, og gir derfor store tolkningsproblemer. Det gjelder spesielt brevet fra Abraham. Slaget som omtales, kan være det som er rapportert av krønikeren Theophanes. Han sloss mot de aller første muslimske erobrerne av Palestina. Han var sammen med Sergius som ledet de bysantinske troppene. Dette slaget fant sted i nærheten av Gaza i begynnelsen av året 634, og endte i nederlag og at Sergius døde. Historien samsvarer ikke med arabiske kilder siden den "nye profeten" fortsatt var i live etter slaget, og også det synes å ha vært til stede i Palestina. Etter arabiske historieskrivere døde Mohammed i 632. Erobringen av Palestina skjedde etter arabiske historieskrivere av den første kalifen Abu Bakr. Ved dateringen av Doctrina Jacobi, er det vanlig å vise til årene umiddelbart etter 634. Dokumentet er i så fall en av de eldste skrevne kilden om Muhammed og islamsk tro. Noen historikere mener at skriftet er laget flere tiår senere, og at dateringen av dialogen til 634 er fiktiv. Kongeriket Sine. Sine (serer: "Sin" eller "Siin") var et rike langs nordsiden av Saloumdeltaet i det nåværende Senegal. Riket ble grunnlagt av folkegruppen serer. Sine Serer. Serer er en folkegruppe i Senegal og Gambia. De taler språket serer, som tilhører den atlantiske gren av nigerkongo-språkene. Sammen med Jola regnes de for å være de eldste innbyggerne i Senegambia. Howard & the White Boys. Howard & the White Boys er et amerikansk bluesband fra Chicago i Illinois som ble grunnlagt i 1988. Bandet spiller moderne electric blues og fikk sitt gjennombrudd da de fikk oppgaven med å være oppvarmingsband for blueslegenden B.B. King. Bandet ble grunnlagt av Dan Bellini (gitar, munnspill), Howard McCullum (vokaler, bass), Steve Asma (gitar) og Jim Christopulos (trommer), som alle var studenter ved Northern Illinois University. Etter å ha fungert som oppvarmingsband for B.B. King spilte bandet sammen med Koko Taylor, Albert King, Junior Wells, Chuck Berry, Luther Allison og Bo Diddley. I 1994 ga Howard & the White Boys sin første utgivelse kalt "Strung Out on the Blues". På samme tid som utgivelsen spilte bandet aktivt ved bluesklubben "Buddy Guy's Legends" i Chicago, og da Buddy Guy selv valgte å dra på turné valgte han bandet som sitt oppvarmingsband. På grunn av omfattende turnevirksomhet valgte gitaristen Steve Asma å forlate bandet til fordel for akademiske studier, og ble erstattet av Rocco Calipari. Bandet turnerte deretter alene både i USA og i Europa mot slutten av 1990-tallet og begynnelsen av det neste tiåret. Deres andre utgivelse, "Guess Who's Coming To Dinner?", kom ut i 1997, og tiltrakk seg oppmerksomhet fra Philadelphia-selskapet Evidence Records, som signerte bandet samme år på en opsjon på fire fremtidige utgivelser. Bandets første utgivelse med Evidence kom ut i 1999 under tittelen "The Big $core", hvor også Buddy Guy har en gjesteopptreden. I 1999 kom også bandets andre utskiftning, hvor Rocco Calipari valgte å forlate bandet av familiære årsaker. Inn kom gitaristen Giles Corey, som etter kun to år også valgte å forlate bandet. Calipari gikk deretter inn igjen i samme rolle. Bandets fjerde studioutgivelse "Made in Chicago" kom ut i 2006 og er bandets foreløpige siste albumutgivelse. Monumentalkunst. Monumentalkunst er kunstverk som ved sin størrelse eller plassering er tilpasset et byggverk, innvendig eller utvendig. Begrepet kan også omfatte kunstverk som ved sin størrelse gir en storslått virkning, uten å være tilknyttet et byggverk. Monumentalkunst finner en oftest i det offentlige rom, Ordet er dannet ved en sammenslåing av monument og kunst. Avhengig av kunstformen kan monumentalkunst videre karakteriseres for eksempel som monumentalmaleri, monumentalfrise, monumentalskulptur eller monumentalteppe. Eksempler på monumentalkunst er freskomaleri, muralmaleri og mosaikk. Presidentbystene i Mount Rushmore er et eksempel uten tilknytning til bygninger. Monumentalkunst har vært brukt i alle historiske perioder, ofte for å uttrykke styrke og makt. Makthavere kan ha et ønske om å symbolisere egen styrke, men monumentalkunst kan også brukes for å vise storhet til en guddom eller en guddommelig representant. Helleristninger er en form for monumentalkunst med religiøs tilknytning. I første del av det nittende århundre spilte monumentalmaleriet en viktig rolle i norsk kunst. Kunsten ble sett på som en samfunnsbyggende faktor som måtte ut til folket. Dekorasjon av offentlige bygninger var en del av det moderne samfunn. Edvard Munch, Axel Revold, Alf Rolfsen, Henrik Sørensen og Per Krohg var alle malere som bidro med store veggmalerier. Else Hagen (1914-2010) er kjent for store mosaikkbilder i offentlige bygninger, blant annet i Stortingets trappehall. Eskil Mogensen Gøye. Eskil Mogensen Gøye (senere også "Gjøe"), (født 1450, død 1506) var en dansk riksråd og marsk. Han var sønn av Mogens Axelsen Gøye (død tidligst 1450) og Ide Eskilsdatter Falk. Omkring 1470 giftet han seg med Mette Eriksdatter Rosenkrantz (1460–1503), datter til Erik Ottesen Rosenkrantz og Sofie Henriksdatter Gyldenstierne. Med henne fikk han sønnene Mogens og Henrik Gøye. Etter Mettes død giftet han seg med Sidsel Brahe (død tidligst 1532) som var datter av Axel Brahe (død 1487) og Maren Tygesdatter Lunge. Han inntok en fremtredende plass i det offentlige liv, og deltok 1483 og 1495 i Kalmarmøtene og i Lødøse i 1494. Videre underla han seg mange gods, hvilket kan ses i hans sønnedatter Elline Gøyes jordebok. Han hadde et tett forhold til kong Hans. Eskil døde på Torsjö og ble begravet i Maribo domkirke. Tumbes (region). Tumbes er en region i det nordvestlige Peru. Den grenser til Stillehavet i vest og til Ecuador i nord og i øst og til regionen Piura i sør. Regionhovedstaden heter Tumbes. Politisk inndeling. Regionen er delt inn i følgende 3 provinser, som igjen er delt inn i til sammen 12 distrikter. Klima. Klimaet i Tumbes-regionen er varmt, tropiskt og halvtropiskt. Strilesoga. "Strilesoga" er et historieverk eller et bokverk i til sammen fem bind, utgitt i tidsrommet 1996 til 2001. Målsettingen til "Strilesoga" er å fortelle strilenes historie. Førsteamanuensis John Ragnar Myking, fylkesarkivar i Hordaland fylke Egil Nysæter og professor Ingvild Øye var med i redaksjonen for "Strilesoga". Egil Ertesvaag var med i redaksjonen fram til 1995. Historien om "Strilesoga". Nord- og Midhordland sogelag gjorde i 1985 framlegg om et samlet historieverk for området. På Strilelandet var det en nyvekt interesse for egen historie og kultur. Sogelaget satt ned en nemnd som i 1987 la fram en plan for verket som grunnlag for søknader om tilskudd. Stiftinga Regionsoga for Nord- og Midhordland ble etablert i 1991 etter at det økonomiske grunnlaget var noenlunde sikret. I 1992 kunne de første forfatterne ta til med arbeidet. Strilesoga Kålorm. Kålorm eller kålmark er larvene til sommerfugler. Utrykket brukes særlig om larvene til slekten "Piries", som i Norge er representert med stor og liten kålsommerfugl og larvene til korsblomstmøll. Disse artene spiser kål og andre planter i korsblomstfamilien og kan gjøre stor skade på kålavlinger. Darkoti (fyrstestat). Darkoti var en fyrstestat i det som nå er delstaten Himachal Pradesh i India. Staten var styrt av en fyrste, som ble vasall under britene. Staten ble etablert mot slutten av 1700-tallet og ble innlemmet i India i 1948. Den hadde i 1901 518 innbyggere og en flate på 21 km2. Darkoti var en av flere småstater i Punjab, kalt Simla Hill States, og grenset til fyrstestaten Jubbal i øst og ellers av det britisk-indiske området Kotkhai. Herskerne av Darkoti var rajputer og hinduer. Fyrsten fikk indirekte representasjon i Fyrstekammeret da dette ble opprettet i 1921 og valgte sammen med andre stater to representanter. Integrasjon i India. Etter Indias uavhengighet i 1947 ble Darkoti 15. april 1948 slått sammen med nabostatene til Himachal Pradesh. Wittenau. Wittenau er en ortsteil i Berlins bydel Reinickendorf. Geografi. Wittenau grenser i sørvest til Tegel, og deretter med klokken Waidmannslust, Lübars, Märkisches Viertel og Reinickendorf. Ortsteilen gjennomskjæres av kanalen Nordgraben som forbinder elven Panke fra Barnimhøyden med Tegeler See i Havelvassdraget. Historie. Wittenau er en videreføring av det markiske "Dalldorf" som nevnes i skriftlige kilder fra 1300-tallet. Navnet var avledet at "Taldorf (landsbyen i dalen)." Stedet ble omdøpt i 1905 etter politikeren Peter Witte. I perioden 1877–1879 ble det oppført en nerveklinikk Karl-Bonhoeffer-Nervenklinik i Wittenau som senere bidro til å gjøre området kjent. Klinikken tilhører idag Vivantes. Borsig industrier begynte i 1899 å oppførte sine anlegg på "Dalldorfer Heide" nær "Tegeler Feldmark". Wittenau ble innlemmet i Stor-Berlin i 1920 og tilhørte som en del av Reinickendorf, fransk sektor av Vest-Berlin mellom 1945 og 1990. Yvette Brackman. Yvette Brackman (født 1967 i New York) er en amerikansk-dansk kunstner og kurator. Brackman er født av russiske foreldre som emigrerte til USA i 1959. Hun utdannet seg ved Yale University i New Haven i USA 1982-87 i blant annet antropologi og fransk (BA), på Art Institute of Chicago 1984-88 med en bred kunstnerisk utdanning (MA i Studio Art) og ved University of Illinois i feminisme og kunsthistorie (MA) 1993-97. Hun arbeider med ulike teknikker, blant annet installasjoner, performances og videokunst. Hun har ofte arbeidet med motiv fra russisk nåtidshistorie og geografi, ikke minst fra Russlands arktiske områder. Brackman var professor ved Kunstakademiet i København 2000-2007. Hun bor og arbeider i København. Det forente Tyskland under OL. Det Samlede tyske laget (() deltok i olympiske leker i årene 1956, 1960 og 1964 under vinterlekene og sommerlekene som et forent lag med utøvere fra "Forbundsrepublikken Tyskland" (FRG, Vest-Tyskland) og "Den tyske demokratiske republikk" (GDR, Øst-Tyskland). I 1956 inkluderte laget også utøvere fra den tredje tyske olympiske komiteen, Saarlands olympiske komité, som hadde sendt et separat lag til OL i 1952. I 1956 var Saarland i ferd med å bli innlemmet i den tyske olympiske komité, en prosess som ble gjennomført i mars 1957 da Saarland ble en del av Vest-Tyskland. Da Øst-Tyskland i 1949 hadde introdusert sin egen nasjonalsang, Beethovens niende symfoni, ble melodien til Schillers Ode til gleden spilt for de vinnende tyske utøverne som et kompromiss. I 1959 introduserte Øst-Tyskland sitt eget flagg, en modifisering av Tysklands flagg. Derfor måtte et kompromiss til også for flagget til det samlede tyske sportslaget. Det ble enighet om et tysk flagg med hvite olympiske ringer i midten. Dette flagget ble brukt fra 1960 til 1968. Under lekene i 1956, 1960 og 1964 ble laget kalt "Tyskland", og den faste landskoden "GER" ble brukt, unntatt under Vinter-OL 1964 i Innsbruck, da den østerrikske arrangøren brukte tysk "D" for "Deutschland". I ettertid har Den internasjonale olympiske komité (IOK) tatt i bruk landskoden EUA (fra den offisielle franskspråklige IOK-betegnelsen "Équipe Unifiée d'Allemagne") i sin statistikk for det samlede tyske laget. Først i 1976 tok IOK i bruk standardiserte koder. Før dette var det de lokale arrangementskomiteene som bestemte kodene, ofte på sitt eget språk. Dette resulterte i et mylder av koder. Under Vinter-OL 1968 deltok Øst- og Vest-Tysklands utøvere som separate lag, men brukte fortsatt kompromiss-flagget og Beethovens symfoni. Deltakelsen i 1968 er i dag listet under IOK-kodene FRG og GDR, men i 1968 ble Vest-Tyskland kalt "Allemagne" (Tyskland) med koden "ALL" i Grenoble og på spansk "Alemania" med koden "ALE" i Mexico by. Øst-Tyskland ble kalt "Allemagne de l'Est" (Øst-Tyskland) i Grenoble og "Alemania del Este" i Mexico by med koden "ADE" under begge lekene. Adskillelsen ble sluttført under Sommer-OL 1972 med bruk av separate flagg og nasjonalsanger. På grunn av boikotten av Sommer-OL 1980 og østblokkens boikott av Sommer-OL 1984, var det kun i 1972, 1976 og 1988 at de to tyske lagene konkurrerte mot hverandre i sommer-OL (ikke medregnet Saar-laget i 1952). Den tyske demokratiske republikk ble oppløst i 1989, og ble en del av Forbundsrepublikken Tyskland i forbindelse med den tyske gjenforeningen i 1990. Otto Risanger. Otto Risanger (født 1945) er en norsk fagbokforfatter og journalist som er spesialst på personlig økonomi. Han er den norske forfatteren som har gitt ut flest bøker om privatøkonomi. Siden 1979 har han årlig utgitt "Pengeboka" som er oppslagsverk om økonomi og lover og regelverk relevant for personlig økonomi. Siden høsten 2005 har han utgitt bøkene "Singelboka, Samboerboka, Ektefelleboka, Foreldreboka, Skilsmisseboka" og "Arveboka". Værdikommissionen. Værdikommissionen var en dansk statlig kommisjon nedsatt av Lars Løkke Rasmussens regjering som et ledd i finanslovsavtalen for 2011. Forslaget om å opprette kommisjonen ble fremsatt av Kristendemokraternes folketingsmedlem Per Ørum Jørgensen og inngikk i avtalen mellom forlikspartiene bak finansloven. Mandatet skulle være løst innen utgangen av 2012, men kommisjonen ble av Helle Thorning-Schmidts regjering nedlagt med øyeblikkelig virkning 26. januar 2012. Kritikk. Professor Asbjørn Sonne Nørgaard ved Syddansk Universitet uttalte at han ikke forventet at Værdikommissionen kan nå noen konkrete resultater. Fra politisk side uttalte Socialistisk Folkepartis kulturtalsperson Pernille Frahm at kommisjonen burde nedlegges hurtigst mulig, mens Socialdemokraterne uttrykte skepsis, men mente at det var klokest å avvente hva arbeidet medførte. Liste over objekter i solsystemet etter størrelse. Graf over massene til de tyngste objektene Dette er en liste over objekter i solsystemet etter størrelse, arrangert i synkende rekkefølge etter volumetrisk radius. Listen kan også delvis sorteres etter et objekts masse og, for de største objektene, volum, tetthet og gravitasjon. Listen inneholder solen, planetene, dvergplaneter (og kandidater), mange av de største smålegemene i solsystemet (som inklunderer (asteroider), alle navngitte naturlige satellitter og en rekke mindre objekter av historisk eller vitenskapelig interesse – som kometer og jordnære objekt. Rekkefølgen kan være annerledes avhengig av om man velger radius eller masse fordi noen objekter er mer kompakte enn andre. For eksempel er Uranus større enn Neptun, men mindre massiv, og selv om Ganymedes og Titan er større enn Merkur, har de mindre enn halvparten av massen. Det betyr at noen objekter i de nedre delene av tabellene, til tross for liten radius, kan være mer massive enn objekter høyere opp i listen siden de kan ha en høyrere tetthet. Mange transneptunske-objekter (TNO) har blitt oppdaget, og deres omtrentlige beliggenheter i listen vises selv om det kan være store usikkerheter i målene. Objekter i solsystemet som er større enn 1021 kilogram (et yottagram [Yg]) er kjent eller forventet å være omtrentlig sfæriske. Astronomiske legemer går over til avrundete former (ellipsoider) og oppnår hydrostatisk likevekt når gravitasjonen av massen er tilstrekkelig til å overkomme den materielle styrken til materialet. Disse er merket som «regulære» i listene. Objekter bestående av is blir lettere regulære enn de som består av stein, og mange objekter av is er sfæroidiske ved langt mindre størrelser. Grensen for regularitet er et sted mellom 100–200 km i radius. Objektene med en masse mellom 1018–1021 (1– zettagram [Zg]), slik som Tethys, Ceres og Mimas, har gått over til en likevektstilstand som flattrykt sfæroide på grunn av gravitasjonen, mens de mindre massive «ruinhaugene» (for eksempel Amalthea og Janus) er grovt avrundet, men ikke sfæriske, og er merket som «irregulære». Sfæroidiske legemer har typisk noe utflatning ved polene på grunn av sentrifugalkraften fra rotasjonen, men en en karakteristisk egenskap med de «irregulært» formete legemene er at der er en betydelig forskjell i lengden av ekvatordiameterene. Det kan være vanskeligheter med å finne diameteren (innenfor en faktor på ca. 2) for typiske objekter utenfor Saturn. For TNOer det noe sikkerhet i diameteren, men for ikke-binære TNOer er det ingen reell sikkerhet i de urefererte antatte massene/tetthetene. For mange TNOer er det antatt en tetthet på 2,0 g/cm³, men det er like sannsynlig at de har en komet-lignende tetthet på bare 0,5 g/cm³. Derfor er ikke de mest provisoriske TNOene angitt med en M⊕-verdi for ikke å fylle listen med alt for mange antakelser som kan være av en annen størrelsesorden. For eksempel vil et TNO med antatt masse på 3,59 kg basert på en radius på 350 kg og en tetthet på 2,0 g/cm³ ha en masse på kun 2,24 kg hvis det senere viser seg at den kun har en radius på 175 kg og en tetthet på 1,0 g/cm³. Størrelsen og massene til mange av Jupiters og Saturns måner er ganske godt kjent på grunn av mange observasjoner og møter med banesondene til "Galileo" og "Cassini". Mange av månene med men radius mindre enn ~100 km, slik som Himalia, har fremdeles en ukjent masse med antatt tetthet. Igjen, etter hvert som vi beveger oss lengre fra solen enn Saturn, blir ting mindre klart; det har enda ikke vært en banesonde rundt Uranus og Neptun for langtidsstudier av månene. For de små, ytre irregulære månene til Uranus, som Sycorax, som ikke ble oppdaget under forbiflyvningen til "Voyager 2" angir til og med ulike NASA-nettsider som "National Space Science Data Center" og "JPL Solar System Dynamics" motstridende størrelser og albedoestimater avhengige av hvilke forskningspapirer som blir sitert. Data for objekter har varierende pålitelighet, inkludert usikkerhet i tallene for masse og radius, og uregelmessigheter i form og tetthet og nøyaktigheten avhenger ofte av hvor nær jorden objektet er eller om det har blitt besøkt av en romsonde. Objekter over ≈350 km i radius. Alt over denne størrelsen er sannsyligvis i hydrostatisk likevekt, men noen legemer mot slutten av listen kan hende ikke er det. Den anslåtte eller målte størrelsen må imidlertid være «grovt feilaktige» eller de må hovedsakelig være sammensatt av stein for at de ikke skal være det. En del av verdiene er manuelt kalkulert med basis i at legemet er sfærisk, og størrelsen kan både inkludere og ikke inkludere et objekts atmosfære. Diameteren til Saturns ringer er ca.  km, mye større enn Juptier, men den gassholdige sfæren er mindre. Utvalgte objekter mellom ≈350 og ≈200 km i radius. Satellitter i denne størrelsen pleier å være runde (selv om Proteus ikke er det) og TNOer antas også å være runde, forutsatt at den estimerte størrelsen er riktig. Asteroiden 10 Hygiea er ikke og 2 Pallas og 4 Vesta er i grenselinjen. Utvalgte objekter mellom 200 og 100 km i radius. Objekter mellom 200 og 100 km i radius (400 og 200 km i diameter). De største av disse kan ligge over grensen for hydrostatisk likevekt, men de fleste er irregulære. De fleste av objektene utenfor Neptun som er listet med en radius mindre enn 200 km har «"antatte størrelser" basert på en "generisk" albedo +på 0,09» siden de er for langt unna til at størrelsen direkte kan måles med dagens instrumenter. Verdier sammenlignet med jorden er ikke inkludert i listene nedenfor. Angivelsen av massene endres fra 1021 til 1018 kg (Zg), med Mimas oppført to ganger som et eksempel på endret enhet. Hovedbelteasteroider har baneelementer begrenset av (2,0 AE 1,666 AE) i følge JPL Solar System Dynamics (JPLSSD). Dette er ikke komplett – en rekke dårlig kjente TNOer mangler. Utvalgte objekter mellom 100 og 50 km i radius. Objekter mellom 100 og 50 km i radius (mellom 200 og 100 km i gjennomsnittlig diameter). Denne størrelsesklassen inkluderer de fleste objektene i asteroidebeltet og månene til gasskjempene, men mangler mange av de nylige oppdagede objektene i det ytre solsystemet. Asteroidespektralklassene er for det meste Tholen, men noen kan være SMASS. Eksempler på objekter mellom 50 km og 20 km i radius. Det finnes titusenvis av objekter som er 50 km i radius eller mindre, men kun en brøkdel av disse har blitt utforsket. Tabellen går fra  kg til  kg (Eg), og mange av disse verdiene er antatt (se også liste over småplaneter). Eksempler på objekter mindre enn 1 km (1000 m) i radius. I asteroidebeltet alene er det estimert å være mellom 1,1 og 1,9 millioner objekter med en radius "over" 0,5 km, hvor mange har en størrelse på 0,5–1,0 km. Utallige flere har en radius "under" 0,5 km. Svært få objekter i denne størrelsesordnen har blitt utforsket eller avbildet. Unntakene er objekter som har blitt besøkt av en sonde eller passert tilstrekkelig nær jorden til å ha blitt sett av de store teleskopene. Radiusene er angitt som gjennomsnittlig geometrisk radius. Masseskalaen er endret fra til  kg, som er  gram (Petagram –[Pg]). De fleste av objektene med masse mellom 109 og 1012 kg (mindre enn  teragram [Tg]) som er listet her er nærjordsasteroider. Merk at innehar mindre masse enn Kheopspyramiden – 5,9 × 109 kg. For mer informasjon om de minste objektene i solsystemet, se meteoroide, mikrometeoroide og interplanetarisk støvsky. Overflategravitasjon. Overflategravitasjonen ved et legemes ekvator kan i de fleste tilfeller beregnes nøyaktig ved hjelp av Newtons gravitasjonslov og sentrifugalkraft. Størrelsen på akselerasjonen utover på grunn av "sentrifugalkraften" er gitt av Overflategravitasjonen ved ekvator er gitt av Per Arlov. Per Arlov (født 8. juni 1955) er en norsk oversetter og fagbokforfatter for lærebøker i kontor- og internettapplikasjoner fra Microsoft. Arlov tok hovedfag i engelsk litteratur ved Universitetet i Trondheim i 1984. Han arbeidet deretter som lærer i videregående skole før han i 1991 begynte å oversette/skrive lærebøker i kontordataprogrammer. Han har skrevet, oversatt eller bearbeidet over 50 lærebøker, hvorav mange beregnet på datakorteteksamen. Helle Ottesen. Helle Ottesen (født 29. september 1946 i Skien) er en norsk skuespiller. Hun debuterte i 1966 på Trøndelag Teater der hun jobbet til 1969. Senere ble det Den Nationale Scene i to perioder 1969-75 og 1976–79. Hun var med på etableringen av Telemark Teater i 1975–76. Fra 1979 var hun tilbake ved Trøndelag Teater, fra 1989 frem til 1993 som teatersjef. Hun har markert seg som en fremragende utøver innen musikkteater, slik som revyer, operetter, rockmusikaler og kabaret-forestillinger. Spesielt huskes hennes soloforestilling «A Star Is Torn», der hun fremstilte kvinneskjebner fra underholdningsverdenen. Hun har også hatt diverse film- og fjernsynsroller. I perioden 1993–96 drev hun sammen med ektefelle Sigurd Werring prosjektet «Teater Vi To». Fra 1996 var hun atter tilbake ved Trøndelag Teater, bl.a. i jubileumsrevyen «Store, lille Trondhjem» (1997), som Skalle-Per i Ronja Røverdatter og madame Thenardier i Les Misérables (2006). Tone Bergli Joner. Tone Bergli Joner (født 1935) er en norsk fagbokforfatter. Hun har utgitt omkring 70 bøker om forskjellige tema som håndarbeid, husflid, ukulelespill, lekeaktiviteter for barn, tobakksskadeinformasjon og human-etikk/religionsfrihet. Mange av disse er oversatt til svensk og dansk. I tillegg er hennes bok om trolldeig oversatt til engelsk. Ekvivalent luftlagstykkelse. Ekvivalent luftlagstykkelse, Sd er et mål på et materials vanndampdiffusjonsmotstand. Kan derfor mer presist også kalles diffusjonsekvivalent luftlagstykkelse. Vanndampmotstandsfaktoren, Sd-verdien, er et tall der angir et gitt materials vanndampdiffusjonsmotstand i forhold til et stillestående luftlags motstand, og beregnes som vanndamppermeabiliteten til luft dividert med vanndamppermeabiliteten til det aktuelle materialet. Et lavt tall betyr altså at vanndamp enkelt kan passere og et høyt tall betyr at materialet er fukttett. I bygninger brukes ekvivalent luftlagstykkelse bl.a. til å beskrive materialers evne til å la fukt passere eller bli stoppet. F.eks. anbefales det at en dampsperre har Sd større enn 10 m, mens en vindsperre må ha Sd mindre enn 0,5 m. Typiske verdier for disse er hhv. 70 m og 0,02–0,3 m. Christer Engelhardt. Christer Engelhardt, født 1969, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2002. Han ble valgt inn i riksdagen for Gotlands läns valkrets på plass 120. Engelhardt har siden 2002 vært medlem av sosialkomiteen, og har også vært vara i justiskomiteen 2002 til 2006, samt fra 2007 til 2010. Starfish (Anita Hegerland-album). Starfish er et album fra Anita Hegerland, utgitt i 2011. Det er hennes første album med nytt materiale siden 1994. Cd-en er produsert av Ronnie Le Tekrø, kjent fra blant annet TNT. Bernt Bertheussen. Bernt Arne Bertheussen (født 1956) er en norsk fagbokforfatter som særlig har gitt ut lærebøker i kontorprogrammer og programmeringsspråk fra Microsoft. Bertheussen fullførte studier ved Norges Handelshøyskole i 1982 med spesialisering i fiskerinæringsøkonomi Siden 1988 har han utgitt omkring 110 lærebøker i kontorprogramvare, datakortsertifisering og Visual Basic-programmering. Château Haut-Marbuzet. Château Haut-Marbuzet er en vingård i Bordeaux i Saint-Estèphe appelasjonen av Haut-Médoc. Vingården ble etablert på 1700 tallet, men fremstod først som en ledende kvalitetsprodusent fra 1952 etter at den ble kjøpt av Hervé Duboscq. Det er i dag hans sønn, Henri Duboscq, som eier og driver Haut-Marbuzet, i tillegg til Château Chambert-Marbuzet og Château Tour de Marbuzet. Vingården ble først klassifisert som "Cru Bourgeois" i 1932, og siden oppgradert til "Grand Bourgeois Exceptionnel" i 1978, og deretter til en av ni "Crus Bourgeois Exceptionnels" i den offisielle klassifiseringen i 2003. I følge David Peppercorn, "betraktes i dag Haut-Marbuzet av mange på lik linje med viner fra det øvre sjikt av Cru Classé klassifiseringen fra 1855". Produksjon. Med Château Cos d'Estournel og Château Montrose som nærmeste naboer på hver sin side ligger vingårdens åker på 61 mål. Den er beplantet med 50% Cabernet Sauvignon, 40% Merlot, and 10% Cabernet Franc. Eiendommen har utsikt over munningen til elven Gironde og befinner seg hovedsakelig på Marbuzet åskammen, med grusholdig jordsmonn, samt på Long Treytin platået. Den høye andelen merlotdruer som anvendes i vinen, som tradisjonelt sett ikke er vanlig i appelasjonen, i tillegg til lang lagring i på nye eikefat, bidrar til vinens runde karakter. Vinene fra Haut-Marbuzet blir ofte beskrevet som eksotiske eller overdådige, og utvikler seg ved lagring til runde viner med en uttrykksfull egenart som ikke er vanlig i de tradisjonelt stramme vinene fra Saint-Estèphe. Det produseres en egen vin fra vinrankene som er under 12 år, under navnet Château MacCarthy, oppkalt etter den Irske' Jacobitt familien som etablerte vingården. Hestnestunnelen. Hestnestunnelen er en veitunnel i Bindal kommune i Nordland. Tunnelen er en del av fylkesvei 17. Den er 579 meter lang. Mølleviktunnelen. Mølleviktunnelen er en veitunnel i Bindal kommune i Nordland. Tunnelen er en del av fylkesvei 17. Den er 100 meter lang. Botntunnelen. Botntunnelen er en veitunnel i Bindal kommune i Nordland. Tunnelen er en del av fylkesvei 17. Den er 38 meter lang. Løviktunnelen. Løviktunnelen er en veitunnel i Bindal kommune i Nordland. Tunnelen er en del av fylkesvei 17. Den er 254 meter lang. Stade d'Angondjé. Stade d'Angondjé er et stadion i Angondjé, en forstad til Libreville i Gabon. Åpningskampen på stadionen ble spilt mellom og, en kamp vant 2–0. Stadionen er en av fire stadioner som blir brukt i Afrikamesterskapet i fotball 2012, og finalen blir spilt på Stade d'Angondjé. Marte Germaine Christensen. Marte Germaine Christensen (født 1983) er en norsk skuespiller. Europatouren 2012. Europatouren 2012 er en serie golfturneringer arrangert av European Tour. Sesongen avsluttes i Dubai i en sesongfinale med de 60 høyest plasserte på tourens pengeliste, som derfor kalles Race to Dubai. Pul-e Khishti-moskéen. Pul-e Khishti-moskén i Kabul, Afghanistan. Pul-e Khishti-moskéen er den største moskéen i Kabul, Afghanistan. Den ligger sentralt i gamlebyen og kan lett kjennes igjen på sin store, blå kuppel. Moskéen ble oppført på 1700-tallet. Kongeriket Saloum. Kongeriket Saloum ble grunnlagt av folket serer. Det lå like ved Kongeriket Sine og disse to rikenes historie og kultur gikk hånd i hånd. Saloum er fortsatt et av de tradisjonelle kongerikene i Senegal. Saloum Kaabu. Kaabu var et rike i Senegambia (sentrert i dagens nordøstlige Guinea-Bissau, men strekker seg inn i Casamance i Senegal) som ble grunnlagt av mandinkafolk. Riket gjorde seg gjeldende i regionen takket være sin opprinnelse som en tidligere provins i Mali. Etter at riket Mali begynte å miste sin betydning ble Kaabu et selvstendig rike. Hamarøyskaftet. Hamarøyskaftet (lokalt også bare "Skaftet") er ett av fjellene som utgjør Hamarøytindan i Hamarøy kommune i Nordland. Fjellet er 612 moh. og ligger omtrent midt i fjellrekken, ca. 5,3 km sørvest for Hamsund og 7,5 km nordøst for Skutvik, og er et karakteristisk landemerke med sine nesten loddrette sider og «svai» i ryggen. I nordøst ligger Skaftheia mot Eldridtinden, og i sørvest Sandheia mot Vassengfjellet. Lettest adkomst blir ved å gå merket sti fra Halsen, en kort avstikker fra Fv81, enten over Sandheia til Straumvatnet eller opp til selve toppen. Turen opp beskrives som en enkel klatretur som de fleste kan klare, men den bør utføres sammen med kjentmann. Fjellklatreren Martin Ekroll fra Skrova var den første til å bestige Hamarøyskaftet i 1885. Posten Norge utga i 1998 et frimerke pålydende kroner 5,50 med Hamarøyskafet fotografert av Johan Brun som motiv. Det ble senere kåret som årets vakreste frimerke. August Brinkmann. Martin Cecilius August Brinkmann (født 1. november 1878 i København, død 21. desember 1940 i Bergen) var en prisbelønt dansk-norsk zoolog. Han studerte anatomi og histologi (vevslære) ved Københavns universitet, før han undersøkte haier ved "Stazione Zoologica" i Napoli 1900-01. Fra 1906 var han prorektor ved Den Kgl. Veterinær- og Landbohøjskole i København, og mottok doktorgrad samme sted i 1911, men for en avhandling om hudkjertlene på drøvtyggere. Samme året fikk han arbeide ved Den Sundtske lærestol i Zoologi ved Bergens Museum som hadde blitt etablert i 1907. Han jobbet mest med skjelettsamlingen fra diverse utgravninger. Sammen med de fire andre avdelingslederne ved Bergen Museum, ble Brinkmann i 1914 forfremmet til professor, som han var til sin død i 1940. De fire andre var Bjørn Helland-Hansen (biologisk), Jens Holmboe (botanisk), Carl Fredrik Kolderup (geologi) og Haakon Shetelig (historisk-antikvarisk). Han forsket endel med alle disse, kanskje spesielt med Shetelig i studiet av funnene i 1914 på Ruskeneset ved Straume bru i Fana (publisert 1921). Brinkmann la ned mye praktisk arbeide i det som senere ble zoologisk avdeling ved Universitetet i Bergen. Hans erfaringer fra Napolioppholdet brukte han fra 1917 da han forestod byggingen av den nye biologiske stasjonen på Laksnesset på Herdla, et par mil nord om Bergen (innviet 1921). Hans sønn August Brinkmann jr. (1912–91) ble også professor i zoologi samme sted, utnevnt 1954. Hassel Jernværk. Hassel Jernværk er et tidligere jernverk i Skotselv i Øvre Eiker i Buskerud, som var i drift fra 1649 til 1870-tallet. Det er et av Norges eldste jernverk. Jernvernets største gruver var Hassel gruver i Modum og Barbu gruver ved Arendal. Jernverket fikk utstedt privilegiebrev av Frederik III i 1649, men man vet ikke når jernverket egentlig ble grunnlagt. De første eierne var Peder Vibe som var rentemester i København, Hans Eggertssøn som var borgermester i Christiania, slottsskriveren på Akershus Johan Gaarman og fogd Christian Mogenssøn. Placidina euryanassa. "Placidina euryanassa" er en sommerfugl som hører til gruppen Ithomiini i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En middelsstor sommerfugl, varselfarget i oransje, svart og hvitt. Kroppen er ganske slank, bakkroppens underside gulhvit. Vingenes grunnfarge er oransje, med svarte kanter med en rad av snøhvite flekker langs ytterkanten. Forvingens ytre del er svart, med et bredt, hvitt eller lysgult tverrbånd. Det er en liten, svart flekk nær roten. Bakvingen har et stort, lysgult felt rammet inn med svart ved roten. Levevis. Som de aller fleste Danainae er denne sommerfuglene giftig, og signaliserer dette med et karakteristisk utseende. Utbredelse. Arten lever i det sørøstlige Brasil, Uruguay og det nordøstlige Argentina. Epityches eupompe. "Epityches eupompe" er en sommerfugl som hører til gruppen Ithomiini i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 50 millimeter), slank sommerfugl. Vingene er gjennomsiktig lysgule med bredt svarte kanter og et V-formet, svart tverrbånd i forvingen. På undersiden er det noen små, blå flekker langs ytterkanten og en rødbrun rand innenfor den svarte på bakvingen. Levevis. Som de aller fleste Danainae er denne sommerfuglene giftig, og signaliserer dette med et karakteristisk utseende. Utbredelse. Arten er utbredt i det sørøstlige Brasil, Paraguay og det nordøstlige Argentina. Aremfoxia ferra. "Aremfoxia ferra" er en sommerfugl som hører til gruppen Ithomiini i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En middelsstor, slank sommerfugl med klare vinger kantet med rødbrunt. Levevis. Som de aller fleste Danainae er denne sommerfuglene giftig, og signaliserer dette med et karakteristisk utseende. Utbredelse. Arten er utbredt i Peru og Bolivia, kanskje også i Ecuador, men er ganske sjelden. Mcclungia cymo. "Mcclungia cymo" er en sommerfugl som hører til gruppen Ithomiini i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Utseende. En middelsstor, slank sommerfugl med glassklare vinger som er kantet med brunt. Vingeårene er mørkbrune. Forvingen har et gulhvitt tverrbånd. Levevis. Som de aller fleste Danainae er denne sommerfuglene giftig, og signaliserer dette med et karakteristisk utseende. Utbredelse. Arten er utbredt over det meste av Sør-Amerika sør til det nordøstlige Argentina. Euselasia. "Euselasia" er en meget artsrik slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. De lever utelukkende i den neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika), de fleste artene lever i skog. Utseende. Nokså små, gjerne brunlige sommerfugler med kort og kraftig kropp. Oversiden kan være ensfarget brun eller ha gule eller oransje felter. Mange arter har et blått metallskimmer. Hos noen er undersiden ensfarget grå med en silkeaktig glans, hos andre har den striper eller flekker. Levevis. Larvene lever selskapelig i tette klynger. Registrerte vertsplanter er i slektene "Miconia" (familien Melastomataceae), "Psidium" og "Eugenia" (Myrtaceae), "Clusia" og "Mammea" (Clusiaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt i hele Mellom- og Sør-Amerika bortsett fra de sørligste delene. Én art går nord til det østlige USA, men slekten mangler i Vest-India. Hades (sommerfugl). "Hades" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Middelsstore sommerfugler (vingespenn ca. 50 millimeter) med avrundede vinger. Oversiden er ensfarget svartgrå hos "Hades noctula", mens "Hades hecamede" er mer fargerik med metallisk blå farge og et skarpt rødt felt ved roten av forvingen. Undersiden er mørkgrå med lyse, radiære striper og et oransje felt ved forvingens forkant nær roten. Levevis. Larvene lever på planter i slekten "Spondia" (Anacardiaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom-Amerika og det nordlige Sør-Amerika. What'll I Do. Irving Berlin«What'll I Do» er en amerikansk sang, skrevet av Irving Berlin i 1923. Den ble introdusert av sangerne Grace Moore og John Steel sent [i løpet av] Berlins tredje "Music Box Revue" og var også med i neste års utgave. I tekster spør sangens jeg-person om hvordan han eller hun vil klare seg nå som en nylig romanse har endt. Sangen ble anvendt som et generalisert tema i Nelson Riddle's Academy Award-vinnende "period score" for "The Great Gatsby" med Robert Redford og Mia Farrow i hovedrollene, sunget av karakterskuespilleren William Atherton. Den ble sunget av Mary Steenburgen i filmen, "The Butcher's Wife" fra 1991, og ble anvendt som temasang i den britiske situasjonskomedieserien "Birds of a Feather" i 1990-årene. En instrumentalversjon ble anvendt i avslutningsscenen i episoden "I Do and Adieu" fra femte sesong (1986–1987) av situasjonskomedieserien, "Cheers". Norsk versjon. Per Kvist har skrevet en norsk tekst. Den bærer tittelen «Å blei det av dig». Methone cecilia. "Methone cecilia" er en dagsommerfugl som tilhører familien Riodinidae. Utseende. En middelsstor sommerfugl med tannete ytterkant på bakvingen. Oversiden er svart med rødoransje (hannen) eller oransje (hunnen) felter ved roten av hver vinge. Hunnen har i tillegg et bredt, gulhvitt tverrbånd på forvingen og et par gulhvite flekker på bakvingen. Vingenes underside er gulaktig med svart ytterkant og et svart tverrbånd litt lenger inne på vingene, på bakvingen med noen små, blå flekker langs ytterkanten. Arten er ganske variabel i utseende. Utbredelse. Arten er utbredt fra Costa Rica i nord til Amazonas-området i sør. Running Man (TV-serie). Running Man (hangul:) er en sørkoreansk Reality-TV-serie som er sendt siden premieren 11. juli 2010 på kanalen Seoul Broadcasting System (SBS). TV-serien er en del av SBSs, "Good Sunday", som også inkluderer "K-pop Star" (K팝 스타). TV-serien er en nyskapende reality «urban action variety». Deltagerne skal fullføre en oppgave innenfor et begrenset urbant område for å vinne. TV-serien har bidratt til Yu Jae-suks come-back, og hun er programmets fortellerstemme, etter at hun tidligere har arbeidet med "Good Sunday"s "Family Outing" fram til februar 2010. Styx infernalis. "Styx infernalis" er en dagsommerfugl som tilhører familien Riodinidae. Utseende. En middelsstor, gråhvit sommerfugl med brune vingeårer. Vingene er avrundede og litt gjennomsiktige. Den kan overflatisk ligne på et lite eksemplar av slekten "Parnassius" (Papilionidae). Utbredelse. Arten er kjent fra høylandet i Peru, mellom 1000 og 1600 meter over havet. Systematisk inndeling. Artens plassering har vært ganske usikker, den har blitt regnet som et "missing link" innen dagsommerfuglene. Nyere DNA-undersøkelser plasserer den i gruppen Riodinidae. Corrachia leucoplaga. "Corrachia leucoplaga" er en dagsommerfugl som tilhører familien Riodinidae. Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 40 millimeter), lysbrun sommerfugl med avrundede vinger. Vingene er ensfarget lysbrune bortsett fra en stor, hvit flekk på forvingen. Utbredelse. Arten er kjent fra Costa Rica. Systematisk inndeling. Arten er ikke nært beslektet med noen andre, og det har blitt foreslått å plassere den i underfamilie for seg selv, Corrachiinae. Knut Dahl (1871–1951). Knut Dahl (født 28. oktober 1871 i Ullensaker, død 11. juni 1951 i Oslo) var en prisbelønt norsk fiskeribiolog, kjent for sine studier av historien til ørret og laks. Etter examen artium 1889 begynte han på cand.real.-studier i zoologi med blant andre Fridtjof Nansen som lærer. Dahl's skildring av reisene til Natal og Zululand 1893 og Australia 1894 ble populære bøker. Fra 1896 studerte han fiskeriene under Johan Hjorth og ble bestyrer og stipendiat ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap i Trondheim 1898-1903. Ved Fiskeristyrelsen i Bergen som Hjorth ledet, ble Dahl bestyrer i 1903. Etter mange år fikk han godkjent avhandlingen "Alder og vekst hos laks og ørret belyst ved studiet av deres skjæl" i 1911, og fra 1912 ble han forskningsleder. Ved Norges Landbrukshøgskole presset han inn ferskvannsfisk som pensum og ble professor fra 1921. DJ Antoine. Mr. Mike, Mad Mark og DJ Antoine (2010) DJ Antoine (født 23. juni 1975; egentlig "Antoine Konrad") er en sveitsisk house-DJ og musikkprodusent. Karriere. Antoine Konrad forsøkte seg først på hiphop, disco, garage og house. Hans første berømmelse fikk han i 1996 gjennom sin klubb "House Café" i Basel. Ved siden av dette drev han med selvstendig produksjonsarbeid, og forsøkte å bygge opp et platefirma. I 1998 gav han ut sitt første album; "DJ Antoine – The Pumpin' House Mix". Frem til idag har DJ Antoine gitt ut 50 album. Det engelske platefirmaet Universal-Tochter All Around The World Records fikk i 2009 kontrakten til singelen «This Time». I 2008 skapte DJ Antoine furore med det sosialkritiske albumet "DJ Antoine – Stop!", som gikk hardt ut mot ungdomsvold og tok til orde for mer moralsk modighet. På våren 2009 fikk han for dette albumet utmerkelsen «Best National Dance Album» av Swiss Music Award. I 2010 fikk han den sveitsiske prisen Prix Walo. I januar 2010 skilte DJ Antoine og MC Roby Rob lag, efter elleve år sammen. Siden dette har house-musikeren Mr. Mike opptrådt sammen med DJ Antoine på hans opptredener. Antoine og hans forretningspartner Mad Mark remixer noen ganger spor fra kjente artister som Mary J. Blige, P. Diddy, Robin S. og Pitbull. I 2010 mikset DJ Antoine låter for Snoop Dogg, DJ Smash og Bob Sinclar. Antoines remiks av den russiske rapperen Timatis låt «Welcome To St. Tropez» ble i sommeren 2011 en hit i det hele tysksproglige rom og gjorde Antoine også kjent for publikum i andre land. Remiksen er også i Sveits hans mest solgte singel. DJ Antoine er manager for party- og plateselskapet Houseworks, som har ansatt ti personer og for øyeblikket sikter seg inn mot det internasjonale publikum. "Houseworks"-opptredende trekker årlig til seg over besøkende til seg og står for livsstil og luksus. Sammen med "Egoïste" råder DJ Antoine over nok et velrenommert selskap. Andre selskaper han eier er "Session Recordings" og "VIP Recordings". DJ Antoine er med sine 1,2 millioner solgte låter, 29 salgstrofeer og 2 platina-vinylinnspillinger den mest suksessrike sveitsiske house-DJ'en internasjonalt. Nine Below Zero. Nine Below Zero, også kjent som 9 Below Zero, er et engelsk Rhythm and blues-band fra London som ble grunnlagt i 1977. Bandet hadde sin storhetstid tidlig på 1980-tallet og har hele tiden vært tro mot å spille på mindre konsertarenaer rundt i Europa, og har på denne måten opparbeidet seg en kultstatus blant musikkfans. Historie. Bandet ble grunnlagt under navnet "Stan's Blues Band" i London i 1977 av gitarist og vokalist Dennis Greaves, bassist Peter Clark, trommeslager Kenny Bradley og Mark Feltham på vokal og munnspill. De spilte seg opp på mindre pubscener i London i omlag to år, da bandet ble kontakt av den tidligere musikeren Mickey Modern som ved å bli deres manager foreslo å ta bandet et nivå opp på den musikalske rangstigen. Bandet tok dernest det nåværende navnet etter en låt av den amerikanske munnspilleren Sonny Boy Williamson II, som ble foreslått av Dennis Greaves. Storhetsperiode. Under Moderns bandledelse og produksjon ble Nine Below Zero et heltidsprosjekt for musikerne, og i 1980 slapp de deres første utgivelse "Live At The Marquee" på A&M Records. Rundt samme periode ble trommeslageren Kenny Bradley erstattet av Stix Burkey. På grunn av musikkens høye tempo og energi ble bandet raskt populært blant klubbmusikken i London, og tiltrakk seg derfor også oppmerksomhet fra New Wave of British Heavy Metal. I samme periode var bandet også headliner ved Hammersmith Odeon, hvor de fikk ordnet en gjesteinntreden av den respekterte bluesmusikeren Alexis Korner. I 1981 gav de ut sin andre utgivelse "Don't Point Your Finger", som var produsert av Glyn Johns. Under Johns ledelse og rådføring ble bassisten Peter Clark byttet ut til fordl for den mer teknisk begavede bassisten Brian Bethall. I denne perioden opptrådte Nine Below Zero flere ganger på nasjonal TV, og var gjester hos blant andre The Chris Tarrant Show, The South Bank Show, O.T.T., The Old Grey Whistle Test og The Young Ones. Bandet var også oppvarmingsband for The Kinks og The Who på deres respektive turneer. Bandets tredje utgivelse var "Third Degree" (1982) skrevet av Greaves og Modern, men dette ble møtt med moderat kritikk, og gjorde at bandet startet et indre opprør som igjen fikk plateselskapet A&M til å droppe dem. Til tross for krangel fikk utgivelsen deres beste listeplassering på UK Albums Chart noensinne, og holdt seg på listen i seks uker med 38. plass som beste plassering. Fra 1983 gikk bandet ut i en stillstand, hvor Brian Bethall gikk inn som medlem i The Blow Monkeys, Mark Feltham var studiomusiker blant annet for Rory Gallagher og Dennis Greaves grunnla bandet The Truth. Ny start. Først i 1990 lyktes det for bandmanager Mickey Modern med å gjenforene bandet ved overtalelse av Feltham og Greaves til å gjøre en tiårs-markering av Nine Below Zero. Bandet fikk med seg Gerry McAvoy på bassgitar og trommeslageren Brendan O'Neill fra bandet til Rory Gallagher, og bega seg ut på en turné som i stor grad ble en suksess med utsolgte konserter. Bandet var også oppvarmingsband for Stings Europaturné i 1991/1992, og varmet opp for Eric Clapton samt Brian May i 1994. I 1996 kom deres utgivelse "Ice Station Zebro", med enkelte låter skrevet sammen med Nik Kershaw. Samme år ble bandet også invitert til å spille sammen med skuespilleren Bruce Willis under åpningen av restauranten Planet Hollywood i London etter premieren av hans spillefilm "12 Monkeys". Mot slutten av 1990-tallet og begynnelsen av det neste tiåret var bandet opptatt av en omfattende turnevirksomhet på i Europa og resten av verden, blant annet ved musikkfestivalen Jubileumsblues i Hamar. Dette gjentok seg også utover 2000-tallet, med nye utgivelser og enkelte bandutskiftinger som resultat. Diskografi. Gerry McAvoy og Mark Feltham på scenen under konsert med Nine Below Zero. Nico Brina. Nico Brina (født 29. september 1969 i Bienne) er en sveitsisk pianist og sanger innenfor sjangrene boogie-woogie, blues og rock & roll. Brina startet sin musikalske karriere tidlig på 1980-tallet og var med på å grunnlegge rock & roll-bandet "Jive Boys" i 1984. Mot slutten av tiåret ble Brina soloartist og fremførte egenprodusert materiale innenfor blues og boogie-woogie på piano. Han fikk selskap av flere trommeslagere, blant annet Charlie Wiebel, Tobias Schramm og østerrikeren Thomas Fahrer, som sammen spilte duokonserter både i Europa og resten av verden. I 1995 ble Brina tildelt den sveitsiske underholdningsprisen Prix Walo for sitt virke, og året etter ble han registrert i Guinness rekordbok som spiller av verdens raskeste boogie-woogie med sin låt "«High Speed Boogie»". Hans femte studioalbum "Born To Be A Boogieman" kom ut i 2003, og var dedisert til hans da 20 år lange karriere. Christina Karlsson. Christina Karlsson, født 1965, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2010. Hun ble valgt inn i riksdagen for Västernorrlands läns valkrets på plass 345. Som nyvalgt riksdagsmedlem i 2010 ble Karlsson medlem i skattekomiteen, samt vara i arbeidsmarkedskomiteen. Vinderen skole. Vinderen skole er en barneskole på Vinderen i bydel Vestre Aker i Oslo. Skolen ble etablert i 1905 og har i underkant av 400 elever fordelt på 18 klasser (noen trinn har tre paralleller, mens andre har to). Skolen feiret 100-års jubileum i 2005. Christina Oskarsson. Christina Oskarsson (tidligere Nenes), født 1951 i Norrköping, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 1998. Hun ble valgt inn i riksdagen for Västra Götalands läns norra valkrets på plass 193. Som yrke har Oskarsson vært barnepleier og pleier innen psykiatrien. Mesosemia. "Mesosemia" er en artsrik slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Nokså små (vingespenn gjerne ca. 30 millimeter) sommerfugler med slående farger. Hos hannene er oversidens grunnfarge gulbrun til mørkbrun, men det er et stort, blått, purpur eller blågrønt skimrende felt ved roten av vingene, i alle fall på bakvingen. Forvingen har en svart øyeflekk med to-tre små, hvite kjerner omtrent midt på vingen i den fremre delen, og kan også ha et lyst tverrbånd lenger ute. Undersiden er tverrstripet i brunt og gråhvitt, også her med en øyeflekk på forvingen. Hunnene er gjerne brune med hvite tverrstriper. Levevis. Disse sommerfuglene lever i skog, særlig tropisk regnskog. Larvene er funnet på planter i slekten "Panicourea" og "Psychotria" (maurefamilien). Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, unntatt de sørligste delen. Christina Zedell. Christina Zedell, født 1960, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og var riksdagsmedlem i Sverige i perioden 1994 til 1996, samt siden 2006. Hun ble valgt inn i riksdagen for Stockholms läns valkrets på plass 82. Hun er fast medlem av kulturkomiteen, samt vara i sosialkomiteen og EU-nemnda. Kristiania Hockeyklub. Kristiania Hockeyklub, ofte omtalt som Hockeyklubben, ble stiftet i 1903 og var Norges første bandyklubb. Klubben dominerte norsk bandy de aller første årene idretten ble drevet i landet. Hockeyklubben var i finalen i de to første norgesmesterskapene (i 1912 og 1913), men opphørte å eksistere i 1915. Historie. Kristiania Hockeyklub ble stiftet kort tid etter den såkalte vinteridrettsuken i 1903, da fire svenske bandylag spilte oppvisningskamper i Kristiania. To år senere, den 8. januar 1905, ble den første offentlige bandykampen mellom norske lag avholdt. Kristiania Hockeyklub slo Kristiania Skøiteklubs hockeyparti 5-0. Klubbene spilte en kamp til mot hverandre samme vinter. Dessuten hadde Akademisk Fotballklub startet bandyavdeling, så på dette tidspunktet fantes det tre bandyklubber i Norge. Betegnelsene "bandy" og "ishockey" ble brukt om hverandre, men ishockey ble etterhvert den offisielle, norske betegnelsen på spillet, noe det forble fram til 1928. Kanadisk ishockey ble innført i Norge i 1932. De første kampene mellom norske klubber foregikk med 11 spillere på hvert lag, men i 1907 gikk man over til å spille med sjumannslag. I 1909 spilte Kristiania Hockeyklub mot Skøiteklubben og det tyske laget Leipziger Sportclub i en turnering i Kristiania. Tyskerne vant kampserien og en internasjonal vandrepokal som Hockeyklubben hadde satt opp. «Kampene om den internationale hockeypokal» var i de tidlige årene de eneste tellende kamper for de få klubbene som fantes. Ready, som startet opp med bandy i 1910, vant pokalen til odel og eie i 1913 etter også ha vunnet den i 1910 og 1911. Kristiania Hockeyklub vant pokalen i 1907 og 1912, mens Kristiania Skøiteklub vant i 1908. Norgesmesterskapene. I 1912 ble det for første gang arrangert norgesmesterskap og Hockeyklubben tapte 11-2 mot Ready i den avgjørende kampen. I mesterskapet året etter møtte ikke Hockeyklubben opp til finalekampen, så Ready vant dermed på walk over. Vinteren 1914 var svært mild, så det ble ikke arrangert norgesmesterskap. Da bandyaktiviteten ble gjenopptatt i 1915 deltok Kristiania Hockeyklub i de innledende kamper. Klubben vant semifinalen i NM mot Trygg 7-6, men kunne ikke stille lag til finalen, så Trygg spilte finalekampen i stedet. Etter sesongen gikk Hockeyklubben i oppløsning. Deborah Coleman. Deborah Coleman (født 3. oktober 1956 i Portsmouth i Virginia) er en amerikansk bluesgitarist, låtskriver og sanger kjent for sine bidrag innenfor moderne blues. Coleman vokste opp i en musikalsk militærfamilie, som flyttet fra Virginia via San Diego, San Francisco, Bremerton, og Washington til Chicago-området. Coleman begynte å spille gitar i en alder av åtte år, men slo ikke igjennom før hun var 39 år gammel i 1995, da hun gav ut sitt første album "Takin' a Stand". Hennes versjon av "«Fine and Mellow»", skrevet av Billie Holiday, fikk spilletid på flere radiostasjoner i USA. Hun har spilt på flere kjente musikkfestivaler opp igjennom karrieren, som blant andre North Atlantic Blues Festival (2007), Waterfront Blues Festival (2002), Monterey Jazz Festival (2001), Ann Arbor Blues and Jazz Festival (2000), Sarasota Blues Festival (1999), San Francisco Blues Festival (1999) og Fountain Blues Festival (1998). Hun har også spilt i Norge ved flere anledninger, blant annet ved Kongsberg Jazzfestival (2000) og Hamar Music Festival (2002). I 2001 vant Coleman prisen "Orville Gibson Award" for beste kvinnelige bluesgitarist. Hun har for øvrig også vært nominert til kategorier i Blues Music Award hele elleve ganger. I 2007 kom hennes niende og foreløpige siste studioutgivelse "Time Bomb", hvor også de canadiske bluesmusikerne Sue Foley og Roxanne Potvin deltok. Oscar Hagem. Oscar Christian Hagem (født 1885, død 1982) var en prisbelønt norsk botaniker. Han var cand.real. i 1909 på et arbeide om jordboende muggsopper, studerte plantefysiologi og genetikk i Wien og Munster (som han utga bok om i 1912), før han i 1911 ansatt som stipendiat ved Bergens Museum. Der satte han genetikk på programmet. Han underviste i anatomi og plantefysiologi, og der var fra 1913 eget botanisk laboratorium. Praktiske prosjekter ble det også, spesielt om hvordan skogene skulle gjenreises på Vestlandet, herunder frøsetting og proveniens (hvorvidt frøet genetisk passer til det sted det er tenkt å vokse). Hagem stod bak etableringen av Vestlandets forstlige forsøksstasjon (VFF) i 1916, som var landets første i sitt slag. Det ble etablert i samarbeid med Skogselskapet i Rogaland og Bergen og Hordalands Skogselskap, og Christian Michelsen satt i styret. Bestyrelsen ble etterfulgt i 1928 av Anton Smitt som i 1916 blant annet hadde vært i Amerika og hentet frø for utplanting på Vestlandet. Hagem ble dr.philos. 1917 og utnevnt til professor i alminnelig botanikk 1920 (senere presisert botanisk laboratorium ble egen avdeling. Hagem fortsatte dog sitt virke mye sammen med Torbjørn Gaarder som hadde startet samtidig med Hagem (1912), og ble professor i 1931. Når det gjelder prinsippene bak skogplantingsarbeidet på Vestlandet stod Hagem i faglig disputt med Henrik Printz ved Norges Landbrukshøgskole, som i 1933 mente fuktigere klima hadde fortrengt gran og furu. I 1936 etablerte de da også en ny forskningsstasjon i Os, med Gunnar Ålvik som Hagems assistent. Etter krigen forestod han i 1951 utbyggingen av Florida, et botanisk laboratorium. Han ga seg i 1955 for aldersgrensen, etterfulgt av Poul Larsen. Clas-Göran Carlsson. Clas-Göran Carlsson, født 1962, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2010. Han ble valgt inn i riksdagen for Kronobergs läns valkrets på plass 328. Som nyvalgt riksdagsmedlem ble Carlsson medlem i forsvarskomiteen, samt vara i sivilkomiteen. Leucochimona. "Leucochimona" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Nokså små sommerfugler. Oversiden er perlemorsaktig hvit med tynne, brune tverrstreker. Vingenes underside er skittenhvit med brede, brune tverrstriper, en stor øyeflekk på forvingen og en mindre på bakvingen. Levevis. Disse sommerfuglene lever i skog, særlig tropisk regnskog. Larvene lever på planter i maurefamilien (Rubiaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, unntatt de sørligste delen. Ziridene. Ziridene (arabisk:; "az-Zīryūn") var et sanhaja-berbersk dynasti som opprinnelig kom fra det som i dag er Algerie og som hersket over deler av Nord-Afrika i nesten to århundrer, først som vasaller for fatimidene og siden uavhengig, før de ble svekket av Banū Hilāl og endelig ødelagt av Almohadene. Deres hovedstad var først i Ašīr og siden i al-Qairawān og al-Mahdiya, som alle ligger i dagens Tunisia. Ziridene hersket også over Taifaen Granada i al-Andalus fra 1013 til 1090, og de tjente også som guvernører for andre muslimske riker i Spania, slik som Málaga. Ḥammādidene hadde også sitt opphav i ziriddynastiet. Harry Gold. Harry Gold (født 11. desember 1910 i Sveits, død 28. august 1972) var en kjemiker som ble dømt for å være kurer for en rekke sovjetiske spioner under Manhattanprosjektet. Gold ble født i Sveits og hans foreldre var russisk-jødiske innvandrere. Som ung mann ble han interessert i sosialisme og kommunisme. Etter endt skolegang arbeidet Gold ved Pennsylvania Sugar Company. Han mistet jobben i 1932 på grunn av den store depresjonen på 1930-tallet. Gold studerte kjemiteknikk ved Drexel Institute fra 1934 til 1936. Gold ble rekruttert til spionasje til fordel for Sovjetunionen i 1935, men han var ingen aktiv spion før etter 2. verdenskrig. I 1950 ble Klaus Fuchs arrestert i England og siktet for spionasje. Fuchs erkjente at han hadde sendt informasjon om atomvåpen til Sovjetunionen. Fuchs nektet for å ha jobbet sammen med andre spioner, bortsett fra en kurer som samlet informasjon fra ham og sendte dette videre. Under avhør ble han vist bilder av Gold som han bekreftet var kurer. I avhør innrømmet Gold at han hadde vært involvert i spionasje siden 1934 og hadde hjulpet Fuchs med å sende info om Manhattanprosjektet til Sovjet. Hans vitnesbyrd resulterte i pågripelsen, rettssaken og henrettelsen av Julius og Ethel Rosenberg, men han ble senere avslørt i å være et noe upålitelig vitne. Gold ble dømt til tretti års fengsel i 1951. Han ble satt fri i mai 1965, etter å ha sonet litt over halvparten av straffen. Gold døde i Philadelphia i august 1972. Semomesia. "Semomesia" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Nokså små sommerfugler. De ligner mye på artene i den store, nært beslektede gruppen "Mesosemia." Hannenes vinger er på oversiden for det meste metallskimrende blå, med en stor, svart øyeflekk på forvingen og svarte tverrstriper i den ytre delen. Også undersiden er gjerne metallisk blå eller blågrønn. Hunnene er brune med et hvitt tverrbånd. Levevis. Disse sommerfuglene lever i skog, særlig tropisk regnskog. Larvene lever på planter i maurefamilien (Rubiaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, unntatt de sørligste delen. Systematisk inndeling. Navnet er fremkommet ved å stokke om på bokstavene i slektsnavnet "Mesosemia". Kabotasje. Kabotasje, (oppr. innenriks kystfart), transport hvor en transportør fra et land driver transport mellom forskjellige destinasjoner innenfor et annet lands grenser. Kabotasje er i utgangspunktet ikke tillatt i Norge. Transportører fra EØS-land kan utføre midlertidig kabotasje i Norge. Midlertidig kabotasje defineres av samferdselsdepartementet som at en utenlandsk transportør som har utført en godstransport til Norge, skal kunne utføre opptil tre kabotasjeturer med det samme kjøretøyet/motorvognen. Dette må skje innen syv dager etter godstransporten som førte transportøren inn i Norge. Transportøren må dessuten være innehaver av en fellesskapstillatelse, i tillegg til en førerattest, dersom føreren er fra utenfor EØS. Transportøren må kunne legge fram klart bevis for alle transportoppdragene, inkludert den inngående transporten til Norge. Medieomtale. Mandag 12. desember 2011 ble to transportører stoppet i kontroll av Statens vegvesen og tatt for ulovlig kabotasje på Voss. Den ene av sjåførene kjørte på oppdrag fra Posten Bring, meldte TV 2. Forbundslederen i Norsk transportarbeiderforbund, Roger Hansen, sa til TV 2 at Transportarbeiderforbundet vurderte å anmelde Posten for dette, fordi oppdragsgiver har ansvar for å følge med at transporten foregår etter gjeldende regler. Tirsdag 3. januar 2012 ble en finsk sjåfør stoppet og tatt for ulovlig kabotasje ved Nordkjosbotn. Sjåføren var på oppdrag for en større transportformidler i Nordland. Seksjonsleder Frits Karlsen i Statens vegvesen region Nord, sa til avisa Nordlys at de vet det drives mye ulovlig kabotasje, men at det kan være vanskelig å dokumentere lovbruddet. David Zweig. David Zweig er en kanadisk sinolog ved Hong Kong University of Technology and Science i Hongkong i Folkerepublikken Kina. Han tok doktorgrad i 1983 ved University of Michigan. Hans forskningsinteresser er kinesisk politikk og politisk økonomi, rural utvikling i Kina, sino-amerikanske relasjoner, internasjonal politisk økonomi, hvenvendste akademikere til Kina og østasiatiske internasjonale relasjoner. Ḥammādidene. Ḥammādidene (eller) var et berbersk dynasti som hersket over et område i det som i dag er det nordøstlige Algerie i omtrent halvannet århundre, før deres rike ble erobret av Almohadene. Kort tid etter de kom til makten, tok de avstand fra fatimidenes ismāʿīlisme og vendte tilbake til maliki-sunniislam, og de anerkjente derfor Abbasidene som de rettmessige kalifene. Ḥammādidenes hovedstad var først Bani Ḥammād, som ble grunnlagt i 1007 og som i dag er et av UNESCOs verdensarvssteder, men da denne ble truet av Banū Hilāl, som ledet en fatimidekspedisjon mot ziridene og ḥammādidene, ble hovedstaden flytta til Biḥāya, som ble en av Middelhavets mest velstående byer. Ḥammādiddynastiet ble først opprettet da berberen Ḥammād ibn Bulukkīn, som hadde blitt gjort til guvernør for det sentrale al-Maġrib, erklærte seg uavhengig fra ziridene, som da hersket over al-Maġrib fra dagens Marokko til Tunisia, og de ble anerkjent av abbasid-kalifen i Baġdād. Ziridene sendte så en armé mot dem, men to år senere ble en fredsavtale undertegnet, selv om ziridene ikke anerkjente ḥammādidene før i 1018. Zhu Xiao-Mei. Zhu Xiao-Mei (født i 1949 i Shanghai i Kina) er en kinesisk pianist og forfatterinne. Hun utviklet sitt talent i meget ung alder og ble sendt på Kinas nasjonale skole for eksepsonelt begavede barn, og klarte også å øve på trekkspill i det skjulte mens hun, likesom mange av jevnaldrende byungdommer, måtte tilbringe fem år i arbeidsleir under Kulturrevolusjonen. I 1979 kunne hun emigrere til USA, og i 1985 dro hun videre til Paris og slo seg til der. Hun har utviklet et stort internasjonalt ry med konsertturneer over store deler av verden. Naturen (tidsskrift). Naturen (etablert 1877 i Kristiania) er Norges eldste populærvitenskapelige tidsskrift. Naturen omfatter biologi, meteorologi, oseanografi, molekylærbiologi, arkeologi, antropologi, teknologi, fysikk, vitenskapsfilosofi, matematikk, geologi, kjemi og medisin Naturen ble grunnlagt av geologen H. H. Reusch ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania. Reusch ledet det bare frem til 1880 da han ble omdisponert. En ny versjon startet i 1887 under ledelse av botanikeren Jørgen Brunchorst ved Bergens Museum, og hele tidsskriftet flyttet altså til Bergen. Her hadde man forøvrig utgitt det antikvarisk-historiske Urda (tidsskrift) i tiden 1834-42. Brunchorst, som i 1889 overtok ledelsen av Bergens Museum, var redaktør frem til 1906 og han flyttet til Havana. Redaktører. Naturen utgis i dag av Universitetsforlaget og administreres fra Universitetet i Bergen. Teratophthalma. "Teratophthalma" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Nokså små sommerfugler. Vingenes overside er mørk med litt matt metallisk skimmer, et hvitt tverrbånd og en øyeflekk på forvingen like innenfor tverrbåndet. Levevis. Disse sommerfuglene lever i skog, særlig tropisk regnskog. Larvene lever på planter i maurefamilien (Rubiaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt i dte vestlige Sør-Amerika, fra Colombia i nord til Bolivia i sør. Zhang Zhixin. Zhang Zhixin (født 5. desember 1930 i Tianjin i Kina, henrettet 4. april 1975 i Shenyang) var en kinesisk dissident under Kulturrevolusjonen. Hun kritiserte persondyrkelsen av Mao Zedong, og ble derfor arrestert of fengslet (1969 til 1975) og torturert, og til henrettet, for å ha opponert mot det kinesiske kommunistparti. Selv om mange priser henne for heltemodig motstand mot kommunistpartiet, betraktet hun seg selv ikke som noen antikommunist men snarere som en ekte marxist. Det var Mao som hadde avveket fra kommunismen. Hun fastholdt at hun var partimedlem selv under fangenskapet. Hun ble etter sin død rehabilitert av Hu Yaobang i 1979 og anerkjent som en mønsterkommunist. Aristides Royo. Aristides Royo (født 14. august 1940 i La Chorrera, Panamá-provinsen) var president i Panama fra 11. oktober 1978 til 31. juli 1982. Presidenter og statsledere i Panama mellom 1968 og 1989 ble i all hovedsak utpekt enten av general Omar Torrijos eller general Manuel Noriega, som var de ledende diktatorene i denne perioden. Statsledere i Panama ble derfor ansett som galionsfigurer for de egentlige makthaverne. USAs president Jimmy Carter forhandlet frem avtaler om Panamakanalen med general Omar Torrijos i 1978. Elleve år senere lanserte president George Bush Sr. invasjonen av Panama som skulle fjerne general Manuel Noriega fra makten. Sangri (fyrstestat). Sangri var en fyrstestat i det som nå er delstaten Himachal Pradesh i India. Staten var styrt av en fyrste, som ble vasall under britene. Den ble anerkjent sent på 1880-tallet og ble innlemmet i India i 1948. Sangri hadde i 1901 innbyggere og en flate på 41 km2. Hovedstaden var Ani. Sangri lå ved sørbredden av Sutlej og ble regnet som en av Simla Hill States, småstatene nord i Punjab. Den grenset til fyrstestatene Bhajji, Kumharsain og Suket, samt det britisk-indiske området Kullu, en tidligere fyrstestat. Sangri var opprinnelig "jagir" under Kullu, men landherren ble av britene opphøyet fra "jagirdar" til hersker og gitt tittelen "rai". Herskerdynastiet var hinduer. Fyrsten fikk indirekte representasjon i Fyrstekammeret da dette ble opprettet i 1921 og valgte sammen med andre stater to representanter. Integrasjon i India. Etter Indias uavhengighet i 1947 ble Sangri 15. april 1948 slått sammen med nabostatene til Himachal Pradesh. Synnøve Hjelle Halkjelsvik. Synnøve Hjelle Halkjelsvik (født 8. august 1983 i Volda) er en norsk journalist. Hun ble nyhetsanker ved TV 2 Nyhetskanalen høsten 2010. Hun har også bakgrunn som nyhetsreporter i P4 Radio Hele Norge, reporter i allmennredaksjonen i TV 2 Nyhetene, bakgrunn fra TV 2 hjelper deg og NRK Møre og Romsdal. Hun er utdannet journalist ved Høgskulen i Volda, og har bachelorgrad i statsvitenskap og historie fra NTNU i Trondheim. Vinteren 2012 flyttet hun til Bergen for å jobbe ved hovedkontoret til TV 2. Halkjelsvik har tidligere spilt volleyball på juniorlandslaget og i eliteserien for NTNUI. Statlig selskap. Med statlig selskap menes et privat selskap der staten er eneeier eller hovedeier. Ofte er selskapene aksjeselskaper, som for eksempel Avinor og Norsk Tipping, da statlig selskap ikke er en egen juridisk selskapsform i Norge. Sjøsamisk Tun. Sjøsamisk Tun ligger i Smørfjord som er en liten bygd på vestsiden av Porsangerfjorden. Sjøsamisk Tun ble startet opp av lokale krefter og ble offisielt åpnet i 2004. Tunet er en rekonstruksjon av en sjøsamisk boplass fra tidlig på 1900-tallet og består av bl.a. rundgamme, en fellesgamme, høykrakke, fjærasjå med båt og fiskehjell. Her finnes også en kiosk hvor det selges lokale produkter og en del souvenirer. I forbindelse med Tunet finnes også en godt oppmerket kultursti som går gjennom bygda og landskapet rundt. Rosatom. Rosatom (russisk:) er et russisk statlig selskap som leder den militære og sivile kjernekraftindustrien i landet og inspiserer produksjons- og forskningsfasiliteter. I Sovjetunionen var det "Ministerstvo srednego masjinostrojenija USSR" () som holdt oppsyn med kjernekraftvirksomheten. Ministeriet ble i 1989 omdøpt til "Det sovjetiske ministeriet for atomenergi og industri" (), som etter Sovjetunionens fall ble til "Det russiske atomenergiministeriet" (), også kjent som "MinAtom" (), opprettet 29. januar 1992. Den 9. mars 2004 ble MinAtom reorganisert som en føderal myndighet, og i november 2007 ble organisasjonen omgjort til det statlige selskapet Rosatom. OKB Gidropress, som utvikler den russiske reaktorserien VVER, er organisert som et datterselskap av Rosatom. VVER. VVER (fra russisk: "Vodo-Vodjanoj Energetitsjeskij Reaktor") er en serie trykkvannsreaktorer utviklet i Sovjetunionen og videreutviklet i Russland av OKB Gidropress. VVER-reaktorer brukes i kjernekraftverk i Armenia, Bulgaria, Kina, Tsjekkia, Finland, Ungarn, India, Iran, Slovakia, Ukraina og Russland. De første VVER-reaktorene ble bygget før 1970. Den vanligste modellen var lenge VVER-440 modell V230, som ga 440 MW elektrisk kraft. En videreutviklet utgave, modell V213, var et resultat av de første sikkerhetsstandardene for kjernekraft i Sovjetunionen. Den større reaktoren VVER-1000, som gir 1000 MW elektrisk kraft, ble utviklet etter 1975, og VVER-1200 er en videreutvikling av denne. Per juli 2011 var det 10 VVER-1000 og 6 VVER-440 i drift, mens 6 VVER-1200 og 3 VVER-1000 var under bygging. Brennstoffet er lavanriket (ca. 2,4-4,4%) urandioksid. Deltoidalheksaeder. Et deltoidalheksaeder er et catalansk legeme med 60 drager som sider, 62 hjørner og 120 kanter. Dualpolyederet er rombikosidodekaederet. Tacna (region). Tacna er en region som ligger lengst sør i Peru. Den grenser til Stillehavet i vest og til Chile og Bolivia i sørøst og til regionen Piura i sør, mot Moquegua i nordvest og mot Puno i nord. Regionhovedstaden heter Tacna. Politisk inndeling. Regionen er delt inn i følgende 4 provinser, som igjen er delt inn i til sammen 24 distrikter. Suprematisme. Suprematisme er en retning innenfor abstrakt malerkunst som stammer fra Russland der den ble grunnlagt på 1910-tallet av Kasimir Malevitsj. Suprematisme er nært beslektet med konstruktivisme. Suprematisme skulle uttrykke kunstnerens overlegenhet overfor uttrykksmidlene sine, derav navnet på kunstformen. I suprematismen er naturen utelukket som inspirasjonskilde, og kunstens estetiske verdi skulle bero på flatens og fargenes forhold gjennom grunnleggende geometriske former og figurer, hovedsakelig firkanten og sirkelen. Malevitsj skapte suprematismen da han hadde blitt en etablert kunstner og hadde fått flere av verkene sine utstilt ved kjente gallerier og utstillinger. Joumana Haddad. Joumana Haddad (født 6. desember 1970 i Beirut) er en poet, oversetter, forfatter og journalist fra Libanon. Haddad, som skriver på arabisk, har publisert et dusin diktsamlinger som er oversatt til flere språk og hun har vunnet flere litterære utmerkelser, blant annet den arabiske Press Award (2006), NordSud International Poetry Prize (2009) og Metropolis Award for Arab Writers (2010). I august 2010 mottok hun den italienske prisen Rodolfo Gentili. Haddad snakker syv språk flytende, og har oversatt flere litterære verk, blant annet en antologi av moderne libanesisk poesi til spansk som har blitt publisert i Spania og flere latinamerikanske land. Haddad er leder av den kulturelle delen av avisen "An Nahar", og har administrert den litterære prisen International Prize for Arabic Fiction (IPAF) fra 2007 til 2011, hvor hun også er en del av styret. Haddad er også redaktør for det litterære kunst-magasinet "Jasad", et kontroversielt arabisk magasin, der hun fokuserer på tekster og bilder av menneskekroppen. Hun har også intervjuet mange kjente internasjonale forfattere, deriblant Umberto Eco, Paul Auster, Jose Saramago, Peter Handke og Elfriede Jelinek. I 2009 skrev Haddad manuset til filmen "Qu'est ce qui passe se?" sammen med den libanesiske regissøren Jocelyne Saab. Haddad hadde også en rolle i en dokumentar om den palestinske poeten Mahmoud Darwish. Grillstadtunnelen. Grillstadtunnelen er en veitunnel med to løp på i Trondheim, Den går under Charlottenlund i Trondheim mellom Grillstad og Ranheim. Tunnelen er utstyrt med lys og ventilasjon, og har nødtelefoner og brannslukningsutstyr. Fly540. Fly540 er et lavprisflyselskap basert i Nairobi i Kenya. De flyr passasjer- og godstrafikk både innen- og utenlands. Fly540 starta flygninger mellom Nairobi og Mombasa 24. november 2006. De opererte opprinnelig med en 48-seters ATR 42. Navnet på flyselskapet kommer fra prisen for en tur-retur-reise mellom de to byene, 5 540 kenyanske shilling. Eaten Alive (sang). Dette var tittelkuttet på Diana Ross' album fra 1985. Låta er skrevet av Bee Gees sammen med Michael Jackson, sistnevnte synger sammen med henne på låta. Eaten Alive ble ingen hit for Diana Ross verken i England (nr. 71) eller i USA (nr. 77), men det gikk bedre i bl.a. Tyskland hvor den nådde en 38. plass. Svalnestunnelen. Svalnestunnelen er en veitunnel på europavei 39 i Skaun kommune i Sør-Trøndelag. Tunnelen går mellom Klokkarvika ved Børsa og Furuvika. Sammen med resten av nye E39 mellom Klett og Bårdshaug ble tunnelen åpnet 30. juni 2005. Nausttunnelen. Nausttunnelen er en veitunnel på europavei 39 i Skaun kommune i Sør-Trøndelag. Tunnelen går mellom Klokkarvika og Børsa. Sammen med resten av nye E39 mellom Klett og Bårdshaug ble tunnelen åpnet 30. juni 2005. Putti Putti. «Putti Putti» er en rask popsang, skrevet av den New Zealand-fødte sangeren, Jay Epae. Han var av maorisk opprinnelse. Epae spilte selv inn en versjon av denne komposisjonen. Den ble blant annet utgitt på singlen Mercury 71735 i USA i 1960 og på singlen Philips 320 100 BF i Norge. Sangen var arrangert av Belford Hendricks. Dirigent var Everett Barksdale. Den andre siden på singelen var «Hawaiian Melody». Andre versjoner. Rune Larsen. Utgitt på CD-platen "Lollipop 2". Norsk versjon. Sportskommentator på NRK radio, Ole Jacob Jorsett, har skrevet en norsk tekst. Den bærer tittelen «TV av og på». Listeplassering. Sangen lå på den norske VG-lista i ti uker i 1961/1962, hvorav tre uker på en andreplass. Björn Ranelid. Per "Björn" Sigvardsson Ranelid (født 21. mai 1949 i Malmö, er en svensk forfatter. Björn Ranelid er en omdebattert og produktiv forfatter og foredragsholder, tidligere adjunkt i svensk, religionsvitenskap, matematikk og filosofi 1977-1989. Ranelid vokste opp i bydelen Ellstorp i Malmö og bor i dag med sin hustru Margareta på Österlen og i Stockholm. Ranelid mottok Aftonbladets litteraturpris i 1989 och Augustpriset for "Synden" (1994). Sesongen 2009/2010 medvirket Ranelid i SVT1s programserie Stjärnorna på slottet. Ranelid er kristen og har uttalt seg mot evolusjonsteorien. Bakgrunn. Ranelid vokste opp i bydelen Ellstorp i Malmö som sønn av typograf og kunstner Sigvard Ranelid (1915–1985) og hans hustru Anna (1913–1998). Han har en bror, Håkan (född 1946). Det «ranelidska» språk. Björn Ranelid, og i mange situasjoner også media, fremfører ofte at han har en særegen litterær stil, kalt «det ranelidska språket». Det er dog ikke helt tydelig hvilke vurderinger, positive eller negative, som legges i dette såkalte språket fra begynnelsen. Björn bruker dog ikke «ranelidskan» i private sammenhenger. "Östgöta Correspondenten" skriver «"Hur säreget, skönklingande och omtumlande det än är, så är det en paradox att alla hans gestalter bär samma språkdräkt. I den finns inte plats för någon individualitet -- alla bär samma uniform."» Selv beskriver han sitt språk som «"...ett prosaspråk med vissa rötter i poesin, ett sinnligt och oförutsägbart språk utan konstiga ord. Inga långa flätade bisatser, en böljegång mellan långa och korta satser, viss suggestion i en del metaforer som ibland kan komma så tätt att de biter varandra i hälarna."» Her er et eksempel fra Ranelids debutbok "Den överlevande trädgårdsmästaren", som utspiller seg i en tidløs mytisk hage. «"Amelie är en pågående kontinent i en tämligen kort skugga, när Den Dagens första sol gäller och hon hotas och jagas av virologer och filologer så länge språket om henne inte lever hos de många."» Ranelidfeiden. Høsten 2003 blusset det opp en konflikt mellom Ranelid og Linda Skugge, etter at Skugge hadde skrevet en meget krass anmeldelse av Ranelids roman "Kvinnan är första könet". Kritikken innledes med et parti der Skugge skriver at hun «var på samma författarfest som Björn Ranelid en gång. Han satt där med sitt blonda lockiga hår, helt orörlig i en stel pose. Han var brunbränd, renrakad på armarna, iklädd ett linne och läppglans.» Ranelid ble angivelig så rasende at han kontaktet advokaten Leif Silbersky. Konflikten utviklet seg til en av de største debattene på svenske kultursider i 2003, og flere svenske kulturpersonligheter engasjerte seg i debatten om hvor kritisk man får være i en anmeldelse. Ranelids fotballkarriere. Som ung spilte Ranelid fotball i Håkanstorps BK. Malmö FF fikk tidlig opp øynene for ham og vervet ham da han var i tenårene. Ranelid spilte imidlertid kun en cupkamp for A-laget for seniorer. Ranelid har selv hevdet at han er en av de hurtigste fotballspillerne gjennom tidene, med personlig rekord på 100 meter på 10,71 sekunder. Rekorden er dog omtvistet, ettersom det var en manuelt målt tid fra førstegangstjenesten. Han har senere i en debatt om akkurat dette presisert at det snarere betød 10,8 sekunder, hvilket dog hadde gitt ham SM-sølv på 100 meter på den tiden (1971–1972). Buviktunnelen. Buviktunnelen er en veitunnel på europavei 39 i Skaun kommune i Sør-Trøndelag. Tunnelen går under Pundslibakken i Buvika. Sammen med resten av nye E39 mellom Klett og Bårdshaug ble tunnelen åpnet 30. juni 2005. Hatred, Love & Diagrams. "Hatred, Love & Diagrams" er det sjette albumet fra El Caco, utgitt i 2012. Arkitekturåret 1919. Arkitekturåret 1919 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1919. Silje Norendal. Silje Norendal (født 1. september 1993 på Kongsberg) er en norsk snowboardkjører, som representerer Kongsberg IF. Hun konkurrerer i halfpipe, slopestyle og boardecross
. Meritter. Ved Winter X Games Europe 2010 i Tignes kom hun på 5. plass i slopestyle. I mars 2011 fikk hun sølv i slopestyle under European X-Games. Mesterskapet ble arrangert i Frankrike, og Jamie Anderson vant gullet. Kjersti Buaas fikk 6. plass i denne øvelsen. Egga. Egga er vist på dette bildet av Norskehavet. Legg merke til at Grønlands kontinentalsokkel passer sammen med Egga. Egga er skråningen fra kontinentalsokkelen ned mot de dype delene av Norskehavet. Den danner ytterkanten av fiskebankene fra Stadt og nordøstover til Andenes. Her svinger den rett nordover og går på vestsiden av Sveinsgrunnen, Malangsgrunnen og Tromsøflaket. Egga går videre nordover på vestsiden av Bjørnøya og Spitsbergen og utgjør en grense mellom Norskehavet og det grunne Barentshavet. Avstanden til kysten varierer. Utenfor Sunnmøre ligger den ca. 70 km fra land og kalles Storegga. Lenger nord er avstanden til kysten større, for eksempel 280 km ved Vikna. Ved Andøya er Egga svært nær land og danner Bleikdjupet, som bare er 7 km fra land. Inn- og utbuktningene passer akkurat sammen med formen på Grønlands kontinentalsokkel, noe som viser at Norge og Grønland en gang hang sammen. Egga har stor biologisk produksjon og høyt biologisk mangfold med stor konsentrasjon av mange fiske- og sjøfuglarter, og mange kaldtvannskorallrev. Kystvann og atlantisk vann møtes her og fører til stor omrøring av vannmasser og forhøyet biologisk produksjon og stor forekomst av dyreplankton og pelagisk stimfisk. Sjøfugl nyttiggjør seg denne høye produksjonen, og eggakanten er et viktig beiteområde for spesielt alkefugler og pelagiske arter som havhest og krykkje. Den store konsentrasjonen av dyreplankton gjør området til et viktig næringsområde for bardehvaler, og området er spesielt viktig for finnhval i syd og blåhval vest og nord av Svalbard. Det er også viktige gyteområder for dypvannsarter som vanlig uer, snabeluer, blåkveite og vassild i ulike deler av området. Eggafisket er et tradisjonelt linefiske som drives langs Egga i perioden april–august. Det fiskes etter torsk, brosme, lange, kveite og uer. Under de store istidenes maksimum gikk innlandsisen helt ut på Egga, og det ble avsatt enorme mengder sedimenter. I disse massene har det gått store ras, som Andøyaraset, Trænadjupraset, og det mest kjente og største, Storeggaraset. Raphaël Varane. Raphaël Varane (født 25. april 1993) er en fransk fotballspiller som spiller midtstopper for Real Madrid. Han kom til Real Madrid i forkant av 2011/2012-sesongen. raphael varane spille midtstopper for real madrid. han er født i Lille i frankrike. draktnummeret hans er 2. han startet karrieren i lille. Suarnademningen. Suarna-demningen er en demning med vannkraftverk i elva Rio Navia i provinsen Lugo i Galicia, på grensen til Asturias i det nordvestre Spania. Elva renner nordover og ut i Biskayabukta. Vannkraftverket har en total installert produksjonseffekt på 150 MW. Anleggsarbeidene startet i 1955, og vannkraftverket ble igangsatt for kraftproduksjon i 1963. Demningen er 96,5 meter høy og 291 meter lang. Reservoaret har et areal på 1 km² (100 hektar), og vannmasser med volum inntil 124 m³. Arkitekturåret 1903. Arkitekturåret 1903 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1903. Arbóndemningen. Arbón-demningen er en demning med vannkraftverk i elva Rio Navia i provinsen Asturias i det nordvestre Spania. Elva renner nordover og ut i Biskayabukta. Vannkraftverket har en total installert produksjonseffekt på 56 MW. Anleggsarbeidene startet i 1960, og vannkraftverket ble igangsatt for kraftproduksjon i 1967. Demningen er 35 meter høy og 180 meter lang. Reservoaret har et areal på 2,7 km² (270 hektar), og vannmasser med volum inntil 38 m³. Doirasdemningen. Doiras-demningen er en demning med vannkraftverk i elva Rio Navia i provinsen Asturias i det nordvestre Spania. Elva renner nordover og ut i Biskayabukta. Vannkraftverket har en total installert produksjonseffekt på 106 MW. Anleggsarbeidene startet i 1930, og vannkraftverket ble igangsatt for kraftproduksjon i 1958. Demningen er 89-90 meter høy og 165 meter lang. Reservoaret har et areal på 3,47 km² (347 hektar), og vannmasser med volum inntil 119 m³. Salimedemningen. Salime-demningen er en demning med vannkraftverk i elva Rio Navia i provinsen Asturias i det nordvestre Spania. Elva renner nordover og ut i Biskayabukta. Anlegget ligger 2 km øst for småbyene Santa Maria og Grandas de Salime. Vannkraftverket har en total installert produksjonseffekt på 128 MW fordelt på 4 francisturbiner. Anleggsarbeidene startet i 1949, og vannkraftverket ble igangsatt for kraftproduksjon i 1954. Demningen er 128 meter høy og 250 meter lang. Reservoaret har et areal på 6,85 km² (685 hektar), og vannmasser med volum inntil 266 millioner m³. William M. Daley. William Michael (Bill) Daley (født 8. august 1948 i Chicago i Illinois) er en amerikansk demokratisk politiker, advokat og forretningsmann. Han var stabssjef i Det hvite hus fra januar 2011 til januar 2012. Daley avla sin grunneksamen ved Loyola University Chicago og juristeksamen ved John Marshall Law School i Chicago. Han arbeidet ved advokatkontoret Daley and George og ble deretter ansatt av Amalgamated Bank of Chicago. Han var selskapets hovedsjef for det operative arbeidet (COO) 1990–1993 og vendte deretter tilbake til arbeidet som advokat. Daley etterfulgte i 1997 Mickey Kantor som USAs handelsminister. Han ble i juli 2000 etterfulgt av Norman Mineta. Han var administrerende direktør for SBC Communications 2001–2004. Han arbeidet så for JP Morgan Chase og hadde ansvar for det operative arbeidet i Midtvesten etter fusjonen med Bank One Corporation. Daley ble den 6. januar 2011 utnevnt til stabssjef for Det hvite hus av Barack Obama. Daley er bror av tidligere borgermester i Chicago Richard M. Daley. Faren, Richard J. Daley, var borgermester 1955–1976. La Barca-demningen. La Barca-demningen – også kjent under navnet "Calabazos-demningen" – er en demning med vannkraftverk i elva Rio Narcea i provinsen Asturias i det nordvestre Spania. Elva renner nordover og ut i Biskayabukta vest for Avilés. Vannkraftverket har en total installert produksjonseffekt på 56 MW. Anleggsarbeidene startet i 1960, og vannkraftverket ble igangsatt for kraftproduksjon i 1966. Demningen er 73,5 meter høy og 178 meter lang. Reservoaret har et areal på 2 km² (200 hektar), og vannmasser med volum inntil 33.16 millioner m³. Trasona-demningen. Trasona-demningen er en demning for vannforsyning og irrigasjon i en kanal bygd 1956 mellom elvene Rio Navia og Rio Alvares i provinsen Asturias i det nordvestre Spania. Elva renner nordover og ut i Biskayabukta. Anleggsarbeidene startet i 1950, og demningen stod ferdig i 1957. Demningen er 16 meter høy og 332 meter lang. Reservoaret har et areal på 0,61 km² (61 hektar), og vannmasser med volum inntil 4,1 millioner m³. Reservoaret ligger i kommunen Corvera de Asturias, rett nord for tettstedet av samme navn – og ved Los Balagares-golfbanen i en østlig bydel av storbyen Avilés. Östgöta Correspondenten. Östgöta Correspondenten, allment omtalt som "Corren", er en svensk borgerlig, partipolitisk uavhengig morgenavis som gis ut i Linköping. Avisen ble etablert i 1838. Nåværende sjefredaktør er Charlotta Friborg. Stenbråten skole. Stenbråten skole er en barneskole i bydel Søndre Nordstrand i nærheten av Mortensrud i Oslo. Alagwa (språk). Alagwa er et kusjittisk språk som snakkes av rundt  mennesker i regionen Dodoma i Tanzania. Det er i nær slekt, men ikke innbyrdes forståelig, med iraqw. Lenger ute er det også i slekt med burunge og gorowa. Aramanik (språk). Aramanik er et nilosaharisk språk som snakkes av  mennesker i regionen Arusha i Tanzania. Det er hovedspråket til jeger-samler-folket aramanik, som har begrensa forståelse av andre språk. Bena (språk). Bena er et bantuspråk som snakkes i regionen Iringa i Tanzania. Det snakkes av rundt  mennesker. Bungu (språk). Bungu er et bantuspråk som snakkes av bungu-folket i regionen Mbeya i Tanzania. Burunge (språk). Burunge er et kusjittisk språk som snakkes av burunge-folket i regionen Dodoma i Tanzania. Det er i nær slekt med alagwa, iraqw og gorowa, som snakkes i regionene Dodoma og Manyara i Tanzania. Digo (språk). Digo er et bantuspråk som snakkes av rundt  mennesker langs indiahavskysten mellom Mombasa i Kenya og Tanga i Tanzania. Av digofolket snakker de fleste voksne også swahili, Øst-Afrikas "lingua franca". Troublemakers. Troublemakers er et svensk punkband fra Göteborg som ble startet 1981. Bandet. Troublemakers ble startet i 1981 fra restene av punk bandene Perverts og Göteborg Sound. Etter ti år begynte bandet å gå lei og ble splittet. 1995 gjenforentes bandet med en ny gitarist (Arild Psychobilly Hanssen) og spilte inn «best of»-plate "Mental Kristid", med flere av sine sanger fra de siste årene. 1997 kom deres andre CD "Erektion" ut. I 1999 kom deres tredje album "Vild & Vacker". Etter denne plata forlot Jens Peterson (bass) og Martin H-Son (trommer) bandet. Inn kom Charlie Claesson på trommer som tidligere har spilt med Anti Cimex, og Crippa Elvis Odin på bass som tidligere har spilt med Attentat og Psychotic Youth. Den nye besetningen debuterte i 2000 med CD-en "Pogo". Deres neste album "kleptoman", ble utgitt i 2003 og "Idiot" kom i 2005. Charlie forlot bandet i 2008 og Magnus Sailor Delbratt fra Sacred Sailors kom inn på trommer. Blomgren, Psychobilly, Elvis og Sailor gikk i studio 2009 og ga ut CD-en "Made In Sverige". Siden gjenforeningen i 1995 har Bråkmakerene gjort over 300 spillejobber i Sverige, Norge, Tyskland, Østerrike og Sveits. Tigres de la UANL. Tigres de la Universidad Autónoma de Nuevo León, mest kjent som Tigres eller UANL, er en meksikansk fotballklubb som spiller i Primera División. Den kommer fra delstaten Nuevo León og representerer Universidad Autónoma de Nuevo León. Hjemmebanen er Estadio Universitario, som ligger i San Nicolás de los Garza, som er en del av Monterreys storbyområde. Klubben ble grunnlagt 25. august 1960. Draktene er gule og blå. Tigres' erkerival er CF Monterrey, og kampene dem imellom kalles «El Clásico Regiomontano». Tigres har tre seriemesterskap (1977/78, 1981/82 og Apertura 2011). CF Monterrey. Club de Fútbol Monterrey er en meksikansk fotballklubb fra Monterrey i delstaten Nuevo León. Den spiller i Primera División. Monterreys hjemmebane er Estadio Tecnológico. Klubben ble grunnlagt 28. juni 1945, og er den eldste av toppklubbene fra den nordlige delen av landet. Erkerivalen er Tigres de la UANL, og kampene dem imellom kalles «El Clásico Regiomontano». Monterreys drakter består av skjorter med mørkeblå og hvite vertikale striper, mørkeblå bukser og mørkeblå strømper. Klubbens kallenavn er "Rayados" («De stripete»). Monterrey har fire seriemesterskap (México 1986, Clausura 2003, Apertura 2009 og Apertura 2011), to titler fra CONCACAFs mesterliga (2010/11 og 2011/12) og én tittel fra CONCACAFs cupvinnercup (1993). Estudiantes Tecos. Club Deportivo Estudiantes Tecos er en meksikansk fotballklubb som spiller i landets nest øverste divisjon, Liga de Ascenso. Den holder til i Zapopan, som er en del av Guadalajaras storbyområde, i delstaten Jalisco, og representerer Universidad Autónoma de Guadalajara. Klubbens hjemmebane er Estadio Tres de Marzo. Universitetet har hatt et fotballag siden det ble etablert i 1935, men den profesjonelle klubben ble grunnlagt i 1971. Fram til 2009 het den Club de Fútbol UAG. Tecos er et kallenavn som er en kortform av ordet "tecolote", som er en ugleart, og også forkortelsen til en studentorganisasjon ved universitetet. Draktene består av vinrøde skjorter, hvite bukser og gullfarga strømper. Estudiantes Tecos har ett seriemesterskap, fra 1993/94-sesongen, og vant CONCACAFs cupvinnercup i 1995. Querétaro FC. Querétaro Fútbol Club er en meksikansk fotballklubb fra Santiago de Querétaro i delstaten Querétaro. Den spiller i Primera División. Hjemmebanen er Estadio La Corregidora. Klubben ble grunnlagt 8. juli 1950. Fargene dens er lyseblått, sort og hvitt. Kallenavnet er "Gallos Blancos" («De hvite hanene»). Querétaro har aldri vunnet Primera División. Sist de rykka opp var etter 2008/09-sesongen. Tidligere Brann-spiller Diego Guastavino ble 29. juni 2012 klar for klubben. Arkitekturåret 1915. Products Exhibition Hall i sin originale form (bilde tatt en gang i perioden 1921–33) Arkitekturåret 1915 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1915. Pollux b. Pollux b, også kjent som Beta Geminorum b ("β Geminorum b") og HD 62509 b, er en eksoplanet som roterer rundt stjernen Pollux. Den befinner seg omkring 34 lysår unna i konstellasjonen Tvillingene. Planeten har en masse tilsvarende Jupiter i vårt eget solsystem. Den beveger seg rundt Pollux i en avstand av 1.64 astronomiske enheter, i en tilnærmet sirkulær bane. Dens omløpshastighet er 1.61 år. Pollux b ble antatt å eksistere i 1993, men det ble ikke publisert noe om dens offisielle oppdagelse før 16. juni 2006. Arkitekturåret 1917. Arkitekturåret 1917 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1917. People's Participation Party. People's Participation Party (hangul:, hanja:, rr: Gukmin Chamyeo-dang, mr: Gungmin Chamyo-tang) var et politisk parti i Sør-Korea. Det ble etablert av tidligere medlemmer i Uripartiet etter tidligere president Roh Moo-hyuns død. 19. mars 2011 ble Rhyu Si-min valgt som partileder, og partiet hadde da vel 45 000 medlemmer. I suppleringsvalget 27. april 2011 samarbeidet partiet med Det demokratiske partiet for å få inn Lee Bong-su som opposisjonens kandidat i valgkretsen Kimhae til Sør-Koreas nasjonalforsamling uten å lykkes. Partiet slo seg sammen med to andre partier på venstresiden, Demokratisk arbeiderparti og deler av Det nye framskrittspartiet og etablerte det nye partiet Det forente framskrittspartiet 6. desember 2011. Arkitekturåret 1927. Arkitekturåret 1927 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1927. Søren Holth. Søren Holth (født 21. juli 1863 på Nes på Romerike, død 23. september 1937 på Vestre Aker) var en prisbelønt norsk øyelege, kjent for sine bidrag til kureringen av grønn stær. Han ble cand.med. 1890 og dr.med. i 1896 ved Det Kongelige Frederiks Universitet. I studietiden reiste han meget til kjente forskere i Europa. Ved Rikshospitalet var han assistent til Hjalmar Schiøtz 1899-1905. I 1910 anbefalte han Roald Amundsen å bruke åpne solbriller (ikke tettsittende). Holth's metode brukes for å bestemme øyets refraksjon. Holth's operasjon brukes for å fjerne sclera. For glaukom var Holth's iridencleisis det å løfte iris litt, slik at trykket lettet og i mange tiår en standard operasjon. Han ble i 1897 gift med Marie Spångberg (1865–1942) som, da hun i 1893 avla cand.med., ble Norges første kvinnelige lege. Radiofantomene. Radiofantomene var et rock- og funkband fra Bergen som var aktive fra 1990 til 1996. Bandet ble frontet av bassist, vokalist og låtskriver Roar Ruus Finsås. Det første halvåret (våren 1990) var bandet en trio bestående av Morten Brekke på trommer, Jan Ove Lorentzen (tidligere Øresus (band)) på gitar og Roar Ruus Finsås. Seinhøsten 1990 kom Inge Svege med på orgel. Våren 1991 ble Morten Brekke og Jan Ove Lorentzen erstattet av Ole Ludvig Krüger og Torgrim Linchausen (Butterfly Garden). Torgrim Linchausen ble i 1994 erstattet av Tore Martinsen. Saksofonisten Christian Sunde var fra 1992 et perifert medlem, men ble fra 1995 fullt medlem i bandet. Radiofantomene ble offisielt oppløst 1996, men hadde gjenforeningskonsert både i 1997 og i 2004. Viggo Krüger fra Pogo Pops deltar som gjestegitarist på to låter på "Har du noe ull?" fra 1995. I 2009 ga Lars Vaular ut en samplet versjon av Radiofantomenes låt "Søster Sol" under navnet "Solbriller på", og dette ble Vaulars første radiohit. Gammalpop 1. "Gammalpop 1" er et norsk samlealbum fra 1974. Platens betegnelse er Tambourine TAM 1000. Den inneholdt hovedsakelig norske versjoner av hits fra 1950- og 1960-årene. Arkitekturåret 1940. Arkitekturåret 1940 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1940. CB Breogán. Club Baloncesto Breogán er en spansk basketballklubb. Klubben ble grunnlagt den 1966. Laget spiller sine hjemmmekamper i Pazo dos Deportes (7.500), som stod ferdig i den 12. september 1992. Andre lag som også spiller i den samme arenaen er Lugos futsallag. Velkjennte spillere som har spilt eller fremdeles spiller for klubben er: Charlie Bell, Greg Foster, James Donaldson, Velimir Perasović, Alfonso Reyes, Tanoka Beard, Pete Mickeal, Torgeir Bryn og Nikola Lončar. Graham Swift. Graham Swift (født 4. mai 1949 i London, England) er en anerkjent britisk forfatter. Swift ble utdannet ved Dulwich College i London og senere ved University of Cambridge og University of York. Enkelte av hans litterære verker er blitt filmatisert, inkludert "Last Orders" med Michael Caine og Bob Hoskins i hovedrollen og "Waterland" med Jeremy Irons i hovedrollen. "Last Orders" var en kontroversiell vinner av den litterære utmerkelsen Booker-prisen i 1996. Arkitekturåret 1942. Arkitekturåret 1942 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1942. Prestvannet (Vanse). Prestvannet er et vann som ligger i Vanse, det er en øy i vannet, og en undersjøisk middelalder vei kalt munkeveien. Vannet ble fredet i 1988, og har vært en del av ramsarområdet Lista våtmarksystem siden 1996. Vannet brukes også som kajakkbane. Roar Ruus Finsås. Roar Ruus Finsås (født 3. november 1964) er en norsk musiker og musikkterapeut fra Bergen. Han er mest kjent som frontfigur og låtskriver i Radiofantomene, som opererte i tidsrommet 1990-1996. Roar Ruus Finsås har spilt i en rekke forskjellige bergensband, deriblant John Holmes Band (siden 1993) sammen med blant andre Viggo Krüger. Roar Ruus Finsås har siden midten av 2000-tallet gjort en rekke solokonserter, og da under artistnavnet Roaren. Martine Ek Hagen. Martine Ek Hagen (født 4. april 1991) er en norsk langrennsløper. Hun har tre individuelle verdenscupstarter per 28. januar 2012, og har en 23. plass som personlig beste fra Otepää på 10 km klassisk. I junior-VM i Estepäa (EST) 2011 tok hun gull i stafett og sølv i 10 km jaktstart. I U23-VM i Erzurum (TUR) 2012 tok hun gull i 15 km skiathlon og bronse i 10 km klassisk. Campionato Sammarinese di Calcio. Campionate Sanmarinese di Calcio er en amatørliga for fotballag fra «San Marino». Ligaen er den øverste fotballigaen i San Marino. Ligaen er imidlertid av de svakeste i Europa, noe som ikke er så rart hvis man ser på San Marinos lille befolkning. Regjerende mester er SP Tre Penne (2012) Oppsett. Det er 15 lag i ligaen fordelt på to grupper kalt Gironer. I Girone A er det 8 lag, mens det er 7 i Girone B. Det er topp tre fra hver gruppe som møtes i en Play-Off, med seks lag. Sirmur (fyrstestat). Hovedstaden Nahan omkring 1850 Rajaen av Sirmur på frimerke fra 1880-tallet Sirmur eller Sirmoor var en fyrstestat i det som nå er delstaten Himachal Pradesh i India. Staten eksisterte til 1948 da den ble innlemmet i India. Den hadde i 1901 et areal på km2 og en befolkning på. Byen Nahan var hovedstad og staten kalles noen ganger det samme. Geografi, samfunns- og næringsforhold. Sirmur var den største av Simla Hill States nord i Punjab. Den grenset i nord til fyrstestatene Balsan og Jubbal, i vest til Patiala og Keonthal, i sør til Kalsia og distriktet Ambala og i øst til distriktet Dehra Dun i United Provinces. Det meste av landet var fjellrikt, med unntak av dalen Kirda Dun i sørvest. Det høyeste fjellet hadde en høyde på 3652 meter. Giri og Taus var de viktigste elvene i staten. I Giri var det godt fiske. I dallandet ble det drevet landbruk. Avlingene besto av hvete, kikerter, ris, mais, sukkerrør, ingefær og gurkemeie. I fjellområdene ble det også dyrket tobakk og valmue. Det var også husdyrhold og det ble drevet skogbruk. Staten hadde overskudd av landbruksprodukter og kunne eksportere hvete, mais og kikert. Det ble også utført tømmer. Staten etablerte i 1867 en smeltehytte, men denne var ikke lønnsom og ble omgjort til en virksomhet som foredlet sukkerrør. Hovedstaden Nahan var største by. I tillegg fantes det 973 landsbyer (1901). Folketallet økte fra i 1881, over i 1891 og i 1901, til i 1911. Befolkningen var for det meste hinduer. Over 95 % av folket tilhørte hinduismen. I 1901 kunne 4,3% av befolkningen lese og skrive. Tidlig på 1900-tallet hadde staten ti skoler. Politikk og forvaltning. Herskerhuset Prakash etablerte seg i området i det tolvte århundre. Hovedstaden ble i 1621 flyttet til Nahan, der fyrstefamilien hadde en av sine viktigste borger. Sirmur var alliert med Mogulriket og Prakashdynastiet ble belønnet med land for dette. Det var hyppig krig med staten Garhwal. Først på 1800-tallet allierte Sirmur seg med gurkhaene og var en tid dominert av dem. Dette ble det slutt på da Storbritannia og Nepal i 1815 undertegnet en fredsavtale. Etter dette kom Sirmur under britisk overhøyhet. Sirmur ga militær støtte til britene i første britisk-afghanske krig og i krigen mot Sikhriket i 1845. I det indiske opprøret i 1857 støttet Sirmur britene. Under raja Shamsher Prakash (1856–1898) ble staten modernisert. Ordningen med "begar", tvangsarbeid, ble avskaffet. Det ble anlagt veier og et post- og telegrafvesen ble etablert. Raja Surendra Bikram Prakash ble medlem av Det lovgivende råd under Indias generalguvernør. Maharajaen av Sirmur fikk direkte representasjon i Fyrstekammeret da dette ble opprettet i 1921. Sirmur var inndelt i fire administrative enheter, hver kalt "tahsil". Disse het Nahan, Pachhad, Paonta og Rainka. I 1889 ble Sirmur Sappers and Miners etablert for tjeneste i Imperial Service Troops. Herskere. Herskerne var rajputer og hinduer. Slekten hevdet å stamme fra Jaisalmer i Rajasthan. Herskerne bar først tittelen "raja", men ble fra 1918 opphøyet til "maharaja". Fyrsten hadde rett til en salutt på elleve skudd. Senere skjebne. Etter Indias uavhengighet i 1947 ble Sirmur 15. april 1948 slått sammen med nabostatene til Himachal Pradesh. I denne delstaten finnes distriktet Sirmaur, som også har byen Nahan som administrasjonssted. Harry Cobby. Harry Cobby (født 26. august 1894 i Melbourne, død 11. november 1955) var en australsk militær flyger. Han var et ledende flyveress i Australian Flying Corps under første verdenskrig, med minst 29 nedskutte fiendtlige fly, til tross for at han var i aktiv tjeneste for mindre enn ett år. Cobby var bankfunksjonær da første verdenskrig brøt ut og han vervet seg til det australske militæret i 1916. Etter å ha fullført sin militære trening i England, ble han utstasjonert på vestfronten. Cobby ble anbefalt til Military Cross den 3. juni 1918. Medaljen ble senere endret til en Distinguished Flying Cross. Hans prestasjoner som jagerpilot ble også anerkjent med en Distinguished Service Order. Cobby returnerte til Australia i mai 1919 og ble anerkjent som nasjonalhelt. Cobby giftet seg med Hilda Maude Urban i delstaten Victoria, den 24. april 1920. Paret hadde en sønn og en datter sammen. Cobby ble overført til det nyopprettede Royal Australian Air Force (Raaf) i 1921. I 1927 ble Cobby skvadron-leder, og året etter dro han til England for å begynne ved RAF stabsskole i Andover. I 1943 ble Cobby tildelt George Medal for å redde overlevende fra et krasjet fly. Cobby pensjonerte seg fra militæret i 1946. Han ble tildelt den amerikanske Medal of Freedom den 15. april 1948 i anerkjennelse for hans krigsnnsats. 11. november 1955, kollapset Cobby på sitt kontor i Melbourne og samme dag døde han ved Heidelberg General Hospital. 15. november ble han gitt en militær begravelse og kremert ved Spring Vale Krematorium. Han ble også tildelt Order of the British Empire for hans innsats under den første verdenskrig. Han Chongdi. Keiser Chōng av Hàn (tradisjonell kinesisk: 漢冲帝; forenklet kinesisk: 汉冲帝; hanyu pinyin: "Hàn Chōngdì"; 143-145 AD), født Líu Bǐng) (劉炳), posthumt navn Xiàochōng (孝冲), var den niende keiseren av det senere kinesiske Han-dynastiet, kjent som det senere Han eller Det østlige Han-dynasti, fra 144 til 145. Chōngdì var den tidligere keiseren Han Shundis eneste sønn. Han ble satt på tronen da han var ett år gammel, og han regjerte i mindre en et halvt år. Det var da enkekeiserinne Liang Na og hennes bror Liang Ji som tok seg av regjeringens affærer. Selv om enkekeiserinna selv lot til å være ærlig, hadde hun for stor tiltro til sin korrupte bror, noe som førte til større korrupsjon og lidelse for bøndene. Han Zhidi. Keiser Zhí av Hàn (tradisjonell kinesisk: 漢質帝; forenklet kinesisk: 汉质帝; hanyu pinyin: "Hàn Zhídì"; 138-146 AD), født Líu Zǔan (劉纘), posthumt navn Xiàozhí (孝質), var den tiende keiseren av det senere kinesiske Han-dynastiet, kjent som det senere Han eller Det østlige Han-dynasti, fra 145 til 146. Han var sønnesønnen til den tidligere keiseren Han Zhangdi. Zhídìs regjeringstid kom til å bli dominert av Liang Ji, broren til enkekeiserinne Liang Na, som til slutt forgiftet keiseren. Keiser Zhí overtok tronen da han var syv år gammel, etter at hans tremenning, den to år gamle Han Chongdi, døde, og selv om han ennå var et barn, var keiser Zhí særlig intelligent og ble fornærmet over den store makten Liang Ji hadde over regjeringa, noe som førte til at han en gang omtalte Ji som en "arrogant general." Dette irriterte Ji, som fikk forgiftet den da åtte år gamle keiser Zhí. Citizen Integration Party. Citizen Integration Party (hangul:) var et politisk parti i Sør-Korea. Det ble etablert 7. desember 2011, og uka etterpå, 16. desember innfusjonert i det nyetablerte Det demokratiske enhetspartiet. Det kortlivede partiet ble etablert av tidligere medarbeidere for president Roh Moo-hyun. Pierre Seel. Pierre Seel (født 16. august 1923 i Haguenau, Bas-Rhin, død 25. november 2005) var en homofil overlevende fra Holocaust og har senere snakket åpent om sine opplevelser under 2. verdenskrig. Hans far drev et vellykket konditori og hans mor var leder for et varehus. Seel mistenkte at hans homoseksualitet skyldtes den undertrykkende katolske moralen i familien hans, som forbød ham å vise interesse for jenter på hans alder i hans tidlige tenår. Han skal ha funnet det vanskelig å forsone seg med og akseptere sin homofili. Seel ble arrestert av nazistene den 3. mai 1941. I fengselet var det ingen solidaritet for de homofile fangene som hadde den laveste rangen blant alle fangene. Den 6. november 1941 etter flere måneder med sult, mishandling og tvangsarbeid, ble Seel satt fri uten noen form for forklaring og gjort til tysk statsborger. Den 15. oktober 1942 ble Seel meldt inn i Wehrmacht mot sin vilje. I den tyske hæren måtte de kjempe sammen med sine fiender mot menneskene de støttet. En partisan skal ha knust kjeven hans, og som følge av dette mistet Seel alle tennene. Seel ble deretter sendt til Berlin og fikk en administrativ stilling. Etter krigen grunnla Seel en forening for å hjelpe fattige familier ved å gi dem mat og klær. Den 21. august 1950, giftet han seg med datteren til en spansk dissident og han fortalte aldri sin kone om sin legning. Deres første barn var dødfødt, men senere fikk de to sønner (født i 1952 og 1954) og en datter (født i 1957). Familien var involvert i det lokale katolske samfunnet. Seel fant det vanskelig å forholde seg til sine barn og han visste ikke hvordan han skulle vise sin kjærlighet til sine to sønner uten at det ble feiltolket. Seel og hans kone ble separert i 1978, og han slet med alkoholisme. Da en av sønnene truet med å aldri se ham igjen hvis han ikke sluttet å drikke, ble han en med i en rådgivningsgruppe. Someday We're Gonna Love Again. «Someday We're Gonna Love Again» er en amerikansk popsang, skrevet av Sharon McMahan. Originalversjonen med Barbara Lewis ble utgitt på singlen Atlantic 45-2227 i mai 1964. Arrangør var Riley Hamton. Produsent var Ollie McLaughlin. B-siden var «Spend a Little Time». Det britiske bandet The Searchers fra Liverpool spilte inn en coverversjon. Den ble utgitt på singlen Pye 6N 15670 i mai 1964. B-siden var «No One Else Could Love Me». Sangens jeg-person synger at selv om han/hun og kjæresten slo opp, så vil de elske hverandre en dag. Norsk versjon. Kolbjørn Hagen har skrevet en norsk tekst. Den bærer tittelen «En dag skal vi to ses igjen»- Listeplassering. Versjonen til The Searchers kom på den britiske singlelisten 18. juli 1964 og lå der i åtte uker med en ellevteplass som høyeste resultat. Datooga (språk). Datooga er et nilosaharisk språk som snakkes av  mennesker i Riftdalen i Tanzania. Navnet på språket kan også staves "datog", "tatoga" og "tatog". Språkets navn på sukuma er "taturu", og brukes av og til også på engelsk. Språkets navn på swahili, "Mang'ati", kommer fra masai, og betyr opprinnelig «fiende». Det anses imidlertid ikke som støtende av datoogaene, fordi det er en viss stolthet i å ha vært de historiske fiendene til masaiene. Den sorte edderkopp. «Die Schwarze Spinne», udatert tegning av Franz Karl Basler-Kopp (1879-1937) "Den sorte edderkopp" (tysk: "Die schwarze Spinne") er en novelle fra 1842 av den sveitsiske forfatteren Jeremias Gotthelf (1797-1854, psevdonym for presten Albert Bitzius), først utgitt i samlingen "Bilder und Sagen aus der Schweiz". Lagt inn i en rammefortelling av en idyllisk dåpssøndag i landlige omgivelser fortelles en legende i to episoder om kampen mellom godt og ondt. Bakgrunn. Gotthelf/Bitzius var sogneprest i en landsens menighet i Lützelflüh i Emmental fra 1832 til sin død. Fra 1837 var han også aktiv som skjønnlitterær forfatter. I sitt forfatterskap tok han ofte med seg prestegjerningen, og han la større vekt på å belære sine menighetsbarn enn på kunstnerisk skjønnskrift; for ham «var det ingen skillelinje mellom prestegjerningen og litteraturen; ja, han nøler ikke med å flette inn bruddstykker av sine prekener i romanene». Slik fremstår tekstene ofte som impulsive collager, som en blanding av praktiske råd, oppbyggelser, anekdoter og roman. Likevel regnes han som en sveitsisk klassiker, på grunn av en «fortellerevne av uvanlig kraft og en realisme som har sett både menneskets storhet og dets elendighet.» Innhold. Dåpsselskapet går en ettermiddagstur, og en av gjestene bemerker at et nybygget hus i nærheten har bygget inn en gammel dørstolpe. Dåpsbarnets bestefar forteller bakgrunnen for historien. For noen århundrer siden hersket den brutale ridderen "Hans von Stoffeln" over landsbyen. Han var en hissig person, og påla bøndene urimelig tvangsarbeid med korte frister. En av oppgavene var å plante trær på en åsside, for å gi skygge til hans eiendom. En jeger, som representerer Djevelen eller Fausts Mefistofeles, dukker opp og tilbyr sin hjelp. Som belønning vil han ha et udøpt barn fra landsbyen. Bøndene vil først ikke ha noe med ham å gjøre, men bondekona "Christine" mener at de kan unngå kravet ved å døpe alle barn rett etter fødselen, og får landsbyen med seg på å gjøre en avtale med jegeren. Avtalen besegles ved at jegeren kysser henne på kinnet. Etter at to barn er født og døpt, slik at avtalen med jegeren brytes, bryter det ut en storm, fra et merke på Christines kinn myldrer det fram etterkopper, og kveg dør i landsbyen. Christine stjeler det tredje barnet som blir født, for å gi det til djevelen, men presten rekker å døpe barnet. Christine forvandles til en edderkopp som dreper folk og dyr og terroriserer landsbyen. En kvinne lykkes med å fange edderkoppen og sperre den inne i et hull i dørstolpen, men ofrer sitt eget liv i forsøket. Mange år senere slippes edderkoppen løs, og på ny må en mann ofre livet for å fange og sperre den inne. Novellen i ettertid. Thomas Mann har uttalt seg rosende om novellen, og sagt at han beundrer den mer enn noe annet litterært verk. Etterkrigstidens kritikere funnet momenter i novellen som kan belyse tema som diktatoriske ledere og fenomenet kollektiv skyld. Novellen har også fått oppmerksomhet for sine kjønnsroller, og særlig kvinnelige handlingsrammer. Heinrich Sutermeisters enakters opera "Die schwarze Spinne" hadde radiopremiere i 1936 og scenepremiere i 1949. Den Britiske komponisten har også skrevet også en opera over novellen, med premiere i 1985. Filmen "Die schwarze Spinne" (1983) av den sveitsiske regissøren er også basert på novellen, men lagt til nåtid. Vwanji. Vwanji eller wanji er et bantuspråk som snakkes av rundt  mennesker i regionen Iringa i Tanzania. Francis Kjeldsberg. Francis Kjeldsberg (født 10. februar 1869 i Trondhjem, død 24. mai 1948) var en norsk forretningsmann og politiker (H). Han hadde eksamen fra Kristiania Handelsgymnasium fra 1887 og et påfølgende utenlandsopphold i London. I 1899 ble han eneeier i kaffebrenneriet og grossistfirmaet R. Kjeldsberg A/S, som hans far, Rasmus Kjeldsberg, etablerte i byen i 1856. I 1923 ble han styreformann i selskapet, og i årene 1927–1937 fungerte han som sjef for Vinmonopolets avdeling i byen. Kjeldsberg var også styremedlem i Trondhjems Privatbank 1918–1934, medlem av Trondhjems Sparebanks forstanderskap 1905–1942, styremedlem i Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab fra 1927, styremedlem i E. C. Dahls bryggeri, styremedlem i smørfabrikken A/S Fabriken Arild, ordfører i Trondhjems Realkreditbanks representantskap 1915–1942 samt medlem av representantskapene i Norske Forenede Livsforsikringsselskap og Norske Alliance. Kjeldsberg var valgmann i Trondhjem i 1903, og var senere medlem av Trondhjem bystyre 1913–1928, herav medlem av formannskapet 1915–1922, varaordfører 1920–1921 og ordfører i 1922. Han var også 1. vararepresentant til Stortinget fra Trondhjem og Levanger 1925–1927, og møtte fast for Ivar Lykke 1926–1927. Under andre verdenskrig ble han i oktober 1940 fengslet av tyskerne, og satt på enecelle i Vollan fengsel i én uke før han ble løslatt, antagelig på grunn av hans høye alder. Han var britisk visekonsul 1897–1931 og konsul 1931–1940, og var medlem av Royal Victorian Order og innehaver av Order of the British Empire. Emil Korsmo. Emil Korsmo (født 25. juni 1864 i Grue, død 3. oktober 1953 i Oslo) var en prisbelønt norsk agronom og botaniker, kjent for å bidrag til bekjempingen av ugras. Korsmo tok ikke examen artium, men hadde lært landbruk på Jønsberg videregående skole, gått Tegneskolen 1887-88 og Kristiania tekniske skole 1895-96. Etter å ha tatt noen botanikk-kurs ved Det Kongelige Frederiks Universitet 1911-13 ble han statens konsulent innen ugrasspørsmål 1913-20, der han ledet Statens Ugræsforsøg. Her ble store prosjekt innen utregning av avlingstap og effekter av bekjempelse estimert i tiden frem til 1923. Korsmo holdt stillingen professor i herbologi ved Norges Landbrukshøgskole 1920-33. Ved Bioforsk finner man "Korsmos ugrashage". Han var far til arkitekten Arne Korsmo (1900–68) Kant (geometri). En kant er i geometri et linjestykke mellom to hjørner i en gemetrisk figur. I et tredimensjonalt legeme møtes to sider i hver kant. I et firedimensjonalt legeme møtes tre eller flere sider og celler i hver kant, og det er alltid like mange sider som celler. Astmahjemmet i Kongsberg. Astmahjemmet i Kongsberg var et behandlingshjem for danske barn med astma, eiet og drevet av Dansk Røde Kors 1950-1979. Astmahjemmet var en gave fra det norske folket som takk for forsyninger av mat til norske barn under 2. verdenskrig. Bygningen ble oppført 1948-49 i Saggrenda, ca 8 km fra Kongsberg, 350 m.o.h., hvor luften er ren og tørr og gunstig mot astma. Astmahjemmet ble innvigd 1950 under tilstedeværelse av daværende kronprins Olav, som uttalte ønsket om "at oppholdet her i den sunne norske luft vil hjelpe de danske barn, så de ikke lenger blir plaget av astma og får varig helbredelse". Astmahjemmet ble deretter overdratt Dansk Røde Kors. Astmahjemmet ga tilbud om 4 måneders opphold, for tre grupper i året. På hver gruppe var det 60 barn. De fleste barn var mellom 4 og 12 år gamle, enkelte yngre og eldre. Noen barn hadde et enkelt opphold på Astmahjemmet, andre to eller flere opphold. Barna var visiterte av barnelegen Erhard Winge Flensborg i København. På Astmahjemmet var det tilsatt bestyrerinne ("pleiemor"), barnepleiersker og pedagoger ("tanter"), kjøkken- og vaskepersonale og lærerinne, nesten alle fra Danmark. Eneste nordmann var vaktmester ("onkel"). I de første årene besto behandlingen alene i kost og mosjon og frisk luft i et sosialt miljø blant likestilte. Etter hvert ble det gitt mer aktiv medisinsk behandling med oksygen, adrenalin og kortison. Samtidig ble antall barn på hver gruppe redusert til 45. Det var tre timers skolegang hver dag med den danske lærerinnen. Astmahjemmet ble nedlagt 1979 etter beslutning i Dansk Røde Kors. I løpet av de 29 årene, fra 1950 til 1979, hadde 4-5000 danske barn hatt et eller flere 4-måneders opphold på Astmahjemmet. Dessuten noen få norske barn. Bygningen ble solgt, og etter flere eiere overtatt av Adventistene, som i dag driver det som kurstedet "Fredheim". Det er opprettet grupper på Facebook for barn og tilsatte fra Astmahjemmet. Januar 2012 ble det gjennom Facebook arrangert et treff i Skanderborg, hvor tidligere barn og tilsatte utvekslet minner og erfaringer fra oppholdet på Astmahjemmet. Bije Prakash av Sirmur. Bije Prakash (ukjent fødselsår, død 1736) var raja av staten Sirmur i Punjab fra 1721 til 1736. Han var rajput og hindu. Raja Bije Prakash ble etterfulgt på "gaddien" av sin eldste sønn, Pratit Prakash. Pratit Prakash av Sirmur. Pratit Prakash (ukjent fødselsår, død 1754) var raja av fyrstestaten Sirmur i Punjab fra 1736 til 1754. Han var rajput og hindu. Pratit Prakash etterfulgte sin far Bije Prakash som raja og ble selv etterfulgt på "gaddien" av sin eldste sønn, Kirat Prakash. Kirat Prakash av Sirmur. Kirat Prakash av Sirmur. Portrett av pigmenter og gull på papir fra mellom 1760 og 1770. Kirat Prakash (ukjent fødselsår, død 1770) var raja av fyrstestaten Sirmur i Punjab fra 1754 til 1770. Han var rajput og hindu. Kirat Prakash førte krig mot nabostaten Garhwal, men støttet dem senere da han anså gurkhaene som en trussel. Gjennom dette ble gurkhaene holdt tilbake og det ble avtalt at Ganges skulle utgjøre gurkhaenes grense mot vest. Som følge av framgang i krig mot sikhene kunne han utvide sitt territorium med flere "jagirdarer". Kirat Prakash etterfulgte sin far Pratit Prakash som raja og ble selv etterfulgt på "gaddien" av sin eldste sønn, Jagat Prakash. Jagat Prakash av Sirmur. Jagat Prakash (ukjent fødselsår, død 1789) var raja av staten Sirmur i Punjab fra 1770 til 1789. Han var rajput og hindu. Jagat Prakash etterfulgte sin far Pratit Prakash som raja og ble etterfulgt på "gaddien" av sin bror, Da'arm Prakash, da han selv døde barnløs. Da'arm Prakash av Sirmur. Da'arm Prakash (ukjent fødselsår, død 1793) var raja av staten Sirmur i Punjab fra 1789 til 1793. Han var rajput og hindu. Raja Da'arm Prakash sto imot invasjoner fra Nalagarh og Garhwal, men falt i kamp mot Kangra. Da'arm Prakash var sønn av raja Pratit Prakash og etterfulgte sin barnløse eldre bror Jagat Prakash på "gaddien". Han var også selv barnløs og ble etterfulgt som raja av sin yngre bror Karam Prakash. Karam Prakash av Sirmur. Karam Prakash (ukjent fødselsår, død 1826) var raja av staten Sirmur i Punjab fra 1793 til 1815. Han var rajput og hindu. Karam Prakash var sønn av raja Pratit Prakash og etterfulgte sin barnløse eldre bror Da'arm Prakash etter at han falt på slagmarken. Raja Karam Prakash anses som en svak hersker, som ble møtt med opprør. I 1803 ble han avsatt av en yngre bror, Ratan Singh. Raja Karam Prakash påkalte hjelp fra gurkhaene, men selv om disse avsatte broren, gjeninnsatte de ikke Karam Prakash, som måtte han ha hjelp av britene slik at han i 1804 kunne vinne tilbake tronen. I 1815 abdiserte han til fordel for sin eldste sønn, Fateh Prakash. Han gikk deretter i eksil. Fateh Prakash av Sirmur. Sirmurs hovedstad Nahan, omkring 1850 Fateh Prakash (født 1809, død 1850) var raja av fyrstestaten Sirmur i Punjab fra 1815 til 1850. Han var rajput og hindu. Fateh Prakash var sønn av raja Karam Prakash og overtok "gaddien" som mindreårig da faren etter press fra britene abdiserte i 1815. Inntil han ble myndig i 1827 ble staten styrt av en regent, hans mor "rani" Guleri. Raja Fateh Prakash støttet britene økonomisk i krigen mot afghanerne og med en soldater i krigen mot sikhene. Raja Fateh Prakash ble etterfulgt på "gaddien" av sin sønn Raghbir Prakash. Raghbir Prakash av Sirmur. Sirmurs hovedstad Nahan, omkring 1850 Raghbir Prakash (født 1827, død 20. januar 1856) var raja av fyrstestaten Sirmur i Punjab fra 1850 til 1856. Han var rajput og hindu. Raghbir Prakash etterfulgte sin far Fateh Prakash som raja og ble selv etterfulgt på "gaddien" av sin eldste sønn, Shamsher Bikram Prakash. Shamsher Prakash av Sirmur. Frimerke fra fra 1880-tallet, da Shamsher Prakash var raja av Sirmur. Statens navn er skrevet "Sirmoor" Shamsher Prakash (født 1845, død i oktober 1898) var raja av fyrstestaten Sirmur i Punjab fra 1856 til 1898. Han var rajput og hindu. Shamsher Prakash arvet i 1856 tronen som mindreårig og onkelen fungerte som regent. Sirmur støttet britene militært i det indiske opprøret i 1857. Shamsher Prakash støttet også britene med tropper i den andre britisk-afghanske krig. I 1889 etablerte han avdelingen Sirmur Sappers and Miners, som sønnen "kumar" Bir Bikram Singh ledet under Tirah-ekspedisjonen. Etter at han ble myndig foretok raja Shamsher Prakash reiser rundt om i India for å studere moderne forvaltning og han gjennomførte deretter reformer i administrasjonen av sin egen stat når det gjelder rettsvesen, skattevesen, forstvesen, offentlige arbeid, utdanning, post- og telegrafvesen. I Shamsher Prakashs regjeringstid ble tvangsarbeid avskaffet og en smeltehytte ble åpnet. Raja Shamsher Prakash fikk i 1867 økt sin salutt fra sju til elleve skudd. Han ble utnevnt til medlem av Det lovgivende råd under visekonge og generalguvernør Robert Bulwer-Lytton. I 1876 ble han utnevnt til kommandørridder av Indias stjerneorden og ble i 1886 forfremmet til storkommandørridder. Shamsher Prakash etterfulgte sin far Raghbir Prakash på "gaddien" og ble selv etterfulgt av sin eldste sønn Surendra Bikram Prakash. Surendra Bikram Prakash av Sirmur. Surendra Bikram Prakash (født 14. november 1867, død 4. juli 1911) var raja av fyrstestaten Sirmur i Punjab fra 1898 til 1911. Han var rajput og hindu. I sin fars regjeringstid fikk han forvaltningserfaring gjennom arbeid som magistrat og skatteoppkrever. Han tok seg også av det daglige regjeringsarbeidet i de siste årene av sin fars tid som raja. Etter at han kom på "gaddien" moderniserte han rettsvesenet i Sirmur og bekjempet korrupsjon. Det ble opprettet en postrute som knyttet hovedstaden Nahan til jernbanestasjonen Barara tilknyttet North Western Railway. For å hindre spredning av pest fikk han opprettet karantenestasjoner. Vannforsyningen til hovedstaden ble forbedret. Rajaen huskes også som lovgiver og i sin regjeringstid fikk han innført røykeforbud for barn. Han støttet britene økonomisk under Boerkrigen. I 1901 ble Surendra Bikram Prakash utnevnt til kommandørridder av Indias stjerneorden. Året etter ble han gjort til medlem av Det lovgivende råd under visekongen og generalguvernøren i India. Surendra Bikram Prakash etterfulgte sin far Shamsher Prakash på "gaddien" og ble selv etterfulgt av sin eldste sønn Amar Prakash. Amar Prakash av Sirmur. Amar Prakash (født 26. januar 1887, død 13. august 1933 i Wien) var raja og maharaja av fyrstestaten Sirmur i Punjab fra 1911 til 1933. Han var rajput og hindu. Amar Prakash ivaretok styret av Sirmur i tiden da hans far var syk. I 1910 giftet han seg med datteren av en tidligere statsminister i Nepal. Etter at han selv ble innsatt som raja 26. oktober 1911 bidro han til utvikling av staten, blant annet gjennom å innføre gratis grunnskole. Han var også opptatt av å sikre vannforyningen til hovedstaden Nahan. Amar Prakash støttet britene økonomisk og militært i første verdenskrig, da Sirmur Sappers and Miners ble sendt til Mesopotamia. Han ble i 1915 utnevnt til kommandørridder av Indias stjerneorden og ble i 1921 utnevnt til kommandørridder av Den indiske imperieordenen. Han ble også utnevnt til oberstløytnant i Den britiske hær. I 1918 fikk han herskertittelen oppgradert fra raja til maharaja og dette ble gjort arvelig. Videre fikk han, som en personlig hedersbevisning, økt salutten fra elleve til tretten skudd. Amar Prakash etterfulgte i 1911 sin far Surendra Bikram Prakash på "gaddien" og ble selv etterfulgt av sin eldste sønn Rajendra Prakash. Rajendra Prakash av Sirmur. Rajendra Prakash (født 10. januar 1913, død i januar 2000) var maharaja av fyrstestaten Sirmur i Punjab fra 1933 fra 1948. Han var rajput og hindu. I sin tid som maharaja etablerte Rajendra Prakash en egen høyesterett for Sirmur. Han startet utviklingskontor, samvirketiltak og grunnla en videregående skole for jenter. Maharaja Rajendra Prakash var medlem av Fyrstekammeret og satt i dets faste komité. Som sine forgjengere var maharaja Rajendra Prakash tro mot Det britiske imperium. Han støttet britenes krigsinnsats under andre verdenskrig, både økonomisk og militært. Rajendra Prakash etterfulgte i 1933 sin far Amar Prakash på "gaddien". I 1948 ble staten innlemmet i India, slik at Rajendra Prakash ble den siste herskende fyrste av fyrstestaten Sirmur. Sosialistpartiet (Sør-Korea). Sosialistpartiet (hangul:, hanja:, rr: Sahoe-dang, mr: Sahoe-tang) er et politisk parti i Sør-Korea. Partiet "Victory of People 21" (국민승리21), senere Demokratisk arbeiderparti, ble etablert i forkant av Presidentvalget i Sør-Korea 1997. Dette var et forsøk på å forene den sørkoreanske venstresiden, men en gruppe som fokuserte mer på klassekampen ble misfornøyde med det nye partiets fokus på nasjonalisme. Blant annet var det nye partiets presidentkandidat, Kwon Young-ghil, sitt slagord «Stand up, Korea!» («일어나라 코리아!»). Etter valget brøt gruppen ut av partiet og etablerte Youth Progressive Party (청년진보당). Dette partiet gikk til valg ved Parlamentsvalget i Sør-Korea 2000 i valgkretsen Guro-gu i det sørøstre Seoul, og fikk 4,1 prosent av stemmene. I august 2001 endret partiet navn til dagens, med slagordet «Mot kapitalisme, mot Koreas arbeiderparti». I april 2006 endret partiet navn til "Hope Socialist Party" (희망사회당) og igjen i oktober 2006 til "Korea Socialist Party" (한국사회당) som en følge av en lov som forbyr bruk av et partinavn de kommende fire år, når partiet ikke lenger er registrert hos valgkommusjonen. Ved Parlamentsvalget i Sør-Korea 2008 endte partiet under sperregrensa for å få andel i kandidatene som innvelges som forholdstallsvalg og valgkommisjonen avviklet partiets registrering. I november 2008 registrerte partiet seg på nytt under dagens navn. Partiet har stilt kandidater både til president og parlamentsvalg, men har enda ikke fått innvalgt noen representanter på noe nivå. 19. februar 2012 vedtok partiet å fusjonere med Det nye framskrittspartiet, som på sin side vedtok tilsvarende fusjon 27. februar 2012 med 93 prosents overvekt. En felles samlingskongress avholdes 4. mars 2012. Sosialistpartiet oppløses som eget parti ved at medlemmer og tillitsvalgte vil inngå i Det nye framskrittspartiet fra og med oppløsningen. Ernst Zündel. Ernst Zündel (født 24. april 1939) er en tysk Holocaust-fornekter og pamflett-maker som flere ganger har blitt fengslet for publisering av litteratur som «er egnet til å fremkalle hat mot en identifiserbar gruppe» og for være en trussel mot rikets sikkerhet. Zündel ble født i byen Bad Wildbad i Baden-Württemberg og han emigrerte til Canada fra Vest-Tyskland i 1958, da han var 19 år, for å unngå å bli innrullert i det tyske militæret. Han bodde i Canada fra 1958 til 2000. I 1977 grunnla Zündel forlaget Samisdat Publishers som lagde pamfletter som "Hitler, We Loved him and Why" og "Did Six Million Really Die?". Begge pamplettene er fremtredende dokumenter for Holocaust-fornektere. Han giftet seg med en fransk-kanadier, Janick Larouche i 1960, og de hadde sønnene Pierre og Hans sammen. Hans syn på nazismen og jøder var ikke godt kjent på 1960-og 1970-tallet ettersom han publiserte sine meninger under pseudonymet Christof Friedrich. Hans første ekteskap endte i 1977. Zündel kjempet for å forby filmen Schindlers List fra å bli vist i Canada. Han feiret at filmen ble forbudt i Malaysia og Filippinene, og effektivt utestengt fra å bli vist i Libanon og Jordan. På begynnelsen av 1980-tallet, hadde trykkeriet hans vokst til en verdensomspennende distributør av nazistisk og nynazistiske plakater, videoer, CDer og memorabilia, samt brosjyrer og bøker hovedsakelig viet til Holocaust-fornektelse og sionistiske krigsforbrytelser. Selskapet hevdet at de hadde en adresseliste på over 29 000 bare i USA. Annonser for Samisdat Publications sto i flere anerkjente amerikanske magasiner og tegneserier. Selskapet var ansvarlig for en masseutsendelser til hvert medlem av det Vest-Tyske parlamentet. Den 8. mai 1995 ble hans bolig i Toronto mål for en brannstiftelse som resulterte i 4000 000 dollar i skader. En gruppe som kalte seg Jewish Armed Resistance Movement tok ansvar for angrepet. Gruppen hadde bånd til Jewish Defense League, og til den ekstremistiske gruppen Kahane Chai. Lederen av Toronto-fløyen av Jewish Defense League nektet deltakelse i angrepet. Senere samme måned var Zündel mottaker av en pakkebombe som ble detonert ved Toronto Police Service av bombe-troppen. I Tyskland ble Zündel fengslet for anklager om oppfordring til rasehat. I bøkene sine hevdet han at flygende tallerkener var nazistenes hemmelige våpen som ble skutt opp fra en underjordisk base i Antarktis, hvorfra nazistene håpet på å erobre hele verden. Zündel var en høylytt tilhenger av påståtte nazistiske krigsforbrytere som var bosatt i Canada. I 1997 var Zündel`s ekteskap med sin andre kone over etter 18 måneders ekteskap. Hans kone vitnet mot ham på slutten av 1990-tallet da han var under etterforskning av Human Rights Commission i Canada for å fremme hat mot jøder via sin nettside. I januar 2000, før kommisjonen haddde fullført sine høringer, forlot han Canada til fordel for Tennessee, USA hvor han giftet seg med sin tredje kone, Ingrid Rimland, og han sverget på å aldri å reise til Canada igjen. I 2003 ble Zündel arrestert i USA for å ha brutt innvandringsreglene, spesielt fordi han oppholdt seg i landet lenger enn hans visum tillot. Etter to uker ble han deportert. Til tross for å ha bodd i Canada i over 40 år før han flyttet til USA, fikk Zündel aldri statsborgerskap i landet. Søknader om statsborgerskap ble avvist i 1966 og 1994 av grunner som aldri er blitt offentliggjort. 24. februar 2005 ble Zündel deportert tilbake til hjemlandet Tyskland. Hans advokat uttalte at hans klient ikke ville mottsette seg deportasjon og at han ikke lenger ville kjempe for å få bli værende i Canada. I januar 2005, ble han i Tyskland dømt til ni måneder i fengsel for oppfordring til rasehat. Zündel ble satt fri den 1. mars 2010, 5 år etter hans deportasjon til Tyskland. Maria Nysted Grønvoll. Maria Nysted Grønvoll (født 22. januar 1985) er en norsk langrennsløper. Hun debuterte i verdenscupen i langrenn den 5. mars 2008 i Drammen. Hun fikk sitt gjennombrudd først i 2012 da hun tok sølv på sprinten i NM. Blake Shelton. Blake Tollison Shelton (født 18. juni 1976 i Pontotoc County Oklahoma) er en amerikansk country-artist. Han debuterte i 2001 med singelen "Austin", som lå fem uker på Billboard Hot Country Songs-listen. Singelen var fra hans selvtitulerte debutalbum, som solgte til gullplate og ga to Topp 20 hits til. Flere av oppfølgeralbumene solgte også til gull. Shelton var en av mentorene i første sesong av den amerikanske versjonen av The Voice. Han er gift to ganger, sist med Miranda Lambert, som også er country-sanger. Victor Wanyama. Victor Mugabe Wanyama (født 25. juni 1991 i Nairobi) er en kenyansk fotballspiller som fra sommeren 2011 spiller for Scottish Premier League-klubben Celtic FC. Han har også spilt for s landslag. Da han kom til Celtic i juli 2011 på en fire års kontrakt, var han den først kenyaneren som har spilt i Scottish Premier League. Klubben hadde forsøkt å få han også et år tidligere. Han valgte draktnummer 67 til minne om Celtics seier i finalen i Europacupen for serievinnere mot Internazionale i 1967. Han scoret sitt første mål for Celtic 10. desember 2011, da han laget seiersmålet i 1-0 seieren over Hearts på Celtic Park, et skudd fra over 20 meter i vinkelen. Han ble i desember 2011 kåret til månedens unge spiller i Scottish Premier League. NHL All-Star-kamp. National Hockey League All-Star Game er en treningskamp som tradisjonelt holdes i midten av den ordinære sesongen i National Hockey League (NHL), med mange av ligaens stjernespillere som spiller mot hverandre. Kampens inntekter kommer til nytte i spillerenes pensjonsordning. Gjeldende år. I løpet av 2010-2011 sesongen kunngjorde NHL en endring i måten lagene ble valgt. Conference vs conference (East vs West) metoden ble erstattet av et spiller draft, utført av All-Star spillerne selv, å bestemme troppene for hvert lag. Kapteinene for hvert lag nå velge spillere som er valgt ut av fansen og NHL Hockey Operations Department. Endringen i formatet var en felles innsats fra League og National Hockey League Players Association. Tidligere år. I tidligere år, har Eastern Conference All-Stars spilt mot Western Conference All-Stars, hvor førstelaget og startrekkene, inkludert keeperen, er blitt stemt inn av fans, mens resten av lagene har blitt valgt av NHL's Hockey Operations Department i samarbeid med NHL-lagenes managere. Statistikk ledere. Liste over NHL All-Star Game rekorder Columbia Center. Columbia Center, (tidligere Bank of America Tower og Columbia Seafirst Center) er den høyeste bygningen i Seattle, USA. Med 295 meter høyde var den ved innvielsen i, Amerikas høyeste bygning vest for eleven Mississippi. Den er nå den fjerde høyeste, og den fjortende høyeste skyskraperen i hele USA. Den består av 76 kontoretasjer over marken og 7 kjelleretasjer med ulike funksjoner. Skyskraperen hette opprinnelig Columbia Center. Da Seafirst Bank overtok bygningen ble navnet endret til Columbia Seafirst Center, og da Seafirst ble helt integrert i Bank of America fikk den tilnavnet BOAT (Bank of America Tower). I november 2005 fikk bygningen igjen sitt opprinnelige navn. Den 16. juni 2004 rapporterte 11/9-kommissjonen at den første planen for terrorangrepet 11. september 2001 lød at ti fly skulle kapres og styres inn mot mål, blant annet i «De høyeste bygningene i statene California og Washington», det vil si henholdsvis U.S. Bank Tower og Columbia Center. Yarrah Boko. Yarrah Boko (født 2005) er en av tidenes beste norske varmblodshester. Hingsten er født i Sverige, og kan da delta i det svenske mesterskapet, som han vant i 2011. Hesten har vunnet flere andre storløp, blant annet Prix De Luxemburg i 2012. To brødre (film). To brødre (Original tittel: Deux Frères, Engelsk tittel: Two Brothers) er en 2004 eventyr familie film regissert av Jean-Jacques Annaud. Det handler om to tigre som er skilt ut som unger, og deretter gjenforent år senere. Handling. Set i 1920 fransk Indokina, er to tigre skilt ut som unger etter eldgamle tempelet der de bor er forstyrret av Aidan McRory (Guy Pearce) som har til hensikt å stjele og selge antikke statuer. To tiger unger spiller når man (senere kalt Sangha) kommer over et ungt civet. Sangha jager civet inn i hule sin og moren civet vises og jager sangha opp i et tre. Den andre tiger ungen (senere kalt Kumal) dukker opp og jager moren civet bort. Skudd blir hørt, og Tigress kommer for å beskytte ungene. Hun plukker Sangha opp og løper for sikkerhet. Kumal følger, men kan ikke holde opp og faller bak. Ungene 'far vises, men mennene har tatt opp med dem og han er skutt og drept av McRory. McRory er en samvittighetsløs oppdagelsesreisende, big-game jeger og tempel looter. Han oppdager Kumal og blir venn med ham, men McRory er arrestert for å stjele fra det gamle tempelet og Kumal beholdes av politimesteren i det kambodsjanske landsby hvor McRory hadde bodd. Sjefen selger da Kumal til et sirkus hvor han er å være hovedattraksjonen. Sangha forblir i jungelen sammen med sin mor, men begge er snart fanget av McRory som spill for en forgjeves Khmer prins å jakte. Moren er skutt i øret og antas å være døde før hun hopper opp og løper av med et hull i øret hennes. Sangha er oppdaget av unge Raoul, sønn av den franske administrator, Normandin, og blir barnets kjæledyr. Imidlertid er Raoul mors hund, Bittsi, en schipperke, en konstant antagonist til unge tiger. Kumal blir opplært av grusom sirkus RingMaster Zerbino å gjøre triks, som å hoppe gjennom en brennende ring. Sangha bor i mellomtiden fredelig med Raoul før han er på siste hjørne av Bittsi etter en langvarig jakt. I selvforsvar, angrep Sangha Bittsi, hardt såret men ikke drepe ham. Dette provoserer en hysterisk reaksjon fra husholdningen, spesielt Raoul mor, som insisterer på at Sangha har "fått smaken av blod nå" og blir kvitt ham. Som et resultat, er han gjort til en del av prinsens palass menasjeri, hvor han raskt får et rykte som en blodtørstig dyr. Sangha og Kumal er nå svært nær hverandre. Prinsen bestemmer deretter å holde en festival der en kamp mellom to store dyrene – bror Tigers – vil være midtpunktet. Når plassert i buret før publikum under festivalen, gjør de to brødrene ikke umiddelbart gjenkjenne hverandre, og Kumal er redd for å slåss. Men når brødrene endelig gjenkjenne hverandre de begynner å spille sammen i stedet for å slåss, og publikum liker dette, men trenerne ikke. Den treneren forsøker å motvirke tigre i kampene, men som han åpner buret for å skyte ett, tigrene unnslippe, klarer å skremme trenere og publikum inn i buret selv. De to tigre flykte, og McRory er fast bestemt på å jakte dem ned. Etter Kumal viser Sangha hvordan å hoppe gjennom ild for å unnslippe, McRory og Raoul finne dem. Men som McRory tar sikte på Sangha, vises Kumal, og demonstrerer at han husker søtsaker McRory brukt til å gi ham. McRory setter ned sine våpen og sverger aldri å jakte igjen. De to brødrene gjøre veien tilbake til sitt tempel hjem i jungelen hvor de møter opp med sin mor (som kan identifiseres ved hullet i øret hennes). Like før rulleteksten, til noen kommentarer redde tigrene (som art) er vist. Arkitekturåret 1985. Arkitekturåret 1985 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1985. Arkitekturåret 2001. Arkitekturåret 2001 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 2001. MS «Veslegut». MS «Veslegut» (LHNA) er et vernet fraktefartøy. Skipet ble levert i januar 1912 fra Framnæs Mekaniske Værksted i Sandefjord som hvalfangeren «Almirante Goñi». Skipet ble bygget for rederiet Sociedad Ballenera de Magallanes. Rederiet var chilensk og eid av chilensk og engelsk kapital samt den norske hvalfangst- og polarpioneren Adolf Amandus Andresen. Andresen var den drivende kraften i rederiet i egenskap av sin kunnskap som sjømann og hvalfanger. Rederiet kjøpte flesteparten av sine skip i Norge. I perioden 1912 til 1924 var fartsområdet i farvannene ved Sør-Shetlandsøyene og Deceptionøya, kysten av Chile og et kortere opphold i Middelhavet. Etter 1925 har skipet hatt hjemmehavn i Norge. MS «Veslegut» er en klinket stålbåt på 173 brt. Skipet er nå brønnbåt. Den er vernet som et typisk nordnorsk fraktfartøy i kystfart, som den første brønnbåten fra den moderne oppdrettsnæringen og som et eksempel på gjenbruk av de sterkbygde hvalfangerskrogene. Etter en fartstid på nærmere 100 år i forskjellig fart og farvann, ble skipet i 2011 kjøpt av Veslegut SA med det formål å verne skipet for framtida gjennom aktivitet og næring. Skipet har sin hjemmehavn ved Eide i Gullesfjord i Kvæfjord kommune. Khloé Kardashian. Khloé Kardashian (født Khloe Alexandra Kardashian, den 27. juni 1984 i Los Angeles, California) er en amerikansk modell, forretningskvinne, TV-personlighet og radio-vert. Kardashian er av armensk opprinnelse gjennom hennes far, advokat Robert Kardashian, og hun er av skotsk og nederlandsk avstamning gjennom sin mor. Kardashian dukket opp i en kampanje arrangert av PETA kalt «I Would Rather Go Naked Than Wear Fur». Kardashian er søster av Kim Kardashian og Kourtney Kardashian, og hun eier en klesbutikk som heter DASH og hun er med i forskjellige reality TV-serier. Våren 2010 ga søstrene ut en kleskolleksjon for Bebe. I september 2010 lanserte Kardashian og hennes søstre en kleskolleksjon, kalt K-Dash. Søstrene har også utgitt en bok, Kardashian Konfidential, som ble publisert i november 2010. Den 27. september 2009 giftet Kardashian seg med basketballstjernen Lamar Odom som spiller for Los Angeles Lakers og senere skiftet hun sitt navn til Khloe Kardashian Odom. Go'biter. "Go'biter" er et norsk samlealbum fra 1975. Platens betegnelse er Tambourine TAM 1002. Uri-partiet. Yeollin Uri-partiet (hangul:, hanja:, rr: Yeollin Uri-dang, mr: Yŏllin Uri-tang), norsk: «Vårt åpne parti», vanligvis refert til som Uri-partiet, hangul:, norsk: «Vårt parti») var et sentrumsorientert liberalistisk politisk parti i Sør-Korea. Partiet var regjeringsparti mellom 2004 og 2007. Partiet ble etablert av støttespillere til president Roh Moo-hyun som brøt med Millennium Democratic Party i 2003. Av 103 representanter for Millenium-partiet i nasjonalforsamlingen, meldte 43 overgang til det nye Uri-partiet, sammen med fem representanter fra det konservative Det store nasjonalpartiet. Politisk var partiet for økt satsing på sosiale tjenester for folk med lave inntekter, selv om det gikk ut over veksten i landet. Overfor Nord-Korea var partiets politikk noe mer forsonende, mens en beveget seg lengere unna de tradisjonelt tette båndene landets politiske ledelse har hatt til USA og Japan. Partiet fikk internasjonal oppmerksomhet da medlemmer fysisk blokkerte talerstolen i nasjonalforsamlingen i et mislykket forsøk på å unngå en avstemning om det skulle reises riksrettssak mot president Roh, 12. mars 2004. Hendelsen satte fokus på saken, noe Uri-partiet trolig tjeneste på under Parlamentsvalget i Sør-Korea 2004 15. april 2004. Da fikk partiet majoritet i Sør-Koreas nasjonalforsamling med 152 av 299 representanter. Avstemningen om riksrett ble satt til side av Sør-Koreas konstitusjonsdomstol 14. mai 2004. 19. august 2004 måtte partileder Shin Ki-nam trekke seg etter at en etterforskning avslørte at hans far hadde arbeidet for det japanske militærpolitiet under Japans kolonialisering av Korea. Etterforskningen ble igangsatt på frigjøringsdagen for den japanske okkupasjonen, 15. august 2004 av president Roh, som en del av en nasjonal kampanje for å rette søkelys mot kollaboratører under den japanske okkupasjonen. Kampanjen ble støttet av både Shin og Uri-partiet. Partiet klarte ikke å forsvare noen av de seks setene i suppleringsvalget til nasjonalforsamlingen 30. april 2005, og mistet dermed flertallet. Populariteten til partiet og særlig til president Roh falt. Partiet gjorde også dårlig i lokalvalgene 31. mai 2006, selv i partiets sterkeste bastion, Daejeon. 18. august 2007 fusjonerte Uri-partiet med det nyetablerte liberale partiet United New Democratic Party og etablerte det nye partiet Det demokratiske partiet. Polaråret 1903. a> etter å ha blitt innefrosset i sjøisen. Litteratur. * Rasmark. Rasmark er en naturtype som omfatter skrenter og bratte dalsider der det går skred i form av steinras fra bergvegger, snøras eller utrasinger i ustabile løsmasser, for eksempel leirras. I Naturtyper i Norge tilhører rasmark natursystemhovedtypene «åpen ur og snørasmark», «åpen skredmark» og «nakent berg». Denne naturtypen finnes spredt både i kulturlandskapet, langs kysten, i skogen og på fjellet. Rasmark utgjør antakelig mindre enn et par prosent av arealet under skoggrensa i Norge, men i fjellet utgjør den en større del av arealet. Naturtypen er likevel viktig for mange rødlistearter, spesielt insekter. De ustabile naturforholdene og det bratte terrenget gjør antakelig at rasmarkene er mindre utsatt for menneskelige inngrep enn andre naturtyper med mange rødlistearter. Vegetasjonen varierer avhengig av bergart, lokalklima og hvor ofte det går nye ras. På finkornet kalkrik skredjord kan det vokse artsrike engsamfunn med sjeldne karplanter og biller. Mnemosynesommerfuglen er i Norge avhengig av kombinasjonen av snørasbetingede rasmarksenger og tilliggende skog og kratt med vertsplanten vanlig lerkespore. I åpen grovsteinet ur kan det finnes rike samfunn av lav og mose som vokser direkte på berg og stein (epilittisk). Variasjonen i lys og fuktighet kan være stor over kort avstand, noe som gir høyt artsmangfold. I sør- og vestvendte rasmarker kan det vokse skog med varmekrevende treslag som alm, hassel og lind. Her vokser det også andre lyselskende og tørketålende plantearter som barlind, bergmynte, falkbregne, junkerbregne, kantkonvall, krossved, stankstorkenebb, svarterteknapp, taggbregne og vårerteknapp. Hvis rasmarka vender mot nord eller øst blir derimot vekstsesongen kortere, og det er mer skygge og fuktighet. Her vokser det ofte gran, og vegetasjonen kan bestå av høystaudearter eller små bregner. Håkon Mosby. Håkon Mosby (født 10. juli 1903 i Kristiansand, død 18. oktober 1989 i Bergen) var en norsk meteorolog og oseanograf. Etter examen artium i hjembyen 1922 var han assistenten til Fridtjof Nansen ved Universitetet i Oslo 1923-27. I tiden 1927-47 var han amanuensis ved Bergens Museum, først ved avdeling B (teoretisk metorologi) og analyserte stråledata fra Harald Ulrik Sverdrup med en gang, samt deltok på den første Norvegia-ekspedisjonen. Det ble en cand.real. 1930 og dr.philos. 1934 på avhandlingen "The Waters of the Atlantic Antarctic Ocean". I 1939 ble han amanuensis ved avdeling A (oseanografi).Ved det nyåpnede Universitetet i Bergen ble han i 1948 professor i fysisk oseanografi etter Bjørn Helland-Hansen og var så til 1973. Han var rektor 1966-71. Polaråret 1935. Litteratur. * Now I'm Here. «Now I'm Here» er en sang med det engelske rockebandet Queen. Den var den sjette sangen på bandets tredje album, "Sheer Heart Attack", og ble skrevet av sologitarist, Brian May, mens han lå på sykehus med hepatitt. "Now I'm Here" be utgitt på singlen EMI 2256 17. januar 1975. B-siden var "Lily of the Valley (Single Edit)". Produsenter var Roy Thomas Baker og Queen. Sangen er bemerket for sitt harde riff og vokalharmonier. Sangen var en livefavoritt, fremført på praktisk talt hver eneste konsert fra slutten av 1974 til og med 1986. Den er én av få sanger som ikke fikk nytt liv på Queen + Paul Rodgers tour i 2005. Den var med på samlealbumet "Greatest Hits" (1981) og på samlealbumet "Queen Rocks" (1997). I mars 2005 plasserte Q Magazine «Now I'm Here» som nummer 33 på sin liste over "the 100 Greatest Guitar Tracks". Norsk versjon. G. Johansen har skrevet en norsk tekst. Den norske titttelen er «Gi meg mitt liv igjen». Listeplassering. Versjonen til Queen lå på førsteplassen på den britiske singlelisten, da den ble utgitt i 1975. Liste over polarår. __NOTOC__ 1800-tallet. 1800 1801 1802 1803 1804 1805 1806 1807 1808 1809 1810 1811 1812 1813 1814 1815 1816 1817 1818 1819 1820 1821 1822 1823 1824 1825 1826 1827 1828 1829 1830 1831 1832 1833 1834 1835 1836 1837 1838 1839 1840 1841 1842 1843 1844 1845 1846 1847 1848 1849 1850 1851 1852 1853 1854 1855 1856 1857 1858 1859 1860 1861 1862 1863 1864 1865 1866 1867 1868 1869 1870 1871 1872 1873 1874 1875 1876 1877 1878 1879 1880 1881 1882 1883 1884 1885 1886 1887 1888 1889 1890 1891 1892 1893 1894 1895 1896 1897 1898 1899 1900-tallet. 1900 1901 1902 1903 1904 1905 1906 1907 1908 1909 1910 1911 1912 1913 1914 1915 1916 1917 1918 1919 1920 1921 1922 1923 1924 1925 1926 1927 1928 1929 1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 1953 1954 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000-tallet. 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Polarår Immanuelkirche (Berlin). Immanuelkirche i Prenzlauer Berg, BerlinImmanuelkirche er en evangelisk kirke i Winsviertel, Prenzlauer Berg i Berlins bydel Pankow. Kirken ble innviet 21. oktober 1893 og er oppført i nyromansk stil. Den har status som kulturminne. Torben Grue. Torben Grue (født 21. januar 1971) er en norsk musiker og vokalist fra Nittedal. Han har tidligere spilt trommer i band som Børre & Bløderne, Mayhem og Popcorn Explosion. Han har utdanning som profesjonell operasanger, og har de senere år også sunget og spilt bassgitar i The Sniffercats, gitar i Bony Maronie og trommer i Sister Rain. Polaråret 1902. Litteratur. * Marius Kristiansen. Marius Kristiansen (født 1978) er en norsk produsent og musiker fra Kolbotn, Akershus. Marius Kristiansen er mest kjent som produsent og samarbeidspartner med deLillos-bassist Lars Fredrik Beckstrøm, country/rock bandet Bob Haley, og The Humble Servants. Marius Kristiansen har produsert utgivelser med Oslo Inn, Bob Haley, Morning At Noon, Laila Angell, John's Epic, The Humble Servants, Lars Fredrik Beckstrøm, Lars Lundevall m.f. Tredje februar 2012 slapp han debutalbumet "The Movement" på det lille plateselskapet Pilár. Albumet er spilt inn i studioet Sparkle Sound Studios som også driftes av Marius Kristiansen. Tonight My Love Tonight. «Tonight My Love Tonight» er en popsang, skrevet av kanadiskfødte Paul Anka. Han spilte den selv inn. «Tonight My Love Tonight» ble utgitt på singlen ABC-Paramount 45-10194 og var "supervised by" Sid Feller. Den ble utgitt i februar 1961. B-siden var «I'm Just a Fool Anyway». Tysk versjon. Fini Busch har skrevet en tysk tekst. Den tyske versjonen heter «Heute nacht im Sternenschein». Svenske Lill Babs, Das Orchester Johannes Fehring, spilte inn sangen. Den ble utgitt på singlen Polydor 24 529 i 1961. A-siden var «Wo finde ich den Mann». Norsk versjon. Jacob Dybwad har skrevet en norsk tekst. Hans versjon bærer tittelen «Bedre føre var enn etter». Listeplassering. Ankas versjon lå som # 14 på Billboard Hot 100-listen i 1961. Hokksund Idrettslag. Hokksund Idrettslag (stiftet 3. januar 1904 som "Eiker Skiklub") er et idrettslag fra Hokksund i Øvre Eiker, Buskerud, som driver med håndball og skiidrett. Fotball. Yngvar Iversen var trener for A-laget fra sammenslåingen til og med 1961. Med Sigurd Meløe som trener manglet klubben kun ett mål på opprykk til 4. divisjon i 1964. I 1968 vant de sin avdeling i 5. divisjon og rykket opp etter tre kvalifiseringskamper mot Sportsklubben Speed fra Oslo (0-1, 1-0 og 1-0). I 1969 fikk A-laget betalt trener, men allerede året etter bar det ned i 5. divisjon igjen. Juniorlaget ble fylkesmester i 1970 og 1971 (gutter født mellom 1952 og 1955). De slo lag som Strømsgodset, Mjøndalen, Drafn og Åssiden. Laget rykket ned i 6. divisjon i 1978. I 1981 vant de sin avdeling og ble kretsmestere. I 1982 rykket A-laget ned på nytt, og fram til nedleggelsen av fotballgruppa i 1988 forble A-laget i 6. divisjon. På et ekstraordinært årsmøte 31. oktober 1988 ble fotballgruppen avviklet, og "Eiker Fotballklubb" stiftet som en sammenslåing med fotballgruppene i "Loesmoen" og "Eiker Kvikk". Stemmetallene var 36 for og 6 imot vedtaket. Headhunterz. Willem Rebergen, bedre kjent under artistnavnet Headhunterz (født den 12. September 1985, tidligere kjent som Nasty D-Tuners) er en nederlandsk techno-musikk produsent og DJ, spesialisert innen harddance og hardstyle. Headhunterz var tidligere en duo som i tillegg besto av Bobby van Putten. I 2006 opprettet de plateselskapet Scantraxx Reloaded, som er et underselskap av Scantraxx Recordz. Som ung startet han med sang, men ble utover i ungdomsårene mere interessert i teknisk musikk. Og i de siste årene har han blitt et av de største navnene innen hard technomusikk, og spiller blant annet på Defqon 1 og Qlimax, som er to av de største harddancefestivalene i verden. I 2012 ble han kåret til den 11. beste DJ-en i verden, i følge DJ Mag Top100 DJs Desigual. Desigual er et spansk motehus og klesmerke med hovedkontor i Barcelona. Merket er kjent for sin design med bruk av tøymerker, sterke, flammende farger og kreativ graffiti kunst. Etter etableringen av sveitsiske Thomas Meyer i 1984, har selskapet blitt ledet av Manel Adell siden 2002. Desigual selger klær for kvinner, menn og barn, samt forskjellig tilbehør. I perioden 2002 til 2009 oppnådde selskapet 60 % årlig vekst, med en omsetning på €250 millioner i 2009, €440 millioner in 2010 og €560 millioner i 2011. I 2011 hadde Desigual 3000 ansatte i nær 50 land. Christian Thaulow. Christian Thaulow (født 25. mars 1864 i Trondhjem, død 12. september 1930) var en norsk kjøpmann og politiker (H). Han hadde studentereksamen fra Trondhjems Katedralskole fra 1883 og juridisk embedseksamen fra 1887. Da faren, Hans Henrik Thaulow, døde i 1889, ble familiebedriften Chr. Thaulow & Søn A/S, et handelshus grunnlagt i 1831, overtatt av Christian Thaulows mor, Ulrikke Eleonore Steffens Thaulow, dog under bestyring av Christian Thaulow. I 1898 døde moren, og Thaulow var bedriftens eneeier frem til sin død i 1930. Han var fra 1890 gift med Julie Augusta Wefring, søster av legen Karl Wilhelm Wefring. Blant hans tallrike verv kan nevnes styremedlem i Trondhjems Historiske Forening fra 1897, formann i Trondhjems Handelsforening i 1898, 1903–1904 og 1909–1911, medlem av tilsynskommisjonen for Meråkerbanen fra 1905, medlem av Norges Banks representantskap fra 1908 og styreformann ved Trondhjems Handelsgymnasium. Thaulow var medlem av Trondhjem bystyre 1897–1922, herav ordfører 1905–1907, og 3. vararepresentant til Stortinget fra Trondhjem og Levanger 1903–1906. Thaulow var ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, ridder av 2. klasse av den prøyssiske Kroneordenen og innehaver av Kroningsmedaljen 1906 av 1. klasse. Jens Ludvig Paul Flor. Jens Ludvig Paul Flor (født 15. mars 1827 i Trondhjem, død 7. april 1887) var en norsk handelsmann, tollinspektør og politiker (H). Han var først handelsbetjent i Kristiansund, hvor han senere var handelsmann fra 1857 og sparebankkasserer fra 1863. Hans virke i Stortingets tollkomité gav ham i 1877 embedet som tollinspektør i fødebyen Trondhjem. Flor var også medlem av Norges Banks representantskap fra 1882. Flor var medlem av Kristiansund og Trondhjem bystyre, og i sistnevnte var han ordfører 1883–1884. Han var innvalgt på Stortinget fra Kristiansund 1865–1879. Han var ridder av St. Olavs Orden og Nordstjerneordenen. Nederlands historie. Nederlands historie er historien om et maritimt folk som fikk en oppblomstring i de lavliggende kyststrøkene i utkanten av nordvestlige Europa. Da romerne og skriftlig historie kom i år 57 f.Kr. var landet sparsommelig befolket av ulike folkestammer i utkanten av Romerriket. Fire århundrer med romersk styre hadde en gjennomgripende demografisk påvirkning og førte i tiden etter til etableringen av to primære germanske folk: friserne og frankerne. Misjonærer fra de britiske øyer førte til at begge folkene konverterte til kristendommen på 700-tallet. Frankerne kom til å dominere området og fra deres språk utviklet dagens nederlandsk. Karolingisk styre, løs tilknytning til det tysk-romerske rike og plyndringer fra vikingbander nordfra fulgte, og de lokale stormenn var etterlatt relativt frie til etablere uavhengige fylker og hertugdømmer. I flere århundrer var det periodevis kriger mellom områdene Brabant, Holland, Zeeland, Friesland, Geldern og andre, men på den samme tiden blomstret handelen, landområder ble oppdemmet og byene vokste fram. Tvunget av naturen til å samarbeide ble det i århundrenes løp bygget og vedlikeholdt et nettverk av demninger og diker som holdt havet og flommen ute, og i den samme prosessen ble landskapet endret, og kjempet fram et av de mest urbane og framgangsrike nasjonene i Europa. a> formet som en øve, av Claes Jansz. Visscher (II), 1609 Ved 1433, som et resultat av et nederlag av den siste grevinne av Holland i krigen "Hoekse en Kabeljauwse twisten", krok- og torskekrigen, fikk hertugen av Burgund kontroll over det meste av de nederlandsktalende området og konseptet om en nasjon av nederlendere ble avlet. Til sist, under først Karl V av Det tysk-romerske rike og deretter Filip II av Spania, ble burgunske Nederlandene en del av Habsburgriket styrt fra Spania. Reformasjonen hisset opp motsetninger og strid. I 1566 startet Vilhelm I av Oranien, konvertitt til kalvinismen, åttiårskrigen for å frigjøre nederlenderne fra katolske Spania og brutaliteten til hertugen av Alba. Det fulgte en episk kamp mot spanjolene som ikke ble avsluttet før freden i Westfalen i 1648. Den nederlandske republikk ble født, en nasjon bestående av protestanter, katolikker og jøder, og en uvanlig toleransepolitikk. Imidlertid ble de sørlige provinsene (dagens Belgia) værende under habsburgernes styre. Holland fikk store fordeler av den påfølgende nedgangen til de flamske byene og en stor tilstrømninger av flyktninger. I løpet av denne striden fortsatte handelen uforminsket og den nederlandske republikken fortsatte å blomstre. Amsterdam ble det aller viktigste handelssentrum i Europa. I den nederlandske gullalderen som nådde sitt høydepunkt i 1667, var det en bemerkelsesverdig oppblomstring av handelen, industrien (særlig skipsbygging), kunstartene (særlig maleriet) og vitenskapene. Den nederlandske republikken, særlig Holland og Zeeland, ble et virkelig nederlandsk rike, en maritim stormakt med kommersiell og kolonialistisk rekkevidde som nådde ut til Asia, Afrika, og Nord- og Sør-Amerika — men var samtidig bygget opp på slaveri, undertrykkelse og kolonialisme. Ved midten av 1700-tallet kom en nedgang grunnet flere økonomiske faktorer. Det var en rekke med kriger med England og Frankrike. Landets politiske system var dominert av rike regenter og tidvis av stattholdere fra huset Oranien-Nassau. Til sist mistet Amsterdam sin ledende posisjon til London. I 1784 begynte en krig med Storbritannia som endte særskilt katastrofalt. Det var voksende uro og konflikter mellom oranienistene og patriotene inspirert av den franske revolusjon og til sist konflikt med selve Frankrike. En profransk batavisk republikk ble etablert (1795–1806) og deretter ble landet invadert av og integrert inn i det første franske keiserdømme som kongeriket Holland (1806–1815). Etter slaget ved Waterloo i 1815 ble Nederlandene etablert på nytt som en nasjon av Wienerkongressen og huset Oranien ble forfremmet til et monarki. Kong Vilhelm I av Nederland ble også gitt Belgia, men det varte bare i rundt to tiår. Etter en innledningsvis konservativ periode, vokste sterke liberale stemninger slik at i opprettelsen av konstitusjonen av 1848 ble landet gjort om til et parlamentarisk demokrati med konstitusjonell monark. Nederland var nøytral i løpet av den første verdenskrig, men greide ikke å holde seg utenfor den andre. Den 10. mai 1940 invaderte Nazi-Tyskland landet og etter å ha ødelagt Rotterdam ble landet okkupert. Rundt 100 000 jøder døde i Holocaust og mange andre døde også. Den 5. mai 1945 ble krigen avsluttet etter at landet ble frigjort av hovedsakelig kanadiske styrker. Etterkrigstiden var en tid preget av trange tider, besværlighet, naturkatastrofer og stor innvandring, fulgt av gjenoppbygging, storstilte offentlige byggeprogrammer (særlig Deltaprosjektet), økonomisk vekst, europeisk integrering og gradvis innføring av velferdsstaten. Det var også en konflikt med Indonesia som ble avsluttet med at nederlenderne trakk seg og holdent ut av sine tidligere kolonier i 1961. Surinam erklærte sin uavhengighet i 1975. Mange mennesker fra Indonesia og Surinam, og senere fra også andre land, flyttet til Nederland, noe som førte til landet ble omformet til et multikulturelt samfunn. Den andre halvdelen av 1900-tallet var markert av relativ fred og vekst. Ved 2000-tallet har Nederland blitt et moderne, dynamisk land med en suksessfull internasjonalt orientert økonomi (den 16. største i verden i 2010) og høy levestandard. Historiske landskapsendringer. Forhistorien til det lavliggende området som i dag er Nederland har i stor grad vært i konstant endring. Tidligste grupper med jegere og samlere (før 5000 f.Kr.). Området som i dag er Nederland ble befolket av tidlige mennesker for minst 370 000 år siden, noe som dokumenter i primitive redskaper gjort av flint som ble avdekket i Woerden i 2010. I 2009 ble et fragment av kraniet til en 40 000 år gammel neandertaler funnet i sand fra opprensningen av Nordsjøen utenfor kysten av Zeeland. I løpet av den siste istiden hadde Nederland et tundraklima med sparsommelig vegetasjon og de menneskene som oppholdt seg i området levde som jegere og samlere. Ved slutten av istiden var de ulike steinaldergrupper i paleolittisk tid som oppholdt seg i området. Det er kjent at ved rundt 8000 f.Kr. bodde en mesolittisk stamme i nærheten av Burgumer Mar i Friesland. En annen gruppe som oppholdt seg et annet sted har laget kanoer. Den eldste avdekkete kano i verden er Pesse-kanoen. I henhold til karbondatering ble kanoen konstruert en gang mellom 8200 f.Kr. og 7600 f.Kr. Denne kanoen er i dag utstilt i Drents Museum i Assen. Innfødte jegere og samlere fra mesolittiske Swifterbantkulturen er dokumentert fra rundt 5600 f.Kr. og framover. De er sterkt knyttet til elver og åpent vann og var genetisk beslektet med den sørskandinaviske Ertebøllekulturen (5300 f.Kr. – 4000 f.Kr.). I vest har de samme stammene muligens bygget jaktleirer for jakt om vinteren, blant på sel. Jordbrukets ankomst (rundt 5000-4000 f.Kr.). Jordbruket kom til Nederland en gang rundt 5000 f.Kr. med den båndkeramiske kulturen, antagelig med innvandrende jordbrukere fra Sentral-Europa. Jordbruk ble praktisert kun på platået med jordarten løss helt i sør, rundt sørlige Limburg. Jordbruket utviklet seg ikke i resten av Nederland, antagelig på grunn av mangelen av tamdyr og egnete, spesialiserte redskaper. Det er også en del bevis på små bosetninger vest i landet. Disse folkene gikk over til husdyrhold en gang mellom 4800 f.Kr. og 4500 f.Kr. Den nederlandske arkeologen Leendert Louwe Kooijmans har skrevet at det er åpenbart at omformingen til jordbruk i de forhistoriske samfunnene var en ren innlandsk, stedegen prosess som skjedde meget gradvis. Denne omformingen skjedde så tidlig som 4300–4000 f.Kr. og innebar introduksjonen av korn i små kvanta som en del av den daglige kosttildeling i de tradisjonelle samfunnene. Traktbeger- og andre kulturer (rundt 4000-3000 f.Kr.). "Hunebed D27", den største dyssen i Nederland, lokalisert i nærheten av Borger i Drenthe. Traktbegerkulturen var en jordbrukskultur som strakte seg fra Danmark gjennom nordlige Tyskland og ned i nordlige Nederland. I denne perioden av nederlandsk forhistorie ble de første dysser reist, store gravmonumenter reist i stein. De er funnet i Drenthe og ble antagelig bygget en gang mellom 4100 og 3200 f.Kr. I vest overlevde Vlaardingenkulturen (rundt 2600 f.Kr.), en tilsynelatende mer primitiv kultur av jegere og samlere godt inn i neolittisk tid. Stridsøks- og klokkebegerkulturene (rundt 3000-2000 f.Kr.). I tiden rundt 2950 f.Kr. var det en overgang fra traktbegerkulturens jordbruk til stridsøkskulturens husdyrhold for å produsere melk, kjøtt og ull. Årsaken til denne overgangen er preget av akademisk diskusjon, men det var en rask, rolig og indre endring i kulturen og religion som skjedde i løpet av to generasjoner, antagelig på grunn av innflytelse fra østlige Tyskland og uten at det skjedde på grunn av innvandring. Klokkebegerkulturen var også tilstede i Nederland. Stridsøks- og klokkebegerkulturene var ikke innfødte, stedegne kulturer i Nederland, men i sitt vesen paneuropeisk og strakte seg over det meste av nordlige og sentrale Europa. De første bevisene på bruken av hjul er datert til denne perioden, en gang rundt 2400 f.Kr.. Denne kulturen eksperimenterte også med å arbeide med kobber. Spor fra dette er funnet i Veluwe i form av steinambolter, kniver og spydspisser i kobber. Funn av dette metaller viser at det var en eksisterende handel med andre deler av Europa da kobber i naturlig forekomst ikke finnes i nederlandsk jord. Bronsealderen (rundt 2000-800 f.Kr.). Bronsealderen i Nederland begynte antagelig en gang rundt 2000 f.Kr. og varte fram til rundt 800 f.Kr. De tidligste redskaper gjort i bronse har blitt avdekket i grav til bronsealdermenneske kalt for «smeden i Wageningen». Flere bronsealderobjekter har blitt funnet i Voorschoten som åpenbart var utstedt for gjenvinning. De indikerer hvor verdifullt bronse ble betraktet i denne tidsalderen. Typiske objekter som har blitt avdekket fra denne perioden er blant annet kniver, sverd, økser, spenner og armbånd. Lokalisering av Elp- og Hilversumkulturene i bronsealderen. Rett nord for Eindhoven, en by i sørlige Nederland, har det blitt avdekket den største bronsealderbosetning i Nederland. I Drenthe i nordlige Nederland er det avdekket tilsvarende bosetninger fra samme periode, men av langt mindre størrelser. Det meste av bronsealderobjektene har blitt funnet i Drenthe. Et av gjenstandene viser at handelsnettverkene i denne perioden var omfattende og gikk over store distanser. Store bronsespann, "situlæ", som er funnet i Drenthe ble framstilt et sted i østlige Frankrike eller i Sveits. Disse ble benyttet for å blande vin med vann, en romersk-gresk skikk. Mange av funnene i Drenthe av sjeldne og verdifulle objekter, som halsbånd av tinnperler, antyder at Drenthe antagelig var et betydelig handelssentrum i bronsealderen. Klokkebegerkulturene (2700–2100 f.Kr.) lokalt utviklet seg gradvis inn i bronsealderens kokkebegerkultur med piggtrådmønstre (2100–1800 f.Kr.). På 2000-tallet f.Kr. var denne regionen grensen mellom den atlantiske og nordiske horisonten og var delt mellom en nordlig og en sørlig region, grovt delt av elven Rhinen. I nord var Elpkulturen (rundt 1800 til 800 f.Kr.) en arkeologisk bronsealderkultur som produserte pottemakervarer av lav kvalitet kjent som «Kümmerkeramik» (eller «Grobkeramik») som en markør. Den innledende fasen var karakterisert av store gravhauger (1800–1200 f.Kr.) som var tett knyttet til samtidig uro i nordlige Tyskland og Skandinavia, og var åpenbart beslektet med gravhaugkulturer (1600-1200 f.Kr.) i sentrale Europa. Denne fasen ble etterfulgt av en påfølgende endring som innbar urnemarkskulturens kremasjon som gravskikk (1800–800 f.Kr.), som åpenbart arvet kulturelle bånd med de britiske øyer i den tidligere klokkebegerkulturen. Jernalderen. Jernalderen førte med seg et mål for velstand for folket som levde i området til dagens Nederland. Jernmalm var i motsetningen til bronse tilgjengelig over hele landet, inkludert myrmalm trukket ut fra malm i myrtorv ("moeras ijzererts") i nord, naturlig jerninnholdende baller funnet i skogsområdet Veluwe og rødjern i nærheten av elvene i Brabant. Smeder reiste fra den ene lille bosetningen til den andre med bronse og jern, og framstilte bestemte redskaper på bestilling, inkludert økser, kniver, nåler, pilspisser og sverd. En del bevis antyder også framstillingen av sverd i damaskusstål ved å benytte en avansert metode i smiingen som kombinerte fleksibiliteten i jern med styrken til stål. I Oss ble det funnet en grav datert til rundt 500 f.Kr. i en gravhaug som var 52 meter bred (og således den største i sitt slag i Vest-Europa). Den er blitt kalt for «kongegraven» og inneholdt usedvanlige objekter, blant annet et jernsverd med innlegg av gull og koral. I århundrene før romernes ankomst besto de nordlige områdene av elpkulturen samtidig med den antagelig germanske harpstedtkulturen, mens de sørlige områdene var påvirket av hallstattkulturen og den tilsvarende keltiske La Tène-kulturen. Den samtidig innvandringen av sørlige og vestlige germanske grupper og en nordlig ekspansjon av hallstattkulturen, trakk disse folkene innenfor hverandres sfære av innflytelse og kultur. Det er i overensstemmelse med Julius Cæsars redegjørelse om at Rhinen utgjorde grensen mellom de keltiske og germanske stammene. Ankomsten av germanerne. De germanske stammene var opprinnelig bosatt i sørlige Skandinavia og nordlige Tyskland rundt Schleswig-Holstein og Hamburg, men påfølgende jernalderkulturer i den samme regionen, som "Wessenstedt" (800–600 f.Kr.) og "Jastorf", må også tas med i betraktningen. En klimaforverring i Skandinavia i tiden mellom 850 og 760 f.Kr. og senere tilsvarende, men kortere periode rundt 650 f.Kr. kan ha utløst folkevandringer. Arkeologiske spor antyder at rundt 750 f.Kr. kom et relativ ensartet germansk folk fra Nederland og til elven Wisła i øst og til sørlige Skandinavia i nord. I vestlige Nederland ble de flomområdene ved kysten befolket for første gang ettersom de nærliggende høyereliggende områdene hadde fått befolkningsvekst og utarmet jorden. På denne tiden var folkevandringen fullført, en gang rundt 250 f.Kr., noen få rådende kulturelle og lingvistiske grupperinger hadde oppstått. En gruppering som i dag er karakterisert som nordsjøgermanere bosatte den nordlige delen av Nederland, nord for de store elvene, og langs kysten mot Nordsjøen og inn i Jylland. Denne folkegruppen er også tidvis referert til, med støtte hos den romerske historieskriveren Tacitus, som «ingvæonere», ("Ing-vaeonere") i betydningen «Ings venner» hvor Ing tilsvarer norrøne Yngve, som tilsvarte den norrøne guden Frøy. Inkludert i denne folkegruppen er de folkene som senere kom til utvikle seg til oldtidens frisere og oldtidens saksere. En tredje gruppering, som i dag er referert til Weser-Rhinen-germanere, strakte seg langs midten av elvene Rhinen og Weser og befolket den sørlige delen av Nederland (sør for de store elvene). Denne gruppen, også tidvis referert til istvæonere (med støtte i beskrivelsene til Tacitus), besto av stammer som til sist kom til å utvikle seg til saliske frankere. Jernalderstammer i Nederland. Den antatte lokaliseringen av stammer i Nederland på 100-tallet e.Kr. De nøyaktige grensene er ukjente, og stedshenvisningen, særlig H til M, må bli betraktet som tilnærmet. Da romerne kom som en overlegen sivilisasjon var det flere stammer i det området som i dag er Nederland. De bodde i de høyereliggende, beboelige delene, særlig i øst og vest. Disse stammene har ikke etterlatt skriftlige nedtegnelser. All informasjon som er kjent om de enkelte stammene i den førromerske tiden er basert på hva romerne senere skrev om dem. Navnene på stammene er også romerske, det er således uklart om de er basert på stedegne, innfødte navn. Det er heller ikke sikkert at det var større forskjell lingvistisk og kulturelt mellom de ulike stammene, og de minste kan gjerne ha vært klaner eller utvidede familiesamfunn framfor egne folk. Keltere i sør. Den keltiske kulturen hadde sin opprinnelse i den sentraleuropeiske Hallstattkulturen (ca. 800–450 f.Kr.), navngitt etter rike gravfunn i Hallstatt i Østerrike. Ved den senere La Tène-perioden (ca. 450 f.Kr. og fram til den romerske erobringen), hadde denne keltiske kulturen, enten det var ved utbredelse eller utvandring ekspandert over et omfattende område som omfattet de sørlige områdene av Nederland. Det var de nordlige områdene til Gallia. 17 keltiske mynter ble i mars 2005 funnet i Echt i Limburg. Sølvmyntene, blandet med kobber og gull, er datert fra mellom 50 f.Kr. til 20 e.Kr. I oktober 2008 ble en samling med 39 gullmynter og 70 sølvmynter funnet i området Amby ved Maastricht. Gullmyntene er blitt knyttet til folket eburonene, et belgisk folk som levde i nordøstlige Gallia (nordlige Belgia og nederlandske Limburg). Keltiske objekter har også blitt funnet i områdene til Zutphen som ligger vest ved elva IJssel i Nederland. Selv om det sjelden man finner depotfunn av disse typene har man i tidligere tiår funnet løse keltiske mynter og andre objekter over det meste av de østlige, sentrale og sørlige delene av Nederland. I henhold til arkeologene bekrefter disse funnet at minst ved strøkene langs elven Maas var Nederland innenfor området av innflytelse til La Tène-kulturen. Nederlandske arkeologer har også spekulert om at Zutphen (som ligger midt i landet) var et keltisk område før romerne kom og ikke germanske. Graden av keltisk innflytelse er uansett vanskelig å avgjøre da arkeologiske spor fra keltere og germanere ikke skiller seg stort fra hverandre. Enkelte arkeologer snakker således heller om en nederlandsk jernalderkultur framfor å forsøke å skille mellom etniske, lingvistiske og kulturelle grenser. Romersk tid (57 f.Kr. – 410 e.Kr.). Den romerske grensen ved Rhinen rundt 70 e.Kr. I løpet av gallerkrigene ble området sør og vest for Rhinen erobret av Romerrikets hær ledet av den ambisiøse Julius Cæsar i en rekke hærtok fra år 57 f.Kr. til 53 f.Kr. Med romerne kom det også for første skriftlige beretninger om Vest-Europa og folkene der. De rundt 450 årene med romersk styre som fulgte fikk dyptgående endringer av det nederlandsk samfunnet. Fra rundt 15 f.Kr. ble Rhinen i Nederland en forsvarslinje mot germanerne som romerne kalte for "Limes Germanicus". Etter en rekke med militære aksjoner ble Rhinen fastsatt rundt år 12 f.Kr. som Romerrikets nordligste grense i Europa. En rekke byer og utviklinger kom til vokse opp langs denne grensen. Området i sør ble integrert i Romerriket. Først ble en del av "Gallia Belgica" en del av provinsen "Germania Inferior". Stammene og folkene som allerede lå innenfor grensen, eller som ble omplassert, ble også en del av Romerriket. Området nord for Rhinen, befolket av oldtidens frisere og chaukere forble utenfor romersk styre, men ikke romersk tilstedeværelse og kontroll. Romersk bosetning i Nederland. Romerne bygde militære festninger langs Limes Germanicus og et antall byer og mindre bosetninger i Nederland. De mer framtredende romerske byene var "Ulpia Noviomagus Batavorum" ved Nijmegen og "Forum Hadriani" ved Voorburg. Kanskje den mest stemningsfulle romerske ruinen er den mystiske Brittenburg som dukket fram fra sanden på stranden i Katwijk for noen århundrer siden, kun for å bli gravlagt igjen. Disse ruinene var en del av "Lugdunum Batavorum". Andre romerske bosetninger, festningsverk, templer og andre strukturer har blitt funnet ved Alphen aan de Rijn ("Albanianæ"); Bodegraven; Cuijk; Elst; Ermelo; Esch: Heerlen; Houten; Kessel; Oss, det vil si De Lithse Ham i nærheten av Maren-Kessel; Kesteren i Neder-Betuwe; Leiden ("Matilo"); Maastricht; Meinerswijk (i dag en del av Arnhem); Tiel; Utrecht ("Traiectum"); Valkenburg ("Praetorium Agrippinæ"); Vechten (Fectio) i dag en del av Bunnik; Velsen; Vleuten; Wijk bij Duurstede ("Levefanum"); Woerden ("Laurium" eller "Laurium"); og Zwammerdam ("Nigrum Pullum"). Batavere. a> mot Romerriket i år 69. Batavere er den mest berømte av de tidlige germanske stammene om bodde i Nederland i løpet av den romerske tiden. Omtrent 38 f.Kr. lot den romerske generalen Agrippa en pro-romersk bosetning av chattiere, en germansk stamme opprinnelig øst for Rhinen, bosette i et område sør for Rhinen, i dag antatt å være Betuwe-området. De tok navnet til det folket som allerede levde der, bataverne. Forholdet til de opprinnelige beboerne var i det hele svært godt: mange batavere tjente også i det romerske kavaleriet. Bataernes kultur ble påvirket av den romerske, noe som blant annet resulterte i romersklignende templer, eksempelvis den i Elst, dedikert til lokale guder. Også handelen blomstret: salt benyttet av Romerriket ble utvunnet fra Nordsjøen og levninger er blitt gjenfunnet over hele det veldige Romerriket. Bataverne ble ansett som lojale og modige soldater av romerne, og de kjempet i mange viktige kriger, blant annet erobringen av Dakia (Romania) ved keiser Trajan. Det tette forholdet forhindret likevel ikke bataverne å gjøre opprør i år 69 e.Kr., et svært vellykket opprør under ledelse av en bataver som er kjent under sitt romerske navn Gaius Julius Civilis. Førti romerske festninger ble brent i raseri over at romerne hadde tatt unge batavere som slaver. Andre batavere i romersk tjeneste, som hjelpetroppene i Xanten og Caninefatæ fra legionene til Vitellius, ble også med i oppstanden, noe som delte den nordlige delen av den romerske hæren. I april 70 sendte Vespasianus noen få legioner for å slå ned opprøret. Deres kommandant, Petilius Cerialis, beseiret til sist betaverne og innledet forhandlinger med Julius Civilis på hans jord, et sted mellom Waal og Maas i nærheten av Noviomagus (Nijmegen) eller — som bataverne antagelig kalte stedet — "Batavodurum". Bataverne ble senere slått sammen med andre stammer og ble en del av de saliske frankere. Mange nederlandske forfattere på 1600- og 1700-tallet trodde på den «bataviske myte» som hevdet at det hadde eksistert en uavhengig og fri batavisk stat og samfunn i den romerske perioden som gjorde opprør mot sine undertrykkere, noe som var speilbilde av det nederlandske opprør mot Spania. I henhold til det nasjonalistiske syn var bataverne de opprinnelige forfedrene til nederlenderne, noe som forklarer det gjentakende bruken av navnet. Jakarta ble døpt «Batavia» av nederlenderne i 1619. Den nederlandske republikk som ble opprettet i 1795 på grunnlag av de franske revolusjonære prinsipper ble kalt for den bataviske republikk. Selv i dag er «batavisk» et begrep som tidvis benyttes for å henvise til det nederlandske folk, tilsvarende som «gallisk» benyttes for å henvise til franskmennene. Frankernes framvekst. a> (i rødt) ved slutten av den romerske perioden. Frankernes identitet oppsto på andre halvdel av 200-tallet ved at flere mindre germanske stammer, inkludert saliske frankere, sugambrere, chamavere, brukterere, chattere, chattuariere (eller attoarere), ampsivariere, tenkterere, ubiere, batavere, og tungrere som hadde vært bosatt i de nedre og midtre delene av Rhindalen mellom Zuyder Zee og elven Lahn og strakte seg østover så langt som til elven Weser. De hadde vært tynnere og mer spredt i området rundt Ijessel og mellom Lippe og Sieg. Den frankiske føderasjonen eller sammenslutningen begynte antagelig å utkrystallisere i faste former på 210-tallet. Frankerne delte seg til sist i to grupper: Ripuariske frankere (latin "Ripuarii") som var frankere som levde langs midtre Rhinen i løpet av romersk tid, og saliske frankere (latin "Salii") som var frankere som hadde sin opprinnelse i Nederland. Frankerne dukker opp i romerske tekster både som allierte og som fiender ("laeti" og "dediticii"). En gang rundt år 250 tok en gruppe frankere fordeler av et svekket Romerike, og trengte seg så langt ned som til Tarragona i dagens Spania. De herjet rundt i den regionen i et tiår før romerske styrker klarte å undertvinge og forvise dem fra romersk territorium. Omtrent sytti år senere var regionen langs elven Schelde (dagens Flandern og sørvestlige Nederland) under frankernes kontroll, og de kunne herje langs kystene av den engelske kanal og således forstyrre handelsskipene til Britannia. Romerske styrker klarte å pasifisere regionen, men ikke å forvise frankerne som fortsatte å bli fryktet som pirater langs kysten til minst fram til tiden til Julian den frafalne (år 358) da saliske frankere fikk lov til å bosette seg som "foederati" i Toxandria, i henhold til Ammianus Marcellinus. Forsvinningen til friserne. Forverret klima rundt Nordsjøen i tiden 250-500. Tre faktorer er gitt til at oldtidens frisere (latin "Frisii") forsvant fra den nordlige delen av Nederland. Først, i henhold til "Panegyrici Latini" (Manuskript VIII), oldtidens frisere ble tvunget til å bli omplassert til innenfor romersk område som "laeti" (det vil som romertidens form for leilendinger) i tiden rundt 296. Det er den siste referanse til oldtidens frisere i de historiske nedtegnelser. Hva som siden skjedde med dem er antydet av de arkeologiske spor. Oppdagelsen av en type steintøy som var særegen for 300-tallets Friesland, kalt for "terp Tritzum", viser at et ukjent antall av dem ble forflyttet til Flandern og Kent, sannsynlig som "laeti" under romersk tvang. For det andre, miljøet i de lavliggende kystområdene i nordvestlige Europa begynte å bli forverret rundt 250 og ble gradvis verre i løpet av de neste 250 årene. Tektonisk subsidens, stigende vannsokkel (grunnvannsspeil) og stormflo med marint transgresjon førte til at situasjonen ble forverret ved et skifte til et kjøligere og våtere klima i regionen. For det tredje, etter at Romerriket falt sammen var det en nedgang i befolkningen da romersk aktivitet stoppet opp og romerske institusjoner trakk seg tilbake. Som et resultat av disse tre faktorene forsvant oldtidens frisere fra området. Kystområdene forble hovedsakelig ubefolket i de neste to århundrene. Frisere. Den løslige spredningen av frankere og frisere rundt år 716 e.Kr. Da de klimatiske forholdene bedret seg skjedde det en ny stor folkevandring av germanske folk i området fra øst. Dette er kjent som folkevandringstiden. Nordlige Nederland fikk en tilstrømning av nye innvandrere og bosettere, hovedsakelig saksere, men også en del anglere og jyder. Mange av disse ble ikke værende i nordlige Nederland, men forflyttet seg videre til England hvor de i dag kjennes under det kollektive navnet angelsaksere. Nykommerne som ble værende i nordlige Nederland ble til sist referert til som «frisere», skjønt de var ikke etterkommere av oldtidens frisere. De nye frisere bosatte seg i nordlige Nederland og kom til å bli forfedrene til dagens frisere. Ettersom oldtidens frisere og angelsaksere ble dannet fra hovedsakelig identiske stammesammenslutninger var deres respektive språk nært beslektet. Gammelfrisisk er det nærmeste beslektede språket til gammelengelsk (angelsaksisk), og moderne frisiske dialekter er på sin side det nærmeste beslektede språket til dagens engelske språk. Ved slutten av 500-tallet hadde det frisiske området i nordlige Nederland ekspandert vestover til nordsjøkysten, og ved 600-tallet sør til Dorestad. Ved denne perioden var det meste av nordlige Nederland kjent som Friesland eller Frisia. Dette utvidede frisiske området er tidvis referert til som "Frisia Magna" (Storfriesland). De fremste handelsrutene til og fra Dorestad På 600- og 700-tallet nevner frankiske kronologier at dette området var kongedømmet til friserne. Dette kongerike utgjorde kystprovinsene til dagens Nederland og nordlige Tyskland, kanskje helt opp til grensen av hva som i dag er Danmark. I løpet av denne tiden var frisisk språk snakket lands hele den sørlige nordsjøkysten. Det frisiske kongedømmet (650–734) under kong Aldegisel og kong Redbad hadde sitt maktsentrum i Utrecht. Dorestad var den største bosetningen ("emporia") i nordvestlige Europa. Det hadde vokst fram rundt en tidligere romersk festning. Det var et stort, blomstrende handelssted, tre km langt og lå hvor elvene Rhinen og Lek skilte lag sørøst for Utrecht i nærheten av dagens by Wijk bij Duurstede. Vin var blant de fremste produktene som ble handlet ved Dorestad, antagelig fra vingårder sør for Mainz. Det var også godt kjent på grunn av sin mynte. I årene 600 og 719 var det stadige stridigheter mellom frankerne og friserne om det viktige handelsstedet. Frankere. Ekspansjonen til frankerne fra år 481 til 870 e.Kr. Da Romerriket kollapset oppholdt frankere og andre germanske grupper allerede i sørlige Nederland på romersk jord. På 400-tallet hadde frankiske herskere utvidet sine områder lengre sørover inntil flere mindre frankiske kongedømmer eksisterte, blant dem de i Köln, Tournai, Le Mans, og Cambrai. Kongene i Tournai kom etter hvert til å underkaste de andre frankske kongene. På 490-tallet hadde kong Klodvig I erobret alle de frankiske kongedømmene vest for Meuse, inkludert de frankiske områdene i Nederland. Han fortsatte sine erobringer i Gallia. Etter at Klodvig I var død i 511 delte hans fire sønner hans kongedømme blant seg selv. Teoderik I tok de landområdene som kom til å bli Austrasia (deler av territoriet til dagens østlige Frankrike, vestlige Tyskland, Belgia og sørlige Nederland). En rekke konger nedstammer fra ham som styrte dette området fram til 555 da det ble forent med de andre frankiske kongedømmene til Klotar I som arvet hele det frankiske riket i 558. Han fordelte det ut blant sine fire sønner, de fire kongedømmene ble forent til tre da Charibert I døde i 567. Austrasia (inkludert sørlige Nederland) ble gitt til Sigibert I. Den sørlige delen av Nederland forble den nordlige delen av Austrasia fram til framveksten av dynastiet Karolingerne. Frankerne, som ekspanderte sørover inn i Gallia, bosatte seg der og adopterte til sist språket vulgærlatin av den lokale befolkningen. I løpet av denne ekspansjonen sørover forble dog mange frankiske folk igjen i nord og i sørlige Nederland, Flandern og i en mindre del av Frankrike. En utvidet kulturelt skille vokste fram mellom dem og herskerne i sør. De fortsatte å bo i sitt opprinnelige hjemland og i det området som rett sør for det, og snakke sitt opprinnelige språk, gammelnederlandsk. Det oppsto en språkgrense mellom det som ble nederlandsk og fransk, men den lå lengre sør enn den som eksisterer i dag. I områdene Maas og Rhinen av Nederland hadde frankerne politiske og handelssentra, særlig ved Nijmegen og Maastricht. Disse frankerne forble i kontakt med friserne i nord, særlig ved handelssteder som Dorestad og Utrecht. Moderne tvil om skillet mellom tradisjonelle frisere, frankere og saksere. På slutten av 1800-tallet mente nederlandske historikere at frankere, frisere og saksere var de opprinnelige forfedre til det nederlandske folket. En del gikk videre ved å tilskrive bestemte verdier og styrker til de ulike gruppene og foreslo at de reflekterte 1800-tallets nasjonalistiske og religiøse syn. I særdeleshet ble trodd at denne teorien forklarte hvorfor Belgia og sørlige Nederland (det vil si frankere) hadde blitt katolske og nordlige Nederland (frisere og saksere) hadde blitt protestantisk. Denne teoriens framgang hadde delvis sin årsak i antropologiske teorier basert på stammeparadigmer. Ved å være politisk og geografisk inklusiv og på samme tid tillate mangfold, var denne teorien i samsvar med behovet for nasjonsbygging og integrasjon i tiden 1890-1914. Teorien ble undervist i på skolene i Nederland. Imidlertid ble ulempene med denne historiske fortolkningen snart åpenbare. Denne stammebaserte teorien antydet at ytre grenser var svake eller ikkeeksisterende samtidig som det var klare indre grenser. Denne opprinnelsesmyte fremmet en historisk forutsetning, særlig i løpet av den andre verdenskrig, for regional separatisme og annektering under Nazi-Tyskland. Etter 1945 mistet stammeparadigmet sin appell hos antropologiske forskere og historikere. Da tre-stammeteorien ble underlagt kritisk granskning hadde teorien tapt sin popularitet. a>, er frisernes apostel og den første biskop av Utrecht. Grunnet knappheten på skriftlige kilder er kunnskapen om denne perioden i stor grad avhengig av tolkningen av arkeologiske data. Det tradisjonelle synet på en skarpskåren fordeling mellom frisere i nord, frankere i sør og saksere i øst har vist å være problematisk å opprettholde. Arkeologiske bevis antyder dramatiske forskjellige modeller for de ulike regioner, med demografisk kontinuitet for enkelte deler av landet og avbefolkning og mulig utskifting i andre deler, særlig kystområdene i Friesland og Holland. Framveksten av nederlandsk. Språket som gammelnederlandsk oppsto fra er ikke avklart med sikkerhet, men det er antatt å ha vært gammelfrankisk, språket som ble snakket av saliske frankere. Selv om frankerne tradisjonelt har blitt karakterisert som Weser-Rhinen-germanere, har nederlandsk en rekke nordsjøgermanske trekk og er klassifisert av lingvister som et nordsjøgermansk språk (også kalt for "ingvaeonisk språk"). Det er et nært slektskap mellom gammelfrankisk, gammelsaksisk, gammelengelsk og gammelfrisisk. Ettersom gammelfrankiske tekster er bortimot ikkeeksisterende og gammelnederlandske tekster er sjeldne og fragmenterte, er det vanskelig å avgjøre når overgangen fra gammelfrankisk til gammelnederlandsk skjedde. Man kan anta at det skjedde ved slutten av 800-tallet e.Kr. og kanskje også før denne tiden. Gammelnederlandsk gjorde overgangen til mellomnederlandsk en gang rundt 1150. Kristningen. Kristendommen kom til Nederland med romerne og synes ikke å ha dødd helt og holdent ut (i det minste i Maastricht) etter at romerne trakk seg ut. Frankerne ble kristne etter at deres konge Klodvig I konverterte til kristendommen, en hendelse som tradisjonelt har blitt plassert til år 496. Kristendommen ble introdusert i nord etter erobringen av Friesland av frankerne. Sakserne i øst ble konvertert før selve erobringen av Sachsen, og ble deretter frankernes allierte. Frankisk dominans. a>, konge av friserne som døde i 719. Tidlig på 700-tallet kom friserne stadig oftere i konflikt med frankerne i sør, noe som førte til en rekke kriger hvor Frankerriket til sist la Friesland under seg. I 734, i slaget ved Boarn, ble friserne i Nederland beseiret av frankerne som dermed erobret området vest for Lauwers. Frankerne erobret deretter området øst for Lauwers i 785 da Karl den store beseiret Widukind. Frankrernes språklige etterkommere, dagens nederlandsktalende i Nederland og Flandern, synes å ha brutt med endonymet «franker» en gang på 800-tallet. På denne tiden hadde frankisk identitet endret seg fra en etnisk identitet til en nasjonal identitet, blitt lokalisert og snevret til det moderne Franken, en region som nå ligger i de to tyske delstatene Bayern og Baden-Württemberg, og i hovedsak til dagens franske provins Île-de-France. Men selv om folket ikke lenger betraktet seg selv som «frankere», var Nederland fortsatt en del av Karl den stores frankiske rike. Faktisk var byene Aachen, Maastricht, Liege og Nijmegen, på grunn av deres austrasiatiske opprinnelse til karolingene i området mellom Rhinen og Maas, selve hjertet til den karolingiske kulturen. Karl den store opprettholdt sitt "palatium" i Nijmegen minst fire ganger. Frankerriket kom til sist til å omfatte dagens Frankrike, Tyskland, nordlige Italia og det mest av Vest-Europa. I 843 ble det frankiske riket delt i tre deler, noe som førte til Vestfranken i vest, Østfranken i øst, og Mellomfranken i midten. Det mest hva som i dag er Nederland ble en part av Mellomfranken; Flandern ble en del av Vestfranken. Denne inndelingen ble en betydningsfull faktor i den historiske forskjellen mellom Flandern og de andre nederlandsktalende områdene. Senere ble dette riket i seg selv delt; det meste av dagens nederlandsktalende landområder ble en del av Det tysk-romerske rike mens Flandern ble en del av Frankrike. Mellomfranken (latin "Francia Media") var et kortvarig frankisk kongedømme som hadde ingen historisk eller etnisk identitet som kunne knytte et mangfoldig folk sammen. Det ble opprettet ved traktaten i Verdun i 843 som delte det karolingiske riket til Ludvig den fromme mellom hans tre sønner. Plassert mellom Østfranken og Vestfranken utgjorde Mellemfranken det frankiske området mellom elvene Rhinen og Schelde, den frisiske kysten mot Nordsjøen, det tidligere kongedømmet Burgund (unntatt en vestlige del som siden ble kjent som Bourgogne), Provence, og kongeriket Italia (som besto av hovedsakelig nordlige Italia). Mellomfranken gikk til Lothar I, den eldste sønn og etterfølger av Ludvig den fromme, etter en tilbakevendende borgerkrig med hans to yngre brødre, Karl den skallede og Ludvig den tyske. I anerkjennelse av Lothars keisertittel beholdt Mellomfranken de keiserlige byene Aachen, Karl den stores bosted, foruten også Roma. I 855, på hans dødsleie i klosteret i Prüm fordelte keiser Lothar I igjen ut sitt rike blant sine sønner. Det meste av landene nord for Alpene, inkludert Nederland, gikk til Lothar II og ble følgelig kalt for Lotharingia. Da Lothar II døde i 869 ble Lotharingia delt mellom hans onkler, Karl den skallede og Ludvig den tyske i traktaten i Meerssen i 870. Selv om en del av Nederland kom inn under kontrollen til vikinger, det vil si nordboere, hovedsakelig fra Danmark, i 870, var det teknisk og formelt en del av Østfranken som ble til Det tysk-romerske rike i 962. Vikingangrep. a>, her en romantisk framstilling fra 1912 av Hermanus W. Koekkoek. Fra 800-tallet og ut på 900-tallet kom det seilende sørover stadig flere nordboere som vikinger som herjet de forsvarsløse frisiske og frankiske byene som lå ved kysten og oppover elvene i Nederland. Selv om nordboerne aldri bosatte seg i et større antall i disse områdene, satte de opp baser og festninger over lengre tid og ble i noen få tilfeller anerkjent som herrer. I nederlandske og frisiske historiske tradisjoner fikk handelssenteret Dorestad en nedgang etter gjentatte angrep fra vikinger fra 834 til 863, men det er ingen arkeologiske bevis på dette stedet som bekrefter denne nedgangen. En betydelig nordboerætt i Nederland var Rorik eller Rørik av Dorestad, basert i Wieringen, og hans bror «den yngre Harald» som var basert i Walcheren. Begge er antatt å være nevøer av danske Harald Klakk. En gang rundt 850 anerkjente Lothair I Rørek som lydkonge over det meste av Friesland. Rundt tyve år senere, en gang rundt 870, ble Rørik mottatt av Karl den skallede i Nijmegen som han da anerkjente som sin overherre. Vikingangrep fortsatte i løpet av hele perioden. Haralds sønn Rodulf og hans menn ble drept av folket i Oostergo i 873. Rørik døde en gang før 882. Nedgravde forråd med vikingrikdommer som har blitt funnet i Nederland besto hovedsakelig av sølv. To slik forråd har blitt avdekket i Wieringen. En stor rikdom ble funnet i Wieringen i 1996 er datert til tiden rundt 850, og kan kanskje ha vært tilknyttet Rørik. Nedgravingen av en slik rikdom er sett på som et bevis på at det var en fast bosetning i Wieringen på denne tiden. En gang rundt 879 kom nok en nordisk krigsherre ved navn Godfrid til Friesland med en stor hærstyrke som herjet og terroriserte Nederland. Med Gent som sitt hovedkvarter herjet han Maastricht, Liège, Stavelot, Prüm, Köln, og Koblenz. Han kontrollerte det meste av Friesland mellom 882 og til sin død i 885, og ble husket som hertug av Friesland. Hans herredømme ble anerkjent av Karl den feite som han ble en vasall av. Godfrid ble myrdet i 885, og i tomrommet etter ham tok Gerolf av Holland herredømme over Friesland. Nordboernes herredømme var da over, men vikingenes herjinger fortsatte i ytterligere et århundre. Levninger av vikingangrep fra tiden mellom 880 og 890 har blitt avdekket i Zutphen og Deventer. I 920 frigjorde kong Henrik I av Sachsen byen Utrecht. I henhold til en rekke krøniker skjedde de siste angrepene det første tiåret av 1000-tallet, og skjedde i Tiel i 1006 og Utrecht i 1007. Disse vikingangrepene skjedde på omtrent samme tid hvor franske og tyske herrer slåss om herredømmet over det midtre riket som omfattet Nederland, og deres herredømme over dette området var således svakt. Motstand mot vikingene, om noe, kom fra den lokale adelen som fikk vekst som resultat. Høymiddelalderen. Det tysk-romerske rike i 1000. Del av det tysk-romerske rike. Tyske konger og herskere styrte i Nederland på 900- og 1000-tallet. Tyskland ble kalt for Det tysk-romerske rike etter at kong Otto den store ble kronet som keiser. Den hollandske byen Nijmegen pleide å være et viktig sted for tyske keisere. Flere av dem ble født og døde her. Blant annet den bysantinske keiserinnen Theophania døde i Nijmegen. Utrecht var også en viktig by og havn for handelen. Politisk splittelse. Det tysk-romerske rike var ikke i stand til å opprettholde en politisk enhet. I tillegg til den voksende selvstendigheten til byene, lokale herskere som omgjorde deres fylker og grevskap til private kongedømmer og følte liten lojalitet til keiseren som styrte over store deler av riket utelukkende i navnet. Store deler av hva som i dag utgjør Nederland ble styrt av greven av Holland, hertugen av Geldern, hertugen av Brabant og biskopen av Utrecht. Friesland og Groningen i nord opprettholdt deres uavhengighet og ble styrt av lokal lavadel. a>, datert til rundt 975, den edlste bygningen i Nederland. De ulike føydalstatene lå bortimot jevnlig i krig. Geldern og Holland kjempet om kontrollen over Utrecht. Biskopen av Utrecht hadde i år 1000 styrt over halvparten av hva som i dag er Nederland, men bispedømmet ble marginalisert over den langvarige vanskeligheten i å velge nye biskoper. På samme tid hadde slektdynastiene i nabostatene blitt mer stabile. Groningen, Drenthe og det meste av Geldern, som pleide å være en del av Utrecht, ble uavhengige. Brabant forsøkte underlegge sine naboer, men greide det ikke. Holland forsøkte også sikre seg Zeeland og Friesland, men mislyktes. Friserne. Språket og kulturen de fleste som levde i det området som i dag er Holland var opprinnelig frisisk. Det sparsommelige bosatte området var kjent som Vestfriesland. Etter hvert som frankisk bosetning økte trakk friserne seg unna eller ble absorbert og området ble hollandsk. Resten av Friesland i nord fortsatte å opprettholde en form for uavhengighet. Området hadde sin egen lovgivning, som ble kalt for «frisisk frihet», og motsatte seg å bli underlagt føydalsystemet som var blitt vanlig i andre deler av Europa. De så på seg selv som Sveits så på seg selv, og deres motto var «heller død enn i slaveri». De mistet dog deres frihet da de ble beseiret i 1498 av tyske "landknechter", leiesoldater hos hertug Albrekt III av Sachsen-Meissen. Hollands framvekst. File:Rochussen Egmond.jpg|left|thumb|400px|Dirk VI av Holland, 1114-1157, og hans mor Petronella besøker arbeidet med sankt Egmonds kloster, Charles Rochussen, 1881. Skulpturen er Maktsenteret til de framvoksende uavhengige områder var i grevskapet Holland. Opprinnelig gitt som len til den danske høvdingen Rørik i 862, regionen Kennemara, tilsvarende dagens Haarlem, vokste raskt under Røriks etterkommere i størrelse og betydning. Tidlig på 1000-tallet krevde Dirk III, greve av Holland, skatter og toll ved elvemunning Meuse og var i stand til å motstå militær innblanding fra sin overherre, hertugen av Nedre Lorraine. I 1031 opptrådte «Holland» for første gang i referanse til område som tilsvarer mer eller mindre dagens provins Sør-Holland, og den sørlige halvdelen av hva som i dag er Nord-Holland. Hollands innflytelse fortsette å vokse de neste to århundrene. Grevene av Holland erobret det meste av Zeeland, men det var ikke før i 1289 at grev Floris V av Holland greide å underkaste friserne i vestlige Friesland, det vil si den nordlige halvdelen av Nord-Holland. Ekspansjon og vekst. Rundt år 1000 var det flere former for utviklinger i jordbruket som økte avkastningen i matproduksjonen. Økonomien økte i hastig tempo, og høyere produksjon til å øke andelen dyrkbar mark eller gå over til handel. Store deler av den vestlige delen av Nederland var kun sparsommelig befolket fra slutten av romersk tid og fram til rundt 1100. Bønder fra Flandern og Utrecht begynte å kjøpe opp myrområder, drenerte og kultiverte dem. Denne prosessen skjedde raskt og ubebodde områder ble bosatt i løpet av et par generasjoner. De bygde uavhengige gårder som ikke tilhørte landsbyer, noe som var unikt i Europa på denne tiden. Laug ble etablert og markeder utviklet seg da produksjonen overgikk lokale behov. Introduksjonen av myntøkonomi gjorde handel langt smidigere enn tidligere. Eksisterende byer vokste og nye byer ble etablert rundt klostre og festninger. Med denne utviklet oppsto en ny borgerklasse i urbane områder. Handel og byutviklingen økte med den voksende befolkningsveksten. Tankegangen og propagandaen for korstog fikk gjennomslag i Nederland som i mange andre europeiske stater, og mange reiste avsted for å kjempe Guds kamp i Det hellige land. I Nederland hersket det relativt fredelige forhold. Herjinger nordfra hadde ebbet ut i og med at de nordiske landene hadde blitt kristne. De nederlandske byene vokste med den blomstrende handelen, særlig i Flandern og Brabant. Etter hvert som byene ble stadig rikere begynte de å kjøpe seg særlige privilegier fra deres overherre; som borgerlige byrettigheter, retten til selvstyre og retten til egen lovgivning. I praksis betydde det at de rikeste byene ble delvis uavhengige kvasi-republikker i deres egen rett. To av de mest betydelige byene var Brugge og Antwerpen, og de vokste siden til bli blant de viktigste byene og havnene i Europa. Krok og torske-krigen. Krok og torske-krigen (nederlandsk: "Hoekse en Kabeljauwse twisten'") var rekke kriger og kamper som ble utkjempet i grevskapet Holland i tiden mellom 1350 og 1490. De fleste av disse krigene ble utkjempet om tittelen til grevskapet Holland, men det har vært argumentert at den underliggende årsaken var en maktkamp mellom borgerne i byene og den herskende adelen. «Torske»-fraksjonen besto generelt av de mer progressive byene i Holland, mens «krok»-fraksjonen besto hovedsakelig av konservative adelsmenn. Bakgrunnen for betegnelsene er noe uklart. En del av de fremste figurene i denne flergenerasjonskonflikten var Vilhelm IV, Margareta II, Vilhelm V, Vilhelm VI, greve av Holland og Hainaut, Johan og Filip den gode, hertug av Burgund. Men kanskje den mest kjente var Jacoba I av Holland, grevinne av Hainaut. Erobringen av grevskapet Holland som hertug Filip den gode utførte var i seg selv en merkelig hendelse. Ledende adelsmenn i Holland inviterte hertugen å underlegge seg Holland, selv om han ikke hadde noe historisk krav på landet. Det er mulig at den herskende klasse i Holland ønsket at landet skulle bli integrert med det økonomiske og juridiske system i Flandern, som hadde vokste rikt og holdt seg utenfor de strider og borgerkriger som hadde rast i andre deler av Europa i løpet av 1300- og 1400-tallet. Under Burgund og Habsburg. Nederlandene på slutten av 1300-tallet. Den burgundske periode. Det meste av hva som i dag er Belgia og Nederland ble til sist forent av hertugen av Burgund i 1433. Før den burgundske forening hadde nederlenderne identifisert seg regionalt med den byen som de bodde i, og hvor de var underlagt et grevskap, et hertugdømme, eller som undersåtter av Det tysk-romerske rike. Under Burgund begynte den prosessen hvor nederlenderne begynte å betrakte seg selv som et folk i en nasjon. Hollands handel utviklet seg raskt, særlig innenfor områdene av skipsfart og transport. Nye herskere blandet seg inn i hollandske handelsinteresser. Hollands flåte utfordret og beseiret flåten til det nordtyske Hansaforbundet flere ganger. Amsterdam vokste og på 1400-tallet hadde byen blitt den fremste havnen i Europa for handelen med korn fra Østersjøen. Amsterdam distribuerte korn til de store byene i Belgia, nordlige Frankrike og England. Denne handelen var vital for folket i Holland ettersom landet ikke lenger selv var i stand til produsere nok korn til å brødfø seg selv. Drenering av landområder hadde ført til at torv fra tidligere våtmarksområder var blitt redusert til et nivå som var altfor lavtliggende til at fortsatt drenering var mulig. Habsburgstyre fra Spania. Karl V av Det tysk-romerske rike var født i den flamske byen Gent i 1500. Kulturen og hofflivet i burgundske Nederland hadde en betydelig innflytelse på hans første år. Hans lærer og senere hans første statsminister var Vilhelm van Croÿ. En annen lærer var teologen Adriaan Florenszoon Boeyens fra Utrecht, senere pave Hadrian VI. I 1506 arvet Karl sin fars burgundske besittelser, og på den måten ble Nederland en del av det spanske imperiet, styrt av habsburgerne. Karl ble den mektigste herskeren i Europa, hans voksende rike ble kontrollert fra Sevilla i sørlige Spania. Nederland hadde en viktig posisjon innenfor hans tysk-romerske rike, og på grunn av handelen og industrien, og byenes rikdom, representerte Nederland også store inntekter for riket. Karl utvidet det burgundiske området med å annektere Tournai, Artois, Utrecht, Groningen og Geldern. De sytten provinsene hadde blitt forent under Karls burgundiske forfedre, men var formelt len av enten Frankrike eller det tysk-romerske rike. Da Karl var mindreårig hadde hans tante Margarete fungert som regent fram til 1515 og i sin tid havnet hun i krig med Frankrike over spørsmålet om Karl skulle gi sin føydale hyllest til den franske konge for lenet Flandern slik hans far hadde gjort. Utkommet av krigen var at Frankrike oppga sine gamle krav på Flandern i 1528. I 1548, åtte år før han abdiserte, ga Karl de sytten provinsene i Nederland status som selvstendige enheter adskilt fra det tysk-romerske rike og fra Frankrike ved transaksjonen i Augsburg. Det var ikke en full uavhengighet, men den tillot en betydelige grad av selvstyre. I den pragmatiske sanksjonen av 1549 ble det slått fast at De sytten provinsene skulle kun bli gitt videre til hans etterkommere som en forent enhet. Fra 1515 til 1523 måtte Karls regjering i Nederland slåss med opprørske bønder i Friesland, ledet av Pier Gerlofs Donia og Wijard Jelckama. Geldern forsøkte å bygge opp sin egen stat i nordøstlige Nederland. På grunn av manglende evne til betaling av soldatlønn lot hertugdømmet Geldern sine soldater ta seg selv til rette ved plyndring. Disse soldatene var til en store plage det burgundske Nederland. En beryktet hendelse var plyndringen av Haag. Karl V ble etterfulgt av sin sønn Filip II av Spania. I motsetningen til sin far, som hadde vokst opp i Gent i Belgia, hadde Filip liten personlig tilknytning til Nederlandene som han hadde kun oppholdt seg i fire år, og ble således oppfattet som fjern av den lokale adelen. Da Filip forlot Nederlandene den 7. august 1559 utpekte han Margarete, hertuginne av Parma, som guvernør av Nederlandene i sitt sted. Margarete var datter, født utenfor ekteskap, av Karl V og Johanna Marie van der Gheynst. Å bli utpekt som generalguvernør for Nederland var ikke noe nytt for hennes familie. Både Margaretes grandtante, nevnte erkehertuginne av Østerrike, Margarete, og Margaretes tante Maria av Østerrike hadde fungert i posisjonen som generalguvernør av Nederland, — tjenestegjorde henholdsvis fra 1507 til 1530, og fra 1530 til 1555. Reformasjonen. a>" fra 1637, den første Bibelen oversatt fra den hebraiske og greske originalteksten og til nederlandsk, bestilt av kirkerådet i Dort, og benyttet til langt ut på 1900-tallet. Den protestantiske reformasjonen, som påvirket Nederlands historie i stor grad, særlig de vestlige og nordlige delene av landet, begynte på 1500-tallet. Den første bølgen i reformasjonen som ble utløst av tyske Martin Luther kom derimot ikke til Nederland. Den andre bølgen, anabaptismen, ble meget populær i fylkene Holland og Friesland. Anabaptistene var en meget radikal religiøs bevegelse som trodde på at endetiden, "apokalypsen", var nær. De nektet å leve på gammel vis og begynte å danne nye samfunn, noe som førte til betydelig uro og kaos. En framtredende anabaptist var Menno Simons, som startet den mennoittiske kirke. En annen var Jantje van Leyden som ble leder av en nyopprettet by, Det himmelske Jerusalem. Anabaptistene overlevde århundrene framover og de ble anerkjent av Nederlands statsgeneral i 1578. Institusjonalisert nederlandsk baptisme ble modell for både den engelske som amerikanske baptistkirke. Den tredje bølge av protestantisk innflytelse var kalvinismen som nådde Nederland på 1560-tallet, og som fikk innflytelse både hos både de øvre som nedre samfunnsklasser, hovedsakelig i Flandern. De spanske myndighetene under Filip II begynte med harde forfølgelser, støttet av den spanske inkvisisjonen. Som en reaksjon på forfølgelsen gjorde kalvinistene opprør. Først var det "beeldenstorm" («billedstorm» eller ikonoklasme) i 1566, som innebar ødeleggelse av religiøse bilder i kirkene. Også i 1566 begynte Vilhelm I av Oranien (kalt for Vilhelm den tause), en konvertitt til kalvinismen, Åttiårskrigen for å frigjøre nederlandsk kalvinister fra undertrykkelsen til det katolske Spania. Fylkene Holland og Zeeland ble erobret av kalvinistene i 1572. Et betydelig antall mennesker var kalvinister i Holland og Zeeland, men andre områder var fortsatt katolske. Opptakt til krig. Nederlandene var en verdifull del av det spanske riket, særlig etter Cateau-Cambresis-avtalen av 1559. Denne avsluttet en førti år lang periode med krig mellom Frankrike og Spania som utspilte seg i Italia fra 1521 til 1559. Avtalen var noe av et vannskille, ikke bare for slagmarken i Italia, men også for nordlige Europa. Spania hadde stasjonert soldater i Nederlandene som sto klar til å angripe Frankrike nordfra samtidig som et spansk angrep også kunne rettes sørfra. Da mange tvister mellom Frankrike og Spania ble bilagt ved Cateau-Cambresis, var det ikke lenger noe grunn til å opprettholde stasjoneringen av soldater i Nederlandene. Nederlenderne kunne således fortsette sysler knyttet til fredstid. Det var stor etterspørsel etter de produkter de framstilte. Fiske hadde lenge vært en viktig del av Nederlands økonomi. Imidlertid hadde fiske av sild alene kommet til oppta 2000 båter alene fra nederlandske havner. Spania, som fortsatt var Nederlandenes viktigste handelspartner, kjøpte femti store skipslaster med møbler og husholdningsutstyr fra handelsmenn i Flandern. I tillegg var det stor etterspørsel etter nederlandske trevarer over alt. Nederlandene kjøpte og prosesserte nok spansk ull til å selge for fire millioner floriner i ullprodukter via handelsmenn i Brugge. Så heftig var den nederlandske etterspørselen etter ullråvarer at de kjøpte bortimot all engelsk eksport, som kom i tillegg til hva som ble skaffet fra Spania. Den totale handelen med England alene kom opp mot 24 millioner floriner. Mye av eksporten til England resulterte i ren profitt til Nederland på grunn av at nederlenderne selv produsert ferdige varene. Nederlandene var i begynnelsen av deres «gullalder». Brabant og Flandern var de rikeste og mest framgangsrike delene av den nederlandske republikken på denne tiden. Det var således ikke uten grunn at Spania ikke aktet å la slik verdifull del av deres rike få holde på uavhengig og at moderriket Spania ikke fikk ta del i de store inntektene. Imidlertid er det en tendens i historieframstillingen til at de økonomiske årsakene drukner i religiøs retorikk. a>, kalt for Vilhelm den tause. Som hengiven katolikk var Filip II forskrekket over den suksess som den protestantiske bevegelse hadde i Nederlandene og som hadde ført til at svært mange var blitt kalvinister. Hans forsøk på å tvinge gjennom religiøs forfølgelse av protestanter og sentralisere regjeringen, domstolene og skattevesenet fra Spania gjorde ham upopulær og førte til opprør. Fernando Álvarez de Toledo, hertugen av Alba, ble sendt med en spansk hær for straffe de uregjerlige nederlenderne. Hertugen begynte sin marsj gjennom Nederlandene den 5. mai 1567. Den eneste opposisjon han møtte var fra adelen: Lamoraal Egmont, grev av Egmont; Philippe II de Montmorency-Nivelle, greve av Hoorn; og andre. Vilhelm av Orange flyktet til Tyskland med sine tre brødre og resten av familien den 11. april 1567. Den 26. og 27. juli 1667 sendte hertugen av Alba et brev til adelen som hadde samlet sammen en hær for å møte ham. I brevet uttrykte hertugen sitt ønske å møte adelen i Brussels den 9. september 1567 og forhandle om deres motsetningene på fredelig vis. Imidlertid da adelen møtte opp i Brussels ble de øyeblikkelig arrestert. Egmont og Hoorn ble fraktet til fengselsfestningen i Gent. Den 5. juni 1568 ble de begge henrettet på hovedplassen i Brussels. Hertugen trakk deretter tilbake alle tidligere avtaler som Margaret, hertuginne av Parma, hadde signert med Nederlands protestanter og innsatte den spanske inkvisisjonen for tvinge igjennom dekretene fra kirkemøtet i Trent. Åttiårskrigen. Den nederlandske uavhengighetskrigen mot Spania kalles for Åtteårskrigen (1568–1648). Imidlertid var det bare de første femti årene, fra 1668 og til 1618 hvor det var rene krigshandlinger mellom de to landene. I løpet av de siste tretti årene (1618–1648) ble konflikten mellom Spania og Nederlandene en del av den generelle europeiske krigen som er kjent som Trettiårskrigen. De syv opprørske provinsene i Nederlandene ble til sist forent ved Unionen i Utrecht i 1579 og dannet republikken av de syv forente Nederlandene (også kjent som «De forente provinser»). "Plakkaat van Verlatinghe", loven om avsverging, ble signert den 26. juli 1581 og ble den formelle erklæringen om uavhengighet og løsrivelse av de nordlige delene av Nederlandene fra den spanske kongen. Vilhelm I av Oranien (1533–1584), grunnleggeren av den nederlandske kongelige familie, ledet nederlenderne i den første delen av krigen i 1568. I begynnelsen hadde de spanske soldatene militær framgang, men etter hvert fikk nederlenderne slått tilbake de påfølgende beleiringene i Nederlandene. Den spanske kongen mistet kontrollen over Nederlandene etter herjingen av Antwerpen av opprørske spanske soldater som skal drept opptil 10 000 av innbyggerne. Konservative katolikker i sør og øst støttet spanjolene. Spania erobret Antwerpen på nytt og dessuten andre byer i Flandern og Nederlandene. Det meste av de nederlandske områdene ble erobret tilbake, men ikke Flandern, noe som førte til den historiske delingen mellom Nederland og Flandern. Mange flamlendere flyktet til Nederland, blant dem halvparten av innbyggerne i Antwerpen, trefjerdedeler av Brugge og Gent og hele befolkningen i Nieuwpoort, Dunkerque og på bondelandet. Krigen trakk ut i ytterligere 60 år, men det meste av krigføringen var over. Freden i Westfalen, signert den 30. januar 1648, bekreftet uavhengigheten til De forente provinsene fra Spania og Tyskland. Nederlenderne hadde ikke betraktet seg selv som tyskere siden 1400-tallet, men de forble offisielt en del av Det tysk-romerske rike fram til 1648. Nasjonal identitet ble hovedsakelig dannet provinsfolket fra Holland som var den viktigste provinsen den gang. Av den grunn ble republikken med de syv provinsene kjent som «Holland» mange steder i utlandet. Disse hendelsene gikk inn i en større europeisk sammenheng, se artikkelen om Den spanske armada for en del av den samtidige historien lengre vest. Gullalderen. Kart over den nederlandske republikk, tegnet av Joannes Janssonius I løpet av Åttiårskrigen ble de nederlandske provinsene det fremste senteret for handel i Nord-Europa, og erstattet Flandern som tidligere hadde hatt en dominerende posisjon. I løpet av Nederlands såkalte «gullalder» var det en stor blomstring i handelen, industrien, kunsten og vitenskapen. På 1600- og 1700-tallet var Nederland uten tvil det mest økonomiske rike og vitenskapelig mest avanserte av alle europeiske stater. Den nye nasjonen blomstret kulturelt og økonomisk og skapte hva historikeren Simon Schama «en forlegenhet av rike». Spekulasjon i handel med tulipaner førte til det første børskrasjet i 1637, men den økonomiske krisen ble raskt overkommet. På grunn av den følgende utvikling ble 1600-tallet betraktet som Nederlands gullalder. Oppfinnelsen av sagbruk gjorde det mulig å bygge en stor flåte av skip for verdenshandelen og ikke minst til forsvaret av republikkens økonomiske interesser. Nasjonale industrier som skipsbygging og raffineringsverker for sukker ekspanderte også. Nederlenderne hadde lange tradisjoner som dyktige sjøfolk og var ivrig i å kartlegge havene, og de fikk en økende dominans til havs og i verdenshandelen, en posisjon som tidligere hadde vært holdt av spanjoler og portugisere. I 1602 ble Det nederlandske Ostindiske kompani i (nederlandsk: "Verenigde Oostindische Compagnie", forkortet VOC) opprettet. Det var det første multinasjonale selskap noensinne, finansiert av aksjer som etablerte den første moderne aksjehandel. Den ble verdens største kommersielle selskap på 1600-tallet. For å finansiere den voksende handelen innenfor regionen ble Amsterdams vekselbank etablert i 1609, forløperen til, om ikke den første, sanne sentralbank. Nederlandske hvalskip drev jakt utenfor Svalbard, handlet krydder i India og Indonesia (via Det nederlandske Ostindiske kompani) og grunnla koloniene Ny Amsterdam (i dag byen New York), i Sør-Afrika og Karibia. I tillegg ble en del portugisiske kolonier erobret, i nordøstlige Brasil, Angola, Indonesia og Ceylon. I 1640 innledet Det nederlandske Ostindiske kompani et handelsmonopol med Japan via handelsposten på Dejima. Nederlenderne dominerte også handelen mellom mange europeiske land. Nederland lå velegnet for handelen i krysningspunktet østvest og nordsør, og var dessuten knyttet til en rekke store tyske byer via elven Rhinen. Nederlendere skipet vin fra Frankrike og Portugal til de baltiske landene og fraktet korn tilbake for salg til landene ved Middelhavet. Ved 1680-tallet var det gjennomsnittlig rundt 1000 skip som gikk inn i Østersjøen hvert år. Nederlendere var i stand til å få kontroll over det meste av handelen med de voksende engelske koloniene i Nord-Amerika og etter at krigen med Spania ble avsluttet i 1648 blomstret også den nederlandske handelen med Spania. a>, nederlandsk vitenskapsmann, «far av mikrobiologien». Renessansehumanismen, hvor Desiderius Erasmus (ca. 1466–1536) var en betydningsfull talsmann for, hadde også fått et solid fotfeste og var delvis grunnen for det tolerante klima i Nederland. Toleransenivået var høyt nok til at Nederland trakk til seg religiøse flyktninger fra andre land, blant annet jødiske handelsmenn fra Portugal som også førte med seg rikdommer som igjen kom det nederlandske samfunn til gode. Opphevelsen av ediktet i Nantes i Frankrike i 1685 førte til innvandring av mange franske hugenotter, mange av dem velutdannete, noe som førte høyere vitenskap til Nederland. Toleransen hadde dog sin begrensning, noe filosofen Baruch de Spinoza (1632–1677) kom til oppdage. Den nederlandske toleransen tiltrakk seg vitenskapsfolk og andre forskere fra hele Europa. Særlig berømt var Universitet i Leiden (etablert i 1575 av den nederlandske stattholder Vilhelm I av Oranien grunnet takkehemmelighet for byens standhaftige motstand mot Spania i løpet av Åttiårskrigen) som ble et samlingssted for vitenskap og forskning i Europa. Den franske filosofen René Descartes bodde i Leiden fra 1628 og fram til 1649. Nederlandske jurister og advokater ble kjente for deres kunnskap i internasjonal havrett og kommersiell lovgivning. Hugo Grotius (1583–1645) spilte en ledende rolle i opprettelsen av internasjonal lov. Igjen på grunn av det nederlandske klima for toleranse, blomstret utgivelser av alle slags bøker. Mange bokverker om religion, filosofi, og vitenskap som ble bedømt som kontroversielle eller direkte farlig ble trykt i Nederland og deretter smuglet til andre land. Av den grunn ble den nederlandske republikk på 1600-tallet mer og mer et forlag for hele Europa. Christiaan Huygens (1629–1695) var en berømt astronom, fysiker og matematiker. Han oppfant pendelklokken som var et betydelig skritt mot nøyaktig tidtaking. Han bidro også til optikken. Den mest berømte nederlender innenfor optikk var Anton van Leeuwenhoek som oppfant eller i stor grad forbedret mikroskopet, og var den første som metodisk studerte mikroskopisk liv, og således la grunnlag for mikroskopi som vitenskap. Den berømte nederlandske hydrauliske ingeniør Jan Leeghwater (1575–1650) oppnådde betydelige seirer i Nederlands evige kamp mot havet. Han la betydelige mengder landområder til republikken ved å omdanne flere store innsjøer til polder, områder omgitt av diker, ved å pumpe vann ut med vindmøller. Nederlandsk maleri i gullalderen fulgte mange av de tendenser som dominerte barokkunsten i andre deler av Europa, som anført av italienske Caravaggio og naturalisme, men ledet selv utviklingen av borgerlige emner som stilleben, landskapsmaleri og sjangermaleri. Portretter var også populære, men historiemaleriet, tradisjonelt den mest høyverdige sjangeren, hadde vanskeligheter med å finne kjøpere. Kirkekunsten var bortimot ikkeeksisterende, og svært få skulpturer ble produsert. Mens kunstsamlinger og malerier for det åpne marked var vanlig også andre steder, peker kunsthistorikerne på det voksende antallet rike middelklassefolk og suksessfulle, merkantile patroner av kunsten som drivkrefter innenfor å at bestemte kunstemner ble populære. I dag er de best kjente fra nederlandsk gullalder kunstnerne, den framstående geniet Rembrandt, sjangermaleren Johannes Vermeer som spesialiserte seg på hjemlige interiørscener fra middelklasselivet, den innovative landskapsmaleren Jacob van Ruisdael, og Frans Hals som inngytte nytt liv portrettkunsten. En del kjente kunstneriske stiler og trender var manierismen i Haarlem, Utrechtskolen som fulgte Caravaggio, Delft-skolen, "fijnschilders" (finmalerne) i Leiden, og nederlandsk klassisisme. Nederlandsk arkitektur ble tatt til nye høyder i gullalderen. På grunn av den store økonomiske veksten i handelsbyene, vokste de i et raskt tempo og krevde nye rådhus, mange "waag" (veiebu) eller markedshus, samt store lagerhus. Kjøpmenn som hadde tjent gode penger bygde seg nye herskapshus langs de mange nye kanaler som gravd ut i og rundt flere av byene (til forsvar og til transport). Et hus med en fasade dekket av ornamenter var et passende markør på deres rike status. På bondelandet ble det reist mange nye slott og staselige hus, men ikke alle disse bygningene har overlevd ettertiden. Fra 1595 ble det bestilt mange reformerte kirkebygg hvor mange er fortsatt landemerker i dag. De mest kjente nederlandske arkitekter fra 1600-tallet er Jacob van Campen, Pieter Post, Pieter Vingbooms, Lieven de Key, og Hendrick de Keyser. Gullalderen var også en viktig tid for utviklingen av litteraturen. En del betydningsfulle skribenter fra perioden var Gerbrand Adriaenszoon Bredero, Jacob Cats, Pieter Corneliszoon Hooft og Joost van den Vondel. Latin var dog fellesspråket i utdannelse og akademia, i sammenligning var det relativt få mennesker utenfor disse sirklene som kunne lese og skrive nederlandsk. Musikk utviklet seg i samme grad som de andre kunstartene, blant annet for at kalvinistene betraktet musikk som en unødvendig fargeprakt og orgelmusikk ble forbudt i den reformerte kirke, skjønt musikk forble vanlig i mange verdslige sammenhenger. Nederland i Amerika. Det nederlandske Vestindiske kompani (nederlandsk: "West-Indische Compagnie", forkortet WIC) var et handelskompani opprettet av nederlandske kjøpmenn. Den 2. juni 1621 ble det gitt et charter eller fribrev for et handelmonopol i Vest-India (det vil si Karibia) av republikken De forente Nederlandene og gitt domsmyndighet over den afrikanske slavehandelen, Brasil, Karibia, og Nord-Amerika. Det området hvor selskapet kunne operere besto av Vest-Afrika (mellom Krepsens vendekrets og Kapp det gode håp) og begge Amerika som inkluderte Stillehavet og den østlige delen av Ny-Guinea. Hensikten med fribrevet var å hindre konkurranse, særlig fra spanjoler og portugisere, mellom de ulike handelspostene som var blitt etablert av handelsfolk. Selskapet ble instrumental for nederlandsk kolonisering av Nord- og Sør-Amerika. Nederlandske handelsstasjoner og plantasjer i Nord- og Sør-Amerika gikk forut den langt mer kjente koloniaktivitetene til nederlendere i Asia. De første festninger og bosetninger lang elven Essequibo i Guyana og langs elven Amazonas skjedde fra 1590-tallet. Faktisk kolonisering, det vil si nederlendere som bosatte seg på nytt land, var ikke så vanlig som det var for flere andre europeiske nasjoner. Mange nederlandske bosetninger gikk enten tapt eller ble oppgitt mot slutten av århundret, men Nederland greide å beholde eierskapet til Surinam og et antall øyer i Karibia. a>, maleri av anonym maler (tilskrevet Hendrick Couturier), ca. 1660 Ny-Nederland, eller "Nieuw-Nederland" på nederlandsk, var en nederlandsk koloniprovins fra 1600-tallet på østkysten av Nord-Amerika. De områdene som Nederland gjorde krav på var fra Delmarvahalvøya til ytterste sørvestlige Cape Cod. Området er i dag en del de amerikanske delstatene New York, New Jersey, Delaware og Connecticut, foruten mindre utposter i Pennsylvania og Rhode Island. Provinshovedstaden, Ny Amsterdam, var lokalisert på sørenden av øya Manhattan på oversiden av bukten New York Bay, som den heter i dag. Kolonien ble betraktet som et privat forretningseventyr for å utnytte Nord-Amerika for skinnhandel. Ny-Nederland ble bosatt i langsomt tempo i løpet av de første tiårene, delvis som et resultat av dårlig administrasjon av Det nederlandske Vestindiske kompani og på grunn av konflikter med de innfødte. Bosetningen Nye Sverige ble utviklet på områdets sørlige bredde og dens nordlige grense ble opptegnet på nytt i anerkjennelse av den engelske kolonien New England som ekspanderte. I løpet av 1650-tallet opplevde kolonien voldsom vekst og ble en betydelig havn for handelen over den nordlige delen av Atlanterhavet. Overgivelsen av festning Fort Amsterdam til britisk kontroll i 1664 ble formalisert i 1667, og var medvirkende til den andre anglo-nederlandske krig. I 1673 tok nederlenderne området tilbake, men ga det senere fra seg som en del av avtalen i Westminster av 1674, noe som avsluttet den tredje anglo-nederlandske krig. Innbyggerne i Ny-Nederland var innfødte amerikanere, europeere, og afrikanere, de sistnevnte var importert som slaver. Etterkommere av de opprinnelige bosetterne kom til å spille en framtredende rolle i kolonitidens Nord-Amerika. I to århundrer karakteriserte nederlandsk kultur den tidligere nederlandske kolonien, og den dag mener innbyggerne at konseptene borgerlige rettigheter og pluralisme er en del av den nederlandske arven som ble introdusert i provinsen og siden blitt en hovedstrømning i amerikansk politisk og sosialt liv. Slavehandelen. Selv om slaveri var ulovlig innenfor Nederlands grenser, blomstret den i det nederlandske riket, og bidro til å fremme nederlandsk økonomi. I 1619 tok Nederland ledelsen i å opprette en storstilt slavehandel mellom Afrika og Virginia i Den nye verden. Ved 1650 var Nederland blitt den fremste nasjonen i Europa på slavehandel, en rolle som ble overtatt av Storbritannia en gang rundt 1700. Historikerne er enige i at nederlandske skip fraktet rundt 550 000 afrikanske slaver over Atlanterhavet, rundt 75 000 av dem døde ombord før de nådde fram. I tiden 1596–1829 hadde nederlandske handelsmenn solgt rundt 250 000 slaver i nederlandske Guyana, rundt 142 000 i nederlandske karibiske øyer, og rundt 28 000 i nederlandsk Brasil. I tillegg ble titusener av slaver, hovedsakelig fra India og en del fra Afrika, fraktet til nederlandsk Øst-India, og slaver fra Øst-India til Afrika og Vest-India. Nederlendere i Asia. a> ("Vereenigde Oost-Indische Compagnie" eller «VOC» på nederlandsk. Det nederlandske Ostindiske kompani (nederlandsk: "Vereenigde Oost-Indische Compagnie", forkortet VOC) ble etablert i 1602 da statsgeneralen i Nederland bevilget et monopol for 21 år på utføre koloniaktiviteter i Asia. Foruten være den første multinasjonale korporasjonen i verden, og det første selskapet som utstedte aksjer, var det samtidig verdens første «megaselskap» med makt tilsvarende en stat, inkludert muligheten til å føre krig, fengsling og utføre henrettelser, forhandle avtaler, prege mynter og etablere kolonier. Statistisk overgikk selskapet alle sine rivaler i Asiahandelen. Mellom 1602 og 1796 hadde selskapet sendt bortimot en million europeere i arbeid med Asiahandelen på 4 785 skip og fraktet mer enn 2,5 millioner tonn med handelsvarer fra Asia. I kontrast sendte resten av Europa til sammen kun 882 412 mennesker i tiden fra rundt 1500 og til 1795, og den engelske (senere britiske) Ostindiske kompani, nederlendernes fremste konkurrent, var en klar nummer to til nederlendernes totale trafikk med 2 690 skip og kun en femtedel tonn av hva nederlenderne fraktet. Nederlandsk Ostindiske kompani hadde enorm profitt fra sitt monopol på krydder gjennom det meste av 1600-tallet. I 1619 etablerte nederlandske Ostindiske kompani en hovedstad i havnebyen Batavia (i dag Jakarta). I løpet av den neste to århundrene skaffet selskapet seg ytterligere havner som handelsstasjoner og for å trygge deres interesser ved å overta de omliggende områdene. Selskapet forble et betydelig aksjeselskap og betalte ut en årlig 18 prosent aksjeutbytte i bortimot 200 år. Tynget ned av korrupsjon på slutten av 1700-tallet, gikk selskapet konkurs og ble formelt oppløst i 1800. Dets eiendeler og gjeld ble overtatt av den nederlandske bataviske republikk. Selskapets tidligere områder ble Nederlandsk Øst-India og ble utvidet i løpet av 1800-tallet til å omfatte hele den indonesiske øygruppen, og på 1900-tallet ble dette området til Indonesia. Nederlendere i Afrika. I 1647 gikk et nederlandsk skip på grunn i bukten som i dag heter Table Bay ved Cape Town. Det strandete mannskapet, de første europeere som forsøkte å bosette seg i området, bygget en festning og ble der et år før de ble reddet. Ikke lenge etterpå besluttet det nederlandske Ostindiske kompani å etablere en fast bosetning der. Selskapet, et av de fremste selskapene som seilte krydderruten til øst, hadde ikke til hensikt å kolonisere området, men kun etablere en sikker hovedleir slik passerende skip kunne søke ly og hvor sultne seilfolk kunne laste opp friske forsyninger av kjøtt, frukt og grønnsaker. Av den grunn ble en liten ekspedisjon under kommando av Jan van Riebeeck sendt ut og nådde fram til Table Bay den 6. april 1652. a> og nederlendernes ankomst til Kappstaden, maleri av Charles Bell. For å overkomme mangelen på arbeidskraft lot selskapet et mindre antall av sine ansatte slippe fri fra sine kontrakter slik at de kunne opprette gårdsdrift og således forsyne selskapets sørafrikanske bosetning med deres innhøsting. Det viste seg å være svært heldig, og de produserte rikelig mengder med frukt, grønnsaker, hvete og vin; senere begynte de også å drive buskap. Den lille gruppen av opprinnelige «friburgere», som disse bøndene ble kjent som, økte jevnt i antall og begynte å utvide sin gårdsbruk lengre nordover og øst. Flertallet av burgerne hadde nederlandske forfedre og tilhørte den kalvinistiske, nederlandske reformerte kirke, men det var også tallrike tyskere foruten en del skandinaver. I 1688 kom det også franske hugenotter, som også var kalvinister, og som flyktet fra religiøs forfølgelse i katolske Frankrike under kong Ludvig XIV. Hugenottene i Sør-Afrika ble raskt opptatt i den nederlandske befolkningen, og hadde en framtredende rolle i Sør-Afrikas historie. Fra begynnelsen benyttet Ostindiske kompani Cape Town som en havn for forsyninger mellom Nederland og nederlandske Øst-India. Det var en nær tilknytning mellom Cape Town og disse nederlandske besittelsene i det fjerne Østen. Van Riebeeck og selskapet begynte å importere et stort antall slaver, hovedsakelig fra Madagaskar og Indonesia. Disse slavene giftet seg ofte med de nederlandske bosetterne, og deres etterkommere kom til å bli kjent som «Kappfargede» og «Kappmalayere». I løpet av 1700-tallet vokste den nederlandske bosetningen i Kappområdet og ved slutten av århundret var Kappkolonien en av de best utviklede europeiske bosetningene utenfor Europa og Amerika. «ref name="Smith">Smith, Adam (1776): (PDF), Penn State Electronic Classics Edition, utgitt på nytt i 2005, s. 516 De to viktigste årsakene for koloniens økonomi i bortimot hele dens historie var skipsfart og jordbruk. Dets strategiske posisjon betydde at bortimot hvert eneste skip mellom Europa og Asia gjorde stopp i koloniens hovedstad Cape Town. Å skaffe disse skipene forsyninger med frisk proviant, frukt og vin var et lukrativt marked for kolonistene. En del friburgere fortsatte å ekspandere inn i det ulendte og kuperte innlandet i nord og øst, og mange begynte med en delvis nomadisk levevis, på mange måter ikke fjernt fra Khoikhoifolket de hadde erstattet. I tillegg til sin flokk, hadde en familie en vogn, et telt, en Bibel og noe få rifler. Etter hvert som de ble mer bosatte bygde de en hytte av leirvegger som frivillig var lokalisert flere dagsreiser fra nærmeste europeiske bosetning. De var de første av "trekboers", reisende bønder, senere forkortet til kun boere. De var helt uavhengige av offisielle kontroller, fullstendig selvforsynt, og isolert fra myndighetene og hovedbosetningen i Cape Town. En framstilling av de første "trekboere", reisende bønder. Nederlandsk var det offisielle språket, men etter hvert dannet det seg en dialekt av nederlandsk som var ganske forskjellig fra sitt utgangspunkt. Afrikaans, som dialekten ble hetende, hadde sin opprinnelse fra 1600-tallets nederlandske dialekter, men har en svært forenklet grammatikk. Samtidig brukes en rekke lånord fra engelsk, fransk, malai og afrikanske språk. Denne særegne nederlandske dialekten, tidvis referert til som et «kjøkkenspråk» ("kombuistaal"), kom til sist på slutten av 1800-tallet til å bli anerkjent som et eget språk og erstattet nederlandsk som det offisielle språket til afrikandere. Etter hvert som 1700-tallet ebbet ut, begynte Nederlands merkantile makt å tape styrke og britene presset seg inn. Storbritannia erobret Kappkolonien i 1795 for å forhindre at Frankrike kom britene i forkjøpet, deretter ble den kortvarig gitt tilbake til Nederland i 1803, men ble erobret fullstendig i 1806. Britisk overherredømme over området ble anerkjent av Wienerkongressen i 1815. På den tiden hvor kolonien ble tatt av britene i 1806 hadde den vokst til en etablert bosetning bestående av rundt 25 000 slaver, 20 000 hvite kolonister, 15 000 innfødte sorte og rundt 1000 frigitte sorte slaver. Utenfor Cape Town og det umiddelbare opplandet hadde isolerte sorte og hvite bønder befolket landet. Nederlands interesserer i Sør-Afrika var hovedsakelig en strategisk lokalisert hav. Dog hadde nederlenderne på 1600- og 1700-tallet opprettet fundamentet for den senere moderne staten Sør-Afrika. Den nederlandske arven i Sør-Afrika er merkbar over alt, men særlig i afrikandere og språket afrikaans. De forente Nederlandene: Regenter og stattholdere (1649–1784). a>, første halvdel av 1600-tallet. Nederlandene oppnådde sin uavhengighet fra Spania som et resultat av Åttiårskrigen, og i løpet av denne tiden ble den nederlandske republikken opprettet. Da Nederlandene var en republikk, var den ikke styrt av en konge, men av handelsaristokratiet i byene som kalte seg regenter. Hver by og hver provins hadde sitt eget styre og lover, og en stor grad av selvbestemmelse. Etter at forsøkene på å finne en kompetent monark ikke endte med noe positivt resultat, ble det besluttet å at suverenitet ville bli gitt til de styrende organene i provinsene. Generalstatene, med representanter fra alle provinsene, ville ta beslutninger i saker som angikk republikken som en helhet. Imidlertid var overhodet for hver provins stattholderen av denne provinsen, en posisjon som ble holdt av en etterkommer av Huset Oranien-Nassau. Vanligvis hadde en stattholder flere provinser under seg. Etter å ha vunnet sin uavhengighet i 1648 forsøkte Nederlandene gå inn i flere allianser for å få støtte til å holde Frankrike på avstand. Frankrike hadde etter Åttiårskrigen overtatt Spanias rolle som den sterkeste nasjonen i Europa. Mot slutten av den spanske arvefølgekrigen (1713) ble også slutten på den nederlandske republikkens rolle som en betydelig aktør i Europas storpolitikk. På 1700-tallet forsøkte Nederlandene bare å opprettholde sin uavhengighet og sto på en nøytralitetspolitisk kurs. Nederlandene ga ly til mange kjente flyktninger, blant annet protestanter fra Flandern, jøder fra Tyskland og Portugal, protestanter fra Frankrike (hugenotter, inkludert filosofen René Descartes), og engelske dissentere (inkludert de puritanske pilegrimene som dro videre til Nord-Amerika). Mange av flyktningene kom til de nederlandske byene på 1600- og 1700-tallet fra de protestantiske delene av Tyskland og andre steder. Amsterdam var en multikulturell og tolerant by på 1600-tallet hvor også mange fattige fra Norge havnet. Disse sto lavest på rangstigen. Mange norske sjøfolk bemannet skipene til Det nederlandske Ostindiske kompani, og flere tusen norske kvinner forsøkte å få jobb som tjenestepiker. Mange av sjøfolkene kom aldri hjem igjen, og mange av de norske kvinnene endte opp som prostituerte og kriminelle. Nyere forskning antyder at så mange som mellom 8 000 og 10 000 norske kvinner havnet i Amsterdam i tiden fra 1600 til 1750, kanskje også enda flere. Av disse er rundt 5000 dokumenterte. Mengden av førstegenerasjon innflyttere fra utenfor Nederlandene til Amsterdam var bortimot 50 prosent på 1600- og 1700-tallet. Faktisk besto mesteparten av Amsterdams befolkning av innvandrere og innflyttere fra bygda i Nederlandene. Til tross for fattigdommen andre steder i Europa, særlig i utkantstrøk som Norge, var det vekst, oppgangstider og alltid muligheter for arbeid i Amsterdam. Toleranse var viktig på grunn av at den stadige tilstrømningen av innvandrere var nødvendig for å opprettholde økonomien. Amsterdam. På midten av 1660-tallet hadde Amsterdam nådd sitt optimale befolkningstall (rundt 200 000 mennesker) for holde nivået med handel, håndverk og jordbruk som byen var i stand til å fø på. Byen bidro til den største andelen av skatt til staten Holland som igjen bidro med over halvparten til statsgeneralen. Amsterdam var også en av de mest pålitelige i skattekrav, og var derfor også i stand til true med å tilbakeholde skatten til beste for egen vinning. Amsterdam ble styrt av en gruppe med regenter, en stor, men lukket oligarki med kontroll over alle aspekter av byens liv, og dominerende stemme i Hollands utenrikspolitikk. Kun menn med nødvendig rikdom og som hadde bodd lenge nok i byen kunne bli en del av den herskende klasse. Det første skrittet for en ambisiøs og rik handelsfamilie måtte gjøre var å arrangere et ekteskap med en allerede etablert regentfamilie. På 1670-tallet var en slik allianse, som med familien Trip (Amsterdamavdelingen av den svenske våpenprodusenten) med sønnen til borgermester Valckenier, utvidet innflytelsen og støtten som var tilgjengelig for sistnevnte og styrket hans dominans i rådet. Oligarkiet i Amsterdam fikk således styrke fra dens bredde og åpenhet. I de mindre byene kunne familieinteresser forene medlemmer i beslutningsprosesser, men motsigelser gjennom inngifte kunne føre til degenerering av medlemmenes kvalitet. I Amsterdam var nettverket så stort at medlemmer av samme familie kunne være i slekt med opposisjonen og forfølge helt adskilte interesser. Unge menn som hadde kommet seg opp og fram til myndighetposisjoner på 1670- og 1680-tallet konsoliderte deres grep om posisjoner godt inn på 1690-tallet og selv i det nye århundre. Da Amsterdam var en rik og velholden by kunne dens regenter sørge for gode velferdstjenester til innbyggerne. De ga store bevilgninger til kanalene og annen nødvendig infrastruktur, foruten også kommunale fattighus for eldre, sykehus og kirker. Amsterdams rik ble skapt av dens handel som igjen ble opprettholdt av skjønnsom oppmuntring av foretak og entreprenører, uansett hva som var deres opprinnelse. Denne politikken med åpne dører har blitt tolket som bevis på en tolerant herskende klasse, men toleranse ble praktisert i henhold til hva som var anvendelig for byens beste. Derfor kunne rike sefardiske jøder fra Portugal ønsket velkommen og gitt alle privilegier unntatt borgerskap, men fattige askenasiske jøder fra Øst-Europa ble langt mer forsiktig tatt imot og de som ble avhengig av byen ble presset til å reise videre. Tilsvarende ble det gjort bestemmelser for å huse innvandring av forfulgte hugenotter i 1681 da Ludvig XIV av Frankrikes religiøse undertrykkelse begynte å fordrive disse protestantene ut av Frankrike, men ingen støtte ble gitt til de nederlendere som var fordrevet fra landsbygda eller fra andre byer i Holland. Regentene oppmuntret innvandrerne til å bygge kirker og anskaffet lokaliteter eller bygninger for kirker eller templer for alle, unntatt de mest radikale sektene og innfødte katolikker (skjønt katolikkene kunne praktisere i all stillhet i et kapell innenfor Begijnhof. Første stattholderfrie periode og den første anglo-nederlandske krig. I 1650 døde stattholder Vilhelm II, prins av Oranien, brått av kopper; hans sønn, den senere stattholder og deretter konge av England, Vilhelm III, ble født kun åtte dager senere, således var nasjonen uten noen opplagt etterfølger. Siden republikken ble opprettet hadde det hadde vært en pågående maktkamp mellom regentene, en uformell elite av velstående borgere på den ene siden og Huset Oranien-Nassau på den andre, sistnevntes tilhengere var hovedsakelig vanlige folk. I denne situasjonen grep regentene muligheten; det skulle "ikke" være noen ny stattholder (i Holland) for de neste 22 årene. Johan de Witt, en genial politiker og diplomat, sto fram som den dominerende personen. Prinsene av Orange ble stattholdere og med et bortimot arvelig styre i 1672 og 1748. Den nederlandske republikk av de forente provinser var en virkelig republikk kun i tiden 1650-1672 og 1702-1748. Disse periodene er kalt den første stattholderfrie perioden og den andre stattholderfrie perioden. Republikken Nederlandene og England var betydelige rivaler i verdenshandelen og begge hadde en sterk flåte. Halvveis inn på 1600-tallet var republikkens flåte den mektigste marinen i verden. Republikken utkjempet flere kriger mot England i løpet av den andre halvdelen av 1600-tallet. I år 1651 vedtok England sin første navigasjonslov som i betydelig grad var til skade for nederlandske handelsinteresser. En hendelse til sjøs som angikk loven førte til utbruddet av den første anglo-nederlandske krig. Den varte fra 1652 og til 1654 og ble avsluttet med avtalen i Westminster i 1654 som slo fast at navigasjonsloven ble gjeldende. Etter restaurasjonen i England da monarkiet ble gjeninnført, forsøkte Karl II av England å sørge for sin dynastiske interesser ved å få prins Vilhelm III av Oranien, sin nevø, til å bli stattholder av den nederlandske republikken. Den engelske monarken truet med engelsk militær inngripen om så ikke skjedde. Det førte til en stemningsbølge av patriotisme i England, og landet ble, slik Samuel Pepys uttrykte det, «gal etter krig». Den andre anglo-nederlandske krig brøt ut i 1665 og ble markert av en rekke store engelske seirer, blant annet at Jakob II fikk erobret den nederlandske kolonien Ny-Nederland. Det var også nederlandske seire, som erobringen av skipet «Royal Charles» i løpet av Firedagersslaget i 1666, en hendelse som ble emne for flere kjente malerier av Willem van de Velde. Imidlertid ble raidet på Medway i juni 1667 avslutningen på krigen med nederlandsk seier. En flotilje med skip ledet av admiral Michiel de Ruyter brøt gjennom forsvarskjettingen som voktet Medway i Kent, brente ned deler av den engelske flåte som lå i dokk ved Chatham og tauet avsted skutene «Unity» og «Royal Charles», engelsk stolthet og vanligvis flaggskip for den engelske flåte. Den nederlandske marine var i mange år verdens sterkeste og den nederlandske republikk var samtidig på høyden av sin makt. Krig med Frankrike og med England (1672–1702). Året 1672 er i Nederland kjent som "Rampjaar", «katastrofeåret». England erklærte krig mot republikken, den tredje anglo-nederlandske krig, fulgt av Frankrike, Münster og Köln, som alle hadde signert allianser mot Nederland. Frankrike, Münster og Köln invaderte landet, og Johan de Witt og hans bror Cornelis, som lenge hadde maktet en vanskelig diplomatisk balansekunst, ble de opplagte syndebukker for elendigheten. De ble lynsjet, og en ny stattholder, Vilhelm III ble utpekt. Et engelsk og fransk forsøk på å landsette soldater på den nederlandske kysten ble slått tilbake tre ganger i desperate sjøslag under kommando av admiral Michiel de Ruyter. Franske soldater rykket inn fra sør og kunne bare bli forsinket ved å oversvømme egne landområder ved å slå hull på dikene. Med støtte fra vennligsinnede tyske fyrster greide nederlenderne å slå tilbake Münster og Köln. Deretter ble det inngått egne fredsavtaler med dem, men en del landområder gikk samtidig tapt for alltid. Det ble også inngått fredsavtale med England i 1674 i den andre avtalen i Westminster. I 1678 ble det inngått fred med Frankrike, skjønt landets spanske og tyske allierte følte seg forrådt av at Nederland signerte avtalen i Nijmegen. I 1688 kom forholdet til England til et nytt krisenivå. Stattholder Vilhelm III besluttet å ta et stort sjansespill da han aksepterte en invitasjon fra den protestantiske adelen i England til å invadere landet for å avsette hans svigerfar, den katolske Jakob II av England. Det førte til den ærerike revolusjon. Jakob flyktet til Frankrike og Vilhelm etterfulgte på den engelske trone som medmonark til sin hustru, Maria, den eldste datteren til den avsatte Jakob. Denne manøveren sikret England en viktig alliert i Nederland i den pågående krigen med Frankrike. Vilhelm var kommandant av både den nederlandske som den engelske hæren og begge de militære flåtene fram til sin død i 1702. I løpet av Vilhelms styre som konge av England var hans fremste fokus å la engelsk arbeidskraft og økonomi støtte nederlenderne i deres kamp mot franskmennene. Kombinasjonen fortsatte etter hans død da en hær av både nederlendere og briter pluss leiesoldater erobret Flandern og Brabant, og invaderte fransk territorium før alliansen kollapset i 1713 grunnet intern britisk politisk strid. Andre stattholderfrie periode (1702–1747). a>, 1724. Denne perioden er kjent som «Periwig-tiden». Den andre stattholderfrie periode (nederlandsk: "Tweede Stadhouderloze Tijdperk") kaller nederlandske historikere perioden mellom dødsfallet til stattholder Vilhelm III i mars 1702 og utnevnelsen av Vilhelm IV, prins av Oranien, som stattholder og generalkaptein i alle provinsene i den nederlandske republikk den 2. mai 1747. I løpet av denne perioden i posisjonen som stattholder var ubesatt i provinsene Holland, Zeeland, og Utrecht mens de i de andre provinsene ble posisjonen i løpet av ulike perioder fylt av medlemmer av Huset Nassau-Dietz (senere kalt Huset Oranien-Nassau). I denne tiden tapte republikken sin status som supermakt og sin overlegenhet i verdenshandelen, en prosess som gikk hånd-i-hånd, det siste som en årsak av det første. Selv økonomien fikk en betydelig nedgang, noe som førte til avindustrialisering og avbefolkning i de maritime provinsene, kunne en klasse "rentiere" fortsette å samle store kapitalinntekter fra det internasjonale kapitalmarkedet, noe som utgjorde grunnlaget for ledende posisjoner i republikken. En militær krise mot slutten av perioden førte til fallet til regimet til statspartiet og gjeninnføringen av stattholdere i alle provinsene. Imidlertid krevde de nye stattholdere makt tilsvarende diktatorer, noe som ikke var en forbedring av situasjonen. Økonomisk nedgang på 1700-tallet. Etter at den nederlandske flåten forfalt ble nederlandske handelsinteresser avheng av britisk velvilje. Hovedfokuset til de nederlandske ledere var å redusere landets betydelige budsjettunderskudd. Nederlandsk handel og skipsfart forble på et rimelig stødig nivå gjennom 1700-tallet, men hadde ikke lenger et bortimot fullstendig monopol og kunne heller ikke møte på lik fot den voksende franske og engelske konkurransen. Nederland mistet sin posisjon som handelssenteret i Nord-Europa til London. Selv om Nederland forble et rikt land, ble det stadig vanskeligere å finne investorer. En del investeringer gikk til kjøp av landområder, men det meste av økonomien gikk til utenlandske gjeldsbevis og Amsterdam forble en av de fremste byer for banker i Europa. Nederlandsk kultur fikk samtidig en nedgang, både i kunstartene og i vitenskapene. Litteraturen kom eksempelvis til i stor grad å etterligne engelsk og franske stiler med få egne nyvinninger eller originalitet. Livet for den jevne nederlender ble langsommere og mer avslappet mens de øvre og midtre klassene fortsatte å nyte framgang og høy levestandard, skjønt arbeiderne forble låst i fattigdom og besværligheter. Den store underklasse av arbeidsløse tiggere og utskudd var avhengig av veldedighet fra myndighetene og private for å overleve. Det religiøse livet ble også mer avslappet. Katolikkene fikk større toleranse om ikke noen deltagelse i det politiske system. Derimot ble det strid innad hos katolikkene mellom jansenistene (som benektet fri vilje) og ortodokse troende. De førstnevnte skilte seg ut i en adskilt gruppe kjent som den gammelkatolske kirke. De øverste klassene omfavnet velvillig tankene fra samtidens europeiske opplysningstidens strømninger, men liberalismen i det nederlandske samfunn førte til relativt lite fiendskap og oppgjør med organisert religion i kontrast til Frankrike. Orangistenes revolusjon. I løpet av perioden til Anthonie van der Heim som "raadspensionaris", «rådspensjonær» eller statslederen til Holland og Westfriesland, drev republikken langsomt inn den østerrikske etterfølgerkrigen. Denne begynte som konflikt mellom Preussen og Østerrike, men etter hvert ble alle naboene til den nederlandske republikk trukket inn i konflikten: Preussen og Frankrike, og deres allierte på den ene siden, og Østerrike og Storbritannia (etter 1744) og deres allierte på den andre siden. I begynnelsen forsøkte republikken å holde seg nøytral i den europeiske konflikten, men landet opprettholdt garnisoner i en rekke festninger i den østerrikske delen av Nederland. Franskmennene klaget og kom med trusler, noe ansporet republikken å ruste opp sin hær til europeisk standard og den utgjorde 84 000 mann i 1743. I 1744 og 1745 angrep franskmennene de nederlandske festninger ved Menen og Tournai. Angrepet fikk republikken til øyeblikkelig å gå inn i kvadrupelalliansen av 1745, men ble alvorlig beseiret i slaget ved Fontenoy i mai 1745. I løpet av 1746 okkuperte franskmennene de fleste store byene i østerrikske Nederland. Deretter i april 1747, tilsynelatende som en øvelse i bevæpnet diplomati, okkuperte en relativ liten fransk hær Zeelands andel av Flandern. Denne relativt uskadelige invasjonen avslørte til fulle hvor svakt det nederlandske forsvaret egentlig var. Konsekvensene ble store. Den nederlandske befolkningen, som fortsatt husket den franske invasjonen i katastrofeåret 1672, havnet i en tilstand av panikk. Folk begynte å skrike etter en gjeninnføring av stattholderskapet. Vilhelm IV av Oranien hadde sittet og ventet utålmodig etter at han fikk tilbake tittelen som prins av Oranien i 1732. I løpet av det neste året hadde han og hans tilhengere vært opptatt i en rekke politiske strider i ulike provinser og byer i Nederland for å ta kontrollen fra regentene. Disse var nå villige til å gi Vilhelm IV et fast grep om regjeringen for således å sikre seg tilgang i strategiske posisjonerer i regjeringen. Til sist oppnådde han dette målet i alle provinsene. William Bentinck, 1. jarl av Portland, en engelsk og nederlandsk adelsmann, var en framtredende tilhenger av orangistene. Folk som Bentinck håpet på å samle all makt i hendene til et enkelt «eminent hode» ville snart bidra til å styrke Nederlands økonomi. Regentene som opponerte var blant "raadspensionaris" Jacob Gilles og Adriaen van der Hoop. Dette populære opprøret, som inkluderte gatevold fra mobben, hadde overtoner av antikatolisisme. Den involvert til sist politisk agitasjon av Daniel Raap, Rousset de Missy og "doelistene", angrep på "pachtersoproer" (skattegårder), religiøs agitasjon for tvinge gjennom sabbatlover og begunstigelser for tilhengerne av Gisbertus Voetius og ulike krav fra borgervernet. Krigen i seg selv førte til en ikke direkte katastrofal slutt for republikken med den andre fredstraktaten i Aachen i 1748 og franskmennene trakk seg på egen hånd vekk fra den nederlandske fronten. Vilhelm IV døde uventet i en alder av kun 40 år den 22. oktober 1751. Hans sønn Vilhelm V var kun 3 år gammel ved sin fars død, og en lang tid med regentskap begynte. Vilhelm V tok posisjonen som stattholder først i 1766. Hans mor delegerte det meste av regentskapets makt til Bentinck og hennes favoritt, hertug Louis Ernest of Brunswick-Lüneburg. All makt ble konsentrert i hendene på noen uansvarlige få, inkludert den frisiske adelsmannen Douwe Sirtema van Grovestins. Da Vilhelm V var fortsatt i tenårene tok han posisjonen som stattholder i 1766, den siste som holdt denne posisjonen. I 1767 giftet han seg med Vilhelmina av Preussen, datter av August Vilhelm av Preussen, og niese av Fredrik den store av Preussen. Posisjonen til nederlenderne under den amerikanske uavhengighetskrigen var preget av nøytralitet. Vilhelm V ledet en probritisk fraksjon i regjeringen, blokkert alle forsøk på å støtte amerikanerne, og motsatte seg senere profransk forsøk på å dra regjeringen inn i krigen. Imidlertid endret ting seg med det nederlandske forsøket på å bli med i den russiskledede forbundet av bevæpnet nøytralitet, noe som førte til utbruddet av den katastrofale fjerde anglo-nederlandske krig i 1780. Etter å ha signert Parisavtalen (1783) ble den utpinte nasjonen stadig mer urolig under Vilhelms styre. En engelsk historiker oppsummerte Vilhelm som «en prins av den mest grunnleggende apati og den mest bunnløs sløvhet». Likevel kom han til lede sin familie gjennom den vanskelige fransk-bataviske periode og hans sønn ble til sist kronet som konge. Fjerde anglo-nederlandske krig (1780-1784). Den fjerde anglo-nederlandske krig (1780–1784) var en konflikt mellom kongeriket Storbritannia og den nederlandske republikken. Krigen, som var flyktig knyttet til den amerikanske uavhengighetskrigen, brøt ut over britisk og nederlandsk uenighet over lovligheten og adferden til nederlandsk handel med britiske fiender i denne krigen. Selv om den nederlandske republikken aldri gikk inn i noen form for formell allianse med USA og deres allierte, greide den amerikanske ambassadøren (og den framtidige president) John Adams å etablere diplomatiske forbindelse med nederlenderne, og gjorde landet til det andre europeiske landet som diplomatisk anerkjente den kontinentale kongress i april 1782. I oktober 1782 ble en avtale om vennskap og handel også inngått. Det meste av krigen besto av en rekke hovedsakelig vellykte britiske operasjoner mot Nederlands koloniinteresser, skjønt britisk og nederlandske flåtestyrker møttes en gang utenfor den nederlandske kysten. Krigen ble avsluttet med katastrofe for Nederland og avslørte svakhetene i landets politiske og økonomiske grunnlag. Paris-avtalen av 1784, i henhold til Fernand Braudel, «ringte inn begravelsen for nederlandsk storhet». Den fransk-bataviske periode (1785–1815). Etter den katastrofale krigen med Storbritannia var det voksende uro og et opprør av de antiorngistiske patriotene. Den franske revolusjonen førte først til etableringen av en profransk batavisk republikk (1795–1806), deretter opprettelsen av kongeriket Holland, styrt av et medlem av Napoléon Bonapartes familie (1806–1810), og til sist at landet ble annektert av det franske keiserdømme (1810–1813). Patriotopprøret og dens undertrykkelse. a> den 9. mai 1787. De prorevolusjonære patriotene fra Utrecht er til høyre; soldatene til stattholder Vilhelm V er til venstre. Maleri av Jonas Zeuner, 1787 Påvirket av den amerikanske revolusjonen ønsket de nederlandske patriotene en mer demokratisk regjering. Begynnelsen på denne revolusjonen kan betraktes å ha vært et manifest som ble publisert av Joan van der Capellen tot den Pol, grunnleggeren av patriotene i 1781: "Aan het Volk van Nederland" («Til folket i Nederland»). Målet til patriotene var å fjerne eller redusere korrupsjonen og makten som ble holdt av stattholder Vilhelm V av Oranien. Patriotene fikk støtte hovedsakelig fra middelklassen. De dannet en milits kalt for «det frie korps». I 1785 brøt patriotene ut i åpent opprør som tok form som bevæpnet oppstand av lokale militser i bestemte nederlandske byer. «Vrijheid» var kampropet. Herman Willem Daendels organisert storming av de ulike kommunale myndighetene for å få dem veltet. Målet var å fjerne representantene for myndighetene og tvinge fram nyvalg. «Sett som helhet var denne revolusjonen en rekke av voldelige og forvirrende hendelser, ulykker, taler, rykter, bittert fiendskap og væpnede konfrontasjoner,» skrev den franske historikeren Fernand Braudel, som så på det hele som en forløper til den franske revolusjonen. I 1785 forlot stattholderen Haag og flyttet hoffet til Geldern, en provins fjernt fra sentrum av det politiske liv i Nederland. I juni 1787 forsøkte hans energisk hustru Vilhelmina av Preussen å reise til Haag. Utenfor Schoonhoven ble hun stoppet av militsen og tatt til en gård i nærheten av Goejanverwellesluis. Etter to dager ble hun tvunget til å reise tilbake til Nijmegen, en fornærmelse som ikke gikk upåaktet hen i Preussen. Huset Oranien reagerte med voldsomhet, støttet av prøyssiske soldater ledet av Karl Vilhelm Ferdinand av Braunschweig-Wolfenbüttel og en mindre kontingent av britiske soldater for å slå ned opprøret. Nederlandske banker satt på denne tiden med det meste av verdens kapital. Nederlandske banker, sponset av myndighetene, eide opp til 40 prosent av Storbritannias nasjonalgjeld og det var nære forbindelser til Huset Stuart. Stattholderen hadde støttet britisk politikk etter den amerikanske revolusjonen. Denne harde militære reaksjonen overveldet patriotene og ga kontrollen tilbake til stattholderen. En liten ubetalt prøyssisk hær var innkvartert i Nederland og sørget for seg selv ved plyndring og utpressing. Det frie korps fortsatte å be borgerne om å motsette seg myndighetene. De spredte pamfletter, dannet «patriotklubber» og holdt offentlige demonstrasjoner. Myndighetene svarte med å herje de byene hvor opposisjonen fortsatte. Fem ledere ble dømt til døden, men de flyktet før det skjedde. Lynsjing skjedde også. For en tid var det ingen som våget å opptre offentlig uten en oransje kokarde for vise sin støtte, ekte eller uekte, for orangistene. Mange patrioter, kanskje så mange som 40 000 til sammen, flyktet til Brabant, Frankrike (særlig byene Dunkerque og Saint-Omer), og andre steder. Men ikke lenge etter skjedde den franske revolusjonen og strømmen snudde. Den bataviske republikk (1795–1806). Frihetstreet reist på Damsplassen i Amsterdam; illustrasjon av H. Numan, 1795. Mot denne bakgrunnen er det ikke overraskende at, etter den franske revolusjonen da den franske hæren invaderte og okkuperte Nederland i 1795, at franskmennene møtte så liten forent motstand. Vilhelm V av Oranien flyktet til England. Patriotene proklamerte den kortvarige bataviske republikk (nederlandsk: "Bataafse Republiek"), men regjeringen havnet snart tilbake på mer stabile og mer erfarne hender. Republikken var etterfølgeren til republikken de forente Nederlandene. Den ble proklamert den 19. januar 1795 og ble avsluttet den 5. juni 1806 med tiltredelsen av Louis Bonaparte, bror av Napoléon Bonaparte, på tronen av kongeriket Holland. Kort tid etter at stattholder Vilhelm V hadde flyktet til England sendte han ut sine brev fra Kew hvor han ga bort de nederlandske kolonier til Storbritannia i «sikker forvaring» og beordret kolonimyndighetene om å overgi seg til britene. Det ble slutten på det meste av det nederlandske koloniriket, skjønt andre kolonier ble levert tilbake ved fredstraktaten i Amiens. Den sørafrikanske kolonien, som allerede hadde skiftet eier flere ganger, forble britisk etter 1806. Andre kolonier, inkludert hva som i dag er Indonesia, ble gitt tilbake til Nederland ved den britisk-nederlandske avtale av 1814. Ti år senere ble det signert ytterligere en avtale — den britisk-nederlandske avtale av 1824. Våpenskjoldet til den bataviske republikk. Den nye republikken fikk omfattende støtte fra den nederlandske befolkning og var resultatet av en populær revolusjon, men den var likevel blitt opprettet med bevæpnet støtte fra franske revolusjonssoldater. Den bataviske republikk ble en klientstat, den første av de franske «søsterrepublikker» og senere underlagt den franske rike av Napoléon Bonaparte, og dens politikk var sterkt påvirket av den franske. Prosessen med å opprette en skriftlige nederlandsk konstitusjon ble hovedsakelig drevet fram interne politiske faktorer, ikke på grunn av fransk innflytelse — inntil Napoléon tvang den nederlandske regjering å akseptere hans bror som sin monark. De politiske, økonomiske og sosiale reformer som ble gjennomført i løpet av republikkens relativ korte tid fikk varig virkning. Den eldre nederlandske republikkens konfødrale struktur ble endelig erstattet av en enhetsstat. Konstitusjonen som ble godkjent i 1798 hadde en reell demokratisk karakter (til tross for det faktum at den ble presset igjennom via et statskupp). For en tid ble republikken styrt demokratisk, men et statskupp i 1801 innsatte et autoritært regime på makten etter en endring i konstitusjonen. En form for administrativ regjering ble introdusert for første gang i nederlandsk historie og mange av de nåværende regjeringsdepartementet kan datere sin historie tilbake til denne perioden. a> i 1812, illustrerer annekteringen av Nederlandene og dens indre reorganisering. Selv om den bataviske republikk var en klientstat gjorde de påfølgende regjeringene sitt beste for å opprettholde et minimum selvstendighet og tjene nederlandske interesser selv der hvor det ble strid med deres franske overherrer. Denne staheten ble til sist republikkens fall da Napoléon mente at "raadspensionaris" Rutger Jan Schimmelpennincks autoritære styre i Nederland ikke var underdanig og føyelig nok Kongedømmet Holland (1806–1815). I 1806 endret Napoléon Nederland (sammen med en del som i dag er Tyskland) til kongeriket Holland og hvor han plasserte sin bror Louis (Lodewijk) Bonaparte (1778–1846) på tronen. Den nye kongen var absolutt ikke populær, men han var villig til å gå imot sin bror til det beste for sitt kongerike, noe som fikk Napoléon til å kreve at han abdiserte i 1810 og la da Nederland direkte inn under det franske rike. Deretter påtvang han landet sin økonomiske kontroll og utkalte alle unge menn til militærtjeneste. Den 30. november 1813 ble sønnen av den tidligere stattholder Vilhelm V inviterte av "driemanschap" (triumviratet) til Nederland. Han gikk i land i Scheveningen og ble proklamert av "driemanschap" som Vilhelm I av Nederland, eneveldig fyrste av det forente Nederland (nederlandsk: "Soeverein Vorstendom der Verenigde Nederlanden"). Etter foreningen i 1815 av nordlige Nederland med østerrikske Nederland proklamerte Vilhelm seg som konge av det forente kongeriket Nederlandene. Kongeriket Nederland (1816–1839). Vilhelm I av kongeriket Nederland i sin kroningskappe, oljemaleri 1819. Den franske okkupasjonen av Nederland endte med Napoléons nederlag. I en hemmelig konvensjon kalt for de åtte artikler i London, og senere ratifisert av Wienerkongressen fra oktober 1814 til juni 1815 for å regulere og restaurere Europas politiske forhold etter napoleonskrigene, ble de europeiske stormaktene enige om at den nederlandske republikken, den østerrikske delen av Nederlandene (omtrentlig dagens Belgia) og det tidligere fyrstbispedømmet Liége skulle forenes i et enkelt monarki kalt for det forente kongeriket Nederlandene, og med huset Oranien-Nassau opphevet til kongelig status. Et sterkere land ved Frankrikes nordlige grense ble betraktet (særlig av den russiske tsar) som en viktig strategi for å holde Frankrikes makt i balanse. Vilhelm I av Nederland, sønnen av den siste stattholder, Vilhelm V av Oranien, ble kronet til konge. Han ble også arvelig storhertug av Luxembourg. Den nyopprettede landet hadde to hovedstader: Amsterdam og Brussel. Med unntak av Kappkolonien, ble de øvrige nederlandske kolonier gitt tilbake til Nederland. Økonomi. Historikeren Richard T. Griffiths har argumentert for at flere faktorer gjorde den nasjonale økonomien mulig på 1800-tallet. Det omfattet avskaffelsen av interne tariffer og lauger; et felles myntsystem, moderne metoder for innsamling skatt; standardisering av vektenheter og mål; og bygging av mange veger, kanaler og jernbaner. Selv om industrialiseringen var langsom, avanserte provinsene Noord-Brabant og Overijssel raskt og ble de mest avansert rent økonomisk. Det konstitusjonelle monarki. Kong Vilhelm I (1815–1840) styrte ved en konstitusjon, skrevet av et antall framstående menn valgt av ham selv, og den ga ham bortimot uinnskrenket makt. Som en opplyst enehersker hadde han ingen vanskeligheter med å akseptere en del sosiale endringer fra de tidligere 25 årene, inkludert prinsippet om at alle er like overfor loven, skjønt han gjeninnførte "estates" som en politisk klasse, inkludert etableringen av et større antall av nye adelige. Stemmeretten var fortsatt begrenset og medlemskap i adelen var obligatorisk for å sitte i senatet. Han var også kalvinistisk intolerant for et katolsk flertall. Han kunngjorde «Den fundamentale lov for Holland» med en del endringer. Denne forkastet helt og holdent den gamle orden av alle ting i sørlige Nederland, undertrykte geistligheten som en orden, forbød privilegiene til den katolske kirke, og garanterte lik beskyttelse for alle religiøse overbevisninger i henhold til ånden til den franske revolusjonen, men det ble dårlig likt av de katolske biskopene i sør. Vilhelm I fremmet aktiv økonomisk moderasjon. Hans posisjon som monark var ambivalent, men hans enevelde var reelt, skjønt hans autoritet var delt med et lovgivende parti, valgt av ham selv og delvis av rike, innflytelsesrike borgere under en konstitusjon gitt av kongen. Regjeringen var i hendene på statens ministre. De gamle provinsene ble etablert på nytt, men kun i navnet. Regjeringen var nå fundamentalt enhetlig, og all autoritet fløt fra sentrum. De første femten årene av kongedømmet viste framgang og blomstring da industrialiseringen fortsatte raskt i sør, fremmet av de lokale kullgruvene. Det var lite industri i de nordlige provinsene, de mange utenlandsk koloniene var blitt gjenopprettet og en meget profitabel handel fortsatte etter en stillstand på 25 år. Økonomisk liberalisme kombinert med moderat kongelig autoritært styre akselererte Nederlands tilpasning til de nye forholdene på 1800-tallet. Landet som helhet blomstret inntil det kom en krise i de sørlige provinsene. Belgia bryter ut. Protestantene utgjorde kun en fjerdedel av befolkningen og de fleste av disse bodde i nord, rundt 2 millioner. De var få protestanter blant de rundt 3,5 millioner som bodde i de sørlige provinsene og som hovedsakelig var katolikker. Til tross for dette kontrollerte protestantene helt regjeringen og hæren. Katolikkene betraktet seg ikke som en integrert del av det forente Nederland, og fortrakk isteden å identifisere seg med middelalderens nederlandske kultur. Den fransktalende eliten i sørlige Nederlandene følte seg som annenklasses borgere. De primære faktorene som bidro til disse følelsene var religiøse (protestantiske nord og katolske sør), økonomiske (sør var industrien og i nord var handelen), og språklig (fransktalende sør var ikke bare Vallonia, men strakte seg også til det fransktalende borgerskapet i flamske byene). a> forestilte seg den (oljemaleri, 1835). I det katolske sør var kong Vilhelms politikk lite populær. De fransktalende i Vallonia avviste sterkt hans forsøk på å gjøre nederlandsk til felles språk i regjeringen. Flamlender i sør snakket en nederlandsk dialekt, flamsk, og ønsket nederlandsk velkommen med en fornyet interesse i nederlandsk kultur og litteratur. Andre flamlender, hovedsakelig det utdannende borgerskap, foretrakk å snakke fransk. Selv om katolikkene hadde juridisk likhet etter århundre som statskirken i sør, avviste de å være underlagt en regjering som var protestantisk i ånd og opphav. Svært få katolikker hadde høye embeter i staten eller i hæren. Politisk liberale i sør klagde dessuten på kongens autoritære metoder. Alle i sør klagde på underrepresentasjon i nasjonens lovgivende organer. Selv om sør var industrialisert og var mer velstående enn nord, fikk de samlede klagene motsetninger til å bli forent i en felles kamp. Utbruddet av julirevolusjonen i Frankrike i 1830 ble et signal for å handle, i begynnelsen for selvstyre for Belgia, som de sørlige provinsene nå ble kalt, og senere for fullstendig uavhengighet. Kong Vilhelm virret forvirret og hans halvhjertelige forsøk på å gjenerobre Belgia ble forpurret av både belgierne selv og av diplomatisk opposisjon fra de europeiske stormaktene. Etter Londonkonferansen av 1830-1831 beordret de europeiske stormaktene i november 1830 en våpenstillstand mellom nederlenderne og belgierne. Det første utkastet til avtale om splittelse mellom Nederland og Belgia ble avvist av belgierne. Det andre utkastet i juni 1831 ble avvist av Vilhelm I som fortsatte fiendtlighetene. En fransk-britisk intervensjon tvang Vilhelm I til å trekke tilbake nederlandske styrker i Belgia mot slutten av 1831 og i 1833 kom en varig våpentilstand i stand. Belgia ble uavhengig, men Vilhelms forsøk på å underkaste seg Luxembourg og Limburg fornyet spenningen. Londonkonferansen av 1838-1839 forberedte den endelige delingen av Nederland og Belgia, og fordelte Luxembourg og Limburg ("jfr. Limburg (Nederland) / Limburg (Belgia)") mellom de nederlandske og belgiske kronene. Kongedømmet Nederland ble deretter organisert i kun 11 provinser. Demokrati og industriell utvikling (1840-1939). I 1848 brøt det ut uro over hele Europa. Selv om det var ingen betydelig hendelse i Nederland førte presset fra utlandet at kong Vilhelm II gikk med på å innføre liberale og demokratiske reformer. Det samme året ble den liberale Johan Rudolf Thorbecke bedt av kongen om å revidere forfatningen og således omforme Nederland til et konstitusjonelt monarki. Den nye forfatningen ble proklamert gyldig den 3. november det samme året. Det lovverket begrenset kongens makt i betydelig grad og gjorde regjeringen ansvarlig kun overfor et valgt parlament, og det ga beskyttelse for sivile rettigheter. Forholdet mellom monark, regjering og parlament har all vesentlighet forblitt undret siden. Personalunionen mellom Nederland og Luxembourg ble avsluttet i 1890 da Vilhelm III av Nederland døde, det siste nederlandske mannlige statsoverhode så langt, ettersom arveloven i Luxembourg forhindret at en kvinne kunne bli bli storhertuginne av landet. Sosiale endringer. Gate i Amsterdam i 1891 (Vijzelgate med utsyn mot Muntplein). Som med resten av Europa kom det en gradvis endring av Nederland på 1800-tallet som gjorde det til et moderne, industrielt middelklassesamfunn. Antallet mennesker sysselsatt i jordbruket minsket mens landet gjorde en heltmodig innsats for å komme tilbake til sin tidligere posisjon innenfor shipping og handel. Nederland begynte utvikle ulike former for industrier innenfor tekstilproduksjoner og noe senere også det store industrikonglomeratet Philips (egentlig "Koninklijke Philips Electronics N.V."), et av verdens største produsenter av forbrukerelektronikk. Rotterdam ble et betydelig senter for shipping og industri. Fattigdom og tigging forsvant også i stor grad samtidig som levestandarden for folket som helhet bedret seg. Nederland forble et av de mest tolerante land i Europa i henhold til religiøs tro, dog hadde konservative protestanter innvendinger til liberaliseringen av Den nederlandske reformerte kirke på 1800-tallet, men de møtte motstand fra myndighetene da de forsøkte å etablere adskilte samfunn (katolikker og andre former for tro ble ikke rørt av myndighetene). En del protestanter utvandret til USA som en konsekvens av motstanden, men da århundret tok slutt hadde også den religiøse striden ebbet ut. Et antall dyktige impresjonistiske nederlandske kunstmalere sto fram, men ingen fikk internasjonal anerkjennelse, unntatt Vincent van Gogh som tilbrakte det meste av livet i Frankrike, skjønt hans store berømmelse kom først etter hans tragiske død. I den samme perioden frambrakte Nederland også en rekke kjente vitenskapsmenn, blant annet botanikeren Hugo de Vries, og en av de første genetikere, og fysikeren Hendrik Lorentz som delte Nobelprisen i fysikk i 1902. Fokus på koloniene. Mot slutten av 1800-tallet i en bølge av nyimperialisme forlenget Nederland sitt herredømme over Indonesia. I 1860 skrev forfatteren Multatuli (egentlig Eduard Douwes Dekker) den satiriske romanen "Max Havelaar", en av de mest berømte bøker i nederlandsk litteratur og som fikk innvirkning på nederlandsk politikk ved sin nådeløse kritikk av Nederlands utbyttingen av Indonesia og av dets innbyggere. a>, Nederlands dronning fra 1890 til 1948. Nederland hadde ikke vært i en betydelig militær konflikt siden Syvårskrigen (1756–1763), og militæret hadde gradvis blitt bygget ned. Da landet ikke lenger var en maktfaktor i europeisk politikk hadde landet gitt det meste av sin oppmerksomhet til sine oversjøiske kolonier i Indonesia. Det førte til langvarige og kostbare militærkampanjer mot den indonesiske Acehstaten. I Europa var nederlenderne var ikke i stand til å forsvare seg mot sterkere stater i tilfelle krig, og valgte derfor en nøytralitetspolitikk, et valg som påvirket nederlandsk engasjement i de to kommende verdenskrigene. Nøytralitet under den første verdenskrig. Feltmarskalk og greve Alfred von Schlieffen formet schlieffenplanen i 1905. Det var en plan for å invadere Frankrike ved å gå gjennom nøytrale Belgia og Nederland. I 1908 endret von Schlieffens etterfølger, Helmuth von Moltke (den yngre), planen. Han valgte å ikke invadere Nederland og isteden bevare Nederlands nøytralitet av den enkle grunn at Nederland var en viktig eksportør av store mengder varer til Tyskland. I tilfelle av krig ville landet være en stor ressurs for råmaterialer som gummi, tinn, kinin, olje, og ikke minst matvarer. Særlig havnene i Rotterdam var av stor betydning og utgjorde halvparten av all jordbruksimport i tiden før 1916. I 1917 gikk USA inn i krigen og Nederland ble hardt rammet av blokaden, om enn i mindre grad enn Tyskland. Av den grunn gikk den økonomiske viktigheten av Nederlands nøytralitet tapt. Elektrisk gjerde langs grensen mellom Nederland og Belgia under den første verdenskrig. Det var imidlertid også andre faktorer av betydning for at Nederland holdt seg nøytral, både for ententemaktene og sentralmaktene. Nederland kontrollerte munningene av tre elver, Schelde, Rhinen og Maas. Tyskland hadde interesser i Rhinen ettersom de rant gjennom industriområdene i Ruhr og var knyttet til den nederlandske havnen i Rotterdam. Storbritannia hadde en interesse i å holde andre nasjoner ute av Nederland slik at ingens interesser kunne ble fjernet eller endret. Om intet land invaderte Nederland, var det heller ikke behov for å gå til motangrep for å forsvare deres interesser i elvene. Å invadere Nederland var for risikabelt for begge sider. Nederland var uansett påvirket av krigen. Soldater ble mobilisert og verneplikt ble innført til tross for hard kritikk fra opposisjonspartiene. I 1918 brøt det ut mytteri i militæret. Knappheten på mat ble omfattende grunnet kontrollen til de krigførende maktenes blokader av Nederland. Alle ville ha sin andel av hva Nederland produserte. Et resultat var at prisen på poteter steg brått ettersom Storbritannia krevde så mye fra nederlenderne. Det brøt ut matopprør enkelte steder i landet. Et stort problem var smugling. Da Tyskland hadde erobret Belgia betraktet ententemaktene landet som fiendtlig område og stanset all eksport til Belgia. Det ga muligheter for nederlandsk smugling, noe som førte til problemer med inflasjon og ytterligere matknapphet i Nederland. Ententemaktene krevde at nederlenderne stoppet smuglingen, og regjering innførte tiltak for å opprettholde sin nøytralitet. Regjeringen plasserte mange byer under «beleiringstilstand». Den 8. januar 1916 ble en fem km lang sone langs grensen opprettet av myndighetene. I sonen kunne matvarer bare bli fraktet på hovedvegene og med en tillatelse. I tillegg ble et elektrisk gjerde strukket langs grensen mot Belgia, noe som førte til at mange flyktninger mistet livet. Mellomkrigstiden. Selv om både over- og underhuset i det nederlandske parlament ble valgt av folket, var det kun rike menn som hadde stemmerett. I 1917 kom det en endring da presset fra sosialistene førte til at alle menn uansett inntekt fikk stemmerett. I 1919 fikk også kvinner stemmerett. Den verdensomspennende økonomiske depresjonen i 1929 og tidlig på 1930-tallet hadde en forkrøplede effekt på Nederlands økonomi, større enn for mange andre europeiske land. De langvarige virkningene i Nederland er ofte forklart med den meget strenge skattelovgivningen og regjeringens beslutning om å holde fast på gullstandarden langt lengre enn de fleste av landets handelspartnere. Depresjonen førte til stor arbeidsledighet og omfattende fattigdom, foruten også økende sosial uro. Nazismens framgang i Tyskland fikk innflytelse i Nederland, og det var voksende uro for militær konflikt, men de fleste nederlendere forventet at Tyskland ville igjen respektere Nederlands nøytralitet. Invasjon og okkupasjon. Rotterdam ble ødelagt av tyske bombefly den 14. mai 1948. (14 mennesker mistet livet i Rotterdam-blitzen. Ved utbruddet av den andre verdenskrig i 1939 erklærte Nederland seg på nytt som nøytralt. Men den 10. mai 1940 angrep Nazi-Tyskland både Nederland og Belgia, og tok raskt hele landet. Nederlands hær besto av 35 moderne pansrede kjøretøyer, ingen tanks, 135 fly og 280 000 soldater, mens Nazi-Tyskland angrep med 159 tanks, 1200 moderne kampfly og rundt 150 000 soldater. Motstanden til den nederlandske hæren viste seg langt vanskeligere enn tyskerne hadde forutsett: den nordlige angrepet ble stoppet, det midterste ble bremset ved Grebbeberg og mange av fallskjermtroppene ble drept og tatt til fange i den vestlige delen av landet. Mer enn 2000 av general Kurt Student elitetropper ble ført til England som krigsfanger. Generalen selv ble skutt og var uvirksom i årevis. Kun i sør brøt forsvaret sammen, men den ene overgangen over elven Maas ved Rotterdam ble holdt av nederlenderne. Den 14. mai hadde krigføringene i mange steder opphørt og den tyske hæren møtte lite eller ingen motstand, men Luftwaffe bombet Rotterdam, den nest største byen i Nederland, ble rundt 900 mennesker drept, de indre bydeler ødelagt og 78 000 mennesker ble gjort hjemløse. Som følge av bombingen og de tyske truslene om utsette Utrecht for det samme kapitulerte Nederland den 15. mai, unntatt provinsen Zeeland i sør hvor franske og fransk-marokkanske styrker sto side ved side med de nederlandske. Den kongelige familie og en del av hæren flyktet til Storbritannia. En del av kongefamilien dro videre til Ottawa i Canada fram til Nederland ble frigjort. Prinsesse Margriet Francisca ble født den 19. januar 1943 i kanadisk landflyktighet. Holocaust i Nederland. a>n i gult med de nederlandske ordet «jøde». Rundt 140 000 jøder bodde i Nederland i begynnelsen av krigen. Forfølgelsen av nederlandske jøder begynte kort tid etter okkupasjonen. Ved slutten av krigen var det kun 40 000 jøder som fortsatt levde. Av de rundt 100 000 jøder som ikke klarte å skjule seg var den rundt 1000 som overlevde krigen. Nederland, og Amsterdam i særdeleshet, var et betydelig jødisk senter fram til den andre verdenskrig, så mye at Amsterdam ble kalt for «Jerusalem i vest». I henhold til resten av befolkningen var nederlandske jøder en relativt liten andel av befolkningen og hadde en sterk tendens til integrering. En av de som ble drept av nazismen var Anne Frank som etter sin død ble verdenskjent på grunn av hennes dagbok som ble skrevet "achterhuis" («bakhuset») mens hun og hennes familie holdt seg i skjul. Dagboken ble siden funnet og utgitt av hennes far, Otto Frank, den eneste familien som overlevde. «I sine forberedelser for utryddelsen av jødene som levde i Nederland, kunne tyskerne regne med støtte fra den nederlandske administrative infrastrukturen.» Nederlandske politifolk, jernbaneansatte og andre tjenestemenn gjorde grovarbeidet i å transportere jødene til konsentrasjonsleirene i Tyskland. Adolf Eichmann uttalte at «Transporten gikk så glatt at det var en fryd å se.» Motstand og samarbeid. Identifikasjonspapirer som ble utstedt til nederlendere under krigen. Misnøyen mot tyskerne vokste etter hvert som okkupasjonen ble strengere og fikk mange nederlendere til å gå inn i motstandsbevegelsen i de siste årene av krigen. Samarbeid med fienden var heller ikke uvanlig. Mange tusen unge nederlendere meldte seg frivillig til krigstjeneste ved den russiske fronten med Waffen-SS, og mange nederlandske selskaper arbeidet for tyskerne. Krigen i nederlandske Vest-India. Den 8. desember 1941, dagen etter angrepet på Pearl Harbor, erklærte Nederland krig mot Japan. Den nederlandske regjeringen i landflyktighet i London hadde i lang tid samarbeidet med London og Washington for å stoppe oljeleveransene til Japan. Japanske styrker invaderte nederlandske Vest-India den 11. janaur 1942. Nederlenderne overga seg den 9. mars etter at japanske tropper gikk i land på Java. Nederlandske borgere og alle med nederlandsk avstamming ble tatt til fange og plassert i arbeidsleirer eller internert. Som i hjemlandet greide mange nederlandske skip, fly og militærpersonell å komme seg til trygt område, i dette tilfellet i Australia hvor de igjen kunne delta i kampen mot fienden. Falske håp og hungervinter. I Europa, etter at de allierte gikk i land i Normandie i juni 1944 var framgangen langsom inntil Operasjon Overlord, eller slaget om Normandie, ble avsluttet i august 1944. Tysk motstand brøt sammen i Vest-Europa og de allierte hærene hadde rask frammarsj mot den nederlandske grensen. Første kanadiske hær og andre britiske hær drev krig på nederlandsk jord fra september og framover. Den 17. desember begynte en dristig handling kalt for Operasjon Market Garden for å erobre broene over de tre betydningsfulle elvene i sørlige Nederland. Til tross for desperat kjemping av amerikanske, britiske og polske styrker, greide de ikke å erobre broen ved Arnhem som gikk over Neder Rijn. Områdene sør for elven Rhinen ble frigjort i perioden september-desember 1944, inkludert provinsen Zeeland, som ble frigjort i oktober og november i slaget ved Schelde. Det åpnet Antwerpen for shipping for de allierte. Den første kanadiske hæren holdt en strategisk linje langs elven Maas fra desember 1944 og ut februar 1945. Resten av Nederland forble okkupert fram til våren 1945. I møte med nederlandsk trass stoppet nazistene bevist matleveransene, noe som medførte sult i byene i løpet av hungervinteren 1944-1945. Suppekjøkken ble satt opp, men mange svakelige mennesker døde. Noen få dager før den allierte seieren tillot tyskerne kriselevering av mat. Frigjøringen. Feiringen av frigjøringen i Nederland. Den første kanadiske hær startet Operasjon Veritabel tidlig i februar, brøt gjennom Siegfriedlinjen og nådde breddene av Rhinen tidlig i mars. I de siste ukene av krigen i Europa hadde første kanadiske hær ansvaret for å fjerne de tyske styrkene fra Nederland. Frigjøringen av Arnhem begynte den 12. april 1945 og gikk etter planen da de tre infanteribrigadene til 49. divisjon gikk skrittvis gjennom byen. Innenfor fire dager var Arnhem, da i ruiner, helt under alliert kontroll. Kanadierne dro deretter rett videre inn i landet, konfronterte og beseiret et tysk motangrep ved Otterlo og motstand fra nederlandsk SS-styrker ved Ede. Den 27. april ble det inngått en midlertidig våpenhvile noe som tillot at mathjelp til sultende nederlandske sivile kunne bli distribuert i områder under tysk kontroll (Opersjonene Manna og Chowhound). Den 5. mai 1945 overga general Blaskowitz de tyske styrkene i Nederland betingelsesløst, signerte overgivelse til den kanadiske general Charles Foulkes ved Wageningen. Den femte mai er i dag årlig feiret i Nederland som frigjøringsdag. Tre dager senere overga Nazi-Tyskland seg betingelsesløst, og således avsluttet krigen i Europa. Den umiddelbare etterkrigstiden. Umiddelbart etter krigen var nederlenderne et traumatisk folk med en økonomi i ruiner, en ødelagt infrastruktur og flere ødelagte byer, blant annet Rotterdam, Nijmegen, Arnhem og deler av Haag. Artur Seyss-Inquart, nazikommisjonæren i Nederland, ble stilt for retten ved Nürnberg, anklaget for forbrytelser mot menneskeheten og siden henrettet. I den tidlige etterkrigstiden gjorde Nederland stadige forsøk på å utvide sitt landområde ved å annektere nærliggende tysk område. De større annekteringsplanene, den såkalte Bakker-Schut-planen, ble avvist av USA, men London-konferansen i 1949 ga tillatelse for Nederland til utføre en mindre annektering. Det meste av dette området ble likevel gitt tilbake til Tyskland den 1. august 1963. Operasjon Svarte tulipan var en plan i 1945 av den nederlandske justisminister Hans Kolfschoten om å forvise alle tyskere fra Nederland. Operasjonen varte fra 1946 og fram til 1948 og førte til at 3691 tyskere (15 prosent av tyskere boende i Nederland) ble deportert. Operasjonen begynte den 10. september 1946 i Amsterdam hvor tyskere og deres familier ble tatt fra deres hjem midt på natten og gitt en time på å samle sammen 50 kg med bagasje. De fikk lov til å ta med kun 100 gylden i kontanter. Resten av det de eide ble beslaglagt av den nederlandske stat. De ble fraktet til en konsentrasjonsleirer i nærheten av den tyske grense. Den største av disse var Mariënbosch i nærheten av Nijmegen. Flom og flomkontroll. Det siste betydelig oversvømmelse i Nederland skjedde i februar 1953 da en stor storm førte til at flere diker brøt sammen sørvest i Nederland. Mer enn 1800 mennesker druknet i flommen. Den nederlandske regjeringen besluttet deretter å starte en storstilt program («Deltaprosjektet») for beskytte landet mot framtidige oversvømmelser. Prosjektet tok mer enn tretti år å fullføre. I henhold til nederlandske myndigheter er sjansen for en betydelig oversvømmelse noe sted i Nederland en i 10 000 år. Som en følge av katastrofen ved orkanen Katrina i USA i 2005, besøkte en amerikansk politikerdelegasjon Nederland for å studere Deltaarbeidene og nederlandske ingeniører ble invitert til en høring i den amerikanske kongressen for å fortelle om Nederlands virkemidler for å beskytte lavtliggende områder. Tilknytning til Europa. Det europeiske kull- og stålfellesskap (ECSC) ble grunnlagt i 1951 av seks medlemsland: Belgia, Nederland, og Luxembourg (Benelux-landene), og Vest-Tyskland, Frankrike og Italia. Hensikten var å samle stål- og kullressursene i medlemslandene, og støtte økonomien til de deltagende landene. En sideeffekt var at ECSC bidro til minske spenningen mellom landene som nylig hadde vært fiender. Med tiden vokste det økonomiske samarbeidet, flere medlemsland kom til og omfanget ble utvidet, og ble til sist Det europeiske fellesskap, og senere Den europeiske union. I de senere år har nederlenderne ofte vært drivkraften bak integreringen av europeiske land i unionen. Nederland deltok aktivt i introduseringen av eurovalutaen i 1999. Avkolonisering og multikulturalisme. På midten av 1900-tallet hadde utviklet nye organisasjoner og lederskap i nederlandske Vest-India. Under Nederlands såkalte "Etniske politikk" ("Ethische Politiek") hadde landet bidratt til å skape en utdannet indonesisk elite. Disse grunnleggende endringene førte til en indonesisk nasjonalisme. Den økende politiske bevisstgjøringen og den japanske okkupasjonen hadde underminert nederlandsk styre og endte med at nasjonalistene proklamerte uavhengighet den 17. august 1945, kun to dager etter at Japan hadde overgitt seg. Nederlandske Vest-India hadde lenge vært en verdifull ressurs for Nederland og landet fryktet derfor uavhengighet. Den indonesiske nasjonalrevolusjonen fulgte da Indonesia forsøkte å sikre sin uavhengighet i møte med nederlandsk diplomatisk og militær opposisjon. Økende internasjonalt press førte til sist at Nederland trakk seg ut og formelt anerkjente Indonesias uavhengighet den 27. desember 1949. Den vestlige delen av Ny-Guinea forble under nederlandsk kontroll som Nederlandsk Ny-Guinea fram til 1961 da Nederland overførte overherredømmet til dette området til Indonesia. I løpet av og under den indonesiske nasjonalrevolusjonen forlot rundt 300 000 mennesker, hovedsakelig såkalte «indoer» (nederlandsk-indonesiske euroasiere), Indonesia for Nederland. Denne vanskelige, komplekse, og forvirrete masseinnvandringen ble kalt for repatriering («hjemsendelse»), men flertallet av disse hadde aldri vært i Nederland tidligere. Innvandringen skjedde i fem adskilte bølger i en periode på 20 år. Det omfattet indoer (mange som hadde tilbrakt krigsårene i japanske konsentrasjonsleirer), tidligere soldater fra sørlige Molukkene og deres familier, nederlandske borgere, inkludert papuanske tjenere og deres familier, og andre indoer som hadde blitt igjen, men siden angret sin beslutning på å ha tatt indonesisk statsborgerskap. Den indonesiske samfunnet (i dag teller det rundt 680 000 mennesker) er den største minoritetsgruppen i Nederland. De er integrert i det nederlandske samfunnet, men de har beholdt mange aspekter av sin kultur og lagt til en særskilt indonesisk aroma til Nederland. Selv om det opprinnelig ble antatt at tapet av nederlandsk Vest-India ville føre til en økonomisk nedgang har faktisk nederlandsk økonomi fått en usedvanlig vekst (delvis grunnet støtten fra Marshallhjelpen) på 1950- og 1960-tallet. Faktisk var behovet for arbeidskraft så stort at innvandring ble aktivt oppmuntret, først fra Italia og Spania, og deretter i stadig større antall fra Tyrkia og Marokko. Surinam ble avkolonisert den 25. november 1975, denne gangen oppmuntret av den nederlandske regjering, delvis ettersom Nederland ønsket å demme opp for strømmen av innvandring fra Surinam, delvis ettersom det å være å kolonimakt var blitt en politisk belastning. Imidlertid stemte hundretusener av innbyggerne i Surinam mot avkoloniseringen med sine føtter, og skapte således et surinamisk samfunn i Nederland som i dag er omtrent like stort som befolkningen i deres opprinnelige hjemland. På grunn av innvandringen fra de nevnte områdene, fra De nederlandske Antillene og fra mange andre steder i verden er Nederland blitt et multikulturelt samfunn. Liberalisering. 1960- og 1970-tallet var en tid med store sosiale og kulturelle endringer, slik som den raske "ontzuiling", avpillarisering, et begrep som beskrev forfallet i de tidligere religiøse og klassemessige tilhørighetene og skillelinjene. Ungdom og studenter i særdeleshet avviste tradisjonelle skikker og presset for endringer i saker som kvinners rettigheter, seksualitet, militær nedrustning, og miljøspørsmål. I dag er Nederland betraktet som et liberalt samfunn med tanke på landets narkotikapolitikk og dets legalisering av eutanasi (dødshjelp). Inngåelse av ekteskap mellom homofile har vært lovlig siden 1. april 2001. Som en følge av valget i 1994 hvor kristendemokratene CDA tapte en betydelig andel av sine representanter, kunne de sosialliberale demokratene 66 (D66) doble seg i størrelse og danne en koalisjon med arbeiderpartiet (PvdA) og med folkets parti for frihet og demokrati (VVD). Denne purpurkoalisjonen, kalt således ettersom det var en blanding av sosialistisk rødt med liberalt blått, markerte det første fraværet av kristendemokratene på tiår. I løpet av purpurårene, en periode som varte fram til framgangen til den populistiske politikeren Pim Fortuyn, adresserte regjeringen saker som tidligere ble vurdert som tabu under den kristeninfluerte regjeringen. På denne tiden introduserte den nederlandske regjeringen en rekke enestående lovgivninger basert på et toleranseprinsipp ("gedoogbeleid"). Abort og eutanasi ble avkriminalisert, skjønt det ble også opprettet strengere retningslinjer for deres gjennomføring. Narkotikapolitikken, særlig i henhold til reguleringen av marihuana ble reformert. Prostitusjon ble også legalisert, men krevde også at bordeller sørget for helse og trygghet for de som arbeidet der. Med Loven om ekteskap mellom de av samme kjønn i 2001 ble Nederland det første landet som gjorde ekteskap mellom homofile lovlig. I tillegg til sosiale reformer, markerte purpurkoalisjonen også en periode av bemerkelsesverdig økonomisk vekst og framgang. Nyere tids politikk. Makten til purpurkoalisjonen dalte med introduksjonen av partiet Lijst Pim Fortuyn (LPF) i valget i 2002. Det var et populistparti bygd rundt politikeren Pim Fortuyn som kjørte en klar innvandringsfiendtlig politikk og med hatsk kampanje mot purpurkoalisjonen som ble kalt for "Puinhopen van Paars", «purpurkaoset», og ble framstilt som en kilde til Nederlands økonomiske og sosiale ulykker. I det første politiske mordet siden den andre verdenskrig ble Fortuyn myrdet mindre en uke før valget. I kjølvannet av hans død fikk hans parti et brakvalg og kom inn i parlamentet med en sjettedel av setene, samtidig som arbeiderpartiet PvdA tapte halvparten av sine seter. Den påfølgende regjeringen ble dannet av CDA, VVD og LPF, ledet av statsminister Jan Peter Balkenende. Selv om LPF greide å avsette den rivaliserende purpurkoalisjonen viste partiet å være uten sin karismatiske lederfigur i Pim Fortuyn være kortvarig, og fikk kun 87 dager ved makten. Partiet LPF stilte også til valget i 2006, men ble, på tross av den lave representasjonsterskelen i landet, ikke gjenvalgt. To hendelser endret det politiske landskapet i Nederland. Den 6. mai 2002 ble Pim Fortuyn grunnet at han krevde en strengere innvandringspolitikk. Mordet sjokkerte Nederland som ikke var vant til politisk vold i fredstid. Hans parti fikk stort gjennomslag i valget noen dager etter mordet. Imidlertid sørget intern krangel til at den koalisjonsregjeringen som LPF hadde bidratt til å opprette, falt sammen ikke lenge etter. Et annet politisk mord fikk også stor oppstandelse da filmregissøren Theo van Gogh ble brutalt myrdet av en nederlender av marokkansk opprinnelse med radikal islamsk overbevisning grunnet at Van Goghs påståtte blasfemi. Begge hendelsene førte til stor debatt om både farene ved radikal islam og om innvandring og integrering. Den islamkritiske feministen Ayaan Hirsi Ali måtte få personlig beskyttelse og valgte siden å forlate Nederland. Nederland som nasjon har en solid og åpen økonomi som hviler tungt på handel med utlandet. Nederlandsk økonomi er ikke beskyttet mot den globale finanskrisen og regjeringen er forpliktet i å skjære ned på finansunderskuddet (5.4% av bruttonasjonalproduktet i 2010) mot null i 2015 gjennom et program av budsjettkutt og økonomiske reformer og innstramninger. Til tross for vanskelighetene per 2012 nyter Nederland fortsatt en relativ stabil industri, lav inflasjon og overskudd i det nasjonale regnskapet. Nederlands industri er hovedsakelig matproduksjon, kjemikaler, raffinering av petroleum, og elektronisk maskineri. Tjenestesektoren utgjør 70 prosent av økonomien. Jordbrukssektoren er meget mekanisert og benytter ikke mer enn 4 prosent av arbeidsstyrken, men gir et overskudd for eksport og motproduksjonen. Verdien av eksporten av jordbruksprodukter plasserer Nederland på tredjeplass i verden. siden renessansen har Nederlands vært blant de viktigste merkantile byene i Europa, og har fortsatt Europas senter i havnen i Rotterdam og flyplassen i Amsterdam. Eksterne lenker. * Kabwe Zuberi Zitto. Kabwe Zuberi Zitto (født 24. september 1974) er en tanzaniansk politiker for partiet Chadema. Zitto ble valgt inn i Tanzanias nasjonalforsamling i 2005 for valgkretsen Kigoma Kaskazini, og ble gjenvalgt i 2010. Han har også vært visegeneralsekretær i Chadema siden 2007. Han har studert økonomi ved Universitetet i Dar-es-Salaam og Bucerius Law School i Tyskland. Som medlem av opposisjonspartiet Chadema er han skyggefinansminister. Hokksund Fotballklubb. Hokksund Fotballklubb (stiftet 31. oktober 1988 som "Eiker Fotballklubb") er et fotballklubb fra Hokksund i Øvre Eiker, Buskerud. Historikk. Klubben ble stiftet 31. oktober 1988 på et ekstraordinært årsmøte i Hokksund Idrettslag, der idrettslagets fotballgruppe ble avviklet. Sammen med fotballgruppene i "Loesmoen" og "Eiker Kvikk", stiftet de "Eiker Fotballklubb". A-laget spiller i 2011 i 5. divisjon, etter å ha rykket ned fra 4. divisjon i 2010 og 3. divisjon i 2009. Tanzanias nasjonalforsamling. Tanzanias nasjonalforsamling (swahili) er et ettkammersystem som sammen med Tanzanias president utgjør parlamentet i Tanzania. Per 2012 består nasjonalforsamlinga av 357 representanter, som presideres over av Anna Makinda. Nasjonalforsamlinga holder til i landets hovedstad, Dodoma. Pyntentunnelen. Pyntentunnelen er en veitunnel i Skaun kommune i Sør-Trøndelag. Tunnelen er en del av Fylkesvei 800. Den er 44 meter lang. Gimstunnelen. Gimstunnelen er en veitunnel i Melhus kommune i Sør-Trøndelag. Tunnelen er bygd som kulvert og er del av fylkesvei 708. Den er 90 meter lang. Svølgjatunnelen. Svølgjatunnelen er en veitunnel i Holtålen kommune i Sør-Trøndelag. Tunnelen er en del av fylkesvei 30. Den er 730 meter lang. Selvskjærende skrue. Selvskjærende skrue. En selvskjærende skrue defineres som en skrue med en spiss som ved berøring med et emne har en evne til at bortlede de restene som fremkommer ved nedboring. Skruen krever derfor ingen forboring hvilket sparer både tid og slitasje på boremateriel. Selvskjærende skruer kan også skru i metalplader og fastholde seg selv selv om de kun er i indgreb med platen i skruehullets overflate. Distrikter i Haryana. Liste over distrikter i Haryana. Distriktene er en administrativ inndeling av den indiske delstaten Haryana. Referanser. Distrikter i Haryana Pinolskrue. Pinolskrue (også kjent som settskrue), er en type skrue, som generelt anvendes til at fastgjøre et objekt inni et annet objekt, og har ofte gevind i hele sin lengde. En pinolskrue har som regel ikke noe hode, men spor lik sekskanthull (Unbrako), torx-spor eller lignende direkte i skruelegemet. En pinolskrue monteres i gevindet på det ytre objekt, og strammes mod det indre objekts overflate, og forhindrer dermed de to objekters indbyrdede bevegelse. [bilde: Et Potentiometer med knapp holdt sammen med pinolskrue med lige kærv.] Pinolskruer brukes for å forhindre bevegelse mellom to (roterende) delene, slik som et hjul på en aksel. Her skrues skruen i gevindet på hjulets nav, så spissen strammer mot akslen. Samlingen er herved en 'friksjonssamling' mellom skrue og aksel. Typisk gir dette en liten fastholdelse mellom de to delene, og benyttes da også kun ved små belastninger. For større stabilitet freses det en mindre flate på akslen, hvorimot skruen spennes. Pinolskruer ses med forskjellige typer spisser med tilsvarende forskjellige formål. Pinolskruer finnes med forskjellige typer spisser med tilsvarende forskjellige formål. Kærvtyper. Lige, Philips, Poztdriv, Torx, Unbrako, Firkant, Tri-wing, Torq-set, Spanner. På pinolskruer ses oftest a, d, e og f. Palwal (distrikt). Palwal (hindi: पलवल जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Haryana. Distriktets hovedstad er Palwal. 15. august 2008 ble Palwal dannet som det 21. distriktet i Haryana. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 862 i 2011 mot 853 i 2001. Arkitekturåret 1933. Arkitekturåret 1933 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1933. Albufeira. Albufeira er en kommune (concelho) i Distrito de Faro i den portugisiske regionen Algarve. Kommunens areal er 140,6 km² og i 2011 hadde den 40 657 innbyggere. Alcoutim. Alcoutim er en kommune (concelho) i Distrito de Faro i den portugisiske regionen Algarve. Kommunens areal er 575,3 km² og i 2011 hadde den 2 897 innbyggere. Moses Paulen. Moses Paulen (født 1893 på gården Paulen i Jølster, død 1979 samme sted) var en norsk bonde, felespiller og komponist. Paulen var en markant skikkelse innen folkemusikk i Jølster og Breim. Paulen var en av 9 søsken, der han selv og brødrene Petter (1902–1987) og Adolf (12. februar 1912-1976) stod for mer enn hunde slåtter som regnes blant tradisjonsmusikken fra Jølster og Breim. Moses Paulen gikk i lære hos Gabriel Reed fra Breim og Anders Reed, fra Utvik. Etter det ble han selv felelærer i Jølster, samtidig som en aktiv spillemann i kommunen. Aljezur. Aljezur er en kommune (concelho) i Distrito de Faro i den portugisiske regionen Algarve. Kommunens areal er 323,5 km² og i 2011 hadde den 5 959 innbyggere. Castro Marim. Castro Marim er en kommune (concelho) i Distrito de Faro i den portugisiske regionen Algarve. Kommunens areal er 300,9 km² og i 2011 hadde den 6 719 innbyggere. Scottish League Cup. Scottish League Cup er en fotballturnering som er åpne for de 42 klubbene som deltar i Scottish Football League og Scottish Premier League. Som Scottish Cup, avvikles turneringen som en enkel utslagsturnering hvor lagene settes opp parvis mot hverandre etter loddtrekning. Hvem som får hjemmebane avgjøres også gjennom loddtrekningen. Uavgjorte kamper går til ekstraomganger og eventuelt straffekonkurranse. Finalene spiller normalt på Hampden Park i Glasgow. Fram til 1995 fikk vinneren deltakelse i europacup-turneringene, men mistet dette da Skottland fikk færre lag med i disse turneringene. Eksterne lenker. League Cup Lagoa (Algarve). Lagoa er en kommune (concelho) i Distrito de Faro i den portugisiske regionen Algarve. Kommunens areal er 88,5 km² og i 2009 hadde den 25 383 innbyggere. Regia Mtema. Regia Estelatus Mtema (født 21. april 1980, død 14. januar 2012) var et tanzaniansk politiker i partiet Chadema. Hun kom fra byen Ifakara i regionen Morogoro, og stilte for første gang til valg i Ifakara i 2010. Hun fikk 45 % av stemmene, men tapte valget til sittende CCM-representant Abdul Mteketa. Hun ble likevel parlamentsmedlem, da hun fikk tildelt et av de rundt hundre spesialsetene for kvinner. Mtema hadde en Bachelor of Science i privatøkonomi og ernæring fra Landbruksuniversitetet i Sokoine. Hun døde i en bilulykke ved Ruvu i Morogoro tidlig lørdag 14. januar 2012. Flere hundre deltok i begravelsen hennes i Ifakara, deriblant president Jakaya Kikwete. Nahan. Nahan er en by i delstaten Himachal Pradesh i India. Den er administrasjonssted i distriktet Sirmaur. Befolkningen var i folketellingen i 2001 på. Byen ble grunnlagt i 1621. Den var til 1948 hovedstad i fyrstestaten Sirmur. Monchique. Monchique er en kommune (concelho) i Distrito de Faro i den portugisiske regionen Algarve. Kommunens areal er 395,3 km² og i 2006 hadde den 6 441 innbyggere. Hver gang vi møtes. "Hver gang vi møtes" er en norsk dokumentarserie som blir sendt på TV 2 i 2012. Det er basert på det nederlandske formatet "The Best Singers of the Netherlands" (opprinnelig tittel: "De beste zangers van Nederland"). I programserien er syv kjente vokalister og låtskrivere samlet på Hvaler for å synge hverandres sanger. Programserien har åtte episoder, én for hver dag som ble innspilt, med en artist i fokus i hver av de første syv episodene. I den siste episoden synger musikerne duetter. Navnet på programserien er hentet fra en tekstlinje i sangen «Venner», skrevet av Halvdan Sivertsen. Sesong 1. Etter første episode der Vinni fremførte Halvdan Sivertsens 25 år gamle sang «Sommerfuggel i vinterland», gikk sangen til topps på iTunes. Programmet fikk to priser under Gullruten 2012: beste underholdning og beste nye programserie. Musikken ble utgitt på musikkalbumet "Hver gang vi møtes" på plateselskapet EMI etter at programserien ble ferdigvist. TV 2 har bekreftet ny sesong med programmet. Sesong 2. Deltakerne er: Morten Abel, Marion Ravn, Ole Paus, Anita Skorgan, Magnus Grønneberg, Kurt Nilsen og Lene Marlin. Olhão. Olhão er en kommune (concelho) i Distrito de Faro i den portugisiske regionen Algarve. Kommunens areal er 130,9 km² og i 2011 hadde den 45 383 innbyggere. Canossa. Canossa er en borg i regionen Reggio Emilia i Norditalia, ca. 20 km sørøst for Parma. Borgen Canossa ligger i dag i ruiner. Borgen ble bygd ca. 940 av Adalberto Atto, sønn av Sigifredo av Lucca som var lombardisk fyrste. Den ligger på en høy, vanskelig tilgjengelig klippe. Foruten å være residens for borgherren var der også et kloster for 12 benediktinermunker, og det var en kirke viet til St. Apollonio. Borgen var beskyttet med et tredobbelt murverk, mellom de to ytterste murene var bygninger for besetningen og tjenerskapet. Gjennom middelalderen var Canossa en av de kraftigste og best befestede borgene i Italia. I 950 søkte enken etter kong Lothar II, Adelheid av Italia, tilflukt her. Berengar II beleiret borgen i tre år, uten å få tak i henne. Canossa er verdenskjent for møtet mellom keiser Henrik IV og pave Gregor VII under investiturstriden i 1077 og den botsgangen Henrik gjorde før møtet, og som har gitt opphav til begrepet kanossagang. I 1255 ble borgen ødelagt av styrker fra Reggio. Den ble senere overtatt av adelsslekten Canossa. Borgen ble igjen overtatt av Reggio, og ble senere overdratt til slekten Este som beholdt borgen fram til 1796. I 1878 ble Canossa overtatt av den italienske stat, som driver stedet som et nasjonalt minnesmerke. A Gathering of 8 Norwegian Prog. Metal Bands. "A Gathering of 8 Norwegian Prog. Metal Bands" er et dobbelt samlealbum med progressiv metal-band fra Norge, utgitt på FaceFront med katalognummer FF 0001 i 1995. Leda (måne). Leda (), også kjent som, er en prograd irregulær satellitt til Jupiter. Den ble oppdaget av Charles T. Kowal fra Mount Palomar Observatory den 14. september 1974 etter den hadde blitt fotografert i tre nette (11.–13. september; Leda vises på alle bilder). Månen ble oppkalt etter Leda, som var elskerinnen til Zevs, den greske tilsvaringen til Jupiter (som kom til henne i form av en svane). Kowal foreslo navnet og IAU godkjente det i 1975. Leda tilhører Himalia-gruppen, fem måner som går i bane mellom 11 og 13 Gm fra Jupiter med en inklinasjon på ca. 27,5°. Baneelementene angitt er fra januar 2000, men de er under kontinuerlig endring på grunn av solar og planetariske perturbasjoner. Imperial Service Troops. a> i 1918.a> i London i 1902. Imperial Service Troops var militæravdelinger oppsatt av fyrstestatene i kolonitidens India og stilt til disposisjon for Det britiske imperium. Fyrstestatene tok seg av organisering, finansiering og rekruttering, men avdelingene ble inspisert av britiske offiserer. Avdelingene ble satt inn etter britenes behov og med tilslutning av herskeren i staten avdelingen tilhørte. Initiativet til Imperial Service Troops ble tatt etter at russerne vant over den afghanske hær og britene fryktet russisk ekspansjon mot India. Et utvalg fyrstestatene satte opp avdelinger, som de selv måtte finansiere og som ble rekruttert blant innbyggerne i statene. Avdelingene skulle være bedre trent og utrustet enn fyrstestatenes ordinære tropper. Britene organiserte et inspeksjonsystem. Tidlig på 1900-tallet hadde avdelingene tilknyttet Imperial Service Troops til sammen mann under våpen, fordelt på infanterister, kavalerister, kamelkavalerister, sappører og artillerister. Disse troppene kom i tillegg til soldatene fyrstestatene hadde for internt bruk. Avdelingene som ble satt opp for Imperial Service Troops tilhørte ikke Den britisk-indiske hæren. Fyrstestatene Gwalior, Hyderabad, Jodhpur, Mysore, Jaipur, Indore, Patiala, Alwar, Kashmir, Sirmur, Faridkot, Malerkotla, Bharatpur, Bahawalpur og Bikaner bidro med avdelinger til Imperial Service Troops. Avdelinger tilknyttet Imperial Service Troops ble blant annet satt inn i boerkrigen, bokseropprøret og første verdenskrig. I 1920 ble ordningen omorganisert og gitt navnet Indian States Forces. Avdelinger derfra deltok i andre verdenskrig. Jonas Fjeldstad. Jonas Ekman Fjeldstad (født 22. november 1894 i Røyken, død 20. februar 1985 i Oslo) var en prisbelønt norsk oseanograf og matematiker. Han tok cand.real. ved Det Kongelige Frederiks Universitet og ble amanuensis i geofysikk 1922 ved Bergens Museum. Det var Fjeldstad som korrekt antok eksistensen av Lomonosovryggen som deler Polhavet i to store havbasseng. Til dette brukte han bølgedata innsamlet av Harald Ulrik Sverdrup. Bølgestudiene fortsatte i hans dr.philos. 1930, og han utviklet en generell teori for hvordan havets indre bølger oppfører seg kalt ("Interne wellen", 1933). Fra 1939 var han dosent ved Universitetet i Oslo, professor fra 1947 til 1964. Manitou (band). Manitou er et progressiv metal-band fra Lyngdal, etablert i 1985 under navnet «Powerslaves». Bandet er et av de første innen sin musikksjanger i Norge, og deltok på to samlealbum med andre artister, før de ga ut debutalbumet "Entrance" i 1995. De ble så oppløst året etter. Vokalist Øyvind Hægeland fortsatte i bandet Spiral Architect. I 2011 ble bandet gjenforent med comeback-opptreden på Southern Discomfort-festivalen i Kristiansand. Eksterne lenker. __NOTOC__ S/2003 J 12. er en av Jupiters måner, og en av de minste kjente månene i solsystemet. Den ble oppdaget av et lag av astronomer ved University of Hawaii, ledet av Scott S. Sheppard i 2003. er ca. 1 km i diameter og går i bane rundt Jupiter i en gjennomsnittlig avstand på 17,883 millioner kilometer met den omløpstid på 489,72 dager og en inklinasjon på 142,686° mot ekliptikken (142,618° mot Jupiters ekvator). Månen går i en retrograd retning med en eksentrisitet på 0,4920. Månen er den innerste av de ytre irregulære retrograde månene til Jupiter, og den ser ikke ut til å tilhøre noen gruppe. Gonzáles-Lacasa-demningen. Gonzáles-Lacasa-demningen- også kjent under navneformen "Gonzalez Lacasa" – er en demning sør i provinsen La Rioja i Spania. Det ligger i elva Rio Iregua i nedbørfeltet til Ebro, beliggende nord i landet. Nedenfor demningen ligger småbyen Villanueva de Cameros. Reservoaret er på 1,52 km² (152 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 32,9 millioner m³. Selve damanlegget er 70 meter høyt og 316 meter lang, og er en gravitasjonsdam. 14. juli-revolusjonen. 14. juli-revolusjonen (arabisk:; "Ṯawrah 14 Tammūz 1958" eller; "Ḥakarat Tammūz 1958", julibevegelsen i 1958) var et statskupp som fant sted 14. juli 1958 i Irak, og som kom til å bli slutten på det hasjimittiske Kongeriket Irak, som den britisk-støttede Fayṣal I hadde opprettet i 1932. 1958-revolusjonen styrtet kong Fayṣal II av Irak, kronprins ʿAbd al-Ilāh og statsminister Nūrī as-Saʿīd, som alle ble regnet for å samarbeide med britene. Kuppet hadde sitt opphav i misnøyen ved diverse sider av den hasjimittiske politikken, og førte til at Republikken Irak ble oppretta, og at ʿAbd al-Karīm Qāsim ble innsatt som landets statsminister. De frie offiserers bevegelse, som gjennomførte kuppet, rettet seg ikke minst mot den vestlige innflytelsen i Irak. Pajares-demningen. Pajares-demningen er en demning sør i provinsen La Rioja i Spania. Det ligger i elva Rio Iregua i nedbørfeltet til Ebro, beliggende nord i landet. Demningen er anlagt i den lille sldeelva Piqueras, rett nedenfor der hvor denne får tilsig av ei mindre østlig sideelv. Reservoaret er på 1,62 km² (162 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 35,3 millioner m³. Selve damanlegget er 73 meter høyt og 501 meter lang, og er en gravitasjonsdam. S/2003 J 2. er en retrograd irregulær satellitt som går i bane rundt Jupiter. Månen ble oppdaget av et lag av astronomer ledet av Scott S. Sheppard og David C. Jewitt ved University of Hawaii, og ble offentliggjort 4. mars 2003. Per 2006 er det Jupiters ytterste kjente måne. er ca. 2 km i diameter og går i bane rundt Jupiter i en gjennomsnittlig avstand på 29,54 Gm med en omløpstid på 981,55 dager. Inklinasjonen er 154° mot ekliptikken (152° mot Jupiters ekvator) og eksentrisiteten er 0,2255. 8. februar-revolusjonen. 8. februar-revolusjonen (arabisk:, ordrett «februarbevegelsen i 1963»), også kalt Ramaḍān-revolusjonen, var et militært statskupp i 1963 hvor den irakiske delen av Baʿṯpartiet styrtet Iraks statsminister ʿAbd al-Karīm Qāsim. General Aḥmad Ḥasan al-Bakr ble landets nye statsminister, mens ʿAbd as-Salām ʿĀrif ble landets president. De revolusjonære lederne og deres støttespillere refererte til hendelsen som en bevegelse heller enn et statskupp. Mansilla-demningen. Mansilla-demningen er en demning sør i provinsen La Rioja i Spania. Det ligger i elva Rio Najerilla i nedbørfeltet til Ebro, beliggende nord i landet. Reservoaret er på 2,46 km² (246 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på 68 – 75 millioner m³. Selve damanlegget er 80 meter høyt og 209 meter lang, og er en gravitasjonsdam. Det er også på samme sted anlagt et motstående reservoar på bare 500.000 m³, med en 18 meter høy demning. Portimão. Portimão er en kommune (concelho) i Distrito de Faro i den portugisiske regionen Algarve. Kommunens areal er 182,1 km² og i 2011 hadde den 55 818 innbyggere. Itoizdemningen. Itoiz-demningen er en demning nordøst i provinsen Navarra i Spania. Det ligger i elva Rio Irati i nedbørfeltet til Ebro, beliggende nord i landet. Den ligger i kommunen Longuida, rett nord for småbyen Aoiz. Reservoaret er på 11 km² (1,100 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 418 – 586 millioner m³. Selve damanlegget er 111 – 122 meter høyt og 525 meter lang, og er en gravitasjonsdam. Lengre oppe i samme elv, nesten på grensen til Frankrike, ligger Irabia-demningen og skaper et mindre reservoar. Utbyggingen berørte naturreservater med europeisk ZEPA-status i området, og var omstridt. São Brás de Alportel. São Brás de Alportel er en kommune (concelho) i Distrito de Faro i den portugisiske regionen Algarve. Kommunens areal er 153,4 km² og i 2011 hadde den 11 205 innbyggere. Ullíbarri-Gamboa-demningen. Ullibarri-Gamboa-demningen – også kjent under navnet "Zadorra-demningen", og videre de loakel skrivemåtene "Ulivarri", "Ulivari-Ganboa", osv – er en demning midt i regionen Baskerland (provinsen Alava) i Spania. Det ligger i elva Rio Zadorra i nedbørfeltet til Ebro, beliggende nord i landet. Den ligger i kommunen Arroyabe (Arrazua-Ubarrundia), 15 km nordøst for provinshovedstaden Vitoria (Vitoria-Gasteiz). Demningen gir vannforsyning til storbyene Bilbao i nord og Vitoria i sør. Reservoaret er på 14,9 km² (1.490 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 147 millioner m³. Selve damanlegget er 37 meter høyt og 535 meter lang, og er en gravitasjonsdam. Bare etpar kilometer mot nordvest ligger Urrúnaga-demningen som demmer opp et nesten like stort reservoar. Omrpådet omkring reservoaret omfatter Mendixur fuglefredningsområde med Ramsar-status, og to naturvernområder (Landa og Garaio) London-erklæringen for global fred og motstand mot ekstremisme. London-erklæringen for global fred og motstand mot ekstremisme (engelsk: "London Declaration for Global Peace and Resistance against Extremism 2011") er en erklæring som ble presentert under Peace for Humanity-konferansen som ble arrangert av Minhaj-ul-Quran International i regi av Muhammad Tahir-ul-Qadri på Wembley Arena i London 24. september 2011. Erklæringen slår fast at alle mennesker har iboende verdighet og rettigheter som «frihet fra fattigdom, undertrykkelse, frykt og fordommer og rett til trosfrihet, tilbedelse og ytring». Rundt 12 000 muslimer var deltagere på konferansen. I tillegg til Muhammad Tahir-ul-Qadri talte også Ghazala Hassan al-Qadri og Hassan Mohi-ud-Din Qadri. Det ble også vist videoappeller fra den britiske statsministeren David Cameron, visestatsminister Nick Clegg, Labours leder Ed Miliband, FNs generalsekretær Ban Ki-Moon og Den anglikanske kirkes øverste leder, erkebiskopen av Canterbury Rowan Williams. Religiøse ledere fra kristendommen, islam, sikhismen, buddhismen, jødedomen og hinduismen deltok også med bønner i seremonien. Organisasjonen som står bak erklæringen opplyser om at de nå har over 200 000 som har sluttet seg til, og håper å nå en million i løpet av 2012. Erklæringen sier blant annet: «Terrorismens vilkårlige natur som de siste årene har drept flere sivile og andre ikke stridende enn den har stridende, er ikke-islamsk, ikke-jødisk, ikke-kristen og den er faktisk uforenlig med den sanne lære i alle trosretninger.» Den «fordømmer utvetydig antisemittisme (noen ganger farlig forkledd som antisionisme), islamofobi (noen ganger farlig forkledd som patriotisme) og alle andre former for rasisme og fremmedhat.» Muslimske ekstremister har forsøkt å hindre spredningen av erklæringen via angrep på nettsiden som publiserer den. Urrúnaga-demningen. Urrunaga-demningen er en demning midt i regionen Baskerland (provinsen Alava) i Spania. Det ligger i elva Rio Zadorra (sideelva Santa Engrazia) i nedbørfeltet til Ebro, beliggende nord i landet. Den ligger i kommunen Urrúnaga, 17 km nord for provinshovedstaden Vitoria (Vitoria-Gasteiz). Demningen gir vannforsyning til Vitoria. Reservoaret er på 4,85 km² (785 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 72 millioner m³. Selve damanlegget er 31 meter høyt og 490 meter lang, og er en gravitasjonsdam. Bare etpar kilometer mot sørøst ligger Ullíbarri-Gamboa-demningen som demmer opp et dobbelt så stort reservoar. Aspern-papirene. "Aspern-papirene" er en novelle fra 1888 av den amerikansk-britiske forfatteren Henry James (1843-1916), først publisert i tidsskriftet ' og i bokform senere samme år. Fortellingen foregår i Venezia. Den navnløse jeg-personen er en litteraturforsker som drar dit for å oppsøke den aldrende "Juliana Bordereau". Hun er den tidligere elskerinnen til kjente og nå døde forfatteren "Jeffrey Aspern", og man mistenker at hun sitter på brev og andre papirer etter Aspern. Fortelleren presenterer seg som leieboer, og er forberedt på å gjøre kur til Bordereaus niese, den ugifte og tilsynelatende naive "Miss Tina", for å få tilgang til papirene. Herfra utvikler det seg et kammerspill hvor Tina først benekter at papirene finnes, deretter bekrefter at de finnes og sier seg villig til å hjelpe ham. Han blir tatt på fersk gjerning mens han gjennomsøker et skrivebord, og blir skjelt ut som en litterær likrøver. Juliana Bordereau dør; Tina sier at hun har papirene, og antyder at jegpersonen kan få papirene hvis han vil gifte seg med henne. Fortelleren rømmer, men ombestemmer seg og vender tilbake. Da får han høre at Tina har brent brevene, ett for ett. Novellen regnes som en klassiker på grunn av James' skildring av det tette kammerspill mellom den delvis skyldbetyngede litteraturforskeren og den undervurderte Tina med sine sammensatte motiver. Historien bygger løselig på en anekdote om at forfatteren Percy Bysshe Shelley skrev noen brev til Mary Shelleys stesøster Claire Clairemont, som Clairemont sparte på til sin død. Novellen er filmatisert flere ganger, først i 1947 som ', sist av i 2010 med handlingen relokalisert til Venzuela. Novellen ble dramatisert av Michael Redgrave og satt opp på Broadway i 1962 og på Nationaltheatret i 1960. En opera av Dominick Argento hadde premiere i 1988. Allozdemningen. Alloz-demningen er en demning nordøst i provinsen Navarra i Spania. Det ligger i elva Rio Salado i nedbørfeltet til Ebro, beliggende nord i landet. Anlegget ligger 10 km nordøst for byen Estella og 25 km sørvest for Pamplona. Reservoaret er på 3,71 km² (371 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 65,3 millioner m³. Selve damanlegget er 66,8 meter høyt og 525 meter lang, og er en gravitasjonsdam. Kangra (distrikt). Kangra (hindi: काँगड़ा जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Himachal Pradesh. Distriktets hovedstad er Dharamsala. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 873 i 2011 mot 836 i 2001. Silves (Portugal). Silves er en kommune (concelho) i Distrito de Faro i den portugisiske regionen Algarve. Kommunens areal er 678,75 km² og i 2008 hadde den 36 165 innbyggere. Fertőd. Fertőd er et sted vest i Ungarn, noen kilometer sør for Neusiedler See. Navnet har sammenheng med det ungarske navnet på steppesjøen "(Fertő-tó)" som mot sør og øst grenser til fruktbare flatlandsområder. Fertőd har ca 3 400 innbyggere og ble grunnlagt i 1950 etter en sammenslåing av kommunene Esterháza (tysk: "Esterhaus") og Süttör (tysk: "Schüttern"). Camarasa-demningen. Camaresa-demningen er en demning med vannkraftverk nordøst i provinsen Lérida (LLeida) i Spania. Det ligger i elva Noguera Pallaresa like før denne renner ut i Segre, i nedbørfeltet til Ebro nord i landet. Anlegget skaper det nest største reservoaret i denne elva. Reservoaret er på 6,24 km² (624 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 163,4 millioner m³. Selve damanlegget er 103 meter høyt og 216 meter langt, og er en gravitasjonsdam. Talarn-demningen. Talarn-demningen – også kjent under navnet "Tremp-o-Talarn" – er en demning med vannkraftverk nordøst i provinsen Lérida (Lleida) i Spania. Det ligger i elva Noguera Pallaresa i nedbørfeltet til Ebro, nord i landet. Like ved demningen ligger byen Tremp. Anlegget skaper det største reservoaret i denne elva. Reservoaret er på 9,27 km² (927 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 205 – 227 millioner m³. Selve damanlegget er 86 meter høyt og 180 meter langt, og er en gravitasjonsdam. Terradets-demningen. Terradets-demningen er en demning med vannkraftverk nordøst i provinsen Lérida (Lleida) i Spania. Det ligger i elva Noguera Pallaresa i nedbørfeltet til Ebro, nord i landet. Like ved demningen ligger byen Tremp. Anlegget skaper det tredje største reservoaret i denne elva. Reservoaret er på 3,3 km² (330 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 23-33 millioner m³. Selve damanlegget er 47 meter høyt og 160 meter langt, og er en gravitasjonsdam. Esterházyslottet (Fertőd). Eszterházy er et slott i Fertőd i Ungarn, oppført av prins Nikolaus Esterházy på slutten av 1700-tallet. Slottet kalles gjerne for Ungarns Versailles er er landets største rokokkobygning. Komponisten Joseph Haydn arbeidet for familien Esterházy og bodde i slottet i 24 år. De fleste av Joseph Haydns symfonier ble skrevet på slottet for Esterházys orkester. Slottet må ikke forveksles med Schloss Esterházy som ligger ca 40 kilometer mot vest i Eisenstadt i Østerrike. Esterházyslottet i Fertőd er fra 2001 oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv, sammen med andre steder i kulturlandslandskapet rundt Neusiedler See. Bingo Bingo. "Bingo Bingo" var et norsk, interaktivt underholdningsprogram på fire episoder som ble sendt på TV 2 sommeren 2011. Mottakelse. Premieren ble i gjennomsnitt sett av 159 000 seere (157 000 første halvdel, 161 000 i andre halvdel) og ble beskyldt for å være «uinteressant trash-tv». Etter svake og fallende seertall valgte TV 2 å ta programmet av skjermen. VG Netts lesere gav programmet terningkast 1 i gjennomsnittskarakter. Mandi (distrikt). Mandi (hindi: मंडी जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Himachal Pradesh. Distriktets hovedstad er Mandi. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 913 i 2011 mot 918 i 2001. Shimla (distrikt). Shimla (hindi: शिमला जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Himachal Pradesh. Distriktets hovedstad er Shimla. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 922 i 2011 mot 929 i 2001. Solan (distrikt). Solan (hindi: सोलन जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Himachal Pradesh. Distriktets hovedstad er Solan. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 899 i 2011 mot 900 i 2001. San Lorenz-demningen. San Lorenz-demningen (spansk: "San Lorenzo Mongay", katalansk: "Sant Llorenç de Montgay") er en demning med vannkraftverk nordøst i provinsen Lérida (Lleida) i Spania. Det ligger i elva Segre like nedenfor tilsiget av Noguera Pallaresa i nedbørfeltet til Ebro, nord i landet. Reservoaret er på 1,31 km² (131 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 9,5 millioner m³. Selve damanlegget er 25 meter høyt og 944 meter langt, og er en gravitasjonsdam. Stein Haanshus. Stein Haanshus (født 12. januar 1958) er en norsk musiker og bassist fra Soknedal i Sør- Trøndelag, mest kjent som medlem av Four Jets. Etter å ha turnert med Unit Five i 1979, var han medlem i Vikings fra 1980 til 1982. Bandet opptrådte stort sett innenlands, men var også litt aktive i Danmark. Siden 1982 har Haanshus vært en del av Four Jets, – og i denne sammenheng deltatt på en rekke plateutgivelser, TV-opptredener, samt turnèer i inn – og utland. Totalt i perioden også 61 uker på Norsktoppen, derav 14 førsteplasser. Round the Back of the Arches. «Round the Back of the Arches» er en britisk sang fra 1941 med melodi av Kennedy Russell og tekst av Desmond O'Connor. Komikerduoen Flanagan & Allen, Jay Wilbur & His Orchestra, spilte den inn i London 3. juli 1941 på 78-plate for Decca Records. Hasseåtage skrev en humoristisk svensk tekst med tittelen «Öl». Hasse Alfredson og Tage Danielsson spilte den selv inn sammen med pianisten Gunnar Svensson. Deres versjon ble utgitt på LP-platen "88 Öres-Revyn från Skeppet" (Svenska Ljud 6368 200) i 1970. Nordnorsk versjon. Terje Nilsen har skrevet en versjon på nordnorsk. Den heter «Ungan». Arkitekturåret 1739. Arkitekturåret 1739 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1739. Sirmaur (distrikt). Sirmaur er et distrikt i den indiske delstaten Himachal Pradesh. Distriktets hovedstad er Nahan. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 931 i 2011 mot 934 i 2001. Hjørne. Et hjørne er i geometri et punkt ytterst på en geometrisk figur. I en todimensjonal figur møtes to kanter i hvert hjørne. I et tredimensjonalt legeme møtes tre eller fler kanter og sider i hvert hjørne, og der er alltid like mange kanter som sider. 1. divisjon fotball for kvinner 1997. Lagene som rykket ned fra Eliteserien i fotball for kvinner 1996 var Haugar og Gjelleråsen. Gruppespill. I tabellen er laget som kvalifiserte seg til kvalifisering til Toppserien markert i gull, de som fortsatt skulle spille i 1. divisjon umarkert (med hvit bakgrunn) og lag som rykket ned til 2. divisjon markert med rosa bakgrunn. Lag som ble trukket er også markert i rosa. Lag som hadde rykket ned, men som berget plassen fordi et lag ble trukket, er ikke merket. Gruppe 1, Østlandet. Lagene som rykket opp til denne avdelingen var Kolbotn 2 og Koll. Jardar vant klart sin gruppe med seks poeng på Gjøvik FK. I bunnen endte de to nye lagene Kolbotn 2 og Koll sist, men bare Koll rykket ned. Gruppe 2, Øst- og Sørlandet. Gjerdrum/Frogner og Liungen var nye lag i 1. divisjon avdeling 2. Larvik vant sin gruppe klart foran Donn. Enda Gjerdrum/Frogner kvalifiserte seg til videre spill, forsvant de fra 1. divisjon etter denne sesongen. De dukket heller ikke opp i 2. divisjon 1998, og har dermed sannsynligvis trukket seg. Gruppe 3, Sørvestlandet. Vinner gikk videre til kvalifisering. Haugar rykket ned fra Eliteserien i 1996. Lyngdal og Havørn rykket opp fra 2. divisjon før sesongstart. Haugar vant sin gruppe to poeng foran Solid. Ålgård rykket opp, men ble slått sammen med Klepp 2, som trakk laget før sesongstart. Dermed beholdt Sagaøya (muligens et lag fra Karmøy, informasjon mangler) plassen. Avaldsnes, Egersund og Sagaøya rykket ned, men Avaldsnes inngikk samarbeid med Vard og beholdt på sett og vis plassen. Gruppe 4, Vestlandet. Kaupanger vant serien. Sandviken 2 og Sandane rykket opp fra 2. divisjon før sesongstart. Gruppe 5, Nordvestlandet og Trøndelag. Gruppe 5 ble vunnet av Byåsen. Velledalen og Ringen og Ørn 2 rykket opp fra 2. divisjon før sesongstart. Velledalen og Ringen rykket ned sammen med Stadsbygd. Gruppe 6, Nord-Norge. Kvaløysletta og Medkila rykket opp til 1. divisjon gruppe 6 før sesongstart. Fløya vant serien. Kvalifiseringsspill. Vinnerne av de forskjellige gruppene ble fordelt i to grupper som spilte en kamp mot hverandre. Alle lagene fikk en hjemmekamp og en bortekamp.Vinnerne av gruppe 1, 3 og 5 kom i gruppe 1, mens vinnerne av gruppe 2, 4 og 6 kom i gruppe 2. I tabellen er laget som kvalifiserte seg til Toppserien markert i gull. Kvalifiseringsgruppe 1. Kvalifiseringsgruppe 1 besto av Jardar, Haugar og Byåsen. Byåsen avgjorde i første kamp mot Jardar, de andre to gikk til uavgjort. Kvalifiseringsgruppe 2. Kvalifiseringsgruppe 2 besto av Larvik, Kaupanger og Fløya. Fløya vant begge kampene sine relativt knepent, og da hadde Larviks overbevisende hjemmeseier over Kaupanger ingenting å si for utfallet. Una (distrikt). Una (hindi: उना जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Himachal Pradesh. Distriktets hovedstad er Una. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 870 i 2011 mot 837 i 2001. Gabriel Landeskog. Gabriel Ingemar John Landeskog (født 23 november 1992) er en svensk profesjonell ishockeysspiller som for øyeblikket spiller i Colorado Avalanche. Han ble draftet som nummer 2 i 1. runde i NHL Entry Draft 2011. Désirée Liljevall. Désirée Liljevall, født 21. september 1970, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2006. Hun ble valgt inn i riksdagen for Kalmar läns valkrets på plass 218. Liljevall er vara i utenrikskomiteen, og er også talskvinne for Socialdemokraterna i saker som omhandler globalisering og utenrikshandel. Liljevall er vigselmann i Kalmar kommune, og er også leder for Humanisterna i Kalmar län. Chamba (distrikt). Chamba (hindi: चंबा) er et distrikt i den indiske delstaten Himachal Pradesh. Distriktets hovedstad er Chamba. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 950 i 2011 mot 955 i 2001. Bratlitunnelen. Bratlitunnelen er en veitunnel med ett løp i Midtre Gauldal kommune i Sør-Trøndelag. Tunnelen er utstyrt med belysning og er klassifisert som motortrafikkvei. Håggåtunnelen. Håggåtunnelen er en veitunnel med ett løp i Midtre Gauldal kommune i Sør-Trøndelag. Tunnelen er utstyrt med belysning og brannslokningsutstyr, og den er klassifisert som motortrafikkvei. Hamirpur (distrikt i Himachal Pradesh). Hamirpur (hindi: हमीरपुर जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Himachal Pradesh. Distriktets hovedstad er Hamirpur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 881 i 2011 mot 850 i 2001. Kullu (distrikt). Kullu er et distrikt i den indiske delstaten Himachal Pradesh. Distriktets hovedstad er Kullu. Fram til midten av 1800-tallet var Kullu en fyrstestat. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 962 i 2011 mot 960 i 2001. Bilaspur (distrikt i Himachal Pradesh). Bilaspur (hindi: बिलासपुर) er et distrikt i den indiske delstaten Himachal Pradesh. Distriktets hovedstad er Bilaspur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 893 i 2011 mot 882 i 2001. Brubakktunnelen. Brubakktunnelen er en veitunnel med to løp i Melhus kommune i Sør-Trøndelag. Tunnelen er klassifisert som motortrafikkvei og er bygd som kulvert under en rundkjøring på. Hofstadtunnelen. Hofstadtunnelen er en veitunnel med ett løp i Melhus kommune i Sør-Trøndelag. Tunnelen er klassifisert som motortrafikkvei og er bygd som kulvert under. Kinnaur (distrikt). Kinnaur (hindi: किन्नौर) er et distrikt i den indiske delstaten Himachal Pradesh. Distriktets hovedstad er Reckong Peo. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Distriktet har ingen urbane befolkning. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 953 i 2011 mot 979 i 2001. Amfiatlantisk. Amfiatlantisk (av gresk ἀμφί [amphi] = dobbel..., begge..., to...; rundt) er et begrep som brukes i plantegeografien om dyre- aller plantearter som finnes på begge sider av Nord-Atlanteren. Forskjellen fra holarktisk utbredte arter er at de amfiatlantiske artene bare forekommer på vestlige palearktis det østlige nearktis, men mangler i mellom, slik at utbredelsesområdet ikke er sirkumpolar. Eksempler på amfiatlantiske plantearter er svarttopp ("Bartsia alpina"), fjellmarikåpe "(Alchemilla alpina"), musøre ("Salix herbacea"), bergveronika ("Veronica fruticans") og sivarten "Juncus trifidus". Lahul and Spiti (distrikt). Lahul and Spiti (hindi: लाहौल और स्पीती) er et distrikt i den indiske delstaten Himachal Pradesh. Distriktets hovedstad er Keylong. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Distriktet har ingen urban befolkning. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 1013 i 2011 mot 961 i 2001. Bandy-VM 2012. Bandy-VM for herrer 2012 var det 32. mesterskapet i Bandy-VM og ble arrangert i Almaty i Kasakhstan i perioden 29. januar til 5. februar 2012. Dette var første gang Kasakhstan arrangerte VM i bandy. Sverige vant mesterskapet etter finaleseier 5-4 mot Russland. Avvikling. Det deltok 14 nasjoner, noe som var rekord for Bandy-VM. Japan og Kirgisistan deltok for første gang. De deltakende lagene ble fordelt i en A-, en B- og en C-gruppe. Kampene i A-gruppen ble spilt på Medeo-banen, mens kampene i B- og C- gruppen foregikk på Almaty Central Stadium. Vinneren i C-gruppen er klar for neste VMs B-gruppee, vinneren av B-gruppen rykker opp til A-gruppen, mens siste laget i A-gruppen flyttes ned til B-gruppen i VM i 2013. Mongolia skulle egentlig deltatt i B-gruppen, men trakk seg fra turneringen og flyttes dermed ned i C-gruppen. Semifinaler. Semifinalene ble spilt i 3 x 30 minutter på grunn av snøfall. Kaulsdorf. Kaulsdorf er en ortsteil i Berlins bydel Marzahn-Hellersdorf. Bydelen ble i en del av Stor-Berlin i 1920. Sammen med ortsteilene Biesdorf og Mahlsdorf utgjør Kaulsdorf Tysklands største sammenhengende område med eneboliger og tofamilieboliger. Historie. Stedet oppsto før 1200 i forbindelse med den tyske utvandringen mot øst, men da som en omlegging av en slavisk bosetting. I 1250 fulgte oppføringen av landsbykirken som senere ble utvidet (1717) og nå med tårnet fra 1875. I skriftlige kilder nevnes "Caulstorp" første gang i 1285 i sammenheng med stedets fogd "Nicolao de Caulestorp". Navnet fremkommer senere også i 1375 i et gavebrev fra markgreven Ludvig V av Bayern til Kalandbrødrene i Bernau bei Berlin. Under tredveårskrigen (1638) ble samtlige hus i landsbyen ødelagt. I 1869 ble Bahnhof Berlin-Kaulsdorf knyttet til strekningen Preußische Ostbahn. Kaulsdorf ble en del av Stor-Berlin i 1920 og da som en del av bydelen Lichtenberg og samme år ble Kaulsdorf knyttet til elektrisitetsnettet. I 1979 ble Kaulsdorf skilt fra Lichtenberg og innlemmet i Marzahn. Da denne bydelen igjen ble delt i 1986 kom Kaulsdorf under Hellersdorf. Fra 2001 er Kaulsdorf en del av Marzahn-Hellersdorf. I grensen mot Mahlsdorf ligger den såkalte Berlinbalkongen, et større ubebygget areal beliggende på kanten av Barnimhøyden ut mot Berlin urstrømdal (Spree). En turvei krysser området. Psycho Membrana. "Psycho Membrana" er et musikkalbum med Rex Rudi. Albumet ble utgitt 1. oktober 2012. Albumet er det første med Hans E. Wagner på kontrabass. Troublecaster. "Troublecaster" er et musikkalbum utgitt av Vidar Busk & His Bubble of Trouble i 2011. Vidar Busk & His True Believers. Vidar Busk & His True Believers er et norsk blues- og rockeband. Elin Lundgren. Elin Lundgren, født 4. september 1978 i Norrala i Söderhamn kommune, bosatt i Gävle, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2010. Hun ble valgt inn i riksdagen for Gävleborgs läns valkrets på plass 201. Av yrke er hun lærer. Lundgren sitter i justiskomiteen, og er også vara i sivilkomiteen. Hun er også medlem i avholdsforeningen IOGT-NTO, samt at hun i 2009 og 2010 var generalsekretær for organisasjonens ungdomsforbund Ungdomens Nykterhetsförbund. Lundgren har lærerutdanning fra høyskolen i Gävle, og arbeidet i perioden 2003 til 2009 på Sofiedalskolan i Valbo, Gävle. Under mandatperioden 2006 til 2010 satt Lundgren i kommunestyret, hvor hun blant annet var nestleder for sosialnemnda. I 2005 til 2007 satt hun i SSUs forbundsledelse. Polaråret 1901. Litteratur. * S/2003 J 3. er en naturlig satellitt og en av Jupiters måner. Den ble oppdaget av et lag av astronomer ved University of Hawaii ledet av Scott S. Sheppard i 2003. er ca. 2 km i diameter og går i bane rundt Jupiter i en gjennomsnittlig avstand på  km med en omløpstid på 561,518 dager i en inklinasjon på 146,363° mot ekliptikken (146,377° mot Jupiters ekvator). Månen går i en retrograd retning med en eksentrisitet på 0,2507. Månen tilhører Ananke-gruppen, retrograde irregulære måner som går i bane rund Jupiter mellom 19,3 og 22,7 Gm med inklinasjoner på ca. 150°. S/2003 J 18. er en naturlig satellitt og en av Jupiters måner. Den ble oppdaget av et lag av astronomer ledet av Brett J. Gladman i 2003. er ca. 2 km i diameter og går i bane rundt Jupiter i en gjennomsnittlig avstand på  km med en omløpstid på 569,728 dager og en inklinasjon på 147° mot ekliptikken (149° mot Jupiters ekvator). Månen går i en retrograd retning med en eksentrisitet på 0,1570. Månen tilhører Ananke-gruppen, retrograde irregulære måner med baner rundt Jupiter mellom 19,3 og 22,7 Gm med inklinasjoner på ca. 150°. S/2010 J 2. er naturlig satellitt og en av Jupiters måner. Den ble oppdaget av Christian Veillet i 2010. Staatsballett Berlin. Deutsche Oper Berlin er spillested for Staatsballett BerlinStaatsballett Berlin ble etablert 1. januar 2004 etter en sammenslåing av ensemblene i Staatsoper Unter den Linden, Deutsche Oper Berlin og Komische Oper Berlin. Fra 1. mars 2011 er ballettens spillested Deutsche Oper Berlin. Staatsballett Berlin er med sine nærmere 90 dansere det største ensemblet i sitt slag i Tyskland. Ballettens historie går tilbake til 1742 da Fredrik II av Preussen grunnla sitt Königlichen Hofoper. S/2003 J 15. er en naturlig satellitt og en av Jupiters måner. Den ble oppdaget av et lag av astronomer ved University of Hawaii ledet av Scott S. Sheppard, "et al." i 2003. er ca. 2 km i diameter og går i bane rundt Jupiter i en gjennomsnittlig avstand på  km med en omløpstid på 669,676 dager og en inklinasjon på 141,813° mot ekliptikken (141,776° mot Jupiters ekvator). Månen går i en retrograd retning med en eksentrisitet på 0,0932. Månen er det ytterste medlemmet av Ananke-gruppen, retrograde irregulære måner som går i bane rundt Jupiter mellom 19,3 og 22,7 Gm ved inklinasjoner på ca. 150°. Arkitekturåret 1654. Arkitekturåret 1654 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1654. S/2003 J 16. er en naturlig satellitt og en av Jupiters måner. Den ble oppdaget av et lag av astronomer ledet av Brett J. Gladman i 2003. er ca. 2 km i diameter og går i bane rundt Jupiter med en gjennomsnittlig avstand på  km med en omløpstid på 610,362 dager og en inklinasjon på 151° mot ekliptikken (149° mot Jupiters ekvator). Månen går i en retrograd retning med en eksentrisitet på0,3185. Månen tilhører Ananke-gruppen, retrograde irregulære måner som går i bane rundt Jupiter mellom 19,3 og 22,7 Gm med inklinasjoner på ca. 150°. Arkitekturåret 1655. Arkitekturåret 1655 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1655. Arkitekturåret 1653. Arkitekturåret 1653 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1653. S/2003 J 19. er en naturlig satellitt og en av Jupiters måner. Den ble oppdaget av et lag av astronomer ledet av Brett J. Gladman, et al. i 2003. er ca. 2 km i diameter og går i bane rundt Jupiter i en gjennomsnittlig avstand på  km med en omløpstid på 699,125 dager ved en inklinasjon på 165° mot ekliptikken (164° mot Jupiters ekvator). Månen går i en retrograd retning med en eksentrisitet på 0,1961. Månen tilhører Carme-gruppen som består av irregulære retrograde måner som går rundt Jupiter i avstander mellom 23 og 24 Gm og ved inklinasjoner på ca. 165°. Polaråret 1900. Litteratur. * David Mitchell. David James Stuart Mitchell (født 14. juli 1974) er en britisk skuespiller, komiker og skriver. Han er ene halvparten av komikerduoen Mitchell og Webb, sammen med Robert Webb, som han møtte ved Universitet i Cambridge. De var begge med i Cambridge Footlights, hvor Mitchell ble president. Duoen er sammen i komiserien Peep Show som går på Channel 4. Mitchell vant The British Academy Television Award for Best Comedy Performance i 2009 for sitt bidrag i denne serien. Duoen har skrevet og spilt sammen i mange sketsjshow inkludert "The Mitchell and Webb Situation", "That Mitchell and Webb Sound" og nylig i "That Mitchell and Webb Look". Mitchell og Webb var også i UK version versjonen av Apple sin "Get a Mac" reklamekampanje. Deres første film, Magikerene ("Magicians"), hvor Mitchell spilte den tradisjonelle magikeren Harry, kom ut i 2007. Yu Jing. Yu Jing (kinesisk: 于静, pinyin: "Yú Jìng", født 29. mai 1985 i Harbin, Heilongjiang) er en kinesisk skøyteløper, vinner av Sprint-VM på skøyter 2012 der hun satte to verdensrekorder. Hun ble første kvinne under 37 sekunder da hun fikk 36,94 i samløp med Jenny Wolf som var verdensrekordholderen med 37,00 men hadde et uheldig løp. Samme kveld satte hun personlig rekord på 1000 meter samme sted med 1.13,47 i samløp med Christine Nesbitt og slo henne også med 0.020 i sammendraget med 148.610 som også er verdensrekord (4-kamp sammenlagt). Hun har flere seiere i Verdenscupen, blant annet i Nagano den 13. desember 2008, da Jenny Wolf falt og fikk brutt serien med tjuetre pallplasseringer på rad. Arkitekturåret 1728. Arkitekturåret 1728 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1728. Kristin Gausen. Kristin Gausen (født 4. september 1989) er en norsk langrennsløper, som representerer Idrettslaget Varden. Under Norgesmesterskapet på ski 2011 i Steinkjer tok hun sølv på 3 x 5 km stafett, sammen Guri Hetland og Marthe Kristoffersen. Året etter under NM på Voss tok hun gull med Marthe Kristoffersen og Tora Berger. Internasjonalt markerte hun seg under European Youth Olympic Festival 2007 i Jaca, der hun tok sølv på kvinnenes 7,5 km fristil, kun 6 sekunder bak gullvinner Marthe Kristoffersen. Zhang Hong. Zhang Hong (født 12. april 1988) er en kinesisk all-round skøyteløper som fikk bronse i Sprint-VM på skøyter 2012 der hun satte to personlige rekorder og fikk bronse på 500 meter i den 28. januar 2012. Hennes sammenlagte sum i 4-kamp er femte beste gjennom tidene. Hun begynte med skøyteløp i 2008. I januar 2012 vant hun de 12. kinesiske nasjonale vinterleker i Changchun, Kina foran Yu Jing. Eksterne lenker. __NOTOC__ Hans Eichel. Hans EichelHans Eichel (født 24. desember 1941 i Kassel) er en tysk politiker (SPD). Han var fra 1975 til 1991 overborgermester i Kassel, fra 1991 til 1999 ministerpresident i Hessen, fra 1. november 1998 til 23. april 1999 Forbundsrådspresident og fra 1999 til 2005 Tysklands finansminister. Santomera-demningen. Santomera-demningen er en demning i provinsen Murcia i det sørøstre Spania. Det ligger i elva Rambla Salada (også kalt Rambla de Santomera, ei sideelv til Segura) i kommunen Santomera, 10 km rett nord for byen Murcia. Demningen er omgitt av et våtmarksområde med vernestatus. Reservoaret er på 2,63 km² (263 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 26,3 millioner m³. Selve damanlegget er 51,5 meter høyt og 206 meter lang, og er en gravitasjonsdam. I våtmarklsområdet vokser bl.a saltresistente arter av sukkulentene "Sarcocornia". Arkitekturåret 1585. Arkitekturåret 1585 er en oversikt over blant annet viktige byggverk under oppføring, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1585. __NOTOC__ Alfonso XIII-demningen. Alfonso XIII-demningen er en demning i provinsen Murcia i det sørøstre Spania. Det ligger i elva Quipar, ei sideelv til Segura i kommunen Calasparra, 15 km rett vest for byen Cieza og 10 km øst for småbyen Calasparra. Reservoaret er på 3,5 km² (350 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 22,8 millioner m³. Selve damanlegget er 46 meter høyt og 87 meter langt, og er en gravitasjonsdam. Demningen er oppkalt etter kong Alfonso XIII av Spania. Ciervademningen. (La) Cierva-demningen er en demning i provinsen Murcia i det sørøstre Spania. Det ligger i høyre (vestlig) ei sideelv til Segura i kommunen Miula, rett nord for småbyen Miula. Reservoaret er på 1 km² (100 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 8,3 millioner m³. Selve damanlegget er 69,1 meter høyt og 190 meter lang, og er en buedam i betong. Cenajodemningen. (El) Cenajo-demningen er en demning for irrigasjon på grensen mellom provinsen Murcia, og provinsen Albacete (som nesten hele reservoaret ligger i, helt sørøst i region Castilla-La Mancha), i det sentrale-sørøstre Spania. Det ligger i elva Segura i kommunen Moratalla, inne i landsbyen Cenajo. Reservoaret er på 5 km² (500 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 436,4 millioner m³. Selve damanlegget er 102 meter høyt og 201 meter lang, og er en gravitasjonsdam. Vidar Vang. Vidar Andre Vang (født 22. september 1976) er en norsk låtskriver og musiker. Han har utgitt seks album. Tidlig liv. Vidar Vang begynte sin musikalske karriere ved å være vokalist i diverse lokale band som tenåring. Da han var 17 skrev han sine egne sanger. Etterhvert som hans ferdigheter som låtskriver utviklet seg, forlot han jobben som lærer og flyttet til Oslo for å satse på en fulltidskarriere som musiker. Noe av hans tidligere arbeider kan høres på albumet "Blue" fra 1999, som ble gitt ut i svært begrenset opplag. The Northern Men. I 2000 dannet Vang og flere av hans venner bandet "Vidar Vang & friemann". Bortsett fra bassisten Eirik Bjarghov var alle bandmedlemmene fra Vangs hjemsted Bjerkvik. Under denne perioden begynte Gaute Fredriksen, gitaristen i friemanns, og Vang å samarbeide om musikk og tekster, et samarbeid som har fortsatt til i dag. De la ut på en Norgesturne i august 2001, hvor de også solgte sin selvtitulerte EP på konsertene. Sommeren 2002 utga bandet en firespors EP i påvente av deres første fullengdes album, "Rodeo". "Vidar Vang & friemann" hadde nå blitt til "Vidar Vang & The Northern Men", som ble deres offisielle navn og besetning gjennom 2002, 2003 og 2004. Solokarriere. I 2005 skilte Vang og The Northern Men lag. Han hyret studiomusikere og spilte inn et akustisk selvtitulert album. Sammenlignet med rockesounden på de to første albumene var "Vidar Vang" tonet ned, hadde mer selvanalyserende tekster enn forgjengerne, og ble møtt med gode anmeldelser i den norsk musikkpressen. I mai og juni 2005 åpnet Vang for Madrugada på deres Norges- og Europaturne etter utgivelsen av albumet "The Deep End". Han har også turnert omfattende i egen regi, blant annet for Rikskonsertene. I september 2007 åpnet han for The Waterboys på de tre norske konsertene under deres Europaturne. Fuensanta-demningen. Fuensanta-demningen er en demning for flomkontroll i provinsen Albacete (region Castilla-La Mancha), i det sentrale-sørøstre Spania. Det ligger i elva Segura i kommunen Yeste. Dette er den øverste demningen i elva Segura. Reservoaret er på 2 km² (200 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 179 – 210 millioner m³. Selve damanlegget er 82 meter høyt og 232 meter lang, og er en gravitasjonsdam. Camarillas-demningen. Camarillas-demningen er en demning for flomkontroll i provinsen Albacete (region Castilla-La Mancha) like ovenfor der elva renner over i vassdraget Segura og glir sørover inn i Murcia-provinsen, i det sentrale-sørøstre Spania. Det ligger i elva Mundo i kommunen Hellin. Reservoaret er på 2,2 km² (220 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 35,8 millioner m³. Selve damanlegget er 43,5 meter høyt og 32 meter lang, og er en buedam i betong. Første kommunion. En jente får sin første kommunion Den første kommunion eller første nattverden er en katolsk seremoni. Det er den dagligdagse navnet for en persons første mottak av sakramentet av den hellige eukaristi. For katolikker er denne hendelsen veldig viktig, da eukaristien er en av de sentrale delene i den katolske kirkes lære. Eksterne lenker. Et brev fra Vatikanet: First Communion] Talavedemningen. Talavedemningen er en demning for flomkontroll i provinsen Albacete (region Castilla-La Mancha) i sideelva Mundo til vassdraget Segura, i det sentrale-sørøstre Spania. Det ligger i kommunen Lietor, 12 km vest for byen Hellin. Reservoaret er på 2 km² (200 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 32,4 millioner m³. Selve damanlegget er 46,7 meter høyt og 167,3 meter lang, og er en buedam i betong. Argosdemningen. Argosdemningen er en demning for flomkontroll og irrigasjon i provinsen Murcia i sideelva Argos til vassdraget Segura, i det sentrale-sørøstre Spania. Det ligger i kommunen Cehegin, 7 km sør-sørvest for byen Calsaparra og litt øst for provinsveien C-3314. Reservoaret er på 1 km² (100 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 11,2 millioner m³. Selve damanlegget er 33 meter høyt og 316 meter lang, og er en buedam i betong. Vasilij Stasov. Vasilij Petrovitsj Stasov, portrettert av Aleksandre Varnek Vasilij Petrovitsj Stasov, (russisk Василий Петрович Стасов, født 4. august 1769, død 5. september 1848) var en russisk arkitekt innen klassisismen, som var sterkt delaktig i utformingen av St. Petersburg. Stasov studerte ved universitetet i Moskva og fra 1802 og seks år framover videreutdannet han seg i Frankrike, England og Italia. Fra 1808 var han i tjeneste ved tsaren sitt hoff og ble en av de viktigste arkitektene i St. Petersburg. Kunstkritikeren Vladimir Stasov (1824–1906) var sønnen hans. Fri prosjektstøtte (Norges forskningsråd). Fri prosjektstøtte (FRIPRO) er fire programmer i Norges forskningsråd, som finansierer «de aller beste forskningsprosjektene». Programmene er de mest kompetitive programmene i Forskningsrådet, og svært få søknader innvilges. I 2011 fordelte FRIPRO-programmene 515 millioner kroner. Det har eksistert flere andre programmer innen fri prosjektstøtte som er slått sammen til de fire nåværende programmene. San Clemente-demningen. San Clemente-demningen er en demning for flomkontroll i provinsen Granada (region Andalucia) i sideelva Rio Guardal til vassdraget Rio Guadiana Menor og videre Guadalquivir, i det sørlig-sentrale Spania. Det ligger i kommunen Huéscar, 5 km nordvest for byen Huescar. Reservoaret er på 6,22 km² (622 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 117 – 120 millioner m³. Selve damanlegget er 91,5 meter høyt og 580 meter lang, og er en gravitasjonsdam i betong. Negratín-demningen. Negratín-demningen er en demning for flomkontroll i provinsen Granada (region Andalucia) på stedet der Rio Guardal møter elva Rio Guadiana Menor som igjen renner ut i vassdraget Guadalquivir, i det sørlig-sentrale Spania. Det ligger i kommunen Freila, reservoaret også i kommunene Guadix, Zújar, Benamaurel, m.fl. Provinsveien A-315 går over toppen av demningen. Reservoaret er på 21,7 km² (2.170 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 546 – 567 millioner m³. Selve damanlegget er 67 – 75 meter høyt og 439 meter langt, og er en gravitasjonsdam i betong. El Portillo-demningen. El Portillo-demningen er en demning for flomkontroll i provinsen Granada (region Andalucia) på stedet der Rio Guardal møter elva Rio Guadiana Menor som igjen renner ut i vassdraget Guadalquivir, i det sørlig-sentrale Spania. Det ligger i kommunen Castril. Provinsveien A-326 går over toppen av demningen. Reservoaret er på 1 km² (100 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 33,5 millioner m³. Selve damanlegget er 83 meter høyt og 327 meter langt, og er en gravitasjonsdam i betong. La Bolera-demningen. La Bolera-demningen er en demning for irrigasjon i provinsen Granada (region Andalucia) på stedet der Guadalentin møter elva Rio Guadiana Menor som igjen renner ut i vassdraget Guadalquivir, i det sørlig-sentrale Spania. Det ligger i kommunen Pozo Alcon. Provinsveien A-326 går forbi demningen. Reservoaret er på 1,5 km² (150 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 55,9 millioner m³. Selve damanlegget er 48 meter høyt og 108 meter langt, og er en gravitasjonsdam i betong. Peñón de los Gitanos-demningen. Peñon de los Gitanos-demningen -- også kjent under navnet "Fransisco Abellán-demningen" – er en demning for irrigasjon i provinsen Granada (region Andalucia). Den ligger langt oppe i elva Rio Fardes som er ei sideelv til Rio Guadiana Menor, som igjen renner ut i vassdraget Guadalquivir, i det sørlig-sentrale Spania. Det ligger i kommunene Cortes Graena og La Peza, 35 km øst-nordøst for storbyen Granada. Regionsveien A-92 går like nord for demningen, mens den lokale veien GR-3201 går over selve damkronen. Reservoaret er på 2,31 km² (231 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 58,7 millioner m³. Selve damanlegget er 88 – 90 meter høyt og 244 – 251 meter langt, og er en gravitasjons-buedam i betong. Tranco-demningen. (El) Tranco-demningen, også kjent under navnet "Tranco de Beas-demningen", er en demning for vannkraft-produksjon og irrigasjon i provinsen Jaen (region Andalucia). Den ligger langt oppe i elva Rio Guadiana Menor, som igjen renner ut i vassdraget Guadalquivir, i det sørlig-sentrale Spania. Det ligger i kommunen Villanueva del Arzobispo (Pontones og Hornos de Segura), 20 km øst for småbyen Villanueva del Arzobispo. Provinsveien A-319 går oppå damkronen. Reservoaret er på 12 km² (1 200 hektar), mens vannmassene som demmes opp har et volum på inntil 498 millioner m³. Selve damanlegget er 93 meter høyt og 290 meter langt, og er en gravitasjons-buedam i betong. Helt inntil dammen ligger et overnattingssted med utsikt til sjøen og demningen – "Hospederia Las Cañadillas". Béznar-demningen. Béznar-demningen er en demning for vannkraft-produksjon og irrigasjon sør i provinsen Granada (region Andalucia). Den ligger i elva Izbor, som renner ut Middelhavet, i det sørlige Spania. Anlegget ligger i kommunen El Pinar, 30 km sør for storbyen Granada. Regionsveien A-44 går øst for demningen. Reservoaret er på 1,8 km² (180 hektar), mens vannmassene som demmes opp har et volum på inntil 53,6 millioner m³. Selve damanlegget er 134 meter høyt og 408 meter langt, og er en gravitasjons-buedam i betong. Bermejales-demningen. (Los) Bermejales-demningen er en demning for vannkraft-produksjon og irrigasjon sør i provinsen Granada (region Andalucia). Den ligger i elva Cacin, som renner ut i vassdraget Genil, i det sørlige Spania. Anlegget ligger i kommunen Arenas del Rey, 30 km sørvest for storbyen Granada. Provinsveien A-338 går like nord for demningen. Reservoaret er på 4 km² (400 hektar), mens vannmassene som demmes opp har et volum på inntil 102,6 millioner m³. Selve damanlegget er 62 meter høyt og 408 meter langt, og er en gravitasjons-buedam i betong. Cubillas-demningen. (Los) Cubillas-demningen er en demning for irrigasjon sør i provinsen Granada (region Andalucia). Den ligger i elva Cubillas, som renner ut i vassdraget Genil, i det sørlige Spania. Anlegget ligger i kommunen Albolote, bare 10 km nord for storbyen Granada. Regionsveien A-44 går like øst for demningen. Reservoaret er på 1,94 km² (194 hektar), mens vannmassene som demmes opp har et volum på inntil 21 millioner m³. Selve damanlegget er 41,6 meter høyt og 368,5 meter langt, og er en gravitasjonsdam i betong. Naturområdene rundt reservoaret er viktige for dyre- og fugleliv. Eva Sonidsson. Eva Sonidsson, født 1955, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2006. Hun ble valgt inn i riksdagen for Västernorrlands läns valkrets på plass 308. Inntil valget i 2006 arbeidet Sonidsson som forbrukerrådgiver. Sonidsson er fast medlem av forsvarskomiteen, og vara i valgkomiteen. Hun har tidligere sittet i sivilkomiteen, samt vært vara i kulturkomiteen. Eva-Lena Jansson. Christina Eva Lena Jansson (født 29. august 1963) er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2006. Hun ble valgt inn i riksdagen for Örebro läns valkrets på plass 267. Hun har arbeidet som postbud, og har sittet i fagforbundet SEKOs forbundsstyre som representant for de postansatte. Medlem av Riksdagen. Da Jansson ble valgt inn i Riksdagen i forbindelse med valget i 2006, ble hun vara i henholdsvis næringskomiteen og trafikkomiteen. Etter valget i 2010 ble hun fast medlem av sosialsikringskomiteen, samt vara i EU-nemnda i tillegg til trafikkomiteen. Som medlem av Riksdagen har Jansson væert Socialdemokraternas talsperson i saker som omhandler immaterialrett. Moster (øy). Moster er ei øy sørøst i Bømlo kommune i Sunnhordland. Øya har et areal på 12 km2. Røyksundkanalen skiller Moster fra øya Bømlo. Det var på Moster kong Olav Tryggvason begynte forsøkene på å kristne Norge, og etter tradisjonen skal han ha reist den første kirken i landet her i 995. Moster gamle kirke som står i dag, regner man med er fra rundt 1150, og den blir regnet for å væra den eldste kirken i landet. Gamlekirken ligger i tettstedet Mosterhamn. Kalvøya i Vikna. Kalvøya er ei øy i Vikna kommune i Nord-Trøndelag. Den ligger like vest for Borgan og er den nordvestligste av de større øyene i kommunen. Øya er forholdsvis flat med mange små vann og myrområder. Det høyeste punktet på øya er Kalvøyskardsfjellan på 40 meter over havet. VM i gymnastikkhjul. VM i gymnastikkhjul arrangeres av Det internasjonale gymnastikkhjulforbundet (IRV), og har vært arrangert siden 1995. Det konkurreres i linje, spiral og hopp, og fra VM 2013 konkurreres det også med "monowheel". Einar Lea. Einar Hagbarth Martin Lea (født 11. mars 1887 i Stavanger, død 9. juni 1969 i Oslo) var en prisbelønt norsk marinbiolog, mest kjent for sin sildeforskning. Etter examen artium 1906 fra Stavanger katedralskole, studerte han kjemi, zoologi og botanikk ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania uten noe særlig grad. I Bergen var Lea i fiskeridirektør Johan Hjort sin havforsknings-gruppe 1909-17 og oppdaget nye måter for å fastsette fiskens alder, viste hvordan bestanden varier. Lea-Dahl's metode brukes får å fastsette alder fra skjella. Lea's metode fra 1929 brukes for å bestemme hvor fisken kommer fra. Hjort forlot Bergen i 1919 til Kristiania, og Lea flyttet efter i 1930 og ble Hjort's assistent ved biolabben på Universitetet i Oslo. I denne tiden fant han opp måter å merke fisken på. I 1944 ble han ny sjef ved Havforskningsinstituttet i Bergen og holdt foredrag i NRK Radio ("Foran vintersildfisket"). Referanser. __NOTOC__ Esther Cheo Ying Ying. Esther Cheo Ying Ying (født i 1932 i Shanghai i Kina) er en utenlandskinesisk lærerinne, halvt kinesisk og halvt engelsk, mest kjent for sitt arbeid i Kina etter den kommunistiske maktovertagelse og for en bok om sine opplevelser. Etter de første barneårene i Kina kom hun som seksåring til Midlands i England. Hun dro tilbake til Kina som 17-åring. Der var hun først i Folkets Frigjøringshær, så i nyhetsbyrået Xinhua og i Beijingradioen. Slik fikk hun oppleve de første formative år av det nye kommunistiske Kina under Mao Zedong. Elleve år etter returnerte hun til England og ble lærerinne, og til slutt rektor for en skole. Bristol Pegasus. Bristol Pegasus var en britisk flymotor med ni sylindere i stjerneform. Som de fleste slike motorer var den luftavkjølt, slik at luftstrømmen over sylindrene i fart kjølte den ned, og den derved ikke trengte annet kjølesystem. Motoren ble designet med utgangspunkt i de tidligere Mercury- og Jupiter-motorene av Roy Fedden, som arbeidet for Bristol Aeroplane Company. Senere varianter av Pegasus-motoren kunne yte 1 000 hestekrefter (750 kW) og ble benyttet i en rekke militære og sivile fly fra 1930- og 40-årene. Slagvolumet var på 28 liter (1 750 kubikktommer) og senere utgaver hadde hadde én-, to- eller flertrinns kompressor. Videreutvikling av motoren førte til Bristol Draco med direkte innsprøyting og Bristol Phoenix som var bygget for dieselolje, som begge ble bygget i begrenset antall. Til forskjell fra disse ble det bygget over 30 000 Pegasus-motorer. De ble benyttet i fly fra små dobeldekkere til store sjøfly som Short Sandringham og Sunderland. Flere rekorder i høydeflyving og langdistanseflyving ble satt med fly utstyrt med Pegasus-motoren, blant annet den første overflygingen over Mount Everest. Motoren ble også lisensbygget i Polen og brukt i bombeflyene PZL.23 Karaś og PZL.37 Łoś Selskapet Bristol Siddley brukte senere navnet Pegasus igjen for turbinviftemotoren som brukes i Hawker Siddeley Harrier. Denne motoren er imidlertid kjent som Rolls-Royce Pegasus ettersom Rolls-Royce overtok selskapet. To originale Bristol Pegasus-motorer er fortsatt i drift i to Fairey Swordfish som flys av Royal Navy Historic Flight. Det finnes også en del motorer ustilt i diverse luftfartsmuseer. Fly med Pegasus-motor. En rekke forskjellige flytyper har brukt Pegasus-motorer. Listen er hentet fra from Lumsden (kun britiske flytyper), Pegasus-motoren er ikke nødvendigvis den vanligste motoren brukt i alle disse typene. Svandalsflonatunnelen. Svandalsflonatunnelen er en veitunnel på europavei 134 i Odda kommune i Hordaland. Tunnellen er utstyrt med belysning, nødtelefon og brannslukningsutstyr. Mokkakopp. Mokkakopp er et drikkekar som brukes til mokka eller annen sterk kaffe. Mokkakopper er laget i keramikk og er ofte farget eller rikt dekorert. De har samme former som andre kaffekopper, men de er mindre og rommer fra 0,4 til 0,7 desiliter. Paul Winge. Paul (Emanuel) Winge (1857 – 1920) var en norsk psykiater. Han var sønn av overlege Peter Emanuel Winge (1818 – 1902) og Cathrine Elisabeth Welhaven. Hans mor var søster til Johan Sebastian Welhaven og Maren Sars og han var dermed fetter til historikeren Ernst Sars, oseanografen Ossian Sars og Eva Nansen, gift med Fridtjof Nansen. Winge studerte medisin i Kristiania, han ble cand.med. i 1885 og dr.med. i 1896 med avhandlingen "Den retsmedicinske undersøgelse af den sindssyge lovovertræder". Fra 1893 til sin død var Winge politi- og fengselslege i Kristiania. Ved siden av hadde han en stor vitenskapelig produksjon knyttet til samfunnnsmedisinske og rettspsykiatriske spørsmål. Hans hovedverk er "Den norske sindssygeret historisk fremstillet", utgitt i tre bind. I 1903 ble han valgt til medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania. Winges faglige interesser favnet bredt og han kombinerte i sine avhandlinger perspektiver og innsikter fra en rekke forskjellige vitenskapelige disipliner, som antropologi, språkvitenskap og seksologi foruten medisin, psykiatri og genetikk. De fleste av hans vitenskapelige arbeider var knyttet til aktuelle politiske spørsmål, som kvinnesak og rettspsykiatri. Winge var en sentral pådriver for opprettelsen av Den rettsmedisinske kommisjon i 1900, selv om denne ikke ble innrettet helt i tråd med hans syn på hvordan den burde være. Winge satt ikke desto mindre som fast medlem av kommisjonen fra opprettelsen og frem til sin død. Winge døde i 1920 som følge av skader han pådro seg da han ble påkjørt av en bil. Eric Black. Eric Black (født 1. oktober 1963 i Bellshill) er en skotsk tidligere fotballspiller, som nå er assistentmanager i Blackburn Rovers. Han ble ansatt av Blackburn-manager Steve Kean i januar 2012. Dette skjedde kun èn måned etter at han mistet jobben i Sunderland FC som følge av Steve Bruce fikk sparken i Sunderland. Black ble med ansettelsen den tredje assistenten Kean arbeidet med på under et halvt år. Klubbkarriere. Black spilte under ledelse av Alex Ferguson i Aberdeen FC og deres storhetsperiode på begynnelsen av 1980-tallet. Han scoret blant annet det første målet i 2-1 seiren over Real Madrid CF i finalen i Cupvinnercupen. Karrieren forsatte med fem sesonger i franske FC Metz. Snåsa hotell. Snåsa Hotell er et familiedrevet hotell som ligger i enden av Snåsavatnet. 45 minutter nord for Steinkjer og ca. 2 timer fra Trondheim Lufthavn Værnes. Fra nord, 3 timer fra Mosjøen. Snåsa er kjent for sine fiske- og jaktmuligheter. Science and Engineering Research Council. Science and Engineering Research Council (SERC) var et britisk organ med ansvar for offentlig finansierte forskningsaktiviteter innen vitenskaper som astronomi, bioteknologi og biologi, romforskning og partikkelfysikk. SERC hadde oppsyn over blant annet Royal Greenwich Observatory, Royal Observatory Edinburgh, Rutherford Appleton Laboratory og Daresbury Laboratory. Fra det ble opprettet i 1965 fram til 1981 var det kjent som Science Research Council (SRC). SRC ble opprettet for å forbedre organiseringen av Storbritannias ikke-militære forskning, spesielt med henblikk på å bestemme hvordan den offentlige finansieringen skulle prioriteres og fordeles på tvers av alle vitenskapelige forskningsdisipliner. Denne oppgaven lå tidligere under Finansdepartementet, uten noen direkte vitenskapelig rådgivning. I 1981 endret SRC navn til Science and Engineering Research Council, for å gjenspeile det økende fokuset på ingeniørvitenskap. I 1994 ble SERC delt i tre: Particle Physics and Astronomy Research Council (PPARC), Engineering and Physical Sciences Research Council (EPSRC) og Biotechnology and Biological Sciences Research Council (BBSRC). De to observatoriene ble lagt under PPARC, og laboratoriene først under EPSRC, og senere til en egen organisasjon, kalt Council for the Central Laboratory of the Research Councils (CCLRC). I 2007 CCLRC og PPARC slått sammen til Science and Technology Facilities Council (STFC), som i tillegg fikk ansvaret for kjernefysikk, som ble flyttet fra EPSRC til STFC. Borgerkrigene i Eritrea. Borgerkrigene i Eritrea var to konflikter mellom de to opprørsgruppene i Eritrea, som kjempet for selvstendighet og løsrivelse fra Etiopia. Den første borgerkrigen var kjempet mellom 1972 og 1974. Den andere borgerkrigen var kjempet mellom 1980 og 1981. EPLF angrep ELF etter at ELF hadde gått i samtaler med Etiopia og Sovjetunionen om å avslutte krigen. ELF tapte og måtte flykte til Sudan, hvor de i dag opererer fra. Martin larsen. Martin Larsen (født 18. juni 1981 i Halden) er en norsk idrettssosiolog, manager og forfatter. Larsen har siden 2008 vært manager for Johan Remen Evensen, som 11. februar 2011 satte ny verdensrekord i hopp da han landet på 246,5 meter i kvalifiseringen til åpningsrennet i den nye skiflygningsbakken i Vikersund. Verdensrekorden resulterte i boken Flygeren høsten 2011. Ført i pennen av Martin Larsen og utgitt av forlaget Fagtrykk Idé. I tillegg til jobben som manager for Remen Evensen jobber Larsen som lektor ved Ullern videregående skole i Oslo. Larsen har en mastergrad i idrettssosiologi og praktisk pedagogisk utdanning fra Norges idrettshøgskole i tillegg til mellomfag i religion fra Fjellhaug utdanningssenter Ernst G. Mortensens stiftelse. Ernst G. Mortensens stifelse er en norsk stiftelse som tilbyr fagskoleutdanning innen flere områder. Stiftelsen har sitt utspring i en virksomhet som ble startet 4. oktober 1914 da den 27 år gamle Oslo-mannen Ernst G. Mortensen opprettet Norsk Korrespondenceskole (NKS) som en enkeltpersonsforetak. Historikk. Ernst G. Mortensen var en evnerik mann fra enkle kår som selv ikke fikk noen utdanning. Men gründeren og forretningstalentet Mortensen så dette som en mulighet. Med stort pågangsmot etablerte han en brevskole ved siden av det daglige arbeidet som kontorsjef. Hans forretningside var å tilby utdanning på tvers av økonomiske, sosiale, kulturelle og geografiske barrierer som ellers stengte veien for mange mennesker. I oktober 1914 mottok skolen sin første innmelding til kurset «Dobbelt Bogholderi». Som utdanningsinstitusjon har NKS spilt en viktig rolle for det norske folk. Skolen har opp gjennom årene hatt en rekke kjente personligheter blant sine elever. På listen over elever finnes både kong Olav og kong Harald. Skolen har hele tiden beholdt bakkekontakten, og konsentrert seg om å videreføre grunnleggerens idé: At alle skal gis større muligheter for utdanning og personlig utvikling. I et nyttårsintervju fra 1942, forteller kontorsjefen at man ved årets begynnelse hadde regnet med at nyinnmeldinger innen jul ville passere 20 000. Det ble 30 000. Dette tilsvarte da 1 % av Norges befolkning. Hvert hundrede menneske i landet var elev ved en og samme skole. NKS ble etter hvert en del av et større konsern som Mortensen bygde opp, med bladforlag, bokforlag og trykkeri. I 1976 donerte Mortensen-familien NKS til en selveiende stiftelse, Ernst G. Mortensens stiftelse. I dag – over 90 år senere – har Ernst G. Mortensens stiftelse utdannet over tre millioner nordmenn. Siden starten av enmannsbedriften har virksomheten stått støtt gjennom skiftende tider, og flere skoler er blitt knyttet til Ernst G. Mortensens stiftelse. I løpet av 1990-årene ble MI, OMH Business School og Norsk Reiselivshøyskole en del av utdanningstilbudet. For å møte konkurransen og stå tydeligere frem som en samlet utdanningsaktør ved å vise helheten i gruppen, valgte ledelsen i 2005 endre navn på konsernet fra NKS Gruppen til Campus Kristiania. I 2005 endret OMH Business School navn til Oslo Markedshøyskole for å tydelig markere hvilket fagområdet skolen tilbyr. MI endret også navn til Norges Kreative Fagskole. I 2008 fusjonerte de to høyskolene Oslo Markedshøyskole og Norsk Reiselivshøyskole, og tok navnet Markedshøyskolen. Høsten 2009 kjøpte Campus Kristiania opplæringsbedriften Aktiv Læring. Selskapet har NAV som hovedkunde, og har sitt geografiske primærområde i Akershus, Hedmark og Oppland. I 2010/2011 kjøpte Campus Kristiania Akupunkturhøyskolen og Nordisk Akademi for Osteopati (NAO), og i 2011 ble Norges Helsehøyskole Campus Kristiania (NHCK) etablert. Campus Kristiania har utviklet seg til å bli en av de største utdanningsinstitusjonene i Norge. Årlig utdanner skolene ca. 7 000 studenter i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger og via nettstudier. Sjokoladekopp. Sjokoladekopp er en kopp til å drikke varm sjokolade av. Det kan være vanskelig å skille mellom sjokoladekopper og kaffekopper, men sjokoladekopper er gjerne større og kan romme fra 0,2 til 0,5 liter. Sjokoladekopper er ofte laget i tykkere gods, helst porselen, og de kan ha lokk og gjerne en dypere skål enn kaffekopper. Det forekommer også sjokoladekopper med to hanker. Porsgrunds Porselænsfabrik har "chocoladekopper" i sin priskurant fra 1888. Trefoldighetskirken (Karlskrona). Trefoldighetskirken (Trefaldighetskyrkan eller Tyska kyrkan) er en kirke i Karlskrona, Blekinge län i Sverige hvor den ligger syd for Stortorget midt i byen. Kirken er tegnet av Nicodemus Tessin d.y. og ble oppført i perioden 1697-1709. Kirken er en åttekantet sentralkirke i barokk med kuppeltak og mot torvet er det en stor portiko med fire søyler. Stilen, og særlig kuppelen, har Pantheon i Roma som forbilde. Sammen med Karlskrona med Karlskronavarvet er kirken tatt opp på UNESCOs Verdensarvsliste. Historie. Da Karlskrona ble grunnlagt i 1680 var det behov for arbeidskraft til oppføringen av byen. I de første årene flyttet mange tyskere til Karlskrona og de måtte i de første årene holde egne gudstjenester i Hedvig Eleonora kirke, en midlertidig trekirke som byens svenske sogn hadde oppført. I 1689 begynte tyskerne å planlegge en egen kirke og den 17. oktober samme år ga kongen tillatelse til at de kunne danne sitt eget sogn. 3. juni 1697 ble grunnstenen lagt ned, men først i 1709 var byggingen kommet så langt at kirken kunne innvies. Den ble innviet 27. juni samme år selv om det gikk ytterligere 40 år før bygningen var ferdigstilt. I forbindelse med en storbrann i Karlskrona i 1790 brant kirken og kun murene sto igjen. Kirken ble gjenreist etter de opprinnelige tegningene, men kuppelen ble gjort lavere. Den er tegnet av Olof Tempelman. Malerier og treskulpturer ble utført av Johannes Törnström som var amiralitetsbilledhugger ved orlogsbasen i Karlskrona. Fordi kirken opprinnelig var det tyske sognets kirke kalles den også Tyska kyrkan. Det tyske sognet ble i 1847 tatt opp i Karlskronas stadsförsamling (sogn). Kirkens orgel ble bygget i 1827 av Per Zacharias Strand. Mellom 1861 og 1865 ble orgelet renovert av Andreas Jönsson i Hjortsberga, i 1905 og 1934 av Åkerman & Lund i Sundbyberg, samt i 1961-1962 av Bröderna Moberg i Sandviken. Anti-Counterfeiting Trade Agreement. Anti-Counterfeiting Trade Agreement (ACTA) er en multilateral avtale for håndhevelse av immaterielle rettigheter. Avtalen søker å opprette et juridisk rammeverk rundt vareforfalskning, synonympreparater og opphavsrettsbrudd på Internett. ACTA vil etablere en ny international juridisk ramme, hvor land kan delta på frivillig basis, og skape sitt eget styrende organ utenfor eksisterende internasjonale institusjoner som Verdens handelsorganisasjon (WTO), World Intellectual Property Organization (WIPO) eller De forente nasjoner (FN). Deler av avtalen har liknende intensjoner på et internasjonalt nivå som det omstridte Stop Online Piracy Act (SOPA) i USA. Xiphodontidae. Xiphodontidae er en utdødd familie med kamellignende klovdyr, endemiske for Europa under eocen (40.4—33.9 millioer år siden). Xiphodontidae døde ut etter cirka 6,5 millioner år. De var mest sannsynlig planteetere. R. L. Carroll plasserte familien under Tylopoda i 1988. Oromerycidae. Oromerycidae er en utdødd familie med tylopoder (kamelligende dyr) som eksisterte i Nord-Amerika under eocen. Beinflørting. Beinflørting er en velkjent form for kurtisering i form av rent kroppspråklig fysisk berøring av motpartens bein. Som annen flørting er målet å uttrykke en seksuell eller romantisk interesse for den andre personen, og oppstår gjerne humoristisk og uskyldig, men kan tolkes som seriøs, reell interesse for fast følge. Beinflørting er et av mange redskap som kan prege, påvirke og utvikle en "direkte relasjon". Flørtingen, som også blir kalt «beina-under-bordet-leken», forekommer, som betegnelsen tilsier, ofte under et bord eller andre objekter som kan gjøre berøringen mer diskret. Dersom berøringen oppstår som konsekvens av et tilfeldig uhell, kan beinflørting gjerne føre til pinlige misforståelser mellom de involverte. Det kan for enkelte også virke støtende. Protoceratidae. Protoceratidae er en utdødd familie med kamellignende klovdyr, endemiske for Nord-Amerika fra eocen til pliocen (46,2—4,9 millioer år siden). Protoceratidae overlevde som familie i omkring 41,3 millioner år. Dyra var mest sannsynlig planteetere og liknet trolig mest på hjortedyr. Lengden varierte mellom 1 og 2 meter. Hanndyra i denne familien hadde i tillegg til sine vanlige hodepryd (horn) også horn på oversiden av mulen. Det er ikke endelig avklart om Protoceratidae tilhører kameldyra (Tylopoda), drøvtyggera (Ruminantia) eller infraordenen Tragulina. Seraina Boner. Seraina Boner (født 11. april 1982) er en sveitsisk skiløper bosatt i Davos. Hun studerer sports- og bevegelsesvitenskap på Universität Basel og har en deltidsstilling som gymlærer på yrkesfagskole i Davos. 2011. I 2011 vant hun Marcialonga, Birkebeinerrennet og Norefjellrennet. Hun kom på andreplass i König-Ludwig-Lauf og Jizerska Padesatka. Hun ble også sveitsisk mester på 30 km i 2011. Hennes gode resultater gjorde at hun vant Skiclassics dette året. 2012. Sykdom har satt henne utenfor de største konkurransene i 2012. Tekopp. Tekopp er et drikkekar til te. Tekopper kan være laget av glass, keramikk eller plast. De har normalt en hank i siden og en tilhørende skål, men det forekommer tekopper fra 1700-årene uten hank. Det kan være vanskelig å skille mellom kaffekopper og tekopper, og ofte, særlig i nyere servicer, kan samme kopp være beregnet til begge deler. I noen servicer kan kaffe- og tekopper ha samme form, men forskjellige størrelser. En hovedregel er at tekoppene skiller seg ut ved at de er laver, videre og ofte mer halvkuleformet enn kaffekopper. Tekopper rommer gjerne litt mer enn kopper som er beregnet bare til kaffe, og de kan romme fra 0,2 til 0,5 liter. Ekstra store tekopper kalles ofte frokostkopper. Tekopp som måleenhet. Tekopp er også brukt som måleenhet, særlig i oppskrifter. Tekopp er ikke en SI-enhet. Enheten tekopp har ikke noe eget symbol. En tekopp er definert som 250 milliliter, som er lik 2½ desiliter, som er lik ¼ liter Tekopp er en enhet som av og til brukes i matlaging. Enheten forekommer særlig i eldre matoppskrifter. Mikael Davud. Mikael Davud, tidligere Muhammed Rashidin, (født 24.april 1971), er en norsk statsborger dømt for terrorplanlegging mot Jyllandsposten. Mikael Davud er uighur fra Kina og kom til Norge i 1999. Han ble norsk statsborger i 2007. 8.juli 2010 ble Davud pågrepet i sitt hjem i Oslo, mistenkt for terrorplanlegging. Politiet mente Davud sammen med Shawan Bujak og David Jacobsen planla et terrorangrep mot Jyllandsposten og/eller Kurt Westergaard. Motivet var hevn for karikaturtegningene av profeten Muhammed som Jyllandsposten tidligere har trykket. Davud og de to andre tiltalte ble av politiet omtalt som ekstreme islamister. I følge Dagbladet skal Politiets sikkerhetstjeneste ha brukt bortimot hele sitt arsenal av virkemidler i overvåkningen av Davud. 30.januar 2012 ble Davud dømt til 7 års fengsel for å ha vært hovedmannen i planleggingen av et terrorangrep mot Jyllandsposten. Retten fant det bevist at Davud hadde fått terroropplæring av Al Qaida eller noen som sympatiserte med Al Qaida. Davud og Bujak er de to første som er dømt for å ha inngått terrorforbund i Norge. Se også. Muhammedkarikaturene i Jyllandsposten Hans Hanssen. Hans Hanssen (født 23. januar 1853 på Leinstrand) var en norsk kjøpmann og konservativ politiker. Han var bondesønn, og overtok etterhvert farsgården Ustmyr i Leinstrand herred. Hans Hanssen var handelsbetjent fra 1873, kjøpmann i Trondhjem fra 1879 og direktør i Trondhjems Arbeiderforenings Spareskillingsbank 1898–1908. Han var også styremedlem i Trondhjems Handelsbank. Politisk var Hanssen medlem av Trondhjem bystyre 1897–1910, frem til 1909 som representant for Høyre, deretter tilsluttet Frisinnede Venstre. Han var 1. vararepresentant til Stortinget fra Trondhjem og Levanger 1907–1912, og møtte fast for Bernhard Brænne i Stortingets konstitusjonskomité 1910–1912. Scrotifera. Scrotifera er en foreslått ny klade med pattedyr innenfor Laurasiatheria. Zviadistene. Zviadistene var en vanlig betegnelse på støttespillerne til tidligere president av Georgia Zviad Gamsakhurdia som ble styrtet og døde under borgerkrigen i landet. President Zviad Gamsakhurdia ble kastet fra makten i et blodig kupp som ødela sentrum av hovedstaden Tbilisi mellom den 20. desember 1991 og den 6. januar 1992. Zviad Gamsakhurdias tilhengere, de såkalte «zviadistene», igangsatte en stor demonstrasjon mot den nye regjeringen som var ledet av den tidligere kommunistiske lederen Eduard Shevardnadze i forskjellige deler av landet, og organiserte væpnede grupper som forhindret den nye regjeringen i å ta kontroll over provinsen Samegrelo, den tidligere presidentens fødested. Trefninger mellom de to gruppene varte helt til 1993 og utviklet seg til en fullskala borgerkrig. Gamsakhurdia returnerte til Vest-Georgia i september 1993, men ble drept den 31. desember 1993 når zviadistene ble slått. Dødsfallet ble bekreftet den 15. februar 1994. Etter Gamsakhurdias død opphørte zviadistene å eksistere som en enhet, og mange medlemmer sluttet seg til forskjellige politiske organisasjoner og bevegelser som kjempet mot Eduard Shevardnadzes regjering. Papa. «Papa» er en sang, skrevet av den kanadiskfødte artisten Paul Anka. Hans versjon ble utgitt på singlen United Artists Records UA-XW454-W i 1974. A-siden var «(You're) Having My Baby». Arrangør for strykerne var John Harris. Produsent var Rick Hall. Sangen handler om en snill far. Norsk versjon. Trond Eliassen har skrevet en norsk versjon. Den bærer tittelen «Pappa». Rangering. «Papa» ble rangert som # 144 i "Rateyourmusic" i 1974. Rusbehandling Midt-Norge. Rusbehandling Midt-Norge HF er et helseforetak eiet av Helse Midt-Norge RHF. Helseforetaket ble etablert i 2004 og har til oppgave å drive pasientbehandling, opplæring av pasienter og pårørende, forskning og utvikling. Rusbehandling Midt-Norge eier tre klinikker – Veksthuset Molde, Vestmo Behandlingssenter og Trondheimsklinikken – og har i tillegg driftsavtaler med private helseorganisasjoner. Lille Dorrit. Forsiden av Vol. 4, mars 1856 Lille Dorrit (org. "Little Dorrit") er en roman av Charles Dickens som først ble ble utgitt i hefteform fra 1855 til 1857. Det er et satirisk verk om svakhetene til regjeringen og samfunnet i perioden. Mørkved skole. Mørkved skole er en skole som ligger i bydelen Mørkved sør for Brumunddal sentrum. Den er en forsterket skole og har 280 elever og 50 ansatte. Det pedagogiske arbeidet er inspirert av Early Years Literacy Program og skolen benytter LP-modellen som verktøy. S/2003 J 10. er en retrograd irregulær måne og en av Jupiters måner. Den ble oppdaget av et lag av astronomer ved University of Hawaii ledet av Scott S. Sheppard "et al." i 2003. er ca. 2 km i diameter og går i bane rundt Jupiter i en gjennomsnittlig avstand av  km med en omløpstid på 700,129 dager og en inklinasjon på 164° mot ekliptikken (166° mot Jupiters ekvator). Månen går i en retrograd retning med en eksentrisitet på 0,3438. Månen tilhører Carme-gruppen som består av irregulære måner i retrograd bevegelse som går i bane rundt Jupiter i en avstand mellom 23 og 24 Gm og med inklinasjoner på ca. 165°. S/2003 J 23. er en naturlig satellitt og en av Jupiters måner. Den ble oppdaget av et lag av astronomer ved University of Hawaii ledet av Scott S. Sheppard "et al." i 2004 fra bilder tatt i 2003. er ca. 2 km i diameter og går i bane rundt Jupiter i en gjennomsnittlig avstand av  km med en omløpstid på 700,538 dager og en inklinasjon på 148,85° mot ekliptikken (148,643° mot Jupiters ekvator). Månen går i en retrograd retning med en eksentrisitet på 0,3931. Månen tilhører Pasiphaë-gruppen som består av irregulære retrograde måner som går i bane rundt Jupiter i avstander mellom 22,8 og 24,1 Gm med inklinasjoner på mellom 144,5° og 158,3°. Glenn Hauger. Glenn Hauger (født 7. mars 1979) er en norsk musiker, fløytist, trekkspiller og låtskriver. Han er kjent som fløytist i Plumbo. Gruppa fikk i 2012 Spellemannprisen for 2011 for årets hit med sangen "«Møkkamann»". To uker senere var de i Melodi Grand Prix 2012 i delfinalen i Larvik hvor de kom på første plass. Barstow (California). Barstow er en by i San Bernardino County i California i USA. I følge The folketellingen i 2010 var det 22 639 innbyggere i byen, som var en økning fra folketellingen 2000 da det var 21 119 innbyggere i byen. Barstow ligger 55 miles (89 km) nord for San Bernardino. S/2010 J 1. er en naturlig satellitt og en av Jupiters måner. Den ble oppdaget av R. Jacobson, M. Brozovic, B. Gladman, og M. Alexandersen i 2010. San Martín (region). San Martin er en region i det nordøstlige Peru. Den grenser til regionene Loreto og Amazonas i nord, til Huánuco i sør og til Pasco i vest. Regionens hovedstad er byen Moyobamba. Politisk inndeling. Regionen er delt inn i følgende 10 provinser, som igjen er delt inn i til sammen 77 distrikter. S/2003 J 4. er en naturlig satellitt og en av Jupiters måner. Den ble oppdaget av et lag av astronomer ved University of Hawaii ledet av Scott S. Sheppard i 2003. er ca. 2 km i diameter og går i bane rundt Jupiter i en gjennomsnittlig avstand av  km med en omløpstid på 739,294 dager og en inklinasjon på 147° mot ekliptikken (149° mot Jupiters ekvator). Månen går i en retrograd retning med en eksentrisitet på 0,3003. Månen tilhører Pasiphaë-gruppen som består av irregulære retrograde måner som går i bane rundt Jupiter i avstander mellom 22,8 og 24,1 Gm med inklinasjoner på mellom 144,5° og 158,3°. S/2003 J 9. er en retrograd irregulær måne og en av Jupiters måner. Den ble oppdaget av et lag av astronomer ved University of Hawaii ledet av Scott S. Sheppard i 2003. er ca. 1 km i diameter og går i bane rundt Jupiter med en gjennomsnittsavstand på  km. Den har en omløpstid på 752,839 dager og en inklinasjon på 164,980° mot ekliptikken (164,809° mot Jupiters ekvator. Månen går i en retrograd retning med en eksentrisitet på 0,276. Månen tilhører Carme-gruppen som består av irregulære måner i retrograd bevegelse som går i bane rundt Jupiter i en avstand mellom 23 og 24 Gm og med inklinasjoner på ca. 165°. Amerikatouren i landeveissykling 2011–12. Amerikatouren i landeveissykling 2011–12 er den 8. sesongen av UCI Amerika Tour. S/2003 J 5. er en retrograd irregulær måne og en av Jupiters måner. Den ble oppdaget av et lag av astronomer ved University of Hawaii ledet av Scott S. Sheppard i 2003. er ca. 4 km i diameter og går i bane rundt Jupiter med en gjennomsnittlig avstand på  km. Månen har en omløpstid på 758,341 dager og en inklinasjon på 166° mot ekliptikken (167° mot Jupiters ekvator) og går i en retrograd retning med en eksentrisitet på 0,307. Månen tilhører Carme-gruppen som består av irregulære måner i retrograd bevegelse som går i bane rundt Jupiter i en avstand mellom 23 og 24 Gm og med inklinasjoner på ca. 165°. The Sweetest Song in the World. «The Sweetest Song in the World» er en britisk ballade av den walisiske komponisten Harry Parr-Davies. Den ble fremført av Gracie Fields i 20th Century Fox-filmen "We're Going to Be Rich" fra 1938. Henry Jacques and his Strict Dance Tempo Orchestra har spilt den inn i London 8. september 1938. Denne versjonen ble utgitt på 78-platene His Master's Voice BD 5405 (i Storbritannia) og His Master's Voice A.L. 2551 (i Norge). Norsk versjon. "Tau" har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Verdens skjønneste sang». Praxidike (måne). Praxidike (), også kjent som, er en retrograd irregulær satellitt og en av Jupiters måner. Den ble oppdaget av et lag av astronomer fra University of Hawaii ledet av Scott S. Sheppard i 2000, og gitt den midlertidige betegnelsen. Praxidike går i bane rundt Jupiter med en gjennomsnittlig avstand på   med en omløpstid på 613,904 dager ved en inklinasjon på 144° mot ekliptikken (143° mot Jupiters ekvator. Månen går i en retrograd retning med en eksentrisitet på 0,1840. Månen ble i august 2003 oppkalt etter Praxidike, den greske gudinnen for straff. Praxidike tilhører Ananke-gruppen, antatt å være resterer etter et oppbrudd av innfangede heliosentriske asteroider. Med en estimert diameter på 7 km er Praxidike det nest største medlemmet i gruppen etter Ananke (antatt en albedo på 0,04). Månen fremstår som grå (fargeindekser B-V=0,77–R-V=0,34), typisk for C-type-asteroider. Next Door to an Angel. «Next Door to an Angel» er en amerikansk popsang, skrevet av Neil Sedaka og Howard Greenfield. Den ble spilt inn av Sedaka selv og utgitt på singlen RCA Victor 47-8086 i 1962. Arrangør og dirigent var Alan Lorber. Produsenter var Al Nevins og Don Kirschner. B-siden var en eldre sang av Sedaka og Greenfield, «I Belong to You», fra 1959. «Next Door to an Angel» var også det første sporet på samle-LP-platen "Neil Sedaka Sings His Greatest Hits" (RCA Victor LSP 2627 (stereo) og RCA Victor LPM 2627 (mono)) fra 1963. Norsk versjon. Steinar Fjeld har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Huset til nabo'n». Megaclite (måne). Megaclite (), også kjent som, er en naturlig satellitt og en av Jupiters måner. Den ble oppdaget av et lag av astronomer ved University of Hawaii under ledelse av Scott S. Sheppard i 2000, og gitt den midlertidig betegnelsen. Megaclite er ca. 5,4 km i diameter og går i bane rundt Jupiter med en gjennomsnittlig avstand på  km og har en omløpstid på 792,437 dager ved en inklinasjon på 150° mot ekliptikken (148° mot Jupiters ekvator). Månen går i en retrograd regning med en eksentrisitet på 0,308. I oktober 2002 fikk månen navnet etter Megaclite, mor av Zevs (Jupiter) av Thebe og Locrus (selv om begge disse er angitt med en annen mor av andre forfattere). Månen tilhører Pasiphaë-gruppen som består av irregulære retrograde måner som går i bane rundt Jupiter i avstander mellom 22,8 og 24,1 Gm med inklinasjoner på mellom 144,5° og 158,3°. Puno (region). Puno er en region i det sørlige Peru. Den grenser til Bolivia i øst, til regionen Madre de Dios i nord, til Cusco og Arequipa i vest, Moquegua i sørvest og til Tacna i vest. Regionens hovedstad er byen Puno. Politisk inndeling. Regionen er delt inn i følgende 13 provinser, som igjen er delt inn i til sammen 107 distrikter. Erik Fallo. Erik Fallo (født i 1947) er en kjent norsk spritsmugler som en rekke ganger er dømt for lovovertredelser de siste 30 årene, første gang i 1974. I 1985 ble Fallo dømt for å ha smuglet flasker brennevin og flasker vin fra utlandet til Norge. Den gang var dette den største spritsmuglersaken i Norge. I 1991 ble Fallo dømt til fengsel i tre år og seks måneder for å ha produsert og solgt flasker hjemmebrent fra sine sprit-fabrikker på Østlandet. I 2005 ble Fallo dømt for fem giftdrap og ett uaktsomt drap, i forbindelse med den såkalte metanolsaken. Dommen mot ham ble senere endret til uaktsomt drap på to personer. Etter to ankerunder ble Fallo til slutt dømt til fengsel i 8 år av Høyesterett. I 2006 ble Fallo dømt til å betale over fire millioner i erstatning til de etterlatte i metanolsaken. I juli 2012 ble Fallo arrestert etter en biljakt i Sverige. Ifølge presserapporter transporterte han betydelige mengder sprit i bilen. Oktober samme år ble han igjen arrestert etter en biljakt, denne gangen i Norge. Thelxinoe (måne). Thelxinoe (), også kjent som, er en naturlig satellitt og en av Jupiters måner. Den ble oppdaget av et lag av astronomer ved University of Hawaii ledet av Scott S. Sheppard i 2004 fra bilder tatt i 2003 og gitt den midlertidige betegnelsen. Thelxinoe er ca. 2 km i diameter og går i bane rundt Jupiter med en gjennomsnittlig avstand på  km og en omløpstid på 597,607 dager ved en inklinasjon på 151° mot ekliptikken (153° mot Jupiters ekvator). Månen går i en retrograd retning med en eksentrisitet på 0,2685. Månen fikk i mars 2005 navnet etter Thelxinoe, en av de fire opprinnelige musene i følge enkelte greske forfattere, og datter av Zevs (Jupiter) ved Mnemosyne. Månen tilhører Ananke-gruppen, retrograde irregulære måner som går i bane rundt Jupiter mellom 19,3 og 22,7 Gm med inklinasjoner på ca. 150°. Marius Friman Bøckman. Marius Friman Dahl Bøckman (født 23. august 1846 i Håland herred, død 1. desember 1928) var en norsk lege og politiker (H). Han var sønn av prost Nils Christopher Bøckman og bror av biskop Wilhelm Bøckman, og hadde åtte barn med sin kone, Wenche Dietrichson. Han hadde studentereksamen fra Molde fra 1864 samt medisinsk embedseksamen med utmerkelse fra 1871, og var kandidat ved Rikshospitalet 1871–1872, underlege ved Nordre Trondhjems Amts Sygehus på Eidesøren 1872–1874, privatpraktiserende lege i Trondhjem 1875–1890 og stadsfysikus sammesteds 1890–1919. Bøckman var president i Den norske Lægeforening 1892–1893. Bøckman var medlem av Trondhjem bystyre i mange år, herav varaordfører i 1887 og ordfører i 1888, og innvalgt på Stortinget fra Trondhjem og Levanger 1892–1894. Han var blant innbyderne til stiftelsesmøtet i Grundlovsforeningen i Trondhjem (senere Trondheim Høyre) i 1883, og var styremedlem i foreningen fra oppstarten. Han var ellers formann i kontrollkomiteene for Rotvold asyl 1882–1905, Trondhjem Hospitals Sindsygeasyl i 1883 og Kriminalasylet i 1895, foruten ordfører i Trondhjems Sparebanks forstanderskap i 1904 og en rekke andre offentlige verv. Han var kommandør av 2. klasse av St. Olavs Orden og innehaver av Kroningsmedaljen 1906 av 1. klasse. Pasco. Pasco er en region i Peru. Den grenser til regionen Huánuco i nord, til Ucayali i øst, Junín i sør og til Lima i vest. Regionens hovedstad er byen Cerro de Pasco. Politisk inndeling. Regionen er delt inn i følgende 3 provinser, som igjen er delt inn i til sammen 28 distrikter. Euanthe (måne). Euanthe (), også kjent som, er en retrograd og irregulær naturlig satellitt og en av Jupiters måner. Den ble oppdaget av et lag av astronomer ved University of Hawaii ledet av Scott S. Sheppard i 2001, og gitt den midlertidige betegnelsen. Euanthe er ca. 3 km i diameter og går i bane rundt Jupiter med en gjennomsnittlig avstand på  km med en omløpstid på 598,093 dager ved en inklinasjon på 143° mot ekliptikken (142° mot Jupiters ekvator). Månen har en eksentrisitet på 0,2001. I august 2003 fikk månen navn etter Euanthe, som var mor til Gratie i følge noen greske forfattere. Månen tilhører Ananke-gruppen, retrograde irregulære måner som går i bane rundt Jupiter mellom 19,3 og 22,7 Gm med inklinasjoner på ca. 150°. Anne Louise Hübert. Anne Louise Hübert (født 25. april 1989) studerer ernæringsfysiologi og bor i Oslo. Hun er grunnlegger av bistandsorganisasjonen Aid in Action og bedriften Elevating Trade. Bakgrunn. På en backpackertur i 2008 kom Hübert til landsbyen Ngumbulu i Sør-Øst Kenya som var rammet av tørke og sultkatastrofe. Det gjorde sterkt inntrykk på henne å se alle barna som sultet. Hun begynte å samle inn penger i Norge for at barna på den lokale barneskolen skulle få mat. Resultatet var at 1500 barn fikk skolemat under den verste tørken. Hübert samlet også inn penger til boring av brønn. De fant grunnvann til tre landsbyer, inkludert fire skoler (ca 8700 mennesker). Nå er det blitt et stort vanningsanlegg og over 10 km rør er lagt. Det er også boret ny brønn i Kiukuyuni landsby. Aid in Action. Fra september 2008 var innsamlingen drevet på privat initiativ, men ettersom arbeidet vokste så Hübert behov for å starte en formell organisasjon for å fortsette arbeidet i Kenya. Aid in Action ble derfor grunnlagt i 2010. Hübert opprettet en bedrift med 250 damer i Ngumbulu for produksjon av vesker, interiørkurver og smykker som håndlages av kvinnene i landsbyen og selges i design- og interiørbutikker i Norge. I 2011 ledet Hübert byggingen av barnesenteret ACDC (Annes Children Development Center), i Ngumbulu for ca. 100 foreldreløse og svært trengende barn. Gjennom Aid in Action har hun også fått i gang skolesponsing for til nå 30 elever. Plantekonkurranse. Det mest nyskapende prosjektet Hübert har startet er en plantekonkurranse som blant annet er dokumentert i en reportasje fra NRK. Første halvår plantet de 10 000 trær og fram til oktober 2011 er nærmere 40 000 nye trær plantet. En stor andel av disse er papayatrær. Aid in Action jobber i dag med å lage en mottaks og salgs-avdeling i landsbyen for å hjelpe familiene å selge frukten sin. Sommeren 2011 engasjerte Hübert seg sterkt for å hjelpe flest mulig av de hardest rammede barna i Gedo-regionen i Somalia. er en av få organisasjoner som er i området og Hübert samlet inn penger på vegne av dem med bruk av Facebook som hovedkanal. På den måten nådde hun også mange unge givere. Moquegua (region). Moquegua er en region i det sørlige Peru. Regionens hovedstad er byen Moquegua. Politisk inndeling. Regionen er delt inn i følgende 3 provinser, som igjen er delt inn i til sammen 20 distrikter. Charles T. Kowal. Charles Thomas Kowal (født 8. november 1940 i Buffalo, New York, død 28. november 2011 i Cinebar, Washington) var en amerikansk astronom kjent for sine observasjoner og oppdagelser i solsystemet. Som en del av astronomistaben ved Caltechs Mount Wilson- og Mount Palomar-observatoriene mellom 1961 og 1984 oppdaget han de første av en ny klasse objekter i solsystemet, kentaurene, to av Jupiters måner og en rekke asteroider, kometer og supernovaer. I 1979 ble han tildelt James Craig Watson-medaljen for sitt bidrag til astronomien. Johan Bergh. Johan Henrik Bergh (født 15. desember 1838 i Hurum, død 6. juli 1925) var en norsk jurist og politiker (H). Han hadde studentereksamen fra 1857 og juridisk embedseksamen fra 1861, og var sakførerfullmektig 1861–1867, høyesterettsadvokat med egen forretning i Trondhjem 1867–1889, administrerende direktør i Trondhjems Realkreditbank 1886–1890, assessor i Trondhjems stiftsoverrett 1889–1903 og assessor i Kristiania overrett fra 1903. En tid skjøttet han også vervet som ordfører i Trondhjems Arbeiderforening. Johan Bergh var fra 1868 gift med Ingeborg Henrikke Gram, og var dermed svoger av kvinnesakskvinnen Fredrikke Marie Qvam og statsminister Ole Anton Qvam. Bergh var mangeårig medlem av Trondhjem bystyre, herav ordfører i 1877 og 1887 og varaordfører i 1878, 1886 og 1888, samt vararepresentant til Stortinget fra Trondhjem og Levanger 1880–1882 og 1889–1891. Ingebrigt Buaas. Ingebrigt Buaas (født 3. september 1852 på Ørlandet, død 28. mai 1902 i Trondhjem) var en norsk overrettssakfører, banksjef og politiker (H). Han var sønn av Eiler Mathias Krogh Buaas (1815-1899), som drev gård på Opphaug, var lensmann i Ørland fra 1846 og kasserer i Ørland Sparebank fra 1849 til 1888. Ingebrigt Buaas hadde juridisk embedseksamen, og praktiserte som overrettssakfører i Trondhjem fra 1877. Etterhvert ble han også direktør i Trondhjems Handelsbank, og i 1895 ble han innvalgt i styret for Røros Værk. Han bidro til opprettelsen av en arbeidsgiverforening nordenfjells, og rundt århundreskiftet var han en tid konstituert borgermester i byen. Buaas var ordfører i Trondhjem 1891–1892, og skjøttet ellers flere offentlige verv. Autonoe (måne). Autonoe (), også kjent som, er en naturlig satellitt og en av Jupiters måner. Den ble oppdaget av et lag av astronomer ved University of Hawaii ledet av Scott S. Sheppard i 2001, og gitt den midlertidige betegnelsen. Autonoe er ca. 4 km i diameter og går i bane rundt Jupiter med en gjennomsnittlig avstand på  km og har en omløpstid på 772,168 dager ved en inklinasjon på 151° mot ekliptikken (150° mot Jupiters ekvator). Månen går i en retrograd retning med en eksentrisitet på 0,369. Månen tilhører Pasiphaë-gruppen som består av irregulære retrograde måner som går i bane rundt Jupiter i avstander mellom 22,8 og 24,1 Gm med inklinasjoner på mellom 144,5° og 158,3°. Tore Axén. Tore Roland Axén (født 9. april 1906 i Stockholm, død 13. juli 1979) var en svensk arkitekt som først og fremst tegnet skolebygninger. Hans Asplund. Hans Karl Otto Asplund (født 16. august 1921 på Utö i Stockholms län, død 8. januar 1994 i Lund) var en svensk arkitekt og professor i arkitektur. __NOTOC__ Hans Asplund utdannet seg til arkitekt på Kungliga Tekniska högskolan i Stockholm 1944-47 og vant samme år første pris i en konkurransen om et medborgarhus i Eslöv. Han var ansatt ved FNs arkitektkontor i New York 1947-48, ved Kooperativa Förbundets arkitektkontor 1948-50 og på Nordiska Kompaniet 1951-53. Han var professor i arkitektur ved Lunds Tekniska Högskola 1964-87. Hans Asplund var sønn av arkitekten Gunnar Asplund, som tidlig hadde utmerket seg innen klassisismen og seinere som en av funksjonalismens svenske pionerer. Hans Asplund var selv under en stor del av sitt liv modernist, både som utøvende arkitekt og som lærer. Han tegnet blant annet Medborgarhuset i Eslöv og et tilbygg til Nordiska Kompaniets varehus i Stockholm 1963. Hans Asplund er kjent som den som skal ha funnet på uttrykket «nybrutalisme» ("new brutalism") i en spøkefull kommentar i 1950 til Villa Göth i Uppsala som var tegnet av Bengt Edman og Lennart Holm. Uttrykket spredde seg gjennom engelske kollegaer på besøk i Sverige og ble tatt opp av en del yngre arkitekter. Med tiden stilte Hans Asplund seg mer og mer kritisk til modernismen og ga i 1980 ut boken "Farväl till funktionalismen", som systematisk gikk igjennom hva forfatteren anså å være den modernistiske arkitekturens svakheter. John Boehner. a> hilser på speaker Boehner før State of the Union-talen i 2011. John Andrew Boehner (født 17. november 1949 i Reading, Ohio) er en amerikansk politiker som siden 2011 har vært speaker i Representantenes hus, en av de viktigste stillingene i amerikansk politikk. Boehner er republikaner, og har sittet i Representanens hus siden 1991, innvalgt fra Ohio. Han var en del av Gang of Seven, sju nyvalgte republikanske kandidater, som i sin første periode (1991–92) var med på å avsløre to skandaler i kongressen. Han var det republikanske partiets konferanseleder i Representantenes hus fra 1995 til 1999, men mistet plassen under en omkalfatring av lederskapet etter et dårlig mellomvalg i 1998. I februar 2006 stilte han som majoritetslederkandidat etter at Tom DeLay måtte trekke seg, og vant overraskende mot Roy Blunt. Senere samme år mistet republikanerne flertallet i huset, og Boehner var minoritetsleder i fire år. Etter valgseieren i mellomvalget 2010 ble Boehner speaker. Arnfinn Aandal. Arnfinn Aandal (født 16. juni 1936) er en norsk pastor fra Kristiansund. Han var fylkessekreter i Nord-Trøndelag Kristelig Folkeparti fra 1986 til 1995 og hadde sitt virke som pastor i Trondheim Baptistmenighet fra 1995 og fram til 2010. I 1959 spilte han inn sangen Den hyrde så god sammen med sin kone, Kari Aandal. Aandal driver i dag Aandal Evangelistic Assostiation. og IFELO Mondéjar. Mondéjar er en by og en kommune i provinsen Guadalajara i Castilla-La Mancha i Spania. Kommunen hadde per 1. januar 2009 totalt 2 665 innbyggere. Det produseres vin i området, og det finnes et regulert vindistrikt, "Denominacion de Origen", ved navn Mondéjar DO. Arve Hitterdal. Arve Hitterdal (født 4. august 1989) er en norsk musiker, bassist og låtskriver. Han er mest kjent som bassist i countrybandet Dakota som han dannet i 2008. I januar 2012 platedebuterte gruppa med platen "På rett spor" via selskapet Tylden & co, han står for det meste låtmateriale. San Luis FC. San Luis Fútbol Club er en meksikansk profesjonell fotballklubb fra byen San Luis Potosí. Den spiller i Primera División. Hjemmebanen er Estadio Alfonso Lastras. Draktene er blå og gullfarga. Klubben ble grunnlagt 23. september 1957. Den har aldri vunnet Primera División, men kom på andreplass i Clausura 2006. Camilla Tostrup. Camilla Tostrup (født 29. januar 1949) er en norsk skuespiller og dramatiker. Etter å ha studert ballett i Norge, med tilleggsutdanning fra London, var Camilla Tostrup elev ved Romerike folkehøgskoles musikk- og teaterlinje i skoleåret 1968/69. Hun fikk deretter et engasjement som skuespiller ved Det Norske Teater. Hun var en av i alt seks tidligere elever fra Romerike folkehøgskole som i 1971 stiftet den frie teatergruppen Musidra sammen med sine tidligere lærere Eyvind Solås og Helge Reistad. På det tidspunktet hadde hun elevkontrakt ved Oslo Nye Teater. Teatergruppen Musidra fungerte de første årene som en teaterutdanning, og Camilla Tostrup underviste i dans og bevegelse. Hun gikk ut av Musidra i 1973, men vendte tilbake til gruppen i 1977, og har siden vært sentral i Musidras virksomhet. Med Musidra har Camilla Tostrup opp gjennom blant annet produsert og turnert med forestillinger på en rekke skoler rundt om i landet, med støtte fra Riksteatret. Sang, musikk og figurteater har vært vesentlige i mange av disse produksjonene beregnet på barn og unge. Steffen Leinsvang. Steffen Haugen Leinsvang (født 25. januar 1989) er en norsk musiker og sanger. Han er kjent som vokalist i countrybandet Dakota fra Røros-området. Den 20. januar 2012 platedebuterte gruppa via plateselskapet Tylden & co, albumets navn er "På rett spor". Han har skrevet en låt på albumet. Lars Ingmar Nyhus. Lars Ingmar Gjære Nyhus (født 14. april 1985) er en norsk musiker, låtskriver og gitarist. Han er mest kjent som akustisk gitarist i countrybandet Dakota fra Røros-området. Gruppa ble startet i 2008. Den 20. januar 2012 platedebuterte gruppa via plateselskapet Tylden & co. Han har skrevet låten "«Kriminell mann»" som er og finne på platen "På rett spor". Club Tijuana. Club Tijuana Xoloitzcuintles de Caliente er en meksikansk fotballklubb fra Tijuana i Baja California. Den spiller i Primera División. Tijuanas hjemmebane er Estadio Caliente. Draktene er røde og sorte. Xoloitzcuintle er det meksikanske navnet på hunderasa meksikansk nakenhund, som er et symbol på klubben. Laget blir også ofte kalt "Xolos". Klubben ble grunnlagt 10. januar 2007. Den rykka opp til Primera División etter Clausura 2011-sesongen etter å ha slått Irapuato sammenlagt i de to opprykksfinalekampene. Lars Magnus Fætten. Lars Magnus Fætten (født 31. juli 1985) er en norsk musiker og gitarist. Han er kjent som gitarist i Dakota som ble dannet i 2008. Gruppa platedebuterte den 20. januar 2012 med albumet "På rett spor" via plateselskapet Tylden & co og med Lars Lien som plateprodusent. Jo Inge Engesvold. Jo Inge Rønningen Engesvold (født 25. september 1985) er en norsk musiker og trommeslager. Han er mest kjent som trommeslager i countrybandet Dakota. Den 20. januar 2012 platedebuterte gruppa med "På rett spor", som ble innspilt i Larsville Studio med Lars Lien som plateprodusent. Når han ikke er på spillejobb jobber han som lærer. Monarcas Morelia. Club Atlético Monarcas Morelia er en meksikansk profesjonell fotballklubb fra Morelia i delstaten Michoacán. Den spiller i Primera División. Hjemmebanen er Estadio Morelos. Klubben ble stifta 9. april 1989. Navnet Monarcas kommer av at Michoacán er kjent for det store antallet monarksommerfugler som overvintrer der. Draktene er gule og røde, som er de samme fargene som i byflagget til Morelia. Laget eies av TV Azteca. Morelia har vunnet Primera División én gang, i Invierno 2000-sesongen. Malekuenes mytologi. Malekuenes mytologi er den tradisjonelle mytologien til den chibchanske folkegruppa maleku, som holder til i det nordlige Costa Rica. Verdensbilde. a> med navn på landsbyer og elver Malekuene deler inn verden i tre deler: jorda, underverdenen og himmelen. Menneskene holder til på jorda, gudene i underverdenen og djevlene i himmelen. Selve jorda omfatter tradisjonelt bare malekuenes territorium. Overnaturlige vesener. I malekuenes mytologi er det tre typer overnaturlige vesener: gudene ("Tócu maráma"), djevlene ("maíca maráma") og spøkelsene ("cocá maráma"). Gudene. Gudene har ingen forfedre og er evige i den forstand at de alltid har eksistert og alltid vil eksistere. Imidlertid har sjefsguden muligheten til å ødelegge de andre, noe han aldri har gjort. I tillegg til det generelle ordet "Tócu", som betyr «Gud», brukes også begrepet "atáca acsufa maráma", som betyr «de som eksisterer av egen vilje». Av og til kalles de også for "cajúífa maráma", «eiere av mye kakao», ettersom kakao regnes for å være favorittplanta deres. Gudene har menneskelig utseende og beskrives som vakre og med lys hud. De mannlige gudene har skjegg, noe bare de eldste malekuene har, og det representerer derfor erfaring og visdom. Gudene oppfører seg også som mennesker, ved at de går, spiser og drikker, og de har til og med sin egen lek. Favorittdrikken deres er sjokolade, og de samler seg ofte for å drikke og prate sammen. De er kledd på tradisjonelt vis, med lendeklede og fjærpynt på hodet. De bor i store hus av samme type som malekuene pleide å bo i, men de omtales som ekstra vakre og reine. Gudene holder til i den underjordiske verdenen, men hver av dem vokter over hvert sitt område på jorda. Disse områdene tilsvarer alltid leiet til ei av elvene innafor malekuenes tradisjonelle territorium, og guden holder vanligvis til ved elvas utspring i de høye områdene i fjella som alltid er dekka av skyer, hvor den har sin egen nedgang til underverdenen. Antallet guder er usikkert, men det virker som at det fins én gud for hver av de viktigste elvene i malekuenes territorium. Ifølge malekuene selv er det snakk om rundt 15 elver. Gudenes virkelige navn bør ikke uttales av malekuene til vanlig; de har bare blitt observert i de såkalte tradisjonelle samtalene. De blir derfor vanligvis omtalt med et navn som henviser til elva de vokter over, og man veit de virkelige navna til bare noen få av gudene. Jules Bianchi. Jules Bianchi (født 3. august 1989 i Nice, Frankrike) er en fransk racerfører. Tidlig karriere. I 2007 gikk Bianchi over fra gokart til det franske Formel Renault 2,0-mesterskapet for SG Formula, og avsluttet sesongen som mester. Han ble deretter signert til å kjøre for Formel 3 Euroseries-teamet ART Grand Prix. Bianchi fortsatte i F3 Euroseries i 2009, som den første av ARTs førere ved siden av nybegynnerne Valtteri Bottas, Esteban Gutiérrez og Adrien Tambay. med åtte seire sikret Bianchi tittelen med et løp igjen å kjøre, og sikret seg deretter en niende seier på Hockenheim. GP2. Bianchi kjørte for ART i den påfølgende GP2 Asia-sesongen 2009–10 og i GP2-sesongen 2010. Mesophthalma. "Mesophthalma" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Små (vingespenn 25-30 millimeter) sommerfugler med avrundede vinger. Oversiden er grålig-blå med svarte tverrstriper, og en litt avlang øyeflekk på forvingen. Undersiden er mønstret som oversiden, men grunnfargen er brun. Levevis. Disse sommerfuglene lever i skog, særlig tropisk regnskog. Utbredelse. Slekten er utbredt i Guyana (alle tre landene) og i Amazonas-bassenget i Brasil. Perophthalma. "Perophthalma" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Nokså små, lyst gråbrune sommerfugler. Forvingen har en stor, svart øyeflekk med to hvite "kjerner" som er påfallende "skjevt" (ikke i sentrum) plasserte, og et hvitt tverrbånd. Bakvingen har to korte, gule tverrbånd. Langs ytterkanten går det en smal, hvit, siksak-stripe. Larvene er grønne med lange, stive hår. Levevis. Disse sommerfuglene lever i skog, særlig tropisk regnskog. Larvene lever på planter i maurefamilien (Rubiaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom-Amerika og den nordøstlige delen av Sør-Amerika. A Boy Like Me, A Girl Like You. «A Boy Like Me, A Girl Like You» er en amerikansk filmsang, skrevet av Sid Tepper og Roy C. Bennett. Den ble fremført av Elvis Presley i Paramount-filmen "Girls! Girls! Girls!" fra 1962. Ross Carpenter (Presley) sang «A Boy Like Me, A Girl Like You» til en kvinne, mens de befant seg i en seilbåt. Han spilte inn sangen i Radio Recorders, Hollywood, 27. mars 1962. Den ble utgitt på LP-platen "Girls! Girls! Girls!" (RCA Victor LSP 2621 og RCA Victor LPM 2621 i november 1962 Paramount-produsent var Joseph Lilley. Eunogyra. "Eunogyra" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 30–40 millimeter) sommerfugler med avrundede vinger. Oversiden er gråbrun, med en rad av svarte flekker langs ytterkanten. Undersiden er mønstret som oversiden, men grunnfargen er lyst gulbrun. Levevis. Disse sommerfuglene lever i skog, særlig tropisk regnskog. Hannen har utvrengbare hårpensler på bakkroppsspissen som skiller ut feromoner. Utbredelse. Begge de kjente artene lever i delstaten Pará i Brasil, "Eunogyra satyrus" er også funnet i Ecuador og Peru. Avatime (språk). Avatime, også kjent som afatime, sideme, sia eller siyase, er et kwa-språk som snakkes av avatimefolket øst i Ghana. Det hadde om lag 24 000 talere i 2003. Språket er tonalt med tre toner. Det har vokalharmoni, og hevdes også å ha dobbeltartikulerte frikativer. Vicious Rumors. Vicious Rumors er et amerikansk power metal-band etablert i San Francisco Bay Area i 1979. Gitarist Geoff Thorpe er det eneste medlemmet som har vært med i alle besetningene. Lamented Souls. Lamented Souls er et doom metal-band fra Kolbotn, etablert i 1991. If You Love Me (Let Me Know). «If You Love Me (Let Me Know)» er en britisk sang, skrevet av John Rostill. En versjon med Olivia Newton-John ble utgitt på singlen EMI 2180 i juni 1974. Nevin Harris har bass-stemmen. Den var arrangert og produsert av John Farrar. B-siden var «Brotherly Love». Norsk versjon. Arve Sigvaldsen og Philip A. Kruse har skrevet norske tekster. Sigvaldsens versjon bærer tittelen «Sol og sommer – elsker meg». Kruses versjon heter «Ta meg med deg». Polaråret 1904. a> i McMurdo-sundet i februar 1904. Litteratur. * Micromeryx. "Micromeryx" er en utdødd slekt med primitive moskushjorter (Moschidae). Lite er kjent omkring denne slekten. Best beskrevet er trolig arten "Micromeryx azanzae" sp., og det er første gang et kranium har blitt beskrevet, hvis fosiler er funnet i Aragón-området i det norslige Spania. Funnene stammer fra miocen. Fra samme periode er det også funnet fossiler i Østerrike, Tyskland, Frankrike, Sveits og Kina. I Kasakhstan er det dessuten gjort funn som dateres til oligocen. Arten "Micromeryx flourensianus" (fra Steinheim i Tyskland, Frankrike og Kina) er også kjent, men mangler nok data til å bli vitenskaplig beskrevet. "Micromeryx" besto av små hjortelignende dyr med en kroppsvekt på mindre enn 5 kg. Deres nærmeste slektninger var trolig moskushjortene i slekten "Moschus". Dyra manglet horn og gevir, men hannen utviklet lange, sabelforma hjørnetenner som vokste nedoverretta ut fra overkjeven. Hunnens hjørnetenner var langt mindre. Begrep. Ogdens "Semiotiske triangel" som illustrerer hvordan en term (her kalt symbol) refererer til et konkret eller abstrakt fenomen i den virkelige verden (her kalt referent), via vår mentale forestilling (begrepet) Et begrep er ifølge Termlosen en mental forestilling om et konkret eller abstrakt fenomen i den virkelige verden. For at mennesker skal kunne snakke om denne forestillingen/begrepet, må det uttrykkes gjennom en term og en definisjon. Termlosen nevner eksempelet med et fenomen som bl.a. har «mer eller mindre høy og kraftig stamme, har greiner, har røtter». Dette mentale bildet eller begrepet har termen «tre», og definisjonen ”flerårig plante med mer eller mindre høy og kraftig stamme og forveda cellevev”. En situasjon de fleste trolig vil dra kjensel på, og som illustrerer skillet mellom begrepet, altså den mentale forestillingen, og termen og definisjonen som brukes for å formidle begrepet til andre, er når du «har det på tunga». Quiz-masteren har stilt et spørsmål der svaret er en skuespiller, og du kan tydelig se for deg skuespilleren, men du kommer ikke på hva vedkommende heter. Da mangler du termen som referer til begrepet. I noen situasjoner er det kanskje ikke nødvendig å komme med den rette termen, så lenge du klarer å gi en definisjon som formidler hva du tenker på. For eksempel kan «hun som var gift med han som nå er gift med Angelina» kanskje være nok til at andre forstår hvem du tenker på. Danny's Song. Danny's Song er en amerikansk sang, skrevet av sanger/låtskriver Kenny Loggins. Den ble skrevet som en gave til broren Danny, da hans sønn Colin ble født. Sangen fantes først på albumet "Sittin' In", debutalbumet til Loggins and Messina. Sangen blir godt husket både for Loggins and Messinas orignalversjon og for Anne Murrays coverversjon fra 1972. Loggins og Messinas versjon. Albumet "Sittin' In" med Loggins and Messina ble utgitt i 1971, og selv om albumet ikke produserte noen Top 40-radiohits, var det én sang som fikk et betydelig antall spillinger på radio: «Danny's Song». Loggins skrev sangen til sin bror, Danny Loggins, i 1970, da Danny ble far til en gutt med navn Colin - hans første sønn. Loggins and Messina kom til å få suksess på listen i 1973 med deres sang, «Your Mama Don't Dance», but deres versjon av «Danny's Song» fortsetter å være én av deres best kjente sanger gjennom hyppig spilling på rock- og adult contemporary-radiostasjoner. Anne Murrays versjon. Den canadiske countrypopsangeren Anne Murray var en fan av originalversjonen og spilte inn en coverversjon i 1972. Den ble utgitt på singlen Capitol 3481. Strykerne ble arrangert av Rick wilkins. Sangen ble arrangert og produsert av Brian Ahern. B-siden var «Drown Me». Murrays versjon ga henne også en Grammy Award-nominasjon i kategorien Best Female Pop Vocal Performance i the Grammy Awards of 1974, men tapte for «Killing Me Softly with His Song» med Roberta Flack. Sangen var også med på hennes album med samme tittel (Capitol ST-11172). Murray hevdet at hun elsket originalverjsonen, men at sangen fikk en dypere betydning for henne etter at hennes første barn ble født noen år senere. I et intervju sa hun at "«Hver gang da jeg sang den sangen var det meget meningsfullt»". Norsk versjon. Gunnar Jørstad har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Danny». Miltronic. Miltronic er en leverandør av fleksible spesialkabler. Bedriften ble grunnlagt i 1968 og holder til i Drammen. Omsetningen for 2011 rundet 100 mill. Antall ansatte per januar 2012 er 30 personer. Fredrikskirken (Karlskrona). a>n er et barokkalter fra 1915 med skulpturer av J.A. Wetterlund. a>en er av utskåret tre fra første halvdel av 1700-tallet. Fredrikskirken (Fredrikskyrkan) ligger på Stortorget i Karlskrona, Blekinge län i Sverige og er en kirke i barokk tegnet av Nicodemus Tessin d.y.. Oppføringen av kirken startet i 1720, men den ble innviet først i 1744. Kirken er oppkalt etter kong Fredrik I av Sverige. Kirken ble reist som en erstatning for sognets midlertidige trekirke Hedvig Eleonora kirke som lå i Drottninggatan. Sammen med Karlskrona med Karlskronavarvet er kirken tatt opp på UNESCOs Verdensarvsliste. Kirken. Grunnstenen ble lagt ned av landshøvding Salomon von Otter 9. september 1720 og 25. august året etter sto grunnmuren ferdig. Kirken ble innviet først i 1744 med tronfølgeren Adolf Fredrik tilstede. Tårnene ble først ferdige i 1758. I 1790 brant kirken under en bybrann, men klarte seg betydelig bedre enn Trefoldighetskirken. Klokkenes bjelker og taket falt ned, men den store klokken ble ikke ødelagt i fallet takket være en stor mengde høvelspon som orgelbyggerne hadde etterlatt seg. Kirken ble restaurert i 1805 og 1806 under ledelse av arkitekt Olof Tempelman. Innvendigt ble kirken restaurert fra 1913 til 1915 av Axel Lindegren. Den ble også restaurert innvendig i 1967-1968. Utvendigt ble kirken restaurert igjen i 1997-1998. Inventar. Døpefonten er av utskåret tre og ble sjenket av skipsbyggmester Gilbert Sheldon da kirken ble innviet. Prekestolen ble utført i 1854 i nyklassisisme av arkitekt Johan Adolf Hawerman. Altertavlen er noe nyere, fra 1915, og er et barokkalter med skulpturer av J.A. Wetterlund. I det sydlige tårnet er det et klokkespill med 35 klokker, installert i 1967 av Bergholtz klockgjuteri fra Sigtuna. Klokkespillet høres tre ganger daglig. Kirkesøvlet er bevart i et massivt verdiskap som står under det venstre galleriet forrest i kirken. Kirkens første orgel sto opprinnelig i sognets midlertidige trekirke. Orgelbygger Lars Wahlberg fikk senere i oppgave å bygge et orgel med 29 registre, to manualer samt pedal. Da orgelet var ferdig i 1764 var antallet registre øket til 34 som ble drevet av seks store belger. Wahlbergs orgel ble i 1905 erstattet av et orgel i romantisk stil, bygget av Åkerman & Lund i Stockholm, men Wahlbergs orgel ble rekonstruert i 1982-1987 av Grönlunds Orgelbyggeri. Åkerman & Lunds orgel befinner seg fremdeles i kirken, i nedmontert stand. Number Seven Deli. Number Seven Deli er en norsk popgruppe som ble startet i 1997 av Rune Berg, Johnny Hide, Simen Mæhlum og Per Amund Solberg. Samarbeidet startet allerede da medlemmene gikk sammen på Rønningen Folkehøgskole i 1995/96, og i 1998 ble også Asbjørn Ribe medlem i bandet. De hadde sin første konsert på Paragrafen i Oslo påsken 1997, og spilte en periode en helg i måneden på Streetwalker pub noen kvartaler unna. I 1999 vant de en konkurranse i programmet Urørt på NRK P3, og fikk spille inn debutsingelen «In The Wrong Arms» hos Kai Ø. Andersen i Athletic Studio i Halden. Samarbeidet med den erfarne teknikeren og produsenten fortsatte i flere år fremover. Gitarist Rune Berg begynte på Liverpool Institute for Performing Arts, LIPA etter året på Rønningen Folkehøgskole, og pendlet til Oslo hver gang bandet skulle øve eller spille konsert. Flere av sangene på debutplata ble skrevet i Liverpool, og bandets navn er hentet fra den lokale delikatessebutikken i nærområdet til LIPA. Sommeren 1999 flyttet Rune tilbake til Oslo, og bandet spilte på Øya-festivalen samme år og Quart-festivalen i Kristiansand året etter. Number Seven Deli ble nominert til «Årets live-act» av Natt&Dag i 2001. I 2002 fikk de kontrakt med BMG, og utgav EPen «In The Wrong Arms». Singelen «I Used To Be Scared» ble en stor hit sommeren 2002, og oppnådde to førsteplasser på Norsktoppen. Debutalbumet «Falkner Street» kom i 2003 til glimrende kritikker, og ble nominert til Spellemannprisen i kategorien «Beste Popgruppe». Samme året sluttet keyboardist Asbjørn Ribe, og bandet fortsatte arbeidet på sitt neste studioalbum som kvartett. Innspillingen til albumet «Seconds» ble påbegynt i Athletic Studio i 2004, før den fortsatte videre på Giske i studioet The Margarets drev sammen med tekniker Eyvinn Magnus Solberg. «Seconds» ble utgitt på The Margarets sitt plateselskap Breakwater Records i 2006, og også dette albumet ble meget godt mottatt hos publikum og presse. I forbindelse med denne utgivelsen sluttet trommeslager Simen Mæhlum, og bandet samarbeidet videre med trommeslager Klaus Blomvik på turneen videre. Arbeidet med neste plate begynte sent i 2008, og denne gangen gjorde bandet alt selv. Gitarist Berg bygget etter hvert opp sitt eget studio i Kolbotn, hvor hele albumet ble innspilt og mikset. Simen Mæhlum ble gjenforent med bandet igjen. Det tredje studioalbumet er ventet våren 2012. Tessins palass. Den indre gården med barokkhaven sett mot syd a> som står til venstre for entréporten Et av rommene i paradeleiligheten Tessins palass (Tessinska palatset eller Tessins palats) er et barokkpalass som ligger i Gamla stan i Stockholm. Palasset ble oppført mellom 1694-1701 etter tegninger av Nicodemus Tessin d.y. og inngikk i en byplan over Stockholms slott og dets omgivelser som bare delvis kom til å bli gjennomført. Palasset er et miniatyrpalass og ble reist på en relativt liten tomt rett ved Stockholms slott. Palasset skulle fungere som privatbolig for Tessin og hans familie og de flyttet inn midtsommeren 1697. I arbeidet med sitt private palass fikk Tessin fritt utløp for sine fantasier og egne arkitektoniske ønsker om å eksperimentere. I utformingen av barokkhaven er det benyttet perspektiver som gir inntrykk av større romfølelse enn det i virkeligheten er. Barokkhaven er helt lukket og ble på 1960-tallet tilbakeført til sitt opprinnelige utseende av havearkitekten Walter Bauer etter Tessins tegninger. Fasadene er inspirert av de romerske renessanspalassene som Tessin hadde studert på sine utenlandsreiser. Billedhuggeren Bernard Foucquet har formgitt inngangsportalens utsmykking med karyatider (kvinnefigurer). Paraderommene i andre etasje er bevart i sitt opprinnelige utseende med rike dekorasjoner utført av franske kunstnere. Hvert rom har et tema som avspeiles i dekorasjonene. Tessins sønn Carl Gustaf Tessin arvet eiendommen da faren døde i 1728, men han ble tvunget til å selge den i 1755 av økonomiske grunner. Huset gikk da over til kongefamilien. Huset har siden 1968 vært residens for landshövdingen i Stockholms län. Bygningen er fredet og er et svensk kulturminne. Torstein Brun Fretheim. Torstein Brun Fretheim (født 1911) var en norsk jurist som fra 1. januar 1975 var lagmann ved Eidsivating lagmannsrett. Han tok juridisk embetseksamen i 1936 og var deretter advokatfullmektig, dommerfullmektig og konstituert sorenskriver i Ytre Sogn. Etter krigen ble han i 1945 sekretær i Landbruksdepartementet. Året etter begynte han i Riksskattestyret, hvor han var til han kom til Eidsivating lagmannsrett. You Do Something to Me. «You Do Something to Me«en amerikansk sang, skrevet av Cole Porter. Den var med i hans musikal, "Fifty Million Frenchmen", fra 1929. I den originale oppsetningen ble sangen fremført av Genevieve Tobin og William Gaxton, i rollene som Looloo Carroll og Peter Forbes. Sangen har fått nytt liv og blitt spilt inn på plate mange ganger siden, notabelt av Howard McGillen og Susan Powell i 1991. Den har to vers og to runder med refreng. Sangen har blitt beskrevet som "«en sart forløper til «Let's Do It, Let's Fall in Love»»". Norsk versjon. Lars Saabye Christensen har skrevet en norsk tekst. Hans norske tittel er «Du gjør noe med meg». Vogn. Vogn er en fellesbetegnelse på en innretning med hjul som benyttes som et transportmiddel. Napaea. "Napaea" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Små til middelsstore sommerfugler. Oversidens grunnfarge er mørkbrun, med mange, hvite eller metallfargede, flekker eller korte tverrbånd. Undersiden er gulbrun, gjerne med et mønster av mørkere ringer. Levevis. Disse sommerfuglene lever i skog, særlig tropisk regnskog, i lavtliggende områder. De voksne sommerfuglene hviler gjerne på undersiden av blader, hannene sitter ofte på trestammer. De er tilsynelatende bare aktive en kort periode hver dag. Larvene utvikler seg for det meste på planter i ananasfamilien (Bromeliaceae), inkludert dyrket ananas, men er også funnet på orkidéer. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, bortsett fra den sørligste delen. Polytop. En polytop er en geometrisk figur med flate sider, hvilket finnes i alle generelle antall dimensjoner. Et polygon er en polytop med to dimensjoner, et polyeder er en polytop med tre dimensjoner osv. Noen teorier regner også med figurer som uendelige polytoper (apeirotoper (3D) og tesseleringer (2D)) og abstrakte polytoper. Children At Risk Foundation. Kolibri Children At Risk Foundation er en norsk stiftelse som driver arbeid blant barn og unge i faresonen i favelaområder i São Paulo i Brasil. Dette er svært belastede områder, både hva gjelder gatebarn, fattigdomsproblemer, rusproblemer og kriminalitet. Kunst. Kolibri bruker kunst og kultur som redskap og er basert på at barn og unge bygger opp kunnskap, selvtillit og tro på egne krefter. Det er stort fokus på det sosiale fellesskapet. Kolibri arbeider med at barn og unge i de ulike aktivitetene kobles med tilsvarende grupper i Norge, slik man får kontakt, inspirasjon og utveksling begge veier. Grunnlegger. Modellen er basert på erfaringene og kompetansen til sosialentreprenør Gregory John Smith. Han startet Kolibri Children At Risk Foundation i Bergen i 1992. Han solgte alt han eide og reiste til Brasil for å arbeide med gatebarn. Kolibri sin norske administrasjon ligger i Bergen og har to årsverk. Aktivitetssentre. I 2002 ble gatebarnarbeidet utvidet til også å omfatte forebygging. Da åpnet aktivitetssenteret KolibriRedet. Kolibrisentrene er inspirasjonssentre for barn og unge. Kolibri har nå bygget tre mindre aktivitetssentre, kalt KolibriEgg, i og rundt São Paulo-området. Over 2000 barn og unge deltar per 2012 på daglige aktiviteter ved sentrene. For å kunne delta her, må barna gå på skolen. På den måten forhindrer Kolibri at barna dropper ut av skolen. Økonomi. Arbeidet til Kolibri finansieres i hovedsak av innsamlede midler i Norge. Inntektene kommer fra Kolibrisupportere som betaler en fast sum i måneden, fra skoler og barnehager som lager aksjoner og innsamling – og fra enkeltpersoner, ulike fond og bedrifter. Kolibri får ingen statsstøtte. Film. NRK har laget dokumentaren Kolibrimannen som ble sendt i 2005 og viser Gregory Smith sin hverdag i møte med barn og unge – og deres utfordringer i favaelen i São Paulo. Satyendra Prassano Sinha. Satyendra Prassano Sinha, 1. baron Sinha av Raipur (født 24. mars 1863 i Raipur, død 5. mars 1928 i Calcutta) var en indisk jurist, moderat nasjonalistisk politiker og statsmann. Bakgrunn og utdannelse. Sinha ble født i Bengal, der hans far var tjenestemann. Han fikk i 1878 stipend for å studere ved Presidency College i Calcutta, men forlot i 1881 India for å reise til Storbritannia. Videre studier ble finansiert gjennom stipender og prispenger han vant. Sinha ble i 1886 kalt til advokat ved Lincoln’s Inn. Deretter vendte han tilbake til Britisk India, der han praktiserte som advokat og foreleste. Tjenestemann og politiker. I 1905 ble Sinha, som den første inder, utnevnt til generaladvokat i Bengal. Han ble rådgiver for provinsregjeringen og regjeringen i Britisk India i grunnlovsspørsmål i en tid da striden om delingen av Bengal i to provinser raste. I 1909 ble han medlem av generalguvernørens regjering. Dette var også første gang en inder hadde blitt utnevnt til en stilling som dette. På grunn av økonomiske vansker gikk han i 1910 tilbake til advokatgjerningen. Sinha var en moderat indisk nasjonalist, som fra 1896 var medlem av Kongresspartiet. Han var forkjemper for indisk selvstyre innen det britiske imperium og ville oppnå dette ved hjelp av gradvise reformer og konstitusjonelle metoder. I 1915 ble han valgt til Kongresspartiets leder. Han var blant annet forkjemper for inderes rett til å verve seg til den britisk-indiske hæren og til å bli offiserer i den. Han hadde også tillit blant britiske politikere og var i stand til å påvirke britisk politikk overfor India. Av britene ble han gjentatte ganger belønnet for sin innsats og sin lojalitet. Han ble i 1914 som Knight Bachelor slått til ridder og kunne kalle seg "sir Satyendra". I 1917 ble han medlem av provinsregjeringen i Bengal. Samme år ble han kalt til London, der han arbeidet sammen med Indiaminister Edwin Samuel Montagu. Under første verdenskrig ble han medlem av Imperiets krigskabinett og deltok i Imperiets krigskonferanse. Etter Sinhas mening, var konferansen et vendepunkt ved at det ble slått fast at India hadde rett til egen representasjon i slike sammenhenger. I 1919 ble han statssekretær for India. Dette var første gang en inder ble regjeringsmedlem i Storbritannia. Samme år ble han adlet som baron Sinha av Raipur, fikk som den første fargede sete i Overhuset og ble utnevnt til medlem av Det kongelige råd. "Lord Sinha" fikk ansvar for å få Government of India Act (1919) gjennom Overhuset. Sammen med maharaja Ganga Singh av Bikaner representerte Sinha i 1919 India ved fredskonferansen i Paris om oppgjøret etter verdenskrigen. Der argumenterte de to for at India skulle få bli medlem av Folkeforbundet, en innsats som lykkes. På grunn av Gandhis ikkesamarbeidspolitikk, forlot Sinha Kongresspartiet i 1920. I 1920 vendte han tilbake til India, der han et års tid var guvernør i Bihar og Orissa. I 1926 ble han utnevnt til medlem av rettsutvalget i Det kongelige råd og vekslet mellom å oppholde seg i Storbritannia og India. Det var første gang en inder ble utnevnt til en slik stilling. Sinha besøkte i 1926 Norge og Georg Valentin von Munthe af Morgenstierne i følge med dikteren Rabindranath Tagore og matematikeren Prasanta Chandra Mahalanobis. Sinha hadde i 1886 sluttet seg til sekten Brahmo Samaj, der Rabindranath Tagore var en prominent skikkelse. Æresbevisninger. I tillegg til ridderverdighet og adelstittel var Sinha kommandørridder (KCSI) av Indias stjerneorden.  Lord Sinha Road i Kolkata er oppkalt etter ham. Kåre Vestrheim. Kåre Christoffer Vestrheim (født 1969) er en norsk plateprodusent, musiker (gitar og keyboard) og komponist fra Sarpsborg. Som musiker var han med å starte bandet Locomotives sammen med Georg Buljo i 1991, og var med i bandet til det ble oppløst i 2001. Han startet deretter som produsent, og har vært produsent for artister som Odd Nordstoga ("Luring", 2004), Gåte ("Iselilja", 2004), Marit Larsen ("Under the Surface", 2006 og "The Chase", 2008), Motorpsycho ("Heavy Metal Fruit", 2009) og Åge Aleksandersen ("Furet værbitt", 2011). Han mottok Gammleng-prisen 2009 i klassen studiomusiker og Spellemannprisen 2011 i klassen årets produsent. Ithomiola. "Ithomiola" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Middelsstore, kontrastrikt fargede sommerfugler. Oversiden er brunsvart eller svart med hvite, metallisk blå eller røde tegninger. Levevis. Disse sommerfuglene lever i skog, særlig tropisk regnskog. Utbredelse. Bortsett fra én art som forekommer i Fransk Guyana og Surinam er denne slekten utbredt i den nordvestlige delen av Sør-Amerika, sør til Bolivia. MT «Berge Edda» (1970). MT «Berge Edda» var et tankskip bygget ved S som byggenummer 192. Levert til rederiet Sig. Bergesen d.y. & Co. i januar 1970. Solgt til Kypros i 1984. Hugget i Pakistan i 1991 Voltinia. "Voltinia" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Små til middelsstore, brune sommerfugler med hvite flekker. Levevis. Disse sommerfuglene lever i skog, særlig tropisk regnskog, men artene i denne slekten kan også forekomme i temmelig tørre områder. Larvene lever på planter i ananasfamilien (Bromeliaceae). Fossil art. Det er kjent overraskende få fossiler av dagsommerfugler, men en slik blir plassert i denne slekten. "Voltinia dramba" er beskrevet fra 15-25 millioner år gammelt rav fra den Dominikanske republikken. Det er verdt å merke seg at gruppen Napaeina ikke lever i Vestindia i dag. Utbredelse. Slekten er utbredt i mye av Mellom- og Sør-Amerika. Oscar Luigi Scalfaro. Oscar Luigi Scalfaro (født 9. september 1918 i Novara, død 29. januar 2012 i Roma) var en italiensk politiker, som var president i Italia fra 1992 til 1999. Han var deretter livstidssenator. Scalfaro var opprinnelig med i partiet Democrazia Cristiana, men representerte senere Partito Democratico. Stay. "Stay" er en pop-sang fra artisten Tooji (hvis egentlige navn er Touraj Keshtkar). Tooji har også vært med å skrive låten sammen med de to svenske låtskriverne og produsentene Peter og Figge Boström. «Stay» deltok i tredje delfinale i Melodi Grand Prix 2012 i Florø, og gikk til finalen. Sangen vant senere finalen i Oslo Spektrum, og ble dermed Norges bidrag i Eurovision Song Contest 2012 i Baku, Aserbajdsjan, den 26. mai 2012. I semifinalen den 24. mai kvalifiserte Tooji og «Stay» seg såvidt til finalen, som første sang videre på delt 10. plass i en semifinale i Eurovisions historie. I finalen endte sangen på sisteplass av de 26 kvalifiserte bidragene med kun 7 poeng av 492 mulige. Uansett slo Norge og Tooji de 16 deltakerne som ikke nådde finalen. Sangen har ligget 3 uker på VG-lista med en 2. plass som høyeste plassering. MT «Berge Tasta» (1969). MT «Berge Tasta» var et tankskip bygget ved S som byggenummer 190. Levert til rederiet Sig. Bergesen d.y. & Co. i mars 1969. Solgt til Kypros i 1984. Hugget i 1989. Prolegomena. Prolegomena er en filosofisk innledning hvor det redegjøres for forutsetninger og metode.Ordet er Gresk og kan deles inn og oversettes som følgende; pro·le·gom·e·na. Pro-,før, legein: å snakke. Det kan videre beskrives som;:1) En foreløpig diskusjon, et formelt essay som introduserer et arbeid som er betydelig store og komplekse. 2) I en annen betydning av ordet; innledningsvise bemerkninger eller observasjoner. Det betyr nærmest noe á la “forarbeid” eller “grunnlagssaker”; dogmatikk-prolegomena handler da om de grunnlagsspørsmålene som må avklares før man går i gang med selve dogmatikk-arbeidet: Spørsmålene rundt Guds eksistens, åpenbaringens natur, Skriftens autoritet og så videre. Hyphilaria. "Hyphilaria" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Ganske små sommerfugler (vingespenn ca. 20 millimeter). Vingene er hvite, gule eller rødlige med mørke tverrstriper. Levevis. Disse sommerfuglene lever i skog, særlig tropisk regnskog. Utbredelse. Slekten er utbredt i det nordlige og vestlige Sør-Amerika. Hermathena. "Hermathena" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Middelsstore, stort sett hvite sommerfugler men noen grå til gråsvarte flekker langs kantene av vingene. Dette er en ganske uvanlig farge for Riodinidae, de ligner mer på små hvitvinger (Pieridae). Levevis. Disse sommerfuglene lever i skog, særlig tropisk regnskog. "Hermathena candidata" har larver som lever på planter i slekten "Vriesia" (ananasfamilien). Ionotus alector. "Ionotus alector" er en dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Levevis. Disse sommerfuglene lever i skog, særlig tropisk regnskog. Utbredelse. Arten er utbredt i det sørøstlige Brasil, i Paraguay og det nordlige Argentina. Eurybia. "Eurybia" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Middelsstore sommerfugler, store til Riodinidae å være. Oversiden er mørkbrun, ofte med oransje flekker eller tegninger, men de kan også ha snøhvite tverrbånd eller metallisk blå felter. Forvingen har oftest en øyeflekk kantet med oransje. Undersiden er lysere brun med tegninger som ligner de på oversiden. Levevis. Disse sommerfuglene lever i skog, særlig tropisk regnskog. I alle fall noen av artene har larver som lever på planter i slekten "Calathea" (familien Marantaceae). Arten "Eurybia lycisca" har utviklet en sugesnabel som er omtrent dobbelt så lang som kroppen, uvanlig langt for en dagsommerfugl. Dette setter arten i stand til å drikke nektar fra blomster med at langt rør ned til nektaren. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Alesa. "Alesa" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Små til middelsstore sommerfugler mønstret i oransje og brunsvart. Som vanlig hos Riodininae er det ofte stor forskjell mellom kjønnene, hannene kan være meget mørke. Levevis. Disse sommerfuglene lever i skog, særlig tropisk regnskog. Det har vist seg at arten "Alesa amesis" har larver som ikke spiser planter, men derimot er rovdyr eller snyltere som dels tigger honningdugg fra nymfene til ulike nebbmunner (trolig ved å etterligne atferden til maur), dels spiser disse nymfene. Det er mulig at flere av artene også har larver som er rovdyr. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Trygve Swensen. Trygve Swensen (født 15. juli 1881 i Melhus, død 24. august 1967) var en norsk skipsingeniør og politiker (FV). Han var sønn av sogneprest Søren Hagerup Swensen og bror av provisor Halfdan Swensen. Trygve Swensen hadde eksamen fra skips- og maskinlinjen ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt fra 1901, og var montør i Trondhjems Elektricitetsværk og Sporvei ved Øvre Leirfoss kraftverk i 1901, arbeider og tegner ved Akers mek. Værksted i Kristiania 1902–1904, skipstegner ved Trondhjems Mekaniske Værksted 1904–1906, skipsingeniør ved et verft i Danzig 1906–1907, skipsingeniør ved J. Frerichs & Co. A.G. ved Oldenburg 1907–1910, byråsjef ved samme verft 1909–1913, overingeniør ved Maskin- och Brobyggnadsaktiebolagets verft i Helsingfors 1913–1918, underdirektør ved Larvik Slip & Værksted 1918–1920, avdelingsingeniør i styret for det industrielle rettsvern 1920–1927 og overingeniør sammesteds fra 1927. Fra 1921 var han også medarbeider i "Teknisk Ukeblad". I organisasjonslivet var han blant annet flerårig formann i NIFs Oslo-avdelings skipsgruppe og formann i Frisinnede Venstres hovedstyre 1937–1939. H55-paviljongen. Paviljongene opprinnelige plassering på Parapeten under H55-utstillingen. H55-paviljongen er en bygning i Helsingborg som har sitt utspring i en av de tre paviljongene som ble tegnet til Helsingborg-utstillingen i 1955, H55, av arkitekten Carl-Axel Acking. Beskrivelse. Paviljongene var under utstillingen plassert tvers over Parapeten i Norra hamnen, i øst vest retning, med sine kortsider ut mot sundet henholdsvis inn mot byen og en utstikkende overetasje på langsiden som hvilte på pilarer ut over promenaden på kaien. På den måten kunne besøkende på utstillingen passere under bygningene. De tre paviljongene hadde mindre individuelle forskjeller, men hovedtrekkene var at langsidene kledd med hvitlakkerte plater, som på sine plasser avbrutt av vindusseksjoner med varierende utformning. Övervåningarnas kortsidor var helt uppglasade, vilket gav riktade vyer mot staden i öster och Öresund i väster. Paviljongerna var utförda i enkla konstruktioner och efter utställningen monterades de ner. Til H99-utstillingen fant man rester av en av paviljongene hos en skraphandler ved hjelp kundene hans kunne man oppføre en kopi av paviljongen til utstillingen, med tegninger av Tangram Arkitekter. Men replikaen ble plassert på en annen plass, ikke så nært Parapeten som sine forgjengere. I stedet for var den plassert nordøst for Restaurang Parapeten, ved den del av Norra hamnen som kalles Cityhamnens sørlige ende. Etter H99 har bygningen blant annet blitt brukt som utstillingspaviljong, for eksempel for utstillingen "ALLRUM – från H55 till H05" under designåret 2005. Paviljongen har siden blitt leid ut av Helsingborg by som konferense- alternativt festlokale. Calephelis. "Calephelis" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Ganske små sommerfugler, med brunoransje grunnfarge og tette, mørke tverrstreker. Metalliske tegninger forekommer også. Levevis. I alle fall en del av artene har larver som lever på planter i kurvplantefamilien. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Noen arter lever også i det sørlige Nord-Amerika. Parasittkapasitet. Alle elektriske og elektroniske komponenter oppviser kapasiteter mellom tilkoplingene sine. Når disse kapasitetene ikke er tilsiktete og når de er uunngåelige, kalles de parasittkapasiteter. For de fleste komponenter har disse kapasitetene en så lav verdi at de er ubetydelige. I alle fall får de større betydning jo høyere arbeidsfrekvensene er. Spesielt i halvledere som transistorer kan slike kapasiteter få en verdi som er med på å begrense funksjonaliteten, særlig forsterkningsmengden, ved disse høyere frekvenser. Siden radiorør arbeider med et forholdsvis høyt resistans- eller impedansnivå, er parasittkapasitetene også der av stor betydning. Kapasitetene får en relativt stor verdi i halvledere siden elektrodene internt ligger svært tett sammen; der befinner seg alle i et enkelt krystall. For felteffekttransistorer er kapasitetene for det meste høyere enn for bipolare typer. Dioders reaksjonstid forlenges av slike kapasiteter. I en sammenligning med biologiske parasitter er felles at de er uønskede, og at de spiser opp ellers nyttig funksjonalitet. Komponenter oppviser også parasittinduktanser, men disse er ofte å tilbakeføre til tilledningene selv, heller enn til den funksjonelle innmaten. Torsjon. Ved vridning vil en rett linje på stavens overflate parallell med aksen bli deformert til en skruelinje. Fredrik Lundh Sammeli. Carl Roland Fredrik Lundh Sammeli (født 18. mai 1977 i Korsträsk i Norrbottens län, Sverige) er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2006. Han er valgt inn i riksdagen for Norrbottens läns valkrets på plass 312, men har siden november 2011 vært erstattet av Tomas Nilsson i Riksdagen. Sammeli er bosatt i Luleå, og er offiser av yrke. Medlem av Riksdagen. Sammeli hadde i perioden 2007 til 2008 permisjon fra sine oppgaver i Riksdagen, og ble denne perioden erstattet av Hannah Bergstedt. Sammeli har tidligere sittet i sosialsikringskomiteen, samt vært vara i tre andre komiteer. Mellomfransk. Mellomfransk (fransk: "moyen français") er et trinn i fransk språkutvikling som fant sted fra 1300-tallet til rundt 1600. Dette var en overgangsperiode fra gammelfransk der fransk skilte seg klart fra andre oïl-språk. Språket fikk offisiell status i Frankrike til fordel for latin, frankoprovençalsk, oksitansk og de andre oïl-språkene, og ble utviklet som litterært språk. Under denne språkperioden forsvant kasus helt fra språket. Det tidligere skillet mellom nominativ og oblik forsvant, og flertall ble kun markert med en -s. Dette medførte at ordrekkefølgen i setningen ble viktigere og mer fastlagt. Diftonger ble forenklet, eksempelvis ble /oi/ til /we/. Schwalyden [ɘ] forsvant etter vokaler, først inne i ord, senere også i slutten av ord. Man begynte også å utelate endekonsonanter fra uttalen. Skriftspråket endret seg til en viss grad for å speile endringene i talespråket, men hang gjerne etter. Man finner typisk en rekke ulike grammatiske former og stavemåter i tekster fra denne tiden. Det var under den mellomfranske perioden den første franske grammatikkboken ble utgitt. I 1539 kom Robert Estiennes fransk-latinske ordbok ut, og latin ble forbudt ved domstolene. Fransk fikk et større domene da det også ble tatt i bruk innen vitenskapelige arbeid og som litterært språk. Språket fikk nytt ordtilfang gjennom låneord og nyord fra latin, italiensk og en del andre språk, som engelsk, spansk og tysk. Også rettskrivningen generelt ble noe latinisert. Den mellomfranske perioden falt sammen med renessansen. Språket ble brukt av forfatterne Villon, Marot, Rabelais, Montaigne, Ronsard og Pléiade-dikterne. Pléiade-verket "Défense et illustration de la langue française" (1549) fremhevet fransk som et litterært språk som kunne opphøyes gjennom etterligning av litteratur fra antikken. Det ble også gjort mange oversettelser fra klassiske verk. Easter Parade (sang). «Easter Parade» er en amerikansk populærmusikksang, skrevet av Irving Berlin. Teksten beskriver jeg-personen i sangens engasjement i et amerikansk kulturevenement kalt "Eaaster Parade". Den ble introdusert av Marilyn Miller og Clifton Webb i Broadway-musikkrevyen "As Thousands Cheer" (1933), hvor musikknumrene ble bundet sammen i en tematisk tråd som avisoverskrifter. Sangen ble fremført av Bing Crosby i filmen "Holiday Inn" (1942), som inneholdt en sang av Irving Berlin om hver større amerikanske helligdag. I 1948 ble den fremført av Judy Garland og Fred Astaire i filmmusikalen med samme tittel, som var konstruert rundt sangen. Den var også med i Rankins/Bass' special "The First Easter Rabbit" i 1976 og har siden blitt en standard. Berlin skrev opprinnelig melodien i 1917 under tittelen «Smile and Show Your Dimple». Sangen floppet, men komponisten satte melodien i arkivet til senere bruk. Den blir ofte regnet for å være én av de mest populære påskesangene gjennom alle tider, sammen med «Peter Cottontail». Norske versjoner. Finn Bø og Bob Gunner har skrevet norske tekster. Bøs norske tittel er «Vi selv og våre hjem». Gunners versjon heter «Eventyret vinker». Wessobrunnbønnen. Wessobrunnbønnen (tysk: "Wessobrunner Gebet"), noen ganger kalt det Wessobrunnske skapelsesdiktet (tysk: "Wessobrunner Schöpfungsgedicht"), er blant de eldste kjente poetiske verker på gammelhøytysk. Diktet er oppkalt etter klosteret Wessobrunn, et benediktinerkloster i Bayern. Klosteret var i flere århundrer lagringsstedet for diktets eneste manuskript (Clm 22053, III, ff 65b/66a), som nå befinner seg i Bayerische Staatsbibliothek i München. Manuskriptet er fra omkring 814, mens diktet antas å ha blitt skrevet omkring 790 eller litt senere. Forfatteren er ukjent, men innholdet og en rekke lingvistiske trekk gjør det sannsynlig at det ble komponert etter en gammelengelsk modell for bruk blant kristne misjonærer hos hedninger i Tyskland på denne tiden. Opprinnelsesstedet er også ukjent. Manuskriptet er ikke skrevet i Wessobrunn; en rekke Bayerske religiøse institusjoner kan ha skapt det, hvorav de mest sannsynlige er Augsburg eller Regensburg. Et iøyenfallende trekk ved manuskriptet er bruken av stjernerunen som et symbol på stavelsen "ga-", noe som også forekommer i et annet bayersk manuskript, nemlig i Arundel MS. 393 i British Library. Diktet har to seksjoner: Den første er en lovprisning til skapelsen i ni linjer med alliterative vers, og den andre er den aktuelle bønnen, i fri prosa. Til sammen utgjør de en bønn om visdom og styrke til å holde seg unna synd. Den todelte strukturen er en rest av germanske magiske trollformler, som vi også finner igjen i Merseburgerformelen: Først påkalles et transcendentalt prejudikat – i dette tilfellet skapelsens gave til menneskelige vesener, gitt av skaperen, som setter rammen for bønnens innhold. Enkelte trekk i første seksjon reflekterer språket og idiomet i gammelgermanske muntlige episke dikt, herav bruken av ordstammer kjent fra gammelengelske og gammelsaksiske tradisjoner ("manno miltisto, dat gafregin ih"). Det har vært spekulert i om de første fem linjene en gang kan ha vært, eller dannet en del av en uavhengig hedensk skapelsesberetning, som tilsvarer Voluspå i den eldre edda. Forestillingen om skapelsen fra ingenting ("creatio ex nihilo") er likevel genuint kristen. Teksten. Dat gafregin ih mit firahim firiuuizzo meista Dat ero ni uuas noh ufhimil noh paum noh pereg ni uuas ni [sterro] nohheinig noh sunna ni scein noh mano ni liuhta noh der mareo seo Do dar niuuiht ni uuas enteo ni uuenteo enti do uuas der eino almahtico cot manno miltisto enti dar uuarun auh manake mit inan cootlihhe geista enti cot heilac [...] Cot almahtico, du himil enti erda gauuorahtos enti du mannun so manac coot forgapi forgip mir in dina ganada rehta galaupa enti cotan uuilleon uuistom enti spahida enti craft tiuflun za uuidarstantanne enti arc za piuuisanne enti dinan uuilleon za gauurchanne Dette lærte jeg blant dødelige mennesker som det største under. At der hverken var noen jord eller noen himmel foroven, heller ikke var der noen trær eller noen fjell, der var heller ikke noen [stjerner], og solen skinte ikke. Heller ikke månen lyste, og der var heller ingen storslåtte hav. Da der ikke var noen ting, ingen ende og ingen grenser, var der den Ene Allmektige Gud, blant alle vesener den største i nåde, og mange med ham, gode ånder og Gud [er] hellig. Gud Allmektige, du som skapte himmelen og jorden og ga så mye godt til menneskene: I din nåde gi meg den rette tro og gode vilje, visdom, humor og styrke til å motstå djevelen og vende fra det onde og gjøre din vilje. Einar Greve. Einar Greve (født 24. desember 1865 i Ølen, død 3. mai 1948) var en norsk skoleinspektør og politiker (FV). Han var sønn av en handelsmann av slekten Greve. Einar Greve hadde studentereksamen fra Bergens katedralskole fra 1884 og matematisk-naturvitenskapelig embedseksamen fra 1891. Greve hadde studieopphold i Tyskland i 1895 og i England i 1901 og 1902. Han vikarierte ved skoler i Haugesund, Hønefoss og Kristiania 1891–1892, og var lærer ved Kragerø middelskole 1892–1895, lærer ved Hambros skole i Bergen 1895–1908, overlærer ved Bergens folkeskole 1895–1911, skoleinspektør i Bergen 1911–1936 og konstituert direktør ved Norges Handelshøyskole 1936–1937. I tillegg til sitt virke i skoleverket hadde han også en rekke offentlige og organisatoriske verv. Greve var medlem av Kragerø bystyre 1895–1898, medlem av Bergen skolestyre 1900–1936 (formann 1904–1911), medlem av Bergen bystyre 1901–1937 (ordfører i 1917 for Venstre), medlem av Bergen formannskap i tre perioder, formann i forstanderskapet for de kommunale høyere skolene til 1937, formann i Hjelpekomiteen etter bybrannen i 1916, styremedlem ved Bergens Museum 1916–1930, formann i Bergens pedagogiske Forening, styremedlem i Filologenes og Realistenes Landsforening, medlem av Bergens Forsvarsforenings representantskap, medlem av Norges Livredningsselskaps hovedstyre, formann i Riksmålsvernet 1924–1932, innvalgt på Stortinget fra Bergen 1931–1933 og formann i Frisinnede Venstre 1932–1933. Arkitekturåret 1716. Arkitekturåret 1716 er en oversikt over blant annet viktige byggverk under oppføring, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1716. Anders Eikås. Anders Askildsen Eikås (født 20. januar 1992, død 31. januar 2012) var en norsk musiker. Eikås var best kjent som trommeslager i Honningbarna. Han vant sammen med gruppa Årets Urørt i 2011. Kort tid etter kom førsteplata "La alarmane gå" som ble en stor suksess over hele landet og som førte til at de fikk Spellemannprisen for beste Rock-album. Han omkom i en bilulykke i Langenesveien 31. januar 2012. Tomas Nilsson (politiker). Tomas Nilsson (født 1965) er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har siden november 2011 vært erstattende medlem av Sveriges riksdag for Fredrik Lundh Sammeli, som ble valgt inn fra Norrbottens läns valkrets på plass 312. Nilsson sitter i sosialsikringskomiteen. Lars Emmelthun. Lars Anfrido Emmelthun (født 1992) er en norsk musiker og bassist. Han er mest kjent som bassist i det norske punkrockbandet Honningbarna. Gruppa vant konkurransen Urørt i 2011 og i mars samme år kom debutalbumet "La alarmane gå". Albumet ble en stor suksess over hele landet og førte til at gruppa fikk prisen for beste Rock-album under Spellemannprisen 2011. Den tredje mann (bok). "Den tredje mann" er en biografi utgitt 1997 om den norske polfareren Hjalmar Johansen og skrevet av Ragnar Kvam jr. Boken fikk gode anmeldelser og ble roset for å ha gitt et mer nyansert bilde av norsk polarhistorie og nasjonalikonene Fridtjof Nansen og Roald Amundsen. Mathias Johansson. Mathias Johansson (født 9. juli 1992) er en norsk musiker og organist. Han er kjent som tidligere organist for punkbandet Honningbarna fra 2009 til slutten av 2010. Han deltok på "Honningbarna EP" og på de tre første singlene. Han sluttet i gruppa på grunn av studier i 2010. We Saw the Sea. «We Saw the Sea» er en amerikansk sang, skrevet av Irving Berlin. Den ble introdusert av Fred Astaire i musikalfilmen "Follow the Fleet" fra 1936. Bake Baker (Astaire) fremførte sangen, sammen med et orkester bestående av marinesoldater, ombord på et skip. Fred Astaire with Johnny Green & His Orchestra spilte den inn i Los Angeles 30. januar 1936. Sangen ble utgitt på 78-platen Brunswick 7609. Norsk versjon. Bias Bernhoft og Arild Feldborg har skrevet en norsk tekst. Deres versjon bærer tittelen «Trotskyvisen». Patriotic School. Patriotic School, egentlig "Royal Victoria Patriotic School for Girls", var under andre verdenskrig en mottakssentral for flyktninger til Storbritannia. For å sikre at ikke tyske agenter kom inn i landet, ble alle flyktninger internert til de var klarert av britiske myndigheter. Skolen, som opprinnelig het Royal Victoria Patriotic Asylum, ble etablert for å ta vare på døtre av falne britiske sjømenn, og åpnet i 1859. Skolen ble stengt ved utbruddet av andre verdenskrig, elevene evakuert ut på landet og bygningene overtatt av av det britiske etterretningsvesenet under navnet "London Reception Centre". Lascia ch'io pianga. Libretto fra "Rinaldo" og "Lascia ch'io pianga". Side 28 på italiensk og 29 på engelsk, 1711 "Lascia ch'io pianga" en sopranoarie av komponisten Georg Friderich Händel, som har blitt et populært konsertstykke. Sangens melodi begynte sitt liv som en asiatisk dans i hans opera "Almira" (1705). Som arie ble stykket først anvendt i Händels oratorium "Il trionfo del Tempo e del Disinganno" (1707), men med annen tekst og tittel "Lascia la spina". Händel resirkulerte senere verket til sin opera "Rinaldo" (1711) og ga arien til rollefiguren Almirena (portrettert av sopranen Isabella Girardeau i operaens premiere) i Akt II. "Rinaldo" ble en større triumf for Händel, og det er dette verket som arien hovedsakelig blir assosiert med. Den har blitt spilt inn av tallrike artister på plater og CD-plater og har vært med i flere filmer, innbefattet "Farinelli", "Lust och fägring" av Bo Widerberg, "L.I.E." av Michael Cuesta og "Antichrist" av Lars von Trier. Pianomelodien kan høres i introduksjonen og kodaen til Tsuki Amanos song «Zero no Chōritsu». Anne-Lise Berntsen har spilt inn en versjon med Giacomo Rossis italienske tekst. Utgitt på CD-platen "Ludo" med Bendik Hofseth og Helge Iberg (Kirkelig Kulturverksted FXCD 192) i 1997. På norsk. Andrea Bræin Hovig har skrevet en norsk tekst. Den bærer tittelen «Lyden av deg». Detritivora. "Detritivora" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Ganske små (vingespenn ca. 20 millimeter), brune til svarte sommerfugler. Hannene er gjerne mye mørkere enn hunnene. Langs vingenes ytterkant er det to metalliske striper med en oransje stripe mellom dem, denne har en rad av mørke flekker. I denne gruppen er det nokså vanskelig å bestemme slektene, noe som blir gjort mer komplisert av at mange arter har blitt flyttet mellom slektene. Levevis. Disse sommerfuglene lever i skog. Som det latinske slektsnavnet ("rusk-eter") skulle tilsi, lever larvene på døde, visne blader. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Melanis. "Melanis" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Små til middelsstore, svarte sommerfugler, vingene med røde eller gule flekker og/eller bånd. Fargene er ganske karakteristiske hos denne slekten. Levevis. Larvene utvikler seg på trær i gruppen Mimosoideae (erteblomstfamilien, eller mimosafamilien). Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, mot nord til det sørlige Texas. Per Arne Godejord. Per Arne Godejord (født 24. mai 1965 i Fana) er en norsk informasjonsviter og politiker (H). Fra Universitetet i Bergen har han pedagogisk seminar, hovedfag i informasjonsvitenskap fra 1991, mellomfag i offentlig rett og særskilt eksamen i politirett fra 4. avdeling jus. I 2003 ble han kommisjonsvurdert førstelektor i informatikk. Godejord var industriarbeider i IFA Electric 1981–1982, selger av kontormaskiner og utstyr for ScandiTec 1992–1993, system- og AV-ansvarlig ved Høgskolen i Nesna 1993–1994, IT-sjef ved Høgskolen i Nesna 1994–1999 og systemansvarlig ved Hitra videregående skole 1999–2001. I 2001 var han tilbake ved Høgskolen i Nesna, hvor han var høyskolelektor i informatikk 2001–2003, førstelektor 2003–2008 og dekan ved Avdeling for natur og realfag 2008–2011. Den 1. august tiltrådte han som dekan ved Avdeling for økonomi, administrasjon og ledelse ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Han har også hatt en rekke tillitsverv, blant annet som hovedverneombud ved Høgskolen i Nesna 1998–1999, ordførerkandidat for Nesna Høyre i 2007, leder i Nesna Høyre 2009–2011 og leder i Levanger Høyre fra 2012. Grennesvannet. Grennesvannet er et vann i Hof kommune, Vestfold, som ligger i sørskogen i Vassås. Det ligger omtrendt 68 moh og har et areal på 2,8 km2. Grennesvannet har slitt med gjenngroing, noe som ble dokumentert igjennom en NIVA-undersøkelse. Vannspeilet er redusert med 32 prosent, og fikk derfor i 2008, 15000 kr. til en undervannsgressklipper til å bekjempe dette. Med å klippe bunnen i vekstsesongen i to år dør planten. Baeotis. "Baeotis" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Ganske små (vingespenn 15-27 millimeter) dagsommerfugler med litt spisse forvinger. Grunnfargen er mørk, med gule eller hvite flekker og tverrbånd, oftest med et tynt, metallisk bånd langs ytterkanten. Noen arter har gule vinger med små, mørke flekker langs ytterkanten. Levevis. Disse sommerfuglene lever i skog, gjerne ved bekker og på andre fuktige steder. De sitter med vingene flatt strukket ut til siden. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Amenhotep III. Amenhotep III (1300-tallet f.Kr.) var den niende farao av det attende dynasti. I tillegg til et harem bestående av kvinner fra ulike nasjoner hadde han som sin «store kongelige kone» Tiy, datter av ypperstepresten. Amenhotep bevarte herredømmet over Syria og Nubia. Amenhotep III oppførte også flere betydningsfulle byggverk, deriblant to kolossalstatuer av seg selv, de såkalte Memnonstøttene. Teje. Teje var egyptisk dronning på 1300-talet f.Kr., gift med farao Amenhotep III. Teje var datter av Yuya, en velstående egypter fra byen Akhmin som var prest og hoffmann, og hans kone Thuya, en prestinne. Teje hadde en bror som het Anen. Noen mener også at Teje var søsteren til embedsmannen Ay. Teje fikk minst seks barn med Amenhotep, deriblant farao Akhnaton. Jordkjeller. En typisk jordkjeller, denne ble imidlertid ikke brukt til matvarer men til krutt. En jordkjeller er en kjeller med et gulv som danner en direkte kontakt med jordsmonnet. Dette fører til at jordas fuktighet og temperatur stabiliserer klimaet i lagerrommet slik at den er kjølig om sommeren og frostfri om vinteren. Jordfuktigheten sørger også for at matvarene ikke tørker ut. Den ble brukt til å lagre matevarer før kjøleskapet hadde blitt oppfunnet. En jordkjeller kunne være nedgravd i bakken med murte vegger og tak, slik at den var fullstendig omgitt av jord, men kunne også være anlagt under hus. For å hindre mugg var den som regel utstyrt med en form for ventilasjon. Det finnes også moderne jordkjellere, blant annet fullstendige enheter av glassfiber som kan graves ned i jorda uten å måtte bygge mur. 9,999,999 Tears. «9,999,999 Tears» er en amerikansk sang, skrevet av Razzy Bailey. Dickey Lee spilte den inn på singlen RCA Gold Standard GB-10929 2. mars 1976. Produsenter var Roy Daa og Dickey Lee. A-siden var «Rocky». «9,999,999 Tears» var hentet fra LP-platen "Angels, Roses, and Rain" (RCA Victor APL1-1725). Sangens jeg-person gråter, fordi hans elskede har funnet en annen. Norsk versjon. Steinar Fjeld har skrevet en norsk tekst. Hans versjon heter «9999999 tårer». Listeplasseringer. Lees verjon lå som # 3 på Billboard Hot Country Songs-listen i 1976 og som # 52 på Billboard Hot 100-listen i 1977. Polaråret 1905. Litteratur. * Karsten Anker Solhaug. Karsten Anker Solhaug (født 1914 i Porsgrunn, død 2012 i Oslo) var kommandør i Frelsesarmeen og territorialleder for Norge, Island og Færøyene fra 8. februar 1975. Han gikk ut av Frelsesarmeens krigsskole i 1935, deretter hadde han korpstjeneste ulike steder. Under andre verdenskrig var han marineprest. Siden ble han sekretær for Frelsesarmeens sjefssekretær, redaksjonsmedarbeider i Krigsropet og ungdomssekretær. Etter å ha vært divisjonssjef i Nord-Norge ble han assisterende divisjonssjef i England, deretter var han eiendomssekretær før han ble sjefssekretær i Danmark. I 1968 ble han sjefssekretær i Norge og i 1975 ble han forfremmet fra oberst til kommandør i forbindelse med at han ble territorialleder. Han var meget språkmektig, og snakket tilnærmelsesvis flytende islandsk etter å ha vært stasjonert i Island under krigen. Han var også en dyktig tolk, og da Billy Graham hadde møter på Ullevåll stadion på 1950-tallet, var det Solhaug som tolket ham til norsk. Håkon Flood. Håkon Flood (født 25. september 1905 i Stavanger, død 9. oktober 2001 i Trondheim) var en prisbelønt norsk kjemiker, kjent for bidrag til saltsmelte- og høytemperaturkjemien. Etter cand.kjemi fra NTH i 1930 tok han doktorgrad ved Technische Universität Berlin 1933 og ble dosent i emnet uorganisk kjemi ved NTH i 1935, professor 1953-75. Flood ledet også NTNF sitt institutt for silikatforskning ved NTH fra 1949 til 1966, da det ble eget institutt og Flood første instituttleder. Han var ved Pennsylvania State University og University of California, Los Angeles 1958-60. Han jobbet også med praktiske støvproblemer i avgangen fra norsk ferrosilisiumindustri. Rubber Ball. «Rubber Ball» er en amerikansk popsang, skrevet i the Brill Building i New York City av Gene Pitney (som brukte morens pikenavn, Orlowski) og Aaron Schroeder. Sangen ble innspilt av Bobby Vee 12. august 1960 i en tre timer lang session i United i Hollywood, hvor fire sanger ble innspilt. Produsent var en 19 år gammel texaner, Thomas «Snuff» Garrett. Sangen markerte også Vees første bruk av å overdubbe sin annenvokal. Den ble utgitt på singlen Liberty F-55207 7. november 1960. B-siden var «Everyday». «Rubber Ball» ble en hit i begynnelsen av 1961 for bobby Vee. I realiteten var det den platen som gjorde Vee til en internasjoinal stjerne. Sangen var A-siden på Vees femte singleutgivese i USA, hvor den lå som # 6 på Billboard Hot 100-listen. Den ble en gjennombruddshit for ham i Storbritannia, hvor den nådde en fjerdeplass. Svensk versjon. Stig Rossner (Stig Anderson) har skrevet en svensk tekst. Den bærer tittelen «Gummiboll». Norsk versjon. H. Kullerud har skrevet en norsk tekst. Den bærer tittelen «Ballen min». Loango. Loango var et kongedømme i dagens Kongo-Brazzaville og den angolanske enklaven Cabinda som eksisterete fra 1400-tallet og frem til den franske og portugisiske koloniseringen på 1800-tallet. Under sin storhetstid strakte riket seg fra Mayombe i nord til Kongofloden. Innbyggerne talte hovedsakelig kikongo. Inderøen fogderi. Inderøen fogderi er en tidligere norsk juridisk inndeling (fogderi) i Nordre Trondhjems amt Fogderiet eksisterte fra slutten av 1500-tallet. I oktober 1910 ble den nye embetsordningen gjennomført i Nordre Trondhjems amt, og fogdeembetet ble nedlagt. Det har vært en rekke fogder før Morten Smith Petersen. Ancyluris. "Ancyluris" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Navnet blir noen ganger stavet "Ancycluris". Utseende. Middelsstore sommerfugler med et karakteristisk utseende. Kroppen er kort og kraftig. Vingene er lange og smale, hos hannene svarte med skarpt røde tegninger, hvite og metallisk grønne eller blå tegninger. Hunnene er mer brunlige. Undersiden er mer eller mindre metallisk farget. Bakvingen kan værer trukket ut til en kort, bred stjert. Levevis. Disse sommerfuglene lever i skog, opptil 3000 meter over havet. De er raske flygere. Som vertsplanter for larvene har blitt registrert slektene "Hyeronima" (vortemelkfamilien) og "Miconia" (Melastomataceae). Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Difterivaksine. Difterivaksinen har vært en del av Norges barnevaksinasjonsprogram siden 1952 og består av 3 doser ved henholdsvis 3, 5 og 12 måneders alder. Hos grunnvaksinerte voksne anbefales en boosterdose hvert 10. år. Vaksinen består av innaktivert difteritoksin som er adsorbert til et aluminiumsalt. Den finnes også som en kombinasjonsvaksine som samtidig beskytter mot kikhoste og stivkrampe. Caria. "Caria" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Små (vingespenn ca. 20 millimeter), brune sommerfugler med litt spisse forvinger. De har små felter av metallfargede skjell på vingene. Hos noen arter er det metalliske skjell over det meste av vingeflaten. Levevis. Noen arter har larver som lever på nesletrær (slekten "Celtis", almefamilien), andre på planter i ananasfamilien. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, fra Texas i nord til det sørlige Brasil i sør. Ragnar Nicolaysen. Ragnar Nicolaysen (født 9. september 1902 i Kristiania, død 7. april 1986 samme sted) var en prisbelønt norsk forsker på ernæring som fant ut at mettet fett ga flere hjerte-kar-sykdommer på slutten av 1950-tallet. Etter examen artium 1920 i Kristiansund og cand.med. 1928 ble han dr.med. 1935 på en avhandling om hvordan en tarmen til en hund suger opp kalsium. Dermed ble han var professor i ernæringsforskning ved Universitetet i Oslo i 1940. Han fortsatte til 1972. Nicolaysen startet Biokjemisk Institutt i 1955, og ved Nordisk husholdshøgskole etablerte han i 1967 egen linje for ernæring. Lars Kise. Lars Kise (født "Lars Kittilsen" 1. oktober 1969) fra Porsgrunn er en norsk journalist og redaktør. Han er fra 2008 ansvarlig redaktør i avisa Varden i Telemark. Kise studerte journalistikk i Volda og har tidligere arbeidet som nyhetsredaktør i Avisenes nyhetsbyrå (ANB), reporter i NRK og nyhetsredaktør i Telemarksavisa. Kongeriket Kuba. Kuba (også "Bakuba" eller "Bushongo") var et rike i Afrika som grenset til elvene Sankuru, Lulua og Kasai i den sørøstre delen av det som i dag er Kongo-Kinshasa (tidligere Zaire). Kubariket var et konglomerat av flere mindre Bushongo-talende makter samt Kete, Coofa, Mbeengi, og twa-pygmeene. Riket er fremdeles et tradisjonelt kongedømme. Kuba Ole Melvold. Ole Johnsen Melvold (født 2. juni 1859 i Åmot, død 1954 i Oslo) var en norsk materialforvalter, sagbruksbestyrer og politiker (FV) Han hadde eksamen fra Fredrikshalds underbefalsskole fra 1879, og tjenestegjorde som sersjant i Østerdalens bataljon 1880–1884. Melvold var deretter fullmektig hos kammerherre Faye på Dal i Ullensaker, før han gikk til innkjøp av skog og sagbruk og var bestyrer ved Hamar Dampsag & Høvleri. I 1908 ble han ansatt i A/S Sydvaranger i Kirkenes, hvor han var materialforvalter 1910–1940. Melvold var medlem av Sør-Varanger herredsstyre, forlikskommissær, formann i Sør-Varangers ligningsnemnd og jordstyre samt formann i Finnmarks næringsnemnder 1916–1918. Han hadde også en rekke andre kommunale verv. Han var medstifter og første formann i Finnmark Frisinnede Venstre. Han var 1. vararepresentant til Stortinget fra Finnmark 1925–1927, og møtte periodevis for Waldemar Heggelund Larssen i Stortingets næringskomité. Love Me (Leiber/Stoller-sang). «Love Me» er en sentimental amerikansk sang, skrevet av Jerry Leiber og Mike Stoller. Den ble popularisert av Elvis Presley i 1956. Sangen ble skrevet som en parodi på country & western-musikk. Den ble først tolket av R&B-duoen Willy and Ruth i 1954 (Spark 105), deretter av Georgia Gibbs. Hennes versjon ble utgitt på singlen Mercury 70473 i 1955. B-siden var «Mambo Baby». Elvis Presley spilte inn sangen i Radio Recorders, Hollywood, 1. september 1956. Den ble utgitt på hans andre LP, Elvis (RCA Victor LPM 1382) 19. oktober 1956. Sangen finnes også på EP-platen "Elvis, vol. 1" (RCA Victor EPA-992). Produsent var Steve Sholes. Presley fremførte «Love Me» på Ed Sullivan Show 28. oktober 1956. Han inkluderte sangen i "Elvis Presley's '68 Comeback Special" for TV-selskapet NBC. Presley fremførte den ofte på konserter i 1970-årene, innbefattet hans siste turné i juni 1977. Norsk versjon. Tande-P har skrevet en norsk tekst. Den bærer tittelen «Ta meg som jeg er». Leiv Kreyberg. Leiv Kreyberg (født 22. mai 1896 i Bergen, død 6. september 1984 på Hitra) var en prisbelønt norsk antonom, kjent for sin kreftforskning. Etter examen artium 1914 og cand.med. 1921, fant han ut at kaniner fikk hudkreft hvis man smurte tjære i ørene deres. For dette fikk han dr.med. 1929. Kreyberg fant ut at lungekreft kunne forårsakes av inhalert sigarettrøyk, asbest og nikkel. For Verdens helseorganisasjon ledet han forskningssenteret i lungekreft frem til 1974. Faren var lege Peter Christian Kreyberg (1866–1933). Vikarbyrådirektivet. Direktiv om arbeidsleie, EU-direktiv 2008/104/EF, det såkalte vikarbyrådirektivet, ble vedtatt av EU i november 2008. Direktivet ble offentliggjort i Official Journal 5. desember 2008. Direktivet får anvendelse for arbeidstakere som har inngått en arbeidsavtale eller et ansettelsesforhold med et vikarbyrå og som leies ut til en virksomhet (innleier) for midlertidig å utføre arbeid under dennes ledelse og kontroll. Formålet med direktivet er å garantere et minimum av effektiv beskyttelse for vikarer og annen midlertidig, innleid arbeidskraft, samt å bidra til utviklingen av sektoren for vikarer og annen midlertidig bemanning som en fleksibel mulighet for både arbeidsgivere og arbeidstagere. Artikkel 1 – Andvendelsesområde. Direktivet får anvendelse for arbeidstakere som har inngått en arbeidsavtale eller et ansettelsesforhold med et vikarbyrå og som leies ut til en virksomhet (innleier) for midlertidig å utføre arbeid under dennes ledelse og kontroll. Trekantforholdet mellom en arbeidstaker, et vikarbyrå og en innleier er med andre ord en forutsetning for at direktivet skal komme til anvendelse. Innleie fra virksomhet som ikke har som formål å drive utleie, jf. arbeidsmiljøloven § 14-13, faller utenfor direktivets anvendelsesområde. Det går frem av definisjonen av vikarbyrå, se punktet nedenfor om definisjoner. Direktivet gjelder både for offentlige og private virksomheter som utøver økonomisk aktivitet, uavhengig av om virksomheten opererer med et formål om å oppnå gevinst. Artikkel 2 – Formål. Formålet med direktivet er flere. Det tar sikte på å beskytte arbeidstakere som leies ut av et vikarbyrå gjennom prinsippet om likebehandling av innleide arbeidstakere. Videre skal vikarbyråer anerkjennes som arbeidsgivere. Artikkel 4 – Restriksjoner og forbud. Ifølge artikkel 4 kan forbud mot og restriksjoner på anvendelsen av innleid arbeidskraft begrunnes i allmenne hensyn, særlig beskyttelse av de innleide arbeidstakerne, krav til helse og sikkerhet på arbeidsplassen eller i behovet for å sikre et velfungerende arbeidsmarked og forebygge misbruk. Artikkel 5 – Prinsippet om likebehandling. Etter likebehandlingsprinsippet skal den innleide arbeidstakeren minst ha de betingelsene som om han eller hun hadde blitt ansatt direkte av virksomheten til å utføre det samme arbeidet. Likebehandlingen begrenser seg imidlertid til de vesentlig arbeids- og ansettelsesvilkår slik disse er definert i artikkel 3 bokstav f. Vurderingen skal gjøres ut fra den tenkte situasjonen at arbeidstakeren ikke er innleid til virksomheten, men ansatt i den. Spørsmålet er da hvilke arbeids- og ansettelsesforhold arbeidstakeren ville hatt krav på i den hypotetiske situasjonen. Det er adgang til å behandle arbeidstakere ulikt, basert for eksempel på ansiennitet, men forskjellsbehandlingen kan ikke baseres på om arbeidstakere er innleid eller ansatt. Artikkel 6 – Informasjon om ledige stillinger, adgang til kollektive fasiliteter og etterutdannelse. Bestemmelser som konkretiserer likebehandlingsprinsippet. Bestemmelsene har til formål å forbedre rettighetene til arbeidstakere som blir leid ut fra et vikarbyrå. Artikkel 6 nr. 1 gjelder disse arbeidstakernes rett til informasjon om ledige stillinger i virksomheten som leier dem inn. Artikkel 6 nr. 2 forbyr klausuler som skal hindre at den utleide arbeidstakeren inngår en arbeidsavtale med innleier etter at oppdraget for vikarbyrået er avsluttet. Artikkel 6 nr. 3 forbyr at vikarbyrået krever betaling av arbeidstakere som etter å ha vært leid ut blir ansatt hos innleier. Artikkel 6 nr. 4 sikrer innleide arbeidstakere tilgang til eventuelle kollektive goder som kantine, barnepass og transporttjenester hos innleier på samme vilkår som virksomhetens ansatte. I tillegg skal medlemsstatene etter artikkel 6 nr. 5 treffe passende tiltak eller fremme dialog mellom arbeidslivets parter hva gjelder vikarbyråansattes karriere- og sysselsettingsmuligheter, samt deres adgang til utdannelsesaktiviteter. Artikkel 7 – Vikarbyråansattes representasjon. Representasjon og spørsmålet om hvor de ansatte i vikarbyråene skal telle med der reglene om ansatterepresentasjonen forutsetter et visst antall arbeidstakere. Bestemmelsen gjelder bare i organer til representasjon av arbeidstakerne i virksomheten. Direktivet oppstiller tre ulike modeller for hvordan vikarbyråansatte skal telle med. Enten kan de telles med i vikarbyrået, og representeres der, jf. artikkel 7 nr. 1, eller så kan de telles med og representeres hos innleier, jf. artikkel 7 nr. 2. Direktivet åpner i tillegg for at de vikarbyråansatte kan telles med både hos innleier og i vikarbyrået, jf. artikkel 7 nr. 3. Artikkel 8 – Informasjon til arbeidstakernes representanter. Når det i en virksomhet redegjøres for sysselsettingssituasjonen til bedriftsorganer representert av arbeidstakere i henhold til nasjonale regler og direktivet om informasjon og drøfting, skal det etter artikkel 8 også legges frem egnet informasjon om virksomhetens bruk av innleid arbeidskraft. Reaksjoner fra europeisk fagbevegelse. Europeisk fagbevegelses holdning til innføringen av vikarbyrådirektivet varierer. Enkelte hevder det er en stor seier for europeisk fagbevegelse, andre fremhever det motsatte. Reaksjoner fra norske politiske partier og fagbevegelse. Blant de politiske partiene i Norge har Arbeiderpartiet, Høyre, FrP, Venstre og KrF gitt sin støtte til implementering, mens Senterpartiet, SV og Rødt har markert seg som motstandere av direktivet. Regjeringen varslet 7. mars 2012 at den vil innlemme direktivet i EØS-avtalen. I Norge har LO, Unio og YS motsatt seg innføring av direktivet av frykt for negative konsekvenser for faste ansettelser i Norge. LOs syn. LO støttet først en implementering av direktivet på betingelsen av at regjeringen stilte opp med en tilstrekkelig tiltakspakke og ivaretok likebehandlingsprinsippet., men gikk tilbake på dette etter at skepsisen vokste blant mange av forbundene. LO-sekretariatet valgte derfor 30. januar 2012 ikke å gå inn for en implementering. Hovedargumentet når det gjelder LOs motstand mot direktivet, er at det vil føre til økt bruk av vikarer, noe som igjen vil redusere antallet faste ansatte. LO mener at selv om direktivet gir vikarene rett til samme lønn som de fast ansatte, så vil vikarer selvsagt aldri ha den samme stillingsbeskyttelse som fast ansatte. LO skriver i ett av sine svar på høringsbrevet at organisasjonen kan støtte implementering av direktivet dersom en rekke lovendringer som organisasjonen foreslår, blir vedtatt. LO-forbundet Fellesforbundet som først ga uttrykk for at de fryktet økt bruk av vikarer, færre faste ansettelser og mindre makt til fagforeningene, endte (oktober 2010) med å støtte direktivet på grunn av likebehandlingsprinsippet. Arbeiderpartiets syn. Arbeidsdepartementet har lagt til grunn at dagens regler om innleie og midlertidige ansettelser kan beholdes som de er i arbeidsmiljøloven. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm har uttalt at regjeringens standpunkt er at faste stillinger skal være hovedregelen, og at hun til tross for ulike syn på hvordan vikarbyrådirektivet vil slå ut ikke er i tvil om det vil være et positivt direktiv for arbeidstakere i Norge. Arbeiderpartiets arbeidspolitiske talskvinne, Anette Trettebergstuen mener heller ikke at det er noen grunn til bekymring angående lemping på arbeidsmiljøloven, og har vist til at åtte land fortsatt har begrensninger for midlertidig arbeidskraft, og har beholdt disse etter å ha innført direktivet. I tillegg til regjeringens jurister og arbeidsdepartementet har også senter for europarett, en rekke private advokatkontorer, LOs juridiske avdeling og flere andre sagt klart at de norske reglene som begrenser bruk av vikarbyråer fint kan beholdes. Den norske regjeringens tiltakspakke. Etter innspill fra LO og andre organisasjoner sendte regjeringen i desember 2011, i tillegg til direktivet, ut en tiltakspakke på høring. Etter høringen la Regjeringen fram en lovproposisjon. Stortinget sluttet seg til forslagene 29. mai 2012. John Hospers. John Hospers (født 9. juni 1918 i Pella, Iowa; død 12. juni 2011 i Los Angeles, Kalifornia) var en amerikansk filosof og politiker. Hospers tok sine mastergrader ved University of Iowa og Columbia University. Han underviste i filosofi og estetikk. I begynnelsen av sin karriere underviste han i filosofi ved Brooklyn College og California State University i Los Angeles. Hospers var redaktør av tidsskriftene "The Personalist" (1968–1982) og "The Monist" (1982–1992). Ved siden av dette var han en av "Liberty magazine"s redaktører. Da han underviste i filosofi ved Brooklyn College ble Hospers svært interessert i Ayn Rands objektivisme-filosofi. Han opptrådte på radioprogrammer med henne, og viet betydelig plass til hennes idéer i den moralfilosofiske tekstboken "Human Conduct". Ifølge Rand-biografen Barbara Branden møtte Hospers Rand da hun holdt forelesninger for studentene ved Brooklyn College. De ble venner, og hadde lengre filosofiske konversasjoner. Rands diskusjoner med Hospers påvirket henne til å skrive sakprosa. Hospers leste "De som beveger verden", og så på boken som en estetisk seier. Han ble også overbevist over sannhetsverdien i Rands moral- og politikksyn, men var likefremt uenig med henne når det kom til erkjennelsesteori. Rand avsluttet sitt vennskap med Hospers efter at han hadde kritisert et foredrag hun hadde holdt for American Society of Aesthetics ved Harvard. Ved presidentvalget i USA 1972 var Hospers førstekandidaten til det nylig stiftede Libertarian Party. Sammen med visepresidentkandidaten Theodora Nathan fikk han kun stemmer, og kom på stemmeseddelen i kun to stater. Hospers støttet George W. Bush ved presidentvalget i 2004 og uttrykte støtte til hans krig mot terror. Slagene ved Isonzo. Slagene ved Isonzo, eller slagene ved Soča ved en serie på tolv slag mellom Italia og Østerrike-Ungarn ved elven Isonzo ved den østlige delen av Italiafronten under første verdenskrig. Slagene ble utkjempet mellom juni 1915 og november 1917, og sto i den delen av området som i dag er en del av Slovenia, men også i dagens Italia. Bakgrunn – områdets betydning. Da første verdenskrig brøt ut i 1914 hadde Italia siden 1882) tilhørt Sentralmaktene, sammen med Tyskland og Østerrike-Ungarn. Til tross for dette, erklærte landet seg for nøytralt i krigen, men begge parter la et stort press på Italia for å få det til å slutte seg til deres side i krigen. Italia sluttet seg til Ententemaktene mot Sentralmaktene og håpet gjennom dette få tilbake provinsene Trentino, Sør-Tirol, Istria med havnebyen Trieste og Dalmatia. Dette var områder landet hadde rivalisert med Østerrike-Ungarn om siden Wienerkongressen i 1815 etter Napoleonskrigene. I Londonavtalen av 26. april 1915 gikk Italia over til Ententemaktene og fikk her støtte i sine territorielle krav. 3. mai fordømte Italia sentralmaktene og startet mobilisering og andre krigsforberedelser, til tross for at deres væpnede styrker var utkjørt og lav motivert etter Den italiensk-tyrkiske krig om Libya i årene 1911 og 1912). 23. mai 1915 ble det erklært krig mot Østerrike-Ungarn. Krigserklæring mot Tyskland ble ikke erklært før 28. august 1916. Dette førte til harde kamper om områder som var nesten umulig å erobre og senere kunne holde. Grensen mellom Østerrike-Ungarn og Italia gikk hovedsakelig gjennom Alpene, så selv om det var kamper mellom disse to landene i alle grenseområder helt bort til Sveits, gjennom blant annet Trentino og Dolomittene, var den viktigste krigsskueplassen som også medførte de største tapene, langs Isonzo og videre ned til Adriaterhavet hvor terrenget gjorde krigshandlinger mer mulig. Italias militære øverstkommanderende var Luigi Cadorna som mente at det bare var ved Isonzo at krigen kunne vinnes. På den østerrikske-ungarske siden var Svetozar Borojević von Bojna øverstkommanderende på Isonzofronten, underlagt generalstabssjefen Franz Conrad von Hötzendorf. Slagene. Det var i praksis kontinuerlige kamper i området, slik at antall slag kan diskuteres. Særlig det siste var det kraftigste. Eksterne lenker. Isonzo Søren Gade. Søren Gade (født 27. januar 1963 i Holstebro) er en dansk politiker for partiet Venstre. Gade var forsvarsminister fra 24. april 2004 til 23. februar 2010. Han var representant i Folketinget fra 12. oktober til 5. november 1999 samt fra 20. november 2001. Han overtok forsvarsministerposten etter Svend Aage Jensby den 24. april 2004 og ble en av regjeringens mest populære ministre. I 2005 ble han kommandør av Dannebrogordenen. I 2009 vurderte Gade å gå av etter danske forsvarsstabens håndtering av bokutgivelsen "Jæger – i krig med eliten". Den 22. februar 2010 meddelte Søren Gade at han forlot dansk politikk og stillingen som forsvarsminister, han ble etterfulgt av Gitte Lillelund Bech. Deutsche Guggenheim. Galleriet på hjørnet av Unter den Linden-CharlottenstrasseDeutsche Guggenheim er et kunstgalleri i Berlin som fra 1997 er drevet i samarbeid mellom Solomon R. Guggenheim Foundation og Deutsche Bank. Galleriet finnes i første etasje i Deutsche Banks hovedstadskontor på Unter den Linden. Lokalet er på 510 kvadratmeter og tegnet av den amerikanske arkitekt Richard Gluckman. I galleriet vises midlertidige utstillinger av kunst hovedsakelig fra 1900- og 2000-tallet. Det har vært utstillinger i galleriet med bl.a. Gerhard Richter, Kasimir Malewitsch og Jeff Koons. Sudans bank. Sudans sentralbank (eng: Central Bank of Sudan) er sentralbanken i Sudan. Den ble etablert i 1960, fire år etter landets uavhengighet fra Storbritannia og Egypt. Historie. Tidligere var typiske sentralbankfunksjoner i Sudan delt mellom Finansdepartementet, valutarådet "Sudan Currency Board" og Egypts sentralbank. Eksempelvis hadde Sudan Currency Board ansvaret for å utstede penger, mens ansvaret for å forvalte Sudans valutareserver var delt mellom Egypts sentralbank (US Dollar) og Barclays Bank (britiske pund). Egypts sentralbank hadde også ansvaret for å være regjeringens bank, mens Da Sudan ble uavhengige fra Storbritannia og Egypt i 1956 ble det nedsatt en komité fra Federal Reserve, USAs sentralbank, for å se på hvordan en sentralbank burde organiseres. Denne komiteen bestod av Oliver Weale, Alan R. Holmes og Andrew F. Primer. Komiteen leverte sin rapport i mars 1957, og to år senere ble sentralbankloven vedtatt; "Bank of Sudan Act of 1959". Den 22. februar 1960 startet sentralbanken sin virksomhet, med Mamoun Behairy som den første sentralbanksjefen. I 1970 nasjonaliserte Sudan alle bankene i landet, og la dem under sentralbanken. Sudan innførte Sharia-lovgivning i 1984, dette påvirker hvilke verktøy sentralbanken har tilgjengelig. Finansinstitusjoner i Sharia-samfunn kan ikke bruke renter som betaling for kapital som lånes ut, fordi dette anses å være åger («Riba»). For å sikre at sentralbanken følger Sharia-prinsippene ble "Higher Sharia Supervisory Board" etablert i 1992. Sentralbankloven, "Bank of Sudan Act" ble revidert i 2002, men etter Naivasha-avtalen i 2005 ble den revidert på nytt i 2006. Målsettinger og oppgaver. Ut over dette har sentralbanken 5-års strategiske planer, og årlige "policyer". Et av målene i policyen for 2010 var å holde inflasjonen under 10%. Sentralbanksjef. Pr febuar 2012 er Mohamed Kheir El-Zubeir sentralbanksjef. Han har vært sentralbanksjef siden mars 2011, og overtok da etter Sabir Mohamed Hassan. Visesentralbanksjef er Badr El-Din Mahmoud Abbas. (You're the) Devil in Disguise. «(You're the) Devil in Disguise» er en amerikansk sang, skrevet av låtskriverteamet Bill Giant, Bernie Baum og Florence Kaye. Den ble publisert av Elvis Presley Music i 1963. «(You're the) Devil in Disguise» ble utgitt på singlen RCA Victor 47-8188 18. juni 1963. Produsent var Steve Sholes. Singlen ble sertifisert til "gull" av the RIAA for salg i overkant av 500,000 enheter i USA. I 1963 da sangen debuterte for et britisk publikum på BBCs TV-show, "Juke Box Jury", stemte kjendisgjest John Lennon "a miss" og hevdet at Elvis Presley var "«lik Bing Crosby nå»". Presley spilte opprinnelig inn sangen 26. mai 1963 i RCA Studio B i Nashville. «(You're the) Devil in Disguise» og dens B-side, «Please Don't Drag That String Around», ble spilt inn med tanke på et album i full lengde, som var planlagt utgitt i 1963, men RCA valgte istedet å utgi albumet stykkevis på singler eller som bonusspor på soundtrackalbumer. Sangen er bemerket for at Presley lyder som djevelen under fadingen, da han med dyp lav stemme synger "«Oh, Yes you are»" noen ganger. Norsk versjon. Tande-P har skrevet en norsk tekst. Den bærer tittelen «En natt i Enebakk». Listeplasseringer. Den ble Presleys siste Top Ten-single på rhythm and blues-listen Playing for Pussy. "Playing for Pussy" er et musikkalbum med Abnormal, utgitt i 1997. Det var en gang – oppdagerne. "Det var en gang – Oppdagerne" (orig. "Il était une fois... les Explorateurs") er en fransk animert TV-serie fra 1993. Den ble laget av Albert Barillé, samme mann som laget Colargol. Innhold. Serien forteller historien om oppdagerne av nye landområder og kontinenter Tales From The Fat Side. "Tales From The Fat Side" er en EP med Abnormal, utgitt i 1997. Vestlandsutstillingen. Vestlandsutstillingen er en årlig kunstutstilling for billedkunstnere fra Vestlandet. Utstillingen turnerer vanligvis til ulike steder på Vestlandet. Kunstnere med tilknytning til landsdelen kan søke om deltakelse. Vestlandsutstillingen har vært en viktig arena for kunstnere i fra vest, helt siden starten i 1922. Utstillingen er et samarbeid mellom Kunstmuseet Kube i Ålesund, Kunsthuset Kabuso i Øystese, Sunnfjord Kunstlag i Førde, Haugesund Billedgalleri og Stavanger Kunstforening. Økonomisk støtte blir gitt fra fylkeskommunene Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, samt Norges kulturråd. I tillegg til Vestlandsutstillingen arrangeres det fire andre årlige landsdelsutstillinger for billedkunst: Østlandsutstillingen, Sørlandsutstillingen, Trøndelagsutstillingen og Nordnorsken. Utstillingene har ulik organisering. Historie. Vestlandsutstillingen ble første gang arrangert i 1922. Ifølge "Norges kunsthistorie" kom initiativet fra Axel Revold og kunsthistorikeren Einar Lexow. I sin bok om Aage Storstein siterer imidlertid forfatteren Åse Ødegård en avisartikkel fra 1975 som hevder at idéen til utstillingen kom fra Stavanger-miljøet: Kunstnere i byen møttes regelmessig i Harry Landås' hybelleilighet, og en gang da diskusjonen dreide seg om Høstutstillingen hadde Olav Ansgar Larsen foreslått å lage en egen «Vestlandsutstilling». Da idéen modnet satte Larsen seg i kontakt med Nils Krantz i Bergen, og utstillingen ble etter hvert en realitet. I 1926 var malere fra Trøndelag invitert til deltakelse, men dette ble en engangsforeteelse. Fra og med 1928 var utstillingen et årlig arrangement, med deltaking kun fra de fire vestlandsfylkene. Vestlandsutstillingen 2011. Utgangspunkt for utstillingen i 2011 var en kortfortelling «Rom for sten og hjort», skrevet av Tormod Haugland. Kunstnerisk ledelse var Karolin Tampere og Johanne Nordby Wernø. Vestlandsutstillingen 2012. Temaet for Vestlandsutstillingen i 2012 er «bevegelse», og utstillingen er kurert av Annemari Skeide. Lasaia. "Lasaia" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn oftest rundt 30 millimeter) sommerfugler med litt tilspissede forvinger. Kroppen er kort og kraftig. Oversiden hos hannene er blågrå, blå eller grønnlig med svarte flekker og tverrstreker. Hunnene har samme slags mønster men grunnfargen er brun. Undersiden er hvitaktig med brune eller mørkgrå tegninger. Levevis. Disse sommerfuglene lever i skog, blant annet tropisk regnskog. I alle fall én av artene har larver som lever på slekten "Albizia" i mimosafamilien. Sommerfuglene besøker sjelden blomster men kommer derimot gjerne ned på bakken for å drikke saltrik væske fra sølepytter, urin eller lignende, de setter seg også gjerne på mennesker for å drikke svette. Som vanlig for Riodinidae er de raske flygere. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, nordligst i det sørlige Texas. Kvalvåg (Gjemnes). Kvalvåg er ei grend som ligger på vestsida av Tingvollfjorden i Gjemnes kommune mellom Torvikbukt og Flemma. Kvalvåg hørte til innunder Tingvoll kommune inntil kommuneomleggingen i 1964. Siseme. "Siseme" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Små til middelsstore sommerfugler med forholdsvis brede vinger. Oversidens grunnfarge er mørk brun, brunsvart eller metallisk grønnlig, ofte med lysere striper og hvite og/eller røde felter. Undersiden er hovedsakelig brun og hvit. Levevis. Disse sommerfuglene lever i skog, blant annet tropisk regnskog og tåkeskog. Hannene kommer gjerne ned til bakken for å suge i seg saltholdig væske fra sølepytter, urin og lignende. Hunnene er nesten helt ukjente og tilbringer trolig hele livet oppe i trekronene. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sør-Amerika, mest i den vestlige delen. Vaya Con Naziburger. "Vaya Con Naziburger" er et musikkalbum med Abnormal, utgitt i 2011. Dette ble gruppas siste album. Chalodeta. "Chalodeta" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Ganske små sommerfugler. Oversiden er gulbrun med mørke flekker hos hunnene, gjerne helt svart hos hannene, langs ytterkanten med to smale, sølvfarget metalliske bånd, mellom disse med en rad av svarte flekker (om ikke grunnfargen er svart). Undersiden er gulbrun med små, mørke flekker. Levevis. Disse sommerfuglene lever i skog, blant annet tropisk regnskog. Larvene kan finnes blant annet på pasjonsblomster ("Passiflora" spp.) og på kakaotre ("Theobroma cacao"). Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Chorinea. "Chorinea" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Ganske små sommerfugler med litt oppsiktsvekkende utseende. Bakvingene er trukket ut til en lang, tynn, utoverrettet stjert. Vingen er hovedsakelig gjennomsiktig, med svarte årer og svarte kanter, gjerne også et svart tverrbånd. Bakvingen kan ha et rødt felt ved roten av stjerten. Når disse sommerfuglene flyr i solskinn, brytes lyset i alle slags farger fra vingene. Med sin flagrende flukt kan de ligne mer på vannymfer enn på sommerfugler. Levevis. Disse sommerfuglene lever i skog, blant annet tropisk regnskog, og i tåkeskog mellom 2000-3000 meter over havet. Larver kan finnes på planter i slekten "Prionostemma" (familien Celastraceae). Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Madre de Dios (region). Madre de Dios er en region i det sørøstlige Peru. Den grenser til Ucayali i vest og til Cuzco og Puno i sørvest og til Bolivia og Brasil i øst. Regionhovedstaden heter Puerto Maldonado. Geografi. Relieffkart av sentrale deler av regionen med navn på de største sideelvene til Madre de Dios Regionen ligger mest fullstendig tropisk regnskog i lavlandet i Amazonas, godkjent for det store mangfoldighet i arter. Sørvestgrense mot Cuzco-regionen er kjent under navnet "Isthmus of Fitzcarrald", en fjellkjedden som separer elver Madre de Dios og Urubamba. De mest vektige bielvene i Madre de Dios-vassdraget er Inambari, Tambopata, Manú, Rio de Las Piedras (Tacuatimanu), Tahuamanu og Heath. Acre er en sideelv til Purús, som starter som grenseelv mellom Madre de Dios-regionen og Brasil og er dessuten videre en grenseelv mellom Brasil og Bolivia øst om Peru. Klima. Klimaet i Madre de Dios-regionen er varmt og fuktigt med et gjennomsnitt på 26 °C, maksimum 34 °C og minimum 21 °C. Politisk inndeling. Regionen er delt inn i følgende 3 provinser, som igjen er delt inn i til sammen 11 distrikter. Provinser i Madre de Dios regionen Sjung (album). "Sjung" er låtskriveren Lalehs fjerde musikkalbum. Plata ble utgitt i 2012. Prinsessor (album). "Prinsessor" er låtskriveren Lalehs andre musikkalbum. Plata ble utgitt i 2006. Trentino-offensiven. Trentino-offensiven, også kalt slaget om Asiago (italiensk: "Battaglia degli Altipiani"), med kallenavn tysk: "Strafexpedition" («Straffeekspedisjon») av østerrikerne, var en motoffensiv igangsatt av Østerrike-Ungarn på Italiafronten under Første verdenskrig. Den ble igangsatt 15. mai 1916 med en uventet framrykking mot byen Asiago i Provinsen Vicenza, som nå ligger i det nordøstlige Italia, men som den gang lå på grensen mellom Italia og Østerrike-Ungarn. Bakgrunn. Den østerrikske-ungarske øverstkommanderende Franz Conrad von Hötzendorf hadde allerede i en periode argumentert for en straffeekspedisjon mot Italia som følge av landet hadde forlatt Sentralmaktene og brutt Trippelalliansen fra 1882. Straffeekspedisjonen hadde som mål å slå ut de italienske styrkene og avskjære de italienske styrkene som kjempet ved Slagene ved Isonzo, de italienske styrkene ved Belluno og i det østlige Trentino ved å nå fram til Venezia. Conrad von Hötzendorf hadde i de forutgående årene gjennom feltstudier funnet ut hvor det beste stedet for en offensiv kunne være. Det var ikke så mange korridorer å rykke fram gjennom, siden det meste av grensene, og dermed fronten mellom de to land gikk gjennom Alpene og den lille italienske framgangen hadde gjort en planlegging enda vanskeligere. Conrad von Hötzendorf forsøkte å overtale sin den tyske kollega Erich von Falkenhayn om å overføre tyske styrker fra Galicia, men dette ble avslått at Italia og Tyskland på dette tidspunktet ikke hadde erklært krig, denne kom først tre måneder senere. Kampene. Til tross for sterk italiensk motstand, rykket de østerriksk-ungarske strykene langsomt framover gjennom det krevende fjellandskapet, men til slutt ble forsyningssituasjonen for vanskelig og offensiven falt sammen, og 26. juni kunne italienerne begynne en motoffensiv hvor de erobret tilbake en del av de tapte områdene, blant annet Asiago. Totalt klarte ikke de østerriksk-ungarske styrkene å rykke mer enn 19 km fram under denne offensiven. Italienerne svarte også med en sjette offensiv ved Isonzo, og denne gangen lyktes de med å erobre Gorizia 9. august. Musikkåret 2006. Musikkåret 2006 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 2006. Helike (måne). Helike (), også kjent som, er en naturlig satellitt og en av Jupiters måner. Den ble oppdaget av et lag av forrskere ved University of Hawaii ledet av Scott S. Sheppard i 2003, og fikk da den midlertidige betegngelsen. Helike er ca. 4&nbps;km i diameter og går i bane rundt Jupiter med en gjennomsnittlig avstand på  km og har en omløpstid på 601,402 dager ved en inklinasjon på 155° mot ekliptikken (156° mot Jupiters ekvator). Månen går i en retrograd retning med en eksentrisitet på 0,1375. Månen fikk i mars 2005 navnet etter Helike, en av nymfene som oppfostret Zevs (Jupiter) i hans spede begynnelse på Kreta Månen tilhører Ananke-gruppen, retrograde irregulære måner som går i bane rundt Jupiter mellom 19,3 og 22,7 Gm med inklinasjoner på ca. 150°. Metacharis. "Metacharis" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Små til middelsstore, mørke sommerfugler. Oversiden hos hannene er mørkt brunlig eller gråaktig med svarte tverrstriper, eller med et blått skimmer. Undersiden er også mørk, men med noen lysere skjell ved roten av vingene. Hunnenes grunnfarge er gjerne brunoransje. Levevis. Disse sommerfuglene lever i skog, blant annet tropisk regnskog. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Orthosie (måne). Orthosie (), også kjent som, er en naturlig satellitt og en av Jupiters måner. Den ble oppdaget av et lag av astronomer ved University of Hawaii ledet av Scott S. Sheppard i 2001, og fikk da den midlertidige betegnelsen. Orthosie er ca. 2 km i diameter og går i bane rundt Jupiter i en gjennomsnittlig avstand av  km med en omløpstid på 602,619 dager ved en inklinasjon på 142° mot ekliptikken (143° mot Jupiters ekvator). Månen går i en retrograd retning med en eksentrisitet på 0,2433. Månen fikk i august 2003 navn etter Orthosie, den greske gudinnen for velstand og en av Horaene. Horaene var døtre av Zevs og Themis. Månen tilhører Ananke-gruppen, retrograde irregulære måner som går i bane rundt Jupiter mellom 19,3 og 22,7 Gm med inklinasjoner på ca. 150°. Stephen P. Synnott. Stephen P. Synnott er en amerikansk astronom og vitenskapsmann i Voyager-programmet som oppdaget flere av månene til Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Han oppdaget blant annet Metis, Puck, Larissa (gjenfunnet), Proteus, og Thebe. Småplaneten 6154 Stevesynnott ble navngitt i hans ære. Pheles. "Pheles" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Middelsstore sommerfugler med delvis gjennomsiktige vinger. Vingeårene, vingenes ytterkant og et tverrbånd i forvingen er mørkbrune. Disse artene etterligner trolig giftige sommerfugler i gruppen Ithomiini, men har en helt annen kroppsbygning enn disse meget spinkle sommerfuglene. Levevis. Disse sommerfuglene lever i skog, blant annet tropisk regnskog. Larver kan finnes på planter i slekten "Heteropterys" (familien Malpighiaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Elizabeth Roemer. Elizabeth Roemer (født 1929) er en amerikansk astronom som primært forsker på kometer og asteroider. Hun oppdaget asteroidene 1930 Lucifer og 1983 Bok. Hun er professor emerita ved University of Arizona. Barrow (Alaska). Barrow er en by i North Slope Borough i delstaten Alaska i USA. Byen hadde et innbyggertall på 4212 i 2010. Barrow er en av de nordligste byene i verden og den nordligste i USA. Barrows beliggenhet er bare 2,100 km sør for Nordpolen og 515 km nord for polarsirkelen. Chamaelimnas. "Chamaelimnas" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Små til middelsstore, kontrastrikt fargede sommerfugler. Vingenes overside har svart grunnfarge, med gule, oransje eller metallisk blågrønne felter. Levevis. Disse sommerfuglene lever i skog, blant annet tropisk regnskog. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Brett J. Gladman. Brett J. Gladman (født 19. april 1966) er en canadisk astronom og professor ved University of British Columbias avdeling for fysikk og astronomi i Vancouver, Britisk Columbia. Han er innehaver av Canada Research Chair i planetarisk astronomi. Gladman er best kjent for sitt arbeid innen dynamisk astronomi i solsystemet. Han har studert transporten av meteoritter mellom planeter, forsyningen av meteoritter fra asteroidebeltet og muligheten for liv via denne mekanismen, kjent som panspermi. Han har også studert dannelsen av planeter, spesielt gåten om hvordan kjempeplanetene ble til. Brücke-Museum Berlin. a>Brücke-Museum Berlin er et museum i Dahlem i Berlins bydel Steglitz-Zehlendorf. Museets samling inneholder ca 400 malerier, skulpturer og flere tusen tegninger, akvareller og grafiske blad av kunstnere som tilhørte gruppen Die Brücke i Dresden. Det er verdens største samling av verk utført av kunstnere fra Brückegruppen. Museumsbygningen er utført av arkitekt Werner Düttmann og ble åpnet 15. september 1967. Alejandro Faurlín. Alejandro Faurlín (født 9. august 1986) er en argentinsk fotballspiller som til daglig spiller i den engelske fotballklubben Queens Park Rangers FC. Han har draktnummer 11. Tugan Sokhiev. Tugan Taymourazovitch Sokhiev (ossetisk: Сохиты Таймуразы фырт Тугъан, russisk: Сохиев Таймура́зович Туган, født 1977, Vladikavkaz, Ossetia) er en ossetisk dirigent. Sokhiev var fra 2004 til 2005 ansatt ved Welsh National Opera. Han ble i 2005 ansatt ved Orchestre national du Capitole de Toulouse og er fra sesongen 2011/2012 sjefdirigent for Deutsches Symphonie-Orchester Berlin. Tomas Nilsson (advokat). Tomas Nilsson (født 1951) er en svensk jurist. Han er forsvarsadvokat, og siden 2007 leder for Sveriges advokatsamfund. Sponde (måne). Sponde (), også kjent som, er en naturlig satellitt og en av Jupiters måner. Den ble oppdaget av et lag av astronomer ved University of Hawaii ledet av Scott S. Sheppard i 2001, og fikk da den midlertidige betengelsen. Sponde er ca. 2 kilometres i diameter, og går i bane rundt Jupiter i en gjennomsnittlig avstand av  km med en omløptstid på 771,604 dager ved en inklinasjon på 154° mot ekliptikken (156° mot Jupiters ekvator)., Månen går i en retrograd retning og med en eksentrisitet på 0,443. Månen tilhører Pasiphaë-gruppen som består av irregulære retrograde måner som går i bane rundt Jupiter i avstander mellom 22,8 og 24,1 Gm med inklinasjoner på mellom 144,5° og 158,3°. Isonoe (måne). Isonoe (), også kjent som, er en retrograd irregulær naturlig satellitt og en av Jupiters måner. Den ble oppdaget av et lag av astronomer ved University of Hawaii ledet av Scott S. Sheppard i 2000, og fikk da den midlertidige betengelsen. Isonoe er ca. 3.8 kilometres i diameter, og går i bane rundt Jupiter i en gjennomsnittlig avstand av  km med en omløptstid på 751,647 dager ved en inklinasjon på 166° mot ekliptikken (169° mot Jupiters ekvator)., Månen går i en retrograd retning og med en eksentrisitet på 0.166. Månen tilhører Carme-gruppen som består av irregulære måner i retrograd bevegelse som går i bane rundt Jupiter i en avstand mellom 23 og 24 Gm og med inklinasjoner på ca. 165°. Fredrik Olovsson. Fredrik Olovsson, født 24. mai 1973, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2002. Han ble valgt inn i riksdagen for Södermanlands läns valkrets på plass 250. Da han ble valgt inn i riksdagen, arbeidet han som informasjonsassistent i Eskilstuna kommune. Olovsson sitter i skattekomiteen, og er også vara i tre andre komiteer. Han har tidligere sittet i en rekke komiteer, hvorav to som fast medlem. Olovsson har også tidligere vært pressesekretær i SSU. Gunilla Carlsson (Sosialdemokrat). Gunilla Carlsson, i riksdagen "Gunilla Carlsson i Hisings Backa", født 20. april 1966, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2002. Hun ble valgt inn i riksdagen for Göteborgs kommuns valkrets på plass 261. Carlsson har tidligere arbeidet som butikkmedarbeider, og vært aktiv i Handelsanställdas förbund, og deretter vært ansatt som funksjonær i henholdsvis Landsorganisationen i Sverige og ABF. I riksdagen sitter hun fast i trafikkomiteen, samt at hun er vara i utdanningskomiteen og i Nordisk råds svenske delegasjon. Hun har tidligere vært medlem av en rekke komiteer, både fast og som vara. Arkitekturåret 1906. Den store moskéen i Djenné Arkitekturåret 1906 er en oversikt over blant annet viktige byggverk under oppføring, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1906. Grosser münsterländer. Grosser münsterländer (FCI #118), «stor münsterlander», er en opprinnelig tysk jakthundrase. Rasen stammer fra Münsterregionen i Tyskland og var opprinnelig en svart/hvit fargevariant av Langhåret vorsteh, før den ble skilt ut som egen rase på begynnelsen av 1900-tallet. Den tyske raseklubben ble etablert i 1918. Grosser münsterländer regnes som en svært allsidig fuglehund. Batavere. a>s "Corporis Custodes" (keiselige livvakter). Livvakten, Indus, var en bataver. Batavere, latin "Batavi", var en germansk stamme i oldtiden, opprinnelig en del av chattere, og i henhold til den romerske historikeren levde de langs elven Rhinen i det området som i dag er Nederland: «et ubebodd området i ytterpunktet av Gallias kyster, og også en naboøy omgitt av havet på forsiden og elven Rhinen i bakenden og på begge sider» (Tacitus, "Historiæ" iv). Det førte til det latinske navnet "insula Batavorum" for området. Det samme navnet ble også benyttet på flere militære enheter, opprinnelig ved at soldater ble rekruttert blant bataverne selv. Stammenavnet til bataverne, antagelig en utledning av "batawjō" («god øy», fra germansk "bat-" («god», «utmerket») og "awjō" («øy», «land i nærheten av vann»), noe som referer til områdets fruktbarhet, i dag kjent som Nederlands fruktkurv (Betuwe i provinsen Gelderland). Bataverne hadde allerede før Kristi fødsel trengt inn på romersk område. De kom hovedsakelig fra elven Rhinens munning i dagens Zeeland. De deltok antagelig i svebernes invasjon av Gallia under deres høvding Ariovistus i år 70 f.Kr., og som ble slått tilbake av Cæsar i år 58 f.Kr. I årene 11-1 f.Kr. greide keiser Augustus' stesønn Drusus Germanicus å beseire germanerne ved Nordsjøen, men bataverne ble som friserne fritatt for skatt ved at de frivillig stilte opp som leiesoldater ved behov. De ble til stor nytte for romerne da de kom til unnsetning ved flere prekære situasjoner. Bataverne gikk senere opp i større folkestammer som ble dannet etter 200 e.Kr., antagelig saliske frankere og/eller frisere. Lokalisering. Bataverne er nevnt av Julius Cæsar i hans bok "Commentarii de Bello Gallico" ("Gallerkrigen") som et folk som levde på en øy dannet elven Rhinen etter at den delte seg, en arm som var Waal og den andre Nedre Rhinen/Gamle Rhinen. Denne strategiske posisjonen, det vil si på den høyereliggende siden av Waal — noe som ga et uhindret utsyn langt inn i "Germania Transrhenana" (Germania hinsides Rhinen) — ble oppdaget først av Drusus Germanicus som bygde en stor festning ("castra") og et hovedkvarter ("praetorium") i keiserlig stil. Sistnevnte var i bruk fram til bavarenes opprør. Arkeologiske spor antyder at bavarene bodde i små landsbyer, bestående av seks til tolv hus på meget fruktbar jordområder mellom elvene, og levde av jordbruk og husdyrhold bestående av krøtter. Funn av levninger av hester i gravene antyder en sterk opptatthet av hester. På sørbredden av Wall (i hva som i dag er Nijmegen) ble det bygget et romersk administrativt senter hvor en stammes skatter ble lagret og voktet. Dette senteret ble rasert i løpet av opprøret. Batavere bevegde seg inn i området Betuwe på slutten av 100-tallet f.Kr. De tidligere beboerne i dette området var antagelig keltisktalende gallere, noe som antydes i stedsnavn, latiniserte utgaver av keltiske navn for deres fremste byer: "Batavodurum" og "Noviomagus" (Nijmegen, Neth). Det er uklart om de tidligere beboerne ble undertvunget av bataverne som dannet en herskende klasse, eller om de ble fordrevet. Av denne grunn er det også usikkert om bataverne forble germansktalende eller om de tilpasset seg det keltiske språket til stedets opprinnelige beboere. Militære enheter. Den første bataviske kommandanten som er kjent har navnet Chariovalda og som ledet et angrep over elven Visurgin (Weser) mot cheruskere som ble ledet av Arminius under krigstoktene til Germanicus i "Germania Transrhenana". Det er uklart hvordan de var stand til å gjøre dette. Vegetius, en romersk forfattere på slutten av 300-tallet om romernes militære aktiviteter, nevner at soldater benyttet flåter av rør, trukket av lærlodd, for å transportere utstyr over elver. Men kildene antyder at bataverne var i stand til å svømme over mens de faktisk hadde på seg rustning og våpen. Det kan bare ha vært mulig om de benyttet seg av en form for flyteredskap: Ammianus Marcellinus nevner at et regiment "cornuti" svømte over en elv ved å flyte på sine skjold «som på en kano» (357). Ettersom skjoldene var av tre kunne de muligens ha gitt nødvendig flyteevne. Bataverne hadde også en gruppe krigere i keiserens personlige kavaleri, "Equites singulares Augusti". Tallrike altere og gravsteiner til batavernes kohorter, datert til 100- og 200-tallet, har blitt funnet langs Hadrians mur i nordlige England, særlig ved Castlecary og Carrawburgh, men også i dagens Tyskland, tidligere Jugoslavia, Ungarn, Romania og Østerrike. Funn av tavler gjort av treplater med skrifttegn viser at en del av bataverne var skriftkyndige. Batavernes opprør. a> mot Romerriket i år 69. Til tross for alliansen ble en bataver av høy rang og romersk navn, Julius Paullus, henrettet av Fonteius Capito på falske anklager om opprør. Hans landsmann Gaius Julius Civilis ble paradert i lenker i Roma foran keiser Nero. Han ble deretter frikjent av Galba, den neste keiseren, og holdt tilbake i Roma. Da han kunne reise tilbake til sine egne i år 69 kom han til å lede en batavisk opprør mot romerne. Han greide å erobre Castra Vetera, romerne tapte to legioner mens to andre (I Germanica og XVI Gallica) ble kontrollert av opprørerne. Opprøret ble så omfattende at det ble en reell trussel mot Romerriket da den eskalerte seg til nordlige Gallia og Germania. Den romerske hæren slo tilbake og invaderte "insula Batavorum". En bro ble reist over elven Nabalia hvor de krigførende partene møtte hverandre på hver side for å forhandle. Dette er fortalt med mange detaljer i Tacitus' bok "Historie", bok IV, men beklageligvis slutter fortellingen brått ved høydepunktet. Som en følge av opprøret ble Legio X Gemina huset i en steinfestning, "castra", for å passe på bataverne. Batavernes skjebne. Bataverne er fortsatt nevnt i år 355 under styret til keiser Konstantius II (317-361), da deres øy var allerede dominert av saliske frankere, en frankisk stamme som hadde søkt romersk beskyttelse der i 297 etter å ha blitt presset ut fra deres eget land av sakserne. Constantius Gallus la innbyggerne av Batavia til sine legioner, «deres disiplin kan vi fortsatte nyttegjøre». Det er antatt at bataverne ble slått sammen med de saliske frankerne kort tid før eller etter at de hadde blitt forvist av en annen stamme (muligens var det chamavere) og delte deres påfølgende forvisning til Toxandria. I Romerrikets sene periode var det en militær enhet som ble kalt for "Batavi". Navnet på den bataviske byen Passau kommer fra det romerske navnet "Batavis" som igjen var navngitt etter "Batavi", bataverne. Byens navn er gammelt, noe som vises i de typiske effektene av høytysk lydforskyvningen (b > p, t > ss). Den bataviske myte. Mange nederlandske forfattere på 1600- og 1700-tallet trodde på den «bataviske myte» som hevdet at det hadde eksistert en uavhengig og fri batavisk stat og samfunn i den romerske perioden som gjorde opprør mot sine undertrykkere, noe som ble speilbildet av nederlendernes opprør mot Spania. Bataverne ble den nederlandsk opphavsmyte som uttrykte deres selvidentifikasjon som adskilte dem fra naboene i den nasjonale kampen i Åttiårskrigen mot Spania for nederlandsk uavhengighet og frihet. Blandingen av fakta og fiksjon i "Cronyke van Hollandt, Zeelandt ende Vriesland" (også kalt for "Divisiekronike"), første gang utgitt i 1517, førte de sparsommelige bemerkninger i Tacitus' den gang nyoppdagede antikke tekst "Germania" ut til det gnerelle publikum. Den ble gjenopptrykt så sent som 1802. Samtidige nederlandske dyder som fremmet uavhengighet, mot og flid ble gjenfunnet blant bataverne i historieverk som blant annet Hugo Grotius' "Liber de Antiquitate Republicae Batavicorum" (1610). Myten ble fortsatt i Romeyn de Hooghes "Spiegel van Staat der Vereenigden Nederlanden" («Speil av staten de fortente Nederlandene», 1706), som også kom i mange nye utgivelser, særlig i atmosfæren under den romantiske nasjonalismen på slutten av 1700-tallet under den kortlivede Bataviske republikk og i kolonien til Nederlandsk India, hvor hovedstaden ble døpt for Batavia (i dag hetende Jakarta). Denne legendens suksess hadde sin årsak delvis i antropologi som var basert på en stammeparadigme. Forestillingen var populær og ble fremmet i undervisningen i skolen ettersom denne teorien tilsynelatende også forklarte hvorfor belgierne (frankerne) var katolske, og nederlendere (friserne og sakserne) var protestantiske. Ved å være politisk og geografisk inklusiv, og samtidig etterlatt rom for mangfold, fylte denne historiske visjonen behovene for nederlandsk nasjonsbygging og integrering i årene 1890-1914. Imidlertid kom ulempene snart til syne ved denne historiske fortolkningen. Den antydet at det var ingen sterke ytre grenser samtidig som den tillot klare indre grenser i et samfunn som utgjorde en helhet av tre deler. Opphavsmyten viste seg, særlig under den andre verdenskrig, å tillate risikoen med regional separatisme og annektering av Nazi-Tyskland. Etter 1945 mistet stammeparadigmet mye av sitt grep på antropologien; «tre-stamme-temaet» ble også kritisert og ebbet gradvis hen i akademiske miljøer. Moderne varianter av den bataviske opphavsmyte er gjort mer trolig ved å peke på at bataverne var kun en del av det nederlandske folkets opphav ved at de også nedstammer fra frisere, frankere og saksere, noe som vises i å spore DNA-mønstre. Ekko av den antatte kulturelle kontinuiteten kan fortsatt bli funnet i populariseringer av nederlandsk historie. Selv i dag er «batavisk» et begrep som tidvis benyttes for å henvise til det nederlandske folk, tilsvarende som «gallisk» benyttes for å henvise til franskmennene. Simon Thassi. Simon fra Guillaume Rouillés "Promptuarii Iconum Insigniorum" Det hasmonske kongedømme under Simon Maccabaeus Simon Thassi (død 135 f.Kr.), også benevnt som "Simon" eller "Simeon Makkabeus", var den andre og siste overlevende sønnen til Mattatja og således medlem av hasmonske dynasti, og en av makkabeerne. Tilnavnet «Thassi» har en usikker mening, mulig forklaringer er «lederen», «vegviseren», «rådsmannen», og «den nidkjære», som alle er mulige meninger. Simon tok del i det jødiske opprør mot Selevkidriket som ble ledet av hans brødre Judas Makkabeus og Jonatan Apphus, og etter disse død i henholdsvis 160 f.Kr. og 143 f.Kr. ble Simon jødenes leder, den fjerde i rekken siden opprøret begynte. Han ble den første fyrsten i den hasmonske dyanstiet, og styrte fra 142 f.Kr. og fram til 135 f.Kr. Etableringen av det hasmonske dynasti ble gjort ved en resolusjon i 141 f.Kr. ved et stort råd eller forsamling av «prester og folk og de eldre i landet med det resultat at Simon skulle være deres leder og yppersteprest for evig, fram til det skulle stige fram en trofast profet», i henhold til "Første Makkabeerbok". Den romerske republikk anerkjente det nye dynastiet i 139 f.Kr. da en delegasjon fra Simon var i Roma. Simon maktet også å fortsette sin bror Jonatan Apphus' arbeid med å gjøre Judea mer uavhengig av Selevkidriket. Etter å ha overtalt Demetrios II av Syria til å frata jødene fra skatt eller tributt, fikk han fjernet den siste levning av syrisk kontroll av Judea ved å erobre festningen Akra i Jerusalem, selve symbolet på at Judea var underlagt Selevkidriket. Hans militære og diplomatisk suksess gjorde at han kunne fornye de allianser som hans brødre hadde forhandlet fram med Roma og Sparta. Prisen for den utstrakte utenrikspolitikken var økt hellenistisk innflytelse i Judea, hvilket ble følt som en trussel av ortodokse jøder. Mynter utstedt i Judea proklamerte Simon som «yppersteprest, general og jødenes hersker». I februar 135 f.Kr. ble Simon Thassi myrdet på ordre av sin svigersønn Ptolemaios (sønn av Abubos) som hadde håp om å gripe makten, men som det ellers lite informasjon om. Hans to sønner Mattatias og Judas ble drept sammen med ham, men Simon var likevel den eneste av sine brødre som frambrakte mannlige arvinger da han ble etterfulgt av en tredje sønn, Johannes Hyrkanos. Det er en mulighet for at Simon Thassi er opprinnelsen til den legendariske «Simon den retteferdige» i senere rabbinsk tradisjon. Tekrur. Tekrur (også Takrur eller Tekrour) var et rike i det vestlige Afrika, som hadde sin storhetstid omtrent samtidig med Ghanariket. Riket eksisterte fra rundt 800-tallet til 1200-tallet. Riket var grunnlagt av folkegruppene serer og jola. Bible kralická. "Bible kralická" var den første komplette oversettelsen av Bibelen fra dens opprinnelige språk til tsjekkisk. Den ble oversatt av Brødremenigheten og trykket i byen Kralice nad Oslavou. Den første utgaven hadde seks bind og ble utgitt mellom årene 1579 og 1593. Den tredje utgaven fra 1613 er klassisk og til denne dag den mest kjente og brukte tsjekkiske oversettelse. Det nye testamente var blitt oversatt fra gresk av Jan Blahoslav og utgitt i 1564. Onias III. Onias III (hebraisk: חוֹנִיּוֹ "Ḥōniyyō") var en jødisk yppersteprest, sønn av Simon II. Han levde på den tiden Selevkos IV Filopator var konge over Syria. Onias blir beskrevet som en from mann som kjempet for jødedommen. Hubal. Hubal (arabisk: هبل‎) var en gud som ble dyrket i det før-islamske Arabia, især ved Kaba i Mekka. Hans idolbilde var en menneskefigur, antatt å kontrollere guddommelige handlinger ved at det ble kastet piler foran dens statue. Retningen som pilene pekte ga svar på spørsmål rettet til guddommen. Tilgang til gudeidolet ble kontrollert av den arabiske stammen Quraysh. Tilbedere av Hubal kjempet mot Muhammeds tilhengere i slaget ved Badr. Etter Muhammed overtok makten i Mekka begynte en streng ensretning og alle spor av dyrkelsen av Hubal ble fjernet og ødelagt. Opprinnelsen til Hubal er uklart, men navnet er funnet i inskripsjoner i nabateernes område i nordlige Arabia (over området av hva som i dag er Syria og Irak). De særskilte egenskapene og funksjonene som er tilskrevet Hubal er uklart. Hubal i moderne tid. Både islamister og kristne evangelister har fremmet figuren Hubal i de ideologiske stridene i tiden etter den kalde krigen. En islamistisk Hubal har blitt brukt som et symbol på moderne former for «dyrkelse av idoler», og Osama bin Laden kalte i USA i 2001 for «en moderne Hubal». Omvendt har amerikanske evangelister påkalt Hubal ved å hevde at dyrkelsen av Allah som proklamert av Muhammed var ikke en gjenreising av abrahamittisk monoteisme, men en tilpasningen av dyrkelsen av Hubal. Amerikanske Robert Morey, en kristen apoligist har i boken "Moon-god Allah in the Archeology of the Middle East" (1994) støttet seg på Hugo Wincklers identifikasjon av Hubal som en form for månegud, og hevder at underkastelsen av Allah er i vesentlighet utløpt fra dyrkelsen av Hubal, hvilket gjør også Allah til en «månegud», som vist i islams symbol halvmånen. Sophisticated Lady. «Sophisticated Lady» er en amerikansk jazzstandard, skrevet som en instrumental i 1932 av Duke Ellington og Irving Mills. Teksten ble tilføyd av Mitchell Parish. Den ble møtt med godkjennelse fra Ellington, som beskrev den som "«vidunderlig, men passet ikke helt til min opprinnelige idé»". Den opprinnelige idéen var inspirert av tre av Ellingtons grunnskolelærere: "«De lærte hele vinteren og turnérte i Europa om sommeren. For meg betyr det "sophistication"». Norsk versjon. Tora Augestad har skrevet en norsk tekst. Hennes norske versjon heter «Sofistikerte frøken». Leif Størmer. Leif Størmer (født 1. juli 1905 i Kristiania, død 15. mai 1979 samme sted) var en prisbelønt norsk paleontolog og geolog, kjent for sin forskning på trilobitter (arthropoda og merostomata). Etter examen artium 1923 ble han med marinbiologen Johan Hjort til Grønland og samlet hoppekreps. Det ble cand.mag. 1928, før han ble med Thorolf Vogt på geologtur til Svalbard. I 1930 ble han assisterende konservator, var i gang med doktorgrad og dro til USA 1930-32 på Rockefeller-stipend. Etter dr.philos. 1932 på avhandlingen "Skandinaviske Trinucleidae", var han stipendiat til 1937, konservator fra 1940 og fra 1946 professor i historisk geologi. Han sluttet i 1975. Hans far var matematikeren Carl Størmer (1874–1957). Han var far til matematikeren Erling Størmer (født 1937). Isidore Mankofsky. Isidore Mankofsky (født 22. september 1931 i New York City) er en amerikansk filmfotograf. Brachyglenis. "Brachyglenis" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Små til middelsstore, mørke sommerfugler med lyse lengdestriper. De etterligner trolig giftige sommerfugler i andre grupper. Larvene er grønne med lange, bølgete hår. Levevis. Disse sommerfuglene lever i skog, blant annet tropisk regnskog og tåkeskog. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Panara. "Panara" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Middelsstore, kraftige, mørke sommerfugler. Oversiden er svart med et bredt, oransje tverrbånd i forvingen, noen ganger også med et smalere bånd på bakvingen. Levevis. Disse sommerfuglene lever i tropisk og subtropisk skog, blant annet tropisk regnskog og tåkeskog. De besøker gjerne blomster, særlig hjortetrøst-slekten ("Eupatorium") og suger også til seg væske fra fugleskitt. Ingenting er kjent om larvenes biologi. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sør-Amerika. Fire av de fem kjente artene er bare kjent fra Brasil, den femte er videre utbredt fra Guyana til Bolivia, i området drenert av elvene Orinoco og Amazonas. Cartea. "Cartea" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 35-40 millimeter), kontrastrikt tegnede sommerfugler med avrundede forvinger. Grunnfargen er svart, med store, oransje eller rødlige felter ved roten av alle vingene, og oftest en hvit flekk i den ytre delen av hver forvinge. Levevis. Disse sommerfuglene lever i tropisk og subtropisk skog, blant annet tropisk regnskog og tåkeskog. Umar Farooq Zahoor. Umar Farooq Zahoor (født 26. oktober 1975) er en norsk-pakistansk forretningsmann og vinningskriminell. Zahoor vokste opp i Oslo med pakistanske foreldre, og startet sitt eget reisebyrå som 18-åring. Han har i tillegg drevet forretning i blant annet Sveits, Mexico, Dubai og Egypt. I 2000 ble han avslørt å ha underslått billetter for over 15 millioner gjennom sitt eget reisebyrå. I 2003 startet han opp den falske banken Banque Internationale Ltd. i Sveits sammen med Shaun Gregory Morgan fra New Zealand. Morgan ble i 2009 dømt til fem års fengsel for omfattende bedragerier. Samme år ble Zahoor dømt i Oslo tingrett til ett års fengsel for grovt underslag. I 2004 ble han arrestert i Pakistan og angivelig torturert av politiet. Arrestasjonen var basert på en anmeldelse som var iscenesatt av en tyrkisk forretningsmann og politikeren Imtiaz Ahmed Sheikh som året etter ble tiltalt for omfattende korrupsjon. I 2006 giftet han seg med den pakistanske skuespillerinnen Sofia Mirza, og fikk to tvillingdøtre med henne. Da ekteskapet ble oppløst i 2009 ble moren tilkjent foreldreretten for tvillingene, og i frykt for at Zahoor skulle ta med seg døtrene ut av Pakistan ble disse ført opp på en liste over personer som ikke kunne forlate landet. Dette var imidlertid ikke nok til å forhindre at han samme år klarte å kidnappe døtrene og smugle dem ut av Pakistan ved hjelp av falske pass. Zahoors bror, Usman Zahoor, svindlet i 2010 sammen med fire medløpere Block Wathne-enken Randi Nilsen for over 63 millioner kroner. Pengene ble ved hjelp av en falsk fullmakt overført gjennom Nordeas filial på Tveita i Oslo, og havnet i Dubai hvor de antas å kontrolleres av Umar Zahoor. I september 2011 ble disse fem dømt i Oslo tingrett, og Usman Zahoor fikk den strengeste straffen på ti års fengsel. Umar Zahoor er etterlyst gjennom Interpol for en rekke forhold, deriblant for å ha svindlet 27 personer for 120 millioner kroner gjennom den falske banken i Sveits. Birger Kaada. Birger Rygg Kaada (født 11. juli 1918 i Jørpeland, død 30. januar 2000 i Stavanger) var en prisbelønt norsk hjerneforsker, spesialist i nevrofysiologi (de limbiske strukturer i hjernen). Etter examen artium 1938 og cand.med. 1947, studerte han under J. F. Fulton ved Yale University 1947-49 og lærte elektroencefalogrammi ved Montreal Neurological Institute 1950, før han disputerte til dr.med. i 1951 på "Somato-motor, autonomic and electroencephalographic responses to electrical stimulation of 'rhinencephalic' and other structures in primates, cat and dog". Ved Universitetet i Oslo startet han nevrofysiologisk laboratorium i 1951, ble dosent 1953 og professor 1959. Så var han overlege ved Sentralsjukehuset i Rogaland 1978-86 og forsket for NAVF til 1988. Kaada's forskning har også omhandlet virkningene av akupunktur. Crocozona. "Crocozona" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Små (vingespenn ca. 30 millimeter), mørkfargede sommerfugler. Oversiden er mørkbrun til svart med et oransje tverrbånd, i alle fall på forvingen og et tynt, metallisk bånd langs ytterkanten. Det oransje båndet kan også være kantet med metalliske skjell. Levevis. Disse sommerfuglene lever i tropisk og subtropisk skog, blant annet tropisk regnskog og tåkeskog, ofte ca. 1500 meter over havet. Ellers er svært lite kjent om biologien deres. RINEX. RINEX (Receiver Independent Exchange Format) er et utvekslingsformat for satelittnavigasjonsdata. Dette formatet ble definert i 1989 av Werner Gurtner ved Astronomisk Institutt ved Universitetet i Bern. Formålet var at dette skulle være en enkel måte å utveksle data i forbindelse med opprettelse av koordinatsystemet EUREF89, der en rekke produsenter og GPS-mottakere var involvert. Versjon 1 av RINEX-formatet kom i 1989, etterfulgt av versjon 2 i 1990. Versjon 3 har meldt sin ankomst samtidig med innføringen av et nytt navigasjonssytem i Europa (2006), Galileo. Dette betyr at RINEX nå støtter satelittsystemene GPS (USA), GLONASS (Russland) og Galileo (Europa). RINEX baserer seg på ASCII-data og er dermed et rent tekstformat som kan leses i enkle tekstredigeringsprogrammer og strukturen i filene gjør at de kan leses av mennesker. Det inneholder også en streng navnekonvensjon for å skille mellom målinger gjort med forskjellige navigasjonssystemer, steder og tidspunkter. Sally Was a Good Old Girl. «Sally Was a Good Old Girl» er en amerikansk sang, skrevet av Harlan Howard. Sally var en hardt arbeidende kvinne som solgte slips på gaten, hjalp sangens jeg-person med leksene og var populær blant mennene. Den ble opprinnelig spilt inn av Hank Cochran. Hans versjon ble utgitt på singlen Liberty 55461 i juni 1962. B-siden var «The Picture Behind The Picture». Norsk versjon. Trond Eliassen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Gunda var et grepa kjei». Listeplassering. Fats Dominos versjon lå som # 99 på Billboard Hot 100-listen i 1964. Dachetola. "Dachetola" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Ganske små (vingespenn 25-35 millimeter) sommerfugler med litt spisse forvinger. Oversiden er mørkt brunlig med svarte og av og til også metalliske flekker. Undersiden er lysgrå til gulbrun med små, svarte flekker. Levevis. Disse sommerfuglene lever i tropisk og subtropisk skog, blant annet tropisk regnskog og tåkeskog Wilhelm Wackernagel. Karl Heinrich Wilhelm Wackernagel (født 23. april 1806 i Berlin, død 21. desember 1869 i Basel) var en tysk forfatter og filolog innenfor germanistikk. Etter Gymnaset studerte Wackernagel fra 1824 til 1827 ved Universitetet i Berlin, hvor han var læreren til den tyske filologen Karl Lachmann. Senere underviste han ved Universität Basel. Wackernagel var frimurer og stormester i logen "Freundschaft und Beständigkeit" i Basel. Hans gravstøtte befinner seg i gravlunden Wolfgottesacker. Exoplisia. "Exoplisia" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Små sommerfugler med litt spisse forvinger. Oversiden hos hannene er mørkt gråaktig eller brunlig med korte, svarte tverrstreker eller mer sammenhengende tverrstriper, noen små metalliske flekker langs ytterkanten og sølvhvite vingefrynser. Hunnene har mer rundede forvinger, og grunnfargen er lyst gulbrun. Levevis. Disse sommerfuglene lever i tropisk og subtropisk skog, blant annet tropisk regnskog og tåkeskog I alle fall én av artene har larver som lever på balsatre ("Ochroma pyramidale"). The Continuing Story of Bungalow Bill. «The Continuing Story of Bungalow Bill» er en britisk sang, skrevet av John Lennon, men kreditert McCartney. Den ble utgitt på dobbeltalbumet "The Beatles" (også kjent som "The White Album") 22. november 1968. Komposisjon. Denne sangen gjør narr av handlingene til en ung amerikaner med navn Richard A. Cooke III, kjent som Ri, som besøkte sin mor, Nancy Cooke de Herrera, på ashramen til Maharishi Mahesh Yogi i Rishikesh på samme tid som The Beatles var der hos Maharishi. Ifølge hans mor opprettholdt hun og sønnen vennlige forbindelser med alle medlemmene av The Beatles, bortsett fra John Lennon, som ifølge Cooke de Herreras oppfatning var "«et geni»", men fjern og hånlig til den velstående amerikanerinnen Cooke de Herrera og hennes collegestuderende sønn, som var pen og smart i utseendet. Ifølge Nancys selvbiografi, "Beyond Gurus", oppstod sangens tilblivelse da hun, Rik, og flere andre, inklusive innfødte guider, dro avsted på elefanter for å jakte på en tiger (angivelig presentert av deres indiske guide som en tradisjonell handling). Flokken med elefanter ble angrepet av en tiger, som ble skutt av Rik. Rik var i begynnelsen stolt over sin raske reaksjon og poserte på et fotografi med sitt bytte. Riks reaksjon på drapet var blandet, og han har ikke jaktet siden. Nancy hevder at alle de nærværende erkjente nødvendigheten av Riks handling, men at Lennons reaksjon var foraktelig og sarkastisk. Han spurte Rik: "«Men ville du ikke kalle det lett livsødeleggende?»". Sangen ble skrevet av Lennon for å gjøre narr av det han så på som Riks skryting og uopplyste holdning. Lennonn fortalte senere sin versjon i et intervju med "Playboy" og hevdet at: "«Bungalow Bill ble skrevet om en fyr i Maharishis meditasjonsleir som tok en kort pause for å gå og skyte noen stakkars tigere og så kom tilbake for å kommunisere med Gud. Det pleide å være en figur kalt Jungle Jim, og jeg kombinerte ham med Buffalo Bill. Det er en slags tenårings-sosialkommenterende sang og [a bit of a joke]» Mia Farrow, som også var på ashramen i den perioden støtter Lennons historie i sin selvbiografi. Hun skriver: "«Så ankom en selvhøytidelig, middelaldrende amerikansk kvinne, bærende på et fjell av bagasje til sin splitter nye private bungalow like ved Maharishis sin sammen med sin sønn, en blid ("bland") ung mann med navn Bill. Folk rømte fra denne nykommeren, og ingen var lei seg da hun forlot ashramen etter en kort tid for å jakte på tigere, uvitende om at deres nærvær hadde inspirert til en ny Beatles' sang – «Bungalow Bill»»". Innspilling. Sangen ble innspilt i Abbey Road Studios 8. oktober 1968 og ble fullført, inklusive alle overdubbingene, under denne ene sessionen. Dette markerer det eneste tilfellet i en The Beatles-sang, hvor en kvinne synger ledevokal, da Yoko Ono synger: "«Not when he looks so fierce»" (selv om Yoko Onos stemme også kan høres, mens hun sier: "«You become naked»" på «Revolution 9» på samme album). Norsk versjon. Jan Ø. Nielsen har skrevet en norsk tekst. Hans norske versjon heter «Hei ordfører vil...». Lyropteryx. "Lyropteryx" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Middelsstore (vingespenn 40-50 millimeter) og kraftige sommerfugler, store til Riodinidae å være. Hos hannene er vingene svarte med lysblå-grønne lengdestreker i den ytre delen, særlig på undersiden. Ved roten av vingene er det noen skarpt røde eller rosa flekker. Hunnene er mer brunlige med hvite striper på vingene og et rødt bånd langs vingekanten. Levevis. Disse sommerfuglene lever i tropisk og subtropisk skog, blant annet tropisk regnskog og tåkeskog. I alle fall én av artene har larver på planteslekten "Vochysia" (familien Vochysiaceae). Hannene suger til seg mineralholdig væske fra elvebredder, sand eller lignende. De tar opp mineralene fra vannet og skiller overflødig vann ut gjennom bakkroppen, dette brukes til å væte underlaget slik at sommerfuglen kan suge i seg mer mineraler, slik sirkulerer vannet mens sommerfuglen får tatt opp nødvendige mineraler. Det er bare hannene som gjør dette, hunnenes atferd er nesten helt ukjent men de lever trolig hele sitt liv oppe i trekronesjiktet. Syrmatia. "Syrmatia" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Små (vingespenn 20-25 millimeter) sommerfugler med et meget karakteristisk utseende. Bakvingen er trukket ut til en lang, ujevn stjert. På farge er de mørkbrune til svarte, ofte med en hvit flekk på forvingen, av og til også en liten, rød flekk. Levevis. Disse sommerfuglene lever i tropisk og subtropisk skog, blant annet tropisk regnskog og tåkeskog. Necyria. "Necyria" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 45 millimeter), mørke sommerfuglene. Hos hannene er vingenes overside svart, med store felter av metallisk blått eller grønnlig, særlig i vingenes ytre del. Nær roten er det noen rødaktige flekker. Levevis. Disse sommerfuglene lever i tropisk og subtropisk skog, blant annet tropisk regnskog og tåkeskog. Larvene lever på planteslektene "Conostegia" (Melastomataceae), "Drymonia" (Gesneriaceae) og "Vochysia" (Vochysiaceae). Hannene søker gjerne ned til bakken for å suge til seg mineraler fra elvebredder, mineralholdig leire, urin og lignende, de suger også væske fra åtsler av slanger og frosker, mens hunnene besøker blomster for å drikke nektar. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Tony Clarke. Tony Clarke (født i 1944) er en kanadisk aktivist. Clarke studerte ved University of British Columbia og University of Chicago, der han fikk en doktorgrad i religionshistorie. Etter universitetet arbeidet Clarke for den kanadiske Conference of Catholic Bishops i 21 år. I 1997 var Clarke med på å grunnlegge Polaris Institute, og han ledet flere kampanjer mot multilaterale avtaler om investeringer, Asia-Pacific Economic Cooperation og World Trade Organization. Som et resultat av hans omfattende aktivisme ble Clarke og Maude Barlow tildelt utmerkelsen Right Livelihood Award i 2005. Lorentz Eldjarn. Lorentz Eldjarn (født 23. mars 1920 i Måsøy, død 11. februar 2007 i Bærum) var en prisbelønt norsk lege som ledet utviklingen av norske sykehus-laboratorier fra 1950-tallet og utover. Han hadde examen artium 1939 og var fengslet på Grini 1943-45 der han med Olav Foss bygde sykehus-laboratorium. Etter cand.med. 1947 studerte han kjemi et par år, var assistent ved Fysiologisk Institutt 1949-50 og i 1950 gjest gis den svenske biokjemikeren Hugo Theorell som vant Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1955. Eldjarn ledet fra 1951 lab-oppbyggingen ved Radiumhospitalet der han ble overlege ved biokjemisk avdeling. Samstunders forsket han og fikk dr.med. 1954 på avhandlingen "The metabolism of cystamine and cysteamine. Studies on the formation of taurine in mammals", og var fra 1959 ved Rikshospitalet der han overtok professoratet i klinisk kjemi etter Asbjørn Følling. Eldjarn stod bak den nye Statens fysiokjemikerskole i 1967. Eldjarn etablerte i 1963 Sero A/S som laget utstyr for prøvetaking og meldte i 1978 overgang dit fra universitetet. Rhetus. "Rhetus" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Middelsstore, meget fargerike sommerfugler. Forvingen er nokså slank, bakvingen er trukket ut til en bred stjert. Hos hannene er grunnfargen mørk med store, metallisk blåfiolette felter, det kan også være lyse tverrbånd. Bakvingen har et kort, skarpt rosa bånd. Levevis. Disse sommerfuglene lever i tropisk og subtropisk skog, blant annet tropisk regnskog og tåkeskog. De finnes helst i skogkanter, ved lysninger og andre steder der solen slipper til. Hannene kommer gjerne ned til bakken for å suge i seg saltrik væske, også fra åtsler, mens hunnene besøker blomster, særlig av hjortetrøst-slekten ("Eupatorium"). Flukten er rask og brå. Larvene lever på planteslektene "Mabea" (Euphorbiaceae) og "Terminalia" (Combretaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Italo Balbo. Italo Balbo (født 6. juni 1896, død 28. juni 1940) var en italiensk leder av svartskjortene ("Camicie Nere", eller CCNN), luftmarskalk ("Maresciallo dell'Aria"), generalguvernør over Libya, øverstkommanderende i Italiensk Nordafrika ("Africa Settentrionale Italiana", eller ASI), og diktatoren Benito Mussolinis «kronprins». Oppvekst. Balbo ble født i 1896 i Quartesana nær Ferrara i Italia og var politisk aktiv fra en ung alder. Som 14-åring sluttet han seg til revolusjonen i Albania under Ricciotti Garibaldi, Giuseppe Garibaldis sønn. Da 1. verdenskrig brøt ut, og Italia erklærte seg nøytral, støttet Balbo en inntreden i krigen på de alliertes side. Han deltok i flere arrangementer til fordel for krigsdeltagelse. Da Italia først var inntrådt i krigen i 1915, gikk Balbo inn i den italienske hær ("Regio Esercito Italia") og gjorde tjeneste i det 8. alpinregiment. Han fikk en bronse- og to sølvmedaljer og oppnådde rang av kaptein ved tapperhet under beskytning. Like før det italienske nederlaget ved Caporetto anmodet Italo Balbo om å bli overført til "Corpo Aeronautico Militare", den italienske hærs luftvåpen. Tilsynelatende kom han aldri helt i gang med sin pilottrening. På grunn av hans plutselige overførsel like før katastrofen, og fordi hans bataljon ble tatt til fange ved Caporetto, ble Balbo beskyldt for å være desertør. I juli og august 1918 vendte Balbo tilbake til 8. alpinregiment og kom igjen i tjeneste i hæren. Han deltok i slaget ved Vittorio Veneto. Etter krigen studerte Balbo i Firenze og tok en eksamen i samfunnsvitenskap, deretter vendte han tilbake sin hjemby og arbeidet som bankassistent. Leder av Svartskjortene. I 1921 sluttet Balbo seg til det nystiftede Nasjonale Fascistparti ("Partito Nazionale Fascista", eller PNF) og ble snart sekretær i Ferraras fascistiske organisasjon. Han begynte å organisere fascistiske bander, og dannet sin egen gruppe der han fikk tilnavnet "Celibano", etter deres foretrukne drikke. De brøt streiker for lokale jordeiere og angrep kommunister og sosialister i Portomaggiore, Ravenna, Modena og Bologna. Gruppen gjennomførte en gang et raid på Castello Estense i Ferrara. Italo Balbo var i 1922 blitt en «Ras», en tittel hentet fra Etiopia som noenlunde svarte til en hertug, i det fascistiske hierarki, og hadde etablert sin egen lokal ledelse i partiet. «Ras»-ene gikk inn for at det skulle skapes et mer desentralisert fascistisk Italia, hvilket gikk imot Mussolinis ønsker. I en alder av 26 var Balbo den yngste av «Quadrumviratet»: de fire hovedplanleggerne av «Marsjen mot Rom.» De fire var Michele Bianchi (39), Cesare Maria De Vecchi (38), Emilio De Bono (56), og Balbo. Mussolini selv (39) ville ikke delta i den risikable operasjonen, som endte med å bringe Italia under fascistisk styre. I 1923 ble Balbo som «Quadrumvir» en av grunnleggerne av Det fascistiske Storråd ("Gran Consiglio del Fascismo"). Samme år ble han anklaget for mord på den antifascistiske sognepresten Giuseppe Minzoni i Argenta. Han flyktet til Roma og i 1924 ble han generalkommandør over den fascistiske militsen og visefinansminister i 1925. Flygerkarriere. Den 6. november 1926 ble Balbo, tross for at han ikke hadde passende erfaring, statssekretær for luftfart. Han gjennomgikk et lynkurs i flyvning og gikk i gang med å bygge opp det italienske luftvåpenet ("Règia Aeronautica Italia"). Den 19. august 1928, ble han general og den 12. september 1929 minister for luftvåpenet. I Italia var det på daværende tidspunkt stor interesse for flyvning. I 1927 fløy Francesco de Pinedo fra Italia til Australia, videre til Japan og tilbake til Italia. Mario De Bernardi hadde internasjonal suksess med sjøflyet og Umberto Nobile konstruerte og ledet luftskipene "Norge" og "Italia" på ekspedisjoner til Arktis i henholdsvis 1916 og 1928. Balbo selv stod for to transatlantiske flyvninger. Den første fant sted i 1930. 12 Savoia-Marchetti S.55 sjøfly fløy fra Orbetello i Italia til Rio de Janeiro i Brasil mellom den 17. desember 1930 og 15. januar 1931. Fra 1. juli – 12. august 1933 førte han 24 sjøfly på en rundflyvning fra Roma til "Century of Progress" i Chicago. Flyvningen bestod av syv etapper; Orbetello — Amsterdam — Derry — Reykjavik — Newfoundland — Shediac — Montreal og endte på Lake Michigan nær Burnham Park. I anledning av denne bedriften donerte Mussolini en søyle fra utgravningene ved Ostia til byen Chicago, hvor den fortsatt står ved stien langs Michigansjøen, litt sør for Soldier Field. Chicago døpte om Seventh Street til «Balbo Drive» og avholdt en parade til ære for ham. Under Balbos opphold i USA inviterte president Franklin D. Roosevelt ham til lunsj og tildelte ham et Distinguished Flying Cross. Siouxstammen gjorde ham til honorær høvding med navnet «Høvding flygende ørn». Balbo fikk en varm velkomst i USA, især fra den store italiensk-amerikanske befolkningen i Chicago og New York. Til en jublende folkemengde i Madison Square Garden uttalte han: «Vær stolte over at dere er italienere. Mussolini har avsluttet æraen med ydmykelser.» Etter dette ble begrepet «Balbo» en vanlig beskrivelse for en stor formasjon av fly. Tilbake i Italia ble han forfremmet til marskalk av luftvåpenet. ("Maresciallo dell'Aria"). Guvernør av Libya. Den 7. november 1933 ble Balbo utnevnt til generalguvernør over den italienske kolonien Libya. Mussolini ga ham i oppdrag å gjennomføre de italienske ambisjonene og føre Italia mot nye horisonter i Afrika. Balbos oppgave var å stå fast på Italias rettigheter i øst mot Sudan. Han hadde allerede gjennomført et besøk med fly i Tibesti. Ved å sikre seg «Tibesti-Borkustripen» og «Saura-trekanten», ville Italia være i en god posisjon til å forlange ytterligere territoriale innrømmelser i Afrika fra Frankrike og Storbritannia. Mussolini hadde også kastet sine øyne på den tidligere tyske kolonien Kamerun. I 1922 var kolonien blitt til territorier under Folkeforbundet, styrt av Frankrike og Storbritannia. Mussolini forestilte seg et italiensk Kamerun og en landkorridor som forbandt dette området med Libya. Et italiensk Kamerun ville gi Italia en havn ved Atlanterhavet, et tegn på en verdensmakt. I sin ytterste konsekvens ville kontroll over Suezkanalen og Gibraltar gjøre bildet komplett. Fra 1. januar 1934 ble de italienske koloniene Tripolitania, Cyrenaica og Fezzan slått sammen til en ny koloni, og Balbo flyttet til Libya. På dette tidspunkt hadde Balbo tilsynelatende forårsaket uenighet i partiet, trolig på grunn av sjalusi og selvstendig adferd. Utnevnelsen til generalguvernør var en effektiv måte at sende ham i eksil på, vekk fra politikken i Roma, hvor Mussolini anså ham for å være en trussel. "Benito in Balboland," en artikkel fra 22. mars 1937 i Time Magazine, spilte på konflikten mellom Mussolini og Balbo. Balbo var fortsatt velkjent i USA etter sitt besøk i Chicago i 1933. Krisen i Abessinia. I 1935 ble den abessinske krisen forverret. Balbo begynte å forberede planer for et angrep på Egypt og Sudan. Da Mussolini gjorde det klart at han ville invadere Etiopia, kjølnet forholdet mellom Italia og Storbritannia. Av frykt for at Mussolini skulle finne på å gjøre noe overilt mot britiske styrker og besittelser i Middelhavsområdet, forsterket Storbritannia sin flåte i Middelhavet og sine styrker i Egypt. Hvis Storbritannia skulle finne på å blokkere Suezkanalen, resonnerte Balbo, ville de italienske troppeskipene være forhindret fra å nå Eritrea og Italiensk Somaliland. Med tanke på at det planlagte angrepet på Abessinia ville bli vanskeliggjort, bad Balbo om forsterkninger til Libya. Han regnet med at et slikt utspill ville gjøre ham til en nasjonal helt og flytte ham tilbake til sentrum på den politiske scene. Tre divisjoner og 700 fly ble straks sendt fra Italia til Libya. Balbo kan ha fått opplysninger om muligheten for å rykke inn i Egypt og Sudan fra den berømte ørkenforskeren László Almásy. 1. september 1935 hadde Balbo i hemmelighet fått plassert italienske styrker langs grensen til Egypt uten at britene hadde oppdaget det. På det tidspunktet var den britiske etterretningstjenesten stort sett uvitende om hva som foregikk i Libya. Til slutt avviste Mussolini Balbos overambisiøse plan om å angripe Egypt og Sudan, og London fikk nyss om hans troppekonsentrasjoner fra Roma. Münchenkrisen. Den anglo-italienske avtalen fra april 1938 førte til en midlertidig lettelse i spenningene mellom Storbritannia og Italia. For Balbo betød avtalen at han mistet 10.000 italienske tropper. Men avtalen var kjennetegnet av fornyede løfter om planer, som Mussolini tidligere hadde oppgitt, og som lett kunne oppgis igjen. Da Münchenkrisen raste hadde Balbo fått sine 10.000 soldater tilbake. På dette tidspunkt foretok italienske fly ofte overflyvninger over Egypt og Sudan, og pilotene gjorde seg kjent med ruter og flyplasser. Fra 1938 til 1939 fløy Balbo selv fra Libya over Sudan til Italiensk Østafrika ("Africa Orientale Italiana", eller AOI) flere ganger. Han fløy til og med langs grensen mellom italiensk Øst-Afrika og Britisk Øst-Afrika, (som senere fikk navnet Kenya). I januar 1939 ble Balbo ledsaget på en av flyvningene av den tyske generaloberst Ernst Udet. Der var klare tegn på tysk militært og diplomatisk samarbeid med italienerne. General Udet ble ledsaget av lederen av det tyske mekaniseringsdepartementet. Den tyske militærattache i Roma var på et langt besøk i Egypt. En tysk militærdelegasjon var tilstede i Benghazi og tyske piloter deltok i navigasjonsøvelser. Balbo innledet vegbygningsprosjekter, som for eksempel "Via Balbia," i et forsøk på å tiltrekke italienske immigranter til italiensk Nord-Afrika. Han gjorde også en innsats for å tiltrekke muslimer til den fascistiske bevegelsen. I 1938 var Balbo det eneste medlemmet av det fascistiske regimet som var kraftig motstander av den nye lovgivningen rettet mot jøder, de italienske «raselovene». Andre verdenskrig. Da Italia erklærte krig den 10. juni 1940 var Balbo generalguvernør i Libya og øverstkommanderende i italiensk Nord-Afrika. Han fikk ansvar for planleggingen av en italiensk invasjon av Egypt. Etter Frankrikes kapitulasjon kunne Balbo flytte en stor del av troppene og materiellet i den italienske 5. arme fra grensen mot fransk Tunisia til den 10. arme, som lå ved den egyptiske grensen. Selv om han ga uttrykk for mange berettigede bekymringer til Mussolini og marskalk Pietro Badoglio, den militære stabssjef i Roma, var det fremdeles Balbos plan å invadere Egypt i starten av juli. Død. Den 28. juni 1940 ble Balbo skutt ned da han var ved i ferd med å lande et fly på den italienske flyplassen ved Tobruk noen få minutter etter et britisk angrep. Balbo ble skutt ned av italienske artillerister og drept. Krysseren "San Giorgio" begynte å skyte på hans Savoia-Marchetti SM.79fly, som hadde det sivile registreringsmerket «I-MANU» til ære for hans kone Donna Manu, hvoretter flyplassens anti-luftskyts fulgte opp. Det er fortsatt ikke klarlagt hvem av dem som skjøt ham ned. Regjeringen i Roma fastholdt at hendelsen var et uhell, men Balbos nærmeste venner og familie var overbevist om at det var et mord utført etter ordre fra Mussolini. Denne tanken fikk næring under Mussolinis neste besøk i Tobruk. Han kom for å inspisere de italienske styrkene, og nektet å besøke stedet hvor Balbo døde. I et intervju i 1997 med en av skytterne som skjøt ham ned hevdet denne at Balbos fly kun var blitt identifisert som et fiendtlig mål, da Balbo kom inn lavt og mot solen etter et angrep av britiske Bristol Blenheims. men debatten fortsetter. Italo Balbo ble begravd utenfor Tripoli den 4. juli 1940. I 1970 ble Balbos levninger brakt tilbake til Italia og begravd i Orbetello av Balbos familie. Etter å ha overtatt makten ved et statskupp den 1. september 1969 truet den nye libyske regjeringen under Muammar al-Gaddafi å grave opp de italienske kirkegårdene i Tripoli. Pukkel. Pukkel er en forhøyning på ryggen hos noen pattedyrarter, for eksempel baktriakamel og dromedar. Pukkelen består av fettfylt bindevev og fungerer som en energireserve. Kamelpukkelene lagrer energireserver i form av fett. Når fettet senere forbrennes bindes mer enn 1 gram vann per gram med fett, gjennom såkalt kjemisk reduksjon av fettet med hjelp av syre. Denne muligheten til å omdanne fett til vann bidrar til at kameler kan klare seg lenge uten tilgang på vann. Pukkel bruks også av mange som en begrep til å beskrive kyfose (pukkelrygg hos mennesker), men dette er altså ikke det samme. Betegnelsen brukes dessuten til å beskrive pukkellignende utvekster hos dyr og planter generelt. Polaråret 1906. a> på Svalbard i 1906 eller 1907. Litteratur. * Leveringsavtale. En leveringsavtale er en avtale som inngås mellom en selger og en kjøper. Selgeren er vanligvis en bedrift som leverer produkter eller tjenester til andre bedrifter, til forbrukere eller andre kategorier kunder. Avtalen består av et tilbud som fremsettes av selgeren og en aksept som gis av kjøperen. Selgeren forplikter seg ved tilbudet til å levere noe til en angitt pris og på angitte leveringsbetingelser ellers. Tåkebue. En tåkebue ligner på en regnbue, men siden vanndråpene i tåke er svært små, mindre enn 0,05 mm, vil de enkelte fargene bli spredt og blandet så mye at det dannes en bred, hvitaktig regnbue. Dette fenomenet må ikke forveksles med månebue, som er et annet optisk fenomen der fargene eksisterer, men er så svake at månebuen sjelden er synlig. Leveringsbetingelser. Leveringsbetingelser er de betingelsene som gjelder ved en ekspedisjon av en vare. En leveringsavtale angir varetype, leveringsmengde, ekspedisjonsmåte og ansvarsbetingelser ved leveringen. Betingelsene forteller hvem som eier varen og når leveringen skjer, og også hvordan overgangen av fraktkostnader skjer. Ved levering i en butikk er det vanlig at kunden overtar varen ved ekspedisjonsdisken når den er betalt eller levert på kreditt. Ved forsendelse skjer leveringen slik som partene har gjort avtale om. Det er vanlig å bruke formuleringer som FOB sammen med angitt leveringssted (by eller plass), eventuelt fritt levert lager, fritt levert "by, plass" eller andre formelle betingelser i.h.t. Incoterms. Incoterms er avtaleformer som ellers brukes ved internasjonal ekspedisjon. Universitetet i Bern. Universitetet i Bern (tysk: Universität Bern, fransk: Université de Berne) er et universitet i Bern, hovedstaden i Sveits. Det ble grunnlagt i 1834 og drives av kantonen Bern. Det er et allsidig universitet med et bredt utvalg av kurser og programmer fordelt på åtte fakulteter og rundt 160 institutter. Det har rundt studenter. Carl-Henrik Bastiansen. Carl-Henrik Bastiansen (født 30. juni 1982 i Oslo) er en norsk politiker [(H)]. Bakgrunn og utdanning. Carl-Henrik Bastiansen ble født i Oslo i 1982. Han gikk på Bolteløkka barneskole fra 1989-1995, Marienlyst ungdomsskole 1995-1998 og tok artium ved Oslo Handelsgymnasium i 2001. Carl-Henrik Bastiansen har utdannelse i Statsvitenskap fra Universitetet i Oslo (2006) Etter studiene jobbet Carl-Henrik Bastiansen i tre år innenfor bank og finanssektoren. I dag jobber Carl-Henrik Bastiansen som rådgiver i Oslo Høyre. Folkevalgte verv. Carl-Henrik Bastiansen satt i bydelsutvalget på Frogner fra 2007-2011, og ble gjenvalgt for perioden 2011-2015. Han har ledet Helse, Unge, Sosial og Kulturkomiteen lokalt siden 2008. Carl-Henrik Bastiansen ble høsten 2011 valgt inn i Oslo bystyre som fast representant fra Høyre for perioden 2011-2015. Han er medlem av Kultur og Utdanningskomiteen i bystyret. Bastiansen er også medlem av 17. mai-komiteen for 2012. Ambjørnrød skole. Ambjørnrød skole er en barneskole i Fredrikstad. skolen er 21 år gammel, og det er rundt 350 elever på skolen. På Ambjørnrød er det skolekjøkken, sløyd, datarom, bibliotek og musikkrom. Skolen har også en kino. Ute i skolegården er det to fotballbaner (gress), en håndballbane og en fotballbinge. Ambjørnrød skole var Norges første skole som hadde paviljonger. Femundløpet 2012. Femundløpet 2012 ble arrangert 1. – 6. februar 2012 med start på Røros. Arrangør av Femundløpet siden november 2010 er Femundløpet AS. Det var kaldt og tørt vær med skarpt føre. Temperaturen lå omkring -20 grader ved start på torsdag og -36 grader på Drevsjø fredag morgen. Enkelte hunder fikk problemer med kulda om natta og måtte tas ut av spannet. I løpet av fredagen gav kulda seg noe slik at dette ikke ble noe problem for F400. Lørdag var det bare noen få hunder som måtte tas ut på grunn av frostskader. Femund600. 12-spann kjørte 600 km med start 2. februar fra Øra på Røros. Birgitte Næss Wærner tok ledelsen fra start og kom inn med et kvarters forsprang til sjekkpunkt Tufsingdalen der hun kjørte rett forbi. Inn til sjekkpunkt Drevsjø hadde Birgitte Næss Wærner økt ledelsen til en halv time, men hun hadde kjørt uten hvile mens andre kjørere kunne komme bakfra og gå forbi henne i effektiv kjøretid. Inn til sjekkpunkt Søvollen og åtte timer hvile var ledelsen 26 minutter til regjerende verdensmester Sigrid Ekran, men Birgitte hadde bare 11 hunder i spannet. Mange kjørere valgte å ta åtte-timers hvilen allerede på Drevsjø på grunn av kulda, bl. a. Robert Sørlie, Ralph Johannessen, Nina Skramstad og Lars Monsen. På grunn av tidsutjevning kan flere av disse kjørerne ha kortere kjøretid enn Birgitte. Erle Frantzen måtte bryte løpet fordi åtte av hundene hadde forfrysninger. Emil Inauen var den første til å forlate Søvollen. Han har igjen ti hunder i spannet. Hans totaltid ca 13 timer viser at flere av kjørerne som hvilte på Drevsjø, kan ligge i tet tidsmessig ut fra Søvollen. Det er effektiv kjøretid som teller til slutt. På de neste plassene ut fra Søvollen lå Ole Wingren, Ralph Johannessen og Lars Monsen. Emil Innauen brukte 4 timer og 10 minutter fra Søvollen og kom først til Tynset. Det viste seg at kjørerne disponerte hviletiden svært forskjellig, noe som gir stor tidsutjevning og endring i rekkefølgen på sjekkpunktene. Neste stopp Grimsbu. Ut fra Grimsbu var tre hundespann i tet: Ralph Johannessen, Emil Inauen og Robert Sørlie. De har alle ti hunder i spannet, mens Birgitte Næss Wærner på fjerdeplass bare har igjen åtte hunder. Etter en runde i Folldalfjellene skal kjørerne tilbake til Grimsbu for hvile i åtte timer. Dette regnes for den hardeste og avgjørende etappen i løpet. Etter hvilen gikk Robert Sørlie først ut med Ralph Johannessen like bak. Neste sjekkpunkt Tynset. Emil Inauen lå på tredjeplass og Lars Monsen på fjerdeplass ut fra Grimsbu. Inn til Tynset var rekkefølgen mellom de fire første kjørerne omtrent som før. Lars Monsen hadde fremdeles ti hunder i spannet, mens de tre andre i teten hadde åtte. Arnt Ola Skjerve kjørte fort fra Grimsbu og lå bare 18 minutter bak Lars Monsen på Tynset. Det så ut til å bli kamp om bronsemedaljen på den siste etappen inn til Røros. Kongen av Femund, Robert Sørlie, tok sin 10. seier i Femundløpet. Ralph Johannessen kom på 2. plass. Arnt Ola Skjerve kjørte raskest av alle fra Tynset og kom inn på tredjeplass. Femund400. 8-spann kjørte 400 km med start 3. februar fra Øra på Røros. Marianne Skjøthaug vant i år som i fjor. Riodina. "Riodina" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Små til middelsstore, mørke sommerfugler. Oversiden er mørkbrun til svart med et gult eller oransje tverrbånd i forvingen, dette fortsetter ofte som et bånd langs ytterkanten av bakvingen. Vingeårene er gjerne noe lysere enn vingens grunnfarge. Levevis. Disse sommerfuglene lever i tropisk og subtropisk skog, blant annet tropisk regnskog og tåkeskog. Mens andre Riodinidae vanligvis påtreffes enkeltvis, kan hanner og i mindre grad hunner av denne slekten samles i større eller mindre grupper på bakken. Hannene, men ikke hunnene, suger da til seg saltholdig væske fra bakken. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sør-Amerika, fra Guyana i nord til Argentina i sør. Seco. "Seco" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Små (vingespenn 20-25 millimeter), grå- eller brunspraglete sommerfugler. Levevis. Disse sommerfuglene lever i tropisk og subtropisk skog. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sør-Amerika, der de tre artene finnes i tre ikke-overlappende områder. Alle tre er regnet som sjeldne. Drum Island. Drum Island var en norsk gruppe som spilte musikk innenfor sjangeren elektronika og besto av Ole Johan Mjøs, Torbjørn Brundtland og Rune Lindbæk. "Drum Island", utgitt på CD og vinyl-LP på Apollo i 1997, er bandets eneste albumutgivelse. CD-singelen "Phizzz" ble utgitt samme år. Gunilla Svantorp. Gunilla Svantorp (født 1964) er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2010. Hun ble valgt inn i riksdagen for Värmlands läns valkrets på plass 162. Som nyinnvalgt medlem av rksdagen tiltrådte Svantorp utdanningskomiteen, og hun er også vara i sosialkomiteen. Hun har tidlige vært landstingråd i Värmlands län. Themone. "Themone" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn ca. 30 millimeter), kontrastrikt fargede sommerfugler. Oversiden har svart grunnfarge, men store oransje og gule felter. Disse sommerfuglene etterligner trolig de varselfarget oransje og svarte artene i gruppen Ithomiini, men har en ganske annerledes kroppsbygning enn disse. Levevis. Disse sommerfuglene lever i tropisk og subtropisk skog. Iocaste (måne). Iocaste (), også kjent som, er en retrograd irregulær naturlig satellitt og en av Jupiters måner. Den ble oppdaget av et lag av astronomer ved University of Hawaii ledet av Scott S. Sheppard i 2000, og fikk da den midlertidige betengelsen. Iocaste går i bane rundt Jupiter i en gjennomsnittlig avstand av  km med en omløpstid på 609,427 dager ved en inklinasjon på 147° mot ekliptikken (146° mot Jupiters ekvator) og en eksentrisitet på 0,2874. Månen fikk sitt navn i oktober 2002 da den ble oppkalt etter Iokaste, mor/kone til Oidipus i gresk mytologi. Iocaste tilhører Ananke-gruppen og antas å være rester etter oppbruddet av en innfanget asteroide. Månen er ca. 5 km i diameter og fremstår som grå (fargeindekser B-V=0,63, R-V=0,36), tilsvarende C-type-asteroider. Gunnar Sandberg. Gunnar Sandberg er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2002, dog ikke sammenhengende. Han ble valgt inn i riksdagen for Uppsala läns valkrets på plass 238. Sandberg har bakgrunn som bygningsarbeider, men også som ombudsmann. Sandberg er fast medlem i sosialkomiteen, samt vara i miljø- og landbrukskomiteen. Sandberg var i 2008 innblandet i en tvist med sin daværende arbeidsgiver, fagforbundet Byggnads i Jämtland. Sandberg hadde, under permisjonen han hadde i forbindelse med sitt verv i riksdagen, tilgang til intern e-post fra forbundet, i seks år uten å ha varslet om det. Sandberg ble avskjediget som ombudsmann, etter å ha blitt beskyldt for å ha opptrått illojalt overfor både arbeidsgiver og arbeidstakere. Partene kom til forlik desember 2008, og avgjørelsen fikk ingen påvirkning for Sandbergs verv i riksdagen. Harpalyke (måne). Harpalyke (), også kjent som, er en retrograd irregulær naturlig satellitt og en av Jupiters måner. Den ble oppdaget av et lag av astronomer ved University of Hawaii ledet av Scott S. Sheppard i 2000, og fikk da den midlertidige betengelsen. Iocaste tilhører Ananke-gruppen og antas å være rester etter oppbruddet av en innfanget heliosentrisk asteroide. Den er ca. 4 kilometer i diameter og fremstår som grå (fargeindeks R-V=0.43), tilsvarende til C-type-asteroider Månen går i bane rundt Jupiter i en gjennomsnittlig avstand av  km med en omløpstid på 624,542 dager ved en inklinasjon på 147.22° mot ekliptikken (146.57° mot Jupiters ekvator) og med en eksentrisitet på 0,2441. Cariomothis. "Cariomothis" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Ganske små (vingespenn 25-30 millimeter) sommerfugler. Oversiden er svart med store, oransje felter i indre del av vingene. Undersiden av bakvingen er hvit med svarte flekker, undersiden av forvingen brun og hvit med en stor, blekgul flekk. Levevis. Disse sommerfuglene lever i tropisk og subtropisk skog. I alle fall én av artene har larver som lever på en misteltein-art (slekten "Viscum", Santalaceae). Mneme (måne). Mneme (), også kjent som, er en retrograd irregulær naturlig satellitt og en av Jupiters måner. Den ble oppdaget av et lag av astronomer ved University of Hawaii ledet av Scott S. Sheppard, et al. i 2003, og fikk den midlertidige betegnelsen S/2003 J 21. Mneme er ca. 2 km i diameter, og går i bane rundt Jupiter i en gjennomsnittlig avstand av  km in 640.769 dager ved en inklinasjon på 149° mot ekliptikken (148° mot Jupiters ekvator) og med en eksentrisitet på 0,2214. Månen tilhører Ananke-gruppen, retrograde irregulære måner med baner rundt Jupiter mellom 19,3 og 22,7 Gm med inklinasjoner på ca. 150°. Hannah Bergstedt. Hannah Bergstedt, født 1977, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2010. Hun ble valgt inn i riksdagen for Norrbottens läns valkrets på plass 313. Bergstedt var også erstatter for Fredrik Lundh 2007-2008, og Kristina Zakrisson 2008-2009, begge fra Norrbottens läns valkrets. Bergstedt er medlem av sivilkomiteen, samt vara i sosialsikringskomiteen. Charis. "Charis" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Ganske små, mørke sommerfugler. Vingene er gråbrune med bittesmå, lyse flekker, "Charis cadytis" har i tillegg et kort, oransje bånd ved vingespissen. Langs ytterkantet går det to tynne, sølvfarget metalliske bånd, mellom disse en rad av svarte flekker. Hannen av "Charis anius" kjennes lett på at vingenes underside er blåskimrende. Levevis. Disse sommerfuglene lever i tropisk og subtropisk skog. Larvene lever av døde, visne blader. Systematisk inndeling. Tidligere ble mange flere arter regnet til denne slekten, men de er nå overført til andre slekter, de fleste til slekten "Detritivora", blant disse de temmelig nybeskrevne artene "Charis ma" og "Charis matic", som nå heter henholdvis "Detritivora ma" og "Detritivora matic". Hermippe (måne). Hermippe (), eller, er en naturlig satellitt og en av Jupiters måner. Den ble oppdaget av et lag av astronomer ved University of Hawaii ledet av Scott S. Sheppard i 2001, og fikk da den midlertidige betegnelsen. Hermippe er ca. 4 km i diameter og går i bane rundt Jupiter i en gjennomsnittlig avstand av  km med en omløpstid på 629,809 dager ved en inklinasjon på 151° mot ekliptikken (149° mot Jupiters ekvator). Månen går i en retrograd retning og med en eksentrisitet på 0,2290. Månen tilhører Ananke-gruppen, retrograde irregulære måner med baner rundt Jupiter mellom 19,3 og 22,7 Gm med inklinasjoner på ca. 150°. Hans Ekström. Hans Ekström, født 1958, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2010. Han ble valgt inn i riksdagen for Södermanlands läns valkrets på plass 320. Ekström er lærer av yrke. Ekström er fast medlem i konstitusjonskomiteen, samt vara i finanskomiteen. Colaciticus. "Colaciticus" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Middelsstore, oransje og svarte sommerfugler. Vingenes overside er for det meste oransje, men med bredt brunsvarte ytterkanter. Levevis. Disse sommerfuglene lever i tropisk og subtropisk skog. Thyone (måne). Thyone (), også kjent som, er en retrograd irregulær satellitt og en av Jupiters måner. Den ble oppdaget av et lag av astronomer ved University of Hawaii ledet av Scott S. Sheppard, et al. i 2001, og fikk da den midlertidige betengelsen. Thyone er ca. 4 kilometres i diameter, og går i bane rundt Jupiter i en gjennomsnittlig avstand av  km med en omløptstid på 639.803 dager ved en inklinasjon på 147.28° mot ekliptikken (146.93° mot Jupiters ekvator) og en eksentrisitet på 0,2526. Månen tilhører Ananke-gruppen, retrograde irregulære måner med baner rundt Jupiter mellom 19,3 og 22,7 Gm med inklinasjoner på ca. 150°. Hans Hoff. Hans Hoff, født 1963, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 1999. Han ble valgt inn i riksdagen for Hallands läns valkrets på plass 66. Hoff er medlem av socialdemokraternas sentralstyre, og leder for socialdemokraterna i Halland. Ithomeis. "Ithomeis" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Middelsstore (store til Riodinidae å være) sommerfugler. Vingenes overside er svart med lyse (hvite eller lysblå) felter, midtfeltet av bakvingen er enten lysblått eller brunoransje. Undersiden av vingene har oransje ytterkanter, slik ligner de på giftige arter av Ithomiini. Levevis. Disse sommerfuglene lever i tropisk og subtropisk skog. Artene har en rekke lokale varianter som etterligner ulike giftige modell-arter, de er dermed ganske variable i utseende. De etterligner ikke bare utseendet til Ithomiini, men også deres langsomme, flagrende flygemåte, ganske ulik den brå og raske flygingen som er typisk for de fleste Riodinidae. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Herse (måne). Herse () eller Jupiter L, tidligere kjent ved overgangsnavnet, er en naturlig satellitt og en av Jupiters måner. Den ble oppdaget 8. februar 2003 av astronomene Brett J. Gladman, John J. Kavelaars, Jean-Marc Petit, og Lynne Allen. Herse er ca. 2 kilometres i diameter, og går i bane rundt Jupiter i en gjennomsnittlig avstand av 22,134 Mm med en omløptstid på 672.752 dager ved en gjennomsnittlig inklinasjon på 165° mot ekliptikken, i en retrograd retning og med en gjennomsnittlig eksentrisitet på 0,2493. Månen er det innerste medlemmet av Carme-gruppen som består av irregulære, retrograde måner som går i bane rundt Jupiter i avstander mellom 23 og 24 Gm og med inklinasjoner på ca. 165°. Kale (måne). Kale (), også kjent som, er en retrograd irregulær satellitt og en av Jupiters måner. Den ble oppdaget i 2001 av astronomene Scott S. Sheppard, David C. Jewitt og J. Kleyna, og fikk overgangsnavnet. Kale er ca. 2 km i diameter og går i bane rundt Jupiter i en gjennomsnittlig avstand av  km med en omløpstid på 685,324 dager ved en inklinasjon på 165° mot ekliptikken (166° mot Jupiters ekvator). Månen går i en retrograd retning og med en eksentrisitet på 0,2011. Månen tilhører Carme-gruppen som består av irregulære retrograde måner som går rundt Jupiter i avstander mellom 23 og 24 Gm og ved inklinasjoner på ca. 165°. Monethe. "Monethe" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Ganske små, kraftige sommerfugler. Oversiden er svart med gule flekker. Levevis. Disse sommerfuglene lever i tropisk og subtropisk skog. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Chaldene (måne). Chaldene (), også kjent som, er en retrograd irregulær satellitt og en av Jupiters måner. Den ble oppdaget av et lag av astronomer ved University of Hawaii ledet av Scott S. Sheppard, "et al.", i 2000, og fikk da den midlertidige betengelsen. Chaldene er ca. 3.8 kilometer i diameter, og går i bane rundt Jupiter i en gjennomsnittlig avstand av  km med en omløptstid på 699,327 dager ved en inklinasjon på 167° mot ekliptikken (169° mot Jupiters ekvator). Månen går i en retrograd retning og med en eksentrisitet på 0,2916. Månen tilhører Carme-gruppen som består av irregulære retrograde måner som går rundt Jupiter i avstander mellom 23 og 24 Gm og ved inklinasjoner på ca. 165°. Paraphthonia. "Paraphthonia" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Middelsstore (vingespenn 35-45 millimeter), oransje og svarte sommerfugler. Vingenes indre del er oransje, vingespissene og ytterkanten svarte. De kan også ha et hvitt tverrbånd i forvingen. Levevis. Disse sommerfuglene lever i tropisk og subtropisk skog. Utbredelse. Slekten er bare kjent fra Peru. Amarynthis meneria. "Amarynthis meneria" er en dagsommerfugl som tilhører familien Riodinidae. Utseende. En middelsstor, mørk sommerfugl. Vingenes overside er svart med et jevnbredt, rødt bånd langs ytterkanten, dessuten noen røde flekker langs forvingens forkant og noen bittesmå, hvite flekker. Levevis. Denne arten lever i tropisk regnskog opp til 800 meter over havet. De voksne sommerfuglene sitter gjerne på undersiden av blader, men kommer også ned til skogbunnen for å drikke mineralholdig vann. Utbredelse. Arten er utbredt i Sør-Amerika, fra Venezuela i nord til det nordlige Argentina i sør. Arche (måne). Arche (), også kjent som, er en naturlig satellitt og en av Jupiters måner. Den ble oppdaget av et lag av forskere ved University of Hawaii ledet av Scott S. Sheppard i 2002, og fikk da den midlertidige betegnelsen. Arche er ca. 3 km i diameter og går i bane rundt Jupiter i en gjennomsnittlig avstand av  km med en omløpstid på 746,185 dager ved en inklinasjon på 165° mot ekliptikken (162° mot Jupiters ekvator). Månen går i en retrograd retning og med en eksentrisitet på 0,149. Månen tilhører Carme-gruppen som består av irregulære måner i retrograd bevegelse som går i bane rundt Jupiter i en avstand mellom 23 og 24 Gm og med inklinasjoner på ca. 165°. Hegemone (måne). Hegemone (), også kjent som, er en naturlig satellitt og en av Jupiters måner. Den ble oppdaget av et lag av astronom ved University of Hawaii ledet av Scott S. Sheppard i 2003, og fikk da den midlertidige betengelsen. Hegemone er ca. 3 kilometres i diameter, og går i bane rundt Jupiter i en gjennomsnittlig avstand av  km med en omløpstid på 745,5 dager ved en inklinasjon på 153° mot ekliptikken (151° mot Jupiters ekvator). Månen går i en retrograd retning og med en eksentrisitet på 0.4077. Månen tilhører Pasiphaë-gruppen som består av irregulære retrograde måner som går i bane rundt Jupiter i avstander mellom 22,8 og 24,1 Gm med inklinasjoner på mellom 144,5° og 158,3°. Amphiselenis chama. "Amphiselenis chama" er en dagsommerfugl som tilhører familien Riodinidae. Utseende. En ganske liten (vingespenn ca. 18 millimeter), helmørk sommerfugl med litt flikete vinger. Utbredelse. Arten er utbredt i Venezuela, Colombia og Brasil. Eukelade (måne). Eukelade (), også kjent som, er en retrograd irregulær satellitt og en av Jupiters måner. Den ble oppdaget av et lag av astronomer ved University of Hawaii ledet av Scott S. Sheppard i 2003, og fikk da den midlertidige betegnelsen. Eukelade er ca. 4 kilometres i diameter, og går i bane rundt Jupiter i en gjennomsnittlig avstand av  km med en omløpstid på 735,2 dager ved en inklinasjon på 164° mot ekliptikken (165° mot Jupiters ekvator)., Månen går i en retrograd retning og med en eksentrisitet på 0,2829. Månen tilhører Carme-gruppen som består av irregulære måner i retrograd bevegelse som går i bane rundt Jupiter i en avstand mellom 23 og 24 Gm og med inklinasjoner på ca. 165°. Barbicornis basilis. "Barbicornis basilis" er en dagsommerfugl som tilhører familien Riodinidae. Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn ca. 30 millimeter), svart sommerfugl, bakvingen er trukket ut til en lang, rett stjert. Arten er noe variabel i fargen – vingespissen kan være hvit, og det kan være et rødt tverrbånd på forvingen eller på begge vingepar. Utbredelse. Arten er utbredt i Brasil og Paraguay. Cyllene (måne). Cyllene (), også kjent som, er en naturlig satellitt og en av Jupiters måner. Den ble oppdaget av et lag av astronomer ved University of Hawaii ledet av Scott S. Sheppard i 2003, og fikk da den midlertidige betegnelsen. Cyllene er ca. 2 km i diameter, og går i bane rundt Jupiter i en gjennomsnittlig avstand av   med en omløpstid på 731,099 dager ved en inklinasjon på 140,149° mot ekliptikken (139,543° mot Jupiters ekvator). Månen går i en retrograd retning og med en eksentrisitet på 0.4116. Månen tilhører Pasiphaë-gruppen som består av irregulære retrograde måner som går i bane rundt Jupiter i avstander mellom 22,8 og 24,1 Gm med inklinasjoner på mellom 144,5° og 158,3°. Kore (måne). Kore (), også kjent som, er en naturlig satellitt og en av Jupiters måner. Den ble oppdaget av et lag av astronomer ved University of Hawaii ledet av Scott S. Sheppard i 2003 og fikk da den midlertidige betegnelsen. Kore er ca. 2 km i diameter, og går i bane rundt Jupiter i en gjennomsnittlig avstand av  km in 723,720 dager ved en inklinasjon på 141° mot ekliptikken (139° mot Jupiters ekvator). Månen går i en retrograd retning og med en eksentrisitet på 0,2462. Månen tilhører Pasiphaë-gruppen som består av irregulære retrograde måner som går i bane rundt Jupiter i avstander mellom 22,8 og 24,1 Gm med inklinasjoner på mellom 144,5° og 158,3°. Cyrenia martia. "Cyrenia martia" er en dagsommerfugl som tilhører familien Riodinidae. Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 40 millimeter), kraftig, svart sommerfugl. Hver vinge har en mer eller mindre rund, hvit flekk, i tillegg har bakvingen en liten, rød flekk ved siden av bakkroppsspissen. Utbredelse. Arten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, fra Costa Rica i nord til Brasil (Amazonas) i sør. Isapis agyrtus. "Isapis agyrtus" er en dagsommerfugl som tilhører familien Riodinidae. Utseende. En liten, svart sommerfugl. Oversiden har et oransje tverrbånd på forvingen. Undersiden er noe lysere gråaktig og har i tillegg et oransje tverrbånd nærmere roten som går over begge vingepar. Utbredelse. Arten er vidt utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico i nord til Peru og Brasil i sør. Pasithee (måne). Pasithee (), også kjent som, er en retrograd irregulær satellitt og en av Jupiters måner. Den ble oppdaget av et lag av astronomer ved University of Hawaii ledet av Scott S. Sheppard i 2001, og fikk da den midlertidige betengelsen. Pasithee er ca. 2 kilometres i diameter, og går i bane rundt Jupiter i en gjennomsnittlig avstand av  km med en omløpstid på 727,933 dager ved en inklinasjon på 166° mot ekliptikken (164° mot Jupiters ekvator)., Månen går i en retrograd retning og med en eksentrisitet på 0.3289. Månen tilhører Carme-gruppen som består av irregulære måner i retrograd bevegelse som går i bane rundt Jupiter i en avstand mellom 23 og 24 Gm og med inklinasjoner på ca. 165°. Eurydome (måne). Eurydome (), også kjent som, er en naturlig satellitt og en av Jupiters måner. Den ble oppdaget av et lag av astronomer ved University of Hawaii ledet av Scott S. Sheppard i 2001, og fikk da den midlertidige betengelsen. Eurydome er ca. 3 km i diameter, og går i bane rundt Jupiter i en gjennomsnittlig avstand av  km in 723,359 dager ved en inklinasjon på 149° mot ekliptikken (147° mot Jupiters ekvator). Månen går i en retrograd retning og med en eksentrisitet på 0,3770. Månen tilhører Pasiphaë-gruppen som består av irregulære retrograde måner som går i bane rundt Jupiter i avstander mellom 22,8 og 24,1 Gm med inklinasjoner på mellom 144,5° og 158,3°. Nahida coenoides. "Nahida coenoides" er en dagsommerfugl som tilhører familien Riodinidae. Utseende. En middelsstor (nokså stor til Riodinidae å være, vingespenn 50-55 millimeter), mørk sommerfugl. Oversiden er gråblå med bredt svarte kanter, langs ytterkanten av forvingen med en rad av små, hvite flekker. Utbredelse. Arten er bare kjent fra Ecuador. Kallichore (måne). Kallichore (), også kjent som, er en naturlig satellitt og en av Jupiters måner. Den ble oppdaget av et lag av astronomer ved University of Hawaii ledet av Scott S. Sheppard, et al. i 2003, og fikk da den midlertidige betegnelsen. Kallichore er ca. 2 km i diameter, og går i bane rundt Jupiter i en gjennomsnittlig avstand av  km in 717,806 dager ved en inklinasjon på 165° mot ekliptikken (164° mot Jupiters ekvator). Månen går i en retrograd retning og med en eksentrisitet på 0,2042. Månen tilhører Carme-gruppen som består av irregulære måner i retrograd bevegelse som går i bane rundt Jupiter i en avstand mellom 23 og 24 Gm og med inklinasjoner på ca. 165°. Nirodia belphegor. "Nirodia belphegor" er en dagsommerfugl som tilhører familien Riodinidae. Utseende. En liten til middelsstor sommerfugl med litt spisse forvinger, bakvingen er trukket ut til en bred, kort stjert. Oversiden er mørkblå med gule flekker. Levevis. Arten lever på tørre, steinete steder over 1000 meter over havet. Dette miljøet har mange sjeldne og endemiske arter. Tross mye leting har arten blitt observert mindre enn 10 ganger på 140 år. Utbredelse. Arten lever i Brasil (Minas Gerais). Den ble vurdert som sterkt truet (EN) av IUCN i 2006. Aoede (måne). Aoede (), også kjent som, er en naturlig satellitt og en av Jupiters måner. Den ble oppdaget av et lag av astronomer ved University of Hawaii ledet av Scott S. Sheppard i 2003, og fikk da den midlertidige betegnelsen. Aoede er ca. 4 kilometer i diameter, og går i bane rundt Jupiter i en gjennomsnittlig avstand av  km med en omløpstid på 714,657 dager ved en inklinasjon på 160° mot ekliptikken (162° mot Jupiters ekvator). Månen går i en retrograd retning og med en eksentrisitet på 0,4311. Månen tilhører Pasiphaë-gruppen som består av irregulære retrograde måner som går i bane rundt Jupiter i avstander mellom 22,8 og 24,1 Gm med inklinasjoner på mellom 144,5° og 158,3°. Notheme erota. "Notheme erota" er en dagsommerfugl som tilhører familien Riodinidae. Utseende. En nokså liten, svart sommerfugl. Begge vingepar har et lysgult eller hvitt tverrbånd, dette har en knekk i forvingens bakre del. Levevis. Arten lever i lavtliggende, tropisk regnskog, oftest 100-300 meter over havet. Utbredelse. Arten er utbredt over det meste av Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico i nord til Argentina i sør. Erinome (måne). Erinome (), også kjent som, er en retrograd irregulær satellitt og en av Jupiters måner. Den ble oppdaget av et lag av astronomer ved University of Hawaii ledet av Scott S. Sheppard "et al." i 2000, og fikk da den midlertidige betengelsen. Erinome er ca. 3,2 km i diameter, og går i bane rundt Jupiter i en gjennomsnittlig avstand av  km med en omløpstid på 711,965 dager ved en inklinasjon på 164° mot ekliptikken (162° mot Jupiters ekvator)., Månen går i en retrograd retning og med en eksentrisitet på 0,2552. Månen tilhører Carme-gruppen som består av irregulære måner i retrograd bevegelse som går i bane rundt Jupiter i en avstand mellom 23 og 24 Gm og med inklinasjoner på ca. 165°. Jardar Wold. Jardar Mossfell Wold (født 3. januar 1897 i Levanger, død 13. mai 1973) var en norsk snekker og politiker (Ap). Han arbeidet i mange år som snekker ved A/S Levanger Speil- & Guldlistefabrik, før han begynte i O. Olsen Ørens byggefirma, hvor han arbeidet frem til pensjonsalder. Wold påtok seg en rekke offentlige verv, blant annet som kirkeverge, medlem av det frivillige brannkorpset og formann i edruelighetsnemnden, og deltok aktivt innen fotball og turn i Idrettslaget Sverre. Som medlem av Levanger Arbeiderparti ble han raskt involvert i lokalpolitikken, og ble første gang innvalgt i Levanger bystyre i 1925. Wold var ordfører i kommunen i årene 1938–1939, 1947, 1950–1951 og 1954. Parcella amarynthina. "Parcella amarynthina" er en dagsommerfugl som tilhører familien Riodinidae. Utseende. En liten (vingespenn ca. 20 millimeter), svart sommerfugl med litt spisse forvinger. Et smalt, oransje tverrbånd går over begge vingepar. Levevis. Arten lever i primær regnskog mellom 200-900 meter over havet. Som mange andre tropiske sommerfugler suger den gjerne i seg mineraler fra leire, sølepytter, urin eller lignende. Utbredelse. Arten finnes i Costa Rica og Panama, og sør til Brasil og Argentina. Kalyke (måne). Kalyke (), også kjent som, er en retrograd irregulær satellitt og en av Jupiters måner. Den ble oppdaget av et lag av astronomer ved University of Hawaii ledet av Scott S. Sheppard et al i 2000, og fikk da den midlertidige betengelsen. Kalyke er ca. 5,2 km i diameter, og går i bane rundt Jupiter i en gjennomsnittlig avstand av  km in 721,021 dager ved en inklinasjon på 166° mot ekliptikken (165° mot Jupiters ekvator). Månen går i en retrograd retning og med en eksentrisitet på 0.2140. Månen tilhører Carme-gruppen som består av irregulære måner i retrograd bevegelse som går i bane rundt Jupiter i en avstand mellom 23 og 24 Gm og med inklinasjoner på ca. 165°. Callirrhoe (måne). Callirrhoe () også kjent som, er en av de ytterste månene til Jupiter. Den ble oppdaget 6. oktober 1999 av "Spacewatch" og fikk den midlertidige betegnelsen Opprinnelig ble den katalogisert som en asteroide (1999 UX18), men Timothy B. Spahr oppdaget 8. juli 2000 at den gikk i en bane rundt Jupiter. Callirrhoe er ca. 7 km i diameter og har en mørk overflate. Den roterer rundt Jupiter i en retrograd bane på ca.  km. Sætre Idrætsforening Graabein. Sætre Idrætsforening Graabein er et norsk idrettslag fra Sætre i Hurum. Idrettslaget ble stiftet som Sætre Idrætsforening i 1872, men skiftet navn til Idrætsforeningen Graabein i 1917. Årsaken var angivelig at ungdommene i Sætre stadig var «i krig» med naboene fra Åros. Sætregjengen ble kalt for «gråbeinera». Dette ble ansett som et velegnet navn for idrettslaget også. Senere har klubben tatt Sætre-navnet inn igjen. Sætre IF Graabein har per i dag avdelinger for fotball, håndball, basketball og allidrett. NM i ultraløp 2012. NM i ultraløp 2012 er en del av NM i friidrett 2012. For første gang blir det dette året arrangert NM i ultraløp på to distanser, 100 km og 24-timers løp. 100 km ble arrangeret av Malm IL, 26. mai 2012. Løpet hadde 17 deltakere. Didrik Hermansen fra Vidar vant på 7.28,28, kun 20 sekunder foran Bjørn Tore Kronen Taranger fra Friidrettsklubben BFG Fana, og med Gudleik Husby på tredjeplass. Kvinneklassen ble vunnet av Wenche Dørum. Forhåndsfavoritten Margrethe Løgavlen brøt halvvis, og Dørum vant dermed NM-gull i sin debut på distansen. 24-timers løp arrangeres innendørs på Bislett 1. til 2. desember 2012. Eksterne lenker. 2012 Ultraløp Det var en gang – Amerika. "Det var en gang – Amerika" (orig. "Il était une fois... Les amériques") er en fransk animert TV-serie fra 1991 regissert av Albert Barillé. Om serien. Serien er rettet mot barn, og skal fortelle historien om det amerikanske kontinentet gjennom all sin bosettning ved eskimoene, inkaene, aztekerne og senere begivenheter som erobringen av vesten, den amerikanske frigjøringskrigen også videre. Rana (slekt). "Rana" er en stor slekt av de ekte froskene. Slekten omfatter de typiske brune artene innenfor de ekte froskene. De norske vanlig frosk og spissnutet frosk tilhører denne slekten. Slekten finnes i mesteparten av Eurasia, Nordamerika, Sentralamerika og nordre del av Søramerika. Den inneholder et snaut hundretalls arter, men nye arter oppdages stadig. Slekten finnes i alt fra tropisk regnskog opp mot arktisk tundra, og er blant de vanligste froskene i kalde strøk på den nordlige halvkule. Vanlig frosk "Rana temporaria" er den froskearten i verden som lever lengst mot nord. Den amerikanske skogfrosken "Rana sylvatica" tåler å fryse ned i begrensede perioder. Tidligere ble også en del andre arter, særlig de grønne froskene, regnet til denne slekten, og antall arter var på flere hundre. Ganske nylig ble slekten splittet opp i flere slekter, majoriteten av de grønne froskene, blant annet damfrosk (den tredje norske arten) overført til slekten "Pelophylax" Halfdan Harnoll. Halfdan Arnold Hanssen Harnoll (født 14. april 1877 i Stokke, død 7. mai 1918 i Levanger) var en norsk høyesterettsadvokat og politiker (H). Han var av gammel bondeslekt, som sønn av gårdbruker og stortingsmann Hans Hanssen-Fossnæs, men ble foreldreløs som gutt. Harnoll hadde middelskoleeksamen fra Tønsberg fra 1892, og ble hjulpet av en eldre bror frem mot studentereksamen ved Hamar katedralskole. Studiene trakk ut i tid, ettersom han måtte forsørge seg selv, og arbeidet derfor hos Det Norske Veritas og advokat Prydz før han avla juridisk embedseksamen med laud i 1903. Harnoll ble fullmektig ved Stjør- og Verdal sorenskriverembede året etter, hvoretter han kjøpte Henrik Steens sakførerforretning i Levanger. Harnoll ble sakfører for Privatbanken i Levanger i 1904 og høyesterettsadvokat i 1915. Harnoll påtok seg verv som formann i Levangers ligningsråd, fattigstyre og kretssykekasse, medlem av skolestyret og formann i kretssykekassens amtsforening. Han var også formann i Levanger liberal-konservative forening, og ble i 1913 innvalgt i Levanger bystyre, der han var ordfører 1915–1918. Det var en gang – Utforskerne. "Det var en gang – Utforskerne" (orig. "Il était une fois... Les Découvreurs") er en fransk animert TV-serie fra 1994 regissert av Albert Barillé. Peder Martin Bragstad. Peder Martin Sivertsen Bragstad (født 6. juli 1862 på Sandvollan, død 6. mai 1926 i Levanger) var en norsk overrettssakfører og politiker (V). Etter middelskoleeksamen og studentereksamen avla han juridisk embedseksamen i 1892. Han hadde praksis som fullmektig, og åpnet deretter egen sakførerforretning i Levanger som 32-åring. Bragstad var mangeårig formann i Levanger og Skogns Sparebanks forstanderskap, og fungerte en tid også som banksjef, og nedla dessuten en betydelig innsats i Indherreds Aktie-Dampskibsselskab. Han var medlem av Levanger bystyre 1894–1911, herav ordfører 1902–1906 og 1908–1910, før han var administrativt ansatt som magistrat i rundt seks år. Bragstad kom senere tilbake som bystyremedlem og etterhvert ordfører i 1923. Han var bror av folkehøyskolebestyrer og stortingsmann Johannes Bragstad, fylkeslege Kristian Bragstad og elektroteknikkprofessor Ole Sivert Bragstad, foruten svoger til stortingsmann og landbruksminister Hans Konrad Foosnæs. Karl Erik Bøhn. Karl Erik Bøhn (født 14. februar 1965) er en norsk håndballtrener og tidligere spiller. Han er fra august 2011 trener for Ungarns kvinnelandslag, og fra november samme år også for Győri Audi ETO KC. Han spilte 126 kamper for Norges herrelandslag mellom 1986 og 1993. Han var hovedtrener for Larvik fra 2005 til tidlig 2011. I løpet av denne perioden vant Larvik cupvinnercupen i håndball i 2007/2008, og ble semifinalist i EHF Champions League i 2009/2010. Lichterfelde. Lichterfelde er en ortsteil i Berlins bydel Steglitz-Zehlendorf. Geografi. Lichterfelde ligger sør for Dahlem, grenser i øst til Steglitz og i vest til Zehlendorf. Det består av strøkene (tysk:ortslagen) "Giesensdorf" og "Lichterfelde Süd" og villaområdene "Lichterfelde West" og "Lichterfelde Ost". Ortsteilen gjennomskjæres av Teltowkanalen som delvis følger løpet til bekken Bäke (opprinnelig kalt "Telte") som idag bare delvis består. Historie. Den første elektriske sporvogn av "Siemens & Halske" i 1881 Lichterfelde ble grunnlagt på 1200-tallet av flamske bosettere. Villaområdet "Lichterfelde West" ble grunnlagt i 1860 og regnes som det eldste i sitt slag i Berlin. Det kjennetegnes også i dag av herskapelige villaer fra gründertiden med store hager, små alleer og gater med fast dekke. Villaområdet ble grunnlagt av forretningsmannen Johann Anton Wilhelm von Carstenn som for egen kostnad bygget jernbanestasjonene Lichterfelde Ost (1868) og Lichterfelde West (1872). Med opprettelsen av villaområdene fulgte også en kraftig befolkningsvekst i området. I 1882 ble begge områdene slått sammen til "Gross-Lichterfelde". Verdens første elektriske sporvognslinje ble bygget i Lichterfelde. Linjen gikk fra Lichterfelde stasjon (Bahnhof Berlin-Lichterfelde Ost) til den prøyssiske kadettanstalt i Zehlendorfer Strasse (idag Finckensteinallee). I 1920 ble området innlemmet i Stor-Berlin, i den daværende bydelen Steglitz. Etter 1945 var området del av den amerikanske sektor av Vest-Berlin. Våpen. Lichterfeldes våpen er oppdelt i rødt og hvitt og viser tre brennende levende lys som stiger opp av en blå bekk. Lysene som også kalles "Lichter" i «landskap» er et talende våpen. Den blå bekken symbolierer Bäke som tidligere hadde sitt løp forbi Lichterfelde. De tre lysene står for de tre delene av Groß-Lichterfelde: landsbyen Lichterfelde, landsbyen Giesensdorf og villaområdene. Severdigheter. I tillegg til villaområdene hører Botanischer Garten Berlin til ortsteilens severdigheter. "Thermometersiedlung" (termometerbyen) er et nytt boligområde sør i Lichterfelde. Gatene i "Thermometersiedlung" er oppkalt etter Anders Celsius, Daniel Gabriel Fahrenheit og René-Antoine Ferchault de Réaumur. I tillegg har Gerhard Mercator gitt navn til en av gatene. Frank Willy Utgård. Frank Willy Utgård (født 22. september 1966) er en norsk musiker, gitarist og låtskriver. Han er kjent som gitarist i Woodleg Odd's. Han ble i 2012 ny gitarist i Vassendgutane etter at Leif Aase måtte slutte på grunn av økonomiske problemer i gruppa. Han har studert musikk i flere år i USA. Han opererte på Vestkysten i flere år og oppnådde stor "cred" i miljøet "Over There". Estadio Tres de Marzo. Estadio Tres de Marzo er et fotballstadion i Zapopan, en by i Guadalajaras storbyområde i den meksikanske delstaten Jalisco. Stadionet har en tilskuerkapasitet på 30 015. Det er hjemmebanen til Estudiantes Tecos. Stadionet brukes også til konserter. Det ble åpna i 1971. Under VM i fotball 1986 ble det spilt tre gruppespillskamper på Estadio Tres de Marzo. Tres de Marzo Vargfjorden. Vargfjorden er en fjordarm som strekker seg omtrent 3,5 kilometer i sørvestlig retning av Ofotfjorden i Ballangen kommune i Nordland. Fjorden har innløp mellom Hamnes i vest og Porsøya, 3,3 km øst vest for Kjeldebotn i øst. Vargfjordelva har utløp i bunnen av fjorden. En lokal vei fra Kjeldebotn går gjennom grenden Hamnesstranda før den krysser fjorden over en ca. 20 meter lang bru og fortsetter langs vestsiden til Jevika. Estadio Andrés Quintana Roo. Estadio Olímpico Andrés Quintana Roo Estadio Olímpico Andrés Quintana Roo er et idrettsstadion i Cancún i den meksikanske delstaten Quintana Roo. Det har en tilskuerkapasitet på rundt 20 000. Det ble åpna 11. august 2007, og er hjemmebanen til fotballaget CF Atlante. Stadionet er i likhet med delstaten oppkalt etter politikeren Andrés Quintana Roo. Andres Quintana Roo 1. divisjon bandy for herrer. 1. divisjon i bandy for herrer er den nest øverste divisjonen i norsk bandy. Rune Ståle Brautaset. Rune Ståle Brautaset (født 13. august 1967 i Ørsta) er en norsk musiker, låtskriver og gitarist. Han er kjent som gitarist i bandet Vassendgutane hvor han har vært med siden starten i 1995 gruppa har de siste syv årene gjort stor suksess på CD, konserter og DVD. Sindre Aam. Sindre Aam (født 1. september 1969 i Ørsta) er en norsk musiker, bassist, sanger og låtskriver. Han er kjent som vokalist og bassist i musikkgruppa Vassendgutane som han har vært med siden starten i 1995. Gruppa har siden 2005 gjort enorm suksess på hitlistene og CD, konserter og DVD. Symmachia. "Symmachia" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Små (vingespenn gjerne ca. 25 millimeter), fargerike sommerfugler, farget i oransje, rødt, svart og blått. Oversiden har gjerne metallisk glans. Undersiden er brunlig. Et påfallende trekk er at forvingens forkant hos mange arter (ikke alle) er bølgete, ikke rett eller jevnt buet som hos de fleste sommerfugler. Levevis. Disse sommerfuglene lever i tropisk og subtropisk skog. Larver har blitt funnet på planteslektene "Miconia" (Melastomataceae) og "Trema" (almefamilien). Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico i nord til det sørlige Brasil i sør. Handy Man (sang). «Handy Man» er en amerikansk rock and roll-sang, kreditert sangeren Jimmy Jones og låtskriver Otis Blackwell. Den ble opprinnelig innspilt av The Sparks Of Rhythm 1. februar 1956, ei gruppe som Jones hadde vært medlem av da han skrev den, men ikke da innspillingen fant sted. Denne versjonen ble utgitt på singlen Apollo 541 i desember 1959. I 1959 hadde Jones også spilt inn sangen selv, i en versjon som var blitt omarbeidet av Blackwell, som også produserte sessionen. Versjonen til Jones ble en millionselger. Sangen ble en hit igjen for Del Shannon i 1964 og for James Taylor i 1977. Taylors versjon var mest suksessfull. Den ga ham også han andre Grammy Award for Best Male Pop Vocal Performance. Noen innspillinger av «Handy Man» oppfører C. Merenstein som med-opphavsmann. Det gjør også BMI under det fulle navnet, Charles Merenstein. Merenstein har andre sanger hos BMI. Norsk versjon. Olav Stedje har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Lykkesmed». Birgitte Næss Wærner. Birgitte Næss Wærner (født 11. april 1975) hundekjører og oppdretter. Driver Berserk kennel under Synnfjell i Nord-Torpa sammen med samboeren Thomas Wærner. Hun har en tredjeplass fra Femundløpet 2009 og førsteplass fra Hallingen 2012 og Gausdal Maraton 2012. Lars Skattebøl. Lars Skattebøl (født 16. juli 1927 i Bærum) er en prisbelønt norsk kjemiker. Etter siv.ing. fra NTH 1951 og doktorgrad i kjemi fra University of Manchester 1956 har han jobbet for Union Carbides forskning i Brussel, jobbet ved SINTEF, vært sjefsingeniør for Norsk Hydro sin forskningsavdeling, vært professor ved Kjemisk institutt (UiO) 1970–97 og hatt en bistilling ved Universitetet i Tromsø. Han ga navn til Skattebøl-omleiring, en organisk reaksjon. Dødens tre. "Dødens tre" (russisk: Затишье, "Zatisje") er en novelle/kortroman fra 1854 av den russiske forfatteren Ivan Turgenev (1818–1883). Den ble først publisert i et tidsskrift, og deretter i endelig versjon i 1856. Fra synsvinkelen til den unge godseieren Vladimir Astakhov – som er en fremmed fordi han til vanlig bor på en større eiendom annensteds – skildres et miljø av godseierfamilier i en landsens avkrok. Overklassen underholder seg med brettspill, middagsbesøk, ball og små romanser. Hovedpersonene er de unge ugifte Marja Pavlovna, Pjotr Veretjev og Pjotrs søster Nadesja, og Astakhov viser en visse interesse for begge kvinnene. Maria er forelsket i Pjotr, men han er en av de talentfulle, men «svake, ubesluttsomme menn» i landadelen som Turgenev så ofte skildrer. Han har ingen ambisjoner, intet alvor, og da han lar alkoholen ta endelig overhånd og ignorerer Marja, tar hun sitt eget liv ved å drukne seg. Nadesja gifter seg med en evneløs beiler, og Astakhov inngår et fornuftsekteskap. De døde. 15 Usher's Island i Dublin, hvor novellen utspiller seg. "De døde" (engelsk: "The Dead") er en novelle fra 1914 av den irske forfatteren James Joyce (1882–1941). Novellen er den siste i Joyces samling "Dublinere" (1914, "Dubliners"). Handlingen er lagt til det årlige nyttårsselskapet hos "søstrene Morkan". Hovedpersonen "Gabriel Conroy" er usikker på seg selv, ubekvem i sosiale situasjoner, og lykkes heller ikke med å håndtere sin egen usikkerhet. Han blamerer seg i selskapet. Samtidig får han en ny opplevelse av sin kone "Gretta". Etter selskapet forteller Gretta om sin barndomsforelskelse i "Michael Furey". Da Gretta skulle reise hjemmefra for å begynne på en klosterskole, ligger han syk; likevel, og til tross for regnværet, kommer han hjem til henne for å ta avskjed. Han døde en uke senere av sykdommen. Novellen blir beskrevet som «mer representativ for Joyce enn den ved første øyekast kan synes. Den er alt annet enn enkel – her er bare alle spor etter forfatterens håndgrep slettet ut. Så vel dens stoff (det fattigfornemme Dublin) som dens dypere handling ligger Ulysses nær. Historien om Gabriel Conroy og den andre, han som døde, handler om å bli seende.» Historien ble filmet i 1989 av John Huston med datteren Anjelica Huston i den kvinnelige hovedrollen. En musikal av Richard Nelson og Shaun Davey hadde premiere på Broadway i 2000. Fredrik Kiil. Fredrik Kiil (født 29. september 1921 i Narvik) er en prisbelønt norsk lege, kjent for sine bidrag til kunnskap om kunstig nyre. Etter examen artium 1940 fra Frydenlund videregående skole og cand.med. fra Universitetet i Oslo 1948, ble det dr.med. i 1958 på avhandlingen "The function of the Ureter and Renal Pelvis". Fra 1962 var han professor og leder av institutt for eksperimentell medisinsk forskning ved Ullevål sykehus. IKT24. IKT24 et norsk selskap som ble etablert i 2004 og som leverer av IKT-tjenester. Selskapet holder til på Solsiden i Trondheim. Tjenesteområder. Bedriften tilbyr maskin- og programvare fra produsenter som Lenovo, IBM og Microsoft, konsulenttjenester, rådgivining ved valg av maskin-, programvare og nettverksløsninger. IKT24 har levert Microsoft Online Services siden juni 2009. Bedriften er også sertifisert som Microsoft Small Business Specialist og er en av Microsofts nettsky lanseringspartnere. Jens Lothe. Jens Lothe (født 25. november 1931) er en prisbelønt norsk fysiker. Etter cand.real. 1950 og dr.philos. 1968 ble han amanunsis ved Universitetet i Oslo 1959, dosent 1963 og professor i faststoff-fysikk fra 1972. Gjestet University of Bristol 1957-58, Carnegie Institute of Technology 1960-62 og Ohio State University 1965-66. Slaget ved Vittorio Veneto. Slaget ved Vittorio Veneto ble utkjempet mellom 25. oktober og 3. november 1918 ved Vittorio Veneto på den italienske fronten under første verdenskrig. Den italienske seieren markerte avslutningen av krigen ved dette frontavsnittet, og sikret oppløsningen av dobbelmonarkiet Østerrike-Ungarn, og ble slik instrumentell i forhold til den våpenhvilen Tyskland måtte inngå to uker senere på Vestfronten. Enkelte italienske historikere ser på dette slaget som den endelige avslutningen av "Risorgimento", den nasjonale bevegelsen som sto bak Italias samling, gjennom de landområdene som etter første verdenskrig ble en del av Italia. Bakgrunn. I løpet av Caporetto-offensiven i perioden 24. oktober til 9. november 1917 tapte de italienske styrkene mer enn mann og ble nødt til å trekke seg tilbake. Som følge av dette nederlaget ble Luigi Cadorna avsatt som italiensk øverstkommanderende, og erstattet av Armando Diaz. Diaz reorganiserte styrkene, stoppet den fiendtlige framrykkingen gjennom å etablere et dybdeforsvar og ved mobile reserver, og etablerte en frontlinje langs elven Piave. I juni 1918 igangsatte Østerrike-Ungarn en større offensiv over Piave, kalt slaget ved Piave. Planen var på den ene siden å bryte gjennom Tonale-passet og gå inn i Lombardia, og på den andre siden sette inn to samlende støt inn i den sentrale Veneto, den første sørøstover fra Trentino, den andre sørvestover gjennom det nedre løpet av Piave. Offensiven ble imidlertid stoppet av italienerne, og ble et stort nederlag for Østerrike-Ungarn, som tapte mann. Italienerne var imidlertid avhengig av å være på offensiven og sikre seg de territoriene som var under Østerrike-Ungarn før krigen og som de mente var italienske. Østerrike-Ungarn gikk gikk på en rekke militære nederlag ved andre frontavsnitt, og var i ferd med å falle sammen. Både innen Bøhmen, Mähren og på Balkan var prosessene for løsrivelse fra Østerrike-Ungarn kommet langt, og uavhengighetserklæringene skulle komme fire dager etter at slaget var i gang. Kampene. Italienerne under Diaz igangsatte en større offensiv over Piave 24. oktober, på årsdagen for Caporetto-offensiven. Diaz hadde med hensikt ventet med å igangsette offensive krigshandlinger til de var sikre på suksess. Diaz' plan var at tre av hans fem hærenheter skulle danne en front mellom Monte Grappa til Piaves utløp i Adriaterhavet og rykke fram over elven mot Vittorio Veneto, og slik kutte kommunikasjonen mellom de to østerrikske hærene som sto foran dem. Det første angrepet var ved Monte Grappa og trakk til seg de østerrikske reservestyrkene. Den høye vannstanden i Piave gjorde at ikke alle de italienske styrkene kunne rykke samtidig over elven, men 27. oktober var det etablert et brohode på den andre siden og de italienske reservestyrkene kunne rykke inn i dette. Den østerriksk-ungarske øverstkommanderende Svetozar Borojević von Bojna beordret 27. oktober at det skulle settes inn et motangrep mot det italienske brohodet, men styrkene nektet å etterfølge ordre, et problem som fra da av skulle vedvare resten av krigen for østerrikerne. Tsjekkoslovakia erklærte seg uavhengig 28. oktober, og dagen etter fulgte Kongeriket Jugoslavia under navnet «Kongeriket av serbere, kroater og slovenere», og omfattet områder langs Adriaterhavet som italienerne mente var en del av Italia. 31. oktober gikk Ungarn formelt ut av dobbelmonarkiet. Under disse politiske forholdene fikk de østerrikske styrkene i Italia ordre om at trekke seg tilbake. De italienske styrkene inntok samtidig byen Vittorio Veneto og de rykket videre mot elven Tagliamento. 3. november inntok en amfibiestyrke Trieste. Våpenhvile. 29. oktober ba østerrikerne om våpenhvileforhandlinger, samtidig som italienerne raskt rykket framover. Våpenhvileforhandlingene ble ført i Palazzo Giusti i Padova, og en avtale ble nådd 3. november med virkning fra kl 15.00 dagen etter. Den østerrikske hæren var i full oppløsning, og dette hadde satt inn før våpenhvilen ble effektiv, og dette førte til en kaotisk tilbaketrekning. De italienske styrkene fortsatte sin framrykning helt til våpenhvilen ble iverksatt, g okkuperte hele Tirol, inklusive Innsbruck, i de kommende dagene. Polaråret 1907. Litteratur. * Blue Suede Shoes. «Blue Suede Shoes»» en en amerikansk rock and rollstandard, skrevet og først spilt inn på plate av Carl Perkins i 1955. Den blir betraktet som én av de første rockabilly (rock and roll)-platene og innlemmet elementer av datidens blues, country og popmusikk. Elvis Presley gjorde en notabel coverversjon av sangen. Opprinnelse. Johnny Cash plantet frøet for sangen høsten 1955, mens Perkins, Cash, Elvis Presley og andre artister fra "Louisiana Hayride" turnerte gjennom hele Sydstatene. Cash fortalte Perkins om en afrikansk-amerikansk flysoldat som han hadde møtt, mens han tjenestegjorde i det militære i Vest-Tyskland. Han hadde referert til sine tjenestesko som "blue suede shoes" ("blå semska sko"). Cash foreslo at Perkins skulle skrive en sang om skoene. Carl svarte: «Jeg vet ingenting om sko. Hvordan kan jeg skrive en sang om sko?» Da Perkins spilte til dans 4. desember 1955 la han merke til en par som danset nær scenen. Mellom sangene hørte Perkins en hard sterk stemme si: "«Uh-uh, don't step on my suedes!»". Carl så ned og la merke til at gutten hadde på seg blå semska sko og at én av dem hadde et skrapemerke. "«Good gracious, en søt liten ting som det og alt han kan tenke på er hans blå semska sko»", tenkte Carl. Samme kveld begynte Perkins å arbeide på en sang basert på denne hendelsen. Hans første tanke var å utforme den som et barnerim. Perkins vurderte og forkastet kjapt "Little Jack Horner..." og "Imse vimse spindel". Så bestemte han seg for "«One for the money...»" Han forlot sengen og arbeidet med sin Les Paul-gitar. Han begynte med en A-akkord. Etter å ha spilt fem akkorder, mens han sang "«Well, it's one for the money... Two for the show... Three to get ready... Now go, man, go!»", brøt han ut i boogierytme. Han grep raskt en brun potetsekk av papir og skrev sangen ned. Perkins stavet tittelen som «Blue Swade»; «S-W-A-D-E – Jeg kunne ikke en gang stave det riktig»", sa han senere. Ifølge Perkins: "«17. desember 1955 skrev jeg «Blue Suede Shoes». Jeg spilte den inn 19. desember»". Produsent Sam Phillips foreslo at Perkins linje "«go cat go»" skulle endres til "«go man go»", men det skjedde ikke. Suksessen til Perkins' utgivelse på Sun Records. Sun-innspillingen av «Blue Suede Shoes» ble utgitt 1. januar 1956, som Sun 234. To eksemplarer av sangen på 89-plater ble sendt til Perkins, men ankom knust. Perkins oppdaget snart at sangen var tilgjengelig på de nye singlene og var skuffet over at han ikke hadde et eksemplar i det gamle, mer solid 78-plateformatet. Både i Jackson, hvor Perkins bodde, og i Memphis, spilte radiostasjoner platens bakside, «Honey Don't». I Cleveland, Ohio, ga imidlertid disc jockey Bill Randle «Blue Suede Shoes» en fremtredende plass i sitt kveldsprogram og før januar var over ba platens distributør i Cleveland Phillips om ytterligere 25,000 eksemplarer av platen. «Blue Suede Shoes» ble den valgte platesiden gjennom hele Sydstatene og Sydveststatene. 11. februar var den nummer to-single på Memphis-listen, var nummer én neste uke og forble der de neste tre månedene. Perkins gjorde fire opptredener på the "Big D Jamboree". på radiostasjonen KRLD (AM) i Dallas hvor han fremførte sangen hver lørdag kveld og var booket for en rekke en kvelds-opptredener i Sydøststatene. The "Jamboree" ble sendt fra the Dallas Sportatorium med omtrent fire tusener sitteplasser. Hver av Perkins' opptredener var utsolgt. Musikkforretninger i Dallas bestilte et enormt antall plater. og på et tidspunkt solgte platen i en hastighet på 20,000 eksemplarer hver dag. En anmeldelse av sangen i "Song Hits", publisert 18. februar, hevdet at "«Perkins har kommet med noe "voks" her som har nådd den nasjonale retaillisten på nesten rekordtid. Interessant nok, har plata en viss appell hos pop og R&B-kunder»". 17. mars ble Perkins den første countryartisten til å nå tredjeplassen på rhythm & blues-listen Samme kveld fremførte Perkins og hans band «Blue Suede Shoes» første gang på fjernsyn på ABC-TVs "Ozark Jubilee" (Tilfeldigvis opptrådte Presley på "Stage Show" på CBS-TV samme kveld og fremførte sangen for andre gang på fjernsyn). Perkins ble booket hernest til å opptre på "The Perry Como Show" på NBC-TV 24. mars, men 22. mars ble han og medlemmene av bandet innblandet i en alvorlig bilulykke på vei til New York City, noe som resulterte i at sjåføren døde og at både Perkins og hans bror ble innlagt på sykehus. Mens Perkins kom til kreftene fra ulykken steg «Blue Suede Shoes» til førsteplassen på de fleste poplistene, R&B-listene og regionale countrylistene. Den holdt også andreplassen på Billboard Hot 100-listen og countrylisten. Presleys «Heartbreak Hotel» holdt førsteplassen på pop- og countrylistene, mens «Blue Suede Shoes» gjorde det bedre enn «Heartbreak Hotel» på R&B-listen. I midten av april hadde mer enn én million eksemplarer av «Blue Suede Shoes» blitt solgt, noe som ga Perkins en gullplate. «Blue Suede Shoes» var den første millionselgendecountrysangen som krysset over til både rhythm and blues og poplistene. Sam Phillips beholdt rettighetene til sangen, selv om den var representert av noteforlaget Hill and Range i New York City som en del av avtalen da Phillips solgte Presleys kontrakt. Perkins ervervet rettighetene til «Blue Suede Shoes» og alle sine andre sanger på Sun Records i 1977. Presleys coverversjon for RCA Victor. Å spille inn coverversjoner av sanger var standard praksis i 1940- og 1950-årene. «Blue Suede Shoes» var én av de føerste låtene som RCA ønsket at den nye artisten, Elvis Presley, skulle spille inn på plate. «Heartbreak Hotel» og «Blue Suede Shoes» steg på listene på pmtrent samme tid. RCA, med sin overlegne distribusjon og radiokontakter, visste at en sannsynligvis kunne «stjele» en hitplate fra Phillips og Perkins. Da Presley, som kjente både Perkins og Phillips fra sin tid på Sun Records, ga etter for presset fra RCA, ba han om at hans versjon skulle holdes tilbake fra å bli utgitt på single. Presleys versjon inneholder to gitarsoloer av Scotty Moore. Andre musikere på platen er Bill Black på kontrabass og D. J. Fontana på trommer. Presley spilte den inn i RCA Studio 1, New York City, 30. januar 1956. Produsent var Steve Sholes. Ifølge Scotty Moore, da sangen ble innspilt: "«Vi gikk kun inn der og begynte å spille, improviserte den. Bare fulgte uansett hva Elvis følte»". Ifølge beretninger, bekreftet av Sam Phillips, var RCA-produsent Steve Sholes enig i å ikke utgi Presleys versjon på single, mens Carls utgivelse var "hot". Presley fremførte sangen på nasjonalt fjernsyn tre ganger i 1956. Første gang var 11. februar på CBS' program, "Stage Show". Han fremførte den igjen under sin tredje "Stage Show"-opptreden 17. mars, så igjen på the "Milton Berle Show" 3. april 1. juli introduserte Steve Allen Presley på the "Steve Allen Show", og Presley – ikledd smoking – sa: "«Jeg tror jeg har på meg noe i kveld som ikke er helt rett til smoking»." "«Hva er det, Elvis?»" spurte Allen. "«Blue suede shoes»" var svaret, mens han løftet sin venstre fot for å vise publikum. Presley nevnte "blue suede shoes" en andre gang i dette showet: i en sang under skjetsen, "Range Roundup", med Steve allen, Andy Griffith og Imogene Coca. Han leverte linjen: "«Jeg advarer dere klossmajorer, ikke tråkk på mine blue suede shoes»." Moore har sagt at Presley spilte inn sangen for å være til hjelp for Perkins etter ulykken. "«Elvis tenkte virkelig ikke på den tiden at den skulle tjene inn penger for Carl. Han gjorde det mer som en tributt type ting. Naturligvis var Perkins glad for at han gjorde det. Det hjalp virkelig, ettersom hans plate begynte å synke [på listene]»". «Blue Suede Shoes» var første sang på det banebrytende albumet, "Elvis Presley", som ble utgitt i mars 1956. RCA utga to andre plater med «Blue Suede Shoes» samme måned: en EP-plate med fire sanger (RCA Victor EPA 747) og en dobbelt-EP med åtte sanger (RCA EPB 1254). RCA utga Presleys versjon på singlen RCA Victor 47-6636 8. september. Denne singlen nådde tyvendeplassen, mens Perkins versjon hadde toppet listen. B-siden var «Tutti Frutti». I 1960 gjeninnspilte Presley «Blue Suede Shoes» til soundtracket på filmen "G.I. Blues". Mens gruppa til Elvis rollefigur, The Thrre Blazes, spilte en ballade på en nattklubb i Frankfurt («Doin' the Best I Can» av Doc Pomus & Mort Shuman), spilte en menig, som kjedet seg, «Blue Suede Shoes» på jukeboksen og bemerket at han ønsket "«å høre an original»". Da en annen soldat forsøkte å dra ut stikkontakten til jukeboksen brøt hele stedet ut i slagsmål. Denne gjeninnspillingen markerer én av kun få tilfeller i Presleys karriere, hvor han gikk med på å gjeninnspille en tidligere utgitt sang. I 1999 ble Presleys versjon sertifisiert til "gull" av the RIAA. Andre innspillinger fra 1956. «Blue Suede Shoes» ble spilt inn på plate og utgitt mange ganger i 1956. Arv. «Blue Suede Shoes» blir ofte referert til i andre sanger, innbefattet Chuck Berrys «Roll Over Beethoven» med "«I'm giving you the warning, don't you step on my blue suede shoes»." «Blue Suede Shoes» ble valgt ut som én av the Rock and Roll Hall of Fames "500 Songs that Shaped Rock and Roll". I 1986 ble Perkins' versjon opptatt i the Grammy Hall of Fame og ble inkludert av the National Recording Preservation Board i the Library of Congress' National Recording Registry i 2006. Styret velger sanger på årlig basis som er "kulturelt, historisk eller estetisk betydningsfulle". I 2004 ble Perkins' versjon rangert som # 95 på Rolling Stones liste over "The 500 Greatest Songs of All Time". Det er hans eneste sang på den listen. Presleys innspilling av samme var også på listen som # 423. It is his only song on that list. Presley's recording of the song was also on the list at number 423. I 1999 inkluderte National Public Radio «Blue Suede Shoes» i the "NPR 100", hvor NPRs musikkredaktører prøvde å samle de 100 viktigste amerikanske musikkverkene i det 20. århundre. The Grateful Deads hit «U.S. Blues» inneholder linjen "«Red and white, blue suede shoes, I'm Uncle Sam, how do you do?»" Sangen blir referert til i the Beastie Boys' sang, «Johnny Ryall», fra gruppas album, "Paul's Boutique". Tittelfiguren, en hjemløs mann, "«hevder at han skrev the «Blue Suede Shoes»»". Den blir også referert til med "«maybe some blue suede shoes»" i The Lowest of the Lows sang, «Henry Needs a New Pair of Shoes», fra 1991, om en hjemløs mann som forsøker å overleve i "«these cold gray days»". I tillegg blir sangen referert til på Marc Cohns signaturspor, «Walking in Memphis», som begynner med "«Put on my blue suede shoes, and I boarded the plane»." Sangen forekom i TV-miniserien, "Elvis", hvor Jonathan Rhys Meyers (som portretterte Presley) fremførte sangen på scenen på the Chicago International Auditorium i sin berømte gullamédress. «Blue Suede Shoes» er åpningsnummeret i Broadway-musikalen, "Million Dollar Quartet", som hadde premiere i New York City i april 2010. Norske versjoner. Jan Ø. Nielsen og Tande P har skrevet norske tekster. Nielsens versjon bærer tittelen «Blå selskapssko». Tande Ps versjon heter «Tre på deg støvla». Jan Eggum, Lillebjørn Nilsen, Halfdan Sivertsen og Øystein Sunde har også skrevet en norsk tekst. Deres versjon heter «Fotformsko». Geirr Lystrup har skrevet en tekst på nynorsk. Den heter «Traktorsko». Klima, energi og miljøteknikk. Klima, energi og miljøteknikk (KEM) er et programområde innen fag- og yrkesopplæringens andre videregående skoleår, Vg2. Programområdet bygger på bygg- og anleggsteknikk Vg1 sammen med områdene byggteknikk, overflateteknikk, treteknikk og anleggsteknikk. KEM bygger videre på Vg1 bygg- og anleggsteknikk men også tilsvarende utdanning, praksis og erfaring. Programområdet dekker blant annet fagene rørleggerfaget, ventilasjons- og blikkenslagerfaget, taktekkerfaget, feierfaget, isolatørfaget og glassfaget. Gjennomført Vg2 gir grunnlag for å gå som lærling i ett eller flere av fagene. Fagene har en rekke elementer til felles selv om de tilhører ulike bransjer og har hver sine fagbrev eller svennebrev. 161 Squadron RAF. No. 161 (Special) Squadron RAF var en skvadron underlagt RAF Bomber Command i Royal Air Force under andre verdenskrig. Skvadronens hovedoppgaver var slipp av utstyr til motstandsbevegelser i det okkuperte Europa, samt slipp og henting av agenter. 161 Squadron ble først planlagt opprettet under første verdenskrig som en bombeflyskvadron, oppsatt med de Havilland DH9A, men planene ble aldri iverksatt. Derfor oppsto skvadronen operativt først i 1942. Den fikk samme oppgaver som 138 Squadron, og overtok også sine første fly fra denne skvadronen. Skvadronen var delt i to "flighter" (vinger). A-flight brukte lette transportfly av typen Lysander for opphenting av agenter, mens B-flight brukte bombefly for slipp av beholdere og agenter bak fiendens linjer. Skvadronen ble oppløst 2. juni 1945. Jon Bremer. Jon Bremer (født 5. desember 1928, død 12. november 2005) var en prisbelønt norsk lege. Etter examen artium på Eidsvoll landsgymnas 1948 og cand.med. med kjemi som bifag 1956, mottok han dr. med. bare ett år etter, i 1957. Derpå var han dosent i klinisk kjemi i 1966 og professor i medisinsk kjemi fra 1972. Bremer påviste i 1962 at carnitinet transporterer aktiverte fettsyrer inne i cellene. Med Rolf Kristiansen Berge utviklet han medisinen 3-thia som skulle øke fettforbrenningen. Semi Norvège. Semi Norvège er et Tromsø-band som hadde sin mest aktive periode i årene 1997 til 2003. Bandets musikk spenner fra '70 talls-inspirert tungrock til tilnærmet visesang, men er i stor grad jam-basert, og inkluderer elementer fra både klassisk musikk, blues, funk, jazzrock og andre stilarter. Bandet spiller primært selvlaget materiale med norske tekster, og har også gjort seg bemerket med låter som gjerne kan vare opp mot 20 minutter, og inneholde lange improviserte partier. Semi Norvège har blitt kalt "Tromsø's mest psykedeliske band", og et nærliggende musikalske referansepunkt er den amerikanske jam-band kulturen, som har oppstått i kjølvannet av The Grateful Dead og tilsvarende band. Større Enn Elvis. Semi Norvège ble startet høsten 1996 under navet «Større Enn Elvis» og besto av opprinnelig av Hans-Peter Johnsen (gitar) (tidligere bl.a. i Claus Hüberdh, Pleasure in Pain og Berg & Dal Band), Erik Lunde (vokal og gitar), Rune Eriksen (bass) og Stein Erik Eilertsen (slagverk). I april 1997 ble Jon Erling Solheim (som tidligere bl.a. har spilt sammen med Michael Krohn i en tidlig utgave av Kjøtt, og også var med i Tromsø-bandet Madsens Kranium tidlig på '80 tallet) ny bassist i Større Enn Elvis. Bandet konsert-debuterte i juni 1997. Den påfølgende høsten ble keyboardist Klaus Henning Oelmann bandets femte medlem, og et halvt år etter – i mai 1998 – ble Trond Emil Hansen ny trommeslager i bandet. Kort etter ble også Kebba Sosseh inkludert som perkusjonist, og sjette medlem, omtrent samtidig skiftet Større Enn Elvis navn til Semi Norvège. Demoer og Yellow Snow. I september 1998 ble Sosseh erstattet av Pamawdo Saho på perkusjon, og med denne besetningen spilte Semi Norvège i oktober samme år inn sin første Demo CD ved NRK's studio i Tromsø. God mottakelse og stor etterspørsel gjorde at platen etterhvert fikk mer karakter av å være en regulær utgivelse. I mars 1999 forlot både Hansen og Saho bandet, og det var duket for nye endringer i besetningen. Med Stein Erik Eilertsen midlertidig tilbake i trommestolen, gjennomførte bandet i april / mai 1999 en "semi-unplugged" mini-turné som ble avsluttet 8. mai, med intet mindre enn tre (!) konserter to steder på én og samme dag. I slutten av mai 1999 ble Rune Nylund (tidligere bl.a. i Lazy Zway) Semi Norvège's nye faste mann bak stikkene, og bare tre uker senere var bandet på nytt i studio. Fire nye låter ble innspilt, og utgitt på deres andre demo – "CE" – i august '99. Sommeren 1999 ble Semi Norvège ble bandet også invitert til å delta på en samleplate sammen med fem andre Tromsø-band i regi av Yellow Snow Records. Denne platen var den første av sitt slag i Tromsø, og ble utgitt 27. september 1999. Tout. Våren 2000 begynte Semi Norvège innspillingen av det som skulle bli deres første «ekte» plate – "Tout". Innspillingen fant sted i Lille Studio i Det Lille Kulturhus i Tromsø, med Arne Lund (ex-The Cut, Karlsøy Prestegaard) som produsent. Gjester på platen inkluderte bl.a. Arne Lund (perkusjon), Christian Knudtzon (gitar), Hans Vidar Hansen (saksofon), Trond Sverris Lund (groovebox), Tore Præsteng Thuen (gitar) og Hella Oelmann (bratsj). "Tout" ble utgitt 31.mai, og begivenheten ble markert med en release-konsert der også en lang rekke gjesteartister deltok. Platen fikk svært god mottakelse av presse og publikum, og sommeren 2000 spilte Semi Norvège på flere større festivaler i Nord-Norge. I november 2000 var det så enda en gang tid for endringer i besetningen, og som vanlig dreide det også denne gang om trommeslageren. Rune Nylund sluttet i bandet, og etter en del prøvespillinger ble hans erstatter funnet i Thorgrim Stensland. Nylund ble senere med i bandet The North, som ga ut CD-en "No Borders" i 2004. Istid / Hud mot hud. I juni 2001 platedebuterte den nye utgaven av Semi Norvège med CD Singlen "Istid" / "Hud mot hud". De to låtene på platen var blitt innspilt og mixet over en periode på tre månder våren 2001, og viste en betydelig mer "mainstream-orientert" side av Semi Norvège enn hva som hadde vært tilfelle på deres tidligere utgivelser. Gjester denne gang inkluderte Solveig Jakobsen (vokal) og Sigbjørn Sigurdson (perkusjon). Sommeren 2001 tok Klaus Henning Oelmann et års permisjon fra Semi Norvège, og uten keyboard begynte bandet naturlig nok nå å bevege seg i en mer gitar-orientert retning. Den "nye" firemannsutgaven av Semi Norvège konsert-debuterte i september 2001. Den vanskelige andre platen. I januar 2002 startet opptakene til bandets andre fullengde-CD. Nok en gang ble Lille Studio i Det Lille Kulturhus, Tromsø, valgt som innspillingssted, og også denne gang med Arne Lund som med-produsent og tekniker. Til forskjell fra tidligere valgte de imidlertid denne gang å satse på et røffere og mer nakent lydbilde, og å spille inn mest mulig live. I perioden januar - april spilte bandet inn fem låter. Som følge av en rekke omstendigheter utenfor bandets kontroll - bl.a.at bygningen der studioet befant seg måtte flyttes (!) for å gi plass for byggingen av nytt Rådhus i Tromsø - måtte innspillingen legges på is sommeren 2002. Bandet gjorde likevel en del konserter i denne perioden, deriblant en ny opptreden på Karlsøy-festivalen. Høsten 2002 ble det etterhvert klart at keyboardist Klaus Henning Oelmann ikke ville vende tilbake som medlem av Semi Norvège, og kvartett-formatet gikk fra å være midlertidig til å bli permanent. 2003 gikk med til øvinger og konserter i påvente av at innspillingen av den lenge forsinkede oppfølgeren til "Tout" skulle kunne fortsette, men dette lot seg ikke realisere, og sommeren 2004 trakk også trommeslager Thorgrim Stensland seg fra bandet. 2004 til nå. Siden 2004 har Semi Norvège holdt en relativt lav profil. Forsøk på å fortsette innspillingen av bandets andre CD kom omsider i gang igjen 2005/2006, med Arne Lund som både tekniker og stand-in på slagverk, men ble nok en gang lagt på is. Hans-Peter Johnsen og Jon Erling Solheim startet i 2007 side-prosjektet Lustiga Huset sammen med Helge Normann Jakobsen på trommer. I 2008 ble både Erik Lunde og ex-keyboardist Klaus Henning Oelmann også involvert i dette prosjektet, og Lustiga Huset gikk dermed i praksis over til å bli den nye utgaven av Semi Norvège. Dette til tross, var det fremdeles Johnsen, Solheim og Jakobsen som nå utgjorde kjernen i bandet, og Lunde og Oelmanns deltakelse var mer sporadisk. Bandet har av ulike årsaker også "ligget nede" i lengre perioder. I 2011 gikk Klaus Henning Oelmann uventet bort, og Semi Norvège's videre skjebne gikk mer er mindre inn i enn en tilstand av uavklarthet. Jon Erling Solheim var i denne tiden aktiv i ulike musikalske sammenhenger som spente fra rockeband til korps og storband, mens Hans-Peter Johnsen bl.a. var å se/høre under en Claus Hüberdh reunion i Tromsø Kulturhus 7.januar 2012. Utover dette fortsatte bandet å arbeide med nytt materiale, og på vårparten 2012 ble det klart at en ville satse på en ny plateutgivelse i løpet av høsten 2012 eller tidlig 2013, bestående av en blanding av tidligere innspillinger, remixet materiale og nye ting. Medlemmer. Klaus Henning Oelmann: keyboards (1997-2002 / 2008-2011) Stein Erik Eilertsen: slagverk (1996-1998 / 1999) Plateutgivelser. - Semi Norvège – Demo (1998) (demo-CD; ikke produsert for salg) - CE (1999) (demo-CD; ikke produsert for salg) - Yellow Snow Compilation Vol.1 (Yellow Snow RBKTIL 01) (1999) (samle-CD med 2 Semi Norvège låter) - Tout (SN Records SN 03 / Yellow Snow RBKTIL 06) (2000) - Istid / Hud mot hud (SN Records SN 04) (2001) (CD Single) - Claus Hüberdh: No sleep 'till Hammerfest (Garden Snake Records GSR-001) (1982) (7" Single; Hans-Peter Johnsen på gitar) - Pleasure in Pain: Demo (1986) (demo-kassett; Hans-Peter Johnsen på gitar / Stein Erik Eilertsen på slagverk) - Diverse artister: Troilltampen '87 (1987) (samle-kassett med 1 live innspilling med Pleasure in Pain; Hans-Peter Johnsen på gitar) - Berg & Dal Band: Demo (1991) (demo-kassett; Hans-Peter Johnsen på gitar / Rune Eriksen på bass) - Lazy Zway: Demo (1994?) (demo-kassett; Rune Nylund på slagverk) - The North: No Borders (West Records WRCD107) (2004) (CD; Rune Nylund på slagverk) Adobe AIR. Adobe AIR, fullt navn Adobe Integrated Runtime, er et multiplattform rammeverk utviklet av Adobe Systems for kjøring av programvare. Med dette rammeverket kan man bygge komplekse applikasjoner for Internett, "Rich Internet Applications" (RIA), ved hjelp av Adobe Flash, Apache Flex, HTML, og Ajax, som kan kjøres som programvare på personlig datamaskin eller mobile plattformer. Systemet støtter operativsystemer som Windows, Linux, Mac OS og noen mobile plattformer som BlackBerry Tablet OS, iOS og Android. Med AIR har Adobe til hensikt å fremme et allsidig rammeverk som gjør det mulig å benytte eksisterende kode fra Flash, ActionScript, eller HTML og JavaScript til å bli benyttet for å konstruere Internettbaserte applikasjoner som har mange av de samme vesenstrekk som programmer for datamaskiner har. Adobe har posisjonert AIR som et rammeverk for komplekse applikasjoner som i seg selv er uavhengig av en nettleser og kan benyttes installert på en PC. En generell applikasjon som utelukkende kjøres via en nettleser krever ikke egen installering på brukerens PC, men AIR krever at applikasjonen er pakket, digitalt signert og installert på brukerens lokale filsystem. Det gir tilgang til lokal lagring og filsystem i motsetningen til nettleserapplikasjoner som er langt mer begrenset til hvor og hvordan data kan bli lest, benyttet og lagret. Adobe AIR benytter internt programvareutvidelsen Adobe Flash Player som systemmiljø for å kjøre programmer («runtime»), og ActionScript 3 som eneste programmeringsspråk. Flash-applikasjoner må være særskilt konstruert for Adobe AIR for å kunne benytte tilleggegenskaper som denne tilbyr, slik som integrering med filsystemet, klientutvidelser, integrering vindu-skjerm, samkjøring med aktivitetsfeltet («taskbar») i Windows, og integrering med maskinvare som eksempelvis GPS. Adobe AIR gjør det mulig for applikasjoner til å virke med data på et mangfoldig vis, inkludert lokale filer, lokale databaser som AIR har innebygget støtte for, og lokal kryptering. Hans Jacob Sand. Hans Jacob Sand (født 18. august 1956 i Oslo) er en norsk skuespiller. Han har medvirket i filmer, TV-serier og en rekke teaterstykker. Han er i dag frilansskuespiller, og har undervist i drama, teater og improvisasjon. Samt kurs for barn og unge i amatørteater. Sand er i dag bosatt på Gvarv i Telemark. Mesene. "Mesene" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Små til middelsstore sommerfugler. Vingenes overside er gul eller rød med bredt svarte eller brune kanter, noen ganger også med hvite flekker. Levevis. Disse sommerfuglene lever i tropisk og subtropisk skog. Larver har blitt funnet på planter i slektene "Rinorea" (fiolfamilien) og "Inga" (mimosafamilien). Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico i nord til det sørlige Brasil i sør. Georg Waaler. Georg Henrik Magnus Waaler (født 21. mars 1895 på Hamar, død 27. februar 1983 i Oslo) var en prisbelønt norsk lege. Etter examen artium 1913 dro han til Det Kongelige Frederiks Universitet og fikk cand.med. 1919 og ansettelse ved Anatomisk institutt der han studerte hvordan øyefargen på bananfluer arves. Med Francis Harbitz til sjef var han prosektor ved Patologisk institutt 1924-38 der han i 1927 fant ut noe om fargeblindhet. Fra 1933 studerte han farskapssaker og ble i 1938 professor ved det nye Rettsmedisinsk institutt. Han var bror til psykolog Rolf Waaler (1898–2000) og lege Erik Waaler (1903–97), samt onkel til legen Bjarne Arentz Waaler. Romanias nasjonalbank. Romanias nasjonalbank (rumensk: Banca Natională a României, BNR) er sentralbanken i Romania. Den ble etablert i 1880, og har hovedkontor i Romanias hovedstad, București. Dette er verdens 16. eldste sentralbak. Historie. Romania fikk sin selvstendighet fra Det osmanske riket i 1877. Den 23. november 1880 ble Romanias nasjonalbank etablert, fordi de anså det som viktig å ha et solid pengesystem. Daværende finansminister Ion Campineanu ble bankens første sentralbanksjef, mens Eugeniu Carada regnes som bankens grunnlegger. Carada var en sentral figur i Romania på 1800-tallet, innen presse, økonomi og politikk. Banken startet sin virksomhet med 30 millioner lei som kapital, hvorav 10 millioner var fra staten. Staten trekte imidlertid tilbake sin kapital 16. desember, slik at banken ble en privateid bank med eksklusive rettigheter. Den startet sin virksomhet i lokalene til en annen finansinstitusjon; «Rural Estate Credit». Fram til 31. desember 1920 hadde banken enerett på utstedelse av valuta, og denne rettigheten ble forlenget til 31. desember 1930. På grunn av første verdenskrig ble banken flyttet til Iași nordvest i landet, i november 1916. De tyske okkupasjonsmaktene inntok hovedkontoret i Bucuresti, og beslagla eiendelene. BNRs statskasse ble videre sendt til Russland, i sikkerhet for tyskerne. Den 1. desember 1918 ble nasjonalbanken og andre av Romanias sentrale institusjoner flyttet tilbake til Romania. Etter krigen ble nasjonalbanken en viktig samatbeidspartner for regjeringen, i arbeidet med å gjenopprette landets økonmi. Store deler av statskassen ble imidlertid aldri returnert. I 1924 ble nasjonalbanken reorganisert, og året etter ble eneretten til utstedelse av penger forlenget med ytterligere 30 år. Kapitalen dens ble også økt fra 30 til 100 millioner lei. I mellomkrigstiden ble bankens rolle gradvis utvidet, til også å omfatte tilsyn av banknæringen, håndtering av utenlandsk valuta og arbeid med landets penge- og finanspolitikk. I 1945, etter at Romania ble okkupert av Sovjetunionen, ble også nasjonalbanken overtatt av det sovjetiske kommnuniststyret. Da Romania ble løsrevet fra Sovjetunionen i 1990 begynte arbeidet med å gjenoppta den rollen banken hadde før okkupasjonstuden. Hovedoppgaver og målsettinger. Hovedmålsettingen er prisstabilitet. Romania er med i EU, og Romanias nasjonalbank er med i Det europeiske sentralbanksystem, som har et felles inflasjonsmål på 2%. Sentralbanksjef. Pr februar 2012 er Mugur Isărescu sentralbanksjef. Han har hatt denne stillingen siden 1990, med unntak av en kort periode fra desember 1999 til desember 2000, da han var statsminister. Første visesentralbanksjef er Florin Georgescu. Carl Semb. Carl Boye Semb (født 19. august 1895 i Kristiania, død 16. juli 1971 samme sted) var en prisbelønt norsk kirurg, mest kjent for en måte for å behandle tuberkulose i lungene. Etter examen artium 1913 fra Aars og Voss' skole ble det cand.med. 1920 og dr.med. 1928 på en avhandling om brystkreft. Han var overlege ved Ullevål sykehus 1935-65. Det var i 1935 han og Johan Holst kunne vise frem den nye formen for lungekirurgi. Fem år etter skrev han "Die Chirurgie der Lungen". Fra 1950 var han også professor ved Universitetet i Oslo. Harpa (konserthus). Harpa er konsert- og operahuset i Islands hovedstad Reykjavik. Bygget huser Island Symfoniorkester og den islandske operaen. Bygget, som ble åpna i mai 2011, er tegna av det danske arkitektkontoret Henning Larsen Architects, i samarbeid med kunstneren Olafur Eliasson som tegna den karakteristiske fasaden i stål og glass. Potenslov. Potenslov er en egenskap hos visse sannsynlighetsfordelinger som innebærer at frekvensen av en størrelses verdi er eksponensiell avtagende med verdien. Eksempelvis kan man vise at antallet buer av en viss størrelse avtar med størrelsen og at dette følger en potenslov. I følge potensloven gir en viss relativ forandring i størrelse alltid samme relative forandring i frekvens uavhengig av hvilken størrelse man går ut i fra. En halvering av størrelsen i en by gir i følge potensloven alltid samme økning i prosent av antallet byer. Potensloven forekommer i mange tilfeller i naturen, for eksempel i antallet jordskjelv og deres styrke, størrelser på organismer og så videre. Andrea Orlandi. Andrea Orlandi Stabilin (født 3. august 1984 i Barcelona i Spania) er en spansk fotballspiller som spiller for den walisiske Premier League-klubben Swansea City. Den tidligere Swansea-manageren Roberto Martinez kjøpte inn Andrea Orland fra La Liga-klubben Deportivo Alavés, og ble den tredje spanske spilleren manageren hentet til klubben. Orlandi har en fortid fra FC Barcelonas B-lag. Han spiller helst på venstresiden eller som hengende spiss. Orlandi har spillertrøye 8. Paul Avrich. Paul Avrich (født 4. august 1931 i New York; død 17. februar 2006 samme sted) var en amerikansk historiker og professor ved Queens College i New York. Han er særlig husket for sine verker om anarkismens historie i Amerikas forente stater og Russland. Ashley Williams. Ashley Errol Williams (født 23. august 1984) er en walisisk fotball spiller som spiller for Swansea City. Midtstopperen signerte en permanent kontrakt med «The Swans» i 2008, etter at han først kom til klubben på lån fra Stockport County i 2007/08-sesongen. Han spilte han nesten samtlige ligakamper for Swansea i Coca-Cola Championship sesongene 2008/09, 2009/10 og 2010/11. Han ble kåret til «Årets walisiske spiller» for 2009/2010-sesongen. Williams var i sesongen 2010/11 en viktig spiller på laget til Swansea som rykket opp til Premier League. Williams har spillertrøye nummer 2. Pirascca. "Pirascca" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Små sommerfugler (vingespenn 20-25 millimeter). Vingene er brune til svarte, gjerne med et oransje tverrbånd i forvingen eller en oransje flekk på bakvingen, sjelden begge deler. Larvene er korte og brede, nokså¨flattrykte, med lange hår særlig langs sidene. Levevis. Disse sommerfuglene lever i tropisk og subtropisk skog. Larvene lever på busker og trær i familien Melastomataceae. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico i nord til det sørlige Brasil i sør. Esthemopsis. "Esthemopsis" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Middelsstore (vingespenn 32-45 millimeter) sommerfugler. Oversidens grunnfarge er svart, med lyse (metallblå til hvite) striper eller med store, røde felter. Hele oversiden har gjerne et blåaktig skinn. Flere av artene etterligner giftige møller, særlig bjørnespinnere. Levevis. Disse sommerfuglene lever i tropisk og subtropisk skog. Larvene lever på planter i slekten "Trichospermum" (familien Malvaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico i nord til Brasil og Bolivia i sør. Harde strenger. "Harde strenger" er en norsk gangsterkomedie som hadde premiere 25. februar 2012. Filmen er regissert av Torgeir Hegna, som også skrev manuset. Handlingen foregår i Bø i Telemark. Opptakene ble gjort fra 1. juli til 10. juli 2011. Plot. Kameratene 'Jokke', 'HK' og Alex skylder penger til 'Slegga', den største råneren i Bø i Telemark. Samtidig skal kommunen arrangere bygdehelg hvor fela til Myllarguten skal utstilles. Jokkes plan er å stjele fela som er verdt 20 millioner kroner for så å betale tilbake gjelda de skylder. Men dessverre går ikke alt etter planen... Musikk. Musikken er komponert av Daniel Lurås og Ola Rørmark. Låtene «Priscilla» og «Dancin' Daisy» av det norske bandet Humbucker ble brukt i begynnelsen av filmen. Ole Gjerdrum. Ole Eliassøn Gjerdrum (født 22. april 1785, død 29. januar 1858) var en norsk jurist, embetsmann og forretningsmann. Han var i København 1811-1814 og tok der blant annet juridisk eksamen. Han var byråsjef i Finansdepartementet fra 1817, politimester i Christiania fra 1823 og fogd over Aker og Follo fra 1831. Gjerdrum var gift med Mette Alette Krohn, datter av offiseren Johan Jørgen Krohn. Gjerdrum deltok i etableringen av Nydalens Compagnie, der sønnen Otto Gjerdrum senere ble medeier og bestyrer. Den eldre sønnen Carl Ferdinand Gjerdrum (1821–1902) var også embetsmann og forretningsmann. Som politimester var Gjerdrum involvert i det såkalte Torgslaget 17.mai 1829. Han ble etter dette tildelt Vasaordenen. Roald Tangen. Roald Tangen (født 8. februar 1912 i Modum, død 3. august 1997 i Oslo) var en prisbelønt norsk fysiker, ansett for å være den som grunnla norsk kjernefysisk forskning med akseleratorer. Etter examen artium 1931 ble han siv.ing. i sterk strøm ved NTH i 1936. Han ble en av mange assistenter til Johan Peter Holtsmark og bygget på 30-tallet en Van de Graaff-generator/akselerator. Han fikk dr.techn. fra NTH i 1948 på en avhandling om hvordan protoner fanges av lette atomkjerner, og var professor i eksperimentell fysikk samme sted 1948-52, etterfulgt av Njål Hole. Tangen gikk nemlig til Universitetet i Oslo i 1952 for å overta professoratet etter Lars Vegard, og fikk ta med seg akseleratoren som han beholdt til 1979. Tangen oppdaget kjerneresonanser inni akseleratorene som av og til laget 3 millioner volt. Björn Rosengren. Björn Folke Rosengren (født 14. april 1942 i Södermalm) er en svensk fagforeningsleder og sosialdemokratisk politiker. Han var leder for Tjänstemännens Centralorganisation 1982–1994 og var næringsminister 1998–2002. I Norge ble han kjent for å ha brukt utrykket «Den siste Sovjetstat» om Norge, den 23. september 1999, i en samtale med en journalist fra Sveriges Televisons nyhetsprogram Aktuellt. Det var i forbindelse med de pågående fusjonskonfliktene mellom Telenor og Telia at Rosengren uttalte: «Norge er den siste sovjetstat. De er så utrolig nasjonalistiske. Alt er politikk.» Acta Bibelskole. Acta Bibelskole er en bibelskole i Stavanger. Skolen er tilknyttet IMI-Kirken. David Christopher Weidemann. David Christopher Weidemann (født 19. september 1800 i Borgund på Sunnmøre, død 29. mars 1881 i Holmestrand) var en norsk lege og politiker. Han var fattiglege i Christiania, korpslege og lege for Holmestrand fra 1830. Weidemann var stortingsrepresentant for Holmestrand i 1842-44 og 1865. Han var sønn av eidsvollsmannen Lauritz Weidemann og Ditlevine Marie Qvist. David Weidemann var blant annet gift med Ludolfine Frederikke Krohn (1807–1835), datter av offiseren Johan Jørgen Krohn. Highasakite. Highasakite er en norsk musikkgruppe som spiller indiepop. De slapp debutalbumet sitt, "All That Floats Will Rain", i februar 2012. Albumet fikk blant annet ternigkast seks av Dagbladets anmelder. Xenandra. "Xenandra" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Nokså små (vingespenn 30-35 millimeter), kraftige, mørke sommerfugler. Kroppen er nokså sylindrisk og kraftigere enn vanlig for dagsommerfugler. Oversiden er svart med en litt matt, metallisk glans, bakvingen har metallgrønne eller røde felter. Nyklekte eksemplarer kan være mye mer påfallende metallisk blå. Levevis. Disse sommerfuglene lever i tropisk og subtropisk skog. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, fra Costa Rica i nord til det sørlige Brasil i sør. Gabriel Fougner. Gabriel Fougner (født 24. september 1791 på Eiker, død 20. oktober 1863 på Ringerike) var en norsk jurist og embetsmann. Han var sønn av gårdbruker Simen Fougner og gift med Anne Elisabeth Anker Krohn (1809–1896) datter av Johan Jørgen Krohn. Fougner var politimester i Christiania 1838-1845, deretter sorenskriver på Ringerike. Han var supleant til Stortinget 1824 (for Buskerud) og dessuten medlem av tre kongelige kommisjoner. Phaenochitonia. "Phaenochitonia" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Ganske små (vingespenn 20-25 millimeter) sommerfugler. Oversiden er svart med et rødt tverrbånd på forvingen eller en rød flekk på bakvingen. Undersiden er brunspraglete, gjerne med et oransje tverrbånd. Levevis. Disse sommerfuglene lever i tropisk og subtropisk skog. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, fra Costa Rica i nord til Brasil (Mato Grosso) i sør. Cemal Gürsel. Cemal Gürsel (født 13. oktober 1895, død 14. september 1966) var en tyrkisk offiser, politisk leder og den fjerde tyrkiske presidenten. Han ble president etter et militærkupp i 1961 og regjerte i nesten seks år før han ble avsatt 28. mars 1966. Jerk Alton. Hälleberga kyrka, Jerk Alton 1976 Klokkestøpul ved Adolfsbergskyrkan i Örebro, tegnet av Jerk Alton 1985 Jerk Alton, født 31. juli 1937, er en svensk arkitekt. Han ble født i Stockholm, men har i største delen av sitt liv vært bosatt i Närke, Örebro og Glanshammar. Som arkitekt har han allikevel virket i hele Sverige og han har spesialisert seg på renoveringer og rekonstruksjoner av kirker og eldre trebygg. Alton har også vært aktiv i Folkpartiet i lokalpolitikken. Litteratur. Gunnar Weman, "Jerk Alton. Nutida kyrkorumsarkitekt." Foto Tord Harlin Artos 2009 Lucillella. "Lucillella" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 35 millimeter), fargerike sommerfugler. Oversiden er svart med skarpt røde og blågrønt metallskimrende felter. De etterligner trolig giftige sommerfugler i andre grupper, men det er litt uklart hvilke. Levevis. Disse sommerfuglene lever i tropiske regnskog langs øst-skråningen av Andesfjellene. Artene blir regnet som sjeldne. Utbredelse. Slekten er utbredt i Colombia, Ecuador og Peru. Asrat. Asrat er et mannsnavn av etiopisk opprinnelse. Navnet kommer fra amharisk eller og betyr «tiende» eller «min gave til Gud» / «gave til kirken». Navnet er vanlig i Etiopia. Mesenopsis. "Mesenopsis" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Ganske små (vingespenn ca. 30 millimeter), slanke sommerfugler. Oversiden er svart eller mørkbrun med store, oransje felter i midten av hver vinge. Levevis. Disse sommerfuglene lever i skog, der larvene kan utvikle seg på trær i slekten "Miconia" (Melastomataceae). I alle fall noen av artene etterligner giftige, dag-aktive møller. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Panaropsis. "Panaropsis" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Middelsstore (vingespenn 30-40 millimeter), svarte sommerfugler. Forvingen har gjerne et gult tverrbånd, bakvingen kan ha blå metallglans. "Panaropsis thyatira" skiller seg fra de øvrige ved at vingenes overside for det meste er oransje, med noen svarte tegninger. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico i nord til det sørlige Brasil i sør. Gustaf Améen. Carl Gustaf Améen (født 19. mars 1864 i Lovö nær Stockholm, død 11. november 1949) var en svensk arkitekt. Améen studerte blant annet ved Kungliga Tekniska högskolan 1883–1887 og ved Konstakademien 1887–1890. Han foretok flere studiereser til utenfor Sverige i årene 1894–1896. 1890–1907 arbeidet han sammen med Isak Gustaf Clason samtidig som han arbeidet på Överintendentsämbetet fra 1902. Utover dette arbeidet han 1907–1918 på Stockholms stadsbyggnadskontor og på fastighetskontorets husbyggingsavdelning 1920–1929. 1912–1922 var han slottsarkitekt på Drottningholm slott. Améen er mest kjent for de bygninger som han tegnet på Skansen i Stockholm og Terrasstrapporna ved Kärnan i Helsingborg (1901). Blant hans øvrige verk kan nevnes Gustavsbergs kyrka (1904–1906), Örnsköldsviks kyrka (1905), Landsarkivet i Göteborg (1911), vannreservoaret i Vanadislunden i Stockholm (1913–1918) og gamle Folkskoleseminariet ved universitetssykehuset i Lund (1919). Han tegnet også foreningsmerket for Svenska Kryssarklubben og for Sveriges allmänna idrottsförbund. Stichelia. "Stichelia" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Ganske små sommerfugler (vingespenn 16-23 millimeter), svarte med gule eller røde tverrbånd på vingene. Utbredelse. Slekten er utbredt i Brasil. Bente Landheim. Bente Losgård Landheim (født 25. mai 1990) er en norsk skiskytter som representerer Tynset Idrettsforening. Under Norgesmesterskapet i skiskyting 2009 tok Landheim sølv på stafetten for Nord-Østerdal Skiskytterkrets sammen med Berit Aasen og Tora Berger. Landheim debuterte i verdenscupen i skiskyting i Holmenkollen under 11-sesongen. Hennes beste resultat kom under 12 i Nové Město, der hun kom på en 25. plass i jaktstarten. Gressbanen (Oslo). Gressbanen er en fotball- og bandybane på Holmen i Oslo. Den er hjemmebane for idrettslaget Ready. Gressbanen ble åpnet i 1918 og var hjemmebane fra 1919 til Ullevaal Stadion overtok i 1927-1928. Gressbanen ble anlagt på en tid da det bare fantes grusbaner i Norge, derav navnet. I dag er det imidlertid kunstgress på banen, samt kunstis vinterstid. Tilskuerrekorden er 17 000 fra landskampen mellom Norge og 31. august 1919. Initiativ. Fotballsporten i Norge led på 1910-tallet av savnet etter en gressbane. Alle norske kamper ble spilt på grus, i motsetning til nabolandene. Initiativet til Gressbanen kom fra Mercantile-spilleren Macken W. Aas. Han og andre Mercantile-medlemmer startet 3. april 1916 aksjeselskapet "A/S Græsbanen" med startkapital på 42 000 kroner. Flere pengesterke aktører støttet prosjektet, deriblant fotballpresident Daniel Eie og Freia-disponent Johan Throne Holst. Tomta som ble utpekt til anlegget, lå på Vestre Holmen i daværende Aker herred og var eid av skipsreder Olaf Ditlev-Simonsen. Ditlev-Simonsen var tett knyttet til idrettslaget Ready gjennom sine sønner Halfdan og «Tit», og da prosjektet trengte mer penger gikk Ready inn som betydelig aksjonær i selskapet. Mercantile og Ready fikk utpeke like mange medlemmer til styret. Ditlev-Simonsen anla på egen regning vei fra Slemdal, samt vann- og kloakkledning. Åpning. 1. september 1918 ble banen offisielt åpnet med en kamp mellom det svenske laget AIK og et sammensatt Kristiania-lag. Banen var da den andre banen med gressdekke i Norge, bare den nylig anlagte Stavanger stadion var tidligere ute med gress. Tribuneanlegg ble fullført i 1919. Gressbanen på Holmen var åsted for de aller fleste norske landskamper fram til Ullevaal Stadion tok over mot slutten av 1920-tallet. Banens plassering førte til at Ready etter hvert fikk nedlagsfelt i de nærliggende områdene. Mercantile gikk imidlertid i oppløsning på 1950-tallet. Kunstgress/Kunstis. På grunn av vansker med å kombinere gress av en viss kvalitet om sommeren og stabile isforhold om vinteren ble det på slutten av 1990-tallet besluttet å anlegge kombinert kunstgress/kunstis på Gressbanen. 18. august 2001 ble den nye kunstgressbanen åpnet. I november 2004 var også kunstisen klar til bruk etter å ha blitt forsinket i tre år på grunn av manglende finansiering og tekniske problemer. Chimastrum. "Chimastrum" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Ganske små sommerfugler (vingespenn ca. 25 millimeter). Vingenes overside er hvit med svart kant ("C. argentea") eller mørk med lysblå striper og et hvitt tverrbånd i forvingen ("C. celina"). Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Xynias. "Xynias" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 30-35 millimeter), spinkle sommerfugler med rundede vinger. Grunnfargen på oversiden er svart, med et bredt, hvitt tverrbånd på forvingen og store, lyse felter ved roten av alle vinger. Forvingens bakkant er smalt rød. Formen på forvingen skiller denne slekten fra de fleste andre Riodinidae, men de kan lett forveksles med visse Ithomiini. Pterographium sicora. "Pterographium sicora" er en dagsommerfugl som tilhører familien Riodinidae. Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn ca. 32 millimeter), svart sommerfugl med et oransje tverrbånd på forvingen. Utbredelse. Arten er utbredt i Brasil. Poynting-Robertson-effekten. Poynting-Robertson-effekten betegner det paradoksale fenomenet at støvpartikler i solsystemet langsomt nærmer seg solen som en følge av solstrålingens lystrykk. Forklaringen ble gitt av John Henry Poynting i 1903, og senere på relativitetsteoretisk grunnlag av Howard Percy Robertson i 1937. Sollysets fotoner har bare en radiell bevegelsesmengde. Når de absorberes av en støvpartikkel øker dennes masse uten at dens tangentielle bevegelsesmengde øker. Det medfører at partikkelen langsomt beveger seg i en spiralformet bane mot solen. Fenomenet setter en grense for såkalte fragmentskivers livslengde i stjernesystemer. Det medfører at så lenge ingen uttynning av støvet kan iakttas, må det finnes en kilde som fyller på mer støv. Kometstøv og grus som skapes av kollisjoner mellom asteroider antas å være denne kilden. Gurre kirke. Gurre kirke er en kirke som ligger i Helsingør stift i Helsingør kommune. Va' har du under blusen, Rut? «Va' har du under blusen, Rut?» er en svensk sang, skrevet av Lennart Witoslaw. Den ble opprinnelig spilt inn av ham og utgitt på singlen Polydor 2053 157 i 1973 Produsent var Kit Sundqvist. B-siden var «Porriga Billy». 1974. Streaplers' versjon ble en stor hit og lå på Svensktoppen i seks uker i perioden 16. mars-12. april 1974. Den lå som høyest på en femteplass 2008. I Dansbandskampen 2008 ble låten fremført av Zlips. Norsk versjon. Philip A. Kruse har skrevet en norsk tekst. Hans norske tittel er «Hva har du under blusen Ruth». Silver Moon. "Silver Moon" er et musikkalbum med Donkeyboy. Albumet kom den 2. mars 2012 og inneholder også hitlåtene "«City Boy»", "«Pull of the Eye»" og "«Silver Moon»" Det danske institut i Rom. Det danske institut i Rom er en selveiende institusjon under Kulturministeriet. Det ble opprettet i 1956 i Palazzo Primoli i Via Zanardelli og har etter 1967 holdt til i en gul mursteinsbygning, tegnet av Kay Fisker og skjenket av Carlsbergfondet, på Via Omero i Valle Giulia i utkanten av parken Villa Borghese. Dronning Ingrid som var ærespresident av instituttet, innstiftede Dronning Ingrids Romerske Fond i 1959, som stiller halvårlige beløp til rådighet for instituttets styre. Den daglige ledelse av instituttet ivaretas av en direktør sammen med en amanuensis. Instituttets formål er forskning og studier først og fremst innenfor områdene arkeologi, filologi, historie, billedkunst, arkitektur og musikk. Nina Statkevitsj. Nina Andrejevna Statkevitsj (Russisk: Нина Андреевна Статкевич, født 16. februar 1944 i Leningrad, Sovjetunionen), er en tidligere russisk skøyteløper som representerte Sovjetunionen under Vinter-OL 1972 i Sapporo og 1976 i Innsbruck. Klosteret Lehnin. KlosterkirkenKlosteret Lehnin (tysk: Kloster Lehnin) i kommunen med samme navn sørvest for Potsdam i den tyske delstaten Brandenburg, er et tidligere cistenciensterkloster. Klosteret ble grunnlagt 1180 av Otto I av Brandenburg og etter reformasjonen sekularisert i 1542. Fra 1911 finnes her Luise-Henrietten-Stift. Klosteret ligger midt på høysletten Zauche i et område med skog og sjøer, ca 700 meter fra Klostersee. Klosteret spilte en viktig rolle i høymiddelalderen ved oppbygningen av Markgrevskapet Brandenburg, under de første markgrevene fra Huset Askanien. Kirken regnes blant de viktigste romansk-gotiske teglsteinsbygg i Brandenburg. Dagens Stift Lehnin regnes som et utstillingsvindu for den evangeliske kirke, med sine diakoniinstitusjoner. Sametinget (Russland). Sametinget på Kolahalvøyen (russisk: ') er en representativ forsamling for samer i Russland. Forsamlingen ble etablert i Murmansk 12. desember 2010, og består av 9 representanter, som velges av 73 delegater for de ulike samiske gruppene. Sametingets første leder er Valentina Sovkina fra Lovozero. Sametinget er etablert som et direktevalgt organ etter mønster av sametingene i Norge, Sverige og Finland. Sametinget på Kolahalvøyen arbeider for å bedre den sosiale og økonomiske situasjonen for samene i Russland. På sikt håper forsamlingen å kunne presse Russland til å ratifisere ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter og FNs deklarasjon for urfolks rettigheter. I følge folketellingen i 2002 bor flertallet av de omtrent russiske samene i Murmansk, Lovozero, Revda, Montsjegorsk, Apatity og Olenegorsk. En del bor også i småstedene Murmashii, Shongui, Verkhnetulomsk og Loparskaja mellom Murmansk och Lovozero og i byer på tundraen som Krasnoschelle, Sosnovka och Kanevka. Det har blitt snakket fire samiske språk i Russland. I dag regnes det at kildinsamisk snakkes av 300–700 personer, skolte- og tersamisk av færre enn 20 personer, mens akkalasamisk regnes som utdødd. Sierra Sue (sang). «Sierra Sue» er en amerikansk populærmusikksang, skrevet av Joseph Buell Carey. Den ble første gang publisert i 1916. Sangens jeg-person er lei og ensom. Hans hjerte roper på "Sierra Sue". Norsk versjon. G. Holm har skrevet en norsk tekst. Hans versjon heter også «Sierra Sue». Hans Heinrich Lammers. Hans Heinrich Lammers (født 27. mai 1879 i Preussen i Tyskland, død 4. januar 1962 i Düsseldorf i Vest-Tyskland) var en tysk jurist og nazistisk politiker. Han var mellom 1933 og 1945 sjef for Rikskanselliet i Berlin under Adolf Hitler. Lammers var medlem av Deutschnationale Volkspartei før han 1932 sluttet seg til Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP). Etter Adolf Hitlers maktovertagelse i 1933 ble Lammers utpekt til rikskanselliets sjef. Under ministerieprosessen etter andre verdskrig ble Lammers dømt til 20 års fengel for krigsforbrytelser og brudd på menneskerettighetene. Den amerikanske High Commissioner omgjorde i 1951 straffen til 10 års fengelsel, men allerede det samme året ble Lammers sluppet fri. Alexander Garborg Ågedal. Alexander Garborg Ågedal (født 24. juni 1980 i Drammen) er en norsk musiker og bassist. Han er mest kjent som bassist i popgruppa Donkeyboy. Gruppas første år var med Linnea Dale som refrengsanger. Gruppas gjennombrudd kom våren 2009 med singlen "«Ambitions»", suksessen fortsatte med singlen "«Sometimes»" senere på sommeren samme år, på høsten samme år kom albumet "Caught in a Life". I november 2011 kom singlen "«City Boy»" som ble en ny suksess for bandet. I mars kommer albumet "Silver Moon". Tsjernysjevskaja (St. Petersburgs metro). Tsjernysjevskaja (russisk:) er en undergrunnsstasjon på Kirovsko-Vyborgskaja-linjen i St. Petersburgs metro. Stasjonen åpnet 1. juni 1958, som ledd i den 3 km lange utvidelsen fra Plosjtsjad Vosstanija til Plosjtsjad Lenina. Stasjonen er en dyp pylonstasjon, som ligger 70 meter under bakken. Den er oppkalt etter Tsjernysjevskij prospekt, som igjen er oppkalt etter forfatteren og filosofen Nikolaj Tsjernysjevskij. Stasjonens tema er Lenins retur fra Finland til Petrograd i juni 1917. Som Plosjtsjad Lenina, ble Tsjernysjevskaja bygget i en periode da mange sovjetiske arkitekter forsøkte å frigjøre seg fra påvirkningen fra den ornamentale stalinistiske stilen som hadde preget tidligere stasjoner. Stasjonen fikk derfor er enkelt uttrykk. Ole Alexander Halstensgård. Ole Alexander «Pope Dawg» Halstensgård (født 1978) er en norsk musiker og medlem av hiphop-duoen Paperboys sammen med DJ Øyvind «Vinni» Sauvik. Gennadij Nikititsj Olonkin. Gennadij Nikitich Olonkin (Russisk: Геннадий Никитич Олонкин * 1898 i Arkhangelsk oblast i Det russiske keiserdømmet † 1960 i Tromsø) var en russisk-norsk polfarer og radiooperatør. Olonkin var den eneste sønnen blant tolv barn av en norsk mor og en russisk far. Fra 1918 til 1925 var han telegrafist og mekaniker på polarskipet "«Maud»", ført av Roald Amundsen. I 1926 ble han hedret som Ridder av St. Olavs orden. Olonkin ervervet "norsk" statsborgerskap og arbeidet hos Meteorologisk institutt. Han tjenestegjorde på Jan Mayen i årene 1928-1929, 1930-1931, 1933-1934 og 1935-1936. Fra 1958 arbeidet han i forbindelse med en utvidelse av LORAN stasjonen (NATO) på Jan Mayen. Gennady Olonkin var gift og hadde en sønn og to døtre. Til ære for ham, har Olonkinbyen og Kapp Olonkin på Jan Mayen har fått sine navn fra Gennadij Olonkin. Kilder. Olonkin O Olonkin Olonkin Olonkin Landsfodboldturneringen 1916/17. Resultater i den nasjonale danske fotballturneringen i sesongen 1916/1917. Eksterne lenker. 1916–17 Danmark Danmark Nikolaj Tsjernysjevskij. Nikolaj Gavrilovitsj Tsjernysjevskij (russisk:; født i Saratov, død), var en russisk forfatter og filosof. Tjernysjevskij ble født i Saratov i 1828. I 1846 flyttet han til St. Petersburg for å studere ved St. Petersburgs universitet, og i 1850 leverte han sin magisteravhandling om "Kunstens estetiske forhold til virkeligheten", et arbeid som ble forbudt av undervisningsminister Avraam Norov. Han flyttet tilbake til Saratov og arbeidet noen år som gymnasielærer, før han returnerte til St. Petersburg, der han ble redaktør for tidsskriftet "Sovremennik", der han publiserte sine viktigste arbeider i litteraturkritikk og filosofiske essay. Under det reaksjonære styret til Nikolaj I måtte tidsskriftet kjempe mot sensur og klager fra aristokratiet, men lyktes i å publisere arbeider av datidens beste russiske forfattere som Tolstoj, Turgenev og Nekrasov. Snart gikk Tsjernysjevskij over til å skrive om politiske og økonomiske temaer, påvirket av John Stuart Mills ideer. Kort tid etter livegenskapen ble opphevet i 1861 ble "Sovremennik" forbudt. Samtidig ble Tjernysjevskij sperret inne i i Peter-Paul festningen, der han satt fengslet i to år (1862–64). Til tross for mangel på bevis på at han hadde brutt noen lov, ble han dømt og forvist til Sibir. Først i 1883 fikk han lov å vende vestover igjen, til Astrakhan. De siste årene av livet sitt var han opptatt med å oversette Georg Webers verdenshistorie. I 1889, hans siste leveår, fikk han returnere til fødebyen Saratov. Først etter Tjernysjevskijs død kunne arbeidene hans publiseres på ny, med visse unntak. Blant hans beste litteraturkritiske arbeider er studiene av Lev Tolstojs "Barndomen" og "Ungdomen", samt krigsstubbene fra Krim og Kaukasus. Allerede under fengselstiden i St. Petersburg skrev han den utopiske samfunns- og ekteskapsromanen "Sjto djelat?" ("Hva bør gjøres?", 1885). Romanen hadde stor innflytelse på den revolusjonære studentbevegelsen, til tross for den godlynte, tildels harmløse tonen. Verket var fram til 1900 strengt forbudt. Tjernysjevskijs "Samlede skrifter" kom ut 1905-06 i ti bind. Landsfodboldturneringen 1917/18. Resultater i den nasjonale danske fotballturneringen i sesongen 1917/1918. Eksterne lenker. 1917–18 Danmark Danmark NELFO. NELFO er en norsk bransjeforening for norske elektro- og IT-bedrifter stiftet i 1913 som "Elektriske Installasjonsfirmaers Landsforening". NELFO er bransjeforening under Norsk Teknologi, og tilsluttet Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Hovedkontoret med sekretæriat ligger i Oslo. Fra 1934 til 1960 endret organisasjonen navn til "Norges Installatørforbund". Fra 1960 til 1987 var navnet "Elektroinstallatørenes Landsforbund". Fra 1987 ble forkortelsen NELFO organisasjonens navn. Organisasjonen gir ut fagbladet Elmagasinet, og har eget forlag, Elforlaget som del av sekretæriatet. Thomas Drabløs. Thomas Andersson (født 16. mars 1984) er en norsk musiker og trommeslager. Han er mest kjent som trommeslager i popgruppa Donkeyboy. I 2009 og 2010 hadde gruppa med seg Linnea Dale som refrengsanger. I 2009 fikk gruppa sitt store gjennombrudd med singlene "«Ambitions»" og "«Sometimes»". Samme år kom albumet "Caught in a Life". I november 2011 kom singlen "«City Boy»". I mars 2012 kommer albumet "Silver Moon". Arthur Johan Bjørdal. Arthur Johan Bjørdal (født 15. mars 1980) er en norsk musiker, låtskriver, sanger og gitarist. Han er kjent som vokalist og gitarist i Vassendgutane. Han skriver også flere av bandets sanger, en av hans mest kjente låter er "«Silikon i tatti»". Gruppa har de siste 7 årene gjort stor suksess på CD, DVD og konserter med låter som alt nevnte "«Silikon i tatti»", "«Granada»", "«Love You Geir»" og "«Ungkar med dobbelseng»". Ernst Olaf Brune. Ernst Olaf Brune (født 4. april 1973 i Ørsta) er en norsk musiker og trekkspiller. Han er mest kjent som trekkspiller i dansebandet Vassendgutane. Gruppa har de siste syv årene gjort stor suksess på CD, DVD og konserter. 1917 i Danmark. __NOTOC__ Begivenheter i året 1917 i Danmark. Gräsö. Gräsö er en øy i Östhammar kommune i Uppsala län i Roslagen. Øya er cirka 93 km² stor som gjør den til Sveriges 10. øy etter overfalte. Totalt fantes det 736 fastboende innbyggere på øya pr. 2000. Den kan nås fran Öregrund med ferje. Nord for Gräsö finns Örskär som er en mindre øy med en fyr. Nordvest for Gräsö ligger Gräsbådan som er en mindre skogkledd øy. Ved den sørlige delen av Gräsö ligger Idö naturreservat. Fran Äspskärsbrygga ved sydspitsen kan man med passbåt ferdes til den idylliske øyen Rävsten. Ved Gräsö kirke er bebyggelsen så tett at den regnes som et tettsted med navnet Gräsö av Statistiska centralbyrån. Tettstedet kallas også Gräsö kyrktrakt (kirkedistriktet). Til og med Sör Boda som ligger i den nordlige delen teller som et tettsted. På øya ligger Gräsö gårds naturreservat. Aldol. Adoler er organiske kjemiske forbindelser som er både aldehyder og alkoholer, med hydroksyl-gruppen i β-posisjon i forhold aldehyd gruppen. Betegnelsen aldol er en sammentrekning av aldehyd og alkohol. Et eksempel på et aldol er 3-hydroxybutanal, som har trivial navnet aldol. Xieng Khouang. Xieng Khouang (laotisk: ຊຽງຂວາງ) er en provins nordvest i Laos. Provinshovedstaden er Phonsavan. Den berømte Krukkesletta (laotisk: ທົ່ງໄຫຫິນ) ligger i provinsen. Tromsø badmintonklubb. Tromsø badmintonklubb (TBK) er en badmintonklubb som holder til i Tromsøhallen på Templarheimen i Tromsø. Klubben ble stiftet i 1972. Per 31.12.11 var det 50 betalende medlemmer, en dobling fra året før. Secunderabad. Secunderabad er en by i delstaten Andhra Pradesh i India og en forstad til byen Hyderabad. Den tilhører distriktet Hyderabad og hadde ved folketellingen i 2011 en befolkning på. Byen Secunderabad var i kolonitiden britenes hovedsete i staten Hyderabad. Historie. Byen Secunderabad ble grunnlagt i 1806 av Det britiske Ostindiske kompani. Den er oppkalt etter Sikander Jah, den tredje nizam av Hyderabad, og lå like nord for byen Hyderabad, adskilt av innsjøen Hussain Sagar. Secunderabad var britenes hovedsete i staten Hyderabad og var stedet der den britiske resident holdt til. Britene hadde også en garnison stasjonert i Secunderabad. I desember 1945 overførte Storbritannia Secunderabad til staten Hyderabad. Byen er stedet der nobelprisvinneren Ronald Ross gjorde studier av malaria og malariaparasitter. Zauche. Zauches plassering i BrandenburgZauche ca 1150a>Zauche et et høyslette og et tynt befolket landskap i den tyske delstaten Brandenburg, sørvest for Berlin. Som kjerneområde for Markgrevskapet Brandenburg hadde Zauche en stor betydning på 1100- og 1200-tallet. Kjente steder på Zauche er Klosteret Lehnin og aspargesbyen Beelitz. Student Loans Company. Student Loans Company er en britisk statlig lånekasse som gir studielån og stipender til studenter ved universiteter og høyskoler i Storbritannia. Selskapet ble etablert i 1989 og har 4,2 millioner kunder: 1,3 millioner studenter og 2,8 millioner tidligere studenter. I Nord-Irland og Wales gis det også lån til elever over 16 år. Selskapet samarbeider med HM Revenue and Customs om innkrevning av lån. Hovedkontoret ligger i Glasgow. Arne Semb-Johansson. Arne Semb-Johansson (født 19. september 1920 i Kristiania, død 22. februar 2001 samme sted) var en prisbelønt norsk zoolog og entomolog, mest kjent for sin forskning på insekter. Etter examen artium fra Hegdehaugen videregående skole 1939 var han med i Milorg D13 (Oslo-avdelingen) 1941–44, mye som Jens Christian Hauge sin kurer 1942–45. Etter cand.real. 1947 var han ved Cornell University og fikk Kongens Gull for sin forskning på tegen "Oncopeltus fasciatus" sitt sentralnervesystem. Så bars det til Berta Scharrer ved University of Colorado for å studere det endokrine organ "corpus allatum" som ble en klassiker blant siterte artikler. Han fikk dr.philos. 1959 og ble tvert professor i zoologi. Han forsket på lemen og amfibier og var opptatt av økologi. Med svenske Per Brink etablerte han det Nordisk Kollegiet för Terrestrisk Ekologi. På Finse forestod han feltstasjonen for økologiske studier fra 1971. I Nairobi var han med og startet International Centre for Insect Physiology and Ecology (ICIPE) 1971 og var i ledelsen i mange år. Han sluttet som professor i 1989. Da hadde han årlig taksert bestanden av padde på Søndre Sandøy siden 1966. Liste over tidligere rollefigurer i Hotel Cæsar. Liste over tidligere rollefigurer i "Hotel Cæsar" er en oversikt over tidligere vignettkarakterer og gjesteroller i TV 2s såpeserie "Hotel Cæsar". Liste. Oppdatert 17. juni 2012. "Sortert etter første sesong i serien" Laos' geografi. Laos er en nasjon i Sørøst-Asia, nordøst for Thailand og vest for Vietnam, som dekker kvadratkilometer i sentrum av den sørøstasiatiske halvøya. Landet har ingen kystlinje og er omgitt av Burma (Myanmar), Kambodsja, Folkerepublikken Kina, Thailand og Vietnam. Beliggenheten har ofte gjort landet til en buffer mellom kraftigere nabostater, samt et veiskille for handel og kommunikasjon. Migrasjon og internasjonale konflikter har bidratt til dagens etniske sammensetning av landet og til den geografiske fordelingen av dets etniske grupper. Topografi. Mesteparten av den vestlige grensen til Laos er definert av Mekongelven, som er en viktig transportåre. Dongfossen i den sørlige enden av landet hindrer tilgangen til havet, men jekter kan reise langs hele lengden av Mekong i Laos mesteparten av året. Mindre motorbåter og piroger er viktige transportmidler på mange av sideelvene til Mekong. Mekong har således vært en styrke for kommunikasjonen i landet, og likhetene mellom Laos og nordøst-Thailand – samme menneskene, samme språk – gjenspeiler den tette kontakten som har eksistert over elven i århundrer. Mange laoter bosatt i Mekongdalen har slektninger og venner i Thailand. Før det tjuende århundre utgjorde laotiske kongeriker og fyrstedømmer områder på begge sider av Mekong, og thaienes kontroll på slutten av nittende århundre strakk seg også over elven mot øst. Selv om Mekong ble etablert som en grense av franskmennene under kolonitiden var det ikke før opprettelsen av Laofolkets demokratiske republikk i 1975 at ferdsel over elva ble betydelig begrenset. Den østlige grensen til Vietnam strekker seg kilometer, for det meste langs kammen av Den annamitiske fjellkjeden, og fungerer som en fysisk barriere mellom den kinesiskinspirerte kulturen i Vietnam og indiskinspirerte statene Laos og Thailand. Disse fjellene er tynt befolket av stammefolk som tradisjonelt ikke har erkjent grensen til Vietnam mer enn folk i lavlandet har respektert den 1754 kilometer Mekongelven som grensen til Thailand. Dermed kan etniske minoritetsgrupper være bosatt både på den laotiske og vietnamesiske siden av grensen. På grunn av sin relative isolasjon har kontakten mellom disse gruppene og lavlandet i Laos i stor grad begrenset seg til handel. Laos deler en kort grense med Kambodsja i sør, og de gamle Khmerruinene ved Wat Pho og andre steder i sør vitner om den utstrakte kontakten mellom Laos og Khmerfolket opp gjennom historien. I nord er landet avgrenset av en fjellrik 423 kilometer lang grense mot Kina og et 235 kilometer langt stykke av Mekongelven som utgjør grensen til Burma. Topografien i Laos består i stor grad av fjell, med Trường Sơn-fjellene i nordøst og øst og Luang Prabang-fjellene i nordvest som de dominerende fjellformasjonene. Landskapet er dermed typisk preget av bratt terreng. Elevasjonen er typisk over 500 meter med trange elvedaler og dårlig landbrukspotensiale. Dette fjellrike landskapet strekker seg over mesteparten av nord-Laos, med unntak av Vientianesletten og Krukkesletten på Xiang Khoangplatået. Den sørlige delen av landet inneholder store, flate områder i provinsene Savannakhet og Champasak som er godt egnet for risdyrking og husdyrhold. Mye av Khammuanprovinsen og den østlige del av alle de sørlige provinsene er fjellrike. Bare om lag 4% av landarealet er klassifisert som dyrkbart. Skogarealet har sunket betydelig siden 1970-tallet som et resultat av kommersiell hogst og utvidet svedjebruk, eller svijordbruk. Klima. Klimaoversikt for Vientiane (klikk for større bilde) Laos har et tropisk monsunklima, med en utpreget regntid fra mai til oktober, en tørr og kjølig sesong fra november til februar, og en varm og tørr sesong i mars og april. Vanligvis oppstår monsunen samtidig over hele landet, selv om det kan variere betydelig fra år til år. Nedbørsmengden varierer også regionalt, de største mengdene – 3700 mm årlig – er registrert på Bolovensplatået i Champasakprovinsen. Målestasjoner i de største byene har registrert at Savannakhet i gjennomsnitt får 1440 mm årlig, Vientiane mottar rundt 1700 mm, og Luang Prabang ligger på 1360 mm. Nedbøren er likevel ikke alltid tilstrekkelig for risdyrking, og den relativt høye gjennomsnittsnedbøren oppgitt her skjuler år hvor nedbørsmengden kan komme ned i rundt halvparten eller mindre av normalen, noe som forårsaker betydelig nedgang i risproduksjonen. Slike tørker er ofte regionale, slik at produksjon i andre deler av landet forblir upåvirket. Temperaturen varierer fra høyder rundt 40° C langs Mekong i mars og april ned til 5° C eller mindre i høylandet i Xieng Khouang og Phongsali i januar. Slaget ved Piave (1809). Slaget ved Piave fant sted 8. mai 1809 mellom en fransk-italiensk styrke under kommando av Eugène de Beauharnais og den østerrikske hær under kommando av Erkehertug Johann av Østerrike under Den femte koalisjonskrigen ved elven Piave i Italia. Selv om den østerrikske styrken hadde en gunstig utplassering ved elvebredden, gikk på et nederlag mot den tallmessig overlegne fransk/italienske styrken. Sanshanøyene. Sanshanøyene (kinesisk: 三山岛, pinyin: "Sān​shān dǎo", «Tre-høyder-øyene»​) er en gruppe på tre øyer i innsjøen Tai Hu i provinsen Jiangsu i Kina. Her pleide i fordums tid røvere å stilkke seg unna. Øyene har store statuer av Buddha. Lingshanbuddhaen på Ma Shan-halvøya er 88 meter høy. Slaget ved Piave (1918). Slaget ved Piave ble utkjempet mellom 15. og 23. juni 1918 langs elven Piave på den italienske fronten under første verdenskrig. Slaget blir i Italia også kalt "Battaglia del Solstizio" («slaget ved solverv»), "Battaglia di Mezzo Giugno" («Slaget i midten av juni») eller "Seconda Battaglia del Piave" («Det andre slaget ved Piave» – hvor Caporetto-offensiven blir regnet som det første). Slaget endte med en avgjørende italiensk seier. Bakgrunn. Etter Freden i Brest-Litovsk av 3. mars 1918 var Russland ute av krigen og kampene på Østfronten var over. Østerrike-Ungarn fikk da frigitt kapasitet fra østfronten og kunne overføre betydelige stridskrefter til Italiafronten, samt motta støtte fra dere allierte Tyskland. Den østerriksk-ungarske keiseren Karl I hadde fått en enighet med Tyskland om å iverksette en ny offensiv, noe som ble støttet av den nye øverstkommanderende Arthur Arz von Straussenburg som hadde erstattet Franz Conrad von Hötzendorf som hadde blitt flyttet til kommandoen for styrkene i Tirol. Men også Conrad von Hötzendorf støttet de offensive planene. Etter den felles østerriksk/tyske framgangen under Caporetto-offensiven høsten i forveien, var de italienske forsvarslinjene presset tilbake fra Isonzo til Piave. De italienske styrkene. De italienske styrkene var sterkt medtatte etter nederlaget etter Caporetto-offensiven, så de ble forsterket med franske og britiske styrker slik at fronten kunne stabiliseres. Fram til dette hadde de italienske styrkene kjempet alene. De aller fleste av de britiske og franske styrkene ble imidlertid sendt tilbake til vestfronten da tyskerne igangsatte sin overraskende våroffensiv i mars. De østerriksk-ungarske styrkene. Conrad von Hötzendorf støttet de offensive planene, men ønsket at dette skulle komme som et angrep gjennom Tirol hvor han hadde områdekommandoen, og følge samme rute som under Trentino-offensiven, mens Svetozar Borojević von Bojna ønsket en annen rute over Piave. De to hadde kommando over hver sin hær, og kom ikke godt overens. Straussenberg og keiseren hadde vanskeligheter med å skjære gjennom uoverensstemmelser mellom de to sterke personlighetene, og den samlede hæren ble delt mellom dem, noe som skulle føre til at den senere koordineringen ikke ble den beste. Den østerriksk-ungarske planen var på den ene siden å bryte gjennom Tonale-passet og gå inn i Lombardia, og på den andre siden sette inn to samlende støt inn i den sentrale Veneto, den første sørøstover fra Trentino, den andre sørvestover gjennom det nedre løpet av Piave. Angrepet skulle være på bred front hvor alle kreftene skulle settes inn samtidig. Slaget. Diaz hadde fått rede på at offensiven skulle starte kl 03.00 den 15. juni, så en halv time før igangsatte han et kraftig artilleriangrep mot de østerrikske stillingene som var overfylte av soldater og utstyr, noe som skapte store skader. I enkelte sektorer strakk østerrikerne seg tilbake til sine defensive posisjoner og offensiven ble svekket og forsinket. Borojević sto for det første avansementet, sør i frontavsnittet, langs Adriaterhavet. Østerrikerne lyktes å krysse Piave, og kunne etter hvert etablere et brohode, rundt 25 km bredt og åtte kilometer dypt. Men den kraftige motstanden gjorde at Borojević måtte stoppe framrykningen og slå retrett. Det ble gjort noe flere forsøk de kommende dagene, uten suksess. For å gjøre det enda verre, var det høy vannstand i Piave og dette gjorde de østerrikske styrkene som hadde nådd over på vestsidebredden av elven både isolerte og et lett mål for italiensk artilleri. Rundt østerriksk-ungarske soldater skal ha druknet da de prøve å komme tilbake til østbredden. 19. juni beordret Diaz motangrep på flankene, noe som medførte store tap for angriperne. Offensiven ble svekket av mangel på forsyninger, herunder mat, slik at deres soldater var nær sultegrensen. De hadde en viss framgang ved Piave, men ble også hindret av at denne var i flom og av italienske bombeangrep mot deres kommunikasjoner. De ble derfor evakuert tilbake over Piave 21.-23. juni. Det at de hadde stanset en større østerriksk-ungarsk offensiv var en stor seier for den italienske moralen, og tilsvarende nederlag for den andre siden. De østerrikske-ungarske styrkene opplevet en stadig økende desertering av særlig de slaviske soldatene, som nå skjønte at Østerrike-Ungarn sto foran et sammenbrudd. Italia kom under et økende press fra sine allierte om å dra nytte av de allierte seirene på vestfronten til å svekke Østerrike-Ungarn ytterligere ved å påføre den nederlag i Italia. De italienske ressursene var imidlertid brukt opp, og Italia måtte avvente situasjonen. Men samtidig med alliert gjennombrudd ved Saloniki og i Bulgaria, gikk Østerrike-Ungarn mot oppløsning, Jugoslavia og Tsjekkoslovakia ble erklært opprettet, og i denne situasjonen følte Italia seg tvunget til å gå til offensiv for å forhindre at de skulle miste territorium i denne nye situasjonen med østerriksk-ungarske styrker så langt inne i Italia. Resultat. Offensiven over Piave var det siste større militære initiativ fra Østerrike-Ungarn. Til tross for at de tok en rekke krigsfanger, var tapene imidlertid enorme. Den mislykkede aksjonen ødela det siste av kampmoral i den østerrikske hæren og denne begynte å gå i oppløsning. Også selve oppløsningen av Østerrike-Ungarn ble påsyndet av nederlaget, og fikk sitt dødsstøt av slaget ved Vittorio Veneto fire måneder senere. ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter. ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter eller ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater av 1989, også kalt Urfolkskonvensjonen, er en sentral folkerettslig bindende konvensjon om urfolks rettigheter. Konvensjonen bygger på Konvensjonen om innfødte befolkningsgrupper og andre befolkningsgrupper som lever under stammeforhold av 1957, og en forløper for FNs deklarasjon om urfolks rettigheter av 2007. Innhold. Gjennom 44 artikler skal konvensjonen sikre urfolks rett til å selv velge å integrere eller beholde sin kulturelle og politiske integritet, og beskytte urfolk mot ufrivillig assimilasjon. Som Menneskerettighetserklæringen, Den internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter skal Urfolkskonvensjonen hindre diskriminering. Urfolkskonvensjonen anerkjenner urfolks behov for å bevare og utvikle identitet, språk, kultur og religion. Konvensjonen berører mange aspekter ved urfolks liv, som for eksempel retten til tospråklig utdanning, sedvanerett, miljø, landrettigheter, eiendomsrett, rett til å bli konsultert og delta i beslutningsprosesser, selvidentifikasjon og ivaretakelse og utvikling av kulturelle verdier. Ratifisering. Til sammen har 17 land ratifisert konvensjonen (per. 2. februar 2012). Norge ratifiserte konvensjonen, som første stat, gjennom st.prp. 102 den 20. juni 1990, og den trådte i kraft 5. september 1991. For Norges del gjelder konvensjonen for samene. Verken Sverige, Finland eller Russland har ratifisert konvensjonen. I Sverige ble konsekvensene av en tilslutning undersøkt gjennom en offentlig utredning fra 1999, som konkluderte med at tilslutning burde være mulig i løpet av en femårsperiode dersom enkelte problemstillinger ble løst. I 2011 mener imidlertid fremdeles Sveriges riksdagspartier at det er uklart hvilke konsekvenser konvensjonen vil få. Danmark ratifiserte konvensjonen gjennom en kgl. resolusjon av 18. januar 1996. For Danmarks del gjelder konvensjonen for inuittene på Grønland. Land som har ratifisert konvensjonen. Stamford (Lincolnshire). Stamford er en by i grevskapet Lincolnshire i England. Den ligger rundt 150 kilometer nord for London, ved elva Welland og hovedveien A1. Byen hadde 21 800 innbyggere ved folketellingen i 2001. Byen er best kjent for sitt godt bevarte sentrum med mange bygninger fra 1600- og 1700-tallet, samt fem kirker fra middelalderen. Stamford ligger ved romerveien Ermine Street, men var ikke en bosetning i romersk tid. Det var først angelsakserne som grunnla Stamford, på grunn av beliggenheten ved elva Welland. I 972 gjorde kong Edgar byen til «borough». Senere var Stamford en av de fem burgher i Danelagen, dvs en av de viktigste Viking-bosetningene i East Midlands, sammen med Derby, Leicester, Lincoln og Nottingham. Normannerne bygget i 1075 en borg, som antagelig ble ødelagt i 1484. Hans Olsson (politiker). Hans Olsson (født 1951) er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2006. Han ble valgt inn i riksdagen for Västra Götalands läns södra valkrets på plass 303. Av yrke er han ombudsmann. Olsson sitter i skattekomiteen. Cover Drive. Cover Drive er et pop/r&b-band fra Barbados, mest kjent for hiten "Twilight". Hyderabadsk rupi. Hyderabadsk rupi var pengeenheten i staten Hyderabad. 1 rupi var delt i 16 "anna" og hver "anna" var igjen delt i tolv "pai". Det ble først bare slått mynt, men i 1918 begynte man også å trykke sedler. Myntutgivelsen startet i 1854 og denne myntenheten ble kalt "hali sikka". Valutaen fikk senere navnet "osmania sikka". Ved lov av 1941 ble det etablert en sentralbank, Hyderabad State Bank. Denne banken hadde ansvar for mynt og sedler, men drev også ordinær bankvirksomhet. Hyderabadsk rupi var konvertibel mot britisk-indisk rupi. Offisielt var vekslingskursen slik at 100 britisk-indiske rupi ga 116 rupi,16 anna og 7 pai i hyderabadske penger. For enkelthets skyld opererte man med en kurs der man måtte gi sju hyderabadske rupi for seks britisk-indiske. Hyderabadsk rupi ble i 1953 erstattet av indisk rupi. Mynthistorie. Hyderabad fortsatte å benytte Mogulrikets mynt også etter at Hyderabad i 1724 gjorde seg selvstendig. Fram til 1858 var mogulkeiserens navn å finne på mynt slått i Hyderabad. Fra Asaf Jah IIs tid satte nizamene i tillegg sine initialer på myntene og fra 1858 erstattet nizamens tittel mogulkeiserens navn på myntene. Et myntverk ble etablert ved Hyderabad by i 1803, men også private slo mynt og det utviklet seg et stort mangfold av mynter. 24 ulike typer rupi var i sirkulasjon. I 1856 ble imidlertid myntvesenet reformert og året etter ble de private myntverkene stengt. I 1898 ble produksjonen av mynt modernisert og det ble anskaffet maskiner til myntproduksjon. Det ble produsert mynt i gull, sølv og kobber, fra 1919 ble også nikkel benyttet. Hyderabads sølvmynter var populære investeringsobjekter, særlig under andre verdenskrig. I juni 1944 ble det produsert 14,5 millioner sølvmynter. Sedler. Da seddelutgivelsen startet i 1918 ble det utgitt sedler pålydende 100 rupi og 10 rupi. Senere kom også femrupisedler og énrupisedler. I 1926 ble en seddel med pålydende 1000 rupi utgitt. Sedlene hadde tekst på urdu, engelsk, marathi, telugu og kannada. Hyderabad State Bank. Hyderabad State Bank var sentralbanken i staten Hyderabad. Den ble etablert ved "Hyderabad State Bank Act" av 8. august 1941. Det første kontoret åpnet i april 1942. Banken hadde ansvar for forvaltningen av hyderabadsk rupi. Den ble i tillegg drevet vanlig bankvirksomhet. Banken var eid av den hyderabadske stat med 51%, resten av private. Etter at staten Hyderabad ble innlemmet i India i 1948 ble banken i 1953 tilknyttet Reserve Bank of India, som helt overtok i 1956. Banken skiftet da navn til State Bank of Hyderabad. I 1959 ble denne banken tilknyttet State Bank of India. 1917 i Sverige. __NOTOC__ Begivenheter i året 1917 i Sverige. Lovozero. Lovozero (russisk:, finsk:, kildinsamisk:, nordsamisk:, skoltesamisk:) er et tettsted ("selo") i Lovozerskij rajon, Murmansk oblast, Russland. Tettstedet hadde 3 141 innbyggere ved folketellingen i 2002. Flere samiske festivaler avholdes i Lovozero, som er grunnen til at det iblant kalles «samenes hovedstad» i Russland. Helén Pettersson. Helén Pettersson (i riksdagen "Helén Pettersson i Umeå", født 1972, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2006. Hun ble valgt inn i riksdagen for Västerbottens läns valkrets på plass 109. Av yrke er hun ombudsmann. Pettersson sitter i miljø- og landbrukskomiteen, og er i tillegg vara i utenrikskomiteen og for Nordisk råds svenske delegasjon. Oleg Rysjenkov. Oleg Vladimirovitsj Rysjenkov (født 15. desember 1967 i Najstenjarvi) er en tidligere hviterussisk skiskytter. Han deltok mellom 1993 og 2006. Han deltok i fire OL for sitt land i OL 1994 på Lillehammer, OL 1998 i Nagano, OL 2002 i Salt Lake City og OL 2006 i Torino. Mastodont. Mastodont er et utdødd pattedyr i ordenen snabeldyr (Proboscidea). Mastodonter oppsto rundt 10 millioner år siden, og de siste døde ut etter den siste istiden. Noen av dem var hårete, i likhet med ullhåret neshorn og mammut. De skiller seg fra mammuter og elefanter gjennom sine koniske tenner, som er tilpasset en føde av løv i stedet for gress. I hvert fall i Nord-Amerika levde mastodonter fortsatt når menneskene først ankom kontinentet. Det er gjort funn som viser at mastodonter ble jaktet av mennesker, men det er usikkert om dette hadde noen betydning for at mastodontene døde ut. Helene Petersson. Helene Petersson (i riksdagen "Helene Petersson i Stockaryd"), født 30. mai 1956, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2002. Hun ble valgt inn i riksdagen for Jönköpings läns valkrets på plass 216. Petersson er utdannet fritidspedagog, og har hatt stilling som rektor for førskolen i Ljungskolan i Sävsjö. Petersson sitter også i kommunestyret i Sävsjö kommune. I riksdagen sitter Petersson i konstitusjonskomiteen, i tillegg til Riksdagens overklagenemd og Sveriges riksdags valgprøvenemd. Hun er også vara i arbeidsmarkedskomiteen. Centre International de Recherches sur l’Anarchisme. Centre International de Recherches sur l’Anarchisme (norsk: "Internasjonalt senter for anarkismeforsking"; forkortet CIRA) er et bibliotek og forskningssenter for anarkismen. Historie. CIRA ble grunnlagt i 1957 av den italienske anarkisten og militærnekteren Pietro Ferrua. Fra 1964 befant senteret seg i Lausanne og ble drevet av Marie-Christine Mikhaïlo og hennes datter. I 1975 ble CIRA flyttet til Genève, hvor det ble frem til 1989, da det ble flyttet tilbake til Lausanne. Foredrag og utstillinger er også blant aktivitene som finner sted i senteret. Biblioteket var også representert ved den anarkistiske bokmessen i 2010 i Bienne. Siden 1959 har "Bulletin des CIRA" blitt publisert i fransk sprogdrakt; denne inneholder lister over nye tillegg og kildetekster. Innhold. CIRA har som mål å samle og oppbevare samtlige gjenstander som viser tilknytning til anarkistbevegelsen. Per 2010 finnes det i biblioteket om lag bøker på 20 ulike sprog, tidsskrifter (de eldste fra 1848), lyd- og videoopptak samt flere plakater og fotografier med anarkistiske motiv. Arkivets katalog er tilgjengelig på nettet. CIRA har ingen midler for å innskaffe nye bøker, men holdes tvertimot gående ene og alene av donasjoner. Liknende prosjekter. Ved siden av CIRA i Lausanne finnes det også i Marseille og Japan liknende arkiver. Prosjekter av samme sort er f.eks. Archive von unten, Bibliothek der Freien (Berlin), Bibliothek von unten (Wien) og Archiv für Alternativkultur (Berlin). Båtdrag. Båtdrag eller dragsted er steder hvor båter og skip i tidligere tider ble dratt over et eid mellom to fjorder eller andre vannveier for å forkorte reiseavstanden eller for å unngå farlige farvann. Båtdrag besto av tømmerstokker som ble lagt på tvers av dragretningen og som ofte ble holdt på plass med store steiner. Dragrutene kan noen ganger gjenfinnes i terrenget som brede U-formede grøfter. Mange ganger finnes det imidlertid ingen fysiske spor etter båtdraget, og det er i slike tilfeller kun gjennom stedsnavn (som Dragseid, Dragsvik osv.) og muntlige tradisjoner at det kan påvises at et dragsted har eksistert. Deen Dayal. Deen Dayal (født i 1844 i Sardhana i Meerut i United Provinces, død 5. juli 1905 i Bombay) var en indisk fotograf. Han fikk en rekke ærestitler og er også kjent som Raja Lala Deen Dayal. Deen er kjent for sine portretter og fotografier av arkitektur, steder og hendelser i kolonitidens India. Dayal fikk utdannelse ved Thomason Civil Engineering College i Roorkee. Fotografikunsten var populær i India i andre halvdel av 1800-tallet og en rekke herskere i de mange fyrstestatene støttet fotografer. Deen Dayal var først tilknyttet herskeren av Indore og fikk arbeid i Indore Public Works Department. I 1884 ble Dayal utnevnt til hoffotograf i staten Hyderabad. Nizamen av Hyderabad ga Deen ærestittelen "raja". Han knyttet forbindelser til mange ledende personer og var fotograf ved fyrsten av Wales' besøk i India i 1875. Han var også offisiell fotograf ved visekongenes reiser i India og ved Delhi-durbaren i 1903. Han drev fotoatelier i Bombay, Indore og Secunderabad. Indira Gandhi National Centre for the Arts i Bombay har bevart en samling av glassplatenegativer av Deens fotografier. Vadim Sasjurin. Vadim Leonidovitsj Sasjurin (født 19. februar 1970 i Petrozavodsk) er en tidligere hviterussisk skiskytter). Han deltok i tre OL for sitt land i OL 1994 på Lillehammer, OL 1998 i Nagano og OL 2002 i Salt Lake City. Hans beste individuelle OL-plassering er en 9. plass på 20 km fra OL i 2002 og han ble nummer 4 på 4×7,5 km stafett under OL i 1998. Matte painting. Matte painting (engelsk for «maleri på matt glass») er en filmteknisk fagbetegnelse for malte bilder som brukes som spesialeffekter i film for å skape en optisk illusjon av et virkelig, tredimensjonalt miljø eller en bakgrunn. Teknikken brukes når det ville blitt for dyrt eller umulig å bygge tilsvarende kulisser eller å filme virkelige omgivelser. Matte paintings kan for eksempel framstille spektakulære landskap, store byggverk, fantasifulle miljøer og eksotiske opptakssteder i eventyrfilmer. Moderne matte paintings utføres med digitale hjelpemidler. Også "bluescreen" ("greenscreen") har i stor grad overtatt for tradisjonelle bakgrunnsmalerier. Tradisjonell matte painting. Matte paintings er detaljerte, mer eller mindre fotorealistiske kulissemalerier av eksteriører eller interiører. Opprinnelig ble matte-bildene malt på deler av matte, gjennomsiktige glassplater som ble posisjonert nøyaktig mellom filmkameraet og skuespillerne på scenen slik at filmopptaket viste maleriet og scenen som ett, sammenhengende scenografisk miljø. På den måten kunne stillestående bilder bli kombinert med bevegelige detaljer nesten uten at overgangen mellom maleri og virkelighet ble synlig. Heller ikke det virkelige størrelsesforholdet mellom bildene er merkbart i det todimensjonale filmopptaket. For eksempel kunne himmel, bakgrunnsnatur og toppen av bygninger males på glassplatens øvre del, mens den nedre ble stående urørt og dermed viste skuespillerne som beveget seg tilsynelatende foran, på bakken eller på en scene som egentlig bare var bygd opp til kanten av glassmaleriet foran. Betegnelsen "matte painting" omfatter også store bakgrunner malt på lerret. Filmeksempler. Første matte painting på glass skal ha blitt lagd i en amerikansk film fra 1907. Filmeksempler siden er hodeskalleøya i "King Kong" (1933), Smaragdbyen i "Trollmannen fra Oz" (1939), Xanadu i "Citizen Kane" (1941), Frihetsstatuen i sluttscenen i "Apeplaneten" (1968), «traktorstrålene» i ' (1977) og det hemmelige gigantlageret sist i "Jakten på den forsvunne skatten" (1981). Digital matte painting. Første dataskapte maleri ble presentert i "Young Sherlock Holmes" fra 1985. I løpet av 1990-tallet overtok så gradvis datagrafikk. Tradisjonelle arbeidsredskap som maling og pensler ble dermed erstattet av digitale tegnebrett, 3D-modeller, bearbeidede fotografier og etter hvert også dataanimasjoner som skapte effekter den gamle maleteknikken ikke tillot. Utøvere. Arbeidet med matte paintings utføres av dyktige malere, illustratører, designere og teknikere som på engelsk blir kalt "matte artists", "matte painters" og "matte technicians". Tilsvarende håndverkere som utfører digital "matte painting", kalles "digital matte artists" eller "digital matte painters" (forkortet "DMP"). Liknende filmeffekter. Liknende visuelle filmeffekter er gammeldagse bakgrunnspojeksjoner og nyere bruk av bluescreen. Istedenfor malte motiver har det også blitt brukt nedskalerte modeller som plasseres foran i bildet på en slik måte at de oppleves som en naturlig del av skuespillerne og motivet ellers, bare større og i bakgrunnen. Fordelen med modellene er at de kan lyssettes på ulike måter og også inneholde bevegelige elementer. Schüfftan-metoden er en filmeffekt oppkalt etter tyskeren Eugen Schüfftans bruk av teknikken i storfilmen "Metropolis" fra 1927. Den kombinerer speilbildet av en liten, tilpasset modell med synet av skuespillere i et scenerom bak speilet. Karronade. Karronade er en kort, glatttløpet kanon med stort kaliber, utviklet for Royal Navy av det skotske jernverket Carron Company mot slutten av 1700-tallet. Hovedbruken var for nærkamp, gjerne mot andre skips besetninger. I Norge ble karronader produsert ved Moss Jernverk. Karronade ble gradvis mindre brukt mot midten av 1800-tallet, men var i bruk så sent som under den amerikanske borgerkrigen (1861–1865). Theodor Blackstad. Theodor Wilhelm Blackstad (født 29. juli 1925 på Iveland, død 13. april 2003 i Bærum) var en prisbelønt norsk hjerneforsker som oppdaget koblingsmønstre i hjernebarken. Etter cand.med. 1952 ble han prosektor ved Anatomisk institutt der Alf Brodal og Jan B. Jansen holdt til. Frem til 1967 var han også dosent og ledet instituttet. Han var professor ved det nyestartede Anatomisk Institutt ved Aarhus Universitet 1967-77 før han i 1977 kom tilbake og var professor i Oslo. Blackstad brukte det nye biologiske elektronmikroskopet i sine studier. Folketellingen i Russland 2010. Folketellingen i Russland 2010 () er den første folketellingen i Russland siden 2002, og den andre siden Sovjetunionens fall. Gjennomføring. Forberedelser til folketellingen startet i 2007, og de fleste steder fant folketellingen sted mellom 14. og 25. oktober. Kraftig regnfall den 16. oktober førte til så kraftige oversvømmelser at folketellingen ble tellingen utsatt fem dager i Tuapse-regionen og to dager i Apsjeronsk. I enkelte vanskelig tilgjengelige områder ble tellingen gjort mellom 1. april og 20. desember. I Sibir valgte mangre russere å fylle inn «siberer» i feltet for nasjonalitet, noe som fikk Michael Bohm i The Moscow Times til å foreslå at nasjonalitet burde fjernes fra russiske pass. Resultater. Foreløpige resultater publisert i april 2011 viste at Russlands befolkning er en nedgang på 2,6% siden folketellingen i 2002. De endelige resultatene ventes ikke klare før i fjerde kvartal 2013. Fred Walberg. Fred Kornelius Walberg (født 24. oktober 1921 i Kristiansand, død 18. januar 2005) var en prisbelønt norsk hjerneforsker. Etter examen artium 1941, cand.odont. (tannlege) 1948, cand.med. 1952 ble det dr.med. 1956 ved Universitetet i Oslo der han hadde vært prosektor ved Anatomisk institutt 1952-63 som han ledet 1966-90, kun avbrutt av forskeroppholdet 1955-56 ved Columbia University. Så ble han professor i anatomi 1963-64, i odontologi 1964-66, og i medisin fra 1966 da han overtok efter Jan B. Jansen, som han hadde jobbet mye Alf Brodal og Jan B. Jansen i Osloskolen. Taksameterkuskens Døtre. "Taksameterkuskens Døtre" er en dansk stumfilm fra. Filmen er produsert av Filmfabrikken Skandinavien og hadde premiere 16. januar 1917 på Biorama. Regissøren er ukjent. Sarota. "Sarota" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Nokså små (vingespenn 20-30 millimeter), brunlige sommerfugler. Bakvingen ender ofte i flere tynne, sprikende stjerter. Oversiden er mørkbrun, ofte med en metallisk rand, undersiden oransjebrunlig med hvite eller metalliske tverrstriper. Kroppen og særlig beina har lange, utstående hår (piperenser-aktige), og antennene er påfallende lange. Levevis. Larvene lever på bittesmå moser, levermoser og lav som vokser på bladene til stor-bladete, tropiske planter. Disse sommerfuglene lever i tropisk regnskog og er regnet som ganske sjeldne, men mange arter kan leve sammen i samme område. De har en rask og uregelmessig flukt, og kan i lufta minne om fluer. Utbredelse. Slekten er utbredt over det meste av Mellom- og Sør-Amerika. Bibliothek der Freien. Bibliothek der Freien er et anarkistisk spesialbibliotek i Berlin som ble grunnlagt i 1993. Siden august 1996 har biblioteket hatt som oppgave å oppbevare anarkistisk, venstre-libertarianistisk og og syndikalistisk litteratur. Historie. Biblioteket ble grunnlagt i 1993 under navnet «Barbate». Navnet har et historisk forbilde; på 1840-tallet fantes det i Berlin en uformell gruppe liberalere og sosialistiske intellektuelle. Blant disse intellektuelle var Max Stirner og Friedrich Engels, som kalte seg «Die Freien» og dannet en debattklubb for den «radikal-liberale opposisjonsånden». For det nuværende biblioteket var det viktig å få frem en historisk tilknytning til de tidligere «Berliner Freien». Liknende biblioteker/arkiver er Archive von unten, Bibliothek von unten (Wien), CIRA (Lausanne) og Archiv für Alternativkultur (Berlin). Arkiv. Bibliothek der Freien har satt seg for oppgave å tilgjengeliggjøre den anarkistiske idéehistorien, slik at det libertarianske tankegodset holdes aktualisert. Arkivet arbeider sammen med andre europeiske biblioteker, særlig tidsskriftsarkiver. Bibliotekets arkiv, innkvartert i det berlinske Haus der Demokratie, huser tekster om den internasjonale anarkismens historie over de siste 100 år. Fra lageret til «Berliner Gesellschaft zum Studium sozialer Fragen» overtok det libertarianske biblioteket mer enn bøker, over tidsskrifter og tilhører dermed de mest omfattende anarkismearkivene i Tyskland. Arkivet inneholder publikasjoner fra bl.a. Spania, Russland, Kina, Frankrike og Mexiko. I biblioteket finnes det også et friøkonomisk arkiv. I tillegg er også private arkiver tilgjengelig, som inneholder tekster av bl.a. Rudi Dutschke og Kurt Zube. Verisme. a>", som senere ble til en opera. Verisme er en stilretningen innen europeisk litteratur som oppsto og utfoldet seg i Italia fra 1875 til 1895, som en italiensk versjon av naturalismen. Verismen er karakterisert som «en maktfull kombinasjon av et elementært, primitivt, følelsesladede stoff – både med hensyn til personer og situasjoner – og en raffinert, tilsynelatende ukultivert, barsk og direkte fremstillingsform». Toneangivende forfattere innenfor retningen var Luigi Capuana og Giovanni Verga, og Vergas novellesamling "Livet på markene" ("Vita dei campi" 1880) er karakteristisk for verismen, og beskrives som «et vendepunkt i Vergas egen diktning, og retningsgivende for en hel skole, verismen, i italiensk litteratur» Verismen utfoldet seg også innenfor operakunsten, hvor man «søkte man å erstatte de tidligere helteoperaer med virkelighetsskildringer av samtidslivet med dramatisk handling». Den første slike opera var Pietro Mascagnis "Cavalleria Rusticana" (1890), forøvrig bygget på en novelle av Verga nettopp fra samlingen "Vita dei campi". Berar. Berar mellom Hyderabad i sør og Central Provinces i nord og øst. Kart fra 1903 Berar var en provins i Britisk India i det som nå er delstaten Maharashtra i India. Den hadde i 1901 en befolkning på og en flate på km². Berar tilhørte nizamen av Hyderabad, som i 1853 avsto inntektsrettighetene og dermed administrasjonen av provinsen til Det britiske Ostindiske kompani, mot at dette opprettholdt en militærstyrke til beskyttelse av Hyderabad. Berar var ettertraktet på grunn av de rike bomullsavlingene. Berar ble et stridstema mellom britene og nizamen av Hyderabad, som hevdet fortsatt suverenitet over Berar. Provinsen ble sagt å være under britisk administrasjon på vegne av nizamen. I 1903 ble Berar sterkere knyttet til Britisk India ved at den sammen med Central Provinces ble gjort til provinsen Central Provinces and Berar. Britene fortsatte å betalte en årlig avgift til nizamen, som fortsatte å streve for gjenforening av Berar med Hyderabad. I 1933 ble det inngått en avtale der nizamen fikk rett til å uttale seg om utnevnelse av provinskommissær, rett til å heise sitt flagg på offentlige bygninger i provinsen og holde hoff der, garantier for inntekter og retten til å gi sin eldste sønn tittelen "fyrste av Berar". Laguna de Bay. Laguna de Bay (Filipino: "Lawa ng Laguna") er Filippinenes største innsjø og ligger på øya Luzon. Innsjøen er Sørøst-Asias tredje største ferskvannssjø etter areal, etter Tonlé Sap og Tobasjøen. Innsjøen ligger i hovedstadsområdet Metro Manila og provinsene Rizal og Laguna. Ulike kilder oppgir innsjøens areal til 900-922 kvadratkilometer. Innsjøen er relativ grunn med en gennomsnittlig dybde på 2-2,5 meter, og største dybde på 20 meter. Det er ni øyer i innsjøen, den største av dem er er Talim med et areal på 28 kvadratkilometer. Innsjøen dreneres av elva Pasig, som munner ut i Manilabukta. Innsjøen ligger bare en meter over havnivå, og ved lavt vannivå i Lago de Baya og høyvann i Manilabukta vil saltvann renne fra Manilabukta til innsjøen gjennom Pasig. Innsjøen er en viktig drikkevannskilde og transportåre, og spiller også en rolle innen kraftproduksjon og flomkontroll. Fiskeri og akvakultur er betydelige næringer for lokalsamfunnene rundt innsjøen. I 2000 ble det anslått at samla produksjon fra Laguna de Bay fra fiskeri og akvakultur utgjorde 47000 tonn fisk og 86000 tonn skjell og skalldyr. Hyderabad (fyrstestat). a> i nord. Kart fra 1903 Hyderabad var en stat på det indiske subkontinent. Den ble etablert i 1724 og eksisterte til 1948, da den ble innlemmet i India. Staten var den største av fyrstestatene i kolonitidens India, og hadde i 1947 en befolkning på over 16 millioner. Den ble styrt av en hersker med tittelen nizam. Herskeren var muslim, mens befolkningen i hovedsak var hinduer. Byen Hyderabad var landets hovedstad. Under nizamdynastiet frigjorde Hyderabad seg fra Mogulriket. Den ble en vasallstat under Storbritannia, en del av britenes indirekte styre av India gjennom flere hundre fyrstestater. Statsledelsen og administrasjonen var muslimskdominert. Selv om statsforvaltningen på noen områder ble modernisert, fant det ikke sted vesentlige reformer av demokratisk karakter som kunne gi den i hovedsak hinduistiske befolkningen deltagelse i det politiske system. Ved Indias deling og selvstendighet i 1947 søkte nizam Asaf Jah VII å gjøre landet uavhengig, og en konflikt med India oppsto. I september 1948 invaderte India landet og det ble omgjort til en delstat. Etymologi. a> fra 1880, ble reist i 1591, like etter byens grunnleggelse Staten hadde navn etter hovedstaden. Bynavnet Hyderabad forklares som en referanse til Ali ibn Abi Talib, fetter og svigersønn av islams grunnlegger Mohammed og islams fjerde kalif. På grunn av sitt rykte som modig i felt, fikk Ali tilnavnet "haidar", som betyr «løve». Leddet "bad" betyr «by», og en bokstavelig oversettelse av navnet er derfor «løvebyen». På norsk forekommer tidligere også navneformene «Haiderabad» og «Heidrabad». Staten omtales også som "Hyderabad og Berar", der sistnevnte viser til provinsen Berar, et omstridt område nord for selve Hyderabad. Et annet navn benyttet for staten er "Hans høyhet nizamens besittelser". Siden det også finnes en by med navnet Hyderabad ved elven Indus i provinsen Sind, skrev man "Hyderabad (Deccan)" for å vise til byen og riket i det sørlige sentrale India. Naturgeografi. Staten Hyderabad lå på Deccanplatået i det sentrale India. Den hadde tidlig i sin historie tilgang til havet i øst, men mistet denne etterhvert som nizamen måtte avstå områder til britene. Dermed ble Hyderabad en innlandsstat, helt omsluttet av Britisk India, bortsett fra en kort grense med fyrstestaten Bastar i nordøst. Spredte eksklaver lå inne i Britisk India, særlig i vest, og tilsvarende fantes det britisk-indiske enklaver inne i Hyderabad. Landskapet der Hyderabad lå er høyest i nordvest ved Aurangabad, med en høyde på over 600 meter over havet, og lavest ved Kurnool i sørøst, på det laveste omkring 245 meter over havet. Elvene renner her fra nordvest mot sørøst, der de munner ut i Bengalbukta. Landet var geografisk delt i to regioner, Marathwada og Telangana, av elvene Manjira og Godavari. Nord og vest for elvene har berggrunn av flombasalt (trapp) og landet er preget av åser, berg og klipper og rik vegetasjon. Her var det godt jordbruksland, velegnet til dyrking av hvete og bomull. I landet sør og øst for elvene var det berggrunn av granitt og kalkstein, med mindre vegetasjon, mest spredt buskskog. Her var jorden bedre egnet til dyrking av ris. I berggrunnen fantes det forekomster av diamanter, gull, kull og jernmalm. Godavari med Manjira og andre sideelver var viktigste elvesystem i nord. I sør var Krishna med sideelver viktigst. Strekninger av denne elven utgjorde landets sørgrense. Landet hadde få naturlige innsjøer, men ved oppdemming ble noen større innsjøer skapt til bruk for irrigasjon. Den viktigste av disse var Pakhal Lake. Klima. Klimaet i området der staten Hyderabad lå har tre årstider: en varm årstid fra februar til mai, en regntid fra juni til september og en mildere årstid fra oktober til januar. Gjennomsnittstemperaturen lå på 27 °C. I hovedstaden Hyderabad var gjennomsnittstemperaturen i januar 22 °C, i mai 33 °C, i juli 27 °C og i november 23 °C. Nedbøren lå på mellom 762 mm og 813 mm i årsgjennomsnitt. Det meste av nedbøren kom med den sørvestlige monsunen mellom juni og oktober. Demografi. Hyderabad var den mest folkerike av fyrstestatene på det indiske subkontinent og hadde i 1901 dobbelt så mange innbyggere som den nest største staten, Mysore. Folketallet ble påvirket av hungersnød fra 1876 til 1878, i 1897 og 1900. I tillegg til uår gjorde også pest og kolera innhogg i Hyderabads befolkning. Folketellingene i 1911 og 1921 viste en stor nedgang i folketallet. Forklaringen kan delvis ligge i usikre folketellingsmetoder, men en økt dødelighet på grunn av epidemier spilte også inn. I årene 1918 til 1919 herjet en influensapandemi, ellers kjent som spanskesyken, i India. Hyderabad ble rammet i oktober 1918. Landet tapte liv i influensaepidemien. Før dette hadde pest og kolera herjet og i 1920 var det også uår og sult i deler av landet. Fra siste halvdel av 1800-tallet var det innflytting fra andre deler av India, særlig av kvalifisert personell til statsadministrasjonen, noe som medførte motsetninger mellom opprinnelige innbyggere og innflyttere. I 1901 bodde 90 % av befolkningen på landsbygden, der landsbyene hadde en gjennomsnittsstørrelse på 500 innbyggere. Det fantes 79 byer og landsbyer. Hovedstaden Hyderabad var største by. Den vokste fra innbyggere i 1891 til i 1941. Nest største by var Warangal, med en befolkning i 1931 på, og tredje størst var Gulbarga, med et folketall på. Deretter fulgte Aurangabad med, Raichur med og Nander med. Det ble gjennomført folketelling hvert tiår, samtidig med det øvrige britiskkontrollerte India. Hyderabads Statistics Department ble etablert i 1919. Språk og folkegrupper. Et mangfold av språk ble benyttet i Hyderabad. Hoffspråket var persisk og eliten talte urdu, mens de brede lag av folket talte telugu, marathi og kannada. Persisk ble først også benyttet som administrasjonsspråk, men ble i 1880-årene erstattet av den hyderabadske varianten av urdu. Urdu forble elitens språk, knyttet til den sentrale statsadministrasjonen. Marathi var folkemålet i den nordlige delen av regionen Marathwada, mens kannada var språket i de sørlige delene av regionen. I regionen Telangana i øst ble det talt telugu. I 1921 talte 10 % av befolkningen urdu. 42 % av befolkningen hadde telugu som sitt språk, 26 % marathi og 12 % kannada. I tillegg til de tre språklige hovedgruppene, fantes det flere mindre grupper av urfolk i staten. De viktigste av disse var gonder, lambadier, koyaer, chenchuer og kondareddier. Religion. Befolkningen i Hyderabad var overveiende hinduer. Andelen hinduer gikk ned over tid, fra over 90 % i 1891. Dette skyldtes delvis muslimsk og kristen misjon, men også innflytting av muslimer fra andre deler av India. Nizamene av Hyderabad var sunnimuslimer og eliten i statsadministrasjonen tilhørte også islam. I 1921 tilhørte 85 % av befolkningen i staten som helhet hinduismen, mens 10 % bekjente seg til islam. Forholdet var annerledes i byene, der andelen muslimer var høyere. I byene var 43 % muslimer og 52 % hinduer. Forholdet mellom den politiske elitens og befolkningens religion ble avgjørende for statens utvikling og skjebne ved Indias deling og selvstendighet. I tillegg til de to hovedreligionene, fantes det også mindre samfunn av animister, kristne, jainer, sikher og parsier. Den katolske kirke etablerte et apostolisk vikariat med sete i Hyderabad i 1851, og det ble elevert til bispedømme i 1888. Historie. a> grunnla staten Hyderabad i 1724 Byen Hyderabad ved elven Musi ble grunnlagt i 1589 og var hovedstad i sultanatet Golconda. Området Deccan kom under stormogulen, som i 1685 erobret byen Hyderabad. I 1713 utpekte stormogulen den turkmenskættede Kamar-ud-din til "subahdar" eller guvernør av Deccan. Han vant gradvis uavhengighet fra sentralmakten og ble i 1724 grunnlegger av staten Hyderabad. Kamar-ud-din ble kjent som "Nizam-ul-Mulk" og med herskernavnet Asaf Jah. Samtidig grunnla han nizamdynastiet som styrte Hyderabad inntil staten ble innlemmet i India i 1948. Nizamdynastiet sikret seg store landområder, privat eiendom som forble i dynastiets private eie i hele statens levetid. Arvestrid, britisk og fransk rivalisering. Kart over India i 1760. Nizamens territorier, markert med grønn farge, strekker seg fra det sentrale til store deler av det sørøstre India. Hyderabad tapte imidlertid tilgangen til havet og ble en innlandsstat. Fra "The Public Schools Historical Atlas", utgitt i 1905 Etter at Asaf Jah døde i 1748 fulgte det arvekriger, der både Det britiske Ostindiske kompani og Det franske Ostindiske kompani engasjerte seg. Franskmennene vant arvestriden og innsatte sin foretrukne kandidat. Da denne døde i 1751, maktet de å sikre at etterfølgeren, Salabat Jang, også var franskvennlig. Franskmennene ble belønnet med territorier langs østkysten, slik at de kunne betale sine tropper med inntektene derfra. Imidlertid ble handelen skadelidende av krigen og ledelsen i Det franske Ostindiske kompani i Paris avsatte Joseph François Dupleix. I 1754 avviklet det franske kompaniet sin virksomhet, noe som etterlot det britiske kompaniet under ledelse av Robert Clive, som en dominerende maktfaktor. I 1762 ble Salabat Jang styrtet av sin yngre bror Ali Khan, som beholdt makten til 1803. Hovedstaden ble i 1763 flyttet fra Aurangabad til Hyderabad. Nizam Ali Khan ordnet det politiske system og i hans regjeringstid fikk staten mer stabile grenser. Han flyttet også hovedstaden til byen Hyderabad. I 1766 inngikk Hyderabad en traktat med det britiske Ostindiske kompani der Hyderabad forpliktet seg til å betale kompaniet i bytte mot militær støtte. Hyderabad støttet først Haider Ali i Mysore i krigen mot britene, men valgte britenes side i krigen mot Tipu Sultan på 1790-tallet. Britisk dominans. I 1798 ble nizam Ali Khan tvunget til å akseptere britisk overhøyhet, og Hyderabad ble, som den første indiske stat, en vasallstat under Det britiske Ostindiske kompaniet. Britene utpekte en representant, kalt resident, for å ivareta sine interesser. Det ble etablert en militærstyrke under britisk kontroll, som herskeren var forpliktet til å betale for. Administrasjonen av Berar ble i 1853 avstått til Kompaniet, for å finansiere militærstyrken til beskyttelse av Hyderabad. I dette arrangementet styrte britene all forsvars- og utenrikspolitikk, mens nizamen beholdt uavhengighet i indre anliggender, dog under overoppsyn av den britiske resident. Britenes innflytelse økte etterhvert som stadig mer av India kom under deres kontroll. Hyderabad deltok på britisk side i krigene mot marathaene og staten var lojal mot britene under det store opprøret i 1857. a>. Fotografi fra "Illustrated London News", 1889 a> karikert i "Vanity Fair" i 1876 Fra 1869 styrte nizam Mahbub Ali Khan, men politikken ble lenge dominert av en sterk "diwan" eller statsminister, Salar Jung. Diwan Salar Jung satte i gang flere reformtiltak. Innkreving av skatter og avgifter var satt ut på kontrakt, en ordning nizamen og staten tapte på. De ble avhengig av å låne penger og bankfolk ble en mektig gruppe i Hyderabad. Diwan Salar Jungs reformer i skatteforvaltningen, som medførte at skatteinnkrevere i større grad ble ansatt med lønn, hjalp noe på dette. Avståelsen av inntektene fra provinsen Berar til britene, hjalp på å lette statsutgiftene til opprettholdelse av den britiske militære kontingenten. Under Salar Jung ble det også opprettet en statsbank. Postvesen, telegraf, jernbane og elektrisitet ble utbygd i andre halvdel av 1800-tallet. Reformer og modernisering. Salar Jung gjennomførte reform av militærvesenet og opprettet en sentral kontrollert hær, til erstatning for styrker stilt av godseierne og som motpart til den britiske militærkontingenten. I reformene av statsforvaltningen brakte Salar Jung inn ekspertise fra Nord-India, for det meste muslimer, noe som skapte en vedvarende konflikt mellom "mulkier" («landsmenn») og innflyttere. I denne perioden ble jernbanen utbygget, noe britene ønsket og fikk staten Hyderabad til å finansiere. Jernbaneutbyggingen ble først tapsprosjekt for staten Hyderabad. Tilknytningen til Great Indian Peninsula Railway skjedde ut fra britiske militære hensyn og jernbanen ble ikke lagt der den best ville tjent Hyderabads økonomiske utvikling. Jernbaneselskapet Nizam's State Railway (NSR) ble etterfulgt av Nizam's Guaranteed State Railway (NGSR) ved utvidelse av jernbanenettet. NGSR ble også en utgiftspost for staten, men som særlig britiske investorer tjente på, da aksjer i selskapet ga garantert utbytte. Betingelsene var for Hyderabad så dårlige, at det kom til offentlig kritikk og protester. Britene presset på for å sikre eksportforbud av salt til Britisk India, slik at de kunne opprettholde sitt saltmonopol der. De første tiår av 1900-tallet. Nizamen Osman Ali Khan var lojal mot britene i første og andre verdenskrig, stilte tropper, bidro økonomisk til krigsinnsatsen og ga politisk støtte. Særlig i første verdenskrig var dette viktig, fordi nizamen oppfordret indiske muslimer til å kjempe på alliert side til tross for at det medførte å kjempe mot Det osmanske rike med sultan og kalif. Hyderabad var lenge preget av religiøs toleranse og fredelig sameksistens og samhandling mellom folkegruppene. Politikken utspant seg lenge mellom nizamen, medlemmer av den øverste eliten, adelen og den britiske resident. Nizamens styre ble akseptert av folket og herskeren kunne trekke på opparbeidet godvilje på grunn av langvarig fredelige sameksistens mellom hinduer og muslimer under nizamenes styre. Nizam Osman Ali Khan var en tilbaketrukken hersker som ikke visste å utnytte dette til egen fordel. Han sto for et tradisjonsbundet og detaljorientert styre, uten direkte kontakt med folket, og så sin rolle som å kontrollere og styre statstjenestemennene, ikke rådføre seg med folkemeningen. Politisk polarisering. a>. Krigen var over på fem dager Da hinduer og muslimer mot slutten av 1930-tallet organiserte politiske partier og politikken i stadig større grad ble polarisert, kom nizamen til slutt til å støtte seg på statstjenestemenn utenfra og til den muslimske siden i politikken. Tanken om et muslimskstyrt Deccan, der nizamdynastiet representerte en effektiv administrasjon som sørget for ro og orden, fikk gjennomslag. Dette støtte mot planene Kongresspartiet hadde for India etter uavhengigheten. Etter andre verdenskrig sto Hyderabad overfor økende press utenfra i kombinasjon med indre uroligheter. Regjeringen var dominert av det ytterliggående muslimske partiet Ittihad og dets paramilitære organisasjon Razakar, som terroriserte den hinduistiske så vel som den muslimske befolkningen og som deltok på regjeringens side i kampen mot bondeopprørerne i Telangana. Bondeopprøret ble ledet av Kommunistpartiet. I geriljakrigen som fulgte skaffet opprørene seg i 1948 kontroll over 3000 landsbyer. Konflikt med India. Ved Indias deling og uavhengighet i 1947 ble de mange fyrstestatene tvunget til å velge om de ville slutte seg til Unionen India eller Pakistan. Dette til tross for at "Indian Independence Act" stilte fyrstestatene fritt til å velge autonomi. I Hyderabad mobiliserte hinduene for tilslutning til India og fikk støtte av Kongresspartiet, som i juni 1947 varslet at det ville oppmuntre til opprør i fyrstestater som motarbeidet partiets plan om et fritt og forent India. I denne situasjonen valgte nizamen å heller søke å opprettholde en selvstendig stilling for staten Hyderabad, uavhengig av en ny indisk stat, helst i direkte forbindelse med Storbritannia og med britiske tropper stasjonert i Hyderabad. Hyderabads regjering ba om støtte fra Georg VI og kunne vise til at britene hadde ved i 1802 traktatforpliktet seg til å stille minst infanterister, kavalerister og fire artilleribataljoner til forsvar av Hyderabad. Landet appellerte til FNs sikkerhetsråd om å behandle Hyderabads sak. For å få tilgang til havet, søkte Hyderabad en avtale med Portugal om å overta Marmagao i det sørlige Goa. En ettårig stillstandsavtale mellom Hyderabad og India ble inngått i november 1947, men situasjonen internt forverret seg og konflikten med India tiltok i løpet av perioden. Den 13. september 1948 kl. 16 ble Hyderabad angrepet av den indiske hær fra alle geografiske retninger under Operasjon Polo, og den 17. september kl. 17 kapitulerte Hyderabad. India innsatte en militærguvernør. I 1950 ble landet omgjort til en delstat i India. Den 1. november 1956 ble delstaten Hyderabad oppløst som et ledd i States Reorganisation Act, og territoriet ble fordelt etter språkgrenser på delstatene Andhra Pradesh, delstaten Bombay og delstaten Mysore. Politisk system. Hyderabad var et monarki med en autokratisk monark. Staten lå tilbake for utviklingen i andre fyrstestater og i Britisk India når det gjaldt politiske reformer. Mot slutten av dens eksistens ble det bestemt å innføre representative organer, men disse kom ikke i funksjon før landet ble innlemmet i India. Statsoverhode. Makten i staten lå hos herskeren. Nizamen rangerte blant de fremste av herskerne i kolonitidens India. Han hadde krav på en salutt på 21 skudd. Mens andre herskere ble omtalt som "hans høyhet", fikk nizamen av Hyderabad i 1918 omtaleformen "hans fornemme høyhet". Etter at statens grunnlegger døde, fulgte det strid om arvefølgen. Fra og med 1862 tok nizamene herskernavnet Asaf Jah, med statens grunnlegger regnet som den første med dette herskernavnet. Nizamene omtales ofte også med sitt personnavn. Regjering og lovgivende råd. a>, landets statsminister, i prosesjon gjennom Hyderabads gater omkring 1900 Statsadministrasjonen ble ledet av en diwan, i praksis landets statsminister. Diwanen ble utpekt av nizamen. I perioden 1914 til 1919 styrte nizamen uten diwan, men ble presset av britiske residens til å gjeninnføre embetet. Tidlig på 1890-tallet ble et lovgivende råd og et regjeringsråd innført, men nizamen beholdt alle fullmakter, også til å endre på vedtakene disse fattet. Medlemmene var oppnevnt. Gjentatte utredninger av innføring av stemmerett, representative organer og ansvarlig regjering på 1920- og 1930-tallet førte lite med seg. I august 1946 erklærte nizamen innføringen av en lovgivende forsamling på 132 representanter, hvorav 76 valgte, 43 nominerte og 13 oppnevnte. Sammensetningen var basert på tanken om paritet mellom de to religiøse samfunnsgruppene. Hinduer og muslimer fikk 58 representanter hver, med to mandater reservert for kristne og ett for parsiene. Først etter andre verdenskrig fikk partiene en rolle i regjeringsdannelsen. Både Hyderabad State Congress, der hinduene dominerte, og det muslimske Majlis-e-Ittihad-ul-Muslimeen ble invitert til å delta i regjeringen, men førstnevnte avslo. Regjeringen kom da under innflytelse av det muslimske partiet. Britisk kontroll. Hyderabad var under britisk overhøyhet og ble som vasallstat kontrollert av britene gjennom visekongens stedlige representant, en resident, som holdt til i den britiske enklaven Secunderabad. Der hadde britene også en større militærstyrke. Da Asaf Jah VII utfordret britene ved å hevde likeverdig status i relasjonene mellom Hyderabad og britene, fikk han i 1925 et svar fra visekongen, Rufus Isaacs, som viser fyrstestatenes underordnede stilling: "«The sovereignty of the British Crown is supreme in India, and therefore no Ruler of an Indian State can justifiably claim to negotiate with the British Government on an equal footing.»" Politiske partier. a> var statsminister i Hyderabad 1901–1912 og 1926–1937. Statsministeren ble utnevnt av nizamen og var uten partitilhørighet På 1920-tallet kom en rekke organisasjoner med politisk tilsnitt til. Noen hadde et språklig og kulturelt virkefelt og det ble dannet organisasjoner for alle de tre store folkemålsgruppene: Maharashtra Parishad blant maharathitalende, Karnataka Parishad blant kannadatalende og Andhra Jana Sangh blant telugutalende. Andre representerte en form for Deccan-nasjonalisme som hadde vokst fram ved Osmania-universitetet, og som appellerte til både muslimer og hinduer samtidig som den var lojal mot nizamen. I 1935 ble Nizam's Subject League og Mulki League stiftet. Sistnevnte ønsket å bevare Hyderabad som en selvstendig stat og hadde brodd mot britene så vel som innflyttere fra andre deler av India. Konstitusjonelle reformer var et hovedmål og ligaen appellerte til begge de to store religiøse befolkningsgruppene. På slutten av 1930-tallet ble politikken stadig mer polarisert og den religiøse skillelinje mellom muslimer og hinduer ble den viktigste. Det muslimske Majlis-e-Ittihad-ul-Muslimeen, eller bare Ittihad, som ble stiftet i 1927 og som mest hadde drevet religiøse og sosiale aktiviteter, ble da en politisk organisasjon. Ittihad ble over tid stadig mer ytterliggående og knyttet til seg en paramilitær organisasjon, Razakar. Ittihad dominerte regjeringen de siste årene av staten Hyderabads eksistens og kjempet for en selvstendig, muslimskledet stat. På hinduistisk side ble Hyderabad State Congress til i oktober 1938. Partiet krevde grunnlovsreformer, sivile og politiske rettigheter for befolkningen. Det ble umiddelbart forbudt av myndighetene og ledelsen fengslet. HSC ble igjen tillatt i 1946. Den allindiske, hinduistiske reformbevegelsen Arya Samaj, som hadde vært aktiv i Hyderabad siden 1890-tallet og som spredte seg raskt fra 1920-tallet, ble i stedet en politisk kraft. Sammen med den allindiske, hindunasjonalistiske Hindu Mahasabha ledet Arya Samaj den politiske mobiliseringen av hinduer og sto i spissen for den satyagraha som ble iverksatt mot myndighetene i oktober 1938. Andhra Jana Sangh, som hadde vært aktiv blant hinduistiske telugutalende, skiftet navn til Andhra Mahasabha og fikk fra 1937 en politisk profil. Under Telanganaopprøret kom organisasjonen under innflytelse av kommunistene. Andre indiske politiske partier hadde også innflytelse over utviklingen i Hyderabad, selv om de ikke var tillatt å operere der. Det gjaldt først og fremst Kongresspartiet, som fra 1930-tallet så for seg Hyderabad som en del av et selvstendig og forent India, samt Kommunistpartiet, som organiserte væpnet bondeopprør i Telangana. Administrativ inndeling. I 1856 ble Hyderabad inndelt i fire divisjoner: Aurangabad, Bidar, Gulbarga og Warangal. En omorganisering av inndelingen fant sted i 1905, da Medak (Gulshanabad) erstattet Bidar som divisjon. Divisjonene var inndelt i distrikter, som igjen var inndelt i talukaer. Den administrative inndelingen omfattet ikke nizamens private gods. Distriktet Atraf-i-Baldah («byens forsteder») besto av områder omkring byen Hyderabad. Ellers hadde divisjonene og distriktene navn etter den viktigste byen i området. Forsvars- og utenrikspolitikk. a> om India i London i 1931 I tiden Hyderabad var en vasallstat under Storbritannias kontroll, fantes det ikke mulighet for å drive selvstendig utenriks- og forsvarspolitikk. Landet hadde heller ikke anledning til å delta i mellomstatlige internasjonale organisasjoner. Nizamen kunne likevel ha politisk innflytelse utover sin egen stat, blant annet som den fremste muslimske statsleder i India. Under første verdenskrig utstedte nizamen et dekret som oppfordret indiske muslimer til å delta på britenes side, selv om det betød å kjempe mot Det osmanske rike, under ledelse av sultanen, som også var kalif, islams øverste leder. Som belønning for sin lojalitet ble herskeren i 1918 gitt tittelen "His Exalted Highness" av britene. Likevel pleiet han, i et ønske om å presse britene og for å framstå som muslimsk leder, kontakt med Kalifat-bevegelsen, som protesterte mot behandlingen av kalifen og som agiterte mot det britiske koloniherredømme. Da Fyrstekammeret ble opprettet i 1921, var nizamen, som den fremste indiske hersker, et selvskrevent medlem. Imidlertid avslo nizamen invitasjonen til samarbeid og nektet å delta i Fyrstekammerets arbeid. Han ønsket ikke å gå engasjere seg i et forum der han risikerte å måtte forholde seg til fyrster av langt lavere status enn den han selv nøt. Nizamens handlemåte var her på linje med den herskerne av andre store fyrstestater med en status av 19–21 skudds salutt valgte. I 1930 viste imidlertid nizamen en midlertidig godvilje, ikke bare ved å bidra økonomisk til Fyrstekammeret, men også ved å sende en delegasjon for å observere kammerets arbeid. Fyrstestatene var på dette tidspunkt dratt inn i forberedelsene til rundebordskonferansene om Indias framtid i London. Hyderabad sendte Akbar Hydari som sin representant ved disse møtene. Hyderabad uttrykte støtte til planene om en indisk føderasjon, men prioriterte gjenvinning av full suverenitet over Berar og var opptatt av spørsmålet om regionens framtid i en eventuell indisk forbundsstat. De siste årene av staten Hyderabads eksistens ble dette flagget benyttet Hyderabad ble ved Indias deling mer aktiv som selvstendig aktør i forhold til omverdenen. Etter at India ble selvstendig i 1947 uten at Hyderabad sluttet seg til den nye unionen, utvekslet de to landene generalagenter for å ivareta forbindelsene. Hyderabad hadde nære forbindelser til Pakistan og ga landet et lån på 15 millioner britiske pund. En handelsrepresentasjon ble opprettet i London og Portugal ble kontaktet for å undersøke mulighetene for bruk av Goa som havneby. Det ble ført diskusjoner med Frankrike om å etablere diplomatiske forbindelser. Under krisen i forbindelsene med India sendte Hyderabad en delegasjon for å fremme sin sak i FN. Militærvesenet var etter statens grunnleggelse organisert etter mønster av Mogulriket, men utviklet seg i desentralisert retning og med innslag av utenlandske tropper. Hærstyrkene var den første tiden sammensatt av enkeltavdelinger oppsatt og ledet av adelsmenn. I andre halvdel av 1700-tallet kom det til tropper rekrutterte og ledet av franskmennene og, etter hvert som britenes innflytelse økte, tilsvarende britiskledede avdelinger. Den britiskkontrollerte styrken ble kalt "Hyderabad Contingent". Nizamen etablerte et eget kavaleri. I 1847 organiserte nizamen dessuten en egen styrke for sitt privatgods, "sarf-e-khas". I tillegg til hyderabadere og mannskaper fra andre deler av India, ble også arabere, afghanere og afrikanere rekruttert til militærtjeneste i Hyderabad. I 1856 ble en afrikansk kavaleriavdeling på 300 mann etablert. Den var under ledelse av rajaen av Wanaparthy. Ulike adels- og stormenn kunne ha sine egne soldater. Etter at Berar i 1853 ble overgitt til britene for å finansiere styrken de holdt i Hyderabad, mistet nizamen kontroll over styrken. Et eget militærdepartement under ledelse av statsministeren ble opprettet i 1865 og militærmakten ble mer sentralisert. Året etter overtok nizamen kontrollen av det afrikanske kavaleriet. Et elefantkavaleri stasjonert i Secunderabad kom også til. Nizamen viste sin lojalitet overfor kolonimakten ved å bidra økonomisk til forsvaret av det indiske kolonirikets yttergrenser og opprettet i 1893 to kavaleriavdelinger, hver på 400 mann, til samme formål. Avdelingene var en del av Imperial Service Troops. I 1931 talte bidraget til dette opplegget mann. Nizamene bidro til Storbritannias krigsinnsats i første og andre verdenskrig, både med tropper og med økonomisk støtte. Landets militære styrker ble også brukt til livvakttjenester for nizamen og til å bevokte fengslene. I 1926 talte de hyderabadske styrkene regulære soldater og. I tillegg kom nizamens egne styrker. Forsvarsstyrkene ble i 1934 reorganisert under ledelse av britiske offiserer. Arveprinsen ble da gjort til general og øverstkommanderende for det som fikk navnet Hyderabad State Forces. Landets væpnede styrker besto av et kavaleri med lansenéravdelinger og en treningsskvadron og et infanteriet på tre avdelinger og et øvelseskompani. I tillegg fantes en artilleriavdeling. Under andre verdenskrig ble rekrutteringen økt og fire avdelinger ble sendt utenlands for tjeneste. Oppgavene over Hyderabads militære styrker etter andre verdenskrig varierer. En kilde oppgir at landet i 1948 hadde regulære soldater og irregulære. En britisk rapport fra 1948 vurderte det imidlertid slik at Hyderabad hadde mann under våpen, men at bare 5– av disse var skikkelig trent og utrustet. Hyderabad hadde noen gamle pansrede kjøretøy og et ukjent antall beltevogner, men ingen stridsvogner og heller ingen fly. Etter verdenskrigen syslet imidlertid Hyderabad med planer om å opprette et flyvåpen. Rettsvesen og politi. Bygningen til Hyderabad High Court ble oppført i 1919 Fra 1870-tallet ble det britisk-indiske rettssystem gradvis innført i Hyderabad. Ettersom befolkningen var flerkulturell, hersket det i Hyderabad rettspluralisme, særlig på områder som var regulert innad i de ulike folkegruppene, enten dette var en religiøst basert regulering eller bestemt av kastesystem. Dette gjaldt på områder som ekteskap, adopsjon og arv. En høyere domstol, kalt High Court, ble innført i 1890. Inntil 1921 var det ikke noe skille mellom den utøvende og dømmende makt i Hyderabad. Lokalt hadde rettshåndhevelsen vært ivaretatt av skatteinnkreverne. I 1921 ble funksjonene skilt. Behovet som da oppsto for rettstjenestemenn på lavere nivå, ble fylt ved at kompetente personer ble hentet inn fra Britisk India. Landet hadde ved inngangen til 1940-tallet én høyesterettsdommer og 12 ordinære dommere, samt 296 dommere på lavere nivå. Hyderabad hadde et velorganisert hemmelig politi, "Khofi", som hadde et nett av informanter som strakte seg inn de fleste sfærer og ned til gatenivå lokalt. Etter at den politiske mobiliseringen utover på 1930-tallet ledet til organisert politisk opposisjon mot det rådende styresett risikerte politisk aktive å bli fengslet. Den sivile ulydighetskampanjen som ble satt i gang i 1938 ble møtt med arrestasjoner. Partier og organisasjoner kunne forbys og det var begrensninger på ytrings-, møte og organisasjonsfriheten. Det var forholdsvis lite kriminalitet i landet. I 1941, da landet hadde 16,3 millioner innbyggere, ble det registrert kriminalsaker. Politistyrken talte mann. Statens inntekter. Inntekter fra jordbruksland var den viktigste typen statsinntekter i Hyderabad. Lenge var dette den helt dominerende inntekten staten hadde, men utover på 1900-tallet ga etter hvert også toll og avgifter viktige statsinntekter. I 1884–1885 hadde staten rupi i landinntekter, mens tollinntektene var på rupi og inntektene fra avgifter og opium på rupi. For året 1935–1936 var dette endret til rupi i inntekter fra land, rupi fra avgifter og opium og rupi i tollinntekter. Jernbanen, som på slutten av 1800-tallet var en utgiftspost for staten, ga på 1930-tallet overskudd og statsinntekter. I 1884–1885 var inntektene fra jernbanen på og utgiftene på. I 1935–1936 var dette snudd til rupi i inntekter og rupi i utgifter. Statsinntektene totalt økte fra rupi i 1900–1901 til rupi i 1947–1948. I perioden 1900 til 1948 var statsinntektene som regel større enn utgiftene de fleste år, bortsett fra året enkelte år og årene fra 1930 til 1934, som ga sammenhengende underskudd. Statsutgiftene var det siste året av statens eksistens svært mye større enn inntektene. Landets økonomi, regnet i statsinntekter og -utgifter, var i 1947–48 på linje med Belgia og større enn 20 av FNs medlemsland på den tiden. Symboler. Hyderabads symboler er nært knyttet til nizamdynastiet. Fra stormogulen i Delhi hadde nizamene fått rett til å føre et spesielt insignium, fisken eller "mahi-o-maratib", som var et av de fremste verdighetstegn. Denne besto av en metallfigur på toppen av en stang. Den ble båret foran nizamen. I Chowmahalla-palasset hadde nizamene sin "masnad" eller trone. Den var laget av hvit marmor og plassert i en stor hall der nizamen hold "durbar" eller hoff. Til sølvjubileet for Osman Ali Khans regjering som nizam, ble det i 1936 laget en ny tronstol med baldakin. Hyderabad hadde flere flagg gjennom historien. Mot slutten av statens eksistens ble det benyttet et gult flagg med grønne og hvite striper. I et rundt felt i midten fantes et skjold med nizamens tittel "asaf jah nizam ul mulk" og over dette en "dastar", den spesielle turbanen som de ledende menn i Hyderabad benyttet. Flagget hadde også påskriften "all lovpris til Gud" øverst og nizamens navn nederst. Flagget var nært knyttet til nizamdynastiet og ble kalt asafiaflagget. Et annet flagg Hyderabad benyttet tidligere var delt i grønt og rødt med en stjerne og halvmåne i midten. Riksvåpenet, nizamens merke, fantes i ulike varianter. Det var rundt og hadde en inskripsjon og over dette et lite heraldisk skjold med en "dastar" over dette igjen. Under dette slynget det seg et bånd med påskrift. Inskripsjonene kunngjorde nizamens fulle tittel og navn, på urdu i det runde feltet, på engelsk på båndet under. To løver holdt våpenet. Det fantes også en nasjonalsang for Hyderabad. Teksten var på arabisk og urdu. Økonomi og næringsliv. Hyderabad hadde en landbruksøkonomi. Store deler av befolkningen på landsbygden levde med føydale eiendomsforhold. Til tross for store naturressurser og mineralforekomster og begynnende industrialisering, forble Hyderabad et land der befolkningen i stor grad livnærte seg på landbruk. Pengevesen. Hyderabad fortsatte å benytte Mogulrikets mynt også etter at Hyderabad gjorde seg selvstendig, men skaffet seg etter hvert sitt eget myntvesen. I 1856 ble myntvesenet reformert og året etter ble de mange private myntverkene, som hadde slått mynt, stengt. Fra 1858 ble mogulkeiserens navn byttet ut med nizamens tittel på myntene. Fra slutten av 1800-tallet ble gikk produksjonen av mynt over til å bli maskinell og det ble laget mynt i gull, sølv, kobber og nikkel. Sølvmynter fra Hyderabad var populære under andre verdenskrig og i juni 1944 ble det produsert 14,5 millioner sølvmynter. Hyderabad benyttet rupi som pengeenhet. Fram til 1918, da Hyderabad begynte å trykke sedler, var det bare mynt som ble utgitt. I 1942 ble sentralbanken Hyderabad State Bank etablert. Bankvesen. Særlig i første halvdel av 1800-tallet hadde private bankfirma betydelig makt i Hyderabad. Statsinntektene kom i hovedsak fra landbruket og ved innhøsting av avlingene, slik at staten i året for øvrig var avhengig av lån fra bankene for likviditet. Diwanen trengte gode forbindelser til bankierene for å kunne beholde sin posisjon. Bankene førte også regnskap for staten, slo selv mynt og holdt soldater til innkreving av gjeld. Bankvirksomheten ble drevet av familiefirma og næringen var dominert av hinduer fra Gujarat og Marwar, samt gosainer. Med diwan Salar Jungs reformer av forvaltningen og systemet for innkreving av skatter og avgifter ble bankenes makt redusert. I 1868 ble det også etablert en ordinær bank, kalt State Bank, egentlig en filial av Bank of Bengal. Landbruk. Allerede fra statens grunnleggelse hadde nizamene skaffet seg kontroll med størstedelen av jordbruksarealet. Agrarstrukturen som ble etablert av Asaf Jah I vedvarte ut statens levetid. Inntekter fra landbruket ble benyttet til å holde hoff, finansiere statsadministrasjonen og opprettholde militære styrker. Herskerne benyttet også kontrollen de hadde over land til å tildele inntektsrettigheter til adelen. Nizamdynastiet knyttet til seg en muslimsk adelsklasse, men systemet inkorporerte også den eksisterende hinduistiske adel. Nizamen tildelte "jagir", len på inntektene fra land. "Jagir" kunne tildeles i bytte mot tjenester, eller for å gi en utvalgt person sikre inntekter. Lenet gjaldt retten inntekter fra jorden, ikke eiendomsretten til den. Tildeling av en "jagir" skjedde ved "sanad", offisielt brev, fra nizamen og ga personlige rettigheter som ikke kunne overdras til andre. Innehaveren av en "jagir" ble kalt "jagirdar". Også skatteinnkrevingen ble besørget av "jagirdarer", som også utpekte tjenestemenn i områdene de hadde råderett over. "Jagirdarene" kunne også ha politi- og domsrettigheter Ofte var "jagirdarene" fraværende godsherrer som oppholdt seg i Hyderabad by. En "jagir" kunne være arvelig eller personlig, og kunne også gis til moskeer og hindutempler. Noen ble gitt i bytte mot at mottageren stilte soldater til tjeneste for nizamen, andre ble gitt i stedet for lønn. I praksis utviklet mange av "jagirene" seg til å bli arvelige gods. Halvparten av den dyrkede jorden var kronland ("khalsa") og ble administrert av den statlige skatteoppkrevingen. Den andre halvparten tilhørte godseiere, "jagirdarer", som fikk inntekter fra leilendinger som drev jorden. Nizamens personlige gods, "sarf-e-khas", utgjorde 10 % av jordbrukslandet, og hadde en egen administrasjon som forble upåvirket av moderniseringstiltak ellers i statsforvaltningen. Jorden ble drevet av bønder som var leilendinger og landarbeidere. Systemet med tvangsarbeid, "begar", var utbredt og vanskelig å få bukt med, til tross for at det gjentatte ganger ble erklært forbudt. I 1901 ble 41,4 % av den dyrkede marken benyttet til sorghum, 10,7 % til bomull, 8,2 % til perlehirse, 4,5 % til ris og 4,2 % til sesam. Naturressurser og industri. Sortering av kull ved Singareni Collieries Company i 1928 Hyderabad var rik på naturressurser. Deccan er historisk kjent for sine diamantforekomster. Innenfor grensene til staten Hyderabad fantes diamanter ved elven Krishna sør i landet. Her var det lenge tatt ut stener, og da mulighetene for industriell drift ble undersøkt av Hyderabad (Deccan) Company, fant man at det ikke lenger var grunnlag for drift. Hyderabad hadde ellers forekomster av glimmer, korund og granat. Også gull har i området vært utvunnet gjennom lengre tid. Drift av den industrielt drivverdige gullforekomsten mellom elvene Krishna og Tungabhadra, ble satt i gang mot slutten av 1800-tallet. Kullforekomstene lå nordøst i landet og ble oppdaget i 1872. Selskapet Hyderabad (Deccan) Company fikk i 1886 konsesjon for å drive ut kull fra kullfeltene i Singareni og i 1904 ble det utvunnet tonn kull herfra. I 1920 overtok selskapet Singareni Collieries Company driften av kullfeltene. Kullet ble fraktet ut fra gruven med jernbane til Dornakal. I 1928 sysselsatte kullgruveselskapet omkring personer. Forekomster av jernmalm fantes flere steder i staten. Det ble framstilt digelstålkaker og disse gikk også til eksport. En kobberåre ble funnet i distriktet Nalgonda og i distriktet Karimnagar fantes det grafitt. Langs linjen til Great Indian Peninsula Reilway ble det tatt ut kalkstein til bruk som byggemateriale både innenlands og for eksport. Det ble utover på 1900-tallet investert i sementproduksjon, kjemisk industri og gjødselsindustri. Industriveksten var slik, at dersom den settes til 100 i 1931, var den vokst til 230 i 1946. Landet hadde seks tekstilfabrikker, 84 garverier og tobakksindustri med produksjon av sigaretter. Det ble også produsert matolje. I håndverksindustrien ble det blant annet produsert tepper, lær- og metallvarer. Post- og telefonvesen. Staten Hyderabad hadde et postvesen. Frimerkeutgivelser startet i 1869. Fra 1856 ble posttjenesten satt ut på kontrakt, men et nytt statlig postvesen ble innført i 1869. Det ble da etablert postkontor i distriktene. Posten ble fraktet av jernbanen og av postløpere. I tillegg til Hyderabads eget postvesen, hadde også Britisk Indias postvesen kontorer i landet. Det ble i 1882 inngått postavtale mellom Hyderabad og det keiserlige postvesen i Britisk India. I 1902–1903 hadde Hyderabads postvesen 248 postkontor i landet, mens det fantes 38 britisk-indiske postkontor. Hyderabads postvesen leverte dette året forsendelser, mens britisk-indisk postvesen ekspederte. Telefonen ble innført av Bombay Telephone Company i 1884, men ble raskt overtatt av staten. På begynnelsen av 1900-tallet hadde 154 kontorbygninger og boliger innlagt linje, i tillegg til 71 statsinstitusjoner. Samferdsel. Vegstandarden var lenge lav. Fram til 1868 fantes det stamveger mellom hovedstaden Hyderabad og byene Sholapur, Gulbarga, Kurnool, Masulipatnam, Hanamakonda og Nagpur. Vegnettet ble utbygd fra km i 1891 til } km i 1901. I 1948 hadde staten km veger, av dette km med fast dekke. Jernbaneutbyggingen i Hyderabad startet på 1870-tallet som følge av at Great Indian Peninsula Railway (GIPR) anla en strekning tvers over den indiske halvøy, en linje som knyttet sammen Bombay og Madras. Denne strekningen gikk sør i staten og utenom hovedstaden Hyderabad. Statens Hyderabads eget jernbanenett ble bygget med en linje som knyttet hovedstaden til GIPRs stasjon i Wadi, en linje nordøstover fra Hyderabad til Warangal og derfra videre til Dornakal og sørover over grensen til havnebyen Bezawada. En linje ble også bygget mellom Dornakal og kullfeltene i Singareni. I 1900 ble banen fra Hyderabad til Manmad gjennom Godavari-dalen åpnet. Den statlige jernbanen engasjerte seg også i landevegstransport. Road Transport Service ble etablert i juni 1932. Når det gjelder passasjertrafikk, utviklet busstransport seg til å bli viktigere enn jernbanen. I oktober 1947 fraktet jernbanen passasjerer, mens busstransporten i januar 1948 fraktet passasjerer. a> satte i 1935 Hyderabad på sitt rutekart I 1935 fikk Hyderabad sin første flyrute, da selskapet Tata lot sine fly på ruten Karachi–Madras mellomlande i Hyderabad. I 1938 ble et luftfartskontor, Air Department, organisert under den statlige jernbaneadministrasjonen. Det ble anlagt flyplasser og anskaffet fly. Luftfartskontoret hadde også ansvar for opplæring av personell. Viktigste flyplass var Begumpet ved Hyderabad. Flyplasser ble i 1941 åpnet ved Aurangabad og Adilabad. Jernbanens Air Transport Service opererte fly for charter og fra 1940 en post- og passasjerrute til Bangalore. Flyselskapet Deccan Airways ble etablert i 1945. Hyderabad var den eneste fyrstestaten i India som etablerte et eget flyselskap. Turisme. Noe reiselivsnæring av større omfang fantes ikke i Hyderabad. Interessen for å utvikle næringen kom til uttrykk i en artikkel i "Hyderabad Government Bulletin on Economic Affairs" i juni 1948, der det ble tatt til orde for å etablere et statlig turistkontor for å trekke besøkende til staten. Ajantahulene ble her trukket fram som et interessant reisemål, sammen med gamle templer og moskeer, de historiske fortene i Warangal, Bidar og Golconda, samt palasser. I januar dette året var det 45 besøkende turister ved State Hotel. Kalender. Flere kalendere ble benyttet i staten Hyderabad. Statsforvaltningen benyttet faslikalenderen, en solkalender som i Hyderabad begynte i "azur " (oktober), men den islamske kalender ble benyttet for registrering av fødsler og dødsfall, samt ved tildeling av titler. I tillegg til dette ble den gregorianske kalender også benyttet. De religiøse gruppene feiret sine egne fester og helligdager. Nizamens fødselsdag var offentlig helligdag, sammen med fødselsdagen for den britiske monark som indisk keiser. I anledning tohundreårsjubileet for statens grunnleggelse ble en uavhengighetsdag innført. I fasliåret 1337 ble denne feiret 20. isfandar, tilsvarende 23. januar 1928. Utdanning. Nizamene og adelen hadde tradisjon for å støtte religiøs utdanning. Under diwan Salar Jung I ble det i 1859 satt i verk tiltak for å styrke utdannelsen i persisk og andre språk gjennom statlig finansierte skoler. Fra 1883 ble skolevesenet utbygget til distriktene. Skoler ble også etablert av kristne misjonærer, først av anglikanerne i 1834 og kort tid etter av katolikkene. Også denne virksomheten ble utvidet. Inntil begynnelsen av 1900-tallet fantes det ikke noe enhetlig utdanningssystem, men den fireårige grunnskolen kunne lede til videre studier i middelskolen. Ved middelskolene som hadde engelsk som undervisningsspråk, kunne skolegangen forberede elevene for universitetsstudier i det britisk-indiske utdannelsessystem. Dar ul Ulum, et college grunnlagt i 1856, var tilknyttet Punjab University. I 1886 ble Nizam College grunnlagt. Skolen hadde tilknytning til University of Madras. Den hadde i 1900 omkring 40 studenter. Evnerike studenter kunne utvelges av diwanen til videre skolegang, og det fantes stipendordninger som støttet studier i England for barn av hyderabadfamilier. Siden mange hinduer var skeptiske til sjøreiser, ble denne en ordning flere muslimer benyttet seg av. I 1911 fantes det 88 offentlige middelskoler med elever, samt 15 private middelskoler med til sammen 500 elever. Rundt første verdenskrig fant en satsing på utdanning sted i Hyderabad. Utgiftene til skolevesenet gikk opp og antallet elever steg. De statlige utgiftene til utdanningssektoren økte fra 1,17 % av budsjettet i 1910 til 10,45 % i 1931. Andelen barn i skolen økte i samme periode fra 5,1 % til 14,9 %. Særlig videregående skolegang ekspanderte og det ble sterkere samordning i det statlige skoleverket. Til tross for dette gikk det tregt å bekjempe analfabetisme. I 1931 kunne 5 % av befolkningen i staten Hyderabad lese og skrive. Høyere utdanning og forskning. a> og ble åpnet i 1938 I 1918 ble landets første universitet, Osmania University, grunnlagt. Undervisningsspråket var urdu og universitetet var det første i India der et av landets egne språk ble benyttet. Universitetet holdt til i leide lokaler inntil det på 1930-tallet ble reist egne bygninger. Den første av disse var Arts College, innviet i 1938 og holdt i indo-sarasensk stil. Selv etter opprettelsen av universitetet forble Nizam College en eliteinstitusjon som tiltrakk seg de beste studentene. I 1935 hadde antallet studenter ved Nizam College økt til 300, mens Osmania University hadde. Universitetet fikk fakulteter for teologi, humanistiske fag, realfag, rettsvitenskap, ingeniørvitenskap og medisin, samt et eget Women's College. Universitetets budsjett for året 1940–1941 var på hyderabadske rupi. Romobservatoriet Nizamiah Observatory ble etablert i 1901 av Zafar Jung og overlatt til staten i 1907. I 1919 ble observatoriet tilknyttet Osmania University. Det var utstyrt med teleskop for utforskning av verdensrommet. Observatoriet deltok i det internasjonale prosjektet Carte du Ciel, som eneste asiatiske institusjon. Det fikk også seismograf for jordskjelvstudier og meteorologisk utstyr. "Nawab" Imadul Mulk grunnla i 1886 Dairat-ul-Maarif med det formål å utgi sjeldne arabiske manuskripter. Fra 1926 ble dette tilknyttet Osmania University. Archaeological Department gjennomførte arkeologiske undersøkelser flere steder i landet, blant annet i Ajantahulene og Ellorahulene, og ved Warangal, Gulbarga, Bidar, Maski og Paithan. En medisinerutdannelse ble i 1846 etablert ved opprettelsen av Hyderabad Medical School, senere kalt Hyderabad Medical College og Osmania Medical College. Den britiske legen Edward Lawrie, som arbeidet ved denne institusjonen, vakte oppmerksomhet med studier av sikkerheten ved bruk av kloroform som bedøvelse. Forskningen var støttet økonomisk av nizamen, som også hadde Lawrie som livlege. En annen betydelig forskningsgjerning fant sted i Hyderabad på slutten av 1800-tallet ved studiene Ronald Ross gjorde av malaria og malariaparasitter. Ross ble i 1902 ble tildelt nobelprisen i medisin. Akademiet The Hyderabad Academy ble grunnlagt i 1939. Helse. Nedleggelse av grunnstenen for Government Nizamia General Hospital, også kalt Government Unani Hospital, i 1933. Nizam Asaf Jah VII til venstre På begynnelsen av 1900-tallet ble feber rapportert som viktigste dødsårsak, etterfulgt av diaré, dysenteri og andre mageonder, samt kopper. Befolkningen ble også rammet av kolera og pest forekom. Jenter ble tidlig gift og mange døde i barselseng. Ved inngangen til 1940-tallet hadde distriktshovedstedene sykehus, mens det i de lokaladministrative enhetene fantes helsestasjon eller apotek. Medisiner var også tilgjengelig gjennom omreisende apoteker. Ved sykehusene ble det ansatt kvinnelige leger for å kunne tilby helsetjenester til kvinner. Osmania General Hospital hadde en zenanaavdeling. Egne tuberkuloseinstitusjoner ble etablert for å bekjempe denne sykdommen. Det fantes også en omreisende kinobil, som ble benyttet til å vise helsefremmende informasjon for publikum i distriktene. Ved siden av vestlig medisin, ble også unanimedisin praktisert. Massemedier. På 1890-tallet fantes det 22 aviser og tidsskrifter i staten. "Deccan Standard" og "Public Opinion" kom ut på engelsk, mens "Dena Vartam" trykket artikler på urdu og engelsk. I 1901 kom det ut 12 aviser på urdu og det fantes to som kom ut på marathi. I tillegg kom den offisielle "Nizam Gazette", som trykket Asaf Jahs VIIs dekreter og meddelelser. Avisen "Deccan Chronicle" begynte sine utgivelser i 1938. Det kulturelle og vitenskapelige tidsskriftet "Islamic Culture" utkom kvartalsvis fra 1927 og var et organ der muslimsk patriotisme kom til uttrykk. Regjeringen innførte i 1891 pressekontroll for å hindre at kritikk av nizamen og statsforvaltningen kom på trykk. Avisene som protesterte mot dette ble stengt. Sensuren gjaldt også import av trykksaker og det fantes en indeks av forbudt litteratur. Radiosendinger startet i 1933 og ble overtatt av staten i 1935. Statskringkasteren fikk installert en sterkere sender i 1939 og ble samme år kjent under navnet "Deccan Radio". Stasjonen ble overtatt av "All India Radio" i 1950. I tillegg til den kraftige senderen i Saroornagar øst for hovedstaden, fantes det fra 1941 også en stasjon i Aurangabad. Her gikk sendingene på urdu og marathi, mens programmene fra hovedstaden ble sendt på urdu og engelsk. Kultur. a> var virksom i Hyderabad, der han fra 1884 var hoffotograf. Portrett fra omkring 1890 Nizamene hadde tradisjon for å støtte håndverkere, kunstnere og diktere. Etter at han gikk av som statsminister, viet Salar Jung III sin tid til å samle kunst. Samlingen ble en del av Salar Jung Museum. Litteratur og skriftkultur. Særlig betydningsfull var støtten nizamene ga til urdukultur. Poesi var det viktigste litterære uttrykksmiddel og både nizam Mahbub Ali Khan og hans sønn Osman Ali Khan skrev dikt, slik også dynastiets grunnlegger gjorde. Nizamene delte ut stipender til diktere som skrev på urdu. Blant urdudiktere som var aktive i Hyderabad, finner vi Daagh Dehlvi og Amir Meenai. Forfattere som Sarojini Naidu og Nizamat Jang skrev på engelsk. Først på 1900-tallet startet en biblioteksbevegelse og i 1901 ble det første private bibliotek åpnet. Foreninger for språklig og kulturelt virke ble dannet i hver av de tre store språksamfunnene. Nye kunstformer. Tribunen på Hyderabad Race Club i Malakpet. Foto fra 1880-tallet Fotografen Deen Dayal ble i 1884 utnevnt til hoffotograf, laget portretter og fotograferte byer og landemerker, så vel som arkeologiske utgravinger og annet. På 1920-tallet støttet nizamen filmskaperen Dhiren Ganguly og hans Lotus Film Company og innspillingssteder ble stilt til rådighet i Hyderabad. Idrett. I Hyderabad ble det drevet hestesport og boksing, samt forskjellige lagidretter som cricket, fotball, kabaddi og landhockey. Hyderabad var en av statene der polo var en idrett eliten dyrket. Denne hestesporten har en lang, historisk tradisjon i området. Fra Golconda-sultanatets tid finnes et bilde med en poloscene. I Bidar finnes Indias nest eldste polobane, også den fra 1600-tallet, kanskje eldre. Staten Hyderabad ble regnet blant de fremste i India for polo. Nizamen fremmet polosporten gjennom å holde polobaner og avle hester, men også ved å ansette trenere og sponse turneringer med deltagelse fra andre deler av India. Idretten var organisert gjennom den allindiske India Polo Association. Nizamen var også sponsor for pololaget fra Golconda, som var et av de beste i India. Mariendorf. Mariendorf er en ortsteil i Berlins bydel Tempelhof-Schöneberg. Mariendorf er hovedsakelig kjent for sin travbane, Trabrennbahn Mariendorf. Geografi. Den middelalderske Mariendorf ble lagt på høysletten Teltow, ca 50 moh. Grensen i nord mot Tempelhof ble dannet av en rekke små stillestående vann, rester av en endemorene. Kjeden av småvann ble fra 1900 til 1906 utgravet til Teltowkanalen. I øst grenser ortsteilen til Britz og Buckow i Neukölln og i sør til Lichtenrade og Marienfelde i egen bydel Tempelhof-Schöneberg. Vest for Mariendorf finnes Lankwitz og Steglitz i bydelen Steglitz-Zehlendorf. Historie. Mariendorf ble grunnlagt på 1200-tallet og hørte da til Tempelridderordenen. Ved Tempelridderordenens nedleggelse i 1312 ble området overtatt av Johannitterordenen. Stedet nevnes første gang i skriftlige kilder fra 1373. Landsbykirken stammer fra 1200-tallet og denne fikk sitt fremdeles eksisterende tårn i trekonstruksjon i 1737. Inntil begynnelsen av 1800-tallet endret Mariendorfs innbyggertall seg lite, fra 108 innbyggere i 1653 til 161 i 1817. I den korte perioden mellom 1890 og 1914 skjedde en oppblomstring av stedet, og bl.a. ble rådhuset og tallrike andre kommunale bygninger oppført. Travbanen ble oppført i 1913 og finnes på samme sted også idag. Volkspark Mariendorf ble grunnlagt i 1924 og utgjør den største sammenhengende eiendom i Mariendorf. Mariendorf ble innlemmet i Stor-Berlin i 1920. Etter 1945 tilhørte Mariendorf den amerikanske okkupasjonssonen. Samferdsel. I Mariendorf finnes på U-Bahnlinje 6 stasjonene Ullsteinstraße, Westphalweg og endestasjonen Alt-Mariendorf. Rosstat. Rosstat (russisk:), tidligere Goskomstat, er Russlands statlige statistikkbyrå. Goskomstat ble opprettet i 1987 for å erstatte "Tsentralnoje Statistitseskoje Upravlenije" («Den sentrale statistikkadministrasjonen»). Rosstat holder til i Tsentrosojuz-bygningen i Moskva, tegnet av den sveitsiske arkitekten Le Corbusier. Anteros. "Anteros" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 25-35 millimeter), mer eller mindre brunlige sommerfugler. Oversiden er vanligvis mørkbrun, kan ha mørkblå metallglans eller hvite eller sølvfargede flekker. Undersiden er blekgul til brun med metalliske flekker. Levevis. Larvene lever på planteslektene "Miconia" (Melastomataceae) og "Vochysia" (Vochysiaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico i nord til det sørlige Brasil i sør. Øyunn Grindem Mogstad. Øyunn Grindem Mogstad (født i 11. november 1987) er en norsk friidrettsutøver som spesialiserer seg på høydehopp. Hun representerer Oslo-klubben IK Tjalve. Hun er en av de beste aktive norske høydehoppere sammen med Stine Kufaas og Tonje Angelsen. Grindems personlige rekorder er 1,90 m utendørs, som hun hoppet på Bislett i august 2011, og 1,89 m innendørs, som hun klarte under to ulike stevner i januar 2012. I juni 2012 deltok Grindem Mogstad i EM i friidrett 2012 i høydehopp. Hun ble her nummer 13, og kom ikke videre til finalen. Hennes bestehopp var på 1,87 m. Andreas Voßkuhle. Andreas Voßkuhle (født 21. desember 1963 i Detmold) er en tysk jurist som fra 2010 er president i den tyske forfatningsdomstolen Bundesverfassungsgericht. Han var før dette professor og rektor ved Albert-Ludwigs-Universität Freiburg. Helicopis. "Helicopis" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Middelsstore (vingespenn 35-40 millimeter), fargerike sommerfugler med avrundede vinger. De kjennes lett på at bakvingen har 3-6 stjertlignende utskudd, de lengste av dem tydelig krumme. Oversiden av vingene er mønstret i svart, gult og oransje, det gjelder også undersiden av forvingen mens bakvingen er brunoransje med metalliske flekker. Artene er svært variable i fargene, og tallrike former har fått egne navn, men man regner bare med tre arter i slekten. Anatomisk institutt (UiO). Anatomisk institutt (UiO) (etablert 1815) var det første norske lærestedet innen medisin. Ved Det Kongelige Frederiks Universitet var medisin ett av tre institutt ved starten i 1811. De tre tilsatte var lege Nils Berner Sørensen, stabskirurg Magnus Andreas Thulstrup og Michael Skjelderup. Første forelesning ved anatomikammeret var ved Skjelderup den 23. januar 1815, som er betraktet som dagen for grunnlegging av Anatomisk institutt. Bestyrer av instituttet har vært Michael Skjelderup (1815–49), Joachim Andreas Voss (1850–75), Jacob Munch Heiberg (1878–87), Gustav Adolph Guldberg (1888–1908) og Kristian Emil Schreiner (1908–45). På 1930-tallet fikk man spesialitetene fysisk antropologi (Kristian Emil Schreiner til 1945, fra 1947 Johan Torgersen) og nevroanatomi (Alf Brodal, Jan B. Jansen, Fred Walberg, med flere). Walberg ledet det fra 1966 til 1990, da det flyttet fra Domus medica (Karl Johan) til Gaustad. Det var hit man braktet skjelettrestene fra Gokstadskipet, først i 1880, så 1920 og i 2007. De Schreinerske Samlinger ble til i mellomkrigstiden for å bedrive raskeforskning. og inneholder skjeletter, mumier av blant andre nesten hundre skoltesamer fra Neiden (tilbakelevert i 2011); her er apekvinnen Julia Pastrana og et omfattende bildearkiv etter Alette og bestyreren Kristian Emil Schreiner. I dag (2012) bestyres samlingen av anatomiprofessor Per Holck. I 2012 finnes det som Anatomisk Avdeling, som ligger under Institutt for medisinske basalfag, som igjen er en del av Det medisinske fakultet. Den anatomiske avdelingen har Hillevi Larsson. Hillevi Larsson, født 1974, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 1998. Hun ble valgt inn i riksdagen for Malmö kommuns valkrets på plass 14. Av yrke er Larsson politisk sekretær. Larsson var statsrådserstatter for Lars-Erik Lövdén i perioden 1998 til 2004. Hun sitter i sivilkomiteen, og er også vara i skattekomiteen. Fra 2005 til 2008 var hun også leder for Republikanska föreningen. Ourocnemis. "Ourocnemis" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Nokså små (vingespenn ca. 30 millimeter), kraftige, brunlige sommerfugler. Bakvingen er trukket ut til en kort stjert. Oversiden er gjerne ensfarget mørkbrun eller med en mørk blåaktig glans, mens undersiden er vakkert mønstret i rødbrunt, gulbrunt og sølv. Beina er kledt med påfallende lange, mørke, utstående hår, antennene er lange med påfallende stor antenneklubbe. Aricoris. "Aricoris" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 20-40 millimeter), spraglete sommerfugler. Oversiden, og undersiden av forvingen, er farget i oransje, brunt og noen ganger hvitt, mens undersiden av bakvingen er brun med hvite flekker. Levevis. Larvene blir voktet og stelt av maur. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Mens de fleste andre Riodinidae bare finnes i de tropiske områdene, lever mange av disse artene i de tempererte områdene i det sørlige Sør-Amerika. Ariconias. "Ariconias" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 30-40 millimeter) sommerfugler som minner om flikvinger (Nymphalidae) i kroppsformen. Oversiden er mønstret i oransje, svart og hvitt. Undersiden er brun med hvite tverrbånd og -flekker. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, med én nordlig og én sørlig art. Katja Požun. Katja Požun i Hinterzarten, januar 2012 Katja Požun (født 7. april 1993 i Trbovlje) er en slovensk skihopper som representerer SK Zagorje. Hun debuterte internasjonalt i et FIS-renn i mellombakken i Bischofshofen i august 2004. I kontinentalcupen fram til 2008 var 26. plass i 2007/08 hennes beste sammenlagtplassering, med 9. plass i Rastbüchl (Breitenberg) 16. februar 2008 som beste plassering i enkeltrenn. Hun har deltatt i junior-VM i 2006, 2007 og 2008, og tok bronsemedalje i Zakopane i 2008. Etter tre sesongers fravær hoppet hun igjen internasjonalt i sesongen 2011/12. I den første verdenscupsesongen for kvinner er 3. plass i Hinzenbach 4. februar 2012 hennes beste plassering. ʿAbd ar-Rahman. ʿAbd ar-Rahman (arabisk:, også transkribert "Abdur Rahman" og "Abdirhman") er et arabisk mannsnavn som tradisjonelt har blitt brukt som fornavn, men i moderne tid også som etternavn. Navnet er bygget opp av Abd, al- og Rahman, og betyr «tjener for den mest grasiøse», hvorav "ar-Rahman" er et av Guds navn i Koranen. Navnet brukes blant annet i Somalia, Kenya og Etiopia. Livet på markene. Vergas eget fotografi av sicilianske landarbeidere. "Livet på markene" (italiensk: "Vita dei campi") er en novellesamling fra 1880 av den italienske forfatteren Giovanni Verga (1840–1922). Den er kjent både fordi samlingen introduserte den litterære stilretningen verisme, og for novellen «Cavalleria rusticana» som Verga selv omarbeidet til teater i 1884, og som deretter også var grunnlag for operaen med samme navn. Bakgrunn. Den italienske varianten av naturalismen som Verga og den jevngamle kollegaen Luigi Capuana representerte kalles gjerne for verisme, en kombinasjon av elementære, følelsesladede tema og en tilsynelatende ukultivert og direkte fremstillingsform. "Vita dei campi" er karakteristisk for verismen, og beskrives som «et vendepunkt i Vergas egen diktning, og retningsgivende for en hel skole, verismen, i italiensk litteratur». Denne novellesamlingen var Vergas comeback, med et nytt stoff og en ny skrivemåte, etter at han tidligere hadde skrevet romaner i en mer mondén stil. Innhold. Samlingen inneholdt 8 noveller. «Gjetaren Jeli» og «Rosso Malpelo» regnes som samlingens mest berømte noveller; men her finnes også «Hunnulven» om kvinnen som fordreier hodet på alle menn i landsbyen, «Tankar om ein stad» ("Fantasticheria"), «Gramignas elskerinne», «Helgenkrig», «Pentolaccia» og «Landsens riddarskap»; den sistnevnte omarbeidet Verga selv til teater i 1884, og teaterstykket ble deretter også grunnlag for operaen med samme navn: "Cavalleria rusticana". I «Landsens riddarskap» blir "Turiddu" drept av vognmannen "Alfio", fordi Turiddu fremdeles gjør kur til sin ungdomsforelskelse "Lola", som nå er gift med Alfio. Drapet skjer verken av hat eller sjalusi, men på grunn av æresfølelsen. Tittelpersonen i «Gjetaren Jeli» ("Jeli il pastore") er en enkel hestekar som har levd så lenge med dyrene at sjelslivet er avstumpet. Han har en tid en venn i don Alfonso, en gutt av høyere stand, og fatter etterhvert en naiv «uartikulert, lidenskapelig kjærlighet» til piken Maria, som tolerer ham av medlidenhet. Når han senere på markedet får se Alfonso gjøre kur til Maria, blir han grepet av raseri, og dreper Alfonso ved å skjære halsen over på ham. «Rosso Malpelo», om gutten med samme navn («den røde stygge luggen»), er en gripende skildring hvor «de individuelle tragiske konfliktene i de tidligere novellene har veket plass for de sosiale konfliktene: de usleste i det sicilianske filleproletariatet konfronteres med likegyldigheten hos overklassen»; da Rossos far dør i gruvene, har ingeniøren knapt tid til å avbryte sitt besøk i teatret for å konstatere dødsfallet. Rosso forsvinner i gruvegangene, forbitret og resignert av uretten. Verga viderefører sine skildringer av bønder og landarbeidere på Sicilia i den neste novellesamlingen "Novelle rusticana" (1883) og forsåvidt også i romanen "I Malavoglia" (1881), som i sitt handlingsmønster kan beskrives som «en harmonisk rekke av sicilianske noveller». Tonefallet i Vergas forfatterskap «er preget av en mandig sørgmodighet, overfor den trette tungsindighet som han oppdager i de enkle sjeler som er knuget under vekten av en religiøs følelse for plikt, ære og arbeid. Når disse menn og kvinner begår en synd, når de gjør opprør mot sin skjebne, så har de likevel alltid en klar erkjennelse av de lovene de har forbrutt seg mot, og i blant en resignasjon.» Synargis. "Synargis" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Middelsstore (vingespenn 35-45 millimeter), forholdsvis slanke sommerfugler. Oversidens grunnfarge er brun, men ofte dominerer store hvite, gule eller oransje felter i midten av vingene. Hannene har vanligvis et stort, snøhvitt felt i midten, hunnene er mer variable i tegningene. Undersiden er blekere, brunhvit til brun med mørke flekker langs ytterkanten av bakvingene. Levevis. Disse sommerfuglene lever i skog, gjerne tropisk regnskog. Larvene er funnet på planter i slektene "Dahlbergia" (Gesneriaceae), "Stigmaphyllon" (Malpighiaceae) og "Acalypha" (Euphorbiaceae). I alle fall noen arter har larver som blir passet på av maur. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Oscar Peter Nielsen. Oscar Peter Nielsen (født 21. august 1858 i København, død 7. februar 1926) var en dansk skuespiller. Oscar Nielsen var sønn av skipsmaskinist Jens Nielsen og hustru Kirstine Clausen. Oscar kom som ung i lære som smed. Allerede som syvåring hadde han opptrådt som ballettdanser på Alhambra, og han forfulgte drømmen om en teaterkarriere ved å lese privat hos skuespilleren Lauritz Stigaard. På 1880-tallet opptrådte han i Norge. Hjemme i København var han leder av teatret i Korups Have og av Concert du Boulevard. Oscar Nielsen var komiker og opptrådte med vitser, viser og som buktaler. Han var selv en flittig forfatter av monologer og små revyer, som ble oppført i diverse foreninger, herunder ofte de sosialdemokratiske, da Oscar Nielsen selv var erklært sosialdemokrat. I perioden 1914–18 medvirket han i mere enn 40 stumfilm i biroller og som statist. Da han innstilte skuespillerkarrieren, ble han ansatt som portner og dørvakt på Det kongelige Teater, hvor han var fra 1920 og til sin død. Oscar Nielsen var far til Leonard, Oscar, Hugo og Sven Gyldmark. Store bededag. Store bededag er en offisiell dansk helligdag som faller på fjerde fredag etter påske, og dermed tre uker før pinse. En bededag var opprinnelig en av mange mindre helligdager året igjennom, som var særlig tilegnet bot og faste; for eksempel var på landet hver onsdag offisiell bededag, hvor folk skulle faste og prestene be for fred. Hertil kom en serie bededager ved særlige anledninger. De ble avskaffet ved Reformasjonen, men ble i de følgende århundrer innført litt etter litt. Store bededags opprinnelse. Den dag som i dag er kjent som «store bededag» ble innført av Hans Bagger (biskop over Sjælland 1675–1693), som i løpet av sine to første år som biskop fikk innført tre faste- og helligdager i sitt stift. Av dem ble den midterste lovfestet ved kongelig forordning den 27. mars 1686 som en «ekstraordinær, alminnelig bededag» for hele riket. Store bededag ble innvarslet aftenen før ved stormklokkeringning fra landets kirker. Det var tegn til at der ikke lengre skulle drives handel og at kroer, bevertninger og lignende skulle lukke, så folk kunne gå hjem og hellige seg den forestående bededag og møte veluthvilte og edru i kirken neste morgen, som forordningen krevde. Deretter skulle befolkningen avholde seg fra arbeid, reiser, lek, spill og all slags «verdslig forfengelighet» inntil dagens kirkelige handlinger – gudstjeneste, høymesse, middagsmesse og ettermiddagsmesse – var overstått. Plasseringen av store bededag på nettopp dette tidspunkt knyttes til de såkalte «gangdage» som ble avholdt om våren med hellig prosesjon ut over markene for å styrke innhøstingens vekst. Til disse gangdage var knyttet kirkelige ritualer og tekstlesninger, og de utgjorde et motstykke til høstfest. Det nevnes også som beveggrunn at denne plasseringen tillot kongen å holde bededagen sammen med københavnerne, innen han dro ut på sin årlige sommerreise i landet. I Norge, hvor bededagen likeledes var blitt innført i 1686, ble den i 1915 flyttet til fredag før allehelgensdag, for i 1950 å bli flyttet til søndag før allehelgensdag (bots- og bededag). Peneplan. a> ser vi rester av et peneplan som er blitt hevet, slik at dalen i forgrunnen har skåret seg ned. Et peneplan er et landområde som er nesten plant etter lang tids erosjon og dannes i områder som har vært tektonisk stabile i flere titalls eller hundrevis av millioner år. Når elver og bekker har kommet ned til erosjonsbasis, vil de begynne å erodere landskapet på sidene. Til slutt vil alle høyder i landskapet være borte, og en flat slette er dannet. Begrepet peneplan kommer fra den amerikanske geografen W.M. Davis' teori om den geomorfologiske syklus. Et tektonisk dannet høyland vil gå igjennom flere stadier med erosjonsmessig utjevning til det blir dannet en jevn flate like over havnivået. En alvorlig innvending mot denne teorien er at det ikke finnes gode eksempler på peneplan i nåtiden, noe som strider mot aktualitetsprinsippet i geologien. Forklaringen kan være at det ikke har vært mulig å danne peneplan i neogen på grunn av omfattende fjellkjedefolding og stadige skiftinger i havnivå. I norsk geologi er det spesielt to peneplan som er blitt studert. Ved begynnelsen av kambrium var det meste av Norge og Fennoskandia slitt ned til en flat slette, det subkambriske peneplanet, som etter hvert ble oversvømt av havet. Hardangervidda, Finnmarksvidda og lavlandet i Östergötland er rester av dette peneplanet. Den paleiske overflaten er et yngre peneplan som ble dannet i mesozoikum. Da var Den kaledonske fjellkjeden slitt ned, og Norge var igjen et sletteland omtrent på høyde med havflaten. Heving av terrenget og erosjon under istidene har omdannet denne overflaten, men den er likevel fortsatt et påfallende trekk ved landskapet i Norge. Vila do Bispo. Vila do Bispo er en kommune (concelho) i Distrito de Faro i den portugisiske regionen Algarve. Kommunens areal er 179 km² og i 2004 hadde den 5 381 innbyggere. ʿAbd. ʿAbd () er et arabisk ord som betyr «tjener» eller «slave». I religiøs sammenheng betyr ʿAbd én som tjener Gud, og brukes vanligvis om profeten Muhammed, eller som førsteledd i muslimske eller kristne navn. Innen islam blir det satt foran et av Guds 99 navn, og kan ifølge muslimsk tradisjon ikke brukes før andre navn eller uttrykk, ettersom en ikke skal tjene og lyde andre enn Gud. Vanlige sammensetninger er Abdul, Abdullah, Abd al-Rahman, Abd al-Halim, Abd al-Qadir og Abd al-Wahid. Kristne arabarere kan ha navn som Abd al-Masih («tjener av Messias»), Abdul Salib («tjener av korset») eller Abdul Yasu` («tjener av Jesus»). En tidlig leder av bahai, Abbas Effendi, tok tittelen Abdulbahá, der "bahá" regnes som det hundrede og viktigste navnet på Gud. -ine. Suffikset -ine er en navnedel som kan danne kvinnenavn av manns- eller stedsnavn. Det kan også brukes til å danne kjælenavn av kvinnenavn. Endingen var svært utbredt på 1800-talet, og mange mannsnavn som var mye brukt da finner vi igjen som kvinnenavn med ine-form. Stavingen kom opprinnelig fra gresk. Vi finner den for eksempel i Hermine, fra gudenavnet Hermes. Formen ble mye brukt i Frankrike og Tyskland, og spredde seg derfra til Danmark og videre til Norge. Siden har mange former nesten dødd ut, mens noen få ine-namn, som Kristine og Caroline, har blitt svært populære. Bruken er nå gått kraftig ned i Norge, men er fortsatt populær i de tidligere nevnte landene. Ine, som opprinnelig var en forkortelse for slike navn, er derimot blitt et populært fornavn i Norge. Den latinske formen av stavingen er -ina, som er mye brukt i Italia og Storbritannia. Ragn-. Ragn- er en navnedel som står først i fleire norrøne navnesammensetninger, både for menn og kvinner. Delen kommer fra navnet Regin og betyr "råd/avgjørelse" eller "rådende makter/guder". -veig. -veig er en etterstaving i flere kvinnelige navn av norrønt opphav. Betydningen av stavingen er usikker. Den kan komme fra "vé", helligdom, eller víg, kamp. En hellig drikk en gjerne serverte i et vé er også blitt nevnt som en mulig betydning. Annamarie Thomas. Annamarie Thomas (født 15. september 1971 i Emmeloord) er en tidligere nederlandsk skøyteløper. Hun ble verdensmester på enkeltdistansene 1000 meter og 1500 meter under VM på skøyter, enkeltdistanser for damer på Hamar i 1996. Lionel Logue. Lionel George Logue (født 26. februar 1880 i College Town i Adelaide, død 12. april 1953 i London) var en australsk talepedagog og skuespiller. Han hjalp blant annet Georg VI av Storbritannia som stammet, hvilket er hovedtemaet i filmen "Kongens tale". Allahs 99 vakreste navn. Allahs 99 vakreste navn (arabisk:, «Guds vakreste navn») er navnene muslimer bruker om Gud, og som er beskrevet i Koranen og Sunna. Hvert navn står for en av Guds egenskaper. Mens det er en spesiell gruppe av 99 navn er det ikke en bestemt nummerering av de. Begrepet «de vakreste navnene» (') brukes tre ganger i Koranen, for eksempel i sura 59, vers 24; «Han er Gud, Skaperen, Fornyeren, Formeren! Hans er de vakreste navn!» (norsk oversettelse ved Einar Berg). Ifølge bahá'í-troen er Guds hundrede og viktigste navn "bahá", som både er et substantiv ("stråleglans", "overjordisk klarhet") og et adjektiv ("allstrålende", "himmelskt klar"), og dette ble åpenbart for grunnleggerne av denne nye religionen. Ordet "abhá" er superlativformen av bahá'í, og de bahá'í-troende pleier å uttale ordene "alláhu abhá" ("gud, den mest lysende") i forbindelse med bønn eller meditasjon. Blood on the Dance Floor (sang). «Blood on the Dance Floor» er en hit-single fra 1997 av Michael Jackson fra albumet med samme navn. Sangen var nummer en på flere hitlister, blant annet på den britiske. Sangen klarte seg ikke så godt i USA, hvor Michael Jackson på dette tidspunkt hadde et dårlig rykte. Bakgrunn. «Blood on the Dance Floor» omhandler Michael Jacksons flørt med en farlig kvinne, som er attraktiv og flørtende, men dypest sett kun er ute på å såre og selv slå ihjel... på dansegulvet. Som i mange av Jacksons andre sanger er denne kvinnes navn Suzie. Michael Jackson dedikerte sangen til Elton John som takk for hans støtte under Jacksons voldsomme pillemisbruk i 1990-årene. Musikkvideo. Musikkvideoen til «Blood on the Dance Floor» begynner med en kniv som kastes og setter seg fast i en lapp med navnet 'Suzie'. Heretter inntar Michael Jackson, med hestehale og rød dress, en nattklubb og setter seg fore å betrakte danserne. Han kommer dog selv ut på dansegulvet, og slik fortsetter musikkvideoen. Den trange port. "Den trange port" (fransk: "La Porte Étroite") er en novelle/kortroman fra 1909 av den franske forfatteren André Gide (1869-1951). Boken har sin tittel fra Jesus' ord «Kjemp for å komme inn gjennom den trange døren! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det.» Handling. Historien foregår i en nordfransk kystby. Da søskenbarna "Jerome" og "Alissa" er 10-11 år gamle lovet de hverandre høytidelig en livsvarig kjærlighet. Imidlertid viser det seg at Alissa utvikler en skepsis mot kjærlighet og forhold, dels på grunn av erfaringene med morens utroskapshistorier, og dels på grunn av en religiøs overbevisning som får henne til å avvise fysisk kjærlighet. Alissa verdsetter likevel Jerome som venn og samtalepartner, og holder ham fast i et platonisk vennskapsforhold. På grunn av forholdet mellom de to, overser Jerome at Alissas søster "Juliette" også er forelsket i ham. Juliette drives inn i et utilfredsstillende ekteskap, mens Alissa trekker seg inn i seg selv og i religiøse opplevelser, og avviser etterhvert all kontakt med Jerome. Alissa dør av en ukjent sykdom. Historien fortelles fra Jeromes synsvinkel i ettertid. Alissas dagbok gjengis i novellens siste del, rett før epilogen. Da boken utkom på norsk i 1921 skrev en kritiker at bokens «hovedproblem er dette, hvorledes kan det forlikes å elske Gud og elske et menneske. […] Løsningen [for Alissa] blir å frivillig å påta sig smerten ved å fjerne sig fra ham hun var knyttet til. Man kan tvilende spørre om den løsning hun fandt var den rette. […] Man kan da søke forklaringen til hendes handlemåte, enten i et sykt sind, eller i en ren ubevisst innflytelse av nonneidealet.» Liv og diktning. Fortellingen hadde på et tidlig stadium i skriveprosessen arbeidstittelen «Moralisten», og var i så måte ment som en kommentar til Gides egen bok "L'immoraliste" (1902, "Den umoralske"). Mens "L'immoraliste" var basert på hans egne homoerotiske erfaringer fra bryllupsreisen til Nord-Afrika (Gide levde i et ikke-fullbragt ekteskap med sin kusine Madeleine), kan «Moralisten» være tilegnet Madeleines posisjon i ekteskapet. Madeleine hadde på et vis overtatt morens rolle i Gidés liv, med sin strenge protestantiske etikk. Gide både «beundret henne og gjorde samtidig opprør mot det livssyn hun representerte, og denne dobbeltheten har han skildret i "Den trange port".» Temaet er hvordan misforståelser og erfaringer fra barndommen kan ødelegge et liv, og den kvinnelige hovedpersonen «går til grunne i kampen mellom den åndelige og den jordiske kjærligheten». Både i denne fortellingen og i "Hyrden" ("La symphonie pastorale", 1919) skildrer Gidé en puritansk kristendom som fører til tragiske konsekvenser for hovedpersonene; forfatteren hadde selv vokst opp i et puritansk kristent miljø, men brøt med det som voksen. Christian Syse. Christian Syse (født 30. september 1962) er en norsk utenrikstjenestemann. Han er assisterende utenriksråd siden august 2011. Han er utdannet ved Forsvarets russiskkurs, Norges Handelshøyskole og Yale University, USA. Han har vært i utenrikstjenesten siden 1989. Syse var ved Statsministerens kontor 1998-2003, avdelingssjef og komitésekretær for Stortingets utenrikskomité 2003-2008. Han var ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet 2008-2011. Han er gift med Siv Nordrum. Han var sammen med sin mor Else og bror Henrik Syse redaktør av sin far Jan P. Syses bok "Ta ikke den ironiske tonen - tanker og taler av Jan P. Syse". Lars Egil Vågseter. Lars Egil Vågseter (født 22. august 1951) er en norsk musiker, steelgitarist, bassist, låtskriver og gitarist. Han er kjent som steelgitarist i dansebandet Vassendgutane hvor han har vært med siden starten i 1995. Han var også medlem i dansebandet Reddik hvor han var med fra 1973 til 1998. Han har også samarbeidet med artister som Teddy Nelson, Steinar Engelbrektson Band, Gluntan, Lillian Askeland og Ottar Johansen. I 2009 ga han ut sitt første soloalbum "Sweet Steel". Lauritz Øyen. Lauritz Andreas Øyen (født 5. mars 1873 i Trondhjem, død 31. juli 1938) var en norsk stasjonsmester og politiker. Han ble ansatt i NSB som 18-åring, og ble med tiden telegrafist, kontorist, fullmektig og understasjonsmester. Øyen var stasjonsmester ved Meråker stasjon på Meråkerbanen 1913–1921 og stasjonsmester ved Levanger stasjon på Nordlandsbanen 1921–1935. Øyen ble innvalgt i Levanger bystyre i 1925, og var varaordfører i 1932 og ordfører i 1933. West Pokot (distrikt). West Pokot (distrikt) er et av Kenyas distrikter i Rift Valley (provins) lengst vest i Kenya på grensa til Uganda. Hovedstaden er Kapenguria, som hadde i underkant av 60.000 innbyggere ved årtusenskiftet. Distriktet har to andre administrative enheter i tillegg, byen Chepareria med om lag 8000 innbyggere og fylket Pokot med om lag 245.000 innbyggere. Til sammen bodde det om lag 310.000 innbyggere i distriktet, som dekker et område på 9.064 km². Lokalt språk er pokot. Turkwel vannkraftverk ligger i West Pokot og leverer 105 MW til nasjonal elektrisitetsforsyning. Lokalbefolkningen får i liten grad nyte godt av verdiene som skapes av kraftverket. Norsk Luthersk Misjonssamband driver et bygdeutviklingsprosjekt med fokus på jordbruk, helse og utdannelse i Pokot og man har norske misjonærer i arbeid i Kapenguria Bibelsenter som en del av et samarbeid som organisasjonen har hatt med den lutherske kirken i Kenya (ELCK) siden 1977. Richard Ausen. Richard Olaf Ausen (født 1. juli 1862 i Levanger, død 10. januar 1949) var en norsk fabrikkeier, banksjef og politiker. Han drev Sivertsens Kaffetilsetningsfabrik, og var deretter bestyrer av potetmel- og glukosefabrikken i Levanger, Den norske Potetmel- og Glucosefabrik. Ausen var ansatt i Levanger og Skogns Sparebank i 37 år, herav 20 år som banksjef. Ausen var medlem av Levanger bystyre og formannskap, og var ordfører i 1919. Mary Jane (navn). Mary Jane er en navnekombinasjon av Mary og Jane som er brukt i uttallige sammenhenger. Mary er en engelsk form av kvinnenavnet Maria, mens Jane er et kvinnenavn som stammer fra mannsnavnet "Johannes". I den moderne populærkulturen har navnet Mary Jane som regel en av to ganske så motsatte betydninger. Slanguttrykk: Den ene betydningen er et amerikansk slanguttrykk for det narkotiske stoffet marijuana, som igjen er en slags oversettelse fra det engelske navnet. Skotype: Den andre betydningen av navnet Mary Jane er mer tradisjonell og uskyldig. Mary Jane er også navnet på en klassisk skotype som stammer fra renessansen som videre gjennom århundrene ble bekledd av velstående menn i høytidelige selskaper. Dette er kanskje ikke så uskyldig, men fra 1800-tallet er skoene mest lagd som barnesko og festet over foten med en enkel beltereim. Disse skoene ble som oftest bekledd av små piker med lange strømper eller bukser under vide skjørt, et motiv som er brukt i mange sammenhenger og som en slags beskrivelse av renhet og uskyld. Sukkertøy: Mary Jane er også et sukkertøy fra 1914, som nå lages av den amerikanske sukkertøyprodusenten Necco. Det er pakket inn enkeltvis i mindre enheter, og godteripapiret har det velkjente motivet av en ung pike med Mary Jane-sko. Diverse. "Kilder: norske og engelske Wikipedia-sider og egne skildringer." 1917 i Frankrike. __NOTOC__ Begivenheter i året 1917 i Frankrike. Hver gang vi møtes (album). "Hver gang vi møtes" er et musikkalbum med 24 musikkspor hentet fra TV 2-serien "Hver gang vi møtes". Albumet ble utgitt 5. mars 2012. Sweet Steel. "Sweet Steel" er et musikkalbum med Lars Egil Vågseter, utgitt i september 2008. Dette er hans første album som soloartist. Vientiane (provins). Vientiane (laotisk ວຽງຈັນ) er en provins nordvest i Laos. I 1989 ble provinsen delt i to halvdeler – prefekturet Vientiane som inneholder byen Vientiane, og den resterende provinsen. Lemonias. "Lemonias" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 30-35 millimeter), mer eller mindre brunlige sommerfugler. Oversiden er gjerne farget i brunt og hvitt, men kan også ha et metallisk blått skjær. Undersiden er mønstret i brunt og hvitt. Levevis. Disse sommerfuglene lever i skog, gjerne tropisk regnskog. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Salavan. Salavan (laotisk:ສາລະວັນ) er hovedstaden i provinsen Saravane i det sørlige Laos. Selv om Vietnam ikke ligger mer enn 100 km unna i luftlinje er byen en av de mest isolerte i landet. Geografi. Salavan ligger i den sørligste delen av Laos, i et av de mest isolerte områdene av landet. Byen er omgitt av en tett jungel som har sett lite utvikling utenfor byen. Det går en vei til Pakse 125 km lenger øst, men denne er bare delvis asfaltert, så adkomsten til byen er vanskelig. Vestover går det få, om noen, veier. I området rundt byen finnes det likevel dusinvis av minoritetsspråklige landsbyer, som blant annet rommer bosetninger av Hmongfolk. Juditha. "Juditha" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Middelsstore sommerfugler (vingespenn 40-45 millimeter). Oversiden er mørkbrun med et bredt, kileformet, skinnende hvitt tverrbånd i midten. Undersiden er gulbrun, også her med et bredt, hvitt tverrbånd. Levevis. Disse sommerfuglene lever i skog, gjerne tropisk regnskog. Larvene kan finnes på en rekke forskjellige planter fra ulike grupper. De er muligens knyttet til nymfer av ulike nebbmunner som blir voktet av maur. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico i nord til Paraguay i sør. Nam Song. Nam Song er en liten elv i Laos som renner gjennom byen Vang Vieng. Det er et populært turistmål for mennesker som liker å se den laotiske landsbygda på vei nedover elva i kajakk. Elva er omgitt av flotte karstfjellformasjoner. Flere barer har blitt bygd på elvebredden nord for Vang Vieng for å tiltrekke turister som flyter forbi. Sporkrefter. Sporkrefter er kreftene som virker på jernbanesporet fra et tog og dens aksler i forhold til togets akselerasjon og bremsing. Lons-le-Saunier. Lons-le-Saunier er en kommune i departementet Jura i regionen Franche-Comté øst i Frankrike. Lons-le-Saunier er hovedstad (prefektur) i departementet Jura. Kirsten Sandvig. Kirsten Sandvig (født 17. juni 1950 på Lillehammer) er en prisbelønt norsk biokjemiker og kreftforsker. Hun har siv.ing. fra NTH 1973 og dr.med. ved Det Norske Radiumhospital 1979 på avhandlingen " Interaction of the toxic lectins abrin, ricin and modeccin with mammalian cells". Med Alexander Pihl og Sjur Olsnes gjorde hun prisbelønt arbeide på 80-tallet, for å utvikle metoder «som forhindre celler i å lage nye proteiner, noe som er nødvendig for en celles vekst. Dersom cellen ikke produserer protein, vil den ganske enkelt dø. Molekyler fra de giftige frøene trenger inn i cellene og er med på å stoppe proteindannelsen». Ved avdeling for biokjemi på institutt for kreftforskning bygget hun egen forskergruppe som hun leder videre i dette arbeidet. Fra 1996 er hun professor II i biokjemi og molekylær biologi ved Universitetet i Oslo. Hennes patent «Transfer of molecules into the cytosol of cells» (PCT/NO95/00149;WO 96/07432) var basis for etableringen av PCI BioTech i 2000, først som datterselskap av Photocure, senere utskilt som eget selskap. Dole (Jura). Dole er en kommune i departementet Jura i regionen Franche-Comté øst i Frankrike. Dole er underprefektur i departementet. Historie. Dole var hovedstad i Franche-Comté inntil Ludvig XIV overtok makten i regionen og flyttet administrasjonen fra Dole til Besançon. Universitetet i Dole, som ble grunnlagt Filip III av Burgund i 1422, ble også flyttet til Besançon på den tiden. Geografi. Dole ligger ved elva Doubs. Transport. Dole—Jura lufthavn ligger i kommunen Tavaux, ca. 7 km sør-vest for Dole. Når mørket er forbi. "Når mørket er forbi" er en film produsert i 1999 og hadde premiere på Tromsø internasjonale filmfestival i januar 2000. Filmen er basert på boka "Tango Bacalao" av forfatteren Alf R. Jacobsen. Store deler av filmen er tatt opp i Berlevåg med lokale statister. Handling. Etter å ha blitt offer for utroskap forlater unge Josef Omgang en ellers tilsynelatende vellykket tilværelse som advokat i Oslo. I en tilstand et sted mellom drøm og virkelighet drar han tilbake til barndomsstedet Korshavn i Nord-Norge. Denne fiskerlandsbyen er for tiden inne i en finansiell krise som blir et bilde på de store familieproblemene i fortiden, Josef nettopp må røske tak i for å finne seg selv. Vesa Hietalahti. Vesa Tapio Hietalahti (født 27. september 1969 i Kauhajoki) er en tidligere finsk skiskytter. Han deltok i fire OL for sitt land OL 1992 i Albertville, OL 1994 på Lillehammer, OL 1998 i Nagano og OL 2002 i Salt Lake City. Hans beste OL-plassering er en 6. plass på 20 km fra OL i 1992. Han har også seks pallplasseringer i verdenscupen og hans beste sammenlagtplassering i verdenscupen er en 9. plass fra 2002-sesongen. Håkan Bergman. Carl-Håkan Bergman, født 23. januar 1954, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2010. Han ble valgt inn i riksdagen for Örebro läns valkrets på plass 306. Bergman sitter i utdanningskomiteen, samt at han er vara i sosialsikringskomiteen. Saint-Claude (Jura). Saint-Claude er en kommune i departementet Jura i regionen Franche-Comté øst i Frankrike. Saint-Claude er underprefektur i departementet, det samme er Dole. Sjur Olsnes. Sjur Olsnes (født 23. august 1939 i Bergen) er en prisbelønt norsk biokjemiker, kjent for sin kreftforskning ved Radiumhospitalet. Han fikk sin M.D. (mastergrad) i medisin 1964 fra Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität i Bonn. Sin dr.med. i biokjemi fikk han 1972 fra Universitetet i Oslo på avhandlingen "Studies on the complex of messenger-RNA and protein in mammalian cells". Ved Radiumhospitalet var han senior biokjemiker 1972-89 og fra 1990 til 2009 ledet han avdeling for biokjemi ved Kreftforsknings-instituttet. Ved Universitetet i Oslo var han professor 1989-90 i svulstens biologi og professor i biokjemi 1990-2009. Schüfftan-metoden. Schüfftan-metoden (på tysk kalt "das Schüfftan-Verfahren") er en filmeffekt der scenebildet er satt sammen av speilbildet av en liten, tilpasset modell og synet av skuespillere i et scenerom. Fordi det virkelige størrelsesforholdet mellom den nedskalerte modellen eller maleriet og scenerommet bak ikke blir merkbart i det todimensjonale filmopptaket, oppleves det scenografiske miljøet som helt og sammenhengende. På den måten kan man oppnå en optisk illusjon av spektakulære landskap og byggverk som ellers ville vært for dyre eller umulige å bygge som kulisser i full størrelse. Spesialeffekten er oppkalt etter den tyske kameramannen Eugen Schüfftan (1893–1977) som sammen med Ernst Kunstmann utviklet teknikken for å framstille monstruøse bylandskap og skyskrapere i Fritz Langs sciencefiction-dystopi "Metropolis" fra 1927. Jan K. S. Jansen. Jan Kristian Schøning Jansen (født 16. januar 1931 i Oslo, død 8. januar 2011) var en prisbelønt norsk fysiolog, kjent for sin hjerneforskning. Etter examen artium 1949 fra Berg videregående skole, studerte han ved faren Jan B. Jansen sitt Anatomisk institutt (UiO) og møtte Birger Kaada, det ble cand.med. 1955 og dr.med. 1957. Så var han ved University Laboratory of Physiology i Oxford University. Han ble dosent i fysiologi ved Universitetet i Oslo 1968 og professor 1979-95. Han var sønn av Jan B. Jansen (1898–1984). Kanshiram Nagar (distrikt). Kanshiram Nagar (hindi: कांशीराम नगर ज़िला, urdu: کنشی رام نگر ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Kasganj. Distriktet ble dannet 15. april 2008 ved at tehsilene Kasganj, Patiali og Sahawar ble skilt ut fra Etah. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 905 i 2011. Nikolaikirche (Berlin). Nikolaikirche er en kirke i Mitte i Berlin, opprinnelig oppført mellom 1220 og 1250, og siden endret flere ganger. Den er byens eldste kirke og er beskyttet som kulturminne. Kirken ligger i strøket Nikolaiviertel mellom Spandauer Strasse, Rathausstrasse, Spree og Mühlendamm. Kirken er karakteristisk med to spir i kirketårnet. Tårnet med de to spirene ble oppført i 1876 og avløste da et asymmetrisk tårn, med ett spir. Den siste gudstjenesten i kirken ble holdt i 1939. Bygningen ble sterkt skadet under den andre verdenskrigen. I forbindelse med Berlins 750-års jubileum i 1987 foretok DDR-myndighetene en totalrenovering av bygningen. Kirken tilhører Stiftung Stadtmuseum Berlin og brukes som museum og konsertlokale. Presidentvalget i Finland i 2012. Plakater for de åtte kandidatene i første valgomgang Presidentvalget i Finland i 2012 ble avholdt med første valgomgang 22. januar og andre valgomgang 5. februar. Finlands president utpekes i direkte valg for en periode på seks år. Dersom ingen kandidat får flertall i første valgomgang, arrangeres en andre valgomgang mellom de to kandidatene som fikk flest stemmer i første runde. I andre runde seirer den som får flest stemmer. Den seirende kandidaten i presidentvalget i 2012 vil sitte til 2018, med mulighet for gjenvalg for ytterligere én periode. Sittende president Tarja Halonen var forhindret fra å stille til valg, da hun allerede har vært president i to perioder. Alla partiene i Finlands riksdag nominerte kandidater til første valgomgang, slik at velgerne hadde åtte kandidater å velge mellom. I første valgomgang, avholdt 22. januar 2012, fikk Sauli Niinistö fra det konservative Samlingspartiet 37,0% av stemmene og Pekka Haavisto fra Gröna förbundet 18,8%. De to gikk videre til andre valgomgang 5. februar 2012. I valgets andre og avgjørende omgang fikk Niinistö 62,6% av stemmene og Haavisto 37,4%. Valgdeltagelse. Totalt var personer stemmeberettigede til valget, hvorav var bosatt i utlandet. Valgoppslutningen blant stemmeberettigede bosatt i Finland var 72,8%, mens valgoppslutningen totalt var 69,7%. Mycoplasma genitalia. Mycoplasma genitalia er en bakterie som ble kjent på 1980-tallet. Bakterien er en lite kjent seksuelt overførbar sykdom som er vanskelig å påvise og den er en viktig årsak til uretritt. Den skiller seg fra andre bakterier ved at de ikke har noen cellevegg og dette gjør at ikke alle typer antibiotika, f.eks. penicillin, fungerer. Den overføres ved seksuell omgang i likhet med klamydia og gonore. I Oslo er det bare Olafia-klinikken som utfører tester etter Mycoplasma genitalium og bakterien er så lite kjent i Norge at de fleste leger ikke har hørt om den. I landet forøvrig er det mulighet for å teste seg om man har denne sykdommen ved poliklinkkene for seksuelt overførbare infeksjoner som ligger i Tromsø og Bergen. Nøkkelen. «"Nøkkelen"» er en roman av Margit Sandemo fra 1977. Originalens tittel var «"Nyckeln"». Den gikk først som føljetong i Norsk Ukeblad, før dem ble utgitt i flere ulike former i Norden. Romanen omhandler Katja som ved et tilfelle overhører en samtale som hun først tror er et hørespill på radio, men som etterhvert viser seg å være henne sjef som kontakter en leiemorder for å ta flyveren Jonas Callenberg av dage. Målet skal være å få tak i en bestemt nøkkel. Katja advarer Jonas, som først ikke tror på henne, men etterhvert virvles de inn i et eventyr på liv og død. Romanen er også utgitt som bok nr 31 i serien «Margit Sandemos beste føljetonger». Sjur Refsdal. Sjur Refsdal (født 30. desember 1935 i Oslo, død 29. januar 2009) var en prisbelønt norsk astrofysiker, kjent for sin forskning på gravitasjonslinser. Etter examen artium 1954 og cand.real. 1962 ble det dr.scient. 1970 ved Universitetet i Oslo. Refsdal var professor ved University of Nebraska 1967-70, Universitetet i Hamburg 1970-2001, og professor II ved Universitetet i Oslo 1992-2001. Disse gravitasjonslinsene var noe Einstein teoretisk kunne si eksistere, men som Sjur Refsdal fant kunne gi praktisk nytte på 1960-tallet. Den første linsen ble ikke oppdaget før i 1979. Hans bestefar het Ivar Refsdal og var kartograf. Hopsin. Marcus Hopson (født 18. juli 1985), bedre kjent under artistnavnet Hopsin, er en amerikansk rapper/hip hop-artist. Han er mest kjent for sangen «Sag My Pants» som er fra albumet "Raw". Kongekronen. «"Kongekronen"» er en roman av Margit Sandemo fra 1976. Originalens tittel var «"Kungakronan"». Den ble først utgitt som føljetong i ukebladet Hjemmet i Norge, før den har kommet i ulike publikasjoner i Norden. Romanen omhandler Anniken, en sjenert og lite for seg, men vakker jente, som studerer arkeologi. Her treffer hun Martin, en kjekk omsvermet gutt, som kan få den jenta han vil ha, men blir utfordret til å prøve seg på nullet Anniken. Likevel virvles hele vennegjengen rundt Anniken og Martin inn i et eventyr etter en kongekrone som skal være gjemt ute på vestlandskysten, og som skal være fra de gamle irske konger fra før vikingtiden. Romanen har også innslag av overnaturlige fenomener så vel som spenning og kjærlighet. Romanen er også utgitt som bok nr 32 i serien «Margit Sandemos beste føljetonger». Jomfruen fra Tåkeskogen. «"Jomfruen fra Tåkeskogen"» er en roman av Margit Sandemo fra 1976. Originalens tittel var «"Jungfrun i Dimmarnas skog"». Den ble først utgitt i de nordiske utgavene av ukebladet Allers. Handlingen er lagt til 1200-tallet, og handler om atten år gamle Vendelin, som blir helt alene i verden da hennes bestemor dør. Hun blir tvunget til å søke tilflukt i den mystiske Tåkeskogen, der den grusomme ridderen Gerhard hevder at han har førsteret til alle jomfruer i amtet sitt. Vendlin blir trukket inn i et opprør på liv og død, hvor også flere av ridder Gerhards sønner er involvert. Romanen er også utgitt som bok nr. 33 i serien «Margit Sandemos beste føljetonger». FS «Marjata» (1951). F/S «Marjata» (1966–1975) . FS «Marjata» var opprinnelig hvalfangstskuta «Globe 14», bygget i 1951 og disponert av rederiet Melsom & Melsom i Larvik. Etter at den store hvalfangstepoken var over, ble skipet liggende i opplag. Skipet ble kjøpt av Forsvaret for NOK 300 000 og registrert med Forsvarets forskningsinstitutt som eier. Det ble bygget om og utrustet det i henhold til Etterretningstjenestens behov ved et verft i Bergen. Blant annet ble den opprinnelige dampmaskinen erstattet med en ny dieselmotor. Fartøyet ble benyttet stort sett i sommerhalvåret, fra mai til september. Sindre, min sønn. «"Sindre, min sønn"» er en roman av Margit Sandemo fra 1977. Orginalens tittel var «"Sindre, min son"». Den blr først utgitt som føljetong i de nordiske utgavene av ukebladet Allers. Bokens hovedperson Sindre, er en tre år gammel gutt, som blir plassert hos sin far, Geir Modahl, da hans mor Tone blir syk og havner på sykehus. Geir hadde ingen sønn, mente han, og han kjente overhodet ikke guttens mor, men Tones venninne var standhaftig og prakket barnet på ham. Etterhvert nøstes misforståelsen opp, men likevel blir Geir en del av Sindre og Tones liv, og både mor og sønn knytter seg til den barske Geir. Det viser seg at Sindre har sett noe han ikke skulle se, og blir truet til stillhet av en anerkjent mann i byen. Hele trekløveret rulles inn i et eventyr som omhandler svindel på liv og død. Romanen er også utgitt som bok nr. 34 i serien «Margit Sandemos beste føljetonger». Franz Xaver Messerschmidt. Franz Xaver Messerschmidt (født 6. februar 1736 i Wiesensteig i Bayern, død 19. august 1783 i Pressburg) var en tysk-østerriksk billedhugger som arbeidet i overgangen mellom barokken og klassisismen. Han er særlig er kjent for sine «karakterhoder» ("Charakterköpfe"), en samling på omkring 50 byster med ansikter forvridd i grimaser og ekstreme ansiktsuttrykk som et studium av affekter og fysiognomikk. Selv om jeg elsker deg. «"Selv om jeg elsker deg"» er en roman av Margit Sandemo fra 1978. Originalens tittel var «"Elva dagar i snö"». Romanen gikk først som føljetong i de nordiske utgavene av ukebladet Allers. Bokens hovedperson Jennifer, skal sammen med åtte andre busspassasjerer over en fjellovergang vinterstid. Halveis på fjellet får bussen motorhavari i uværet, og alle sammen blir tvunget til å søke tilflukt i et gammelt hotell, som er avstengt for vinteren, men har et lager av mat og det mest nødvendige. Blant passasjerene er også politimannen Rikard Mohr, og han og Jennifer kjenner hverandre fra de var tenåringer begge. Mange av de åtte får livene sine snudd opp ned, de elleve dagene de er innesperret i hotellet. Her skjer det alt fra mord til gryende kjærlighet, og de fleste av passasjerene har hemmeligheter de vil verne om for de andre. Romanen er også utgitt som bok nr. 35 i serien «"Margit Sandemos beste føljetonger"». Første slaget ved Isonzo. Første slaget ved Isonzo ble utkjempet mellom Italia og Østerrike-Ungarn mellom 23. juni og 7. juli 1915 på Italiafronten under første verdenskrig. Dette var det første av tilsammen tolv slag ved Isonzo. De italienske styrkene gikk til angrep med sikte på å drive østerrikerne tilbake fra deres defensive posisjoner langs elva Isonzo og i de nærliggende fjellene. Til tross den italienske tallmessige overlegenheten, var ikke offensiven særlig vellykket, blant annet fordi den italienske øverstkommanderende Luigi Cadorna valgte å angripe på bred front etter en kraftig, men kort artilleribeskytning. Østerrikerne hadde fordelen av at deres forsvarstillinger lå høyere enn de italienske angriperne og var beskyttet av piggtråd slik at de klarte å slå de italienske angriperne tilbake. De kraftigste kampene sto rundt Gorizia hvor de italienske styrkene nådde helt fram til forstedene, men ble senere slått tilbake. Tidlig i juli fikk den østerrikske øverstkommanderende Svetozar Borojević von Bojna forsterkninger med to nye divisjoner, noe som avsluttet de italienske forsøkene på å bryte gjennom de østerrikske linjene. Ti slutt satt italienerne igjen med en liten gevinst, i de nordlige sektoren erobret de høydene rundt Bovec og i den sørlige sektoren inntok italienerne de vestligste åsene av Kras-platået nær Fogliano Redipuglia og Monfalcone. Stjernetegnet. «"Stjernetegnet"» er en roman av Margit Sandemo fra 1984. Originalens tittel var «"Aldebaran"». Den ble først utgitt som føljetong i de nordiske utgavene av ukebladet Hjemmet. Handlingen er lagt til 1800-tallet, og Annabella, den fattige kokkas datter, forelsker seg i Løytnant Marcus av fin familie. Hans oppgave var å beskytte selveste kongen mot en gruppe opprørere i byen. En av attentatmennene gir ved en misforståelse Annabella en hemmelig beskjed angående kongen, og hun trekkes inn i et eventyr som kan koste henne livet. Likevel opplever hun også kjærlighet og vennskap med Marcus. Boka er også utgitt som nr 36 i serien «"Margit Sandemos beste føljetonger"». Gullfuglen. «"Gullfuglen"» er en roman av Margit Sandemo fra 1979. Originalens tittel er «"Guldfågeln"». Den ble først utgitt som føljetong i de nordiske ugavene av ukebladet Allers. Handlingen er lagt til Danmark, hvor Helle føler seg ensom og alene i verden, og prøver seg som forfatter av romaner, uten å lykkes. Da hun blir utsatt for et mordforsøk, kommer hun i kontakt med Christian og Peter, to unge menn som blir hennes aller første virkelige venner. Hun finner også en lapp hvor det står at «Gullfuglen befinner seg i tårnet på godset». I den tro at det ligger en gjemt skatt, leter de tre unge mennene etter dette, men det viser seg snart at det er Helle selv som er gullfuglen, på grunn av hennes talent for å skrive. En av redaktørene på forlaget har nemlig utgitt flere av hennes forsøk på romaner, i Sverige. Romanen er utgitt som bok nr 37 i serien «"Margit Sandemos beste føljetonger"». Lyset på heden. "Lyset på heden"» er en roman av Margit Sandemo fra 1986. Originalens tittel var «"Ljuset på Heden"». Den ble først oppkjøpt av ukebladet Hjemmet, men ble aldri publisert av magasinet. Dette er en historisk roman fra Bretagne, hvor Roland som er på vei hjem fra krigen kommer innom. I Bretagne hvisker folk om den mystiske dystre borgen hvor ingen går, men hvor han har sett en kvinneskikkelse i et av borgtårnene flere ganger. Borgen viser seg å romme en personlig familietragedie, hvor den unge Dionne blir holdt fanget av sin sinnsyke mor og bestefar. Roland klarer å befri henne, men avdekker også menneskesmugling på høyt plan, drap, blodskam, men også en gryende kjærlighet. Romanen ble også utgitt som bok nr 38 i serien «"Margit Sandemos beste føljetonger"». Søk ikke for dypt. «"Søk ikke for dypt"» er en roman av Margit Sandemo fra 1991. Originalens tittel var «"Någon klagar i mörkret"». Romanen ble først utgitt i kortversjon i de nordiske utgavene av ukebladet Hjemmet. Dette er en historisk roman om 4 ungdommer som finner et gullsmykke på en mystisk gravhaug. Skatten var imidlertid forbannet av heksen som en gang hadde eid den, og død og ulykke rammer ungdommene etterhvert. Etterhvert kommer Alvar, en skadet mann fra krigen, ungdommene til unnsetning, og samtidig som en gryende kjærlighet mellom ham, og den ene av de unge Matilde oppstår, lykkes det for de å legge skatten tilbake i gravhaugen. Boken inneholder også drap, brann, såvel som kjærlighet og omsorg. Romanen er ugitt som bok nr. 39 i serien «"Margit Sandemos beste føljetonger"». Andre slaget ved Isonzo. Andre slaget ved Isonzo ble utkjempet mellom Italia og Østerrike-Ungarn mellom 18. juli og 3. august 1915 på Italiafronten under første verdenskrig. Dette var det andre av tilsammen tolv slag ved Isonzo. Etter nederlaget i det første slaget to uker tidligere, ønsket den italienske øverstkommanderende Luigi Cadorna å gjøre et nytt forsøk, denne gangen med tyngre artilleristøtte. Cadornas taktikk var enkel og krevende, etter et kraftig artilleribombardement skulle hans styrker rykke fram på bred front mot de østerrikske skyttergravene for å innta dem etter å ha forsert piggtrådsperringene. Det utilstrekkelige italienske utstyret opphevete imidlertid det italienske tallmessige overtaket. Over Kras-platået var det en rekke mann-mot-mann kamper, med bruk av bajonetter, sverd, kniver og forskjellige typer skrapmetall og avfall medførte store tap på begge sider. 25. juli okkuperte de italienske styrkene Cappuccio-skogen sør for San Michele-fjellet som ikke er særlig høyt, men ga kontroll over det østerrikske brohodet sør for Gorizia. Gjennom et desperat motangrep fra østerrikske styrker greide de å gjenerobre fjellet. I den nordlige sektoren, i De julianske alpene, lyktes det italienerne å innta Monte Rosso (Batognica) over Kobarid, noe som senere skulle vise seg viktig i de senere slagene. Slaget døde ut av seg sev etter som styrkene gikk tom for ammunisjon. Tapene for de tre ukene var svært høye på begge sider. I natten stillhet. «"I nattens stillhet"» er en roman av Margit Sandemo fra 1998. Originalens tittel var «"I nattens tystnad"». Boken handler om Irina som er knust etter sin skilsmisse med Arnt, og sliter med sorg og dårlig selvfølelse, og mister evnen til å sove om natten. For å være til nytte, setter hun inn en annonse i den lokale avisen, og tilbyr seg å prate anonymt på telefonen med andre mennesker som ikke for sove om natta, og som trenger noen å betro seg til. Irina kommer dessverre i kontakt med en brutal massemorder og, som forveksler Irina med den kvinnelige legen som i sin tid fikk ham sperret inne på psykiatrisk sykehus, og han klarer etterhvert å oppspore Irinas adresse. Men Irina hjelper også folk fra å begå selvmord, hindrer innbrudd, og dette fører til at hun kommer i kontaktmed politimannen Patrik Westling. Romanen ble og innlemmet som bok nr. 40 i serien «"Margit Sandemos beste føljetonger"». Kurnool. Kurnool er en by i distriktet Kurnool i delstaten Andhra Pradesh i India. Den ligger omlag 212 km sør for delstatshovedstaden Hyderabad og er innfallsport til regionen Rayalaseema. Byen er sete for distriktsadministrasjonen i distriktet Kurnool. I folketellingen av 2011 hadde byen innbyggere. Maleren og hans modell. "Maleren og hans modell" ("Le peintre et son modèle") er et maleri av Henri Matisse fra. Den er nå en del av samlingen til Museum for moderne kunst, Paris. I dette verket avbilder Matisse seg selv i sitt studio i femte etasjen Quai Saint-Michel nr 19, mens han arbeider med maleriet "Laurette i en grønn kjole" (1916). Pakhal Lake. Pakhal Lake er en kunstig innsjø i delstaten Andhra Pradesh i India. Den er dannet ved oppdemming av elven Pakhal, en av Krishnas sideelver. Innsjøen dekker et areal på over 30 km2. Den ble anlagt i 1213. Innsjøen utgjør en del av Pakhal Wildlife Sanctuary, etablert i 1952. Joshua Fit the Battle of Jericho. «Joshua Fit the Battle of Jericho» (eller alternativt «Joshua Fought the Battle of Jericho») er en velkjent negro spiritual. Sangen antas å ha bli komponert av slaver under første halvdel av 1800-tallet. Noen referanser antyder at den ble copyrightet av Jay Roberts i 1865. Tidlig publiserte versjoner innbefatter noen deler på dialekt, slik som "fit" istedenfor "fought". Teksten henspiller på den bibliske historien om Slaget ved Jeriko, hvor Josva ledet israelittene mot Kanaan (Josva 6_15-21). I likhet med mange andre spiritualer hadde imidlertid teksten en skjult mening og alluderer til den endelige flukten fra slaveriet - i tilfellet med denne sangen: "«And the Walls came tumblin' down»". Den livlige melodien og rytmen bidro også med energi og inspirasjon. Anmelderen Robert Cummings skrev: "«Det muntre livlige temaet lyder knapt som et produkt fra før-borgerkrigseraen og ville ikke lyde malplassert i en ragtime eller endog i en jazzmusikal fra det tidlige 20. århundre. Avslutningsdelen til låten, sunget til teksten som er sitert ovenfor, er den mest minneverdige delen: notene stuper empatisk og formidler en gloriøs følelse av kollaps, av triumf»." Den første innspilte versjonen var med Harrod's Jubilee Singers og ble utgitt på 78-platen Paramount Records 12116 i 1922 eller 1924. Svensk versjon. Den svenske tittelen er «Dansa Twist». Kunståret 1917. Kunståret 1917 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1917. Malerier. a>s maleri "Allies Day, May 1917" fra 1917 Marathwada. Marathwada er en region i delstaten Maharashtra i India. Den tilsvarer Aurangabad divisjon, som utgjøres av distriktene Aurangabad, Beed, Hingoli, Jalna, Latur, Nanded, Osmanabad og Parbhani. Marathwada var en av to hovedregioner i staten Hyderabad. Da denne staten ble innlemmet i India i 1948, fulgte Marathwada med som en del av delstaten Hyderabad. Da delstatene i India i 1956 ble omgjort etter språkgrenser, gikk Marathwada til delstaten Bombay. Den ble en del av Maharastra i 1960. Bradykardi. Bradykardi, av gresk βραδυκαρδία «langsomt hjerte», er en hjertetilstand hvor hjertets slag per minutt (BPM, eller beats per minute) er for lavt. Hos en gjennomsnittlig voksen person vil hjertets BPM ligge på rundt 60 i hvilende tilstand, men den kan være ned imot 50 før det regnes som et symptom. Hos trente atleter kan også lavere BPM være normalt, eksempelvis har syklisten Miguel Indurain målt en BPM helt nede på 28, uten at det regnes som et symptom. Tuulikki Pietilä. Tuulikki Pietilä (født 18. februar 1917 i Seattle, Washington, død 23. februar 2009 i Helsingfors) var en finsk illustratør og professor i grafisk kunst. Pietilä var fra 1955 livspartner med forfatteren Tove Jansson og de ga i 1996 ut boken "Anteckningar från en ö". Pietilä produserte filmen "Haru, de ensammas ö" sammen med Tove Jansson. Pietilä var modell for Tove Janssons figur Too-ticki. Hun død stille den 23. februar 2009. Telangana. Telangana er et landskap i delstaten Andhra Pradesh i India. Det omfatter distriktene Khammam, Mahbubnagar, Nalgonda, Rangareddi, Warangal, Karimnagar, Nizamabad, Adilabad, Medak og Hyderabad. Befolkningen i Telangana taler i hovedsak telugu og er tilhører hinduismen. Telangana var en av to hovedregioner i staten Hyderabad. Da denne staten ble innlemmet i India i 1948, fulgte Telangana med som en del av delstaten Hyderabad. Da delstatene i India i 1956 ble omgjort etter språkgrenser, gikk Telangana til delstaten Andhra Pradesh. Thisbe. "Thisbe" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Middelsstore (vingespenn 32-40 millimeter), forholdsvis slanke sommerfugler som kan minne om små flikvinger (Nymphalidae). Oversiden er mørkbrun eller svart med et stort, lyst felt på bakvingen som fortsetter i det mindre felt på forvingen – disse er gjerne mer eller mindre lysblå. Undersiden er mønstret i oransje, brunt og hvitt. Levevis. Disse sommerfuglene lever i skog, gjerne tropisk regnskog. Larvene lever blant annet på planteslektene "Cassia" (Fabaceae) og "Croton" (Euphorbiaceae). Hos i alle fall noen arter lever de sammen med maur. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Manjira. Manjira befinner seg nord på dette kartet Manjira er en 724 km lang sideelv til Godavari i det sentrale India. Den flyter i østlig retning gjennom delstatene Maharashtra, Karnataka og Andhra Pradesh. Manjira har sitt utspring 823 meter over havet i åsene ved Balaghat. Den drenerer et nedbørfelt på km2. Martin Joensen (1953–). Martin Joensen (født 27. august 1953 i Vestmanna) er en færøysk grafiker, forfatter og musiker. Han har realskoleeksamen fra 1970, studentereksamen fra Føroya Studentaskúli og HF-skeið fra 1973 og eksamen som grafisk designer fra Skolen for Brugskunst fra 1982. Joensen var også lærervikar i Vestmanna, på Hestur og i Tórshavn 1973–1976 og elev ved Glyptotekets tegneskole 1977–1978. Han er i dag grafisk designer i MJ Media på Færøyene. Han er medlem av musikkgruppen Vestmenn, som har stått for flere utgivelser, og har selv utgitt tre kassetter, "Morgun" i 1986, "Skuggagestir" i 1991, "Blátt í støðum" i 1993 og samleplaten "Áraløg" i 2002. Sammen med Martin Næs ble han tildelt barnebokprisen M.A. Jacobsens barnabókmentavirðisløn i 1980 for "Per og eg". I 2007 ble Joensen tildelt M.A. Jacobsens Heiðursløn for skjønnlitteratur. Erik Ortvad. Erik Ortvad (født 18. juni 1917 i København, død 29. februar 2008 i Kvänjarp) var en dansk maler og tegner. Ortvad debuterte som maler i og er mest kjent for sine fargerige surrealistiske malerier, og for det store antall satiriske tegninger som forestilte det moderne liv som han fremstilte under pseudonymet "Enrico". I var han en av grunnleggerne av avant-gardekunstbevegelsen COBRA. Han er representert på Museum of Modern Art i New York og på Statens Museum for Kunst i København. Under andre verdenskrig flyktet Ortvad til Sverige på grunn av sine kommunistiske sympatier og på grunn av sin kones jødiske bakgrunn. I 1962 vendte han tilbake til Sverige og bosatte seg i Kvänjarp utenfor Ljungby i Småland, hvor han oppholdt seg resten av sitt liv. Nymphidium. "Nymphidium" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 24-40 millimeter) sommerfugler. Oversiden er brun, som oftest med et stort, hvitt eller gulaktig felt ved roten av hver vinge, noen ganger er vingene nesten helt hvite. Undersiden er mønstret i brunt og hvitt. Slekten ligner særlig på slektene "Juditha" og "Synargis" men er noe spinklere enn disse med smalere forvinger. Levevis. Disse sommerfuglene lever i skog, gjerne tropisk regnskog. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, fra Guatemala i nord til det sørlige Brasil i sør. Tredje slaget ved Isonzo. Tredje slaget ved Isonzo ble utkjempet mellom Italia og Østerrike-Ungarn mellom 18. oktober og 3. november 1915 på Italiafronten under første verdenskrig. Dette var det tredje av tilsammen tolv slag ved Isonzo. Med bare to og en halv måned etter det andre slaget til å komme tilbake, kom den italienske øverstkommanderende Luigi Cadorna til at artilleristøtten måtte forsterkes og styret dette med enheter. I det tredje angrepet var de italienske målsettingene å innta de østerriksk-ungarske brohodene ved Bovec og Tolmin, samt helst å kunne innta Gorizia. Cadornas taktikk var fortsatt enkel og utplasserte alle sine styrker langs Isonzo. Østerrikerne tok fordel av at det ikke var så mange steder hvor et angrep komme komme, og konsentrerte styrkene og slagkraften der. I ly av kraftig artilleriild rykket de italienske styrkene fram til Plave ved Isonzos vestbredd, og over Kras-platået og San Michele-fjellet for å gå rundt de østerrikske styrkene som forsvarte Gorizia. Som i det andre slaget to og en halv måneder tidligere var det blodige kamper på platået ved San Michele. Kampene døde ut 3. november, men bare to uker senere gikk Italia til et nytt angrep. Calospila. "Calospila" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 25-40 millimeter) sommerfugler. Artene i denne slekten kan være ganske ulike av utseende, noen er mørkbrune med hvite flekker, mange oransje eller gulbrune med små, brune flekker. Undersiden er blekere på farge, ofte blekt brunlig. Levevis. Disse sommerfuglene lever i skog, gjerne tropisk regnskog. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico til det sørlige Brasil. Fjerde slaget ved Isonzo. Fjerde slaget ved Isonzo ble utkjempet mellom Italia og Østerrike-Ungarn mellom 10. november og 2. desember 1915 på Italiafronten under første verdenskrig. Dette var det fjerde av tilsammen tolv slag ved Isonzo. I motsetning til de tre foregående angrepene (juni, juli og oktober), varte denne offensiven ganske kort, og blir av og til ansett som å være en del av den forutgående. De fleste kampene var rundt Kras-platået og Gorizia, men angrepet ble iverksatt over hele Isonzo. De italienske styrkene inntok høydene over Gorizia som ga dem overblikket over byen og Isonzo. De lyktes ikke, tross gjentakende forsøk, å innta Monte Sei Busi. De østerriksk-ungarske brohodene ved Bovec og Tolmin ble utsatt for kraftige bombardement med mange døde. Som ved de tidligere offensivene døde kampene ut, og det ble i realiteten en våpenhvile på dette frontavsnittet, på grunn av vinterkulden særlig i Kras-området og på mange av forsyninger. Det østerriksk-ungarske overkommandoen var bekymret på grunn av de høye tapene ved Isonzo, og sendte etter dette slaget den første anmodningen til Tyskland om assistanse på dette frontavsnittet, men Tyskland var på dette tidspunktet ikke i krig med Italia. Av denne grunn intervenerte ikke Tyskland før ellevte slaget ved Isonzo. Luke Mitchell. Luke Mitchell (født 17. april 1985 i Gold Coast i Queensland i Australia) er en australsk skuespiller og modell. Mitchell har arbeidet med kjente skuespillere som Joss McWilliam, Iain Gardner og Craig McMahon. Han turnerte over store deler av Australia med det internasjonale selskapet Sudden Impact Entertainment og deltok i flere teaterforestillinger. Mens han arbeidet i Melbourne var han på audition for rollen som Chris Knight i TV-serien Neighbours, og han dukket opp i 11 episoder av denne serien. Deretter fikk han en rolle i TV-serien. I juni 2009 flyttet Mitchell til Sydney og i 2010 fikk han rollen som Romeo Smith i den populære australske TV-serien Home and Away. Mitchell vant sin første filmpris i 2010, en TV Week Logie i kategorien New Male Talent, for sin rolle i serien Home and Away. Hans yngre bror Ben Mitchell, er blant topp 10 australske tennisspillere. Nam Gon. Nam gon (hangul: 남곤, hanja:南袞) (født 1471 i Miryang i dagens Sør-Gyeongsang, død 10. mars 1527 i Miryang) var en koreansk politiker, forsker og dikter. Han var statsminister i kongedømmet Joseon fra 1523 til 1527. George E. Read. George E. Read (født i 1838 på Rhode Island, død i 1910) var en sjømann fra USA som ble tildelt Medal of Honor for tapperhet under den amerikanske borgerkrigen. Den 19. juni 1864 var Read matros ombord USS «Kearsarge» som senket CSS «Alabama» utenfor kysten av Cherbourg i Frankrike. Read ble tildelt Medal of Honor for tapperhet under ild. Rune Temte. Rune Temte (29. september 1965 i Solbergelva i Nedre Eiker i Buskerud) er en norsk skuespiller. Rune Temte har jobbet som skuespiller ved: Rogaland Teater, Teatret Vårt i Molde, Det Norske Teatret, Riksteatret, Teater Ibsen, Sogn & Fjordane Teater, Grenland Friteater, Den Norske Opera, Haugesund Teater, Vestanå Teater (Sverige), Det Åpne Teatret, samt i en rekke frigruppe produksjoner. Temte har jobbet med TV for NRK og ZDF i Tyskland. Han har blant annet medvirket i spillefilmene "Fia og klovnene", "Ulykken" og "Deadline Torp". Asiatisk palmesivett. Asiatisk palmesivett ("Paradoxurus hermaphroditus"), også kalt asiapalmemår, musang og toddykatt, er en art i snikekattfamilien. Arten er både terrestrisk og arboreal, og holder hovedsakelig til i urskog, men finnes også i nyere skog og kulturlandskap. Den er nattaktiv og altetende, og involvert i produksjonen av kaffesorten Kopi Luwak. Ca. 30 underarter er beskrevet. Femte slaget ved Isonzo. Femte slaget ved Isonzo ble utkjempet mellom Italia og Østerrike-Ungarn mellom 9. og 15. mars 1916 på Italiafronten under første verdenskrig. Dette var det femte av tilsammen tolv slag ved Isonzo. Den italienske øverstkommanderende Luigi Cadorna hadde benyttet vinterpausen etter det forutgående slaget til å bygge opp en ny offensiv kraft. Dette slaget kom imidlertid ikke som følge av detaljert strategisk planlegging, men ble iverksatte etter anmodning fra de allierte i desember 1915 for å få Sentralmaktenes oppmerksomhet bort fra østfronten og Verdun. De italienske angrepene var derfor lettere enn de forutgående og medførte ikke så mange tap. Kampene ble i første rekke ført på Kras-platået, med sikte på å innta Gorizia og brohodet ved Tolmin. Kampene døde imidlertid ut etter en uke på grunn av uvær. Men særlig rundt Gorizia fortsatte spredte kamper, fram til 30. mars, uten at kampene fikk noen klar seierherre. Etter dette slaget hadde italienerne noen ny plan for angrep, og måtte avvente eventuell forsyningsstøtte fra sine allierte. Den østerriksk-ungarske Trentino-offensiven i mai/juni hadde til hensikt å innta Venezia og slik isolere og slå ut de italienske styrkene langs Isonzo, og kampene i Italia ble for en stund flyttet til slettene ved Asiago. Kosmetikkleverandørenes forening. Kosmetikkleverandørenes forening, forkortet KLF, på engelsk The Norwegian Cosmetics Association, er en forening for produsenter og importører av kosmetikk for norsk forbruk. KLF ble startet i 1945, og har idag 23 medlemmer (2011) som står for ca. ¾ av bransjeomsetningen. Medlemskap i KLF innebærer også medlemskap i Bransjerådet for kosmetikk og hygiene. KLF arrangerer også Norwegian Cosmetic Award. Bjørg Cyvin. Bjørg Nygaard Cyvin (født 8. februar 1932 i Ålesund) er en prisbelønt norsk kjemiker. Hun har en siv.ing. fra NTH. Emanuel Aagaard. Emanuel Birgiton Aagaard (født 1855 i Hammerfest, død 1918) var en norsk apoteker og politiker. Han kjøpte Apotekergården i Levanger av Rascanus Tonning i 1886, og åpnet dessuten et filialapotek på Verdalsøra i 1903. I løpet av sin tid i Levanger var han blant annet kommunens ordfører i 1893. I 1906 solgte han sitt apotekerprivilegium til staten mot å få overta Apoteket St. Olav i Trondhjem. Aagaard døde av spanskesyken i 1918. Sven J. Cyvin. Sven Josef Cyvin (født 25. februar 1931) er en prisbelønt norsk kjemiker. Cyvin er født i Tsjekkoslovakia, kom med familien til Strinda i 1940 og ble norsk statsborger i 1946. Etter siv.ing. i kjemi fra NTH i 1956 og dr.techn. i 1960, ble han dosent i fysikalsk kjemi samme sted, i teoretisk kjemi 1964 og professor siden 1970. Med kollegaene Harald Wergeland og Tormod Førland startet han den norske delen av Pugwash-bevegelsen. Gustav Nilsen. Gustav Nilsen (født 28. juli 1974) er komiker fra Kapp på Østre Toten, bosatt i Oslo. Han har spesialisert seg på parodier og musikalsk humor og er tilknyttet managmentet Stand Up Norge. Han ble kåret til årets nykommer under Komiprisen 2004. Sammen med Paul Håvård Østby er han skuespiller, tekstforfatter og produsent for "Urbane Totninger" på Kapp, Østre Toten. "Urbane Totninger" ble Norges største sommershow i 2011 med over 20 000 publikumere. Nilsen og Østby spilte også "Julelatter" på Latter høsten 2011. Han har spilt i en rekke oppsetninger, blant annet i Are Kalvøs "Det folk vil ha" på Det Norske Teateret i 2005. I flere år har han vært å høre som barnetimeonkelen Onkel Børre i "Nitimen" på NRK P1, samt i "Reiseradioen" og "Hallo i Uken". Fra 2010 har han levert humorinnslag til P4s "Radiofrokost". Gustav Nilsen gjør samtlige mannestemmer i animasjonsserien "Monarkiet" på NRK. I tillegg gir han også stemme til lydbøkene om Pulverheksa. Han er mye brukt som kommentarstemme i TV-serier og reklame. Gustav Nilsen har også medvirket i en rekke TV-programmer som "Beat for Beat" på NRK, "20 spørsmål", "Popstokk", "Storbynatt", "TV 2-nøttene", "9 av 10 nordmenn", samt hatt miniserien "Gustavs Oslo" på Oslo TV, TVNorge. Nilsen er en av deltakerne på kjendisutgaven av "71 grader nord" på TVNorge våren 2012. Teltow (landskap). Høysletten Teltows geografiske beliggenhet.Teltow ['tɛltoː] betegner idag både en geologisk høyslette og et historisk landskap i Brandenburg og Berlin. Teltow hadde som kjerneområde for Markgrevskapet Brandenburg en stor betydning på 1100- og 1200-tallet. Navnet bæres også av byen Teltow, og mellom 1816 og 1952 fantes landkretsen med samme navn. Sjette slaget ved Isonzo. Sjette slaget ved Isonzo ble utkjempet mellom Italia og Østerrike-Ungarn mellom 7. og 17. august 1916 på Italiafronten under første verdenskrig. Dette var det sjette av tilsammen tolv slag ved Isonzo. Den østerriksk-ungarske øverstkommanderende Franz Graf Conrad von Hötzendorf hadde bygget ned sine styrker langs Isonzo for å kunne bygge opp til Trentino-offensiven i mai/juni. Da denne ble slått tilbake av Italia, brukte den italienske øverstkommanderende Luigi Cadorna jernbane for å bringe troppene tilbake fra Trentino til Isonzo. 6. august ble det igangsatt et større angrep mot Gorizia. Denne gangen ble angrepet konsentrert langs to korridorer, gjennom åsene vest for Isonzo ved Gorizias vestlige del mot Kras-platået, og fra sør ved å kutte hovedinnfartsåren ti byen fra kysten. De østerriksk-ungarske styrkene måtte trekke seg tilbake til en forsvarslinje øst for byen, og overlot 8. august den sterkt ødelagte byen til italienerne, hvor den tredje arme rykket inn under ledelse av hertugen av Aosta. Italienerne fikk på denne måten etablert et brohode på østsiden av Isonzo, og fornøyd med å ha nådd de to gamle målene om å erobre byen og få etablert et brohode, avblåste Cadorna 17. august en videre offensiv. Denne seieren var viktig for den italienske stridsmoralen, og Italia erklærte Tyskland krig 28. august. Engelschiøn Marwell Hauge. Engelschiøn Marwell Hauge er Norges største frittstående kosmetikkdistributør. EMH ble etablert i 1927, og omsatte i 2011 for 440 mill NOK noe som tilsvarer ca. 1 milliard NOK til forbruker. EMH har ansvaret for over 50 merker i Norge og samarbeider med 14 internasjonale merkevareleverandører, blant annet Procter & Gamble, Shiseido, Coty og LVMH. EMH er medlem av Kosmetikkleverandørenes forening. Historie. Navnet Engelschiøn Marwell Hauge stammer opprinnelig fra to ulike familieselskaper. Leiv Engelschiøn AS ble stiftet i 1927 og endret senere navnet til Engelchiøn Cosmetique AS. Marwell Hauge AS ble stiftet i 1940, og slo seg i 1972 sammen med Collett og ble dermed selskapet Collett Marwell Hauge. I 1994 foretok Engelchiøn Cosmetique AS et oppkjøp av Marwell Hauge, og i 1998 ble de fusjonert til det nåværende selskapet Engelschiøn Marwell Hauge AS. Eiere. EMH eies av det sveitsiske konsernet Valora Trade Norway (80%) og den danske kosmetikkdistributøren Sæther Nordic (20%). Torstein Jøssang. Torstein Jøssang (født 31. oktober 1933 på Jørpeland) er en prisbelønt norsk fysiker, kjent for sine arbeider i materialvitenskap. Etter examen artium fra Bryne vidaregåande skule 1953 ble det cand.mag. 1959 og cand.real. 1962 fra Universitetet i Oslo der han fikk dr.philos. 1968 på avhandlingen "Dislocations and Dissociated Dislocation Configurations in Face Centered Cubic Metals". Etter to år ved Ohio State University var han amanuensis i Oslo 1965-69, førsteamanuensis 1969-87 og fra 1987 professor i faste stoffers fysikk. Han har studert fraktale strukturer blir til i materialer med uorden, og med Jens Feder startet han i 1973 prosjektet Kooperative fenomener som studerte hvordan små fenomen skaper store fenomen. Noe sånt. Frynsete strukturer i transport og vekstprosesser i porøse materialer som oljeførende skifer. Peder Mauritz Madsen. Peder Mauritz Madsen (født 1958) er en siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (NHH). Han er administrerende direktør for Engelschiøn Marwell Hauge og er styreformann i Kosmetikkleverandørenes forening. Syvende slaget ved Isonzo. Syvende slaget ved Isonzo ble utkjempet mellom Italia og Østerrike-Ungarn mellom 14. og 17. september 1916 på Italiafronten under første verdenskrig. Dette var det syvende av tilsammen tolv slag ved Isonzo. Dette syvende slaget innebar en endring i fokus hos den italienske øverstkommanderende Luigi Cadorna, fra angrep på bred front, til konsentrerte, målrettede aksjoner. I denne offensiven var målet å utvide og sikre brohodet som var etablert på østsiden av Isonzo, og utvide dette sør og østover, mot Kras-platået. Etter tre dagers kamper med store tap, ble aksjonen ansett som mislykket og avblåst. Uansett medførte de italienske angrepene en stor belastning på de østerriksk-ungarske resursene, både med hensyn til mannskaper og artilleri, og dette gjorde det stadig vanskeligere for Østerrike-Ungarn og kunne bistå sin allierte Tyskland. Jens Feder. Jens Gottfried Feder (født 31. januar 1939) er en prisbelønt norsk fysiker, kjent for sine arbeider innen materialvitenskap. Etter cand.real. 1964 i fysikk ved Universitetet i Oslo (UiO) og noen utenlandsopphold, var han lektor ved UiO 1968-72 og professor fra 1974. Feder jobber mye sammen med Torstein Jøssang om fraktale egenskaper i materialer. Han har også jobbet for det private næringsliv (General Electric og IBM). Trondheim kommunes byggeskikkpris. Trondheim kommunes byggeskikkpris ble innstiftet av kommunens formannskap høsten 2006 «for å hedre aktører som på ulikt vis utmerker seg positivt innenfor arkitektoniske/byplanmessige løsninger». Prisen utdeles årlig og består av en plakett som skal settes på eller i anlegget, samt et diplom til prisvinneren/prisvinnerne. Man kan ikke søke om å få prisen, men alle har forslagsrett. Juryen består av fem personer. To av disse oppnevnes av kommunens formannskap. Den ene av disse er juryens leder. I tillegg består juryen av et medlem fra Trondhjems Arkitektforening; et fra Næringsforeningen og et fra Husbanken. Universell utforming og miljøvennlige løsninger vektlegges ved valg av prisvinnende prosjekt. __NOTOC__ Åttende slaget ved Isonzo. Åttende slaget ved Isonzo ble utkjempet mellom Italia og Østerrike-Ungarn mellom 14. og 17. september 1916 på Italiafronten under første verdenskrig. Dette var det åttende av tilsammen tolv slag ved Isonzo. Det åttende slaget var en kort aksjon hvor italienerne forsøkte å videreføre målsetningen fra det syvende slaget, nemlig å utvide erobringene fra det sjette slaget i august samme år. Heller ikke denne gangen lyktes dette, og etter store tap på to dager måtte den italienske øverstkommanderende Luigi Cadorna avblåse aksjonen. Niende slaget ved Isonzo. Niende slaget ved Isonzo ble utkjempet mellom Italia og Østerrike-Ungarn mellom 14. og 17. september 1916 på Italiafronten under første verdenskrig. Dette var det niende av tilsammen tolv slag ved Isonzo. Som de foregående slagene, var også det niende slaget et italiensk forsøk på å utvide erobringene fra det sjette slaget i august samme år. Salget startet med et angrep på Vertoiba og de nordlige og sentrale delene av Kras-platået. Også denne gangen brukte de østerriksk-ungarske kommandantene de fordelene som terrenget en forsvarer. Ingen av partene tålte de store tapene som disse kampene medførte, særlig ikke Østerrike-Ungarn som opplevde at deres forsvarslinjer ble stadig strukket. De anmodet atter en gang om tysk assistanse, noe som ikke kom før nesten et år senere. Heller ikke denne gangen nådde den italienske øverstkommanderende Luigi Cadorna sine mål, og etter fire dager med store tap måtte aksjonen avblåses. Det var nå så sent på året at dette frontavsnittet tok vinterpause fram til det neste store slaget, med tiende slaget ved Isonzo som ble innledet først 12. mai 1917. Liste over kriger Det osmanske riket deltok i. Se også. Osmanske riket David Langseth. David Langseth (født 1986) fra Hamar er en norsk ishockeyspiller. Han spiller for Ringerike Panthers. har også spilte på den norske eliteserieklubben Storhamar Dragons. Han ble tatt opp i A-stallen i 2011/2012 sesongen. Han var kaptein på Storhamar 2. Han spiller løper. Den fremvoksende kirke. Den fremvoksende kirke (engelsk "Emerging Church" og "Emergent Church") er en samlebetegenelse på strømninger som oppsto innenfor kristne kirker i USA og Storbritannia mot slutten av det 20. århundre. Retningen har siden gjort seg gjeldende i en rekke kirkemiljøer i vestlig orienterte land, i hovedsak i Europa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. Fremvoksende kirker er svært ulike i sine uttrykk, og bevegelsen er preget av et stort mangfold av strømninger uten noen felles organisering. Derfor er det vanskelig å generalisere. Blant annet finnes det ennå ikke konsensus om hvilket språk som skal brukes. Begreper som florerer er: 'nye måter å være kirke', 'den fremvoksende kirke', 'ferske uttrykk for kirke', 'framtidens kirke', 'den kommende kirke'. Begrepet "fremvoksende kirke" brukes som regel i kontrast til den nedarvede, etablerte, institusjonelle kirke, og felles for de ulike "fremvoksende strømningene" er ønsket om å nytolke kristen tro i lys av det kulturelle paradigmeskiftet fra modernismen til postmodernismen. Merkelapper av typen "konservativ" og "liberal" blir oppfattet som "modernistiske", og blir i liten grad brukt. Istedet kalles bevegelsen en "samtale" for å fokusere på bredden av synspunkter, den desentraliserte naturen og viljen til dialog. Referanser. Fremvoksende_kirke Henrik Holm. Henrik Klemetsen Holm (født 6. september 1990 i Fredrikstad) er en norsk ishockeyspiller som spiller målvakt. Andersen spiller i Stavanger Oilers. Han har tidligere spilt for sin moderklubb Stjernen Hockey og for Lillehammer IK. Leif Aase. Leif Aase (født 3. november 1963) er en norsk musiker, låtskriver, gitarist og sanger. Han er kjent som tidligere gitarist i Vassendgutane fra 2007 til 2012. Han måtte takke for seg på grunn av økonomiske problemer. Han har spilt for Teddy Nelson, Johannes Kleppevik, Garth Brooks og Toby Keith. Han spiller fast på Skipperstuen i Bergen hver torsdag og søndag. Der har han spilt i til sammen 23 år. With Friends. "With Friends" er et musikkalbum med Leif Aase og Dag Wolf, utgitt i 1989. Childe Hassam. Frederick Childe Hassam (født 17. oktober 1859 i Dorchester, Massachusetts, USA, død 27. august 1935 i East Hampton, Long Island) var en amerikansk impresjonistisk kunstmaler. Hassam studerte i Paris og fikk undervisning blant annet ved Académie Julian. Oppholdet i Paris påvirket han sterkt i retning av impresjonismen. Han var en av de første amerikanske kunstnerne som malte i en impresjonistisk stil. Childe Hassams maleri "Allies Day, May 1917" fra 1917 If There's No Honky Tonks in Heaven (I Don't Wanna Go). "If There's No Honky Tonks in Heaven (I Don't Wanna Go)" er et musikkalbum med Leif Aase, utgitt i 1996. Dette er hans første album som soloartist. Tårekanal. Tårekanalene er tynne rørformede passasjer fra øyekroken nær neseryggen og til nesehulen. Overskytende tåreveske får dermed avløp som ikke medfører rennende øyne, og nesehulen tilføres fuktighet. Saltet i tårene gir en svak desinfiserende virkning. Ved forkjølelser og andre infeksjoner kan tårekanalen lett gå tett. Dette går seg vanligvis til etter en tid. Tåreskylling. Det er mulig å skylle tårekanalene, spesielt ved mistanke om tette kanaler ved unormal tåreflod. Tårekanalene bedøves med lokalbedøvelse i dråpeform, og skylles med isotont saltvann, det vil si vann med like mye saltkonsentrasjon som i kroppsvæskene. Tåreskyllingen er dermed både en undersøkelse om tårekanalene er tette, og om det er hindringer som skylles vekk er tårskyllingen behandling. Også andre dyr der øynene skal holdes fuktige har lignende arrangementer. På fest med Teddy Nelson. "På fest med Teddy Nelson" er et musikkalbum med Leif Aase og Dag Wolf, utgitt i 1998. Movimiento al Socialismo. Movimiento al Socialismo (MAS, «Bevegelse for sosialisme») er et venstreorientert boliviansk parti ledet av sittende president Evo Morales. Partiet ble grunnlagt 23. juli 1997 gjennom et brudd med "Asamblea por la Soberania de los Pueblos" (ASP), og har sittet i regjering siden 2006. Partiet fører en sosialistisk, anti-imperialistisk politikk og arbeider for den bolivianske urbefolkningens rettigheter. Partiet fikk støtte av 51% av velgerne i presidentvalget i 2005. Utfordrerpartiet "Poder Democrático y Social" fikk 30%. Tiende slaget ved Isonzo. Tiende slaget ved Isonzo ble utkjempet mellom Italia og Østerrike-Ungarn mellom 12. mai og 8. juni 1917 på Italiafronten under første verdenskrig. Dette var det tiende av tilsammen tolv slag ved Isonzo. Den italienske øverstkommanderende Luigi Cadorna hadde væt ansvarlig for alle de ni forutgående slagene, hvor Italia ikke hadde lyktes med noe større gjennombrudd. Cadorna var også klar over at sannsynligheten for at Tyskland engasjerte seg på dette frontavsnittet ble stadig større etter hvert som at Østerrike-Ungarn ble stadig svakere. Som de foregående slagene, var også det niende slaget et italiensk forsøk på å utvide erobringene fra det sjette slaget i august samme år. Den italienske angrepstryken besto av 38 divisjoner, mot bare 14 østerriksk-ungarske divisjoner. Igjen endret italienerne taktikk, fra konsentrerte, målrettede angrep i de tre siste angrepene, til igjen å angripe på bred front som i de første slagene. I det tre siste slagene hadde den italienske målsettingen vært å utvide brohodet ved Gorizia, denne gangen vendte de tilbake til Kras-platået sørøst for Gorizia og forsøkte et gjennombrudd mot Trieste. Et annet mål var å nå Vipavadalen. De italienske styrkene hadde innledningsvis suksess, og var rundt 15 km fra Trieste, ved kystbyen Duino. en 3. juni ble det igangsatt en støtte østerriksk-ungarsk motoffensiv som gjorde at italienerne måtte trekke seg tilbake til omtrent de samme posisjoner som før slaget. Det var også kamper i De julianske alpene, hvor de østerriksk-ungarske styrkene styrket sine posisjoner i Vršič-området. Look What I Stepped Into. "Look What I Stepped Into" er et musikkalbum med Leif Aase, utgitt i 2000. Särskilda operationsgruppen. Särskilda operationsgruppen (SOG'") er en spesialavdeling i den svenske Försvarsmakten. Avdelingens stab er forlagt til Karlsborgs garnison i Karlsborg i Västergötland. Historikk. SOG ble etablert i 2011 gjennom en sammenslåing av Särskilda skyddsgruppen (SSG) og Särskilda inhämtningsgruppen (SIG). SOG rekrutterer yrkesoffiserer, reserveoffiserer og rekrutter med mulighet til å spesialistoffisersutdanning fra hele Försvarsmakten. SOG er direkte underlagt Överbefälhavaren. Organisasjon. SOG inngår ved siden av Specialförbandsledningen i Försvarsmaktens specialförband (FM SF). Utover dette finnes støttende spesialavdelinger (FM SOF). De støttende spesialavdelingene er særskilt utvalgte, utdannede og utrustede enheter for luft- og sjøtransporter, teknisk støtte, tren, intendantur og sanitet. Virksomhet. Det som det øvrige forsvaret normalt ser av spesialavdelingene er personbeskyttelsesinnsatser i form av livvakt til generalitetet nær det besøker et innsatsområde. Men spesialavdelingenes vanligste anvendelsesområde er å virke innen multinasjonale oppdrag for å løse de primære oppgavene i strid («"direct action"»), spesialoppklaring («"special reconnaisance"») og militær støtte («"military assistance"»). Spesialavdelingenes stridsoppgaver er av militærstrategisk eller operativ betydning og som ikke kan løses av konvensjonelle avdelinger eller våpensystemer. Oppdragene kan være å bekjempe mål som har stor betydning for fienden, å frita mennesker som er tatt til fange eller holdes som gisler og å gjennom strid innhente tidskritisk etterretning. Etterretning og spesialoppklaring søker å gi informasjon om virksomheter, personer eller annet som har vesentlig betydning for operasjonen. Spesialavdelinger kan også få oppgaven å gi "militær støtte" gjennom utdanning og råd til andre lands militære styrker, for eksempel innen rammen for en multinasjonal fredsfremmende innsats. I hver patrulje har operatøren sin egen spesialitet, for eksempel skarpskytter, sanitet, eksplosivekspert, signalist eller flystøtte. Operatørene har en bredere base enn vanlige soldater, men har også ett eller to spesialområder der man er eksepsjonelt dyktig. Avdelingen opprettholder en høy beredskap for å med kort varsel kunne settes inn for innsatser innen en radius på 600 mil fra Brussel og virke i ørken-, jungel-, subarktiske- eller bymiljøer. Avdelingens innsatser kommer etter forespørsel fra FN eller EU, men må siden sanksjoneres på politisk nivå. Paul Kedelv. Paul Kedelv (født 12. april 1917, død 1990) var en svensk glasformgiver. Kedelv begynte som elev ved tegneatelier et på Orrefors glasbruk i 1931 med handledare som Simon Gate og Edward Hald. 1949–1956 arbeidet Kedelv ved Flygsfors glasbruk der han blant annet tegnet kokilleglass (former til bruk ved støping) og produkter i underlagsglass. Mellom 1956 og 1977 arbeidet han ved Reijmyre glasbruk. Kedelv har også formgitt produkter for Nybrofabrikken i Fröseke og Fåglaviks glasbruk. Tony Bråtebæk. Tony Sebastian Bråtebæk (født 29. oktober 1981, død 2012) var en norsk tidligere ishockeyspiller. Han spilte 8 kamper for A-laget til Storhamar Dragons 1998/99 sesongen, uten å få med seg noen målpoeng. Senere dro Bråtebæk til Gjøvik Hockey, Holmen Hockey og tilbake i Storhamar 2. Trimming av forbrenningsmotorer. Trimming er effektøkning av en standard motor. Trimming av totaktsmotorer i biler, mopeder og motorsykler. Totaktsmotorer har et stort potensial for trimming, og kan yte svært høy effekt i forhold til slagvolum og fysisk størrelse. (på bekostning av bensinforbruket, som kan bli enormt. En feilaktig trimmet 50cc motor kan bruke opptil en liter på mila i enkelte tilfeller.) Ved å file vekk litt av skylleportene kan motoren forbrenne mer bensin som øker draget, men ikke toppturtallet i særlig grad. For å få et bedre toppturtall kan man file eksosportene bredere og høyere. Ved å file eksosporten kan motoren nå et høyere turtall, og jo høyere turtall man kan oppnå, jo mer toppeffekt kan man oppnå. Man kan også kjøpe ferdig trimmede sylindere. Det er helst til mopeder man får disse sylinderene, men de finnes også til totakts lettsykler. Slagvolumet varierer en del siden man ikke bare får sylindere med større boring, men også veivakslinger med lengre slaglengde som øker slagvolumet. Det er viktig å tilpasse portene ved bruk av en slik, eller benytte sylinder tilpasset slaglengden, ellers vil man få en "kant" mellom stempelet og kanalene som begrenser effekten eller gjør motoren ubrukbar. Man må også benytte en forkortet råde eller en høyere sylinder som er tilpasset slaglengden. Bruker man en veivaksling med original slaglengde kan man vanligvis forvente å få et slagvolum på mellom 65 og 80 ccm på mopeder. Trimylindere i denne størrelsen er kjent for å ha potensial til å oppnå en meget høy toppeffekt hvis man har verktøyet, kunnskapen og de andre delene som behøves. Ved maksimal tuning av en mopedmotor kan man oppnå en toppeffekt på 25-30 hk, men da er slagvolumet mer enn 50cc og den kan da egentlig ikke lenger pr. definisjon kalles mopedmotor. Det finnes 50cc konkurransesykler med opptil over 20 hk. Ved så hard trimming vil motoren bli veldig hissig, ha liten bunneffekt og stor toppeffekt, noe som betyr at man må jage motoren opp på turtall for at den skal trekke mopeden ordentlig. Dette har liten betydning på scootere og andre som har trinnløs variator, ettersom motoren da vil arbeide i et svært snevert turtallsområde uansett. Man får trimdeler også til variatorer. Vekter med forskjellig tyngde er å få, og jo lettere de er, jo høyere turtall vil motoren gå på for å holde en gitt hastighet. En sideeffekt av dette er at man vil få en lettere svingmasse på motoren og dermed bedre turtallsrespons, noe som er en fordel ved konkurransekjøring. Mange mopeder og lettsykler er også konstruert for å ha en langt større toppeffekt fra fabrikk, disse er nedtrimmet i Norge for å klare hastighetskravet. Dette kan oppnås ved at originalsylinderen blir "strupt" eller "plombert" ved å bruke tette eksosanlegg og luftfilterbokser, og små dyser i forgasseren. Alternativt kan sylinderen være byttet ut med en annen som kan sies å være det motsatte av en trimsylinder. Dette er langt å foretrekke hvis man ønsker å beholde mopeden eller lettsykkelen lovlig, ettersom en slik vil være langt mer kjørbar i alle turtallsområder, være mer pålitelig, og bruke mindre drivstoff. Det finnes også sylindere der man har optimalisert dreiemoment på lavere turtall fremfor toppytelse. Disse brukes til trialkjøring og yter 8-10 hk. Forgassere og eksosanlegg som er tilpasset sylinderen er også viktig, og man får disse samt dyser til forgasserne i et utall størrelser. Optimal utførelse av ekspansjonskammeret på eksosanlegget i forhold til slagvolum og trimmingsgrad har stor betydning for effekt og dreiemoment. Mopeder og lettsykler med såkalt dreieventil, også kalt roterende innsug ble ofte nedtrimmet ved at man satte på en plate med mindre åpning, som ga dårligere effekt. Dette var lett å endre på ved at man økte åpningen på dreieskiven igjen, denne kunne gå opp mot 205 grader på konkurransemotorer. En tommelfingerregel var at motoren gikk bra når den var "klipt"(man snakket ofte om "klipping" av dreieskiver, men de var i realiteten sagd/slipt) og plassert slik at innsuget er åpnet når stempelet var i bunn, og lukket når stempelet var på topp. Regelverk og trimming. Ved å trimme en moped/lettsykkel øker man toppeffekten, noe som ikke er lovlig. Derfor skal man avregistrere sykkelen før man har lov til å trimme den. Etter det er det om man vil muligheter for faktisk å registrere tohjulingen igjen med en høyere toppeffekt, men da i en annen klasse. Makseffekt for lettsykler er 15 hk og for mellomklassesykler 34 hk. Bremser og fjæring må være tilpasset den høyere toppeffekten. Toppeffekt på mopeder er faktisk fritt, men motoren kan ikke være større enn 50cc og sykkelen skal ikke gå fortere enn 45 km/t hvis den er så ny at den kommer inn under EU-reglene. Eldre mopeder har lov til å gå 50 km/t. Hvis man velger å trimme sykkelen uten å omregistrere den, kan den kun brukes på godkjente baner. Boten for å trimme mopeder i Norge ligger på 4200 kroner. På tunge motorsykler kan man øke effekten opptil 20% uten å gjøre noe mer, økes den ytterligere må man få sykkelen godkjent på nytt og endringene føres opp i vognkortet. Også her gjelder at bremser, fjæring og hjulutstyr skal være tilpasset den nye toppeffekten. Dobbeltstempelmotor. Dobbeltstempelmotor er en motor hvor stemplene virker mot hverandre i samme sylinder. Den må ikke forveksles med boksermotor. Motoren fungerer oftest etter totaktsprinsippet og går oftest på diesel For animasjon se (587 kByte), for perspektiv-skisse. Pretty Girls & Grey Sweaters. "Pretty Girls & Grey Sweaters" er debutalbumet til den norske artisten LidoLido (Peder Losnegård). Det ble utgitt 3. februar 2012, på Universal Music Norway. LidoLido har selv produsert hele albumet i sitt hjem i Tysvær og har spilt mesteparten av instrumentene selv. Flere kjente artister gjester på albumet. I løpet av 2011 ble det gitt ut to singler fra albumet; «Different» (mest spilte låt på NRK P3 i 2011) og «Turn Up The Life» (blant annet fremført live under Spellemannprisen 2012). Palle Pernevi. Allan Axel Paul Pernevi (født 30. april 1917 i Helsingborg, død 1. november 1997 i Nösund) var en svensk billedkunstner og skulptør. __NOTOC__ Pernevi ble utdannet ved Akademien für Angewandte Kunst i München, Konstfackskolan i Stockholm, Lena Börjesons skulpturskola og på Konstakademien 1942. Pernevi tjenstegjorde på Valand i Göteborg under Endre Nemes 1950–53 som skolens første skulpturlærer, og grunnla der en eksperimentell ånd i skulpturavdelningen. Han var også lærer ved Chalmers tekniska högskola og Konstfackskolan. Hans tidlige verk var preget av religiøs og mytologisk inspirerte skulpturer i abstrakt form, mens seinere verk mer bestod av nonfigurative skapelser. Han ble tildelt Prins Eugen-medaljen i 1982. Siden 1999 deler Stiftelsen Konstforum i Kristianstad årlig ut et stipend til minne om Palle Pernevi. Robert H. Jackson. "Robert H. Jackson" ca 1945 Robert Houghwout Jackson, født 13. februar 1892 i Warren County, Pennsylvania, død 9. oktober 1954, var en amerikansk jurist og politiker. Etter to år med praksis ved et advokatkontor i Jamestown, New York, ble han i en alder av 21 år antatt som advokat i New York, der han de følgende 20 årene hadde stor framgang, ikke bare innenfor egen delstat, men over hele landet. Jackson tjenestegjorde som USAs justisminister under Franklin D. Roosevelt 1941 til 1942, og var dommer i USAs høyesterett fra 1941 til 1954. Han var høyesterettens siste dommer uten juridisk eksamen. Jackson var også USAs aktor i Nürnbergprosessen etter andre verdenskrig. Ekspansjonskammer. Et ekspansjonskammer er en viktig del av eksosanlegget på en totaktsmotor som har som funksjon å forbedre virkningsgraden. Det gjør bruk av energien i den utbrente eksosen som går ut av sylinderen for å hjelpe fylling av sylinderen for neste syklus, ved å sende tilbake en sjokkbølge som presser uforbrent friskgass tilbake igjen i sylinderen. Historie. Ekspansjon kamre ble først utviklet av østtyske Walter Kaaden under kalde krigen. De dukket først opp i vest på japanske motorsykler etter østtyske motorsykkel racer Ernst Degner hoppet i vest mens racing for MZ i 1961 svensk Grand Prix. Han gjemte skissene under hans racing lær og hoppet under løpet ved å ri av banen og hevdet asyl. Han fullførte ikke løpet. Han senere gitt skissene til Japans Suzuki Slik fungerer det. Det høye trykk gassen går ut av sylinderen i utgangspunktet flyter i form av en «wave front» som alle forstyrrelser i væske gjør. Eksosen presser seg inn i røret som allerede er okkupert av gass fra tidligere sykluser, skyve at gass videre og forårsaker en bølge foran. Når gasstrømmen i seg selv stopper, fortsetter bølgen på ved å sende energi til neste gassen ned strømmen og så videre til enden av røret. Hvis denne bølgen støter noen endring i tverrsnitt eller temperatur det vil reflektere en del av sin styrke i motsatt retning for å reise sin. For eksempel et høyt trykk bølge møter en økning i område vil reflektere tilbake et lavtrykk bølge i motsatt retning. Et høytrykk bølge møter en nedgang i område vil reflektere tilbake et høyt trykk bølge i motsatt retning. Det grunnleggende prinsipp er beskrevet i bølgen dynamikk. En utvidelse kammer gjør bruk av dette fenomenet ved å variere sin diameter (tverrsnitt) og lengde for å forårsake disse refleksjonene å komme tilbake på sylinderen til ønskede tider i syklusen. Det er tre hoveddeler til utvidelsen syklus. Nedblåsing. Når synkende stempel første eksponerer eksos porten på sylinderveggen, renner eksosen ut kraftig på grunn av eget trykk, uten hjelp fra utvidelsen kammeret og så diameter / areal over lengden av den første delen av røret er konstant eller nær konstant med en divergens på 0 til 2 grader som bevarer bølgekraft. Denne delen av systemet kalles "hodet pipe" (utblåsingsutgangen lengden regnes som en del av hodet rør for måling formål). Ved å holde hodet rørdiameter nær konstant, blir energien i bølgen bevart fordi det er ingen utvidelse inntil nødvendig senere i syklusen. I alle fall strømmen forlater sylinderen under mesteparten av nedblåsing prosessen er Sonic eller supersoniske og derfor ingen bølge kunne reise tilbake i sylinderen mot at flyten Overføring. Når eksostrykket har falt til nær atmosfærisk nivå stempelet avdekker overføring portene. På dette punktet energi fra utvidelsen kammeret kan brukes til å hjelpe strømmen av ferske blandingen i sylinderen. For å gjøre dette utvidelsen kammeret er økt i diameter slik at den ut går høyt trykk bølge reflekterer et negativt press bølge tilbake mot sylinderen. Denne negative trykket kommer i sylinderen under overføringen syklusen og øker strømmen av ferske blandingen i sylinderen (og kan også suge frisk blandingen ut i eksos porten). Denne delen av røret kalles avvikende (eller diffuser) delen, og den avviker på 6 til 12 grader. Det kan bestå av flere enn én avvikende kjegle avhengig krav. Port blokkering. Når overføringen er fullført stempelet er på vei opp igjen på sin kompresjonsslaget men eksos porten er fortsatt åpen, en uunngåelig problem med to slag design. For å hindre stempelet skyver frisk blanding ut den åpne utblåsningsåpningen et sterkt høytrykk bølge fra utvidelsen kammeret er tidsbestemt å ankomme i løpet av kompresjonsslaget. Havnen blokkering bølge skapes ved å redusere diameter på kammeret. Dette kalles konvergent seksjonen (aka baffel kjegle eller avsnitt). Den utgående høytrykk bølge treffer innsnevring konvergerende delen og reflekterer tilbake et høyt trykk bølge til sylinderen som kommer i tide til å blokkere port under kompresjonsslaget og kan skyve inn i sylinderen noen ferske blandingen trukket ut i hodet røret. Den konvergerende delen er laget for å samles i 8 til 90 grader, avhengig av behov. Kombinert med det høye trykket bølgen er det en generell økning i trykket i kammeret forårsaket av bevisst å begrense uttaket med en liten tube kalt stinger. Den Stinger begrenser strømme ut av kammeret til å forårsake høyere trykk under komprimering syklusen og tømmer kammeret under komprimering / power stroke klar den for neste syklus. Den stingers lengde og innvendig diameter er valgt for å passe motorens krav. (Den innvendige diameteren har størst effekt, og så er den mest følsomme av de to.) Kompliserende faktorer. Den detaljerte drift av utvidelse av kamrene i praksis er ikke så enkelt som det fundamentale prosessen som er beskrevet ovenfor. Bølger som reiser tilbake opp pipa møter den divergerende delen i revers og reflektere en del av sin energi ut igjen. Temperaturvariasjoner i ulike deler av røret forårsake refleksjoner og endringer i den lokale lydens hastighet. Noen ganger er disse sekundære bølgene refleksjonene kan hemme den ønskede mål om mer makt. Det er nyttig å huske på at selv om bølgene traversere hele utvidelsen kammeret over hver syklus, de faktiske gassene forlater sylinderen under en bestemt syklus ikke. Gassen strømmer og stopper periodisk og bølgen fortsetter videre til enden av røret. De varme gassene forlate havnen danner en "slug" som fyller hodet rør og forblir der for varigheten av denne syklusen. Dette fører til en høy temperatur sone i hodet røret som alltid er fylt med det nyeste og hotteste gass. Fordi dette området er varmere, er lydens hastighet, og dermed hastigheten på bølgene som reiser gjennom det økt. I neste syklus som slug av gass vil bli skjøvet ned i røret ved neste slug å okkupere neste sone og så videre. Volumet denne "slug" okkuperer stadig varierer gass stilling og turtall. Det er bare bølgekraft selv som traverser hele røret under en enkelt syklus. Selve gassen forlater røret under en bestemt syklus ble opprettet to eller tre sykluser tidligere. (Dette er grunnen til eksos prøvetaking på to-takts motorer er gjort med en spesiell ventil rett i eksos porten. Gassen ut av stinger har hatt altfor mye bosatt tid og blande med gass fra andre sykler forårsaker feil i analysen.) Ekspansjon kamre nesten alltid svinger og kurver bygget inn i dem for å imøtekomme deres plass i motorrommet. Gasser og bølger ikke oppfører seg på samme måte når det oppdages svinger. Bølger reise ved å reflektere og sfæriske stråling. Slår fører til tap i den skarpheten av bølgen former og derfor må holdes på et minimum for å unngå uforutsigbare tap. Beregninger brukes til å designe utvidelse kamre ta hensyn bare de primære bølge handlinger. Dette er vanligvis ganske tett, men feil kan oppstå på grunn av disse kompliserende faktorer. Hvordan utvidelse av kamrene er laget. Det er tre viktigste metoder for fabrikere ekspansjon kamre. Hånd forming. Flat metall er rullet inn kjegler og runde snitt, som deretter sveiset sammen del for del. Selv tidkrevende, er det vanligvis valgt metode for utvikling av en ny design på grunn av sin fleksibilitet, nøyaktighet og lave verktøy kostnader. Hydroforming. To flate representasjoner av det nødvendige ferdig røret er kuttet ut av metallplater. Kantene på de to identiske flate åpninger sveises sammen danner en sandwich. På den ene enden av røret en fitting er sveiset og høytrykk vann pumpes inn i hulrommet mellom arkene. Trykket blåses den flatt ark til sin endelige avrundet form. Denne metoden kan være raskere enn hånden forming og bare litt dyrere i verktøy, men det krever en rekke forsøk før en ferdig design så nøyaktig som hånd dannet eller stemplet kan produseres. Alle kurver må gjøres i et enkelt fly så klippe fra hverandre og re-sveising er ofte nødvendig, men det endelige produktet kan være så god som en frankert pipe hvis nok omsorg er tatt for å være presis. Stempling. Flat metallplater er trykket mellom en mannlig og kvinnelig mugg i form av nødvendige rør. Hver halvpart av røret er stemplet på denne måten, og de to halvdelene er sveiset sammen. Stempling krever kostbart verktøy og maskiner, og brukes kun for masseproduksjon. Summary. Alle disse hendelsene må synkroniseres med motoren port timings og hastighet. En utvidelse chamber "innstilt" for 8000 omdreininger per minutt (RPM) vil ikke levere de riktige bølgen timings på 4000 eller 11 000 RPM. Faktisk er det sannsynlig å pådra et strømbrudd utenfor sin "innstilt" rekkevidde. Lengden på røret avgjør på hvilket tidspunkt bølgene kommer tilbake til sylinderen. Lengre rør krever mer tid for bølgene å krysse og så blir innstilt til en lavere RPM enn en kortere pipe. Jo kortere røret jo høyere turtallet det er stilt inn på. Satsen for konvergens / divergens av kjegler bestemmer varigheten av bølgen returnert. En mild taper gi en lang varighet, men svakere avkastning bølge mens en brattere taper gir en kort men god avkastning bølge. Jo lengre bølge, den bredere turtallsområde der det er nyttig. Denne ekstra makt band bredden er på bekostning av peak dreiemoment. Diameteren på senteret eller bor delen bestemmer forholdet mellom scavenging sugekraft til port blokkering press samt over all energigjenvinning. Den resulterende volum bestemmer maksimal trykkstigning med store volum gir mindre press opphav. Den tykkere røret jo vanskeligere det suger, men svakere blokkeringen trykket. Tynnere rør vil skattekart mindre, men blokkere havnen meget sterkt. Det optimale diameter er knyttet til kompresjon, kvaliteten på overføringen havnen layout og dens scavenging effektivitet. En rekke enheter brukes til å prøve å utvide den justerte utvalg av utvidelsen kammeret. Rør som glir som en trombone justere tidspunktet for å matche endreing av motoren. Enheter som styrer eksos port timing å variere nedblåsing varighet samt utvide justerte utvalg av utvidelsen kammeret. Ventiler som åpner ved visse hastigheter for å absorbere eller dumpe bølger ankommer uønskede tider. En annen tilnærming til å endre de innstilte turtallet av en utvidelse kammer er å endre hastigheten på trykkbølger inne i eksosrøret. Hastigheten som trykkbølger reise er sterkt påvirket av temperatur: høyere temperatur betyr raskere bølge hastighet. Som et resultat, kan utvidelse av kamrene bli returnert for høyere-enn-designen RPM resonans, ved å øke den gjennomsnittlige temperaturen på avgassene inne i røret. Teknikker for å oppnå denne økningen i gass temperatur kan omfatte: isolerende røret (termisk wrap), begrenser flyten fra røret (mindre Stinger diameter), eller ved retarding tenningstider på riktig RPM (senere brenne gir mer varme å flykte inn i røret). Omvendt kan en pipe bli returnert til å arbeide på et lavere-enn-design turtallsområdet ved å redusere temperaturen på avgassene. Injeksjon av vann eller en vann-alkohol bland inn headpipe av en utvidelse kammer kan redusere temperaturen betraktelig, nok til å senke innstilt RPM av et eksosanlegg med så mye som 1500-2000 RPM. Varmen absorberes som væsken endres til en gass er ansvarlig for temperaturfall. Som et resultat, kan de to takts eksos være innstilt å bo "på røret" over en bemerkelsesverdig bredt turtallsområde, hvis designeren tar fordel av alle de verktøyene som er tilgjengelige. Begrensninger. Tidspunktet for retur trykkbølge avhenger utelukkende av lengden på eksosen til et punkt der trykket bølgen reflekteres. Men hvor lenge eksos porten er åpen endrer med RPM. Siden tidspunktet for trykkbølge er uendret dens avkastning ikke lenger vil sammenfalle med eksos porten nedleggelse. Dette betyr at justerte rør bare når maksimal effektivitet over et ganske smalt turtallsområde. Tuning røret. Fordi en tuned pipe ikke kan være effektivt over hele spekteret av RPM, må det være "innstilt" for en viss turtallområdet, akkurat som et musikkinstrument er innstilt. Vanligvis er det stemt for lavere turtall fordi det er der de fleste motorer har svakest hestekrefter og dreiemoment. Ved å justere eksosrøret totale lengde, kunne en "stille" røret. For modell motor s dette kan oppnås ved å kutte Coupler som forbinder eksosmanifoil og avstemt pipe litt etter litt og testing til forbedringer blir sett på ønskelig RPM band. For å få full størrelse motorsykkel s, forskjellige produsenter allerede har beregnet lengden på eksosrøret for å dekke behovet for den aktuelle modellen. Men man kunne få ulik lengde rør som passer til ens behov som en ettermarkedet del. Vanligvis lenger pipe flytter effektiv band av tuned pipe til lavere turtallsområde, og kortere lengde flytter effektiviteten bandet til høyere RPM. Play Buck Owens. "Play Buck Owens" er et musikkalbum med Leif Aase og Dag Wolf, utgitt i 1998. Laissez Les Bon Temps Roulez (Let the Good Times Roll). "Laissez Les Bon Temps Roulez (Let the Good Times Roll)" er et musikkalbum med Leif Aase, utgitt i 2006. Turid Lillehagen Welo. Turid Lillehagen Welo (født "Turid Lillehagen", 11. desember 1958) er en norsk tidligere skøyteløper som deltok i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter og representerte Norge og Hamar Idrettslag. Hun er nå medlem av Kripos Idrettslag og er nestformann i laget. Internasjonale mesterskap. Allround-VM på skøyter deltatt en gang. Sprint-VM på skøyter deltatt tre ganger. EM på skøyter deltatt i to EM. L.O.V.Email. "L.O.V.Email" er et musikkalbum med Leif Aase, utgitt i 2010. John Kristian Helland. John Kristian Helland (født 1953) er en norsk pedagog og lærebokforfatter fra Stavanger. Helland er lærer ved Gand videregående skole i Sandnes og leder av Studieverkstedet der. Han er en mye brukt kursholder, og siden 2007 jevnlig nyttet av Rogaland Kurs og Kompetansesenter og Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking i Stavanger. Han er også lærebokforfatter for Cappelen Damm til læreverk i norsk for yrkesfaglige utdanningsprogram, der han er medforfatter på lærebokserien "Klar melding". SS «Flying Enterprise». SS «Flying Enterprise» var et libertyskip bygget i 1944 i USA. Det ble opprinnelig døpt «Cape Kumakari» og gjorde konvoitjeneste under annen verdenskrig. I 1947 ble fartøyet solgt til det amerikanske rederiet Isbrandtsen Company, hvor navnet ble endret til «Flying Enterprise». Det gjorde herefter tjeneste på den nordlige del av Atlanterhavet de følgende fem år som alminnelig fraktskip. Da skipet i desember 1951 forlot Hamburg med destinasjon New York, ble der medbrakt en last bestående av biler, råjern, en ukjent mengde av kontanter, samt ubekreftet fem tonns radioaktive materialer til anvendelse på den første amerikanske atomdrevne undervannsbåten USS «Nautilus». Tidligere var alle skip naglet, men den nye og hurtige teknikk under annen verdenskrig var sveisede skip. Libertyklassen var således også sveisede. Imidlertid viste det seg at de især på skrogets midte hadde et problem med sveisingen. «Flying Enterprise» var ingen unntagelse. Således oppdaget man den 28. desember i meget hard sjø og ca. 300 sjømil fra England begynnende revner i skroget, umiddelbart akter for overbygningen. Besetningen foretok midlertidige reparasjoner, hvoretter man forsøkte å fortsette seilasen. Den neste morgen begynte skipet å krenge kraftig med en slagside på 45°, hvoretter det ble besluttet å forlate skipet. Nødsignaler ble avsendt og det amerikanske troppetransportskipet «General A.W. Greely» og det amerikanske dampskipet «Southland» reagerte og kom til unnsetning. Besetning og passasjerer ble evakuert og reddet, dog med tap av et enkelt menneskeliv. Skipets kaptein, den danskfødte Kurt Carlsen, valgte å bli ombord. Han nektet å forlate skipet før det enten sank eller var blitt buksert til en sikker havn. Den engelske slepebåten «Turmoil» ankom den 3. januar og flere forsøk ble gjort for å etablere et slep – men uten resultat. Neste dag, den 4. januar, fikk Carlsen selskap av slepebåtens styrmann Kenneth Dancy, og sammen fikk de etablert et slep og påbegynte buksering med England som destinasjon. På dette tidspunkt var slagsiden på skipet mellom 60 og 65°. Bukseringen var en suksess, inntil 40 sjømil fra den engelske byen Falmouth. På dette tidspunkt røk slepetauet. Der ble gjort flere forsøk på å gjenetablere forbindelse med slepebåten, men alle uten resultat. Krengningen var nå omkring 80°, og skipet lå så lavt i vannet at Carlsen og Dancy så seg nødt til å forlate skipet, som sank den 10. januar 1952. Like siden har det vært mangfoldige spekulasjoner over hvorfor kapteinen holdt ut så lenge. Det har blant annet vært teorier om at lasten inneholdt stats- eller militærhemmelige saker. Det er nå kommet frem at skipet var lastet med Zirkonium – et metall som tyskerne kunne utvinne under annen verdenskrig. Det skulle benyttes som en del av en brenselcelle i atomreaktoren i den atomdrevne undervannsbåten USS «Nautilus». I 2002, 50 år etter forliset, var en privat ekspedisjon nede ved vraket. Den kunne konstatere at der var et hull i siden av skroget, samt at den hemmelige lasten var blitt fjernet. Dero Goi. Dero Goi (født 16. april 1970 i Wolfsburg i Tyskland) er en tysk musiker, poet, forfatter og er mest kjent som co-grunnlegger, trommeslager og sanger i bandet Oomph!. MT «Berge Fister» (1970). MT «Berge Fister» var et tankskip bygget ved S som byggenummer 193. Levert til rederiet Sig. Bergesen d.y. & Co. i november 1970. Solgt til Kuwait i 1979. Hugget i Thailand i 1983 Kjell Nitteberg. Kjell Kristian Nitteberg (født 30. november 1954) er en norsk musiker, produsent og gitarist. Han er kjent som gitarist i det oppløste bandet Matheus som ga ut albumet "Musikk fra Balders hage" i 1974. Han har også samarbeidet og spilt med artister som Terje Tysland, Eldar Vågan og Per Kristian Fagereng. Mona Falk-Larssen. Mona Falk-Larssen (født "Mona Iversen", 28. november 1959) er en norsk tidligere skøyteløper som deltok i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter og representerte Norge og Ask Skøyteklubb. Hun er driver av Steinberget familiebarnehage på Steinberget. Internasjonale mesterskap. Allround-VM på skøyter deltatt en gang. EM på skøyter deltatt en gang. Junior-VM på skøyter deltatt i ett VM ved en konkurranse. Personlig. Hun er gift med Rolf Falk-Larssen og har fem barn, hvor både kunstløperne June Falk-Larssen og Mia Falk-Larssen har medalje fra Norgesmesterskapet i kunstløp for singel damer. Den Arge Bonden. "Den Arge Bonden" er en norsk novellefilm. Filmen hadde premiere på Nova kino i Trondheim i juni 2010. Filmen ble produsert av Legio Lynx og manuset er skrevet av Are R. Teigen og Ole-T Skomsøy, som også regisserte filmen. Hoverollen spilles av Roar Kjølv Jenssen og andre skuespillere i filmen er Arne O. Reitan, Torstein Andersen og Jakob Rørtveit. Produsent på filmen er Julie Kjølsad sammen med co-produsent og fotograf Sverre Sørdal. Opptakene av filmen ble gjort på location i Budal kommune, Sør-Trøndelag. Filmen har en spilletid på 36 minutter. Richard Kleindienst. Richard Gordon Kleindienst, født 5. august 1923 i Winslow, Arizona, død 3. februar 2000 i Prescott, Arizona, var en amerikansk statstjenestemann, jurist og republikansk politiker. Kleindienst tjenestegjorde 1943 til 1946 i United States Army Air Corps fra 1943 til 1946. Han studerte senere ved Harvard University, hvor han ble uteksaminert fra Harvard Law School 1950. Kleindienst var visejustisminister 1969 til 1972, før han av Richard Nixon 12. juni 1972 ble utnevnt til justisminister. Kleindienst gikk av 30. april 1973, mens Watergate-skandalen pågikk. Han gikk av samme dag som John Dean ble avskjediget, og samtidig som H.R. Haldeman og John Ehrlichman. Kleindienst ble dømt for mened, framsatt for senatet like før han ble utnevnt til ministerposten. Han ble straffet med bøter og betinget fengsel. I 1985 ble hans memoarer, "Justice: The Memoirs of Attorney General Richard Kleindienst", utgitt. Kleindienst døde av lungekreft 2000. Agneta Bolme Börjefors. Agneta Bolme Börjefors, født 26. april 1941 i Stockholm, død 11. august 2008, var en svensk programleder og prudusent på Sveriges Television. Biografi. Börjefors ønsket opprinnelig å bli skuespiller, men da hun ikke besto ved opptaksprøven ved Dramaten, havnet hun i stedet for, 19 år gammel, som programleder for Måndagsposten på TV. Programmet var et av SVTs første ungdomsprogrammer gjennom tidene, og viste filminnslag fra hele verden under arbeidstittelen «In- och utlandsnytt för flickor och pojkar». I 1965 ble hun fast ansatt som scripter i SVT, hvor hun kom til å arbeide fram til hun gikk av med pensjon april 2008. Börjefors arbeidet med mange ulike typer TV-produksjoner. Hennes skuespillerdrøm kom til å gå i oppfyllelse da TV-serien Ett köpmanshus i skärgården ble spilt inn etter Emilie Flygare-Carléns roman, hvor Börjefors hadde hovedrollen. Hun hadde også stemmen til "Drutten" i hele 800 episoder av "Drutten och Gena" (på norsk bedre kjent som Tsjeburasjka og Krokodillen Gena). Hun utgjorde, sammen med Adde Malmberg, det vinnende laget i spørrekonkurransen På spåret i 2000. Som programleder ledet Börjefors magasinprogram som Kafé 18 og Söndagsöppet over flere år. I 1988-89 ledet hun det direktesendte programmet sammens med broren Tomas Bolme. Mot slutten av karrieren siktet hun seg på dokumentarer og begivenheter, som regel med kongelig innhold. Hun var flere ganger medvirkende i SVTs sendinger fra Nobelfesten, og på 2000-tallet ledet hun det årlige programet Året med kungafamiljen. Den 6. juni 2008, på Sveriges nasjonaldag, ble hun belønnet med medalje fra kong Carl XVI Gustav. Börjefors døde 2008 av brystkreft. Luftforsvarets flygeskole. Luftforsvarets flygeskole, LFS, er Luftforsvarets utdannelsesinstitusjon for opplæring av flygere og navigatører. Skolen har siden 2002 vært ved Bardufoss flystasjon. Før dette var skolen plassert ved Værnes flystasjon fra 1952. Bakgrunn. Militær flygeropplæring i Norge oppsto da Hærens flyveskole og Marinens flyveskole startet med sine første elevkull i henholdsvis 1914 og 1915. Ved utbruddet av andre verdenskrig opphørte flygerutdanningen i Norge. Det ble i november 1940 åpnet et skolesenter i Toronto, Flyvåpnenes Treningsleir (FTL), gjerne kalt Little Norway. Her ble det utdannet 20 kull med flygere, samt flere kull med navigatører, telegrafister og annet flypersonell. I 1945 ble skolen flyttet og opprettet som Norwegian Training Base (NTB) ved Winkleigh i Devon. Virksomheten på Winkleigh fortsatte til november 1945. Da ble gjenværende fly sendt til Gardermoen, der flyskolen oppsto under navnet Feltflyskolen. En periode var elementærutdannelsen satt ut på anbud til Widerøes Flyveselskap, og foregikk på Eggemoen, Rygge, Fornebu og Jarlsberg, frem til Flygeskolen i juni 1952 ble etablert på Værnes flystasjon. FlyOP-flygerutdanningen. Fra 1955 til 1988 utdannet flyskolen også Hærens OP-flygere (observasjonspostflygere). 83 flygere fra Hæren fikk vingen i denne perioden. Grethe Viksaas. Grethe Helene Viksaas (født 16. april 1958) er en norsk konsernleder i Basefarm og gründer, samt tidligere skøyteløper som deltok i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter og representerte Norge og Ask Skøyteklubb. Internasjonale mesterskap. Allround-VM på skøyter (deltatt en gang) Ma'an. Ma'an (arabisk: معان) er en by sør i Jordan, den ligger 218 kilometer fra hovedstaden Amman. Ma'an har 50 350 innbyggere (2007) og administrasjonssenter for governmentet Ma'an. Ma'an har vært bosatt siden Nabateere. I 1902 nådde Hijaz-jernbanen frem til Ma'an. Kaj Grjotheim. Kaj Gudbrand Grjotheim (født 13. juli 1919 på Åsnes, død 17. april 2003 i Oslo) var en prisbelønt norsk kjemiker, kjent som ekspert på lettmetall og elektrolyse. Etter examen artium 1940 fra Hamar katedralskole ble det siv.ing. i kjemi fra NTH 1950 og dr.techn. 1956 på avhandlingen om "Contribution to the Theory of the Aluminum Electrolysis". Han var dosent i uorganisk kjemi samme sted 1957-59 og professor 1959-61 og 1969-73, professor ved Danmarks Tekniske Universitet 1961-69 og ved Universitetet i Oslo 1973-89. Ellers var han gjesteprofessor ved blant andre Pennsylvania State University, University of New South Wales, Witwatersrand University i Sør-Afrika, Bergakademiet i Freiburg i Tyskland og University of Auckland i New Zealand. Norges Innsamlingsråd. Norges Innsamlingsråd er en norsk organisasjon for frivillige og ideelle organisasjoner som driver pengeinnsamling i Norge. Rådet er politisk nøytralt og ble stiftet i 1994, men het da Forum for Innsamlingsorganisasjoner. Hovedoppgave er å arbeide for gunstigere vilkår for frivillige organisasjoner som arbeider med innsamling. Norges Innsamlingsråd har et nært samarbeid med Innsamlingskontrollen i Norge. Jane Eyre. "Jane Eyre" er en roman fra 1847 av den engelske forfatteren Charlotte Brontë, først utgitt under pseudonymet "Currer Bell". Romanen skildrer en foreldreløse kvinnes oppvekst og voksenliv. "Jane" får ansettelse som huslærer hos den bryske "Edward Rochester", som hun forelsker seg i, men forlater da hun oppdager at han har sin tidligere kone, som er gal, innesperret på sin herregård. Etter at ekshustruen brenner ned godset, blinder Edward og tar sitt eget liv, vender Jane tilbake og gifter seg med ham. Et hovedtema i romanen er Janes forsøk på skape en egen selvstendighet, uavhengig av ekteskap, religion og omgivelsenes vurderinger. Romanen har et tydelig preg av gotisk roman i stilen etter Ann Radcliffe, men er også et første steg i retning av realismen og viktoriatidens litteratur. Filmatisering. Boken er filmatisert omlag 20 ganger. I 1943-versjonen av Orson Welles hadde Elizabeth Taylor rollen som Janes venninne. I 1996-versjonen av Franco Zeffirelli spilte Anna Paquin rollen som Jane Eyre som barn og Charlotte Gainsbourg den voksne Jane. I Cary Fukunagas film fra 2011 spilles hovedrollene av Mia Wasikowska og Michael Fassbender. Setabis. "Setabis" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Små til middelsstore sommerfugler. Oversiden er gjerne i stor grad metallskimrende blå med mørke ytterkanter, ofte med en hvit flekk eller et hvitt tverrbånd i forvingen. Andre arter kan være for det meste gule eller brune på oversiden. Undersiden er lyst gulbrun eller gråbrun, også gjerne med lyse flekker eller bånd i forvingen. Levevis. Disse sommerfuglene lever i skog, gjerne tropisk regnskog. Larven til "Setabis lagus" er et rovdyr som spiser nymfer av sikader (familiene Membracidae og Jassidae), det kan kanskje gjelde andre arter også. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, fra Nicaragua i nord til Mato Grosso og Bolivia i sør. Bernt Øksendal. Bernt Karsten Øksendal (født 10. april 1945 i Fredrikstad) er en prisbelønt norsk matematiker, kjent for sine arbeider i stokastisk analyse. Etter cand.real. fra Matematisk institutt (UiO) under Otte Hustad tok han Ph.D. ved University of California, Los Angeles 1971 på avhandlingen "Peak Sets and Interpolation Sets for Some Algebras of Analytic Functions" med Theodore Gamelin som veileder. Ved Agder distriktshøgskole jobbet han som førsteamanuensis 1973-83, før han i 1983 gikk til Universitetet i Oslo igjen, forfremmet til professor ved i 1991. Han ble også professor II ved Norges Handelshøgskole fra 1992. I tiden 1992-96 var han også VISTA-professor (Statoil/NAVF-forsker). Han er en av lederne ved Center of Excellence i matematikk. Thérèse Raquin. Reklameplakat ved utgivelsen av romanen i 1867 "Thérèse Raquin" er en roman fra 1867 av den franske forfatteren Émile Zola, det var forfatterens debut, og hans gjennombrudd. Romanen ble først publisert som føljetong i tidsskriftet L'Artiste, og utkom i bokform i desember samme år. Forfatteren dramatiserte selv romanen i 1873. Romanen er en naturalistisk skildring av begjær, utroskap, mord, kjærlighet og hat. Den livslystne "Thérèse" blir gift med sin sykelige fetter "Camille", og fungerer som hans sykepleierske. Da Camilles kraftige arbeidskamerat "Laurent" flytter inn hos familien, innleder Thérèse og Laurent et forhold. De dreper Camille ved å drukne ham, men blir forfulgt av skyldfølelse; «de ser alltid mannens lik mellom seg i sengen – og det slutter med at de tømmer giftbegeret sammen.» Romanen er filmatisert mer enn ti ganger. Det er også grunnlag for to operaer (Lars Gunnar Werle 1964 og Tobias Picker 2001) og musikalen "Thou Shalt Not" (2001) av David Thompson og Harry Connick, Jr.. BMW IIIa. BMW IIIa var en seks sylindret, vannavkjølt flymotor. Motoren var den første som ble laget av BMW GmbH. Motoren ble produsert fra slutten av 1917. Motoren var sterkere og gav de tyske jagerflyene bedre ytelse enn allierte jagerfly. Adelotypa. "Adelotypa" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Små til middelsstore, gjerne brunlige sommerfugler. Oversiden er ofte brun, med den bakre delen av bakvingen skinnende hvit, eller brun med et hvitt tverrbånd som går over begge vingepar. De brune feltene kan ha en blå, metallisk glans. Levevis. Disse sommerfuglene lever i skog, gjerne tropisk regnskog. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sør-Amerika, fra Guyana i nord til Paraguay og det sørlige Brasil i sør. Systematisk inndeling. Tidligere ble betydelig flere arter regnet til denne slekten. Arter som inntil nylig ble regnet til "Adelotypa" plasseres i dag i slektene "Harveyope", "Hallonympha", "Livendula" og "Minotauros". Tess av slekten D'Urberville. "Tess av slekten D'Urberville" (engelsk: "Tess of the d'Urbervilles") er en roman fra 1891 av den engelske forfatteren Thomas Hardy (1840–1928). Hovedpersonen "Tess Durbyfield" er eldst av åtte barn i en fattig familie. Den drikkeferdige faren har fått vite av landsbyprsten at han nedstammer fra den fine slekten d'Urberville. Da hesten deres dør, blir Tess tvunget til å oppsøke de antatt rike slektningene, og be om penger til en ny hest. Navnet og eiendommen brukes nå imidlertid av andre, og Tess blir voldtatt av sønnen i huset, "Alec d'Urberville". Hun får sønnen "Sorrow", som dør som spedbarn, men blir fortsatt tvunget til å være Alecs elskerinne. Tess får en ny start som budeie i et annet grevskap, hvor hun blir kjent med den rettskafne prestesønnen "Angel Clare". De blir gift, og hun forteller om sin fortid. Mens Angel er bortreist blir Tess oppsøkt av Alec. Hun myrder i Alec i fortvilelse, og blir henrettet. Boken er filmet et par ganger, senest "Tess" (1979) av Roman Polanski med Nastassja Kinski og av BBC i 2008 med Gemma Arterton i tittelrollen. Tooji. Touraj Keshtkar (persisk:; født 26. mai 1987 i Shiraz i Iran), bedre kjent under artistnavnet Tooji, er en norsk sanger, barnevernspedagog, programleder og modell. Han representerte Norge under Eurovision Song Contest 2012 i Baku i Aserbajdsjan 26. mai 2012 med låta «Stay». Sangkarriere. Tooji ble oppdaget som modell da han var 16 år gammel. Etter modelljobbingen ble han headhuntet til musikkanalen MTV, hvor han ledet programmene «Super Saturday» og «Toojis Top 10» på MTV Norge. Samtidig som programlederjobben startet Tooji på artistkarrieren i 2008 og ga ut singelen «Swan Song». Melodi Grand Prix 2012. Med låta «Stay» kom Tooji på 2. plass i den tredje delfinalen som ble arrangert i Florø 4. februar. Sammen med Petter Øien & Bobby Bare og Yaseen & Julie Maria sikret han seg plass i finalen som ble arrangert i Oslo Spektrum 11. februar. Tooji var den siste av artistene som ble ropt opp til gullfinalen, og etter en spennende avstemning var det klart at han representerer Norge i den andre semifinalen i Baku den 24. mai. I forkant av konkurransen var Toojis låt den mest populære på youtube av 2012-konkurransens bidrag. Semifinale 24. mai 2012. Til tross for lydproblemer under generalprøven, så gikk det svært bra i semifinalen i ESC og Tooji kom seg greit videre, og var klar for finalen i Eurovision Song Contest som i 2012 ble arrangert i Baku, Aserbajdsjan. Ifølge VG var det kun 756.000 nordmenn som fulgte semifinalen, noe som anses som lavt. Stella Mwangi ble til sammenligning fulgt av 926.000 norske seere da hun røk ut av fjorårets semifinale i Düsseldorf, Tyskland (2011) Tooji hadde fått med seg Hans Esben Gihle på koring (siden forhånds-innspillinger ikke er tillatt) i den europeiske finalen som gikk av stabelen lørdag 26. mai 2012. Under Melodi Grand Prix hadde han koringen innspilt på tape. «Jeg vil understreke at jeg ikke er hyret inn for å dubbe Tooji, men for å støtte ham opp. Tooji synger mer enn bra nok selv. Han fortjener all den skryten han kan få.», uttalte Hans Esben Gihle til VG. Finale 26. mai 2012. Tooji, som representerte Norge, var en av favorittene før finalen men til tross for stor optimisme og gode prognoser, så endte Norge og burdagsbarnet Tooji helt uventet på sisteplass med bare 7 poeng totalt. Dermed har Norge rekord med hele 11 sisteplasser i Eurovision Song Contest. Seieren gikk til Sverige og Loreen. Ikke før stemmegivningen hadde kommet litt over halvveis, fikk Norge og Tooji sine første poeng, 3 poeng fra Nederland. Island fulgte opp med 1 poeng og Sverige, som forøvrig vant konkurransen, belønnet Tooji med 3 poeng. Da Tooji ble interjuvet av VG sa han leende: «Europa ville ikke ha meg». Ifølge VG tok Tooji nederlaget med godt humør og følte seg som en vinner siden han hadde jobbet kjempehardt for dette. Etter at nederlaget var klart skal Aftonbladets ekspertkommentator, Tobbe Ek, ha sagt til VG: «Jeg synes bare synd på Tooji. Dette fortjener han ikke virkelig ikke. Sisteplass - Så dårlig er han ikke». Privat. Tooji Keshtkar kom til Norge som ettåring (den 26. mai 1988) sammen med moren Lily. De var asylsøkere fra Iran. Samtidig som han jobbet som MTV-programleder fullførte han studiet i barnevernspedagogikk og har etter dette jobbet på asylmottak og i barnevernet. Ole Didrik Lærum. Ole Didrik Lærum (født 23. april 1940 i Bærum) er en prisbelønt norsk kreftforsker. Han voks opp på Voss. Etter examen artium 1959 fra Voss landsgymnas og cand.med. 1965, studerte han til dr.med. 1969 og studerte patologi ved Rikshospitalet. Fra 1974 jobbet han for Gades Institutt i Bergen som dosent i eksperimentell patologi og onkologi, professor fra 1980. Han var prorektor ved Universitetet i Bergen 1984–89 og rektor 1990–95. Senere var han en av flere ledende professorer i Fritt akademia. Mads Rask. Mads Rask (født 1987) er en kampsportutøver fra Fredrikstad. Rask har drevet med judo, kickboksing, jujutsu og karate og har sort belte i de to sistnevnte. Han har kongepokal og mer enn ti NM-titler i kickboksing, samt er to ganger nordisk mester i jujutsu. Rask vant "Norges beste fighter" i Thailand i 2012. Han slo Alexander Jacobsen (7 x norgesmester i boksing) i semifinalen. I finalen slo han Joakim Aardalen (9 NM gull i bryting + 2 ganger nordisk mester) Agneta Sjödin. Agneta Sjödin, født 20. juli 1967 i Norrbo sogn, Hälsingland, Sverige, er en svensk programleder og forfatter. Modellkarriere. Sjödin var modell for Victoria Secrets 1993. Hun ble i 2011 kåret til Sveriges 99. mest sexy kvinne av magasinet Slitz. Fra lystekniker til programleder. Sjödin startet som lys- og lydtekniker i TV 4. Da Adam Alsing søkte etter en kvinnelig kollega som kunne lede programmet "Tur i kärlek" sammen med seg på begynnelsen av 1990--tallet, ble Sjödin på spøk invitert til audition, og fikk jobben. Sjödin ledet programmet flere sesonger, for så å jobbe videre med TV 4 i den svenske versjonen Fangene på fortet. Hun ledet dette programmet sammen med Gunde Svan, og programmet ble en suksess for Sjödin og TV4. I 1995 ble Sjödin og Bengt Magnusson programledere for "Jakten på röda rubinen", som gikk på TV4 en sesong. De kommende årene var Sjödin programleder i program som de svenske versjonene av henholdsvis Stjerner i sikte og barneversjonen av samme program, "Småstjärnorna". Fra 1997 til 1999 var Sjödin programleder for Frøken Sverige-konkurransen, samt den årlige faddergallaen, som Sjödin har ledet ved flere anledninger. Ved nyttår i årene 1995 til 2005 hadde Sjödin programlederrollen i sitt eget program "Agnetas nyårskarameller", hvor hun sammen med kjente gjester diskuterte året som hadde gått på TV 4, samt viste klipp og tabber fra kanalens arkiv. Programmet gikk inn, men er satt opp igjen fra nyttår 2012. I 2003 startet programmet "Saknad" opp, hvor Sjödin gjenforente mennesker som var i slekt eller familie, men som ikke hadde møtt hverandre på mange år, og dermed mistet kontakten. Sjödin var også over flere sesonger programleder for "Gladiatorerna". Sjödin gikk nå inn i en periode med mindre programlederoppdrag, og påbegynte en sangkarriere. Sang og comeback på TV. Sjödin medvirket blant annet i "Allsång på Skansen" 2005, og sang sammens med andre i en gruppe satt sammen kun for sommerturneen dette året. Hun ledet så Sveriges versjon av "Let's Dance" sammen med David Hellenius sesongene 2006 og 2007. Fra 2010 ledet hun fangene på fortet igjen, og fra nyttår 2012 ledet hun "Agnetas nyårskarameller" igjen. Som forfatter. Agneta Sjödin debuterte som forfatter 2005 med "Vändpunkter: människor som vågat möta livet". Hun gav i mars 2007 ut romanen "En kvinnas resa", som er basert på hennes egen ungdomstid, og om overgrep fra denne tiden. Privatliv. Sjödin har vært samboer med Niklas Strömstedt, og har en datter sammen. Hun har også vært samboer med William Moberg Faulds, og senere gift med Per Alkebäck, som hun skilte lag med i 2009. Academia Europaea. Academia Europea (stiftet 1988) er en uavhengig organisasjon med rundt to tusen innvalgte medlemmer innen vitenskap og dens formidling fra 35 europeiske og 8 ikke-europeiske land. Her fins over 40 nobelprisvinnere og noen få titall norske, som Ole Didrik Lærum, Per Andersen, Gro Harlem Brundtland og Sjur Olsnes. Giedo van der Garde. Giedo van der Garde (født 25. april 1985 i Rhenen, Nederland) er en nederlandsk racerfører. Han kom i 2011 på femteplass i GP2-mesterskapet, hvor han har konkurrert siden 2009. I 2008 vant han Formel Renault 3,5 liter-mesterskapet. I er han test- og reservefører for Formel 1-teamet Caterham. Niels Gråbøl. Niels Gråbøl (født 11. august 1966) er en dansk filmregissør som blant annet er kjent for filmene "Møv og Funder" 1991 og "Det store flip" (1997). Han har dessuten regissert avsnitt fra TV-seriene "Forsvar", "Landsbyen" og "Klovn". Han er bror til skuespillerinnen Sofie Gråbøl og var i perioden 1992-98 gift med skuespillerinnen Ditte Gråbøl. Henry Nikolai Karlsen. Henry Nikolai Karlsen (født 15. april 1912 i Kiby i Nord-Varanger, død 11. oktober 1975 i Vadsø) var en norsk politiker for Arbeiderpartiet. Henry begynte som så mange andre på den tid sitt virke i fiskebåten. Men han kom meget tidlig med i det politiske liv, og hadde ved sin død bak seg 40 års medlemskap i Det norske Arbeiderparti. Etter frigjøringen av Finnmark ble han innvalgt som medlem av Nord-Varanger kommunestyre; her ble han valgt til ordfører i 1946 og satt med vervet til 1972 da han selv ba om å bli fritatt. Han ble valgt som medlem av fylkesutvalget i 1952, og i 1963, da bykommunene ble tilsluttet fylkeskommunene, ble han Finnmark fylkeskommunes første fylkesordfører. Dette vervet hadde han uavbrutt frem til sin død. Han har også møtt på Stortinget flere ganger som varamann for Arbeiderpartiet i Finnmark. Før kommunesammenslåingen var han ligningssjef, men i den nye felleskommunen ble han sosialsjef. De siste årene var tillitsvervet som fylkesordfører en heldagsstilling. Ved sin død hadde han også en lang rekke med styreverv, blant annet formann i Finnmarks fylkes Kraftforsyning og medlem av representantskapet i Norges Bank. Da fylkeskommunen bygde nytt bygg i Vadsø, ble parkområdet rundt bygget gitt navnet Henry Karlsens plass. Davide Rigon. Davide Rigon (født 26. august 1986 i Thiene i provinsen Vicenza, Italia) er en italiensk racerfører. Han vant Superleague Formula-mesterskapet i 2008 og 2010, og har også konkurrert i GP2. I er han testfører for Formel 1-teamet til Ferrari. Myeon (forvaltningsenhet). Myeon (hangul:, hanja:, RR: Myeon, MR: Myŏn) referer til et administrativt forvaltningsnivå i Sør-Korea og Nord-Korea. I Sør-Korea inndeles provinser («do») i «Gun» (fylke) og «Si» (by). «Gun» og «Si» med færre enn 500.000 innbyggere inndeles i bypregede «Eup» (småby) og mer landlige «Myeon» (distrikt). Hovedbyen eller byene i et «Gun» er «Eup» som inndeles i «Ri». For å etablere en «Eup» trengs det minst 20 000 innbyggere, færre innbyggere gir status som «Myeon». «Myeon» blir igjen inndelt i «Ri», som har en minimumsbefolkning på 6 000. Eup (forvaltningsenhet). Eup (hangul:, hanja:, RR: Eup, MR: Ŭp) referer til et administrativt forvaltningsnivå i Sør-Korea og Nord-Korea. I Sør-Korea inndeles provinser («do») i «Gun» (fylke) og «Si» (by). «Gun» og «Si» med færre enn 500.000 innbyggere inndeles i bypregede «Eup» (småby) og mer landlige «Myeon» (distrikt). Hovedbyen eller byene i et «Gun» er «Eup» som inndeles i «Ri». For å etablere en «Eup» trengs det minst 20 000 innbyggere, færre innbyggere gir status som «Myeon». «Myeon» blir igjen inndelt i «Ri», som har en minimumsbefolkning på 6 000. Oliver Turvey. Oliver Jonathan Turvey (født 1. april 1987 i Penrith, Cumbria) er en britisk racerfører. Han kjørte i GP2-mesterskapet i 2010 og 2011, og i 2009 konkurrerte han i Formel Renault 3,5 liter, hvor han kom på fjerdeplass sammenlagt. I er han testfører for Formel 1-teamet McLaren. Ingela Nylund Watz. Ingela Nylund Watz, født 1962 i Pajala, Sverige, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2010. Hun ble valgt inn i riksdagen for Stockholms läns valkrets på plass 284. Nylund Watz sitter i næringskomiteen, samt at hun er vara i utenrikskomiteen og i Europarådets svenske delegasjon. Nylund Watz var fra 1999 til april 2010 landstingsråd, samt gruppeleder for Socialdemokraterna i Stockholms läns landsting. Ingemar Nilsson. Ingemar Nilsson, født 1956, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2010. Han ble valgt inn i riksdagen for Västernorrlands läns valkrets på plass 344. I riksdagen er Ingemar Nilsson vara i arbeidsmarkedskomiteen. og næringskomiteen. Liste over fylker i Sør-Korea. Sør-Koreas fylker (grønne) og byer (grå). Liste over fylker i Sør-Korea referer til de ikke-urbane administrative enhetene «Gun» (fylke) i Sør-Korea. De sørkoreanske provinsene («Do») inndeles i «Gun» og i de mer urbane områdene «Si» (by), se egen liste over sørkoreanske byer. Se også. Fylker Ellevte slaget ved Isonzo. Ellevte slaget ved Isonzo ble utkjempet mellom Italia og Østerrike-Ungarn mellom 18. august og 12. september 1917 på Italiafronten under første verdenskrig. Dette var det ellevte av tilsammen tolv slag ved Isonzo. Det italienske angrepet var over en front fra Tolmin i de øvre delen av Isonzo-dalen og til Adriaterhavet. Italienerne krysset elven flere steder på midlertidige broer, men hovedangrepet var rettet mot Banjšiceplatået som de måtte erobre for å bringe offensiven videre og kunne bryte de østerriksk-ungarske linjene i to deler ved å isolere støttepunktene på Monte San Gabriele og Monte Ermada. Etter kraftige og dødelige kamper, lyktes den italienske andre arme under ledelse av Luigi Capello å presse tilbake Borojević' Isonzo-arme og erobret Banjšiceplatået og Monte Santo di Gorizia. Samtidig inntok den italienske tredje arme under ledelse av hertugen av Aosta andre posisjoner. Imidlertid viste det seg at støttepunktene på Monte San Gabriele og Monte Ermada var uinntakelige, og offensiven døde ut. Etter denne offensiven var begge parter utmattede, og italienerne klarte ikke å reise nye ressurser for å kunne følge opp med et nytt angrep, selv om dette kunne ha blitt avgjørende for dette frontavsnittet. Dermed endte også dette slaget som et blodbad uten betydning. Isak From. Isak From, født 1967, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2010. Han ble valgt inn i riksdagen for Västerbottens läns valkrets på plass 203. I riksdagen sitter From i kulturkomiteen, samt at han er vara i utdanningskomiteen. Jan-Olof Larsson. Jan-Olof Larsson, født 1951 i Kungshamn, Sverige, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2001. Han ble valgt inn i riksdagen for Västra Götalands läns västra valkrets på plass 19. Larsson er industriarbeider av yrke. I riksdagen sitter Larsson i miljø- og landbrukskomiteen, samt at han er vara i konstitusjonskomiteen og i Nordisk råds svenske delegasjon. Håvard Lothe Band. Håvard Lothe Band er et norsk band etablert i Bergen, tidligere kjent som bare «Håvard Lothe», med vokalist og gitarist Håvard Lothe Lauritsen i front. Bandet skiftet navn i forbindelse med Melodi Grand Prix deltagelse, februar 2012. Historie. Frontfigur Håvard Lothe Lauritsen stiftet band høsten 2007, etter å ha spilt med ulike musikere frem til sitt debutalbum, «Live In Concert», 3. september 2007. Med det nye bandet gav han ut sitt andre album, «Dorian Grey» 31. august 2009. Før lanseringsturneen i Norge var Håvard og bandet i Kina og spilte for mennesker under 11th Asia Arts Festival. Singelen «Oceans Between» fra «Dorian Grey» har vunnet flere priser, bl.a. Luttprisen 2009 - Årets artist i Sogn og Fjordane og Fylkestoppen 2009 i Sogn og Fjordane. Bandet deltok i delfinalen i Florø under Melodi Grand Prix 2012, med singelen «The Greatest Day», lisensiert på Universal. Redusert relativsetning. En redusert relativsetning er en relativsetning som ikke blir markert av en åpen underordnet konjunksjon (på engelsk "that"). Reduserte relativsetninger kan ofte forårsake tvetydighet eller «garden path»-effekter, og har lenge vært et emne innenfor psykolingvistisk studie. Beskrivelse. Relativsetninger er en egen type bisats (på engelsk "dependent clause" eller "subordinate clause"), som brukes for å modifisere et substantiv. På engelsk og de fleste andre indo-europeiske sprog innledes relativsetninger ofte av et relativt pronomen, som f.eks. av "that" eller et av "wh"-ordene «who», «whom», «whose», «what» eller «which». På norsk kan man her bruke «som», «hvis», «hvilket» eller «hva». Reduserte relativsetninger blir derimot ikke introdusert av et relativt pronomen. Eksempelet nedenfor viser forskjellen mellom en engelsk ikke-redusert relativsetning og en redusert relativsetning. Engelsk. På engelsk danner likheten mellom den aktive fortidsformen av verb (f.eks., «John "kicked" the ball») og den passive fortidsformen (f.eks., «the ball was "kicked"») en særegen variant av den reduserte relativsetningen, kalt "reduced object relative passive clause" (den blir kalt slik fordi substantivet som blir modifisert er direkteobjektet av relativsetningen, og fordi relativsetningen er i passiv modus), hvis mest kjente formulering er The horse raced past the barn fell. I en slik setning kan leseren tolke verbet på to ulike måter: som et hovedberb, eller det første verbet i en redusert relativsetning. Lingvisten David W. Carrol siterer eksemplet «the florist sent...», som enten kan danne en setning som «the florist sent the flowers to the elderly widow» (hvor «sent» er hovedverbet), eller som f.eks «the florist [who was] sent the flowers was very pleased» (hvor «sent» er begynnelsen på en redusert relativsetning). Setninger som dette danner ofte en «garden path»-effekt: en effekt hvor leseren starter en setning med en fortolkning, og senere blir tvunget til å gå tilbake og reanalysere setningens struktur. Til tross for at reduserte relativsetninger ikke er de eneste strukturene som danner garden path-effekter på engelsk, regnes de for å være de «klassiske» eksemplene på garden path-setninger, og har vært gjenstand for mest forskning. Bruk i psykolingvistisk forskning. I mange sprog danner reduserte relativsetninger ofte midlertidige tvetydigheter (garden path-effekter), siden det første ordet til en relativsetning kan på første øyekast bli tolket som del av en hovedsetning. Derfor har reduserte relativsetninger vært gjenstand for «et enormt antall eksperimenter» i psykolingvistikk, særlig for å undersøke hvorvidt semantisk informasjon kan påvirke hvorledes en leser eller lytter går løs på en setning. En studie sammenlignet setninger som var mer mottakbare for garden path-effekter på grunn av den sannsynlige bruken av det reduserte relativverbet som hovedverb i setningen (som i «the defendant examined...[by the lawyer]», hvor subjektet «defendant» er animert og kan være den som utfører handlingen) og setninger som var mindre mottakbare for garden path-effekter (som i «the evidence examined...[by the lawyer]», hvor subjektet «evidence» ikke er animert og derfor ikke kan utføre undersøkelsen). Reduserte relativsetninger har også blitt brukt i studier av læring av fremmede sprog, for å sammenligne hvorledes morsmålstalere håndterer reduserte relativer med hvorledes fremmedsprogstalere håndterer dem. I sprog med «head-final» relativsetninger, som f.eks kinesisk, japansk og tyrkisk, kan ikke-reduserte relativsetninger også skape midlertidig tvetydighet siden den underordnete konjunksjonen ikke er plassert foran relativsetningen (og derfor får leseren ingen «advarsel» om at vedkommende leser en relativsetning). Thomas Frøyen. Thomas Frøyen (født 6. november 1981) er en norsk trommis. Han er mest kjent som trommisen i bandet Håvard Lothe Band, der han har vært fast medlem siden 2006. Tour de France 2013. Tour de France 2013 vil bli den 100. utgaven av Tour de France, med start den 29. juni 2013. Jubileumsrittet avsluttes på Champs-Élysées i Paris den 21. juli 2013. Rittets tre første etapper vil være på Corsica, og den fjerde etappen vil bli en lagtempo i Nice. Eksterne lenker. 2013 Morten Harboe. Morten Harboe (født 29. mai 1929 i Lavik) er en prisbelønt norsk lege, mest kjent som immunforsker. Etter examen artium fra Gjøvik tok han cand.med. og dr.med. 1961 på studier av antistoffers genetikk. Han var ved Institutt for eksperimentell forskning ved Ullevål Sykehus 1963-82 og Institutt for generell og revmatisk immunologi (IGRI) ved Rikshospitalet 1983-99. Han stod bak Armauer Hansen Research Institute (AHRI) som åpnet i Etiopia i 1970 med støtte fra Redd Barna og NORAD, og har fortsatt sitt arbeide der siden. Porto-Vecchio. Porto-Vecchio er en fransk by i Corse-du-Sud og ligger helt syd på øya Korsika. Byen har litt over 11 000 innbyggere. Byen vil være utgangspunkt for åpningsetappen av den 100. utgaven av Tour de France 2013. Janne Tenmann. Janne Tenmann (født 9. januar 1961) er en norsk tidligere skøyteløper som deltok i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter og representerte Norge og Hamar Idrettslag. Norgesrekorder. Liste over norgesrekordnoteringer for senior og junior gjort av Janne Tenmann. Internasjonale mesterskap. Allround-VM på skøyter deltatt en gang. Sprint-VM på skøyter deltatt en gang. Junior-VM på skøyter deltatt i to VM ved to konkurranser. Ludvig Sollid. Ludvig Magne Sollid (født 1962) er en prisbelønt norsk lege, kjent for sin forskning på cøliaki. På 80-tallet ble han med i forskergruppene til immunologene Per Brandtzæg og Erik Thorsby. Han mottok dr.med. fra Universitetet i Oslo i 1992 på en avhandling om et vevstype-molekyl han hadde oppdaget, og ble så professor samme sted. Årsakene til cøliaki fant han ut blant annet i samarbeid med Øyvind Molberg. Han ble i 2007 leder for et Senter for fremragende forskning, nemlig Senter for immunregulering (Centre for Immune Regulation, CIR). Pål Olson Grøt. Pål Olson Grøt (født 1812, død 1906) var rosemaler i Hol i Hallingdal. Pål Grøt var født og oppvokst på Nerolshaugen, og på en kiste han har malt til seg selv står det "Paul Olsen Neeraal født den 15de desember 1813." Han var nok eldre enn han selv trodde for etter kirkeboka er han døpt 13. desember 1812. Pål Grøt var trolig elev av Nils Bæra i Ål og ble en av de sentrale rosemalerne i Hol. Malingen hans har mange felles trekk med malingen til sambygdingen Torstein Sand. Disse to ser ut til å ha påvirket hverandre både i motiv valg og i teknikk, og begge ble viktige forbilder for samtidige og senere rosemalere i Hol. Pål Grøt har malt mange ølboller med stor variasjon og fantasirikdom. Kistemalingen hans har oftest ett grunntema og midtmotivene er gjerne dyrefigurer eller hus. Fra tidlig i 1830-årene har han rosemaling som hovedyrke, men han var også en dyktig snekker og treskjærer. I 1852 kjøpte han gården Grøt i Hovet, og tok navnet derfra slik skikken var på denne tiden. Som maler hadde han sin mest produktive periode i 1840- og 50-årene. Pål Grøt er representert i samlingene på Hol Bygdemuseum, Hallingdal Museum, Drammens Museum og Norsk Folkemuseum. Cătălin Predoiu. Cătălin Marian Predoiu (født 27. august 1968 i Buzău i Romenia) er en rumensk politiker, som overtok som utøvende statsminister i Romania etter at Emil Boc trakk seg 6. februar 2012. Tidligere var han landets justisminister. Cătălin Predoiu gikk ut som jurist fra Universitetet i Bukarest i 1991. Etterpå fullførte han et treningsprogram i forretningsjus ved et advokatfirma i Caen i Frankrike. I perioden 1994 til 2007 underviste Predoiu i forretningsjus ved Universitetet i Bukarest og fullførte en doktorgrad. 29. februar 2008 ble Predoiu justisminister i regjeringen til Călin Popescu-Tăriceanu, en post han hadde til han trådte inn som interimstatsminister i 6. februar 2012. Vegar Leirvik Nesset. Vegar Leirvik Nesset (født 14. november 1974) er en norsk sanger og låtskriver fra Trondheim. Han er grunnlegger av bandet Following Bob som er Nessets pseudonym som artist. Nesset er utdannet ved Trondheim Katedralskole, Toneheim Folkehøgskole og The Liverpool Institute for Performing Arts (LIPA). Historie. I 1997 flyttet Nesset til England for å fullføre treårig musikkstudie ved LIPA. Det var her han fant ut at «musikk ikke bare er en levemåte, men selve livet». I løpet av sin karriere har han deltatt i flere musikalske prosjekter som; rollen som Charlie i musikalen «Tonight» ved West End (London) og rollen som "Parson Nathaniel" i sceneversjonen av musikalen «The War of The Worlds» (Klodenes kamp) i Liverpool. Han har turnert i Skottland, Tyskland og Norge med band som "Shadows and Lights" (en Joni Mitchell tribute), B.F.B (et Beatles tributeband) m.f. Han har opptrådt på tysk tv med B.F.B. og har hatt radiofremføringer på NRK med egne sanger. Nesset var med i første sesong av The Voice på TV 2, som en del av Sondre Lerches team. Han har sittet i Spellemannprisens jury i ulike kategorier. Våren/forsommeren 2011 var Following Bob i The Chapel Studios i London og spilte inn en CD med egenkomponerte sanger. Nesset sang og spilte akustisk gita og leide inn britiske studiomusikere. Utgivelse i løpet av 2012. Diskografi. Nesset har også gitt ut sanger på norsk som en del av prosjektene «Dialyse» og «Dögnvill» og instrumentalmusikk som «ZIP». Polaråret 1908. Litteratur. * Kjetil Taskén. Kjetil Taskén (født 1965) er en prisbelønt norsk kreftforsker. Han fikk dr.med. i 1994 på en avhandling om kreftcellers vekst, der han så på signalmolekylet Syklisk AMP (cAMP) som kan hemme eller stimulere vekst og spesialisering av celler. Han er i dag direktør ved Bioteknologisenteret samt ved Centre for Molecular Medicine Norway NCMM, UiO, og har sin egen forskergruppe som fortsetter studiet av cAMP. Peter Fitzgerald. Peter Gosselin Fitzgerald, født 20. oktober 1960 i Elgin, Illinois, er en amerikansk republikansk politiker. Fitzgerald representerte delstaten Illinois i USAs senat 1999 til 2005. Fitzgerald avla 1982 sinn grunneksamen ved Dartmouth College, og var så Rotarystipendiat ved Aristotelesuniversitetet i Thessaloniki. Han avla juseksamen i 1986 ved University of Michigan, og arbeidet deretter som forretningsadvokat. Fitzgerald satt ved delstatens senat 1992 til 1998. Fitzgerald slo den sittende senatoren, Carol Moseley Braun, i senatsvalget 1998, med 50,35% av stemmene, mot Moseley Brauns 47,44%.Han stilte opp for omvalg etter en mandatperiode i senatet, og ble i 2005 etterfulgt av Barack Obama. Where You Lead. «Where You Lead» er en amerikansk sang, skrevet i 1970 Carole King og Toni Stern. Den forekom først på Kings bestselgende LP, "Tapestry" (Ode SP 77009), i januar 1971. Sangen var inspirert av Ruts bok, hvor det står: "«Hvor du går, skal jeg følge»". Barbra Streisand spilte også inn sangen. Den ble utgitt på singlen Columbia 4-45414 (som nådde hitstatus) i 1971 og på hennes LP, "Barbra Joan Streisand" (Columbia KC 30792) i august samme år. I 1972 ble en liveinnspilling av sangen utgitt på singlen Columbia 4-45626 og på hennes LP, "Live Concert at the Forum" (Columbia KC&nbdsp;31760). Den ble igjen en mindre hit. Carole King gjeninspilte «Where You Lead» til den populære TV-serien, "Gilmore Girls", med sin datter Louise Goffin. Den ble brukt som seriens temasang. På sin CD, "Love Makes the World – Deluxe Edition" fra 2005, gjeninnspilte King sangen med Louise Goffin. Her hadde den tittelen «Where You Lead I Will Follow». Sangen forekom på live-DC-platen, "The Living Room Tour", samme år. King fremførte sangen med James Taylor på mange av showene på deres felles "Troubadour Reunion Tour" i 2010. Norsk versjon. Bjørg Engh har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Hvor du går». Erviktunnelen. Erviktunnelen er en 640 m lang tunnel som ligger i Eid kommune i Sogn og Fjordane. Tunnelen ble åpnet i 1991, og avløste en svingete og rasfarlig strekning langs Ervikstranda. Tunnelen går mellom Haus og Kjølsdalen. Operasjonsanalyse. Operasjonsanalyse er det å analysere et praktisk (operativt) problem for å kunne foreta bedre avgjørelser (beslutninger). Det har sin opprinnelse fra krig, der man har logistikk-lignende utfordringer, altså hvordan man best kan forflytte folk, utstyr og varer under gitte forutsetninger og begrensninger. I analysen brukes kvantitative og matematiske teknikker innen optimering og køteori, såvel som teknikker fra kvalitative fag som psykologi og organisasjonsteori. På engelsk kalles det "operational analysis" og fra den andre verdenskrig har man definisjonen "a scientific method of providing executive departments with a quantitative basis for decisions regarding the operations under their control." Teddy Røwde. Gerd Ragna "Teddy" Røwde (født 16. januar 1911 i Kristiania, død i 1994), var en norsk figurativ kunstner. Hun var yngste datter av generalkonsul, gründer og grunlegger av Askim gummivarefabrikk AS, P. M. Røwde (1876 -1955). Hun var gift to ganger, først med Halvor Heyerdahl, og senere med professor i sosiologi Arvid Brodersen. Utdannelse. Teddy Røwde gikk ut fra Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i 1928. I årene 1929-1931 var hun elev av Axel Revold på Kunstakademiet, avbrutt av et utenlandsopphold i 1929 da hun studerte ved Akademie Julian. I Oslo tok hun også timer hos Per Krohg. Hennes arbeider preges av en tidkrevende teknikk, der må tette og pastose strøk samler seg til hele fargeflater. Kunstneren går tett inn på motivet og formidler plantene i et maurperspektiv, hvor skjønnheten ved alt som vokser og gror er formidlet ved hjelp av former og farger. I sin senere karriere foretrakk hun små formater. Hennes mest benyttede motiver var landskaper, genrebilder fra USA og barneportretter. Hun etterlot seg en meget liten malerproduksjon, om lag 60 malerier. Hennes mest kjente maleri er antagelig "Paviljongen" (1938), som ble solgt til Nasjonalgalleriet i 1940. Teddy Røwde illustrerte Wergeland-antologien "Ånd og ild" i 1946. Berit Haugård. Berit Irene Haugård (født 30. januar 1947) er en norsk tidligere skøyteløper som deltok i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter og representerte Norge og Arbeidernes Skøyteklubb. Internasjonale mesterskap. Allround-VM på skøyter (deltatt to ganger) Kendall Schmidt. Kendall Francis Schmidt (født 2. november 1990 i Wichita i Kansas) er en USA|amerikansk skuespiller og sanger-lårskriver. Han er best kjent for rollen som Kendall Knight i "Big Time Rush". Han har også spilt endel mindre roller i flere fjernsynsprogrammer som "ER", "Without a Trace", "Phil of the Future", "Ghost Whisperer" og "Frasier". Gilbert Houngbo. Gilbert Fossoun Houngbo (født 4. februar 1961) var statsminister i Togo fra 8. september 2008. Han gikk av 12. juli 2012 og ble etterfulgt av Arthème Séléagodji Ahoomey-Zunu. James Maslow. James David Maslow (født 16. juli 1990) er en amerikansk skuespiller, sanger og danser. Han er best kjent for sine rolle som James Diamond i Nickelodeons "Big Time Rush" og er medlem av bandet ved samme navn. Säg det med en sång. «Säg det med en sång» er en svensk sang, skrevet av Benny Andersson, Björn Ulvaeus og Stikkan Anderson. Lena Andersson deltok med den i "Melodifestivalen 1972", hvor den endte på en tredjeplass. Sangen ble testet på Svensktoppen, hvor den sammenlagt lå i elleve omganger i perioden 9. april-18. juni 1972, med en førsteplass som høyeste plassering. Den ble utgitt på Polar POS 1148. Produsent var Wayne Bickerton. B-siden var «Cecilia». Norsk versjon. Gunnar Jørstad har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Si det med en sang». Carlos Pena jr.. Carlos Roberto Pena jr. (født 15. august 1989) er en amerikansk skuespiller, danser, sanger-låtskriver. Han er best kjent for sin rolle i Nickelodeon-serien "Big Time Rush" som Carlos García i tillegg til å være medlem av bandet Big Time Rush. Tidlige liv. Pena ble født i Columbia i Missouri. Hans far er av spansk og venezuelansk herkomst, mens moren er av dominikansk herkomst. Han vokste opp i Weston i Florida. Han gikk på Sagemont Upper School. Han var med i lokale produksjoner av "Grease" og "Man of La Mancha". Han hadde også en rolle i American Heritage School, hvor han gikk får han flyttet til Los Angeles for å søke lykken som skuespiller i musikalen "Titanic". I løpet av hans periode i "Titanic" falt han for sang og dans. Karriere. Penas første større rolle var en gjestesene i en alder av 15 på "ER", etterfulgt seneere samme år av gjesteroller i "Judging Amy", "Summerland" og "Ned's Declassified School Survival Guide". Mens Pena fortsatt gikk på videregående skole var han med i fjernsynsreklamer for vannpistolmerket Super Soaker, og hans bilde var også på selve pakkningen. Pena studerte musikalsk teater ved Boston Conservatory når hans manager oppfordret ham til å prøvespille for "Big Time Rush". Selv om han var motvillig til å gjøre det, sendte han inn en prøvefilm og vant rollen en måned senere. Pena flyttet til Hollywood i august 2009. I 2011 gjorde han en opptrenden i et realityprogram som heter Miller Production. Sanur (Bali). Strand ved the Bali Hyatt med utsikt mot Mount Agung (skjult av skyer) Sanur (indonesisk: "Pantai Sanur") er en kyststrekning ved byen Denpasar på det sydøstlige Bali, omkring en halv times kjøring fra Ngurah Rai International Airport, som har vokst til en liten by. Den nordlige delen av Sanur-stranden ble brukt som landgangssted an nederlandske invasjonsstyrker under den nederlandske inngripen i Bali i 1906. Under 2. Verdenskrig var Sanur igjen landgangssted for de japanske styrker som skulle besette Bali. I dag har Sanur flere feriesteder så som the Medina og Bali Hyatt og er et populære turistmål. Morsevise. «Morsevise» er en norsk sang, skrevet av Egil Monn-Iversen (melodi) og André Bjerke (tekst). Den ble skrevet til langfilmen, "Himmel og hav!" (1967), som senere fikk tittelen "Stompa til sjøs!". Rolf Just Nilsen og Eva Opaker fremførte duetten i filmen, men det var Just Nilsen og Nora Brockstedt som sang på lydsporet. «Morsevise» ble utgitt på singlen Nor-Disc NOR 157 i 1967. B-siden var «Himmel og hav». Allround-NM på skøyter 1980 for damer. Allround-NM på skøyter 1980 for damer ble avholdt 8. og 9. mars 1980 på Nytrømoen, Tynset. Arrangører var Tynset Idrettsforening. Det ble også arrangert Junior-NM for damer samtidig. Livendula. "Livendula" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Ganske små (vingespenn 25-32 millimeter) og spinkle sommerfugler. Hannene er på oversiden gjerne mer eller mindre blåfiolette, den bakre delen av bakvingen ofte hvit. Hunnene er gjerne gulbrune med små, mørke flekker. Hannene er også gulbrune på undersiden, eventuelt med hvit bakre del av bakvingen. Levevis. Disse sommerfuglene lever i skog, gjerne tropisk regnskog. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sør-Amerika, fra Venezuela i nord til Bolivia i sør. Systematisk inndeling. Inntil 2007 ble disse artene regnet til slekten "Adelotypa". Menander (sommerfugl). "Menander" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Nokså små (vingespenn ca. 30 millimeter), bredvingede sommerfugler. Hannenes overside er gjerne mørk med et markert, blågrønt skjær, den bakre delen av bakvingen gjerne mer eller mindre hvit. Hunnen er brunlig. Begge kjønn er lysbrune med bittesmå, mørkere brune flekker på undersiden. Levevis. Disse sommerfuglene lever i skog, gjerne tropisk regnskog. Larvene lever på planter i slekten "Marcgravia" og "Sourubea" (Marcgraviaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, fra Guatemala i nord til det sørlige Brasil i sør. Zelotaea. "Zelotaea" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Ganske små (vingespenn 25-30 millimeter) sommerfugler. Oversiden er gjerne hvit, en uvanlig farge for Riodinidae, og disse sommerfuglene kan ligne mye på små målere (Geometridae). Antennene er også bare svakt kølleformede, noe som gjør likheten enda større. Levevis. Disse sommerfuglene lever i skog, gjerne tropisk regnskog. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sør-Amerika, fra Colombia i nord til Brasil i sør. Systematisk inndeling. Fire arter som inntil nylig ble regnet til denne slekten er nå overført til slekten "Minstrellus". Liste over figurer i Pirates of the Caribbean. Liste over figurer i Pirates of the Caribbean er en oversikt over de mest fremtredende figurene i filmserien Pirates of the Caribbean. Gjøvik Bandyklubb. Gjøvik Bandyklubb (stiftet 1936) er et tidligere norsk idrettslag fra Gjøvik som kun drev med bandy. Idretten ble spilt på Gjøvik fra og med begynnelsen av 1930-årene, men i starten som en undergruppe av Gjøvik Skøiteklub. Gjøvik Bandyklubb hadde enkelte fine resultater de første 30 årene av sin levetid og ble lenge regnet som klubben utenfor norsk bandys kjerneområder Drammensdistriktet, Bærum og Oslo som hevdet seg best. Klubben spilte totalt sju sesonger i eliteserien i etterkrigsårene fram til den endelig rykket ned i 1960. Klubben spilte deretter i lavere divisjoner fram til den ebbet ut på begynnelsen av 1990-tallet. Norges Bandyforbund vedtok i 2012 å arbeide for å reetablere bandy på Gjøvik. Arve Engebretsen representerte Gjøvik Bandyklubb på det norske landslaget (3 kamper, debut 1952). Flere fotballspillere fra Gjøvik-Lyn har spilt bandy for klubben, deriblant Rolf Bjørn Backe og Tom Henning Hovi. Hypophylla. "Hypophylla" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 25-40 millimeter), mørke sommerfugler. Hannene er på oversiden mørke med en blålig glans, bakre del av bakvingene er gjerne lysere, hvit eller gul. Hunnene er gråbrune, gjerne med et hvitt tverrbånd i forvingen. Levevis. Disse sommerfuglene lever i skog, gjerne tropisk regnskog. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom-Amerika og det nordlige Sør-Amerika. Allround-NM på skøyter 1979 for damer. Allround-NM på skøyter 1979 for damer ble avholdt 20. og 21. januar 1979 på Stange Idrettspark, Stange. Arrangører var Stange Sportsklubb. Det ble også arrangert Junior-NM for damer samtidig. Abu Bakar av Johor. Almarhum Sultan Sir Abu Bakar ibni Almarhum Temenggong Daeng Ibrahim Sri Maharaja Johor (født 3. februar 1833 i Teluk Belanga, Singapore, død 4. juni 1895) var den første sultan av det moderne Johor i Malaysia. Han var også kjent som "Bapa Pemodenan Johor" (Det moderne Johors far). Hans regjeringsperiode begynte i 1862 og han oppnådde tittel som maharaja "(«storkonge»)" i 1868 og senere tittel som sultan i 1886. YO! Sushi. YO! Sushi er en britisk restaurantkjede som ble startet i 1997. Kjeden er eid av Quilvest (hovedinvestor) og toppledergruppen i YO! Sushi. YO! Sushi spesialiserer seg på servering av sushi til kundene ved hjelp av samlebånd, såkalt 'kaiten-zushi' (回転寿司) på japansk. Hver restaurant lager forskjellige sushiretter og annen japansk tilberedt mat på kjøkkenet rett foran kundene. Maten plasseres deretter på det smale samlebåndet mellom kundene og kjøkkenet. Båndet frakter maten rundt i ring slik at gjestene kan plukke ut matrettene de ønsker fra båndet. En etikett klistres på lokket til retten for å indikere siste forbruksdag. Restaurantene er for det meste lokalisert i Storbritannia, med flertallet i London. Deres første og eneste restaurant i Norge ble åpnet den 6. februar 2012 på Oslo Lufthavn Gardermoen. Det foreligger forløpig ingen offisielle planer om flere restauranter i Norge. Historie. YO! Sushi åpnet sin første restaurant i Soho, London i januar 1997. I 2000 ble Robin Rowland administrerende direktør i YO! Sushi, og i 2002 åpnet de sin første restaurant utenfor London, i Manchester. I 2003 hadde YO! Sushi totalt 12 restauranter, og samme år åpnet deres første franchise i Dubai, De forente arabiske emirater. To nye franchiser åpnet i 2007, en i Dublin og den andre i Moskva. I 2010, åpnet deres 50. selskapseide restaurant i London. YO! Sushi har planer om ekspansjon i Europa, Midtøsten og USA. Selskapet etablerte seg i Norge den 6. februar 2012 på Oslo Lufthavn Gardermoen, og vil åpne 10 restauranter på østkysten av USA fra 2012, den første i Washington, D.C. Dysmathia. "Dysmathia" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Små (vingespenn ca. 30 millimeter) sommerfugler med rundede vinger. Oversiden er brun med små, mørkere flekker, hos hannene med et tydelig, blått skjær. Undersiden er gulbrun med mørkere brune prikker. Levevis. Disse sommerfuglene lever i skog, gjerne tropisk regnskog. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sør-Amerika, fra Trinidad og Tobago i nord til Brasil (Amazonas, Pará) i sør. Oliver Wilson. Oliver Wilson (født 14. september 1980) er en engelsk profesjonell golfspiller på Europatouren. Etter universitetsgolf ved Augusta State University, ble Wilson profesjonell i 2003. Han startet på Challenge-touren i 2004, og fikk nok gode plasseringer til å kvalifisere seg for Europatouren i 2005. Han er uten seire på de profesjonelle tourene, men siden debuten på Europatouren har han ni andreplasser, deriblant to tapte omspill om seieren. I 2008 klarte han å kvalifisere seg til Ryder Cup takket være fire andreplasser den sesongen. Hans beste plassering på Europatourens pengeliste er en syvendeplass i 2009. Fight (band). Fight var et amerikansk heavy metal-band satt sammen av Judas Priest vokalist Rob Halford i 1993, året etter han forlot Priest. Med seg i bandet fikk han Priest-trommeslager Scott Travis, gitarist og keyboardist Russ Parrish, samt Jack «Jay Jay» Brown på bassgitar. Bandet ble oppløst allerede i 1995. Harveyope. "Harveyope" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Levevis. Disse sommerfuglene lever i skog, gjerne tropisk regnskog. Systematisk inndeling. Artene ble inntil 2006 regnet til slekten "Adelotypa". Tankevirus. "Tankevirus" er en bok skrevet av psykolog Hanne H. Brorson. Boken ble utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i januar 2012. Boken låner begreper fra medisin (som virus og vitaminer) for å forklare ulike psykologiske prosesser forbundet med negative tankemønstre. Boken er å regne som en selvhjelpsbok, og innholdet er basert på kognitiv atferdsterapi, metakognitiv terapi, mentalisering og mindfulness. Boken forteller en fiktiv historie i to versjoner. Begge handler om en dag i Annas liv. I den ene versjonen er hun angrepet av tankevirus, uten noe å forsvare seg med. I den andre versjonen har hun fått psykologiske vitaminer for å bekjempe virusangrepet. Dermed får den samme dagen et helt annet utfall. Hanne H. Brorson. Hanne Helene Brorson (født 28. mars 1981) er en norsk psykolog og forsker. Hun forsker på klinisk rusbehandling ved Psykologisk institutt og er forfatter av boken "Tankevirus" (2012). Brorson er utdannet ved Universitetet i Oslo. Kirsti Hopstock. Kirsti Hopstock (født "Kirsti Marianne Nygård-Nilssen" 12. april 1935 i Aker, i dag Oslo) er en norsk billedkunstner og forfatter. Hun fikk sin utdanning ved Statens håndverks-og kunstindustriskole og er privatelev av Tor Refsum og Finn Faaborg. Hun arbeider primært med landskapsmaleri. I 1960-årene malte hun mange bylandskap. Etter en studiereise i Russland i 1974 gikk hun over til å male store, åpne landskap. Som maler er hun en utpreget kolorist. Hun var i flere år kunstanmelder i "Morgenbladet". Siden 1995 har hun skrevet flere novelle- og diktsamligner. Hun er datter av riksantikvar Arne Nygård-Nilssen og Maja Refsum. Hun er gift med kunsthistorikeren Carsten Hopstock. Kvartsoscillator. Kvartsoscillator er en elektrisk komponent som sender ut signaler (vibrasjoner) med en svært konstant frekvens. Kvartsoscillatorer brukes i ulike utrustninger som tidsmålere. Det finnes ulike typer og varianter av varianter av kristalloscillatorer. Liste over byer i Sør-Korea etter folketall. Liste over byer i Sør-Korea etter folketall rangerer byene i Sør-Korea etter folketall i henhold til folketellingen gjennomført i 2010. Til sammenligning er det tatt med tall for folketellingene utført i 2000 og 2005. Kilde:, Statistics Korea Se også. Sørkoreanske byer Byer Hanne Dancke Arnesen. Hanne Dancke Arnesen (født 15. november, 1988) er mest kjent for å ha dubbet mange filmer og tv-serier for barn til norsk. Hun har blant annet vært med å dubbe filmene om Harry Potter, og er stemmen til Hermine Grang. Hun har også dubbet i filmene om Narnia der hun har stemmen til Susan Pevensie. Samt en rekke andre filmer og serier. Sievi Sko. Sievi Sko (Sievin Jalkine Oy) er en finsk skofabrikk som begynte å lage sko allerede på 1930-tallet. Fabrikken ble startet av Sievin Jalkine og er per i dag mest kjent for sko til industrien (vernesko). I dag er de også størst i Nord-Europa på sitt felt og i 1996 fikk de "Den Gode Arbeidsgiverens Pris" som deles ut av Arbeidsministeriet i Finland. Per i dag så lages skoene lokalt i Finland (Sievi & Oulais) og sysselsetter 560 personer, hvorav cirka 290 arbeider ved Sievifabrikken. Ivor Wood. Ivor Wood (født 4. mai 1932 i Leeds, død 13. oktober 2004) var en fremtredende britisk-fransk animasjonsfilmskaper og TV-produsent, skriptforfatter. Han er mest kjent for sine serier med barne-TV laget med stop-motionteknikk. Han hadde engelsk far og fransk mor, og flyttet fra Leeds til Lyon som barn. Han utdannet seg i Frankrike og tok kunstnerisk utdannelse i Paris. Etter å ha jobbet i et reklamebyrå, skapte han serien "Le Manège Enchanté" (Den magiske rundkjøringen). Etter at denne serien oppnådde stor sukess i Storbritannia, skapte han utover 1970-tallet en rekke animasjonsfilmserier, blant annet Bjørnen Paddington. Sammen med kona grunnla han filmselskapet "Woodland Animations" som produserte barne-TV på oppdrag av BBC. Narkotikapoliti. Narkotikapoliti er politi som etterforsker narkotikalovbrudd. Narkotikapolitiet kan være organisert som en del av kriminalpolitiet eller ordenspolitiet, eller som et særorgan slik som den amerikanske Drug Enforcement Administration eller skotske Scottish Crime and Drug Enforcement Agency. Større narkotikalovbrudd etterforskes gjerne i forbindelse med annen organisert kriminalitet. Narkotikapolitiet har gjerne utstrakt bruk av informanter for å identifisere gjerningspersoner og bakmenn. Norgesmesterskapet i skiskyting 2009. Norgesmesterskapet i skiskyting 2009 ble avholdt fra 2. til 5. april 2009 på Lillehammer. Eksterne lenker. Skiskyting Kiby. Kiby er et fiskevær i Vadsø kommune i Finnmark. Stedet ligger ca. 4 kilometer øst for byen Vadsø. Per 3. november 2001 hadde Kiby 39 innbyggere; i 1891 var innbyggertallet 208. Vadsø lufthavn ligger i Kiby, og europavei 75 går gjennom stedet. Den norsk-amerikanske dikteren Julius Berg Baumann var født og vokste opp der. Kiby hadde postkontor fra 1911 til 1969, til sist med postnummer 9868. Historie. Navnet på stedet ble tidligere også skrevet Tyby eller Tiby. Ifølge språkforskeren og forfatteren Jens Andreas Friis, referert i verket "Norges land og folk", kommer navnet av "Kjyvby" - «tyv-by». Nils Vibe Stockfleth forteller i boka "Dagbog over mine missionsreiser i Finmarken" (utgitt i 1860) at en smittsom sykdom i 1811 tok livet av 70 av de 250–300 menneskene som da bodde i Kiby og Vadsø. Da fogd Johan Carl Penne Nielsen forlot Finnmark sommeren 1826, ga han 40 speciedaler i gave som bidrag til å få oppført et skolehus i Kiby. Dialekt. Den norske dialekten i Kiby, sammen med Ekkerøy litt lengre øst i Vadsø kommune, skiller seg fra dialektene i resten av Finnmark. Blant annet brukes på disse to stedene nektingsadverbet "ikkje", mens det i det meste av Finnmark ellers heter "ikke". Kiby og Ekkerøy har hatt innflyttere fra nordre Nordfjord og søndre Sunnmøre, og den norske dialekten på de to stedene ser ut til å bygge på den vestnorske dialekten som innflytterne brukte. Formel 1-sesongen 2013. Formel 1-sesongen 2013 vil være den 64. sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. 2013 vil være det siste året med de nåværende 2,4 liters V8-motorene, ettersom det fra og med 2014-sesongen vil bli innført en mer miljøvennlig og drivstoffeffektiv 1,6 liters V6-motor med turbo. Nytt løp for sesongen vil være Amerikas Grand Prix, som vil finne sted på Port Imperial Street Circuit i Weehawken, New Jersey. Bjørn Terje Bråthen. Bjørn Terje Bråthen (født 28. april 1958) er en norsk musiker, manager, gitarist, låtskriver, bassist og sanger. Han er kjent som medlem i Bråthen & Englebarna, som platedebuterte i 2008 med "Hvite løgner". I 2006 platedebuterte han som soloartist med albumet "Driftwood". Han har opp gjennom årene spilt for blant annet Terje Tysland, Jenny Jenssen med Septimus, Torry Enghs og Dænsebændet. Han har jobbet som agent for Rune Rudberg. Barbara Cartland. Dame (Mary) Barbara Hamilton Cartland (født 9. juli 1901 nær Birmingham – død 21. mai 2000) var en britisk forfatter og en av 1900-tallet mest kjente, mestselgende og produktive forfattere av romantiske romaner beregnet på kvinnelige lesere (ofte omtalt som «kiosklitteratur»). Romanene hennes hadde oftest handling fra historisk tid. Hun utgav sin første roman i 1922. I 1983 skrev hun 23 romaner, og kom med dette i Guinness rekordbok som verdens raskest skrivende romanforfatter. I 1991 motok hun Order of the British Empire av dronning Elisabeth for 70 års litterær virksomhet. Relasjoner til den britiske kongefamilien. Cartlands datter Raine de Chambrun (pikenavn: McCorquodale) gifta seg i 1976 med John Spencer, 8. jarl Spencer, far til Diana Spencer, senere prinsesse Diana, og Barbara Cartland ble dermed stebestemor til prinsesse Diana. Cartland har forøvrig antyda at hennes datters egentlige far var George, hertug av Kent, fjerde sønn av Georg V. Norgesmesterskapet i skiskyting 2010. Norgesmesterskapet i skiskyting 2010 ble avholdt fra 7. til 11. april 2010 på Åmot. 20 km. Tyske Daniel Böhm var gjest under NM og oppnådde beste tid i mål; 54:30,4 med kun én bom. Men siden han ikke er norsk statsborger fikk han ikke utdelt medalje. Landsmannen Michael Rösch deltok også, og endte på en 25. plass nesten 5 minutter bak Böhm, med 8 bom. 10 km sprint. Daniel Böhm var eneste gjesteutøver med en 13. plass, 2:01 bak Emil Hegle Svendsen, med 4 bom. 15 km. Tyske Romy Beer var gjest under NM, men endte nesten 4 minutter bak Tora Berger i mål, med to bom. 7,5 km sprint. Caroline Westling var, med feilfri skyting, beste gjesteutøver 1:20 bak Ann Kristin Flatland, mens tyske Romy Beer fulgte 11 sekunder bak Westling, med én bom. Eksterne lenker. Skiskyting Norgesmesterskapet i skiskyting. Norgesmesterskapet i skiskyting har blitt avholdt årlig siden 1959. Kunståret 1916. Kunståret 1916 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1916. P.G. Roness. Per Gerhard Roness (født 1951) er en norsk musiker, låtskriver, munnspiller, pianist, sanger og gitarist. Han spilte på 70-tallet i Lillestrøm-bandet Matheus som ga ut albumet "Musikk fra Balders hage" i 1974. Han markerte seg som soloartist i 1995 med singelen "Summer of Love" som ble en suksess. Han har også samarbeidet med flere artister som Terje Tysland, Trond Granlund, Olav Stedje og Frank Aleksandersen. Ove Conrad Hanssen. Ove Conrad Hanssen (født 1942 i Arendal, død 25. juni 2012) var førsteamanuensis emeritus i praktisk teologi og Det nye testamentet ved Misjonshøgskolen i Stavanger, der han var ansatt fra 1974 til 2011. Han hadde sin doktorgrad i teologi fra Universitetet i Lund. Odd Einar Nordheim. Odd Einar Nordheim (født 5. februar 1972 i Årdal) er en norsk musiker og sanger. Han vant den TV-sendte talentkonkurransen "Med blikket mot stjernene" i 1996. Han har blant annet gitt ut to plater, "Mind Your Head" i 2001 og "Not All Birds Fly with Ease" i 2005. Han var nominert til beste popsolist under Spellemannprisen 2001. Hans musikalske inspirasjoner er Otis Redding, Billie Holiday, Prince, Jimi Hendrix, The Police, Tom Waits og Joni Mitchell. Nordheim er i 2012 med på TV 2s talentkonkurranse "The Voice – Norges beste stemme". Hans mentor i programmet ble Madcons Yosef Wolde-Mariam. Privat. Nordheim er i dag bosatt på Siggerud. Han er gift med Frid Nordheim, som også er deltager i The Voice. Rune Rasmussen. Rune Rasmussen (født 1958) er en norsk prest og forfatter. Han er utdannet fra Menighetsfakultetet i Oslo og Fuller Theological Seminary i Pasadena, California, og er nå konsulent for menighetsutvikling i Det Norske Misjonsselskap og prest i Bogafjell menighet i Sandnes. Hans bok "Misjonerende menighet" var tidlig ute i norsk sammenheng med å beskrive en misjonal kirketenkning. Inspirasjonen hentes fra deler av misjonsbevegelsen, der det finnes en ny, offensiv holdning til vår tid, og en vilje til å endre arbeidsformene og se lokalmenigheter som redskap for misjon. Islas Marías. Islas Marías er ei øygruppe i den meksikanske delstaten Nayarit. Den befinner seg i Stillehavet, 112 kilometer fra fastlandet. Den tilhører San Blas kommune. Øygruppa består av fire større øyer og fem små, og har et areal på til sammen 244,97 km². Den største av øyene er María Madre, med et areal på 145,282 km². Den er deb eneste av øyene som er bebodd, og hadde 1 116 innbyggere i 2005. De andre større øyene er María Magdalena (70,44 km²), María Cleofas (19,818 km²) og San Juanito (9,105 km²). Øygruppa fikk status som biosfærereservat i 2010. Kvalavåg. Kvalavåg er en grend i Karmøy kommune i Rogaland som ligger 5 minutter fra flyplassen på Helganes. Kvalavåg har egen barnehage, feriehytter, turløyper, butikk med postkontor og flere idrettsbaner. Høsten 2012 startes det opp privat skole for 1-7 klassinger. Den forrige skolen var kommunal, men ble lagt ned av kommunen for å spare penger. Om sommeren er det Ta sjansen, hvor folk stiller opp i hjemmelagde båter for å delta i konkurransen. Kvalavåg har også en egen dag for at bygda skal få oppleve vannsport som for eksempel vannski og tube. Memini. Memini er et globalt digitalt initiativ drevet av frivillige fra forskjellige deler av verden for å rette søkelyset mot såkalte æresdrap internasjonalt . Memini betyr 'minne' på latin. Memini-initiativet dokumenterer historiene til unge kvinner og menn verden rundt som har blitt drept i "ærens" navn. Det er den største databasen av historier om enkelttilfeller av æresdrap på internett. Et sentralt formål med æresdrap er å viske ut ofrene fra historien. Memini-initiativets hensikt er det motsatte. Den norske artisten og aktivisten Deeyah grunnla Memini i begynnelsen av 2011. Stung Treng (provins). Stung Treng (ស្ទឹងត្រែង) er en provins nord i Kambodsja. Hovedstaden deler navn med provinsen. I nord grenser provinsen mot Laos, og Mekongelva renner inn over grensen og krysser provinsen omtrent midt på. Historie. Området var først en del av Khmerriket, så Lao ble det underlagt det laotiske Lan Xang-riket og senere det laotiske kongedømmet Champasak. Provinsen ble avstått tilbake til Kambodsja i perioden Fransk Indokina, i 1904. Navnet på laotisk er Xieng Teng. På grunn av byens grensebeliggenhet og skogkledde fjellområder nordøst i provinsen har det vært mye kommunistisk geriljaaktivitet i Stung Treng i Kambodsjas nære fortid. Konfliktene varte fra Vietnams infiltrasjon i 1950-årene til slutten av Røde Khmers regime. Calociasma. "Calociasma" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Små til middelsstore, brune sommerfugler. Bakvingen er for det meste lys, hvit til gulaktig. Hos "Calociasma nycteus" er også forvingen mer eller mindre hvit. Levevis. Disse sommerfuglene lever i skog, gjerne tropisk regnskog. Systematisk inndeling. Artene ble opprinnelig plassert i slekten "Nymphidium". Catocyclotis. "Catocyclotis" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 35-40 millimeter), brune sommerfugler. Bakvingen og bakhjørnet på forvingen er skinnende hvite eller gule. Levevis. Disse sommerfuglene lever i skog, gjerne tropisk regnskog. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Knut Sydsæter. Knut Sydsæter (født 5. oktober 1937 i Oslo, død 29. september 2012 på Costa Blanca) var en norsk matematiker, kjent for sine lærebøker og bidrag til kontrollteoretisk økonomi. Sydsæter var fra Lier, tok cand.mag. i 1960 og cand.real. i 1964 på avhandlingen "On the Gelfand–Neumark representation theorem for noncommutative B* algebras". Sydsæter fortsatte som vitenskapelig assistent innen matematikk, før han meldte overgang til Sosialøkonomisk institutt, som universitetslektor fra 1965 til 1975, førsteamanuensis fra 1975 til 1984 og professor fra 1985 til 2007. Han gjestet Columbia University fra 1961 til 1962, Yale University fra 1970 til 1971, University of California, Los Angeles i 1983 og University of California, Berkeley fra 1988 til 1989, og hadde flere samarbeid med afrikanske universiteter i Etiopia og Zimbabwe og utgav sine bøker i disse land. Hans lærebøker er oversatt til over ti språk. I sin nekrolog i "Aftenposten" skrev statsminister Jens Stoltenberg blant annet: «Knut Sydsæter var et enestående menneske og en fremragende matematiker. … Med faglig tyngde, engasjement og humør var han en både krevende og inspirerende foreleser. Han åpnet døren inn til matematikkens verden. Han viste at matematikk er et språk som gjør det mulig å forklare kompliserte sammenhenger på en enkel måte. … Selv om Sydsæter også var en dyktig forsker, har nok den norske statsforvaltningen først og fremst dratt nytte av hans innsats for å høyne matematikkforståelsen blant økonomistudenter. Han lærte oss at også relativt enkle matematiske metoder kan være kraftfulle midler til å forstå den mangslungne verden vi lever i, og til å sortere de utfordringene vi kan stå overfor i en økonomi som den norske.» Den andre utgaven av "Matematisk analyse" var den første boken på norsk som var satt i TeX. Knut H. Kallerud. Knut Herbrand Kallerud (født 1956 i Kongsberg) norsk jurist og dommer i Norges Høyesterett. Kallerud ble Cand. jur. 1983 og har en master i Human Rights Law fra Essex University i 1998. Han har tidligere vært advokat i Hestenes og Dramer, førstestatsadvokat ved Riksadvokatembetet 1995-2008 og assisterende riksadvokat 2008-2011. Han tiltrådte som høyesterettsdommer den 16. juli 2011. Vidar Hansson. Vidar Hansson (født 1. januar 1944 i Hjelmeland) er en prisbelønt norsk kreftforsker og forretningsmann. Etter cand.med. 1969 og dr.med. 1975 ved Universitetet i Oslo ble han dosent og stipendiat ved NAVF 1975-81, dosent i fysiologi 1981-82 og i 1982 forfremmet til professor i biokjemi. Han studerte patologi under professor Olav Torgersen ved Rikshospitalet. Sammen med Tore Jahnsen ved Rikshospitalets gentekniske avdeling klonet han PKA-gener på slutten av 80-tallet. De var viktige for sædcellens svømmedyktighet. Startet i 1993 firmaet Photocure som lager «Metvix», en lys- og salvebehandling av hudkreft, og etter børsnotering i 2000, lanserte «Hexvix», et produkt for påvising av kreft i urinblæren. Selskapet var et av flere som var delvis eid av Radiumhospitalets Forskningsstiftelse. Hansson var adm.dir. frem til 2005 da Kjetil Hestdal overtok. Det har ikke lyktes å få godkjenning i USA. Tutekopp. Tutekopp er en drikkekopp for barn, syke eller funksjonshemmede. Tutekopper er begerformet og har lokk med tut til å drikke av. De kan ha en, to eller være uten hanker. Noen tutekopper har rund bunn med et innsatt metallodd slik at de retter seg opp selv om de blir satt ned på skrå. Tutekopper er laget av plast eller metall, og de rommer gjerne fra ca. 0,1 til 0,2 liter. Ri (forvaltningsenhet). Ri (hangul: 리, hanja: 里, norsk: landsby) referer til det laveste administrative forvaltningsnivået i Sør-Korea og Nord-Korea. «Ri» har en minimumsbefolkning på 6 000 og er den er den eneste inndelingen av «Eup» (småby) og «Myeon» (distrikt). Dong (forvaltningsenhet). Dong (hangul: 동, hanja: 洞, norsk: bydel) referer til et administrativt forvaltningsnivå i byer i Sør-Korea og Nord-Korea. I Sør-Korea inndeles provinser («Do») i «Si» (byer) og «Gun» (fylker). «Si» inndeles i «Eup» (småby) og «Myeon» (distrikt). Forvaltningsenheten «Dong» (bydel) er minste inndeling av «Eup». «Dong» er også den primære inndelingen av de større bydelene «Gu», som bare finnes i de største byene. Noen befolkningsrike «Dong» i større byer blir inndelt i flere administrative «Dong» som skilles ad ved nummereringen (for eksempel Myeongjang 1-dong og Myeongjang 2-dong), også administrative dong har egen stab og administrasjon. «Dong» inndeles flere steder i «Tong» (통; 統), men slike inndelinger har sjelden praktisk betydning i dagliglivet. Enkelte befolkningsrike «Dong» inndeles i «Ga» (가; 街), som ikke er et administrasjonsnivå, men benyttes til adressering. Joakim Aardalen. Joakim Aardalen (født 1986) er en norsk bryter fra Fredrikstad Bryteklubb Atlas. Aardalen har 9 NM-gull, har vært nordisk mester to ganger og har en kongepokal i bryting. I 2012 deltok han i TV-serien "Norges beste fighter" på Viasat 4. I semifinalen slo han ut thaibokseren Petter Juuhl. I finalen møtte han norgesmester i jujutsu og kickboksing, Mads Rask, og tapte på submission i andre runde. Joakim Aardalen satser innen kampsporten MMA, med et håndplukket treningsteam i ryggen. DB Schenker. DB Schenker er et globalt logistikk- og transportkonsern med 95 000 ansatte og 2000 kontorer i over 130 land. Siden desember 2007 er selskapet en del av Deutsche Bahn og representerer ett av konsernets tre merkenavn sammen med "DB Bahn" og "DB Netze". Schenkerkonsernet utfører logistikk- og transportoppdrag innen landtransport, fly- og sjøfrakt samt andre logistikktjenester. Schenker i Norge. Den norske delen av selskapet, Schenker AS, har ca. 1300 ansatte ved 30 terminaler og hovedkontoret i Norge. Oppdragene i Norge og mellom Norge og utlandet er frakt av pakker, stykkgods, partigods, temperaturregulert gods og annet gods mellom næringsdrivende eller mellom næringsdrivende og private. Schenker AS har som ambisjon å redusere utslipp av CO2 fra transport og logistikk. Miljøgodkjente transportører og sjåfører, moderne transportmidler og effektive logistikkløsninger er viktig i dette arbeidet. Dette innebærer miljøopplæring av alle de ansatte, miljøkrav til egne innkjøp og krav om miljøregnskap fra Schenker sine leverandører. Avfall ved alle terminalene skal kildesorteres; totalt over 1000 tonn i året. Det er også et mål å redusere utslippene fra veitrafikken gjennom bedre samordning av trafikken, bruk av ny teknologi, utskifting av kjøretøyparken og opplæring av sjåførene til mer miljøvennlig kjørestil. Schenker innland var den første transportbedriften i Norge som ble miljøsertifisert etter den internasjonale standarden 14001 (1998). Fra 1.1.2007 ble hele Schenker AS miljøsertifisert. Schenker er sertifisert etter kvalitetssystemet ISO-9001. ISO-9001 er integrert i den daglige driften. Selskapet er også sertifisert etter NS – EN ISO-9001 2000. Historikk. I Norge starter i historien om Schenker i 1916 da Einar Sundbye etablerer sin spedisjonsforretning i Kristiania (Oslo). Den internasjonale delen av Schenker er det svenske Bilspedition. I 1998 ble det svenske Bilspedition kjøpt opp av det tyske Schenker og året etter slått sammen med Schenker under navnet Schenker-BTL – som senere ble endret til Schenker AS. Tidligere Linjegods AS, som i dag er en del av Schenker, har bakgrunn i stykkgodsavtalen (1970) mellom NSB og NRF (Norges Rutebileierforbund) og Godssentralen som drev de største terminalene utenom NSB-systemet. Linjegods ble dannet 15. september 1972 med følgende eiere: NSB (47,5 prosent) og NRF (47,5 prosent) og Thagaard Investment (5 prosent). 1. januar 1973 ble NSB og Rutebilselskapenes terminaler slått sammen. Linjegods hadde da til sammen 70 terminaler og 4500 ekspedisjonssteder og 3000 ansatte. Eierforholdet ble senere endret ved at NSB og Rutegods – senere TI (Transport Invest) eide 50 % hver fra 1980. Svenske Bilspedition kom etter hvert også inn på eiersiden (20 prosent), og NSB og Transportinvest (TI) med 40 prosent hver. I 1992 solgte NSB seg ut av Linjegods. TI eide da 67 prosent og Bilspedition 33 prosent. Bilspedition kjøpte seg også opp i TI og eide nesten 43 prosent av aksjene der. I 2005 solgte TI resten av sine aksjer til Schenker, som i mellomtiden hadde kjøpt opp svenske Bilspedition, og var selv blitt kjøpt av de tyske statsbanene Deutsche Bahn. Fra 1. januar 2007 heter selskapet Schenker AS. DB Schenker har hovedkontor i Essen, Tyskland. Eksterne lenker. ,multinasjonalt selskap Wadai. Wadai (også "Uadai" eller "Ouaddai") var et kongedømme i Afrika, øst for Tsjadsjøen. Riket oppstod på 1500-tallet. På 1600-tallet ble riket invadert fra øst av Abd al Karim som skapte et dynasti og et sultanat. Mr. Bass Man. '«Mr. Bass Man»' er en noveltysang, skrevet av Johnny Cymbal. Han var født i Skottland, men flyttet senere til Canada og så til USA 14. desember 1962, i Mirasound Studios i New York City, spilte Cymbal inn «Mr. Bass Man» med Ronnie Bright fra The Valentines som basstemme. Den ble utgitt på singlen Kapp K-503X i USA i januar 1963. «Mr. Bass Man» ble arrangert og dirigert av Alan Lorber. Produsent var Allen Stanton. B-siden var «Sacred Lovers Vow». «Mr. Bass Man» er Cymbals signatursang. Den er en hyllest til basstemmene på mange plater fra 1950- og 1960-årene. Norsk verjson. Philip A. Kruse har skrevet en norsk versjon. Hans norske tittel er «Innta bassene». Listeplasseringer. «Mr. Bass Man» ble en umiddelbar hit verden over. Den lå blant annet som # 16 på den amerikanske Billboard Hot 100-listen, som # 1 i Japan og Argentina samt på Top 5 i Storbritannia. Andreas Arntzen (advokat). Andreas Arntzen (født 1. juni 1928, død 21. mai 2012) var en norsk advokat. Han er mest kjent som forsvarer for Arne Treholt i Treholt-saken i 1985 sammen med Ulf Underland og Jon Lyng. Andreas Arntzen var sønn av Sven Arntzen og far til Wenche Elizabeth Arntzen. Mikael VI. Michael VI Bringas, kjent som "Stratiotikos" eller "Stratioticus" (som kan bety «den krigerske») og "Gerontas" («den gamle»), var keiser i det bysantinske riket fra 1056 til 1057. Genacol. Genacol er et canadisk selskap som selger kosttilskudd med samme navn. Genacol markedsføres som et kosttilskudd som tilfører kroppen proteinet kollagen, og stimulerer kroppen selv til å produsere de fem ulike typer kollagen kroppen trenger. Sentralt i markedsføringen fremkommer påstander om at tusenvis av personer har blitt kurert fra kroniske smerter ved å benytte Genacol. På selskapets nettsider poengteres det imidlertid at disse påstandene ikke er verifisert, og at produktene ikke er ment å behandle eller forebygge noen sykdommer eller lidelser. Statens Legemiddelverk har gått kritisk ut mot markedsføringen av Genacol i Norge, og uttaler at de medisinske påstandene som fremsettes om produktenes effekt er ulovlige. Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin. Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) er verdens største forsknings- og utviklingssenter innen telemedisin og e-helse. NST er samarbeidssenter for Verdens helseorganisasjon (WHO), og gjennomfører aktiviteter som støtter WHOs mandat for internasjonalt helsearbeid. NST er ambassadørplattform for Den europeiske romfartsorganisasjon (ESA), og bistår ESA med å spre bevissthet rundt temaet e-helse i utilgjengelige områder. NST sitt samfunnsoppdrag. NSTs kjernekompetanseområde er definert som kunnskap, løsninger og teknologi som skal understøtte samhandling, og samarbeid med og mellom pasienter og helsepersonell. NST bidrar til å realisere nasjonale helsepolitiske mål. NST og samhandling. NST har bidratt til god samhandling i helsetjenesten siden 1993. Telemedisinske løsninger, e-helse og teknologiske verktøy gir borgerne enklere og bedre tilgang på helsetjenester. Bedre samhandling gjør helsepersonells kompetanse og tjenester mer tilgjengelige, og samfunnets ressurser utnyttes dermed bedre. IKT, telemedisin, e-helse og velferdsteknologi er svært viktige virkemidler for å realisere samhandlingsreformen. NST har viktig kunnskap og erfaring innenfor dette området, og har et ansvar for å bidra til at reformen får best mulig effekt både for borgere og helsepersonell. Geografisk og organisasjonsmessig nærhet til Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) gjør det enkelt for NST å prøve ut samhandlingsteknologi og nye løsninger, gjerne i stor skala. Forskningsbasert virksomhet. NSTs virksomhet er forskningsbasert. NST benytter anerkjente og aksepterte metoder for etablering av kunnskap og gjennomføring av utviklingsarbeid. Et tett og godt kontaktnett både nasjonalt og internasjonalt bidrar til at kunnskap deles og distribueres, og at relevante og etterspurte problemstillinger danner grunnlaget for forskning og utvikling. Gjennom fremtidsrettet forskning og rådgiving innenfor telemedisin og e-helse er NST en sentral partner i utviklingen og fornyingen av helse- og omsorgsektoren. NST bidrar til å forbedre, forenkle og effektivisere samhandling i og mellom nivåene i helsesektoren. NST er partner og vertskap for Tromsø Telemedicine Laboratory (TTL), et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Brukerorientert forskning. NSTs forskning er brukerorientert. For å sikre at løsningene fungerer på best mulig måte, involveres ofte brukergrupper i utviklingsprosessen. Som en del av UNN har NST tilgang til helsearbeidere og pasientgrupper innen de fleste fagområder. NST har fokus på klinisk relevant forskning og utvikling innenfor telemedisin og e-helse. Som nasjonalt kompetansesenter har NST samarbeid med nasjonale og internasjonale fag- og forskningsmiljøer. Gjennom forskning og tjenesteutvikling bidrar NST til kompetanseutvikling og kunnskapsdeling både mellom helsearbeidere, og mellom helsetjenesten og befolkningen. Ny teknologi kan forenkle, men også endre kompetanseutvikling og kunnskapsdeling både på tvers av fag og nivåer i helsetjenesten, og mellom helsearbeidere og brukere. NST har kunnskap, metoder og modeller for nødvendige organisasjonsendringer ved innføring av e-helse og telemedisinske tjenester. Alfagress. Alfagress er en type afrikansk steppegress som benyttes som stoppingsmateriale i møbler, på grunn av dets egenskap i å beholde sin spenst. Gresset kan også brukes flettet og sammensydd som "såler" i en spesiell sandal- eller skotype, i Norge kalt "espadrillos" eller "espedrilles". Institutt for biologi (NTNU). Institutt for biologi er et forsknings- og undevisningsinstitutt under Fakultet for naturvitenskap og teknologi ved NTNU, og er lokalisert på Gløshaugen i Trondheim. DJ Masterson. Terje Ringvoll, alias DJ Masterson, (født 19. mai 1981 i Oslo) er en norsk musikkprodusent, låtskriver, gitarist og tidligere DJ, fra Spydeberg Privat er Ringvoll en ellers så rolig person. Han er bosatt i Østfold, med samboer og barn. Har tidligere trent bodybuilding og har tidligere vært Master i Shotokan karate, svart belte. Har også blitt trent i kickboxing og Taekwondo Ellers så har han en veldig stor interesse for film. har selv laget to amatørfilmer, under titlene "The Long Way Home" i 1998 og "Killing Man" i 2001 Fremtidsplanene hans er å få igang firmaet sitt, Andrè Rosengren Company, og ha en fremtid der. Filmografi: "The Long Way Home" – Thomas Polaråret 1909. Litteratur. * Darren Criss. Darren Everett Criss (født 5. februar 1987 i San Francisco) er en amerikansk skuespiller, komponist og artist, kjent som Blaine Anderson fra TV-serien GLEE og teaterkompaniet StarKid Productions, hvor han blant annet spilte Harry Potter i «A Very Potter Musical». I 2012 debuterte han på Broadway som hovedrollen i «How To Suceed In Business Without Really Trying». Oslo kulturetat. Oslo kulturetat (Kulturetaten) er en kommunal etat i Oslo kommune. Kulturetaten omfatter Byarkivet, Deichmanske bibliotek, Vigeland-museet og skulpturene i Vigelandsparken, Kunst i Oslo, Kultureiendommer, Kulturkort for ungdom, Oslo kulturnatt, kunst- og kulturstipend, Popsenteret, Øvingshotellet, byomfattende arrangementer, samt tilskudd til kunst og kulturtiltak, ferieleire, frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner og musikkliv for barn og unge. Kulturetaten har også ansvaret for nye prosjekter som nye Deichman i Bjørvika. Kulturetaten ble opprettet april 2008 da Kultur- og idrettsetaten ble delt i to separate etater. Fra 1. mai 2010 ble Munch- og Stenersenmuseet skilt ut fra Kulturetaten og etablert som egen etat. Den nye etaten har fått navnet Munch-museet (MUM). Hilde Barstad er direktør for Kulturetaten. Eksterne lenker. Kulturetaten Bryan Cranston. Bryan Cranston (Født 7. mars 1956 i California) er en amerikansk skuespiller, manusforfatter og regissør. Han er best kjent for sin rolle som Hal i komedien "Malcolm in the Middle" og som Walter White i dramaserien "Breaking Bad". Han er også kjent for sin tilbakevendende rolle som Tim Whatley i TV-serien "Seinfeld". Cranston begynte sin skuespiller-karriere etter college, hovedsakelig i lokale og regionale teatre, før han begynte ved Granada Theatre i San Fernando Valley. Cranston hadde jevnlige filmopptredener siden slutten av 1980-tallet, hovedsakelig i mindre roller. Han var også med i forskjellige reklamer og engelsk dubbing av japansk anime. Cranston var med i såpeoperaen "Loving" fra 1983 til 1985, og han spilte i den kortlivede serien "Raising Miranda" i 1988. Cranstons største rolle før "Malcolm in the Middle" var da han spilte astronaut Buzz Aldrin i serien "Fra Jorden til Månen" som ble sendt på HBO. I 1998 dukket han i Steven Spielbergs "Saving Private Ryan" som en enarmet militær offiser. Fra 1994 til 1997 hadde han en tilbakevendende rolle som Dr. Tim Whatley, Jerrys tannlege i TV-serien "Seinfeld". I 1999 fikk han en annen tilbakevendende rolle, denne gangen på CBS sin serie "Kongen av Queens" som Doug Heffernans irriterende nabo, Tim Sacksky. I 2000 fikk Cranston sin mest kjente rolle som Hal i TV-serien "Malcolm in the Middle". Cranston regisserte også flere episoder av "Malcolm in the Middle" og fikk tre Emmy-nominasjoner for sine prestasjoner i serien. Cranston spilte rollen som Hal i episoden «I take you Quagmire» i serien "Family Guy" der han dreper sin kone Lois med en kjøleskapdør på grunn av hennes uopphørlige babling, og dermed «frigjør» seg selv og barna deres. Cranston skrev og regisserte "filmen Last Chance" fra 1999. Cranston hadde en gjesterolle i serien "How I Met Your Mother", der han spiller hovedpersonen Ted sin motbydelige medarbeider og tidligere sjef Hammond Druthers. Han ga stemmen til Jim Gordon i den animerte "Batman: Year One". Cranston er gift med Robin Dearden, som han møtte på settet til serien "Airwolf" (1984). De har en datter, Taylor Dearden Cranston (født 1993). Han er en ivrig fan av Los Angeles Dodgers. Da han akseptere sin tredje Emmy Award som beste hovedrolleinnehaver i en dramaserie, takket han sin kone og datter og fortalte dem at han «elsket dem mer enn baseball». Han er bosatt i Albuquerque, New Mexico. Kara fra Sahara (album). Kara fra Sahara er et norsk musikkalbum med Kara fra Sahara. Innspilt i Oslo lydstudio høsten 1997. Det ble utgitt i 1997. Albumets betegnelse er Barneselskapet BSCD 1006. Anne Lene Melheim. Anne Lene Melheim, født i Oslo 7. november 1970, er en norsk arkeolog. Melheim tok hovedfag i arkeologi ved Universitetet i Oslo i 2001 med avhandlingen "Gjennom ild og vann. Graver og depoter som kilde til kosmologi i bronsealderen i Øst-Norge". I perioden 2002-05 var hun universitetslektor ved IAKH. I 2005 ble hun innvilget forskningsstipend fra Universitetet i Oslo. Fra høsten 2011 er Melheim ansatt som postdoktor ved IAKH i samarbeid med Gôteborgs Universitet. 7. februar 2012 disputerte hun for graden Ph.D. i arkeologi med avhandlingen "Recycling ideas. Bronze Age metal production in southern Norway", der hun diskuterer mulighetene for produksjon av bronse på basis av lokale råstoffer i norsk bronsealder. See You Later, Alligator. «See You Later, Alligator» er en ikonisk amerikansk rock and roll-sang fra 1950-årene. Den hadde opprinnelig tittelen «Later Alligator» og var basert på akkordstrukturen til en 12-takters blues (141541). Den var komponert av låtskriveren Robert Charles Guidry fra Louisiana og først spilt inn på plate av ham under artistnavnet "Bobby Charles" i 1955. Guidry, en kajunmusiker, tilpasset en New Orleans-influert bluesstil for innspillingen. Han skrev også, «Walking to New Orleans», som ble spilt inn av Fats Domino. Den mest berømte innspillingen av sangen ble imidlertid foretatt 12. desember 1955 av Bill Haley & His Comets under en innspillingssession for Decca Records. Ulik mesteparten av Haleys innspillinger for Decca, som ble foretatt i the Pythian Temple studio i New York City, ble «See You Later, Alligator» og B-siden, «The Paper Boy (On Main Street U.S.A.)», innspilt i selve Decca-bygningen i New York City. Produsent var Milt Gabler. Sangen var med i musikkfilmen "Rock Around the Clock", som en begynte å filme med Haley and the Comets i januar 1956. Decca Records utga den 1. februar 1956, både på 78-plate og single. Haleys arrangement av sangen har raskere tempo enn Guidrys originalversjon og spesielt tilføyelsen av 2/4-beat endret sangen fra rhythm and blues "shuffle" til rock and roll. Sangen har også en muntrere beat enn originalversjonen og begynner med en skingrende barneaktig stemme (Den tilhører Haleys sologitarist, Franny Beecher, som resiterer sangens tittel). Sangens slutt er praktisk talt identisk med avslutningen på Haleys tidligere hit, «Shake, Rattle and Roll». Bill Haleys innspilling av «See You Later, Alligator» populariserte et slagord, som allerede var i bruk på den tiden, og ingen mindre enn Prinsesse Margaret av Storbritannia be sitert for å ha sagt det (Dette ble referert til i en biografi over prinsessen, publisert i begynnelsen av 1960-årene). Den kom til å bli Haleys tredje og siste millionselgende single, selv om den ikke nådde toppen på de amerikanske platesalgslistene. Haley og the Comets kom til å gjeninnspille sangen flere ganger i løpet av deres karriere: I 1964 for Guest Star Records, en drastisk omarrangert versjon for Mexicos Orfeon Records i 1966 og én gang til for Sveriges Sonet Records. Den var også et viktig element i bandets livenumre. Flere utgaver av The Comets etter Haley har også spilt inn versjoner av sangen på plate. Guidry, under sitt psevdonym Bobby Charles, gjeninnspilte sangen selv i 1990-årene. I Spania gjorde en populær gruppe kalt Parchís en coverversjon med tittelen, «Hasta luego cocodrilo». På Broadway ble «See You Later Alligator» fremført av Robert Britton Lyons, som portretterte Carl Perkins, i musikalen "Million Dollar Quartet," som hadde premiere i New York i april 2010. Robert Britton gjorde også en coverversjon av sangen på innspillingen, "Million Dollar Quartet", med den originale rollebesetningen på Broadway (copyright 2010 av MDQ Merchandising, LLC). Norske versjoner. Jan Borseth og Bjørn Lindquist har skrevet norske tekster. Borseths norske versjon bærer tittelen «Har'ke pengene jeg trenger». Lindquists versjon heter «Fire geiter». Lokalprodusert mat. Lokalprodusert mat, er matvarer som er dyrket, avlet eller fremstilt innen «rimelig avstand» fra der de konsumeres. Et annet tilsvarende uttrykk er kortreist mat. Begrepet har blitt popularisert på 2000-tallet som del av tanken om at matforbruk bør foregå på en energivennlig måte, der unødig transport regnes for sløsing. Mange spisesteder satser på ingredienser fra nabolaget. Lokalprodusert kan også sees som motsetning til bruk av sentralkjøkken med distribusjon til institusjoner med nedlagte kjøkkener. Geirmund Skeie. Geirmund Skeie (født 26. april 1947 i Trondheim) er en norsk lege og psykiater. Han ble i 2010 tildelt kongens fortjenstmedalje i gull for sitt arbeid for og med mennesker med psykisk utviklingshemning. Skeie avla medisinsk embetseksamen i 1972 og ble godkjent spesialist i psykiatri i 1980. Fra 1980 var han overlege ved HVPU i Hedmark og fortsatte i tilsvarende funksjoner (bl.a. som overlege ved Sanderud sykehus habiliteringstjeneste for voksne funksjonshemmede) fram til han gikk av med pensjon i 2009, da som seksjonsoverlege i Voksenseksjonen ved Habiliteringstjenesten i Hedmark, Sykehuset Innlandet. Fra 2009 har han vært tilknyttet NAKU – Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning. Skeie har hatt en sentral posisjon innen sitt fagfelt og har vært en av dem som har bidratt til at det i dag finnes en spesialisthelsetjeneste for mennesker med psykisk utviklingshemning. Han har vært medlem av spesialistkomiteen for psykiatri og var i 1990-91 medlem av rettsikkerhetsutvalget som under ledelse av Mona Røkke utredet rettssikkerhet for mennesker med psykisk utviklingshemning. Han var en av initiativtagerne til spesialistforeningen Medisinsk forening for intellektuell (psykisk) utviklingshemning og habilitering (stiftet under navnet Medisinsk forening for mental retardasjon og habilitering) og var foreningens leder fra stiftelsen i 1982 til 2009. Da han ble tildelt kongens fortjenstmedalje i gull sa konstituert fylkesmann Sylvia Brustad at Skeie «har vært en foregangsmann som har betydd mye for mennesker med utviklingshemninger» og hun viste til at han «introduserte nye arbeidemetoder, som brukermedvirkning, opplæring av helsepersonell og samhandling». Under the Boardwalk. «Under the Boardwalk» er en amerikansk pophitsang, skrevet av Kenny Young og Arthur Resnick. Den ble spilt inn på plate av The Drifters i 1964. Premiss. Teksten beskriver et stevnemøte mellom en mann og hans elskede i en kystby, som planlegger å møtes privat "«utenfor solen»" og ute av syne for alle andre under en strandpromenade. Instrumenteringen innbefatter güiro, triangel og fioliner. Sangens refreng er uvanlig ved at det skifter fra dur til moll. Historie. Sangen skulle spilles inn 21. mai 1964, men gruppas ledesanger, Rudy Lewis, døde uventet av en antatt heroinoverdose kvelden før. Lewis hadde vært ledesanger på flesteparten av hitene etter at Ben E. King forlot gruppa i 1960, innbefattet «Up on the Roof». Istedenfor å tilordne tid for en ny studiosession for å finne en ny frontmann, ble The Drifters' tidligere ledesanger, Johnny Moore, hentet tilbake for å fremføre ledevokalen på innspillingen. Dette initiativet i siste minutt ble en suksess, ettersom singlen Atlantic Records 8099 lå som # 4 på Billboard Hot 100-listen og som # 1 i tre ikke-sammenhgende uker på Cashbox Magazine's R&B-liste. Den ble utgitt i juni 1964. Produsent var Bert Berns. Det finnes to versjoner av sangen: Versjonen, som er utgitt på monosingle, inneholder linjen "«We'll be falling in love»". Versjonen på stereoalbumet inneholder under linjen "«We'll be falling in love»" også linjen "«We'll be making love»". Disse er to helt forskjellige innspillinger, ikke redigeringer av hverandre, ettersom linjen "«on a blanket with my baby is where I'll be»" blir sunget forskjellig i begge versjoner. Sangen er rangert som # 487 på Rolling Stone's The 500 Greatest Songs of All Time Coverversjoner. Clifford og The Surf Rats gjorde en coverversjon på Muppet-albumet, "Muppet Beach Party" (1993), En kajun-farget swamp pop-parodi på sangen, «(Holly Beach) Under the Boardwalk», med Kenny Tibbs (Kenny Thibodeaux) og the Jokers ble utgitt i 1991 og var en flerårig jukeboxfavoritt i Louisiana til Orkanen Rita praktisk talt utslettet det lille badestedet, Holly Beach, i 2005. En annen parodisk coverversjon kom fra Tyskland med Lothar & die Trabanten i 1991. Sangen «Unter dem Wartburg» beskriver de tekniske problemene som en familiefar har med sin Wartburg, en bil produsert i DDR, under en tur fra Dresden til Rimini En spanskspråklig versjon, «Bajo la rambla», ble innspilt av den argentinske gruppa, Los Gatos Salvajes i 1965. En coverversjon med The Rolling Stones (hvis versjon fra 1964 ble utgitt på singlen Decca Y7200 i Australia, hvor den lå som # 1 på singlelisten, og på gruppas andre LP, "The Rolling Stones No. 2" (Decca LK.4661), 15. januar 1965). Produsent var Andrew Loog Oldham. Den var også med på CD-platen, "Rhythms del Mundo Classics" (2007) I august 2007 spilte soulsangeren Guy Sebastian inn en tributtversjon av «Under the Boardwalk» i Ardent Studios i Memphis, Tennessee. Den ble utgitt på hans CD med soulklassikere, "The Memphis Album»", med mange av de opprinnelige bandedlemmene fra Stax, innbefattet Steve Cropper, Donald Duck Dunn, Lester Snell og Steve Potts. I 2001 spilte Bill Harley inn en versjon av sangen, med en tekst for barn. Den bar tittelen «Down in the Backpack». The italienske bandet, Casino Royale, gjorde en coverversjon av «Under The Boardwalk» på albumet "Soul of Ska" (1988) Norsk versjon. Bjørn Lindquist har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «De bare maser». Republikanernes caucus i Iowa i 2012. Republikanernes caucus i Iowa i 2012 var et caucus innenfor det republikanske partiet i USA, som fant sted i delstaten Iowa den 3. januar 2012. Caucuset innledet nominasjonsprosessen av republikanernes presidentkandidat under Presidentvalget i USA 2012. Iowa sender 28 delegater til republikanernes nominasjonsmøte, hvorav 25 stod til valg som "projected candidates", mens 3 er såkalte "unprojected delegates". Caucuset i Iowa er ikke bindene. Per 3. januar 2012 var det 614 913 registrerte republikanere i Iowa. Oppslutningen ved valget var 19.8% av den stemmeberettigede befolkningen. Valget ble vunnet av tidligere senator Rick Santorum fra Pennsylvania med 24.56% av stemmene, mens guvernøren Mitt Romney fra Massachusetts kom på andre plass med 24.54% og en margin på bare 34 stemmer. Representanten Ron Paul kom på tredje plass med 21.4% av stemmene. Valgene var blant de tetteste i historien. Journalisten Jennifer Jacobs i "Des Moines Register" kalte det for «tidsaldrenes døde løp» ("a tie for the ages"). Paul Owren. Faktor V-proteinet som Owren oppdaget i 1947. Paul Arnor Owren (født 27. august 1905 på Fåberg, 4. september 1990 i Oslo) var en prisbelønt norsk lege, kjent for å ha oppdaget Faktor V, et protein som er viktig for koagulering. Etter examen artium 1924 ved Lillehammer videregående skole og cand.med. 1931, var han praktiserende og drev med revefarming, før han gikk til Rikshospitalet, fra 1949 som overlege. Her oppdaget han i sine studier av "Mary" en Faktor V (et protein), som var viktig for normal koagulering, de fire første (I-IV) oppdaget på tidlig 1900-tall av Paul Morawitz. Det tidlige arbeidet her ble dr.med. i 1947 på avhandlingen "The coagulation of blood. Investigations on a new clotting factor". Owren's sykdom er en sjelden bløder-sykdom som skyldes mangel på faktor V. Owren ble professor i 1949 og utviklet en kontrollmetode («trombotest») for å anslå sjansene for hjerteinfarkt, som vakte internasjonal begeistring. Den ble kommersialisert gjennom Nycomed. Den såkalte «TT-metoden» var i bruk i mange tiår. Han fikk en større forskergruppe («stall Oowren») stod bak Rikshospitalens nye tromboseinstitutt fra 1956 som var det første i sitt slag i verden. Han ledet det til 1963. I en årrekke avholdt man de årlige Owrenforelesningen samme sted. Han var kongefamiliens lege fra 1949 og fulgte Kong Olav på hans reiser frem til 1983. Før hans død i 1991, døde Owren i 1990, og det ble i 1992 satt opp et innkjøpsfond på 1 million kroner for Lillehammer bys malerisamling. Ta Khmau. Ta Khmau (khmer: ក្រុងតាខ្មៅ), bokstavelig: "svart bestefar") er hovedstaden i provinsen Kandal sentralt i Kambodsja. Byen ligger ca 11 km sør for Phnom Penh. Byen er delt inn i 6 bydeler ("Sangkat") og 20 landsbyer ("Phum"). Darʿā. Darʿā (arabisk:, ordrett «Fortet», også romanisert som Dar'a og Daraa) er administrativ hovedstad i guvernementet Darʿā, helt sørvest i Syria, nær grensen til Jordan. Ved folketellingen i 2004 hadde byen innbyggere. Norman I. Platnick. Norman I. Platnick (født 30. desember 1951 i Bluefield, West Virginia) er en amerikansk araknolog, han er ansatt ved American Museum of Natural History, hvor han særlig arbeider med edderkopper. I 1973 tok han Filosofisk doktorgrad (Ph.D.)ved Harvard University. Platnick har beskrevet flere tusen arter av edderkopper fra ulike steder i verden. Fra mer primitive mygalomorfe edderkopper, som flere nordamerikanske edderkopper i gruppen Mecicobothriidae, til mer avanserte edderkopper, i slekten "Lampona" (Lamponidae) fra Australia. Platnick er leder for the World Spider Catalog, et nettsted som holder oversikt over alle de nær 42 000 edderkopparter i verden. Katalogen er eneste gyldig kilde for beskrevne arter av edderkopper i verden. For dette svært omfattende arbeidet fikk han i 2007 "Bonnet award", en ærespris som bærer navnet til naturforskeren Pierre Bonnet. Prisen ble utdelt av "International Society of Arachnology". 2Gether. 2gether er norsk musikkduo som består av Eivind Riseth fra Os i Østerdalen og Anne May Riseth fra Andøya i Vesterålen, og ble dannet i 1996. Hver for seg har de lang tid i musikkbransjen, hovedsakelig innenfor dansemusikk. 2gether har base i Oslo, men spiller til dans over hele landet og har et repertoar på rundt 400 låter. Happy hour. Happy hour er en engelsk markedsføringsbetegnelse for en tid på døgnet da en bar selger rabattert alkoholholdig drikke. Ett mulig opphav til betegnelsen er den amerikanske marinen, der "happy hour" i 1920-årene var en forhåndsdefinert forlystelsestime ombord i skip da bokse- og brytekamper fant sted, med det formål å lette på stressfølelsen ved å være til sjøs over lengre tid. Happy hour er i dag vanlig i barer og restauranter mandag til torsdag, gjerne sent på ettermiddagen mellom klokken 16 og 20. Det er vanlig å innføre happy hour for å tiltrekke kunder på et tidspunkt som gjerne ellers er stille. I noen land er happy hour forbudt. Nikolaj Coster-Waldau. Nikolaj Coster-Waldau er en dansk skuespiller. Han fikk sin utdannelse ved Statens Teaterskole i København i 1993, og hans gjennombrudd i dansk film kom i 1994 med Nattevakten (Nightwatch). Han spilte detektiv John Amsterdam på Fox TV-serien New Amsterdam. Han opptrådte også som Frank Pike i 2009 Fox TV-filmen Virtuality, som opprinnelig ble tenkt som en kort tv-serie. Siden april 2011, har han spilt rollen som Jaime Lannister i HBO-serien Game of Thrones. Privat. Coster-Waldau bor i Danmark med sin kone, en grønlandsk skuespiller og tidligere Miss Grønland, Nukâka Motzfeldt og deres to små døtre Safina og Philippa. LPGA-touren 2012. LPGA-touren 2012 er en serie golfturneringer arrangert av Ladies Professional Golf Association (LPGA). Saraikela Kharsawan (distrikt). Saraikela Kharsawan (hindi: सराइकेला खरसावाँ जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Jharkhand. Distriktets hovedstad er Seraikela. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 937 i 2011 mot 954 i 2001. Mycastor. "Mycastor" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 20-30 millimeter) sommerfugler. Oversiden er mørkbrun med et kileformet, snøhvitt tverrbånd som er bredt bakerst på bakvingen men ender i en spiss omtrent midt på forvingen. Den bakerste delen av dette båndet er ofte oransje. Levevis. Disse sommerfuglene lever i skog, gjerne tropisk regnskog. Systematisk inndeling. Artene ble tidligere regnet til slekten "Nymphidium". Ramgarh (distrikt). Ramgarh (hindi: रामगढ़ जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Jharkhand. Distriktets hovedstad er Ramgarh Cantonment. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 926 i 2011 mot 953 i 2001. Hallonympha. "Hallonympha" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Larvene er korte og brede, med lange, utstående hår. Hodet og det bakerste kroppsleddet er mørkbrune. Dette leddet bærer noen blanke, klubbeformede vedheng. Levevis. Disse sommerfuglene lever på tropisk savanne. Larvene til "Hallonympha paucipuncta" lever på en rekke forskjellige planter (minst 19 arter fra 10 ulike familier), men alltid sammen med maur i slekten "Crematogaster" som steller og passer på dem. Systematisk inndeling. Artene ble inntil 2006 regnet til slekten "Adelotypa". Mind Your Head. "Mind Your Head" er et musikkalbum med Odd Einar Nordheim, utgitt i 2001. Dette er hans første plate som soloartist. Jamtara (distrikt). Jamtara (hindi: जामताड़ा जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Jharkhand. Distriktets hovedstad er Jamtara. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 948 i 2011 mot 979 i 2001. Latehar (distrikt). Latehar (hindi: लातेहार जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Jharkhand. Distriktets hovedstad er Latehar. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 964 i 2011 mot 976 i 2001. Justin Berfield. Justin Berfield (født 25. februar 1986 i Los Angeles, California) er en amerikansk skuespiller, manusforfatter og produsent som er best kjent for sin rolle som Reese, den nest eldste broren i den populære TV-serien Malcolm in the Middle. Berfield er yngre bror av Lorne Berfield som også er skuespiller. Berfield er jødisk. Han kjøpte og senere solgte huset som tidligere var eid av Jessica Simpson og Nick Lachey. Som fem-åring opptrådte Berfield for første gang på TV i en kaffe-reklame. Han dukket opp i flere titalls reklamer allerede som barn. Hans TV-debut kom i den kortlivede serien The Good Life (1994) hvor han spilte mot Drew Carey. Året etter, i en alder av ni år var Berfield blant 3000 unge skuespillere som ble testet for Star Wars Episode I: The Phantom Menace, men denne rollen gikk til Jake Lloyd. Flere TV-opptredener fulgte med opptredener i Hardball, The Mommies og The Boys Are Back. Hans første langvarige rolle på TV var som Ross Malloy i TV-serien Unhappily Ever After (1995–1999), der han spilte i over hundre episoder. I 2000 fikk han rollen som Reese i serien Malcolm in he Middle. Berfield dukket opp i til sammen 151 episoder av denne serien, og med innspillingen av den hundrede episoden ble han den yngste skuespilleren i filmhistorien som dukket opp i 100 episoder av to forskjellige TV-serier. Berfield hadde en gjesteopptreden i TV-serien Sons of Tucson i 2010. Bokhylle. En bokhylle er et møbel som er beregnet til å holde flere hyller til bøker, permer og ark. Nattbord. En nattbord er et lite bord eller skap designet for å stå ved siden av en seng eller et annet sted i et soverom. Før man fikk innendørs vannklosetter, var den viktigste funksjonen til nattbordet å inneholde en potte. Som et resultat, var tidlig nattbord ofte små skap, noen ganger utstyrt med en skuff, og vanligvis inneholder en lukket lagringsplass under dekket av ett eller flere dører. Et annet begrep noen ganger gitt til slike skap var dostol. Moderne nattbord er vanligvis små nattbord, ofte med en skuff. De brukes ofte til å støtte elementer som kan være nyttige i løpet av natten, for eksempel en lampe, vekkerklokke, mobiltelefon, bøker, prevensjonsmidler, et glass vann, medisiner, eller en bærbar datamaskin. Audun Storset. Audun Storset (født 1982 i Trondheim) er en norsk musiker. Var tidligere gitarist i bandet Silence the Foe, men er nå aktiv i bandet The Lionheart Brothers. Kaare Langlo. Kaare Langlo (født 7. oktober 1913 i Bergen, død 7. oktober 1985 i Oslo) var en norsk meteorolog. Han var med på å bygge opp det meteorologiske fagmiljøet både i Norge og internasjonalt, og han var visegeneralsekretær i Verdens meteorologiorganisasjon. Langlo vokste opp i Bergen og tok examen artium ved Sydneshaugens skole i 1932. Han tok cand.real. i 1941 og dr.philos. i 1953 ved Universitetet i Oslo. Han hadde et studieopphold ved Nordlysobservatoriet fra 1940 til 1943. I 1944 var han ved Christian Michelsens Institutt og i 1945 ved Meteorological Office i London. Han var meteorolog ved Meteorologisk Institutt i Oslo 1943–1945 og avdelingssjef 1945–1952. Han hadde ledende stillinger i sekretariatet for Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) fra 1952 til 1975. Han var viktig under oppbygginga av WMO og i opprettinga av internasjonale programmer som World Weather Watch og Global Atmospheric Research Programme. Fra 1970 hadde han stilling som stedfortredende generalsekretær. Fra 1976 ble han knyttet til Det norske meteorologiske instituttet som spesialrådgiver og var direktør der fra 1978 til 1983. Tiden hans på instituttet bar preg av internasjonalisering, og han arbeidet sterkt for at Norge skulle knyttes til det europeiske værvarslingssenteret i Reading i Storbritannia, og selv om Norge ble medlem senere, ble ikke dette gjennomført mens han var direktør. Han gav ut geofysiske avhandlinger og er mest kjent for arbeidet sitt om sammenhengen mellom ozonlaget og meteorologiske forhold. Kaare Langlo ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1975 for sin innsats for den internasjonale meteorologiske samarbeidet. Simdega (distrikt). Simdega (hindi: सिमडेगा जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Jharkhand. Distriktets hovedstad er Simdega. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 975 i 2011 mot 978 i 2001. Stephen Hopkins. Stephen Hopkins (født ca. 1582, død mellom 6. juni 1644 og 17. juli 1644) var en handelsmann og garver som var en av passasjerene på skipet Mayflower i 1620, og slo seg ned i Kolonien Plymouth i USA. Hopkins var medlem av en gruppe passasjerer kjent for pilegrimene som "The Strangers" fordi de ikke var en del av pilegrimenes religiøse menighet. Hopkins var ombord et skip som var på vei til Virginia med forsyninger da det kjørte på et skjær og kantret etter at skipet hadde fått store skader under en kraftig storm. Det var 150 passasjerer, mannskap og en hund ombord på skipet da det strandet i nærheten av Bermuda. Hopkins og de overlevende fra skipet tilbrakte ni måneder på Bermuda der de bygde to mindre skip. De skipbrudne skal ha kommet frem til Virginia, der noen kilder sier at Hopkins oppholdt seg i to år før han returnerte til England. Hopkins-familien regnes som en av de første familiene fra Virginia. Hans første kone døde i 1613 i Hursley, England mens Hopkins var borte. Han giftet seg for andre gang i London den 19. februar 1617. Hopkins hadde totalt 10 barn. Gezhendemningen. Gezhen-demningen er en demning med vannkraftverk i elva Changhua på Hainan-øya i det sørlige Folkerepublikken Kina, 34 km øst for byen Dongfang. Arbeidet med demningen ble ferdigstilt i 2009. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 80 MW fordelt på 2 x 40 mw enheter. Demningen er en betongdekket gravitasjonsdam, som er 1.092 meter lang og 34 meter høy. Khunti (distrikt). Khunti (hindi: खूंटी जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Jharkhand. Distriktets hovedstad er Khunti. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 951 i 2011 mot 966 i 2001. Niululing-demningen. Niululing-demningen er en demning med vannkraftverk i elva Wanquan på Hainan-øya i det sørlige Folkerepublikken Kina, 39 km sørvest for byen Qionghai. Arbeidet med demningen ble ferdigstilt i 1976. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 40 MW fordelt på 2 x 20 mw enheter. Demningen er en betongdekket gravitasjonsdam, som er 341 meter lang og 90,5 meter høy. Songtao-demningen. Songtao-demningen er en demning med vannkraftverk i elva Nandu på Hainan-øya i det sørlige Folkerepublikken Kina, 20 km sørøst for byen Danzhou. Arbeidet med demningen ble ferdigstilt i 1969. Ved igangsettelse hadde vannkraftverket en kapasitet på 20 MW fordelt på 2 x 10 mw enheter. Demningen er en betongdekket gravitasjonsdam, som er 760 meter lang og 80,7 meter høy. Den tjener også formål som irrigasjon og flomkontroll. Dammen skaper det største vannspeilet på Hainan, og det nest største reservoaret i Kina, med hele 58,66 km², med mer enn 100 øyer. Vannvolumet er på hele 3.070 millioner km³. Joiceya praeclarus. "Joiceya praeclarus" er en dagsommerfugl som tilhører familien Riodinidae. Levevis. Denne sjeldne arten blir vurdert som sterkt truet. Utbredelse. Denne arten er utbredt i Brasil (Mato Grosso). Strategispill. Strategispill (ikke til forveksling med det spillteoretiske konseptet "strategiske spill") er en spillsjanger, videospill så fremt som andre former, som fokuserer på planlegging for å oppnå en seier. Spillene understreker strategiske, taktiske, og noen ganger logistiske utfordringer. Mange spill tilbyr også økonomiske utfordringer og utforskning. Disse spillene kan noen ganger innlemme fysiske utfordringer, men slike utfordringer kan ofte irritere strategisk tenkende aktører Det er fire hovedkategorier av strategispill; turbasert eller sanntid, og om spillet fokuserer på strategi eller taktikk. Holzminden. Holzminden er en by i Niedersachsen i Tyskland. Byen hadde 20 073 innbyggere i 2011. Byen ligger rett med elven Weser. Holzminden ligger rett med grensen til den mest folkerike tyske delstaten, Nordrhein-Westfalen. Pandemos pasiphae. "Pandemos pasiphae" er en dagsommerfugl som tilhører familien Riodinidae. Utseende. En middelsstor sommerfugl (vingespenn ca. 50 millimeter), stor til å være Riodinidae. Forvingene er litt spisse. Oversiden er ensfarget brunlig med en blågrønn metallglans, bortsett fra forkanten av bakvingen som er hvit og svart. Utbredelse. Arten er nokså vidt utbredt i Sør-Amerika og er funnet i Colombia, Fransk Guyana, Guyana, Surinam, Brasil og Peru. Subjektivisme. Subjektivisme er en filosofisk oppfatning som viser til at all kunnskap og all vurdering er bestemt av jegets bevissthet (den personlige oppfatning). Meningen kan derfor benekte muligheten av en upartisk (objektiv) kunnskap om virkeligheten. Ideen om at universet opptrer/styres fra bevisstheten i motsetning til bevisstheten opptrer/styres fra universet. Universitetsstipendiat. Universitetsstipendiat er en midlertidig vitenskapelig stilling, vanligvis over en tre- eller fireårsperiode. En universitetsstipendiat, eller kort "stipendiat" er tilknyttet et universitet eller en høyskole og får lønn oftest direkte fra institusjonen, eller via et "eksternt stipend", som for eksempel Norges forskningsråd, det europeiske forskningsrådet (ERC) eller andre private kilder. En universitetsstipendiat er som oftest samtidig en doktorgradsstudent og driver med forskning og undervisning. Den vanligste ordningen i norske universiteter er at stipendiaten jobber i tre år med forskning og ett år med undervisning. Stillingen avsluttes som oftest med en innlevering av en doktorgradsavhandling og om denne blir godkjent av institusjonen og eksterne sensorer, blir stipendiaten tildelt en doktorgradstittel. Siden 2003 blir man i Norge kun tildelt tittelen ph.d. og dr.philos.. Periplacis glaucoma. "Periplacis glaucoma" er en dagsommerfugl som tilhører familien Riodinidae. Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 35 millimeter), blåglinsende sommerfugl (i alle fall hannene). Vingenes overside er hovedsakelig blå med litt diffuse, mørke flekker. Hunnens underside er hovedsakelig brun, men med et blått felt i fremre del av bakvingen. Undersiden er brungul med små, brune flekker. Utbredelse. Arten er kjent fra Costa Rica, Panama, Colombia og det nordlige Brasil (Amazonas). Christina Undhjem. Christina Janet Undhjem (født 1976) er en norsk sangerinne og låtskriver, som er født i Røros men i dag er bosatt i Bergen, og har bodd i Danmark i 13 år. Hun er halvsøster til sangeren Eivind Løberg. I 1995 var hun én av finalistene i den norske talentkonkurransen Med blikket mot stjernene, hvor hun etterlignet Whitney Houston. Året etter deltok hun i den internasjonale finalen European Soundmix Show i Nederland, hvor hun kom på en delt annenplass. Etter å ha imigrert til Danmark i 1995 gikk hun på Den Rytmiske Høyskole i Vig, hvor hun møtte Lars H. Jensen og Martin M. Larsson. De tre dannet popbandet You Know Who, hvor Undhjem ble vokalist, og skrev kontrakt med Universal. Gruppens selvbetitlede debutalbum fra 1997 solgte eksemplarer i Danmark, og hadde hits med singler som «Good & Evil» og «Guantanamera». Deretter solodebuterede hun med albumet Watching You i 1998, produsert av bl.a. Cutfather & Joe og de tidligere bandmedlemmer fra You Know Who. Det solgte eksemplarer. I 2001 sang Undhjem på julesinglen «Let Love Be Love» med Juice, S.O.A.P. og Remee. Sammen med veninnene Engelina og Ida Corr (som Undhjem tidligere sang med i duoen Sister) var hun med i gruppen Sha Li Mar, som stod for den musikalske underholdning i TV 2-programmet Venner for livet, sendt hver fredag i beste sendetid. I 2002 utga de et album med coverversjoner av bl.a. Madonna, David Bowie, Bee Gees og Rod Stewart, og dro på turné. Samme år sang hun på DJ Aligator-singlen «Dreams» fra albumet The Sound of Scandinavia. Undhjem bidro med vokal til popduoen Nik & Jays to store hits fra henholdsvis 2004 og 2005, «En dag tilbake» og «Kan du høre henne synge». I 2004 var hun også med å skrive Popstars-vinneren Maria Lucias hit «Taking Back My Heart». Hun har vært med i den norske Melodi Grand Prix to ganger. I 2006 med sangen «My Dream», og i 2007 med «Here». I 2009 deltok hun i Dansk Melodi Grand Prix med sangen «Underneath My Skin», som var skrevet av Mads Haugaard og Bryan Rice. Undhjem er tilknyttet det københavnske publishingfirma Good Songs Publishing. Bernhard von Sachsen-Weimar-Eisenach. Carl Bernhard, prins av Sachsen-Weimar-Eisenach (født 30. mai 1792 i Weimar, død 21. juli 1862). Han utmerket seg som soldat og ble i 1815, etter Wienerkongressen, utnevnt til oberst for et regiment, som tjente under kongen av Nederlandene. Han kjempet i slaget ved Quatre Bras og slaget ved Waterloo hvor han hadde kommandoen over 2. brigade av den 2. nederlandske divisjon. Tidlige år. Prins Bernhard ble født 30. mai 1792 i Weimar, som det syvende barn av Carl August von Sachsen-Weimar-Eisenach. Han lot seg verve til den prøyssiske hær og i 1806 kjempet han med Hohenlohe-Ingelfingens hær. I 1809 lot han seg verve til den saksiske hær og han kom til å kjempe under kommando av marskalk Bernadotte under slaget ved Wagram. Waterloofelttoget. Prins Bernhards 2. brigade av den 2. nederlandske divisjon (Sedlnitsky) var de første av hertugen av Wellingtons styrker som ankom korsveien ved Quatre Bras. Prins Bernhards brigade holdt sammen med 1. brigade, som ankom senere, korsveien i nesten 24 timer fra sent om ettermiddagen 15. juni 1815, til omkring kl. 15 den 16. juni, og forhindret dermed marskalk Michel Ney og den venstre flanke av den franske "L'Armée du Nord" i å innta korsveien innen hertugen av Wellington og større allierte styrker ankom for å konsolidere den 2. divisjon og kjempe i slaget ved Quatre Bras. Det suksessfulle forsvaret av korsveien utført av de to brigadene i den nederlandske 2. divisjon var en av den viktigste aksjonene av noen av koalisjonens brigader under hele Waterloofelttoget. Under slaget ved Waterloo hadde prins Bernhard kommandoen over de allierte styrker som holdt gårdene ved "Papelotte", "Frichermont" og "La Haie" på den ytterste venstre enden av hertugen av Wellingtons frontlinje. De hadde stor strategisk viktighet, ikke bare fordi at hvis disse styrker lot seg overløpe kunne franskmennene flankere Wellington, men også fordi det var fra den retningen Wellington forventet og fikk prøyssisk støtte. Selv om Duruttes 4. franske divisjon under slaget kortvarig fikk et fotfeste i Papelotte, ble det aldri inntatt. Senere liv og familie. I årene etter Waterloo utmerket han seg som hærfører av en nederlandsk divisjon i den belgiske kampanje i 1831 (tidagerskampagnjen), og 1847–50 hadde han kommandoen over styrkene i Nederlandsk Ostindia. Han døde 21. juli 1862 i Liebenstein. Han giftet seg med Ida av Sachsen-Meiningen, datter av Georg 1. av Sachsen-Meiningen, den 30. mai 1816 i Meiningen. Prins Bernhards sønn, William Augustus Edward, kjent som Prins Edward av Sachsen-Weimar (1823–1902), lot seg verve til den britiske hær og utmerket seg i Krimkrigen, ble oberst i "1. Life Guards", og senere britisk feltmarskalk. Hans datter Amalia giftet seg med prins Henry av Nederlandene. Mantorp Park. Mantorp Park er en racerbane beliggende ved Europavei 4 like ved Mantorp. Banen, som ble inviet i 1969 eies og drives av Motor Events Sweden AB. Banen har tre banestrekninger, pluss en bane for dragracing Rodinia calphurnia. "Rodinia calphurnia" er en dagsommerfugl som tilhører familien Riodinidae. Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 40 millimeter), kraftig sommerfugl. Arten er lett å kjenne men kan ligne på enkelte smygere (Hesperiidae), kjennes imidlertid lett fra disse på at antennene ikke er krokete i spissen. Bakvingen er trukket ut til en lang, rett stjert. Oversiden er for det meste brun, med et hvitt tverrbånd som ikke når hverken for- eller bakkanten. Stjerten er hovedsakelig blågrønn, og det går en rett, rød stripe fra roten av bakvingen til roten av stjerten. Undersiden er mønstret som oversiden, men blekere på farge. Utbredelse. Arten er kjent fra Panama, Colombia, Fransk Guyana og det nordlige Brasil, muligens også fra Costa Rica. Portmore United. Portmore United FC er et fotballag i Portmore i Jamaica. De spiller i Red Stripe Premier League som er den øverste divisjonen i Jamaica. Klubben ble stiftet som Hazard United for over tyve år. Klubben har fire seriemesterskap; 1993, 2003, 2005 og 2008. Rally Fighter. Rally Fighter er den første bilmodellen produsert av Local Motors. Bilen er utformet under Creative Commons CC-BY-NC-SA-lisens som den første bil i verden. Theope. "Theope" er en artsrik slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 17-45 millimeter) sommerfugler. Hannene er vanligvis blåfarget metalliske på oversiden, men det finnes også arter som er hovedsakelig oransje eller hvite. Undersiden er temmelig ensfarget gulbrun. Levevis. Disse sommerfuglene lever i fuktig skog, gjerne tropisk regnskog. Larvene er knyttet til maur i underfamilien Dolichoderinae, som steller og beskytter dem. Larven har noen merkelige, klubbeformede vedheng bak hodet, disse har trolig sammenheng med maurene. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico i nord til det sørlige Brasil i sør. Bektasji. Bektasji-ordenen (tyrkisk:) er en sufistisk-alevittisk religiøs orden ("tariqa") grunnlagt i det 13. århundre av Haji Bektasj Veli. Den er i dag utbredt i Anatalia og Balkan-området. Bektasji-ordenen var utbredt i det ottomanske riket, og var nært knyttet opp til janitsjarene. Da janitsjar-korpset ble lagt ned av Mahmud II i 1826, ble Bektasji-ordenen samtidig forbudt. Avgjørelsen ble støttet både av sunni-eliten og ledere av mer ortodokse sufi-ordener. Under tanzimat-perioden ble det lettet på forbudet, men etter dannelsen av den tyrkiske republikken, beordret Kemal Atatürk stenging av alle sufi-ordener i 1925. Lederskapet i Bektasji-ordenen flyttet da til Tirana i Albania. Days of Wonder. Days of Wonder er et brettspillselskap med kontor i USA og Frankrike. Selskapet ble grunnlagt i 2002 av Eric Hautemont og Mark Kaufman og spesialiserer seg på s.k. Eurospill (Eurogames). Selskapet mottok brettspillprisen Spiel des Jahres i 2004 for "Ticket to Ride" (brettspill) av Alan R. Moon. Michael Hutchence. Michael Kelland John Hutchence (født 22. januar 1960 i Sydney i New South Wales, død 22. november 1997 i Sydney i New South Wales) var en australsk musiker og skuespiller. Han var grunnlegger, vokalist og låtskriver for rockebandet INXS fra 1977 og til sin død i 1997. Hutchence var et medlem av den kortlivede poprock-gruppa Max Q og innspilte solomateriale som først ble utgitt etter hans død. Han var skuespiller i filmene "Dogs in Space" (1986) og "Frankenstein Unbound" (1990). I henhold til rockehistorikeren Ian McFarlane var «Hutchence den arketypiske showmannen i rocken. Han utsonderte en åpen seksuell, macho-kulhet med sine strømmende lokker, og smidige og overstrømmende bevegelser på scenen.» Ved prisutdelingen i 1991 ved BRIT Awards vant Hutchence prisen som «beste internasjonale artist» samtidig som INXS vant den beslektede prisen for musikkgrupper. Hans private liv ble ofte omtalt i australsk og internasjonale presse med en rekke av kjærlighetsaffærer med kjente skuespillere, modeller og sangere. Hutchences forhold til den britiske TV-personligheten Paula Yates begynte mens hun fortsatt var gift med musikeren og organisatoren for "Live Aid", Bob Geldof. Hutchence og Yates fikk en datter sammen i 1996 rett etter at hun hadde skilt seg fra Geldof. Hutchences død i 1997 ble forklart av likskuemannen i New South Wales som et resultat av selvmord, men det ble bestridt av Yates, hans familie og tilhengerne. I 2000 døde Yates av en overdose med heroin og deres datter ble plassert i Geldofs omsorg sammen med hennes halvsøstre. Vokalisten i Smashing Pumpkins, Billy Corgan, skrev kort tid etter sangen «Shame» om Michael Hutchence. Teksten var et rett og slett et dikt, om hva Corgan ville ha sagt til ham før han døde. «Shame» er å finne på "Adore", som ble utgitt i juni 1998. Noen år senere skrev Bono fra U2 også sangen «Stuck in A Moment You Can't Get Out Of» om Hutchence. Mangyongdaelinja. Undergrunnsbanenettet i Pyongyang, med mulige utvidelser. Mangyongdaelinja er en planlagt undergrunnslinje på Pyongyangs undergrunnsbane i Nord-Korea. Den delen av Chollimalinja som går fra Ponghwa til Puhung er også kjent som "Mangyongdaelinja" fordi den ikke fortsetter sørover som først planlagt, men gjør en sving vestover nord for Taedongelva i retning av Mangyongdae. Stasjonene er de foreløpig siste som er tatt i bruk og ble åpnet 10. april 1987. Om en linje i retning Mangyongdae noen gang blir bygd kan det også være som en forlengelse av Hyoksinlinja nordfra. En mulig rutetrase er allerede trafikkert av trikk. Men kanskje det viktigste argumentet for å utvide denne linja er å knytte landets overvåkingssentere for atomvåpenangrep som også ligger i Mangyongdae sammen med flere andre militære sentre ved hjelp av undergrunnsbanen. En utvidelse var planlagt ferdigstilt i år 2000, men er utsatt. Liste over Iraks statsministre. Dette er en liste over Iraks statsministre siden 1920. Liste over Iraks statsministre. Irak statsministre Irak Rattus (brettspill). Rattus er et brettspill i eurospillsjangeren fra de norske spilldesignerne Åse Berg og Henrik Berg. Spillet ble lansert i 2010 og utgitt av White Goblin Games. Rattus henter tematikken fra et pestbefengt Europa på 1300-tallet. Spillerne gjør bruk av ulike samfunnsklasser fra middelalderen i kampen mot pesten – og rottene. Bøndene gir for eksempel ekstra befolningsvekst, munkene holder rottene unna, mens de rike kjøpmennene rømmer når pesten kommer. Rattus er for 2 – 4 spillere og rangeres som et middels til lett familiespill. Spillmekanikken er områdekontroll. Spillet har til nå fått to store utvidelser (Pied Piper og Rattus Africanus). Caesar A. Rodney. Caesar Augustus Rodney, født 4. januar 1772 i Wilmington, Delaware, død 10. juni 1824 i Buenos Aires, Argentina, var en amerikansk, demokratisk-republikansk politiker, og USAs syvende justisminister. Rodney var medlem av representantenes hus 1803 til 1805, samt 1821 til 1822. Han var medlem av USAs senat 1822 til 1823. Som justisminister tjenestegjorde Rodney under presidentene Thomas Jefferson og James Madison fra 1807 til 1811. Rodney deltok i 1812-krigen, hvor han var kaptein, og var med på i 1914 å forsvare Baltimore. Han var senere diplomat for USA i Argentina. Gymnastikksal. En gymnastikksal (i dagligtale også gymsal) er et rom beregnet på kroppsøving eller gymnastikk, spesielt på skoler. En gymnastikksal i Eggemoen leir fra 1954 ble fredet i 2004. Sumpbåt. Sumpbåt er en båttype med flat bunn og innenbords motoriseret propell som driver båten med lufttrykk, derav den navnet luftbåt ("airboat") på engelsk. Sumpbåter er egnet som transportmiddel i sumpvannområder, som i blant annet Florida Everglades og Louisiana Bayou, hvor de brukes til fiske, jakt og økoturisme. Beskrivelse. Motor og propell er plassert innenbords, bak i båten, i et beskyttende metallgitter. Propellen presser luftstrømmen bakover og dermed fartøyet fremover. Styring av båten gjøres ved å vri på vetrikalt plasserte ror som tvinger luften rundt på en av sidene og på den måten dreier båten. Til sterkere luftsstrøm til mindre styring skal til for å svinge. Propellen kan ikke vendes for rygging. Nedbremsing utføres ved å redusere propellens rotasjon. Utover det er ikke båten utstyrt med bremser. Jan Olav Aamlid. Jan Olav Wilborn Aamlid (født 6. august 1954), er en norsk entreprenør, numismatiker og kjøpmann. Aamlid regnes som en av Norges fremste eksperter innenfor numismatikk. Han etablerte i 1974 Oslo Mynthandel. Gunnar Thesen kom med på eiersiden på tampen av 90-tallet. Aamlid har holdt, og holder fremdeles flere rekorder innenfor numismatikk som blant annet den mest verdifulle romerske mynt solgt i Skandinavia, den mest verdifulle norske mynt noensinne solgt, den mest verdifulle skandinaviske mynt noensinne solgt og den største arrangerte myntauksjonen holdt utenfor Sentral-Europa. Aamlid begynte å samle på mynter 10 år gammel da han fikk noen mynter av sin bestemor. Han ble siden en ivrig samler og mynthandler, med utsalget Oslo Mynthandel i Oslo og "House of the Golden Coin" i Thailand. Han er mest kjent for å ha kjøpt gull- og sølvmynter fra Rundeskatten fra vraket Akerendam på en auksjon i Zürich i Sveits i 1979, hvor han betalte 882 000 sveitsiske franc. På den tiden var kjøpet det største notert fra et sunket skip, og den største summen betalt for et enkelt kvanta med mynter. I 1987 kjøpte Aamlid en 1918 Thai 1 tickal-seddel med et 50 tical overtrykk for 51 000 dollar, den største summen på daværende tidspunkt betalt for en enkelt seddel. I 1988 kjøpte han også store deler av den norske gullbeholdningen fra gulltransporten, hele 100 484 nordiske gullmynter for ca. 100 millioner NOK fra diverse banker i USA og Canada og fraktet denne tilbake til Norge. Begge disse mynthandlene står oppført som rekorder i Guinness Rekordbok. Haaken Christensen (tegneserieskaper). Haaken Christensen (født i 1886, død i 1974) var en norsk illustratør og tegneserieskaper. Han sto bak serien Brumle, som angivelig var den første norske tegneserien med dyr som hovedkarakterer. Serien var hovedsakelig rettet mot barn, med tilnærmet realistiske tegninger og teksten plassert under bilderutene. Den gikk hver uke i Illustrert Familieblad årene 1935–1958, og var også å finne som julehefte 1935–1956. Litteraturåret 2012. Litteraturåret 2012 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 2012. Gunnar Thesen. Gunnar Thesen (født 1952) er en norsk numismatiker, kjøpmann og auksjonarius. På tampen av 90-tallet kom han inn på eiersiden i Oslo Mynthandel som Jan Olav Aamlid etablerte i 1974. Thesen har vært aktiv i Oslo Numismatiske Forening siden oppstarten i 1972. Thesen regnes som en av de fremste ekspertene i Norge innenfor numismatikk og deltok i juryen under kåringen av Tidenes norske mynt i 2009. Thesen bidro også til å oppklare saken da en utro ansatt ved Det norske slott forsøkte å selge Norges «første» mynt til Oslo Mynthandel. Mynten fra 1909 var av gull og verdsatt til en million kroner Tashunga. "Tashunga" eller "North Star" er en norsk-amerikansk film av Nils Gaup som handler om tiden i Alaska under gullrushet på slutten av 1800-tallet. I sin innsats for å få kontroll over en liten gruveby, kjøper Sean McLennon opp enhver gruvedrift som blir tilgjengelig, vanligvis etter drapene på de tidligere eierne i hendene på McLennon's assistenter. En av gruvearbeiderne som går imot McLennon, en halvt indiansk jeger ved navn Hudson Saanteek, klarer å unnslippe sine innleide bøller og kommer tilbake til byen som ønsker å reetablere sin påstand og få hevn. McLennon og hans menn har en fordel av mannskap og våpen, men Saanteek har sin overlevelsestaktikk og kunnskap i Alaskas villmark. Basert på en bok av den amerikanske forfatteren Heck Allen. Medvirkende. De viktigste rollene i filmen hadde James Caan som Sean McLennon, Christopher Lambert som Hudson Saanteek, Catherine McCormack som som Sarah, Burt Young som Reno og den norske skuespilleren Morten Faldaas som Smiley. Balduin IV av Jerusalem. Balduin IV av Jerusalem, født omkring 1160 og død 16. mars 1185, var konge av Jerusalem mellom 1174 og 1185. Balduin IV etterfulgte 1174 sin far Amalrik I som konge av Jerusalem. Han led fra barndommen av spedalskhet, som medførte at han bare kunne følge med hæren sin i strid på en båre. Under ulike deler av Balduins regjering var Raimund III av Tripolis og Guido av Lusignan riksforstandere. I 1183 lot Balduin sin nevø Balduin V krone til konge, men begge to døde innem kort tid. Under Balduins regjering så begynte for alvor kongeriket Jerusalems nedgang og forfall. Ife. Ife (jorubaspråk: "Ifè", også "Ilé-Ifẹ̀") er en oldtidsby tilhørende jorubafolket i sørvestlige Nigeria. Det har blitt avdekket bevis for bosetning som er datert tilbake til 600-tallet f.Kr. og i henhold til folkets egne tradisjoner er det et av de eldste organisert samfunn i verden. Stedet er lokalisert i dagens nigerianske delstat Osun. Ife ligger omtrent 218 km nordøst for Lagos. Ife er yorubafolkets religiøse og kulturelle senter. Området hadde mellom 800-tallet og 1100-tallet en blomstringstid. Fra denne tiden har man bevart mange skulpturer i bronse og terrakotta. Midt i byen ligger et gammelt kongepalass som i dag delvis er museum. Byen har omkring 372 200 innbyggere (2004) og er et viktig handelssenter. Siden 1961 har byen hatt et universitet. Den hellige byens mytiske opprinnelse. Yorubafolket hevdet å ha sin opprinnelse i Ife. I henhold til deres mytologi, beordret den øverste gud Olodumare guden Obatala å skape jorden, men på sin veg fant han palmevin, drakk den og ble beruset. Obatalas yngre bror Oduduwa tok skapelsens tre gjenstander fra ham, krøp ned fra himmelen langs en kjede og kaset en håndfull jord på det opphavelige hav, deretter plasserte en hanekylling på det slik at de ville spre seg utover jorden, således skape det land som Ife kom til å bli bygget på. Oduduwa plantet en palmenøtt i en grop på det nydannede landet og derfra vokste det opp et stort tre med seksten grener, en symbolsk representasjon på de ulike klanene i den tidlige bystaten Ife. At Oduduwa hadde tilegnet seg skapelsen førte til en evig konflikt mellom ham og hans bror Obatala som fortsatt blir utspilt i dagens moderne tid av kultgrupper i to klaner i løpet av den årlige nyttårsfestivalen Itapa. Ved sin skapelse av verden ble Oduduwa stamfar av det første guddommelige konge av Yoruba, men det er forstått at Obatala skapte de første menneskene ut av leire. Betydningen av ordet «Ife» på yorubaspråket er «utvidelse»; "Ile-Ife" er derfor i referanse til opphavsmyten «Utvidelsens land». På grunn av dette er byen vanligvis ansett som krybben til ikke bare yorubasivilisasjonen, men til hele menneskeheten, i henhold til troende av yorubatroen. Australian War Memorial. Australian War Memorial er Australias nasjonale minnesmerke for de australske falne fra kriger eller fredsbevarende operasjoner Australia har deltatt i. Minnesmerket ligger i hovedstaden Canberra og består av tre deler: minneområdet (shrine) som inneholder en minnehall og graven til den ukjente australske soldat, minnegalleriene (forsvarsmuseum) og biblioteket. Minnegalleriene innholder en omfattende militærhistorisk samling som dekker australsk krigsdeltakelse fra midten av 1800-tallet fram til i dag. 2 Squadron RAAF. 2 Squadron RAAF er Royal Australian Air Force-skvadron som flyr Boeing 737 AEW&C overvåkningsfly. Skvadronen ble dannet som del av Australian Flying Corps (AFC) i 1916 og har flydd både jagerfly og bombefly siden da. Første verdenskrig. Skvadronen ble opprettet ved Heliopolis i Egypt og fløy opprinnelig Airco DH.5 jagerfly. Skvadronen tok del i Slaget ved Cambrai med bakkeangrepsoppdrag. I desember 1917 ble DH.5 jagerflyene byttet ut med Royal Aircraft Factory S.E.5 og skvadronen ble en ren jagerskvadron. Under første verdenskrig produserte skvadronen 17 flyveress. Etter første verdenskrig. Under andre verdenskrig fløy skvadronen bombefly i Stillehavsområdet. Skvadronen tok del i Malayakrisen og Vietnamkrigen. Etter Vietnamkrigen var skvadronen utstasjonert ved RAAF Base Amberley som ligger vest for Brisbane i Queensland frem til den ble oppløst i 1982. Skvadronen ble gjennopprettet i 2000 for å fly overvåkningsfly som del av Project Wedgetail. Poredyr. Poredyr eller Foraminiferer (Foraminifera) er en gruppe av organismer som regnes til amøbene. De er encellede og en- eller flerkamrede. Kamrenes vegger kan være hele, men oftere med hull mellom kamrene. Gjennom hullene sender cellens cytoplasma ut lange, tynne pseudopodier (reticulopodier). Det finns 4 000 nåværende arter, og de fleste arter holder til i havet, noen ganske få holder til i ferskvann. Oyoriket. Oyoriket var et rike i det som nå er det sørvestlige Nigeria som ble grunnlagt av yorubafolket. Riket ble til på 1400-tallet og ble et av de viktigste rikene i det vestlige Afrika. Det hadde sin storhetstid på 1600-tallet og 1700-tallet. Ain't Got the Blues. "Ain't Got the Blues" er debutalbumet til det svenske bandet Full Metal Jacketz, utgitt i 1990. Plata ble utgitt på cd og LP i 3 forskjellige farger (svart, transparant og okseblod). I Want Your Body. «I Want Your Body» er en sang skrevet av C. Odin og spilt inn av det svenske bandet Full Metal Jacketz. Sangen er fra deres album fra 1990, "Ain't Got the Blues", og den ble samme år utgitt på singel. Ge mig en öl. "Ge mig en öl" er en EP fra det svenske bandet Full Metal Jacketz, utgitt i 1989. Zeebrugge-raidet. Senkede britiske skip ved Zeebrugge. Zeebruggeraidet var en treffning som fant sted 23. april 1918 og var et forsøk av Royal Navy for å nøytralisere den tyskokkuperte havnen i Brugge-Zeebrugge. Havnen ble brukt av Den tyske keiserlige flåte som base for ubåter som var en trussel mot alliert shipping. Ideen var å senke eldre skip ved inngangen av havnen for å blokkere den. Blokkskipene ble ikke senket på de riktige stedene og derfor ble havnen bare blokkert i et par dager. Tyskene fjernet to brygger i den vestlige delen av kanalen og kunne dermed bevege ubåtene inn og ut av havnen ved høyvann. Raidet ble sett på som en seier av alliert propaganda og resulterte i tildelingen av åtte victoriakors. Av de 1700 britiske sjømennene som tok del i aksjonen ble 300 såret og mer enn 200 drept. Stupid Cupid. «Stupid Cupid» er en amerikansk sang, skrevet av Neil Sedaka og Howard Greenfield. Den ble en hit for Connie Francis in 1958. Våren 1958 lå Francis som # 4 på Billboard Hot 100-listen med sin gjennombruddshit, en rockballadeversjon av standardsangen «Who's Sorry Now?». Oppfølgeren «I'm Sorry I Made You Cry», som var i en liknende stil, hadde knapt nådd Top 40 og Francis erindrer: "«Jeg visste jeg måtte komme med en hit på den tredje platen. Det var avgjørende. Jeg hørte på hver forleggers sang i New York, men ingen fenget meg»". Til slutt fikk Don Kirshner i Aldon Music Greenfield og Sedaka (som var ansatt som låtskrivere hos Aldon) til å besøke Francis i hennes hjem for å promotere deres sanger: Etter å lyttet til et antall ballader, som både Francis og hennes besøkende, Bobby Darin, følte var for sofisitikerte for å appellere til tenåringsmarkedet, spurte Francis om låtskriverne hadde "«noe litt mer livelig»". Greenfield ba Sedaka om å spille «Stupid Cupid», et uptemponummer ment for the Shepherd Sisters. Sedaka innvendte mot at Francis, en "classy lady", ville bli fornærmet over å bli promotert en slik barnslig sang, men Greenfield tilbakeviste Sedakas innvendinger og sa: "«Hva har vi å tape, hun hater alt vi skriver, gjør hun ikke? Spill den allerede!» Etter å ha hørt bare noen linjer erindrer Francis: "«Jeg begynte å hoppe opp og ned og jeg sa: Det er det! Dere karer skrev min neste plate!». Francis spilte inn «Stupid Cupid» 18. juni 1958 i Metropolitan Studio (NYC): LeRoy Holmes dirigerte koret og orkesteret, mens Morty Kraft produserte sessionen. Bemerkelsesverdig for innspillingen er det ukrediterte bassgitararbeidet: et kompleks og energisk riff som har overlevd tiårenes løp og har bevist å være én av den tidlige rock and rollens best innspilte bassgitarsessioner. En versjon av «Carolina Moon», inspilt i Metropolitan Studio 9. juni med Kraft som produsent og Joe Lipman som dirigent ble brukt som B-side. «Stupid Cupid» og «Carolina Moon» ble utgitt på singlen MGM K 12683 i juni 1958. «Stupid Cupid» ble en rimelig sterk comebacksang for Francis og nådde Top 15 i august samme år med en besteplassering som # 14 på Billboard Hot 100-listen. Francis måtte vente til 1959 for å gjøre sin tilbakekomst på Top 10 med «My Happiness». Norsk versjon. Bjørn Lundquist har skrevet en norsk versjon. Den bærer tittelen «Tamagotchi». Innspilling. Kara fra Sahara. Utgitt på CD-platen "Kara fra Sahara" (Barneselskapet BSCD 1006) i 1997. Rock´n roll (album). "Rock´n roll" er det andre studioalbumet til det svenske bandet Full Metal Jacketz, utgitt på Helikopter Records i 1992. Piña colada. Piña colada er en cocktail bestående av rom, ananasjuice og kokos. Den er flittig bestilt på feriestrender over hele verden. Drinkens opphavsmann var bartenderen på Hotel Caribe Hilton på Puerto Rico, Ricardo Garcia, som serverte den for første gang 16. august 1954. Drinken oppsto mest som en nødløsning; den vanlige velkomstdrinken som ble servert på hotellet, "Coco-Loco", ble laget på kokossaft, rom og kokosmasse og servertes i en kokosnøtt. Men plutselig streiket kokosnøttplukkerne og man sto uten nøtter. Da fant Garcia et stort lager ananasfrukter og anvendte isteden disse som drinkens ingredienser. Dette gav drinken en svak smak av ananas og Garcia utviklet dette gjennom å tilsette knust is og hakket ananas og gav drinken navnet "Piña colada", som betyr nettopp hakket ananas på spansk. Tore Jahnsen. Tore Jahnsen (født 1954) er en prisbelønt norsk genteknolog, kjent for sine studier av hormonfølsomme proteinkinaser. Han fikk cand.med. 1982 og dr.med. året efter på avhandlingen "Regulation of gonadotropin responsive adenylyl cyclases in rat testes", hvorpå han 1984–85 var ved Texas Medical Center i Houston. Fra 1988 jobbet han ved Institutt for medisinsk biokjemi ved Universitetet i Oslo, først som førsteamanuensis, og fra 1992 som professor. Jahnsen var også laboratorieleder ved genteknologiske laboratorium på Rikshospitalet. Hans forskerteam med ti medlemmer hadde i 1991, som det første i verden, kartlagt åtte bestemte gener. Rune Blomhoff. Rune Blomhoff (født 22. januar 1955 i Drammen) er en prisbelønt norsk ernæringsforsker, kjent for sin forskning på antioksidanter. Etter cand.scient. i biokjemi 1981 mottok han i 1985 en dr.scient. ved institutt for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo, der han i 1990 ble tilsatt som professor ved Institutt for medisin, det som i dag er Avdeling for ernæringsvitenskap. Blomhoff er kjent fra media som en ivrig formidler av sin forskning og har blant annet publisert sin tabell over matvarenene og deres antioksidanter. Trond Halstensen. Trond Sundby Halstensen (født 29. september 1955 i Oslo) er en prisbelønt norsk immunolog, kjent for sine studier av cøliaki. Etter examen artium fra Forsøksgymnaset 1976 og cand.med. 1984 ble det praksis og stipendiat ved Kreftforeningen, så dr.med. 1991 ved Universitetet i Oslo på avhandlingen "Immunopathology of Inflammatory Bowel Disease: Mucosal Complement Activation and Autoimmunity". Der påviste han at de med kronisk betennelse i tykktarmen reagerer på et helt vanlig protein på dens overflate. I 1994 ble han overlege i allergologisk immunologi ved Statens Institutt for Folkehelse. Fra 1998 var han førsteamanuensis ved Odontologisk fakultet samme sted, professor i immunologi ved Institutt for oral biologi i 2001. Per Magne Ueland. Per Magne Ueland (født 1. august 1948 i Sandnes) er en prisbelønt norsk farmakolog og kreftforsker. Han har cand.med. 1973 og dr.med. 1979 fra Universitetet i Bergen. Samme sted var han førsteamanuensis i farmakologi 1977-86 og professor 1987-2000. Han rangerte øverst på NIFU STEP sin liste over mest siterte forfatter av vitenskapelige artikler i perioden 1995-2004. Harald Stenmark. Harald Alfred Stenmark (født 1960) er en prisbelønt norsk kreftforsker, kjent for sine studier av hvordan en celle utvikler seg til en kreftcelle. Han fikk cand.pharm. 1985 fra Universitetet i Oslo og dr.med. fra Radiumhospitalet 1991 på en avhandling om hvordan giften difteri kommer seg inn i celler. Så var han var tre år ved European Molecular Biological Laboratory i Heidelberg. Ved Kreftforeningen jobbet han 1994-96, før han i 1997 gikk til Radiumhospitalet og siden 2007 har ledet Senter for Biomedisin og vært professor i medisin ved UiO. Han var professor II ved Institutt for farmasi ved UiO 1999-2003 og ved Institutt for kreftforskning ved NTNU fra 2004. Han ble i 2006 direktør for det nyutnevnte "Center for Cancer Biomedicine", et av landets Senter for fremragende forskning. Madonna i grotten. "Madonna i grotten" av Leonardo da Vinci finnes i to versjoner. Et av dem er fra 1483-1486, og finnes ved Louvre i Paris, mens det andre er fra 1495-1508 og henger på National Gallery i London. Begge maleriene viser Jomfru Maria, Jesu mor med en ung kvinne framfor seg. Hans Einar Krokan. Hans Einar Krokan (født 18. februar 1945 i Folldal) er en prisbelønt norsk kreftforsker, kjent for sinf orskning på hvordan celler kan reparere skadet DNA. Etter cand.med. fra Universitetet i Oslo og dr.med. i biokjemi fra Universitetet i Tromsø 1977, var han førsteamanuensis i biokjemi samme sted (Tromsø). Så fulgte ett år i Bethesda som gjesteforsker ved Kreftinstituttet der, før han ledet avdeling for bioteknologi i Norsk Hydro 1985-88. Siden 1988 har han vært professor ved NTNU, først frem i bioteknologi frem til 1993, så i medisin (molekylærbiologi) ved det som i dag (2011) er Institutt for kreftforskning og molekylær medisin. Han har vært i ledelsen for den norske delen av det internasjonale IARC-prosjektet og gjort viktige funn innen lungekreft med data fra HUNT-prosjektet i Nord-Trøndelag. Bjørg Gaathaug. Bjørg Gaathaug (født 1942) er en norsk NRK-journalist. Gaathaug er spesielt kjent som paneldeltaker i spørreprogrammet 20 spørsmål på 70-og 80-tallet. I 1981 var hun med på å starte opp Nattradioen, samtidig som hun jobbet i Reiseradioen. Gaathaug ble også med i den nyoppstartede Dagsnytt magasin-redaksjonen i 1990, og har jobbet i Dagsnytt 18, Ukeslutt og Søndagsavisa. Bjørg Gaathaug har vært medlem av Norsk språkråd. Eksterne lenker. P1s nattradio. Spøkelsestimen. Bjørg Gaathaug og Fredrik Berg jakter på gjenferd og annet skrømt.http://www.nb.no/utlevering/nb/1f9449a30429c45c98202f39e65416ca Felttoget i Vest-Afrika (første verdenskrig). Vest-Afrikafelttoget under første verdenskrig besto av to mindre og forholdsvis korte militæroperasjoner av de allierte for å besette de tyske koloniene i Vest-Afrika, Tysk Togoland og Tysk Kamerun. De tyske koloniene var ikke spesielt godt forsvart og omringet av allierte kolonier. Togoland. Togo ble nesten umiddelbart besatt av en styrke fra den britiske kolonien Gullkysten (dagens Ghana) og en mindre styrke fra den franske kolonien Dahomey (dagens Benin). Kolonien hadde ingen militærstyrker, bare politistyrker. Kolonien kapitulerte 27. august 1914. Kamerun. Kamerun hadde en garnison på omtrent 1000 tyske og 3000 lokale soldater. Kolonien ble angrepet av britiske styrker fra Nigeria, franske styrker fra Tsjad og belgiske styrker. Kolonihovedstaden Douala kapitulerte 27. september 1914, men de tyske styrkene i området drev oppholdene krigføring frem til det siste tyske fortet overgav seg i februar 1916. Bra vibrationer (sang). a>, hvor sangen ble fremført i den europeiske finalen. «Bra vibrationer» var Sveriges bidrag i Eurovision Song Contest 1985 og ble fremført på svensk av Kikki Danielsson. Det ble skrevet av Ingela Forsman og Lasse Holm. I Göteborg ble sangen fremført som sekstende bidrag om kvelden 4. mai 1985 (etter Sveits' Mariella Farré og Pino Gasparini med «Piano, Piano» og før Østerrikes Gary Lux med «Kinder dieser Welt»). «Bra vibrationer» ble dirigert av Curt-Eric Holmquist. Den fikk tolv poeng fra Finland og Norge og var i ledelsen to ganger. Da avstemningen var ferdig, hadde sangen fått 103 poeng, noe som ga den en tredjeplass. Sangens jeg-person relaterer sine sterke følelser til å bli forelsket i en mann som hun nettopp hadde møtt. Hun er bekymret over at ting skjer for fort, men på slutten føler hun «bra vibrasjoner» og er glad for det som har skjedd. Lasse Holm har på etterhånd innrømmet at han hadde hentet inspirasjon fra den britiske popgruppen Wham og dennes sang, «Wake Me Up Before You Go-Go» fra 1984, men at det mer handlet om stilen enn selve sangen som han anvendte. «Bra vibrationer» beskrives som en rask og glad sang med avansert koreografi av to dansere (Mary Johnson og David Johnson) samt et bakgrunnskor på tre personer. «Bra vibrationer» ble utgitt på singlen Mariann MAS 2427. Som B-side til singlen ble det anvendt en sang med navn «Plingeling». og Kikki Danielsson spilte også inn sangen på engelsk som «Right Night for Loving». Den ble utgitt på singlen i 1985 Mariann MIS 2429med «Love Can Hurt» som B-side. Den engelskspråklige versionen ble også tatt med på Danielssons samle-CD, "Kikkis bästa", fra 2008. «Plingeling» var et refusert bidrag til Melodifestivalen og ble også tatt med på samle-LP-platen, "Schlager '85", som kun inneholdt refuserte bidrag, da med Kikki Danielsson & Roosarna. I "Dansbandskampen 2010" ble «Bra vibrationer» tolket av Wizex (med Anna Sköld som bandets vokalist) og deres versjon ble også tatt med på den offisielle samlings-CD-platen for konkurransen. Kikki Danielsson selv medvirket på dansegulvet og danset med Thomas Deutgen. Norsk versjon. Terje Welle Busk har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Bra vibrasjoner». Erling Seeberg. Erling Christen Seeberg (født 1946, død 14. desember 2004) var en prisbelønt norsk kreftforsker, ekspert på hvordan celler kan reparere skadet DNA. Han fikk siv.ing. i biokjemi fra NTH i 1969 og ble forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt der han var i tjue år. Etter et forskeropphold ved Yale University 1972-73 ble han den første som tok i bruk genteknologi i Norge. Han fikk dr.med. fra Universitetet i Oslo 1980 og ble professor II i genetikk der i 1987. Fra 1990 ledet han en forskergruppe ved Bioteknologisenteret i Oslo. Han var forskningsdirektør ved École Superieure de Biotechnologie ved Universitetet i Strasbourg 1994-96, Han ble professor i medisinsk mikrobiologi ved Universitetet i Oslo 1996 og var forskningssjef ved Mikrobiologisk institutt på Rikshospitalet frem til sin død i 2004, da han også var nestleder ved Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap, et av Senter for fremragende forskning etablert i 2003. Wilhelm Rønning. Carl Wilhelm Rønning (født 10. november 1895 i Fredrikstad, død 7. september 1983 i Oslo) var en norsk fotballspiller. Han var forsvarspiller og representerte Oslo-klubbene Mercantile og Trygg. Rønning spilte på det to ganger, mot på Frogner stadion i 1915 og mot i København i 1917. Martinsyde. Martin-Handasyde 4B Dragonfly fra 1911. Martinsyde var en britisk fly- og motorsykkelprodusent som eksisterte mellom 1908 og 1922 da de ble slått konkurs etter en brann ved fabrikken. Historikk. Selskapet ble dannet i 1908 som et partnerskap mellom H.P Marin og George Handasyde og ble kjent som Martin & Handasyde. Deres første fly ble bygget i 1908-1909 og gjennomførte en vellykket takeoff før det ble tatt av et vindkast og kræsjlandet. De produserte flere monoplanfly etter dette, men det var biplanet S.1 fra 1914 som gjorde Martin-Handasyde til en vellykket flyprodusent. Da selskapet i 1915 ble omdøpt til Martinsyde var det Storbritannias tredje største flyprodusent, med fabrikker i Brooklands og Woking. De begynte å produsere motorsykler fra 1919. Vilhelm Fibiger. Christian Vilhelm Christoffer Fibiger (født 11. februar 1886 i Aarup i Thy, død 27. mars 1978 på Frederiksberg) var en dansk proprietær og politiker (KF). Han var sønn av skolelærer Peter Nicolaj Frost Fibiger og husmor Mathilde Fibiger (født Friedrichsen). Vilhelm Fibiger hadde preliminæreksamen fra realskolen i Hurup fra 1901 og et opphold ved landbruksskolen i Malling i 1904. I 1905 ble han forvalter på Øland hovedgård i Thisted amt, og eide gården 1909–1948. Fibiger hadde en rekke verv i kristne organisasjoner, deriblant medlem av Blå Kors' hovedstyre 1924–1941, styreformann i Samvirkende Menighedsplejer 1944–1962 og Kolonien Filadelfia 1947–1969 og styremedlem i Diakonissehuset Sankt Lukas Stiftelsen 1921–1969, Herregårdsmissionen (innen Indre Mission) 1925–1950, Den danske Santalmission 1924–1949 og Dansk Kirke i Udlandet 1927–1951. Politisk representerte han de agrare og kirkelige strømningene i Det Konservative Folkeparti, og var en stor beundrer av John Christmas Møller. Fibiger var medlem av sitt stedlige menighetsråd 1916–1946, medlem av sognerådet 1917–1921, medlem av Folketinget for Thisted amtskrets 1920–1957, partiformann 1939–1948, minister uten portefølje i Staunings regjering fra april til juli 1940 og kirkeminister fra juli 1940 til han måtte gå av for tysk press i november 1942. Fibiger var senere medlem av Nimannsutvalget 1943–1945 og minister for handel, industri og sjøfart i frigjøringsregjeringen i 1945. Blant hans mange offentlige verv kan nevnes medlem av Danmarks Nationalbanks representantskap 1934–1940 og 1946–1949, styremedlem i A/S Kryolotselskabet Øresund 1948–1960 samt medlem av forfatningskommisjonen av 1951. Fibiger ble tildelt Dansk Røde Kors' minnetegn for krigshjelpearbeid 1939–1945, og var kommandør av Dannebrogordenen fra 1949. Anastomose. Anastomos er en naurlig forekommende eller kunstig etablert forbindelse mellom f.eks. to blodkar eller to tarmavsnitt, termen brukes også lignende forbindelser mellom nerver. Dersom en flertall anastomoserende kar finnes i et mindre område, etableres et karnettverk, hvilket er vanlig mht. kapillarer og opptrer ofe med vener, der "fletninger" etableres. Knut Aukland. Knut Aukland (født 28. mars 1929 på Lindesnes) er en prisbelønt norsk fysiolog, kjent for sin nyre-forskning. Etter examen artium 1948 ved Mandal videregående skole og cand.med. fra Universitetet i Bergen 1954 ble det praksis, før han i 1954 startet som stipendiat ved Institutt for eksperimentell forskning ved Ullevål Sykehus. Med blant andre Fredrik Kiil forsket han på nyren og det ble dr.med. for avhandlingen "Studies on intrarenal circulation with special reference to gas exchange" i 1965. Han var professor i fysiologi ved Universitetet i Bergen 1970-99 der han i lengre tid studerte interstitiell væske, noe som resulterte i ny teknikk for implantering i muskel og Anders Jahres medisinske pris til Rolf Reed i 1993. Aukland har ellers vært gjesteforsker ved sykehuset i Bethesda og hadde på 80-tallet to gjesteopphold ved University of California. Odd E. Hanssen. Odd Eivind Hanssen (født 1917, død i september 1964) var en norsk patolog, kjent for å ha utviklet «Hanssen-metoden» for måling av nyrefunksjonen. Hanssen var forsker ved Rikshospitalet i mange år. Han utviklet metoden da han gjestet patologiinstituttet ved State University of New York 1960-62, og den fikk etterhvert innpass i standard praksis ved sykehus i Canada og Frankrike og anvendt til midt på 1980-tallet. Han ble dr.med. 1963 på dette arbeidet, ansatt som dosent II i patologisk anatomi (han var også prosektor samme sted), men døde året etter. Rolf Reed. Rolf Kåre Reed (født 19. juni 1953) er en prisbelønt norsk medisinprofessor. Han ble dr.med. 1982 ved Universitetet i Bergen og så førsteamanuensis. I sin forskning har han forklart den normale regulering av væskebalansen i bindevev, og endringene ved brannskader og enkelte allergier. Reed ble i 1991 professor ved Universitetet i Bergen og var prodekanus 1992-98 og dekan siden 1999. Ved University of British Columbia holdt han en adjunkt professorstilling 1992-2001. For Norges Forskningsråd var han områdestyrer for medisinsk og helse fra 2001. Fra 2003 var han ekspedisjonssjef Utdannings- og forskningsdepartementet sin forskningsavdeling, inntil han i 2005 overtok som leder ved Institutt for biomedisin ved Universitetet i Bergen. David Lange. David Russell Lange (født 4. august 1942, død 13. august 2005) var New Zealands statsminister fra 26. juli 1984 til 8. august 1989. Han ledet New Zealands fjerde Labour regjering, som ble en av de mest reformivrige i landets historie. Lange var en sterk motstander av kjernefysiske våpen, noe som i 1985 førte til brudd med USA i forsvarsalliansen ANZUS og konflikt med Frankrike som drev med prøvesprengninger i Stillehavet. I 2003 ble han tildelt Right Livelihood Award for sin kamp mot atomvåpen. David Lange døde av nyresvikt og blodsykdom i Auckland i 2005. Johor. Johor er et sultanat på Malayahalvøya, som inngår som en delstat i føderasjonen Malaysia. Per Ottar Seglen. Per Ottar Seglen (født 1943) er en prisbelønt norsk kreftforsker, kjent for sitt arbeide med lever-celler. Han ble i 1986 professor II i cellebiologi ved Universitetet i Oslo. I dag leder han egen forskergruppe ("Proteomics & Mammalian Cell Biology Section") ved Avdeling for cellebiologi ved Radiumhospitalet. Fyra Bugg & en Coca Cola (sang). «Fyra Bugg & en Coca Cola» (Senere kalt «Boogaloo») var Sveriges bidrag i Eurovision Song Contest 1987 og ble fremført på svensk av Lotta Engberg. Det ble skrevet av Mikael Wendt og Christer Lundh.[Lotta Engberg fremførte også sangen da den vant den svenske Melodifestivalen 1987. Bert Karlsson foreslo først at boybandet The Pinks skulle fremføre bidraget, men Sveriges Television motsatte seg dette. Sangteksten handler om å se fram imot sommer og sol på årets mørkere dager. Ettersom Sveriges Television ikke fikk begunstige enkelte foretak måtte sangen endre tittel til «Boogaloo» før Eurovision Song Contest 1987, hvor Curt-Eric Holmquist var dirigent. Denne sangen var i begynnelsen kontroversiell i den forstand at originaltittelen «Fyra Bugg & en Coca Cola» ble ansett for å være upassende på grunn av sangens varemerker, noe som stred mot internasjonale reklameregler. Tekstlinjen i refrenget ble således «Boogaloo dansa rock'n'rolla». Dette var tredje gangLotta Engbergs deltok i Eurovision Song Contest i og med at hun også var med i bakgrunnskoret i 1984, da brødrene Herreys vant med «Diggi-Loo Diggi-Ley» samt på Bobbysocks' bidrag «La det swinge» i 1985, men det var første gang hun deltok som soloartist eller medlem av gruppe. Det calypsoinfluerte bidraget hadde et bakgrunnskor som besto av Imre Daum, Klas Anderhell, Karin af Malmberg, Ralf Peeker og Åsa Wendt. Sangen fikk tolv poeng fra Israel og lå da også på en tredjeplass i konkurransen. Forøvrig var poengene sporadiske, og til slutt hadde bidraget fått sammenlagt 50 poeng, noe som gav en tolvteplass. Et TV-klipp fra 1987 viste Carl Bildt som sang med i «Fyra Bugg & en Coca Cola» under et besøk i et musikstudio, iført hodetelefoner. Bildt sang temmelig falskt og klippet har siden da vært populært å bruke i alle mulige slags komedieprogrammer på svensk fjernsyn. Single. «Fyra Bugg & en Coca Cola» ble utgitt på singlen Mariann MAS 2473 13. februar 1987, med «En helt ny dag» på B-siden. Svensktoppen. Sangen ble testet på Svensktoppen, hvor den gikk direkte inn på førsteplassen og lå der i perioden 19. april-24. mai 1987. Selv om Lotta Engberg har hatt mange hits i årenes løp, har «Fyra Bugg & en Coca Cola» blitt noe av en signatursang for henne. Coverversjoner. I forbindelse med den svenske Melodifestivalen 2010 tolket Timo Räisänen sangen. Norsk versjon. Terje Welle Busk har skrevet en norsk tekst. Hans versjon heter «4 Bugg og en Coca-Cola». Tulagi. Tulagi er en liten øy (5,5 km x 1 km) i Salomonøyene, like utenfor sørkysten av Florida. Byen med samme navn som øya (innb. 1750) var hovedstaden i det britiske protektoratet Salomonøyene 1896-1942, og er i dag hovedstaden i provinsen Central. Japan invaderte øya i mai 1942. Tulagi tilbyr noen meget spennende dykkemuligheter. Vrakene av USS «Aaron Ward» (DD-483), USS «Kanawha» (AO-1) og HMNZS «Moa» er i nærheten. Ward ble funnet av dykkere i 1994 og anses nå å være et av verdens store vrakdykk. Skroget ligger på sandbunn, på 70 meters dyp. Ward står oppreist og intakt på bunnen, og dekket er fylt med gjenstander. Tulagi prøver å basere mye av reiselivsnæringen på dykking. Kjell B. Døving. Kjell Bjarne Døving (født 15. mai 1936 i Oslo) er en prisbelønt norsk fysiolog, ekspert på luktesans hos fisk og for sine teorier om hvordan laks finner tilbake til elven. Han har også vesentlige bidrag til produksjon av forstoffer. Etter examen artium ved Frogner videregående skole 1955. Etter cand.med. fra Universitetet i Oslo fikk han i 1966 en dr.med. i nevrobiologi ved Karolinska institutet, Stockholm. Døving var gjesteforsker ved Yale University 1968 og universitetet Claude Bernard i Lyon 1977. På 1970-tallet var han førsteamanuensis ved Zoofysiologisk institutt og kunne i 1974 rapportere at fisken kan lukte konsentrasjoner på 10-12 molar og muligens vil sky lukten fra tobakksrøk. Han har vært professor ved Institutt for molekylær biovitenskap ved UiO. Raichur. Raichur er en by i delstaten Karnataka i India. Den tilhører distriktet Raichur og hadde ved folketellingen i 2011 en befolkning på. Golconda-sultanatet. Sultan Abul Hasan Qutb Shah var den siste regjerende hersker av riket Golconda, illustrasjon fra ca. 1672–1680 Golconda var et sultanat i Deccan på det indiske subkontinent. Riket ble grunnlagt i 1512 og var et av Deccan-sultanatene, som etterfulgte Bahmani-sultanatet. Det ble erobret av Mogulriket i 1687. Byen Golconda var hovedstad til 1589, da den ble flyttet til Hyderabad. Deccan-sultanatene. Deccan-sultanatene var fem sultanater i Deccan i det sentrale av dagens India. De etterfulgte på slutten av 1400-tallet og begynnelsen av 1500-tallet Bahmani-sultanatet, som ble revet i stykker av indre motsetninger. De fem sultanatene var Bijapur, som gjorde seg uavhengig i 1489, Ahmednagar og Berar, som løsrev seg i 1491, Bidar, som erklærte seg selvstendig i 1492, og Golconda, som ble til i 1512. Deccan-sultanatene lå stadig i krig med hverandre. Alle ble i løpet av 1600-tallet erobret av Mogulriket. Drive (film). "Drive" Er en amerikansk dramafilm fra 2011, regissert av Nicolas Winding Refn. Manuset er skrevet av Hossein Amini, basert på boken med samme navn av James Sallis. Filmen handler om en stuntbilsjåfør i Hollywood, som jobber som fluktbilsjåfør på si. Hovedrollen spilles av Ryan Gosling, og andre roller spilles av Carey Mulligan, Bryan Cranston, Christina Hendricks, Ron Perlman, Oscar Isaac, og Albert Brooks. Filmen ble nominert til en BAFTA for beste film. Blaze Koneski. Blaze Koneski (født 19. desember 1921 i Dolneni, død 7. desember 1993) var en lyriker, oversetter, prosaforfatter og filolog fra Makedonia. Han var professor og rektor ved Universitetet i Skopje. Han debuterte i 1948 med diktsamlingen "Земјата и љубовта" («landet og kjærligheten»), og ga i alt ut over 30 bøker, i flere sjangre, særlig var han en banebryter i makedonsk språkvitenskap. Han var også den første presidenten i den makedonske forfatterforeningen og det makedonske vitenskapsakademiet. Han var æresdoktor ved universitetet i Chigaco, Krakow og Skopje, og medlem av vitenskapsakademiene i Zagreb, Beograd, Sarajevo, Chigaco og Lodj. Jean Dujardin. Jean Dujardin (født 19. juni 1972 i Rueil-Malmaison i Frankrike) er en fransk skuespiller og komiker. Dujardin er særlig kjent for sitt samarbeide med regissør Michel Hazanavicius, først i to parodifilmer om Agent "OSS 117" (2007 og 2009), så i "The Artist" (2011). For rollen som George Valentin i "The Artist" ble Dujardin tildelt blant annet Oscar for beste mannlige hovedrolle, Golden Globe for beste mannlige skuespiller i film – musikal eller komedie og prisen for beste mannlige skuespiller under Filmfestivalen i Cannes 2011. Ante Popovski. Byste i SkopjeAnte Popovski (født 15. mars 1931 i Debar, død 1. oktober 2003 i Skopje) var en lyriker, essayist, oversetter og avisdirektør fra Makedonia. Han var utdannet lege, men hadde stillinger som direktør for dagsavisen "Nova Makedoija" og filmselskapet "Vardar". Han debuterte i 1955 med diktsamlingen "Одблесоци", og ga i alt ut 14 bøker, for det meste diktsamlinger. Han var president for den makedonske forfatterforeningen, og mottok flere priser. Michel Hazanavicius. Michel Hazanavicius er en fransk filmregissør, produsent og manusforfatter. Hazanavicius er mest kjent for sine to parodifilmer om OSS 117 (2007 og 2009) og filmen "The Artist" (2011), alle med Jean Dujardin i hovedrollen. For "The Artist" ble Hazanavicius belønnet med en Oscar for beste regi, og nominert til Oscar for beste originalmanus og beste filmklipp. Vlada Urošević. Vlada Urošević (født 1934 i Skopje) er en lyriker, prosaforfatter, litteraturkritiker og oversetter fra Makedonia. Han var professor ved Universitetet i Skopje fra 1982, og har også arbeidet med kulturprogram i tv, og som tidsskriftredaktør. Han debuterte i 1959 med diktsamlingen «En annen by», og har siden gitt ut 10 bøker (pr 2011). Hans tekster er oversatt til flere språk, og han har selv oversatt bøker fra fransk og serbisk til makedonsk. Han er medlem av den makedonske vitenskapsakademiet, er oversatt til flere språk, og har tre ganger mottatt den makedonske "Brødrene Miladinovi-prisen". Forfatterskapet har blitt karakterisert slik: «vitnar om ei breid orientering og interesse for til dømes mytar, mystikk og magi, ikkje minst er han påverka av europeisk surrealisme.» Surinams sentralbank. Surinams sentralbank (nederlandsk: Centrale Bank van Suriname, CBvS) er sentralbanken i det søramerikanske landet Surinam. Den startet sin virksomhet i 1957, og har sitt hovedkontor i hovedstaden Paramaribo. Historie. Surinam fikk indre selvstyre i 1954, og man begynte å vurdere landets pengesystem. I 1956 ble sentralbankloven vedtatt («Bank Act of 1956»), og BNR startet sin virksomhet 1. april 1957. Før 1957 var det De Surinaamsche Bank, som på denne tiden var en filial under Nederlandsche Handel-Maatschappij, som hadde ansvaret for å utstede penger i kolonien. I 1968 vedtok Surinam en egen lov som tilla sentralbanken ansvaret for å føre tilsyn med landets finansnæring; «Law on Supervision of Banks and Credit Unions 1968». Sentralbanksjef. Pr februar 2012 er Gillmore Hoefdraad sentralbanksjef. Han ble utnevnt 29. juli 2010. Government of India Act 1935. Government of India Act 1935 var en britisk lov om den politiske organiseringen av India, vedtatt av Det britiske parlamentet i august 1935. Den ga Britisk India større selvstyre. Loven innførte elleve selvstyrte provinser i Britisk India. Provinsene fikk valgte lovgivende forsamlinger, basert på separate elektorater for de ulike folkegruppene, og en guvernør med utøvende funksjoner. Guvernøren var ansvarlig overfor provinsforsamlingen. Stemmeretten ble utvidet og både kvinner og kasteløse fikk stemmerett. Minoritetsgrupper fikk reserverte seter i provinsforsamlingene. Loven omorganiserte provinsinndelingen og tre nye provinser kom til: North West Frontier Province, Orissa og Sind. Burma og Aden ble utskilt og gjort til separate kolonier. Loven inneholdt også bestemmelser om en indisk føderasjon, bestående av Britisk India og de mange hundre fyrstestatene, men dette ble det aldri noe av, da fyrstestatene ikke gikk med. Loven ble til på bakgrunn av krav om reformer fra flere hold, blant annet den nasjonalistiske bevegelsen og Kongresspartiet. Det ble mellom 1930 og 1932 avholdt rundebordskonferanser i London med deltagelse fra indisk og britisk hold og offentlige kommisjoner utredet spørsmålet om reformer. Government of India Act 1935 ble kritisert av konservative britiske politikere for å gå for langt, mens arbeiderpartipolitikere mente den ikke gikk langt nok. Involverte indiske parter var heller ikke fornøyd. Videre forhandlinger om iverksettelse av føderasjonen ble avbrutt av andre verdenskrig. Archaeonympha. "Archaeonympha" er en artsrik slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Ganske små (vingespenn ca. 20 millimeter) sommerfugler med brede vinger og litt tilspissede forvinger. Hannens overside er skinnende blå med svarte spisser på forvingene, hunnen er gråaktig med et svakere, blågrønt skjær, også med svarte vingespisser. Undersiden er lyst gråbrun til gulbrun med vage, små, mørkere flekker. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Systematisk inndeling. Artene ble tidligere plassert i slekten "Theope". The Atlantic. The Atlantic er et amerikansk magasin grunnlagt i 1857 i Boston, Massachusetts, som nå utgis i Washington, D.C. Magasinet bestod opprinnelig av kommentarartikler om særlig kultur og litteratur. Redaksjonell profil i dag er å dekke "«utenriksstoff, politikk, økonomi og kulturelle trender»". Politisk har hatt en moderat-konservativ motvekt til konkurrerende magasin som "The New Yorker". Flere kjente skribenter har oppnådd berømmelse gjennom artikler for "The Atlantic", med navn som Harriet Beecher Stowe, Ralph Waldo Emerson, Henry Wadsworth Longfellow, Oliver Wendell Holmes, Sr., John Greenleaf Whittier og James Russell Lowell. "The Atlantic" har omkring 400 000 abonnenter. Eksterne lenker. Atlantic, The Calicosama. "Calicosama" er en artsrik slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 40 millimeter) sommerfugler. Oversiden av forvingen er brunlig med grålig-grønne tegninger, en stor, mer eller mindre trekantet, hvit flekk ved forkanten og bredt hvit bakkant. Bakvingen er helt snøhvit. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Systematisk inndeling. Artene ble tidligere plassert i slekten "Calociasma", men blir i dag ikke regnet som nært beslektet med denne. Behemothia godmanii. "Behemothia godmanii" er en dagsommerfugl som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Arten er svært stor til Riodinidae å være (vingespenn 60-70 millimeter) – derav det latinske slektsnavnet som kommer fra "behemot", et stort dyr omtalt i det Gamle Testamente (Jobs bok), i de norske oversettelsene vanligvis oversatt som "flodhesten". Oversiden er for det meste brunlig, hos hannen med blågrønt metalliske skjell særlig på bakvingen. En smal, hvit, krun tverrlinje på forvingen, spissen utenfor denne er noe mørkere enn resten. Undersiden er lysbrun med et brunsvart felt i midten av forvingen, utenfor dette en buet, hvit tverrstripe. Levevis. Arten lever mest i forholdsvis tørre, løvfellende skoger 100-700 meter over havet. Ingenting er kjent om biologien til larvene, men i og med at den tilhører gruppen Theopeina er det sannsynlig at disse lever sammen med maur. Utbredelse. Arten er kjent fra Mexico og Costa Rica. Systematisk inndeling. Arten ble inntil 2000 regnet til slekten "Pandemos". Protonymphidia senta. "Protonymphidia senta" er en dagsommerfugl som tilhører familien Riodinidae. Utseende. En liten, livlig brunlig sommerfugl. Oversiden er rødbrun med korte, mørkbrune tverrstreker, noen små, hvite flekker og en rad av små, runde, mørke prikker langs ytterkanten. Undersiden er litt mørkere og gråligere brun, mønstret som oversiden bortsett fra at de mørke tverrstrekene er omgitt av hvite felter. Levevis. Arten er vanlig i skogkanter, langs bekker og i sekundær skog. Larvene utvikler seg på planter i slekten "Bauhinia" (Fabaceae). De blir stelt og passet på av maur i slekten "Pheidole". Utbredelse. Arten er funnet i Colombia og Bolivia. Systematisk inndeling. Arten ble inntil 2000 regnet til slekten "Lemonias". Grønlands rettsvesen. Grønlands rettsvesen skiller seg på flere måter markant fra rettsvesenet i andre land. På Grønland er kretsdommeren, meddommere og forsvarere lokale legfolk og ikke jurister. Først når en sak kommer for appellretten, Grønlands Landsret, opptrer juridisk utdannede anklagere, dommere og advokater. Rettsvesenet er dobbeltspråklig idet der tales og skrives både grønlandsk og dansk. Grønland har heller ikke et straffesystem slik man kjenner fra vestlige land. Dommeren i en kriminalsak har et bredt utvalg av tiltak å velge mellom i en straffelov uten strafferammer. Anstaltene for domfelte er åpne, og de innsatte må – så vidt mulig – arbeide utenfor anstalten. Siden rammene for det nåværende rettsvesenet ble utformet kort etter annen verdenskrig, har det grønlandske samfunnet gjennomgått en nærmest eksplosiv og ganske voldsom utvikling. Samfunnet er nå langt mere komplisert enn dengang, hvilket blant annet viser seg ved en stadig mere omfattende og komplisert lovgivning, som stiller økte krav til rettsvesenets faglige ekspertise. Samtidig er der skjedd en konsentrasjon av befolkningen i byene, og de gamle familiemønstre er endret samtidig med en intensiv næringsutvikling. Derfor var det en markant økning i den registrerte kriminaliteten frem til 1980-årene, hvoretter kriminaliteten generelt har vært fallende, dog således at grove voldshandlinger, sedelighetskriminalitet og drap er relativt hyppig forekommende forbrytelser. Under hensyn til de endrede samfunnsforhold nedsatte den danske regjeringen og Grønlands Hjemmestyre i 1994 Den Grønlandske Retsvæsenskommision. Hovedoppgaven for kommisjonen, som avleverte sin "Betænkning om Det grønlandske retsvæsen" ti år senere, var å foreta en grundig gjennomgang og en nyvurdering av hele det grønlandske rettsvesenet og på dette grunnlag å fremsette forslag til hvordan der kan skje en – eventuelt gjennomgripende – revisjon av rettsvesenet på Grønland. Kommisjonens betenkning er for per. januar 2012 under behandling i det politiske system. Stalachtis. "Stalachtis" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Middelsstore (vingespenn 50-60 millimeter) sommerfugler, store til Riodinidae å være. Artene etterligner giftige pasjonsblomstsommerfugler (Heliconiini) eller Ithomiini og ligner mye mer på disse enn på andre Riodinidae. De har avrundede vinger, slank kropp og er tegnet i oransje, svart og hvitt. Levevis. Artene lever blant annet i krattskog (såkalt restinga). Larvene eter selskapelig av planter i slektene "Andira" (Fabaceae) og "Simaba" (Simaroubaceae). I motsetning til mange andre selskapelig-levende sommerfugl-larver går de ikke løs på hverandre om matkilden tar slutt, men utvikler seg i stedet til uvanlig små, voksne individer. Den nyoppdagede arten "Stalachtis halloweeni" lever i lavvokst skog mellom 1100 og 1700 meter over havet på en tepui i Guyana. Utbredelse. Slekten er utbredt i den nordlige delen av Sør-Amerika, sør til Mato Grosso og Goiás. Systematisk inndeling. Slekten er det eneste medlemmet i stammen Stalachtini og har trolig ingen nære slektninger. Hans Geelmuyden (1844–1920). Hans Geelmuyden (født 10. januar 1844 i Stavern, død 1. mai 1920 i Nordmarka på skitur) var en norsk astronom. Han ble i 1870 tilsatt som observatør ved Observatoriet. Han ble professor i astronomi ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1890 da han overtok etter Carl Frederik Fearnley. Geelmuyden hadde også overtatt bestyrerstillingen ved observatoriet; han var leder for Den Norske Gradmålingskommisjonen; han hadde ansvaret for Almanakk for Norge. Geelmuyden var sentral høringsinstans da Norge i 1894 gikk over fra lokaltid til normaltid. Frem til da hadde øst og vest opptil to timer tidsforskjell, noe Geelmuyden i 1887 mente var greit. I 1894 mente han normaltid var greit. Hans etterfølger i 1919 ble kollegaen Jens Fredrik Schroeter i alle disse vervene. Han var nevø av Ivar Geelmuyden og således søskenbarn til skolemannen Carl Geelmuyden (1859–1942). Han var gift med Caroline Hagerup (1850–1933) som var dattera til Eiler (1815–99), hvis far var stortingsmannen Edvard Hagerup (1781–1853). Han Hans og Caroline fikk fire barn, blant andre Eiler (1916–1989) som var far til forretningsmannen Hans Geelmuyden (født 1957) og forfatteren Niels Christian Geelmuyden (født 1960). Nuorgam. Nuorgam er EU og Finlands nordligste bygd. Bygda ligger i Utsjok kommune ved Tanaelva omlag 3 kilometer vest til sørvest for Finlands nordligste punkt ved verdens nordligste grenseovergang. Den finske regionalvei 970 går gjennom bygda og fortsetter som fylkesvei 895 til Polmak og Skiippagurra i Tana kommune etter passering av riksgrensa til Norge. Bygda har vel 200 innbyggere og grensehandel og turisme er viktige næringsveier. Det finske Gränsbevakningsväsendet har en stasjon i Nuorgam. Her finnes også to butikker, medisinutsalg, bensinstasjon, barneskole, kapell og en filial av det finske monopolutsalget for vin og brennevin, Alko. Algrange. Algrange er en by som ligger i nordøst Frankrike i provinsen Lorraine. Byen hadde 6408 innbyggere i 2008. Pritzwalk. Pritzwalk er en by i Landkreis Prignitz i delstaten Brandenburg i Tyskland. Byen hadde 12 598 innbyggere i 2011. Allround-NM på skøyter 1978 for damer. Allround-NM på skøyter 1978 for damer ble avholdt 14. og 15. januar 1978 på Skedsmo stadion, Skedsmo. Arrangører var Skedsmo Idrettslag. Det ble også arrangert Junior-NM for damer samtidig. Lady Rose (Mungo Jerry-sang). «Lady Rose» er en britisk popsang og hitsingle med gruppa Mungo Jerry. Den ble skrevet av ledesangeren i Mungo Jerry, Ray Dorset. Den ble utgitt på gruppas tredje single Dawn DNX 2510. Produsent var Barry Murray. I likhet med gruppas debutsingle, «In the Summertime», var dette også en maxisingle som skulle spilles på 33 omdreininger i minuttet. «Lady Rose», som er på A-siden, inneholder munnspill og piano. B-sidens spor er «Little Louis» av gruppemedlem, Paul King, samt oppussinger av Lonnie Donegans «Have a Drink on Me» (som «Have a Whiff On Me») og den gamle Elvis Presley-sangen, «Milk Cow Blues». Norsk versjon. Jan Swensson har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Anne Britt». Listeplassering. «Lady Rose» begynte på den britiske singlelisten som # 30 i mai 1971, nådde femteplassen i juni og forlot til slutt listen i august 1971. Forvaltningsfellesskapet Marienberg. Forvaltningsfellesskapet Marienberg er et tidligere forvaltningsfellesskap i Mittlerer Erzgebirgskreis og deretter Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Dresden i Sachsen. Forvaltningsfellesskapet ble opprettet den 1. januar 2000, og bestod opprinnelig av de tre kommunene Marienberg, Hirtstein og Pobershau. Forvaltningsfellesskapet hadde sitt sete i Marienberg. Hirtstein ble innlemmet i Marienberg den 1. januar 2003, og det interkommunale samarbeidet fortsatte dermed mellom de to gjenværende kommunene Marienberg og Poberschau. Fra 2000 til 2002 hadde byen Marienberg 4 seter, Hirtstein 3 seter og Poberschau 3 seter i fellesskapskomitéen. Sammen med innlemmelsen av Pobershau i Marienberg den 1. januar 2012, opphørte forvaltningsfellesskapet å eksistere. Emesis (sommerfugl). "Emesis" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 25-45 millimeter), mer eller mindre grå eller brunlige sommerfugler. Oversiden er rødbrun eller brunlig med fine, mørke tverrstreker, av og til med et oransje tverrbånd på forvingen. Undersiden er lignende mønstret men noe lysere på fargen. Levevis. Larvene lever på en rekke ulike busker og trær. Disse sommerfuglene kan finnes i mange slags skoger. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika såvel som det sørligste Nord-Amerika, fra Arizona i nord til Argentina i sør. Urban exploration. Urban exploration (ofte forkortet urbex eller UE) er utforskning og fotografering av menneskeskapte ting som er blitt forlatt. Urban exploration blir også referert til som "infiltrasjon", dog mener mange at infiltrasjon er å snike seg inn på områder eller bygg som ikke er forlatte og det fortsatt pågår aktivitet. Hovedformålet bak UE er å ta bilder og dokumentere steder vanlige mennesker sjeldent får se eller oppleve, disse bildene blir ofte delt på blogger eller nettforum. Grunnregelen i UE er: "Take Only Photographs, Leave Nothing but Footprints", på denne måten kan andre fotografer oppleve stedet på samme måte som en selv har gjort. Mål for utforskning. Populære UE mål er som oftest forlatte bygninger, spesielt sykehus, asyl eller liknende steder med en spennende historie. I Norge er nedlagte Lier sykehus et populært mål.Andre populære mål er kloakkanlegg, katakomber, bunkere, Undergrunnsbane og liknende. Farer og lovlighet. Ved å bevege seg på falleferdige forlatte områder kan en sette seg selv i fare. En kan gå gjennom gulvet, få fallende objekter på seg osv. Likende farer er knyttet til andre steder som kloakkanlegg da en kan bli utsatt for gasser. UE er lovlig så lenge du ikke bryter deg inn på stedet du vil fotografere. Generelt ligger UE i en juridisk gråsone, så folk har blitt anmeldt for innbrudd. Argyrogrammana. "Argyrogrammana" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Små (vingespenn 20-27 millimeter) med avrundede vinger. Oversiden hos hannene er enten gul eller oransje med mørkere flekker, eller blågrønt metallisk skinnende. Hunnene kan være kontrastrikt farget med hvite og brune tverrstriper, dette er også den vanligste fargen på undersiden for begge kjønn. Levevis. Disse sommerfuglene finnes gjerne i regnskog. Larvene lever på busker og trær i familien Clusiaceae. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico i nord til det sørlige Brasil i sør. Birkedal. Birkedal er et etternavn, men kan ha flere betydninger. I Norge er det ifølge Statistisk sentralbyrå i underkant av 300 mennesker med Birkedal som etternavn. Slevik batteri. Slevik batteri var en befestning ved Slevik i Onsøy, opprettet under Napoleonskrigen for å sikre den norske skjærgårdsflåten mot angrep. Slevik batteri var utstyrt med kanoner fra Moss Jernverk, batteriet ble evakuert rett etter krigsutbruddet mot Sverige i 1814 og ble nedlagt i 1815. Elverum Idrettslag. Elverum Idrettslag (stiftet 1892) er et norsk allianseidrettslag fra Elverum i Hedmark. Laget har nå grupper for fotball, håndball, hopp, turn og svømming. Eksterne lenker. * Vangen (etternavn). Vangen er et norsk etternavn, men kan også ha andre betydninger. I Norge er det ifølge Statistisk sentralbyrå 1 334 personer med Vangen som etternavn. Det kan også skrives Wangen hvilket 881 personer har som etternavn i Norge. Ronny Inderberg. Leif Ronny Inderberg (født 1971) er en norsk musiker fra Fræna. I 2002 vant han Stjerner i sikte her i Norge, og Leif Ronny kom faktisk så langt som til en åttende plass i den europeiske finalen i 2002. Han etterlignet sitt store Idol, Garth Brooks. Calydna. "Calydna" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Forholdsvis små (vingespenn 24-36 millimeter), kraftige, mørke sommerfugler. Oversiden er svartbrun eller svart, enten med noen få store eller tallrike små, hvite flekker. Bakkanten av bakvingen er ofte blågrønt metallisk skinnende. Undersiden er brunspraglete. Levevis. Larvene lever på busker og trær i familien Olacaceae. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico i nord til det sørlige Brasil i sør, med de fleste artene i det nordlige Sør-Amerika. Adam A. Schjølberg. Adam A. Schjølberg (født 1982 i Oslo) er en norsk TV-personlighet og stand-up komiker. I 2004 medvirket han som frisør i Homsepatruljen på TV 3. Klaus Wedemeier. Klaus Wedemeier (født 12. januar 1944 i Hof an der Saale) er en tysk politiker for SPD. Han var fra 1985 til 1995 borgermester og senatspresident i Bremen. Wedermeier var fra 1. november 1993 til 31. oktober 1994 president i Forbundsrådet. Allround-NM på skøyter 1977 for damer. Allround-NM på skøyter 1977 for damer ble avholdt 15. og 16. januar 1977 på Fylkesidrettsplassen, Elverum. Arrangører var Elverum Idrettslag. Det ble også arrangert Junior-NM for damer samtidig. Aleksander With (album). "Aleksander With" er et selvtitulert album fra Aleksander Denstad With, utgitt i 2012. Albumet ble produsert av Bernt Rune Stray i Whiteroom Studio i Asker, og inneholder blant annet singlene "«Pictures»", "«Satellites»" og "«Once»". Dette er Withs tredje album etter "Coming Home" fra 2006 og "Still Awake" fra 2010. Berlinische Galerie. Berlinische Galerie er delstatsmuseet for moderne kunst, fotografi og arkitektur i den tyske delstaten og nasjonale hovedstad Berlin. Museet finnes fra 2004 i Alte Jacobsstrasse i Kreuzberg, ikke langt fra Det jødiske museet. Samlingen. Den faste og de skiftende utstillingene vises i to etasjer. De eldste verkene er fra 1870. Av den bildende kunst finnes verker fra Berliner Secession (Max Liebermann, Lovis Corinth, Franz Skarbina og Hans Baluschek), Neue Sachlichkeit og ekspresjonismen (Otto Dix, George Grosz, Hannah Höch), til malerier av Georg Baselitz, og verker av Wolf Vostell, Ursula Sax og "Junge Wilde" (maleri fra de sene 1970- og tidlige 1980-tall) og installasjoner. Til dette kommer en stor grafisk samling (ca 15.000 arbeider), fotografier og arkitekturmodeller. Arkitekturåret 2012. Arkitekturåret 2012 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 2012. Lincolnkatedralen. Lincolns katedral reiser seg midt i byen. Lincolns katedral er en katedral i Lincoln i østre England. Den er bygd delvis (de nedre delene) i romansk stil (spesialstilen normannisk arkitektur) og ellers i gotisk stil, delvis spesialretningen innenfor gotisk stil perpendikularstilen (eller engelsk gotisk arkitektur). Katedralen var lenge verdens høyeste bygning fra den ble ferdigstilt på 1300-tallet. I katedralen oppbevares et eksemplar av Magna Carta. Harriet Martineau. Harriet Martineau (født 12. juni 1802, død 27. juni 1876) var en engelsk forfatter og journalist som ofte omtales som verdens første kvinnelige sosiolog. Politisk tilhørte hun Whig-partiet. Martineau skrev 35 bøker og en rekke essays, og oversatte også mange av Auguste Comtes bøker til engelsk. Som skribent behandlet hun sine tema ut fra ulike perspektiver, og i samtiden var hennes feministisk vinklede artikler og bøker trolig de mest kontroversielle. Hun oppnådde en posisjon der hun fullt og helt kunne livnære seg på inntektene fra sitt forfatterskap og sitt journalistiske virke, noe som er bemerkelsesverdig for en kvinne i Viktoriatidens England. Selv sa hun at «når man gransker et samfunn må man ta for seg alle sider av dette samfunnet, herunder dets sentrale politiske, religiøse og sosiale institusjoner». Hun mente man ikke kunne forstå kvinnens stilling i samfunnet uten å foreta en grundig analyse av hele samfunnsstrukturen. Martineau var den første skribenten som inntok en sosiologisk og feministisk synsvinkel for å forstå temaer som ekteskap, barn, religion og forholdet mellom ulike folkeslag. Feats of the Fiord. A Tale of Norway. For norske lesere er Martineaus bok "Feats of the Fiords. A Tale of Norway" av særlig interesse. Denne boken utkom første gang i 1865, og den starter slik: «Everyone who has looked at the map of Norway must have been struck with the singular character of its coast. On the map it looks so jagged, such a strange mixture of land and sea, that it appears as if there must be a perpetual struggle between the two – the sea striving to inundate the land, and the land pushing itself out into the sea, till it ends in their dividing the region between them. On the spot, however, this coast is very sublime. The long, straggling promontories are mountainous, towering ridges of rock, springing up in precipices from the water; while the bays between them, instead of being rounded with shelving, sandy shores, on which the sea tumbles its waves, as in bays of our coast, are, in fact, long, narrow valleys, filled with sea, instead of being laid out in fields and meadows. (---) In a country scattered over with farmers, like Norway, where there are few money transactions, because people provide for their own wants on their own little estates, servants do not shift their places, and go from master to master, as with us.» Karigasniemi. Karigasniemi (nordsamisk: "Gáregasnjárga") er et lite tettsted ved bredden av elva Anarjohka og foten av fjellet Áilegas i den finske kommunen Utsjok i landskapet Lappland. Tettstedet ligger like ved grensa til Norge omlag 3 kilometer fra Kárášjohka og Anarjohkas samløp i Tanaelva. Avstanden til Karasjok er 18 kilometer, og grensehandelen er betydelig. Tettstedet har supermarked, flere barer og restauranter, postkontor, skole helsesenter og kapell. Innbyggerantallet er rundt 300, over halvparten er samer. Karigasniemi er endehpunkt for Stamvei 92 på det finske veinettet, som fortsetter som Rv92 på norsk side. Regionvei 970 forbinder Karigasniemi med Utsjok tettsted og Nuorgam. The Washington Post (marsj). Omslag til noter for The Washington Post marsjen The Washington Post er en marsj komponert av John Philip Sousa i 1889. Marsjen er en av Sousas mest populære, både i USA og i andre land. Pikéskjorte. En pikéskjorte er en skjorte som ligner en T-skjorte, men som har krave og knapper i halsen, og som er sydd i noe kraftigere tøy, av typen piké. Pikéskjorte kalles også tennisskjorte og poloskjorte, da den er ofte brukt under utøvelse av tennis og polo. Også innen golf er dette et utbredt antrekk. De engelske betegnelsene er "polo shirt", "golf shirt" og "tennis shirt". Pikéskjorten ble funnet opp av René Lacoste, som ønsket et mer komfortabelt antrekk når han spilte tennis. Piké. Piké er et tøy av vevet bomull der tråder legges regelmessig ved siden av hverandre og deles i to halvdeler ved et skill. Innslaget er dobbelt så tykt som varpen. Piké brukes blant annet i pikéskjorter. Apodemia. "Apodemia" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Små til middelsstore, slanke, brune og oransje sommerfugler, gjerne med små, hvite flekker. Denne slekten kan ligne overflatisk mye på rutevinger (Melitaeini), men er ikke i slekt med disse. Levevis. Disse sommerfuglene finnes helst på tørr, steinete buskmark, gjerne i ørkenaktige områder. Larvene lever på en rekke ulike planter, blant annet slektene "Eriogonum" (syrefamilien), "Ceanothus" (trollheggfamilien), "Prosopis" (mimosafamilien) og "Prunus" (rosefamilien). Utbredelse. De fleste artene lever i den sørvestlige delen av Nord-Amerika (nord til Colorado) og Mellom-Amerika, men slekten forekommer så langt sør som Rio de Janeiro. Bybranner i Arendal. a> overlevde bybrannen i 1863, grunnet hagene som omringet bygget. a>» (til høyre på bildet). En kopi av «Andersens hus» ble reist i 1981 (hvite huset i senter av bildet) a>» overlevde brannen i 1977, to år etter at det ble restaurert. Bybranner i Arendal er en oversikt over bybranner samt andre betydningsfulle branner som har herjet Arendal siden byen fikk formelle kjøpstadrettigheter 7. mai 1723. Da bodde anslagsvis 800-900 mennesker i byen. Fra 1737 var det brannordning i byen som påla byens borgere vakthold og patruljering, effektivisert fra 1783. I 1789 fikk byen sprøytehus på byens kirkegård som lå i sentrum. 1798. Første store bybrann, hele stranden ble rasert etter at brannen startet 3. oktober. 25 hus brant nord for Malmbryggen. Ett tre-etasjers hus, 17 på to etasjer, og syv enetasjes hus gikk tapt. Brannårsaken var et gjenglemt talglys i en melbod, og brandretten fant det hele som et uhell, og ingen ble holdt ansvarlig. 1880. Brann i Blødekjær, brannen startet i skysskaffer Christian Nielsens hus natt til tirsdag 9. desember rundt klokken 2:00. I det nærmeste huset var et høylager, og da dette brant sendte det ut et gnistregn over hele byen, helt ut til Pusnes på Tromøy. I Nielsens hus brant det inne 12 av 13 hester, to kuer, to griser og noen høns. 16 bygninger gikk tapt, av en verdi av 122 870 riksdaler, samt en verkstedbygning tilhørende Bjørklund, som var forsikret for 6 000 riksdaler. Etter granskningen kom det frem at ingenting tydet på det var uforsiktighet med ild som førte til brannen, og saken ble henlagt uten at brannårsaken ble funnet. 1840. 11 hus og et liknende antall sjøboder på Friholmen gikk tapt 4. mars. Brannen startet i våningshuset hos kjøpmann Asmund Berentzen rundt klokken 01.00 på natten. Tjenestepiken som ble holdt ansvarlig ble dømt til åtte måneders tukthus i Kristiansand. Ingen liv gikk tapt, og brannen ble hindret i å spre seg grunnet kanalene rundt Friholmen, og det faktum at det var vindstille. Husene ble reist på nytt, men ikke bodene. Anton Christian Houen var 17 år under brannen, og som takk for hjelpen som hans foreldre fikk, opprettet han Den Houenske Margaretastiftelse etter han var blitt en rik mann. 1863. 73 bygninger tapt i nedre del av Vestregate og Vestregate etter at brann brøt ut omtrent klokken 02.00 natt til 16. september. Brannen startet i ett hus som tilhørte arvingene etter skipsreder Sørensen. En mann omkom etter å ha brent inne i en kjeller. Brannårsaken er ikke kjent. Omfanget ble stort da det var utilstrekkelige brannsrøyter, mangel på vann og ikke minst kraftig vind. Brannområdet ble regulert etter rutenettsmodellen med rette gater og firkantede kvartaler etter brannen. For å få til dette måtte man til med store sprengnings- og utfyllingsarbeider, hvor den sprengte massen ble sammen med brannrestene brukt til utjevninger av terreng og fylling av byens kanaler, blant annet til dannelsen av torvet ved å fylle igjen den indre poll. Hylleveien ble anlagt for å gi lettere adkomst fra byen til Barbu. 1868. Søndag 12. juli 1868 brøt det ut brann omtrent klokken 17.30 i den tidligere politikonstabel Sanders hus ved torvet. Huset ble brukt som spisested, og brannen startet på vedloftet. Like ved i nabohuset hadde kjøpmann Høyer et rom hvor det ble oppbevart krutt. Dette var hovedårsaken til at brannen ble så omfattende. En dame som gikk på torvet fikk en bjelke i hodet og døde grunnet eksplosjonen da kruttet tok fyr. Høyer ble stilt for retten, men ble frifunnet for dødsfallet. Han ble derimot idømt 40 dagers fengsel grunnet uforsiktig oppbevaring av krutt. 94 hus brant ned fra torvet og Bendiksklev til langt ut på Langbryggen, deriblant husene som ble reist etter brannen i 1840 på Friholmen. Tyholmen ble reddet. Etter brannen ble det innført murtvang i Arendal. Den indre Poll og kanalene inn til denne ble fylt igjen med restene etter de nedbrente husene. Thommesengården var en av bygårdene som ble bygget etter brannen. 1902. Arendal Trefoldighetskirke brant, men grunnet rask varsling ble brannen fort slukket, og det ble kun mindre skader ved alteret i kirken. Brannen startet i kjelleren 13. januar, rett før klokken 06.00 om morgenen. Brannens arnested var i varmeanlegget i kjelleren under koret, og det ble relativt store skader i koret før brannvesenet fikk slukket brannen. Kirken måtte males på nytt, og fargen ble nå stålblå. Oppussingen etter skadene tok et halvt år og kostet rett over 25 000 kr, og ble dekket av forsikringsselskapet. Gudstjenestene ble i perioden kirken var stengt holdt vekselvis i Arendal bedehus og Barbu kirke. Varmeanlegget ble gjort sikrere etter brannen. I 1963 ga arendalitten Trygve Elmenhorst et brannslukningsanlegg (overrislingsanlegg) i gave til kirken. 1977. «Andresens hus» på Tyholmen brant, og man var redd for at de resterende husene på Tyholmen skulle ta fyr. Tyholmen var spart for de tidligere bybrannene, og bygningene er blant byens eldste. Ett av nabohusene er «Det gamle politikammer» (tidligere «Leths hus») som antagelig ble bygget i 1710. Dette huset hadde gjennomgått en vellykket restaurering kun to år før, i 1975. «Statens hus» som inneholder Arendal politistasjon, fikk mindre skader. Man klarte å begrense brannen til «Løvolds hus» og «Andresens hus». Løvolds hus ble gjenreist i 1979, og Andresens hus ble gjenreist på samme sted i 1981 under navnet «Kilden – Ungdommens Hus». Begge som kopier av de opprinnelige hus. Ellen Hambro. Ellen Hambro (født 20. juli 1964) er direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). Da hun tiltrådte stillingen 1. januar 2007 ble hun første kvinnelige beskikkete direktør for etaten, mens Marie Nordby tidligere hadde vært fungerende direktør i to korte perioder. Hambro tok Juridisk embedseksamen ved Universitetet i Oslo i 1991 og tiltrådte som rådgiver i Miljøverndepartementet hvor hun var frem til 1996. Da ble hun avdelingsdirektør i Miljøverndepartementet før hun i 2004 enda en gang skiftet departement og ble ekspedisjonssjef i Landbruks- og matdepartementet frem til 2006. The Shoop Shoop Song (It's in His Kiss). «The Shoop Shoop Song (It's in His Kiss)» er en amerikansk sang, skrevet av Rudy Clark. Sangen ble en hit i innspillingen til Betty Everett, som nådde førsteplassen på the Cashbox magazines R&B-liste i 1964. Sangen har blitt spilt inn på plate av dusinvis av artister og grupper verden over i flere tiår siden. Den ble en internasjonal hit, da Cher spilte den inn i 1991. Betty Everetts hit, Merry Claytons originalversjon og Ramona Kings single. Calvin Carter, sjefs-artist og reportoarmannen i det Chicago-baserte Vee-Jay Records, fant «It's in His Kiss», da han besøkte New York City på leting etter materiale for Vee-Jays artiststall, som innbefattet Betty Everett. Etter at Everett hadde en hit med en annen sang som Calvin Carter brakte med seg fra New York City, «You're No Good», foreslo Calvin Carter at Everett skulle spille inn «It's in His Kiss» som oppfølgersingle. Everett — som fant sangen barnslig — gikk motvillig med på det. The Opals (fire tenåringsjenter fra East Chicago, Indiana som var stampersoner på Vee-Jays sessioner) bidro med de ledsagende sangstemmene på Everetts innspilling. Den ble utgitt på singlen Vee-Jay VJ 585 i februar 1964. Produsent var Calvin Carter. B-siden var «Hands Off». Dave Marsh mener, i sin book "The Heart of Rock and Soul", at Betty Everetts versjon, «mens [den er kreditert] som en solofremførelse er den én av de fineste jentegruppehitene, utvilsomt den beste gjort utenfor genrens New York City/Philadelphia/Los Angeles-"akse"». I virkeligheten ble sangen avvist på vegne av den ledende jentegruppa i begynnelsen av 1960-årene, New York-baserte Shirelles og ble første gang spilt inn i New York City av Merry Clayton med sangledsagelse av The Blossoms, produsert av Jack Nitzsche og med tittelen «It's in His Kiss». Claytons versjon ble utgitt i juni 1963 av Capitol uten merkbare resultater. En annen versjon av «It's in His Kiss» med den Los Angeles-baserte vokalisten, Ramona King (produsert av Joe Saraceno og Jerry Riopelle), ble utgitt av Warner Brothers i januar 1964, uken før utgivelsen av Everetts versjon. Selv om Everetts single mer sannsynlig ville bli spilt på radio, ettersom hun var en etablert hitmaker (med «You're No Good») fryktet Vee-Jay å tape salg til Kings versjon og valgte å utgi den under tittelen, «The Shoop Shoop Song» (refererende til sangens bakgrunnsvokaler), for å skjelne Everetts versjon. «The Shoop Shoop Song» ble den nest største, skjønt kanske den mest minneverdige, hiten i Everetts karriere og nådde sjetteplassen både på Billboard Hot 100-listen og R&B Singles-listen i april 1964. Everetts «The Shoop Shoop Song» var også en # 1 R&B-hit, ifølge Cash Box. Everetts versjon ble i begynnelsen oversett i Storbritannia i 1964, selv om Everetts mindre hit i USA i 1965, «Getting Mighty Crowded» (# 65) kom til å nå en 29.-plass i Storbritannia. I 1968 gjenutga britiske President Records begge sangene på én single, med «The Shoop Shoop Song» på A-siden. Denne utgivelsen nådde britiske Top 40, med # 34 som høyeste plassering. Coverversjoner fra 1960- og 1970-årene. «The Shoop Shoop Song» fikk sin første betydningsfulle britiske versjon med mannlige artister, The Searchers — med Mike Pender som ledesanger. «It's in Her Kiss» ble utgitt på LP-platen, "It's the Searchers", i april 1964. Sangen — med samme tittel — ble deretter spilt inn på plate av The Hollies og The Swinging Blue Jeans, mens "Britgirls" Helen Shapiro, Lulu og Sandie Shaw spilte alle inn «It's in His Kiss», selv om ingen av disse versjonene ble utgitt på single. I 1974 gjorde australske the Bootleg Family Band en coverversjon. «The Shoop Shoop Song» ble en Top 5 hit for bandet, som senere ble kjent som Avalanche. «The Shoop Shoop Song» ble først en større hit i Storbritannia i 1975 i en discoversjon med Linda Lewis. Luther Vandross var bakgrunnsvokalist. Den hadde tittelen «It's in His Kiss», til tross for at den inneholdt en variant av "shoop shoop"- backgrunnsvokalen. Sangen ble innspilt i Media Sound, New York City. Hennes versjon ble utgitt på single for Artista. Produsenter var Bert de Couteuax og Tony Silvester. Den var hentet fra LP-platen "Not a Little Girl Anymore" (Artista).B-siden var «Walk About». Lewis' versjon nådde sjetteplassen på den britiske singlelisten. Kate Taylor hadde sin eneste listeplasserte single i USA med en akustisk innspilling av «It's in His Kiss» (# 49 i 1977). Motvokalen var med James Taylor, som produserte sangen (med Lew Hahn). Linda Ronstadt hadde planlagt å lage en nyinnspilling av «The Shoop Shoop Song» med Nicolette Larson. Denne idéen ble forlatt, men Ronstadt og Phoebe Snow fremførte sangen live i en episode av "Saturday Night Live" i 1979. (Ronstadt fremførte også sangen solo under sin opptreden i "The Muppet Show" i 1980). The Swinging Blue Jeans nådde tredjeplassen på den britiske singlelisten med coverversjonen til «You're No Good», som var Betty Everetts siste single før «The Shoop Shoop Song». Gruppas versjon av «It's in Her Kiss» var uutgitt til 1998, da den ble utgitt på samlingen, "At Abbey Road". Chers versjon. Chers versjon ble spilt inn med tanke på soundtracket til hennes film, "Mermaids - Hvordan selge sko til en havfrue" ("Mermaids"), fra 1990, hvor den blir spilt under rulleteksten på slutten. «The Shoop Shoop Song» ble utgitt på singlen Geffen 7-19659 7. november 1990. Produsent var Peter Asher. B-siden var «Love on a Rooftop». Utgivelsen av singlen i USA sammenfalt med utgivelsen av filmen i november. Det svake box office-resultatet til "Mermaids – Hvordan selge sko til en havfrue" ble gjenspeilet i listeplasseringen til "The Shoop Shoop Song"-singlen: Den lå som høyest som # 33 i januar 1991 og signaliserte slutten på den hitsrekken som Cher hadde hatt i USA siden 1987. Mangelen på amerikansk entusiasme for Chers «The Shoop Shoop Song» førte til en annen innspilling: Hennes versjon av Barbara Lewis' «Baby I'm Yours», som ble utgitt som ledesingle fra "Mermaids"-soundtracket i Storbritannia og det kontinentale Europa. Etter at den sangen hadde mislykkes i å bli en hit (skrapte knapt på den britiske singlelisten som # 89). ble imidlertid «The Shoop Shoop Song» utgitt på single, med «Baby I'm Yours» på B-siden. Den nådde førsteplassen på den britiske singlelisten 4. mai 1991 og beholdt førsteplassen i fem uker, Chers første nummer én-hit som soloartist. Hennes siste nummer én-hit var tilbake i 1965, med Sonny: «I Got You Babe». Chers «The Shoop Shoop Song» ble også en nummer én-hit i Irland, New Zealand, Norge, Spania og Østerrike. Singlen nådde en andreplass i Australia og Top 10-status i Belgia, Frankrike, Nederland, Sveits, Sverige og Tyskland. Singlens suksess i Storbritannia og det kontinentale Europa ble reflektert i at den ble tilføyd på hennes album, "Love Hurts", som ble utgitt i disse delene av verden pluss i Australia samt New Zealand. «The Shoop Shoop Song» var også med på den canadiske versjonen av albumet, men i USA var ikke sangen tilgjengelig på et Cher-album før utgivelsen av ' i 1999. Musikkvideo. Originalvideoen til «The Shoop Shoop Song (It's in His Kiss) ble laget for å promotere filmen, "Mermaids". Videoen inneholdt Cher sammen med Winona Ryder og Christina Ricci, som spilte hennes døtre i filmen, i et musikkstudio med klær og stilen til 1960-talls perioden i filmen. Klipp fra den ble vist gjennom hele videoen. Nær slutten ble Cher og jentene vist i en bakgate, mens de spraymaler en vegg. Da «Mermaids» raskt ble satt opp og tatt ned fra kinoer ble en revidert video utgitt, som visste bortklipte scener fra filmen. En kort musikkvideo med originalversjonen forekom på begynnelsen av specialen, "DTV Romancin'", satt til klipp med kyss fra Disney-tegnefilmer En episode av "Tiny Toon Adventures" inneholdt en animert musikkvideo med originalversjonen, hvor Babs Bunny mimet til sangen. Norsk versjon. Philip A. Kruse har skrevet en norsk tekst. Hans versjon heter «Det er hans kyss». Innspillinger. Kara fra Sahara. Utgitt på CD-platen "Kara fra Sahara" (Barneselskapet BSCD 1006) i 1997. Al Bishop. Albert Benjamin Bishop (født 1926, død 1997) var en amerikansk-norsk sanger, først populær i Norge fra 1950-tallet med gruppen Deep River Boys, bl.a. med jazzversjoner av kjente norske sanger, senere tilknyttet den norske gruppen The Bumble Bees. Fast bosatt i Norge (Helgeland) fra 1968, gravlagt på Brønnøy kirkegård. Gisle Bjøntegaard. Gisle Bjøntegaard (født 5. mars 1944) er en prisbelønt norsk forsker innen antenne- og videoteknologi fra Oppegård. Han fikk dr.philos. fra Universitetet i Oslo i 1974 og jobbet for Televerkets forskningsinstitutt 1974-2002, før han gikk over til Tandberg Telecom som forskningsleder ("principal scientist"), i dag overtatt av det amerikanske Cisco Systems. Han har utviklet nye teknikker for overføring av lyd og bilde, spesielt innen datakomprimering for Digital-TV og fra 1986 vært med i standardisering av disse for ITU såvel som ISO/MPEG. Bjøntegaard tok del i utviklingen av det som ble standarden H.261 som ITU ratifiserte i 1988 og var en av de første praktisk realiserbare for kommersiell bruk. Han stod også bak en patentert algoritme innen H.263 og H.264, som ble anvendt i MPEG4. Utover mange patenter har han også publisert i internasjonale tidsskrift fra IEEE, og har de senere år vært opptatt av H.265 som er "High Efficiency Viceo Coding "(HEVC) og tenkt som det nye MPEG-H. Forvaltningsfellesskapet Eibenstock. Forvaltningsfellesskapet Eibenstock er et tidligere forvaltningsfellesskap i Landkreis Aue-Schwarzenberg og deretter Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Dresden i Sachsen. Forvaltningsfellesskapet bestod av de to kommunene Eibenstock og Sosa. Sammen med innlemmelsen av Sosa i Eibenstock den 1. januar 2011, opphørte forvaltningsfellesskapet å eksistere. Cladosporium. "Cladosporium" er en artsrik slekt av konidiesopper med mørkfarget mycel og sporer. Mest alminnelig er arten C. herbarum, som er en vanlig bestanddel av det mørkfargede soppbelegget (svertesopper) som under fuktige forhold utvikles på mange organiske materialer, deriblant alle slags døde plantedeler, tre (se blåved) og treholdige produkter. Soppen kan opptre på overflaten av blad på forskjellige plantearter, men ser normalt ikke ut til å kunne forårsake sykdom. Under spesielt fuktige værforhold kan den gjøre skade på kornaks. Arten C. cucumerinum, agurkgummiflod, fører på agurkfruktene til innsunkne flekker som det skilles ut en seig, gummiaktig væske fra. Sykdommen betyr lite i dag på grunn av resistens mot soppen hos de sortene som dyrkes. Fløyelsflekk, C. fulvum, (Fulvia fulva), angriper bladene på tomat i veksthus. Det fører til flekker som er blekt gule på oversiden av bladene. På undersiden av bladene, hvor soppen sporulerer, er flekkene brunlige, nærmest fløyelsaktige. I moderne tomatdyrking er soppen vanligvis av liten betydning på grunn av bruk av resistente sorter og god kontroll av luftfuktigheten. Høy luftfuktighet er nødvendig for angrep. Større mengder i luften av enkelte Cladosporium-arters sporer kan trolig være allergifremkallende og ha betydning ved utvikling av astma og høyfeber. Haraldrud energigjenvinningsanlegg. Haraldrud energigjenvinningsanlegg ble tatt i bruk i 1967 og var Norges første store avfallsforbrenningsanlegg. Anlegget ble ombygget i periodene 1983-86 og 1988-90, og fikk nytt, avansert renseanlegg i 2002. Ved anlegget behandles i hovedsak kildesortert husholdningsavfall, og noe næringsavfall – totalt ca. 100 000 tonn i året. Anlegget produserer årlig 250 GWh energi i form av varmt vann som distribueres til fjernvarmenett i Groruddalen og Oslo sentrum. Det produserers ikke elektrisitet ved anlegget. Haraldrudanlegget har verdens største optiske utsorteringsanlegg som var ferdig bygget i 2009. Bunnaske leveres til Nes kommune for sortering og gjenvinning av metallfraksjon og etterbehandling, mens flyveaske og vannrenseslam leveres til Noah Langøya. Appreciative Inquiry. Appreciative Inquiry (AI) er en tilnærmingsmåte til organisasjonsutvikling som ble utviklet på begynnelsen av 1980-tallet av David Cooperrider og Suresh Srivastva ved Case Western Reserve University. AI er en systematisk søking etter det beste hos menneskene og det beste i egen organisasjon. Kjerneaktiviteten er innsamling av de ansattes, teamets eller brukernes egne historier om dette. Disse historiene danner utgangspunkt for en kollektiv læringsprosess i organisasjonen. AI innebærer å stille hverandre ubetingede positive spørsmål. Når alle ansatte deltar i mange slike samtaler styrker man relasjonene i organisasjonen, skaper håp og optimisme og øker organisasjonens kapasitet til å få fram sitt potensial. Realiseringsfasen: Målet er å sørge for at innovasjonstenkningen og den anerkjennende måten å jobbe og lære på brer om seg til nye områder i virksomheten og integreres i det daglige arbeidet. Appreciative Inquiry (AI) har sitt teoretiske utgangspunkt i (blant annet) sosialkonstruksjonisme og positiv psykologi. Sosialkonstruksjonismen har et perspektiv som sier at det ikke finnes objektive sannheter om sosialt liv. Hvis mennesker og organisasjoner kan beskrives på mange måter blir spørsmålet hva slags beskrivelser som skaper de mest konstruktive mulighetene. Et av siktemålet med en AI prosess er å utfordre de rådende forestillingene om hvordan organisasjonen fungerer og hva som er mulig å få til. AI er en søke og leteprosess etter de mest konstruktive beskrivelsene av menneskene og de største mulighetene for organisasjonen. CSR og samfunnsansvar: I AI er man opptatt av å finne vinne-vinne løsninger som bidrar til at bedriften/organisasjonen når sine mål på en respektfull måte overfor sine omgivelser. En av grunntankene i AI er bred involvering/deltakelse på anerkjennende måter. Dersom en bedrift eller organisasjon ønsker å ta samfunnsansvar, er det viktig å involvere de personene bedriften påvirker i utformingen av bedriftens virke. Det finnes mange eksempler på at nettopp det å involvere lokalsamfunnet i utviklingen av en organisasjon fører til innovative løsninger som bidrar til vinne-vinne løsninger både for organisasjonen og lokalsamfunnet (Cameron & Lavine 2006). I AI har man utviklet flere modeller for å jobbe på denne måten gjennom storskala metodikk. Litteratur. AI Practitioner- The international journal of AI best practice Universitas. Universitas er latin for «universet», «verden», «helheten» e.l., og avledet av dette, for universitet. Stein-Ove Døskeland. Stein-Ove Døskeland (født 4. februar 1949) er en prisbelønt norsk kreftforsker fra Bergen som har vist hvordan man kan få kreftceller til å begå selvmord. Han fikk dr.med. i 1981 ved Institutt for anatomi og cellebiologi ved Universitetet i Bergen og begynte sin forskning på celledød etter opphold i Frankrike på slutten av 1980-tallet. I samarbeide med Olav Vintermyr og Gunnar Houge har han påvist hvordan blågrønne mikroalger (cyanobakterier) fikk kreftceller til å dø i løpet av et halvt til noen få minutter. Kreftcellene mangler jo ellers tendensen til celleselvmord, «programmert død», slik andre celler har. Dette algesamarbeidet har vært mye med Gjert Knutsen ved Institutt for mikrobiologi (Mast-programmet, 1995). Døskeland har hatt forskningsopphold ved Vanderbilt University i USA og ved Université Libre de Bruxelles. Sophie D. Fosså. Sophie Dorothea Fosså (født 1941 i Berlin) er en prisbelønt norsk kreftforsker, kjent for sin forskning på testikkel- og prostatakreft samt seneffekter av kreftbehandling. Etter M.D. fra universitetet i Münster 1964 ble hun dr.med. 1977 ved Universitetet i Oslo for avhandlingen "DNA-absorption cytophotmetry in bladder cancer". Hennes virke har siden 1968 stort sett vært tilknyttet Radiumhospitalet, der hun ble leder av Enhet for langtidsstudier. Fra 1993 har hun vært professor II i klinisk onkologi ved UiO. Fra 2005 har hun ledet Nasjonalt kompetansesenter for seneffekter etter kreft. Hun pensjonerte seg i 2011. Med sine nær 700 artikler er hun den kliniske forsker som har publisert mest. Paula Yates. Paula Elizabeth Yates (født 24. april 1959, død 17. september 2000) var en britisk TV-personlighet og forfatter, best kjent for hennes to programmer, "The Tube" og "Big Breakfast". Yates ble født i Colwyn Bay i Wales, vokste hun opp i en show business familie. Hennes mor var Elaine Smith, en tidligere showgirl, skuespiller og forfatter av erotiske romaner, som brukte scene navnene Helene Thornton og Heller Toren. Inntil sent i livet hennes, trodde Yates at faren var Jess Yates, som ble kjent som «biskopen» og som var programleder for ITVs religiøse program «Stars On Sunday». Yates og Smith var gift fra 1958-1975, men Yates var 16 år eldre enn sin kone og deres ekteskap var ukonvensjonelt. Jess Yates fikk sparken fra sin jobb i 1974 på grunn av skandaløse avishistorier om hans privatliv. I en trøblete barndom, gikk Yates på skolene Penrhos College og Ysgol Aberconwy. Yates Familien drev Deganwy Castle Hotel for en periode, før de flyttet til et stort hus i Rowen i Conwy. Etter oppløsningen av foreldrenes ekteskap i 1975, bodde Yates for det meste hos sin mor, blant annet i perioder på Malta og Mallorca hvor hun var elev ved Bellver International College, før hun returnerte til Storbritannia. Den 17. september 2000, på sin datter Pixies 10-årsdag, ble Yates, 41, funnet død i sitt hjem i London av en overdose heroin. Rettsmedisineren kom frem til at det ikke var et selvmord, men et resultat av «hensynsløs og uforsiktig» oppførsel. Kort tid etter hennes død, tok eksmann Bob Geldof Tiger Lily i varetekt med villig samtykke fra Hutchences foreldre, slik at hun kunne fostres opp med sine tre eldre halv-søstre, FiFi, Peeches Geldof og Pixie. Hennes tante, Tina Hutchence, søster av INXS vokalist Michael Hutchence, ble nektet tillatelse av dommeren til å søke om Tiger Lily kunne bos hos henne i California. I 2007 gikk Geldof videre til en britisk domstol for å få en formell adopsjon av Tiger Lily og en endring av etternavnet hennes til Geldof, til tross for sterk motstand fra Hutchences mor og søster. Siden januar 2008 har hennes juridiske fulle navn ha vært "Heavenly Hiraani Tiger Lily Hutchence Geldof". Fylkesidrettsplassen (Elverum). Fylkesidrettsplassen (også kalt "Fylken") er en skøytearena og en idrettsplass i Elverum. Banen har vært Elverums hjemmebane siden åpningen i 1924. Per Eystein Lønning. Per Eystein Lønning (født 1953) er en prisbelønt norsk kreftforsker, ekspert på brystkreft. Etter cand.med. 1979 og dr.med. 1989 ble han i 1992 professor i indremedisin ved Avdeling for onkologi ved Medisinsk Institutt, Universitetet i Bergen, i tillegg til hans virke ved Haukeland Sykehus. I 2001 startet han firmaet Cytovation. Han leder prosjektet der Stian Knappskog fant en ny genvariant som beskytter mot kreft i eggstokk og bryst. Han er sønn av biskop Per Lønning og bror til matematikeren Jan Tore Lønning. Jeff Fahey. Jeffrey David «Jeff» Fahey (født 29. november 1952) er en amerikansk skuespiller som har hatt roller for både film og fjernsyn. Han spilte piloten «Frank Lapidus» i ABCs TV-serie "Lost" (2004–2010), og var tidligere politimannen «Winston MacBride» i TV-serien "The Marshal" (1995). Filmkarriere. Fahey begynte å opptre da han vant et stipendium for å danse ved ballettskolen Joffrey Ballet School da han var 25 år gammel. Han opptrådte ved teatre over hele USA og på Broadway. Han fikk sin første store rolle i en TV-serie da han spilte «Gary Corelli» i såpeoperaen "One Life to Live". I 1985 fikk han sin første betydelige rolle i en film da han spilte «Tyree» i "Silverado". I 1986 spilte han i "Psycho III" som «Duane Duke», en gitarist desperat etter penger. Det samme året var han gjesteskuespiller i sesong 3 i TV-serien "Miami Vice" som våpenhandleren «Eddie Kaye», kjent for at han ødela politimannen Sonny Crocketts bil Ferrari Daytona. Han spilte «Thorold Stone» i filmen "Revelation". Senere hadde Fahey en rolle ved siden av Pierce Brosnan i filmen "Gressklippermannen" (1992). I 1990 spilte han sammen med Marisa Tomei i filmen "Parker Kane" og med Clint Eastwood i filmen " White Hunter Black Heart", regissert av Eastwood selv. Han opptrådte også i en liksomtrailer for en film kalt "Machete in Grindhouse" som Robert Rodriguez til sist spilte inn, skjønt den var egentlig ikke tenkt som annet enn en liksomtrailer til den hypotetisk film. Han spilte også i Rodriguezs film "Planet Terror". I 2007 spilte han i "Messages" sammen med Bruce Payne. Fahey spilte den faste figuren «Frank Lapidus» i TV-serien "Lost", en fly- og helikopterpilot i en undersøkelsegruppe som ble sendt til øya. Han opptrådte i sesongene 4, 5, og 6. Hans figur ble rost av kritikerne og fansen for hans kyniskehumoristiske bemerkninger og for å være en fyr man måtte like, men han forble en av de få figurene som aldri ble gitt noen større utvikling i serien. Tyskland under OL. Tyske utøvere har deltatt i de fleste olympiske leker siden de første moderne lekene i 1896. Tyskland har arrangert tre olympiske leker, Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen, Sommer-OL 1936 i Berlin og Sommer-OL 1972 i München. Tyskland var dessuten blitt valgt til å arrangere Sommer-OL 1916 som ble avlyst på grunn av første verdenskrig samt Vinter-OL 1940 som ble avlyst grunnet andre verdenskrig. Etter verdenskrigene ble Tyskland utestengt fra OL i 1920, 1924 og 1948. Fra og med Vinter-OL 1956 til og med Sommer-OL 1964 deltok tyske utøvere som Det forente Tyskland. Fra og med Vinter-OL 1968 til og med Sommer-OL 1988 deltok to separate tyske lag, Vest-Tyskland og Øst-Tyskland. Mens landet var delt, boikottet de tyske statene hvert sitt sommer-OL; i 1980 var Vest-Tyskland en av de 65 nasjonene som deltok i den internasjonale boikotten av sommer-OL 1980 i protest mot Sovjetunionens invasjon av Afghanistan, og i 1984 ble Øst-Tyskland med Sovjetunionen og flere andre i boikotten av Sommer-OL i Los Angeles. Tyske utøvere har totalt vunnet 1618 medaljer, hvorav 528 gull, 542 sølv og 548 bronse. IOK deler disse medaljene blant fire landskoder; "Tyskland – GER" (1896–1952, 1992–), "Det forente Tyskland – EUA" (1956–1964), "Vest-Tyskland – FRG" (1968–1988) og "Øst-Tyskland – GDR" (1968–1988). Den tyske delingen etter andre verdenskrig. Etter at tyske organisasjoner hadde blitt oppløst av de allierte i 1947, anerkjente IOK i 1950 det omorganiserte Nationales Olympisches Komitee für Deutschland som nasjonal olympisk komité for hele Tyskland med base i Vest-Tyskland. Grunnet den kalde krigen ble den øst-tyske staten, Den tyske demokratiske republikk, dannet i oktober 1949 og en separat nasjonal olympisk komité for Øst-Tyskland ble etablert i 1951. Den ble ikke anerkjent med en gang av IOK, som frem til 1965 krevde at utøvere fra Øst-Tysklands olympiske komité skulle slå seg sammen med det tyske laget representert av komitéen i Vest-Tyskland. Dette laget deltok fra 1956 til 1964, og er av IOK i ettertid gitt navnet Det forente Tyskland ("Équipe Unifiée d'Allemande" – "EUA"), men ble på den tiden kun betegnet som "Tyskland" – "GER". Som et resultat av at Tyskland ble delt, deltok to uavhengige tyske lag fra 1968 til 1988 i hver av lekene; de originale betegnelsene var "GER" for Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland) og "GDR" for den tyske demokratiske republikk (Øst-Tyskland). I 1980 ble den vest-tyske koden forandret til "FRG", og IOK har i ettertid benyttet koden for hele perioden. Øst-Tyskland sluttet å eksistere i 1990, og staten ble innlemmet i Forbundsrepublikken Tyskland. Tyskland ble fra og med Vinter-OL 1992 igjen representert av ett lag betegnet som "GER". Tidlig på 1950-tallet hadde det fransk-okkuperte Saarland sin egen nasjonale olympiske komité og deltok under Sommer-OL i 1952, før de ble med som en del av det forente tyske laget i 1956 og ble innlemmet i Vest-Tyskland i 1957. Lambadier. Lambadier er en folkegruppe i delstaten Andhra Pradesh og andre steder i India. Den regnes som en undergruppe av banjarafolket, kjent under ulike navn forskjellige steder i India: banjara/banjari, brinjara, boipari, laman, lambani/lambadi/lambada/lambodi, sugali, sukali. Lambadiene taler lamani/lambani, et indoarisk språk. Nesten 78% av lambadibefolkningen i Andhra Pradesh behersket i 1981 også telugu. Tradisjonelt har lambadiene drevet kvegavl, handel med salt, korn og annet, men har gått over til å bli jordbrukere. Samfunnene har tradisjonelt vært styrt av landsbyråd ledet av en "naik". Lambadiene bekjenner seg til hinduismen. Lambadi-sugali-folket har status som anerkjent urfolk, "scheduled tribe", i delstaten Andhra Pradesh. I 2001 ble sugali- og lambadifolket folketalt til i Andhra Pradesh. Absorpsjonsband. Et absorpsjonsband er en rekke bølgelengder (eller tilsvrende frekvenser i det elektromagnetiske spektret) som kan produsere en spesiell omforming av et stoff. Siden energirike overganger kan gå begge veger kan absorpsjonsbandene også fungere som emisjonsband. Koyaer. Koyaer er en folkegruppe i delstaten Andhra Pradesh i India, der den er bosatt ved breddene av elven Godavari. Folket kalles også konda rajalu av andre. Koyaene taler det dravidiske språket tui, men benytter telugu for kommunikasjon med utenforstående. Tradisjonelt har koyaene vært jordbrukere, som også har drevet jakt og sanking. Koyaene bekjenner seg til hinduismen. I 2001 ble koyaene folketalt til i delstaten Andhra Pradesh. Koyafolket har status som anerkjent urfolk, "scheduled tribe", i delstaten Andhra Pradesh. Grupper av dette folket er å finne i delstatene Madhya Pradesh, Orissa og Maharashtra. Beslektede grupper er koya dora, konda rajulu, racha koya. Dissipasjon. Dissipasjon er et begrep i fysikken der mekaniske fenomener som svingninger eller bølger mister energi over tid, som regel på grunn av friksjon eller turbulens. Energitapet blir omdannet til varme der temperaturen til systemet øker. Slike systemer blir kalt dissipative systemer. For eksempel sier man at en bølge som får gradvis mindre amplitude "dissiperer". Hvordan dette grå for seg avhenger av hvilken bølge det er snakk om. En atmosfærisk bølge vil for eksempel dissipere nær overflaten på grunn av friksjon mot landmassen, og i høyere nivå på grunn av strålingsavkjøling. Chenchuer. Chenchuer også kalt chenchuvaru er en folkegruppe som lever i tre områder i delstaten Andhra Pradesh i India. De taler en dialekt av telugu. Tradisjonelt levde chenchuene av skogen, sanket honning, rot- og knollvekster, samt utnyttet treslaget tamarind. Levesettet var halvnomadisk, men folket har etter hvert gått over til å bli fastboende og drive med jordbruk eller lønnsarbeid. Chenchuene bekjenner seg til hinduismen. I 2001 ble chenchuene folketalt til i delstaten Andhra Pradesh. Chenchufolket har status som anerkjent urfolk, "scheduled tribe", i Andhra Pradesh. Kondareddier. Kondareddier også kalt konda reddy og pandava reddi er en folkegruppe i delstaten Andhra Pradesh i India, der de er bosatt i distriktene East Godavari, West Godavari og Khammam. Folket taler telugu. Kondareddiene har drevet med jordbruk og vært landarbeidere, og har tradisjonelt vært ansett som dyktige innhøstere. De har også skaffet seg inntekter fra skogen. Kondareddifolket bekjenner seg til hinduismen. I 2001 ble kondareddiene folketalt til i delstaten Andhra Pradesh. Kondareddifolket har status som anerkjent urfolk, "scheduled tribe", i delstaten Andhra Pradesh. Det finnes også grupper av dette folket i delstaten Tamil Nadu, der de kaller seg ganjama redid, samt i Kerala. Cyanogen. Cyanogen eller vanlig3re cyan, er en fargeløs giftig og brennbar gass ved standard trykk og temperatur med stikkende lukt av bittermandel. Smeltepunktet ligger på -28 °C og kokepunktet på -21 °C. Cyan er lettløselig i vann, etanol og eter (dietyleter). Cyan har ikke noen større teknisk betydning. Giftigheten kommer av at den hydrolyseres til hydrogencyanid (cyanhydrogen) i vevet hos levende organismer. Pachythone. "Pachythone" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Små (vingespenn 22-30 millimeter), oransje eller brunlige sommerfugler. Oversiden kan være oransje med scarte flekker eller tverrbånd, eller brun med et gulaktig tverrbånd. Utbredelse. Slekten er utbredt fra Nicaragua i nord til det sørlige Brasil i sør. Comphotis. "Comphotis" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Ganske små (vingespenn ca. 20 millimeter), brunspraglete sommerfugler, oversiden gjerne med oransje felter. Utbredelse. Slekten er utbredt fra Costa Rica i nord til Brasil (Goiás) i sør. Systematisk inndeling. De fleste av artene har tidligere vært plassert i slekten "Mesene". Sunni vs sjiaislam. Oversikt over utbredelse av sunnier og sjiaer Sunni- og sjiaislam er de to store grenene av islam. Den demografiske fordelingene mellom de to er vanskelig å vurdere og varierer fra kilde, men god tilnærming er at 80-90% av verdens muslimer er sunni, og 5-20% er sjia. Innen sjiaislam følger de fleste Tolver-sekten og resten er fordelt på andre grupper Sunniene er i flertall i de fleste muslimske samfunn: i Sørøst-Asia, Kina, Sør-Asia, Afrika og mesteparten av den arabiske verden. Sjiaene utgjør majoriteten av befolkningen i Iran, Irak, Aserbajdsjan og Bahrain, og de er den største religiøse gruppen i Libanon, mens Pakistan har den neste største sjiamuslimske befolkningen i verden (Tolver-sekten). Den historiske bakgrunnen for splittelsen mellom sunni og sjia ligger i kjølvannet av profeten Muhammeds død i 632, som fører til krangel om etterfølger. Sjiaene mente at Muhammed hadde utropt sin fetter Ali til å være hans etterfølger, mens sunniene mente at hans hans svigerfar Abu Bakr var den rette etterkommer. Enkelt forklart er likheten mellom disse grenene at de deler gudstro, koranen, og troen på profeten Muhammed. Muhammeds etterfølgere. Sunniene mener at Abu Bakr, far til Muhammeds kone Aisha, var Muhammeds rettmessige etterfølger, og at metoden for valg av ledere (Shura) er godkjent i henhold til koranen og det er full enighet om det det muslimske samfunn. Sjiaene tror at Muhammed valgte sin fetter og svigersønn Ali (faren til hans barnebarn Hasan ibn Ali og Hussein ibn Ali) i samsvar med Guds befaling til å være den neste kalif. Dette gjorde Ali til etterkommer med blodsbånd til Muhammed. Ali var gift med Fatima som var Muhammeds datter. Muhammeds kone Aisha påtegnet hennes far Abu Bakr som Muhammeds etterfølger. Under slaget om Jamal (656), motsatte Aisha seg sin ste-svigersønn Ali utenfor byen Basra, fordi hun ønsket rettferdighet på drapet på den forrige kalifen, Uthman. Aishas styrker ble beseiret og profetens enke ble respektfullt eskortert tilbake til Medina. Sunniene følger de fire «rettledende kalifene» (Rashidun), som var de fire første kalifene som styrte etter Muhammeds død: Abu Bakr (632-634), Umar ibn al-Khattab (634-644), Uthman ibn Affan (644-656) og Ali ibn Abi Talib (656-661). Sjiaislam fraskriver legitimiteten til de tre første kalifene og tror at Ali er den rettmessige etterfølger og at han og Muhammeds datter Fatimas etterkommere er de eneste legitime islamske ledere. Ledelse. Sjiaene ser på Muhammed som både en åndelig leder og politisk leder (kalif). De mener Ali, og hans etterkommere var best egnet til å fortsette videre i denne dobbeltrollen. Sunniene mener at samfunnet selv kan velge ledere og at man ikke må være etterkommer av Muhammed og Ali for å påta seg rollen som leder. I motsetning til sjiaene tror ikke sunniene at åndelige ledere er utpekt og innsatt av Gud. Sjia. Sjiaene har to konsepter som definerer religionen som helhet. Det er «troens fundament/røtter» (Usul al-dín) og «troens hjelpemidler» (Furu al-Din). Usul al-din kan kalles «religionens fem prinsipper». Sjiamuslimer slår som regel sammen middags- og ettermiddagsbønn og i tillegg kvelds- og nattbønn. De utfører fem bønner over tre anledninger og sunniene over fem. Navneskikk. Sjiaene er ofte gjenkjennelige med sine navn som ofte stammer fra egennavn eller titler på store skikkelser i islams historie. Spesielt er navnene Ali, Hussein og Hasan uforholdsmessig vanlig blant sjiaene, men de kan også brukes av sunnier. Sjiaer som kan spore sine aner tilbake til profeten gjennom hans datter Fatima bærer tittelen Sajjid. Umar og Usman som er navnene på kalifene anerkjent av sunniene, men ikke sjiaene, blir ofte brukt som navn på sunnier, men er sjeldne for sjiaene. Great Indian Peninsula Railway. Jernbanenettet i India i 1870 Great Indian Peninsula Railway (GIPR) var et jernbaneselskap i India. Det åpnet for passasjertrafikk i 1853 og hadde Bombay som utgangspunkt. Etter utbygginger knyttet GIPR Bombay til andre storbyer som Madras, Calcutta og Delhi. GIPR åpnet i 1853 en 33,8 km lang strekning fra Bombay til Thane. Videre utbygging knyttet i 1867 GIPR til Bengal-Nagpur Railway, i 1870 til nettverket til East India Railway og i 1871 til Madras Railway. Senere forlengelser knyttet i 1905 GIPR til Delhi. På begynnelsen av 1900-tallet trafikkerte GIPR et banenett på 4809 kilometer, det tredje lengste i India på den tid. I 1904 fraktet selskapet 22,5 millioner passasjerer. Selskapet garanterte investorene et utbytte på 5%. Det ble i 1905 sammenslått med Indian Midland Railway Company. Mangas Coloradas. Mangas Coloradas, eller Dasoda-hae (født circa 1793, død 18. januar 1863) var en Apache-høvding og et medlem av den østre Chiricahua nasjonen, hvis hjemland strakte seg vestover fra Rio Grande og inkluderte de meste av dagens sørvestre New Mexico. Han var svigefar til Høvding Cochise og regnes av mange historikere for å være en av de viktigste indianske ledere på 1900-tallet på grunn av hans prestasjoner i kamp mot meksikanere og amerikanere. Navnet Mangas Coloradas fikk han av meksikanerene og er spansk for Fargede Ermer. Det finnes ingen kjent fotografier av Mangas Coloradas, dog en av hans sønner, Mangus, blitt fotografert og er fra tid til annen feilaktig identifisert som Mangas Coloradas. Mangas Coloradas ble utnevnt til høvding over apachestammen da Geronimos far døde i 1829. Baron Sinha av Raipur. Baron Sinha av Raipur er et arvelig baroni i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland. Det ble opprettet i 1919 for Satyendra Prassano Sinha og hans legitime, mannlige arvinger. Barontittelen er en høyadelstittel i Det forente kongerike. Dette var første gang en arvelig britisk adelstittel ble opprettet for en inder. Adelskapet ga lord Sinha sete i det britiske Overhuset. Etter hans død i 1928, ble sønnen, Aroon Kumar Sinha, i 1939 kalt til å ta sete i Overhuset. Pseudotinea. "Pseudotinea" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utbredelse. Fire av de fem kjente artene lever i det sørlige Brasil og nordlige Argentina, den femte forekommer nord til Colombia. Systematisk inndeling. Inntil 2003 ble de artene som da var beskrevet regnet til slekten "Calydna". Roeberella. "Roeberella" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Ganske små (vingespenn ca. 20 millimeter), brune sommerfugler, forvingens spiss litt krokete. Oversiden er brun med mørkere flekker, kan også ha hvite felter. Undersiden er brunhvit med brune flekker. Utbredelse. Slekten er utbredt fra Costa Rica i nord til Peru og Brasil (Amazonas) i sør. Minstrellus. "Minstrellus" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 30-40 millimeter), svarte og hvite sommerfugler. Fargen skiller dem fra de fleste andre Riodinidae. Oversiden av forvingen er svart med et hvitt felt i midten, bakvingen er hvit med svart ytterkant. Levevis. Disse artene, som alle er regnet som forholdsvis sjeldne, lever i tropisk regnskog mellom 200-1000 meter over havet på østsiden av Andesfjellene. Utbredelse. Slekten er utbredt i den vestlige delen av Amazonas-bekkenet. Systematisk inndeling. Inntil 2007 ble disse artene regnet til slekten "Zelotaea". Tros. Tros (gresk: Τρώς) var i henhold til gresk mytologi en legendarisk hersker av Troja som sønn av Erichthonios med Astyoche (datter av elveguden Simoeis). Etter Erichthonios arvet Tros tronen i Troja. Tros var far til tre sønner: Ilos, Assarakos og Ganymedes. Tros er eponym for stedsnavnet Troja, også navngitt "Ilion" for hans sønn Ilos. Tros' hustru er sagt å ha vært Kallirrhoo, datter av elveguden Skamandros, eller av Akallaris, datter av herolden Evmedes. Da Zevs bortførte Ganymedes sørget Tros over sin sønn. Zevs sendte da Hermes med to hester som var så raske at de kunne løpe over vann. Hermes forsikret også Tros at Ganymede var udødelig og ville bli gudenes munnskjenk, en posisjon som det var stor ære av. I en variant av myten er Ganymede blitt gjort til sønn av Laomedon, som da var sønn av Ilos som var sønn av Tros; dog har andre kalt ham for sønn av Ilos, Erichthonios eller Assarakos. Nicolas-Claude Fabri de Peiresc. Nicolas-Claude Fabri de Peiresc (født 1. desember 1580, død 24. juni 1637) var en fransk astronomi, antikvar og savant som opprettholdt en bred korrespondanse med forskere og var en suksessfull organisator av vitenskapelige undersøkelser. Hans forskning inkluderte en bestemmelse av forskjellen i lengdegrader for ulike steder i Europa, rundt Middelhavet og i Nord-Afrika. Callistium. "Callistium" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Middelsstore (vingespenn 35-40 millimeter), brune sommerfugler. Oversiden er brun med små, svarte flekker og uregelmessige ringer. Utbredelse. Artene er utbredt i Guyana og det nordlige Brasil. Nestenperiodisk funksjon. Innen matematikken er en nestenperiodisk funksjon, løst sett, en funksjon av et reelt tall som er periodisk innenfor ønsket nivå av nøyaktighet, gitt tilstrekkelig lange og godt fordelte «nestenperioder». Konseptet ble først studert av Harald Bohr og senere generalisert av Vyacheslav Stepanov, Hermann Weyl og Abram Samoilovitsj Besicovitsj, blant andre. Echydna. "Echydna" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Ganske små (vingespenn ca. 25 millimeter), kraftige, mørke sommerfugler. Hannenes overside er svartaktig, overstrødd med bittesmå, hvite flekker. Levevis. Sommerfuglene lever i våt lavlands-regnskog mellom 200 – 800 meter over havet. De er mest aktive på overskyede dager. I motsetning til mange andre Riodinidae samles de gjerne mange sammen. Utbredelse. Slekten er kjent fra Ecuador, Peru, Bolivia og Brasil (Amazonas). Systematisk inndeling. Fram til 2002 ble artene plassert i slekten "Calydna". Ra'anana. Ra'anana er en by i Israel med en befolkning på 68 300. Byen ligger i distriktet Sharon Plain. Byen ble grunnlagt 2 april 1922. Beit Shemesh. Den moderne byen Beit Shemesh Beit Shemesh er en by i Israel. Byen har 80 000 innbyggere. Byen ble grunnlagt i år 1950. Nahariya. Nahariya er en by i Israel. Byen har et innbyggertall på 51 200. Nahariya er den mest nordlige kyst byen i Israel. Byen ble grunnlagt i 1935. Imelda. "Imelda" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Ganske små (vingespenn ca. 30 millimeter), slanke, mørke sommerfugler. Oversiden hos hannene er mørbrun med en blåfiolett glans, og et kort, hvitt tverrbånd i forvingen. Utbredelse. Slekten er utbredt i det vestlige Sør-Amerika, fra Colombia i nord til Bolivia i sør. Tyrkeren. Tyrkeren i et kobbersnitt fra Karl Gottlieb von Windischs bok "Briefe über den Schachspieler des Hrn. von Kempelen" fra 1783.Et kobbersnitt som fremstiller tyrkeren med åpne dører. Tyrkeren eller Sjakktyrkeren var en konstruksjon som ble fremstilt som en automatisk sjakkspillende maskin fra slutten av 1700-tallet. I vikeligheten satt det en mann inni maskinen og styrte armene på dokken som satt bak sjakkbrettet, men dette trikset forble lenge uavslørt. Tyrkeren ble konstruert i 1770 av østerrik-ungareren Wolfgang von Kempelen som ønsket å gjøre inntrykk på keiserinne Maria Theresia. Tyrkeren turnerte i mange tiår rundt i Europa og Amerika. Med en sterk sjakkspiler som operatør ble konstrukjonen til tider ansett som uovervinnelig, og slo blant andre Napoleon Bonaparte og Benjamin Franklin på sine reiser. Selv om mange hadde mistenkt at Tyrkeren var styrt av en gjemt menneskelig operatør, ble trikset ikke avslørt før i 1820. Tyrkeren ble ødelagt i en brann i 1854. Pseudonymphidia. "Pseudonymphidia" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn ca. 30 millimeter) sommerfugler mønstret i brunt og hvitt. De kan overflatisk minne litt om målere (Geometridae). Oversiden er brun med hvite flekker, undersiden mønstret i lysbrunt og hvitt. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom-Amerika og det aller nordligste Sør-Amerika, fra Mexico i nord til Colombia i sør. Systematisk inndeling. Artene har tidligere vært plassert i slekten "Lemonias". Stanitsa. Stanitsa (russisk: станица, ukrainsk: станиця – "stanytsja") er en kosakk-bosetning, som i dag hovedsakelig finnes i Russland og Ukraina. En stanitsa var opprinnelig en landsby innen en "voisko", som var de administrative inndelinger innenfor kosakkenes områder. Stanitsaene var voiskoens primære enhet, og dannet grunnlaget for kosakkenes økonomiske og politiske organisering. I dagens Russland er stanitsaer klassifisert som en type av landlige bosetninger og er mest utbredt i Krasnodar kraj, Stavropol kraj, de sørlige delene av Rostov oblast og de fleste av republikkene i Nord-Kaukasus. Historisk utvikling. I det russiske riket under det 15. – 17. århundre betegnet en stanitsa en mindre kavalerienhet (60-100 mann), bestående av «tjenestegjørende» (russisk: служилые люди) og kosakker, som ble sendt til de sørlige steppene for å sikre grensene og overvåke bevegelsene til krimtatarene. Til forskjell fra de normale grensevakttroppene utførte disse stanitsaene også lange tog for å undersøke, ta til fange, og endog ødelegge mindre tatarenheter på steppene ved rikets sørlige og sørøstlige grenser. På det 16. – 18. århundre ble stanitsa også brukt som betegnelse på kosakktroppenes utsendinger til den russiske tsaren i Moskva og senere St. Petersburg. Hver vinter ble en "Vinterstanitsa" (russisk: зимовая станица) med de viktigste dokumenter og gaver sendt av gårde, og brakte på returen med seg betalingen til troppene. Disse stanitsaene besto av rundt 20 mann, mange ganger ledet av en ataman. I tillegg ble det i løpet av året sendt tre-fire «lette stanitsaer», bestående av tre til fem mann. Antallet av disse stanitsaene avtok gradvis i løpet av 1700-tallet, og mot slutten av århundet ble de til slutt helt oppgitt, med unntak av Ural-kosakkenes vinterstanitsa, som leverte fisk og kaviar til tsarene. I Russland begynte man i det 17. – 18. århundre også å betegne kosakkenes bosetninger som stanitsa. På 1800-tallet ble dette den offisielle betegnelsen på administrativt-territoriale enheter, i streng forstand spesielt deres sentra, framfor alt i kosakkenes opprinnelige bosetningsområder i den europeiske delen av Russland og områdene ved foten av Kaukasus. I andre bosetningsområder, for eksempel Sibir, ble slike bosetninger uformelt også kalt stanitsa, men de hadde imidlertid ikke den offisielle administrative statusen. Store deler av landet ble eid i fellesskap av stanitsaen og ble fordelt årlig til kossakkfamiliene av atamanen, den oppnevnte lederen av felleskapet. Dette var en autokratisk prosess, og utsatt for beskytterskap, nepotisme og andre former for korrupsjon. Det krevdes dog en viss grad av samtykke, innen det militariserte kosakksamfunnet, noe som begrenset det verste misbruket. Stanitsaer var hierarkiske samfunn, tilsvarende militære og regimentale strukturer, som var avhengig av den innebyggede konservatismen og de lange tradisjonene til kosakkene, og elementet med felles jordeie bør ikke forveksles med hverken demokrati eller likhet. Denne samfunnsformen kan veies opp mot de langt mer permanente former for jordbruksøkonomi som ble drevet innenfor det russiske imperiet på den tiden, der hver bondefamilie virket på samme landområde på en langsiktig basis, og var ansvarlig for sin produktivitet og avkastning. Selv om ordet "stanitsa" har overlevd i bruk til i dag, så ble stanitsa-systemet i sin historiske kontekst så godt som ødelagt i kjølvannet av den russiske revolusjon, da borgerkrigen og den påfølgende kollektiviseringen av landet av staten i stalinist-perioden fjernet elementene av lokal praktisk, økonomisk og politisk kontroll som tidligere hadde eksistert. Organisasjon. Til en stanitsa kunne det tilhøre flere mindre landsbyer. Kosakkbefolkningen i en stanitsa dannet "stanitsafellesskapet" (russisk: станичное общество) med "stanitsaforsamlingen" (russisk: станичный сбор eller сход) som sitt organ. Denne forsamlingen, som besto av alle kosakkiske huseiere (fra 1891 kun utvalgte), valgte i sin tur stanitsaforvaltningen, bestående av ataman, assistent til atamanen og skattmester, samt stanitsadomstolen. I tillegg fordelte forsamlingen landet og pliktene til de enkelte fellesskapsmedlemmene, forvaltet det felles kornlageret og den felles skolen. Stanitsadomstolen forhandlet mindre straffesaker og sivile saker. Status i dag. I dagens Russland er stanitsaenes formelle administrative status, som ble innført under sovjettiden, beholdt. En stanitsa er dermed en bosetning av landsby-type, primært for kosakker, på territoriene i Sør-Russland som utgjør det tradisjonelle hovedbosetningsområdet til kosakkene). Det finnes stanitsaer i Krasnodar kraj (192), Stavropol kraj (32), Rostov oblast (67), Volgograd oblast (40), og også i republikkene Adygia (6), Kabardino-Balkaria (5), Karatsjajevo-Tsjerkessia (6), Nord-Ossetia (7), Ingusjetia og Tsjetsjenia (Tall fra den offisielle russiske stedsklassifikasjonen OKATO, per 2006. Oppgaver for Ingusjetia og Tsjetsjenia mangler). Større stanitsaer. Enkelte stanitsaer har i dag flere innbyggere enn mange russiske småbyer, og har en gjennomgående bymessig karakter. Likevel har stanitsaer kun unntaksvis blitt tildelt bystatus, som Mikhajlovsk (tidligere "Sjpakovskoje") i 1999 med innbyggere (2006), skjønt den bare hadde status som stanitsa til 1870 og var etter dette en landsby ("selo"). Flere større stanitsaer fungerer som administrative sentra for rajoner, som for eksempel de fleste i tabellen under, som lister stanitsaer med over innbyggere (tall fra folketellingen i 2002). Forvaltningsforbundet Grüner Grund. Forvaltningsforbundet Grüner Grund er et tidligere forvaltningsforbund i Mittlerer Erzgebirgskreis og deretter Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i Sachsen. Forvaltningsforbundet ble opprettet den 18. mars 1994 av de 5 kommunene Drebach, Grießbach, Hopfgarten, Scharfenstein og Venusberg. Den 1. oktober 1998 ble Hopfgarten innlemmet i Großolbersdorf, og trådte dermed ut av forbundet. Den 1. januar 1999 ble Grießbach innlemmet i Venusberg. Den 1. januar 2005 ble Scharfenstein innlemmet i Drebach, og reduserte dermed antallet medlemmer av forbundet til to. Med innlemmelsen av Venusberg i Drebach den 1. januar 2010 opphørte forvaltningsforbundet å eksistere. Forvaltningsforbundet hadde et areal på 32,74 km² og 5 739 innbyggere den 31. desember 2008. Forbundsformann fra 1994 til 2009 var tidligere borgermester i Scharfenstein, Wolkang Volkmann. Astraeodes areuta. "Astraeodes areuta" er en dagsommerfugl som tilhører familien Riodinidae. Utseende. En middelsstor (vingespenn 35-40 millimeter), lys sommerfugl. Forvingen er litt tilspisset. Oversiden er gulaktig med tre lysbrune tverrstriper. Levevis. Denne temmelig sjeldne arten lever i regnskog mellom 400-1200 meter over havet. Den kommer av og til ned til bakken for å drikke fra sølepytter eller leire. Utbredelse. Arten er utbredt i Brasil, Bolivia og Peru. Dianesia carteri. "Dianesia carteri" er en dagsommerfugl som tilhører familien Riodinidae. Utseende. En liten, brunlig sommerfugl med oransje og mørkere tverrstriper. Hver vinge har en uregelmessig øyeflekk (uvanlig hos Riodinidae) ved bakhjørnet, forvingen har et smalt, uregelmessig, hvitt tverrbånd. Levevis. Arten lever mellom busker og kratt, alltid nær kysten. Som vanlig for Riodinidae sitter den gjerne på undersiden av blader. Larvenes næringsplante er ukjent men er mest sannsynlig en eller annen strandplante. Utbredelse. Arten finnes på Cuba og Bahamas og er dermed en av forholdsvis få Riodinidae på de karibiske øyene. Systematisk inndeling. Fram til 1980 ble arten plassert i slekten "Charis". Echenais thelephus. "Echenais thelephus" er en dagsommerfugl som tilhører familien Riodinidae. Utseende. En middelsstor, brun sommerfugl. Oversiden hos hannen er ensfarget mørkbrun bortsett fra den bakerste delen av bakvingen som er lysgul til oransje. Forvingen kan ha hvite flekker. Hunnen er lysere, gulbrun med brune flekker. Utbredelse. Arten er utbredt i Brasil og Ecuador. Systematisk inndeling. Tidligere ble en rekke andre arter også regnet til slekten "Echenais". Katrine Dreier Andresen. Katrine Dreier Andresen (født 3. juni 1989 i Stathelle) er en norsk kvinnelig fotballspiller. Andresen har spilt mesteparten av sin unge karrier for Trondheimsklubben Kattem, men meldte overgang til Røa den 9. august 2010. Katrine Andresen begynte sin fotballkarriere ved Stathelle. Etter hvert gikk hun derfra til Bamble, der som hun kombinerte med toppidrettsgymnas i Skien. Andresen markerte seg også på treninger for aldersbestemte landslag. Året etter debuterte hun på aldersbestemte landslag med en J17-kamp mot Danmark. Andresen scoret på straffe i straffesparkkonkurransen. Det ble etter hvert klart at hun var for god for fylket som aldri har hatt et lag i den øverste divisjonen for kvinner. Andresens nye arbeidgiver ble Kattem Idrettslag. Andresen hadde spilt mot dem i 2006, da Kattem rykket opp og Bamble ned. Som Kattem-spiller gikk hun rett inn som venstre indreløper for laget. I debutkampen ble hun til og med kåret til banens beste spiller. Imidlertid ble sesongen oppstykket delvis på grunn av en kneskade. 2008-sesongen var imidlertid en langt større suksess hva gjaldt Andresen. Etter å ha scoret to mål i første seriekamp mot Larvik, var hun en stakket stund toppscorer i Toppserien. Hun var frisk i hele sesongen, og spilte så godt at hun ble utnevnt til årets komet i en sesong som ellers besto av en kamp for å overleve. Andresens glimrende 2008-sesong ble etterfulgt av skader i oppkjøring til 2009-sesongen, da det kom fram at hun hadde overbelastning i setemuskelen. 2009-sesongen ble dermed for Andresens del i stor grad amputert på grunn av de mange skadeavbruddene. Hun kom godt tilbake til påfølgende sesong, men lyktes ikke i å holde Kattem unna nedrykksstriden. Allerede tidlig i 2010-sesongen var hun klar over at hun skulle flytte over til Røa, men det var ikke snakk om å gjøre det før sesongslutt. Imidlertid skiftet hun mening, og meldte seg klar for Røa den 9. august. Dreier Andresens opphold i Røa startet bra, hun debuterte borte mot Amazon Grimstad med et to minutters innhopp. Hun debuterte fra start allerede kampen etter borte mot Fløya den 29. august, og scoret Røas første mål. Andresen ble prøvd både på midtbanen og i angrep. 2011-sesongen ble imidlertid ikke like god for Dreier Andresen, som spilte relativt beskjedne 7 kamper. Etter sesongslutt valgte Katrine Dreier Andresen å flytte på seg, og hun ble Kolbotn-spiller i januar 2012. Andresen har også spilt på futsalaget Formennj United. Resistivitet. Resistivitet, tidligere kalt spesifikk motstand, er et mål på et materiales evne til å hindre strømgjennomgang. Resistivitet har nevningen "ρ (rho)". Gode ledere har lav resistivitet. Kobber, som er den mest brukte lederen i kabler i industri og boliger har en resistivitet på 1,75*10exp-8 Ωm. Forholdet mellom resistansen i en leder og resistivheten i ledermaterialet er gitt ved ligningen R = ρ*l/A, der R er resistansen, ρ er resistiviteten, l er lengden av lederen og A er tverrsnittet av lederen. 132 Luftving. 132 Luftving er Luftforsvarets operative avdeling på Bodø hovedflystasjon. Bakgrunn. Betegnelsen 132 Luftving har røtter tilbake til andre verdenskrig. 19. juni 1942 kom 332 (Norwegian) Squadron til North Weald, der 331 (Norwegian) Squadron allerede hadde vært stasjonert noen uker. De to norske skvadronene ble slått sammen med 121 (Eagle) Squadron og 222 Squadron i "North Weald Wing". I forbindelse med de alliertes invasjonsforberedelser, ble luftvingen 1. november 1943 omorganisert og omdøpt "132 (Norwegian) Airfield". Wingen var fra da av del av RAFs 84 Group, 2. Tactical Air Force (2TAF). I luftvingen inngikk også 66 Squadron. RAF gikk i mai 1944 vekk fra betegnelsen Airfield som betegnelse på luftvinger, og 132 fikk derved betegnelsen 132 (Norwegian) Wing. Samtidig ble den tilført ytterligere skvadroner, 127 Squadron og nederlandske 322 (NE) Squadron. Oppløsning og gjenopprettelse. Vingen ble oppløst på Kjevik 25. november 1945. I alt hadde 537 mann tjenestegjort ved vingen i løpet av krigen. Først i 2002 gjenoppsto begrepet luftving i Luftforsvaret, da i forbindelse med en omorganisering av våpengrenen. When the Girl in Your Arms Is the Girl in Your Heart. «When the Girl in Your Arms Is the Girl in Your Heart» er en amerikansk sang, skrevet av låtskriverteament Sid Tepper og Roy Bennett. Sangen ble en hit for Cliff Richard i 1961. Tepper og Bennett bidro med femten sanger til Cliff Richard, innbefattet «The Young Ones». «When the Girl in Your Arms Is the Girl in Your Heart» ble produsert av Richards regulære produsent, Norrie Paramor. Richard ble backet av the Norrie Paramor Orchestra med vokal støtte fra the Mike Sammes Singers. Richards egen gruppe, The Shadows, backet ham på B-siden, «Got a Funny Feeling». Historie. Sangen ble innspilt i Abbey Road Studios 30. januar 1961. «When the Girl in Your Arms Is the Girl in Your Heart» ble ikke utgitt før 6. oktober 1961 samme år som den første forhåndssinglen (Columbia 45-DB 4716) til Cliff Richard-filmen, "The Young Ones". Sangen nådde sin høyeste plassering som # 3 på den britiske singelisten og ble en # 1-hit for Richard i Nederland, Norge (i åtte uker) og Sør-Afrika. Den ble en # 2-hit i Australia og Irland. «When the Girl in Your Arms Is the Girl in Your Heart» ble også en hit i Belgia/Flandern (# 4), Belgia/Vallonia (# 10) og New Zealand (# 7). Selv om Richard hadde en amerikansk distribusjonsavtale med ABC-Paramount, som i 1959 hadde utgitt hans (til 1961) eneste hit i USA, «Living Doll»" (# 30), ble ikke «When the Girl in Your Arms Is the Girl in Your Dreams» utgitt i USA samtidig med at den lå på singlelisten i Storbritannia. ABC-Paramount følte at det var klokt å vente på den amerikanske premieren til filmen som sangen var hentet fra, "The Young Ones". Connie Francis hørte Richards hit, da hun besøkte Storbritannia, og i et uvanlig trekk gjorde hun en coverversjon av sangen 2. november 1961 i en session i New York City, produsert av Arnold Maxin med Don Costa som arrangør og dirigent. Francis' singler hadde vært typiske nyinnspillinger av tradisjonelle popstandarder eller originalmateriale. Den ble utgitt på singlen MGM K 13051. Under tittelen «When the Boy in Your Arms (Is the Boy in Your Heart)» nådde Francis' versjon tiendeplassen på Billboard Hot 100-listen i januar 1962, da den nådde en åttendeplass på Cash Box-listen. B-siden «Baby's First Christmas» ble også en listehit og nådde en 26.-plass. «When the Boy in Your Arms (Is the Boy in Your Heart)» var hentet fra LP-platen "Connie Francis Sings Second Hand Love (MGM SE-4049 (stereo) og MGM E-4049 (mono)) i mai 1962. I lys av Cliff Richards suksess i Storbritannia, fikk ikke Francis' versjon noen parallell utgivelse i Storbritannia. Istedet ble «Baby's First Christmas», med «I'm Falling in Love With You Tonight» på B-siden, utgitt på single. Den nådde en trettiendeplass på den britiske singlelisten. Mangelen på en mainstreamutgivelse med Francis i slutten av 1961 fikk en sterk negativ innvirkning på hennes karriere i Storbritannia, hvor hennes singler hadde hatt like stor innvirkning eller overgått deres innvirkning i USA. Francis' neste singleutgivelse, «Don't Break the Heart That Loves You», nådde bare en 39.-plass i Storbritannia, selv om den hadde nådd førsteplassen i USA. Francis fikk bare fire påfølgende listeplasseringer i Storbritannia, med «Vacation», som # 10 - henne eneste deltaker på Top Twenty. Til tross for suksessen til Cliff Richards versjon av «When the Girl in Your Arms Is the Girl in Your Dreams» i Australia og New Sealand, ble Francis' versjon utgitt i disse landene. Den lå som # 40 i Australia og ble en Top Ten-sang i New Zealand, sistnevnte i mars 1962, til tross for suksessen til Cliff Richards originalversjon i New Zealand måneden før. «When the Girl in Your Arms Is the Girl in Your Dreams» ble også en # 1-hit for Francis i Hong Kong. Cliff Richard var «meget ulykkelig» over å ha mistet en potensiell gjennombruddshit på Top Ten i USA til Connie Francis' coverversjon. Hans misnøye førte til at hans hjemmelabel, EMI, overførte de amerikanske rettighetene til Richards utgivelser til Bigtop Records fra februar 1962 Richard forble borte fra de amerikanske listene til august 1963. I løpet av de neste tolv månedene kom han bare til å ha fire tilstedeværelser på Billboard Hot 100-listen, og bare én av disse utgivelsene (Epic var nå Richards label i USA) ble en Top 40-hit: «It's All in the Game». Bortsett fra en tilstredeværelse i 1968 med «Congratulations» (# 98), var Richard deretter borte fra Hot 100-listen frem til 1975, da han fikk sin første (av tre) amerikanske Top Ten-hits med «Devil Woman» (# 6). Norsk versjon. Sputnik har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Når din dag er forbi». Anna Marie Jarvis. Anna Marie Jarvis (født 1. mai 1864, død 24. november 1948) var en amerikansk kvinne, kjent for å etablere Morsdagen. Anna Marie Jarvis ble født i den lille tettstedet Webster i delstaten Vest-Virginia i USA, hun var datter av Ann Maria Reeves Jarvis. Familien flyttet til Grafton, også i Vest-Virginia mens hun fremdeles var barn, og hun fullførte det som nå er Mary Baldwin College i 1883. Annas mor hadde opprettet morsdag arbeidsklubber i fem byer (Mothers' Day Work Clubs) for å forbedre sanitære forhold og under den amerikanske borgerkrigen hjalp disse klubbene sårede soldater fra begge sider. Den 12. mai 1907, to år etter hennes mors død hold Anna Marie Jarvis en minnestund over henne og begynte å arbeide for at morsdagen skulle bli en offisiell dag, noe hun lyktes med i 1914. Galileo Regio. Den mørke ovale regionen oppe til høyre er Galileo Regio Galileo Regio er en stor, mørk overflateformasjon på Jupiter-månen Ganymedes. I motsetning til det første inntrykket er Galileo Regio ikke et nedslagskrater, men en region med mørkt materiale fra antikken som har blitt brutt i stykker av tektonikk og som nå er omgitt av yngre, lysere materialer som har strømmet opp fra Ganymedes' indre. Området antas å være ca. 4 milliarder år gammelt og er kraterbelagt. Galileo Regio grenser i sør til Uruk Sulcus-regionen som ligger mellom den og Marius Regio. Innenfor selve Galileo Regio ligger Memphis Facula. Uruk Sulcus. En del av Uruk Sulcus-regionen på Ganymedes som viser hvordan de fine detaljene av det rillede terrenget som er den viktigste formasjonen i de lysere regionene av denne månen er knyttet til det globale perspektivet av månen. Uruk Sulcus er en lys region av riflet terreng ved siden av Galileo Regio på Jupiters måne Ganymedes. Det antas at regionen er yngre enn det mørkere materialet ellers på månen. Erik Per Sullivan. Erik Per Sullivan (født 12. juli 1991 i Worcester i Massachusetts) er en amerikansk skuespiller best kjent for sin rolle som Dewey, den yngre broren til mellomste barnet Malcolm i serien Malcolm in the Middle som var på lufta i USA i 6 år. Hans far, Fred Sullivan, eier en meksikansk restaurant i Milford i Massachusetts kalt The Alamo. Hans mor ble født i Sverige, og ble naturalisert amerikansk statsborger i 2007. Sullivan snakker flytende svensk, og hans familie besøker Sverige nesten hvert år. I ung alder begynte Sullivan å spille piano og saksofon. I en alder av 7 år hadde han et svart belte i Tae Kwon Do. Sullivan studerte ved Mount Saint Charles Academy på Rhode Island før han ble overført til Phillips Exeter Academy. I 2009 begynte han studere ved University of Southern California. Sullivan hadde hovedpersonen i skrekkfilmen Wendigo fra 2001, og året etter spilte han i filmen Unfaithful. Han spilte et foreldreløst barn som led av svake lunger i filmen The Cider House Rules. Woody Austin. Albert Woody Austin II (født 27. januar 1964 i Tampa i Florida) er en amerikansk profesjonell golfspiller på PGA-touren. Etter universitetsgolf ved University of Miami ble Austin profesjonell i 1986, men først i 1995 ble han kvalifisert for PGA-touren ved å vinne kvalifiseringsskolen høsten 1994. Allerede i sin første sesong på touren vant han Buick Open, og ved sesongslutt ble han kåret til Årets nykommer (Rookie of the year) av PGA. Hans beste plassering i en major-turnering er en andreplass i PGA Championship i 2007, to slag bak Tiger Woods. I 2007 var han uttatt på USAs lag i Presidents Cup. Bröhan-Museum. Karl Hagemeister "Valmuer"Bröhan-Museum Berlin (Bröhanmuseet) er Berlins delstatsmuseum for jugendstil, art déco og funksjonalisme (1889–1939). Museet befinner seg fra 1983 i en senklassisistisk infanterikaserne overfor Charlottenburgslottet Berliner Schloßstraße i ortsteilen Charlottenburg. Det deler seg i to hovedområder: kunsthåndverk og bildende kunst. En rekke viktige kunstverk fra den dekorative kunsts og likedan møbeldesignens historie er representert, heriblant verker av Friedrich Adler, Peter Behrens, Emile Gallé, Josef Hoffmann, Georg Jensen, Archibald Knox, Bruno Paul, og Henry van de Velde. Maleriavdelingen er konsentrert om Berlin Secession, og omfatter verker av Hans Baluschek, Walter Leistikow, Lesser Ury og Karl Hagemeister. Museets grunnlegger Karl H. Bröhan (1921–2000) ga sin samling til Berlin i 1981. Da hadde den allerede vært utstilt i Dahlem fra 1973. Før bombene falt. "Før bombene falt" er en norsk dokumentarfilm fra 1999. I 1999 møttes en gruppe serbiske og albanske ungdommer fra Kosovo i regi av Nansenskolen for å diskutere mulige løsninger på den fastlåste konflikten mellom folkegruppene. Regissør Jon Haukeland fulgte møtet, som fant sted på nøytral grunn i Montenegro. To uker senere innledet NATO bombeangrepet på Milosevic' regime, og en fredelig løsning ble umulig. Filmen ble vist på NRK, SVT, DR og den serbiske tv-kanalen RTS Madonna og barnet med Sankt Anne. "Madonna og barnet med Sankt Anne" (Også kalt: "Anna selv tredje") er et bilde malt av Leonardo da Vinci mellom 1506-1513. Maleriet viser Sankt Anna, hennes datter Jomfru Maria og Jesusbarnet. Denne komposisjonen blir kalt Anna selvtredje, et alternativt navn til maleriet. Maleriet er ett av Leonardo da Vinci mest kjente verk, og demonstrerer tydelig hans anerkjente "sfumato"-teknikk. Maleriet henger ved Louvre, Paris. Historie. a> til maleriet, utført i 1498. I 1498 begynte Leonardo på en skisse med sammen navn, men som inkluderte Johannes (se venstre bilde). I likhet med mange andre malerier av Leonardo, er det lite vi med sikkerhet vet om maleriet. Muligens begynte Leonardo på maleriet etter et oppdrag av franskekongen Ludvig XII i 1499. Det er også fullt mulig det ble malt som en altertavle i SS. Annunziata. Hva vi vet er at Leonardo arbeidet lenge med motivet, og at han gjorde flere versioner av motivet, blant annet bildet til venstre. Han jobbet spesielt lenge med kappen til Madonna, og ble ikke helhetlig førnøyd med verket før hans siste leveår. Leonardos utkast til maleriet vakte publikums interesse helt fra det øyeblikket han tegnet den første skissen. Det ferdige maleriet ble tatt enormt godt imot, og menn og kvinner fra hele Italia kom for å se kunstverket, som ble beskrevet som en visuell åpenbaring for folket. I 2008 fant en konservator ved Louvre ulike sketsjer på baksiden av maleriet. Infrarøde refleksjoner ble brukt for å finne figurene, som blant annet viser et hestehode, som er likt det da Vinci tegnet i "Slaget ved Anghiari". Den andre tegningen viser halvparten av et skallhode. Det tredje viser Jesusbarnet som leker med et lam, noe som likner det på forsiden. Talspersonen ved Louvre uttalte at sketsjen var "mest sannsynlig" utført av Leonardo, og at det var første gangen noen sketsj tegninger hadde blitt funnet på baksiden hans verk. Beskrivelse og komposisjon. Bildet viser en gruppe på tre personer foran et fjellandskap. I midten av bildet ser vi Jomfru Maria (Madonna) sitte på fanget til hennes mor Anna. Komposisjonene til de tre er lagt til svært tett inntil hverandre. Det kan se ut som om Jesusbarnet prøver å gå over lammet, men blir holdt tilbake av hans mor. Samtidig ser Anna fredlig ned på Jesusbarnet med et smil. Anna støtter hennes venstre arm på hoften hennes, mens høyre armen er skjult vekk. Anne bærer et grått slør på hodet, og en langarmet grå kjole, muligens en subtil påminnelse om hennes enketilstand. Bildet er påfallende i det at kvinnene ser i utgangspunket like gamle ut. De kunne like godt vært søskne enn mor og datter. Resultatet er nok gjort for å fjerne muligheten for at maleriet ble ett mor-og-datter bilde, og lar hovedfokuset være på Jesusbarnet. Maria er iført en rød kjole med dyp utringning og korte ermer. Det er kantet med en krusning på halsen. Hoftene og underkroppen er dekket av en lang blå frakk, som ifølge Sigmund Freud kan ligne på en gribbe sett fra siden. Madonna har ingen smykker, som står i kontrast med mange andre bilder av Madonna på den tiden. Hennes mørke hår dekkes heller ikke av det vanlige hvite skautet som også har vært inkludert. Dersom en videre undersøker komposisjonen til kvinnene kan man konkludere med at Anne må være fysisk mye større enn Madonna, eller i hvert fall ha nokså lange bein, for å kunne ha Madonna på fanget i bildets komposisjon. Men dette kan forklares med at Leonardo bevisst fremhevet Madonna for å sterkere vise kjærligheten mellom mor og sønn. Jordsmonnet og landskapet er steinete, og viser nesten ingen tegn til vegetasjon eller jordbruk. Forgrunnen er steinete og mørk, og har to grove lag med jord, mens det under ligger flere trinn over hverandre. Over Anna stiger det opp store spisse fjell, som er tapt i en grå "sfumato". Måten Leonardo har avbildet bakgrunnen og fjellene på er beskrevet som svært mystisk og kompleks, og kan ligne bakgrunnen på "Mona Lisa". Leonardo da Vinci skriver i sine notater; «Jeg vil hevde at den blå luften ikke i seg selv har noen farge, men at denne blir fremkalt av den varme, disige fuktigheten som igjen danner ørsmå og usynlige partikler. Denne fuktige luften fanger solens stråler (...) Enhver vil selv kunne se dette som jeg har, dersom man bestiger Monbose, en fjellkjede i alpene». Det eneste tegn på vitalitet i dette golde landskapet er det sterke sunne treet som vokser opp til høyre for Jesusbarnet. I kristen tro kan treet symbolisere evig liv og overvinne døden gjennom Kristus. Lammet symboliserer offer, som kanskje lager en tidlig parallel av hva Jesusbarnet senere vil møte på. Grunnen til de noe mørke og ødelagte sidene på bildet er fordi maleriet ble før brettet inn for å få det mindre og tynnere, men siden har de blitt brettet ut igjen. Paraplyene i Cherbourg. "Paraplyene i Cherbourg" (fransk originaltittel: "Les Parapluies de Cherbourg") er en fransk/tysk filmmusikal fra 1964 skrevet og regissert av Jacques Demy. Musikken er av Michel Legrand, og hovedrollene spilles av Catherine Deneuve og Nino Castelnuovo. All dialog i filmen blir sunget som resitativ. Om filmen. "Paraplyene i Cherbourg" er den andre filmen i en «romantisk trilogi» av Demy-filmer med flere av de samme skuespillerne, rollefigurene og stiltrekkene. Filmen kommer etter "Lola" (1961) og før "Pikene fra Rochefort" ("Les Demoiselles de Rochefort", 1967). Filmen ble særlig populær i Frankrike og regnes av flere som en klassiker innen musikalsjangeren. Den vant Gullpalmen i Filmfestivalen i Cannes 1964. Skuespillerne ble dubbet av stemmeskuespillere og sangere. Handling. Fru Emery (spilt av Anne Vernon) og datteren Geneviève (Catherine Deneuve) driver en paraplybutikk i havnebyen Cherbourg-Octeville i Normandie i Frankrike. Geneviève er forelsket i bilmekanikeren Guy (Nino Castelnuovo). Han blir innkalt i tjeneste i Algeriekrigen, og noen måneder senere oppdager Geneviève at hun er gravid. Guy tar ikke kontakt, og etter press fra mammaen gifter Geneviève seg med den rolige, rike juvelhandleren Roland Cassard (Marc Michel). Da Guy omsider kommer hjem, har Geneviève flyttet til Paris. Guy blir svært lei seg og begynner å vanke i horestrøkene. Men han får hjelp av den prostituerte Madeleine (Ellen Farner) som har passet på hans fostermor. Madeleine og Guy gifter seg, og han klarer etter hvert å glemme Geneviève og kan kjøpe seg sin egen bensinstasjon. Epilogen er en kort scene som foregår seks år etter de første hendelsene i filmen. En vinterdag kommer Geneviève med bilen til Guys bensinstasjon, og han får se barnet de har sammen. Møtet mellom Geneviève og Guy blir både tafatt og fylt av gjensidig respekt. Begge innser at de ikke har noen felles framtid, selv om det fortsatt er en tiltrekning mellom dem. Musikalsk betydning. Til forskjell fra tradisjonell amerikansk musikalstil der arier og sanger er atskilt fra talt dialog, er "Paraplyene i Cherbourg" en nesten helt gjennomkomponert musikal uten separate enkeltnumre, men med tilbakevendende musikalske temaer og motiver. Dette grepet var nyskapende og friskt, og det skiftevis smektende, lystige og vemodige musikksporet gjorde komponisten Michel Legrand verdensberømt. Særlig de engelske versjonene av de innsmigrende sangene "I Will Wait For You" og "Watch What Happens" (opprinnelig kalt "Recit de Cassard", «Cassards historie») ble internasjonale slagere. De har blitt framført og innspilt av en mengde populærartister siden. Grafton (Vest-Virginia). Grafton er en by i Vest-Virginia og er administrasjonssenter i Taylor County, USA. Folketallet utgjorde 5,489 ved folketellingen i 2000. Byen er idag kanskje best kjent for Anna Jarvis, som innstiftet morsdagen i mai 1908. Men byen er kjent for nok en dato, da den var en av de aller første stedene i USA som markerte Memorial Day. Byen Grafton ble grunnlagt i 1856. Det er antatt at byen er navngitt etter John Grafton, en sivilingeniør fra byggingen av "The Baltimore and Ohio Railroad". Grafton ligger ved Tygart Valley River. "Tygart Lake State Park" er en av traktens større turistattraksjoner, ikke minst på grunn av seks angivelige observasjoner av Bigfoot. I områdene nær Grafton forekom de første trefningene på nordøstflanken i den amerikanske borgerkrigen i 1861. Generalmajor George B. McClellan hadde sitt hovedkvarter ved Grafton, og ledet derfra sine styrker to mil sydover langs elven til Philippi for å angripe de konfødererte styrkene, ledet av oberst George A. Porterfield. Trefningen den 3. juni 1861 er kjent som slaget ved Philippi Races. Galleri. a> etter et besøk i 1936 i Grafton USS «Aaron Ward» (DD-483). a> den 17. august 1942, under manøvre i området rundt Salomonøyene. USS «Aaron Ward» (DD-483) var en destroyer av Gleaves-klassen. Det ble bygget ved Federal Shipbuilding & Dry Dock Co i New Jersey i 1942. Dette var det andre av tre skip med samme navn. USS «Aaron Ward» tjenestegjorde i Slaget om Guadalcanal, og under innledningen av Sjøslaget om Guadalcanal. Natten mellom 12. og 13. november 1942, ble det truffet av 9 granater. Alle treffene var over vannlinjen, så den holdt seg flytende. Under beskytning fra det japanske slagskipet «Hiei», ble det tauet inn til havnen i Tulagi. Etter å ha vært inne til reperasjon i Pearl Harbor, sluttet igjen USS «Aaron Ward» seg til resten av flåten, rett forut for japanerenes evakuasjon fra Guadalcanal. Om morgenen den 7. april 1943, kom det en advarsel om et massivt japansk luftangrep. USS «Aaron Ward» kom seg ut til relativt åpent farvann ved Ironbottom Sound. Der ble det angrepet og truffet av japanske stupbombere. Maskinrommet ble oversvømet, og under tauing, sank skipet nær kysten av Tulagi. Liste over ordførere i Grip. Dette er en liste over ordførere i Grip kommune i Møre og Romsdal. Kommunen eksisterte fra 1897 til 1964. Da formannskapslovene ble vedtatt i 1837, var Grip et sogn under Kristiansund byprestegjeld, og skulle da i prinsippet ha blitt et eget formannskapsdistrikt (kommune). Men det var krav om at det i et område måtte være minst 50 personer med stemmerett ved stortingsvalg for at det skulle kunne danne egen kommune, og for å ha stemmerett måtte man eie eller bygsle matrikulert jord. Det meste av Grip var eid av Isach og Thomas Moses, som bodde i Kristiansund, og ikke bortbygslet til de som bodde i fiskeværet. Innbyggerne på Grip var dermed strandsittere, og hadde ikke stemmerett. Først etter endring av kommunelovene i 1896, der det blant annet ble satt krav om at personer bosatt på landet måtte tjene over 300 kroner i året for å få stemmerett, kunne Grip gis status som egen kommune. Grip kommune ble så opprettet 1. januar 1897, og hadde da 198 innbyggere. 1. januar 1964 ble Grip, som da hadde 104 innbyggere, slått sammen med Kristiansund kommune. Ved kommunevalgene på Grip var det ikke partilister, men kun personvalg. Kommunestyret besto av 12 representanter, det minste som loven tillot. I 1956 ble det søkt om å få redusere antallet representanter til 7, men det ble avslått. Kilder. Grip Nationales Olympisches Komitee für Deutschland. Nationales Olympisches Komitee für Deutschland (NOK) var tidligere Tysklands nasjonale olympiske komité og hadde sitt sete i Frankfurt am Main. Stiftingen skjedde i 1949. Den 20. mai 2006 slo de seg sammen med Deutscher Sportbund og ble den nye organisasjonen Deutscher Olympischer Sportbund (DOSB) og komitéen ble dermed oppløst. Deutscher Olympischer Sportbund. Deutscher Olympischer Sportbund (DOSB) er et idrettsforbund som ble grunnlagt 20. mai 2006 gjennom sammenslåingen av Deutscher Sportbund og Nationales Olympisches Komitee für Deutschland (NOK). DOSB er Tysklands olympiske komité. Berlinmuren (minnesmerke). Hjørnet Ackerstrasse-Bernauer Strasse i 1963 og 2011 Minnesmerket over Berlinmuren i Bernauer Strasse i Berlin er reist til minne om delingen av den tyske hovedstaden og dødsofrene ved Berlinmuren. Minnesmerket ble reist i 1998 i et samarbeid mellom den tyske stat og delstaten Berlin og er senere utvidet. Det omfatter en seksti meter lang del av grenseanlegget, Forsoningskapellet, et dokumentasjonssenter, "Fenster des Gedenkens (Erindringens Vindu)" og et besøkssenter. Craig Brown. James Craig Brown (født 1. juli 1940 i Hamilton i South Lanarkshire) er en skotsk trener og tidligere fotballspiller. Han er for tiden trener for Aberdeen i Scottish Premier League. Brown har tidligere vært manager for Motherwell, Preston North End og Clyde. He var også manager for i årene 1993 til 2001, noe som er den lengste perioden or en skotsk landslagsmanager. Under Brown kvalifiserte Skottland seg til både fotball-EM 1996 i England og fotball-VM 1998 i Frankrike. Han ble i 1999 tildelt Kommandør av Order of the British Empire for sine tjenester innen fotball. Han er blitt utnevnt til månedens trener i januar 2010, februar 2010 (for Motherwell) og januar 2012 (for Aberdeen). Ulvar i lammeflokken. "Ulvar i lammeflokken" er en faglitterær bok hvor forfatteren Gro Skartveit forteller sin egen og fem andre kvinners opplevelse om overgrep av kristne ledere. Skartveit debatterer i boken tiltak for å begrense utbredelsen av slike overgrep. Melvin Van Peebles. Melvin «Block» Van Peebles (født 21. august 1932 i Chicago i Illinois) er en amerikansk skuespiller, regissør, manusforfatter, dramatiker, forfatter og komponist. Melvin er mest kjent for å ha laget den kritikerroste filmen, Sweet Sweetback's Baadasssss Song, som fikk frem en ny era av afroamerikanske fokuserte filmer. Han er far til skuespiller og regissør Mario van Peebles. Pikene fra Rochefort. "Pikene fra Rochefort" (fransk originaltittel: "Les Demoiselles de Rochefort") er en fransk filmmusikal fra 1967 skrevet og regissert av Jacques Demy. Musikken er av Michel Legrand og koreografien av Norman Maen. Tittelrollene spilles av søstrene Catherine Deneuve og Françoise Dorléac. Ellers spiller blant andre Jacques Perrin, Michel Piccoli, Danielle Darrieux, George Chakiris, Grover Dale og Gene Kelly. Om filmen. "Pikene fra Rochefort" er en underholdende, lystig, fargeglad og sukkersøt danse- og syngefilm. Den er den tredje i en uformell «romantisk trilogi» av Demy-filmer med flere av de samme skuespillerne, rollefigurene og stiltrekkene. Filmen kommer etter "Lola" (1961) og "Paraplyene i Cherbourg" (1964). Den ble som forgjengeren en stor suksess i Frankrike. Handling. "Pikene fra Rochefort" handler om de vakre tvillingsøstrene Delphine (spilt av Catherine Deneuve) og Solange (Françoise Dorléac) som lengter vekk fra den lille havnebyen Rochefort der de gir danseundervisning. Da et dansekompani ankommer for å opptre på torget, blir livet forandret for mange i byen. Musikk. Filmmusikken er komponert av Michel Legrand, som har skrevet musikk til en mengde filmer, mens tekstene er skrevet av manusforfatter og regissør Jacques Demy selv. Som i "Paraplyene i Cherbourg" ligger musikksporet med tilbakevendende hovedtema under hele handlingen til forskjell fra musikaler der selvstendige musikknumre står atskilt fra dialogen og hverandre. De mest berømte sangene fra "Pikene fra Rochefort" ble den energiske "Chanson des Jumelles" og "Chanson de Maxence" ("You Must Believe in Spring"), selv om musikken ikke ble like stor internasjonalt som den fra "Paraplyene i Cherbourg". Kristine Skjeslien. __NOTOC__ Kristine Marie Skjeslien, også kalt Kiss (født 4. desember 1913, død 12. februar 1990) var en norsk forfatter og misjonær i Kina og Etiopia. Hun var tilknyttet Norsk Luthersk Misjonssamband. Hun skrev en rekke bøker og hun omtalte også tiden i Kina og Etiopia i flere av sine bøker. Kristine Skjeslien var også redaktør i magasinet "Blåveisen", som var Norsk Luthersk Misjonssambands magasin for barn, i perioden 1956-1957. Oppvekst. Skjeslien vokste opp på Gjøvik i en stor familie med 7 søsken, 3 søstre og 4 brødre, på Gjøvikjordet. Hun utdannet seg til lærer og fikk et kall om å reise ut som misjonær. Hun reiste til Manchuria i Kina. Søsteren Olga (Sandved) (1917–2008) reiste også ut som misjonær, til Etiopia og giftet seg med Johannes Sandved. Søster nummer tre, Helga (Madslangrud) (1915–2008), ble i Norge der hun utdannet seg til diakon og giftet seg med Nils Rikard Madslangrud (1919–2010). I Kina. Kinamisjonsforbundet som ble grunnlagt i 1891 sendte misjonærer til Kina og Kristine Skjeslien var en av dem. Da organisasjonen måtte forlate Kina etter andre verdenskrig, skiftet organisasjonen navn til Norsk Luthersk Misjonssamband. I boka "Hjem fra Kina" forteller Skjeslien om den dramatiske hjemreisen fra Manchuria i 1946 etter åtte harde år i Kina. Misjonærene hadde lenge vært adskilt fra både familie, venner og misjonsledelsen hjemme i Norge. Skjeslien fikk i 1946 klarsignal for oppbrudd med de andre misjonærene. På samme tid var Kina i krig med Japan og 26. februar 1946 startet hjemreisen ut av isolasjonen i Kina. Det ble en lang strabasiøs togreise gjennom kalde Sibir og misjonærene var plassert i godsvogner sammen med russiske soldater. De hadde også følge av en fangetransport av forviste til Sibir som var med toget et stykke. De norske misjonærene måtte fornye visum hele seks ganger på turen gjennom det gamle Sovjetsamveldet. Det var også flere tragiske dødsfall under togreisen. I Sibir fikk Kristine og de andre bytte til et tog med 3. klasses vogn der de hadde trebenker som køye. Denne reisen tok 43 døgn før de nådde Norge og Oslo Østbanestasjon på palmesøndag, 13. april 1946. I Etiopia. I 1949 dro Skjeslien til Etiopia. Her hadde Norsk Luthersk Misjonssamband måttet gi opp misjonstasjonen de hadde i østlige Etiopia. De ønsket å etablere misjonstasjon med skole og sykehus i byene Dilla og Yirga Alem og etter audiens hos Haile Selassie I av Etiopia ble det godkjent. I 1950 var Skjeslien med på å starte en skole med 12 studenter fra Etiopia og hun underviste der. I Norge. Etter å ha vært misjonær i Kina og Etiopia i en rekke år slo Skjeslien seg til ro i Norge og hun bosatte seg i Oslo. Fra 1956 til 1957 utmerket hun seg som redaktør i magasinet Blåveisen, gitt ut av Norsk Luthersk Misjonssamband. Idag heter magasinet Blink. Skjeslien begynte på 1960-tallet å skrive bøker og debutromanen "Morgenrøden" kom i 1964. Så fulgte "Du er min sol" i 1965 og "Hjem til slutt" i 1974. I 1985 kom boka "I samtale med Arna Vågen", om Kinamisjonæren Arna Vågen som ble over hundre år og i 1988 var Skjeslien medforfatter på Jorunn Hamres bok "Fra trollkvinne til evangelist" som handlet om den kjente Etiopiske trollkvinnen Sue Bengere, som var gift med en trollmann og ble evangelist. Hennes siste utgivelse, "Regnbuen, Guds signatur i mitt misjonærliv" kom i 1989. Skjeslien giftet seg aldri, men hun tok til seg en gutt som ble funnet forlatt som spedbarn i Etiopia. Han ble adoptert og tatt med til Norge hvor han vokste opp hos Kristine. Hun døde i Oslo i 1990, og ble gravlagt på Grefsen kirkegård. USS «Aaron Ward» (DD-132). USS «Aaron Ward» (DD-132) var det første skipet som ble oppkalt etter kontreadmiral Aaron Ward. Hun var en Wickes-klasse destroyer i tjeneste for United States Navy. I 1940 ble hun overført til Royal Navy og omdøpt HMS «Castleton». Milanoediktet. Milanoediktet ("Edictum Mediolanense") utgitt 313 utropte at Romerriket skulle forholde seg nøytral i religiøse spørsmål. I praksis betydde dette slutten på forfølgelsen av de kristne, kort tid etter de store kristenforfølgelse ved Diokletian. Ediktet er undertegnet av den vestromerske keiseren Konstantin den Store og den østromersle keiseren Licinius, som var i Milano for å feire Konstantins yngre halvsøster Constantias ekteskap med Licinius. Versjoner av ediktets tekst er bevart i Eusebius' "Ekklastisk historie" og, mer komplett og nøyaktig, i Lactantius' verk "De Mortibus Persecutorum", som er skrevet før 315. Allerede året før, 30. april 311, ble et toleranseedikt utgitt i Nikomedia av keiser Galerius fra Serdica. Dette gav kristne retten til å bo trygt i hjemmene sine, men eiendom som var blitt konfiskert ble ikke returnert før Milanoediktet var signert. De kristnes møtelokaler og andre eiendeler skulle også returneres:...uten betaling eller noen annet krav om kompensasjon, og uten noen form for svindel eller bedrag... Det befalte lokale styresmakter om å gjennomføre denne ordren fullstendig, slik at samfunnets orden kunne bli gjenopprettet og den guddommeliges gunst overfor riket skulle kunne både ivaretas og økes. The Expendables. "The Expendables" er en film fra 2010 som er skrevet av David Callaham og Sylvester Stallone, og regissert av Stallone. Filming startet 28. mars 2009, i Rio de Janeiro, New Orleans og Los Angeles, og filmen hadde premiere på kino 13. august 2010 i Nord-Amerika. Filmen handler om en gruppe elite leiesoldater, oppdrag med mål om å styrte en latinamerikansk diktator. Det er en hyllest til actionfilmer fra 1980 og begynnelsen av 1990-tallet, og stjerner en stjerne veteraner fra disse tiårene, inkludert Sylvester Stallone, Dolph Lundgren, Eric Roberts, Mickey Rourke, Jet Li, Gary Daniels, Bruce Willis og Arnold Schwarzenegger (sistnevnte to i bi-roller, men Willis ble kreditert på plakater og reklame), samt nyere stjerner som Randy Couture, Jason Statham, Terry Crews og Steve Austin. Filmen fikk blandede kritikker fra kritikerne, men var veldig vellykket kommersielt, filmen åpnet som nummer én på box office i USA, Storbritannia, Kina og India. En oppfølger er for tiden under inspilling for en utgivelsesdato den 17. august 2012. The Expendables 2. thumb "The Expendables 2" er en kommende actionfilm regissert av Simon West, skrevet av Sylvester Stallone og basert på figurer skapt av David Callaham. Filmen er en oppfølger til 2010-action filmen The Expendables, og på gjestelisten er stjerner som Sylvester Stallone, Jason Statham, Jet Li, Dolph Lundgren, Chuck Norris, Randy Couture, Terry Crews, Liam Hemsworth, Jean-Claude Van Damme, Bruce Willis og Arnold Schwarzenegger. Filmen skal etter planen ha premiere den 17. august 2012. Simon West. Simon West (født 1961) er en britsik filmregissør. Karrieren som filmregissør startet da han regisserte Con Air i 1997. Sint-Agatha-Berchem. Sint-Agatha-Berchem er en av de nitten kommunene som ligger i Brussel-regionen, hovedstaden i Belgia. Kommunen hadde en total befolkning på pr. 1. januar 2006. Det totale arealet er 2,95 km² som gir en befolkningstetthet på 6,807 innbyggere per km². Den belgiske skuespilleren Jean-Claude van Damme er født og oppvokst her, dette er også stedet for Cité Moderne; et boligprosjekt fra 1922-1925 tegnet av den belgiske arkitekten Victor Bourgeois. Skyddsvakt. Skyddsvakt er i Sverige personell som har til oppgave å beskytte et "skyddsobjekt". For å bli skyddsvakt kreves godkjennelse. Den som utnevnes til skyddsvakt skal være godkjent av länsstyrelsen i det länet der han eller hun er bosatt. Militært personell som utnevnes til skyddsvakt skal i stedet være godkjent av Försvarsmakten For å bli skyddsvakt kreves opplæring med teoretiske og praktiske prøver. En godkjennelse som skyddsvakt skal gjelde for en bestemt tid, høyst fem år, og skal angi ansettelse eller oppdrag hos en viss arbeids- eller oppdragsgiver eller tjenestegjøring ved visse skyddsobjekter. En skyddsvakt skal bære klær eller tjenstebevis som gjør at det klart fremgår at personen tjenstegjør som skyddsvakt. En skyddsvakt skal under tjenstegjøring medføre bevis om godkjennelse. Skyddsvakter innen Försvarsmakten skal være bevæpnet med håndvåpen samt iblant også med batong og håndjern. En sivil skyddsvakt, det vil si en skyddsvakt ansatt av et privat vekterselskap som for eksempel Svensk Bevakningstjänst, Securitas eller G4S, er utrustet med batong samt håndjern, og ved særskilte steder også pistol. Allround-NM på skøyter 1976 for damer. Allround-NM på skøyter 1976 for damer ble avholdt 14. og 15. februar 1976 på Dokka Stadion, Dokka i Nordre Land. Arrangører var Nordre Land Idrettslag. Det ble også arrangert Junior-NM for damer samtidig. Dette var første gang at juniordamene gikk mini-firekamp i junior-NM. Endringen var for å komme på linje med distansene i junior-VM. Akershus idrettskrets. Akershus idrettskrets (AIK) er fellesorgan for all idrett innen Akershus fylke. Ediktet i Thessaloniki. Ediktet i Thessaloniki, også kjent som Cunctos populos eller trekeiserediktet, ble utgitt 27. februar 380 av Theodosius I, Gratian, og Valentinian II. Ediktet markerer slutten på den nominelle religionsfriheten i det fjerde århundre, og er et stort skritt på veien mot å gjøre kristen tro til romersk statsreligion. Formålet med ediktet var å befale alle innbyggere å bekjenne troen til biskopene i Roma og Alexandria, altså den kristne troen. Ediktet ble utgitt kort tid etter at Theodosius hadde vært alvorlig syk i Thessaloniki, og blitt døpt av biskop Acholius av Thessaloniki. Det er vanlig å hevde at dette ediktet gjorde kristendom til romersk statsreligion. Andre teorier sier at målet ikke var å tvinge paganistene inn i den kristne kirke, men å samle alle kristne om den den nikenske tro. Videre hevdes at å kalle kristendom statsreligion er meningsløst, siden paganister ikke ble diskriminert for sin tro. ALF (tv-serie). ALF er en amerikansk science fiction sitcom som opprinnelig ble sendt på NBC fra 1986 til 1990, skapt av Paul Fusco. Hovedrollen var Gordon Shumway, et vennlig utenomjordisk vesen som krasjlander i garasjen i en forstad hos familien Tanner. Serien hadde stjerner som Max Wright som far Willie Tanner, Anne Schedeen som mor Kate Tanner, og Andrea Elson og Benji Gregory som sine barn, Lynn og Brian Tanner. I rollen som Alf finner vi en levende hånddukke som styres primært av Paul Fusco. Paul Fusco. Paul Fusco (født 29 januar 1953 i New Haven, Connecticut) er en amerikansk dukkespiller, stemme-og karakterskuespiller som er best kjent som stemmen, skaperen, og dukkespilleren av ALF. Han dannet produksjonsselskapet Alien Prodcutions med Tom Patchett og Bernie Brillstein. Club Necaxa. Necaxa er et meksikansk fotballag som holder til i byen Aguascalientes. Hjemmebanen er Estadio Victoria. Klubben spiller for tida i Liga de Ascenso, som er det nest øverste nivået i meksikansk fotball, etter å ha rykka ned etter Clausura 2011-sesongen. Necaxa ble grunnlagt 21. august 1923. Den fikk navn etter elva Necaxa i Puebla. I perioden 1971–1982 het laget Atlético Español og spilte på Estadio Azteka i Mexico by. I 1982 tok klubben tilbake navnet Necaxa, og holdt til i Mexico by fram til 2003, da eierne besteme seg for å flytte til Aguascalientes og gi klubben en ny identitet på grunn av sviktende publikumstall og tilhengerskare i konkurranse med de andre hovedstadsklubbene. Siden 1988 har klubben vært eid av Televisa. Necaxa har ingen seriemesterskap, men har vunnet CONCACAFs mestercup to ganger (1975 og 1999) og CONCACAFs cupvinnercup én gang (1994). I 2000 deltok laget i Verdensmesterskapet for klubblag og endte på tredje plass. Necaxas drakter har røde og hvite vertikale striper. David Bosch. David Jacobus Bosch (født 13. desember 1929, død 15. april 1992) var en sørafrikansk professor i missiolog og forfatter av "Transforming Mission: Paradigm Shifts in Theology of Mission" (1991), et vesentlig læreverk innen kristen misjon. Bosch ble født i Kuruman i Kapprovinsen i Sør Afrika, og døde i en bilulykke i 1992, 62 år gammel. Tidlig liv. Bosch ble oppdratt i et nasjonalistisk afrikander-hjem der det fantes lite respekt for landets fargede innbyggere. Bosch støttet Nasjonalistpartiet da det i 1948 kom til makten og begynte å gjennomføre sin apartheid-praksis. Det samme året startet Bosch på lærerskolen ved Universitet i Pretoria, og gjennom den kristne studentorganisasjonen fikk han mer kontakt med noen av de fargete innbyggerne i Sør Afrika. Her startet et livslangt engasjement innenfor kristen misjon, og Bosch begynte snart å stille spørsmål ved apartheid-systemet. Misjonærkarriere. Med et kall til å bli misjonær byttet Bosch utdanning, og ble uteksaminert med grader innenfor teologi; Bachelor of Divinity og en Master of Arts med språkene afrikaans, nederlandsk og tysk. Han dro til Sveits for å jobbe med en doktorgrad innenfor Det nye testamentet ved Universitet i Basel, under Oscar Cullmann, som påvirket Bosch til å engasjere seg innen økumenikk. I 1957 begynte Bosch å jobbe som misjonær for Den nederlandske reformerte kirke, og plantet kirker i Transkei. Professor i missiologi. Ti år serere, i 1967, ble han ansatt for å undervise i kirkehistorie og missiologi ved Den nederlandske reformerte kirke sitt praktisk-teologiske seminar som lærte opp kirkeledere i Transkei. Der knyttet han også bånd til romersk-katolske og anglikanske kirker, og begynte å utvikle sin tjeneste som skribent innenfor misjonsteori. Bosch skrev om sine bekymringer for at kristen misjon for å bringe gode nyheter til afrikanere kunne blandes sammen med koloniserende, nasjonalistiske motiver som skapte raseskiller. What is the end goal of mission with such a motivation? Is it to maintain the white people in South Africa--or is it the foundation of the church of Christ...? Is it to serve South Africa--or to serve God? Is it to hear together the sentimental voice of our own blood--or to hear together the last command of Christ? Have we, by this missionary motive, created a sheep in wolf's clothes--or is it perhaps a wolf in sheep's clothes? Bosch forlot sitt college i 1971 for å bli professor i missiologi ved University of South Africa i Pretoria, som på den tiden var Sør Afrikas eneste universitet der svarte og hvite kunne studere sammen. Der var han redaktør for bladet "Theologia Evangelica" og fortsatte å skrive. Bosch ble tilbudt Chair of Mission and Ecumenics ved Princeton Theological Seminary i New Jersey, USA, men valgte å bli i Sør Afrika og jobbe mot apartheid fra innsiden av sitt hjemland og den reformerte kirken. I 1979 var han med å koordinere en samling for mer enn 5000 afrikanske kristne med alle slags bakgrunner. Dette var en demonstrasjon av kirken som et alternativt fellesskap som uttrykker Guds rike. I 1982 var Bosch initiativtaker til et åpent brev til Den nederlandske reformerte kirke, signert av mer enn 100 pastorer og teologer. Brevet fordømte apartheid offentlig, og kalte på kirken til å forene svarte og hvite kirker. Bosch var også en brobygger for evangelikale og for økumenikk i den verdensvide kirken. Han deltok både på Lausanne-kongressen og samlinger med Den evangeliske verdensalliansen, samtidig som han arbeidet for Kirkenes verdensråd. Bosch underviste over store deler av Europa, Storbritannia og Nord-Amerika. Bosch døde i en bilulykke, 62 år gammel. Hans bidrag og han påvirking på misjonsvitenskapen på verdensbasis var enorm. David Bosch's tragic death in an automobile accident April 15, 1992, has left all of us who have known him as a friend, colleague, outstanding mission theologian, and church statesman with a sense of inseparable loss. He combined in his life and ministry first-rate scholarship and devoted Christian discipleship. His loyalty to his native land, South Africa, seemed to be intensified precisely by a personal integrity that required that he live out what he understood the gospel to entail. David Bosch knew existentially, and to a degree most of us never reach, what it means to live and work against the stream of culture--to be countercultural. He was the prophet among us. Along with his vast knowledge of the field of biblical studies, theology, church history, and missiology, David Bosch had the rare ability to distill the insight and wisdom to meet the demands of the day. His broad sympathies with all parts of the Christian family and his gifts of communication made him a trusted and respected friend wherever he went. Transforming Mission. Bosch skrev mer enn 150 artikler og seks bøker, deriblant hans magnum opus "Transforming Mission: Paradigm Shifts in Theology of Mission" (1991). Boken ble fremhevet som banebrytende av Hans Küng, som kalte boken den første misjonsboken som tok i bruk paradigmeteori. Lesslie Newbigin kalte boken en ny standard — en form for "Summa Missiologica" — som en referanse til Thomas Aquinas' grunnleggende verk fra 1200-tallet, "Summa Theologiae". Boken undersøker først det nytestamentlige misjonsparadigmet (rundt år 30–100), og så fire paradigmer i kirkehistorie: den østlige kirkens misjon (100-600), den vestlige kirkens misjon (600-1500), reformasjonstiden (1500–1800) og den protestantiske misjonsepoken (1800–2000). Deretter utforsker Bosch de fremvoksende, post-moderne, økumeniske misjonspraksisene i vår nære historie, og finner evangelikale strømninger og retninger som fokuserer mer på rettferdighet og frigjøring. Sitater. Mission is, quite simply, the participation of Christians in the liberating mission of Jesus, wagering on a future that verifiable experience seems to belie. It is the good news of God's love, incarnated in the witness of a community, for the sake of the world. Our mission has not life of its own: only in the hands of the sending God can it truly be called mission. Not least since the missionary initiative comes from God alone. Protestants, in particular, are challenged...with respect to their overly pragmatic mission structures, their tendency to portray mission almost exclusively in verbalist categories, and the absence of missionary spirituality in their churches, which often drastically impoverishes all their commendable efforts in the area of social justice (212). Club León. Club León er en profesjonell fotballklubb fra León i den meksikanske delstaten Guanajuato. Den spiller i Primera División, etter å ha rykka opp i 2012. Hjemmebanen er Estadio León. Den profesjonelle klubben ble grunnlagt 20. august 1944. Draktene er mørkegrønne og hvite. León har fem seriemesterskap i Primera División, og er dermed en av turneringas mestvinnende klubber. Dokka Stadion. Dokka Stadion er en idrettsplass og tidligere skøytearena på Dokka i Nordre Land. Banen har vært Nordre Lands hjemmebane siden åpningen i 1953. Gällivare flyplass. Gällivare lufthavn (Gällivare Lapland Airport) er en regional flyplass i Gällivare kommune i Norrbottens län i Sverige. Flyplassen ligger 8 kilometer øst for Gällivare tettsted. Nextjet hadde pr 2012 to daglige ruteflyvninger til Stockholm via Kramfors. Ruten er en anbudsrute med støtte fra Trafikverket. Flyplassen hadde 42195 passasjerer i 2011. Bokklubbens Barnebibliotek. a>", illustrasjon av John Tenniel (1865) "Bokklubbens Barnebibliotek" er en bokserie på 25 bind, utgitt av Den Norske bokklubben i 2006. Serien inneholdt barnebøker fra Vest-Europa og USA, utgitt mellom 1865 og 1997, med en viss overvekt av norske og britiske bøker. Serien ble redigert av en komite bestående av forfatteren Jostein Gaarder, nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein, professor Harald Bache-Wiig, fra Norsk barnebokinstitutt, fra Foreningen !Les, Kristenn Einarsson fra Bokklubben og fra Bokklubben. Pobershau. Pobershau er en tidligere kommune i Mittlerer Erzgebirgskreis og deretter Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Kommunen var en del av forvaltningsfellesskapet Marienberg fra 1. januar 2000 til 1. januar 2012, da den ble innlemmet i Marienberg. Kommunen hadde 2 014 innbyggere den 31. desember 2010. Knut Lyngar. Knut Lyngar (født 3. juni 1983) er en norsk programleder, manager, låtskriver, skuespiller og tidligere vannskikjører. Radio. Lyngar begynte allerede som 7-åring å produsere radio blant annet for Radio Ringsaker og NRK P3s program "ABRS (Alle Barnas Radio Stasjon)". Han jobbet i Radio Oslo da han ble hentet inn som første programleder for relanseringen av The Voice Radio i 2005. Han hadde sin første sending 2. mai 2005, der hadde han programmet "The Lyngar Show". Der intervjuet han blant annet Lady Gaga, NeYo og mange andre store artister. Lyngar deltok også på "Det store korslaget" i koret til Samsaya i 2009. Musikk. Lyngar begynte å jobbe i Universal Music som Radio Promotion Manager kort tid etter at The Voice Radio mistet konsesjonen i 2009. Hans første store suksess var Bjørn Johan Muri med sangen «Yes Man». Han har jobbet med artister som blant andre Tone Damli Aaberge, Bjørn Johan Muri, A1, Omer Bhatti, Jarle Bernhoft, LidoLido, Lise Karlsnes. Han startet sitt eget indie-plateselskap i 2012, Lyngar Music og management, der han nå holder på med sine første utgivelser. Han skriver også låter for andre. Ladies European Tour 2012. Ladies European Tour 2012 er en serie golfturneringer arrangert av Ladies European Tour. HMS «Good Hope». HMS «Good Hope» var en krysser av Drake-klassen i Royal Navy. Hun var opprinnelig kalt HMS «Africa», men navnet ble byttet før byggingen startet. Byggingen startet 11. september 1899 og kommando ble heist 21. februar 1901. I 1913 ble hun overført til reserveflåten, men som følge av mobiliseringen i forkant av første verdenskrig ble hun reaktivert. Hun ble senket sammen med HMS «Monmouth» av de tyske krysserene SMS «Scharnhorst» og SMS «Gneisenau» under Slaget ved Coronel utenfor kysten av Chile 1. november 1914. Verdenscupen i hurtigløp på skøyter 2011/12 – Verdenscup 5. Femte runde av 12 blir avholdt i Vikingskipet (Hamar Olympiahall) i Hamar, Norge 11.–12. februar 2012. HMS «Monmouth» (1901). HMS «Monmouth» var en krysser av Monmouth-klassen i Royal Navy. Hun ble bygget i 1901 og tjenestegjorde på China Station mellom 1906 og 1913. I 1913 ble hun overført til reserveflåten, men som følge av mobiliseringen i forkant av første verdenskrig ble hun reaktivert. Hun ble senket sammen med HMS «Good Hope» av de tyske krysserene SMS «Scharnhorst» og SMS «Gneisenau» under Slaget ved Coronel utenfor kysten av Chile 1. november 1914. Norddeutscher Lloyd. Norddeutscher Lloyd var et tysk rederi. Det ble grunnlagt i Bremen i 20. februar 1857. I løpet av slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet utviklet selskapet seg til en av de viktigste tyske rederiene. 1. september 1970 ble det slått sammen med Hamburg-Amerikalinjen til Hapag-Lloyd. HMS «Glasgow» (1909). HMS «Glasgow» var en lett krysser av Town-klassen i Royal Navy. Ved utbruddet av første verdenskrig patruljerte hun rundt Sør-Amerika og 16. august 1914 tok hun det tyske handelsskipet SS «Catherina» som prise. 1. november 1914 tok hun del i Slaget ved Coronel der HMS «Good Hope» og HMS «Monmouth» ble senket. Glasgow slapp unna med mindre skader. Måneden etter tok hun del i Slaget ved Falklandsøyene der de tyske krysserene SMS «Scharnhorst» og SMS «Gneisenau» ble senket. Fra 1915 tjenestegjorde Glasgow i Middelhavet. Etter krigen fungerte hun i en kort periode som treningsskip før hun ble hugget opp i 1927. Slaget ved Coronel. Slaget ved Coronel fant sted 1. november 1914 utenfor kysten av Chile i nærheten av byen Coronel. Skip fra Den tyske keiserlige flåte under Maximilian von Spee nedkjempet en skvadron fra Royal Navy ledet av Christopher Cradock. En serie misforståelser ledet sannsynligvis til slaget, ingen av sidene hadde forventet å møte motstanderens fulle styrke og Cradocks forståelse av sine ordere var å kjempe til siste slutt, på tross av de store oddsene mot han. Selv om von Spee opplevde en lett seier, senkingen av de to kryssere HMS «Good Hope» og HMS «Monmouth», så kostet slaget han halvparten av ammunisjonsforsyningen, som det ikke var mulig å erstatte. Det britiske nederlaget gjorde at britene sendte flere skip for å jakte på von Spees skip og dette ledet til von Spees nederlag under Slaget ved Falklandsøyene i desember 1914. Françoise Dorléac. Françoise Dorléac (født 21. mars 1942, død 26. juni 1967) var en fransk skuespiller. Hun ble født i Paris som dattera til filmskuespilleren Maurice Dorléac og Renée Deneuve og storesøstra til Catherine Deneuve. Søstrene spilte sammen i tittelrollene i Jacques Demys filmmusikal "Pikene fra Rochefort" (1967). Blant filmene hun ellers spilte i, er Philippe de Brocas "L'Homme de Rio", François Truffauts "La Peau douce", Roman Polanskis "Cul-de-sac" og "Where the Spies Are" som bygger på James Leasors book "Passport to Oblivion". Françoise Dorléac omkom i en bilulykke på vei til flyplassen i Nice og innspillingen av "Billion Dollar Brain". Maud Gjeruldsen Bugge. Maud Kristin Gjeruldsen Bugge (født 24. november 1962) er en norsk glasskunstner. Maud Bugge arbeider som designsjef og kunstnerisk leder ved Hadeland Glassverk på Jevnaker, der hun begynte 1989. Hun har hovedfag fra Institutt for Keramikk ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. Hun har deltatt på en rekke utstillinger i inn- og utland, og er blant annet innkjøpt av Kunstindustrimuseet i Oslo, Innkjøpsfondet for norsk kunsthåndverk og Vestlandske Kunstindustrimuseum. Lamphiotes velazquezi. "Lamphiotes velazquezi" er en dagsommerfugl som tilhører familien Riodinidae. Utseende. En liten til middelsstor, for det meste snøhvit sommerfugl. Spissen av forvingen og et lite felt ved roten er gulbrune. Machaya obstinata. "Machaya obstinata" er en dagsommerfugl som tilhører familien Riodinidae. Utseende. "Machaya obstinata" er en middelsstor (vingespenn ca. 36 millimeter), gul/oransje og svart sommerfugl. Oversiden hos hannen er oransje med bredt svarte ytterkanter på vingene, undersiden er svart med en stor, gulaktig flekk på forvingen. Hunnen av denne sjeldne arten er foreløpig ukjent. Levevis. Arten er funnet i tåkeskog ca. 1700 meter over havet, på østsiden av Andesfjellene. Utbredelse. Arten er funnet i Ecuador, i Tungurahua-provinsen. Machaya. "Machaya" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. "Machaya obstinata" er en middelsstor (vingespenn ca. 36 millimeter), gul/oransje og svart sommerfugl. Oversiden hos hannen er oransje med bredt svarte ytterkanter på vingene, undersiden er svart med en stor, gulaktig flekk på forvingen. Hunnen av denne sjeldne arten er foreløpig ukjent. Levevis. Artene lever i tåkeskog mellom 1200-1700 meter over havet. Utbredelse. Slekten er utbredt i Ecuador. Bill McKinney. Bill McKinney (født 12. september 1931 i Chattanooga, Tennessee, død 1. desember 2011) var en skuespiller fra USA som er mest kjent for sin rolle som sadistisk fjellmann i filmen Deliverance fra 1972 som var hans store gjennombrudd som skuespiller. McKinney har også spilt i syv filmer regissert av Clint Eastwood. I en alder av 19 år, vervet han seg til US Navy under Koreakrigen. Han tjenestegjorde i to år på en minesveiper i koreansk farvann, samt at han var stasjonert i Port Hueneme i California. Hans mer kjente roller i filmer er blant annet Picnic med døden (1972) Cannonball (1976) Pink Cadillac (1989) og Den grønne mil (1999). McKinney begynte som sanger på slutten av 1990-tallet, og han slapp et album med country & western-sanger. I februar 2010 aksepterte McKinney en rolle i den Robin Hood-inspirerte skrekkfilmen Sherwood Horror. McKinney`s død ble kunngjort på hans Facebook-profil den 1. desember 2011. Han var en aktiv røyker i 25 år og døde av kreft i spiserøret. Han etterlot seg sønnen Clinton, samt flere ekskoner. Anders Waage. Anders Waage (født 18. mai 1948 i Oslo) er en prisbelønt norsk kreftforsker, ekspert på benmargskreft. Etter cand.med. fra Universitetet i Oslo i 1974 virket han som assistentlege ved fylkessykehuset i Molde 1975-82, der han også var medlem av kommunestyret. Han har siden 1983 vært lege på medisinsk avdeling ved St. Olavs hospital i Trondheim, spesialiserte seg i indremedisin 1985. Etter et forskningsstipend 1986-89 mottok han dr.med. 1989. Han ble overlege ved Hematologisk seksjon i 1990, forfremmet til seksjonsoverlege 1996, samme året som han ble utnevnt til professor i blodsykdommer ved Universitetet i Trondheim. I samarbeid med blant andre Øyvind Hjertner, har han siden slutten av 90-tallet vært opptatt av hvordan det forbudte Thalidomid virker mot "myelomatose", en form for benmargskreft. Ellers er han fjellklatrer, medlem av Norsk Tindeklub. Please Help Me, I'm Falling. «Please Help Me, I'm Falling» er en amerikansk sang fra 1960, skrevet av Don Robertson og Hal Blair. Den ble først spilt inn av Hank Locklin og utgitt på singlen RCA Victor 47-7692 i februar 1960. Produsent var Chet Atkins. B-siden var «My Old Home Town». Singlen var Locklins mest suksessfulle innspilling og ble hans andre nummer én på countrylisten. Norsk versjon. Sputnik har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Ny natt over landet». Reinier de Graaf. Reinier de Graaf (født 30. juli 1641 i Schoonhoven i Nederland, død 17. august 1673) var en nederlandsk lege og anatom. Lamina propria. Lamina propria (latin, "lamina" for "tynt lag" eller "overdekkende kappe". "Propria" for "passende". Tilsammen kan det oversettes som "spesielt lag".) er en bestanddel av slimhinnene. Mer korrekt kan den også kalles "lamina propria mucosæ" (lamina propria-slimhinner, eller "slimhinnens spesielle lag"). Lamina p. er et tynt lag av løst bindevev som ligger under et organs epitel (overflatevev) og som sammen med epitelet utgjør slimhinnen. Det dekkende begrepet for slimhinner refererer bestandig til kombinasjonen av epitel og lamina propria. Lamina propria inneholder normalt kapillærårer og er rik på lymfocytter (i tynntarmen og lymfevev). Lamina p. inneholder også kjertler med kanalåpninger til epitelet, som skiller ut slim og andre sekreter. Gitarzan. «Gitarzan» er en amerikansk noveltysang, skrevet av Ray Stevens. Bill Justis bidro med tittelen. Justis er offisielt kreditert som Bill Everett. Stevens spilte den selv inn. «Gitarzan» ble utgitt på singlen Monument MN45-1131 i mars 1969. Den ble arrangert av Ray Stevens og produsert av Fred Foster, Ray Stevens og Jim Malloy. B-siden var «Bagpipes, That's My Bag». Sangen var hentet fra LP-platen, "Gitarzan" (Monument SLP 18115). «Gitarzan» handler om en figur som bor i jungelen og danner et musikkband med sin kvinnelige partner, Jane, og deres kjæledyr: en ape. Den inneholder Tarzan-brøl, scatsynging, funky boogie woogie samt et sitat fra sangen «Swinging on a Star» med linjen "«Carrying moonbeems home in Jar»", sunget til feil noter. Coverversjon. En coverversjon ble innspilt av countrymusikkparodiker, Cledus T. Judd, og utgitt på hans tributt-CD, "Boogity, Boogity - A Tribute to the Comedic Genius of Ray Stevens" (Curb 78993), i 2007. Keith Judd og Heidi Newfield (tidligere ledesanger i Trick Pony) medvirker på Judds coverversjon. Norsk versjon. Harald Tusberg og Øivind Blunck har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er identisk med originaltittelen. Innspilling. Øivind Blunck. Utgitt på singlen Slager HS 140 i 1989. Køge BK. Køge Boldklub (Køge BK) er en dansk fotballklubb i Køge i Region Sjælland. Klubben har inngåttt en samarbeidsavtale med Herfølge Boldklub, og heter nå HB Køge. Dette samarbeidet omfatter førstelag, U19 og U17. Ny struktur i 2009. Køge BK ble 6. februar 2009 suspendert fra 1. divisjon. Oppnådde resultater ble beholdt, men lagets resterende femten kamper under våren 2009 ble satt til resultat 0-3 og klubben rykket ned to divisjoner, det vil si at de plassert i Sjællandsserien. Herfølge Boldklub og Køge Boldklub har flere ganger forsøkt å få etablert et samarbeid og den 14. mars 2009 ble avtalen godkjent av DBU med virkning fra 1. juli 2009. Sammenslåingen betyr at de to klubbenes førstelag ble samlet i HB Køge. Det nye laget erstattet den best plasserte av de to klubbene ved starten av sesongen 2009-10. Samarbejdet omfatter endvidere U19 og U17. Ingen andre lag i de to klubbene ble direkte berørt av sammenslåingen, men fortsatte som før. Det ble forutsatt at det ble etablert et tettere samarbeid mellom Herfølge BK og Køge BK angående talentutvikling for årgangene fra U15 og under. Michael Frost. Michael Frost (født 1961) er en australsk baptistisk teolog, professor i missiologi og en ledende røst innenfor den misjonale kirkebevegelsen. Frost er viserektor ved Morling College og grunnlegger og leder for Tinsley Institute, et studiesenter for misjon ved Morling College i Sydney, Australia. Frost er kjent som forfatter og redaktør for teologisk litteratur, blant annet "The Shaping of Things to Come" (2003), "Exiles" (2006) og "ReJesus" (2009). Disse bøkene utforsker misjonale rammeverk for kirken i en postmoderne tid. Frosts arbeider er oversatt til svensk, tysk, koreansk og spansk, og har ført til at han har deltatt som taler på konferanser over hele verden, blant annet i USA, Sør-Amerika, Europa og Afrika. Frost er en av grunnleggerne av "Forge Mission Training Network". Før Frost begynte ved Morling College var han pastor for to baptistkirker i Sydney. I 2002 plantet han det misjonale kristne fellesskapet "smallboatbigsea" i byen Manly nord i Sydney. Han skriver den faste spalten "Faith Matters" for den lokale avisen "The Manly Daily", og har hjulpet med å etablere mikrofinansbyrået "Action Against Poverty" som knytter sammen byene Manly og Manado i Indonesia. Erlend B. Smeland. Erlend Bremertun Smeland (født 5. oktober 1955) er en prisbelønt norsk kreftforsker og ekspert på lymfekreft. Han er oppvokst i Bærum og avtjente sin verneplikt ved avdeling for flymedisin på Blindern. Det ble cand.med. 1980. Så hadde han forskerstipend fra Kreftforeningen 1983-87, fikk dr.med. 1987 på avhandlingen "Regulation of human B cell growth in vitro". seksjonsleder ved laboratoriet for immunologi på Radiumhospitalet, og i 1992 leder for Avdeling for Immunologi samme sted. Ved Universitetet i Oslo ble han professor. Han ledet også regionalt nettverk for forskning og utvikling i Helse Sør RHF. Han har vært styremedlem i Kreftforeningen siden 1995 og var leder for Institutt for kreftforskning da Jon Sudbø meldte seg i 2006. I 1996 ble han leder for forskningskomiteen. Siden 2009 har han vært direktør for forskning, innovasjon og utdanning. I 2011 leder han egen forskningsgruppe i "lymphomas & lymphocyte". Smeland mottok i 2004 Kong Olav Vs Kreftforskningspris på 500 000 kroner og brukte pengene på studietur for kolleger til National Cancer Institute i USA og endel utstyr til hans laboratorium. Kultur- og naturreise. Hvordan ser fremtiden ut med et ekstra digitalt lag? Kartvisning av kulturminner i nærmiljøet. Kultur- og naturreise er et kulturformidlingsprosjekt igangsatt av Direktoratet for naturforvaltning, Norsk kulturråd, Riksantikvaren og Statens Kartverk. Prosjektet har som mål å gjøre informasjon om lokale severdigheter tilgjengelig på mobile enheter, nettbrett og bærbare PCer ved hjelp av «utvidet virkelighet» (vanlig engelsk uttrykk er augmented reality). I prosjektet lenkes det til nettsidene til museer, arkiver, Digitalt museum, Digitalt fortalt, SNL, Wikipedia og lokalhistoriewiki. Lenkingen fra sted til nett gjennom QR-koder er under utprøving, og lenking ved hjelp av GPS og bilnavigasjon vil bli prøvd i fremtiden. Pilotprosjekter. I forprosjektfasen 2012-2013 blir det gjennomført pilotprosjekter på tre steder i Norge: Akerselva i Oslo, Bø/Sauherad og Dovre. Historikk. I 2010 gikk Riksantikvaren, ABM-utvikling og Norsk Kulturråd sammen for å etablere et samarbeid om digital formidling av kulturhistorie og kulturarv. Prosjektet fikk navnet "Kulturreise". I 2010 fikk Statens Kartverk, Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren et oppdrag fra Miljødepartementet om et lignende prosjekt. Målet var å formidle grunnkartdata og temadata om kultur- og naturarv til farende folk gjennom kanaler som mobiltelefon, GPS, bilnavigasjon. I oktober 2011 ble prosjektene slått sammen til Kultur- og naturreise. Siri Slettvåg ble ansatt som prosjektleder 8. august 2011. 1. september 2011 ble prosjektet offisielt lansert under en demonstrasjonstur ved Akerselva med kulturminister Anniken Huitfeldt, miljøvernminister Erik Solheim, riksantikvar Jørn Holme, kulturrådets direktør Anne Aasheim, kartverksjef Anne Cathrine Frøstrup og direktør i Direktoratet for naturforvaltning Janne Sollie som deltakere. Jasenko Omanović. Jasenko Omanović, født 1967 i Bosnia-Hercegovina (den gang Jugoslavia), er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2006. Han ble valgt inn i riksdagen for Västernorrlands läns valkrets på plass 310. Maybe This Time. «Maybe This Time» er en amerikansk sang, skrevet av John Kander (melodi) og Fred Ebb (tekst). Den var med i filmen "Cabaret" (1972) Sally Bowles (spilt av Liza Minnelli) fremførte sangen på kabareten i "The Kit Kat Klub", men den ble ikke skrevet til filmen. Kander og Ebb hadde skrevet sangen noen år tidligere til en musikal, "Golden Gate", som aldri ble oppsatt. Det gjorde den ukvalifisert til en Academy Award- nominasjon. Minnelli spilte også inn sangen på plate. Den ble blant annet utgitt på singlen MCA D-1498 i 1972. A-siden var «Cabaret». Norsk versjon. Finn Ludt har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Min tur». Vasshaug. Vasshaug er ei bygd som ligger ca 5 km sør for tettstedet Silsand på Senja, i Lenvik kommune, Troms fylke. Bygda ligger langs den kommunale veien mellom Fv 86 (mot Gryllefjord og Torsken)og FV 860 (mot Stonglandseidet). Nærmeste bygder er Islandsbotn, Laksfjord, Vasshaugli, Grønli og Tortenli. Bygda har ca 50 innbyggere. Andreas Hval. Andreas Henriksen Hval (født 15. mai 1848 i Norderhov, død 1910) var en norsk prest og politiker (H). Han hadde studentereksamen fra 1867 og teologisk embedseksamen fra 1873, og var offiser og lærer før han ble ordinert som prest. Hval var lærer ved Ringerikes Realskole 1869–1973, lærer ved Aars og Voss' skole 1873–1875, ansatt ved Nissens Pigeskole 1875–1876, stiftskapellan i Hamar stift 1876–1877, residerende kapellan i Sør-Odal 1877–1880 og fengselsprest ved Trondhjems Straffeanstalt fra 1880. Hval tilhørte den generasjonen av yngre embedsmenn som tok ledelsen i Grundlovsforeningen i Trondhjem i 1880-årene. Han var 2. vararepresentant til Stortinget fra Trondhjem og Levanger 1889–1891 og fast innvalgt 1892–1894. Han var visstnok relativt moderat i begynnelsen, men fulgte etterhvert partiet Høyres linje. Han var også aktiv i foreningslivet som blant annet sekretær og forretningsfører i Den norske kirkes presteforening 1900–1910. Vaniljesaus. Vaniljesaus er en saus laget av melk eller fløte og eggeplomme, smaksatt med vanilje. Tradisjonelt brukes vaniljestang, mens halvfabrikata erstatter med vanillin. Tykkere vaniljesaus kalles vaniljekrem, og brukes blant annet til kakefyll. Stein Kaasa. Stein Kaasa (født 1953 i Oslo) er en prisbelønt norsk kreftforsker, kjent innen palliativ behandling, det å lindre smerte. Kaasa ble cand.med. 1980 og spesialist i onkologi 1989, virket ved Radiumhospitalet. Han ble i 1993 landets første professor i palliativ medisin ved det som i dag er Institutt for kreftforskning og molekylær biologi ved NTNU. Han var også seksjonslege ved Seksjon lindrende behandling, Kreftavdelingen, Regionsykehuset i Trondheim. I 2009 ble han leder for det nye European Palliative Care Research Centre ved St. Olavs hospital med 50-55 ansatte. I 2010 ble han sjef for Klinikk for kreft- og hudsykdommer ved St. Olavs hospital i Trondheim. Kaasa gikk sitt femte Marcialonga i 2011 på 3:40.40,2 og Birkebeinerrennet nesten tredve ganger. Morgan Lewis. Morgan Lewis, født 16. oktober 1754 i New York, død 7. april 1844 i New York, var en amerikansk demokratisk-republikansk politiker, og delstaten New Yorks fjerde guvernør. Han far, Francis Lewis, var medlem av den kontinentale kongressen. Morgan Lewis ble i 1773 uteksaminert fra "College of New Jersey", nå kjent som Princeton University, hvor han på farens anbefaling påbegynte sine studier innen jus. Han avbrøt studiene under revoulsjonen, hvor han deltok i den amerikanske uavhengighetskrigen, og fullførte studiene etter at krigen var over. Lewis var fjerde Generaladvokat ("New York State Attorney General") i delstaten New York i perioden 1791 til 1792, og deretter hoveddommer i delstatens høyesterett. Lewis County i New York er oppkalt etter Morgan Lewis. Yang Gensi. Yang Gensi (født i 1922 i Taixing i provinsen Jiangsu i Kina, falt 29. november 1950 under Koreakrigen) var en kinesisk soldat heltekåret av Folkerepublikken Kina for sine dåder under Koreakrigen. Hans eksempel ble ofte trukket frem i kinesisk partriotisk og kommunistisk propaganda som forbilde på selvoppofrelse. Han ble etter sin død gitt tittelen "superhelt" i 1952, og en minnepark ble oppkalt til hans ære i 1955. Ann Maria Reeves Jarvis. Ann Maria Reeves Jarvis (født 30. september 1832 i Culpeper, Virginia, død 9. mai 1905 i Philadelphia, Pennsylvania) var en sosial aktivist og organisator under og etter den amerikanske borgerkrigen. Sammen med sin datter, Anna Marie Jarvis (1864–1948), er hun anerkjent som grunnlegger av feiringen av Morsdagen i USA. Liv og virke. Jervis arbeidet over det hele vestlige Virginia, hva som i dag er Vest-Virginia, for fremme trygghet og helse for arbeidere. I løpet av den amerikanske borgerkrigen organiserte hun kvinner for å ta seg av og stelle sårete og skadete fra krigen fra begge sider av konflikten. Etter krigen ble hun aktiv i å fremme en «Mødres arbeidsdag» som, i motsetningen til dagens moderne utgave av dagen, fremmet særlig pasifisme og sosial aktivisme. Hun organiserte møter for soldatmødre fra begge sider av den tidligere krigen. Ann Maria Reeves Jarvis døde i Philadelphia i 1905. I 1907 delte Jarvis’ datter, Anna Marie Jarvis, ut 500 hvite hagenelliker i sin mors kirke, St. Andrew’s Church, Grafton i Vest-Virginia den 10. mai 1908, og således startet en kampanje for å få Morsdagen anerkjent som en offentlig høytidsdag, et mål som ble oppnådd da president Woodrow Wilson erklærte den som det i 1914. When You Walk in the Room. «When You Walk in the Room» er en amerikansk sang, skrevet og innspilt av Jackie DeShannon. Hennes versjon var den første som ble utgitt (i 1963), men mange artister har gjort coververjsoner av den. Sangteksten forsøker å detaljere de følelsene jeg-personen har i nærvær av den personen han/hun elsker. Det er også et uttrykk for frustrasjon over at jeg-persponen ikke klarer å fortelle peronen om hans/hennes kjærlighet. DeShannons originalversjon ble utgitt på singlen Liberty 55645 i november 1963. Den ble arrangert og dirigert av Jack Nitzsche. Produsent var Dick Glasser. A-siden var «Till You Say You'll Be Mine». Den ble senere gjenutgitt som A-side på singlen Liberty 55735 (med «Over You» som B-side) i september 1964 og senere inkludert på LP-platen, "Breakin' It Up on the Beatles Tour" (Liberty LST-7390 (stereo) og Liberty LRP-3390 (mono)). The Searchers' versjon. Sangen ble innspilt av The Searchers i 1964 etter at gruppa allerede hadde hatt suksess med en annen DeShannon-sang, «Needles and Pins». «When You Walk in the Room» ble utgitt på singlen Pye 7N 15694. B-siden var «(I'll Be) Missing You». The Young Veins gjorde en coverversjon av The Searchers' versjon. Stephanie Winslows version. Stephanie Winslow, en amerikansk countryartist, spilte inn en versjon. Den ble utgitt på singlen Warner Bros./Curb WBS49831. A-siden var «When You Walk In The Room» [Stereo]. B-siden var «When You Walk In The Room» [Mono]. Produsent var Ray Ruff. Stereoversjonen ble også utgitt på hennes LP, "Dakota" (Warner Bros./Curb BSK 3529), i 1981. Paul Carracks versjon. Paul Carracks versjon ble utgitt på singlen Chrysalis CDE 3 i 1987. Produsent var Christopher Neil. Den var hentet fra hans LP, "One Good Reason" (Chrysalis CDL 1578). Pam Tillis' versjon. I 1994 spilte countryartist, Pam Tillis, inn en versjon. Den ble utgitt på CD-singlen Arista 12726-7 i juli 1994. Produsenter var Pam Tillis og Steve Fishell. Den ble ledsaget av en musikkvideo med Dick Clark og fremstilte Tillis i en opptreden på "American Bandstand" i midten av 1960-årene. B-siden var «Till All the Lonely's Gone». «When You Walk in the Room» ble også utgitt på hennes CD, "Sweethearts Dance" (Arista 07822 18758-2) i 1994. Agnetha Fältskogs versjon. "When You Walk in the Room" ble i Sverige utgitt på CD-singlen WEA 5050467-3834-2-5 i 204. Produsenter var Agnetha Fältskog, Anders Neglin og Dan Strömkvist. Den finnes i flere versjoner, et par var remikset av henholdsvis Almighty og Soundfactory. "When You Walk in the Room" var den andre CD-singlen som var hentet fra CD-albumet, "My Colouring Book". Det var hennes første album på 17 år. Norsk versjon. Stein Vaker har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «En sang om deg». Ole Peter Rinnan. Ole Peter Schjølberg Rinnan (født 16. april 1845 i Trondhjem, død 8. januar 1929) var en norsk tollbodformann, sjømann og politiker (H). Han var sønn av skipper Otter Rinnan og Jørgine Birgithe Hundt, men ble oppdratt av sin farbror, lensmann Ole Peter Rinnan, frem til konfirmasjonsalder. Han arbeidet som snekker 1860–1865, og hadde styrmannseksamen fra 1872 og skipperborgerskap fra 1876. Han var sjømann i kystfarten med selskaper nordenfjells 1865–1876, dampskipsfører i kystfart og utenriksfart til 1881 og skipsfører til 1891. Fra 1891 var han arbeidsformann ved Trondhjems tollbod fra 1891. Rinnan var medlem av Trondhjem bystyre 1895–1901, herav formannskapet 1895–1898. Han var innvalgt på Stortinget fra Trondhjem og Levanger 1904–1906, og satt i Stortingets kirkekomité. Han ble tildelt 7. juni-medaljen. Andrew Cuomo. Andrew Mark Cuomo, født 6. desember 1957 i New York, er en amerikansk demokratisk politiker. Han var bolig- og byutviklingsminister i Bill Clintons regjering 1997 til 2001. Siden 1. januar 2011 har han vært guvernør i New York. Politisk karriere. Hans far, Mario Cuomo, tjenestegjorde først som delstatens statssekretær, senere som viseguvernør, og mellom 1983 og 1994 som guvernør. Andrew Cuomo avla 1979 kandidateksamen ved Fordham University, og i 1982 juristeksamen ved Albany Law School. Han deltok i farens seirende velgkamp i guvernørvalget 1982, og var en periode en av guvernørens medarbeidere. Cuomo arbeidet noen år som advokat i New York, og grunnla i 1986 Housing Enterprise for the Less Privileged (H.E.L.P.). Etter fire år som assisterende bolig- og byutviklingsminister, ble han i 1997 utnevnt av Bill Clinton som minister, et embete han innehadde til Bill Clintons andre mandatperiode som president endte. Cuomo var delstaten New Yorks generaladvokat i perioden 2007 til 2010. Hans forgjenger i embetet, daværende guvernør Eliot Spitzer, hadde bedt Cuomo undersøke om republikaneren Joseph Bruno, majoritetslederen i delstatens senat, ahdde misbrukt sin makt da han hadde beordret politiet til å skygge Bruno. Cuomo tiltrådte embetet som New Yorks guvernør 1. nyttårsdag 2011. Hans foreldre, kjæreste, samt Cuomos tre døtre overvar innsettelsesseremonien, hvor han hyllet sin forgjenger David Paterson, som hadde tatt over etter Spitzers sexskandale i 2008, for å ha greid seg gjennom den verste stormen. Cuomo mente delstaten New Yorks rykte lå nede, og at han ønsket å gjenopprette det. Av hans forgjengere var republikaneren George Pataki og demokraten Spitzer ikke invitert til seremonien. Personlig liv. Cuomos 13-årige ekteskap med Robert F. Kennedys datter Kerry, endte i seperasjon i 2003, etterfulgt av skilsmisse i 2005. De har tre barn sammen. Cuomo bor nå sammen med TV-kokken Sandra Lee. Polaråret 1910. Litteratur. * Øystein Fodstad. Øystein Fodstad (født 1943) er en prisbelønt norsk kreftforsker, kjent for sin forskning på mekanismene som gjør at kreft sprer seg. Han er fra Skreia, fikk cand.med. 1967 og dr.med. 1980 fra Universitetet i Oslo. I sine doktorgradsstudier jobbet han med kjemikerne Sjur Olsnes og Alexander Pihl for å påvise effekten av cellegiftene abrin og ricin ved Norsk Hydro sitt Institutt for Kreftforskning på Radiumhospitalet. Han ble i 1989 professor II i eksperimentell kjemoterapi. Han har siden 1992 laget noen magnetiske kuler som setter seg fast i kreftcellene. Ved å se hvor kulene er vet man hvor kreften er. I 2002 ble han direktør for Center for Basic and Translational Science ved USA Cancer Research Institute, lokalisert i USA Knollwood Hospital. Han leder Avdeling for tumorbiologi ved Radiumhospitalet. «Potetspiserne». «Potetspiserne» (nederlandsk: ') er et maleri av den nederlandske maleren Vincent van Gogh, som han malte i 1885 i Nuenen, Nederland, og som i dag befinner seg i Van Gogh-museet i Amsterdam. Van Gogh ønsket å fremstille vanlige småbrukere uten å forskjønne, og valgte seg bevisst grove og uskjønne modeller. I et brev skrev han: «Jeg har virkelig ønsket å lage det slik at folk forstår at disse menneskene, som spiser sine poteter i lyset fra den lille lampen sin, har dyrket jorden selv med de samme hendene de nå spiser med, og dermed handler det om hardt arbeid, at de dermed ærlig har tjent maten sin. Jeg ønsket å vise en helt annen måte å leve på enn vår – vi siviliserte mennesker. Så jeg ønsker definitivt ikke at alle bare skal beundre det eller akseptere det uten å forstå hvorfor.» Sosa (Eibenstock). Sosa er en bydel i byen Eibenstock i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Sosa er et statlig anerkjent rekreasjonssted. Sosa var tidligere en egen kommune i Landkreis Aue-Schwarzenberg og deretter Erzgebirgskreis. Kommunen var en del av forvaltningsfellesskapet Eibenstock frem til 1. januar 2011, da den ble innlemmet i Eibenstock gjennom kommunesammenslåing. Kommunen hadde 2 045 innbyggere den 31. desember 2010. Petrocerus catiena. "Petrocerus catiena" er en dagsommerfugl som tilhører familien Riodinidae. Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 35 millimeter), brun sommerfugl. Forvingene er litt tilspisset. Utbredelse. Arten er utbredt i Brasil. Systematisk inndeling. Arten ble tidligere regnet til slekten "Calydna". Pixus corculum. "Pixus corculum" er en dagsommerfugl som tilhører familien Riodinidae. Utseende. En liten, brun og hvit sommerfugl. Vingene er brune med en stor, snøhvit, trekantet flekk som strekker seg fra bakvingens bakkant til midten av forvingen. Det er en gul stripe ved ytterkanten av forvingen og et par små, oransje flekker i indre del av forvingen. Utbredelse. Arten er kjent fra Mexico i nord til Colombia i sør. Systematisk inndeling. Arten ble tidligere regnet til slekten "Nymphidium". Zabuella tenellus. "Zabuella tenella" er en dagsommerfugl som tilhører familien Riodinidae. Utseende. En nokså liten, påfallende smalvinget dagsommerfugl med temmelig lange antenner. Vingen er kamuflasjefarget i grått og brunt, forvingen er grå med et uregelmessig, brunt tverrbånd. På undersiden er det reglemssige, lyse segmenter på vingeårene. Utbredelse. Arten er utbredt i Argentina. Venusberg (Erzgebirge). Venusberg er en bydel i byen Drebach i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Venusberg var tidligere en egen kommune i Mittlerer Erzgebirgskreis og deretter Erzgebirgskreis. Kommunen var en del av forvaltningsfellesskapet Eibenstock fra 18. mars 1994 frem til 1. januar 2010, da den ble innlemmet i Drebach gjennom kommunesammenslåing. Kommunen hadde 2 321 innbyggere den 31. desember 2008. Petre M. Andreevski. Petre M. Andreevski (født 25. juni 1934 i Demir Hisar, død 25. september 2006 i Skopje) var en lyriker, dramatiker, prosa- og barnebokforfatter fra Makedonia. Han debuterte i 1960 med diktsamlingen «Knuter», og ga i alt ut 17 bøker. Hans tekster er oversatt til flere språk, og har blitt belønnet med "Brødrene Miladinov-prisen" to ganger og "Stale Popov-prisen" to ganger. Uvalgte verker utkom i 4 bind til 50-årsdagen i 1984. Han har arbeidet for makedonsk fjernsyn, vært redaktør av tidsskriftet "Razgledi" og var medlem av det makedonske vitenskapsakademiet. Alan Hirsch. Alan Hirsch (født 24. oktober 1959) er en Sør-Afrikansk missiolog og en ledende stemme innen den misjonale bevegelsen i den kristne Vesten. Han er forfatter av en rekke bøker om misjonal livsstil, og har vært med å grunnlegge flere organisasjoner som utruster til misjonal livsstil. Han er gift med Debra Hirsch, og har sammen med henne vært i kirkelig tjeneste de siste 20 årene, både i Australia og USA. Tidlig liv. Hirsch ble født inn i en jødisk familie i Johannesburg i Sør-Afrika i 1959. Han flyttet til Cape Town i 1963, og tilbragte barndommen og ungdomstiden der. På Universitetet i Cape Town studerte han økonomi og markedsføring. I 1983 flyttet han med familien til Australia. Selv om familien ikke praktiserte den jødiske troen i stor grad, ble Hirsch veldig påvirket av sin jødiske arv. Som 13-åring ble han politisk aktiv i kampen mot rasisme fordi han så på det som moralsk forkastelig. Han avtjente to års verneplikt i det Sør-Afrikanske forsvaret, der han «først ble introdusert for narkotika og så for Jesus». Selv om han ikke hadde mange kristne rundt seg i oppverksten, hadde han som tenåring en sterk fascinasjon for Jesus og dypt religiøse opplevelser. Etter at han flyttet til Australia hadde han en livsforvandlende opplevelse av Den Hellige Ånd som påvirket ham. Kort tid etter at han flyttet til Australia giftet han seg med Debra, som «levde i utkanten av samfunnet» på samme måte som Alan. De har vært gift i over 20 år, og vært i kristen tjeneste sammen like lenge. Utdannelse og tjeneste. Første år på Australian College of Theology (ACT) var Hirsch leder for en smågruppe for nyomvendte kristne, som inneholdt “homofile, lesbiske, Gothere, rusavhengige, prostituerte og noen relativt vanlige mennesker.” Han fortsatte engasjementet for denne gruppen gjennom hele sin teologiske utdannelse. I 1989 ble Hirsch-paret kalt til tjeneste for "South Melbourne Church of Christ", senere under navnet "South Melbourne Restoration Community". Hirsch ledet dette fellesskapet i 15 år. I 1994 ble han leder for "Avdeling for misjon, utdanning og utvikling" for distriktene Victoria og Tasmania hos "Churches of Christ in Australia". I løpet av disse årene plantet han og konen to kirker i randsonen av samfunnet, for vanskeligstilte og fattige i Melbourne. Det var her han fikk førstehåndskunnskap om misjonal livsstil og å leve inkarnert i kulturen. Hirsch kaller dette den «misjonal-inkarnasjonelle impulsen» i sin bok "The Forgotten Ways". Dette paradigmet har blitt sentralt for hans liv og forfatterskap. I løpet av denne tiden startet Hirsch det misjonale opplæringssystemet "Forge Mission Training Network". "Forge" utvilket seg til å bli den kraftigste stemmen og det største aktøren for å gjenoppdage misjonale former for kristendom i Australia. Selv om "Forge" nå har avviklet driften i Australia har nettverkets påvirkning spredd seg til Nord-Amerika. Det finnes i dag aktive nettverk i Canada og USA. Etter femten års tjeneste for "South Melbourne Restoration Community" ønsket Debra og Alan Hirsch en bredere tjeneste for kirken. Paret flyttet til Los Angeles, hovedsakelig for at Alan kunne forsette sine studiene ut over den lavere graden i teologi. Søknaden til Fuller Theological Seminary ble ikke godkjent, men Alan underviser ved Fullers Doctor of Ministry-program. Paret mener at kirken i Nord-Amerika har en avgjørende rolle for fremtidens kirke i Vesten. Anders Beyer. Anders Beyer (født 24. desember 1958 i Rønne) er en dansk musikkskribent og orkesterleder. Siden 1989 redaktør av Dansk Musiktidsskrift (DMT). Han var 1995–2004 ansatt på Dagbladet Information som musikkritiker. Beyer er ensembleleder for Athelas Sinfonietta Copenhagen som primært spiller nyere samtidsmusikk. Han er fra august 2012 direktør for Festspillene i Bergen. Lars A. Akslen. Lars Andreas Akslen (født 31. desember 1957 i Ålesund) er en prisbelønt norsk kreftforsker. I 1993 fikk han dr.med. på en avhandling der han viste at kreft i skjoldbruskkjertelen er dobbelt så vanlig i Nord-Norge, og mente russernes prøvesprengninger i nord på 60-tallet var en mulig årsak. Han er professor i patologi ved Gades Institutt med bistilling ved Haukeland sykehus, og leder i dag kreftbiologigruppen som ble etablert i 1995. Han har også gjesteforsket i USA, sist ved Harvard Medical School i Boston I sin forskning har de studert molekylære endringer i kreftsvulster. De har sett inn i mikroskop på «karnøster», det er blodkar eller blodårer som vokser i ring i stedet for å forgrene seg som normalt. Karnøstene vil vise hvor kreftsvulster lager nye blodårer, og en kan følge med på disse for å raskere påvise kreft. Succuba. Succuba er et eksperimentell rock/støyrock-band fra Horten. Debutalbumet "No Arms/No Cake" kom i 2008 og ble kjøpt inn under Innkjøpsordningen for musikk. "Chief Pointy Head" kom i 2012 og har fått gode kritikker. Succuba ble «Ukas Urørt» 26. mars 2012. Bandet ble startet ved at Lillegard Elisassen (gitar/vokal) og Per-Ole Fanuelsen (perkusjon/trommer) lærte seg å spille instrumenter og lage sine egne låter på musikkrommet på ungdomsskolen. Senere kom Øyvind Nordrum Brattås (trommer) til, og deretter Øystein Goksøyr Aasen (bass/synth/vokal). De oppgir inspirasjonskilder som Butthole Surfers, Captain Beefheart, Cows, Melvins, Meshuggah, Primus, The Jesus Lizard, The Swans og Ween. De har blitt sammenlignet med Melvins. Hamburger SV (kvinner). Hamburger Sportsvereins kvinnelag er kvinnefotballaget til den tyske fotballklubben Hamburger SV fra Hamburg. Førstelaget spiller i Bundesliga. Historie. Hamburg satset på kvinnefotball så tidlig som 1970, og var relativt tidlig ute i Tyskland med det. De bemerket seg ikke nasjonalt før i 1976, da de kvalifiserte seg til gruppespillet, effektivt åttendedelsfinalen, i det tyske mesterskapet. Der røk de ut for FC Hellas Marpingen fra Saarland. Deretter var Hamburger SV borte fra mesterskap og cup i lengre tid, og dukket først opp i cupen for første gang i 1991-1992-sesongen, der de øyeblikkelig ble slått ut av Grün-Weiß Brauweiler. Hamburg greide endelig å kvalifisere seg til den første felles Bundesliga i 1997-1998. Hamburg var dermed også forhåndskvalifisert til cupens første runde, der de tapte stygt 0-8 for 1. FFC Turbine Potsdam. Hamburg endte også helt sist i Bundesliga og rykket ned. Hamburg var tilbake i 2001-2002-sesongen, men rykket også da ned som dårligste lag. Året før greide Hamburg kunststykket å vinne sin første cupkamp, mot FCR Duisburg etter forlegning, et svært overraskende resultat. De tapte neste kamp på straffespark. Neste års cup, da altså cupen i 2001-2002, som korresponderte med perioden de hadde i Bundesliga, ble en stor overraskelse. Laget kom helt til finalen, der de tapte 0-5 mot 1. FFC Frankfurt. Hamburg gikk rett opp, og deltok igjen i Bundesliga i 2003-2004-sesongen. Der ble det en svært overraskende sjetteplass for laget, som dermed kvalifiserte seg direkte til neste sesong for første gang. Hamburger SV forsvarte plassen også i 2004-05-sesongen med en niendeplass. I 2005-2006-sesongen gikk det langt bedre. Hamburger SV kom til kvartfinalen, som de tapte på forlegning mod Duisburg, og de endte på femteplass i serien. Deretter gikk det igjen nedover, og i 2007-08-sesongen sesongen var de to plussmål fra nedrykk. Igjen tok Hamburg et byks opp på midten av tabellen året etter, og har siden variert annenhvert år fra nedrykksstrid til øvre halvdel. Eksterne lenker. Hamburg Ordzjonikidzevskaja. Ordzjonikidzevskaja (russisk: Орджоникидзевская, ingusjetisk: Курай-Юрт – "Kuraj-Jurt") er en stanitsa (landsby) i republikken Ingusjetia i Russland. Den ligger like ved grensa til naborepublikken Tsjetsjenia, rundt 20 kilometer nordøst for Nazran og den nye republikkhovedstaden Magas, og rundt 50 kilometer vest for Tsjetsjenias hovedstad Groznyj. Sentrum ligger på venstre bredd av elva Sunzja, men bebyggelsen har nå spredt seg ut på begge sider av elva. Ordzjonikidzevskaja er administrativt senter for rajonen Sunzja. I 2011 hadde stedet innbyggere. Ettersom Ordzjonikidzevskaja formelt har status som stanitsa er den den største «landsbybosetning» i Russland og en av de største i verden. Historie. Den ingusjiske landsbyen Kuri-Jurt eksisterte fram til 1845. På samme sted ble det i 1850, i løpet av Kaukasuskrigene, grunnlagt en stanitsa for Terek-kosakker, og den fikk navnet "Sunzjenskaja", oppkalt etter elva. Stedet ble bosatt av kosakker fra venstre bredd av elva Terek. Allerede i 1852 ble navnet endret til "Sleptsovskaja", etter generalmajor Nikolaj Sleptsov (1815–1851) i den russiske arme, som ble drept i kamp mot tsjetsjenerne under Imam Sjamil. Da ingusjeterne som var blitt tvangsdeportert til Sentral-Asia under andre verdenskrig fikk lov til å vende tilbake, ble mange av dem bosatt i Ordzjonikidzevskaja og andre landsbyer i Sunzjadalen. Etter gjenopprettingen av den tsjetsjensk-ingusjetiske autonome sosialistiske sovjetrepublikk i 1957 ble landsbyen omdøpt til Ordzjonikidzevskaja, til ære for den sovjetiske politikeren «Sergo» Ordzjonikidze, kjent som organisatoren av «av-kosakkisering» og tvangsflytting av en rekke kosakk-landsbyer i regionen. Etter delingen av den tsjetsjensk-ingusjetiske republikken i 1992 ble grensa mellom Tsjetsjenia og Ingusjetia lagt langs Ordzjonikidzevskajas bygrense i øst. Under krigene i Tsjetsjenia på 1990-tallet strømmet tusenvis av flyktninger over grensa fra Groznyj og andre deler av naborepublikken. Mange av dem ble plassert i teltleire ved Ordzjonikidzevskaja, og i løpet av noen få år ble folketallet i landsbyen mangedoblet. Bystatus. Det har flere ganger blitt foreslått å gi Ordzjonikidzevskaja bystatus, men per 2012 er ennå ikke spørsmålet avgjort. I 1994, i et intervju i avisa «Ingusjetia», foreslo N. Kodzojev, leder for historieseksjonen ved Ingusjetias Institutt for Humaniora, å gi Ordzjonikidzevskaja og den nærliggende landsbyen Karabulak status som byer. I august 1995 fikk Karabulak bystatus, mens spørsmålet om Ordzjonikidzevskaja ble utsatt. I 2002 ble et forslag fra parlamentsmedlem I.U. Abadijeva om å tildele bystatus til Ordzjonikidzevskaja lagt fram for nasjonalforsamlingen i Republikken Ingusjetia. Det ble foreslått å gi den nye byen det historiske navnet Kuri-Jurt. Nasjonalforsamlingen drøftet saken, men tok ingen avgjørelse. I oktober 2004 appellerte kontorsjef A. Nakastojev i Sunzja-distriktet til presidenten i Ingusjetia, med forslag om å slå sammen Ordzjonikidzevskaja med de nærliggende landsbyene Troitskaja og Nesterovskij til en ny by med over innbyggere, og kalle den sammenslåtte byen Ordzjonikidze. Næringsliv og infrastruktur. I Ordzjonikidzevskaja finnes enkelte bedrifter for bearbeiding av landbruksprodukter, blant annet Sunzja-meieriet. Ordzjonikidzevskaja ligger ved jernbanestrekningen Beslan–Groznyj–Gudermes, som ble åpnet i 1894. Stasjon i byen heter fremdeles "Sleptsovskaja". En smalsporet jernbane for tømmertransport gikk tidligere herfra til landsbyen Galasjki høyere opp i Sunzja-dalen i det sørlige Ingusjetia, men den ble stengt på begynnelsen av 1980-tallet. Den russiske hovedveien M29, som går fra Rostov-na-Donu via Groznyj til grensa mot Aserbaidsjan, passerer forbi Ordzjonikidzevskaja. Like vest for byen ligger en flyplass for Russlands luftforsvar. Polycaena. "Polycaena" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Små (vingespenn 20-30 millimeter), spinkle dagsommerfugler. Oversiden er brungul eller brunoransje med mørkere flekker. Undersiden er hvit med svarte flekker og et smalt, oransje bånd langs ytterkantene. Levevis. Disse sommerfuglene er fjell-insekter som kan finnes like opp til snøgrensen. I alle fall én av artene har larver på planter i slekten "Androsace" (nøkleblomstfamilien). Utbredelse. Slekten er utbredt i Sentral- og Øst-Asia,stort sett innefor grensene til Folkerepublikken Kina. Saribia. "Saribia" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Middelsstore (vingespenn 40-50 millimeter), brune dagsommerfugler. Bakvingen ender i to korte, slanke stjerter. Undersiden er rødbrun med smale, hvite tverrstriper, en liten, oval øyeflekk i spissen av forvingen og en større, skjev øyeflekk ved ytterkanten av bakvingen, som har en rad av smale, mørke flekker langs ytterkanten. Utbredelse. Slekten er utbredt på Madagaskar. Takashia nana. "Takashia nana" er en dagsommerfugl som tilhører familien Riodinidae. Utseende. En liten, spraglete sommerfugl med avrundede vinger. Oversiden er gulaktig med to bølgete, svarte tverrbånd ytterst i vingen og svarte flekker lenger inne. Undersiden er hvitaktig med tette, svarte flekker. Utbredelse. Arten er utbredt i Kina. Lars Vatten. Lars Johan Vatten (født 20. august 1952 i Trondheim) er en prisbelønt norsk kreftforsker. Han har cand.med. 1980 fra Universitetet i Tromsø, mastergrad i public health 1988 fra University of South Carolina, og dr.med. 1990 fra Universitetet i Trondheim på avhandlingen "Prospective studies of the risk of breast cancer". Fra 1996 har han ledet Avdeling for epidemiology samme sted. Året 2002/03 var han professor i det samme ved Universitetet i Bergen. Ellers ble han i 2010 senior research consultant ved International Prevention Research Institute i Lyon etter at han i 2009 ble gjesteforsker ved Harvard School of Public Health i Boston. Adilabad. Adilabad er en by i delstaten Andhra Pradesh i India. Byen er distriktshovedstad i distriktet Adilabad. Adilabad hadde ved folketellingen i 2011 en befolkning på. Río Hondo-demningen. Río Hondo-demningen, inklusive "El Frontal-diket", er en dam og vannkraftstasjon i elva Río Dulce i det sentral-nordlige Argentina (Provincia de Santiago del Estero), i departementet Río Hondo, 3,5 km fra byen Termas de Río Hondo. Anlegget stod ferdig utbygget i 1967. Reservoaret på 330 km² areal og 1.270 millioner m³ vannvolum, strekker seg inn i naboåprovinsen Tucumán. Vannkraftverket har installert vannkraftproduksjon på maksimalt 17,5 MW, med en årsproduksjon på 93 GWh elektrisk kraft årlig. Demningen er 39,5 meter høy og 2 369 meter lang. Inklusive jordvoller og sideanlegg er hele diket "El Frontal" totalt 4 325 meter langt. Anlegget gir irrigasjon til et jordbruksområde på ialt 300 000 hektar (3 000 km²). I 2011 inntraff en omfattende og alvorlig fiskedød i reservoaret. Florentino Ameghino-demningen. Florentino Ameghino-demningen er en dam og vannkraftstasjon i elva Río Chubut i det sentrale Argentina (Provincia de Chubut), 140 km vest for byen Trelew. Anlegget stod ferdig utbygget i 1963, etter 20 års utbygging. Reservoaret har 20 km² areal og 65 millioner m³ vannvolum. Vannkraftverket har installert vannkraftproduksjon på maksimalt 60 MW fordelt på 2 x 30 MW francisturbiner. Demningen er 113 meter høy og 225 meter lang. Futaleufú-demningen. Futaleufú-demningen, også kjent under navnet "Amutui Quimey", er en demning med et kompleks av vannkraftverk i elva Río Chubut ved Andesfjellene i det vestre Argentina (Provincia de Chubut), 12 km vest for byen Trevelin og 45 km fra Esquel. Anlegget stod ferdig utbygget i 1976, etter fem års utbygging. Reservoaret er på 92 km² areal og 8.400 millioner m³ vannvolum, og drenerer ialt 4.660 km². Vannkraftverket har installert vannkraftproduksjon på maksimalt 448 MW fordelt på 4 x 157 mw francisturbiner. Årsproduksjonen av elektrisk kraft er 2.900 GWh. Demningen er 120 meter høy og 481 meter lang. Maksimal fallhøyde er 150 meter. Opprinnelig bestod det området som nå er regulert, av fire små, naturlige innsjøer. Connais-tu. «Connais-tu» er en opprinnnelig fransk sang, skrevet av Jean Renard (melodi) og Pierre Havet (tekst). Carl Sigman skrev en engelskspråklig tekst. Den har tittelen «Losing You» Norsk versjon. Britt Viberg har skrevet en norsk tekst. Den heter «Mister deg». Abisara. "Abisara" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Middelsstore (vingespenn 35-50 millimeter), forholdsvis slanke, brune dagsommerfugler. Bakvingen er ofte trukket ut til en kort stjert. Oversiden er vanligvis ensfarget mørkbrun, eller med et lyst tverrbånd i forvingen. Undersiden er lysere brun, gjerne med lyse tverrstriper og uregelmessige øyeflekker langs vingenes ytterkant. Levevis. Larvene lever på planter i familien Myrsinaceae. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia og Afrika. Manmad. Manmad er en by i delstaten Maharashtra i India. Den ligger i distriktet Nashik. Byen hadde i 2008 en befolkning på. Manmad er et jernbaneknutepunkt. Put Your Head on My Shoulder. «Put Your Head on My Shoulder» er en sang skrevet av den canadiske sangeren og låtskriveren Paul Anka. Ankas versjon ble utgitt på singelen ABC-Paramount 4510040 i 1959. Den ble arrangert og dirigert av Don Costa. B-siden var «Don't Ever Leave Me». Sangen ble popularisert på nytt, da den ble utgitt på singlen Capitol CL 15571 med The Lettermen i november 1968. Produsent var Al DeLory. B-siden var «Mary's Rainbow». Denne sangen må ikke forveksles med The Beach Boys' «Don't Talk (Put Your Head on My Shoulder)» (Brian Wilson/Tony Asher) fra "Pet Sounds" (1966), som den har mye til felles med musikalsk. Norsk versjon. O. Røstad har skrevet en norsk tekst. Den bærer tittelen «Vær hos meg når du våkner». Paralaxita. "Paralaxita" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Middelsstore (vingespenn 35-45 millimeter), brune dagsommerfugler med avrundede vinger. Oversiden er mørkbrun, spissen av forvingen smalt rødlig. Forvingen kan ha en hvit flekk eller et hvitt tverrbånd. Hunnene er noe lysere enn hannene. Undersiden er rødbrun med tallrike, svarte og metallisk blå flekker. Bakvingen har en smal, lys stripe langs ytterkanten. Levevis. Sommerfuglene lever i tropisk regnskog der de holder seg inne i skyggen på skogbunnen. De sitter mest stille gjemt under et blad, eller flyr rastløst omkring og setter seg bare et par sekunder om gangen. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, der den finnes i Thailand, Burma, Malaya, på Sumatra og Borneo i tillegg til noen mindre øyer. Laxita. "Laxita" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 28-35 millimeter), brune dagsommerfugler med avrundede vinger. Slekten ligner mye på den nærtbeslektede "Paralaxita", men disse artene er jevntover litt mindre enn "Paralaxita"-artene. Oversiden er brunsvart med et oransje felt ved forvingens spiss, eller purpurfarget. Undersiden er mørkt rødbrun med svarte felter og en rad av metallisk blå flekker (færre enn hos "Paralaxita") på bakvingen. Langs bakvingens ytterkant er det en dobbel, lys stripe. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, der den finnes i Burma, Kambodsja, Malaya, Sumatra, Java og Borneo. Stiboges nymphidia. "Stiboges nymphidia" er en dagsommerfugl som tilhører familien Riodinidae. Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 30-35 millimeter), svart og hvit sommerfugl. Vingenes ytterkanter er bølgete. Vingenes overside er hvit i midten, med bredt svarte kanter. Det er noen små, hvite flekker ved spissen av forvingen. Stiboges. "Stiboges" er en slekt av dagsommerfugl som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 30-35 millimeter), svarte og hvite sommerfugler. Vingenes ytterkanter er bølgete. Vingenes overside er hvit i midten, med bredt svarte kanter. Det er noen små, hvite flekker ved spissen av forvingen. Dodona. "Dodona" er en slekt av dagsommerfugl som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Middelsstore (vingespenn 30-45 millimeter), brunlioge sommerfugler. Bakvingen er vanligvis trukket ut til en kort spiss. Oversiden er brun med lyse (hvite til oransje) flekker, sjeldnere med lyse tverrbånd eller større felter. Undersiden er lysere brun, med lyse tverrstriper, kan også være kremgul med mørke tverrstriper. Levevis. Disse sommerfuglene lever i skog, til dels i ganske stor høyde over havet. Larvene lever på planter i slekten "Maesa" (Myrsinaceae). Zemeros. "Zemeros" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 35 millimeter), brunlige dagsommerfugler. Oversiden er mørkbrun med enten oransje tverrstriper eller rader av små, hvite prikker. Levevis. Larvene lever på planter i slekten "Maesia" (Myrsinaceae). Andrew McFarlane. Andrew McFarlane var en britisk skipsfører og selfanger som har blitt kreditert som en av de første til å gjennomføre en ilandstigning på det antarktiske kontinent. McFarlane førte i 1820–21 brigantinen «Dragon» av Liverpool på en selfangstekspedisjon til Sør-Shetlandsøyene. Den 16. desember 1820 rapporterte Robert Fildes på selfangstskuta «Cora» at McFarlane hadde gått iland på fastlandet sør for Deceptionøya, uten å finne noen pelsseler der. Det er raportert om minst to andre selfangstekspedisjoner som skal ha vært iland på Antarktishalvøya denne sesongen. På Greenwich Island er det oppført en plakett til minne om kaptein McFarlane. Denne plaketten står på Antarktistraktatens liste over historiske steder og kulturminner i Antarktis. USS «Kanawha» (AO-1). USS «Kanawha» (AO-1) antagelig utenfor New Caledonia rett før Guadalcanal-Tulagi-invasjonen USS «Kanawha» var det første spesialbygde forsyningsskipet for drivstoff, bygget for den amerikanske marinen. Etter sjøsetting i 1915 deltok skipet i en aktiv rolle under 1. verdenskrig i Atlanterhavsflåten. Etter krigen opererte hun frem til 1929, langs den amerikanske vestkysten. I 1934 ble skipet igjen satt i tjeneste for US Navy. Som en del av Stillehavsflåten, opererte hun igjen langs vestkysten. Oppgavene besto av forsyninger til skip og offshoreinstallasjoner. Skipet gjennomgikk en overhaling og modernisering i desember 1941 i forbindelse med at USA gikk med i krigen. I mars 1942 var hun klar for de forsyningsoppgaver som venter. Etter å ha vært aktiv nesten resten av året måtte skipet igjen til en overhaling, som ble fullført i februar 1943. Den neste basen var så Pago Pago, deretter opererte hun fra havnen i Tulagi de neste to månedene. Oppankret ved Tulagi den 1. april, etter å ha forsynt amerikanske skip ved Guadalcanal, tømte mannskapet det meste av tankene. Her ble hun liggende å vente på eskortefartøy, som skulle eskortere henne tilbake til Pago Pago, for å fylle tankene på nytt. Forsinkelser gjorde at eskorten ikke ankom før morgenen den 7. april. I forberedelsene før avgang fylles eskorteskipene opp. Men i løpet av denne tiden kommer en melding om at japanske bombefly er på vei. Da USS «Kanawha» nådde munningen av havnen, dukket de første japanske flyene opp over Ironbottom Sound. De 15 japanske Aichi D3A (Val) stupbombeflyene som hadde kurs for havnen i Tulagi, så at USS «Kanawha» forsøkte å unnslippe. 5 av flyene gikk da til angrep på skipet. «Kanawha» fikk flere direkte treffere. En traff den fremste tanken og minst en gikk gjennom dekket og eksploderte i maskinrommet. Hun blir liggende uten motorkraft og ute av kontroll, så det ble beordret evakuering. Etter at flyangrepene var over, gikk mannskap igjen ombord. De klarte å få flammene i fremre tank under kontroll og fikk koblet slep. Mannskapet kjempet mot flammene fra akterenden og maskinrommet, men da det ble mørkt måtte de gi opp. Faren for å bli et lett mål for fiendtlige angrep var for stor. Veteranskipet ble da satt på grunn. Tidlig om morgenen den 8. april fikk tidevannet løftet skroget opp og dro det utover. Der sank hun i stillhet. Nitten av mannskapet ble drept under angrepene. USS «Kanawha» fikk en Battle star for sin innsats i krigen. I dag er vraket et populært dykkested for turister. Dicallaneura. "Dicallaneura" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Middelsstore (vingespenn 35-45 millimeter), brunlige dagsommerfugler. Bakvingen er ofte trukket ut til en kort, bred stjert. Oversiden kan være ensfarget mørkbrun, eller brunoransje med svarte vingespisser. Undersiden er livlig tegnet i brunt, hvitt og svart. Utbredelse. Slekten finnes bare på Ny-Guinea og noen omkringliggende øyer. Praetaxila. "Praetaxila" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Middelsstore (vingespenn 45-50 millimeter), brunlige dagsommerfugler, store til Riodinidae å være. De kan minne mye om flikvinger (Nymphalidae). Oversiden er rødbrun eller brun med noen svarte og/eller hvite flekker. Undersiden er livlig tegnet i brunt, svart, hvitt og oransje. Det er markert forskjell mellom kjønnene, hunnene etterligner kanskje giftige monarksommerfugler i slekten "Tellervo." Levevis. Larvene lever på planter i nøkleblomstfamilien. Utbredelse. Slekten er utbredt på Ny-Guinea og i Australia. Alle ti artene forekommer på Ny-Guinea, "P. segecia" også i det nordøstlige Australia. Taxila haquinus. "Taxila haquinus" er en dagsommerfugl som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 40 millimeter), brunlige dagsommerfugler med rundede vinger. Som ofte hos Riodinidae er det markert forskjell mellom kjønnene. Hannen er svartbrun på oversiden, med et litt lysere felt ved forvingens spiss. Hunnen er brunoransje med brune flekker og et hvit skråflekk ved vingespissen. Ben Gazzara. Biagio Anthony Gazzarra (født 28. august 1930 i New York City, død 3. februar 2012 i New York City), kjent som Ben Gazzara, var en amerikansk film-, scene-, og Emmy Award-vinnende TV-skuespiller og regissør. Gazzara ble født i New York City, sønn av italienske innvandrere Angelina (née Cusumano) og Antonio Gazzarra, som var en arbeidsmann og snekker. Gazzara vokste opp i New Yorks Kips Bay nabolag. Han bodde på 29th Street og gikk på New York Citys Stuyvesant High School, og ble til slutt uteksaminert fra Saint Simon Stock i Bronx. Noen år senere sa han at hans kjærlighet for teater hadde reddet ham fra et liv i kriminalitet i løpet av tenårene. Han dro til City College of New York for å studere elektroteknikk. Etter to år angret han. Han tok klasser i skuespill ved Dramatic Workshop of The New School i New York med den innflytelsesrike tyske regissøren Erwin Piscator og etterpå ble det Actors Studio. Gazzaras meste kjente roller på film var i Capone (1975), Road House (1989), The Spanish Prisoner (1997), Buffalo '66 (1998), The Big Lebowski (1998), The Thomas Crown Affair (1999), Summer of Sam (1999), Dogville (2003) og 13 (2010) hvor han spilte mot Jason Statham, 50 Cent og Mickey Rourke. Gazzara ble diagnostisert med strupekreft i 1999. Den 3. februar 2012 døde han av kreft i bukspyttkjertelen på Bellevue Hospital Center i New York City. Taxila (sommerfugl). "Taxila " er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae. Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 40 millimeter), brunlige dagsommerfugler med rundede vinger. Som ofte hos Riodinidae er det markert forskjell mellom kjønnene. Hannen er svartbrun på oversiden, med et litt lysere felt ved forvingens spiss. Hunnen er brunoransje med brune flekker og et hvit skråflekk ved vingespissen. Undersiden hos begge kjønn er oransje med sølvfargede og svarte flekker. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia fra Assam i vest til Borneo og Sumatra i øst. Buffalo '66. Buffalo '66 er film fra 1998 regissert av multikunstneren Vincent Gallo, ern nærmest semi-selvbiografisk helaftens film debut. Gallo og Christina Ricci er stjernerne i filmen og birollene omfatter Mickey Rourke, Rosanna Arquette, Ben Gazzara, og Anjelica Huston. Gallo har også komponert og fremført mye av musikken til filmen. Empire listet den som den 36. største uavhengige filmen noensinne laget. Den ble filmet i og rundt Gallo's opprinnelige hjmested Buffalo, New York. Billy Brown har nettopp vært fem år i fengsel for en forbrytelse han ikke har begått, ute av fengsel kidnapper han en ung danser ved navn Layla (Christina Ricci) og tvinger henne til å late som hun er hans kone. Layla lar seg bli kidnappet, og det er klart hun er romantisk tiltrukket av Billy fra starten, men Billy er hele tiden tvunget til å håndtere sine egne demoner, hans ensomhet og hans depresjon. Hans Hagerup-Lyngvær. Hans Sivert Christian Hagerup-Lyngvær (født 28. april 1856 i Aukra, død 1906 i Trondhjem) var en norsk gråsteinsmurer, fagforeningsmann og politiker (V). Han var sønn av husmann og fisker Anders Knudsen Lyngvær og Karen Jonsdatter, og faren ble enkemann før sønnen nådde skolepliktig alder. Sønnen ble døpt Hans Sivert Christian, og i dåpsattesten er hjemstedet Lyngvær i Aukra brukt som etternavn. I oppveksten ble han ofte tiltalt ved patronymikonet Andersen etter faren, men brukte ellers sine bosteder som navn, ettersom familien flyttet endel rundt. Presten la merke til guttens skoleevner, og da han var gammel nok, ble han sendt til Tromsø Seminarium, hvor han bestod opptaksprøven. Det er imidlertid uvisst hvorfor Lyngvær aldri begynte der. Isteden dro han sørover til Trondhjem, hvor han ble opptatt ved underoffiserskolen. Han ble erklært udyktig til tjeneste etter blant annet epileptiske anfall, og dro til Fræna, hvor han som 16-åring begynte å arbeide med grøvegraving og sildefiske for gårdbruker Adolf Hagerup. Hagerups kone var en fjern slektning av Lyngværs mor, så Lyngvær tok til seg navnet H.C. Hagerup. Han skulle senere bli fradømt retten til å bruke det beskyttede navnet Hagerup, og brukte derfor formen Hagerup-Lyngvær. Som 17-åring skrev han andres navn på tre garantisedler hos en kjøpmann, som krevde en slik sikkerhet for å gi ham litt mat og penger. Han ble behandlet som en tidligere straffedømt. Som 13-åring ble han nemlig anmeldt og dømt til 12 slag med bjørkeris for å ha stjålet noen bær fra en frukthage. Derfor ble Hagerup-Lyngvær høsten 1874 dømt til hele seks års straffarbeid av byfogden i Molde. Han fikk en tidligere lærer til å søke kongen om benådning på vegne av seg, og straffen ble redusert til halvannet år. Straffen ble sonet i Trondhjem, hvor han fikk lovord for eksemplarisk oppførsel og gjenytelser i form av lesestoff. Etter endt soning fikk han hyre på en tysk båt som skulle til Spania, og seilte mellom middelhavslandene i noen måneder. Tilbake i Norge fra 1877 var han rallar på Rørosbanen, og bidro aktivt i organiseringen av arbeiderbevegelsen. I 1883 ble han gift, og bosatte seg på Singsaker i Trondhjem. Hagerup-Lyngvær livnærte seg som gråsteinsmurer, og fortsatte dessuten arbeidet som la grunnlaget for arbeiderbevegelsen i Trøndelag. I 1894 lot han seg nominere til Stortinget fra Trondhjem og Levanger for partiet Venstre. Hagerup-Lyngvær, kjent som «murer Hagerup», sanket nok stemmer til å vinne et mandat, men partiet Høyre, særlig med organet "Adresseavisen" og varaordfører Baard Iversen i spissen, fant ut om Hagerup-Lyngværs fortid. Tidligere straffedømte var dengang ikke valgbare, og Hagerup-Lyngvær ble påny anmeldt. Han hadde aldri søkt om såkalt æresoppreisning, en ordning som ble innført i 1884. Plassen på Stortinget ble han følgelig fradømt. Rettssaken mot ham ble senere en viktig begrunnelse for å oppheve bestemmelsen. Hagerup-Lyngvær ble leder for Venstres manntallskontor i byen, der man sørget for at arbeidere med høy nok inntekt fikk avlagt ed for magistraten og gitt stemmerett. Ved de påfølgende stortingsvalgene valgte byen utelukkende radikale Venstre-menn, og etterhvert fikk Venstre også flertall i bystyret. Double Team. Double Team er en amerikansk actionfilm fra 1997, regissert av Hongkong-filmskaperen Tsui Hark i sin amerikanske regidebut. I hovedrollene er Jean-Claude van Damme, Dennis Rodman og Mickey Rourke. Van Damme spiller antiterror-agenten Jack Quinn, som er tilordnet til å bringe en unnvikende terrorist kalt Stavros (Mickey Rourke) til rettferdighet. Ting blir personlig når Stavros kidnapper Quinns gravide kone, etter at hans egen kjæreste og barn ble drept i et attentat som gikk galt. Medvirkning til Quinn i hans redning er hans prangende våpenforhandler Yaz (Dennis Rodman). En kritisk og kommersiell fiasko, filmen ble også nominert til og «vant» tre Golden Raspberry Awards: Verste mannlige birolle (Rodman), verste New Star (også Rodman) og verste Screen Par (Rodman og van Damme). Thursday. Thursday er en amerikansk krim / thriller / svart komedie fra 1998 skrevet og regissert av Skip Woods. I rollene finner man Thomas Jane, Aaron Eckhart, Paulina Porizkova, James LeGros og Mickey Rourke. Bullet (1996 film). "Bullet" er en krim-drama fra 1996 regissert av Julien Temple og med skuespillere som Mickey Rourke, Tupac Shakur, John Enos III, Ted Levine, Adrien Brody og Donnie Wahlberg. Manuset ble skrevet av Rourke og Bruce Rubenstein. Filmen ble sluppet en måned etter Shakur ble drept. Mickey Rourke var også musikkens veileder i filmen. Den hadde en begrenset distribusjon på kinoer i USA og ble tatt opp i New York med en betydelig del i Brooklyn. Het sand. White Sands er en film fra 1992 regissert av Roger Donaldson og er skrevet av Daniel Pyne for Warner Bros. Filmen handler om en amerikansk sørvestlig småbysheriff som finner et lik i ørkenen med en koffert og $. Han etterforsker mannen og snubler inn i en FBI-etterforskning. Filmen har en rekke stjerner som Willem Dafoe, Mary Elizabeth Mastrantonio, Samuel L. Jackson og Mickey Rourke. Liste over elver i Hordaland. Dette er ei liste over elver i Hordaland fylke. Elver og vassdrag i Hordaland. Hordalands lengste elv er Vosso (Bolstadelvi), som munner ut innerst i Bolstadfjorden. Vassdraget er også fylkets største regnet i nedbørfeltets areal. Øst for Vossevassdraget ligger Nærøydalselvi, som munner ut ved Gudvangen i Sogn og Fjordane. De fleste andre større vassdrag i fylket ligger i Hardanger, og renner ned fra Hardangervidda. I Røldal, lengst sørøst i fylket, ligger Brattlandsdalsåa, som munner ut i Suldalsvatnet og utgjør øverste del av Suldalsvassdraget. Ved Odda munner Opo ut i Sørfjorden, og ved Tyssedal, like nord for Odda, rant engang Tysso ut, men denne elva er i dag fullt utbygd til kraftproduksjon. Ved Kinsarvik kommer Kinso ned fra vidda, og ved Eidfjord løper Veig og Bjoreio sammen i Eidfjordvatnet og fortsetter ut i Eidfjorden som Eio. Flere av de store østlandsvassdragene har sine øverste kilder i Hordaland, blant annet Numedalslågen og Skiensvassdraget, som begge starter på Hardangervidda. Et av Drammensvassdragets øverste tilløp, Ustekveikja, har utspring ved Finse. Lengre vest i fylket er elvene kortere og nedbørfeltene mindre, men på grunn av den svært høye årsnedbøren i området er elvene her svært vannrike. De største av dem er alle utnyttet til kraftproduksjon, så som Tysseelva, Daleelvi, Ekso og Moelva. Liste over elver. Hver linje inneholder elvas navn og hvor den munner ut. Sideelver er innrykket i forhold til hovedelva. Sideelver er listet i den rekkefølge de munner ut i hovedelva, regnet fra munningen til kilden. Lista er begrenset til elver med nedbørfelt over 20 km² eller middelvannføring over. For bedre oversikt er lista delt opp i tre distriktsvise avsnitt: «Sunnhordland», «Hardanger» og «Midt- og Nordhordland». Større vassdrag er skilt ut i egne avsnitt. Lista omfatter "kun" elver som helt eller delvis ligger i Hordaland. Eksterne lenker. Hordaland Angel Heart. Angel Heart er en amerikansk mystery/skrekkfilm skrevet og regissert av Alan Parker, i hovedrollen finner vi Mickey Rourke, Robert De Niro, og Lisa Bonet. Filmen er fra romanen Falling Angel av William Hjortsberg, og er vanligvis trofast mot romanen med de unntak er introduksjonen av et barn av Epiphany Proudfoot unnfanget ved en voodoo seremoni ved "en djevel", og at romanen aldri forlater New York City, oppstår mens mye av handlingen av filmen er i New Orleans. En svært stemningsfull film, kombinerer Angel Heart elementer av film noir, hardkokte detektivromaner og gru. Harley Davidson and the Marlboro Man. Harley Davidson og Marlboro Man er en actionfilm fra 1991 med Mickey Rourke og Don Johnson. Filmen ble skrevet av Don Michael Paul og regissert av Simon Wincer. Filmen var en kritisk og økonomisk fiasko, og tjente bare $ 7 millioner på box office (budsjettet ble anslått til $ 23 millioner). Det ble litt av en kultklassiker etter sin utgivelse til video. Den fremsto som en stereotypisk "mannlig syklist" film. Menn er fra Mars, kvinner er fra Venus. "Menn er fra Mars, kvinner er fra Venus" er en bok skrevet av den amerikanske eksteskapsrådgiveren, dr.philos. John Gray. Boken er skrevet som en selvhjelpsbok med en rekke råd og forslag til løsninger som skal forbedre forhold mellom ektefeller, menn og kvinner. Gray tar utgangspunkt i at menn og kvinner er grunnleggende forskjellige og hevder at for at parforhold skal fungere er det nødvendig å forstå partnerens kommunikasjonsform og følelsesmessige behov. Romersk mytologi med gudene for henholdsvis krig og kjærlighet brukes som metaforer for menns og kvinners forskjelligheter. Gray fokuserer nesten utelukkende på forskjellene, men har bemerket at Mars og Venus er stereotyper, og ikke er ment å skulle beskrive den enkelte kvinne eller mann. Et slikt forbehold frekommer ikke i boken, som er viet til forskjellene i motsetning til likhetene. Gray og boken har møtt kritikk, spesielt fra enkelte kjønnsforskere som påpeker psykiske likheter og felles behov mellom kjønnene. Feminister har kritisert boken for å være misogyn, og mener boken anbefaler kvinner å tilpasse seg mannens væremåte. Andre har påpekt mangler i Grays referansegrunnlag til den forskning han påstår ligger til grunn for boken. Andre kritikere har rost boken for å tilgjengeliggjøre gode råd og løsningsmodeller. Django Unchained. Django Unchained er en kommende spaghetti-western skrevet og regissert av Quentin Tarantino. På rollelisten finner vi Jamie Foxx, Leonardo DiCaprio, Christoph Waltz, Kerry Washington, Samuel L. Jackson, Dennis Christopher og Don Johnson. Filmen er planlagt å bli utgitt på julaften 2012. Fotografering startet i januar 2012. Django Unchained ligger i Old South, og her følger vi Django (Jamie Foxx), en frigitt slave som går på tvers av Amerika med den tyske tannlegen som nå er blitt dusørjegeren Dr. King Schultz (Christoph Waltz) for å hente sin kone Broomhilda (Kerry Washington) fra den sjarmerende men sadistiske frankofile plantasjeeieren Calvin Candie (Leonardo DiCaprio) og hans følge av hensynsløse slaveenklaver. Dennis Christopher. Dennis Christopher (født Dennis Carrelli den 2. desember 1955 i Philadelphia i Pennsylvania) er en amerikansk skuespiller. Han er kjent for å spille Dave Stoller i Breaking Away og tragisk film buff psykopat Eric Binford i Fade to Black. I 1989 spilte han Nathan Flowers i «A Sinful Life». Christophers Golden Globe-nominerte gjennombrudds rolle var som Dave Stoller i den klassiske Breaking Away (1979). Andre roller er som den amerikanske idrettstjernen Charlie Paddock i Chariots of Fire og Fade to Black, science fiction filmer som Plughead Rewired: Circuitry Man II. Han har dukket opp i nærmere 40 filmer og spilt i TV-filmer siden 1975. TV roller inkluderer «Jack of All Trades» i Profiler, Eddie Kaspbrak i Stephen Kings IT, Desmond Floyd i Jake Speed​​, og i HBO serien Deadwood. Christopher har gjeste hovedroller i to Star Trek episoder. Han har også en gjestrolle som demon-trollmannen Cyvus Vail i tre episoder av Angel. Han er å se i Quentin Tarantinos nye film Django Unchained i 2012 som advokaten Leo Moguy. Spun. Spun er en film fra 2002 regissert av Jonas Åkerlund, og med et stjernegalleri som Jason Schwartzman, Brittany Murphy, Mickey Rourke, Mena Suvari, John Leguizamo, Patrick Fugit, Eric Roberts, Chloe Hunter, og Debbie Harry. Det er Åkerlunds debut som regissør, og han har allerede blitt kjent for sitt arbeid i musikkvideoer. Filmen ble filmet i løpet av 22 dager, og handler om ulike mennesker involvert i et narkotika miljø. Filmen blander elementer av mørk komedie og drama i sin historiefortelling. Dens tittel er en referanse til det uttrykk for hvordan brukerne føler etter å ha gått flere dager uten søvn, mens de er på ruset på metamfetamin. Love in Paris. Love in Paris er en erotisk dramafilm utgitt i 1997, en oppfølger til 2 Weeks. I USA ble den utgitt som en "Another 9 1/2 Weeks" Mickey Rourke er nok en gang i hovedrollen som John Gray. Angie Everhart medvirker. Denne oppfølgeren er regissert av Anne Goursaud og ble sluppet direkte på video i USA, for dårlige kritikker. F.T.W.. "F.T.W." (aka "Last Ride") er en film fra 1994 om Frank T. Wells, en eks-kriminell rodeorytter som blir involvert i en kvinne som er en bankraner på rømmen. Tittelen på filmen refererer både til hovedpersonen initialer, og til en tatovering på Clems hånd. Filmen er skrevet av Mickey Rourke, med Mickey Rourke i hovedrollen og Lori Singer. Regien er ved Michael Kaberlnikoff. Liste over Sierra Leones statsoverhoder. Dette er en liste over Sierra Leones statsoverhoder. Sierra Leones statsoverhoder, Liste over Barfly. Barfly er en amerikansk film fra 1987 og er en selvbiografi til forfatteren Charles Bukowski i løpet av tiden han tilbrakte mens han drakk tungt i Los Angeles. Manuset av Bukowski ble bestilt av den franske regissøren Barbet Schroeder – den ble publisert, med illustrasjoner av forfatteren, i 1984 da filmproduksjon var fortsatt til vurdering. Barfly har stjerner som Mickey Rourke og Faye Dunaway, med veiledning av Schroeder og ble presentert av Francis Ford Coppola. Filmen har også en stille cameo opptreden av Bukowski selv. Kino Fly lyset, nå et allestedsnærværende verktøy i filmindustrien, ble spesielt laget av Robby Muller's elektriske mannskap for en scene i denne filmen som ville ha vært vanskelig å tenne ved hjelp av konvensjonelle lamper tilgjengelige på den tiden. Filmen entret i 1987 Cannes Film Festival. Sony Ericsson K600. Sony Ericsson K600i er en mobiltelefon utgitt i 2005 av Sony Ericsson. Den var en av de første 3G-telefonene og den er også veldig holdbar. Telefonen har både GPRS, internett, videosamtale så man kan se den man snakker med, radio og flere andre kule funksjoner. Minnet er 33 megabyte og den har kamera på 1,9 megapiksler. Dette kameraet brukes til både bilder og filming. Bilder og film kan også taes i negativ og i svart-hvitt. Cellegruppe. Cellegruppe er en samlingsform som brukes i noen kristne kirker. I tillegg til at menigheten samles i fellesskap på en gudstjeneste på søndagen, er forsamlingen delt opp i mindre celler som treffes hver for seg. Ofte brukes begrepet "cellemenighet" om menigheter som organiseres gjennom mange mindre celler. Cellegrupper er en misjons- og omsorgsmodell skapt for å gi vekst for menigheten vår og den enkelte av oss. Menighetene skal vokse i sin misjonsoppgave og sin modenhet i Kristus. Den enkelte skal vokse både som menneske og som kristen. Terminologi. En cellebasert menighet der cellene ikke er innstilt på celledeling og naturlig vekst gjennom den enkeltes kontakter i nærmiljø og nettverk er en selvmotsigelse. Innadvendte cellebaserte menigheter er en tragedie og gjør at vi bommer på målet fullstendig. Cellegruppen skiller seg fra huskirken i det at den tilhører en større menighetssammenheng, mens huskirken som regel er en selvstendig forsamling. Lederen for en cellegruppe vil likevel ofte regnes som en pastor eller mentor i menigheten. Cellegruppen skiller seg fra bibelgruppen i det at den har som målsetning å vokse, for så å deles ved celledeling, mens den tradisjonelle bibelgruppen som regel består i sin opprinnelige form over lengre tid. Historie. David Hunsicker påpeker at mens huskirken er nevnt i det nye testamentet, ble fenomenet gradvis borte etterhvert som kirken ble mer organisert og strukturert. I tiden rundt den protestantiske reformasjonen ble cellegruppene hentet fram igjen, blant annet av Ulrich Zwingli som samlet en liten gruppe menn som ønsket å lære nytestamentlig gresk. Da John Wesley formet metodistbevegelsen i Storbritannia på 1700-tallet tok han i bruk en cellegruppestruktur som han kalte "Class Meetings", der han «bragte små antall mennesker sammen (som regel 12) for å be, lese Biblen, lytte til tekstutleggelser, oppmuntre hverandre og glede seg i hverandres selskap» Wesley kalles derfor «den moderne smågruppens far». Mot slutten av 1600-tallet fikk cellegruppene fornyet fokus av Anthony Horneck i Storbritannia og Philipp Jacob Spener in Tyskland. I 1675 publiserte Spener "Pia Desideria" som la ut hans program for reformeringen av den lutherske kirken, og der la Spener vekt på smågrupper. Han foreslo å ta i bruk «den gamle, apostoliske formen for kirkemøter [...] slik Paulus beskriver dem i 1. Korinterbrev 14,26–40.» Kramfors lufthavn. Kramfors lufthavn ("Kramfors-Sollefteå flygplats") (IATA: KRF, ICAO: ESNK) er en regional flyplass i Kramfors kommune i Västernorrlands län i Sverige. Flyplassen ligger på øya Gistgårdsön i Ångermanälven som ligger mellom tettstedene Kramfors og Sollefteå. Avstanden til Kramfors er 22 kilometer, og 32 kilometer til Sollefteå. En jernbanestasjon på Ådalsbanan i tilknytning til flyplassen vart åpna i 2012. Det er 2 km til stasjonen med gratis taxitransfer. Ruter og flyselskap. I 2012 hadde flyplassen to daglige flyavganger til Stockholm Arlanda og to avganger til Gällivare. Nextjet er eneste flyselskap som opererer regulære ruteflygninger til Kramfors Lufthavn. Historie. Flyplassen åpna i 1974. På 2000-tallet har flyplassen hatt en dramatisk reduksjon i antall reisende (fra 62839 passasjerer i 2000 til 21709 i 2011), noe som dels skyldes konkurranse fra de nærliggende flyplassene Örnsköldsvik lufthavn og Sundsvall-Härnösand lufthavn og dels forbedra vei- og jernbaneforbindelser til Stockholm. Supa Sayed. Supa Sayed (født 1981) er en norsk artist. Hun er kjent for å ha medvirket på flere låter med Gatas Parlament. Hun har også samarbeidet med Tommy Tee. I 2006 gav Supa Sayed ut EP-en Motgift, sammen med Dj Don Martin fra Gatas Parlament, som på det tidspunkt var hennes kjæreste. Paret har senere gått fra hverandre, men er gode venner. Sayed har fortsatt samarbeidet med Gatas Parlament. Hun har deltatt på fire låter på Gatas Parlaments utgivelse Kidsa har alltid rett og på EPen "Counter Strike". Spesielt tittelsporet fra denne utgivelsen ble kjent og nådde en niendeplass på VG-lista. Også på Gatas Parlaments utgivelse "Dette forandrer alt" fra 2011 er hun med, denne gangen på "Seinsommernatta". Hun deltar også på Tommy Tees låt "Meet The Legends" sammen med Bun B. Denne er på hans utgivelse "Studio time". Johnny Mnemonic (film). "Johnny Mnemonic" er en cyberpunkfilm fra 1995, løst basert på novellen «Johnny Mnemonic» av William Gibson. Tittelens karakter, en mann med en kybernetisk hjerne implantat designet for å lagre informasjon, blir spilt av Keanu Reeves. Filmen skildrer Gibsons dystopiske syn på fremtiden med en verden dominert av megacorporations og med sterke østasiatiske påvirkninger. Filmen har fått en kultstatus i årenes løp for sine dystopiske og virtuelle temaer. Filmen ble regissert av Robert Longo tatt opp i Canada, med Toronto og Montreal. En rekke lokale monumenter, deriblant Torontos Union Station og Montreals horisont og Jacques Cartier Bridge, er fremtredende. Filmen hadde premiere i Japan første 15. april 1995, med en lengre versjon (103 min) som er nærmere regissørens klipp og har en tidligere komponert score ved Mychael Danna, annerledes redigering, og flere scener med den japanske stjerne Takeshi Kitano og Dolph Lundgren spesielt. Bill og Teds eventyrlige reise. "Bill og Teds eventyrlige reise" (orig. "Bill & Teds Excellent Adventure") er en amerikansk science fiction komedie fra 1989 og den første filmen i Bill & Ted-serien der to late metalhuer reiser gjennom tid for å sette sammen et menasjeri av historiske personer til deres high school-historieprosjekt. Filmen ble skrevet av Chris Matheson og Ed Solomon og regissert av Stephen Herek. Filmen har stjerner som Keanu Reeves som Theodore «Ted» Logan, Alex Winter som Bill S. Preston, Esquire, og George Carlin som Rufus. Filmen fikk for det meste positive anmeldelser ved utgivelsen og var kommersielt vellykket. Den er nå betraktet som en kultklassiker. En oppfølger, Bill & Teds Bogus Journey, ble utgitt to år senere. En tredje film er planlagt å bli lansert i 2013. Soundtrack. Disse sporene er i rekkefølgen de var på albumet som er forskjellig fra rekkefølgen i filen. I filmen kommer sangene i følgende rekkefølge: «I Can't Break Away», «Dancing with a Gypsy», «Father Time», «Dangerous», «In Time», «Two Heads are Better Than One», «Boys and Girls Are Doing It», «Play With Me», «Walk Away», «Not So Far Away» og «Two Heads» (i reprise over rulleteksten). Goodbye Lover. "Goodbye Lover" er en tysk/amerikansk film fra 1999. Filmen er en svart komedie om et drap som foregår rundt en alkoholisert reklamebyråarbeider og hans utro kone. Filmen ble regissert av Roland Joffe, og har stjerner som Patricia Arquette, Dermot Mulroney, Don Johnson, Ellen DeGeneres og Mary-Louise Parker. Filmen hadde først premiere i 1998 på Cannes filmfestival, før den ble utgitt for visning på kino i 1999. Reshoots av filmene ble gjort på Rodeo Drive i Beverly Hills, og avslutningen av filmen ble endret. Det opprinnelige manuset ble skrevet av Ron Peer. Etterfølgende utkast ble først skrevet av Robert Pucci, så Buck Henry. Guilty as Sin. "Guilty As Sin" er en thriller fra 1993 regissert av Sidney Lumet og produsert av Hollywood Pictures. Hovedrollene spilles av Rebecca De Mornay og Don Johnson. A Good Old Fashioned Orgy. "A Good Old Fashioned Orgy" er en komedie fra 2011 skrevet og regissert av Alex Gregory og Peter Huyck. Den har stjerner som Jason Sudeikis, Leslie Bibb, Lake Bell, Nick Kroll, Tyler Labine, Lindsay Sloane, Will Forte og Don Johnson. Hovedhandlingen følger Eric (Sudeikis) som etter å ha hatt ville fester ved sin fars hus i flere år, bestemmer seg for å ha en siste fest når huset skal selges, rettere sagt en orgie. Verdenspremieren på "A Good Old Fashioned Orgy" ble holdt i 2011 Tribeca Film Festival i New York City den 29. april 2011. Filmen fikk en begrenset kinopremiere i USA den 2. september 2011. Skuespillere. Gregory og Huyck gjør begge en cameo i filmen. Bronson Pinchot. Bronson Alcott Pinchot (født 20. mai 1959 i New York City) er en amerikansk skuespiller. Han har opptrådt i flere spillefilmer, blant annet Risky Business, Beverly Hills Cop og dukket opp i en birolle i Beverly Hills Cop III, The First Wives Club, True Romance, Courage Under Fire og It's My Party. Pinchot er trolig best kjent for sin rolle i Perfect Strangers som Balki Bartokomous fra den fiktive gresk-lignende øya Mypos. Steven Berkoff. Steven Berkoff (født Leslie Steven Berks 3. august 1937 i Stepney i London) er en engelsk skuespiller, forfatter og regissør. Best kjent for sin rolle som General Orlov i James Bond filmen Octopussy, er han vanligvis å finne i skurkeroller, slik som Lt Col Podovsky i, Victor Maitland i Beverly Hills Cop, Reginald Shaw i The Tourist og Dirk Frode The Girl with the Dragon Tattoo. Lost Highway. "Lost Highway" er en amerikansk psykologisk thriller fra 1997 med elementer av neo-noir. Skrevet og regissert av David Lynch, stjerner i filmen er Bill Pullman, Patricia Arquette, Balthazar Getty og Robert Loggia. Lynch co-skrev filmmanuset sammen med Barry Gifford, som også skrev romanen som tjente som grunnlag for Lynchs "Wild at Heart" (1990). Filmen har den siste filmopptreden av Richard Pryor og Jack Nance, samtidig er det den nyeste filmen til dags dato for Robert Blake. Lynch unnfanget "Lost Highway" etter den kritiske og kommersielle skuffelsen som ga i 1992, en filmatisering og oppfølging til den allment vellykkede kult-serien "Twin Peaks", co-laget og co-produsert av Lynch. I tradisjon av de fleste av Lynchs filmer, er historien i Lost Highway i stor grad kryptisk. Lynch har også avslått å gi en forklaring på sine intensjoner for det fortellingsmessige, men han har selv uttalt at filmen foregår «innenfor det samme universet» som "Twin Peaks". Til tross for å ha mottat blandede kritikker etter første utgivelse, har filmen nå utviklet en kultstatus. Filmen har også blitt tilpasset som en opera. Made (film fra 2001). "Made" er en komedie fra 2001 skrevet og regissert av Jon Favreau. Medvirkende er Favreau, Vince Vaughn, Peter Falk og Sean Combs. Skate (writer). Skate er en norsk graffitikunstner, (writer). Han startet sin karriere på siste halvdel av 80-tallet, og var grunnlegger av crewet Da Federation (DFR), sammen med blant andre Lazy og BigBen. Skate og BigBen er aktive writere og opprettholder aktiviteten i DFR. One Night at McCool's. "One Night at McCool's" er en amerikansk svart komedie, regissert av Harald Zwart og her finner vi skuespillere som Liv Tyler, Matt Dillon, Michael Douglas, John Goodman, Paul Reiser, Reba McEntire og Andrew Dice Clay. Lazy. Lazy, også kjent som 2Lazy, var en graffitikunstner eller writer som var aktiv i Oslo i siste halvdel av 80-tallet. Han var en av pionerene i graffiti i Norge. Lazy var med i crewet Da Federation (DFR) sammen med blant annet BigBen og Skate. Crew (grafitti). Et crew er en betegnelse som brukes om grupperinger med writere, eller graffitikunstnere, som holder sammen. Kjente crews i Norge er Crime Empire, Da Rebel Alliance, Da Federation, All In One, The Dream, Mean team, DC artist og Real Kings. Frykt og avsky i Las Vegas. "Frykt og avsky i Las Vegas" () er en amerikansk svart komedie fra 1998 regissert av Terry Gilliam, med Johnny Depp i hovedrollen som Raoul Duke og Benicio del Toro som Dr. Gonzo. Den ble filmatisert fra Hunter S. Thompsons roman fra 1971 med samme navn. Frykt og avsky i Las Vegas var med hensyn til inntekter en fiasko, den spilte ikke inn mer enn 10.6 millioner USD i USA, godt under sitt budsjett på 18,500,000 USD. Den har siden blitt en kultfilm og der skyldes i stor del til sin utgivelse på DVD, blant annet en spesialutgave utgitt av The Criterion Collection. Heiner Mora. Heiner Mora (født 20. juni 1984 i Guácimo i Limón) er en costaricansk fotballspiller. Han begynte karrieren i Santos de Guápiles, og spilte for flere andre costaricanske klubber før han gikk til norske Hønefoss BK i forkant av 2012-sesongen. Han har også spilt en rekke kamper for. Mohammed Waheed Hassan. Mohammed Waheed Hassan Manik (dhivehi: މުހައްމަދު ވަހީދު ޙަސަން; født 3. januar 1953 i Malé) er president på Maldivene. Han ble tatt i ed 7. februar 2012 etter at Mohamed Nasheed sa fra seg stillinga. Han var visepresident fra 11. november 2008. Han er den første maldiviske presidenten som ikke har blitt valgt. Han representerer partiet Gaumee Itthihaad (Det nasjonale enhetspartiet). Han har en doktorgrad fra Stanford University. Crew. Crew er en sammenslutning av mennesker i et team for å nå et koordinert mål, ofte for å utføre et manuelt arbeide, og ofte i en artistisk sammenheng. For eksempel vil et "band crew" utføre det manuelle arbeidet knyttet til å gjennomføre en konsert med et band. Da Federation. Da Federation (DFR) er en graffitigruppe (crew), i Oslo, som ble startet på slutten av 80-tallet. Medlemmer den gang var blant andre Skate, BigBen og Lazy. Skate og BigBen er aktive writere og opprettholder aktiviteten i DFR. Hvítá. Hvítá (islandsk uttale "kvit-ao") er navnet på flere elver på Island. Dette kommer av at de fleste islandske elvene som har utspring fra isbreene har en lys farge. Hvítá betyr «hvit elv» på islandsk. Hvítá på Sør-Island. Denne elven har sitt utspring ved brevannet Hvítárvatn ved isbreen Langjökull på Det islandske høylandet. Elven renner 40 km før den faller ned i et smalt gjell ved fossen Gullfoss. Etter dette renner den mellom Biskupstungur og Hrunamannahreppur. Der renner Hvítá sammen med tre andre elver: Tungufljót, Brúará og Stóra-Laxá. Elven har da dobbelt så stor vannføring som ved Gullfoss. Elven renner så ut på et flatere område nær Grímsnes og bak fjellet Ingólfsfjall. Like nord for byen Selfoss renner den i sammen med Sog og etter dette får den navnet Ölfusá før den munner ut i Atlanterhavet. Da elven ofte flommer over, særlig om vinteren, har den rykte på seg for å være den farligste elven på Island. Liste over Algeries statsoverhoder. Dette er en liste over Algeries statsoverhoder. Eksterne lenker. Algerie Algerie Liste over Malis statsoverhoder. Dette er en liste over Malis statsoverhoder. Mali Mali Det første slaget om de masuriske sjøer. Det første laget om de masuriske sjøer var en tysk offensiv på østfronten under første verdenskrig. Slaget var det siste under Russlands invasjon av Øst-Preussen, og ble utkjempet ved de masuriske sjøer i datidens Øst-Preussen, i dagens Polen. Slaget endte med tysk seier, og russerne trakk seg så ut av Øst-Preussen, for så å aldri komme tilbake på tysk territorium under første verdenskrig. Bakgrunn. Den russiske offensiven vestover hadde startet bra for russerne, hvor de tyske styrkene ble tvunget vestover fra grensen mot Königsberg av russiske styrker under ledelse av Paul von Rennenkampf. I mellomtiden rykket en annen russisk styrke inn fra sør og prøvde å isolere de tyske styrkene rundt Königsberg. Men oberst Max Hoffmann utviklet en plan for å angripe disse styrkene mens de rykket nordover gjennom et kupert terreng. Hoffmanns plan ble umiddelbart og denne styrken ble slått i Slaget ved Tannenberg 26. - 30. august 1914. Tyskerne kjente godt til fiendskapet og rivaliseringen mellom de to russiske generalene Alexander Samsonov og Rennenkampf. Samsonov hadde noen år tidligere offentlig kritisert Rennenkampf (for hans rolle under Slaget om Mukden i Den russisk-japanske krig). Det dårlige samarbeidet mellom de to russiske generalene gjorde en tysk motoffensiv mulig. Da Samsonov ble oppmerksom på de tyske bevegelsene ba han om at avstanden mellom hans og Rennenkampfs stryker måtte bli mindre. Men Rennenkampf forhastet seg ikke, slik at Samsonov ble isolert i sørvest. Da Rennenkampf ble oppmerksom på styrken i den tyske motoffensiven, prøvde de å komme til unnsetning, men da var det for sent og Samsonov begikk selvmord som følge av nederlaget ved Tannenberg. På dette tidspunktet var Rennenkampfs styrker fortsatt (70 km) fra de isolerte styrkene til Samsonov. Men det hastige framrykningen hadde spredt Rennenkampfs styrker langs en lang linje sørover fra like øst for Königsberg. Et tysk angrep på denne linjen fra vest ville kunne utmanøvrere hele den russiske styrken. Selv om de tyske styrkene var tilsvarende langt unna, men de kunne bruke jernbanenettet i sine troppeforflytninger. 31. august, etter tapet ved Tannenberg, stoppet Rennenkampf sine styrker for å søke å samle og sikre disse i tilfelle av et tysk angrep. Han forsøkte å trekke styrkene tilbake til en linje fra Königsbergs forsvarslinje i nord til Det masuriske innsjøplatå ved Angerburg i sør. De mest erfarende styrkene ble plassert i hovedlinjen i sør. I disse posisjonene ville Rennenkampf vente på russiske forsterkninger fra sør. Virkninger. Den tyske seireren, sammen med de øvrige forutgående slagene knuste de russiske militære styrkene i området og kastet dem ut fra tysk territorium. I mellomtiden var nye tyske styrker, under kommando av Colmar von der Goltz i stand til å utnytte situasjonen ved trygt å kunne rykke inn i posisjoner hvor de truet restene av de russiske styrkene. Lengre mot sørvest kunne tyskerne bygge opp en ny styrke slik at de ikke lenger etter kunne møte russerne igjen med en større styrke enn hva russerne hadde. Imidlertid hadde dette også en kostnad. De nye styrkene ble hentet fra Vestfronten og svekket de tyske posisjonene der, noe som viste seg ved det samtidige Slaget ved Marne. Selv om disse tyske seirene var viktig strategisk, så skulle de viktigste slagene på Østfronten stå mellom Østerrike-Ungarn og Russland lenger sør, og her lyktes Russland i større grad, blant annet under det samtidige Slaget om Galicia. Det skulle derfor gå ytterligere et år før Tyskland og Østerrike-Ungarn skulle bli istand til å presse Russland tilbake fra Galicia og deretter fra Kongress-Polen. Disse tyske seirene førte også til at Hindenburg ble feiret som en helt i Tyskland, og etterfulgte Erich von Falkenhayn som generalstabssjef sommeren 1916. Imidlertid var hans stabssjef Erich Ludendorff hovedarkitekten bak disse og senere av Hindenburgs seire. Eksterne lenker. Masuriske sjøer Masuriske sjøer Masuriske sjøer Wat Phnom. Wat Phnom (វត្តភ្នំ) («Fjelltempel») er et buddhistisk tempel (wat) i Phnom Penh, Kambodsja, bygget i 1373. Med en høyde på 27 meter er det den høyeste religiøse bygningen i byen. Tempelet har også gitt navn til byen det befinner seg i. Historie. Legenden forteller at Daun Penh, en rik enke, fant et stort Koki tre i elva. Inne i treet fant hun fire bronsestatuer av Buddha. Lady Penh fikk oppført en liten helligdom på en kunstig ås for å beskytte de hellige statuene. Etter hvert ble dette et hellig område og helligdom der folk ville komme for å be. Et beretning om opprettelsen av Wat Phnom antyder at kong Ponhea Yat bygget helligdommen (vihear) da han flyttet sin hovedstad fra Angkor til Phnom Penh i 1432. Den fremtredende stupaen umiddelbart vest for helligdommen inneholder asken av kongen og hans familie. Wat Phnom er sentrum for den kambodsjanske nyttårsfeiringen og feiringen av Pchum Ben. Arkitektur. Tempelet har gjennomgått flere ombygginger i det 19. århundre og i 1926. Interiøret har et sentralt alterkompleks med en stor bronsestatue av en sittende Buddha omgitt av andre statuer, blomster, lys og elementer av hengivenhet og tilbedelse. Veggene er dekket med veggmalerier, mange av disse forteller historier om Buddhas tidligere reinkarnasjoner før han ble opplyst. Det er også veggmalerier med historier fra Reamker, Khmerversjonen av Ramayana. De nyere veggmaleriene i de nederste lagene er mer balansert, tradisjonelle og moderne. I det sørvestlige hjørnet av Vihear og stupaen, er en liten helligdom dedikert til Daun Penh. Waldkirchen (Erzgebirge). Waldkirchen er en del av kommunen Grünhainichen i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Waldkirchen var tidligere en egen kommune i Mittlerer Erzgebirgskreis og deretter Erzgebirgskreis. Kommunen var en del av forvaltningsforbundet Wildenstein fra 29. mars 1994 frem til 1. mars 2009, da den ble innlemmet i Grünhainichen gjennom kommunesammenslåing. Kommunen hadde 1 173 innbyggere den 31. desember 2007. Rockin' Around the Christmas Tree. «Rockin' Around the Christmas Tree» er en amerikansk julesang, skrevet av Johnny Marks. Den ble innspilt av Brenda Lee i 1958 og utgitt på singlen Decca 9-30776 samme år. B-siden var «Papa Noël». Bakgrunn. Til tross for hennes modne stemme spilte Lee inn denne sangen, da hun bare var 13 år gammel. Til tross for sangens tittel passer instrumenteringen også til countrysjangeren, som Lee mer fullt ut omfavnet, mens hennes karriere utviklet seg. Innspillingen inneholder Hank Garlands ringende gitar og Boots Randolphs swingende solosaksofonbreak. En intrumentalversjon forekom som bakgrunnsmusikk i TV-specialen, "Rudolph the Red-Nosed Reindeer" fra 1964, som utelukkende inneholdt musikk, skrevet av Marks. Den kan høres i scenen hvor Rudolph først ankommer the Reindeer Games og møter et annet reinsdyr med navn "Fireball". Listeplasseringer og salg. Selv om Decca Records utgav singlen i 1958 og igjen i 1959, solgte den ikke godt før Lee ble en populær stjerne i 1960. Den julesesongen lå Lees «Rockin' Around the Christmas Tree» som # 14 på Billboard Hot 100-listen. Den fortsatte å selge godt under påfølgende julesesonger og lå så høyt som # 3 Billboard Christmas Singles-listen i desember 1965. I flere tiår var Brenda Lees innspillingrecording den eneste notable versjonen av sangen. Radiostasjoner, som rangerte fra Top 40 til Adolt Contemporary, Country Music til Oldies, ja endog Adult Standards, spilte denne versjonen. Lees innspiling blir fortsatt spilt mye på radio og har blitt en årlig julefavoritt. Per 25. desember 2011 anslo Nielsen SoundScan et totalt salg på 679,000 nedlastinger av det digitale sporet, noe som gir den en fjerdeplass på listen over bestselgende digitale julesingler i SoundScans historie. Kim Wildes and Mel Smiths versjon. En versjon med Kim Wilde og Mel Smith (kreditert som "Mel & Kim" som en parodi på den da populære søstergruppa, Mel and Kim), featuring Pete Thomas, nådde en tredjeplass på den britiske singlelisten i julesesongen 1987. Sporet ble innspilt for å samle inn midler til Comic Relief. Den ledsagende videoen viste de to som vertskap for en julefest med gjester, innbefattet The Mekon. Produsent var Stuart Colman. B-siden var «Deck the Blooming Halls». Bob Rivers' parodi. Bob Rivers gjorde en parodi på sangen med tittelen «Shoppin' Around for a Christmas Tree». Den ble utgitt på hans CD-album, "White Trash Christmas" (Atlantic 83591), i 2002. Norsk versjon. Steinar Storm Kristiansen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Sommermelodi». Robert Forster. Robert Forster (født 13. juli 1941 i Rochester i New York) er en amerikansk skuespiller, best kjent for sine roller som John Cassellis i Haskell Wexlers film "Medium Cool", og som Max Cherry i Quentin Tarantinos "Jackie Brown", sistnevnte resulterte i en Oscar-nominasjon for beste birolle. Han spilte George Clooneys svigerfar i Alexander Paynes "The Descendants" fra 2011. Desperado (film). "Desperado" er en amerikansk actionthriller fra 1995, skrevet og regissert av Robert Rodriguez. Filmens hovedrolle, Antonio Banderas, spiller den tidligere mariachimusikeren som søker hevn over narkotikakongen som drepte hans kjæreste. Desperado er oppfølgeren til Rodriguezs uavhengige filmdebut "El Mariachi" (1992), og andre filmen i hans såkalte «Mexico-trilogi». Den siste i denne rekken var "Once Upon a Time in Mexico" (2003). "Desperado" kan både bli sett som en oppfølger og som en nyinnspilling av El Mariachi. Carlos Gallardo som spilte El Mariachi i den første filmen med samme navn, men har en helt annen rolle i denne. Four Rooms. "Four Rooms" er en svart komedie fra 1995 som forteller fire historier som finner sted en nyttårsaften i det fiktive «Hotel Mon Signor» i Los Angeles. Filmen ble regissert av Allison Anders, Alexandre Rockwell, Robert Rodriguez og Quentin Tarantino. De regisserer et «rom» hver. I hovedrollen finner vi Tim Roth, han er med til en viss grad i alle fire kapitlene. I andre roller finner vi Madonna, Valeria Golina, Jennifer Beals, Marisa Tomei, David Proval, Antonio Banderas, Paul Calderon, Bruce Willis og Quentin Tarantino. Split Decisions. Split Decisions er en dramafilm fra 1988 med Gene Hackman, Jennifer Beals, Craig Sheffer og Jeff Fahey. First Aid Kit. First Aid Kit er en svensk folkemusikkgruppe bestående av søstrene Johanna (født 1990) og Klara (født 1993) Söderberg, som med sine tette vokalharmonier og amerikanske country- og folkemusikk (indiefolk) som har tatt inspirasjon fra tradisjoner til navn som Fleet Foxes og Joanna Newsom. Med bakgrunn fra Enskede, den sørlige delen av Stockholm, begynte søstrene å skrive sanger sammen i 2007. Deres YouTube-video i 2008 var en egen utgave av Fleet Foxes' sang «Tiger Mountain Peasant Song» og spredte deres navn på Internett, og søstrene kom til sist til opptre sammen med Fleet Foxes med denne sangen på en konsert i Nederland. Da First Aid Kit framførte Patti Smiths sang «Dancing Barefoot» ved den internasjonale Polarprisen i Stockholm i 2011 satt Patti Smith selv i salen og var markant rørt. I februar 2012 opptrådte søstrene på Fredrik Skavlans TV-show, noe som ytterligere befestet deres posisjon og åpenbare talent, til tross for deres unge alder. Historie. Johanna og Klara Söderberg vokste opp i Svedmyra i Stockholm i en musikalsk familie. Deres far, Benkt Söderberg, var på 1980-tallet gitarist i gruppa Lolita Pop. I dag arbeider han som søstrenes lydtekniker og produsent. Da Klara gikk på mellomstadiet i skolen søkte hun til Adolf Fredriks musikklasser, en grunnskole i Stockholm, men kom ikke inn. Som 12-åring oppdaget hun det amerikanske bandet Bright Eyes som kom til å inspirere henne. Senere oppdaget søstrene også Fleet Foxes og Joanna Newsom. Det var i disses musikalske tradisjoner som duoen som tenåringer å skrive egen musikk i 2007. First Aid Kit i Frankfurt i februar 2012 Samme år spilte de inn hjemme sangen «Tangerine» som de sendte til Sveriges radio og som senere ble spilt en del i løpet av sommeren. Deres åpenbare talent skinte igjennom til tross for den hjemmesnekrete innspillingen. Senere det samme året signerte duoen kontrakt med Rabid Records, et plateselskap deleid av den svenske elektronikkduoen The Knife. I april 2008 ble deres debutplate utgitt, EPen "Drunken Trees", i Sverige. Det London-baserte plateselskapet Wichita Records utga platen på nytt året etter hvor antallet sanger ble utvidet med en redelig utgave av Fleet Foxes' sang «Tiger Mountain Peasant Song». Samtidig ble det produsert og utgitt tre musikkvideoer hvor de framførte sine sanger i en svensk skog. I løpet av First Aid Kits første tid hadde søstrene en samling sanger som ble postet på det sosiale nettverkstedet MySpace, en av disse var «Cross Oceans», en nyinnspilling som senere kom med på albumet "Drunken Trees". Søstrene begynte deretter å arbeide med et fullengdealbum og balanserte skolearbeidet med innspillingen. Albumet "The Big Black & the Blue" ble sluppet den 25. januar 2010 sammen med singelen «I Met Up with the King». Den debuterte på 30. plass på den svenske albumlisten. I september ble også «Ghost Town» som utgitt som singel med Fever Ray-sangen «When I Grow Up» som B-side. Ingen av albumets singler ble dog salgsmessige suksesser. Utgivelsen av debutalbumet "Big Black & The Blue" ble etterfulgt av en omfattende turne, til sammen rundt 100 framføringer i Storbritannia, USA, Canada, Australia, New Zealand og deler av Europa, og hvor de var fremste navn på torsdagen ved den spanske Primavera-festivalen i Barcelona. Mens de spilte en konsert i Nashville i USA ble de overhørt av White Stripes-sangeren og plateprodusenten Jack White som ønsket å spille en singel med dem. Resultatet ble Buffy Sainte-Maries kjente antikrigssang «Universal Soldier», framført som en melankolsk hymne, og «It Hurts Me Too» av Melvin London. Singelen gikk i Jack Whites plateserie «Third Man Records' Blue Series». I februar 2011 samarbeidet duoen med bandet Bright Eyes og sistnevntes sang «Lua». Det ble senere opplyst at søstrenes kommende album ville bli produsert av Mike Mogis fra Bright Eyes. Innspillingen skjedde i Mogis' studio i Omaha i Nebraska. Albumet "The Lion's Roar" ble sluppet i januar 2012 og ble duoens første album på listene i USA og i Storbritannia, og klatret til topp på albumlistene i Sverige. På albumet var den bittersøte countrysang «Emmylou», drevet fram med en pedal steelgitar, som hyllet to store sangerpartnere — Gram Parsons og Emmylou Harris samt Johnny Cash og June Carter. Den drømmeaktige «In The Hearts Of Men» og «Blue» er en framvisning av søstrenes tette og utsøkte harmonier. Andre høydepunkter var den vakre «New Year's Eve» og den oppløftende finalen «King Of The World» med mariachiblåsere. Begge sangene «The Lion's Roar» og «Emmylou» ble fulgt av musikkvideoer. Førstnevnte viste søstrene sammen med andre unge kvinner som i et følge går inn i en skog og det hele minner om en wiccaprosesjon, mens sistnevnte video viser dem i en form for hippiaktige eller new age-inspirert framtoning med lange skjørt og hår i Joshua Tree nasjonalpark i USA, det samme landskapet som U2 gjorde kjent. Videoene er mer å betrakte som stemningsbilder enn narrative framføringer. Wyatt Earp (film). Wyatt Earp er en amerikansk westernfilm, skrevet av Dan Gordon og Lawrence Kasdan og regissert av Kasdan. Kevin Costner har hovedrollen som sheriffen Wyatt Earp, og rollelisten inkluderer Dennis Quaid, Gene Hackman, Isabella Rossellini, Mark Harmon, Michael Madsen, Joanna Going, Tom Sizemore, Bill Pullman, JoBeth Williams, Jeff Fahey og Mare Winningham. Seiffen (Erzgebirge). Seiffen, siden 1956 kalt Kurstedet Seiffen ("Kurort Seiffen"), er en kommune i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Siden 1. april 2000 har kommunen vært sete for forvaltningsfellesskapet Seiffen. Kommunen hadde 2 415 innbyggere den 31. desember 2007. Donse Krudtværk. Donse Krudtværk eller Donse Krudtmølle var et kruttverk (fabrikk for produksjon av krutt) ved Donse Å nær Hørsholm i Danmark, det var i drift fra 1704 til 1911. Krudtværket ble anlagt i 1704 av Frederik IVs hustru dronning Louise, som eide Hirschholm slott på den tiden. Verket var kongelig eiendom inntil 1765, hvor det ble solgt og overgikk som privat virksomhet. Det ble drevet av vannkraft i form av en vannmølle plassert i Donse Å. Verket leverte krutt til hæren og flåten. Verket opplevde flere sprengningsulykker, hvorav en var meget alvorlig. Den skjedde 16. mai 1882, hvor fire mennesker; en fabrikkarbeider og 3 piker ble drept og flere bygninger brant ned. Ulykken skjedde på et tidspunkt da de fleste arbeiderne ikke var tilstede på verket og ville utvilsomt ha hatt flere omkomne om det hadde skjedd på en annen tid. Både Henrik Cavling og Holger Drachmann leverte medrivende reportasjer fra ulykken som samtidig var uttrykk for noe av den første moderne journalistikk i Danmark. Verket opplevde flere sprengninger både før og etter denne ulykken og verket ble stengt i 1911. Hyderabad (Sind). Hyderabad (sindi: حيدرآباد, urdu: حیدرآباد) er nest største by i provinsen Sind i Pakistan. Den ligger ved elven Indus. Ved folketellingen i 1998 var innbyggertallet. Byen ble grunnlagt i 1768. Passion. Passion er en kommende thriller av Brian De Palma. Filmen handler om en ung forretningskvinne som planlegger en morderisk hevn etter at sjefen hennes og mentor stjeler hennes idé. Hovedrollene spilles av Noomi Rapace, Rachel McAdams, og Karoline Herfurth. Kains mange ansikter. Kains mange ansikter (originaltittel: "Raising Cain") er en amerikansk psykologisk thriller fra 1992. Den er skrevet og regissert av Brian De Palma, og i hovedrollene spilles av John Lithgow, Lolita Davidovich og Steven Bauer. Dornakal. Dornakal er en by og "mandal" (lokal administrativ enhet) i distriktet Warangal i delstaten Andhra Pradesh i India. Stedet er et jernbaneknutepunkt. Dornakal er bispesete for Dornakal bispedømme i den anglikanske Sør-Indias kirke. Andy Kirk. Andrew Kirk (født 29. mai 1979 i Belfast) er en nordirsk fotballspiller som for tiden spiller i Scottish Premier League-klubben Dunfermline Athletic FC. Han var med på å spille klubben opp fra Scottish Football League First Division i 2011. Begumpet lufthavn. Begumpet lufthavn, også kalt Hyderabad lufthavn, er en lufthavn ved storbyen Hyderabad i delstaten Andhra Pradesh i India. Den har vært benyttet til både sivile og militære formål og var, inntil åpningen av Rajiv Gandhi internasjonale lufthavn i 2008, hovedlufthavn for Hyderabad. Flyplassen ble anlagt på 1930-tallet og var viktigste lufthavn i staten Hyderabad, før denne ble innlemmet i India i 1948. En ny terminalbygning ble reist i 1937. Staten Hyderabads flyselskap Deccan Airways trafikkerte ut fra Begumbet lufthavn. Før dette selskapet ble etablert, var flyplassen ble også benyttet av Hyderabad State Aviation Club, jernbanens Air Transport Service og Tata Airlines. Under andre verdenskrig ble No. I Elementary Training School lagt til Begumpet lufthavn for å trene piloter til det indiske luftforsvaret. Rabaul. Luftangrep over havnen i Rabaul Rabaul er en by i provinsen East New Britain i Papua Ny-Guinea. Byen var hovedstaden i provinsen, helt til byen ble ødelagt av vulkanutbrudd i 1994. Regnet av aske fikk 80% av bygningene til å kollapse. Som følge av dette, ble hovedstaden flyttet til Kokopo, som ligget omtrent 20 kilometer unna. Ved utbruddet av første verdenskrig ble fokus satt på Papua Ny-Guinea på en ny måte. Australske soldater kastet tyskerne ut fra "Rabaul", og i de neste syv årene ble Tysk Ny-Guinea drevet av australske militære. I 1920 overtok Australia mandatet offisielt. Slik ble det fram til andre verdenskrig. I sør hadde Australia Papua, hvor de måtte bidra med midler for å holde ting i gang, for å fungere som buffer mot fienden i nord, som ikke lenger var der. I nord var Ny-Guinea som var mer økonomisk interessant. Det ble blant annet funnet gull i Wau. I andre verdenskrig ble stedet tatt av japanerne i 1942. "Rabaul" ble hovedbasen til deres militær- og marineaktivitet i det sørlige Stillehavet. Det ble 1945 før japanerne var helt borte. New Ireland, New Britain og Bougainville ble ikke overtatt av Australia før etter bombingen av Hiroshima og Nagasaki. Bosetninger og militære installasjoner i området rundt krateret, blir ofte kollektivt referert til, som "Rabaul". Før vulkanutbruddet i 1994, var "Rabaul" et populært turistmål for dykking. Det er fortsatt turister der, men stedet har ikke kommet tilbake til gamle høyder. Økonomisk motgang har ført til at det er en del kriminalitet der. Mye av denne kriminaliteten retter seg mot turistene. Carabus auratus. "Carabus auratus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Carabus auratus" finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere i nord. Den er utbredt østover i Asia. Finnes noen få plasser helt sør i Norge. Utseende. "Carabus auratus" er grønn til mer rød metallfarget. Antennenes innerste ledd og beina er mer lyst gulrød. Den er omtrent 20-30 mm lang. Slekten "Carabus" er slekten med de «ekte jordløperne». Beina er lange løpebein, kroppen er elegant bygd. Dekkvingene har hver flere mørke opphøyde langsgående riller. Antennens tredje og fjerde ledd med en lang børste/børster i spissen, mens leddene ellers er bare (nakne) og helt uten fine korte hår. (Krever forstørrelse for å se). Levevis. "Carabus auratus" er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr, snegler, meitemakk og andre insekter. Den finnes gjerne i tilknytning til kulturlandskapet og foretrekker noe åpne og soleksponerte habitater. De voksne sees fra våren og utover sommeren. Larvene er mørke og opptil 30 mm lange. De lever som predatorer, skjult i øverste laget av jorden. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Utviklingen tar vanligvis ett par år (nord i Europa). Den siste overvintringen skjer som voksen (imago), nedgravd i et hulrom under en stein eller en rot. Deccan Airways. Deccan Airways var et indisk flyselskap i staten Hyderabad. Deccan er betegnelse for den sørlige del av India. Selskapet ble etablert i 1945 og foretok sin første flyging i juli året etter. Selskapet hadde Begumpet lufthavn ved hovedstaden Hyderabad som knutepunkt. Hyderabad var den eneste fyrstestaten i India som etablerte sitt eget flyselskap. Den første flygingen gikk 1. juli 1946 til Bangalore med et lett tomotors fly som tok fem passasjerer. Ruten ble senere trafikkert med de Havilland Rapide, som så ble erstattet av Dakota-fly. Deccan Airways skaffet seg en flåte på tolv Dakota-maskiner. Selskapet fløy i 1947 rutene Madras–Hyderabad–Nagpur–Bhopal–Delhi, Hyderabad–Bombay og Hyderabad–Bangalore. Deccan Airways samarbeidet med Mistry Airways, Air India, Airways India og Ceylon Airways om videre forbindelser innad i India og til Ceylon. Fra januar til september 1947 fraktet Deccan Airways passasjerer, tonn frakt og tonn post. I 1948 begynte Indias første kvinnelige sivile pilot å føre fly for Deccan Airways. Deccan Airways ble i 1953 nasjonalisert og slått sammen med sju andre flyselskaper til Indian Airlines og Air India International. Personell fra Deccan Airways bidro til etableringen av Pakistan International Airlines, som fikk uniformer for kabinpersonellet i en uforming inspirert av den Deccan Airways hadde benyttet. Raw Animal – 7". Raw Animal er en 7" picture disc singel utgitt av det svenske bandet med samme navn. På trommer spiller Martin H-Son Kjent fra band som Backstreet Girls, Troublemakers, The Boys, Full Metal Jacketz og mange fler. Bildet på plata ble tegnet av Nicke Hellacopter, vokalist og gitarist i det svenske bandet The Hellacopters. De to låtene ble også utgitt på en 7" split med Livin' Sacrifice. Saroornagar. Saroornagar eller Sururnagar er en forstad øst for Hyderabad i distriktet Rangareddi i delstaten Andhra Pradesh i India. Den har status som "mandal" (lokaladministrativ enhet). Saroornagar "mandal" hadde i 2001 en befolkning på. Pockau. Pockau er en kommune og et statlig anerkjent rekreasjonsted i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Kommunen hadde 3 990 innbyggere den 31. desember 2010. Joseph François Dupleix. Joseph François Dupleix, marki Dupleix (født 1. januar 1697 i Landrecies, død 10. november 1763 i Paris) var en fransk kolonitjenestemann. Han var generalguvernør for Frankrikes besittelser i India og deltok i rivaliseringen med britene om kontroll på det indiske subkontinent. Dupleix kom første gang til India i 1715. Han var sendt av sin far, som var direktør i Det franske Ostindiske kompani. I 1720 ble han medlem av rådet som styrte Pondicherry og i 1731 ble han superintendent for det franske faktoriet i Chandernagore i Bengal. I 1842 fulgte utnevnelse til generalguvernør for Frankrikes kolonier i India. Som fransk leder i India ble han briten Robert Clives store rival i kampen om kontroll over Sør-India. I denne kampen allierte både franskmenn og briter seg med indiske herskere. Han benyttet, som den første, indiske infanterisoldater, trent av franske offiserer. Dupleix ledet i 1746 erobringen av Madras fra britene, men Frankrike måtte ved freden i Achen i 1748 gi byen tilbake til britene. Han forsvarte Pondicherry mot britisk angrep. Dupleix engasjerte seg i arvefølgestridene i Arcot og staten Hyderabad. En tid lykkes han i å sikre en franskvennlig nizam i Hyderabad. Stridighetene medførte at det gikk dårlig med handelen til Det franske Ostindiske kompani og i 1754 ble Dupleix avsatt som generalguvernør og kalt hjem til Frankrike. Jeremy Lin. Jeremy Lin Shu-how (23. august 1988 i Palo Alto, California, kinesisk: 林书豪; pinyin: Lin Shuhao) er en amerikansk profesjonell basketballspiller med røtter fra Taiwan som spiller for New York Knicks i NBA. Den 1,91 meter høye Lin spiller point guard. Lin er sønn av Shirley og GIE-Ming Lin og har to brødre, Joseph og Josh. Han fikk sin laveregradsutdannelse ved Harvard University. Lin spilte college-basketball for Harvard. Etter eksamen ble han ikke valgt ut i draften, men signerte senere for Golden State Warriors. Han ble da den første Harvard-spilleren i NBA siden 1954. Lin imponerte ikke, og i desember 2011 ønsket de han ikke lenger. Han prøvde seg i Houston Rockets før han 27. desember ble klar for New York Knicks. I januar ble han sendt en liten tur til reservelaget, og Knicks vurderte også å kvitte seg med han, for å bruke lønningen på en annen spiller. I stedet fikk han prøve seg, og imponerte voldsomt. Knicks vant de fem første kampene hvor Lin spilte fra start, og Lin satte nye, personlige skåringsrekorder. Han ble kåret til "Eastern Conference Player of the Week", og mediefenomenet ble kjent som "Linsanity". Han havnet blant annet på førstesiden av den asiatiske versjonen av TIME Magazine. Sverre Heim. Sverre Heim (født 4. oktober 1951 i Balsfjord) er en prisbelønt norsk kreftforsker og norgesmester i sjakk fra Rykkinn. Etter examen artium i Tromsø studerte han cand.med. ved Universitetet i Bergen, hadde turnus i Tønsberg og Drangedal før han gikk til Radiumhospitalet 1978-82 og fikk sin dr.med. i 1986. I denne tiden vant han NM i sjakk, han representerte Akademisk SK, og var også med på landslaget utover 80-tallet med deltakelse i Sjakk-OL 1984 i greske Thessaloniki. Etter doktorgraden gikk han til universitetssykehusa i svenske Lund og danske Odense der med retur i 1994 til stilling som leder for seksjon for kreftcytogenetikk ved Radiumhospitalet og professor ved medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo. Som kreftforsker har han forsket på kromosommønstre i kreftceller. Bertil Tungodden. Bertil Tungodden (født 1963) er en norsk økonom. Han er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi Norges Handelshøyskole og tilknyttet som forsker ved Senter for studier av likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling (ESOP). Tungodden tok doktorgrad (dr. oecon.) i 1993 på en avhandling om fattigdom og normativ økonomi, med Agnar Sandmo som veileder. Han har særlig forsket på moralfilosofiske spørsmål og velferdsøkonomi knyttet til fordelingsulikhet, ofte undersøkt ved hjelp av atferdsøkonomi og eksprimentelle metoder. Han har også forsket på effekten mikrokreditt i afrikanske land Sammen med Ingvild Almås, Alexander W. Cappelen og Erik Ø. Sørensen publiserte han i 2010 en artikkel i "Science" om hvordan en gjennom av adferdsøkonomiske ekspriment kunne avdekke hvordan tenåringers forståelse av rettferdighet endret seg med alderen. Pfaffroda. Pfaffroda er en kommune i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Kommunen hadde 2 805 innbyggere den 31. desember 2010. Mihai Răzvan Ungureanu. Mihai Răzvan Ungureanu (født 22. september 1968 i Iași) er en rumensk politiker og historiker. Ungureanu var i perioden 29. desember til 12. mars 2007 rumensk utenriksminister. Ungureanu ble 9. februar 2012 valgt til statsminister i Romania av det rumenske parlamentet. Ved et mistillitsvotum i parlamentet 27. april 2012 ble Ungureanys regjering kastet. Hans regjering ble 7. mai 2012 erstattet av regjeringen Ponta. Palimpsest (planetologi). Innen planetologien er palimpsest et gammelt krater på en ismåne i det ytre solsystemet hvis oppkastet materiale har forsvunnet på grunn av at det beveger seg på den isete overflaten eller påfølgende kryovulkansk utblåsing, og etterlater seg en sirkulær albedoformasjon, kanske med et «spøkelse» av en kant. Isete overflater på naturlige satellitter som Callisto og Ganymedes bevarer hint av historien i disse ringene. Et typisk eksempel er Memphis Facula, en 340 km bred palimpsest på Ganymedes. Asiatouren i landeveissykling 2011–12. Asiatouren i landeveissykling 2012 er den 8. sesongen av UCI Asia Tour. Truck Drivin' Man. «Truck Drivin' Man» er en amerikansk countrysang, skrevet av Terry Fell i 1954. Terry Fell and The Fellers spilte den inn. Én av hans bandmedlemmer, Buck Owens, sang harmoni med ham på innspillingen. «Truck Driving Man» var B-siden til Fells første singel X 4X-0010 på plateselskapet RCA Victors label X i april 1954. A-siden, «Don't Drop It», nådde 4. plass på Billboards countryliste (hans eneste listeplassering). Selv om «Truck Driving Man» ikke ble listeplassert, ble den etterhvert en country-klassiker som er spilt inn av utallige andre artister, blant annet Buck Owens. En norsk versjon med tekst av Finn Sidselrud kalt «Trailersjåfør» ble utgitt med henholdsvis Inger Lise Rypdal og Nordre Sving i 1970 og 1971 på plateselskapet RCA. I 1964 spilte Owens inn sangen selv, men unnlot fjerde vers: "«When I get my call up to glory, They will take me away from this land, I'll head this truck up to Heaven, 'Cause I'm a truck drivin' man»". Den ble utgitt på LP-platen "Together Again / My Heart Skips a Beat" (Capitol ST 2135) i 1964. John Gray (forfatter). John Gray (født 1951 i Houston, Texas) er en amerikansk ekteskapsrådgiver, foredragsholder og forfatter. Han har en rekke universitetseksamener fra ulike fagfelt. I 1992 gav han ut boka "Men Are from Mars, Women Are from Venus" ("Menn er fra Mars, kvinner er fra Venus") som ble en bestselger og dannet grunnlaget for en rekke bøker bygget på de samme temaene. Hans bøker har solgt i milioner eksemplarer over stpre deler av verden, samtidig som de er kritisert fra akademiske kretser for en trivial håntering av samlivspsykologi. Atferdsøkonomi. Atferdsøkonomi (engelsk "behavioral economics") er en vitenskap som studerer hvordan individer foretar økonomiske beslutninger i praksis. Fagfeltet er en krysning av psykologi og mikroøkonomi, og er nært beslektet med fageltet økonomisk psykologi. Atferdsøkonomien tester gyldigheten av økonomiske teorier ved hjelp av psykologiske eksperiment. Atferdsøkonomer er særlig opptatt av å teste om personers valg og oppfatninger er rasjonelle, ettersom tradisjonell økonomisk teori er bygd på forutsetningen om rasjonelle aktører. En tidlig pioner i fagfeltet var Herbert Simons forskning på beslutningsteori og begrenset rasjonalitet. Faget fikk større oppmerksomhet da psykologen Daniel Kahneman fikk Nobels minnepris i økonomi i 2002 for forskning han hadde gjort på 90-tallet sammen med Amos Tversky. Ettersom faget har praktisk anvendelse i markedsføring, salg og investeringer, har populærvitenskaplige og selvhjelpsbøker om faget oppnådd relativt høye salgstall til fagbøker å være. Blant de mestselgende forfattere innen atferdsøkonomi er den israelske psykologen Dan Ariely. En annen årsakt til at faget har hatt et oppsving er at siste finanskrise til en viss grad har diskreditert teorier som bygger på markedseffisiens og rasjonelle aktører, slik at mange økonomer har forsøkt å forbedre modellene sine ved hjelp av psykologiske teorier. Simon Halsey. Simon Patrick Halsey (født 1958 i London) er en britisk musiker og dirigent. Han er fra april 2001 sjefdirigent til Rundfunkchors Berlin. Halsey er sønn av en kordirigent og av en sangerinne. Han ble utdannet ved tradisjonsrike engelske korskoler, som New College, Oxford og King’s College, Cambridge. I en alder av 22 ble Halsey musikkdirektør ved University of Warwick. Han ble i 2010 av tildelt den tyske fortjenesteorden Verdienstkreuz 1. Klasse. Liste over ordførere i Helgøy. a>, en gang en del av Helgøy kommune Dette er en liste over ordførere i Helgøy kommune i Troms. Kommunen eksisterte fra 1886 til 1964. Helgøy kommune tilsvarte den vestlige delen av dagens Karlsøy kommune. Ved innføringen av formannskapslovene i 1837 besto Karlsøy prestegjeld av de to sognene Karlsøy og Helgøy. Sognene hadde omfattende selvstyre, og hadde adskilt økonomi. Innen den politiske forvaltningen i kommunen dominerte imidlertid Karlsøy-delen, noe helgøyværingene var misfornøyde med. Blant annet hadde kun én av kommunens ordførere vært fra Helgøy-delen, nemlig Fredrik Altmann fra Dåfjord (1856–1860). Den økende misnøyen, samt et vedvarende godt fiske som førte til økonomisk framgang, gjorde at helgøyværingene etter hvert ønsket å rive seg løs og bli egen kommune. Innføringen av ny skattelov på 1880-tallet gjorde at de to delene av kommunen enten måtte integreres helt eller skilles helt fra hverandre, og det ga det endelige pufffet til delingen. Helgøy kommune ble opprettet 1. september 1886, og hadde da 828 innbyggere. Den nye kommunen måtte dele prest, distriktslege og lensmann med Karlsøy. 1. januar 1964 ble de to kommunene slått sammen igjen. Helgøy hadde ved sammenslåingen 1495 innbyggere. Kilder. Helgøy Den paleiske overflaten. a> er et relativt flatt platå der Snøhetta stikker opp Den paleiske overflaten er en jevn erosjonsflate, et såkalt peneplan, som ble dannet i Skandinavia etter at den kaledonske fjellkjede var slitt ned. Heving av terrenget og erosjon under istidene har omdannet denne overflaten, men den er likevel fortsatt et påfallende trekk ved landskapet i Norge. Lange fjorder og dype daler blir ofte regnet som karakteristiske landskapstrekk i Norge. Når en står på en fjelltopp, eller flyr over landet, oppdager en derimot at store deler av Sør-Norge er en høyslette. Denne sletten har et bratt fall mot vest, mens den faller slakt mot øst inn i Sverige. Daler og fjorder er skåret ned i denne sletten. Dette forholdet ble først påpekt av P.A. Munch. De første vitenskapelige arbeidene om den paleiske overflate ble publisert av Hans Reusch. Han var kjent med W.M. Davis' teori om den geomorfologiske syklus. Reusch mente at høysletten var rester av et peneplan som var blitt hevet, og at erosjonen hadde formet daler og fjorder. Etter at den kaledonske fjellkjede var slitt ned var dagens Norge et flat slette. I sør ble denne flaten oversvømt av havet i kritt, mens havet trengte innover Andøya og områdene utenfor Nordland allerede i midten av jura. Klimaet var den gang varmere enn i dag, og Norge lå lenger sør. Peneplanet var et lavtliggende område, men var ikke helt flatt, og en antar at det var høydeforskjeller på opptil 500 m. De lavtliggende områdene bestod av grunnfjellsbergarter som gneis og grønnstein. Forvitring av disse bergartene skapte sand og slam, som ble ført ut på kontinentalsokkelen. Gaustatoppen, Jotunheimen, Snøhetta, Rondane og Lyngsalpan stakk opp som fjell fra peneplanet. Disse fjellene består for det meste av kvartsitt eller gabbro, som er motstandsdyktig mot forvitring og erosjon selv i et varmt klima. I paleogen begynte Den skandinaviske halvøy å heve seg, noe som skapte dagens fjellkjede. Etter at landskapet har hevet seg, er det blitt slitt ned av forvitring og erosjon fra elver. I de siste par millioner har også erosjon fra isbreer vært viktig. En regner med at det har vært minst fem hevningsperioder. Den siste perioden er kanskje ikke avsluttet, men det er usikkert fordi landhevningen etter siste istid skjuler eventuell annen hevning. Lite er kjent om årsaken til at landskapet hevet seg, men den kan ha sammenheng med åpningen av Nord-Atlanteren, eller varmepunktet som nå ligger under Island. Hevningen var ujevn, med tre markerte sentre: ett ved Jotunheimen, ett ved Ofoten, og ett i Småland i Sverige. Andre steder, som i Trøndelag, var hevningen mindre. Samtidig som landet hevet seg, grov elver seg ned i landskapet, og laget daler. Dalene følger ofte gamle forkastninger, som kan ha blitt dannet allerede i prekambrium. Under istiden utvidet isen dalene og skapte fjorder og u-daler. I mange av de høyeste fjellpartiene i Norge er det store områder med steinblokker. Disse områdene kalles blokkhav og er dannet ved at berggrunnen er blitt brutt ned av frostsprengning og annen forvitring. Blokkhavene ser ikke ut til å ha blitt særlig erodert av innlandsisen. Dersom en trekker en linje gjennom blokkhavene og de høyeste toppene på tvers av Norge, får en jevne profiler som er brattest i vest og slakere mot øst. Enkelte steder, som på Hardangervidda, Finnmarksvidda og i deler av Sverige, er et eldre peneplan, det subkambriske, kommet fram i dagen. Den paleiske overflate ligger som regel mye høyere enn det subkambriske peneplanet. I Hallingskarvet ligger den paleiske overflate på ca. 1800 moh, mens Hardangervidda har en høyde på ca. 1100–1400 moh. Liste over ordførere i Karlsøy. Dette er en liste over ordførere i Karlsøy kommune i Troms. Da formannskapslovene ble innført i 1837, ble Karlsøy prestegjeld, bestående av de to sognene Karlsøy og Helgøy, egen kommune. Daværende Karlsøy kommune besto av området som i dag (pr. 2012) utgjør kommunen, pluss et område på fastlandet som i dag tilhører Lyngen kommune. Alt 1. januar 1867 ble Sørfjorden, som da var blitt eget sogn, overført til Lyngen. Dette området hadde da 862 innbyggere. 1. september 1886 ble Helgøy sogn utskilt som egen kommune. Ved delingen hadde Helgøy 828 innbyggere og den gjenværende delen av Karlsøy 1334 innbyggere. 1. januar 1964 ble Helgøy og Karlsøy kommuner slått sammen igjen til nye Karlsøy kommune. Ved sammenslåingen hadde Helgøy 1495 og tidligere Karlsøy 1919 innbyggere. Samtidig ble den gjenværende fastlandsdelen av Karlsøy, samt Svensby-området i Ullsfjord (som før 1867 også hadde tilhørt Karlsøy), slått sammen med Lyngen kommune. Fastlandsdelen av Karlsøy hadde da 1001 innbyggere. Et fellesmøte for kommunestyrene i Helgøy og Karlsøy i 1963 vedtok at navnet på den nye, sammenslåtte kommunen skulle være Nordhav kommune. Fylkesutvalget og senere departementet underkjente imidlertid fellesmøtets navnevedtak, og navnet på den sammenslåtte kommunen ble Karlsøy. 1. januar 2008 ble den søndre delen av Reinøya, med 50 innbyggere, overført fra Tromsø til Karlsøy kommune. Kilder. Karlsøy Abaeis. "Abaeis" er en slekt av sommerfugler i gruppen hvitvinger. Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 35 millimeter), bredvingede, oransje sommerfugler med bredt mørke ytterkanter på vingenes overside. Levevis. Artene kan finnes i ulike slags åpne områder, men ikke i skog. De vandrer en god del. De drikker gjerne mineralrikt vann fra elvebredder og sølepytter. Larvene lever på planter i erteblomstfamilien. Utbredelse. Slekten finnes i det sørlige USA og på Hispaniola. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Denne slekten blir ofte regnet til "Eurema". Reklameskilt. Et reklameskilt er et varig installert skilt som tilkjennegir et budskap. Det kan bestå av en firmalogo plassert på et synlig sted, men også av eksempelvis navn på firmaet samt hva det formidler. De mest avanserte skiltene er med belysning og gjerne med bevegelighet som gjør potensielle kunder oppmerksomme. Plassert over eller ved siden av et inngangsparti, vil en ofte finne noe om hva som omsettes på innsiden av døren. Firmaer som regner seg for eksklusive, vil gjerne nøye seg med en logo. Mange byer har regler for reklameskilting, for å unngå det som kalles «visuell forurensning». Dette regnes for viktig i eldre bydeler som har særpreg av bygninger og plasser. Også reklame langs landevei er mange steder regulert av hensyn til at sjåfører ikke skal bli distrahert av å lese andre skilt enn de som er nødvendige for kjøring og navigering. Heidersdorf. Heidersdorf er en kommune i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Siden 1. april 2000 har kommunen medlem av forvaltningsfellesskapet Seiffen. Kommunen hadde 866 innbyggere den 31. desember 2010. Pyrisitia. "Pyrisitia" er en slekt av sommerfugler i gruppen hvitvinger. Utseende. Mellomstore (vingespenn ca. 32-40 millimeter), gule eller oransje sommerfugler med avrundede vinger. Vingenes ytterkanter er mer eller mindre mørke. Hunnene er gjerne blekere enn hannene. Utbredelse. På østkysten av Nord-Amerika når slekten så langt nord som Maine, men den finnes også sør til Argentina. Det største artsmangfoldet er på Antillene. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Artene i denne slekten blir ofte regnet til "Eurema". Nitedals Krudtværk. Nitedals Krudtværk var et norsk kruttverk beliggende ved Ørfiske i Nittedal. Kruttverket ble anlagt av ingeniøren Georg Frølich i 1882, da han kjøpte en tomt på 435 dekar fra gårdene Bjertnes og Mo. Produksjon av svartkrutt startet i 1884. Senere begynte kruttverket også produksjon av røksvakt krutt og sprengstoffet "Echo", som var en rimeligere erstatning for dynamitt. Bedriften produserte også haglpatroner. Svartkruttet ble blant annet brukt i hvalfangsten. Frølich drev kruttverket til 1917, da det ble solgt og innlemmet i det nyopprettede Norsk Sprængstofindustri, som senere ble fusjonert inn i Dyno Industrier. Verket ble lagt ned i 1978. Arbeidsstokken bestod av mellom 16 og 50 arbeidere. Virksomheten medførte stor eksplosjonsfare, og tilsammen 17 personer ble drept i ulykker ved fabrikken. Den siste ulykken i 1976 krevde to menneskeliv. Ingvild Almås. Ingvild Almås (født 1978) er en norsk økonom. Hun er førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole og tilknyttet som forsker ved Senter for studier av likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling (ESOP). Hun tok cand. oecon.-graden ved Universitetet i Oslo i 2004 og doktorgraden ved NHH i 2008 på en avhandling som drøftet ulikheter i lønnsnivå oppfattes som rettferdig. I 2011 vant hun Norges Banks pris til beste doktoravhandling i makroøkonomi. Hun har særlig forsket på økonomisk ulikhet og hvordan en ved å analysere andelen husholdningenes forbruk som går til mat kan tallfeste mer presist økonomisk levestandard i land enn det er mulig med inntektmål basert på nasjonalprodukt. Sammen med Bertil Tungodden, Alexander W. Cappelen og Erik Ø. Sørensen publiserte hun i 2010 en artikkel i "Science" om hvordan en gjennom av adferdsøkonomiske ekspriment kunne avdekke hvordan tenåringers forståelse av rettferdighet endret seg med alderen. Bosscha-observatoriet. Bosscha-observatoriet () er det eldste observatoriet i Indonesia, beliggende i Lembang, Jawa Barat, ca. 15 km nord for Bandung. Observatoriet ligger på et seks ha stort område  moh. Den internasjonale astronomiske unions kode for Bosscha er 299. Terias. "Terias" er en slekt av sommerfugler i gruppen hvitvinger. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn ca. 32-48 millimeter), mer eller mindre gule, bredvingede sommerfugler. Spissen av forvingen er vanligvis mørk, og underside har vage, brune tegninger. Sjeldnere har de mer omfattende, svarte tegninger, eller oversiden er helt brun. Levevis. Disse sommerfuglene finnes gjerne på gressmark og i åpen skog, også ved dyrket mark og i hager. De fleste artene har larver på busker og trær i erteblomstfamilien, noen nytter også planter i perikumfamilien. Larvene til den vidt utbredte "Terias hecabe" kan utnytte en rekke ulike fødeplanter. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, Australia og Afrika. Mange arter, for eksempel "Terias hecabe", har svært vid utbredelse. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Artene i denne slekten blir ofte ført til "Eurema". Kappa Centauri. Kappa Centauri (κ Cen, κ Centauri) er en binærstjerne i det sørlige stjernebildet Kentauren. Med en tilsynelatende størrelsesklasse på +3.14, kan den ses med det blotte øye ved mørke kvelder. Målinger av parallaksen plasserer den ved en estimert avstand på 380 lysår (120 parsec) fra jorden. Dette er et spektroskopisk binærsystem hvor tilstedeværelsen av en omløpende kompanjong er avslørt av endringer i absorpsjonslinjer forårsaket av Doppler-effekten. Hovedkomponenten er en stor stjerne, med omtrent syv ganger solens masse og fire ganger solens radius. Den har en stjerneklassifisering på B2 IV, noe som indikerer at den er i subkjempefasen av stjerneutviklingen. En effektiv temperatur på  K i den ytre kappen er det som gir den det blå-hvite utseende til en B-type-stjerne. Primærlegemet er en kandidat som Beta Cephei-variabel sov viser variasjoner i linjeprofilene i spektrum. Opphavet til variabiliteten forblir imidlertid uviss på grunn av binæropphavet til systemet. Per 2007 ble den andre komponenten skilt fra primærlegemet med 0,128 buesekunder ved en vinkelposisjon på 156°. Den har ca. 68 % av massen til primærlegemet. Norges Banks pris til beste doktoravhandling i makroøkonomi. Norges Banks pris til beste doktoravhandling i makroøkonomi er en forskningspris som utdeles hvert tredje år. Prisvinner bestemmes av en jury av to utenlandske økonomiprofessorer og doktoravhandlingen være levert inn ved et norsk universitet eller høyskole, eller av en norsk statsborger ved et utenlandsk lærested. Ørjan (album). "Ørjan" er et musikkalbum med Ørjan. Det ble utgitt i 1995. Platens betegnelse er dB Records DBCD017 Den ble innspilt i dansebandet Intervalls Studio. Nummertetthet. Innen fysikk, astronomi og kjemi er nummertetthet (symbol: "n") en intensiv egenskap brukt for å beskrive graden av konsentrasjon av tellbare objekter (partikler, molekyler, fononer, galakser osv.) i det tredimensjonale fysiske rom. Areal-nummertetthet (antall enheter per enhet areal) og lineær nummertetthet (antall enheter per enhet lengde) defineres analogt. Begrepet nummerkonsentrasjon (symbol: "C") brukes noen ganger i kjemi for den samme mengden, spesielt når man sammenligner med andre konsentrasjoner. Teriocolias. "Teriocolias" er en slekt av sommerfugler i gruppen hvitvinger. Slekten omfatter bare én kjent art, "Teriocolias zelia". Utbredelse. Arten er utbredt i den Neotropiske økosonen, der den er utbredt fra Peru i nord til Chile og Argentina i sør. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Arten blir ofte regnet til slekten "Eurema". Even Arntzen. Even Arntzen (født 1962 fra Lødingen) er en norsk litteraturforsker med Knut Hamsuns forfatterskap som spesialitet. Han er førsteamanuensis i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Arntzen skrev en hovedfagsoppgave om Knut Hamsun i 1988 med tittel "- Se, Natten er Livet og Kvinden dets Hærsker.' Ein intertekstuell analyse av Knut Hamsuns dramatikk". Han tok doktorgraden om Hans E. Kincks forfatterskap ("Vraal og hans litterære søsken. Intertekstualitet i Hans E. Kincks Driftekaren og Paa Rindalslægret" i 1995. Han har dessuten utgitt en roman, "Veien mot Ngàje Ngài" i 2002. Arntzen var styreleder i Hamsun-Selskapet fra 2000 til 2012. Meteorologiåret 2012. Meteorologiåret 2012 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 2012. Februar. Samme høytrykkssentrum ligger bak det uvanlig kjølige værlaget med kalde luftmasser fra øst. Kinas siste keiser. Puyi, her som Xuantong-keiseren av Kina. Den siste keiser av midtens rike. Før han fylte tre år i 1908, ble Pu Yi satt på Dragetronen i Den forbudte by som Kinas nye keiser. For å holde ham rolig, fulgte ammen hans med ham over alt da hun var den eneste som klarte å stagge barnegråten. Han forstod ikke mye, men så skulle han heller ikke bli sittende så lenge på tronen. Den 10. oktober 1911 startet Wuchangoppstanden, forløperen til Xinhai-revolusjonen. Revolusjonen var blant annet ledet av republikanerne Sun Yat-sen og Chang Kai-shek, som også stiftet partiet Guomindang. Republikanerne var de som gikk seirende ut av revolusjonen i 1912, og keiser Pu Yi ble avsatt da han var seks år gammel. Det var liten dramatikk i avsettelsen, og han fikk fortsette å bo i Den forbudte by. Han fikk beholde mange av sine særrettigheter innenfor bymuren. Pu Yi fikk også beholde de fleste ansatte ved hoffet, og i sin lojalitet fortsatte de å titulere ham keiser. Utenfor palasset fortsatte stridighetene, og han ble gjeninnsatt som keiser av en krigsherre i 1917. For Pu Yi varte den nye tilværelsene bare i 12 dager, da vant nemlig en ny krigsherre makta. I 1922 skulle han gifte seg. På grunn av interne stridigheter måtte han gifte seg med to kvinner. I 1924 kastet Feng Yuxiang keiseren ut av palasset. Pu Yi følte seg så presset av opprørerne at han søkte tilflukt i den japanske ambassaden. Det var en underlig handling all den tid Kina og Japan i lang tid hadde vært fiender, men Japanerne tok imot ham som snart skulle forråde sitt land. Da Japan erobret Mandsjuria i 1931 og opprettet vasallstaten Mandsjukuo, bad Pu Yi om å få bli keiser der. Han håpet nok å bli tatt imot med jubel fra de 30 millioner kineserne. I stedet ble han møtt av en mur av taushet. Alle visste at den reelle makten lå hos japanerne, og Pu Yi kunne ikke forhindre at japanerne drepte hundretusener av hans landsmenn på noen av verdenshistoriens mest brutale måter. Den kinesiske regjeringen krevde at Pu Yi skulle arresteres for landsforræderi, men han ble reddet av krigens slutt. På sin flukt mot Japan i 1945 var det sovjetrusserne som tok ham til fange. I 1946 vitnet han mot japanerne for den internasjonale militærdomstolen. Han beskrev seg som en marionett som var misbrukt i et spill. Det stemmer nok det, men i memoarene sine skriver han at han åpent hadde gått inn i et samarbeid med japanerne, men at de lurte ham. I 1950 ble han utlevert til kommunistene som året før hadde seiret i borgerkrigen (den tapende Chank Kai-shek rømte til Taiwan sammen med to millioner soldater). Pu Yi regnet med å bli drept straks han kom til Kina, men ble i stedet plassert i et reformeringssenter. Der ble han fram til 1959 da han ble sluppet fri som en “reformert” person. Han flyttet til Beijing og staten betalte hotellopphold for ham. Han fikk arbeid i Beijings botaniske hage, skrev memoarene sine og giftet seg for femte gang. Da kulturrevolusjonen kom i 1966 var det pøbelen som overtok gatene i sin jakt på alt gammelt, var det Rødegardistene som beskyttet ham. Året etter døde han av kreft og hjertesykdommer. Russiske provisoriske regjering. Russiske provisoriske regjering var den regjering som styrte Russland etter tsar Nikolaj IIs fall som følge av Februarrevolusjonen og fram til Oktoberrevolusjonen. Etter at Nikolaj II abdiserte i mars 1917 ble det dannet en midlertidig regjering i Petrograd med Georgij Lvov fra Kadettpartiet som leder. Lvov hadde også vervet som innenriksminister. I juli valgte Lvov å gå av til fordel for justisminister Aleksandr Kerenskij. I stedet for å avsluttet den russiske krigføringen i første verdenskrig, forsøkte de nye myndighetene å komme på offensiven, og iverksatte 1. juli en offensiv mot Tyskland og Østerrike-Ungarn, som senere er blitt kalt Kerenskijoffensiven. Dette svekket de nye myndighetens oppslutning i den krigstrette befolkningen, noe som ble ytterligere svekket da offensiven var mislykket. Den provisoriske regjeringen var svekket av indre politisk uenighet og statsapparatets sammenbrudd, og ble utfordret fra både det politiske høyre og venstre. 14. september ble Statsdumaen offisielt oppløst av det nydannede direktoratet, en kortlivet regjering med bare fem medlemmer, ledet av Kerenskij. Landet ble erklært republikk, under navnet Den russiske republikk (russisk: Российская республика, Rossiyskaya respublika). Denne blir også kalt Kerenskijregjeringen etter lederen Den russiske republikk varte i åtte måneder, fram til bolsjevikenes maktovertakelse under Oktober-revolusjonen 7. november. Etter Oktoberrevolusjonen flyktet flere av den provisoriske regjeringens medlemmer til Frankrike og støttet derfra de hvite under Den russiske borgerkrigen som brøt ut året etter. Aepus marinus. "Aepus marinus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. "Aepus marinus" er en liten, vanligvis lyst farget, løpebille. Den har sterkt reduserte øyne. Den lever på havstrender, et sted der svært få insekter lever. De skjuler seg i bergsprekker eller under steiner når sjøen flør og kommer fram igjen ved fjære sjø. Lycksele lufthavn. Lycksele lufthavn ("Lycksele flygplats") (IATA: LYC, ICAO: ESNL) er en regional flyplass i Lycksele kommune i Västernorrlands län i Sverige. Avstanden til Lycksele by er 5 kilometer Ruter og flyselskap. Pr 2012 er det 2-3 daglige ruteflyvninger til Stockholm Arlanda og til Arvidsjaur. Ruten er en anbudsrute med støtte fra Trafikverket og har siden 2008 vært operert av NextJet. Flyplassen hadde 24822 passasjerer i 2011, samtlige var innenrikspassasjerer. Historie. Flyplassen åpna for trafikkflygning i 1968 og hadde opprinnelig en rullebane på 1100 x 30 meter. Rullebanen har blitt utvida i 1994 og i 2004 til dagens dimensjoner på 2000 x 45 meter. I 2007 ble nytt terminalbygg åpna. Desiree (sang). «Desiree» er en amerikansk sang, skrevet og innspilt av Neil Diamond. Hans versjon ble utgitt på singlen Columbia 3-10657 i 1977. Den ble arrangert og dirigert av Alan Lindgren. Produsent var Bob Gaudio. B-siden var «Once In A While» «Desiree» var hentet fra LP-platen "I'm Glad You're Here with Me Tonight" (Columbia PC 34990) Den ble brukt i den første såkalte "Long Distance Dedication" på American Top 40 i programmet, som ble vist 26. august 1978. Norsk verjon. Jon Roger Karlsen har skrevet en norsk tekst. Den norske versjonen bærer tittelen «Mariann». Innspilling. Ørjan. Utgitt på CD-platen "Ørjan" (dB Records DBCD017) i 1995. Listeplassering. Diamonds versjon lå som # 16 på Billboard Hot 100-listen og nådde førsteplassen på Billboard Easy Listening-listen. Den ble hans femte nummer én-sang på den listen. I'll Never Find Another You (sang). «I'll Never Find Another You» var The Seekers' første single (Columbia DB 7431), som ble utgitt i Storbritannia (i desember 1964), og var den bestselgende singlen i Storbritannia i 1965. B-siden var «Open Up Them Pearly Gates». «I'll Never Find Another You» ble også meget populær i USA. Sporet ble skrevet og produsert av Tom Springfield, som også var ansvarlig for flesteparten av gruppas påfølgende hits. Låten fikk nytt liv i USA i 1967 i en countryversjon (# 1) med Sonny James. Den ble utgitt på singlen Capitol 5914 i mai 1967. Produsent var Kelso Herston. B-siden var «Goodbye Maggie Goodbye». «I'll Never Find Another You» var hentet fra James' LP-plate med samme tittel (Capitol ST 2788). I 2006 fikk den nok en gang nytt liv i en rask folkrock-coverversjon med gitaristen Les Fradkin på hans CD-album, "Jangleholic" (RRO). I 2010 ble sangen fremført på en veldedighetskonsert for hjemløses ungdomsorganisasjon, Teen Feed, av frontmannen i Death Cab for Cutie, Ben Gibbard, og hans hustru, sanger/skuespiller Zooey Deschanel. Sangen ble lagt til the National Film and Sound Archive i Australias Sounds of Australia-register i 2011. Norsk versjon. Britt Viberg har skrevet en norsk tekst. Hennes norske versjon bærer tittelen «Jeg finner ingen annen du». Calathus mollis. "Calathus mollis" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Platyninae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Calathus mollis" finnes i Europa, Nord Afrika, litt østover i Asia. Også i Norge. Utseende. "Calathus mollis" er 6-8 mm lang og en generelt litt smale løpebiller med lange slanke bein. Oversiden er ganske flat, mens buksiden er mer rund. Den er svart på farge. Antenner og bein er brun-røde. Antennens fjerde ledd med fine korte hår og en lang børste/børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Kloen (kloleddet) ytterst på beina har fine tenner på innsiden. Dekkvingene to børstepunkt i det tredje rillemellomrom. Brystskjoldets bakhjørner litt nedtrykt, med tydelige bakhjørnevinkler, ikke avrundet. Levevis. Larvene lever som predatore. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Calathus rotundicollis. "Calathus rotundicollis" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Platyninae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Calathus rotundicollis" finnes i Europa. Ikke i Norge. Utseende. "Calathus rotundicollis" er nær 1 cm lang og en generelt litt smale løpebiller med lange slanke bein. Oversiden er ganske flat, mens buksiden er mer rund. Den er brunlig svart på farge. Antenner og bein er ganske mørke brun-røde. Antennens fjerde ledd med fine korte hår og en lang børste/børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Kloen (kloleddet) ytterst på beina har fine tenner på innsiden. Dekkvingene to børstepunkt i det tredje rillemellomrom. Brystskjoldets bakhjørner litt nedtrykt, med tydelige bakhjørnevinkler, ikke avrundet. Levevis. Larvene lever som predatore. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Calathus. "Calathus" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) Platyninae i familiegruppen løpebiller. Seks arter er registret fra Norge. Systematisk inndeling med Europeiske arter. Systematikken følger Carabidae of the World. Denne oversikten har med et lite utvalg, med fokus på nord europeiske arter. Artene er satt opp alfabetisk. Arwal (distrikt). Arwal (bihari: अरवल जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Arwal. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 941 i 2011 mot 920 i 2001. Quiet Exit. "Quiet Exit" er Elvira Nikolaisens debutalbum utgitt i 2006. Albumet solgte over eksemplarer første år og det ble dermed det 14. mest solgte albumet i Norge. Produksjon. Albumet ble produsert av Knut Schreiner, bedre kjent som Euroboy, gitarist i Turbonegro og vokalist/gitarist i Euroboys. Han fikk med Euroboys gitarist Trond Mjøen på gitar, mens Tom Rudi Torjussen fra Jim Stärk spiller trommer/perkusjon. Ole Kristian Wetten spiller bass. Nikolaisens eldre bror, Emil Nikolaisen fra Serena Maneesh bidro også med bakgrunnsvokal på tre av låtene. Alle tekster og melodier ble skrevet av Nikolaisen. Innspillingen fant sted i Athletic Sound Studio i Halden og var ferdig i september 2005. Flere anmeldere var positive til albumets produksjon. En anmelder roste Schreiner og backingbandet for de "mange spennende detaljer i lydbildet [som] åpenbarer... noe nytt hver gang man hører låtene". Thorstein Krogedahl fikk også ros for sin rolle på saksofon i refrenget av "Egypt Song". Let Me Be There. «Let Me Be There» er en populær sang, skrevet av John Rostill. Den ble først innspilt på plate av Olivia Newton-John i 1973 og utgitt på singlen MCA MCA-40101 i juli 1973. "Let Me Be There" ble arrangert og produsert av Bruce Welch og John Farrar. B-siden var «Then I'll Think of You» «Let Me Be There» var hentet fra hennes LP-plate med samme tittel (MCA MCA-389). Den countryinfluerte sangen var Newton-Johns første Top 10-single i USA og lå som # 6 på Billboard Hot 100-listen. Den gav henne også Grammy Award for Best Female Country Vocalist. "Let Me Be There" ble sertifisert til gull av the RIIA. Singlen inneholder Navin Harris på bassvokal, selv om det feilaktig har blitt antatt i årenes løp at Cat Stevens sang på sporet. Norsk versjon. Britt Viberg har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «La meg bli der». MF «Bilfergen». «Bilfergen» i Ålesund i 2010 MS «Bilfergen» er den eldste bilferga i Norge. Hun ble bygd ved Nerhus verft i Ølve i Hardanger i 1922. Da kjølen ble strekt var det meningen at båten skulle bli en fiskekutter. Underveis i byggingen overtok S Aalesund Færgeselskap og bygde båten ferdig som bilferje. Lasterommet ble innredet som salong. Dekket ble lagt til rette for å ta fire biler som skulle tas om bord og settes på land tverrskips. Rekke og skansekledning kunne tas ned og flyttes når ferga lå ved kai. I tillegg var det plass til en motorsykkel med sidevogn. Etter at «Bilfærgen», som hun opprinnelig hette, hadde fått innsatt en tosylindret Bolindermotor fra 1916, ble hun satt inn på strekninga Vestnes – Åndalsnes sommeren 1922. Det økonomiske tapet på denne ruta ble så stort at den ble innstilt same år. Aalesund Færgeselskap leide ferga ut til Møre Fylkes Ruteselskap, som sette henne inn i sommertrafikk mellom Hellesylt og Geiranger. I 1925 kjøpte dette rederlaget ferga. Hun ble satt i rute mellom Vestnes og Molde. Det ble bygd et større dekkshus med bedre forhold for de reisende. Bilkapasiteten ble redusert fra fire til tre. I 1931 ble navnet endret fra «Bilfærgen» til «Bilfergen». I 1934 vart ferga ombygd. Dekket ble forlenget og fikk form som hangardekk. Bildekket ble gjennomgående frå for til akter og kapasiteten ble øket til fem biler. Samtidig ble den lange kutterhekken endret for å bli bred nok til ombord- og ilandkjøring. I november 1940 ble «Bilfergen» rekvirert av tyske okkupasjonsstyrker og brukt til transport langs Vestlandskysten. Etter krigen ble hun satt inn igjen på forskjellige ruter i Møre og Romsdal. Flere og større biler gjorde at ferja måtte ombygges på nytt. Det var i 1954. Da fikk hun blant annet nytt rorhus. Møre og Romsdal Fylkesbåtar, som eierselskapet nå hette, tok «Bilfergen» ut av rutetrafikk i 1959. Hun ble solgt til Sund kommune i Hordaland i 1960, og overtatt av Øygarden & Sotra Rutelag i 1961. Etter omfattende reparasjoner ble hun satt inn i rute mellom Tofterøy og Steinsland, en strekning på omtrent 200 meter. Her gikk hun til i 1972. Da ble hun ikke lenger godkjent av skipskontrollen. Isteden for å bli senket ble unn i 1975 overtatt av Søndeled Veteranskibsklubb i Risør, en forening som vart dannet for å ta vare på ferga. De gav henne tilbake utseendet fra 1934. I 1999 kom «Bilfergen» tilbake til Møre og Romsdal Fylkesbåtar, som nå tok hand om henne. Fra 2006 til 2009 ble hun pusset opp ved Hardanger Fartøyvernsenter. Fartøyet ble fredet av Riksantikvaren i 2012. Dromius. se: "Systematisk inndeling" "Dromius" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) Lebiinae i familiegruppen løpebiller. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World Kerenskijoffensiven. Kerenskijoffensiven, også kalt Julioffensiven eller Galiciaoffensiven, var en offensiv satt i gang av Russiske provisoriske regjering mot Sentralmaktene på Østfronten under første verdenskrig. Dette var den siste russiske offensiven under krigen. Den ble igangsatt 1. juni 1917 etter ordre fra Aleksandr Kerenskij som var krigsminister i den provisoriske regjeringen, og har fått sitt navn etter ham. Bakgrunn. Tidspunktet for beslutningen om å videreføre krigen gjennom en slik offensiv var uheldig, da det etter Februarrevolusjonen var befolkningen krigstrett og ønsket fred. Dette fredsønsket var også sterkt innen hæren, slik at kampevnen stadig ble dårligere. Denne var svært svekket etter tsarens fall, og ble ytterligere svekket etter motstand fra sovjetet i Petrograd og bolsjevikiske agitatorer innen de militære rekker. Kerenskij håpet imidlertid at en russisk seier ved fronten ville gi de provisoriske myndighetene ny støtte og gjenreise soldatenes kampmoral. Kampene. Offensiven ble ledet av Aleksej Brusilov, og ble innledet med et angrep på tyske og østerriksk-ungarske styrker i Galicia rettet mot Lviv. De russiske styrkene hadde innledningsvis framgang, som følge av et omfattende, forutgående bombardement. Østerrikerne måtte trekke seg tilbake, og de russiske styrkene rykket inn i tomrommet etter dem uten å møte motstand. De tyske styrkene vek imidlertid ikke tilbake og ga de russiske styrkene en innbitt motstand noe som førte til store russiske tap. Etter hvert som de russiske tapene steg, sank stridsmoralen tilsvarende, og det ble stadig mer vanlig med ordrenekt, og soldatkomiteer diskuterte om de skulle følge ordrer. Den russiske framrykkingen brøt sammen 16. juli og to dager senere gikk de tyske og østerriksk-ungarske styrkene til motangrep. De møtte lite motstand og rykket framover gjennom Galicia og Ukraina helt fram til til Sjuruch-elven. De russiske linjene brøt sammen 20. juli og 23. juli hadde russerne trukket seg tilbake 240 km. Virkninger. Denne militære katastrofen svekket den provisoriske regjeringen ytterligere og øket faren for et bolsjevikisk statskupp. I stedet for å styrke den russiske kampmoralen, viste den i stedet at den russiske kampmoralen var fullstendig fraværende, og ingen russiske generaler kunne regne med at hans ordrer ble iverksatt. Offensiven markerte på mange måter avslutningen av kampene på østfronten, bortsett fra det tyske angrepet og erobringen av Riga 1.-3. september, da de russiske styrkene som skulle forsvare byen nektet å kjempe og flyktet fra de framrykkende tyske styrkene, samt Operasjon Albion da de tyske styrkene okkuperte de estiske øyene Saaremaa (Ösel), Hiiumaa (Dagö) og Muhu (Moon) i september/oktober. John Tayler. John Tayler, født 4. juli 1742 i New York, død 19. mars 1829 i Albany, New York, var en amerikansk, demokratisk-republikansk politiker. Tayler giftet seg 1764 med Margarita Van Valkenburgh. Ved forretningsvirksomhet skaffet han seg en betydelig formue. Tayler var leder for "New York State Assembly", underhuset i delstatens lovgivende forsamling, i periodene 1777-1779, 1780-1781 og 1785-1787. Han var medlem av delstatens senat 1802-1813, og tjenestegjorde 1811 som leder av delstatens senat. Tayler var viseguvernør i New York 1811, 1813-1817 og 1817-1822. Han fungerte som delstatens guvernør i perioden 24. februar til 1. juli 1817, da han tok hånd om guvernørembetet fra det da Daniel D. Tompkins gikk av for å tiltre som USAs visepresident, og fram til etterfølgeren DeWitt Clinton ble innvalgt og tiltredde embetet. Duellen mellom Aaron Burr og Alexander Hamilton, som endte med Hamiltons død, startet hjemme hos John Taylor. Dromius fenestratus. "Dromius fenestratus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Lebiinae i familiegruppen løpebiller. Utbredelse. "Dromius fenestratus" er vanlig, særlig østover i Europa, sjeldnere i vest. Den finnes i Norge. Utseende. "Dromius fenestratus" er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform. Fasettøynene er noe utstående. Den er mørk brunsvart, men antenner og beina er rødlig brune, likeså munndelene og ytterranden av brystskjoldet. Midt på hver av dekkvingene er det en lysere organge-brun rund flekk. Mange av artene i slekten "Dromius" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Dromius fenestratus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Dansk Arbejdsgiverforening. Dansk Arbejdsgiverforening (DA) er hovedorganisasjon for 12 arbeidsgiverforeninger på det danske private arbeidsmarkedet. DA er en medlemsstyrt arbeidsgiverorganisasjon, hvis formann er Torben Dalby Larsen, mens Jørn Neergaard Larsen har vært foreningens administrerende direktør siden 1996. DA eier og driver også konferanseeiendommen Egelund Slot. Ca. 25 000 virksomheter innenfor blant annet industri, handel, transport, service og byggeri er medlem av en af DAs medlemsorganisasjoner. DeWitt Clinton. DeWitt Clinton, født 2. mars 1769 i Little Britain, New York, død 11. februar 1828 i Albany, New York, var en amerikansk politiker som tjente som senator, og som New Yorks 6. guvernør. Clinton spilte en avgjørende rolle i beslutningen om å bygge Eriekanalen. Clinton ble, etter avsluttede jusstudier, privatsekretær for USAs visepresident, George Clinton, som også var hans onkel. Han var demokratisk-republikansk medlem av USAs senat fra New York 1802-1803. Deretter var han New Yorks borgermester 1803-1807, 1808-1810 og 1811-1815. Han var vieguvernør i New York 1811-1813, og guvernør 1817-1823 samt 1825-1828. Clinton stilte som føderalistenes presidentkandidat i presidentvalget i USA 1812, men tapte mot James Madison. North 24 Parganas (distrikt). North 24 Parganas (bengali: উত্তর চব্বিশ পরগণা জেলা) er et distrikt i den indiske delstaten Vest-Bengal. Distriktets hovedstad er Barasat. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 947 i 2011 mot 958 i 2001. South 24 Parganas (distrikt). South 24 Parganas (bengali: দক্ষিণ চব্বিশ পরগণা জেলা) er et distrikt i den indiske delstaten Vest-Bengal. Distriktets hovedstad er Alipore. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 953 i 2011 mot 964 i 2001. VM i landeveissykling 2005. VM i landeveissykling 2005 ble arrangert i Madrid, Spania i perioden 21. til 25. september. Elline Gøye. Elline Mogensdatter Gøye (også Eline og Gjøe), (født omkring 1510, død 20. november 1563 i Ring Kloster) var en dansk adelsdame og godseier. Hun var datter av rikshoffmester Mogens Gøye (død 1544) og dennes første hustru Mette Bydelsbak (død 1512). Mest kjent er hun blitt for den såkalte "Fru Eline Gøyes Jordebog" som inneholder en fortegnelse over hennes og hennes første husbonds arvegods, samt moren- og farens og svigermoren Anne Mouritsdatter Gyldenstiernes omfattende gods. Jordeboken er en av de viktigste kilder til dansk adelshistorie og topografi i slutten av middelalderen og i det 16. århundre. Da faren hadde mange barn, ble hennes arv mere beskjeden. Utover et stort antall festegårder mottok hun sammen med sin bror Albert Gøye herregården Clausholm ved Randers i Jylland. Alberts kone Anne Rosenkrantz og Elline kom til å strides over denne gården i flere år, således at kong Frederik II tilsist grep inn. Elline opprettholdt tett kontakt med søsteren Birgitte Gøye, med hvem hun hadde felles åndelige interesser. Hun giftet seg første gang senest omkring 1534 med den skånske adelsmann Mourits Olufsen Krognos (død 24. november 1550), og fikk med ham sønnen Mogens som døde i ung alder, Mette som giftet seg med Holger Ottesen Rosenkrantz til Boller (1517–1575) og også døde tidlig, samt den senere riksråd Oluf Mouritzen Krognos. Elline giftet seg for annen gang i 1559 med den unge Vincents Juel, sønn av Jens Juel til Hesselmed. Dette ekteskapet forble barnløst. Hun døde i 1563 hos søsteren Birgitte i Ring Kloster, og ble begravet i St. Bendts kirke på Sjælland. Hennes portrett ses på likstenen i samme kirke, utført av Morten Bussert ca. 1555. Nils Trosner. Nils Trosner (fullstendig navn Nils Danielsen Trosnavåg) var en matros i den dansk-norske flåten, kjent for sin utførlige dagbok fra årene 1710–1714. Bardhaman (distrikt). Bardhaman (bengali: বর্ধমান জেলা) er et distrikt i den indiske delstaten Vest-Bengal. Distriktets hovedstad er Bardhaman. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 947 i 2011 mot 956 i 2001. Digitaliseringsstyrelsen. Digitaliseringsstyrelsen er et forvaltningsorgan under Finansministeriet som ble opprettet i 2011 primært ved en sammenslåing av IT- og Telestyrelsen og deler av den tidligere Økonomistyrelsen. Digitaliseringsstyrelsens primære oppgave er å ivareta digitaliseringen av den offentlige sektor. Køllert. Køllert er en sid, ofte ermeløs trøye eller jakke av tjukt lær med snøring på brystet som ble brukt som uniformsplagg i Europa på 1600-tallet. Plagget ble opprinnelig båret som beskyttelse under tunge rustninger av metall, spesielt kyrasser (bryst- og ryggpanser), men utviklet seg seinere til en beskyttende uniformsjakke av tekstil som særlig ble båret av ryttersoldater. Betegnelser. Den norske og danske betegnelsen køllert er dannet av det nedertyske "köller" som igjen stammer fra latin "collare" («halsdekke»), avledet av "collum" som betyr «hals». Køllert kalles "kyller" på svensk og "buff coat" («jakke av mykt, gulbrunt bøffellær») på engelsk. Det engelske "jerkin" betegner en liknende tykk ytterjakke eller vams som også ble brukt som sivilt plagg. Køllerter utviklet seg i England fra slike trøyer i Tudortida på 1500-tallet. "Koller" er en tysk betegnelse for en våpenfrakk som særlig ble båret av kyrassérer. "Koller" var en køllert som hadde hekter foran og vevde border langs forkanter, på krage og oppslag. Utvikling. Køllerter av lær oppstod tidlig på 1600-tallet som en underdrakt for harnisk (kroppspanser) av metall. Plagget ble båret som en overkledning utenpå andre vamser og trøyer. Det ble brukt både av infanterister (fotsoldater) og kavalerister (ryttersoldater), for eksempel av pansrede pikénerer og ridende kyrassérer under Tredveårskrigen. Køllerter hjalp til å fordele vekten av rustningen og beskytte kroppen mot hugg, stikk og slag fra fiendens våpen. Da rustninger etter hvert ble sløyfet fordi de ble for tunge i kamp og ikke ga beskyttelse mot ildvåpen, ble køllertene beholdt som uniformsfrakk, særlig av rytteravdelinger. Køllerter ble lagd av kraftig, semsket skinn, blant annet fra elg og bøffel, i karakteristisk brungul farge. De var gjerne formet som barokkmotens høylivede, tønneformede flasketrøyer og hoftelange kapper, og kunne lukkes foran med snøring eller hekter og maljer for at rustningen ikke skulle trykke på bæreren gjennom eventuelle knapper. De side skjøtene var ofte åpne i sidene, og ble på slutten av 1600-tallet pyntet med border. Seinere fikk plagget ermeoppslag. Køllerter av skinn var kostbare og upraktiske i fuktig vær, og ble litt inn på 1700-tallet erstattet av køllerter i kraftig tekstil, blant annet mollskinn (tettvevd bomullsstoff). Omkring 1800 var plagget byttet ut med forskjellige typer kolletter, uniformsjakker med korte skjøter (jakkeender eller frakkefliker). Til køllerter hørte ofte en ringkrage, en ringformet metallkrage som seinere ble forminsket til en gravert brystplate som fortsatt blir båret med ulike typer uniformer. Murshidabad (distrikt). Murshidabad (bengali: মুর্শিদাবাদ জেলা) er et distrikt i den indiske delstaten Vest-Bengal. Distriktets hovedstad er Baharampur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 963 i 2011 mot 972 i 2001. Grünhainichen. Grünhainichen er en kommune i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Kommunen består av stedene Grünhainichen og Waldkirchen; den siste var en selvstendig kommune frem til 1. mars 2009, da den ble innlemmet i Grünhainichen gjennom en kommunesammenslåing. Siden 29. mars 1994 har kommunen vært medlem av forvaltningsforbundet Wildenstein. Kommunen hadde 2 319 innbyggere den 31. desember 2010. Nest etter Seiffen er Grünhainichen det viktigste sentrum for produksjonen av treleker i Erzgebirge. Merkurs magnetfelt. Grav som viser den relative styrken til Merkurs magnetfelt. Merkurs magnetfelt er omtrent en magnetisk dipol (som betyr at feltet bare har to magnetiske poler) som er betydelig, og tilsynelatende globalt på planeten Merkur. Data fra "Mariner 10" førte til oppdagelsen i 1974, og feltet har 1,1 % av styrken sammenlignet med jordens magnetfelt, i følge målinger fra romsonden. Opprinnelsen til magnetfeltet kan forklares med dynamoteori, og fordi magnetfeltet er tilstrekkelig sterkt nær buesjokket bremser det ned solvinden og fremkaller en magnetosfære. Den Særlige Klageret. Den Særlige Klageret er en dansk domstol som ble opprettet i 1939. Domstolen treffer avgjørelser i disiplinære saker vedrørende dommere og annet juridisk personale ansatt ved domstolene, herunder også ansatte på Færøyene og Grønland. Konkret behandler Den Særlige Klageret anmodninger om gjenåpning av straffesaker, klager over dommere, andre domstolsjurister og sakkyndige rettsmedlemmers oppførsel under utøvelsen av deres embedsvirksomhet, kjæremål vedrørende utelukkelse av en forsvarer i en straffesak samt saker om avskjedigelse av dommere, om avskjedigelse og uansøkt forflyttelse av andre domstolsjurister og om avsettelse av medlemmer av Domstolsstyrelsens styre. Den Særlige Klageret er sammensatt av en høyesterettsdommer, en landsdommer, en byrettsdommer, en advokat og en jurist. Klageretten er lokalisert i København. Nils Jønsberg. Nils Simensen Jønsberg (født 12. august 1808 på Jønsberg i Romedal, død 28. april 1885 i Christiania) var en norsk prest og politiker. Jønsberg var sønn av en storbonde. Han tok eksamen ved Christiania katedralskole i 1827 og tok teologisk embetseksamen (cand.theol.) i 1831. Deretter var han personellkapellan i Drøbak og lærer ved borgerskolen der. I 1835 ble han ansatt som sogneprest i Karlsøy, og tiltrådte året etter. Senere var han sogneprest i Skjerstad i 1843-1855, Skogn i 1855-1868 og Stokke i 1868-1881. Nils Jønsberg var Karlsøy kommunes første ordfører, i perioden 1838-1841. Han var 1. representant fra Finmarkens amt på Stortinget i årene 1842-1844; valgkretsen omfattet både dagens Troms og Finnmark fylke. Han var medlem av budsjettkomiteen. Til Stortinget 1851 kom han på 2. varamannsplass fra Nordlands amt. Han var ordfører i Skjerstad i årene 1844-1848 og 1852-1856. Jønsberg var sosialt engasjert, og tok i sin tid i Karlsøy blant annet opp leilendingssystemet i Nord-Norge, talte fiskernes sak, og engasjerte seg for at samene skulle få formidlet Guds ord på sitt eget språk. Nils Jønsberg var bestefar til Høyre-politikeren Nils Erik Flakstad og oldefar til billedhuggeren Nils Flakstad. En byste av Nils Jønsberg er satt opp ved Ringvassøy kirke på Hansnes i Karlsøy, etter initiativ av Karlsøy og Helgøy historielag. Ingeborg Valdemarsdatter. Ingeborg Valdemarsdatter, hertuginne av Mecklenburg (født 1. april 1347, død før 1370, var en dansk prinsesse, datter av kong Valdemar Atterdag og Helvig av Slesvig. Ingeborg overtok den eldre søsteren Margrethes tiltenkte make, hertug Henrik III av Mecklenburg. Etter avtalen ble den lille prinsesse ført over til Tyskland, men ble hentet tilbake allerede i 1354. Ingeborg og Henrik ble omsider gift i 1362, da de mecklenburgske fyrster hadde kvittert for en del av hennes medgift. Ingeborg ble etter broren Christoffers død i 1363 arvtaker til den danske tronen, og hennes sønn Albrekt var blitt lovet tronfølge i Danmark av kong Valdemar. Hun døde dog før sin far Valdemar, og det ble Ingeborgs søster Margrethe med sin sønn Olav som omsider trakk det lengste strå i den dynastiske kampen. Paschim Medinipur (distrikt). Paschim Medinipur (bengali: পশ্চিম মেদিনীপুর জেলা) er et distrikt i den indiske delstaten Vest-Bengal. Distriktets hovedstad er Midnapore. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 952 i 2011 mot 951 i 2001. Hugli (distrikt). Hugli eller Hooghly (bengali: হুগলী জেলা) er et distrikt i den indiske delstaten Vest-Bengal. Distriktets hovedstad er Hugli-Chinsurah. Andre større byer er Baidyabati, Bansberia, Bhadreswar, Champdani, Chandannagar, Rishra, Serampore og Uttarpara-Kotrung. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 946 i 2011 mot 951 i 2001. Nadia (distrikt). Nadia (bengali: নদিয়া জেলা) er et distrikt i den indiske delstaten Vest-Bengal. Distriktets hovedstad er Krishnanagar. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 955 i 2011 mot 972 i 2001. Purba Medinipur (distrikt). Purba Medinipur (bengali: পূর্ব মেদিনীপুর জেলা) er et distrikt i den indiske delstaten Vest-Bengal. Distriktets hovedstad er Tamluk. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 938 i 2011 mot 951 i 2001. Howrah (distrikt). Howrah (bengali: হাওড়া জেলা) er et distrikt i den indiske delstaten Vest-Bengal. Distriktets hovedstad er Howrah. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 964 i 2011 mot 956 i 2001. Tungabhadra. Tungabhadra er den viktigste sideelven til elven Krishna i det sørlige India. Den dannes ved at elvene Tunga og Bhadra, med kilde i De vestlige Ghatfjellene i delstaten Karnataka, flyter sammen ved Kudali. Tungabhadra flyter østover over Deccanplatået og møter elven Krishna ved Gondimalla i delstaten Andhra Pradesh. Landet mellom Tungabhadra og Krishna kalles Raichur Doab. Tungabhadra har lenge vært benyttet til irrigasjon. I 1953 sto Tungabhadra-demningen ved Hospet i Karnataka ferdig. Vannet her benyttes til irrigasjon og elektristitetsproduksjon, men demningen tjener også til å kontrollere flom. Konvensjonsgården. Konvensjonsgården, Moss Jernverks gamle administrasjonsbygning Konvensjonsgården er vanlig betegnelse på den gamle administrasjonsbygningen for Moss Jernverk i Moss. Bygningen ble påbegynt i 1756 under Erik Anker, men ble først ferdigstilt under Jess Anker i 1778. I samtiden var bygningen kjent også for sin fine barokkhave og vannkaskader. I 1814 var bygningen hovedkvarter for den norske regjeringen under krigen med Sverige og Mossekonvensjonen ble fremforhandlet og undertegnet der, derav navnet Konvensjonsgården. Alexander's Ragtime Band. «Alexander's Ragtime Band» er en amerikansk sang, skrevet av Irving Berlin. Den var hans første større hit, i 1911. Det finnes visse bevis på, skjønt mangelfulle, at Berlin lånte melodien fra et utkast av «A Real Slow Drag», som hadde blitt sendt til en forlegger av Scott Joplin. Stil. «Alexander's Ragtime Band» er selv intet eksempel på ragtime-musikkidiomet. Bortsett fra en viss mild synkopering har den nesten ingen av ragtimens karakteristiske trekk. Ikke dessto mindre refererer teksten klart og tydelig til ankomsten av afrikansk-amerikanske musikere på populærmusikkscenen med deres da nye idé med å spille standardsanger i en mer fengende uptempo-stil. Historie. Vaudevillesangeren, Emma Carus, berømt for sin «kvinnelige baryton», sies i høy grad å ha vært ansvarlig for å introdusere sangen suksessfullt i Chicago og hjulpet til med å bidra til dens enorme popularitet. Den ble identifsert med henne og jobbet seg snart tilbake til New York City, hvor Al Jolson også begynte å fremføre den. Norske versjoner. Tola har skrevet en norsk tekst. S. Svendsen har skrevet en nynorsk tekst. Tolas norske tittel er identisk med originalttitelen. Svendsens nynorske tittel er «Alexanders snøgg time band». Kolkata (distrikt). Kolkata (bengali: কলকাতা জেলা) er et distrikt i den indiske delstaten Vest-Bengal. Distriktets hovedstad er Kolkata. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 930 i 2011 mot 927 i 2001. Malda (distrikt). Malda (bengali: মালদহ জেলা) er et distrikt i den indiske delstaten Vest-Bengal. Distriktets hovedstad er English Bazar. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 945 i 2011 mot 964 i 2001. Großrückerswalde. Großrückerswalde er en kommune i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Kommunen hadde 3 714 innbyggere den 31. desember 2010. Deccan Chronicle. "Deccan Chronicle" er en engelskspråklig avis som har hovedredaksjon i Hyderabad i India. Den ble grunnlagt i 1938. Avisen har et opplag på 1,45 millioner eksemplar om dagen og distribueres i delstatene Andhra Pradesh, Karnataka, Kerala og Tamil Nadu. "Deccan Chronicle" utgis i elleve utgaver i byene Hyderabad, Anantapur, Bangalore, Chennai, Coimbatore, Karimnagar, Kochi, Nellore, Rajahmundry, Vijayawada og Visakhapatnam. Operasjon Albion. Operasjon Albion var en benevnelse på den tyske operasjonen da de okkuperte de estiske øyene Saaremaa (Ösel), Hiiumaa (Dagö) og Muhu (Moon) som da var en den av den nye russiske republikken i september/oktober 1917. Operasjonen var en kombinert land- og sjøaksjon. Bakgrunn. Tidlig i krigen hadde disse øyene liten strategisk betydning for noen av de to krigførende partene. Men etter uroen og Februarrevolusjonen i Russland i 1917, antok den tyske overkommandoen at en erobring av øyene ville utmanøvrere det russiske forsvaret og gjøre St. Petersburg mer utsatt for et eventuelt angrep. Kampene. a>, hvor den tyske landgangen 11. oktober 1917 ble gjennomført Operasjonen på land ble innledet med den tyske landgangen i Tagalaht-bukta på Saaremaa 11. oktober 1917, etter omfattende sjømilitær aktiviteter for å rydde miner og nedkjempe kystartilleriet, og full tysk kontroll over øya var sikret 18. oktober. Etter to mislykkede forsøk, lyktes tyskerne med en landgang på Hiiumaa 19. oktober og inntok hele øya den følgende dagen. Den russiske østersjøflåten måtte trekke seg tilbake fra Muhu-sundet etter store tap som følge av et sjøslag. Tyskerne hevdet at de tok krigsfanger og erobret 100 kanoner under operasjonen. Großolbersdorf. Großolbersdorf er en kommune i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Kommunen hadde 3 000 innbyggere den 31. desember 2010. Semsking. Semsking, også kalt semsk-, sems-, fett- eller oljegarving'", er en teknikk for garving av skinn, det vil si bearbeing til lær. Semsket skinn blir tynt, mykt, bløtt som tøy og gulaktig. Overflaten er ru og porøs og kan vaskes med vann og vanlige vaskemidler. Semsket skinn brukes til klær, for eksempel jakker, til vesker, skotøy og annet. Historikk og teknikk. Semsketeknikken kom til Norge i seinmiddelalderen rundt 1400. Metoden består i at en røyter (fjerner hårene fra) friske, flådde skinn ved hjelp av kalk, smører skinnene inn med fett eller tran som garvestoff, og behandler dem i en stampe eller banker dem med en klubbe eller øksehammer. For å gjøre skinnet mykt, smidig og porøst fjernes narven (hårsida) før garvingen. Fibrene under narven blir slipt på sandsteiner og bearbeidet med smergel, slik at skinnet får sitt spesielle matte, fløyelsaktige utseende. Det er først og fremst skinn av mindre husdyr som sau og lam (ikke huder av ku og okse) og slitesterke skinn av vilt som elg og rein som blir semsket. Håndverkerne som utførte semsking, ble i Norge og Danmark vanligvis kalt fellberedere ("feldberedere"). Ordbakgrunn. Ordene "semsk" og "sems" kommer via tysk fra det franske "chamois" som betyr «gemse» fordi nettopp gemseskinn tradisjonelt ble garvet på denne måten. Semsket skinn kalles på tysk "Veloursleder" («velur-lær») og på engelsk "suede" (fra fransk "gants de Suède", «hansker fra Sverige»). Jalpaiguri (distrikt). Jalpaiguri (bengali: জলপাইগুড়ি জেলা) er et distrikt i den indiske delstaten Vest-Bengal. Distriktets hovedstad er Jalpaiguri. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 949 i 2011 mot 969 i 2001. Loreto (region). Loreto er en region i det nordøstlige Peru. Den grenser til Ecuador i nordvest og til Columbia i nord og til Brasil i øst. Den grenser til andre peruanske regioner, i vest til Amazonas-regionen, og i sør til: San Martín-regionen, Huánuco-regionen og Ucayali-regionen. Loreto dekker nesten en tredjedel av Perus territorium og er landets største region men også en av de minst befolkede. Omtrent halvparten av innbyggere bor i regionhovedstaden Iquitos. Politisk inndeling. Regionen er delt inn i følgende 6 provinser, som igjen er delt inn i til sammen 48 distrikter. Klima. Klimaet i Loreto-regionen er varmt og fuktigt med et gjennomsnitt på 17 °C til 20 °C under juni og juli, men opp til 36 °C fra desember til og med mars. Bankura (distrikt). Bankura (bengali: বাঁকুড়া জেলা) er et distrikt i den indiske delstaten Vest-Bengal. Distriktets hovedstad er Bankura. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 943 i 2011 mot 953 i 2001. Birbhum (distrikt). Birbhum (bengali: বীরভূম জেলা) er et distrikt i den indiske delstaten Vest-Bengal. Distriktets hovedstad er Suri. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 952 i 2011 mot 964 i 2001. MF «Gamle Stoksundferja». MF «Gamle Stoksundferja» er ei ferje bygd av E. M. Moen & Sønns Båtbyggeri, Risør i 1963, med byggenr. 194. Uttar Dinajpur (distrikt). Uttar Dinajpur (bengali: উত্তর দিনাজপুর জেলা) er et distrikt i den indiske delstaten Vest-Bengal. Distriktets hovedstad er Raiganj. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 946 i 2011 mot 965 i 2001. Den store retretten. Den store retretten er en betegnelse på den russiske tilbaketrekningen fra Galicia og Polen under første verdenskrig. Bakgrunn. På denne tiden lyktes Sentralmaktene med sin styrkeoppbygging i større grad enn Det russiske keiserdømmet og dette endret maktbalansen i området. Keiser Vilhelm II presset på overfor Erich von Falkenhayn om å støtte opp under Paul von Hindenburg og Erich Ludendorff sine ønske om å videreføre offensiven i øst. Stavka besluttet og innlede en strategisk tilbaketrekning for å vinne den tid som ar nødvendig for å bygge opp krigsindustrien hjemme. Tysk framrykking. Etter Gorlice-Tarnow-offensiven i juni, krysset styrkene under August von Mackensen elven San og inntok Przemyśl. 22. juni forlot de russiske styrkene den galiciske hovedstaden Lvov. Mellom 23. og 27. juni krysset tyskerne Dnestr. Tidlig i juli måtte Mackensen stoppe sin framrykning på grunn av russiske motangrep. 13. juli iverksatte sentralmaktene en ny offensiv langs hele frontlinjen. Tallmessig underlegne og fortsatt uorganiserte etter tidligere sammenstøt, brøt den sørlige delen av fronten sammen på russisk side og rykket nordover til en forsvarslinje som gikk mellom Dęblin-Lublin-Chełm. Over hele den sørlige frontavsnittet rykket sentralmaktene fram ytterliger 160 km fram til Bug og da var bare en liten del av Kongress-Polen tilbake på russiske hender. 22. juli krysset sentralmaktene Wisła og i august forlot russerne Dęblin, g med fortsatt russisk tilbaketrekning ble Warszawa stadig mer isolert. Den tyske 12. arme benyttet anledningen og erobret byen 4.–5. august. Etter å ha mottatt store forsterkninger, inntok tyskerne mot slutten av fremrykningen Brest-Litovsk 25. august. 19. september inntok Hindenburgs stryker Vilnius. Virkninger. Den russiske tilbaketrekningen endte med en frontlinje fra Østersjøen til grensen til Romania langs Riga-Jakobstadt-Daugavpils-Baranavitjy-Pinsk-Dubno-Ternopil. Purulia (distrikt). Purulia (bengali: পুরুলিয়া জেলা) er et distrikt i den indiske delstaten Vest-Bengal. Distriktets hovedstad er Purulia. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 947 i 2011 mot 964 i 2001. Varmefluks. Varmefluks eller termisk fluks er mengden varmeenergi overført gjennom en gitt overflate. Den SI-avledete enheten for varmemengden er joule per sekund, eller watt. Varmefluks er varmemengden per enhet areal. I SI-enheter måles varmefluksen i [W/m2]. Varmemengden er en skalar mengde mens varmefluken er en vektormengde. For å definere varmefluksen ved et gitt punkt i rommet tar man det begrensede tilfellet hvor størrelsen av overflaten blir uendelig liten. Varmefluksen blir ofte betegnet formula_1, hvor den senkede "q" angir "varme"mengden som motsetning til "massen" eller "momentum"-mengden. Fouriers lov er en viktig anvendelse av disse konseptene. Hanny Ditlefsen. Hanny Torgunn Ditlefsen (født 1953) fra Stakkvik i Karlsøy er en norsk lokalpolitiker. Hun er fra 2011 ordfører i Karlsøy kommune i Troms, og var også ordfører i perioden 1999-2003. I periodene som ordfører har hun representert Felleslista for Reinøy, Ringvassøy og Rebbenesøy; hun har også representert Arbeiderpartiet i perioder da Felleslista ikke har stilt liste. Fram til 2011 hadde hun sittet i Karlsøy kommunestyre i 25 år. Cooch Behar (distrikt). Cooch Behar (bengali: কোচবিহার জেলা) er et distrikt i den indiske delstaten Vest-Bengal. Distriktets hovedstad er Cooch Behar. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 948 i 2011 mot 964 i 2001. Dakshin Dinajpur (distrikt). Dakshin Dinajpur (bengali: দক্ষিণ দিনাজপুর জেলা) er et distrikt i den indiske delstaten Vest-Bengal. Distriktets hovedstad er Balurghat. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 948 i 2011 mot 966 i 2001. Elia Viviani. Elia Viviani (født 7. februar 1989 i Verona) er en italiensk syklist som sykler for det italienske laget Liquigas-Cannondale. Gornau (Erzgebirge). Gornau er en kommune i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Siden 1. juli 2000 har kommunen vært medlem av forvaltningsfellesskapet Zschopau. Kommunen hadde 3 893 innbyggere den 31. desember 2010. Mikkel Ødelien. Mikkel Ødelien (født 5. oktober 1893, død 11. februar 1984) var en norsk vitenskapsmann og forsker i jordfag. Han var født i Ål i Hallingdal. Han tok graden cand.agric. i 1918, og redigerte tidsskriftet "Årbok for beitebruk" fra 1919 til 1930. Han var siden professor ved Norges landbrukshøgskole på Ås fra 1932 til 1962. Han var rektor på NLH fra 1954 til 1956. I 1967 arbeidet han for Norad på Madagaskar. Han bidro med ny kunnskap innenfor nesten alle felt innenfor forskning på jordsmonn. Han var særlig aktiv i feltene om gjødsling, mikronæringstoffer og tungmetaller. Mikkel Ødelien ble medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi i 1950 og ble utnevnt til ridder av første klasse av St. Olavs Orden i 1959. Han var medlem av flere utenlandske vitenskapsakademier og selskaper og var æresdoktor ved Kungliga Lantbruksakademien ved Uppsala Universitet (1962). Following Bob. Following Bob er Vegar Leirvik Nessets pseudonym som artist. Following Bob er et popband fra Trondheim. Våren/forsommeren 2011 var Following Bob i The Chapel Studios i London og spilte inn en CD med egenkomponerte sanger. Nesset sang og spilte akustisk gitar, og leide inn erfarne, britiske studiomusikere. Utgivelse i løpet av 2012. Jupiter Icy Moon Explorer. Jupiter Icy Moon Explorer (JUICE) er en ESA-ledet omformulering av det tidligere Europa Jupiter System Mission – Laplace (EJSM-Laplace). Det er en kandidat til å bli det første L-klasse-oppdraget (L1) i ESAs Cosmic Vision-programmet. Jupiter Ganymede Orbiter. Som en del av det internasjonale Europa Jupiter System Mission (EJSM) var Jupiter Ganymede Orbiter (JGO) en foreslått banesonde av ESA, med planlagt oppskytning i 2020. Planer for oppdraget inkluderte detaljstudier av jupitermånene Ganymedes og Callisto så vel som den jovianske magnetosfæren. I april 2011 uttalte ESA at det virket usannsynlig at et fellesk amerikansk-europeisk oppdrag ville finne sted i begynnelsen av 2020-årene gitt NASAs budsjett, så ESA vil undersøke muligheten for å fortsette med et europeisk-ledet oppdrag. Det ESA-ledete oppdraget kalles JUICE (JUpiter ICy moon Explorer) og vil være basert på JGO-designet. Mohammed Hassan El-Zayyat. Mohammed Hassan El-Zayyat (født 1915, død 25. februar 1993) var en egyptisk politiker og diplomat. På begynnelsen av 1970-tallet var han Egypts ambassadør til FN. Han var utenriksminister fra 8. september 1972 til 31. oktober 1973. Han var også Egypts ambassadør til Ghana 1994-2004. Politikkåret 2011. Politikkåret 2011 er en oversikt over hendelser, valg, fødte og avdøde personer med tilknytning til politikk i 2011. Alv Egeland. Alv Egeland (født 22. mars 1932 i Kvinesdal) er en prisbelønt norsk fysiker, kjent for sin forskning på nordlys. Etter cand.real. fra Universitetet i Oslo 1959 var han 1959-64 forsker ved Kungliga Vetenskapsakademien og mottok Fil.Dr. fra Universitetet i Stockholm 1963. Fra 1959 var han ansatt ved Kiruna Geophysical Observatory, endog som vikarierende bestyrer 1963-64, før han i 1964 ble førsteamanuensis i Oslo, ved institutt for kosmisk fysikk. Han var dets bestyrer 1968-72 og ble professor i kosmisk fysikk 1972, fra 1979 innen romfysikk. Han hadde lengre forskeropphold ved NASA Goddard Space Flight Centre 1968-69, 1981-82, 1983, 1999 og 2005. Han har siden vært engasjert ved Andøya Rakettskytefelt (eid mye godt av Norsk Romsenter der Egeland var styremedlem). Samtidig holdt han stilling som professor emeritus ved plasma og romfysikk. Egeland er kjent som en ivrig formidler og stod sammen med Universitetet i Tromsø og Norsk Teknisk Museum bak Nordlysutstillingen til Vinter-OL 1994 som Department for Business, Innovation and Skills. Department for Business, Innovation and Skills (BIS) er et britisk departement med ansvar for næringsliv, høyere utdannelse og innovasjon. Departementet ble opprettet 5. juni 2009 gjennom en sammenslåing av to departementer. Vincent Cable (Liberaldemokratene) er statsråd i departementet. Jupiter Europa Orbiter. Simulert utsikt fra Jupiter Europa Orbiter under en forbiflyvning av Io i desember 2026 Som en del av Europa Jupiter System Mission (EJSM) var Jupiter Europa Orbiter (JEO) en foreslått banesonde planlagt skutt opp i 2020 med tanke på detaljerte studier av jupitermånene Europa og Io så vel som den jovianske magnetosfæren. Blant andre ting var hovedmålet å se etter mulighetene for underjordiske hav som mange forskere antydet kunne inneholde ekstraterrestrisk liv. I april 2011 uttalte ESA at det virket usannsynlig at et fellesk amerikansk-europeisk oppdrag ville finne sted i begynnelsen av 2020-årene gitt NASAs budsjett, så ESA vil undersøke muligheten for å fortsette med et europeisk-ledet oppdrag. Met Office. Met Office (opprinnelig en forkortelse for "Meteorological Office") er Storbritannias meteorologiske myndighet, underlagt Department for Business, Innovation and Skills. Hovedkontoret ligger i Exeter. Met Office ble opprettet i 1854 som en liten avdeling i det britiske handelsrådet under Robert FitzRoy, som en tjeneste for sjømenn. I 1861 begynte Met Office å levere værvarsler til aviser. Jupiter Icy Moons Orbiter. En kunstners fremstilling av Jupiter Icy Moons Orbiter Jupiter Icy Moons Orbiter (JIMO) var en foreslått romsonde med mål om å utforske ismånene til Jupiter. Hovedmålet var Europa og det antatte havet som er et av stendene hvor enkelt liv er mulig i solsystemet. Ganymedes og Callisto, som nå antas å ha flytende saltvannshav under overflaten, var også blant de mulige månene for sonden. Thor Tøllefsen. Thor Egil Tøllefsen (født 18. oktober 1937 i Tromsø) er en norsk lokalpolitiker. Han var ordfører i Karlsøy kommune i Troms i 16 år, først for Senterpartiet, deretter for Kystpartiet. Da han var 17 år gammel dro han til sjøs, og var sjømann i åtte år før han begynte som fyrvokter i 1962. I 1960 flyttet han til Vannvåg i Karlsøy. Han kom inn i kommunestyret for Senterpartiet i 1979, og ble i 1987 ordfører, en posisjon han hadde i tolv år. I 1999 skiftet han fra Senterpartiet til Kystpartiet. Han var igjen ordfører i perioden 2003-2007. Tøllefsen var toppkandidat for Kystpartiet ved stortingsvalget i 2001 og 2005, og var i 2001 like ved å komme inn på Stortinget. Han har vært leder for Kommunenes Sentralforbund i Troms. Darwindagen. Darwindagen er en nylig instiftet merkedag for feiringen av Charles Darwins fødselsdag 12. februar 1809. Dagen markeres for å fremme Darwins bidrag til evolusjonsbiologi, og framfor alt vitenskap i sin alminnelighet. Feiringen av Darwins arbeider og innsats har vært gjennomført sporadisk siden hans død 19. april 1882. Tilstelningene fant sted i Down House i Downe, England, hvor Darwin og medlemmer i hans familie levde fra 1842 fram til hans hustru Emma Darwins død 1896. Feiringen har imidlertid blitt mere regelmessig fra 2000-tallet av. Drebach. Drebach er en kommune i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Kommunen hadde 5 703 innbyggere den 31. desember 2010. Vila Real de Santo António. Vila Real de Santo António er en kommune (concelho) i Distrito de Faro i den portugisiske regionen Algarve. Kommunens areal er 57,53 km² og i 2004 hadde den 18 158 innbyggere. Urban Hettich. Urban Hettich (født 2. mars 1953) er en tidligere tysk kombinertløper. Hans mest kjente prestasjon er sølvmedaljen fra OL i 1976. Han ble også nr. 7 på stafetten under OL i 1972. Han er ikke forbundet med Georg Hettich den olympiske mesteren fra 2006. Fuller Theological Seminary. Fuller Theological Seminary er et kristent teologisk seminar med hovedtilholdssted i Pasadena i California, USA, og med flere satellitt-campuser i vestlige USA. Skolen har over 4300 studenter fra 67 nasjoner og 108 kirkesamfunn, og er beskrevet som det «mest innflytelsesrike, uten tvil, hvis man dømmer etter antall pastorer og undervisere som utdannes der...» Jan Brewer. Janice Kay "Jan" Brewer (født 26. september 1944 i Hollywood, California) er en amerikansk republikansk politiker. Hun har vært guvernør i delstaten Arizona siden 2009. Brewer var medlem av underhuset i Arizonas lovgivende forsamling 1983 til 1986, medlem av delstatens senat 1987 til 1996, og Arizonas delstatssekretær ("Secretary of State", tilsvarende innenriksminister) 2003 til 2009. Brewer etterfølger Janet Napolitano, som i 2009 gikk av som guvernør for å tiltre som USAs sikkerhetsminister. Brewer fikk i egenskap som delstatens statssekretær tiltre guvernørembetet, da Arizona ikke har viseguvernør. Cato Bruarøy. Sensei Cato Bruarøy (født 9. november 1970 i Os (Hordaland)) er en norsk karateutøver. Han er europamester i karategrenen wado-karate (2006), verdensmester i karategrenen shito ryu-karate (1999) og offisiell norgesmester i karate. Bruarøy er også hovedinstruktør for karateorganisasjonen WIKF Norge og leder for teknisk komite i Norges Kampsportforbunds karateseksjon. Han har trent karate siden han var 12 år og er gradert 6. dan svart belte. Han trener og underviser også i de kinesiske helseøvelsene Taiji og Taijiwuxigong. Bruarøy er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. Han er styreleder og største eier i kommunikasjonsbyrået Kime Kommunikasjon AS i Bergen. Bruarøy har vært engasjert som kommunikasjonsdirektør og informasjonssjef i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL), arbeidet som vaktsjef og finansjournalist i Dagens Næringslivs nyhetsbyrå TDN Finans og vært aksjefondsanalytiker og webredaktør i Acta-konsernet. Siden 2003 har han arbeidet som informasjonsrådgiver med finans, strategi og krisehåndtering som fagområder. Mathias Wærn. Mathias Wærn (født 1725, død 1789) var en norsk forretningsmann, mest kjent for sitt eierskap i Moss Jernverk årene 1748 til 1766 sammen med Erik Anker. Mathias Wærn var født på Fredrikshald (Halden) og var sønn av handelsmannen Peder Morten Wærn og Kirstine Colbjørnsdatter. Sammen med Erik Anker drev han først et såpekokeri på Fredrikshald, deretter kjøpte de to opp Moss Jernverk og begynte der produksjon av kanoner for det dansk-norske forsvaret. Mathias Wærn røk etterhvert uklar med Erik Anker og ble i 1766 kjøpt ut av Anker i Moss Jernverk, Wærn flyttet da til Sverige hvor han bosatte seg i Steneby sogn i Dalsland, sammen med sin svenske svigerfar kjøpte han seg inn i Billingfors bruk og døde der i 1789. Han ble i 1768 gift med Maria Uggla (f. 2. Sept. 1747, d. 1815 i Stockholm), datter av brukeier Leonhard Magnus Uggla til Billingsfors og Bäckefors og Anna Maria Friherreinne Taube. La Barrancosa-Condor Cliff vannkraftprosjekt. La Barrancosa – Cóndor Cliff vannkraftprosjekt er et kompleks med demninger og vannkraftverk i elva Río Santa Cruz langt sør i Argentina (Provincia de Santa Cruz). Anlegget skal stå ferdig utbygget i 2012, etter at utbygging ble igangsatt i 2008 av president Cristina Fernandez de Kirchner. Nest etter Yacerita og Salto Grande, blir dette Argentinas tredje største vannkraftverk. Liste over koreanske filosofer. Liste over koreanske filosofer i kronologisk rekkefølge. Cabra Corral-demningen. Foto av reservoaret i måneskinn Cabra Corral-demningen er en demning med vannkraftverk i elva Río Pasaja langt nordi Argentina (Provincia de Salta). Anlegget sto ferdig utbygget i 1972, etter at utbygging ble igangsatt i 1966. Demningen ligger 85 km rett sør for byen Salta. Vannkraftprosjektett har ialt 102 MW effekt, fordelt på 3 x 34 MW turbiner. Den knyttes til nettet med en 132 kV kraftledning. Demningen er 114 meter høy og 510 meter lang. Maksimal fallhøyde er 104 meter. Reservoaret har et areal på 115 – 132 km² (max 13.150 hektar), og demmer opp inntil 2.880 millioner m³ vannmasser. Halve reservoaret ligger over grensen til naboprovinsen Provincia de Santiago del Estero i øst. Nedbørsområdet som reguleres er på 32.735 km². Deutschneudorf. Deutschneudorf er en kommune i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Siden 1. april 2000 har kommunen medlem av forvaltningsfellesskapet Seiffen. Kommunen hadde 1 120 innbyggere den 31. desember 2010. Don (tittel). "Don" (alternativt Dom på portugisisk) er en hedertittel som brukes i enkelte av middelhavslandene i tillegg til i Latin-Amerika og andre latinsktalende land. Ordet kommer fra det latinske "dominus" som er en æresbevisning brukt i Iberia og Italia. Det kvinnelige av tittelen er Doña (Donna på portugisisk og Dona på italiensk). Den forkortes vanligvis "D." Håndjern. Håndjern er sammenkjedede metallenker som brukes til å lenke hendene sammen. Mest alminnelige er håndjern hos politiet, som bruker håndjernene til å pasifisere eller kontrollere anholdte. De kan likeledes brukes av andre som har bruk for å pasifisere folk – for eksempel fengselsbetjenter, vektere, ordensvakter, militærpoliti eller flyselskaper. Alminneligvis består håndjern av to metallenker som har en låsemekanisme, så de kun kan strammes, men ikke løsnes (uten nøkkel). På den måten kan man stramme dem like nøyaktig så mye som det er nødvendig for at man ikke kan komme fri, og de passer på alle størrelser håndledd. For det meste brukes håndjernene til å lenke hendene sammen bak på ryggen, men kan også brukes til å lenke hendene sammen foran – eller lenke dem fast til noe. En særlig variant er buntebånd, som også ofte henregnes under betegnelsen håndjern, selvom de teknisk sett ikke er hånd"jern". De har samme egenskaper som metallhåndjern – de kan strammes så mye som det er nødvendig, men ikke løsnes. De brukes ofte av politiet ved anholdelser av større mengder (for eksempel ved demonstrasjoner og uroligheter) og også til tider av de andre forannevnte grupper. De kan dog alminneligvis kun brukes én gang, men har den store fordel at de ikke veier så mye. Andreas Hagen (fotballspiller). Andreas Hagen (født 16. februar 1986) er en norsk fotballspiller som spiller for Viborg FF. Han spilte i sesongen 2011 for FK Jerv. Før det spilte han fire sesonger for Skeid Fotball og en sesong for barndomsklubben Korsvoll IL. I februar 2012 signerte han en kontrakt med den danske klubben Viborg FF. Denne avtalen var i kraft til 30. juni samme år. Gene Sharp. Gene Sharp (født 21. januar 1928 i North Baltimore i Ohio) er professor emeritus i statsvitenskap ved University of Massachusetts Dartmouth. Han er kjent for sitt omfattende arbeid om ikkevoldelig kamp, ​​som har vært en inspirasjonskilde for mange demokrati- og frihetsbevegelser verden rundt. Biografi. Sharp ble født i Ohio, som sønn av en omreisende protestantisk prest. I 1949 avla han bachelorgrad i samfunnsfag ved Ohio State University, der han i 1951 også fikk sin mastergrad i sosiologi. Fra 1953 til 1954 var Sharp fengslet i ni måneder etter å demonstrert mot innkalling til militær verneplikt i forbindelse med Koreakrigen. I 1968 mottok han tittelen Doctor of Philosophy i politisk teori fra University of Oxford. Sharp har vært professor i statsvitenskap ved University of Massachusetts Dartmouth siden 1972. Han samtidig bedrevet forskning gjennom Harvard Universitys "Weatherhead Center for International Affairs". I 1983 grunnla han Albert Einstein Institution, en ideell organisasjon for studier og fremme av ikkevoldelig kamp i konflikter verden over. I 2009 ble han nominert til Nobels fredspris, noe han også ble i 2012. Sharps bidrag til teorier om ikkevoldelig motstand. I sin bok "The Politics of non-violent Action" fra 1973, som var basert på doktorgradsavhandlingen fra 1968, nevner Gene Sharp flere kilder for sine analyser, blant annet dybdestudier av Mohandas K. Gandhi. Han studerte også den norske læreraksjonen i 1942, som han hevder var en av flere årsaker til hans interesse for ikkevoldelig kamp. Sharps hovedbudskap er at makt ikke er monolittisk, dvs. at den ikke stammer fra noen iboende kvalitet ved dem som holder den politiske makten. For Sharp er politisk makt – som i kontroll over et statsapparat – noe som til slutt stammer fra innbyggerne i staten, uavhengig av hva slags stat det ellers er. Hans grunnsyn er at enhver maktstruktur er avhengig av at tilstrekkelig mange av innbyggerne adlyder ordre fra de herskende. Hvis innbyggerne ikke adlyder, har lederne ingen makt. Etter Sharps syn har alle effektive maktstrukturer forskjellige systemer som oppmuntrer eller avkrever lydighet fra sine involverte. Statsmakter har spesielt komplekse systemer for å holde de involverte, dvs innbyggerne, lydige. Disse systemene omfatter spesifikke institusjoner som politi, domstoler og andre regulerende myndigheter, men kan også innebære kulturelle dimensjoner som inspirerer lydighet ved å antyde at makt "er" monolittisk, som for eksempel gudestatusen til faraoene i oldtidens Egypt, ærbødigheten som forventes overfor presidentembetet i USA, moralske eller etiske normer og tabuer. Gjennom disse strukturene blir er innbyggerne presentert for et system av sanksjoner (fengsel, bøter, utfrysing) og belønninger (titler, rikdom, berømmelse), som påvirker omfanget av deres lydighet. Sharp identifiserer denne skjulte strukturen som en mulighet for en befolkning til å forårsake betydelig endring i sin stat. Sharp viser til innsikt av Étienne de La Boetie (1530–1563), som sa at dersom innbyggerne i en bestemt stat erkjenner at de er kilden til statens makt, så kan de nekte å forbli lydige, noe som vil frata deres leder (og statsapparatet) makten. Sharp publiserte "Waging Nonviolent Struggle: 20th Century Practice and 21st Century Potential" i 2005. Den bygger på tidligere skriftlige arbeider ved å dokumentere konkrete tilfeller der ikkevoldelige metoder har blitt brukt og erfaringene fra disse hendelsene, med beskrivelse av hvordan det er mulig å planlegge ikkevoldelig kamp for å gjøre den mer effektiv. For sitt livslange engasjement for forsvaret av frihet, demokrati, og begrensning av politisk vold gjennom vitenskapelig analyse av makt og ikkevoldelige metoder fikk han 4. april 2008 tildelt prisen "Courage of Conscience fra The Peace Abbey of Sherborn". En dokumentarfilm av den skotske regissøren Ruaridh Arrow, "How to start a Revolution", om den globale innflytelsen til Sharps arbeid ble utgitt i september 2011. Filmen vant både prisen for beste dokumentar og "The Mass Impact Award" ved Boston Film Festival i september 2011. Den europeiske premieren ble holdt på Raindance Film Festival i London den 2 oktober 2011. Filmen vant igjen førsteprisen for beste dokumentar. Den har blitt beskrevet som den uoffisielle filmen til Occupy Wall Street-bevegelsen, og har blitt vist i byer over hele verden. Filmen ble vist i Det britiske parlamentet den 1. februar 2012. Filmen var også en sentral del av programmet på festivalen Human Rights Human Wrongs i Oslo i 2012, der både regissøren Arrow, Sharp selv, samt Jamila Raqib, daglig leder for Albert Einstein Institution, var til stede. Sharps innflytelse på motstandskamp verden over. Gene Sharps bok oversatt til spansk Sharp har blitt kalt både «ikkevoldens Machiavelli» og «den ikkevoldelig krigføringens Clausewitz». Sharps håndbok "From Dictatorship to Democracy" ble publisert første gang i Burma i 1993, mens fjerde utgave ble presentert i 2010. Det har siden blitt oversatt til minst 31 andre språk ifølge utgiveren. Den har tjent som grunnlag for kampanjene til Serbias Otpor! (som også fikk noe direkte trening av Albert Einstein Institution), Georgias Kmara, Ukrainas Pora!, Kirgisistans KelKel og Hviterusslands Zubr. Poras lederskikkelse Oleh Kyriyenko sa i 2004 i et intervju med Radio Nederland: «Vår Bibel i Pora har vært bok av Gene Sharp, også brukt av Otpor, den heter: Fra diktatur til demokrati. Poras aktivister har oversatt den selv. Vi har skrevet til Mr Sharp og til Albert Einstein Institution i USA, og han uttrykte sin sympati for initiativet vårt, og institusjonen gav oss midler å trykke ut over eksemplarer av denne boken gratis.» Sharps skrifter om «sivilt forsvar», "Civilian-Based Defense", ble brukt av regjeringene i Litauen, Latvia, og Estland under kampen for selvstendighet fra Sovjetunionen i 1991. I forbindelse med uroen i Iran etter valget i 2009, anklaget den iranske regjeringen demonstrantene for å følge Gene Sharps taktikk. Avisen "Teheran Times" rapporterte: «Ifølge tiltalen skal en rekke av de arresterte ha tilstått at uroen etter valget var forhåndsplanlagt, og skulle igangsette en fløyelsrevolusjon, i den grad at over 100 av de 198 ikkevoldelige metodene til Gene Sharp var blitt implementert.» Associated Press rapporterte i september 2010, mer enn fire måneder før den egyptiske revolusjonen i 2011, at Gene Sharps arbeid ble brukt av aktivister som sto den politiske lederen Mohammed ElBaradei nært. "The New York Times" rapporterte at Det muslimske brorskap på sin hjemmeside viste til Sharps "Fra diktatur til demokrati" og kalte den «sterkt anbefalt litteratur», noe Sharp også bekreftet under festivalen Human Rights Human Wrongs i Oslo 2012. Sharp ble i 2012 tildelt Right Livelihood Award. Rick James. James Ambrose Johnson, Jr. (født 1. februar 1948, død 4. august 2004), bedre kjent under artistnavnet Rick James, var en amerikansk sanger, låtskriver, musiker og plateprodusent. James var en populær utøver i slutten av 1970- og 1980-tallet og hadde fire nummer én hits på de amerikanske R&B-listene i genren av funk og R & B. Blant hans kjente sanger er «Super Freak», «Mary Jane» og «You and I». Bobby Brown. Robert Barisford «Bobby» Brown (født 5. februar 1969) er en amerikansk R&B singer-songwriter, sporadisk rapper og danser. Etter suksessen i popgruppen New Edition begynte Brown sin solokarriere i 1987 og hadde en rekke Topp 10 Billboard-hits, som kulminerte i en Grammy Award. Han var en pioner innen New Jack Swing-musikk, en blanding av hip hop og R&B. Hans andre album, "Don't Be Cruel", inkluderte populære sanger som «My Prerogative», som i senere tid har blitt en slager med Britney Spears. Brown er eksmannen til den avdøde pop sangeren Whitney Houston og har hovedrollen i realityserien "Being Bobby Brown". Borstendorf. Borstendorf er en kommune i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Siden 28. oktober 1998 har kommunen medlem av forvaltningsforbundet Wildenstein. Kommunen hadde 1 374 innbyggere den 31. desember 2010. Allround-NM på skøyter 1960 for damer. Allround-NM på skøyter 1960 for damer ble avholdt 6. og 7. februar 1960 på Elvebakken Idrettsplass, Hakadal i Nittedal. Arrangører var Hakadal Idrettslag. Det ble også arrangert uoffisielt mesterskap for piker samtidig. Börnichen (Erzgebirge). Börnichen er en kommune i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Siden 29. mars 1994 har kommunen medlem av forvaltningsforbundet Wildenstein. Kommunen hadde 1 031 innbyggere den 31. desember 2010. Liste over Algeries statsministre. Dette er en liste over Algeries regjeringssjefer. Algerie Statsminister Amtsberg. Amtsberg er en kommune i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Kommunen ble opprettet den 1. januar 1994 gjennom en kommunesammenslåing av de tre kommunene Weißbach, Dittersdorf og Schlößchen. Kommunen hadde 4 012 innbyggere den 31. desember 2010. Grießbach (Drebach). Grießbach er en del av kommunen Drebach i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Fram til 1. januar 1999 var den også en selvstendig kommune innenfor Mittlerer Erzgebirgskreis. Fra 18. mars 1994 frem til kommunens opphør, var den en del av Forvaltningsforbundet Grüner Grund. Scharfenstein (Drebach). Scharfenstein er en del av kommunen Drebach i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Fram til 1. januar 2005 var den også en selvstendig kommune innenfor Mittlerer Erzgebirgskreis. Da ble den innlemmet i Drebach. Fra 18. mars 1994 frem til kommunens opphør, var den en del av Forvaltningsforbundet Grüner Grund. Kommunen hadde 1 064 innbyggere den 31. desember 2010. Hopfgarten (Großolbersdorf). Hopfgarten er en del av kommunen Großolbersdorf i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Fram til 1. januar 1998 var den også en selvstendig kommune innenfor Mittlerer Erzgebirgskreis. Da ble den innlemmet i Großolbersdorf. Hirtstein (kommune). Hirtstein var en kommune i Landkreis Zschopau i den sørlige delen av Fristaten Sachsen som ble opprettet den 1. januar 1994 gjennom en sammenslåing av de fire tidligere selvstendige kommunene Rübenau, Reitzenhain, Kühnhaide og Satzung. Forvaltningens sete var Reitzenhain beliggende på det 890 meter høye fjellet Hirtstein. Fra 1. januar 2000 var kommunen en del av forvaltningsfellesskapet Marienberg. Den 1. januar 2003 ble Hirtstein innlemmet i byen Marienberg i Mittlerer Erzgebirgskreis. Schöner Gigolo, armer Gigolo. «Schöner Gigolo, armer Gigolo» er en østerriksk populærmusikksang, skrevet i 1928 Leonello Casucci (melodi) og Julius Brammer (tekst). Amerikanske Irving Caesar skrev en engelskspråklig tekst til den i 1929. Den bærer tittelen «Just a Gigolo». Historie. Originalversjonen er en poetisk visjon av den sosiale kollapsen som en opplevde i Østerrike etter den første verdenskrig, representert av karakteren til en tidligere husar, som minnes seg selv paradere i sin uniform, mens han nå må klare seg som en ensom leid danser. Melodien inneholder en enkel melodisk sekvens, men har – ikke desto mindre – en intelligent harmonisk konstruksjon som fremhever de blandede følelsene i teksten og tilføyer en nostalgisk bittersøt effekt. Sangens suksess tilskyndet en forlegger i Tin Pan Alley til å kjøpe rettighetene og bestilte en engelskspråklig versjon av Irving Caesar, en meget populær tekstforfatter på den tiden. Caesar fjernet de spesifikke østerrikske referansene og, i det ofte utelatte verset (men tatt med i Bing Crosbys innspilling fra 1931), la handlingen til en kafé i Paris, hvor en lokal karakter forteller sin triste historie. Således beholdt teksten sin sentimentale side, men mistet sin historiske verdi. «Just a Gigolo» forekom i en film fra 1931, i en tegnefilm med Betty Boop fra 1932 og i en TV-serie fra 1993. Alle er oppkalt etter sangen. Filmen "Schöner Gigolo, armer Gigolo", regissert av David Hemmings i 1978, fikk sin tittel etter første vers i originalteksten, men tittelen "Just a Gigolo" ble anvendt i distribusjonen i USA. I denne filmen ble sangen fremført av Marlene Dietrich, i hennes siste filmrolle. Opprinnelse. «Just a Gigolo» er best kjent i en form innspilt av Louis Prima i 1956, hvor den ble ordnet parvis i en medley med en annen gammel standardsang, «I Ain't Got Nobody»" (Melodi av Spencer Williams og tekst av Roger Graham, 1915). Sammenkoblingen av de to sangene hadde sitt opphav i en tidligere Louis Prima-innspilling fra 1945, som ble tilpasset av Sam Butera til Primas sceneshow i 1950-årene, hvor Prima fremførte sine gamle hits i en ny jive and jumping-stil. Den suksessen skaffet Prima en innspillingsavtale med Capitol Records, som tok sikte på å fange atmosfæren til hans show på plater. Det første albumet, med tittelen "The Wildest!" og utgitt i november 1956, åpnet med «Just a Gigolo/I Ain't Got Nobody», som så ble Primas signaturnummer og hjalp til med å relansere hans karriere. Village People og David Lee Roth gjorde coverversjoner av medleyen, i henholdsvis 1978 og 1985. Primas innspilling. Innspillingssesjonen fant sted i april 1956 i Capitol Tower Studios, Los Angeles, og ble produsert av Voyle Gilmore. Prima ble backet av sin Las Vegas-gruppe, Sam Butera & the Witnesses, med dens originalbesetning: Sam Butera (tenorsaksofon), James «Red» Blount (trombone), William «Willie» McCumber (piano), Jack Marshall (gitar), Amado Rodriques (bass) og Robert «Bobby» Morris (trommer). Keely Smith, som var Primas hustru, sluttet seg til The Witnesses i de karakteristiske backingvokalene. Prima var ledesanger, men spilte ikke trompet på dette sporet. Norske versjoner. "Dorian Red", "Lyktemannen" og Jan Borseth har skrevet norske tekster. Reds versjon bærer tittelen «Lille løitnant». Lyktemannens versjon heter «Dumme Gigolo». Bortseths versjon heter «Kom og dans». Listeplassering. Roths versjon lå som # 12 på Billboard Hot 100-listen i 1985. Lisbet Holtedahl. a>-landsbyen Mainé-Soroa, på grensen til Nigeria i sørøst. Lisbet Holtedahl (født 28. juni 1946 i København) er en dansk-norsk sosialantropolog, filmskaper og kvinneforsker. Ved Universitetet i Tromsø tok hun mag.grad 1973 på avhandlingen "Køn og rang i et polyetnisk landsbysamfund, social organisation i Maine-Soroa, Niger", basert på ett års opphold i Mainé-Soroa i 1970, hvorpå hun i 1971 holdt utstilling ved Etnografisk Museum. Fra 1971 jobbet hun ved Samisk etnografisk samling ved Tromsø Museum, før hun ble NAVF-stipendiat 1975-78. Fra 1978 har hun vært tilknyttet Det samfunnsvitenskapelige fakultet (UiT), hvorfra hun fikk sin dr.philos. 1987 på avhandlingen "Hva mutter gjør er alltid viktig. Om å være kvinne og mann i en nordnorsk fiskerbygd i 1970-årene", altså om Kvaløya. Hun var 1990–92 og 1997–98 gjesteforsker ved Laboratoire d'Anthropologie Sociale og Maison des Sciences de l'Homme i Paris. For Care International i Niger og Mali var hun konsulent 1990-92. Så ble hun professor i 1993. Hun hadde i 1991 startet «Ngaoundéré Anthropos», et utvekslings-samarbeide med Université de Ngaoundéré i Kamerun om kunnskaps-utvikling blant muslimske der nord i landet. Hun bruker mye film og video i forskningen og har utviklet et eget fag i Visuell Antropologi og hennes arbeidssted heter da i dag Institutt for sosialantropologi og visuelle kulturstudier Estadio Nemesio Díez. Estadio Nemesio Díez, også kjent som «La Bombonera», er et fotballstadion i Toluca i Mexico. Det ble åpna 18. august 1954 og har en tilskuerkapasitet på 27 000. Det brukes som hjemmebane av Deportivo Toluca. Stadionet ble brukt under VM i fotball både i 1970 og i 1986. Det ble spilt tre kamper der under hvert av mesterskapa. Nemesio Diez Estadio Jalisco. Estadio Jalisco er et fotballstadion i Guadalajara i den meksikanske delstaten Jalisco. Med en tilskuerkapasitet på 56 713 er det landets tredje største stadion, etter Estadio Azteca og Estadio Olímpico Universitario. Det ble åpna 31. januar 1960. Stadionet er hjemmebanen til Club Atlas og Club Universidad de Guadalajara. Det var også CD Guadalajaras hjemmebane fram til 2010. Estadio Jalisco ble brukt som arena for åtte kamper under VM i fotball 1970, seks kamper under VM i fotball 1986 og åtte kamper under FIFA konføderasjonscup 1999. Jalisco Sataniske vers i islam. Sataniske vers er et lite antall vers som angivelig ble inkludert i Koranen av den islamske profeten Muhammed, for senere å bli redigert bort. Disse versene kan leses blant annet i biografier om Muhammed hos al-Wāqidī, Ibn Sa'd (som var en skriftlærd av Waqidi), al-Tabari, og Muhammed Ibn Ishaq (den siste som rekonstruerte av Alfred Guillaume). Versene var trolig uproblematisk innenfor islam inntil læren om Muhammeds ufeilbarlighet fikk fotefeste på 1000-tallet. Den første bruken av uttrykket «Sataniske vers» er knyttet til William Muir (1858). Saken fikk fornyet aktualitet med Salman Rushdies roman i 1988, Sataniske vers. Romanen provoserte fram både uenighet og sinne. Muslimer over hele verden protesterte mot bokens utgivelse, og Ayatollah Khomeini i Iran dømte (en fatwa) Rushdie til døden, fordi boken spottet Muhammed og hans koner. Kildegrunnlaget. Al-Lat, al-'Ussa og Manat var tre gudinnene tilbedt av innbyggerne i Mekka. Teksten er i seg selv ikke åpenbar, men det bakenforliggende er at Muhammed gikk tilbake fra hans ellers kompromissløs monoteisme med å si at disse gudinnene var reelle og deres forbønn effektiv. al-Tabari mente at engelen Gabriel refset Muhammed for åpenbaringen, og en åpenbaring ble gitt ham. Muhammed tok tilbake sine ord, og et nytt vers i Koranen ble gitt, der gudinnene er bagatellisert. Stridsspørsmål i islam. Hendelsen er rapportert i litteratur fra de 700- 0g 800-tallet, og i nesten alle Koranenkommentarer de første århundrene. Det synes å ha utgjort et standardelement i minnet om livet til Muhammad. Den tidligste biografi om Muhammed, Ibn Ishaq (761-767) er tapt, men hans samling av tradisjoner overlever i hovedsak på to kilder: Ibn Hisham (833) og al-Tabari (915). Historien vises i al-Tabari, som inkluderer Ibn Ishaq i kjeden for overføring, men ikke i Ibn Hisham. Ibn Sa'd og Al-Waqidi, to andre tidlige biografer av Muhammed fortelle historien. Noen som for eksempel Uri Rubin og Shahab Ahmed og Guillaume mente at kilden var i Ibn Ishaq, mens Alford T. Welch mente kilden ikke var Ibn Ishaq. Innsigelser til hendelsen ble reist så tidlig som på 900-tallet, og fortsatte å bli reist over senere generasjoner av forskere. De mest omfattende argumentene mot sannheten i hendelsen kom i Qadi Iyad sin aske-Shifa '. Uri Rubin hevder at det eksisterer en fullstendig versjon av overleveringskjeden fra ibn Abbas bare er i noen kilder. Han hevder at navnet Ibn 'Abbas var en del av den opprinnelige overleveringskjeden, og ble fjernet, slik at hendelsen kan bli fratatt sin pålitelighet og bli diskreditert. Versene blir sett på som problematisk av mange muslimer som "dypt kjettersk fordi ved å tillate forbønn av de tre hedenske kvinnelige guddommer, undergraver autoriteten og allmakten til Allah. Men de holder også... ødeleggende implikasjoner i forhold til åpenbaringen som helhet, for Muhammeds åpenbaring synes å ha vært basert på hans ønske om å myke opp trusselen mot gudene til menneskene". Andre synspunkter. Ikke-muslimske lærde som William Muir mente at historisiteten av denne fortellingen har i stor grad vært akseptert av Orienten. William Montgomery Watt og Alfred Guillaume mente historien var sann basert på at muslimer ikke ville ha fabrikkert en slik historie så skadelig for sin profet. Muhammed må ha offentlig sagt fram de sataniske vers som en del av Koranen, det er utenkelig at historien kunne ha blitt oppfunnet av muslimer, eller påpresset dem av ikke-muslimer. Når det gjelder argumentet om at det er usannsylig at det er laget av muslimer, skriver Shahab Ahmed i Encyclopedia of the Qur'an at den utbredte aksept av hendelsen fra tidlige muslimer antyder at de ikke fant hendelsen som uheldig, og at de ville formodentlig på denne bakgrunn i det minste, vært negativ til å finne opp det. Alford T. Welch i Encyclopedia of Islam, hevder at denne grunnen alene vil være tilstrekkelig til å hevde sin autentisitet. Han sier imidlertid at historien i sin nåværende form er en senere fabrikasjon til tross for at det kunne være noe historisk grunnlag for historien. G. R. Hawting skriver at sataniske vers-hendelsen ikke ville tjene til å rettferdiggjøre eller eksemplifisere en teori om at Gud åpenbarer noe og senere erstatter det seg med en annen sann åpenbaring. Burton, i hans avvisning av ektheten av historien, tok parti med L. Caetani som skrev at historien skulle bli avvist, ikke bare på grunnlag av overleveringsusikkerheten, men om de hadde hatt et historisk grunnlag, ville Muhammeds opptreden ved denne anledningen ha gitt løgnen til hele hans tidligere profetiske aktivitet. Maxime Rodinson finner det rimelighet at historien kan aksepteres som sann. Fred Halliday sier at heller enn å ha skadelige konsekvenser, er historien en advarende fortelling, poenget som er "ikke å sverte Gud, men å peke opp skrøpelighet av mennesker", og at selv en profet kan bli villedet. G. R. Hawting mente man må forstå hvorfor materialet eksisterer før en kan gjøre en vurdering om sitt grunnlag i virkeligheten. I Rubin er spørsmålene om historisitet helt unngått, i favør av en undersøkelse av indre tekstlige dynamikk og hva de avslører om tidlig middelalderislam. Rubin hevder å ha funnet sammenstillinger av mange profetiske tradisjoner, og at de viser et tidlig muslim ønske om å bevise for andre at det Muhammed gjorde faktisk tilhører den samme eksklusive forutbestemt kjede av profeter som jødene og kristne trodde på. Han påstår at muslimene måtte etablere historien om Muhammeds liv på de samme litterære mønstre som ble brukt i vitae av de andre profetene. Hendelsen om de sataniske versene samsvarer med felles tema for forfølgelse etterfulgt av isolering av profeter. Selv om det kan være noen historisk basis for historien, i sin nåværende form er det absolutt en senere fabrikasjon. Moderne muslimske lærde har alle forkastet historien. Historien er uforenlig med Muhammeds personlige liv og er helt imot ånden i det islamske budskapet. Joronn Sitje. Joronn Sitje (født 30. april 1897 i Kristiania, død 18. desember 1982 i Oslo) var en norsk kunstmaler, kjent for sine fargesterke bilder fra sin tid i Kenya. Hun vokste opp i Kristiania og Hokksund, studerte ved Statens håndverks- og kunstindustriskole 1915-19 under Lars Utne og Oluf Wold-Thorne, var i Italia og Paris med debut med overjordiske motiv hos Blomqvist Kunsthandel 1923. Utover 30-tallet malte hun mennesker og landskap og hadde flere utstillinger med bilder fra tiden 1928-39 da hun var bosatt i Kenya, der ektemannen Fridtjof Lous Mohr dyrket kaffe og mais på «Kanga farm». I mellomkrigstiden skildret hun også omskjæring og jøder på flukt. Hun var bosatt på Hønskollen i Asker 1939-72. Sitje hadde Henrik Sørensen som nærmeste faglige støtte. Hun var også nabo og bekjent av Karen Blixen som ba Sitje om å illustrere sin bok «Syv fantastiske fortellinger» i 1935; noe Sitje avslo av beskjedenhet. Hennes bilder er innkjøpt av Nasjonalgalleriet, Oslo Kommunes Kunstsamlinger, Atheneum i Helsingfors, Göteborgs Konstmuseum, Malmö Museum og Moderna Museet i Stockholm. Sitje var gift med Fridtjof Georg Lous Mohr (1888–42), som var bror til Otto Lous Mohr (1886–1967) og Hugo Lous Mohr (1889–1970). Thordar Quelprud. Thordar Fladmoe Quelprud (født 1901, død 1992, sønn av kunstmaler Knut Qvelprud f. 1860 og musikklærer Ingeleif Fladmoe-Qvelprud f. 1864) var en norsk genetiker. Quelprud var eleven til professor Kristine Bonnevie, som grunnla Institutt for arvelighetsforskning i 1916. Bonnevie sendte ham til Berlin på 1920-tallet, der han ble fascinert av den tyske rasebiologien. Han ble innsatt som dosent i arvelighetslære ved Universitetet i Oslo, under andre verdenskrig, og fradømt stillingen i 1945. Han ble gift, men hadde ingen barn. Før andre verdenskrig. Slektsnavnet kommer fra Kvelprud gård i Ål hvor hans far ble født. Han var i 1929 deltaker ved det 18. Norske Skandinaviske Naturforskeres Møde i København hvor han var anført som cand.mag. og tilknyttet Zoologisk institutt. Han publiserte en del artikler omkring anatomiske varianter. Den arvelige normalvarianten som på engelsk også kalles "Quelprud's nodule" nær øret er oppkalt etter han Quelprud ville egentlig arbeide med bananfluer, men Bonnevie mente han skulle bli humangenetiker. Han ble cand.real i 1930 og fikk en stipendiatstilling ved Institutt for arvelighetsforskning i 1935. Han var medlem i Nasjonal Samling 1934-36 men meldte seg ut. Han started da et samarbeid med Alf L Ørbeck om de norske slekter med Huntingtons sykdom. Alt i 1938 hadde Ørbeck og Quelprud dradd ned til Vegusdal og Gjerstad for å få inntrykk av forholdene, og Quelprud filmet Ørbecks pasienter. Etter dette begynte Quelprud å arbeide med slektstavlene fra dette arbeidet. Under andre verdenskrig. Høsten 1942, under den tyske okkupasjonen av Norge etablerte tyske okkupasjonsmyndigheter en Oslo-avdeling av Ahnenerbe (fedrearv), som var forskningsinstituttet til SS. Rikstanken var å øke rasebevisstheten til det germanske folket. Ahnenerbe fant et par marginale personer i Norge, men oppdaget raskt at det norske akademiske miljøet ikke var til å satse på. Daværende statsråd fra Nasjonal Samling, Rolf Jørgen Fuglesang ønsket forskning om fremtidens befolkningspolitikk og ville ha et arvebiologisk institutt, som blant annet kunne levere fagekspertise om taterne. Samme året som de norske jødene ble sendt til utryddelsesleiren Auschwitz, ble arvebiologisk institutt opprettet. Det skulle drive med både forskning og undervisning. Som leder ble Thordar Quelprud ansatt i dosentstilling.. Quelprud holdt forelesninger i arvebiologi og raselære ved NS’ Førerskole på Jessheim, og skrev artikler i partiets teoretiske tidsskrift NS Månedshefte. Quelprud ble oppfattet som politisk naiv, men hadde likevel status som en slags rasebiologisk ideolog. Da Universitetet ble stengt i november 1943, gikk det meste av virksomheten ved instituttet i stå. Quelprud ble frustrert over utviklingen, søkte avskjed som dosent og meldte seg ut av NS høsten 1944. Etter andre verdenskrig. Straks etter frigjøringen i mai 1945 ble han avsatt fra stillingen ved Universitetet i Oslo. Ørbeck hadde ingen tilknytning til NS, og på direkte forespørsel fra Ørbeck svarte Quelprud ”på ære og samvittighet” at han ikke var nazist. Quelprud ble imidlertid dømt til 10 års tap av statsborgerlige rettigheter, ifølge Ørbeck fordi han hadde holdt et foredrag ved Universitetet om ”Lysenkos angrep på den vedtatte arvelære” Etter krigen ble spørsmålet om fullførelse og publikasjon av Ørbecks arbeid om Huntington's sykdom aktuelt. Ørbeck søkte kontakt med Humangenetisk institutt, men følte at han møtte en kald skulder på grunn av sitt samarbeid med Quelprud. Olav Hanssen la imidlertid arbeidet fram i Matematisk-naturvitenskapelig klasse sitt møte i 1953. Alf Ørbeck ble invitert i Videnskapsakademiet og holdt et foredrag over emnet like før avhandlingen ble trykket i 1954. Quelprud ble imidlertid ikke invitert til Videnskapsakademiet med etterfølgende souper, noe han tok seg meget nær av. Ørbeck sørget da for at han i alle fall fikk betjene filmapparatet og vise bildene av slektstavlene. Kort tid deretter var Quelpruds karenstid over. Spørsmålet om arbeidet burde vært bedømt for den medisinske doktorgrad, har vært vurdert. Det var et prinsipielt problem at det var skrevet av to forfattere, og at den ene hadde mistet sine statsborgerlige rettigheter og at et doktorgradsarbeid skulle vært utført av en person. Deretter sendte Ørbeck alt materiale han hadde samlet, til Quelprud, og anmodet ham om å deponere det i Universitetsbibliotekets folkeminnesamling, og som Ørbeck skrev i 1980, ”og der er det vel tilgjængelig”. Christer Ottesen. Christer Ottesen (født 18. september 1973 i Porsgrunn) er en norsk musiker og komponist fra Bergen. Ottesen har vært aktiv i musikkmiljøet i Bergen, siden han som tenåring deltok på Kronstadfestivalen i 1988 med bandet Damage. Siden den gang har han spilt bass med Paraplegic, Popium, Cane, Savoy, Skitzophones, Faith Circus, og gitar og synth i Flare. Sammen med Truls Kvernhusvik og plateselskapet Rec 90 stod han bak albumet "Flaming Youth – A Norwegian Tribute to KISS". I 2011 ga Ottesen ut soloalbumet "Life on Mariner 4" under navnet Spiders from Danmarksplass, som ble lansert sammen med en fotobok. Platen er produsert av Even «Magnet» Johansen, med Frode Unneland på trommer. Talk Fusion. Talk Fusion er et amerikansk nettverksselskap etablert i 2007 av Bob Reina. Selskapet selger elektroniske produkter og tjenester innen videokommunikasjon og benytter seg av distribusjonsformen multi-level marketing (MLM). Talk Fusion er medlem av amerikanske Direct Selling Association (DSA), men er ikke medlem av Direktesalgsforbundet som er den norske søsterorganisasjonen. Talk Fusion er sponsor for den østerrikske skihopperen David Zauner. I Norge har Talk Fusion først og fremst blitt promotert av Jarle Thorsen, Tor Anders Petterøe, Frode Jørgensen, Tor Einar Olaisen, Harald Ekker, Mads Østvang og Johan Kloster. Alle disse har en fortid som toppnettverkere i kjente pyramidespill, deriblant PlexPay, T5PC, World Games Inc. og Wealth Masters International. Georg Carl Amdrup. Georg Carl Amdrup født (19. november 1866 i København, død 15. januar 1947 samme sted) var en dansk sjøoffiser, viseadmiral og polarforsker. Amdrup ble offiser i 1888 og utnevnt til kaptein i 1905. Fra 1898 til 1900 ledet han Carlsbergfondets ekspedisjon til Øst-Grønland med formål å kartlegge og undersøke de til da helt uutforskede kyststrekningene mellom Tasiilaq og Scoresbysund. Ekspedisjonens resultater ble publisert i " Meddelelser om Grønland", XXVII-XXIX. Amdrup ble hedret for disse reisene med blant annet Fortjenstmedaljen i gull og Det Kongelige Danske Geografiske Selskabs gullmedalje. Han var Storkorsridder av Dannebrog og Dannebrogsmann. Amdrup ga råd til Ludvig Mylius-Erichsen og anbefalte Danmarkekspedisjonen til Grønlands nordøstkyst 1906–1908, der han i 1906 ble medlem av komiteen og utga en beretning om denne ekspedisjonen i "Meddelelser om Grønland", XLI. Fra 1905 var Amdrup adjutant hos prins Valdemar og inntrådte i 1913 i "Kommissionen for ledelsen af de geologiske og geografiske undersøgelser i Grønland" (fra 1931: "Kommissionen for videnskabelige undersøgelser i Grønland"), der han var formann 1930–1931. Han ble utnevnt til kommandør i 1916, kontreadmiral i 1925 og viseadmiral i 1927. Amdrup var medlem av redaksjonen for "Grønland i tohundredåret for Hans Egede's landing" 1921 ("Meddelelser om Grønland", LX og LXI). Den 12. februar 1904 ektet han Alma f. Bloch (1883–1917), datter av maleren Carl Bloch og hustru Alma f. Trepka. Niederwürschnitz. Niederwürschnitz er en kommune i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Kommunen er en del av forvaltningsfellesskapet Lugau. Kommunen hadde 2 832 innbyggere den 31. desember 2010. Simen Skappel. Simen Halvorsson Skappel (født 7. mars 1866 på Ringsaker, død 15. juli 1945) var en norsk agronom og lærer i landbruk, som også har skrevet historiske verk. Han flyttet til Kristiania der han var hos Statistisk Sentralbyrå fra 1902, sekretær fra 1906 og byråsjef ved avdeling for landbruks-statistikk fra 1928. Han ledet blant annet Beitetellingen 1935 og fikk Nansenprisen året etter. Hans verk fra 1922 om husmannsvesenet er kanskje hans viktigste, der han argumenterer for at det var en fortsettelse av trellevesenet. Vibeke Hein Bæra. Vibeke Hein Bæra (født 29. juli 1964) er norsk jurist og advokat. Bæra var fra 1992 til 1999 advokat i "Advokatfirmaet Lippestad AS"; i 2011 vendte hun tilbake til firmaet som partner. Hun har også jobbet som politiadvokat i Telemark politidistrikt (2000–2010) og som regiondirektør i Arbeidstilsynet i Sør-Norge (2010–2011). Bæra var sammen med Geir Lippestad en av Anders Behring Breiviks to hovedforsvarere under rettssaken etter terrorangrepene i Norge 2011. Niederdorf (Sachsen). Niederdorf er en kommune i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Sammen med den store kretsbyen Stollberg er kommunen er en del av forvaltningsfellesskapet Stollberg. Kommunen hadde 1 309 innbyggere den 31. desember 2010. Tord Pedersen. Tord Pedersen (født 1857, død 1926) var en prisbelønt norsk lærer og historiker. Pedersen var rektor ved Drammen latinskole. Han var onkel til Haakon Shetelig. Pajala lufthavn. Pajala lufthavn ("Pajala-Ylläs Airport") (IATA: PJA, ICAO: ESUP), er en regional flyplass i Pajala kommune i Norrbottens län i Sverige. Flyplassen ligger 13 kilometer fra Pajala tettsted og 40 kilometer fra tettstedet Kolari i Finland. Flyplassen hadde 479 landinger og 9565 passasjerer i 2011, av disse var 198 utenrikspassasjerer. Ruter og flyselskap. Pr 2012 er det 2 daglige ruteflyvninger til Luleå. Ruten er en anbudsrute med støtte fra Trafikverket og har siden 30.10 2011 vært operert av det estiske flyselskapet Avies. Fra 08.01 2012 har Avies også operert en ukentlig direkterute fra Pajala til Tallinn i Estland. Historie. Flyplassen åpna i 1999, og er den sist åpna svenske flyplassen som har regulær rutetrafikk. Rullebanen ble forlenga fra 1500 til 2300 meter i 2007, hvilket muliggjør trafikk med større fly. Flyruten Pajala-Luleå ble fram til 29.10.2011 operert av Barents AirLink. Albert Einstein Institution. Albert Einstein Institution er en idealistisk organisasjon som spesialiserer seg på studier av metoder for ikke-vold i konflikter og å utforsker potensialt for ikkevoldelige metoder gjennom å presentere organisasjonens meninger, tanker og funn gjennom publisering av tekster og andre medier, oversettelse av sentrale verk på ikke-vold konferanser, konsultasjoner, og workshops. Organisasjonen. Institusjonens grunnlegger, frontperson og seniorforsker Gene Sharp er kjent for sine skrifter om strategisk ikkevoldelig kamp. Instituttet er oppkalt etter fysikeren Albert Einstein, som var i perioder av sitt liv aktiv pasifist. Institusjonen beskriver seg som "forpliktet til forsvar for frihet, demokrati, og reduksjon av politisk vold gjennom bruk av ikke-voldelige metoder». The Albert Einstein Institution ble grunnlagt i 1983 og opererer ut fra et lite kontor i Boston, Massachusetts i USA. Organisasjonens nåværende daglige leder er Jamila Raqib. Virksomhet. For å fremme denne visjonen, har stiftelsen blant annet støttet konkrete forskningsprosjekter, jobbet aktivt med å konsultere motstands- og pro-demokratiske grupper i Burma, Thailand, Egypt, Tibet, Serbia, Ekvatorial-Guinea, de okkuperte palestinske territoriene, og en rekke andre steder, og arbeidet for å formidle styrken og potensialet i ikkevoldelig kamp verden over. Organisasjonen fører dette arbeidet med bruk av flere innfallsvinkler, fra pedagogisk materiale og vitenskapelige skrifter, til workshops og profilering i media. How to start a Revolution. En dokumentarfilm av den skotske regissøren Ruaridh Arrow, How to start a Revolution om den globale innflytelsen av Gene Sharps arbeid ble utgitt i september 2011. Filmen vant både prisen "Beste dokumentar" og "The Mass Impact Award" ved Boston Film Festival i september 2011. Den europeiske premieren ble holdt på Londons Raindance Film Festival den 2. oktober 2011 hvor filmen igjen vant førsteprisen for beste dokumentar. Filmen har blitt beskrevet som den uoffisielle filmen av Occupy Wall Street-bevegelsen, og har blitt vist i byer over hele verden. Filmen vist i det britiske parlamentet den 1. februar 2012. Visninger i Norge. Filmen var også en sentral del av programmet på festivalen Human Rights Human Wrongs i Oslo 2012, hvor både regissøren Arrow, Gene Sharp selv samt Jamila Raqib, daglig leder for Albert Einstein Instituttet, var tilstede. Kritikk. Venezuelas president Hugo Chávez har anklaget Albert Einstein Institution for å stå bak et forsøk på ikkevoldelig kupp (fritt oversatt fra det engelske begrepet "soft coup") i Venezuela. Tilsvarende har den franske marxistiske kritikeren Thierry Meyssan anklaget institusjonen for å være en del av CIA Dr. Sharp og Albert Einstein Institution har avvist slike beskyldninger Som svar på anklagene mot institusjonen har professor Stephen Zunes startet en underskriftskampanje med tittelen «Åpent brev til støtte for Gene Sharp og Strategisk ikkevoldelig Action" som uttrykker støtte til Dr Sharp og Albert Einstein Institution. Oppropet ble signert av mange fremtredende forskere og aktivister, inkludert Howard Zinn og Noam Chomsky. Ingrid Valvik. Ingrid Valvik (født 1940), er en norsk skuespiller. Hun debuterte på Rogaland Teater i 1960, hvor hun var ansatt til 1965 og igjen 1976-2010. Fra midten av 1960-tallet arbeidet hun ved Riksteatret, Oslo Nye Teater, Nationaltheatret og Fjernsynsteatret. I sin første sesong spilte hun eleven i Privattimen og Helene i Når den ny vin blomstrer, senere bl.a Eleonora i Påske, Piken i Fantasticks, Hilde i Fruen fra havet, og i modnere alder Mama i Trafford Tanzi og pantelånersken i Forbrytelse og straff. Valvik har også virket som regissør, med oppsetninger som Ord over grind bygget over Halldis Moren Vesaas' diktning og Samuel Becketts Krapps siste spole. How to start a Revolution. How to Start a Revolution, eller på norsk "Hvordan starte en revolusjon", er en dokumentarfilm som omhandler ideene til fredsforskeren Gene Sharp og Albert Einstein Institution. Filmen bruker dyptgående intervjuer med Gene Sharp selv, daglig leder for Albert Einstein Institution Jamila Raqib, andre som følger hans tanker, og ikke minst ledere for revolusjonære bevegelser over hele verden, for å vise potensialet og erfaringene fra ikkevoldelig revolusjon. Filmen, som er produsert av den skotske regissøren Ruaridh Arrow, følger Gene Sharp og hans tilhengere på tre kontinenter, og ble filmet i 2010 og 2011. How to start a Revolution. Dokumentarfilmen "How to start a Revolution" om den globale innflytelsen av Gene Sharps arbeid ble utgitt i september 2011. Filmen vant både prisen "Beste dokumentar" og "The Mass Impact Award" ved Boston Film Festival i september 2011. Den europeiske premieren ble holdt på Londons Raindance Film Festival den 2. oktober 2011 og filmen vant igjen førsteprisen for beste dokumentar. Filmen har blitt beskrevet som den uoffisielle filmen til Occupy Wall Street-bevegelsen, og har blitt vist i byer over hele verden. Filmen vist i det britiske parlamentet den 1. februar 2012. Visninger i Norge. Filmen var også en sentral del av programmet på festivalen Human Rights Human Wrongs i Oslo 2012, hvor både regissøren Arrow, Gene Sharp selv, samt Jamila Raqib, daglig leder for Albert Einstein Instituttet, var tilstede. El Mariachi. "El Mariachi" er en meksikansk-amerikansk actionfilm fra 1992 som også var filmdebuten til manusforfatteren og filmregissøren Robert Rodriguez. Den spanskspråklige filmen ble filmet i den nordlige meksikanske grensebyen Ciudad Acuña med hovedsakelig amatørskuespillere. Produksjonen, som kostet kun 7000 dollar, hadde opprinnelig det meksikanske videomarkedet som mål, men etter at ledelsen i filmselskapet Columbia Pictures så den ble rettighetene til det amerikanske markedet kjøpt. Columbia benyttet til sist flere ganger mer en den opprinnelige 16 mm filmens budsjett på å overføre den til 35 mm, promotering, markedsføring og distribusjon. Suksessen til Rodriguezs regidebut førte til han skapte ytterligere to filmer i en trilogi, den såkalte «Mexico-trilogien»: "Desperado" (1995) og "Once Upon a Time in Mexico" (2003). I 2011 ble filmen tatt inn til det amerikanske nasjonalbibliotek for å bli bevart som en del av dets nasjonale filmregister for å være kulturelt, historisk eller estetisk betydningsfullt. Margaret Aase. Margaret Aase (født 1. mai 1988) er en kampsportutøver fra Kristiansand, og verdensmester innen brasiliansk jiu-jitsu og sport-jujutsu. Ase begynte med jujutsu som 8-åring. Som 21-åring deltok hun i Stockholm i sitt første internasjonale stevne innen brasiliansk jiu-jitsu, hvor hun vant både sin egen klasse samt åpen klasse. Hun har både EM- og VM-tittel innen sport-jujutsu. I 2011 tok hun VM-gull i brasiliansk jiu-jitsu i Los Angeles. Hun har også NM-sølv i judo, og har trent karate. Hun 2012 deltok hun i TV-programmet "Norges beste fighter" i grenen Mixed Martial Arts mot andre norske kvinnelige toppidrettsutøvere innen kampsport. Hun vant alle sine tre kamper, den siste mot Fatima Pinto i finalen. Hun vant dermed tittelen «Norges beste fighter 2012», 250 000 kroner, samt en 12 måneders proffkontrakt. Once Upon a Time in Mexico. Once Upon a Time in Mexico er en amerikansk/meksikansk action-thrillerfilm fra 2003, regissert av Robert Rodriguez. I hovedrollene medvirket et stjernespekket lag med Antonio Banderas, Johnny Depp, Salma Hayek, Willem Dafoe, Enrique Iglesias, Mickey Rourke og Eva Mendes. Handling. Forfulgt og merket av tragedie har El Mariachi (Antonio Banderas) trukket seg tilbake til et liv i isolasjon. Da en korrupt CIA-agent ved navn Sands (Johnny Depp) har bruk for hjelp til å sabotere den mektige og ondskapsfulle kartellbaron Barrillos (Willem Dafoe) attentatplaner mot Mexicos president, blir den «pensjonerte» helt tvunget fram fra sitt hjemmested. Det er ikke bare Sands oppgave som kaller for El Mariachi har også sine egne årsaker for å komme tilbake. I en atmosfære av revolusjon, grådighet og hevntørst tar han seg fram gjennom et truende landskap på jakt etter Barrillo og hans menn - med god hjelp fra sine to pålitelige «gitarkamerater» Lorenzo (Enrique Iglesias) og Fideo (Marco Leonardi). Punch-Drunk Love. Punch-Drunk Love er en romantisk komedie-drama fra 2002 skrevet og regissert av Paul Thomas Anderson, med Adam Sandler, Emily Watson, Philip Seymour Hoffman og Luis Guzmán i de fremste rollene. "Punch-Drunk Love" oppnådde relativt gode anmeldelser og fikk flere filmpriser, blant annet prisen for beste regissør på Cannes filmfestival og en Golden Globenominering til Adam Sandler, dog fikk filmen ikke non kommersiell suksess. Terapi for korte lunter. Terapi for korte lunter (orig. "Anger Management") er en amerikansk komedie film regissert av Peter Segal, som er skrevet av David S. Dorfman, og i rollen finner vi Adam Sandler og Jack Nicholson. Den ble produsert av Revolution Studios i samarbeid med Sandlers produksjonsselskap Glad Madison Productions og ble distribuert av Columbia Pictures. Wolf. Wolf er en amerikansk skrekkfilm fra regissert av Mike Nichols, og er skrevet av Jim Harrison, Wesley Strick, og med musikk av Ennio Morricone og filmkunst av Giuseppe Rotunno. Filmen inneholdt Jack Nicholson og Michelle Pfeiffer i hovedrollene, sammen med James Spader, Kate Nelligan, Richard Jenkins, Christopher Plummer, Eileen Atkins, David Hyde Pierce, og Om Puri. Pelsvilt. Pelsvilt er småvilt og storvilt som tradisjonelt jaktes for pelsens skyld. I Norge er dette typisk gnagere, mårdyr og rødrev, men også mårhund regnes som pelsvilt her i landet. I andre land jaktes det også på andre revelignende canider, hundelignende canider, kattedyr og bjørner med mer. Hyderabad (Deccan) Company. Hyderabad (Deccan) Company var et britisk selskap som drev gruvedrift i fyrstestaten Hyderabad i Deccan. Selskapet fikk i 1886 konsesjon på gruvedrift i Hyderabad og startet å ta ut kull fra feltene ved Singareni. Virksomheten her ble i 1920 overtatt av Singareni Collieries Company. Hyderabad (Deccan) Company hadde også rett til å drive ut mineralressurser i staten. Det gjorde forsøk på å etablere gruvedrift etter diamanter ved Peritala, men fant dette ikke drivverdig. Selskapet var på slutten av 1880-tallet gjenstand for en børsskandale i Storbritannia. Singareni Collieries Company. Singareni Collieries Company Limited (SCCL) er et kullgruveselskap i delstaten Andhra Pradesh i India. Det driver gruvedrift i Godavari-dalen. Selskapet ble etablert 23. desember 1920 i det som da var staten Hyderabad. Det overtok Hyderabad (Deccan) Company, som hadde drevet kullfeltene i Singareni med en konsesjon fra 1886. I 1928 sysselsatte SCCL omkring personer. Staten Hyderabad skaffet seg i 1945 eierkontroll i selskapet. Eierskapet gikk i 1956 over til delstaten Andhra Pradesh. Det er nå eid av myndighetene i Andhra Pradesh med 51 % og den indiske stat med 49 %. SCCL står for 10 % av kullproduksjonen i India. Selskapet driver 13 dagbrudd og 42 gruver fire steder i Andhra Pradesh. Ved utgangen av regnskapsåret 2010–2011 sysselsatte selskapet personer. All India Radio. All India Radio (AIR), siden 1956 offisielt kjent som Akashvani, er en statlig indisk radiokringkaster, som er en del av det offentlige kringkastingsselskapet Prasar Bharati. AIR ble etablert i 1936. Selskapets innenriksprogrammer sendes på 24 språk og 146 dialekter, mens utenrikssendingene går på 17 indiske språk og ti internasjonale. Jon Davison (sanger). Jon «Juano» Davison er en amerikansk sanger, mest kjent som vokalist i progressiv rock-bandet Yes. Han er også vokalist i progrock/symfonisk rock-bandet Glass Hammer, og har tidligere vært bassist i bandet Sky Cries Mary og vokalist i Yes-coverbandet Roundabout. Davison ble i februar 2012 vokalist i Yes, etter at Benoît David måtte slutte i bandet på grunn av sykdom. K-partiet. K-partiet (hangul:, hanja:, rr: Gungmin Saenggak, mr: Kungmin Saenggak, engelsk: K Party eller Korea Vision Party), er et politisk parti i Sør-Korea, etablert 12. februar 2012. Partiet ligger politisk til høyre for sentrum, og anser seg som en konkurrent til velgerbasen til Saenuri-partiet. Partiet er etablert av Park Se-il, som er leder i den konservative tenketanken Hansun Foundation. Han har blant annet fått med seg flere tilhengere av Lee Myung-bak, som er blitt skøvet ut av sentrale partiposisjoner i Saenuri-partiet etter at Park Geun-hye har tatt overtatt ledelsen av partiet. Flere mener at om K-partiet lykkes, så vil de konservative stemmene fordeles over flere partier, og gjøre det vanskeligere å oppnå flertall ved parlamentsvalget i april. Park Se-il og Park Geun-hye møttes 23. februar og avviser ikke et samarbeid i nasjonalforsamlingen. Målet er å stille kandidater i 200 av 246 enmanns valgkretser og oppnå 30 mandater i parlamentet i parlamentsvalget i april. Partiet vil prioritere kvinner og yngere medlemmer på listene. 9. mars 2012 fikk partiet sitt første medlem i nasjonalforsamlinga, etter at Jeon Yeo-ok fra Saenuri-partiet har meldt overgang til partiet. Meningsmålinger før valget gir partiet halvannen prosents oppslutning, som ikke er nok til å kunne oppnå valgte representanter. Bjørn Krogstad. Bjørn Krogstad i 2011. I bakgrunnen sees utsnitt av hans maleri "Psykisk dobbeltportrett". Bjørn Arne Krogstad (født 1. mars 1943 i Iveland, Aust-Agder) er en norsk maler, bosatt i Asker. Han debuterte på Høstutstillingen i 1967. Sin første separatutstilling hadde han i Oslo Kunstforening i 1972. Han har siden hatt mer enn 30 separatutstillinger, deltatt på mer enn 20 offentlige utstillinger og er innkjøpt til de fleste større museer i Norge. Han har arbeidet i ulike teknikker og billedspråk, men størstedelen av produksjonen er akryl- og oljemalerier, ofte figurkomposisjoner i udefinerte rom eller drømmeaktige landskap. Krogstad var en tid medlem av den radikale kunstnergruppen GRAS. Han var, sammen med Øyvind Brune, initiativtager til Sørlandsutstillingen og han var en av drivkreftene bak etableringen av Galleri Trafo i Asker. Livsløp. a>), 1997Bjørn Krogstad ble født på Kringsjå, som på den tiden var del av Iveland kommune. Hans mor var hjemmeværende, mens faren var ansatt ved Kringsjå kraftstasjon. Familien bodde på Kringsjå, et lite samfunn med 12–13 familier, under hele Bjørns oppvekst. Det var lite i nærmiljøet som tilsa at han skulle bli kunstner, men han tegnet mye som barn og hadde tidlig et ønske om å bli billedkunstner. Da han gikk på gymnaset i Kristiansand, besøkte han for første gang Christianssands Kunstforening og fikk se originale kunstverk. «"Det ble en skjellsettende opplevelse"». Etter realskole og gymnas i Kristiansand, kom han i 1964 inn på Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) i Oslo. Foreldrene så mørkt på at sønnen skulle satse alt på kunsten, så han utsatte studiene ved SHKS og gjennomførte først en toårig lærerskole i Kristiansand. Mens han gikk på lærerskolen, leide han Øyvind Brunes atelier og brukte mye tid på å male der. Høsten etter at de to årene på lærerskolen var omme, giftet Krogstad seg, og de nygifte flyttet til Oslo, der han nå kunne starte på SHKS. Allerede den første uken av semestret ble han oppfordret av sine lærere til å søke om opptak ved Statens kunstakademi. Han besto opptaksprøven og studerte ved akademiet i perioden 1966–1970. I løpet av akademitiden, vinteren 1969, hadde han et studieopphold i Statens Kunstakademis hus i Arcueil, Paris. Hans hovedlærer ved akademiet var maleren, professor Alf-Jørgen Aas. Aas var i første rekke opptatt av fargen i maleriet, noe som passet Krogstad godt, ettersom han alltid har vært interessert i å utforske fargens egenskaper og kvalitet. Han har selv fremhevet at også Aas' menneskelige egenskaper har hatt stor betydning for hans kunstneriske utvikling. Under og etter akademitiden var EEC-kampen intens; Vietnamkrigen herjet og protesten mot det bestående kom ofte til uttrykk i de unge kunstnernes arbeider. I 1969 tok Krogstad og Øyvind Brune initiativet til en samfunnskritisk kunstutstilling i Christianssands Kunstforening. På inngangsdøra satte «Storn med flere» opp en plakat med teksten «"Jeg er for en kunst som gjør noe annet enn å sitte på ræva i et museum"», et sitat fra den amerikanske kunstneren Claes Oldenburg. Utstillingen, som rett og slett fikk navnet "En utstilling", førte til mye bråk og avisskriverier og ble delvis sensurert. Krogstad var representert på utstillingen med "Skjorta mi", som inngikk i en installasjon laget av Asle Raaen. Det siste året på akademiet ble Krogstad, sammen med malerne Odd Nerdrum og Bjørn Carlsen; grafikeren Victor Lind og billedhuggeren Geir Stormoen, tatt ut til Den tredje nordiske ungdomsbiennalen, som ble arrangert i Oslo i mai 1970. Biennalen utviklet seg til å bli en stor mediesak, da en gruppe danske kunstnere ville installere seg selv i Kunstnernes Hus i noe som lignet en rotet hybel, med porno og karikaturer av personer i den norske kongefamilien på veggen. Bildende Kunstneres Styre (BKS) nektet dem dette. De danske kunstnerne flyttet dermed utendørs og oppfordret andre til å møte opp i Slottsparken med hasj, mat og soveposer. Fire av kunstnerne ble arrestert, og BKS besluttet å stenge utstillingen. Den åpnet igjen etter to dager, uten den danske avdelingen. Tre norske kunstnere hadde da trukket sine arbeider fra utstillingen, i protest mot utestengningen av danskene; blant dem var Krogstad, som også skrev innlegg i avisen i forbindelse med saken. Krogstads silketrykk "uten tittel", til "GRAS grafikkmappe 1971" Etter at han hadde fullført sin utdanning ved akademiet i 1970, ble han med i den radikale kunstnergruppen GRAS. Gruppen besto i stor grad av de samme billedkunstnerne som året før hadde gjort seg bemerket med "En utstilling". Kunstnerne i gruppen hadde et felles verksted i Oslo, der de laget silketrykk, planla aksjoner og utstillinger og diskuterte politikk. I 1971 utga de "GRAS grafikkmappe 1971". Her var Krogstad representert med et silketrykk, men for øvrig arbeidet han også i denne tiden mest med maleri. Medlemmene av GRAS fortsatte å vise sitt politiske budskap i de utstillingene de deltok i, både i de utstilte verkene og i politiske og kritiske «happenings» i tilknytning til utstillingene. Han var også med på disse utstillingene, bl.a. med samfunnskritiske installasjoner, i samarbeid med andre medlemmer i gruppen. På utstillingen "Miljø –70" i Trondhjems Kunstforening laget han for eksempel en installasjon i samarbeid med Øyvind Brune. Etter hvert følte Krogstad at gruppens politiske forventninger ble umulige å innfri. «"For ham var det viktigste å uttrykke det eksistensielle i kunsten, ikke det politiske"». I 1973 gikk han ut av gruppen, da han fikk en stilling ved NTH og flyttet til Trondheim. Ved NTH arbeidet han som vitenskapelig assistent (vit.ass.) ved Institutt for form og farge ved Arkitektavdelingen. Han skulle undervise arkitektstudentene i fagene estetisk kommunikasjon, fargebruk og tegning. Her kom han inn i et rikt og aktivt kunstnermiljø: Arkitekten og maleren, professor Arne E. Holm var instituttets leder. I tillegg arbeidet flere andre kunstnere der: Malerne Roar Wold og Lars Tiller og billedhuggeren Kristofer Leirdal hadde allerede vært der i flere år, mens Geir Stormoen og Bruno Lundström ble ansatt i 1970-årene. Maleren Håkon Bleken var ansatt ved samme institutt frem til 1973, og var en viktig kunstnerkollega også etter denne tid. I 1979 begynte Jan Brockmann som professor ved instituttet. Med ham kom den estetiske teori inn både i undervisningen og som en inspirasjon for de unge kunstnerne rundt ham. Den spansk-norske kunstneren Ramon Isern arbeidet også ved Arkitektavdelingen på denne tiden. Etter at vit.ass.-perioden var omme, arbeidet Krogstad en kort tid som lærer ved Kunstkolen i Trondheim, før han ble tildelt et treårig universitetsstipend; etterfulgt av en amanuensisstilling ved Institutt for form og farge. Selv om kunstnerne hadde sine egne atelierer på NTH, syntes han det var vanskelig å kombinere en full undervisningsstilling med egen kunstnerisk utvikling. I 1984 sluttet han derfor ved NTH for igjen å arbeide på heltid som kunstner. I 1987 flyttet Krogstad, hans kone og deres datter (født i 1974) til Asker, der de hadde kjøpt boligen og atelieret etter hans lærer fra akademiet; Alf-Jørgen Aas. Krogstad var en av ildsjelene og drivkreftene bak utviklingen av Galleri Trafo i den gamle transformatorstasjonen ved Asker stasjon. Han var også en periode kunstkonsulent for Asker kommune, og sto blant annet for utvelgelse og montering av kommunens kunstsamling til åpningen av Galleri Trafo. Han har mottatt flere stipender og han har to ganger vært gjestekunstner i Schleswig-Holstein. I 1992 var han i Schleswig og i 1999 i Eckernförde. Vertskap var delstaten Schleswig-Holstein. Kunst. "Buksa mi", combine painting, 1968 Bjørn Krogstad har vært innom flere ulike billedspråk. Da han i et intervju i 1980 ble konfrontert med det intervjueren, professor Jan Brockmann, kalte «brudd og helomkast» i karrieren, svarte han: «"Jeg har bare skiftet instrument. Du skifter ikke identitet selv om du skifter instrument."» Studier og eksperimentering. Under studietiden eksperimenterte han en tid med franskinspirerte komposisjoner. Han ble antatt til Høstutstillingen mens han ennå var student, og debuterte der i 1967 med oljemaleriet "Mørk oppstilling", et ekspresjonistisk og figurativt bilde. Maleriet fikk positiv omtale. VGs kunstkritiker skrev bl.a.: «"På Høstutstillingen hadde Bjørn Krogstad et stilleben som skilte seg ut ved sine uvanlige maleriske kvaliteter». Han var tidlig i karrieren opptatt av amerikansk samtidskunst, og arbeidet både med action painting og combine painting, inspirert av blant andre den amerikanske kunstneren Robert Rauschenberg. Krogstads kunstverk "Skjorta mi" og "Buksa mi" er utført i combine painting-teknikk. I denne teknikken innlemmes ulike objekter i kunstverkene, som dermed blir en mellomting mellom malerier og relieffer/skulpturer. De nevnte bildene inkluderer klesplaggene som ga verkene deres titler. Denne typen kunst var noe nytt i Norge da "Buksa mi" første gang ble utstilt i 1968. Disse arbeidene har senere vært med i flere utstillinger. "Skjorta mi" eies i dag av Trondheim Kunstmuseum, mens "Buksa mi" er i kunstnerens eie. Da denne ekspressive perioden var over, malte han en tid rene fargeflater i et formspråk sterkt beslektet med de amerikanske colorfield-malernes. Denne måten å male på fikk en brå slutt, da han en dag fikk se et av Ellsworth Kellys malerier, som var nesten identisk med et han selv hadde malt. «"Da forsto jeg at dette formspråket var så basalt at det ikke kunne brukes til å uttrykke nyanserte ting"». Etter denne opplevelsen hadde han behov for å forsøke noe helt nytt, og tok utgangspunkt i egne opplevelser under et sykehusopphold. Resultatet ble de store «badescenene» som også har vært vist på senere utstillinger. Figurkomposisjoner og fiktive portretter. "Badebilde I", 1971"Overlegen", 1972 Fra første del av 1970-tallet og fremover har Krogstad fremstått som en markant, figurativ maler. I 1972 hadde han sin første separatutstilling i Oslo Kunstforening. Der presenterte han flere figurative malerier i stort format, noen opptil 2,5 meter høye. Disse maleriene viste ensomme mannsskikkelser i udefinerte rom, der konturer, mønstre og former antydet badeværelser. Både Dagbladets og Aftenpostens kritikere trakk frem hans sans for fargens stofflige og koloristiske muligheter. En annen gruppe malerier fra midten av 1970-tallet og fremover er fiktive portretter av representanter for maktmennesker i samfunnet, fra prelater til overleger. Han omtaler seg selv som en klassisk maler, og i disse maleriene er inspirasjonen fra de gamle mestere, som Diego Velázquez, tydeligere enn i de tidligere arbeidene. Også disse maleriene er blitt lagt merke til på utstillinger, og både Nasjonalgalleriet og andre kunstmuseer har innlemmet Krogstad-malerier med denne tematikken i sine samlinger. Noen av maleriene «handler også om» ofrene for maktens overgrep. Krogstad er født under Andre verdenskrig, og tematikken i flere av maleriene fra 1990-tallet og fremover er preget av hans oppvekst i etterkrigstiden. Flere av bildene har surrealistiske trekk, men de dystre motivene trer likevel klart frem i de bildene som kretser omkring krig og lidelse. I 1992 tok han, sammen med Svein Thorud, initiativ til utstillingen "Slagskygger", der tema opprinnelig skulle være krigens grusomheter, men kom til å utvides til å omfatte konfliktsituasjoner i videre forstand. I tillegg til motiver fra eget liv og egen samtid, har Krogstad, etter at han gikk over til å arbeide mer figurativt, ofte latt seg inspirere av skjønnlitteratur, spesielt av Günter Grass og Thomas Mann. I enkelte av maleriene, som i serien der Oskar Matzerath, hovedpersonen i Grass' "Blikktrommen", inngår, er inspirasjonen ekstra tydelig. Ny utforskning av fargens egenskaper. "Røde flater", 2007. Et eksempel på Krogstads utforskning av flate, takt, rytme og farge Krogstad arbeider fortsatt ofte med figurativt maleri, men i årene etter 2000 har han i tillegg arbeidet med nonfigurativ kunst. I en serie malerier fra 2007–2008 gikk han tilbake til de visuelle problemstillingene han hadde arbeidet med på 1970-tallet. East Sikkim (distrikt). East Sikkim (nepali: पूर्व सिक्किम) er et distrikt i den indiske delstaten Sikkim. Distriktets hovedstad er Gangtok. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 946 i 2011 mot 950 i 2001. Lambayeque (region). Lambayeque er en region i det nordvestlige Peru. Den grenser til Piura-regionen i nord, til Cajamarca-regionen i sørøst og til Libertad-regionen i sør. Regionhovedstaden er Chiclayo. Politisk inndeling. Regionen er delt inn i følgende 3 provinser, som igjen er delt inn i til sammen 38 distrikter. Det internasjonale roforbundet. Fédération Internationale des Sociétes d'Aviron eller FISA er Det internasjonale roforbundet som er det styrende organet for internasjonal roing. Dets nåværende president er Denis Oswald. Verdenscupen i roing og VM i roing, og andre slike konkurranser oversees av forbundet. Historie. Det ble stiftet av rorepresentanter fra Frankrike, Sveits, Belgia, Adriaterne og Italia den 25. juni 1892 i Torino som et svar til den økende populariteten av rosporten, og det nødvendige behovet for uniformering om regler over saker som løpslengder, båtkomponering og vektklasser. Også på denne tiden var veddemål på roing veldig populært, og roerne eller trenerne selv tok ofte veddemål. Amatør status var ukjent i idretten, en slik tilstand som kan føre til korrupsjon, så som terningkastede løp. Den første regattaen ble organisert av det nystiftede (FISA) var EM i roing og ble arrangert i 1893 i Orta, Italia. Den hadde kun 10 påmeldte i tre øvelser og ingen profesjonelle deltagere. Til 1925, da det 27ende romesterskapet arrangert i Praha inkluderte 24 påmeldte i 10 øvelser. FISA etablerte sitt hovedkvarter i Lausanne, Sveits i 1922. FISA var den første internasjonale idrettsforbundet til å bli med i de olympiske leker. Den har stått på OL-programmet siden OL 1896 i Athen. (Roøvelsene under dette mesterskapet ble avlyst grunnet for sterke vinder). Hvert land som deltar i roing har et forbund og et styrende organ som er tilhørende FISA-kongressen. Disse forbundene (av disse er det for øyeblikket 118) som har kontroll over hva FISA gjør. Øvelser. FISA organiserer et stort antall av internasjonale robegivenheter i løpet av året. Olympiske leker. FISA har sponset programmet for roøvelser under de olympiske leker siden begynnelsen i 1896. De er også ansvarlige for å drive kvalifiseringsprogrammet til å velge utøvere som skal delta i OL. Verdenscupen i roing. Startet i 1997, består verdenscupen av tre regattaer holdt tidlig på sommeren. VM i roing. En ukelang regatta som blir avholdt hvert år. Under olympiske år, deltar kun ikke-olympiske båtklasser. Burt Young. Gerald Tommaso DeLouise (født 30. april 1940) bedre kjent som Burt Young, er en amerikansk skuespiller, maler og forfatter. Han er best kjent for sin Academy Award-nominerte rolle som Sylvester Stallones svoger og venn Paulie i "Rocky"-filmene. Privatliv. Young ble født i Queens i New York City, sønn til Josephine og Michael. Han studerte hos Lee Strasberg ved Actor's Studio. Young er enkemann og har en datter, Anne Morea. Karriere. Young har ofte hatt italiensk-amerikanske roller, slik som han best kjente Paulie fra "Rocky" (1976). I "Chinatown" og "Once Upon a Time in America" har han roller som ligner. Young har også bidratt til en rekke tv-programmer, blant annet "Baretta", "Law & Order", "Walker, Texas Ranger", "M*A*S*H", "Miami Vice" og "The Sopranos". North Sikkim (distrikt). North Sikkim (nepali: उत्तरी सिक्किम) er et distrikt i den indiske delstaten Sikkim. Distriktets hovedstad er Mangan. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 897 i 2011 mot 995 i 2001. South Sikkim (distrikt). South Sikkim (nepali: दक्षिणी सिक्किम) er et distrikt i den indiske delstaten Sikkim. Distriktets hovedstad er Namchi. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 948 i 2011 mot 969 i 2001. West Sikkim (distrikt). West Sikkim (nepali: पश्चिम सिक्किम) er et distrikt i den indiske delstaten Sikkim. Distriktets hovedstad er Geyzing. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 950 i 2011 mot 966 i 2001. Konrad Mehus. Konrad Mehus (født 3. november 1941 i Oslo) er en norsk sølvsmed og kunsthåndverker. Han er utdannet med håndverkerbrev som gullsmed (1967), fra Statens lærerhøgskole i forming (1967) og fra Statens Kunstakademis billedhuggerlinje (1972). Han hadde sin debututstilling i Brukskunstforeningen, Trondheim i 1967, og stilte ut i Kunstindustrimuseet, Oslo i 1974. Siden har han stilt ut i alle tre kunstindustrimuseene i Norge, i Kunstnerforbundet og under Festspillene i Nord-Norge. Han har deltatt i kollektivutstillinger i Japan, USA, Storbritannia og Norden. Han har hatt eget verksted siden 1967, først i Trondheim og fra 1970 i Asker. Han har også arbeidet som museumsbestyrer ved Asker Museum 1970-83. Han har hatt flere verv i kunstnerorganisasjonene, blant annet som formann for Norske Kunsthåndverkeres Formidlingssentral 1976-78 og som styreleder i BONO 1995-96. Mehus' arbeider inneholder ofte paradokser i form, materialbruk eller «ny sammenstilling av velkjente former. Ett eksempel på dette er 'Gaffelglasset' som under ble selve symbolet på en gryende ny bevissthet om kunsthåndverkets selvstendige stilling»: på et drikkeglass er stetten erstattet med en forgylt sølvgaffel. Brosjen «Norsk folkemedisin: Valium» er en pilleeske i forsølvet messing Mehus mottok Jacobprisen i 1994 og Kunsthåndverkernes Ærespris 2004. Han er innkjøpt av kunstindustrimuseene, Norsk Kulturråd, Riksgalleriet og kunstmuseene i Tromsø og Kristiansand. Den første boken om han utgis i Tyskland i 2012. Ginevra de' Benci. "Ginevra de' Benci" er et portrettbilde malt av Leonardo da Vinci mellom 1474-1478. Maleriet viser en ung aristokrat under den italienske renessansen på 1500-tallet. National Gallery of Art kjøpte bildet i 1967, og er foreløpig det eneste verket av Leonardo da Vinci som befinner seg på den vestlige halvkulen. Maleriet er et av bare fire kvinneportretter malt av Leonardo, de andre er "Mona Lisa", "Damen med hermelinen" og "La Belle Ferronière". Pwyll (krater). a>-regionen ligger like under «X»-en som er dannet av lineaene nær toppen. Nedslagskrateret Pwyll (oppkalt etter Pwyll fra walisisk mytologi) antas å representere en av de yngste formasjonene på overflaten til jupitermånen Europa. Diane Sawyer. Lila Diane Sawyer (født 22. desember 1945) er den nåværende programleder på ABC News' ledende program "ABC World News". Tidligere har hun vært nyhetsanker på morgenprogrammet "Good Morning America" på "ABC News". Nagaon (distrikt). Nagaon (assamesisk: নগাঁও) er et distrikt i den indiske delstaten Assam. Distriktets hovedstad er Nagaon. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 958 i 2011 mot 975 i 2001. Dhubri (distrikt). Dhubri (assamesisk: ধুবুৰী) er et distrikt i den indiske delstaten Assam. Distriktets hovedstad er Dhubri. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 965 i 2011, det samme som i 2001. Norges dokumentarv. Kulisteinen er det eldste dokumentet i registeret. Norges dokumentarv er et register over en del av de viktigste dokumentene i norsk historie, næringsliv, kulturliv og annen samfunnsvirksomhet. Registeret er en nasjonal utgave av UNESCOs Verdensminne-program ("Memory of the World"), som skal bidra til å verne og tilgjengeliggjøre verdens dokumentarv og framstå som menneskehetens kollektive hukommelse. Dokumentene er valgt ut av den norske komiteen for verdens dokumentarv på grunnlag av nominasjoner i hovedsak fra arkiver, museer og biblioteker. Registeret blei åpna 8. februar 2012 med et innhold på seksti dokumenter og dokumentgrupper/arkivsamlinger. Det meste er tradisjonelle papirdokumenter, men registeret omfatter også andre medier som runestein, fagforeningsfane, filmnegativer, radioopptak og digitalfilm. Tidsspennet er rundt tusen år. Kriterier. Ved utvelgelsen av dokumenter til Norges dokumentarv tar en utgangspunkt i internasjonale kriterier, som er beskrevet i verdensprogrammets "General Guidelines to Safeguard Documentary Heritage". Aktuelle dokumenter vurderes ut fra hovedkriteriene autensitet (de må (i hovedsak) være originale) og unikhet. Det siste innebærer blant annet at dokumentene må være uerstattelige, og at de må ha hatt (eller ha) vesentlig samfunnsmessig betydning eller representere hendelser eller fenomener som har hatt slik betydning. Utvelgelsesprosessen. a>, der produksjonen blei lagd i 2011. Våren 2011 blei det åpna for nominasjoner til etableringa av registeret over Norges dokumentarv. Nominasjonsperioden var fra 30. mars til 15. september, og såvel privatpersoner som organisasjoner og institusjoner kunne komme med forslag. I praksis kom de fleste nominasjonene fra institusjoner innen abm-sektoren, det vil si arkiver, biblioteker og museer. Det var den nasjonale komiteen for Memory of the World som vurderte de innkomne forslaga og avgjorde hvilke dokument som skulle tas med i registeret. Arne Skivenes, leder av Bergen byarkiv, var leder for komiteen ved denne utvelgelsen. Dokumentene. Tabellen under viser de dokumentene og dokumentsamlingene som utgjør Norges dokumentarv. Registeret blei etablert i 2012, og samtlige dokumenter har derfor enn så lenge dette året som innvalgsår. Det er venta en ny nominasjonsrunde høsten 2013. I kolonnen «Referanse» er lenker til forslagsstillernes beskrivelser av de respektive dokumentene med begrunnelser for hvorfor de bør med i registeret. Fire av dokumentene blei automatisk innvalgt i kraft av at de allerede tilhørte registeret over Verdens dokumentarv. For disse viser referansen til den internasjonale beskrivelsen (på engelsk). Liste over ordførere i Skaun. Liste over ordførere i Skaun viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Skaun kommune i Sør-Trøndelag fra Skaun kommune ble utskilt fra Børsa i 1890 og frem til i dag. Før 1930 var kommunenavnet Børseskogn. I 1965 ble Skaun slått sammen med Buvik og Børsa. Skaun Liste over ordførere i Børsa. Liste over ordførere i Børsa viser navn og funksjonsperiode for ordførere i Børsa kommune i Sør-Trøndelag fra formannskapsloven kom i 1837, og frem til kommunen sammen med Buvik gikk inn i Skaun kommune i 1965. Børsa La Libertad (region). La Libertad er en region i det nordvestlige Peru som grenser til Stillehavet i vest, til Lambayeque, Cajamarca og Amazonas i nord, til San Martín i øst og til Huánuco og Ancash i sør. Regionhovedstaden er Trujillo. Politisk inndeling. Regionen er delt inn i følgende 12 provinser, som igjen er delt inn i til sammen 83 distrikter. Provinser i La Libertad regionen Liste over ordførere i Buvik. Liste over ordførere i Buvik viser navn og funksjonsperiode for ordførere i Buvik kommune i Sør-Trøndelag fra kommunen ble skilt ut fra Byneset i 1848, og frem til kommunen sammen med Børsa gikk inn i Skaun kommune i 1965. Buvik Beck – Vita nätter. Beck – Vita nätter er en svensk TV-film fra 1998. Det er den tredje filmen om Martin Beck med Peter Haber og Mikael Persbrandt i hovedrollene. Handling. En omfattende narkotikaliga med forgreninger til Polen avsløres av politiet. Ved en mislykket razzia i Huddinge blir en av transportørene skutt til døde av Lennart Gavling og Bengt Hakdahl, som lykkes å flykte fra stedet. Den drepte mannen viser seg å være Martin Becks sønn Micke Sjögren, som han hadde fra et tidlig forhold, og som han ikke hadde kontakt med. Mordet leder Beck inn i en personlig krise, og Beck må lete etter svar i narkotikamiljøet. Sonitpur (distrikt). Sonitpur (assamesisk: শোণিতপুৰ জিলা) er et distrikt i den indiske delstaten Assam. Distriktets hovedstad er Tezpur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 958 i 2011 mot 974 i 2001. Serere. Serere (Gr. Σῆρες, Lat. "Sērēs") var oldtidens greske og romerske betegnelse på noen folk i det østlige Asia. Landet til sererne var kjent som Serica. Navnet i seg selv skriver seg fra et ord for silke. Lyderhorntunnelen. Lyderhorntunnelen er en veitunnel i Bergen kommune i Hordaland. Den er en del av riksvei 555og er 1115 meter lang. Nagafolket. Naga omfatter noen folkegrupper i India, som som regnes til de såkalte lohitafolkene. Mange nagaer bor i delstaten Nagaland, der man finner seksten nagastammer. Nagaene snakker tibetoburmanske språk. Selv kaller de seg "kwaphi" og bebor et område som begrenses i vest av elven Kapili, i øst av de fjellene som skiller Assam fra Bor-Khamtilandet, i nord av Assamdalen. Xavier Vallat. Xavier Joseph Vallat, født 23. desember 1891 i Villedieu, Frankrike, død 6. januar 1972 i Annonay, Frankrike, var en fransk politiker, jurist og journalist. Han var under den tyske okkupasjonen av Frankrike under andre verdenskrig medlem av Vichy-regimet. Biografi. Xavier Vallat vokste opp i en konservativ, katolsk familie, og sluttet seg i sin ungdom til Action française. Han ble såret under første verdenskrig, og mistet venstre ben og høyre øye. Vallat ble i 1919 medlem av Frankrikes nasjonalforsamling, hvor han satt fram til 1924, samt fra 1928 til 1940. Fra 1936 av satt han som representant for det høyrerepublikanske og republikanske Fédération républicaine. På 1930-tallet var Vallat en framtredende representant for den katolske, antisemittiske høyrefløyen innen fransk politikk. Vallat hevdet at jøder, protestanter og frimurere var delaktige i en omfattende konspirasjon mot de franske katolikkene. Han var en hengiven motstander av liberalisme, sosialisme og kommunisme, og hadde antityske følelser, til tross for at han hadde fascistiske sympatier. I juni 1936 ble den jødiske sosialisten Léon Blum fransk statsminister. Vallat kom til ved flere tilfeller å angripe Blum med antisemittiske bemerkninger. Vichyregimet. Tyskland okkuperte Frankrike i juni 1940. Vallat møtte da Philippe Pétain og Vichyregimet, som kollaborerte med Tyskland. Mars 1941 ble Vallat utpekt til generalkommisær for jødiske spørsmål, noe som innebar gjennomføring av de antijødiske lovene stiftet av Pétains regjering. Vallat overvåket ariseringen av den franske økonomien og undervisningssektoren. Adolf Eichmanns representant i Frankrike, Theodor Dannecker, forsøkte å presse Vallat til å innføre antijødiske lover lik de man hadde i Tyskland, samtidig som at initiativet skulle virke å ha kommet fra Vallat og Vichyregimet uten tysk innblanding. Vallat var imidlertid ikke villig å gå tyskernes ærend. I egenskap av fransk patriot rettet Vallat skarp kritikk mot den, slik han anså det, altfor strenge okkupasjonsmakten. Den tyske ambassadøren, Otto Abetz, krevde da at Pétain skulle avskjedige Vallat, hvilket skjedde mai 1942. Vallat fortsatte midlertid å støtte Vichyregimet. Etter andre verdenskrig. Vallat ble stilt for retten desember 1947. Han beneket ansvar for deportasjonen av franske jøder, og hevdet at hans lovgivning i realiteten hadde redde mange jødiske liv. Han hevdet videre at Vichyregimets antijødiske lover var stiftet på ordre fra Tyskland. Vallat ble dømt til ti års fengsel, da retten tok hensyn til Vallats innsats for Frankrike under første verdenskrig. Vallat ble løslatt under betingelser i 1949, og ble benådet i 1954. Han opprettholdte sin antisemittiske agitasjon, og var fra 1962 til 1966 redaktør for den nasjonalistiske avisen "Aspects de la France". Dani Clos. Daniel Clos Álvarez (født 23. oktober 1988 i Barcelona) er en racerfører fra Spania. Han har konkurrert i GP2 med Racing Engineering siden 2009. I 2012 er han testfører for Formel 1-teamet HRT. Theodor Waigel. Theodor «Theo» Waigel (født 22. april 1939 i Oberrohr, Ursberg kommune, Landkreis Günzburg, Schwaben (Bayern)) er en tysk poliker (CSU). Han var fra 1989 til 1999 Tysklands finansminister og fra 1988 til 1999 leder av CDU. Waigel ble 18. juli 2009 valgt til æresleder av CSU. Allround-NM på skøyter 1975 for damer. Allround-NM på skøyter 1975 for damer ble avholdt 11. og 12. januar 1975 på Jordal Idrettspark, Jordal i Oslo. Arrangører var Arbeidernes Skøyteklubb. Det ble også arrangert Junior-NM for damer samtidig. Dette var første gang at juniordamene gikk fire distanser i junior-NM. Alfred Gabriel Nathorst. Alfred Gabriel Nathorst (født 7. november 1850 på Väderbrunns landbruksskole utenfor Nyköping, død 20. januar 1921 i Stockholm) var en svensk polarforsker, botaniker og geolog, filosofie doktor 1874 i Lund, dosent i geologi og 1876 geolog ved Sveriges geologiska undersökning (SGU). Vitenskapsmannen. Nathorst var sønn av agronomen Hjalmar Nathorst og hadde fra sin tidligste ungdom studert naturvitenskap; botanikken var hans første interesse, men siden ble geologien førstevalget. Kjernen i hans livsverk anses å være hans arbeide innen paleobotanikkens område. Nathorsts mer rene geologiske arbeider omfattet til å begynne med Skånes geologi: først dets kambriske og senere dets steinkullsførende formasjoner, samt Skånes tektonikk. Senere viet han sitt geologiske arbeid til polartraktene og sammanfattet sine undersøkelser overfor geologkongressen i Stockholm 1910 ("Beiträge zur Geologie der Bären-Insel, Spitzbergen und des König-Karl-Landes"). Han fikk stor betydning for spredningen av geologiske kunnskaper i Sverige gjennom utgivelsen av "Jordens historia" (to bind, 1888–94), som er en delvis bearbeidning av Melchior Neumayrs "Erdgeschichte", samt "Sveriges geologi" (1894). Som botaniker behandlet Nathorst den arktiske floraen, men enda mer omfattende var arbeidet innenfor paleobotanikken. Allerede som ung student i 1870 fant han i senglasiale leirelag i Skåne rester av vekster som ikke lengre fantes i disse trakter, men som forekom enten i fjelltrakter eller i de arktiske områdene – for eksempel reinrose, polarvier og dvergbjørk. Senere påviste han forekomsten av en likens flora på flere steder innenfor området for den nordeuropeiske innlandsisens utbredelse under istiden. Polarforskeren. Nathorst ledet flere ekspedisjoner til Nordishavet. Sin første polarferd gjorde han til Svalbard med ingeniør Hjalmar Wilander. I 1882 besøkte han Svalbard igjen, denne gang i selskap med Gerard De Geer. I 1883 deltok han i Adolf Erik Nordenskiölds Grønlandsekspedisjon med «Sofia» som nestkommanderende og ledet seilingen fra Waigattet til Kapp York. Ekspedisjonen i 1898 med fartøyet «Antarctic» gikk til Bjørnøya, Svalbard og Kong Karls Land. I 1899 gjennomførtes en ekspedisjon til Grønland med hensikt å finne Andreés ekspedisjon fra 1897. Andreé og hans mannskap ble imidlertid ikke funnet, og ekspedisjonens viktigste bidrag ble kartlegging av områdene rundt Grønland. Nathorsts polarforskning ga ham rikt materiale av polartraktenes fossile flora og han fortsatte Oswald Heers arbeide. Også andre vitenskapsgrener dro nytte av de ulike innsamlingsarbeidene. Disse to ekspedisjonene beskrives i bøkene "Två somrar i Norra Ishavet". Naturhistoriska riksmuseet. Nathorst ble utnevnt til professor i 1884 og intendant for avdelingen for paleobotanikk ved Naturhistoriska riksmuseet. Nathorst var mest fremstående som paleobotaniker. Takket være sine forbindelser med paleobotanikere over hele verden, skaffet han Naturhistoriska riksmuseet et rikt sammenligningsmateriale fra andre land. Materialet Nathorst samlet på sine ekspedisjoner er grunnlaget for museets nåværende paleobotaniske samlinger. Utmerkelser. Nathorst var medlem av Fysiografiska sällskapet i Lund (1878), Vetenskapsakademien (1885), æresmedlem ved Södermanlands-Nerikes nation, Vetenskapssocieteten i Uppsala (1907) og Vetenskaps- och vitterhetssamhället i Göteborg (1909) samt var medlem og æresmedlem av omkring 30 utenlandske vitenskapsforeninger. Han var æresdoktor ved universitetene i Greifswald, Cambridge, Kristiania og St. Andrews. Nathorst Land er området mellom Van Mijen- og Van Keulenfjordene på Spitsbergen. Nathorst ble tildelt Lyellmedaljen i 1904. Papuanske språk. Papuanske språk er en fellesbetegnelse på flere språk som tales på Ny-Guinea, i tillegg til et område fra Maluku og Timor i vest til Salomonøyene i øst. Språkene blir gruppert i en rekke innbyrdes uavhengige språkgrupper, og mye står igjen i kartleggingen av dem. Anslagsvis 1200 språk regnes med til gruppen, og av disse tales omkring 800 på Ny-Guinea. Antallet på talerne av de forskjellinge språkene varierer fra noen hundre til noen få tusen. Karl M. Buchholdt. Karl Meinert Buchholdt (født 1. januar 1979 i Levanger) er en norsk politiker (V). Han er leder i Levanger Venstre fra 2003, medlem av Levanger kommunestyre fra 2005 (medlem av formannskapet fra 2011) og leder i Nord-Trøndelag Venstre fra 2012. Han var medlem av Plan- og utviklingskomiteen i Levanger 2003–2007, medlem av Nord-Trøndelag Venstres fylkesstyre 2004–2005, leder i Kontrollutvalget i Levanger 2007–2011, leder i Kontrollutvalget i Innherred samkommune 2008–2010 og fylkessekretær i Nord-Trøndelag Venstre frem til 2011. Han studerer nordistikk ved NTNU. Mattatias. Graven til Mattathias ben Johanan i Israel Mattatias eller Mattatja ben Johanan (hebraisk: מתתיהו בן יוחנן הכהן‎‎, "Matityahu ben Yoḥanan HaKohen") (død 165 f.Kr.) var en jødisk prest, "kohen", som spilte en hovedrolle i det jødiske opprøret mot syriske Selevkideriket, i henhold til "Makkabeerbøkene", en del av Det gamle testamentes apokryfiske skrifter. Mattatias er gitt en sentral rolle i fortellingen om "hanukka" og er navngitt i takkesigelsene i "Al Hanissim" som jøder sier som bordbønn og under Amida i løpet av denne festivalens åtte dager. Historie. Mattathias fra Guillaume Rouillés "Promptuarii Iconum Insigniorum" Mattatias eller Mattatja, alt etter hvordan navnet gjengis, er far til Judas Makkabeus og andre makkabenske ledere. Han var selv fra preste- og bondefamilie i landsbyen Modin, omtrent halvveis mellom Jerusalem og Tel Aviv. Som alle andre prester tjenestegjorde han ved tempelet i Jerusalem. Han var en sønn av Yohannan, barnebarn av Simeon hasmoneren, sønnesønns sønn av Asmon eller Hasmonaeos fra Levis stamme og i slekten til Joarib ved å være 5. barnebarn av Idaia, sønn av Joarib, og barnebarn av Jakin, som selv er en etterkommer av Pinehas, tredje yppersteprest i Israel, i henhold til Mattatias' egen redegjørelse slik den er nedtegnet i "Første Makkabeerbok". Etter at Selevkiderikets forfølgelser begynte, dro Mattatias tilbake til Modin. I 167 f.Kr. da han som prest ble krevd fra en av Selevkiderikets myndighetspersoner under Antiokos IV Epifanes om å ofre til de greske guder, nektet han ikke bare å gjøre det, men drepte med egne hender den jøden som hadde gått fram å gjøre det. Deretter angrep han myndighetsperson som hadde krevd denne ofringen. Da det ble kunngjort om hans arrestasjon, søkte Mattatias tilflukt i Judeas villmark, og med seg hadde han sine fem sønner. Han ba alle jøder om han følge ham. Mange svarte til sist på oppfordringen. Kontekst. a> ved begynnelsen på makkabeernes opprør. Dette var innledningen på makkabeernes opprør og krig mot Selevkideriket som til sist endte med selvstendighet for det jødiske folket, noe som de ikke hadde vært på 400 år. Makkabeernes krig har også dannet grunnlaget for feiringen hanukka, som blir markert av jøder den 25. "kislév" (i den jødiske kalenderen, noe som tilsvarer til midten av november til sent i desember i gregoriansk kalender). I litteraturen og liturgien. Fortellingen om makkabeerne er nedtegnet i de gammeltestamentlige apokryfer, "Første" og "Andre Makkabeerbok", og hos den jødiske historikeren Josefus (med en del endringer i henhold til "Makkabeerbøkene"), og i Talmuds referanser (Sabbat 21b, Sabbat 23a; relatert til stearinlysene). Bønnen "Al Hanisim" som er lagt til Amida og til bordbønnen etter måltidene ved hanukka, referer til fortellingen om Mattathias og makkabeerne. To personer er navngitt som «Mattathias», en av dem er åpenbart fra samme tid som denne Mattathias, og opptrer i Det nye testamentes "Lukasevangeliet"s redegjørelse om Jesu slektsregister. Imidlertid er sønnen til den Mattathias nevnt hos Lukas kalt for Josef, og den historiske Mattathias hadde ingen kjent sønn med dette navnet. Gemara. Gemara er en del av den jødiske skriftsamlingen Talmud. Gemara er betegnelsen på talmudrabbinernes utdypende kommentarer til de juridiske avgjørelsene og synspunktene som fremsettes i Misjná. Bolærne fort. Tyskbygd mitraljøsestilling med utsikt ut over havneområdet Bolærne fort er ett av kystfortene i Ytre Oslofjord festning. Fortet ligger i øygruppen Bolærne i Nøtterøy kommune. Opprettelse av fortet. Høsten 1916 startet Forsvaret med en provisorisk utbygging på Østre Bolærne med fire stk eldre 12cm Bofors-kanoner og to stk 65mm kanoner på Østre Bolærne for å trygge marinens hovedbase som den gang var Karljohansvern i Horten. Mellomkrigstiden. I januar 1935 startet en utbygging på Østre Bolærne med tre stk 15 cm L/50 Bofors-kanoner. Invasjonen i 1940. Kl 23:32 den 1940-04-08 observerte Bolærne fort tre mindre fartøyer i tåken, etter at de nesten hadde passert observasjonsfeltet til kommandoplassen. Fortsjefen, major F. W. Færden beordret ild med brisantgranater, men batterisjefen var så inneksersert med nøytralitetsreglene at han beordret varselsskudd. Fartøyene svarte på varselsskuddet med å blende fortet med lyskastere. Da fortsjefen fikk batteriet til å skyte skarpt fikk ikke den uøvde betjeningen åpnet ild før etter at fartøyene hadde kommet ut av orografens sektor. Om morgenen 1940-04-09 lettet tåken, og mellom kl 09 og 10 forsøkte tyskerne å angripe fortet med tre mindre fartøyer. Fortsjefen lot fartøyene komme midtfjords før han beordret ildåpning. Etter fem skudd trakk tyskerne seg tilbake mens de la røykskjerm. Etter angrepet ble fortet bombet, sjefen for den ene mitraljøsetroppen, fenrik G. A. Kvisle ble såret av en bombesplint gjennom kjeven, en menig ble også såret. Tyskerne angrep på ny ca. kl. 12 med to fartøyer. Kl 12:14 var kanon 1 ute av funksjon, kl 12:23 var kanon 2 også ute av funksjon, men tyskerne trakk seg likevel tilbake. Flyangrepene fortsatt utover dagen, etter at tyskerne merket at det norske luftvernet var ineffektivt gikk de på mer nærgående og bestrøk fortet med mitraljøseild. Etter gjentatte angrep var to av tre kanoner ute av drift, det var kl 09:40 den 1940-04-10. Den siste kanonen hadde mulighet til å avfyre noen få skudd før den også ville være ute av drift. Kl 12:30 heiste fortet hvitt flagg for å markere at de hadde overgitt seg, menig Hans Christian Furuseth ble drept i det han heiste flagget. Senere på kvelden ble det mannskapet ført vekk fra Bolærne av tyskerne. Under andre verdenskrig. Under krigen bygde okkupasjonsmakten ut Østre Bolærne med ytterligere en 15cm HKL/50 Bofors-kanon og i tunnelbatteriet ble det i 1944 montert fire stk 10,5cm K331(f). Førstnevnte batteri fikk betegnelsen "MKB 3/501 Bolärne, tunnelbatteriet "HKB 8./980 Kongshavn (983)" (MKB ⇒ Marine-Küsten-Batterie). Under den kalde krigen. Under den kalde krigen utgjorde Bolærne sammen med Rauøy fort Bolærne-Rauøy-linjen som skulle hindre en fiende i å trenge inn i Oslofjorden. I tillegg til kanoene så ble det lagt ut et kontrollerbart minefelt i Huikjæla i fredstid, minestasjonen ligger på Vestre Bolærne. Ved mobilisering skulle det legges ut et ukontrollerbart minefelt mellom Rauøy og Bolærne slik at skipstrafikken måtte gå mellom fastlandet og hhv. Rauøy eller Bolærne. Under hele den kalde krigen var enten Bolærne eller Rauøy fort beredskapsfort hvor hovedstridsmidlene skulle være klare til å åpne ild på 30 minutters varsel, i 1981 ble kravet redusert til 4 timer. I 1950/51 ble kanonene i tunnelbatteriet byttet ut med 4 stk 12,7cm SKC/34, Bofors-kanonene ble faset ut før 1960. I 1972 ble det montert to 75mm Bofors tårnkanoner, ytterligere en ble montert i 1974. På Vestre Bolærne ble det på 1960-tallet bygget et lageranlegg i fjellet for NATO-midler som hovedsakelig ble brukt av den Vest-Tyske marinen. Nedleggelsen av fortet. Tunnelbatteriet samt minefeltet ble nedlagt i 1999. De tre tårnkanoene ble lagt i møllpose i 2001, det er snakk om å bevare en kanon som museum. I 2004 ble Bolærne solgt til Brunstad Christian Church, etter mye politisk debatt frasa BCC seg eiendommen slik at den ble solgt til Vestfold Fylkeskommune og åpnet som friluftsområde. Før området ble åpnet for allmennheten ble øyene sikret ved at løpegraver ble igjenfyllt, bunkere og nærforsvarsstillinger gjenmurt og piggtråd fjernet. Kanonene i tunnelbatteriet står igjen, men er gjenmurte slik at kanonrørene stikker ut av kasemattene. Tosefta. Tosefta er en lovsamling som inneholder stoff som ikke ble tatt med i Misjná. Det kan dreie seg om både tilleggsopplysninger og utdypende forklaringer. Tosefta ble til omkring 200-tallet e.Kr. Ovimbundu. Ovimbundu er en folkegruppe som tradisjonelt holder til i høylandet i det sentrale Angola. De taler umbundu, et bantuspråk. De er den største etniske gruppen i Angola og utgjør 37 prosent av landets befolkning. Ovimbundu var handelsfolk, jordbrukere og gjetere som før koloniseringen var organisert i tretten riker. Deres senere historie har blitt preget av den angolanske selvstendighetskrigen (1961–1975) og den angolanske borgerkrigen (1975–2002). Al-Qaum. Al-Qaum (arabisk:القوم) var den nabateiske krigsguden og nattguden. Han var også karavanefolkenes beskytter. Mange inskripsjoner med hans navn har blitt funnet, og arkeologer tror at han var en av de viktigste gudene i den nabateiske religionen. Allround-NM på skøyter 1981 for damer. Allround-NM på skøyter 1981 for damer ble avholdt 31. januar og 1. februar 1981 på Hol Stadion, Hol. Arrangører var Hol Idrettslag. Det ble også arrangert Junior-NM for damer samtidig. Matamba. Matamba var et kongedømme i Afrika som befant seg i det som nå er regionen Baixa de Cassange i Malanjeprovinsen i Angola. Det var et mektig rike som lenge stod imot portugisiske koloniseringsforsøk og ble først integrert i Angola på slutten av 1800-tallet. Siløya. Siløya er ei 25 mål stor øy som ligger cirka 500 meter vest for vestre molo på Melbu i Hadsel kommune i Nordland. Øya ble på 1850-tallet fredlyst som egg- og dunvær. Det er lenge siden det var slik aktivitet på øya, men på midten av 1900-tallet var det aktivitet der lokalbefolkningen laget ærfuglhus og samlet inn de dyrebare ærfuglduna. Sveg lufthavn. Sveg lufthavn ("Härjedalen Sveg Airport") (IATA: EVG, ICAO: ESND), er en regional flyplass i Härjedalen kommune i Jämtlands län i Sverige. Flyplassen ligger 5 kilometer fra tettstedet nordøst for tettstedet Sveg. E45 passerer en kilometer sør for flyplassen. Flyplassen hadde 536 landinger og 5063 passasjerer i 2011, overveiende innenriks trafikk. Ruter og flyselskap. Pr 2012 er det 2 daglige ruteflyvninger til Stockholm Arlanda via Mora. Ruten er en anbudsrute med støtte fra Trafikverket og har siden 30.10 2011 vært operert av det estiske flyselskapet Avies. Fra 13.01 2012 har Avies også operert en ukentlig direkterute fra Sveg til Tallinn i Estland Ain't She Sweet. «Ain't She Sweet» er en amerikansk sang, skrevet av Milton Ager (melodi) og Jack Yellen (tekst). Den ble publisert i 1927 av Edwin H. Morris & Co., Inc./Warner Bros. Den ble populær i første halvdel av 1900-tallet, én av de hitsangene som legemliggjorde "De glade 20-åra" ("The Roaring Twenties"). I likhet med «Happy Days Are Here Again» (1929) ble den en Tin Pan Alley-standard. Både Ager og Yellen ble valgt til medlemmer av the Songwriters Hall of Fame. The Beatles' innspilling. «Ain't She Sweet» ble også innspilt av The Beatles (med John Lennon som ledesanger og Pete Best som trommeslager) 23. juni 1961 i Friedrich-Ebert-Halle, Hamburg, Vest-Tyskland. Den ble produsert av Bert Kaempfert, utgitt på singlen Polydor NH 52-317 i Storbritannia 29. mai 1964 og tatt med på CD-albumet, "Anthology 1", i 1995. En annen fremførelse, innspilt under en jamsesjon i 1969 med Ringo Starr som trommeslager, ble utgitt på "Anthology 3". Det er den eneste sangen som finnes på to "Anthology"-plater. Sangen var også med i bokssettet, "John Lennon Anthology". Norsk versjon. Tomas Drefvelin har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Hun er svett». Lars Klette. Lars Klette er en norsk feltforsker som er mest kjent for sitt engasjement for alternativ behandling av luftveissykdommer. Han er også styremedlem i organisasjonen Fritt Helsevalg. Klette mener å ha oppdaget rugspiredråper som en alternativ behandling av luftveisrelaterte plager som KOLS, astma og bihulebetennelse, og forklarer effekten av dette med at dråpene bygger opp kroppens eget immunsystem til å kunne ta knekken på mikrobene som angivelig forårsaker plagene. Han kaller også dette for naturens vidundermiddel. Antibiotika mener han derimot ikke lenger har noen bedre virkning enn drops. Gjennom sitt selskap Bioshop har han markedsført og omsatt produktene. I 2007 fikk Bioshop forbud fra Mattilsynet mot å selge rugspiredråpene som helbredende middel. Klette reagerte da med å slå sitt norske selskap konkurs og starte opp igjen fra et utenlandsregistrert foretak. Statens Legemiddelverk har i lang tid vært kritiske til Klettes fremgangsmåter, mens han på sin side mener at Legemiddelverket og Mattilsynet er korrupte. Han har sågar uttalt at alle hos Legemiddelverket burde ha vært fengslet. Klette støtter sin markedsføring til forskning gjort av den australske forskeren David M. Cooper, til tross for at Cooper selv hevder at resultatene av denne forskningen viste at produktet hadde ingen effekt og at spirometri påviste ingen forbedring av lungefunksjon hos pasienter som hadde tatt rugspiredråper. Jens Bay. Jens Bay er forstander i det danske TAMU-systemet. Han har siden 1974 arbeidet med utviklingen av konsekvenspedagogikk. Konsekvenspedagogikken «er utviklet som et samspill mellom en filosofisk inspirert ide og en pedagogisk praksis» (J. Bay 2005). Begrunnelsen for dette har vært å «sikre pedagogikkens validitet gjennom utprøving i praksis». Den viktigste målgruppa i utviklingsfasen har vært ungdom mellom 18 og 30 år som har falt utenfor det ordinære skolesystemet, og som av samfunnet har blitt definert som «ungdom med tilpasningsvansker». Pedagogikken har en klar forankring i eksistensialismen og humanistisk pedagogikk, og det vektlegges at utvikling av sosial handlingskompetanse er en forutsetning for individets selvdannelse. Den sosiale handlingskompetansen blir derfor kjernen i det pedagogiske arbeidet i en konsekvenspedagogisk virksomhet. Konsekvenspedagogikken videreutvikles kontinuerlig av pedagogen og filosofen Jens Bay. Bay har i mange år arbeidet med ungdommer med særlige tilpasningsvansker, og har ut fra sine erfaringer utarbeidet en pedagogisk modell som henter inspirasjon fra eksistensialisme, humanistisk pedagogikk og marxistisk filosofi. Pedagogikkens grunnoppfatning er at sosial læring er en forutsetning for individets sosiale dannelse, og at sosial læring derfor også er et nødvendig element i den kompetansen som skal bygges opp gjennom utdanningsløpet. I Norge har Halden videregående skole avdeling Tosterødberget arbeidet etter Jens bays pedagogiske Dissosiasjon (psykologi). Hvis vi opplever ekstreme hendelser som truer vår eksistens, kan hjernen vår splitte opp disse sanseinntrykkene for å fjerne oppmerksomheten fra det som er farlig slik at vi blir i stand til å takle angsten som følger med. Fenomenet kalles dissosiasjon, og i sin sykelige form dissosiativ identitetsforstyrrelse eller multippel personlighetsforstyrrelse. Hukommelsestap, angst, flash backs, mareritt og humørsvingninger er de vanligste symptomene. ManpowerGroup. ManpowerGroup er et amerikansk bemanningsselskap med hovedkontor i Milwaukee, Wisconsin. Selskapet ble grunnlagt av Elmer Winter og Aaron Scheinfeld i 1948, ble kjøpt opp av det britiske selskapet Blue Arrow i 1987, men ble selvstendig igjen i 1991. ManpowerGroup har 3900 kontorer i over 80 land. ManpowerGroup har 30 000 ansatte og formidler jobb til over 3,5 millioner vikarer hvert år. ManpowerGroup er således USAs største arbeidsgiver. ManpowerGroup i Norge. Virksomheten i Norge genererer over 35 000 oppdrag årlig. ManpowerGroup i Norge har kontorer i 35 byer og tettsteder og 11 000 medarbeidere knyttet til seg gjennom Manpower, Experis og Right Management. ManpowerGroups arbeidsmarkedsbarometer. ManpowerGroup gjennomfører Manpowers arbeidsmarkedsbarometer, som er en kvartalsvis undersøkelse som ser fremover, i det den spør arbeidsgivere om å forutsi bemanning i det kommende kvartal. Undersøkelsen er basert på intervjuer med nesten 65 500 offentlige og private arbeidsgivere i 41 land for å måle forventet arbeidsmarkedstrend hvert kvartal. Dette utvalget bidrar til at analyser kan utføres i spesielle sektorer og regioner og derved fremskaffe detaljert informasjon. Undersøkelsen har ingen paraleller i størrelser, omfang, levetid og fokusområde. De kvartalsvise rapportene kan leses på deres hjemmesider. Tannhelsetjenestens kompetansesenter. Tannhelsetjenestens kompetansesenter er en samling av fem regionale odontologiske kompetansesentre i Norge. Disse er Tk Sør, Tk Vest, Tk Øst, Tk Midt-Norge og Tk Nord-Norge. Stortingsmelding 35 sier at Regjeringen vil legge til rette for mer desentralisert spesialistutdanning av tannleger. Tannhelsetjenestens kompetansesenter vest (Tk Vest). Målet om å etablere kompetansesenteret på Vestlandet blir realisert medio 2012 med fullverdige kompetansesenteravdelinger i Stavanger (Rogaland) og Bergen (Hordaland). Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst - TKØ. er et interfylkeskommunalt/interkommunalt samarbeid (IS) etter kommunelovens § 27. Deltakere i samarbeidet er fylkeskommunene Akershus, Hedmark, Oppland og Østfold samt Oslo kommune. TKØ er lokalisert i Oslo. Seks personer er tilknyttet TKØ i ca. 2,7 hele stillinger. Læringsportal. Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst, lanserte 12. desember 2011 en læringsportal på nettet. Formålet er å bidra til aktiv og målrettet læring for tannhelsepersonell, noe som igjen skal føre til god kvalitet på tjenester som tilbys pasientene. Tjenester er e-læringsprogram, kurs og seminarer, fagstoff, bistand til forsknings- og utviklingsaktiviteter (FOU), og mulighet for diskusjoner og erfaringsutveksling (Forum). Liste over Start-spillere. Historisk liste over spillere som har spilt for. Listen er ikke komplett. Kolonnen Mål angir mål i Eliteserien siden, oppdatert etter Kilder. Spillere Polaråret 1911. Litteratur. * La Belle Ferronière. "La Belle Ferronière" er et portrettbilde malt av Leonardo da Vinci mellom 1490-1496. Maleriet har også blitt kalt "Portrett av en ukjent kvinne", ettersom personen i bildet er ukjent. Bildet er ett av Leonardo da Vincis mest kjente verk, og demonstrerer tydelig hans anerkjente "sfumato"-teknikk. Bildet henger foreløpig i Louvre, Paris. Maleriet er ett av bare fire kvinneportretter malt av Leonardo, de andre er "Mona Lisa", "Damen med hermelinen" og "Ginevra de' Benci". Neukirchen (Erzgebirge). Neukirchen er en kommune i Erzgebirgskreis, sørvest for Chemnitz i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Kommunen hadde 6 982 innbyggere den 31. desember 2010. Ironbottom Sound. Ironbottom Sound fotografert 7. august 1942, dagen allierte styrker ankom Guadalcanal og Tulagi. I midten er Savo med Guadalcanal til venstre. Kart over senkede skip i Ironbottom Sound Ironbottom Sound er et navn som er gitt av allierte sjømenn, fordi det sank så mange skip og fly der under kampene i 1942-43. Beliggenheter er den sørlige delen av området mellom øyene Savo, Florida og Guadalcanal i Salomonøyene. Før krigen det kalt Sealark Sound. Hvert år, på jubileumsdagen, seiler et amerikansk skip inn i dette området og slipper en krans i vannet, til minne om de som mistet livet. Adorf (Erzgebirge). Adorf er en del av kommunen Neukirchen, sørvest for Chemnitz i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Frem til 1. januar 1999 var Adorf en selvstendig kommune. Fra 1990 til 1994 var den en del av Landkreis Chemnitz og fra 1994 til 1998 en del av Landkreis Stollberg. Jahnsdorf (Erzgebirge). Jahnsdorf er en kommune i Erzgebirgskreis, sørvest for Chemnitz i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Kommunen hadde 5 683 innbyggere den 31. desember 2010. Leukersdorf. Leukersdorf er en del av kommunen Jahnsdorf, sørvest for Chemnitz i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Frem til 1. januar 1999 var Leukersdorf en selvstendig kommune. Fra 1990 til 1994 var den en del av Landkreis Chemnitz og fra 1994 til 1998 en del av Landkreis Stollberg. Tresenteret i Trondheim (TreSenteret). Tresenteret i Trondheim (TreSenteret) ligger på campus, og er en medlemseid forening som arbeider for økt bruk av tre. TreSenterets hovedvirksomhet er å jobbe for at flere studenter skal fordype seg i trefag. TreSenteret har siden opprettelsen gitt viktige bidrag til et økt fokus på innovasjon og utvikling innen skog- og trenæringen. TreSenterets arbeid er en del av den nasjonale tresatsingen. Historie. Kompetansesenteret TreSenteret ble opprettet 06.12.2000, etter initiativ fra bl.a. Trondheim kommune, NTNU og skog- og trenæringen. Spiren til opprettelsen av et eget senter for bruk av tre var engasjementet til en gruppe treentusiaster ved daværende NTH, som i 1992 lanserte tanken om en koordinert satsing på tre på høgskolen. I 1997 ble ideen om et frittstående senter tatt videre, og bevilget penger til en utredning av behov og interesse i næringen for et slikt tresenter. På bakgrunn av utredningen ble det foreslått å opprette TreSenteret, parallelt med å innføre et eget professorat på tre og et undervisnings- og forskningsprogram (TreUnd, 2000-2005). Disse tiltakene skulle sammen sørge for økt innovasjon og kompetanse. For å realisere prosjektet forpliktet ulike aktører seg til å bidra til en stiftelseskapital, og slik delta med en eller flere medlemsandeler i TreSenteret. Medlemmer. TreSenteret har medlemmer innen det offentlige, skog-, tre- og byggenæringen og forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Felles for medlemmene er at de har en interesse for økt bruk av tre. De største medlemmene i TreSenteret er, og. Georg Herman Monrad-Krohn. Georg Herman Monrad-Krohn (født 14. mars 1884, død 9. september 1964 i Oslo) var en norsk professor i medisin, ekspert innen nevrologi. Etter examen artium 1902 ved Bergen katedralskole og cand.med. 1911, praktiserte han og studerte litt i utlandet, før han mottok sin dr.med. 1919 på avhandlingen "Om abdominalrefleksene". Ved Rikshospitalet var han reservelege 1917, overlege og professor i nevrologi fra 1922 til 1954, dekan 1940-45. Mest kjent er han for sin bok om nervesystemet fra 1914. Den ble oversatt til mange språk og fikk tilnavnet «The Blue Bible» fordi den var så viktig i sin tid. Han har også blitt kjent for sin utredning on en pasient med Foreign Accent Syndrome (FAS), eller utenlandsk aksent-syndrom på norsk. Fra 1941 til 1946 behandlet han «Astrid L.», som etter en bombe i byen, begynte å snakke med tysk aksent. I 1933 innstiftet han Monrad-Krohns pris for nevrologisk arbeid, gitt til blant andre Alf Brodal (1941 og 1960), Vidar Gundersen (2007), i 2010 til det danske Rigshospital. Han var far til informatikeren Lars Monrad-Krohn (født 1933). Tippoldefaren het Michael Krohn (1793-1878) og var kjøpmann. Jouko Launonen. Jouko «Jokke» Ilmari Launonen (født 3. juni 1939 i Jyväskylä) er en tidligere finsk skøyteløper. Han var aktiv mellom 1961 og 1968. Hans beste plassering i et internasjonalt mesterskap var 2. plass under VM på skøyter, allround i 1965 i Oslo. Hans beste plassering under OL var 4. plass på 1500 meter i 1964 i Innsbruck. Hormersdorf. Hormersdorf er en kommune i Erzgebirgskreis, sørvest for Chemnitz i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Sammen med byene Zwönitz og Elterlein har den siden 21. mars 2008 vært en del av forvaltningsfellesskapet Zwönitz-Hormersdorf med sete i Zwönitz. Kommunen hadde 1 565 innbyggere den 31. desember 2010. The Merry-Go-Round Broke Down. «The Merry-Go-Round Broke Down» er en amerikansk sang, skrevet i 1937 av Cliff Friend og Dave Franklin. Den er mest kjent som temamelodi i tegnefilmserien "Looney Tunes" fra 1937 til 1969. Serien var produsert av Warner Bros. Cartoons Originalversjonen inneholder et innledende vers som leder til sangens hoveddel: En ung mann forteller om sitt stevnemøte med en ung kvinne, hvor de går til en forøyelsespark og finner tid til å «tenne» på hverandre, mens de sitter på en karusell med funksjonsfeil. Selv om det ikke er noen verifiserte forbindelser, likner melodien meget på den tradisjonelle felelåten, «Chinese Breakdown». En tilpasset instrumentalversjon av sangens hovedmelodi ble tema under rulletekstene på begynnelsen og slutten av "Looney Tunes"-serien, mest minneverdig med Pelle Pigg som stotret "«Th-th-that's all, folks!»", mens melodien ble spilt på slutten av hver tegnefilm. En annen vokalversjon, fremført av Daffy Duck (med stemmen til Mel Blanc), kunne høres i "Daffy Duck & Egghead, en film fra 1938 i serien, "Merrie Melodies", en søsterserie til the "Looney Tunes", omtrent fem minutter inn i tegnefilmen. Daffy fremførte også en spesielt modifisert versjon av sangen i "Looney Tunes"-kortfilmen, "Boobs in the Woods" (1950). Låten gjorde en «cameo»-opptreden i "Merrie Melodies"-tegnefilmen, "Aviation Vacation" (1941). I 1962 ble en mer moderne atonal variant av temaet arrangert av Wiliam Lava til bruk i de oppdaterte åpningssekvensene i de nye "Looney Tunes"- og "Merrie Melodies"-kortfilmene. Sangen fikk nytt liv i filmen "Hvem lurte Roger Rabbit" ("Who Framed Roger Rabbit") (1988), en blanding av animasjons- og realfilm, basert på tegnefilmene fra 1940-tallet. «The Merry-Go-Round Broke Down» ble fremført to ganger i filmen: først av tegnefilmfiguren Roger Rabbit (med stemmen til Charles Fleischer) og senere av hans menneskepartner Eddie Valiant (Bob Hoskins), mens Eddie forsøkte å tvinge Judge Dooms røyskatthåndlangere til å le seg ihjel. Teksten i begge sekvensene ble skrevet spesielt for filmen. En instrumentalversjon av låten forekom også i ' (1990), som åpnet og sluttet med figurer fra "Looney Tunes"-tegnefilmene som samhandlet med hverandre, på slutten av "Space Jam" (1996) og i ' (2003). Norsk versjon. Tola har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Karusellen går hurra mig rundt». Flasketrøye. Flasketrøye er en type ettersittende trøye for kvinner, vanligvis krageløs med frontåpning og lange ermer. Flasketrøye karakteriseres ved oppsplittede skjøter eller fastsydde lapper som faller over hverandre og går fra livet og ned mot hoftene.Flikene kunne tidligere også gå ned bak og rekke ned til lårene. Typen oppstod i den europeiske renessansemoten, og var moderne både til menn og kvinner på 1500- og særlig 1600-tallet. Flasketrøyer beholdt sin popularitet som kvinneplagg i Norden på 1700-tallet og ble brukt ved siden av tidens typiske motedrakter i mange bygder. Fasongen går igjen i enkelte norske folkedrakter, for eksempel i jakker og livstykker. Ordet flasketrøye er dannet av det franske "flasques" som betyr 'bløtt, nedhengende flak, flik eller skjøt', på dansk og norsk kalt "flask" (i flertall "flasker"). Historikk. Flasketrøye brukes i dag av kvinner sammen med skjørt, men plagget tilhørte opprinnelig den kontinentale renessansemoten, og var moderne både for kvinner og menn i Europa på 1500- og 1600-tallet. Det fortsatte å være et populært kvinneplagg i Norden på 1700-tallet og ble brukt ved siden av samtidas typiske motedrakter. Fasongen går igjen i flere norske bunader, særlig i kvinneplagg. Flasketrøyene kan også ha form som vester, det vil si korte jakker eller trøyer uten ermer. Hohndorf. Hohndorf er en kommune i den nordvestlige delen av Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Kommunen hadde 3 821 innbyggere den 31. desember 2010. Seppo Hänninen. Seppo Juhani Hänninen (født 11. juli 1943 i Parikkala) er en tidligere finsk skøyteløper. Hans beste plassering i internsjonale mesterskap var 5. plass på 500 meter under Vinter-OL 1972 i Sapporo. Han er faren til sprinteren Janne Hänninen. Gornsdorf. Gornsdorf er en kommune i den nordvestlige delen av Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Siden 21. mars 2008 har den vært en del av forvaltningsfellesskapet Auerbach-Burkhardtsdorf-Gornsdorf. Kommunen hadde 2 143 innbyggere den 31. desember 2010. Til siste hinder. "Til siste hinder" er en norsk film fra 2011, regissert av Anders Øvergaard med bl.a skuespillerne Elise Strømberg, Marthe Vonheim, Hanne Øberg og Julie Nordhuus. Den hadde et samlet besøkstall på norske kinoer på. VGs anmelder ga filmen terningkast 2, mens Stockholms filmfestival Junior 2012 ga filmen prisen for beste barnefilm. Filmen vant deretter Amandaprisen 2012 for «Beste barne- og ungdomsfilm». Chemnitz-Klaffenbach. Klaffenbach (gult) innenfor Chemnitz (grønn) Klaffenbach er den sørligste bydelen i byen Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Bydelen har et areal på 8.66 km², et folketall på 2 315 innbyggere (31. desember 2010) og en folketetthet på 267,3 innbyggere/km². Klaffenbach var tidligere en selvstendig kommune. Den ble innlemmet i Chemnitz den 1. januar 1997. Ringkrage. Ringkrage eller ringkrave var en krage av stål eller lær som beskyttet halsen som del av en ridders rustning. På 1600- og 1700-tallet ble kragen tatt i bruk som kjennetegn for offiserer, da som en halvmåneformet, flat eller buet metallskive dekorert med våpen båret foran på brystet med bånd rundt halsen. Seinere ble ringkragen et vakt- eller dagskilt som tegn på vakthavende befal og dagbefal, ofte båret i et kjede. I Norge. Det norske forsvarets vaktskilt er et hvitt metallskilt med riksvåpenet som blir båret om halsen av sjefen for en vaktstyrke (vaktkommandøren). Hogan Sheffer. Mark Wayne «Hogan» Sheffer (født 12. juni 1958 i York i Pennsylvania) er en amerikansk Daytime Emmy-vinnende manusforfatter. Anglisering. Å anglisere eller å anglifisere betyr å gjøre engelsk. Dette gjelder blant annet språk, kultur og opptreden. Verbene skilles ved at førstnevnte omtales om en prosess der eksempelvis et uttrykk gjøres «mer engelsk» enn tidligere, mens anglifisering omhandler et fenomen som allerede er forandret i retning av det engelske språk, kultur og lignende. Ved den økende bruken av engelsk i litteratur og medier, kanskje spesielt på internett er det norske språket utsatt for anglisering/anglifisering, noe det norske språkrådet arbeider med. Eksempler på engelske ord og uttrykk som benyttes ofte i det norske språket i dag kan være "aircondition", "breakdance" og "deadline". Erlbach-Kirchberg. Erlbach-Kirchberg er en kommune i den nordlige delen av Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Kommunen er en del av forvaltningsfellesskapet Lugau. Kommunen hadde 1 719 innbyggere den 31. desember 2010. Kommunen består av de tre stedene Erlbach, Kirchberg og Ursprung, som tidligere var selvstendige kommuner. Ursprung ble innlemmet den 1. januar 1999. Gildehallen på Oset Høyfjellshotell. Gildehallen på Oset Høyfjellshotell er et privat museum med bondeantikviteter. "Gudrun" og "Asle Hesla" har samlet bruksting fra gammel tid. Ved inngangen til Gildehallen er det bygd opp en liten landhandel. Inne i Gildehallen er det stort utvalg av kister, symaskiner, tutegrammofonar, hardingfeler, mangletre, seletøy, smørbøtter, løkhyller, framskap, ølboller, tutekanner, rokker for å nevne noe. Denne hallen rommer en av de største private samlingen av bondeantikviteter i Norden, trolig den aller største. Ursprung (Erlbach-Kirchberg). Ursprung er en del av kommunen Erlbach-Kirchberg i den nordlige delen av Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Den hadde 612 innbyggere den 31. desember 1998. Ursprung var tidligere en selvstendig kommune. Den ble innlemmet i Erlbach-Kirchberg den 1. januar 1999. Junín (region). Junín (spansk: "Región Junín"; quechua: "Hunin suyu") er en region i det sentrale Peru. Den grenser til Pasco i nord, til Ucayali og Cuzco i øst, til Ayacucho og Huancavelica i sør og til Lima (region) i vest. Regionhovedstaden er Huancayo. Politisk inndeling. Regionen er delt inn i følgende 9 provinser, som igjen er delt inn i til sammen 123 distrikter. Cachar (distrikt). Cachar (assamesisk: কাছাৰ জিলা) er et distrikt i den indiske delstaten Assam. Distriktets hovedstad er Silchar. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 955 i 2011 mot 961 i 2001. Chemnitz-Einsiedel. Einsiedel er den nest sørligste bydelen i byen Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Bydelen har et areal på 11 km², et folketall på 3 720 innbyggere (31. desember 2010) og en folketetthet på 337,6 innbyggere/km². Einsiedel var tidligere en selvstendig kommune. Den ble innlemmet i Chemnitz den 1. januar 1997. Marek Janowski. Marek Janowski (født 18. februar 1939 i Warszawa) er en tysk dirigent. Han er fra 2002 kunstnerisk leder for Rundfunk-Sinfonieorchester Berlin. Fra 2005 til 2012 var han også leder av Orchestre de la Suisse Romande i Geneve. Janowski er gjestedirigent for Pittsburgh Symphony Orchestra. Barpeta (distrikt). Barpeta (assamesisk: বৰপেটা জিলা) er et distrikt i den indiske delstaten Assam. Distriktets hovedstad er Barpeta. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 955 i 2011 mot 961 i 2001. Kamrup (distrikt). Kamrup (assamesisk: কামৰূপ গ্ৰাম্যাঞ্চল জিলা) er et distrikt i den indiske delstaten Assam. Distriktets hovedstad er Guwahati. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 962 i 2011 mot 964 i 2001. Burkhardtsdorf. Burkhardtsdorf er en kommune i den nordlige delen av Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Kommunen har siden 21. mars 2008 vært en del av forvaltningsfellesskapet Auerbach-Burkhardtsdorf-Gornsdorf. Kommunen hadde 6 424 innbyggere den 31. desember 2010. Kommunen består av de fire stedene Burkhardtsdorf, Eibenberg med Neu-Eibenberg, Kemtau og Meinersdorf. Kemtau og Meinersdorf var tidligere selvstendige kommuner som ble innlemmet den 1. januar 1999. Dibrugarh (distrikt). Dibrugarh (assamesisk: ডিব্ৰুগড় জিলা) er et distrikt i den indiske delstaten Assam. Distriktets hovedstad er Dibrugarh. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 957 i 2011 mot 962 i 2001. Tinsukia (distrikt). Tinsukia (assamesisk: তিনিচুকীয়া জিলা) er et distrikt i den indiske delstaten Assam. Distriktets hovedstad er Tinsukia. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 971 i 2011 mot 957 i 2001. Meinersdorf. Meinersdorf er en del av kommunen Burkhardtsdorf i den nordlige delen av Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Den hadde 1 562 innbyggere den 1. august 1997. Meinersdorf var tidligere en selvstendig kommune. Den ble innlemmet i Burkhardtsdorf den 1. januar 1999. Kamrup Metropolitan (distrikt). Kamrup Metropolitan (assamesisk: কামৰূপ মহানগৰ জিলা) er et distrikt i den indiske delstaten Assam. Distriktets hovedstad er Guwahati. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 994 i 2011 mot 943 i 2001. Kemtau. Kemtau er en del av kommunen Burkhardtsdorf i den nordlige delen av Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Kemtau var tidligere en selvstendig kommune. Den ble innlemmet i Burkhardtsdorf den 1. januar 1999. Karimganj (distrikt). Karimganj (assamesisk: কৰিমগঞ্জ জিলা) er et distrikt i den indiske delstaten Assam. Distriktets hovedstad er Karimganj. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 958 i 2011 mot 965 i 2001. Ertsaker. Ertsaker (Ersåker) er et småsted i Farsund kommune. Stedet tilhørte tidligere Spind kommune, som ble slått sammen med kommunene Herad, Lista og Farsund under kommunesammenslåingen i 1965. Ertsaker ligger i et kupert kystlandskap ut mot Spindsfjorden. Stedet har spredt bebyggelse, hovedsakelig bestående av fritidsboliger. Noe landbruk, med hovedvekt på sauehold. Sarpech. Sarpech er et turbanornament benyttet som herskertegn i statene på det indiske subkontinent. Det tilsvarer det som på persisk kalles "jikka" eller "jioga" og på tyrkisk "sorguch". En sarpech er vanligvis i gull og besatt med edelstener og perler. Den har en form som krummer på toppen, ofte med en hengende perle eller edelsten i enden. Formen forklares som å ligne en fjær, en palmegren eller et mangoblad. Opprinnelig besto en sarpech av en høy del, til å feste i turbanens folder. Fra 1700-tallet av ble det vanligere med sideornamenter i underkant av hovedelementet. Disse ble over tid flere, slik at de kunne dekke det meste av turbanens fremre del. I Mogulriket fikk bare kongelige og andre fornemme bære sarpech. En sarpech kunne gis i gave, som en særlig æresbevisning. Senere har den blitt benyttet også av andre og sarpech kan blant annet også være en del av utstyret til en brudgom i forbindelse med bryllupsfest. Slike turbanornamenter var tradisjonelt en del av indisk gullsmedkunst. Senere ble slike også framstilt i Europa, der juvelerer som Cartier fikk oppdrag med å innfatte edelstener til sarpecher. Noen ganger kombineres den indiske sarpech med den europeiske egrett, et prydstykke bestående av lyse fjær til å bære i håret eller på hodeplagget. En form for egrett hadde også vært i bruk i India, men da med sorte hegrefjær. Slike ble kalt "kalgi". Kombinasjonen av sarpech og kalgi kalles "sarpech-sant-kalgi". Sivasagar (distrikt). Sivasagar (assamesisk: শিৱসাগৰ জিলা) er et distrikt i den indiske delstaten Assam. Distriktets hovedstad er Sivasagar. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 957 i 2011 mot 968 i 2001. Jorhat (distrikt). Jorhat (assamesisk: যোৰহাট জিলা) er et distrikt i den indiske delstaten Assam. Distriktets hovedstad er Jorhat. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 963 i 2011 mot 967 i 2001. Never Ending. «Never Ending» er en amerikansk sang, skrevet av Buddy Kaye og Phil Springer. Elvis Presley spilte den inn i RCA Studio B, Nashville, 26. mai 1963 med tanke på et album i full lengde, som var planlagt utgitt i 1963. RCA valgte istedet å utgi albumet stykkevis på singler eller som bonusspor på soundtrackalbumer. «Never Ending» ble for eksempel utgitt på soundtrack-LP-platen "Double Trouble" (RCA Victor LSP 3787 og RCA Victor LPM 3787) i juni 1967. Produsent var Steve Sholes. Golaghat (distrikt). Golaghat (assamesisk: গোলাঘাট জিলা) er et distrikt i den indiske delstaten Assam. Distriktets hovedstad er Golaghat. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 961 i 2011 mot 963 i 2001. Timothy Snyder. Timothy David Snyder (født 18. august 1969 i Ohio) er en amerikansk professor i historie, mest kjent for boken "Dødsmarkene, Europa mellom Hitler og Stalin". Timothy Snyder mottok en bachelorgrad ved Brown University i Rhode Island i 1991 og en doktorgrad i moderne euroepisk historie ved Oxford University i 1995. Han arbeidet deretter ved Harvard University og ved akademiske institutter i Paris, Warszawa og Wien. Fra 2001 har han vært ansatt ved Yale University hvor han er professor i historie med Øst-Europa, Sentral-Europa og holocaust som spesialfelt. Boken "Bloodlands: Europe Between Hitler and Stalin" utkom i 2010. Boken handler om massemyrderiene av 14 millioner sivile og krigsfanger som ble foretatt av Sovjetunionen under Josef Stalin og Tyskland under Adolf Hitler i de såkalte blodlandene i perioden 1933-1945. Omtrådene Snyder omtaler som blodlandene (dødsmarken) er områder som i dag utgjør Polen, Ukraina, Hviterussland, De baltiske statene og deler av Russland. Boken ble av flere aviser og magasiner kåret til årets beste bok i 2010, bl.a. av The Economist, Financial Times og The New Republic. I 2012 ble den utgitt på norsk med tittelen: "Dødsmarkene. Europa mellom Hitler og Stalin". Snyder har leseferdigheter i 10 europeiske språk, inkludert tysk, russisk, polsk, ukrainsk, hviterussisk, jiddisch, tsjekkisk og slovakisk. Gustav Adolph Guldberg. Gustav Adolph Guldberg (født 27. oktober 1854 på Nannestad, død 23. april 1908 i Kristiania) var en norsk professor i medisin, ekspert på hvalen. Etter examen artium 1873 ble det cand.med. 1881 og jobb som konservator ved Zootomisk museum. Så ble det noen år med studier av anatomi og histologi, preservering, hval utenfor Finnmark, som resulterte i dr.philos. 1887 på en avhandling om hvalens insula (del av hjernebarken). Han var så professor ved Karolinska Institutet 1888 men gikk umiddelbart over til Det Kongelige Frederiks Universitet i hjemlandet og var professor ved Anatomisk institutt (UiO) 1888-1908. Han etterfulgte Jacob Munch Heiberg som dets bestyrer. Sammen med Fridtjof Nansen påviste han at fosteret til nise har litt bakben. Til mye av dette fikk han satt opp et nytt mikroskop og ansatte Fredrik Georg Gade til å være prosektor der. Bestyrerjobben ble etter hans død i 1908 videreført av Kristian Emil Schreiner som også videreførte hans såvidt påbegynte studier av skjelettene fra Osebergskipet. Han var sønn av prest og forlegger Carl August Guldberg (1812–92). Blant hans mange søsken finner man matematikeren Cato Guldberg (1836–1902), matematikeren Axel Guldberg (1838–1913) og diakonissen Cathinka Guldberg (1840–1919). Den hvite niggeren. "Den hvite niggeren" er en norsk dokumentarfilm om forfatteren Ingvar Ambjørnsen. Filmen ble vist på NRK 1 under vignetten Fakta på lørdag lørdag 15. oktober 2011. Helmut Bantz. Helmut Bantz (født 14. september 1921 død 4. desember 2004) er en tidligere tysk turner og Olympisk mester. Han fikk en gullmedalje i sprang under Sommer-OL 1956 i Melbourne han deltok for Det forente tyske laget. Etter å ha kjempet for Tyskland under Den andre verdenskrig ble han tatt av Britiske styrker i 1945 og ble tatt til England. Etter å ha blitt sluppet fri fra status som krigsfange i 1948 ble han værende i England i stand til å ta jobb som bonde. Et par måneder senere, fungerte Bantz som uoffisiell trener av det mannlige britiske turnlandslaget under OL 1948 i London. Auerbach (Erzgebirge). Auerbach er en kommune i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Kommunen har siden 21. mars 2008 vært en del av forvaltningsfellesskapet Auerbach-Burkhardtsdorf-Gornsdorf. Kommunen hadde 6 424 innbyggere den 31. desember 2010. Lakhimpur (distrikt). Lakhimpur (assamesisk: লখিমপুৰ জিলা) er et distrikt i den indiske delstaten Assam. Distriktets hovedstad er North Lakhimpur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 958 i 2011 mot 967 i 2001. Hermann Gröhe. Hermann Gröhe (født 25. februar 1961 i Uedem i Nordrhein-Westfalen) er en tysk politiker (CDU). Han har eksamen fra Quirinus Gymnasium i Neuss fra 1980, statseksamen i rettsvitenskap fra Universität zu Köln fra 1987 og advokatbevilling fra 1994. I årene 1987–1993 var han vitenskapelig assistent ved Universität zu Köln. Gröhe er protestantisk kristen, og var medlem av rådet for Tysklands evangeliske kirke 1997–2009 og medredaktør i kirkens månedlige tidsskrift, "Chrismon", 2000–2009. Gröhe meldte seg inn i Junge Union i 1975 og moderpartiet CDU i 1977. Han var formann i Junge Unions i Kreis Neuss 1983–1989, formann i Junge Union på føderalt nivå 1989–1994 og medlem av Kretsdagen i Kreis Neuss 1984–1989 og 1993–1994. Siden 1994 har han vært medlem av Forbundsdagen, og var her talsmann for CSUs ungdomsgruppe 1994–1998 og CDU/CSUs talsmann for menneskerettigheter og utviklingshjelp 1998–2005. Ellers var han formann i CDU i Rhein-Kreis Neuss 2001–2009. Den 1. oktober 2008 ble han utpekt til statsminister ved forbundskansler Angela Merkels kontor, og forble i vervet inntil han ble ansatt som generalsekretær i CDU den 28. oktober 2009. Goalpara (distrikt). Goalpara (assamesisk: গোৱালপাৰা জিলা) er et distrikt i den indiske delstaten Assam. Distriktets hovedstad er Goalpara. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 954 i 2011 mot 974 i 2001. Cuesta del Viento-demningen. Cuesta del Viento-demningen er en demning med vannkraftverk i elva Río Jáchal ved Andesfjellene i det vestre Argentina. Anlegget ligger nord i Provincia de San Juan, der hvor småelvene Rio Blanco og Arroyo Iglesia renner ut i Jáchal-elva. Anlegget stod ferdig utbygget i 1997. Vannkraftverket har installert vannkraftproduksjon på maksimalt 10,5 MW. Årsproduksjonen av elektrisk kraft er 40 GWh. Demningen gir også irrigasjon til 17.000 hektar (170 km2) jordbruksmark. Demningen er 1.280 meter lang og er en steinfyllingsdam. Reservoaret er på 16 km² areal og 206 millioner m³ vannvolum. Karbi Anglong (distrikt). Karbi Anglong (assamesisk: কাৰ্বি আংলং জিলা) er et distrikt i den indiske delstaten Assam. Distriktets hovedstad er Diphu. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 916 i 2011 mot 973 i 2001. Los Caracoles-demningen. Los Caracoles-demningen er en demning med vannkraftverk i elva Rio San Juan ved Andesfjellene i det vestre Argentina. Anlegget ligger i sørlig-sentrale del av Provincia de San Juan, der hvor departementene Ullum og Zonda grenser mot hverandre. Det er plassert i Tulúmdalen, som strekker seg rett vest-øst 20-100 km vest for provinshovedstaden San Juan, og er utbygget med ialt tre demninger. Demningen stod ferdig utbygget i oktober 2008. Vannkraftverket har installert vannkraftproduksjon fra 2009, med maksimalt 132 MW effekt fordelt på to francisturbiner. Årsproduksjonen av elektrisk kraft er 715 GWh. Demningen gir også irrigasjon til 17 000 hektar (170 km²) landbruksmark. Demningen er 136 meter høy og 620 meter lang og er en gravitasjonsdam i betong. Reservoaret er på 32 km² areal og 565 millioner m³ vannvolum. Like ved anlegges Punta Negra-demningen som skal ferdigstilles i 2015, for å optimalisere kraftproduksjonen ved begge anlegg. De to anleggene skal skifte på å kjøres og komplettere hverandre i perioder med høyt kraftforbruk. Punta Negra-demningen. Punta Negra-demningen er en demning med vannkraftverk under bygging i elva Rio San Juan ved Andesfjellene i det vestre Argentina. Anlegget ligger i sørlig-sentrale del av Provincia de San Juan, der hvor departementene Ullum og Zonda grenser mot hverandre. Det er plassert i Tulúmdalen, som strekker seg rett vest-øst 20-100 km vest for provinshovedstaden San Juan, og er utbygget med ialt tre demninger. Demningen ble startet utbygget i 2010 og forventes ferdigstilt med kraftproduksjon fra 2015. Den anlegges like ved Los Caracoles-demningen, for å optimalisere kraftproduksjonen ved begge anlegg. De to anleggene skal skifte på å kjøres og komplettere hverandre i perioder med høyt kraftforbruk. Vannkraftverket får en installert vannkraftproduksjon på anslagsvis 62 MW fordelt på to francisturbiner à 31 MW hver. Årsproduksjonen av elektrisk kraft skal bli 296 GWh. Demningen skal også gi irrigasjon til 10 000 hektar landbruksmark i dalen. Reservoaret får inntil 500 millioner m³ vannvolum. Camilla Ose. Camilla Ose (født 25. mai 1996 i Oslo) er en norsk kvinnelig fotballspiller fra Mortensrud. Hun spiller per februar 2012 for Røa. Ose spilte først på Klemetrsud IL, der hun spilte på guttelagene. Hun ble tidlig lagt merke til, og som niåring ble hun beskrevet av Nordstrands Blad slik: «Som eneste jente på laget briljerte hun tidvis stort, og scoret også sitt lags to første mål». I 2010 begynte Ose på Manglerud-Stars gutter 14-lag. Der ble hun i ett år, men hun hadde allerede samme år blitt kontaktet av Røa, og hun var til stede under cupfinalen sammen med Røa-spillerne. Ose spilte sin første kamp for Røa i en svært amputert treningskamp den 16. januar 2011 mot LSK Kvinner. I Toppserien debuterte hun allerede i 1. serierunde mot Sandviken, og ble da Toppseriens yngste spiller den 2. april 2011. Som spiss kjempet Ose mot Elise Thorsnes, Lene Mykjåland og Emilie Haavi i tillegg til flere gode andre innbyttere, så det ble vanskelig i første sesong å få spilletid. Oses neste kamp for Røa var en cupkamp, også den mot Sandviken. Ose ble tatt ut til Statoils talentleir i juni og juli 2011. Ose fikk i tillegg to opptredener for Røa i 2011-sesongen, borte mot Linderud-Grei og borte mot Stabæk. Det holdt til at Ose i sin første sesong ble seriemester for Røa. Marigaon (distrikt). Marigaon (assamesisk: মৰিগাও জিলা) er et distrikt i den indiske delstaten Assam. Distriktets hovedstad er Marigaon. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 950 i 2011 mot 966 i 2001. Baksa (distrikt). Baksa (assamesisk: বাক্সা জিলা) er et distrikt i den indiske delstaten Assam. Distriktets hovedstad er Mushalpur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 962 i 2011 mot 960 i 2001. Kari Skrede. Kari Skrede (født 21. februar 1942 i Faleide i Nordfjord) er en norsk økonom og demograf. Hun er cand.oecon. fra Universitetet i Oslo (1969). Hun var nasjonal viseformann i Norsk Studentsamband/Norsk Studentunion (1963–64) og nestformann (våren 1965) i Det Norske Studentersamfund. Hun har også vært aktiv i partiet Venstre, bl.a. som leder i Studentvenstrelaget (1963) og Norges Liberale Studentforbund (nå Liberale Studenter) (1965–66). Hun var forsker (fra 1970) (og direktør (1988–95) ved Institutt for anvendt sosialvitenskapelig forskning (senere Institutt for sosialforskning, INAS, nå en del av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, NOVA). Byråsjef i Forbruker- og Administrasjonsdepartementet (1977–79). Fra 1995 forsker i Statistisk sentralbyrå, i 1995–96 og 2000–06 forskningssjef og leder av Seksjon for demografi og levekår. Hun har også vært medlem av en rekke styrer, råd og komiteer og har ledet to offentlige utredninger hhv om familiebeskatning (NOU 1976: 12) og om norsk bibliotekvesen (NOU 1991:14). Hun er æresmedlem i Norsk demografisk forening. Kari Skrede er gift med Nils Petter Gleditsch. Hun er tremenning av skiløperen Per Knut Aaland og av forfatteren Wilfred Skrede. Hennes far var fetter av dikteren Ragnvald Skrede. Darrang (distrikt). Darrang (assamesisk: দৰং জিলা) er et distrikt i den indiske delstaten Assam. Distriktets hovedstad er Mangaldai. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 941 i 2011 mot 977 i 2001. Kokrajhar (distrikt). Kokrajhar (assamesisk: কোকৰাঝাৰ জিলা) er et distrikt i den indiske delstaten Assam. Distriktets hovedstad er Kokrajhar. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 951 i 2011 mot 955 i 2001. Thermalbad Wiesenbad. Thermalbad Wiesenbad, før 1. januar 2005 kalt Wiesa, er en kommune langs elven Zschopau i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Kommunen hadde 3 543 innbyggere den 31. desember 2010. Norsk demografisk forening. Norsk demografisk forening (NDF) ble opprettet i 1974. Foreningen har til formål å fremme innsikten i og interessen for befolkningsspørsmål i Norge. Foreningen skal virke for størst mulig kontakt mellom norske demografer innbyrdes og mellom norske og utenlandske demografer. NDF arbeider også for å spre demografisk kunnskap utover fagmiljøene. Foreningen har i overkant av 100 medlemmer som studerer, arbeider med eller interesserer seg for demografi. På årsmøtet velger medlemmene et styre på seks personer. Sprint-NM på skøyter 2010. Sprint-NM på skøyter 2010 ble avholdt i Vikingskipet på Hamar 2.–3. januar 2010. Junior-NM i Sprint for både kvinner og herrer ble også arrangert samme sted, samme helg. Arrangør var Eidsvold Turn. Dette arrangementet var klubbens første i feiringen av deres hundre-års jubileum. Eksterne lenker. Skøyter Rigsadvokaten. Han er underordnet justisministeren. Den nåværende rigsadvokat er Jørgen Steen Sørensen. Fra 1995 til 2007 var Henning Fode rigsadvokat. Udalguri (distrikt). Udalguri er et distrikt i den indiske delstaten Assam. Distriktets hovedstad er Udalguri. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 965 i 2011 mot 974 i 2001. Half Japanese. Half Japanese er et amerikansk alternativ rock-band dannet i Maryland, Baltimore i 1975. Bandets originalmedlemmer var Jad Fair, David Fair, Ricky Dreyfuss og John Dreyfuss. Vest-Tyskland under OL. Vest-Tyskland deltok første gang i olympiske leker under Vinter-OL 1968 i Grenoble og siste gang under Sommer-OL 1988 i Seoul. Utøvere fra Vest-Tyskland hadde tidligere deltatt som Tyskland (1896–1952) og Det forente Tyskland (1956–1964). Fra og med Vinter-OL 1992 i Albertville deltar de igjen som Tyskland. Sommer-OL 1972 i München ble arrangert i det daværende Vest-Tyskland. Øst-Tyskland under OL. Den tyske demokratiske republikk (GDR), ofte kalt Øst-Tyskland, deltok første gang i olympiske leker under Vinter-OL 1968 i Grenoble og siste gang under Sommer-OL 1988 i Seoul. Utøvere fra Øst-Tyskland hadde tidligere deltatt som Tyskland (1896–1936) og Det forente Tyskland (1956–1964). Det ble stiftet en separat nasjonal olympisk komité for det sosialistiske Øst-Tyskland 22. april 1951 i Rotes Rathaus i Øst-Berlin, som den siste av de tre tyske olympiske komiteene på den tiden. Den ble ikke anerkjent av den internasjonale olympiske komité på over et tiår. Fra og med Vinter-OL 1992 i Albertville deltar de igjen som Tyskland. Wergelands åre. Wergelands Åre er en hederspris innstiftet av Norsk Forfattersentrum i 1997 på initiativ fra Arne Ruste. Prisen tildeles en person eller institusjon som har gjort en fortjenstfull innsats innen formidling av poesi. Prisen er knyttet til et par velbrukte roårer som symboliserer årene Henrik Wergeland pleide å oppbevare i et bevertningssted i Skippergaten i Oslo. Wergeland traff sin fremtidige hustru, Amalie Sofie Bækkevold, samme sted. Den ene åren er permanent utstilt i Kafé Grei i Skippergaten; den andre ambulerer mellom prisvinnerne. Turid Birkeland, kulturminister (1997); Oslo Sporveier, for prosjektet Dikt Underveis (1999); Dagbladet, spesielt for utvikling av Diktbasen (2001); Erling Kittelsen, lyriker og formidler (2005); Jan Erik Vold, lyriker og formidler (2008); Hanne Bramness for sine oversettelser (2012). William Walker (leiesoldat). William Walker (født 8. mai 1824 i Nashville, Tennessee, henrettet i Honduras 12. september 1860) var en nordamerikansk eventyrer og leiesoldat. Walker utmerket seg og studerte medisin og jus. Han var deretter redaktør av et tidsskrift i New Orleans og San Francisco. I 1853 foretok han og en gruppe eventyrere en ekspedisjon til Baja California og Sonora for å erobre disse områdene fra Mexico, men måtte i 1854 på grunn av manglende forsyninger og angrep fra mexikanske tropper oppgi foretaket. Han ble tiltalt i San Francisco for nøytralitetsbrudd, men ble frikjent. I 1855 og det påfølgende år blandet han seg inn i Nicaraguas indre strider. Han ble først arméens øverstkommanderende, senere president (1856), men ble deretter beseiret av en sentralamerikansk trestatsallianse (1857). Han ble henrettet av myndighetene i Honduras under et forsøk på å vende tilbake til Sentralamerika. Han skrev "The war in Nicaragua" (1860). Walkers bedrifter har vært inspirasjon til to filmer, begge riktignok laget med stor grad av fantasi i forhold til de faktiske begivenheter. "Burn!" (1969) med Marlon Brando og "Walker" (1987) med Ed Harris. Éric Boullier. Éric René Boullier (født 9. november 1973 i Laval i Frankrike) er teamsjef i Formel 1-konstruktøren Lotus F1. Boullier er i tillegg visepresident for Formula One Teams Association (FOTA). Éric Boullier er utdannet ved Institut polytechnique des sciences avancées. Ved du hvem du er? "Ved du hvem du er?" er den danske versjonen av den britiske TV-dokumentarserien "Who Do You Think You Are?", som ble vist første gang på DR1 i 2010. Fotballklubben Fosen. Fotballklubben Fosen (stiftet 24. oktober 1989) er en fotballklubb fra Bjugn i Sør-Trøndelag. FK Fosen tilbyr både senior- og aldersbestemt fotball for begge kjønn. A-lagene spiller i 2012 henholdsvis i 5. divisjon (herrer) og 3. divisjon (kvinner). Kvinnelaget er et samarbeid med Ørland, som også J19-laget til klubben er. Vanvik Idrettslag. Vanvik Idrettslag (stiftet 1924) er et idrettslag fra Vanvikan i Leksvik i Nord-Trøndelag. Vanvik tilbyr både senior- og aldersbestemt fotball, foruten friidrett og ski. A-laget for herrer spiller i 2012 i 5. divisjon. Tidligere Sandefjord-spiller Jørn Ove Rønning spiller for Vanvik, som også er hans moderklubb. Vanvik IL rykket opp til 4.divisjon i sesongen 2012, etter å ha vunnet 5.divisjon avd.2 Valens Rikskringkasting. "Valens Rikskringkasting" («VRK») er en humoristisk parodisk TV-serie på NRK som hadde premiere 3. mars 2012. Serien er skapt av Kristian Valen og inneholder hans parodier av en rekke kjente fjes fra medier og øvrig samfunnsliv. Handling. Vi møter Kristian Valen idet han har forlatt Hollywood og ankommer NRK, med håp om å bli kanalens nye stjerne. Mottakelse. Mottakelsen av serien var varierende, men den første episoden ble sett av 937 000 seere. Episode to ble fulgt av 776 000 seere. Tredje episode fikk 661 000 seere. IKT-utstyr (datautstyr). IKT-utstyr er en samlebetegnelse på datamaskiner, PC, nettbrett, kommunikasjonsteknologi-utstyr og programvare med tilhørende periferienheter. Eksempler på dette er utstyr som må til for å få IKT-løsningen til å fungere etter intensjonen som dataskjerm (eller monitor), tastatur, mus, nettverkselektronikk, servere, lagringsløsninger, skrivere (printer-e), skannere (scanner-e), firmware, operativsystem, applikasjon, webkamera, mikrofon, videokonferanseutstyr, projektor, interaktiv tavle, mobiltelefon osv. IKT-utstyr (Informasjons- og Kommunikasjons- Teknologi - utstyr) er det tekniske grunnlaget for IKT-løsninger | informasjons- og kommunikasjonsteknologi-løsninger. "Den engelske forkortelsen for IKT er ICT (Information- and Communication Technology)". Henviser forøvrig til denne publiseringen gjort av OECD som tar for seg grundig hva som ligger i definisjonen ICT Equipment (IKT-utstyr): http://www.oecd.org/dataoecd/16/46/42978297.pdf Patricio Rivas. Patricio Rivas, en velstående advokat, var president i Nicaragua fra 30. juni 1839 til 27. juli 1839 og fra 21. september 1840 til 4. mars 1841. Senere tjente han som den 33. presidenten i en av de konkurrerende regjeringene i fra 30. oktober 1855 til 24. juni 1857. På tross av titlene var han en ren marionette; den reelle herskeren var William Walker. Simplex. Et simplex er i matematikken en "n"-dimensjonal variant til trekant eller tetraeder. Et "n"-simplex er det enkleste mulige polytopen i "n"-rommet. .308 Winchester. .308 Winchester er en amerikansk patron for rifle. Patronen er grunnlaget for konstruksjonen av 7,62 x 51 mm NATO. Patronen ble introdusert i 1952, to år før NATO approberte 7,62 x 51 mm NATO som standardpatron. Patronen er rettet mot det kommersielle jaktmarkedet. Patronen har blitt en av de mest populære i verden for jakt. Selv om patronene er veldig lik 7,62 x 51 mm NATO bør det tas spesielt hensyn hvis man bytter disse omhverandre, da de ikke er 100% like, selv om Sporting Arms and Ammunition Manufacturers Institute (SAAMI) ikke advarer mot dette. Ali Baba. Ali Baba (illustration av Maxfield Parrish, 1909) Ali Baba er en fiktiv skikkelse fra eventyrsamlingen "Tusen og en natt" i fortellingen «Ali Baba og de 40 røverne». Fortellingen er en av "Tusen og en natt" mest kjente. De 40 røverne bor i en stor grotte, og for å åpne porten til grotten må de si «Sesam, åpne!», for å stenge må de si «Sesam, steng!». Vedhuggeren Ali Baba oppdager den hemmelige «koden». Han kommer seg dermed inn i grotten og stjeler de store rikedommene som var skjult der. Røverhøvdingen forsøker å få tak i Ali Baba, men blir alltid overlistet av Morgiana, Ali Babas slavinne. Til slutt dreper hun både høvdingen og hans menn. Ali Baba er også hovedpersonen i operaer av Luigi Cherubini (med urpremiere 22. juli 1833) og av Giovanni Bottesini (med urpremiere i London 18. januar 1871). Frode Forfang. Frode Forfang (født 1959) er en tidligere statssekretær for Arbeiderpartiet i Thorbjørn Jaglands regjering. Han ble den 22. juni 2012 utnevnt til direktør i Utlendingsdirektoratet (UDI). Forfang var én av fire UDI-ledere som fikk navngitt kritikk etter den såkalte MUF-saken, og trakk seg fra stillingen som assisterende direktør. I ettertid ble han renvasket av granskningskommisjonen da den ikke fant tilstrekkelig subjektivt grunnlag for å rette kritikk mot ham. Forfang var statssekretær for bistandssaker i Utenriksdepartementet fra 1. november 1996 til 16. oktober 1997. Han har tidligere vært internasjonal sekretær i Arbeiderpartiet, leder av Landsrådet for Norske Ungdomsorganisasjoner som representant for Arbeidernes ungdomsfylking, og informasjonsansvarlig ved Europakommisjonens Oslo-delegasjon. Han er cand.mag. fra Universitetet i Oslo og "master" i statsvitenskap fra London School of Economics. Smeltevann. Smeltevann er vann som frigjøres ved smelting av snø eller is, herunder breis og brehyller over hav. Smeltevann er ofte funnet i ablasjonsområder til isbreer hvor mengden snødekke reduseres. Smeltevann kan oppstå under vulkanutbrudd, på en lignende måte som de mer farlige gjørmestrømmene dannes. August Wilhelm Boesen. August Wilhelm Boesen (født 12. august 1812 på Fyn, død 17. november 1857 i Bologna) var en dansk maler. Boesen gikk på Kunstakademiet i København, men avsluttet utdannelsen uten å fullføre. De første arbeidene hans var Han var på flere reiser i Europa, blant annet i Norge og Sverige. I bokverket "Norge fremstillet i Tegninger" av Christian Tønsberg fra 1848 finnes et litografi av et av hans bilder fra Drammen. Conamara Chaos. Forbedret fargebilde av Conamara Chaos Conamara Chaos er en region med kaotisk terreng på jupitermånen Europa, oppkalt etter Connemara i Irland. Conamara Chaos er et landskap produsert av forstyrrelser i den iskalde skorpen på Europa. Regionen består av flak av is som har flyttet seg rundt og rotert. Rundt desse platene er en lavere matrise av sammenrotede isblokker som kan ha blitt dannet som vann, slaps eller varm is som har steget opp fra under overflaten. Denne regionen er referert til som bevis for et flytende hav under Europas isete overflate. Algerie under OL. Algerie deltok for første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1964 i Tokyo. De har siden deltatt i alle sommerlekene unntatt Sommer-OL 1976, da de boikottet. Algerie har også deltatt i olympiske vinterleker tre ganger. Nalbari (distrikt). Nalbari (assamesisk: नलबाड़ी जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Assam. Distriktets hovedstad er Nalbari. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 963 i 2011 mot 961 i 2001. Bongaigaon (distrikt). Bongaigaon (assamesisk: বঙাইগাওঁ জিলা) er et distrikt i den indiske delstaten Assam. Distriktets hovedstad er Bongaigaon. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 965 i 2011 mot 972 i 2001. Dhemaji (distrikt). Dhemaji (assamesisk: ধেমাজি জিলা) er et distrikt i den indiske delstaten Assam. Distriktets hovedstad er Dhemaji. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 945 i 2011 mot 970 i 2001. Hailakandi (distrikt). Hailakandi (assamesisk: হাইলাকান্দি জিলা) er et distrikt i den indiske delstaten Assam. Distriktets hovedstad er Hailakandi. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 948 i 2011 mot 927 i 2001. Kontroll (film). "Kontroll" er en norsk dokumentarfilm fra 2009. Filmen vant Terje Vigen-prisen på Kortfilmfestivalen i Grimstad, 2009 og Juryens spesialpris på Minimalen i 2010. Ica (region). Ica er en region i det sørvestlige Peru som grenser til Stillehavet i vest, til Lima i nord, til Huancavelica i nordøst, til Ayacucho i øst og Arequipa i sør. Regionhovedstaden er byen Ica. Politisk inndeling. Regionen er delt inn i følgende 5 provinser, som igjen er delt inn i til sammen 43 distrikter. Chirang (distrikt). Chirang (assamesisk: চিৰাং জিলা) er et distrikt i den indiske delstaten Assam. Distriktets hovedstad er Kajalgaon. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 958 i 2011 mot 957 i 2001. Dima Hasao (distrikt). Dima Hasao (assamesisk: ডিমা হাছাও জিলা) er et distrikt i den indiske delstaten Assam. Distriktets hovedstad er Haflong. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 956 i 2011 mot 955 i 2001. Magnus Thulstrup Bagge. Magnus Thulstrup Bagge (født 1825 i Kristiansund, død 1895) var en norsk maler. Han var utdannet ved Den kongelige Tegneskole i Christiania og ved Kunstakademiet i København. Han bodde i Tyskland fra 1858. I bokverket "Norge fremstillet i Tegninger" av Christian Tønsberg fra 1848 finnes litografier av et par av hans arbeider. Robbie Brady. Robert «Robbie» Brady (født 14. januar 1992 i Dublin, Irland) er en irsk fotballspiller som spiller for Hull City som ving, på lån fra Manchester United. Brady har spilt for Manchester Uniteds reserve- og ungdomslag, men har ennå ingen kamper for klubbens A-lag. Han spiller også for Irlands U21-landslag. Han startet sin United-karriere i 2007\2008-sesongen på Paul McGunniess ungdomslag. I oktober 2010 fikk han draktnummer 37 på Manchester Uniteds førstelag. Han er utlånt til Hull City for hele 2011/12-sesongen. Han var også med på og vinne FA-cupen for ungdomslag i 2010\2011-sesongen Lima (region). Lima-regionen er en region i det sentrale Peru. Den grenser til Stillehavet i vest og Ancash i nord, til Huánuco, Pasco og Junín i øst og til Huancavelica i sørøst. Regionen omkranser Lima-provinsen i vest, provinsen som svarer geografisk til byen Lima. Regionhovedstaden er Huacho. Politisk inndeling. Regionen er delt inn i følgende 9 provinser, som igjen er delt inn i til sammen 128 distrikter. Ole Mørk Sandvik. Ole Mørk Sandvik (født 9. mai 1875 på Helgøya i Ringsaker, død 5. august 1976 i Oslo) var en prisbelønt norsk musikkgransker og samler av folkeminner, den første som tok doktorgrad på norsk folkemusikk. __NOTOC__ Han voks opp på Hamar med examen artium 1893, lærereksamen 1895, cand.theol. 1902 og dr.philos. 1921 på avhandlingen "Norsk folkemusik, særlig Østlandsmusikken". Han reiste overalt, også Irland og Skottland, og samlet inn noter, skrev ned noter og tok opp på fonograf. Han underviste i liturgi og kirkesang ved Det teologiske fakultet (UiO) 1916–45. Som sekretær for koralbok-komiteen 1923–26 fikk han innført 40 folketoner. Sandvik etablerte Norsk musikksamling i 1927, i dag en del av Nasjonalbiblioteket, For NRK var han med på Folkemusikktimen 1951–52. Han var far til blant andre bergverksdirektør Per Munthe-Kaas Sandvik (1907–1992) og steinerskolepioneren Jo Munthe-Kaas Sandvik. Richard Ingemoen. Richard Ingemoen (født i 1978 i Oslo) er en norsk døv tegnspråkartist. Han ble kjent da han deltok som første døve deltaker i et realityshow på ("Idol") i 2003 og han har vært aktiv som tegnspråkartist og skuespiller. Han fikk tidlig interesse for teater, musikk og tekster. Han begynte med å oversette sanger av store artister på tegnspråk og har deltatt på en rekke store arrangementer for døve og hørende i Norge. Som første døve deltaker i et realityshow deltok han i den første sesongen av "Idol" på TV 2 i 2003. Han gikk videre fra audition og mange husker at han rørte Ole I'Dole til tårer med sin fremføring av sangen «Å Vestland, Vestland». Men han ble stemt ut før andre omgang. I 2002-2004 dannet han den døve duoen Liric sammen med Lisa Lind og de to opptrådte sammen på ulike arrangement for døve. Ingemoen har i tillegg jobbet som skuespiller i en rekke programmer produsert av Døves Media som også sendes på NRK. I 2000-2001 gikk han på Nordisk Teaterlinje på Ål Folkehøyskole og kurssenter for døve. Han var med som skuespiller i Oslo Døveteater fra 2001 til 2003, og har vært aktiv på Døves kulturdager siden 2000. Ingemoen jobber nå freelance. Noma-prisen. Noma-prisen (japansk:; engelsk: '; fransk: ') var en litteraturpris for fremragende afrikanske forfattere og forskere som publiserer i Afrika. Aktuelle vinnere var bøker som hadde blitt utgitt i Afrika året i forveien. De kunne være skrevet på alle språk brukt i Afrika, både lokale og europeiske. Prisen var på 10 000 USD. Den ble etablert i 1979 av den japanske forleggeren Shoichi Noma og delt ut første gang i 1980. Fram til 2009 ble den delt ut årlig til en ny bok i en av kategoriene skjønnlitteratur, barnebøker eller akademisk litteratur. Prisen ble finansiert av det japanske forlaget Kōdansha, hvor Shoichi Noma var redaktør, og blir delt ut i regi av UNESCO. Prisen ble administrert fra et sekretariat i Oxford i England, og bidro til å styrke den afrikanske litteraturens stilling. Etter 2009 har prisen ikke blitt delt ut. Nomafamiliens sponsorat gikk da ut etter tretti år, og prisen opphørte. Dhalai (distrikt). Dhalai (bengali: ধলাই জেলা) er et distrikt i den indiske delstaten Tripura. Distriktets hovedstad er Ambassa. Distriktet har et areal på Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 972 i 2011 mot 965 i 2001. Konrad Adenauer Haus (Berlin). Konrad Adenauer Haus (Konrad Adenauerhuset) er det nasjonale hovedkvarteret for det tyske partiet CDU, beliggende i ortsteilen Tiergarten i Berlins bydel Mitte. Bygningen i Klingelhöferstraße 8 er på grunn av sitt karakteristiske utseende et kjent bakgrunnsbilde fra mange nyhetssendinger. Konrad Adenauer Haus er oppkalt etter CDUs første leder og Tysklands første forbundskansler, Konrad Adenauer. Det ble tegnet av arkitektkontoret Petzinka Pink und Partner i Düsseldorf og ferdigstilt i 2000. North Tripura (distrikt). North Tripura (bengali: উত্তর ত্রিপুরা জেলা) er et distrikt i den indiske delstaten Tripura. Distriktets hovedstad er Kailasahar. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 971 i 2011 mot 970 i 2001. South Tripura (distrikt). South Tripura (bengali: দক্ষিণ ত্রিপুরা জেলা) er et distrikt i den indiske delstaten Tripura. Distriktets hovedstad er Udaipur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 947 i 2011 mot 961 i 2001. West Tripura (distrikt). West Tripura (bengali: পশ্চিম ত্রিপুরা জেলা) er et distrikt i den indiske delstaten Tripura. Distriktets hovedstad er Agartala. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 942 i 2011 mot 967 i 2001. Michael Hopstock. Michael Hopstock (født 24. januar 1964 i Oslo). Norsk faglitterær forfatter og filmregissør. Sønn av billedkunstneren og forfatteren Kirsti Hopstock og kunsthistorikeren Carsten Hopstock. Skoleleder ved Forsøksgymnaset i Oslo og Nesbru videregående skole. Det allrussiske senteret for opinionsundersøkelser. Det allrussiske senteret for opinionsundersøkelser (russisk: ', forkortet VTsIOM) er det eldste aktive gallupinstituttet i Russland. Forskningssenteret ble etablert i 1987 av blant andre Tatjana Zaslavskaja, Boris Grushin, Valerija Rutgajzera og Jurij Levada. Tatjana Zaslavskaja ledet senteret frem til 1992, mens Jurij Levada ledet det fra 1992 til 2003. Senteret utgir tidsskriftet «Monitoring of Public Opinion: Economic and Social Changes». Splittelsen i 2003. Frem til 2003 var VTsIOM et statseid selskap på papiret, men opererte i praksis selvstendig og måtte etter Sovjetunionens fall til og med ordne finansieringen på egenhånd ved hjelp av private oppdrag. I august 2003 bestemte imidlertid Rosimushchestvo, det russiske departementet for statseiendeommer, seg for å ta tilbake kontrollen over senteret, noe som skapte stor bekymring for senterets uavhengig blant dets ansatte. Daværende leder ved senteret, Juri Levada, forlot senteret i protest sammen med mange ansatte for å sette opp et nytt, uavhengig senter, VTsIOM-A. Da Den føderale antimonopoltjenesten () ikke godtok det nye navnet fordi det minnet for mye om det gamle, skiftet det nye senteret navn til Levadasenteret. El Cajón-demningen (Argentina). El Cajón-demningen er en demning med vannkraftverk i elva Río Dolores ved Andesfjellene i det nordlige Argentina, provinsen Córdoba. Anlegget ligger nær byen Capilla del Monte. Anlegget stod ferdig utbygget i 1993, etter sju års utbygging fra 1987. Vannkraftverket har installert vannkraftproduksjon på maksimalt 448 MW fordelt på 4 x 157 mw francisturbiner. Årsproduksjonen av elektrisk kraft er 2 900 GWh. Demningen er en 39 meter høy og 67 meter lang buedam i betong og granitt. Reservoaret er på 1,4–1,8 km² areal og 8–12 millioner m³ vannvolum, og drenerer et 154 km² nedbørsområde. Europa Orbiter. Europa Orbiter var et planlagt NASA-oppdrag til jupitermånen Europa. Oppdraget fikk startordre i 1999, men ble stanset i 2002. Hovedmålene inkluderte bestemmelsen av tilstedeværelsen eller fraværet av et underjordisk hav og å identifisere mulige landinssteder for et fremtidig landingsoppdrag. Resultatene av studiene på Europa Orbiter har blitt overført til Jupiter Europa Orbiter, NASAs bidrag til det planlagte internasjonale Europa Jupiter System Mission (EJSM) som opprinnelig var planlagt oppksutt i 2020. Cruz del Eje-demningen. Cruz del Eje-demningen er en demning med vannkraftverk i elva Río Cruz del Eje i det nordlige Argentina, vest i provinsen Córdoba. Anlegget stod ferdig utbygget i 1943, etter tre års utbygging fra 1940. Siden er anlegget totalt modernisert 1977–80. Vannkraftverket har installert vannkraftproduksjon på maksimalt 1,7 MW fordelt på to turbiner. Årsproduksjonen av elektrisk kraft er 16 GWh. Demningen er en 40 meter høy og 3.080 meter lang gravitasjonsdam i betong og granitt. Reservoaret er på 10,9 – 13,3 km² areal og 201 millioner m³ vannvolum, og drenerer et 1.840 km² nedbørsområde. La Viña-demningen. La Viña-demningen, også kjent under navnet "Ingeniero Luis Antonio Medina Allende", er en demning med vannkraftverk i elva Río Los Sauces i det nordlige Argentina, provinsen Córdoba. Anlegget stod ferdig utbygget i 1943, etter sju års utbygging fra 1938. Vannkraften startet produksjon i 1952. Vannkraftverket har installert vannkraftproduksjon på maksimalt 16,6 MW fordelt på to turbiner. Demningen er en 102 meter høy og 317 meter lang gravitasjonsdam i betong. Vertikal fallhøyde er inntil 106 meter. Reservoaret er på 10,5 km² areal. La Quebrada-demningen. La Viña-demningen, også kjent under navnet "Ingeniero Luis Antonio Medina Allende", er en demning i elva Río Ceballos i det nordlige Argentina, provinsen Córdoba. Anlegget ligger nær La Quebrada naturpark, i departementet Colón. Anlegget stod ferdig utbygget i 1976, etter tre års utbygging fra 1974. Demningen er en 34 meter høy og 254 meter lang gravitasjonsdam i betong. Reservoaret er på 0,3 km² areal og 3,3 millioner m³ vannvolum, og drenerer et 42 km² nedbørsområde. Kryobot. Kryobot er et ubemannet fartøy som brukes i og under is. En varmekilde gjør det mulig for kryoboten å smelte seg ned gjennom isen. Fartøyet kan benyttes for forskning under polariser og et annet mulig bruksområde er utforskningen av isdekte himmellegemer som jupitermånen Europa. Imphal West (distrikt). Imphal West er et distrikt i den indiske delstaten Manipur. Distriktets hovedstad er Lamphelpat. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 943 i 2011 mot 945 i 2001. Terje Meyer. Terje Meyer (født 13. februar 1942 i Oslo) er en norsk industridesigner. Han er blant annet kjent for sine bidrag til utformingen av Flytoget (1998) og flere togtyper som NSB bruker. Han har utdannelse fra SHKS 1965-67, og drev eget kontor inntil han i 1970 innledet et samarbeid med Bjørn A. Larsen. Fra 1980 var han leder for det nyopprettede Platou Industridesign. I senere år har han igjen drevet sitt eget kontor, Meyer Design AS. Han startet sin karriere som møbeldeisgner, men gikk etterhvert over til industridesign. Han har «gitt form til et stort antall forskjellige produkter, deriblant elektronisk utstyr, armaturer, kontormøbler, landbruksmaskiner, ulike typer av husholdningsmaskiner, interiørdetaljer og større systemer for offentlig design. Hans markante arbeider teller over 90 i antall». Han bidro til utviklingen av det elektroniske stetoskopet Meditron. Meyer har designet flere togmodeller: B7 (1981/82), type 69 (1983), type 92 (1984/85), Intercity-toget IC 70 (1988), Kongevognen (1993), t-bane-modellen T2000 (1994), Flytoget (1998) og Signatur-toget type 73 (1999). Han var leder av Norske Industridesignere 1976-80, medlem av 1978-81, styremedlem i ICSID – The International Council of Societies of Industrial Design 1981-85 og har sittet i andre utvalg. Meyer har mottatt flere premier og priser: 1. premie i «Fremtidens boform» 1970, arrangert av Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening; 1. premie i Bransjerådets møbelkonkurranse 1972/73, 1. premie i en japansk konkurranse om sykkeldesign 1973; for jernbanedesign 1987, 1989 og 1994; Jacob-prisen 1995; Merket for god design 1990 (for et bestikksystem og to ganger i 1998 (for Flytoget og for Meditron-stetoskopet). Han er bror av fotografen Robert Meyer. Imphal East (distrikt). Imphal East er et distrikt i den indiske delstaten Manipur. Distriktets hovedstad er Porompat. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 932 i 2011 mot 963 i 2001. Bjellandsvad bru. Bjellandsvad bru er ei bru på E18 i Lillesand kommune. Brua, som egentlig består av to bruer, er 400 meter lang og veien ligger 60 meter over bakkenivå. Brua ble åpnet i 2009 som en del av den nye firefelts motorvei mellom Kristiansand og Grimstad. Brua går inn i den 1500 meter lange Bratteheitunnelen på vestsiden. Øst for brua ligger Brønningsmyrkrysset, hvor riksvei 420 tar av til vestlige deler av Lillesand. S/2011 J 2. er den 66. bekreftede månen til Jupiter. Den ble oppdaget av Scott S. Sheppard i 2011. S/2011 J 1. er den 65. bekreftede månen til Jupiter. Den ble oppdaget av Scott S. Sheppard i 2011. Bishnupur (distrikt). Bishnupur er et distrikt i den indiske delstaten Manipur. Distriktets hovedstad er Bishnupur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 919 i 2011 mot 952 i 2001. Chandel (distrikt). Chandel er et distrikt i den indiske delstaten Manipur. Distriktets hovedstad er Chandel. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 919 i 2011 mot 962 i 2001. Blindheimsfjellet. Blindheimsfjellet er et 77 meter høyt fjell på Vigra. Fjellet ligger på vestsiden av øya, vest for Vigra kirke og nordvest for Ålesund lufthavn, Vigra. Churachandpur (distrikt). Churachandpur er et distrikt i den indiske delstaten Manipur. Distriktets hovedstad er Churachandpur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 945 i 2011 mot 968 i 2001. Senapati (distrikt). Senapati er et distrikt i den indiske delstaten Manipur. Distriktets hovedstad er Senapati. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 912 i 2011 mot 840 i 2001. Tamenglong (distrikt). Tamenglong er et distrikt i den indiske delstaten Manipur. Distriktets hovedstad er Tamenglong. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 941 i 2011 mot 936 i 2001. Thoubal (distrikt). Thoubal er et distrikt i den indiske delstaten Manipur. Distriktets hovedstad er Thoubal. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 948 i 2011 mot 967 i 2001. Ukhrul (distrikt). Ukhrul er et distrikt i den indiske delstaten Manipur. Distriktets hovedstad er Ukhrul. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 921 i 2011 mot 946 i 2001. Ministro Pistranini vannkraftverk. Foto av anleggets demning med Tercero-reservoaret. Ministro Pistranini vannkraftverk er en vannkraftstasjon i elva Rio Grande nær byen Embalse i Calmucita-dalen i provinsen Cordoba i Argentina. Anlegget ligger 110 km sør-sørvest for millionbyen Córdoba. Byggearbeidene pågikk fra 1916 til 1955. Dette er et vannkraftverk som har en installert produksjonseffekt på 12 MW. Kraftkomplekset har et vannmagasin, skapt av "Tercero-demningen" som igjen danner "Tercero-reservoaret" på hele 56 km² areal. Dette er en 35 meter høy og 290 meter lang gavitasjonsdam i betong. Bare litt lengre vest følger to litt mindre oppdemmede reservoarer ved Río Grande vannkraftverk, som ligger ved turistbyen Santa Rosa de Calamuchita som er plassert 12 km lengre vest. Rosenmetoden. Rosenmetoden (engelsk: "Rosen Method Bodywork") er en fysikalsk behandling eller terapimetode innenfor alternativ medisin som nytter kroppslig berøring. Rosenmetoden har fått navnet sitt fra den amerikanske fysioterapeuten Marion Rosen (1914 -2012). Formålet er å fremme muskulær avspenning for å lindre smerter og spente muskler. Behandlingsmetoden er basert på en antatt sammenheng mellom muskelspenning og fortrengte traumer og undertrykkede følelser. Rosenterapeuter benytter metoden for å løse opp fysiske spenninger og fortrengte følelser gjennom muskelavslapning, selvforståelse og økt velvære. I Norge består rosenterapeututdanningen av rundt 700 timers teoretisk og praktisk opplæring. Norske Rosenterapeuters forening, som har ca. 170 medlemmer, er en fagforening for utøverne. Centralkriminalpolisen. Centralkriminalpolisen (CKP, svensk) eller Keskusrikospoliisi (KRP, finsk) er en nasjonal kriminalpolitiavdeling i politiet i Finland. CKP etterforsker organisert kriminalitet, mord som berører kriminelle grupper og saker som krever samarbeid med utenlandsk politi eller omfattende internasjonalt samarbeid. I tillegg kan CKP overta etterforskningen av kompliserte mord, lovbrudd som krever en sentralisert, samordnet etterforskning, saker som krever særlig kompetanse, lovbrudd der den mistenkte tilhører politiet, hvitvasking samt terrorisme. CKP leverer dessuten eksperttjenester innen kriminalteknikk, kriminaletterretning og -analyse, elektronisk bevismateriale og språklig kompetanse. Organisasjon. CKP har cirka 670 ansatte. 55 prosent av disse er polititjenestemenn, mens resten sivilt ansatte. Omkring 470 ansatte er forlagt til hovedkontoret i Vanda, mens resten arbeider ved de regionale enhetene. Corinna Harfouch. Corinna Harfouch (født Corinna Meffert 16. oktober 1954) er en tysk skuespillerinne. Harfouch ble født i Suhl i Thüringen. Hun er datter av læreren Wolfgang Meffert og hans kone Marianne (pikenavn Kleber). Harfouch arbeidet som sykepleier i Øst-Tyskland og studerte for å bli skuespillerinne i Berlin fra 1978 til 1981. Hennes første mann var Nabil Harfouch, som hun har en datter med. I 1985 giftet hun seg med Michael Gwisdek, som hun har to sønner, Johannes og Robert Gwisdek, med. I 1994 var hun jurymedlem for Filmfestivalen i Berlin. Filmografi. Hun har også vært skuespillerinne i den svenske krimserien om Martin Beck. Anders Underdal. Anders Underdal (født 3. september 1880, død 1973) var en kjent norsk bygdedikter og skald fra Valdres. Underdal er kjent for sitt virke som Valdres-skald og han diktet den kjente sangen "Mitt bu, min heim, min keisardom". Underdal er også far til forfatteren Margit Sandemo. Hun har flere ganger hevdet at han var en uekte sønn av Bjørnstjerne Bjørnson. Dette er senere motbevist, men det er riktig at Underdal ble født utenfor ekteskap. Faren sies å være en rallar på Bergensbanen, mens moren var kokke på anlegget. I senere tid er det også kommet frem at Underdal var medlem av Nasjonal Samling og han skrev også flere av NS's kampsanger. Etter 2. verdenskrig ble han fengslet og plassert i Åstjern tvangsarbeidsleir. 7. juni 1947 slapp han fri, med en prøvetid på 3 år. Anders Underdal bodde mesteparten av sitt liv i Valdres og døde i 1973, 92 år gammel. Bjørnstjerne Bjørnson og Anders Underdal. Farskapsrelasjonen skal ha eksistert som ett blant flere liknende rykter knyttet til Bjørnsons påståtte utenomekteskapelige forhold med Guri Andersdotter (d.l949) men ble fremsatt som en påstand av Margit Sandemo 1. desember 1984 i avisa Avisa Valdres og betegnet som «en lenge bevart familiehemmelighet», og hun har også senere gjentatt påstanden. I boka «Bjørnsons kvinner og Margit Sandemos ‘familiehemmelighet’» (Genesis forlag, Oslo 1999) konkluderer forfatteren Audun Thorsen, blant annet på bakgrunn av samtaler med Underdal, som han var en nær venn av, at påstanden må anses motbevist. Police nationale. Police nationale er Frankrikes sivile politistyrke, med hovedansvar for byer og større tettsteder. Styrken er underlagt det franske innenriksministeriet og har omkring 145 699 ansatte (april 2008). Grader. "Corps de maîtrise et d'application" tilsvarer politibetjenter. "Directeur générale de la police nationale" Politidirektør Organic. Organic (født ?) er en norsk rap-arist som i 2001 ble norgeskjent med låten "Big Brother". Sangen var forøvrig tittellåten til den norske versjonen av reality-serien Big Brother. Vinteren 2001 lå sangen i ni uker på VG-lista Top 20, hvorav fire uker på førsteplass. Låta var skrevet og produsert av Lars Undli. Organic ble i 2001 nominert i klassen «Årets norske mannlige artist» ved HitAwards. Han albumdebuterte samme år med "The Formula". Låta "Big Brother" ble nominert i klassen «Årets låt 2001» under Spellemannprisen 2002. Sangen er på hans album "Tha Formula" fra 2001. Albumet lå forøvrig en uke på VG-lista Topp 40 Album og beste plassering var 40-plass. Låta ble også utgitt på samlealbumet Big Brother Norge. Irene Ibsen Bille. Irene Ibsen Bille (født Irene Ibsen 10. september 1901, død 22. februar 1985) var en norsk forfatter og dramatiker. Irene var datter av statsminister Sigurd Ibsen og Bergljot Ibsen, og var søster av filmregissør Tancred Ibsen. Hun var barnebarn av Henrik Ibsen, Suzannah Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Karoline Bjørnson. Irene Ibsen ble gift med den danske forfatteren Josias Bille, et medlem av den danske uradelsslekten Bille, i 1930, og flyttet til Danmark. Hun utgav sitt første dramatiske verk, "Uten ansikt", i Danmark. I 1965 utgav hun "Kysset" og samme år romanen "Det leende vindu". Gendarmerie nationale. "Gendarmerie nationale" er Frankrikes nasjonale gendarmeri, og opprettholder lov og orden ved siden av det sivile politiet, "Police nationale". Gendarmeriet har sin historie tilbake til 1791 og har i dag mer enn 105 975 ansatte (2007). Organisatorisk tilhører det Frankrikes militære styrker, men for operasjoner på fransk territorium er det underlagt innenriksministeriet. Mens det sivile politiet har hovedansvar for byer og større tettsteder, er det gendarmeriets oppgave å håndheve lov og orden på den franske landsbygda. I tillegg har "Gendarmerie nationale" en rekke spesialavdelinger med blant annet fly og helikoptere, sjøpoliti, opprørspoliti, taktiske enheter, seremonielle enheter og vaktpoliti. Kampot (provins). Kampot (khmer: កំពត) er en provins sør i Kambodsja som grenser mot Thailandgulfen i sør. Provinsen deler grenser med fem andre provinser, Sihanoukville i vest, Koh Kong i nordvest, Kampong Spoe i nord, Takeo i øst og Kep i sør. Hovedstaden, som også heter Kampot, var åsted for et større slag under Vietnamkrigen og Borgerkrigen i Kambodsja våren 1974. Røde Khmer vant slaget og fikk dermed et utgangspunkt for å legge større deler av landet under seg. En av provinsens mest kjente attraksjoner er Bokor Hill Station, en fraflyttet by bygget av franskmennene under kolonitiden. Administrativ inndeling. Kampot er delt inn i åtte distrikter, som igjen er delt inn i 92 kommuner og 477 landsbyer. K.N.S.-visen. The Lily of the Valley The Lily of the Valley. «The Lily of the Valley» er en amerikansk populærmusikksang fra 1917, skrevet av L. Wolfe Gilbert og Anatole Friedland. «KNS». Sangen ble også anvendt i ei norsk revyvise fra 1917, «KNS», hvor teksten ble skrevet av Per Kvist. Forfatteren Nordahl Grieg syntes den var så godt skrevet at han tok den med i sitt skuespill, "Vår og ære og vår makt". Teksten handler om en person fra jobbetiden under slutten av den første verdenskrig, "Rosenkrantz von Nilsen", som har blitt så «fin». Han drikker «schtåltrådvin» og hilser ikke lenger på broren sin. "Rosenkrantz von Nilsen" er kjent fra Speilen og fra pilsen, er medlem av Kongelig norsk seilforening (KNS), men får en annen til å seile båten sin. Beate Ellingsen. Beate Ellingsen (født 28. oktober 1950 i Oslo) er en norsk interiørarkitekt og møbeldesigner som driver eget firma i Oslo. Hun er utdannet med artium fra Oslo katedralskole, handelsbrev fra Wangs Handelsskole, snekkerlinje fra videregående skole, og diplom fra avdelingen for interiørarkitektur ved SHKS 1977. Hun var ansatt hos arkitektene Lund & Slaatto 1977–88, og etablerte deretter eget firma. Firmaet har blant annet levert interiør til Oslo Tinghus, de norske ambassadene i Riga (1993), Kiev (1995) og Berlin (1999) og Kastellet skole i Oslo (2004). Som møbeldesigner er Ellingsen best kjent for stolen Ida for Sørlie Møbler, som er premiert. Møblene er vist i flere kollektivutstillinger etter 1987. Beate Ellingsen har fått Oslo bys kulturstipend 1990, Jacob-prisen 1996, Merket for God Design (for stolen Ida) 1997 og Statens byggeskikkpris 2001 for Sametinget. Daniel Lurås. Daniel Lurås (født 27. april 1991 på Rjukan) er en norsk filmskaper og komponist. I 2011 grunnla han filmproduksjonsselskapet Cleverhill Studio. Han opererer også under pseudonymet Dan Cleverhill, og ga ut albumet First Step i 2011. Lurås er i dag bosatt i Seljord i Telemark. Eventyrtid. "Eventyrtid" (engelsk originaltittel: "Adventure Time") er en amerikansk animasjonsserie skapt av Pendleton Ward og produsert av Frederator Studios. Serien går for tiden bare på fjernsynskanalen Cartoon Network. Serien fokuserer på hovedpersonene, som er mennesket Finn og hunden Jake, som stadig finner noe støtende i Landet Ooo. Sammen skal de bekjempe alt som er ondt og samtidig finne enda mer ut om fortiden deres og hvorfor landet er preget med monstre og krig som det er den dag i dag. Serien kom først som en pilotepisode på «Random Cartoons» på Nickelodeon, der de gav ut en kortfilm av serien. Etter at serien ble en stor hit på nettet blant både barne og voksne, tok Cartoon Network til seg serien. Det er utgitt 3 seperate DVDer av serien i Norge med hele første sesong. Serien er fornyet til sin fjerde sesong i sommer. Kviknegutta. Kviknegutta er et norsk danseband fra Kvikne som hadde sin første opptreden som duo av konfirmantene Kristoffer Grøtli (trekkspill) og Håkon Kleven (bass) i 1948. Ganske snart fikk de med seg Gunnar Lindemark på slagverk og kalte seg da Grøtlis trio. I løpet av de neste årene ble gruppa forsterket med Ivar Simastuen (bass/sang) og Eivind Svergja (trekkspill) og Gunnar Frengstad (trekkspill). Da Kristoffer reiste i militæret i 1953, foretok Eivind en omdåp ettersom ingen i gruppa lenger het Grøtli.Det nye navnet ble Kviknegutta – et navn som ble varig. Gruppa besto nå av: Eivind Svergja, Eivind Frengstad, Gunnar Lindemark og Ivar Simastuen. Kristoffer Grøtli kom tilbake etter endt verneplikt i 1955. Gunnar Lindemark sluttet i 1958 og da overtok Iver Nymoen som holdt koken helt til 1968 da Kåre Mjøen overtok slagverket. Repertoaret besto av gammeldans og datidens kjente slagere. Kjente låter inkluderer "Tico, Tico", "Lise Lotte", "Sentimental" og "Ola var fra Sandefjord". Ivar Simastuen begynte på politiskolen og dermed var også han ute av gruppa. Likevel sluttet ikke Ivar med musikken, men fortsatte som soloartist og ga ut en rekke LP-plater. Da gikk han under navnet «Den syngende politimann». Ivan Grøtli overtok bassen etter Ivar Simastuen. Kona til Kristoffer, Astrid Kjerstad Grøtli, ble orkesterets første faste kvinnelige vokalist. Senere var også Laila Fagerhaug og Jenny Fossmo fra Meldal innom og sang. Disse er nå kjent fra visegruppa «Låt & olåt» Andre kvinnelige vokalister som har vært innom gruppa er Haldis Grøtli, Inger Grøtli og Ingrid Guldvik. Gjennom årene har totalt mellom 60 og 70 musikere vært innom gruppa. Militæret, familieliv og jobbsituasjoner var hovedårsakene til mannskapsbyttet. Jubileumsbesetningen i 2013 består av Haldis Grøtli, Inger Grøtli, Håvard Lauvås, Vidar Fossen, Dag Eithun, Trygve Iversen og Jon Knudsen. Reportuaret er basert på dansemusikk fra 1970-tallet. Lilli Gjerløw. Lilli Gjerløw (født 19. juni 1910 i Nord-Audnedal, død 4. desember 1998 i Oslo) var en prisbelønt norsk arkivar og skrift-historiker, ekspert på analyse og datering av fragmenter fra liturgiske skrifter. Lilli studerte til arkivar ved École Nationale des Chartes i Paris 1932–35. Etter examen artium 1929 i Arendal der hun voks opp, studerte hun ved Det Kongelige Frederiks Universitet og i tre år ved École Nationale des Chartes i Paris som ga tittelen archiviste-paléographe i 1935, altså arkivar innen paleografi (gamle skriftarter). Hun jobbet så ved Kjeldeskriftinstituttet 1935–80 med Oluf Kolsrud som hadde etablert det i 1922 og var hennes sjef frem til sin død i 1945. Gjerløw var ofte i andre arkiver, som i Vatikanbiblioteket 1937. Hun fortsatte Kolsruds utredninger fra Nidarosdomen og presset Helge Fæhn til å utgi "Manuale norvegicum (Presta handbók)" i 1962, det ble bind 1 av "Libri liturgici provinciae Nidrosiensis medii aevi". Selv skrev hun "Ordo Nidrosiensis Ecclesiae (Orðubók)", altså ordboken som ble bind 2. Og det ble flere bind. Hun ble dr.philos. 1962 på avhandlingen "Adoratio Crucis. The Regularis Concordia and the Decreta Lanfranci", altså reglene for engelske klostre fra 970. Gjerløw oversatte også mange skjønnlitterære bøker til norsk. Hun var en tid gift med Albert Lange Fliflet (1908–2001) som i 1967 utga "Kalevala" på norsk. Morgenbladets redaktør Olaf Gjerløw var hennes søskenbarn. Balansekjele. Balansekjele er en beholder for servering av te eller tevann. Balansekjeler har to horisontale tapper på hver side slik at kjelen kan henge i et tilhørende stativ, og i stativet er det gjerne montert en spritlampe for å holde tevannet varmt. Ballansekjeler er laget i sølv eller andre metaller. De var særlig populære i perioden fra ca. 1850 til omkring 1920. Fløtemugge. Fløtemugge er betegnelsen på en liten mugge for servering av fløte eller melk til kaffe eller te. Fløtemugger kan være laget i metall, keramikk eller glass. På 1800-tallet ble det vanlig med fløtemugger og sukkerkopper som hørte sammen, gjerne med et lite brett, og disse blir da kalt "fløtestell". Fløtesett i keramikk kan inngå i hele kaffe- og/eller teserviser, men fløtesett i metall kan være tilbehør til kaffe- og/eller tekanner i samme design. Kjøpmannssammenslutningen Køff. Køff Nord AS (Kjøpmennenes Økonomiske Felles Foretagende) var en kjøpmannsammenslutning som startet i 1950 i Trondheim. Selskapet ble etablert ved at kjøpmenn fra Trondheim og omegn sammen med andelslaget Køff A/L kjøpte trondheimsfirmaet B. I. Brodersen, et engrosfirma som hadde vært aktivt siden 1901. Brodersens «Krone Kaffe» som hadde vært i salg siden 1906 ble et av selskapets mest kjente varemerker. Køff-gruppen AS opphørte som samarbeidsorganisasjon i årsskiftet 1995/96. I 2004 inngikk Køff Nord AS som en del av Hakon Gruppen, som i dag tilsvarer ICA Norge. Jesse Spencer. Jesse Gordon Spencer (født 12. februar 1979) er en australsk skuespiller og musiker. Han er mest kjent for sin rolle som barneskuespiller i såpeoperaen "Naboer" på australsk TV samt som doktoren Robert Chase i "House M.D.". Spencer er født og oppvokst i Melbourne, Victoria, men har med rollen i "House" bodd i USA de siste årene. YEP. Youth Exchange Program (YEP) er et internasjonalt utvekslingsprogram for ungdom i regi av Brunstad Christian Church (også kjent som Smiths venner). YEP ble etablert i 2005, og er en frivillig ordning. Ungdom mellom 18 og 25 år fra hele verden kan søke om opptak, og ca. 250 av disse inviteres til YEP hvert år. Engasjementet i YEP går normalt over ett år. Ungdomsprogrammets forløper var en arbeidsstokk på 20-30 ungdommer fra Brunstad Christian Church som bodde og jobbet på Brunstad i perioden hvor stevnesenteret og boenhetene på stedet ble bygget ut i perioden 2002-2005. Intensjon. YEP har som hovedformål å gi sine deltakere kunnskap om Brunstad Christian Churchs historie og trosgrunnlag, misjonsarbeid og menighetsliv, samt opplæring i norsk språk og kultur. Deltakerne skal også lære respekt og toleranse ved å være i et multikulturerlt miljø, og det tilrettelegges for frivillig innsats i Brunstad Christian Churchs konferanser og prosjekter. Flerkulturell deltakelse. YEP har siden starten i 2005 hatt en flerkulturell profil med over 20 nasjonaliteter representert. Dette har senere økt til rundt 30 nasjonaliteter. Stadig flere deltar i utvekslingsordninger med YEP-avdelinger utenfor Norge. Mange deltakere deltar i YEP-programmer både i Øst-Europa, og Europa generelt, samt Sør-Amerika, Asia og Afrika. Her deltar de i lokale prosjekter som bygging av aktivitetssentra, arbeid med barn og unge, lokal musikk- og medieproduksjon, deltakelse i det lokale menighetslivet, samt generell misjonsvirksomhet. Vertsskap for BCC-konferanser. Mange av deltakerne tilbringer YEP-året på Oslofjord Convention Center. Her holder Brunstad Christian Church sine store internasjonale konferanser fem til seks ganger årlig, og hver sommer leier de stedet eksklusivt i ca. to måneder. YEP-deltakerne er i disse periodene en del av vertskapet. På disse arrangementene kan det komme mennesker fra opptil 40 nasjoner. Dogs4All (messe). Dogs4All er en messe som arrangeres årlig av Norges Varemesse i Lillestrøm i samarbeid med Norsk Kennel Klub. Messen ble første gang arrangert i 2009, og er en messe for publikum kombinert med hundeutstilling. Dette er et arrangement med mangfold av oppvisninger, show, aktiviteter, samt en stor salgsutstilling med alt relatert til hund og hundehold. Norsk Vinnerutstilling har vært arrangert som del av Dogs4All to ganger og Nordisk Vinnerutstilling én gang. Det avvikles også konkurranser i de ulike grenene Agility, Lydighet (hundesport), Kreativ lydighet og juniorhandling på både nordisk og norsk nivå. Kjørebok. Kjørebok er en fortegnelse av alle turene man tar med f.eks. en bil, snøskuter eller andre kjøretøyer man ønsker å dokumentere bruken. Den viktigste grunnen til at man fører kjørebok er krav fra arbeidsgiver, eier av kjøretøy eller skattemyndighetene. Andre grunner for å føre kjørebok kan være eget regnskap og egen dokumentasjon, eller for å få kompensasjon for egne utgifter ved kjøring. Krav fra skattemyndighetene (Norge). I utgangspunktet skal likningsmyndighetene kunne sette seg i en bil, og kjøre i henhold til kjøreboken, og få samme antall kilometer. Eier av privatbil som bruker den i eget firma trenger kjørebok for å dokumentere kravet om kompensasjon for egen kjøring. Som privatperson vil man få dekket sine utgifter fra firmaet, mens firmaet vil få fradrag for disse utgiftene i regnskapet. For de som har yrkesbil, en bil som eies av firmaet og disponeres av arbeidstaker for å utføre arbeid, og hvor firmaet dekker all bruk av bilen, er det viktig å dokumentere kjøringen. Hvis ligningsmyndighetene mener det er sannsynlig at bilen benyttes privat, er det opp til brukeren å bevise det motsatte. For mange vil det å føre en nøyaktig kjørebok være tidkrevende og det finnes egne dataprogrammer som tilbyr elektronisk kjørebok. Disse må også føres manuelt via feks en pc, mobil eller pda. Det andre alternativet er en automatisk elektronisk kjørebok. For å oppnå automatikken er man avhengig av å installere en maskinvare (svart boks) i bilen, denne vil følge med på hvor bilen er og hvor langt du kjører ved hjelp av GPS. Data blir sendt inn til en server, som dekoder og genererer en nøyaktig kjørebok. Krav fra arbeidsgiver. Det blir stadig mer vanlig at arbeidsgiver ønsker kontroll med hvordan firmaets biler benyttes, og en nøyaktig ført kjørebok vil gi ledelsen en mulighet til å følge med på bilbruk og bilkostnader. Det er vanlig at kjørebøker samles inn ved jevne mellomrom, og at nærmeste overordnede signerer for godkjent bilbruk. Krav fra kommune/fylke. Ferdsel i utmark med motorkjøretøy er strengt regulert, og det stilles krav til kjørebok for personer som får løyve til å ferdes i utmark med kjøretøy. Kjørebøkene leveres da inn etter endt sesong. Elektronisk kjørebok. En elektronisk kjørebok er en automatisert utgave av den tradisjonelle, papirbaserte kjøreboken. Teknologien som muliggjør en automatisk elektronisk kjørebok er GPS-systemet. Ved hjelp av signaler fra GPS-satellittene vil en GPS-mottaker kunne følge med hvor og hvor langt et kjøretøy kjører, og benytte disse data til å generere en kjørebok. Enkelte systemer er offline systemer, hvor GPS mottakeren må medbringes og kobles til en PC for å kunne hente ut kjøreboken, mens andre systemer er online systemer som kommuniserer data over GSM nettverket (enten via SMS eller GPRS). Forvaltningsfellesskapet Seiffen. Forvaltningsfellesskapet Seiffen er et forvaltningsfellesskap som ble opprettet i Mittlerer Erzgebirgskreis og som idag eksisterer i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Dresden i Sachsen. Forvaltningsfellesskapet ble opprettet den 1. april 2000, og består av de tre kommunene Seiffen, Deutschneudorf og Heidersdorf. Forvaltningsfellesskapet hadde sitt sete ved Rathaus 4 i Seiffen. Forvaltningsforbundet Wildenstein. Forvaltningsforbundet Wildenstein er et forvaltningsforbund som ble opprettet i Mittlerer Erzgebirgskreis og som idag eksisterer i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Dresden i Sachsen. Forvaltningsforbundet ble opprettet den 29. mars 1994 av de tre kommunene Börnichen, Grünhainichen og Waldkirchen. Den 28. oktober 1998 ble det fastslått gjennom en lovgivning i forbindelse med en kommunereform at også Borstendorf måtte bli medlem av forbundet. Waldkirchen ble innlemmet i Grünhainichen den 21. mars 2009 og er ikke lenger medlem av forvaltningsforbundet. Forvaltningsforbundet har sitt sete ved Chemnitzer Str. 41 i Grünhainichen. Gudbjørg Fønhus Stensrud. Gudbjørg Fønhus Stensrud (født 1934, Begnadalen i Valdres) en kjent norsk forfatter, politiker og kulturarbeider. Hun er også datter av forfatteren Mikkjel Fønhus. I 2011 mottok Fønhus Stensrud Kongens fortjenstmedalje i sølv for sitt arbeid som formidler og skaper av norsk kulturliv i Sør-Aurdal gjennom mange år. Hun har skrevet flere bøker, blant annet boka «Mikkjel far min», som er en biografi om faren, Mikkjel Fønhus. Fra 1993 til 1998 var Fønhus Stensrud styreleder ved Bagn Bygdesamling og hun har også jobbet som filialbestyrer i Begnadalen bibliotek. Hennes barndomshjem, Nissebakken i Begnadalen, har hun gjort om til et lite museum etter Mikkjel Fønhus' død. I tillegg har Fønhus Stensrud vært aktiv innen lokalpolitikken, fra 1980 til 1995 og hun jobber også i familiens forretning, Stensrud Elekto i Bagn sentrum. Sør-Aurdalsgenseren. Gudbjørg Fønhus Stensrud var initiativtakeren til den kjente Sør-Aurdalsgenseren. Etter å ha funnet en tøyfille i veggen i et gammelt hus, fikk Gudbjørg vevd et stoff av samme mønster som idag brukes til Sør-Aurdalsgenseren. Horeca. Horeca er et forretningsbegrep som brukes om den sektoren innen næringslivet som tilbereder og serverer mat og drikke. Begrepet stammer antagelig fra Nederland, der man i 1964 fikk en egen lov kalt "De Drank- en Horecawet". Selve begrepet er satt sammen av første stavelse i ordene "hotell", "restaurant" og "café". I dag benyttes betegnelsen "horeca" i mange land, deriblant Norge. Vikingan Fotballklubb. Vikingan Fotballklubb er en tidligere fotballklubb fra Leksvik i Nord-Trøndelag. Klubben var et samarbeidsprosjekt mellom Leksvik og Vanvik for seniorlag på herresiden. Vikingan spilte i 3. divisjon i to sesonger. 1994-sesongen endte med 7. plass, mens 1995-sesongen endte med 11. plass og nedrykk. Prosjektet var imidlertid kortvarig, og klubben ble lagt ned 14. april 1998. Tidligere Sandefjord-spiller Jørn Ove Rønning har spilt for Vikingan. Ajantahulene. Ajantahulene er en samling buddhistiske kulturminner ved landsbyen Ajanta i den indiske delstaten Maharashtra. Hulene ligger i en hesteskoformasjon i fjellet i dalen der elven Waghora gjør en sving. Til sammen finnes det 30 templer og klostre hugd ut i huler i fjellet i tiden 200 f.Kr. til 650 e.Kr. Hulene er dekorert med vegg- og takmalerier. Etter den buddhistiske perioden i India gikk templene og klostrene ut av bruk og ble glemt. De ble gjenoppdaget av en britisk offiser i 1819. Ajantahulene ble i 1983 satt på UNESCOs verdensarvliste. Forvaltningsfellesskapet Zschopau. Forvaltningsfellesskapet Zschopau er et forvaltningsfellesskap som ble opprettet i Mittlerer Erzgebirgskreis og som idag eksisterer i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Dresden i Sachsen. Forvaltningsforbundet ble opprettet den 1. juli 2000 av de to kommunene Zschopau og Gornau. Forvaltningsforbundet har sitt sete ved Altmarkt 2 i Zschopau. Forvaltningsfellesskapet Zwönitz-Hormersdorf. Forvaltningsfellesskapet Zwönitz-Hormersdorf er et forvaltningsfellesskap som ble opprettet i Landkreis Stollberg og som idag eksisterer i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Dresden i Sachsen. Forvaltningsforbundet ble opprettet den 21. mars 2008 av de to kommunene Zwönitz og Hormersdorf i kjølvannet av oppløsningen av forvaltningsfellesskapet Auerbach. Den 1. januar ble Elterlein, som inntil da hadde tilhørt forvaltningsfellesskapet Geyer, tilsluttet forvaltningsfellesskapet. Forvaltningsfellesskapet har sitt sete ved Markt 6 i Zwönitz. Bidar. Bidar er en by på Deccanplatået i delstaten Karnataka i India. Byen er administrasjonssted i distriktet Bidar. Den var fra 1427 hovedstad i Bahmani-sultanatet og byen er kjent for fortet som ble bygget i denne perioden. Folketellingen i 2011 viste at Bidar hadde innbyggere. Forvaltningsfellesskapet Auerbach. Forvaltningsfellesskapet Auerbach er et tidligere forvaltningsfellesskap i Landkreis Stollberg i Direktionsbezirk Dresden i Sachsen. Forvaltningsfellesskapet ble opprettet den 1. januar 2000 av de tre kommunene Auerbach, Gornsdorf og Hormersdorf. Forvaltningsfellesskapet ble oppløst den 21. mars 2008, da kommunene Auerbach, Gornsdorf og Burkhardtsdorf slo seg sammen til det nye forvaltningsfellesskapet Auerbach-Burkhardtsdorf-Gornsdorf. Forvaltningsfellesskapet Auerbach-Burkhardtsdorf-Gornsdorf. Forvaltningsfellesskapet Auerbach-Burkhardtsdorf-Gornsdorf er et forvaltningsfellesskap som ble opprettet i Landkreis Stollberg og som idag eksisterer i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Dresden i Sachsen. Forvaltningsfellesskapet ble opprettet den 21. mars 2008 i kjølvannet av nedleggelsen av forvaltningsfellesskapet Auerbach. Det består av de tre kommunene Auerbach, Gornsdorf og Gornsdorf. Forvaltningsfellesskapet har sitt sete ved Markt 8 i Burkhardtsdorf. Gagaus. Gagaus (gagausisk ' eller '; rumensk '; russisk "Gagauzija") er en autonom region i Moldova, som er befolka av gagausere. Hovedstaden i regionen er Comrat, og offisielle språk er gagausisk, rumensk og russisk. Navnet "Gagaus" stammer trolig fra "Gok-oguz", som refererer til oghuz-tyrkere. Jens Eskerud. Jens Ragnar Eskerud (født 1951) er en norsk lege og forfatter fra Asker, Akershus. Han ble dr.med. fra Universitetet i Oslo i 1995 med avhandlingen "Studies on fever: clinical aspects in general practice, perception, self-care and information". Eskerud har også skrevet "Å lage gode leger: mål og plan for den almenmedisinske grunnutdanningen" sammen med blant andre Per Fugelli og Kjell Haug. Eskerud er skribent for Helsenett.no og har flere utgivelser derav mange som omhandler feber. Eskerud er leder for idrettsklubben Jardar i Bærum som har rundt 1 500 medlemmer. Tata Airlines. Tata Airlines var et indisk flyselskap. Det ble etablert i 1932 av industrimannen J. R. D. Tata som Tata Aviation Service. Dette selskapet fikk senere navnet Tata Airlines. Flyselskapet fløy først hovedsakelig postruter på det indiske subkontinent, men tok også passasjerer. I 1946 ble selskapet til Air India. 17 + 2. "17 + 2" er et samlealbum med Pegasus, utgitt den 6. januar 2012. Maxi López. Maximiliano Gastón López (født 3. april 1984 i Buenos Aires), bedre kjent som Maxi López, er en argentinsk fotballspiller som spiller for AC Milan. Anjaw (distrikt). Anjaw er et distrikt i den indiske delstaten Arunachal Pradesh. Distriktets hovedstad er Hawai. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 954 i 2011 mot 932 i 2001. Changlang (distrikt). Changlang er et distrikt i den indiske delstaten Arunachal Pradesh. Distriktets hovedstad er Changlang. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 954 i 2011, uendret fra 2001. Forvaltningsfellesskapet Stollberg. Forvaltningsfellesskapet Stollberg er et forvaltningsfellesskap som ble opprettet i Landkreis Stollberg og som idag eksisterer i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Dresden i Sachsen. Det består av de to kommunene Stollberg og Niederdorf. Forvaltningsfellesskapet har sitt sete ved Hauptmarkt 1 i Stollberg. Kurung Kumey (distrikt). Kurung Kumey er et distrikt i den indiske delstaten Arunachal Pradesh. Distriktets hovedstad er Koloriang. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 978 i 2011 mot 1050 i 2001. Forvaltningsfellesskapet Lugau. Forvaltningsfellesskapet Lugau er et forvaltningsfellesskap som ble opprettet i Landkreis Stollberg og som idag eksisterer i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Dresden i Sachsen. Det består av de tre kommunene Lugau, Niederwürschnitz og Erlbach-Kirchberg. Forvaltningsfellesskapet har sitt sete ved Obere Hauptstraße 26 i Lugau. Lohit (distrikt). Lohit er et distrikt i den indiske delstaten Arunachal Pradesh. Distriktets hovedstad er Tezu. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 954 i 2011 mot 933 i 2001. Nå går'n på gummisåler. «Nå går'n på gummisåler» er ei norsk revyvise, skrevet av Finn Bø. Melodien ble skrevet av Lasse Flagstad. Den ble fremført av Einar Rose i "Casinorevyen" i 1928. Fengslende dager for Christina Berg. Fengslende dager for Christina Berg er en norsk dramafilm fra 1988, regissert av Egil Kolstø. Hovedrollene spilles av Gro Solemdal og Marit Østbye. Handling. Filmen handler om Bibbi, Elin og Christina Berg. De tre kvinnene møtes tilfeldigvis i et fengsel. Bibbi er arbeidsledig og har ikke et sted å bo. Hun har hatt en tøff oppvekst på barnehjem og i fosterhjem. Hun har lært seg å ta igjen og har tidligere havnet i fengsel. I tillegg har hun bodd på gata i perioder. Hun har vanskelig for å stole på folk, mye på grunn av hennes vanskelige oppvekst. Hun har nettopp blitt kastet ut av hybelen hun bodde på, siden hun ikke holdt kontrakten og det ender med at hun havner i fengsel igjen. Her møter hun Elin. Elin har drevet med hærverk og knust mange vinduer, men hun skader ingen. Hjelpeapparatet har ikke funnet et bedre alternativ for henne enn å være i fengsel. Elin skader i tillegg seg selv og hun blir sett på som et vanskelig psykiatrisk tilfelle. Som Bibbi er Elin også blitt sviktet av systemet og hun forblir taus. På denne kvinneavdelingen i fengslet er det kun tre sengeplasser og mellom Bibbi og Elin står det en tom seng. Så ankommer Christina Berg som skal sone en dom for promille på 21 dager. Det blir fengslende dager for Christina Berg. Dragkiste. Dragkiste kalles på engelsk "chest of drawers" og det kan tyde på at den er utviklet gjennom at kista fikk skuffer til å trekke ut. Kistas store åpne rom ble da erstattet med skuffer som var mer praktisk for orden og oppbevaring. Dragkistene beholdt gjerne kistenes bærehåndtak på tverrendene for disse var praktiske når slike tunge møbler skulle flyttes på. Dragkister ble populære ute i Europa på 16- og 1700-tallet. På 1700-tallet blir dragkister mer vanlige i Norge, men og fremst i bymiljøene og på flatbygdene på Østlandet. Først mot slutten av 1800-årene ser det ut til at de tradisjonelle kistene på landsbyga blir avløst av mer moderne kommoder. Tirap (distrikt). Tirap er et distrikt i den indiske delstaten Arunachal Pradesh. Distriktets hovedstad er Khonsa. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 950 i 2011 mot 941 i 2001. Dibang Valley (distrikt). Dibang Valley er et distrikt i den indiske delstaten Arunachal Pradesh. Distriktets hovedstad er Anini. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 831 i 2011 mot 874 i 2001. Lebia. "Lebia" er en slekt av løpebiller (Carabidae) i gruppen Adephaga. Utseende. "Lebia" er små til mellomstore biller. Utseende er likt andre løpebiller. Bakkroppen virker stor og er noe bredere bak midten, slik at den får en dråpeform. Dekkvingene er glatte eller med fine punkter. Brystskjoldet (brystet) er tydelig avsatt i forhold til bakkroppen. Antennen er trådformet og beina ganske lange. Ofte er dekkvingene mørkere enn hodet og brystet. De kan ha ulike farger, ofte i kombinasjoner, som mørk bakkropp og rødt farget bryst og hode. Noen har mønster av lyse og mørke farger på dekkvingene. Levevis. "Lebia" er ofte funnet på bladverk og blomster. Larvene er predatore, men noen av artene lever som parasitter på pupper av bladbiller. Systematisk inndeling. Slekten "Lebia" Latreille, 1802 teller ca. 700 arter i verden. Den er plassert i stammen (tribe) Lebiini, i underfamilien Lebiinae, i familien løpebiller (Carabidae), som er en del av billene i Caraboidea. Systematikken følger Carabidae of the World. Ellinor Lervik. Ellinor Lervik (født 25. november 1924) er en norsk lyriker og oversetter. Hun har oversatt dikt av Georg Trakl, Rainer Maria Rilke og Stefan George til norsk. Den Gule Negl. Kim Larsen, en av sangerne i gruppen "Den Gule Negl" Den Gule Negl er et dansk band stiftet den 27. august 2008 i protest mot det danske røykeforbudet fra august 2007, kalt "Lov om røgfri miljøer". Bandet består av de utøvende kunstnere Kim Larsen, Thomas Helmig, Johnny Madsen og Klaus Kjellerup. Den Gule Negl offentliggjorde den 6. september 2008 oppropet: «Undskyld... men hvad med friheden?» på et pressemøte på Hero Bar i København, som senere også omfattet en røykehappening på det danske Kulturministeriets trapp, 38 år etter at forfatteren Klaus Rifbjerg m. fl. gjorde en lignende manifestasjon. Gruppen utsendte samtidig sangen "Hold dig på måtten" (Hold deg på matta), skrevet av Kim Larsen, også med deltagelse av Rie Rasmussen fra Danser med Drenge på kor. Broder Walfrid. Broder Walfrid er klosternavnet til Andrew Kerins (født 18. mai 1840 i Ballymote i County Sligo i Irland, død 17. april 1915 i Dumfries i Skottland) som var en irsk marist som særlig er kjent som grunnlegger av Scottish Premier League-klubben Celtic FC. Han startet Celtic som et sosialt tiltak for fattig katolsk arbeiderungdom på østkanten i Glasgow. Han organiserte blant annet suppekjøkkener og for å finansiere dette arbeidet ble fotballaget dannet. I Edinburgh hadde irske innvandrere startet klubben Hibernian FC med stort hell, og dette ble malen for Broder Walfrid. Navnet ble valgt for å vise forbrødring mellom de keltiske folkene i Skottland og Irland. Den fattige, katolske befolkningen besto i hovedsak av irske innvandrere og ble undertrykket og behandlet som en underklasse. Klubben ble stiftet på et møte i St. Mary's kirke i East Rose Street (nå Forbes Street) i Glasgow 6. november 1887, og spilte sin første kamp 38. mai året etter, mot Rangers FC, en kamp Celtic vant 5-2. Det var Walfrids forslag at klubben skulle hete 'Celtic' (uttales "Seltik") («keltisk») for å vise klubbens irske og skotske bakgrunn og røtter, og dette ble vedtatt på stiftelsesmøtet. I 1893 ble han sendt av sin orden til østkanten i London, hvor han fortsatte sitt arbeid blant fattig, arbeidsløs ungdom, og organiserte fotballkamper og andre sosiale tiltak. Forvaltningsfellesskapet Scheibenberg-Schlettau. Forvaltningsfellesskapet Scheibenberg-Schlettau er et forvaltningsfellesskap som ble opprettet i Landkreis Annaberg og som idag eksisterer i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Dresden i Sachsen. Det består av de to bykommunene Scheibenberg og Schlettau. Forvaltningsfellesskapet Bärenstein. Forvaltningsfellesskapet Bärenstein er et forvaltningsfellesskap som ble opprettet i Landkreis Annaberg og som idag eksisterer i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Dresden i Sachsen. Forvaltningsfellesskapet ble opprettet i 1996. Det består av de to bykommunene Bärenstein og Königswalde. Forvaltningsfellesskapet Geyer. Forvaltningsfellesskapet Geyer er et forvaltningsfellesskap som ble opprettet i Landkreis Annaberg og som idag eksisterer i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Dresden i Sachsen. Forvaltningsfellesskapet består av de to kommunene Geyer og Tannenberg. Byen Elterlein var opprinnelig med i forvaltningsfellesskapet, men forlot dette den 1. januar 2009 til fordel for Forvaltningsfellesskapet Zwönitz-Hormersdorf. Forvaltningsfellesskapet Zschorlau. Forvaltningsfellesskapet Zschorlau er et forvaltningsfellesskap som ble opprettet i Landkreis Aue-Schwarzenberg og som idag eksisterer i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Dresden i Sachsen. Forvaltningsfellesskapet består av de to kommunene Zschorlau og Bockau. Thomas Helmig. Thomas Helmig opptrer på Skovdalen i Aalborg. Thomas Helmig (født 15. oktober 1964 i Aarhus) er en dansk sanger, sangskriver, musiker og plateprodusent. Han har vært en kjent og skattet musiker i Danmark siden midten av 80-tallet. Tomatpuré. finhakkede tomater, som varmes for å redusere vanninnholdet. Puré kjøpes ferdig i butikk, og selges hermetisk på boks eller glass. Den er oftest nøytral i smak, men fåes også i krydrede varianter. Tomatpuré har tykkere konsistens enn tomatsaus, og brukes ofte i gryteretter, f.eks. i bacalao. Presidenten fra Bastøy fengsel (film). "Presidenten fra Bastøy fengsel" er en norsk dokumentarfilm fra 2008. Filmen handler om norsk-kenyanske Peter Owino Ranginya, som kom til Norge fra Kenya i 1991. To år før det dramatiske valget i Kenya i 2007 sitter han i fengsel, dømt for underslag i Utlendingsdirektoratet (UDI). Herfra planlegger han å stille som kandidat til parlamentsvalget i Kenya når han slipper ut, med mål om ikke å bestikke en eneste velger. Filmen vant Gullstolen for beste dokumentarfilm på Kortfilmfestivalen i Grimstad i 2009. Louise av Danmark (1726–1756). Louise av Danmark og Norge, ukjent kunstner Prinsesse Louise av Danmark og Norge, gift hertuginne av Sachsen-Hildburghausen (født 19. oktober 1726 i København, død 8. august 1756 i Hildburghausen) var datter av kong Christian VI og dronning Sophie Magdalene av Brandenburg-Kulmbach, og således også søster til den senere kong Frederik V. Tannenberg (Sachsen). Tannenberg er en kommune i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Sammen med byen Geyer er den en del av forvaltningsfellesskapet Geyer. Kommunen hadde 1 194 innbyggere den 31. desember 2010. Prinsen av Fogo. Prinsen av Fogo er en norsk barnefilm fra 1988, regissert av Inge Tenvik. Hovedrollen spilles av Carlos Alberto Alves de Veiga de Pin som kommer fra Kapp Verde. Filmen handler om Carlos på ni år som bor på Fogo i Kapp Verde. Der er de fattige og moren drar til Norge for å tjene penger, så hun kan bygge et hus til seg og sønnen. Det tar tid, og imens må Carlos være sammen med bestemoren og sine kusiner og fettere på Kapp Verde, mens han går venter på at moren skal komme tilbake til ham. Sehmatal. Sehmatal er en kommune i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Kommunen hadde 7 048 innbyggere den 31. desember 2010. Liste over statsledere i 2011. Eksterne lenker. 2011 Chilensk spansk. Chilensk spansk (spansk: "español chileno") er en dialektgruppe av spansk som snakkes i Chile. Den kjennetegnes blant annet av aspirasjon av fonemet i slutten av stavelser og av en palatal uttale (, norsk kj-lyd) av fonemet før framre vokaler. Chilenismo. Ord og uttrykk som skiller seg fra standardspråket forekommer i alle land og i alle språk, men i Chile har denne tendensen gått noe lengre enn vanlig. Relativt mange av ordene har sitt opphav i indianske språk i området, særlig fra mapuche og quechua, mens andre ord og uttrykk må klassifiseres som slang, dialektiske ord eller lånord med ikke-spansk opphav. Erstatningsordene er så innarbeidet i dagligtalen i Chile at selv folk med gode kunnskaper i standardspansk (castillansk) behøver innføring i det spesielle vokabularet før de kan kommunisere med letthet i Chile. Av de hyppigst brukte ordene kan nevnes "¿cachái?" (forstår du?), "harto" (mucho), "caleta de" (mucho), "capaz" (kanskje, være i stand til), "al tiro" (med en gang), "de repente" (noen ganger, plutselig, sannsynligvis), "-po" brukt som suffiks (avledet av pues for å understreke) i f.eks. "sipo", "nopo", "yapo". Personer omtales ofte litt nedsettende som "hueón" (hannkjønn) eller "hueona" (hunkjønn), men mellom venner kan ordet benyttes spøkefullt uten at noen trenger å bli fornærmet. Det at ordet "hueón" blir brukt vennskapelig har ført til at det har mistet mye av sin spydspiss. Et objekt i verden blir omtalt som "hueá". I ytringen "«Ese hueón habla puras hueás»", får "hueás" betydningen "tull" på norsk. "Chucha" er et av de mest høyfrekvente ord i Chile, og det er i liten grad er gjenstand for sosiolektiske grenser. "Por la chucha" eller bare "chucha" er interjeksjoner som benyttes ved irritasjon og sinne, tilsvarende vårt "for pokker", "for faen" eller bare "pokker", men dessuten benyttes det som et spontant utbrudd når man plutselig står overfor noe beundringsverdig, eller noe overraskende. At ordet egentlig refererer til kvinnens kjønnsorgan gis lite oppmerksomhet. Unge på sosiale medier benytter en annen skrivemåte på ord som for eksempel "chucha" og "hueón". Et eksempel: "¿Puta la wea, que te pasa weón, por la xuxa?". Breivikoddtunnelen. Breivikoddtunnelen er en veitunnel i Kvinesdal kommune i Vest-Agder. Den er en del av Fylkesvei 465 og er 48 meter lang. Lerviktunnelen. Lerviktunnelen er en veitunnel i Kvinesdal kommune i Vest-Agder. Den er en del av Fylkesvei 465 og er 778 meter lang. Kleventunnelen. Kleventunnelen er en veitunnel i Kvinesdal kommune i Vest-Agder. Den er en del av Fylkesvei 465 og er 206 meter lang. Liksteintunnelen. Liksteintunnelen er en veitunnel i Kvinesdal kommune i Vest-Agder. Den er en del av Fylkesvei 465 og er 31 meter lang. Liste over Benins statsoverhoder. Dette er en liste over Benins statsoverhoder. Eksterne lenker. Benins statsoverhoder, Liste over Ornge. Ornge er luftambulansetjenesten i den canadiske provinsen Ontario. Den er i dag en del av provinsens helse- og omsorgsdepartement. Ontarios luftambulansetjeneste ble etablert i 1977 for å betjene fjerntliggende områder nord i provinsen, som er utilgjengelige med veiambulanse. Ontario var den første av Canadas provinser til å opprette en helikopterbasert luftambulansetjeneste. Luftambulansene brukes også til å transportere medisinsk personell og organer for transplantasjon. Ornge er i ferd med å fase inn en ny helikoptertype, AgustaWestland AW139, som organisasjonen har kjøpt ti av. I tillegg har Ornge en flåte av Pilatus PC-12-fly. Lipstick on Your Collar (sang). «Lipstick on Your Collar» er en amerikansk sang, skrevet av George Goehring (melodi) og Edna Lewis (tekst). Den ble en hitsingle for Connie Francis i 1959. Francis innspilte sangen 15. april 1959 i en session i Metropolitan Studio (New York City), produsert og dirigert av Ray Ellis. Veterangitaristen, George Barnes, bidro med soloen på sporet. En ballade fra samme session, «Frankie», ble valgt til å bidra som kontrasterende B-side til det muntre sporet. Denne komposisjonen av Howard Greenfield/ Neil Sedaka var inspirert av Frankie Avalon. Singlen MGM K12793 ble utgitt i juni 1959. I et intervju i 1959 intervju tilskrev Francis det at hun var den eneste kvinnelige sangeren som gjorde suksess med rock and roll-hits ved å si: "«Rock 'n' roll er en maskulin type musikk»" med sitt tankesett som "«Come on out baby we're going to rock.. passer [best] for en mann til å synge... «Mistaket som mange jentesangere har gjort er å forsøke å konkurrere med mennene, [mens] jeg har prøvd den søte vinkelen i tekstene, slik som «Lipstick on Your Collar» og «Stupid Cupid»". «Lipstick on Your Collar» ble innspilt på tysk av Conny som «Lippenstift am Jacket», som nådde en trettendeplass i Vest-Tyskland i april 1960. Samme år ble en italienskspråklig versjon med tittelen «Rossetto sul colletto» (Tekst: Misselvia) innspilt av Mina og utgitt på hennes LP, "Il cielo in una stanza" (Italdisc LPMH 182), i juni 1960. Det var suksessen til den tyskspråklige versjonen til «Lipstick on Your Collar» som varslet om hennes potensielle suksess med å fremføre sine singlelåter på andre språk: Hun gjorde sin første fremmedspråklige innspilling, «Everybody's Somebody's Fool» på tysk, i april 1960 Dansk versjon. Erik Frøyr har skrevet en danskspråklig tekst med tittelen «Tusind skøre tanker». Innspilt av Grethe & Jørgen Ingmann og utgitt på singlen Metronome B 1363 i 1959 Svenske versjoner. Haldor Max og Tommy Stjernfeldt har skrevet svenskspråklige tekster med tittelen «Läppstift på din krage». Norsk versjon. Britt Viberg har skrevet en norsk tekst. Den bærer tittelen «Leppestift på kragen». Annet. "Lipstick on Your Collar" var en favorittsang å synge for den unge Donna Summer. Sangen ble også brukt i off Broadway-musikalen, "The Marvelous Wonderettes", en revy med sanger fra 1950- og 1960-årene. I 1982 anvendte vaskemiddelmerket Wisk en tilpasning av «Lipstick on Your Collar» i en jingle i en reklamekampanje på radio for å feire produktets tyveårsjubileum. Teksten til Wisks jingleversjon ble skrevet av George Goehring, som hadde laget originalsangens melodi, men ikke dens tekst. Connie Francis' versjon av «Lipstick on Your Collar» tjente som temasang for den britiske TV-serien, "Lipstick on Your Collar" (1993), hvor handlingen utspilte seg under Suezkrisen i 1956, tre år før Francis' hitsingle ble utgitt. Kratie. Kratie er hovedstaden i provinsen Kratie øst i Kambodsja. Den lille byen har en befolkning på rundt 13 000 og ligger på bredden av Mekongelven. Byen er dominert av en sentral markedsplass omringet av gamle, franske bygninger fra kolonitiden. I elva som renner gjennom byen ligger flere store øyer med hvite sandstrender, og elvestrekningen nord for byen er hjem for en liten gruppe sjeldne Irrawaddydelfiner. Disse delfinene er byens største turistattraksjon. Kampong Cham. Kampong Cham (khmer: ក្រុងកំពង់ចាម) er hovedstaden i provinsen Kampong Cham i Kambodsja. Den ligger på Mekongelven 124 kilometer nordøst fra Phnom Penh og kan nås enten med båt eller vei. Det tar ca 2,5 timer med bil eller 2,5 timer med båt fra Phnom Penh til byen Kampong Cham. Byen er delt inn i fire "khums" og 31 "phums". Lykkelige barn. Lykkelige barn (stiftet i 2007) er en forening for foreldre til «høyt begavede barn», ment for å arbeide mot fordommer og manglende kunnskap om evnerike barn. Foreningen har som filosofi at alle barn har rett til å være lykkelige, og skal jobbe for at evnerike barn skal kunne utvikle sin selvfølelse og sine evner. Some Day My Prince Will Come. «Some Day My Prince Will Come» er en amerikansk populærmusikksang fra Walt Disneys tegnefilm, "Snehvit og de syv dvergene". Den ble skrevet av Frank Churchill (melodi) og Larry Morey (tekst). Sangen ble fremført av Adriana Caselotti (som hadde Snehvits stemme i filmen). Den var også med i musikalversjonen av filmen fra. Sangen forekom første gang 57:40 minutter inn i filmen, da Prinsesse Snehvit fremførte en godsnattsang til dvergene etter deres lille fest. Den forekom senere da Snøhvit bakte en pai og enda en gang – i en mer formell versjon – da prinsen tok med seg Snøhvit på slutten. The American Film Institute gav denne sangen en 19. plass på sin liste over de 100 største sangene i filmhisorien. Etter «When You Wish upon a Star» fra "Pinocchio" på en syvendeplass er dette den nest høyest rangerte sangen fra en Disney-film av fire. De andre to er «Beauty and the Beast» fra "Skjønnheten og udyret" på en 62. plass og «Hakuna Matata» fra "Løvenes konge" på en 99. plass. Sangen ble kort fremført i situasjonskomedien, "All In The Family", av Edith Bunker i episoden "Archie's Weighty Problem" i 1971. Som jazzstandard. Den første tolkningen som jazzstandard ble fremført av the "Ghetto Swingers" i konsentrasjonsleiren Theresienstadt i 1943. Forfatter og musiker, Herbert Thomas Mandl, beretter om den konserten i sin film, "Tracks to Terezin". Konserten ble holdt i den såkalte kaféen i Theresienstadt og Mandl selv så og hørte den. Konsertens originaltittel var "Music from Frank Churchill", men nazistene kunne se den tittelen som en provokasjon, så den ble endret til "Music from the film Snow White by Walt Disney". Sangen ble fremført i filmen, "Mickey" (1948), som «One Day My Prince Will Come». Jazzpianisten, Dave Brubeck (inspirert av en antologi av Disney-låter som tilhørte hans unge), tok med seg en versjon av sangen på LP-platen, "Dave Digs Disney" (Columbia CL  1059 (mono), 1958 og Columbia CS 8090 (stereo), 1959). Senere versjoner ble spilt inn på plate av Bill Evans, Miles Davis,Grant Green, Lscar Peterson og mange ganger av Herbie Hancock, som brukte den som grunnlag for et virtuos oppvisning av hans paradegren. Innspillingen på Miles Davis' LP, "Someday My Prince Will Come" (Columbia CL 1656 (mono), 1961 og Columbia PC 8456 (stereo), 1961), inneholder et orgelpunkt-interludium mellom refrengene, som ofte har blitt imitert. Pianisten Wynton Kelly, som medvirket på Davis' versjon, spilte inn melodien som medlem av en trio i Bell Sound Studio A, New York City, 20. juli 1961. Den ble utgitt på' 'LP-platen med samme tittel" (Vee-Jay VJS 3038). Lena Horne sang en versjon i 1976 med the Robert Farnon Orchestra og Phil Woods på LP-platen, "A New Album" (RCA Victor BXL1-1799). The Chet Baker Trio spilte inn en versjon "live" i Jazzhus Montmartre, København, 4. oktober 1979. Den ble utgitt på LP-platen "Someday My Prince Will Come" (SteepleChase SCS 1180) i Danmark i 1983. Sun Ra & His Intergalaxtic Arkestra spilte sangen inn "live" i Jazzatelier, Ulrichsberg, Østerrike, 29. april 1989. Den ble utgitt på CD-albumet, "Second Star to the Right (Salute to Walt Disney)" (Leo LR 230), i 1995. Dette albumet inneholder en versjon av sangen som innlemmet både sang og en utvidet rubato-saksofonsolo. Innspillingen til Al Di Meola ble utgitt på hans CD-album, "World Sinfonia II – Heart of the Immigrants" (Mesa Recordings Mesa  79052 og Rhino R2 79052), i 1993. Han beskrev den som en "«tributt til Miles Davis»". Bassisten, Stanley Clarke, spilte inn en coverversjon. Den ble utgitt på, "Jazz in the Garden" (Heads Up HULP 8155 (LP) og Heads Up 3155 (CD)) i 2009. Albumet inneholder Lenny White på trommer. Norsk versjon. T. Audunson har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «En dag skal lykken skje». HealthTech Sciences. HealthTech Sciences er et norsk selskap stiftet i 2003 som driver innenfor alternativ medisin. Selskapet drives av Kennet Nilsen og Thomas Aksnes og har kontorer i Bergen og på Askøy. Selskapet het først Scio Norge, og skiftet senere navn til Helse1 før det tok navnet HealthTech Sciences. HealthTech Sciences praktiserer i hovedsak kvantemedisin som et tilbud til pasienter med mange forskjellige lidelser. I en periode markedsførte selskapet seg med påstander om at de kunne helbrede kreft, men dette ble trukket tilbake i 2006 etter etter at selskapet opplevde massiv kritikk fra forskningsmiljøer. Alternativbehandleren Amir Mofateh har også vært tilknyttet HealthTech Sciences. Nilsen er i tillegg distributør for det kontroversielle MLM-selskapet Innerlight. Aksnes driver også konseptet Helsebil som tilbyr alternative diagnosemetoder gjennom selskapet Helsepakken AS. Polaråret 1912. Litteratur. * PP-2000. PP-2000 er en maskinpistol lagd av KBP Instrument Design Bureau. Den ble først offentlig vist frem under en utstilling i Moskva i 2004 selv om sin patent ble innlevert i 2001 og utgitt i 2003. Oversikt. Den er hovedsakelig ment for bruk som PDW våpen av spesialstyrker som blant annet Spetsnaz. Design. Den er kamret i 9x19mm Parabellum, dette er ment å gi PP-2000 panserbrytende evne. Norsk musikksamling. Norsk musikksamling (innviet 10. februar 1927) ble opprettet av Ole Mørk Sandvik som i flere tiår hadde samlet inn materiale og sponsorkroner til et slikt sted. Det er i dag en del av Nasjonalbibliotekets avdeling i Oslo, som har lagt "Norsk musikkarkiv" (en annen samling) til Mo i Rana. Frem til 1999 var Norsk musikksamling en del av Universitetsbiblioteket i Oslo. De holdt til i Observatoriet 1965–1999. Samlingen omfattet i 2006 rundt 200 000 musikktrykk, hvorav 40 000 norske, her var rundt 20 000 musikalske skriver (manuskripter, dessuten historisk, biografisk og teoretisk litteratur). Alle norske plateutgivelser går hit, og i 2001 ga Martin Schøyen sin samling med seks tusen plater hit. Samlingen inneholder også Norsk lydarkiv med over 40 000 opptak innsamlet siden 1965. Königswalde. Königswalde er en kommune i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Kommunen hadde 2 317 innbyggere den 31. desember 2010. Torgeir Hegna. Torgeir Hegna (født 25. august 1991 i Bø i Telemark) er en norsk skuespiller, regissør og manusforfatter. Han startet amatørfilmgruppen Heia Filmproduktion i 2005 sammen med Sondre Halstensgård og Kjell Christoffer Kirkevold. April 2010 debuterte han som revysjef på russerevyen «Herifrå te Nav», som fikk god kritikk fra media. Samme år begynte han også på manuset til filmen "Harde strenger" og skrev dette manuset ferdig på Romerike Folkehøgskole. Filmen hadde premiere 25. februar 2012. Torgeir driver idag produksjonsselskapet Raven Film og har gjort stor suksess med Humbucker´s musikkvideo til "The Way I Am". Grådighet (film). "Grådighet" er en norsk kortfilm fra 2000. Filmen var en av sju filmer som utgjorde kinofilmen "De 7 dødssyndene". Handling. To gode kompiser får satt sitt vennskap på prøve over en sigarett eller to. Hvor går grensen mellom griskhet og gjerrighet? Stryvo AS. Stryvo AS er en norsk produsent av metallprodukter. Selskapet hadde 30 ansatte i 2008. Hovedkontoret og fabrikken ligger i Stryn i Sogn og Fjordane, med Jostein Bøe som daglig leder. Historie. Selskapet ble grunnlagt i 1947 av brødrene Mathias, Hans og Rolv Bøe under navnet "Stryn Vognfabrikk". Bedriften leverte arbeidshjul og hestevogner, og fungerte etter hvert i større grad som en lokal smie. Fabrikken lønnet på det meste syv ansatte, men måtte redusere arbeidsstokken da gummihjulene nådde markedet i 1953. På tross av dette ble lokalene utvidet frem mot 1960, fra 50 til 230m2. Fokuset ble rettet mot stålbransjen, med utvikling og patentering av blant annet snøfangere og plantehakker. I 1984 ble bygningsmassen erstattet med et nybygg på 200 m2, og arbeidsstokken utvidet med to ansatte. Driften ble dreiet mot byggindustrien og landbruket. I 2002 flyttet bedriften til nybygde lokaler i Stryn sentrum, denne gang på 1200 m2. Flere ansatte kom til. Bedriften bygde ut egne avdelinger for sveising og dreiing, og fokuserte på større kunder. Lokalene ble utvidet i 2008, og teller i dag totalt 3500m2. Samme år endret bedriften selskapsform til aksjeselskap, og skiftet samtidig navn til Stryvo AS. På denne tiden talte bedriften 30 ansatte. Utukt (film). "Utukt" er en norsk kortfilm fra 2000. Filmen var en av sju filmer som utgjorde kinofilmen "De 7 dødssyndene". Filmen vant Gullstolen for beste kortfilm på Kortfilmfestivalen i Grimstad i 2001. Handling. En film om en søster og en bror, og hvilke situasjoner som oppstår når frykten for utukt fyller forestillingene våre og gjør oss usikre på hva som faktisk skjer. Liste over kriger Rwanda har deltatt i. Rwanda Cathrine Borchsenius. Cathrine Borchsenius (født 1. mars 1972) er utdannet klinisk ernæringsfysiolog/cand.scient ernæring fra det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. Borchsenius er et kjent ansikt innen ernæring, vekt og helse, og brukes mye som ekspert og fagperson i ukeblader, aviser, nettsaker, og på TV. Hun er blant annet kjent fra TV-serien «Sunt og Godt» som gikk på TV 2 i 2006-2009. I dag (2012) jobber hun som ernæringsrådgiver, konsulent, og daglig leder av nettstedet BraMat.no som hun selv har startet opp. Fra 2001 til 2009, var Borchsenius med på å bygge opp Norges første nettsted innen ernæring DinKost.no sammen med ernæringsfysiolog Maria Thommesen og ernæringsbiolog Lise von Krogh. Borchsenius var den første som brukte begrepet «Grovkarbo», som senere har blitt et ord som brukes av mange, både fagfolk og andre. Grovkarbo. Grovkarbo er et begrep som beskriver et kosthold der man begrenser inntaket av raske karbohydrater i form av sukker og stivelse, og øker inntaket av langsomme karbohydrater i form av fiberrik mat. I praksis innebærer dette et kosthold med mindre søte drikker, søtsaker, kaker og lyst brød, og mer grønnsaker, bær, belgfrukter, nøtter, og helkornprodukter. Dette er mat som inneholder mye fiber, og dermed gir et stabilt blodsukker, men som også er rik på vitaminer, mineraler og antioksidanter. Begrepet «grovkarbo» ble første gang benyttet av klinisk ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius som driver nettstedet BraMat.no. Hun brukte ordet grovkarbo første gang i en blogg der hun forsøkte å klare opp i en del av misforståelsene som hersker rundt dette med lavkarbo. Den største forskjellen på grovkarbo og lavkarbo, er at man i et lavkarbokosthold fokuserer på å kutte ned på andelen karbohydrater i kosten, mens i et grovkarbokosthold er det mer fokus på kvaliteten av karbohydratene du får i deg. For de aller fleste vil et grovkarbokosthold være forenelig med god helse og en normal kroppsvekt. For noen personer, blant annet de som er genetisk disponert for diabetes type 2, overvekt og PCOC, vil det i tillegg kunne være hensiktsmessig å også kutte ned på mengden karbohydrater de får i seg. Særlig hvis de i utgangspunktet har et kosthold med mye karbohydrater. Fredrik Peter Brandt. Fredrik Peter Brandt (født 24. juli 1825 i Åmli, død 2. mai 1891) var en prisbelønt norsk jusprofessor, ekspert på rettshistorie og tingrett. Etter cand.jur. 1846 ble han universitetsstipendiat 1849 og ble i 1851 første mottaker av H.K.H. Kronprinsens gullmedalje. Brandt var lektor ved Det juridiske fakultet (UiO) fra 1862, forfremmet til professor i 1866. Han underviste og publiserte for det meste om rettshistorie og tingsrett, men måtte også ta undervisningsansvar for sjøretten etter 1864, for strafferetten 1864–76, for arveretten 1864–78 og for personretten 1878–88. Han måtte møte som ekstraordinær dommer i Høyestesterett flere ganger. Han ga navn til Brandts gate (Oslo) som går langs en løkke han eide. Michael Rowbotham. Michael Rowbotham er en politisk og økonomisk skribent og kommentator basert i Storbritannia som er best kjent for sine to bøker "The Grip of Death" (1998) og "Goodbye America" (2000). Pengevesenet. Rowbotham beskriver to måter å lage penger. En måte er når sentralbanken trykker du bare sedler og mynter. Den andre måten er når bankene i forbindelse med lån, pengemengden øker. Siden sistnevnte metode for å lage penger krever gjeld, og de ​​fleste av pengene som genereres på denne måten, kaller han vårt økonomiske system for en gjeld-baserte økonomiske system. Han beskriver det hele også som svindel og bedrageri, fordi de pengene som bankene låner ikke er i noen reell forstand. De skapte "ut av løse luften" i forbindelse med lånet og er bare takket være gjeld. Kritikk. Bøkene anbefales blant annet av The økologer, David Korten, Ed Mayo, Bryan Gould og Richard Douthwaite. Bøkene har blitt anmeldt i The økolog, Resurgence, New Internationalist, The Tribune, The Tablet, bærekraftige økonomi, Permakultur Magazine, Food Magazine, Social Credit og andre. Julija Skokova. Julija Igorevna Skokova (russisk: Юлия Игоревна Скокова, født 1. desember 1982 i Sverdlovsk oblast, Den russiske SFSR i Sovjetunionen), er en russisk skøyteløper som representerer hjemlandet i internasjonale konkurranser i hurtigløp. Internasjonale mesterskap. Allround-VM på skøyter deltatt i 1 allround-VM. Enkeltdistanse-VM på skøyter deltatt i 2 enkeltdistanse-VM ved 3 konkurranser. EM på skøyter deltatt i 4 EM. Junior-VM på skøyter deltatt i 2 VM ved 3 konkurranser. John William Edy. John William Edy (født 1760, død 1820) var en engelsk tegner og maler. Han arbeidet for forleggeren John Boydell i London, ofte anonymt. Sommeren 1800 var Edy i Norge på oppdrag for Boydell sammen med landskapsmaleren William Fearnside. De var i Norge fra 31. juli og til slutten av september samme år. Edy utførte flere tegninger på reisen, blant annet fra Ny-Hellesund som var stedet reisekameratene ankom. Han er også kjent for sine tegninger fra Oslo og Moss. I Moss utførte han et maleri av hovedbygningen på Moss Jernverk, Konvensjonsgården; maleriet heter «Höyvelbårne B. Ankers Huus i Moss». Et håndkolorert kobberstikk i farver befinner seg på Stortinget. Boydells "Picturesque Scenery of Norway" kom ut i London i 1820. Historikeren Ole Andreas Øverland ga ut en norsk utgave kalt "Det gamle Norge i billeder og tekst" i 1910. Boken hadde undertittelen "Planer til en «malerisk reise gjennom Norge» J. W. Edys tegninger fra aar 1800" og inneholder to farveplansjer og de øvrige er i sort-hvitt. Jennie Nilsson. Jennie Nilsson (født 1972) er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2006. Hun ble valgt inn i riksdagen for Hallands läns valkrets på plass 127. Nilsson sitter i skattekomiteen, hvor hun er nestleder. Göteborg (7" Singel). «Göteborg» er det svenske punkbandet Troublemakers første EP, utgitt i 1987. Hjältarna skålar i blod. «Hjältarna skålar i blod» er en sang skrevet av C. Blomgren og spilt inn av det svenske punk bandet Troublemakers. Sangen ble ble utgitt på singel i 1989. Den ble senere gitt ut, på deres album "Mental Kristid" i 1995. Huánuco (region). Huánuco er en region i det sentrale Andes i Peru. Den grenser til regionen La Libertad, San Martín og Loreto i nord, til Ucayali i nord og øst, til Pasco i sør og til Lima (region) og Ancash i vest. Regionhovedstaden er Huánuco. Politisk inndeling. Regionen er delt inn i følgende 11 provinser, som igjen er delt inn i til sammen 75 distrikter. Yaseen Asher. Yaseen Asher (født 23. januar 1995) er en norsk rapper og skuespiller. Han deltok i Melodi Grand Prix 2012, sammen med Julie Maria Dahl. Dimapur (distrikt). Dimapur er et distrikt i den indiske delstaten Nagaland. Distriktets hovedstad er Chumukedima. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 968 i 2011 mot 969 i 2001. Kiphire (distrikt). Kiphire er et distrikt i den indiske delstaten Nagaland. Distriktets hovedstad er Kiphire. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 955 i 2011 mot 936 i 2001. Kohima (distrikt). Kohima er et distrikt i den indiske delstaten Nagaland. Distriktets hovedstad er Kohima. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 978 i 2011 mot 967 i 2001. Liste over Gambias statsoverhoder. Dette er en liste over Gambias statsoverhoder. Eksterne lenker. Gambias statsoverhoder, Liste over Longleng (distrikt). Longleng er et distrikt i den indiske delstaten Nagaland. Distriktets hovedstad er Longleng. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 882 i 2011 mot 964 i 2001. I Don't Care (Just as Long as You Love Me). «I Don't Care (Just as Long as You Love Me)» er en amerikansk sang, skrevet av Buck Owens. Owens spilte selv inn sangen. Hans versjon ble utgitt på singlen Capitol 5240 3. august 1964. Produsent var Ken Nelson. B-siden var «Don't Let Her Know». «I Don't Care (Just as Long as You Love Me)» var hans fjerde # 1 på Billboard Hot Country Singles-listen. Norske versjoner. Lasse Hovd og Vidar Lønn Arnesen har skrevet en norsk tekst. Hovds versjon bærer tittelen «Ingenting». Lønn Arnesens versjon heter «Bare du synes om meg». Mokokchung (distrikt). Mokokchung er et distrikt i den indiske delstaten Nagaland. Distriktets hovedstad er Mokokchung. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 954 i 2011 mot 989 i 2001. Mon (distrikt). Mon er et distrikt i den indiske delstaten Nagaland. Distriktets hovedstad er Mon. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 900 i 2011 mot 973 i 2001. Peren (distrikt). Peren er et distrikt i den indiske delstaten Nagaland. Distriktets hovedstad er Peren. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 940 i 2011 mot 968 i 2001. Phek (distrikt). Phek er et distrikt i den indiske delstaten Nagaland. Distriktets hovedstad er Phek. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 915 i 2011 mot 926 i 2001. Tuensang (distrikt). Tuensang er et distrikt i den indiske delstaten Nagaland. Distriktets hovedstad er Tuensang. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 935 i 2011 mot 968 i 2001. Latte art. Ulike eksempler på latte art. I midten vises en tulipan. Over er det to rader med hjerter. Latte art eller melkekunst er en spesiell form for tilberedelse av melkebaserte kaffedrikker. Det utføres ved at baristaen heller steamet melk over en shot med espresso slik at et mønster oppstår i drikkens overflate. Alternativt kan det utføres ved at man "tegner" i skummet som legger seg øverst i kaffedrikken. Latte art regnes som en krevende kunstform, på grunn av de mange variablene som påvirker melkens og espressoens egenskaper. Latte art har utviklet seg uavhengig flere steder i verden, som følge av kaffekulturens utvikling. Siden 2006 har NM i Latte art vært arrangert som en egen gren innen NM i baristakunst, og siden 2011 i VM i baristakunst. I disse mesterskapene har deltagerne en begrenset tid på å tilberede et bestemt antall kaffedrikker med latte art. De bedømmes primært ut ifra smak og visuell utforming. Deltagerne må på forhånd presentere hva de har tenkt å lage, ettersom konsekvent utforming er en stor utfordring ved denne kunstformen. Teknikk. Latte art produseres ved at man først tilbereder espresso med crema og melkeskum. Ved å kombinere disse kan man så lage latte art. Før melken tilsettes, må espressoen ha et rødbrunt skumlag på toppen, kjent som "crema". Baristaen heller så melken gjennom espressoen. Den mest tyntflytende melken vil trenge gjennom cremaen og legge seg i bunnen av glasset/koppen, mens melkeskummet (som ideelt kommer mot slutten av hellingen) vil legge seg øverst og skape en kontrast til cremaen. Ved å bevege muggen mens man heller (såkalt "free pour"), kan baristaen oppnå ulike mønster i kaffedrikkens overflate. Det er på denne måten selve tegningen oppstår. To av de vanligste mønstrene i latte art er "rosetta" og "hjerte". Et alternativ er å bruke en pinne eller lignende til å tegne i melkeskummet etter at det er helt oppi. Denne teknikken er kjent som "etching". Wokha (distrikt). Wokha er et distrikt i den indiske delstaten Nagaland. Distriktets hovedstad er Wokha. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 970 i 2011 mot 985 i 2001. Zunheboto (distrikt). Zunheboto er et distrikt i den indiske delstaten Nagaland. Distriktets hovedstad er Zunheboto. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 955 i 2011 mot 944 i 2001. Steve Appleton. Steve Appleton (født 31. mars 1960 i California, død 3. februar 2012) var en amerikansk næringslivsleder. Han var styreleder og konsernsjef i Micron Technology som produserte RAM-brikker og minnepinner. Selskapet hadde base i Boise i Idaho. Som 34-åring var Steve Appleton den tredje yngste konsernsjefen i Fortune 500. I 2006 kåret imidlertid Forbes Magazine Appleton som en av de ti verste toppsjefene i USA. Steve Appleton studerte ved Boise State University, der han spilte på tennis-laget. Han var hele livet opptatt av luftfart. Appleton deltok ellers i en rekke idretter, deriblant profesjonell tennis. Av hobbyer kan nevnes dykking, surfing, wakeboarding og motorsykkel. Hans deltakelse i luftfart omfattet flere rangeringer og profesjonelle forestillinger. I 2004 var Appleton innblandet i en alvorlig flyulykke der han pådro seg en punktert lunge, hodeskader og flere benbrudd. Appleton hadde også en svart belte i kampsporten taekwondo. 3. februar 2012 ble Appleton drept da flyet han var ombord i, forsøkte en nødlanding med et Lancair IV-PT turboprop ved Boise i Idaho, bare et øyeblikk etter å ha tatt av fra flyplassen. Tell Laura I Love Her. «Tell Laura I Love Her» er en amerikansk «tenåringstragediesang», skrevet av Jeff Barry og Ben Raleigh. Ray Peterson with Hugo Peretti and his Orchestra spilte den inn. «Tell Laura I Love Her» ble utgitt på singlen RCA Victor 47-7745 i mai 1960. Produsenter var Hugo & Luigi. B-siden var «Wedding Day». Sangen ble en Top Ten-hit for Peterson i 1960 og nådde en syvendeplass på Billboard Hot 100-listen. Senere samme år ble «Tell Laura I Love Her» innspilt av britiske Ricky Valance with accompaniment directed by Frank Barber. Den ble utgitt på singlen Columbia 45-DB 4493 i Storbritannia i 1960. B-siden var «Once Upon a Time». «Tell Laura I Love Her» har vært en hit i 14 land og har solgt i over syv million eksemplarer. «Tell Laura I Love Her» er den tragiske historien om en tenåringsgutt, Tommy, som er desperat forelsket i ei jente med navn Laura. Selv om de bare er tenåringer ønsker han å gifte seg med henne, så han stiller opp i et racerbilmesterskap og planlegger å bruke prispengene til å kjøpe en byrllupsring til Laura, hvis han vinner. Andre vers forteller den mystiske historien om hvordan guttens bil veltet and brast i flammer — selv om ingen vet hvorfor — og gutten ble drept. Hans siste ord var "«Tell Laura I love her... My love for her will never die»". I siste vers ber Laura inne i kapellet, hvor et orgel spiller og hun kan fremdeles høre Tommy stemme som roper ut tittelsangen én gang til, før den fades ut. Innspillingshistorie. Teksten til «Tell Laura I Love Her» gjaldt opprinnelig en rodeo, ikke et bilrace, ettersom komponist Jeff Barry var en tilhenger av cowboykulturen. På RCAs oppfordring omskrev Barry sangen for at den skulle likne nærmere på # 1-hiten, «Teen Angel». Decca Records i England besluttet å ikke utgi Ray Peterson innspilling fra 1960 av den årsak at den var «for smakløs og vulgær» og ødela om lag tyvetusen eksemplarer som allerede var blitt presset. En coverversjon med Ricky Valance ble utgitt på single samme år. I 1962 utgav Smash Records LP-platen, "The Tale of Patches" med Dickey Lee. Den hadde med seg en coverversjon av «Tell Laura I Love Her». En coverversjon med J. Frank Wilson og The Cavaliers ble utgitt på LPplaten "Last Kiss" (Josie) i 1964. En annen coverversjon ble spilt inn av Ricky Nelson. John Leyton deltok i en sangaudition for produsent, Joe Meek, og spilte deretter inn sangen. Den ble utgitt på singlen Top Rank JAR 426. Produsent var Joe Meek. B-siden var «Goodbye to Teenage Love». På den tiden gjenomgikk Top Rank en overtagelse av EMI, som allerede hadde utgitt Ricky Valances versjon av samme sang. John Leytons innspilling ble trukket tilbake fra salg. Innspillingen til Johnny T. Angel ble utgitt på singlen Bell 45.472 i 1974. En versjon med svenske The Boppers ble utgitt på gruppas album, "Number 1" (T-Bone TBLP 1021), i 1978. Rn mexikansk sanger, César Costa, fremførte en spanskspråklig hitversjon med tittelen, «La Historia de Tommy», i 1963. Det finnes også en versjon med Gustavo Quintero med et columbiansk band, Los Teen Agers. En versjon på mandarin av «Tell Laura I Love Her» ble spilt inn av Takeshi Kaneshiro i 1994 og utgitt på hans CD-album "標準情人" ("Ideal Lover"). A spanskspråklig versjon, «Dile a Laura que la quiero», ble spilt inn på plate av den chilenske sangeren Ray Palavicino. Historien i sangen ble tilpasset for scenen og ble til "Tell Laura I Love Her (The Musical)" i 2007 av Richard C. Hague. Svartekst. En svarsang, «Tell Tommy I Miss Ham», ble fremført av Marilyn Michaels på singlen RCA 47-7771. Den ble utgitt i august 1960. Britiske Laura Lee with Orchestra directed by Johnny Keating spilte også inn en versjon. Den ble utgitt på singlen Triumph RGM 1030 i Storbritannia i oktober 1960. B-siden var «I'm Sendng Back Your Roses». Parodier etc.. I 1977 spilte det svensk/norske bandet Rohdes Rockers inn en parodi, som nådde sitt høydepunkt i refrenget: "«Köp aldrig en folkvagn»". Den skotske komikeren Billy Connolly fremførte en parodi på sangen i 1981. Den finnes i filmen, "Billy Connolly Bites Yer Bum!". I hans versjon er det Laura selv som blir drept i en trafikkulukke. Sangen blir også referert til og parodiert av Frenchie i Broadway-musikalen, "Grease". Den lokale hawaiianske komikeren, Rap Reiplinger, spilte inn en parodi, «Fate Yanagi». Den ble utgitt på hans CD-album "Poi Dog with Crabs" (Mountain Apple MACD-2020) i 1992 Folk/blues-sangeren, Steve Goodman, hadde med «Tell Laura I Love Her» i sin medley «Dead Girl Songs», utgitt posthumt på CD-albumet "No Big Surprise" (Red Pajamas CDRPJ008) i 1994 Norsk versjon. A. Ward har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Vi to hører sammen». Distrikter i Meghalaya. Liste over distrikter i Meghalaya. Distriktene er en administrativ inndeling av den indiske delstaten Meghalaya. Referanser. Distrikter i Meghalaya Oversettelser av Koranen. Oversettelser av Koranen er gjengivelse av tekstene i Koranen på andre språk enn arabisk. Selv om oversettelse av Koranen er teologisk problematisk i islam, har den blitt oversatt mange språk. Viktige oversettelser. Perseren Salman oversatte deler av teksten til persisk på begynnelsen av 700-tallet. En tekst fra rundt 870 inneholder utdrag fra Koranen, oversatt til gresk. Den første oversettelsen av Koranen til latin ble foretatt i Toledo av engelskmannen Robert av Ketton i 1143. En viktig oversettelse av Koranen var den persiske oversettelsen av Shah Waliullah, som levde på 1700-tallet. Hans sønner Shah Rafiuddin og Shah Abdul Qadir oversatte Koranen til urdu. Oversettelse til norsk. Den første fullstendige oversettelsen av Koranen til norsk ble utgitt på Universitetsforlaget i 1980. Oversettelsen ble gjort av universitetslektor Einar Berg, som i forordet kommenterte arbeidet sitt slik: «I oversettelsen har jeg søkt et innholdsdekkende, gangbart norsk språk. Samme arabiske ord kan være gjengitt med forskjellige norske ord, alt etter nyansen av atmosfæren i sammenhengen. Koranen med sin meningsfylde ut over de klare ord kan ikke oversettes, sier muslimene, men betydningen kan overføres til et annet språk. Det er noe slikt jeg har hatt for øyet med tittelen ‘Koranen – tilrettelagt i oversettelse’.» Berg fulgte den tyske arabisten Gustav Flügels versinndeling, som skiller seg fra den arabiske originalen. I 2000 kom en nyutgivelse av Bergs oversettelse redigert av Kari Vogt i serien "Verdens hellige skrifter", som følger versinndelingen i originalutgaven. Anne Aabakken gjorde arbeidet med omstruktureringen. Olivier Gittler. Olivier Gittler (født 12. desember 1990) er en fransk snowboardutøver. Han vant gull i quarterpipe ved VM i snowboard 2012 i Oslo. Änglarna. «Änglarna» er en sang skrevet av C. Blomgren og spilt inn av det svenske punk bandet Troublemakers. Sangen ble ble utgitt på singel i 1995. Mammas flickor. «Mammas flickor» er en sang fra det svenske punk bandet Troublemakers. Sangen ble ble utgitt på EP i 1998. Norsjø Golfpark. Norsjø Golfpark ligger på Ulefoss i Telemark. Golfbanen ligger rundt 30 minutter fra Skien. Golfbanen er en full 18-hulls bane, par 72. Selve hovedbanen åpnet 4. august 2001. Klubben har også en egen 6-hulls treningsbane samt en drivingrange med treningsbunker og puttingreen. Dyphav. Dyphav er det nederste laget i havet, beliggende under termoklinen og over havbunnen på en dybde av  favner ( m) eller mer. Lite eller ingen lys slipper inn denne delen av havet og de fleste organismer som lever der avhenger av fallende organisk materiale fra den eufotiske sonen. Av denne grunnen antok forskere tidligere at det ville være lite lit i dyphavet, men flere sonder har avdekket at det faktisk er rikelig med liv der. Gabriel Lund (1773–1832). Gabriel Lund (født 4. oktober 1773, død 2. november 1832) var kjøpmann, eidsvollsmann og stortingsmann fra Farsund i Vest-Agder. Lund var cand. theol. i 1795, men var aldri prest. Han var sønn av kjøpmann Jochum Brinch Lund i Farsund, og han gikk inn i handelshuset til faren. Senere overtok han handelshuset og drev det frem til 1830. I 1814 var Lund utsending fra Lister len til riksforsamlingen på Eidsvoll. Han var da medlem av finanskomiteen og støttet selvstendighetspartiet. Mange år senere, 1827, 1828 og 1830 var han stortingsrepresentant fra Lister og Mandals amt. På disse tingsamlingene var han medlem av Lagtinget. I 1827 var han medlem av komiteen om fiskeria og om brennvinsbrenning. Han var også medlem av riksretten. På det overordentlige storting 1828 var han med i reglementskomiteen, i 1830 medlem av komiteen for justis- og politivesen, om brannvesenet i byene og om kjøpstadskatten. I 1830 var Lund postmester i Trondheim. Han døde der to år senere. Hurro-urartiske språk. Hurro-urartiske språk er en språkfamilie som omfatter de to orientalske oldtidsspråkene hurrittisk og urartisk. Noen mener at språkfamilien kan være i slekt med de nåværende dagestanske språk og klassifiserer disse to språkgruppene sammen som alarodianske språk. Radiolyse. Radiolyse er dissosiasjon av molekyler ved kjernefysisk stråling. Det er spalting av en eller flere kjemiske bindinger som følge av eksponering for høy-energi-fluks. Strålingen i denne sammenheng assosieres med radioaktiv nedbrytning; radiolyse er derfor adskilt fra for eksempel fotolyse av C12-molekylet til to Cl-radikaler hvor ultrafiolett eller synlig lys brukes. Göteborg (7" EP). «Göteborg» er det svenske punkbandet Troublemakers første EP, utgitt i 1987. Bjørn Sigurd Sommerfeldt. Bjørn Sigurd Sommerfeldt (født 29. mai 1983) er en norsk toppidrettsutøver i friidrett (tikamp). Han fikk sitt internasjonale gjennombrudd under junior VM i Kingston, Jamaica 2002, men ga seg med toppidrettskarrieren da han ikke kvalifiserte seg til OL i Beijing 2008. Han utdannet seg på University of Missouri, USA fra 2003 til 2007. Både hans bror (Knut Harald Sommerfeldt) og søster (Eli Therese Sommerfeldt) studerte og drev med mangekamp på samme universitet før han. I studietiden skrev han en «rap» ved navnet «Meet of my life». Låten fører lytteren gjennom en tikamp-konkurranse. Etter dette har han utgitt flere låter sammen med "DJD Lydstudio" på samlealbum som "Grillfest" og "Hits for Kids". Samleplatene, utgitt av Universal Music Norge, solgte både til gull og platina. Han er blant annet freelance artist, låtskriver og musikkprodusent under navnet Kurrent. I 2007-2008 var Bjørn Sigurd Sommerfeldt med i flere episoder av den norske såpeserien "Hotel Cæsar". Han har siden januar 2009 arbeidet i olympisk avdeling på Olympiatoppen, og siden januar 2010 vært fagansvarlig i mangekamp i Norges Friidrettsforbund. Krakow (band). Krakow er et stoner metal-band fra Bergen. Göteborg (Troublemakers-album). "Göteborg" er et samlealbum av det svenske bandet Troublemakers, utgitt i Tyskland i 2001. Plata kom på LP i 2 forskjellige farger (Svart og Orange transperant) 30 (Troublemakers-album). "30" er et samlealbum av det svenske punkbandet Troublemakers. Plata ble utgitt til deres 30-årsjubileum i 2011. Den inneholder låter fra alle deres sju studioalbum. Mörr. "Mörr" er det svenske punkbandet Sune Studs & Grönlandsrockarnas første EP, utgitt i 1981. Vår dagliga död. «Vår dagliga död» er det svenske punkbandet Sune Studs & Grönlandsrockarnas andre EP, utgitt i 1983. Ronny Nilsen (musiker). Ronny Nilsen (født 2. september 1975) er en norsk musiker, bassist, munnspiller og låtskriver. Sammen med broren Tommy er han kjent som medlem i dansebandet Pegasus, som de dannet i våren 2006. Gruppa har hittil utgitt syv album. Han har også samarbeidet med artister som Hanne Mette Gunnarsrud, Ingemars, Vestnorge, Picazzo og Rune Rudberg. Ronny startet med musikk i elleve-års alderen. Han begynte å spille gitar. Som sekstenåring begynte han å spille bass. Et par år senere startet han med munnspill som er flittig brukt på Pegasus sine utgivelser. Som attenåring, begynte han som trommeslager i et lokalt band som kalte seg for bl.a "Miracle". Han har hele tiden vært i band med broren Tommy. Hans største lidenskap er låtskriving, og dette tar opp mye av tiden hans. Pegasus nyeste cd har fått tittelen "Forandringer" og utgis 12. juli 2012. Første singel fra den plata er "Head go pop". I tillegg til bass og munnspill, så spiller Ronny Ukulele på låta «Regnet» fra plata 5"ern, mandolin på låta «Du har en drøm» og slidegitar på «Jeg vil, jeg vil» fra "6,dans & rock n roll". På den nyeste cd-en "Forandringer" spiller han mandolin på låta «Det kommer en dag» og munnspill på «Tar'e snart igjen». Hovedvokal. Ronny synger hovedvokal på Pegasus-låtene- "Trenger ei dame", "Ditt liv" og "Kom til meg" fra plata "Rotløs" "Regnet" "Når jeg ser'a komme" "Roser & liljer" oh Ingenting imot å værra mann" fra Plata "5'ern" "Du har en drøm" "Herr jeg tar aldri feil" "Drømmen din og deg" " Alene uten kjærlighet" "Jeg vil, jeg vil" og "Glætt, skikkelig glætt" fra plata "6, dans & rock n' roll" "Hey pretty baby" fra samleplaten "17*2" På den kommende plata "Forandringer" synger han hovedvokal på singelen "Head go pop" "Det kommer en dag" "En del av livet" "Jeg tar'e snart igjen" og "Så lenge du vil ha meg" Sista kapitlet. "Sista kapitlet" er det svenske punkbandet Sune Studs & Grönlandsrockarnas første album, utgitt på kassett i 1987. Geir Hilsen. Geir Hilsen (født 27. juni 1965) er en norsk musiker og trommeslager. Han er kjent som tidligere trommeslager i dansebandet Picazzo fra 2004 til 2007). Han har spilt for flere andre artister i Norge. Han ble i 2011 medlem i dansebandet Pegasus som ny trommeslager. Han begynte sin kariere i 1979 som trommeslager i bandet Rocquefire fra Toten med bl.a Ronni Le Tekrø, Ingar Amlien, Harald "greven" Grefsrud og Geir Wang. Flyttet til Trondheim i 81 og begynte med det Trønderske bandet HOLLYWOOD. Flyttet hjem til toten igjen å begynte med Eddy Zoltan (EZ-Group) i 1982-83. Var med på å starte bandet EXIT i 83-84. Startet så i det meget kjendte dansbandet Torry Enghs i 1984 - 1989, han hadde også noen prosjekter i den tiden som det Trønderske bandet EUROPA og et prosjekt med en Svensk DJ med navnet Roger Tuuri og en Amerikansk Rapper ved navnet Glenny G. Dette var et prøveprosjekt med Trommer, DJ mixing og Rap. Såkalt Rap`n Scratch Beat. Bandet Jannex gjestet han fra 1989 - 1991 før han begynte med det også velkjendte bandet fra Gjøvik, YANKEE (1991 - 1993) som gav ut en cd med navnet "Out of the frying pan. Startet med bandet Alacartè fra Hedemark i 1994-1997. De var bl. backingband til den velkjendte artisten Rune Rudberg og gjorde den første Country produksjonen sammen med Rune som het "Tidevannsbølger". De turnerte med Rune i 1 år. I Alacartè backet de også artister som Jan Teigen, Elisabeth Andreasson, Jan Verner Danielsen, Dag Spantel/Eivind Rølles Monroes. Fra 1997 og frem til 2004 var Geir Hilsen freelance og spilte med bla, Vagabond (Ronny Le Tekrø, Dag Stokke, Morty Black (Mortern Skaget) og Jørn Lande, bandet SUBB (Arild Steinsrud, Jon Anders Narum, Lars Kvistum, Tom allan Hovelsrud og Geir Hilsen) som hadde mange spillinger sammen på steder som bl.a "Smuget" - " Muddies" i Oslo, før han begynte i Picazzo i 2004 - 2007 der han spilte inn produksjonen Norske Jenter. Picazzo gjestet Sverige i mange anledninger med stor suksess. Fra 2008 og frem til i dag så har Geir Hilsen vært Freelance og studiotrommis. Har også et godt samarbeid med tidligere gitarist i fra bandet Picazzo Per Morten Bråten i bandet STORM (Per Morten Bråten, Geir Hilsen og Morten Schau). I karrieren har han spilt inn rundt 10-12 produksjoner med artister som EZ-Group, P2Bandet, Rune Rudberg, Torry Enghs, Cowboy Laila, SUBB, Backing-track for Four You, Jannex, YANKEE, PEGASUS (som gis ut den 12 juli) og en hel del Demo innspillinger med forskjellige band. Alt fra Danseband til Metall og Prog-Band. Nairi. Nairi var et assyrisk navn (KUR.KUR "Na-i-ri", også "Na-'i-ru") for en armensk stamme på det armenske høylandet, løselig tilsvarer det dagens provinser Van og Hakkâri i Tyrkia. Nairi er bortimot helt sikkert likestilt med Nihriya, kjent fra mesopotamiske, hettittiske og urartisk kilder. I løpet av bronsealderens sammenbrudd på 1200- til 1100-tallet f.Kr. ble Nairi-stammene betraktet som en militær makt sterk nok til å utfordre både Assyria og hattittene (hettittenes etterfølgere). Slaget ved Nihriya (det vil si Nairi) en gang rundt 1230 f.Kr. ble kulminasjonen i fiendskapet mellom hettittene og assyrerne over kontrollen av levningene til det tidligere riket til Mitanni. Nairi ble underlagt Urartu en gang i løpet av 900-tallet f.Kr. Geografi. Navnene på hele 23 landområder tilhørende Nairi ble nedtegnet av den assyriske kongen Tiglat-Pileser I (1114–1076 f.Kr.). Deres område som lå lengst sør var «Tumme», kjent for å ha vært sørvest for Urmiasjøen. Det nordligste var Diaueji i dagens Georgia. Disse landområdene er kjent fra en skryteliste over beseirede konger: «konge av Tumme, konge av Tunube, konge av Tuali, konge av Kindari, konge av Uzula, konge av Unzamuni, konge av Andiabe, konge av Pilakinni, konge av Aturgini, konge av Kulibarzini, konge av Shinibirni, konge av Himua, konge av Paiteri, konge av Uiram, konge av Shururia, konge av Albaia, konge av Ugina, konge av Nazabia, konge av Abarsiuni, og konge av Daiaeni.» Det er antatt at Nairi strakte seg fra Tur-Abdin-fjellene i sør (i sørøstlige Tyrkia) til de fjellrike områdene sørvest for Vansjøen (Tyrkias største innsjø) i nord. Folkeslag. Det har vært spekulert i om Nairi-stammene kan ha vært en hurrittisk stamme, knyttet til samtidens Mitanni, men denne hypotesen har ikke fått stort gjennomslag. Forskeren Warren C. Benedict har slått fast at det ikke er avdekket noen bevis for tilstedeværelse av hurrittere i nærheten av Vansjøen. En tidlig, dokumentert referanse til Nairi finnes på en leirtavle som er datert til tiden med Adad-nirari I, 1200-tallet f.Kr., og som nevner kjøpet av 128 hester fra Nairi-regionen. Nairiene kjempet mot de sørlige angrepene fra assyrerne, og som nevnt over, ble de senere forent med Urartu. Dragunov SVU. Dragunov SVU er en bullpup konfigurasjon av SVD skarpskyttergevær. Den er ment for bruk som utpekt skarpskytter rolle. Den inneholder en lyddemper som standard. East Khasi Hills (distrikt). East Khasi Hills er et distrikt i den indiske delstaten Meghalaya. Distriktets hovedstad er Shillong. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 961 i 2011 mot 972 i 2001. South Garo Hills (distrikt). South Garo Hills er et distrikt i den indiske delstaten Meghalaya. Distriktets hovedstad er Baghmara. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 973 i 2011 mot 970 i 2001. Samisk språkhistorie. Samisk språkhistorie, historien til samisk, går tilbake til det finsksamiske urspråket, i lag med de østersjøfinske språka. Det finsksamiske urspråket. Det finsksamiske urspråket ble snakket i den vestlige delen av det uralske språkområdet før uralerne kom i kontakt med baltiske og germanske jordbrukarar. Ur-samisk-finske høye korte vokaler. "kumma" "gudni" «ære», "kuru" > "gurra" «søle», "muistaa" > "muitit" «hugse», "mutta" > "muhto" «men», "runko" > "ruŋku" «stamme», "surkea" > "surgat" «ynkeleg», "uhata" > "uhkidit" «truge». I gamle lånord frå finsk til samisk har vi den samme lydovergangen: "hinta" > "haddi" «pris», "silta" > "šaldi" «bru», "viha" > "vašši" «hat». I nyare lånord tilsvarer finsk /i/ samisk /i/: "pila" > "billi" «spøk», "pistää" > "bistit" «stikke», "tila" > "dilli" «tilstand», "kirja" > "girji" «bok», "kirkko" > "girku" «kyrkje», "hirmu" > "hirbma" «ofseleg», "ilma" > "ilbmi" «luft», "ihme" > "imaš" «under, rar», "itää" > "ihtit" «spire», "niska" > "niski" «nakke», "risti" > "rista" «kross», "sitkeä" > "siŧkat" «seig». "pysyä" > "bissut" «forbli», "kypsyä" > "giksat" «bli mogen», "hylätä" > "hilgut" «forkaste», "ymmärtää" > "ipmirdit" "forstå. Samanfatningsvis kan vi si at de høye vokalene har blitt lave vokaler, høy bakre rundet /u/ har blitt midtre rundet /o/, mens høy fremre urunda /i, (y)/ har blitt lav urunda /a/. Ur-samisk-finn midtre korte vokaler. Utviklingen av midtre ur-samisk-finske vokaler skiller seg fra den for de høye vokalene ved at den er avhengig av vokalkvaliteten i andre stavelsen. Ur-finsk-samisk "*e" blir til "a" i ord som hadde fremre vokal "*e" i andre stavelsen, men til "een" i ord som hadde bakre vokal "*a, *ᴖ" i andre stavelsen. I eldre lånord blir "*e" til "ea", uavhengig av vokalen i andre stavinga: "terve" > "dearvvas" «sunn», "meri" > "mearra" «hav», "kerjetä" > "geargat" «rekke, nå», "henki" > "heagga" «ande», "heittää" > "heaitit" «kaste, slutte», "leski" > "leaska" «enkje», "neuvo" > "neavvu" «råd», "selkä" > "sealgi" «rygg». Ur-finsk-samisk "*o" blir til "uo" i ord som hadde fremre vokal "*e" i andre stavelsen, men til "oa" i ord som hadde bakre vokal "*a, *ᴖ" i andre stavelsen. I eldre lånord blir "*o" til "oa", uavhengig av vokalen i andre stavinga: "pohja" > "boaššu" «botn», "toimi" > "doaibma" «handling», "hoppu" > "hoahppu" «travelheit», "loppu" > "loahppu" «slutt», "oppia" > "oappat" «lære», "osa" > "oassi" «del», "sopia" > "soahppat" «høve». Ur-samisk-finn korte lave vokakar. Utviklingen av ur-finsk-samisk "*ä" er også avhengig av vokalen i neste stavelse. Der vokalen i andre stavinga var "*e" vart "*ä" til "ie", mens "*ä" foran "*ä" i andre stavinga vart til "á". Nokre einskildord (som "beaivi, nealgi" fekk rotvokal "ea" trass i at vokalen i andre stavinga var "*ä". Ur-finsk-samisk "*a" skiller seg fra "*ä" ved at den alltid blir til "uo", uavhengig av vokalen i andre stavelse. Ur-finsk-samiske lange høye vokaler. Ur-finsk-samisk lang "*i" og "*u" blir kort "i" og "u" i samisk. Ur-finsk-samiske lange midtre vokaler. Ur-finsk-samiske midtre vokaler diftongeres i både samisk og finsk, "*ē" til "ie", og "*ō" til "uo". Merk at f.eks. estisk ikke har gått gjennom den samme overgangen, her varmer det "keel, leem, meel, noor, soon". Ur-finsk-samiske vokaler i andre stavelse. I andre stavelsen hadde den ur-finsk-samiske grunnspråket fire vokaler, "e, o, ä, a". Endringer i konsonantsystemet. Den ur-finsk-samiske konsonantsystemet er repetert nedenfor. Ordinitiale konsonanter. To grupper av konsonanter har hatt en helt annen utvikling, både i samisk og finsk, nemlig sibilantane og affrikatane. Utvikling av sibilantar og affrikater fra ur-finsk-samisk til samisk (venstre) og finsk (høyere) Sibilantar og affrikater blir dermed viktige kriteriene for å avgjøre om ord er lånord eller ikke, og om de i-er tilfeller er gamle eller unge. Hvis et ord på "h" i finsk har "h" i samisk også, vet vi at det er lånt inn i samisk, jf. fi. ´´hinta´´ sm. ´´háddi´´"pris. Utvikling av konsonantene i mellomposisjon. Mellom vokaler har konsonantsystemet gått gjennom store endringer i både finsk og samisk, på grunn av utviklingen av stadievekslingssystemet. Kronologisk samanfatting. 1. V[høy, fremre] > V[midtre, fremre, urunda] 2. V[midtre] > V[lå] / _ C V[lå] 3. *e > *e̮ / _ C e̮ 4. V[åpen] > V[midtre] / _ C V[midtre] 5. *ɑ̈ > *ɑ̇, *ɑ > *o / _ C[åpen] Ytre samisk språkhistorie. Samisk ble skriftfasta i 1619, som det fjerde av de uralske språkene, etter ungarsk, kommet, finsk og estisk. De første tekstene var religiøse tekster på pitesamisk. Utviklingen av skriftspråk for de samiske språkene har vært separat i de fire ulike landene, først etter andre verdenskrigene fikk vi ortografier over riksgrensene, først nordsamisk (Norge-Sverige) i 1948, deretter sørsamisk og lulesamisk, og til slutt nordsamisk for Norge, Sverige og Finland i 1979. Ri Bhoi (distrikt). Ri Bhoi er et distrikt i den indiske delstaten Meghalaya. Distriktets hovedstad er Nongpoh. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 956 i 2011 mot 972 i 2001. Norman D. Dicks. Norman DeValois «Norm» Dicks, født 16. desember 1940 i Bremerton, Washington, er en amerikansk, demokratisk politiker. Han har representert delstaten Washingtons 6. distrikt siden 3. januar 1977. Dicks studerte ved University of Washington, hvor han i 1963 avla kandidateksamen, og i 1968 juseksamen. Han arbeidet for senator Warren Magnuson i perioden 1968 til 1976. Kongressmedlem Floyd Hicks gikk ikke for omvalg i kongressvalget 1976. Dicks vant, og etterfulgte Hicks i representanthuset januar 1977. East Garo Hills (distrikt). East Garo Hills er et distrikt i den indiske delstaten Meghalaya. Distriktets hovedstad er Williamnagar. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 975 i 2011 mot 971 i 2001. A Journey to a Greater End. «A Journey to a Greater End» er den første EPen til det svenske black metal-bandet Rimfrost. Den ble utgitt i. West Khasi Hills (distrikt). West Khasi Hills er et distrikt i den indiske delstaten Meghalaya. Distriktets hovedstad er Nongstoin. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 975 i 2011, det samme som i 2001. Jaintia Hills (distrikt). Jaintia Hills er et distrikt i den indiske delstaten Meghalaya. Distriktets hovedstad er Jowai. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 969 i 2011 mot 995 i 2001. Ba'athisme. Ba'athisme (også skrevet Baathisme) er en politisk ideologi som vektlegger arabisk nasjonalisme, panarabisme og arabisk sosialisme. Ideologien bygger på idéene til Michel Aflaq, en kristen, Salah al-Din al-Bitar, en sunnimuslim, og Zaki al-Arsuzi, en alawit. Irak ble styrt av det irakiske Ba'athpartiet fra 1968 til 2003, og det syriske Ba'athpartiet har styrt Syria siden 1963. Ba'athisme var Iraks offisielle statsideologi under Ba'athpartiets styre, men har aldri vært offisiell statsideologi i Syria. Ba'athisme er imidlertid den offisielle ideologien til det styrende partiet i Syria under Bashar al-Assad. West Garo Hills (distrikt). West Garo Hills er et distrikt i den indiske delstaten Meghalaya. Distriktets hovedstad er Tura. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 980 i 2011 mot 960 i 2001. Ebba Nyberg. Ebba Louise Nyberg, født 14. august 1982, er en svømmer fra Sverige. Nyberg konkurrerer for svømmeklubben Spårvägen simförening. Nyberg har et sølv på 50 meter brystsvømming fra svensk mesterskap 2006 som fremste meritt. Nyberg inngikk også i laget som tok svensk rekord på 4x50 meter medley ved det svenske kortbanemesterskapet samme år. I 2006 ble hun tatt for doping, da prøver viste spor av det dopinglistede stoffet androstriendion. Hun hevdet å ha måtte ha fått i seg substansen gjennom et kosttilskudd, men Sveriges svømmeforbund dømte henne til seks måneders utestengelse, en dom som av Riksidrottsnämnden ble skjerpet til to års utestengelse. Turkmenistans Davis Cup-lag. Turkmenistans Davis Cup-lag ledes av Turkmenistans tennisforbund, og representerer Turkmenistan i tennisturneringen Davis Cup. Turkmenistan debuterte i turneringen i 2004, og tapte alle sine kamper fram til de i 2007, etter 14 tap på rad lykkes å vinne mot Jordan og Bahrain. Lunde skole (Søgne). Lunde skole er en barneskole i Søgne kommune, med 53 ansatte og 361 elever fra 1. til 7. trinn i 2012. Skolens rektor er Anne Beth Torkelsen. Bremerton. Bremerton er en by i Kitsap County, Washington, USA. I 2000 hadde Bremerton 37 259 innbyggere. Byen har fergeforbindelse med sentrum av Seattle. WORM (Rotterdam). WORM er en konsert- og teaterscene i og et kulturhus i Rotterdam. Huset bruktes som kombinert kino og konsertlokale. Det ligger i Boomgaardsstraat 71, ca. 1 kilometer fra Rotterdam Centraal Station. Kulturhuset WORM rommer produksjons- og visningslokaler for kunst fra et bredt spekter av kunstarter. I tillegg har WORM egen flerbrukssal, kafè, musikkstudioer. På onsdager og søndager er det kinovisninger i storsalen. WORM blir ikke bare brukt til kino, men også til konserter, danseforstillinger, revyer osv. Siden 2000 har WORM arrangert konserter. Konserter har blitt arrangert på totalt 3 ulike scener med varierende størelse. Hovedscenen har kapasitet på opp til 350 personer, mens klubscenen har plass til 150 personer. Det har kino, bibliotek, galleri og kafé i første etasje, saler, kontorer og bar i andre etasje. Majlis-e-Ittihad-ul-Muslimeen. Majlis-e-Ittihad-ul-Muslimeen, også kalt bare Ittihad, var et politisk parti i fyrstestaten Hyderabad. Det appellerte i hovedsak til landets muslimske befolkning. Hyderabad hadde en befolkning med et flertallet på 85 % var hinduistisk, og der 10 % var muslimer. Partiet ble grunnlagt i 1927 og opphørte da India i 1948 innlemmet staten Hyderabad med militærmakt. Ittihad holdt i tiåret etter etableringen en lav politisk profil og arbeidet mest som en religiøs og sosial reformbevegelse. Mot slutten av 1930-tallet, da Hyderabads hinduer mobiliserte for politiske rettigheter og reformer, fikk partiet en klarere politisk profil og ble talerør for tanken om en Hyderabad som uavhengig, islamsk stat. Det var motstander av politiske reformer. Partiet var lojal mot herskerdynastiet i Hyderabad og hadde nizamens sympati. I 1938 skaffet partiet seg en paramilitær organisasjon, kalt Razakar, som først ble benyttet til parader og vakthold ved møter, men som senere utviklet seg til en militant og voldelig organisasjon. Fra 58 partiavdelinger vokste partiet til det i 1944 hadde en partiorganisasjon med 450 avdelinger. Partiets leder fra 1939 til 1944 var den karismatiske Muhammad Bahadur Khan, kjent med tittelen Bahadur Yar Jung. Da han døde i 1944 ble partiet overtatt av en mer radikal leder. I desember 1946 ble Kasim Razvi valgt til partileder. Razakar-bevegelsen ble militarisert og Ittihad avviste forhandlinger med India over spørsmålet om Hyderabads tilslutning til den indiske unionen i forbindelse med uavhengigheten fra Storbritannia. Partiet ble en maktfaktor og en av partiets støttespillere, Laik Ali, ble i 1947 statsminister. I september 1948 invaderte India staten Hyderabad og Ittihad ble forbudt. I 1958 ble partiet All India Majlis-e-Ittehadul Muslimeen dannet. Det har tyngdepunkt i det som en gang var fyrstestaten Hyderabad. Hyderabad State Congress. Hyderabad State Congress (HSC) var et politisk parti i fyrstestaten Hyderabad. Det appellerte i hovedsak til landets hinduistiske flertallsbefolkning og krevde grunnlovsreformer, samt innføring av sivile og politiske rettigheter i Hyderabad. Partiet ble til i oktober 1938, var involvert i den sivile ulydighetskampanjen som da ble satt i gang. HSC ble umiddelbart forbudt av myndighetene, som anklaget partiet for å være et kommunalistisk parti. Partiledelsen ble arrestert. HSC agiterte ved etableringen for en sivil ulydighetskampanje, satyagraha, mot myndighetene. I juli 1946 ble partiet tillatt. Under ledelse av Swami Ramanand Tirtha krevde det ikke bare innføring av ansvarlig regjering i Hyderabad, men også at staten skulle slutte seg til det selvstendige India. HSC hadde forbindelser til Kongresspartiet i Britisk India, men var ikke en del av dette. Srinagar (distrikt). Srinagar er et distrikt i den indiske delstaten Jammu og Kashmir. Distriktets hovedstad er Srinagar. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot ti år tidligere i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter var 869. Jammu (distrikt). Jammu er et distrikt i den indiske delstaten Jammu og Kashmir. Distriktets hovedstad er Jammu. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter var 795. Hyderabad (delstat). a> 17. september 1948. Chaudhuri var militærguvernør til delstaten i 1949 fikk innsatt en sivil guvernør Delstaten Hyderabad ble i 1956 delt i tre etter språkgrenser. Kartet viser Hyderabads plassering i dagens India Hyderabad var en delstat i India fra 1948 og til 1956. Den tilsvarte fyrstestaten Hyderabad, som ble innlemmet i India med militærmakt i september 1948. Delstaten hadde ved folketellingen i 1951 en befolkning på, hvorav 81,4 % bodde på landsbygden. Den indiske generalmajor Joyanto Nath Chaudhuri var militærguvernør fra den indiske maktovertagelsen i 1948 og til desember 1949. Den tidligere herskeren, nizamen, ble i 1950 utnevnt til "rajpramukh", seremoniell guvernør. En folkevalgt forsamling ble valgt i 1951 og staten fikk en ansvarlig regjering. Kongresspartiet ble da største parti. Delstaten Hyderabad ble i 1956 oppdelt etter språkgrenser, og territoriet ble fordelt på tre delstater. I dag befinner disse områdene seg i delstatene Andhra Pradesh, Karnataka og Maharashtra. Nyordning. Etter Operasjon Polo ble 7893 av 9218 politiske fanger løslatt. Militærstyret varte ved og Hyderabad ble styrt av militærguvernør generalmajor J.N. Chaudhuri. Militærguvernøren hadde lovgivende så vel som utøvende fullmakter. Etter Indias maktovertakelse fant det sted utrenskninger av muslimer fra statsadministrasjonen. Ledende statstjenestemenn ble byttet ut og det ble gjort forsøk på å bedre balansen mellom muslimer og hinduer i forvaltningen. Dette ble gjort ved at man unnlot å ansette nye muslimer og ved at hinduistiske tjenestemenn ble hentet inn fra andre deler av India. Det fant sted omfattende hevnaksjoner mot razakarer og muslimer i allmennhet, med anslagsvis drepte muslimer som følge. For å hindre uro fengslet indiske myndigheter aktivister i stort omfang. Totalt ble personer satt i fengsel, av disse var muslimer. 11000 muslimer ble senere frigitt uten rettssak. Arabere som hadde deltatt på Hyderabads side ble deportert til Aden, mens pathaner ble forvist til andre deler av India. Bondeopprøret i Telangana, som begynte i 1944, fortsatt etter at India overtok kontrollen over fyrstestaten Hyderabad. Den indiske regjeringen fortsatte forsøkene på å nedkjempe opprørerne, som den indiske regjeringen kalte «kommunistiske terrorister». I desember 1949 satt personer fengslet uten rettergang. Communist Party of India var splittet i synet på fortsatt væpnet kamp, og kom i 1951 til at opprøret skulle avsluttes og at partiet i stedet skulle stille til valg. Venstrepartiene stilte ved valget som People's Democratic Front. En ny, sivil administrasjon overtok i desember 1949. M. K. Vellodi fra Indian Civil Service ble utpekt til førsteminister av den indiske regjeringen. Han fungerte til 1952, da en ny regjering kunne utpekes etter delstatsvalget året før. Denne ble ledet av kongresspolitikeren Burgula Ramakrishna Rao, som satt til delstaten ble avskaffet i 1956. Etter overgangen til sivilt styre ble politiske fanger satt fri. Den militære bekjempelsen av bondeopprøret ble erstattet av mildere virkemidler, kombinert med tiltak for utvikling og utbygging av infrastruktur, ny lovgivning for leilendinger og andre tiltak inspirert av reformene kommunistene hadde satt i gang. I januar 1952 var alle tidligere ministre i fyrstestaten Hyderabad på frifot, mens Kasim Razvi og andre som hadde vært involvert i alvorlige saker, forble fengslet. Hyderabad utgjorde i Indias grunnlov av 1950 en delstat i kategori B. Grunnloven ga den seremonielle stillingen som "rajpramukh", eller guvernør, til staten Hyderabads tidligere hersker, Osman Ali Khan. Delstatsvalg. Ved det første valget til delstatens lovgivende forsamling i 1951 stilte sju nasjonale partier og sju delstatspartier til valg, i tillegg til uavhengige kandidater. Det nasjonale Kongresspartiet vant 41,2 % av stemmene og 93 av 175 mandater. Oppløsning. I 1956, da de indiske delstatene ble omgjort etter språkgrenser, ble Hyderabad delt på tre delstater: Andhra Pradesh, Mysore og Bombay. Ved senere endringer av delstatsgrensene er Hyderabads territorium fordelt på Andhra Pradesh, Karnataka og Maharashtra. Møt Kjell Finnestad & The Teddy Boys. "Møt Kjell Finnestad & The Teddy Boys" er et norsk musikkalbum. Det ble utgitt i stereo i 1969. Albumets betegnelse er Mini Troll TSLP 303. Produsenter var Svein Helge Høgberg og Lasse Hovd. Mikael Aksnes-Pehrson. Mikael Aksnes-Pehrson (født 17.januar 1998) er en norsk skuespiller og stemmeskuespiller. Mikael er best kjent for rollen som Jonas i TV-serien Lilyhammer. Han har også spilt i Les Misérables (2009) og i Postkort fra Lillebjørn (2012) på Oslo Nye Teater. Han har vært stemmeskuespiller i en rekke filmer. Bärenstein (Erzgebirge). Bärenstein er en kommune i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Kommunen hadde 2 571 innbyggere den 31. desember 2010. Your Time Hasn't Come Yet, Baby. «Your Time Hasn't Come Yet, Baby» er en amerikansk filmsang, skrevet av Joel Hirschhorn og Al Kasha. Den ble fremført av Elvis Presley i filmen "Speedway" fra 1968. Steve Grayson (Presley) sang «Your Time Hasn't Come Yet, Baby» til Ellie Esterlake (barneskuespilleren Victoria Paige Meyerink). Presley spilte den inn i MGM Sound Stage, Hollywood, 20. juni 1967. Sangen ble utgitt på LP-platen "Speedway" (RCA Victor LSP 3989 (stereo) og RCA Victor LPM 3989 (mono)) i mai 1968. MGM-produsent var Jeffrey Alexander. Norsk versjon. Lasse Hovd har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Jeg vet at din dag vil komme». Øivind Maurseth. Øivind Maurseth (født 31. januar 1928) er en norsk arkitekt fra Bergen. Maurseth har utmerket seg med store prosjekter som Bryggens Museum og SAS Royal Hotel i Bergen. Bryggens Museum mottok Betongtavlen for 1980. Maurseth er også tildelt Europa Nostras diplom. M. K. Vellodi. Mullath Kadingi Vellodi (født 1896 i Kottakkal) var en indisk statstjenestemann og den første sivile leder av delstaten Hyderabad i India. Han hadde bakgrunn fra Indian Civil Service. Vellodi ble utpekt til førsteminister i desember 1949 etter at Hyderabad et års tid hadde vært styrt av en militærguvernør som følge av Indias militære innlemmelse av den tidligere fyrstestaten. Vellodi fungerte til 1952, da en regjering ble utpekt etter at det var avholdt delstatsvalg. Han ble da etterfulgt av Burgula Ramakrishna Rao fra Kongresspartiet. Vellodi fortsatte som rådgiver for den nye regjeringen. Albert Lunde. Albert Lunde Født: 26. november 1877 i Vanse Død: 30. januar 1939, Oslo. Var en norsk predikant i hellighetsbevegelsen og forfatter som forkynnet både i USA, Norge og i store deler av Skandinavia. Han var også formann i Evangelisk Orientmisjon fra 1917 til 1937 I 1895 var han i amerika og hørte D. L. Moody tale. Lunde ble sterkt grepet av budskapet. I 1901 kom han hjem til Norge og i 1905 hadde han møter i Hausmannsgatens bedehus og i Calmeyergatens misjonshus i Kristiania. En av de mest kjente personer han omvendte var den finske presidenten Lauri Kristian Relander som han omvendte på en misjonsreise i Finland. Lunde hadde opplevd hellighetsbevegelsen i amerika og hadde blitt troende døpt, derfor var det under tvil at han fikk ha møter på bedehusene. Han inngikk en betingelse «om å ikke angripe den kjære lutherske tro». Dette var noen år før Thomas Ball Barratt kom hjem til Norge med "pinsevekkelsen". California Okie. «California Oakie» er en amerikansk countrysang, skrevet av Robert John Jones (også kjent som «Rocky Topp). En versjon med Buck Owens ble utgitt på singlen Warner Bros. 8255 18. august 1976. B-siden var «Child Support». «California Oakie» var hentet fra hans LP-plate, "Buck 'Em" (Warner Bros. BS 2952), fra 1976. Norsk versjon. Arne Riis har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Ekte Texas skreppe». Listeplasseruig. Owens' versjon lå som # 43 på Billboard Hot Country Singles-listen i 1976. Crottendorf. Crottendorf er en kommune i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Kommunen hadde 4 272 innbyggere den 31. desember 2010. Gelenau (Erzgebirge). Gelenau er en kommune i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Kommunen hadde 4 453 innbyggere den 31. desember 2010. Dvergarve. Dvergarve ("Arenaria humifusa") er en liten fjellplante i nellikfamilien. Den er en lav, flerårig urt som er 1–3 cm høy. Dvergarve vokser i små tuer med utløpere som etter hvert danner matter. Bladene er elliptiske, glatte og 3–4 mm lange. Blomstene er hvite, 5–6 mm, med blekt purpurrøde pollenknapper. Arten vokser på fuktig kalkholdig og baserik grunn. Dvergarve har en amfiatlantisk utbredelse; det vil si at den finnes i nordlige strøk på begge sider av Atlanterhavet. Arten forekommer i Canada, Grønland, Svalbard, Nord-Norge, Nord-Sverige og på Fiskerhalvøya i Russland. På det norske fastlandet er dvergarve funnet noen få steder fra Hattfjelldal til Nordkapp, og arten regnes til de nordlige unisentriske fjellplantene. Utbredelsen gjør at botanikerne har ment at dvergarve har overlevd istiden i lokale refugier. Molekylærgenetiske studier har stort sett bidratt med argumenter mot denne såkalte overvintringsteorien. I 2011 ble det likevel publisert en artikkel der det hevdes at dvergarve må ha overlevd siste istid i refugier på Øst-Grønland eller Svalbard. Garbage. Garbage er en skotsk-amerikanskt alternativ rock band. Bandet begynte i 1994 i Madison, Wisconsin av Shirley Manson (vokal, gitar), Duke Erikson (bass, gitar, keyboard, slagverk), Steve Marker (gitar, keyboard) og Butch Vig (trommer, slagverk). Burgula Ramakrishna Rao. Burgula Ramakrishna Rao (født 13. mars 1899 i Padakallu i Kalwakurthi i distriktet Mahabubnagar, død 14. september 1967) var en indisk politiker for Hyderabad State Congress og Kongresspartiet. Han var den første og siste valgte førsteminister i delstaten Hyderabad, guvernør i Kerala og Uttar Pradesh, samt medlem av Rajya Sabha. Bakgrunn. Han fikk utdannelse Fergusson College i Pune og studerte juss ved University of Bombay, der han gikk ut i 1923. Han arbeidet deretter som advokat i Hyderabad, som da var en fyrstestat. Politisk engasjement i staten Hyderabad. Rao ble på 1920-tallet med i Andrha Jana Sangh, en kulturell og sosial organisasjon for staten Hyderabads telugutalende befolkning. På 1930-tallet ble hans engasjement mer politisk. Han gikk i 1933 med i Nizam's Subjects' League, også kalt Mulki League, en organisasjon som forente hydarabadiske hinduer og muslimer i opposisjon mot innflyttere fra andre deler av India. I 1938 ble Rao en av grunnleggerne av Hyderabad State Congress (HSC), der hovedsakelig hinduer var med. HSC ble forbudt av myndighetene. Rao ble flere ganger fengslet for sin opposisjon mot nizamens styre. HSC ble tillatt i 1946, fortsatte sin kritikk av nizamens styre og kjempet for at Hyderabad skulle forenes med et selvstendig India. Rao tilhørte partiets moderate fløy. Delstatspolitiker. Etter at India innlemmet staten Hyderabad med militærmakt i 1948, ble Rao i 1950 utpekt til finans- og utdanningsminister i den første sivile regjeringen under ledelse av M. K. Vellodi. Etter det første delstatsvalget i 1951 ble han i 1952 førsteminister i delstatsregjeringen. Blant de fremste sakene hans var jordreform og dannelsen av delstaten Andhra Pradesh, som i 1956 forente Telangana med andre telugutalende områder i én territoriell enhet. Guvernør og rikspolitiker. Rao var fra 1956 til 1960 guvernør i Kerala og fra 1960 til 1962 guvernør i Uttar Pradesh. Rao ble så valgt til overhuset i Indias parlament, Rajya Sabha, der han satt fra 1962 til 1966. Huancavelica (region). Huancavelica er en region i det sentrale Peru. Den grenser til regionen Lima og Ica i vest, til Junín i nord og til Ayacucho i øst. Regionhovedstaden er Huancavelica. Politisk inndeling. Regionen er delt inn i følgende 7 provinser, som igjen er delt inn i til sammen 94 distrikter. Liv Blåvarp. Liv Blåvarp (født 19. april 1956) er en norsk kunsthåndverker og smykkedesigner, bosatt på Lena i Østre Toten. Hun arbeider særlig med store smykker, eller «halsklaver», i tre som har gitt henne et stort publikum både i Norge og utenlands. Det er sagt at «hennes organiske smykker vekker en rekke assosiasjoner til fauna og flora» Hun er utdannet fra SHKS 1983 og Royal College of Art i London 1984. Siden 1987 har hun bodd og hatt verksted i hjemkommunen på Toten, sammen med ektemannen og kollegaen Tore Gimle. Blåvarp hadde sin første separatutstilling i Kunstnerforbundet i 1988, og har siden stilt ut der i 1996, 2005 og 2011. Hun har ellers hatt separatutstillinger blant annet i Nordens hus i Reykjavik, 2003; en vandreutstilling i USA 2001-2002, Sørlandets kunstmuseum, 2001 og Røhsska museet, Göteborg, 1995. Hun har også deltatt i representative kollektivutstillinger i Europa, USA og Asia. Hun er innkjøpt av de tre norske kunstindustrimuseene, Nordnorsk kunstmuseum i Tromsø, Norsk kulturråd, Kunstindustrimuseet i København, Nationalmuseum i Stockholm, Cooper-Hewitt Museum, New York, Kunstgewerbemuseum, Berlin og flere kunstindustrimuseer i USA. Hun har mottatt Prins Eugen-medaljen 2003, Jacob-prisen fra Norsk Form 1997, Torsten og Wanja Söderbergs pris 1995, Kulturpris for Unge Kunstnere fra Foreningen Norsk Form 1990, Kunsthåndverkprisen 1989, Den Norske Hypotekforenings kulturpris 1989. MS «Skogøy» (1953). MS «Skogøy» er en kombinert passasjer- og lastebåt. Det ble konstruert av overingeniør Kåre Haug og bygd ved Drammen Slip & Verksted for Ofotens Dampskibsselskab i 1953. Skipet gikk i rute på Vestfjorden frem til 30. mars 1983, og ble så solgt til Sverige og omdøpt til «Seaside». Etter å ha ligget halvt nedsunket nær Stockholm i flere år ble hun bragt flott. «Seaside» ble slept til Norge av slepebåten SB «Hans Oscar» vinteren 2011, og forlagt på Bredalsholmen ved Kristiansand. Hun ble slept videre fra Bredalsholmen til Kjeldebotn i Ballangen av Kystvaktskipet «Barentshav», og avlevert i Kjeldebotn 17. februar 2012. I Ballangen har medlemmer av venneforeningen "Skogøys-venner" startet restaureringen. Drivdalen. Drivdalen er et dalføre i Oppdal kommune i Sør-Trøndelag. Dalen har navn etter elva Driva. E6 og Dovrebanen går parallelt med elva gjennom store deler av dalen. I Drivdalen ligger også den gamle kongeveien "Vårstigen". Den trange, øvre delen av dalen strekker seg nordover fra Dovrefjell til Oppdal, er omkranset av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark på begge sider. Ved bygda Driva vider dalen seg ut og har jordbruksområder på begge sider. Ved Auna (Oppdal sentrum) vender dalen brått mot vest, og blir etterhvert smalere og dypere. 25 kilometer vest for Oppdal ligger grensen til Sunndal kommune i Møre og Romsdal, hvorfra dalen kalles Sunndalen. Cusco (region). Cusco er en region i det sørøstlige Andes i Peru. Den grenser til Ucayali i nord, til Madre de Dios og Puno i øst, til Arequipa i sør og til Apurímac, Ayacucho og Junín i vest. Regionhovedstaden er Cusco. Politisk inndeling. Regionen er delt inn i følgende 13 provinser, som igjen er delt inn i til sammen 108 distrikter. Denise Darcel. Denise Darcel (født 8. september 1924 i Paris, Frankrike, død 23. desember 2011) var en fransk skuespiller som har opptrådt i flere Hollywood-filmer. Darcel var en kabaret-sanger i Paris etter andre verdenskrig før hun ble oppdaget av Hollywood. Denise kom til USA i 1947 og ble naturalisert amerikansk statsborger i 1952. Hennes første film-opptreden var i "Battleground" (1949). Hun dukket opp på Broadway i musikalen "Pardon Our French" i 1950. Hun gjorde sterkt inntrykk i "Tarzan and the Slave Girl" (1950) der hun spilte mot Lex Barker. Hennes mest kjente film-opptreden var i "Vera Cruz" (1954) hvor hun hadde den kvinnelige hovedrollen, og spilte mot Burt Lancaster og Gary Cooper. Darcel var gift og skilt tre ganger, og hadde to sønner, Chris og Craig. I september 2009 ble hun hedret med Cinecon Career Achievement Award, som ble presentert i Hollywood, ved en bankett holdt på Hollywood Renaissance Hotel. Hun døde i 2011 etter akutt kirurgi for å reparere en sprukket aneurisme. F. W. Murnau. Friedrich Wilhelm «F. W.» Murnau (født 28. desember 1888 i Bielefeld, død 11 mars 1931 i Santa Barbara, California) var en tysk filmregissør. Han var en av de mest inflytelsesrike ekspresjonistiske tyske stumfilmregissørene på 1920-tallet. Murnau er mest kjent for filmen Nosferatu fra 1922 som var basert på Bram Stokers roman Dracula. Han emigrerte til Hollywood i 1926 og laget filmen "Sunrise" for filmselskapet Fox i 1927 som har fått klassikerstatus. Han omkom i en bilulykke i 1931, og er gravlagt på Südwestkirchhof Stahnsdorf. I 2000 ble Murnau spilt av John Malkovich i filmen "Shadow of the Vampire", som handlet om innspillingen av Nosferatu. Syed Ahmed-el-Edroos. Syed Ahmed-el-Edroos (født 3. mars 1899, død 1962) var en offiser i staten Hyderabads hær. Han tjenestegjorde i 35 år for nizamen av fyrstestaten Hyderabad og endte som landets hærsjef. El-Edroos tilhørte en familie av innvandrere fra Hadhramaut sør på Den arabiske halvøy. Han gikk inn i hæren i Hyderabad i 1913. Under første verdenskrig tjenestegjorde han i Palestina. El-Edroos fikk sitt første befal i 1918. Han førte blant annet befal over 2nd (Nizam's Own) Hyderabad Imperial Service Lancers. Under andre verdenskrig var han i 1942 i Aden for å trene soldater. Da India invaderte Hyderabad i Operasjon Polo i september 1948 var el-Edroos generalmajor og sjef for Hyderabads hær. Etter fem dagers kamp overga han 18. september de hyderabadske styrkene til India. Han hadde deretter overoppsynet med avviklingen av Hyderabads hær og hjemsendelse av soldater som ikke var hjemmehørende i Hyderabad til forskjellige deler av India, Pakistan og Arabia. Etter at India overtok kontrollen over Hyderabad bosatte el-Edroos seg i Bangalore. I 1994 utga han sammen med L. R. Naik "Hyderabad of the "Seven Loaves". A historical account of the Asaf Jahi dynasty with an autobiographical sketch of the author, covering the events of Hyderabad's merger with the Indian Union". El-Edroos ble i 1935 utnevnt til offiser av Order of British India og i 1943 forfremmet til følgesvenn. Han hadde ærestittelen "bahadur". Hans sønn og sønnesønn var offiserer i Pakistans og Jordans forsvarstyrker. Fallrettigheter. For å utnytte kreftene i en foss må vedkommende ha fallrettigheter, som her ved fosse i Moss Fallrettigheter er en betegnelse som brukes i Norge for retten til å utnytte det fall (høydeforskjell) som finnes i en elv. Kraften som fallet gir er en ressurs og retten til å bruke denne ressursen har i lang tid vært styrt av det offentlige, i nyere tid blant annet ved konsesjonslovene av 1909. Jørgen Grann. Jørgen Grann er tekstforfatter, reklamemann, humorist, trebarnsfar og matentusiast. På Schibsted Forlag har han utgitt kokebøkene "Digg – feit i en fei", "Fast Food" og "Fôr – mat uten mor". Han var også en av flere forfattere av boken "12 måneder" på Gyldendal Forlag. Jørgen Grann er sønn av Odd Grann. Sunndalen. Sunndalen er et dalføre i Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Gjennom dalen renner elva Driva. Dalen strekker seg fra Gjøra ved fylkesgrensa mot Sør-Trøndelag, til Sunndalsøra ved Sunndalsfjorden. Dalen er en fortsettelse av Drivdalen i Sør-Trøndelag. Riksvei 70 går parallelt med elva. Dalen er omgitt av fjell på over 1850 meters høyde. Den øverste delen av dalen er relativt smal, mens den lengre vest vider seg ut. Det drives jordbruk langs hele dalføret, mest i de nedre delene. Klimarettferdighet. Klimarettferdighet er et begrep som brukes for å analysere klimaendringene utifra et etisk perspektiv. Hvordan kan man se på årsak og virkning relatert til rettferdighet, spesielt sosial rettferdighet og miljømessig rettferd? For eksempel analyseres likhet, menneskerettigheter, kollektive rettigheter og historisk ansvar realtert til klimaendringer. Sentralt for de som jobber med klimarettferd er det faktum at de som er minst ansvarlige for klimaendringene er de som opplever de største skadene av klimaendringene. Begrepet brukes også juridisk, gjennom rettferdighet i anvendelse og utvikling av lover og regler på området klimaendringer. Johan Andersson (1850–1919). Johan Andersson (i riksdagen omtalt som "Andersson i Altofta"), født 1. juli 1850 i Kärda, død 11. desember 1919 samme sted, var en svensk jordbruker og politiker. Andersson, som kom fra en husmannsfamilie, var medlem av riksdagens andre kammer for Jönköpings läns västra valkrets fra 1912 til nyvalget i 1914, samt fra 25. januar 1915 til 1917. Som kandidat for frisinnade landsföreningen tilhørte han Liberala samlingspartiet. Tommy Karlsen Sandum. Tommy Karlsen Sandum (født 9. juni 1975) er en norsk skuespiller. Han er best kjent for rollen som Proffen i filmene om Pelle og Proffen og som Arne i TV-serien Lilyhammer. Henri-Georges Clouzot. Henri-Georges Clouzot (født 18. august 1907 - død 12. januar 1977) var en fransk filmregisør, manusforfatter og filmprodusent. Han er mest kjent for sine thrillere innspilt på 1950-tallet. Blant hans mest kjente filmer er "Fryktens lønn" ("Le Salaire de la peur") fra 1953 og "Det onde spill" ("Les diaboliques") fra 1955. Hans dokumentarfilm "Mysteriet Picasso" er utropt til nasjonalt kulturminne av den franske stat. Mildenau. Mildenau er en kommune i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Kommunen hadde 3 585 innbyggere den 31. desember 2010. Sarke. Sarke er et norsk metalband fra Oslo, og ble startet i 2008. Bandet inneholder Ted Skjellum, fra det legendariske black metal bandet Darkthrone. Adam Elliot. Adam Elliot (født 2. januar 1972) er en en australsk animasjonsfilmskaper og regissør. Han vant Oscar for "Harvie Krumpet" i 2004 og har hatt suksess med den animerte spillefilmen "Mary og Max" fra 2010. Elliot har studio i Melbourne i Australia. Raschau-Markersbach. Raschau-Markersbach er en kommune i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Kommunen hadde 5 587 innbyggere den 31. desember 2010. Lisbon Lions. Lisbon Lions minnes 40 år etter The Lisbon Lions («Løvene fra Lisboa») er det kallenavnet som ble gitt til det Celtic-laget som vant Europacupen på Estádio Nacional i Lisboa, Portugal 25. mai 1967, da de slo Internazionale fra Milano 2–1. Celtic var det første britiske laget som vant en europacup, og til nå den eneste skotske klubben som har nådd finalen i en europeisk turnering som de i tillegg vant. Klubben er i tillegg den ene av to klubber totalt som har vunnet et europeisk trofe med et lag bestående utelukkende av spillere fra klubbens hjemland. Alle spillerne på Celtic var født innenfor en radius på under 50 km (30 miles) fra Celtic Park i Glasgow. Celtics spillestil var det motsatte av den effektive defensive spillestilen til Inter. Jimmy Johnstone skal ha beskrevet sitt lags spillestil «som nederlenderne i høyt tempo». Alessandro Mazzola åpnet scoringene da han satte inn en straffe allerede etter 7 minutter, etter at Jim Craig hadde lagt ned Renato Cappellini. Italienerne trakk seg da tilbake på banen i sitt kjente 11-manns forsvar. Inter fikk deretter ikke et eneste hjørnespark og hadde bare to skudd på mål. Celtic hadde to skudd i tverrliggeren og tilsammen 39n avslutninger, hvorav 13 ble reddet av den italienske keeperen Giuliano Sarti, 7 ble blokkert og bare 19 var utenfor mål. Craig gjorde opp for straffen han hadde laget tidlig i kampen da han i det 63 minutt la pasningen til Tommy Gemmell som laget Celtics utligning. I det 83. minutt fikk Gemmell nok rom til å spille ballen til Bobby Murdoch som skjøt et langskudd som Steve Chalmers styrte videre i mål. Lagoppstilling. NB: Reservekeeper var eneste tillatte innbytter på den tiden. Nomvula. "Nomvula" er det andre musikkalbumet til den sørafrikanske afro-fusion-gruppa Freshlyground. Det blei utgitt 10. juli 2004, og solgte til dobbel platinum i Sør-Afrika. Mye av suksessen var på grunn av singelen «Doo Be Doo», som blei mye spilt på radio (og seinere covra på indonesisk av den indonesiske artisten Gita Gutawa). Andre populære singler fra albumet var «I'd Like», «Zithande» og «Things Have Changed». Fujiyoshida. Fujiyoshida er en by på Honshu i Japan. Byen ligger i prefekturet Yamanashi like nord for Fuji-san og er utgangspunkt for turer dit. Byen hadde innbyggere den 1. oktober 2009 på 121,83 km². Fujiyoshida fikk byrettigheter 20. mars 1951. Den er sentrum i et område som kalles Fujigoko (Fujis fem sjøer). Joyanto Nath Chaudhuri. Joyanto Nath Chaudhuri (født 10. juni 1908, død 6. april 1983) var en indisk general. Han var militærguvernør i Hyderabad fra 1948 til 1949 og sjef for hærstaben fra 1962 til 1966. Chaudhuri begynte i 1926 sin offisersutdannelse ved Royal Military College ved Sandhurst. I 1947 studerte han ved Imperial Defence College i Storbritannia. I 1928 ble han offiser i den indiske hær. I andre verdenskrig tjenestegjorde han i Sudan, Eritrea, Etiopia og andre steder i Afrika. Tre ganger ble Chaudhuri Mentioned in Despatches. Etter å ha tjenestegjort ved British Staff College i Quetta ledet han i 1941 et regiment i Indian Armoured Corps under kampene i Burma. Etter verdenskrigen tjenestegjorde han blant annet i Malaya. Han ble forfremmet til generalmajor i 1947 og fikk i mai 1948 befal over 1st Armoured Division. Denne avdelingen deltok i september 1948 i Operasjon Polo, Indias invasjon av fyrstestaten Hyderabad. Chaudhuri ledet de indiske styrkene i denne krigen. Han var deretter militærguvernør i Hyderabad til desember 1949. Etter dette hadde han flere sentrale stillinger i det indiske forsvaret. Han ble forfremmet til general i 1962 og ble 19. november generalstabssjef for Indias hær, en stilling han hadde til han ble pensjonist i 1966. Etter å ha avsluttet sin militære karriere, ble Chaudhuri utnevnt til Indias høykommissær i Canada. Chaudhuri mottok Padma Vibhushan og var offiser av Order of the British Empire. Fredrik Fernando. Fredrik Fernando Nilsen også kjent som Frik Fernando, (født 28. september 1983) er en norsk musiker, låtskriver og keyboardist. Han er kjent som tidligere keyboardist i bandet Pegasus fra 2006 til 2008. Sammen med bandet gjorde han stor suksess med låten "«Kine»" i 2007. Han er i dag frilans musiker og spiller i Fernando feat Martens. Bobby Bare jr.. Bobby Bare jr. (født 28. juni 1968 i Nashville i Tennessee) er en amerikansk musiker. Han er sønn av Country-sangeren Bobby Bare. Gjøra. Gjøra er ei bygd i Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Den ligger lengst øst i Sunndalen, ved samløpet mellom Driva og sideelva Grøvu. Fem kilometer sør for bygda ligger det kjente Jenstadjuvet, hvor fire elver møtes. Riksvei 70 passerer gjennom bygda. Stuttsmåarve. Stuttsmåarve er en liten fjellplante i nellikfamilien. Den er en lav, flerårig urt som vokser i små tuer bygget opp av flere bladrosetter. Den blir sjelden høyere enn 3 cm. Bladene er spisse og glatte. Den ligner på slektningen jøkularve, men kan skilles på at blomstene som regel er femtallige. Arten vokser på fuktig berg og grus, ofte ved snøfonner, på kalkholdig grunn. Stuttsmåarve har en amfiatlantisk utbredelse; det vil si at den finnes i nordlige strøk på begge sider av Atlanterhavet. Arten forekommer i Canada og på Vest-Grønland, ett sted på Øst-Grønland, Island, Jan Mayen, Svalbard, Norge og Nord-Sverige. På det norske fastlandet opptrer stuttsmåarve som en bisentrisk fjellplante. Arten har et sørlig utbredelsesområde i Jotunheimen, Dovrefjell og Trollheimen, og et nordlig utbredelsesområde fra Saltdal til Nordkapp. De fleste funnene i Nord-Norge er gjort i Troms. Utbredelsen gjør at botanikerne har ment at stuttsmåarve har overlevd istiden i lokale refugier. Molekylærgenetiske studier har stort sett bidratt med argumenter mot denne såkalte overvintringsteorien. I 2011 ble det likevel publisert en artikkel der det hevdes at stuttsmåarve må ha overlevd siste istid i refugier et sted i det sørlige Skandinavia. Håkon Aarøen. Håkon Brekke Aarøen (født 24. november 1982) er en norsk musiker, pianist og trommeslager. Han er kjent som tidligere trommeslager i dansebandet Pegasus fra 2006 til 2007 han ble erstattet av Stefan Spång. Han er i dag lydtekniker i NRK, jobber med underholdning, sport og musikkopptak. Er utdannet programingeniør med master i flerkamerateknikk fra Høgskolen i Lillehammer, samt en bachelor i musikkteknologi fra UiO. Driva (bygd). Driva er ei bygd i Oppdal kommune i Sør-Trøndelag. Den ligger øst for elva Driva, og 6 km sørvest for kommunesenteret Oppdal. E6 passerer gjennom bygda. Driva (Jølster). Driva er ei elv i Jølster kommune i Sogn og Fjordane. Den er ei sideelv til Stardalselva, som den løper sammen med 2 kilometer nordvest for Fonn og 10 km øst for Klakegg. Driva har utspring fra Storevatnet mellom Oldedalen og Stardalen. Endolitt. Endolitter er organismer, ofte ekstremofile, som lever i for eksempel stein eller korall. Endolitter har blitt funnet på havdyp så store som tre kilometer, men også i overflatesteiner i ekstremt tørre og kalde områder, som i Antarktis.. Halofil. a> er et eksempel på habitat hvor man finner halofiler. Halofiler er organismer som er i stand til å overleve og trives i miljø med svært høy salinitet. De fleste av de vokser svært sakte eller ikke i det hele ved lave elektrolyttkonsentrasjoner. Ulike forfattere opererer med ulike definisjoner på hva en halofil er, men det vanligste er at organismen trenger et saltinnhold fra 0,5 M og oppover i miljøet sitt for å kunne vokse og formere seg. Eksempler på habitat hvor det finnes halofiler kan være Dødehavet, Store Saltsjø ved Salt Lake City og Owens Lake i California. De fleste halofiler er arker, men det finnes også noen bakterier som trives i slike miljøer. Bill Hader. William Hader (født 7. juni 1978 i Tulsa i Oklahoma) er en amerikansk skuespiller, komiker, produsent og forfatter, mest kjent som en fast del av komikerne bak TV-showet "Saturday Night Live", men har også hatt en rekke mindre roller i filmer som "Superbad", "Hot Rod", "Tropic Thunder", "Adventureland", "Paul", "Dumpet av Sarah Marshall" og "Natt på museet 2". I've Been Around. «I've Been Around» er en amerikansk sang, skrevet av Fats Domino. Domino spilte den selv inn. «I've Been Around» ble utgitt på singlen Imperial X5629 i 1959. A-siden var «Be My Guest». Coverversjoner. The Animals. Utgitt på EP-platen "The Animals" (Columbia SEG 8400) i Storbritannia i mars 1965. Norsk versjon. Viggo Sandvik Hansen og Eldar Vågan har skrevet en norsk tekst. Den bærer tittelen «Jaha, jaha-ha-ha». Listeplasseringer. Mens «Be My Guest» lå som høyest på en åttendeplass på Billboard Hot 100-listen gjorde «I've Been Around» det bra på listene på egen hånd. Den lå som høyest på en 19. plass på Billboard Hot R&B Sides-listen og nådde en 33. plass på Billboard Hot 100-listen Vegard Venli. Vegard Førland Venli (født 7. oktober 1986) er en norsk journalist og gitarist. Han spilte i dansebandet Pegasus fra 2006 til 2008. Sammen med bandet gjorde han det bra på diverse salgslister i 2007 med låten "«Kine»". Han spiller i dag i bandet The Session. Stevie Chalmers. Thomas Stephen Chalmers (født 26. desember 1936 i Garngad i Glasgow) er en tidligere skotsk fotballspiller som særlig er kjent for å ha ladet en avgjørende målet for Celtic på det såkalte «Lisbon Lions» i Europacupen på Estádio Nacional i Lisboa, Portugal 25. mai 1967, da Celtic slo Internazionale fra Milano 2–1. Chalmers spilte i 13 sesonger for Celtic mellom februar 1959 og september 1971, og var med på 6 seriemesterskap, 3 Scottish Cup og 5 ligacuper, i tillegg til hans deltakelse på Lisbon Lions. Etter å ha forlatt Celtic Park, hadde han den kort deltakelse på Greenock Morton og Partick Thistle før han la opp i 1975. Blackout (film fra 1986). "Blackout" er en norsk thriller fra 1986, regissert av Erik Gustavson. Filmen handler om eks-privatdetektiven Werner, spilt av Henrik Scheele og er en norsk kriminalfilm i film noir-tradisjonen. Filmen er også omtalt som en melankolsk thriller. Liste over statsledere i 2012. Eksterne lenker. 2012 Peder Harboe Hertzberg. Peder Harboe Hertzberg (født 4. juli 1728, død 1. januar 1802) var en norsk prest, mest kjent for sin innsats som folkeopplyser i forbindelse med innføring av potetdyrking i Norge. Han var far til Nils Hertzberg, også prest og representant ved det overordentlige Storting i 1814. Stefan Spång. Stefan Åke Spång (født 30. januar 1965) er en svensk musiker og trommeslager. Han var trommeslager for Pegasus etter at Håkon Aarøen hadde slutta. Han var med fra 2007 til 2008. Han deltok på albumet "Vingeslag". Han spiller i dag i rockebandet Bada Byng Crew. Deng Nan. Deng Nan (forenklet kinesisk: 邓楠, tradisjonell kinesisk: 鄧楠, pinyin: "Dèng Nán", født i oktober 1945 i Guang'an i provinsen Sichuan i Kina) er en kinesisk rikspolitiker. Hun er annen datter av Kinas tidligere leder Deng Xiaoping og hans tredje hustru Zhuo Lin. Hun var viseminisater for Folkerepublikken Kinas stalige kommisjon for vitenskap og teknologi fra 1998 til 2004. Rigmor Nicolowna Wiers-Jenssen. Rigmor Nicolowna Wiers-Jenssen (født 8. januar 1874 i Arendal, død 30. januar 1934) var en norsk forfatter som publiserte under psevdonymet "Amalie Pettersen f. Schwanenflügel". Hennes genre var humoristiske fortellinger. Foruten en serie bøker som forega å være Amalie Pettersens selvbiografiske beretninger, skrev hun også kortere historier. Hun hadde blant annet bidrag på trykk i flere årganger av årbøkene Humør. I 1923 utga forlaget hennes debutboken "Pettersens" i en såkalt «Jubeludgave i anledning af forfatterindens 50 aars fødselsdag», med illustrasjoner av Arnold Thornam. Hun var datter av kjøpmann Henrik Gustav Danielsen og Otilia Dedekam Hald. Den 9. oktober 1894 giftet hun seg med teatermannen og forfatteren Hans Wiers-Jenssen. Ekteskapet ble inngått i Arendal. Sammen fikk de sønnen Johan Henrik Wiers-Jenssen (1897–1951). Breitenbrunn (Erzgebirge). Breitenbrunn er en kommune i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Kommunen hadde 5 935 innbyggere den 31. desember 2010. Kenneth Wold. Kenneth Wold (født 13. februar 1983) er en norsk fotballtrener som har trent blant annet Manglerud Star Toppfotball og Linderud-Grei Toppfotball. Personlige liv. Kenneth er vokst opp på Haugerud i Groruddalen. Karriere. Wold startet sin trener karriere i Oppsal som trener på junior- og aldersbestemte lag før han gikk til Manglerud Star Toppfotball i 2006 som assistent for damelaget der i 1. divisjon. Fra 2007 – 2009 hadde han roller rundt lagets herre lag i 2. divisjon. I 2010 tok han over som hovedtrener for damelaget til Manglerud i 1. divisjon og ledet dem til en 6. plass på tabellen. Manglerud Star Toppfotball gikk konkurs i mars 2011 og Wold tok over Linderud-Grei Toppfotball 1. juni 2011. Kenneth Wold har hovedansvar for LGT sesongen 2012 i 1. divisjon. Fredrik Bødtker. Fredrik Bødtker (født i 1869, død i 1931) var en norsk kunstner og illustratør. Han illustrerte blant annet den humoristiske og tildels satiriske boken "Ny ABC med hane for alle snille og voksne børn" av forfatterekteparet Clara Thue Ebbell og Bendix Joachim Ebbell. Bendix Joachim Ebbell. Bendix Joachim Ebbell (født i 1869 i Christiania, død i 1937) var en norsk forfatter. Bendix Joachim Ebbell utga bøker og kortere historier både under eget navn og under psevdonymene "Sahib" og "Bob". Som Sahib publiserte han både bøker og bidrag til antologier og tidsskrifter. Han var blant annet bidragsyter til flere årganger av årboken Humør. Dessuten førte han i pennen noen av avsnittene i et verk om Grimstad bys historie, som ble utgitt i 1928. Han var gift med forfatteren Clara Thue Ebbell, som var født i Grimstad. Sammen med henne utga han i 1904 den humoristiske og til dels satiriske "Ny ABC med hane for alle snille og voksne børn ved Sahib og Puk". "Puk" var Clara T. Ebbells forfatterpsevdonym. «Her hjemmefra skulde de ta med dampbåten vestover til Kristiansand, og dernæst med jernbanen op Setesdal, og så skulde de dra videre til fots. Først opover til der hvor de skulde ta innpå fjellet, og så var det å vandre frem til Bjørnevasshytta, videre ned til Skafså i Telemark, og ned til Dalen ved Bandak. Og så med dampbåt vannene og slusene til Skien. Og derfra sjøveien hjem.» Bendix J. Ebbells bøker ble ofte trykket i mange opplag. Så sent som i 1975 utga Ansgar Forlag "Vi på løkka. Guttefortellinger" på nytt. Underholdning for voksne. Han skrev også enkelte avsnitt av Grimstad bys historie (1928). Rodney «Gipsy» Smith. Rodney «Gipsy» Smith (født 31. mars 1860, død 4. august 1947) var en britisk evangelist som i over 70 år dro rundt på vekkelsesturneer i USA og Storbritannia. Han var en av de første som sluttet seg til Frelsesarmeen. Rodney Smith vokste opp fullstendig uten skolegang, i en fattig men kjærlig familie som livnærte seg ved å selge kurver, klesklyper og gjenstander tilvirket av tinn. Han tilhørte Romfolket, og mistet tidlig sin mor i kopper. Faren Cornelius Smith havnet til stadighet i fengsel for ulike lovbrudd. Men under ett av disse fengselsoppholdene gjorde fengelsprestens forkynnelse inntrykk på ham, og Cornelius og brødrene hans omvendte seg en tid etter på et vekkelsesmøte. Disse "omvendte sigøynerne" ("The Converted Gypsies") ble et begrep og et fenomen, og fra 1873 av var de engasjert i en rekke evangelistiske kampanjer. Rodney Smith selv var 16 år da han omvendte seg i 1876. Han lærte seg på egen hånd å lese og skrive, og begynte å holde prekener. Når han møtte folk sang han ofte salmer for dem, og han ble kjent som "den syngende sigøynergutten" ("the singing gypsy boy"). I 1877, da han var 17 år gammel, sa Rodney Smith ja til å bli evangelist for William Booth, som få år tidligere hadde etablert den menigheten som fra 1878 av skulle bli hetende Frelsesarmeen. Han tjente Booth og hans menighet i seks år, men i 1882 mottok Rodney og hans kone i strid med Frelsesarmeens reglement noen gaver som førte til at de ble ekskludert fra menigheten. Rodney Smith fortsatte imidlertid som metodist-forkynner, og holdt vekkelsesmøter både i Storbritannia og USA. På begge sider av Atlanteren oppsøkte han flittig sigøynerleire på sine vekkelsesturneer, og han brøt ofte og gjerne ut i spontan salmesang for å fremme sitt budskap. Under første verdenskrig tjente han som predikant for de britiske militære troppene i Frankrike, og var ofte langt fremme ved frontlinjen. Denne krigstjenesten førte til at kong Georg VI utnevnte ham til ridder av Order of the British Empire. Den norske forfatteren Clara Thue Ebbell utga i 1937 boken "Sigøyneren Gipsy Smith" om evangelistens liv og virke. Battambang. Battambang (khmer: បាត់ដំបង) er en by vest i Kambodsja. Den ligger langs elva Sangker og er hovedstad i provinsen Battambang. Nærheten til Thailand gjør den til en viktig by økonomisk, og en av hovedveiene mellom Phnom Penh og Thailand, riksvei 5 går gjennom byen. Byen har også en flyplass, som riktignok ikke er i drift, og er knyttet til jernbanenettet. Historie. Byen og provinsen var underlagt Thailand på 1800-tallet, men etter press fra Frankrike ble den tilbakeført til Kambodsja i 1907. Under Lon Nols regime (1970–1975) økte befolkningen betraktelig, men da Røde Khmer overtok makten i landet i 1975 ble Battambang som de fleste andre urbane områder i Kambodsja tømt for mennesker. Selv etter Demokratisk Kampucheas fall i 1979 var Røde Khmers innflytelse sterk i et tiår framover, men byen har vokst kraftig og er i dag en av de største i Kambodsja. Kampong Chhnang. Kampong Chhnang er hovedstad i provinsen Kampong Chhnang i Kambodsja. Byen ligger langs elva Tonle Sap og er en av de viktigste fiskehavnene i landet. Langs elva ligger det også hus på stylter og flytende markeder som selger keramikk fra de omkringliggende landsbyene. Byen ligger langs riksvei 5, og er knyttet til resten av landet med jernbane og en flyplass med innenrikstrafikk. Edward Duyker. Edward Duyker (født 21. mars 1955 i Melbourne i Victoria) er en australsk forfatter og historiker. Han er sønn av Herman Duyker (Duijker) og Maryse Commins. Hans far er nederlandsk, hans mor er fra Mauritius. Duyker studerte ved La Trobe University og University of Melbourne (Ph.D., 1981). Duyker har skrevet om den svenske botanikeren Daniel Solander, som var med på James Cooks første ekspedisjon mellom 1768 og 1771. Han har også skrevet biografier om Marc-Joseph Marion du Fresne, Jacques Julien Houtou de Labillardière og François Peron. Med sin mor oversatte han tidsskriftet av den franske oppdageren Bruni d'Entrecasteaux.Han ble i 2007 medlem av «Australian Academy of Humaniora» og deretter i 2009 «Honorary» professor ved Australian Catholic University. Utmerkelser og dekorasjoner. 90px From a Jack to a King. «From a Jack to a King» er en amerikansk country-sang, skrevet av Ned Miller. Den var opprinnelig en crossoverhit for ham. Miller skrev også «Dark Moon», «A Falling Star» og flere andre countrysanger. Britiske Les Carle with accompaniment directed by James Wright gjorde en coverversjon. Den ble utgitt på singlen Embassy WB 557 i Storbritannia i mars 1963. Elvis Presley spilte inn sangen i American Sound Studio i Memphis, Tennessee, 21. januar 1969. Hans versjon ble utgitt på den doble LP-platen "From Memphis to Vegas/From Vegas to Memphis" (RCA Victor LSP-6020) 14. oktober 1969. Produsenter var Felton Jarvis og Chips Moman. Countryartist Ricky Van Shelton gjorde en coverversjon i 1988. Den ble Sheltons femte # 1-sang på Billboard Hot Country Singles-listen Ned Millers versjon. Originalversjonen ble spilt inn av Ned Miller fra Rains (i nærheten av Vernal) i Utah. Den ble spilt inn for plateselskapet Fabor, men utgitt på singlen Dot 45-15601 i juni 1957. Produsent var Jack Fabor. B-siden var «Parade of Broken Hearts». Neds versjon var ikke suksessfull før han overtalte Fabor til å gjenutgi den fem år senere. Etter gjenutgivelsen på singlen Fabor 114 i september 1962 ble sangen en crossoverhit og plasserte seg på Top Ten på de amerikanske "Billboard" country- (# 2), pop- (#6) og adult contemporary-listene (# 3). I tillegg lå Millers versjon som høyest på en andreplass på den britiske singlelisten. Dessuten var "From a Jack to a King" den sjette mest spilte singlen i Storbritannia i 1963. «From a Jack to a King» ble også utgitt på LP-platen med samme tittel (Fabor FLP 1001) i 1963. Millers suksess på listene ble imidlertid begrenset etter den sangen og i 1970-årene stoppet han fullstendig å spille inn plater. Ricky Van Sheltons versjon. Country artist Ricky Van Shelton inn sin versjon av «From a Jack to a King» 19. januar 1988. Den ble utgitt på singlen Columbia 38-08529 24. desember 1988. B-siden var «The Picture». «From a Jack to a King» var hentet fra LP-platen "Loving Proof" (Columbia FC 44221). Den ble utgitt i 1988. Sheltons versjon ble hans femte sammenhengende # 1-sang på Billboard Hot Country Singles-listen. Norsk versjon. Lasse Hovd har skrevet en norsk versjon. Den bærer tittelen «Jeg har trumfen på hånd». Christian Ihlen. Christian Ihlen (født 23. desember 1868 i Holmestrand, død 19. juni 1958 i Oslo) var en prisbelønt professor i teologi. Han var sønn av reder i Holmestrand. Etter examen artium 1886 ved Drammen latinskole ble han cand.theol. 1892. Han gikk inn i i Høyre og ble innsatt som politisk folketaler 1893–94. Året efter var han redaktør Drammens Tidende. Fra 1895 var han stipendiat ved Det teologiske fakultet (UiO) der han i 1903 var en av søkerne som tapte for Johannes Ording i den såkalte «professorstriden» om å overta professoratet etter avdøde Fredrik Petersen. Ihlen fikk sin dr.theol. i 1906, og umiddelbar tilsettelse som professor i systematisk teologi ved Det Kongelige Frederiks Universitet hvorfra han ga seg i 1948. Samtidig var han sekretær og formann i Den norske Israelsmisjon 1908–1948 og redaktør for "Misjonsblad for Israel" 1908–56. For Luthersk Kirketidende var han medredaktør 1911–18. Tinglysningsretten. Tinglysningsretten er en domstol som har ansvaret for tinglysningen i Danmark. Domstolen er beliggende i Hobro. Domstolen ble opprettet 1. januar 2007 som følge av domstolsreformen. I september 2009 overtok Tinglysningsretten tinglysningsoppgavene fra byrettene, og overgikk ved samme anledning til full digital saksbehandling. Den 21. mars 2011 overgikk "Andelsboligbogen" og "Personbogen" til digital form. Sø- og Handelsretten. Sø- og Handelsretten er en domstol i København som behandler handelssaker og sjøsaker. Det er borgerlige saker, som krever behandling av sakkyndige. Sø- og Handelsretten består av en president, to visepresidenter, to dommere og et antall sakkyndige. I saker vedrørende sjøulykker er det ved denne domstolen mannskapet fra det pågjeldende skip skal avgi sjøforklaring, hvis ikke en annen byrett har den stedlige kompetanse. Anantnag (distrikt). Anantnag er et distrikt i den indiske delstaten Jammu og Kashmir. Distriktets hovedstad er Anantnag. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 20111. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter var 795. Baramulla (distrikt). Baramulla (gujari/kashmiri: बारामूला ज़िला (devanagari), بارامولا ضلع (nastaliqskrift); punjabi: ਬਾਰਾਮੂਲਾ ਜ਼ਿਲਾ) er et distrikt i den indiske delstaten Jammu og Kashmir. Distriktets hovedstad er Baramulla. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter var 866. Procesbevillingsnævnet. Procesbevillingsnævnet er en dansk nevnd som avgjør hvorvidt rettssaker kan ankes ut over de alminnelige ankemuligheter som opprisses i Retsplejeloven. Nevnden består av en høyesterettsdommer, en landsdommer, en byretsdommer, en advokat og en jurist fra et av Danmarks universiteter. Arya Samaj. Arya Sama er en hinduistisk reformbevegelse stiftet av Dayananda Saraswati i 1875. Bevegelsen søker på grunnlag av vedaene å fremme en hinduisme fri for utenforstående innflytelse. Den vektla også gjenomvendelse som svar på kristen, muslimsk og sikhistisk misjonsaktivitet. Arya Sama var fra starten basert i Lahore i Punjab, men spredte sine aktiviteter til andre deler av India, blant annet ved å etablere skoler. Bevegelsen eksisterer fortsatt. Domstolsstyrelsen. Domstolsstyrelsen ivaretar den praktiske administrasjonen av Danmarks domstolers virksomhet, innenfor nærmere avgrensede områder: Rettens bevillinger, personale-, bygnings-, inventar og IT-administrasjonen. Selvom styrelsen hører til under Justitsministeriets organisasjon, arbeider den helt uavhengig av ministeriet. Således er det ikke nødvendig at ministeriet høres før styrelsen treffer en beslutning, liksom en beslutning truffet av styrelsen ikke kan endres av ministeriet. Styrelsen har en bestyrelse og en daglig ledelse. Bestyrelsen består av 11 personer, hvorav én er høyesterettsdommer, to er landsdommere, to er byrettsdommere, én representerer det øvrige juridiske personale ved domstolene, to representerer det administrative personale ved domstolene, én er advokat og to er medlemmer med særlig ledelsesmessig og samfunnsmessig innsikt. Den daglige ledelse ivaretas av en direktør og dennes stab, som ansettes og avskjediges av bestyrelsen. I'm My Own Grandpa. «I'm My Own Grandpa» (Noen ganger fremført som «I'm My Own Grandpaw») er en amerikansk noveltysang, skrevet av Dwight Latham og Moe Jaffe. Den ble fremført av Lonzo and Oscar i 1947. Sangen handler om en mann som, gjennom en usannsynlig (men lovlig) kombinasjon av ekteskaper, blir stefar til sin egen stemor. Det vil si: Ved å stilltiende droppe "ste"-moderatorene blir han sin egen bestefar. I 1930-årene hadde Latham ei gruppe, The Jesters, på radio: Deres spesialiteter var biter av talt humor og noveltysanger. Mens han leste en bok om Mark Twains anekdoter fant han et avsnitt, hvor Twain beviste at det ville være mulig for en mann å bli sin egen bestefar. I 1947 utvidet Latham og Jaffe idéen til en sang, som ble en hit for Lonzo and Oscar. Geneologi. I sangen gifter fortelleren seg med en enke som har en voksen datter. Deretter gifter hans far seg med enkens datter. Dette skaper en komisk forvirring av relasjoner gjennom en blanding av blod og ekteskap. For eksempel er fortellerens far nå også hans stesvigersønn. Situasjonen blir ytterligere komplisert når begge parene får barn. Selv om sangen fortsetter å nevne at både fortellerens hustru og stedatter fikk barn med fortelleren og hans far, blir fortelleren faktisk «sin egen bestefar» med en gang hans far gifter seg med kvinnens datter. Hendelse fra det virkelige liv. Et bevis på at en mann kan være sin egen bestefar. Det var en enke og hennes svigerdatter og en mann og hans sønn. Enken giftet seg med sønnen og datteren med den gamle mannen. Enken ble derfor moren til sin ektemannns far følgelig bestemoren til sin egen ektemann. De fikk en sønn, som hun var oldemoren til. Nå, som sønnen til en oldemor enten må være en bestefar eller grandonkel, var denne gutten derfor sin egen bestefar. N. B. Dette var faktisk tilfellet med en gutt på en skole i Norwich. Skjønt ikke ofte inntreffer situasjoner slik som dette av og til i virkeligheten. Ett kjendiseksempel er Bill Wyman og Mandy Smith-affæren, som innbefattet hans sønn og hennes mor. Situasjonen er innbefattet i et [set] av problemer [attributed] til Alcuin av York og også i den siste historien i Baital Pachisi; the question asks to describe the relationship of the children to each other. Alcuin's solution is that the children are simultaneously uncle and nephew to each other; he does not draw attention to the relationships of the other characters. Københavns Byret. Københavns Byret er Danmarks største byrett og domstol for Københavns rettskrets. Den har sete i Domhuset på Nytorv. Domhuset ble bygget i 1815 (arkitekt C.F. Hansen) som byens rådhus; etter ibruktakningen av det nåværende København rådhus anvendes bygningen alene av byretten. Over inngangen til bygningen står de bevingede innledningsord fra Jyske Lov "Med lov skal man land bygge". Historie. Så vidt vites har området omkring Gammeltorv og Nytorv alltid vært hjemsted for den dømmende makt i byen. Således er byretten sammen med blant annet universitetet og en rekke kirker noen av de få institusjoner som alltid har vært plassert samme sted gjennom århundrene. Rettens historie. I middelalderen hadde man et byting hvor sakerne ble avgjort av byfogden. Tingets avgørelse kunne så ankes til rådstueretten, som dels besto av borgermestre og rådmenn fra magistraten. Utviklingen av domstolenes organisering forløp annerledes i København enn i resten av Danmark. Byen var landets mest betydningsfulle – ikke minst i kraft av hjemstedet for kongen. Således fikk byen, etter eneveldets innførelse, sin første politimester i 1682 samtidig med opprettelsen av to nye domstoler: Hofretten og borgretten. Disse erstattet den hittidige gårdsretten på Københavns Slot. De to nye domstolene skulle dømme i saker med kongens ansatte og senere de fleste av byens rangspersoner. Fire år senere i 1686 ble det opprettet en særlig undersøkelsesrett som skulle behandle saker om tyveri og heleri. Like etter århundreskiftet ble det i 1701 opprettet en politirett for de minste straffesakene. Ved siden av disse «offentlige» domstolene fantes det andre typer av domstoler. Eksempelvis hadde kirken, og senere universitetet, en tamperrett, som tok seg av ekteskapssaker. Dette betød at rettssystemet var temmelig innviklet, hvilket også ble tydeliggjort av at dommerne hadde vidt forskjellige bakgrunner og var uten juridisk utdannelse. Dette ble det demmet opp for da man i 1736 innførte den juridiske embedseksamen. Alle disse domstolene ble i 1771 samlet av Johann Friedrich Struensee til Hof- og Stadsretten, som skulle behandle alle sivile saker og straffesaker mellom Københavns innbyggere. Moderniteten ble likeledes understreket ved at man i 1790 kun hadde én enkelt dommer uten juridisk embedseksamen. I 1805 ble rådstuerettene og de gamle landsting nedlagt med innførelsen av to landsoverretter plassert i henholdsvis Viborg og København. For hovedstadens vedkommende ble landsoverretten lagt sammen med byretten, så man hadde Den Kongelige Landsoverret samt Hof- og Statsret i København. Dette gav retten status av første instans for samtlige sivile saker og med direkte anke til Højesteret. Straffesakene ble dog utskilt 40 år senere til Kriminal- og Politiretten i København, som dog også hadde direkte anke til Højesteret. Denne ordningen fungerte frem til 1919 med vedtagelsen av Retsplejeloven med det nåværende system hvor landsoverretten ble selvstending (Østre Landsret) og Københavns Byret ble videreført fra de to hittige byretter. I dag. I dag er Københavns Byret landets største og betjener pr. 1. november 2007 med sine 57 jurister (herav 42 dommere) og ca. 150 ikke-jurister en stor del av Københavns Kommune og Dragør og Tårnby kommuner fra rettslokaler fordelt på flere adresser. Samlet betjenes ca. 400.000 innbyggere i nevnte kommuner. Sivile saker og straffesaker gjennomføres fra rettslokaler beliggende i Domhuset på Nytorv og fra rettslokaler beliggende i Slutterigade og på Rådhuspladsen. Skiftesaker, notarialforretninger, fogd- og tinglysningssaker behandles i Hestemøllestræde 4–6. Grundlovsforhør behandles i Københavns Byrets avdeling for Grundlovsforhør («Dommervakten») på Københavns politigård. Kupwara (distrikt). Kupwara er et distrikt i den indiske delstaten Jammu og Kashmir. Distriktets hovedstad er Kupwara. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter var 854. Badgam (distrikt). Badgam er et distrikt i den indiske delstaten Jammu og Kashmir. Distriktets hovedstad er Badgam. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter var 832. Travers (jernbane). En travers i et jernbanemuseum i England. En travers, også kalt "skyvebro", en innretning i sporet som kan forflytte lokomotiver og annet skinnegående materiell sideveis mellom ulike parallelle spor. Traverser finnes på enkelte store lokomotivstasjoner og i jernbaneverksteder. Tidligere ble lokomotivstaller ofte bygget i ringform rundt en svingskive, disse har i dag stort sett blitt avløst av firkantede lokomotivstaller med travers, disse trenger mindre plass. Rajouri (distrikt). Rajouri er et distrikt i den indiske delstaten Jammu og Kashmir. Distriktets hovedstad er Rajouri. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 837. Travers (fjellsport). Kjente eksempler på det siste er Torfinnstraversen, Skagastølstraversen og Styggedalstraversen, alle i Jotunheimen. Akhil Bharatiya Hindu Mahasabha. Akhil Bharatiya Hindu Mahasabha også kjent som Hindu Mahasabha og All-India Hindu Mahasabha var et indisk hindunasjonalistisk politisk parti grunnlagt i 1915. Det var en konkurrent til det sekulære Kongresspartiet og avviste forhandlinger med Muslim League om framtiden til Britisk India. Framtredende partiledere var Vinayak Damodar Savarkar og B. S. Moonje. Partiet var en tid forbudt etter at partiaktivisten Nathuram Godse i januar 1948 drepte Mahatma Gandhi i et attentat. Partiaktiviteten gikk deretter tilbake. Medlemmer fra partiet søkte seg i stedet til Bharatiya Jana Sangh. Partiet vant 0,95 % av stemmene og fire mandater i valget til Lok Sabah i 1951, 0,86 % og ett mandat i valget i 1957 og 0,65% av stemmene og ett mandat i 1962. Partiet stilte også til valg i 1971, fikk da en oppslutning på 0,05 % på riksplan og vant ingen seter. Good Luck, Charlie. Good Luck, Charlie er en amerikansk TV-serie som sendes på Disney Channel. Vugge. Vugge eller vogge er et møbel, en seng for spedbarn, utstyrt med buede meier, slik at møbelet kan gynges eller vugges. En vugge har vanligvis meiene på tvers, men det fins også vugger med meiene på langs. Historikk. Vugge var et vanlig sovested for spedbarn på 1800-tallet, men ble på 1900-tallet fortrengt av sprinkelseng og andre typer barnesenger. Annen betydning. Vugge er både substantiv og verb, og brukes både om objektet som vugges, og om selve bevegelsen fram og tilbake. Vuggens bevegelse fram og tilbake, en pendelbevegelse, brukes i mange sammenhenger, for eksempel om Newtons vugge. Ordet brukes også i overført betydning om «opprinnelsested», for eksempel om verdensarvområdet i «Menneskehetens vugge» i Afrika, eller "Isfjorden er kjent som «konfeksjonsindustriens vogge» i Norge". Bradley Steven Perry. Bradley Steven Perry (født 23. november 1998) er en amerikansk skuespiller, best kjent for rollen som Gabe Duncan i TV-serien "Good Luck, Charlie". Oskar Øiestad. Oskar Øiestad er en norsk skuespiller, best kjent for rollen som Egon Olsen i Olsenbanden jr. Kathua (distrikt). Kathua er et distrikt i den indiske delstaten Jammu og Kashmir. Distriktets hovedstad er Kathua. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 836. Hjerl Hede. Prestegården på Hjerl Hede med skolen og møllen i baggrunden a> Kirke, som den opprinnelig så ut Hjerl Hede er et museum på Jylland i Danmark. Museet ligger i vestre del av Nordjylland, i Holstebro Kommune, mellem byene Skive, Struer og Holstebro. Museet ble etablert i 1930 som et stort friluftsmuseum, som først og fremst skulle være et levende museum med aktiviteter. Hvert år, i juli måned, finner "levendegjørelsen" sted, med omlag 100 frivillige aktører involvert. Museet skulle vise hvordan en typisk dansk landsby udviklet seg fra 1500-tallet til ca. 1900. Museet har også en steinalderboplass, og rommer dessuten et skogmuseum. Museet blev drevet som et privat museum til 1979, hvoretter det ble et selveiende, kulturhistorisk specialmuseum. Pulwama (distrikt). Pulwama er et distrikt i den indiske delstaten Jammu og Kashmir. Distriktets hovedstad er Pulwama. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter var 836. Udhampur (distrikt). Udhampur er et distrikt i den indiske delstaten Jammu og Kashmir. Distriktets hovedstad er Udhampur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter var 887. Poonch (distrikt i Jammu og Kashmir). Poonch er et distrikt i den indiske delstaten Jammu og Kashmir. Distriktets hovedstad er Poonch. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 895. Stig Larsson. Stig Håkan Larsson (født 20. juli 1955 i Skellefteå i Västerbottens län) er en svensk romanforfatter, dramatiker og lyriker. Polaråret 1913. Litteratur. * Kulgam (distrikt). Kulgam er et distrikt i den indiske delstaten Jammu og Kashmir. Distriktets hovedstad er Kulgam. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter var 882. Doda (distrikt). Doda er et distrikt i den indiske delstaten Jammu og Kashmir. Distriktets hovedstad er Doda. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter var 932. Andhra Mahasabha. Andhra Mahasabha var en organisasjon for telugutalende i fyrstestaten Hyderabad. Den ble til på 1920-tallet under navnet Andhra Jana Sangh. Organisasjonen var først mest opptatt av språklige, kulturelle og sosiale spørsmål, men ble på 1930-tallet politisert. Andhra Mahasabha krevde i 1937 politiske reformer og innføring av ansvarlig regjering i staten Hyderabad. Organisasjonen framsto fra da av som et politisk parti og ble en kanal for politisk mobilisering etter at Hyderabad State Congress i 1938 var forbudt av myndighetene. Andhra Mahasabha var splittet i en moderat og en radikal fraksjon. På 1940-tallet kom den under innflytelse av kommunistene. Ravi Narayana Reddy var lederfiguren blant de radikale, som støttet opprøret blant bøndene i Telangana-regionen. Reddy ble i 1944 valgt til organisasjonens leder. I 1945 brøt en gruppe moderate ut og dannet i 1945 Nationalist Andhra Mahasabha under ledelse av Mandumulu Narsing Rao, organisasjonens tidligere leder. Dardan Mehmeti. Dardan Mehmeti (født 1988) er en norsk fotballspiller som spiller i Kvik Halden FK. Mehmeti kom som flere andre talenter til Fredrikstad fra Trosvik IF. I Fredrikstad ble han tatt opp i a-stallen under Anders Grönhagen, men fordi det ble lite spilletid ønsket han å skifte klubb for å spille fast. Han valgte å fortsette karrieren i Kvik Halden FK, der han med en gang ble valgt til kaptein. I sine tre første sesonger vant han Halden Arbeiderblads pris Sølvballen to ganger, i 2009 og 2011. Prisen deles ut til den avisen mener er Haldens beste fotballspiller hver sesong Bandipora (distrikt). Bandipora er et distrikt i den indiske delstaten Jammu og Kashmir. Distriktets hovedstad er Bandipora. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter var 893. Fridtjof Tangen. Fridtjof Tangen er en norsk skuespiller. Han er mest kjent som Benny Franzen i Olsenbanden jr. filmene. Samba (distrikt). Samba er et distrikt i den indiske delstaten Jammu og Kashmir. Distriktets hovedstad er Samba. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter var 787. Reasi (distrikt). Reasi er et distrikt i den indiske delstaten Jammu og Kashmir. Distriktets hovedstad er Reasi. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter var 921. Ganderbal (distrikt). Ganderbal (kashmiri: गांदरबल ज़िला (devanagari), گاندربل ضلع (persisk alfabet)) er et distrikt i den indiske delstaten Jammu og Kashmir. Distriktets hovedstad er Ganderbal. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter var 863. Ramban (distrikt). Ramban er et distrikt i den indiske delstaten Jammu og Kashmir. Distriktets hovedstad er Ramban. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter var 931. Shopian (distrikt). Shopian (kashmiri: शोपियां ज़िला (devanagari), شوپیاں ضلع (persisk alfabet)) er et distrikt i den indiske delstaten Jammu og Kashmir. Distriktets hovedstad er Shopian. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter var 883. Kishtwar (distrikt). Kishtwar er et distrikt i den indiske delstaten Jammu og Kashmir. Distriktets hovedstad er Kishtwar. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter var 922. Leh (distrikt). Leh er et distrikt i den indiske delstaten Jammu og Kashmir. Distriktets hovedstad er Leh. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter var 944. Svay Rieng. Svay Rieng er hovedstaden i provinsen Svay Rieng sør i Kambodsja. Kargil (distrikt). Kargil (ladakhi: ཀར་གིལ་) er et distrikt i den indiske delstaten Jammu og Kashmir. Distriktets hovedstad er Kargil. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter var 978. Golconda. Golconda eller Golkonda er en ruinby 11 km vest for byen Hyderabad i delstaten Andhra Pradesh i India. Byen var hovedstad i Golconda-sultanatet og er kjent for sin gamle festning. Golconda var handelssted for diamanter fra de rike gruvene som fantes i området. Festningen har en lang historie som strekker seg tilbake til Kakatiya-dynastiet (1083–1323). I 1363 gikk byen og festningen til Bahmani-sultanatet. Da dette sultanatet gikk i oppløsning ble Golconda hovedstad i Golconda-sultanatet og festningen ble ombygget og utvidet. Festningen i Golconda er omgitt av en sju kilometer lang festningsmur med vollgrav. Muren har åtte porter og 87 bastioner. Den ytre muren omsluttet byen Golconda. Festningen er nominert til UNESCOs verdensarvliste. Ullsfjordforbindelsen. Ullsfjordforbindelsen er et planlagt veiprosjekt i Tromsø og Lyngen kommuner i Troms. Prosjektet vil erstatte den nåværende fergeforbindelsen over Ullsfjorden på Fylkesvei 91. Foruten å gi fergefri veiforbindelse mellom de to kommunene vil prosjektet også sterkt forkorte reisetiden mellom Tromsø og de øvrige kommunene i Nord-Troms. Det vil også gi bedre forbindelser mellom Tromsø og bygdene i Ullsfjord-delen av kommunen, som i dag er hemmet av dårlige og rasutsatte veier. Den planlagte traseen går fra Breivikeidet i Tromsø, via Skarmunken og Jøvik, til Storsteinnes i Lyngen. Det består av tre hoveddeler: Tunnel gjennom Nakkefjellet, bru over Storstraumen og bru over Kjosen, foruten tilførselsveier og veier mellom de enkelte delene. Bernsbach. Bernsbach er en kommune i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Kommunen hadde 4 446 innbyggere den 31. desember 2010. Johan Esplund. Johan Esplund, tidligere Johan Andersson, født 1983, er en svensk bandyspiller. Esplund startet karrieren i bandyklubben Elless IF i Sjötorp. Etter å ha spilt for BS BolticGöta og Villa Lidköping BK, ble Esplund utlånt til de russiske lagene Zorkij og Raketa Kazan, før han i sesongen 2008/09 vendte tilbake til Villa Lidköping. Esplund spiller for tiden i Jenisej. Esplund har også spilt for landslaget, og var blant annet med da Sverige vant VM-gull 2009, 2010 og 2012. Disdyakistriakontaeder. Et disdyakistriakontaeder er et catalansk legeme med 120 irregulære trekanter som sider, 62 hjørner og 180 kanter. Dualpolyederet er det avstumpeede ikosidodekaederet. Lykaon. Zevs forvandler Lykaon til ulv.Gravering av Hendrick Goltzius Lykaon var ifølge gresk mytologi en konge i Arkadia. Ifølge en myte ble han forvandliet til en ulv av guden Zevs etter at han tok livet av sinn egen sønn og forsøkt å få guden til å spise av denne. Lykaon hadde ifølge myten 50 sønner og minst tre dødtre. Blant døtrene var Kallisto. Liste over statsledere i 2010. Eksterne lenker. 2010 Johan Andersson (født 1961). Johan Andersson, født 1961, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2010. Han ble valgt inn i riksdagen for Östergötlands läns valkrets på plass 148. Av yrke er Andersson hjelpepleier, og han er bosatt i Motala, Östergötland. Andersson sitter i arbeidsmarkedskomiteen, og er i tillegg vara i trafikkomiteen. Johan Löfstrand. Johan Löfstrand, født 1976, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2002. Han ble valgt inn i riksdagen for Östergötlands läns valkrets på plass 32. Av yrke er han statistiker. Löfstrand sitter i miljø- og landbrukskomiteen, samt at han er vara i forsvarskomiteen. Leivinha. João Leiva Campos Filho, vanligvis kalt Leivinha (lille Leiva), (født 11. september 1949 i Novo Horizonte i São Paulo) er en pensjonert brasiliansk fotballspiller som spilte spiss. Han er onkel til Liverpools midtbanespiller Lucas Leiva. Leivinha spilte for Portuguesa, Palmeiras og Atlético de Madrid. Han vant nasjonale mesterskap i både Brasil og Spania, samt UEFA-Cupen og Intercontinental Cup. Han var en del av Brasils landslagstropp i VM 1974, hvor han spilte i de tre første kampene. Leivinha oppnådde totalt 21 landskamper for Brasil, fra juni 1972 til juni 1974, og scoret sju mål. Jonas Gunnarsson. Jonas Gunnarsson, født 26. juli 1980, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2010. Han ble valgt inn i riksdagen for Värmlands läns velkrets på plass 163. I 2003 var Gunnarson Sveriges yngste kommunalråd. Av yrke er Gunnarsson personlig assistent. Gunnarson begynte sin politiske aktivitet i SSU Skoghall på 1990-tallet, og var i den påfølgende tiden både distriksleder for SSU, samt distriksombudsmann. Han har innehatt en rekke kommunalpolitiske og landstingspolitiske verv, og var også en tid kommunalråd i Hammarö kommune. Han har også vært kandidat for Socialdemokraterna i Europavalget 2009. I 2010 ble Gunnarson medlem av Sveriges riksdag, hvor han sitter i sivilkomiteen. Gunnarson er også vara i miljø- og landbrukskomiteen, samt i Europarådet. Idrisidene. Idrisidene (arabisk:; berbersk: "Idrisiyen") var et zayidisk dynasti som hersket over deler av dagens Marokko fra 789 til 985. Dynastiet fikk sitt navn fra dets grunnlegger, Idrīs I, som var oldebarnet til al-Ḥasan ibn ʿAlī. Historie. Idrisid-dynastiet ble grunnlagt av Idrīs I, som nedstammet fra ʿAlī ibn Abī Ṭālib og hans kone Fāṭimah, datter av profeten Muḥammad. Han ble etterfulgt av abbasidene og flyktet derfor til al-Maġrib i 786, hvor han tok tilflukt hos berberne. Etter maysaraopprøret mot det arabiske styret i 739-43 hadde kalifatets kontroll over Nord-Afrika blitt svekket; Idrīs' nye kongedømme ble den tredje selvstyrte staten i Marokko, etter kongedømmene Sijilmasa og Barghawata. De mektige awrababerberne fra Volubilis utnevnte Idrīs til sin "imam". Han giftet seg med Kenza, en kvinne fra denne stammen, som gav ham hans eneste sønn og etterfølger, Idrīs II. Slik ble Idrīs og hans etterkommere anerkjent av de lokale berberstammene som regionens ledere, og dynastiet gikk gjennom en sterk berberiseringsprosess. Selv om de hevdet å nedstamme fra Profeten ble de av sine samtidige ikke regnet for å være arabere. Deres etterkommere ḥammūdidene ble for eksempel beskrevet som zenataberbere av andalisiske forfattere. Historikeren Ibn Ḫaldūn regnet ikke deres styre for å være et arabiske styre, siden i følge ham hadde berberne all makten og det var få arabere i landet. Derfor så Ibn Ḫaldūn idrisidene som et naturlig resultat av berbernes kamp mot arabisk overherredømme, på samme måte som kongedømmene Sijilmasa og Barghawata. Den andre herskeren Idrīs II utviklet området rundt Fās, som hadde allerede blitt erobret av hans far, som sin hovedstad. Gjennom innvandring av flyktninger fra al-Qairawān og al-Andalus ble byen et sentrum for islamiseringen av Nord-Afrika. Omtrent samtidig ble en sommerhovedstad bygd i al-Baṣrah, navngitt etter den berømte byen i det sørlige Irak. Riket ble også utvidet gjennom felttog i de høye Atlasfjellene og mot Tilimsān, noe som førte til at idrisidene ble det mektigste riket i Marokko, fremfor mindre kongedømmer som Barghawata, Nekor, Miknasa og Maghrawa. Under Muḥammad ibn Idrīs ble kongedømmet delt mellom åtte brødre, som førte til at flere mindre idrisidiske stater ble opprettet i Nord-Marokko. Dette førte til større indre konflikter og svekkelse av idrisidene. Selv da riket ble gjenforent under Yaḥyā ibn Idrīs ibn ʿUmar hadde det mistet mye av sin betydning på grunn av borgerkriger og angrep fra fatimidene og dere lokale miknasa-allierte. Etter å ha lidd nederlag mot fatimidene i 917-20 ble idrisidene drevet bort fra Fās, som ble gitt til miknasaene. Al-Ḥaǧǧām al-Ḥasan ibn Muḥammad ibn al-Qāsim klarte å gjenerobre og holde Fās en stund, men han var også den siste idrisiden som hersket derfra. Bare på grunn av støtten fra Córdoba-kalifatet klarte dynastiet å motså videre angrep fra fatimidene. Etter 926 forlot de Fās for siste gang og trakk seg tilbake til Riffjellene, hvor de hadde festningen Haǧar an-Nasar. De siste idrisidene begikk den feilen å alliere seg med fatimidene, og i 985 ble de bortført og henrettet av umayyadene i Córdoba. Callao (region). Callao er den minste regionen i Peru. Den ligger lengs Perus sentrale kyststrekke og grenser til regionen Lima i nord, øst og sør, og til Stillehavet i vest. Regionen inkluderer byen Callao og øyene San Lorenzo, El Frontón, Cavinzas og Palomino. Regionhovedstaden er Callao. Pentagonalt heksekontaeder. Et pentagonalt heksekontaeder er et catalansk legeme med 60 pentagoner som sider, 150 hjørner og 92 kanter. Det duale polyederet er det sløve dodekaederet. Nære polyedre og tesseleringer. Dette polyederet er topologisk knyttet til en del av en sekvens over polyedre og tesseleringer med pentagoner med sidesammensetningene (V3.3.3.3."n"). Disse figurene har like sider og har (n32) roterende symmetri. Bockau. Bockau er en kommune i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Sammen med Zschorlau er den en del av forvaltningsfellesskapet Zschorlau. Kommunen hadde 4 446 innbyggere den 31. desember 2010. Marīnidene. Marīnidene (arabisk:) eller Banū Marīn (; fra berbersk "Ayt Mrin") var et zenateaberbersk marokkansk dynasti. Marīnidene overtok kontrollen over Marokko fra almohadene i 1244, og fra midten av 1300-tallet til 1400-tallet kontrollerte de det meste av al-Maġrib, og de støttet kongedømmet Granada i al-Andalus i det trettende og fjortende århundre. Det siste marīnidiske besetningen på den iberiske halvøy ble erobret av Castilla i 1344, og i Marokko ble de erstattet av waṭāsidene i 1465. Det var marīnidene som grunnla Fes Jdid og bygde de viktigste monumentene i Fās. Øyvind Eikre. Øyvind Eikre (født 14. januar 1968 i Oslo) er en norsk musiker, sanger, gitarist, bassist og låtskriver. Han er kjent som vokalist og gitarist i dansebandet Vestnorge. Han flyttet fra Oslo til Hemsedal i 1974. Begynte å spille til dans som 11 åring sammen med faren og broren. Har spilt i mange forskjellige band opp gjennom årene som bl.a. The Snickers, Happy Boys og Moonlight Shadows. Sistnevnte spilte på Dansebandfestivalen i 2002. Siden 1994 har han spilt med Frode Røysi som sammen dannet To Halve som har slitt lisser og brent såler i 14 år. Har i tillegg vært med som studiomusiker på fire CD-innspillinger med Heksedal Barnegospel som bassist. Liste over statsledere i 1912. Eksterne lenker. 1912 Zschorlau. Zschorlau er en kommune i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Sammen med Bockau er den en del av forvaltningsfellesskapet Zschorlau. Kommunen hadde 5 549 innbyggere den 31. desember 2010. Christen de Seue. Christen de Seue (født 1843, død 1892) var en norsk meteorolog og glasiolog. Fra 1864 til 1869 gjorde han den første vitenskapelige granskingen av Jostedalsbreen. Han jobbet ved Meteorologisk Institutt 1867–75 Han var sønn av sogneprest Christian de Seue (1810–43) og bror til topografen Christian Martini de Seue 1841–1895. I 1873 giftet han seg med Borghild Tandberg, dattera til Peter Martin Tandberg. Stützengrün. Stützengrün er en kommune i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Kommunen hadde 3 616 innbyggere den 31. desember 2010. Åsgard (krater). Åsgard er den bleke formasjonen midt i bildet, med konsentriske ringer rundt seg. Åsgard er det nest største nedslagskrateret på Callisto, en av Jupiters måner, som måler  km i diamtere. Kratret er oppkalt etter Åsgard, gudenes rike i norrøn mytologi. Den sentrale delen av Åsgard domineres av det kuppelformede nedslagskrateret "Doh". Bewi Norplasta. Bewi Norplasta AS er en norsk fabrikant av plastprodukter. Fabrikken ligger på Stjørdalshalsen i Nord-Trøndelag, og ble etablert her som Norplasta AS i 1947. I 1978 ble selskapet kjøpt av Dyno Industrier AS, som i 1999 solgte sin plastdivisjon til investeringsselskapet CVC Capital Partners under navnet Polimoon ASA, som dermed ble stående som fabrikkens eier. I 2003 ble fabrikken på Stjørdalshalsen skilt ut av Polimoon ASA og etablert som et uavhengig selskap under navnet Norplasta AS med datterselskap i Stockholm. I 2011 ble selskapet kjøpt av Bewi Drift Holding AS og omdøpt til Bewi Norplasta AS. Fabrikkens portefølje inkluderer avfallsbeholdere, bøtter, cateringutstyr, dekklokk, kasser, kofferter, lagerskuffer, næringsmiddelemballasje, transport- og lagerkasser, spann, traller, paller, containere og dunker. Produksjonshallen måler 4 000 kvadratmeter. Medregnet datterskapet Bewi Norplasta AB og salgskontoret på Østlandet har selskapet omlag 80 ansatte. Regnskapet for 2010 viste salgsinntekter på 95 millioner kroner og et samlet driftsresultat på 3,4 millioner kroner. Daglig leder fra 2011 er Svenn Bekken. Laplace-plan. Laplace-planet til en planetarisk satellitt er et gjennomsnittsplan eller referanseplan hvis aksen til det konstante baneplanet til en satellitt preserer. Planet er oppkalt etter oppdagelen Pierre-Simon Laplace (1749–1827). Schönheide. Schönheide er en kommune i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Kommunen hadde 4 998 innbyggere den 31. desember 2010. Bad Schlema. Bad Schlema er en kommune i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Kommunen hadde 5 148 innbyggere den 31. desember 2010. Chandigarh (distrikt). Chandigarh er et bydistrikt i det indiske forbundsterritoriet Chandigarh. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde ved folketellingen i 2011 mot 12.84 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter var 867 i 2011 mot 845 i 2001. Adlinda (krater). Lofn-krateret i midten av bildet. Adlinda er det tredje største nedslagskrateret på Callisto, en av Jupiters måner, og er ~1000 km i diameter. Krateret ligger på den sørlige halvkulen. Navnet stammer fra Inuittenes mytologi. North West Delhi (distrikt). North West Delhi er et distrikt i det indiske nasjonale hovedstadsterritoriet Delhi. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde ved folketellingen i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter var 863 i 2011 mot 857 i 2001. Alabama Jubilee. «Alabama Jubilee» er en amerikansk sang, skrevet av George L. Cobb og Jack Yellen. Første innspilling var antageligvis den med komikerne A. Collins & B. Harlan, som ble utgitt på den akustiske 78-platen Columbia A 1721 i 1915. Sangen blir betraktet som en amerikansk populærmusikkstandard. De mest populære versjonene av «Alabama Jubilee» var Red Foleys versjon på singlen Decca 9-27810, utgitt i oktober 1951 (# 3 country, # 28 pop), og instrumentalversjonen med Ferko String Band Directed by William Connors fra 1955, dets eneste sang på listene, som nådde en trettendeplass på Cashbox-listen og en fjortendeplass på Billboard Jukebox-listen. Den ble utgitt på singlen Media 1010 i juni 1955. B-siden var «Sing a Little Melody» En instrumentalversjon med Roy Clark fikk the Grammy Award for Best Country Instrumental Performance. «Alabama Jubilee» er fremdeles en populær musikkorpssang. Norsk versjon. Øystein Sunde har skrevet en norsk tekst. Den bærer tittelen «Fordommens år». Sovjet-Nytt. "Sovjet-Nytt" var en ukeavis, som ble utgitt av presseavdelingen ved Sovjetunionens ambassade i Norge i perioden 1951 til 1990. Avisa avløste den tidligere Nytt fra Sovjet-samveldet (1946–1951). Avisa fungerte som et talerør for Sovjetunionens offisielle politikk, og brakte blant annet sovjetiske lederes taler som egne bilag. I Wish. "I Wish" er et musikkalbum med Nidarosdomens Guttekor fra 2008. Ved siden av koret medvirker Erling With Aasgård (orgel) og musikere fra Trondheim Symfoniorkester på platen. Dirigent er Bjørn Moe. Aria (2006). "Aria" er et musikkalbum med Arve Tellefsen og Nidarosdomens Guttekor fra 2006. Dirigent er Bjørn Moe. Albumet lå 5 uker på VG-lista i 2006, med 17. plass som beste plassering. Juan Vicente Gómez. Juan Vicente Gómez (født 24. juli 1857 i La Mulera i Táchira, Venezuela, død 17. desember 1935 i Maracay i Aragua) var en venezuelansk general og politiker fra Táchira som regjerte landet diktatorisk i flere perioder fra 1908 til sin død 1935. Hans mest merkbare ettermæle var et gjeldfritt land, men hans regime var preget av autokrati og undertrykkelse av alle politiske motstandere. Brünlos. Brünlos er en bydel i Zwönitz i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Brünlos var tidligere en selvstendig kommune. Den ble innlemmet i Zwönitz den 1. november 1999. En kongelig affære. "En kongelig affære" er en dansk spillefilm fra 2012 regissert av Nikolaj Arcel med Lars von Trier som konsulent. Filmen handler om forholdet mellom dronning Caroline Mathilde, hennes mann Christian VII og kongens livlege Struensee. I hovedrollene spiller Mads Mikkelsen Struensee, Alicia Vikander Caroline Mathilde og Mikkel Boe Følsgaard dronningens ektefelle Christian VII. Settingen er 1770-årene og opplysningstiden, hvor kongens tyske livlege Struensee innleder en lidenskapelig affære med den unge dronningen av Danmark-Norge. Han bruker samtidig forbindelsen til kongen til å iverksette moderne lover etter opplysningstidens prinsipper, hvilket skaffer ham en del fiender, særlig fra adelen. Den historiske begivenhet er tidligere blant annet gjengitt i det britiske historiske filmdrama "The Dictator" fra 1935, i Per Olov Enquists populære roman Livlegens besøk fra 1999, samt i operaen fra 2010 med samme navn og musikk av Bo Holten. I februar 2012 ble filmen vist på Berlinalen i Berlin, og mottok der en sølvbjørn for beste manuskript samt en sølvbjørn til Mikkel Følsgaard for hans rolle som kong Christian. Bibelens Krone. Bibelens Krone: Hovedlinjer i Johannes Åpenbaring er en bok av Carl Axel Skovgaard-Petersen. Den ble først utgitt i Danmark i 1941, og senere av Ansgar forlag i Norge i 1942. Boken er ikke tilgjengelig i vanlig handel, men kan finnes på enkelte antikvariater. Skovgaard-Petersen, som var domsprost og geistlig, har utgitt forklaringer til flere av Bibelens tekster, som har vært benyttet ved teologiske utdannelser både i Danmark og Norge. Formidler innledningsvis at han ikke synes det er helt lett å skrive om Johannes Åpenbaring, men at det gåtefulle ved boken likevel har grepet ham. Johannes Åpenbaring betegnes som Bibelens Krone, hvilket er et begrep som siden er blitt benyttet i flere sammenhenger. Skovgaard-Petersen spør seg hvilke midler som kreves for å trenge gjennom vanskene og inn i bokas åpenbaringsskatter, og svarer at en viss resignasjon blir nødvendig, for at resultatet skal bli bibelutlegning og ikke bibelfantasier. Oppfatter samtidig at mye i fortolkningen vil bero på åndelig skjønn som forutsetter åndelig dømmekraft. Samtidig forutsetter tolkningen grundig arbeid, og at man forstår tiden og kårene som gjaldt da boken ble skrevet. Innledningsvis diskuteres opprinnelsen til Johannes Åpenbaring, og det argumenteres for at forfatteren er apostelen Johannes. Det antas at boken ble skrevet på den tiden da Johannes var forvist til øya Patmos i Hellas, som var i keiser Dominitans siste år, antagelig år 90-96. Skovgaard-Petersen tar for seg kapitel for kapitel av Johannes Åpenbaring, og søker forståelse for mysteriene i teksten ved å løse kodene for symbolene og tegnene. Han velter tall til betydningen av dem, og farger til konkret mening, i typisk jungiansk stil. Kildene for hvordan han løser symboltegnende blir imidlertid ikke oppgitt. Etterhvert framstår fortolkningene av Johannes Åpenbaring som klart eskatologiske. Johannes Åpenbaring, første del, kapittel 1-11. I kapittel 1, får man en innledning og et grunnleggende syn. Skovgaard-Petersen innfører her noen tallsymboler, og forklarer at tallet tre er Guds tall, fire er verdens tall. Sju symboliserer Gud i verden, eller menighetens tall. Sju ånder foran tronen, betyr eksempelvis ikke at er sju separate ånder, men er en understrekning av at Den Hellige Ånd virker det Gud vil. En skikkelse som ligner en menneskesønn, tolkes som Messias. "Han var kledt i fotsid kjortel, og ombundet under brystet med et gullbelte"; tolkes som uttrykk for hellighet og kanskje som yppersteprestelighet. "Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som hvit snø, og hans åsyn var som solen når den skinner i sin kraft"; utlegges som en understrekning av hans herlighet og syndfrihet. "Hans øyne var som en ildslue"; framhever hans allvitenhet, og "hans føtter var lik skinnende kobber, som om de var gjort glødende i en ovn"; er uttrykk for hans allmakt. Da denne allmakten ytrer seg gjennom ordet heter det: "Hans røst var som en lyd av mange vann, og ut av hans munn gikk det et tveegget sverd." I kapitel 2 og 3 får vi visitasboken, med brev til syv menigheter som inneholder ros og kritikk, relatert til særegenheter ved byene og stedene som brevene ble skrevet til, som også ofte blir formidlet symbolsk. Et eksempel er når det sies i brevet til Pergamum at "den som seirer, skal få et nytt navn skrevet på en hvit stein", hvor det implisitt siktes til at Pergamums pergament var et meget forgjengelig materiale. I kapitel 4 og 5 får vi høre om en forseglet framtidsbok. Herunder blir fire vesener som sitter ved Guds trone beskrevet, som er "løven"; den kongelige, "oksen"; den sterke, "mennesket"; den vise og "ørnen"; den hurtigste av alle Guds skapninger. Når de alle står foran tronen og alle har seks vinger, formidles at Gud har til rådighet tjenere som kan lyde hans minste vink. I kapitel 6 brytes framtidsseglene. Her får vi blant annet høre om fire ryttere. Det er rytteren på den hvite hesten, hvor hvit representerer seierens og renhetens farge. Det er rytteren på den ildrøde hesten, som representerer blod og krig. Rytteren på den svarte hesten, representerer dyrtid, fattigdom og nød, mens rytteren på den gustengule hesten, representerer pest og epidemisk død. I kapitel 7 får vi høre om de beseglede. Det er 12000 fra hver av Israels stammer; tilsammen 144 000. Forfatteren tolker igjen tallene som symbolske, men undres samtidig over hvem disse personene kan være. Skovgaard-Petersen skriver her: "Det er sikkert nok at de jødekristne en gang mot endetiden vil få en førende stilling innenfor Guds menighet", men argumenterer likevel for at disse 144 000 må gjelde alle de kristne i de siste tider. I kapitel 8 og 9 brytes det sjuende seglet, som inneholder sju basuner. Det beskrives at de fire første basunene omhandler naturkatastrofer. Skovgaard-Petersen forklarer at mennesket reiste seg mot Gud, og da reiste naturen seg mot mennesket. Den femte og den sjette basun, omhandler samfunnskatastrofer. Luften blir formørket av røyk, som viser seg å være en gresshoppesverm, som tolkes som uoverskuelige svermer av onde ånder. I det neste løses de fire onde englende ved Eufrat, som har stått bundet, slik at de ikke kunne utføre sine myrderier før tiden var inne for det. Det beskrives at disse englene virker gjennom mektige hærmasser. "Nettopp fra egnene omkring Eufrat kom verdensmaktens store armeer gang på gang i Israels historie," skriver Skovgaard-Petersen. Idet de onde englene ved Eufrat blir løst, myldrer 200 milioner ryttere framover jorden, som tolkes som at helvetes makter setter fiendskap mellom folk og land. Rytternes panser har helvetes farger; ildrøde, mørkerøde og svovelgule. Halene deres er som slangeknuter, og er bilder som man ikke kan ta feil av. Myrderiene fører til at en tredjedel av menneskene blir drept. En tredjedel kan imidlertid også forstås symbolsk. I kapitel 10 får Johannes gjennom en liten åpnet bok, forsikringer om at Gud vil bevare den åndelige delen av sin kirke. Dessuten vil han sende en vekkelse over sin kirke. Johannes spiser boken; som betyr at han helt og holdendt tilegner seg innholdet i denne, og oppdager at den er søt i munnen og siden bitter, som betyr at innholdet i første rekke smaker godt, men at den samtidig bærer med seg bittert alvor. I kapitel 11 høres den sjuende basun, som igjen foldes ut i sju enkeltdeler. Innledningsvis får vi høre at tempelet er nedtrådt av hedninger. Hedningenes makt over forgården og den hellige stad, vil vare i 42 mnd, som er ganske kortvarig. Den sjuende basun inneholder også Babylons fall, og Skovgaard-Petersen innleder med å skrive: "Skildringen av Babylon i siste halvdel av Johannes Åpenbaring viser ganske utvetydig at Babylon rett og slett er verdensbyen, den ondes hovedstad." Mens den syvende basun fortsatt lyder, blir det lovsang i himmelen, og Gud vil deretter overta verdensherredømmet. Johannes Åpenbaring, andre del, kapitel 12-21. I kapitel 12 og 13 får vi høre om noen deler av innholdet i den sjuende basun. Her framstår den onde hersker, som ofte er blitt kalt Antikrist. Han skal spotte Gud, herske over verden, og forfølge de kristne. På Johannes tid hadde det vært fem verdensriker; det egyptiske, det assyriske, det babylonske, det medisk-persiske, og det makedonsk-greske. Johannes levde i det sjette verdensrike; romeriket, som ble forutsett ødelagt. Skovgaard-Petersen skriver: Siden romerriket har verden sett mange tilløp til verdensriker, men noe fullbårent verdensrike kjenner historien ikke til på denne siden av de store folkevandringene. Men en gang kommer det et syvende og siste verdensrike, som skal omfatte land og riker. Her oppfatter forfatteren at Antikrist skal bli hersker. Herskeren skal ha et system av underkonger. Det er et politisk-administrativt nett som er spent ut over jorden. Antikrist skal ha en enestående hjelper ved sin side, som kalles dyret fra jorden, eller den falske profet. I denne tiden beskrives at mange troende vil falle, men at troen samtidig blir bevart på jorden, og at Guds folk vil stå fast. I kapitel 14, beskriver Skovgaard-Petersen Babylons fall. Den Ondes hovedstad, Babylon, faller. Krigen mot de hellige, vil få et helt uventet utfall ved Babels fall. Skovgaard-Petersen finner her at det ikke er "den minste grunn til her i Johannes Åpenbaring å vike fra den bokstavelige forståelsen av Babylon som den fordervede verdensbyen." I kapitel 15 får vi høre om de syv vredesskåler, som på mange måter framstår som en gjentagelse av de sju basuner. De fire første dreier seg om naturkatastrofer. De to neste om samfunnsplager. Ved den sjette vredesskålen blir vannene i Eufrat-floden tørket ut, og den rydder vei for kongene fra Østen. Babel, sammen med dragen og den falske profeten som tjener ham, sender bud til kongene over hele jorden, som er symbolisert ved de ti horn. Men situasjonen snur seg helt overraskende til et samlet overfall på Babel. Den Onde skal forregne seg, ved et slag på Harmageddon, på Megiddos berg, hvor Gud skal seire over Babel. Den syvende vredesskål blir utgydt, og det er nå vi får den egentlige beskrivelsen av Babylons fall. Skovgaard-Petersen skriver: På grunn av de fantastiske samferdselsmidler er verden på den tid blitt liten. Babylons forførende makt kan derfor strekke seg til alle jordens beboere. Babylon blir båret oppe av hat til Guds folk. Vi får så den overraskende opplysningen at Antikrist og hans hjelpere selv vil tilintetgjøre Babylon... Deretter faller en annen røst inn. Den henvender seg til Guds folk i Babel. Til disse beseglede heter det: Gå ut fra henne, mitt folk... Etter å ha henvendt dette oppbruddsignalet til menigheten, vender den himmelske røsten seg til de fiendeskarene som nå nærmer seg Babel fra alle kanter. Det er en oppfordring til å gå skånselløst til verks overfor Babel. Dommens Gud er sterk: På en og samme dag skal død og sult og sorg komme over henne, og hun skal bli oppbrent med ild. Skovgaard-Petersen fortsetter: Vi kan no nesten ane hvordan angrepet vil forme seg: Bølge på bølge av larmende fly, sola formørket av formasjonene, av luft-torpedoer, brannbomber og annen teknisk djevelskap. Helvete er sluppet løs. Redsel og rådløshet. Et kjempebål. Lufta i mils omkrets fylt av røyken av brann. Mens dette kjempebålet knitrer og blusser, uttrykker de tre klagesangene på en gripende måte verdens forferdelse over verdensbyens fall. Alle de tre gruppene beklager Babels undergang, fordi de selv har noe å tape på det som de hadde kjært. De var Babels venner så sant Babel bød dem enestående muligheter til å slippe seg løs. Likevel er de nå selv med på å tilintetgjøre Babel... Kjøpmennene og sjømennene beklager Babels undergang på grunn av profittbegjær. Endelig understreker alle de tre klagesangene det plutselige i undergangen. På en eneste time ble dommen fullbyrdet. Tre ganger kommer dette: På en time, nesten som et forbauselsens omkved. Hele det rikt pulserende i den travle verdensbyen er nå stilnet for alltid. I kapitel 19 kommer lovsangen og verdenshøsten. Nå kommer rytteren på den hvite hest. Antikrist såvel som den falske profeten blir kastet i ildsjøen som brenner med svovel. I tiden som kommer vil Satan være bundet i tusen år. Skovgaard-Petersen skriver: På den bakgrunn er det sannsynlig at tusenårsriket vil bli den store omvendelsens tid, da Guds vilje vil bli folkenes lov. Liste over kanaler i Russland. Dette er en liste over kanaler i Russland. Joachim Gauck. Joachim Gauck (født 24. januar 1940 i Rostock) er en tysk protestantisk prest og partiløs politiker. Han var aktiv som borgerrettighetsaktivist i DDR og var medstifter av opposisjonsbevegelsen Neues Forum, som ble dannet under «Die Wende». Gauck var kandidat til valget av Tysklands president i 2010 og ble 18. mars 2012 valgt til forbundspresident. Liv. Joachim Gauck ble født i 1940 i Rostock. Hans far Joachim Gauck var sjøkaptein og hans mor fagutdannet kontormedarbeider. Begge foreldrene var medlem i NSDAP, hans mor fra 1932, hans far fra 1934. Joachim Gauck har tre søsken: Marianne (f. 1941), Eckart (f. 1945) og Sabine (f. 1947). Joachim Gauck den eldre ble etter den andre verdenskrigen satt i britisk krigsfangenskap og kom tilbake fra dette i 1946. Etter krigsfangenskapet arbeidet han som arbeidstilsynsinspektør. Den 27. juni 1951 var han på fødselsdagsbesøk hos sin mor i Wustrow og ble der oppsøkt av to menn som ba ham være med for å hjelpe til etter en stor ulykke. Etter dette var han sporløst forsvunnet. Ingen fikk da høre om prosessen som ble avholdt for det sovjetiske militærtribunalet i Schwerin, hvor Gauck ble dømt til 25 års fengsel for spionasje og «antisovjetisk hets». Beviset for det siste var at Gauck hadde vært i besittelse av nautiske fagtidsskrifter av vestlig opprinnelse. Familien var uten informasjon om hvor Gauck befant seg og brev til statlige myndigheter og Wilhelm Pieck var resultatløse. Først i 1953 fikk familien vite at familiefaren levde og satt i en Gulagfangeleir i Sibir. To år senere, i 1955 vendte han tilbake til Tyskland. Sønnen Joachim Gauck oppsummerte senere at han var oppvokst med en godt begrunnet antikommunistisk holdning («mit einem gut begründeten Antikommunismus aufgewachsen») Joachim Gauck giftet seg i 1959 med Gerhild «Hansi» Radtke i Rostock og ekteparet fikk fire barn: Christian (f. 1960), Martin (f. 1962), Gesine (f. 1966) og Katharina (f. 1979). Ekteparet ble separert i 1991. Fra 2000 er Joachim Gauck samboer med den tyske journalisten Daniela Schadt, men uten å være skilt fra Gerhild Radtke. Politisk og yrkesmessig karriere. Joachim Gauck studerte teologi fra 1958 til 1965 og ble ordinert som prest i 1967. Han praktiserte deretter som prest i Lüssow. Fra 1971 var han prest i Evershagen og fra 1982 til 1990 leder av Evangelischer Kirchentag in der DDR. Han stilte i mars 1990 til valg for Bündnis 90 ved det første og siste frie demokratiske valg til DDRs parlament Volkskammer, og ble innvalgt. Etter Tysklands gjenforening ble han i 1990 sjef for Bundesbeauftragter für die Stasi-Unterlagen, som forvalter Stasis arkiver, en stilling han fratrådte i 2000. Gauck er fra 2003 leder av organisasjonen Gegen Vergessen – Für Demokratie. Etter Horst Köhlers fratreden som Tysklands president i 2010, var Joachim Gauck kandidat for Die Grünes og SPDs ved valget av ny president. Han tapte imidlertid for Christian Wulff. Da Wulff 19. februar 2012 hadde trukket seg som president, ble Gauck av CDU, CSU, FDP, SPD og Die Grünen som utgjorde samtlige partier i Forbundsdagen, bortsett fra Die Linke, utpekt som deres felles presidentkandidat. Presidentvalget ble gjennomført av Forbundsforsamlingen og Glauck ble valgt med 991 av 1228 stemmer. The Sunset Trail. «The Sunset Trail» er en amerikansk sang fra 1936, skrevet av Jimmy Kennedy og Michael Carr. I Norge er den best kjent med norsk tekst av Peter Coob (Jens Book-Jenssen). Dvergsilkeape. Dvergsilkeape ("Callithrix (cebuella) pygmaea") er en primat. Det er verdens minste ape, med en lengde på 12-15 cm med en hale på 17-23 cm og en vekt på 100-125 g. Den lille apen kalles også "pygmeape" og "fingerape". Føden består av frukt, insekter og plantenektar. Apen blir kjønnsmoden i 2-årsalderen, og hunnen går drektig i 140 døgn før hun føder 1-3 unger. og den kan bli opp til 12 år gammel. Dvergsilkeapen lever i tett regnskog langes elver i det vestlige Brasil, sydøst i Colombia, øst i Ecuador og øst i Peru. Frelsesarmeens Juleplate. Frelsesarmeens Juleplate er en årlig utgivelse der kjente norske artister fremfører sine egne versjoner av salmer og julesanger. Inntektene fra platesalget går til Frelsesarmeens arbeid. Første cd ble gitt ut i 2003. Donetskplatået. Donetskplatået (ukrainsk/russisk: Донецький кряж – "Donetskij kraz") er et platålignende høydedrag i Ukraina og Russland. Donetskplatået er en del av den store østeuropeiske slette. Det ligger hovedsakelig i Ukraina, men strekker seg i øst inn i Russland. Det ligger sør for elva Donets, mellom Asovhavet i sør og Det sentralrussiske platå i nord. Landskapet på det tett befolkede platået kjennetegnes av åser og mindre daler. Blant de største byene på Donezplatået er: Donetsk, Horlivka, Makijivka, og Luhansk. Iron Sky. "Iron Sky" (finsk tittel "Rautataivas") er en finsk-tysk-australsk sciencefiction-komedie fra 2012 regissert av Timo Vuorensola. Hovedrollene spilles av Julia Dietze, Christopher Kirby og Götz Otto. Filmen handler om «romnazister» som i 2018 kommer tilbake fra en hemmelig base på månen for å gjenerobre jorda. Verdenspremieren på "Iron Sky" fant sted på Filmfestivalen i Berlin 11. februar 2012. I Norge hadde filmen kinopremiere 4. april samme vår. Handling. Filmen forteller den usannsynlige historien om tyske nazister som mot slutten av andre verdenskrig skal ha gjort store framskritt i antigravitasjonsforskningen, sendt romskip til månens bakside og etablert militærbasen "Schwarze Sonne" («Svart sol») der. Nazistenes plan har vært å bygge en slagkraftig romflåte for å vende tilbake og erobre jorda. Handlingen foregår i 2018 da romnazistene setter planen ut i live og angriper jorda med dunder og brak. Produksjon. Etter suksessen med lavbudsjettfilmen "Star Wreck", ville det samme filmteamet lage en ny film. Produksjonen begynte tidlig i 2006. "Iron Sky" er en voldsom og fantasifull eventyrfilm og actionkomedie med en mengde spektakulære digitale spesialeffekter. Filmen har delvis retrodesign og leker med «gammeldagse» flygende tallerkner, luftskip og tysk militærestetikk fra andre verdenskrig. Allerede før filmen var ferdig, hadde den en stor fanskare av tilhengere som også delvis bidro til utviklingen av filmen. Carandiru. Carandiru-fengselet var en beryktet fengsel i São Paulo, Brasil. Fengselet ble designet og bygget av Samuel das Neves i 1920, og ble ansett som et pilot-prosjekt for å møte de nye kravene i straffeloven. Fengselet var i drift fra 1956 til 2002, og hadde på det meste 8000 innsatte selv om kapasiteten egentlig var på 4000 innsatte. Med dette var fengselet latin-Amerikas største fengsel. Carandiru-massakren. I 1992 var fengselet sted for "Carandiru-massakren", der 111 fanger ble drept av 68 militærpoliti. Ingen av de militære ble drept i aksjonen. Aksjonen betraktes som en stort brudd på menneskerettighetene i Brasils historie. Massakren ble utløst av et fangeopprør i fengselet og politiet gjorde lite før militærpolitiet i São Paulo stormet anlegget. Overlevende hevdet at politiet også skjøt mot innsatte som allerede hadde overgitt seg eller forsøkte å gjemme seg i sine celler. Ansvarlig for aksjonen, oberst Ubiratan Guimarães, ble opprinnelig dømt til 632 års fengsel for hans mishandling av opprør og påfølgende massaker. 16. februar 2006 ble dommen annullert fordi Guimarães overbeviste retten om at han bare fulgte ordre. Flere menneskerettighetsgrupper betegnet situasjonen som et skritt bakover og som et stort bidrag til straffefrihet for politivold. Guimarães, som også var medlem av São Paulos delstatsforsamlinger, ble drept i september 2006. Massakren førte til danningen av en gruppe blant andre brasilianske innsatte kalt "Primeiro Comando da Capital" i 1993. Denne gruppen antas å stå bak drapet på José Ismael Pedrosa, direktør for fengselet på den tiden. Fengselet ble revet den 9. desember 2002. I etterkant. Drauzio Varella, en kjent brasiliansk lege, var frivillig ubetalt lege i Carandiru fra 1989 til 2001 og er kjent for sitt arbeid mot AIDS. Han skrev boken, "Estação Carandiru" (norsk: Carandiru Stasjon), som beskriver hans egne erfaringer der og de ​​fryktelige forholdene for de innsatte. Boken ble senere gjort om til film (Carandiru, regissert av Hector Babenco), og begge ble høyt ansett av kritikere og publikum. Dorfchemnitz (Zwönitz). Dorfchemnitz er en bydel i Zwönitz i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Dorfchemnitz var tidligere en selvstendig kommune. Den ble innlemmet i Zwönitz den 1. januar 1998. Den Norske Hypotekforenings kulturpris. Den Norske Hypotekforenings kulturpris ble delt ut to ganger. Prisen var på 100 000 kr. Utdeleren, Den Norske Hypotekforening, innledet gjeldsforhandlinger i 1991, og ble i 1993 overtatt av Sparebanken NOR. Juryen for den første utdelingen besto av Robert Levin, Åse Kleveland, Bjørn Simensen, Oddvar S. Kvam og adm. dir. Johan Gram i Den Norske Hypotekforening. Jergenihøydene. Jergenihøydene (eller Jergeniåsene) er et opptil 222 meter høyt og rundt 330 kilometer langt høydedrag i den sørøstlige delen av europeisk Russland. Jergenihøydene strekker seg over den sørlige delen av den østeuropeiske slette. De ligger i republikken Kalmykia og i Volgograd og Rostov oblast, vest for Volgas nedre løp, mellom byen Volgograd i nord og Manytsjsenkningen i sør. Mens høydedraget i nord og vest går over i det vekslende slette- og åslandskapet på den østeuropeiske slette, faller de mot øst og sørøst gradvis ned mot de vidstrakte slettene i Den kaspiske senkning. Landskapsbildet på Jergenihøydene kjennetegnes av åser, hvor mange forskjellige elver har gravd seg inn. Blant de største er Sal, som renner fra utspringet på Jergenihøydene til munningen i Don. Den største byen på det tynt befolkede høydedraget er Elista, hovedstaden i kalmykia. Trond Ihle. Trond Ihle (født 23. mars 1970) er en norsk musiker, låtskriver, sanger og keyboardist. Han er kjent som keyboardist og sanger i dansebandet Vestnorge. Han flytta til Sunnmøre. Fartstid fra bl.a. Alacarte Band og Trøste & Bære. Han spilte i Sunnmørsbandet sammen med Svein Løvold før han ble medlem i PK & DanseFolket fra 2002 til 2004. Kommer fra Stavsjø ca. 15 km fra Brumunddal i Hedmark fylke. Han skriver låter for Can Dance, Barbados, Anne Nørdsti, PK & DanseFolket, Torino, Scandix, Jhohans. Marsipankake. Marsipankake er en kake bestående av flere lag sukkerbrød skilt med krem og fyll. Kaken er til slutt dekket med pisket krem og et lag av marsipan. Den blir ofte pyntet med strø av forskjellige sorter. Beutha. Beutha er en bydel i Stollberg i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Beutha var tidligere en selvstendig kommune. Den ble innlemmet i Stollberg den 1. januar 1999. Kjell Nordström. Det er flere personer som heter Kjell Nordstrøm Morten Walløe Tvedt. Morten Walløe Tvedt (født 1973) er seniorforsker på Fridtjof Nansens Institutt i Oslo, Norge. Han har gitt flere bøker om bioteknologi og jus, samt sentrale læreboker for jusstudenter. Montenegro (Quindío). Montenegro er en by og en kommune i Quindío i Colombia. Kommunen hadde rundt 45 000 innbyggere i 2005, hvorav om lag 36 400 bodde i byområdet. Den dekker et areal på 148,92 km² Byen ligger 10 km vest for departementshovedstaden Armenia. Montenegro befinner seg midt i landets kafferegion, og det er et stort antall hoteller blant de store kaffeplantasjene. Temaparken Parque Nacional del Café ligger i kommunen. Calarcá. Calarcá er en by og en kommune i Quindío i Colombia. Kommunen hadde rundt 82 400 innbyggere i 2005, hvorav om lag 62 100 bodde i byområdet. Den dekker et areal på 219,23 km². Byen ligger 4 km øst for departementshovedstaden Armenia. Calarcá ligger i Colombias kafferegion, og kaffe er derfor kommunens viktigste inntekstkilde. Økoturisme er også populært. Peñas Blancas er et mye besøkt sted for fjellklatring, og kommunen har også en sommerfuglhage og en botanisk hage. Sølje. Sølje er et smykke tilhørende den norske folkedrakttradisjonen og en del av bunadsølvet. Fungerte tidligere for å holde tøyet på plass, men har ettervert kun fått en dekorativ funksjon. Man trodde i eldre dager at sølv og gull beskyttet mot onde makter, og man satt ofte på små søljer på spedbarn. Enkelte trodde også at det innebar lykke å bære sølv. Søljer lages av forskjellige metaller, men sølv, messing eller tinn er de vanligste. Komplekse søljer, som for eksempel en håndlaget bolesølje, er bygget av opp 555 deler. USS «Aaron Ward» (DM-34). USS «Aaron Ward» (DM-34) var en destroyer minelegger i Robert H. Smith-klassen i US Navy, og det tredje skipet som bar dette navnet. Etter å ha vært igjennom en treningsperiode etter at skipet ble operativt i 1944, ble skip og mannskap sendt til Karolinene i det vestlige Stillehavet. Der ankom de 16. mars 1945, og ble en del av den gigantiske styrken som ble samlet til invasjonen av Okinawa. Under oppdragene utenfor kysten av Okinawa, ble USS «Aaron Ward» flere ganger utsatt for flyangrep. 3. mai 1945 ble de angrepet av et stort antall japanske kamikazefly. 2 fly ble skutt ned, men ett traff. Under arbeidet med å få skadene under kontroll, ble skipet truffet av ytterligere 2 selvmordsfly. Mesteparten av mannskapet ble drept eller såret under disse angrepene. USS «Aaron Ward» holdt seg flytende etter angrepet og ble tauet i havn. Deretter seilte skipet over Stillehavet, gjennom Panamakanalen og nordover til New York. Ved ankomst New York Navy Yard, i august 1945, var krigen nesten over. Det ble da besluttet at skipet ikke skulle gjennoppbygges. 28. september 1945, ble USS «Aaron Ward» tatt ut av tjeneste og senere hugget opp. Torbjørn Agdestein. Torbjørn Agdestein (født 18. september 1991 i Stord) er en norsk fotballspiller som spiller for Brighton & Hove Albion. Klubbkarriere. Agdestein skrev under en kontrakt med Brighton & Hove Albion i 2010, og debuterte 18. januar 2012 i 3. runde av FA-cupen mot Wrexham. I september 2011 ble han lånt ut til Bath City der han fikk 3 kamper. Agdestein debuterte i Championship 19. februar 2012 mot Peterborough United. Solveig Hisdal. Solveig Hisdal (født 4. oktober 1946) er en norsk grafisk designer og klesdesigner, best kjent for sine drakter for Oleana, hvor hun har vært fast designer siden firmaet ble etablert i 1992. Hun er utdannet på Statens Høgskole for Kunsthåndverk og Design, Bergen, og i New York. Hun drev tidligere klesfirmaet Aurora, hvor hun også formga alle plaggene. Hun er også fotograf og grafisk formgiver, og fotograferer de fleste av Oleanas kolleksjoner. Hun er innkjøpt av Norsk Kulturråd, Vestlandske Kunstindustrimuseum og Fondet for Norsk Kunsthåndverk. Hun fikk Scheiblers legats hederspris i 1995, Sølvmedalje fra Det Kongelige Selskap for Norges Vel i 1998, og Jacobprisen fra Norsk Form i 2000. Oleanakolleksjonen fikk Merket for God Design i 1993, 1997, 1999, 2001 og 2002. Hun vant også en internasjonal pris for en strikkekolleksjon fra Aurora allerede i 1987. Jonas Axel Boeck. Jonas Axel Boeck (født 16. mai 1833 i Aker, død 6. mai 1873 i Kristiania) var en prisbelønt norsk fiskeribiolog, den første som utredet sildefiskeriet. Han ble cand.med. 1863 etter å siden 1860 ha tatt oppdraget med å få realisert Stortingets ønske om utredning av sildefiskeriet. Dette var efter at man hadde sett tiltagende usikkerhet i tilgangen på sild, og det kulminerte i sildekrisen 1867. Etter hans tidlige død i 1873 ble sildestudiet overtatt av Georg Ossian Sars, som frem til da hadde holdt på mest med torsk. En annen etterfølger i sildestudier var Johan Hjort som overtok etter Sars i 1893 og var fiskeridirektør 1900–06. Han var sønn av lege og fjellklatrer Christian Boeck (1798–1877). Hans bror Thorvald Boeck (1835–1901) var en bibliofil fullmektig. Neil deGrasse Tyson. Neil Degrasse Tyson (født 5. oktober 1958 i Manhattan, New York City USA) er en amerikansk astrofysiker. Han er i dag direktør for Hayden Planetarium ved Rose Center for Eearth and Space, samt forsker i avdelingen for astrofysikk ved det American Museum of Natural History. Siden 2006 har han arrangert det pedagogiske TV-programmet "NOVA scienceNOW" på PBS, og har vært en hyppig gjest på "The Daily Show", "The Colbert Report", "Real Time with Bill Maher", og "Jeopardy!" som representant for det vitenskapelige miljøet. Også kjent for å ha bred støtte blant ateister og agnostikere. Den 5. august 2011 ble det annonsert at Tyson vil være vertskap for en ny oppfølger til Carl Sagans vitenskapelige serie om verdensrommet fra 1979, '. Sven Tjørhom. Sven Tjørhom (født 1928, død 28. april 2005) var ordfører i Sirdal kommune i Vest-Agder i 36 år, fra 1956 til 1995. Sven Tjørhom var Sirdals mest markante person i flere tiår fram til sin død i 2005, ikke minst gjennom mange perioder som ordfører i kommunen: først for nå nedlagte Øvre Sirdal i perioden 1956-1960, etter kommunesammenslåingen for Sirdal kommune sammenhengende fra 1964 til 1995. I 1956 ble den da 28 år gamle Sven Tjørhom valgt til en av Norges yngste ordførere. I dette vervet ble han sentral i å føre Sirdal kommune fra å være «gråsteinskommune» til å bli en «gullgruve». Kommunen har rikelig tilgang på elektrisk kraft og er base for energiproduksjonsselskapet Sira-Kvina Kraftselskap som produserer energi i sju vannkraftverk i området. Årsproduksjonen tilsvarer hele 5 prosent av hele Norges kraftproduksjon, og hovedkontor og driftssentral ligger i kommunesenteret Tonstad. I tillegg til ordførervervet og et utall andre tillitsverv, både lokalt, på fylkesplan, regionalt og nasjonalt, drev Sven Tjørhom gården hjemme på Tjørhom. Han var i perioder også ute på snekkerarbeid. Tjørhom har blant annet vært med å bygge Kvævemoen kapell. Sven Tjørhom var en uvanlig kunnskapsrik person. Ledige stunder brukte han til lesing. Interessefeltet var stort, men gammel historie var noe som lå hjertet nær. Sven Tjørhom var gift med Ingebjørg Tjørhom (født Lunde) og far til Berit Berg Tjørhom, Gry Åse Tjørhom og Thor Jørgen Tjørhom (født 1962). Sistnevnte var ordfører i Sirdal kommune fra 2003 til 2011 for Senterpartiet. Odd M. Berg. Odd M. Berg (født 31. desember 1938 i Stavanger) er en kjent næringslivsleder i Rogaland. Han har hatt sentrale posisjoner i Jonas Øglænd og var blant annet med på oppbyggingen av den landsdekkende Ø-kjeden, senere Cubus. Berg var administrerende direktør i Sentrum Eiendommer AS og var drivkraften bak ombyggingen av Uldvaren til kjøpesenteret Vågen 33 i Sandnes sentrum. De siste yrkesaktive årene var Odd Berg administrerende direktør i Norsk Hammerverk (NoHa). Odd Berg har alltid hatt et sterkt samfunnsengasjement og vært et aktivt medlem i forskjellige styrer og organisasjoner. Han har blant annet vært tillitsvalgt i Norske Reserveoffiserers Forbund i lange perioder og sittet i bystyret i Sandnes Kommune. Mest oppmerksomhet har nok hans sterke og langvarige engasjement i Stiftelsen Sandnes-Dubrovnik fått. Her har han vært styreleder og primus motor i en årrekke og sørget for konkret assistanse i oppbyggingen av både Dubrovnik og flere byer og landsbyer i Bosnia etter krigen på Balkan. I begynnelsen var hjelpen fokusert mye på nødhjelp men etter hvert ble fokus rettet inn mot infrastruktur, landbruk, hjelpemidler og utstyr til skoler, sykeshus etc og erfaringsoverføring. Hovedsakelig motivert av dette arbeidet har Odd Berg mottatt Kongens fortjenstmedalje i gull. Carl Axel Skovgaard-Petersen. Carl Axel Skovgaard-Petersen (født 6. oktober 1866 i København, død 29. september 1955) var en dansk prest og forfatter. Han ble student fra Borgerdydskolen på Christianshavn 1884 og cand.theol. fra Københavns Universitet 1890. Under studiet ble han syk, han slet siden med sykdom det meste av livet. Sitt første embete fikk han i Alslev-Hostrup nær Esbjerg på Jylland i 1893. I 1901 kom han til Mårum kirke på Sjælland, her ble han til 1910, da han sluttet for å starte opp en bibelskole i København. Før oppstarten foretok han en lengre reise for å se nye kirker dannet som følge av dansk misjonsarbeid i andre land. Fra 1912 til 1929 var Skovgaard-Petersen knyttet til bibelskolen i København som forstander (rektor). I tillegg holdt han bibelforedrag over hele Danmark for å vekke folks lyst til bibellesning. Ved siden av disse gav han ut en rekke bøker for å gi hjelp til forståelse av Bibelen. En rekke av hans bøker ble også oversatt til norsk. Fra 1929 til 1936 var han domprost i Roskilde domkirke. Han var kirkelig medarbeider ved Berlingske Tidende(1923–34) og ved skoleradioen (1931–43). I tillegg hadde han en rekke andre verv. Fra 1919 var han medlem av og fra 1938 formann for kommisjonen som stod for bibeloversettelse. Han var formann for kolonien Filadelfia fra 1922 til 1936, for Dansk sømandsmission i fremmede havne 1930–38 og i styret for Dansk kirke i udlandet. Han var også formann for Valdensermissionen fra 1929. Gerontokrati. Gerontokrati (fra gammelgresk γέρων – "géron", gammel og κράτος – "krátos", herskap) er en styreform der makthavernes autoritet hovedsakelig baserer på høy alder. I mange stammesamfunn, særlig i Afrika og Midtøsten, er politisk ledelse og innflytelse knyttet til modenhet og livsvisdom som følge av relativt høy alder. Bewitched, Bothered and Bewildered. «Bewitched, Bothered and Bewildered» er en amerikansk populærmusikksang fra Rodgers and Harts musikal "Pal Joey" (1940). Sangen ble introdusert av Vivienne Segal, i rollen som Vera Simpson, i oppsetningen på Broadway i 1940 Den ble også fremført av Miss Segal både på hitplaten i 1950 og i nyoppsetningen på Broadway i 1952. «Bewitched, Bothered and Bewildered» ble fremført av Carol Bruce i oppsetningen i London i 1954. Svensk versjon. Gösta Rybrant har skrevet en svensk tekst. Svensk tittel er «Bewitched». Norsk versjon. Ida Roggen og Toni Herlofson har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Besatt, blendet og besnæret». Skumglass. Skumglass er et granulat fremstilt av glass som kan benyttes til lette fyllinger i veg og jernbane, sikring av skråninger og som isolasjonsmateriale mot grunnen eller rørgater. I Norge fremstilles skumglass av resirkulert glass fra mat og drikkevarer. Ferdig produsert skumglass selges i fraksjoner på 10-50 mm og har en densitet på kun 180 kg/m³. Samtidig tåler materialet så høyt trykk at det kan anvendes som fyllmasser til både veg og jernbane. Ved første øyekast kan materialet lett forveksles med vanlig stein, men skumglass består av ca. 20 % glass og 80 % luft og har mange små porer på overflaten. Ceresfjellet. Ceresfjellet er det tredje høyeste fjellet på Svalbard. Toppen er 1675 meter over havet og ligger øst for Tryggvebreen i fjellmassivet Atomfjella. Ceresfjellet ligger i landskapet Ny-Friesland nordøst på øya Spitsbergen, ca. 3,5 km sørøst for Perriertoppen. Fjellet har fått navn etter dvergplaneten Ceres. Erobreren (TV-serie). Erobreren er en norsk TV-serie produsert av NRK Drama. Serien ble sendt på NRK våren 2012. Serien er basert på Jan Kjærstads bøker "Forføreren", "Erobreren" og "Oppdageren". Mottakelse. Serien fikk i stor grad lunken mottakelse blant anmelderne, og av de anmelderne som gir terningkast fikk serien fra to til fem på skalaen. Eksempelvis ga Aftenpostens anmelder Trond Berg Eriksen serien terningkast tre, og skrev blant annet at «De tre første episodene rommer mange overforbrukte klisjer om kjønn, klasser, bydeler og mennesketyper. Det er med andre ord «norsk film» i en tilstand som jeg trodde vi hadde lagt bak oss.» Side2s anmelder ga serien terningkast fem med kommentaren «Alt i alt er dette er dette en serie som det er vel verdt å bruke en time hver uke på for her serveres handlingen, som i seg selv både er interessant og reflekterende, i en så fin innpakning at man lett lar seg rive med». Seertall. Første episode ble sett av 664 000 seere, og hadde en markedsandel på 36,9 prosent. Tallet var dermed høyere enn NRKs uttalte forhåndsmål om å treffe 600 000 seere, og kanalen sier seg godt fornøyd med tallene. Andre episode av serien ble sett av 554 000 seere med en markedsandel på 30,3 prosent, mens seertallene for tredje episode falt ytterligere til 472 000 seere med en markedsandel på 26,1 prosent. Serien hadde gjennom hele sesongen et snitt på 479 000 seere per episode, og en markedsandel på 26 prosent. Dette gjør serien til den tredje mest sette norske dramaserien i sesongen 2011/2012, kun slått av Lilyhammer og Taxi. Nordisk Ungkonservativ Union. Nordisk Ungkonservativ Union (NUU) er en nordisk paraplyorganisasjon for konservative ungdomsorganisasjoner. NUU ble stiftet i Göteborg i 1946 som en følge av det økende politiske og økonomiske samarbeidet mellom de nordiske landene, og utgjør i dag den konservative grupperingen i Ungdommens Nordiske Råd. Svein Løvold. Svein Løvold (født 15. juni 1963) er en norsk musiker og gitarist. Han er kjent som gitarist i dansebandet Vestnorge. Han spilte i PK & DanseFolket fra 2002 til 2004. Han startet sin karriere i trioen Swingers fra 1986 til 1994. Senere samme år ble han medlem i Sunnmørsbandet fra 1994 til 2002, bandet fikk i 1999 med seg Trond Ihle som ble starten på Svein og Trond sitt kameratskap og musikalske karriere. De spiller fortsatt sammen som en duo under navnet Trond & Svein. Polaråret 1914. Litteratur. * Pål Amdam. Pål Arne Amdam (født 22. mai 1958) er en norsk musiker og trommeslager. Han er kjent som trommeslager i dansebandet Vestnorge hvor han har vært siden starten i 2004. Kort tid før hadde han sammen med bl.a. Trond Ihle og Svein Løvold slutta i dansebandet PK & DanseFolket. Han startet sin karriere allerede i 1972 med rockebandet Rudy. Etter noen år ble det musikk på heltid, og på slutten av 70-tallet og litt inn i 80-tallet reiste han med Akropolis og Joy. Pål er daglig leder for eget firma, og foruten musikken er han lidenskapelig opptatt med gamle motorsykler. Teenage Mutant Ninja Turtles (1987). Teenage Mutant Ninja Turtles er en amerikansk animert TV-serie fra 1987. Lugau (Erzgebirge). Lugau er en by i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Byen er sete for Forvaltningsfellesskapet Lugau. Kommunen hadde 7 071 innbyggere den 31. desember 2010. Linn-Jeanethe Kyed. Linn-Jeanethe Kyed (født 1981) er en norsk dramatiker og manusforfatter. Kyed har en bachelor i Medier og kommunikasjon fra Høgskolen i Oslo (2003–2007) og utdannelse fra manuslinjen ved Den norske filmskolen 2007-2010. Hun har skrevet manus til den norske kortfilmen Tuba Atlantic som vant Student Academy Awards i 2011, og som er nominert til Oscar for beste kortfilm ved Den 84. Oscar-utdelingen i 2012. Asier Peña Iturría. Asier Peña Iturría (født 15. april 1977 i Pamplona, Navarra), er en spansk tidligere skøyteløper og inlineløper. Internasjonale mesterskap. EM på skøyter (deltatt tre ganger) San Vicente del Raspeig. San Vicente del Raspeig er en by og kommune i provinsen Alicante i Spania, med beliggenhet seks kilometer fra bysentrum av Alicante. Kommunen har ca 50 000 innbyggere. Deler av Universitat d'Alacant ligger her, og mange studenter holder derfor til i byen. Byen ble grunnlagt i 1836, og har mottoet "Sequet pero sanet" («Tørr, men sunn»). Hvert år blir det avholdt to festivaler her, "Fogueres de Sant Vicent" med bålbrenning om sommeren, og "Moros y Cristianos" om våren. Byen har mange kalksteinsbrudd som bidrar med råstoff til sementfabrikker i området. Vassbygdevatnet. Vassbygdevatnet (også skrevet Vassbygdevatnet) er en innsjø i Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Det har utløp mot nordvest gjennom Aurlandselvi. Vatnet er inntaksmagasin for Vangen kraftverk, som nytter fallet ned til Aurlandsfjorden. Ved sørbredden av vatnet ligger Aurland I, hovedkraftverket i Aurlandsverkene og et av Norges største. Jörgen Hellman. Jörgen Hellman, født 1963, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2006. Han ble valgt inn i riksdagen for Västra Götalands läns norra valkrets på plass 264. Hellman har master i økonomi, og er av yrke kommunesekretær. Hellman sitter i finanskomiteen, og er vara i kulturkomiteen. Per Nyquist Grøtvedt. Per Nyquist Grøtvedt (født 24. mars 1891, død 1989) var en norsk filolog, opprinnelig fra Gresvik. Etter cand.philol. i 1918 var han lektor i Sarpsborg til 1926, derefter lektor ved Nordstrand videregående skole i Oslo frem til 1958. Han ble dr. philos. i 1939 på avhandlingen "Lovhåndskrifter fra Borgartingslag 1300–1350" og utga flere verk. Hans siste artikkel var "Noen tanker om norsk språkutvikling" utgitt i Kirke og Kultur samme året som han gikk bort. Karin Åström. Karin Åström, født 1953, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2004. Hun ble valgt inn i riksdagen for Norrbottens läns valkrets på plass 276. Av yrke er Åström personalkonsulent. Åström ble riksdagsmedlem i 2004, da hun erstattet Anders Sundström. Åström er leder for Nordisk Råds svenske delegasjon, samt at hun sitter i riksdagsledelsen og i næringskomiteen. Stiftelsen Sandnes-Dubrovnik. Stiftelsen Sandnes-Dubrovnik driver innen fond/legater som støtter veldedige og allmennyttige formål. Formålet med Stiftelsen er å yte bistand etter krigen(e) på Balkan slik at samfunnsstruktur og levevilkår kunne gjenopprettes snarest mulig. Stiftelsen ble opprettet etter initiativ fra bystyret i Sandnes kommune. Stiftelsen Sandnes-Dubrovnik ledes av et styre bestående av 9 medlemmer, hvorav Sandnes kommune ved bystyret oppnevner 3 medlemmer med varamedlemmer. Styrets funksjonstid er 4 år, begrenset til den kommunale valgperiode, dog slik at medlemmene fungerer til nye er valgt. Styret konstituerer seg selv med leder og nestleder, jf. vedtektenes § 5. Kjøpsviksundet. Kjøpsviksundet er et fem kilometer langt sund mellom Tysfjordens østside og Hulløya i Nordland og en av forbindelsene mellom Tysfjorden og fjordarmen Indre Tysfjorden. Fv684 går langs østsiden fra Kjøpsvik. Fergesambandet Drag-Kjøpsvik går gjennom sundet. Superbad. "Superbad" er en amerikansk komedie fra 2007. Filmen er regissert av Greg Mottola, og har Jonah Hill og Michael Cera i hovedrollene. Handling. Seth (Jonah Hill) og Evan (Michael Cera) er to outsidere som har vært bestevenner siden tidlig på barneskolen og som nå går siste året på high school. De kan ikke stoppe å tenke på sex, men tanken på det er også det nærmeste de har kommet å ha det, og før de drar til college og veiene deres skilles, vil de gjerne slette dyden. De liker hver sin jente – Seth er forelsket i Jules (Emma Stone), mens Evan alltid har hatt et godt øye til Becca (Martha MacIsaac). Problemet er at de tror disse jentene er uoppnåelige. Så skjer det utenkelige; Seth blir paret opp mot Jules i heimkunnskap, og blir bedt i en fest hun skal holde hjemme hos seg selv, en fest som også Becca skal på. Jules spør i tillegg Seth om han kan skaffe alkohol til festen. Dette er lettere sagt enn gjort siden aldersgrensen for å kjøpe alkohol i USA er 21 år, men Seth klekker ut en enkel plan han er sikker på vil lykkes; falsk legitimasjon. Sammen med deres merkelige venn Fogell (Christopher Mintz-Plasse), drar Seth og Evan ut på en reise som de håper skal ende med at de mister dyden til Jules og Becca innen kvelden er omme. Så møter de på to eksentriske, mindre intelligente politimenn (Seth Rogen og Bill Hader) som blir tilkalt når Fogell blir slått ned av en tyv idet han skal kjøpe alkoholen. Lite vet de om at dette er starten på den villeste natten i deres liv. Om filmen. Fra et budsjett på relativt lave 20 millioner dollar, innkasserte filmen cirka 170 millioner dollar på verdensbasis, hvorav drøyt 120 av dem ble spilt inn i USA. Den dag i dag står "Superbad" som den mest innbringende high school-komedien noensinne, foran filmer som "Porky's" (1982), "American Pie" (1999), "Mean Girls" (2004) og "Skulk med stil" (1986). Irans atomenergiorganisasjon. Irans atomenergiorganisasjon (farsi:) koordinerer og regulerer utviklingen av kjerneteknikk i Iran. Organisasjonen ble opprettet i 1973 og har sitt hovedkontor i Teheran. Organisasjonens viktigste arbeidsområde er utvikling av kjernekraft som et alternativ til kraftproduksjon basert på olje og gass, og dens kjernekraftverkavdeling er ansvarlig for drift av Irans foreløpig eneste kjernekraftverk, Bushehr. Andre avdelinger driver med forskning, regulering, kjernebrensel og informasjonsarbeid mot myndigheter og universiteter. Utover kjernekraft støtter organisasjonen også opp under forskning på kjerneteknikk i medisin, jordbruk og industri. The Immigrant (sang). «The Immigrant» er en sang, skrevet av Neil Sedaka og Phil Cody. Sedaka spilte den selv inn. «The Immigrant» ble utgitt på singlene The Rocket Record Company MCA-40370 i USA i 1974 og Polydor 2058 583 i Storbritannia i mai 1975. Produsenter var Neil Sedaka og Robert Appere. B-siden på den amerikanske utgivelsen var «Hey Mister Sunshine». B-siden på den britiske utgivelsen var «Your Favourite Entertainer». «The Immigrant» var hentet fra LP-platen, "Sedaka's Back". «The Immigrant» var tilegnetJohn Lennon og de immigrasjonsproblemene som han møtte. Norsk tekst. Andreas Diesen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Innvandreren». Listeplassering. Singlen lå som høyest på en 22. plass på Billboard Hot 100-listen og tilbrakte ei uke på førsteplassen på Billboard Easy listening-listen i mai 1975. Bjørkåstunnelen. Bjørkåstunnelen er en veitunnel på Fylkesvei 42 i Sirdal kommune i Vest-Agder. Tunnelen er 546 meter lang og ble åpnet i 1987, to år før Gåshellertunnelen. Gyatunnelen. Gyatunnelen er en veitunnel på Fylkesvei 42 i Eigersund kommune i Rogaland. Tunnelen er 500 meter lang. Bankantunnelen. Bankantunnelen er en veitunnel i Lyngdal kommune i Vest-Agder. Den er en del av fylkesvei 43 og er 250 meter lang. Ørneheitunnelen. Ørneheitunnelen er en veitunnel i Lyngdal kommune i Vest-Agder. Den er en del av fylkesvei 43 og er 840 meter lang. Idrettsforeningen Frøy. Idrettsforeningen Frøy (stiftet 1. oktober 1928) er en norsk sykkelklubb fra Oslo. Klubben har om lag 500 medlemmer og har gjennom årene fått fram syklister som brødrene Gunnar og Wilhelm Trygg og Per Thorkildsen. Frøy arrangerer og har arrangert flere ritt, blant annet Terrengsykkelrittet og Østkantrittet. Frøy har alltid hatt hovedvekt på sykkel, men i noen år etter krigen hadde den også avdelinger for bandy, fotball, håndball og ski. Opprinnelig holdt klubben til på Kampen, men i overgangen fra 1960- til 1970-tallet ble hele foreningen flyttet til Høyenhall og Manglerud. Dette førte til oppblomstring av rekrutteringen. IF Frøy har de siste årene satset tungt på landeveissykling, og det har gitt flere resultater. Magnus Børresen vant norgesmesterskapet i u23-klassen i 2010. Høsten 2011 ble det opprettet et UCI Continental-lag, Frøy-Trek. Fullverdig protein. Fullverdig protein er proteiner som inneholder alle de essensielle næringstoffene som man bør ha iløpet av en dag. Det er mange i verden som dør p.ga de ikke får nok proteiner i maten sin hver dag, dette kan føre til diare. Bukkesteinstunnelen. Bukkesteinstunnelen er en veitunnel i Lyngdal kommune i Vest-Agder. Den er en del av fylkesvei 43 og er 940 meter lang. Støleheiatunnelen. Støleheiatunnelen er en veitunnel i Vennesla kommune i Vest-Agder. Den er en del av fylkesvei 75 og er 200 meter lang. Gleng Fotballklubb. Gleng Fotballklubb (stiftet 8. oktober 1921) var et norsk idrettslag fra Sarpsborg. Klubben ble grunnlagt av barberer Magnus Jacobsen og rekrutterte blant ungdom i bydelen Gleng i den nordvestre delen av Sarpsborg. I tillegg til fotball hadde klubben skisport og bandy (1934-1958) på programmet. Draktene besto av beige overdel og grønne bukser. Bandy. Gleng var den første Sarpsborg-klubb som tok bandy på programmet og sammen med Fredrikstad-klubbene St. Croix og FFK stiftet den Østfold Bandykrets den 27. januar 1935. Lars Reidar Lillestøl. Lars Reidar Lillestøl (født 19. september 1956) er en norsk musiker og bassist. Han er kjent som bassist i danseorkesteret Vestnorge. Han spilte i dansebandet PK & DanseFolket fra 2002 til 2004 sammen med sine kolleger i Vestnorge. Han startet sin bass-karriere som 14-åring i gammeldansorkester. Har siden spilt både gitar, trommer og bass i et ganske så assortert utvalg av musikkarter, symfoniorkester, storband, visegruppe, rockeband og danseband. Han har fartstid fra bl.a. Quincy, Alice og Banzai som var levebrødet på midten av 80-tallet. I tillegg til jobb som regnskapsfører har han drevet eget lydfirma med både salg og utleie, og var en tid aktiv som lydmann noe som gjenspeiler seg i stadige diskusjoner med Svein Løvold angående bandets lydsetting. Sikringsstyrken. Sikringsstyrken var den danske hærens ekstraordinære styrke under 1. verdenskrig. Etter Hærloven fra 1909 kunne det etableres en sikringsstyrke som et alternativ til mobilisering. Sikringsstyrken ble innkalt august 1914. På det tidspunktet nådde hærens samlede styrke 58 000 mann. Majoriteten av disse var stasjonert på Sjælland ved Københavns befestning. Styrken ble gradvis redusert fra 1915 og totalt opphevet i 1919. Frelsesarmeens Juleplate (2004). "Frelsesarmeens Juleplate 2004" er et musikkalbum med Nidarosdomens Guttekor og Ole Edvard Antonsen fra 2004. Platen er den andre i rekken av Frelsesarmeens Juleplater. Ved siden av koret og Antonsen medvirker musikere fra Trondheim Symfoniorkester på platen. Dirigent er Bjørn Moe. Albumet lå 4 uker på VG-lista i 2004, med 18. plass som beste plassering. Thalheim (Erzgebirge). Thalheim er en by i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Kommunen hadde 6 983 innbyggere den 31. desember 2010. Neuwürschnitz. Neuwürschnitz er en bydel i Oelsnitz i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Neuwürschnitz var tidligere en selvstendig kommune. Den ble innlemmet i Oelsnitz den 1. januar 1999. Evige øyeblikk II. "Evige øyeblikk II" er et musikkalbum med Nidarosdomens Guttekor fra 2004. Ved siden av koret medvirker musikere fra Trondheim Symfoniorkester på platen. Dirigent er Bjørn Moe. Evige øyeblikk. "Evige øyeblikk" er et musikkalbum med Nidarosdomens Guttekor fra 2003. Dirigent er Bjørn Moe. Arild Kvenseth. Arild Kvenseth (født 27. mars 1964) er en norsk musiker og steelgitarist. Han er kjent som tidligere steelgitarist i dansebandet Vestnorge fra 2004 til 2010. Han var som de fleste andre medlemmer i Vestnorge medlem i dansebandet PK & DanseFolket fra 2002 til 2004. Han spilte på 80-tallet i bandet P.Coin Band som backet artister som Lillian Askeland, Bjøro Håland, Johannes Kleppevik, G. Thomas, Odd Jarle Hanssen og Karate Kristoffersen. Bandet ga også ut en plate i 1988 med navnet "Crazy Time". Oelsnitz (Erzgebirge). Oelsnitz er en by i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Kommunen hadde 11 897 innbyggere den 31. desember 2010. Våre beste julesanger. "Våre beste julesanger" er et musikkalbum med Nidarosdomens Guttekor og Arve Tellefsen fra 2001. Ved siden av koret og Tellefsen medvirker TrondheimSolistene. Dirigent er Bjørn Moe. Albumet lå 5 uker på VG-lista i 2001-2002, med 11. plass som beste plassering. Karsk & Calypso. "Karsk & Calypso" er et musikkalbum med Vikings, utgitt i 1974. Albumet er innspilt i Experience Records. Dette er gruppas debutalbum. Roy Håvard Tandberg. Roy Håvard Tandberg (født 3. august 1940 i Oslo) er en norsk industridesigner. Han er utdannet ved "Art Center College of Design" i LA, California 1967-70, ved. Han arbeidet for Marcks Hazelquist & Powers, Volvo og N.J. Tvengsberg før han etablerte sitt eget firma i Asker i 1985, og har arbeidet i Norge, Sverige og USA innenfor områdene elektronikk, samferdsel, helse og fritid. Han har tegnet videokonferanseutstyr, Tomras panteautomater, en sammenleggbar kano for Bergans, online-terminalen til Norsk Tipping, barneseter, akebrett og stumpeski for Hamax, biler for Volvo, stoler Han mottok Jacobprisen i 2001 fordi han i følge juryen «kombinerer sitt estetiske talent med en suveren teknisk forståelse. Gjennom mange år har han levert elegante, solide og målrettede industridesignprodukter til det norske markedet», og har mottatt Merket for God Design 20 ganger fra 1984 til 2003. Jul med Guttekoret. "Jul med Guttekoret" er et musikkalbum med Nidarosdomens Guttekor fra 1999. Ved siden av koret medvirker TrondheimSolistene og Øyvind Kåre Pettersen. Dirigent er Bjørn Moe. Antonio Gómez Fernandez. Antonio Gómez Fernandez (født 9. februar 1943 i Barcelona, Catalonia), er en spansk tidligere skøyteløper som deltok i flere allround-VM og europamesterskap på slutten av 1970-tallet og litt inn på 1980-tallet. Han er også far til skøyteløpersken Beatriu Gómez Franquet. Personlige rekorder. Disse tidene var lenge, også spanske rekorder. Internasjonale mesterskap. Allround-VM på skøyter (deltatt seks ganger) EM på skøyter (deltatt tre ganger) Hakapik. Hakapik, på norsk også kalt hakepigg, hakepik og hakapigg, er et hakkeformet jaktvåpen brukt i selfangst og -jakt. Utforming og bruk. Hakapik likner en hakke som består av et langt skaft, gjerne av bjørk, påtredd et jern- eller stålhode med en butt hammer i den ene enden og en lang pigg eller krok i den andre. Hammeren brukes som en klubbe for å knuse skalletaket på selen og slå den bevisstløs. Like etterpå slås piggen dypt ned i hjernen på dyret for å avlive byttet med sikkerhet og kunne trekke kadaveret med seg. Etter dette følger blodtapping, enten på isen eller ombord i fangstbåten, for å garantere døden og sørge for holdbart kjøtt av bedre kvalitet, siden flåing, spekking (fjerning av spekk fra skinnet) og videre bearbeidelse av skrotten. Redskapet har tradisjonelt blitt brukt til å drepe selunger, mens voksne individer blir skutt med gevær. Hakapik har også blitt brukt til å avlive og slepe større dyr som er skutt. Fangstredskapet har norsk opphav og vært uendret i over hundre år. Det brukes også i Canada og andre steder. Inuiter og andre naturfolk har tradisjonelt brukt håndholdte harpuner. Hakapik ble av norske fangstfolk på 1980-tallet regnet som et svært effektivt slagvåpen som dreper dyret fort uten å skade pelsen. Slagkrok ble innført i 1969. Kritikk. Selv om flere eksperter anser bruk av hakapik som en rask avlivingsmetode, kan den oppleves som ekstra brutal. Bruken har derfor blitt sterkt kritisert i den internasjonale motstanden mot selfangst. Kritikken økte særlig i årene etter at NRK i 1989 sendte selfangstinspektøren Odd F. Lindbergs dokumentarfilm om selfangst. Der ble det blant annet vist inhuman nedslakting av selunger («kvitunger») med hakapik. I en rapport fra 1988 hadde Lindberg hevdet at sel ble flådd levende, og at fangstfolkene påførte selen lidelser bevisst. Regulering av norsk bruk. Den norske selfangsten foregår i to områder, omtalt som Østisen og Vesterisen. Østisen er områdene utenfor Kvitsjøen i Russlands økonomiske sone. Vesterisen er havområdene ved Grønland. Den som skal delta i selfangst må ha bestått en særskilt prøve i bruk av hakapik. Meshack Asare. Meshack Asare (født 1945) er en ghanesisk barnebokforfatter. Han ble født i Ghana, og bor i dag i Degenfeld i Tyskland. Liv. Asare studerte kunst ved kunstskolen i Kumasi, og mellom 1967 og 1979 jobbet han som lærer i Ghana. I denne perioden begynte han også å skrive og illustrere barnebøker, blant annet den mye oversatte "Tawia Goes to Sea", som fikk en utmerkelse av UNESCO som «beste billedbok fra Afrika». Etter en periode på ti år der han ikke publiserte noe, kom han med boken "The Brassman's Secret" i 1981. Boken ble oversatt til mange språk og vant Noma-prisen i 1982, som den beste boken som hadde blitt publisert i Afrika i 1981. Mange suksessfulle utgivelser fulgte. Asare flyttet til London i 1993, og dette har senere vært basen hans, selv om han jevnlig reiser i Afrika for å oppleve så mange afrikanske kulturer som mulig, for å skildre dem i bøkene sine. Boken "Sosu’s Call" vant i 1999 «UNESCO First Prize for Children’s and Young People’s Literature in the Service of Tolerance». Endogen. Endogen står for en hendelse eller et objekt avledet fra et system. Begrepet kommer fra de greske ordene «endo» og «gen», som betyr innenfor og produksjon. Endogen er det motsatte av eksogen, som betyr noe som er generert utenfor selve systemet. For eksempel anses alle prosesser som finner sted inne i jorden endogene prosesser. Valsing. Skisse av valsing, materialet som bearbeides klemmes av de to roterende metallsylindrene (valsene) så det blir tynnere og vier seg ut Valsing i bearbeiding av metall er en prosess hvor et metallstykke passerer gjennom to metallsylindere og derved klemmes så det blir tynnere og samtidig vier seg ut. Bjørn Egeland. Bjørn Egeland (født 1939 i Skien, død 25. september 1988 i Oslo) var en norsk siviløkonom. Han var blant annet sjef for Statens Filmsentral i perioden 1978–1980, og direktør for Den Norske Opera fra 1980 til hans død i 1988. Hár (krater). Hár er et nedslagskrater på Callisto, en av Jupiters måner. Navnet er et av de mange navnene til Odin, den øverste guden i norrøn mytologi. Dette er et eksempel på et krater med en kuppel i midten. Kraterkjede. a> forårsaket av enten en oppsplittet komet eller utrbudd innenfra. Bildet viser et areal som er knappe 200 km bredt. En kraterkjede er en linje med kratre på overflaten til et himmellegeme. Benevnelsen for kraterkjeder er "catena" ("catenae" i flertall), noe som er fastsatt i den internasjonale astronomiske unions regler for planetnomenklatur. Tindr (krater). Tindr er et nedslagskrater på Callisto, en av Jupiters måner. Den er oppkalt etter en av forfedrene til Óttar i norrøn mytologi. Dette er et eksempel på et krater med en grop i midten. Grand Basset Griffon Vendéen. Grand Basset Griffon vendéen er en rase av tamhunder. På den franske vestkysten er département Vendée kjent for fire navngitte, drivende raser med tykk pels. Grand Basset Griffon Vendéen er en av dem, de tre andre er Grand Griffon Vendéen, Petit Basset Griffon Vendéen og Briquet Griffon Vendéen. Vendée er en region i Frankrike som er kjent for å ha store områder med svært tett underskog, som krever hunder med grov pels som beskytter mot stikkende busker. Grand Basset Griffon Vendéen er en etterkommer av Grand Griffon Vendéen. Grand Basset Griffon Vendéen er veldig nøye etter løpet petit basset griffon Vendéen og tidligere stambok disse samt en rase under navnet Basset Griffon Vendéen. Denne hunden kom i to versjoner, en større og en mindre, og variasjonen i størrelse betydde at hundene ble kalt basset griffon Vendéen slutt delt i to forskjellige raser. Jo større versjon hadde en rase navn med tilnavnet" grand", som betyr "stor", og den mindre varianten hadde en rase navn med tilnavnet" petit", som betyr "liten". Rasenavnet grand basset griffon Vendéen dermed" grand" overdreven, "basset" for korte bein,"griffon", et begrep for stri håret, raggete hund og "vendéen", som er navnet på regionen. De andre rasene fra Vendée har navn som sier noe om hundenes egenskaper, men Grand Basset Griffon Vendéen ikke korte bein så rasen skiller seg fra sine nærmeste. Grid NAS jakthunder utgjort kjernen i denne rasen som kommer fra Frankrike. Det oppsto som alle bassets fra en større størrelse, i dette tilfellet Grand Griffon. Det tok opp en hund som ville ha en viss størrelse for å fange en hare, det ble konkludert med at ca 43 cm var den rette størrelsen. Utseende. Hanner har en skulderhøyde på 40-44 cm Tisper: 39-43 cm ± 1 cm. Pelsen er grov og lang. Det må ikke være for lang og aldri bløt eller ullen. Dekkhårene er å nå så langt som til de delene av kroppen forming frynser. Lepper dekket med barter og hunden må ha sterke øyenbryn. Kroppsform er avlang og hale en, som er sabel-formet, ligger høyt og holdt stolt. Bevegelsene bør være svært enkelt og gratis. Hodet skal ha en frontal hylle, den har ganske utviklet bakhode og svart nese. Ørene er lange, lavt og hengende. De frambeina strake med sterke armer. Øynene er ganske store og intelligente og de gir et vennlig uttrykk. Sammenlignet med petit basset griffon Vendéen har den lengre snute, ører og hale, og lengre rygg og pels, og dermed betydelige forskjeller i helhetsinntrykket. Farger. Alle kjente såkalte jakthund farge s, bortsett fra svart roan, heter blåmottlat: hvit og svart, hvitt, og fawn, hvite rødmusset e flekker, trefarget selv om svart med tan, ensfarget fawn eller rødmusset. Mest vanlig er hvite med flekker av noen av de ovennevnte farger. Merk at i den franske standarden som fremgår ikke hvit som en farge. En hvit hund med en svart flekk på hodet kalles "svart og hvit." Søknader øyeblikket. Grand Basset Griffon Vendéen er en jakthund som overaskende nok blir brukt til jakt på kanin, hare, hjort, rev og villsvin. Det er den drivende hund som er utmerket i grovt og buskete terreng. Den er egnet for sporing. Husk at dette er en jakthund med gammel pakke jakthund aner, noe som kan bety at atferdene har karaktertrekk med at hunden er vant med jakt og fangst av vilt på egen hånd selv om det er en pakkhund med sterke bånd til eiern eller pakklederen. Temperament. Grand Basset Griffon Vendéen er en liten, skarp og livlig hund. Den kan være sjarmerende, vennlig, nysgjerrig, tålmodig, og den kan ha masse energi. Den har et stabilt temperament og er en veldig fin familiehund. Det sies at beboerne i regionen Vendée er kjent for sin stahet og selvstendighet, og at disse menneskelige kvalitetene smittet over på hundene, som er av en sterk vilje og kan være litt villfarne. Hunden er vennlig mot andre raser og kan derfor ikke vise aggresjon på en annen måte en humøret tilsier. Den har god signalbarhet. Rasen har en rekkevidde som vanligvis er svært langt unna. Arbeid. Rasen har et stort behov for arbeid og aktivitet – for å jakte eller aktiveres mye. Den burde ofte bo i skog og mark, som vil gjøre hunden massivt aktivisert. Hunden må ofte må være løs, for å få sosial nærhet med både familie og andre hunder. Hennes eier eller matmor bør være en jeger av den vennlige typen som vet hvordan man skal aktivisere sin hund utenfor den ordinære jaktsesongen, og gir sosial nærhet, eller han/hun kan også være en person med en meget sporty familie med en god hunde kunnskap. Mikkel Boe Følsgaard. Mikkel Boe Følsgaard (født 1. mai 1984) er en dansk skuespiller, som pr. februar 2012 studerer ved Statens Teaterskole i Danmark. I 1996 medvirket han som brygger Carl Jacobsen som barn i serien Bryggeren. I 2008 kom han inn på Statens Teaterskole, og i 2011 medvirket han i TV-serien "Those Who Kill" som Oleg Petrovitsj. I februar 2012 mottok han under Berlinalen i Berlin en sølvbjørn for sin tolkning av den dansk-norske konge Christian VII i filmen En kongelig affære. Turnaround (film). Turnaround er en norsk/amerikansk thriller fra 1987, regissert av Ola Solum. Både norske og amerikanske skuespillere spiller i filmen og på rollelisten finner vi navn som Anita Hegerland, Tim Maier, Doug McKeon og Eddie Albert. Handling. Filmen handler om tryllekunstneren Theo, som etter en forestilling blir involvert i en dramatisk bilulykke. En ungdomsgjeng kjører inn i bilen til Theo, som har med seg barnebarnet Ben og hans venninne Lorraine. De tvinges til å kjøre av veien og gjengen forsvinner i sin varevogn. Det ser ut som det blir med denne uhyggelige hendelsen og en uke senere holder Theo en julefest som ser ut til å bli vellykket. Så dukker den samme ungdomsgjengen uventet opp. De vandaliserer huset og ødelegger julefesten. Like plutselig som etter bilulykken forsvinner gjengen enda en gang ut i det blå og familien til Theo sitter skremt tilbake av disse hendelsene. Theo bestemmer seg derimot for ikke å la seg knekke av disse pøblene og han tar i bruk alle sine kunster og evner som tryllekunstner og magiker. Han vil forberede en magisk nyttårsaften for gjengen som de sent kommer til å glemme. Liste over elver i Sogn og Fjordane. Dette er ei liste over elver i Sogn og Fjordane fylke. Elver og vassdrag i Sogn og Fjordane. Nordfjorden og Sognefjorden, som begge strekker seg fra Norskehavet i vest og nesten til fylkesgrensa i øst, gjør at det aldri er langt fra fjell til fjord i Sogn og Fjordane. Dette, sammen med de høye fjellene, bestemmer mye av vassdragsnaturen i fylket, som består av mange, relativt korte og strie elver. Mellom de to lange fjordene ligger Jostedalsbreen, som forsyner mange store elver med vann, deriblant Stryneelva, Loelva, Oldeelva og Gloppeelva i Nordfjord, Jølstra og Gaula i Sunnfjord, og i Sogn; Jostedøla og Årøyelvi i Luster og Storelvi i Fjærland. Lenger øst i fylket, fra høyfjellsområdene mot Østlandet, faller Mørkrisdalselvi, Fortundalselva, Lærdalselvi, Aurlandselvi og Flåmselvi ned mot Sognefjorden. Liste over elver. Hver linje inneholder elvas navn og hvor den munner ut. Sideelver er innrykket i forhold til hovedelva. Sideelver er listet i den rekkefølge de munner ut i hovedelva, regnet fra munningen til kilden. Lista er begrenset til elver med nedbørfelt over 20 km² eller middelvannføring over. For bedre oversikt er lista delt opp i fire distriktsvise avsnitt: «Ytre Sogn», «Indre Sogn», «Sunnfjord» og «Nordfjord». Større vassdrag er skilt ut i egne avsnitt. Lista omfatter "kun" elver som helt eller delvis ligger i Sogn og Fjordane. Eksterne lenker. Sogn og Fjordane Arbejdsretten. Arbejdsretten er en dansk særdomstol som ble opprettet 12. april 1910. Domstolen behandler såkalte "rettskonflikter". Før en sak innbringes for Arbejdsretten, vil den normalt være behandlet ved møter på arbeidsplassen mellom arbeidstagers og arbeidsgivers organisasjoner samt eventuelt ved faglig voldgift. Sakene omhandler blant annet overtredelse og fortolkning av hovedavtaler, lovligheten av varslede kollektive konflikter, kollektiv overenskomster og tvister om de statlige forliksmennenes kompetanse. Sakene kan ikke innbringes for de alminnelige domstolene. Den enkelte lønnsmottager kan dog anlegge sak ved de alminnelige domstolene vedrørende lønnstilgodehavende. Arbejdsretten består av et formannskap med seks medlemmer samt 43 fagrettslige dommere. Dommerne utnevnes for fem år av gangen av beskæftigelsesministeren etter innstilling fra en rekke lønnsmottager- og arbeidsgiverorganisasjoner samt offentlige myndigheter. Cathrine Bang. Cathrine Bang Norum (født 1974) er en norsk skuespiller. Hun er kjent som storesøsteren til Frida i Frida-filmene med Maria Kvalheim i hovedrollen. Bang har medvirket i en rekke TV-produksjoner, filmer og teateroppsetninger siden 80-tallet. Vi husker henne fra fjernsynsfilmen Tungekysset i 1988, som ble regissert av Berit Nesheim etter en fortelling av Vigdis Hjorth. Og hun hadde en sentral rolle i filmen Sigurd Drakedreper, hvor hun spilte Ravnejenta. I 2008 spilte hun Roxie i Hålogaland Teaters oppsetning av musikalen Chicago. Retten på Færøyene. Retten på Færøyene er Færøyenes eneste domstol. Den er beliggende i Tórshavn og har dessuten en avdeling på Suðuroy. Færøyene utgjør én rettskrets. Domstolen ledes av en såkalt administrerende sorenskriver, som tilsvarer en rettspresident ved en byret i Danmark. Ytterligere én dommer, én rettsassessor og tre dommerfullmektiger er tilknyttet retten. Retten på Færøyene skiller seg fra det øvrige Danmarks retter ved å være kompetent i alle retssaker, og avholder også sjøforklaringer. Saker avgjort ved Retten på Færøyene kan etterfølgende ankes til Østre Landsret. Sorenskriveren fungerer dessuten som overformynder og er formann for Erstatningsnævnet, Huslejenævnet, Overfredningsnævnet, Sterilisationsnævnet og Færøernes Ulykkesforsikringsråd. Retten på Færøyene behandler ca. 5 500 saker årlig. Åge Haugan. Åge Haugan (født 15. desember 1943) er en norsk musiker, gitarist, bassist, låtskriver og sanger. Han er kjent som gitarist i det oppløste dansebandet Vikings som var veldig populær på 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet. Etter dette har han ikke vært så aktiv i musikken men har skrevet låter til artister som Scandinavia, Terje Mårstad og Kjell Vidars. Vild & Vacker. "Vild & vacker" er det tredje albumet til det svenske punkbandet Troublemakers, utgitt i 1999. Äggfest i Noppikoski. "Äggfest i Noppikoski" er en EP fra det svenske punkbandet Nobby Tåfjutt Band, utgitt i 1982. Bandet bestod av to galninger kompet av Sune Studs och Grönlandsrockarna. EP-en ble utgitt på 7"-vinyl, men det fins også en cd-utgivelse. Beatriu Gómez Franquet. Beatriu Gómez Franquet (født 6. mai 1987 i Barcelona, Catalonia), er en spansk tidligere skøyteløper og inlineløper. Hun er også datteren til skøyteløperen Antonio Gómez Fernandez. Personlige rekorder. Disse tider og sammenlagtpoengsummer er også spanske rekorder. Internasjonale mesterskap. Junior-VM i hurtigløp på skøyter (deltatt to ganger) Ballester-demningen. Ballester-demningen er en demning med vannkraftverk i elva Limay i det vestlige Argentina, provinsen Neuquén. Reservoaret ligger på grensen til provinsen Río Negro. Anlegget stod ferdig utbygget i 1916, etter ti års konstruksjon fra byggestarten i 1910. Dette er arkitektonisk sett blant de mest monumentale og storslåtte demningene i Argentina fra det 20. århundre. Anlegget ligger 16 km fra byen Centenario. Vannkraftverket har installert vannkraftproduksjon på maksimalt 13,5 MW fordelt på to turbiner. Demningen er en 420 meter lang gravitasjonsdam i stein. Den gir også omfattende irrigasjon til et jordbruksområde på 60.000 hektar (600 km²). Chihuido-demningen. Chihuido-demningen er en planlagt demning med vannkraftverk i elva Río Neuquén i det vestlige Argentina, provinsen Neuquén. Anlegget skal få inntil 480 MW effekt etter planene. Det ble godkjent utbyggingsplaner sommeren 2009. Demningen anlegges 5,5 km fra der Neuquen-elva renner sammen med elva Agrio, og ialt 155 km fra provinshovedstaden Neuquén. Demningen vil bli 104 meter høy og 1.035 meter lang. Casa de Piedra-demningen. Casa de Piedra-demningen er en demning med vannkraftverk i elva Colorado i det sørvestlig-sentrale Argentina, provinsen Río Negro. Anlegget stod ferdig utbygget i 1996, og vannkraften startet produksjon samme år. Vannkraftverket har installert vannkraftproduksjon på maksimalt 60 MW fordelt på to turbiner, med en midlere årsproduksjon på 240 GWh. Demningen er en gravitasjonsdam i betong. Reservoaret er på 360 km² areal, og oppdemmede vannvolumer er inntil 4.000 millioner m³. Petter Abrahamsen. Petter Abrahamsen (født 18. juli 1952 i Sandefjord) er en norsk interiørarkitekt og designer, som eier og driver firmaet Riss AS, etablert i 1981. Firmaet har særlig arbeidet med restaurant- og kafeinteriører. Hans første oppdrag var å restaurere Restaurant Røde Mølle i Oslo etter en brann i 1980. Firmaet har utført over 250 kafeer, barer og restauranter i Norge; han har «innredet rundt 30 restauranter i Oslo, blant annet Fun Pub, Barock, Lipp, Lorry, Annen Etage, Kaffebrenneri-kjeden, Nylon, Coma, Café con Bar og Fridays American Bar» Han er utdannet fra SHKS 1980, og mottok Norsk Forms pris for unge formgivere i 1991 og Jacobprisen for 2003. Saved, Saved. «Saved, Saved» er en amerikansk salme. Den ble skrevet av Jack P. Scholfield i 1911. Schol­field fortalte at melodien kom til ham, nærmest som en gave, og at han så simpelthen forsøke å få teksten til å passe til melodien. Norsk versjon. "J. P. S." har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Jeg er frelst». He Is Mine. «He Is Mine» er en amerikansk salme. Melodien ble skrevet av J. Lincoln Hall. Teksten ble skrevet av C. Austin Miles i 1912. Norsk versjon. Yngvar Johansen har skrevet en norsk versjon. Den norske tittelen er «Han er min». Holmenkollmarsj. «Holmenkollmarsj» er en norsk marsj, skrevet av Allan Johansson. Bakgrunn. I 1917 var han til stede på Holmenkollrennet, men syntes det burde ha vært fengende musikk til arrangementet. Johanson skrev ned en del idéer, vendte hjem og skrev ut «Holmenkollmarsj» på tre, fire timer. Ettersom han kun var 17, 18 år gammel og totalt ukjent, ville ingen forleggere ha den. En dansk forlegger sa imidlertid ja. «Holmenkollmarsj» ble utgitt på noter for piano på Skandinavisk Musikkforlag i København. Marsjen utkom med et bilde av daværende Olav V, selv en dyktig skihopper. Den ble innspilt på plate både i Tyskland og i London. Fatima Pinto. Fatima Pinto (født 1978 på Kapp Verde) er en norsk kampsportutøver og fysioterapeut fra Nannestad. I 2009 ble hun nordisk mester i thaiboksing, i 2010 hun tok bronse i Beijing Combat Games i Kina, bronse i VM i Thailand, samt ble Fightnight Champion i Helsingborg etter å ha vunnet en turnering der. I april 2011 vant hun EM, og fikk tittelen IFMA European Champion. I september 2011 ble hun verdensmester i Usbekistan, som Norges første innen thaiboksing. I 2012 ble hun norgesmester i Kristiansand, og kåret til stevnets beste fighter uansett klasse/kjønn. I 2012 kom hun til finalen i "Norges beste fighter" i Thailand, etter å ha vunnet over Tonje Sørlie. Donkosakker. Donkosakker (russisk: донские казаки – "Donskije Kazaki") er kosakker som bosatte seg langs elva Dons midtre og nedre løp. Donkosakkene er utvilsomt den største og mest legendariske kosakkgruppen, og trolig også de mektigste, mye takket være deres innsatser i krig og hvordan de er blitt omtalt i litteratur. Donkosakkene oppsto som gruppe tidlig på 1500-tallet på landområdene ved elva Don, hvor de ennå idag har sitt tyngdepunkt i millionbyen Rostov-na-Donu og sin egen hovedstad Novotsjerkassk (nye Tsjerkassk). Deres opprinnelige hovedstad var Starotsjerkassk (gamle Tsjerkassk), hvor mye av det gamle donkosakkiske fremdeles eksisterer, så som vakre kirker og museer. Liste over kulturminner i Drammen. Liste over kulturminner i Drammen er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Drammen. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Drammen Penny Serenade. «Penny Serenade» er en amerikansk sang fra 1938, skrevet av Melle Weersma (melodi) og Hal Halifax (tekst). Norsk versjon. "A. G." har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er også «Penny Serenade». Gunichi Mikawa. Gunichi Mikawa under andre verdenskrig. Gunichi Mikawa (三川军一 "Mikawa Gun'ichi"), født 29. august 1888, død 25. februar 1981, var en japansk viseadmiral i den keiserlige japanske flåte under andre verdenskrig. Mikawa hadde kommandoen over en styrke bestående av tunge kryssere, som slo den amerikanske og den australske flåten i slaget ved Savo Island i Ironbottom Sound om natten mellom 8. og 9. august 1942. Under slaget senket krysserne under hans kommando tre amerikanske kryssere, samt den tunge australske krysseren HMAS "Canberra". Mikawas mistet ingen skip i selve slaget, men den tunge krysseren "Kako" ble senket av en amerikansk USS S-44 u-båt på vei tilbake til basen ved Rabaul på New Britain. Hans senere karriere ble imidlertid en blandet suksess, og han ble overført til mindre betydningsfulle poster etter tapet av en troppekonvoi på vei til Ny-Guinea. Mikawa overlevde krigen, og trakk seg tilbake til Japan, hvor han i 1981 døde i en alder av 92 år. Tidlige karriere. Mikawa ble født i prefekturet Hiroshima. Han besto i 1910 i det 38. kullet i det japanske imperiets flåteakademi, som den tredje beste i sitt kull. Etter å ha tjenestegjort på krysserne "Asama" og "Soya", samt på slagskipene "Satsuma" og "Kongō", gikk han ved flåtens torpedo- og artilleriskoler 1913-14. Ved utgangen av 1914 gikk han ombord på krysseren "Aso" for å tjenestegjøre under første verdenskrig, herunder en reide til Kina. Dette ble etterfulgt av tjeneste på destroyeren "Sugi" og transportskipet "Seito", samt studier ved det japanske flåteakademiet. I 1919-20 var kapteinløytnant tilknyttet den japanske delegasjonen ved Versaillekonferansen i Frankrike. I 1920-årene tjenestegjorde Mikawa som førstestyrmann på en rekke skip, blant disse slagskipet "Haruna" og krysserne "Tatsuta", "Ikoma" og "Aso". Han ble etterfølgende instruktør ved flåteakademiets torpedoskole, og bekledde flere andre godt synlige poster. Ved slutten av tiåret var kommandørkaptein Mikawa medlem av Japans delegasjon til flåtekonferansen i London, og ble kort tid senere flåteattaché i Paris. Etter å ha blitt forfremmet til kommandør, vendte han ved utgangen av 1930 tilbake til Japan for å bekle administrative oppgaver og treningsoppdrag. Mikawa hadde kommandoen på de tunge krysserne "Aoba" og "Chōkai", samt slagskipet "Kirishima" på midten av 1930-årene. Mikawa ble forfremmet til kontreadmiral 1. desember 1936. Fra 1. desember 1936 til 15. november 1937 var han stabssjef for 2. flåte i den keiserlige japanske flåten. Mikawa tjenestegjorde ved flåtens generalstab og overkommandoen fra 1937 til 1939, og vendte deretter til sjøss igjen for å lede en rekke eskadrer, først kryssere, og senere slagskip. Han ble forfremmet til viseadmiral 15. november 1940. Andre verdenskrig. Da angrepet på Pearl Harbor fant sted, hadde Mikawa kommandoen over 3. slagskipsdivisjon. Han kommanderte personlig den første seksjonen av divisjonen som en del av en avskjermingsstyrke som tok del i angrepet, mens de resterende slagskipene ble sendt i retning sørover for å dekke japanske landgangstropper i Malaya. Mikawa ledet likeledes fra fronten i angrepet i Indiahavet og i slaget ved Midway. Fra 14. juli 1942 til 1. april 1943 hadde Mikawa kommandoen over den nye 8. flåte i det sørlige Stillehavet, med baser fra fortrinnsvis Rabaul på New Britain og Kavieng på New Ireland. Gjennom denne perioden hadde han kommandoen over de japanske flåtestyrkene involvert i slaget om Guadalcanal og felttoget på Salomonøyene. Natten mellom 8. og 9. august beseiret en styrke tunge kryssere, samt en destroyer, under kommando av Mikawa amerikanske og australske eskadre i slaget ved Savo Island i Ironbottom Sound utenfor Guadalcanal. Mikawa fikk imidlertid kritikk fra overordnede for ikke aggressivt å ha fulgt opp seieren. Han kunne ha vendt mot sør og angrepet en konvoi av ubevæpnede amerikanske lasteskip, som lå for anker og ventet på daggry og mulighet for å fortsette å losse ammunisjon og forsyninger til 1. marinedivisjon, som hadde gått i land på Guadalcanal 8. august. I stedet hadde Mikawa besluttet å vende nordover i sikkerhet i basen ved Rabaul. Det eneste av Mikawas skip som ble senket eller skadd, var en av hans kryssere, som ble torpedert og senket av en amerikansk u-båt av typen S-44 på retur til Rabaul. Natten mellom 13. og 14. november ledet Mikawa en kryssereskadre, som sto for kraftig bombardement av den for USA viktige flybasen Henderson Field på Guadalcanal under slaget ved Guadalcanal. Gjennom hele slaget hadde Tanaka kommandoen over «Tokyo Express», hvor krigsskip fraktet forsterkninger og forsyninger til de japanske enhetene på Guadalcanal. Men Tanakas forsøk på ilandsetting av japanske forsterkninger til basen Lae på Ny Guinea ble en katastrofe for japanerne i slaget i Bismarkhavet, som sto mellom japanske skip og landbaserte amerikanske og australske fly. Mikawa ble tvunget til å ta ansvaret for tapet av de fleste av Salomonøyene, og ble sendt til områder lengre bak, som Filippinene. Admiral Mikawa hadde også uttalt til flåtens overkommando at å kjempe mot amerikanerne på Salomonøyene i realiteten ikke var annet enn å kaste soldater, matroser, piloter og skip i et «sort hull». Mikawa hadde nok rett i uttalelsen, men nådde ikke opp hos overordnede i flåte og hær. Mikawa tjenestegjorde hos flåtens generalstab og på andre poster på land mellom april og september 1943. Fra 3. september 1943 til 8. juni 1944 hadde Mikawa kommandoen over 2. sydlige ekspedisjonsflåte fra Filippinene. Etter dette hadde han kommandoen over den meget beskjedne 13. luftflåte, også dette på Filippinene. På dette tidspunktet var det rimelig klart at Japan kom til å tape krigen. Etter slaget ved Leytebukten oktiber 1944, som i praksis eliminerte Japans marine kapasitet, ble Mikawa overført til tjeneste på land. Mikawa trakk seg tilbake fra aktiv tjeneste i flåten mai 1945. Etter krigen levde Mikawa et langt og tilbaketrukket liv i Japan, hvor han døde i en alder av 92 i 1981. Mikawa og Long Lance-torpedoen ble minnet i 1992 på et frimerke fra Marshalløyene. Mikawa opptrådte som person i den amerikansk-japanske filmen Tora! Tora! Tora! fra 1970, hvor han spilles av den japanske skuespilleren Fujio Suga. Trine Bekkby. Trine Bekkby (født 19. januar 1972 i Oslo) er marinbiolog. Hun er ansatt som forsker ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Seksjon for biologisk mangfold marint, Fagsenter for kyst og hav. Hun er også ansatt som forsker (SKO 1183) ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Faggruppe for identifisering og modellering av naturmangfold. Bekkby har en doktorgrad (dr. scient. i 2001) i GIS-modellering, utbredelse og ressursseleksjon hos steinkobbe (Phoca vitulina) fra Universitetet i Oslo og en post doc i habitatmodellering (med fokus på Natura 2000-habitater) fra Kristinebergs Marina Forskningsstation, Göteborgs universitet, Sverige. Siden 1999 har Bekkby jobbet med marin biologi og økologi, geografiske informasjonssystemer (GIS), land-/sjøskapsøkologi, landskapsøkologiske indekser, skalaeffekter, geofysisk og økologisk (arter, habitater og biodiversitet) romlig prediktiv modellering, modellseleksjon, modellvalidering og ressursseleksjonsfunksjoner. Bekkbys mest sentrale arbeider omhandler studier av tareskogens struktur og økologiske funksjon, modellering av utbredelse og referansetilstand for ålegras ("Zostera marina") og tareskog (stortare, "Laminaria hyperborea", og sukkertare, "Saccharina latissima"), modellering av arters utbredelse langs geofysiske gradienter og analyse og modellering av biodiversitet på bløtbunn. Bekkby er medlem av Norske havforskeres forening, sitter i ICES arbeidsgruppe for marin habitatkartlegging (WGMHM) og er styremedlem i NIVAs svenske datterselskap AquaBiota Water Research. Bekkby leder flere forskningsprosjekter og er faglig koordinator for Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av marint biologisk mangfold. Bogomil Gjuzel. Bogomil Gjuzel (født 9. februar 1939 i Čačak, Serbia) er en makedonsk poet, prosaforfatter, dramatiker og oversetter. Gjuzel er sønn av den bulgarske opprøreren og filosofen Dimitar Gyuzelov, og har eksamen fra Universitetet i Skopje 1963 og et studieopphold ved University of Edinburgh med stipend fra British Council 1964/65. Han har arbeidet som dramaturg ved Dramskij-teatret i Skopje 1966-71 og 1985-98. Han var en av grunnleggerne av den makedonske forfatterforeningen i 1994 og ble dens første formann. Hans første diktsamling utkom i 1962, og han har i alt skrevet 14 samlinger. Dikt i utvalg utkom 1991 og 2002. Dikt i utvalg på serbokroatisk 1963, 1972 og 1981; på slovensk 1985 og på engelsk 1972, 1997 og 2001. Han har oversatt Shakespeare og engelskspråklig lyrikk til makedonsk. Han er introdusert på norsk med et utvalg dikt i diktantologien "Fine spinn av draumar, makedonske dikt". Redigert og oversatt av Knut Ødegård og Yasminka Markovska. Dreyers forlag, 2011. ISBN 978-82-8265-030-4. Banco Comercial Português. Filial av banken i Warszawa. Banco Comercial Português (BCP), benytter også navnet Millennium bcp, er en portugisisk bank grunnlagt i 1985. Banken har, foruten i Portugal, virksomhet i Mosambik, Angola, Hellas, Polen, Romania og Sveits. Carl Jacob Arnholm. Carl Jacob Arnholm (født 18. desember 1899 i Kristiania, død 15. september 1976 samme sted) var en prisbelønt norsk jurist. Etter examen artium 1917 og cand.jur. 1921 praktiserte han, før et stipendiat 1930–33 ga ham dr.philos 1931 på avhandlingen "Betingelsene for testamenters gyldighet efter norsk rett". Han var professor ved Det juridiske fakultet (UiO) 1933–69 og samtidig rådgiver og direktør for Den norske Bryggeriforening 1933–68. Han var 1945–51 både dekan ved sitt fakultet og nestformann i Det akademiske kollegium (UiO). Han ledet Institutt for privatrett 1955–69. Norges Bank (Drammen). Norges Banks bygning i Drammen ble bygget i tidsrommet 1840-1842 etter tegninger av Christian Herman Malling. Malling fungerte også som byggmester. Bygningen ble reist etter at Norges Bank hadde etablert egen avdeling i Drammen i 1838. Etter at Norges Bank la ned virksomheten i 1980-årene har bygningen blant annet huset kafé og diskotek før den har blitt gjort om til bank igjen. Den ble pusset opp i 2001/2002 og mottok Drammen kommunes byggeskikkpris for dette Civilization (sang). «Civilization» er en amerikansk populærmusikksang, skrevet av Bob Hilliard og Carl Sigman. Den ble publisert i 1947 og introdusert i Broadway-musikalen "Angel in the Wings" samme år, hvor den ble fremført av Elaine Stritch. Konsept. Sangen blir betraktet som satire og blir sunget fra perspektivet til en innfødt «villmann», hvis landsby nylig har blitt bebodd av en misjonær og andre «siviliserte» mennesker, som forsøker å gjøre stammen sivilisert. «Villmannen» tenker imidlertid annerledes, synger om de større feilene i det siviliserte samfunnet og bestemmer seg til slutt for at han vil bli der han bor (formodentlig i Kongo, siden det blir referert til i sangteksten). Listeplasserte innspillinger. Mange innspilte versjoner kom på Billboard-listen, med The Andrews Sisters og Danny Kaye, med Louis Prima, med «Smilin'» Jack Smith, med Ray McKinley og med Woody Herman. Norske versjoner. Juul Hansen og Karl Hovden har skrevet norske tekster. I populærkulturen. «Civilization», fremført av Danny Kaye og The Andrews Sisters, er med i spillet "Fallout 3" (2008) på PC, PlayStation 3 og Xbox 360. Det finner sted i et post-apokalyptisk, retro-futuristisk USA i år 2277. En uidentifisert innspilling av «Civilization» kan høres bli spilt på radio i Adrian Lynes film "Lolita" (1997). Nizam College. Elever og lærere ved Nizam College i 1890 Nizam College er en utdanningsinstitusjon i Hyderabad i India. Den ble grunnlagt i 1887 i tiden da Hyderabad var en fyrstestat styrt av en hersker med tittelen nizam. Skolen ble til ved sammenslåing av Hyderabad School and the Madarsa-i-Aliya. Nizam College var opprinnelig tilknyttet University of Madras, men ble i 1947 underlagt Osmania University. Nizam College holder til i Basheerbagh mellom byen Hyderabad og Secunderabad. Institusjonen tilbyr utdanninger som leder til bachelor- og mastergrad. Nizam College har fire fakulteter som dekker humanistiske fag, samfunnsfag, handelsfag og realfag. Deramas. Deramas er en slekt av dagsommerfugler som tilhører gruppen Poritiinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små (vingespenn ca. 25-30 millimeter), mørke sommerfugler. Hos hannene er midtpartiet på vingene blågrønt metallisk. Hunnene er mer brunlige. Undersiden er lyst gulbrun til gråbrun, delt i to av en uregelmessig tverrstripe. Den indre delen er gjerne litt mørkere. Levevis. De fleste av disse artene er sjeldne og trolig truet av avskoging. Utbredelse. Denne gruppen er utbredt fra Burma i vest til Borneo og Filippinene i øst. De fleste av artene lever på Filippinene. Liste over Texas' guvernører. Guvernøren i Texas er den høyeste lederen av styresmaktene i staten Texas, USA. Guvernøren er også øverstkommanderende for statens militære styrker. Poritia. "Poritia" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører gruppen Poritiinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små (vingespenn 25-35 millimeter), mørke sommerfugler. Vingene har ingen stjerter eller utskudd. Hannenes overside er farget i svart og metallisk blått eller grønt, hunnene er mattere i fargene. Undersiden er brokete mønstret i lysbrunt og hvitt. Utbredelse. Denne gruppen er utbredt fra India i vest til Sulawesi i øst. Born With a Smile on My Face. «Born With a Smile on My Face» er en britisk sang, skrevet av Roger Holman og Simon May. Den ble tatt i bruk i en historie i TV-serien, "Crossroads". Innspillingen til Stephanie de Sykes & Rain ble utgitt på singlen Bradley's BRAD 7409 i 1974. Arrangør var Colin Frechter. Produsent var Barry Leng. B-siden var «Woman's Intuition». Norsk versjon. Arne Riis har skrevet en norsk tekst. Den andre norske tekstforfatteren er ikke angitt på plateetiketten. Riis' norske versjon bærer tittelen «Født med et smil». Den andres norske tittel er «Jeg ble født med et smilende fjes». Listeplassering. Versjonen til Stephanie de Sykes nådde den britiske singlelisten 20. juli 1974 og lå der i ti uker med en andreplass som høyeste resultat. Direktøren. "Direktøren" ern tredje singelen til det Norske Progrock bandet Sørgekåpe. Det ble utgitt 12. februar 2012 av Indie Distribution. Stille natt. "Stille natt" er et musikkalbum med Arve Tellefsen og Nidarosdomens Guttekor fra 1998. Albumet er i sin helhet innspilt i Nidarosdomen. Dirigent er Bjørn Moe. Albumet lå 8 uker på VG-lista i 1998-1999, med 2. plass som beste plassering. Erik av Rosenborg. Prins Erik Frederik Christian Alexander til Danmark, greve av Rosenborg (født 8. november 1890 på Amalienborg i København, død 16. september 1950 i København). Prins Erik var sønn av prins Valdemar og Marie av Orleans samt barnebarn av Christian 9. I 1924 giftet prins Erik seg med Lois Frances Booth og ble derfor strøket fra den danske tronefølgen. Han ble greve av Rosenborg, men beholdt tittelen som prins. I perioden 1917–23 satt Prins Erik i besittelse av Kokkedal Slot, som ligger syd for Brovst i Nordjylland. Våre vakreste salmer og sanger. "Våre vakreste salmer og sanger" er et musikkalbum med Nidarosdomens Guttekor fra 1996. Dirigent er Bjørn Moe. Simiskina. Simiskina er en slekt av dagsommerfugler som tilhører gruppen Poritiinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små (vingespenn 24-35 millimeter) sommerfugler uten stjerter eller utskudd på vingene. Hannene er svarte med metallisk grønne eller blå flekker. Hunnene er brune eller brunoransje, noen ganger med hvite flekker. Undersiden er brunlig med en litt utydelig tverrstripe. Utbredelse. Denne gruppen er utbredt fra India i vest til Borneo i øst. Systematisk inndeling. "Simiskina philura", hann, over- og underside Central Delhi (distrikt). Central Delhi er et distrikt i det indiske nasjonale hovedstadsterritoriet Delhi. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde ved folketellingen i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter var 902 i 2011 mot 903 i 2001. Armémuseum. Armémuseum er et militærmuseum på Östermalm i Stockholm. Museet ble åpnet i 1877, og har per 2012 ca besøkende hvert år. Museet har en samling på over gjenstander brukt av det svenske forsvaret, fra uniformsknapper til radarer. Lauterbach (Erzgebirge). Lauterbach er en bydel i Marienberg i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Lauterbach var tidligere en selvstendig kommune. Den ble innlemmet i Marienberg den 1. januar 1998. East Delhi (distrikt). East Delhi er et distrikt i det indiske nasjonale hovedstadsterritoriet Delhi. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde ved folketellingen i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter var 870 i 2011 mot 865 i 2001. Julekveld (album). "Julekveld" er et musikkalbum med Nidarosdomens Guttekor fra 1995. Dirigent er Bjørn Moe. New Delhi (distrikt). New Delhi er et distrikt i det indiske nasjonale hovedstadsterritoriet Delhi. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde ved folketellingen i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter var 884 i 2011 mot 898 i 2001. Cyaniriodes. Cyaniriodes er en slekt av dagsommerfugler som tilhører gruppen Poritiinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Ganske små (vingespenn ca. 25 millimeter) sommerfugler med avrundede vinger uten noen stjerter eller utskudd. Hos hannene er oversiden for det meste metallisk blå, men vingenes ytterkanter er svarte. Hunnene ligner hannene, men er litt mattere, ytterkantene er brune, ikke svarte og bredere enn hos hannene. Undersiden er blekt gråaktig med flere hakkete, brune tverrstriper. Utbredelse. Denne gruppen er utbredt på Filippinene og Borneo, dessuten i Burma, Thailand og Malaya. North Delhi (distrikt). North Delhi er et distrikt i det indiske nasjonale hovedstadsterritoriet Delhi. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde ved folketellingen i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter var 872 i 2011 mot 886 i 2001. North East Delhi (distrikt). North East Delhi er et distrikt i det indiske nasjonale hovedstadsterritoriet Delhi. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde ved folketellingen i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter var 875 i 2011, uendret fra 2001. Teologisk tidsskrift. Teologisk tidsskrift er et norsk fagtidsskrift som utgis av Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo og Universitetsforlaget. Norsk teologisk tidsskrift ble grunnlagt i 1900, og fra 2012 ble det slått sammen med "Tidsskrift for teologi og kirke". Målgruppe er teologer, prester og lærere og lektorer i kristendomskunnskap. Tidsskriftet er klassifisert som forskningstidsskrift. Laudate. "Laudate" er et musikkalbum med Nidarosdomens Guttekor fra 1994. Organist er Øyvind Kåre Pettersen, og dirigent er Bjørn Moe. South Delhi (distrikt). South Delhi er et distrikt i det indiske nasjonale hovedstadsterritoriet Delhi. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde ved folketellingen i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter var 878 i 2011 mot 888 i 2001. Poriskina phakos. Poriskina phakos er en dagsommerfugl som tilhører gruppen Poritiinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. En liten sommerfugl, vingene uten stjerter eller utskudd. På oversiden er forvingen hos begge kjønn skinnende blå med en bred, mørk ytterkant (litt bredere hos hunnen enn hos hannen). Hos hannen er bakvingen også blå med mørk ytterkant, mens bakvingen hos hunnen er gråaktig. Hos begge kjønn er undersiden lysgrå med uregelmessige, brune tverrstriper. Utbredelse. Denne arten er utbredt på Mindanao i Filippinene. South West Delhi (distrikt). South West Delhi er et distrikt i det indiske nasjonale hovedstadsterritoriet Delhi. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde ved folketellingen i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter var 836 i 2011 mot 846 i 2001. Norske oldfunn. Norske oldfunn er en publikasjonsserie utgitt av Kulturhistorisk museum som hittil har utkommet med 26 utgaver med noen års mellomrom siden 1916. Publikasjonen er klassifisert som forskningstidsskrift på nivå 1. West Delhi (distrikt). West Delhi er et distrikt i det indiske nasjonale hovedstadsterritoriet Delhi. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde ved folketellingen i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter var 867 i 2011 mot 859 i 2001. Prismet. Prismet er et norsk religionspedagogisk fagtidsskrift. Tidsskriftets artikler omhandler felt som teologi, kristendom, religion, livssyn og pedagogikk om formidling av kristendom i skole og barnehage. Prismet utgis av IKO-forlaget i samarbeid med IKO - Kirkelig pedagogisk senter. Tidsskriftet er klassifisert som forskningstidsskrift. Birgitte Lerheim ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo og direktør ved IKO Eigil Morvik er redaktører. Jul i Nidarosdomen. "Jul i Nidarosdomen" er et musikkalbum med Nidarosdomens Guttekor fra 1992. Ved siden av koret medvirker TrondheimSolistene, Øystein Sonstad (cello) og Øyvind Kåre Pettersen (orgel, cembalo). Dirigent er Bjørn Moe. Platen er i sin helhet innspilt i Nidarosdomen i Trondheim. Ornipholidotos. "Ornipholidotos" er en artsrik slekt av dagsommerfugler som hører til underfamilien Poritiinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Nokså små (vingespenn 32-36 millimeter), spinkle sommerfugler med avrundede vinger uten stjerter eller utskudd. Oversidens grunnfarge er hvit til kremfarget, ofte med mørke ytterkanter. Vingene er ofte delvis gjennomsiktige. Levevis. For i alle fall noen arter ser det ut til at larvene lever av blågrønnbakterier. Disse sommerfuglene er skogsinsekter. Utbredelse. Slekten er utbredt i Afrika sør for Sahara. Danmarks forhistorie. Stendysse nær Vinstrup i Nørhald Danmarks forhistorie betegner den delen av Danmarks historie som er forhistorisk tid og som begynte da de første jegere og samlere kom til landet i eldre steinalder. Blant historikere er det imidlertid vanlig å la historien begynne først på det tidspunkt hvor der finnes skriftlige kilder og dokumentasjon. Perioden "før" skriftlig vitnemål, forhistorien - tiden før historisk tid, gjør at kun arkeologiske funn og forskning gir informasjon om epoken. Å dele menneskets historie opp i historiske perioder kan aldri bli helt tilfredsstillende, men 1047, året hvor Svein Estridsson ble konge av Danmark, symboliserer en overgang fra den danske vikingtid til danske middelalder. I så måte har man fra omkring 1035 også bedre danske kilder til historien enn tidligere. De første spor av mennesker. Den danske forhistorie før steinalderen omfatter hovedsakelig geologisk historie da det ikke er mange tegn på menneskelig tilstedeværelse. Man har imidlertid funnet redskaper av flint i Himmerland og i Lillebælt som kan tyde på at det oppholdt seg mennesker i området for omkring 100 000 år siden i Eem-mellomistiden, hvor klimaet har vært noenlunde tilsvarende det som finnes vi har i dag. Dessuten er det i noen jordlag i Hollerup funnet spaltede dådyrknokler fra denne tidsperioden, og som kun kan ha vært bearbeidet av mennesker. Dateringen av disse forskjellige funn er imidlertid noe usikre. Da Weichsel-istiden la et flere hundre meter tykt lag av is over landet, ble sporene av menneskelig bosetning og andre spor under alle omstendigheter umuliggjort fra ca. 70 000-13 000 f.kr. Jegersteinalder 12 800-4000 f.Kr.. Først da isen begynte å trekke tilbake seg for ca. 15 000 år siden kom menneskene tilbake til de nåværende danske områdene. I begynnelsen dreide det seg om jegere som fanget og kanskje drev med reindrift i de vestjyske områdene som var tidligst helt isfrie. Disse menneskene levde som jegere, fiskere og samlere som bare påvirket naturen i svært liten grad. Man gir tiden fra cirka 12 800-4000 f.Kr. betegnelsen jegersteinalderen, fordi de menneskene som bodde i Danmark på denne tiden hadde ville dyr de fanget med hjelp fra steinvåpen som hovedernæringskilde. For det meste brukte man våpen av flint, men diverse redskaper av dyreknokler har også vært brukt. På denne tiden begynte mennesker med sikkerhet å bosette seg i det området vi i dag kaller Danmark. I begynnelsen var klimaet fremdeles kaldt og tilsvarte noenlunde til det man finner i det nordlige Skandinavia i dag. Det var også hovedsakelig reinsdyrjakt man kunne bedrive. De neste 2 000 årene endret naturen i Danmark seg gradvis, og nye dyregrupper kom til samtidig med at skogen begynte å dekke store deler av landet. Det danske området ble med en stigende vannstand mer likt det Danmark man kjenner i dag. Tidligere hadde det vært land langt ute i Nordsjøen, og Sverige og Tyskland hadde vært landfast over Østersjøen. Det varmere klimaet fikk folketallet til å stige, selv om folketallet sannsynligvis fremdeles bare telles i tusen. Berømte danske arkeologiske funn av kjøkkenmøddinger fra denne tiden har vist at menneskene også har ernært seg ved de bærene og ville planter de kunne samle i skogen, og av de fiskene og muslinger de kunne fange. Mye tyder på at fødemulighetene gjorde det allminnelig at man vekslet mellom sommerboliger inne i landet og vinterkolonier ved havet. Bondesteinalder cirka 4000-1800 f.Kr.. Antageligvis som en konsekvens av en voksende befolkning og derav manglende fødemuligheter for jegerlivet begynte åker- og husdyrbruk å komme sørfra og vinne innpass i området, ne som førte til den mest revolusjonerende begivenheten i Danmarks oldtid. Naturen begynte å bli underlagt menneskets handlinger. Overalt begynte jegerne å droppe jakten og i stedet hugge trær, dyrke jorden og bosette seg som bønder. Åkerbruket skapte mulighet for at mennesket kunne ernæres av et langt mindre areal, og de flere funn fra denne tiden tyder på en befolkningseksplosjon. De første egentlige landbrukene kommer fra ca. 4000 f.Kr., når man levde av svedjebruk ved små lysninger i skogen. Da befolkningen var liten, kunne man enkelt forlate et område og flytte til en ny lysning, mens jordens fruktbarhet ble gjenoppbygd på det forrige området. Det innebar at naturlig skog fikk tid til å gjenetablere seg ved suksesjon, og på den måten var belastningen av ressursene ganske ubetydelig. Bondelivet var svært annerledes enn jegerlivet på den måten at man nå måtte organisere seg bedre, slik at man kunne sikre seg at man også året etter kunne få lov til å høste fra det området man netopp hadde tilsådd. Det er fra denne tiden man begynner å kunne se noe som kunne ligne kultur i det danske området. Man kan i det danske landskapet se utallige eksempler på at man allerede i den tidlige bondesteinalderen har tenkt over døden, noe som fremgår av at jettestuer og steingraver på denne tiden dukket opp overalt, men også bearbeidede potter vitner om en stigende utvikling. Bronsealder 1800-500 f.Kr.. I bronsealderen kan man se de første tegnene på lagdeling av samfunnet med markant sosial ulikhet. Det er tydelig at det var den rike overklassen som ble begravet i de kunstige gravhaugene på de mest synlige stedene i landskapet. Bronsealderen ble kjennetegnet ved en kultur som var preget av rike gravgaver i de tallrike gravhauene. Den økende befolkningstettheten kombinert med det at man fjernet betydelige jordarealer for gresstorv til gravhaugene, medførte et økt press på naturressursene. Det milde klimaet og de store arealene med urørt skog innebar imidlertid at man fremdeles kunne brødfø alle. Kobber og tinn til bronsen ble for det meste tilegnet ved byttehandel med rav og skinn, som i sin tur ble kjøpt med flint i Nordnorge. Fra Danmark seilte man i åpne kanoer opp langs Norgeskysten med flint, og skinnet ble deretter seilt oppad Elben, hvor de sammen med rav ble solgt for kobber, og kobber og skinn ble siden solgt i England for tinn. Støpningen krevde stor kunnskap, og bare de fremste slektene eide våpen og prydgjenstander av det nye metallet. Det nye og eksotiske materialets utbredelse til Skandinavia skyltes antageligvis at det fant sted en form for organisert handel, styret av en mektig overklasse. Blant de mange bronsefunnene er det kunstferdig produserte, religiøse gjenstander (f.eks. solvognen) og musikkinstrumenter (lurer). Tilsynelatende ble folk drept og nedsenket i småsjøer og myrer som avstraffelse eller ofring. De vel bevarte likene kjennes som myrliksom er verdifulle kilder til kunnskap om dagliglivet i bronsealderens Danmark. Gakaara wa Wanjaũ. Gakaara wa Wanjaũ (født i Nyeri i Kenya i 1921, død 30. mars 2001) var en kenyansk forfatter. Wanjaũ gikk på grunnskole i det koloniale Kenya. Han gikk aldri på videregående skole, og fikk heller aldri noe høyere utdannelse. Likevel slo han seg inn på en karriere som forfatter, som til tross for en del problemer i løpet av livet hans, bidro til å bevare flere små språk. Under Mau Mau-opprøret tilbrakte jan åtte år i britiske fangeleirer hvor han skrev sanger og skuespill, en etnografi over kikuyuklanene, redigerte en avis og gjorde tjeneste som sekretær i utdannelseskommiteen i leiren. På denne tiden startet han, i skjul, å dokumentere det som skjedde i livet hans. Senere, etter at bøkene hans hadde blitt forbudt og ført til at han ble fengslet, ble de inkludert i pensumlister for opplæring i kikuyu i de første trinnene på grunnskolen.. Disse bøkene inneholdt korte barnefortellinger, ofte samlinger av folklore. Han døde 30. mars 2001 og ble begravd i Karatina. Gakaara etterlot seg et arkiv på over 7000 sider, der en stor del ble skrevet i perioden han var i fangenskap på femtitallet. Norges Barnevern. Norges barnevern er et norsk barnevernspedagogisk fagtidsskrift. Tidsskriftet eies av Norsk barnevernsamband og har siden 2009 vært utgitt av Universitetsforlaget. Tidsskriftet er en fortsettelse av "Norges barn og ungdom" som fra 1924 ble utgitt av Fellesrådet for barne- og ungdomsforsorg. Medisinsk ultralyd. Bilde av en baby i morens livmor, framstilt via sonografi. Medisinsk ultralyd, sonografi, er en ultralydbasert diagnostisk teknikk som brukes for å visualisere kroppen. Innen fysikk anvendes begrepet ultralyd på all lyd med en frekvens som er høyere enn menneskets øre kan oppfatte, vanligvis om lag 20 kilohertz hos unge. Prinsippet er det samme som ved ekkolodd ved at man ved piezoelektrisk sender inn høyfrekvent lyd i kroppen, og samtidig fanger inn reflektert lyd. Valget av frekvens er avveining mellom bildets spatiale oppløsning og hvor langt inne i kroppen avlesning skal skje. Vanlige diagnostiske sonografiutrustninger arbeider i frekvenser på 2-15 MHz. Bundesbeauftragter für die Stasi-Unterlagen. Etatens logoBundesbeauftragter für die Unterlagen des Staatssicherheitsdienstes der ehemaligen Deutschen Demokratischen Republik ("Etat for Stasidokumenter", vorkortet "BStU") er en tysk etat som forvalter og forsker i saksdokumenter og arkiver til sikkerhetstjenesten (MfS eller Stasi) i det tidligere DDR. Etaten ble opprettet etter initiativ fra medlemmer av den såkalte Bürgerkomitee og andre borgerrettsforkjempere etter den fredelige revolusjonen i 1989 som førte til Tysklands gjenforening. Etatens første sjef fra stiftelsen 3. oktober 1990, var den tyske partiløse politiker og fra 2012 Tysklands president, Joachim Gauck. Som følge av etatens lange navn ble den gjerne kalt "Gauck-Behörde (Gauck-etaten)". Etaten er administrativt underlagt Forbundsregjeringen og en Kulturstatsminister ved Forbundskanslerens kontor. Faglig rapporterer etaten direkte til Forbundsdagen. "Etaten for Stasidokumenter" har nærmere 1 700 ansatte, hovedkontor Berlin og forøvrig kontorer i Chemnitz, Dresden, Erfurt, Frankfurt (Oder), Gera, Halle (Saale), Leipzig, Magdeburg, Neubrandenburg, Rostock, Schwerin og Suhl. Pentila. "Pentila" er en slekt av dagsommerfugler som hører til underfamilien Poritiinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 32-40 millimeter), spinkle sommerfugler med smale, avrundede vinger. De etterligner gjerne giftige arter i slekten "Acraea". Vingenes grunnfarge er hvit eller oransje, med små, svarte prikker, ofte også med mørk ytterkant i alle fall på forvingen. Levevis. Disse sommerfuglene er skogsinsekter. Larvene lever på barken av trær der de skraper av blågrønnbakterier, alger, lav og sopp som de spiser. I likhet med mange andre glansvinge-larver skiller de ut søt væske som maur er svært glade i, i bytte for dette får de stell og beskyttelse fra maurene. "Pentila"-larvene finnes oftest, men ikke alltid, på trær som har kolonier av maur i slekten "Crematogaster." Utbredelse. Slekten er utbredt i Afrika sør for Sahara, de fleste artene i de vestlige og sentrale delene. Norsk Litterær Årbok. Norsk litterær årbok er en litteraturvitenskaplig publikasjon som siden 1966 har vært utgitt av Det Norske Samlaget Gunneria. Gunneria er en vitenskaplig publikasjonsserie utgitt av NTNU Vitenskapsmuseet med hefter om fagområder som arkeologi, kulturhistorie, botanikk og zoologi. Serien startet i 1971 under navnet "Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab, Muséet, Miscellanea", men fikk i fra sin 26. utgave i 1976 navnet Gunneria. Navnet Gunneria er til minne om Johan Ernst Gunnerus som på 1700-tallet var en av stifterne av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Telipna. "Telipna" er en slekt av dagsommerfugler som hører til underfamilien Poritiinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 25-50 millimeter), slanke sommerfugler som etterligner giftige sommerfugler i slekten "Acraea" eller målere (Geometridae) og overflatisk ligner sterkt på disse. Oversiden er mer eller mindre oransje, oftest med mer eller mindre mørk ytterkant. Levevis. Disse artene lever i tett, mørk skog. Larvene løever av å skrape alger, blågrønnbakterier, lav og lignende fra trestammer. Ulikt det fleste andre Liptenini er de ikke assosiert med maur. Utbredelse. Slekten er utbredt i Afrika sør for Sahara, de fleste artene i de vestlige og sentrale delene. (I'd Like to Be In) Charlie's Shoes. «(I'd Like to Be In) Charlie's Shoes» (Noen ganger simpelthen kjent som «Charlie's Shoes») er en amerikansk sang, skrevet av Roy Baham. Versjonen til Bill Walker ble innspilt 20. november 1961 i Nashville, Tennessee, og utgitt på singlen Columbia i februar 1962. Produsent var Don Law. B-siden var «» «(I'd Like to Be In) Charlie's Shoes» ble også utgitt på LP-platen "Greatest Hits" Norsk versjon. Pirre-P. har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Charlies sko». Listeplasseringer. Sangen var den eneste nummer én-countryhiten i Walkers karriere. Den lå i 23 uker på Billboard Hot C&W Sides-listen og på førsteplassen i to ikke-sammenhengende uker. Puducherry (distrikt). Puducherry (tamilsk: புதுச்சேரி) er et distrikt i det indiske forbundsterritoriet Puducherry. Administrasjonssenteret ligger i Puducherry. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde ved folketellingen i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter var 969 i 2011 mot 967 i 2001. Karaikal (distrikt). Karaikal (tamilsk: காரைக்கால் மாவட்டம்) er et distrikt i det indiske forbundsterritoriet Puducherry. Administrasjonssenteret ligger i Karaikal. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde ved folketellingen i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter var 963 i 2011 mot 979 i 2001. APCOR. Associação Portuguesa da Cortiça (APCOR) er en sammenslutning for den portugisiske korkindustrien, en industri hvor landet tradisjonelt har vært store. Foreningen ble stiftet i 1956, og fungerer i Portugal som en nasjonal arbeidsgiverforening for næringen. APCORs formål er å fremme kork som et godt råmateriale og ulike produkter basert på dette. Mahe (distrikt). Mahe (malayalam: മാഹി) er et distrikt i det indiske forbundsterritoriet Puducherry. Administrasjonssenteret ligger i Mahe. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde ved folketellingen i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter var 959 i 2011 mot 910 i 2001. Yanam (distrikt). Yanam (telugu: యానం డిస్ట్రిక్ట్) er et distrikt i det indiske forbundsterritoriet Puducherry. Administrasjonssenteret ligger i Yanam. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde ved folketellingen i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter var 917 i 2011 mot 964 i 2001. GJ 1214 b. GJ 1214 b er en blå planet som ble oppdaget i 2009. Planeten går i bane rundt stjernen GJ 1214, og oppdagelsen ble publisert i tidsskriftet "Nature" 16. desember 2009. GJ 1214 b har 2,7 ganger så stor radius som jorden, men bare 6,6 ganger større masse og dermed bare en tredjedel så stor tetthet. Blant annet fordi vann har en lavere tetthet enn bergarter regner astronomene det for sannsynlig at denne planeten stort sett består av vann, og at den har en stor atmosfære. Av den grunnen er planeten sannsynligvis blå, slik vår egen planet er. Cogotí-demningen. Cogoti-demningen er en demning som besørger vannforsyning og irrigasjon beliggende 19 km nord for Combarbalá i provinsen Limari og regionen Coquimbo, i nordlig-sentrale Chile. Det ligger i vassdraget Río Limarí. Anlegget ble utbygget fra 1935 til 1939. Kanalfordeling av vann startet først i 1940. Reservoaret er på 8,5 km² (850 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 150 millioner m³. Selve damanlegget er en steinfyllingsdam med betongdekke. Niederlauterstein. Niederlauterstein er en bydel i Marienberg i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Niederlauterstein var tidligere en selvstendig kommune. Den ble innlemmet i Marienberg den 1. januar 1996. La Paloma-demningen. La Paloma-demningen er en demning som besørger vannforsyning og irrigasjon beliggende 27 km fra Ovalle i Monte Patria, provinsen Limari og regionen Coquimbo, nordlig-sentrale Chile. Det ligger i vassdraget Río Limarí. Anlegget ble utbygget fra 1960 til 1966. Nyinnviing skjedde først i 1968. Reservoaret er på 30 km² (3.000 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 750 millioner m³. Selve damanlegget er 80 meter høyt og 910 meter lang, og er en jordfyllingsdam med betongdekke. Gomul Catena. Gomul Catena er en kraterkjede på Callisto, en av Jupiters måner. Den ligger i den nordlige delen av den fler-ringete formasjonen Valhalla, og kratrene i kjeden ser ut til å ha blitt dannet fra øst mot vest. Slike formasjoner antas å være kratre etter fragmenter fra et større nedslagsobjekt. Puclaro-demningen. Puclaro-demningen er en demning som besørger irrigasjon beliggende 50 km øst for La Serena i Vicuña, provinsen Elqui og regionen Coquimbo, nordlig-sentrale Chile. Det ligger i vassdraget Río Elqui. Anlegget ble utbygget fra 1996 til 1999. Reservoaret er på 7,6 km² (760 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 200 millioner m³. Selve damanlegget er 83 meter høyt og 600 meter lang, og er en jordfyllingsdam med betongdekke. Reservoaret er 7 km langt. Åge Ravn. Åge Flønes Ravn (født i 1985) er en norsk pokerspiller og IT-konsulent fra Narvik. Han er mest kjent for å ha kommet til finalebordet i pokerturneringen Pokerstars Tropical Adventure på Bahamas i 2010, en turnering som regnes som en av verdens største pokerturneringer. Ravn var et ukjent navn da han ble med i turneringen, men klarte seg gjennom kvalifiseringsrundene etter å ha betalt en avgift på 100 amerikanske dollar. De andre ved finalebordet hadde kjøpt seg rett inn til hovedturneringen ved å betale 10 000 dollar. Åge Ravn kom inn til finalebordet som eneste europeer og den med minst chips. Til tross for dette klarte han å klatre opp to plasser og endte til slutt på 6. plass. Han har også gode resultater i flere EPT-turneringer, bla i Køpenhavn i januar 2012. Da kom han på 4-plass. Deutscheinsiedel. Deutscheinsiedel er en del av kommunen Deutschneudorf i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Deutscheinsiedel var tidligere en selvstendig kommune. Den ble innlemmet i Deutschneudorf den 1. januar 1999. Recoleta-demningen. Recoleta-demningen er en demning som besørger vannforsyning og irrigasjon beliggende 16 km nordvest for Ovalle i Monte Patria, provinsen Limari og regionen Coquimbo, nordlig-sentrale Chile. Det ligger i vassdraget Río Limarí. Anlegget ble utbygget fra 1929 til 1934. Innviing av vannforsyningen skjedde først i 1947. Reservoaret er på 5,55 km² (555 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 97 millioner m³. Selve damanlegget er 80 meter høyt og 910 meter lang, og er en jordfyllingsdam med betongdekke. Marzocchi. Dempegafler for motorsykkel fra Marzocchi Marzocchi er en italiensk produsent av dempegafler til motorsykkel og tråsykler. I 2008 kjøpte det amerikanske selskapet Tenneco opp Marzocchi, og endret det offisielle navnet til Tenneco Marzocchi S.R.L. En av de mest kjente dempegaflene Marzocchi har produsert for tråsykler er 888. 888-en var revolusjonerende da den ble lansert i 2004 og hadde en helt ny kompresjonsdemperenhet. Senere laget Marzocchi også en kompresjonsjusteringshylse for at man ytterligere kunne justere denne. Enzo Finger. Enzo Finger, egentlig Heinz Finger (født 1955 i Sveits) er en sveitsisk-norsk grafisk designer. Han begynte 16 år gammel som elev på Kunstgewerbschule i Zürich; han flyttet til Norge i 1976 og og jobbet først for Bruno Oldani. Han etablerte i 1982 sitt eget firma Enzo Finger Design, med kontorer i Drøbak. Han har laget grafisk profil for flere store virksomheter: Kloster cruiserederi, Flytoget, Alpharma, Universitetet i Oslo, Oslo 1000 år. Han er også ansvarlig for flere frimerkeutgivelser siden 1994: Prinsessedåpen, Posthorn, Oslo Lufthavn Gardermoen, Norges Fotballforbund 100 år, 100 års markering av Nobels fredspris 100 år. Han har fått Merket for God Design 12 ganger fra 1994 til 2005, for bedrifters grafiske profil og for frimerkeutgivelser; Gullblyanten 1989, 1990, 1991, 1992; pris i Årets vakreste bøker 1989, 1991; Visueltprisen flere ganger fra 1993 til 2004; og vunnet flere konkurranser om minnemynter i regi av Norges Bank. Da han mottok Jacobprisen for 2005 sa juryen at han «har satt sitt preg på norsk design med sin personlige og elegante stil og sine avstemte farger. Det fremheves at hans arbeider er uavhengig av trender og hippe tendenser i bransjen. Enzo Fingers fokus er på kundene og det å finne de komplette visuelle svar på deres problemstillinger.» Han har, som den tredje nordmann, vært medlem av AGI –, siden 1993. No vil eg vake med deg. "No vil eg vake med deg" er et norsk musikkalbum med Hilde Louise Asbjørnsen. Det ble utgitt i 2006. Albumets betegnelse er UpNorth Discs UNCD004. Det var en hyllest til Monica Zetterlund. Produsent: Georg Wadenius. Where Did They Go. «Where Did They Go» er en amerikansk sang, skrevet av Gloria Sklerov og Harry Lloyd. Den mest kjente versjonen, med Peggy Lee, ble utgitt på singlen Capitol 3113 i USA i 1971. Arrangør og dirigent var Don Sebesky. Produsent var «Snuff Garrett». B-siden var «All I Want». Nynorsk versjon. Edvard Hoem har skrevet en nynorsk tekst. Den bærer tittelen «Kvar vart de av». Lakshadweep (distrikt). Lakshadweep er et distrikt som omfatter hele det indiske forbundsterritoriet Lakshadweep. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde ved folketellingen i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter var 908 i 2011 mot 959 i 2001. Koninklijke Marechaussee. Koninklijke Marechaussee har omkring 6 800 ansatte og hovedkvarter i Haag. El Yeso-demningen. El Yeso-demningen er en demning med vannkraftverk, som besørger vannforsyning og irrigasjon beliggende 27 km fra Ovalle i San Juán de Maipo, provinsen Cordillera og hovedstadsregionen Santiago, sentrale Chile. Det ligger i vassdraget Río Yeso. Anlegget ble utbygget fra 1959 til 1964. Reservoaret er på 8,09 km² (809 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 253 millioner m³. Demningen ligger hele 2.500 meter over havet. Liste over statsledere i 1911. Eksterne lenker. 1911 Santa Juana-demningen. Santa Juana-demningen er en demning som besørger vannforsyning og irrigasjon beliggende 30 km øst for Vallenar i kommunen Alto del Carmen, provinsen Huasco og regionen Atacama, sentrale Chile. Det ligger i vassdraget Río Huasco. Anlegget ble utbygget fra 1992 til 1995. Demningen er 100–150 meter høy. Reservoaret er på 4 km² (400 hektar), mens vannmassene som demmer opp, har et volum på inntil 163 millioner m³. Reservoaret er 8–10 km langt. Demningen er en steinfyllingsdam med betongdekke. Liste over statsledere i 1913. Eksterne lenker. 1913 Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1932 – 1500 meter herrer. 1500 meter hurtigløp på skøyter var en øvelse under Vinter-OL 1932 som ble avholdt formiddagen fredag, 5. februar 1932. Atten skøyteløpere fra seks nasjoner deltok i øvelsen. Som alle de andre skøyteøvelsene under OL i 1932 ble det benyttet fellesstart. Dette var det vanligste formatet i Nord-Amerika og ga løpere fra USA og Canada store fordeler i forhold til deres europeiske rivaler. Rekorder. Dette var gjeldende verdens og olympiske rekorder (i minutter og sekunder) før Vinter-OL i 1932. "(*)" Rekorden ble satt på en høyfjellsbane (mere enn 1000 meter over havet) og på naturis. Første runde. De 2 første fra hvert heat kvalifiserte seg videre til finalen. Convento Viejo-demningen. Convento Viejo-demningen er en demning for irrigasjon i elva Tinguiririca, ei sideelv til Cachapoal i det sentrale Chile. Det ligger 83 km sør for bykommunen Rancagua, 12 km fra Chimbarongo og 155 km sør for Santiago, lokalisert i provins Colchagua, i regionen O'Higgins. Dette anlegget ble påbegynt i 2005 og stod ferdig utbygd i 2008. Planleggingen startet allerede i 1973. Demningen er en betongdam som er 32 meter høy. Reservoaret inneholder inntil 237 millioner m3 vannmasser, og har et areal på inntil 30 km2 (3.000 hektar). Liste over Etiopias statsoverhoder. Dette er en liste over Etiopias statsoverhoder. Zagwe-dynastiet. Årstallene for de tidlige keiserne i Zagwe-dynastiet er usikre. Det begynte en eller annen gang på 1100-tallet. Republikk. Etiopias statsoverhoder, Liste over Fobofobi. Fobofobi (fra greske φόβος, "phobos" som betyr "redsel"; også skrevet phobofobi) eller fobiskrekk er en fobi og en angstlidelse definert som frykten for fobier, eventuelt «fobien mot fobier». Mer spesifikt handler fobofobi om frykten for den følelsen av å være redd for en eller flere ting. En fobi er en følelse av redsel uten at fenomenet som skremmer har noen objektiv fare forbundet med seg. Fobofobi er dermed knyttet til frykten for å få slike irrasjonelle opplevelser. Angstlidelsen kan føre til alvorlige psykiske lidelser og panikk, men kan på lik linje med andre fobier bli forsøkt behandlet hos psykologer. Symptomene en pasient med fobofobi utvikler ligner mange andre angstlidelsers symptomer og kan blant annet være svimmelhet, høy puls, hyperventilering, fremmedliggjøring av nære bekjente og overdreven svetting. Per Kristian Støbakk. Per Kristian Støbakk (født 17. august 1958), bedre kjent under navnet PK Støbakk'", er en norsk musiker, låtskriver, trekkspiller og sanger. Han er kjent som trekkspiller og sanger i danseorkesteret PK & DanseFolket som han etablerte via TV 2 og gjort stor suksess i ettertid med to Spellemannpris-nominasjoner. Han spilte i dansebandet Vikings på fra 1978 til 1982. Han har også samarbeidet med artister som Trond Erics, Vestnorge og Anne Nørdsti. Krumhermersdorf. Krumhermersdorf er en bydel i Zschopau i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Krumhermersdorf var tidligere en selvstendig kommune. Den ble innlemmet i Zschopau den 1. januar 1999. Ansprung. Ansprung er en bydel i Zöblitz i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Ansprung var tidligere en selvstendig kommune. Den ble innlemmet i Zöblitz den 1. januar 1999. Lengefeld. Lengefeld er en fjellby langs Silberstraße i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Kommunen hadde 4 450 innbyggere den 31. desember 2010. Wünschendorf (Lengefeld). Wünschendorf er en bydel i Lengefeld i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Wünschendorf var tidligere en selvstendig kommune. Den ble innlemmet i Lengefeld den 1. januar 1999. Lippersdorf. Lippersdorf er en bydel i Lengefeld i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Lippersdorf var tidligere en selvstendig kommune. Den ble innlemmet i Lengefeld den 1. januar 1999. Reifland. Reifland er en bydel i Lengefeld i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Reifland var tidligere en selvstendig kommune. Den ble innlemmet i Lengefeld den 1. januar 1999. Jan Olav Jensen. Jan Olav Jensen (født 1959) er en norsk arkitekt. Sammen med Børre Skodvin (f 1960) dannet han Jensen & Skodvin Arkitektkontor i 1995. Arkitektkontoret har fått flere priser, blant annet Treprisen 1999 og Jacobprisen 2007; og for sitt arbeid med Mortensrud kirke har de fått Grosch-medaljen (2003) og Houens fonds diplom (2008). Alaena. "Alaena" er en slekt av dagsommerfugler som hører til underfamilien Poritiinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Ganske små (vingespenn 22-32 millimeter) sommerfugler. Vingene er slanke, kroppen og beina ofte påfallende hårete. På farge er de gjerne brun- eller gulaktige, ofte med hvite flekker, oversiden oftest med mørk ytterkant. Levevis. Larvene lever av blågrønnbakterier, alger, lav og annet organisk materiale som de skraper av trestammer og steiner. Noen av disse sommerfuglene er skogsinsekter, men det er også en del som holder til på steinete gressmark. Utbredelse. Slekten er utbredt i Afrika sør for Sahara, de fleste artene i de sørlige og østlige delene. Hærnykflaget. Hærnykflaget er et grunt havstykke i Røst kommune i Nordland som grovt sett går mellom de to øyene Trenyken i nord og Hernyken i sør, som et sund helt vest i Lofoten. Flaget er om lag 3,5 kilometer langt mellom Æflatskjæran i Norskehavet og Buværflesa i Vestfjorden og ligger i sin helhet innenfor grensene til landskapsvernområdet Røstøyan. Dybden i Hærnykflaget er stort sett under 20 meter og der er en rekke holmer og skjær. Mellom Trenyken og Hernyken er avstanden i underkant av 700 meter. Skomværflaget. Skomværflaget er et grunt sund i Røst kommune i Nordland som grovt sett går mellom øyen Hernyken og Buvær i nord og Skomvær i sør. Det er det vestligste av sundene i Lofoten. Sundet er om lag fire kilometer langt mellom Hærnykflesan i Norskehavet og Oddskjeret i Vestfjorden og ligger i sin helhet innenfor grensene til landskapsvernområdet Røstøyan. Dybden i sundet er stort sett under 40 meter og der er en rekke holmer og skjær. Mellom Gjelfruvær og Skulskjeret er sundet rundt 850 meter bredt. Torbenia. "Torbenia" er en slekt av dagsommerfugler som hører til underfamilien Poritiinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Levevis. Larvene lever av blågrønnbakterier, alger, lav og annet organisk materiale som de skraper av trestammer og steiner. Utbredelse. Slekten er utbredt i Afrika sør for Sahara. Systematisk inndeling. Artene (de to som var kjent før 2000) var tidligere plassert i slekten "Ornipholidotos". Liptenara. "Liptenara" er en slekt av dagsommerfugler som hører til underfamilien Poritiinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små til middelsstore, slanke sommerfugler. Vingene er oransje med bredt svarte kanter og en hvit flekk i spissen av forvingen. Levevis. Larvene lever av blågrønnbakterier, alger, lav og annet organisk materiale som de skraper av trestammer og steiner. Systematisk inndeling. Slekten bør muligens regnes som en undergruppe av slekten "Pentila". Explora Petroleum. Explora Petroleum AS er et uavhengig norsk oljeselskap med fokus på letevirksomhet på norsk kontinentalsokkel. Styreleder er Peter Wilson og administrerende direktør er John R. Pickard. Selskapet har kontor i Stavanger. Selskapet hadde 10 ansatte i februar 2012, og var i prosess med å bli prekvalifisert som lisenshaver på norsk sokkel. Selskapet er finansiert av private equity-selskapet Warburg Pincus med 150 millioner amerikanske dollar. Nordlandsflaget. Nordlandsflaget er et grunt havstykke i Værøy kommune i Nordland som grovt sett går mellom øyene Mosken i nordøst og Værøya i sørvest i den ytre delen av Lofoten. Flaget er 6,5 kilometer langt mellom Skarvholman i Norskehavet og Kvitholmen i Vestfjorden og har over det hele en dybde på rundt 20 meter eller mindre med en rekke holmer og skjær. Fra Nordlandsflaget til Norskehavet går det tre korte sund; Slåklakkleia, Breidsundet og Sørleia. Mellom Mosken og Nordland på Værøya er havstykket rundt fem kilometer bredt. Ingjerd Hanevold. Ingjerd Hanevold (født 30. mars 1955 i Asker er en norsk kunsthåndverker og smykkekunstner som også er professor ved Kunsthøgskolen i Oslo. Hun er utdannet ved SHKS 1976-81 og ved State University of New York 1981-82. Hun var professor på Högskolan för Design och Konsthandverk i Göteborg 1996–98 og professor ved Kunsthøgskolen i Oslo fra 1998. Hun har drevet eget verksted siden 1986. Den viktigste delen av hennes arbeid er små og store smykker, blant annet en kolleksjon for David-Andersen 1992. Medaljene ved Vinter-OL 1994 var også hennes verk. Hun har også utført en fasadeutsmykking av Stovner Politihus, 1991. hennes første separatutstilling var på Galleri F15 i 1984; hun har siden stilt ut i Europa, Asia og USA. Hun mottok Jacobprisen i 2006. Hun er innkjøpt av Nordnorsk Kunstmuseum, Musée du Louvre, Röhsska museet i Göteborg, Riksgalleriet, de tre norske kunstindustrimuseene (Vestlandske Kunstindustrimuseum, Kunstindustrimuseet i Oslo, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum), Norsk kulturråd og Kunstgewerbemuseum i Berlin. Simon Michelet. Simon Themstrup Michelet (født 8. februar 1863 i Trondheim, død 15. oktober 1942 i Bærum) var en prisbelønt norsk teolog, ekspert på Det gamle testamente. Etter examen artium 1881 mottok han cand.theol. 1887 på sin prisbelønte avhandling om Første Klemensbrev, selv om det egentlig tilhører Det nye testamente. Han oppnådde dr.theol. 1894 på avhandlingen "Amos, oversat og fortolket", og dette handler om Amos (bok) som er i Det gamle testamente. I 1895 var han 3. prest ved Trefoldighetskirken (Oslo) og lærer ved Hauges Minde (Oslo), der man utdannet misjonærer. Han var professor i gammel-testamentlig teologi ved Det teologiske fakultet (UiO) 1896–1933 og dets dekan, også under Professorstriden i 1906. Michelet var politisk engasjert på Venstresiden. Hans kone var forfatter og aktivist Marie Michelet (1866–1951). Utgivelser. __NOTOC__ Ptelina. "Ptelina" er en slekt av dagsommerfugler som hører til underfamilien Poritiinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små (vingespenn ca. 30 millimeter), slanke sommerfugler. Vingene er rødoransje i den indre delen, med bredt mørk ytterkant. Undersiden har en del runde, svarte flekker. Levevis. Larvene lever av blågrønnbakterier, alger, lav og annet organisk materiale som de skraper av trestammer og steiner. Systematisk inndeling. I likhet med flere andre slektsnavn i denne gruppen er navnet dannet ved å stokke om på bokstavene i slektsnavnet "Liptena". Łukasz Załuska. Łukasz Załuska (født 16. juni 1982 i Wysokie Mazowieckie) er en polsk fotballspiller som for tiden spiller på Scottish Premier League-klubben Celtic, hvor han hovedsakelig er reservemålvakt. Talesyntese. Talesyntese, syntetisk tale eller kunstig tale er et "tekst til tale system". Tekst som vises på en dataskjerm kan ved hjelp av et skjermleserprogram og en enhet for syntetisk tale bli opplest med en kunstig stemme. Det finnes eldre systemer som gjør dette helt syntetisk mens nyere systemer bruker lyder generert av en naturlig menneskelig stemme. Ulike metoder for talesyntese. Talesynteseprogram har lenge brukt den såkalte difonmodellen, i de siste årene har man også brukt Hidden Markov Models, eller HMM. Tidligere anvendte man en fullstendig syntetisk tale, der fonemene (lydenhetene) var produsert med å kombinere formantane for hver lyd. Problemet med den syntetiske innfallsvinkelen er at resultatet blir syntetisk, en stemme med «robotklang». De fonetiske egenskapene til menneskelig tale er langt mer komplisert, og består ikke bare av de kjente fonemene. I difonbaserte systemer tas med overgangene mellom de enkelte fonemene. Disse stemmene høres mye mer naturlig ut enn kun fonembaserte systemer. Det motsette av talesyntese er talegjenkjenning, et dataprogram som er i stand til å overføre tale til tekst. Applikasjoner. Per dags dato finnes det mange ulike norske talesynteser, både kvinne- og mannsstemmer. I begynnelsen av 2012 kommer den første barnestemmen på markedet. MS Windows. I MS Windows brukes vanligvis SAPI baserte stemmer. SAPI (Speech Application Programming Interface) er et standarisert talegrensesnitt mellom f.eks. syntetisk taleenhet og en applikasjon som støtter taleteknologi. På denne måten kan man bruke en syntetisk stemme til ulike Windows applikasjoner framfor å kjøpe et sytem til hver applikasjon. Mac OS. Mac OS har også innebygd talesyntese som standard. Applikasjonene kan benytte seg av denne tilgjenglighetsfunksjonen. Personalhøyhet. Personalhøyhet (engelsk: "personal supremacy", også kalt «beskyttelsesprinsippet») er et juridisk begrep på myndighetenes grunnlag for å utøve jurisdiksjon på sine egne statsborgere på statens territorium og i utlandet. Stater kan ikke utøve jurisdiksjon på utlendinger, med mindre de befinner seg på statens territorium. Se territorialhøyhet. Unntaket er dersom det eksisterer en folkerettslig avtale mellom statene. Norske myndighet nekter f.eks. nordmenn å kjøpe sex i utlandet, se prostitusjon. Territorialhøyhet. Territorialhøyet (engelsk: "territorial supremacy") er et juridisk begrep på retten til å utøve tvang på statenes eget territorium. Tvangen utøves ved jurisdiksjon i form av lovgivning, avsi dommer og foreta annen type tvang (f.eks. politimyndighet). Staten kan ikke utøve jurisdiksjon på andre staters territorium. Unntaket er dersom det eksisterer en folkerettslig traktat mellom statene, se f.eks. Schengen-traktaten. Det er også hevdet i juridisk litteratur at stater kan gjøre lovgivning gjeldene på utlendinger i utenlandske territorium dersom forbrytelsene er «svært alvorlig» eller har virkninger av «viss art» for vedkommende stat. Hva som må anses som «svært alvorlig» er et tolkningsspørsmål, men som oftest blir folkemord innfortolket i begrepet. Myndighetene kan derimot foreta jurisdiksjon på sine egne statsborgere i utlandet, se personalhøyhet. Dat Dere. «Dat Dere» er en amerikansk jazzsang, skrevet av Bobby Timmons (melodi) og Oscar Brown, Jr. (tekst) Den ble første gang innspilt i 1960 av Art Blakey and The Jazz Messengers og utgitt på LP-platen, "The Big Beat" (Blue Note BLP 4029), mens Timmons var bandets pianist. Oscar Brown Jr. skrev teksten senere til sangen kom på hans debut-LP "Sin & Soul...and Then Some" (Columbia CS 8377 (stereo) og Columbia CL 1577 (mono), 1960), noe han også gjorde med to andre ferske jazzinstrumentaler, Mongo Santamarías «Afro Blue» og Nat Adderleys «Work Song». Teksten beskriver et barns nysgjerrighet og spenning under et besøk til zoo med sin far og dennes refleksjoner over at barnet vokser opp. Nynorsk versjon. Edvard Hoem har skrevet en nynorsk tekst. Den har tittelen «Ka e det?». Liste over norske mestvinnende sommerolympiere. Dette er en liste over norske mestvinnende deltagere i sommer-OL siden starten i 1896. Alf Bretteville-Jensen. Alf Bretteville-Jensen (født 1969) er en norsk komponist, låtskriver og vokalist i bandet Bretteville. Han er fra Bøler i Oslo. Fra 1993 til 1997 tok han utdanning som adjunkt ved Høgskolen i Oslo. I 2011 gav han ut albumet «Universe» på Universal Records. Bretteville-Jensen har blant annet bidratt som komponist og låtskriver på låten «Better Off Alone» Sissel Kyrkjebøs album "All Good Things" fra 2000. Turn Your Eyes upon Jesus. «Turn Your Eyes upon Jesus» er en britisk hymne, skrevet av Helen H. Lemmel i 1922. Den ble første gang publisert i "Glad Songs" av the Brit­ish Na­tion­al Sun­day School Un­ion. Teksten var inspirert av den religiøse pamfletten, "Fo­cused", av Lil­i­as Trotter. Elvis Presleys versjon. Presløey spilte den inn i en medley sammen med «Nearer, My God, to Thee» under studioøvelser til "Elvis on Tour" i RCA Studio A, Hollywood, 31. mars 1972. Sangen ble utgitt på det doble CD-albumet "Amazing Grace" (RCA Victor 66421-2) i oktober 1994. Produsent var Felton Jarvis. Norsk versjon. Trygve Fossen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Fest ditt øye på Jesus». Lactobacillaceae. Melkesyrebakterier (Lactobacillaceae) er en stor familie av gram-positive bakterier som bryter ned stivelse og sukker til melkesyre. De er stavformede og danner ikke sporer. Mange av melkesyrebakteriene er vanlige som tarmflora hos pattedyr, særlig slekten "Lactobacillus". Med få unntak er melkesyrebakterier lite bevegelige og flytter seg stort sett ved vegetativ vekst. Mange av artene er viktige økonomisk fordi de brukes i framstilling av matvarer for mennesker og husdyr, slik som surkål og silofôr. Anna Tatjana Lie. Anna Tatjana Lie Norum (født 1992) er en kampsportutøver fra Ski. Hun begynte på toppidrettsgymnaset som håndballspiller men endte opp som thaibokser for Frontline Muay Thai grunnet en ryggskade. I 2012 deltok hun i TV-serien "Norges beste fighter" i Thailand, hvor hun kjempet i Mixed Martial Arts. Hun vant sin første kamp med knockout i første runde mot Astrid Charlotte Kristiansen, som har sort belte i semikontakt-taekwondo. Durbania. "Durbania" er en slekt av dagsommerfugler som hører til underfamilien Poritiinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 22-38 millimeter), brune sommerfugler. De ser ikke ut som typiske Lycaenidae men ligner mer på små ringvinger (Satyrinae). Oversiden er brun med et bredt, oransje bånd langs vingenes ytterkant. Undersiden av bakvingen er lyst gråspraglete, mens undersiden av forvingen har et oransje bånd. Levevis. Larvene lever av lav og blågrønnbakterier på steiner. De voksne sommerfuglener sitter gjerne på steiner og blir kalt "rocksitters" på engelsk, de gråspraglete undersiden gir dem utmerket kamuflasje mot lavkledte steiner. De danner kolonier som er lite utbredte, men kan være meget individrike. Munndelene er delvis tilbakedannet og de tar etter alt å dømme ikke til seg næring som voksne. Utbredelse. Slekten er utbredt i det sørlige Afrika. Durbaniella clarki. "Durbaniella clarki" er en dagsommerfugl som hører til underfamilien Poritiinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. En liten (vingespenn 18-26 millimeter) sommerfugl med avrundede, litt smale vinger. Oversiden er oransje med mørkbrune ytterkanter og en mørkbrun flekk ved forvingens forkant. Levevis. Larvene lever av lav og blågrønnbakterier på steiner. Denne arten lever på steinete steder i fjellet. Utbredelse. Slekten er utbredt i Kapp-området i Sør-Afrika. Systematisk inndeling. Arten ble tidligere regnet til slekten "Durbania". Durbaniopsis saga. "Durbaniopsis saga" er en dagsommerfugl som hører til underfamilien Poritiinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 26-40 millimeter) sommerfugl. Arten ligner på "Durbania-"artene men er litt mer kontrastrikt tegnet. Oversiden er brun med en rad av oransje flekker langs ytterkanten av vingene. Undersiden av vingene er spraglet i grått eller gråbrunt, svart og hvitt, med et litt hakkete, oransje tverrbånd på forvingen og en uregelmessig, hvit tverrstripe på bakvingen. Levevis. Larvene lever av lav og blågrønnbakterier på steiner. Denne arten lever på steinete steder i fjellet. Utbredelse. Slekten er utbredt i provinsene Western Cape og Northern Cape i Sør-Afrika. Systematisk inndeling. Arten ble tidligere regnet til slekten "Durbania". Øystein Vesaas. Øystein Vesaas (født 1884, død 1969) var en prisbelønt norsk rosemaler og kunsthistoriker. Mest kjent er han for "Rosemaaling i Telemark" som ga ham Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning i 1960. Det omfattet rosemaling fra 1730-1880. Vesaas hadde jobbet med boken siden 1943 da han flyttet til gården Lofthus, som var et samlingspunkt for kjendiser som Henrik Sørensen og Harald Kihle, og hjemgården til Anne Lofthus Valla. Ved utgivelsen sa Vesaas at arbeidet var rekvirert av riksantikvar Arne Nygård-Nilssen, og at det var Henrik Sørensen som var viktigste faglige støttespiller, samt at fotograf Nils Andreas Jacobsen (ansatt hos forlaget Mittet & Co.) var med på Han var onkel til Tarjei Vesaas (1897–1970) og solgte ham i 1930 gården Midtbø (Vinje). I 2008 utkom en biografi om ham. Mimacraea. "Mimacraea" er en slekt av dagsommerfugler som hører til underfamilien Poritiinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Disse sommerfuglene er meget gode etterligninger av den giftige sommerfuglslekten "Acraea". Utseende. Middelsstore (vingespenn 40-55 millimeter), slanke, smalvingede sommerfugler. De etterligner giftige arter i slekten "Acraea" (navnet betyr "etterligner "Acraea") og ligner disse til forveksling. Vingene er farget i gult eller oransje og svart, vanligst er vingene oransje i den innerste delen med svart ytterkant. Levevis. Larvene lever av blågrønnbakterier, alger, lav og annet organisk materiale som de skraper av trestammer og steiner. Utbredelse. Slekten er utbredt i Afrika sør for Sahara. Systematisk inndeling. Nr. 7 og 8 tilhører denne slekten Mimeresia. "Mimeresia" er en slekt av dagsommerfugler som hører til underfamilien Poritiinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små (vingespenn 25–35 millimeter) sommerfugler med avrundede vinger. Oversiden er oransje til mørkbrun, om den er mørk er gjerne bakvingene delvis oransje. Undersiden er spraglete i gult, brunt og hvitt. Et særtrekk ved denne slekten er at hannenes kjønnsorganer er svært like hos de ulike artene – vanligvis er dette en av de sikreste karakterene for å skille sommerfuglarter fra hverandre. Artene skiller seg imidlertid på vingenes fargemønstre, og DNA-undersøkelser bekrefter dette. Det latinske navnet betyr «etterligner "Eresia"», og det er riktig at slekten ligner på denne, men de kan ikke sies å etterligne "Eresia"-artene, da disse lever i Sør- og Mellom-Amerika mens "Mimeresia" bare forekommer i Afrika. Levevis. Larvene lever av blågrønnbakterier, alger, lav og annet organisk materiale som de skraper av trestammer. De lever vanligvis på trær som kolonier av maur i slekten "Crematogaster", som drikker søte sekreter som larvene skiller ut og beskytter dem mot fiender. De voksne sommerfuglene holder seg inne i tett skog og besøker sjelden blomster, men de kan suge til seg sukkerholdig væske fra ekstraflorale nektarier på ulike planter. Utbredelse. Slekten er utbredt i Afrika sør for Sahara. Liste over kulturminner i Kongsberg. Liste over kulturminner i Kongsberg er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Kongsberg. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Kongsberg Cooksonia. "Cooksonia" er en slekt av dagsommerfugler som hører til underfamilien Poritiinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 40- 60 millimeter), slanke, oransje og svarte sommerfugler. I likhet med en del andre Liptenini er disse artene gode etterligninger av giftige sommerfugler i slekten "Acraea". Levevis. Larvene lever av blågrønnbakterier, alger, lav og annet organisk materiale som de skraper av trestammer. Utbredelse. Slekten er utbredt i det sørlige og sørøstlige Afrika. Ståle N. Møller. Ståle Norman Møller (født 1974) er en norsk industridesigner fra Trysil, kjent for sine arbeider i firmaet SWEET protection med bekledning og utstyr for ekstremsport: snøbrett og kajakk. Han og firmaet mottok Jacobprisen for 2008 og han har seks ganger fra 2001 til 2005 fått Merket for God Design. SWEET har også fått NHOs nyskapningspris i 2004 og vant i 2002 «Sport Accessories Award» under den europeiske varemessen ISPO. Møller er utdannet ved Institutt for industridesign ved Arkitekthøyskolen i Oslo. I Know (sang). «I Know» er en amerikansk populærmusikksang, skrevet av Edith Lindeman og Carl Stutz. Perry Como with Mitchell Ayres' Orchestra and The Ray Charles Singers spilte den inn i RCA Victor's Studio A, New York City, 14. mai 1959. «I Know» ble utgitt på singlen RCA Victor 47-7541. Produsenter var Charles Grean og Lee Schapiro. B-siden var «You Are In Love». Norsk versjon. Karsten Isachsen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Jeg vet». Guájaro-demningen. Guajáro-demningen er en demning med vannkraftverk nesten helt nederst i elven Rio Guájaro, i nordlige Colombia. Den ligger i kommunene Sabanalarga, Repelón m.fl, i departementet Atlántico. Reservoaret er på 160 km² (16.000 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 230 – 400 millioner m³. Jordan Ayew. Jordan Pierre Ayew (født 11. september 1991 i Marseille, Frankrike), er en ghanesisk landslagsspiller i fotball som spiller i fransk Ligue 1 for Olympique de Marseille. Karriere. Jordan Ayew begynte å trene med Marseille i 2006 og signerte en tre års kontrakt med klubben i 2009. Ayew gjorde debuten sin 16. desember 2009 i en ligakamp. Da skårte han et utlingningsmål mot Lorient. Da vendte Marseille kampen og vant 2-1 til slutt. Jordan skåret sitt andre mål mot Nice på Stade Velodrome 27. april 2011 i en kamp hvor hans storebror Andre Ayew skårte hattrick. 1. november 2011 spilte han sin første UEFA Champions League kamp mot ett Premier league lag, Arsenal. Personlig liv. Ayew er sønn av Abedi Pele og Maha Ayew, Nevø av Kwame og Sola Ayew, og bror av Andre Ayew, Imani Ayew og Abdul Rahim. Alle familiemedlemmene er eller har vært fotballspiller. Hulk (fotballspiller). Givanildo Vieira de Souza (født 25. juli 1986 i Campina Grande), bedre kjent som Hulk, er en brasiliansk fotballspiller. Han er kjent for sin styrke og teknikk som fotballspiller. Karrieren hans startet i Vitória, før han gikk videre til Porto. Han spiller nå for klubben Zenit. Peñol-Guatapé-demningen. Peñol-Guatapé-demningen er en demning med vannkraftverk i elven Río Nare (Río Cauca), en sideelv til Río Magdalena i sentrale-nordre Colombia. Den ligger i kommunene Guatapé og El Peñol, i departementet Antioquia. Anlegget ble utbygget fra 1972 til 1979. Installert effekt er 560 MW. Quimbo-demningen. Quimbo-demningen er en demning med vannkraftverk i elven (Río Páez), en sideelv til Río Magdalena i sørvestre Colombia. Den ligger i departementet Huila. Anlegget ble utbygget fra 2007 til 2011. Hele reservoaret er på inntil 8.586 hektar (82,5 – 85,8 km²) og strekker seg over seks kommuner. Oppdemmede vannmasser er på hele 1.824 – 3.205 millioner m³. Installert effekt er 400 MW, med mer enn 2.200 GWh årlig kraftproduksjon. Demningen er 151 meter høy. Daman (distrikt i India). Daman er et av to distrikter i det indiske forbundsterritoriet Daman og Diu. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde ved folketellingen i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter var 905 i 2011 mot 907 i 2001. Diu (distrikt). Diu er et av to distrikter i det indiske forbundsterritoriet Daman og Diu. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde ved folketellingen i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter var 923 i 2011 mot 960 i 2001. Videoklubben månedens film. Videoklubben månedens film var et norsk filma som drev med salg av videofilmer til privatpersoner etter samme konsept som De norske Bokklubbene. Firmaet ble etablert høsten 1982 og opphørte i 1988. Videoklubben drev i hovedsak med salg spillefilmer, der medlemmene en gang i måneden fikk firmaets medlemsblad i posten med månedens film som hovedattraksjon. Den var ved etableringstart den eneste videoklubben i verden som drev etter samme prinsipp som bokklubbene. Direktør var Lasse Breien. Klubben var en del av Fønix Forlag. Videoklubben hadde i 1983 ca 7000 medlemmer og en omsetning på ca 20 millioner kr. Wolkenstein (Erzgebirge). Wolkenstein er en by i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Kommunen hadde 4 094 innbyggere den 31. desember 2010. Trollsteinen. Trollsteinen er en norsk eventyrfilm fra 1987, regissert av Alexander Røsler. Handling. Filmen handler om Marit, en liten jente som bor på en gård. Der er det mange dyr og Marit gleder seg til kalvene slippes ut på vårbeite. I skogen bak huset til bestemor bor det visstnok troll og en dag går en liten trollunge på noen hundre år seg plutselig bort fra moren sin... Jeg kan tro (album). "Jeg kan tro" er et norsk musikkalbum med presten, Cato Kristiansen. Det ble utgitt i 1993. Albumets betegnelse er Norsk Plateproduksjon IDCD 37. Produsent: Geir Langslet. Marie Colvin. Marie Catherine Colvin (født 12. januar 1956, død 22. februar 2012) var en amerikansk journalist som arbeidet for avisen "The Sunday Times" siden 1985. Hun ble drept i et granatangrep i Homs mens hun dekket opprøret i Syria. Colvin ble født i Nassau County i New York og studerte ved Yale University i Connecticut. Hun brukte øyelapp etter å ha mistet synet på venstre øye som et resultat av splintskader hun fikk i 2001 da hun rapporterte fra borgerkrigen på Sri Lanka. På stigende kurs. På stigende kurs er en norsk komedie fra 1987, regissert av Bo Hermansson. På rollelisten finner vi mange store navn fra norsk teater og revyliv, som Dag Frøland, Wenche Foss, Bjørn Sundquist, Arve Opsahl, Sven Nordin, Mari Maurstad, Sverre Hansen og Kjersti Holmen. Handling. Filmen handler om lagerarbeideren Roger som sliter med en sur kone, to grinete barn og mange økonomiske problemer. I tillegg har han en sur sjef på jobben. For å få bukt med alle de økonomiske problemene kjøper Roger aksjer i Det Norske Luftfartsselskap. Det går enkelt og snart blir han rik, men havner i vansker igjen. Roger kommer i fengsel på grunn av misforståelser. Men politimesteren kommer på banen og får ryddet opp i alle misforståelsene. Roger slippes fri igjen, slutter i jobben og med en stor sum kontanter i kofferten drar han ut på cruise i Karibien med sin elskerinne. Liptena. "Liptena" er en artsrik slekt av dagsommerfugler som hører til underfamilien Poritiinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 25–50 millimeter) sommerfugler med rundede vinger uten noen stjert eller utskudd. Det er ofte betydlig forskjell i utseende på hannen og hunnen av samme art. Oversidens grunnfarge kan være hvit, oransje eller mørkbrun. Lysfargede eksemplarer har vanligvis i alle fall mørke vingespisser, ofte også bredt mørk ytterkant. Mørkfargede eksemplarer har gjerne oransje flekker på bakvingen. Undersiden av bakvingen er gjerne kontrastrikt tegnet, lys med mørke flekker eller tverrstreker eller mørk med hvite flekker. Det er også noen arter som har ensfarget kremgul underside. Levevis. Larvene lever av blågrønnbakterier, alger, lav og annet organisk materiale som de skraper av trestammer. De lever på trær som har kolonier av maur, som passer på dem og til gjengjeld får drikke søte sekreter som larvene skiller ut. Disse sommerfuglene lever i skog, særlig tropisk regnskog. Systematisk inndeling. En kuriositet når det gjelder navnsettingen av denne gruppen er at slektsnavnet "Liptena" ble publisert allerede i 1851, mens ingen av artene som i dag føres til slekten ble publisert før i 1866. I prinsippet kan en slekt ikke beskrives (og et slektsnavn ikke gyldig publiseres) uten at det er spesifisert minst én art som er medlem av slekten, og navnet "Liptena" er dermed i utgangspunktet ugyldig. Imidlertid har navnet gjennom lang tid vært brukt om denne gruppen, og i tillegg danner det stammen navnet på gruppen Liptenini (slektsnavnet "Pentila" er et helt tilsvarende tilfelle), slik at å forandre dette navnet ville få store konsekvenser for navnsettingen innen denne gruppen. Den internasjonale kommisjonen for zoologisk nomenklatur (ICZN) vedtok derfor i 1957 å bevare bruken av navnet "Liptena", med "Liptena undularis" Hewitson, 1866 som type-art. Dadra og Nagar Haveli (distrikt). Dadra og Nagar Haveli er et distrikt som omfatter hele det indiske forbundsterritoriet Dadra og Nagar Haveli. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde ved folketellingen i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter var 924 i 2011 mot 979 i 2001. Sibylle Bergemann. Sibylle Bergemann (født 29. august 1941 i Berlin, død 1. november 2010 i Gransee) var en tysk fotograf. I 1990 var hun med som grunnlegger av fotografibyrået Ostkreuz. Hun huskes blant annet for dokumentarisk arbeide i det kommunistiske Østberlin, samt for tilknytning til bladene Stern og GEO. Nikobarene (distrikt). Nikobarene er et distrikt i det indiske forbundsterritoriet Andamanene og Nikobarene. Administrasjonssenteret ligger i Car Nicobar. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Det er ingen urban befolkning. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde ved folketellingen i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter var 961 i 2011 mot 943 i 2001. Stig Remøy. Stig Remøy er en norsk offshore-reder, og eier av Olympic Ship AS, Fosnavåg, Sunnmøre. Han vant norgesfinalen av Ernst & Young Entrepreneur of the Year 2002, og var jurymedlem i verdensfinalen i 2004. North and Middle Andaman (distrikt). North and Middle Andaman er et distrikt i det indiske forbundsterritoriet Andamanene og Nikobarene. Administrasjonssenteret ligger i Mayabunder. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde ved folketellingen i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter var 977 i 2011 mot 960 i 2001. Ståle Lønnum. Ståle Lønnum er en norsk gründer. Han startet plastkortselskapet TAG Systems i Mo i Rana. Lønnum vant Norgesfinalen i Ernst & Young Entrepreneur of the year 2004. South Andaman (distrikt). South Andaman er et distrikt i det indiske forbundsterritoriet Andamanene og Nikobarene. Administrasjonssenteret ligger i Port Blair. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde ved folketellingen i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter var 961 i 2011 mot 982 i 2001. Gustav Witzøe. Gustav Witzøe er en norsk gründer. Han etablerte oppdrettsselskapet Salmar som senere ble børsnotert. Witzøe vant Norgesfinalen i Ernst & Young Entrepreneur of the Year 2005. 1877 i India. __NOTOC__ Begivenheter i året 1877 i India. Bjørn Schandy. Bjørn Inge Schandy (født 31. desember 1957) er en norsk musiker, sanger, pianist, forfatter, keyboardist, låtskriver og gitarist. Han var keyboardist i det nå oppløste dansebandet Vikings fra 1979 til 1982. Han har i ettertid gjort seg bemerket som soloartist, da han i 2006 kom med albumet "Songs I Remember". Han spiller også i duoen Candy sammen med Sture Bergmann. Bjørn Schandy startet i ung alder å spille med de kjente Drammensbandene Shakemen, Bally Blue Band og Spotlights. Etter en periode i Ottar Johansens Country Team ble han overtalt av Åge Haugan til en ny periode i Vikings. Nå var Tore Andersen blitt vokalist, og bandet ga ut en kassett "Tracks". Country og rock'n'roll-musikk var nå fremtredende. Bjørn har i en årrekke spilt piano og keyboard og har hentet inspirasjon fra bl.a. Jerry Lee Lewis. I 1989 ble trioen The Three of Us startet, og derfra var veien kort til duoen "Candy". Etter et samarbeid med Geir Halland på nittitallet ble bandet Frontline. Fra CD-en "Never Again" kom sangen «Darling Blue» inn på en fjerdeplass på norsktoppen. Nå spiller Bjørn som «one man band». Da benytter han seg av keyboard og kassegitar. Han spiller dansbar musikk, inludert rock, ballader, gammelpop og nyere listepop. I tillegg spilles en del norsk musikk som de fleste kan være med å synge på. Gegen Vergessen – Für Demokratie. Oversikt over foreningens lokalkontorer(Regionale Arbeitsgruppen (RAG)) i TysklandGegen Vergessen – Für Demokratie e. V. ("Mot glemsel – for demokrati") er en tysk, allmennyttig forening med hovedsete i Berlin. Foreningen er uavhengig av politiske partier og konfesjoner. Foreningens formål er å drive erindringsarbeid knyttet til de to diktaturer på tysk jord i nyere tid; det ene basert på nasjonalsosialisme fra 1933 til 1945, og det andre på kommunisme i det tidligere DDR, fra 1945 til 1989. Med dette utgangspunkt engasjerer foreningen seg i samtiden for mangfold, toleranse og deltakelse i demokratiske organer, og mot politisk ekstremisme, rasisme, fremmedfiendtlighet og diskriminering av minoriteter. Historie. Foreningen ble grunnlagt i 1993 etter rasistiske og fremmedfiendtlige opptøyer mellom 1991 og 1993 i Hoyerswerda, Mölln, Rostock-Lichtenhagen og Solingen. Grunnleggerne var politikere, vitenskapsfolk, pedagoger, fagforeningsfolk, journalister og ledere av minnesmerker. Ledelse. Den første leder av foreningen var Hans-Jochen Vogel. Han ble i 2000 etterfulgt av Hans Koschnick. Fra 2003 er foreningen ledet av Joachim Gauck. Samarbeidende organisasjoner. Foreningen samarbeider med Friedrich-Ebert-Stiftung, Konrad-Adenauer-Stiftung, Hanns-Seidel-Stiftung, Friedrich-Naumann-Stiftung, Bundeszentrale für politische Bildung, Bundesstiftung zur Aufarbeitung der SED-Diktatur, Bundesministerium für Familie, Senioren, Frauen und Jugend, Presse- und Informationsamt der Bundesregierung, Stiftung „Erinnerung, Verantwortung und Zukunft“, Anne Frank Zentrum, Aktion Sühnezeichen Friedensdienste, American Jewish Committee, Zentralrat der Juden in Deutschland og Internationale Auschwitz-Komitee. Andévalo-demningen. Andévalo-demningen er en demning i Spania. Det ligger i elva Malagon-Cobica. Demningens bruksområde er flomkontroll og irrigasjon. Selve damanlegget er 78 meter høyt, og er en steinfyllingsdam. La Aguzadera-demningen. Aguzadera-demningen er en demning i Spania. Det ligger i elva Aguzadera. Demningens bruksområde er annforsyning til industri. Selve damanlegget er 105 meter høyt, og er en steinfyllingsdam. Den stod ferdig utbygd i 1999. Elpkulturen. Elpkulturens utstrekning, fra Danmark, ned i nordlige Tyskland og nordlige Nederland. Elpkulturen (ca 1800 til 800 f.Kr.) er en arkeologisk bronsealderkultur i nordlige Nederland som hadde keramikk av lav kvalitet kjent under den nederlandske betegnelsen «Kümmerkeramik» (også «Grobkeramik») som en markør. Den innledende fasen er karakterisert av gravhauger (1800-1200 f.Kr.), sterkt knyttet til den samtidige gravhaugene i nordlige Tyskland og i Skandinavia, og tilsynelatende beslektet med høygravkulturen (tysk "Hügelgrabkultur") i Sentral-Europa (1600-1200 f.Kr.). Denne fasen var fulgt av en påfølgende endring som omfattet urnemarkskulturen med kremasjon som gravskikk (1200-800 f.Kr.). Deler av Nordvestblokken (nederlandsk "Nordwestblock") er lokalisert i nord og øst for elvene Rhinen og IJssel (navngitt etter landsbyen Elp ved), grenser mot Hilversumkulturen i sør og Hoogkarspelkulturen i Vestfriesland som alle, sammen med Elpkulturen, er utgått fra Klokkebegerkulturen (2100-1800 f.Kr.) og utgjør et kulturkompleks ved kulturgrensen mellom den atlantiske og nordiske horisontene. Først ble de døde gravlagt i grunne groper og dekket av en lav gravhøyde. Ved slutten av bronsealderen ble de døde kremert og urnene ble samlet i lave gravhøyder. Familiegraver skjedde først i senere stadier. Elpkulturen er kjent for at de bygde langhus som huset folk og husdyr i en og samme bygning, hver på sin side av bygningen. Langhus var et særlig norrønt trekk i århundrene senere. Hustypen viser en særlig lokal kontinuitet som vart fram til 1900-tallet i Nederland, og er fortsatt i sin prinsipielle form en vanlig type for gårdsdrift i lavlandet i nordvestlige Europa og i Nederland. Den lokale tradisjonen med å konsentrere seg til krøtterdrift ble fastholdt av saksere og oldtidens frisere (og senere frisere). Deres hus ble bygget på naturlige høydedrag. Ved å gå tilbake til røttene av denne tradisjonen er det generelt antatt at dens opprinnelse lå en gang i bronsealderen, en gang mellom 1800 og 1500 f.Kr. Antagelig var denne endringen samtidig med en overgang i langhus eller stolpehus fra to stolperekker til tre stolperekker så tidlig som 1800 f.Kr. Med kun veggstolper ble det bare en gangrekke, men stolper i midten ble det tre stolperekker og to midtganger, og med to stolperekker i midten, ble det tre midtganger. Denne utviklingen var samtidig med den som kjennes fra Skandinavia hvor langhus med tre stolperekker ble utviklet på samme tid. Innenfor sammenhengen av den nordeuropeiske bronsealderen står skikken å oppbevare tamfe og andre husdyr i det samme huset man bodde i. En fordel med dette var at man utnytte spillvarmen fra husdyrene. Det kan også peke til en ny vektlegging på melkeproduksjon og framstilling av ost, særlig ettersom melkedrikking for voksne ble muliggjort ved utviklingen av gen mot laktoseintoleranse. Det vil si egenskap til å fordøye laktose, som er det dominerende sukkeret i melk, en egenskap som først inntraff hos neolittiske folk i nordlige Europa og som mange i særlig Skandinavia fortsatt har. Å plassere kyr i bås var nødvendig for å hindre kyrne å produsere mindre melk i kalde forhold. Sosial utveksling og en rolle i det overnaturlige ville også ha hatt en betydning, støttet av eksempelvis stabler av kuskinn i graver og dyrofringer som er dokumentert i Sverige og Danmark. Beskyttelse mot tyveri av krøtter passer innenfor livsforholdene, vist ved gravgods, helleristninger og nedgravd forråd, er indikasjoner på en sterk krigerideologi i denne tiden. Med framveksten av hallstattkulturen ebbet denne kulturen ut. Baodemningen. Bao-demningen er en demning med vannkraftverk i Spania. Det ligger i elva Bibey. Demningens bruksområde er flomkontroll og vannkraft. Selve damanlegget er 107 meter høyt, og er en gravitasjonsdam. Den stod ferdig utbygd i 1960. Benageber-demningen. Benageber-demningen er en demning i Spania. Det ligger i elva Turia. Demningens bruksområde er vannforsyning. Selve damanlegget er 110 meter høyt, og er en gravitasjonsdam. Den stod ferdig utbygd i 1955. La Cohilla-demningen. Cohilla-demningen er en demning med vannkraftverk i Spania. Det ligger i elva Nansa. Demningens bruksområde er vannkraft. Selve damanlegget er 116 meter høyt, og er en buedam. Den stod ferdig utbygd i 1950. Quentar-demningen. Quentar-demningen er en demning i Spania. Det ligger i elva Aguas Blancas. Demningens bruksområde er vannforsyning. Selve damanlegget er 133 meter høyt, og er en buedam. Den stod ferdig utbygd i 1975. Las Portas-demningen. Portas-demningen er en demning med vannkraftverk i Spania. Det ligger i elva Camba. Demningens bruksområde er vannkraft. Selve damanlegget er 141 meter høyt, og er en buedam. Den stod ferdig utbygd i 1974. Oliana-demningen. Oliana-demningen er en demning i Spania. Det ligger i elva Segre. Demningens bruksområde er vannforsyning. Selve damanlegget er 102 meter høyt, og er en gravitasjonsdam. Den stod ferdig utbygd i 1959. Rulesdemningen. Rules-demningen er en demning i Spania. Det ligger i elva Guadalfeo. Demningens bruksområde er vannforsyning. Selve damanlegget er 132 meter høyt, og er en bue-gravitasjonsdam. Den stod ferdig utbygd i 2003. Susqueda-demningen. Susqueda-demningen er en demning i Spania. Det ligger i elva Ter. Demningens bruksområde er vannforsyning. Selve damanlegget er 135 meter høyt, og er en buedam. Den stod ferdig utbygd i 1968. Alsademningen. Alsa-demningen er en demning med vannkraftverk i Spania. Det ligger i elva Torina. Demningens bruksområde er vannkraft.Installert effekt er 439 MW. Selve damanlegget er 49 meter høyt, og er en gravitasjonsdam. Den stod ferdig utbygd i 1981. La Bujeda-demningen. Bujeda-demningen er en demning med vannkraftverk i Spania. Det ligger i elva Torina. Demningens bruksområde er vannkraft og irrigasjon. Installert effekt er 208 MW. Selve damanlegget er 105 meter høyt, og er en gravitasjonsdam. Den stod ferdig utbygd i 1976. La Campañana-demningen. Campañana-demningen er en demning med vannkraftverk i Spania. Det ligger i elva Campañana. Demningens bruksområde er vannkraft. Installert effekt er 122 MW. Selve damanlegget er 46 meter høyt, og er en gravitasjonsdam. Den stod ferdig utbygd i 1963. Cenzademningen. Cenza-demningen er en demning med vannkraftverk i Spania. Det ligger i elva Cenza. Demningens bruksområde er vannkraft. Installert effekt er 175 MW. Selve damanlegget er 49 meter høyt, og er en gravitasjonsdam. Den stod ferdig utbygd i 1993. El Molinar-demningen. Molinar-demningen er en demning med vannkraftverk i Spania. Det ligger i elva Jucar. Demningens bruksområde er vannkraft. Installert effekt er 125 MW. Selve damanlegget er 28 meter høyt, og er en jordfyllingsdam. Den stod ferdig utbygd i 1951. Picadas-demningen. Picadas-demningen er en demning med vannkraftverk i Spania. Det ligger i elva Alberche. Demningens bruksområde er vannforsyning, vannkraft. Instalelrt effekt er 200 MW. Selve damanlegget er 59 meter høyt, og er en gravitasjonsdam. Den stod ferdig utbygd i 1952. Cedillo-demningen. Cedillo-demningen er en demning med vannkraftverk i Spania. Det ligger i elva Sever i Tajo-vassdraget. Demningens bruksområde er kun vannkraftproduksjon. Installert effekt er 500 MW. Selve damanlegget er 66 meter høyt, og er en gravitasjonsdam. Den stod ferdig utbygd i 1978. Frieira-demningen. Frieira-demningen er en demning med vannkraftverk i Galicia i det nordvestre Spania. Det ligger i elva Miño. Demningens bruksområde er vannkraft. Installert effekt er 145 MW. Resevoarets oppdemmede vannvolum er 44 millioner m³. Los Peares-demningen. Peares-demningen er en demning med vannkraftverk i Spania. Det ligger i elva Miño. Demningens bruksområde er vannforsyning, flomkontroll og irrigasjon. Installert effekt er 181 MW. Selve damanlegget er 94 meter høyt, og er en gravitasjonsdam. Den stod ferdig utbygd i 1955. Det oppdemmede vannvolumet er hele 182 millioner m3, det største reservoaret i elva Miño. Castrelo-demningen. Castrelo-demningen er en demning med vannkraftverk i Spania. Det ligger i elva Miño. Demningens bruksområde er vannkraft og flomkontroll. Installert vannkrafteffekt er omlag 106 MW. Selve damanlegget er en gravitasjonsdam. Det oppdemmede vannreservoaret har et volum på 60 millioner m3. Soutelo vannkraftverk. Soutelo vannkraftverk er et vannkraftverk i Spania, av typen pumpekraftverk. Det ligger i elva Cenza. Demningens bruksområde er vannkraft. Installert effekt er 215 MW. Anlegget har reversible turbiner og to vannmagasiner. Edrada vannkraftverk. Edrada vannkraftverk er et vannkraftverk i Spania, av typen pumpekraftverk. Det ligger i elva Conso. Demningens bruksområde er vannkraft. Installert effekt er 270 MW. Anlegget har reversible turbiner og to vannmagasiner. Puente Bibey vannkraftverk. Puente Bibey vannkraftverk er et vannkraftverk i Spania, av typen pumpekraftverk. Det ligger i elva Bibey. Demningens bruksområde er vannkraft. Installert effekt er 315 MW. Anlegget har reversible turbiner og to vannmagasiner. Tanes vannkraftverk. Tanes vannkraftverk er et vannkraftverk i Spania, av typen pumpekraftverk. Det ligger i elva Nalon. Anlggetsbruksområde er vannkraft og vannforsyning. Installert effekt er 114–123 MW. Anlegget har reversible turbiner og to vannmagasiner. "Tanes-demningen" er 95 meter høy, og er en gravitasjonsdam i betong. Den stod ferdig i 1978. Denne demningen danner øvre vannmagasin for kraftverket. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1932 – 10000 meter herrer. 10 000 meter hurtigløp på skøyter var en øvelse under Vinter-OL 1932 som ble avholdt ettermiddagen fredag, 5., formiddagen lørdag 6. og ettermiddagen 8. februar 1932. Atten skøyteløpere fra seks nasjoner deltok i øvelsen. Som alle de andre skøyteøvelsene under OL i 1932 ble det benyttet fellesstart. Dette var det vanligste formatet i Nord-Amerika og ga løpere fra USA og Canada store fordeler i forhold til deres europeiske rivaler. Rekorder. Dette var gjeldende verdens og olympiske rekorder (i minutter og sekunder) før Vinter-OL i 1932. "(*)" Rekorden ble satt på en høyfjellsbane (mere enn 1000 meter over havet) og på naturis. I det senere kansellerte første heat skøytet Alexander Hurd 17.41,3 minutter. I omløpet fikk han en tid på 17.56,2 minutter, men begge var i fellestart format. De kunne dermed ikke godkjennes som olympiske rekorder på lik linje med de tidligere noteringer, siden de tidligere noteringer var blitt gjort med vanlig parstart format. Første runde. Begge heatene ble holdt ettermiddagen fredag ​​5. februar 1932. Heat 1. Etter dette heatet ble det fremlagt en protest mot to av løperne (Alexander Hurd og Edwin Wedge) for ikke å sette tempoet for de avtalte antall runder. Heat 2. Etter dette heatet ble det nok en gang fremlagt en protest mot en løper (Frank Stack) denne gangen for forstyrrelser på oppløpssiden. Med disse innlagte protestene fra begge heat henviste overdommer Joseph K. Savage fra USA saken til de tre tekniske delegatene. Herbert J. Clarke fra Storbritannia, Walter Jakobsson fra Finland, og Hermann Kleeberg fra Tyskland besluttet på sitt møte å ha begge heat til omløp, og annullere løpene fra 5. februar. I rettferdighet for alle berørte, ble alle de opprinnelige startende gitt lov til å starte neste morgen. Omløp første runde. Begge heatene ble holdt formiddagen lørdag ​​6. februar 1932. Heat 2. Merk at de samme åtte løperne kvalifiserte seg som i den annullerte runden. Bogotá (elv). Bogotáelva få kilometer etter utspringet Bogotáelva (spansk: "Río Bogotá") er en av de viktigste elvene i departementet Cundinamarca i Colombia. Den er om lag 380 km lang og renner blant annet gjennom de aller vestligste delene av landets hovedstad Bogotá. Elva har sitt utspring på 3300 meters høyde i Villapinzón kommune. Derfra renner den sørvestover, og flyter sammen med Magdalenaelva i Girardot kommune på 280 meters høyde. I siste halvdel av elveløpet er den store fossen Salto del Tequendama. Cody Kasch. Cody Reed Kasch (født 21. august 1987 i California er en amerikansk skuespiller. Han er mest kjent for rollen som Zach Young i TV-serien Frustrerte Fruer. Kasch ble født i Santa Monica, og har skotske aner. Familien bestemte seg for å flytte til Camarillo da han var 14 år, da rfamiliens tre sønner, Cody, Maz og Dylan, hadde etablert en karriere innenfor teater opg skuespill. Gjennombruddet til Cody var serien Normal, Ohio, der han fikk en fast rolle. Dessverre ble denne serien avsluttet etter få episoder. I 2004 fikk Kasch rollen som ungdommen Zachary Young i TV-serien Frustrerte Fruer. Der var han fast skuespiller til sesong 2. Kasch hadde samme rolle i sesong 3 og deretter i sesong 7. Maraton-NM på skøyter 1988. Maraton-NM på skøyter 1988 ble avholdt på Oppdal stadion i Oppdal 12. mars 1988. Arrangør var Oppdal Skøyteklubb. Kilder. Skøyter Sarape. Illustrasjon av en mann med sarape Sarape er et tradisjonelt meksikansk klesplagg som brukes hovedsakelig av menn. Det lages av bomull og ligner et langt, duklignende sjal, ofte med sterke farger. Det brukes for å beskytte seg mot regn og kulde. Plagget fins i flere varianter; en av dem minner om den søramerikanske ponchoen. Cédric Luceau. Cédric Luceau (født 22. august 1977) er en fransk serietegner (publisert i "VG", "Dagbladet.no", "Ny Tid" og "FHM") og reality-tv-deltager som ble kjent da han deltok i den eneste utgaven av realityprogrammet "Birkebeinerne" på TVNorge i 2007. I tillegg har han også hatt en rekke andre yrker, fra pleieassistent og tekstforfatter til kokk/servitør og matros. Han har hatt også mini-roller i norske TV-serier: "Kodenavn Hunter" sesong 2 (2007) og "Hotel Cæsar" (2009, 2010, 2011 og 2012). Liste over førsteplasser på Billboard Hot 100 i 2000-årene. Denne artikkelen handler om den amerikanske Billboard Hot 100 hitliste i løpet av 2000-årene. Billboard Hot 100 er en hitliste som presenterer de 100 mest populære singlene i USA for øyeblikket. Listen er basert på avspillinger på radio og platesalg. Liste over førsteplasser på Billboard Hot 100 i 1990-årene. Denne artikkelen handler om den amerikanske Billboard Hot 100 hitliste i løpet av 1990-årene. Billboard Hot 100 er en hitliste som presenterer de 100 mest populære singlene i USA for øyeblikket. Listen er basert på avspillinger på radio og platesalg. Aztekerkalender. Aztekerkalenderen er et kalendersystem som ble brukt av aztekerne og andre mesoamerikanske folk i det sentrale Mexico. Den har den samme grunnleggende strukturen som andre mesoamerikanske kalendere, slik som mayakalenderen. Kalenderen består av en 365-dagers syklus som kalles "xiuhpohualli" og en 260-dagers rituell syklus som kalles "tonalpohualli". Kombinasjonen av disse to syklusene danner en 52-årsperiode som ofte kalles en «kalenderrunde». "Xiuhpohualli" regnes som landbrukskalenderen, ettersom den er basert på sola, mens "tonalpohualli" regnes som den religiøse kalenderen. Det 365-dagers kalenderåret begynte rundt vårjevndøgn. Tonalpohualli. Datoene i den 260-dagers religiøse kalenderen består av et tall fra 1 til 13 og ett av tjue dagtegn. Hver dag øker både tallet og dagtegnet: 1 krokodille etterfølges av 2 vind, 3 hus, 4 øgle, og så videre, opp til 13 strå. Deretter begynner man å telle på nytt, men fortsetter i rekka av tegn, noe som gir 1 jaguar, 2 ørn, og så videre. Den tjuende dagen er 7 blomst, og man begynner så på nytt med dagtegna: 8 krokodille, 9 vind, og så videre. De ulike kombinasjonene av 13 tall og 20 dagtegn gir til sammen 260 dager. Liste over førsteplasser på Billboard Hot 100 i 1980-årene. Denne artikkelen handler om den amerikanske Billboard Hot 100 hitliste i løpet av 1980-årene. Billboard Hot 100 er en hitliste som presenterer de 100 mest populære singlene i USA for øyeblikket. Listen er basert på avspillinger på radio og platesalg. Liste over førsteplasser på Billboard Hot 100 i 1970-årene. Denne artikkelen handler om den amerikanske Billboard Hot 100 hitliste i løpet av 1970-årene. Billboard Hot 100 er en hitliste som presenterer de 100 mest populære singlene i USA for øyeblikket. Listen er basert på avspillinger på radio og platesalg. Liste over førsteplasser på Billboard Hot 100 i 1958–1969. Denne artikkelen handler om den amerikanske Billboard Hot 100 hitliste i løpet av 1958–1969. Billboard Hot 100 er en hitliste som presenterer de 100 mest populære singlene i USA for øyeblikket. Listen er basert på avspillinger på radio og platesalg. Liste over førsteplasser på Billboard nummer-én singler hitlisten i 1950–1958. Denne artikkelen handler om den amerikanske Billboard hitliste i løpet av 1950–1958. Billboard er en hitliste som presenterer de 100 mest populære singlene i USA for øyeblikket. Listen er basert på avspillinger på radio og platesalg. Liste over førsteplasser på Billboard nummer-én singler hitlisten i 1940-årene. Denne artikkelen handler om den amerikanske Billboard hitliste i løpet av 1940-årene. Billboard er en hitliste som presenterer de 100 mest populære singlene i USA for øyeblikket. Listen er basert på avspillinger på radio og platesalg. Sveriges konstitusjon. Sveriges konstitusjon består av fire grunnlover som tilsammen beskriver Sveriges statsskikk. Disse grunnlovene er "regeringsformen" (1975), "successionsordningen" (1810), "tryckfrihetsförordningen" (1949) og "yttrandefrihetsgrundlagen" (1991). Grunnlovene fungerer som en grunnorm som er overordet andre lover og som andre lover skal rettes etter, og fastsetter dessuten overordnede bestemmelser om rikets styre og forvaltning. Regeringsformen. "Regeringsformen" omfatter dels statsskikkens grunner og normer, dels bestemmelser om statens styre og om organisatoriske spørsmål. I regeringsformen reguleres slikt som borgernes rettigheter, riksdagsvalg, statssjefens rolle, regjeringens oppbygging og arbeid, samt bestemmelser om og reguleringer av statsfunksjonene. Disse statsfunksjonene er lovgivning, finansmakten, forholdet til andre stater, den dømmende makt og kontrollmakten. Regeringsformen bestemmer at Sverige skal være et parlamentarisk demokrati. Lovteksten inneholder, til forskjell fra de fleste andre staters grunnlover, også bestemmelser om rikets styre ved krig og krigsfare (kapittel 13). Den 1. januar 1975 trådte den nåværende regeringsformen i kraft etter å ha blitt vedtatt året før. Regeringsformen består av 13 kapitler. Successionsordningen. "Successionsordningen" regulerer tronfølgen til den svenske tronen, det vil si hvem som blir monark i riket. Deretter bestemmer loven hvordan Sveriges statssjef skal utses. Successionsordningen er fra 1810 og er eldst av grunnlovene. Den tilkom da Huset Bernadotte ble gjort til arvinger av Sveriges trone. I loven reguleres tronfølgen til å gjelde slektninger av Jean Baptiste Bernadotte, som ble konge med navnet Karl XIV Johan. Gjennom et tillegg eier i dag kun etterkommere av Carl XVI Gustaf retten til tronen. Frem til 1980 var tronfølgen agnatisk, men samme år ble det innført kognatisk tronfølge, hvilket innebærer at kvinnelige slektninger nå har lik arverett til Sveriges trone. Tryckfrihetsförordningen. "Tryckfrihetsförordningen" er den grunnloven som skal garantere «fri meningsutveksling og en allsidig opplysning» for alle borgere. Loven tilkom som en reaksjon på de strenge restriksjoner pressen ble pålagt under annen verdenskrig. Riksdagen vedtok ny grunnlov om trykkefriheten i 1949 da restriksjonenes ansvarlige var forsvunnet fra den politiske arenaen. Til forskjell fra tidligere trykkefrihetslover i Sverige inneholder den en viss beskyttelse i krisesituasjoner. Til tryckfrihetsförordningen hører bestemmelser om publikasjoner, fjernsyn- og radiosendninger, samt føringer om informasjonsfriheten. Utover å sikre meningsutveksling og opplysning skal tryckfrihetsförordningen dessuten forhindre statlig sensur, og bestemmer at kun domstoler kan dømme om innhold i media strider mot gjeldende lov. Yttrandefrihetsgrundlagen. Loven har flere likheter med "tryckfrihetsförordningen", men berører ikke trykte skrifter. Derimot omfatter den nettsider og databaser som har et journalistiskt formål. Selv om nettsider ikke er et tradisjonelt massemedieorgan kan nettsider og nyhetsbrev påberope samme beskyttelse med et "utgivningsbevis". Boris Nemtsov. Boris Jefimovitsj Nemtsov (russisk:; født 9. oktober 1959 i Sotsji) er en russisk politiker som var landets visestatsminister fra 1997 til 1998, med særlig ansvar for energisektoren. Han var medgrunnlegger av det russiske politiske partiet Unionen av høyrekrefter og regnes som en frittalende kritiker av Vladimir Putin. Tidlig liv. Fra 1976 til 1981 studerte Nemtsov fysikk ved Universitetet i Gorkij. I 1985 forsvarte han doktorgraden sin («Koherente interaksjonseffekter mellom bevegende strålingskilder»), og frem til 1990 jobbet han som forsker ved Institutt for radiofysikk i Gorkij. I 1986, i kjølvannet av Tsjernobyl-ulykken, organiserte han en protest-bevegelse i hjembyen sin mot byggingen av et kjernekraftverk i regionen. Kraftverket ble ikke bygget. Politisk karriere. Nemtsov startet sin politiske karriere ved å stille til valg for Sovjetunionens folkestedfortrederkongress () i 1989, men ble ikke valgt inn. Neste år ble han imidlertid valgt inn i parlamentet for Russlands øverste sovjet (), der han deltok i koalisjonen for reform. I lovgivende komite arbeidet Nemtsov med jordbruksreform og liberaliseringen av handel med utlandet. I november 1991 ble han utnevnt til guvernør i hjemregionen Nizjnij Novgorod, og han ble gjenvalgt ved folkeavstemning i desember 1995. Politikken hans var preget av markedreformer, og Margaret Thatcher skal ha lovprist den da hun besøkte regionen i 1993. I desember 1993 ble Nemtsov valgt inn i Det russiske føderasjonsrådet, overhuset i det russiske parlamentet. I kampanjen sin ble han støttet av Russlands valg og Jabloko, de viktigste liberale partiene i landet. I mars 1997 ble han førstevisestatsminister med spesielt ansvar for reformer i energisektoren. Nemtsov var blitt en populær politiker og sommeren 1997 ga meningsmålingene Nemtsov over 50% støtte som potensiell presidentkandidat. Den politiske karrieren hans fikk seg imidlertid et slag i forbindelse med den russiske finanskrisen i 1998 og som del av Tsjubajss gruppering ble Nemtsov presset til å gå av. Ved Dumavalget i desember 1999 kom Nemtsov tilbake som en av grunnleggerne av Unionen av høyrekrefter, en liberaldemokratisk koalisjon som fikk nær 6 millioner stemmer, eller 8,6 % av stemmene. Etter Sergej Kirijenkos resignasjon i mai 2000, ble Nemtsov leder for koalisjonen. Arrestasjonen i 2010. Den 31. desember 2010 ble Nemtsov arrestert sammen med andre opposisjonsledere under en demonstrasjon mot statlige restriksjoner. Han ble dømt til 15 dager i fengsel den 2. januar 2011. Arrestasjonen av Nemtsov ble fordømt av de amerikanske senatorene John McCain og Joe Lieberman, samt av Amnesty International som beskrev ham som en samvittighetsfange. Nemtsov klagde til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, som ifølge advokat hans, umiddelbart aksepterte hans klage og ble enige om å behandle saken. Den 6. desember 2011 ble Nemtsov igjen arrestert, sammen med minst hundre andre demonstranter. Privatliv. Nemtsov er gift og har fire barn. Sigurd Bronger. Sigurd Bronger (født 17. februar 1957) er en norsk kunsthåndverker og smykkedesigner, bosatt i Oslo. Han arbeider med smykker som gir et overraskende eller humoristisk inntrykk, og som like gjerne kan kalles «bæreinstrumenter – ting som befinner seg mellom smykkekunst, kunst, design og ingeniørarbeid». Han er utdannet fra "MTS Vakschool" i Schonhooven, Nederland 1975-79, og arbeidet i Nederland 1980-83. Han var amanuensis ved SHKS 1998-2004. Bronger hadde sin første separatutstilling i Kunstnerforbundet i 1990, og har et fast samarbeid med Gallerie Ra i Amsterdam. Han mener selv «at hans internasjonale gjennombrudd kom etter separatutstillingen i Nasjonalmuseet i Stockholm i 2005» Det var en større utstilling på Lillehammer kunstmuseum i 2011. Han vant David-Andersens designkonkurranse 1987, har fått Norges Gullsmedforbunds Designpris i 1996 og 2004 og Jacobprisen i 2010 Han er innkjøpt av Victoria and Albert Museum i London, Het Stedelijk Museum i Amsterdam, Nationalmuseum i Stockholm og Kunstindustrimuseene i Oslo og København. Birkebeinerne (TV-program). "Birkebeinerne" var et norsk realityprogram fra TVNorge, laget av Strix Television i 2007 (10 episoder). Deltagerne i TVNorges "Birkebeinerne" hadde alle innvandrerbakgrunn, og ingen av dem var født med ski på bena. Likevel var målet det legendarisk Birkebeinerrennet. Deltakere. Synnøve Skarbø var programlederen. Pål Gunnar Mikkelsplass, Anette Bøe og Trude Dybendahl var trenerne. Micropentila. "Micropentila" er en slekt av dagsommerfugler som hører til underfamilien Poritiinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små (vingespenn 18-25 millimeter), slanke, brunlige sommerfugler. Oversiden er mer eller mindre ensfarget brun, mens undersiden har hvite eller gule tverrbånd eller flekker. Levevis. Larvene lever av blågrønnbakterier, alger, lav og annet organisk materiale som de skraper av trestammer. De lever på trær som har kolonier av maur i slekten "Crematogaster", som passer på dem og til gjengjeld får drikke søte sekreter som larvene skiller ut. Disse sommerfuglene lever i skog, særlig tropisk regnskog. Utbredelse. Slekten er utbredt i Afrika, hovedsakelig i de vestlige og sentrale delene. Den mangler i det sørlige Afrika. Georg Dedichen. Georg Maria Dedichen (født 8. juli 1870 i Modum, død 3. desember 1942) var en prisbelønt norsk kjemiker. Etter examen artium gikk han ved Trondheim Tekniske Skole, før han var fire år i Tyskland. Han fikk sin dr.chem. ved Universitetet i Kiel 1894 på avhandlingen "Synthesen von Benzolhydragenen mittelst Hydrazinhydrat" veiledet av Theodor Curtius. Deretter var han amanuensis i kjemi ved Det Kongelige Frederiks Universitet frem til 1911, overingeniør i Patentstyret 1911-17, før han i 1917 gikk til sjokoladefabrikken Freia som leder for dets forsøkslaboratorium frem til 1926. Det var i hans periode at Freia lanserte Firkløver (1926) og Monolit (1926). Han var også ansvarlig for det kjemiske innhold i Teknisk Ukeblad. I 1930 ble han dosent i kjemi ved Universitetet. Hans far var legen Hans Gabriel Sundt Dedichen. Georg Maria giftet seg 1.9.1902 med Hetna Ingeborg Brandes (1876–1936) og ble således svigersønn til den danske politiker Edvard Brandes. Sammen fikk de blant andre skipsmegler Jan Kurt Dedichen, som var gift 1929–1935 med sangerinnen Aase Bye. Georg Maria hadde ei søster Christiane Jeanette Aimëe (1872-1959), og ble derved svoger til rådmannen i Oslo, nemlig Jacob Vilhelm Rode Heiberg. Hans brødre var psykiater Henrik Arnold Thaulow Dedichen (1863–1935) som var far til forfatterinnen Aimée Sommerfelt, lege Lucien Dedichen (1867–1944) og Hagbart Emil Waldemar Dedichen (født 1865). Med disse tre brødre var Georg Maria en tid del av Kristiania-bohemen. Han var også ungdomsvenn av Edvard Munch, som i 1922 fikk oppdraget med å utsmykke spisesalen til Freia Sjokoladefabrikker, der Dedichen var ansatt. Knut O. Hansen. Knut Ove Hansen eller Knutson, (født 8. januar 1965 i Tønsberg), er en norsk musiker og komponist i gruppene Demanding Treasure (1987–), Delicate Minds (1984–1985), Some Bizarre (1985–1986) og Innocent Eyes (1985). Han trakterer tangentinstrumenter, gitar, vokal og elektroniske musikkinstrumenter. Knutson har laget musikk i forskjellige genrer. Alt fra synthpop, rock, pop, til ambient og klassisk musikk. Han har vært en sentral skikkelse i synth og rockemiljøet i Tønsberg siden begynnelsen av80-tallet. Knutson er mest kjent for å ha vært tidlig ute med å introdusere elektroniske musikkinstrumenter i musikkmiljøet i hjembyen.Han har utdannelse i musikk fra Høgskolen i Vestfold, fullført i 2001.' Hansen bor i dag på Kaldnes i Nøtterøy kommune. Han har siden 1993 undervist i flere kommuner i Tønsberg-regionen. Hansen har sittet i fagjuryen i Ungdommens kulturmønstring i 2011 og 2012. Schirmacheroasen. Schirmacheroasen er et 25 kilometer langt og opptil tre kilometer bredt isfritt platå i Vassfjellet i Dronning Maud Land som inneholder over 100 ferskvannsinnsjøer. Området ligger gjennomsnittlig 100 meter over havet og har en utstrekning på 34 km². Klimaet og det skrinne jordsmonnet gir bare vekstforhold for enkelte arter mose og lav. Fuglelivet består av sørhavsjo, antarktispetrell, snøpetrell og wilsonstormsvaler. Adeliepingviner også observeres tidvis. Historie. Øst-tysk frimerke fra 1988 som viser forskningsstasjonen Georg Forster Den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 under ledelse av Alfred Ritscher utforsket området mellom breddegraden 69°10' S og 76°30' S og lengdegradene 11°30' V og 20°00' V. Området på 600 000 km² ble navngitt Neuschwabenland. To Dorniersjøfly, «Boreas» og «Passat», ble benyttet til rekognosering, og piloten i «Boreas», Richardheinrich Schirmacher, oppdaget oasen 3. februar 1939. I 1959 opprettet Sovjetunionen forskningsstasjonen Lazarev på isbremmen i nærheten av Schirmacheroasen. Stasjonen ble i 1961 flyttet til selve oasen og navngitt Novolazarevskaja («Nye Lazarev»). I 1976 ble den første østtyske forskningsstasjonen i Antarktis innviet, Georg Forster Station, bare et par kilometer unna den sovjetiske stasjonen. Den var i drift frem til 1993, da den ble demontert. I 1983 etablerte India stasjonen Dakshin Gangotri på isbremmen, om lag ti kilometer fra Schirmacheroasen. Bare seks år senere ble stasjonen stengt fordi den hadde blitt begravet av snø og is. Den ble erstattet av Maitri, som åpnet 1988 i Schirmacheroasen, om lag fem kilometer fra Novolazarevskaja. Kaffekanne. Kaffekanne er en kanne for servering av kaffe. Kaffekanner har tut og lokk. De kan være laget av metall, glass eller keramikk. Metallkannene har ofte hank eller skaft av et varmeisolerende materiale som tre eller bein. Kaffekanner er ofte pæreformet eller sylinderformet, men det finnes en rekke kaffekanner som avviker fra disse hovedformene. Det kan noen ganger være vanskelig å skille mellom kaffekanner, tekanner og sjokoladekanner. En hovedregel er at kaffekanner har rundt tverrsnitt, at høyden er større enn diameteren og at de har en forholdsvis lang tut som sitter et stykke ned på korpus. I Norge kommer kaffen på 1600-tallet, men den var dyr og forbeholdt velstående borgere. I disse miljøene finner vi kaffekanner i bruk på 1700-tallet, men i brede lag av befolkningen blir kaffen først vanlig som hverdagsdrikk omkring 1840-50-årene, og mange steder enda senere. Til hverdags har nok kaffen i de fleste hjem blitt servert direkte fra kjelen. Kaffekannen har vært brukt mer til selskap og fest og ellers ofte stått fremme til stas i stuen. Se også:kaffe, kaffekjele, tekanne og sjokoladekanne. Stormarked. Et stormarked er en stor butikk, gjerne definert som en butikk med en eier og med en salgsflate over kvm og med drift på ett etasjeplan. Ingen varegruppe skal ha mer enn 80% av omsetningen. Innen faghandelsbransjene benyttes begrepet stormarked gjerne om butikker som har et salgsareal og et vareutvalg som er langt større enn det som er vanlig i bransjen. Eksempler på stormarked er Expert Stormarked, Elkjøp stormarked, Maxbo stormarked og XXL stormarked. Nivlisen. Nivlisen er en isbrem i Antarktis, beliggende på Prinsesse Astrid Kyst i Dronning Maud Land. Den strekker seg om lag 80 kilometer nordover fra Vassfjellet og Schirmacheroasen, mellom Lazarevisen i øst og Vigridisen i vest. Den delen av isbremmen som ligger umiddelbart nord for de østlige delene av Vassfjellet kalles Vassholisen. Den ble første gang fotografert fra luften under Den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 under ledelse av Alfred Ritscher. SC Olhanense. Sporting Clube Olhanense er et portugisisk fotballag fra Olhão. Olhanense ble grunnlagt i 1912, og spiller sine hjemmekamper på Estádio José Arcanjo. SC Olhanense spiller 2011–2012-sesongen i den portugisiske toppserien, Primeira Liga. Jérémy Morel. Jérémy Morel (født 2. april 1984 i Lorient i Frankrike) er en fransk profesjonell fotballspiller som spiller for Olympique de Marseille. Michael Burleigh. Michael Burleigh (født 3. april 1955) er en britisk historiker og forfatter. Et av hans interessefelter er menneskerettigheter og moral, særlig knyttet til Annen Verdenskrig. I 1977 tok han eksamen i middelaldersk og moderne historie ved University College London. Etter doktorgrad i 1983 har han undervist ved New College i Oxford, London School of Economics, University of Cardiff, Rutgers University, Washington and Lee University og Stanford University. Han er medlem av deet akademiske råd for "Institut für Zeitgeschichte" i München og "fellow" ved Royal Historical Society. Han grunnla tidsskriftet "Totalitarian Movements and Political Religions" og er i redaksjonsrådene for "Totalitarismus und Demokratie" og "Ethnic and Racial Studies". Maraton-NM på skøyter 1989. Maraton-NM på skøyter 1989 ble avholdt på Oppdal stadion i Oppdal 19. februar 1989. Arrangør var Oppdal Skøyteklubb. Mesterskapet skulle vært arrangert 18. februar men ble utsatt til dagen etter på grunn av de ekstreme værforholdene. Kilder. Skøyter Leaving Louisiana in the Broad Daylight. «Leaving Louisiana in the Broad Daylight» er en amerikansk sang, skrevet av Rodney Crowell og Donivan Cowart. Emmylou Harris gjorde i begynnelsen en coverversjon. Cowell hadde spilt i bandet hennes på slutten av 1970-tallet. Harris tok sangen med på sin LP, "Quarter Moon in a Ten Cent Town" (Warner Bros. BSK 3141), fra 1978. The Oak Ridge Boys gjorde også en innspilling av sangen. Den ble utgitt på singlen MCA 41154 i 1979. Produsent var Ron Chancey. B-siden var «I Gotta Get over This». «Leaving Louisiana in the Broad Daylight» var hentet fra LP-platen, "The Oak Ridge Boys Have Arrived" (MCA AY-1135). Sangen ble The Oak Ridge Boys andre nummer én-countrysingle. Innhold. Sangen inneholder historien om ei jente som faller for en vandrer og den ulykkelige slutten som følger nede på bayouen. Norsk versjon. Sissel Kvambe har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Drar fra Mo i Rana». MVRDV. MVRDV er et arkitektfirma basert i Rotterdam, Nederland. Navnet er et akronym for grunnleggerne Winy Maas, Jacob van Rijs og Nathalie de Vries. De har designet det ene DNB-bygget som er en del av Barcode-området i Bjørvika i Oslo. Dhikr. Dhikr («ihukommelse»), kollektiv eller individuell bønneform, særlig innen sufisme, som hovedsakelig består av en repeterende, høy eller lav stemme, av et ord eller utrykk, slik som for eksempel den islamske trosbekjennelsen, Shahadah. Det er viktig å påpeke at ordet «dhikr» ikke uttales likt over hele den islamske verden. Iranere uttaler det arabiske ordet som "Zekr". Det finnes andre måter å uttale ordet i forskjellige arabiske dialekter, men «dhikr» er det opprinnelige ordet. Siouxsie and the Banshees. Siouxsie and the Banshees var et britisk postpunk-, pønkrock-, gothic rock- og new wave-band som ble dannet i 1976 av vokalist Siouxsie Sioux og bassist Steven Severin. "The Times" har beskrevet Siouxsie and the Banshees som «ett av de mest dristige og kompromissløse bandene i postpunk-perioden». Bandet var en stor inspirasjon til dannelsen og utviklingen til gothic rock-sjangeren. Musikken deres kombinerte elementer fra både popmusikk og avant-garde musikk. Siouxsie and the Banshees ble oppløst i 1996, og Sioux og trommeslager Budgie fortsatte sammen i bandet The Creatures. I 2004 startet Sioux en solokarriere. Maraton-NM på skøyter 1990. Maraton-NM på skøyter 1990 ble avholdt på Fram kunstis i Larvik 10. februar 1990. Arrangør var Idrettsforeningen Fram. Kilder. Skøyter Pseuderesia. "Pseuderesia" er en slekt av dagsommerfugler som hører til underfamilien Poritiinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Levevis. Larvene lever av blågrønnbakterier, alger, lav og annet organisk materiale som de skraper av trestammer. De lever på trær som har kolonier av maur i slekten "Crematogaster", som passer på dem og til gjengjeld får drikke søte sekreter som larvene skiller ut. Disse sommerfuglene lever i skog, særlig tropisk regnskog. Systematisk inndeling. Plasseringen i Liptenina er usikker – kanskje står slekten ganske nær til slekten "Mimeresia". Marie Karsten. Marie Karsten (født 12. april 1872 i Christiania, død 1953) var en norsk interiørarkitekt og formgiver. Hun designet både tekstiler og møbler. Hun var søster av maleren Ludvig Karsten, arkitekten Heinrich Karsten og tekstilkunstneren Titti Karsten. Marie Karsten var en foregangskvinne innen norsk formgivning. Hun regnes som den første norske kvinnen med fagutdannelse som interiørarkitekt. Gjennom studier ved Den kongelige Tegne- og Kunstskole i Christiania under Herman Schirmer og Harald Olsen fattet hun interesse for såvel norsk folkekunst som den nye jugendstilen som var begynt å gjøre seg gjeldende. Hun dro til England, og studerte i årene 1898-1900 ved the Royal College of Art i London. Fra London bragte hun med seg impulser fra såvel Arts and Crafts-bevegelsen som fra engelsk art nouveau, og hun ble raskt en talsmann for å utvikle norsk brukskunst. I 1901 tok hun initiativet til opprettelsen av Foreningen for anvendt Kunst, som hun ledet gjennom mange år. I 1914 fikk Marie Karsten ansvaret for å innrede kunstavdelingen på den store Jubileumsutstillingen på Frogner 1914. Alexander av Hessen-Darmstadt. Prins Alexander Ludwig Georg Friedrich Emil av Hessen (15. juli 1823 – 15. desember 1888) var tredje sønn og fjerde barn av Ludvig II av Hessen-Darmstadt og Wilhelmina av Baden. Estelle av Sverige. a>, 23. februar 2012 klokken 12.00. Estelle Silvia Ewa Mary, prinsesse av Sverige, hertuginne av Östergötland, (født 23. februar 2012 på Karolinska Universitetssjukhuset i Solna) er datter av kronprinsesse Victoria av Sverige og prins Daniel. Hun er deres førstefødte barn, og nummer to i arvefølgen til den svenske tronen etter sin mor. Fødselen. Prinsesse Estelle ble født 23. februar 2012 klokken 04.26 på Karolinska Universitetssjukhuset i Solna. Klokken 07.00 samme morgen medvirket prins Daniel i en pressekonferanse der han meddelte at fødselen hadde funnet sted. Prinsessen var 51 cm lang og veide 3 280 gram. Navn og tittel. Hennes tittel er "Hennes Kongelige Høyhet Prinsesse Estelle, Prinsesse av Sverige, Hertuginne av Östergötland." Hennes navn og hertugdømme ble offentliggjort av morfaren, kong Carl XVI Gustav, for regjeringen ved konselj på Stockholms slott den 24. februar 2012, dagen etter fødselen. Estelle er et fransk versjon av navnet Stella. På latin betyr navnet «stjerne». I spørsmål om valget av navn henviste riksmarskalk Svante Lindqvist til at tiltalenavnet, Estelle, har forekommet innen slekten gjennom greve Folke Bernadottes hustru Estelle samt til det faktum at både fornavnet og Huset Bernadotte har fransk opphav. Dåp. Dåpen av prinsessen fant sted 22. mai 2012. Dåpen foregikk i Slottskyrkan på Stockholms slott og ble forrettet av erkebiskopen av Uppsala, Anders Wejryd. Fadderne var kronprins Haakon av Norge; kronprins Willem-Alexander av Nederland; kronprinsesse Mary av Danmark; prinsessens onkel, prins Carl Philip; og prinsessens tante, Anna Westling Söderblom. Utmerkelser. Estelle er ridder av Serafimerordenen. Joachim Hauer. Joachim Hauer (født 2. februar 1991) er en norsk skihopper fra Oslo. Klubb: Bækkelagets Sportsklub, Team: Kollenhopp. Hauer tok gull i stor bakke (K120) i junior-NM 2011 på Lillehammer, og kom på andreplass i normalbakke. Han har en personlig bestenotering på 225 meter fra prøvehopping i Vikersundbakken 23. februar 2012. DS «Bastø» (1934). DS «Bastø» var en bilferge som ble bygget ved Moss Værft & Dokk som byggenummer 60, for AS Alpha i 1934. Solgt til Kristian Ravn i 1952 og registrert i Narvik som «Røtinn». Overført til AS Nord-Ferjer i 1961. Solg ut av landet i 1970. Eksisterte fremdeles pr 2009. Andreas Holmsen (1869–1955). Andreas Holmsen (født 23. mai 1869 i Røros, død 15. desember 1955) var en prisbelønt norsk hydrograf. Etter å ha studert til cand.min. i 1893 var han ved Røros Kobberverk til 1895, da kanaldirektør Gunnar Sætren fikk brakt ham til vassdragsvesenet som hydrograf. Holmsen ble etatens første realist og utredet med en gang først såkalte "seiches", stående svingninger i innlandssjøer. Neste oppgave var å kartlegge isdannelsen i innsjøene. For begge disse avhandlingene ble han honorert med H.K.H. Kronprinsens gullmedalje i 1900. Han var den første som innledet samarbeid med Meteorologisk Institutt sin klimaavdeling. Holmsen studerte ved Eidgenössische Technische Hochschule Zürich 1903-04 før han fikk stille til ved Det Kongelige Frederiks Universitet 1905–09. Holmsen gikk til Handelsdepartementet i 1918 som bergkonsulent, forfremmet til underdirektør 1921. Hans siste jobb var som bergmester i Østlandske distrikt 1932–37. Han var av sønn av hyttemester ved Røros kobberverk cand. min. Hans Elias Peter Andreas Holmsen (1829–1915) og Hilda Stengel (1845–1937). Andreas Holmsen giftet seg i 1895 med botanikeren Thekla Resvoll (1871-1948). Han var bror til Gunnar Holmsen (1880-1976) som var gift med Thekla's søster, Hanna Resvoll-Holmsen. Andreas var ikke far til historikeren Andreas Holmsen, for det var overlærer Andreas Holmsen (1857–1926). Referanser. __NOTOC__ Maraton-NM på skøyter 1991. Maraton-NM på skøyter 1991 ble avholdt på Rosendalbanen på Brandbu, Gran 27. januar 1991. Arrangør var Brandbu Idrettsforening. Kilder. Skøyter Lovesick Blues. «Lovesick Blues» er en amerikansk sang, skrevet av komponist Cliff Friend og medtekstforfatter/produsent, Irving Mills. Den har blitt en populærmusikkstandard og en enda mer populær countrysang, siden den hjelp Hank Williams med å bli berømt i 1940-årene. Sangen ble publisert gjennom Tin Pan Alley i 1922 og ble først innspilt av den populære kontraalten Elsie Clark21. mars samme år. Den ble utgitt på 78-platen Okeh 4589. Senere samme år ble sangen spilt inn av Jack Shea og utgitt på 78-platen Vocalion 14333. Denne innspillingen inneholder et vers som ikke finnes i de senere versjonene. Emmett Miller spilte sangen inn 1. september 1925. Den ble utgitt på 78-platen Okeh 40465. Han gjeninnspilte sangen 12. juni 1928, akkompagnert av his Georgia Crackers (som innbefattet Tommy Dorsey, Jimmy Dorsey, Eddie Lang og Leo McConville). Bluessangeren Bertha «Chippie» Hill spilte inn en annen sang med tittelen «Lovesick Blues». Den ble utgitt på 78-platen Okeh 8453. Sangen ble en mindre hit for henne. Den første countryversjonen var med Rex Griffin. Han spilte inn sangen 25. september 1939. Den ble utgitt på 78-platen Decca 5570. Sangens mest gjenkjennelige versjon kom ikke før i 1949, med Williams' hitfremførelse. Den ble innspilt 22. desember 1958 og utgitt på 78-platen MGM 1035 i 1949. Selv om Williams hadde gjort suksess med noen hits før «Lovesick Blues», var denne sangen den første av mange nummer én-hits på countryradiostasjoner for ham. Den er også én av låtskriveren Williams' få coversanger. Sangens monumentale suksess førte til hans tid på the Grand Old Opry og fortsetter å være én av hans best huskede sanger. I 2004 var den én av 50 innspillinger valgt det året av the Library of Congress til å bli lagt til the National Recording Registry. Williams' versjon av sangen forekom i slike filmer som "Siste forestilling" (1971, "The Last Picture Show") og "Frihetens regn" (1994, The Shawshank Redemption"). Norsk versjon. Evert Ljusberg og Sissel Kvambe er kreditert som opphavspersoner til den norske teksten. På norsk bærer den tittelen «Kjærlighetsblues». Hormonkjertler. Hormonkjertler eller endokrine kjertler er kjertler som produserer og skiller ut hormoner. Hormonproduksjonen gjøres av endokrine celler, og aktiveres som regel i feedbacksystem med andre hormoner, mens hormonutskillingen aktiveres ved at spesialiserte reseptorer fester frisettinshormoner på kjertlenes cellevegger. Hormonene slippes deretter ut i blodet, og følger blodomløpet til de når målcellene i andre deler av kroppen, der de virker. Gonadotropinfrigjørende hormon. Gonadotropinfrigjørende hormon (GnRH), også kjent som LHRH er et peptidhormon ansvarlig for frigjøring av follikkelstimulerende hormon (FSH) og luteiniserende hormon (LH) i forlappen. Hormonets struktur ble fastsatt i 1977 av nobelprisvinnerne Roger Guillemin og Andrzej W. Schally. Syntetiske GnRH er buserelin, goserelin, leuprolid, nafarelin og triptorelin. Disse brukes som legemiddel ved for eksempel prostatakreft, livmorknuter, metastatisk brystkreft, hypogonadisme, for tidlig pubertet og endometriose. GnRH stimuleres av insulin og hemmes av prolaktin. Dopamin og østrogen stimulerer frigjøring av luteiniserende hormon via GnRH. Blodverdiene av GnRH er lave i barndommen, stiger under puberteten og fortsetter å være høye gjennom fertil alder. Lavrans Løvlie. Lavrans Løvlie (født 1969) er en norsk industridesigner, interaksjonsdesigner og bedriftsrådgiver. Han er sammen med britene Ben Reason og Chris Downs grunnleggerne av servicedesignfirmaet live|work, som ble etablert i London i 2001, og som siden 2007 også har kontor i Oslo; og sier selv at «Vi innførte begrepet servicedesign i Norge. Da vi startet live|work i London i 2001 var vi det første firmaet i verden som designet tjenester»; «Da vi startet, var logikken at hvis 75 prosent av økonomien i vår del av verden er innen tjenestesektoren, må det også være et marked for å designe tjenester». Han er utdannet industridesigner og interaksjonsdesigner fra USA og Storbritannia. Firmaet har hatt kunder som Hafslund, Ruter As, Deichmanske bibliotek, BBC, Samsung, Finn.no og Fiat. Løvlie mottok designprisen Jacobprisen fra Norsk Form for 2011. Israelsk couscous. Israelsk couscous, også kjent som "P'titim". Israelsk couscous, også kalt "ptitim" (hebraisk: פתיתים) er en type pasta formet som små kuler, laget av hvetemel til forskjell fra vanlig couscous, som er er laget av semulegryn. I Israel er det en yndet rett hos barn, og finnes derfor også i fasonger som stjerner og sirkler. Ptitim ble oppfunnet i Israel da det var mangel på ris på slutten av 1940- og 1950-tallet, og hadde først en fasong som riskorn. Senere ble det formet til runde kuler, og ble kalt «couscous». Utenfor Israels grenser er det kjent som blant annet israelsk couscous og har blitt brukt i gourmet-matlaging. Ashta-demningen. Ashta-demningen er en demning med vannkraftverk under bygging i elva Drin i det nordøstlige Albania. Det skal få en totaleffekt på 50 MW. Anlegget bli ferdigstilt i 2013. Skavica-demningen. Skavica-demningen er en demning med vannkraftverk under planlegging i øvre deler av elva Drin i det nordøstlige Albania. Anlegget skal få en installert totaleffekt på 350 MW. Anlegget blir ferdigstilt senere enn 2017. Banjedemningen. Banje-demningen er en demning med vannkraftverk under utbygging i elva Devoll i det nordøstlige Albania. Anlegget skal få en installert totaleffekt på 60 – 80 MW. Anlegget blir ferdigstilt i 2015. Demningen blir 90-100 meter høy, og dette skal være en steinfyllingsdam. Den skal tjene ulike funksjoner, ikke bare vannkraftproduksjon. Ron-Robert Zieler. Ron-Robert Zieler (født 12. februar 1989 i Köln, Tyskland) er en tysk keeper som spiller for Hannover 96 i Bundesliga. Zieler startet karrieren i den lille klubben SCB Viktoria Köln i hjembyen, før han meldte overgang til 1. FC Köln i 2001. Zieler ble regnet som en av Europas ypperste i sin årsklasse da han i 2005 ble hentet til Manchester United i en alder av bare 16 år. Zieler spilte aldri noen offisielle A-lagskamper i løpet av sin tid i Manchester United, og han var en periode fra 27. november 2008 til 31. desember 2008 på utlån til Northampton Town. I 2010 gikk Zieler til Hannover 96, hvor han etterhvert spilte seg til fast plass i lagets tropp i Bundesliga. Han spilte seg også inn i landslagsdiskusjonen, og debuterte for i en alder av 22 år den 11. november 2011 i en treningskamp mot. Han er kjent som reaksjonssterk og god i én-mot-én-situasjoner. Han voktet buret da Tyskland i 2008 gikk til topps under EM for U19-landslag i Tsjekkia. Athena til Danmark. Athena Marguerite Françoise Marie, prinsesse til Danmark, komtesse av Monpezat (født 24. januar 2012 i København) er en prinsesse og komtesse i den danske kongefamilien og er datter av prins Joachim og prinsesse Marie. Hun er nummer ti i arvefølgen til den danske tronen. Prinsesse Athena kom til verden på Rigshospitalet i København. Ved fødselen, som fant sted kl. 08.27, var hun 49 cm lang og veide 2 930 gram. Fødselen ble tradisjonen tro etterfølgende markert med salutt fra Batteriet Sixtus på Marinestasjon København og Kronborg slott i Helsingør kl. 12. Tre dager senere, 27. januar, ble prinsessen for første gang vist frem for pressen og andre fremmøtte, da foreldre og barn forlot Rigshospitalet. Prins Joachim har i forveien sønnene prins Nikolai og prins Felix med Alexandra, grevinne av Frederiksborg, og prins Henrik med prinsesse Marie. Prinsessens navn ble, i henhold til tradisjonen i det danske kongehuset, kunngjort ved dåpen i Møgeltønder Kirke 20. mai 2012. Chey Chettha II. Chey Chettha II (1573–1627) var en konge av Kambodsja som regjerte fra sitt sete i Udong, ca 40 km nordvest for dagens Phnom Penh, 1618 til 1628. Han var sønn av kong Barom Reachea IV (R. 1603-1618). Han er kjent for å ha flyttet den kongelige hovedstaden fra Srei Sonthor til Udong, og for sitt samarbeid med den vietnamesiske Nguyen-klanen mot siameserne. Dette samarbeidet førte til den vietnamesiske annekteringen av Mekongdeltaet, inkludert byen Prey Nokor, forløperen til dagens Ho Chi Minh-byen. For å stå imot de siamesiske styrkene, som hadde herjet den forrige hovedstaden, Lovek i regjeringstiden til faren, kontaktet Chey Chettha Nguyen-klanen for å be om hjelp. Den resulterende alliansen ble sementert da Chey Chettha giftet seg med prinsesse Nguyen Thi Ngoc Van, datter av Lord Nguyen Phuc Nguyen, i 1618. Til gjengjeld innvilget kongen vietnamesisk rett til å etablere bosettinger i Prey Nokor-regionen, på folkemunne kalt Sai Gon. I 1623 tillot Chey Chettha vietnamesiserne å sette opp en tollstasjon på Prey Nokor for å kreve inn skatter. Denne bosetningen ble starten på en større vietnamesisk ekspansjon utover grensene som ble fastsatt av Le Thanh Tong i 1471. Den økende bølgen av vietnamesiske nybyggere som fulgte, overveldet Chey Chetthas rike, svekket som det var på grunn av krig med siameserne, og sakte overtok vietnameserne kontrollen over Mekongdeltaet. Det nederlandske Ostindiske kompani etablerte bånd med Kambodsja i 1620, i Chey Chetthas regjeringstid, og i 1623 etablerte de en utpost i Kampong Luong, en elvehavn nær Udong. I'm Gonna Sit Right Down and Write Myself a Letter. «I'm Gonna Sit Right Down and Write Myself a Letter» er en amerikansk populærmusikksang fra 1935, skrevet av Fred E. Ahlert (melodi) og Joe Young (tekst). Den har blitt innspilt på plate mange ganger og har blitt en standardsang i the Great American Songbook. Amerikanske Public Medias forretningsnyhetsprogram, "Marketplace", bruker en del av Fats Wallers versjon til å åpne det ukentlige brev fra lytterne-segmentet. Norsk versjon. Sissel Kvambe har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Forelsket i meg selv». Innspilling. Sissel Kvambe. Utgitt på CD-albumet, "Jeg er ikke sikker, men..." (Sisselrot SK CD 9751), i 1997. Nynorsk versjon. Geirr Lystrup har skrevet en norsk tekst. Den nynorske tittelen er «Vinjeswingen». Fabel (film). Fabel er en norsk dramafilm fra 1980, regissert av Jan Erik Düring. Hovedrollen spilles av Inger Lise Rypdal. Handling. Filmen begynner med at en ung kvinne (spilt av Inger Lise Rypdal) uheldigvis kjører over en liten hund som plutselig dukker opp i gaten. Hun blir redd og flykter fra stedet i panikk. I nærheten ligger det en kunstforretning og den unge kvinnen gjemmer seg her i redsel for å bli oppdaget. Handlingen i filmen gjentas flere ganger og det veksles fritt mellom fortid og nåtid. Muligens er det gjennom øynene til denne unge kvinnen vi ser alle disse omarrangeringene og gjentakelsene i filmen. Det som skjer i filmen har kanskje ikke skjedd likevel, kanskje det bare var en fabel. Stade Maurice Dufrasne. Stade Maurice Dufrasne i 2007 Stade Maurice Dufrasne er hjemmebanen til den belgiske fotballklubben Standard Liège og har en kapasitet på 30 023 tilskuere. Stadion ble bygget i 1909, og er også kjent som Stade de Sclessin. har spilt landskamper her, blant annet VM-kvalifiseringskampen mot i september 2008. Stadion er oppkalt etter Maurice Dufrasne, som var formann i Standard Liège fra 1909 til 1931. Brunt fettvev. Forbrenning og frikopling i brun fettcelle Mennesket har, som andre pattedyr, to typer av fettvev: Hvitt fettvev ("white adipose tissue", WAT) og brunt fettvev ("brown adipose tissue", BAT). Hvitt fettvev består av fettceller (adipocytter) som deponerer fett i form av triglyserider (triacylglyserol) der mobiliseres til forbrenning når kroppen trenger energi, særlig ved langvarig muskelarbeid. Brunt fettvev består av fettceller som forbrenner fett for å produsere varme (termogenese) for å holde kroppstemperaturen oppe og unngå hypotermi. Brunt fettvev forekommer mest hos nyfødte og små barn, men er i de senere år også påvist hos voksne. Det er hos mennesket særlig lokalisert rundt halsen og på ryggen mellom skulderbladene, og bidrar her til oppvarming av inspirasjonsluften. Det ligger også enkelte brune fettceller i hvitt fettvev. Brunt fettvev er spesielt utbredd hos dyr der lever i kalde omgivelser, som seler, og hos dyr der ligger i dvale om vinteren, som piggsvin og flaggermus. Fettcellene i brunt fettvev inneholder mange små fettdråper i cytoplasma omgitt av et enkelt fosfolipidlag med proteinet perilipin og mange mitokondrier rundt fettdråpene. Mitokondriene er frikoplete, så de produserer varme – i stedet for ATP – som følge av elektrontransporten. Frikoplingen skyldes forekomsten av proteinet UCP ("uncoupling protein", termogenin) i indre mitokondriemembran. Fettcellene er omgitt av et tett nettverk av blodkapillærer for å tilføre oksygen til forbrenningen. Mitokondrier og kapillærer gir den brune fargen til fettvevet. Utviklingen av brune fettceller fra stamceller er regulert av transkripsjonsfaktoren PPAR-γ og koaktivatoren PGC-1α som sammen stimulerer transkripsjonen av gener involvert i differensiering av brune fettceller. Hvite fettceller kan differensieres til brune fettceller ved påvirkning av hormonet irisin som dannes av muskelceller i arbeid. Men samtidig viser brune fettceller nært slektskap til muskelceller gjennom markøren Myf5 på celleoverflaten. Det er mulig det forekommer to forskjellige typer av brune fettceller. Brune fettceller aktiveres når kroppstemperaturen synker. Fra termoreseptorer i huden og i kroppens indre formidles lav temperatur til temperatursenteret i hypotalamus. Herfra sendes motoriske nerveimpulser til muskelceller for å sette igang muskelskjelving med varmeproduksjon og sympatiske nerveimpulser til brune fettceller som øker stoffskiftet og dermed varmeproduksjonen ("non shivering thermogenesis"). Også adrenalin fra binyremargen stimulerer de brune fettcellene. Via adrenerge reseptorer og cAMP stimuleres produksjonen av koaktivatoren PGC-1α i fettcellene. Dette fører til dannelse av nye mitokondrier, til økt fettforbrenning i mitokondriene og til frikopling av mitokondriene. Den sympatiske stimulus aktiverer samtidig perilipin og hormon-følsom lipase ("hormone sensitive lipase", HSL) som frigjør frie fettsyrer fra triglyserid. Dermed øker varmeproduksjonen i det brune fettvevet og kroppstemperaturen holdes oppe. Mus som mangler PGC-1α er ikke i stand til holde kroppstemperaturen oppe, når de utsettes for kulde. Konjic vannkraftverk. Konjic vannkraftverk er en demning med vannkraftverk under utbygging i Bosnia-Hercegovina. Det ligger i elva Neretva, landes største vassdrag. Demningens bruksområde er vannforsyning.Installert vannkrafteffekt skal bki 114 MW. Selve damanlegget er 87 meter høyt, og er en buedam med flere funksjoner. Den skal stå ferdig utbygd rundt 2012, men har lenge vært forsinket. Hipp Hipp Hurra! Hipp, hipp, hurra! er en svensk/dansk/norsk film fra 1987, regissert av Kjell Grede. På rollelisten finner vi skuespillere fra Sverige, Danmark og Norge. Filmen handler om det blomstrende kunstnermiljøet i Skagen på 1890-tallet. Polaråret 1915. Litteratur. * Peshtera vannkraftverk. Peshtera vannkraftverk med "Batak-demningen" er et vannkraftverk i Bulgaria. Det ligger i elva Stara Reka. Installert kraftkapasitet er 128 MW. Selve damanlegget er 35 meter høyt, og er en jordfyllingsdam. Den stod ferdig utbygd i 1975. Apprentice to murder. "Apprentice to murder" er en sci-fi/krim/thriller film fra 1988, regissert av Ralph L. Thomas. Filmen er en samproduksjon mellom Canada, USA og Norge. Den amerikanske skuespilleren Donald Sutherland spiller hovedrollen. Mottakelse. Filmen er ikke vist på norske kinoer. Kardjali-demningen. Kardjali-demningen er en demning med et vannkraftverk i Bulgaria. Det ligger i elva Arda. Installert kraftkapasitet er 106 MW. Selve damanlegget er 103,5 meter høyt, og er en buedam. Den stod ferdig utbygd i 1976. Jiwans onkel. Jiwans onkel er en norsk/dansk dramafilm fra 1985, regissert av Arun Dhundale, Sigve Endresen og Kenny Sande. Handlingen er lagt til India og Norge. Vannkunst. En Vannkunst er et mekanisk lensesystem som ble brukt i gruver til pumping av vann og heising av malm og stein. Teknikken ble tatt i bruk ved norske gruver på 1700-tallet. En vannkunst besto av et vannhjul som drives av vannkraft. Et såkalt stangfelt overførte kraft fram til pumpeinnretningen i gruva, som kunne ligge nærmere en km unna. Stolpene i stangfeltet var støttet opp av steinfundamenter og hadde en bevegelig horisontal stokk oppå. På hver side av disse var det sammenkoblede trestenger som var forbundet med vannhjulets veivaksel slik at trestangen på den ene siden gikk framover når den andre gikk bakover. Ved gruva ble stangfeltet vendt 90 grader ned i sjakten, der det drev en rekke stempelpumper som var laget av tre. Vannhjulet var opptil 8 meter i diameter, og var montert på et solid fundament av stein. Rundt vannhjulet var det bygd et hus, en hjulstue, og her kunne det fyres i kuldeperioder for å hindre ising. I Norge er det kjent vannkunster ved en rekke gruver, bl.a. Solborg gruve i Arendal, og Nikkerudgruvene i Konnerud. Norges lengste stangfelt var tilknyttet Trautgruva i Odal. Literatur. Erik Bjørløw-Larsens og Jo Sellæg: KonnerudVerket. Theo Heemskerk. Theodorus Heemskerk (født 20. juli 1852 i Amsterdam, død 12. juni 1932 i Utrecht) var en nederlandsk politiker. Han var sønn av Jan Heemskerk. Heemskerk ble advokat i Amsterdam i 1876 og ble valgt til medlem av Generalstatenes andrekammer i 1888, der han ble leder etter Abraham Kuyper for det reformerte Antirevolusjonære parti. Han var i perioden februar 1908 til juni 1913 statsminister og innenriksminister. Heemskerk gjennomførte i 1913 en lov om obligatorisk alderdoms- og invaliditetsforsikring og tok i tillegg initiativ til forarbeidene for en ny forfatningsreform. Avgangen hand ble tilskyndet av de venstreorienterte partienes seier ved valget i 1913. Han var justisminister i Charles Ruijs de Beerenbroucks regjeringer 1918-22 og 1922-25. Hekkaggregat. Et hekkaggregat er en innenbords/utenbords båtmotor, hvor selve motoren er plassert innenbords like forut for akterspeilet, og hvor motoren gir kraft til drivenheten som er plassert på utsiden av skroget. Drivenheten ligner på den nedre halvdelen av en utenbordsmotor, og består av to underenheter. Den øvre enheten består av en drivaksling som er koblet til motoren gjennom akterspeilet, og som gir graft til en 90-graders girkasse. Den nedre delen er festet til den øvre delen og har en vertikal drivaksling som overfører kraft fra den øvre delens girkasse til en 90-graders girkasse i den nedre delen, som er koblet til propellakslingen. Med et hekkaggregat kan båten styres akkurat som med en påhengsmotor – ved å vri propellen. En båt med hekkaggregat har derfor ikke behov for et ror. Zankov Kamak-demningen. Zankov Kamak-demningen er en demning med et vannkraftverk i Bulgaria. Det ligger i elva Vatsja. Installert kraftkapasitet er 85 MW. Selve damanlegget er 130 meter høyt, og er en buedam. Den stod ferdig utbygd i 2010. MT «Polytraveller» (1979). MT «Polytraveller» var et tankskip bygget ved Uddevallavarvet AB, Uddevalla, Sverige som byggenummer 299. Levert til rederiet Einar Rasmussen i januar 1979. Skiftet navn til «Traveller» i 2003. Det var en dødsulykke under lossing av olje på Polytraveller ved lasting på Statfjord A i august 1980. Lasteoperasjonen ble styrt av kapteinen og styrmannen i et lite konrollrom i baugen av tankskipet. På grunn av økende og dårlig vær ønsket de å stanse operasjonen, men uten å få stoppet den. Etter en stund røk trossen. En prøvde å ringe Statfjord A for å få dem til å stanse pumpingen, uten å få kontakt. Så røk lasteslangen, og oljen sprutet over hele baugområdet på Polytraveller. Oljen ble antent, og det ble eksplosjon og brann. Kapteinen på Polytraveller ble drept. Han hadde stått utendørs da antennelsen skjedde. Styrmannen var inne i bua, men ble likevel alvorlig brannskadet. Maraton-NM på skøyter 1993. Maraton-NM på skøyter 1993 ble avholdt i Åkersvika på Hamar 7. februar 1993. Arrangør var Hamar Idrettslag. Veteranmesterskapet i halvmaraton på skøyter 1993 ble også arrangert samtidig, samme sted. Kilder. Skøyter Orfei vannkraftverk. Orfei vannkraftverk er et vannkraftverk i Bulgaria. Det ligger i elva Vatsja. Installert kraftkapasitet er 160 MW. Dette er et pumpekraftverk med øvre og nedre reservoar, hvor effekten ved returpumping er 40 MW mens kraftproduksjonens kapasitet er 160 MW i Vatsja-reservoaret, mens nedre reservoar kan levere 80 MW effekt. Makaroni Blues. Makaroni Blues er en norsk/italiensk komedie/krimfilm fra 1986, regissert av Bela Csepcsanyi og Fred Sassebo etter et manus av Odd Børretzen, som også har en rolle i filmen. Handling. Filmen handler om italienske Vincenzo (spilt av Patrizio Caracci) som flytter til Norge med sin kone, Elsa (spilt av Anne Marie Ottersen). De to åpner ny restaurant, men finner fort ut at restaurantdriften byr på mange utfordringer. De får ikke skjenkebevilgning og etter mye slit med myndigheter, lover og regler dør Vincenzo. Da kommer broren Mario (spilt av Riccardo De Torrebruna) inn i bildet og han ønsker hevn for brorens død. Orlovac vannkraftverk. Orlovac vannkraftverk er en demning med et vannkraftverk i Kroatia. Det ligger i elva Vatsja. Installert kraftkapasitet er 237 MW. Den stod ferdig utbygd i 1974. Demningen brukes også til flomkontroll, regulering og vannkraftprosuksjon. Peruča-demningen. Peruca-demningen er en demning med et vannkraftverk i Kroatia. Det ligger i elva Cetina. Installert kraftkapasitet er 486 MW. Den stod ferdig utbygd i 1961. Demningen brukes også til flomkontroll, irrigasjon, vannforsyning, regulering og vannkraftprosuksjon. Den er en 67 meter høy steinfyllingsdam. Jan Heemskerk. Jan Heemskerk (født 30. juli 1818 i Amsterdam, død 9. oktober 1897 i Haag) var en nederlandsk politiker. Han var far til Theo Heemskerk. Heemskerk ble doctor juris i 1839, var siden advokat i Amsterdam. Han ble medlem av Generalstatenes andrekammer i 1859, og ble der snart det konservative partiets leder. Heemskerk var innenriksminister i Julius van Zuylen van Nijevelts regjering 1866-68 og statsminister og innenriksminister 1874-77 og 1883-88. I 1879-83 og fra 1888 var han medlem av statsrådet. Heemskerk gjennomførte en revisjon av grunnloven i 1887 med en ganske vidtgående utvidelse av stemmeretten, men motsatte seg kravene på allmenn stemmerett. Han forfattet "De praktijk onzer grondwet" (to bind, 1881). Kosinj-demningen. Kosinj-demningen er en demning med et vannkraftverk under utbygging i Kroatia. Det ligger i elva Lika. Installert kraftkapasitet blir 112 MW, hvorav 50 MW allerede er utbygd. Demningen brukes også til regulering og vannkraftprosuksjon. Den er 68 meter høy og en steinfyllingsdam. Dammen skal også gi kraft til Senj vannkraftverk nr 2, som er under utbygging ved elvene Lika og Gacka. Senj vannkraftverk. Senj vannkraftverk er et vannkraftverk under utbygging i Kroatia. Det ligger i vassdraget Gacka. Installert kraftkapasitet blir 500 MW, i to integrerte anlegg på hnhv 158 MW, og 342) MW. Demningene som gir kraft til anleggene "Senj 1" og "Senj 2", vil omfatte følgende fire damanlegg: 'Senj-demningen", "Kosinj-demningen", "Sedlo-demningen", og "Bakovac-demningen". Regulært polyeder. Et regulært polyeder er et polyeder med kongruente regulære polygoner som ligger på samme måte rundt hvert hjørne. Et regulært polyeder er høyt symmetrisk med både like kanter, hjørner og sider, dvs. transtitive på dens "flagg". Sistnevnte er alene en tilstrekkelig definisjon. Et regulært polyeder blir definert av Schläfli-symbolet i formen, hvor "n" er antall kanter i hver side og "m" antall sider som møtes i hvert hjørne. Det finnes fem begrensede regulære polyedre. Disse kalles platonske legemer: Det selvduale tetraederet, dualparret kube/oktaeder og dualparret dodekaeder/ikosaeder. Senjdemningen. Senj-demningen er en demning som forsyner "Senj vannkraftverk nr 1", og befinner seg under utvidelse i Kroatia. Den ligger i vassdraget Lika. Installert kraftkapasitet i "Senj 1" er 216 MW, i tillegg blir 158 MW bygget ut. Demningen brukes også til regulering, flomkontroll og vannkraftproduksjon. Den er 81 meter høy og er en steinfyllingsdam. Emmanuel Ekpo. Emmanuel Ekpo (født 20. desember 1987 i Ekori) er en nigeriansk fotballspiller som spiller for Molde Fotballklubb. Lars Østby. Lars Østby (født 17. april 1944 i Veldre) er en norsk demograf. Etter hovedfag fra Universitetet i Oslo 1970 har han vært demograf i Statistisk sentralbyrå. Fra 1991 til 2000 var Østby ansvarlig for forskning innen demografi og levekår. Etter 2000 har han studert internasjonal migrasjon. Vigridisen. Vigridisen er en isbrem i Antarktis, beliggende på Prinsesse Astrid Kyst i Dronning Maud Land. Den strekker seg vestover fra Breiodden og ligger mellom Nivlisen i øst og Fimbulisen i vest. Området ble første gang fotografert fra luften under Den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 under ledelse av Alfred Ritscher. Solvirkning. «Solvirkning» er en norsk sang. Halfdan Kjerulf skrev i 1846 melodien til Johan Sebastian Welhavens tekst. Den blir betraktet som Kjerulfs første fullverdige kunstneriske produkt. Polaråret 1916. Litteratur. * Vladimir Linderman. Vladimir Linderman (russisk:; født 3. november 1958 i Riga i Latviske SSR), også kjent som Abel, er en russisk/latvisk nasjonalbolsjevistisk politiker og ikke-medborger av Latvia. Biografi. I 1998 ledet Linderman den latviske fløyen av Det nasjonale bolsjevikpartiet. Siden 2002 har han vært medlem av partiets sentralkomité i Moskva. I 2008 ble han deportert fra Russland til Latvia anklaget for å ha lagret eksplosiver og for formaninger til revolusjon. Han ble imidlertid frikjent i latviske domstoler og i 2009 dannet han det latviske politiske partiet 13. januar-bevegelsen. Han har også ledet organisasjonen "Morsmål" (), som var blant organisatorene av underskriftsinnsamlingen for folkeavstemningen om russisk som offisielt språk i Latvia. Tor J. Andersen. Tor Johan Andersen (født 28. juli 1929) er en norsk sosialøkonom og tidligere næringslivsleder. Han har blant annet vært administrerende direktør i "Arbeiderbladet". Andersen ble uteksaminert cand.oecon. fra Universitetet i Oslo i 1954. I årene etter avlagt embedseksamen arbeidet han som byrå- og reklamekonsulent i tre forskjellige reklamebyråer, før han i 1960 ble ansatt som pressesjef i Ford Norge AS. I 1966 ble Andersen i tillegg marketingsjef og racingsjef i Ford, og var i denne perioden også bakmann og annenfører for den norske rallykjøreren Trond Schea. I 1970 overtok han som salgssjef, og hadde denne stillingen frem til han forlot Ford 1. september 1974. 1. januar 1975 tiltredde Andersen stillingen som administrerende direktør i "Arbeiderbladet" og Aktietrykkeriet. Ansettelsen skapte forundring og overskrifter, da han ikke hadde noen partipolitisk tilknytning. I 1982 ble han soussjef i A-pressen, og fra 1988 var han direktør for Oslo-avdelingen i Norges Automobilforbund. Valery Putans. Valery Putans (født 24. februar 1962 i Ludza, Latvia) er en norsk håndballtrener og tidligere håndballspiller. Han er trener for Byåsen Håndball Elite som spiller i eliteserien i håndball for kvinner. Putans bor på Melhus og er far til Ronald Putans. __NOTOC__ Karriere. Putans kom til Norge i 1992 for å spille for håndballklubben Wing i Trondheim, mens hans kone Angelica Svetkova skulle spille for Sjetne. Han hadde da bakgrunn som trener for det sovjetiske juniorlandslaget fra 1984 til 1991. Klubben Wing gikk konkurs, og Putans begynte i stedet som trener for flere lag på Melhus. I 1993 begynte han som trener for Byåsen der han var trener til 2006. Fra 2007 til 2009 trente han Selbu Idrettslag, og fra 2007 til 2010 trente han Norges juniorlandslag for kvinner. Fra 2010 er han igjen trener for Byåsen. Barcodeprinsippet. Barcodeprinsippet (fra engelsk for "strekkode") er et arkitektonisk og byggteknisk prinsipp som forsøker å lage en eller flere strukturer, oftest bygninger, til å minne om et strekkode-design. Prinsippet er utviklet av det nederlandske arkitektfirmaet MVRDV. Bygningene er sett forfra smale og dype og skal etter prinsippet ha «luft» i mellom seg. Bygningene skal altså ikke stå inntil hverandre, men fungere som strekene i en strekkode, mens gatene i mellom dem fungerer som mellomrommet mellom strekene. Da bygningene ikke fordelaktig bare kan være noen høye stolper bygges de dype for å utnytte bruttoarealmulighetene uten å ødelegge prinsippet bak designet. Barcodeprinsippet er benyttet i Norge i byutviklingsplanen for Fjordbyen der et eget område med bygninger i Bjørvika nå omtales som Barcode-området. Designet gitt byggingen i Oslo har vært mye diskutert da kritikerne på sin side hevder at konseptet skaper en «vegg» mellom fjorden og byen, mens motparten mener at prinsippet skaper «samspillet mellom lys og skygge» som er etterlengtet når en bygger høyhus. Os-drapet. Os-drapet er en norsk kriminalsak som gjelder drapet på 98 år gamle Hilda Feste (født 1913, død 2012) på Oshaugen i Os i Hordaland den 1. januar 2012. Ao (skilpadde). Ao (kinesisk: 鳌, pinyin: "Áo") er et fabeldyr fra kinesisk mytologi. Den var en svær havskilpadde som holdt til i Sørkinahavet. De verden ble skapt av guddinnen Nüwa hogg hun av Aos fire ben for å reparere himmelen ved å støtte den opp på disse bena. En annen myte hevder at Ao holdt til i Bohaihavet, og bar tre av de åtte udødeliges fem fjell på sin rygg: De mytiske fjellene Penglai (蓬莱山), Fangzhang (方丈山) og Yingzhou (瀛洲山). Jayne Mansfield i populærkulturen. Skuespillerinnen, sangerinnen og modellen Jayne Mansfield har hatt stor innvirkning på populærkulturen fra slutten av 1950-tallet og frem til i dag. Journalisten Dennis Russel skrev følgende om henne i en artikkel i "St. James Encyclopedia of Popular Culture": «Selv om mange ikke har sett noen av filmene hennes, så er Jayne Mansfield fortsatt, lenge etter sin død, ett av de mest gjenkjennelige ikonene fra 1950-tallet.» I romanen "Child of My Heart", fra 2004, refererer forfatteren Alice McDermott til 1950-tallet som «Marilyn Monroe/Jayne Mansfield-tiden». R. L. Rutsky og Bill Osgerby har hevdet at det var Mansfield, som sammen med Monroe og Brigitte Bardot, gjorde bikinien populær. Forfatteren M. Thomas Inge beskriver Mansfield, Monroe og Jane Russell som personifiseringen av en uskikkelig jente i populærkulturen, i motsetning til en skikkelig jente, personifisert av blant annet Doris Day, Debbie Reynolds og Natalie Wood. Evangelisten Billy Graham uttalte en gang: «Dette landet vet mer om målene til Jayne Mansfield enn om det andre budet.» I perioden mellom september 1956 og mai 1957 var hun inkludert på rundt 2500 bilder i aviser, og det ble skrevet rundt 122 000 linjer om henne. En god indikasjon på Mansfields påvirkning på dagens populærkultur, mer enn to generasjoner etter hennes død, er alle de kulturelle referansene i både filmer, bøker, TV og musikk. Fysiske attributter. De fysiske attributtene til den «sensuelle» Mansfield ble en kilde til mye humor og fascinasjon innen populærkulturen. I en reklame for Trans World Airlines på 1950-tallet var Mansfield avbildet i et lavt bluseliv mens hun sto mot TWA-mannskapet med tittelen «quite... roomy... perfect». I løpet av hennes levetid fikk Mansfield en rekke ulike utmerkelser, som for eksempel Miss Negligee, Nylon Queen, Princess of the Freeways, Miss Electric Switch, Cherry Blossom Queen, Miss 100% Pure, Miss July Fourth, Miss Tomato og Queen of the Chihauhau Show. Flere innen underholdningsindustrien er de siste årene blitt kalt Jayne Mansfield, som for eksempel den italienske skuespillerinnen Marisa Allasio og wrestleren Missy Hyatt. Mansfield ble senere kjent som «Dronningen av kløften» og «Dronningen av sex og bryst». Hennes bryster var en så stor del av hennes offentlige side at talkshow-verten Jack Paar en gang introduserte henne til sitt "The Tonight Show" ved å si «Her er de, Jayne Mansfield». Denne setningen ble skrevet til Parr av Dick Cavett, og ble senere tittelen på Raymond Straits biografi om henne. Sosialhistorikeren Joan Jacobs Brumberg beskriver 1950-tallet som «en æra som kjennestegnes ved sin hylles til barmfagre kvinner», og tilegner paradigmeskiftet til Mansfield og Marilyn Monroe. Kunstprofessoren Patricia Vettel-Becker gjør samme observasjon, men tilegner det mer direkte til "Playboy" og Mansfields og Monroes avbildning i magasinet. Den britiske forfatteren J. G. Ballard baserte seg på det freudianske konseptet om fetisjisme da han uttalte at brystene til Mansfield, Monroe og Mae West «hang over horisonten til folks bevissthet». Undertøysdesigneren Helena Stuart har uttalt om Mansfield: «Hun var den første som virkelig var så stor. Uten bhen så ville det ikke ha fungert. Det var mye mer der som kunne holdes inne og dyttes opp» Det er blitt hevdet at brystene hennes var en viktig inspirasjonskilde bak utviklingen av brystholdere på 1950-tallet, som for eksempel «Whirlpool bra», «Cuties», «Shutter bra», «Action bra», samt latexpaddinger og design som avslørte mer av kløften og løftet brystene. I novellen «May we borrow your husband?», skrevet av Graham Greene, uttaler en rollefigur seg om sine egne bryster på følgende måte: «Alle har fått store unntatt meg. Jeg er definitivt ingen Jayne Mansfield». I diktsamlingen «The I. V. Lounge Reader», skrevet av Zaffi Gousopoulos, prøver en rollefigur å forsterke sin femininitet ved å bruke leppestift i Mansfields farger og oppløftende undertøy. I boken "St. Vincent's Manhattan", skrevet av Drake Worthington, prøver en rollefigur en bh mens hun sier: «Alle kvinner aspirerer til å være som Jayne Mansfield». I "Seinfeld"-episoden «The Implant» sier Jerry Seinfeld til kjæresten Sidra: «Jayne Mansfield hadde virkelige noen store bryster», mens han forsøker å finne ut om brystene hennes er ekte. To granitthauger i Yosemite National Park har fått det uoffisielle navnet «Mansfield Domes». I romanen "Beloved", skrevet av Toni Morrison, svarer en rollefigur følgende da hennes sønn kommenterer hvor store brystene hennes er: «Ja, når jeg ammer så føler jeg meg som Jayne Mansfield». Mansfields bakende blir også ofte referert til i populærkulturen. I "Gilmore Girls"-episoden «Lorelai Out of Water» går Lorelai på fisketur med Alex. Hun fanger en fisk, tar den med seg hjem og gir den navnet Jayne Mansfield fordi den hadde «bra sving på halen». I en sketsj titulert «The Worst Job I Ever 'Ad», på LP-platen "Derek and Clive Live" av komikerne Peter Cook og Dudley Moore, også kjent som Derek and Clive, har Clive som jobb å hente hummere fra Mansfields bakende. I romanen "The Broom of the System", skrevet av David Foster Wallace, er mye av handlingen lagt til East Corinth, en forstad til Cleveland som er designet til å se ut som Mansfields former fra et fugleperspektiv. Liv og karriere. Mansfields offentlige side og karriere ble også en del av populærkulturen. I "Weetzie Bat"-bøkene, skrevet av Francesca Lia Block, blir det ofte referert til Mansfield: Rollefigurene Dirk og Weetzie ser blant annet på "Hun kan'ke for det", og moren til Witch Baby er en del av en ond kult som kamuflerer seg som en Jayne Mansfield-fanklubb. I romanen "Bombshell", skrevet av Lynda Curnyn, advares rollefiguren Grace mot «å bli en Jayne Mansfield» da det mistenkes at hun er blitt gravid uten en kjæreste eller ektemann. Mansfields filmer og hendelser i hennes liv ble også inspirasjonskilder innen populærkulturen. I filmen "The Stripper" blir stripperen Lila Green, spilt av Joanne Woodward, feilaktig tatt for å være Mansfield. I romanen "Who Wrote the Book of Love?", skrevet av Lee Siegel, blir Lucky Lee, en amerikansk gutt i Sør-California på 1950-tallet, helt betatt av Mansfield og Marilyn Monroe i sin seksuelle oppvåkning. I boken bruker Lucky Lee kjente film- og litteratursitater som «Wow! What a body!» og «Me Tarzan, you Jayne!» Mansfields PR-stunts er et annet tilbakevendende tema innen populærkulturen. I "Saturday Night Live"-episoden i sesong 32, som ble ledet av Alec Baldwin, ble Baldwin photoshoppet inn i det kjente bildet hvor Sophia Loren ser på Mansfields bryster på restauranten Romanoff's i Beverly Hills. Det var en direkte referanse til Mansfields PR-stunt i april 1957, der hennes intensjon var å ta oppmerksomheten vekk fra Loren på en festmiddag i den italienske stjernens ære. Bilder fra møtet ble publisert over hele verden. Det mest kjente motivet viser Loren som ser mot Mansfield mens hun hever øyenbryene. Mansfield sitter mellom Loren og Clifton Webb og lener seg frem over bordet, mens brystene nesten faller ut av kjolen og en av brystvortene er synlig. Møtet mellom Mansfield og Anton LaVey, grunnleggeren av Church of Satan, i 1966 fikk også mye publisitet og refereres til ofte. I mai 1968 mottok Raquel Welch den første Jayne Mansfield Award fra Hollywood-pressen, for å ha skaffet seg mest PR året før. Mansfield er fortsatt en tilbakevendende rollefigur innen fiksjon. I "Goodnight Sweetheart"-episoden «Between the Devil and the Deep Blue Sea» spilles Mansfield av Diana Kent i en tidsreisehistorie. Mansfield er også blant rollefigurene i romanen "Underworld", skrevet av Don DeLillo. I detektivromanen "Chicago Confidential", skrevet av Max Allan Collins, forelsker privatetterforskeren Nathan Heller seg i Mansfield. Hun nevnes i den tredje sketsjen i 48. episode i andre sesong av "The Rocky and Bullwinkle Show", som ble sendt første gangen 13. mai 1961. I "Våre verste år"-episoden «A Dump of My Own» sier Al Bundy at han hadde to drømmer da han var ung, og en av disse «var å bli en astronaut og lande på planeten Jayne Mansfield». I "Frasier"-episoden «The Impossible Dream», blir Mansfield nevnt av Marty, som sier at et eksempel på en morsom drøm ville vært å være i en jungel med Jayne Mansfield mens hun blir blitt av en slange. I filmen "Vixen Highway" spiller Ann Tait rollen som dr. Jayne Mansfield. Marvel Comics-forfatteren og -tegneren Jack Kirby lot seg inspirere av Mansfield da han designet figuren Invisible Woman fra Fantastic Four. Død. Den fatale bilulykken som tok Mansfields liv og spredte feilaktige rykter om at hun fikk hodet sitt kappet av, har vært brukt i mange historier og filmscener. I filmen "To Wong Foo, Thanks for Everything! Julie Newmar" prøvekjører rollefiguren frøken Vida Boheme (Patrick Swayze) en gul kabriolet og bemerker: «Jeg føler meg som Jayne Mansfield i denne bilen!» Rollefiguren Noxeema Jackson (Wesley Snipes) svarer da: «Oi, Jayne Mansfield, det er ingen god bilreferanse». I boken "Severance: Stories" skrevet av Robert Olen Butler, som inneholder 62 monologer postmortem, er Mansfields død inkludert sammen med blant annet James Dean, Johannes Døperen, Maximilien Robespierre, Marie Antoinette og Cicero. I filmen "Leprechaun 2" sier en rollefigur til leprechaunen: «Hvis det å høre lyden av at Jayne Mansfields hode blir kappet av kroppen er for intenst for deg, så all ære til deg.» Bilulykken blir også refert til i filmen "One of Them". I romanen "Money, Love: A Novel", skrevet av Brad Barkley, organiserer rollefiguren Roman et show med bilene til kjente avdøde kjendiser, deriblant Dean og Mansfield. I sangen «Overdrive» synger Katy Rose: «I'm sitting in Jayne Mansfield's car.» Hollywood Forever Cemetery, hvor Mansfields kenotaf er, blir beskrevet som en attraksjon i California av Lonely Planet. I "Dead Like Me"-episoden «In Escrow», bestiller George «en Jayne Mansfield» til frokost. Når servitrisen Kiffany gir han bestillingen så er det et bakverk som er formet som to bryster med blåbær som brystvorter. Daisy beskriver frokosten som «blåbærmuffins med toppen kuttet av», med klar referanse til vandrehistorien om hvordan Mansfield døde. I filmen "Crash" kler en mannlig stuntsjåfør seg ut som Mansfield mens han gjenskaper hennes fatale ulykke og mister livet. Hans partner kommer til bilvraket og sier: «Gjorde du Jayne Mansfield-krasjen uten meg?» Etter Mansfields død ble det innført en lov som påkrevde at støtfangere skulle installeres på alle trailere. Disse støtfangerne kalles noen ganger en «Mansfield-støtfanger». Punkrock/new wave-inspirasjon. Mansfield ble en stor inspirasjon for en rekke musikere i punkrock-sjangeren. The Mansfields, et punkbank som tok navnet sitt fra henne, har gitt ut titler som «Jayne's Laugh» og «Jayne Mansfield Was A Punk». St. Jayne, et punkband fra Cleveland, har også tatt navnet sitt fra Mansfield. Bandet L.A. Guns gav i 1989 ut «The Ballad of Jayne», og året etter gav cyberpunk-bandet Sigue Sigue Sputnik ut «Hey Jane Mansfield Superstar». Masons, et punkband from Tucson, turnerte i 2000 med tre sanger dedikert til henne: «Bombshell», «Crash My Car» og «The Witch». Det britiske pubrockbandet The Motors fikk en reklame forbudt, der det sto «I lost my head over The Motors», med et bilde av Mansfield. Det tyske punkbandet The Bates har låten «The Lips of Jayne Mansfield» på albumet "Shake". Punkrockbandet The Dave Brothers hadde på slutten av 1990-tallet et radioprogram på KRCL som het "Church of Jayne Mansfield". Avisen "Village Voice" sammenlignet punkpornografen Bruce LaBruce med Mansfield. Marc Bolan, som var en av de mest kjente og inflytelsesrike aktørene innen glamrocken sammenlignet dødsfallet til Elvis Presley med Mansfield. Det japanske garagerockbandet The 5.6.7.8's har en sang som heter «I Walk Like Jayne Mansfield», som ble brukt i filmen "Kill Bill Vol. 1". Postpunkbandet Siouxsie and the Banshees hentet navnet på sin hitlåt «Kiss Them for Me» fra Mansfields film "Kiss Them for Me". Sangteksten inneholder Mansfields slagord «divoon», og refererer også til hennes hjerteformete svømmebasseng og til den fatale bilulykken der hun ble drept. I romanen "Grok", skrevet av Tom Maremaa, spiller en rollefigur denne cden og sier: «Yes, kiss them for me - I may be delayed». Mansfield blir også referert til i Robbie Williams' sang «The Actor» på albumet "Rudebox". Magasiner. "Playboy" var magasinet som fikk fart på Mansfields karriere, og de brukte henne i flere nummer. Det er blitt hevdet at "Playboy" skapte en amerikansk brystfetisjisme hvor både Mansfield og Marilyn Monroe spilte viktige roller. "Playboys" bruk av Mansfield og Monroe var en del av en voksende trend som skapte det storbrystete idealet for kvinner og herremagasiner som "Rogue", "Nugget" og "Dude". "Playboy"-bildereportasjen med tittelen «The Nudest Jayne Mansfield» ble forbudt, og utgiveren Hugh Hefner ble arrestert av politiet i Chicago. Rettssaken endte med at juryen ikke ble enige, med sju mot fem stemmer for frifinnelse. Etter kontroversen med Mansfield-bildene ble "Playboy" gransket nummer for nummer av det amerikanske tolldepartementet frem til 1967. De konkluderte med at 51 av 51 nummer var uakseptable. "Playboy"-utgivelser hvor Mansfield er avbildet er blant annet februar 1955, februar 1956, februar 1958, desember 1958, februar 1960, juli 1963, årboken for 1964, desember 1965, spesialutgivelsen «100 Beautiful Women» i 1989, januar 1994, spesialutgivelsen «45th Anniversary Special» i 1999, samt Playboy-kalenderen i 1959. Flere magasiner har avbildet Mansfield på forsiden, som for eksempel "Hollywood Studio Magazine", "Then And Now", "Life", "Modern Man", "Photo-Rama Magazine" og "Playboy". I august 1980 publiserte jentebladet "High Society" spesialutgivelsen «Jayne Mansfield Collectors' Edition». Bøker, filmer og dokumentarer. Flere bøker er blitt skrevet om hennes liv og karriere. Blant disse er: "Jayne Mansfield: A Biography" (1973), skrevet av May Mann, "The Tragic Secret Life of Jayne Mansfield" (1974), skrevet av Raymond Strait, "Jayne Mansfield and the American Fifties" (1975), skrevet av Martha Saxton, "Jayne Mansfield" (1984), skrevet av Jean-Pierre Jackson, "Sexbomb: The Life and Death of Jayne Mansfield" (1988), skrevet av Guus Luitjters og Gerard Timmer, "Here They Are Jayne Mansfield" (1992), skrevet av Raymond Strait, "Jayne Mansfield Vs. Mamie Van Doren: Battle of the Blondes (A Pictorial History)" (1993), skrevet av Alan Betrock, "Jayne Mansfield: A Bio-Bibliography" (1994), skrevet av Jocelyn Faris, "Man Enough to Be Woman" (1996), skrevet av Jayne County og Rupert Smith, "Sex Lives of the Hollywood Goddesses 2" (2004), skrevet av Nigel Cawthorne, "Diamonds to Dust: The Life and Death of Jayne Mansfield" (2007), skrevet av Frank Ferruccio og "Did Success Spoil Jayne Mansfield?: Her Life in Pictures & Text" (2010), skrevet av Frank Ferruccio. I november 1979 ble det annonsert fire filmprosjekter om Mansfields liv. Disse var filmatiseringer av bøkene "Jayne Mansfield: A Biography", "The Tragic Secret Life of Jayne Mansfield" og "Jayne Mansfield and the American Fifties", samt den planlagte, men aldri utgitte, boken "Lady Jayne", skrevet av Jayne Marie Mansfield. Kun Saxtons bok ble filmatisert, med tittelen "The Jayne Mansfield Story". Den hadde premiere i 1980 med Loni Anderson i rollen som Mansfield og Arnold Schwarzenegger i rollen som Mickey Hargitay. Filmen ble nominert til tre Emmy-priser i kategoriene for hår, sminke og kostymer. TV-serien "Biography", på A&E Television Networks, hadde en episode kalt «Jayne Mansfield: Blonde Ambition». TV-serien vant en Emmy-pris i 2001. A&E fortalte nok en gang om Mansfields liv i TV-serien "Dangerous Curves" i 1999. I 1988 ble Mansfields livshistorie en del av TV-dokumentaren "Hollywood Sex Symbols". Mansfield startet selv arbeidet med dokumentaren "The Wild, Wild World of Jayne Mansfield", men den ble ikke gjort ferdig før i 1968, året etter hennes død. Denne dokumentaren har fått kultstatus hos flere fans. Scarabeo 8. Scarabeo 8 er en halvt nedsenkbar plattform som eies av Saipem. Den ble tatt i bruk i 2012. Den er designet av selskapet Moss Maritime. Skroget ble bygget ved Sevmash-verftet i Severodvinsk i Russland. Dekket er delvis bygget i Palermo i Italia. Den ble tauet til Westcon i Ølen i 2011 for påbygging og ferdigstillelse. Den er vinterisert og kan operere med temperatur ned til – 20°C. Den har en forventet levetid på 20 år. Plattformen er utstyrt med dynamisk posisjonering (DP) som gjør boring mulig på store havdyp. I tillegg har den forankring. Den er en såkalt sjettegenerasjons plattform med dobbelt boretårn. Den skal ha et fast mannskap på 207 personer. Plattformens landorganisasjon vil være på Sola. Den er flagget i Nassau i Bahamas og klasses i Det Norske Veritas. Eliza Lynch. Eliza Lynch (født 3. juni 1835, død 27. juli 1886) var elskerinnen til Francisco Solano López, president i Paraguay. Tidlig liv. Eliza Alicia Lynch ble født i Charleville i County Cork i Irland. Ti år gammel utvandret hun sammen med sin til Paris for å unngå hungersnød. Den 3. juni 1850 giftet hun seg med Xavier Quatrefages, en fransk offiser som senere tjenestegjorde i Algerie. Hun fulgte med ham, men på grunn av sin sviktende helse, vendte hun tilbake til Paris for å bo sammen med sin mor. Ved introduksjoner kom hun seg inn i elitekretsene rundt prinsesse Mathilde Bonaparte og deretter livnærte seg som en kurtisane. I 1854 møtte hun Francisco Solano López, sønnen til Carlos Antonio López, president i Paraguay og en av de rikeste statsledere i Sør-Amerika. Den unge general López, som trente med Napoleons hær, innledet et forhold relasjon til Lynch og hun ble med ham tilbake til Paraguay senere det året. Paraguay. I Paraguay ble Lynch og López samboere. De fikk seks barn sammen. Det eldste, Juan Francisco "Panchito" López ble født i Asuncion i 1855. Hennes siste med López, Leopoldo, ble født i 1867 midt under Trippelalliansekrigen og døde like etter fødselen av dysenteri. Etter at Carlos Antonio López døde i 1862, etterfulgte sønnen ham som president. Slik ble Lynch "de facto" førstedame, selv om hun og López aldri offisielt var gifte. Lynch tilbragte de neste 15 år som en av de mektigste kvinnene i landet. Ekteskapet med Quatrefages ble aldri erklært ugyldig. Lynch anses som grunnen til de store ambisjonene Lopez hadde. I sin bok fra 1876 "Exposición. Protesta que hace Elisa A. Lynch", forfattet mens hun oppholdt seg i Buenos Aires, fastslår hun at hun ikke hadde kjennskap til politiske anliggendet, og heller brukte tiden sin på å hjelpe de nødlidende og de skadde i tillegg til å følge sin mann der han dro. Slaget ved Cerro Cora. Lynch fulgte López under krigshandlingene. Etter at de brasilianske troppene hadde drept López, forsøkte de å ta de sivile medhjelperne deres til fange. López og Lynchs eldste sønn, Juan Francisco, som var 15 år gammel, var sammen med henne. Som oberst i hæren ropte han: "Un coronel Paraguayo nunca se rinde" («en paraguayansk oberst overgir seg aldri»), hvorpå han ble skutt. Etter dette kastet Lynch seg til bakken og ropte "Esta es la civilizacion que han prometido?" («er dette sivilisasjonen dere har lovet?». Hun gravla så både sin mann og sin sønn med sine egne hender før hun ble tatt til fange. Liv etter krigen og død. Etter å ha blitt tatt til fange på skipet «Princesa» i Asuncion, ble hun forvist fra landet. Hun vendte tilbake til Europa med sine gjenlevende barn. Etter fem år der, og med lovnader fra den nye president Juan Bautista Gill om at hun ville møte velvillighet, vendte hun tilbake for å gjøre krav på sine tidligere eiendommer. Da hun ankom ble hun på nytt bortvist av President Gill. Det var da hun skrev sin bok. Eliza Lynch døde uten noen oppmerksomhet fra offentligheten i Paris den 27. juli 1886. Etter over 100 år brakte Alfredo Stroessner hennes legeme tilbake til Paraguay, og erklærte henne en folkehelt. Hun ligger nå ved Cementerio de la Recoleta. Ettermæle. Enkelte har antatt at Eliza Lynch var ansvarlig for at Francisco Solano López startet Trippelalliansekrigen og han han førte blodig krig mot Uruguay, Argentina og Brasil. Som landets førstedame innførte Eliza Lynch en rekke europeiske skikker i Paraguay. Lynch er kjent som Madam eller Madama Lynch i Paraguay grunnet sine europeiske aner, og at det faktum at hun hadde vært en kurtisane tidligere før hun møtte López. Eliza Lynch i litteraturen. I tillegg finnes en omfattende litteratur på spansk. Teaterstykker og en opera er også blitt skrevet om hennes liv. Hallvard Lie. Hallvard Lie (født 18. januar 1905 i Nord-Fron, død 7. april 1995 i Oslo) var en prisbelønt norsk filolog. Etter examen artium på latinlinjen ved Eidsvoll landsgymnas 1926 og cand.mag. i norrøn filologi ved Universitetet i Oslo 1936 på avhandlingen "Studier i Heimskringlas stil. Dialogene og talene" fikk han jobbe ved Universitetsbiblioteket i Oslo der han sogar ble bibliotekar i 1937. Han sluttet da han fikk dr.philos., og det var i 1948. Han skrev avhandlingen "Jorvikferden. Et vendepunkt i Egil Skallagrimssons liv" og ble ansatt som dosent i litterær stilforskning ved UiO der han i 1975 ble professor i litteraturhistorie, særlig middelalderlitteratur. Murkrone. Murkrone (latin: "corona muralis") består av en kronring og fra ringen eller en ringmur stikker det opp tre eller flere små tårn med eller uten skyteskår og med eller uten portåpninger. I ringmuren kan det være synlige murstein, eller en mer forenklet form. Lignende murkroner kan ses avbildet på hodet til gudefigurer fra antikken i Sør-Europa, men er idag en grafisk figur som brukes mest i våpenskjold. Den vanligste bruken er i byvåpen og andre kommunevåpen, der en murkrone er plassert på skjoldets øverste kant eller svevende litt over skjoldkanten. Vi finner en murkrone på skjoldkanten i republikken Maltas skjold. Det er en murkrone på hodet til den flakte ørnen i Østerrikes riksvåpen og på skjoldkanten i noen få private våpen. Murkroner forekommer som skjoldfigurer og som satt på issen til hjelmer plassert på øvre skjoldkant. Murkronen var særlig et symbol for en by og ble mye brukt i napoleonstidens spesielle, heraldiske system. Fra og med 1800-tallet ble murkroner på byvåpen vanlige i mange land med europeisk heraldikk. I Norge blir flere byers våpen brukt med murkrone på skjold, bl.a. i forskjellige utforminger i byvåpnene til Halden (ovalt skjold), Oslo (rundt skjold) og Trondheim (skjold med spiss nederst). Alle norske primærkommuner er i dag likestilte og ved godkjenninger av nye kommunevåpen i kgl. res., er murkrone ikke nevnt. I noen grad har det vært brukt murkroner med forskjellige antall tårn; særlig fem, fire og tre. Da med høyere antall etter som hvor betydningsfull byen er – hovedstad, provinshovedstad, bispesete og lignende. a>s byvåpen fra 1983 har en strengt stilisert, moderne murkrone Liste over elver i Møre og Romsdal. Dette er ei liste over elver i Møre og Romsdal fylke. Elver og vassdrag i Møre og Romsdal. Vassdragsnaturen i Møre og Romsdal er markert forskjellig fra sør til nord. Lengst sør, på Sunnmøre, finner vi de typiske vestlandselvene: Korte og strie, med stort fall fra fjell til fjord. Spesielt for Sunnmøre er også at avstanden fra fjordene til vannskillet mot Østlandet er svært kort, og de større elvene vi ellers finner i Vestlandets indre fjordstrøk er her fraværende. Lenger nord, i Romsdal og på Nordmøre, flytter vannskillet seg igjen lenger østover, og her ligger også fylkets fire største elver på rekke og rad: Rauma, Eira (Aura), Driva og Surna. Både Rauma, Aura og Driva har sine kilder og store deler av nedbørfeltet i nabofylkene. På Nordmøre er også fjellene lavere, og landskapet her, inkludert elver og vassdrag, minner gradvis mindre om Vestlandet og mer om landskapet i Sør-Trøndelag lenger øst. Liste over elver. Hver linje inneholder elvas navn og hvor den munner ut. Sideelver er innrykket i forhold til hovedelva. Sideelver er listet i den rekkefølge de munner ut i hovedelva, regnet fra munningen til kilden. Lista er begrenset til elver med nedbørfelt over 20 km² eller middelvannføring over. For bedre oversikt er lista delt opp i tre distriktsvise avsnitt: «Sunnmøre», «Romsdal» og «Nordmøre». Større vassdrag er skilt ut i egne avsnitt. Lista omfatter "kun" elver som helt eller delvis ligger i Møre og Romsdal. Eksterne lenker. Møre og Romsdal Besvimelse. Besvimelse, eller synkope, er plutselig tap av bevissthet som skyldes forstyrrelser i hjernens funksjon. Besvimelse inntrer når blodtilførselen til hjernen ganske brått blir utilstrekkelig, og en mister bevisstheten. Tapet av bevissthet er vanligvis kortvarig og en besvimelse går over av seg selv. Besvimelse kan være uten medisinsk betydning eller skyldes en alvorlig tilstand. Tap av bevissthet bør derfor behandles som en medisinsk akuttsituasjon inntil symptomene er borte eller grunnen er kjent. Besvimelse kan oppstå under flere forhold. Det typiske er at en faller om eller siger sammen uten at det samtidig er tegn til smerter eller andre plager. Under besvimelse er pusten rolig og langsom, og ved vanlig besvimelse er det ingen kramper. 20-30% av alle mennesker opplever å besvime, men de fleste opplever det bare én gang. En undersøkelse viste at 15% av barn og unge under 18 år og 23% av eldre over 70 år har hatt minst ett tilfelle av bevissthetstap. Omtrent 5% av småbarn har hatt anfall der de har «holdt pusten». Se også. '* Bevisstløshet, koma, kroppslig tilstand da all oppfatning, tenkning og handling er opphevet og pasienten ikke kan vekkes med rop eller smerte Aagots fjellsang. «Aagots fjellsang» er en norsk sang. Den ble skrevet av Waldemar Thrane (musikk) og Henrik Bjerregaard (tekst). Sangen er en del av deres syngespill, "Fjeldeventyret", som hadde premiere i Christiania i 1825. Den avsluttende delen av første akt finner sted på en seter, hvor budeia Aagot lokker på kyra ved å fremføre denne sangen. Det var første gang at en norsk komponist anvendte en lokk. «Aagots fjellsang» ble i tillegg internasjonalt kjent, ettersom den berømte svenske operasangeren, Jenny Lind, hadde den med på sine verdensomspennende konserter. Den dansk-tyske komponisten Frederik Kuhlau skrev også melodi til «Aagots fjellsang». My Redeemer. «My Redeemer» er en amerikansk hymne. Teksten ble skrevet av Philip P. Bliss i 1876. Melodien ble skrevet av James McGranahan i 1877. Dette er muligens én av de siste hymnene som Bliss skrev innen han døde i et togvrak. Han overlevde selve ulykken, men mistet livet da han forgjeves forsøkte å redde sin hustru. En fant teksten blant hans eiendeler etter ulykken. «My Redeemer» var én av de første sangene som noensinne ble innspilt på en fonograf. George Stebbins spilte den inn under en demonstrasjon av Edisons dengang nye oppfinnelse i New York City. Norsk versjon. Elevine Heede skrev en norsk tekst. Den bar tittelen «Jeg vil prise min gjenløser». Löftena kunna ej svika. «Löftena kunna ej svika» er en svensk salme, hvor hvert vers avsluttes med den velkjente strofen: "«Himmel och jord må brinna, höjder och berg försvinna, men den som tror skall finna, löftena de stå kvar»." Tekst og melodi ble skrevet av Lewi Pethrus i 1913, etter at hans hustru hadde syknet hen rett før jul. Pethrus avbrøt en predikantreise i Sverige, da han fikk beskjed om hennes sykdom og at leger anbefalte et operativt inngrep. De to besluttet istedet å sette sin lit til Gud i bønn. Hustruen tilfrisknet og salmens to første vers ble skrevet under bønnetiden. Salmens to siste vers ble inkludert senere. De ble skrevet i lyset av harde angrep på pinsebevegelsen, samtidig som Pethrus iakttok interne overdrivelser av svermeri, iflølge Oscar Lövgren. Norsk versjon. Den norske tittelen er «Løftene kan ikke svikte». Souleymane Diawara. Souleymane Diawara (født 24. desember 1978 i Dakara) er en senegalesisk fotballspIller som spiller for Olympique de Marseille og for Senegals herrelandslag i fotball. Diawara har tidligere spilt for de franske klubbene Le Havre, Sochaux, Bordeaux og for den engelske klubben Charlton Athletic. Han var også en del av den senegalesiske troppen under Afrikamesterskapet i fotball i 2004, 2006, 2008 og 2012. 18. serierunde i Tippeligaen 2011. 18. serierunde i Tippeligaen 2011 ble det spilt to kamper på lørdag 30. juli og seks kamper på søndag 31. juli. Runden begynte klokken 18:00 med kampen mellom Molde og Vålerenga, og ble avsluttet på søndag med hovedkampen mellom Tromsø og Aalesund på Alfheim stadion klokken 20:00. Oute. Oute er å avsløre og offentliggjøre personlige opplysninger om en annen person. Begrepet er slang fra engelsk "out" (ut), og ble først brukt for det å utpeke og offentliggjøre at en kjent personer er homofil. Når en homofil person "outer" seg selv kalles det gjerne å komme ut av skapet. I senere tid er bruken av begrepet utvidet til å komme med andre personlige avsløringer om andre personer, kjente eller mindre kjente. Journalistisk outing. Noen jourtnalister har ansett det som en del av sitt virke å oute kjente personer. Tabloidspaltisten Michael Musto var blant de første som outet kjente personer i sin spalte i "The Village Voice". Mama Tumaini – Tumaini betyr håp. "Mama Tumaini – Tumaini betyr håp" er en norsk familiefilm fra 1986, regissert av Sigve Endresen og Martin Mhando. Handlingen i filmen foregår i Tanzania og Norge, og den internasjonale tittelen på filmen er "Women of Hope". The Savior with Me. «The Savior with Me» er ei amerikansk salme. Teksten ble skrevet av Fan­ny Cros­by i 1890. Noen salmebøker angir opphavspersonens navn som Lizzie Edvards (Crosbys psevdonym). Melodien ble skrevet av John R. Sweeney. Norsk versjon. Den norske tittelen er «Jeg må ha Jesus med mig». Sommerjubel. "Sommerjubel" er en norsk barnefilm fra 1986, regissert av Alexander Røsler etter en novelle av Rune Belsvik. Filmen handler om barns erotiske oppvåkning i en sommerferie. Vi møter noen 10-åringer som begynner å utforske sine erotiske følelser seg imellom og de får også øynene opp for de voksnes seksualitet. Eresina. "Eresina" er en slekt av dagsommerfugler som hører til underfamilien Poritiinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små (vingespenn 25-30 millimeter), brune sommerfugler. Oversiden er mørkbrun med et oransje felt på bakvingen. Undersiden av forvingen er oransje med gråbrun ytterkant, mens undersiden av bakvingen er gråbrunt-spraglete. Levevis. Larvene lever av blågrønnbakterier, alger, lav og annet organisk materiale som de skraper av trestammer. De lever på trær som har kolonier av maur i slekten "Crematogaster", som passer på dem og til gjengjeld får drikke søte sekreter som larvene skiller ut. Disse sommerfuglene lever i skog, særlig tropisk regnskog. Utbredelse. Slekten er utbredt i vest- og sentral-Afrika. Cajamarca (region). Cajamarca (spansk: "Región Cajamarca"; quechua: "Kaxamarca suyu") er en region i det nordlige Peru. Den grenser til Ecuador, og til regionene Piura og Lambayeque i vest, til La Libertad i sør, og til Amazonas i øst. Regionhovedstaden er byen Cajamarca. Politisk inndeling. Regionen er delt inn i følgende 13 provinser, som igjen er delt inn i til sammen 127 distrikter. Ayacucho (region). Ayacucho er en region i det sørlige Peru. Den grenser til Huancavelica i vest, til Ica og Arequipa i sør, og til Apurímac og Cusco i øst. Regionhovedstaden er Ayacucho. Politisk inndeling. Regionen er delt inn i følgende 11 provinser, som igjen er delt inn i til sammen 111 distrikter. Konselj. Konselj er i Sverige et regjeringsmøte som ledes av statssjefen. Sveriges konstitusjon sier at statsministeren har ansvar for å holde statssjefen underrettet om rikets anliggender: «Når så kreves møter regjeringen i konselj under statssjefens ledelse» ("Regeringsformen" 5 kap. 3§). Denne formen for "informasjonskonselj" er formelt sammenkalt av statssjefen, men beslutningen om å sammenkalle til konselj fattes i samråd med statsministeren. Konselj er videre obligatorisk når Riksdagen har valgt ny statsminister. Etter at den påtroppende statsministeren har meldt hvilke statsråder som skal inngå i regjeringen, skal et konselj finne sted, hvor den nye regjeringen og Riksdagens talman møter statssjefen ("Regeringsformen" 9 kap. 4§). Det er ved dette konselj som den nye regjeringen formelt tiltrer. Konseljsalen. Konseljsalen på Stockholms slott har vært anvendt til konselj siden ca. 1870. Salen ble anvendt som matsal i Gustav IIIs regjeringstid. Her ble det på fransk manér holdt "publik taffel" én gang i uken, en seremoniell bankett der kongeligheter spiste med tilskuere. Deler av den opprinnelige innredningen fra 1700-tallets begynnelse er bevart, for eksempel de skulpterte dørene i ek som opprinnelig var malte og forgylte. Salen fikk ny innredning i Karl XVs regjeringstid. Salens lysekroner er utført i Wien på 1860-tallet. De skulpterte lenestolene fra omkring 1700 kommer fra Mälsåkers slott i Södermanland. Bordklokken i forgylt bronse er trolig tilvirket i Augsburg tidig på 1600-tallet. I salen er det dessuten en samling byster av svenske konger. Rytterportrettet av Karl XIV Johan er malt av Fredrik Westin. MS «Bastø V» (1973). MS «Bastø V» var en bilferge som ble bygget ved Moss Verft som byggenummer 178, for AS Alpha i 1973. Solgt til India i 1982. Eksisterte fremdeles pr 2011. Arequipa (region). Arequipa er en region i det sørlige Peru. Den grenser til regionen Ica, Ayacucho og Cusco i nord, til Puno i øst, til Moquegua i sør og til Stillehavet i vest. Regionhovedstaden er byen Arequipa. Politisk inndeling. Regionen er delt inn i følgende 8 provinser, som igjen er delt inn i til sammen 109 distrikter. Allround-NM på skøyter 2010. Allround-NM på skøyter 2010 ble avholdt 6. og 7. mars 2011 på Slåtthaug kunstisbane i Bergen. Arrangør var Fana Idrettslag. Regjerende mestere fra året før på Gol var Maren Haugli, Jevnaker Idrettsforening og Håvard Bøkko, Hol Idrettslag. Mestere for 2010 ble Mari Hemmer som tok sin fjerde allround tittel, mens Håvard Bøkko tok sin tredje på rad. Eksterne lenker. Skøyter Mathias Stubø. Mathias Stubø (født 6. april 1992 i Tønsberg) er en norsk musiker og DJ som produserer musikk innen sjangeren elektronika også kjent under navnet Proviant Audio. Karriere. Allerede som fjortenåring ble han kåret til ukas Urørt i NRK P3 og i 2010 ble han nominert til Årets Urørt med prosjektet Proviant Audio'". Han slapp to album i 2011. Stubø og livebandet hans har allerede spilt på flere store norske festivaler som Hovefestivalen, Kongsberg Jazzfestival, Slottsfjellfestivalen, Moldejazz 2011 og 2010. Han er sønn av jazzvokalisten Kjersti Stubø, sønnesønn av jazzgitaristen Thorgeir Stubø og nevø av jazzgitaristen Håvard og teaterdirektøren Eirik Stubø. Apurímac (region). Apurímac er en region i det sentrale Peru. Den grenser til regionen Cusco i øst, til Ayacucho i vest, og til Arequipa i sør. Regionhovedstaden er Abancay. Politisk inndeling. Regionen er delt inn i følgende 7 provinser, som igjen er delt inn i til sammen 80 distrikter. Stigmella tityrella. "Stigmella tityrella" er en sommerfugl som tilhører familien dvergmøll (Nepticulidae). Den har larver som minerer i bladene på bøk. Den forekommer langs kysten av Sørlandet i Norge. Utseende. En liten (vingespenn 5-6 millimeter), grønnliggrå møll, kroppen og vingene med litt bronseaktig glans. Hodet og kragen (fremre del av thorax) er kledt med lysgule hår, det innerste antenneleddet med snøhvite. Forvingen og kroppen er oliven-grå med svak bronseaktig eller grønnlig glans. I vingens ytre del er det et rett, snøhvitt tverrbånd. Bakvingen er grå. Levevis. Larvene lever i bladene på bøk ("Fagus sylvatica"). Arten har to generasjoner hvert år, de voksne møllene flyr henholdsvis i mai-juni og i august. Utbredelse. Arten er utbredt i Mellom- og Nord-Europa. I Norge er den funnet langs kysten til Aust-Agder, dessuten i ytre Hordaland. Stigmella salicis. "Stigmella salicis" er en sommerfugl som tilhører familien dvergmøll (Nepticulidae). Den har larver som minerer i bladene på selje. Den er utbredt over hele Norge. Utseende. En liten (vingespenn 5-6,5 millimeter), brunlig møll. Hodet og kragen (fremste del av thorax) er kledt med oppstående, lysgule, hårlignende skjell, det forstørrede, innerste antenneleddet er hvitt. Kroppen og forvingen er gråbrune, uten noen påfallende glans. Forvingen har et, ofte utydelig, lyst tverrbånd. Bakvingen er lyst gråbrun. Levevis. Larvene lever i bladene på selje ("Salix caprea"). Arten har to generasjoner hvert år i den sørlige delen av Norden, de voksne møllene flyr henholdsvis i mai-juni og i august. Lengst nord i utbredelsesområdet har den bare én generasjon hvert år. Utbredelse. Arten er utbredt i det meste av Europa. I Norge er den utbredt over hele landet. Mikhael Paskalev. Mikhael Paskalev (født 24. mai 1987) er en norsk musiker, gitarist, låtskriver og sanger fra Ålesund. Paskalev ble kåret til vinneren av Årets Urørt 2012 og spilte på i februar 2012. Han spiller for tiden inn sitt første album i Ocean Sound Recordings på Giske, et album som er ventet høsten 2012. Videoen til låten «I Spy», regissert av André Chocron, fikk relativt mye oppmerksomhet, og har over 330 000 visninger på Youtube. På forsommeren 2012 ble singelen «Jive Babe» sluppet på Paskalevs eget plateselskap Pretty Boy Floyd med distribusjon via Universal Music i Norge. Mikhael har alt før debutalbumet er sluppet, rukket å bli booket til festivaler som Øyafestivalen, Slottfjellfestivalen, i 2011 og Festidalen i 2012, samt spille på både Lydverket og Lindmo på NRK. Paskalev møtte Jonas Alaska i Liverpool da de studerte musikk på LIPA i England, og spiller begge i sine respektive band. Estelle. Estelle er et fransk kvinnenavn som tilsvarer det latinske Stella, som betyr "stjerne". Navnet er også blitt anvendt i engelskspråklige land siden Charles Dickens brukte det i en av sine bøker. En eldre variant er Estella. Song for Eirabu. Song for Eirabu er en fantasyserie skrevet av Kristine Tofte. Det første volumet i serien, "Slaget på Vigrid", ble utgitt i 2009 under Tiden Norsk Forlag, mens den andre og siste boken, "Vargtid", ble utgitt i 2012. Bøkene er skrevet på nynorsk. Handling. Kongerikene i Eirabu står på randen av krig. Kong Jorol av Syrren ønsker å legge under seg samtlige riker i den frie verdenen, noe som vil oppfylle første ledd i en spådom om jordas undergang. Midt i dette dramaet står to ungjenter, Ragna og Berghitte Saksedotter, døtre av sverdsmeden Sakse i det nordlige riket Blåinn. På hvert sitt vis blir de dratt inn i kampen som skal avgjøre verdens skjebne. Inspirasjon. Mye av innholdet i bøkene er basert på norrøn kultur og gudetro. Handlingen er tett bygget rundt en spådom om verdens skjebne, en spådom som bærer stor likhet med eddadiktet Voluspå. Videre gjennomføres det typiske norrøne ritualer som blot, og gudeskikkelser som Freyr og Jolnir går igjen. Manuel García Prieto. Manuel García Prieto, markien av Alhucemas (født 5. november 1859, død 15. september 1938) var en spansk politiker. Som svigersønn til den liberale politikeren Eugenio Montero Ríos kom García Prieto tidlig inn i deputertkammeret, der han etter hvert ble leder for en gruppe liberale dissidenter, den såkalte demokratiske gruppen. Han var innenriks- og justisminister 1905-06, jordbruks-, handels- og industriminister samme år, og utenriksminister 1910-13, da han blant annet styrte Spanias interesser i Marokko. García Prieto var deretter statsminister 4 ganger, april-juni 1917, 1917-1918 (innenriksminister mars-november 1918), november-desember 1918 og 1922-23, da han ble styret ved statskuppet til Miguel Primo de Rivera. Jerry Trainor. Gerald William «Jerry» Trainor (født 21. januar 1977 i San Diego i California) er en amerikansk skuespiller, komiker og stemmeskuespiller, kjent for sin rolle som Spencer Shay i "iCarly". Han er også kjent som Crazy Steve i "Drake & Josh" samt tittelrollen, Dudley Puppy, i "T.U.F.F. Puppy". Trainor er også med i web-serien "Hungry Girl TV". Kepler-Poinsot-polyeder. Et Kepler-Poinsot-polyeder er et regulært ikke-konvekst polyeder, et regulært stjernepolyeder. Disse kan konstrueres ved å "stellere" de regulære konvekse oktaedrene og ikosaedrene. Disse fire polyedrene har regulære pentagram som enten sider eller som hjørnefigurer. Gunnerusprisen. Gunnerusprisen for bærekraft er en norsk forskningspris som deles ut annethvert år fra og med 2012 til et fremragende vitenskapelig arbeid som fremmer bærekraftig utvikling globalt. Prisen er på én million kroner, er oppkalt etter Johan Ernst Gunnerus, og er et resultat av et samarbeid mellom DKNVS, SpareBank 1 SMN og foreningen Technoport. Den første prisvinneren ble annonsert i februar 2012, mens overrekelsen vil foregå i Olavshallen under konferansen Technoport 2012 17. april 2012. Falcuna. "Falcuna" er en slekt av dagsommerfugler som hører til underfamilien Poritiinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små (vingespenn 28-32 millimeter), bredvingede, brune og hvite sommerfugler. Undersiden av forvingen er hvit med brun for- og ytterkant, mens undersiden av bakvingen er brun med hvite eller gule flekker. Levevis. Larvene lever av blågrønnbakterier, alger, lav og annet organisk materiale som de skraper av trestammer. De lever på trær som har kolonier av maur i slekten "Crematogaster", som passer på dem og til gjengjeld får drikke søte sekreter som larvene skiller ut. Disse sommerfuglene lever i skog, særlig tropisk regnskog. Utbredelse. Slekten er utbredt i det vestlige og sentrale Afrika. Systematisk inndeling. Disse artene ble før regnet til slekten "Liptena". Good Morning (sang fra 1939). «Good Morning» er en amerikansk sang, skrevet av Nacio Herb Brown (melodi) og Arthur Freed (tekst) til filmen "Mickey svinger opp" (1939, "Babes in Arms"), hvor den ble fremført av Judy Garland og Mickey Rooney. Den mest kjente fremførelsen var med Debbie Reynolds, Gene Kelly, Donald O'Connor og Millard Mitchell i filmmusikalen, "Singin' in the Rain" (1952). Norsk versjon. Bernhoft & Feldborg har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «God morgen». Bjørg Abrahamsen. Bjørg Neegård Abrahamsen (født 25. februar 1931 i Oslo, død 1992) var en norsk tekstilkunstner og kunsthåndverker. Hun var særlig kjent for broderier, arbeider i prydsøm, og bispekåpen til Molde domkirke 1985 nevnes som et hovedverk. Karriere. Hun var utdannet ved Statens kvinnelige industriskole i Oslo 1949-51 og 1959, og arbeidet selv som lærer ved skolen 1952-64. Hun deltok aktivt i organisasjonene Norske Brukskunstnere og Foreningen Brukskunst. Som leder av Norske Brukskunstnere etablerte hun 1986 foreningens gruppe for kirkekunst. Hun hadde separatutstillinger i Galleri Vognremissen i Oslo 1975 og 1984, i Kunstindustrimuseet i Oslo 1979 og 1987, i Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum 1980, i Japan 1983 og i Bauvais, Frankrike i 1984. Hun er innkjøpt av de to kunstindustrimuseene, og mottok Jacobprisen i 1990. En bok om hennes kunst ble utgitt i Japan i 1985. Uttrykk. I sine første år laget hun design for Husfliden, Christiania Glasmagasin og Helly-Hansen. «Fra 1967 arbeidet hun med frie, dekorative tekstiler ved siden av bestillingsverk av mer bunden karakter. Fra 1975 konsentrerte hun seg sterkere om applikasjonsbroderier.» Hun har laget over 100 kirketekstiler. Blant hovedverkene nevnes altertavle til kapellet ved Bærum sykehus 1967, messehagler og antependier til Gamle Aker kirke 1973-74, messehagler til Hunn kirke 1969, Åssiden kirke 1974-75, Haslum kirke 1975-76 og bispekåpen til Molde domkirke 1985. Tetrarhanis. "Tetrarhanis" er en slekt av dagsommerfugler som hører til underfamilien Poritiinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Ganske små (vingespenn ca. 25 millimeter), brune og hvite sommerfugler. Oversiden er ensfarget mørkbrun. Undersiden er brunhvit med én svart flekk under hver vinge. Den store kontrasten mellom over- og undersiden gjør at sommerfuglen ser ut til å gå "av og på" når den flyr i halvmørket nede ved skogbunnen. Levevis. Larvene lever av blågrønnbakterier, alger, lav og annet organisk materiale som de skraper av trestammer. De lever på trær som har kolonier av maur i slekten "Crematogaster", som passer på dem og til gjengjeld får drikke søte sekreter som larvene skiller ut. Disse sommerfuglene lever i skog, særlig tropisk regnskog. Systematisk inndeling. Artene ble tidligere regnet til den store slekten "Liptena". Angola under OL. Angola har deltatt i sju olympiske sommerleker, men ingen olympiske vinterleker. Ingen utøvere fra Angola har vunnet medalje i OL. Politikkåret 1900. Politikkåret 1900 er en oversikt over hendelser, valg, fødte og avdøde personer med tilknytning til politikk i 1900. Sverige under OL. Sverige er en av de 14 nasjonene som deltok i de første moderne olympiske leker under Sommer-OL 1896 i Athen. De har deltatt i samtlige sommer- og vinterleker, unntatt Sommer-OL 1904 i St. Louis. Sverige har vært arrangør for OL en gang; sommer-OL 1912 i Stockholm. Dessuten ble hestesport-øvelsene under Sommer-OL 1956 arrangert i Stockholm. Parlamentsvalget i Storbritannia 1900. Parlamentsvalget i Storbritannia 1900 ble avholdt fra 25. september til 24. oktober 1900. Det kalles også "khakivalget" ("the Khaki Election"), det første av flere valg med dette økenavn, ettersom det ble avholdt mens britiske tropper kommer for hjem fra Boerkrigen. Det konservative parti, under ledelse av Lord Salisbury, oppnådde en stor majoritet, til tross for at de bare fikk noen få flere stemmer enn Henry Campbell-Bannermans liberaler. En viktig årsak til dette var at de konservative vant i 163 valgkretser uten motkandidater. Labour Representation Committee, det som seinere skulle bli Labour Party, deltok for første gang i et parlamentsvalg. "Totalt antall avlagte stemmer:. Alla partier med mer enn 1 000 stemmer er vist." 1900 USA under OL. USA er en av de 14 nasjonene som deltok i de første moderne olympiske leker under Sommer-OL 1896 i Athen. De har deltatt i samtlige olympiske leker, unntatt Sommer-OL 1980 i Moskva som de boikottet. Den første deltakeren for USA var Tom Burke, som under Sommer-OL 1896 tok gull på både 100 meter og 400 meter. USA er den eneste nasjonen som har vunnet minst et gull i alle olympiske vinterleker. Nær halvparten av alle medaljene USA har vunnet under sommerlekene, er vunnet i friidrett og svømming. USA som arrangør. USA har arrangert olympiske leker åtte ganger. Fire vinterleker og fire sommerleker. Hans Chr. Mengshoel. Hans Chr. Mengshoel (født 15. april 1946) er en norsk oppfinner. Han registrerte varemerket "Balans" i 1976 og har samarbeidet med møbeldesignerne Oddvin Rykken, Peter Opsvik og Svein Gusrud om å utvikle en rekke stoler. Sammen utgjør de fire Balans-gruppen. Kvartetten mottok Jacobprisen for 1986. Mengshoel har mottatt Merket for God Design to ganger i eget navn. Balans-gruppen. Balans-gruppen var et samarbeid mellom Hans Chr. Mengshoel og møbeldesignerne Oddvin Rykken, Peter Opsvik og Svein Gusrud om å utvikle en rekke stoler med produktnavnet «"Balans"». Mengshoel registrerte varemerket "Balans" i 1976 og etablerte et samarbeid med vennen Rykken, som etterhvert trakk inn de to andre i samarbeidet. De første stolene ble lansert i 1979. De tre designerne utviklet konseptet inn mot ulike bruksområder og møbeltyper: Rykken tegnet stoppede hjemmemøbler for familiebedriften Rybo, Opsvik tegnet stoler til arbeidsplasser og spisestuer for Stokke, mens Gusrud tegnet kontorstoler for Håg. Kvartetten mottok Jacobprisen for 1986, og deres produkter har mottatt en lang rekke priser og finnes i flere kunstindustrimuseer. 30. serierunde i Tippeligaen 2011. 30. serierunde i Tippeligaen 2011 ble samtlige kamper spilt søndag 27. november. Runden begynte klokken 18:00 med åtte kamper, og hovedkampen ble spilt på Color Line Stadion mellom Aalesund og Brann. Denne runden var også den siste i Tippeligaen 2011. Thiago Motta. Thiago Motta (født 28. august 1982) er en brasiliansk-født italiensk fotballspiller, som spiller midtbane for Paris Saint-Germain FC i Frankrike og for. Tidligere spilte han for FC Barcelona og Atlético Madrid i Spania, og for Genoa CFC og Inter Milano i Italia. Meritter. 2009/10 med Inter Milano 2009/10, 2010/2011 med Inter Milano 2005/06 med Barcelona FC, 2009/10 med Inter Milano 2010 med Inter Milano 2004/05, 2005/06 med Barcelona FC 2004/05, 2005/06 med Barcelona FC Avignon-demningen. Avignon-demningen er en demning med et vannkraftverk i Frankrike. Det ligger i elva Rhône. Installert kraftkapasitet er 178 MW. Selve damanlegget er 22 meter høyt, og er en barriære i elva med sluser. Beauchastel-demningen. Beauchastel-demningen er et vannkraftverk i Frankrike. Det ligger i elva Rhône. Installert kraftkapasitet er 198 MW. Selve damanlegget er 23 meter høyt, og er en barriære i elva med sluser. Caderousse-demningen. Caderousse-demningen er en demning med et vannkraftverk i Frankrike. Det ligger i elva Rhône. Installert kraftkapasitet er 156 MW. Selve damanlegget er 25 meter høyt, og er en barriære i elva med sluser. Châteauneuf-du-Rhône vannkraftverk. Chateauneuf-du-Rhone vannkraftverk med demningen "Montélimar" er et vannkraftverk i Frankrike. Det ligger i elva Rhône. Installert kraftkapasitet er 295 MW. Selve damanlegget er 26 meter høyt, og er en barriære i elva med sluser. Sablons vannkraftverk. Sablons vannkraftverk med demningen "Péage de Roussillon" er et vannkraftverk i Frankrike. Det ligger i elva Rhône. Installert kraftkapasitet er 160 MW. Selve damanlegget er 26 meter høyt, og er en barriære i elva med sluser. Gervans vannkraftverk. Gervans vannkraftverk med demningen "Saint-Vallier" er et vannkraftverk i departementet Drôme, Frankrike. Det ligger i elva Rhône. Installert kraftkapasitet er 120 MW. Selve damanlegget er 22 meter høyt, og er en barriære i elva med sluser. Beaucaire vannkraftverk. Beaucaire vannkraftverk med demningen "Vallabrègues" er et vannkraftverk i Frankrike. Det ligger i elva Rhône. Installert kraftkapasitet er 210 MW. Selve damanlegget er 26 meter høyt, og er en barriære i elva med sluser. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1932 – 500 meter damer. 500 meter hurtigløp på skøyter for damer var en demonstrasjonsøvelse under Vinter-OL 1932 som ble avholdt ettermiddagen mandag, 8. februar 1932. Ti skøyteløpere fra to nasjoner, USA (fem) og Canada (fem) deltok i øvelsen. Som alle de andre skøyteøvelsene under OL i 1932 ble det benyttet fellesstart, som var det vanligste formatet i Nord-Amerika på denne tiden. Rekorder. Dette var gjeldende verdens og olympiske rekorder (i sekunder) før Vinter-OL i 1932. "(*)" Rekorden ble satt på en høyfjellsbane (mere enn 1000 meter over havet) og på naturis. Dorothy Franey gikk 500 meter på 54,8 sekunder ved det nasjonale mesterskapet for damer i Oconomowoc i Waukesha County, Wisconsin, men i fellestart format. Under finalen her i de olympiske leker som demonstrasjonsgren gikk Jean Wilson på 58,0 sekunder, men også det i fellesstart-format. Første runde. De 3 første fra hvert heat kvalifiserte seg videre til finalen. Finland under OL. Finland deltok første gang under Sommer-OL 1908 i London, og har siden deltatt i samtlige sommer- og vinterleker. Finland har vært arrangør for OL en gang; Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Danmark under OL. Danmark er en av de 14 nasjonene som deltok under de første moderne lekene i 1986 i Athen, og har siden deltatt i alle sommerlekene unntatt Sommer-OL 1904. Danmark har dessuten deltatt i tolv vinterleker, inkludert samtlige siden 1988. Danmarks ene medalje fra vinterlekene kom i curling under Vinter-OL 1998 i Nagano. Storbritannia under OL. Storbritannia er en av de 14 nasjonene som deltok i de første moderne olympiske leker under Sommer-OL 1896 i Athen, og har siden deltatt i samtlige sommer- og vinterleker. Storbritannia er den eneste nasjonen som har vunnet minst én gullmedalje i alle sommerleker. Russland under OL. Russland har deltatt i de olympiske leker i flere forskjellige konstellasjoner. Tsar-Russland deltok i Sommer-OL 1900, Sommer-OL 1908 og Sommer-OL 1912. Etter den russiske revolusjonen i 1917 tok det lang tid før russiske utøvere igjen fikk delta. Under Sommer-OL 1952 deltok Sovjetunionen for første gang, og deltok senere i samtlige olympiske leker frem til Sommer-OL 1988 unntatt Sommer-OL 1984 i Los Angeles som de boikottet. Etter Sovjetunionens oppløsning deltok Russland som en del av Samveldet av uavhengige stater (SUS) under Sommer-OL 1992 og Vinter-OL 1992. Fra og med Vinter-OL 1994 deltok Russland igjen som selvstendig nasjon. Sovjetunionen arrangerte Sommer-OL 1980 i Moskva, og Russland skal arrangere Vinter-OL 2014 i Sotsji. Pueraria Mirifica. "Pueraria Mirifica", også kjent som กวาวเครือ Kwao Krua Kao (Må ikke forveksles med Kwao Krua Dang – Butea Superba), er en plante som vokser for det meste i nord og nordøst Thailand, samt delvis i Myanmar. Det er kun roten av planten som blir brukt som urte. Roten blir tørket og er for det meste brukt i pulverform, eller som serum. Pueraria Mirifica er ofte brukt i såpe og andre kosmetiske produkter. Sovjetunionen under OL. Sovjetunionen deltok i olympiske leker første gang under Sommer-OL 1952 i Helsingfors, og deltok siden i 18 sommer- og vinterleker. Sovjetunionen arrangerte Sommer-OL 1980 i Moskva, som ble boikottet av en rekke nasjoner med USA i spissen. Som hevn valgte Sovjetunionen og flere øst-europeiske nasjoner å boikotte Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Etter at Sovjetunionen ble oppløst deltok de fleste av de tidligere Sovjetrepublikkene som Samveldet av uavhengige stater (SUS) under Vinter-OL 1992 i Albertville og Sommer-OL 1992 i Barcelona, mens Estland, Latvia og Litauen deltok som selvstendige nasjoner. Fra og med Vinter-OL 1994 deltok alle de tidligere Sovjetrepublikkene som selvstendige nasjoner. Estelle Ekstrand. Estelle Ekstrand i 1928, Svenskt filmarkiv Estelle Romaine Ekstrand (født Estelle Romaine Manville 26. september 1904 i Pleasantville i New York i USA, død 28. mai 1984 i Uppsala i Sverige) var en amerikansk-svensk filantrop og grevinne Bernadotte av Wisborg fra 1928 til 1973. Ekstrand var datter av den amerikanske industrimannen Hiram Edward Manville og Henrietta Estelle Romaine og var fra 1928 gift med den svenske diplomaten grev Folke Bernadotte. Med Bernadotte fikk hun fire barn hvorav to døde i tidlig alder. Som enke etter at Bernadotte ble myrdet i Jerusalem i 1948 var hun president i speiderforbundet Sveriges Flickors Scoutförbund fra 1949 til 1957. Hun var dessuten aktiv innen Røde Kors og støttet FNs barnefond UNICEF samt miljøvern på internasjonalt nivå. Ekstrand støttet et aldershjem for kvinner i Stockholm samt var formann i Folke Bernadotte Stiftelsen for barn med cerebral parese. Fra 1973 til sin død var Ekstrand gift med Carl-Erik Ekstrand. Hun er gravlagt i urnelunden på Norra begravningsplatsen i Solna. Hennes fornavn Estelle har gjennom prinsesse Estelle blitt brukt igjen innen huset Bernadotte. Jon Birger Østby. Jon Birger Østby (født 1945) er en norsk museumsmann og sivilingeniør. Østby var direktør i det tidligere ABM-utvikling fra opprettelsen i 2003 til 2008. Röhsska museet. Röhsska museet för konsthantverk och design er et kunstmuseum i Göteborg, med samlinger av kunsthåndverk og design. Museet ble opprettet i 1916 på bakgrunn av donasjoner fra Wilhelm Röhss d.y. (1834–1900), og het tidligere "Röhsska konstslöjdmuseet". Museumsbygningen er tegnet av Carl Westman og ligger på Vasagatan, nær Högskolan för design och konsthantverk. Torsten og Wanja Söderbergs pris deles ut ved museet. Roque Sáenz Peña. Roque Sáenz Peña Lahitte (født 19. mars 1851, død 9. august 1914) var president i Argentina fra 12. oktober til 9. august, da han døde mens han innehadde embetet. Han var sønnen til den tidligere presidenten Luis Sáenz Peña. Han var ansvarlig for at den berømte Lov 8871 ble vedtatt, kjent som"Sáenz Peña-lov", som sterkt reformerte det argentinske valgsystemet med hemmelige valg, allmenn og obligatorisk stemmerett for menn. Dette endte effektivt valgfusket som det konservative argentinske oligarkiet hadde stått for, og banet vei for framveksten av Unión Cívica Radical ved de første frie valgene i landet. Avenida Roque Sáenz Peña i Buenos Aires er oppkalt etter ham. Han deltok i salpeterkrigen (1879–1883) som offiser i Perus arme, og var fengslet av Chile i seks måneder. Hans datter giftet seg med Carlos Saavedra Lamas. Daniela Schadt. Daniela Schadt (født 3. januar 1960 i Hanau) er en tysk journalist. Liv. Schadt tok videregående skole i 1978 ved Karl-Rehbein-Schule i sin hjemby og studerte deretter germanistikk, politikk og fransk litteratur i Frankfurt am Main. 1985 ble hun redaktør i Nürnberger Zeitung, hvor hun leder avdelingen for innenrikspolitikk. Personlig. Daniela Schadt er fra 2000 samboer med Tysklands forbundspresident Joachim Gauck. Wörthersee. Wörthersee er en fjellinnsjø i delstaten Kärnten i sørlige Østerrike. Det er delstatens største innsjø. På landsbasis er Wörthersee femte størst, men den er tredje størst av innsjøer som bare ligger i Østerrike. Geografi. Wörthersee er formet av isbreer under siste istid. Innsjøen ligger i alpene, og er omringet av koller og småfjell dekket av tett skog. De større fjellene er synlige fra innsjøen. Innsjøen har en framtredende blågrønn farge og har klart vann. Ytterpunktene i vest er Velden am Wörthersee og i øst Klagenfurt. Av disse er Klagenfurt den klart største byen. På nordsiden ligger også Pörtschach am Wörthersee og Krumpendorf am Wörthersee. Sørsiden er mindre tettbefolket med Maria Wörth som største tettsted. En av grunnene til at nordsiden er tett befolket kan være at Autobahn Süd går parallellt med nordsiden noen kilometer over strandkanten. Wörthersee er 20 kilometer lang, men strekker seg bare over 16 kilometer i luftlinje. Innsjøen er mellom 1 og 2 kilometer bred. Innsjøen er langstrakt retning øst-vest med tre bassenger. Det første bassenget går øst-nordøst fra Velden til omtrent Pörtschach, deretter går den øst-sørøst, til Maria Wörth, før den går nesten rett øst igjen til Klagenfurt. Det ligger to øyer i innsjøen, Schlangeninsel og Kapuzinerinsel. Maria Wörth var opprinnelig en øy, men er blitt en halvøy. Turisme. Fergetransport over Wörthersee. Wörthersee var opprinnelig sumpaktig og befolket av jordbrukere. Området ble først på 1800-tallet et turiststed for adelen da jernbanen fikk en endestasjon i området. Etter hvert ble det også et populært feriested for andre også. I det siste har imidlertid Wörthersees lokale foretak fokusert på høykvalitetsturisme med riding, golf og familieferier for å konkurrere med lavbudsjettsturismen. Wörthersees fiskeliv er stort sett sik og gjedde, så det er ingen større fisketurisme der. På tross av at Kärnten er en alperegion, er Wörthersee om sommeren den største turistatrraksjonen. Wörthersee har noen offentlige strender, men strandområdene er for det meste privateid. Prisene er blant de høyeste i Europa. På grunn av lite vind er sjøen ikke ideell for segling. Imidlertid er middlehavsklimaet lokkende for badeturister. Turistene er som oftest tyskere, østerrikere og nedelendere, og de kommer gjerne i juli og august, da temperaturen i vannet ligger på rundt 25 °C. Wörthersee brukes også til transport mellom turistbyene, og det er organisert fergetrafikk mellom de forskjellige byene.Kärntens beskjedne befolkning har gjort at de fleste byene har beholdt byggestil fra tidligere, og tettstedene har gjerne et pittoreskt inntrykk. Særlig er Maria Wörth trukket frem. Volkswagen og Audi har Europas største bilshow i den lille byen Reifnitz på sørsiden, ikke langt fra Maria Wörth. Blant andre arrangementer er bilfrie dager (slutten av april til begynnelsen av mai), ATP-tennisturnering i Pörtschach, Ironman-konkurranse og ultramaraton. Om vinteren er ofte området dekket av snø, og ettersom Kärntens skiturisme fortsatt er beskjeden, ligger som oftest området i dvale. Innsjøen er stort sett isfri, men omtrent hvert tiende år fryser den til, og tiltrekker mange skøytelystne. Francisco Lachowski. Francisco Lachowski (født 13. mai 1991 i Curitiba i Brasil) er en brasiliansk modell. Lachowski startet sin karriere i 2009 når han vant en modellkonkurranse i São Paulo, for dette ble han tildelt en kontrakt fra Ford Models. I 2009 gjorde han sine første runway show i Milan og Paris, gikk for designere som Gucci og Dior Homme. Lachowski er er den høyest rangerte brasilianske unge mannen på sekstende plass over 50 Topp mannlige modeller. Han har gått for en rekke show inkludert Versace, Dolce & Gabanna, dsquared2, Gucci, Roberto Cavalli, Mugler, Armani og mange flere. Lachowski har også vært på flere forsider av blader som Homme Essential, Carbon Copy, Made In Brazil og Chaos. Parallelt med dette har han dukket opp i high fashion lederartikler for GQ, V, Vogue og FHM. Lachowski har også vist seg å være populær i kampanjer for DKNY Jeans, Lacoste, Armani Exchange, Etro, Dior og D Squared. Butea superba. "Butea superba", også kjent som Kwao Krua Dang (Må ikke forveksles med Kwao Krua Kao – Pueraria Mirifica), er en plante som vokser for det meste i nord og nordøst Thailand, samt delvis i Myanmar. Over the Rainbow. «Over the Rainbow» (Ofte referert til som «Somewhere Over the Rainbow») er en klassisk amerikansk Oscar-vinnende ballade, skrevet av Harold Arlen (melodi) og E.Y. Harburg (tekst) til filmen, "Trollmannen fra Oz", hvor den ble fremført av Judy Garland i hennes hovedrolle som Dorothy Gale. Med tiden ble den Garlands signatursang. I filmen blir en del av sangen spilt av the MGM orchestra under rulletekstene på begynnelsen av filmen. Omtrent fem minutter inn i filmen fremfører Judy Garland «Over the Rainbow» etter forgjeves å ha forsøkt å få sin tante og onkel til å høre henne berette om en ubehagelig hendelse, som involverte hennes hund, "Toto", og den ekle ugifte kvinnen, Miss Gulch (Margaret Hamilton). Dorothys Aunt Em forteller at hun må finne seg et sted "«hvor du ikke vil komme opp i noe trøbbel»" og tilskynder Dorothy til å dra dit selv. Hun grubler overfor Toto: "«Et sted hvor det ikke finnes noe trøbbel. Tror du det finnes et slikt sted, Toto? Det må det gjøre. Det er ikke et sted du kan komme til med båt eller tog. Det er langt, langt unna. Bak månen, hinsides regnet»" og begynner å fremføre sangen. Selve den berømte sekvensen samt alle scenene fra Kansas ble regissert (skjønt ukreditert) av King Vidor. Innflytelse. Sangen er nummer én på "Songs of the Century"-listen, som er satt sammen av the Recording Industry Association of America og the National Endowment for the Arts. The American Film Institute rangerte også «Over the Rainbow» som den største filmsang noensinne på listen over "AFI's 100 Years...100 Songs". Den ble antatt (sammen med Irving Berlin's «White Christmas») av amerikanske tropper i Europa under den andre verdenskrig som et symbol på USA. Garland fremførte til og med sangen for amerikanske tropper som en del av en veldedighetsforestilling i 1943. I april 2005 utgav the United States Postal Service et minnefrimerke, som anerkjente tekstforfatter Yip Harburgs prestasjoner. Frimerket viser åpningsteksten til «Over the Rainbow». "Trollmannen fra Oz". Sangen ble i begynnelsen klippet bort fra filmen etter en forhåndsvisning i San Luis Obispo, fordi MGMs administrerende direktør Louis B. Mayer og produsent Mervyn LeRoy syntes at den "«gjorde filmen langsommere»" og at "«sangen høres ut som noe for Jeanette MacDonald og ikke noe for en liten pike å synge i en låve»". Utholdenheten til assisterende produsent, Arthur Freed, og Garlands sanglærer/mentor, Roger Edens, om å beholde sangen i filmen lønnet seg. En gjentagelse av sangen ble klippet bort etter at den ble filmet. Et ytterligere refreng skulle bli sunget av Dorothy, mens hun var innelåst i et rom i heksas slott og hjelpeløst ventet på døden, mens heksas timeglass rant ut. Selv om den visuelle delen av den gjentagelsen antageligvis er tapt, har soundtracket overlevd. Den ble tatt med i the Deluxe Edition av filmens soundtrack på to CD-plater, utgitt av Rhino Entertainment. I den ekstremt intense og fryktfylte fremførelsen gråter Dorothy sin vei gjennom sangen, ute av stand til å fullføre den og avslutter med et tårefylt "«Jeg er redd, Auntie Em – Jeg er redd!»" Denne frasen ble beholdt i filmen og ble umiddelbart etterfulgt av Aunt Ems raske tilsynekomst i heksas krystallkule, hvor hun snart erstattes av ansiktet til heksa, som gjør narr av og håner Dorothy før hun vender seg mot kameraet for å avgi en ubehagelig latter. Opprinnelige innspillinger med Garland. Judy Garland forhåndsinnspilte først sangen i MGMs lydstudio 7. oktober 1938 og brukte et arrangement av Murray Cutter. En studioinnspilling av sangen, ikke fra soundtracket, ble innspilt og utgitt på 78-plate av Decca Records i september 1939. I mars 1940 ble den samme innspillingen tatt med på Deccas "studio cast album" på fire 78-plater med tittelen, "The Wizard of Oz". Selv om dette ikke var den versjonen av sangen som var med i filmen fortsatte Decca å gjenutgi det såkalte "Cast Album" godt inn i 1960-årene etter at den ble gjenutgitt på 33 ⅓-LP. Garland fremførte alltid sangen uten å endre den og sang den eksakt slik hun gjorde i filmen ved å si at hun holdt seg tro mot rollefiguren Dorothy og til budskapet om å virkelig befinne seg et eller annet sted over regnbuen. Det var ikke før i 1956, da MGM utgav det ekte soundtrackalbumet fra filmen at sangens filmversjon ble gjort tilgjengelig for publikum. Utgivelsen av soundtracket i 1956 ble timet for å sammenfalle med filmens TV-premiere. Soundtrackversjonen har blitt gjenutgitt flere ganger i årenes løp, innbefattet i en "Deluxe Edition" fra Rhino Records i 1995. Teksten. Et innledende vers, som ikke ble anvendt i filmen, blir ofte brukt i teateroppsetninger av "Trollmannen fra Oz" og er med i noteboken med sanger fra filmen for piano. Det har også blitt anvendt i fremførelser med bl.a. Tony Bennett, Doris Day, Ella Fitzgerald, Frank Sinatra og Sarah Vaughan. Garland selv sang det innledende verset kun én gang, i en radiosendsing av "The Louella Parsons Show" i 1948. En andre bro blir også brukt av og til i teateroppsetninger. Den korte gjentagelsen, som ble klippet bort fra den endelige versjonen av filmen, anvender melodien til broen (eller «B»-seksjonen). Israel Kamakawiwo'oles versjon. Israel Kamakawiwoʻoles CD-album, "Facing Future" (Big Boy BBCD 5901), utgitt i 1993, inneholdt en ukulelemedley som bestod av «Over the Rainbow» og «What a Wonderful World». Medleyen ble også utgitt på CD-single. Etter bare to uker på den tyske singlelisten i 2010 hadde den allerede fått gullplate for 150,000 solgte eksemplarer. I februar 2011 ble den sertifisert til 2 x platina for å ha solgt i mer enn 600,000 eksemplarer. Den lå i tolv ikke-sammenhengende uker på førsteplassen og var den mest suksessfulle singlen i Tyskland i 2010. I USA ble sangen sertifisert til platina for 1,000,000 solgte nedlastinger. I Sveits ble sangen også sertifisert til platina for 30,000 solgte eksemplarer. Denne versjonen har blitt anvendt i flere TV-reklamer, filmer og TV-programmer, innbefattet "Finding Forrester", "Meet Joe Black", "50 First Dates", "Snakes on a Plane", "South Pacific", "Cold Case", "ER", "Life on Mars", "Horizon" og "Scrubs". Rolleinnehaverne i "Glee" gjorde en coverversjon av Kamakawiwoʻoles versjon i sesong én-finalen, "Journey". Den var med på CD-platen i EP-format, ' (Columbia 772878). Den lå som # 30 på den britiske singlelisten, som # 31 på den kanadiske Hot 100-listen og den irske singlelisten, som # 42 på den australske singlelisten og som # 43 på Billboard Hot 100-listen CD-platen lå som # 3 på den franske slutten av året-singlelisten i 2011, som # 16 på den sveitsiske slutten av året-singlelisten i 2011 og som # 37 på den tyske slutten av året-singlelisten i 2011. Cliff Richard spilte inn sin egen versjon av medleyen. Den ble utgitt på CD-singlen Papillon 23 204173 i 2001. Medleyen var hentet fra CD-albumet "Wanted" (Papillon 5050003002025), som lå på den britiske listen. Eva Cassidys versjon. Eva Cassidy spilte inn en versjon. Den ble utgitt på Chuck Browns og Eva Cassidys CD-album "The Other Side" (Cbd. music cbd02263) i 1992. Etter Cassidys bortgang i 1996 ble sangen tatt med på hennes posthumt utgitte samle-CD-album, "Songbird" (Blix Street G2-10045). Det ble utgitt i 1998. «Over the Rainbow» ble utgitt CD-singlen Hot Hit 16 i Storbritannia i 2001 (B-siden var «Dark End of the Street»). Denne versjonen ble popularisert av BBC på BBC Radio 2 og i TV-showet, "Top of the Pops 2". Sistnevnte viste en videoinnspilling, hvor Cassidy fremfører sangen. Denne publisiteten hjalp til med å påskynde salget av samlealbumet,"Songbird", til en førsteplass på den britiske listen. Eva Cassidys unike fremførelse av «Over the Rainbow» ble valgt ut av BBC til dets CD-album, "Songs of the Century", i 1999. Cassidys fremførelse av «Over the Rainbow» på Blues Alley ble publisert for første gang i januar 2011 på hennes CD-album, "Simply Eva" (Blix Street G2-10099). Kylie Minogues versjon. Under hennes behandling for og rekonvalesens fra brystkreft ble en live-coverversjon med den australske plateartisten, Kylie Minogue, utgitt på single 25. desember 2005. Den var hennes første single som kun ble utgitt gjennom digitale midler. Sangens lyd var hentet direkte fra Minogues live-DVD, "Kylie Showgirl", filmet 6. mai 2005 på Earls Court Exhibition Centre. B-siden var «Santa Baby». Danielle Hopes versjon. En coverversjon med Danielle Hope, vinner av BBCs talentshow med "Trollmannen fra Oz"-tema, "Over the Rainbow" ble utgitt som digital nedlastning 23. mai 2010. Den ble også utgitt på CD-singlen Polydor 2743233 31. mai 2010. Ettersom sangen ble innspilt før en vinner ble utropt spilte også de nest beste, Lauren Samuels og Sophie Evans, inn versjoner av sangen. Disse to ble senere gjort tilgjengelig for nedlasting 6. june 2010. Alle tre finalistene medvirket på CD-singlens B-side: en "Wizard of Oz"-medley. Singlen var en veldedighetsplate og samlet inn midler til både the BBC Performing Arts Fund og Prostate UK. Norske versjoner. A.G., Alf Prøysen og Erik Hillestad har skrevet norske tekster. Deres norske titler er «Over Regnbuen». Prøysen laget teksten til Wenche Myhre i samband med Oslo Nye Teaters oppsetning av Trollmannen fra Oz. Anne Lande har oversatt Prøysens bokmålstekst til dialekt («Over regnbågån»). Associação Académica de Coimbra – OAF. Associação Académica de Coimbra – Organismo Autónomo de Futebol, også kjent som bare Académica de Coimbra, er en portugisisk fotballklubb fra byen Coimbra i distriktet med samme navn. Klubben ble grunnlagt i 1876 og lagets draktfarger er helsvarte, mens bortedraktene er helhvite. Académica de Coimbra spiller for øyeblikket i Primeira Liga, som er landets øverste divisjon, og spiller sine hjemmekamper på Estádio Cidade de Coimbra. Nåværende trener er den tidligere storspilleren Pedro Emanuel. Historie. Klubben ble grunnlagt i 1876 av studenter ved Universitetet i Coimbra og tok sin klubbfarge fra de helsvarte dressene som studentene bar ved universitetet. Laget bestod hovedsakelig av studenter frem til 1970-tallet, da fotballen i Portugal ble profesjonalisert, og det portugisiske samfunnet gjennomgikk flere endringer som følge av Nellikrevolusjonen. Klubben hadde til da vært tilnærmet fast i landets øverste divisjon, men besøkte deretter divisjonen under en rekke ganger. Deres største sportslige bragd var da klubben vant det nasjonale cupmesterskapet Taça de Portugal i 1939. Académica de Coimbra kom også på sølvplass i serien bak SL Benfica i 1967. Klubbens største europeiske bragd var da klubben kvalifiserte seg til kvartfinale i cupvinnercupen i 1970. Gil Vicente FC. Gil Vicente Futebol Clube er en portugisisk fotballklubb fra byen Barcelos i distriktet Braga. Klubben ble grunnlagt i 1924 og lagets draktfarger er helrøde med blå detaljer, mens bortedraktene er helblå. Gil Vicente spiller for øyeblikket i Primeira Liga, som er landets øverste divisjon, og spiller sine hjemmekamper på Estádio Cidade de Barcelos. Nåværende trener er den tidligere storspilleren Paulo Alves. Historie. Klubben ble grunnlagt i mai 1924 og ble oppkalt etter poeten Gil Vicente. Deres første sesong i landets øverste divisjon kom først i 1990, men har siden vekslet på å spille i Primeira Liga og Liga de Honra på nest øverste nivå. Fra 2004/2005-sesongen gikk laget fra å spille på "Estádio Adelino Ribeiro Novo" til å spille på deres nåværende stadion etter at Estádio Cidade de Barcelos stod ferdigbygd. Deres nye stadion har en kapasitet på omlag 12 000 tilskuere, og har vært brukt til offisielle kamper av det portugisiske U21-landslaget. Politikkåret 1914. Politikkåret 1914 er en oversikt over hendelser, valg, fødte og avdøde personer med tilknytning til politikk i 1914. Mile Nedelkoski. Mile Nedelkoski (født 1935 i Prilep) er en lyriker, dramatiker og prosaforfatter fra Makedonia. Han har blitt karakterisert som «blant dei mest nyskapande i makedonsk samtidslitteratur og kjend som ein djerv og original samfunnskritikar med brodd mot alle formar for totalitarianisme» Fredrik Paulsson. Thor Fredrik Paulsson (født 30. oktober 1985) er en norsk fotballspiller. Han spiller for Berg IL, der han frekventerer som venstreback. Han kom til klubben før 2007-sesongen fra Idd SK, etter å ha spilt seg inn på laget som venstreback der. Radovan Pavlovski. Radovan Pavlovski (født 1937 i Niš, Serbia) er en lyriker, essayist, reiseforfatter og forlegger fra Makedonia. Han har bodd i Zagreb, Beograd og Skopje, og er medlem av forfatterforeningene i alle tre landene. Han er en populær forfatter i flere land innen det tidligere Jugoslavia, og hans tekster er oversatt til flere språk. Katica Kulavkova. Katica Kulavkova (født 1951 i Veles) er en lyriker, essayist og litteraturviter fra Makedonia og professor ved Universitetet i Skopje. Hun er medlem av den makedonske vitenskapsakademiet, og av P.E.N. og er redaktør for e-tidsskriftet "Mirage". Hun har skrevet fagbøker, dikt, og redigert antologier og lesebøker. Diktene er oversatt til flere språk, og selv har hun oversatt prosa og lyrikk fra fransk til makedonsk. Tommy Madsen. Tommy Madsen (født 19. april 1985 i Halden) er en norsk fotballspiller. Han spiller vanligvis i midtforsvaret, og spiller i dag for Berg IL. Madsen begynte å spille for Kvik Halden, men gikk til Idd SK 20 år gammel. I 2007 signerte Madsen for Berg IL. Nikola Madzirov. Nikola Madzirov (født 1973 i Strumica) er en lyriker, essayist og oversetter fra Makedonia. Han debuterte i 1999 med en diktsamling som gav ham studentprisen som årets debutant. Hans tekster er oversatt til 18 språk. Han Huandi. Keiser Huán av Hàn (tradisjonell kinesisk: 漢桓帝; forenklet kinesisk: 汉桓帝; hanyu pinyin: "Hàn Huándì"; 132-168 AD), født Líu Zhì (劉志), posthumt navn Xiàohuán (孝桓), var den ellevte keiseren av det senere kinesiske Han-dynastiet, kjent som det senere Han eller Det østlige Han-dynasti, fra 146 til 168. Han var oldebarnet til keiser Han Zhangdi. Etter at keiser Han Zhidi hadde blitt forgiftet av den mektige embetsmannen Liang Ji, overtalte Liang Ji sin søster, regenten enkekeiserinne Liang Na, til å gjøre den fjorten år gamle Líu Zhì, markien av Liwu, som også var forlovet med deres søster, Liang Nüying, til keiser. Etter hvert som årene gikk ble keiseren fornærmet av Liang Jis aristokratiske og voldelige natur, så han bestemte seg for å eliminere Liang-klanen ved hjelp av evnukker. I 159 lyktes han i å fjerne Liang Ji, men dette førte bare til at evnukkene fikk større makt over alle regjeringens affærer. Korrupsjonen nådde et høydepunkt, og i 166 reiste studenter ved det keiserlige embetsmannsuniversitetet seg i protest mot regjeringa og oppfordret keiser Huán til å kvitte seg med alle de korrupte embetsmennene. Istedet for å høre på protestene beordret keiseren at alle de involverte studentene skulle arresteres. Keiser Huán har blitt regnet som en keiser som nok var smart men som manglet visdommen han trengte for å herske over riket, og hans regjeringstid bidro mye til Hàn-dynastiets fall. "Hou Hanshu" beretter om en romersk utsending (kanskje sendt av keiser Marcus Aurelius) som nådde den kinesiske hovedstaden Luoyang i 166 og ble mottatt av keiser Huán. Keiseren døde i 168, etter å ha regjert i 22 år, da 36 år gammel. Vitória SC. Vitória Sport Clube, også kjent som Vitória de Guimarães, er en portugisisk sportsklubb fra byen Guimarães i distriktet Braga som bedriver fotball, volleyball, basketball, svømming, vannpolo, bordtennis, friidrett og diverse kampsporter. Klubben ble grunnlagt i 1922 og lagets draktfarger er helhvite med svarte detaljer, mens bortedraktene er helsvarte med hvite detaljer. Fotballaget Vitória SC spiller for øyeblikket i Primeira Liga, som er landets øverste divisjon, og spiller sine hjemmekamper på Estádio D. Afonso Henriques. Nåværende trener er den tidligere storspilleren Rui Vitória. Historie. Klubben ble grunnlagt i 1922 og har tradisjonelt vært et cuplag både i nasjonal og europeisk fotballsammenheng. Klubben har vært bak de tre store klubbene (SL Benfica, FC Porto og Sporting Lisboa), men innehar til sammenligning den portugisiske rekorden i antall finaledeltagelser i den nasjonale cupen Taça de Portugal, til tross for at de aldri har vunnet turneringen. Deres beste nasjonale meritter var seier over FC Porto i den portugisiske supercupen Supertaça Cândido de Oliveira i 1988. Vitória SC har også deltatt i europeisk sammenheng flere ganger, blant annet i Messebycupen, Cupvinnercupen og UEFA-cupen (UEFA Europa League). Klubbens største bragd i Europacupspill var da laget kvalifiserte seg til kvartfinalen i 87 mot tyske Borussia Mönchengladbach. Hongnong Wang. Kongen av Hóngnóng (tradisjonell kinesisk: 弘農王; forenklet kinesisk: 弘农王; hanyu pinyin: "Hóngnóng Wáng"; 173 eller mer sannsynlig 176-190 AD), født Liú Biàn (劉辯), posthumt navn Prins Huái av Hóngnóng (弘農懷王), også kalt keiser Shào av Hàn (漢少帝; 汉少帝; "Hàn Shàodì"), var den trettende keiseren av det senere kinesiske Han-dynastiet, kjent som det senere Han eller Det østlige Han-dynasti, i en periode i 189, under den konfliktflyte perioden i overgangen mellom slutten av Hàn-dynastiet og de tre rikers tid. Han kom til makten etter Han Lingdis død og ble først avsatt og siden forgiftet av krigsherren Dong Zhuo. Lankwitz. Lankwitz er en ortsteil i Berlins bydel Steglitz-Zehlendorf. Historie. Lankwitz nevnes første gang i skriftlige kilder fra 1239. Johan I av Brandenburg og hans bror Otto III av Brandenburg sjenket stedet til Benediktinerklosteret St". Marien zu Spandau" som tilhørte Brandenburg bispedømme. Befolkningen i området besto da hovedsakelig av bønder. Lankwitz var en selvstendig kommune da den i 1920 ble innlemmet i Stor-Berlin. Etymologi. Navnet kommer av det gammelslaviske Lancovice (tysk: Lancowice), som uttales "Lokovitse" (tysk: Lokowizze), og betyr sted ved elvebredden (tysk: "Ort and der Uferaue"). Det henspeiler på elven Lanke som nå er kanalisert eller tatt opp i Teltowkanalen. En stein ved Charlottenstraße 64 i Lankwitz markerer elvens kilde. Geografi. Lankwits grenser i nord til Steglitz, i øst til Mariendorf, i sørøst til Marienfelde og i vest til Lichterfelde. Utdannelse. Freie Universität har en avdeling I Lankwitz (GEO CAMPUS) bl.a. med institutter for geografi og geologi. Personer. Komponisten Arvo Pärt er bosatt i Lankwitz. Ingeniøren og flypioneren Otto Lilienthal er gravlagt på en av stedets tre kirkegårder "Friedhof Lankwitz". Bygninger. Preussenstadion er hjemmearena for BFC Preussen. Siemensvillaen huser musikkarkiv for Deutsche Bibliothek. Álvaro Quirós. Álvaro Quirós (født 21. januar 1983 i Cádiz) er en spansk profesjonell golfspiller som spiller på Europatouren. Den første seieren etter at han ble profesjonell i 2004, kom på Challenge Tour i 2006. Etter endt sesong var han kvalifisert for Europatouren 2007. Den sesongen tyvstartet med Alfred Dunhill Championship i desember 2006, en turnering Quirós vant. Quirós er en av dem som slår lengst på Europatouren, og både 2007, 2008, 2009 og 2011 topppet han tourens statistikk for lengste utslag. Hans beste plassering på Europatourens pengeliste, er en sjetteplass i 2011. SC Beira-Mar. Sport Clube Beira-Mar er en portugisisk sportsklubb fra byen Aveiro i distriktet med samme navn som bedriver fotball, futsal, basketball og boksing. Klubben ble grunnlagt i 1922 og lagets draktfarger er gule med svarte detaljer, mens bortedraktene er helhvite med gule detaljer. Fotballaget SC Beira-Mar spiller for øyeblikket i Primeira Liga, som er landets øverste divisjon, og spiller sine hjemmekamper på Estádio Municipal de Aveiro. Nåværende trener er den tidligere storspilleren Rui Bento. Historie. SC Beira-Mar ble grunnlagt den 1. januar 1922 og rykket opp til Primeira Liga for første gang i 1961. Klubben var, med unntak av årene 1971 til 1974, en middelhavsfarer på nivå to utover 1980-tallet og 1990-tallet. I 1999 kom deres hittil største sportslige prestasjon da klubben spilte seg frem til finalen i det portugisiske cupmesterskapet Taça de Portugal, som klubben vant over SC Campomaiorense. Til tross for dette endte klubben på nedrykksplass i serien. Som følge av at de vant cupmesterskapet i 1999 ble klubben, som da spilte i Liga de Honra på nivå to, kvalifisert til 00, hvor de røk ut i første runde mot den nederlandske klubben Vitesse. Dette er klubbens foreløpige beste plassering i europeisk sammenheng. Pygméer (mytologi). Pygméer (gresk "pygmaioi") er et kortvokst fabelfolk i oldtidens mytologi og middelaldersk folketro. I greske myter er pygméer i stadig strid med tranene, noe som ofte blir framstilt i komisk gresk kunst. De greske pygmeenes dronning Gerana hadde påstått at hun var vakrere enn Hera som derfor omskapte Gerana til en trane. De gamle grekerne hadde ingen kjennskap til de folkegruppene i Sentral-Afrika og Sørøst-Asia som i dag blir kalt pygméer. Machilipatnam. Machilipatnam, tidligere kalt Masulipatnam og Bandar, er en by i delstaten Andhra Pradesh i India. Den ligger ved elva Krishnas utløp i Bengalbukta i distriktet Krishna. Machilipatnam hadde ved folketellingen i 2011 et innbyggertall på. Georg Ulrich Wasmuth. Georg Ulrich Wasmuth (født 19. mars 1788, død 16. oktober 1814) var en norsk offiser og Eidsvollmann fra Kristiansund. Han representerte Første Trondhjemske Infanteri-Regiment under Riksforsamlingen på Eidsvoll og sluttet seg til selvstendighetspartiet. Utpå høsten 1814 var han med i krigen mot Sverige. CD Feirense. Clube Desportivo Feirense er en portugisisk fotballklubb fra byen Santa Maria da Feira i distriktet Aveiro. Klubben ble grunnlagt i 1919 og lagets draktfarger er mørkeblå med hvit underdel, mens bortedraktene er hvite med mørkeblå underdel. CD Feirense spiller for øyeblikket i Liga de Honra, som er landets nest øverste divisjon, og spiller sine hjemmekamper på Estádio Marcolino de Castro. Nåværende trener er den tidligere storspilleren Quim Machado. Klubben har vunnet Segunda Divisão Portuguesa (datidens nivå to, tilsvarende dagens Liga de Honra) to ganger, i henholdsvis 1962 og 1977. Ellorahulene. Ellorahulene er et kulturminne bestående av 34 klostre og templer hugget inn i veggen av en basaltklippe beliggende 30 km fra byen Aurangabad i delstaten Maharashtra i India. Det ble bygget under Rashtrakuta-dynastiet og har bygninger reist mellom år 600 og 1000. Stedet har klostre og templer knyttet til både buddhismen, hinduismen og jainismen. Ellora ble i 1983 satt på UNESCOs verdensarvliste. Kim Sul-song. Kim Sul-song (født 30. desember 1974) er eneste datter av Nord-Koreas tidligere leder Kim Jong-il. Hun har angivelig vært aktiv innenfor flere nordkoreanske departementer og landets propaganda-apparatet. Omverdenen vet enda mindre om Kim Sul-song enn man gjør om hennes brødre. Det finnes ikke en gang noe offisielt bilde av henne. Nidelv bru. Nidelv bru er to bruer over Nidelva i Trondheim, de ligger umiddelbart ved siden av hverandre. "Nidelv jernbanebru" ble åpnet i 1881 da Meråkerbanen ble åpnet, og var opprinnelig ei vippebru. Den ble fornyet i 1972 og er idag utstyrt med gangbru langs nordre rand. "Nidelv veibru" går mellom Gryta på Brattøra og Nedre Elvehavn, den ble åpnet i 1976 og er del av, Nordre avlastningsvei. Bruene er en klaffebruer, seilingsbredden er 24 m. Begge bruene blir styrt fra kontrolltårnet på jernbanebrua, også Pirbrua blir styrt fra dette tårnet, Jernbaneverket står for driften. Charminar. Charminar er en moske i byen Hyderabad i India. De fire karakteristiske minaretene har gitt moskeen dens navn på urdu, på norsk betyr navnet «fire tårn». Minaretene står i hvert hjørne av fire porter. Charminar ble reist i 1591 i Golconda-sultanatets tid. Anthony Downs. Anthony Downs (født 21. november 1930 i Evanston, Illinois) er en lærd i offentlig politikk og forvaltning, og siden 1977 er han Senior Fellow ved Brookings Institution i Washington DC. I sitt banebrytende arbeid An Economic Theory of Democracy (1957), introduserte Downs en venstre-høyre akse til økonomisk teori. På "venstre" plasserte han kommunistiske partier, som ønsker en helt topp planøkonomi, mens derimot til høyre var det mer de liberale, som krever en helt deregulert økonomi. Downs liv. Downs studerte økonomi og politisk vitenskap ved Carleton College i Northfield, Minnesota og ble uteksaminert i 1956 fra Stanford University. Han arbeidet deretter vekslet Professor ved University of Chicago, en analytiker ved RAND Corporation og president i Real Estate Research Corporation. Hans forskning fokuserer på demokrati og demografisk endring, men også andre ting kan inkluderes innenfor dette spekteret. Europe écologie–Les verts. Europe écologie–Les verts (EELV, «Økologisk Europa–De Grønne») er et grønt parti i Frankrike. Partiet ble grunnlagt 13. november 2010 gjennom sammenslåingen av Les Verts, grunnlagt i 1984, og Europe Écologie, et valgforbund av uavhengige politikere opprettet til Europaparlamentsvalget i Frankrike 2009. Ved etableringen hadde partiet medlemmer. Partiet er medlem av Det europeiske grønne partiet og Global Greens. Til presidentvalget i 2012 stilte partiet med Eva Joly som kandidat. Joly fikk 2,31 prosent oppslutning i første valgrunde 22. april. Hun havnet med det på en sjetteplass. Ramappa-tempelet. Ramappa-tempelet eller Ramalingeswara-tempelet er et hinduistisk tempel i Warangal-distriktet i delstaten Andhra Pradesh i India. Det stammer fra 1200-tallet. Tempelet har Shiva som viktigste guddom. Huelva. Parken med palmetrær, "Parque de las palmeras" Nuevo Colombino Stadium i Huelva Huelva er en hovedstad i provinsen Huelva i den selvstyrte regionen Andalucía i sørvestlige Spania. Den er lokalisert langs Cadizbukta ved sammenløpet av elvene Odiel og Tinto, tett ved grensen til nabolandet Portugal. I henhold til folketelling i 2010 hadde byen en befolkning på 149 410 innbyggere. Området for byen har vært bebodd siden 3000 f.Kr. Byen er hjemsted for Spanias eldste fotballklubb, Recreativo de Huelva. Lokalisering og historie. Huelva er en maritim by som ligger mellom elvene Anas (dagens Guadiana) og Baetis (dagens Guadalquivir), og er anbrakt ved elvemunning av elven Luxia (dagens Odiel), og ved vegen fra munningen av Anas til Augusta Emerita (dagens Mérida). Byen ble lagt inn under den romerske provinsen Hispania Baetica. Araberne erobret byen under den muslimske invasjonen. De kalt den for "Walbah" og styrte den i tiden 712-1250. Byen fikk store skader under det kraftige Jordskjelvet i Lisboa i 1755. Det er fortsatt en del levninger fra romersk tid. Byen hadde et myntverksted, og mange mynter har blitt funnet som bærer navnet på byen som Onuba. Dagens beboere kaller seg selv for "Onubenses" på spansk. Den nærliggende "Huelva lay Herculis Insula", nevnt av Strabon, kalt for Ἡράκλεια av Stephanos fra Bysants, er i dag Isla Saltés. Gruver langs fjellsiden sender kopper og pyritt til havnen for eksport. Fra rundt 1873 har det viktigste selskapet i området vært Rio Tinto Group, et britisk gruveselskap. Under den andre verdenskrig var byen en ormebol av spionaktivitet utført av medlemmer fra de store britiske og tyske samfunnene. Tysk aktivitet sentrerte seg om rapporteringen av britisk sjøfart som gikk inn og ut i Atlanterhavet. Mest berømt var at byen var lokaliseringen hvor Operasjon Mincemeat «Operasjon Kjøttdeig») sørget for at en mengde falsk informasjon bli vasket i land og overtatt av tyskerne. Det var et britisk narrespill for å lede aksemaktenes oppmerksomhet bort fra Sicilia som et første steg på et felttog i Italia. Den ble gjennomført ved å gi tyskerne tilgang til «topphemmelige dokumenter», plantet på et lik som drev i land ved Huelva. Legemet til Glyndwr Michael, den fiktive «Major William Martin, Royal Marines», er gravlagt i San Marco-seksjonen i kirkegården Nuestra Senora under en gravstein som forteller at «William Martin, født 29. mars 1907, død 24. april 1943, elsket sønn av John Glyndwyr og den avdøde Antonia Martin fra Cardiff, Wales, DULCE ET DECORUM EST PRO PATRIA MORI, R.I.P.»" Det britiske Samveldets krigsgravkommisjon la i januar 1998 til en inskripsjon på gravsteinen som forteller at «Glyndwr Michael tjenestegjorde som major William Martin». Den 11. oktober 2005 gjorde orkanen Vince landkjenning i Huelva som en tropisk depresjon. Dagens Huelva. Den lokale fotballklubben, Recreativo de Huelva, er den eldste i Spania. Den ble opprettet av gruvearbeidere fra det britiske selskapet Rio Tinto Group i 1889. Havnen. Havnen i Huelva er inndelt i to seksjoner: den indre havnen i byen og den ytre havnen, som også er hovedhavnen. Den indre (en av kaiene) ble konstruert i 1972, den østlige kaianlegget, og som erstattet havneanlegg av dårlig kvalitet fra mellom 1900 og 1910. For øyeblikket er kaien benyttet for mindre trafikk, inkludert turistbåter. Ytre havn med seks kaianlegg ble bygget i 1965 og ligger sør for elven Tinto. Demografi. Huelva hadde en befolkning på 149 410 i 2010. Byen erfarte en befolkningseksplosjon på 1800-tallet grunnet utnyttelsen av mineralressursene i området og enda en ved byggingen av Polo de Desarrollo på 1960-tallet. Byen hadde kun 5 377 innbyggere i 1787, noe som steg til kun 8 519 ved 1857. Fra 1887 fikk byen en rask vekst som nådde 21 539 innbyggere i 1900 og 56 427 førti år senere. Ved 1970 hadde dette tallet steget til 96 689. Ytterligere rask ekspansjon skjedde og antallet innbyggere hadde nådd 141 479 ved 1991. I de siste ti årene har innvandring fra både utlandet og fra omliggende områder ført til fortsatt vekst i byens befolkning. I 2007 nådde byen 145 000 mens metropolittområdet hadde berørt 232 000, innbefattet de omliggende områdene Aljaraque, Moguer, San Juan del Puerto, Punta Umbría, Gibraleón og Palos de la Frontera. Folketellingen av 2006 merket seg en utenlandsk befolkning på bortimot 5 000 mennesker i de urbane områdene, de fleste av disse var av marokkansk opprinnelse. Kunstnrere. De mest framtredende kunstnerne i Huelva har vært blant annet poeten og vinneren av Nobelprisen i litteratur, Juan Ramón Jiménez, skulptøren Antonio León Ortega, forfatteren Nicolas Tenorio Cerero og maleren Daniel Vázquez Díaz. Andre framstående kunstnere i Huelva er maleren José Caballero, Pedro Gómez y Gómez, Antonio Brunt, Mateo Orduña Castellano, Pablo Martínez Coto, Manuel Moreno Díaz, Juan Manuel Seisdedos Romero, Francisco Doménech, Esperanza Abot, José María Labrador, Sebastián García Vázquez, Pilar Barroso, Juan Carlos Castro Crespo, Lola Martín, Antonio Gómez Feu, Rafael Aguilera og Florencio Aguilera Correa. Miguel Biez, kalt for "el Litri" er kanskje byens mest kjente kunstner; han ble drept i en tyrefekting i 1929. Statue av brødrene Pinzón i Palos de la Frontera, Huelva a> ved kai i "Muelle de Carabelas" i Palos de la Frontera, Huelva Christofer Columbus. Blant byens attraksjoner i denne provinsen er steder knyttet til oppdageren Christofer Columbus. Disse finnes i selve byen, Moguer, Palos de la Frontera, og klosteret La Rábida. Klosteret var hvor Columbus søkte støtte hos fransikanermunkene for å fremme hans sjøreise. De introduserte ham til rike lokale sjøfolk som blant annet brødrene Pinzon og til sist arrangerte et møte i Sevilla med kongeparet Ferdinand og Isabella. CS Marítimo. Club Sport Marítimo er en portugisisk fotballklubb fra byen Funchal i distriktet Madeira. Klubben ble grunnlagt i 1910 og lagets draktfarger er grønne med røde vertikale striper og hvit underdel, mens bortedraktene er hvite med grønn underdel. CS Marítimo spiller for øyeblikket i Primeira Liga, som er landets øverste divisjon, og spiller sine hjemmekamper på Estádio Marcolino de Castro. Nåværende trener er Pedro Martins. Klubben ble grunnlagt i september 1910 under navnet "Club Português de Sport Marítimo" og tok klubbfargene etter Portugals flagg for å skille de fra deres lokale rivaler Club Sports da Madeira. Navnet "Marítimo" kommer av at spillerne i klubbens oppstart arbeidet ved havnen i Funchal. CS Marítimo har vunnet det nasjonale cupmesterskapet Taça de Portugal én gang i 1925/1926. Klubben har også vunnet Segunda Divisão Portuguesa (datidens nivå to, tilsvarende dagens Liga de Honra) to ganger, i henholdsvis 1976/1977 og 1981/1982. I europeisk sammenheng har klubben deltatt i UEFA-cupen ved syv anledninger; 1994, 1995, 1999, 2002, 2004, 2009 og 2011. Fuyun. Fuyun (kinesisk: 富蕴; pinyin: "Fùyùn Xiàn", uigursk: خْكتْكاَي ناھىيىسى, "Koktokay Nahiyisi") er et fylke i byprefekturet Altay i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i en 1999. I 1931 ble området rammet av et stort jordskjelv, Fuyun-jordskjelvet ("Fuyun dizhen"). Eksterne lenker. Fuyun Liste over Guyanas presidenter. Dette er en liste over Guyanas presidenter. Eksterne lenker. Guyana Anding (Beijing). Anding (kinesisk: 安定, pinyin: "Āndìng") er et subdistrikt i Beijing i Folkerepublikken Kina. Liste over kriger De forente arabiske emirater har deltatt i. Denne listen er laget for å vise hvilke kriger Emiratene har vært delaktig i. De forente arabiske emirater Jag tror på sommaren. «Jag tror på sommaren» er en svensk sang, skrevet av Stig Olin. Den ble spilt inn av Mats Olin og utgitt på singlen Polar POS 1028 i 1967. B-siden var «Gossen med gyllene äpplet». Mats Olins versjon var en hit på Svensktoppen i tolv uker i perioden 21. mai-6. august 1967. Sangen ble skrevet til siste sending i høstsesongen av "Frukostklubben" 21. desember 1966 på oppdrag av produsent Bertil Perrolf. Stig Olin fremførte den i programmet sammen med hustruen, Britta Holmberg, samt barna Mats og Lena. Mats fremførte den i "Hylands hörna" i 1967. Kirsti, Oddvar og Arne m/Alf Blyverkets orkester spilte også inn sangen. Den ble utgitt på singlen Triola TN 472. A-siden var «Hver lørdag en fest». Norske versjoner. "Basse Fant" og Bente Aaseth har skrevet norske tekster. De bærer tittelen «Jeg tror på sommeren». Omloop Het Nieuwsblad 2012. Omloop Het Nieuwsblad 2012 var den 67. utgaven av sykkelrittet Omloop Het Nieuwsblad. Rittet ble arrangert lørdag 25. februar 2012. Sep Vanmarcke vant spurten mot Tom Boonen og Juan Antonio Flecha. Sistnevnte tok sin femte pallplass i rittet på seks år. Bian Zhongyun. Bian Zhongyun (kinesisk: 卞仲耘, født i 1916 i Wuwei i provinsen Anhui i Kina, drept i 1966 i Beijing) var lærer ved Den eksperimentelle høyskole knyttet til Beijings læreruniversitet i Beijing i Folkerepublikken Kina. Hun ble første dødsoffer for kulturrevolusjonen da hun ble slått til døde av sine egne studenter med trestokker med spiker på i august 1966. Hun var partileder ved skolen, men ble likevel anklaget for å være en «kontrarevolusjonær revisjonist» av rødegardistene. En dokumentarfilm om henne ("Wo sui siqu", 我虽死去) ble lansert i 2006, men ble forbudt vist i Kina. Desmond Hoyte. Hugh Desmond Hoyte (født 9. mars 1929 i Georgetown, Britisk Guiana, død 22. desember 2002 i Georgetown, Guyana) var en guyansk politiker. Han var Guyanas statsminister 1984–1985 og deretter landets president fra 6. august 1985 til 6. oktober 1992. Hoyte ble innvalgt i Guyanas parlament i 1968 som kandidat for People's Democratic Congress. Han hadde flere ulike ministerposter under sin politiske karriere og etterfulgte Ptolemy Reid som statsminister i 1983. Guyanas president Forbes Burnham døde i 1985 i embetet og ble etterfulgt av Hoyte. Tre måneder seinere omkom Hoytes to døtre i en bilulykke. Hoyte tapte presidentvalget for Cheddi Jagan i 1992. Han var presidentkandidat på nytt 1996 og 2001; han kom på andre plass begge gangene. Liste over Elfenbenskystens statsoverhoder. Dette er en liste over Elfenbenskystens statsoverhoder. Liste over presidenter i Elfenbenskysten (Côte d'Ivoire). Elfenbenskystens statsoverhodet, Liste over Amerikansk Samoa under OL. Amerikansk Samoa deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1988 i Seoul, og har siden deltatt i samtlige sommerleker. De deltok for første og hittil eneste gang i vinterlekene under Vinter-OL 1994 på Lillehammer. Amerikansk Samoa har ikke vunnet noen medaljer. Andorra under OL. Andorra deltok i olympiske leker første gang under Vinter-OL 1976, og har deltatt i samtlige vinter- og sommerleker siden. Andorra har aldri vunnet noen medaljer. Hans Sebald Beham. Hans Sebald Beham (født 1500 i Nürnberg, død 22. november 1555 i Frankfurt am Main) var en tysk maler, grafiker og tegner. Antigua og Barbuda under OL. Antigua og Barbuda deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1976 i Montréal. De har deltatt under samtlige sommerleker siden, unntatt Sommer-OL 1980 i Moskva som de boikottet. De har foreløpig ikke deltatt i noen vinterleker. Antigua og Barbuda har aldri vunnet noen medaljer. Statskontoret (Sverige). Statskontoret er et svensk statlig forvaltningsorgan som sorterer under Finansdepartementet og har til oppgave å på regjeringens oppdrag bistå med utregninger og oppfølgning av statlig og statlig finansiert virksomhet samt overgripende spørsmål om den offentlige forvaltningens funksjon og utvikling. I arbeidet inngår å analysere virksomheter og myndigheter fra et effektivitetsperspektiv, evaluere effekter av statlige tiltak samt gi underlag for utprøving og utvikling. Utrednings- og utregningsoppgavene gjennomføres på oppdrag av regjeringen og etter avtale med Regeringskansliet. Fra og med 2008 har Statskontoret regjeringens oppdrag å svare for løpende oppfølgning av det kommunale utjevningssystemet, blant annet gjennom å ta frem metoder for å følge utjevningen. Statskontoret skal også gjennomføre analyser og gi forslag på justering av den eksisterende modellen. Argentina under OL. Argentina deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1900 i Paris. De debuterte i vinterlekene under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Statskontoret (Finland). Statskontoret (svensk) eller Valtiokonttori (finsk) er et statlig forvaltningsorgan i Finland med 550 ansatte. Statskontoret produserer konserntjenester for staten innen økonomiforvaltning, personaladministrasjon og IT, og forvalter statens tilganger, lån, bokføring og ulykkesforsikringer. Statskontoret bevilger også erstatning for militær- og kriminalitetsskader og forvalter statlig sikkerhet for boliglån og rentestøtte. Statskontoret har ansvar for de statlige embedsverkenes og forvaltningsorganenes lovfestede arbeidspensjons-, ulykkes- og skadeforsikringer samt arbeidsgivertjenester i forbindelse med forsikringer og støtter virksomhet som fremmer personalets arbeidsforhold. Statskontoret har sitt hovedkontor i Helsingfors og filialer i Tavastehus og Villmanstrand. Viola Davis. Viola Davis (født 11. august 1965) er en amerikansk skuespiller. Davis startet karrieren sin som teaterskuespiller, og ble i 2001 belønnet med både en Tony Award og en Drama Desk Award for sin rolle i teaterstykket «King Hedley II» av August Wilson. Hun har senere vunnet en Tony Award og to Drama Desk Award for andre stykker. Hun har også hatt roller i TV-serier og i filmer. For sin rolle i "Doubt" (2008) ble hun nominert for en Oscar for beste kvinnelige birolle. Hun ble nominert til Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for sin rolle i "Barnepiken" (2011). Armenia under OL. Armenia deltok første gang i olympiske leker under Vinter-OL 1994 på Lillehammer. Tidligere har armenske utøvere deltatt som en del av Sovjetunionen, og i 1992 som en del av SUS. Armenia har deltatt som selvstendig nasjon i samtlige olympiske leker fra og med 1994. Braathens SAFE Flight 139. Braathens SAFEs "Harald Gille" LN-SUG Braathens SAFE Flight 139 var en flykapring som fant sted i Norge den 21. juni 1985. Hendelsen skjedde ombord på en Boeing 737-205 tilhørende Braathens SAFE som var på en planlagt tur fra Trondheim lufthavn, Værnes til Oslo lufthavn, Fornebu. Flykapreren var Stein Arvid Huseby, som var full under det meste av hendelsen. Det var den første flykapringen som skjedde i Norge. Kapringen resulterte ikke i noen dødsfall eller skader. Huseby ble dømt til tre års fengsel og fem års sikring. Huseby var bevæpnet med en luftpistol som han benyttet til å true kabinpersonalet og instruerte kapteinen til å fortsette til den planlagte destinasjonen, Fornebu. Han påstod (uriktig) at han hadde plassert eksplosiver ombord. Hans krav var å gjøre en politisk uttalelse og snakke med statsminister Kåre Willoch og justisminister Mona Røkke. Flymaskinen landet klokken 15:30 på Fornebu og ble omringet av politiet. Etter en time slapp Huseby fri 70 gisler mot at flymaskinen ble flyttet nærmere terminalbygningen. 30 minutter senere slapp Huseby fri de resterende passasjerene. Han drakk i løpet av hele hendelsen og klokken 17:30, etter at han hadde konsumert flyets hele beholdning av øl, overga han våpenet i bytte mot mer øl. Flyet ble øyeblikkelig stormet og Huseby ble arrestert. Kapring. Kapringen skjedde ombord på Braathens SAFE Flight 139 på vei fra Trondheim lufthavn, Værnes til Oslo lufthavn, Fornebu. Flymaskinen var en Boeing 737-205, ved navn "Harald Gille" (oppkalt etter kong Harald IV Magnusson Gille) med registrering LN-SUG. Dagen før kapringen ble Huseby uteksaminert fra videregående skole hvor han studerte helse og sosialarbeid. Den kvelden kjøpte han en luftpistol i Trondheim. Våpenet var i hans håndbagasje når han gikk ombord i flyet på Trondheim lufthavn, Værnes, hvor det ikke var noen sikkerhetskontroll på den tiden. Han valgte et sete bak i flymaskinen. Mens de var i luften viste kapreren luftpistolen til en flyvertinne og ba henne informere kapteinen at han ønsket kontroll over flymaskinen, men at alt annet skulle fortsette som planlangt. Flyvertinnen og senere kapreren benyttet intercom for å kommunisere med piloten. Politiet ble informert om hendelsen via trafikkontrollen 15:05. Flyet landet på Fornebu klokken 15:30, 15 minutter etter planen. Flyet parkerte på en plass 700 meter fra terminalen. Det ble øyeblikkelig omringet av politiets beredskapstropp, samt tjenestemenn fra Asker og Bærum politidistrikt. To spesialtrente polititjenestemenn ble plassert i kontrolltårnet, hvor de forhandlet med Huseby. Fornebu ble stengt, og all trafikk ble omdirigert til Gardermoen. Passasjerene ble ikke informert om hendelsen før flymaskinen var omringet av politiet. Kapreren informerte passasjerene og besetningen feilaktig at han hadde plassert eksplosiver på toalettene, men at ingen ville bli skadet hvis de samarbeidet. Huseby var kledd i en dress med solbriller. Passasjerene ombord beskrev hans fremtoning som rolig.. Under hele hendelsen ba Huseby gjentatte ganger om øl, som han drakk. Husebys krav var å få snakke med statsminister Kåre Willoch og justisminister Mona Røkke, begge fra Høyre. Han ønsket også å holde en pressekonferanse på Fornebu. Huseby var utilfreds med den behandling han hadde fått etter at han forlot fengselet. Han krevde å få garantier for bedre behandling og økonomisk sikkerhet fra myndighetene. Politiet forhandlet med Huseby med hjelp av en psykolog. En time etter landingen ble 70 passasjerer sluppet ut av flyet. Den første gruppen var passasjerer som hadde påstått å ha overganger til andre flyvninger. I bytte ble flymaskinen flyttet nærmere terminalbygningen hvor de ble forhørt av politiet. De resterende passasjerene ble sluppet ut 30 minutter senere. Kun fem besetningsmedlemmer ble igjen. En venn av Huseby assisterte politiet i forhandlingene. Klokken 18:30 var flyet tomt for øl og Huseby gikk med på å kaste våpnet ut av et vindu i bytte mot mer øl. Dette ble levert av en politimann i sivil. Flymaskinen ble deretter øyeblikkelig stormet av beredskapstroppen som arresterte Huseby. Ingen ble skadet under flykapringen. Etterspill. Stein Arvid Huseby, opprinnelig fra Karmøy, var den gang 24 år gammel. Han var akkurat uteksaminert fra en kristen videregående skole i Trondheim. Han hadde tidligere blitt dømt fem ganger for voldelige lovbrudd, inkludert væpnet ran av en drosje og for å ha truet en lensmann med hagle. Han ble slått og mishandlet av sin far, og startet å drikke som 13.-åring. Han mistet jobben som sjømann på grunn av fylla, og ble lagt inn på en psykiatrisk institusjon i 1980, i en alder av 19. I 1983 begynte han på en kristen skole og klarte å holde seg borte fra alkohol i to år, men startet opp igjen like før hendelsen. Han uttalte at han var redd for å miste sine venner på grunn av alkoholmissbruket. I løpet av rettssaken uttalte Huseby at han ønsket hjelp fra samfunnet og oppmerksomhet rundt sin sak. Han uttalte dog at han angret på at han gjorde dette ved å utføre en flykapring. Han uttalte at alt han ønsket å gjøre var å sende en melding til justisministeren og statsministeren om at han trengte hjelp og at han ikke hadde som mål at passasjerene skulle finne ut om sine trusler. Huseby sa at flykapringen var en spontan handling og at han planla å utføre et væpnet ran og ta gisler på Hotel Scandinavia i Oslo. Hans forsvarsadvokat argumenterte at Huseby ikke utførte en flykapring i lovens forstand, men hadde i stedet tatt gisler, som ville resultere i en lavere straffeutmåling. De rettsoppnevnte psykologene uttalte at Huseby hadde hatt en vanskelig oppvekst og at han hadde blitt definert som alkoholiker i en alder av 17 år. De betraktet ham for å ha veldig underutviklede evner til å ta rasjonelle beslutninger og svak psykisk helse. De uttalte også at han utførte kriminelle handlinger for å identifisere seg selv på grunn av sit dårlige selvbilde. Den 29. mai 1986 ble Huseby funnet skyldig i flykapring i Eidsivating lagmannsrett. Han ble dømt til tre års fengsel og fem års sikring. Liste over elver i Sør-Trøndelag. Dette er ei liste over elver i Sør-Trøndelag fylke. Elver og vassdrag i Sør-Trøndelag. Sør-Trøndelags største elver, Orkla, Gaula og Nidelva, munner alle ut i Trondheimsfjorden bare noen få titalls kilometer fra hverandre. To andre store elver er Glåma, som renner inn i Hedmark, og Driva, som renner vestover til Møre og Romsdal. Lengst vest i fylket, på Fosenhalvøya og til fjordene langs Trondheimsleia, ligger en rekke små og mellomstore elver. Liste over elver. a>, Sør-Trøndelags mest kjente og mest fotograferte elv. Hver linje inneholder elvas navn og hvor den munner ut. Sideelver er innrykket i forhold til hovedelva. Sideelver er listet i den rekkefølge de munner ut i hovedelva, regnet fra munningen til kilden. Lista er begrenset til elver med nedbørfelt over 20 km² eller middelvannføring over. For bedre oversikt er lista delt opp i to distriktsvise avsnitt: «Uttrøndelag» og «Fosen», samt et eget avsnitt for elver som renner ut fra Sør-Trøndelag og inn i andre fylker eller til Sverige. Større vassdrag er skilt ut i egne avsnitt. Lista omfatter "kun" elver som helt eller delvis ligger i Sør-Trøndelag. Elver som renner ut fra Sør-Trøndelag. Driva → se "eget avsnitt" Glåma → se "eget avsnitt" Eksterne lenker. Sør-Trøndelag Comandante Ferraz (forskningsstasjon). thumb thumb Comandante Ferraz (portugisisk: "Estação Antártica Comandante Ferraz") er en brasiliansk forskningsstasjon i Antarktis, beliggende i Admiralty Bay på King George Island i øygruppen Sør-Shetlandsøyene. Stasjonen ble etablert av brasilianerne i 1984, på det sted der den nedlagte britiske "Base G" hadde ligget. Den 25. februar 2012 brøt det ut en eksplosjonsartet brann i et maskinrom som helt ødela forskningsstasjonen. Nesten 60 personer befant seg da på basen, og to omkom. Vitenskapsåret 2005. Vitenskapsåret 2005 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 2005. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1932 – 1000 meter damer. 1 000 meter hurtigløp på skøyter for damer var en demonstrasjonsøvelse under Vinter-OL 1932 som ble avholdt ettermiddagen tirsdag, 9. februar 1932. Ti skøyteløpere fra to nasjoner, USA (fem) og Canada (fem) deltok i øvelsen. Som alle de andre skøyteøvelsene under OL i 1932 ble det benyttet fellesstart, som var det vanligste formatet i Nord-Amerika på denne tiden. Rekorder. Dette var gjeldende verdens og olympiske rekorder (i sekunder) før Vinter-OL i 1932. "(*)" Rekorden ble satt på en høyfjellsbane (mere enn 1000 meter over havet) og på naturis. I det første heatet i første runde i denne demonstrasjonsgren-øvelsen under disse olympiske lekene gikk Lela Brooks-Potter på 2.01,2 minutter, men også det i fellesstart-format. Første runde. De 3 første fra hvert heat kvalifiserte seg videre til finalen. Den assyriske demokratiske organisasjon. Organisasjonens logo, med inspirasjon fra det assyriske flagget. Den assyriske demokratiske organisasjon (Gammelsyrisk:ܡܛܟܣܬܐ ܐܬܘܪܝܬܐ ܕܝܡܩܪܛܝܬܐ; arabisk: المنظمة الديمقراطية الآشورية), også kjent som "Mtakasto" eller forkortet "ADO", er en pro-demokratisk organisasjon som ble grunnlagt i Syria i 1957. Organisasjonen er den største assyriske politiske organisasjonen i Syria og Europa, og er blitt forbudt i Syria av syriske myndigheter. ADO ble etablert som en nasjonal, politisk og demokratisk bevegelse med hovedmål å ivareta det assyriske folkets eksistens og realisere folkets nasjonale håp i dets historiske hjemland. Aruba under OL. Aruba deltok i olympiske leker første gang under Sommer-OL 1988 i Seoul og har deltatt i samtlige sommerleker siden. De har aldri deltatt i vinterlekene. Aruba har aldri vunnet noen medalje. Fra 1952 til 1984 deltok utøvere fra Aruba som en del av De nederlandske Antillene før de ble en egen autonom enhetsstat innen Kongeriket Nederlandene i 1986. Aserbajdsjan under OL. Aserbajdsjan deltok i olympiske leker første gang under Sommer-OL 1996 i Atlanta og har deltatt i samtlige sommer- og vinterleker siden. Utøvere fra Aserbajdsjan har tidligere deltatt som en del av Russland (1900–1912), Sovjetunionen (1952–1988) og SUS (1992). Australia under OL. Australia er en av de 14 nasjonene som deltok i de første moderne olympiske leker under Sommer-OL 1896 i Athen, og har siden deltatt i samtlige sommerleker. Australia deltok i vinterlekene første gang under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen og har deltatt i samtlige vinterleker fra og med Vinter-OL 1952 i Oslo. Australia deltok under Sommer-OL 1908 og Sommer-OL 1912 sammen med New Zealand som Australasia. Australia har vært arrangør for OL to ganger; Sommer-OL 1956 i Melbourne og Sommer-OL 2000 i Sydney. Australasia under OL. Australasia besto av utøvere fra Australia og New Zealand som deltok samlet under Sommer-OL 1908 og Sommer-OL 1912. Dette var første gangen utøvere fra New Zealand deltok. Fra og med Sommer-OL 1920 har Australia og New Zealand deltatt med egne separate tropper. Bahamas under OL. Bahamas deltok i olympiske leker første gang under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. De har deltatt i samtlige sommerleker siden, unntatt Sommer-OL 1980 i Moskva som de boikottet. De har aldri deltatt i olympiske vinterleker. Elis as. Elis AS er en leverandør av programvare og tjenester mot energisektoren i Norden. Elis har 90 energiselskaper som kunder i Norge. Selskapet har 70 ansatte og hadde i 2011 en omsetning på ca 70 MNOK. Selskapet er en del av konsernet Elis Holding. Selskapet ble stiftet i 1992 av gründer Ove Myklebust. Hafslund Venture AS og Data In Vest AS var frem til 2010 store eiere i selskapet. Eierne besluttet da å selge Elis til det norske private equity fondet Herkules. Med Herkules på eiersiden har det blitt to nye oppkjøp. Fra 2011 er konsulentselskapet Popkorn og det finske programvareselskapet Process Vision blitt en del av konsernet Elis Holding. Totalt er det 250 ansatte i konsernet, som har en samlet omsetning på ca MNOK 250 i 2011. Hovedkontoret til Elis AS ligger i Dale i Sunnfjord. 10 Songs for the New Depression. "10 Songs for the New Depression" er det 21. studioalbumet fra den amerikanske artisten Loudon Wainwright III, utgitt i juli 2010. Albumet er et konseptalbum som omhandler finanskrisen og resesjonen på slutten av 2000-tallet. Dette er Wainwrights første album siden det Grammy-vinnende albumet ' fra 2009. Loudon Wainwright III er eneste musiker på albumet – som vokalist og han akkompagnerer seg selv med banjo, gitar og ukulele. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Loudon Wainwright III, unntatt hvor annet er notert. Common Hybrid Interface Protocol System. Common Hybrid Interface Protocol System (CHIPS) er definisjonen av et datanettverk styrt av datamaskiner eller mikrokontroller som består av en blanding av flere serielle data protokoller som RS-232 og RS-485, eller andre grensesnitt. CHIPS kan også bestå av GSM, Blåtann og Wi-Fi for trådløs kommunikasjon og kan bli installeres på alle plattformer. Det finnes flere CHIPS prosjekter og produkter tilgjengelig i dag hvor slike systemer er brukt i MISOLIMA DOLLx8 og Olivettis "Mael Gateasy". Etter hvert som nye bussystemer får stadig nye markedsandeler så vil det alltid være behov for CHIPS for å tillate serielle nettverksprotokoller å bli integrert i et enkelt tilknytningspunkt som f.eks. USB. Ved å bruke CHIPS, vil det være mulig å styre I/U data fra ulike kilder og systemer uten å måtte installere flere serielle elektronikk for grensesnitt og drivere. CHIPS brukere vil i de fleste tilfeller, kunne arbeide med flere serielle data transceiverkilder samtidig. Slik serielle data kan stamme fra PC tastatur, CANbus, RS standard og trådløs kommunikasjon hvor all data kobles til en eller flere CHIPS enheter som kommuniserer da via blandede serielle data protokoller og gir dermed full integrasjon mellom flere forskjellige systemer. På grunn av blandede overføringshastigheter mellom tilkoblede enheter i et CHIPS system så betyr det at kompatibiliteten med CHIPS kan gi noe redusert overføringshastighet. Siden CHIPS er primært designet for Laboratorie-, kontor-, hjemme-, fabrikk- og byggautomasjon så er det ikke krav til høyhastigheter som ved f.eks. video overføring selv om CHIPS er også brukt i Maskin-til-maskin-kommunikasjon eller Internet of Things (IoT). En typisk overføringshastighet er 50 Kbps. Gamle sørarabiske språk. Gamle sørarabiske språk omfatter noen utdødde semittiske språk som ble talt i Arabia i oldtiden. Gamle sørarabiske språk regnes med til sørsemittiske språk sammen med de nåværende sørarabiske språk og etiopiske språk. Walter Bedell Smith. Walter Bedell Smith (født 10. oktober 1895 i Indianapolis, Indiana, død 9. august 1961) var en general i United States Army som tjenestegjorde som stabssjef under general Dwight D. Eisenhower ved de alliertes hovedkvarter i Tunisia og den allierte invasjonen av Italia. I 1944-1945 var han Eisenhowers stabssjef ved Supreme Headquarters Allied Expeditionary Force (SHAEF). Smith ble immatrikulert ved Butler University, men hans far utviklet alvorlige helseproblemer og Smith forlot universitetet for å jobbe og støtte familien økonomisk. Smith vervet seg som menig soldat, i en alder av 16 år, til Indiana National Guard i 1911. Han ble kalt ut to ganger, i 1913 til en flom i Ohio, og til en trikke-streik. Smith ble forfremmet til korporal og senere til sersjant. Deretter fullførte han befalsutdanning i 1917 og ble utnevnt til fenrik, i november samme året. Under første verdenskrig ble han såret under Aisne-Marne offensiven i 1918. Etter krigen var Smith stabsoffiser og instruktør ved United States Army Infantry School. Han var involvert i forhandlingene rundt våpenstillstanden mellom Italia og de allierte væpnede styrker, som han signerte på vegne av general Eisenhower. Etter ni år som løytnant, ble Smith forfremmet til kaptein i september 1929. Smith hadde et rykte som en tøff og brysk leder. I 1944 ble han utnevnt til stabssjef ved Supreme Headquarters Allied Expeditionary Force (SHAEF), igjen under ledelse av Dwight D. Eisenhower. Smith forhandlet frem en avtale om matvarehjelp for den sultne nederlandske sivilbefolkningen i byene vest i landet, og åpnet diskusjoner for en fredelig og fullstendig tysk kapitulasjon i Holland. I mai 1945 møtte Smith med representanter for den tyske overkommando for å forhandle om Nazi-Tysklands overgivelse. Smith var kort tilbake til USA i juni 1945. Etter den andre verdenskrig jobbet han som USAs ambassadør til Sovjetunionen fra 1946 til 1948. Han ble direktør for Central Intelligence Agency (CIA) i 1950. Smith omorganisert etaten, omdefinerte sin struktur og misjon, og ga den en ny følelse av hensikt. Smith forlot CIA i 1953. I Just Want to Dance with You. «I Just Want to Dance with You» er en sang, skrevet av John Prine og Roger Cook. Den ble innspilt av den amerikanske countrysangeren, George Strait. Den ble utgitt 13. april 1998 som den første singlen (MCA S7-72040) fra hans CD-album, "One Step at a Time" (MCA 40020). B-siden var «Neon Row». Den var hans 34. nummer én-single på Billboard Hot Country Singles & Tracks-listen (now Hot Country Songs-listen) og hans 42. nummer én-single, da alle større bransjelister var medregnet. Prine spilte inn sangen tolv år tidligere. Den ble utgitt på LP-platen, "German Afternoons" (Oh Boy OBR 003), i 1986. Anmeldelse. Larry Flick, fra magasinet Billboard, gav sangen en positiv anmeldelse og kalte den en "«tropisksmakende, liten og enkel sang, oversvømt av delikat gitararbeid som er like innbydende og forfriskende som en sommerbris»". Han hevdet at mens teksten var ganske førskoleaktig, burde Straits friske samproduksjon med Tony Brown og hans tiltalende vokale fremførelse hjelpe til med å overkomme det hinderet. Norsk versjon. Stig Hollup har skrevet en tekst på trøndersk. Den bærer tittelen «Æ vil dains med dæ». Ensom i verden. «"Ensom i verden"» er en roman av Margit Sandemo fra 1999. Sandemo hadde avsluttet de tre store seriene sine «Sagan om Isfolket», «Heksemesteren» og «Sagnet om Lysets rike», og vendte tilbake med å skrive frittstående romaner igjen. Forlaget ga også denne ut både som paperback og innbundet, på grunn av Sandemos suksess i Norden. Boken omhandler foreldreløse og Fattige Kira som er på flukt fra krigen. Hun vet ikke hvem hun er, eller sin opprinnelse, fordi hun etter morens død som fem år gammel, har glemt det meste av sin barndom. På landeveien treffer hun til slutt Johannes, og sammen med ham legger den nå 20 årige Kira ut på den lange reisen hjem for å finne ut hvem hun egentlig er. Etterhvert viser det seg at Kira er arving til et stort gods i Sverige, men ikke alle er like glade for at arvingen dukker opp. Foruten enkeltstående utgaver er også denne romanen utgitt i serien «Margit Sandemos beste føljetonger». Originalens tittel er «Ensam i världen» Tessa. «"Tessa"» er en roman av Margit Sandemo utgitt i 1996, men dette var en av Sandemos aller første romaner. På grunn av hennes enorme suksess med blant annet Sagaen om Isfolket, ble også gamle romaner trykker opp på nytt og gitt ut. Forlaget skriver på baksiden av boka, at romanen er en av Sandemos første, men aldri tidligere utgitt i Norge. Allikevel kan leseren kjenne igjen historien fra Sandemos roman «Selv om jeg elsker deg» som ble skrevet noen år senere. Her har Sandemo brukt samme plott til historien, selv om sluttene er noe ulik. Originalens tittel er også «"Tessa"», og romanen er også utgitt i serien «"Margit Sandemos beste føljetonger"». Sabeisk. Sabeisk, også kjent som "himyarittisk", var et semittisk språk innenfor språkgruppen gamle sørarabiske språk som ble talt av sabanere i det dagens Jemen, blant annet i oldtidsriket Saba (kjent fra Bibelen) fra rundt 900-tallet f.Kr. og fram til 500-tallet e.Kr. Det var benyttet som et skriftspråk av andre folk ("sha‘b"s) i oldtidens Jemen, inkludert hasjidittene, sirwahittene, humlanittene, ghaymanittene, himyarere, radmanittere og videre. Det var skrevet med sørarabisk alfabet. Det er funnet flere tusen innskrifter på sabeisk. Sørarabisk alfabet, som var et alfabet med 29 bokstaver, ble benyttet i Eritrea, Etiopia og Jemen på begynnelsen av 700-tallet f.Kr. på alle tre stedene, og utviklet seg senere til Ge'ez-skriften. Gastón Ramírez. Gastón Ezequiel Ramírez Pereyra (født 2. desember 1990) er en uruguayansk fotballspiller som spiller for Southampton i Premier League og. Han ankom Southampton den 30. august 2012 fra Bologna. Overgangsummen sies å være på ca. 120 millioner kroner, noe som er ny overgangsrekord for klubben fra Sør-England. Qatabansk. Qatabansk var et semittisk språk som ble talt i kongeriket Qataban i dagens Jemen. Det er et av de bedre dokumenterte av de gamle sørarabiske språk og kjent fra tiden mellom 800 f.Kr. og 200 e.Kr. Hadramautisk. Hadramautisk er et utdødd semittisk språk. Det ble snakket i det som er dagens Jemen en gang i tiden mellom 800 f.Kr. og 600 e.Kr. særlig, men ikke utelukkende, i området kjent som Hadramaut. Språket er et av de fire kjente språkene i den utdødde gruppen gamle sørarabiske språk. Mineisk. Mineisk var et gamle sørarabiske språk innenfor de semittiske språk som ble snakket i Jemen en gang mellom 1200 f.Kr. og 100 e.Kr. Hovedområdet hvor det var i bruk kan ha vært lokalisert i regionen al-Jawf i nordøstlige Jemen, først og fremst i Wadi Madhab. De meste av tekstene i dette språket ble skrevet av mineere, men andre tempelsamfunn i Wadi Madhab (Nashshan, Kaminahu, Haram, og Inabba') benyttet også språket. Simeon (bibelsk person). Simeon (hebraisk: שִׁמְעוֹן, "Shim'on") er i henhold til "Første Mosebok" i Den hebraiske Bibelen (som også er Det gamle testamente den nest eldste sønnen til Jakob og Lea. Bibelen forteller at Simeon og Levi drepte kanaanittene Sikem og Hamor på grunn av det som hadde skjedd med deres søster Dina. Deres far fordømte dem imidlertid for det. Da brødrene hadde vært i Egypt første gang for å kjøpe korn og hadde truffet Josef, ble Simeon holdt igjen som slave til de kom tilbake. I henholdt til skriften er Simeon også grunnlegger av den israelittiske stammen Simeon. Imidlertid betrakter en del bibelforskere dette som en retrospektiv eponymisk metafor som gir en årsak for å knytte denne stammen til de andre stammene i det israelittiske forbundet. Med Lea som en matriark anser bibelforskerne at forfatterne av bibelteksten trodde at Simeons stamme var en del av den opprinnelige israelittiske forbundet, men imidlertid er stammen fraværende fra de deler av Bibelen som betraktes som de eldste, eksempelvis Debora-kvadet, og en del forskere mener at Simeons stamme ikke ble i begynnelsen betraktet som en adskilt og særskilt stamme. Simeons navn. Teksten til "Tora" argumenterer for at navnet "Simeon" referer til Leas overbevisning at Gud (Jahve) hadde hørt at hun var hatet av Jakob i den mening å ikke være favorisert som Rakel var det. Det antyder en avledning fra det hebraiske begrepet "shama on", i betydningen «han har hørt om min lidelse»; dette er en tilsvarende etymologi som "Tora" gir for det teoforiske navnet "Ismael" («Gud har hørt»), noe som antyder at navnene er beslektet, og at Simeons stamme kan opprinnelig vært innenfor Ismails stamme. I klassisk rabbinske tekster er navnet tidvis tolket i betydningen «han som lytter til Guds ord», andre ganger antatt å være avledet fra "sham 'in", i betydningen "det er synd", noe som er argumentert for å være en profetisk referanse til "Fjerde Mosebok": «Navnet på israelitten som ble drept, han som ble stukket ned sammen med den midjanittiske kvinnen, var Simri, sønn av Salu, en av lederne i Simons stamme», og denne Simris seksuelle raseblanding med en kvinne fra Midjan, en intim forbindelse som de rabbinske kildene betraktet som syndig.. Poupée de cire, poupée de son. «Poupée de cire, poupée de son» var Luxembourgs vinnerbidrag i Eurovision Song Contest 1965. Den ble fremført på fransk av den franske sangeren, France Gall. «Poupée de cire, poupée de son» ble skrevet av Serge Gainsbourg. Det var den første sangen til å vinne Eurovision Song Contest som ikke var en ballade. Den ble nominert som én av de 14 beste sangene i Eurovision Song Contest noensinne i "Congratulations"-specialen, avholdt i oktober 2005. Som vanlig med Gainsbourgs sangtekster er denne teksten fylt med doble betydninger og ordspill. Tittelen kan oversettes som «Voksdukke, klidukke» (en klidukke er en slapp dukke, utstoppet med kli eller sagflis) eller som «Voksdukke, dukke med lyd» (underforstått at Gall er en «syngende dukke», kontrollert av Gainsbourg). Sylvie Simmons skrev at sangen handler om "«ironiene og uoverstemmelsene, iboende i baby popen»" og at "«sangene som unge mennesker vender seg til for å få hjelp i deres første forsøk på å oppdage hva livet og kjærligheten handler om, blir sunget av folk som selv er for unge og uerfarne til å være til mye hjelp, og blir fordømt av sin berømmelse som uegnet til å finne det snart ut»". Denne betydningen av å være en «syngende dukke» for Gainsbourg nådde et høydepunkt, da han skrev «Les Sucettes» («Kjærligheter på pinne») til henne. Sammendrag av teksten. Sangens sentrale bilde er at sangens jeg-person identifiserer seg med en voksdukke ("poupée de cire"), en klidukke ("poupée de son") og en motedukke ("poupée de salon"). Hennes hjerte er gravert i hennes sanger. Hun ser livet gjennom de klare rosafargede brillene til sine sanger. Er hun bedre eller verre en en motedukke? Hennes innspillinger er som et speil hvor alle kan se henne. Gjennom sine innspillinger er det som om hun har blitt smadret i tusen brukne stemmestykker og spredt, slik at hun er overalt på samme tid. Dette sentrale bvildet blir utvidet, ettersom hun refererer seg selv til sine lyttere som filledukker ("poupées de chiffon"), som ler, danser til musikken og tillater seg å bli forført av en hvilken som helst grunn eller av ingen grunn i det hele tatt. Men kjærligheten finnes ikke bare i sanger og sangens jeg-person spør seg selv om hva som er godt med å synge om kjærlighet, når hun selv ikke vet noe om gutter. De to avsluttende versene synes å referere til Gall selv. I disse synger hun at hun ikke er noe annet enn en voksdukke, en sagflisdukke, under solen av sitt blonde hår. Men én dag vil hun, voksdukken og sagflisdukken, være i stand til faktisk å leve som i sine sanger uten å frykte varmen til guttene. Selvreferanser, ordspill og tvetydigheter. Selvreferanser, ordspill og tvetydigheter er integrert i Gaisbourgs stil med tekstskriving. Disse faktorene gjør det vanskelig for ikke-franskspråklige til å forstå tekstens nyanser og enda mer vanskelig å oversette teksten. Selvreferanse. På grunn av sin unge alder var France Gall for naiv til å forstå den andre betydningen av teksten. Hun følte at hun ble brukt av Gaisbourg gjennom hele denne perioden, mest notabelt etter sangen «Les sucettes», som bokstavelig talt handlet om kjærligheter på pinne, men med flere doble betydninger, som refererte til oral sex. «Poupée de son» kan også bety «dukke med lyd» eller «sangdukke». France Gall kunne sies å være dukken som Gainsbourg kanaliserte sine lyder gjennom. "««Poupée...» var fengende og på overflaten en ganske irriterende – perfekt Eurovision-føde, med andre ord – men en nærmere undersøkelse avslørte en innsiktsfull tekst om ironiene og uoverensstemmelsene, iboende i baby popen»". På typisk Gainsbourg-manér er sangen først av alt selvrefererende ved at den er skrevet til en baby pop-utøver som synger om seg selv, komplett med at Gall synger under sin "«sol av blondt hår»" og doble betydninger som klarer å binde sangen til Galls egen livssituajson: Å synge sanger skapt av voksne og formidle temaer, som målbevisst blir introdusert av disse kontrollerende voksne, som den unge utøveren bare delvis forstår. Gall selv er «Poupée de cire, poupée de son» fra sangtittelen. Men selvrefereringen går langt utover dette. Gainsbourgs komponering av «Poupée» og Galls fremførelse er selv et eksempel på dette meget dynamiske i praksis og Gaisbourg visste at Gall (på grunn av sin alder) bare delvis ville forstå forgreiningene til dette dynamiske, selv i samme øyeblikk som hun fremførte en sang om det. Ved å skrive «Poupée» utnytter Gainsbourg målbevisst dette meget dynamiske, som er sangens tema. Det var denne ekstra dimensjonen som delvis gjorde sangen interessant og attraktiv overfor publikum og hjalp til med å skyte den til topps i Eurovision Song Contest. Det var det samme elementet som fikk Gaisbourg til å føle at denne delen av hans låtskriverproduksjon var særskilt banebrytende og dristig, og fikk samtidig Gall til å føle et dypt ubehag overfor dette materialet, at hun med overlegg ble manipulert og utnyttet av voksne rundt seg, særlig (sett i ettertid) mens hun modnet. I dag har France Gall tatt avstand fra sin deltagelse i Eurovision Song Contest og nekter å diskutere sin vinnersang offentlig eller å fremføre den. Poupée de cire, poupée de son. I bokstavelig forstand betyr "poupée de cire" «voksdukke». "Son" – i konteksten "poupée de son" – betyr kli (eller sagflis, som likner kli), av den typen som ble brukt til å stoppe ut barns slappe dukker. "Poupée de son" er et fransk uttrykk, som har eksistert i lang tid og som betyr "«dukke utstoppet med kli/sagflis»". Det blir også brukt i uttrykket "Syndrome du bébé «poupée de son»", "«slappbaby-syndrom»" (infantil hypotoni) og kan til og med referere til noen som er for beruset til å reise seg. Så – i første omgang – refererer "poupée de son" til en slapp type dukke, som en filledukke, uten egen ryggrad, men som – i likhet med en marionett – er under kontroll av andre. De doble betydningene til de to ordene "cire" og "son" kommer inn på grunn av tekstens emne, som inneholder mange referanser til det å synge og spille inn plater. "Cire" (voks) bringer tankene til de gamle skjellakkplatene, vanlig kjent i Frankrike som "wax disks". "Son" har en andre betydning: "lyd". Disse doble betydningene blir forsterket i Gainsbourgs tekst. For eksempel refererer første vers til det faktum at jeg-personens hjerte er gravert i hennes sanger, mye på samme måte som lydvibrasjoner er gravert i en voksinnspilling. En senere referanse blir gjort ved at jeg-personen blir knust i tusen stemmestykker, som om hun selv er laget av lyd. Engelske versjoner av teksten oversetter ofte tittelen som «Wax Doll, Singing Doll», «The lonely singing doll» (versjonen sunget av Twinkle) eller noe liknende, oversettelser som ikke er bokstavelig korrekte, men som fanger opp noe av den doble betydningen, som er underforstått i originalversjonen. Som Sylvie Simmons sammenfattet sangens tema: "«Sangene som unge mennesker vender seg til for å få hjelp til deres første forsøk med å oppdage hva livet og kjærligheten handler om, blir sunget av folk som er for unge og uerfarne til å være til mye hjelp, og blir fordømt av sin berømmelse som uegnet til snart å finne det ut»." Voir la vie en rose bonbon. "«Voir la vie en ros»" betyr "«å se livet gjennom rosafargede briller», mens "«rose bonbon»" betyr "«godterirosa»" eller "«vivid pink»". Hele uttrykket, slik det forekommer i teksten ("«Je vois la vie en rose bonbon»") kan oversettes til noe slikt som "«Jeg ser livet gjennom klare rosafargede briller»". Briser en mille éclats de voix. I likhet med "«Voir la vie en rose bonbon»" er "«Briser en mille éclats de voix»" en kombinasjon av to separate uttrykk, satt sammen for å bety noe mer enn hvert enkelt alene. "«Briser en mille éclats»" betyr "«å smadre i biter»". "«Éclats de voix»" betyr "«rop»" eller "«skrik»". Således kan "«Brisée en mille éclats de voix»" oversettes som "«Knust i tusen stemmestykker»" eller "«Smadret i tusen brukne stemmestykker»". Pour un oui, pour un nom. "«Celles qui dansent sur mes chansons... Elles se laissent séduire pour un oui, pour un nom»" oversettes bokstavelig som "«Disse som danser til mine sanger... De gir etter for et ja, for et navn»". Uttrykket "«Se laissent séduire pour un oui, pour un nom»" lyder likt uttrykket "«Se laisser séduire pour un oui, pour un non»", som bokstavelig talt betyr "«å la seg bli forført for et ja, for et nei»". Dette kan på folkemunne mer oversettes som "«å gi etter for den minste fristelse»." eller "«å la seg bli forført av en hvilken som helst grunn»". "«Fransken her, «Pour un oui pour un nom», lyder veldig mye likt «Pour un oui pour un non», som bokstavelig talt betyr for et ja, for et nei eller «for en hvilken som helst grunn». I dette tilfellet er antydningen at et navn, i konteksten til en uformell introduksjon, for eksempel er tilstrekkelig. Dette er virkelig en meget subtil og intelligent lek med ord»". I Eurovision Song Contest. Sangen ble fremført som sekstende bidrag om kvelden 1965 (etter Danmarks Birgit Brüel med «For din skyld» og før Finlands Viktor Klimenko med «Aurinko laskee länteen»). Da avstemningen var ferdig hadde den fått 32 poeng, noe som gav den en førsteplass blant 18 deltakere. Det franske publikumet bebreidet i ettertid Gall og Gainsbourg for å ha representert (og vunnet for) Luxembourg og ikke deres eget land. To år senere vant Sandie Shaw med en annen sang, som hadde dukketema, «Puppet on a String». Svensk versjon. Bengt Sten har skrevet en svensk tekst. Den svenske tittelen er «Det kan väl inte jag rå för». Norsk versjon. Franck Wilmark har skrevet en norsk tekst. Den har tittelen «Lille dukke». Referert til i norsk kultur. I NRK sitt program Norsk attraksjon bruker programlederen Linda Eide sangen som bakgrunnsmusikk for det regelmessige programinnslaget "Norgesrullen". I dette innslaget ruller hun ned på ulike overflater i Norge. Rebekka Borsch. Rebekka Borsch (født 11. november 1976 i Olpe, Tyskland) er en norsk politiker for Venstre og stortingskandidat for Buskerud Venstre til valget 2013. Hun har vært fylkesleder for Buskerud Venstre siden 2010 og leder for Røyken Venstre 2009-2012. Hun er medlem av Venstres internasjonale utvalg og av programkomiteen for stortingsprogrammet 2013-2017. Rebekka Borsch bor på Nærsnes i Røyken kommune, Buskerud. Ved kommune- og fylkestingsvalget 2011 ble hun valgt inn i kommunestyret i Røyken og ble 1. vara til fylkestinget. Hun er medlem av formannskapet i Røyken. Rebekka Borsch kom til Norge i 2003 og ble norsk statsborger i 2011. Hun er utdannet journalist og statsviter fra Freie Universität Berlin og jobber som seniorrådgiver i Klima- og forurensningsdirektoratet. FC Paços de Ferreira. Futebol Clube Paços de Ferreira er en portugisisk fotballklubb fra byen Paços de Ferreira i distriktet Porto. Klubben ble grunnlagt i 1950 og lagets draktfarger er gule med røde og grønne detaljer, mens bortedraktene er hvite med svarte detaljer og svart underdel. FC Paços de Ferreira spiller for øyeblikket i Primeira Liga, som er landets øverste divisjon, og spiller sine hjemmekamper på Estádio da Mata Real. Nåværende trener er Henrique Calisto. Historie. Klubben startet under navnet "Sport Club Pacense" på 1930-tallet og spilte i lavere divisjoner frem til 1950-tallet. I november 1950 skiftet klubben til nåværende navn, men fortsatte å spille i lavere divisjoner utover 1960- og 1970-tallet. I 1991 rykket laget opp fra Liga de Honra, og med unntak av 2004/2005-sesongen, så spilte klubben i landets øverste divisjon. Paços de Ferreira endte opp på en respektabel sjetteplass i serien under 2006/2007-sesongen og ble kvalifisert til 08, hvor klubben røk ut allerede i første runde mot nederlandske AZ Alkmaar. Klubben spilte seg også frem til finale i det portugisiske cupmesterskapet Taça de Portugal i 2009, som de tapte til fordel for FC Porto. Paços de Ferreira ble likevel kvalifisert til spill i 10 for sin finaledeltagelse på grunn av at Porto allerede var kvalifisert til europacupspill gjennom sin plassering i serien. Paços de Ferreira ble omsider slått ut i tredje kvalifiseringsrunde til fordel for israelske Bnei Yehuda Tel Aviv. Vitenskapsåret 2004. Vitenskapsåret 2004 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 2004. Mahra. Mahra er en stamme i Jemen. De taler språket mehri. Mahra er tradisjonelt kjent som et folk på steppene i Jemen som delvis lever som nomader. De aler opp kameler, kveg og sauer. Jacarepaguá. Jacarepaguá er den 4. største bydelen i Rio de Janeiro i Brasil. Navnet er indiansk og betyr «grunn pytt med alligatorer» ("yakaré" (alligator) + "upá" (pytt) + "guá" (grunn)). Jacarepaguá hadde 157 326 innbyggere i 2010. Bydelen har et areal på 75,8 km². Jacarepaguá befinner seg vest i byen. Bydelen Barra da Tijuca skiller den fra sjøen. USS «Midway» (CV-41). USS «Midway» i Stillehavet 30. november 1974. USS «Midway» (CV-41) er et amerikansk hangarskip som nå er flytene museum i San Diego i USA. Kommando ble heist i slutten av Andre verdenskrig og hun tjenestegjorde både under Vietnamkrigen og under Gulfkrigen Midway Jacob Lund. Jacob Lund (født 1952) er en norsk finansmann som var sponsorsjef i DNB-konsernet fra 1992–2012 (inkl merkevarene Postbanken, Vital, Cresco og Nordlandsbanken). Lund er cand.philol fra Universitetet i Bergen (historie hovedfag). Han jobbet som lektor på Marikollen skole i Bergen frem til 1984. Deretter var han informasjonssjef for Bergen Lysverker (1984–1992). Jacob Lund var første mottaker av Sponsor,- og Eventforeningens "Ærespris" og vant første pris for beste kultursponsorat i Europa med DNBs sponsing av Ibsenåret 2006. Han driver nå eget consultingselskap innen spons, marketing og merkevarebygging. Niels Sødring Barth. Niels Sødring Barth (født 18. april 1873 i Ålesund, død 1954) var kirurg og ordfører i Arendal. Sønn av konsul og prokurist Georg Daniel Barth (1843–1880) og Talke Sødring (1842–1891), giftet seg i 1900 med Bertha Sørensen (f. 1871 i Egersund), datter av Reinhardt Sørensen (1842–1934) og Marie Lindman (1847–1913). Var frimurer og var ordførende mester i St. Johanneslogen Fraternitas til de tvende Fyrtaarn fra 1920 til 1950. Barth tok Candidatus medicinæ i 1898, var sykehuslege på Arendal sykehus fra 1913 til 1918, da han ble spesialist i kirurgi på samme sted. Ble senere kirurg på St. Franciskus hospital i Arendal. Han var viseordfører i Arendal fra 1925 til 1935, og ordfører fra 1935 frem til 1940. Han var tilbake som ordfører i 1945. Rio Ave FC. Rio Ave Futebol Clube er en portugisisk fotballklubb fra byen Vila do Conde i regionen Norte. Klubben ble grunnlagt i 1939 og lagets draktfarger er hvite med grønne vertikale striper, mens bortedraktene er røde med hvit underdel. Rio Ave FC spiller for øyeblikket i Primeira Liga, som er landets øverste divisjon, og spiller sine hjemmekamper på Estádio do Rio Ave. Nåværende trener er Carlos Luís Brito. Historie. Rio Ave ble grunnlagt i 1939 og fikk raskt kallenavnet "Rio Grande" etter elven Ave som renner igjennom regionen. Klubbens storhetsperiode kom på 1980-tallet, da Rio Ave endte på en femteplass i den øverste divisjonen under 1981/1982-sesongen. I 1984 spilte klubben seg frem til finalen det portugisiske cupmesterskapet Taça de Portugal, hvor de tapte 4–1 til fordel for FC Porto. Utover 1990-tallet befant klubben seg hovedsakelig på nivå to (Liga de Honra), og har i det neste tiåret vekslet med å spille i de to øverste divisjonene. Melissa McCarthy. Melissa McCarthy (født 26. august 1970) er en amerikansk skuespiller, komiker, forfatter, og produsent. McCarthy ble først kjent gjennom rollen som Sookie St. James i TV-serien "Gilmore Girls", som hun spilte mellom 2001 og 2009. Mellom 2007 og 2009 spilte hun Dena i TV-serien "Samantha Who?". Siden 2010 har hun spilt Molly Flynn, en av hovedrollene i TV-serien "Mike & Molly". Hun har også hatt flere filmroller ved siden av TV-rollene sine, og sitt store filmgjennombrudd fikk hun med fimen "Bridesmaids" (2011), der hennes tolkning av figuren Megan ga henne flere prisnominasjoner, deriblant både en BAFTA og en Oscar for beste kvinnelige birolle. Skolen for norsk prydkunst. Skolen for norsk prydkunst ble stiftet i 1926 av maleren Enevold Thømt, som på den tiden var overlærer ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS). Skolen skulle være en videregående og fullstendig utdannelse av kunsthåndverkere, fortrinnsvis dem som hadde SHKS eller en annen tegneskole som grunnutdannelse. Fagområdene skulle bl.a. omfatte billedskjæring, dekorativt maleri, mosaikk, glassmaleri, skulptur, billedvev, gyldenlærarbeid og utforming av dekorativt utstyr i jern og annet metall. I skoleplanen hevdet Thømt at Norge lå langt bak andre land når det gjaldt utdannelse av kunsthåndverkere. Han påpekte at det manglet en videregående utdannelse for dem som hadde gjennomgått tegneskoler som SHKS. Planene for den nye skolen ble møtt med uvilje fra Thømts kolleger ved SHKS. De hadde i lengre tid forsøkt å få til en lignende utvikling innenfor den eksisterende skolen. SHKS skulle, i følge sitt reglement «"utdanne mænd og kvinder for haandverk og kunstindustri samt lærere og lærerinder i tegning"», men i tiden etter første verdenskrig ble undervisningen drevet uten at elevene fikk arbeide med materialer i verksteder. Dette var det flere av lærerne som reagerte på, men skolens direktør, Henrik Bull, så på SHKS som en ferdig etablert, statisk institusjon og så ingen behov for umiddelbare endringer. Uviljen mot Skolen for norsk prydkunst vokste til protest, da det ble kjent at direktør Bull hadde akseptert å sitte som formann i tilsynsrådet for den nye skolen. Jacob Tostrup Prytz, overlærer for gullsmedklassen ved SHKS, kalte det forræderi mot den eksisterende skolen og forfattet, sammen med de øvrige overlærerne, brev både til Thømt og Bull. Gjenpart av brevene ble sendt pressen. I brevet til Bull sto det at at vervet i tilsynsrådet for den nye skolen «"synes oss å være lite forenlig med stillingen som direktør ved Statens Haandverks- og Kunstindustriskole"» og i brevet til Enevold Thømt het det at hans kolleger fant stillingen som leder av den nye skolen ganske uforenlig med hans stilling som overlærer ved SHKS «"som jo er en høyere fagskole og det rette forum for en videregående utdannelse innen alle kunstindustriens grener. Denne utdannelse bør først og fremst søkes fremmet under ledelse på Statens Haandverks- og Kunstindustriskole"». Skolen for norsk prydkunst ble etablert, til tross for protestene, med Thømt som leder – og med Bull som formann i tilsynsrådet. Skolen ble nedlagt allerede i 1928, etter bare et par års drift. Øistein Parmann angir som mulige årsaker at tilgangen på elever var for liten, eller at motstanden fra SHKS' lærere var for stor. Thømt fortsatte som overlærer ved SHKS til han var 70 år, i 1948. Nasir Jang. Nasir Jang (født 26. februar 1712, død 16. desember 1750) var nizam av Hyderabad fra 1. juni 1748 til 16. desember 1750. Hans egentlige navn var Ahmed Ali Khan, men han omtales vanligvis med tittelen Nasir Jang. Han var nest eldste sønn av Kamar-ud-din, statens grunnlegger. Da faren døde i 1748 brøt det ut strid om arvefølgen. Et av Kamar-ud-dins barnebarn, Muzaffar Jang, konkurrerte med Nasir Jang om makten. Britene og franskmennene involverte seg i striden og med britisk hjelp sikret Nasir Jang seg tronen. Etter at han ble drept fikk Muzaffar Jang støtte av Joseph François Dupleix og franskmennene og sikret seg makten. Franskmennene sikret også at den franskvennlige Salabat Jang kom på tronen da Muzaffar Jang ble drept. Muzaffar Jang. Muzaffar Jang (død 13. februar 1751) var nizam av Hyderabad fra 16. desember 1750 til 13. februar 1751. Hans egentlige navn var Hidayat Muhi-ud-din Sa'adullah Khan, men han omtales vanligvis med tittelen Muzaffar Jang. Han var barnebarn av staten Hyderabads grunnlegger, Kamar-ud-din, og kastet seg inn i striden om å overta makten da morfaren døde i 1748. Hans onkel Nasir Jang erobret imidlertid makten, men da han ble drept i desember 1751, kom Muzaffar Jang på tronen med hjelp av Joseph François Dupleix og Det franske Ostindiske kompani. Muzaffar Jang ble selv drept i februar 1751 og franskmennene sikret at han ble etterfulgt av Salabat Jang. Salabat Jang. Salabat Jang (født 24. november 1718, død 16. september 1763) var nizam av Hyderabad fra 13. februar 1751 til 8. juli 1762. Hans egentlige navn var Said Muhammed Khan, men han omtales vanligvis med tittelen Salabat Jang. Han var sønn av Kamar-ud-din, statens grunnlegger, og overtok makten etter sin nevø Muzaffar Jang. Salabat Jang hadde støtte av Joseph François Dupleix og Det franske Ostindiske kompani, som lå i strid med Det britiske Ostindiske kompani om innflytelse i regionen. Salabat Jang ble utfordret av sin bror, som hadde militær støtte av marathaene, men døde uten å lykkes i å erobre tronen. Salabat Jang inngikk i 1759 en traktat med britene, den første i en rekke som hundre år senere hadde gjort Hyderabad til en vasallstat under britene. Han ble avsatt av sin bror Ali Khan 8. juli 1762. Broren hadde støtte av Det britiske Ostindiske kompani. Asaf Jah II av Hyderabad. Ali Khan, Asaf Jah II av Hyderabad (født 7. mars 1734, død 6. august 1803) var nizam av Hyderabad fra 8. juli 1762 til sin død 6. august 1803. Han var sønn av Kamar-ud-din, statens grunnlegger, og overtok makten etter sin bror Salabat Jang. Det franske Ostindiske kompani lå i strid med Det britiske Ostindiske kompani om innflytelse i regionen og broren hadde hatt fransk støtte. Selv var Ali Khan støttet av britene. Han avsatte sin bror og ble i 1762 nizam av Hyderabad. Nizam Ali Khan inngikk i 1766 en traktat med britene der det ble avtalt at britene skulle holde tropper til forsvar av Hyderabad mot at nizamen finansierte disse. Traktaten var likeverdig, men var samtidig et ledd i en serie traktater der britene gradvis fikk større innflytelse, slik at Hyderabad til slutt endte opp som en vasallstat. Kystområdene ved Bengalbukta ble avstått til britene. I 1790 inngikk nizamen en allianse med britene og marathaene mot Tippu Sultan av Mysore og Hyderabad vant territorier. I 1800 undertegnet nizamen og britene en ny traktat, der Hyderabad avsto områder mot ytterligere militær hjelp fra britene. Da marathaene truet nizamens territorier hedret britene avtalen og vant 23. september 1803 en avgjørende seier i slaget ved Assaye. I nizam Ali Khans regjeringstid ble hovedstaden flyttet til byen Hyderabad. Han ble etterfulgt av sin sønn Sikander Jah. Asaf Jah III av Hyderabad. To portretter av nizam Asaf Jah III fra omkring 1808–1816 Sikander Jah, Asaf Jah III av Hyderabad (født 11. november 1768, død 21. mai 1829) var nizam av Hyderabad fra 6. august 1803 til sin død 21. mai 1829. Han etterfulgte sin far Ali Khan på tronen. I nizam Sikander Jahs regjeringstid befestet britene sin makt i regionen og Hyderabads utenrikspolitiske handlefrihet ble begrenset. Han måtte også akseptere at britene utpekte sin egen kandidat til stillingen som diwan eller statsminister. I en traktat inngått med britene i 1822 ble Hyderabads grenser fastsatt mer presist og nizamen måtte akseptere å betale britene den tributt han skyldte Marathariket. Britene etablerte videre en enklave like utenfor byen Hyderabad. Denne ble oppkalt etter nizamen og fikk navnet Secunderabad. Han ble etterfulgt av sin sønn Farkundah Ali Khan. Sikander Jah er gravlagt i Mekka-moskeen i Hyderabad by. Bérénice Bejo. Bérénice Bejo (født 7. juli 1976) er en argentinsk-fransk skuespiller. Bejo ble nominert til en Oscar for beste kvinnelige birolle for sin rolle som Peppy Miller i "The Artist" (2011). Asaf Jah IV av Hyderabad. Farkundah Ali Khan, Asaf Jah IV av Hyderabad Farkundah Ali Khan, Asaf Jah IV av Hyderabad (født 25. april 1794, død 16. mai 1857) var nizam av Hyderabad fra 21. mai 1829 til sin død i 1857. Han etterfulgte sin far Sikander Jah på tronen. Hans regjeringstid var preget av vanskelige statsfinanser og økende gjeld, blant annet som følge av forpliktelsene til å betale britenes militærkontingent til forsvar av Hyderabad. I 1853 avsto Hyderabad inntektene fra den fruktbare regionen Berar til Det britiske Ostindiske kompani, sammen med distriktene Osmanabad og Raichur. Britene støttet også at Salar Jung ble utnevnt til diwan eller statsminister. Han ble etterfulgt på "gaddien" av sin sønn Tahniyath Ali Khan. Konrad M. Havig. Konrad Magnus Havig (født 6. desember 1905 på Herøyholmen i Nordland) var rådmann og ordfører i Arendal. Havig var sønn av ingeniør Einar Havig (f. 1876) og Anna Cathrine Hansen (f. 1872). Han giftet seg i 1937 med Emmie Elisabeth Jensen (1908–1950) datter av Ingvald Emil Jensen (f 1870) og Kirsten Jensen (f. 1875). Han giftet seg senere med lærerinne Elsa Omland Pedersen (f. 1918), datter av handelsfullmektig Svend. B. Pedersen (1884–1958) og Bergliot Omland (1891–1941). Havig tok Candidatus juris i 1928, var sakførerfullmektig fremt til 1929, dommerfullmektig fremt til 1932 og sekretær hos ordføreren i Arendal frem til 1934 da han ansatt som rådmann. Han satt som rådmann i Arendal helt frem til 1975. Han var dessuten med i en rekke styrer og utvalg i Arendal, blant annet som formann i havnestyret og fattigstyret. Han satt også som ordfører i Arendal en kort periode i 1941. Brian Grazer. Brian Grazer (født 12. juli 1951) er en amerikansk film- og TV-produsent. Grazer dannet produksjonsselskapet Imagine Entertainment sammen med Ron Howard i 1986. Grazer vant en Oscar for beste film for "Et vakkert sinn" (2001). Han har vært nominert til samme kategori med to andre filmer: "Apollo 13" (1995) og "Nixon" (2008). Yazīd I. Yazīd ibn Mu‘āwiya ibn Abī Sufyān (arabisk:; født 645 AD/25 AH, død 683/64) var den andre kalifen av Ummayadekalifatet og den første kalifen utenfor Muḥammads familie som arvet stillingen fra sin far. Yazīd hersket i tre år, fra 680 til 683. Mange muslimer fordømmer Yazīds styre som omstridt og urettferdig, mens andre, som for det meste bor i dagens Saudi-Arabia, Pakistan og Egypt, med stor motstand mot sjiittenes tro holder fast på at Yazīd var rettferdig, edel, religiøs og en administrativt effektiv hersker og at hans far Muʿāwiyah hadde god grunn da han nominerte Yazīd som kalif. Yazīd ble bekreftet i stillingen av et valg, og ikke direkte utnevnt av faren. Claus Bomhoff Evensen. Claus Bomhoff Evensen (født 3. mars 1848 i Brevik, død 9. april 1926) var trelasthandler, ordfører og senere konsul i Arendal. Evensen var ordfører i Arendal i perioden 1896 til 1898. Muʿāwiyah II. Muʿāwiya ibn Yazīd (arabisk:; IPA:; født 661, død 684 i Dimašq) var den tredje kalifen av Umayyadekalifatet. Han hersket i omtrent fire måneder etter å ha etterfulgt sin far Yazīd I. Riket han arvet var i dårlig forfatning med ʿAbd Allāh ibn az-Zubayr som hevdet han var den sanne kalifen mens han hersket over Hijaz og andre områder. Thomas Langmann. Thomas Langmann er en fransk filmprodusent og skuespiller. Langmann er sønnen til filmregissøren Claude Berri, og han begynt sin skuespillerkarriere i noen av sin fars filmer. Han først produserte film var "Asterix og Obelix møter Cæsar" (1999), og han produserte også to to oppfølgerene ' (2002) og "Asterix og de olympiske leker" (2007). På sistnevnte var han også medregissør. Han produserte også "Blueberry" (2004), basert på "tegneserien med samme navn". I 2008 produserte han kritikersuksessene ' og ', om livet til den franske gangsteren Jacques Mesrine med Vincent Cassel i hovedrollen. Langmann produserte "The Artist" (2011), kritikerfavoritten som vant fem Oscar-statuetter, inkludert Oscar for beste film. Zhang Wannian. Zhang Wannian (forenklet kinesisk: 张万年, tradisjonell kinesisk: 張萬年, pinyin: "Zhāng Wànnián"; født i august 1928 i Huang fylke - nå Longkou - i provinsen Shandong i Kina) var en general og politiker i Kina. Han var i en periode medlem av Politbyrået i Kina. Biografi. Han ble med i Folkets Frigjøringshærs Åttende rutearme i august 1944 og ble medlem av det kinesiske kommunistiske parti i august 1945. Over tid ble han forfremmet fra vanlig soldat til general. Fra 1958 til 1961 studerte han ved militærakademiet i Nanjing. Årene 1962-1966 ledet han hærens 367. regiment, knyttet til 123. divisjon av den 41. armé. Årene 1966-1968 var han visedirektør for kampdepartementet ved hovedkvarteret for militærregionen Guangzhou. Årene 1968-1978 ledet han 127. divisjon av den 43. armé. Årene 1978-1981 var han nestleder for den 43. arme og leder for den 127. divisjon. Han studerte ved Frigjøringshærens militærakademi 1978-79. Han ledet den 127. divisjon av det 43. korps i 1979 under den sino-vietnamesiske grensekrig. Årene 1981-82 ledet han det 43. korps. Årene 1982-85 var han visekommandant for Hunan militærregion. Årene 1985-87 var han visekommandant av Guangzhou militærregion, og ble kommandant og visesekretær for partikomiteen der 1987 til 1990. Årene 1990-92 var han kommandat for militærregionen Jinan, og var visekretær for partikomiteen der. I 1992 ble han medlem av den sentrale militærkommisjon og direktør såvel som sekretær for generalstabsdepartementet i Frigjøringshæren. I september 1995 ble han elevert til viseformann for Den sentrale militærkommisjon sammen med Chi Haotian. Han ble i 1997 eksekutiv viseformann for denne kommisjonen. Kort etter ble han medlem av Politbyrået. Han deltok som eneste militærrepresentant ved overføringsseremonien for Hongkong til Folkerepublikken Kina i 1997. Han gikk av med pensjon i 2003. Ding Wenchang. Ding Wenchang (kinesisk: 丁文昌; født i oktober 1933 i Suzhou i provinsen Anhui i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker og general. Han gikk inn i Folkets Frigjøringshær i juli 1951 og i det kinesiske kommunistiske parti i mai 1956. Han gjorde karriere i hærens flyvåpen, og ble ledende politisk offiser der i militæreregionen Shenyang. Han ble også medlem av den nasjonale folkekongress. Han ble generalmajot i 1988, generalløtynant i 1990 og general i 1996. Gullfisk (trikk). Gullfisken veterantrikk foran Oslo rådhus. Gullfisk var kallenavnet på trikkene i seriene Type B og Type E i Oslo. Navnet oppsto på grunn av en spesiell strømlinjeformet utforming med en slags «hale». Trikkene ble bygget på Strømmens Værksted i Skedsmo og ved Skabo jernbanevognfabrik i Oslo mellom 1937 og 1939. Type B ble brukt både i bytrafikk og på forstadsbanene, mens Type E var rene byvogner. De var de første trikkene i Oslo av aluminium, og var de første boggivognene i gatetrafikk. Frem til 1964 var de også raskere enn noen annen trikk eller forstadsbane i Norge. En Gullfisk var involvert i Trikkebrannen i Strømsveien i 1958, der 5 personer omkom. Gullfisken ble tatt ut av bruk i 1985. Kvadratisk pyramide. En kvadratisk pyramide er en pyramide med en kvadratsik grunnflate. Hvis toppunktet er vinkelrett over kvadratets sentrum, vil den ha symmetrien "C"4v. Johnson-legeme (J1). Hvis alle sidene er likesidede trekanter, er pyramiden et Johnson-legeme (J1). De 92 Johnson-legemene ble fikk navn og ble beskrevet av den canadiske matematikeren Norman Johnson i 1966. Andre kvadratiske pyramider. Andre kvadratiske pyramider har likebeinte trekanter som sider. Dualt polyeder. Den kvadratiske pyramiden er topologisk sett et "selvdualt polyeder". Dualens kantlengde er ulik på grunn av "polar gjenngjeldelse". Topologi. Som alle pyramider er den kvadratiske pyramider selvdual, da de har like mange sider som hjørner. Kvadratpyramiden kan representeres med Wheel-fremstillinga W5. Hans Schrøder. Hans Daniel Schrøder (født 14. mars 1863 i Arendal) var overrettssakfører og ordfører i Arendal. Sønn av byfogd Ole Schrøder (1834–1892) og Dorothea Kallevig (1834–1863). Moren døde åtte dager etter fødselen. Gift i 1889 med Sophie Boe (f. 1868), datter av konsul og skipsreder Christian Theodor Boe (1838–1927). Var ordfører i Arendal fra 1908 til 1913. Se også. Liste over ordførere i Arendal Scott Rudin. Scott Rudin (født 14. juli 1958) er en amerikansk teater-, TV- og filmprodusent. I 2012 ble han den første produsenten som hadde vunnet en pris i hver av de fire store årlige amerikanske prissermoniene (Emmy-prisen, Grammy Award, Oscar og Tony Award). I denne glade juletid. «I denne glade juletid (Originaltittel «I denne søde Jule-Tiid») er en opprinnelig dansk julesang, skrevet av H.A. Brorson i 1732. Brorson er i Danmark regnet som «julens salmedigter», og denne salmen er av mange regnet som den fremste av hans salmer. I salmebøkene. Sangen var med i den første salmesamlingen som Brorson gav ut, "Nogle Jule-Psalmer (Gud til Ære og Christne-Siæle, i sær sin elskelige Meenighed til Opmuntring Til den forestaaende Glædelige Jule-Fest Eenfoldig og i Hast sammenskrevne av H.A.B.)" (1732). Førsteutgaven hadde seks vers. Til samlingen "Troens rare Klenodie" (1739) ble det skrevet et syvende vers til salmen. Denne julesangen var med syv vers med i "Guldbergs salmebok", og den har siden vært med i alle autoriserte hovedsalmebøker i Den norske kirke, bortsett fra"Evangelisk-christelig Psalmebog". Elias Blix oversatte salmen til nynorsk til andre heftet av "Nokre Salmar", som kom ut i 1870. Teksten ble noe endret i senere utgaver. I "Norsk Salmebok" er salmen trykt med seks vers i bokmålsoversettelse; her er det femte verset til Brorson utelatt. Førstelinjen lyder her "«I denne glade juletid»". Teksten. Teksten er skrevet over Luk. 2,14: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!» Med utgangspunkt i den pietistiske kristendommen som Brorson forkynte, handler sangen om hvorfor og hvordan vi feirer at Jesus er født. Melodien. Brorson oppgir som melodireferanse den kjente julesangen «Et lidet barn så lystelig», en tone med opprinnelse i middelalderen. Tonen finnes i mange varianter i norske folketoner, i 3/4-, 4/4-, 5/4- eller 6/4-takt. I "Norsk Salmebok" står salmen til en noe omarbeidet melodivariant fra Wittenberg (1529). Jim Burke. Jim Burke er en amerikansk filmprodusent. Han er president i Ad Hominem Enterprises, et produksjonsselskap han startet sammen med Alexander Payne og Jim Taylor i 2004. Før han startet i Ad Hominem Enterprises, jobbet han i Rysher Entertainment, som han også var med å starte. Burke ble nominert til Oscar for beste film for "The Descendants" (2011). Jan Geir Solheim. Jan Geir Solheim (født 1965) er bonde, drosjeeier og entreprenør. Han har vert aktiv i lokalpolitikken i Lærdal der han satt i kommunestyret i perioden 2007–2011. For perioden 2011–2015 er han ordfører i Lærdal kommune for Senterpartiet. Edvard Hægstad. Edvard Hægstad (født 1938) er en norsk skuespiller fra Sparbu i Steinkjer. Han er en tidligere bonde som har drevet med amatørteater siden begynnelsen av 1960-tallet. I 2012 ble han kjent gjennom sin rolle som Oskar i kortfilmen, Tuba Atlantic av regissør Hallvar Witzø. Den 24. januar 2012 ble det annonsert fra Academy of Motion Picture Arts and Sciences at Tuba Atlantic var en av de nominerte filmene til Oscar for beste kortfilm for 2011. Blant tidligere opptredener hadde Hægstad en rolle i musikkteateret om gruvesamfunnet Malm, "Eplene i messehagen" UD Leiria. União Desportiva de Leiria er en portugisisk fotballklubb fra byen Leiria i regionen Centro. Klubben ble grunnlagt i 1966 og lagets draktfarger er hvite med røde detaljer, mens bortedraktene er røde med blå underdel. UD Leiria spiller for øyeblikket i Liga de Honra, som er landets nest øverste divisjon, og spiller sine hjemmekamper på Municipal da Marinha Grande. Nåværende trener er Manuel Cajuda. Historie. Klubben ble grunnlagt i juni 1966 og spilte fra begynnelsen og utover 1970-tallet i nedre divisjoner. Gjennombruddet kom i 1979/1980-sesongen, da klubben rykket opp til øverste nivå for så å rykke ned igjen. Klubben fikk sin storhetsperiode fra midten av 1990-tallet, da klubben igjen rykket opp til øverste nivå og klarte å stabilisere seg i divisjonen. Deres beste plassering i seriesammenheng var da klubben endte på en femteplass i 2002/2003-sesongen, samme år som de også spilte seg frem til finalen i det portugisiske cupmesterskapet Taça de Portugal. UD Leiria har også deltatt i europacupspill flere ganger, blant annet UEFA Intertoto Cup (1995, 2002, 2004, 2005 og 2007). De har også deltatt i UEFA-cupen to ganger, i 2004 hvor de ble slått ut i første runde av norske Molde FK, og i 2008 hvor de nådde første runde mot tyske Bayer Leverkusen. I perioden fra 2003 og frem til 2011-sesongen spilte klubben på Estádio Dr. Magalhães Pessoa, som var bygget til EM i fotball 2004, men høye leieutgifter gjorde at klubben ble tvunget til å benytte samme stadion som den lokale klubben Atlético Clube Marinhense. Manfred Wolke. Manfred Wolke (født 14. januar 1943 i Babelsberg, Brandenburg) er en tidligere veltervekt-bokser. Han var medlem av "Armeesportsklub Vorwärts Frankfurt an der Oder". Volke ble olympiamester i veltervekt under OL i Mexico by i 1968 da han slo Joseph Besalla fra Kamerun på en 4–1-avgjørelse i finalen. I 1972 tapte han for cubanske Emilio Correa og vant ingen medalje. Senere ble han trener, hovedsakelig for tungtvektsbokseren Axel Schulz, og også for Henry Maske. Å, salige stund uten like. «Å salige stund uten like» er en norsk påskesalme, skrevet av journalist og salmedikter Johan Halmrast i 1890. Den er basert på Bibelens beretning om Maria Magdalena. Da påskesalmen ble publisert første gang, hadde den overskriften «Maria Magdalenas jubel». Ricky Rubio. Ricard «Ricky» Rubio i Vives (født 21. oktober 1990) er en spansk profesjonell basketballspiller. Han spiller for Minnesota Timberwolves, som han ble draftet av i 2009. Asaf Jah V av Hyderabad. Tahniyath Ali Khan, Asaf Jah V av Hyderabad (født 11. oktober 1827, død 26. februar 1869) var nizam av Hyderabad fra 16. mai 1857 til sin død i 1869. Han etterfulgte sin far Farkundah Ali Khan på tronen. Tahniyath Ali Khan overtok makten noen dager etter utbruddet av det store opprøret mot britene i India. Nizamen valgte å være lojal mot britene. Som belønning for dette fikk han tilbake kontrollen over distriktene Osmanabad og Raichur. Hans regjeringstid var preget av den mektige "diwan" Salar Jung. I 1861 ble han utnevnt til storkommandørridder av Indias stjerneorden. Han ble etterfulgt på "gaddien" av sin sønn Mahbub Ali Khan. Salon.com. "Salon.com" er et amerikansk nettbasert nyhetsmagasin som ble lansert i 1995. Magasinet oppdateres en gang i uka og har hovedfokus på amerikansk politikk og populærkultur (film, musikk og bøker). I starten hadde de hovedfokus på populærkultur, men på slutten av 1990-tallet fikk de et sterkere fokus på amerikansk politikk. Dette grunnet riksretten mot president Clinton. "Salon.com" ble startet av David Talbot den 20. november 1995 og var en av de første publikasjonene som ble lansert utelukkende på internett. Hovedkvarteret ligger i San Francisco. The Lionheads. The Lionheads er et rockeband fra Oslo. Svampe. "Svampe" er en norsk barne- og familiefilm fra 1990, regissert av Martin Asphaug. Filmen handler om Svampe Nilsen, en ni år gammel gutt som drømmer seg bort i sin egen verden, Irrburr. Her møter han mange spesielle typer og stort sett er det bare gode krefter. Men det bor også en mann på en stor svart motorsykkel der og han har skumle hensikter. Det blir 3 spennende sommerdager i Svampes liv. Mottakelse. Programbladet ga den terningkast 2, mens Dagbladet ga den 3. VG og Dagsavisen ga filmen terningkast 4. Nøkken (sang). «Nøkken» er et norsk dikt og sang. I Johan Sebastian Welhavens første diktsamling "Digte" fra 1838, er det et naturromantisk dikt som heter «Nøkken». Der forteller dikteren hvordan han legger øret ned til kildens bredd og hører nøkken spille harpe og synge vemodige kvad når det skumrer. Diktet «Nøkken: Jeg lagde mit Øre til Kildens Bred» fikk seinere en romansemelodi komponert av Halfdan Kjerulf (1815–1868). I 1842 utgav Kjerulf "Sex Sange med Accompagnement af Pianoforte" (J. W. Cappelens forlag). Han omarbeidet to av sangene derfra, «Nøkken» og «Min Skat». Kjerulf utgav dem i 1867 som "2 Sange". «Nøkken» har blitt stående som en av Kjerulfs fineste romanser. Hermod Brekke. Hermod Brekke (født 1932) er en norsk tidligere professor emeritus og doktor ingeniør. Brekke var ansatt ved Kværner Hydro AS fra 1959 og teknisk sjef der fra 1972. Han ble tildelt doktorgrad (dr. ing.) i 1984 ved NTNU, med vannkraftturbiner som fagområde. Han har tatt en rekke patenter på turbiner og mottok i 2006 gründerpris for utvikling av små turbiner. Bernina-Roseggbakken. Bernina-Roseggbakken er en hoppbakke som var lokalisert til Pontresina i Sveits. Den sto ferdig som en 40 meters (K40) bakke vinteren 1912, men byggingen startet alt i 1907. På 1920-tallet ble det besluttet å bygge en ny og større bakke. Den nye bakken var en 80 meters bakke (K80) som sto ferdig i 1925. Gamlebakken var i bruk til innpå 1960-tallet, men er nå revet. Bakkerekorden i den nye bakken innehas av Adolph Badrutt og lyder på 75 meter (som var verdensrekord). Den ble satt i 1930. Is VII. Is VII er en form av is som har inntatt en kubisk struktur. Trippelpunktet mellom is VII, is VI og vann ligger på 355 K (ca. 82° C) og 2,216 GPa (ca.  atm. Is VII kan også fremstilles ved å øke trykket tilstrekkelig. Vitenskapsmenn spekulerer i om is VII kan utgjøre en fast bunn på planeter rundt andre stjerner, for eksempel på Gliese 436 b som stort sett består av vann. Vanlig vannholdig is kalles "is Ih". I laboratorier is blitt fremstilt fra "is II" til "is XV" ved ulike temperaturer og trykk. NM i ishockey 2012. NM i ishockey 2012 er den 73. sesongen av norgesmesterskapet i ishockey for herrer. Sparta Warriors er regjerende mester. De åtte beste fra GET-ligaen 2011-12 kvalifiserer seg for sluttspillet. Sluttspillet vil starte med første kvartfinalene 4. mars 2012. Hvis kampen ender uavgjort ved full tid vil det, i motsetning til i seriespillet, bli spilt 20 minutters omganger med fem utespillere på isen for hvert lag. Det første laget som scorer mål vinner kampen. Kvartfinaler. Kvartfinalene spilles best av 7 kamper. I kvartfinalen velger lag 1 mellom lag 7/8. Deretter velger lag 2 mellom gjenværende lag 7/8 og lag 6. Lag 3 velger deretter mellom gjenværende lag 6/7/8 og lag 5. Høyest rangert lag har hjemmekamp i kamp 1, 3, 5 og 7, mens lavest rangerte lag har hjemmekamp i kamp 2, 4 og 6. Semifinaler. I semifinalen velger høyest rangerte lag mellom de to lavest rangerte lag etter plassering i grunnserien. Høyest rangerte lag har hjemmekamp i kamp 1, 3, 5 og 7, mens lavest rangerte lag har hjemmekamp i kamp 2, 4 og 6. Finale. I finalen har høyest rangerte lag etter plassering i grunnserien hjemmekamp i kamp 1, 3, 5 og 7, mens lavest rangerte lag har hjemmekamp i kamp 2, 4 og 6. Beste målvakter. "De fem beste målmaktene ut fra gjennomsnittlig mål mot." Se også. Ishockey Is Ih. Fotografi som viser detaljer i en forstørret isbit. Is Ih er formen på is som vanligvis finnes på jorden Is Ih er den heksagonale krystallformen for vanlig is, eller frossent vann. Nesten alt av is i biosfæren er is Ih med unntak av bare en liten mengde is Ic som tidvis finnes i den øvre atmosfæren. Is Ih har mange spesielle egenskaper som er relevant for eksistensen av liv og reguleringen av et globalt klima. Is Ih er stabil ned til -200° C og kan eksistere ved trykk opp til 0,2 GPa. Krystallstrukturen karakteriseres av heksagonal symmetri og nær tetraedrisk sammenkoblede vinkler. Teriomima. "Teriomima" er en slekt av dagsommerfugler som hører til underfamilien Poritiinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Ganske små (vingespenn ca. 23-30 millimeter) sommerfugler med brede, avrundede vinger. Oversiden er gjerne hvit eller gulaktig med svarte vingespisser, undersiden er lys med små, brune flekker. Levevis. Larvene lever av blågrønnbakterier, alger, lav og annet organisk materiale som de skraper av trestammer. De lever på trær som har kolonier av maur i slekten "Crematogaster", som passer på dem og til gjengjeld får drikke søte sekreter som larvene skiller ut. Disse sommerfuglene lever i skog, særlig tropisk regnskog. Utbredelse. Slekten er utbredt i det sørøstlige og østlige Afrika. Benoît Cheyrou. Benoît Cheyrou (født 3. mai 1981 i Suresnes) er en fransk fotballspiller som spiller for Olympique de Marseille i Ligue 1. Han spiller sentral midtbane og er ofte brukt som en dyptliggende playmaker for angrepet. Cheyrou er kjent for sin visjon, distribusjon, og assiststanse. New Zealand Huntaway. New Zealand Huntaway er en hunderase som er brukt som gjeterhund for sau med sin sterke dype bjeffing. Hunderasen er relativt ny, og har først på 1900-tallet blitt ansett som en egen rase. Selv om de nå ganske brett er ansett som en separat rase, er de praktiske arbeidshunder som ennå ikke er offisielt anerkjent av noen kennelklubb. Sauegjeterne på New Zealand har drevet selektiv avl på gjeterhunder i nesten et århundre for å få fram en hund som bruker stemmen direkte til å dirigere sauene. Hunden lærer å samle flokken og følge etter den, mens den bruker stemmen til å lede dyrene fremover. På gjeterhundkonkurranser var det spesielle arrangementer for disse hundene. De ble kalt "huntaways", og ga til slutt opphav til rasens navn. Hunden er ikke anerkjent av noen kennelklubb, selv ikke i sitt hjemland, men har stabile arveegenskaper når det gjelder gjeting av sauer, det formålet den ble skapt for. En del eksemplarer er eksportert til Storbritannia, der de arbeider som gjeterhunder og deltar i konkurranser. New Zealand huntaway er også en fin selskapshund. De fleste opprinnelige britiske sauegjeterhundene som ble eksportert til New Zealand, arbeidet uten å gi lyd fra seg, men sauegjeterne innså fordelen av å ha hunder som av og til lot seg høre. Selektiv avl av halsende (bjeffende) sauegjeterhunder viste seg å være vellykket, og resulterte i huntawayen – en rase som jager sauene fremover ved å bruke stemmen. Denne hunden kan være bra i byen, hvis den får nok mosjon. Den tar ordre lett. Citrinophila. "Citrinophila" er en slekt av dagsommerfugler som hører til underfamilien Poritiinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 25-40 millimeter) sommerfugler. Vingenes overside er gul med bredt svarte kanter. Levevis. Larvene lever av blågrønnbakterier, alger, lav og annet organisk materiale som de skraper av trestammer. De lever på trær som har kolonier av maur i slekten "Crematogaster", som passer på dem og til gjengjeld får drikke søte sekreter som larvene skiller ut. Disse sommerfuglene lever i skog, særlig tropisk regnskog. Utbredelse. Slekten er utbredt i vest- og sentral-Afrika. Larinopoda. "Larinopoda" er en slekt av dagsommerfugler som hører til underfamilien Poritiinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 35 millimeter), lyse sommerfugler. Vingenes overside er hvit med brune vingespisser og gjerne også brune ytterkanter. Undersiden er lignenede farget, men den brune kanten er litt blekere. Levevis. Larvene lever av blågrønnbakterier, alger, lav og annet organisk materiale som de skraper av trestammer. De lever på trær som har kolonier av maur i slekten "Crematogaster", som passer på dem og til gjengjeld får drikke søte sekreter som larvene skiller ut. Disse sommerfuglene lever i skog, særlig tropisk regnskog. Utbredelse. Slekten er utbredt i vest- og sentral-Afrika. Aud Dalseg. Aud Dalseg (født 5. desember 1938 i Oslo) er en norsk interiørarkitekt og utstillingsarkitekt. Hun er utdannet fra SHKS 1962 og har laget brukskunst- og designutstillinger både hjemme og i utlandet siden 1968. Hun har for det meste arbeidet som utstillingsarkitekt, bl.a. i 1968–75, ved Forsvarsmuseet 1980–81, Landsforbundet Norsk Brukskunst 1981–92 og i Norsk Form fra 1993 til hun ble pensjonist i 2005. I mange år hadde hun ansvaret for brukskunstutstillingene ved Galleri Vognremissen i Basarhallene i Oslo, for Landsforbundets sommerutstillinger på Maihaugen og for flere vandreutstillinger med norsk design i utlandet. Dalseg har mottatt Jacobprisen, Statens kunstnerstipend og Oslo Bys kulturstipend. Hun er æresmedlem i Norske Brukskunstnere og i Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening Hun har skrevet artikler i Bonytt og Forbrukerrapporten, og utgitt boken "Interiør" (1979) sammen med Rannveig Getz og Gunvor Øverland Bergan. Borger.dk. Borger.dk er en felles offentlig internettportal som er utviklet og drevet av KL og Ministeriet for Forskning, Innovation og Videregående Uddannelser. Hensikten med portalen er å fungere som én samlet digitial inngang til det offentlige Danmark. Borger.dk erstatter de tidligere portalene "netborger.dk" og "danmark.dk". Portalen henviser blant annet til en rekke selvbetjeningsløsninger hos staten og kommunene samt til andre offentlige tjenester som for eksempel "Trafikken.dk". Den 20. oktober 2008 gikk borger.dk på luften i en ny versjon med mange flere muligheter for digital selvbetjening for borgerne. Nytt var det også at det var kommet den personlige delen Min side. Der kan borgere over 15 år logge seg inn med digital signatur og finne et vell av opplysninger om skatt, bolig, familierelasjoner og mye annet. Ministeriet for Forskning, Innovation og Videregående Uddannelser. Ministeriet for Forskning, Innovation og Videregående Uddannelser, i daglig tale Uddannelsesministeriet, er et ministerium under Danmarks regjering, som har ansvaret for forskningspolitikken og videregående utdannelse. Ministeriets formål er å sikre samspill mellom næringslivet, forsknings- og utdannelsesmiljøene samt å styrke koordineringen av nærings- og innovasjonspolitikken. Universiteter, handelshøyskoler, forskningsparker, sektorforskningsinstitutter, forskningssentra og danske institutter i utlandet hører alle under ministeriet. Ministeriet ble opprettet da Poul Nyrup Rasmussens første regjering tiltrådte i januar 1993 under navnet "Forsknings- og Teknologiministeriet", men endret allerede i 1994 navn til "Forskningsministeriet". I 2000 ble navnet atter endret; denne gang til "IT- og Forskningsministeriet". I 2001 ble navnet endret nok en gang, nå til "Ministeriet for Videnskab, Teknologi og Udvikling" (ofte simpelthen "Videnskabsministeriet"). Ansvarsområdet ble utvidet i 2001 slik at ministeriet også fikk ansvar for universiteter, kommersielle forskere samt teknologi- og innovasjonspolitikk. I 2011 ble navnet endret til det nåværende samtidig med at forskjellige forhold vedrørende videregående, kunstneriske og maritime utdannelser ble overført. Antiprisme. Et antiprisme er et polyeder sammensatt av to like parallelle polygoner, sammensatt av et bånd med trekanter. Antiprismer er en underklasse prismatoider. Antiprismer likner prismer, untatt at grunnflatene er vridd i forhold til hverandre, og at sidepolygonene er trekanter, i stedet for firkanter. I tilfellet en regulær grunnflate anser man vanligvis at den motstående siden er vridd 180°/"n". Den er enda mer regulær hvis kantene som binder sammen flatene er like lange som flatenes kanter. Dette gjør det til et rett antiprisme'". Som sider har det to n-gonale sider, og til å binde disse sammen har det 2"n" likebeinte trekanter. Michael Blom Bakke. Michael Blom Bakke (født 17. april 1856 i Nissedal, død 1930) var kullhandler, skipsreder og ordfører i Arendal. Han var gift med Oline Bakke (f. 20. desember 1860), og sammen hadde de minst to sønner og seks døtre. Var ordfører i Arendal fra 1914 til 1916. Fredkulla. Fredkulla er en opera av komponisten Martin Andreas Udbye (1820–1889), Libretto av Carl Müller. Fredkulla regnes som Norges første opera og ble komponert i 1858 av Udbye. Operaen er i to akter og er et stort anlagt verk skrevet for solister, kor og symfoniorkester. Den skulle ha sin premiere på Christiania Theater i 1877, men teatret brant få dager før premieren, og partituret ble liggende. Først i 1997, under Trondheims 1000-års jubileum, fikk operaen sin premiere. Det skjedde i Olavshallen i Trondheim. Operaen henter sin historie fra Magnus Berrføtts saga. Det er historien om den svenske prinsessen Margrete, som fikk tilnavnet Fredkulla, og hennes arbeid for å bevare freden blant de nordiske nasjoner. Det var krigstilstander mellom den norske kong Magnus og svenskekongen Inge. I dette konfliktstoffet oppstår det også en kjærlighetshistorie mellom kong Magnus og svenskekongens datter Margrete (Fredkulla). Margrete stiller som betingelse for sin kjærlighet at kongens må inngå fredsavtale, og det er også finalen i operaen; Fred i de nordiske riger. Udbye var mer eller mindre selvlært som komponist, Han virket i Trondheim som lærer og organist. Noen velstående samlet også sammen penger og ga ham en reise til Leipzig (1851) for å studere komposisjon. Han var i Leipzig mindre enn ett år. Der studerte han hos Mauritz Hauptmann som hadde vært elev av Mendelsson, påvirkningrn fra Mendelsson kan spores i Udbyes verker etter Leipzig-oppholdet, også i Fredkulla. I 1877 antok Christiania Theater, som den gang også framførte operaer, verket. Alle forberedelser ble gjort, og Udbye ga seg ut på en strabasiøs reise med hest og vogn over Dovrefjell i den verste vårløsningen for å overvære den store premiere i hovedstaden. Da han ankom Hamar fikk han beskjed om at Christiania Theater var ødelagt i brann, det ble ingen premiere. Udbye måtte gjøre vendereis uten å få se sin opera på scenen, og etter nok et mislykket forsøk på å få den framført ble verket liggende. Først i 1997 kom verket på scenen; forretningsmannen Bjørn W. Lunde i Trondheim tok initiativet til en restaurering og produksjon av verket. I regi av Musikkteatret i Trondheim hadde Fredkulla premiere i Olavshallen i Trondheim 3. mars 1997. Regien var ved Stein Winge og Sveinn Einarsson, scenograf var Jon Kristian Alsaker og dirigent for Trondheim Symfoniorkester var Roar Leinan. Jon Bing tilrettela librettoen med en ny rammefortelling, tekstbearbeidelse av Runa Svare. Fredkulla ble senere samme år framført i Bodø under Nordland Musikkfestuke med samme regi og samme dirigent. Fredkulla er en helaftens opera i romantisk stil. Operaen har to akter, orkestreringen er i wienerklassisk, tidlig romantisk stil, og det er store korpartier i verket. Fredkulla består av 15 musikalske numre pluss ouverture. Verket er bygd opp av store korsatser og ensembler, mindre ensembler og sanger. Sangene er i verseform og ikke stort anlagte arier; mest kjent er Fredkullas sang og skaldekvadet i siste akt. Med Fredkulla, Norges første opera, startet komponisten Martin Andreas Udbye Norges operahistorie, og plasserte Norge samtidig i en europeisk operatradisjon, selv om det tok over 100 år før publikum fikk oppleve hans verk. Oslo Vocalis. Oslo Vocalis er et kor som ble etablert i 1988 av tidligere medlemmer i Bøler skolekor med navnet Bøler Vokalensemble. I 2012 endret ensemblet navn til Oslo Vocalis. Ensemblet har de siste årene hatt en medlemsmasse på rundt 25 sangere i alderen 18 til 40 år. Oslo Vocalis har et allsidig repertoar; fra evergreens og jazz til folkemusikk og kirkemusikk. I mange år har ensemblet reist rundt om i Europa og holdt konserter og deltatt på korkonkurranser. Dirigent siden 1988 er Vigdis Oftung. Bahrain under OL. Bahrain deltok i olympiske leker første gang under Sommer-OL 1984 i Los Angeles og har deltatt i samtlige sommerleker siden. De har aldri deltatt i olympiske vinterleker. Bahrain vant sin første olympiske medalje under Sommer-OL 2012 da Maryam Yusuf Jamal tok bronsemedalje på 1500 meter. Under Sommer-OL 2008 i Beijing «vant» riktignok mellomdistanseløperen Rashid Ramzi gull på 1500 meter, men ble 18. november 2009 fratatt gullmedaljen på grunn av at han testet positivt på CERA. Sven Flo. Sven Flo (født 13. mars 1963 i Oslo) er en norsk politiker for Høyre. Han er ordfører i Stryn kommune i Sogn og Fjordane fra 2011. Ole Gunnar Krakhellen. Ole Gunnar Krakhellen (født i 1986) er en norsk politiker for Høyre. Han er ordfører i Solund kommune i Sogn og Fjordane fra 2011. Annelise Knudtzon. Annelise Knudtzon (født 25. oktober 1914 i Oslo) er en norsk vevkunstner og designer. Hun har utdanning fra SHKS 1943-44, og studier i Dalarna og Helsingfors. Hun har drevet egen vevstue fra 1946, med produksjon av innredningstekstiler, med vekt på «personlig pregede tekstiler i klare farger» og også «utsmykninger i form av veggryer til ambassader og næringslivets lokaler». Hun var designer for Røros Tweed 1958–75. Hun samarbeidet også, fra 1953, med maleren Knut Rumohr om å utforme vevde ryer og gulvtepper med abstrakte, naturinspirerte motiver. I 1950- og 1960-årene samarbeidet hun med møbelarkitekten Bjørn Ianke om større innredningsarbeider i offentlige bygg som Stiftsgården og Erkebispegården i Trondheim. Hun hadde utstilling i Kunstindustrimuseet i Oslo 1975, og utstillinger sammen med Knut Rumohr i Kunstnerforbundet 1957 og Kunstnernes hus 1971. Hun er innkjøpt av Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, har fått Merket for God Design tre ganger – i 1965 og 1971, for gardinstoffer for bedriften Røros-Tweed., og mottok Jacobprisen i 1984. Jim Taylor. Jim Taylor (født 1964) er en amerikansk manusforfatter og produsent. Han har vunnet en Oscar for beste filmatisering for "Sideways" (2004), som han skrev sammen med Alexander Payne. Tayler har vært medforfatter på alle filmene Payne har regissert. Magnus Åserud Skylstad. Magnus Åserud Skylstad (født 1983) er en norsk musiker og produsent fra Bergen. Han har blant annet spilt trommer for ORBO & The Longshots, William Hut, Josefin Winther, November Homecoming, Monica Heldal (EP utgivelse) og Marie Klåpbakken. Som produsent har han jobbet med Josefin Winther, Anja Elena Viken, LINE og Norsk Tiger. Han har siden 2011 jobbet i Your Favourite Music sammen med Geir Luedy og Erlend Fauske. Johannes Rieber. Johannes Rieber (født 21. juli 1934 i Mönsheim i Tyskland) er en norsk kunsthåndverker og tredreier. Han har utdannelse som tredreier fra Pforzheim 1951, kunsthåndverksskole fra Bielefeld 1953-54 og mesterbrev som tredreier 1956. Han har vært bosatt i Norge siden 1962 og drevet eget verksted siden 1963. Hans virksomhet omfatter leketøy i tre, prydgjenstander og brukskunst for private hjem, og større utsmyknings- og restaureringsarbeider i offentlige bygg. Han har stilt ut i Norsk Designsenter 1966, i Galleri Vognremissen 1980 og 1984, i Norsk Skogbruksmuseum 1985 og deltatt i flere kollektivutstillinger i Norge og utlandet. Han fikk Merket for God Design i 1966 for en trelastebil, den tyske leketøysprisen "Spiel gut" i 1967 og Jacobprisen i 1983 for å «ha tilført norsk brukskunst en rikholdig samling av treprodukter som er utført med en sikkerhet og sans for treets formbarhet som er unik,» ifølge prisjuryen. SUS under OL. SUS (Samveldet av uavhengige stater) deltok i olympiske leker etter Sovjetunionens oppløsning. Egentlig var det SUS og Georgia som deltok sammen, og den offisielle benevnelsen var Det forente laget (engelsk: "Unified team" og fransk: "Equipe unifée"), med landskoden EUN. Laget ble til for å muliggjøre at utøvere fra det tidligere Sovjetunionen kunne delta under Vinter-OL 1992 i Albertville og Sommer-OL 1992 i Barcelona. Laget erstattet Sovjetunionen også under EM i fotball 1992 og VM i ishockey 1992. Laget konkurrerte under OL-flagget. Deltakende stater. Da Sovjetunionen ble oppløst i 1991, ble de 15 tidligere sovjetrepublikkene selvstendige stater. 11 av de dannet SUS i desember 1991, mens Georgia ble medlem i 1993. Til tross for at Georgia ennå ikke var med i SUS, var det disse 12 nasjonene som deltok som Det forente laget i OL, EM- og VM-sluttspill i 1992. Etter 1992 etablerte alle de tidligere sovetrepublikkene egne nasjonale olympiske komiteer, og har siden deltatt som selvstendige nasjoner. De baltiske statene, Estland, Latvia og Litauen var aldri en del av SUS, og deltok som selvstendige nasjoner allerede i 1992. Närmare, o Jesus Krist till dig. «Närmare, o Jesus Krist till dig» er en svensk salme, skrevet av Lina Sandell-Berg. Publisert. 'Psalm och Sång 1929/31", nr. 206 Norskversjon. Leonard Høier har skrevet en norsk tekst. Den bærer tittelen «Nærmere o, Jesus Krist». Liste over sosiologi-tidsskrifter. Dette er en liste over akademiske tidsskrifter innen sosiologi Svarte svingende. Svarte svingende er et norsk jazz-pop-band, etablert i Oslo i 1991. Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1932 – 1500 meter damer. 1 500 meter hurtigløp på skøyter for damer var en demonstrasjonsøvelse under Vinter-OL 1932 som ble avholdt ettermiddagen onsdag, 10. februar 1932. Ti skøyteløpere fra to nasjoner, USA (fem) og Canada (fem) deltok i øvelsen. Som alle de andre skøyteøvelsene under OL i 1932 ble det benyttet fellesstart, som var det vanligste formatet i Nord-Amerika på denne tiden. Rekorder. Dette var gjeldende verdens og olympiske rekorder (i sekunder) før Vinter-OL i 1932. "(*)" Rekorden ble satt på en høyfjellsbane (mere enn 1000 meter over havet) og på naturis. Begge heatvinnere i første runde samt vinneren av finaleheatet var raskere enn gjeldende verdensrekord, men gjeldende verdensrekord var satt i parstart. I det første heatet som var det raskeste heatet i denne demonstrasjonsgren-øvelsen gikk Lela Brooks-Potter på 2.54,0 minutter, men det var som sagt i fellesstart-format. Første runde. De 3 første fra hvert heat kvalifiserte seg videre til finalen. Santos Dumont flyplass. Santos Dumont flyplass (IATA: SDU, ICAO: SBRJ) (portugisisk: "Aeroporto Santos Dumont") er en av to flyplasser som betjener Rio de Janeiro, Brasil. Operatør er Infraero. Flyplassen er oppkalt etter Alberto Santos-Dumont, en brasiliansk flypioner. Flyplassen ligger langs med havet like ved sentrum av byen. Jón Jósep Snæbjörnsson. Jón Jósep Snæbjörnsson (født 1. juni 1977 i Akureyri), også kjent som Jónsí, er en islandsk artist som er medlem i bandet Í svörtum fötum. I 2004 deltok han i Eurovision Song Contest med melodien «Heaven», som var skrevet av Magnús Þór Sigmundsson (tekst) og Sveinn Rúnar Sigurðsson (melodi). Den ble nr. 19 av 24 deltakerland. Jónsí deltok i den islandske Söngvakeppni Sjónvarpsins i 2007 med melodien «Segðu mér», som endte som nr. 8, og i februar 2012 vant han Söngvakeppni sammen med Gréta Salóme Stefánsdóttir med melodien «Mundu eftir mér». Sammen representerte de Island i den første semifinalen til 2012 i Baku i Aserbajdsjan den 22. mai 2012 og kvalifiserte seg derfra til finalen som ble avholdt den 26. mai. Kilder. Jon Josep Snæbjørnsson Jon Josep Snæbjørnsson Estadio Corregidora. Estadio Corregidora er et stadion i den meksikanske byen Querétaro. Det brukes hovedsakelig til fotball, og er hjemmebanen til Querétaro FC. Det har en kapasitet på 34 130 tilskuere. Det er oppkalt etter frigjøringsheltinna Josefa Ortiz de Domínguez, som er kjent som «La Corregidora». Stadionet blei åpna 5. februar 1985, i forkant av VM i fotball 1986, og var arena for fire VM-kamper. Estadio Hidalgo. Estadio Hidalgo er et fotballstadion i Pachuca i den meksikanske delstaten Hidalgo. Det har en tilskuerkapasitet på rundt 30 000. Det er hjemmebanen til CF Pachuca. Stadionet blei åpna 14. februar 1993. Det har kallenavnet «El Huracán» («Orkanen»). Severin Brørby. Severin Petter Brørby (født 19. november 1932 på Hønefoss, død 5. mars 2001 i Jevnaker) var en norsk glasskunstner. Han var utdannet fra SHKS, og var fra 1956 ansatt som designer ved Hadeland Glassverk. Hans første serie, fløtesettet «Anne» kom i produksjon allerede samme år. Hans største suksess var serien «Furu» med boller, tallerkener, fat og lysestaker, som kom i produksjon i 1975. Han sluttet på Hadeland Glassverk i 1984, og drev deretter egen glasshytte, først på Åmot i Modum og fra 1990 på Vik i Hole. Hans arbeider er innkjøpt av Kunstindustrimuseet i Oslo, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Vestlandske kunstindustrimuseum, Designmuseum Danmark og Corning Museum of Glass, New York. Han fikk Design-prisen av for bollesettet «Monte Carlo»; han mottok Merket for God Design flere ganger; fikk en tysk pris i 1972 for krystallinserviset «Barbara», og mottok Jacobprisen i 1979. Sonja Gill. Sonja Gill (født 25. oktober 1894 i Bergen, død 29. november 1933) var en norsk kjemiker, kjent fra 1913 da hun ble den første kvinne som ble uteksaminert ved Bergens Tekniske skole, og den fjerde i landet med utdanning i kjemi (de andre fra Trondheim Tekniske Skole). Det var som sjokoladeforsker hun gjorde seg gjeldende, først i tiden 1913 til 1920, da hun virket ved det sveitsiske sjokoladelaboratoriet "Nestlé and Anglo-Swiss Condensed Milk Company", der man i 1875 hadde lyktes med de første melkesjokoladene basert på kondensert melk. Hun forflyttet seg i 1920 til Freia Chokoladefabrikk i Kristiania, der man siden 1906 hadde laget Freia Melkesjokolade. Gill forsket videre, helt frem til sin tidlige bortgang i 1933. Til minne om henne navnga Høgskolen i Bergen i 2005 "Sonja Gills rom" i Nygårdsgaten 114. Hun var søster av Leif Gill, som var fosterfar til skuespilleren Claes Gill. St. Franciskus hospital i Arendal. St. Franciskus hospital i Arendal var et hospital i Arendal, åpnet i 1911. I 1910 hadde biskop Johannes Olav Fallize planer om å opprette en katolsk menighet i Arendal, så han kjøpte et hus på Tyholmen som kunne bygges om til hospital. Moder Bonaventura og noen av St. Franciskus Xavierussøstrene fra Stavanger reiste dit, og i 12. november 1911 ble hospitalet innviet av Biskop Fallize, under navnet St. Franciskus hospital. Dette var det første fullt utstyrte sykehus i Arendal. Forstanderinne var Sr. Paula. Det ble også opprettet en katolsk skole, St. Franciskus skole, som ble drevet av søstrene. Sr. Camilla var lærerinne fra begynnelsen. Hospitalet slet med for dårlig plass, og i 1932 ble det utvidet. I 1971 ble hospitalets første etasje gjort om til fylkets øyeavdeling med legekontorer og operasjonsstue. I 1975 flyttet søstrene fra hospitalet til et nytt søsterhjem, som ble innviet av biskop Gran den 4. oktober. Sykehuset ble solgt i 1994 til Aust-Agder fylkeskommune for fire millioner kroner, som etter hvert gjorde det til en ekstern del av Aust-Agder Sentralsjukehus og senere Aust-Agder Sykehus. I 2002 solgte fylkeskommunen seg ut av de gamle lokalene til søstrenes hospital, og menigheten kjøpte lokalene tilbake. St. Franciskus skole flyttet inn i de gamle lokalene samme år. Lagtingsvalget på Åland 2011. Lagtingsvalget på Åland 2011 ble avholdt på Åland den 16. oktober 2011, og valgte 30 representanter (med forholdstallsvalg etter kommuner) til Ålands lagting for en fireårsperiode. Liberalerna på Åland gjorde sitt hittil dårligste valg med 19,7 % av stemmene, et fall på 12,9 prosentpoeng og for første gang under 20 %. Åländsk Center ble igjen største parti, og Moderaterna på Åland og Ålands Framtid opplevde også betydelig fremgang. Galleri Vognremissen. Galleri Vognremissen var en kunstgalleri for norsk brukskunst og kunsthåndverk i Basarhallene ved Oslo domkirke. Galleriet ble drevet av Landsforbundet Norsk Brukskunst fra 1960-tallet til 1993. Aud Dalseg var lenge ansvarlig for utstillingene i galleriet. PWC-bygget. PwC-bygget (etter selskapet PwC) er en høyblokk i Bjørvika i Oslo sentrum og er en del av Barcode. Bygget har fått sitt navn etter revisjonsselskapet PricewaterhouseCoopers som holder til der. Bygningen er smal (70 x 25 meter) og er den vestligste av byggene i Barcodeprinsippet langs kysten av Oslo. Like til øst for bygningen ligger KLP-bygget som fortsetter i samme stilretning. PWC-bygget ligger i Dronning Eufemias gate 8 og har Oslofjorden på sørsiden og Oslo Sentralstasjon i nord. Fasaden er hvit og blå med materialene glass og aluminium. Strukturen er bygget med stål og betong. Som en del av bygningene i Bjørvika etter Barcodeprinsippet ble også bygningen alternativt kalt "Bygning 1 Barcode". Bygningen ble påbegynt januar 2006 og stod ferdig året etter som den første av Barcode-bygningene. Det er tegnet av arkitektfirmaet a-lab og kostet cirka 300 millioner kroner. Det huser rundt 650 ansatte i PricewaterhouseCoopers. PwC-bygget har samme formasjon som en triumfbue da det er en åpning fra bakken og opp i midten av bygget slik at en kan passere igjennom bygget uten å gå inn. Yngvild Fagerheim. Yngvild Fagerheim (født 16. september 1942 i Dale i Sunnfjord) er en norsk keramiker. Hun er utdannet fra Bergen Kunst- og Håndverksskole 1964-67, og åpnet deretter verksted i Trondheim sammen med Terje Westfoss. Fra 1975 bodde hun en tid i Fredrikstad, hvor hun arbeidet i brukskunstsenteret PLUS. Hennes arbeider har blitt beskrevet som «med sikker formsans og følelse for den presist utførte profilering av detalj som del av helheten». Fra 1970-tallet av arbeidet hun ikke bare med brukskeramikk, men også med relieffer og fri keramisk skulptur. Hun var aktiv i Kunstneraksjonen 1974 og i kunsthåndverkernes organisasjonsarbeid for å etablere foreningen Norske Kunsthåndverkere i 1975. Det var motsetninger mellom den kunstnerbaserte fagorganisasjonen Norske Kunsthåndverkere og paraplyorganisasjonen Landsforbundet Norsk Brukskunst som førte til at NK meldte seg ut av LNB i 1978. Da hun i 1977 ble tildelt Jacobprisen som Landsforbundet sto bak, takket hun nei til prisen. «Hun uttalte at hun nektet å motta æresbevisningen for å markere at LNB hadde utspilt sin funksjon som fellesorganisasjon for brukskunstbevegelsen. Fordi prisen var et symbol for hva LNB stod for syntes hun det var uriktig å ta imot den når hun samtidig 'jobbet for utmelding av giverorganisasjonen'.» Fagerheim hadde sin første separatutstilling i Bergen 1969. Hun har deltatt i representative kollektivutstillinger i Sverige, Frankrike og Japan. Hun er innkjøpt av Riksgalleriet, Norsk Kulturråd, kunstindustrimuseene i Oslo, Trondheim og Bergen, Nationalmuseum i Stockholm og av kunstmuseer i USA og Canada. Hun er datter av Ap-politikeren Oddleif Fagerheim. Mariama Bâ. Mariama Bâ (født 1929, død 1981) var en senegalesisk forfatter og feminist som skrev på fransk. Hun ble født i Dakar og oppdratt som muslim, og begynte tidlig å kritisere det hun mente var ulikheter mellom kjønnene som et resultat av afrikanske tradisjoner. Hun ble oppdratt av sine tradisjonalistiske besteforeldre, og måtte kjempe for å få en utdanning, da de ikke mente at jenter skulle få dette. Bâ giftet seg med den senegalesiske politikeren Obèye Diop, men de skilte seg og hun ble alene med parets ni barn. Bâs frustrasjon over afrikanske kvinners skjebne, sammen med hennes aksept for den samme skjebnen, blir uttrykt i hennes første roman, "Une Si Longue Lettre". I denne forteller hun om sorgene og resignasjonen til en kvinne som må dele sin sorg over sin døde ektemann med hans andre, yngre kone. Abiola Irele kalte boken «den mest dyptfølte presentasjonen av kvinners stilling i afrikansk litteratur», og den korte boken fikk den første Noma-prisen for bøker gitt ut i Afrika i 1980. Bâ døde ett år senere, før hennes andre roman kom ut; "Un Chant écarlate" som beskriver problemene en kvinne møter da ektemannen forlater henne til fordel for en annen kvinne. Liv. Historikeren Nzegwu har pekt på at Bâs liv inneholdt mye. Hun ble født i 1929 inn i en velstående familie i Dakar med god utdannelse. Faren hennes var en offentlig tjenestemann som ble en av de første ministerne i landet da han i 1956 ble helseminister. Bestefaren hennes arbeidet som tolk for de franske styrkene i landet. Etter at moren hennes døde ble Bâ oppdratt tradisjonalistisk av besteforeldrene sine på morssiden. Hun fikk sin første utdannelse på fransk, samtidig som hun gikk på koranskole. Både i perioden med den koloniale revolusjonen og senere, møtte jenter mange vanskeligheter når de ville ta høyere utdannelse. Bâs besteforeldre ville ikke gi henne mer utdannelse enn grunnskole, men faren insisterte på at hun skulle få en mulighet til å studere, og overtalte dem. På en lærerskole i Rufisque, en forstad til Dakar, vant hun førstepremien i inntakskonkurransen og begynte på Ecole Normale. På denne institusjonen forbredte hun seg til å arbeide som lærer. Etter å ha oppdaget hennes intellekt og kapasitet, begynte rektor på skolen å forberede henne på eksamen i 1943. Hun arbeidet som lærer fra 1947 til 1959, før hun gikk over til en stilling som undervisningsinspektør i regioninspektoratet. Bâ var forfatter, lærer og feminist, aktiv fra 1979 til 1981. Kilden for hennes feministiske meninger var foreldrenes liv og utdannelsen hun fikk. På grunn av at hun var av de første som viste den underlegne posisjonen kvinner har i det afrikanske samfunnet, er hun av stor betydning for moderne studier av Afrika. Bâs arbeider fokuserte på bestemoren, moren, søsteren, datteren, kusinen og vennen, hvordan de alle fortjente tittelen «Mor Afrika» og hvor viktige de er for det afrikanske samfunnet. Mariama Bâ følte på det hun mente var den feilslåtte afrikanske frihetskampen. Hennes tidligste verker var essayer hun skrev mens hun var på Ecole Normale. Noen av disse har nå blitt publisert. Hennes første verk omhandler en metode for å avvise den franske assimileringspolitikken. Bâ var en forkjemper for nytenkning og forfriskning av det afrikanske livet, i hovedsak i de sosiale konstruksjonene i forholdet mellom mann og kvinne. Det at menn og kvinner ikke har likeverd mener hun kan hjelpe oss til å bli klar over Afrikas behov for sosial forandring, en forandring som må komme inn i politikken i mer enn taler. Som skilt og «en moderne muslimsk kvinne», som hun omtalte seg selv som, var hun aktiv i kvinneforeninger. Hun var en forkjemper for utdannelse, forsvarte kvinners rettigheter, holdt taler og skrev artikler i aviser. Gjennom dette gjorde hun en viktig innsats på disse feltene ved å forklare og beskrive hindringene for kvinner generelt, og særlig gifte kvinner. Hun hadde visjoner og målsetninger med det hun gjorde. Hun mente at afrikanerne måtte redusere de skadelige virkningene av kulturen. Kvinner er psykologisk og finansielt avhengige av menn og deres handlinger mot familien, et faktum som gjorde at Bâ kritiserte og avslørte maktstrukturene i samfunnet. Hun mente at forvrenginger av kulturelle holdninger og institusjoner blir maskert som «tradisjon» og «kultur» og at både menn og kvinner har blitt «lurt» til å godta disse vanene. Mennesker skulle i stedet «bli overbevist om den ufrakommelige og nødvendige komplementariteten mellom menn og kvinner». Verker. Mariama Bâ skrev flere bøker hvor hun åpent delte sine tanker og følelser. Blant disse er "Une si longue lettre" (1981), " Un chant écarlate" (1986), og "La fonction politique des littératures africaines écrites" ("De politiske funksjonene for afrikansk skrevet litteratur") (1981). "Une si longue lettre". I 1981 fikk "Une si longue lettre" den første Noma-prisen for publisering i Afrika. I denne boken tar forfatteren for seg de store bidragene afrikanske kvinner har gjort og gjør i å bygge samfunn. Boken har blitt publisert i mer en et dusin ulike språk. Boken er skrevet i form av et brev eller en dagbok fra enken Ramatoulaye til hennes barndomsvenninne Aissatou som bor i USA. Diskriminerende maktutøvelse gjør at Ramatoulaye må hamle opp med konsekvensene av dette. Denne maktutøvelsen er i boken en form for mannlig dominans som kommer fra samfunnets konstruerte patriarkalske ideologi. Siden Ramatoulaye er en kvinne kan det virke som om hun ikke har noen rett til å bestemme over sin egen skjebne. Aissatou avviser denne holdningen, og styrer sitt eget liv uten å bli nektet dette av ektemannen. Denne sterke utleggelsen av feminisme er kanskje det som gjør romanen til en sterk røst for undertrykte kvinner i Afrika. Kvinnen er undertrykt av kulturen og gjennom rollen hun må gå inn i. Aissatou avviser dette, men sakte innser Ramatoulaye at hun ikke kan se til hennes kultur for mye hjelp. Gjennom karakteren Ramatoulaye får Mariama Bâ uttrykt sine tanker. Dette inkluderer utsagn som at hun «ikke har gitt opp å forme livet sitt på nytt. Til tross for skuffelser og ydmykelser lever fremdeles håpet i henne...» Ramatoulaye er inspirert av vennskapet sitt med Aissatou og hennes kontante oppførsel i møte med motgang. I begynnelsen av fortellingen er Ramatoulaye stresset og skriver til venninnen for å «få ut trykket». Siden hun er muslim refererer hun til Gud da ektemannen hennes dør. Hun refererer også til ham, og til sharialovene om polygami da ektemannen hennes, Modou, etter 25 års ekteskap, gifter seg med datterens venninne, Binetou. Selv om Modou svikter henne og bruker deres felles penger på Binetou velger Ramatoulaye å bli, på grunn av sin religiøse overbevisning. Gjennom å snakke til Aissatou om livet sitt, reflekterer Ramatoulaye over sine opplevelser. Siden de to har reagert ulikt på ektemennenes handlinger overfor andre kvinner, vil Ramatoulaye vite om det er verdt å bli værende i ekteskapet. Aissatous avgjørelser er mye mer radikale enn den Ramatoulaye har tatt, og hun står som en representant for en kvinne som frir seg fra tradisjonene. Om de ulike kvinnenes avgjørelser er riktige blir overlatt til leseren å avgjøre. "Un Chant écarlate". " Un Chant écarlate" (1986) fikk også internasjonal oppmerksomhet. Denne boken tar for seg det kritiske behovet kvinner har for å skape arenaer der de har makt og ikke blir sett på som «det svake kjønn». Un Chant écarlate" handler om et ekteskap mellom en europeisk kvinne og en afrikansk mann. "La Fonction politique des littératures africaines écrites". I "La Fonction politique des littératures africaines écrites" (1981) forfekter Bâ at afrikanske kvinner skal være stolte av sine styrker og bedrifter; at de bidrar til kontinentets utvikling og vekst. Ettermæle. Mariama Bâ står igjen som en inspirerende figur for afrikanske kvinner. Hun illustrerer hvordan vaner og tradisjoner kolliderer med moderniteten og «den nye verden» og hun inspirerer folk til å utvikle seg og ta nye skritt. Mariama Bâ internatskole (Maison d'Education Mariama Bâ). Mariama Bâ internatskole er en internatskole på Goree, en øy i Senegal. Skolen ble grunnlagt i 1977 av Leopold Sedar Senghor, Senegals første president. Den ble oppkalt etter Mariama Bâ på grunn av det hun stod for, snakket om og skrev om. Skolen er for jentene med gjør det best på de nasjonale opptaksprøvene til sekundærskolenivået. Hvert år får rundt 25 elever fra alle de 11 regionene i Senegal muligheten til å gå på skolen resten av skoletiden sin. Pensum tilsvarer sekundærutdannelsen i Frankrike. Svava Thorhallsdottir. Svava Thorhallsdottir (født 1978) er en norsk forfatter som opprinnelig kommer fra Island. Hun har blant annet skrevet Maya-serien og blant hennes utgivelser er "Mayas mamma får seg kjæreste" (2010), "Maya blir uvenn med Ada" (2010) og "Maya elsker å rime" (2011). Nils Aall. Nils Aall (som selv skrev fornavnet Niels) (født 1. desember 1769 i Porsgrunn, død 23. oktober 1854 på Ulefoss) var en norsk godseier, forretningsmann og statsråd. Familie. Han var sønn til trelastgrossereren Nicolai Benjamin Aall (1739–98) gift med Amborg Jørgensdatter Wesseltoft (1741–1815), Porsgrunn. Han var bror til bl.a. eidsvollsmennene Jacob Aall og Jørgen Aall samt til Benedicte H. Aall gift med Ulrich Fredrich von Cappelen. Niels Aall var fetter til stattholder Severin Løvenskiold. Niels Aall var gift første gang 1794 med Mariane Møller (1774–96), og annen gang 1804 med Christine Johanne Blom (1782–68) som var søster til Marie Severine Blom gift med eidsvollsmannen Didrich von Cappelen, Skien. Virksomhet. Etter å ha utdannet seg i Frankrike og England, slo Niels Aall seg ned som kjøpmann i Porsgrunn. Fra 1810 var han rådmann i Skien og Porsgrunn. I 1814 utnevnte Christian Frederik ham først til regjeringsråd og senere statsråd. I sistnevnte stilling bestyrte han 4. departement for handels- og tollvesenet. Om sommeren foretok han sammen med sorenskriver Christie og kjøpmann Rosenkilde en reise til England for å tale Norges sak, men deputasjonen ble avvist. Da han kom tilbake til Norge, inngikk han og statsråd Collett konvensjonen på Moss 14. august. 28. august tok han avskjed som statsråd og ofret seg siden utelukkende for bestyrelsen av sine store eiendommer, bortsett fra da han var medlem av Stortinget 1815–1816. Etter faren overtok han Ulefos Hovedgaard med de tilhørende skoger. Under vanskelige konjunkturer overlot han eiendommen til sønnen, Hans Aall (1805–63), som bragte sakene i orden og reddet eiendommen for familien. Aall bodde en tid på gården Brekke ved Skien, men flyttet senere tilbake til Ulefoss, hvor han døde. San Telmo Island. San Telmo Island er en liten øy på nordsiden av Livingston Island i øygruppen Sør-Shetlandsøyene. Den utgjør vestiden av Shirreff Cove og er omgitt av flere mindre holmer, San Telmo Islets. Øya ble navngitt av UK Antarctic Place-Names Committee i 1958 og er oppkalt etter det spanske fartøyet «San Telmo» som forliste i 1819 på vei fra Cadiz til Callao. Vrakrester som sannsynligvis stammer fra «San Telmo» ble funnet av William Smith i 1820 ved Cape Shirreff i nærheten av San Telmo Island. San Telmo Island utgjør sammen med Cape Shirreff et spesielt verneområde i Antarktis (ASPA nr. 149). Området er hekkeplass for antarktisk pelssel og pingviner. Bak sju hav. "Bak sju hav" er en norsk barne- og familiefilm fra 1991, regissert av Saeed Anjum og Espen Thorstenson. Filmen handler om en ung gutt, Aslam. Han bor i Pakistan. En dag flytter han og familien til Norge siden faren har fått seg jobb i Norge. For Aslam og familien hans blir møtet med det nye landet i det kalde nord et møte på både godt og vondt. Rubina Rana har en rolle i filmen, som moren til Aslam. Mottakelse. Programbladet ga den terningkast 1, mens Aftenposten og VG ga den 3. Dagbladet ga filmen terningkast 4. Teach Me Tiger. «Teach Me Tiger» er en amerikansk sang, skrevet av Nino Tempo. Hans søster, April Stevens, with Don Ralke & His Orchestra spilte den inn. «Teach Me Tiger» ble utgitt på singlen Imperial 5626 i 1959 og på "LP-platen med samme tittel" (Imperial 12055) i 1960. B-siden var «That Warm Afternoon». Den vakte mindre oppstyr for sin seksuelle uanstendighet og ble følgelig ikke spilt på flere radiostasjoner. Steven's innspilling av sangen blir ofte feilaktig kreditert Marilyn Monroe. Stevens spilte senere sangen inn på nytt: med tittelen «Teach Me Tiger - 1965». Den ble utgitt på singlen Atco 45-6346. Produsent var Nino Tempo. B-siden var «Morning 'til Midnight». Norsk versjon. Fredrik Friis har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Lær meg elskling». På TV. Etter at Lena Philipsson og Sven Wollter i 1987 ble kåret til henholdsvis Sveriges mest sexy kvinne og Sveriges mest sexy mann, fremførte Phillipson «Teach Me Tiger» til Wollter i fjernsynsprogrammet "Fräcka fredag". Da Wollter var hovedgjest i fjernsynsprogrammet, "Här är ditt liv", høsten 2009 fremførte Philipsson nok en gang sangen. Hun fremfører den også på singlen CMM CMM 007, som ble utgitt i 1987. A-siden var «I'm A Fool». Listeplasseringer. Stevens' versjon lå som høyest på en 86. plass på Billboard Hot 100-listen Kambodsjas riksvei 5. Kambodsjas riksvei 5 er en av hovedveiene i Kambodsja. Den er 407,45 km lang og går fra Phnom Penh til grenseovergangen til Thailand i Poipet. Underveis passerer den byene Kampong Chhnang, Pursat og Battambang, og i Sisophon møter den endepunktet til riksvei 6. Veien har de siste årene gjennomgått oppgraderinger, og er nå asfaltert hele strekningen. Holographic Versatile Disc. Holographic Versatile Disc "(Holografisk allsidig disk)" eller "HVD", er en optisk diskteknologi utviklet mellom april 2004 og summer 2008 som kan lagre flere Terrabytes med data på samme størrelse som CDer, DVDer og Blu-ray. Prinsipp og teknologi. Det brukes en teknologi kjent som "Collinear holography", eller "Kollinær holografi" (holografi på èn linje), hvor en grønn og en rød laser fusjoneres sammen som èn stråle (derav navnet). Den grønne laseren leser data enkodet som laserinterfens fra et holografisk lag nær toppen av disken. En rød laser er brukt som en referansestråle for å lese servoinformasjon fra et normalt CD-aluminiumslag nær bunnen. Servoinformasjon er brukt til å fastslå posisjonen til det røde hodet over disken, sammenlignbart med hodet, sporet og sektorinformasjonen på en allminnelig harddiskdriver. På en CD eller DVD er denne servoinformasjonen flettet sammen dataen. Et dichroic-speillag mellom den holografiske dataen og servodataen reflekterer den grønne laseren samtidig som å slippe den rød gjennom. Dette forhindrer forstyrrelser fra brytning av den grønne laseren av servodatagropene og er en forbedring fra tidligere holografisk lagringsmedia, som enten opplevde for mye interferens, eller manglet servodata helt, noe som gjorde dem ukompitable med tidligere CDer og DVDer. Standarer for 100 GB kun lesbare holografiske disker og 200 GB opptakbare patroner ble kunngjort av ECMA i 2007, men ikke noe produkt kom på markedet. En rekke lanseringsdatoer ble fastslått men ingenting skjedde. Det er ennå ingen antydning til produkter med denne teknologien på markedet. Prisene er forøvrig forventet til å komme på 15 000$ USD for en HVD-spiller og 140-180$ USD for en normal HVD-disk, men minske gradvis over tid. Kapabilitet. Foreløpig optisk lagring lagrer èn bit per puls, og HVD-alliansen håper å forbedre denne effektiviteten med kapasitet på rundt 60 000 bits per puls i en invertert, avkortet kjegleform som har en 200µm diameter på bunnen og en 500 µm diameter på toppen. Høy tetthet er mulig ved å flytte disse nærmere på sporet: 100 GB på 18 µm seperasjon, 200 GB på 13 µm, 500 GB på 8 µm, og mest demonstrert 5 TB for 3 µm på en 10 cm disk. Systemet bruker en grønn laser med en output på 1 watt, noe som er høy strøm for en forbrukermarkedslaser. Mulige løsninger inkluderer forbedring av følsomheten av polymeret brukt, eller utvikling og kommodisering (engelsk: commoditizing) av en laser kapabel for høyere strømoutput samtidig som å være forbrukermarkedsvennlig. Kambodsjas riksvei 6. Kambodsjas riksvei 6 er en av hovedveiene i Kambodsja. Den har en lengde på 416 km og forbinder hovedstaden Phnom Penh med Sisophon i provinsen Banteay Meanchey. Den utgjør en av de viktigste rutene for tilgang til Siem Reap og den nærliggende turistattraksjonen Angkor. Langs veien ligger også byen Kampong Thom. På endepunktet i Sisophon møter den riksvei 5, som fører til grensen mot Thailand. Ölands kommunalförbund. Ölands kommunalförbund er et interkommunalt samarbeidsorgan (Kommunalförbund) på den svenske øyen Öland. Sentrale samarbeidsområder er innen turisme, næringsliv (herunder Ölands Näringslivskontor), planarbeid og redningstjeneste. Forbundet omfatter Borgholm og Mörbylånga kommuner, det vil si hele landskapet Öland med en befolkning på 24 697. Forbundet ble opprettet av alle kommunene på øyen i 1970. Ved opprettelsen besto Öland av fire kommuner, men Åkerbo og Torslunda er siden slått sammen med henholdsvis Borgholm og Mörbylånga. I 2009 ble det holdt folkeavstemning om sammenslåing av hele Öland til én kommune, Ölands kommun. Dette ville endret forutsetningene for samarbeidet, men resultatet ble nei til kommunesammenslåing med 56%. Öland har gjennom kommunalförbundet internasjonalt samarbeid med andre øyer i Østersjøen i B7 Baltic Islands Network. Køteori. Den danske Agner Krarup Erlang (1878-1929) var en av pionerene i køteori. Køteori viser sammenheng mellom belastning og ventetid i køsystemer, der det er mange som samtidig ønsker å bruke felles (men begrensede) ressurser. Køteori brukes for eksempel ved dimensjonering av veitrafikk, flytrafikk, jernbanenett, produksjonslinjer i fabrikker, telefonnett, mobilnett, helsetjenester og tjenester på Internett. Teorien har gjennom de siste hundre år utviklet et sett med generelle formler som passer for mange varierte problemer. Det teoretiske arbeidet startet i de nye telefonselskapene som ble dannet rundt århundreskiftet. En av pionerene var A. K. Erlang som jobbet for det danske televerket og i 1909 publiserte ett av de absolutt første arbeidene. Han ga navn til flere klassiske kømodeller (Erlang-A, Erlang-B, Erlang-C). Den norske Tore Olaus Engset hadde også viktige bidrag (Engset-formelen), mens man i Sverige fikk Christian Jacobæus og Conny Palm som på 30- og 40-tallet jobbet for Ericsson med teoretiske trafikkanalyser. Disse var stort sett enkeltkøer, men på 60-tallet publiserte amerikaneren Jackson løsningen for sammenkoblede køer, der jobbene (kundene) videresendes mellom arbeiderne. Med køteoretiske formler får man regnet ut ventetider og kølengder, basert på hvor stor kapasitet man ser for seg og hvor stor pågangen (belastningen) fra brukerne vil være. Køteorien er basert på sannsynlighetsteori (Markovmodeller) og tar hensyn til at pågangen (etterspørselen) varierer. Formlene vil derfor også anslå variasjon, slik at man kan dimensjonere slik at sjansen for blokkering (at man blir nektet betjening) er under gitte grenser. Disse er et viktig redskap i logistikk og operasjonsanalyse, og ellers ethvert felt der man søker å optimalisere transport av varer, tjenester og informasjon. Fordi køteori er matematisk fundert, gjør den forenklinger som ofte ikke samsvarer med realiteten. Et alternativ til køteori er da å lage en simulering (et dataprogram) av trafikksystemet, noe som krever mere tid og ressurser, men som vil gi større detaljeringsgrad og "realisme". I Norge har køteori vært en naturlig del av opplæringen i operasjonsanalyse ved universitetene, Bedriftsøkonomisk institutt, Norges Handelshøgskole og logistikkutdanningen ved Høgskolen i Molde. Køteori inngår også som en del av fagområdet telematikk, primært ved NTNU sitt Institutt for Telematikk, som danner kjernen i forskergruppen "Centre for the Quantification of Quality of Service (Q2S)" som i 2003 ble ett av landets første Senter for fremragende forskning. __NOTOC__ Eksempler. Køteorien er omfattende. Noen få av de enkleste eksemplene omtales under (ingen utledning av formlene). Little's Lov. I et hvert stabilt (stasjonært) system er forholdet mellom ventetid (formula_1), antall som betjenes (formula_2) og pågang (formula_3) at Dette er et matematisk teorem som ble utledet av John D. C. Little fra M.I.T. rundt 1960. De tre verdiene er gjennomsnitt. Forholdet kan kun brukes for å få et gjennomsnittsbilde i ethvert system. Det fine er at den gjelder uansett hvordan selve pågangen er fordelt, og en trenger ikke kjenne til hvordan arbeidstiden er fordelt eller Med Little's formel finner en at fødeavdelingen i gjennomsnitt bruker formula_7 senger. Dette kunne selvsagt fødeavdelingen ha funnet ut ved å måle sengebruken over tid, men med formelen trenger en ikke gjøre det. Formelen gir derimot ikke innsikt i for eksempel hvor mange senger en trenger for å sikre maksimalt 1 dag ventetid for 99 % av de fødende. Og, loven gjelder ikke hvis avdelingen er ustabil, som etter en omorganisering. En M/M/1-kø. En litt mer detaljert kømodell er en M/M/1-kø, der man har en (1) arbeider som kan gjøre ferdig formula_8 jobber per tidsenhet (for eksempel hver time). Samtidig kommer det formula_3 jobber per tidsenhet og legger seg i kø for å bli betjent. Når arbeideren er ferdig med en jobb, vil neste jobb bli den som har ventet Anta en nettbank som mottar formula_13 henvendelser i sekundet. Man ønsker at snitt ventetid ikke skal overgå 0,05 sekund. som har to løsninger, der den praktiske er at formula_20. Det betyr at arbeideren (postbanken) må ha en arbeidskapasitet på minst formula_21 i sekundet. Karl Vibe-Müller. Karl Vibe-Muller (født 1919, død 2006) var en arkeolog tilknyttet Universitetets Oldsaksamling ved Universitetet i Oslo. Han deltok i den danske professor Peter Vilhelm Globs berømte ekspeditioner til den arabiske golf i 1950- og 1960-årene. Han var gift med arkeolog Inger-Helene Vibe-Müller. Eugene Sissenére. Eugene Sissenére var en arkitekt som blant annet tegnet Ilen kirke i Trondheim. Han tegnet også Ridehuset i Bispegata 18 i Trondheim som ble revet 1963. John McDouall Stuart. John McDouall Stuart (født 7. september 1815 død 5. juni 1866) var en australsk oppdagelsesreisende. James Bruce. James Bruce (født 14. desember 1730, død 27. april 1794) var en skotsk oppdagelsesreisende og forfatter. Han er kjent for å ha kartlagt Den Blå Nil. Skjønne Sorina. «Skjønne Sorina» er en norsk tango, skrevet av Jacob Scharff (melodi) og Arne Paasche Aasen (tekst). Den vant bladet Rytmes Schlagerkonkurranse i 1942. "Sorina" er en fiolin. Fiolinisten og komponisten, Scharff, var av jødisk herkomst. Han ble gasset ihjel i konsentrasjonsleiren Auschwitz. Pahang. Pahang er et sultanat på Malayahalvøya, som inngår som en delstat i føderasjonen Malaysia. Natur. Pahangs natur består av Sungai Pahang-bekkenet i vest, omkranset av fjelland i nord og vest. Gjennom lavlandet går det en rekke elver, og langs kysten et bredt deltabelte. Vegetasjonen består for det meste av tett jungel. Erling Østerberg. Erling Østerberg (født 1901, død 1981) var en norsk politiembetsmann. Østerberg arbeidet i politiet i Trondheim i mer enn 40 år, de siste 26 som politimester. Under den annen verdenskrig stod han i første rekke i motstanden mot Nasjonal Samlings forsøk på å nazifisere politikorpset i byen. Østerbergs foreldre var stasjonsmester Aksel William Jakobsen Østerberg (1876–1954) og jordmor Petra Sofie Kristoffersdatter Tessem (1877–1965). Han giftet seg i 1932 med Jørgine Sofie Kleven (6. november 1906–28. desember 1958), datter av kjøpmann Karl Kleven (1865–1923) og Serine Olsen (1874–1957). Erling Østerberg er far til filosofen Dag Østerberg (1938–). Østerberg stammet fra et bondemiljø i Nord-Trøndelag og var gift inn i det gryende borgerskapet på Steinkjer. Etter examen artium 1921 studerte han jus ved universitetet i Kristiania/Oslo og ble cand.jur. 1925. Deretter var han dommerfullmektig på Steinkjer 1926–29 og sekretær i Justisdepartementet et halvt års tid. 1930 ble han politifullmektig i Trondheim og 1932 i Drøbak. 1933 vendte han tilbake til Trondheim, som politifullmektig ved Trondheim politikammer. Østerberg var en markert politiembetsmann og ble snart en kjent mann i byen. Da den annen verdenskrig brøt ut september 1939, ble han også utnevnt til sivil luftvernsjef i byen. Da Norge ble okkupert av tyskerne 9. april 1940, var det seks embetsmenn og 110 tjenestemenn ved Trondheim politikammer. Disse ble utsatt for sterkt press for å få dem til å melde seg inn i Nasjonal Samling. NS fikk imidlertid problemer med å nazifisere korpset; bare én embetsmann og 10 tjenestemenn meldte seg inn. Østerberg var sentral i denne motstanden, og dette var hovedgrunnen til at han ble avsatt og arrestert i forbindelse med unntakstilstanden 1942. Han ble senere løslatt og forvist til morens hjembygd, Beitstad, hvor han arbeidet som gårdsarbeider til krigens slutt. Ved frigjøringen 1945 vendte Østerberg tilbake til Trondheim, hvor han samme år ble utnevnt til politimester. Han innehadde dette embetet til han ble pensjonert 1971. Erling Østerberg var høyt vurdert og en meget respektert mann både nasjonalt og lokalt. I Trondheim ble han selve innbegrepet av en korrekt og samfunnsengasjert politimester. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1964 og var kommandør av den jugoslaviske Flaggorden. Østerberg leste mye, særlig historie, og han var en ivrig filatelist. Han oppsummerte sitt livssyn på følgende måte: “Det ville bli lettere å leve, hvis alle tok seg selv litt mindre høytidelig.” Elling Olsson Valbø. Elling Olsson Valbø (også Walbøe) (født 26. mai 1763, død 13. desember 1831) var en gårdbruker, byggmester, eidsvollsmann og stortingsmann fra Ørskog i Møre og Romsdal. Han tok senere navnet "Elling Olsson Lande". Valbø var gårdbruker på farsgården Valbø i Ørskog fra 1780. Han kjøpte senere gården Nedre-Lande, også den i hjembygda, flytta ditog tok gårdsnavnet Lande. Ved siden av gårdsdrift var han byggmester og bygde blant annet to kirker, blant annet Innvik kirke i Stryn kommune i 1824. Han var forlikskommissær i Ørskog fra 1799 til 1827. I 1814 ble han valgt til 3. utsending fra Romsdals amt til riksforsamlingen på Eidsvoll. På riksforsamlingen var han først og fremst engasjert i hjertesakene til bøndene. Sammen med fem andre bønder gjorde han fremlegg om å selge kirkegodset og bruke pengene som grunnkapital til en norsk sentralbank. Den samme gruppen av bønder stod også bak et forslag om å gjeninnføre og grunnlovsfeste odelsretten. I spørsmålet om selvstendighet kontra union stemte Valbø med unionspartiet sammen med sin kollega fra Romsdals amt, Jens Stub. Ved valget til det første stortinget 1814 ble Valbø valgt som 2. representant. For stortinget 1815-16 var han 2. vara. Laura (What's He Got That I Ain't Got). «Laura (What's He Got That I Ain't Got)» er en amerikansk sang, skrevet av countrysanger Leon Ashley og Margie Singleton. Ashley spilte den selv inn i 1967 og ble utgitt av hans eget plateselskap, Ashley Records. Sangen ble hans eneste nummer én-single i september samme år. Frankie Laine og Brook Benton tok coverversjoner til pop- og Adult Contemporary-listene samme år, mens Claude King, Marty Robbins og Kenny Rogers hadde versjonene sine på countrylisten. Bakgrunn. Singler med Ashley hadde tidligere blitt utgitt på platemerkene, Goldband og Imperial, men ingen av hans singler var suksessfulle. Så, i 1967, grunnla Leon Ashley sitt eget plateselskap, Ashley Records. Samme år spilte han inn en sang som han hadde skrevet sammen med sin hustru, Margie Singleton: «Laura (What's He Got That I Ain't Got)». Den ble utgitt på singlen Ashley 2003 i juni 1967 og ble en nummer én-hit på Billboard Hot Country Singles-listen i slutten av september. B-siden var «With the Help of the Wine». Intrige. Sangen blir fortalt fra perspektivet til Lauras ektemann og skildrer en konfrontasjon som de to har med hensyn til et ekteskap som merkbart går i oppløsning. I første vers lar ektemannen Laura berøre, holde og kjærtegne forskjellige deler av kroppen hans, slik som lepper, ører, hår og hender. Senere minner han henne på de forskjellige tingene han gjorde for henne og gav henne under deres ekteskap, slik som å bygge et hjem og kjøpe fancy varer, som satinputer, kjoler og tepper. Han krever også at hun leser navnetrekkene deres på sjekkene, som har plass i håndvesken hennes. I hvert refreng røper han for Laura at han vet at hun hadde en utenomekteskapelig affære med en annen mann. Ektemannen krever å få vite «hva han har, som ikke jeg har»" og klager over det faktum at det "«må være noe jeg ble født uten»". Rett før hvert refreng advarer han om at han har blitt sint og sinnsyk, som et resultat av denne affæren, og at han ikke vet hvorfor hun har vendt seg mot en annen mann. I første vers advarer han om at "«du tok en fryktelig sjanse med å være med en annen mann»". Advarselen før andre refreng ble merkbart mørkere, og han advarer mot vold med ordene: "«Og hvis det er tid før jeg trekker i denne avtrekkeren»". Det er ikke kjent eller angitt hvor løpet er rettet: enten mot ham selv, som vurdert selvmord, eller mot Laura, som en direkte følge av hennes utroskop. Norsk versjon. Lasse Hovd har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Line (Hva er det han har, og ikke jeg)». Ole Johannessen. Ole Johannesen (født 10. februar 1846 i Sarpsborg, død 29. oktober 1917 i Kristiania) var en norsk matematiker og lærer som ga ut noen av landets første læreboker i matematikk på norsk. Hans lærebøker i matematikk og kjemi utkom i svært mange opplag og ble brukt til langt ut på 1930-tallet, noen av de ved hans sønn Aam. Johannesen som også var matematikklærer. Han var cand.philos. og skolebestyrer ved Aars og Voss' skole i Kristiania. Elias Howe. Elias Howe (født 9. juli 1819 i Spencer, Massachusetts, død 3. oktober 1867) var en amerikansk ingeniør og oppfinner av den mekaniske symaskinen. Han prøvde også å lage glidelåser senere, disse har blitt forbedret flere ganger. The Navigator. "Flight of the Navigator" er en amerikansk/norsk Walt Disney science fiction-filmproduksjon fra 1986, regissert av Randal Kleiser og den er skrevet av Mark H. Baker og Michael Burton. Den handler om en 12-år gammel gutt som heter David. Han blir bortført av en UFO og blir holdt fanget i en helt annerledes verden. Handlingen foregår i 1978 og David blir tatt med 8 år inn i fremtiden av et romskip med aliens. Filmen ble delvis innspillt i Fort Lauderdale i Florida. Liste over regioner på Io. Dette er en liste over navngitte regioner på Jupiters måne Io. Disse navnene har blitt godkjent for bruk av den internasjonale astronomiske union. Formasjonene listet nedenfor står for en del av den totale mengden kjente lyse regioner på Ios overflate, der mange ikke har et offisielt godkjent navn. Disse områdene er store områder på Ios overflate som er merkbart forskjellige fra omgivelsene i lysstyrke eller farge. I de fleste tilfellene er disse områdene lyst terreng bestående av frossent svoveldioksid/isfelt, noe som tyder på at de er kaldere enn omgivelsene. Navnene på regionene på Io bruker en kombinasjon av et navn avledet fra steder i gresk mytologi knyttet til nymfen Io eller Dantes Inferno, eller fra navnet på en nærliggende formasjon på Ios overflate og begrepet "regio", latin for region. Kildene til koordinatene, diameterne og navnene under kommer fra den internasjonale astronomiske union sin nettside for nomenklatur i solsystemet. Kart over Ios overflate med navn på regionene Burkina Fasos herrelandslag i fotball. Burkina Fasos herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Burkina Faso. Landslaget administreres av Fédération Burkinabé de Foot-Ball og ble en del av FIFA og CAF i 1964, fire år etter opprettelsen av det nasjonale forbundet. Laget har aldri kvalifisert seg til VM-sluttspill, men deltatt i åtte Afrikamesterskap. Historie. Burkina Faso gikk tidligere under navnet République de Haute-Volta, som var en selvstyrende koloni under Det franske fellesskapet. Landslagets tidligere navn var derfor "Haute-Voltas herrelandslag i fotball" i perioden frem til august 1984. Deres første landskamp ble spilt på Madagaskar den 13. april 1960, hvor de slo med 5–4. Burkina Fasos beste prestasjon var da landet endte på en fjerdeplass under Afrikamesterskapet i fotball 1998 på hjemmebane. Sangker. Sangker (også kalt "Stung Sangké") er en elv vest i Kambodsja. Fra kilden i Krâvanhfjellene i Pursatprovinsen renner den nordøstover gjennom hele Battambangprovinsen før den munner ut i innsjøen Tonle Sap. Før den nylige oppgraderingen av veinettet i Kambodsja ble elven brukt som transportåre mellom byene Battambang og Phnom Penh. Vi spillopper. "Vi spillopper" er en norsk film fra 1979. Marina Bay Sands. Marina Bay Sands (tradisjonell kinesisk: 濱海灣金沙; forenkla kinesisk: 滨海湾金沙) er et bygningskompleks i Singapore. Det består av tre 206,90 meter høye tårn og en plattform som ligger oppå tårna. Komplekset sto ferdig i 2010 og inneholder blant annet et hotell med til sammen 2 561 rom, et kasino, et konferanse- og utstillingssenter på 120 000 m², et kjøpesenter på 74 000 m², et museum, to store kinoer, sju restauranter og en skøytebane. På toppen av plattformen er det en park og et 150 meter langt svømmebasseng. Komplekset er utvikla og eies av selskapet Las Vegas Sands, og hadde en prislapp på rundt åtte milliarder amerikanske dollar. Ingen roser… takk. "Ingen roser… takk" er en norsk film fra 1979. Arven (film fra 1979). "Arven" er en norsk dramafilm fra 1979, regissert av Anja Breien. Filmen er også den siste norske filmen som har vært med i hovedkonkurransen i Cannes, hvor den var nominert i to klasser. Filmen vant en pris i klassen Special Mention, og den regnes idag som en av norsk films store klassikere. Anja Breien har i intervjuer uttrykt at hun håper at hennes filmer, som Arven vil bli gitt ut på dvd. Bare Hustruer-filmene og Voldtekt er utgitt på dvd til nå. Handling. Filmen handler om familien Skaug. De er samlet til en storslått begravelse av skipsrederen og forretningsmannen Kai Skaug. Han er nettopp blitt brått revet bort og etterlater seg en stor formue. Som skipsreder og enkemann uten barn ser de sørgende familiemedlemmene nå en mulighet til å få kloa i formuen. Det viser seg at arven skal gå til familien Skaug akkurat som de håper på, men det er en betingelse. Familien må drive skipsrederiet videre og de må være samlet. Ellers bortfaller hele arven. Det fører til komplikasjoner og tragedier i familien Skaug. For ting går ikke helt etter planen … Mottakelse. Filmen hadde kinopremiere 13. august 1979. Aftenposten ga filmen terningkast 5, mens VG sammen med Dagsavisen og Programbladet ga den terningkast 4. Svartere enn natten. "Svartere enn natten" er en norsk dramafilm fra 1979, regissert av Svend Wam etter et manus av Wam og Vennerød. I hovedrollene finner vi Jorunn Kjellsby, Frank Iversen, Julie Wiggen og Gaute Kraft Grimsrud. Ole Paus skrev sangen «I en sofa fra IKEA» som en parodi på "Svartere enn natten". Mormor og de åtte ungene i skogen. "Mormor og de åtte ungene i skogen" er en norsk barne- og familiefilm fra 1979, regissert av Espen Thorstenson og basert på bøkene til Anne Cath. Vestly. Dette er den andre filmen om Mormor og de åtte ungene og denne gangen flytter mormor og de åtte ungene fra leiligheten i byen til en liten stue ute i skogen. Anne-Cath. Vestly har skrevet disse bøkene, og hun spiller rollen som den uforglemmelige mormoren. Filmene har også gått som TV-serie på NRK. Om filmen. Filmene om mormor og de åtte ungene er blant de største norske barnefilm-suksessene og filmene er også utgitt på DVD. Bravo! Bravo! "Bravo! Bravo!" er en norsk dokumentarfilm fra 1979, regissert av Sølve Skagen. Den handler om oljeeventyret og oljeboringen i Nordsjøen. Tvers igjennom lov. "Tvers igjennom lov" er en norsk dokumentarfilm fra 1979. Kjærleikens ferjereiser. "Kjærleikens ferjereiser" er en norsk dramafilm fra 1979, regissert av Hans Otto Nicolayssen. Filmen handler om menneskene på øya Eikøy på Vestlandet og på Ramvik på fastlandet. Mellom disse to stedene går det ferjereiser frem og tilbake uansett vær og vind, men menneskene på øya er få og det lille samfunnet går etterhvert i oppløsning idet øya blir mer og mer avfolket. Om filmen. Skuespilleren Eilif Armand spiller mot sin egen datter, Frøydis Armand i denne filmen. Henning Sommerro har skrevet filmmusikken som er innspilt med visegruppa Vårsøg. Teddy Bears' Picnic. «Teddy Bears' Picnic» er en sang, som består av en melodi av den amerikanske komponisten John Walter Bratton (skrevet i 1907) og tekst tilføyd av den irske låtskriveren Jimmy Kennedy i 1932. Den fortsetter å være populær som barnesang og har blitt innspilt på plate av tallrike artister i flere tiår. Kennedy bordde i Staplegrove Elm og er gravlagt i Staplegrove Church, Taunton, Somerset, England. Ifølge den lokale folkloren gav det lille skogvokste området mellom kirken og Staplegrove Scout Hut inspirasjonen til hans tekster. Anvendelser i media. Komponist John W. Bratton kalte opprinnelig sangen «Teddy Bear Two-Step». En tidlig innspilling (antageligvis den første) ble gjort av the Black Diamond Band for Zonophone Records i 1908. Omtrent på denne tiden ble den også spilt inn på plate av Arthur Pryor's marching band. Den første vokalversjonen ble innspilt i 1932 av Henry Hall and His Orchestra, hvor Val Rosing sang Kennedys tekst. Halls versjon er kanskje den best kjente i Storbritannia og var med i Dennis Potters drama, "Den syngende detektiv". Den ble også anvendt som bakgrunnsmusikk i en Microsoft-reklame for Xbox i 2006 og i en Audi-reklame for dens nattsynsfunksjon i 2011. Sangen har blitt innspilt av artister som Rosemary Clooney, Bing Crosby, Frank De Vol, Jerry Garcia, John Inman, Jackie Lynton, Anne Murray, The Nitty Gritty Dirt Band, Dave Van Ronk, Jerry Garcia, John Inman, Trout Fishing in America og Dave Van Ronk. Stykket har blitt anvendt som temasang eller bakgrunnsmusikk i filmer og i TV-programmer, som BBC situasjonskomedie "Dad's Army" (med handling fra den andre verdenskrig) i episoden, "The Big Parade". Instrumentalversjonen forekom kort i musikken som ledsaget Buster Keatons stumfilm, "Generalen". Den ble også av og til brukt som bakgrunnstema i "Looney Tunes". Sangen hadde en fremtredende plass i Peter Greenaways film, "A Zed & Two Noughts", og ble fremført av rollefigurene i filmen. I slutten av 1940-årene og begynnelsen av 1950-årene ble den brukt som temasang i barneprogrammet, "Big Jon and Sparkie", på radio. Det ble sendt på hverdager og lørdagsmorgener. Den versjonen ble fremført av organisten Ethel Smith. "The Saturday Show" fikk senere navnet "No School Today". I 1983 gjorde Green Tiger Press om Kennedys tekst til ei barnebok, med illustrasjoner av forlagets medgrunnlegger, Sandra Darling (under navnet Alexandra Day). Originalopptrykket innbefattet en 7"-plate, med Bing Crosbys innspilling på A-siden og en innspilling med et lokalt klezmer band, The Bearcats, på B-siden. Norsk versjon. Arild Haga har skrevet en norsk tekst. Hans versjon bærer tittelen «Knallerten». Cidade de Deus (Rio de Janeiro). Cidade de Deus er et nabolag i bydelen i Jacarepaguá, i den vestlige delen (Zona Oeste) av Rio de Janeiro i Brasil. På portugisisk betyr det «Guds by». Cidade de Deus hadde 36 515 innbyggere i 2010. Det har et areal på 1,21 km². Cidade de Deus ble grunnlagt i 1960, og var planlagt og utført av myndighetene i den tidligere delstaten Guanabara som en del av en politikk for å systematisk fjerne favelaer fra sentrum i Rio de Janeiro og bosette deres innbyggere i forstedene. Nabolaget er mest kjent gjennom filmen ved samme navn fra 2002, "Cidade de Deus". Filmen handler om livet i favelaen, men ble av sikkerhetsmessige grunner ikke spilt inn i Cidade de Deus. Rømers fastsettelse av lysets hastighet. Rømers fastsettelse av lysets hastighet var en påvisning av at lyshastigheten lot seg bestemme ut fra observasjoner av bevegelsene til Jupiters måner. Funnet er vanligvis tilskrevet den danske astronomen Ole Rømer (1644–1710) som jobbet ved Parisobservatoriet i Paris på den tiden. Rømer beregnet at lyset ville bruke ca. 22 minutter på å ferdes en distanse som tilsvarer diameteren på jordens bane rundt solen: dette tilsvarer omtrent  km per sekund i moderne enheter, omtrent 36 % lavere enn den sanne verdien. De nøyaktige detaljene i Rømers beregninger har gått tapt, men den sannsynlige feilen er på grunn av en feil i Jupiters baneelement som gjorde at Rømer trodde Jupiter var nærmere solen enn det som faktisk er tilfelle. Rømers teori var kontroversiell på den tiden han annonserte den, og han fikk aldri direktør for det kongelige Parisobservatoriet, Giovanni Cassini, til å akseptere den fullt ut. Den fikk imidlertid raskt støtte blant andre naturfilosofer i perioden, for eksempel Christiaan Huygens og Isaac Newton. Teorien ble endelig bekreftet nesten to tiår etter Rømers død av den engelske astronomen James Bradley. Filmens vidundelige verden. "Filmens vidundelige verden" er en film fra 1978, regissert av Bredo Greve etter hans eget manus. Hvem har bestemt..!? "Hvem har bestemt..!?" er en norsk dramafilm fra 1978, regissert av Petter Vennerød etter et manus av Wam og Vennerød. Petter Vennerød spiller selv også hovedrollen i denne filmen. Handling. Filmen handler om den unge mannen Ottar (spilt av Petter Vennerød) som er et resultat av hippietiden og et blomsterbarn fra 60-årene. Han fører en hard livsstil og havner lett i håpløse situasjoner. I tillegg føler han seg kneblet og sensurert av makteliten. Ottar forsøker og forsøker gjentatte ganger å ta livet sitt tilbake, men han blir alltid funnet og straffet av maktmennesker. De setter ham også under det de kaller for behandling. Filmen setter spørsmålstegn ved et demokrati som det er i Norge, og den friheten man har i slike vestlige demokratier. Mottakelse. Filmen hadde kinopremiere 25. august 1978 og filmen fikk terningkast 3 av både VG, Dagbladet og Aftenposten. Pøbel (film). "Pøbel" er en norsk dramafilm fra 1978, regissert av Hans Lindgren etter hans manus. På rollelisten finnes mange kjente norske skuespillere som Helge Jordal, Frøydis Armand, Sverre Anker Ousdal og Lars Andreas Larssen. Handling. Vi møter den kriminelle, unge mannen Tom (spilt av Sverre Horge) som ofte havner på kant med loven. Han oppfører seg som en pøbel og gjentatte ganger blir han satt i fengsel. Gjennom tilbakeblikk ser vi tilbake på livet hans og vi forstår da mer hvorfor Tom handler slik han gjør. Han føler seg som en taper og utstøtt av samfunnet, som ikke gjør noe for å hjelpe ham og andre som faller utenfor. Etterhvert som Tom blir vant til å havne i fengsel, blir han bare mer og mer følelsesløs og selvdestruktiv. Om filmen. Filmen hadde premiere 12. september 1978. Dagny (film). "Dagny" er en norsk/polsk film fra om Dagny Juels liv. Filmen er regissert av Haakon Sandøy og Lise Fjeldstad spiller hovedrollen som Dagny. Dagny Juel var en norsk forfatterinne, muse og kulturarbeider som vanket mye i kunstnerkretser med andre innflytelsesrike kunstnere som Edvard Munch, August Strindberg og Vilhelm Krag, og hun ble også avbildet på flere malerier av flere kunstnere. Hun giftet seg med den polske forfatteren Stanisław Przybyszewski i 1893 og de flyttet rundt i hele Europa. I 1901 ble Dagny Juel skutt og drept, bare 33 år gammel av en ung beundrer, Władysław Emeryk som etterpå tok sitt eget liv. Det tause flertall. "Det tause flertall" er en norsk spillefilm fra 1977, regissert av Svend Wam etter et manus av Wam og Vennerød. Handling. Filmen handler om unge Øystein (spilt av Torgeir Schjerven) som bor i en sliten leilighet utenfor Oslo sentrum. Han bor hjemme hos foreldrene sine. Faren sitter stort sett bare foran tv'n, mens moren bare prater ustanselig og omreder leiligheten hele tiden. Øystein går på travbanen og spiller. Og han går ut på byen, drikker på puber og leter etter en dame han kan gifte seg med. Ved en tilfeldighet møter han Britt (spilt av Gunilla Olsson). Hun er en sterk jente som vet hva hun vil og hun har sine meninger. Hun har vært gift en gang, men er nå skilt. Hun vil forbli fri og selvstendig. Vi følger disse unge menneskene i livet i storbyen på 70-tallet. Om filmen. Filmen hadde premiere 11. mars 1977 og er internasjonalt kjent som The Silent Majority. Det foreligger planer om DVD-utgivelse, men foreløpig er ikke filmen gitt ut på DVD. Mormor og de åtte ungene i byen. "Mormor og de åtte ungene i byen" er en norsk barne- og familiefilm fra 1977, regissert av Espen Thorstenson. Han har også regissert den andre filmen, "Mormor og de åtte ungene i skogen" som kom to år senere. Anne-Cath. Vestly har hovedrollen som mormor i begge filmene og hun har skrevet bøkene som filmene er basert på. Filmene har også gått som T-serie på NRK. Handling. Filmen handler om de åtte ungene som bor i en leilighet i byen sammen med mor og far. De bor på et lite kjøkken og bare ett soverom. Så en dag blir den grønne lastebilen til far stjålet og alle ungene begynner å lete etter den. Til slutt finner de lastebilen, men nå er den blitt rød. Det er Henrik som har tatt lastebilen og han blir en god venn av familien. Mormor som bor i sin lille stue ute i skogen reiser til byen og hun synes det er vanskelig å tilpasse seg livet i byen. Men hun får god hjelp av alle de åtte ungene. Den allvarsamma leken (1977). "Den allvarsamma leken" er en norsk dramafilm fra 1977, regissert av Anja Breien, etter manus av Per Blom, Anja Breien og Bengt Forslund. Karjolsteinen. "Karjolsteinen" er en norsk dramafilm fra 1977. Filmen ble regissert av Knut Andersen etter hans eget manus, etter en roman av Sigbjørn Hølmebakk med samme navn. Istid (1976). "Istid" er en norsk/tysk film fra 1976, regissert av Peter Zadek etter et manus av Tankred Dorst og Peter Zadek. Operasjon Kano. "Operasjon kano" er en norsk film fra 1975/1976 regissert av Frank Dehli og Knut Vadseth. Handling. Filmen omhandler to gutter og en jentes sommeropplevelser sammen med sin onkel Frank og en rød kano. Stå på! (1976). "Stå på!" er en norsk film fra 1976 av Skjalg Omdal, Hans Otto Nicolayssen, Jan Knutzen og Sølve Skagen etter manus av de samme. Filmen er en dokumentarisk oppsummering av hendelser relatert til oppsigelser ved Norsk Hammerverk A/S i Stavanger. Regn (film). "Regn" er en norsk novellefilm fra 1976 regissert av Vibeke Løkkeberg basert på en novelle av Torborg Nedreaas. Filmen handler om den lille Bergensjenta Herdis. Streik! "Streik!" er en norsk film fra 1975, regissert av Oddvar Bull Tuhus. Filmen er løst basert på streiken i 1970 til ovnshusarbeiderne i Sauda. Glade vrinsk. "Glade vrinsk" er en norsk komedie fra 1975, regissert av Knut Bohwim. Om filmen. Filmen er en filmutgave av revyen «Jubileumsrevyen 7 1/2» som gikk på Oslo Nye Teater vinteren 1974-75. Min Marion. "Min Marion" er en norsk dramafilm fra 1975, regissert av Nils R. Müller. Handling. Filmen forteller historien om et kjærlighetsforhold mellom to voksne mennesker, Marion og Georg. Marion (spilt av Ulrikke Greve) halter og ansiktet hennes er vansiret fra fødselen av. Georg (Sverre Anker Ousdal) er halt etter en bilulykke. Disse to menneskene har opplevd livet på godt og vondt, og møtt mye motstand. Sammen finner de styrke hos hverandre. Og sammen halter de to videre på hvert sitt bein. Filmen er en sår, men vakker kjærlighetshistorie ikke helt som alle andres. Om filmen. Filmen hadde kinopremiere 22. juli 1975. Filmen ble også gitt ut på VHS i serien Norske Klassikere på 1990-tallet, men finnes ikke utgitt på DVD. Regissør Nils R. Müller uttalte om filmen: «Vi har alle våre handicap, våre belastninger, men det gjør en ikke mindre egnet til å elske, til å bli glad i et annet menneske.» Eddie og Suzanne. "Eddie og Suzanne" er en norsk dramafilm fra 1975, regissert av Arild Kristo. Handling. Filmen handler om Eddie og Suzanne, to unge mennesker som treffer tilfeldigvis på et diskotek. De blir forelsket i hverandre. Eddie har tidligere vært mye på kant med loven og Suzanne er datteren av en tyrannisk svensk politimester. Eddie og Suzanne møter mye motstand og de får ikke lov til å være sammen. Det ender med at de rømmer til Frankrike, og der slår de seg ned. Men lykken varer ikke lenge, for Suzannes far mistenker at de to unge driver med narkotika. Og denne tyrannen gjør alt i sin makt for å få tak i de elskende. Om filmen. Filmen er mye inspirert av amerikanske filmer som Bonnie and Clyde og Easy Rider som var populære på 60- og 70-tallet. Og den er også mye preget av den antiautoritære bølgen som veltet over Europa på slutten av 60-tallet. Filmen ble Arild Kristos første og eneste spillefilm som regissør, og filmen ble gitt ut på DVD i 2012 av NFI. Bård Nesteng. Bård Magnus Nesteng (født 14. mai 1979 i Fredrikstad) er en norsk bueskytter. Han representerte Norge under Sommer-OL 2000 i Sydney hvor han i den individuelle konkurransen endte på en 30. plass. Nesteng deltar også i Sommer-OL 2012 i London. 2012. I den individuelle konkurransen i sommer-OL 2012 i London kom Nesteng på en niende plass. Han hadde hatt gode kamper frem til tapet og var svært skuffet over egen innsats i åttendedelsfinalen. El Oro (México). El Oro er en landsby og en kommune i nordvest i den meksikanske delstaten México. Den befinner seg rundt 65 kilometer fra delstatshovedstaden Toluca. Kommunen hadde 34 446 innbyggere i 2010. Arealet er på 186,28 km². Navnet El Oro betyr «Gullet» på spansk. Landsbyen ble etablert i 1772, da det ble oppdaga store forekomster av gull i området, og var en viktig gruvelandsby fram til 1900-tallet. Den har godt bevart arkitektur fra kolonitida. I 2011 fikk den status som «Pueblo Mágico». Funkturm i Berlin. Funkturm i Berlin (Berliner Funkturm) er et sendetårn for fjernsyn oppført mellom 1924 og 1926 i Westend i bydelen Charlottenburg-Wilmersdorf i Berlin. Arkitekt var Heinrich Straumer og bygningen er idag vernet som kulturminne. Tårnet står på Berlin messeområde og er et kjent vartegn for byen. Verdens første regulære fjernsynsprogram ble 22. mars 1935 sendt fra tårnet. Den siste regulære sending fra Funkturm skjedde 15. mai 1963. Det ble i 2007 oppført på listen over Historiske vartegn i ingeniørkunsten i Tyskland. Tårnet eies av Deutsche Funkturm GmbH (DFMG), et datterselskap av Deutsche Telekom. Margit Ravn. Margit Ravn (født i 1885, død i 1960) var en norsk forfatter. Hun skrev bøker for unge piker og kvinner, en sjanger som gjerne omtales som ungpikeromaner. Bøkene hennes har en tidstypisk humoristisk tone, og kan påminne om bøkene til hennes samtidige kolleger Sigrid Boo, Lillemor von Hanno og Signe Pedersen. Da "Som alle de andre" ble utgitt, skrev Barbra Ring i "Nationen" om boken hovedperson: «Det er en vilje, en karakter hos denne unge forvente dame som er verdifull. Ta og les denne lille morskapslitteraturen, dere, som klager over "ungdommen nu".» Da "Min søster og din søster" ble utgitt i 1936, skrev kritikeren "K.J." i "Tønsbergs Blad": «Fru Ravn har også iår det samme lette sprog, den muntlige, muntre stil som alltid preger hennes bøker, og som også bidrar til at de er så populære. "Min søster og din søster" vil sikkert være en kjærkommen julegave for unge piker i backfischalderen.» I 1947 var Margit Ravn en av stifterne av Ungdomslitteraturens forfatterlag (ULF). Hun utga også bøker under pseudonymet "Kate Krone". Mange av bøkene hennes var illustrert av Thorvald Lembach Ravn. Flere av bøkene ble oversatt til andre språk. Sveinn Einarsson. Sveinn Einarsson (født 1934) er en islandsk regissør, forfatter og kulturarbeider. Han har vært instruktør for oppmot 100 teaterproduksjoner og operaer. Einarsson var kunstnerisk leder for Reykjavík Stadsteater 1963–1972, og var direktør for Islands Nationalteater 1972–1983. Han arbeidet for det islandske Kulturdepartementet 1983–1989 og var senere programsjef i islandsk fjernsyn 1989–1993. Han var kunstnerisk leder for Reykjavík kunstfestival i 1998–2000 og var med å stifte den Islandske Ballett 1977. Han har vært styreformann og styremedlem for nasjonale og internasjonale kulturelle kommisjoner, komiteer og institusjoner; Islands teaterunion 1973–1989, leder av den islandske dramatikerforening 1985–1989, styremedlem ved Det internasjonale Teaterinstitutt i Paris 1977-81, viseformann samme sted 1979-81, president i den islandske UNESCO-kommisjonen siden 1994 og han satt i hovedstyre for UNESCO fra 2001 til 2005. Han har også vært regissør og kunstnerisk leder for teatergruppen Bandamenn som gjestet 22 festivaler i 16 land. Som teater- og operaregissør har han arbeidet i alle de nordiske land, Tyskland og England; i Norge har han hatt oppdrag ved Trøndelag Teater (Laxness/Einarsson: Kristenrøkt under Jøkulen 1974, Tsjekhov: Måken 1977), Trondheim Opera (Figaros bryllup 1991), Trondheim Symfoniorkester (Tosca 1989) og han var sammen med Stein Winge regissør ved urpremieren av Norges første opera "Fredkulla" (Musikkteatret/Trondheim Symfoniorkester Olavshallen 1997). Sveinn Einarsson har skrevet syv skuespill og manus til flere filmer samt tv- og radioteater. Han har tilrettelagt tre av Halldór Laxness sine romaner for teatret. Han er også forfatter av syv bøker om teater, inkl. et tobindsverk om islandsk teaterhistorie. Han har skrevet barnebøker, dikt, noveller og essays. Han har vært ansvarlig for over 400 radioprogrammer om teater, poesi, reiser, musikk og litteratur samt diverse TV-produksjoner, inkludert Islands første TV-film. Sveinn Einarsson har oversatt rundt 20 dramatiske verk til islandsk, bl.a. skuespill av Molière, Ibsen, Strindberg, Dario Fo og Obaldia. Eksterne lenker. Sveinn Einarsson Sveinn Einarsson Sveinn Einarsson Tenango del Aire. Tenango del Aire er en landsby og en kommune sørøst i den meksikanske delstaten México. Kommunen hadde 10 578 innbyggere i 2010, mens selve landsbyen hadde 5 915 innbyggere. Kommunens areal er på 38,09 km². Sentrum av Tenango del Aire Navnet "Tenango" er nahuatl og betyr «sted omringa av steingjerde». Den andre delen av navnet, "del Aire", som er spansk og betyr «av lufta», ble lagt til etter at president Porfirio Díaz besøkte stedet og kommenterte de kraftige vindene der. Xilitla. Xilitla er en landsby og en kommune i den meksikanske delstaten San Luis Potosí. Kommunen hadde 51 498 innbygere i 2010, med bare 6576 innbyggere i selve landsbyen. Kommunens areal er på 414,95 km². Det er en landlig og lite industrialisert kommune, og nahua- og huasteker-indianerne i området har bevart kulturen og det tradisjonelle levesettet sitt. Rundt 20 000 av kommunens innbyggere snakker et indiansk språk. Xilitla ligger sørøst i delstaten. Terrenget er svært kupert, og de høyeste toppene når opp til 2 800 meter over havet. Kommunen har en rekke vakre landskap og grotter. Den er den kommunen i San Luis Potosí med mest nedbør. Xilitla er en viktig kaffeprodusent. I kommunen ligger også den surrealistiske hagen Las Pozas, som ble oppført av den britiske kunstneren og poeten Edward James. Xilitla fikk status som «Pueblo Mágico» i 2011. Charlotte Block Hellum. Charlotte Block Hellum (født 14. april 1911 i Görlitz, Tyskland, død 26. juni 2005 i Oslo) var en tyskfødt norsk keramiker og emaljekunstner. Hun var utdannet ved Kunstgewerbeschule i Dresden og Berlin 1935-36 og var norsk statsborger fra 1937. Hun drev eget keramikkverksted fra 1947 og debuterte på Høstutstillingen i 1950 med skulpturen «Gutt med fisk». Fra 1960-tallet arbeidet hun bare med emaljebrenning på kobber; særlig med skåler, vaser og fat i både små og store format, med «sitt personlige formspråk der bruken av gull- og sølvpapir under transparent emalje er et fremtredende trekk. Dekoren kan være nonfigurative komposisjoner, men kan like ofte være stiliserte naturmotiver.» Hennes arbeider omfatter både bruksgjenstander, dyrefigurer og større offentlige utsmykninger. Hun mottok Jacobprisen 1975 og en førstepris på Emaljebiennalen i Laval i Quebec 1986. Hun er innkjøpt av de tre norske kunstindustrimuseene, Riksgalleriet, Utenriksdepartementet og av Victoria and Albert Museum, London. I alt mer enn 15 separatutstillinger, blant annet i Paletten, Oslo 1959, Galleri F 15 1972, 1976 og 1982, Kunstnerforbundet 1980 og 1991 og Stadtmuseum Düsseldorf 2001. Utsmykninger blant annet i Riksarkivet (Riksvåpenet), Akershus slottskirke og Universitetets psykiatriske klinikk. Hun er mor til billedhuggeren Johannes Block Hellum. Edna Falao. Edna Falao sammen med Camilla Ove - Roberto Cavalli 2012 Edna Falao (født 23. september 1938 i Oslo) er en norsk kjendis og tidligere speedwaykjører, senere kjent gjennom driften av restaurant i St. Tropez. I 2010 var hun deltager i programmet "Norges Rike – pengene og livet" på TV3. Edna Falao ble født på Refstad i Oslo og var tidlig interessert i motor og motorsport og arbeidet som bilmekaniker. Hun begynte å kjøre lettvekter som 16-åring og var med på speedwaystevne på Bjerke i 1950. I flere år var hun Norges eneste kvinnelige speedway-kjører, og som 18-åring vant hun en konkurranse på Dælenengen mot norges beste speedwaykjørere med en hjemmelaget sykkel snekret sammen av faren Peder Falao. Senere har hun også blitt omtalt som norgesmester i speedway på grunn av denne seieren, selv om det ikke ble arrangert et formelt norgesmesterskap i speedway i 1952. På slutten av 1950-tallet dro hun til Paris for å ta utdannelse som kokk på Cordon Bleu-skolen. Under oppholdet møtte hun nattklubbeieren Roger Urbini, giftet seg med han og slo seg ned i Megève i Alpene. De flyttet siden til St. Tropez. Urbini hadde et bredt kontaktnett mot rike og kjente personligheter, og ble også Falao også introdusert i dette miljøet, derav har hun også fått betegnelsen «jetset-dronning». Berømtheter som Brigitte Bardot, Elizabeth Taylor, Richard Burton, Frank Sinatra og Sean Connery er noen av dem som skal ha vært i hennes omgangskrets. På slutten av 1970-tallet avviklet Urbini nattklubbene, og åpnet restauranten "L'Esquinade". L'Esquinade er en restaurant utenfor St. Tropez ved stranden. Restauranten eies av Falao og drives til daglig av sønnen Manuel. Restauranten, som er en i en rustikk stil, ligger helt nede ved stranden. Den er kjent for å servere blåskjell, delikatesser, chablis og champagne. Mineral de Pozos. Mineral de Pozos er en landsby i San Luis de la Paz kommune i den meksikanske delstaten Guanajuato. Den hadde 2 217 innbyggere i 2010. Mineral de Pozos var en viktig gruvelandsby på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. I dag er det en rekke forlatte bygninger som vitner om gruvetida. Mineral de Pozos fikk status som «Pueblo Mágico» i 2012. Aske i munnen, sand i skoa. Aske i munnen, sand i skoa er en novellesamling som Per Petterson debuterte med som 35-åring. Norges Rike – pengene og livet. "Norges rike – pengene og livet" er en tv-serie som er laget av TV3 og ble vist første gang i 2010. I dokumentarserien Norges rike – pengene og livet får vi et innblikk i hverdagen til noen spennende, fargerike og bemidlede mennesker. Denne serien er basert på livet til syv ulike personer som har gjort suksess på ulike måter. Den første personen er Edna Falao, en forretningskvinne full av livsglede og energi som har drevet sitt restaurant L'Esquinade i St. Tropez siden 60-tallet. Hun har gjennom sin virksomhet møtt mange kongelige medlemmer, filmstjerner og andre kjente personligheter. Den andre deltageren er Ørnulf Høyer eier av Høyergruppen. Ørnulf Høyer er en vellykket gründer. Neste deltager er Trond Lykke, eier av matbutikken Bunpris, kjent som multimillionær og skal være glad i sin bil som er en ny Rolls Royce. Dag Høili, er deltager nummer fire, kjent for å være eier av Norges dyreste bil Koenigsegg, med en verdi på 17 millioner kr. Han er en dyktig forretningsmann med 18 ulike engasjementer i norsk næringsliv. Madeleine Brynestad er datteren til Smart Club-gründer Atle Brynestad. Hun er en ambisiøs kvinne og studerte medisin i Krakow. Sverre Goldenheim er kjent som partyfikser, nettverksbygger, playboy og arving. Han er tidligere ishockey-talent fra Oslo og liker ikke janteloven. Han er hardarbeidente, ambisiøs og en forretningsmann. Den siste deltageren er Jan Ivar Vik er eier og daglig leder av Stryn Aluminium, som har gjort stor suksess. Hokkaido universitet. Hokkaido universitet (japansk:北海道大学,Hokkaidō daigaku, 北大, "Hokudai" (kortform)) er et statlig japansk universitet, som ligger sentralt i Sapporo på Hokkaido. Universitetet, som ble grunnlagt i 1876, har omkring 20 000 studenter. Hokkaido universitet har, foruten sitt hovedcampus i Sapporo, også et campus i Hakodate. Det er et av de sju tidigere keiserlige universitetene i Japan, som fortsatt har en spesiell status i den offentlige bevisstheten. Universitetet ble grunnlagt i 1876 som en reindyrket landbruksskole. I 1918 fikk det status som universitet og et bredere tilbud av utdannelser, under navnet Hokkaido keiserlige universitet (北海道帝國大學, "Hokkaidō teikoku daigaku"). Siden 1947 heter universitetet Hokkaido universitet. Bangladesh under OL. Bangladesh deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1984 i Los Angeles, og har siden deltatt i samtlige sommerleker. De har aldri deltatt i vinterlekene. Bangladesh er den mest folkerike nasjonen som ikke har vunnet noen olympisk medalje. Barbados under OL. Barbados deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1968 i Mexico by, og har siden deltatt i samtlige sommerleker unntatt Sommer-OL 1980 i Moskva som de boikottet. En deltaker fra Barbados var med i Den vestindiske føderasjonens tropp under Sommer-OL 1960 i Roma. De har aldri deltatt i olympiske vinterleker. Frankrike under OL. Frankrike er en av de 14 nasjonene som deltok i de første moderne olympiske leker under Sommer-OL 1896 i Athen. De har deltatt i samtlige moderne olympiske leker, dersom man inkluderer Albert Coray som fransk deltaker under Sommer-OL 1904 i St. Louis. Flere kilder er uenige om Coray deltok for Frankrike eller USA. Hellas under OL. Hellas var arrangør av de første moderne olympiske leker i 1896 i Athen. Forbildet for de olympiske lekene er antikkens olympiske leker som ble arrangert i antikkens Hellas. Hellas har som en av kun fire nasjoner deltatt i samtlige olympiske sommerleker De øvrige tre er Storbritannia, Frankrike og Sveits. Hellas deltok i vinterlekene første gang under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen og har siden deltatt i samtlige vinterleker unntatt Vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Hellas som arrangør. I tillegg ble det arrangert «Jubileumsleker» i 1906 i Athen, også kalt Ekstralekene, for å feire 10-årsjubileet for de moderne olympiske lekene. Disse lekene regnes ikke som offisielle av Den internasjonale olympiske komité. Sveits under OL. Sveits er en av de 14 nasjonene som deltok i de første moderne olympiske leker under Sommer-OL 1896 i Athen. De har deltatt i samtlige moderne leker. Til tross for at Sveits boikottet Sommer-OL 1956 i Melbourne, deltok de under hestesport-øvelsene som ble arrangert i Stockholm samme år. Sveits har arrangert OL to ganger: Vinter-OL 1928 og Vinter-OL 1948 – begge i St. Moritz. Ciudad del Este. Ciudad del Este (spansk for «Østbyen») er den nest største byen i Paraguay. Den ligger ved Paranáelva helt øst i landet, på grensa til Brasil og Argentina, i triangelet som kalles Trippelgrensa. Byen er hovedstad i departementet Alto Paraná. Den har rundt 320 000 innbyggere (2008). I Ciudad del Este ligger hovedkvarteret til selskapet som driver Itaipu-demninga. Den har også et stort markedsområde hvor det blant annet selges billige elektroniske varer og et stort antall kjøpesentere. Byen har mye turisme, både på grunn av grensehandelen og nærheten til Iguazúfallene. Byen blei grunnlagt i 1957 under navnet Puerto Flor de Liz. Den bytta seinere navn til Puerto Presidente Stroessner, før den fikk det nåværende navnet i 1989. Guaraní internasjonale lufthavn ligger i Ciudad del Este. Vennskapsbrua over Paranáelva forbinder byen med den brasilianske byen Foz do Iguaçu. Belgia under OL. Belgia deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1900 i Paris, og har deltatt i nesten alle sommer- og vinterlekene. De deltok ikke under Sommer-OL 1904, Vinter-OL 1960 og Vinter-OL 1968 Belgia har arrangert OL en gang; Sommer-OL 1920 i Antwerpen. San Sebastián del Oeste. San Sebastián del Oeste er en landsby og en kommune vest i den meksikanske delstaten Jalisco. Kommunen hadde 5 755 innbyggere i 2010, hvorav bare 672 bodde i selve landsbyen. Den har et areal på 1400,13 km². San Sebastián del Oeste blei grunnlagt som en gruvelandsby i 1605. Den hadde over 25 gruver på slutten av 1700-tallet, hvor det ble utvunnet gull, sølv og bly. Den fikk bystatus i 1812, og i 1900 hadde den hele 20 000 innbyggere. Etter revolusjonen i 1910 blei det slutt på gruvevirksomheten, og innbyggertallet falt drastisk. I dag er landbruk den viktigste beskeftigelsen. San Sebastián del Oeste satser i dag på turisme, og i 2011 fikk den status som «Pueblo Mágico», på grunn av sin godt bevarte arkitektur fra kolonitida i naturskjønne omgivelser. Samtidig søkte den også om opptak på UNESCOs verdensarvliste. Definert døgndose. Definert døgndose (forkortes DDD, eng. Defined Daily Dose) er en internasjonal, standardisert måleenhet for legemiddelforbruk og fastsettes av WHO. WHO definerer at DDD er «antatt gjennomsnittlige døgndose brukt ved preparatets hovedindikasjon hos voksne». Anvendelse. DDD fastsettes av WHO på bakgrunn av en vurdering av bruken internasjonalt, selv om de nasjonale terapitradisjonene kan variere fra et land til et annet (f eks bruksområde og doseringsanbefalinger). Definert døgndose (DDD) bør derfor betraktes som en teknisk verdi. Definerte døgndoser gjør det mulig å sammenligne forbruket mellom nasjoner, regioner og ulike helseinstitusjoner, samt å beskrive trender i legemiddelbruken over tid. Forbehold. DDD er en "antatt" størrelse, og må ikke forveksles med anbefalt dose, terapeutisk dose eller med dose som lege forskriver for en enkelt pasient. Dosering for enkeltpasienter vil ofte avvike fra DDD fordi behandlingen må individualiseres og ta hensyn til pasient(f.eks høyde og vekt), sykdomsbilde og farmakokinetiske vurderinger. Eksempelvis er morfins DDD-verdi 100 mg, noe som indikerer at den vanligste vedlikeholdsdose av morfin er 100 mg per døgn hos de pasienter som benytter morfin for dets definerte hovedindikasjon – smertebehandling ved kreft. Et vanlig problemstilling når man sammenligner ulike legemidler, er det at de ulike produktene kan inneha ulik størrelse og relativ potens i forhold til hverandre. Det å f.eks. sammenligne 1g kodein med 100 mg morfin kan i seg selv være forvirrende, spesielt om f.eks. ulike land benytter ulike doser. Et preparat som kan brukes ved forskjellige indikasjoner, kan ha tilsvarende forskjellig DDD for hver indikasjon. Et kombinasjonspreparat inneholder to eller flere virkestoffer men har bare én definert døgndose, slik at det kan bli vanskelig å sammenligne kombinasjonspreparat og enkeltpreparat. Utregning. formula_1 Paracetamol har en DDD-verdi oppitt som 3g for "hovedindikasjonen" (korttidsbehandling for moderate smerter) hos en "voksen pasient". Eller sagt på en annen måte: en pasient som inntar 3g paracetamol per døgn, forbruker 1 DDD paracetamol pr dag. (3g tilsvarer 6 standard 500 mg tabletter.) En pasient som i løpet av 6 dager inntar 24 tabletter á 500mg har inntatt tilsammen 12 g paracetamol (24 x 500 mg) formula_2 Pasientens forbruk i g/døgn: 4 tabletter á 500 mg = 2 g Pasientens forbruk i DDD/døgn: en dags forbruk/WHOs DDD anslag = 2g /3g = 0,66 DDD/døgn I'm Putting All My Eggs in One Basket. «I'm Putting All My Eggs in One Basket» er en amerikansk populærmusikksang, skrevet av Irving Berlin til filmen "Follow the Fleet" (1936), hvor den ble introdusert av Fred Astaire og Ginger Rogers. Svensk versjon. "Roni" (Ronald Sjögren) skrev en svensk tekst. Den hadde tittelen «Du ä' så väldigt lik en ja' känner». Zarah Leander med Odeon-orkestern spilte inn sangen. Den ble utgitt på 78-platene Odeon SA 255 247 D 2827 i Sverige og Odeon A 180 706 D-3306 i Norge. Norsk versjon. Finn Bø skrev en norsk tekst. Den hadde tittelen «Det minner så veldig - -». Sangen ble fremført av Per Aabel, Kristian Hauger (piano), som 2. billede i 1. akt i Centralteatrets sommerspill, "Halmstrået" eller "Teatersjefen som ble vekk", i 1940. En del av teksten ble strøket av nazisensuren. Innspilling. Per Aabel spilte aldri inn sangen på plate. NRK gjorde imidlertid et opptak av den. Tula (Tamaulipas). Tula er en by og en kommune i det sørvestlige hjørnet av den meksikanske delstaten Tamaulipas. Kommunen hadde 27 572 innbyggere i 2010, hvorav 10 043 bodde i sentrum av byen. Kommunen har et areal på 3062,33 km². Tula blei grunnlagt 22. juli 1617 av fransiskanermunken Juan Bautista de Mollinedo, og regnes som Tamaulipas' eldste by. Den har en godt bevart arkitektur fra presidentperioden til Porfirio Díaz. Den er også kjent for sine tradisjonelle håndverksprodukter, særlig lærplagg. I kommunen ligger pyramiden El Cuizillo, som er den eneste av sitt slag og den største i Tamaulipas. I 2011 fikk Tula status som «Pueblo Mágico». Belize under OL. Belize deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1968 i Mexico by og har siden deltatt i samtlige sommerleker unntatt Sommer-OL 1980 i Moskva, som de boikottet. De har aldri deltatt i vinterlekene. Belize har aldri vunnet noen medalje. Under sommerlekene i 1968 og 1972 deltok landet under koloninavnet Britisk Honduras. Sombrerete. Sombrerete er en by og en kommune vest i den meksikanske delstaten Zacatecas. Kommunen hadde 61 188 innbyggere i 2010, hvorav 21 702 bodde i selve byen. Kommunens areal er på 3 571 km². Byen ligger på en høyde av 2 317 meter over havet. Den viktigste økonomiske aktiviteten i Sombrerete er gruvedrift. Det drives også mye landbruk. Byen har godt bevart arkitektur fra kolonitida, deriblant mange vakre templer. I 2012 fikk den status som «Pueblo Mágico». Tin Roof Blues. «Tin Roof Blues» er en amerikansk jazzkomposisjon, som først ble spilt inn på plate av the New Orleans Rhythm Kings i 1923. Den ble skrevet av bandmedlemmene Paul Mares, Ben Pollack, Mel Stitzel, George Brunies og Leon Roppolo. Låten har blitt en jazzstandard og er én av de oftest spilte stykkene fra tidlig New Orleans-jazz. Notene ble publisert av Melrose music, med en illustrasjon av en dansehall i Washington Avenue i New Orleans. Komposisjsonens opprinnelise har skapt en viss kontrovers. Det har blitt påstått av låten er basert på en tidligere komposisjon av New Orleans-pianisten Richard M. Jones, «Jazzin' Babies Blues», særskilt Joe «King» Olivers fremførelse av den. Oliver spilte inn Jones låt i juni 1923, to måneder etter at NORK's «Tin Roof Blues» ble utgitt. Lyttere påstod at the NORK allerede hadde fremført låten i flere måneder før den ble innspilt. Jazzanmelderen, Martin Williams, hevder i sin bok at «den eneste virkelige likheten [han] hører mellom dem er de begge er 12-takters blues»". Den enkle melodien deler «Tin Roof» og «Jazzin' Babies Blues» som samme opprinnelse. Den var kjent for tidligere New Orleans-musikere under forskjellige titler: De hvite musikerne var mer kjent med den under tittelen «Pee Hole Blues» og de «fargede» musikerne var mer kjent med den som «Don't Get Funky 'Cause Your Water's On». The Rhythm Kings spilte inn låten 13. mars 1923 for Gennett Records. Det eksisterer tre bevarte alternative opptak av låten fra denne sessionen. De alternative opptakene ble gjort som en del av grammofoninnspillings- og fabrikasjonsprosessen: Musikerne forventet ikke at det skulle bli utgitt forskjellige versjoner, som ville bli sammenliknet med hverandre senere. Solopartiene på originalplatene inneholdt færre improvisasjoner enn i mye av den senere jazzen og mer enn i den tidligere jazzen. Brunies og Roppolos solopartier lignet på hverandre, men var merkbart forskjellige på hvert av de tre opptakene. Brunies fortsatte med å spille solopartiet fra det mest berømte opptaket av the NORK's innspilling i resten av sin karriere. Norsk versjon. Sværre Bævre og Bias Bernhoft har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Typene». Anne Lise Aas. Anne Lise Aas (født 1. april 1925 i Oslo) er en norsk interiørarkitekt og designer. Aas er utdannet fra SHKS 1946 og Skolen for Boligindredning i København 1949. Hun arbeidet for arkitekt Knut Knutsen 1949-52, for Karen og Odd Brochmann 1953-55, og for Den norske husflidsforening 1955-62. Egen praksis i Oslo fra 1962. Hun har både utført innredningsoppdrag og tegnet møbler, mindre tregjenstander, tekstiler, glass og lamper. Hun har også vært arkitekt for utstillinger av møbler, brukskunst og arkitektur, og hun har gjennom forfatterskap og foredrag «søkt å fremme en sunn og enkel livsstil med rot i nordiske tradisjoner.» Hun mottok Jacobprisen i 1973. Hun har skrevet artikler i Urd, Bonytt, Arkitektnytt, Fortidsvern og Norsk Husflid. Han har skrevet og redigert bøkene "Bonytt idebok" (1969) og "Rom og møbler gjennom 50 år" (til Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforenings jubileum 1995). Hun var gift med arkitekt Dag Rognlien. Klerksdorp. Klerksdorp er en by med innbyggere i provinsen North West (Sør-Afrika). Byen ligger på 1325 moh om lag 15 mil sørvest for Johannesburg og ble grunnlagt i 1837 som det første boersamfunnet i daværende Transvaal. Byen er et jernbaneknutepunkt og om man tar med omkringliggende steder som Orkney, Kanana, Stilfontein, Khuma, Hartbeesfontein og Tigane, bor det mer enn personer i området. I 1886 fant man gull i området, og fremdeles er gruveindustri en viktig del av næringslivet her. I tillegg er distriktet et viktig jordbruksdistrikt i Sør-Afrika. Vinneren av Nobels fredspris Desmond Tutu og Sør-Afrikas tidligere president Theophilus Ebenhaezer Dönges er kjente personer fra Klerksdorp. Hydrografi. Hydrografi er den delen av havforskningen som angår de kjemiske og fysiske forholdene i havvannet, såsom salinitet, temperatur og sirkulasjon. En som jobber med hydrografi kalles hydrograf. Begrepet omfatter også arbeidet som ligger til grunn for utgivelsen av sjøkart, beskrivelse av farvann, tidevannstabeller og lignende. Langs norskekysten er det Statens kartverk Sjø som utfører kartleggingsarbeidet og gir ut sjøkart. St. Olav – katolsk kirkeblad. St. Olav – katolsk kirkeblad er et katolsk kirkeblad som gies ut av Norsk katolsk bisperåd. Ansvarlig redaktør er Heidi H. Øyma. Kirkebladet oppsto da "St. Olav tidsskrift" og kirkebladet "Broen" ble slått sammen 1. januar 2010. Kirkebladet sendes gratis til alle registrerte katolske husstander i Norge. Per Nedreberg. Peder Johnsen Nedreberg (også kjent som Per Nedreberg) (født 29. juli 1886 på gården Nedreberg, br. nr. 1 i Stryn, død 26. mai 1973). Han overtok gården Nedreberg, br. nr. 1 i 1922. Dyrket jorden, planta mange frukttrær og fikk rydda det meste av heimebø'en, slik at den kunne slåes med maskin. Han satte opp sirkelsag på Lindset i 1920, da strømmen kom. Kjøpte motorsprøyte i 1947 og motorslåmaskin i 1955. I 1955-56 boret han etter vann. Per giftet seg 17. juni 1920 med Dina Bertina Karolusdatter Marså. Han var varaordfører i Stryn (1926–1928) og ordfører i to perioder (1938-1940 og 1945). Liste over elver i Nord-Trøndelag. Dette er ei liste over elver i Nord-Trøndelag fylke. Elver og vassdrag i Nord-Trøndelag. I Inntrøndelag, som omfatter den sørlige delen av fylket, rundt den indre delen av Trondheimsfjorden, er landskapet preget av bølgende åser og vidstrakte jordbruksområder. Vassdragsnaturen domineres her av de tre store vassdragene til Stjørdalselva, Verdalselva og Steinkjerelva, som alle har dalfører som strekker seg østover til fjellområdene ved svenskegrensa. Mellom disse elvene, og på østsida av Fosen, faller flere mindre elver ut i fjorden. I Namdalen nord i fylket er det fylkets største elv, Namsen, som strekker seg fra Børgefjell lengst i nordøst til munningen ved Namsos, og som dominerer vassdragsnaturen i regionen sammen med en rekke store sideelver, som Bjøra, Sanddøla og Tunnsjøelva. Mellom Namsens dreneringsområde og kysten ligger mange små og middels store vassdrag, hvorav de største er Årgårdselva, Bongna og Moselva (Salsvatnvassdraget). Langs riksgrensa øst i fylket ligger en rekke elver som drenerer østover til Sverige. De største av disse er Sørlivassdraget i Lierne, som er en del av Indalsälvens nedbørfelt, og Linvasselva fra innsjøen Limingen, i vassdraget til Ångermanälven. Liste over elver. Hver linje inneholder elvas navn og hvor den munner ut. Sideelver er innrykket i forhold til hovedelva. Sideelver er listet i den rekkefølge de munner ut i hovedelva, regnet fra munningen til kilden. Lista er begrenset til elver med nedbørfelt over 20 km² eller middelvannføring over. For bedre oversikt er lista delt opp i to distriktsvise avsnitt: «Inntrøndelag» og «Namdalen», samt et eget avsnitt for elver som renner ut fra Nord-Trøndelag og inn i Sør-Trøndelag eller til Sverige. Større vassdrag er skilt ut i egne avsnitt. Lista omfatter "kun" elver som helt eller delvis ligger i Nord-Trøndelag. Eksterne lenker. Nord-Trøndelag KBS World. KBS World er navnet på Korean Broadcasting System sine internasjonale sendinger. De består av radio- og TV-sendinger som distribueres via selskapene KBS World Radio og KBS World TV. Utenlandssendingene til Korean Broadcasting System (KBS) startet i 1953 med radiosendinger fra "The Voice of Free Korea". I 1968 ble kanalen innlemmet i KBS, som i mars 1973 ble omorganisert til å bli en public service-kringkaster. Radiokanalen fikk da navnet "Radio Korea" og i august 1994 "Radio Korea International". I juli 2003 ble TV-kanalen KBS World startet, med koreanere utenfor landets grenser som målgruppe. I mars 2005 ble navnet på radiosendingene endret til "KBS World Radio". Sendinger. KBS World Radio er utenlandssenderen til KBS, som sender nyheter, kultur, musikk og underholdning, foruten koreanskkurs på 10 språk, foruten koreansk. Fremmedspråkene er engelsk, japansk, fransk, russisk, mandarin, spansk, indonesisk, arabisk, tysk og vietnamesisk. TV-sendingene sendes bare på koreansk, men med teksting på engelsk og mandarin. Det er etablert egne kanaler for TV-markedene i Japan, USA og Canada. KBS har dessuten etablert egne datterselskap i Japan (KBS Japan) og USA (KBS America) som opererer egne sendinger mot Japan og USA. Rocher du Débarquement. Rocher du Débarquement er en isfri klippeøy som markerer den nordlige utstrekningen av îles Dumoulin og den nordvestre utstrekningen av Archipel de Pointe-Géologie i Terre Adélie, Frankrikes territorialkrev i Antarktis. Den franske antarktisekspedisjonen 1837–40 under kaptein Jules Dumont d'Urville gjennomførte en ilandstigning på vestsiden av den høyeste av de vestligste holmene i dette området i januar 1840 og ga den navnet Rocher du Débarquement, «Ilandstigningsklippen». Sikker identifisering av denne klippen har ikke vært mulig, men på bakgrunn av flyfotografier tatt av Operation Highjump i 1946–47 og undersøkelser og geologiske studier gjennomført av en fransk ekspedisjon i perioden 1950–52, er Rocher du Débarquement sannsynligvis identisk med ilandstigningsstedet til d'Urville. Rocher du Débarquement ble i 2006 oppført på lista over historiske steder og kulturminner i Antarktis. Astrid Charlotte Kristiansen. Astrid Charlotte Kristiansen (født 1991) er en norsk kampsportutøver fra Tønsberg. Hun har sort belte i semikontakt-taekwondo og er instruktør i VK1. Hun ble norgesmester da hun tok NM gull i 2010. Hun er også Eurocup-mester i side high kick. Hun ble «Beste senior fargebelte dame» på Norges Cup II i 2011. Hun deltok i Mixed Martial Arts i "Norges beste fighter" i Thailand i 2012, og tapte første kamp mot thaibokseren Anna Tatjana Lie. Kaare Norge. Kaare Norge (født 1963) er en dansk klassisk gitarist. Han er utdannet på Det Jyske Musikkonservatorium i 1988, og har alt fra kjent klassisk musikk til pop og folkemusikk på repertoaret. Han har gjennom karrieren gitt over 2000 konserter, både i Danmark og utenlands. I 1992 ble Norge den første klassiske musiker som har spilt på Roskilde-festivalen. Utenfor Danmarks grenser er han mest kjent for sitt arrangement av Led Zeppelins "Stairway to Heaven", som han spilte inn på sin CD "La Guitarra" i 1994. Den demokratiske republikken Kongos herrelandslag i fotball. Den demokratiske republikken Kongos herrelandslag i fotball, ofte forkortet som DR Kongos herrelandslag i fotball, er det nasjonale fotballaget til Den demokratiske republikken Kongo. Landslaget administreres av det nasjonale fotballforbundet Fédération Congolaise de Football-Association (FECOFA), som ble opprettet allerede i 1919, og ble en del av FIFA og CAF i 1964. Laget har kvalifisert seg til VM-sluttspill én gang, og har deltatt i femten Afrikamesterskap. Historie. Landslaget spilte sin første landskamp i 1948 som Belgisk Kongo mot Nord-Rhodesia (nå Zambia), som laget vant 3–2. Deres første offisielle landskamp etter uavhengigheten fra Belgia i 1960 kom først i april 1963, da laget spilte 6–0 mot. Landslaget, kjent under navnet Kongo-Kinshasa, begynte sin storhetsperiode på slutten av 1960-tallet da landet deltok i Afrikamesterskapet i fotball 1968 og vant finalen mot. Landslagets største seier noensinne kom året etter, da de den 22. november 1969 vant hele 10–1 mot. Fra 1971 til 1997 gikk landslaget i likhet med landet under navnet Zaire, og i 1974 gjentok laget prestasjonen fra 1968 med å vinne finalen i Afrikamesterskapet i fotball 1974 mot Zambia over to kamper. Zaires Ndaye Mulamba ble denne turneringens toppscorer med ni mål, noe som fortsatt står som rekord for antall mål i én enkelt turnering. Etter finaleseieren ble laget fløyet hjem til hyllest i Kinshasa av diktator Mobutu Sese Sekos eget privatfly. Zaire ble også det første svarte afrikanske landslag til å delta i Verdensmesterskapet i fotball da landet kvalifiserte seg til VM i fotball 1974 i Vest-Tyskland, men landet klarte ikke å kvalifisere seg videre til sluttspillet etter å ha havnet i samme gruppe som, og. Zaire scorte for øvrig ikke et eneste mål i mesterskapet og vant dermed heller ingen kamper. Kampen mot Jugoslavia endte med tap 0–9, noe som fortsatt er rekord i et verdensmesterskap. Zaires prestasjon i mesterskapet var begynnelsen på en nedgangsperiode, og ved Afrikamesterskapet i fotball 1976 klarte ikke laget å vinne en eneste kamp og ble derfor slått ut allerede i gruppespillet. Fra 1978 til 1986 klarte ikke Zaire å kvalifisere seg til et eneste Afrikamesterskap, og ved Afrikamesterskapet i fotball 1988 endte Zaire på nytt som bunnlag i gruppespillet. Zaire trakk seg for øvrig i andre kvalifiseringsrunde til VM i fotball 1978 og gav walkover til tredje runde. På begynnelsen av 1990-tallet gikk Zaire inn i en ny oppadgående kurve da laget nådde kvartfinalen i tre Afrikamesterskap på rad, fra 1992 til 1996. I 1997 skiftet landet og dermed også landslaget navn til sitt nåværende navn, og året etter tok laget bronseplassen under Afrikamesterskapet i fotball 1998 etter å ha slått vertsnasjonen. Laget kom også til kvartfinale både i 2002 og i 2006. Bilandsloven. Lov om Bouvet-øya, Peter I's øy og Dronning Maud Land m.m. (LOV 1930-02-27 nr 03), også kalt Bilandsloven, er en norsk lov som underlegger Bouvetøya, Peter I Øy og Dronning Maud Land norsk statshøyhet som biland. Loven tilrettelegger for at det kan utarbeides forskrifter om miljøvern i bilandene. Loven hjemler også utarbeidelse av nærmere regler til gjennomføring av bestemmelser som Norge har sluttet seg til, slik som bestemmelsene i Protokoll om miljøvern til Antarktistraktaten. Baringosjøen. Baringosjøen er en ferskvannsinnsjø uten utløp som ligger i Kenya. Den er kjent for sitt yrende dyreliv, spesielt de mange artene med fugler. Innsjøen tilhører det enorme Riftdalen-systemet, som består av forsenkninger og store sprekker som oppsto på grunn av at de afrikanske og arabiske kontinentalplatene beveget seg bort fra hverandre for omkring 35 millioner år siden. Kjell Ursin-Smith. Kjell Ursin-Smith (født 1945) er en tidligere næringslivsleder og politiker (H). Han var i en årrekke leder av oljemessen Offshore Northern Seas (ONS). Ursin-Smith er utdannet sosionom ved Sosialhøgskolen i Stavanger i 1969. Etter endt utdanning startet han som opplysningssekretær ved Sosialkontoret i Bergen. Han returnerte til Stavanger tidlig på 1970-tallet og ble politiker i Stavanger Høyre og rådgiver for ordfører Arne Rettedal. Ursin-Smith tok deretter følge med Rettedal til Oslo, og var personlig rådgiver og statssekretær i Rettedal sin statsrådstid i regjeringen Willoch. I 1991 begynte han i Kværner og Rosenberg Verft, en jobb som førte ham til Storbritannia i stillinger som administrerende direktør og til slutt personaldirektør for Kværner. Siden 1999 har Kjell Ursin-Smith vært administrerende direktør i Stiftelsen ONS som arrangerer oljemessen ONS. Kjell Ursin-Smith gikk av med pensjon 1. mars 2012, men karrieren er strengt tatt ikke slutt. Ursin-Smith er blant annet styreleder i Norrøna Storkjøkken. Kongens fortjenstmedalje i gull. I 2009 ble Kjell Ursin-Smith tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Djiboutis herrelandslag i fotball. Djiboutis herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Djibouti på Afrikas horn. Landslaget administreres av det nasjonale fotballforbundet Fédération Djiboutienne de Football (FDF), som ble opprettet i 1979, og ble en del av henholdsvis CAF i 1986 og FIFA i 1994. Laget har aldri kvalifisert seg til VM-sluttspill, og har heller ikke deltatt i noen Afrikamesterskap. Historie. Laget spilte sin første landskamp den 5. desember 1947 under navnet "Fransk Somaliland" mot, hvor de tapte 0–5. Etter at Djibouti fikk sin uavhengighet i 1977 spilte de igjen mot Etiopia, og i deres første kamp som Djibouti tapte de hele 1–8. I 1986 spilte laget sin første større kvalifiseringskamp, som var kvalifisering til Panafrikanske leker 1987 avholdt i Kenya. Deres første kvalifiseringskamp til et verdensmesterskap kom i 2000 da laget forsøkte seg med å bli kvalifisert til VM i fotball 2002, men tapte den innledende kvalifiseringen mot med sifrene 2–10 over to kamper. Djibouti har aldri spilt i Afrikamesterskapet i fotball, men trakk seg for øvrig fra kvalifiseringen til både AM 2004 og AM 2008. Laget vant sin første offisielle FIFA-arrangerte kamp mot under CAFs kvalifisering til VM i fotball 2010 og deltok deretter i gruppespillet som til slutt vant. Nordenfjells. Nordenfjells, eller nordafjells på nynorsk og radikalt bokmål, er et geografisk begrep brukt om delene av Norge nord for Dovrefjell. Områdene nordenfjells tilsvarer dermed Midt- og Nord-Norge, hvor største by er Trondheim. Den administrative inndelingen av Norge i nordenfjelske og sønnenfjelske deler var særlig i bruk fra middelalderen og frem til slutten av 1700-tallet, og dengang ble Åna-Sira eller Lindesnes, Langfjellene og Dovrefjell brukt som grensedragning, slik at Vestlandet også tilhørte det nordenfjelske Norge. Kenyas herrelandslag i fotball. Kenyas herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Kenya ved ekvatorialgrensen i Øst-Afrika. Landslaget administreres av det nasjonale fotballforbundet Football Kenya Association (FKA), som ble opprettet i 2011, og ble en del av henholdsvis FIFA i 1960 og CAF i 1968. Laget har aldri kvalifisert seg til et VM-sluttspill, men har deltatt i fem Afrikamesterskap. Historie. Kenya spilte sin første landskamp den 1. mai 1926 mot, i en kamp som endte uavgjort 1–1. Kenya fikk sin uavhengighet fra Storbritannia i desember 1963, men første kenyanske trener ble ikke utnevnt før i 1967, da Elijah Lidonde tok over trenerrollen. Landet kvalifiserte seg til Afrikamesterskapet i fotball for første gang i 1972, men klarte ikke å ta seg videre til sluttspill. Det gikk 14 år før Kenya igjen klarte å kvalifisere seg til Afrikamesterskapet, men heller ikke denne gangen klarte landet å ta seg videre til sluttspill. Slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-årene var sportslig sett en positiv periode siden Kenya deltok i tre Afrikamesterskap på rad, men uten å kvalifisere seg til sluttspill. Landet deltok for øvrig i kvalifisering til Verdensmesterskapet i fotball for første gang i 1974, men røk ut til fordel for i tredje kvalifiseringsrunde. Kenya har siden deltatt i hver VM–kvalifisering, men har ikke lyktes med å ta seg videre til sluttspillet. Razakar. Razakar («Frivillige») var en paramilitær organisasjon i fyrstestaten Hyderabad. Den ble etablert av Bahadar Yar Jung i 1938. Den var da en avdeling i det muslimske partiet Majlis-e-Ittihad-ul-Muslimeen, ofte bare kalt Ittihad. Den første tiden ble razakarene benyttet til seremonier, parader og vakthold ved partimøter. Organisasjonen utviklet seg under ledelse av Kasim Razvi senere til en militant og voldelig organisasjon. Den var særlig aktiv i tiden før staten Hyderabad i 1948 ble innlemmet i Unionen India med militærmakt. Organisasjonens aktiviteter var en av grunnene til at India invaderte Hyderabad. Razakar hadde som mål å bevare Hyderabad som en muslimsk ledet stat under nizamdynastiet. Staten Hyderabad hadde en befolkning der omkring 85% var hinduer, mens nizamen og det meste av den politiske eliten var muslimer. Razakar motsatte seg reformer som kunne svekke nizamens makt og var motstander av integrasjon av Hyderabad i det selvstendige India. Bevegelsen fikk fritt spillerom for sin aktivitet. Utover i første halvdel av 1947 ble Razakar en maktfaktor i hyderabadsk politikk. India krevde at Hyderabad skulle forby Razakar. I januar 1948 talte bevegelsen mann. Bevegelsen rekrutterte godt og dannet lokale selvforsvarsgrupper for å hjelpe politiet. Den tiltrakk seg også muslimske flyktninger fra Britisk India. Organisasjonens maksimale styrke er omdiskutert. Selv hevdet Razakar at den hadde medlemmer. Britiske rapporter oppga halvparten av dette. Også India hevdet at Razakar hadde en styrke på, men tallet er sannsynligvis for høyt. Razakar var for det meste utrustet med umoderne våpen. Det er uklart hvorvidt og i tilfelle i hvilket omfang staten Hyderabad støttet Razakar med våpen, men Razakar fikk tilgang til gamle munnladingsvåpen i form av overskuddsmateriell fra hæren og politiet. Etter delingen av India kom det anklager om våpensmugling fra Pakistan. Organisasjonen drev agitasjon, ble brukt for å trakassere politiske motstandere og hindubefolkningen. Razakarene foretok også raid mot landsbyer og tog i Britisk India og i juli 1948 ble indiske soldater drept i et angrep. Razakar deltok også i bekjempelse av bondeopprøret i Telangana. Organisasjonen ble fryktet av den hinduistiske, så vel som den muslimske delen av befolkningen. Som følge av Indias invasjon av Hyderabad i Operasjon Polo i september 1948 ble Razakars makt brutt. Indias offisielle tall oppgir at Razakar ble påført et tap på 1373 mann. I alt 1911 razakarer ble tatt til fange. Organisasjonens leder, Kasim Razvi, ble arrestert og fengslet. Etter den indiske invasjonen ble razakarer arrestert og det fulgte det hevnaksjoner mot razakarer og andre muslimer. De fleste ble ikke stilt for retten, men Razvi ble, sammen med fire andre, dømt for et angrep razakarene hadde i Bibinagar. Kasim Razvi. Kasim Razvi (født 1903, død 15. januar 1970 i Karachi) var en politiker i staten Hyderabad. Han var fra slutten av 1946 leder i partiet Majlis-e-Ittihad-ul-Muslimeen og for den paramilitære organisasjonen Razakar. Razvi var advokat og han hadde sin juristutdannelse fra Aligarh Muslim University. Han tilhørte den ytterliggående fløyen i partiet Majlis-e-Ittihad-ul-Muslimeen (også kalt bare Ittihad). Den 27. desember 1946 ble Razvi valgt til leder i Ittihad. Han støttet styret til nizam Osman Ali Khan, var motstander av at staten Hyderabad skulle gå inn i det selvstendige India og så for seg at Hyderabad skulle fortsette som en selvstendig, muslimskstyrt stat. Landet hadde et hinduistisk flertall på omkring 85%. Under Razvis ledelse skjerpet Ittihad sin agitasjon. Det ble lagt vekt på rekruttering og trening av razakarene. Razakar-organisasjonen ble utviklet til en militant og voldelig organisasjon. Den ble benyttet mot politiske motstandere og mot hinduer og ble fryktet av den hinduistiske, så vel som den muslimske delen av befolkningen. Ittihad og Razakar ble en maktfaktor i hyderabadsk politikk og India krevde at organisasjonen skulle forbys. Etter at India invaderte Hyderabad i september 1948, ble Razvi arrestert og fengslet. Sammen med fire andre ble Razvi dømt for å ha stått bak et angrep i Bibinagar. Han fikk sju års fengsel. Etter at han ble sluppet fri i september 1957, flyttet han til Pakistan. Vestafrikansk sjiraff. Vestafrikansk sjiraff, nigersjiraff eller nigeriansk sjiraff ("Giraffa camelopardalis peralta") er en genetisk variant som internasjonalt anerkjennes som en egen underart av sjiraff. Den var opprinnelig å finne over et større område i Sahel, men er nå mer endemisk for et lite område nær hovedstaden i Niger. Varianten særpreges av sine blekt utfarga flekker, som er rektangulære i formen. Den regnes som verdens mest sjeldne sjiraff og er i dag endemisk for et lite område utenfor hovedstanden Niamey i Niger. Den overlever i følge Hassanin m.fl. kun i vill tilstand. Tidligere ble vestafrikansk sjiraff ("G. c. peralta") og kordofansjiraff ("G. c. antiquorum") ofte forvekslet eller regnet som samme underart. De viser seg imidlertid å være distinkte. Alle såkalte vestafrikanske sjiraffer i fangenskap har dessuten vist seg å være kordofansjiraffer. Vestafrikansk sjiraff regnes som en truet (EN) underart av IUCN, som hevder at det (i 2008) var færre enn 200 individer igjen i verden, men at bestandsutviklingen var økende. Captain Abu Raed. Captain Abu Raed er den første spillefilmen som er produsert i Jordan på over 50 år. Hanamakonda. Hanamakonda, også kalt Hanumakonda, Hanmakonda og Hanamkonda, er en forstad til byen Warangal i delstaten Andhra Pradesh i India. Den er en "mandal" i distriktet Warangal. Sammen med Warangal og Kazipet er den en del av Warangal Municipal Corporation. Stedet har det kjente Tusensøylerstempelet, et hindutempel fra 1160-tallet, bygget da Kakatiya-dynastiet regjerte i området. I tiden da Hyderabad var en fyrstestat, var Hanamakonda hovedbyen i divisjonen og distriktet Warangal. Fram til 2008 var Hanamakonda en valgkrets ved valg til Lok Sabha. Unani. Unani eller unanimedisin er klassisk gresk medisin videreutviklet av araberne til en behandlingsform der de fire kroppsvæskene blod, slim, gul galle og svart galle, samt balansen mellom disse, spiller en sentral rolle. Planter, urter og oljemassasje benyttes i behandlingen. Denne type behandling er utbredt blant muslimer i Midtøsten, Pakistan og India. I India praktiseres unanimedisin ved sykehus som har offentlig godkjennelse. En pingles dagbok. «En pingles dagbok», eller «Wimpy Kid»-bøkene, er en humoristisk og illustrert barnebokserie av Jeff Kinney som startet som tegneseriestriper på Internett og fikk bokform i 2007. Serien er utgitt på 43 språk, deriblant på norsk. Bokserien handler om «pinglen» Greg Heffley, vennene hans og de håpløse foreldrene. Greg drømmer om å bli berømt. Han blir fulgt fra barndommen til pubertetens begynnelse med festing, kviser, jenter og opprør. Sidereus Nuncius. "Sidereus Nuncius" er en kort avhandling publisert på nylatin av Galileo Galilei i mars 1610. Dette var den første vitenskapelige avhandlingen basert på observasjoner gjort gjennom et teleskop og inneholder resultatene fra Galileos tidlige observasjoner av månen, stjernene og Jupiters måner. Eric Barth. Eric Barth (født 6. september 1986) er en bryter fra Narvik. Eric startet sin karriere allerede som seksåring, og innehar syv andreplasser og tre tredjeplasser i NM i bryting. I 2012 deltok han i TV-serien Norges beste fighter på Viasat 4. Republikken Kongos herrelandslag i fotball. Republikken Kongos herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Republikken Kongo i Sentral-Afrika. Landslaget administreres av det nasjonale fotballforbundet Fédération Congolaise de Football (FECOFOOT), som ble opprettet i 1962, og ble en del av henholdsvis FIFA samme år og CAF i 1966. Laget har aldri kvalifisert seg til et VM-sluttspill, men har deltatt i seks Afrikamesterskap. Historie. Det kongolesiske landslaget gjorde sin debut i april 1960 under en franskspråklig turnering på Madagaskar. I juli 1965 avholdt Kongo de Panafrikanske leker, hvor fotballandslaget spilte i samme gruppe som, og og til slutt vant turneringen etter å ha vunnet finalen på cornere med uavgjort mot Mali. Kongos første motstander fra utenfor Afrika ble i 1967. I 1968 deltok Kongo for første gang i Afrikamesterskapet, men klarte ikke å nå sluttspillet. De lyktes i midlertidig bedre i 1972, da Kongo vant finalen med 3–2 over Mali. Robert Graysmith. Robert Graysmith er en amerikansk forfatter som skriver om kriminelle hendelser fra virkeligheten. Liv og yrke. Han jobbet som en politisk karikaturtegner for San Francisco Chronicle i 1969 da Zodiac-morderen ble kjent. Graysmith prøvde å løse kodene som Zodiac-morderen sendte til avisen, og ble besatt av saken over de neste 13 årene før han til slutt konfronterte personen han mistenkte, Arthur Leigh Allen. Det andre ekteskap hans endte i skilsmisse, noe han mener er grunnet hans voldsomme interesse for Zodiac-saken. Han skrev to bøker om saken og ga etterhvert opp karrieren som en Pulitzer-pris-nominert karikaturtegner for å få tid til å skrive 5 bøker til om høyprofilert kriminalitet. Den ene av disse ble grunnlaget for filmen "Autofocus" som kom ut i 2002. En senere film, "Zodiac", regissert av David Fincher var delvis basert på bøkene hans. I filmen var det Jake Gyllenhaal som var Graysmith. Storumans folkhögskola. Storumans Folkhögskola ligger i Södra Lappland og har Västerbottens läns landsting som eier. Mange av skolens spesialkurs har tilknytning til naturen og fjellene. Dette speiles også i de allmenne kursene der noen har en klar uteprofil. Skolen ble opprettet i 1959. I dag arbeider cirka 30 personer ved skolen. Omtrent 180 elever studerer årlig ved hovedskolen i Storuman, filialen Skidhemmet i Tärnaby og som fjernelever fra ulike deler av verden. Linda A. Morabito. Linda A. Morabito, også kjent som Linda Kelly, Linda Hyder og Linda Morabito-Meyer, (født 21. november 1953 i Vancouver) er en amerikansk astronom som oppdaget vulkansk aktivitet på Io, en av Jupiters måner, den 9. mars 1979 ved NASAs Jet Propulsion Laboratory. Stockholms tekniska institut. Stockholms Tekniska Institut, STI, er en privat utdannelsesinstitusjon som organisert som en stiftelse for utdannelse av ingeniører i Stockholm. STI har hatt virksomhet siden 1924. STI startet friskolen Stockholms Tekniska Gymnasium i 2002 som ble solgt til Lernia College i juni 2010. Rigspolitichef. Rigspolitichef (norsk: "Rikspolitisjef") er tittelen på den øverste lederen av Danmarks politi. Rikspolitisjefen administrerer bevillingene til politiet, og er blant annet ansvarlig for fordeling, omflytninger, ansettelser og forfremmelser innenfor såvel korpset av politibetjenter som politiets juridiske og administrative personale. Rikspolitisjefen fører dessuten tilsyn med sjefene for landets politikretser – politidirektørene – og deres tilretteleggelse av politiets arbeid. Han fører også tilsyn med politiet på Færøyene og Grønland. Rikspolitisjefen har dog ikke mandat til å gripe inn overfor den konkrete tilretteleggelse av arbeidet i de enkelte politikretser. Under seg har Rikspolitisjefen en rekke spesialavdelinger: Færdselspolitiet, de kriminaltekniske avdelinger, Rigspolitiets Rejseafdeling, Politiskolen og i et visst omfang Politiets Efterretningstjeneste. Innenfor Rikspolitisjefens ansvarsområde ligger også administrasjonen av politiets sentrale registre, herunder Kriminalregistret, Pas- og Kørekortregistret, sykkelregistret og Centralregistret for Motorkøretøjer. Sigurd Saxlund. Sigurd Sundt Saxlund (født 30. mai 1892 på Lysaker, død 1. april 1986 i Lillesand) var rektor for Arendal offentlige høyere almenskole og ordfører i Arendal under andre verdenskrig. Sønn av høyesterettsadvokat Eivind Saxlund (født 8. februar 1858) og Anna Magdalene Sundt (født 15. september 1863), og vokste opp i Christiania. Gift med Liv Høyer Saxlund. Saxlund skrev antisemittiske bøker og var medlem av Nasjonal Samling. Han studerte raseforskning i Tyskland, Frankrike, England og Amerika i syv år, og foreslo i 1919 å ta inn raselære i den norske skolen. Han satt som ordfører i Arendal fra 1941 til 1942, og var kontorsjef ved Befolkningskontoret fra 1943 til 1945, en avdeling i helseavdelingen under Innenriksdepartementet som arbeidet med arv og rasepolitikk. Han ble i 1946 i det norske landssvikoppgjøret dømt til syv års tvangsarbeid og 29 000 kr i inndragning, mistet lektorstillingen og rettighetstap i 10 år. Sønnen Oddmund Saxlund var leder av Hirdens flykorps i Arendal, og ble også dømt til tvangsarbeid og inndragning. Etter krigen drev Sigurd Saxlund et småbruk på Brekkestø i Lillesand, hvor han dyrket frukt og bær, og han underviste elever i blant annet engelsk språk. Ma Zhongchen. Ma Zhongchen (kinesisk: 马忠臣, født i 1936 i Tai'an i provinsen Shandong i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han ble medlem av det kinesiske kommunistparti i 1956. Han steg i gradene og ble guvernør for Henan i 1993, og u mars 1998 partisekretær for kommunistpartiet i Henan. Han var medlem av det kinesiske kommunistpartis 15. sentralkomite. Annaskolan. Annaskolan var en jenteskole som ble grunnlagt i Stockholm i 1924 av Ester Edelstam. Skolen prøvde nye pedagogiske metoder som konsentrasjonslesing av bare et par fag av gangen noe som ga elevene muligheten til å fordype seg i studiene. Største delen av skolearbeidet utførtes i skoletiden og det ble bare gitt beskjedent med lekser. Skolen forsøkte også å konsentrere tiden som ble benyttet, samme tidsperiode ble studert i fagene i historie, litteratur-, kunst- og kirkehistorie. Metodene fortsatte å bli anvendt i Annaskolan-Detthowska skolan etter sammenslåingen med Detthowska skolan 1933. Wang Zhongyu (maler). Wang Zhongyu (kinesisk: 王仲玉, pinyin: "Wáng Zhòngyù", Wade-Giles: "Wang Chung-yü") var en maler under Ming-dynastiet aktiv under Hongwu-keiserens tid (1368–1398). Wang var kjent for å male mennesker. Lite er kjent om ham. National Police Air Service. National Police Air Service er det britiske politiets flyvetjeneste. Organisasjonen ble opprettet for å gi fly- og helikopterstøtte til 43 politistyrker i England og Wales, som erstatning for den tidligere ordningen hvor politistyrkene opererte separate flyavdelinger. National Police Air Service ledes av Alex Marshall, politimester i Hampshire Constabulary, og går i drift i april 2012. South Yorkshire Police besluttet i september 2011 å holde seg utenfor den nye organisasjonen for i stedet beholde sin egen flyavdeling. National Police Air Service vil ha 22 luftfartøyer – hovedsakelig helikoptere, men også noen fly – som opererer fra 20 baser i England og Wales. Tjenesten vil gi alle politistyrkene tilgang til flystøtte 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Tidligere hadde politistyrkene til sammen 32 luftfartøyer. Det er ventet at den nye organisasjonen vil gi innsparelser på 15 millioner britiske pund i året. 2011 AG5. (også skrevet 2011 AG5) er en jordnær asteroide og et potensielt farlig objekt. Asteroiden har en observasjonsbue på 256 dager, og er listet på Sentrys risikotabell med verdien 1 på Torinoskalaen. En verdi på 1 på Torinoskalaen er en rutineoppdagelse hvor en passering nær jorden ikke anses som noen utvidet fare. Asteroiden ble oppdaget 8. januar 2011 av Mt. Lemmon Survey ved en absolutt størrelsesklasse på 19,6 ved bruk av et 1,5 meters speiltelskop. Asteroiden har en diameter på 140 , og er kjent for Minor Planet Center som et potensielt nært møte med jorden i 2040 i en avstand av 0,001920 AE ( km. Pele (vulkan). Fargebilde av Ios bakre halvkule som viser en rød ring rundt vulkanen Pele Pele er en aktiv vulkan på overflaten av Jupiters måne Io. Vulkanen ligger på Ios bakre halvkule. En stor vulkansk sky (300 km høy) har blitt observert ved Pele av flere romsonder, først med "Voyager 1" i 1979, selv om den ikke har vært vedvarende. Oppdagelsen av Pele-skyen 8. mars 1979 bekreftet eksistensen av aktiv vulkanisme på Io. Skyen forbindes med en lavasjø i den nordlige enden av fjellet Danube Planum. Pele er også kjent for en vedvarende, stor rød ring som omgir vulkanen som følge av svovelholdig nedfall fra den vulkanske skyen. Halvor Blinderen. Halvor Haagensen Blinderen (født 15. juni 1733 på Nedre Blindern gård i Aker, død 29. juni 1804 på Nedre Blindern gård i Aker) var en bonde og pionér innen norsk landbruk. Nedre Blindern gård. Blindernveien 19. Halvor Blinderen ble født på Nedre Blindern gård, der han også døde, 71 år gammel. Han arvet halvparten av gården etter farens død i 1746, og i 1759 overdrog moren ham resten. Bortsett fra halve gården arvet Halvor Blinderen beskjedne midler fra sin far, men da moren døde, var det på skiftet i 1768 i underkant av 1000 riksdaler til fordeling på arvingene. Halvor eide etter hvert også annen jordeiendom i Aker. Halvor Blinderen ettermæle er først og fremst knyttet til hans virke som pionér innen norsk landbruk; både angående nye driftsmåter og dyrking av nye planter: Birøkt, dyrking av aprikoser, poding av morelltrær. Men det var innsatsen han gjorde for at poteter ble tatt i bruk og kjent som fikk stor oppmerksomhet og betydning allerede i samtiden. Askerpresten Jacob Neumann hevdet at Halvor Blinderen var den første mann som begynte å dyrke poteter i Norge, men den påstanden finnes det ikke belegg for, tvert i mot. Han kom i alle fall tidlig i gang med potetproduksjon og salg i større mengder. Han fikk etter hvert en betydelig sosial posisjon og ble landskjent for sine «bondegjerninger». Han fikk premie som jordbruker av Akershus patriotiske Selskab. Professor Edvard Bull d.e. har karakterisert ham som den mest ansette bonde som noensinne har levd i Aker. Halvors eneste barn, datteren Anne, giftet seg 1781 til rikdom ved sitt ekteskap med den velstående Halvor Torgersen Lysaker, senere kalt Sollerud, og fikk fire barn med ham. På skiftet etter Halvor Sollerud i 1787 var hans brutto formue over 18 000 riksdaler, netto mer enn 12 000. Anne Halvorsdatter giftet seg deretter med fullmektig Arne Arnesen på Bærums verk, og dermed kom han til å disponere arven etter Halvor Blinderen. Arne og Anne fikk mange barn, og flere av dem kom til å markere seg sterkt i det offentlige liv i Aker. Det ble 1804 reist et minnesmerke over Halvor Blinderen for hans dyktighet som jordbruker, og der står det bl.a.: «Han var hvad Han vilde, og stedse vilde Han det Gode.» Denne marmorstøtten, som står på andre siden av Blindernveien, øst for Halvor Blinderens plass på Blindern, er en sjelden heder for en bonde, og vitner om en tid da man ønsket å oppvurdere jordbrukets betydning i samfunnet. Han fikk kongens dispensasjon til å bli begravet på egen grunn. I 1856 ble Nedre Blindern prestegård for Vestre Aker. I dag er gården prestegård under Oslo bispedømme. Svenska skolan i London. Svenska skolan i London er en såkalt utlandsskole for svensker som ble grunnlagt i 1907 på Harcourt Street i det sentrale London. Siden 1976 ligger skolen ved Themsen i Barnes, sydvest i London. Skolen grenser til den kjente engelske gutteskolen St Paul's School. Svenska skolan tar imot elever fra førskole opp til gymnasium. Gymnasiet har to ulike program, naturvitenskaplig program og samfunnsvitenskaplig program med fagretninger mot samfunn eller økonomi. Gymnasieundervisningen har etter 11 år i Richmond upon Thames College blitt flyttet til Richmond University, et lite, internasjonalt universitet med ca 500 studenter fra hele verden i alderen 17-22 år som det er kostbart å studere ved. Hallvard Surlien. Hallvard Surlien (født 1. august 1989 i Kongsberg) er en norsk student og talsmann for Grønn Ungdom, Miljøpartiet De Grønnes ungdomsorganisasjon. Han studerer rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Politisk arbeid. Hallvard startet sin politiske karriere i Miljøpartiet De Grønne før lokalvalget i 2011. I februar 2012 ble han, sammen med Ida Karina Kann, valgt til talsperson for Grønn Ungdom. Hallvard er spesielt engasjert i klima- og landbrukspolitikk, og har tidligere vært aktiv i miljøorganisasjoner som Natur og Ungdom og Spire. Ida Karina Kann. Ida Karina Kann (født 28. mai 1989 i Langhus) er en norsk student og talskvinne for Grønn Ungdom, Miljøpartiet De Grønnes ungdomsorganisasjon. Hun har fullført en bachelor i Miljø- og naturressurser ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Politisk arbeid. Ida startet sin politiske karriere i Miljøpartiet De Grønne i 2010, da hun ble valgt inn i Grønn Ungdoms arbeidsutvalg som økonomiansvarlig. I februar 2012 ble hun, sammen med Hallvard Surlien, valgt til talsperson for Grønn Ungdom. Ida er spesielt engasjert i landbruks- og klimapolitikk, og har tidligere vært med å starte Alliansen ny landbrukspolitikk. Henrik Kierulf. Henrik Gottfries Kierulf (født 22. februar 1981 i Trondheim) er en norsk politiker (H). Han var 2. viseformann i Trondheim Unge Høyre 1998–1999 og medlem av Sør-Trøndelag Unge Høyres arbeidsutvalg 2000–2006, herav 1. viseformann 2002–2003 og formann 2003–2006. Kierulf har vært medlem av Sør-Trøndelag fylkesting siden 2007, medlem av Sør-Trøndelag fylkesutvalg siden 2011 og leder i Trondheim Høyre siden 2012. Coldrain. Coldrain （コールドレイン） er en japansk alternativ rock/post-hardcore – gruppe, grunnlagt 2007 i Nagoya. Henri Pélissier. Henri Pélissier (født 22. januar 1889, død 1. mai 1935) var en fransk syklist som vant Tour de France i 1923. I tillegg til hans 29 seire på sykkelsetet var han kjent for sin lange feide med Henri Desgrange, grunnleggeren av Tour de France, og for å protestere mot de dårlige forholdene sykkelrytterne måtte konkurrere under i de tildige utgavene av Touren. Pélissier ble myrdet av sin elskerinne, med den samme pistolen som hans kone hadde tatt sitt eget liv med. Karriere. Pélissier var én av fire brødre, hvorav tre ble profesjonelle sykkelryttere. Selv ble han profesjonell i 1911, og vant flere viktige seire før utbruddet av første verdenskrig, inkludert 1912-utgaven av Milano-San Remo, og tre etappeseire i Tour de France i 1914. Etter krigen vant Pélissier Paris-Roubaix i 1919, og før Paris-Roubaix i 1921 krevde han og hans bror Francis bedre betalt av sponsoren enn sykkelryttere normalt mottok på den tiden. Kravet førte til at de ble sparket fra laget, og måtte derfor fortsette karrieren uten et lag rundt seg. Henri Desgrange, sjef for Tour de France, uttalte i den forbindelse at Henri Pélissier aldri igjen ville nå førstesiden av avisen L'Auto. Disse ordene måtte han bite i seg, da Pélissier samme år vant Paris-Roubaix for andre gang. I 1923 vant Pélissier Tour de France noe uventet. Hans avgjørende angrep kom på Col d'Izoard, der han kjørte fra de belgiske forhåndsfavorittene Léon Scieur, Firmin Lambot og Philippe Thys. Han ble dermed den første franskmann som hadde vunnet Touren siden 1911. Pélissier deltok i sitt siste Tour de France i 1925, og la opp som sykkelrytter i 1927, 38 år gammel. Død. Pélissiers kone skjøt seg selv i 1933. Tre år senere fikk Pélissier seg en elskerinne, Camille Tharault. 1. mai 1935 kranglet de to på kjøkkenet, og Pélissier angrep henne med kniv og kuttet Camille i ansiktet. Hun løp til soverommet og hentet revolveren Pélissiers kone hadde tatt sitt eget liv med. Tilbake i kjøkkenet fyrte hun av fem skudd mot ham, og Pélissier falt død om. Benin under OL. Benin deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1972 i München med sitt tidligere navn Dahomey, og har siden deltatt i alle sommerlekene unntatt Sommer-OL 1976 i Montréal som de boikottet. Benin har aldri deltatt i vinterlekene. De har aldri vunnet noen medalje. Bhutan under OL. Bhutan deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1984 i Los Angeles, og har deltatt i samtlige sommerleker siden. Bhutan stilte kun med deltakere i bueskyting frem til og med Sommer-OL 2008, før de i Sommer-OL 2012 i London stilte med en bueskytter og en rifleskytter (Kunzang Choden). Bhutan har ikke vunnet noen medaljer, og de har heller aldri deltatt i de olympiske vinterlekene. Varanger. Varanger er den østligste delen av Finnmark fylke. Det er ikke et presist definert område, men til vanlig anses Varanger å omfatte Varangerhalvøya og områdene rundt Varangerfjorden, det vil si kommunene Berlevåg, Båtsfjord, Vardø, Vadsø, Nesseby og Sør-Varanger. Opprinnelig er Varanger et fjordnavn, det norrøne "Ver(j)angr", sammensatt av "ver" – «fiskevær», og "angr" – «trang fjord». Navnet ble sannsynligvis først brukt om Meskfjorden, den smale fjordarmen innerst i Varangerfjorden som strekker seg fra Angsnes inn til Varangerbotn. Buvssašjohka. Buvssašjohka (finsk: "Puusasjoki") er ei elv i Finland og Norge. Den er ei sideelv til Muonio älv og har utspring i sørhellingen av Njearevađđa, lengst sørvest i Kautokeino kommune i Finnmark. Den renner mot sør og krysser riksgrensa rundt 40 km sørvest for Kautokeino tettsted. Den renner gjennom innsjøen Puusasjärvi på finsk side av grensen, og fortsetter videre mot sør til den munner ut i Muonio älv ved Karesuando. Blandede lag under OL. Blandede lag med utøvere fra forskjellige nasjoner på samme lag var tillatt under de tre første moderne olympiske lekene. Den internasjonale olympiske komité har i ettertid samlet disse lagenes resultater under benevnelsen "mixed team" ("blandede lag"), med landskoden ZZX. Medaljer vunnet av blandede lag sorteres under disse benevnelsene, ikke under den enkelte utøvers nasjonalitet. Totalt har 17 medaljer blitt vunnet av blandede lag. Bolivia under OL. Bolivia deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1936 i Berlin, men deltok så ikke før under Vinter-OL 1956. Fra og med Sommer-OL 1964 i Tokyo har Bolivia deltatt i samtlige sommerleker unntatt Sommer-OL 1980 da de boikottet. Bolivia har også deltatt i fem vinterleker, men har ikke deltatt siden Vinter-OL 1992 i Albertville. Bolivia har aldri vunnet noen medaljer. Bosnia-Hercegovina under OL. Bosnia-Hercegovina deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1992 i Barcelona og har deltatt i samtlige sommer- og vinterleker siden. Tidligere deltok utøvere fra Bosnia-Hercegovina som en del av Jugoslavia. Bosnia-Hercegovina har aldri vunnet noen medalje. Botswana under OL. Botswana deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1980 i Moskva, og har deltatt i samtlige sommerleker siden. De har aldri deltatt i vinterlekene. Nijel Amos tok Botswanas første medalje da han vant sølv på 800 meter under Sommer-OL 2012 i London. Brasil under OL. Brasil deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1920 i Antwerpen, og har siden deltatt i samtlige sommerleker bortsett fra Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Brasil har også deltatt i alle vinterlekene fra og med Vinter-OL 1992 i Albertville. Brasil skal arrangere Sommer-OL 2016 i Rio de Janeiro. De britiske Jomfruøyene under OL. De britiske Jomfruøyene deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1984 i Los Angeles og har deltatt i samtlige sommerleker siden. De har deltatt i vinterlekene en gang, da Erroll Fraser deltok under Vinter-OL 1984 i Sarajevo på skøyter. De britiske Jomfruøyene har aldri vunnet noen medalje. Salvador Sánchez Cerén. Salvador Sánchez Cerén er en salvadoransk politiker og visepresident i El Salvador. Cabañas (departement). Cabañas (departement) er et av El Salvadors departementer. Det ble opprettet i 1873 ligger i den nordlige sentrale delen av landet. Hovedstaden er Sensuntepeque. Cabañas er på 1,104 km² og hadde over innbyggere i 2006. Atløy skule. Atløy skule er en barneskole som ligger på Atløy i Askvoll kommune. Margrethe von der Lippe. Margrethe og Jens von der Lippe. Margrethe von der Lippe (født "Lund" 9. juli 1913 i Trondheim, død 1999 i Oslo) var en norsk keramiker. Hun var utdannet ved Staatliche Kunstbewerbeschule i Wien 1932-33, ved SHKS 1935-36 og med verkstedpraksis hos Jens von der Lippe fra 1936. De to giftet seg i 1938. Paret samarbeidet om meget av sin produksjon; han holdt seg ved dreieskiva mens hun stod for design og dekorering; suppeterrin med høyt, konisk lokk er karakteristisk for parets sene arbeider. von der Lippe debuterte på Høstutstillingen i 1947, og hadde separatutstillinger i Kunstnerforbundet 1972 og i Galleri F 15 1976, i tillegg til utstillinger sammen med ektemannen. Hun har laget altervegg til Vardø kirke (1959) og utsmykningsarbeider bl.a. til Sara hotell, Kaffistova og Grillstova i Oslo, til Bærum sykehus og til Grimebakken hvpu-institusjon, Hov i Land. Hun er representert i de tre kunstindustrimuseene. Ekteparet fikk Jacobprisen sammen i 1970. Xu Yongyue. Xu Yongyue (forenklet kinesisk: 许永跃, tradisjonell kinesisk: 許永躍, pinyin: "Xǔ Yǒngyuè"; født i juli 1942 i Zhenping i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina) er en kineisk kommunistisk politiker. Han var minister for statens sikkerhet fra 1998 til august 2007. Wang Hongju. Wang Hongju (forenklet kinesisk: 王鸿举, tradisjonell kinesisk: 王鴻舉, pinyin: "Wáng Hóngjǔ"; født i oktober 1945 i Yuzhong i Chongqing i daværende Sichuan i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han ble i 2003 borgermester i Chongqing og året før medlem av Sentralkomiteen for det kinesiske kommunistiske parti. Wang tok i 1968 avslutningseksamen i matematikk ved Sichuanuniversitet. Etter at han ble medlem av det kinesiske kommunistiske parti i 1979. steg han gradvis oppover i partihierarkiet. Longyearbyen Bluesklubb. Longyearbyen Bluesklubb er verdens nordligste bluesklubb, med tilhold i Longyearbyen på Svalbard. Klubben er en frivillig forening med formål å fremme interessen for musikksjangeren blues, samle bluesinteresserte og være en stor bidragsyter til kulturlivet på Svalbard. Den ble vedtatt stiftet under Bjørn Berge-konserten på Huset 2. august 2000, og det ble holdt stiftelsesmøte 30. august samme år. Første arrangementet i regi av bluesklubben ble avviklet i mai 2002 i Longyearbyen med en duo fra fastlandet. De fastboende ga mange positive tilbakemeldinger og ønsket flere arrangement. Våren 2002 var Norsk Bluesunion i Longyearbyen og holdt kurs i klubbdrift hvor 12 av medlemmene deltok. Dette bidro til å øke bevisstheten om nødvendigheten av en fungerende organisasjon som konsertarrangør. Med litt hjelp fra fastlandet kom det etterhvert i gang jamsessions, og det ble også arrangert flere mindre konserter. I oktober 2003 ble det arrangert den første Dark Season Blues Spitsbergen. Festivalen ble en suksess, med dyktige musikere, mye publikum og høy stemning. Dette ga krefter og pågangsmot til å satse på et stort årlig arrangement, og etter dette har Dark Season Blues kommet for å bli. Longyearbyen Bluesklubb arrangerer festivalen Dark Season Blues hvert år helgen nærmest 26. oktober, som er den offisielle starten på mørketiden. Longyearbyen Bluesklubb er nå Svalbards største konsertarrangør. I 2012 planlegges det arrangert ca. 40 konserter i Longyearbyen. Longyearbyen Bluesklubb er medlem av Norsk Blues Union og Norsk Rockforbund. Cnodontes. "Cnodontes" er en slekt av dagsommerfugler som hører til underfamilien Poritiinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små (vingespenn 23-30 millimeter), lyse sommerfugler. Oversiden er hvit- eller gulaktig med brune vingespisser, gjerne også noen andre brune flekker. Undersiden er lysbrun. Levevis. Larvene lever trolig av blågrønnbakterier, alger, lav og annet organisk materiale som de skraper av trestammer. Disse sommerfuglene lever i skog, særlig tropisk regnskog. Utbredelse. Slekten er utbredt i det sørlige og østlige Afrika. Madagaskars herrelandslag i fotball. Madagaskars herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Madagaskar i det Indiske hav. Landslaget administreres av det nasjonale fotballforbundet Fédération Malagasy de Football (FMF), som ble opprettet i 1961, og ble en del av henholdsvis FIFA i 1962 og CAF året etter. Laget har aldri kvalifisert seg til verken et VM-sluttspill eller et Afrikamesterskap. Historie. Laget spilte sin første kamp i 1947 mot i en kamp som endte med tap 1–2. Deres største seier kom mot i april 1960, da Madagaskar vant hele 8–1. Laget har aldri kvalifisert seg til hverken et verdensmesterskap eller Afrikamesterskap, men har flere ganger deltatt i kvalifisering til sistnevnte turnering, dog uten å bli kvalifisert til innledende gruppespill. Toxochitona. "Toxochitona" er en slekt av dagsommerfugler som hører til underfamilien Poritiinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små, gule sommerfugler. Forvingen er litt tilspisset, vingenes ytterkant litt ujevn. Forvingen har brun spiss. Levevis. Larvene lever trolig av blågrønnbakterier, alger, lav og annet organisk materiale som de skraper av trestammer. Disse sommerfuglene lever i skog, særlig tropisk regnskog. Argyrocheila. "Argyrocheila" er en slekt av dagsommerfugler som hører til underfamilien Poritiinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Levevis. Larvene lever trolig av blågrønnbakterier, alger, lav og annet organisk materiale som de skraper av trestammer. Disse sommerfuglene lever i skog, særlig tropisk regnskog. Hauk Heyerdahl. Hauk Heyerdahl (født 1. oktober 1970) er norsk skuespiller og leder av Norsk Skuespillerforbund fra mai 2011. Heyerdahl er oppvokst i Kristiansand og bosatt i Oslo. Han er utdannet ved Statens Teaterhøgskole (1996-99) og ved Lee Strasberg Institute i London og New York (1995-96). Han har erfaring både fra teater, film og tv, blant annet Nationaltheatret, Det Norske Teatret, Oslo Nye Teater og NRK Radioteatret, samt frie grupper som !bang, Passage Nord og Team Tellus. Heyerdahl er også styremedlem i Dramatikkens hus og styreleder i Norsk Skuespillersenter, og han har vært utvalgsmedlem i Fond for Lyd og Bilde og i Spelfondet. DS «Bastø» (1885). DS «Bastø» var en båt bygget ved Akers mekaniske verksted som byggenummer 106, for Moss Horten D/S (R.M.Peterson) i 1885. Obania. "Obania" er en slekt av dagsommerfugler som hører til underfamilien Poritiinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Levevis. Larvene lever trolig av blågrønnbakterier, alger, lav og annet organisk materiale som de skraper av trestammer. De lever på trær som er kolonisert av maur, som steller og verner larvene, og til gjengjeld får drikke sukkerholdig væske som larvene skiller ut. Disse sommerfuglene lever i skog, særlig tropisk regnskog. Utbredelse. Slekten er utbredt i vest- og sentral-Afrika. Systematisk inndeling. Artene ble før regnet til den artsrike slekten "Liptena". Kakumia. "Kakumia" er en slekt av dagsommerfugler som hører til underfamilien Poritiinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små, brune sommerfugler. Oversiden er mørkbrun bortsett fra den fremre delen av bakvingen som er oransje. Undersiden er lysere brun. Levevis. Larvene lever trolig av blågrønnbakterier, alger, lav og annet organisk materiale som de skraper av trestammer. De lever på trær som er kolonisert av maur, som steller og verner larvene, og til gjengjeld får drikke sukkerholdig væske som larvene skiller ut. Disse sommerfuglene lever i skog, særlig tropisk regnskog. Utbredelse. Slekten er utbredt i vest- og sentral-Afrika. Systematisk inndeling. Artene ble før regnet til den artsrike slekten "Liptena". Euthecta. "Euthecta" er en slekt av dagsommerfugler som hører til underfamilien Poritiinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Levevis. Larvene lever trolig av blågrønnbakterier, alger, lav og annet organisk materiale som de skraper av trestammer. De lever på trær som er kolonisert av maur, som steller og verner larvene, og til gjengjeld får drikke sukkerholdig væske som larvene skiller ut. Disse sommerfuglene lever i skog, blant annet høytliggende (montane), tørre skoger. Utbredelse. "Euthecta cooksoni" er bare kjent fra Mosambik, mens "Euthecta cordeiroi" er funnet i Tanzania. Baliochila. "Baliochila" er en slekt av dagsommerfugler som hører til underfamilien Poritiinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små, brunlige sommerfugler. Undersiden er brun med oransje, tverrstilte flekker. Oversiden er gjerne oransje, men kan også være hvit. Levevis. Larvene lever trolig av blågrønnbakterier, alger, lav og annet organisk materiale som de skraper av trestammer. De lever på trær som er kolonisert av maur, som steller og verner larvene, og til gjengjeld får drikke sukkerholdig væske som larvene skiller ut. Utbredelse. Slekten er utbredt i Afrika, mest i de østlige og sørlige delene. Copper Kettle. Kobberkjele i industriskala, anvendt til ølbrygging «Copper Kettle» (Også kjent som «Get You a Copper Kettle», «In the Pale Moonlight») er en amerikansk sang, skrevet av Albert Frank Beddoe. Den ble gjort populær av Joan Baez. Pete Seegers beregninger daterer sangen til 1946 og nevner dens mulige folkesangopprinnelse, mens A.F. Beddoe skriver i leserbrevspalten til magasinet "Time" i 1962 at sangen ble skrevet av ham i 1953 som en del av folkeoperaen, "Go Lightly, Stranger". Sangen hyller de positive aspektene ved hjemmebrenning, slik den blir fortalt lytterne av en mann, hvis "«pappa laget whiskey og bestepappa gjorde det også»". Linjen "«We ain't paid noe whiskey tax since 1792»" henspiller på en upopulær skatt, innført i 1791, av den unge og uerfarne føderale amerikanske regjeringen. Skatten provoserte frem "Whiskeyopprøret" og fikk generelt sett et kort liv. Den varte knapt til 1803. En hyggelig tekst og en enkel melodi gjorde «Copper Kettle» til en populær folkesang. Norsk versjon. Vidar Sandbeck har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Kobberkjelen». Nedre Eiker bibliotek. Nedre Eiker bibliotek er et folkebibliotek som ligger i Mjøndalen i Nedre Eiker kommune. Biblioteket flyttet inn i nye lokaler i Klopptjernsgata 4 i Mjøndalen i 2002. DJEEO. DJEEO er et dataspill, beregnet til bruk i utdanningsinstitusjoner. Spillet kombinerer GPS- og it-teknologi med utendørs aktivitet. Formålet er å skape læring gjennom lek og bevegelse, samt å styrke samholdet mellom deltagerne. Produktene du bruker i dette utendørs-spillet er en GPS, mobiltelefoner og en pc som skal overvåke hvor de andre med GPS'en går. DJEEO ApS ble laget i Danmark i 2007 og produktet DJEEO education har vært markedsført i Danmark siden 2008. Keep-it Technologies. Keep-it Technologies AS (tidligere TimeTemp AS) er et teknologiselskap med bakgrunn fra Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås. Keep-it Technologies har sine kontorer og produksjon på Furuset i Oslo, samt laboratorium ved Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) på Ås utenfor Oslo. Selskapet jobber hovedsakelig med forskning og teknologiutvikling av en egenutviklet holdbarhetsindikator for temperatursensitive produkter som næringsmidler, medisiner og kjemikalier. Selskapet har i utviklingsarbeidet fått FOU-støtte blant annet gjennom brukerstyrt utviklingsprosjekt fra Norges Forskningsråds Matprogram, samt IFU-støtte fra Innovasjon Norge. Virksomhet. Keep-it Technologies har utviklet en indikator (kalt Keep-it) som påvirkes av tid og temperatur, og som kan vise holdbarheten til matvarer og medisiner på en bedre måte enn en statisk datostempling. Teknologien bak indikatoren er vitenskapelig utviklet i laboratorium, og resultatene av dette arbeidet ble verifisert i laboratorium før en fungerende prototyp ble ferdig utviklet. Keep-it Technologies har patent på indikatoren i en rekke land, inkludert USA. Keep-it holdbarhetsindikator består av to små kamre med ulike ingredienser som endrer farge avhengig av tid og temperatur. Indikatoren leses fra venstre mot høyre; en blå fargestripe beveger seg gradvis mot høyre og forsvinner. Prosessen går sakte ved lave temperaturer og raskt ved høye temperatur. Indikatoren festes på emballasjen hos produsent, og måler tid og temperatur fra matvaren er ferdig hos produsent, under transport, i butikk og hjemme i forbrukerens kjøleskap. Slik viser indikatoren en riktigere holdbarhet enn den tradisjonelle statiske datostemplingen, fordi den tar hensyn til den faktiske temperaturen maten blir utsatt for. Severin Segelcke. Severin Vincent Heiberg Segelcke (født i 1867, død i 1940) var en norsk billedkunstner og illustratør. Han var utdannet offiser, og i hovedsak selvlært som kunstner, med unntak av en kort periode da han mottok undervisning fra Alfred Roll i Paris. Han har illustrert en rekke bøker, blant annet av Barbra Ring, og laget plakater blant annet for de årvisse kunstnerkarnevalene som ble holdt i Kristiania/Oslo i en årrekke. Da han i 1893 tjenestegjorde som infanterioffiser ved Charlottenburg Hochschule i Berlin, stiftet han et nært vennskap med både Edvard Munch og August Strindberg. Denne kontakten med kunstnermiljøet skal ha påvirket ham til selv å gå kunstens vei. I 1904 flyttet han til Kviteseid i forbindelse med sin offiserstjeneste. Huset han bygget seg der, kalles «Port Arthur». Man vet ikke om det var Segelcke selv som ga huset dette navnet, som henspiller på det japanske angrepet på russiske styrker i havnebyen Port Arthur natten mellom 8. og 9. februar 1904, det vil si starten på den russisk-japanske krig. Segelcke flyttet tilbake til Kristiania etter få år, og noen tiår senere brant huset hans ned til grunnen. I dag holder Kviteseid Kunstforening til i det nye huset som ble reist på tomten, og som i dag bærer navnet «Port Arthur». Severin Segelcke virket også som portrettmaler, og malte blant andre Hjalmar Christensen og Tore Segelcke. Deloitte-huset. Deloitte-huset, av arkitektene omtalt som Isfjellet er et kontorbygg blant Barcode-rekken i Bjørvika i Oslo sentrum. Bygget er tegnet av Snøhetta og skal for det meste huse kontorarealer for revisjonsselskapet Deloitte. Det er planlagt å stå ferdig i løpet av 2013, da med 16 etasjer fordelt over 63 meters høyde. Snøhetta oppgir at bruttoarealet vil ligge rundt 20 000 kvadratmeter. Navn. Bygningen går allerede før ferdigstillingen under flere navn; "Deloitte-huset", "Deloitte-bygget", "Isfjellet" (engelsk: "The Glacier") og "Snøhetta-bygget" er foreslått av ulike medier. Ole Mikal Kobbe. Ole Mikal Kobbe (født 5. august 1881 i Bodø, død 21. august 1955) var en norsk hæroffiser, tjenestemann og politiker (H). Han hadde studentereksamen fra 1900, og ble offiser i 1903. I Hæren steg han videre til grad av kaptein i 1914 og major i 1930. Kobbe var ansatt ved A/S Lundemo Bruk 1911–1915, ansatt ved Orkla Grube-Aktiebolag 1915–1921, fullmektig hos finansborgermesteren (finansrådmannen) i Trondhjem 1921–1926, kontorsjef i Trondhjems fattigvesen 1926–1927, kemner i Trondheim 1927–1933 og finansrådmann i Trondheim kommune 1933–1949. Han bekledde også verv som styreformann i A/S Adresseavisen 1924–1954, ordfører i Trondhjems Sparebanks representantskap 1950–1953, varaordfører i Forretningsbankens representantskap til 1951 og styreformann i livsforsikringsselskapet Sparetrygden 1951–1953. Kobbe var lokalpolitisk aktiv for Høyre som medlem av Trondheim bystyre 1931–1934 og formann i Trondheim havnestyre 1933–1949. Han var tillike innvalgt på Stortinget fra Trondheim og Levanger 1950–1953, den siste perioden da kjøpstedene i Trøndelag dannet en egen valgkrets. På Stortinget var Kobbe medlem av Stortingets kommunalkomité. Han ble tildelt Kroningsmedaljen 1906 i sølv, og ble i 1948 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Barosaurus. Rekonstrusjon av skelettet til en Barosaurus på Nurhistorisk Museum i New York Barosaurus var en diplodocid dinosaur med en lengde på 21-23 meter og en stående høyde på 15 meter. Den tilhører "sauropoda"; noen av dens slektninger er "Diplodocus", "Amargasaurus", "Apatosaurus", "Seismosaurus", "Supersaurus", "Argentinosaurus". "Barosaurus" var en mellomstor sauropod med omtrent samme lengde som voksne blåhvaler. "Barosaurus" veiede opp til 12 tonn. Maski. Maski er en landsby og et arkeologisk funnsted i distriktet Raichur i delstaten Karnataka i India. Stedet ligger på Deccan-platået ved elven Maski, som er en sideelv til Tungabhadra. I januar 1915 ble en innskrift av Ashoka, keiser av Mauryariket mellom 272 f.Kr. og 232 f.Kr., funnet i Maski. Funnet ble gjort av en gruveingeniør. Innskriften består av åtte linjer, hugget inn i en steinblokk ved inngangen til en hule. Innholdet var kjent fra før, men det var første gang man fant en innskrift der keiserens navn ble direkte nevnt, slik at man kunne bekrefte at innskrifter funnet andre steder også viser til keiseren. Stedet ble på 1930-tallet undersøkt av staten Hyderabads Archaeological Department. Maski har også spor etter gruvedrift og smeltevirksomhet og det er funnet tegn på at det ble drevet handel med metaller. Paithan. Paithan er en by i distriktet Aurangabad i delstaten Maharashtra i India. Den ligger ved nordbredden av elven Godavari ved den kunstige innsjøen Nath Sagar. Byen er en av de eldste i Deccan. Den var hovedstad i Sātavāhanariket (230 f.Kr.–220 e.Kr.) og nevnes i det greske verket "Periplus Maris Erythraei" ("Rundreise i Rødehavet") fra midten av det første århundret. Ved folketellingen i 2001 hadde Paithan innbyggere. Anders Kulläng. Anders Kulläng (født 23. september 1943 i Karlstad, død 28. februar 2012 i Huay Yang i Thailand) var en svensk rallyfører som vant Svenska rallyet i 1980. Svend Soot von Düring. Svend Soot von Düring (født 7. juli 1915, død 7. juni 1969) var en norsk skuespiller og sanger. Han var sønn av underhodningsaritsten, Botten Soot, oldebarn av Engebret Soot og barnebarn av Eyolf Soot og Inga Bjørnson. Barnet til hans bestemors andre ektefelle var Svends halvtante: Guri Stormoen. Han mor var gift to ganger. Han hadde sin scenedebut på Søilen Teater i 1933. Soot von Düring var ansatt på Chat Noir fra 1933 til 1936 og senere ved Trøndelag Teater og Den Nationale Scene. Han spilte også i filmer. Politigrader i Østerrike. Politigrader i Østerrike er grader brukt av polititjenestemenn og politiembetsmenn i Bundespolizei (Østerrike) og av politijurister og politileger der er utenfor selve politietaten. Polititjenestemenn. Den grunnleggende politiutdanningen er en to år lang utdanning ved Politihøgskolen "(Sicherheitsakademie)", herunder fem måneders praktikum, som fører til arbeid som "Eingeteilte Beamte" (polititjenestemann). Ledende polititjenestemenn. "Dienstführende Beamte" (ledende polititjenestemenn) er rekrutterte gjennom en serskilt utvelgelseprosesse blant polititjenestemennen med minst tre års yrkespraksis. Den videregående utdanningen er seks måneder og avsluttes med en muntlig eksamen i jus, politioperasjoner og politiledelelse. Politiembetsmenn (politifaglig utdannede). Utdanningen till "Leitende Beamte" (politiembetsmann) er siden 2006 en bachelorutdanning i politiledelse i samarbeid millom Politihøgskolen og Fachhochschule Wiener Neustadt. Adgangskrav er gjenomgått utdanning till ledende polititjenestemann. Politjurister. Politijurister er utdannede som jurister og har genomgått en innføringskurs for rettskyndige politiembetsmenn. En Polizeidirektor utøver politimyndighet i et politidistrikt "(Bundespolizeidirektion)". En Sicherheitsdirektor utøver politimyndighet i en delstat "(Bundesland)". Polizepräsidenten utøver politimyndighet i Wien. Generaldirektoren für die öffentliche Sicherheit tilsvarer politidirektøren som sjef for politidirektoratet "(Generaldirektion für die öffentliche Sicherheit)". Påtalemyndighet er imidlertid en spesiell myndighet, Staatsanwaltschaft, utenfor politiet. Politileger. Politileger er utdannede som leger og har genomgått en innføringskurs for legekyndige politiembetsmenn. Dette kurset omfatter innføring i strafferett, forvaltningsrett, trafikkrett/trafikkmedisin og grunnleggende kunnskap om retningslinjerne for politiets sanitetsvesen, herunder rettsmedisin, legeundersøkelser av politiarrestanter og yrkesmedisin. Giraffe Conservation Foundation. Giraffe Conservation Foundation (GCF) er en frivillig internasjonal vitenskaplig organisasjon som jobber for å bevare sjiraffdyras framtid. Organisasjonen er registrert i England og Wales (nr. 1129334) og ble etablert 7. april 2009. Den har ingen lønnede og baserer driften utelukkende på sponsorstøtte og gaver. Statsadvokaten (film). "Statsadvokaten" (engelsk: "Illegal") er en amerikansk film noir fra 1955, regissert av Lewis Allen og produsert av Warner Bros. I hovedrollene spiller Edward G. Robinson, Nina Foch og Hugh Marlowe. Filmen handler om en suksessfull statsadvokat som blir knust etter å ha dømt en uskyldig mann til døden, og skaffer seg en ny karriere som slu forsvarsadvokat. Manuset er skrevet av W. R. Burnett og James R. Webb, basert på teaterstykket "The Mouthpiece", skrevet av Frank J. Collins, fra 1929. Handling. Statsadvokaten Victor Scott taper aldri en sak. Han bryter imidlertid sammen da det blir klart at han har dømt en uskyldig mann tid døden for drap. Victor sier opp stillingen sin og slukker sorgene sine med alkohol. Hans tidligere assistent, Ellen Miles, som han lenge har vært som en far for, forsøker å hjelpe ham, men uten å lykkes. Ellen har romantiske følelser for Victor, men han oppfordrer henne til å gifte seg med kollegaen Ray Borden. Etter å ha blitt arrestert etter et fylleslagsmål starter Victor en ny karriere som forsvarsadvokat. Victor kommer raskt i søkelyset til den kjente gangsteren Frank Garland, som ønsker å benytte seg av hans tjenester. Victor avslår imidlertid tilbudet, ettersom han ikke ønsker å være eid av noen. Senere lykkes han i å få forretningsmannen Al Carol frikjent for mord. Carol er en av Garlands nærmeste medhjelpere, og Victor får en klekkelig bonus som takk for innsatsen. Victors private praksis blomstrer, men hans tidligere kollegaer misliker de slu metodene han benytter seg av for å vinne saker. I tillegg er det en muldvarp på statsadvokatens kontor som lekker informasjon til Garland. Ellen finner ved en tilfeldighet ut at det er hennes ektemann, Ray. Han forsøker å drepe henne for å forhindre at hun forteller dette videre, men hun ender opp med å skyte ham i selvforsvar. Den nye statsadvokaten, Ralph Ford, antar at det er Ellen som var muldvarpen, og tiltaler henne for mord. Victor tar på seg rollen som Ellens forsvarer. Han forsøker å inngå en avtale med Garland som både kan sikre at Ellen blir frifunnet, og at Garlands lyssky forretninger får oppmerksomhet i retten. Garland er ikke interessert, og beordrer i stedet en av sine gangstere, Andy Garth, til å drepe Victor. På vei tilbake til rettslokalet blir Victor skutt av Andy, før Andy blir drept av politiet. Victor overlever og haster tilbake til rettslokalet. Han har innkalt en av Garlands tidligere kjærester, Angel O'Hara, som vitne. Hun kan bekrefte at det var Ray, og ikke Ellen, som var muldvarpen. Etter å ha overbevist retten om Ellens uskyld kollapser en dødelig såret Victor midt i rettslokalet. Bakgrunn og produksjon. W. R. Burnett og James R. Webb skrev manuset basert på teaterstykket "The Mouthpiece" fra 1929, skrevet av Frank J. Collins. Hovedrollefiguren var løst basert på den virkelige advokaten William J. Fallon. Warner Bros. hadde tidligere produsert to filmer basert på dette teaterstykket, "The Mouthpiece" fra 1932 og "The Man Who Talked Too Much" fra 1940. Hoverolleinnehaver Edward G. Robinson var en kjent kunstsamler, og lånte bort seks malerier fra sin private samling, til en verdi av over 213 000 dollar, under innspillingen av filmen. Disse er synlig i flere scener. I en scene beundrer rollefiguren hans noen av maleriene, og kommenterer at han ikke har råd til slike selv. Robinson lånte også bort to malerier som hans daværende kone, skuespillerinnen Gladys Lloyd, hadde laget. Mottakelse. "Variety" mente at filmen ikke greide å bestemme seg for om den skulle være et rendyrket melodrama eller meningsløs komedie, noe som også preget skuespillerne negativt. Filmkritikeren Bosley Crowther i "The New York Times" mente at filmen åpenbart forsøkte å kopiere "Asfaltjungelen" fra 1950. Han mente også at Jayne Mansfields rolle i "Statsadvokaten" var en kopi av rollen som Marilyn Monroe spilte i "Asfaltjungelen". Female Jungle. "Female Jungle" er en amerikansk film noir fra 1956, regissert av Bruno VeSota og produsert av Bert Kaiser Productions. I hovedrollene spiller Lawrence Tierney, John Carradine, Jayne Mansfield, Burt Kaiser og Kathleen Crowley. Filmen handler om etterforskningen av drapet på en blond filmstjerne. Manus er skrevet av Burt Kaiser og Bruno VeSota. Handling. Sent en natt blir den blonde filmstjernen Monica Madison funnet kvalt like utenfor nattklubben Can Can Club. Morderen stjeler et halsbånd med en diamantbrosje fra henne og forsvinner. Politietterforskeren Jack Stevens befant seg samme natten på Can Can Club, men var så full at han ikke husket hva han hadde gjort. Da vaktmesteren på nattklubben, George, informerer Stevens om at han hadde forlatt klubben med en blondine, bestemmer Stevens seg for å starte sin egen etterforskning. I mellomtiden blir ekteparet Alex og Peggy Voe oppsøkt av Claude Almstead. Peggy jobber som servitrise på Can Can Club, mens Alex tjener penger på å lage karikaturtegninger av klubbens gjester. Almstead ønsker at Alex skal tegne ham, og betaler på forhånd. Mens han ser gjennom tegningene til Alex begynner Alex og Peggy å krangle over penger. Det ender med at Alex stormer ut av leiligheten. Peggy er opprørt og Almstead inviterer henne med ut for å ta en drink, noe hun takker ja til. Han kjører henne hjem til seg selv, og viser henne rundt i det luksuriøse hjemmet sitt. Ved hjelp av Connie, en annen servitrise på Can Can Club, har Stevens funnet ut at blondinen han ble observert sammen med heter Candy Price. Hun bor i samme bygget som ekteparet Voe. Han oppsøker henne, og stemningen blir amorøs. De blir imidlertid avbrutt da Candy får en telefon fra en annen mann som hun begynner å flørte med. Stevens hører da på radioen at Monica hadde vært på en filmpremiere sammen med Almstead noen timer før hun ble drept. Han reiser tilbake til Can Can Club for å etterforske videre. Da Stevens ringer en radiovert som intervjuet Monica og Almstead før premieren finner han ut at de to hadde kranglet. Han innkaller Almstead til avhør på Can Can Club. Da Alex kommer tilbake til leiligheten sin oppdager han at Peggy er borte. Han finner også en tegning av Almstead i mappen sin, og innser at de to hadde møttes en gang før da Monica var der. Alex haster til Can Can Club for å informere politiet om hva som har skjedd. På vei hjem igjen møter han Candy, som han har et forhold til. Han forteller henne hva som skjedd og informerer henne samtidig om at han ønsker å avslutte forholdet. De blir avbrutt av at Almstead og Peggy kommer. Alex og Peggy begynner å krangle igjen og hun går hjem. Almstead går inn på Can Can Club for å starte avhøret, og Alex følger etter. I avhøret innrømmer Almstead at han var forelsket i Monica og hadde hjulpet henne karrieremessig, men nekter for å ha drept henne. Politietterforskeren Duane, som leder saken, tror at han er skyldig, men Stevens er ikke sikker. Det oppstår et slagsmål, og Almstead rømmer. Alex ringer hjem til Peggy for å advare henne. Almstead befinner seg imidlertid allerede inne i leiligheten og Peggy løper ut. Alex møter på Candy mens han er på vei hjem og innrømmer at han hadde forsøkt å presse Monica for penger slik at han og Candy kunne være sammen. Planen hans hadde slått feil da Monica truet med å gå til politiet, så han drepte henne. Han ender også opp med å drepe Candy, men blir selv skutt av politiet etterpå. Senere forteller Almstead til politiet at Alex og Monica hadde hatt et forhold, men at hun avsluttet dette da Alex forsøkte å presse henne for penger. Grunnen til at Almstead og Monica hadde kranglet den natten hun ble drept var imidlertid fordi hun hadde informert han om at hun skulle gifte seg med en produsent. Almstead hadde opprinnelig oppsøkt ekteparet Voe for å fortelle Peggy om Alex' forhold til Monica. Da hadde han funnet en tegning av Monica der hun hadde på seg det samme halsbåndet som hun hadde på seg da hun ble drept. Han hadde også funnet selve halsbåndet. Saken er oppklart, men Stevens er fortsatt usikker på hva han selv gjorde denne natten. Bakgrunn og produksjon. Filmen var den første som ble produsert av Bert Kaiser Productions. Lavbusjettsfilmen ble spilt inn på to uker i 1954. Både regissøren, Bruno VeSota, og produsenten, Burt Kaiser, hadde roller i filmen. De to hadde også skrevet manuset til den. Under produksjonen ble filmtitlene "Girl Murdered" og "Hangover" vurdert, før valget til slutt falt på "Female Jungle". Filmen var den første som Jayne Mansfield spilte inn. Året etter fikk hun fikk sitt gjennombrudd med Broadway-teaterstykket "Will Success Spoil Rock Hunter?", og signerte filmkontrakt med 20th Century Fox i 1956. American Releasing Corporation kjøpte distribusjonsrettighetene til "Female Jungle", for å tjene på hennes stjernestatus, og utgav den samme året. Mottakelse. Kritikerne mente at filmen først og fremst ville appellere til menn, mest av alt grunnet Jayne Mansfield. Den ble en flopp, og ble vist på drive in kinoer. Buss på avveier (film). "Buss på avveier" (engelsk: "The Wayward Bus") er en amerikansk dramafilm fra 1957, regissert av Victor Vicas og produsert av 20th Century Fox. I hovedrollene spiller Joan Collins, Jayne Mansfield, Dan Dailey og Rick Jason. Filmen handler om opplevelsene til en gruppe busspassasjerer, etter at bussen deres blir standet midtveis på turen. Manuset er skrevet av Ivan Moffat, basert på romanen "Buss på avveier", skrevet av John Steinbeck, fra 1947. NB8. Landene som deltar i NB8 Nordic-Baltic Eight eller NB8 er en regional samarbeidsorganisasjon mellom landene Danmark, Estland, Finland, Island, Latvia, Litauen, Norge og Sverige. Organisasjonen holder regelmessige møter mellom de Baltiske- og Nordiske lands statministre, utenriksministre og embedsmenn såvel som med eksperter innenfor regionale og internasjonale emner. Innbruddstyvens æresord. "Innbruddstyvens æresord" (engelsk: "The Burglar") er en amerikansk film noir fra 1957, regissert av Paul Wendkos og produsert av Samson Productions. I hovedrollene spiller Dan Duryea og Jayne Mansfield. Filmen handler om en gruppe innbruddstyver som har stjålet et verdifullt smykke. David Goodis baserte manuset på romanen sin, "The Burglar", fra 1953. Handling. En gruppe innbruddstyver i Philadelphia planlegger å stjele et verdifullt smykke fra den spirituelle lederen «søster Sara». Den unge kvinnen Gladden blir sendt hjem til Sara for å finne ut planoversikten over huset og hvor smykket blir oppbevart. Neste kveld slår de tre mannlige medlemmene i gruppen til. De mislykkes nesten da to politimenn blir oppmerksomme på den forlatte bilen deres. Gruppens leder, Nat Harbin, haster tilbake til bilen, mens de to andre tyvene, Baylock og Dohmer, venter ved huset. Nat overbeviser politimennene om at han har bilproblemer, og de forlater stedet. Han vender deretter tilbake til huset og stjeler smykket. Etter at tyvene har kommet hjem igjen kjører en mystisk bil forbi huset deres, uten at de legger merke til det. Baylock ønsket at de skal kvitte seg med smykket så snart som mulig, men Nat insisterer på at de skal vente. Stemningen blir stadig mer spent i huset ettersom Gladden kommer dårlig overens med både Baylock og Dohmer. Baylock spør Nat om hvorfor Gladden må være en del av gjengen deres i det hele tatt. Dette minner Nat om ting fra fortiden sin. Som liten hadde han rømt fra et barnehjem, og endte opp med å bli tatt vare på av Gladdens far, Gerald. Han livnærte seg som innbruddstyv, og lærte også Nat opp til dette. Gerald fikk Nat til å love at dersom noe skjedde med ham, så skulle Nat ta seg av Gladden. En stund senere gjør Nat en tabbe under et innbrudd, og Gerald ender opp med å bli drept. Helt siden dette har Nat tatt seg av Gladden. Etter å ha tenkt på dette bestemmer han seg for at hun nå må reise til Atlantic City. Vel fremme i Atlantic City innleder Gladden et forhold til en mystisk mann. Nat på sin side møter den forførende kvinnen Della, som inviterer ham med seg hjem. De tilbringer natten sammen med å fortelle livshistoriene sine. Etter å ha sovnet våkner Nat opp alene. Han lusker seg ut i hagen der han overhører Della snakke med en mann om smykket som har blitt stjålet. Nat innser at han har blitt lurt og at Gladden er i fare. Sammen med Baylock og Dohmer kjører han til Atlantic City. På veien blir de stoppet av en politimann, ettersom Nat allerede er etterlyst for innbruddet. Dohmer skyter politimannen, men blir deretter skutt og drept selv mens de flykter. De to gjenlevende tyvene søker tilflukt i utkanten av Atlantic City. Nat reiser inn til byen for å finne Gladden. På vei inn til henne ser han den ene politimannen som han hadde snakket med på innbruddskvelden, og innser at han er hennes nye kjæreste, Charlie. Nat forsøker forgjeves å fortelle Gladden at Charlie bare er interessert i smykket. Før han forlater henne gjemmer han smykket under puten hennes. Charlie kontakter medhjelperen sin, Della, og ber henne komme til Atlantic City. Han finner også Baylocks skjulested og dreper ham. Deretter venter han til Nat kommer tilbake og krever å få smykket. En motvillig Nat informerer ham om at det er Gladden som har det. Della ankommer og får i oppgave å skyte Nat dersom han forsøker å flykte. Da Nat bestemmer seg for å følge etter Charlie, lar imidlertid Della ham slippe unna. Nat ringer Gladden for å advare henne, og avtaler at de skal møtes på Steel Pier. Med Charlie hakk i hæl flykter de inn på fornøyelsesparken. Charlie finner dem og venter til de tre er alene. Nat sier at han skal få smykket dersom Gladden får slippe unna. Charlie går med på dette, men skyter og dreper Nat like etter at hun har gått. Kort tid senere ankommer politiet, og roser Charlie for en vel utført jobb. Han informerer dem om at Nat kastet smykket i havet. Della, som også har ankommet, roper imidlertid at han lyver. Politet finner da smykket på ham og arresterer ham. Bakgrunn og produksjon. Regissøren Paul Wendkos var opprinnelig skeptisk til å la Jayne Mansfield spille en av hovedrollene i filmen. Han mente at hun så «for billig ut», og bare var «noe som lastebilsjåførene kunne sikle over». Wendkos ombestemte seg da han hørte at hun ble vurdert til å spille hovedrollen i Broadway-teaterstykket "Will Success Spoil Rock Hunter?". Mansfield på sin side mente at rollen hennes i denne filmen skilte seg ut fra alt hun tidligere hadde gjort, ettersom fokuset ikke var på utseendet hennes. Filmen ble spilt inn i Philadelphia og Atlantic City i 1955. Den ble utgitt to år senere da Columbia Pictures kjøpte distribusjonsrettighetene til den. Mottakelse. Filmen ble vurdert til å bare være egnet for voksne, grunnet sin tematikk. Kritikerne lot seg ikke imponere av selve filmen, og mente derfor at Jayne Mansfields stjernestatus ville være det som kunne lokke publikum. Mansfields innsats ble vurdert som godkjent. Andre versjoner. Den fransk-italienske filmen "Purk og skurk" fra 1971, med Jean-Paul Belmondo, Omar Sharif og Dyan Cannon i hovedrollene, er også basert på David Goodis' roman. With Pen in Hand. «With Pen in Hand» er en amerikansk sang, skrevet av Bobby Goldsboro. Norsk versjon. Odd Børre har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Med en penn i min hånd». Isak Scheel. Isak Scheel (født 19. juni 1990 i Oslo) er en norsk fotballspiller som spiller for Bærum, på lån fra Lillestrøm i den norske eliteserien. Han spiller mest i forsvar, men har også spilt på midtbanen. Opphavsklubben hans er Stabæk, og han kom til Sogndal før 2010-sesongen. Der spilte han i 17 av seriekampene til Sogndal da dem rykte opp fra Adeccoligaen til eliteserien. I hans første sesong i Tippeligaen spilte han 29 kamper for Sogndal. I november 2011 ble det klart at Scheel skulle spille for Lillestrøm i 2012 sesongen. En stjernes fortid. "En stjernes fortid" (engelsk: "The George Raft Story") er en amerikansk biografisk film fra 1961, basert på livet til skuespilleren George Raft. Filmen er regissert av Joseph M. Newman og produsert av Allied Artists Pictures. I hovedrollene spiller Ray Danton, Jayne Mansfield, Julie London og Barrie Chase. Manus er skrevet av Crane Wilbur og Daniel Mainwaring. Handling. Den unge, talentfulle danseren George Raft drømmer om en karriere i showbusiness. Da han kommer i kontakt med mafiaen åpner det nye dører for ham, og han ender etterhvert opp i Hollywood. Gjennombruddet hans kommer i gangsterfilmen "Scarface". Flere filmroller følger, og George får etterhvert råd til en mer luksuriøs livsstil. Mafiaforbindelsene sine, som han fortsatt pleier, skaper imidlertid problemer for han, og han ender opp med å miste filmkontrakten sin. Kort tid senere dør moren hans. George avslutter både forholdet til kjæresten, Lisa Lang, og kutter kontakten med venner. Hans neste jobb er på et kasino på Cuba, der han fortsatt blir ansett som en filmstjerne. Ikke lenge etter bryter imidlertid den den cubanske revolusjonen ut, og han blir tvunget til å flykte tilbake til Hollywood. Der får han til slutt muligheten til å gjøre et comeback på filmlerretet etter å ha blitt tilbudt en liten rolle som en gangster i "Noen har det hett". Bakgrunn og produksjon. Noen av rollefigurene i filmen hadde fått fiktive navn. Jayne Mansfields rollefigur, Lisa Lang, var basert på Betty Grable. Det hendte i Aten. "Det hendte i Aten" (engelsk: "It Happened in Athens") er en amerikansk komedie fra 1962, regissert av Andrew Marton og produsert av 20th Century Fox. I hovedrollene spiller Jayne Mansfield, Trax Colton og Nico Minardos. Filmen handler om en glamorøs skuespillerinne som lover å gifte seg med vinneren av maratonet under de første moderne internasjonale olympiske leker i Athen i 1896. Manus er skrevet av László Vadnay. Filmen er filmet i CinemaScope. Fra havn til havn. "Fra havn til havn" (tysk: "Heimweh nach St. Pauli") er en tysk dramafilm fra 1963, regissert av Werner Jacobs og produsert av Rapid Film. I hovedrollene spiller Freddy Quinn, Josef Albrecht og Ullrich Haupt jr. Filmen handler om en popsanger som vender tilbake til hjembyen sin, Hamburg, etter å ha hatt stor suksess i USA. Manus er skrevet av Gustav Kampendonk. Panic Button. "Panic Button" er en amerikansk komedie fra 1964, regissert av George Sherman og Giuliano Carnimeo, og produsert av Gordon Films og Yankee. I hovedrollene spiller Maurice Chevalier, Eleanor Parker, Jayne Mansfield og Mike Connors. Filmen handler om en gangster som må kvitte seg med en halv million dollar på lovlig vis, og bestemmer seg for produsere en pilot til en TV-serie. Manus er skrevet av Hal Biller, Morton Friedman og Stephen Longstreet. Handling. Gangsteren Enrico Pagano må av skattemessige årsaker kvitte seg med en halv million dollar på lovlig vis. Han finner ut at den enkleste måten å gjøre dette på er å produsere en pilot til en TV-serie. Enrico sender sønnen sin, Frank, til Roma for å lede prosjektet. Frank oppsøker den avdankede skuespilleren Philippe Fontaine for å sikre seg ham i den mannlige hovedrollen. Philippe bor på et hotell som eies av hans ekskone, Louise Harris, som han fortsatt er nær venn med. De blir begge overlykkelige over Franks tilbud og takker ja. Til den kvinnelige hovedrollen sikrer Frank seg nykommeren Angela, mens den eksentriske skuespillerintruktøren Pandowski skal regissere. Etter at piloten er fullført finner Philippe ut at det aldri var meningen at den skulle bli en suksess, og stjeler derfor filmen. Sammen med sin ekskone og en av hennes ansatte smugler han filmen med seg til en TV-filmfestival i Venezia. Da filmen, som skulle være en dramatisk tolkning av "Romeo og Julie", blir fremvist bryter publikum ut i latter. En svært skuffet Philippe forlater salen før visningen er over. Ledelsen for festivalen trodde imidlertid at filmen var en komedie og gir den prisen for årets beste TV-filmkomedie. Frank blir tilbudt to millioner dollar for å produsere en lignende serie. Enrico blir først rasende over at planen hans hadde slått feil, men ender opp med å flytte til Roma for å jobbe som produsent. Bakgrunn og produksjon. Filmen ble spilt inn sommeren 1962 i Roma og Venezia. Jayne Mansfield danset twist på settet med Maurice Chevalier da hun fikk vite at 20th Century Fox hadde valgt å avslutte filmkontrakten hennes. Mottakelse. "Los Angeles Bridge News" syntes handlingen var vittig, men var likevel ikke overbegeistret. "Variety" mente hverken Mansfield eller Chevalier kom godt fra filmen, men var likevel positivt overrasket over Mansfields innsats. Hjelp, vi er i filmbransjen. Hjelp, vi er i filmbransjen er en norsk komedie med premiere 22. juli 2011, regissert av Nini Bull Robsahm og Patrik Syversen. Den hadde et samlet besøkstall på norske kinoer på. Handling. Med tre dårlige venner, én dårlig ide og ti millioner som definitivt ikke er hans, går Glenn i gang med å lage spillefilm. Alt dette fordi han prøver å imponere ei dame. Egentlig skulle han ha stoppet før, de skulle jo bare arrangere en fake audition for å skaffe seg de fineste damene i byen. Men det ene ledet til det andre, og nå lander snart filmstjernen Peter Stormare på Gardermoen for å spille superskurken. Guy Toindouba. Guy Roger Toindouba (født 14. april 1988 i Garoua) er en kamerunsk fotballspiller som spiller for Lillestrøm. Toindouba var fra juli 2007 til januar 2008 lånt ut til Cotonsport Garoua, fra Sahel SC og undertegnet deretter sommeren 2009 for Al Ahly Tripoli. I 2010 vinteren Mercato, signert Roger for Espérance Sportive de Tunis. 1. november 2011, ble det annonsert at han ville bli med Lillestrøm for 2012 sesongen. L'amore primitivo. "L'amore primitivo" er en italiensk mondofilm fra 1964, regissert av Luigi Scattini og produsert av G.L.M. og Italian International Film. I hovedrollene spiller Jayne Mansfield, Franco Franchi, Ciccio Ingrassia, Mickey Hargitay og Carlo Kechler. Filmen handler om antropologen dr. Jayne, som har studert «primitive» menneskers ritualer rundt kjærlighet og seksualitet. Manus er skrevet av Massimo Pupillo, Luigi Scattini og Amedeo Sollazzo. Handling. Antropologen dr. Jayne sjekker inn på hotell i Roma. Hun har studert «primitive» menneskers ritualer rundt kjærlighet og seksualitet, og skal presentere funnene sine for en professor. Han møter henne på hotellrommet hennes for å se på en dokumentar hun har laget. Før de starter forklarer dr. Jayne at etter hennes mening er også de «siviliserte» menneskene primitive når det er snakk om kjærlighet. Professoren er ikke enig, men hun håper at han skal bli overbevist etter at de har sett dokumentaren. Mens de sitter og ser står to pikkoloer som jobber på hotellet utenfor døren og lusker, desperat etter å få et glimt at dr. Jayne. Etter at dokumentaren er ferdig er professoren fortsatt ikke enig med dr. Jaynes teori, så hun bestemmer seg for å demonstrere den for ham. Hun gir professoren beskjed om å gjemme seg i skapet. Deretter slipper hun inn de to pikkoloene som står utenfor døren, og utfører en striptease for dem. Dette gjør dem ville av begeistring, men har også en så kraftig effekt på professoren at dr. Jayne må flykte fra rommet. Bakgrunn og produksjon. Jayne Mansfield spilte inn filmen i mai 1964 i Italia. Filmen inkluderte også mye arkivfoto som viste diverse kjærlighetsritualer. Den inneholdt scener som hadde blitt filmet i Roma, Paris, Kenya, Marokko, Senegal, Guinea, Tanganyika, Singapore, Tokyo, Hongkong og Polynesia. Scener fra filmen ble inkludert i dokumentaren "The Wild, Wild World of Jayne Mansfield", som ble utgitt i 1968, året etter Mansfields død. The Loved One. "The Loved One" er en amerikansk svart komedie fra 1965, regissert av Tony Richardson og produsert av Filmways Pictures. I hovedrollene spiller Robert Morse, Jonathan Winters, Anjanette Comer og Rod Steiger. Filmen handler om en engelsk mann som blir introdusert for de spesielle begravelsesskikkene i Los Angeles da onkelen hans begår selvmord. Manus er skrevet av Terry Southern og Christopher Isherwood, basert på romanen "Elsket og savnet", skrevet av Evelyn Waugh, fra 1948. Handling. Engelske Dennis Barlow reiser til Los Angeles etter å ha vunnet en flybillett. Han flytter inn hos onkelen sin, sir Francis Hinsley, som jobber i filmindustrien. Da Francis får sparken etter over 30 års tjeneste for filmselskapet, henger han seg. Dennis blir instruert av det britiske filmmiljøet i byen om å arrangere en passende begravelse for ham. Han oppsøker den mest eksklusive gravplassen, Whispering Glades Memorial Park, og får i stand de nødvendige forberedelsene. Gravplassen ledes av pastoren Wilbur Glenworthy, som utad fremstår som en gudfryktig mann, men som i virkeligheten bare er en kynisk forretningsmann. Dennis forelsker seg i den naive kosmetologen Aimee Thanatogenous. Hun har også en annen ivrig beundrer i balsamereren Joyboy, som har et unormalt tett forhold til sin svært overvektige mor. Dennis får seg jobb på dyregravplassen Happier Hunting Grounds, som ledes av pastor Glenworthys bror, Henry Glenworthy. Denne typen jobb blir sett ned på av de som jobber med begravelser for mennesker, og Dennis må derfor holde jobben sin skjult for Aimee. Han oppsøker henne stadig, og sjarmerer henne ved å sitere kjente dikt, som han gir inntrykk av at han har skrevet selv. I mellomtiden har pastor Glenworthy funnet ut av gravplassen hans ikke kommer til å være lønnsom stort lenger, og han bestemmer seg derfor for å satse på eldreboliger i stedet. Problemet er imidlertid hvor han skal gjøre av alle de døde menneskene. Løsningen får han gjennom sin bror, som har startet tilbud om å skyte de døde kjæledyrene opp i verdensrommet. Pastor Glenworthy får i stand de nødvendige forberedelsene og annonserer at det første liket som skal bli skutt opp i verdensrommet er en mann som var astronaut. Da Joyboy kommer til Happier Hunting Grounds for å arrangere en begravelse for sin mors fugl, finner han ut sannheten om Dennis. Han inviterer med seg Aimee i begravelsen, slik at også hun får vite det. Aimee er knust over at Dennis har løyet til henne, og at diktene som gjorde henne så betatt, ikke var skrevet av ham likevel. Dennis forsøker å fortelle henne at hennes store idol, pastor Glenworthy, heller ikke er så perfekt som hun tror. Hun nekter å tro på ham, men da hun oppsøker pastoren bekrefter han hvilke fremtidige planer han har for Whispering Glades Memorial Park. Han forsøker også å forføre henne, men hun greier å flykte. Aimee ender opp med å begå selvmord. Hun blir funnet av Joyboy, som i et forsøk på å avverge skandale tar kontakt med Dennis. Etter å ha diskutert blir de enige om å fjerne liket av astronauten og kremerere det på dyregavplassen, og i stedet plassere liket av Aimee i kisten til astronauten. Dennis krever klekkelig betalt for å hjelpe til, og reiser tilbake til England. Bakgrunn og produksjon. Terry Southern og Christopher Isherwood skrev manuset basert på romanen "Elsket og savnet" fra 1948, skrevet av Evelyn Waugh. Mens romanen var en satire om begravelsesindustrien i Los Angeles, hadde det i filmen blitt lagt til en rekke bihistorier, inkludert en ung oppfinner og en plan med å sende lik ut i verdensrommet. Dette førte til at filmen også ble en satire om ungdomskultur, fråtseri, Ødipus-forhold og militæret, noe Waugh ikke var fornøyd med. Da filmen var fullført varte den i fem timer, men ble klippet ned til to timer. Dette førte blant annet til at Jayne Mansfields rolle ble slettet fra filmen. Filmen inneholder cameoroller av Dana Andrews, Milton Berle, James Coburn, Tab Hunter, Margaret Leighton, Liberace, Roddy McDowall, Robert Morley, Barbara Nichols og Lionel Stander. Mottakelse. Filmen ble promotert som en film som innehold noe som kunne støte alle. "The New York Times" mente at filmen var katastrofal som en skarp satire, men var overbevist om at den ville holde det den lovet når det gjaldt å støte folk. Filmen har i årene som fulgte fått et bedre rykte enn da den først ble utgitt. Single Room Furnished. "Single Room Furnished" er en amerikansk dramafilm fra 1968, regissert av Matt Cimber og produsert av Empire Film Studios og Unifilm. I hovedrollene spiller Jayne Mansfield, Dorothy Keller, Fabian Dean, Billy M. Greene og Terri Messina. Filmen handler om en ulykkelig kvinne som ender opp som prostituert, etter å ha blitt forlatt av flere menn. Manus er skrevet av Matt Cimber og Michael Musto, basert på et teaterstykke skrevet av Gerald Sanford. Handling. Tenåringsjenten Maria beundrer den vakre nabokvinnen Eileen, til hennes mors store fortvilelse. Vaktmesteren i bygget bestemmer seg for å fortelle Maria en historie som kan få henne på bedre tanker. Han forteller om de to ungdommene Frankie og Johnnie som blir forelsket og gifter seg. Ekteskapet blir imidlertid ikke slik de hadde håpet, og da Johnnie blir gravid forlater Frankie henne. Johnnie ender opp med å miste barnet. Hun endrer da utseendet sitt, får seg jobb som servitrise og begynner å kalle seg Mae. En dag oppsøker hun vennen Charley. Mae forteller at hun har blitt gravid etter å ha tilbrakt en natt med en mann hun møtte på jobben. Hun har ingen mulighet til å kontakte ham, og vet ikke hva hun skal gjøre. Charley synes så synd på Mae at han ender opp med å fri til henne. Ikke lenge etter innser han at det egentlig er venninen sin, Flo, han vil gifte seg med, og avbryter forlovelsen med Mae. Alene og forlatt på nytt bestemmer Mae seg for å adoptere bort barnet. Hun endrer også utseendet sitt enda en gang, begynner å jobbe som prostituert og kaller seg Eileen. Etter å ha fått vite dette innser Maria at Eileen kanskje ikke levde et så glamorøst liv som hun hadde trodd. Eileen på sin side har fått en ivrig beundrer i den usikre sjømannen Billy. Han har hele livet blitt mobbet på grunn av de lange armene og de store ørene sine, og ofte blitt kalt «ape». Billy føler imidlertid at Eileen aksepterer ham, og ønsker derfor å gifte seg med henne. Eileen svarer først ja, men da Billy ved et uhell ødelegger en dukke som hun har spart fra sitt første ekteskap vil hun ikke ha noe mer med ham å gjøre. Hun kaller ham «ape», noe som gjør Billy så opprørt at han retter en pistol mot henne. Eileen bare fortsetter, men i stedet for å skyte henne løper Billy utenfor huset og skyter seg selv. Ikke lenge etterpå får hun en ny kunde på besøk, og gjør seg klar til jobb. Bakgrunn og produksjon. Matt Cimber og Michael Musto skrev manuset basert på et teaterstykke, skrevet av Gerald Sanford. Cimber, som hadde erfaring som teaterregissør, hadde sin debut som filmregissør med denne filmen. I hovedrollen spilte hans kone, Jayne Mansfield. Musto, som produserte filmen, var skeptisk til Cimbers manglende erfaring, men ble presset av Mansfield til å ansette ham likevel. Innspillingen av filmen ble fullført i april 1966. I månedene som fulgte ble den bare sett av en håndfull personer på private visninger. Mansfield innså at filmen ikke var blant hennes beste, men mente at den likevel kunne få folk til å innse hva hun kunne få til, dersom de fikk muligheten til å se den. Ekteskapet mellom Mansfield og Cimber tok slutt noen måneder etter at innspillingen var fullført. Grunnet problemer med å få i stand en distribusjonsavtale ble ikke filmen utgitt før i august 1968, året etter Mansfields død. Michael Müller. Michael Müller (født 9. desember 1964 i Berlin) er en tysk politiker for SPD og selvstendig trykker. Han er fra 2004 leder av SPD i Berlin og fra 1. desember 2011 borgermester og senator for byutvikling og miljø i regjeringen Wowereit IV. Tidligere var han leder av SPDs gruppe i Berlins parlament. Havets bytte. "Havets bytte" (engelsk: "Underwater!") er en amerikansk dramafilm fra 1955, regissert av John Sturges og produsert av RKO Pictures. I hovedrollene spiller Jane Russell, Gilbert Roland og Richard Egan. Filmen handler om noen dykkere som finner en verdifull skatt. Manus er skrevet av Walter Newman, basert på en historie skrevet av Hugh King og Robert B. Bailey. Michelle Freeman. Michelle Freeman (født 5. mai 1969 i Saint Catherine prestegjeld) er en jamaicansk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte på sprint og hekkesprint. I 1988 ble hun tildelt "Austin Sealy Trophy" ved ungdoms- og juniormesterskapet CARIFTA games, som beste utøver ved dette mesterskapet. Hun vant to gull (100 og 100 meter hekk), og trolig også minst ett stafettgull (Jamaica vant gull på både 4 x 100 meter og 4 x 400 meter, men resultatlistene navngir ikke deltakerne. Hun fikk deretter et idrettsstipend ved University of Florida i Gainesville, der hun konkurrerte for "Florida Gators track and field" i perioden 1989-1992, og deltok i National Collegiate Athletic Association (NCAA). Her vant hun 7 gull i "Southeastern Conference", og deltok på stafettlaget som vant gull på 4 x 400 meter. Hun mottok til sammen åtte «All-American»-utmerkelser, og hun har fortsatt rekorden hos Florida Gators på 55 meter hekk, 55 meter sprint, 100 meter hekk og 100 meter sprint. I 2011 fikk hun plass på "University of Florida Athletic Hall of Fame". Hun deltok i sitt første VM i 1991, ved VM i friidrett 1991 i Tokyo. Her ble hun slått ut i semifinalen. I neste VM, VM i friidrett 1993 nådde hun finalen, der hun kom på 7. plass med tiden 12,90. Imidlertid var hun med og vant bronse på 4 x 100 meter ved dette mesterskapet, sammen Juliet Campbell, Nicole Mitchell og Merlene Ottey. Ved Samveldelekene 1994 i Victoria i Australia fikk hun gull på 100 meter hekk. Hun løp på 13,12, og slo engelske Jacqui Agyepong med to hundredeler. To år senere fikk hun sin første OL-medalje, da Jamaica fikk bronse på 4 x 100 meter ved Sommer-OL 1996 i Atlanta. De andre på stafettlaget var Juliet Cuthbert, Nikole Mitchell og Merlene Ottey, akkurat som ved VM i 1993. På 100 meter ved OL i 1996 vant hun sin semifinale på 100 meter hekk, men greide bare 6. plass i finalen. Hun deltok også ved Sommer-OL 1992 og Sommer-OL 2000, men fikk ingen medaljer ved disse mesterskapene. Freeman vant gull på 60 meter hekk ved VM i friidrett innendørs 1997 i Paris, med tiden 7,82, som var ny mesterskapsrekord. Gillian Russell fikk sølv, foran Cheryl Dickey. Samme år deltok hun ved VM i friidrett 1997 utendørs, der hun fikk bronse på 100 meter hekk. Hennes siste internasjonale medalje fikk hun ved VM i friidrett innendørs 2001 i Lisboa. Her fikk hun sølv på 60 meter hekk, bak Anjanette Kirkland, med tiden 7,92. Redmond (Washington). Redmond er en by i King County i delstaten Washington i USA. Byen ligger 26 km øst for byen Seattle. Byens befolkning var på 54 144 i 2010. Det er en befolkningsvekst på nesten 10 000 mennesker på ti år. Befolkningen var på 45 256 i år 2000. Hovedkontoret til Microsoft og Nintendo of America ligger i Redmond. Mafisk mineral. Mafisk mineral er mineral med en tetthet større enn 3 g/cm³. Mafiskemineral som er vanlige i steiner på jorden inkluderer olivin, pyroksen, amfibol, biotitt og andre glimmermineral, augitt og de kalsiumrike plagioklas feltspatene. Mafiske bergarter vanlige på jorden inkluderer basalt og gabbro. Mafisk lava har, sammenlignet med felsisk, en lav viskositet på grunn av den mafiske lavaen sin lave silikatinnhold. Vann og andre flyktige stoff kan enklere og mer gradvis forlate mafisk lava, så utbrudd fra vulkaner med mafisk lava er mindre eksplosive enn de til vulkanene med felsisk lava. De fleste vulkanene med mafisk lava er sjø- og skjoldvulkaner, slik som Hawaii (dannet over varmepunkt og spredningssoner). Josef Müller (Bayern). Josef Müller (født 27. mars 1898 i Steinwiesen (Oberfranken); død 12. september 1979 i München; kalt "Ochsensepp (Oksejosef)") var medlem av Riksdagen under Weimarrepublikken for Bayerische Volkspartei og fra 1945 den første leder av CSU. Müller var bondesønn, katolikk og utdannet som jurist. Han praktiserte fra 1927 som advokat i München og forsvarte opposisjonelle under det nasjonalsosialistiske regimet. Som tysk motstandsmann mot nasjonalsosialismen hadde han kontakt med Wilhelm Canaris, Hans von Dohnanyi og general Hans Oster. Under en rekke reiser til Roma formidlet han kontakt fra den tyske motstandsbevegelsen via den tyskfødte og nazikritiske pave Pius XII, til Lord Halifax. Josef Müller ble arrestert i 1943 og kom etterhvert til Buchenwald, Flossenbürg konsentrasjonsleir og Dachau. Derfra ble han transportert til ulike leire i Østerrike inntil han ble befridd av USA's femte armé 5. mai 1945. Han vendte tilbake til Tyskland 18. juni 1945. Sommeren 1945 deltok han sammen med Adam Stegerwald i stiftelsen av CSU og tilhørte partiets liberale fløy. Müller var fra 1946 til 1949 leder av CSU, medlem av den forfatningsgivende delstatsforsamlingen i Bayern, medlem av Den bayerske landdagen til 1962, bayersk justisminister fra 1947 til 1952, og fra 1947 til 1950 stedfortredende ministerpresident i Bayern. Han deltok under Rittersturzkonferansen om drøftelsene av den nye tyske grunnloven, Grundgesetz. Müller måtte gå av som justisminister som følge av en økonomisk skandale. Han erkjente å ha mottatt DM 20 000 fra en jødisk organisasjon, men kunne ikke redegjøre for bruken av pengene. Josef Müller mottok i 1959 Den bayerske fortjenstorden. Tilnavnet "Ochsensepp (Oksejosef)" hadde Müller fra skoleferiene da han arbeidet som kusk på oksekjerrer. Sepp er en folkelig, tysk omskrivning av Josef. VM i snooker 1935. VM i snooker 1935 var de niende verdensmesterskapet i snooker. Finalen ble avholdt i London, England, Storbritannia. Joe Davis vant sitt niende VM av sammenlagt 15. Eksterne lenker. 1935 Tvashtar Paterae. Tvashtar i utbrudd i mars 2007. Tvashtar Paterae er en vulkan på jupitermånen Io, oppkalt etter den indiske guden og smeden Tvasjtr som smidde lynkilen til tordenguden Indra. Tvashtar ble observert av "Galileo"-sonden over flere år. Sonden observerte et utbrudd som sendte materialer opp til en høyde på 385 km og som dekte terreng opp til 700 km unna. På sin ferd til Pluto observerte romsonden "New Horizons" nye utbrudd i 2007 som nådde 330 km opp fra vulkanen Blanda. Blanda er en elv på Island som renner fra sørvestsiden av isbreen Hofsjökull og ut i Húnaflói ved Blönduós. Blanda er blant de lengste elvene på Island med en lengde på circa 125 km og har et nedslagsfelt på circa 2 370 km². Elvens utspring ligger circa 800 meter over havet. Elven er en av de største lakseelvene på Island og i løpet av en sommer fanger man som regel nesten 3000 laks. Før elven ble demmet opp i 1990 gikk laksen nesten helt opp til breen. Blanda vannkraftverk utnytter fallet i elven til å generere opp mot 150 MW med strøm. Polabisk. Polabisk er et utdødd vestslavisk språk som ble talt nordøst i det nåværende Tyskland og nordvest i det nåværende Polen. Hovedområdet var den nordlige halvdelen av det tidligere DDR, dvs fa Rügen i nord til elva Saale i sør. Sammen med kasjubisk og polsk regnes det til den lekhittiske grenen av den vestslaviske språkfamilien. Navnet «polabisk» stammer fra den slaviske stammen polaberne, som bodde i området øst for Hamburg, ved Elben ("po" «på», "Laba" «Elben»). Joe Davis. Joe Davis (født 15. april 1901 i Whitwell, Derbyshire, England, død 10. juli 1978 i Hampshire, England) var profesjonell carambole- og snookerspiller. Han var snookerens første store stjerne, og dominerte sporten fullstendig på 1920- og 1930-tallet. Han ble tildelt Order of the British Empire (OBE) i 1963. Joe Davis er ikke i slekt med snookerspilleren Steve Davis, men Joes yngre bror Fred Davis var også en framgangsrik snookerspillere. Charlie Mulgrew. Charles Patrick Mulgrew (født 6. mars 1986 i Glasgow) er en skotsk fotballspiller som fra 11 igjen spiller for Scottish Premier League-klubben Celtic, som også var hans ungdomsklubb. Han er særlig kjent for sine gode frispark. Dundee United. Mulgrew ble i januar 2006 lånt ut til Dundee United for resten av sesongen, og han ble i februar kåret til Månedens unge spiller i Skotsk Premier League. Etter sesongslutt vendte han tilbake til Celtic, men ble i august samme år solgt til Wolverhampton som en del av oppgjøret for Lee Naylor som ble kjøpt av Celtic. Wolverhampton. Han debuterte for sin nye klubb 10. september da Wolverhampton vant 1-0 mot Leeds. Den største delen av den første sesongen hos Wolverhampton gikk han skadet og i den følgende sesongen ble han lånt ut til Southend United i Football League One for resten av sesongen rett før overgangsvinduet stengte for å få spilletid. Aberdeen. I juli 2008 var Mulgrew på vei til Swindon Town for et overgangsbeløp på britiske pund, men han trakk seg fra denne. 15. juli 2008 skrev han i stedet en toårs kontrakt med Aberdeen. I oktober 2009 ble han tilbud en ny kontrakt med Aberdeen, men Mulgrew valgte å gå ut kontraktstiden. Celtic. 1. juli 2010 vente han tilbake til Celtic, først på en tre års kontrakt, som var Neil Lennons første spillerkjøp som trener for Celtic. Kontrakten ble 26. august 2011 forlenget til 2015. 21. mai 2011 laget Mulgrew Celtics tredje og siste mål på et frispark i cupfinalen mot Motherwell på Hampden Park og bidro slik til at han vant sin første medalje i karrieren. Mulgrew ble utnevnt til månedens spiller for februar 2012 i Scottish Premier League. Selv om han er forsvarsspiller, laget han i løpet av måneden to mål for klubben, herunder et mål på et langskudd fra nesten 30 meter, og debuterte på landslaget. Landslag. Mulgrew har spilt på alle aldersbestemte landslag, og fikk sin debut for under ledelse av Craig Levein i en vennskapskamp som endte 1-1 mot Slovenia i Koper 29. februar 2012. Den europeiske unions medlemsstater. Medlemsstatenes flagg utenfor Europaparlamentet (sett i 2004 da landene var 25 i tallet). Den europeiske unions medlemsstater er de nasjonalstater som i kraft å være tilsluttet unionens traktater, har påtatt seg medlemskapets forpliktelser. Til forskjell fra medlemskapet i en mellomstatlig organisasjon, medfører EU-medlemskap at bindende lover gjelder for hvert medlem, til gjengjeld for representasjon innen EUs lovgivende og juridiske institusjoner. På den annen side beholder EUs medlemsstater en betydelig mengde suverenitet, sammenlignet med delstater i føderale land (f.eks. USAs delstater). Utenrikspolitikk og militære gestaltes eksempelvis av hver medlemsstat i EU, med mindre felles tiltak er besluttet på disse områdene. Det er forskjeller mellom de forskjellige medlemslandenes størrelser, økonomiske tilstand og politiske systemer, men alle har like rettigheter. Samtidig som flertallsavstemning innen unionens institusjoner innebærer at de store medlemslandene har flere stemmer enn de mindre, har de små medlemslandene forholdsmessig omfattende representasjon, deres innbyggertall tatt i betraktning. Intet medlemsland har per 2012 forlatt unionen. Utvidelse. Siden 2007 har unionen bestått av 27 medlemsstater. Seks vesteuropeiske land grunnla i 1957 EUs forgjenger, Det europeiske økonomiske fellesskap (EEC). Senere er resten av medlemsstatene blitt tilsluttet ved de suksessive utvidelsene av unionen. For å kunne tilsluttes EU, må et søkerland oppfylle bestemte kriterier av politisk og økonomisk art, kjent som "København-kriteriene". Disse innebærer dypest sett at kandidatlandet har et demokratisk styresett, rettsstat, en markedsøkonomi, med tilhørende friheter og institusjoner. Kandidatlandet må dessuten implementere unionens eksisterende lovgivning. Godkjennelse fra alle de eksisterende medlemslandene er påkrevd ved enhver utvidelse. Jose Lothario. Guadalupe Robledo (født 12. desember 1934 i Monterrey i Mexico) er en amerikansk profesjonell bryter, best kjent under sitt artistnavn Jose Lothario. Han er også en fribrytertrener og han trente mange wrestling stjerner som Macho man, Hulk Hogan, The undertaker og HBK Shawn Michaels. En glad gutt (film). "En glad gutt" er en norsk film fra basert på den klassiske bondefortellingen av Bjørnstjerne Bjørnson. Den ble laget i anledning 100-årsjubiléet for Bjørnsons fødsel, og var med den tids målestokk en storproduksjon og en av de første lydfilmene i Norge. Regien er ved John W. Brunius. Blant skuespillerene finner vi kjente skikkelser som Tore Foss, Gøril Havrevold og Hauk Aabel. Handling. Husmannssønnen Øyvind og bondedatteren Marit er gode venner gjennom hele sin barndom. Når de så blir tenåringer oppdager Øyvind at han er forelsket i Marit, men det blir også veldig tydelig at hun kommer fra en høyere sosial klasse. Øyvind forsøker å kompensere dette ved å bli beste elev på skolen og tar høyere utdanning innen jordbruk. Da han returnerer så gjennopptar han forholdet med Marit, noe hennes bestefar Ola Nordistuen setter seg kraftig i mot. Men Øyvind vet råd... Kromatisk tall. For en graf, er det kromatiske tallet antall farger som trengs for å fargelegge nodene slik at ingen nabonoder har samme farge. En "korrekt fargelegging" av en graf er en tilordning av farger til nodene av grafen slik at ingen noder som er tilkoblet har samme farge. Spørsmålet om hvor mange farger som trengs for å fargelegge en graf er NP-komplett for alle grafer som trenger mer enn to farger. En graf er to-fargeleggbar hvis og bare hvis grafen er bipartitt. Poza Honda-demningen. Poza Honda-demningen er en demning i provinsen Manabí i Ecuador. Det ligger i elva Portoviejo, beliggende 30 km fra byen Portoviejo vest i landet. Reservoaret er på anslagsvis 12 km² (1.200 hektar), mens vannmassene som demmer opp har et volum på inntil 100 millioner m³. Selve damanlegget er 40 meter høyt og 70 meter lang, og er en gravitasjonsdam. Prometheus (vulkan). Mosaikk av "Galileo"-bilder av Prometheus-vulkanen Prometheus er en aktiv vulkan på Io, en av Jupiters måner, som ligger på halvkulen som vender bort fra Jupiter. Prometheus består av en 28 km bred vulkansk grop kalt "Prometheus Patera" en 100 km lang lavastrøm, alt omgitt av rødaktig svovel og sirkulær, lys svoveldioksid som stammer fra vulkanskyen. Vulkanen ble først observert på bilder tatt av "Voyager 1" i mars 1979. Senere samme år oppkalte den internasjonale astronomiske union vulkanen etter ildguden Prometheus fra gresk mytologi. VM i snooker 1929. VM i snooker 1929 var de tredje verdensmesterskapet i snooker. Finalen ble avholdt i Nottingham, England, Storbritannia. Turneringen ble vunnet av Joe Davis. Eksterne lenker. 1929 Kredittforening. Kredittforening er en sammenslutning av låntakere som i forening påtar seg solidarisk ansvar med sikte på å oppnå bedre lånevilkår enn de kunne få enkeltvis. Lånemidlene blir anskaffet ved å utstede ihendehaverobligasjoner, og blir videre lånt ut til foreningens medlemmer mot pant i deres eiendommer. Vanlig lerkespore. Vanlig lerkespore er en plante i jordrøykfamilien. Den er en lav, flerårig urt med rotknoll. Planten blomstrer i april-mai med rødlilla blomster. Det er bare 2–8 blomster i klasen, noe som skiller vanlig lerkespore fra den ganske like hagelerkespore. Et annet artskjennetegn er at støttebladene på blomsterstengelen ikke har fliker. Den overjordiske delen lever bare noen få våruker før den visner ned igjen. Mens den visner, modnes frøene og blir liggende på bakken. Frøene blir etterhvert spist av maur som på den måten sørger for effektiv frøspredning. Vanlig lerkespore er vanlig i Sør-Sverige, Danmark, østlige deler av Tyskland, Polen, Hviterussland og i Alpene. Mer spredte funn er gjort vestover til Nederland og Massif Central i Frankrike, sørover til Sicilia og langt øst i europeisk Russland. Arten finnes også i Finland og Baltikum. I Norge er den ikke særlig vanlig, men den finnes spredt nordover til Nordreisa i Troms. Den vokser på muldjord i kratt og skog. Eksterne lenker. Vanlig lerkespore har støtteblad uten fliker på blomsterstengelen Stian W. Erichsen. Stian Werner Erichsen (født 5. mai 1905 i Holt, død 8. desember 1992) var allmennlege og hudspesialist, samt ordfører i Arendal. Sønn av distriktslege og ordfører i Tvedestrand Stian Erichsen (1867-1953) og Magdalene Susanne Werner (1870-1967), og hadde minst åtte søsken. Bror til pressemannen Rolv Werner Erichsen, som var blant annet administrerende direktør i Morgenbladet og Norsk Telegrambyrå og Egil Werner Erichsen (1901-2000) som var høyrepolitiker og vararepresentant for Oslo i Stortinget fra 1954 til 1957. Stian W. Erichsen var partiet Venstres vararepresentant nr 3 for Stortinget for Aust-Agder i perioden 1969 til 1973, og satt som ordfører i Arendal fra 1968 til 1971. I 1953 mottok han «Den Skjelderupske medaille» for sitt medisinske arbeid. VM i snooker 1930. VM i snooker 1930 var de fjerde verdensmesterskapet i snooker. Joe Davis vant sitt fjerde VM av sammenlagt 15. Finalen ble avholdt i London, England, Storbritannia. Eksterne lenker. 1930 VM i snooker 1933. VM i snooker 1933 var de sjuende verdensmesterskapet i snooker. Finalen ble avholdt i London, England, Storbritannia. Turneringen ble vunnet av Joe Davis som tok sin sjuende av totalt 15 VM-titler. Eksterne lenker. 1933 We're Gonna Go Fishin'. «We're Gonna Go' Fishin'» er en amerikansk countrysang, skrevet av Tex Atchison. Versjonen til Hank Locklin ble utgitt på singlen RCA Victor 47-8034 i 1962. A-siden var «Welcome Home, Mister Blues». Norsk versjon. Egil Hagen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Bli med ut og fisk». Listeplassering. Versjonen til Locklin lå som høyest på en fjortendeplass på Billboard Hot C&W Sides-listen i 1962. Aaslaug Vaa. Aaslaug Vaa, født i Skiptvet i Østfold i 1955, har vært offentlig tjenestekvinne i norsk kultursektor fra 1981 til 2008. Vaa er utdannet agronom, allmennlærer og cand. phil. med fagkretsen historie, filosofi og kunsthistorie. Hun var kino- og kultursjef i (1981-86) og fylkeskultursjef i (1986-2008). Under hennes ledelse av kulturavdelingen i Nordland fylkeskommune er det på bakgrunn av plandokumenter for de ulike fagfelt etablert institusjoner og enheter som,,,, Den kulturelle skolesekken i Nordland, også kalt, på Hamarøy og fylkesdekkende prosjekter som «Regionalt kultursamarbeid i Nordland», «Forfatterprosjekt Nordland», «», «Dains dæ gla i Nordland» og landsdelssatsningen «». Vaa har utviklet kultursamarbeidet i Nord-Norge gjennom sitt bidrag til etableringen av. Hun var fra 1987 sentral aktør i utviklingen av vennskapssamarbeidet mellom Leningrad fylke og Nordland fylkeskommune, og bidro til utviklingen av kultursamarbeidet i gjennom utarbeidelse av handlingsplan og tiltak som «» og Nordkalottsamarbeidet http://www.nordkalottradet.nu gjennom plandokument og tiltak som «Komponistmøte Nordkalotten». Verv. Vaa er sakkyndig i Nordisk kulturfond og har blant annet vært styremedlem i «Program for kulturstudier», Norges Forskningsråd. (1996 – 2003), ledet Barentsutvalgets kulturutvalg (2001 – 2003) og Nordkalottens kulturråd (1998 – 2003). Hun har vært styremedlem i Utsmykkingsfondet for offentlige bygg (1994 – 1999) og forskningsprogrammet «Kultur og regional utvikling» (1989 – 1994), medlem i nasjonal komité for kultur- og tradisjonsformidlende forskning, Norges Forskningsråd (1987 – 1988) og styremedlem i Nærkringkastingsnemnda, (1988 – 1991), Statens teaterråd (1987 – 1991) og Nordland teater (1987 – 1991), i tillegg til diverse tillitsverv i Norsk kulturråd. Publikasjoner. Vaa har vært ansvarlig for utviklingen av en rekke bøker i regi av Nordland fylkeskommune, som «» «» og «». Hun var i regi av Utsmykkingsfondet (KORO) og Norges Forskningsråd prosjektleder og redaktør for «» og i regi av Norges Forskningsråd prosjektleder og medredaktør for «». Vaa er artikkelforfatter i «» og «». Hun var redaktør og tekstforfatter for «», «» og prosjektansvarlig, redaktør og artikkelforfatter for «». Denne boka motto en som monografi over et byggverk i 2010. Filmer. «» (2010). Regi Karin Pennanen, foto og konsept og produksjon Aaslaug Vaa. Under utvikling og produksjon: «Ei vise vil eg kveda», om kvedartradisjoner i Øvre Telemark. Ola Solberg. Ola Solberg (født 4. mars 1886 i Heradsbygd, død 1977) var en norsk avisredaktør og politiker for Arbeiderpartiet. Sønn av småbruker og maler Otto Solberg (1861–1928) og Olava Oppegaard (1863–1942). Gikk ut av Lærerhøyskolen i Elverum i 1907. Var redaktør i flere aviser, samt satt i bystyret i Kristiansand fra 1913, hvor han også var formann i Arbeiderpartiet. Ble redaktør i Arendals-avisen Tiden i 1924, medlem av bystyret i Arendal fra 1928. Var stortingsrepresentant i fire perioder, fra 1928 til 1945, og satt i flere fagkomiteer. Var ordfører i Arendal fra 1946 til 1947 og satt i en rekke kommunale utvalg og styrer, både i Kristiansand da han bodde der, og senere i Arendal. Elbenfallet. a> omkring 1890–1905 med den gamle fjellstua, 1284 moh. Elbenfallet, Elbefallet eller Elbfallet (tsjekkisk "Labský vodopád"; tysk "der Elbfall") er en foss i Elben (tysk "die Elbe"; tsjekkisk "Labe") som befinner seg i den tsjekkiske delen av Riesengebirge (tsjekkisk Krkonoše), ca. 1 km fra det som regnes som kilden til Elben (på tysk kalt "Elbquelle"). Fossen dannes der Elben styrter utfor kanten av Labský důl (1258 moh.) og renner ned i Elbengryta (tsjekkisk "Labské jámy"; tysk "Elbkessel"). Fallet er 35–40 m høyt (kildene spriker). Like ovenfor fossen ligger fjellstua Labská bouda. Det er en betongbygning som ble reist omkring 1970 etter at den tidligere bygningen brant ned. Ved siden av fossen går en merket sti som fortsetter til Špindlerův Mlýn. Stien er anlagt som et naturverntiltak. "Artikkelen bygger på informasjon fra tilsvarende artikkel i tsjekkisk og tysk Wikipedia." VM i snooker 1927. VM i snooker 1927 var de første verdensmesterskapet i snooker. Turneringen ble arrangert av Joe Davis, som også vant den, og de 14 neste turneringene. Finalen ble avholdt i Birmingham, England, Storbritannia. Eksterne lenker. 1927 VM i snooker 1928. VM i snooker 1928 var det andre verdensmesterskapet i snooker. Man spilte på flere steder, med finale i Birmingham, England, Storbritannia. Joe Davis som var regjerende mester stod over fram til finalen. Davis vant turneringen og sammenlagt ytterligere 14 VM-titler. Eksterne lenker. 1928 Linstow AS. Linstow AS er et norsk eiendomsselskap som forvalter og utvikler eiendom i Norge, Estland, Latvia, Litauen, Portugal, Russland og Sverige. Selskapet er heleid av AWilhelmsen AS. De er deleier av Oslo S Utvikling som bygger ut Operakvarteret i Bjørvika i Oslo. Martin Andreas Udbye. Martin Andreas Udbye (født 18. juni 1820 i Trondheim, død 10. januar 1889 i Trondheim) var en norsk komponist og organist. Martin Andreas Udbye er født i Trondheim, sønn av tollrorskarl Ole Jonsen Udbye (1785–1856) og Birgitte Øien (1781–1866). Udbye arbeidet som lærer i barneskolen i Trondheim, han virket også som organist ved Hospitalskirken (1844–69) og Vår Frue kirke (1869–85). I 1851 reiste Udbye til Leipzig, hvor han studerte orgel og komposisjon. Året etter var han tilbake i hjembyen, hvor han ble ansatt som musikklærer ved Trondheim Katedralskole. Til å være så godt som selvlært, komponerte Udbye en imponerende mengde verk av forskjellig karakter, inkludert den første norske opera: Fredkulla. Noen mindre utdrag av operaen ble framført i 1858 og ble møtt med entusiasme. Operaen Fredkulla ble antatt av Christiania Theater og skulle oppføres der, men hele prosjektet stoppet opp da teatret brant ned like før premieren i 1877. Operaen ble liggende uoppført inntil NRK rekonstruert materialet og produsert en konsert-versjon som ble sendt på radio i 1958. I 1997 ble Fredkulla endelig uroppført som sceneverk, det skjedde i Trondheim under byens 1000-års feiring. Udbye har komponert flere mindre sceneverk. Han har også komponert flere kor-verk, tre strykekvartetter (1851–55), en fantasi for fiolin og orkester (1866), pianotrioer, og en rekke verk for orgel. VM i snooker 1936. VM i snooker 1936 var det tiende verdensmesterskapet i snooker. Finalen ble avholdt i London, England, Storbritannia. Joe Davis tok sin tiende seier, i det til da største startfeltet. Eksterne lenker. 1936 KHL 2011/12. KHL 2011-12 var den fjerde sesongen i Kontinental Hockey League. Grunnserien skulle opprinnelig starte 7. september 2011, men på grunn av flyulykken i Jaroslavl (hvor hele Lokomotiv Jaroslavls lag omkom) ble sesongstarten utsatt til 12. september 2011. Tragedien medførte at Lokomotiv Jaroslavl avlyste sin deltakelse for sesongen. I alt 23 klubber fra Russland, Kasakstan, Hviterussland, Latvia og Slovakia deltok i sesongen. Grunnserien ble avsluttet 26. februar 2012, og Traktor Tsjeljabinsk vant Continental Cup med 114 poeng over SKA St. Petersburg med sine 113 peong. Sluttspillet startet 29. februar 2012 og ble avsluttet med Gagarin Cup-finalen 25. april 2012. HK Dinamo Moskva ble Gagarin Cup-mestere etter å ha slått Avangard Omsk i den syvende finalekampen. Det var første gang at et lag fra vestre avdeling vant Gagarin Cup. Endringer. Ligaen ble utvidet med et nytt lag da HC Lev Poprad fra Poprad i Slovakia sluttet seg til KHL, hvilket brakte antallet av lag til 24. Det var opprinnelig planlagt at laget skulle slutte seg til KHL allerede fra 2010/11-sesongen, men ble stoppet av det tsjekkiske ishockeyforbundet. Ledelsen i Lev besluttet istedet for å flytte laget til Slovakia. Lev er det første laget i KHL som ikke kommer fra en tidligere sovjetrepublikk. Flyulykken i Jaroslavl. Grunnserien skulle opprinnelig begynne den 7. september 2011 med åpningscupen (russisk: "Кубок Открытия") og avsluttes 26. febraur 2012 med mindre pauser i november, desember og februar for landskamper og KHLs all-star helg. Men samme dag som sesongen skulle starte styrtet et Jakovlev Jak-42 passasjerfly med hele laget fra Lokomotiv Jaroslavl ombord nær Jaroslavl i Russland. Laget var på vei til Minsk i Hviterussland, for å åpne sesongen med en kamp mot HK Dinamo Minsk. Spillerne om bord var fra Russland, Hviterussland, Latvia, Tyskland, Tsjekkia, Slovakia og Sverige. Tragedien medførte flere endringer: Sesongåpningen ble utsatt til den 12. september 2011 og antallet af kamper per lag ble redusert til 54 som den forrige sesongen (hvor også kun 23 lag deltok). Åpningscupen ble også omdøpt til Lokomotiv-cupen (russisk: "Кубок «Локомотива»", "Kubok «Lokomotiva»") til ære for Lokomotiv Jaroslavl. All-star helg. KHLs All-star helg ble avholdt den 20.-21. januar 2012 i Riga i Latvia. Helgen bestod av konkurranser og en avsluttende all-star kamp, hvor Team Fedorov beseiret Team Ozoliņš med 15–11. Beste målvakter. "De fem beste målmaktene ut fra gjennomsnittlig mål mot." Sluttspill. Sluttspillet starter 29. februar 2012. Salavat Julajev Ufa er regjerende Gagarin Cup-mestere. Samtlige sluttspillsserier avgjøres i best av syv kamper. Beste målvakter. "De fem beste målmaktene ut fra gjennomsnittlig mål mot." Lisa del Giocondo. Lisa del Giocondo (født Gherardini; 15. juni 1479 – 15. juli 1542 eller ca. 1551), også kjent som Lisa Gherardini, Lisa di Antonio Maria (eller Antonmaria) Gherardini og Mona Lisa, var et medlem av familien Gherardini i Firenze og Toscana i Italia. Hennes navn ble gitt til maleriet "Mona Lisa", hennes portrett ble bestilt av hennes ektefelle og malt av Leonardo da Vinci under den italienske renessansen. Lite er kjent om hennes liv. Hun ble født i Firenze og giftet seg i tenårene med en kles- og silkehandler som senere ble en lokal myndighetsperson. Hun ble mor til fem barn og hadde det som man antar var et komfortabelt og ordinært middelklasseliv. Hun overlevde sin ektemann som var betydelig eldre enn henne. Århundrer etter hennes død ble "Mona Lisa" verdens mest berømte maleri og fikk et liv adskilt fra modellen Lisa del Giocondo. Spekulasjoner fra forskere og andre har gjort maleriet til et globalt anerkjent ikon og kommersielt objekt. I århundrenes løp har det vært mange antagelser om hvem modellen var for maleriet, men i 2005 ble Lisa del Giocondo endelig identifisert som reelle modellen. Tidlig liv og familie. Lisas florentinske familie var gammel og aristokratisk, men hadde over tid mistet innflytelse og prestisje. De klarte seg, men var ikke lenger rike, og levde på inntektene fra en gård i en by som var blant de største i Europa og i blomstrende økonomisk oppgang. Det var også store klasseforskjeller i byen. Hennes far, Antonmaria di Noldo Gherardini, hadde mistet to hustruer, Lisa di Giovanni Filippo de' Carducci, som han giftet seg med i 1465, og Caterina Rucellai, som han giftet seg med i 1473. Begge døde i barsel. Lisas mor var Lucrezia del Caccia, dattera av Piera Spinelli og Gherardinis hustru i tredje ekteskap i 1476. På en tid eide eller leide Gherardini seks gårder i Chianti som produserte hvete, vin og olivenolje, og som hadde buskap. Lisa ble født i Firenze den 15. juni 1479 på Via Maggio, skjønt i mange var det antatt hun ble født på en av familiens gårder, Villa Vignamaggio, rett utenfor Greve. Hun er navngitt Lisa etter hustruen til hennes bestefar på farsiden. Som den eldste av syv barn hadde Lisa tre søstre, en av dem het Ginevra, og tre brødre, Giovangualberto, Francesco, og Noldo. Familien levde i Firenze, opprinnelig i nærheten av Santa Trinita og senere i et leid sted i nærheten av Santo Spirito, mest sannsynlig ettersom de var i stand til utbedre sitt gamle hus da det ble ødelagt. Lisas familie flyttet til hva som i dag er kalt for Via dei Pepi og den gang for Santa Croce, hvor de levde i nærheten av Ser Piero da Vinci, far av Leonardo. De eide også et lite landens hjem i St. Donato i landsbyen Poggio rundt 32 km sør for byen. Noldo, Gherardinis far og Lisas bestefar, hadde latt gå i arv en gård i Chianti til hospitalet i kommunen Santa Maria Nuova. Gherardini sikret seg en leie til en annen av hospitalets gårder og kunne således føre tilsyn med hvetehøsten. Familien tilbrakte somrene der i et hus kalt Ca' di Pesa. Ekteskap og senere liv. Den 5. mars 1495 giftet Lisa seg med Francesco di Bartolomeo di Zanobi del Giocondo, en moderat framgangsrik handelsmann i klede og silke, og ble hans tredje hustru da hun var 15 år gammel. Hennes medgift var 170 floriner og gården San Silvestro i nærheten av hennes families landsted, et tegn på at familien Gherardini ikke lenger var rik på denne tiden og antagelig også at hun og hennes ektemann elsket hverandre. Eiendommen lå mellom Castellina og San Donato i Poggio, nær to gårder som senere ble eid av Michelangelo. Verken fattig eller blant de velstående i Firenze levde paret et middelklasseliv. Lisas ekteskap kan ha økt hennes sosiale status ettersom hennes ektemanns familie kan ha vært rikere enn hennes egen. Det er antatt også Francesco fikk fordeler ettersom Gherardini var et eldre navn.De bodde i en delt bolig fram til 5. mars 1503 da Francesco var i stand til å kjøpe huset ved siden av hans families gamle hjem i della Stufa. Det er antatt at Leonardo kan ha begynt å male Lisa portrett det samme året. Lisa og Francesco fikk fem barn: Piero, Camilla, Andrea, Giocondo, og Marietta, fire av dem mellom 1496 og 1507. Lisa fostret også Bartolomeo, sønn av Francesco og hans andre hustru, Camilla di Mariotto Rucellai, som var rundt et år da hans mor døde. Lisa stemor, Caterina di Mariotto Rucellai, og Francescos første hustru var søstre, medlemmer av den prominente familien Rucellai. Camilla og Marietta ble katolske nonner. Camilla tok navnet Suor Beatrice og gikk inn i klosteret San Domenico di Cafaggio, hvor hun ble gitt omsorgen for Antonmarias søster, Albiera og Lisas søstre, Suor Camilla (som ble frifunnet i et skandaløs besøk av fire menn i klosteret) og Suor Alessandra. Beatrice døde da hun var 18 år gammel og ble gravlagt i basilikaen Santa Maria Novella i Firenze. Lisa etablerte nære forbindelser til Sant'Orsola, et kloster som var meget ansett i Firenze og hvor hun ble i stand til å plassere Marietta i 1521. Marietta tok da navnet Suor Ludovica og ble et respektert medlem av klosteret i en posisjon med del ansvar. Francesco ble en myndighetsperson i Firenze. Han ble valgt til "Dodici Buonomini" i 1499 og til Signoria i 1512, hvor han ble bekreftet som en "Priori" i 1524. Han kan ha hatt bånd til Medicifamilien politisk eller forretningsmessig. I 1512 da myndighetene i Firenze fryktet at Mediciene kunne komme tilbake fra forvisningen, ble Francesco fengslet og bøtelagt med 1000 florentiner. Han ble løsnet i september da Mediciene kom tilbake. I en redegjørelse døde Francesco av pesten i 1538. Lisa ble syk og ble tatt hånd om av hennes datter Ludovica i klosteret Sant'Orsola hvor hun døde rundt fire år senere i en alder av 63 år gammel. I forskningsrapport om deres liv er det oppgitt at Francesco levde til han ble 80 år gammel. Han døde i 1539 og Lisa kan ha levd fram til minst 1551 da i så fall ble enten 71 eller 72 år gammel. I juni 1537 ga Francesco i sitt testamente med mange formaninger Lisas medgift tilbake til henne, ga hennes personlige klær og smykker og sørget for hennes framtid. Ved å overdra omsorgen av henne til deres datter Ludovica og, om hun skulle bli uskikket, til deres sønn Bartolomeo, skrev Francesco: «Gi hengivenheten og kjærligheten til arvelater til Mona Lisa, hans elskede hustru; i betraktning av det fakta at Lisa alltid har handlet med edel ånd og som en trofast hustru; ønsker at hun skal ha alt hun trenger...» "Mona Lisa". Som florentinere med økonomiske midler var Francescos familie kunstelskere. Hans sønn Bartolommeo ba Antonio di Donnino Mazzieri om å male en fresko til familiens gravsted i Basilica della Santissima Annunziata di Firenze. Andrea del Sarto malte et madonnabilde for et annet familiemedlem. Francesco ga bestilling hos Leonardo da Vinci for et portrett av hans hustru og til Domenico Puligo for et religiøst maleri av den hellige Frans av Assisi. Det er antatt at han bestilte Lisas portrett for å feire Andras fødsel og at familien hadde kjøpet et hus. Portrettet "Mona Lisa" utgjorde 1400- og tidlige 1500-tallets krav for et portrett av en dydig kvinne. Lisa er portrettert som en trofast kvinne via hennes håndbevegelse — hennes høyre hånd hviler over hennes venstre. Leonardo presenterte også Lisa som moteriktig og framgangsrik, kanskje mer enn hva hun egentlig var. Hennes mørke klær og sorte slør var spanskpåvirket mote; det er ikke tegn på at hun er avbildet i sorg over hennes første datter, som en del forskere har foreslått. Portrettet er påfallende stort; dens størrelse er like stort som om det var bestilt av en rik kunstpatron i samtiden. Denne overdrivelsen kan forklares i Francescos sosiale streben på denne tiden. a> på 1960- og 1970-tallet har bidratt til bildets ikonisering og berømmelse. Leonardo hadde ingen inntekt i løpet av våren 1503, noe som kan forklare hans interesse for å gjøre et privat portrett for kjøpmann med penger. Men senere det samme året er det sannsynlig at han utsatte ferdiggjøringen av "Mona Lisa" da han hadde mottatt penger for å male "Slaget ved Anghiari" som var en langt mer verdifull bestilling og som han var under kontrakt til å fullføre innen februar 1505. I 1506 betraktet Leonardo portrettet som ufullført. Han var ikke betalt for arbeidet og leverte det heller ikke sin kunde. Gjennom hele livet fraktet Leonardo alle sine bilder med seg, og han kan ha fullført "Mona Lisa" mange år senere i Frankrike, i henhold til et vitnemål i 1516. Maleriets tittel er datert til 1550. En bekjent av minst noen i Francescos familie, Giorgio Vasari skrev, «Leonardo tok på seg å male for Francesco del Giocondo portrettet av Mona Lisa, hans hustru» (italiensk: "Prese Lionardo a fare per Francesco del Giocondo il ritratto di mona Lisa sua moglie".) Portrettets italienske ("La Gioconda") og franske ("La Joconde") titler er Lisas ekteskapsnavn foruten også et kallenavn, «den lykkelige». Det har vært mange spekulasjoner til Lisas navn til minst fire forskjellige malerier og hennes identitet er forsøksmessig knyttet til minst ti forskjellige personer. Mot slutten av 1900-tallet var "Mona Lisa" blitt et globalt ikon som hadde blitt benyttet i mer 300 andre malerier og i 2000 reklamekampanjer, opptrådte gjennomsnittlig i en reklame i uken. I 2005 oppdaget en ekspert ved universitetsbiblioteket i Heidelberg et notat i margen på bibliotekets samling som etablerte med sikkerhet at det tradisjonelle synet at modellen for "Mona Lisa" var Lisa del Giocondo. Notatet, skrevet av Agostino Vespucci i 1503, hevdet at Leonardo arbeidet på et portrett av Lisa del Giocondo. Maleriet hadde vært oppbevart i Frankrike siden 1500-tallet da det ble anskaffet av kong Frans I, etter den franske revolusjonen kom det i eie av folket. I dag er det rundt 6 millioner mennesker som besøker et av de aller mest berømte malerier i verden hvert år i Louvre i Paris hvor det er en del av en fransk nasjonal kunstsamling. Brunei under OL. Brunei var representert første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1988 i Seoul, da landet sendte en funksjonær. Under Sommer-OL 1996 i Atlanta deltok for første gang en utøver fra Brunei. Sportsutøvere fra Brunei har deltatt i totalt fire sommerleker, men har aldri deltatt i vinterlekene. De har aldri vunnet noen medalje. Bulgaria under OL. Bulgaria er en av de 14 nasjonene som deltok i de første moderne olympiske leker under Sommer-OL 1896 i Athen. De deltok med en turner, Charles Champaud, som egentlig var sveitsisk statsborger bosatt i Bulgarias hovedstad Sofia. Flere kilder er derfor uenige om han skal regnes som deltaker for Sveits eller for Bulgaria. Neste gang Bulgaria deltok var under Sommer-OL 1924 i Paris og de har siden deltatt i alle sommerlekene unntatt Sommer-OL 1932 i Los Angeles, Sommer-OL 1948 i London og Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Bulgaria deltok første gang i vinterlekene under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen, og har siden deltatt i samtlige vinterleker. Verdenscupen i hurtigløp på skøyter 2011/12 – Verdenscup 6. Sjette runde av 12 blir avholdt i Thialf i Heerenveen, Nederland 2.–4. mars 2012. Gagarin Cup-sluttspillet 2012. Gagarin Cup-sluttspillet 2012 begynte etter at grunnspillet i KHL sluttet 26. februar 2012. Dette grunnspillet avgjorde hvilke lag som kvalifiserte seg og seedingen dem imellom. Tittelforsvarer er Salavat Julajev Ufa. De første kampene ble spilt onsdag 29. februar 2012, og den siste finalen vil bli spilt i apriil 2012. Etter grunnspillet var 16 lag kvalifiserte for sluttspillet til Gagarin Cup. Traktor Tsjeljabinsk vant den østre avdeling og Continental Cup med 114 poeng, mens SKA St. Petersburg oppnådde topp-seeding fra den vestre avdeling med 113 poeng. I hver runde spiler det høyest seedede laget mot det laget som har lavest seeding. Det høyest seedede laget har hjemmebanefordel, og det spilles etter følgende spillesystem: 2–2–1–1–1. Dette betyr at i hver kampserie spiller det best seedede laget hjemme i de to første kampene, det svakest seedede spiller hjemme i kamp 3 og 4, deretter har det best seedede laget hjemmekamp i eventuelt kamp 5 og 7. Det er første gang at to nordmenn deltar i Gagarin Cup-sluttspillet: Patrick Thoresen for SKA St. Petersburg og Lars Haugen for HK Dinamo Minsk. (1) SKA St. Petersburg mot (8) HK CSKA Moskva. SKA St. Petersburg vant serien 4–1. (3) HK Dinamo Moskva mot (6) HK Dinamo Minsk. HK Dinamo Moskva vant serien 4–0. Beste målvakter. "De fem beste målmaktene ut fra gjennomsnittlig mål mot." Burkina Faso under OL. Burkina Faso deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1972 i München som Øvre Volta. De boikottet tre OL på rad; Sommer-OL 1976 i Montréal, Sommer-OL 1980 i Moskva og Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Burkina Faso har aldri deltatt i vinterlekene. De har aldri vunnet noen medalje. Camilla Strøm Henriksen. Camilla Strøm Henriksen (født 9. januar 1968 i Oslo) er en norsk skuespiller og regissør. Hun filmdebuterte i En håndfull tid (1989). Hun har også spilt i filmer som Telegrafisten (1993) og Secondløitnanten (1993) og tv-serier som Fortuna (1993), I de beste familier (1994) og Venner og fiender (1998–1999). Hun er utdannet regissør ved London Film School i 2004 og har siden hatt regi på tv-seriene Hotel Cæsar og Hvaler (2010). Burma under OL. Burma, som deltar i olympiske leker under navnet Myanmar, deltok første gang under Sommer-OL 1948 i London, og har siden deltatt i alle sommerlekene unntatt Sommer-OL 1976 som de boikottet. Militærjuntaen som styrer landet endret i 1989 landets navn til Myanmar, og de har deltatt med sitt nye navn fra og med Sommer-OL 1992 i Barcelona. De har aldri deltatt i vinterlekene. Burma har aldri vunnet noen medalje. Burundi under OL. Burundi deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1996 i Atlanta og har siden deltatt i samtlige sommerleker. De har aldri deltatt i vinterlekene. Burundi har vunnet en gullmedalje ved Vénuste Niyongabo under Sommer-OL 1996 i Atlanta på 5000 meter. Böhmen under OL. Böhmen var et selvstendig kongerike, senere som et kronland innen Østerrike-Ungarn, før det etter første verdenskrig i 1918 ble innlemmet i Tsjekkoslovakia. Böhmen deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1900 i Paris. Utøvere fra Böhmen deltok fra og med Sommer-OL 1920 til og med Sommer-OL 1988 som en del av Tsjekkoslovakia. Etter opprettelsene av Tsjekkia og Slovakia i 1993, har utøvere fra Böhmen deltatt for Tsjekkia. Liste over medaljevinnere. Dessuten var Hedwiga Rosenbaumová med på å ta bronse i mixed dobbel sammen med briten Archibald Warden. Denne medaljen er listeført for Blandede lag. Vannhull. Et vannhull er en depresjonslignende fordypning i bakken, der vann ansamles og blir stående, fordi vannhull mangler naturlige utløp. Vannhull er derfor viktige ressurser for dyrelivet i området. Birger Dahl. Birger Dahl (født 24. november 1916 i Moss, død 12. august 1998 i Oslo) var en norsk interiørarkitekt og industridesigner, og professor ved SHKS. Dahl var utdannet fra Statens håndverks- og kunstindustriskole, opprinnelig i tegning. Han ble i 1947 overlærer ved SHKS, og ble i 1985 professor. Som industridesigner arbeidet han som sjefsdesigner for Sønnico 1945–57, og formga lamper. Snorpendelen «Dokka» fikk 1954 gullmedalje ved Triennalen i Milano, og en annen lampe, «Jenta», fikk en lignende utmerkelse tre år senere. Han tegnet også elektriske ovner, dørbeslag og tapetmønster. Som industridesigner var Dahl med på en dreining av faget fra å bare gjelde det estetiske til å også omfatte «det produksjonsmessige og det funksjonelle og ergonomiske. […] Ut fra et designhistorisk synspunkt er det interessant å merke seg hvor lite stipreget Dahls arbeider er. De har snarere fått sin logiske form som resultat av et indre press som ligger i selve konseptet til produktene; hvordan de skulle produseres og brukes. De er ypperlige eksempler på 'formen følger funksjonen'-ideologien». Dahl ble den første formann i Interiørarkitektenes forening ved stiftelsen i 1945, og var også en av stifterne av industridesignerforeningen i 1955. Han har fått Merket for God Design seks ganger, fem ganger for elektriske ovner og en gang for et dørbeslag. Han fikk Oslo bys stipend 1966 og Jacobprisen 1968. Han ble æresmedlem av Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening i 1995. Som pensjonist skrev han i 1994 boken "Venezia, et kulturhistorisk eventyr". Eresinopsides. "Eresinopsides" er en slekt av dagsommerfugler som hører til underfamilien Poritiinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små (vingespenn ca. 20 millimeter), brunlige sommerfugler. Vingenes overside er oransje i midten, mørkbrun langs kantene. Undersiden er brunlig. Levevis. Larvene lever trolig av blågrønnbakterier, alger, lav og annet organisk materiale som de skraper av trestammer. Utbredelse. "Eresinopsides bichroma" finnes i Kenya og Tanzania, kanskje også i den østlige delen av den Demokratiske Republikken Kongo, mens "E. bamptoni" bare er kjent fra Tanzania. Vasaloppet 2012. Vasaloppet 2012 ble arrangert den 4. mars 2012, og var den 88. utgaven av Vasaloppet. Jörgen Brink vant for tredje sesong på rad og vant på den raskeste tiden i Vasaloppets historie. På kvinnesiden ble det dobbelt norsk med Vibeke Skofterud foran Laila Kveli. De sikret dobbelt norsk første gang en norsk kvinne vant Vasaloppet etter at det ble en offisiell kvinneklasse i 1997. Resultat, herrer. "Not: Pl = Plassering, Nr = Startnummer, Tid = Sluttid" Resultat, damer. "Not: Pl = Plassering, Nr = Startnummer, Tid = Sluttid" Congdonia duplex. "Congdonia duplex" er en dagsommerfugl som hører til underfamilien Poritiinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Levevis. Larvene lever trolig av blågrønnbakterier, alger, lav og annet organisk materiale som de skraper av trestammer. Utbredelse. Arten er bare kjent fra Tanzania. Polaråret 1917. Litteratur. * Cephetola. "Cephetola" er en artsrik slekt av dagsommerfugler som hører til underfamilien Poritiinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små dagsommerfugler som overflatisk minner om blåvinger (Polyommatini). Hos hannene er oversiden brunsvart med metallisk blå eller blåfiolette felter i vingenes indre del, hos hunnene er den ensfarget brun. Undersiden hos begge kjønn er lyst brunlig uten påfallende tegninger. Levevis. Larvene lever trolig av blågrønnbakterier, alger, lav og annet organisk materiale som de skraper av trestammer. Utbredelse. Slekten er utbredt i det vestlige og sentrale Afrika. Systematisk inndeling. Artene ble tidligere regnet til slekten "Epitola". Stempfferia. "Stempfferia" er en artsrik slekt av dagsommerfugler som hører til underfamilien Poritiinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små dagsommerfugler som overflatisk minner om blåvinger (Polyommatini). Oversiden hos hannene er mer eller mindre metallisk blå med mørke ytterkanter, hos hunnene brun. Undersiden er lyst grå- eller brunaktig, som oftest ganske ensfarget. Levevis. Larvene lever trolig av blågrønnbakterier, alger, lav og annet organisk materiale som de skraper av trestammer. Utbredelse. Slekten er utbredt i vest- og sentral-Afrika. Systematisk inndeling. Artene ble tidligere regnet til slekten "Epitola". Kaffekjele. Kaffekjele er et kar til å kokke kaffe i, men også ofte brukt til servering. Kaffekjeler har tut til å helle av og en hank på tvers over lokket eller et skaft i siden. Kjeler av samme form har også vært brukt som vannkjeler og tevannskjeler. De første kaffekjelene i Norge ble brukt på åpne ildsteder. De kunne da enten stå på et brannjern eller ha tre føtter av jern slik at de kunne stå over varmen i ildstedet. De eldste kjelene var trolig laget i kobber, men det var også kaffekjeler i blikk som var et billigere materiale. Det første kjente spor etter kaffekjeler i Christiania finner vi i et skifte etter overtollbetjent Nicolay Flygl i 1694. Her nevnes en kaffekjel av blikk. Det eldste "bevarte" kaffekjele i Norge er funnet i vraket etter fregatten "Lossen" som forliste utenfor Risør på julekvelden i 1717. Her er det funnet rester etter kjel med tut. Kjelen er sterkt korrodert, men er trolig av kobber. Kaffen den gang var nok for dyr til at den kan ha inngått i mannskapets forpleining, men kanskje den har vært brukt av offiserene ombord ved besøk eller ved særlige anledninger? I samlingene på Norsk Folkemuseum er det en kjele som er datert 1723. Den har en lengre innskrift om Niels Josten og Smølens kobberverk. Korpus på denne kjelen er hamret ut av ett helt stykke kobber. Dette var den vanlige måten å lage kobberkjeler på i 1700-årene, men omkring 1800 blir det vanlig å lage kjeler der flere kobberstykker blir sammenføyet med slaglodding (loddetinn). Kobberkjelene måtte fortinnes jevnlig for å hindre forgiftning, og det var også mye arbeid med å pusse dem. Under 1. verdenskrig fikk kobberslagerne problemer med å skaffe kobber, og etter krigen kom de billigere aluminiumskjelene raskt til å overta markedet. På 1900-tallet ble kaffekjeler ble også laget i emaljert metall, og fra omkring 1950 ble det mer og mer vanlig med kaffekjeler i rustfritt stål. Folk flest har nok skjenket kaffen direkte fra kjelen, i alle fall til hverdags. Det har vært ganske vanlig å ha klareskinn i kaffen (små biter av tørrfiskskinn) før den ble servert. Det skulle skjenkes forsiktig for ikke å få med grut i koppen, og på 1800-tallet kunne man bruke en "kaffestol" eller "kaffeheis". Kaffestolen er et lite trestativ med sveiv slik at kjelen kunne heises forsiktig opp på skrå når kaffen skulle serveres. Men kaffestolen må ha vært tungvint i bruk, og det er nok forklaringen på at den ikke fikk noen stor utbredelse. Isotropi. Isotropi (av gresk: "iso" (lik) og "tropos" (retning)) innebærer identiske egenskaper uansett retning. En mer presis definisjon avhenger av fagfeltet uttrykket benyttes. Ulikheter i egenskapene til objektet, fenomenet eller forståelsen avhengig av retning er motpolen og kalles anisotropi. Eksempelvis innebærer isotropisk stråling at strålingen er lik i alle retninger uavhengig av retningen det måles eller andre forhold. Big Bang-teorien går ut ifra at universet er isotropt, da utvidelsen skjer i alle retninger med lik hastighet. Geritola. "Geritola" er en slekt av dagsommerfugler som hører til underfamilien Poritiinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små dagsommerfugler. Hos hannene er oversiden mer eller mindre metallisk blå, hos hunnene vanligvis brunlig. Undersiden er mønstret i brunt og hvitt. Levevis. Larvene lever trolig av blågrønnbakterier, alger, lav og annet organisk materiale som de skraper av trestammer. Utbredelse. Slekten er utbredt i vest- og sentral-Afrika. Systematisk inndeling. Artene ble tidligere regnet til slekten "Epitola". Choi Yong-sul. Choi Yong-sul (hangul:, hanja:, mr: Ch'oe Yongsul, rr: Choi Yong-sul, født 9. november 1904, død 15. juni 1986), var grunnlegger av Hapkido. Hans familie flyttet til Japan i 1912. Choi hevdet senere at han ble elev av Takeda Sōkaku, og studerte en form for jujutsu kjent som "Daito-ryu Aiki-Jujutsu". Dette er ikke bekreftet av andre kilder. Choi returnerte til Korea etter andre verdenskrig og i 1948 begynte å undervise kampsport på et bryggeri eid av hans far, og hans første student var Seo Bok-seob. Choi kalte først kampsportstilen "Yu Sul" (유술) eller "Yawara" (야와라), senere "Yu Kwon Sool" (유권술​​) og "Hap Ki Yu Kwon Sool" (합기 유권술), før navnet ble Hapkido. Choi er hedret med titlene «doju» (도주) og «changsija» (창시자). Ingrid Gjessing Linhave. Ingrid Gjessing Linhave (født 23. juli 1977 i Bergen) er programleder i NRK. Hun er utdannet fjernsynsregissør fra Høgskolen i Lillehammer. Linhave delte i 2012 på programlederjobben i "Sommeråpent" med Nadia Hasnaoui. Siden høsten 2012 har Linhave vært programleder for Nitimen på NRK P1 med Espen Thoresen. Epitola. "Epitola" er en slekt av dagsommerfugler som hører til underfamilien Poritiinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 25–60 millimeter) dagsommerfugler. Denne slekten inneholder noen av de største artene i familien Lycaenidae. Hos hannene er oversiden mer eller mindre metallisk blå, hos hunnene vanligvis brunlig, ofte med hvite felter. Undersiden er mønstret i brunt og hvitt. Hannenes vinger kan være sigdformede. Levevis. Larvene lever trolig av blågrønnbakterier, alger, lav og annet organisk materiale som de skraper av trestammer. Utbredelse. Slekten er utbredt i vest- og sentral-Afrika. Systematisk inndeling. Tidligere ble mange flere arter regnet til denne slekten, men de er nå skilt ut i flere slekter, blant andre "Cephetola", "Cerautola", "Geritola" og "Stempfferia". Noen klassifikasjoner plasserer bare de store artene "Epitola posthumus", "E. urania" og "E. uranoides" i "Epitola". Dødt luftrom (fysiologi). Et dødt luftrom, også kalt dødrom, er i fysiologien luft som innåndes i luftveiene, men ikke blir del i gassutvekslingen i lungene. Et eksempel på dødt luftrom er om man forsøker å puste gjennom en lang slange. Selv om slangen er åpen for frisk luft i andre enden, vil lungene fylles med karbondioksid (CO2)-rik luft som har vært et stykke ut i slangen når man forsøker gjentatte ut- og innåndinger, og det har vært surstoffrik luft et stykke inn i andre enden av slangen, men ikke ned til alveolene i lungene. Bruk av snorkel øker altså en dykkers døde luftrom i luftkanalene og reduserer mengden frisk luft dykkeren får nytte av i alveolene.. Rommet som er i luftveiene når har pustet inn blir ikke med i gassvekslingen som skal skje i lungealveolene. Når vi puster ut igjen må denne lufta ut fra munn/ nese først, før vi blir kvitt luft som har vært helt nede i lungealveolene. Når vi har pustet ut, er luftveiene fulle av luft som har vært i alveolene. Ved neste innpust må denne "brukte" lufta ned i alveolene før det kommer ny, frisk luft utenfra som kan bli med i gassvekslingen i lungene. Fysiologiske undersøkelser har vist at sjiraffen ikke har problemer med dødt luftrom, til tross for den lange halsen. Man vet imidlertid ikke nøyaktig hvorfor, men det kan ha sammenheng med hastigheten på ut- og innåndingsluften når dyra puster, herunder også diameteren på luftrøret. Ved bruk av narkoseapparat, eventuelt maske eller tube, og ballong eller respirator for at pasienten skal få hjelp til pustingen, er det viktig at dødrommet i slanger, masker og ventiler ikke er for stort. Det brukes en ventil med tre tilkoblinger: 1.oksygenert luft fra narkoseapparatet og/eller surstoffkolbe, 2: maske eller slange til pasientens luftveier og 3: slange tilbake til narkoseapparat eller til friluft. Rommet i maska og i slangen som går fra ventilen til pasienten er dødrom sammen med rommet i pasientens luftveier, og bør være så lite som mulig. På samme måte er rommet i masken som dykkere bruker del av dødrommet. Raining in My Heart. «Raining in My Heart» er en amerikansk rock and rollballade, skrevet av låtskriverteamet Felice Bryant og Boudleaux Bryant. Buddy Holly med orkesterakkompagnement av Dick Jacobs spilte den inn i 1958. «Raining in My Heart» ble utgitt på singlen Coral 9-62074 i 1959. A-siden var «It Doesn't Matter Anymore». Innspillingen var også med på Hollys første samle-LP med «greatest hits», "The Buddy Holly Story", utgitt i mars 1959. Norsk versjon. Terje Mårstad har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Regner i mitt sinn». Auststupet. Auststupet er en sju kilometer lang og over 1000 meter høy fjellskrent på østsiden av det norske bilandet Peter I Øy i Antarktis. Den utgjør nordsiden av Austryggen og østsiden av Botnryggen. Nedenfor Auststupet ligger Hælbreen og Raudvika. Arvefølgen til den bahrainske tronen. Arvefølgen til den bahrainske tronen er en liste over de personene som har arverett til den bahrainske tronen. Arvefølgen bestemmes av primogenitur blant de mannlige etterkommere av sjeik Isa ibn Ali Al Khalifa (1848–1932), men den regjerende kongen av Bahrain har rett til å utpeke noen av hans andre sønner som sin etterfølger dersom han ønsker det. Den nåværende kongen av Bahrain er Hamad ibn Isa al-Khalifah. Dagens arverekke. Etter sjeik Isa bin Mohammad Al Khalifa kommer etterkommerne av Hamad ibn Isa Al Khalifa, og deretter etterkommerne av Isa ibn Ali Al Khalifa. Gabrielle Leithaug. Gabrielle Leithaug (født 10. januar 1985 i Bergen), bedre kjent under sitt artistnavn Gabrielle er en norsk electropopsanger. I 2011 lanserte hun sin første singel, "«Ring meg»", som kom på førsteplass på VG-lista og på iTunes, solgte til 8 ganger platina og ble nominert til Spellemannprisen 2011 i kategorien «Årets hit». 2. mars 2012 kom hennes debutalbum "Mildt sagt" på CD, Vinyl og digitalt. Out of My Hands. "Out of My Hands" er et musikkalbum med Morten Harket. Albumet kom ut den 13. april 2012. Albumet inneholder en coverversjon av Espen Linds megahit «Scared of Heights». Ellen Marie Vars. Ellen Marie Vars, eller Elle Márjá Vars (født 1957 i Láhpoluoppal) er en forfatter som skriver på nordsamisk. Romanen "Kátjá" ble oversatt til norsk i 1988. Mathias Stubø (album). "Mathias Stubø" er et musikkalbum med Mathias Stubø, Albumet ble utgitt den 16. april 2012. 1979 (album). "1979" er et musikkalbum med Mathias Stubø, utgitt i 2011. Dette er hans debutalbum som soloartist. Kontroll (album). "Kontroll" er et musikkalbum med Publiners. Albumet ble utgitt den 9. mars 2012 og er produsert av Håvard Christensen. Puerto Maldonado. Puerto Maldonado er en by i det sørøstlige Peru i regnskogen i Amazonas 55 kilometer vest for den bolivianske grensen og ved stedet hvor elvene Madre de Dios og Tambopata møtes. Byen er hovedstaden i Madre de Dios (region), ligger om lag 183 moh. og har 50 661 (2005) innbyggere. I området som grenser til Puerto Maldonado ligger Manu nasjonalpark, Tambopata verneområde og Bahuaja-Sonene nasjonalpark som er noen av de best bevarte primære regnskoger i verden, kjent for sitt biologiske mangfold. Historie. Puerto Maldonado ble etablert i 1902. Byen fikk navn etter Faustino Maldonado, Tarapoto, som hadde utforsket elven Madre de Dios i 1861 og druknet i et stryk i elven Mamoré i Bolivia. Byen var tidlig en viktig by for gummiindustri. På 1980-årene kom flyplassen i drift. Fritt liv. "Fritt liv" er et konsertalbum med Raga Rockers. Albumet ble utgitt den 2. mars 2012. Albumet ble innspilt i Garage i Oslo den 4. desember 2010, på barens siste dag. Osmanabad. Osmanabad er en by i delstaten Maharashtra i India. Den er administrasjonssted i distriktet Osmanabad. Før byen fikk navnet Osmanabad, ble den kalt Dharaseo. Byen hadde ved folketellingen i 2011 en befolkning på. Love Lifted Me. «Love Lifted Me» er en amerikansk salme, skrevet av Howard E. Smith (melodi) og James Rowe (tekst) i Saugatuck, Connecticut i 1912. Norsk versjon. Den norske tittelen er «Dypt i synd jeg sunket var». Hewitsonia. "Hewitsonia" er en slekt av dagsommerfugler som hører til underfamilien Poritiinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 45 millimeter) sommerfugler. Hos hannene er oversiden svart med metallisk blåaktige felter. Hunnene er litt større enn hannene, brune med gulaktige flekker. Undersiden er lysbrun, midten av forvingen mørkbrun, ellers med smale, brune streker. Levevis. Larvene lever trolig av blågrønnbakterier, alger, lav og annet organisk materiale som de skraper av trestammer. I likhet med mange andre Liptenini lever de sammen med maur. Felix C. Adi. Felix C. Adi er en nigeriansk professor i medisin. I 1981 vant han den andre Noma-prisen for litteratur publisert i Afrika for boken "Health Education for the Community". Derogasjon. Derogasjon er et begrep fra rettskildelæren som innebærer at en lov angir at loven kan fravikes. Svak derogasjon innebærer at kun loven den inngår i kan fravikes, mens sterk derogasjon betyr at forvaltningsorgan også kan fravike andre lover. Et eksempel på en sterk derogasjonshjemmel er beredskapslovens §3 "Om nødvendig kan det i bestemmelsene gjøres avvik fra gjeldende lov". Derogasjon kan innebære et unntak fra lex superior-prinsippet ettersom det innebærer at en forskrift eller publikumssedvane kan gå foran bestemmelsen i en lov. Livet (album). "Livet" er et musikkalbum med Stein Ingebrigtsen. Albumet ble utgitt den 2. mars 2012. Dette er hans første studioalbum på over 30 år. Ökologisch-Demokratische Partei. Ökologisch-Demokratische Partei (ÖDP) er et tysk politisk parti stiftet i 1983. Det er etterfølgeren til partiet Grüne Aktion Zukunft stiftet 1978 av Herbert Gruhl, tidligere CSU og Die Grünen. ÖDP befinner seg i det politiske sentrum. Partiets program legger hovedvekten på miljøvern og en kristeligdemokratisk familiepolitikk som bl.a. innebærer skepsis til abort. Partiet står sterkest i delstaten Bayern og oppnådde der ved valget i 2008 til Bayerns landdag 2 % av stemmene. Iridana. "Iridana" er en slekt av dagsommerfugler som hører til underfamilien Poritiinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små (vingespenn 30-35 millimeter), forholdsvis kraftige dagsommerfugler. Hannenes overside er mørk med større eller mindre blå eller grønnaktig metalliske felter, hunnene er brunlige. Undersiden er brun, forvingen ganske mørk med et par lyse flekker, bakvingen med et litt annerledes farget tverrbånd i midten. Levevis. Larvene lever trolig av blågrønnbakterier, alger, lav og annet organisk materiale som de skraper av trestammer. De lever på trær som har kolonier av maur i slekten "Crematogaster". De voksne sommerfuglene holder seg mest oppe i trekronene. De blir av og til fanget i lysfeller, noe som kan tyde på at de er delvis nattaktive. Disse sommerfuglene lever i tropisk lavlands-skog. Utbredelse. De fleste er regnet som sjeldne. Paul Avery. Paul Avery (født den 20. august 1934, død den 10. desember 2000) var en amerikansk politireporter. Mest kjent for sine rapporter rundt seriemorderen kalt Zodiac-morderen. Senere også for kidnappingen av Patricia Hearst. Han skrev en del stykker om forbrytelsene til Zodiac, noe som ga ham ganske mye oppmerksomhet. Både fra allmennheten og fra den ukjente morderen. Spejdernes lejr 2012. Spejdernes lejr 2012 var en speiderleir utenfor Holstebro i Danmark. Leiren fant sted mellom 21. og 29. juli 2012 og ble arrangert av de fem internasjonalt anerkjente speiderforbundene i Danmark: De grønne pigespejdere, KFUM-Spejderne, Det Danske Spejderkorps, Danske Baptisters Spejderkorps og Dansk Spejderkorps Sydslesvig. Spejdernes lejr 2012 er den første fellesleiren med alle de danske speiderforbundene og blir derfor det største speiderarrangementet i Danmark historie. Flere speidergrupper fra utlandet skal delta blant annet Kjølberg MS og Nes-Årnes speidergruppe fra Norge. På tysk – Es regnet nie in Kalifornien. "På tysk – Es regnet nie in kalifornien" er et tyskspråklig samlealbum med Stein Ingebrigtsen, utgitt i 2008. Gareth Penn. Gareth Sewell Penn (født 1. januar 1941 i Carmel, California) er an amerikansk forfatter som skriver om virkelige kriminelle hendelser. I tillegg er en en amatørdetektiv kjent for å være blant de første ikke-journalistene til å skrive om Zodiac-saken. Han publiserte en teori om drapsmannens motiver og anklagde offentlig en kjent politikkprofessor Michael O'Hare fra University of California Berkley. Christopher J. Farmer, en selverklært nasjonal sikkerhets- og kriminalteknisk ekspert, har fått en viss berømmelse ved å anklage Gareth Penn for å være Zodiac-morderen Bernard Nanga. Bernhard Nanga (født 1934, død 1985) var en kamerunesisk forfatter, poet og professor. Han gav ut flere bøker. "Les Chauves-souris" (1981) vant prisen Grand Prix Littéraire d'Afrique Noire, mens han fikk Noma-prisen for "La Trahison de Marianne" i 1985. "Poèmes sans frontières" kom ut i 1987. Änglamark. «Änglamark» er ei svensk vise, skrevet av Evert Taube. En innspilling med Sven-Bertil Taube, Gunnar Svenssons orkester ble utgitt på singlen Svenska ljud 6063 500 i 1971. B-siden var «Julius och Mariella». «Änglamark» ble anvendt som ledemotivet til filmen "Äppelkriget" fra 1971. I sangteksten kritiseres forurensning, etter at Evert Taube i mange år hadde vært engasjert i miljøspørsmål. Sven-Bertil Taubes versjon lå på Svensktoppen i perioden 27. februar-11. juni 1972, med en førsteplass som høyeste plassering. Strofen "«låt sista älven som brusar i vår natur, brusa alltjämt mellan fjällar, gran och fur...»" er inspirert av Taubes engasjement for bevaring av Vindelälven, én av Sveriges siste uregulerte elver. Nynorsk versjon. Hartvig Kiran har oversatt visa til nynorsk. Den nynorske tittelen er «Englemark». Yesterday Waltz. "Yesterday Waltz" er et samlealbum med Stein Ingebrigtsen, utgitt i 2012. All makt skal samles i denne sal. «All makt skal samles i denne sal» er et kjent uttrykk som ofte siteres i forbindelse med prinsippet om at Stortinget skal være det øverste maktorgan. Før parlamentarismens innføring i 1884 førte maktfordelingsprinsippet at Kongen og kongens råd (dvs regjeringen) hadde en sterk makt som ikke var underordnet Stortinget. Uttrykker stammer fra en tale Johan Sverdrup holdt i forbindelse med statsrådssaken i Stortinget 17. mars 1880 "«... i det Øieblik, at al Magt og Kraft samles her i denne Sal til Afgjørelse af Samfundets høieste og vigtigste Anliggender, gaar der en stor Vækkelse ud over Landet.»" Brannjern. Brannjern eller brannfot er et stativ laget i smijern til å sette kjeler, panner, takker eller former på ved matlaging eller annen koking over et åpent ildsted som peis eller grue. De to vanligste formene for brannjern består av en horisontal trekant eller en ring med tre føtter. Med tre føtter vil brannjernet stå stødig selv om underlaget er ujevnt. Terengganu. Terengganu er et sultanat på Malayahalvøya, som inngår som en delstat i føderasjonen Malaysia. Ruth Reeses plass (Oslo). Ruth Reeses plass er en plass i bydel Grünerløkka i Oslo. Plassen ligger foran hovedporten på det nå nedlagte Schous bryggeri, der både Trondheimsveien og Thorvald Meyers gate starter. Plassen er oppkalt etter sangeren, smykkedesigneren og antirasisten Ruth Reese (1921–1990), den første etablerte svarte artisten i Norge. Plassnavnet blei vedtatt av Grünerløkka bydelsutvalg 16. februar 2012 som del av en plan for å øke antall veier oppkalt etter kvinner. Spanska ögon. "Spanska ögon" er et samlealbum med Stein Ingebrigtsen, utgitt i 2008. Tänk att få den tiden åter. "Tänk att få den tiden åter" er et svensk musikkalbum med norske Stein Ingebrigtsen, utgitt i 1974. Erga omnes. Erga omnes (latin: "overfor alle") er et juridisk betegnelse på rettslige forplikteleser eller rettigheter overfor enhver. I verden er f.eks. eiendomsrettigheten å anses som en erga omnes-rettighet. Vørterhusplassen (Oslo). Vørterhusplassen er en plass i bydel Grünerløkka i Oslo. Plassen ligger inne på området til det nå nedlagte Schous bryggeri, like innafor porten fra Korsgata. Plassnavnet viser til at bygningene nord for plassen i si tid var vørterhus for bryggeriet. Plassen omgis nå av bygninger tilknytta Schous kulturbryggeri med blant annet Popsenteret, Øvingshotellet og Riksscenen for nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans. Plassnavnet blei vedtatt av Grünerløkka bydelsutvalg 16. februar 2012. Maike Vogt-Lüerssen. Maike Vogt-Lüerssen (født 24. mars 1956 i Wilhelmshaven) er en tysk historiker og forfatter. Hun har spesialisert seg på senmiddelalderen og renessansen. Liv og virke. Vogt-Lüerssen gikk på gymnas i Wilhelmshaven ved Kathe Kollwitz-Gymnasium. Hun studerte deretter historie, biologi og pedagogikk ved Philipps-Universität Marburg som hun avsluttet med utmerkelsen "magna cum laude" i 1985. Siden 1995 bor hun sammen med sin familie i Australia. Hun er forfatter av flere biografier og sakprosa. Hennes spesialiteter inkluderer kunsthistorie, kvinner og hverdagslivet i middelalderen og renessansen. Hun er kanskje mest kjent for sin teori om at modellen for Leonardo da Vincis portrett "Mona Lisa" var Isabella av Aragon, hertuginne av Milano, skjønt denne teorien har siden 2005 blitt motbevist ved at Lisa del Giocondo er avdekket som den reelle modellen. Hennes ektemann er oversetteren Holger M. Lüerssen som hun skrev boken "Lucrezia Borgia" (2010) sammen med. Også hennes sønn Martin Lüerssen bidro til denne. Festi ekje slutt – Beste HITtil. "Festi ekje slutt – Beste HITtil" er et samlealbum med Vassendgutane. Albumet ble utgitt den 2. mars 2012. Albumet inneholder noen nye låter. Sindre Sandvin. Sindre Sandvin (født 3. juni 1986 i Bodø) er en norsk rullebrettkjører fra Mørkved i Bodø. Han etablerte Bodø Skateboardklubb i 2005 og sitter fortsatt som leder i klubben. I 2008 ble han valgt inn som styremedlem i Norsk Organisasjon for Rullebrett (NORB), hvor han fortsatt er aktiv. Sandvin har skatet siden 2000 og jobber nå som skateboardinstruktør ved Hunstad Ungdomsskole. I tillegg til kursing på skolen reiser han rundt i Nord-Norge å holder skateboardkurs på eget firma. Sammen med to barndomsvenner har han startet et brettrelatert klesmerke, Darkwood Clothing. Sponsorer. Sindre Sandvin fikk sin første sponsor, Boardshop i 2002 og fikk sin neste avtale hos tyske Sykum footwear, drøyt to år senere. I dag representerer han Swag boardshop, DC shoes, Element skateboards, Hubba wheels, Venture trucks, Darkwood clothing og Bodø Energi. Giro d'Italia 1937. Giro d'Italia 1937 var den 25. utgaven av Giro d'Italia og foregikk fra 8. til 30. mai. Rittet bestod av 19 etapper (fire av dem var delt i halve etapper) og var totalt km langt og gjennomsnittshastigheten var 31,365 km/t. Det ble vunnet av Gino Bartali (hans andre seier på rad). Eksterne lenker. 1937 Giro d'Italia Giro d'Italia 2 (Vagabond-album). "2" er et musikkalbum med dansebandet Vagabond. Albumet ble utgitt den 9. mars 2012. Unclouded. "Unclouded" er et musikkalbum med Silje Nergaard. Albumet ble utgitt den 9. mars 2012. Med på albumet er gitaristene Håvar Bendiksen og Hallgrim Bratberg og gjestene er John Scofield og Knut Reiersrud. Elementa. "Elementa" er et musikkalbum med Batteri. Albumet ble utgitt den 25. februar 2012. Isabella av Napoli. Isabella av Napoli eller Aragonia (2. oktober 1470 – 11. februar 1524) var datter av kong Alfonso II av Napoli med sin hustru Ippolita Maria Sforza. Fra 1489 til 1494 var hun hertuginne av Milano, og fra 1499 til 1524 hertuginne av Bari og prinsesse av Rossano. Etter at hennes brors død, Ferdinando II av Napoli, var hun arving til det franske grevskapet Briennes krav til tittelen konge av Jerusalem. Isabella var gift med sin fetter Gian Galeazzo Sforza, som på den tiden var hertug av Milano. Det var imidlertid hans onkel Ludovico Sforza som var den reelle herskeren av Milano. Isabella overlevde også ektemannen Francesco, som ble drept i 1512 da han falt fra sin hest. Av hennes tre barn var det kun Bona som overlevde henne. På 1970-tallet foreslo Robert Payne at Isabella var modellen til Leonardo da Vincis portrett Mona Lisa. Tradisjonelt var det antatt at modellen var Lisa del Giocondo. I 2003 sluttet den tyske historikeren Maike Vogt-Lüerssen seg til Paynes oppfatning og argumenterte at modellen må ha vært et medlem av huset Sforza grunnet mønsteret på modellens mørkegrønne kledning. I 2005 ble det oppdaget et notat av Agostino Vespucci som det er enighet blant historikerne at det avgjort identifikasjonen av da Vincis modell til å faktisk være Lisa del Giocondo, og ikke Isabella av Napoli. Small Town. "Small Town" er et musikkalbum med Hans Bollandsås. Albumet ble utgitt den 30. mars 2012. Gjør det så gjerne. "Gjør det så gjerne" er et musikkalbum med Halvdan Sivertsen. Albumet ble utgitt den 16. mars 2012 og inneholder norskspråklig versjon av "«Lonesome Traveller»". Bysentrum. Bysentrum sentrum eller city er et område i en by eller et tettsted med detaljhandel, varehus, gallerier, restauranter, kulturinstitusjoner, offentlig service och andre serviceinstitusjoner. Et bysentrum kan også inneholde kontorer og leiligheter. De sentrale deler av en større by preges likevel først og fremst av intensiv forretningsdrift og kontorarbeidsplasser, heller enn boliger. Vanligvis har bysentrum et godt utbygd kollektivtransportsystem. I mange engelskspråklige land kalles storbyenes sentrum for "Central Business District," forkortet til "CBD." Canada under OL. Canada deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1900 i Paris, og har siden deltatt i samtlige sommerleker unntatt Sommer-OL 1980 i Moskva som de boikottet. Canada har deltatt i samtlige vinterleker. Canada har arrangert OL tre ganger; Sommer-OL 1976 i Montréal, Vinter-OL 1988 i Calgary og Vinter-OL 2010 i Vancouver. Caymanøyene under OL. Caymanøyene deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1976 i Montréal. De boikottet Sommer-OL 1980 i Moskva, men har deltatt i samtlige sommerleker siden. De deltok for første gang i vinterlekene under Vinter-OL 2010 i Vancouver. Caymanøyene har aldri vunnet noen medalje. Ungdom mot rasisme. Ungdom mot rasisme er arbeidstittelen på en norsk tverrpolitisk organisasjon i oppbyggingsfasen, som skal arbeide mot rasisme. Initiativet til å etablere organisasjonen ble tatt av Antirasistisk Senter sammen med ungdomspartiene AUF, Unge Høyre, FpU, KrFU, Unge Venstre, Sosialistisk Ungdom og Rød Ungdom. Bakgrunnen var utviklingen innenfor SOS Rasisme, som ble anklaget for medlemsjuks og som i tillegg fikk kritikk for å være dominert av Tjen folket. SOS Rasisme ble først dømt i en sivil sak som LNU anla mot organisasjonen, men SOS Rasisme anket dommen slik at denne saken fortsatt er under juridisk behandling, og i tillegg etterforskes SOS Rasisme for bedrageri etter å ha blitt anmeldt av staten. Ungdom mot rasisme skal være en partipolitisk nøytral organisasjon som bekjemper rasisme, men har ennå ikke kommet i gang. Bakgrunn. SOS Rasisme var opprinnelig underlagt Antirasistisk Senter, men ble en selvstendig organisasjon fra 1993, da de fleste opprinnelige aktivistene ble presset ut av et miljø knyttet til Arbeidernes kommunistparti (AKP), som etter en intern konflikt i AKP dannet sin egen organisasjon i 1997, Tjen folket. Hendelsene i 1993 ble omtalt som et kupp av de opprinnelige aktivistene i SOS Rasisme og etter 1993 har Antirasistisk Senter flere ganger kritisert SOS Rasisme. I 2012 tok Antirasistisk Senter initiativ til å starte en ny ungdomsorganisasjon. Det ble laget et opprop som samtlige ungdomspartier til partiene som er representert på Stortinget samt Rød Ungdom skrev under på. Disse partiene danner styret i organisasjonen. Chile under OL. Chile var en av de 14 nasjonene som deltok under de første moderne olympiske leker i 1896 i Athen. De har siden deltatt i de fleste sommerlekene. De har også deltatt i nesten alle vinterlekene, med unntak for Vinter-OL 1972 i Sapporo og Vinter-OL 1980 i Lake Placid. Reinefjorden. Reinefjorden er en fjordarm av Vestfjorden i Moskenes kommune i Nordland som strekker seg nesten tre kilometer i østlig retning fra innløpet mellom Hamnøya i nordøst og Andøya, nord for Reine, i sørvest. Øst for Olstinden går fjordarmen Vorfjorden i nordlig retning mens den forholdsvis lange Kjerkfjorden er en direkte forlengelse som går i nord-nordvestlig retning fra vestsiden av tinden. Mellom Andøya og Veines på sørsiden av Reinefjorden ligger fjellet Navaren (699 moh.). Bebyggelsen langs fjorden er konsentrert langs E10 som krysser fjorden over Reinebruene mellom holmene i innløpet. Fiskeværet Hamnøy som den største og resten av selve Reinefjorden er uten befolkning eller veier. En hurtigbåtforbindelse fra Reine betjener de omtrent åtte fastboende som er spredt i grendene innover fjordarmene, besøkende og en stor mengde turister som bruker området som utgangspunkt for fotturer, blant annet til «nordsiden» av Moskenesøya og Hermannsdalstinden. Colombia under OL. Colombia deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1932 i Los Angeles, og har siden deltatt i samtlige sommerleker unntatt Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Colombia deltok i sine første vinterleker under Vinter-OL 2010 i Vancouver. Cookøyene under OL. Cookøyene deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1988 i Seoul. De har siden deltatt i samtlige påfølgende sommerleker, men har aldri deltatt i vinterlekene. Cookøyene har aldri vunnet noen medalje. Spesialitetskomité. Spesialitetskomité er i Norge en komité med ansvar for å utarbeide innholdet i spesialistutdannelsen i en medisinsk spesialitet (f.eks. kirurgi, indremedisin, allmennmedisin‎, endokrinologi, pediatri, kardiologi m.fl.). Fra oktober 2011 er spesialitetskomitéene sakkyndige organer for Helsedirektoratet. I 2012 var det 43 spesialitetskomitéer. Hver spesialitetskomité består av en leder og fire øvrige medlemmer. En medisinsk spesialistutdannelse består av bl.a. krav til erfaring og bestemte kurs, og varer normalt minst fem år etter at man er autorisert som lege. Tidligere ordning. Tidligere var komitéene underlagt Den norske lægeforening, som fra 1982 til 2011 hadde delegert myndighet på dette området fra staten. Komitéene ble oppnevnt av legeforeningens sentralstyre og var sakkyndige og rådgivende organer for Den norske lægeforenings sentralstyre. I praksis var det de ulike spesialistforeningene som foreslo sammensetningen av spesialitetskomitéene overfor sentralstyret. Spesialitetskomitéene fremmet tidligere sine forslag for sentralstyret. Costa Rica under OL. Costa Rica deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1936 i Berlin og har fra og med Sommer-OL 1964 deltatt i samtlige påfølgende sommerleker. De deltok første gang i vinterlekene under Vinter-OL 1980 i Lake Placid. Alle Costa Ricas fire medaljer er vunnet av søstrene Claudia Poll og Silvia Poll Ahrens i svømming. Cuba under OL. Cuba deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1900 i Paris og har siden deltatt i 18 av 26 sommerleker. Cuba har aldri deltatt i vinterlekene. Djibouti under OL. Djibouti deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1984 i Los Angeles og har siden deltatt i alle sommerlekene unntatt Sommer-OL 2004 i Athen. Landet har ikke deltatt i vinterlekene. Dominica under OL. Dominica deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1996 i Atlanta, og har siden deltatt i samtlige påfølgende sommerleker. De har aldri deltatt i vinterlekene. Dominica har aldri vunnet noen medalje. Den dominikanske republikk under OL. Den dominikanske republikk deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1964 i Tokyo og har siden deltatt i samtlige påfølgende sommerleker. De har aldri deltatt i vinterlekene. Les Bicyclettes de Belsize. «Les Bicyclettes de Belsize» er en britisk filmsang, skrevet av Les Reed (melodi) og Barry Mason (tekst). Den var tittelsangen i en britisk musikalsk kortfilm på 30 minutter fra 1968 med Judy Huxtable og Anthony May i hovedrollene. Regi: Douglas Hickox. Tittelen er et derivativ til den franske filmen, "Les Parapluies de Cherbourg" ("Paraplyene i Cherbourg"). Bortsett fra et musikalsk tema er det ingen annen åpenbar forbindelse. Engelbert Humperdinck spilte inn en engelskspråklig versjon. Humperdincks versjon ble utgitt på singlen Decca F 12834 i Storbritannia i 1968. Musikalsk leder: Les Reed. Produsent: Peter Sullivan (for Gordon Mills Productions). B-siden var «Three Little Words (I Love You)». Mireille Mathieu spilte inn «Les Bicyclettes de Belsize» både på fransk og engelsk. Hubert Ithier skrev den franske teksten. Mathieus franskspråklige versjon ble utgitt på singlen Barclay BLY 60 994 i Frankrike i 1968. Produsert og dirigert av Les Reed. A-siden var «Ensemble». Mathieus engelskspråklige versjon ble utgitt på singlen Columbia DB 8513 i Storbritannia i 1968. Arrangert & produsert av Les Reed. B-siden var «Sometimes». Norsk versjon. "Karole" har skrevet en norsk tekst. Den bærer tittelen «Sommeren kommer igjen». Ecuador under OL. Ecuador deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1924 i Paris, men deltok ikke igjen før under Sommer-OL 1968 i Mexico by. De har deltatt i samtlige påfølgende sommerleker. Ecuador har aldri deltatt i vinterlekene. Ecuador har vunnet to medaljer, begge ved Jefferson Pérez i kappgang. Egypt under OL. Egypt deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Siden har de deltatt i de fleste sommerlekene, med unntak for Sommer-OL 1932 i Los Angeles og da de var med på boikotten av Sommer-OL 1980 i Moskva. Egypt boikottet Sommer-OL 1956 i Melbourne, men deltok under hestesport-øvelsene i Stockholm. Dessuten trakk de seg etter tre dager med konkurranser under Sommer-OL 1976 i Montréal i sympati med flere andre afrikanske land som boikottet lekene. Under Sommer-OL 1960 i Roma, Sommer-OL 1964 i Tokyo og Sommer-OL 1968 i Mexico by deltok Egypt som Den forente arabiske republikk, i 1960 sammen med utøvere fra Syria. Den internasjonale olympiske komité har i etterkant listeført deltakelsen i 1960 på Egypt. Egypt har deltatt en gang i vinterlekene, med en alpinist under Vinter-OL 1984 i Sarajevo. Syria under OL. Syria deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1948 i London. De deltok ikke igjen før under Sommer-OL 1968 i Mexico by. De har siden deltatt i samtlige sommerleker unntatt Sommer-OL 1976 i Montréal. Dessuten deltok utøvere fra Syria som en del av Den forente arabiske republikk under Sommer-OL 1960 i Roma, men Den internasjonale olympiske komité har i etterkant listeført deltakelsen i 1960 på Egypt. Syria har aldri deltatt i vinterlekene. Kjellaug Hølaas. Kjellaug Hølaas (født "Skajaa" 13. august 1906 i Kristiansand, død 12. september 1990 i Oslo) var en norsk tekstilkunstner og lærer i tekstilfag ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole Hun var utdannet ved SHKS' gullsmedlinje 1925–30, og arbeidet som designer hos gullsmed J. Tostrup 1930–33. Hun ble ansatt som lærer ved SHKS 1936 og fra 1948 til 1972 var hun overlærer ved tekstillinjen. Hennes viktigste kunstneriske innsats var som lærer for etterkrigstidens tekstilkunstnere, og hun la vekt på håndverksmessige ferdigheter i tillegg til det kunstneriske. Hennes evne til å la elevene utvikle seg i tråd med sine egne muligheter ble synliggjort i de to utstillingene som hun holdt sammen med sine elever: «Tretten tekstilkunstnere» (Stavanger, 1966) og «Kjellaug Hølaas og hennes elever» (Kristiansand 1982) Hun har utført tepper og ryer i Oslo Rådhus, og messehagel til Nidarosdomen. Hun designet også mønster for A/S Seiersborg Tekstilfabrikk og var med på å utvikle vevstuen ved PLUS i Fredrikstad. Kjølaas er innkjøpt av Kunstindustrimuseet i Oslo. Hun fikk Jacobprisen i 1964. Hun var gift med journalist og forfatter Odd Hølaas. Johannes Christian Piene. Johannes Christian Piene (født 19. august 1832 i Trondhjem, død 2. juli 1912 i Helsingborg) var en norsk industrigründer, kjøpmann og politiker (H). Han var en av Trøndelags fremste industrialister på 1800-tallet, og var tungt involvert i blant annet møllebruk, Trondhjems Mekaniske Værksted og Ranheim Cellulosefabrik. Piene var også lokalpolitiker og stortingsmann for Høyre. __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Han ble født inn i en kjøpmannsfamilie i Trondhjem som sønn av kjøpmann og fabrikkeier Caspar Christian Piene (1805–1885) og Lucie Benedicte Bugge (1794–1873). Dette gjorde ham også til dattersønn av biskop Peder Olivarius Bugge (1764–1849) og søstersønn av Frederik Moltke Bugge (1806–1853), rektor ved Trondhjems Katedralskole. Familien hadde sterke bånd til embedsstanden. Johannes Christian Piene tok handelsutdannelse i inn- og utland, og ble etterhvert medeier i farens båndfabrikk, som hovedsakelig produserte bånd, lisser og snorer for eksport til Sverige. Fabrikken var lenge byens eneste bedrift i tekstilbransjen, men ble nedlagt i 1906, etter at lønnsomheten ble borte som følge av at mellomriksloven ble opphevet. Piene grunnla grossistfirmaet I.C. Piene & Søn i 1866, og tok borgerskap året etter. Firmaet ble omdannet til et aksjeselskap i 1916 og solgt til Stormøllen A/S i 1991. I 1866 kjøpte han møllebruket på Ila, og i 1878 grunnla han Hammerstrand Mølle i Buvika. Piene sørget for teknisk modernisering i virksomheten, og var blant de første som solgte finmalt og sammalt mel i landet. Han drev også omfattende import av korn og formalingsprodukter. Pienes firma ble snart ledende innenfor melhandelen nordenfjells. Blant hans andre engasjement var direksjonsmedlem i Trondhjems Mekaniske Værksted 1885–1903, en del av tiden også som direksjonsformann. Bedriften ble sterkt brannskadet i hans formannstid, og han grep sjansen og flyttet anlegget fra Bakklandet til Nidelvens utløp, som var en gunstigere plassering. Piene var også direksjonsformann og største aksjonær i Ranheim Cellulosefabrik, direksjonsmedlem i Den Nordenfjeldske Kreditbank og ordfører i Trondhjems Sparebanks forstanderskap fra 1891. Politisk arbeid. Piene var i 1883 med på å grunnlegge Grundlovsforeningen i Trondhjem, hvor han også ble en lederskikkelse. Han representerte Høyre i Trondhjem bystyre og formannskap, og var innvalgt på Stortinget fra Trondhjem og Levanger 1892–1894. Piene var dessuten tilsynsmann ved byggingen av Meråkerbanen 1894–1905, medlem av den kongelige tollkommisjon 1879–1880 og medlem av børskommisjonen 1882–1898. Utmerkelser. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1891, og var æresmedlem av Trondhjems Handelstands Forening. Hypophytala. "Hypophytala" er en slekt av dagsommerfugler som hører til underfamilien Poritiinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små sommerfugler, hannene er mer eller mindre metallisk blå. Oversiden hos hannen er svart med store, skinnende blå felter, mens hunnen er mer eller mindre ensfarget brun. Undersiden hos begge kjønn er lyst gråaktig eller brunlig. Levevis. Larvene lever trolig av blågrønnbakterier, alger, lav og annet organisk materiale som de skraper av trestammer. De voksne sommerfuglene holder seg mest oppe i trekronene. Utbredelse. Slekten er utbredt i vest- og sentral-Afrika. Systematisk inndeling. Artene ble tidligere regnet til slekten "Epitola". Spar Kjøp. Spar Kjøp er et norsk postordreforetak som ble stiftet av Helge Eide Knudsen i 1962. Spar Kjøp har i tillegg 16 varehus fra Kirkenes i nord til Kristiansand i sør. Per 2012 drives Spar Kjøp av Helge Eide Knudsens to sønner, Tom Eide Knudsen og Iwan Eide Knudsen. Cerautola. "Cerautola" er en slekt av dagsommerfugler som hører til underfamilien Poritiinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Middelsstore dagsommerfugler, store til Lycaenidae å være. Forvingene er litt sigdformede. Hannene er mer eller mindre metallisk blå på oversiden, hunnene brune. Undersiden er lys med brune streker. Larvene er lyst gråbrune, med lange, stive hår. De kan minne om børstespinnere (Lymantriinae). Levevis. Larvene lever av blågrønnbakterier, alger, lav og annet organisk materiale som de skraper av trestammer. De ser ut til alltid å leve i nærheten av kolonier av maur i slekten "Crematogaster". Maurene holder larvenes fiender borte, men det ser ikke ut til at larvene gir noe til maurene, og maurene vil ikke aktivt forsvare dem, i motsetning til bladlus og larver som skiller ut søte stoffer som maurene liker. Det er sannsynlig at de stive hårene gir larvene et vern mot å bli angrepet av maurene – puppen har også stive hår. De voksne sommerfuglene holder seg mest oppe i trekronene, der hannene utfører et slags fluktspill om morgenen. De metalliske fargene kommer da til sin rett. Utbredelse. Slekten er utbredt i vest- og sentral-Afrika. Systematisk inndeling. Artene ble tidligere regnet til slekten "Epitola". Deloneura. "Deloneura" er en slekt av dagsommerfugler som hører til underfamilien Poritiinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Middelsstore dagsommerfugler (vingespenn ca. 40 millimeter) med litt avrundede vinger. Undersiden er gjerne gråbrun, men sommerfuglene i denne slekten kan også være ensfarget gulhvite. Oversiden er ofte oransje med brune vingespisser. Levevis. Larvene lever av blågrønnbakterier, alger, lav og annet organisk materiale som de skraper av trestammer. De ser ut til alltid å leve i nærheten av kolonier av maur i slekten "Crematogaster". Disse sommerfuglene lever i savanne-områder. Utbredelse. Slekten er utbredt i det sørlige og østlige Afrika. Kordofansjiraff. Kordofansjiraff ("Giraffa camelopardalis antiquorum") er en genetisk variant av sjiraff som finnes i Sør-Tsjad, Kamerun, nord i Den sentralafrikanske republikk og det nordlige Kongo. Varianten særpreges av sine blekt utfarga flekker, som er relativt rektangulære i formen. Tidligere ble vestafrikansk sjiraff ("G. c. peralta") og kordofansjiraff ("G. c. antiquorum") ofte forvekslet eller regnet til samme underart. De viser seg imidlertid å være distinkte. Alle såkalte vestafrikanske sjiraffer i fangenskap har vist seg å være kordofansjiraffer. Man regner med at de finnes omkring 3 000 ville individer. Kordofan er et geografisk navn, nå brukt om provinser i det sentrale Sudan. Arup. Arup er et internasjonalt konsulentfirma med hovedkontor i London. Firmaet ble etablert i 1946 av den dansk-norske ingeniøren Sir Ove Nyquist Arup (1895–1988), og er spesielt kjent for sine banebrytende ingeniørprosjekter over hele verden. Stardust. "Stardust" er en britisk-amerikansk fantasyfilm fra 2007 instruert og skrevet av Matthew Vaughn og basert på romanen med samme navn skrevet av Neil Gaiman. We're Off to See the Wizard. «We're Off to See the Wizard» er en amerikansk sang i 6/8-dels takt, skrevet av Harold Arlen (melodi) og A.Y. Harburg (tekst). Den er én av de klassiske og mest minneverdige sangene fra den Academy Award-vinnende filmen, "Trollmannen fra Oz". Arlen beskrev den, sammen med «The Merry Old Land of Oz» og «Ding-Dong! The Witch is Dead», som én av «lemon drops»-sangene i filmen. Melodiens første tilstedeværelse begynte med the Munchkins som resiterte og Judy Garland som gjentok «Follow the Yellow Brick Road!». Den ble til en gruppesang med the Munchkins (mens Garland hoppet og danset langs veien) og gled så over i «You're Off to See the Wizard». Sangen ble arrangert av Don Coates. Selv om Jack Haley erstattet Ebsen i filmen og i Tin Mans soloinnspilling av «If I Only Had a Heart», ble det sett på som unødvendig å gjeninnspille gruppesangen, så stemmen i den utgitte filmversjonen er Ebsens. Hans stemme kan oppdages ved å lytte på mannsstemmen som uttalte «R»-en i «Wizard», ettersom Ebsens regionale aksent fremhevde «R»-en mye sterkere enn Haleys. I "The Wizard of Oz and Other Harold Arlen Songs" omarbeidet Shorty Rogers sangen som (med ordene til "Talkin' Broadway") "«en høyenergisk, vil latindans-ekstravaganza»". Sangen hørtes senere i noen få av MGMs tegnefilmer, notabelt én med Tom og Jerry, hvor Jerry ble venn med en liten and og marsjerte av sted med ham på slutten til en instrumental versjon av sangen. Alvin and the Chipmunks gjorde en coverversjon på LP-platen, "The Chipmunks Go to the Movies" (1969). Mitch Miller og hans mannskor spilte inn en versjon. Den ble utgitt på single for barne-plateetiketten, Golden Records. Sangeren, Anne Lloyd, var med som "Dorothy". Norsk versjon. Den norske versjonen er kun kreditert som "Oversatt". Skolmetang. "Skolmetang" er en type brunalge som er utbredt fra Oslofjorden til Troms. Den har sidestilte, langstrakte luftblærer som brer seg ut i rike, uregelmessige forgreininger, og blir fra 20 cm helt opp til 2 meter høy. I fjærepytter eller på grunt vann blir den derimot kortvokst. Den er å finne i fjæresonen, helt ned til 25 meters dyp, og den lever vanligvis mellom sagtangbeltet og tarebeltet. Liste over Norges største grunneiere. Norges største grunneiere er gjengitt her med en oversikt over de grunneierne som eier 100 000 dekar (100 km²) eller mer. Opplysningene kommer fra Brønnøysundregistrene og Proff, samt fra virksomhetenes egne nettsider. Den klart største eiendomsbesitteren i Norge er Den norske stat. I Finnmark har staten i forbindelse med vedtak av Finnmarksloven overlatt all sin eiendom i fylket til et selskap eid av Sametinget og Finnmark fylkeskommune. Opplysningsvesenets fond eier 14 150 eiendommer, fordelt på 671 forvaltningsenheter, hvor skog kun er en del av arealene. Andre store eiere er de ulike private skogeiere og almenninger og endel kommuner. De ulike skogeierforeningene som organiserer store eiendommer og bl.a lever virke til Norske Skog, er sammenslutninger av skogeiere og det er disse skogeierne som eventult inngår i listen her. Nubisk sjiraff. Nubisk sjiraff ("Giraffa camelopardalis camelopardalis") er en genetisk variant av sjiraff som finnes i det sørlige Øst-Sudan, Eritrea og det nordvestlige Etiopia. Ifølge Giraffe Conservation Foundation overlever færre enn 250 individer i dag. Varianten særpreges av relativt store kastanjebrune flekker med fire irregulære sider mot off-white en bakgrunn. Innsiden av lemmene og lemmene nedenfor hasene er off-white og mangler flekkmønster. Lite er ellers kjent omkring denne underarten. Nubisk sjiraff er sjelden å finne i dyrehager, men en liten gruppe finnes ved Al Ain Zoo i De forente arabiske emirater. Noen forskere har antydet at rothschildsjiraff ("G. c. rothschildi") og Nubisk sjiraff ("G. c. camelopardalis") kan være synonyme, men verken morfologiske eller genetiske data støtter denne teorien per dags dato (2012). De blir derfor regnet som separate underarter inntil videre. Olbernhau. Olbernhau er en by i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Kommunen hadde 9 936 innbyggere den 31. desember 2010. Vasaloppet 2009. Vasaloppet 2009 ble arrangert den 1. mars 2009, og var den 85. utgaven av Vasaloppet. Resultat, herrer. "Not: Pl = Plassering, Nr = Startnummer, Tid = Sluttid" Resultat, damer. "Not: Pl = Plassering, Nr = Startnummer, Tid = Sluttid" Masaisjiraff. Masaisjiraff eller kilimanjarosjiraff ("Giraffa camelopardalis tippelskirchi") er en genetisk variant av sjiraff som finnes i sentrale og sørlige deler av Kenya og i Tanzania. Den regnes som den fysisk største av de ni underartene. Hanner kan nå en høyde på mer en 6 meter. Varianten særpreges av irregulære flekker med taggete kanter mot en off-white bakgrunn. Både innsiden av lemmene og lemmene nedenfor hasene er har flekkmønster. Hannen kan utvikle fem hornlignende utvekster. Dominante hanner blir gjerne noe mørkere i pigmenteringen. Masaisjiraffen er den mest vanlige av de ni underartene, og regnes ikke som truet. Ifølge Giraffe Conservation Foundation overlever færre enn 40 000 individer i dag. Skjåk Almenning. Skjåk Almenning er på 2 millioner dekar, og er den nest største private eiendommen i Norge. Skjåk almenning utgjør 95 % av arealet i Skjåk kommune. 6% er skogkledt, mens vann, elver og breer utgjør 11%. Resten er fjell og vidde. Høyeste topp er Nordre Hestbrepiggen på 2 172 moh. Geografisk sogner området til Østlandet, men store deler av arealet kiler seg inn i vestlandsfjellene både i Sogn og Fjordane og Møre og Romdsdal, noe både landskapet og klimaet bærer preg av. Spennvidda i naturtyper er et viktig kriterium for verneverdiene i området. Reinheimen nasjonalpark har 21 % av sitt område innenfor Skjåk almenning. Breheimen har også store deler av sitt område innenfor Skjåk almenning. Polaråret 1918. Litteratur. * Chris Dobson. Christopher Martin «Chris» Dobson, FRS, (født 8. oktober 1949) er en britisk kjemiker og professor ved University of Cambridge. Dobson mottok både bachelorgraden og doktorgraden ved University of Oxford. Dobson vendte tilbake til Oxford University i 1980 som universitetslektor i kjemi, og han har vært ansatt ved University of Cambridge siden 2001. Han har iløpet av sin karriere publisert hundrevis av vitenskapelige artikler. Han har mottatt både Davymedaljen og Royal Medal, henholdsvis i 2005 og 2009. Thornicroftsjiraff. Thornicroftsjiraff eller rhodesisk sjiraff ("Giraffa camelopardalis thornicrofti") er en genetisk variant av sjiraff som er endemisk for Luangwadalen i provinsen Eastern i det nordøstlige Zambia, blant annet i den 9 050 Km² store nasjonalparken South Luangwa National Park. Varianten særpreges av løvlignende flekker mot en beige eller kremgul bakgrunn. Både innsiden av lemmene og lemmene nedenfor hasene har flekkmønster. Dominante hanner blir gjerne mørkere i utfargingen. Ifølge Giraffe Conservation Foundation overlever færre enn 1 500 individer i dag, hvorav cirka 800 (GCF 2010) i en enkelt populasjon. Diabulus in Musica. Diabulus in Musica er et symfonisk metal-band fra Navarra i Spania som ble grunnlagt i 2006 og ga ut sitt første album "Secrets" i 2010, via Metal Blade Records. Indo-sarasensk stil. a> og ble fullført i 1912. Indo-sarasensk stil eller hindu-sarasensk stil er en arkitekturstil som utviklet seg fra 1870-tallet i kolonitidens India og som benytter stilelementer fra hinduistisk og muslimsk arkitektur til en kombinasjon preget av rik ornamentering, buer og løkkupler. Denne historisistiske stilen ble utviklet av britiske ingeniører og arkitekter og ble benyttet for monumentalbygg og offentlige bygninger. Arkitekten Samuel Swinton Jacob var den ledende forkjemper for den indo-sarasenske stil. Triumfbuen Gateway of India og hotellet Taj Mahal Palace i Mumbai er eksempler på indo-sarasensk arkitektur, maharajapalasset i Mysore likeså. Wrecking Ball. "Wrecking Ball" er et musikkalbum med Bruce Springsteen, utgitt den 2. mars 2012. Albumet er produsert av Springsteen og Ron Aniello. Sørafrikansk sjiraff. Sørafrikansk sjiraff eller kappsjiraff ("Giraffa camelopardalis giraffa") er en genetisk variant av sjiraff som finnes i Sør-Afrika, Namibia, det sørlige Botswana og Zimbabwe. Den har også blitt reintrodusert til det sørvestre Mosambik. Varianten særpreges av tette, svakt avrunda flekker, noen med stjernelignende forlengelser, mot en off-white bakgrunn. Både innsiden av lemmene og lemmene nedenfor hasene er har flekkmønster. Den er en av de mest vanlige av de ni underartene, og regnes ikke som truet. Ifølge Giraffe Conservation Foundation overlever færre enn 12 000 ville individer i dag. Sørlig savannesjiraff. Sørlig savannesjiraff, angolasjiraff eller namibiasjiraff ("Giraffa camelopardalis angolensis") er en genetisk variant av sjiraff som finnes i Namibia, sørvest-Zambia og trolig Vest-Zimbabwe, og Botswana. Paradoksalt nok kan den være utryddet i Angola. Forskere har nemlig indikert at sjiraffene som lever i den nordlige delen av Namibiaørkenen og i Etosha nasjonalpark kan være en distinkt art. Varianten særpreges store flekker med litt hakkete kanter mot en off-white bakgrunn. Både innsiden av lemmene og lemmene nedenfor hasene er har flekkmønster. Dominante hanner blir gjerne litt mørkere i pigmenteringen. Den er den nest mest vanlige av de ni underartene, og regnes ikke som truet. Ifølge Giraffe Conservation Foundation overlever færre enn 20 000 ville individer i dag. PJAK. Kurdistans parti for det frie liv (Kurdisk: پارتی ژیانی ئازادی کوردستان eller "Partiya Jiyana Azad a Kurdistanê", forkortet til PJAK eller PEJAK) er en militant nasjonalistisk kurdisk gruppe som besitter baser i Nord-Irak og som har gjennomført flere angrep i Iran, Tyrkia og Syria. Eksperter anslår at PJAK har nære bånd til Kurdistans Arbeiderparti (PKK). PJAK er imidlertid mest fokusert mot Iran, mens PKK retter sin oppmerksomhet mot Tyrkia. I 2011 ble begge gruppene utsatt for et felles angrep fra Tyrkia og Iran, som endte med at PJAK ble nedkjempet i grenseområdet mellom Irak og Iran. Både PKK og PJAK regnes som terrororganisasjoner av USA. Det anslås at gruppen har rundt 3000 medlemmer fra Iran, Tyrkia, Irak, Syria og den kurdiske diasporaen. Epitolina. "Epitolina" er en slekt av dagsommerfugler som hører til underfamilien Poritiinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små (vingespenn ca. 25 millimeter) dagsommerfugler. Oversiden er ensfarget mørk med et litt matt, blått eller blåfiolett skinn, undersiden brunlig. Levevis. Larvene lever av blågrønnbakterier, alger, lav og annet organisk materiale som de skraper av trestammer. De ser ut til alltid å leve i nærheten av kolonier av maur i slekten "Crematogaster". Utbredelse. Slekten er utbredt i det vestlige Afrika. Thomas Angells Stiftelser. Thomas Angells Stiftelser ble opprettet den 1. januar 1767. Arven etter Thomas Angell var på om lag 300 000 riksdaler. Dette svarer til kr 1,2 milliarder i dagens verdi. Hans testamente inneholdt nøyaktige regler for hvordan avkastningen av formuen skulle fordeles. Historie. Den første bygningen som ble reist av Thomas Angells stiftelse var en bolig for ”fattige, men aktverdige kvinner utenfor borgerstanden”. Huset ble ferdigstilt i 1770 og fikk navnet Thomas Angells stuer. Den hadde opprinnelig plass til 16 personer. Bygningen er fortsatt i bruk, som kontor- og forsamlingslokale. Inngangspartiet til Thomas Angells stuer prydes av familiens våpen, som bl.a. viser to fiskekroker. Thomas Angells Hus, med eldreboliger og stiftelsens kontor I følge testamentet skulle to tredeler av avkastningen gå til bygging og drift av en eldrebolig, som fikk navnet Thomas Angells hus. Bygningen i Bispegata 2-4 stod ferdig i 1772 og gav opprinnelig husrom til 16 eldre damer ”av stand”. Den ble utvidet betydelig i 1904. Kontorene til Thomas Angells stiftelse befinner seg i bygningen, der kan vi se portretter av Thomas Angell og hans slektninger. Thomas Angells testamente bestemte at en sjettedel av avkastningen fra formuen skulle deles ut til direkte til de fattige. Denne ”Thomas Angells gave” ble delt ut årlig på hans dødsdag 19. september i Nidarosdomen. Tradisjonen er videreført til idag ved en minneseremoni som holdes årlig ved Thomas Angells sarkofag i krypten i Nidarosdomen. En betydelig del av avkastningen gikk til driften av Waisenhuset. Katedralskolens nye bygning fra 1770-årene ble finansiert av midler fra Thomas Angells stiftelse. Hans stiftelser består i dag av Thomas Angells hus i Trondheim sentrum med totalt 73 utleieleiligheter til eldre. I tillegg kommer Sør-Trøndelags største private skog- og utmakseiendom med ca. 400.000 da i kommunene Selbu og Tydal. Teratoneura. "Teratoneura" er en slekt av dagsommerfugler som hører til underfamilien Poritiinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn ca. 35 millimeter) sommerfugler med litt kantete vinger. Oversiden er oransje med bredt brune ytterkanter. Undersiden av bakvingen er oransje med brune kanter, undersiden av bakvingen mørkbrun med lysere brune tegninger. Levevis. Larvene lever av blågrønnbakterier, alger, lav og annet organisk materiale som de skraper av trestammer. De ser ut til alltid å leve i nærheten av kolonier av maur i slekten "Crematogaster". Utbredelse. Slekten er utbredt i vest- og sentral-Afrika. Den anglo-sovjetiske invasjonen av Iran. Den anglo-sovjetiske invasjonen av Iran var et alliert angrep på det iranske Pahlavi-dynastiet under Andre verdenskrig utført av Storbritannia og Sovjetunionen. Invasjonen, som varte fra 25. august til 17. september 1941, ble gitt kodenavnet "Operasjon Countenance" (Operasjon Åsyn). Målet med invasjonen var å sikre Irans oljefelt og sørge for at de allierte forsyningslinjene (se Den persiske korridor) ikke ble forstyrret. Selv om Iran riktignok var offisielt nøytral under krigen var den sittende monarken Reza Pahlavi vennlig innstilt til Aksemaktene, og avfeide alliert press om å utvise tyske statsborgere fra landet. Under okkupasjonstiden, som varte til 1946, ble Shahen styrtet og hans yngre sønn ble innsatt. Ved Teherankonferansen i 1943 bekreftet Storbritannias Winston Churchill, USAs Franklin D. Roosevelt og Sovjetunionens Josef Stalin Irans territorielle integritet, og tilbød landet økonomisk hjelp til å reise seg fra krigens skader. Batelusia zebra. "Batelusia zebra" er en dagsommerfugl som hører til underfamilien Poritiinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. En liten sommerfugl (vingespenn ca. 30 millimeter) med påfallende brede, avrundede vinger. Oversiden er hvit med brune vingespisser, undersiden brunhvit med brune tverrstreker. Levevis. Larvene lever av blågrønnbakterier, alger, lav og annet organisk materiale som de skraper av trestammer. De ser ut til alltid å leve i nærheten av kolonier av maur i slekten "Crematogaster". Utbredelse. Arten er utbredt i Kamerun og Republikken Kongo. Kishen Pershad. Kishen Pershad (født 1865, død 1940) var en hyderabadsk adels- og embetsmann. Han var diwan (statsminister) i fyrstestaten Hyderabad i to perioder (1901–1912 og 1926–1937). Kishen Pershad tilhørte en framstående hinduistisk adelsfamilie og hadde "jagir" på km², som ga en inntekt på rupi om året. Han ble minister for militære saker i 1893 og ble i 1901 første gang statsminister. Hans andre statsministerperiode startet i 1926 og endte i 1937, da han ble etterfulgt av Akbar Hydari. Kishen Pershad hadde titlene "maharaja", som ble benyttet foran navnet, og "bahadur", som ble plassert etter navnet, sammen med tittelen "Yamin-us-Saltanat". Pershad ble i 1910 forfremmet til storkommandørridder av Den indiske imperieordenen og hadde også rett til å føre tiltaleformen "sir" foran sitt navn. South Luangwa National Park. a> i South Luangwa National Park. South Luangwa National Park er en 9 050 Km² stor nasjonalpark som ligger langs vestbredden av Luangwafloden, i provinsen Eastern i det nordøstlige Zambia, det mest intakte elvesystemet som finnes i hele Afrika. Parken ble grunnlagt som viltreservat i 1938 og fikk status som nasjonalpark i 1972. Området regnes som et av de mest attraktive i verden hva dyreliv gjelder. Innenfor nasjonalparkens grenser lever det mer enn 60 ulike dyrearter og over 400 fuglearter. Parken er blant annet kjent for sin populasjon av thornicroftsjiraffer, flodhester, savanneelefanter og kafferbøffler og mye mer. Cirka 30 km nord for South Luangwa National Park, separet av den såkalte Munyamadzikorridoren, ligger også North Luangwa National Park. Tumerepedes flava. "Tumerepedes flava" er en dagsommerfugl som hører til underfamilien Poritiinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Levevis. Larvene lever av blågrønnbakterier, alger, lav og annet organisk materiale som de skraper av trestammer. De ser ut til alltid å leve i nærheten av kolonier av maur i slekten "Crematogaster". Utbredelse. Arten er utbredt i Afrika, langs den øvre delen av Niger-elven i det nordlige Nigeria. Norge (Virginia). Vikinghallen, idag "Norge Community Hall" i 2008 Norge er et kommunefritt område i James City County, i delstaten Virginia, USA. Norge var tidligere lokalisert langs den gamle "Richmond-Williamsburg Stage Road", som i moderne tid ble til U.S. Route 60 i Virginia. Interstate 64 i Virginia ble bygd gjennom området på 1970-tallet og passerer like i nærheten. Exit 231 er merket «Croaker-Norge», som er navnene på to mindre samfunn i nærheten. Samfunnet Norge ble formelt etablert i 1904 i den vestlige delen av James City County av norskamerikanere og andre fra Skandinavia, av personer som ankom stedet fra andre deler av Nord-Amerika og av nye innvandrere. Landområdene hadde en overkommelig pris og kunne tilby rike jordbruksområder i et mindre tøft klima enn i de nordlige statene og midtvesten, hvor noen av immigrantene opprinnelig hadde slått seg ned da de ankom Amerika. Pseudoneaveia jacksoni. "Pseudoneaveia jacksoni" er en dagsommerfugl som hører til underfamilien Poritiinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Levevis. Larvene lever av blågrønnbakterier, alger, lav og annet organisk materiale som de skraper av trestammer. De ser ut til alltid å leve i nærheten av kolonier av maur i slekten "Crematogaster". Utbredelse. Arten er bare kjent fra den vestlige delen av Republikken Kongo. Iran-krisen. Iran-krisen, også kjent som "Iran-Aserbajdsjan-krisen", var en krig som forekom ved andre verdenskrigs avslutning og hadde sitt opphav i Sovjetunionens motvilje til å trekke seg ut av det okkuperte Iran til tross for tidligere garantier for dette. I 1941 ble Iran invadert av en felles sovjetisk-britisk invasjonsstyrke (se Den anglo-sovjetiske invasjonen av Iran) grunnet landets strategiske beliggenhet, dets rike oljeforekomster og Den persiske korridor, og de allierte hadde senere lovet å trekke seg ut av landet senest seks måneder etter krigens avslutning. Når den planlagte datoen kom tidlig i 1946, nektet imidlertid Sovjetunionens Josef Stalin å trekke seg ut av landet; istedet hadde han på forhånd opprettet han separatiststaten Folkerepublikken Aserbajdsjan, for dermed å kunne sikre seg varig fotfeste i landet. Mot slutten av 1945 hadde han også sørget for grunnleggelsen av den kurdiske staten Republikken Mahabad. Ettersom tidsfristen utløp, brøt det ut krig mellom utbryterstatene og iranske styrker. Sovjetunionen var aktiv i kulissene og supplerte sine allierte med trening og materiell støtte, men etter amerikansk press trakk Stalin sine styrker ut av landet. De sovjetisk-orienterte statene hadde liten mulighet til å motstå overmakten alene, og ved desember 1946 var begge statene gjeninnlemmet i Iran. Dette markerte slutten på den andre moderne kurdiske staten (etter Republikken Ararat), samtidig som krisen senere kom til å bli sett på som innledningen til Den kalde krigen. Neaveia lamborni. "Neaveia lamborni" er en dagsommerfugl som hører til underfamilien Poritiinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. En liten (vingespenn ca. 35 millimeter), hvit dagsommerfugl. På oversiden ligner den på en mini-utgave av en kålsommerfugl (slekten "Pieris"), hvit med svarte vingespisser. Levevis. Larvene lever av blågrønnbakterier, alger, lav og annet organisk materiale som de skraper av trestammer. De ser ut til alltid å leve i nærheten av kolonier av maur i slekten "Crematogaster". Utbredelse. Arten er utbredt i vest- og sentral-Afrika, fra Elfenbeinskysten i vest til Uganda i øst og Kongo i sør. Necking. Necking er en rituell slåsskamp, mellom to sjiraffer eller to okapier, der dyra slår halsene (og de horna hodene) mot hverandre, for å avklare den hierarkiske rekkefølgen dem imellom. Slåssingen, som foregår mellom hanner, fører sjelden til skader, men det finnes eksempler på at dyr (sjiraffer) har besvimt og til og med avgått med døden. William Henry Pickering. William Henry Pickering (født 15. februar 1858 i Boston, død 17. januar 1938) var en amerikansk astronom og bror til Edward Charles Pickering. I 1880 ble han assistent i fysikk ved det teknologiske instituttet i Boston og i 1890 ble han professor i astronomi ved Harvard University i Cambridge, Massachusetts. I 1898 oppdaget han Saturns niende måne, Phoebe, og i 1904 den tidende, Themis. Børneasylet (Drammen). Børneasylet (eg. Strømsøe Børne-asyl eller Rørbyegården) er en bygning i Tollbugata 48 i bydelen Strømsø i Drammen. Den er fra siste halvdel av 1700-tallet og var da et hus på en etasje sannsynligvis reist av kjøpmann Gustavus Blom. Dagens bygning er i hovedsak et resultat av omfattende ombygginger og utvidelser foretatt rundt 1803. På dette tidspunkt var den danske embetsmannen Ferdinand Rørbye nylig blitt eier av huset og han fikk bygget det om og utvidet til Louis-seize-stil med mansardtak. Rørbye var far til maleren Martinus Rørbye som ble født i Drammen like etter at familien ankom. Seks av familiens barn ble født i Børneasylet. Inngangspartiet med skilt over døren Familien Rørbye flyttet tilbake til hjemlandet etter at Danmark måtte avstå Norge i forbindelse med Kielfreden i 1814 og huset fungerte i en periode etter det som privatbolig for forskjellige Drammensfamilier. I 1831 tok Drammens Arbeider-anstalt over bygningen og det ble drevet undervisningsvirksomhet i deler av lokalene. Strømsøe Børne-Asyl åpnet 24. august 1840 etter at byen hadde mottatt en pengegave på spesiedaler fra kong Karl Johan for å kunne opprette barneasyl. Barneasylene fungerte som en form for barnehave; fattige mødre kunne plassere barna sine her mens de selv var på arbeid. Det var barnehave i bygningen frem til 1980-tallet. På midten av 1990-tallet ble huset gjort om til å inneholde leiligheter. Maleren Bernhard Folkestad bodde i Børnehuset i deler av barndommen og har malt et av sine mest kjente motiver derfra; Børneasylet ble fredet i 1923 og er et kulturminne. Regnskapsloven. Regnskapsloven (Lov om årsregnskap mv), ble sanksjonert av Kongen i statsråd 17. juli 1998. Uncle Satchmo's Lullaby. «Uncle Satchmo's Lullaby» (Også kjent under sin tyske tittel «Onkel Satchmo's Lullaby») er en sang fra 1959, skrevet av Erwin Halletz og Olaf Bradtke. Den ble fremført av Louis Armstrong og den tyske sangeren, Gabriele Clonisch (bedre kjent som Gabriele), som var tolv år på den tiden. Armstrong sang sin tekst på engelsk, mens Gabriel sang sin tekst på tysk. Sangen ble innspilt i Berlin 20. mai 1959 og anvendt i den vesttyske filmmusikalen, "La Paloma (1959)". Sangen var en internasjonal hit i 1959-1960. Innspilling. Louis Armstrong with Gabriele and orchestra dir. by Erwin Halletz. Utgitt på singlen Polydor NH 66 806. Norsk versjon. Amerikanskfødte Al Bishop har skrevet en norsk tekst. Den har tittelen «Onkel Satchmo's Lullaby». Phytala elais. "Phytala elais" er en dagsommerfugl som hører til underfamilien Poritiinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. En middelsstor sommerfugl (vingespenn 50–60 millimeter), en av de største i familien Lycaenidae. Forvingenes ytterkant er en tanke innbuktet. Hannen er for det meste skinnende blå på oversiden, vingene er svarte langs kanten. Levevis. Larvene lever av blågrønnbakterier, alger, lav og annet organisk materiale som de skraper av trestammer. De ser ut til alltid å leve i nærheten av kolonier av maur i slekten "Crematogaster". Utbredelse. Arten er utbredt i Afrika, fra Liberia i vest til Sør-Sudan og Uganda i øst og Gabon i sør, men den er regnet som sjelden. Saint-Lô. Saint-Lô er en kommune i departementet Manche i regionen Basse-Normandie nord-vest i Frankrike. Saint-Lô er hovedstad i Manche. Neoepitola barombiensis. "Neoepitola barombiensis" er en dagsommerfugl som hører til underfamilien Poritiinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. En liten sommerfugl (vingespenn ca. 32 millimeter) med brede, rundede vinger. Undersiden er mørkbrun, litt lysere ved vingeroten. Levevis. Larvene lever av blågrønnbakterier, alger, lav og annet organisk materiale som de skraper av trestammer. De ser ut til alltid å leve i nærheten av kolonier av maur i slekten "Crematogaster". Utbredelse. Arten er utbredt i Kamerun, Republikken Kongo og Uganda. Aethiopana honorius. "Aethiopana honorius" er en dagsommerfugl som hører til underfamilien Poritiinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. En middelsstor sommerfugl. Hannens overside er skinnende metallisk blå, så speilglinsende at arten kan sees på lang avstand når den flyr i solskinn. Hunnens underside er svart. Undersiden hos begge kjønn er brunhvit, ved roten av bakvingen med et oransje felt med noen uregelmessige, svarte flekker, ellers med brune striper mellom vingeårene. Det er sannsynlig at artens undersidetegninger til en viss grad etterligner giftige sommerfugler i slekten "Acraea", selv om likheten med disse ikke er veldig påfallende. Levevis. Larvene lever av blågrønnbakterier, alger, lav og annet organisk materiale som de skraper av trestammer. De ser ut til alltid å leve i nærheten av kolonier av maur i slekten "Crematogaster". Disse sommerfuglene lever i regnskog. Utbredelse. Arten er utbredt i vest- og sentral-Afrika. Operasjon V for vanvidd. "Operasjon V for vanvidd" er en norsk kriminalfilm fra 1970, regissert av Rolf Clemens. Mange kjente norske skuespillere medvirker i denne filmen. Powellana cottoni. "Powellana cottoni" er en dagsommerfugl som hører til underfamilien Poritiinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 40 millimeter) sommerfugl med brede vinger. Oversiden er blåfiolett skimrende, mest tydelig hos hannen. Undersiden er hvit med brune tverrstriper. Levevis. Larvene lever av blågrønnbakterier, alger, lav og annet organisk materiale som de skraper av trestammer. De ser ut til alltid å leve i nærheten av kolonier av maur i slekten "Crematogaster". Aslauga. "Aslauga" er en slekt av dagsommerfugler som hører til underfamilien Miletinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Disse små, men fargerike sommerfuglene lever i tropisk Afrika. Utseende. Små sommerfugler (vingespenn 25-32 millimeter) med brede, litt kantete vinger. Oversiden kan være blå- eller grønnskimrende, eller oransje, vingespissene vanligvis mørkere. Levevis. Larvenes levevis er litt uvanlig for sommerfugler i og med at de er rovdyr. De lever av nymfer av ulike nebbmunner, blant andre tornsikader og skjoldlus. Utbredelse. Slekten er utbredt i vest- og sentral-Afrika. Love is war. "Love is war" er en norsk spillefilm fra 1970, regissert av Lasse Henriksen. Handling. Filmen handler om kjærlighetsforholdet mellom Gro (spilt av Yvonne Ingdal) og Espen (spilt av Ole-Jørgen Nilsen) som møtes i botanisk hage. Filmen blir en vandring gjennom minner fra barndommen og etter et møte med mannen med ønskekvisten (spilt av Per Oscarsson) får livet en ny mening og innhold. Om filmen. Filmen vant Sølvbjørnen under Berlin International Film Festival hvor den var nominert i to kategorier i 1971. Jorunn Veiteberg. Jorunn Veiteberg (født 23. juli 1955 på Stord) er en norsk kunsthistoriker, som fra 2008 er professor II ved Kunsthøgskolen i Bergen. Hun er utdannet med magistergraden i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen i 1982, og har en doktorgrad fra 2000 om norske plakater. Hun har vært redaktør for "Kunsthåndverk" 1998-2007, har vært kurator for utstillinger, og skrevet flere bøker, blant annet om billedhuggeren Ambrosia Tønnesen, turisten Catharine Hermine Kølle og Marianne Heske. Christian Herman Malling. a> tegnet av Malling i 1844. Bygningen er oppført i utmurt bindingsverk. Christian Herman Malling (født 1804, død 1874) var en dansk byggmester og arkitekt som virket i Norge i flere år. Han var engasjert i arbeidet med oppføringen av det kongelige slott i Christiania og kom fra København på 1830-tallet.Ved oppføringen av slottet var han ansatt som tømrermester. Malling er kjent for tre byggverk; høymagasinet på Akershus festning i Oslo, Norges Banks avdeling i Drammen og Sylling kirke. Han var i tillegg Jens Seidelins medarbeider under oppføringen av Gamle Logen. Euliphyra. "Euliphyra" er en slekt av dagsommerfugler som hører til underfamilien Miletinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Disse sommerfuglene lever i tropisk Afrika. Utseende. Middelsstore (vingespenn 40-50 millimeter), litt kraftige dagsommerfugler. Oversiden er brun, gjerne med lysere flekker, mens undersiden er ganske blek. Utbredelse. Slekten er utbredt i vest- og sentral-Afrika. Guo Gengmao. Guo Gengmao (kinesisk: 郭庚茂, pinyin: "Guō Gēngmào"; født i desember 1950 i Jizhou i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk politiker. Han ble i 2008 guvernør for provinsen Henan. Parlamentsvalget i Italia 1924. Parlamentsvalget i Italia 1924 ble avholdt den 6. april. De Det ble avviklet under Acerbo-loven, som anga at partiet med størst andel av stemmene ville automatisk motta to tredeler av setene i parlamentet så lenge de mottok over 25% av stemmene. Partito Nazionale Fascista til Benito Mussolini (en allianse med katolikker, liberale og konservative) brukte skremselstaktikk, resulterte i en overlegden seier og et påfølgende to-tredjedels flertall. Referanser. Parlamentsvalg Liste over kosmonauter. Dette er ei liste over kosmonauter som har deltatt i Sovjetunionens romprogram og Roskosmos, inkludert etniske russere og folk av andre nasjonaliteter. Sovjetiske og russiske kosmonauter som er født utafor Russland er merka med en asterisk, og deres fødselssted vises i ei egen liste. Østblokkosmonauter. Fra 1978 til 1988 frakta Sovjetunionen 11 statsborgere fra 10 allierte land med Sojuz-fartøyet. Alle fløy som del av Interkosmos-programmet. Disse romfarerne blir ofte referert til som «kosmonauter». Andre kosmonauter. I 1982 begynte Sovjetunionen å fly med statsborgere fra land som ikke var del av Østblokka, som en utvidelse av Interkosmos-programmet. Sovjetunionen og seinere Russland frakta 50 statsborgere fra 18 land med Sojuz-fartøyet, deriblant sju romturister via Space Adventures-programmet. Siden 2001 har Sojuz blitt brukt til å frakte personell fra ESA, JAXA og NASA til Den internasjonale romstasjonen. Disse romfarerne refereres ikke alltid til som «kosmonauter», spesielt ikke om de tilhører andre romprogrammer; for eksempel refereres NASA-romfarere vanligvis til som «astronauter», selv om de flyr med et russisk fartøy. Sovjetiske og russiske kosmonauter født utafor Russland. Alle kosmonauter for Sovjetunionen og Roskosmos har blitt født innafor Sovjetunionens grenser; det er ennå ingen kosmonauter som har blitt født i Den russiske føderasjon. Det er imidlertid mange kosmonauter som har blitt født i sovjetiske territorier utafor Russland, og kan «kreves» av disse landene som som statsborgere. Alle hadde sovjetisk eller russisk statsborgerskap da de var på romferd. Liphyra. "Liphyra" er en slekt av dagsommerfugler som hører til underfamilien Miletinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Disse sommerfuglene lever i Sørøst-Asia. Utseende. Ganske store (vingespenn 60–85 millimeter) og kraftige dagsommerfugler. "Liphyra brassolis" er den største arten i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). På farge er de brune eller oransje med svartbrune flekker. Levevis. Larvene er rovdyr som lever av maurlarver. Den største og vanligste arten, "Liphyra brassolis", er knyttet til maurarten "Oecophylla smaragdina", larvene lever inne i tuene til denne mauren. Den litt merkelige larven er flat og oval med en markert ytterrand, kan nærmest ligne på en liten skøyte- eller friidrettsbane sett ovenfra. Denne kroppsformen beskytter larvene mot maurenes angrep og finnes også hos andre insekter som snylter på maur, for eksempel hos blomsterflue-slekten "Microdon". De nyklekte, voksne sommerfuglene er dekket med løse, støvaktige skjell som trolig beskytter dem mot maurene. De voksne sommerfuglene har reduserte munndeler og tar ikke næring til seg, men lever på fett som de har lagret fra larvetiden. Dette er svært uvanlig hos dagsommerfugler. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia og Australia. "Liphyra brassolis" er utbredt fra India i vest til Australia i øst, mens de andre to artene bare lever på Ny-Guinea. Zona Oeste (Rio de Janeiro). Zona Oeste (portugisisk for Vestsonen) er et geografisk område i Rio de Janeiro i Brasil som omfatter omtrent halvparten av byens areal. Området har omtrent tre millioner innbyggere. Pedra Branca-massivet deler området i en sydlig og en nordlig del. Bydeler. Den inneholder bydelene Anil, Bangu, Barra da Tijuca, Barra de Guaratiba, Camorim,Campo Grande, Campo dos Afonsos, Cidade de Deus, Colônia, Cosmos, Curicica, Deodoro, Freguesia de Jacarepaguá, Gardênia Azul, Gericinó, Grumari, Guaratiba, Inhoaíba, Itanhangá, Jacarepaguá, Jardim Sulacap, Joá, Magalhães Bastos, Paciência, Padre Miguel, Pechincha, Pedra de Guaratiba, Praça Seca, Realengo, Recreio dos Bandeirantes, Santa Cruz, Santíssimo, Senador Camará, Senador Vasconcelos, Sepetiba, Tanque, Taquara, Vargem Grande, Vargem Pequena, Vila Militar og Vila Valqueire. Cagayan de Oro. Cagayan de Oros plassering i Misamis Oriental Cagayan de Oro er en by på øyen Mindanao i Filippinene. Den er den administrative hovedstaden for provinsen Misamis Oriental samt regionen Northern Mindanao og hadde innbyggere ved folketellingen i 2007, noe som gjør den til en av de største byene i landet utenfor Metro Manila. Byen er inndelt i 80 smådistrikt, barangayer, der samtlige er klassifisert som urbane. Swansea (Massachusetts). Swansea er en bykommune ("town") i Bristol County i delstaten Massachusetts, USA. Ved folketellingen i bodde personer i kommunen. Den har ifølge United States Census Bureau et areal på totalt 66,1 km² hvorav 6,4 km² er vann. Australias Grand Prix 2012. Australias Grand Prix 2011 er et Formel 1-løp som ble arrangert den 18. mars 2012 på Melbourne Grand Prix Circuit i Melbourne, Australia. Det var det første løpet i Formel 1-sesongen 2012. Strangeland. Strangeland er Keanes fjerde studioalbum. Albumets første single, "Silenced by the night", hadde radiopremiere i Storbritannia 13. mars 2012. "Strangeland" ble utgitt 7. mai 2012, og gikk som sine forgjengere rett til topps på Storbritannias hitlister. Burkhardtsgrün (Zschorlau). Burkhardtsgrün er en bydel i Zschorlau i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Burkhardtsgrün var tidligere en selvstendig kommune. Den ble innlemmet i Zschorlau den 1. januar 1996. Isabella d'Este. a> (1534–1536). Opprinnelig hadde Tiziano tenkt å male en mer aldrende kvinne, men hun var så misfornøyd med det at hun fikk ham til male det om slik at hun så førti år yngre ut. Isabella d'Este (født 19. mai 1474, død 13. februar 1539) var "marchesa" av Mantua og en av de ledende kvinnene i den italienske renessansen som en betydelig kulturell og politisk figur. Hun beskyttet kunstartene foruten selv å være en foregangskvinne innenfor mote, og hennes innovative klesstil ble kopiert av andre kvinner over hele Italia og ved det franske hoffet. Poeten Ariosto roste henne som den «frie og høymodige Isabella», mens forfatteren Matteo Bandello beskrev henne som den «fremste blant kvinner». Diplomaten Niccolò da Correggio gikk enda lengre ved å hylle henne som «verdens førstedame». Hun fungerte som regent av Mantua i fraværet til sin ektemann, Gianfrancesco II Gonzaga, marki av Mantura og ved sin sønns umyndighet, Federico II Gonzaga. I 1500 møtte hun kong Ludvig XII av Frankrike i Milano på en diplomatisk reise for å overtale ham til ikke å sende soldater mot Mantua. Hun var en frodig brevskriver og opprettholdt en livslang korrespondanse med sin svigerinne Elisabetta Gonzaga. En annen svigerinne, Lucrezia Borgia, ble senere elskerinne for hennes ektemann. Tidlig liv. Grunnet den store mengde brev mellom Isabella og hennes familie og venner, er hennes liv uvanlig veldokumentert. Hun ble født tirsdag den 19. mai 1474 klokken 9 om kvelden i Ferrara som datter av Ercole I d'Este, hertug av Ferrara og Leonora av Napoli. Leonora var datter av kong Ferdinand I av Napoli, og Isabella av Taranto. Et år senere den 29. juni 1475 ble hennes søster Beatrice d'Este født, og i 1476 og 1477 to brødre, Alfonso og Ippolito. I 1479 og 1480 ble ytterligere to brødre født, Ferrante og Sigismondo. Av alle barna ble Isabella betraktet som yndlingsbarnet. I 1479, et år etter Ferrantes fødsel, reiste barna til Napoli sammen med sin mor. Da hennes mor reiste tilbake til Ferrara fulgte Isabella med henne, mens de andre barna ble igjen hos deres bestefar i de neste åtte årene. Det var i løpet av reisene med sin mor at Isabella ble bevandret i diplomatiet og statsmannskunst. Utdannelse. Isabella, ved å være naturlig begavet fra tidlig av, mottok en utmerket utdannelse, hvilket få kvinner fikk på denne tiden fikk. Som barn studerte hun romersk historie, og lærte seg raskt å oversette fra gresk og latin. På grunn av sitt intellekt, kunne hun ofte diskutere klassikerne og politikk med ambassadører. Hun ble personlig kjent med kunstmalere, musikere, forfattere, og lærde som levde ved hoffet. Foruten hennes kunnskaper i historie og språk, kunne hun også sitere Vergil og Terents utenat. Hun var også begavet som sanger og musiker, og ble opplært til å spille på lutt av Giovanni Angelo Testagrossa. I tillegg til dette konstruerte hun ny danser etter selv å ha blitt instruert i dans av Ambrogio, en jødisk dansemester. Hun ble beskrevet som fysisk attraktiv, skjønt noe lubben, men hadde «livlige øyne» og var «livlig elskverdig». I 1480 da hun var seks år gammel ble hun trolovet til Gianfrancesco, arvingen til markiet Mantua. Selv om han ikke var direkte kjekk å se på skal Isabella ha beundret ham for hans styrke og tapperhet og hun anså ham for å være en dannet mann. Etter deres første få møter, fant hun ut at hun likte hans selskap og tilbrakte de neste få årene på å bli kjent med ham og forberede seg selv på å bli den neste "marchesa" av Mantua. I løpet av deres forlovelsestid skattet hun de brev, dikt og sonetter som han sendte til henne som gaver. Ekteskap. Ti år senere den 11. februar 1490 da Isabella var 16 år gammel giftet hun seg med Gianfrancesco II Gonzaga, som nettopp hadde blitt marki, 24 år gammel. I tillegg var han også generalkaptein av hærene til republikken Venezia. Hun brakte med seg i ekteskapet sin medgift, 3000 dukater, verdifulle smykker, bestikk og et sølvservice. Forut den storslagne banketten som fulgte bryllupsseremonien, red Isabella rundt i hovedgatene i Ferrara på en hest dekket av gull og edelsteiner. Da paret hadde kjent hverandre i mange år utviklet deres gjensidige tiltrekning og respekt til kjærlighet; ekteskapet fikk etter sigende Isabella til å «blomstre». Ved tiden for bryllupet skal Isabella ha vært vakker, slank, elegant og velkledd. Hennes lange, vakre hår var farget blondt og hennes øyne, «brune som kongler om høsten, spredte latter». Gianfrancesco i sin egenskap som hærfører av Venezias hær måtte ofte reise inn til Venezia for konferanser og etterlot da Isabella i Mantua på egen hånd ved "La Reggia", det gamle palasset som var hovedsetet til huset Gonzaga. Hun manglet ikke selskap, hennes mor og søster Beatrice var der også, og etter at hun møtte Elisabetta Gonzaga, sin 18 år gamle svigerinne, ble de to kvinnene nære venner. De likte å lese bøker, spille kort og reise rundt på landet sammen. En av deres reiser strakte seg så langt som til Gardasjøen ved et av Gianfrancescos fravær. og reiste senere til Venezia. De opprettholdt en fast brevveksling fram til Elisabettas død i 1526. Etter bortimot fire år som gift født Isabella i desember 1493 sitt første barn av til sist åtte; det var en datter, Eleonora som de kom til å kalle Leonora. Lucrezia Borgia. a>, Isabellas svigerinne og elskerinne av hennes ektefelle. Et år etter at hun hadde giftet seg med Isabellas bror Alfonso, ble den beryktede Lucrezia Borgia elskerinnen til Gianfrancesco. Isabella hadde født en datter, Ippolita, på omtrent samme tid, og hun fortsatte å føde barn under hele den tiden hvor Gianfrancesco og Lucrezia hadde sitt utenomekteskapelige affære som var mer seksuelt enn romantisk. Lucrezia hadde tidligere gjort forsøk på å bli venner med Isabella, noe som var blitt kaldt avslått. Fra den tiden da Lucrezia første gang kom til Ferrara som Alfonsos framtidige brud hadde Isabella, til tross for at hun var vertinne ved bryllupsfestene, sett på Lucrezia som en rival som hun forsøkte å overgå ved hver mulighet. Gianfrancescos æffære med Lucrezia, hvis skjønnhet var berømt, førte til voldsom sjalu og store lidelser for Isabella. Affæren ble til sist avsluttet da Gianfrancesco oppdaget at han var blitt smittet med syfilis som et resultat av sin omgang med prostituerte. Regentskap. Isabella spilte en betydelig rolle i Mantua i løpet av byens vanskelige tider. Da hennes ektemann ble tatt til fange i 1509 og som gissel i Venezia, tok hun kontroll over Mantuas militære styrker og holdt angriperne unna fram til han ble løslatt i 1512. Det samme året var hun vertinne ved kongressen i Mantua hvor spørsmålene om Firenze og Milano ble avgjort. Som hersker framsto hun som mer selvsikker og kompetent enn sin ektefelle. Da hun ble rost for dette da Gianfrancesco kom tilbake, ble han rasende og ydmyket av å bli overgått av sin hustrus overlegne politiske evner. Det førte til at deres ekteskap og forhold brøt ugjenkallelig sammen. Som resultat av separasjonen begynte Isabella å reise fritt og levde uavhengig av sin ektemann fram til hans død den 19. mars 1519. Etter Gianfrancescos død styrte Isabella Mantua som regent for sin sønn Federico. Hun fortsatte å spille en økende betydningsfull rolle i italiensk politikk, og økte stadig Mantuas posisjon. Hun var sterkt medvirkende i å opphøye Mantua til et hertugdømme som ble oppnådde ved behendig diplomatisk bruk av hennes sønn ekteskapskontrakt. Hun oppnådde også å skaffe sin andre sønn en posisjon som kardinal. Hun viste en politisk skarpsindighet i sine forhandlinger med César de Borja som hadde fordrevet Guidobaldo da Montefeltro, hertug av Urbino, ektefelle av hennes svigerinne og god venninne Elisabetta Gonzaga i 1502. Kulturelle aktiviteter og diplomatiske reiser. Gjennom sin ekteskap og i løpet av sin tid som regent, når hun ikke håndterte statens affærer, foretrakk Isabella å tilbringe sine frie tid med kulturelle aktiviteter. Hun leste bøker, skrev brev, og spilte lutt (se artikkelen Bartolomeo Tromboncino). Hun likte det siste så godt at hun snart ønsket å eksperimentere med alle nye musikkinstrumenter som ble gjort tilgjengelig. I tillegg til musikken, samlet hun på kunst og støttet filosofer, poeter og malere som Tiziano, Rafael, Bellini og Leonardo da Vinci. Gjentatte ganger forsøkte hun å få Leonardo til male henne, men kun en skisse ble gjort. Hun klagde i et brev til kunstneren at hennes ektemann hadde gitt bort skissen og anmodet om en ny, noe hun aldri fikk. Hennes bønn om et maleri uansett emne ble også ignorert. Som en som var ledende innenfor den samtidige moten, skaffet hun seg de fineste kleder, inkludert pelsverk som de nyeste destillasjoner for parfymer, noe hun framstilte selv og sendte fra seg som gaver. Hennes klesstil var enkle, gutteaktige hetter i kontrast med kjoler som var rikt brodert og med en dyp utringning som avslørte brystvortene, noe som ble etterlignet over hele Italia og ved det franske hoffet. Anna av Bretagne, hertuginne av Bretagne og Frankrikes dronning, etterlignet ofte Isabellas moter og fikk gjort en motedukke i hennes likhet. Isabella møtte den franske kongen i Milano i 1500 på en suksessfull diplomatisk reiste som hun gjorde for å beskyte Mantua fra fransk invasjon. Ludvig XII av Frankrike ble imponert over hennes fortryllende personlighet og skarpe hode. Det var mens hun ble underholdt av kong Ludvig, mens de franske troppene okkuperte Milano, at hun tilbød asyl for flyktninger fra Milano, blant annet Cecilia Gallerani, den dannete elskerinnen til ektemannen av hennes søster Beatrice, Ludovico Sforza, hertug av Milano. Isabella presenterte Cecilia for den franske kongen som siden beskrev henne som en «frue av sjeldne gaver og sjarm». «Hengiven statsoverhode». Som enke ble Isabella i en alder av 45 år en «hengiven statsoverhode». Hennes posisjon som "marchesa" krevde stor oppmerksomhet fra henne og ble nødt til å studere de problemer som møtte en hersker av en bystat. For å bedre forholdene for sine undersåtter studerte hun arkitektur, jordbruk og industri og fulgte prinsippene som Niccolò Machiavelli hadde fremmet for herskere i sin bok "Fyrsten". Til gjengjeld ble hun respektert og elsket av folket i Mantua. Hun forlot Mantua for å reise til Roma i 1527 etter å ha blitt involvert i en konflikt med sin sønn. Hun var tilstede under den katastrofale plyndringen av Roma det samme året, og hun omgjorde sin hus til et tilfluktssted for rundt 2000 mennesker som flyktet fra soldatene til Det tysk-romerske rike. Hennes hus var et av de få som ikke ble angrepet, grunnet det faktum at hennes sønn var et medlem av angripernes hær. Da hun dro greide hun å skaffe trygg passasje for alle de flyktningene som hadde søkt tilflukt i hennes hjem. Senere år og død. Etter at Roma ble stabilisert igjen etter plyndringen, forlot hun Roma og reiste tilbake til Mantua. Hun gjorde byen til et sentrum for kulturen, åpnet en pikeskole, og gjorde sitt palass om til et museum for de mest kostbare kunstgjenstander. Det var likevel ikke nok for å tilfredsstille henne, allerede midten av 60-årene, og hun vendte tilbake til det politiske liv og styrte Solarolo i Romagna inntil hun døde den 13. februar 1539. Arv og ettermæle. I løpet av sitt liv og etter sin død var det mange poeter, paver og statsmenn som hyllet henne. Pave Leo X inviterte henne til behandle ham med «like mye vennskap som du vil gi din bror». Den sistnevntes sekretær Pietro Bembo beskrev hanne som «en av de klokeste og mest heldige av alle kvinner», mens forfatteren Matteo Bandello skrev at hun var «den fremste blant alle kvinner», og diplomaten Niccolò da Correggio kalte henne for «verdens førstedame». Eksterne lenker. Isabella d'Este Isabella d'Este Albernau. Albernau er en bydel i Zschorlau i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Albernau var tidligere en selvstendig kommune. Den ble innlemmet i Zschorlau den 1. januar 1998. Nasjonalfronten (Iran). Irans nasjonale front, også kjent som "Jebhe Melli", er en demokratisk, politisk opposisjonell gruppe grunnlagt av Mohammed Mossadegh og andre sekulære iranske ledere av nasjonalistisk, liberal eller sosialdemokratisk politisk overbevosning – alle sammen utdannet i Frankrike i løpet av de sene 1940-årene. Partiet hadde regjeringsmakta i Iran i flere år før de ble styrtet under kuppet i 1953, og har siden vært en aktiv opposisjonsstyrke i landet. Partiet begynte som en koalisjon av et bredt politisk spektrum, og hadde som et av sine hovedmål å forhindre vestlig dominering av Irans naturressurser. På 40-tallet var Irans olje eid av Storbritannia, som også hadde store økonomiske interesser i landet. Med regjeringsmakta valgte Mossadegh i 1951 å nasjonalisere Irans olje, noe som utløste Abadan-krisen som til sist resulterte i statskupp og gjeninnsetting av Mohammad Reza Pahlavi som Irans øverste leder. Mossadegh ble plassert i husarrest på livstid, og påfølgende avtaler sikret at tapene for de britiske oljeselskapene ikke ble altfor store. Under Den iranske revolusjon i 1979 fikk partiet på ny vind i seilene, og dets medlemmer var delaktige i å styrte Shahen. I 1981 forsøkte partiet å demonsterere mot det nye regimet under ledelse av Ayatollah Khomeini, noe som førte til at det ble forbudt. Innen 1982 hadde partiet opphørt å eksistere innenfor Irans grenser, og flere av lederne hadde flyktet utenlands. Antonshöhe (Breitenbrunn). Antonshöhe er en bydel i Breitenbrunn i Erzgebirgskreis i Direktionsbezirk Chemnitz i den sørlige delen av Fristaten Sachsen. Antonshöhe var en del av Breitenbrunn, før den 1. november 1952 ble slått sammen med bydelen Antonsthal i Bermsgrün til "Landgemeinde Antonsthal", som den 1. juli 1998 ble innlemmet i Breitenbrunn. UBIGEO. UBIGEO er kodesystemet for geografiske steder (spansk: "Código Ubicacíon Geográfica") i Peru brukt av Perus nasjonal statistikkbyrå (spansk: "Instituto Nacional de Estadística e Informática" INEI) for å kode den primære administrative inndelingen: regioner (spansk: "regiones"), den andre administrative inndelingen: provinser (spansk: "provincias") og det tredje inndelingsnivået: distrikter (spansk: "distritos"). Syntaks. Kodesystemet bruker et tosifret tall for hver inndelingsnivå. Det første (høyeste) nivået begynner med codice_1 for regionen Amazonas og fortsetter i alfabetisk rekkefølge opp til codice_2 for regionen Ucayali. Eventuelle andre regioner vil bli lagt til på slutten av listen, som får en nummerering begynner med det første ledige nummeret. ! codice_1 ! codice_4 ! codice_5 ! codice_6 ! codice_7 ! codice_8 ! codice_9 ! codice_10 ! codice_11 ! codice_12 ! codice_13 ! codice_14 ! codice_15 ! codice_16 ! codice_17 ! codice_18 ! codice_19 ! codice_20 ! codice_21 ! codice_22 ! codice_23 ! codice_24 ! codice_25 ! codice_26 ! codice_2 Den andre inndelingsnivå begynner med codice_28 for den siste provinsen Purus i Ucayali. De provinsene er nummerert etter region og provins der den største byen ligger skal alltid nummer én. Andre provinser er kodet i alfabetisk rekkefølge. Eventuelle andre provinser lagt til hver provins innen utgangen av listen, som får en nummerering begynner med det første ledige nummeret. Den tredje nivå begynner med codice_29 for det første distriktet i første provinsen i Amazonas-regionen: distriktet Chachapoyas og fortsetter opp till codice_30 for det siste distriktet i den siste provinsen i Ucayali-regionen: distriktet Purus. Distrikter er nummerert i hver provins, og det distriktet der provinsens største by er alltid nummer én. Andre distrikter er kodet i alfabetisk rekkefølge. Eventuelle andre distriktene legges til hver provins innen utgangen av listen, som får en nummerering begynner med det første ledige nummeret. Ni kapitler om den matematiske kunst. Side fra "Ni kapitler om den matematiske kunst" Ni kapitler om den matematiske kunst (forenklet kinesisk: 九章算术, Tradisjonell kinesisk: 九章算術, pinyin: "Jiǔzhāng Suànshù") er en kinesisk bok om matematikk, satt sammen av flere generasjoner av lærde fra det 10. århundre f.Kr. til det 2. århundre f.Kr. Bokens siste stadium stammer fra det 1. århundre f.Kr. Boken er en av de tidligst bevarte matematiske tekster fra Kina. De første er Suàn shù shū (筭數書, 202-186 f.Kr.) og Zhou Bi Suan Jing (samlet fra Handynastiet frem til midten av det 2. århundre). Boken legger frem en tilnærmelse til matematikk som sentrerer seg om å finne de mest generelle metoder til å løse problemer. Dette står i kontrast til matematikere i antikkens Hellas som tenderte mot å fremme konklusjoner fra et innledende sett av aksiomer. Bokens deler tar vanligvis form av formuleringen av et problem, etterfulgt av formuleringen av løsningen, og en forklaring på prosedyren som fører til løsningen. En kommentar til teksten ble skrevet av Liu Hui i det 3. århundre. James (Hold the Ladder Steady). «James (Hold the Ladder Steady)» er en amerikansk sang, skrevet av John D. Loudermilk. Listeplassering. Sue Thompsons versjon lå på en syttendeplass på Billboard Hot 100-listen i 1962. Alhambra Theatre (Manchester). Alhambra Theatre i Higher Openshaw, Manchester, England, ble åpnet i 1910, som en del av H. D. Moorhouse Theatre Circuit, men det ble omgjort til kino ved utbruddet av første verdenskrig i 1914. Kinoen ble seinere en bingohall tidlig på 1960-tallet. Auditoriet ble tilslutt brukt som en sportsklubblokaler, og resten av bygningen ble brukt av en restaurant, et glassverk og som lagringsplass. Bygningen ble revet i 2009 for å gjøre plass til et nytt supermarked (Morrisons). Den allvarsamma leken (1945). "Den allvarsamma leken" er en svensk filmatisering av Hjalmar Söderbergs roman ved samme navn. Lachnocnema. "Lachnocnema" er en slekt av dagsommerfugler som hører til underfamilien Miletinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Disse sommerfuglene lever i tropisk Afrika. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 25-45 millimeter), gule eller brunlige sommerfugler uten metallisk skinn. På farge kan de være ensfargede eller ha hvite felter i vingene. Vingenes underside har små, metalliske flekker. Beina er tett kledt med ullaktige hår. Levevis. Larvene er rovdyr som lever av nymfestadiene til ulike nebbmunner, blant andre skjoldlus. De voksne sommerfuglene besøker ikke blomster, men suger i seg honningdugg fra lusene som larvene lever på. Hårene på beina til de voksne sommerfuglene gir dem kanskje vern mot maur som finnes sammen med skjoldlusene. Larvene blir ikke angrepet av maurene, og det forekommer til og med at maurene mater dem. Det siste larvestadiet lever trolig i maurenes reir. Det er ikke kjent hvordan larvene greier å bli godtatt av mauren. Sascha Vogt. Sascha VogtSascha Vogt (født 13. juli 1980 i Iserlohn, Märkischer Kreis i Nordrhein-Westfalen) er en tysk politiker fra SPD. Han er fra 18. juni 2010 nasjonal leder av SPDs ungdomsorganisasjon Jusos. Etter siviltjeneste studerte han fra 2000 til 2007 ved Westfälische Wilhelms-Universität Münster fagene politikk, kommunikasjonsvitenskap og kulturvitenskap. Chachapoyas (provins). Chachapoyas er en provins i regionen Amazonas i Peru. Den grenser til provinsen Rodriguez de Mendoza i øst, til Luya i vest, til Bongará i nord og til regionene San Martín og Cajamarca i sør. Provinshovedstaden er Chachapoyas. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 21 distrikter. Stå på! (1985). "Stå på!" (eng. "Fast Forward") er en amerikansk dramafilm fra 1985 regissert av Sidney Poitier. Filmen omhander åtte dansere fra Ohios deltakelse i en stor konkurranse i New York. Bagua (provins). Bagua er en provins i regionen Amazonas i Peru. Den grenser til nabolandet Ecuador i nordvest, til provinsen Condorcanqui i øst, til Utcubamba i sør og til regionen Cajamarca i vest. Provinshovedstaden er Bagua. Jon Blaalid. Jon Blaalid (født 1. mai 1947) er en norsk embedsmann. Han er født i Oslo og er cand.oecon. fra Universitetet i Oslo i 1973. Han arbeidet for Statistisk sentralbyrå fra 1974 til 1979. I 1979 gikk han over til Handelsdepartementet der han ble avdelingsdirektør i 1985. Han var også ansvarlig i Handelsdepartementet for sammenslåingen med Utenriksdepartementet. Etter sammenslåingen ble han i 1988 ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet med ansvar for fellesfunksjoner og konsulentvirksomhet. I 1990 ble Blaalid tilsatt som ekspedisjonssjef i Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen i Kommunal- og arbeidsdepartementet. Fra 1997 til 2004 var han administrerende direktør i Statskonsult, med unntak for en periode mellom 2000 og 2001 da han var konstituert direktør i Arbeidsmarkedsetaten. Toru Takemitsu. Toru Takemitsu (武満 徹 Takemitsu Tōru; født 8. oktober 1930, død 20. februar 1996) var en japansk komponist og forfatter av teorier om estetikk og musikkteori. Telanganaopprøret. Telanganaopprøret fant sted i regionen Telangana fra 1946 til 1951. Regionen var til september 1948 en del av staten Hyderabad, deretter tilhørte den delstaten Hyderabad i India. Opprøret ble organisert av Kommunistpartiet. Agrarstrukturen i Telangana var slik at jorden var kontrollert av godseiere og staten, mens bøndene var leilendinger og landarbeidere. Befolknigsvekst førte til en stadig forringelse av livsvilkårene for mange på landsbygden. På 1940-tallet tiltok mobiliseringen for jordreform, sikrere vilkår for leilendinger, bedre lønnsvilkår for arbeidere og slutt på tvangsarbeid. Organisasjonen Andhra Mahasabha var aktiv i dette arbeidet, som i økende grad ble dominert av Kommunistpartiet. Partiet organiserte landsbyråd og forberedte væpnet motstand mot nizamen og myndighetene i Hyderabad. En geriljakrig fulgte og opprørerne hadde i 1948 kontroll over 3000 landsbyer. Det ble gjennomført reformer i områdene opprørerne kontrollerte. Opprørerne kjempet mot Hyderabads politistyrker og hær og mot den paramilitære razakarorganisasjonen. Staten Hyderabad ble i september 1948 okkupert av India og landet ble gjort til en delstat i Unionen India. Bondeopprøret i Telangana fortsatte og ble nå bekjempet av indiske myndigheter, som kalte opprørerne «kommunistiske terrorister». Etter at India tok kontroll over Hyderabad var imidlertid Kommunistpartiet splittet i synet på fortsatt væpnet kamp. En sivil administrasjon overtok styret av Hyderabad i desember 1949 og den militære bekjempelsen av bondeopprøret ble erstattet av mildere virkemidler inspirert av reformene kommunistene hadde satt i gang. I 1951 bestemte Kommunistpartiet seg for at opprøret skulle avsluttes og at partiet i stedet skulle stille til delstatsvalg. Det væpnede opprøret opphørte i hovedsak i oktober 1951. Ragnhild Mowinckel. Ragnhild Mowinckel (født 12. september 1992) er en norsk alpinist fra Molde. Hun representerer Sportsklubben Rival. I 2012 ble hun juniorverdensmester i både storslalåm og superkombinasjonen i Roccaraso, Italia. «Dette er en gledens dag for norsk alpinsport og betyr enormt», sa Claus Ryste, alpintsjef i Norges skiforbund, etter rennet. Hun debuterte i verdenscupen 3. januar 2012 i Zagreb, og fikk som juniorverdensmester delta i verdenscupfinalen i Schladming, Østerrike. Penang. Penang er et sultanat på Malayahalvøya, som inngår som en delstat i føderasjonen Malaysia. Cooper-Hewitt Museum. Cooper–Hewitt, National Design Museum er et kunstmuseum i New York, med samlinger av historisk og samtidig design. Museet er en avdeling av Smithsonian Institution, og er USAs nasjonalmuseum for design. Museet ble opprettet i 1897 av tre døtre av New Yorks ordfører og barnebarn av industrimannen, opprinnelig som en del av stiftelsen. Museet har siden 1976 tilhold i «Andrew Carnegie Mansion» fra 1903, som ble donert til Smithsonian i 1972. Negeri Sembilan. Negeri Sembilan er et sultanat på Malayahalvøya, som inngår som en delstat i føderasjonen Malaysia. Shenzhupai. Shenzhupai (kinesisk: 神主牌, pinyin: "Shénzhǔpái", jyutping: " san4 zyu2 paai4") eller på norsk åndetavle, minnetavle eller anetavle, er en skrifttavle som benyttes for å markere setet til en guddom eller en avdød forfader. Den har sitt utspring i tradisjonell kinesisk kultur, men er til en viss grad også utbredt i flere østasiatiske land i den grad forfedrekult praktiseres der. Det gjelder for eksempel også i Vietnam, Japan og Korea. Åndetavler er gjenstand for tradisjonelle ritualer som fore eksempel røkelsesbrenning eller mat- og drikkeoffer, og kan påtreffes i templer, helligdommer og husaltere over hele Kina. Også utvendig, gjerne ved inngangsport og kjøkkeninngang, kan man se de karakteristiske tavlene. Åndetavler har i daoismen ikke bare betydning som rene ihukommelsestavler, men representerer også guddommen eller forfaderen, som på en måte iboende tilstedeværende. Dermed blir de også gjenstand for kult. Den kinesiske daoistiske kult har på grunn av kulturell og religiøs påvirkning også noen fellestrekk med buddhistisk religion. De kinesiske guder som markeres og dyrkes på denne måten er fortrinnsvis kjøkkenguden, portguden, jordguden, Tianguan (en stjerneguddom) og gudene for de fire himmelretninger. Deres åndetavler er da gjerne plassert deretter, som for eksempel ved inngangsporten til hjemmet eller i eller ved kjøkkenet. Forfedreåndene er slike som man finner naturlig å minnes innen konfucianismen og tradisjonell kinesisk religion. Stå på, Smokey. "Stå på, Smokey" (eng. "Double Nickels") er en film fra 1977 som ble regissert og produsert av Jack Vacek. Bongará. Bongará er en provins i regionen Amazonas i Peru. Den grenser til provinsen Condorcanqui og til regionen Loreto i nord, til regionen San Martín i øst, til provinsen Chachapoyas i sør og til regionene Luya og Utcubamba i vest. Provinshovedstaden er "Villa de Jumbilla". Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 12 distrikter. Liu Yuan (politiker). Liu Yuan (tradisjonell kinesisk: 劉源, forenklet kinesisk: 刘源, pinyin: "Liú Yuán", født i 1951 i Beijing) er en kinesisk kommunistisk politiker og general. Han er (2012) politisk kommissar i Folkets Frigjøringshærs logistikkdepartement. Han er sønn av president Liu Shaoqi, den fremtredende kommunistleder og påtenkte etterfølger av Mao Zedong som senere ble utrensket under Kulturrevolusjonen. Moren er Wang Guangmei. Han er fetter til Wang Guangying. I 1985 ble han videborgermester av Zhengzhou i provinsen Henan. Han ble viseguvernør for Henan i 1988. Han var så lenge knyttet til Folkets væpnede politi, og gjorde deretter karriere i Folkets Frigjøringshær. I 2010 skrev Liu forordet til en venns bok med tittel "Endring av vårt syn på kultur og historie", som tiltrakk seg oppmerksomhet for sin kritikk av tidligere partiledere, avvisning av utenlandske modeller og promovering av militære verdier. Catfish John. «Catfish John» er en amerikansk sang, skrevet av Bob McDill og Allen Reynolds. Innhold. "Catfish John" er en elvelandstryker og tidligere slave. Innspillinger. Den ble spilt inn av countryartisten, Johnny Russell. «Catfish John» ble utgitt på singlen RCA Victor 74-0810 i 1972. Produsent var Jerry Bradley. B-siden var «Promises of Your Love». Den var den fjerde singlen fra LP-platen, "Catfish John / Chained" (RCA Victor LSP 4851). Sangen blir kreditert for å ha ført Bob McDill i de fremste rekkene blant countrymusikk-låtskrivere. Den har også blitt fremført av Jerry Garcia (Jerry Garcia Band, Old and in the Way, Grateful Dead) og andre musikere. Versjonen til Toots Hibbert ble utgitt på et tributt-CD-album til Grateful Dead, "Fire on the Mountain: Reggae Celebrates the Grateful Dead" (Pow Wow 7462), i 1996. «Catfish John» har også blitt spilt inn av Nitty Gritty Dirt Band med Alison Krauss og utgitt på det doble CD-albumet, "Will the Circle Be Unbroken, Volume III" (Capitol 40177) i 2002. Norsk versjon. Arne Bendiksen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Kan jeg tro ditt løfte». Noma (sykdom). Noma (også kalt "cancrum oris") er en sykdom som kun rammer småbarn oftest mellom og fører til ødeleggelse av ansiktet, spesielt munn og kinn. Kjevene trekker seg sammen, pust og matinntak blir vanskelig, og de fleste dør etter noen uker. Årsak. Sykdommen oppstår når sultrelaterte syndrom har brutt ned immunforsvaret og personen ikke kan bekjempe de naturlige bakterier som vi alla har i munnen. " Fusobacterium necrophorum" og" Prevotella intermedia" er antatt å være sentrale aktører i prosessen og kan virke med én eller flere andre bakterielle organismer (for eksempel" Borrelia vincentii, Porphyromonas gingivalis, Tannerella forsynthesis, Treponema denticola, Staphylococcus aureus, og nonhemolyttisk Streptococcus" spp.). Noma har nesten forsvunnet i den industrialiserte verden etter 1900, unntak er at det ble observert i nazistenes konsentrasjonsleirer i andre verdenskrig hvor det ble studert av nazilege Josef Mengele. I mange tilfeller har pasienten hatt en nylig sykdom som meslinger og noen ganger herpes, vannkopper, skarlagensfeber, malaria og tuberkulose før noma bryter ut. Det er også sett kobling til kreftformer som leukemi og immunsuppressive tilstander som hiv-infeksjon eller intens immunsuppressiv behandling. Utvikling og prognose. En mann som lider av NOMA Bakteriene angriper vev i munnen, og i løpet av dagar råtner store deler av ansiktet på barna, som går en smertefull død i møte. Angrepet kommer plutselig og forverres raskt. Slimhinnene i munnen utvikler munnsår, og rask, smertefri vevsforandringer følger. Tannkjøtt og innsiden av kinnet blir betent og utvikler åpne blemmer og sår. Infeksjonen sprer seg til huden, og hud og kjøtt i munn og kinn dør. Kjevebein kan også ødelegges, og pasienten får vanskeligheter med å åpne munnen og puste. Infeksjonen kan spre seg til øynene og også genitaliene, såkalt noma pudendi. Noma er, i motsetning til de fleste infeksjoner, i stand til å spre seg gjennom anatomiske barrierer som muskler. De rammede blir svært syke med høy dødelighet og i hovedsak rammes barn under tolv i de fattigste landene i Afrika. Barn i Asia og enkelte land i Sør-Amerika er også berørt. Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår antall globale årlige utbrudd til å være ca 140 000. Herav er 100 000 mellom 1 og 7 år gamle og bor i Afrika sør for Sahara. Beregninger hevder at 80 - 90% av NOMA tilfellene dør av sykdommen Behandling. Noma i tidlig fase lar seg stoppe med kosttilskudd, sårrensing og elementær antibiotika. Sykdommen rammer de fattigste, og ville ikke oppstå om barna fikk grunnleggende næring og stell. Kirurgisk behandling for overlevende barn når langt kommet infeksjon er stoppet etter ett år er langvarig, dyrt og vanskelig. Med bedringen i hygiene og ernæring forsvant noma fra de industrialiserte land før år 1900. Unntaket var konsentrasjonsleirene i Auschwitz og Belsen. Condorcanqui (provins). Condorcanqui er en provins i regionen Amazonas i Peru. Den grenser til nabolandet Ecuador i nord, til regionen Loreto i øst, til provinsene Bongará og Utcubamba i sør og til provinsen Bagua i vest. Provinshovedstaden er Santa María de Nieva. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 3 distrikter. Communist Party of India. Flagg for Communist Party of India Communist Party of India er et kommunistisk politisk parti i India. Partiet ble grunnlagt i 1925. Partiet var forkjemper for uforbeholden selvstendighet for Britisk India og godtok ikke Kongresspartiets ikkevoldslinje. De første årene var partiet ulovlig, og partiledelsen ble i 1929 arrestert. Forbudet mot partiet ble opphevet i 1942. Etter andre verdenskrig organiserte partiet bondeopprør i fyrstestaten Hyderabad, Telanganaopprøret. Kommunistpartiet var også aktiv i Tebhagaopprøret i Bengal. Den væpnede kampen i Hyderabad fortsatte etter at staten ble innlemmet i India med militærmakt, men Kommunistpartiet bestemte i 1951 å oppgi kampen og heller stille til valg. Partiet stilte til valg til Lok Sabha i 1951 og partikongressen i 1958 bestemte å endelig akseptere parlamentariske midler. Ved valget i 1951 fikk partiet 3,3% av stemmene på landsplan og vant 16 mandater i nasjonalforsamlingen. Det gjorde sitt beste valg i 1962, da det fikk 9,9% av stemmene. Ved valget i 2009 fikk partiet 1,4% av stemmene og vant fire seter i Lok Sabha. I 1964 ble partiet delt som følge av splittelsen mellom Sovjetunionen og Kina og grensekrigen mellom India og Kina. Mindretallet gikk da ut og dannet Communist Party of India (Marxist), mens moderpartiet forble Moskvatro. Forsteritt. Forsteritt () er et magnesiumrikt mineral og hovedbestanddelen i olivinstein (dunitt). Mineralet har fått navnet etter A.J. Forster, en britisk mineralhandler. Forsteritt er forbundet med magmatiske og metamorfe bergarter, og har også blitt funnet i meteoritter. I 2005 ble det også funnet i kometstøv returnert av Stardust-sonden. I 2011 ble det observert som små krystaller i de støvete gasskyene rundt en stjernedannelse. Adam Kimbisa. Alhaj Adam Omari Kimbisa, bedre kjent som Adam Kimbisa, er en tanzaniansk politiker og er siden 2006 ordfører i byen Dar-es-Salaam og generalsekretær i Røde Kors i Tanzania. Før han ble valgt til ordfører i Dar-es-Salaam tjenestegjorde han i andre offentlige organer, inkludert Tanzanias utenriksdepartement. Forbundsminister (Tyskland). a>I Tyskland leder en Forbundsminister et Forbundsministerium (departement) innenfor rammen av Forbundskanslerens retningslinjer. Forbundsministrene danner sammen med Forbundskansleren Tysklands regjering. Utnevning. Forbundsministrene blir utnevnt av Tysklands president etter forslag fra kansleren. Ministrene blir ved tiltredelse tatt i ed i Forbundsdagen på den tyske grunnloven, Grundgesetz. De kan være medlemmer av Forbundsdagen, men det er intet vilkår. De kan i sin tjenestetid ikke utøve noe annet yrke. Ministrenes tjenestetid avsluttes etter forslag fra kansleren og ved kanslerens egen fratreden. Godtgjørelse. En forbundsminister har en godtgjørelse på ca 15 000 Euro per måned (2011) og oppnår pensjon etter fire års tjenestetid, herunder som statssekretær eller statsminister. Tittel. På 1990-tallet fikk daværende familie- og kvinneminister Ursula Lehr gjennomslag for at hunkjønnsformen "Ministerin" skulle anvendes som tittel, når innehaveren av embetet var en kvinne. Inntil da ble bare hankjønnsformen "Minister" brukt selv om minstrene var kvinner og Grundgesetz garanterte likestilling mellom kjønnene. Elisabeth Schwarzhaupt var den første kvinne som forbundsminister i Tyskland etter den andre verdenskrigen. Liu Hui. Liu Hui (forenklet kinesisk: 刘徽, Tradisjonell kinesisk: 劉徽, pinyin: "Liú Huī", født omkring 220 i Cao Wei) var en matematiker i oldtidens Kina. Han var født i staten Cao Wei under De tre rikers tid. I året 263 skrev og utga han en boken "Jiu Zhang Suanshu" med løsninger og bevis på matematiske problemer. Dette er en kommentar til det som var blitt presentert i en berømt kinesisk bok om matematikk kjent som Ni kapitler om den matematiske kunst (九章算术). Liu Hui var en etterkommer av Markien av Zixiang under Han-dynastiet, som idag tilsvarer byen Zixiang i provinsen Shandong. Han besøkte trolig Luoyang, og målte solens skygge. Kuppet i Iran i 1953. Kuppet i Iran i 1953 (kjent i Iran som "28 Mordad-kuppet") bestod av flere hendelser fra den 15. til den 20. august og resulterte i at den demokratisk valgte regjeringen under statsminister Mohammed Mossadegh ble styrtet. Kuppet var organisert av den amerikanske etterretningstjenesten CIA og britiske MI6, og ble i respektive land navngitt "TPAJAX"-prosjektet. Kuppet førte til gjeninnsettelsen av Pahlavi-dynastiets Shah Mohammed Reza Pahlavi, og markerte overgangen fra et konstitusjonelt monarki til et autoritært styre som var svært avhengig av amerikansk støtte inntil Den iranske revolusjon i 1979. Kuppet må ses i sammenheng med Abadan-krisen, som oppstod da Irans regjering under Nasjonalfronten nasjonaliserte Irans olje. Tidligere hadde landets oljeressurser blitt eid av det britisk-eide Anglo-Persian Oil Company (AIOC) Til tross for Mossadeghs folkelige støtte var ikke Storbritannia villige til å forhandle om dets mest verdifulle utenlandske eiendom, og igangsatte en verdensomfattende boikott av landets olje for å presse Iran økonomisk. Storbritannia mobiliserte også forsvaret sitt for å ta kontroll over oljeraffeneriet i Abadan, men denne planen ble skrinlagt før den ble igangsatt. I samarbeid mellom USA og Storbritannia ble det bestemt at man istedet skulle påse et regimeskifte i Iran. Storbritannia og USA plukket Fazlollah Zahedi til å være statsminister for militærregjeringa som skulle erstatte Mossadeghs regjering. Denne planen ble støttet og signert av Shahen, som inngikk et samarbeid med kuppmakerne. CIA bestakk også politikere, offiserer, geistlige og kriminelle til å ta del i propagandakampanjen mot Mossadegh og hans regjering. Innledningsvis lå kuppet an til å mislykkes nat til 16. august da Oberst Nematollah Nassiri ble arrestert mens han forsøkte å pågripe Mossadegh, og Shahen flyktet landet i frykt for konsekvensene av et mislykket kupp dagen etterpå. Den 19. august gikk en mobb til støtte for Shahen til Mossadeghs hjem og stormet bygningen. Under hele konflikten forekom det kamphandlinger mellom de ulike fraksjonene som kunne ligne en kort borgerkrig. Den 21. desember ble Mossadegh dømt for høyforræderi av Shahens militære domstol, og fikk tre års fengsel og påfølgende livsvarig husarrest. Mossadeghs støttespillere ble pågrepet, arrestert, torturert eller henrettet under og etter den korte konflikten, som krevde over 800 liv. Etter kuppet styrte Pahlavi landet som en eneveldende monark de neste 26 årene til han til sist ble styrtet i en folkeoppstand i 1979. Thora Storm videregående skole. Thora Storm videregående skole er en videregående skole i Trondheim. Skolen ble dannet ved en sammenslåing av Gerhard Schønings skole og Adolf Øiens skole, i 2009. Skolen er oppkalt etter læreren, kvinnesakskvinnen og Venstre-politikeren Thora Storm. Laik Ali. Laik Ali (født 1903, død 1971) var en hyderabadsk forretningsmann og politiker. Han var leder i partiet Majlis-e-Ittihad-ul-Muslimeen, også kalt bare Ittihad, og Hyderabads statsminister fra desember 1947 til staten ble innlemmet i India med militærmakt i september 1948. Ali var ingeniør og arbeidet i statsforvaltningen før han, med hjelp av Akbar Hydari, etablerte Hyderabad Construction Company. Han var også involvert i ledelsen av Deccan Airways, Singareni Collieries Company, Hyderabad State Bank, Nizam Sugar Factory og Hyderabad Roller Flour Mills. Etter delingen av India, var Ali blitt Pakistans utsending til De forente nasjoner. Han hadde støtte fra Muhammad Ali Jinnah da han 28. november 1947 ble utnevnt av nizam Osman Ali Khan til statsminister i Hyderabad. Ali ble statsminister i spissen for en muslimskdominert Ittihad-regjering på et tidspunkt da det var krise i forholdet mellom Hyderabad og India. Partene hadde blitt enig om en stillstandsavtale, men Hyderabad tok skritt i retning av uavhengighet, en politikk Ittihad var pådriver for. Alis statsministerperiode var også preget av aktivitet fra den militante razakarorganisasjonen tilknyttet partiet Ittihad og ledet av Kasim Razvi. Som statsminister forsøkte Ali å få Hyderabads sak framlagt for FN. Situasjonen utviklet seg til at India i september 1948 invaderte Hyderabad. Etter at India tok militær kontroll over Hyderabad, ble Laik Ali, sammen med resten av regjeringen, arrestert. I mars 1950 flyktet han fra husarrest og kom seg til Pakistan. Han ble formann for Hyderabad Trust som hadde til formål å bistå flyktninger fra Hyderabad. Gene Ween. Aaron Freeman (født 17. mars 1970), bedre kjent som Gene Ween, er en en amerikansk musiker og medlem av den eksperimentelle, alternative rock gruppa Ween. Freeman startet Ween midt på 1980-tallet, med sin barndomsvenn Dean Ween (Mickey Melchiondo) I Mai 2012 slipper Gene Ween ut sitt debut-album som solo-artist, Marvelous Clouds. Angeli. Angeli (nordsamisk: "Aŋŋel") er en landsby i Enare kommune i landskapet Lappland i Finland. Den ligger like ved grensa mot Norge, på østbredden av Anarjohka, og nær Muotkatunturi villmarksområde. De fleste innbyggene snakker samisk som morsmål. Det er veiforbindelse fra Angeli via helårs grusveier nordover til Karigasniemi og østover til Enare. Kunstnernettverket. Kunstnernettverkets logo, formgitt av Aina GriffinKunstnernettverket er et norsk nettverk for landsomfattende kunstnerorganisasjoner med profesjonelle kunstnere som medlemmer. Nettverket ble stiftet i 2011 av alle nasjonale kunstnerorganisasjoner som arbeider for medlemmenes faglige, sosiale og ideelle interesser. Kunstnernettverkets formål er gjengitt slik i retningslinjenes først punkt: «"Nettverket skal gi kunstnerorganisasjonene: et forum hvor aktuelle saker/prosesser/temaer av felles interesse kan diskuteres; et nettverk hvor organisasjonene kan søke alliansepartnere i aktuelle saker; et instrument for innstillingsarbeidet til Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere."» Kunstnernettverket er ikke en organisasjon med et styre. Et arbeidsutvalg med fire representanter fra ulike kunstfelt velges en gang i året. Arbeidsutvalget følger opp konkrete saker etter beslutning i nettverksmøtene. Utvalget har ikke myndighet til å representere organisasjonene i nettverket, annet enn i saker der alle medlemmene har gitt fullmakt til det. Luya (provins). Luya er en provins i regionen Amazonas i Peru. Den grenser til provinsen Utcubamba i nord, til provinsen Bongará i øst, til provinsen Chachapoyas i sør og til regionen Cajamarca i vest. Provinshovedstaden er Lámud. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 23 distrikter. Rodríguez de Mendoza (provins). Rodríguez de Mendoza er en provins i regionen Amazonas i Peru. Den grenser til regionen San Martín i nord, øst og sør, og til provinsen Chachapoyas i vest. Provinshovedstaden er Mendoza. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 12 distrikter. Jagir. Jagir var i Mogulriket og i kolonitidens India en ordning for forlening av inntektene fra jordbruksland. Den som innehadde en slik rett ble kalt jagirdar. Retten til å oppkreve ble gitt av en hersker, enten for en bestemt periode eller som en arvelig rettighet og kunne da utvikle seg til i praksis å bli et arvelig gods. En "jagirdar" skyldte sin herre lojalitet. Jagir omfattet retten til å kreve avgifter fra jordbruksland i et område, vanligvis mot at den som fikk rettigheten også administrerte det, stilte soldater eller gjorde andre tjenester. Også området der retten gjelder kan kalles "jagir". Det var store regionale forskjeller i måten jagirsystemet var utformet på. I Hyderabad var 40 % av jorden len der inntektene gikk til jagirdarene og systemet ble bevart så lenge staten eksisterte. I Baroda mistet jagirdarene sin makt. I Britisk India utviklet jagirdarenes stilling seg til å bli tilnærmet lik den zamindarene hadde. Jagirdarene var ofte å regne som godseiere, som sammen med adelige og andre stormenn, utgjorde en maktfaktor. Enkelte jagirdarer ble av britene anerkjent som herskere og godsene ble til fyrstestater, slik som i tilfellet med Chhatarpur, der herskeren ble anerkjent som raja ved en traktat med britene i 1806. Jagirsystemet ledet til misnøye fra flere hold. For fyrstene var det et system av mellommenn som holdt statsinntektene nede. I flere fyrstestater ble systemet derfor forsøkt eliminert ved modernisering av skattesystemet. Blant bønder og landarbeidere, som ønsker tryggere levekår, var det også ønske om å nedre systemet. Kongresspartiet ønsket jordreform til fordel for bøndene som drev jorden. Liu Yongzhi. Liu Yongzhi (kinesisk: 刘永治; født i november 1944 i fylket Yanling i provinsen Henan i Kina) er en kinesisk general og politiker. Han ble medlem av det kinesiske kommunistiske parti i 1963. I Folkets frigjøringshær ble han full general i 2006. Bundespolizei (Østerrike). Bundespolizei er den føderale politietat i Østerrike dannet 2005 gjennom en sammenslåing av de tidligere selvstendige etatene "Bundesgendarmerie" (gendarmeri), "Bundessicherheitswachekorps" (ordenspoliti) og "Kriminalbeamtenkorps" (kriminalpoliti). Bundespolizei har det primære ansvar for politiet i Østerrike. Men det finnes eigne kommunale politietater "(Gemeindewachkörper)" i 36 byer. Organisering. I Østerrike er et skarpt skille mellom politimyndighetsorganer som tar beslutninger og selve politietaten der gjennomfører myndighetsbeslutningerne. Politistastjoner. Det er mer enn 1000 politistasjoner "(Polizeinspektionen)" i Østerrike. Politistasjonssjef er en polititjenestemann. Delstatsnivå. Hvert "Bundesland" (delstat) har en "Landespolizeikommando" – landspolitisjef er en general eller generalmajor, en politifaglig utdannet politiembetsmann. Føderalt nivå. Generaldirektoratet for offentlig sikkerhet er også politietatens øverste, organ særlig ved avdelning II/A (organisering, intern administrasjon och politiets operasjoner) som er under ledelse av en politigeneral – en politifaglig utdannet politiembetsmann. Utcubamba (provins). Utcubamba er en provins i regionen Amazonas i Peru. Den grenser til provinsene Bagua og Condorcanqui i nord, til Bongará i øst, til Luya i sør, og til regionen Cajamarca i vest. Provinshovedstaden er Bagua Grande. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 7 distrikter. Sun Bin. Sun Bin (forenklet kinesisk: 孙膑; tradisjonell kinesisk: 孫臏; pinyin: "Sūn Bìn"; død 316 f.Kr.) var en kinesisk militærstrateg under De stridende staters tid i oldtidens Kina. Han ble født i staten Qi og var medlem av en lokal Sun-familie berømt for at produsere militære strateger. Han var barnebarn av den berømte kinesiske general, militærstrateg og forfatter Sun Tzu og kan ha bidratt til å redigere Sun Tzus Krigskunsten. Sun Bin skrev også sin egen militære avhandling, "Sun Bin Bing Fa", som ble gjenoppdaget i 1970-årene etter å ha vært forsvunnet i nesten 2000 år. Sun Bin ble anerkjent for militær genialitet i en tidlig alder, fa han studerte hos Mester Guiguzi, en eneboer der var utdannet i militære strategier. Agostino Vespucci. Agostino Vespucci, en fetter av den italienske oppdagelsesreisende Amerigo Vespucci, var en florentinsk myndighetsperson, skriver og assistent for Niccolò Machiavelli og andre. I ettertid er han mest kjent for å være den som ga identifikasjonen for modellen til Leonardo da Vincis portrettmaleri "Mona Lisa" som Lisa del Giocondo, men han er også forfatter av en rekke bevarte brev og manuskripter. "Mona Lisa". Notatet som ble skrevet av Vespucci i høyre marg referer til et spesifikk avsnitt i Ciceros brev. Sikker identifikasjon til den unge kvinnen som var modell for Leonardos "Mona Lisa" har vært vanskelig å få bekreftet grunnet mangel på avgjørende samtidige kilder til informasjon om maleriet. Det endret seg ved oppdagelsen av en kommentar skrevet av Vespucci i margen til en utgave fra 1477 av Ciceros "Epistulae ad Familiares", i dag er manuskriptet oppbevart i i universitetsbiblioteket til Universitet i Heidelberg. Oppdagelsen ble gjort av Armin Schlechter i 2005 mens han katalogiserte boken for incunabulautstilling ved biblioteket. På norsk: «Maleren Apelles. Det er [den] måten [som] Leonardo da Vinci gjør det med alle sine malerier, som, for eksempel med minen til Lisa del Giocondo og den til den hellige Anne, mor av Jomfruen. Vi vil se hvordan han kommer til å gjøre det angående det store rådskammeret, tingen som han har akkurat kommet til avtale med gonfalonierene. Oktober 1503.» I kommentaren bemerker Vespucci en likhet i stilen mellom Leonardo og den kjente antikke greske maleren Apelles ved at begge malerne først gjenga hodet og skuldrene til sine figurer i omfattende detaljer før de hengir seg til resten av maleriet. Som et eksempel lister Vespucci opp Leonardos arbeid på portrettet av «Lise del Giocondo» og daterer sin kommentar til «Oktober 1503». Inkluderingen av navnet og dato gjorde det mulig å validere med et senere kjent (men ofte ikke pålitelige) kilder utgitt i 1550 og skrevet av kunsthistorikeren Giorgio Vasari som hevdet at i løpet av denne perioden hadde Leonardo akseptert en bestilling fra Francesco del Giocondo for å male dennes hustru, «Mona Lisa». "Mona" var ikke ment som et navn, men som en forkortning av "madonna", det vil si den bokstavtro italienske uttrykket for frue. The Norwegian Fords. The Norwegian Fords er en norsk duo bestående av Erik Enzo (Odd Erik Ognedal) og Paul Call (Pål Frøiland). Begge har bakgrunn fra Elle Melle. Navnet har bakgrunn i en vitsetegning av Gary Larson. Musikken definerer de selv som «californisk retropop med gladkyniske tekster». Spisskyborgen. Spisskyborgen eller Spišský hrad (tysk: "Zipser Burg" ungarsk: "Szepesi vár" eller "Szepesvár") er en borg i Slovakia som finnes øst for Spišské Podhradie i landskapet Spiš nordøst i landet. Borgens ytre murer dekker et område på 41.426 m². Ruinene troner på en høyde 634 moh på en høyslette omkranset av fjell. Den nærmeste by er Spišská Nová Ves. Borgen ble sammen med kulturelle minnesmerker i Spišské Podhradie, Spišská, Kapitula og Žehra i 1993 oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Verdensarvlisten ble i 2009 utvidet med byen Levoča. Historie. Spisskyborgen ble bygget på 1100-tallet på stedet for et eldre slott. Det var et politisk, administrativt, økonomisk og kulturelt senter for Spis-provinsen, tilhørende de daværende ungarske herskere. Inntil 1464 ble borgen eiet av Ungarn, deretter og inntil 1528 av Zápolya-familien, videre mellom 1531 og 1635 av Thurzofamilien, av Csákyfamilien mellom 1638 og 1945 og fra 1945 av den slovakiske stat. Baldassare Peruzzi. a> i Roma hadde Peruzzi som arkitekt. Freske fra Villa Farnesina malt av Peruzzi. Baldassare Peruzzi (født 7. mars 1481, død 6. januar 1537) var en italiensk arkitekt og kunstmaler under renessansen. Han var født i Siena og gikk i lære hos Donato Bramante, Rafael og Antonio da Sangallo den yngre under byggingen av Peterskirken i Vatikanet. I Roma tegnet han blant annet Villa Farnesina og Palazzo Massimo alle Colonne. Numedalsrally. Numedalsrally er et vinterrally, og et av de største rallyene i Norge, og arrangeres første helg i mars i Nore og Uvdal kommune, øverst i Numedal. Løpsledelsen for Numedalsrally måtte dessverre avlyse i 2012, grunnet ekstremt mildvær de siste dagene før løpet. Arrangør for Numedalsrally er NMK Nore og Uvdal Ungdoms- og junior-VM i skiskyting 2012. Ungdoms- og junior-VM i skiskyting 2012 ble arrangert i Kontiolahti i Finland i perioden 20. – 26. februar 2012. 15 km. Øvrige norske plasseringer: Vetle Sjåstad Christiansen kom på 16. plass, Kristoffer skjelvik på 37. plass og Erling Aalvik på 49. plass. 10 km. Øvrige norske plasseringer: Kristoffer Skjelvik (11), Marius Hol (12), Vetle Sjåstad Christiansen (13) og Erling Aalvik (21) 12,5 km jaktstart. Dagen etter sprinten var det jaktstart. Maxim Tsvetkov forsvarte ledelsen sin, men Vetle Sjåstad Christiansen gikk seg opp fra 13. plass til sølv. 7,5 km. Sprinten ga grunnlaget for jaktstarten to dager senere. 10 km jaktstart. Johannes Thingnes Bø forsvarte ledelsen sin fra sprinten, og tyske Matthias Dorfer gikk seg opp fra 14. plass til sølv, etter feilfri skyting. 7,5 km sprint. Sprinten ga grunnlaget for jaktstarten dagen etter. Maren Wangensteen endte på 19. plass, og Marion Rønning Huber på 29. plass. 10 km jaktstart. Nederlandske Chardine Sloof gikk seg opp fra 8. plass til gull, etter feilfri skyting. Marion Rønning Huber endte på 19. plass, og Maren Wangensteen på 20. plass. 7,5 km sprint. Sprinten ga grunnlaget for jaktstarten to dager etter. 10 km jaktstart. Estiske Grete Gaim gikk seg opp fra 10. plass til gull, med kun én bom. Hilde Fenne, som ledet etter sprinten, fikk til sammen 8 bom, og endte på 5. plass. Nija Dimitrowa stilte ikke til start på jaktstarten. Også Lisa Theresa Hauser falt kraftig ned på resultatlistene, og endte på 15. plass. Thomas Lawrence. Thomas Lawrence (født 13. april 1769, død 7. januar 1830) var en britisk romantisk portrettmaler. Lawrence var selvlært vidunderbarn kjent for sitt talent til å få frem portrettlikhet og for en virtuos bruk av maling. Han var president ved Royal Academy fra 1820. Lawrence var født i Bristol hvor faren var vertshusholder. Familien flyttet til Devizes hvor Lawrence begynte å tegne. Etter at Thomas Lawrence den eldre gikk konkurs i 1779 flyttet familien til Bath og fra Lawrence var ti år gammel solgte han pastellportretter for å spe på familieøkonomien. Som attenåring reiste Lawrence til London der han snart skapte seg ry som maler av oljemalerier. I 1789 fikk han sitt første kongelige oppdrag, et portrett av dronning Charlotte. Dronningen likte ikke bildet sev, men det ble lovprist av kritikerne da det ble stilt ut ved Royal Academy året etter. Lawrence fikk en rekke portrettoppdrag av rike og adelige og malte mange politiske ledere. Han malte nesten bare portretter. Lawrence arbeidet hardt, men brukte lang tid på å fullføre sine verk. Han var ofte i pengenød, trolig fordi han ga mye vekk til familie og venner. Han hadde også et komplisert kjærlighetsliv knyttet til to søstre, Sally og Maria Siddons, som han byttet på å være forelsket i. Maria døde i 1798 og Sally i 1803. Lawrence fortsatte å holde kontakten med moren deres, Sarah Siddons, som satt for flere portretter. Lawrence ble adlet i 1815 og senere sendt ut i Europa av prinsregenten, den senere Georg IV av Storbritannia, for å male allierte ledere. Han malte blant annet tsar Aleksander, tyske keiser Frans II, den unge Napoleon II og pave Pius VII. I 1820 ble sir Thomas Lawrence valgt til president for Royal Academy etter Benjamin Wests død. Han fikk flere oppdrag fra Georg IV som nå var blitt konge og fra politikeren Robert Peel. Lawrence malte to av sine mest kjente barneportretter i 1820-årene: Et maleri av Emily og Laura Calmady og et av Charles William Lambton, kjent som "The Red Boy". Et av de siste oppdragene hans var et portrett av jarlen av Aberdeen, George Hamilton-Gordon, som senere skulle bli statsminister. Skuespilleren og søskenbarnet til Siddons-søstrene, Fanny Kemble, var en av de siste som satt for han. Lawrence døde av hjertesvikt i 1830. Han er begravet i krypten i St. Pauls katedral i London. Snaredraug. Snaredraugen i Harry Potter beskrives som en blekgrønn liten vanndemon med horn som lever i innsjøer over hele Storbritannia og Irland. De lever av småfisk og andre små ferskvannsdyr og er like aggressive mot trollmenn som gomper. Snaredraugen har lange fingre og tær med svømmehud og når man støter på en, kan de vise seg å være ganske djevelske. Come Around Sundown. "Come Around Sundown" er det femte albumet til Kings of Leon. Det ble utgitt i 2010. VM i skiskyting 2011 – Fellesstart menn. 15 kilometer fellesstart for herrer ble avholdt den 12. mars 2011 i Khanty-Mansiysk. Regjerende verdensmester fra 2009 var Dominik Landertinger, mens regjerende olympisk mester er Jevgenij Ustjugov. Stiftelsen Trondhjems Borgerlige Realskole. Stiftelsen Trondhjems Borgerlige Realskole er en norsk stiftelse med formål å «medvirke til opplæring og undervisning i samsvar med den til enhver tid gjeldende lovgivning og legge til rette for opprettholdelse av en rasjonell og tidsmessig skole i Stiftelsens bygninger, samt å ivareta og videreføre Stiftelsens kulturhistoriske tradisjoner.» Stiftelsen ble opprettet 18. mars 1778 med en grunnkapital på 4000 riksdaler fra forretningsmannen Hilmar Meinckes legater. I tillegg til å eie eiendom for skole benyttes avkastningen av stiftelsens midler til aktiviteter og tiltak som kan bedre det sosiale miljø for elever og ansatte ved skolen, stipendier for elever og ansatte, m.m. Stiftelsen styres av en direksjon bestående av fem medlemmer, derav en representant for familien Meinckes, én prest utpekt av biskopen i Nidaros, én lærer ved Trondheim Katedralskole, én representant med næringslivserfaring utpekt av Trondhjems Handelstands Forening og én representant utpekt av Trondheim kommune. Rektor ved Thora Storm videregående skole (tidl. Gerhard Schønings skole) fungerer som stiftelsens sekretær og forretningsfører, og en ansatt ved skolen fungerer som stiftelsens regnskapsfører. Allotinus. "Allotinus" er en slekt av dagsommerfugler som hører til underfamilien Miletinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Disse sommerfuglene lever i tropisk Sørøst-Asia. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 20-50 millimeter), mer eller mindre brunlige dagsommerfugler. Oversiden er brun med hvite felter, eller hvit med brune vingespisser. Undersiden er brunhvit til lysbrun med tallrike, små, brune tverrflekker. Bakkroppen er uvanlig lang og tynn, og stikker tydelig ut bak vingene når sommerfuglene sitter med lukkede vinger. Artene har også uvanlig lang sugesnabel. Levevis. Larvene er rovdyr som lever av nymfene til tornsikader og skjoldlus. En del av artene er assosiert med maur, og i alle fall noen tilbringer den siste delen av larvetiden inne i maurenes reir. De voksne sommerfuglene suger i seg honningdugg fra insektene larvene lever av. Disse sommerfuglene lever i skog, gjerne tropisk regnskog. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, fra India i vest til Sulawesi i øst. The Wanted. The Wanted er et britisk/irsk boyband med base i London. Bandet består av Nathan Sykes, Jay McGuiness, Siva Kaneswaran, Max George og Tom Parker. Debutsingelen «All Time Low» ble lansert i juli 2010 og endte opp som nr 1 i England for én uke. Debutalbumet "The Wanted" ble gitt ut 25. oktober 2010 i Storbritannia, og er ikke i norske butikker. Albumet endte opp som nr 4. I anledning av veldedighetsprosjektet Comic Relief ga bandet ut sangen «Gold Forever» som kom på nr. 3 på Storbritannias Single Chart. Bandets andre nr. 1 hit, «Glad You Came» var på hitlisten i 2 uker i England, og i Irland i 5 uker. 7. november 2011 ble deres andre album, med tittelen "Battleground", sluppet i Storbritannia. Arborist. Arborist tar ned ett tre på en villatomt. En arborist er en person som har trebehandling som yrke. Ordet kommer fran latinske "arbor" som betyr «tre». Gjerviktunnelen. Gjerviktunnelen er en veitunnel i Askvoll kommune i Sogn og Fjordane. Den er en del av Fylkesvei 364 og er 90 meter lang. Sandoddtunnelen. Sandoddtunnelen er en veitunnel i Nesset kommune i Møre og Romsdal. Den er en del av Fylkesvei 191 og er 720 meter lang. 2011 i Frankrike. __NOTOC__ Begivenheter i året 2011 i Frankrike. Full utrykning. "Full utrykning" er en norsk barnefilm fra 1971, regissert av Randi Nordby og Eric Johnson. Filmen handler om narkotikasmugling i en liten by. Noen barn begynner å etterforske saken på egen hånd og kommer i trøbbel. Men byens politimester kommer dem til unnsetning med god hjelp av byens innbyggere. Sirkelmodellen. Sirkelmodellen, Den koncentriska modellen eller Sirkelskivemodellen er en modell for bystruktur som er basert på ideen om at en by består av sirkler fra sentrum og utover. Sirkelmodellen ble skapt av Ernst W. Burgess og er en av de tre klassiske bymodellene i moderne byforskning. Modellen ble skapt med Chicago som eksempel. Denne byen vokste kraftig på begynnelsen av 1900-tallet, og hadde mye innvandring. Burgess baserte sin modell på at endringer i en del av byen påvirker andre områder i byen. Burgess mente at i sirkler omkring et bysentrum (CBD) finner man områder med ulik bruk. Innflytterne slo seg ned i området rett uenfor sentrum, i en overgangssone. Utenfor denne kommer en sone med arbeiderboliger, deretter en sone med boliger for middelklassen, og ytterst en pendlersone, som domineres av befolkning med høy status. Et grunnleggende problem med Burgess’ modell er at den bare tar utgangspunkt i ett bysentrum, og modellen går dermed ikke inn på andre sentra og deres påvirkning på byen. Heller ikke forskjeller som skyldes trafikk og dens påvirkning på byen tar modellen høyde for å forklare. Disse forholdene forsøkte Homer Hoyt å forklare i sin sektormodell og Chauncy D. Harris og Edward L. Ullman i sin flerkjernemodell å løse. Yukio Yashiro. Yukio Yashiro (矢代幸雄 Yashiro Yukio, 1890–1975) var en japansk akademiker og kunsthistoriker, spesialist på den italienske renessansemaleren Sandro Botticelli, og direktør for Instituttet for kunstforskning i Tokyo. I 1960 ble han direktør for Museet for japansk kunst, "Yamato Bunkakan", i byen Nara i prefekturet Nara, et museum han selv var med på å grunnlegge. Dette museet for asiatisk kunst ble etablert for å bevare og vise fram den private samlingen til jernbaneselskapet Kinki Nippon Tetsudō. Han ble beæret med Charles Lang Freer-medaljen den 5. september 1965. «India». «India» var et skonnertskip bygd av Johan Jørgensen i Grimstad i 1885. Skuta grunnstøtte på øya Legeren i Hortavær i Leka kommune i Nord-Trøndelag den 9. desember 1905. Et skonnertskip har i motsetning til en skonnert flere rær i den fremre masten, fokkemasten. Dette kan være med på å gjøre skipet raskere. Bruk av rær kompliserer seilføringen noe og krever ofte mer mannskap. Eierskap. 1885: AS/India (M.A. Martinsen), Fredrikshald (Halden). Siste reise. Skuta seilte den 17. november fra Namsos i Nord-Trøndelag, lastet med «stav» som skulle til Frankrike. Turen var fra første seilingsdag preget av storm og uvær, og utenfor Shetlandsøyene sprang skuta lekk. Den drev så i flere dager nordover før den grunnstøtte i Hortavær. Hele besetningen på 9 personer og skipshund ble berget i land. Arsenal de Brest. Skjematisk plan over Arsenal de Brest Arsenal de Brest (Arsenalet i Brest) er en samling av franske maritime og militære bygninger lokalisert ved breddene av elven Penfeld i Brest i Bretagne. Det er lokalisert ved. Konstruksjonen av militæranlegget, i hovedsak som forsvar mot Storbritannia, begynte tiden 1631–1635. I 1674 ble det bygget kruttmagasiner og et militært sykehus. I 1865 ble havnen stengt for kommersiell trafikk og omgjort til utelukkende en militær havn. Under den fransk-prøyssiske krig (1870–1871) ble Frankrikes berømte maleri "Mona Lisa" flyttet fra Louvre og til Arsenal de Brest for trygg oppbevaring. Under den andre verdenskrig i løpet av den nazistiske okkupasjonen ble den militære havnen en betydningsfull strategisk militæranlegg, og i 1940 ble det bygget en base for ubåter. Nappstraumen. Nappstraumen er et over 15 kilometer langt sund i Flakstad og Vestvågøy kommuner i Nordland. På vestsiden går sundet fra Storsandnes i nord og sørover til Nusneset, begge på Flakstadøya. På østsiden fra Stabbneset på Vestvågøya i nord til Båtskjæret i sør. På nordsiden ligger Flaget og Norskehavet og på sørsiden ligger Vestfjorden. Gapet er navnet på den helt nordlige delen av sundet hvor E10 krysser i den undersjøiske Nappstraumtunnelen. Sør for Gapet går Offersøystraumen i nordvestlig retning som en forgreining. Av bosetninger ligger fiskeværet Napp på Flakstadsiden mens det ligger en spredt bebyggelse langs nesten hele Austvågøykysten som knyttes sammen av Fv843 til Hattan og en lokal vei videre sørover. Costanza d'Avalos. Costanza d'Avalos (1460–1541), hertuginne av Francavilla, var en adelskvinne av spansk opprinnelse fra familien d'Avalos. Det har vært spekulert om hun var, som med en rekke andre kvinner, modellen bak Leonardo da Vincis portrett "Mona Lisa. Liv. Costanza var datter av Iñigo I d'Avalos, greve av Monteodorisio, og Antonella d'Aquino, arving av grevskapet Pescara. Hennes far hadde kommet til Italia sammen med Alfonso V av Aragonia i 1442. Hun ble giftet bort til Federico del Balzo, fyrste av Altamura og hertug av Venosa, sønn av Pietro Del Balzo, og bror av dronningen av kongedømmet Napoli, Isabella del Balzo. Etter at hun ble enke uten barn ga kong Frederick IV av Napoli henne hertugdømmet Francavilla. Hun fulgte deretter sin bror Iñigo II d'Avalos til øya Ischia. I 1501 forsvarte hun øya mot franskmennene med stor dyktighet og mot. Hennes tjeneste ble belønnet med eierskapet over den sivile og militære styringen av øya til sin familie, som satt med makten fram til 1734 da den militære kommandoen ble overført til Napoli. Hun etablerte sitt hoff på Ischia som hyppig fikk besøk fra mange av samtidens intellektuelle i Napoli. Adelskvinnen og poeten Vittoria Colonna, kort tid etter at hun giftet seg, tilbrakte tid på Ischia sammen med Constanza. Vittoria ble gift med Francesco Ferrante d'Avalos, en nevø av Constanza. I 1523 begunstiget Karl V av Det tysk-romerske rike landet som i dag utgjør Pescara til Constanza. Det har vært gjort forsøk på å knytte "Mona Lisa"s navn til Costanza (foruten også til en del andre kvinner. Hun ble i sin tid referert til som "La Gioconda". I 2005 ble det endelig klart at modellen for Mona Lisa faktisk var Lisa del Giocondo. Cerulean. Cerulean omfatter en rekke farger fra dypblå, himmelblått, lyseblått og asurblått til grønnaktige blåfarger. Ordet kommer fra det latinske "caeruleus", som betyr blå, mørkeblå eller blågrønn, og er kanskje en dissimilasjon av "caelulum", som er diminutiv av "caelum", og betyr himmel. Det ble brukt av romerske forfattere som et ord på himmelen og Middelhavet. Chachapoyas. Chachapoyas (offisielt: "San Juan de la Frontera de los Chachapoyas") er en by i det nordvestlige Peru, og er hovedstaden for regionen Amazonas, provinsen Chachapoyas og distriktet Chachapoyas. Byen ligger om lag 2335 moh. og har 27 553 innbyggere (2010). Historie. Chachapoyas ble etablert i 1538 av Alonso de Alvarado. Røssøystraumen. Røssøystraumen er et sund i Flakstad kommune i Nordland som går mellom Moskenesøya på vestsiden og Torvøya på østsiden. Sundet er omtrent 850 meter langt fra Rambergvika på nordsiden til Hovdanvika på sørsiden. Sammen med Sundstraumen lenger sør er det en del av en passasje mellom Norskehavet og Vestfjorden. Største dybde er 9 meter. Fylkesvei 986 krysser sundet via Røssøystraumen bru. Nærmeste bygd er Fredvang som ligger omtrent en halv kilometer øst for brua. 2010 i Frankrike. __NOTOC__ Begivenheter i året 2010 i Frankrike. Miletus. "Miletus" er en slekt av dagsommerfugler som hører til underfamilien Miletinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Disse sommerfuglene lever i tropisk Sørøst-Asia. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 28-45 millimeter), brune dagsommerfugler. Slekten har et ganske enhetlig utseende. Oversiden er brun med hvite felter i forvingens indre del. Undersiden er lysbrun, med hvite felter i forvingen og litt rødlige, uregelmessige tverrbånd i bakvingen. Levevis. Larvene er rovdyr som lever av bladlus og skjoldlus. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, fra India i vest til Ny-Guinea i øst. Systematisk inndeling. "Miletus rosei", hunn og hann Seven Lonely Days. «Seven Lonely Days» er en amerikansk sang, skrevet av Earl Shuman, Alden Shuman og Marshall Brown. Bonnie Lous versjon. Den ble opprinnelig spilt inn på plate av country- og rock and roll-sangeren, Bonnie Lou. «Seven Lonely Days» ble utgitt på singlen King 1192 i 1953. B-siden var «Just Out of Reach». «Seven Lonely Days» ble også utgitt på hennes LP-plate, Bonnie Lou Sings (King 595), i 1958. Jean Shepards versjon. I 1969 ble en versjon med Jean Shepard utgitt på singlen Capitol 2585. Den var hennes første single som ble en større hit siden «Your Forevers Don't Last Very Long» i 1967. B-siden var «Invisible Tears». «Seven Lonely Days» var hentet fra LP-platen, "Seven Lonely Days" (Capitol ST 321). Norsk versjon. Erik Diesen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Hele uken alene». Spišská Nová Ves. Spišská Nová Ves (tysk:(Zipser) Neu(en)dorf, ungarsk:Igló) er en av de største byene øst i Slovakia, sørøst i Tatrafjellene og ligger i den historiske distriktet Spis. Byen er hovedstad i det administrative området med samme navn. Elven Hornád renner gjennom byen. Kjente severdigheter i området er Spisskyborgen og nasjonalparken Národný park Slovenský raj ("Det slovakiske paradis"). Historie. Byen har vært sted for bosetting siden neolittisk tid. Senest på 1100-tallet fantes på stedet for dagens by, den slovakiske bosettingen Iglov. Tyske bosettere slo seg ned like ved på 1200-tallet og kalte stedet Neudorf. I løpet av andre halvdel av 1200-tallet smeltet de to bydelene sammen. Befolkningsflertallet endret seg fra å være tysk til slovakisk i løpet av 1800-tallet. Bosettingen utviklet seg i løpet av 1300-tallet til å bli en viktig by med markedsrett. Fra 1380 ble den offisiell gruveby. Byen hadde det største gatemarkedet i Slovakia. Den var medlem av et forbund av 24 byer i Spis. I årene 1412-1772 ble byen pantsatt til Polen og fra 1778 ble den hovedstad for en provins av 16 byer i Spis. Navn. Den opprinnelige slovakiske bosettingen het Iglow (tysk oversettelse Nadelhausen, derfra til norsk «Nålbyen», etter den karakteristiske nåløyeform til den opprinnelige bykjernen). Den tyske nabolandsbyen het "Nova Villa" (kalt "Neudorf" i 1268) eller (ungarsk) "Igloszasza" (i 1279 på tysk "Sächsisches Iglow"). Etter sammensmeltingen av det to bosettingene (i 1380 ble "Iglow allo nomine Nova Villa" nevnt første gang), ble byen på 1400-tallet kalt både "Neudorf" og "Iglow" (senere "Iglovia"). I ungarske dokumenter ble navnet skrevet som "Igló" på tysk "Newendorf", senere "Neudorf" og deretter "Zipser Neudorf". Zips er det tyske ordet for Spis. I slovakiske tekster ble det senest på 1700-tallet brukt en tysk navneforn, "Nowa Wes" (1786); fra 1920 heter byen "Spišská Nová Ves" (tysk "Zipser Neudorf", norsk "Nybyen i Spis"). César Azpilicueta. César Azpilicueta Tanco (født 28. august 1989 i Pamplona, Navarra) er en spansk fotballspiller som spiller høyreback for det engelske laget 2009 i Frankrike. __NOTOC__ Begivenheter i året 2009 i Frankrike. Sport. a> med foreldrene i mai 2010 Luangwa. Luangwa er et enormt villmarksområde som ligger i Zambia i Afrika og omfatter Luangwadalen og Luangwafloden. Området, som omfatter et spektakulært og unikt dyre- og fugleliv, ligger på «halen» av Riftdalen. Når Riftdalen når Zambia deler den seg i en østlig og en vestlig arm. Den østlige omfatter Malawisjøen og den vestlige Luangwadalen med Luangwafloden, regnet som Afrikas mest intakte elvesystem. Luangwadalen. Luangwadalen er omkring 700 km lang og har en gjennomsnittlig bredde på cirka 100 km. Mot vest danner Muchingafjellene en naturlig grense for dalen. Bunnen av dalføret ligger cirka 1 000 m. lavere enn de omkringliggende platåene. Dalen omfatter en rekke nasjonalparker, blant annet South Luangwa National Park. Dette omfatter den endemiske Thornicroftsjiraffen og noen av Afrikas største populasjoner av løver, leoparder og afrikanske villhunder. Luangwafloden. Luangwafloden er et stort elvesystem som drenerer gjennom Luangwadalen og er en del av den enorme Zambezifloden. Floden regnes som Afrikas mest intakte elvesystem og er en av de fire største i Zambia. Elvas kilde ligger i cirka 1 500 moh, i det nordøstre Zambia, nær grensen mot Tanzania og Malawi. I regntiden (desember til mars) flommer den over sine bredder. Floden har Afrikas største populasjon av flodhester. Zona Sul (Rio de Janeiro). Zona Sul (portugisisk for Sørsonen) er et geografisk område i Rio de Janeiro i Brasil, som ligger mellom Tijuca-massivet, Atlanterhavet og Guanabarabukten. Det består hovedsakelig av bydelene som befinner seg langs den atlantiske kystlinjen, slik som São Conrado, Vidigal, Leblon, Ipanema, Copacabana og Leme. Den består også av bydelene Botafogo, Flamengo, Urca og Glória, som vender ut mot Guanabarabukten, i tillegg til Lagoa, Jardim Botânico, Gávea, Laranjeiras, Cosme Velho, Catete og Humaitá, som er uten kystlinje. Sugar Bush. «Sugar Bush» er en sørafrikansk populærmusikksang, skrevet av Joseph Marais. Den er basert på en tradisjonell afrikaansk sang med tittelen «Suikerbossie». Amerikansk versjon. Doris Day og Frankie Laine with Carl Fischer's Orchestra & The Norman Luboff Choir spilte inn en duettversjon. Den ble utgitt utgitt på singlen Columbia 4-39693. Dette var den best kjente innspillingen og lå på hitlisten i 1952. B-siden var «How Lovely Cooks The Meat». Norsk versjon. Egil Hagen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Krølltopp». World Ventures. World Ventures er et amerikansk selskap stiftet i 2005 av Wayne Nugent og Mike Azcue. Selskapet tilbyr medlemskap i en reiseklubb som skal gi rabatter på feriereiser over hele verden. Disse selges gjennom forretningsmodellen multi-level marketing (MLM), og selskapets uavhengige salgsrepresentanter tjener provisjon av solgte medlemskap. For å bli salgsrepresentant må man betale 200 dollar i innmeldingsavgift og 25 dollar i månedlig avgift. World Ventures' to grunnleggere var blant de 38 finalistene i en regional kåring av av årets unge entreprenør for 2010, som ble holdt av Ernst & Young. I 2012 ble Rovia Dreamtrips (reisedelen i World Ventures) nominert som Nord Amerikas ledende reiseselskap. Både Lotteritilsynet og uavhengige eksperter har påpekt at selskapet har klare pyramidelignende trekk. Selskapets internasjonale kommunikasjonssjef Laura Wards har avvist disse anklagene og mener World Ventures holder seg innenfor norske lover. Ifølge selskapets egne offisielle statistikker oppnår kun en fjerdedel av salgsrepresentantene provisjon i det hele tatt, og 1 % av salgsrepresentantene sitter igjen med tre fjerdedeler av all provisjon. Liste over elver i Nordland. Dette er ei liste over elver i Nordland fylke. Elver og vassdrag i Nordland. Alle de største elvene i Nordland ligger i den sørlige delen av fylket, i Indre Helgeland og på Saltfjellet. Lengst sør ligger Vefsna, fylkets største elv, som har sine kilder langt inne i Sverige, og som i naturtyper har mye til felles med Namsen på andre sida av fylkesgrensa i sør. Etter Vefsna kommer på rekke og rad Røssåga, Ranelva, Beiarelva, Saltelva og Sulitjelmavassdraget. Mellom disse elvene og kysten ligger en lang rekke små og middels store vassdrag, med strie og vannrike elver som minner mye om elvene i kyststrøkene på Vestlandet. Nord for Fauske strekker de tre store fjordene Folda, Tysfjorden og Ofotfjorden seg langt inn i landet, ofte til bare noen kilometers avstand til vannskillet i øst. Som følge av dette finner vi ingen av de lange dalførene som lenger sør strekker seg i retning nord-sør og danner grunnlaget for større vassdrag. Elvene i nordfylket blir derfor korte og strie, og den eneste elva av noen størrelse i dette området er Skjoma. Liste over elver. Hver linje inneholder elvas navn og hvor den munner ut. Sideelver er innrykket i forhold til hovedelva. Sideelver er listet i den rekkefølge de munner ut i hovedelva, regnet fra munningen til kilden. Lista er begrenset til elver med nedbørfelt over 20 km² eller middelvannføring over. For bedre oversikt er lista delt opp i tre distriktsvise avsnitt: «Helgeland», «Salten» og «Ofoten, Vesterålen og Lofoten», samt et eget avsnitt for elver som renner fra Nordland inn i Sverige. Større vassdrag er skilt ut i egne avsnitt. Lista omfatter "kun" elver som helt eller delvis ligger i Nordland. Eksterne lenker. Nordland Homborsund. Skilt som peker til Homborsund brygge Homborsund på sjøkart fra 1856 Homborsund er et strandsted sør i Grimstad kommune med postnummer 4888. Geografi. Stedet ligger på kystlinjen omtrent midt imellom Grimstad by og Lillesand by. Utenfor ligger øyene Homborøya og Store Grønningen, med Homborsund fyr. Nord for Homborsund ligger Bufjorden, som skiller store deler av Homborsund fra fastlandet. Eide skole ligger i Homborsund. Historie. Stedet var tidligere del av Eide kommune, som ble delt mellom Landvik og Lillesand i 1962. Homborsund ligger på den delen som ble en del av Landvik, som igjen i 1971 ble slått sammen med Grimstad. Stedet er nevnt i Sverresagaen, som Hornborusund, og navnet kommer antagelig fra det norrøne ordet hornbora, "den hornbærende". 22. juli i 1640 ble det kjempet en kamp mellom et nederlandsk og et fransk skip i Skagerrak. Pirater fra Dunkerque i Frankrike kom for å plyndre handelsskip, og angrep et nederlandsk skip. Det møtte overmakt, og måtte rømme, og tok inn til Homborsund hvor de satt skipet i brann. De flyktet så videre til Lillesand. Kjente personer. Festivalsjef Toffen Gunnufsen og gitarist Jørn Raknes er fra Homborsund. Fauna og flora. Planten Narrmarihand er funnet som det eneste stedet i fastlands-Norge, på Kalvehageneset i Homborsund. Liste over elver i Troms. Dette er ei liste over elver i Troms fylke. Elver og vassdrag i Troms. I Troms trekker vannskillet mot øst seg lengre inn i landet enn i nordre Nordland, og som i Trøndelag og på Helgeland gir dette grunnlag for lange elver og store vassdrag i fylkets indre deler. Dominerende i vassdragsnaturen i fylket er Målselva, som sammen sideelva Barduelva drenerer stort sett hele Indre Troms, og også Reisaelva, som drenerer en betydelig del av indre Nord-Troms. De ytre delene av fylket preges av korte og strie elver, i likhet med mesteparten av den norske kysten mot vest. I forhold til i Nordland blir dog fjordene bredere og lengre, med store halvøyer mellom dem. Spesielt markert er dette i Tromsøområdet, hvor fjordene Malangen, Balsfjorden, Ullsfjorden og Lyngen strekker seg langt inn i landet mellom høye fjell, og danner en vassdragsnatur som man vanligvis finner i mere kystnære strøk. Liste over elver. Hver linje inneholder elvas navn og hvor den munner ut. Sideelver er innrykket i forhold til hovedelva, og er listet i den rekkefølge de munner ut i hovedelva, regnet fra munningen til kilden. Lista er begrenset til elver med nedbørfelt over 20 km² eller middelvannføring over. For bedre oversikt er lista delt opp i fire distriktsvise avsnitt: «Sør-Troms», «Midt-Troms», «Tromsøområdet» og «Nord-Troms». Større vassdrag er skilt ut i egne avsnitt. Lista omfatter "kun" elver som helt eller delvis ligger i Troms. Barduelva. a> sett fra Istind i retning Setermoen Eksterne lenker. Troms Vasaloppet 1922. Ernst Alm vinner Vasaloppet 1922. Vasaloppet 1922 ble arrangert den 19. mars 1922, og var første gang Vasaloppet ble arrangert. Det var kun menn som deltok, og Ernst Alm vant dette løpet. Det var 119 startende, og 117 fullførte. Resultater, individuelt. "Not: Pl = Plassering, Nr = Startnummer, Tid = Sluttid" Clos Lucé. Herskapshuset Clos Lucé og hagen Silkeavtrykk av "Mona Lisa" og Leonardo Da Vinci på et vinduene i Clos Lucé Clos Lucé er et herskapshus i Amboise i Frankrike, lokalisert rundt 500 meter fra det kongelige slott Château d'Amboise, og disse er knyttet sammen med en underjordisk gangveg. Det ble bygget av Étienne le Loup på midten av 1400-tallet, overtatt av kong Karl VIII av Frankrike i 1490 for sin hustru, Anna av Bretagne. Senere ble det benyttet av Frans I av Frankrike, foruten også av hans søster Margrete av Navarra som begynte å skrive sin bok "L'Heptaméron" mens hun bodde her. I 1516 inviterte Frans I den italienske kunstneren og oppfinneren Leonardo da Vinci til Amboise og lot ham da ha Clos Lucé, den gang kalt for Château de Cloux, som et sted å bo og arbeide. Leonardo kom dit med tre av sine malerier, "Mona Lisa", "Sainte Anne" («Jomfruen og barnet med sankt Anne og sankt Johannes døperen»), og "Saint Jean Baptiste" («Sankt Johannes døperen»). Leonardo bodde i Clos Lucé i de siste tre årene av sitt liv og døde her den 2. mai 1519. I dag er Clos Lucé et museum som reflekterer den prestisjetunge historien i regionen og omfatter dessuten førti modeller av ulike maskiner som ble designet av Leonardo. Akbar Hydari. a> til høyre med hånden på brystet. Akbar Hydari (født 8. november 1869 i Bombay, død i september 1942 i New Delhi) var en indisk statstjenestemann, som var statsminister i staten Hyderabad fra 1937 til 1941. Virke. Hydari var utdannet ved St. Xavier's College i Bombay og arbeidet fra 1888 i statsforvaltningen i Britisk India. I 1905 kom han i tjeneste for nizamen av Hyderabad og tjenestegjorde i forskjellige ledende stillinger. Han ledet utbygging av skolevesenet og reform av statsfinansene. Hydari planla etableringen av Osmania University. I 1920 var han en kort periode i Britisk India som sjefbokholder i Bombay. Etter å ha vendt tilbake til Hyderabad ledet han departementet for politi, rettsvesen og allmenne saker. I 1921 ble han leder for finansdepartementet. Hyderi ledet også det statlige jernbaneselskapet og Hyderabad (Deccan) Company. Han ledet 1930–1931 Hyderabads delegasjon til rundebordskonferansen om Indias framtid i London. Den 13. mars 1937 ble Hydari utnevnt til statsminister og leder for eksekutivrådet. Han overtok statsministerposten etter Kishen Pershad. I juli 1941 ble han utnevnt til medlem av visekongens av Indias utøvende råd. Han ble da etterfulgt av Sayyad Hafiz Mohammed Ahmed, nawab av Chhatari, som statsminister og flyttet til New Delhi. Hydari var også arkeologisk interessert og var involvert i etableringen av Archaeological Department i Hyderabad. Samlingen han skaffet seg av miniatyrbilder ble testamentert til Prince Albert Museum i Bombay og State Archaeological Museum i Hyderabad. Utmerkelser. Hydari hadde en rekke ærestitler og mottok mange utmerkelser. Han ble tildelt titlene "Nawab Hyder Jung Bahadur". I 1928 mottok Hydari britisk adelskap ved utnevnelse til Knight Bachelor. Han kunne dermed føye tiltaleformen "sir" til sine mange titler. I 1936 ble han utnevnt til medlem av Det kongelige råd i Storbritannia. Hydari var æresdoktor ved Osmania University og University of Madras. Familie. Sønnen Muhammad Saleh Akbar Hydari var guvernør i Assam fra 1947 til 1948. FFmpeg. FFmpeg er en gratis programvare for å håndtere multimediadata. Den mest anerkjente delen av FFmpeg er kodekbiblotekter for lyd og bilde: libavcodec. FFmpeg er publisert under GNU Lesser General Public License 2.1+ or GNU General Public License 2+ (avhenger av hvilke alternativer som er aktivert). Den aritmetiske klassiker om Gnomon og himmelens sirkulære veier. Den aritmetiske klassiker om Gnomon og himmelens sirkulære veier (Kinesisk: 周髀算經, pinyin: "Zhōubì suànjĩīng", Wade-Giles: "Chou Pei Suan Ching") er en av de eldste og mest berømte matematiske tekstene fra Kina. Bokens innhold daterer seg fra Zhou-dynastiet (1046–256 f.Kr.), men ble samlet og utvidet under Han-dynastiet 202 f.Kr. – 220 e.Kr. Boken består av en anonym samling av 246 matematiske problemer som er oppstilt som en konversasjon med spørsmål og svar mellom Zhōu Gōngdàn (hertug Dàn av Zhōu) og astrologen Shang Gao. Hvert spørsmål har et numerisk svar og en korresponderende aritmetisk algoritme. Boken inneholder et av de eldste nedtegnede beviser på den pythagoreiske læresetning. Kommentatorer som Liu Hui (263 e.Kr.), Zu Gengzhi (tidlig i det 6. århundre), Li Chunfeng (602-670 e.Kr.) og Yang Hui (1270 e.Kr.) har bidratt med mange utvidelser til denne klassiske teksten. Vulkanisme på Io. Io, med to søyler som stiger opp fra overflaten Vulkanisme på Io, en av Jupiters måner, produserer lavastrømer, vulkanske groper og søyler av svovel og svoveldioksid hundrevis av kilometer høye. Denne vulkanske aktiviteten ble oppdaget av bildeforskerene til "Voyager 1" i 1979. Observasjoner av Io fra passerende romsonder ("Voyager", "Galileo", "Cassini" og "New Horizons") og jordbaserte astronomer har avslørt mer enn 150 aktive vulkaner. Basert på disse observasjonene anslås det at opp til 400 slike vulkaner eksisterer. Vulkanismen på Io gjør satellitten til en av kun fem kjente vulkansk aktive verdner i solsystemet – de andre fire er jorden, Venus, Saturns måne Enceladus og Neptuns måne Triton. Waṭāsidene. Waṭāsidene (arabisk:) eller Banū al-Waṭās () var et marokkansk herskerdynasti. Som marīnidene før dem var waṭāsidene zenataberbere. De to familiene var beslektet, og marīnidene rekrutterte flere vesirer fra waṭāsidene. Disse vesirene overtok sultanenes makt, og da den siste marīniden, ʿAbd al-Haqq II, som i 1459 massakrerte mange av waṭāsidene, ble myrdet i et folkeopprør i Fās i 1465, overtok de herskermakten. Abū ʿAbd Allāh aš-Šayḫ Muḥammad ibn Yaḥyā var den første waṭāsidsultanen, men han hadde bare kontrollen over den nordlige delen av Marokko, mens den sørlige delen kom til å bli dominert av saʿd‎iene. Waṭāsidene ble endelig erstattet av saʿd‎iene i 1554, etter deres nederlag i slaget ved Tadla. I det femtende og begynnelsen av det sekstende århundre gjennomgikk Marokko en mangfoldig krise forårsaket av økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle årsaker. Befolkningsveksten stagnerte, og landet mistet handelsinntektene fra Afrika sør for Sahara da portugiserne okkuperte alle havnebyene. Samtidig ble byene fattigere, og det gikk også bakover med det intellektuelle livet. Historie. Marokko var inne i en tilbakegangsperiode da de berberske waṭāsidene overtok makta. Mens de tidligere marīnidherskerne forsøkte å slå tilbake portugisiske og spanske invasjoner og å hjelpe Emiratet Granada å overleve Reconquista, samlet waṭāsidene opp makta ved politiske manøvreringer. Da marīnidene ble oppmerksomme på omfanget til denne sammensvergelsen, slaktet de waṭāsidene, og bare Abū ʿAbd Allāh aš-Šayḫ Muḥammad ibn Yaḥyā overlevde. Han opprettet så Kongedømmet Fās og grunnla waṭāsid-dynastiet, hvor han i 1503 ble etterfulgt av sin sønn Abū ʿAbd Allāh al-Burtuqālī Muḥammad ibn Muḥammad. Waṭāsidene misslyktes i deres løfte om å beskytte landet fra fremmede framstøt, og portugiserne økte sin innflytelse langs den marokkanske kysten. Abū ʿAbd Allāh al-Burtuqālī Muḥammad forsøkte å gjeninnta Arzīlah og Ṭanǧah (Tanger) i 1508, 1511 og 1515, men uten å lykkes. I sør ble det oppretta et nytt dynasti: saʿd‎iene, som i 1524 inntok Murrākuš (Marrakech), som de gjorde til sin hovedstad. I 1537 hadde var saʿd‎iene på frammarsj da de beseiret portugiserne i Agadir. Deres militære politikk sto i kontrast med waṭāsidenes forsøk på å forsone seg med de katolske kongedømmene i nord. På grunn av dette kom et marokkanske folk til å regne saʿd‎iene som helter, noe som gjorde det lettere for dem å erobre portugisernes kystbefestninger, inkludert Ṭanǧah, Ceuta og Mazghan. Saʿd‎iene gikk også til angrep på waṭāsidene, som ble tvunget til å underkaste seg de nye makthaverne. I 1554, mens waṭāsidiske byer overga seg, klarte waṭāsidsultanen Abū al-Ḥasan Abū Ḥasūn ʿAlī ibn Muḥammad å gjeninnta Fās i en kort periode. Saʿd‎iene omgjorde dette da de drepte ham, og da de siste waṭāsidene flyktet fra landet med skip, ble de også myrdet av sjørøvere. Waṭāsidene gjorde lite for å forbedre forholdene i Marokko etter Reconquista. Det var derfor først under saʿd‎iene at ordenen ble gjenoppretta og de ekspansjonistiske ambisjonene til de iberiske kongedømmene ble stanset. Vasaloppet 2008. Vasaloppet 2008 ble arrangert den 2. mars 2008, og var den 84. utgaven av Vasaloppet. Resultat, herrer. "Not: Pl = Plassering, Nr = Startnummer, Tid = Sluttid" Resultat, damer. "Not: Pl = Plassering, Nr = Startnummer, Tid = Sluttid" Vasaloppet 2004. Vasaloppet 2008 ble arrangert den 7. mars 2004, og var den 80. utgaven av Vasaloppet. Resultat, herrer. "Not: Pl = Plassering, Nr = Startnummer, Tid = Sluttid" Resultat, damer. "Not: Pl = Plassering, Nr = Startnummer, Tid = Sluttid" Liste over elver i Finnmark. Dette er ei liste over elver i Finnmark fylke. Elver og vassdrag i Finnmark. Finnmark er Norges største fylke, og den store utstrekningen gir store regionale forskjeller, også i vassdragsnaturen. Langs kysten i nordvest ligger høye fjell og dype fjorder, med de korte og strie elvene som er så typisk for store deler av norskekysten. Øst for Hammerfest avløses dette av næringskyst, hvor viddelandskapet innafor møter havet ved bratte klipper. Landskapet er også lavere og elvene slakere, og munner ofte ut i havet gjennom smale daler. På Finnmarksvidda har det bølgende landskapet små høydeforskjeller, og elvene renner rolig og stille gjennom vidstrakte myr- og skogstrekninger, kun avbrutt av enkelte stryk. Mesteparten av vidda dreneres av to store vassdrag, Altaelva og Tana, som begge har intrikate dreneringsmønster med utallige innsjøer og vann. Mellom disse to vassdragene ligger Lakselva, som drenerer deler av den nordlige Finnmarksvidda. Mellom vidda og den ytre kysten ligger fylkets fem store fjorder, Altafjorden, Porsangen, Laksefjorden, Tanafjorden og Varangerfjorden, med store og vidstrakte halvøyer mellom dem. Fra det viddepregede landskapet på disse halvøyene renner mange mellomstore elver ned mot fjordene. Blant disse er Repparfjordelva, Stabburselva, Børselva, Storelva og Adamselva. Til Varangerfjorden renner også de store elvene Neidenelva og Pasvikelva, som begge har mesteparten av sine nedbørfelt i Finland. Liste over elver. Hver linje inneholder elvas navn og hvor den munner ut. Sideelver er innrykket i forhold til hovedelva. Sideelver er listet i den rekkefølge de munner ut i hovedelva, regnet fra munningen til kilden. Lista er begrenset til elver med nedbørfelt over 20 km² eller middelvannføring over. For bedre oversikt er lista delt opp i tre avsnitt: Et for området vest for Nordkapp, et for strekningen fra Nordkapp til og med Tana og et for Varanger. Større vassdrag er skilt ut i egne avsnitt. Lista omfatter "kun" elver som helt eller delvis ligger i Finnmark. Eksterne lenker. Finnmark University of Mumbai. University of Mumbai er et offentlig universitet i Mumbai i India. Det ble grunnlagt i 1857 som University of Bombay og skiftet navn i 1996. Universitetet har to campuser og har i tillegg til virksomheten i Mumbai også aktivitet i Thane, Raigarh, Ratnagiri og Sindhudurg. Det tilbyr utdanninger på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. Levoča. Levoča (ungarsk: Lőcse, tysk:Leutschau, polsk:Lewocza) er en by i distriktet Spiš øst i Slovakia med en befolkning på ca 14 600. Byen har et historisk senter med rådhus, en renessansekirke med det høyeste trealteret i verden utført av Paul fra Levoča, og en rekke andre renessansebygninger. Levoča ble 28 juni 2009, oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Oppføringen var en tilføyelse til oppføringen av Spisskyborgen og tilhørende kulturelle minnesmerker. University of Madras. University of Madras er et offentlig universitet i Chennai (tidligere kalt Madras) i India. Det ble grunnlagt i 1857. Universitetet har fem campuser i Chennai. Take Good Care of Her. «Take Good Care of Her» er en amerikansk popballade, skrevet av Arthur Kent og Ed Warren. Den var B-siden på debutsinglen til Adam Wade. Norsk versjon. Arild Hoksnes har skrevet en tekst på trøndersk. Den trønderske tittelen er «Æ skoill pass på dæ». Saʿdiene. Saʿdiene (arabisk:) var et marokkansk dynasti som varte fra Muḥammad aš-Šaiḫ overtok makta i 1554 etter å ha beseiret waṭāsidene i slaget ved Tadla, til de ble endelig beseiret av ʿAlawit-dynastiet i 1659. Fra 1509 til 1554 hersket saʿdiene bare over den sørlige delen av Marokko, som de ble anerkjent som herskere over av sine motstandere waṭāsidene i Tadlatraktaten fra 1527. Saʿdiene hevdet å nedstamme fra Profeten Muḥammad gjennom Fāṭimah og ʿAlī ibn Abī Ṭālibs etterkommere. Saʿdiene kom fra Tagmadert i Drʿā-dalen, fra landsbyen Tidzi, en qsar 10 km nord for Zakūrah. De hevdet å nedstamme fra šarīfer gjennom en forfader fra Yanbuʿ ved Rødehavet, og de gjorde sufismen til en respektabel trosregning i al-Maġrib. Navnet "saʿdi" kommer fra navnet "Saʿd‎" (), som betyr lykke eller frelse. Andre tror navnet kommer fra Banī Zaydān, en šarīf fra Tagmadert som ble gitt navnet av senere generasjoner og maktrivaler, som forsøkte å nekte for deres ḥasanidiske opphav ved å hevde at de i stedet nedstammet fra familien til Ḥamīlah as-Saʿdiyyah, Muḥammads jordmor. Saʿdienes mest berømte sultan var Aḥmad al-Manṣūr, som bygde al-Badīʿ-palasset i Murrākuš og invaderte og ødela Songhairiket i Sahel. Blant hans største bedrifter var å beseire portugiserne og deres allierte i slaget ved Alcácer Quibir i 1578 og å forsvare landet mot det osmanske riket. Saʿdi-gravene ble oppdaget i 1917 i Murrākuš (Marrakech). Herskere. 1603-1659: Saʿdiske sultaner av Marokko basert i Murrākuš (Marrakech) 1603-1627: Saʿdiske herskere basert i Fās med bare lokal makt Thestor. "Thestor" er en slekt av dagsommerfugler som hører til underfamilien Miletinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Disse sommerfuglene lever i tropisk Afrika. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 22-45 millimeter), litt smalvingede, brunlige dagsommerfugler. De virker litt "rufsete". Oversiden er ensfarget brun eller med brunoransje tegninger. Levevis. Disse sommerfuglene fører en bortgjemt tilværelse og er ikke lette å finne. De voksne sommerfuglene har en redusert sugesnabel og tar etter alt å dømme ikke næring til seg. Larvene er rovdyr og lever av nebbmunner (skjoldlus og andre) som suger plantesaft. Disse blir gjerne voktet av hissige maur i slekten "Anoplolepis". Maurene angriper gjerne de eggleggende hunnene, som derfor legger eggene sine svært raskt, men overser larvene. Det siste larvestadiet lever i maurenes reir, men det er uvisst hva de eter der. Utbredelse. Slekten er utbredt i det sørlige Afrika. De fleste artene er bare kjent fra Kapp-området i Sør-Afrika, men slekten forekommer nord til Botswana. Vasaloppet 2007. Vasaloppet 2007 ble arrangert den 4. mars 2007, og var den 83. utgaven av Vasaloppet. Resultat, herrer. "Not: Pl = Plassering, Nr = Startnummer, Tid = Sluttid" Resultat, damer. Elin Ek på vei mot seier. "Not: Pl = Plassering, Nr = Startnummer, Tid = Sluttid" University of the Punjab. University of the Punjab, også kalt Punjab University, er et offentlig universitet i Lahore i Pakistan. Det ble grunnlagt i 1882. University of the Punjab har fire campuser: Quaid-i-Azam og Allama Iqbal i Lahore, og videre i Gujranwala, Khanspur og Jhelum. Det har 13 fakulteter, en lærerstab på 730 ansatte og studenter. Over 500 andre utdanningsinstitusjoner i Punjab er tilknyttet universitetet. Leo Ajkic. Leo Ajkic (født 21. november 1983 i Mostar i Bosnia) er en reporter som kom til Norge i 1994 og som bor på Løvstakken i Bergen. Ajkic startet med TV i 2007 da han lagde to sesonger av serien Kåk, Gate og THC-effekten sammen med Synopsis Film på Bergen TV. I 2010 begynte han i NRK P3. Sommeren 2011 var han programleder for Badevaktene og lagde serien Leo tester Hove to år på rad. Høsten 2011 var jobbet han i Banden på P3, Trygdekontoret på NRK3 og TV-innsamlingsaksjonen på NRK1. Våren 2012 hadde han serien Leo & de utstøtte på NRK P3. Høsten 2012 ledet han tv-programmet Leo og u-landslaget. Ajkic deltok i kretsmesterskapet i matte da han bodde i Bosnia, og påbegynte en universitetsutdannelse med emnene akademisk skriving, Examen Philosophicum, og sosialantropologi ved Universitetet i Bergen. Ajkic driver også plateselskapet G-HUSET som har gitt ut Lars Vaular, A-laget, Fjorden Baby! og John Olav Nilsen og Gjengen. Skal vi leke gjemsel? "Skal vi leke gjemsel?" er en norsk/dansk spillefilm fra 1971, regissert av Tom Hedegaard etter Johan Borgens fortelling Jenny og påfuglen. På rollelisten finner vi både norske og danske skuespillere. Og Egil Monn-Iversen står for filmmusikken. Handling. Filmen handler om 5 forskjellige mennesker som tilbringer sommeren på et norsk feriepensjonat. De kjenner ikke hverandre og etterhvert havner de i situasjoner som gjør at de kommer nærmere hverandre. Noen trekker seg unna de andre, og noen utleverer seg selv til de andre. Livet på feriepensjonatet utvikler seg til en lek, ganske ulikt det livet de lever i det daglige på hver sin kant. Kerim Frei. Kerim Frei (født 19. november 1993 i Feldkirch i Østerrike) er en østerriksk fotballspiller, som spiller for Fulham FC. Frei er født i Østerrike, og har en tyrkisk far og en marokkansk mor. Han kom fra sveitsiske Grasshoppers etter 2010-sesongen. Bank of Bengal. Bank of Bengal var en indisk bank grunnlagt i 1806 som Bank of Calcutta. Den skiftet navn i 1809. Banken ble etablert av Det britiske Ostindiske kompani. I 1921 ble Bank of Bengal, Bank of Bombay og Bank of Madras slått sammen til Imperial Bank of India. 3 (film). "3" er en norsk spillefilm fra 1971, regissert av Nicole Macé. I filmen følger vi tre hovedpersoner, to kvinner og en mann. De tre lever sammen i et forhold og sammen utforsker de grensene for sex, tabu og tradisjoner. Gråt elskede mann. "Gråt elskede mann" er en norsk spillefilm fra 1971, regissert av Nils R. Müller. Filmen er produsert av Øyvind Vennerød og Egil Monn-Iversen står for filmmusikken. Sverre Holm spiller hovedrollen som Nikolai. Cecilia Gallerani. Cecilia Gallerani (1473–1536), født i Siena i Italia, var favoritten og den mest berømte av de mange elskerinnene til Ludovico Sforza, kjent som Lodovico il Moro, hertug av Milano. Hun er også kjent som modell for Leonardo da Vincis maleri "Damen med hermelinen" (ca 1489). Mens hun poserte for maleriet inviterte hun Leonardo, som på den tiden arbeidet som hoffkunstner for Sforza, til møter hvor de lærde og intellektuelle i Milano kunne diskutere filosofi og andre høyverdige emner, og hvor Cecilia hadde forsete i disse samtalene. Familie og tidlig liv. Cecilia ble født inn i en stor familie fra Siena. Hennes far Fazio tilhørte ikke adelen, men han hadde flere framtredende posisjoner ved hoffet i Milano, inkludert som ambassadør i Firenze og Lucca. Hennes mor var Margherita Busti, datter av en kjent jusprofessor. Hun fikk utdannelse sammen med sine seks brødre i latin og litteratur. I 1483, da hun var ti år gammel, ble hun trolovet til Stefano Visconti, men avtalen om ekteskap ble brutt av ukjente grunner i 1487. I mai 1489 forlot hun hjemmet for å reise til Monastero Nuovo og det var antagelig her hun møtte Ludovico. Elskerinne av Ludovico Sforza. Cecilia snakket latin flytende og det ble sagt at hun også var en begavet musiker og sanger. I tillegg skrev hun poesi. En gang rundt 1489 poserte hun for Ludovicos hoffkunstner og ingeniør Leonardo da Vinci som malte et berømt portrett som har blitt kjent som "Damen med hermelinen". Isabella d'Este, en beundrer av maleriene til Leonardo, ba om låne portrettet, men Cecilia svarte at det ikke lenger lignet på henne ettersom hun hadde vært ung den gangen, og «ingen som ser det og meg sammen vil anta at det var gjort for meg». Portrettet ble ikke lånt ut. Selv etter at Ludovico giftet seg med Beatrice d'Este fortsatte Cecilia holde på sine rom i Ludovicos palass. Cecilia fødte en sønn, Cesare, den 3. mai 1491 som Lodovico Sforza var far til. Da Beatrice d'Este fant ut om forholdet deres var Ludovico forlegen til å be Cecilia forlate Porta Giovia, hertugdømmets sete. Hun ble først plassert i palasset Castello dal Verme og fikk deretter gitt et palass i Carmagnola i 1492 da hun giftet seg med greve Ludovico Carminati de' Brambilla, kjent som «Il Bergamino». Hun fødte sin ektemann fire barn. Etter at både hennes ektefelle og sønn (1514–1515), trakk hun seg tilbake til San Giovanni i Croce, et slott i nærheten av Cremona. Cesare, sønnen til Cecilia og Ludovico Sforza, ble gjort til abbed av kirken i San Nazaro Maggiore i Milano i 1498; i 1505 ble han kannik av Milan. Han døde i 1512. Død og ettermæle. Cecilia døde ved en ukjent dato i 1536. Hun skal etter sigende være gravlagt i familien Carminatis gravsted i kirken i San Zavedro. Forfatteren Matteo Bandello beskrev henne som en beskytter av kunstartene. I henhold til andre var hennes hjem den første salong i Europa. Logania. "Logania" er en slekt av dagsommerfugler som hører til underfamilien Miletinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Disse sommerfuglene lever i Sørøst-Asia. Utseende. Ganske små (vingespenn 23-27 millimeter), brune og hvite dagsommerfugler. Oversiden er brun med hvite flekker, eller hvit med brune vingespisser. Undersiden av bakvingen er brunspraglete. Levevis. Larvene er rovdyr som lever av nymfestadiene til ulike nebbmunner, blant andre skjoldlus. De voksne sommerfuglene suger i seg honningdugg fra lusene. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, fra India i vest til Ny-Guinea i øst. Abort (film). "Abort" er en norsk dokumentarfilm fra 1971, regissert av Vibeke Løkkeberg. Filmen handler om en ung jente som blir gravid. Hun bestemmer seg for å søke om abort og vi følger henne frem til søknaden om abort blir behandlet. Paris–Nice 2012. Paris-Nice 2012 var den 70. utgaven av Paris-Nice. Rittet ble arrangert fra 4.-11. mars 2012 og inneholdt 8 etapper inkludert 2 individuelle tempoetapper. Det deltok totalt 22 lag, der av de 18 UCI WorldTour 2012-lagene i tillegg til Cofidis, Project 1t4i, Saur-Sojasun og Europcar. 1. etappe. 4. mars – Dampierre-en-Yvelines til Saint-Rémy-lès-Chevreuse, 9,4km (ITT) 2. etappe. 5. mars 2012 – Mantes-la-Jolie til Orléans, 185 km 3. etappe. 6. mars 2012 – Vierzon til Le Lac de Vassivière, 194 km 4. etappe. 7. mars 2012 – Brive-la-Gaillarde til Rodez, 183 km 5. etappe. 8. mars 2012 – Onet-le-Château tli Mende, 178 km 6. etappe. 9.mars 2012 – Suze-la-Rousse til Sisteron, 176.5 km 7. etappe. 10. mars 2012 – Sisteron til Nice, 220 km 8. etappe. 11. mars 2012 – Nice til Col d'Èze, 9,6 km (ITT) Husmorfilmen høsten 1971. "Husmorfilmen høsten 1971" er en norsk husmorfilm fra 1971, regissert av Ola Winger. Valen sjukehus. Valen sjukehus er et psykiatrisk sykehus på Valen i Kvinnherad kommune. Sykehuset har 42 sengeplasser fordelt på 2 seksjoner. Haider Ali. Haider Ali (født omkring 1720, død 7. desember 1782) var en indisk hærfører, som ble hersker i Mysore i Sør-India. Haider Ali tjenestegjorde for herskeren av Arcot før han gikk i tjeneste for maharajaen av Mysore. Han deltok fra 1749 i krig mot Hyderabad og fikk befal over stadig større avdelinger. Til slutt ble han så mektig at han i 1761 kunne gjøre seg selv til faktisk hersker i Mysore. Haider Ali organiserte og utrustet Mysores hær etter europeisk mønster. Franske offiserer ble ansatt. Med denne hære maktet han å underlegge seg det meste av det sørlige India. Han lå i krig med Marathariket og med nizamen av Hyderabad, og alliert seg med franskmennene, som rivaliserte med Det britiske Ostindiske kompani om innflytelse i India. To kriger ble utkjempet mot britene, først fra 1767 til 1769 og deretter fra 1780 til 1784. Den første krigen endte med at han kunne påtvinge sine betingelser på britene, men Haider Ali nøyde seg ikke med det da han så på britene som en avgjørende trussel og ønsket å drive dem ut av India for godt. Midtveis i den andre krigen døde han imidlertid av sykdom og kampen ble ført videre av sønnen Tipu Sultan. Liste over vulkanske formasjoner på Io. Culann Patera (grønnaktig formasjon over senter) med tilhørende lavastrømmer og rød vulkansk søyleavleiring. Deler av Tohil Patera nede til høyre. Dette er en liste over vulkanske overflateformasjoner på Io, Jupiters tredje største måne, som har blitt godkjent for bruk av den internasjonale astronomiske union. Formasjonene som er listet under er bare en del av det totale antallet kjente vulkanske formasjonene, men de resterende har ikke et offisielt godkjent navn. Navnene på de vulkanske formasjonene bruker en kombinasjon av et navn avledet fra mytologiske figurer fra verden rundt relatert til solen, ild, vulkaner, torden, eller smiing, steder fra den greske mytologiske historien om Io, Dantes inferno, eller fra navn på en nærliggende formasjon på Ios overflate og et godkjent beskrivende betegnelse. Den beskrivende betegnelsen brukt er basert på type navngitt formasjon og hvordan den først ble oppdaget. Vulkanene som først ble oppdaget som en aktiv formasjon fra observasjoner av en vulkansk søyle passer under kategorien "eruptivt senter" og bruker ikke en beskrivende betegnelse, selv om deler av disse formasjonene også kan ha fått navn som bruker en beskrivende betegnelse, som Prometheus Patera eller Masubi Fluctus. Lavastrømmer bruker den beskrivende betegnelsen "fluctus" eller flertall "fluctūs", for eksempel Acala Fluctus. Vulkanske nedsenkninger bruker betegnelsen "patera" eller flertall "paterae", for eksempel Ah Peku Patera. Betegnelsen har også blitt fellesbetegnelsen ved henvisning til disse strukturene. Små skjoldvulkaner bruker betegnelsen "tholus" eller flertall "tholi", for eksempel Inachus Tholus. Kanaler som er gravd ut av vulkanske lavastrømmer bruker betegnelsen "vallis" eller flertall "valles". Eruptive sentre. Erupitve sentre på Io er typisk steder hvor stor vulkansk aktivitet ble observert og karakerisert før de vulkanske landformene ble det. Koordinater, diameter og navnekilde kommer fra den internasjonale astronomiske unions nettside for nomenklatur i solsystemet. Alle disse formasjonene har blitt observert som aktive vulkaner på Io. Paterae. Tabellen under lister navngitte vulkanske nedsenkninger eller paterae på Io. Koordinater, diameter og navnekilder kmmer fra den internasjonale astronomiske unions nettside for nomenklatur i solsystemet. Merknader om hvorvidt pateraen har blitt observert som en aktiv vulkan av enten bakkebaserte astronomer, Hubble-teleskopet eller av ulike romsonder som har befunnet seg i eller nær det jovianske systemet kommer fra boken "Volcanism on Io" med mindre annet er anigtt. I 2006 ble betegnelsen catena, for vulkaner på Io med flere nedsenkninger, avviklet til fordel for flertallsformen paterae. Disse formasjonene er nå Tvashtar Paterae, Reshet Paterae og Mazda Paterae. Lavastrømmer. Fluctūs (områder med lavastrømmer) på Io er oppkalt etter gudene for ild og torden i ulike mytologier, eller etter steder i gresk mytologi forbundet med Io. Koordinater, lengder og navnekilder kommer fra den internasjonale astronomiske unions nettsted for nomenklatur i solsystemet. Merknader om hvorvidt pateraen har blitt observert som en aktiv vulkan av enten bakkebaserte astronomer, Hubble-teleskopet eller av ulike romsonder som har befunnet seg i eller nær det jovianske systemet kommer fra boken "Volcanism on Io" med mindre annet er anigtt. Skjoldvulkaner. Skjoldvulkaner, eller "tholi", på Io er oppkalt etter mytologiske figurer forbundet med ild eller med nymfen Io. Lavakanaler. Lavakanaler som skjærer seg inn i det omkringliggende terrenget på Io bruker betegnelsen "vallis". Grumsiner Forst. Grumsiner Forst/Redernswalde (tysk: Naturschutzgebiet Grumsiner Forst/Redernswalde) er et naturvernområde på 6157,89 hektar i den tyske delstaten Brandenburg. Området ligger mellom byene Angermünde i Landkreis Uckermark, Joachimsthal og kommunene Althüttendorf, Friedrichswalde og Ziethen (den siste i Landkreis Barnim). Området ble opprettet som natuvernområde samtidig med grunnleggelsen av biosfærereservatet Schorfheide-Chorin. Det er vedtatt totalfredning for 847,91 hektar av naturvernområdet. En del av dette (590 hektar) er fra 2011 oppført på UNESCOs liste over verdensarven, under tittelen Bøkeurskog i Karpatene og gamle bøkeskoger i Tyskland. Marikens bryllup. "Marikens bryllup" er en norsk komedie fra 1972, regissert av Knut Andersen etter et manus av Nicole Macé. Anne Marit Jacobsen spiller hovedrollen som Mariken som gifter seg med Per Egil, spilt av Geir Børresen. Filmen handler om dette bryllupet og vi møter mange familiemedlemmer og venner som kommer i bryllupet. Caroline Berg Eriksen. Caroline Berg Eriksen (født 28. januar 1987 i Sarpsborg) er en norsk blogger og journalist. Berg Eriksen er gift med Odd Grenland-spilleren Lars-Kristian Eriksen. Berg Eriksen var tidligere modell, før hun arbeidet som journalist hos side2.no. Hun har utdannelse innen journalistikk fra Norges Kreative Fagskole. Mest kjent er Eriksen for bloggen «fotballfrue» som hun startet 27. mai 2009. I februar 2010 ble fotballfrue.no Norges mest besøkte blogg og har per mars 2012 over unike besøkende hver dag. Berg Eriksen forsøkte i 2010 å ta betalt fra Cappelen Damm for omtale av bøker. Forbrukerombudet ble trukket inn i saken da bloggeren omtalte produkter uten å informere om at dette var betalt reklame., (Besøkt 4. mars 2012). I mars 2012 fikk Berg Eriksen igjen påpakning fra Forbrukerombudet for mangelfull merking av reklame. I mars 2012 ga Berg Eriksen ut sin første bok på forlaget Lille måne, med tittelen "Fotballfrues dagbok - Et år med Norges største blogger", en bok som blant annet inneholder såkalte lavkarbo-oppskrifter. I 2011, i kjølvannet av publiseringer av bilder der hun fremsto tynn,, (Besøkt 4. mars 2012) innrømmet Berg Eriksen å ha hatt spiseforstyrrelser i slutten av 2006. Laila Kveli. Laila Kveli (født 22. oktober 1987) er en norsk langrennsløper fra Lierne kommune i Nord-Trøndelag som representerer Lierne IL og Team Xtra personell. Hun fikk sitt internasjonale gjennombrudd i 2012 da hun sikret norsk dobbeltseier ved å bli nummer to i Vasaloppet, bak Vibeke Skofterud. Det var for øvrig første gang en norsk kvinne vant Vasaloppet etter at det ble en offisiell kvinneklasse i 1997. Jack sings. "Jack sings" er en EP-plate. Artist på side A er amerikanskfødte og i Norge bosatte Jack Dailey med kor og orkester, på Side B Jack Dailey med orkester. Platens betegnelse er Triola TEP 19. Jentespranget. "Jentespranget" er en norsk spillefilm fra 1973, regissert av Knud Leif Thomsen. Ingerid Vardund spiller hovedrollen og Alf Cranner står for filmmusikken. Handling. Handlingen i denne filmen foregår i heigårdene over Fedafjorden i Vest-Agder på begynnelsen av 1900-tallet. Filmen forteller om et lite bygdesamfunn som sliter etter at mange har utvandret til Amerika. Vi møter Lina (spilt av Ingerid Vardund). Hun er en sterk kvinne som må ta mannfolkjobber og som trekkdyr for å livnære seg selv og sine gamle foreldre. Det er et hardt liv og mye blodslit. Hun har aldri hatt en mann, for menn har blitt skremt av hennes stahet og egenrådighet. Men hun går og lengter etter mann og barn. Så en dag kommer hennes ungdoms forelskelse, Gilbert (spilt av Roy Bjørnstad) tilbake fra Amerika etter 20 år. Med årene har han blitt alkoholiker, men når de to møtes blir det et lidenskapelig møte. For Lina er fast bestemt på at det er Gilbert hun vil ha. Snart blir hun gravid og det går endelig mot barn og bryllup for Lina. Om filmen. Filmen ble nominert i to kategorier under Moscow International Film Festival i 1973, og Ingerid Vardund vant prisen som beste skuespillerinne for rollen som Lina. Kjære lille Norge. "Kjære lille Norge" er en norsk film fra 1973. Amboise. Château d'Amboise med utsyn over byen Amboise. Amboise er en by og kommune i departementet Indre-et-Loire i det sentrale Frankrike. Det ligger ved breddene av elven Loire, rundt 27 km øst for byen Tours. I dag er det en liten markedsby, men var en gang hjemmet for det kongelige franske hoff. Byen Amboise er også kun 18 km fra det historiske slottet Château de Chenonceau som ligger ved elven Cher i nærheten av den lille landsbyen Chenonceaux. Severdigheter. Byen er berømt for herskapshuset Clos Lucé hvor Leonardo da Vinci bodde og arbeidet de siste tre årene før han døde, invitert av kong Frans I av Frankrike. Kongens slott Château d'Amboise, som dominerer byen, er lokalisert kun 500 meter unna. De smale gatene har gode eksempler på hus med bindingsverk. Rett utenfor byen ligger Pagode de Chanteloup, en kinesisk "pagode" (gudehus) som er 44 meter høyt og bygget i 1775 av hertugen av Choiseul. Bygningen består av syv nivåer, hvert nivå noen mindre enn det forgående. Publikum kan gå en trapp på innsiden helt opp til toppen. I Hôtel Joyeuse ligger et postmuseum, Musée de la Poste. Et springvann i form av skilpadde med teddybjørn på toppen, konstruert av John Oswald på 1800-tallet, står i fronten av det stedet hvor markedet blir holdt. Ved breddene av elven Loire. Historie. Klodvig I (ca. 466–511) og vestgotere signerte en fredsavtale om allianse med folket i Auvergne i 503 og som støttet ham da han beseiret det vestgotiske kongedømmet i slaget ved Vouillé i 507. I 1426 dro den kvinnelige hærføreren Jeanne d’Arc gjennom området på veg til Orleans for å utkjempe slaget ved Patay i 1429. Amboise-konspirasjonen var en mislykket sammensvergelse av Condé og hugenotter mot kong Frans II av Frankrike, Katharina de' Medici og Huset Guise. Ediktet i Amboise førte til at protestantene med lov kunne dyrke sin religion. Avtalen ble signert på Château d'Amboise den 9. mars 1563 av Katharina de' Medici som fungerende regent på vegne av sin sønn, Karl IX av Frankrike. Château d'Amboise var også hjemmet for Maria Stuart, skottenes dronning, i en stor del av hennes unge år da hun ble oppfostret ved det franske hoffet av Henrik II av Frankrike. Hun kom til Frankrike fra Skottland i 1548, kun seks år gammel, via den franske kongen favorittpalass ved Saint-Germain-en-Laye i nærheten av Paris, og ble værende i Frankrike fram til 1561 da hun dro tilbake til sitt hjemland. Den kjente italienske maleren Leonardo da Vinci tilbrakte sine gjenværende år i Clos Lucé i Amboise. En del av hans oppfinnelser er fortsatt der og har ikke blitt fjernet. Clos Lucé har i dag blitt omgjort til et museum som feirer blant annet Leonardo. Flere kopier av hans mange oppfinnelser er blitt bygget og stilt ut. I d'Amboise ble Louis Claude de Saint-Martin født i 1743. Den franske filosofen var kjent som Le Philosophe Inconnu og døde i 1803. Den arabiske politiske lederen Abd el Kader Ibn Mouhi Ad-Din (ca. 1807–1883) fra Algerie og motstander av franskmennene, ble holdt fengslet i Château d'Amboise. Fem døgn i august. "Fem døgn i august" er en norsk film fra 1973. Konrad Adenauers tredje regjering. Konrad Adenhauer og stedfortredende kansler Ludwig Erhard (t.v.) under CDUs landsmøte i april 1961 Anton (film). "Anton" er en norsk film fra 1973. To fluer i en smekk. "To fluer i en smekk" er en norsk film fra 1973. Sommerfuglene. "Sommerfuglene" er en norsk film fra 1974. Einar Schankes gledeshus. Høstrevyen 1974. "Einar Schankes gledeshus" er en norsk film fra 1974. Prostitusjon (film). "Prostitusjon" er en norsk film fra 1974. Ilha do Governador. a> med Ilha do Governador i midten. Ilha do Governador (portugisisk for Guvernørøya) er den største øya i Guanabarabukten, i Rio de Janeiro i Brasil. Rio de Janeiros hovedflyplass, Galeão internasjonale lufthavn, ligger på øya. Det er flere favelaer på øya, slik som den største Morro do Dendê, men det er også flere middelklasse og til og med noen velstående nabolag der. Øya er tilknyttet Ilha do Fundão og så fastlandet via flere motorveibroer. Formula Student. University i Hertfordshires Formula Student-bil fra 2006. Formula Student er en internasjonal konkurranse for ingeniørstudenter arrangert av Institution of Mechanical Engineers i samarbeid med industribedrifter og høyprofilerte ingeniører. Konkurransen består av en rekke statiske og dynamiske tester som foregår på Silverstone i Storbritannia. Formålet med konkurransen er å designe, utvikle, bygge og teste en énseters racerbil for det ikke-kommersielle markedet. Formula Student 2012 ble avholdt på Silverstone 11. til 15. juli 2012. Formula Student er verdens største ingeniørkonkurranse for studenter innen motorsport. I 2012 deltok team fra 134 forskjellige universiteter og 34 land. Dynamiske øvelser. Vinneren av konkurransen er det teamet med den høyeste poengsummen av 1000 mulige. Formula Student i Norge. Revolve NTNU vant prisen for beste nykommer under Formula Student 2012. Spalgis. "Spalgis" er en slekt av dagsommerfugler som hører til underfamilien Miletinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Disse sommerfuglene lever i Sørøst-Asia og Afrika. Utseende. "Spalgis epius", puppe. Denne kan minne om et apehode Små (vingespenn 25-30 millimeter), brunlige dagsommerfugler. Oversiden er brun og hvit, undersiden er grå med fine, brune tverrstreker. Puppen sies å ligne et apehode, derfor kalles den vanligste arten, "S. epius", "apefly" på engelsk. Levevis. Larvene er rovdyr som lever av nymfestadiene til ulike nebbmunner, blant andre skjoldlus. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia og Afrika. Systematisk inndeling. "Spalgis epius", hann og hunn VM i skiskyting 2011 – Fellesstart kvinner. Kvinnenes 12,5 kilometer fellesstart under VM i skiskyting 2011 ble avholdt den 12. mars i Khanty-Mansiysk. Regjerende verdensmester fra 2009 var Kati Wilhelm, mens regjerende olympisk mester, Magdalena Neuner, vant øvelsen. Darya Domracheva tok sølv, mens Tora Berger tok bronse. Louis Béroud. a>, 1889, av Louis Béroud (1852–1930). Louis Béroud (17. januar 1852 - 9. oktober 1930) var en fransk kunstmaler på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Han var født i Lyon, men døde i Paris. En del av hans malerier er i Musée Carnavalet og Musée du Louvre i Paris. Mona Lisa. Béroud var innledningsvis en del av forsvinningen av "Mona Lisa" fra Louvre. Den 22. august 1911 kom Béroud til Louvre for lage en skisse av maleriet "Mona Lisa" som skulle bli hans maleri kalt for "Mona Lisa i Louvre" (se illustrasjon), men der hvor Leonardo da Vincis berømte portrett skulle ha hengt sto det kun fire jernkroker igjen. Béroud tilkalte vaktsjefen for seksjonen som mente at maleriet måtte ha blitt fraktet bort for fotografering for markedsføring. Noen få timer senere sjekket Béroud tilbake og det ble bekreftet at "Mona Lisa" ikke var til fotografering. Alarmen gikk og Louvre ble stengt i en hel uke mens etterforskningen av tyveriet ble gjort. Leif Olsen. Leif Hugo Olsson (født 15. august 1927, død 2. februar 2012), bedre kjent under navnet Leif Olsen, var en norsk fotballspiller som spilte for Vålerenga og Strømmen. Han fikk også tre A-landskamper for. Olsen var i sine aktive dager kjent som en individualist og driblefant på venstrevingen. Han spilte for Vålerenga fra 1948 til 1954, og meldte deretter overgang til Strømmen. Han returnerte til VIF i 1960, men vendte tilbake til Strømmen etter én sesong. Under sin aktive karriere fikk Olsen profftilbud fra en fransk klubb som tilbød ham 50 000 kroner i lønn, men han valgte å takke nei til dette tilbudet. Under en kamp mot Kapp en varm sommerdag på Bislett, på stillingen 8–0 til VIF, skal Olsen angivelig ha bedt om å bli byttet ut. «Er du skadet?», spurte trener Helmuth Steffens. «Nei, jeg må ha en dusj», skal Olsen ha svart. Olsson døde 2. februar 2012 i Oslo, 84 år gammel. Plimpton 322. Plimpton 322 er en leirtavle fra Babylonia, som inneholder et eksempel på babylonsk matematikk. Tavlen er 13 cm bred, 9 cm høy og 2 cm tykk, og har nummereringen 322 i "G.A. Plimpton Collection" i Columbia University. Den er oppkalt etter New York skribenten George Arthur Plimpton som omkring 1922 kjøpte den av en selger av arkeologiske artefakter, Edgar J. Banks, og deretter skjenket den til Columbia University på midten av 1930-tallet sammen med resten av sin samling. Banks hevdet at tavlet stammet fra Senkereh, et sted i det sørlige Irak som tilsvarer den gamle byen Larsa. formula_1 i det som nå er kjent som Pythagoras’ læresetning. Tavlen beviser derfor også at dette forholdet var kjent lenge før Pythagoras. Centrum-Demokraterne. Centrum-Demokraterne (CD) var et borgerlig politisk parti i Danmark. Partiet hadde en sosialradikal profil, men var samtidig kultur- og utenrikspolitisk konservativt. Partiet ble stiftet av Erhard Jakobsen den 7. november 1973 i protest mot Socialdemokratiets venstredreining og en planlagt økning i beskatningen av eneboliger, og oppfattet seg selv som et borgerlig sentrumsparti. Centrum-Demokraterne protesterte mot det de anså for å være venstreorientert indoktrinering i media og skolen, og forsvarte bolig- og bileiernes interesser, samtidig som de var klare tilhengere av NATO og EU. Partiet hadde få kjernevelgere og enda færre medlemmer, som ifølge partiets vedtekter ikke ble tillagt større innflytelse, og velgertilslutningen svingte kraftig. Centrum-Demokraterne deltok i regjeringssamarbeid mot både høyre og venstre 1982–1988 og 1993–1996. Erhard Jakobsen ble etterfulgt av sin egen datter, Mimi Jakobsen, i ledervervet i 1989. Centrum-Demokraterne var alltid veldig avhengige av partilederen, og i 2007 forsøkte man å overtale Naser Khader til å overta vervet, uten å lykkes. Etter valget i 2007 var partiet kun representert ved Louise Frevert, som hadde brutt med Dansk Folkeparti, i Folketinget. Centrum-Demokraterne hadde ikke vært oppstillingsberettiget. I begynnelsen av 2008 hadde partiet 320 medlemmer, og et ekstraordinært landsmøte besluttet å nedlegge partiet til fordel for Ny Alliance med virkning fra 1. februar. Ungdomsorganisasjonen Centrumdemokraternes Ungdom ble stiftet i 1982 og nedlagt i 2006. Kynne älv. Søndre Kornsjø er ei elv i Tanum kommune i Bohuslän i Sverige. Den har sine kilder i Kornsjøvassdraget i grensetraktene mellom Halden kommune i Østfold og Bohuslän. Søndre Kornsjø har utløp fra Søndre Kornsjø og munner ut i Södra Bullaresjön, som igjen har avløp nordover til Iddefjorden gjennom Enningdalselva. Leif N. Olsen. Leif Nikolay Olsen (født 1. januar 1944 i Fjære) er en norsk jurist, tidligere politiembetsmann og forfatter. Han er spesielt kjent som «UP-Olsen». Politimannen. Olsen ble uteksaminert Candidatus juris fra Universitetet i Oslo i 1973. Han ble politifullmektig i Oslo 1974. Han var lærer ved Politiskolen i perioden 1974–76. I 1976 ble Olsen sjef for Utrykningspolitiet, en posisjon han hadde til 1985. Han fikk også i denne perioden klengenavnet «UP-Olsen» som ble benyttet om han selv lenge etter han forlot UP og Politiet. Leif N. Olsen ble i 1985 politimester i Larvik, en stilling han hadde frem til 1989. Etter karrieren som Politi. Leif N. Olsen ble Adm. direktør i Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund fra 1989. Han var Generalsekretær i Nordisk Trafikskole Union i perioden 1992–98. Utmerkelser og æresbevisninger. Leif N. Olsen ble i 1982 tildelt Snill Gutt fra Pressefotografenes Klubb. I 2010 ble Leif N. Olsen tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Knut Brautaset. Knut Brautaset (født 16. september 1939) er en norsk ingeniør og tidligere rektor ved Høyskolen i Agder. Brautaset arbeidet flere år i USA før han slo seg ned i Norge. Han underviste ved Ingeniørhøyskolen i Grimstad, hvor han også var rektor, fra 1982 til 1989. Da Høyskolen i Agder ble stiftet i 1994 ble han skolens første rekor fra 1994 til 2000. Brautaset bor i dag i Grimstad. Jack E. Stiltz. Jack E. Stiltz var politimesteren i Vallejo Police Department på den tiden Zodiac-morderen begikk forbrytelsene sine (den 20. desember 1968 og den 4. juli 1969) innenfor Stiltz' jurisdiksjon. Stiltz gikk offentlig etter å ha lest et av Zodiacs brev i "Vallejo Times-Herald" og krevde at Zodiac skulle bevise at han hadde drept Betty Lou Jensen, David Faraday og Darlene Ferrin. Politimesteren fikk svar via et brev der mange fakta som ikke ennå var offentliggjort inngikk. Mørkets øy. "Mørkets øy" er en norsk thriller/grøsser fra 1997, regissert av Trygve Allister Diesen. Filmen er Allister Diesens debut som spillefilmregissør. Hovedrollen spilles av danske Sofie Grobøl som spiller den nyutdannede læreren Julie som flytter fra København til en liten øy ute på sørvestlandet. Om filmen. Filmen ble nominert til International Fantasy Film Award for beste film under Fantasporto Film Festival i 1999. Sherwood Morrill. Sherwood Morrill var en håndskriftsekspert som jobbet i "Questioned Documents"-avdelingen i Bureau of Criminal Identification and Investigation i Sacramento, California. Zodiac-saken. Ikke lenge etter at Morrill hadde rapportert dette til San Francisco Police Department, skrev Paul Avery en artikkel som bandt Cheri Jo Bates' mord sammen med de Zodiac-morderen senere hadde drept. Musée Ingres. Musée Ingres er et fransk kunstmuseum, lokalisert i Montauban, som huser en samling malerier og kunstgjenstander som er relatert til Jean Auguste Dominique Ingres, men også verker av en annen kjent kunstner som har Montauban som hjemstavn, Antoine Bourdelle. I 1851 da Ingres var 71 år gammel ga han bort deler av sin private samlinger, inkludert kopier, elevarbeider, og greske vaser, som en gave til sin fødeby. Museet ble åpnet i 1854 og da Ingres døde i januar 1867 førte det til at samlingen ble betydelig økt med andre verker, i særdeleshet flere tusen tegninger, langt mer enn hva som kan stilles ut samtidig til enhver tid. Museet er lokalisert i en bygning som en gang fungerte som bolig for biskopene i Montauban. Strukturen er hovedsakelig fra 1600-tallet, men deler er eldre, særlig et underjordisk kammer kjent som Salle du Prince Noir («Den sorte prins hall»). Under den andre verdenskrig fungerte Musée Ingres for en tid som et midlertidig sted å oppbevare Leonardo da Vincis kjente maleri "Mona Lisa" som ble evakuert fra Louvre i Paris ved begynnelsen av krigen. En renovasjon som ble utført i tiden mellom 1951 og 1958 gjorde Musée Ingres til en moderne institusjon i henhold til kravene for sin tid, utstyrt med ekstra lagerbeholdning. Det var rundt 50 000 besøkende i 2007, en stadig økning de siste årene. Nurage. Nurage (fra italiensk "nuraghe", flertall "nuraghi", sardinsk "nuraghes") er kjegleformet tårnstruktur bygget av store steiner som danner et kuppelformet rom. Det er en hovedtype innenfor megalittisk byggverk fra oldtiden som er kun funnet på Sardinia, sannsynlig utviklet i løpet av nuragerisk tid mellom 1900-730 f.Kr. I dag betraktes disse som symbolet på Sardinia og dens særskilte oldtidskultur, Nuragherkulturen. I den lille landsbyen Barumini er det en hel by med nuragere, Su Nuraxi di Barumini, og som i 1997 ble opptatt i UNESCOs liste over verdenskulturarven. Det er noe usikkert hva de 3000 til 4000 år gamle tårene, de fleste enkeltstående, skjønt noen steder sammenbygde, ble benyttet til, men antagelig som både boliger, helligdommer og festninger. Etymologi. I henhold til "Oxford English Dictionary" er etymologien «usikker og omdiskutert» som sier at «Ordet er kanskje beslektet med sardinske stedsnavnene "Nurra", "Nurri", "Nurru", og til sardinske ordet "nurra" i betydningen en «haug med stein», «jordhule» (skjønt disse betydningene er vanskelig å avstemme). En sammenheng med det semittiske basordet arabiske "nūr". lys, ild... er nå i alminnelighet avvist.» Det latinske ordet "murus", «mur», kan være beslektet med det. Det samme for det gammelitalienske ordet "mora", «gravhaug», som ble benyttet av Dante i "Den guddommelige komedie". Utledningen "murus-muraghe-nuraghe" er også omdiskutert. Byggenes formgivning. Den typiske nurage er lokalisert i områder hvor tidligere forhistoriske sardinske kulturer hadde vært spredt, det vil si ikke langt fra avleirete sletter), skjønt få nurager finnes i dag på sletter og flater da de er blitt ødelagt og fjernet av menneskelig aktivitet opp gjennom århundrene som jordbruk, demninger og lignende. De har form som beskårne koniske tårn som i det ytre minner om middelalderens tårn. Dens innside minner om tholos, bikube- eller kuppelformede steinbygg som en finner i Middelhavsland. Strukturenes murer består av tre komponenter: et ytre lag (som lener seg innover og gjort av mange lag med stein hvor størrelsen på disse minsker med høyden, og de nedre lagene består av bruddsteinsblokker) som er formet som et tårn, et indre lag gjort av mindre steiner (som danner en kuppelformet bygg kalt "tholos": muring med naturstein er her som oftest benyttet), et mellomliggende lag bestående av svært små stykker og jord, hvilket gjør hele konstruksjonen meget robust: den står ved egen kraft ved vekten av sine egne steiner, hvor enkelte av dem kan bestå av flere tonn. En del nurager er på rundt 20 meter i høyden. En spiraltrapp i stein har blitt bygget innenfor de tykke murene og som går opp til en øvre etasje (om disse eksisterer) og/eller til en terrasse. I dag er det færre enn rundt 7000 nurager som fortsatt står på Sardinia. De fleste finnes i de nordvestlige og sør-sentrale delene av øya. Kulturell betydning. Det en tilsvarende type struktur som har en korridor eller et system av korridorer. En del skribenter betrakter disse som noe eldre enn de typiske nurager og de hadde antagelig en annet bruksområde. Nurager ble bygget på midten av bronsealderen (1700-1500-tallet f.Kr.) og i sen bronsealder. Det utelukker noen kulturell sammenheng med senere steintårn som de skotske rundhusene som kalles for brocher og en type steinkonstruksjoner funnet i Israel. Av de rundt 7000 gjenværende nurager, er det kun noen få som har blitt vitenskapelig utgravd og undersøkt. I henhold til Massimo Pallottino, forsker på sardinirsk forhistorie og etruskisk historie, er den arkitekturen som nuragerkulturen framstilte, den mest avanserte i henhold til noen sivilisasjon i den vestlige delen av Middelhavet i løpet av denne epoken, inkludert de som var innenfor området til Magna Graecia («Stor-Hellas»), de antikke gresk kolonier i det området som i dag er sørlige Italia og Sicilia. Det synes som om en del kulturelle trekk fra nuragerkulturen har gitt impulser til etruskerne og siden til romerne. Funksjon. Det er ingen enighet blant forskerne på hvilken funksjon som nuragene kan ha hatt. En del kan ha vært religiøse templer, men like gjerne fungert som ordinære boliger, eller boliger for herskere, og vært festningsverker, til og med fungert som en kombinasjon av disse behovene. En del nurager er imidlertid lokalisert på områder som er strategiske, slik som på høyder, og hvor viktige gjennomfartsårer kunne bli kontrollert. De kan også ha vært en form for «statussymbol», og en såkalt passiv forsvarsbygning i den forstand at den var ment å avskrekke mulige fiender. Mengden av disse strukturene antyder likevel at den sistnevnte betydningen neppe kan ha vært den viktigste bruken. Nurager kan også ha vært såkalte nasjonale symboler for det nuragiske folket. Modeller av nurager i liten skala har blitt funnet ved religiøse steder, som i forviklingstempelet ved det arkeologiske funnstedet Su Romanzesu i nærheten av Bitti på sentrale Sardinia. Nurager kan ha vært knyttet til makt eller rikdom. En ny og ikke bekreftet teori er at byer på Sardinia var uavhengige enheter (slik som bystater, skjønt i geografisk forstand var de ikke byer) som utgjorde forbund og at byggingen av disse steinmonumentene kan ha vært en måte som områdene ble fordelt på. Iddin-Dagan. Iddin-Dagan, (ca. 1975-1954 f.Kr., var den tredje kongen av bystaten Isins første dynasti da han etterfulgte sin far Shu-Ilishu (eller Šu-ilišu). Iddin-Dagan styrte i 21 år i henhold til den sumerske kongeliste. Han er best kjent for sin deltagelse i det hellige bryllup, "hieros gamos", det seksuelle ritual som framstiller eller symboliserer den hellige forening mellom en gud eller gudinne, vanligvis framstilt med menneskelig deltagelse i guddommenes roller. Iddin-Dagan er nevnt med navn i de pikante hymnene som beskrev disse ritualene. Referanser på leirtavler. De titler som er knyttet til Iddin-Dagan er «store konge», «konge av Isin» (tidvis «konge av Ur»), og «konge av landet Sumer og Akkad», Det første året navnet er nedtegnet er på en oppskrift for mel og datoer som leser: «Året Iddin-Dagan [var] konge og [hans] datter Matum-Niatum («Landet som tilhører oss») ble tatt i ekteskap av kongen av Anshan.» Det er mulig det var til Imazu, sønn av Kindattu, som var budgommen, da han er beskrevet som konge av Anshan i en inskripsjon på et segl, men er ellers ikke attestert. Kindattu, muligens den sjette konge av regionen Shimashki, hadde blitt fordrevet fra Ur av Ishbi-Erra, den første konge av Isin, men forholdene hadde åpenbart tinet opp for Tan-Ruhurarter, den åttende konge som ble giftet med datteren Bilalama, "ensi" fra bystaten Eshnunna. Det er kun en samtidig minnetekst bevart for denne kongen og to andre kjente fra senere kopier. Et fragment på steinskulptur har en votivtekst som påkaller Ninisina og Damu for å forbanne de som fostrer onde hensikter mot det. To senere kopier med kiletavler av en inskripsjon som nedtegner et ikke spesifisert objekt avpasset for guden Nanna ble funnet av den britiske arkeologen Leonard Woolley i huset til en skiveskole i Ur. En tavle fra "enunmaḫ" ved Ur datert til det 14. året til Gungunum (ca 1868 til 1841 f.Kr.) som styrte i Larsa, etter hans erobring av byen, bærer segltrykket til tjener av seg. En tavle beskriver Iddin-Dagans preg på to festivalstatuer i kobber for Ninlil, som ikke ble avlevert til bystaten Nippur før 117 år senere av Enlil-bani (1860-1837 f.Kr), den tiende konge av Isins første dynasti. Belles Lettres har bevart brevvekslingen fra Iddin-Dagan til hans general Sîn-illat om Kakkulātum og tilstanden til hans soldater, og fra hans generelle beskrivelse av et overfall av Martu (amoritter). Det hellige bryllup. Det er fire bevarte hymner som adresserer denne monarken, som omfatter, bortsett fra den hellige ekteskapshymne, også en lovprisningshymne til kongen, en krigssang, og en dedikasjonsbønn. Nihali. Nihali, også kjent som "nahali" og feilaktig som "kalto", er et isolert språk som blir talt i det vestlige, sentrale India, i Madhya Pradesh og Maharashtra av rundt 2000 mennesker (i henhold til 1991) i en etnisk befolkning på rundt 5000 mennesker. Nihalis stammeområde er rett sør for elven Tapti rundt landsbyen Tembi i distriktet Nimar i delstaten Madhya Pradesh. Språket har et stort antall ord som er lånt fra nabospråkene hvor rundt 60-70 prosent er tatt fra korkuspråket (25 prosent av ordforrådet og det meste av dets morfologi), fra dravidiske språk og fra marathispråket, men store deler av kjernen i dets ordforråd kan ikke bli knyttet til disse eller andre språk, slikt som ord for tall og grunnleggende ord for «blod» og «egg». Nihalifolket lever tilsvarende som kaltofolket, dette, kombinert det faktum at kaltospråket ofte har blitt kalt for nihali, har ført til forvekslingen av de to språkene i litteraturen. Kizzuwatna. Kart over Anatolia. Kizzuwatna lå i den sørøstlige delen av Anatolia, den delen av kartet som er merket med Kilikia, et navn fra en senere tid. Kizzuwatna (eller Kizzuwadna; på oldtidsegyptisk "Kode") var et oldtidsrike i det Anatolia (Lilleasia) i det andre årtusen f.Kr. Kizzuwatna befant seg i høylandet i det sørøstlige Anatolia, nær İskenderunbukta i dagens Tyrkia. Det er omgitt av Taurusfjellene og elven Ceyhan. Senteret for kongedømmet var byen Kummanni, beliggende på høylandet. I en senere tid var den samme regionen kjent som Kilikia. Landet. Landet til Kizzuwatna inneholdt verdifulle ressurser, som sølvgruvene i Taurusfjellene. Skråningene i fjellkjeden er fortsatt delvis dekket av skogområder. De årlige regnet i vintertiden gjorde jordbruk mulig i området fra en svært tidlig dato, se det arkeologiske området Çatal Höyük. Sletter over de nedre løpene av elven Ceyhan ga rike og fruktbare marker. Folket. Flere etniske grupper har sameksistert i kongedømmet Kizzuwatna. Hurritterne bosatte seg i dette området siden i alle fall begynnelsen av det andre millennium f.Kr. Hettittene ekspansjon i tiden under det tidlig gamle kongedømmet (under kongene Hattusili I og Mursili I) brakte sannsynligvis hettittene og luverne inn i sørøstlige Anatolia. Språket luvisk var en del av den indoeuropeiske språkgruppen med nære bånd til hettittisk språk. Både de lokale hettitter og luviere bidro antagelig til dannelsen av det uavhengige riket Kizzuwatna etter at det gamle hettittiske kongedømmet ble svekket. Toponymet «Kizzuwatna» er muligens en luvisk tilpasning av det hettittiske ordet *"kez-udne" i betydningen «landet på denne siden (av fjellene)», mens navnet Isputahsu er helt sikkert av hettittisk og luvisk opprinnelse. Hurrittisk kultur ble framtredende i Kizzuwatna straks landet kom inn under innflytelsesfæren til det hurrittiske kongedømmet Mitanni. Puduhepa, dronning av den hettittiske konge Hattusili III, kom fra Kizzuwatna, hvor hun hadde vært en prestinne. Deres gudeverden og mytologi ble også integrert og sammenslått med den hettittiske, og gudinnen Hebat fra Kizzuwatna ble en meget viktig del av hettittisk religion mot slutten av 1200-tallet. Et korpus av religiøse tekster kalt for "Kizzuwatna-ritalene" har blitt oppdaget ved Hattusa, hovedstaden i det hettittiske riket. Kizzuwatnas historie. Kong Sargon av Akkad hevdet å ha nådd fram til Taurusfjellene («Sølvfjellene») på 2200-tallet f.Kr., men arkeologene har ennå ikke bekreftet noen form for akkadisk innflytelse i området. Handelsruten fra Assyria til "karum" på høylandet i Anatolia gikk gjennom Kizzuwatna på 2000-tallet f.Kr. Kongene i Kizzuwatna i samme tidsrom hadde hyppig kontakt med hettittene i nord. De tidligste hettittiske nedtegnelsene synes å referere til Kizzuwatna og Arzawa (Vestlige Anatolia) kollektivt som "Luwia". Maktkampen som oppsto mellom det hettittiske riket og det hurrittiske riket Mitanni førte til at Kizzuwatna ble en strategisk partner grunnet landets strategiske lokalisering. Isputahsu inngikk en fredsavtale med den hettittiske kong Telepinu. Senere skiftet Kizzuwatna sin allianse, kanskje grunnet et nytt herskende dynasti. Bystaten Alalakh i sør ekspanderte under dens nye, kraftfulle leder Idrimi, men selv underlagt Mitannis konge Barattarna. Kong Pilliya av Kizzuwatna måtte signere en fredsavtale med Idrimi og ble da en alliert av Mitanni fra tiden med Shunashura I og fram til den hettittiske kong Arnuwanda I erobret landet og underla det som en vasallstat. Kizzuwatna gjorde opprør under styret til Suppiluliuma I, men forble innenfor det hettittiske riket for to hundre år. I det berømte slaget ved Kadesj (ca. 1274 f.Kr.) bidro Kizzuwadna med tropper for den hettittiske kongen. Etter at det hettittiske riket falt sammen, dukket det opp flere nyhettittiske kongedømmer i området, blant disse var Tabal, Kammanu og Quwe. Arzawa. Inskripsjonen på hellerisningen Karabel i fyrstekrigermonumentet i fjellet Nif er blitt tolket som tilskrevet til "«Tarkasnawa, kongedømmet Mira»", som var en del av kongedømmet Arzawa. Arzawa var en område og en politisk enhet (et «kongerike» eller et forbud av lokale småriker) i det vestlige Anatolia fra rundt slutten av 1400-tallet f.Kr. til begynnelsen av 1100-tallet f.Kr. Områdets sentrum er antatt å vært langs elven Kestros (dagens Küçük Menderes) med sin hovedstad ved Apasa, senere kjent som Efesos. Arzawa var den vestlige nabo og rival til de midtre og nye hettittiske kongedømmer. Det var også muligens assosiert med det langt mer uklare Assuwa-forbundet som kan ha omfattet hele eller deler av Arzawa. Det synes som at under bronsealderen var luvisk det språk som ble snakket i Arzawa, hvilket er et anatolisk språk i den indoeuropeisk språkfamilien. I tiden rundt 1400 f.Kr. hadde landet gode forbindelser med oldtidens Egypt, dels hadde de handelsforbindelser, dels inngikk herskerne i de to landene dynastiske ekteskapsforbindelser med hverandre. I moderne tid ble landet gjenoppdaget av norske orientalisten Jørgen Alexander Knudtzon. I 1902 utgav han avhandlingen "Die zwei Arzawa-briefe, die ältesten urkunden in indogermanischer sprache, mit bemerkungen von Sophus Bugge und Alf Torp", en lingvistisk tolkning av en leirtavle, som var to av de såkalte Amarnabrevene som ble skrevet med kileskrift og ble gjenfunnet i 1887 ved Tell El-Amarna i Egypt. Kongedømmet. I henhold til hettittiske kilder var hovedstaden i kongedømmet Arzawa byen Apasa (eller "Abasa"), som tilsvarer med den senere antikke greske byen Efesos. Språkene som ble snakket i Arzawa i løpet av bronsealderen og tidlig jernalder kan ikke bli direkte fastlagt grunnet knappheten på stedegne skriftlige kilder. Den nåværende forskerkonsensus er at den lingvistiske identiteten i Arzawa var antagelig overveidende luvisk, basert på, "inter alia", på utskiftingen av betegnelsen Luwiya med Arzawa i et fragmentert avsnitt av en nyhettittisk kopi av lovene og som synes å reflektere et navnskifte for regionen. Imidlertid har en forsker nylig argumentert for at Luwiya og Arzawa var to adskilte enheter ettersom Luwiya er nevnt i de hettittiske lover som en del av det hettittiske gamle kongedømme mens Arzawa var uavhengig av hettittenes rike i løpet av denne perioden. Han har også argumentert for at det var ingen betydelig luvisk befolkning i Arzawa, men at landet isteden var overveiende befolket av talere av en urlydisk og et urkariansk språk. Mursilis sønn Muwatalli la til vasallen Wilusa, senere kjent som Troja. Disse områdene som vanligvis ble gitt den enkle betegnelsen «landområder» i hettittiske tekster, kunne ha utgjort deler eller provinser av Arzawa allerede da landet var et selvstendig kongedømme. Etter at det hettittiske riket falt sammen på 1100-tallet og mens de nyhettittiske rikene delvis videreførte hettittisk historie i sørlige Anatolia og i Syria, synes kjeden ha blitt brutt angående landområdene Arzawa i vestlige Anatolia og disse fulgte deres egen kulturelle spor inntil foreningen skjedde med framveksten av Lydia som en stat under mermnaddynastiet på 600-tallet f.Kr. En britisk arkeologisk ekspedisjon i 1954 til det arkeologiske funnstedet Beycesultan i det indre av vestlige Anatolia har gitt bevis som antyder at den lokale kongen hadde sentraloppvarming i sitt hjem. Ingenting mer kom ut av denne oppfinnelsen før Gaius Sergius Orata gjenoppdaget det i oldtidens Roma en gang rundt 80 f.Kr. Qishn. Qishn (Arabic: قشن‎) er en kystby i Al-Mahrah i det sørlige Jemen. Dens innbyggertall er beregnet til omkring 800 000. Étienne Lamotte. Étienne Paul Marie Lamotte (født 21. november 1903 i Dinant i Belgia, død 5. mai 1983 i Brüssel) var en belgisk katolsk prest, indolog og professor i gresk ved Université catholique de Louvain. Som indolog var han i sin tid en av de største autoriteter innenfor buddhisme i den vestlige verden. Han studerte under indologen Louis de La Vallée-Poussin og var en av de få lærde med kjennskap til alle de større språkene i de buddhistiske delene av verden: Pali, sanskrit, kinesisk og tibetansk. Lamotte er kjent for sin franske oversettelse av Māhaprajñāpāramitōpadeśa, en enorm tekst som tilskrives den sørindiske madhyamika-filosofen Nāgārjuna som en kommentar til den store prajñāpāramitā sūtra i 25,000 vers. Lamotte hadde den oppfatning at denne teksten mest sannsynlig ble skrevet av en indisk munk innenfor retningen sarvāstivāda, som senere konverterte til mahāyāna-skolen. Lamottes oversettelse utkom i fem bind, men er ikke komplett, ettersom hans død satte en stopper for hans bestrebelser. Lamotte oversatte også flere andre mahāyāna-tekster til fransk, deriblant Śūraṅgama Samādhi Sūtra og Vimalakīrti Nirdeśa Sūtra. I 1953 ble han tildelt Francquiprisen innenfor human vitenskap. Megalopalpus. "Megalopalpus" er en slekt av dagsommerfugler som hører til underfamilien Miletinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Disse sommerfuglene lever i Afrika. Utseende. Små til middelsstore dagsommerfugler. Oversiden er hvit med brune vingespisser, undersiden også mer eller mindre hvit. Levevis. Larvene er rovdyr som lever av nymfestadiene til ulike sikader i familiene tornsikader (Membracidae) og dvergsikader (Cicadellidae). Larvene blir gjerne vernet av maur. De skiller ut en søt væske som de voksne sommerfuglene (og formodentlig også maurene) drikker. Utbredelse. Slekten er utbredt i vest- og sentral-Afrika, sørover til Zimbabwe. Flyvåpnenes Felleskommando. Flyvåpnenes Felleskommando, eller Flygevåpnenes Felleskommando, FFK, ble opprettet ved en kongelig resolusjon 28. mars 1941. Formålet var å samle Hærens Flyvåpen og Marinens Flyvåpen under én kommando. En ny kongelig resolusjon 4. april beordret Hjalmar Riiser-Larsen som sjef med Bjarne Øen som stabssjef. Kommandoen fikk hovedkvarter i London. Lontalius eltus. "Lontalius eltus" er en dagsommerfugl som hører til underfamilien Miletinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Denne arten lever i Sørøst-Asia. Utseende. En liten dagsommerfugl. Vingenes ytterkanter er litt uregelmessige. Oversiden er ensfarget brun, undersiden lyst gråspraglete. Levevis. Lite synes å være kjent om biologien til denne arten men larvene er sannsynligvis rovdyr som lever av nebbmunner. Utbredelse. Slekten er utbredt i Filippinene og på Borneo. Feniseca tarquinius. "Feniseca tarquinius" er en dagsommerfugl som hører til underfamilien Miletinae i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Denne arten lever i det østlige USA. Utseende. En liten (vingespenn 23-32 millimeter), brun dagsommerfugl. Oversiden er oransje med svart ytterkant. Undersiden er brunoransje med rødbrune, hvitkantede flekker. Levevis. Larvene er rovdyr som lever av bladlus. Den er den eneste sommerfuglen i Nord-Amerika som har larver med dette levesettet. På grunn av den næringsrike kosten vokser larvene raskt, arten kan derfor ha opptil seks generasjoner hvert år i den sørligste delen av utbredelsesområdet, to-tre generasjoner hvert år i den nordligste delen. Overvintringen skjer alltid i puppestadiet. Arten holder til på fuktige steder, særlig i sumpskog. Utbredelse. I motsetning til alle andre Miletinae, som lever i Afrika og Sørøst-Asia, er denne arten utbredt i den østlige delen av USA og Canada nordover til Nova Scotia. Natvig. Natvig er et tettbebyggelse i grunnkretsen «Øyestad søndre» i Arendal kommune. Stedet var frem til kommunesammenslåingen i 1992 en del av Øyestad kommune. Stedet ligger på fastlandet vest for Hisøy, sør for Røed og nordøst for Nedenes. Sydover ligger Skagerrak med Gjervoldsøy rett inntil. Fylkesvei 420 går igjennom Natvig, fra Hisøy til Nedenes, mens avstikkeren Fylkesvei 178 går over igjennom Røed til Asdal på andre siden av Nidelva. Ove Vollan. Ove Vollan (født 8. august 1967 i Rissa) er en norsk politiker (H), og sitter som ordfører i Rissa kommune fra og med 2011. Han var leder i Rissa Høyre 2002–2012 og medlem av Sør-Trøndelag Høyres arbeidsutvalg 2005–2012, herav 2. nestleder 2007–2008 og 1. nestleder 2008–2012. Vollan har vært medlem av Rissa kommunestyre siden 2003, medlem av formannskapet siden 2007 og ordfører siden 2011. Han er også styreleder i Fosen regionråd. Han er utdannet sivilingeniør fra NTNU, og har hatt ulike stillinger i Bergen Group ASA, blant annet ved Bergen Group Fosen AS (tidligere Fosen Mekaniske Verksteder) i Rissa og som daglig leder i Bergen Group Shipdesign AS i Trondheim. Liste over ordførere i Rissa. Liste over ordførere i Rissa kommune i Sør-Trøndelag. Rissa Peggy Sue. «Peggy Sue» er en amerikansk rock and roll-sang, skrevet av Buddy Holly, Jerry Allison og Norman Petty. Holly spilte den inn 29. juni og 1. juli 1957 i Clovis, New Mexico. «Peggy Sue» ble utgitt på singlen Coral 9-61885 samme år. The Crickets ble ikke nevnt på singlen, men det er kjent at både Joe B. Mauldin (kontrabass) og Jerry Allison (trommer) var med på innspillingen. B-siden var «Everyday». «Peggy Sue» ble også utgitt på Hollys selvbetitlede LP-plate i 1958. Sangen er rangert som # 194 på magasinet Rolling Stones liste over "The 500 Greatest Songs of All Time" i 2004. Sangen het opprinnelig «Cindy Lou» og var oppkalt eter Hollys niese, datteren til hans søster, Pat Holley Kaiter. Tittelen ble senere endret til «Peggy Sue» som en referanse til Peggy Sue Gerron, kjæreste – og fremtidig hustru – til The Crickets trommeslager, Jerry Allison, som Allison nylig hadde hatt et midlertidig brudd med. Passende nok spilte Allison en fremtredende rolle i produksjonen av sangen og spilte på trommer gjennom hele sangen. Trommenes lyd fades inn og ut som et resultat av [real-time engineering]tekniker av produsenten, Norm Petty. Sangen er rangert som den hundrede største sangen noensinne samt den tredje beste sangen i 1957 av Acclaimed Music. I begynnelsen var kun Allison og Petty oppført som sangens opphavspersoner. På Allisons insistering ble Holly kreditert som medopphavsperson etter sin bortgang. Oppfølger. Holly skrev en gripende oppfølger med tittelen «Peggy Sue Got Married». Den ble spilt inn som demo eller som øvingsversjon i hans leilighet i New York City 5. desember 1958, kun akkompagnert av ham selv på gitar. Tapen ble oppdaget etter hans død og ble «forbedret» for kommersiell utgivelse ved å tilføye backgroundvokaler og et elektrisk gitar-spor, som druknet Hollys eget gitarspill (og nesten hans stemme også). Den sjeldent hørte originalversjonen ble utgitt på en vinylsamling med tittelen, "The Complete Buddy Holly", og ble senere spilt under rulletekstene på begynnelsen av filmen, "Peggy Sue ble gift" ("Peggy Sue Got Married"), fra 1986, med Kathleen Turner i hovedrollen. Etter Hollys bortgang ble The Crickets' egen coverversjon utgitt på single i 1960. Gruppa fulgte det opprinnelige arrangementet til «Peggy Sue» med den eneste forskjellen at David Box, en Buddy Holly-soundalike, var ledesanger. Norsk versjon. Arve Sigvaldsen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er også «Peggy Sue». Cigaritis. "Cigaritis" er en artsrik slekt av dagsommerfugler som hører til familien glansvingene. Utseende. Små dagsommerfugler (vingespenn 20-35 millimeter). Bakvingen har to korte, tynne stjerter bakerst. Undersiden er hvit eller lyst brunlig med svartkantede, brune eller brunoransje tverrstreker, gjerne med et par oransje flekker ved bakhjørnet. Oversiden er oransje eller mer eller mindre metallisk blå eller blåfiolett, i alle fall hos hannene. Levevis. Mange av artene er assosiert med maur. De lever ofte i tørre områder. Larvene lever gjerne på planter i erteblomstfamilien eller mimosafamilien. Utbredelse. Denne slekten er utbredt i Afrika og Sørøst-Asia, med én art i Europa. Den er den eneste av slektene i Aphnaeinae som forekommer utenfor Afrika. Systematisk inndeling. "Cigaritis acamas", den eneste arten i Europa Gruppen "Apharitis" og "Spindasis" blir noen ganger regnet som egne slekter. Bendt Winge. Bendt Winge (født 16. desember 1907 i Alstahaug, død 15. august 1983 i Bærum) var en norsk møbeldesigner og interiørarkitekt. Han har blitt beskrevet som «en sentral skikkelse i etterkrigstidens fagmiljø. […] Han lanserte mange nye ideer både når det gjaldt materialer og konstruksjoner, samtidig som han stilte strenge håndverksmessige og estetiske krav.» Han var født på Alstahaug i Sandnessjøen, men vokste opp i Sarpsborg, og både faren og flere andre i familien var leger. Etter artium 1927 og et år ved Oslo Fag- og Forskole gikk han på SHKS 1928–30, avla svenneprøve som møbelsnekker 1933 og tilbragte deretter ett år i Tyskland, hvor han både var elev på interiørarkitektlinjen på Süddeutscher Schreinerfachschule (Nürnberg) og hadde praksis ved flere møbelfabrikker. Han etablerte sitt eget firma i Oslo i 1934. Fra 1937 til 1942 var han sjefsdesigner i møbelforretningen A/S Einar Mortensen, og fra 1945 drev han igjen eget firma. Hans virksomhet omfattet både «håndverksmessig serieproduksjon, spesialtegnede unikamøbler i forbindelse med innredningsoppdrag og industriell masseproduksjon.» Ved siden av virksomheten i eget firma var han aktiv som formann i Norske Interiørarkitekters Landsforening 1951–54 og president i Landsforbundet Norsk Brukskunst 1971–75. Han hadde også verv som leder av «Statens Husbonadsnemnd» 1947-49, hvor man bisto Boligdirektoratet med å utvikle funksjonelle planløsninger og lite plasskrevende møbeltyper. I kombinasjonen av alle disse rollene, og fordi han var aktiv i en tid da fagområdet interiør begynte å ta form som en egen profesjon fikk han en nøkkelrolle i formgivningen av etterkrigsnorge. Som designer arbeidet han med noen få grunntema: det høye dekketøyskapet, pinnestolen, klaffebordet, den åpne lenestolen og det elipseformede konferansebordet. Hans «Klaffebord 2» regnes som en klassiker i norsk møbelproduksjon. Winge var i 1946 den første i Norge til å utvikle flatpakkede møbler etter «knock-down»-prinsippet. Han designet møbler for Møbelindustri IS i Egersund – hvor han var enedesigner 1937-–64, Kleppes møbelfabrikk, Vatnes lenestolfabrikk, Aase dreieri, Arna bruk og Jacob Låtes møbelfabrikk. Han mottok Merket for God Design én gang, for kafeteriastolen R-49. Som interiørarkitekt vant han (sammen med Birger Dahl) førstepremie i en konkurranse om møbler til formannskapets leseværelse i Oslo rådhus 1949. Han utformet også styrerommet i Norges Banks daværende hovedkontor 1962, Narvesens hovedkontor 1940, Norges Banks feriesenter på Venabygd, Fylkeshuset i Hamar med flere. Mest kuriøst er hans arbeid med palassinnredning for kong Saud i Jeddah og Riyadh 1959–62. Han var også aktiv som utstillingsarkitekt, blant annet i Galleri Vognremissen fra 1968. Hans arbeider har blitt vist fram i to retrospektive utstillinger, i Norway Design i 1959 og i Kunstindustrimuseet i Oslo i 1981 – i en utstilling kalt «Dobbelt-W», hvor det også ble vist arbeider av Birgit Wessel. Han mottok Jacobprisen i 1962. Aloeides. "Aloeides" er en artsrik slekt av dagsommerfugler som hører til familien glansvingene. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 19-45 millimeter) dagsommerfugler. De ligner overflatisk på gullvingene (slekten "Lycaena") på den nordlige halvkulen. Oversiden er mer eller mindre oransje, gjerne glinsende, undersiden er lysbrun til rødfiolett. Levevis. De fleste av artene har larver på planter i slekten "Aspalathus" (erteblomstfamilien). Mange av dem er assosiert med maur, som slikker i seg sekreter som larvene skiller ut, og til gjengjeld verner om dem. Utbredelse. Denne slekten er utbredt i Afrika. De fleste av artene lever i Sør-Afrika, men noen er utbredt så langt nord som Kenya. Systematisk inndeling. "Aloeides damarensis" er nr. 17 på denne plansjen Kjetil Dreyer. Kjetil Andreas Dreyer (født 1980) er en norsk forretningsmann og aksjonist. Han slo seg opp i nettverksbransjen på 2000-tallet, og startet i 2001 nettstedet '. Senere har han også blitt en kjent person i miljøer for alternativ medisin, og han har siden 2007 drevet nettbutikken Altshop hvor han selger artikler relatert til alternativ medisin. I 2007 stiftet han selskapet "Quality Seminars" sammen med broren Øystein Dreyer og faren Magnor Dreyer. Her arrangerte de blant annet konferanser for nettverksbransjen med internasjonale foredragsholdere. Selskapet ble imidlertid slått konkurs i 2009. I 2009 kom Dreyer i fokus som hovedpersonen bak aksjonen mot svineinfluensavaksinen. Det medførte også kritisk søkelys på hans eget salg av blant annet kolloidalt sølv som helbredende kur. Now That's What I Call Music! 8. "Now That's What I Call Music! 8" er det åttende samlealbumet i den norske Now That's What I Call Music-serien og ble utgitt 23. mars 2012. Chrysoritis. "Chrysoritis" er en slekt av dagsommerfugler som hører til familien glansvingene. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 20-40 millimeter), mer eller mindre oransje dagsommerfugler. De ligner sterkt på gullvingene (slekten "Lycaena") på den nordlige halvkulen, men er ikke nært beslektet med disse. Oversiden er mer eller mindre skinnende oransje med brune flekker, gjerne med mørk ytterkant. Hos noen arter er vingenes indre del hvit med perlemorsaktig glans. Undersiden av forvingen er matt oransje med brune flekker, undersiden av bakvingen brunlig. Levevis. Larvene lever på mange forskjellige planter. De er ofte assosiert med maur. Utbredelse. Denne slekten er endemisk for Sør-Afrika. Systematisk inndeling. Slekten "Poecilmitis" er nå inkludert i "Chrysoritis". Selvhjelp Norge. Selvhjelp Norge er et nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp drevet på oppdrag fra Helsedirektoratet. Oppdraget er beskrevet i Nasjonal plan for selvhjelp og gjennom årlige oppdragsbrev. Selvhjelp Norge er drevet av Stiftelsen Norsk Selvhjelpsforum. Selvhjelp Norge ble etablert i 2006 som en direkte følge av Nasjonal plan for selvhjelp. Prosjektet ble finansiert over opptrappingsplanen for psykisk helse, men kom på statsbudsjettet fra 2009 etter en ekstern evaluering i 2008. Selvhjelp Norge er organisert med 7 distriktskontorer og hovedkontor i Oslo. Selvhjelp Norges visjon er å gjøre selvhjelp kjent for hele befolkningen slik at verktøyet kan tas i bruk når det blir aktuelt. Akira Amano. er en kvinnelig japansk mangategner kjent for å tegne shōnen mangaserien "Reborn!". People in Profit System. People in Profit System (PIPS) var en verdensomspennende ponzi-svindel startet av Bryan Marsden i 2004. Selskapet hadde forretningsadresser i Panama og Malaysia. Selskapet lovet skyhøy avkastning på investerte midler. Det var imidlertid ingen verdiskapning i selskapet, men utbetalinger av avkastning ble betalt av innskudd fra nye investorer. I 2005 ble det innledet etterforskning mot selskapet fra flere land, og selskapet ble pålagt å legge ned sin virksomhet. Marsden og hans kone ble tiltalt for blant annet hvitvasking av penger. De ble idømt fengselstraffer etter å ha erklært seg skyldige på alle punkter. Også nordmenn investerte og tapte penger i PIPS, tildels gjennom pyramidespillet PlexPay. Per Erik Bergsjø. Per Erik Bergsjø (født 1958 i Levanger) norsk jurist og dommer i Norges Høyesterett. Bergsjø ble Cand. jur. 1985, han har jobbet som vitenskapelig assistent ved Universitetet i Oslo og som førtekonsulent og lovrådgiver i lovavdelingen i Justisdepartementet. Han har videre vært dommerfullmektig og dommer ved Nord-Troms tingrett, samt advokat og partner i Vogt & Wiig. Han fikk møterett for Høyesterett i 2000. Han tiltrådte som høyesterettsdommer den 1. mars 2012. Wolfgang. Wolfgang er et mannsnavn av tysk opprinnelse, og er i dag et av Tysklands mest populære navn. Navnet var på sitt mest populære i 1949 og er for tiden på 1972. plass på listen over guttenavn i Norge. I følge Statistisk sentralbyrå er det om lag 100 personer i Norge som har navnet Wolfgang som første eller eneste fornavn. Holstein Kiel. Holstein Kiel (også "KSV Holstein eller Kieler SV Holstein") er en fotball- og sportsklubb fra den nordtyske byen Kiel. Eksterne lenker. Kiel Henrik Blomqvist. Henrik Blomqvist er en svensk ishockeyspiller. I sesongen 2011/2012 spilte han back på A-laget til Stjernen hvor han også fungerte som kaptein. Han har også spilt for Fredrikstad laget tidligere, da fra 2005-2007. Andre klubber han har spilt for er Småland, Växjö, Troja-Ljungby, Tingsryd, AaB, Bofors, Tingsryd, Pelicans og alders bestemtlandslag for Sverige. Sportsklubben Hugin. Sportsklubben Hugin (stiftet 28. mai 1921) var et idrettslag fra Oslo. Klubben hadde tilhold innenfor strøket Ila, i områdene langs Akerselvas vestside, nær Grünerløkka. Klubben drev med bandy, fotball og håndball. Den ble medlem av Oslo Fotballkrets i 1927 og av Oslo Bandykrets i 1932. Hugin ble kretsmester klasse C i 1935. 11. september 1969 slo Hugin seg sammen med naboklubben Grüner Idrettslag. På dette tidspunktet hadde Hugin om lag 100 medlemmer, mens Grüner hadde omtrent 200. Sammenslutningen gikk under navnet "Grüner-Hugin" i fem år, men siden 1974 har den blitt hetende Grüner Idrettslag. Den tidligere landslagsmålvakten i fotball Tom Blohm ble fostret opp i Hugin. Han spilte senere i Frigg og Lyn, men representerte Hugin da han i 1937, som 17-åring, spilte tre landskamper. Pseudaletis. "Pseudaletis" er en slekt av dagsommerfugler som hører til familien glansvingene. Utseende. Middelsstore (vingespenn 35-50 millimeter), slanke sommerfugler. Vingene er forholdsvis langstrakte, bakvingen ender i to lange, hårtynne stjerter. Oversiden er farget i oransje og svart eller hvitt og svart. Levevis. Lite er kjent om biologien til disse sjeldne sommerfuglene. De ser ut til å leve i regnskog, eller i kantsonen mellom skog og savanne. Larvene lever sammen med maur. Utbredelse. Denne slekten er utbredt i vest- og sentral-Afrika. Systematisk inndeling. Nr. 5 er "Pseudaletis tricolor" Hos denne slekten er hann og hunn svært ulike, det er sannsynlig at hannen og hunnen av enkelte arter har fått separate artsnavn. Samstemthet. Samstemthet defineres av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) som den systematiske promoteringen av gjensidig forsterkende politikk på tvers av departementer og underetater som skaper synergier som bidrar til å oppnå omforente målsetninger. Fra et utviklingspersepektiv handler samstemthet om fremming av politikk på ulike områder (f.eks. handel, landbruk og miljø) som er gjensidig forsterkende og samlet innvirker positivt på utviklingslandenes utviklingsmuligheter. På engelsk heter dette "policy coherence for development." Regjeringer bør som et minimum unngå negative konsekvenser som ville ha en negativ påvirkning på utviklingsland. Samstemthet og norsk utviklingspolitikk. Betydningen av en samstemt norsk politikk for utvikling ble drøftet av Stortingsmeldingen «Felles kamp mot fattigdom» framlagt av Regjeringen Bondevik II. Regjeringen Stoltenberg II ønsket å videreføre og konkretisere dette arbeidet og oppnevnte derfor i 2006 det bredt sammensatte Utviklingsutvalget for å belyse mulighetene i praktisk politikk for å sikre økt samstemthet for utvikling. Utvalgets utredning «Samstemt for utvikling?» ble lagt fram i september 2008. Den gjennomgår norsk politikk med hensyn til handel, investeringer, finansiering for utvikling, klima og energi, migrasjon, kunnskap/teknologioverføring og freds-, sikkerhets- og forsvarspolitikk. Utredningen beskriver og analyserer norsk politikk på alle de nevnte områdene og inneholder en lang rekke forslag til tiltak for å samstemme politikken med utviklingsmålene. Stortingsmeldingen «Klima, konflikt og kapital» fulgte opp. Her la den norske regjeringen opp til å arbeide for at all norsk politikk blir mer utviklingsvennlig. Under behandling av meldingen ble Utenriksdepartementet bedt av Stortinget om å utarbeide en årlig rapport som viser hvor samstemt norsk politikk er med målet om å fremme utvikling i fattige land. Den aller første rapporten ble lagt fram av den norske regjeringen i oktober 2011 sammen med forslag til statsbudsjett for 2012. Sosial skulptur. Sosial skulptur er et konkret eksempel på det utvidede kunstbegrepet som den konseptuelle kunstneren og politikeren Joseph Beuys var talsmann for. Beuys skapte begrepet sosial skulptur for å illustrere ideen om kunstens mulighet til å forandre samfunnet. Som kunstverk handler sosial skulptur om menneskelig aktivitet: å strukturere og forme samfunnet eller miljøet. Den sentrale ideen om en sosial skulptør er en kunstner som skaper strukturer i samfunnet ved hjelp av språk, tanke, handling og objekt. Det var i 1960 at Beuys formulerte sine sentrale teoretiske begreper om sosiale, kulturelle og politiske funksjoner og kunstens muligheter. Med inspirasjon fra romantiske forfattere som Novalis og Schiller ble Beuys motivert av en utopisk tro på kreativitet. Han var sikker på kunstens muligheter til å skape revolusjonære forandringer. Disse ideene ble grunnlagt i antroposofien og arbeidet til Rudolf Steiner, som Beuys var en energisk talsmann for. Beuys formulerte begrepet sosial skulptur, der samfunnet som helhet ble ansett som et stort kunstverk, der hver enkelt person kan bidra kreativt. I videoen "Willoughby SHARP, Joseph Beuys, Public Dialogues (1974/120 min)" finnes en oversikt over Beuys første store offentlige diskusjon i USA, der han utdyper tre prinsipper: Frihet, demokrati og sosialisme, der hver av begrepene avhenger av de to andre for å være meningsfull. Kapp Circoncision. Depothytte på Kapp Circoncision. Fra den tredje Norvegia-ekspedisjonen 1929. Kapp Circoncision er en odde på nordvestsiden av det norske bilandet Bouvetøya i Sør-Atlanteren. Odden skiller de to kyststrekningene Esmarchkysten og Morgenstiernekysten. Bouvetøya ble oppdaget av den franske marineoffiseren Jean-Baptiste Charles Bouvet de Lozier 1. januar 1739. Bouvet de Lozier trodde at øya var en del av Terra Australis og ga stedet navnet "Cap de la Circoncision" (norsk: "Omskjærelsens forberg") etter kirkefesten samme dag. Senere har øya blitt navngitt etter oppdageren, mens det originale navnet har blitt gitt til den fremtredende odden på nordvestkysten. Under den andre Norvegia-ekspedisjonen 1928–29 ble det oppført en depothytte på Kapp Circoncision, og året etter ble ytterligere en hytte oppført her av den tredje Norvegia-ekspedisjonen. Asaf Jah I. Kamar-ud-din, "Nizam ul-Mulk, Asaf Jah I" Kamar-ud-din (født 11. august 1671 i Delhi, død 22. mai 1748 i Burhanpur) var en mogulsk adels- og embetsmann og grunnlegger av staten Hyderabad. Han er også kjent med titlene Nizam-ul-Mulk og Asaf Jah. Kamar-ud-din var nizam av Hyderabad fra 1724 til sin død i 1748. Farfaren kom fra Samarkand og gikk i tjeneste for stormogul Aurangzeb. Også Kamar-ud-din var en av Aurangzebs lojale offiserer og embetsmenn. I 1713 ble Kamar-ud-din første gang utnevnt til "subahdar" eller guvernør i seks provinser i Deccan og "faujdar" av Karnataka. Embetet beholdt han til 1715. Han ble igjen utnevnt til denne posisjonen i 1720. Imidlertid oppholdt han seg i Deccan bare periodevis. Tittelen "Nizam-ul-Mulk" ble gitt ham i 1713. Kamar-ud-din ble i 1722 utnevnt til "vesir", eller statsminister, i Mogulriket. Forsøkene hans på å reformere statsadministrasjonen mislykkes og i 1724 tapte han embetet som førsteminister. Samme år dro han til Deccan for å slå ned et opprør og befeste sin makt der. Han ble værende, gjorde Aurangabad til hovedstad og etablerte en stat som i praksis ble uavhengig av mogulene i Delhi, selv om stormogulens overhøyhet nominelt ble anerkjent. Han måtte forsvare sitt rike mot angrep fra marathaene. Mogulkeiser Muhammed Shah ga Kamar-ud-din tittelen "Asaf Jah". Kamar-ud-din grunnla et dynasti som styrte Hyderabad inntil staten ble innlemmet i India i 1948. Nizamdynastiet sikret seg kontrollen over landet, beholdt noe som privat eiendom og benyttet øvrige landområder som len til adelsklassen nizamen støttet seg på. Etter Kamar-ud-dins død fulgte det kamp om tronen mellom hans etterkommere, da han, liksom i Mogulriket, ikke hadde fastsatt regler for arvefølge. Han ble etterfulgt på tronen av sin nest eldste sønn, Nasir Jang, som så ble etterfulgt av Kamar-ud-dins dattersønn Muzaffar Jang. Deretter kom Kamar-ud-dins sønner Salabat Jang og Ali Khan på tronen. Sistnevnte hadde tittelen Asaf Jah II og fra ham gikk staten Hyderabad i arv fra far til sønn inntil den sjuende og siste regjerende nizam, Osman Ali Khan, ble styrtet ved en indisk invasjon i 1948. Jacob Nødseth. Jacob Nødseth (født 24. juni 1988 i Florø) er en norsk politiker (H). Politisk arbeid. Fra 2009 er Nødseth Høyres 1. vararepresentant til Stortinget fra Sogn og Fjordane, og han har tidvis også møtt på Stortinget. I 2007 ble Jacob Nødseth valgt inn i Flora bystyre, og han ble gjenvalgt i 2011. Han er leder av kommunens hovedutvalg for helse- og sosialsaker og medlem av formannskapet. Han er også ansatt som politisk rådgiver for kommunens ordfører. Nødseth er en av de mest profilerte politikerne i Sogn og Fjordane, kjent for sin tydelige tale særlig i saker som vedrører eldreomsorg. Jacob Nødseth begynte sin politiske karriere som leder av Flora Unge Høyre fra 2006 til 2008. I samme periode var han også medlem av styret i Flora Høyre. Fra 2007 til 2009 var han leder av Sogn og Fjordane Unge Høyre og dermed også medlem av landsstyret i Unge Høyre og fylkesstyret og arbeidsutvalget til Sogn og Fjordane Høgre. Engasjert på ja-siden i norsk EU-debatt tok Nødseth i 2009 initiativet til å opprette et eget utvalg for EU- og næringspolitikk i Sogn og Fjordane Høyre. Nødseth har ledet dette utvalget siden oppstarten. Siden 2010 er han også medlem av Høyres Europautvalg. Yrkeskarrière. Fra 2007 til 2008 var Nødseth praktikant hos NHO og Ungt Entreprenørskap i Sogn og Fjordane. Siden 2008 har han studert juss ved Universitetet i Bergen. Tom Blohm. Tom Blohm (29. juni 1920 i Oslo – 30. desember 2000) var en norsk landslagsspiller i fotball. Han var målvakt og fikk totalt 20. Fotballkarriere. Blohm var fra Grünerløkka og startet karrieren i Sportsklubben Hugin. Han var kun 17 år og 68 dager da han 5. september 1937 debuterte for det norske landslaget i 2-0-seieren i mot. Dette gjør han til den yngste målvakten på det norske landslaget noensinne. Hugin var på denne tiden i C-serien i Oslo. Blohm spilte også mot og i VM-kvalifiseringskampen mot samme år. Før 1938-sesongen meldte han overgang til Frigg, men gikk allerede året etter til Lyn der han ble resten av karrieren. Blohm spilte om lag 350 kamper for Lyn og var med på å vinne Norgesmesterskapet i 1945 og 1946. Han la opp i 1954. Blohm fikk totalt 20 landskamper. Han var også reservemålvakt i 20 landskamper. Den siste landskampen han spilte – 15 år etter debuten – var åttendelsfinaletapet mot Sverige under OL i 1952. Øvrig karriere. Tom Blohm var allsidig og hevdet seg i flere idretter ved siden av fotballen. Han spilte bandy for Oslo-Sparta, ishockey for B14, håndball for Oslo Håndballklubb og drev friidrett for Torshaug Idrettsforening. Etter at fotballkarrieren var over, var Blohm for en periode fotballtrener for norske sjøfolk i Rotterdam, Antwerpen og Genova. I 1962/63 trente han Glimt. Han var dessuten svært aktiv i Lyn og ble i 1997 utnevnt til æresmedlem i klubben. Sivilt liv. Blohm var tilknyttet Aftenposten hele sitt yrkesaktive liv. Han begynte som visergutt i 1936 og var fra 1972, til han gikk av med pensjon i 1987, avdelingsleder for post- og budtjenesten. Han virket også som journalist i avisen. Blohm tok for øvrig sangundervisning på musikkonservatoriet i tre semestre. Mari Eide. Mari Eide (født 18. november 1989) er en norsk langrennsløper som representerer Øystre Slidre IL. Hun debuterte i verdenscupen i langrenn den 14. mars 2010 i Holmenkollen. I desember 2011 vant hun lagsprinten i Düsseldorf sammen med Maiken Caspersen Falla. Individuelt har hun en sjetteplass som beste resultat i verdenscupen. Ekvatorial-Guinea under OL. Ekvatorial-Guinea deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1984 i Los Angeles og har siden deltatt i samtlige sommerleker. De har aldri deltatt i olympiske vinterleker. Ekvatorial-Guinea har aldri vunnet noen medalje. En av Ekvatorial-Guineas mest kjente utøvere er Éric Moussambani, som under Sommer-OL 2000 i Sydney svømte 100 meter fri på 1.52,72 i sitt kvalifiseringsheat og med det brukte over dobbelt så lang tid som vinneren. El Salvador under OL. El Salvador deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1968 i Mexico by. De boikotttet Sommer-OL 1976 i Montréal og Sommer-OL 1980 i Moskva, men har deltatt i samtlige sommerleker siden. De har aldri deltatt i vinterlekene. El Salvador har aldri vunnet noen medalje. Timian Ripnes Naastad. Timian Ripnes Naastad (født 2. desember 1990 i Kristiansund) er en norsk artist og låtskriver. Naastad ble kjent etter å ha deltatt i norsk "Idol" i 2007, hvor han endte på femteplass. Timian gikk videre til finalerundene med den selvkomponerte låten «Wakeup Call» (senere kalt «For you»). Låten ble samme år utgitt av plateselskapet Sony BMG. Låten høstet gode kritikker. I 2008 ble Naastad tildelt 2 stipender: GNIST mørestipend for talentutvikling og TÆL Våren 2009 var Naastad deltager i Team-Elg og gjorde seg godt bemerket i stor satsingen "Det store korslaget", Team Elg endte på tredjeplass. Vinteren 2009 spilte Timian inn sin første studioutgivelse, som resulterte i en EP på 4 låter. EP`en ble kalt «Ready» og ble tilgjengelig for salg på det elektroniske musikkmarkedet. I 2010 mottok Naastad kroner 10.000 fra Volckmarlegatet for unge musikere fra Kristiansund. Høsten 2011 ga Naastad ut låten «Tell Me» i samarbeid med den Norske tenoren Mads Belden. Aphnaeus. "Aphnaeus" er en slekt av dagsommerfugler som hører til familien glansvingene. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 30-40 millimeter) dagsommerfugler. Forvingen er skarpt trekantet, bakvingen ender i én eller to tynne, hårlignende stjerter. Oversiden er oransje eller mer eller mindre metallskimrende blågrønn. Undersiden er brunoransje med skinnende hvite, gjerne også metallfargede, flekker. Levevis. Larvene lever på busker og trær i mimosafamilien, vortemelkfamilien og tamarindfamilien. I alle fall noen av artene er assosiert med maur. Utbredelse. Denne slekten er utbredt i Afrika. Noen asiatiske arter beskrevet i denne slekten blir i dag plassert i "Cigaritis." Steve Bridges. Steve Bridges (født 22. mai 1963 i Dallas i Texas, død 3. mars 2012 i Los Angeles i California) var en amerikansk komiker, imitator og skuespiller som «laget et repartoare på over 200 imitasjoner, inkludert fjernsynsfigurer som Barney Fife og Homer Simpson, kringkastingspersonligheter som Tom Brokaw, Paul Harvey og Rush Limbaugh... og politiske ledere som Bill Clinton, George W. Bush, Barack Obama og Arnold Schwarzenegger». I 2006 opptrådde Bridges ved siden av den virkelige President George W. Bush på middagen til White House Correspondents' Association, hvor han imiterte presidenten ved å sette tale til presidentens innerste tanker under Bush sin presidentstale. Bridges var en Biola University alumnus. Bridges ble funnet død 3. mars 2012 i hans hjem i Los Angeles. Dødsårsaken var ikke øyeblikkelig kjent slik at en obduksjon ble planlagt. Elfenbenskysten under OL. Elfenbenskysten deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1964 i Tokyo, og har siden deltatt i samtlige sommerleker unntatt Sommer-OL 1980 i Moskva som de boikottet. Gabriel Tiacoh vant deres hittil eneste medalje, da han vant sølv på 400 meter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Elfenbenskysten har aldri deltatt i vinterlekene. Kvinner i vitenskapen. Vitenskapelig arbeid har gjerne blitt sett på som et mannsdominert felt, men kvinner har også gitt mye av sitt liv for vitenskapen, og dermed også gitt viktige bidrag. Opp gjennom historien har kvinner fått veldig lite eller ingen anerkjennelse for sitt arbeid. Grunnen til at vitenskapen har blitt sett på som mannsdominert, kan være stereotyper (som f.eks. at vitenskapelig arbeid kan virke mannlig) eller det kan være en selvoppfyllende profeti. Hensikten med denne artikkelen er å få frem kvinner som opp gjennom historien har gitt viktige bidrag til vitenskapelig arbeid, men som kanskje ikke har fått den anerkjennelsen de fortjener. Antikken. Vi regner antikken fra 700-tallet f. Kr til ca. 400 år e. Kr. Deltakelsen av kvinner innen medisin har vært registrert i flere tidlige sivilisasjoner. Blant de eldste kvinnelige forskere finner vi Merit Ptah, som levde ca. 1700 år f. Kr. Hun ble beskrevet i en inskripsjon av poeten Homer som "overlege". Agamede ble sitert som en helbreder i det gamle Hellas før den trojanske krigen. Agnodice var den første kvinnelige legen som kunne praktisere lovlig i Athen i det 4. århundrede. Studering innen natur filosofi var lovlig for kvinner i det gamle Hellas. Blant de kvinnene var Aglaonike, som spådde formørkelser. En annen var Theano, som var matematiker og lege. Hun var også Pythagoras favorittelev, og senere giftet de seg. Pythagoras hadde også en skole i Crotone, som inkluderte mange andre kvinner. Flere kvinner bidro til proto-forskning av alkymi i Alexandria rundt det 1. eller det 2. århundret e. Kr. Den gnostiske tradisjonen førte til at kvinnelige bidrag ble verdsatt. Den mest kjente kvinnen er Maria Jødinnen er kreditert for å ha funnet opp flere kjemiske instrumenter, f.eks: Vannbad. Middelalderen i Europa. Den første delen av den europeiske middelalderen ble sterkt preget av prosessen som førte til nederlaget av Det romerske keiserriket. Den latinske vesten ble sittende igjen med store vansker som påvirket kontinentets intellektuelle produksjon dramatisk. Men naturen ble fremdeles stående igjen som et system det i grunnen var mulig å forstå, selv om det var lite innovativ vitenskapelig forespørsel på denne tiden. Århundrene etter år 1000 opplevde mye velstand og en raskt økende befolkning verden over, noe som førte til mange forandringer og sparket i gang den vitenskapelige produksjonen for alvor. I løpet av denne tiden var klostre et viktig sted for kvinner som ville ha en utdannelse, og noen av disse lokalsamfunnene tilbydde muligheter for kvinner som ville bidra med akademisk forskning. En godt eksempel er den tyske abbedissen Hildegard von Bingen. Hennes produktive skrifter inkluderte behandlinger av ulike vitenskapelige subjekter som medisin, botanikk og naturhistorie. På 1100-tallet startet veksten av de første universitetene. Som oftest var kvinnene eksludert fra akademisk utdannelse, men det fantes unntak. Universitetet i Bologna tillot kvinner å delta på forelesniner fra 1088 og utover. Holdningen til kvinnene som studerte i Italia ser ut til å være mye mer liberal enn andre steder. Et eksempel er Trotula di Ruggiero, som hadde en stilling som fysiker på det italienske universitetet Salerno-skolen, hvor hun underviste unge italienske kvinner på 1100-tallet Trotula skrev også en del tekster om temaene fødsel, kvinnesykdommer og gynekologi. Dorotea Bucca var også en fremragende kvinnelig italiensk fysiker under middelalderen. Hun underviste i filosofi og medisin på Bologna universitet fra 1390 og utover på 1400-tallet. Industriell revolusjon. På 1800-tallet ble kvinner sett på som sosialt og mentalt sett mindre verdt enn menn. Filosofen Jean-Jacques Rousseau mente at kvinner kun var til for å utføre tjenester for sine menn, og for å bære barn, men kvinner fikk det etter hvert bedre jo lenge ut på 1800-tallet vi kommer. Axiocerses. "Axiocerses" er en slekt av dagsommerfugler som hører til familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små (vingespenn ca. 30 millimeter) dagsommerfugler. Oversiden er farget oransje og svart eller brun, undersiden brunoransje med små, skinnende flekker. Bakvingen ender i en kort, tynn, krum stjert. Levevis. Larvene lever på busker og trær i slekten "Acacia", "Brachystegia" og "Ximenia" (mimosafamilien, Olacaceae). Disse sommerfuglene finnes helst på tørre steder. Utbredelse. Denne slekten er utbredt i Afrika, og finnes også ved Rødehavet i Arabia. Eritrea under OL. Eritrea deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 2000 i Sydney og har siden deltatt i alle påfølgende sommerleker. Eritrea har aldri deltatt i vinterlekene. Zeritis. "Zeritis" er en slekt av dagsommerfugler som hører til familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små (vingespenn ca. 28-32 millimeter) dagsommerfugler. Bakvingen ender i to korte, tynne stjerter. Oversiden er oransje med brune flekker, eller mørkbrun. Undersiden er mørkbrun med oransje og sølvfargede flekker, svært brokete. Utbredelse. Denne slekten er utbredt i Afrika. Austin Amissah. Austin Neeabeohe Evans Amissah (født 3. oktober 1930, død 20. januar 2001) var en ghanesisk advokat, dommer og akademiker. I 1983 vant han Noma-prisen for litteratur publisert i Afrika for "Criminal Procedure in Ghana". Amissah ble født Accra i Ghana. Han studerte ved Jesus College i Oxford og ble advokat ved Lincoln’s Inn i 1955. Han var riksadvokat i Ghana fra 1962 til -66, før han ble dommer i appellretten fra 1966 tiil -76. Mellom 1969 og 1974 var han professor, og rektor, ved juridisk fakultet ved University of Ghana og formann for den ghanesiske lovreformkommisjonen fra 1969 til 1975. Han ble utnevnt til regjeringsadvokat og justisminister i 1979 og var dommer for appelldomstolen i Botswana fra 1981 til 2001, inkludert en periode som preident for instansen. Han gav ut publikasjoner som "Criminal Procedure in Ghana" (1982, vinner av Noma-prisen), "The Contribution of Courts to Government: a West African view" (1981) og "Arbitration in Africa" (1996). Amissah døde i London i 2001, hvor han hadde bodd siden 1982. Lasse Tur. Lasse Tur (født 9. juni 1954 i Oslo) er en norsk flyfotograf. Han startet fotokarrieren i 1972, og har vært flyfotograf siden 1988. Han arbeider for tiden under sitt eget selskap Mapaid AS. Han er bosatt på Nesøya. I 2010 ga han ut den første boken i Norges første flyfotobokserie, "Sett fra oven". Innen utgangen av oktober 2012 har han gitt ut fjorten flyfotobøker. Serien er laget sammen med journalist og forfatter Odd Helge Brugrand og pilot Oddmar Stenhaug. Odd Helge Brugrand. Odd Helge Brugrand (født 29. august 1972 i Lærdal) er norsk forfatter og journalist. Han startet i lokalavisen Sogn Avis i 1997 og har siden jobbet i Adresseavisen, VG og Aftenposten. Fra september 2004 har han vært frilans utenriksreporter i Baltikum. Han er bosatt i Tallinn, Estland. I august 2010 debuterte han på Kagge Forlag med "16 år og Hitlers soldat". I desember 2010 ga han ut den første boken i Norges første flyfotobokserie sett fra oven. Innen utgangen av oktober 2012 har han gitt ut fjorten flyfotobøker sammen med flyfotograf Lasse Tur og pilot Oddmar Stenhaug. Sett fra oven. "Sett fra oven" er Norges første flyfotobokserie. Den første utgivelsen, "Oslo sett fra oven", kom i desember 2010. Innen utgangen av oktober 2012 er fjorten bøker gitt ut. Serien lages av flyfotograf Lasse Tur, journalist og forfatter Odd Helge Brugrand og pilot Oddmar Stenhaug. Utgiver er Settfraoven AS. Mandalskameratene i 2012. Sesongen 2012 spiller Mandalskameratene i 2. divisjon, slik de også gjorde det sesongen før. Lagets trener er Morten Hønneland. MK rykket ned til 3. divisjon etter å ha kommet på en 13. plass. Mandalskameratene 2. Reservelaget til Mandalskameratene spiller i 2012 i 6. divisjon. Se også. 12 Dæhlenengen Ski- og Ballklubb. Dæhlenengen Ski- og Ballklubb (stiftet 18. mars 1916) var et idrettslag fra Grünerløkka i Oslo. Klubben drev med bandy, fotball og skisport og hadde sitt hovednedslagsfelt like nord for Dælenenga idrettsplass. Dæhlenengen ble kretsmester i fotball klasse C i 1925 og i klasse B i 1928. John Bøhleng representerte klubben på landslaget i 1933. 30. oktober 1940 ble klubben slått sammen med naboen "Sportsklubben Strong", og navnet på sammenslutningen ble vedtatt å være "Sportsklubben Trym". På grunn av okkupasjonen og idrettstreiken var det imidlertid ingen aktivitet i foreningen før i 1945. Like etter frigjøringen ble det på generalforsamling vedtatt at sammenslutningen skulle ta tilbake navnet Strong. I 1952 slo Strong seg sammen med to andre Grünerløkka-klubber til "Grüner Idrettslag". Sovjetiske krigsfanger 1941-42. I løpet av kun åtte måneder i årene 1941–1942, drepte den invaderende tyske hæren anslagsvis 2,8 millioner sovjetiske krigsfanger gjennom systematisk utsulting, eksponering og summariske henrettelser. Denne lite kjente krigsforbrytelsen regnes sammen med massakren i Nanjing, borgerkrigen i Bangladesh og folkemordet i Rwanda og holocaust mot jødene som et av de verste massedrap i menneskehetens historie. Mot slutten av 1939 gav SS-leder Heinrich Himmler (1900–1945) ordre om å utarbeide en helhetlig plan for okkupasjon og germanisering av de slaviske områdene i øst. En foreløpig skisse ble levert Himmler sommeren 1941, og den endelige versjonen var ferdig i mai 1942. Målet var en helt ny befolkningssammensetning i de vestlige delene av Sovjetunionen. Deler av den slaviske befolkningen skulle fordrives til Sibir, andre skulle utsettes for massedrap, dels ved utsulting, dels ved at grupper skulle drives inn i sumpområder og dels ved massakrer. Resten skulle beholdes som slavearbeidere. Fire millioner tyskere, eller "germanere" som nazistene kalte dem, skulle bosette og kolonisere de vestlige delene av Sovjetunionen. Innledningen. Den tyske hæren invaderte Sovjetunionen 22. juni 1941, i den største militære operasjon verden hadde sett. Hitlers Operasjon Barbarossa hadde som mål å velte Stalins kommunistregime og å innføre “Lebensraum” – et brutalt system basert på slaveri og koloniell utbytting av de sovjetiske massene og det sovjetiske samfunnet. Den sovjetiske hærene var desimert på grunn av utrenskningene, og ved synet av nazistenes angripende hær, smuldret den raskt. I de første månedene av krigen samlet nazistene sovjetiske vernepliktige i store leire rundt Minsk, Smolensk, Bryansk og Kiev. Innen den brutale russiske vinteren var over, var millioner av sovjetiske krigsfanger døde, fanget bak piggtråd uten beskyttelse mot vær eller vind, henrettet i hopetall av den tyske hæren (Wehrmacht) eller transportert til Tyskland for utryddelse. R.J. Rummel skriver at krigsfanger gjennom historien har fått "særlig dødelig behandling [...] Hvis deres liv ble spart, ble de ofte sendt for å arbeide som slaver i gruver, i byssa, i sumper eller som annen arbeidskraft som drepte dem raskt. Mongolene brukte fangene sine i de fremre rekkene når de angrep befestede byer og tettsteder, og tvang dem til å fylle vollgravene eller forberede katapultene nær de farlige veggene. Hvis de ikke ble slaver, ble krigsfanger ofte rett og slett drept eller massakrert". De unge sovjetiske menn som falt i tyske hender i løpet av disse månedene, kunne forvente ei behandling enda mer barbarisk enn den historiske standard. Som slavere ble de betraktet som "Untermenschen" – undermennesker – av nazistene. I den grad de nazistiske styrkene var bekymret for loven, mente de at krigens lover ikke gjaldt dem og deres framferd. Som et aspekt kan vi slå fast at krigsfangebenevnelsen ikke nødvendigvis refererer til menn som hadde gjennomført militærtjeneste. Nazipolitikken i de okkuperte områdene var veldig eksplisitt: "Menn mellom 15 og 65 år skulle behandles som krigsfanger... [og] tatt til fangeleirene." Den 18. panservidisjonen hadde "ordre om å arrestere alle menn i militær alder og sende dem bak fronten”. Dette ble raskt en eufemisme for massemord gjennom drap, sult og eksponering. Selv de som var innkalt til formell militærtjeneste, fikk de liten mulighet til å oppleve kamp: de fleste av fangene i denne tidlige fasen av Operasjon Barbarossa overgav seg en masse etter å ha blitt omringet. Massemordene. "Øyenvitneskildringer er veltalende og samstemte for hvordan hele divisjoner ble samlet under åpen himmel", skriver Alexander Dallin om skjebnen til de sovjetiske krigsfangene. "Epidemier og epidemiske sykdommer desimerte leirene. Tortur og overgrep fra vaktene var dagligdags. Millioner tilbrakte uker uten mat eller tak over hodet. Lastebillass av fanger var døde innen de ankom bestemmelsesstedene. Dødstallene varierte betydelig, men nesten ingen steder utgjorde de mindre enn 30 prosent vinteren 1941-1942, og noen ganger så høyt som 95 prosent". Tyskerne rykker frem i Sovjetunionen, sommeren 1941 Mange av de fangede sovjetiske mennene ble tvunget til å gå "hundrevis av kilometer" til sine anviste leire. Oberst Erwin Lahousen, en tysk utenlandsk etterretningsoffiser, skrev i oktober 1941 at “Kolonnene av [sovjetiske] krigsfanger som beveget seg på veiene gjorde et idiotisk inntrykk, som flokker av dyr. Vaktlagene... kan bare opprettholde et skinn av orden... ved hjelp av fysisk makt. På grunn av de fysiske anstrengelsene som marsjen påfører dem, det magre kostholdet og de dårlige boforholdene og levekårene i de enkelte leirene, brøt ofte krigsfangene sammen, for deretter å bli båret av sine soldatkamerater eller bli liggende. Den 6. armé hadde gitt ordre om at alle krigsfanger som bryter sammen, skal henrettes. Dessverre ble det gjort langs veien, til og med i byene... ". Forholdene i fangeleirene var tilsvarende fryktelige. "Det var ingen brakker eller permanente boliger. Leirene var rett og slett åpne områder innegjerdet med piggtråd. Fangene måtte ligge i sola, også i gjørma, og om vinteren – med temperaturer ned til minus 30 grader – med fare for å fryse i hjel", skriver Omer Bartov. En ungarsk panservognoffiser som besøkte en innhegning beskrev det slik: “Bak piggtråden var det titusener av [sovjetiske] fanger. Mange var på nippet til å dø. Få kunne stå på beina. Ansiktene deres var tørket opp og øynene sunket dypt i skallen. Hundrevis døde hver dag, og de som hadde krefter igjen ble dumpet i ei stor grop". Kannibalisme var utbredt, og bevisst, ifølge Dallin: "Tysk politikk hadde forårsaket, eller i det minste hadde tålt, nedvurdering av fangene – og så holdt det opp mot sitt eget folk som noe utskjelt, som noe typisk av undermenneskene som aldri kunne bli som det vestlige mennesket". I sitt episke mesterverk The Gulag Archipelago, beskriver Aleksandr Solzjenitsyn scenen i en fangeleir slik: "… kveldståka hang over et myrlendt landskap omkranset av piggtråd, et mangfold av bål, og rundt bålene, vesener som en gang hadde vært russiske offiserer, men hadde blitt bestialske skapninger som gnagde bein av døde hester, som bakte karbonader av potetris, som røykte husdyrgjødsel og hos alle vrimlet det av lus. Ikke alle disse tobeinte skapningene var enda døde. Ikke alle hadde mistet evnen til forståelig tale. I refleksene fra bålene kunne vi se hvordan de gradvis forstod at de hensank til et liv som neandertaler". Massedød gjennom utsulting var ventet og planlagt av nazistenes militære strateger. "Daglige rasjoner utgjorde bare en firedel av hva en normal person trengte for å overleve. Disse magre rasjonene var resultat av vedtak forut for invasjonen, det vil si at det å tilby mat til Wehrmacht hadde høyest prioritet. ‘Som et resultat vil millioner av mennesker garantert sulte’, var den avvisende konklusjon formulert på en konferanse for tyske statssekretærer i Berlin i mai 1941". Hvor mange døde? Fordi målgruppen hovedsakelig besto av soldater i en byråkratisk drevet moderne hær, er folkemordet mot de sovjetiske krigsfangene et av de best dokumenterte. Daniel Goldhagen, i Hitler's Willing Executioners, sier at “2,8 millioner unge, sunne sovjetiske krigsfanger" ble drept av tyskerne, "hovedsakelig gjennom utsulting... i løpet av mindre enn åtte måneder" i årene 1941-1942, før "svekking av sovjetiske krigsfanger... ble stoppet" og tyskerne "begynte å bruke dem som arbeidere". Det er god grunn til å tro at antallet drap overstiger selv den verste perioden av Holocaust mot jødene, selv om det totale antall drepte var lavere, og de sovjetiske ofrene kom fra et mye større befolkningsgrunnlag. Peter Calvocoressi og Guy Wint skriver i Total War at "Det totale antall fanger tatt av de tyske armeer i Sovjetunionen var omtrent 5,5 millioner. Av disse var så mange som 3,5 millioner eller flere gått tapt innen midten av 1944 – enten bevisst drept eller gjennom kriminell uaktsomhet. Nesten to millioner av dem døde i leirene og tett på én millioner forsvant i militær varetekt enten i Sovjetunionen eller i omkringliggende områder; ytterligere 250 000 forsvant eller døde i transitt mellom fronten og leirene; ytterligere 473 000 døde eller ble drept i militær varetekt i Tyskland eller Polen". De legger til at “denne slaktingen av fanger kan ikke forklares på grunn av det eiendommelige kaos som ble skapt av krigen i øst... den virkelige årsaken var en bevisst umenneskelig politikk fra nazistenes side mot russerne som et folkeslag, ivaretakelse av hærsjefenes holdninger og forhold som oppfordret dem til å utstede en dødsdom på sine fanger." Tapene må plasseres i sammenheng med en krig som drepte så mange som 40 millioner sovjetene, inkludert et stort antall ikke-stridende utenom krigsfangene. Likevel, skriver Alexander Werth at "ved siden av jødene i Europa, seks millioner av dem omkom i hendene på tyskerne... den største tyske forbrytelse var utvilsomt utryddelse gjennom sult, eksponering og på andre måter av... [sovjetiske] krigsfanger". Gitt at mesteparten av drapene fant sted i løpet av bare åtte måneder, var det sammen med folkemordet i Rwanda, den mest konsentrerte masseslakt gjennom alle tider, bortsett fra de mest ekstreme månedene av jødiske holocaust. Det var også uten tvil den største enkelthandling av kjønnsrelaterte drap i menneskehetens historie. En viktig gruppe av sovjetiske ofre er utelatt i beregningene, nemlig de soldatene som aldri nådde fangenskap etter å ha overgitt seg. Ifølge Ward Churchill, "kanskje så mange som én million soldater... ble rett og slett henrettet av Wehrmacht og Waffen-SS-enheter heller enn å bli tatt til fange i første omgang". Som en skjebnens ironi opplevde de to millioner krigsfanger som overlevde hjemsendelsen til Sovjetunionen, å bli arrestert "en masse", mistenkt for samarbeid med tyskerne. Nesten uten unntak ble de dømt til lange straffer i de sovjetiske dødsleirene. Ingen vet med sikkerhet om antallet som døde der, men totalt må det ha vært ti tusener om ikke hundretusener. "I russisk fangenskap, ble som i tysk fangenskap, det verste av alt reservert for russerne," skriver Solzjenitsyn. "I Russlands et tusen et hundre årige eksistens som stat, har det vært gjort mange feil og fryktelig gjerninger, men blant dem var det aldri en så multimillioner stygg gjerning som dette! Å forråde dine egne soldater og proklamere dem forrædere". Hvem hadde ansvaret? Massedrapet på de sovjetiske krigsfangene var et direkte uttrykk for “de ideologiske begrepene i naziregimet, som fysisk ønsket å eliminere ‘de bolsjevikske Untermenschen’", skriver Bartov. Som sådan er det lederne av Nazi-regimet, fremfor alt Adolf Hitler, som bærer det største ansvaret for å påføre sine rasistiske a> på de sovjetiske folk, jødene og mange andre. "Selv tydelig klar over fangenes situasjon," skriver Alexander Dallin, "nazislederne inntok en indignert positur av rettferdig harme over de lidendes oppførsel". Propagandaminister Hermann Göring spøkte om kannibalisme i leirene,forteller en diplomat som "i leirene for [sovjetiske] krigsfanger, etter å ha spist alt mulig, inkludert sålene på støvlene, har de begynt å spise hverandre, og hva er mer alvorlig, har også spist en tysk vakt". Ingen mann eller lita gruppe kan begå folkemord alene. Beslutningen om å ignorere de lover som regulerer behandling av krigsfanger ble også laget av titusener av tyske offiserer. "Bortsett fra at noen generaler ved Nürnbergprosessen forsøkte å hevde at det var vanskelig uventet å måtte mate så mange krigsfanger, fins det ikke bevis for at hæren gjorde noe som helst for å motarbeide politikken om å utrydde [sovjetiske] krigsfanger, iallfall ikke i løpet av de første tolv eller atten månedene av krigen. Noen av disse gentleman-tyske generalene sultet bevisst de [sovjetiske] krigsfangene", skriver Werth. Folkemord-handlinger mot det sovjetiske folket, og mot sovjetiske jøder i særdeleshet, ble utført av hundretusener av "vanlig tyskere" sendt for å kjempe på østfronten og gjennomføre den nazistiske okkupasjonens politikk. Daniel Goldhagens bok (Hitlers villige bødler) har gjort mye for å gjenopplive debatten om rollen som "vanlige" mennesker hadde i å påføre grusomheter på andre mennesker. Etterord. Sovjeterne stoppet nazistenes hærer fem mil fra Moskva i desember 1941, og klarte også til slutt å få overtaket i slaget ved Stalingrad (1942-1943) og slaget ved Kursk (juli 1943). I april 1945 hadde de sovjetiske styrkene knust all motstand og okkuperte den tyske hovedstaden, Berlin. Sovjetene tok en glupsk hevn på de millioner av krigsfanger som falt i deres hender under krigen. Mange ble rett og slett henrettet, de fleste ble sendt til konsentrasjonsleirer hvor de døde av eksponering, sult og overarbeid. Tyske krigsfanger (sammen med rumenere, italienere og andre) "ble [ikke] behandlet i samsvar med Genève-konvensjonen. Tusenvis frøs ihjel og sultet på marsj eller i uoppvarmede storfelastebiler, eller gjennom slavearbeid i leirene. Varme, husly og klær var utilstrekkelig, sykdommer som tyfus var frodig og maten var så knapp at det ved flere anledninger fant sted kannibalisme. I alt mistet minst én million tyske fanger livet av de 3 150 000 som Den røde armé tok”, skriver MacKenzie. Den russiske hæren er i dag fortsatt ei dødsfelle for vernepliktige menn – men er ikke i hendene på en utenlandsk inntrenger. Så mange som 10 000 soldater dør hvert år på grunn av trakassering, overgrep, mord eller selvmord. Eksterne lenker. Barbarossa Liste over fjell på Io. Mongibello Mons og andre topografiske formasjoner på Ios førende halvkule. Dette er en liste over navngitte fjell på Io, en av Jupiters måner, hvor mer enn 135 fjell på overflaten har blitt identifisert. Til tross for den omfattende vulkanismen som finner sted på Io er de fleste fjellene dannet gjennom tektoniske prosesser. Disse formasjonene har et snitt på 6 km i høyde og når på det høyeste 17.5 ± 1.5 km ved de sørlige Boösaule Montes. Fjellene fremstår ofte som store (gjennomsnittsfjellet er 157 km langt), isolerte formasjoner uten noen tilsynelatende globale tektoniske mønstre fremhevet, som er tilfellet på jorden. For å støtte denne enorme topografien som er observert ved disse fjellen kregves det at sammensetningen stort sett består av silikater, i motsetning til svovel. Liste over navngitte fjell på Io. Den følgende tabellen lister de positive topografiske formasjonene (fjell, platåer, skjoldvulkaner og lagdelte sletter) som har fått navn av den internasjonale astronomiske union. Koordinater og lengder kommer fra nettsiden USGS som styrer nomenklaturlisten. Informasjon om høyder kommer fra Paul Schenks artikkel «The mountains of Io: Global and geological perspectives from Voyager and Galileo» fra 2001. Når navnet refererer til flere fjell er det den høyeste toppen fra Schenk "et al." 2001 som er listet. De høydene som kommer fra andre kilder er merket med note i tabellen. Fjell med flere høyder kommer av usikkerhet på grunn av ulike metoder som er brukt for å bestemme høyden av fjellet. Njabulo Ndebele. Njabulo Simakahle Ndebele (født 4. juli 1948 i Johannesburg) er en Sør-afrikansk akademiker og forfatter. Han var tidligere Vice-Chancellor og rektor ved University of Cape Town. Som forfatter har han vunnet den prestisjetunge Noma-prisen to ganger. Liv og karriere. Ndebeles far og mor var Nimrod Njabulo Ndebele og Makhosazana Regina Tshabangu. Han giftet seg i 1971 med Mpho Kathleen Malebo og sammen har de en sønn og to døtre. Ndebele tok en Bachelor of Arts i engelsk og filosofi ved University of Botswana, Lesotho, and Swaziland i 1973, en Master of Arts i engelsk litteratur ved University of Cambridge i 1975 og ble Doctor of Philosophy i kreativ skriving ved University of Denver i 1983. Han har også studert ved Churchill College, University of Cambridge, hvor han var den første mottakkeren av det sør-afrikanske kvesturet. Njabulo Ndebele var Vice-Chancellor og rektor ved University of Cape Town fra juli 2000 til juni 2008, hvorpå han ble gjesteforeleser ved Ford Foundations hovedkvarter i headquarters in New York. Han sluttet seg til stiftelsen i september 1998, rett etter at han i fem år hadde vært Vice-Chancellor og rektor ved University of Limpopo i Sovenga i det som da het Northern Province. Da hadde han tidligere også jobbet som Vice-Chancellor ved University of the Western Cape. Hans første akademiske posisjoner var som leder for avdelingen for afrikansk litteratur ved University of the Witwatersrand samt Pro-Vice-Chancellor], rektor og leder for engelskavdelingen ved National University of Lesotho. Han er en etablert forfatter og har to ganger vunnet Noma-prisen for litteratur publisert i Afrika. Denne vant han for "Fools and Other Stories" som kom ut i 1984 og for "The Cry of Winnie Mandela" fra 2003. Hans innflytelsesrike eassayer om sør-afrikansk litteratur og kultur ble publisert i samlingen "Rediscovery of the Ordinary". Njabulo Ndebele var president for Congress of South African Writers i mange år. Som offentlig person er han best kjent for sine innsiktsfulle kommentarer på en rekke felter i Sør-Afrika. Han er også en sentral person for høyere utdannelse i landet. Han var leder for South African Universities Vice-Chancellor’s Association fra 2002–2005, og satt i styret for Association of African Universities fra 2001. Han har jobbet med falt som kringkastingspolitikk, skolepensum i historie og nylig som leder for en regjeringskommisjon for utvikling og bruk av afrikanske språk i Sør-Afrikas høyere utdannelse. Han har vært president i AAU og leder for Southern African Regional Universities Association. Han er også Fellow of UCT. Han har æresdoktorat fra universiteter i Storbritannia, Nederland, Japan, Sør-Afrika og USA. University of Cambridge gav han et æresdoktorat i juss i 2006 og i 2008 fikk han et tilsvarende doktorat fra University of Michigan I 2007 ble han æresfellow ved Churchill College i Oxford. Verker. Njabulo Ndebele bidro også til Chimurenga magazine. Vararepresentant (Stortinget). En vararepresentant på Stortinget er en vararepresentant som er valgt til å møte for en stortingsrepresentant når denne har lovlig fravær. Vararepresentantene hentes fra valglistene slik at den som umiddelbart følger etter den sist innvalgte for et politisk parti møter som vararepresentant hvis en fast innvalgt representant er fraværende. Hvis flere innvalgte stortingsrepresentanter for partiet er fraværende, hentes det tilsvarende antall vararepresentanter. Hver valgliste skal så vidt mulig tildeles så mange vararepresentanter som den får representanter, med tillegg av tre. Med bakgrunn i maktfordelingsprinsippet kan stortingsrepresentanter som blir medlem av regjeringen, ikke møte i Stortinget. De blir derfor i perioden erstattet av en vararepresentant. De som ikke er innvalgt på Stortinget, er formelt kun vararepresentanter når de møter som sådan i Stortinget. Men hvis en vararepresentant formelt erstatter en valgt stortingsrepresentant, for eksempel på grunn av stortingsrepresentantens dødsfall, blir vararepresentanten stortingsrepresentant og omtales som sådan. Frostforvitring. Frostforvitring er flere former for mekanisk forvitring av bergarter forårsaket av vann som fryser til is. Ordet frostsprengning betegner både forvitring av naturlige bergarter og tilsvarende skader på menneskeskapte konstruksjoner og anlegg. Sprekker i berggrunnen er ofte fylt med vann, som fryser om vinteren. Når vann fryser, øker volumet med 9 % og denne volumutvidelsen utvider sprekkene. Frostforvitring har skapt urer og blokkmark og forårsaker steinsprang. Andres Haugmoen. Andres Haugmoen (født 12. januar 1884 i Heddal, død 1972) var en politiker og arbeidsformann på Eydehavn. Sønn av gårdbrukerne Anne og Halvor Haugmoen, eldst i en søskenflokk på ni. Giftet seg med Berga Amalie Henriksen (1892–1952) fra Eydehavn. Arbeidet som stikningsformann på kraftstasjonen Vemork på Rjukan i fem år fra 1907. Søkte seg til arbeid på Arendal Smelteverk, og ankom Eydehavn (dengang Næs) 25. april 1912. Etter å ha arbeidet kort tid på smelteverket begynte han 1. august 1913 på Nitriden på Eydehavn, og arbeidet der til han gikk av med alderspensjon i 1949. Var formann på Nitriden. Satt som varaordfører i Stokken kommune, og rykket opp som ordfører 1. juli 1921 da kommunens første ordfører ble utnevnt til lensmann, og måtte fratre stillingen sin. Satt som ordfører kun frem til årsskiftet grunnet nytt kommunevalg. Var første formann i Eydehavn Idrettsforening og i skolestyret, i tillegg til flere andre verv. Deltok sterkt i arbeidet med å bygge opp infrastrukturen på Eydehavn med å stikke ut tomter, veier, kloakk og vannledninger. Haugmoen var medlem av Arbeiderpartiet, men gikk over i Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti grunnet partisplittelsen i 1921. Estland under OL. Estland deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Tidligere hadde utøvere fra Estland deltatt som en del av Russland. Fra og med Sommer-OL 1952 i Helsingfors til og med Sommer-OL 1988 i Seoul – inkludert vinterlekene i samme tidsrom – deltok utøvere fra Estland som en del av Sovjetunionen. Etter at Estland igjen ble en selvstendig nasjon i 1991, har de deltatt i samtlige påfølgende sommer- og vinterleker. Trimenia (sommerfugl). "Trimenia" er en slekt av dagsommerfugler som hører til familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 25-40 millimeter) sommerfugler. Ulikt de fleste andre Aphnaeinae har de knapt synlige stjerter på bakvingene, men det er en innskjæring ved bakhjørnene slik at kantene onkring den stikker litt ut. Oversiden er oransje og brun, undersiden brunlig med små, uregelmessige, hvite flekker. Levevis. I alle fall én av artene har larver som lever sammen med maur. Utbredelse. Denne slekten er endemisk for Sør-Afrika. Utforskning av Io. Maleri som illustrerer "Galileo"-sonden under en forbiflyvning av Io Utforskningen av Io, Jupiters tredje største måne, begynte med oppdagelsen i 1610 og fortsetter den dag i dag med jordbaserte observasjoner og besøk av romsonder som befinner seg i det jovianske systemet. Den italienske astronomen Galileo Galilei var den første til å registrere en observasjon av Io den 8. januar 1610 selv om Simon Marius også kan ha observert Io rundt samme tid. Ved hjelp av Keplers lover for planetenes bevegelser og lysets hastighet bidro observasjoner av Io og de andre galileiske månene til kartmakere og landmålere kunne gjøre målinger av lengdegrader på 1800-tallet. Basert på efemerider produsert av astronomen Giovanni Cassini og andre utarbeidet Pierre-Simon Laplace en matematisk teori for å forklare den resonante banen til tre av Jupiters måner – Io, Europa og Ganymedes. Denne resonansen ble senere funnet å ha en stor effekt på geologien til de tre månene. Forbedret teknologi på teleskopene mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet gjorde det mulig for astronomer å se storskala overflateformasjoner på Io og å anslå diameteren, massen og sammensetning av overflaten. På 1960-tallet ble den tidligere ukjente effekten på Jupiters magnetfelt også oppdaget. Etiopia under OL. Etiopia deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1956 i Melbourne og har siden deltatt i alle sommerleker unntatt Sommer-OL 1976 i Montréal, Sommer-OL 1984 i Los Angeles og Sommer-OL 1988 i Seoul. Etiopia deltok første gang i vinterlekene under Vinter-OL 2006 i Torino, og deltok også under Vinter-OL 2010 i Vancouver. Altdorf. Altdorf er hovedstaden i kantonen Uri i Sveits. Byen ligger ved elva Reuss, 462 meter over havet, og syd for sjøen Vierwaldstättersee. Det var i Altdorf Wilhelm Tell ifølge legenden skal ha skutt eplet av hodet til sin sønn. Phasis. "Phasis" er en slekt av dagsommerfugler som hører til familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 25-40 millimeter) dagsommerfugler. Disse arten har to ganske korte stjerter på bakvingen. Oversiden er oransje med brune flekker, undersiden brunoransje til svartbrun med uregelmessige, hvite flekker. Levevis. Disse sommerfuglene lever i de unikt sørafrikanske landskapstypene fynbos og karoo. Larvene lever på busker i slektene "Rhus" (familien Anacardiaceae) og "Melianthus" (Melianthaceae) som er bebodd av maur i slekten "Crematogaster". Larvene holder seg inne i maur-koloniene om dagen men kommer ut for å ete om natten. Utbredelse. Denne slekten er endemisk for Kapp-området i Sør-Afrika. Systematisk inndeling. Arter som i dag blir regnet til flere andre slekter, blant andre "Trimenia", ble før plassert i denne slekten. Scandinavian School of Brussels. Den Skandinaviske Skolen i Brussel (Scandinavian School of Brussels, forkortelse SSB) er en skole som ligger i Waterloo i Belgia. Skolen har ca. 400 elever i alderen 2-19 år fordelt på forskjellige trinn. Skolen kan tilby barnehage, grunnskole og videregående skole. Elevene kommer hovedsakelig fra Norge, Sverige, Danmark og Finland, men også islendinger har mulighet til å få en skoleplass. SSB følger de ulike nasjonale læreplanene i svensk og norsk i både grunnskolen og på videregående. Grunnskolen følger i tillegg den finske læreplanen, men på videregående må finske elever velge mellom den svenske læreplanen og International Baccalaureate (IB). Danskene følger det norske programmet på grunnskolen, og på videregående må de ta IB. Skolen har per i dag ca. 50 lærere fra 13 forskjellige land. De underviser på engelsk, fransk og nordiske språk. Elevene har i tillegg mulighet til å studere spansk. Skolen har også et internat som i dag holder ca. 50 ungdommer i alderen 15-19 år. Historie. Den skandinaviske skolen i Brussel er fra gammelt av kalt Ecole Reine Astrid. Skolen ble først opprettet i 1973 som en svensk skole under hovedmannskap av «Svenska klubben i Bryssel». Skolen ble utviklet til både svensk og norsk skole med skolestyre fra begge land i 1976. I 1978 ble det klart at styret ved skolen skulle bestå av halvparten nordmenn og halvparten svensker. Budsjettet skulle også være likt for begge land. I 1985 ble skolen godkjent som norsk videregående skole og som IB-skole. I oktober 1987 ble det laget et forslag til statusendring av Ecole Reine Astrid. Skolen skulle også bli en finsk skole med samme forutsetninger som den svenske og norske virksomheten. Samme året ble skoleområdet forstørret med 2000m² samt en villa. To år senere ble skolen godkjent av det finske skolesystemet som finsk grunnskole i utlandet. I 1991 ble Ecole Reine Astrid utvidet ved leie og renovasjon av hele skoleområdet i Argenteuil på 3000m². Skolen ble godkjent som en selvstendig svensk «gymnasieskola» og i 1992 leide skolen dermed enda et skolebygg på Argenteuil. I 1993 ble skolens fremtid garantert ved at hele Domaine D’Argenteuil ble kjøpt opp av stiftelsen Fond Reine Astrid. Internat. Skolen har også et tilbud om internat. Dit kommer det elever fra både Sverige, Norge, Finland og Danmark. De fleste elevene som kommer bor som regel ett år, men enkelte velger å bli lenger. Internatet har plass til ca 50 elever, og er hovedsakelig ment for videregående elever. Internatet ligger rett ved siden av skolebygget, og er et slott fra 1800-tallet som er blitt bygget om til et internat. Slottet ble brukt som administrasjonsbygg under den andre verdenskrig, og senere som yrkesskole før det ble kjøpt opp av «Den Svenska Skolan» og ble til internatet som vi kjenner det i dag. António Jacinto. António Jacinto (fult navn António Jacinto do Amaral Martins, født i Luanda, Angola 28. september 1924, død 23. juni 1991 i Lisboa, Portugal) var en angolansk poet og minister. Biografi. Etter å ha blitt klarert i Luanda startet Jacinto å jobbe som statstjenestemann. Han gjorde offentlig figur som en protestdikter, og på grunn av sine militante politiske meninger ble han arrestert og sendt konsentrasjonsleiren Tarrafal på Kapp Verde fra 1960 til 1972. Han ble deretter flyttet til Lisboa, hvor han fikk lov til å jobbe som regnskapsfører. Han flyktet i 1973 og ble med i Folkebevegelsen for frigjøring av Angola. Fra Angola ble selvstendig i 1975 og fram til 1978 var han minister for utdanning og kultur. Han vant Noma-prisen i 1986 for boken "Survivre dans Tarrafal de Santiago". Asterix og de tapre gallerne. Asterix og de tapre gallerne (Fransk: Astérix le Gaulois) også kjent som Asterix og gallerne er en fransk/belgisk animasjonsfilm fra 1967. Handling. Filmen handler om gallerkrigeren Asterix, romerne har i stått imot den uovervinnelige landsbyen i år og dag så centurionen Caius Bonus sendte ut Galigula Minus forkledd som galler under navnet Galigulaminix. Etter å ha avslørt hemmeligheten kidnappet romerne trollmannen Miraculix for oppskriften. Asterix stoler på sin skarpe hjerne og redder Miraculix sammen klarer de å lure romerne med hårvekstmiddel. Asterix klarer å overbevise Julius Cæsar at Caius Bonus ønsker en oppskrift på styrkedråper for å overta keisertronen, Cæsar gir derfor Asterix og Miraculix frihet til å dra hjem. Henderson. Henderson er den nest største byen i Nevada. Ved folketellingen i 2010 hadde Henderson innbyggere Byen ligger i Clark County, om lag 1 mil sørøst for Las Vegas. Henderson har fått navnet sitt etter politikeren og advokaten Charles B. Henderson. Sommerfuggel i vinterland. «Sommerfuggel i vinterland» er en sang med tekst og melodi av Halvdan Sivertsen. Sangen var åpningssporet på albumet «Ny og naken», utgitt i 1987. Sivertsen sier at «det er en sang om toleranse, og den er like aktuell i dag som da jeg skrev den.» Gitarkameratenes versjon. Sivertsen spilte også inn låta med supergruppen Gitarkameratene, som består av Sivertsen, Øystein Sunde, Jan Eggum og Lillebjørn Nilsen. Låta ble utgitt på deres debutalbum fra 1989, på plateselskapet Grappa. Vinnis versjon. I 2012 spilte den norske hip-hop-artisten Vinni inn en coverversjon av låta i forbindelse med TV-programmet Hver gang vi møtes, og ble i tillegg utgitt som single, med en litt lengre studioversjon. Låta solgte til platina. Vinni og Sivertsen fremførte sangen sammen under Minnemarkeringen i Oslo 22. juli 2012. Låta lå åtte uker på VG-lista i 2012, med nummer én som beste plassering. Fiji under OL. Fiji deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1956 i Melbourne, og har siden deltatt i alle sommerlekene unntatt Sommer-OL 1964 i Tokyo og Sommer-OL 1980 i Moskva. De deltok første gang i vinterlekene under Vinter-OL 1988 i Calgary, og har siden deltatt ytterligere to ganger. Fiji har aldri vunnet noen medalje. Carl Stoltenberg. Carl Peter Stoltenberg (født 28. januar 1770 i Våle, død 13. november 1830 i Tønsberg) var en norsk forretningsmann og politiker. Han representerte Tønsberg på Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 og var flere ganger innvalgt på Stortinget. Carl Stoltenberg var sønn av sogneprest Mathias Stoltenberg (1725–1798) og Lucie Henriette Monrad (1734–1817). Han hadde tre brødre på farssiden som drev forretning, som alle døde i rask rekkefølge slik at Carl arvet familiens kjøpmannsvirksomhet som tyveåring. Han tjente seg opp en av Tønsbergs største formuer under Napoleonskrigene. Han giftet seg 30. september 1797 i Botne med sin kusine Karen Mathea Krefting Bull. I 1799 ble han far til Mathias Stoltenberg (1799–1871). I tillegg til å drive som både grossist og detaljist, utvidet han virksomheten til å bli skipsreder og eide andeler i andre partsrederi. Stoltenberg var gav store pengebidrag til opprettelsen av Universitetet i Oslo i 1811. Under Riksforsamlingen på Eidsvoll satt han i finanskomiteen og tilhørte selvstendighetspartiet. Stoltenberg støttet Eidsvollsgarantien som skulle sørge for sanering av pengene gjennom nye riksbanksedler. 10. oktober 1814 var han medlem av deputasjonen som møtte Kristian Fredrik. Høsten 1814 ble han valgt inn som representant på det overordentlige Storting, og måtte motvillig stemme for union med Sverige. Stoltenberg var medlem av Stortinget fra 1815 til 1816 og satt i komiteene for finans-, skatte-, bank- og pengevesen og komiteen om bergverksloven og Kongsberg Sølvverk. I 1824 og satt i tollkomiteen, protokollkomiteen og komiteen om kjøpstadskatten. Han deltok også i riksrettssaken mot statsråd Frederik Gottschalk von Haxthausen. Han overtok 1819 majoriteten av aksjene i Vallø saltverk som drev med industriell saltutvinning fra sjøvann. På 1820-tallet ble han rammet av den økonomiske krisen i etterkrigsårene, og hans dødsbo i 1830 var konkurs. Minnesmerker. I Tønsberg er Stoltenbergs gate og Stoltenbergparken oppkalt etter Carl Stoltenberg. 17. mai 1926 ble det avduket en relieff utført av billedhuggeren Carl E. Paulsen. På Stoltenbergs gravsted ble det den 17. mai 1901 avduket en bauta til minne om ham. __NOTOC__ Richard O'Kelly. Richard Florence O'Kelly (født 8. januar 1957 i West Bromwich) er en engelsk fotballspiller og er nå manager for Hereford United FC. Vallejo Times Herald. Vallejo Times Herald er en avis i byen Vallejo i California. Luther Gibson opprettet avisen Vallejo Herald i 1922. Senere samme år, kjøpte han avisen Vallejo Times og satte de to avisene sammen. Gibson eide avisen frem til 1974 da han solgte det til Donrey Media Group. I dag eies avisen av MediaNews Group, som tok kontrollen over avisen fra Donrey i 1999. The San Francisco Examiner. San Francisco Examiner er en amerikansk dagsavis eid av det kanadiske media-kompaniet Black Press Group. Avisen utgis i San Francisco i California, og Peninsula som ligger like ved. Avisen har kontinuerlig blitt utgitt siden sent på 1800-tallet. Stans. Stans er hovedstaden i kantonen Nidwalden i Sveits. Geografi. Stans ligger mellom fjellene Stanserhorn og Buochserhorn og ved foten av Bürgenstock. Kommunen grenser til Ennetmoos og Stansstad i vest, Oberdorf, Ennetbürgen og Buochs ​​i øst og Dallenwil i sør. 43,7% av totalarealet er jordbruksland. 36,5% er dekt av skog og skoglandskap, medan 17,2% er bebygd. Næringsliv. 61% av innbyggerene arbeider i tjenestenæringen, 37% i industrien, og 2% i Primærnæringer. Regjeringen Jäätteenmäki. Anneli Jäätteenmäkis regjering var Republikken Finlands 68. regjering, hvor partiene Finlands sosialdemokratiske parti, Centern i Finland og Svenska folkpartiet inngikk. Regjeringen, som styrte i 69 dager 17. april–24. juni 2003, var Finlands fjerde mest kortvarige. Jäätteenmäkiregjeringen ble etterfulgt av Regjeringen Vanhanen I, som stort sett beholdt samme sammensetning. Regjeringens statsminister, Anneli Jäätteenmäki, var Finlands første kvinnelige statsminister. Det var en historisk hendelse, da såvel republikkens president (Tarja Halonen), som statsminister var kvinner. Eksterne lenker. Jääteenmäki Josefina Vázquez Mota. Josefina Vázquez Mota (født 20. januar 1961 i Mexico by) er en meksikansk politiker, økonom og finanskvinne. Hun er medlem av Partido Acción Nacional (PAN), og er partiets presidentkandidat i valget i juli 2012. Vázquez har hatt en rekke politiske verv. Hun var blant annet minister for sosial utvikling fra 2000 til 2006, og utdanningsminister fra 2006 til 2009. Fra 2009 har hun vært koordinator for PANs parlamentariske gruppe. Ares (andre betydninger). Ares er krigsguden i gresk mytologi. Regjeringen Lipponen II. Regjeringen Lipponen II var Republikken Finlands 67. regjering. Det var en koalisjonsregjering som bestod av Finlands sosialdemokratiske parti, Samlingspartiet, Svenska folkpartiet, Vänsterförbundet og Gröna förbundet. Regjeringen styrte fra 15. april 1999–17. april 2003. De gröna forlot regjeringen 31. mai 2002 i protest mot beslutningen om å bygge kjernekraftanlegg. Eksterne lenker. Lipponen 2 Regjeringen Vanhanen I. Regjeringen Vanhanen I var Republikken Finlands 69. regjering 2003–2007. Da statsminister Anneli Jäätteenmäki (Centern) gikk av på grunn av Irakskandalen, ble forsvarsminister Matti Vanhanen (centern) hennes etterfølger. Regjeringens partisammensetting ble ikke forandret da Vanhanens tiltrådte. I koalisjonen inngikk Centern, socialdemokraterna og Svenska folkpartiet. Matti Vanhanen fortsatte som statsminister etter valget i 2007, men da med en ny regjering med en annen partisammensetting, regjeringen Vanhanen II. Eksterne lenker. Vanhanen 1 Palle Fleischer. Palle Rømer Fleischer (født 25. oktober 1781 i Moss, død 4. april 1851 i Christiania) var en norsk offiser og eidsvollsmann. Fleischer var født i Moss. I 1800 ble han fenrik ved Det norske jegerkorps, året etter sekondløytnant. Fra 1808 var han kaptein ved Norske livregiment, i 1813 kaptein og kompanisjef ved Norske jegerkorps. Fleischer var utsending for Det norske jegerkorps på riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Han tilhørte unionspartiet. I 1814 ble han utnevnt til major i hæren og adjutant hos kronprins Karl Johan. Fra 1815 til 1817 overadjutant i generalstaben og underkommandant på Akershus festning. 1817 ble han oberstløytnant og sjef for gevorbne musketerkorps i 1. akershusiske brigade, oberst året etter. Generaladjutant fra 1823, generalmajor 1825 og generalløytnant i 1835. I perioden 1825 til 1844 var han førsteadjutant hos kongen. I 1836 var han medlem av kommisjonen om Norges forsvarsverk («befæstningsvesen»). Statsråd og sjef for Armédepartementet 25. oktober 1837, fikk avskjed 16. november 1848 etter flere avskjedssøknader. Fleischer var innehaver av Sverdordenen. Finnmarksløpet 2012. Finnmarksløpet 2012 startet for for 32. gang i gågata i Alta sentrum den 10. mars 2012. Det var 149 påmeldte deltagere som er ny rekord. Godkjent som NM i sledehundkjøring i begge klasser; åpen klasse og 8-spann. Inger-Marie Haaland ble for andre gang Finnmarksløp Champion og ble dermed norgesmester i langdistanse hundekjøring. Hun har nå to gull på to start, noe bare Sven Engholm har klart før henne. Harald Tunheim tok andreplassen og Robert Sørlie bronsen. Katy Meyer fra Tyskland, bosatt i Sverige, vant FL500. Hun har fra før tre andreplasser. På de neste plassene kom Ole Wingren, Leif Wilhelmsen og Ole Sigleif Johansen. Lipaphnaeus. "Lipaphnaeus" er en slekt av dagsommerfugler som hører til familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små sommerfugler, bakvingen ender i en lang, tynn stjert. Oversiden er mørk med mer eller mindre tydelig metallglans. Utbredelse. Denne slekten er utbredt i sentrale deler av Afrika. Sharp. Sharp Corporation er et japansk elektronikkselskap grunnlagt i 1912 i Tokyo. Hovedkontoret ligger i Osaka. Selskapet har omkring 55 000 ansatte. Navnet Sharp er tatt fra en av grunnleggerens første oppfinnelser, blyantpennen Ever-Sharp, som ble funnet opp i 1915 av Tokuji Hayakawa. Chloroselas. "Chloroselas" er en slekt av dagsommerfugler som hører til familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Ganske små (vingespenn 20-25 millimeter) sommerfugler. Bakvingen har to tynne stjerter ved bakhjørnet. Oversiden er brun, noen ganger med metallglans, undersiden brun med hvite flekker. Levevis. Larvene lever på busker og trær i erteblomstfamilien (i vid forstand). Disse sommerfuglene finnes særlig i tørre områder. Utbredelse. Denne slekten er utbredt i Afrika, med flest arter i den østlige delen, dessuten lever én art i det sørlige Arabia, som biogeografisk er en del av Afrika. Systematisk inndeling. Slekten "Desmolycaena" er tatt opp i "Chloroselas". Crudaria. "Crudaria" er en slekt av dagsommerfugler som hører til familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små (vingespenn 20-34 millimeter) dagsommerfugler. Bakvingen ender i en kort, tynn stjert ved bakhjørnet. Oversiden er ensfarget gråbrun, undersiden lyst gråbrun med hvite og noen få svarte flekker. Levevis. Larvene utvikler seg på unge skudd av akasier ("Acacia" spp.) og slekten "Zygophyllum" (Zygophyllaceae). Utbredelse. Denne slekten er utbredt i det sørlige Afrika. Erikssonia. "Erikssonia" er en slekt av dagsommerfugler som hører til familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 25-40 millimeter), slanke sommerfugler. Både i utseende og atferd ligner de på giftige sommerfugler i slekten "Acraea", og etterligner trolig disse. Oversiden er oransje med mørke ytterkanter, undersiden lyst brunlig med noen mørke flekker. Disse artene har ikke noen stjert ved bakvingens bakhjørne. Levevis. Artene lever i åpen skog (miombo). Larvene lever på planter i slekten "Gnidia" (familie Thymelaeaceae). De er assosiert med maur. De voksne sommerfuglene har vanligvis en langsom, flagrende flukt liksom "Acraea"-artene, men kan fly raskere om de må. Utbredelse. Denne slekten er utbredt i Afrika. Systematisk inndeling. Nr. 18-20 er "Erikssonia acraeina" Utviklings- og kompetanseetaten i Oslo. Utviklings- og kompetanseetaten i Oslo (UKE) er Oslo kommunes etat for utvikle og ivareta kommuneovergripende tjenester, strategier og fellesfunksjoner. Etaten omtales som en serviceetat, og er bestående av drøyt 220 ansatte fordelt på fem avdelinger og en stabsavdeling i Strømsveien 102 på Helsfyr. UKE er organisert under Byrådsavdeling for finans og næring. Kommunikasjonsystem. Kommunikasjonsystem også skrevet som kommunikasjonssystem er ofte brukt i telekommunikasjon, som er en samling av individuelle kommunikasjonsnettverk, transmisjonssystemer, relé stasjoner og data terminal utstyr (DTE) som er vanligvis i stand til samkjøring og interoperation for å danne en integrert helhet. Komponentene i et kommunikasjonsystem tjene et felles formål, er teknisk kompatible, bruker felles prosedyrer, respons på kommandoer, og opererer som felles enhet. Telekommunikasjon er en metode for kommunikasjon (f.eks for sportsdekning, massemedia, journalistikk osv.). En kommunikasjon subsystem er en funksjonell enhet eller operative montasje som er mindre enn den større montasjen under vurdering. Det finnes flere former kommunikasjonsystem som f.eks. optisk kommunikasjon, radio kommunikasjon, strømlinje kommunikasjon, duplex communikasjon samt andre former for kommunikasjon. Grand Larousse encyclopédique. Grand Larousse encyclopédique en dix volumes («Store Larousse encyclopedia i ti bind») er en fransk encyklopedisk ordbok utgitt av forlaget Larousse i tiden februar 1960 og august 1964 med to senere tilleggsbind. Det er både en ordbok, som fokuserer på studiet og presentasjonen av ordene i det franske språk, og en encyklopedi, som dekker alle eller de fleste aspekter innenfor menneskelig kunnskap. Den kommer i tre versjoner: "Prestige" («Luksus»), "Intégrale" («Ultimate») og "Essentielle" («Essensielle»), hvor førstnevnte utgave har 150 000 artikler og 12 000 mediefiler. Internettutgave. Siden 13. mai 2008 har forlaget Larousse utgitt innholdet på Internett for å kunne konkurrere med franske Wikipedia. Internettutgaven er drevet av annonser som bretter seg rundt det egentlige innholdet. I tillegg til dette, kommer det nye, signerte artikler som er skrevet av frivillige på Internett, men i motsetning til Wikipedia er det forfatteren som eier sin artikkel, både i betydningen opphavsrett (kan ikke kopieres) og i innhold (kan ikke endres) uten tillatelse fra forfatteren som er det eneste som endre artikkelen. Sigurd Alf Eriksen. Sigurd Alf Eriksen (født 21. februar 1899 i Kristiania, død juli 1991 i Oslo) var en norsk gullsmed, emaljekunstner, maler, kunsthåndverker og lærer ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. Han beskrives som «en av forgrunnsfigurene i etterkrigstidens norske emaljekunst». Han var utdannet ved SHKS under Jakob Prytz samtidig som han gikk i lære hos gullsmed J. Tostrup 1914–21. Han studerte videre i Tyskland 1923–26, i Wien 1927 og i Paris og Roma. Han arbeidet som leder av emaljeavdelingen hos Tostrup 1926–46 og som lærer og overlærer i gullsmedkunst og emalje ved SHKS 1938–69. Da han sluttet hos Tostrup etablerte han i 1946 sitt eget atelier, og debuterte samme år både som maler på Høstutstillingen og som kunsthåndverker på Foreningen Brukskunsts utstilling i Kunstnernes Hus. Som pensjonist bodde han i Roma 1971–75, og arbeidet der mest som maler. Hans kunst omfatter både brosjer, skåler og skrin. Hans komposisjoner er «enten abstrakte eller består av stiliserte organiske motiver». Hn har særlig arbeidet med maleremalje og relieffemalje. Han har utført én offentlig utsmykning: et kors i Krematoriet i Sarpsborg 1961. Eriksen fikk hederlig omtale ved Triennalen i Milano 1954, han mottok Tostrupmedaljen 1958 og Jacobprisen i 1961. Han er innkjøpt av Kunstindustrimuseet i Oslo, Nordenfjeldske kunstindustrimuseum, Vestlandske kunstindustrimuseum, Cooper-Hewitt Museum, Röhsska museet og Victoria and Albert Museum. Han deltok i flere representative kollektivutstillinger av norsk design i Europa, USA og Tokyo 1952–79. En retrospektiv utstilling av hans emaljekunst ble vist i kunstindustrimuseene i Oslo og Trondheim 1984. Jan-Lauritz Opstad. Jan-Lauritz Opstad (født 4. november 1950 i Sarpsborg) er en norsk kunsthistoriker og direktør ved Nordenfjeldske kunstindustrimuseum i Trondheim. Han har en magistergrad i kunsthistorie fra Universitetet i Oslo 1978 med en oppgave om "Norsk emaljekunst 1880-1914". Han ble ansatt som konservator ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i 1978 og ble konstituert direktør året etter. I 1980 ble han ansatt som direktør. Han har blant annet skrevet bøker om firma David-Andersen (1976), "Norsk art nouveau" (1979), "Ny norsk gullsmedkunst" (1983), "En ny bevissthet: norsk kunsthåndverk 1970-1990" (1989), "Norsk emalje: kunsthåndverk i verdenstoppen" (1994) og "Paa Trondhjemsk vis: selskapskultur og skjulte matskatter fra 1700 til 1900" (2003). Ved hans sekstiårsdag i 2010 viste museet utstillingen «Merkesteiner» med et utvalg av hans innkjøp av samtidig brukskunst, med vekt på smykkekunst. Han er sønn av Lauritz Opstad. Berit Riise. Berit Riise (født 2. desember 1960) er en norsk fotballagent og forfatter. Riise ble nordens første kvinnelige Fifa-agent da hun tok agenteksamen høsten 2000. Riise er gift og har fire barn, blant annet fotballspillerne John Arne Riise og Bjørn Helge Riise. Take Me Back to My Boots and Saddle. «Take Me Back to My Boots and Saddle» er en amerikansk populærmusikksang, skrevet av Teddy Powell, Walter Samuels og Leonard Whitcup. Norsk versjon. "Joachim" har skrevet en norsk tekst. Den bærer tittelen «Trofaste Nelly». Grand Hotell (Sauda). "Grand Hotell" er et hotell i Sauda opprinnelig oppført i Sveitserstil, som ligger i svingen Saudasjøveien og Rådhusgata. Hotellets fasade vender sørvest mot Saudasjøveien. Hotellets eiere drifter også puben Manilla som ligger i byggets kjellerlokaler. Historie. Bygget ble oppført av Christian Bakke i 1915, og hotellet åpnet dørene i 1916 først under navnet Bakke Hotell. Navnet ble endret til Grand Hotell før det ble solgt til nye eiere i 1917 for 65 000 kroner. Hotellet ble utvidet i 1926 etter økt etterspørsel, og fasaden ble flyttet fra sørøst til sørvest. Grand Hotell var det første hotellet på Øyra, dagens Sauda sentrum, etter at det gamle turist- og strandstedet Saudasjøen mistet sin posisjon som kommunesenter da industrialiseringen tok til. Grand hotell ble bygget av materialer fra et nedlagt hotell på Nesflaten i Suldal som het Selland Hotell. Den utsmykkede fasaden er fjernet med tiden, og bygget fremstår ikke like prektig i dag. Hotellet har endret navnetrekk i forbindelse med eierskifter, som for eksempel Vertshuset Grand på 1990-tallet, og heter i dag Grand Hotell Sauda. Sjokoladesaus. Iskrem med sjokoladesaus Sjokoladesaus er en dessertsaus basert på mørk sjokolade eller på kakaopulver. Sausen brukes først og fremst på iskremdesserter, men kan etter smak og behag også brukes til puddinger, krem- eller kakedesserter, eple- eller pæredesserter, og som tilsetninger i andre sammenhenger som i kaffedrikker, i sjokoladekrem eller i milkshake. Hjemmelaget sjokoladesaus består vanligvis av kakaopulver, sukker, vaniljesukker (eller mørk sjokolade og sukker) og kremfløte som smeltes og røres sammen til det når kokepunktet. Smør tilsettes for å få en blank og delikat saus. Det finnes likevel andre varianter, en barista som skal bruke sausen som smakstilsetning til kaffedrikker vil nok bruke en oppskrift der smøret er byttet ut med sirup og espresso-kaffe for å få riktig konsistens. Til iskremdesserter kan det meste av smøret erstattes med kokosfett for å få en saus som lettere stivner på iskremen. Ferdiglaget sjokoladesaus på plastflaske finnes idag i alle dagligvareforretninger. Løselighetsprodukt. Løselighetsproduktet (Ksp) er et spesialtilfelle av likevektskonstanten. Løselighetsproduktet er dimensjonsløs og gjelder for en mettet løsning av et tungtløselig salt. formula_1 [x] er konsentrasjonen av stoffet x. I dette tilfellet sølvionet og bromidionet. Løselighetsproduktet varierer med temperaturen. Det er mulig å finne løselighetsproduktet for mange stoffer i tabeller, ofte ved 25 grader Celsius. Oslo-Sparta. Oslo-Sparta (stiftet 1927) var et idrettslag fra Grünerløkka i Oslo. Klubben ble i all hovedsak dannet av tidligere medlemmer av junioravdelingen til Ball- og Skiklubben av 1914 (B14), og den drev med bandy og fotball. I 1936 spilte Oslo-Sparta seg opp i landsserien i bandys nest øverste divisjon, der den forble til krigsutbruddet i 1940. Tidligere landslagsmålvakt i fotball Tom Blohm spilte bandy for klubben. I fotball holdt Oslo-Sparta seg for det meste i 2. og 3. divisjon i Oslo-serien. På grunn av dårlig økonomi og vanskelige treningsforhold sank entusiasmen rundt klubben i slutten av 1930-årene, og flere spillere gikk tilbake til B14. Et forslag om at Oslo-Sparta skulle gå inn i B14 ble imidlertid avvist på en ekstraordinær generalforsamling i november 1939. Ett år senere stilte saken seg annerledes. På et felles styremøte 4. oktober 1940 ble det besluttet B14 og Oslo-Sparta skulle gå sammen til en klubb under B14s navn og med samme lover. B14 slo seg i 1952 sammen med Sportsklubben Strong og Sportsklubben Spero og dannet Grüner Idrettslag. Jorsj. Jorsj (russisk: ёрш) er en cocktail bestående av øl og vodka. Jorsj er en velkjent drink fra Russland, hvor det ellers er mindre vanlig å blande ut vodkaen. Bill Haas. William Harlan Haas (født 24. mai 1982) er en amerikansk profesjonell golfspiller som spiller på PGA-touren. Han vant FedExCup i 2011. Bill Haas er sønn av tidligere PGA Tour-spiller Jay Haas. Kyle Stanley. Kyle Stanley (født 18. november 1987) er en amerikansk profesjonell golfspilller på PGA-touren. Stanley ble profesjonell i 2009. Han fikk fast spillerett på touren i 2011 etter å ha gjennomgått kvalifiseringsskolen etter 2010-sesongen. Han fikk fire topp-ti-plasseringer, deriblant en annenplass ett slag etter Steve Stricker i John Deere Classic. Den første seieren på PGA-touren kom i februar 2012 da han vant Waste Management Phoenix Open. Uken før hadde han ledet Farmers Insurance Open helt til det siste hullet, der han kastet bort en tre-slags ledelse og måtte nøye seg med andreplass bak Brandt Snedeker. Han deltok i sin første World Golf Championship-turnering da han fikk plass i WGC–Accenture Match Play Championship. Der tapte Stanley mot Brandt Snedeker i andre runde. Erik Bråtveit. Erik Erikson Bråtveit (født 25. april 1896 i Suldal, død 10. februar 1972 i Oslo) var en norsk prest. Han var Norges første blinde student og tok i 1927 teologisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo. Han var den første blinde prest i Norge. Bråtveit arbeidet i 35 år som prest i Berg ved Halden i Østfold. Bråtveit ble i 1963 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Filippinene under OL. Filippinene deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1924 i Paris, og har siden deltatt i alle sommerlekene unntatt Sommer-OL 1980 i Moskva som de bikottet. Filippinene har dessuten deltatt i tre vinterleker. Rufus Isaacs. Rufus Isaacs fotografert omkring 1910 Visekongen, lord Reading, etter tigerjakt i India Rufus Daniel Isaacs, 1. marki av Reading (født 10. oktober 1860 i London, død 30. desember 1935 i London), var en britisk jurist og politiker for Det liberale parti. Isaacs var Indias visekonge og generalguvernør fra 1921 til 1926 og utenriksminister i Storbritannia noen måneder i 1931. Bakgrunn og politisk karriere. Isaacs drev framgangsrik advokatforretning og ble i 1904 valgt til Underhuset fra valgkretsen Reading. Han hadde en omfattende politisk karriere og holdt mange forskjellige poster. Isaacs var regjeringsadvokat 1910–1913, rettspresident 1913–1921 og ambassadør i USA 1918–1919. India. I 1921 ble Isaacs utnevnt til generalguvernør og visekonge av India. Han fikk ansvar for å gjennomføre Government of India Act 1919 i Britisk India. Selv om han støttet reformer for større indisk selvstyre, endte han likevel opp med å slå ned på agitasjon og motstand mot britisk styre i India. Blant annet beordret han i 1922 at Mohandas Gandhi skulle arresteres. Etter første verdenskrig formidlet Isaacs til den britiske Indiaminister indiske muslimers bekymring for behandlingen av Det osmanske rike i fredoppgjøret og ba om at Sèvres-traktaten måtte revideres. I 1926 fikk han herskerne i de indiske fyrstestatene mot seg da han slo fast Storbritannias overhøyhet og interesser sto over alt annet og at det ikke var snakk om likeverdighet i forholdet mellom den britiske krone og de indiske fyrstene. Senere liv. Etter at han vendte tilbake fra India ledet Isaacs de liberale i Overhuset og ble også husets leder. Da arbeiderpartipolitikeren Ramsay MacDonald i august 1931 dannet en samlingsregjering bestående av representanter fra alle partier, ble Isaacs utenriksminister. Perioden hans ble imidlertid kortvarig og han gikk av i november samme år. Isaacs var den første jøde som ble utenriksminister i Storbritannia. Utmerkelser. Isaacs mottok en rekke utmerkelser og hedersbevisninger. Han ble slått til ridder i 1910, utnevnt til baron i 1914, viscount i 1916, jarl i 1917 og marki i 1926. Etter baronutnevnelsen i 1914 ble han omtalt som "lord Reading". De forente arabiske emirater under OL. De forente arabiske emirater deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1984 i Los Angeles og har siden deltatt i samtlige påfølgende sommerleker. De har aldri deltatt i vinterlekene. Guatemalas bank. Guatemalas bank (Banco de Guatemala, ofte forkortet «Banguat») er sentralbanken i det mellomamerikanske landet Guatamala. Den startet sin virksomhet i 1945, og har sitt hovedkontor i hovedstaden Guatemala by. Bakgrunn. Guatemala og flere andre sentralamerikanske land fikk sin uavhengighet fra Spania 15. september 1821, og det ble startet en prosess med føderalt, nasjonalt valutasystem. Riktignok ble flere land med i Den mellomamerikanske føderasjon, men denne ble oppløst ca. 1840. Guatemala innførte ikke umiddelbart noen egen valuta. Føderasjonens "real" var i sirkulasjon, sammen med flere andre valutaer. Etter at Den mellomamerikanske føderasjon ble oppløst ble Republikken Guatemala etablert i 1847, og i 1853 ble det besluttet å etablere en egen valuta, men på grunn av ressursmangel ble kun en liten mengde mynter trykket opp. I 1864 ble etableringen av den første private banken godkjent, og denne fikk enerett på utstedelse av valuta. Men långiverne hemmet prosjektets fremgang, og det samme skjedde i 1867, da en gruppe guatemalere grunnla en ny bank. Den guatemalske pesoen var valutaen fra 1859. Guatemala var preget av motsetninger og konflikter mellom konservative og liberale krefter gjennom 1800-tallet. I 1869, rett før de konservative ble avsatt (Den Liberale Revolusjonen i 1871), startet landet en valutareform, der bl.a. valutane ble basert på vekt, og Pesoen ble bundet til amerikansk dollar. Denne reformen ble imidlertid stanset av de liberale 30. juni 1871. Den Liberale Revolusjonen fortsatte reformen, og innførte bimetallisme, der gull og sølv var basis for valutasystemet. På dette tidspunktet hadde sirkulasjonen av gull nesten opphørt, både på grunn av «Gresham-loven» og fordi innbyggerne ikke godtok desimalsystemet, men heller ville ha myntinndelingene som ble brukt under kolonitiden; tostons, pesetas, reals, halv-reals og quarters. Den nye regjeringen innførte også mynter med inskripsjonen «República de Guatemala». I 1895 ble «Banco de Guatemala» etablert, som en privat bank, men som utstedte valuta i Guatemala by og Quetzaltenango. Innen dette økonomiske systemet oppstod det banker med flere roller; pengeutstedelse, innskudd og utlån. Tidlig på 1900-tallet var det seks slike banker: "Banco Agricola Hipotecario", "Banco Colombiano", "Banco Americano", "Banco de Guatemala", "Banco Internacional" og "Banco de Occidente". Etableringen av sentralbanken. Bakgrunnen for etableringen av sentralbanken kan spores tilbake til de økonomiske reformene, herunder en valuta- og bankreform, som ble gjennomført i 1924-1926, under president José María Orellana og finansminister Carlos O. Zachrisson. Disse arbeidet etter prinsippene som den amerikanske økonomen Edwin Walter Kemmerer hadde utarbeidet. Under president Manuel Estrada Cabrera (1898–1920) fikk Guatemala en enorm pengemessig og økonomisk ubalanse. Man hadde da et pengepolitisk system med flere banker som utstedte valuta, noe som gjorde at regjeringen opparbeidet seg stor gjeld til disse bankene. Cabrera inviterte i 1919 professor Kemmerer til å analysere Guatemalas situasjon, og komme med anbefalinger rundt økonomiske reformer. Han anbefalte blant annet å etablere en sentralbank, med enerett på å utstede valuta. De økonomiske reformene ble imidlertid forsinket, blant annet fordi president Cabrera ble avsatt i 1920 av Carlos Herrera. José María Orellana overtok som president i 1921, da han avsatte Herrera, og Orellana inviterte professor Kemmerer på nytt i 1924, for å komme med en konkret plan for de økonomiske reformene som trengtes. Orellana hadde i 1923 etablert et «reguleringsfond» for å opprettholde valutakursen, dette ble også kimen til den kommende sentralbanken. I november 1924 ble valutaloven vedtatt («Ley Monetaria de la República de Guatemala»), og i 1925 ble den nye valutaen, Quetzal innført, sammen med gullstandarden. Den 30. juni 1926 ble Banco Central de Guatemala grunnlagt. Disse reformene fikk stabilisert økonomien, og ga grunnlag for verdien av den nye valutaen, samtidig som de fikk bedre styring på finansnæringen. Den neste økonomiske reformen kom i 1946, etter Oktoberrevolusjonen i 1944, og etter at sentralbanken i 1945 ble omgjort til et offentlig foretak og byttet navn fra «Banco Central de Guatemala» til «Banco de Guatemala». Den store depresjonen rammet Guatemalas økonomi hardt, og den gjeldende pengepolitikken ga ikke rom for en motsyklisk pengepolitikk. President Juan José Arévalo og finansminister (og senere sentralbanksjef) Manuel Noriega Morales fikk hjelp fra Federal Reserves økonomer Robert Triffin og David L. Grove, og ga sentralbanken styringsverktøy innen pengepolitikk, valutapolitikk og kredittpolitikk, for å sikre en stabil økonomisk vekst. Disse verktøyene var bl.a. styringsrente og reservekrav til bankene. Hjemmelen for disse nye verktøyene lå i den nye sentralbankloven som ble vedtatt 11. desember 1945 – «Ley Orgánica del Banco de Guatemala». Den 15. september 1948 utga sentralbanken nye pengesedler, der fuglearten quetzal for første gang ble trykket på pengesedler, som nasjonalfugl. Sedlene hadde også tegninger av innfødte, samt historiske hendelser. Moderniseringen på 1990-tallet. 40 år etter etableringen av den nye sentralbanken, på slutten av 1980-tallet, innså de at tiden var inne for å modernisere lovgivingen rundt sentralbanken. Økonomiske problemer, men også liberalisering av finansnæringen og utviklingen innen IT og telekom, gjorde at de startet et moderniseingsprogram i 1989. Programmet innbefattet en rekke endringer, både i sentralbanken og på konkgress- og departementsnivå. Over 50 resolusjoner ble vedtatt innenfor områder som pengepolitikk, valutapolitikk, kredittpolitikk, regelverket rundt banknæringens tjenester og tilsynet med finansnæringen. Sentralbanksjef. Pr mars 2012 er Edgar Baltazar Barquín Durán sentralbanksjef. Gabon under OL. Gabon deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1972 i München og har siden deltatt i alle sommerlekene unntatt Sommer-OL 1976 i Montréal og Sommer-OL 1980 i Moskva som de boikottet. De har aldri deltatt i vinterlekene. Gabon vant sin første medalje under Sommer-OL 2012 i London. Vaccinium corymbosum. Vaccinium corymbosum er en løvfellende busk som kan bli 4 meter høy, ofte funnet i tette kratt. Den har mørkegrønne, blanke blader med elliptisk form som kan bli opptil 5 cm lange. Om høsten får bladene en lidenskapelig rødfarge. Blomstene er hvite, klokkeformet, og blir 10 mm lange. Bærene er mørkeblå til svarte. Denne planten vokser best i skogkledde eller åpne områder med fuktige, sure jordsmonn. Denne planten er også den vanligste kommersielt kultiverte blåbærarten i Nord-Amerika. I vill tilstand kan bærene slukes av fugler, bjørn og små pattedyr. Utenfor sitt naturlige utbredelsesområde har Vaccinium corymbosum trengt seg inn i den kanadiske provinsen British Columbia og staten Washington, og er også å finne i Storbritannia, Litauen og Australia. I Norge er den utbredt sporadisk, trolig som følge av spredning på grunn av bruk av planten i hagesammenheng. Sarnen. Sarnen er hovedstaden i kantonen Obwalden i Sveits. Geografi. Kommunen ligger på nordsiden av vannet Sarnersee, 470 meter over havet. Landsbyene Wilen, Stalden Ramerberg og Kägiswil tilhører kommunen Sarnen. Vannet Wichselsee ligger delvis i Sarnen. Næringsliv. 66,7% av innbyggerene arbeider i tjenestenæringen, 27,7% i industrien, og 5,6% i Primærnæringer. Banteay Chhmar. Banteay Chhmar​ er en kommune i nordvest Kambodsja. Den ligger 63 km. nord for Sisophon og ca. 20 km. øst for grensen til Thailand. Kommunen har totalt 14 landsbyer. Banteay Chhmar er kjent for sitt store tempel, og har de nest mest kjente arkeologiske komplekser i Kambodsja etter Angkor Wat. I senere tid har komplekset vært utsatt for tyveri og ødeleggelse. For eksempel i 1998 stjal en gruppe soldater en 30 meter lang del av sør-veggen. Fra et kulturhistorisk synspunkt er det avgjørende å bevare disse skattene. Global Heritage Fund er engasjerte i arbeid med å bevare kulturminnene. Desperate timer. "Desperate Hours" er en spenningsfilm fra 1990, en remake av William Wylers krimdrama fra 1955 med samme tittel. Begge filmene er basert på en roman av Joseph Hayes, som også co-skrev manuset til denne filmen med Lawrence Konner og Mark Rosenthal. Desperate Hours har stjerner som Mickey Rourke, Anthony Hopkins, Mimi Rogers, Kelly Lynch, Lindsay Crouse og David Morse. Den er regissert av Michael Cimino, som tidligere hadde jobbet med Rourke på filmen Heaven's Gate og Year of the Dragon. Beate Klarsfeld. Beate Klarsfeld (født 13. februar 1939 i Berlin som Beate Auguste Künzel) er en tysk journalist. Hun ble opprinnelig kjent for sitt engasjement for å oppsøke og forfølge nazister fra den andre verdenskrigen. Sammen med sin franske ektemann Serge fant hun frem til en rekke ettersøkte nazister, så som Kurt Lischka, Alois Brunner, Klaus Barbie, Ernst Ehlers, Kurt Asche og andre. Partiet die Linke kunngjorde 27. februar 2012 at Beate Klarsfeld var deres kandidat til valget av Tysklands president i 2012. Gambia under OL. Gambia deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1984 i Los Angeles og har deltatt i samtlige påfølgende sommerleker. De har aldri deltatt i vinterlekene. Gabon har aldri vunnet noen medalje. Embetsed. Avgivelse av en embetsed er et typisk krav som stilles til statssjefer og høyere embetsmenn før de tiltrer sitt embete. Eden kan være symbolsk, men det kan også være forbundet med straff eller andre sanksjoner å bryte den. Kongen/Regenten. Grunnloven fastslår at Kongen skal gi følgende ed overfor Stortinget når han tiltrer: «Jeg lover og sværger, at ville regjere Kongeriget Norge i Overensstemmelse med dets Konstitution og Love; saasandt hjælpe mig Gud den Almægtige og Alvidende!». Er Stortinget ikke samlet skal eden avgis skriftlig overfor statsrådet, og gjentas når Stortinget samles. Dersom statsrådet styres av en regent skal regenten, før han tiltrer ledelsen av statsrådet, avgi følgende ed: «Jeg lover og sværger at ville forestaa Regjeringen i Overensstemmelse med Konstitutionen og Lovene, saa sandt hjælpe mig Gud den Almægtige og Alvidende!». Regenten avgir, i motsetning til monarken, eden skriftlig for Stortinget. Embetsmenn. Embetsmenn skal avgi ed, eller forsikre hvis de er fritatt for ed, på at de vil være lydige og tro mot Kongen og Grunnloven. Dommere. Fagdommere er embetsmenn, og skal følgelig avgi embetsed som andre embetsmenn nevnt over. Dommere skal i tillegg avgi en særskilt dommerforsikring. Forsikringen er fastsatt av Kongen både på bokmål og nynorsk. Bokmålsformen lyder slik: "Jeg forsikrer at jeg samvittighetsfullt vil opfylle mine plikter som dommer – at jeg vil handle og dømme således som jeg efter loven og for min samvittighet kan forsvare, og hverken av hat eller vennskap, hverken for gunst eller gave eller av annen årsak vike fra rett og rettferdighet." Lekdommere og rettsvitner skal avgi egen forsikring. En lekdommer skal avgi forsikring om at han "saavel i denne sak som i alle fremtidige saker vil gi vel agt paa alt, som forhandles i retten, og at han vil dømme saaledes, som han vet sandest og rettest at være efter loven og sakens bevisligheter". Rettsvitner avgir forsikring på at de samvittighetsfullt vil oppfylle de plikter de er pålagt. Killshot. "Killshot" er en thriller fra 2009 basert på romanen med samme navn av Elmore Leonard, fra 1989. Filmen er regissert av John Madden og har stjerner som Diane Lane og Thomas Jane som et par som til tross for at en vitnebeskyttelsesprogram, blir konfrontert med to kriminelle, portrettert av Joseph Gordon-Levitt og Mickey Rourke. Georgia under OL. Georgia deltok som selvstendig nasjon første gang i olympiske leker under Vinter-OL 1994 i Lillehammer. Tidligere deltok utøvere fra Georgia som en del av Russland (fra 1900 til 1912), Sovjetunionen (fra 1952 til 1988) og SUS (1992). Fall Time. Fall Time er en film fra 1995 regissert av Paul Warner og co-skrevet av Paul Skemp og Steve Alden. Den hadde premiere på Sundance Film Festival i 1995. Tre venner bestemmer seg for å dra en spøk og later som de skal rane en bank når ett faktisk bankran foregår. De virkelige bankranere tar dem som gisler og tvinger dem til å rane en bank for dem. I hovedrollene finner vi Mickey Rourke, David Arquette, Stephen Baldwin, Jason London og Sheryl Lee. Regnmakeren. The Rainmaker er et amerikansk drama regissert av Francis Ford Coppola med skuespiller Matt Damon i hovedrollen. Coppola skrev manuset, basert på John Grishams roman fra 1995. Danny DeVito, Danny Glover, Claire Danes, Jon Voight, Roy Scheider, Mickey Rourke, Virginia Madsen og Mary Kay Place er også stjerner i filmen. Man on Fire. "Man on Fire" er spenningsfilm fra 2004, basert på 1980 romanen med samme navn av AJ Quinnell. En annen film basert på den samme romanen ble også filmet i 1987. Man on Fire inneholder stjerner som Denzel Washington som en fortvilet tidligere CIA-agenten som jobber nå som livvakt. Filmen har også stjerner som Christopher Walken, Dakota Fanning, Radha Mitchell, Giancarlo Giannini, Marc Anthony, Rachel Ticotin og Mickey Rourke. Regi er ved Tony Scott. Ghana under OL. Ghana deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1952 i Helsingfors under sitt tidligere navn Gullkysten, og har siden 1960 deltatt i de fleste sommerlekene. De boikottet Sommer-OL 1956 i Melbourne, Sommer-OL 1976 i Montréal og Sommer-OL 1980 i Moskva. Ghana deltok første gang i vinterlekene under Vinter-OL 2010 i Vancouver. A Prayer for the Dying. A Prayer for the Dying er en thriller fra 1987 om et tidligere IRA-medlem som forsøker å unnslippe sin fortid. Filmen ble regissert av Mike Hodges, og har stjerner som Mickey Rourke, Liam Neeson, Bob Hoskins, og Alan Bates. Filmen er basert på Jack Higgins roman med samme navn. The Pope of Greenwich Village. The Pope of Greenwich Village er en amerikansk film fra 1984 med Mickey Rourke, Eric Roberts, Daryl Hannah, Geraldine Page, Kenneth McMillan og Burt Young. Page fikk en Oscar-nominasjon for beste kvinnelige birolle for sin to-scene rolle. Filmen ble skrevet av manusforfatter Vincent Patrick fra sin roman med samme navn. Stuart Rosenberg sto for regien. Palleskjørt. Palleskjørt er et stykke papir eller bølgepapp som brukes til å skjule paller i butikklokaler. Palleskjørt produseres med påtrykt mønster, gjerne reklame, i ruller som er tilpasset tre pallehøyder. Palleskjørt brukes helst på tidspunkt da mange varer skal plasseres i butikken, slik at det trengs ekstra hylleplass. Universal Soldier (1992). Universal Soldier er amerikansk science fiction action film fra 1992 regissert av Roland Emmerich og med skuespiller Jean-Claude Van Damme og Dolph Lundgren som soldater som dreper hverandre i Vietnam, men er er gjenopplivet for å delta i et hemmelig militærprosjekt sammen med en stor gruppe andre tidligere døde soldater. Presidentvalget i Tyskland 2012. Presidentvalget i Tyskland 2012 fant sted i Riksdagsbygningen i Berlin 18. mars 2012. Joachim Gauck ble valgt til Tysklands ellevte Forbundspresident. Valget ble foretatt for å erstatte forbundspresident Christian Wulff, som gikk av før utløpet av valgperioden. Presidentvalget er indirekte og gjøres av Forbundsforsamlingen, som er sammensatt av representanter oppnevnt av Forbundsdagen og et tilsvarende antall valgt av de tyske delstatene. Joachim Gauck. Joachim Gauck var foreslått som kandidat av samtlige partier i Forbundsdagen (CDU/CSU, SPD, FDP og Bündnis 90/Die Grünen) bortsett fra die Linke. Gauck støttes også av SSW og Freie Wähler. Hans velgergrunnlag er dermed 1111 av tilsammen 1240 valgkvinner og -menn. Gauck fikk 991 av 1228 gyldige stemmer og ble dermed valgt i første valgomgang. Beate Klarsfeld. Partiet die Linke som hadde 124 medlemmer av Forbundsforsamlingen, foreslo Beate Klarsfeld. Hun fikk fikk 126 av 1228 gyldige stemmer. Andre. Olaf Rose var foreslått av partiet NPD. NPD er representert i Landdagen i Sachsen og Mecklenburg-Vorpommerns landdag. Dette ga partiet rett til å sende tilsammen tre representanter til Forbundsforsamlingen. I valget fikk Rose tre av 1228 gyldige stemmer. Ikke avgitte og ugyldige stemmer. Ved stemmegivningen ble det registrert 108 ikke avgitte stemmer, mens fire stemmer ble kjent ugyldige. Arctic Review on Law and Politics. Arctic Review on Law and Politics er et internasjonalt forskningstidsskrift utgitt i Norge med vekt på nordområdeperpektiv. I tillegg til å publisere artikler om juridiske og statsvitenskaplige emner, har også tidsskriftet som formål å publisere artikler om samfunnsøkonomi, sosiologi, samfunnsgeografi og sosialantropologi. Tidsskriftet redigeres i Tromsø, men medredaktører fra Canada, Danmark, Finland, Russland, Sverige og USA. Grenada under OL. Grenada deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1984 i Los Angeles og har siden deltatt i samtlige påfølgende sommerleker. De har aldri deltatt i vinterlekene. Grenada vant sin første medalje under Sommer-OL 2012 i London. Storemyr – Fagerbakken landskapsvernområde. Storemyr-Fagerbakken landskapsvernområde ble opprinnelig vernet i 1980 og omfatter et areal på 276 daa sørøstligst på øya Hvasser i Tjøme kommune. Landskapsvernområdet. Landskapsvernområdet omfatter et areal som for en stor del er skogbevokst. Skogen er en blandingsbestand som hovedsakelig består av varmekjære lautrær. Hassel er en dominerende art, sammen med osp, kirsebær, ask, almog furu. I sumpområdene vokser svartor. Tørre enger med kubjelle og en rekke andre arter finnes i området. I sumpområdene finnes gul sverdlilje. Mange fuglearter trives i området, bl.a. nøtteskrike og nattergal. Rådyr, rev og grevling ser en stadig spor etter. Liten salamander og spissnutefrosk finnes i verneområdet og i dammer like utenfor. Flere rødlisteførte øyenstikkere finnes også. Tidligere ble arealet brukt til sommerbeite for husdyr. Det ligger et antall fritidsboliger innen verneområdet; dette er bebyggelse som eksisterte før vernet ble etablert. Kulturminner. Innen landskapsvernområdet ligger flere arkeologiske lokaliteter; dette er automatisk fredede kulturminner. Ett av dem er en sjelden labyrint-liknende steinstreng på ca. 9 x 9 meter. Den er laget av kun ett lag stein og er 0,1 m høy. Den beskrives som en innhegning i miniatyr. To liknende finnes på Tisler i Østfold, og i Sør-Sverige en funnet 20 - 30 stk. Kulturminnet karakteriseres som en "rituell-kultisk lokalitet". En antar at dette kulturminnet er fra jernalderen. Like ved ligger en liten gravrøys, også den antagelig fra jernalderen. Guam under OL. Guam deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1988 i Seoul og har deltatt i samtlige påfølgende sommerleker. De har deltatt en gang i vinterlekene, under Vinter-OL 1988 i Calgary. Guam har aldri vunnet noen medalje. Argyraspodes argyraspis. "Argyraspodes agryraspis" er en dagsommerfugl som hører til familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 32-45 millimeter) dagsommerfugl. Oversiden er oransje med svarte ytterkanter, langs kanten med små, hvite flekker. På undersiden er bakvingen og den ytre delen av forvingen grå med hvite flekker, den indre delen av forvingen er oransje. Levevis. Arten er knyttet til den unikt sørafrikanske naturtypen karoo. Den er en rask flyger som fly lavt og ofte setter seg med lukkede vinger. Hannene søker til forhøyninger i terrenget (såkalt hilltopping). Begge kjønn besøker gjerne blomster. Larvenes næringsplante er ukjent for denne sjeldne arten. Utbredelse. Denne arten er utbredt i Sør-Afrika og Botswana. Pepino the Italian Mouse. «Pepino the Italian Mouse» en amerikansk noveltysang, skrevet av Ray Allen og Wandra Merrell. Versjonen til Lou Monte ble utgitt på singlen Reprise R-20, 106 i 1962. Den ble arrangert og dirigert av Joe Reisman. Singlen ble produsert av Don Costa. B-siden var «What Did Washington Say (When He Crossed the Delaware)». «Pepino the Italian Mouse» ble Montes første millionselger. Han fikk en gullplate for den. «Peppino the Italian Mouse» blir sunget i en pastisj av både calabrisk og engelsk. Den inneholder den humoristiske historien om en skøyeraktig mus, som bor innenfor veggene og som kommer ut på kjøkkenet om kvelden for å spise ost, drikke vin og skremme Lous kjæreste. Musen blir venn med katten, som blir sendt for å fange ham. Norsk versjon. Arne Bendiksen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Pepino (Den italienske musen)». Listeplassering. Versjonen til Lou Monte lå som # 5 på Billboard Hot 100-listen i 1963. Cesa waggae. "Cesa waggae" er en dagsommerfugl som hører til familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. En liten, gråbrun sommerfugl. Bakvingen har to korte stjerter ved bakhjørnet. Oversiden er ensfarget gråbrun bortsett fra en liten, oransje flekk ved bakhjørnet, mens undersiden har mange sølvfargede flekker. Utbredelse. Denne arten er utbredt i Somalia og det vestlige Etiopia. Skarmunken. Skarmunken (andre godkjente skrivemåter: Skardmunken, Skarmok, nordsamisk: "Skárramohkki") er ei grend i Tromsø kommune i Troms. Den ligger på vestsida av Ullsfjorden, like ved Storstraumen, som skiller Sørfjorden og den ytre del av Ullsfjorden. Skarmunken er endepunkt for Fv52. Rogaland Venstre. Rogaland Venstre er partiet Venstres fylkesorganisasjon i Rogaland. Rogaland Venstre ledes fra 2012 av Kjartan Alexander Lunde fra Stavanger, med Tove Frantzen som politisk nestleder, og Kenneth Gjesdal som organisatorisk nestleder. Ved stortingsvalget 2009 fikk Rogaland Venstre ingen mandater. Rogaland Venstre har to medlemmer av Rogaland fylkesting, og har vært i opposisjon siden 2009. Organisasjon. Fylkeslagets høyeste organ er årsmøtet, som avholdes innen utgangen av februar hvert år. Årsmøtet består av valgte delegater fra alle lokallagene i Rogaland, styret i fylkeslaget, representanter fra stortingsgruppen, fylkestingsgruppen og Rogaland Unge Venstre. Fylkesstyret består av seks medlemmer, pluss en representant fra Rogaland Unge Venstre. I tillegg tiltrer leder av fylkestingsgruppen med tale- og forslagsrett, og eventuelle sentralstyremedlemmer fra Rogaland er også faste observatører med tale- og forslagsrett. Hvert år er halvparten av medlemmene i fylkesstyret på valg. De velges for to år om gangen. Pierre Kipré. Pierre Kipré er en ivoriansk historiker og forfatter. Han kommer fra Daloa, vest i landet. Kipré har utdannelse fra Ecole Normale Superieure, og ble utnevnt som utdanningsminister etter Saliou Toure. Han har også vært landets ambassadør i Frankrike. I 1987 ble han tildelt Noma-prisen for verket "Villes de Côte d’Ivoire, 1893-1940". Annet. Han har også bidratt i over førti kollektive utgivelser. Tylopaedia sardonyx. "Tylopaedia sardonyx" er en dagsommerfugl som hører til familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 32-50 millimeter), brun og oransje dagsommerfugl. Oversiden av vingene er matt oransje i den indre delen, for det meste brunlig i den ytre. Undersiden av forvingen er matt oransje med svartkantede, sølvfargede flekker, mens undersiden av bakvingen er gråbrun med et smalt, sølvfargede tverrbånd og to kortere streker. Bakvingen ender i en kort stjert, og innerkanten er litt innbuktet. Levevis. Larvene utvikler seg på busker i slektene "Aspalathus" (Fabaceae), "Phylica" (Rhamnaceae) og "Euclea" (Ebenaceae). Utbredelse. Denne arten er utbredt i Sør-Afrika. Vansomerenia rogersi. "Vansomerenia rogersi" er en dagsommerfugl som hører til familien glansvinger (Lycaenidae). Utbredelse. Denne arten er utbredt i Kenya og Tanzania. Jette Gottlieb. Jette Ryde Gottlieb (født 23. september 1948 i København) er en dansk politiker som har representert Enhedslisten i Folketinget 1994–2001 og i Københavns borgerrepresentasjon siden 2005. Jette Gottlieb ble student fra N. Zahles Skole i 1966 og ble cand.scient. i geografi og samfunnsfag i 1976. I 1986 ble hun utlært tømrer ved Langhoff & Søn. Hun har arbeidet som gymnaslærer ved Det Frie Gymnasium 1972–1979 og ved Rødovre Statsskole 1978–1982. Fra 1986 til 1992 arbeidet hun som tømrer ved forskjellige firmaer. Jette Gottlieb var medlem av ledelsen for Dansk Ungdoms Fællesråd 1968-1969 og Venstresocialisternes hovedbestyrelse 1973-1976 og igjen 1984–1990. Fra 1986 var hun medlem av bestyrelsen for Snekker- og Tømrerforbundet i København og fra 1989 til 1995 for Enhedslistens hovedbestyrelse. Hun stilte til valg til Folketinget første gang i 1990 i Nørrebro- og Bispeengkredtene, men stilte i 1994 til Bispeeng- og Brønshøjkredtene. Hun ble valgt 21. september 1994, ble gjenvalgt i 1998, hvor hun kun stilte til Brønshøjkredsen og var medlem av Folketinget fram til 20. november 2001. I 1998 fikk hun opphevet sin parlamentariske immunitet fordi hun som en protestaksjon mot nye parkeringsregler i København Kommune hadde begått hærværk ved å male kantsteiner gule. Hun ble etterfølgende dømt for aksjonen. Hun ble valgt til Københavns borgerrepresentasjon 15. november 2005. Hun er medlem av Beskæftigelses- og Integrationsudvalget i kommunen. Thrudgelmir. Thrudgelmir er i norrøn mytologi faren til jotnen Bergelme og stamfaren til alle jotner. Han ble skapt av kjempen Yme som et resultat av at bena hadde paret seg med hverandre. Thrudgelmir hadde seks hoder, og ble drept da Odin og brødrene hans gjorde oppgjør mot kjempen Yme og slekten hans. Guatemala under OL. Guatemala deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1952 i Helsingfors, men deltok ikke igjen før Sommer-OL 1968 i Mexico by. De har siden deltatt i samtlige påfølgende sommerleker. Guatemalas hittil eneste deltakelse i vinterlekene var under Vinter-OL 1988 i Calgary. Guatemala vant sin første medalje under Sommer-OL 2012 i London. Guinea under OL. Guinea deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1968 i Mexico by, men deltok ikke igjen før under Sommer-OL 1980 i Moskva. De har siden deltatt i samtlige påfølgende sommerleker, men har aldri deltatt i vinterlekene. Guinea har aldri vunnet noen medalje. Personlig læringsnettverk. I motsetning til for eksempel nasjonalt læringsnettverk som er på nasjonalt nivå er PLN på personlig nivå. Det betyr at det er den læringen som foregår hos deg som individ og det nettverket du bruker for å utvikle din egen læring som er innholdet i ditt PLN. Et PLN beskrives av hvordan du skaper, bruker og tar del i ulike former for ressurser i et nettverk. Du velger selv ressurser til ditt PLN som du anser som interessante for deg, for å utvikle deg og øke din kompetanse. Nettverket kan inneholde elementer eller noder som er både av analog og digital art. Guinea-Bissau under OL. Guinea-Bissau deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1996 i Atlanta og har siden deltatt i samtlige påfølgende sommerleker. De har aldri deltatt i vinterlekene. Guinea-Bissau har aldri vunnet noen medalje. Gopuram. En Gopuram eller Gopura er et monumentalt tårn, vanligvis med dekorasjoner, ved inngangen til et tempel, spesielt i det sydlige India. Dette utgjør en fremtredende del av hindutempler i dravidisk arkitektur. Tårnene fungerer som porter gjennom veggene som omslutter tempelkomplekset. Opphavet til gopuramer kan spores til tidlige bygg fra de tamilske kongene i Pallava-dynastiet. I det tolvte århundre under Pandya-dynastiet ble disse inngangsportalene en dominerende del av templenes ytre. De overskygget etterhvert de indre helligdommer som ble skjult av gopuramenes kollosale størrelse. De dominerte også de indre i dekorasjoner. Ofte har et tempel mer enn en gopuram. En koil (den tamilske betegnelsen på den spesielle arkitekturen) kan ha flere gopuramer. De kan være i flere inngjerdinger av den sentrale helligdommen. Veggene danner gjerne rektangler, og gopuramene er midt på hver side. Etymologi. Ordet er dannet av to tamilske ord, கோ (Kō) og புறம்(puram), som betyr henholdsvis «konge» og «eksteriør». Det stammer fra Sangam-perioden og var da kjent som ஓங்கு நிலை வாயில் (ōngu nilai vāyil), som betyr «uforgjengelig port». Arkitektur. En gopuram er vanligvis rektangulær med dører av tre på bakkenivå. Dørene er ofte rikt dekorert. Høyere oppe er flere etasjer som gradvis blir mindre etterhvert som tårnet smalner. Vanligvis er tårnet avsluttet med et tønnehvelvet tak. Gopuramer er overdådig dekorert med skulpturer og utskjæringer, gjerne fargerikt male. Figurene skildrer diverse temaer fra hindu mytologien, i første rekke de som berører templets egen guddom. Georg von Simson. Georg von Simson (født 1933) er en tysk indolog og "professor emeritus" ved Universitetet i Oslo. Simson ble professor i indisk språk og litteratur ved Universitetet i Oslo i 1977 og gikk av i 2003. Forskningsområdet hans er sanskrit-litteratur, spesielt "Mahabharata" og buddhistiske tekster fra Sentral-Asia. Han har oversatt utdrag av "Mahabharata" til tysk. Guyana under OL. Guyana deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1948 i London under sitt koloninavn "Britisk Guyana", og har siden deltatt i alle sommerlekene unntatt Sommer-OL 1976 i Montréal. De har aldri deltatt i vinterlekene. Guyanas ene medalje ble vunnet av Michael Anthony i boksing, bantamvekt under Sommer-OL 1980 i Moskva. Loki Patera. "Voyager 1"-bilde av Loki Patera, nærliggende lavastrømmer og vulkanske groper Loki Patera er den største vulkanske nedsenkningen på Io, en av Jupiters måner, 202 km i diameter. Loki Patera er oppkalt etter den norrøne guden Loke. A Four Legged Friend. «A Four Legged Friend» er en amerikansk populærmusikksang, skrevet av Jack Brooks. Den ble fremført av Bob Hope og Roy Rogers i filmkomedien, "Sønn av blekansiktet" ("Son of Paleface"), fra 1952 Norsk versjon. Arne Bendiksen har skrevet en norsk tekst. Den bærer tittelen «Min firbente venn». Gish Bar Patera. Bilde av Gish Bar Patera. Gish Bar Patera er en patera, eller et komplekst krater på jupitermånen Io. Krateret har en størrelse på 106,3 ganger 115,0 km og et areal på  km². NASAs romsonde "Galileo" har oppdaget vulkansk aktivitet i Gish Bar Pateras historie, spesielt i 1996, og et nytt utbrudd ble oppdaget av "Galileo"s nærinfrarøde spektrometer i august 2001. Den vestlige delen av patereaen er for det meste grønn med noen lyse flekker mens den østlige delen er oransje. Den aktive nordvestlige regionen av Gish Bar Patera har en marmorert gulv fra flere utbrudd. Pateraens strømmer kan ha en sammensetning av silikater. Lavasjø. En lavasjø er en ansamling av lava, ofte basaltisk, ved jordoverflaten. Lavasjøer finnes i aktive vulkaner. Kjetil Gundersen. Kjetil Gundersen (født 16. mars 1985) er en norsk enduro- og motocrosskjører. Han er Norges yngste, gjennom tidene, som har vunnet tre NM-titler i løpet av samme sesong i grenen motocross. Det skjedde i 2001, da han vant både 125 Junior, 125 Åpen og 250/500 Åpen. Kjetil har med seg 5 NM-titler i motocross, sist fra 2010. Han er også eneste utøver med NM-tittel i både motocross og rc (radiostyrt bil). Bitterfissen Bethany. Bitterfissen Bethany er en dansk anonym blogger som i høsten 2011 i Danmark ble kjent for sin skarpt debatterende tone i mediene. Bethany blogger som en kvinne som er enslig mor til flere barn, deriblant et adoptert. Hun nyter å drikke en Fernet Branca på den lokale bodega såvel som hjemme, og forsøker ikke å legge skjul på sine evt. hukommelsestap. Hun går heller ikke av veien for en amorøs affære i ny og ne. Bethany er blitt særlig kjent for å sparke til personer, ikke minst sine medsøstre, som i hennes øyne sparker ned mens de dyrker selvtilfredshet, kynisme, spelt, zumba, designmøbler og egoisme. Det danske forlaget "Turbulenz" utga hennes bok "En bitterfisses bekendelser" den 29. februar 2012. Avisen Politikens journalist Bettina Heltberg omtaler den som tabubelagt barnslighet, og forbigår den med 0 hjerter av 6 mulige. Storstraumen (Ullsfjord). Storstraumen er en tidevannsstrøm i Tromsø kommune i Troms. Den ligger mellom Skarmunken i vest og Straumsnes i øst, og er 450 meter bred på det smaleste og rundt en kilometer lang. Dybden er rundt 10 meter. Storstraumen går mellom Ullsfjorden i nord og Sørfjorden, som er Ullsfjordens fortsettelse sør for Storstraumen, i sør. Den er dannet ved at vannet har brutt gjennom en endemorene fra slutten av siste istid. Annæus Johannes Schjødt. Annæus Johannes Schjødt (født 2. mai 1857 i Kristiania, død i 1923) var en norsk jurist og politiker. Han ble høyesterettsadvokat, og representerte partiet Venstre på Stortinget i perioden 1895-1900. Som stortingsmann var han innvalgt for valgkretsen Kristiania, Hønefoss og Kongsvinger. Han var gift med Laura Marie Rømcke (født i 1860, og fikk tre sønner som alle ble høyesterettsadvokater. Den nesteldste sønnen Annæus Schjødt d.e. (født 1888) skulle med tiden bli aktor i lagmannsrettssaken mot Vidkun Quisling. Hustruen Laura døde i 1893, og Annæus Johannes Schjødt giftet seg seg på nytt med journalisten og forfatteren Edle Hartmann Schjødt, som han i 1901 fikk datteren Siri med. I 1917 ble Annæus Johannes Schjødt utnevnt til regjeringsadvokat, et embete han innehadde frem til sin død i 1923. Mario Zampedroni. Mario Zampedroni (født 16. desember 1945 i Milano) er en italiensk maler som er kjent for sitt arbeid, som gár fra naturalisme til abstrakt ekspresjonisme. Han har blitt rangert blant de 10000 beste artistene i verden (XVIII–XXI århundrer) av det russiske «Artists Trade Union», i boken «United Art Rating». Herisau. Herisau er hovedstaden i kantonen Appenzell Ausserrhoden i Sveits. Geografi. Herisau grenser i sør til kommunene Schwellbrunn, Waldstatt og Hundwil og i øst til kommunen Stein. I nord grenser Herisau til grannekantonen St. Gallen. 56,8% av arealet er utnyttet til landbruk, 27,1 er dekett av skog. Demografi og språk. Folketallet har i det siste vert i tilbakegang; 5,2% sidan 2000. 17,9% av innbyggerene harr utanlandsk statsborgerskap. 87% av folket snakket tysk, 3,8% har serbokroatisk og 3,4% italiensk som morsmål. Pyrethrum. Pyrethrum refererer til ekstrakter av flere planter av slekten "Krysantemum" eller "Tanacetum". Stoffet brukes som insektdreper eller -frastøter (repellent). Pyrethrum kan også referere til flere planter av slekten "Krysantemum" eller "Tanacetum". Plantene kan dyrkes som prydblomster eller benyttes som råstoff til insektmidler. Legalitetsprinsippet. Legalitetsprinsippet betegner i rettsvitenskapen det prinsipp at staten må ha hjemmel i lov for å gripe inn i borgernes rettssfære. Selv om enkelte sider av det er innført i Grunnloven og menneskerettsloven er legalitetsprinsippet i dag hovedsakelig ulovfestet rett. Prinsippet regnes som konstitusjonell sedvane. Grunnloven § 96 taler for eksempel om at «Ingen kan dømmes uden efter Lov», og § 99 fastslår at «Ingen maa fængslig anholdes, uden i lovbestemt Tilfælde og paa den ved Lovene foreskrevne Maade». Samtidig har domstolene med Høyesterett i spissen ikke veket tilbake for å underkjenne forvaltningsavgjørelser der lovhjemmelen ikke har strukket til. I straffeprosessen. I konteksten straffeprosess har legalitetsprinsippet et noe annet innhold. Innen straffeprosessen betyr legalitetsprinsippet at påtalemyndigheten har "plikt" til å sette siktede under tiltale for domstolene dersom den mener vilkårene for straff er til stede. Motsetningen er opportunitetsprinsippet, som innebærer at påtalemyndigheten har en skjønnsmessig adgang til å avstå fra straffeforfølgelse. Jæren Avis AS. Jæren Avis AS er en bedrift som eier flere av avisene i Rogaland. Selskapet eier helt Gjesdalbuen, Jærbladet, Sandnesposten, Solabladet og Strandbuen, og har 51 % eierskap i Bygdebladet Randaberg og Rennesøy. Baron Baden-Powell. Baron Baden-Powell, av Gilwell i Essex, er en høyadelstittel i Det forente kongerike. Tittelen ble opprettet i 1929 for Robert Baden-Powell, som var militær og dessuten grunnlegger av speiderbevegelsen. Fra 1922 var han også 1. baronett Bentley. Baroner Baden-Powell. Den fremste arving er den 3. barons yngre bror, Michael Baden-Powell (f. 1941). Josh Keaton. Joshua Luis «Josh» Wiener (født 8. februar 1979) er en amerikansk skuespiller, stemmeskuespiller, vokalist og musikkprodusent. Popo the Puppet. «Popo the Puppet» er en amerikansk filmsang, skrevet av Sylvia Fine. Den ble sunget og danset til av hennes ektemann, Danny Kaye, og et kor som forestilte marionetter i filmmusikalen, "På rivieraen" ("On the Riviera") fra 1951. Kaye spilte inn sangen på plate 27. juni 1950. Den ble utgitt på singlen Decca 9-27199. A-siden var «Tubby the Tuba Song». Norsk versjon. Arne Bendiksen har skrevet en norsk tekst. Den bærer tittelen «Poppo». Franco La Cecla. Franco La Cecla (født 1956) er en italiensk arkitekt og antropolog, mest kjent for sin kritiske holdning til hva han anser som en arkitektur som umenneskeliggjør byer, i Norge vist ved Barcode i Bjørvika. Franco La Cecla har undervist i antropologi blant annet ved Universitetet i Bologna og University of California, Berkeley. Johan Kirksæther. Johan Kirksæther (født 16. januar 1857 på Kyrksæterøra i Hemne) var en norsk urmaker og politiker (V). Han var sønn av gårdbruker og urmaker Arnt Kirksæther og Anne Kirksæther, og hadde eksamen fra Trondhjems underoffisersskole fra 1877. Kirksæther var urmaker i Trondhjem 1884–1900, og engasjerte seg sterkt i avholdsbevegelsen, der han var formann i byens politiske felleskomité. Han var emissær i Den Norske Godtemplarorden fra 1904, med unntak av årene 1909–1911, da han var storsekretær og forretningsfører sammesteds. Kirksæther var medlem av Trondhjem bystyre og formannskap for Edruelighetsvennene 1898–1901 og igjen fra 1904, og var innvalgt på Stortinget fra Trondhjem og Levanger for Venstre 1901–1903. Kirksæther møtte senere også som vararepresentant for Magnus Halvorsen i 1909. NAV (TV-serie). «NAV» er en norsk komiserie fra 2012 og er en oppfølger av NRK-serien «Etaten» fra 2006. Serien ble sendt første gang på TV-Norge 7. mars våren 2012 og er regissert av Ole Endresen. Produksjon. Serien ble spilt inn på NAV Modum i løpet av 2011. Serien er produsert av Monster Entertainment. Mottakelse. Norske anmeldere var ga varierte anmeldelser av serien, men første episode ble sett av 534 000 seere, noe som var sterkt til å sendes på TV Norge midt i uka. Nårje. «Nårje» er en svenskprodusert komiserie fra 2012 som sendes på TV 2. Serien blir definert som «svenskeopplysning om Norge» og er en sketsjbasert serie om hva svensker bør vite om Norge som sitt nye land. Nårje er nominert til Gullruten 2012 under kategorien Beste humorprogram. Mottakelse. Anmelderne var over gjennomsnittet fornøyde med serien. Larsøya. Kart over Bouvetøya som viser Larsøya. Larsøya er en liten øy på sørvestkysten av Bouvetøya i Sør-Atlanteren. Den har en utstrekning på om lag 500 meter og skilles fra Catoodden ved Mottesundet. Øya ble første gang kartlagt i 1898 av en tysk ekspedisjon under ledelse av Carl Chun. I forbindelse med den første Norvegia-ekspedisjonen ble det foretatt en ilandstgning på Larsøya i desember 1927. Under den andre (1928/29) og tredje (1929/30) Norvegia-ekspedisjonen ble det satt opp to små depothytter på øya. Øya er navngitt etter hvalfangstrederen Lars Christensen som finansierte Norvegia-ekspedisjonene. Julia Winter. Julia Winter (født 17. mars 1993 i Stockholm) er en svensk skuespiller. Hun er kjent for rollen som "Veruca Salt" i filmen "Charlie og sjokoladefabrikken" fra 2005. Blah, Blah, Blah. «Blah, Blah, Blah» er en amerikansk novelty song, skrevet og fremført av sangeren, låtskriveren og restaurantøren, Nicola Paone. «Blah, Blah, Blah» refererer til det sangens jeg-person oppfatter den sjalu hustruens mishagsytringer som. Paones versjon ble utgitt på singlen ABC-Paramount 45-9993. A-siden var «Ciao, Bellezza». Norsk versjon. Einar Schancke har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Blah, blah, blah, blah, blah, blah, blah, blah». Innspilling. Rolf Just Nilsen som Sofus Anderssen (Anderssen med to s'er). Innspilt i 1964. Utgitt på singlen Nor-Disc NOR 100. Listeplassering. Paones versjon kom på den amerikanske Cash Box-listen 31. januar 1959 og lå der i åtte uker med en 36. plass som beste resultat. Software Park Thailand. Software Park Thailand er en statlig etat under "Thailand National Science and Technology Development Agency", og ble etablert for å stimulere industrien for programvareutvikling i Thailand. Software Park Thailand har også opprettholdt et nært samarbeid med den privat sektoren. En av Software Park Thailands parker ligger i Pak Kret byen, som ligger i Nonthaburi provinsen i Thailand. Victoria Løvdal. Victoria Christine Aarnæs Løvdal (født 24. mars 1995) er en norsk ishockeyspiller. Som 15-åring debuterte hun på det norske U18-landslaget under VM 1. divisjon i Piestany i Slovakia. Sesongen 2011/12 ble hun utnevnt til kaptein for Norges U18-landslag. Hun ble samme år kåret til «Beste defensman player» under verdensmesterskapet for jenter U18 1. divisjon, som ble spilt i Tromsø. Løvdal debuterte på Norges kvinnelandslag i ishockey begynnelsen av sesongen 2011/12. Somoza-familien. Somoza-familien var et innflytelsesrikt politisk dynasti som hersket i Nicaragua i form av det som kan kalles et arvelig diktatur. Dere innehadde makten samlet gjennom 43 år de facto presidenter i tillegg til at de var den reelle makten bak andre presidenter ved deres kontroll av Nasjonalgarden. Dette styret falt til slutt som følge av en revolsjon leder av Den sandinistiske frigjøringsfront. Fanaa. Fanaa er sufi-termet for «oppløsning» eller «tilintetgjørelse» av «selvet» eller Muraqaba. Det betyr å oppløse ens ego, mens man fortsatt lever fysisk. Personer som har inngått denne oppvåkningstilstanden beholder en bevissthet om den indre enhet (tawhid) mellom Gud og alt som eksisterer, herunder enkeltes sinn. Det er kombinert konseptuelt med «baqaa», livsopphold, som er tilstanden av ren bevissthet og dveling i Gud. Gull-jentut'n våre. «Gull-jentut'n våre» er en norsk sang, skrevet av Vidar Sandbeck. Jentut'n. Ingrid Wigernæs regnes som opphavet til uttrykket «jentut'n», som er heimdalsdialekt for jentene. Ordet ble brukt av Wigernæs da hun omtalte lagvenninnene på stafettlaget i langrenn VM i 1966, og senere brukte hun det når hun omtalte landslagsjentene hun trente. Kvinnelandslaget, som vant stafettgull i Vinter-OL 1968, ble derfor «gull-jentut'n». Baqaa. Baqaa, (bokstavelig: varighet), er et begrep som brukes i sufi-filosofi som beskriver en bestemt tilstand til livet med Gud, gjennom Gud, i Gud og for Gud. Det er toppen av den mystiske manazil, det vil si målet eller oppholdssted. Baqaa består av tre grader, hvor hver og en refererer til et bestemt aspekt av de guddommelige manifestasjoner forstått som et prinsipp om eksistens i sin kvalitative utvikling, bestående av tro, kunnskap og nåde. Christoffer Schander. Carl Fredrik Christoffer Schander (født 1960 i Sverige, død 20. februar 2012) var professor i marinbiologi ved Universitetet i Bergen. Han var også tematisk leder ved Centre of Excellence i geobiologi. Hans doktoravhandling (1997), fra Universitetet i Gøteborg i Sverige, behandlet de evolusjonære relasjonene til den parasittiske gastropod familien Pyramidellidae. Han jobbet på marine virvelløse dyr, hovedsakelig bløtdyr, og har publisert mer enn 90 vitenskapelige artikler i fagfellevurderte tidsskrifter, hvorav 76 er indeksert i Web of Knowledge. Fjorten av dem har blitt sitert ti ganger eller mer. Ifølge Schanders forsker profil, var målet for sin forskning for å forstå den rollen som evolusjonære krefter og fylogeni har spilt i å skape organismebiologi mangfold. Å utvikle denne forståelsen han brukte fylogenetiske analyser som integrerer morfologiske, ultrastructural og molekylære data. Hans forskning fokuserer på bløtdyr, på grunn av den fantastiske morfologiske mangfoldet av nyere taxa, og på grunn av deres fossilene kan dateres tilbake til prekambrium. Mer spesifikt, har hans forskning fokusert på ectoparasitic pyramidellid snegler og, shell-mindre, primære dypt vann aplacophorans. Han var også interessert i biogeografi av disse dyrene, og ble også studere forholdet mellom bløtdyr og andre dyregrupper og populasjonsgenetikk av flere organismer. I tillegg til taksonomi og systematikk, har Schander også publisert flere artikler om bruk av formalin fiksert vev i molekylære studier. Han var også aktiv i DNA barcoding samfunnet. Schander var viden kjent som en utmerket foreleser og en god underviser, som inspirerte mange studenter gjennom sin kariære. For almennheten er han kanskje mest kjent for sin forskning på Iberisk skogsnegl (Arion lusitanicus). Han hadde flere oppdrag for Artsdatabanken, og var medlem av både det svenske og norske expertkomitteene for røde listing av marine virvelløse dyr. Personlig liv. Schander ble født i Sverige i 1960. Basert på hjembyen Borås, ble han en av de mest aktive svenske science fiction fans på 1980-tallet, skaper fanziner som Semikolon A & B og jeg väntan in PEP og TFO Efterapa, og arrangering science fiction konvensjoner som RegnCon i 1981. Schander døde etter kort tid av sykdom den 20. februar 2012. Vasaloppet 1971. Vasaloppet 1971 ble arrangert i 1971, og var den 48. utgaven av Vasaloppet. Resultat. "Not: Pl = Plassering, Nr = Startnummer, Tid = Sluttid" Tuva frå Tarva. Tuva frå Tarva er en norsk NRK-serie som er innspilt på øya Tarva, Bjugn kommune i Sør-Trøndelag. Handling. Serien hadler om Tuva som er 7 år og skal flytte fra øya Tarva og inn til byen. Det vil hun ikke og prøver og finn ut hvordan hun kan slippe. Zionittene. Zionittene (også "Sionitter") var navnet på en pietistisk-døperisk bevegelse i 1700-tallet i Drammen, Asker og omegn. Zionittene oppstod, da den danske teologistuderende Søren Bølle i 1737 kom til Drammen og samlet i kort tid en stor skare med tilhengere. I 1741 meldte Søren Bølle og mange andre seg ut av den norske statskirken og kom derved i skarp konflikt både med presteskapet og myndighetene. I mars 1742 organiserte de seg som frimenighet og i juli 1742 praktiserte menigheden for første gang en voksendåp med full neddykkelse i Drammenselven ved Bragernes. Året etter ble fire av gruppens ledere forvist til Altona i det dengang danske Holsten, andre fikk tukthusstraffer. En del av zionittene fulgte deres ledere til Altona. Noen av dem sluttet seg senere til mennonittene, mens andre vendte tilbake til Norge. Zionittene stod for en konsepsjon med en fullstendig atskillelse av stat og kirke, full samvittighetsfrihet, voksendåp, symbolsk nattverdsoppfattelse og det allmenne presteskap. Bølle stod også i kontakt med radikal-pietistiske tunkere (Schwarzenau Brethren) fra Krefeld. Også i det vesttyske by Elberfeld fanns i 1700-tallet en radikal-pietistisk gruppe med navnet "Zioniten". Marwar. Marwar er en region i Tharørkenen i delstaten delstaten Rajasthan i India, ikke å forveksle med Mewar (Udaipur) sørøst i samme delstat. Marwar benyttes også som alternativt navn for fyrstestaten Jodhpur. Navnet Marwar betyr «dødstrakten», en henvisning til det tørre, sandete landskapet. Byen Jodhpur, som er regionens sentrum, ble anlagt i 1459. Andre byer som har vært regnet til regionen er Ajmer, Bikaner, Jaisalmer, Umarkot og Jainagar. Polaråret 1919. Litteratur. * Mange flagg – ingen grenser. "Mange flagg – ingen grenser" er en norsk dokumentarfilm fra 1991, regissert av Kikki Engelbrektson. Den handler om den fjerde store norske Antarktis-ekspedisjonen som ble organisert av Norsk Polarinstitutt mellom 1989 og 1990. Døden tar buss (hørespill). "Døden tar buss" er et norskprodusert hørespill basert på Sjöwall & Wahlöös roman med samme navn om politimannen Martin Beck, produsert av NRK Radioteateret i 2008. Hørespillet gikk i 2 deler og ble i 2008 sendt som påskekrim. Hørespillet er også utgitt på CD. Buicken – store gutter gråter ikke. "Buicken – store gutter gråter ikke" er en norsk spillefilm fra 1991, regissert av Hans Otto Nicolayssen etter eget manus. I hovedrollene finner vi Lasse Lindtner, Helge Jordal, Anne Marie Ottersen og Dennis Storhøi. Filmen handler om to brødre, Bent og Ken som blir skilt etter at foreldrene deres skilles. De to brødrene møtes ikke igjen før det har gått mange år. Så en dag forsvinner Bent og Ken begynner å lete etter ham. Kent finner Buicken til Bent kjørt av veien. Og Ken finner også dagboknotatene hans. Men Bent selv er sporløst forsvunnet. Andreas Myran Steen. Andreas Myran Steen (født 23. desember 1988) er en norsk langrennsløper som representerer Leksvik IL. Han debuterte i verdenscupen i langrenn den 11. mars 2011 i Holmenkollen. De store Chola-templene. De store Chola-templene er en samlebetegnelse for tre hindutempler som UNESCO har ført opp på listen over verdensarven. Templene stammer fra Chola-dynastiet (9. til 13. århundre) og befinner seg i den indiske delstaten Tamil Nadu. Det dreier seg om Brihadishwara tempel i Thanjavur, Brihadisvara tempel i Gangaikonda Cholapuram og Airavatesvara tempel i Darasuram. Førstnevnte ble satt på verdensarvlisten i 1987. I 2004 ble oppføringen utvidet med de to andre templene. Byttinger. "Byttinger" er en norsk spillefilm fra 1991, regissert av Sigve Endresen. Filmen handler om syv storbyungdommer som blir fraktet opp på fjellet og isolert på en seter sammen med flere sosialarbeidere. Disse ungdommene har vært mye borti narkotika, prostitusjon og vold. I fjellheimen skal disse unge menneskene få tilbake troen på seg selv og finne styrke i naturen. Men isolasjonen i fjellet byr på uventede overraskelser som de ikke hadde regnet med. Faslikalenderen. Faslikalenderen er en solkalender innført av keiser Akbar av Mogulriket og benyttet på det indiske subkontinent. Faslikalenderen tok utgangspunkt i den islamske kalenderens år 963, tilsvarende 1555–1556 i den gregorianske kalender, og startet tidsregningen i år derfra etter systemet fra samvatkalenderen. Kalenderen er tilpasset innhøstingsesongene og skatteinnkrevingen som fulgte disse. Faslikalenderen ble innført fordi den islamske kalenderen var ute av takt med innhøstingene i landbruket, slik at bøndene måtte betale skatt til andre tider enn da avlingene ble høstet. I Mogulriket fant årsskifte etter faslikalenderen sted i midten av april, da bøndene betalte skatt av vinteravlingen. Varianter. Det utviklet seg flere varianter av faslikalenderen i ulike deler av India. I Deccan ble faslikalenderen innført på 1630-tallet av stormogul Shah Jahan. Den zoroastriske faslikalenderen, innført på 1800-tallet, er egentlig en iransk jalalikalender. Haiti under OL. Haiti deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1900 i Paris, men deltok ikke igjen før Sommer-OL 1924 i Paris og deltok heller ikke mellom 1936 og 1956. De deltok under Sommer-OL 1960 i Roma, men deltok ikke under Sommer-OL 1964 i Tokyo eller Sommer-OL 1968 i Mexico by. Bortsett fra at de boikottet Sommer-OL 1980 i Moskva, har Haiti deltatt under alle sommerlekene siden Sommer-OL 1972 i München. Haiti har aldri deltatt i vinterlekene. Tirreno–Adriatico 2012. Tirreno-Adratico 2012 var den 47. utgaven av sykkelrittet Tirreno–Adriatico. Den ble arrangert fra 7. til 13. mars 2012 og gikk over 7 etapper. 1. etappe. 7. mars – San Vincenzo – Donocratico, 16.9 km (lagtempo) 2. etappe. 8. mars – San Vincenzo – Indicatore, 230 km 3. etappe. 9. mars – Indicatore – Terni, 178 km 4. etappe. 10. mars – Amelia – Chieti, 250 km 5. etappe. 11. mars – Martinsicuro – Prati di Tivo, 196 km 6. etappe. 12. mars – Offida – Offida, 181 km 7. etappe. 13. mars – San Benedetto del Tronto, 9.3 km (ITT) Kent Ove Clausen. Kent Ove Clausen (født 7. november 1985) er en norsk langrennsløper som representerer Tydal IL. Han debuterte i verdenscupen i langrenn den 5. mars 2008 i Drammen. Honduras under OL. Honduras deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1968 i Mexico by og har siden deltatt i de fleste sommerlekene unntatt Sommer-OL 1972 i München og Sommer-OL 1980 i Moskva. Deres hittil eneste deltakelse i vinterlekene var under Vinter-OL 1992 i Albertville. Honduras har aldri vunnet noen medalje. Lycaenesthini. Lycaenesthini er en delgruppe som tilhører undergruppen blåvinger i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 16-40 millimeter), spinkle sommerfugler uten stjert eller med 2-3 korte, håraktige stjerter på bakvingen. Oversiden er mørk brun, hos hannene gjerne med en blå eller blåfiolett metallglans som vanligvis ikke er like sterkt som hos mange andre blåvinger. Andre arter har oransje, eller sjeldnere, hvite felter. Hunnene er mer ensfarget brune. Undersiden er lysbrun, gjerne med hvitkantede tverrbånd, men uten eller med få mørke flekker. Levevis. Larvene kan lever på en rekke ulike busker og trær, men finnes ofte på akasieslekten ("Acacia"). Utbredelse. De fleste av artene lever i Afrika, men det finnes også en gruppe i Sørøst-Asia (nord til Himalaya) og Australia. Hongkong under OL. Hongkong deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1952 i Helsingfors som britisk koloni. De har siden deltatt i alle sommerlekene unntatt Sommer-OL 1980 i Moskva som de boikottet. Hongkongs første deltakelse i vinterlekene var under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Tohil Mons. Tohil Mons er et fjell på Io, en av Jupiters måner. Fjellet er 5400 m høyt og ligger i Culann-Tohil-regionen på Ios antijovianske halvkule. Fjellet er oppkalt etter den mayanske værguden Tohil. Tohil Mons er en av de mest geologisk komplekse fjellene i solsystemet siden fjellet fremviser bevis for å ha blitt dannet fra andre fjell gjennom tektonikk og erosjonsprosesser kombinert med silikate vulkanbergarter eller magmaaktivitet. Anthene. "Anthene" er en artsrik slekt av dagsommerfugler som tilhører undergruppen blåvinger i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 16-40 millimeter), spinkle sommerfugler uten stjert eller med 2-3 korte, håraktige stjerter på bakvingen. Oversiden er mørk brun, hos hannene gjerne med en blå eller blåfiolett metallglans som vanligvis ikke er like sterkt som hos mange andre blåvinger. Andre arter har oransje, eller sjeldnere, hvite felter. Hunnene er mer ensfarget brune. Undersiden er lysbrun, gjerne med hvitkantede tverrbånd, men uten eller med få mørke flekker. Levevis. Larvene kan lever på en rekke ulike busker og trær, men finnes ofte på akasieslekten ("Acacia"). I alle fall noen av artene er strengt knyttet til maur. Maurene samler inn de unge larvene og bærer dem tilbake til tua/reiret, der de blir foret og stelt, til gjengjeld skiller de ut stoffer som maurene liker. Utbredelse. De fleste av artene lever i Afrika, men det finnes også en gruppe i Sørøst-Asia (nord til Himalaya) og Australia. Systematisk inndeling. Slektene "Neurellipes", "Neurypexina" og "Triclema" blir ofte regnet som underslekter av "Anthene". Artene er listet alfabetisk innen hver underslekt. Berliner Weisse. Berliner Weisse er et overgjæret øl av bygg og hvete. Begrepet er beskyttet som ordmerke av "Verband der Berliner Brauer" – Berlins bryggeriforening. Ølet blir idag for det meste drukket i kombinasjon med søt fruktsirup ("Weisse mit Schuss") og er en typisk drikk i Berlin og Brandenburg. Det drikkes gjerne gjennom sugerør. Ølet har sin opprinnelse fra 1600-tallet. Uno dei tanti. «Uno dei tanti» er en italiensk sang, skrevet av Carlo Donida (melodi) og Giulio «Mogol» Rapetti (tekst). Versjonen til Joe Sentieri ble utgitt på single i 1961. Den engelske teksten ble skrevet av Jerry Leiber og Mike Stoller. Engelsk tittel er «I (Who Have Nothing)». Amerikanske Ben E. King spilte den inn. Leiber og Stoller produserte også singlen til King (Atco) og anvendte backingsporet fra Sentieris plate (med orkester dirigert av Luis Enriquez Bacalov). Sangen var med i musikkrevyen "Smokey Joe's Café". Norsk versjon. C.C. Bøyesen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Jeg». Omund Bjørnsen Birkeland. Omund Bjørnsen Birkeland (født 1786, død 14. april 1862) var en norsk bonde og eidsvollsmann fra Nord-Audnedal i Vest-Agder. Han var underjeger ved Vesterlenske infanteriregiment i tiden før 1814. I 1814 ble han valgt til utsending fra regimentet til riksforsamlingen på Eidsvoll. Der var han lite aktiv i forhandlingene, men det er kjent at han stemte med unionspartiet. Peder Paulsen Balke. Peder Paulsen Balke (født 4. mai 1779, død 6. september 1840) var en norsk soldat, bonde og eidsvollmann fra Østre Toten. Balke var dragon i Sønnenfjeldske dragonregiment i 1801, korporal fra 1808 til 1814. I 1808 ble han utkommandert til Kongsberg og deltok i felttoget mot den svenske invasjonsstyrken i 1814. I 1814 var han utsending fra regimentet sitt til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Balke stemte med selvstendighetspartiet, men tok aldri ordet selv. Balke overtok farsgården Østre Balke på Østre Toten i 1813 og drev denne til sin død. Zona Norte (Rio de Janeiro). Zona Norte (portugisisk for Nordsonen) er et geografisk område i Rio de Janeiro i Brasil. Bydeler. Det inneholder bydelene Abolição, Acari, Água Santa, Aldeia Campista, Alto da Boa Vista, Anchieta, Andaraí, Bancários, Barros Filho, Benfica, Bento Ribeiro, Bonsucesso, Brás de Pina, Cachambi, Cacuia, Caju, Cavalcante, Cidade Universitária, Cocotá, Coelho Neto, Colégio, Complexo do Alemão, Complexo da Maré, Cordovil, Costa Barros, Del Castilho, Encantado, Engenheiro Leal, Engenho de Dentro, Engenho da Rainha, Engenho Novo, Freguesia da Ilha, Galeão, Grajaú, Guadalupe, Higienópolis, Honório Gurgel, Inhaúma, Irajá, Jacarezinho, Jacaré, Jardim América, Jardim Carioca, Jardim Guanabara, Lins de Vasconcelos, Madureira, Manguinhos, Maracanã, Marechal Hermes, Maria da Graça, Moneró, Méier, Olaria, Oswaldo Cruz, Parada de Lucas, Parque Anchieta, Parque Colúmbia, Pavuna, Penha, Penha Circular, Piedade, Pilares, Pitangueiras, Portuguesa, Praia da Bandeira, Praça da Bandeira, Quintino Bocaiúva, Ramos, Riachuelo, Ribeira, Ricardo de Albuquerque, Rio Comprido, Rocha, Rocha Miranda, Sampaio, São Cristóvão, São Franscisco Xavier, Tauá, Tijuca, Todos os Santos, Tomás Coelho, Triagem, Turiaçu, Vasco da Gama, Vaz Lobo, Vicente de Carvalho, Vila da Penha, Vila Isabel, Vila Kosmos, Vista Alegre og Zumbi. Microplast. Microplast er et norsk industriselskap lokalisert i Stjørdal i Nord-Trøndelag. Selskapet hadde 44 ansatte i 2008 og en omsetning på 62 millioner kroner. Microplast produserer mindre plastkomponenter. Selskapet ble etablert i 1968 av industrigründeren Olav Bakken, som begynte med sprøytestøping i et kjellerlokale i sin egen bolig. São Cristóvão (Rio de Janeiro). Museu Nacional i São Cristóvão. São Cristóvão er en historisk bydel i Zona Norte i Rio de Janeiro. Innbyggerne er hovedsakelig fra middelklassen og arbeiderklassen. São Cristóvão hadde 26 510 innbyggere i 2010. Arealet er på 4,11 km². Noah Munck. Noah Munck (født 3. mai 1996) er en amerikansk skuespiller. Han er mest kjent for sin rolle som GIbby Gibson på iCarly. Han spiller en gutt som er venn med hovedpersjonene "Carly", "Sam" og "Freddy". Han pleier ofte å henge med dem eller hjelpe dem. Icarly sendes i Nickelodeon eller NRK super. Guanabara. Guanabara var en delstat i Brasil fra 1960 til 1975. Dens landområde bestod av byen Rio de Janeiro, etter at hovedstaden ble flyttet til Brasília i 1960. Den var oppkalt etter Guanabarabukten. USS «Houston» (CA-30). USS «Houston» (CA-30) (opprinnelig CL-30) var en amerikansk krysser av Northampton-klassen. Hun ble sjøsatt i 1929 og var det andre skipet som bar navnet «Houston». Hun ble bygget ved Newport News Shipbuilding & Dry Dock Company i Newport News i Virginia. «Houston» var også favorittskipet til den amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt, og hadde derfor egen bar og orkester ombord, samt andre fasiliteter til bruk for presidenten når han var ombord. ABDA-COM. «Houston» befant seg ikke ved Pearl Harbor ved det japanske angrepet på marinebasen den 7. desember 1941, men var på vei til Darwin i Australia for å tilslutte seg til en flernasjonal alliert flåte, kalt ABDA-COM (American-British-Dutch-Australian Command), som bestod ov omlag 15 skip fra de ulike nasjonene. Flåtens operasjonsområde var Stillehavet, og skulle blant annet drive patruljetjeneste for å hindre at de japanske styrkene skulle kunne invadere nederlandsk Øst-India. Dessverre fungerte kommunikasjonen mellom de ulike lederne i flåten dårlig, fordi alle hadde sine egne meninger om hvordan flåten skulle operere, og mange av flåtens skip ble senket uten at de klarte å påføre sine japanske fiender store tap. Slaget om Sunda-stredet. Den 28. mars 1942 var bare den amerikanske krysseren USS «Houston», den nederlandske krysseren HNLMS «Evertsen» og den australske krysseren HMAS «Perth» de gjenværende skipene i flåten. Resten av fartøyene hadde blitt senket i slaget om Javahavet, og nederlaget for den flernasjonale flåten var totalt. De tre gjenværende skipene forsøkte å flykte, men natten til 1. mars 1942 seilte de rett inn i en japansk landgangs flåte med mer enn 20 krigsskip og 50 troppeskip. «Perth», som ledet formasjonen, åpnet ild mot japanerne før de allierte hadde innsett hvor stor den japanske flåtestyrken egentlig var. Iløpet av timene som fulgte ble «Perth» raskt senket, og gikk ned med 353 mann av det opprinnelige mannskapet på 681. «Houston» hadde blitt rammet av bombefly under slaget i Javahavet, og av den grunn var bare seks av de ni 20 cm kanonene i stridsdyktig tilstand. Dette svekket naturligvis hennes ildkraft, og etter noen få timer var skipet så sønderskutt at mannskapet måtte forlate skipet. Hun gikk ned med baugen først, med intense flammer herjende på dekk. Av de 1061 sjømennene ombord, overlevde bare 368. Disse havnet senere i japansk fangenskap, hvor mange også omkom. De japanske tapene var på fem senkede fartøyer, som alle hadde blitt senket av sine egne skip i forvirringen som oppstod. «Evertsen», som lå noen mil lenger bak, oppdaget kanonilden, og forsøkte å flykte fra kampene. Istedet seilte hun rett inn i to japanske kryssere, som gjennom en kraftig ildgivning nærmest ødela skipet. Med flammer over hele akterdekket klarte likevel «Evertsen» å komme seg unna, men sank ikke lenge etter. Sjøfolkene som overlevde infernoet, ble tatt til fange noen dager senere. Geir Schau. Geir Schau (født 1960) er en norsk programleder fra Manglerud i Oslo. Han jobber i 2012 i Radio Norges morgenshow "Morgenklubben med Loven & Co". Han har tidligere bl.a. vært med i Herreavdelingen med figuren Glenn Rodney Skog og Palme ved reisens slutt i NRK. Den mørke sannheten. «"Den mørke sannheten"» er en roman av Margit Sandemo fra 2001. Originalens tittel var «"Den mörka sanningen"». Den ble første gang trykket i Norsk Ukeblad, før den i 2008 ble innlemmet som bok nr. 43 i serien «"Margit Sandemos beste føljetonger"». Romanen omhandler Cornelia, som husker veldig lite fra sin barndom, og spesielt fra sin stemors hjemsted, hvor hun tilbringte mye tid som lite barn. Det lille hun husker fra barndommen er uhyggelig og skremmende. Bare barndomskameraten Jon, minnes hun med glede og trygghet. Da hele slekten til slutt samles igjen under et bryllup, kommer minnene til Cornelia tilbake, og hun innser at hun som lite barn var vitne til et mord. Da noen prøver å ta henne av dage, innser hun at hun må få hjelp til å rekonstruere hukommelsen. Romanen er skrevet i ren Sandemo-stil med mord, kjærlighet og intriger. Hviterussland under OL. Hviterussland deltok første gang i olympiske leker som selvstendig nasjon under Vinter-OL 1994 på Lillehammer. Tidligere har utøvere fra Hviterussland deltatt som en del av Sovjetunionen (1952–1988) og SUS (1992). Legenden om den øde skogen. «"Legenden om den øde skogen"» er en roman av Margit Sandemo fra 1993. Originalens tittel var «"Skimrande vårar"». Den ble utgitt som bok i paperback av Bladkompaniet, men også trykket i en forkortet utgave i ukebladet Allers sommeren 1993. Boken omhandler Juliane og hennes fem søsken, som blir alene med faren på et småbruk langt inne i skogen, da moren dør. Faren er en dyktig bonde, men han er streng og egoistisk, og forlater barna for å dra til bygda for å finne et nytt kvinnfolk som kan styre gården sammen med ham. Han omkommer på veien, og barna er overlatt til seg selv. Midt opp i denne situasjonen får barna hjelp av en mystisk fremmed i skogen. En fremmed som barna først tror er Skogguden, men som etterhvert viser seg å være et illegetimt barn av en rik storbonde i byen. Kjærlighet oppstår mellom Juliane og denne mystiske fremmede, og sakte men sikkert løser forholdene seg for alle til det beste. Boken ble i 2008 gitt ut i serien «Margit Sandemos beste føljetonger». FiksGataMi. FiksGataMi er et nettsted for å hjelpe folk til å rapportere problemer, vise, eller diskutere lokale problemer de har funnet i sitt område ved ganske enkelt å finne dem på et kart. Du kan melde problemer uten å tenke på hvilken offentlig myndighet som er ansvarlig for å løse det, det finner FiksGataMi ut for deg. Flere kommuner har benyttet seg av løsningen for for sine innbyggere, mens andre har egne løsninger og mottar allikevel innmeldinger fra FiksGataMi. Drift og løsning. FiksGataMi drives av Foreningen Norwegian Unix User Group (NUUG) står bak og driver FiksGataMi. Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare og Departementenes Servicesenter bidro med finansiering av utviklingen av prosjektet. Fornyingsmininster Rigmor Aasrud har uttalt at hun ønsker flere tjenester som fiksgatami. Løsningen benytter seg av kartet OpenStreetMap som også er brukergeneret. På denne måten vil detaljene på kartet og innrapporteringene bli bedre ettersom kartet også utvikler seg. Historie. Organisasjonen MySociety i England har drevet og utviklet nettstedet FixMyStreet siden 2007. Programvaren for FiksGataMi drives idag basert på den samme programvaren og utvikling foregår som et samarbeid mellom NUUG i Norge og MySociety i England. På 4 måneder var det kommet inn over 6000 innraporteringer fra 3600 innbyggere i 273 av landets kommuner, og 51 kommuner lenket til løsningen på sine nettsider i mars 2012. India under OL. India deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1900 i Paris, men deltok ikke mellom 1904 og 1912. Fra og med Sommer-OL 1920 i Antwerpen har de deltatt i samtlige sommerleker. India deltok første gang i vinterlekene under Vinter-OL 1964 i Innsbruck, og har foreløpig deltatt i åtte vinterleker. María de Villota. María de Villota Comba (født 13. januar 1980 i Madrid, Spania) er en spansk racerfører. Hun er datter av den tidligere Formel 1-føreren Emilio de Villota. I Formel 1-sesongen 2012 er hun testfører for teamet Marussia F1. __NOTOC__ Karriere. De Villota har konkurrert i World Touring Car Championship og ADAC Procar Series. I august 2009 signerte hun for laget Atlético Madrid i formelbil-serien Superleague Formula for å kjøre resten av sesongen for laget. Formel 1. Den 18. august 2011 bekreftet Formel 1-teamet Lotus Renault GP rapporter om at De Villota nylig hadde hatt sin første F1-test i en Renault R29 på Circuit Paul Ricard, og at hennes agent var i samtaler for å sikre henne et sete som testfører i framtiden. I desember gjentok hun sitt ønske om å arbeide med team i 2011, og la til at samtaler for å sikre henne en testførerrolle var kommet langt. Dette viste seg å stemme, da det 7. mars 2012 ble kunngjort at hun skulle være Marussia F1's testfører for 2012-sesongen. Ulykke ved testing på Duxford Aerodrome. Rundt 09.15 den 3. juli 2012 var de Villota involvert i en ulykke under rettlinje-testing av Marussias MR-01 på Duxford Aerodrome, sør for Cambridge i England. Bilen hennes hadde akkurat returnert til depotområdet etter en testrunde da den kolliderte med en stasjonær lastebil. Øyenvitner anslo at bilen hadde en fart på mellom 50 og 65 km/t da den krasjet. Det tok en time å få henne ut av bilen, hvorpå hun ble fraktet til Addenbrooke sykehus i Cambridgeshire med livstruende hode- og ansiktsskader. Det ble senere rapportert at hun var ved bevissthet. Dagen etter uttalte Marussias teamsjef John Booth at de Villota fortsatt var i en «kritisk, men stabil» tilstand på sykehuset, og at hun hadde mistet det høyre øyet. Indonesia under OL. Indonesia deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1952 i Helsingfors og har siden deltatt i alle sommerleker unntatt Sommer-OL 1964 i Tokyo og Sommer-OL 1980 i Moskva. Indonesia har aldri deltatt i vinterlekene. Stjørdal Museum Værnes. Stjørdal Museum er et bygdemuseum beliggende på Værnes gamle prestegård fra 1817 i Stjørdal i Nord-Tr%C3%B8ndelag. Museet er bygget opp rundt Martin Moes store samling av antikviteter og naturhistorisk materiale. I den gamle prestegårdsbygningen er en del rom møblert med stilmøbler og "bondemøbler" fra 1700- og 1800-tallet. Til prestegården hører en hage i engelsk stil fra 1800-tallet. I hagen står museets samling av eldre hus fra Stjørdal. Blant disse er Ingebrigtsengården, en håndverkergård fra Stjørdalshalsen med bolighus, bur, verksted og brønn. På museumsområdet finnes også en gravhaug fra vikingtiden og rester etter en kalkovn fra middelalderen. Like ved museet ligger Værnes kirke, en meget godt bevart steinkirke fra ca. 1140. Om sommeren er det felles omvisning i kirken og på museumsområdet. Nær museet finnes også en gravhaug fra vikingtiden og rester etter en kalkovn fra middelalderen. Restaurert låve åpnet 2005 med studiomagasin, skiftende utstillinger og verksted for håndverkskurs. Prestegårdskafeen med servering av enkle retter er åpen i sommersesongen. Utleie av lokaler til næringsliv og private for møter, selskap etc. hele året. Stjørdal museum Værnes er del av Stiklestad Nasjonale Kultursenter, det konsoliderte museet i søndre del av Nord-Trøndelag, og lever i tett sameksistens med Bergkunstmuseet - det magiske berget. Irak under OL. Irak deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1948 i London. De deltok ikke under Sommer-OL 1952 i Helsingfors og boikottet Sommer-OL 1956 i Melbourne på grunn av den da pågående Suezkrisen. Irak deltok så i alle de tre sommerlekene på 1960-tallet, men boikottet Sommer-OL 1972 i München og Sommer-OL 1976 i Montréal i protest mot apartheid-regimet i Sør-Afrika. Irak har aldri deltatt i vinterlekene. Iran under OL. Iran deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1900 i Paris, men deltok ikke igjen før under Sommer-OL 1948 i London. De har deltatt i alle påfølgende sommerleker unntatt Sommer-OL 1980 i Moskva og Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Iran deltok første gang i vinterlekene under Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo og har foreløpig deltatt i ni vinterleker. Triclema. "Triclema" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergruppen blåvinger i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Ganske små (vingespenn ca. 20 millimeter), spinkle sommerfugler uten stjert eller med 2-3 korte, håraktige stjerter på bakvingen. Oversiden er mørk brun, uten metallglans. Undersiden er lysbrun, med uregelmessige, bølgende, mørkere tverrbånd. Levevis. Larvene kan finnes på busker og trær i akasieslekten ("Acacia"). Utbredelse. Denne slekten er utbredt i vest- og sentral-Afrika. Systematisk inndeling. Slekten "Triclema" blir ofte regnet som en underslekt av "Anthene". Artene er listet alfabetisk. Svovelmonoksid. Svovelmonoksid er en uorganisk forbindelse med formel. Den finnes kun som i en fortynnet gassfase. Når svovelmonoksid er konsentrert eller kondensert konverterer den til (noen ganger kalt disvoveldioksid eller svovelperoksid). Det har blitt oppdaget i rommet, men oppstår sjelden intakt ellers. Reidar Lyseth. Reidar Andreas Lyseth (født 14. juli 1904 i Trondhjem, død 1. mars 1987) var en norsk pressemann, tjenestemann og politiker (Ap). Han var ansatt ved et trelastkontor 1921–1929, sportsjournalist i "Ny Tid" 1929–1936 og fra 1936 journalist i "Arbeider-Avisa", hvor han var idrettsredaktør 1945–1950. Han hadde ellers et engasjement som reisesekretær i Arbeidernes Idrettsforbund 1937–1940. Under andre verdenskrig satt han i tysk fangenskap. Han var videre redaktør i "Norsk idrett" 1952–1957 og sosialrådmann i Trondheim kommune 1957–1974. Lysbeth var medlem av Trondheim bystyre 1931–1934 og 1945–1954, herav formannskapet 1945–1954. Han var også styremedlem i Arbeidernes Idrettsforbund 1938–1939, styremedlem i Norges Idrettsforbund 1946–1957 og president i Norges Handicapidrettsforbund 1960–1962. Blant Lyseths offentlige verv kan regnes styreformann i Trondheim Sporvei 1948–1951, styreformann ved Trondhjems Hospital 1957–1976, medlem av Det Norske Luftfartselskaps representantskap 1958–1963 og styreformann ved Sentralsykehuset i Trondheim 1963–1972. Han var innvalgt på Stortinget fra Trondheim og Levanger 1950–1953 og Sør-Trøndelag 1954–1957. Elisabeth Scheel. Elisabeth Scheel (født i 1898, død i 1990) var en norsk keramiker, som også var kjent som "Lili Scheel". Hun startet i 1923 opp et keramikkverksted på Bestum i Kristiania sammen med Ragnhild Hvalstad. Scheel vant i 1949 en konkurranse om utsmykning av Oslo Rådhus, og har utført flere av rådhusets relieffer. Elisabeth Scheel var datter av høyesterettsjustitiarius og statsråd Herman Carsten Johannes Scheel, og niese av maleren Signe Scheel. Kīlauea. Kīlauea er en vulkan på Hawaiiøyene og en av fem skjoldvulkaner som sammen danner øyen Hawai'i. "Kīlauea" betyr «å spy» eller «mye spredning» på Hawaiisk og refererer seg til den hyppige utgytelsen av lava. Puʻu ʻŌʻō-kjeglen har kontinuerlig hatt utbrudd på den østlige riftsonen siden 1983 og er dermed det lengste riftsoneutrbuddet de siste 200 årene. Siden 1952 er det registrert 35 urbrudd, ikke inkludert det nåværende. Lava som er mindre enn 1000 år gammel dekker 90 % av Kīlauea. Ragnhild Hvalstad. Ragnhild Hvalstad (født i 1875, død i 1962) var en norsk keramiker. Hun var også kjent som "Lalla Hvalstad". Sammen med Elisabeth Scheel drev hun keramikkverksted på Bestum i Oslo fra 1923 frem til sin død i 1962. Eisbein. Eisbein er en matrett av svin. I Tyskland kalles den også Hachse, Hechse, Haxe, Haspel, Hämmche, Bötel, Schweinshaxe eller Knöchla, i Østerrike Stelze, i Bayern Schweinshaxn, i Franken Adlerhaxe, i Sveits Gnagi eller Wädli. Den er en del av svinets bein, mellom kne- eller albueleddet og det ytterste leddet (labben). Eisbeinen er omgitt av et tykt fettlag. Kjøttet er aromatisk, men må undergis en lang varmebehandling. Det må kokes eller grilles helt til kjøttet løsner fra beinet. Tilberedningsmåtene varierer mellom regionene, men det finnes to hovedvarianter: I nord-Tyskland blir kjøttet gjerne saltet og deretter kokt, mens det i sør-Tyskland, Tsjekkia og Østerrike som regel blir bakt eller grillet i usaltet form. Eisbein. Eisbein kommer sannsynligvis fra gammelhøytysk īsbēn, et gammelt uttrykk fra fagspråket til jegere og medisinere for hoftebeinet, trolig utlånt fra latin ischia (hofteledd), senere gresk ischion (hoftebein). Haxe. Betegnelsen Hachse, Hechse, Haxe går tilbake til det gammelhøytyske hāhs(i)na (achillessenen). Det kan kanskje også knyttes til det latinske coxa (hofte). Amirani (vulkan). Amirani er en aktiv vulkan på jupitermånen Io. Vulkanen står for de største aktive lavastrømmene i hele solsystemet. Candida (sang). «Candida» er en amerikansk sang, skrevet av Toni Wine og Irwin Levine. Den var den første singlen (Bell 903), utgitt under navnet Dawn (som senere ble til Tony Orlando and Dawn), i august 1970. Sangen var arrangert av Norman Bergen. Singlen var produsert av The Tokens (Hank Medress, Phil Margo, Mitch Margo, Jay Siegel) og Dave Appell. Backingsangere var Sharon Greane, Linda November, Jay Siegel og én av opphavspersonene, Toni Wine. Phil Margo spilte trommer i den opprinnelige sessionen. Singlens B-side var «Look at Me». «Candida» var signatursporet på Dawns første album, som også hadde tittelen "Candida". Sangen var med i episoden "La Fleur" i femte sesong av TV-serien "Lost". Norsk versjon. Terje Mosnes har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Kan De da?» Listeplassering. Versjonen til Dawn lå som # 3 på Billboard Hot 100-listen. Twin Peaks – Fire Walk with Me. Twin Peaks – Fire Walk with Me er en amerikansk psykologisk skrekkfilm fra 1992 regissert av David Lynch og skrevet av Lynch og Robert Engels. Filmen kan sees som både prolog og epilog til TV-serien Twin Peaks (1990–91), skapt av Lynch og Mark Frost. Filmen dreier seg om etterforskningen av drapet på Teresa Banks (Pamela Gidley) og de ​​siste syv dagene i livet til Laura Palmer (Sheryl Lee), en populær high school student i den fiktive Washington byen Twin Peaks, hvorav disse to tilkoblede mord var de sentrale mysterier i TV-serien. Gjenforeningen av Iran (1921). Opprørene i Iran i 1921 refererer til en rekke hendelser og konflikter som til sist førte til opprettelsen av Pahlavi-dynastiet i 1925. Hendelsene begynte som et kupp ledet av Reza Khan, støttet av en kossakbrigade, i februar 1921. Årsakene til kuppet kan ha vært den kaotiske situasjonen som eksisterte i Iran i etterspillet av første verdenskrig, hvor flere opprør hadde ført til at den lokale statsmakten mistet mye av sin reelle innflytelse. Kuppmakerne møtte liten motstand og tok Tehran relativt lett, og Pahlavi fulgte opp med militære kampanjer mot det kommunistiske pro-sovjetiske separatistregimet i Gilan og mot Oberst Pessians styrker i Khorasan. Det forekom også en kampanje mot kurdiske opprørere som varte til 1922. Til slutt var Iran gjenforent som én nasjon, og Reza Pahlavi erklærte seg selv som Irans Shah i 1925. Blue Velvet. Blue Velvet er en amerikansk mysteriefilm og thriller fra 1986, skrevet og regissert av David Lynch. Filmen, som har elementer av både film noir og surrealisme, har Kyle MacLachlan, Isabella Rossellini, Dennis Hopper og Laura Dern i de fremste rollene. Tittelen er fra en sang av Bobby Vinton fra 1963 med samme tittel. Selv om filmen i begynnelsen ble avskydd av en del filmkritikere, er filmen i dag generelt høyt verdsatt. Filmen skaffet Lynch hans andre nominering for Oscar som beste regissør. Som et eksempel på en regissør som benyttet seg av skuespillere mot normen, er "Blue Velvet" også kjent for å ha fremmet Hoppers karriere på nytt og for å ha skaffet Rossellini en dramatisk rolle utover hennes arbeid som motemodell og talskvinne for kosmetikk som hun til da hadde vært kjent for. Filmen sentrer rundt studenten Jeffrey Beaumont (MacLachlan), som da han kommer tilbake fra å ha besøkt sin syke far på sykehuset, kommer over et menneskelig øre i sin hjemby Lumberton. Han forsøker å undersøke omstendighetene om dette øreet ved hjelp av en annen student, Sandy Williams (Dern), som skaffer ham informasjon fra hennes far, den lokale politimannen. Jeffreys undersøkelser trekker dypere inn i hjembyens skitne underverden, og fører ham inn i et seksuelt forhold med den lokkende sangeren Dorothy Vallens (Rossellini), og avdekker den psykotiske kriminelle Frank Booth (Hopper), som engasjert i narkotika, kidnapping og seksuell vold. Zofia Nehringowa. Zofia Nehringowa (født Zofia Duda 10. mai 1910 i Warszawa i daværende Kongress-Polen, død Zofia Krzeszczyk 17. august 1972 samme sted, Polen), var en polsk skøyteløper som under sin aktive karriere var gift med Edward Nehring, og er derfor best kjent som Zofia Nehringowa. Hun var en pioner og ambassadør for kvinnelig hurtigløpssport. Nehringowa var også den første til å inneha alle de ISU-offisielle distanse-verdensrekordene med vanlig europeisk parstart og den eneste med ISU-offisiell godkjent verdensrekord på 10 000m for damer. Los Garbanzos. Los Garbanzos er ei costaricansk musikkgruppe. Den ble danna i 1995, og var i begynnelsen et punk- og hardcoreband, men har etter hvert gått mer over til ska. Sangene deres handler ofte om kvinner, fest og alkohol. Ferdinand the Bull (sang). «Ferdinand the Bull» er en amerikansk filmsang, skrevet av Larry Morey og Albert Hay Malotte. Den ble fremført i Walt Disneys Academy Award-vinnende animerte kortfilm, Oksen Ferdinand ("Ferdinand the Bull"), fra 1938. Oksen Ferdinand ville heller sitte under treet og lukte på blomstene enn å delta i tyrefektning. Norsk versjon. Torgeir Audunson har skrevet en norsk tekst. Drammens Skiklubb. Drammens Skiklubb av 1881 gikk inn i Ski- og Ballklubben Drafn i 1916. Klubben arrangerte fra 1883 «Drammensrennet», først fra Liakollen ved Stoppen i Lier, senere i Strøtvedtbakken. Fra 1912 var Drafn medarrangør, og etter sammenslutningen var Drafn enearrangør fram til 1965. Kong Haakon VII var gjest i bakken i 1910. Etter 1939 endret rennet karakter og ble flyttet til Drafnkollen. Drammens Skiklubb hadde et viktig medlem i Thorleif Haug, senere Norges første olympisk mester på ski. Gil Hanse. Gilbert S. Hanse er en amerikansk golfbanearkitekt. I mars 2012 ble han tildelt oppgaven å tegne banen som skal kåre OL-vinneren i golf i Rio de Janeiro 2016. Hanse har tidligere tegnet flere baner som brukes i turneringer på PGA-touren. Han står også bak renoveringer av baner konstruert av andre arkitekter, som blant andre TPC Boston, opprinnelig tegnet av Arnold Palmer. Drammens Skifabrikk. Drammens Skifabrikk var en norsk skiprodusent. Fabrikken ble grunnlagt i Schultz gate 6 av Henry Auensen og Bjarne Næss. Auensen døde i 1929 og Næss ble eneeier. Fabrikken lagde alle sorter ski av hickory og ask, og eksporterte vintersportsutstyr til Europa og Nord-Amerika. Fabrikken fikk gullmedalje ved Drammensutstillingen i 1930, og ble i løpet av 1930-årene flyttet til Bjørnstierne Bjørnsons gate 8, snere til Konnerudgaten 8 og til sist Griffenfeldts gate 1. Fabrikken beskjeftiget i storhetstiden om lag 50 ansatte på 600 kvadratmeter. En av de ansatte var Birger Ruud, legendarisk norsk skiløper, en annen var Willi Kment, østerriksk fotballtrener, som trente Drafn i 1954-55, og senere det norske landslaget. Fabrkken startet senere karorresifabrikk og garderobehylleavdeling. Fabrikken ble nedlagt tidlig på 1970-tallet. Kvinnerettigheter. Kvinnerettigheter er friheter og hva kvinner og jenter i alle aldre har krav på i mange samfunn. I en del steder er disse rettighetene støttet av lov eller sedvane, men andre steder blir de oversett eller undertrykket. Kvinners rettigheter skiller seg fra den generelle oppfatningen av menneskerettigheter ved å peke på nedarvete historiske og tradisjonelle fordommer mot at kvinner og jenter utøver sine rettigheter til fordel for menn og gutter. Problemstillinger eller emner som vanligvis knyttes til forestillinger om kvinners rettigheter omfatter, men er ikke begrenset til, retten til: kroppslig integritet og selvbestemmelse over egen kropp, avgi stemme ved politiske valg, til arbeid, inneha offentlige stillinger, rettferdige lønninger eller likelønn, egen eiendom, utdanning, tjenestegjøre i militæret, inngå juridiske avtaler, ha rettigheter i ekteskapet, overfor ektefelle, foreldre og i religion. Undersøkelse fra 2011. Fil:Women_status_world_map_2011.png|thumb|right|Status for kvinner for hvert land ifølge data samlet inn av I det amerikanske magasinet "Newsweek" for den 26. september 2011 er det en undersøkelse om kvinners status i land verden over under tittelen "The Best and Worst Places for Women" («De beste og verste steder å være for kvinner»). Kasun. Kasun (av fransk "Caisson", «kiste») er et lagersted, som regel for våpen, som regnes for svært innbruddssikkert med tykke forsterkede murvegger, solid ståldør og et meget spesielt låsesystem. Borgpollan. Borgpollan er et felles navn på de to pollene Ytterpollen (nordligste) og Innerpollen (sørligste) på nordsiden av Vestvågøy kommune i Nordland. Pollene har innløp fra Evjestraumen som kommer fra Lauvåspollen i nordvest og strekker seg i underkant av 6 kilometer sørøstover til gården Veiberg. Ytter- og Innerpollen forbindes gjennom det 330 meter lange sundet Skjellstraumen som krysses av E10. Spredt bebyggelse langs hele kystlinjen. Lauvåspollen. Lauvåspollen er en poll på nordsiden av Vestvågøya i Lofoten som strekker seg om lag 1,2 kilometer sørover fra Nesjeøya. Pollen har en funksjon som et sund der det ligger mellom den én kilometer lange Jellvollsstraumen som går til Mjåsundet i nord og den 300 meter lange Evjestraumen som går til Borgpollan i sør. Fv994 går langs vestsiden av pollen forbi gårdene på Straume. Den lokale Nesjeøyveien går til gårdene på Nesjeøya. Mjåsundet. Mjåsundet er et sund på nordsiden av Vestvågøya i Lofoten som strekker seg over 3 kilometer fra Flaget nord for Eggum til Jellvollsstraumen ved Nesjeøya i sørøst. På vestsiden ligger Vestvågøya mens på østsiden ligger Nesjeøyan og Borgflesa. Sundet er gjennomgående svært grunt, med dybder på under 5 meter og en rekke skjær.Innløpet til Borgpollan og Lauvåspollen, en sammenhengende rekke med poller og sund som strekker seg nesten 11 kilometer sørøstover, går via Mjåsundet. Øst for Borgflesa, i nordøstenden av sundet, ligger Borgværet landskapsvernområde. Fv994 går langs vestsiden. Foreningen voksne med medfødt hjertefeil. Foreningen voksne med medfødt hjertefeil (VMH) er en medlems- og interesseorganisasjon for voksne med medfødt hjertefeil eller tidlig ervervet hjertesykdom og pårørende i Norge. Foreningen ble stiftet i april 2010. Initiativet kom fra Foreningen for hjertesyke barn (FFHB). VMH hadde sitt første ordinære landsmøte i januar 2012. Marit Haugdal ble valgt som foreningens nye leder. For en generasjon siden var det ikke vanlig at barn med medfødt hjertefeil levde lenge nok til å nå voksen alder. I dag når ca 85 % av alle som fødes med medfødt hjertefeil i Norge voksen alder. Det er rundt 9000 hjertebarn og unge under 18 år i Norge, og trolig rundt dobbelt så mange over 18 år. Antallet øker stadig, og dette er en av de hurtigst voksende pasientgruppene i verden. Det å ha en medfødt hjertefeil følger deg hele livet. Også i voksen alder kan det føre til mange sykehusopphold med mye usikkerhet om fremtiden. Voksne med medfødt hjertefeil er ny pasientgruppe som man relativt sett har liten kunnskap om. Det er stort behov for informasjon, nettverk og fellesskap for voksne med medfødt hjertefeil. DS «Vøringen» (1861). DS «Vøringen» (1861-1923) var et norsk dampskip, bygget i Hull og levert til skipsbyggeri og rederi Brunchorst & Dekke i Bergen i Mai 1861. Det skulle gå ruten Bergen til Odda uten statsstøtte, et resultat av Stortingets bestemmelse på 1850-tallet om å privatisere kystrutene. Amtmannen for Søndre Bergenhus amt hadde da kontaktet Dekke for å få dekket ruten Bergen, innover Hardangerfjorden, til Odda. Første tur gikk 27. juni 1861 med Johan Jepsen som kaptein og Helge Aga (senere DS «Hardangeren») bak rattet. Det gikk en gang i uken, en gang annen hver uke på vinteren. Etterhvert kom der konkurrenter, som DS «Bjørnen» (1865) og DS «Vikingen» (1865). I 1868 etablerte Helge Aga dette Interessentskabet Hardangeren som fikk bygd DS «Hardangeren» i 1869. I 1871 startet man Det Søndhordlandske Dampskibsselskab som tok over mye av kystrutene der omkring. Siste tur for Vøringen på denne ruten var i mars 1869. Den ble av Brunchorst & Dekke utleid i sommermånedene 1876 til 1878, som forskningsfartøy til Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78 med Henrik Mohn og Georg Ossian Sars blant lederne. Fra prosjektrapporten er det beskrevet at den kunne nå 7.5-8 knop i rolig vær. Før sommeren 1877 ble seilene hevet noe for å gi mere fart. Skipet ble lastet med 1400 tønner kull hvorav der gikk to tønner i timen. Det var seks fyrbøtere om bord i tillegg til to maskinister. Skipet hadde en sjef, to skipsoffiserer, tre styrmenn, en båtsmann, en tømmermann samt åtte helbefarne og like mange halvbefarne matroser. Serveringen ble besørget av en skipskokk med tjener og en messekokk. I tillegg kom de seks-sju forskerne. Fra 1903 til 1923 var det registrert hos Arendals Dampskibsselskab som kystruteskip (en tid den såkalte «Breviksruta»), inntil det ble hugget. Robert Boateng. Robert Boateng (født 3. juli 1974) er en tidligere fotballspiller fra Ghana. Han ble født i Obuasi. Han spilte for Asante Kotoko i Ghana før han kom til Rosenborg i 1997. Han spilte for Rosenborg i Tippeligaen og Champions League. Han spilte også landskamper for. Han ble aldri noen suksess i Rosenborg, og forlot klubben i 2000. Han spilte deretter for King Faisal Babes i Ghana til 2003. Boateng er onkel til AC Milans midtbanespiller Kevin-Prince Boateng og Bayern Münchens forsvarsspiller Jérôme Boateng. Hör mein Lied, Violetta. «Hör mein Lied, Violetta» er en tango fra 1937, skrevet av tyske Othmar Klose og Rudolf Lukesch. Den var laget over et tema fra Giuseppe Verdis opera, "La Traviata". Engelsk versjon. Harry Pepper har skrevet en engelsk tekst. Den bærer tittelen «Hear My Song, Violetta». Svensk versjon. Sven-Olof Sandberg har skrevet en svensk tekst. Norsk versjon. Poul Anker har skrevet en dansk tekst, som den norske bygger på. Lukka. Lukka er navnet på noen landområder i Anatolia som omtales i en del hettittiske tekster fra 1700-tallet f.Kr. og framover, fra overgangen fra midtre til sen bronsealder. De landområdene som utgjorde Lukka ble aldri underlagt fast hettittisk kontroll og de ble sett på som fiendtlig av hettittene. Det er generelt antatt at stedsnavnet Lukka fra bronsealderen tilsvarte det senere navnet Lykia fra klassisk tid. Forskernes forståelse på utstrekningen av landet Lukka er delt i to syn, et maksimalistisk og minimalistisk. Det makismalistiske synet er fremmet av den britiske eksperten på hettittene, Trevor R. Bryce, som har diskutert forekomstene av Lukka i bronsealderteksten: «Fra disse tekstene kan vi konkludere at Lukka, eller Lukka-landene, refererte til et landområde som strakte seg fra den vestlige enden av Pamfylia gjennom Lykaonia, Pisidia og Lykia.» Det minimalistiske synet er fremmet av forskeren Ilya Yakubovich ved Universitet i Oxford som basert på tekstanalyser har konkludert: «Vi har positive filologiske argumenter for tilstedeværelsen av bronsealderbosetninger til Lukka i klassisk tids Lykia, men ingen andre steder i Lilleasia eller bortenfor det.» Soldater fra Lukka-landene kjempet på hettittenes side i det berømte slaget ved Kadesj, ca 1274 f.Kr., mot hæren til den egyptiske farao Ramses II. Et århundre senere hadde Lukka vendt seg mot hettittene. Den hettittiske kongen Suppiluliuma II forsøkte forgjeves å beseire Lukka. Dette landområdet bidro således til sammenbruddet for hettittenes rike. Lukka er også kjent fra oldtidens egyptiske tekster. De var en av stammene som utgjorde havfolkene, et folk eller en sammenslutning av folk eller pirater som invaderte Egypt og den østlige delen av Middelhavet på 1100-tallet f.Kr. Sjopskasalat. Sjopskasalat (bulgarsk: "Шопска салата", rumensk "Salata bulgareasca") er en tradisjonell bulgarsk salat. Den serveres som en forrett eller alene, gjerne med bulgarsk brennevin (rakia) til. Salaten. Salaten er typisk lagd av tomat, agurk, løk, paprika, persille, sorte oliven og hvit bulgarsk ost. Olivenolje, balsamico og salt brukes i salaten. Djoserpyramiden. Djoserpyramiden er Egypts eldste kjente pyramide. Pyramiden ble bygd for Djoser av Egypt i det tredje dynastiet, som var det første dynastiet av Det gamle rike, og oppført i Sakkara ved Nilen. Pyramiden ble i likhet med de omkringliggende pyramidene designet av arkitekten Imhotep, og regnes som verdens eldste bygningsstruktur bygd av tilhogd stein. Pyramidens struktur består av flere mastabaer sablet oppe på hverandre. Syklopropan. Syklopropan er et hydrokarbon med formel C3H6. Det har en karbon-ring formet som en trekant og hydrogen atomer festet til. Molekylet er mettet, og finnes trolig mest i gass. Irland under OL. Irland deltok første gang som selvstendig nasjon i olympiske leker under Sommer-OL 1924 i Paris, og har siden deltatt i alle påfølgende sommerleker unntatt Sommer-OL 1936 i Berlin. De deltok første gang i olympiske vinterleker under Vinter-OL 1992 i Albertville. Utøvere fra Irland deltok i perioden 1896–1920 som en del av Storbritannia. Karin Balzer. Balzer under en konkurranse i 1963 Karin Balzer (født 5. april 1938 i Magdeburg som Karin Richert) er en tysk tidligere friidrettsutøver. Hun konkurrerte i hekkeløp for Øst-Tyskland, og deltok blant annet under flere sommer-OL. Under Sommer-OL 1964 i Tokyo tok hun gull på 80 m hekk. Hun er mor til hekkeløperen Falk Balzer. Salar Jung. Salar Jung, egentlig Turab Ali Khan (født (2. januar 1829 i Bijapur, død 8. februar 1883), var en hyderabadsk adelsmann, som var diwan i staten Hyderabad i tretti år fra 1853 til 1883. Han regnes som mektigere enn statens egentlige hersker, nizamen, og som modernisator av statsforvaltningen i Hyderabad. Han tilhørte den mest prominente gruppen av adelige og kontrollerte mer jordbruksland enn noen annen "jagirdarer". Godset var på til sammen km² og var spredt utover Hyderabad. Det ga en årlig inntekt på rupi. Turab Ali Khan kom fra en familie med tradisjon for statstjeneste. Han etterfulgte sin onkel Siraj ul-Mulk som diwan. Da han ble innsatt i mai 1853 fikk han tittelen Salar Jung. Han hadde også titlene "nawab" og "bahadur" og ble tildelt britisk adelskap og benyttet tiltaleformen "sir" foran tittelen. Salar Jung opparbeidet seg en så mektig stilling, at han regnes som mektigere enn herskeren. Dette var mulig fordi Mahbub Ali Khan bare var to og et halvt år arvet da han i 1869 arvet tronen. Et regentråd ble oppnevnt og der Salar Jung ble en av to regenter, men da den andre døde i 1881, var Salar Jung alene regent. Han gjennomførte reformer for å bedre statsfinansene, moderniserte statsforvaltningen og reformerte militærvesenet ved å opprette en sentral kontrollert hær. Moderniseringen av statsapparatet under Salar Jung skjedde i stor grad ved at det ble hentet inn utdannede muslimer fra Nord-India og etter hans tid ble dette en gruppe som fikk politisk makt i staten Hyderabad. Hyderabad utviklet seg til å bli en vasallstat under britisk overhøyhet. Samme år som Salar Jung ble diwan, ble inntektene fra og administrasjonen av provinsen Berar avstått til Det britiske Ostindiske kompani. Salar Jung hadde et godt forhold til Storbritannia og til den britiske resident. Staten var lojal mot britene under opprøret i 1857. I perioden Salar Jung var regent og diwan fikk britene gjennomslag for mange av sine interesser, blant annet når det gjelder slike saker som jernbaneutbygging og britisk saltmonopol. Salar Jungs ønske var imidlertid å bevare Hyderabads uavhengighet og gjenvinne provinsen Berar. Moderniseringen av statsforvaltningen ses på som et ledd i en slik politikk. Tilliten mellom diwanen og britene var gjensidig og Salar Jung sikret seg britenes støtte for at diwanembetet gikk i arv til sønnen, kjent som Salar Jung II. Også barnebarnet, Salar Jung III, ble statsminister. Salar Jung var storkommandørridder av Indias stjerneorden. Island under OL. Island deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1912 i Stockholm, men deltok ikke igjen før under Sommer-OL 1936 i Berlin og har siden deltatt i samtlige påfølgende sommerleker. Island deltok første gang i vinterlekene under Vinter-OL 1948 i St. Moritz, og har siden deltatt i alle vinterlekene unntatt Vinter-OL 1972 i Sapporo. Dazhbog Patera. Dazhbog Patera er en vulkansk formasjon på jupitermånen Io, oppkalt etter Dažbog, med en diameter på 118,36 km. Denne vulkanen er vanskelig å skille fra andre vulkaner og geologiske formasjoner på noen bilder av Io. I bilder fra "Voyager"-sondene er denne kalderaen ganske fremtredende med sitt mørkerøde halo rundt kalderaen. På "Galileo"-bilder er det imidlertid vanskelig å si hvor vulkanen er. Man antar at dette betyr at vulkanen var inaktiv. I juli 1998 oppdaget imidlertid Hubble-teleskopet et varmepunkt ved Dazhbog. Alashiya. Alashiya var et land i Orienten i oldtiden. Navnet er kjent fra flere tekster fra nabolandene. Alashiya nevnes som en viktig eksportør av kobber. Det er mest sannsynlig at Alashiya sikter til Kypros eller en del av Kypros. Masubi (vulkan). BIlde av vulkanske lavastrømmer fra Masubi. Masubi er en aktiv vulkan på Jupiters måne Io, beliggende på den førende halvkulen. Vulkanen ligger i en region med lyst terreng kalt Tarsus Regio. En vulkansk søyle har blitt observert ved Masubi av flere romsonder, første gang av "Voyager 1" i 1979, selv om den ikke har vært vedvarende som lignende vulkaner på Io, for eksempel Amirani og Prometheus. Masubi er også kjent for å ha en av de største aktive lavastrømmene på Io, og mellom 1999 og 2007 vokste strømmen med 240 km Israel under OL. Israel deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1952 i Helsingfors og har siden deltatt i alle påfølgende sommerleker unntatt Sommer-OL 1980 i Moskva som de boikottet. Israel deltok i vinterlekene første gang under Vinter-OL 1994 på Lillehammer og har siden deltatt i samtlige vinterleker. Ved München-massakren under Sommer-OL 1972 i München ble elleve israelske utøvere og ledere drept av den palestinske terrororganisasjonen Sort September. EWOS. EWOS (også kalt EWOS-gruppen) er en av verdens største produsenter av fiskefôr med kontorer i Norge, Chile, Canada og Skottland. 96 % av fôret som produseres er laksefôr. Selskapet ble etablert i Sverige i 1931 og er heleid av Cermaq ASA. EWOS' hovedkontor ligger i Bergen. I 2011 hadde EWOS-gruppen 897 ansatte, et produksjonsvolum på over en million tonn fiskefôr, og en total omsetning på over ni milliarder kroner. Selskapets forsknings- og utviklingsselskap EWOS Innovation driver forskningen rundt fiskefôr. EWOS AS er EWOS-gruppen sitt norske selskap. Historie. EWOS ble etablert i Sverige i 1931 av Erik Berggren, Victor Weyde og Olle Sjöstedt hvorav akronymet har sitt opphav. I begynnelsen var produksjonsvolumet lavt, men fra 1980 har selskapet i gjennomsnitt hatt en årlig økning i salgsvolum på 18 %. I 2007 var selskapet det 13. største selskapet i Bergensområdet målt i omsetning. EWOS produserer i dag fiskefôr til 28 forskjellige oppdrettsarter. Virksomhet. I 2010 etablerte EWOS seg også i Vietnam, som produsent av fôr til hvitfisken Pangasius. EWOS Innovation. EWOS Innovation er et selskap som driver med forskning og utvikling innen fiskerinæringen. Selskapet er en del av EWOS-gruppen som igjen er heleid av det børsnoterte selskapet Cermaq. EWOS Innovation sitt hovedkontor ligger i Dirdal utenfor Stavanger. De to andre stasjonene ligger i Lønningdal utenfor Bergen, og i Colaco, Chile. Liste over ambassader i Eritrea. Dette er en liste over ambassader i Eritrea. Det er 17 ambassader i Eritrea idag. Italia under OL. Italia er en av de 14 nasjonene som deltok i de første moderne olympiske leker under Sommer-OL 1896 i Athen. Italia har deltatt i samtlige sommer- og vinterleker unntatt Sommer-OL 1904 i St. Louis. Erik Bonnerup. Erik Bonnerup (født 6. februar 1939) er en dansk cand.scient. og tidligere adm. dir. Bonnerup ble utdannet cand.scient. i matematik fra Københavns Universitet i 1966. Han var fra 1966 ansatt i Socialministeriet og fra 1971 i Danmarks Statistik. I 1973 ble han sjef for økonomisk-statistisk kontor i Socialministeriet, og kom i 1975 til Kommunedata som regionssjef og senere visedirektør. Han ble i 1977 departementssjef i administrationsdepartementet, Finansministeriet. Her var han fram til 1984, da han forlot centraladministrationen til fordel for en stilling som først visedirektør og senere administrerende direktør i Politikens Hus. Han ble i 1988 administrerende direktør for Statsanstalten for Livsforsikring, som senere ble solgt til forsikringsselskapet Baltica og skiftet navn til Danica Pension. I november 1994 overtok Danske Bank hele Baltica-koncernen. Erik Bonnerup gik av med pensjon i 2000 og har siden vært medlem av flere regjeringsnedsatte kommissioner og råd, bl.a. Strukturkommissionen. Salar Jung II. Salar Jung II, egentlig Laik Ali Khan (født 1862, død 1889), var en hyderabadsk adelsmann, som var diwan i staten Hyderabad fra 1883 til 1887. Han overtok diwanembetet etter sin far Salar Jung I. Som sin far var Salar Jung II reformvillig og søkte å begrense det tradisjonelle byråkratiets makt. I hans statsministerperiode ble persisk erstattet av urdu som forvaltningsspråk. Salar Jung II var statsminister de første årene etter at nizam Mahbub Ali Khans ble gitt regjeringsfullmakter. De to hadde vokst opp sammen, men det oppsto motsetninger mellom dem og Salar Jung II måtte gå av. Salar Jung IIs sønn, Salar Jung III, var også statsminister i Hyderabad. Salar Jung III. Salar Jung III, egentlig Yusuf Ali Khan (født 13. juni 1889 in Pune, død 2. mars 1949 i Hyderabad), var en hyderabadsk adelsmann, som var diwan i staten Hyderabad fra 1912 til 1914. Hans far og farfar var også statsministre. Salar Jung var diwan fra 11. juli 1912 til 1. desember 1914. Han overtok diwanembetet i en alder av 23 år. Statsministerperioden ble kort fordi nizam Osman Ali Khan foretrakk en svak statsminister. Da Salar Jung III gikk av, ble ingen ny diwan utpekt og nizamen styrte alene. Etter at han gikk av som statsminister viet Salar Jung III sin tid til å samle kunst. Samlingen ble en del av Salar Jung Museum i byen Hyderabad. Modern Day Escape EP. "Modern Day Escape EP" er en EP fra det amerikanske post-hardcore-bandet Modern Day Escape, utgitt i mai 2008. Bangu. Bangu er en bydel i Zona Oeste i Rio de Janeiro. Bangu hadde 243 125 innbyggere i 2010. Arealet er på 45,71 km². Flaget. Et flag eller flak betegner ofte et lite, og ofte grunt, havområde. Barseldød. Barseldød er dødsfall hos kvinner i forbindelse med en fødsel. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er barseldød definert som dødsfall hos mor innen 42 dager etter avsluttet graviditet, der årsaken er relatert til eller gjort verre av graviditeten eller behandling gitt i forbindelse med denne, men ikke dødsfall som skyldes ulykker eller tilfeldigheter. Denne definisjonen er uavhengig av lengden på selve graviditeten, slik at dødsfall som resultat av aborter også regnes som barseldød. På verdensbasis skjer 45 % av alle tilfeller av barseldød innenfor 24 timer etter avsluttet graviditet. Historie. I historisk tid har barseldød vært en viktig og alminnelig dødsårsak for kvinner. I løpet av siste halvdel av 1800-tallet gikk dødstallene i forbindelse med barselfeber dramatisk ned i den vestlige verden, ikke minst takket være innsatsen til Dr. Semmelweis, som helt korrekt observerte at smitte fra syke kvinner med barselfeber og lik ble overført av uforsiktige leger og sykepleiere. Med innføringen av antibiotika rundt midten av 1900-tallet, sank barseldødeligheten ytterligere, og er i dag en marginal dødsårsak i industrialiserte land. I den tredje verden er derimot barseldød fortsatt en viktig dødsårsak blant kvinner, og fortsatt dør det rundt 1000 kvinner i barsel hver dag på verdensbasis. Generelle årsaker. Barseldød har mange årsaker, og årsakene varierer fra land til land. I 2008 skjedde så mye som 99 % av alle barseldødsfall i utviklingsland, omtrent halvparten i Afrika sør for Sahara. Dødsfall er særlig utbredt blant unge mødre. En viktig årsak til barseldød er komplikasjoner ved selve fødselen, særlig blødning i forbindelse med utstøtingen av morkaken (etterbyrden) etter fødselen. De mange sår og rifter som gjerne oppstår i livmor og vulva under en fødsel kan bli infisert og gi barselfeber, som kan lede til blodforgiftning. I dag kan slike infeksjoner enkelt behandles med antibiotika, men i første rekke forsøker man å hindre at infeksjoner oppstår med god hygiene hos helsepersonellet. I enkelte tilfeller vil fødselskanalen i bekkenet være for trang (dystocia) i forhold til barnets hode eller skuldre. Allerede i antikken kunne dette løses ved et keisersnitt, som reddet barnet, men ikke moren. I dag er keisersnitt et relativt vanlig inngrep, med nær 100 % overlevelsesrate for moren. Musi. Parti av Musi i 1895 Musi er en sideelv til Krishna i delstaten Andhra Pradesh i India. Musi har sitt opphav i åsene ved Anantagiri. Den flyter gjennom byen Hyderabad, der den deler gamlebyen fra den moderne storbyen, før den møter Krishna ved Wazirabad i distriktet Nalgonda. I 1920 ble det, som en del av flomkontrollarbeidet, anlagt et reservoar kalt Osman Sagar. Vannstanden har her avtatt i sommermånedene, blant annet på grunn av bruk av vann til avlinger, og sammen med kloakk og andre forurensninger har Musi blitt et miljøproblem for storbyen Hyderabad. Another World (dataspill). "Another World" er tittelen på en dataspill skapt og utviklet av franskmannen Eric Chahi i 1991. Spillet solgte rundt en million eksemplarer på 1990-tallet og fikk mange lovord fra ulike bransjeorganisasjoner, både i sin samtid og i ettertid. Det ble utgitt av Delphine Software International. Spillet ble opprinnelig utviklet for Amiga, Atari ST, Apple IIGS og DOS-plattformene, men hadde også stor utbredelser på Super Nintendo (fra 1992). Det ble i 1994 etterfulgt av Heart of the Alien. Det må også nevnes at det populære franske spillet "Flashback" har hentet mye av sin inspirasjon fra "Another World". Mange regner det som en uoffisiell oppfølger (begge er forøvrig utgitt av Delphine Software International). Bergneset. Bergneset er et lite sted og en havn mellom tettstedene Nordkjosbotn og Storsteinnes i Balsfjord kommune i Troms. Lykaonia. Lykaonia (gresk: Λυκαονία) var et stort område i det indre av Lilleasia som befant seg nord for Taurusfjellene. Det var grenset i øst av Kappadokia, i nord av Galatia, og i vest av Frygia og Pisidia, mens det i sør strakte seg til Taurusfjellene hvor det grenset til land og befolkning som i tidligere tider ble kalt for Kilikia, og i bysantinsk tid for Isauria. Disse grensene har variert stort i ulike tider. Antikke kilder. Lykaonia som navn er ikke nevnt av den gresk historikeren Herodot, men er nevnt av Xenofon som krysset av perserkongen Kyros den yngre på hans marsj gjennom Anatolia. Forfatteren beskriver Ikonium som den siste byen i Frygia; og i "Apostlenes gjerninger" i Det nye testamente, har apostelen Paulus, etter at han har krysset grensen og kommet til Lystra i Lykaonia. På den annen side har den greske geografen Klaudios Ptolemaios inkludert Lykaonia som en del av provinsen Kappadokia som den var assosiert med av romerne av administrative grunner, men de to landene var klart adskilte av både Strabon og Xenofon. Lykaonia er beskrevet av Strabon som en kald region med høytliggende sletter, et sted for beite for ville esler og sauer, og den dag i dag er regionen fylt av sauer, men esler er ukjente. Geografi. Lykaonia utgjør en del av den indre høyslette i Antolia, og strekker seg mer enn 1000 meter over havet. Det lider under mangel på vann, forverret i deler av rikelighet av salt i jorden, slik at den nordlige delen som strekker seg fra området ved Iconium og til saltinnsjøen Tuz Gölü (tyrkisk for saltsjø, kalt Tatta i oldtiden) og grensene av Galatia, er bortimot helt gold og ufruktbart. Kun mindre flekker i nærheten av Iconium og større landsbyer blir kultivert. Der hvor det er tilgang på vann er jordsmonnet fruktbart. I oldtiden ble det gitt stor oppmerksomhet til lagring og fordeling av vann, slik at mye av landet så i dag er goldt var tidligere kultivert og understøttet et stort antall byer. Høysletten er forstyrret av en del mindre fjellgrupper av vulkansk opphav, hvor Kara Dağ i sør, noen få mil nord for Karaman, stiger opp til 2288 meter, mens Karadja Dağ, nordøst for den, skjønt av mindre høyde, presenterer en påfallende rekke av vulkanske kjegler. Fjellene i nordvest, i nærheten av Iconium og Laodicea Combusta, er avslutningen av fjellkjeden Sultanfjellene som strekker seg over en stor del av Frygia. Byer. Lykaonerne synes i tidligere tider å ha vært i stor grad uavhengige av Persia, og var som deres naboer Kilikia et usivilisert folk av røvere, men deres land var gjennomstrukket av den store naturlige handelsvegen gjennom Anatolia, fra Sardis og Efesos til portene av Kilikia, og noen få betydelige byer vokste opp langs denne ruten. Den viktigste var Iconium som lå i den mest fruktbare området i landet, og som alltid ble ansatt av romerne til å være hovedstaden, skjønt etnologisk var den frygisk. Den er i dag kalt for Konya og ble hovedstad for det tyrkiske seljuqdynastiet i flere århundrer. Litt lengre nord, rett før grensen til Frygia, sto Laodicea Combusta (Ladik). Tilnavnet Combusta var for å skille den fra den frygiske byen av samme navn, og i sør ved foten av Taurusfjellene var Laranda, i dag kalt for Karaman (noe som også har gitt navn til provinsen Karamania). Derbe og Lystra, som nevnes i "Apostlenes gjerninger", har vært betydelige byer, og lå mellom Iconium og Laranda. Det var også mange andre byer som ble bispedømmer i bysantinsk tid. Lykaonia ble kristnet svært tidlig, noe besøket til Paulus vitner om, og dets kirkesystem var mer komplett organisert i endelige form i løpet av 300-tallet enn noen av de andre regionene av Lilleasia. Historie. Etter nederlaget til Antiokos III den store, ble Lykaonia gitt av romerne til Eumenes II av Pergamon. Rundt 160 f.Kr. ble en del av det, Tetrarkiet Lykaonia, lagt til Galatia; og i 129 f.Kr. ble den østlige delen (vanligvis kalt i løpet av de følgende 200 år for Lykaonia "proper") gitt til Kappadokia som en ellevte "strategia". I en omjustering av provinsen i 64 f.Kr. av Pompeius etter de mitridatiske kriger ble den nordlige delen av tetrarkiet gitt til Galatia og den østlige delen av den ellevte "strategia" til Kappadokia. Det gjenværende ble knyttet til Kilikia. Dets administrasjon og gruppering endret seg ofte under romerne. I 371 e.Kr. ble Lykaonia først formet som en adskilt provins. I dag utgjør det en del av Tyrkias provinssystem "vilyet" som Konia vilyet, noe som ble innført under det osmanske rike. Levninger av mynter som ble preget i Lykaonia er meget begrenset. Ved å dømme fra antallet av typer og utgaver som er kjent, synes det som om mynter ble preget sporadisk og kanskje hovedsakelig for prestisje eller ved viktige anledninger (som da keiseren besøkte området). «Lykaonsk språk». Lykaonerne synes å ha beholdt en særskilt nasjonalitet på tiden til Strabon, men deres etniske tilknytning er ukjent. I "Apostlenes gjerninger" nevnes et «lykaonsk språk», noe som kan betraktes som et vitnemål på det eksisterte et innfødt språk som ble snakket av vanlige mennesker i byen Lystra i tiden rundt år 50 e.Kr. Det var antagelig ført senere og under kristen innflytelse at gresk fikk innflytelse. Det er bemerkelsesverdig at i "Apostlenes gjerninger" blir Barnabas kalt for «Zevs» og Paulus ble antatt å ha vært «Hermes» av lykaonerne, og dette har fått en del forskere til å spekulere på om det som ble henvist til som «lykaonsk språk» faktisk var en gresk dialekt, levningen av hva som fortsatt kan bli funnet i kappadokisk gresk som er klassifisert som en særskilt gresk dialekt, og som utviklet seg fra bysantinsk gresk. Det er en teori at navnet «Lykaonia» er en gresktilpasset versjon, påvirket av det greske mannsnavnet Lykaon, av en original "Lukkawanna", hvilken kan ha hatt betydningen «Landet til Lukkafolket» i et anatolisk oldtidsspråk beslektet med hettittisk. Hoopdans. Hoopdans eller Hooping er dans med rockering. Navnet kommer fra det engelske ordet for rockering: "Hula hoop". Moderne hoopdans oppstod i USA på 2000-tallet, som en kombinert danse- og treningsform med store håndlagede rockeringer. Treningsformen har vokst i popularitet de siste årene på grunn av kombinasjonen av treningseffekten fra rockering med dans og lek. Amerikanske Hoopalicious og Hoopgirl er to av de mest anerkjente hoopdanserne og instruktørene innen hoopdans. Det finnes et miljø for hoopdansere på internett. På Hooping.org samles hoopdansere fra hele verden for inspirasjon og nettverksknytting. Dansen har også kommet til Norge, og det holdes kurs ved Hoopdance Norge i Bergen og Mad Moonrise Hoopdance i Oslo. Fynmalerne. Fynmalerne eller Fynboerne var en gruppe danske kunstnere som utgjorde en kunstnerkoloni på Fyn i Danmark på begynnelsen av 1900-tallet. Gruppen gikk i samtiden også under betegnelsen "bondemalerne" ettersom de i stor utstrekning malte motiver fra dagliglivet. En vesentlig del av malerne som var knyttet til gruppen var eller hadde vært elever hos Kristian Zahrtmann ved Kunstnernes Frie Studieskoler. Kunstnere som var en del av kolonien i kortere eller lengre tid var blant annet Peter Hansen, Fritz Syberg, Johannes Larsen, Anna Syberg, Alhed Larsen, Jens Birkholm, Poul S. Christiansen, Christine Swane, Sigurd Swane og Karl Schou. De tre sentrale skikkelsene var Johannes Larsen, Fritz Syberg og Peter Hansen. Faaborg Museum har en stor samling verk av Fynmalerne. Olaf Rose. Olaf Volker Bernhard Rose (født 1958 i Arnsberg) er en tysk politiker og historiker. Rose var NPDs kandidat ved presidentvalget i Tyskland 2012, hvor han fikk tre stemmer (tilsvarende NPDs representasjon i Forbundsforsamlingen). Siden 2009 har han også representert partiet i byrådet i byen Pirna i Sachsen. Foreningen av tolvte januar. Foreningen av tolvte januar, også kalt Tolvte januar, er en norsk forening etablert i 2012 som arbeider for å bidra til offentlig oppmerksomhet rundt Norges asyl- og innvandringspolitikk, samt arbeide for en human, rettssikker og inkluderende behandling av flyktninger og asylsøkere i tråd med internasjonale konvensjoner og asylinstituttets intensjoner. Etablering. I kjølvannet av arrestasjonen av papirløse Maria Amelie utenfor Nansenskolen den 12. januar 2011, kom en gruppe menneskerettighetsaktivister sammen for å bygge opp en forening som kunne fungere som motvekt og korrektiv til informasjon fra utlendings­myndig­hetene underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. I tillegg til Maria Amelie-saken, involverte gruppen seg etterhvert i flere andre saker, blant annet Rahim Rostami og Drittan Kreshpaj. På ettårsdagen for arrestasjonen av Maria Amelie ble foreningen formalisert. Foreningen ble etablert med en kjerne på 10-12 personer ledet av Egil Opsahl, og frontet av Karl Eldar Evang som foreningens pressetalsmann. Nettaktivisme og tolvtejanuarbevegelsen. Foreningen benytter aktivt sosiale medier, og etableringen kan sees i lys av en global trend mot økt nettaktivisme, eksemplifisert gjennom for eksempel Occupy Wall Street og Den arabiske vår. Tolvtejanuarbevegelsen har også blitt et samlebegrep på alle støttegruppene som har startet på nettsamfunn som Facebook for individer og grupper som rammes av beslutninger fattet av utlendingsmyndighetene. Anna Syberg. Anna Syberg gjengitt av Fritz Syberg i 1915. Anna Louise Birgitte Syberg (født 7. januar 1870 i Faaborg, død 4. juli 1914 i København) var en dansk kunstmaler som sammen med sin ektefelle Fritz Syberg tilhørte Fynmalerne. «Branche de pommier en fleurs» av Anna Syberg Syberg var datter av malermester Peter Syrak Hansen som i sin samtid var en betydningsfull personlighet i Faaborg. Hun ble utdannet i dekorasjonsmaleri, først på byens tekniske skole og i 1890 fikk hun undervisning av Ludvig Brandstrup og Karl Jensen i København. Hun fikk også undervisning i sang og klaver. Fra 1892 til 1894 var hun porselensmaler på Den Kongelige Porcelænsfabrik hvor hun dekorerte serviser med fioler og krysantemum. Hun giftet seg med Fritz Syberg i 1894 og fikk til sammen syv barn med han. I 1902 flyttet paret til Pilegården i Kerteminde, hvor også Alhed og Johannes Larsen bodde. I hjemmet kom mange andre kunstnere, bl.a. Johannes V. Jensen. Anna Syberg benyttet en særlig lag-på-lag-teknikk som hun hadde lært seg i sin tid som porselensmaler. Teknikken gjorde at hennes malerier med blomster og planter fikk et særlig liv og ses bl.a. på verket «Druer i et Drivhus» fra 1903. Fra 1898 til 1910 samt i 1913 stilte Anna Syberg ut på Charlottenborg Forårsudstilling og i 1909 og 1913 også på Kunstnernes Efterårsudstilling. I 1912 var hennes verker med på Den Frie Udstilling. Et par år tidligere hadde paret fået idéen til etableringen av Faaborg Museum, da Fritz Syberg hadde hatt et ekstraordinært salg av sine verker, men Anna Syberg fikk aldri sin del av æren for etableringen av museet. Anna Syberg var søster av maleren Peter Hansen som også var en del av kunstnerkolonien på Fyn. Jamaica under OL. Jamaica deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1948 i London og har siden deltatt i samtlige sommerleker. Under Sommer-OL 1960 i Roma deltok de som en del av Den vestindiske føderasjonen. Jamaica deltok første gang i vinterlekene under Vinter-OL 1988 i Calgary og har deltatt i alle påfølgende vinterleker unntatt Vinter-OL 2006 i Torino. Linzhou kullkraftverk. Linzhou kullkraftverk er et kullkraftverk i storbyen Linzhou i provinsen Henan, i det sentral-nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 850 MW fordelt på fire enheter, hvorav to på 125 MW hver og to på 300 MW hver. Eldre enheter på 2 x 55 MW er nedlagt. Puyang kullkraftverk. Puyang kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Henan, i det sentral-nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 420 MW fordelt på to enheter a 210 MW hver. Giftige løgner. "Giftige løgner" er den tredje og kanskje mest kjente av Pelle og Proffen-bøkene, skrevet av Ingvar Ambjørnsen. Boken ble første gang utgitt i 1989 av J.W. Cappelens Forlag AS. Pelle og Proffen-bøkene handler om to bestevenner som alltid blander seg inn i saker som ikke angår dem, og havner stadig vekk i trøbbel. "Giftige løgner" handler om Pelle og familien som skal på ferie til noen venner av foreldrene til Pelle. Pelle er ganske negativ til det, og sier ifra til bestevennen hans (Proffen) at han skal på en tur ned til noen «hippier» som er venner av foreldrene hans. Da sier Proffen at han kanskje kunne være med på den turen, og han blir med. Her blir det mye oppstyr kniper. Filmen Giftige løgner er basert på boka. Solvang hotell. Solvang hotell var et hotell på Eydehavn, bygget i 1917 og drevet av Karl Johan og Kari Anna Søderstedt. Hotellet var det første og eneste som har vært på Eydehavn, tidligere var det kun noen gjestgiverier rundt Neskilen i forbindelse med gruvedriften og seilskutebyggingen der på 1800-tallet. Solvang hotell ble bygget grunnet industrieventyret på Eydehavn med opprettelsen av Nitriden og Arendal Smelteverk i 1912, da det var behov for innlosjering. Hotellet ble bygget i tre etasjer med kvister og kjeller. Heia som hotellet ble bygget på ble fort kalt for Hotellheia, og 100 år etter brukes fremdeles navnet, i tillegg til Hotellbakken, for bakken opp til der hotellet lå. Bakken/veien heter idag Elly Eides vei, oppklalt etter kona til Sam Eyde som sto bak opprettelsen av både Nitriden og smelteverket. Hotellet brant 20. mai 1933 og ble ikke reist igjen, men restene av grunnmuren står enda. Longyuan kullkraftverk. Longyuan kullkraftverk er et moderne kullkraftverk i provinsen Henan, i det sentral-nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 200 MW fordelt på to enheter a 600 MW hver. Jiaozuo Wanfang Aluminium kullkraftverk. Jiaozuo (Wanfang) Aluminium (Smelter) kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Henan, i det sentral-nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 520 MW fordelt på fire enheter, hvorav to på 125 MW hver og to på 135 MW hver. Operatør er Wanfang Aluminium Co. Sanmenxia kullkraftverk. Sanmenxia kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Henan, i det sentral-nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1 800 MW fordelt på fire enheter, hvorav to på 300 MW hver og to på 600 MW hver. Det er konkrete planer om utbygging av ytterligere 2 x 1 000 MW enheter. Xin'an kullkraftverk. Xin'an kullkraftverk er et kullkraftverk i provinsen Henan, fylket Xin'an i byprefekturet Luoyang, i det sentral-nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 1.410 MW fordelt på 8 enheter, hvorav seks på 135 MW hver og to på 300 MW hver. Slå på hjul. Slå på hjul er en lek der det gjelder å slå på et ringformet hjul med en pinne slik at det holder seg rullende og oppreist på bakken så lenge som mulig. Aktiviteten er kjent siden oldtida i både Afrika, Asia og Europa. Ringene har vært av tre eller metall. Leken var vanlig i Norge før, ikke minst på veier og åpne plasser, både for gutter og jenter. Sirið Stenberg. Sirið Stenberg (født 26. mai 1968 i Vágur) er en færøysk helsesøster og politiker (T). Hun er utdannet sykepleier fra 1994, og har videreutdannelse innen neonatalogi fra 1998 og som helsesøster fra Danmarks Sygeplejerskehøjskole fra 2001. Stenberg er tillike internasjonalt sertifisert ammeveileder (IBLC) fra 2005. Hun var sykepleier ved Hvidovre Hospital i 1990-årene, hjemmesykepleier 1999–2002 og fungerende leder ved helse- og omsorgsarbeiderskolen Heilsuskúla Føroya 2006–2008. Fra 2001 er hun helsesøster på Suðuroy. Stenberg har vært kommunestyremedlem i Vágs kommuna siden 2008 og innvalgt på Lagtinget siden 2011. Hun har vært formann i Lagtingets kontrollkomité og medlem av Lagtingets velferdskomité siden 2011. Pras Michel. Prakazrel Samuel Michel (f. 19. oktober 1972, Brooklyn) er en amerikansk rapper. Han er mest kjent for å ha vært med i gruppen The Fugees sammen med sin fetter Wyclef Jean i tillegg til Lauryn Hill. Han har også hatt en mindre vellykket solokarriere, med hitlåter som «Ghetto Supastar». Troas. Troas (gresk: Τρωας) er det historiske navnet på Bigahalvøya i det nordvestlige hjørnet av Tyrkia. I dag er det den tyrkiske provinsen Çanakkale som har sitt moderne navn fra provinshovedstaden Çanakkale. Den er omgitt av ved Dardanellene i nordvest, Egeerhavet i vest og adskilt fra resten av Anatolia av fjellpartiet som utgjør fjellet Ida. Troas har to hovedelver, Skamandros (dagens Karamenderes) og Simois, som går sammen i det området som inneholder ruinene av Troja. Grenikos, Kebren, Simoeis, Rhesos, Rhodios, Heptaporos og Aisepos var syv andre elver i Troas, og navnene på elvegudene som oppholder seg i hver sin respektive elv. Historie. Regionen som senere ble kjent som Troas ble kalt for "Wilusa" av hettittene. Denne identifikasjonen ble først fremmet av Emil Forrer, men ble i stor utstrekning bestridt av de fleste forskere på hettittene fram til 1983 da Houwink ten Cate viste at to fragmenter var fra den samme opprinnelige leirtavlen med kileskrift og i hans analyse av det gjenopprettede brevet fra oldtiden viste at Wilusa var korrekt plassert i nordvestlige Anatolia. I henhold til Trevor Bryce viste de hettittiske tekstene til et antall angrep fra "ahhiyawanere", det vil si akajere, mot Wilusa i løpet av 1200-tallet f.Kr., hvilket kan ha medført at kong Walmu ble veltet. Bryce har også rapportert at de arkeologiske undersøkelsene som ble gjort av John Bintliff på 1970-tallet har vist at et mektig kongedømme som hersket over nordvestlige Anatolia var basert i Troja. Kongene av Pergamum (i dag Bergama) avga senere området Troas til den romerske republikk. Romerriket under keiserdømmet ble området Troas en del av den romerske provinsen Asia. Under det bysantinske riket ble det inkludert i "thema" (bysantinsk provins) av de egeeriske øyer. Etter at muslimene erobret Bysants ble Troas en del av "sanjak" Biga. I det nye testamente. Apostelen Paulus besøkte Troas på sin reise i Lilleasia. Han refererte også til Troas da han ba sin medarbeider Timoteus om å dra fra Efesos: "Når du kommer, må du ta med deg kappen som jeg lot bli igjen i Troas hos Karpos, og bøkene, framfor alt pergamentrullene." Det var en reise på rundt 500 km. Paulus ble fulgt av Lukas. Åbogen. Åbogen er ei bygd i Eidskog kommune som ligger nord i kommunen ved kommunegrensa til Kongsvinger Kommune. Samlingspunktet er Åbogen Bygdehus som ligger ved fotballbana. Baksjøløpet. Baksjøløpet er et årlig tur-/trimrenn arrangert på Åbogen. Rennet blir arrangert søndagen føre påske og har i 2012 32-årsjubileum. Rennet er kjent for å være først rennet på løpesesongen og tiltrekker seg konkurranseløpere ifra store deler av Østlandet og deler av Sverige. Hovedtraseen er på 11 kilometer, og går delvis på grus og delvis på asfaltvei. Deltakere som går uten tidtaking, kan underveis velge om de vil gå en alternativ distanse på 6 kilometer. Grendeturnering. Andre helgen i August samles åboginger og folk ifra nærligende grender for den årlige grendeturneringen for å finne ut hvem som har det beste fotball laget. Det har blitt arrangert Grendeturnering på Åbogen vært år siden 1994. Åtte grender møtes til vennskapelig dyst hvor alle får spille 3 kamper før en vinner er kåret. Vinneren får et napp i vandrepokalen, og første lag til å få tre napp viner pokalen til odel og eie. Så langt har det blitt delt ut 2 vandrepokaler, en til Bråta og en til Langfoss. Lag som har deltatt er: Åbogen, Åklangberget, Snare, Malmer, Holsetra, Pramhus, Bråta, Langfoss, Gaustad, Hesbøl og Spillemanslaget. Etter at vinneren er kåret blir det arrangert fest ved bygdehuset. Åbogen jernbanestasjon. Stasjonsbygningen på Åbogen ble opprinnelig tegnet for Mjøndalen stasjon, men ble altså bygget ved Grensebanen. Som de øvrige stasjonsbygninger på strekningen Kongsvinger–svenskegrensen er de tegnet av arkitekt Georg Andreas Bull. Hovedbygningen, godshuset, privetbygningen og uthuset er alle bygget i 1865. Bull ble Hovedbanens faste arkitekt i 1863, og overtok enkelte stilistiske detaljer etter forgjengerne Schirmer og von Hanno, blant annet godshusets knippespir. Ved Grensebanens stasjonsanlegg er det lille privethuset spesielt bemerkelsesverdig. Det har en sirlig utført dekor, og et uvanlig mønespir med solkors som er bevart på Åbogen. Alle bygningene er holdt i sveitserstil. Vrangselva. Vrangselva er ei elv som renner fra Lierfløyta i Kongsvinger kommune, gjennom Eidskog kommune og videre over grensen inn i Eda kommune i Sverige hvor den renner ut i sjøen Hugn. Ved høy vannføring vil vann renne over vannskillet fra Glomma via Vingersjøen til Vrangselva. Olavskilden. Olavskilde som ligger ved veikryss ved foten av Korskjølen på østsiden av Søndre Åklangen. Kilden kalles lokalt "Os-kjella". Tradisjonen sier at hellig Olav hvilte der på sin reise gjennom bygda. Kilden er fredet kulturminne. Verdenscupen i hurtigløp på skøyter 2011/12 – Verdenscup finale. Finale runden av 12 blir avholdt i Sportforum Hohenschönhausen, Berlin, Tyskland 9.–11. mars 2012. Tintinnider. Tintinnider er en gruppe av infusjonsdyr. Tintinnider er akvatiske. Man kjenner over 800 arter. De består av bløtere deler som er omgitt av organiske skall, som kalles "lorica". Tolkāppiyam. Tolkāppiyam (தொல்காப்பியம்) er et verk om tamilsk grammatikk. Verket er skrevet i form av dikt (eller korte hymner) omkring 200 f.Kr. av Tolkāppiyar, og sies å være den eldste bevarte grammatikkboken for noe språk overhodet. Grammatikken la grunnen til det tamilske skriftspråket, som følger de normer som ble fastlagt i "Tolkāppiyam". Mange senere bøker har tolket og klargjort "Tolkāppiyam". Den vanligste av disse er "Nannūl" av Pavananti Munivar. HMS «Lion». HMS «Lion» var en av 2 slagkryssere i Lion-klassen. Klassen var en forbedring av den tidligere Indefatigable-klassen og hadde større hastighet, tykkere pansring og høyere kaliber på kanonene. Lion-klassen var et svar på den tyske Moltke-klassen som var større en den første britiske slagkrysserklassen Invincible-klassen. HMS «Lion» fungerte som flaggskip for Grand Fleets slagkryssere gjennom hele første verdenskrig. Hun sank den tyske krysseren SMS «Köln» under Slaget ved Helgolandbukten og var Admiral Beattys flaggskip ved Doggerbank og Jylland. Hun ble overført til reserven i 1920 og hugget opp i 1924 som følge av Washington-traktaten. Polaråret 1920. Litteratur. * Tuvalsk. Tuvalsk ("Te Gagana Tuuvalu") er et polynesisk språk. Det er offisielt språk på Tuvalu, hvor det snakkes av rundt 10 000 mennesker, og snakkes også av ytterligere rundt 3 000 mennesker på Fiji, Kiribati, Nauru og New Zealand. Tuvalsk har fem vokalfonemer og ti eller elleve konsonantfonemer (avhengig av dialekta). Alle fonemene forekommer som enten korte eller lange, og dette skillet er kontrastivt. Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78. a> NK448, utgitt 1. juli 1957. Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78 var et norsk forskningsprosjekt ledet av Henrik Mohn og Georg Ossian Sars. De la fram prosjektforslaget for Indredepartementet den 19. mars 1874, og fikk gehør for å kartlegge havområdene mellom Norge, Færøyene, Island, Jan Mayen og Spitsbergen. Fra tre sommerturer med DS «Vøringen» (1861) utkom en rekke avhandlinger om havområdene, meteorologi, zoologi og biologi; alle trykt av Grøndahl med norsk og engelsk tekst, oversatt av John Hazeland. Ekspedisjonens operative leder var Carl Fredrik Wille, mens Joachim Grieg var kaptein. Tegner for ekspedisjonen var Franz Wilhelm Schiertz. Blant forskningsresultatene var at Mohn i 1880 kunne påvise hvordan Norskehavets bunnvann dannet seg, noe Fridtjof Nansen og Bjørn Helland-Hansen publiserte arbeider på i 1909. Sars i 1878 fant ut skreiens vandremønster, den kom fra Barentshavet. Mohn ga det navnet Norskehavet etter ekspedisjonen. Tangen bruk. Tangen bruk var en industribedrift i Stjørdal i Nord-Trøndelag. Den ble grunnlagt i 1803, og flyttet i 1824 til Tangen på Stjørdalshalsen, hvor det hadde vært teglsteinsverk siden 1700-tallet. Tangen bruk ble snart en hjørnesteinsbedrift på stedet, og beskjeftiget seg med teglsteinsproduksjon, kalkbrenning, tømmerfløting og pottemaking. Handelen nord- og østover gjorde at gjorde at keramikk og andre produkter fra Tangen bruk ble spredt helt til Nordland og Jämtland. Bedriften ble i 1821 kjøpt av Nicolai Jenssen, og Jenssen-familien drev den videre frem til nedleggelsen ved årsskiftet 1962/1963. Virksomheten var innstilt fra høsten 1961. I 1963 ble fabrikkområdet og alle eiendeler solgt til Stjørdal kommune for 480 000 kroner, og bygningene ble senere revet for å gi plass til Nobø Fabrikker. Blåstrømper. En blåstrømpe (bluestocking) er en betegnelse på kvinner med intellektuelle ambisjoner. Begrepet oppsto fordi noen av deltagerne i lady Montagues litterære møter i London på slutten av 1700-tallet hadde på seg blå kamgarnstrømper, i stedet for svarte silkestrømper. Ordet rødstrømpe er spunnet ut av denne historien, og er en betegnelse på en kvinnesakskvinne. He Is Dead, But He Won't Lie Down. «He Is Dead, But He Won't Lie Down» er en amerikansk sang. Den ble skrevet av Hoagy Carmichael (melodi) og Johnny Mercer (tekst) til westernfilmen "Timberjack" (1954), hvor den ble fremført av Vera Ralston. Norsk versjon. Otto Nielsen skrev en norsk tekst. Den hadde samme tittel. Teksten alluderte til de nynazistiske strømningene i Vest-Tyskland og var et brennende oppgjør med fascismen. Nielsen fremførte visa i "Søndagsposten" i 1966. Ellsworth Mountains. Ellsworth Mountains er den høyeste fjellkjeden i Antarktis og består av en om lag 350 kilometer lang og 50 kilometer bred rekke av fjell i en konfigurasjon på vestsiden av Ronne isbrem i Marie Byrd Land i Vest-Antarktis. Fjellkjeden deles av Minnesotabreen i den nordlige Sentinel Range og den sørlige Heritage Range. Den førstnevnte er den desidert høyeste og spektakulære med Vinson Massif (4 892 moh.) som det høyeste punktet på kontinentet. Historie. Fjellene ble oppdaget 23. november 1935 av Lincoln Ellsworth under en trans-antarktisk flygning fra Dundee Island til Rossbarrieren. Han ga kjeden det beskrivende navnet Sentinel Range. Ellsworth Mountains ble kartlagt i detalj mellom 1958 og 1966 av USGS basert på landundersøkelser og flyfotografier tatt av U.S. Navy. Da det ble klart at fjellene besto av to atskilte kjeder, begrenset US-ACAN navnet Sentinel Range til den nordlige delen og ga den sørlige delen navnet Heritage Range, samtidig som hele gruppen av fjell ble gitt oppdagerens navn. James A. Grieg. James Alexanderssøn Grieg (født 2. oktober 1861 i Bergen, død 19. februar 1936 samme sted) var en norsk zoolog, kjent for å ha bygd opp de zoologiske samlingene ved Bergens Museum. Etter examen artium 1882 studerte han medisin og zoologi, før han i 1886 overtok Fridtjof Nansen sin jobb som 2. konservator ved Bergens Museum. Hans viktigste bidrag var innen taksonomi og han hadde forskeropphold i Jena 1890–91 hos Ernst Haeckel og Willy Kükenthal, og i Bonn 1901–02 hos Hubert Ludwig som var ekspert på pigghuder. Frem til 1913 var han ansvarlig for virveldyr, deretter de virvelløse frem til han gikk av i 1931. Grieg underviste også i en årrekke. James Grieg var sønnesønn av James Grieg (1803–70) som var sønn til James Grieg (1773–1821) som var sønn til James Grieg (1747–1811) som kom fra Skottland. Han var nevø av zoologen Herman Friele (1838–1921) som jobbet samme sted (Bergens museum). Han var også svoger til arkeologen Gabriel Gustafson. James Grieg donerte sitt skjelett til museet, der det befinner seg i dag (2011). Eystein Knutzon. Eystein Withammer Knutzon (født 24. mars 1898 i Svelvik, død 17. mai 1956) var provisorfarmasøyt og oppnevnt ordfører i Arendal fra januar 1943 til januar 1945. Sønn av apoteker Karl Johan Ludvig Knutzon og Henny Johanne Lovise Tonsberg. Flyttet sammen med familien til Arendal som barn. Giftet seg med Astrid J. Kollstad (1899–1947). Både han og kona er begravet på Johanneskirkegården i Porsgrunn. Knutzon var apoteker ved Svaneapoteket i Arendal, hvor hans far tidligere var innehaver. Da Knutzon var medlem av Nasjonal Samling fra november 1941 og ordfører i Arendal under andre verdenskrig fra februar 1943 til januar 1945, ble han suspendert som apoteker i 1945, og året etter framdømt retten til å inneha offentlig tjeneste. Han ble i det norske landssvikoppgjøret idømt to års fengsel og 100 000 kr i inndragelse og bøter. Zenana. a>. Fasaden med de mange vinduene sørger for ventilasjon og for at kvinnene kunne følge med på det som skjedde utenfor Zenana er i Sør-Asia den del av en bygning som er reservert for kvinner. Det var også her yngre barn holdt til. I palasser kunne det være snakk om en hel zenanafløy. Menn og gjester holdt til i en annen del av boligen, kalt "mardana". Jeg drepte. "Jeg drepte" er en norsk film, regissert av Toralf Sandø. Den hadde premiere 27. august 1942. Handling. En lege opererer en mannlig pasient. Under narkosen avslører mannen at han har et forhold med legens hustru. Etter operasjonen tilstøter det komplikasjoner, mannen dør og legen er overbevist om at det er han som har drept mannen. For å få ham til å bli kvitt tvangstankene bestemmer sykehuset at han skal utføre en liknende operasjon og lykkes med den. Ettersom en ikke våger å risikere noen av de vanlige pasientene stiller legens hustru opp, uten at han får vite hvem han opererer. Sang. «Min egen sang» (Melodi: Jolly Kramer-Johansen/tekst: Arne Paasche Aasen) Lindås (tettsted). Lindås er et tettsted og tidligere kommunesenter i Lindås kommune i Nordhordland. Tettstedet ligger nord i kommunen og hadde 1 216 innbyggere per 1. januar 2011. Vaksdal (tettsted). Vaksdal er et tettsted i Vaksdal kommune i Hordaland. Stedet ligger ved Sørfjorden sørvest i kommunen, og hadde 982 innbyggere per 1. januar 2011. Japan under OL. Japan deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1912 i Stockholm. De har deltatt i alle påfølgende sommerleker unntatt Sommer-OL 1948 i London, da de var utestengt på grunn av andre verdenskrig, og Sommer-OL 1980 i Moskva som de boikottet. Japan deltok første gang i vinterlekene under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Cupidesthes. "Cupidesthes" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergruppen blåvinger i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 28-40 millimeter), mer eller mindre brunlige sommerfugler. Vingenes overside kan være hvit (hunner), gulbrun (hunner) til mørkbrun (begge kjønn), eller svart med blålig metallglans (hanner). Undersiden er lyst brunlig. Levevis. I alle fall noen av artene lever i regnskog. Forøvrig er biologien deres nokså ukjent. Utbredelse. Denne slekten er utbredt i vest- og sentral-Afrika. Jemen under OL. Jemen deltok første gang som forent nasjon i olympiske leker under Sommer-OL 1992 i Sydney og har siden deltatt i samtlige påfølgende sommerleker. Før 1992 deltok Nord-Jemen og Sør-Jemen med separate tropper. De har aldri deltatt i vinterlekene. Jemen har aldri vunnet noen medalje. Neurellipes. "Neurellipes" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergruppen blåvinger i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Ganske små (vingespenn 20-25 millimeter), mørke sommerfugler. Hannenes overside er mørkbrun med oransje eller blåaktige flekker på forvingen. Utbredelse. Denne slekten er utbredt i vest- og sentral-Afrika. Systematisk inndeling. Slekten "Neurellipes" blir ofte regnet som en underslekt av "Anthene". Artene er listet alfabetisk. Jomfruøyene under OL. Jomfruøyene deltok i olympiske leker første gang under Sommer-OL 1968, og har siden deltatt i alle sommerlekene unntatt Sommer-OL 1980 i Moskva som de boikottet. De har deltatt i totalt seks vinterleker med første deltakelse under Vinter-OL 1984 i Sarajevo, men har ikke deltatt i vinterlekene siden Vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Jomfruøyenes hittil eneste medalje ble vunnet av Peter Holmberg i seiling, finnjolle under Sommer-OL 1988 i Seoul. Neurypexina. "Neurypexina" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergruppen blåvinger i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små, mørkt brunlige sommerfugler. Ulikt de fleste andre blåvinger har oversiden svarte flekker. Undersiden er kontrastrikt farget, mørkbrun med hvite tverrstriper. Utbredelse. Denne slekten er utbredt i vest- og sentral-Afrika. Systematisk inndeling. Slekten "Neurypexina" blir ofte regnet som en underslekt av "Anthene". Artene er listet alfabetisk. Candalidini. Candalidini er en delgruppe som tilhører undergruppen blåvinger i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små sommerfugler (vingespenn 20-35 millimeter) uten stjerter på bakvingene. Oversiden hos hannene er gjerne skinnende metallisk grønn eller blå, hunnene er brunlige. Undersiden er lyst gråbrun med litt utydelige flekker. Levevis. Larvene kan leve på en lang rekke ulike planter. Utbredelse. Gruppen er utbredt i Australia og Ny-Guinea. Jordan under OL. Jordan deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1980 i Moskva, og har siden deltatt i samtlige påfølgende sommerleker. De har aldri deltatt i vinterlekene. Jordan har aldri vunnet noen medalje. Candalides. "Candalides" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergruppen blåvinger i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små sommerfugler (vingespenn 20-35 millimeter) uten stjerter på bakvingene. Oversiden hos hannene er gjerne skinnende metallisk grønn eller blå, hunnene er brunlige. Undersiden er lyst gråbrun med litt utydelige flekker. Levevis. Larvene kan leve på en lang rekke ulike planter. Utbredelse. Gruppen er utbredt i Australia og Ny-Guinea. Nicolai Nielsen. Nicolai Nielsen (også skrevet Niels Nielsen) (født 3. mars 1777, død 10. juli 1854) var en dansk-norsk prest, eidsvollsmann og stortingsmann. Nielsen ble født i landsbyen Balbro på Fyn i Danmark, faren hans var smed. Han ble tatt opp som student i 1796 og ble cand. theol. i 1804. Noen år fra 1801 styrte han kystsignalstasjonen på Stevns klint på Sjælland. Fra 1807 var han sogneprest i Vardø, fra 1812 til 1821 samme embete i Ytre Holmedal i Sunnfjord. Perioden fra 1821 til 1835 var han sogneprest i Eid i Nordfjord, de siste fem år også prost i Nordfjord. Til sist var han sogneprest i Borgund prestegjeld på Sunnmøre, hvor han døde i 1854. I 1814 var Nielsen utsending fra Nordre Bergenhus amt til Riksforsamlingen på Eidsvoll, der han hørte til selvstendighetspartiet. Han representerte samme amt på Stortinget i 1830, og var da medlem av militærkomiteen. Peder Pederssønn Hjermann. Peder Pederssønn Hjermann (født 1. desember 1754, død 25. desember 1834) var bonde og eidsvollsmann fra Lærdal i Sogn og Fjordane. Hjermann var sønn av en bonde som også var lensmann i Lærdal. Han tok over farsgården. I perioden 1797-1813 var han med i forlikskommisjonen, og var ellers poståpner en stund. I 1814 var Hjermann utsending fra Nordre Bergenhus amt til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Der tilhørte han selvstendighetspartiet. Han døde på gården sin i Lærdal i 1834. Det er reist en minnesten over Hjermann på gården Stødno i Lærdal. Niels Johannesen Loftesnæs. Nils Johannessønn Loftesnæs også skrevet Loftesnes (født 1. mars 1789, død 31. mai 1848) var en soldat, gårdbruker og eidsvollsmann fra Sogndal. I 1814 var Loftesnæs musketer i sogndalske kompani. Kompaniet var en avdeling av 2. bergenhusiske infanteriregiment, og Loftesnæs ble om våren valgt til å representere regimentet ved Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Han tilhørte Selvstendighetspartiet. Loftesnæs tok over farsgården i Sogndal og drev denne en stund. Senere kjøpte han en annen gård i hjembygda og bosatte seg der. Han levde der til han døde i 1848. Peder Jørgen Cloumann. Peder Jørgen Clouman (født 14. april 1747, død 22. desember 1817) var fogd og eidsvollsmann. Clouman ble født i Strandebarm i Hordaland hvor faren var prest. Han var fogd i Øvre Telemark fra 1772 til 1811. Han ble ridder av Dannebrogordenen i 1809. I 1814 var Cloumann utsending fra Bratsbergs amt til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Han tilhørte unionspartiet. Med sine 67 år var han den eldste av utsendingene. Talleiv Olsson Huvestad. Talleiv Olavssønn Huvestad (født 1761, død 13. juli 1847) var en gårdbruker, eidsvollsmann og stortingsmann fra Skafså i Telemark. Huvestad ble født på gården Storåsli i Skafså. I ungdommen var han omgangsskolelærer. fra 1794 var han gårdbruker på Huvestad i Eidsberg sogn i Lårdal. Han var fra 1809 til 1830 medhjelper til sognepresten. I 1814 var Huvestad delegat fra Bratsberg amt til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 hvor han tilhørte Unionspartiet. Han ble valgt til stortingsrepresentant i 1818, hvor han var medlem av syv komiteer. Blant disse var komiteen utviding av Holmestrand, og om utlevering av tyver mellom Norge og Sverige. Han skal ha arbeidet målbevisst for å fremme bøndenes interesser. I 1826 tok han kår, døde på Huvestad i 1847. Ole Clausen Mørch. Ole Clausen Mørch (født 2. august 1774, død 4. juli 1829) var en kjøpmann og eidsvollsmann fra Kristiansand. Mørch ble født i Kristiansand, som sønn av en kjøpmann. Han ble selv kjøpmann og drev trelasthandel. Fra 1825 til 1828 var han «direktør» i Kristiansands sparebank. I 1814 var Mørch utsending fra Kristiansand til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Der tilhørte han unionspartiet. Han var medlem av finanskomiteen. 17. mai 1814 var han med i deputasjonen som møtte den nyvagte kongen, Christian Frederik. Mørch døde i hjembyen i 1829. Jugoslavia under OL. Jugoslavia deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1920 i Antwerpen, og deltok i samtlige påfølgende sommerleker til og med Sommer-OL 1988 i Seoul. Jugoslavia deltok i de første vinterlekene under Vinter-OL 1924 i Chamonix, og deltok i nesten alle vinterlekene unntatt Vinter-OL 1932 i Lake Placid og Vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Fra og med Vinter-OL 1992 i Albertville deltok Kroatia og Slovenia som selvstendige nasjoner. Under Sommer-OL 1992 i Barcelona deltok også Bosnia-Hercegovina som selvstendig nasjon, mens utøvere fra «rest-Jugoslavia» deltok under olympiske flagg som Uavhengige olympiske deltakere. Fra og med Sommer-OL 1996 i Atlanta deltok Makedonia som selvstendig nasjon, mens utøvere fra Serbia og Montenegro deltok som Jugoslavia til og med Vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Under Sommer-OL 2004 i Athen og Vinter-OL 2006 i Torino deltok Serbia og Montenegro sammen som Serbia og Montenegro. Jugoslavia arrangerte Vinter-OL 1984 i Sarajevo. Nikolai Scheitlie. Nikolai Scheitlie (født 24. juni 1753, død 4. april 1824) var en magasinforvalter, eidsvollsmann og stortingsmann. Scheitlie ble født i Kristiania, der faren hans en stund var prokurator. Han var fullmektig hos berghauptmann Hjort på Kongsberg, før han i 1780 ble kongelig magasinforvalter for opplagsmagasinet i Drammen. Denne stillingen hadde han frem til 1802, da han etter omlegging av forsyningene kom på vartpenger. Men han beholdt en post som kommisjonær for Kongsberg sølvverk og for Blåfarveverket på Modum. Scheitlie var delegat fra Drammen til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Han var der talsmann for selvstendighetspartiet. I 1818 var han stortingsmann for Drammen og var medlem av syv stortingskomiteer. Blant disse komiteen for Kongsberg sølvverk, om Røros kobberverk og om bergverksloven. Andreas Michael Heiberg. Andreas Michael Heiberg (født 1. desember 1767, død 21. mars 1815) var en norsk embetsmann og eidsvollsmann. Heiberg ble født på Straumsnes ved Bergen. Faren var fut da Anders Michael ble født, senere var han amtmann på Bornholm i Danmark. Sønnen vokste opp der, og tok i 1789 dansk juridisk eksamen. Han var så byfogd i Svaneke på Bornholm og samtidig herredsfogd i Østre Herred i 14 år. Fra 1810 var han byfogd og byskriver i Fredrikstad. I 1814 var Heiberg representant fra Fredrikstad på Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Der tilhørte han den moderate fløyen av selvstendighetspartiet. Heiberg døde i Fredrikstad, mindre enn et år etter riksforsamlingen. Hans Hein Nysom. Hans Hein Nysom (født 4. februar 1767 – død 29. januar 1831) var en prest og eidsvollsmann fra Drammen. Nysom ble født på Bragernes i Drammen, der hans far var kjøpmann. Han ble personalkapellan til Eiker i 1788, og residerende kapellan til Våle i Vestfold i 1800. I 1802 ble han sogneprest i Botne i Vestfold, et embete han hadde til han i 1831 døde på prestegården. Nysom var i 1814 representant fra Holmestrand til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. På Eidsvoll sluttet han seg til selvstendighetspartiet. Ole Rasmussen Apeness. Ole Rasmussen Apeness (født 11. februar 1765, død 14. februar 1859) var en soldat, lensmann, bonde og eidsvollsmann. Apeness var fra Borre i Vestfold. Han ble soldat i 1783 og deltok i felttoget mot Sverige i 1788. Deretter var han underoffiser i fem år. År 1794 ble han lensmann i Borre, et verv han hadde i 30 år. I 1824 kjøpte han en gard i Sem og bodde der resten av livet. Fra 1808 til 1845 var han med i forlikskommisjonen. I 1814 var Apeness utsending fra Jarlsberg grevskap til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Han tilhørte unionspartiet. Henrik Frederik Arild Sibbern. Henrik Frederik Arild Sibbern (født 27. juni 1785, død 11. april 1863) var en norsk offiser og eidsvollsmann. Sibbern ble født på Værne kloster i Rygge i Østfold, og var en yngre bror av Valentin Sibbern. Han tatt opp ved landkadettakademiet i København i 1800, og ble offiser i 1803. Året etter ble han beordret til pasjeteneste ved kongens hoff, i 1805 var han underoffiser og underviste ved landkadettskolen. År 1807 ble han sekondløytnant ved kongens regiment stasjonert i Helsingør. Fra 1808 til 1810 tok han i København høyskolekurset for personer som skulle utdanne seg til ingeniøroffiserer. I 1811 var han på befaring ved Spangereid med tanke på kanalbygging. Perioden fra 1811 til 1814 tjenestegjorde han i Trondhjem. I 1814 gikk Sibbern inn i den norske ingeniørbrigaden og bosatte seg i Kristiansand. I årene etter ledet han oppføring av mange offentlige bygg i byen, og anlegginga av vegar. Han rykte opp til major i armeen i 1832, i 1834 i brigaden. 1853-56 var han oberstløytnant i brigadestaben i Kristiania. Sibbern var representant fra ingeniørbrigaden til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Han kan regnes for å ha tilhørt selvstendighetspartiet. Ved en rekke stortingsvalg i perioden 1827-48 var han på varamannsplass, men kom aldri inn på Stortinget. I 1856 flyttet Sibbern tilbake til Kristiansand, der han døde i 1863. Iver Hesselberg. Iver Magnussen Hesselberg (født 4. november 1762, død 26. januar 1838) var en norsk skipper, offiser og eidsvollsmann fra Larvik. Hesselberg var sønn av en en kjøpmann og skipsreder. Han ble tidlig foreldreløs og arbeidet som sjømann. Bare fem år gammel skal han ha vært på sin første sjøtur. Under krigen mot Sverige i 1788 var han nestkommanderende på en galei som støttet hæren under landgang i Båhuslen. Etter krigen 1788 begynte Hesselberg i koffardifart, fram til 1805 var han skipper. Under krigen mot England mistet han skipet sitt. Elles var han da seksjonssjef i kystvernet. I 1801 kjøpte han gården Brekke i Tjølling i Vestfold og bosatte seg der. Her drev han et skipsbyggeri. Han var ellers medlem av forlikskommisjonen i bygda i mange år. Hesselberg var i 1814 førsteutsending fra Larvik grevskap til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Det er antatt at han stemte med selvstendighetspartiet. Han døde på gården sin i Tjølling i 1838. Anders Hansen Grønneberg. Anders Hanssen Grønneberg (født 1779, død 30. oktober 1819) var en skipper, offiser, gårdbruker og eidsvollsmann. Grønneberg ble født i Berg sogn i Brunlanes, der faren var lensmann. Selv ble han sjømann og etterhvert skipper. Under Napoleonskrigene ble han utnevnt til såkalt månedsløytnant, deltok i erobringen av to engelske kuttere ved Stavern. Senere slo han seg ned på farsgården som gårdbruker. I 1814 var Grønneberg delegat fra Larvik grevskap til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Han deltok ikke aktivt i forhandlingene, men stemte trolig med selvstendighetspartiet. Han døde på gården sin, Ødelund, i Berg sogn i 1819. Jens Erichstrup. Jens Erichstrup (født 10. november 1775, død 18. august 1826) var en norsk embetsmann, eidsvollsmann og stortingsmann. Erichstrup var fra Skien, der faren hans drev som glassmester. Han tok norsk juridisk eksamen i 1798. Fra 1801 til 1810 arbeidet han i rentekammeret, de to første årene som kopist, siden som fullmektig. I 1810 ble han fogd i Lister, fra 1818 tilsvarende stilling i Larvik. Amtmann i Stavanger amt i 1826. Erichstrup var utsending fra Lister amt til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Der tilhørte han unionspartiet. I 1818 ble han valgt inn på Stortinget som representant for samme valgkrets. Han var da medlem av 19 komiteer, formann i tre. Blant annet var han medlem av budsjettkomiteen, av komiteen utredet Ålesunds handel med Danmark og Sverige, og av komiteen om handelspass på landsbygda. År 1821 var han representant for Larvik grevskap, og også på det overordentlige storting 1822. Han ble i 1821 formann i tre av de 17 komiteene han var med i. Både i 1821 og 1822 var han sekretær i Odelstinget og medlem av valgkomiteen. Da han i 1824 møtte på Stortinget, var han valgt for Larvik amt. Han var da sekretær i Stortinget, i valgkomiteen og i budsjettkomiteen. Erichstrup døde ugift i Stavanger i 1826, samme året som han var kommet til byen. Peter Blankenborg Prydz. Peter Blankenborg Prydz (født 1776 – død 6. mars 1827) var en norsk offiser og eidsvollsmann. Prydz ble født i Østre Aker som sønn av en offiser. Han ble selv offiser i nordenfjeldske infanteriregiment i 1792. År 1809 ble han kaptein og sjef for skedsmoske kompani. I 1818 ble han overført til 2. akershusiske brigade, med majors grad fra 1825. I 1814 var Prydz utsending fra regimentet sitt til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Han tilhørte selvstendighetspartiet. Prydz døde i Skedsmo i 1827. Norske Industridesignere. Norske Industridesignere er en interesseorganisasjon for industridesignere. Foreningen «som oppgave å utbre kjennskap til god industridesign og fremme den kulturelle og næringsmessige betydningen av bruk av ny design både overfor det offentlige og allmennheten». Den ble etablert i 1955 under navnet "ID Norsk Gruppe for Industriell Formgivning". Jens Stub. Jens Stub (født 3. mars 1764, død 24. oktober 1819) var en norsk prest og eidsvollsmann. Stub ble født i Eid i Nordfjord, der faren hans var sorenskriver. Selv ble han student fra Bergens skole i 1782. Deretter var han huslærer på Sjælland i Danmark i to år. Han ble cand. theol. i 1788, og var så to år huslærer på Munkvoll. Fra 1791 var Stub sogneprest i Alta og Talvik. Siden 1801 var han sogneprest i Veøy prestegjeld i Romsdal. I 1814 ble Stub valgt til 2. utsending fra Romsdals amt til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814, etter at to andre prester hadde nektet å motta valg. Han sluttet seg der til unionspartiet. Stub omkom høsten 1819 på Tresfjorden, på reise til annekskirken på Sylte i Tresfjord. Richard Floer. Richard Floer (født 11. april 1767, død 28. august 1822) var en bergmann og eidsvollsmann. Floer ble født i Kvikne i Sør-Trøndelag hvor faren var stiger ved kobberverket. Selv ble han revisor ved Røros kobberverk i 1785, hytteskriver fra 1813. Han var ellers kaptein i Røros frivillige jegerkorps. I 1814 var Floer utsending fra jegerkorpset til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Det er ikke kjent hvordan han stemte under forhandlingene. Han døde på Røros i 1822. Christen Mølbach. Christen Mølbach (født 8. november 1766 – død 7. juli 1834) var en kjøpmann, eidsvollsmann og stortingsmann. Mølbach ble født i Kristiansand, der faren var kjøpmann. Selv var han en tid sorenskriverfullmektig, men tok så til som kjøpmann i Egersund. I 1814 var han delegat fra Stavanger amt til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Han sluttet seg der til unionspartiet. Ti år senere var han stortingsrepresentant fra samme amt. Han var da medlem av Lagtinget, og blant annet av justiskomiteen. Mølbach døde i Egersund i 1834. Peder Johnsen. Peder Johnsen (født 1783 – død 30. november 1836) var en skipper og eidsvollsmann født i Dypvåg i Aust-Agder. Johnsen var underoffiser i sjøforsvaret. En stund var han regneskapsfører ved Kristiansands verft, før han ble skipper. I 1814 var Johnsen representant fra sjødefensjonen (sjøforsvaret) til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Han tilhørte selvstendighetspartiet. Han døde i Kristiansand i 1836. Daniel Frederik Petersen. Johan Daniel Frederik Petersen (født 21. desember 1757 – død 24. september 1816) var en norsk offiser og eidsvollsmann. Petersen ble født i Kristiania, der faren hans da var zahlkasserer. Han ble offiser i 1783, og var deretter i tjeneste for Preussen. Deretter gikk han i tjeneste for Danmark-Norge, ble premierløytnant i slesvigske infanteriregiment i 1783. Han steg i gradane til kaptein ved det norske jegerkorps i 1788, og ble major i 2. akershusiske infanteriregiment i 1801. I 1807 utnevnt til oberstløytnant, året etter til oberst og kommandør for sønnafjelske infanteriregiment. Han ble sjef for sønnafjelske infanteriregiment i 1811, og deltok i 1814 som visekommandant i forsvaret av Fredriksten festning, da som generalmajor. Samme år tok han avskjed fra tjenesten. Petersen var våren 1814 representant til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 for sønnafjelske infanteriregiment. Han var medlem av konstitusjonskomiteen, og hørte til selvstendighetspartiet. Han døde i Christiania i 1816. Kjølberg MS. Kjølberg MS (grunnlagt 27. mai 1925) er en speidergruppe med tilholdsted i Petrikirken på Kjølberg utenfor Fredrikstad. Gruppen er tilknyttet Fredrikstad krets, Metodistkirkens speiderkorps og Norges speiderforbund. Speidergruppen ble første gang stiftet i 1913/1914, men ble lagt ned igjen i 1917. Speidergruppa ble opprettet igjen i 1925. Speiding for ble startet i 1927, men ble avsluttet i 1929. Under og rett før krigen lå speiderarbeidet på Kjølberg nede, inntil et kontaktmøte 24.mai 1945 som resulterte i oppretelsen av Jentetroppen 30.juni 1945. Kjølberg MS er i dag en av de største i landet og den største speidergruppen i Fredrikstad krets og i Metodistkirkens speiderkorps. Speidergruppa har egen hytte (Ingerhaug) ved Børtevann i Sarpsborg kommune. Ole Svennssønn Iglerød. a>. Den 30-årige bonden og musketeren Ole Svendsen Iglerød skal ha hatt plass nummer fem i fremste benkerad til høyre i bildet. Ole Svennssønn Iglerød, også skrevet Ole Svensson Iglerød, Ole Iglerød Svendsen og Ole Svendsen Illerød (født 1. november 1784 i Aremark, død samme sted 1. november 1872) var en soldat, gårdbruker og eidsvollsmann fra Aremark i Østfold. Iglerød var sønn av en gårdbruker i Aremark. I ungdomstiden gikk han på skole i Fredrikshald. Fra 1808 til 1814 var han musketer i Det søndenfjeldske infanteriregiment på Fredriksten festning. I 1814 var han med i kampene mot Sverige. Han ble såret i hånden under felttoget, og fikk en liten pensjon. Etter han var dimittert i 1814 reiste Iglerød hjem og overtok samme året farsgården i Aremark. Denne drev han til en sønn tok over gården, selv kjøpte han seg en annen gård i hjembygda. Iglerød var med i Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 som representant fra søndenfjeldske infanteriregiment. Han var en av fire eidsvollsmenn som i 1864 deltok i femtiårsfesten for grunnlova. Iglerød arbeidet gjennom årene iherdig for å få i gang nye veianlegg. Han døde i Aremark på 88-årsdagen 1871. Gullik Madsen Røed. Gullik Madssen Rød (født 1786, død 9. august 1857) var en soldat, gårdbruker og eidsvollsmann. Rød ble født i Botne, der faren var gårdbruker. Omkring 1812 tok han over gården Bø i Sande i Vestfold etter svigerfaren sin. Han var ellers kommandersersjant i sandeske kompani av telemarkske regiment. I 1814 var Rød utsending fra telemarkske regiment til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Der sluttet han seg til selvstendighetspartiet. Han "«beundret Christian August og saa i Christian Fredrik samlingstegnet for vor nationale selvstændighet»". 17. mai 1814 var han med i deputasjonen som møtte den nyvalgte kongen, Christian Fredrik. Rød ble valgt til å representere Jarlsberg og Larviks amt på Stortinget i 1836. Han møtte også på det overordentlige stortinget 1836-37. Blant annet var han medlem av militærkomiteen. Rød drev gården sin i Sande i lang tid. I alle år var han mye brukt som rådgiver, var både prestens medhjelper og forlikskommissær. Han døde i Sande i 1857. Jacob Hersleb Darre. Jacob Hersleb Darre (født 20. november 1757, død 15. desember 1841) var en prest og eidsvollsmann. Darre ble født i Overhalla, der faren hans var sogneprest. Selv ble han student i 1776 og cand. theol. i 1784. Han startet som personalkapellan hos sin far i Overhalla, i 1792 ble han residerende kapellan i Orkdal. I den lange perioden 1797-1833 var han sogneprest i Klæbu. I 1814 var Darre repersentant fra Søndre Trondhjems amt til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. 17. mai 1814 var han medlem av deputasjonen som møtte Christian Frederik. Dagboken hans fra Eidsvoll ble senere trykt i Historisk Tidsskrift. Darre var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Sønnen Hans Jørgen Darre var også teolog og ble biskop i Nidaros bispedømme. Jacob Hersleb Darre døde i Klæbu i 1841. Sivert Bratberg. Sivert Pålssønn Bratberg (født 1780, død 27. juni 1816) var lærer, gårdbruker og eidsvollsmann fra Solberg sogn i Beitstad i Nord-Trøndelag. Bratberg var i yngre år omgangsskolelærer i Solberg. Deretter var han bonde på gården Velle i hjembygda. I 1814 var han representant fra Nordre Trondhjems amt til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Her tilhørte han antagelig selvstendighetspartiet. Han døde på gården sin sommeren 1816, etter å ha blitt sparket av en hest. Et minnesmerke over ham og en annen eidsvollsmann, underoffiseren Daniel Larsen Schevig, ble reist på Solberg gamle kirkegård i 1914. Daniel Larsen Schevig. Daniel Larssønn Skjevik (født 1786 i Beitstad, død 6. oktober 1833) var en gårdbruker og eidsvollsmann fra Beitstad i Nord-Trøndelag. Skjevik ble født i Solberg sogn i Beitstad, der faren hans var bonde. Selv tok han underoffisereksamen og ble sersjant etter tapper krigsinnsats i slaget ved Duved skanse, før han tok over farsgården. I 1814 var Skjevik representant fra trondhjemske infanteriregiment til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Der tilhørte han selvstendighetspartiet. Han døde på gården sin i Solberg i 1833. Han mottok Dannebrogsmændenes Hæderstegn i 1808. Et minnesmerke over ham og en annen eidsvollsmann, bonden Sivert Bratberg, ble reist på Solberg gamle kirkegård i 1914. Jacob Erik Lange. Jacob Erik Lange (døpt 3. april 1767, død 5. april 1825) var en offiser og eidsvollsmann. Lange ble født i Bergen, som sønn av en prokurator. Han ble offiser i 1789, premierløytnant i 1798. I 1808 ble han kaptein i 2. trondhjemske infanteriregiment, ti år senere kompanisjef for trondhjemske gevorbne musketerkorps. I 1814 var Lange representant fra regimentet sitt til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Han gjorde lite av seg i forhandlingene, og er en av de få som historikerne ikke vet hvilken side han stod på i unionsspørsmålet. Just Henrik Ely. Just Henrik Ely (født 30. november 1759 – død 30. mars 1824) var en offiser og eidsvollsmann. Ely ble født i Stavanger, som sønn av en offiser og senere toller. Han ble korporal tolv år gammel, furer to år etter, og etter nye to år ble han i 1776 sersjant. I 1782 ble han sekondløytnant ved det vesterlenske infanteriregiment, forfremmet til premierløytnant i 1786. År 1800 ble han kaptein for regimentet. I 1811 ble han major og fikk vartpenger fra 1818 Ely var i 1814 1. utsending fra vesterlenske regiment på riksforsamlinga på Eidsvoll. Henrik Carstensen. Henrik Carstensen (født 30. oktober 1753, død 15. september 1835) var en skipper, kjøpmann, trelasthandler, skipsreder og eidsvollsmann fra Aust-Agder. Carstensen ble født på Risøya i Søndeled hvor hans far var skipper og gårdbruker. Selv reiste han til sjøs i yngre år og ble skipper i 1775. Fra 1780 var han skipper på egen skute. I 1788 begynte han med handel i Risør, drev både trelasthandel og et skipsbyggeri. År 1799 kjøpte han hele Egelands jernverk. På samme tid kjøpte han mange skogseiendommer, drev både sagbruk og mylner, tobakksspinneri og brenneri. I krigstiden fra 1807 utrustet han flere skip som tok del i kaperkrigen. I 1814 var Carstensen representant fra Risør til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Han manglet politiske kvalifikasjoner, i begynnelsen fulgte han unionspartiet, men gikk senere over til selvstendighetspartiet. Carstensen døde ugift i Søndeled i 1853, og etterlot seg en stor formue. Pål Torssønn Harildstad. Pål Torssønn Harildstad (Også Pål Tordson Harildstad, Pål Torsson Harildstad, Paul Thorsen Harildstad) (født 23. desember 1764 – død 15. januar 1843) var en norsk lærer, sersjant, gårdbruker og eidsvollsmann. Harildstad ble født i Heidal i Oppland. Han var sønn av Tord Harildstad. I ungdomen var han omgangsskolelærer i fire år. Siden ble han underoffiser og deltok i 1788 i felttoget mot Sverige. Fra 1794 var han gårdbruker på gården Aamodt på Sjoa i Oppland. Her ble han en foregangsmannn i hagebruk. 1807-15 var Harildstad kommandersersjant i kvamske regiment, deltok i slaget ved Toverud i 1808. Han ble utvengt til dannebrogsmann for innsatsen. I 1814 var Harildstad utsending fra oplandske regiment til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Han sluttet seg der til selvstendighetspartiet. Harildstad døde på gården sin på Sjoa i 1843. Baard Iversen. Baard Iversen (født 22. september 1836 i Akerø, død 15. mars 1920 i Trondhjem) var en norsk kjøpmann og politiker (H). Han var bondesønn fra gården Fanghol i Romsdal, og tok handelsutdannelse på fritiden etter å ha flyttet til Aalesund for å arbeide som dreng og butikkbetjent i 1854. I 1862 fikk han borgerskap i Trondhjem, hvor han etablerte en egen forretning med agentur i papir, konvolutter og klær, men hovedsakelig i kolonialvarer. Videre i 1860-årene utvidet han til grossisthandel i mel og sukker. Iversen gikk siden også inn i shipping, og grunnla Trondhjems Dampskibsselskab, som var i virke 1888–1898. I 1906 registrerte han spedisjonsfirmaet B. Iversen & Co., som var agent for blant andre Wilh. Wilhelmsen, Fred. Olsen & Co. og Den norske Amerikalinje A/S. Han var bosatt i Strinden fra 1890, visstnok for å slippe flere verv, og overlot firmaet til svigersønnen Trygve Marstrand Jørgensen i 1915. Iversen var en aktiv deltager i organisasjoner og det offentlige liv. Han var blant annet formann i Detaillistforeningen 1873–1880, direksjonsformann i Trondhjems Handelsbank 1870–1917, formann i Trondhjems Handelsstands Forening, direksjonsformann i Trondhjems Fiskeriselskab, direksjonsformann i A/S Trondhjems Frilager, valgmann 1882–1891, medlem av Norges Banks representantskap 1893–1897, medlem av Den Norske Handelsstands Fællesforenings hovedstyre 1894–1900, direksjonsmedlem i Trondhjems Sparebank 1897–1917 og formann i Trondhjems Handelskammer 1911–1918. I 1883 var han med på å stifte Grundlovsforeningen i Trondhjem, og møtte på Stortinget som vararepresentant fra Trondhjem og Levanger i 1893. Iversen var medlem av Trondhjem bystyre og formannskap 1881–1892, herav varaordfører i 1892, og hadde opprettelsen av flere offentlige parker og en kommunal pensjonskasse, foruten næringslivets vilkår, blant sine fremste kampsaker. Hans store innsats for anleggelse av Dovrebanen har gitt ham tilnavnet «Dovrebanens far». Han var ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden fra 1900 og kommandør fra 1910, æresmedlem i Trondhjems Handelsstands Forening fra 1903 samt æresmedlem i Trondhjems Fiskeriselskab fra 1918. I 1966 ble Baard Iversens vei på Sluppen i Trondheim oppkalt etter ham. Scandinavian Design. Scandinavian Design er et begrep som oppsto i 1950-årene for å karakterisere datidens stilfølelse og kunstnerideal. Stilen var inspirert av funksjonalismen, men med en mykere linjeføring. Begrepet kan både oppfattes som en stilbetegnelse, som en betegnelse på en nordisk livsstil og på en nordisk arbeidsmetode. I den grad det er snakk om en stilperiode, har den blant annet blitt beskrevet som «bleke naturlige farger, beskjedne dimensjoner og småbrukeraktig lerret eller mykt naturfarget skinn». «Den nordiske lyse, myke og lette innredningsstilen vakte internasjonal oppmerksomhet og ble i store deler av verden sett på som symbol på 'det nye hverdagslivet'.» I den grad det er snakk om en nordisk livsstil, kan det blant annet beskrives som et sosialdemokratisk likhetsideal, med «vakrere hverdagsvarer» til flest mulig for en overkommelig pris, også gjennom rimeligere materialvalg som i stålbestikk. I den grad det er snakk om en kunstnerisk arbeidsmetode kan det for eksempel beskrive datidens forståelse av brukskunstnerens tosidige arbeidsmetode: vekslingen mellom å formgi serieproduserte modeller for industrien og å arbeide i eget verksted med å skape unike brukskunstgjenstander. Begrepet ble etablert i USA i forbindelse med vandreutstillingen «Design in Scandinavia», som ble vist på en rekke museer i USA og Canada 1954–57. Perioden og begrepet skapte en goodwill eller merkevareforståelse for nordisk design som fremdeles står seg, og fremdeles bidrar til å gi nordiske formgivere et godt internasjonalt omdømme. Begrepet brukes derfor fremdeles, selv om det nå er vanskeligere å peke på en enhetlig nordisk designidentitet. Kunstnerpriser som Lunningprisen (1951–70) og Jacobprisen (1957–) ble etablert innenfor Scandinavian Design-generasjonen. Kambodsja under OL. Kambodsja deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1956 i Melbourne. De deltok senere under Sommer-OL 1964 i Tokyo og Sommer-OL 1972 i München. Borgerkrigen i Kambodsja hindret landet fra å delta en periode. De deltok ikke under Røde Khmer-styret, men var tilbake igjen under Sommer-OL 1996 i Atlanta. De har aldri deltatt i vinterlekene. Kambodsja har aldri vunnet noen medalje. «Norwegian Jewel». «Norwegian Jewel» er et skip som er eid av Norwegian Cruise Line (NCL). Federweisser. Federweisser den mest populære variant av den nye vin i Tyskland. Det dreier seg om druesaft presset av hvite druesorter, der gjæringen såvidt har begynt og uten at vinen er filtrert. "Federweisse" blir brukt som begrep om vinen helt fra da vinen har begynt sin gjæringsprosess til da den såvidt er ferdig. Sent i gjæringsprosessen kalles vinen Jungwein (ung vin) og senere etter at gjæringen er avsluttet, hvitvin. Navnet. I Sveits blir begrepet "Federweisser" brukt om hvitvin av røde druer og tilsvarer den franske Blanc de Noirs. En slik vin blir etter tysk vinrett kalt rosevin. Den vin som i Tyskland kalles Federweisse kalles i Sveits gjerne for "Suser" eller "Sauser" (suser), og navnet antas å hentyde til virkningen i hodet eller i fordøyelsessystemet. I Pfalz kalles den samme vinen for det meste "Najer Woi" (ny vin) eller "Bitzler". I Franken brukes begrepet "Bremser". Andre betegnelser er "Krätzer" eller "Neuer Süsser", i Italia heter den "Vino Nuovo" (ny vin), i Tsjekkia "Burčák" og i Luxemburg "Fiederweissen". I Østerrike kalles Federweisser "Sturm" (storm). Smak og virkning. Federweisse vil som følge av den pågående gjæringsprosess og produksjon av kullsyre få smak som musserende vin. Ved samtidig inntak av sukker vil den berusende virkning utebli eller forsinkes. Vinen inneholder melkesyrebakterier og kan ha virkning på tarmsystemet. Gastronomi. Federweisse drikkes vanligvis sammen med bakt løkbrød ("Zwiebelkuchen") eller i Pfalz Saumagen (sugge- eller purkemage) og i tillegg til dette nøtter av edelkastanje. Nesolycaena. "Nesolycaena" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergruppen blåvinger i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små sommerfugler med avrundede vinger. På farge er de forholdsvis bleke blåvinger, vingene har gjerne en litt perlemorsaktig, blekblå glans. Undersiden er lysgrå med en rad av svarte flekker langs ytterkanten, eller ensfarget lysbrun. Levevis. Larvene lever på planter i slekten "Boronia" (familien Rutaceae). Utbredelse. Gruppen er utbredt i det nordlige og østlige Australia. Zetona delospila. "Zetona delospila" er en dagsommerfugl som tilhører undergruppen blåvinger i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. En liten, brunlig sommerfugl. Oversiden har en svak, blåfiolett glans men er ellers mørkt brunlig. Bakvingen har ikke noen stjert ved bakhjørnet. Utbredelse. Gruppen er utbredt i det nordvestlige Australia. Niphanda. "Niphanda" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergruppen blåvinger i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små sommerfugler. Oversiden er brun med blått eller blåfiolett skinn, ofte med svarte flekker, undersiden er brokete tegnet i ulike bruntoner. Levevis. I alle fall én av artene ("Niphanda fusca") har larver som når de er unge lever av sekreter som bladlus skiller ut. Larvene skiller så ut stoffer som får maur i slekten "Camponotus" til å bære dem tilbake til tua, der larvene vil bli foret og stelt av maurene resten av larvetiden. Mest trolig etterligner larven maurlarvenes kjemiske signaler. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst- og Øst-Asia, fra India i vest til Øst-Sibir (Ussuriland) i nordøst og Borneo i sørøst. Golar LNG. Golar LNG Limited er et rederi, registrert på Bermuda. Golar LNG driver blant annet med transport av flytende naturgass i tankskip. Golar LNG var notert på Oslo Børs frem til 30. august 2012. Historie. Selskapet ble opprettet som Gotaas-Larsen Shipping Corporation i 1946. Gotaas-Larsen bestilte sitt første LNG-skip i 1970 («Hilli») som fortsatt er en del av flåten til selskapet. I 1997 ble Gotaas-Larsen oppkjøpt av selskapet Osprey Maritime Limited som i sin tur ble oppkjøpt av Fredriksen-selskapet World Shipholding Ltd i 2001. Golar LNG ble tatt opp på Oslo Børs i juli 2001 og på NASDAQ i desember 2002. Polyommatini i snever forstand. Blåvinger (Polyommatini) er en delgruppe av glansvingene. Blåvinger er dagaktive, fargerike sommerfugler. Utseende. De fleste blåvinger har blå eller brunlig farge på vingenes overside, og litt gråblå kropp og vingeunderside, ofte med svarte og oransje flekker. Hannene har vanligvis den sterkeste blåfargen, mens hunner ofte er litt mer brunlige enn hannene. Men enkelte arter er mer brun enn blå, slik som brun blåvinge. Larven. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Blåvingelarvene er forholdsvis korte og trinne, og har korte, stive hår. Vingeundersider hos norske arter. Mange av blåvingene er ganske like. Vingeoversidene har farger fra blått til brunt, og det kan være vanskelig å skille mellom de ulike artene. Vingeundersidene har derimot flere kjennetegn, eller forskjeller mellom artene. Levevis. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. Larvene. Larven lever som plantespiser på ulike urter, busker og trær. Mange arter lever i samspill (symbiose) med maur. Blåvingelarven utskiller et sukkerholdig stoff og aminosyrer, kalt honningdugg, fra en kjertel på bakkroppens sjuende ledd. Maur tiltrekkes og spiser dette stoffet, samtidig gir dette sommerfugllarven en viss beskyttelse, i noen tilfeller forer de også larvene. Utbredelse. Blåvinger finnes på alle kontinenter, unntatt i Antarktis og Arktis. Forbannelsen. Forbannelsen er amerikansk/japansk skrekkfilm fra. __NOTOC__ Handlingen. Karen er en amerikansk utvekslingsstudent som bor i Tokyo. Hun får i oppdrag å pleie en gammel syk kvinne i hennes hjem etter som den tidligere pleieren til kvinnen er forsvunnet. Det viser seg at pleieren ligger død på loftet og ingen har funnet henne. Når Karen kommer hjem til kvinnen, som bor i et gammelt hus i utkanten av byen, finner hun henne i en uforklarlig transe, og Karen kan høre at noe romstere i husets øverste etasje. Den forferdelige forbannelsen som har vært skjult i de gamle veggene i huset er vekket til live. En kvinne og et barn som ble myrdet av ektemannen for lenge siden spøker i huset, og om man besøker huset hviler forbannelsen over den personen. Det viser seg å ha blitt Karen og de skåner ingen... Om filmen. Filmen er en nyinnspilling av den japanske grøsseren Ju-on fra. I 2006 kom en oppfølger, Forbannelsen 2. Sitatlinje: "Once you see it, you can never forget. Once it sees you, you can never escape". Tinchy Stryder. Kwasi Danquah "Kjent under artistnavnet Tinchy Stryder" er en artist fra England. Han ble kjent for sangen «take Me Back» med den berømte artisten Taio Cruz. Senere kom «Number 1» med N Dubz og «Never Leave You» med Amelle Berrabah fra gruppa Sugababes, begge sangene nådde #1 på «The Offical Charts of Britain». Moren og faren hans er fra Ghana. Tinchy stryder er også Forretningsmann og eier lydstudioet «Takeover Entertainment», designgruppem «Star in the hood», «Takeover/cloud 9» og «Takeover Rok Nation» Willy Johansson. Willy Johansson, egentlig Wilhelm Johansson, (født 12. mai 1921 på Jevnaker, død november 1993) var en norsk glassdesigner. Hans «produksjon av bruksglass og kunstglass strekker seg over fire tiår, og hans portefølje er stor og variert» Han var tredje generasjons glassarbeider, og arbeidet ved glasshytten på Hadeland Glassverk fra 1936. Han var elev ved SHKS 1939–42, og var deretter ansatt ved glassverket fra 1942, som designer fra 1947 til han ble pensjonist i 1988. Hans kunstneriske virksomhet omfattet både formgivning av «den enkle, billige hverdagsvaren, det eksklusive glasserviset og det unike kunstglasset.» Sammen med Hermann Bongard, Severin Brørby og Arne Jon Jutrem var han engasjert i «den fornyelse av norsk kunstglass som fant sted på Hadeland i 1950-årene». Hans serie med sepiafargede vaser og boller mottok gullmedalje på Triennalen i Milano 1957. I løpet av tiden ved glassverket tegnet Johansson hele 38 vinserviser og bearbeidet også noen tidligere modeller, som Tangen og Maihaugen. «I 50-årene hadde glassverket stor suksess med Johanssons nyskapende utnyttelse av pressglassteknikken, i seriene Siri og Leda.» 13 av hans arbeider mottok Merket for God Design 1966–72 og en serie med vinglass kalt «Tangen» mottok "Klassikerprisen for god design" i 2002. Han er innkjøpt av samtlige kunstindustrimuseer i Norden og flere andre, blant annet Corning Museum of Glass, New York. Han hadde separatutstillinger i Kunstnernes Hus 1966, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum 1966, Vestlandske Kunstindustrimuseum 1967 og i Drammens Kunstforening 1967. Ved Triennalen i Milano mottok han diplom i 1954, gullmedalje i 1957 og sølvmedalje i 1960. Sammen med Jacob Prytz mottok han Jacobprisen det første året den ble utdelt, i 1957. «Norwegian Gem». «Norwegian Gem» er et av Norwegian Cruise Lines cruiseskip, og det siste i "Jewel-klassen". Hun ble bygget ved Meyer Werft i Tyskland og er siden 2007 i tjeneste. Louis Réard. Louis Réard (født 1897, død 16. september 1984) var en fransk bilingeniør som oppfant bikinien i 1946. «Norwegian Pearl». «Norwegian Pearl» er et av Norwegian Cruise Lines cruiseskip i "Jewel-klassen". Hun ble bygget ved Meyer Werft i Tyskland og er siden 30. november 2006 i tjeneste først og fremst på seilinger i Alaska og Karibien. São Paulo-Guarulhos internasjonale lufthavn. São Paulo/Guarulhos – Aeroporto Internacional de Guarulhos – São Paulo (IATA: GRU, ICAO: SBGR) også kjent som Aeroporto de Cumbica er den største flyplassen i Brasil, og São Paulos hovedflyplass. Operatør er Infraero. «Norwegian Jade». «Norwegian Jade» er det andre av Norwegian Cruise Lines cruiseskip i "Jewel-klassen". Hun ble bygget ved Meyer Werft i Tyskland og var opprinnelig døpt «Pride of Hawaii». Siden 2008 bærer hun navnet «Norwegian Jade». Heinrich von Schultheiß. Heinrich von Schultheiß (født 1580 i Scharmede ved Salzkotten i Fyrstbispedømmet Paderborn, død 1646 trolig i Arnsberg i hertugdømmet Westfalen) var en heksekommisær i hertugdømmet Westfalen. Han er kjent som en hekseteoretiker fremfor alt gjennom pamfletter som forsvarte hekseprosessene. Ferdinand von Bayern (1577–1650). Ferdinand som erkebiskop av Köln Ferdinand von Bayern (født 6. oktober 1577 i München, død 13. september 1650 i Arnsberg) var kurfyrste og erkebiskop av Köln fra 1612 til 1650. Han hadde også myndighet over Vest Recklinghausen og var hertug av Westfalen. Han var også fyrstebiskop av Høystiftet Hildesheim, Fyrstbispedømmet Lüttich, Fyrstbispedømmet Münster og som Ferdinand I også biskop av Fyrstbispedømmet Paderborn. Han var en førende forsvarer av motreformasjonen i nordvest-Tyskland. Ivar Aarseth. Ivar Aarseth (født 5. oktober 1889 på Veøya, død 31. juli 1972 i Trondheim) var en norsk tjenestemann og politiker (Ap). Han var bondesønn fra Romsdal, og utdannet seg til maler i Molde. Han var maler i Molde og Trondheim frem til 1918, og tok fag ved Den tekniske aftenskole ved siden av arbeidet. Aarseth var videre desinfektør i Trondheims sunnhetsvesen 1918–1931, kontrollør ved Trondheims trygdekasse fra 1931 og bestyrer ved Norges Banks avdeling i Trondheim fra 1945. Under andre verdenskrig ble han arrestert høsten 1944, og sonet en straff på et halvt års sikring ved Berg interneringsleir. Aarseth var medlem av Trondheim bystyre fra 1919, herav flere perioder i formannskapet, og var også formann i Trondheim Arbeiderparti, styremedlem i Arbeider-Avisa A/S, medlem av Arbeidernes Opplysningsforbunds representantskap, styreformann i Trondheim Energiverk A/S og styreformann i Trondheim Sporvei A/S. Han var innvalgt på Stortinget fra Trondheim og Levanger 1925–1930 og 1934–1945, og var formann i Stortingets kommunalkomité 1937–1945. «Norwegian Breakaway». «Norwegian Breakaway» er et cruiseskip under bygging for Norwegian Cruise Line ved Meyer Werft i Papenburg, Tyskland. Hun skal overleveres i april 2013. 21. september 2011 ble byggingen igangsatt ved at det første stålstykket ble skåret på verftet. Ved leveringen vil hun ha en bruttotonnasje på 144017 tonn og ha en kapasitet på omtrent 4000 mennesker. Skipet vil ha totalt 1024 lugarer og 238 suiter, formgitt av Priestmangoode og Tillberg Design. Etter overdragelsen vil «Norwegian Breakaway» ha Manhattan Cruise Terminal i New York City som hjemmehavn, og hun skal da settes inn i cruiseturer på en uke til Bermuda. Navnene til «Norwegian Breakaway» og søsterskipet «Norwegian Getaway», var resultatet av en konkurranse. 14. september 2011 ble det kunngjort at Kimberly Powell hadde det ene av de vinnende bidragene. Friedrich von Fürstenberg (Landdrost). Friedrich von Fürstenberg-Herdringen (født 1. mars 1576 i Burg Bilstein, død 9. august 1646) var en Kurkölnisk Landdrost i hertugdømmet Westfalen, Pantherre i Amt Bilstein og Amt Fredeburg såvel som grunneier i Herdringen og andre besittelser. Byangter. Byangter, den nordlige skatt – tradisjonen er en buddhistisk læretradisjon innenfor Nyingma-tradisjonen i tibetansk buddhisme. Den oppstod i det 14. århundre og fikk navnet sitt høyst sannsynlig etter oppdagelsesstedet av disse nedgravde skatter (Terma) i nordlig retning fra Tibets første kloster Samye. Andre velkjente termatradisjoner er tradisjonen av sentrale skatter (tib.“dbus gter") og tradisjonen av søndre skatter (tib.: "lho gter") som bestå av Pema Lingpa-og Mindroling-tradisjonen. opprinnelse. Rigdzin Gödem (1337–1409) oppdaget tekstene som tilhører den nordlige skatt-tradisjonen, en syklus av tantriske lære, som er kjent spesielt for sin omfattende del av Vajrakilaya og Dzogchen-tekster, nær toppen av fjellet „Riwo Trabzang“. „Termaer“ er skjulte tekst, ritualgjenstander og relikvier som ble skjult på ordre av Guru Rinpoche i Tibet og sørlige naboland. Dette skjedde for å bevare buddhismen under reign av Kong Langdarma (regjeringstid 836-842) som prøvde å utrydde buddhisme i Tibet. Overdragelseslinjen som oppstodd med Rigdzin Gödem ble overlevert til idag. Den V. Dalai Lama "Ngawang Lobsang Gyatso" har vært en berømt linjeholder i den nordlige skatt-tradisjonen. Opprinnelsesklosteret Dorje Drag. Hovedsete i den nordlige skatter overdragelseslinjen er Nyingma-klosteret Thubten Dorje Drag Ewam Chögar, kort Dorje Drag i krets Gongkar, besirk Lhokha i den autonome region Tibet i dagens Kina. Dorje Drag er ved siden av Kathog, Palyül, Dzogchen, Shechen og Mindroling en av de såkallt „seks høye sete“ i Nyingma-tradisjonen. Tradisjonen hvar utspredt i det historiske Tibet, etter ødeleggelsen av den tibetanske kulturen etter opprøret fra 1959 og under den kinesiske kulturrevolusjonen ble det grunnet menigheter i tradisjonen i India, Europa og USA også. Dorje Drak tronholder. Den daværende Dorje Drag tronholderen Taklung Testrul Rinpoche er hovedlærer i tradisjonen. Han gir byangter-innvielser og lærer i visse mellomrom også i vesten. Byangter- og Khordong-tradisjon. Den „nordlige skatt-tradisjonen“ blir overlevert i Europa ofte sammen med „Khordong-termatradisjonen“. Denne terma-linjen ble oppdaget av Nuden Dorje Drophan Lingpa (1809–1872). En Lama som lærde i Europa også var den 5. inkarnasjon av Nuden Dorje Drophan Lingpa, med navn Chhimed Rigdzin (1922–2002). Byangter- og Rechung-Tradition. Tradisjonen blir også overlevert av Changling Tulku Rinpoche, som er linjeholderen i Rechungpa-tradisjonen også. Lothar Dietrich von Bönninghausen. Lothar Dietrich Freiherr von Bönninghausen (født 1598 i Apricke i grevskapet Mark, død 13. desember 1657) var en keiserlig feltmarskalkløytnant under tredveårskrigen. Bönninghausen trådte fra begynnelsen av denne krigen i tjeneste hos den katolske liga. Siden 1616 hadde han tjenestegjort for «König von Hispanien in den Niederlanden» under greven Heinrich von dem Bergh. Dietrich Ottmar von Erwitte. Dietrich Ottmar von Erwitte (død 17. september 1631 under slaget ved Breitenfeld) var en generalvaktmester under tredveårskrigen. Christian von Braunschweig-Wolfenbüttel. Hertug Christian von Braunschweig und Lüneburg Christian von Braunschweig-Wolfenbüttel (født 20. september 1599 i Gröningen an der Bode, død 16. juni 1626 i Wolfenbüttel), hertug av Braunschweig-Lüneburg, også kalt «den ville hertug», «den store kristne» og «den store "Halberstädter"», regnes som den mest kjente og mest eiendommelige feltherre mot huset Habsburg og den katolske liga under tredveårskrigen. Eberhard Beckermann. Eberhard Beckermann (født 1576 i Arnsberg, død 1641 i Kassel) var en general under tredveårskrigen. Han var senere Amtmann i Markgrevskapet Baden-Durlach og trådte deretter inn i den svenske og hessiske krigstjeneste. Differensiering (sosiologi). Differensiering, sosial differensiering eller samfunnsmessig differensiering betegner langsiktige forandringer i et samfunn, som er forbundet med opprettelsen eller avskaffelsen av sosial posisjon, livsutfoldelse og/eller livsstil, såvel som utfallet av slike prosesser. Begrepet ble innført i sosiologien i 1890 av Georg Simmel. Den katolske liga (Tyskland). Fanen til den katolske liga Den katolske liga var en sammenslutning innenfor den katolske riksstanden i tiden forut for tredveårskrigen. Ligaen var en motreaksjon mot den protestantiske union av 1608, og ble grunnlagt fra 3. til 10. juli 1609 i München. Formelt opphørte den å eksistere i Praha i 1635. HMS «Riviera». HMS «Riviera» var et moderskip for sjøfly i Royal Navy under første verdenskrig. Før krigen gikk hun i passasjerfart på den engelske kanal. Hun var ett av flere sivile fartøy som ble overtatt av Royal Navy ved krigsutbruddet og utstyrt med hangarer for sjøfly. Hun var stasjonert i Harwich sammen med de andre moderskipene HMS «Engadine» og HMS «Empress». På første juledag 1914 deltok alle tre moderskipene i raidet på de tyske luftskiphavnen i Cuxhaven. Hun ble gitt tilbake til sine sivile eiere i 1919. 28. august 1939 ble hun igjen overtatt av de militære og brukt som støtteskip under nvnet HMS «Lairds Isle». Hun deltok blant annet ved landgangsoperasjonene under D-dagen. Hun ble gitt tilbake til sine sivile eiere i 1946. Cuxhavenraidet. Cuxhavenraidet var et britisk sjøflyangrep mot den tyske marinen i Cuxhaven i nordvest Tyskland 25. desember 1914. Sjøflyene som ble brukt i angrepet tilhørte Royal Naval Air Service og kom fra de tre moderskipene HMS «Engadine», HMS «Empress» og HMS «Riviera» støttet av Harwich Force som besto av kryssere, destroyere og ubåter. Målet for angrepet var luftskiphangarene for de tyske Zeppelin-luftskipene. Angrepet var vellykket, på tross av tåke, lavt skydekke og antiluftskyts, og viste muligheten for bruk av fly i marineoperasjoner. David Hercules Tornøe. David Hercules Tornøe (født 23. februar 1856 i Skånevik, død 24. januar 1907 i Kristiania) var en norsk kjemiker som oppfant en måte å måle vannets saltholdighet ved bruk av elektrisk strøm. Som student var han ved Bergens Museum og tok del i Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78 og fikk "Tornøebekken" på Jan Mayen oppkalt efter seg. Han oppnådde cand.real. 1882 og hadde i 1880 rapportert om Tornøe-metoden og redegjorte videreføringer for Det Norske Videnskaps-Akademi i 1893. Tornøe jobbet også ved "Bureau International des Poids et Mesures" Han ble 1. juli 1899 innsatt som midlertidig dosent i fysikalsk kjemi etter professor Peter Waage, og hadde dette inntil Heinrich Jacob Goldschmidt fikk det faste embetet i 1901. Han var fra 1900 overkontrollør for malt- og brennevinstilvirkningen i Akershus og utviklet analyseteknikker for bryggeribransjen. Han var svigerfar til pressemannen Rolv Werner Erichsen. Gaupefjell. Gaupefjell er det høyeste fjellet i Nesodden kommunes i Akershus med en høyde på 210 moh.. Fjellet ligger øst for Fjellstrand, og er et fint turområde med fasiliteter slik som bålplass, teltplass, tombola og en deathmatcharena fra steinalderen. «Norwegian Star». «Norwegian Star» er et cruiseskip i "Libraklassen", eid av Norwegian Cruise Line (NCL). Hun ble satt i fart på slutten av 2001. «Norwegian Star» skulle opprinnelig hete «SuperStar Libra» og gå i cruisefart for Star Cruises, men seks måneder før hun var ferdigstilt ble det bestemt at hun skulle opereres av Star Cruises' datterselskap Norwegian Cruise Line. Dåpsseremonien ble avhold i Port of Miami i Florida, der også «Norwegian Sun» ble døpt. Kykladisk kunst. Kykladisk kvinnestatuett, tidlig arbeid fra Spedos. «Harpespilleren», Badisches Landesmuseum i Tyskland, tidlig kykladisk II Kykladisk kunst er den visuelle kunst- og kunsthåndverket til oldtidens kykladisk sivilisasjon i tidlig bronsealder og som blomstret på øygruppen Kykladene i Egeerhavet, fra omtrent 3000 f.Kr. til 2000 f.Kr. Kykladene, rundt 30 små øyer, var rike på jern og kobber, og var en egnet sjørute over Egeerhavet. Innbyggerne, hvor de første hadde bosatt seg så tidlig som på 5000-tallet f.Kr., hadde aktiviteter som fiske, skipsbygging og eksport av deres mineralressursen, og drev handelen mellom minoiske Kreta, helladisk Hellas på fastlandet og kysten av Lilleasia. Sammen med minorisk og mykensk kultur utgjorde kykladene den ene av de tre betydelige kulturer i Egeerhavet. Kykladisk kunst er derfor den ene av tre grener av egeeisk kunst. Neolittisk kunst. Den kunnskapen som finnes om neolittisk tid på Kykladene kommer bortimot utelukkende fra det arkeologiske utgravningsstedet Saliagos, en holme rundt 500 meter utenfor havnen på øya Andiparos. Her er den eldste kjente bosetningen på Kykladene funnet. Havnivået i denne steinalderperioden var rundt 6 meter lavere enn i dag og Saliagos var den gang en lav halvøy. Karbondatering viser til aktivitet så tidlig som mellom 4300-3700 f.Kr. Tidlig keramikk fra perioden er lik den som er funnet på Kreta og på det greske fastlandet. «En særskilt form er en bolle en høy fot sammenlignbar med en type som forekommer på fastlandet i sen neolittisk tid». Det meste av den keramikken som er avdekket ser ut som fruktboller, gjort i mørkfarget leire, vide kanter og med rette, runde eller konturer i vinkel på en flate bunn eller høy stamme, dekorert i dekorative linjemønstre i hvitt. En grunn til slektskapet med fastlandet er at de neolittiske beboerne på Kykladene bearbeidet og produserte mer av obsidian (hardt glass i form av naturlig stein) enn hva lokalt behov skulle tilsi, hvilket antyder bosetningen på Saliagos antagelig fungerte som et handelssenter for handel. Tidlig kykladisk kunst. Kunsten er på ingen måter avgrenset til den ene av disse arkeologiske periodene, og i en del tilfeller er det også representativt for mer enn kun én av øynene på Kykladene. Kunstuttrykket innenfor EC I er best representert på øyene Paros, Antiparos, og Amorgos, mens EC II er hovedsakelig sett på Syros, og EC III på Melos. Disse navnene tilsvarer til betydningsfulle arkeologiske gravsteder. Kykladisk skulpturer. Kykladiske skulpturer i Det nasjonale arkeologiske museum i Athen. Tidlige kykladiske skulpturer består hovedsakelig av kvinnefigurer som strekker seg fra enkle modifikasjoner av stein til utviklede representasjoner av den menneskelige former, en del med naturlige proporsjoner og andre langt mer idealisert uttrykk. Hva som er best kjent fra denne perioden er kykladiske marmorskulptur som vanligvis kalles for «idoler» eller «statuetter», skjønt ingen av disse betegnelsene er helt korrekte: «idol» antyder en religiøs funksjon, noe forskerne ikke er enige om, og «statuett» er en betegnelse for små statuer, men det passer ikke på de større figurene, noen av dem er legemsstore. Disse marmorstatuene er spredt rundt Egeerhavet, noe som antyder at de var populære blant folket på Kreta og fastlandet. Kanskje den mest kjente av disse figurene framstiller musikere: en er av harpespiller og en annen av en fløytespiller. Datert til rundt 2500 f.Kr. er disse musikerne tidvis blitt karakterisert som «de tidligste bevarte musikere fra Egeerhavet». Flertallet av disse figurene er imidlertid meget stiliserte og abstrakte representasjoner av den menneskelige form som typisk sett en flat, geometrisk kvalitet som gir dem en påfallende likhet med dagens moderne kunstuttrykk. I tillegg finnes det bevis som tyder på at disse figurene også opprinnelig var malt i skarpe farger, men fargene har erodert bort i årenes løp. De fleste av de abstrakte figurene nakne kvinnefigurer med armene foldet over maven. De skribenter som har betraktet disse gjenstandene fra et antropologisk eller psykologisk synsvinkel, har antatt at de er representasjoner av Modergudinnen, noe som er innenfor en kontinuerlig tradisjon av neolittiske kvinnefigurer som blant annet den svulstige Venus fra Willendorf. En del arkeologer er dog ikke like samstemte i denne ideologiseringen av figurene. Isteden har arkeologer fremmet tolkninger av figurene som gudebilder, dødsbilder, barns dukker, og andre fortolkninger. En forsker mente at de var «mer enn som dukker og antagelig mindre enn som hellige idoler». Forslag om at disse bildene var idoler i den strenge betydning — kultobjekter som var fokuset til en rituell dyrkelse — er ikke bekreftet arkeologiske undersøkelser. Hva arkeologien antyder er at disse bildene ble jevnlig benyttet i gravskikkene: de har alle blitt funnet i graver. Dog viser i det minste en del av dem klare tegn på å ha blitt reparert, noe som antyder at de var objekter som ble verdsatt av den avdøde mens vedkommende var i live og ble ikke gjort særskilt for begravelsen, et fenomen som det ikke er finnet noen forklaring for. Figurene synes å bli gravlagt med både kvinner og menn. Slike figurer ble dog ikke funnet i samtlige graver. Keramikk. Kar og boller i keramikk fra denne perioden; vaser, "kandelas" (kragevaser) og flasker viser rene, enkle former som styrket og fremmet tidlig kykladisk forkjærlighet for harmoni i delene og bevist bevaring av proporsjonene. Den lokale leiren viste seg å være vanskelig å arbeide med for de lokale håndverkerne, og keramikk, tallerkener og vaser fra denne perioden er sjelden bedre enn av middelmådig kvalitet. Av en del viktighet er de såkalte «steikepannene» som dukket opp på øya Syros i løpet av fase EC II. De fleste forskere er av den oppfatning at disse «steikepannene» ikke ble benyttet for matlaging, men kanskje hadde en betydning innenfor fruktbarhetsmagi eller som speil. Disse var dekorert med intrikate mønstre, og en slik plate som ble funnet i en grav ved Chalandriani på Syros hadde bildet av et skip inngravert, opprinnelse fra tiden 2500-2200 f.Kr. En annen fra samme sted hadde overflaten dekorert av skjønnsomme snitt i leiren bestående av spiraler og påtrykte triangler. Den er datert til samme periode. Bockwurst. Bockwurst (norsk: bokkpølse) er en tysk pølse basert på svinekjøtt. Den ble opprinnelig servert til bokkøl, hvorav navnet. Andre betegnelser er "Knobländer", "Rote" oder "Rote Wurst". Historie. Vertshuseieren Robert Schol(t)z og slakteren Benjamin Löwenthal, begge i Berlin, regnes som pølsens opphavsmenn, men navnet fikk pølsen av vertshusets gjester. Gjestene som til da hadde vært mest vant med en grovere knakkpølse av kalv og storfe, fikk servert svinepølsen ved innledningen til vintersesongen 1889. Til pølsen fikk de det regionale bokkølet "Tempelhofer Bock" og pølsen ble straks oppkalt etter tilbehøret. Ifølge en bayersk ordbok fra 1827 var bokkpølse og bokkøl, en populær frokost ved feiringen av den katolske kirkehøytid Corpus Cristi. Ćevapi. Ćevapi eller (diminutiv) ćevapčići er en grillrett av oppmalt kjøtt og finnes hovedsakelig på Balkan. Kjøttet er formet som pølser, men kommer uten tarm. Cevapiene serveres gjerne 5-10 stk på en tallerken, sammen med annet tilbehør. Cevapiene er ofte krydret med spisskummen, salt og pepper. Etymologi. Navnet kommer av det persiske kebab og noen ganger tilføyd den sørslaviske diminutivendelse "-čići". Retten kalles på kroatisk og bosnisk "ćevapčići/ćevapi", på slovensk "čevapčiči/čevapi", på serbisk Ћевапчићи/Ћевапи, "ćevapčići/ćevapi", på makedonsk Ќебапи, kjebapi, på bulgarsk Кебапчета, "kebapcheta" og på tsjekkisk "čevabčiči". Gauloises. Gauloises er et fransk sigarettmerke. Det blir produsert av selskapet Imperial Tobacco etter at de kjøpte Altadis i januar 2008. Gauloises-sigaretter kom på markedet første gang i 1910. De tradisjonelle Gauloises-sigarettene var korte, brede, uten filter, og laget av mørke tobakker fra Syria og Tyrkia som ga fra seg en sterk og distinktiv lukt. 40 år senere kom de første Gauloises med filter. I 1984 ble merket relansert med en amerikansk blandingstype av lyse tobakker under navnet Gauloises Blondes. Tobakksblandingen markedsføres også som finskåren rulletobakk. Alt etter land, fås den i 40- eller 50-grams poser. Den finnes også i bokser á 100 gram. Ordet "gauloises" betyr forøvrig gallere på fransk. Sigmund Sæverud. Sigmund Sæverud (født 3. mars 1939) er en norsk skuespiller. Han har vært tilknyttet Den Nationale Scene og Hålogaland Teater. Han spiller Johan i TV-serien Himmelblå. Fotballklubben Kjapp. Fotballklubben Kjapp, Rjukan (stiftet 28. februar 1917, oppløst 1924/1925) var et norsk idrettslag fra Rjukan i Telemark. Klubben drev med fotball og bandy. Kjapp var i 1920 med på å stifte Norges Bandyforbund. Jacob Ramm, som senere ble leder i både bandy- og fotballforbundet, var en periode formann i klubben. Fotball. Kjapp var blant klubbene som 1. februar 1920 dannet en samlet Telemark Fotballkrets. 17. februar 1923 ble kretsen delt opp, og Kjapp ble en av fem klubber i Øvre Telemark krets. I forkant av 1925-sesongen gikk klubben inn i Rjukan Idrettsforening. Bandy. 17. oktober 1920 var Kjapp en av ni klubber som stiftet "Norges Ishockeyforbund" som senere fikk navnet Norges Bandyforbund. Klubben hadde tidligere samme år deltatt i norgesmesterskapet. Bandysporten på Rjukan hadde imidlertid kort levetid. Tentpegging. Tentpegging er en hestesport med opprinnelse i India der rytteren med hesten i galopp skal treffe et mål festet i bakken med en lanse eller et sverd. Opprinnelig var målet en teltplugg festet i bakken. Idretten utøves individuelt eller som lagsport. I 1982 anerkjente Olympic Council of Asia tentpegging som disiplin ved Asialekene arrangert i New Delhi og det er deretter avholdt internasjonale konkurranser i flere land. Det internasjonale hestesportsforbundet, Fédération Equestre Internationale, anerkjenner tentpegging som en regional disiplin. Idretten er siden 1994 internasjonalt organisert i International Equestrian Tentpegging Association. Alexander Rossi. Alexander Rossi (født 25. september 1991 i Auburn, California) er en amerikansk racerfører som konkurrerer i formelbil-racing. Han kjører for tiden i Formel Renault 3,5 liter med teamet Arden Caterham Motorsport. Han er også testfører for Formel 1-teamet Caterham F1 for -sesongen. Kyäni. Kyäni er et amerikansk selskap etablert i 2005 av Kirk Hansen, Carl Taylor og Dick Powell. Forretningsmodell. Kyänis grunnleggere hevder å ha møtt en forsker som studerte Tlingit-stammen i Alaska, og som rapporterte om at dette folkeslaget ikke hadde ord for en lang rekke sykdommer, deriblant kreft og diabetes. Deres hypotese ble da at jevnlig inntak av ville blåbær og laks var forklaringen på dette folkeslagets tilsynelatende fremragende helse. Med bakgrunn i dette grunnla de selskapet i 2005 og valgte forretningsmodellen multi-level marketing (MLM) for å distributere produktene. Totalt har selskapet nærmere 100.000 uavhengige distributører på verdensbasis, og flere enn 3.500 av disse er norske. Disse selger forskjellige kosttilskudd som i tillegg til blåbær og laks også inneholder ekstrakter fra en rekke andre naturlige kilder. Kyäni er medlem av det amerikanske interesseforbundet "Direct Selling Association". Kontroverser. Påstanden om at Tlingit-stammen skiller seg ut når det gjelder helse, er ikke forankret i vitenskap. De er like mottakelige for kreft og diabetes som andre folkeslag, og kreft er sågar den vanligste dødsårsaken blant urfolk i denne regionen. I Sverige har selskapet hatt rask vekst, og vervet mer enn titusen distributører. Dette har samtidig ført til medieoppmerksomhet rundt selskapets forretningsmodell og salgsstrategier. Den svenske Lotteriinspektionen har uttalt at selskapet opererer i en gråsone, og at det har en rekke trekk som minner om pyramidespill. Det norske Lotteritilsynet har uttalt at virksomheten har noen pyramidelignende trekk, men det er ikke gjort noen fullstendig vurdering av selskapets forretningsmodell. Simon Larsen. Simon Andreas Larsen (født 1. juni 1988) er en norsk fotballspiller som spiller for Vålerenga. Han kom til Oslo-klubben fra 2. divisjonsklubben Vindbjart i 2012. ʿAbd Allāh ibn ʿAbbās. ʿAbd Allāh ibn ʿAbbās (; født 619 i nær Mekka; død 688 i Taif i dagens Saudi-Arabia) var en fetter til profeten Muhammed. Han regnes som en av de eldste eksegetene av Koranen, og hans overleveringer respekteres av både sunni og sjiamuslimer. Innen sunniislam regnes han som en av de mest kunnskapsrike blant Muhammeds følgesvenner. Ibn ʿAbbās var sønn av Al-ʿAbbās ibn ʿAbd al-Muttalib (Abbasidenes stamfar og yngste bror til Muhammeds far) og Umm al-Fadl Lubaba, søster til Maymuna bint al-Harith, en av Muhammeds senere koner. Selv om Ibn ʿAbbās var svært ung da profeten døde i 632, har han overlevert mange detaljer fra profeten Muhammeds liv. Han beskjeftiget seg også med førislamsk historie, filologi og poesi. Hans koraneksegetiske bidrag er bevart gjennom senere arbeider av At-Tabarī og Ibn Kathir. I følge islamske overleveringer var han en "Hafiz" (en som kunne resitere hele Koranen utenat), og han deltok i kalifatet til Uthman ibn Affan med arbeidet med samlingen og redigeringen av Koranteksten. Asaf Jah VI av Hyderabad. Mahbub Ali Khan, Asaf Jah VI av Hyderabad. Portrettet ble første gang offentliggjort i "Illustrated London News" i 1889 Mahbub Ali Khan, Asaf Jah VI av Hyderabad (født 17. august 1866, død 29. august 1911) var nizam av Hyderabad fra 1889 til 1911. Han anses som en god og generøs hersker. Da han var to og et halvt år etterfulgte Mahbub Ali Khan sin far Tahniyath Ali Khan som nizam. Siden han var mindreårig ble regjeringsmakten utøvd av et regentråd. Den mektige diwan Salar Jung var regent inntil sin død i 1883 og dominerte hyderabadsk politikk i perioden. Regenten og den britiske resident hadde ulike oppfatninger av nizamens utdannelse. Salar Jung foretrakk at han skulle lære seg arabisk, persisk og urdu, i tillegg til engelsk, og at han måtte utdannes i islam. Britene var opptatt av at nizamen skulle gis en vestlig utdannelse. De sikret seg også at nizamen fikk britisk privatlærer. I tillegg til boklig lærdom, ble fysisk fostring vektlagt, og den unge nizamen drev hestesport, herunder tentpegging, samt cricket og skytesport. Mahbub Ali Khan hadde sin første offentlige representasjonsoppgave da han som elleveåring i 1877 deltok i Delhi-durbaren der dronning Victoria ble utropt til keiserinne av India. Han ble myndig i 1884 og ble da innsatt med alle fullmakter. I hans regjeringstid fant det sted jernbaneutbygging og andre moderniseringstiltak og statsadministrasjonen ble reformert. Nizam College ble etablert. På 1890-tallet ble et lovgivende råd og et regjeringsråd innført. Nizamen oppnevnte medlemmene og beholdt alle fullmakter og retten til å endre på vedtakene rådene fattet. Mahbub Ali Khan utpekte i 1884 Deen Dayal til hoffotograf og benyttet også hans tjenester til å dokumentere offentlige arbeider og tiltak for å avhjelpe sultkatastrofene som rammet Hyderabad på slutten av 1800-tallet. Nizamens respons på sult, flom og pest er beskrevet som rask og overlegen den i Britisk India. Mahbub Ali Khan er beskrevet som pliktoppfyllende og hengiven, en tolerant, velvillig og patriarkalsk hersker, men også som en kvinnekjær levemann og dranker. Nizam Mahbub Ali Khan hadde en rekke titler og mottok flere æresbevisninger fra britene. Han var storkorsridder av Order of the Bath og storkommandørridder av Order of the Star of India. Han mottok også medaljen Kaisar-i-Hind. Han ble etterfulgt på "masnaden" av sin sønn Oman Ali Khan. Fortaleza-Pinto Martins internasjonale lufthavn. Pinto Martins internasjonale lufthavn (IATA: FOR, ICAO: SBFZ) (portugisisk: "Aeroporto Internacional de Fortaleza") er en flyplass som betjener Fortaleza, Brasil. Operatør er Infraero. Flyplassen er oppkalt etter Euclides Pinto Martins, en Ceará-født brasiliansk flypioner. Amt Brilon. Amt Brilon var en forvaltningsenhet i det tidligere hertugdømmet Westfalen med sete i byen Brilon. Amt Brilon ble opprettet i 1333, og oppnådde omkring 1600 etter enkelte grensereguleringer den form den hadde i litt over 200 år. Ved hertugdømmets fall i 1803 kom området innenfor grensene til landgrevene av Hessen-Darmstadt. Et år etter innlemmelsen i kongeriket Preussen ble Amt Brilon i 1817 oppløst og erstattet av Kreis Brilon. Åsen Sportsklubb. Åsen (eller Aasen) Sportsklubb (stiftet 1. juni 1932) var et idrettslag fra Oslo. Klubben ble stiftet på Schanckeløkka ved Sandaker og hadde tilhold på Åsen, der den delte idrettsplass med blant andre Skeid. Åsen var opprinnelig medlem av Arbeidernes Idrettsforbund og var en foregangsklubb innen aldersbestemt idrett. Fra og med 1930-tallet arrangerte klubben juniorturneringer i fotball, i regi av Harry Næss. Åsenturneringene var svært populære og ble etterhvert også arrangert i håndball og ishockey. I etterkrigsårene var Åsen en gjenganger i norgesmesterskapet. Klubben var kvalifisert for cupen 11 ganger i perioden 1946-1960, men kom aldri videre fra første runde. Klubbens håndballag for kvinner spilte i hovedserien på 1950-tallet. I 1961 slo Åsen seg sammen med naboklubben Sandaker Ski- og Fotballklubb (stiftet 1915). Sammenslutningen gikk under navnet Sandaker/Åsen fram til 1973, da det ble vedtatt å bare bruke Sandaker-navnet. Som en reaksjon på dette ble fotballklubben Åsenkameratene stiftet, men denne hadde kort levetid. Sportsklubben Funkis. Sportsklubben Funkis (stiftet 1933 som "Funkis arbeideridrettslag", oppløst 1954) var et norsk idrettslag fra Drammen. Klubben ble opprinnelig stiftet som en del av Arbeidernes Idrettsforbund. Funkis hadde aktivitet i bandy, fotball, friidrett og skisport. Klubben arrangerte hopprenn for ungdom og var for øvrig en ivrig deltager i stafetter og turmarsjer i årene før og etter krigen. A-Lee. Ali Pirzad-Amoli (født 17. mai 1988 på Gjøvik), kjent under artistnavnet A-Lee, er en norsk musiker og rapper av iransk opprinnelse, som rapper hovedsakelig på engelsk. Biografi. Pirzad-Amoli ble født i Gjøvik, men flyttet med familien til Oslo, hvor han vokste opp på Årvoll i bydel Bjerke i Oslo. Som musiker tok han artistnavnet "A-Lee", og ble en del av duoen Cam`N A-lee sammen med rapperen Cam'leon. I 2005 vant de sin "Publikumspris", og ble nominert til "Årets Urørt" av NRK P3 med låten «What do You Mean». Med seg på låten hadde de Karpe Diems Chirag «Chicosepoy» Patel. Gruppen ble oppløst i 2006, tett på utgivelsen av EPen "Schmokin' Skills", som dermed ble skrinlagt. A-Lee ble signert hos Tommy Tee og Tee Productions, men Pirzad-Amoli brøt samarbeidet etter et par år uten utgivelse. Han gav i 2009 ut solosingelen "Bump Off". I 2010 fikk han sitt gjennombrudd med låten «World So Cold» sammen med Marcus Only. Låten kom på #12 i VG-lista og ble den mest spilte på NRK mP3 i 2010. Låten ble også den mest kjente på albumet, "Missing", utgitt på Bonnier Amigo. I 2011 slapp han en ny hit, «The One». Låten kom på #7 i VG-Lista, mest spilt på NRK Mp3 i 2011 og kom på #2 i NRJs beste sang 2011. Sommeren 2011 kom en ny hit, «Hear The Crowd». Han blander techno, pop og Hip-Hop i sine nyere sanger. I november 2011 kom låten «Before My Eyes», som også fikk egen musikkvideo. I mai 2012 kom sangen «Feelgood» og der synger Elisabeth Carew i refrenget. Den fikk også musikkvideo. Noen måneder senere kom singelen «Over You». Låtene kommer på albumet "Forever Lost". Vinteren 2012 signerte A-Lee med Sony Music Entertainment. A-Lee har varmet opp for bl.a Jay-Z, Jay Sean, Lloyd og Kanye West. HMS «Highflyer» (1898). HMS «Highflyer» var en av tre armerte kryssere i Highflyer-klassen i Royal Navy. Hun var en oppdatering av Eclipse-klassen med bedre pansring og motorer. Før første verdenskrig deltok hun blant annet i Somalilandfelttoget i Britisk Somaliland. Under første verdenskrig tok hun del i slaget ved Río de Oro mot den tyske kapreren SS «Kaiser Wilhelm der Grosse» og tok del i konvoifarten over Atlanterhavet senere i krigen. Hun var tilstede i Halifax under Eksplosjonen i Halifax 7. desember 1917 og deltok i redningsarbeidet i etterkant. Da kommando ble strøket i 1921 var hun det eneste krysseren som var bygget under Victoriatiden i aktiv tjeneste i Royal Navy. Amt Balve. Amt Balve var en forvaltningsenhet i hertugdømmet Westfalen, provinsen Westfalen og deretter Nordrhein-Westfalen med sete i byen Balve. Amt Balve ble opprettet i 1341. Ved hertugdømmet Westfalens fall i 1803 kom området innenfor grensene til landgrevene av Hessen-Darmstadt. I 1815 ble den en del av Regierungsbezirk Arnsberg, først i provinsen Westfalen, og fra 1947 i Nordrhein-Westfalen. Amt Balve ble oppløst under forvaltningsreformen i 1975, hvoretter byene Balve, Neuenrade, Menden, Hemer og Sundern gikk ut av amtet. Sundjordets Idrettsforening. Sundjordets Idrettsforening (stiftet 29. oktober 1916) er et norsk idrettslag fra Porsgrunn. Klubben har avdelinger for boksing, fotball og håndball. Klubbens seniorlag i fotball ligger i 2012 i 6. divisjon. I 1947 spilte Sundjordet i Eliteserien i bandy. Sommeren 2011 fikk klubben anlagt kunstgress på sin hjemmebane på Sundjordet. Lorentz Langberg. Lorentz Christian Langberg (født 1810 i Kristiansand, død 1857) var en norsk fysiker og professor ved universitetet i Christiania. Langberg ble universitetsstipendiat i 1841 og studerte i Frankrike og Tyskland. I Berlin samarbeidet han med Heinrich Gustav Magnus om undersøkelser i varmelæren. I 1847 ble han utnevnt til lektor ved universitetet i Christiania og var fra 1853 professor. Han var redaktør for "Nyt Magazin for Naturvidenskaberne" fra 1847 til 1857. Det viktigste forskningsområdet hans var lysets gang gjennom enaksede krystaller. John Andreas Messell. John Andreas Messell (født 1789, død 1850) var professor i moderne språk ved universitetet i Christiania. Messel ble utnevnt til lektor i engelsk og italiensk i 1822, og underviste også i fransk fra 1825. Fra 1834 til sin død var han professor. Messell var ingen forsker, men en praktisk språklærer. Mathurin René Orry. Mathurin René Orry (født 1760, død 1825) var en fransk konfeksjonshandler og språklærer og den første som underviste i fransk ved universitetet i Christiania. Orry var opprinnelig konfeksjonshandler, og hadde gått på samme skole som Carl Johan i Frankrike. Han ble utnevnt til lektor ved universitetet i Christiania i 1815 og fikk professortittelen året etter, mot kollegiets og regjeringens innstilling. Han ble værende i stillingen til han fikk avskjed i 1822. Orry var ingen forsker, men en praktisk språklærer. Søren Rasmussen. Søren Rasmussen (født 1768, død 1850) var en norsk vitenskapsmann og den første professoren i matematikk og fysikk ved universitetet i Christiania. Rasmussen var overlærer ved Christiania katedralskole fra 1797. I 1809 deltok han i stiftelsen av Selskabet for Norges Vel, og satt i styret helt til 1814. Fra 1813 var han professor i matematikk og fysikk ved det nyopprettede universitetet i Christiania. Som professor var han med på å hjelpe den unge matematikeren Niels Henrik Abel. Han var medlem av finanskomiteen som ble nedsatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814, og stilte som representant fra Christiania på Stortinget i 1815. Fra 1816 til 1835 var han administrator for Norges banks avdeling i Christiania, og var fra 1825 til 1838 dessuten zahlkasserer. Julie Lund. Julie Lund (født i 1974) er en dansk arkeolog, som er bosatt og arbeider i Norge. Lund studerte arkeologi med fagene forhistorisk arkeologi, antropologi, historisk metode og middelalderkunnskap ved Københavns Universitet. Hun tok også undervisning i middelalderarkeologi ved Lunds Universitet i 2001. I 2004 tok hun graden som mag.art. i forhistorisk arkeologi ved Københavns Universitet. Hun var også undervisningsassistent ved Københavns Universitet fra 2003 til 2004. Lund har deltatt i arkeologiske undersøkelser ved Bornholms Museum, Københavns Bymuseum og Nordsjællands Museum. Hun ble ansatt som arkeolog ved Københavns Bymuseum i 2004. I 2005 ble hun ansatt som stipendiat ved IAKH fram til 2008. I 2009 disputerte hun til graden som ph.d. ved Universitetet i Oslo, og gikk deretter inn på engasjement som førstelektor her i 2009 – 2010. Fra 1. august 2011 er hun fast ansatt som førsteamanuensis i arkeologi ved IAKH. Wilfried Dietrich. Wilfried Dietrich (født 14. oktober 1933 i Schifferstadt i Tyskland, død 3. juni 1992 i Durbanville i Sør-Afrika) er en tidligere tysk bryter, Olympisk mester i fristil bryting, Olympisk sølvmedaljør i gresk-romersk bryting, vinner av tilsammen fem OL-medaljer, Verdensmester i fribryting, og europamester. Liste over bandyklubber i Norge. Dette er en liste over aktive bandyklubber i Norge. Lista er sortert etter fylke. Eksterne lenker. *Bandyklubber Giftige løgner (film). "Giftige løgner" er en norsk film fra 1992, regissert av Martin Asphaug etter romanen med samme navn av forfatter Ingvar Ambjørnsen. Romanen inngår i en serie bøker, "Pelle og Proffen". Historien. Lena, Pelles kjæreste har tilbragt 16 måneder på en avvenningsklinikk og bor nå i byen Steinsund på Sørlandet. En weekend kommer Pelle og Proffen på overraskende besøk, noe som resulterer i forviklinger mellom Pelle og Lena. Samtidig forelsker Proffen seg i Gerd, som er aktiv i den lokale Natur og ungdomsforeningen. De jobber på spreng for å finne ut hvem det er som står bak forurensningen av den vakre Steinsundfjorden. For å hjelpe Gerd får Proffen med seg Pelle, og sammen bestemmer de seg for å få skurkene bak gitter. Grønnstein. Grønnstein er en regionalmetamorf bergart, som dannes når basalt og diabas utsettes for temperaturer på 300–450 °C og et trykk på 1–4 kilobar. Den inneholder grønne mineraler som kloritt, epidot og amfibol. Grønnstein finnes særlig utbredt i Trondheimsfeltet, spesielt rundt Trondheim. Både her, og mange andre steder langs kysten fra Karmøy til Lyngen, er grønnsteinen dannet fra basalt avsatt i undersjøiske vulkanutbrudd i overgangen mellom kambrium og ordovicium. Under den kaledonske fjellkjedefoldningen ble basalten omdannet til grønnstein. En av de mest kjente forekomstene på Bømlo i Hordaland var underlagt dagbrudd fra tidligere tider, og er et viktig kjennetegn for Komsakulturen i steinalderen. Også i Flora kommune fantes et steinbrudd med eksport til store deler av Norden i eldre tider. Grønnstein er en dårlig vanngiver og det er vanskelig å finne grunnvann i grønnstein-lag. Alle de tre store pukkverkene i Trondheim driver på den samme åren av grønnstein og gabbro. Årsproduksjonen i 2002 var mellom. Grønnsteinen er godt egnet til byggeråstoff, men den slites fort og gir mye piggdekkstøv når den brukes som tilslag i asfalt. Brilon. Brilon er en middelstor by i Sauerland i Hochsauerlandkreis i Regierungsbezirk Arnsberg i den østlige delen av Nordrhein-Westfalen. Byen er et statlig anerkjent kursted. Med sin 77,5 km² store byskog, er Brilon byen med den største kommunale skogsbesittelse i Tyskland. Byen hadde 26 335 innbyggere den 31. desember 2010. Liang Ji. Liáng Jì (hanzi: 梁冀; død 159 AD), stilnavn Bózhuō (伯卓) var en militær og politisk leder fra Han-dynastiets Kina. Sammen med sin søster, keiserinne Liang Na, dominerte han Hàn-regjeringen på 140- og 150-tallet. Etter søsterens død i 150 ble han i 159 styrtet i et kupp igangsatt av Han Huandi, som ble støttet av evnukkfraksjonen. Liáng-klanen og familien til hans kone Sūn Shòu (孫壽) ble massakrert. Luli Callinicos. Luli Callinicos er en sørafrikansk historiker og forfatter. Som ung ble Callinicos innvolvert i kampen mot apartheidregimet i Sør-Afrika. Hun ble med i Congress of Democrats og skrev flere protestbrev til aviser etter at ANC ble forbudt. Hun var også aktiv i fagforeningsarbeid. Callinicos har skrevet flere bøker, blant annet "Working Life: Factories, Townships and Popular Culture" (1987) som hun fikk Noma-prisen for i 1988. Denne boken er en del av en trilogi som også inkluderer "Gold and Workers" (1981) og "A Place in the City: the Rand on the Eve of Apartheid" (1993). Hun har også skrevet en biografi om Oliver Tambo med navnet "Oliver Tambo: Beyond the Engeli Mountains" (1992) samt "The World that made Mandela" (2000). Hun har også undervist ved University of the Witwatersrand, og blir regnet som banebrytende i historieskrivning om «vanlige sørafrikanere», i tillegg til at hun har hat verv innen South African Heritage Resources Agency og flere statlige prosjekter knyttet til landets arv. Hun er nå knyttet til Freedom Park i Pretoria. Keiserinne Liang Na. Liáng Nà (hanzi: 梁妠; 116-159 AD), formelt keiserinne Shùnliè (順烈皇后; hanyu pinyin: "Shùnliè Huánghòu"; "Den milde og utførende keiserinne") var keiserinna til Han Shundi av det kinesiske Han-dynastiet. Senere tjente hun som regent for keiserens sønn Han Chongdi og de to etterfølgende keiserne, Han Zhidi og Han Huandi. Som enkekeiserinne lot hun til å være flittig og ærlig, men hun hadde for stor tillit til sin voldelige og korrupte bror Liang Ji, hvis autokratiske styre kom til å føre til et statskupp mot ham ledet av keiser Huan etter Liáng Nàs død, noe som førte til at Liáng-klanen ble ødelagt. Cai Chusheng. Cai Chusheng (kinesisk: 蔡楚生, pinyin: "Cài Chǔshēng"; født 12. januar 1906 i Shanghai; død 15. juli 1968) var en kinesisk filmregissør. Cai kom fra an familie med slektsrøtter i Guangdong. Han måtte ut i arbeidslivet allerede som 12-åring. I 1927 ble han ansatt i et lite filmstudio i Shanghai. Senere ble han kjent med Zheng Zhengqiu og ble hans regiassistent fra 1929 til 1931 i filmselskapet Mingxing. I 1931 gikk Cai over til det nystartede selskapet Lianhua og hadde året etter filmdebut med filmene "Spring in the South" og "Pink Dream". Hans neste film, "Dawn Over the Metropolis" (1933), beskjeftiget seg med klassekonflikter, sosial urettferdighet og korrupsjon. Cai Chushengs sosialkritiske brodd ble stadig tydeligere. Med 1934-filmen "Song of the Fishermen" fikk Cai internasjonal berømmelse. Cai Chusheng fortsatte i samme stil også etter utbruddet av den annen japansk-kinesiske krig i 1937. Blant hans viktigste filmer under denne epoken var "Xin nüxing" "(New Woman)" (1934) – den siste med Ruan Lingyu før hennes selvmord, "Lost Children" (1936) og "The Life of Mr. Wang" (1937). Cai flyktet så til Hongkong og der ble de patriotiske filmene "Orphan Island Paradise" (1939) og "Bountless Future" (1940) til. Etter at japanerne inntok byen i 1941 dro han til Chongqing og arbewidet for "Nationalist Central Film Studio". I 1945 vendte han tilbake til Shanghai. I 1947 spilte han og Zheng Junli inn "Vårstormens vann flyter mot øst" "(Yi jiang chun shui xiang dong liu)". Cai, som på denne tiden hadde tilnærmet seg kommunismen, reiste i 1948 atter til Hongkong – nå for å komme seg unna nasjonalistenes politi – og hadde i 1949 tilsyn med innspillingen av Wang Weiyis film "Tears over the Pearl River". Etter den kommunistiske maktovertakelse i 1949 utøvet Cai Chusheng hovedsakling administrative oppgaver for regjeringen. Han var ansatt i det statlige filmbyrå og var tidvis dets visesjef. Cai var utsending til de første tre nasjonalkongresser og formann for Det allkinesiske forbund for filmmakere (All China Filmmakers' Association). I 1956 ble han medlem av det kinesiske kommunistiske parti. Hans filmprodusjon i Folkerepublikken Kina omfatter bare filmen "The Waves of the Southern Sea" (1963) og offentliggjøring av noen essays om filmregi. Under Kulturrevolusjonen ble han utsatt for forfølgelser, og døde i 1968. Hallenberg. Hallenberg er en by i Rothaargebirge i Sauerland i Hochsauerlandkreis Regierungsbezirk Arnsberg i den østlige delen av Nordrhein-Westfalen. Brilon er den minste byen og den nest minste kommunen i Tyskland, etter Dahlem i Kreis Euskirchen, og den minste i Nordrhein-Westfalen. Byen hadde 4 391 innbyggere den 31. desember 2010. Keiserinne Yan Ji. Yán Jī (hanzi: 閻姬; 116-159 AD), formelt keiserinne Ānsī (安思皇后; hanyu pinyin: "Ānsī Huánghòu"; "Den fredelige og dypsindige keiserinne") var keiserinna til Han Andi av det kinesiske Han-dynastiet. Hun var kjent for sin nepotiske og konspirerende oppførsel, både som keiserinne og en kort periode som enkekeiserinne. Hennes og brødrenes plan om å holde på makta i en lang periode mislyktes, og sammen med sin familie ble de henrettet. Zheng Junli. Zheng Junli (kinesisk: 鄭君里, pinyin: "Zhèng Jūnlǐ"; født 6. desember 1911 i Shanghai; død 23. april 1969) var en kinesisk skuespiller og filmregissør. Zheng Junli ble født inn i en kantonesisk familie bosatt i Shanghai. Han begynte etter sin utdannelse ved Nanguo Art School som teaterskuespiller. Fra 1932 av var han ansatt som skuespiller av filmselskapet Lianhua. Han spilte i Sun Yus "Wild Rose" (1932), "Loving Blood of the Volcano" (1932) og "The Big Road" (1934), og sammen med Ruan Lingyu i Cai Chushengs "New Women" (1934). Etter den annen japansk-kinesiske krig var han hovedssaklig filmregissør. Hans mest fremgangsrike filmer var "Yi jiang chun shui xiang dong liu" (regissert sammen med Cai Chucheng) med Bai Yang i hovedrollen, og anti-Kuomintang-filmen "Crows and Sparrows". Etter den kommunistiske maktovertagelsen i 1949 foerble Zheng i Fastlandskina og redigerte flere filmer i noen år, blant annet filmbiografier om Nie Er og Lin Zexu. Hovedrolle i begge filmer hadde Zhao Dan. Johan Koren (zoolog). Johan Koren (født 6. juli 1809 i Bergen, død 3. oktober 1885 samme sted) var en norsk zoolog. Han fikk cand.med. 1836 fra Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania der han fra 1833 hadde vært kirurg for militæret. Først i 1838 ble han kongelig godkjent kirurg og stasjonert i Bergen fra 1842. Han forsket også på dyrelivet i havet med de fra Bergens Museum og ble museets første konservator og preparant der i 1846 på anbefaling fra den svenske zoolog, baron Magnus Wilhelm von Düben som hadde gjestet museet 1843-44 og publisert med Koren. Koren hadde også faglig samarbeid med marinbiologen Michael Sars fra Bergen som også var involvert i museets styre en tid. Han (Koren) grunnla museets marinbiologiske forskermiljø sammen med Daniel Cornelius Danielssen som også var fra Bergen. Slik gikk det til at han fra 1874 ble førstekonservator over andrekonservatorene Olaf Jensen, som i 1882 ble etterfulgt av Fridtjof Nansen. Koren var ikke med på Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78 men utga flere av rapportene derfra like før han døde. Nansen etterfulgte ham som 1. konservator og gjorde sitt hovedfag på det man hadde bragt fra ekspedisjonen. Ungdoms- og junior-VM i skiskyting 2011. Ungdoms- og junior-VM i skiskyting 2011 ble arrangert i Nové Město na Moravě i Tsjekkia i perioden 27. januar – 5. februar 2011. 15 km. Øvrige norske plasseringer: Kristoffer Skjelvik på 19. plass og Andreas Werner på 44. plass. 10 km sprint. Øvrige norske plasseringer: Andreas Wærner (19) og Kristoffer Skjelvik (36). 12,5 km jaktstart. Dagen etter sprinten var det jaktstart. Tom Barth falt ned til bronse, mens Johannes Kühn gikk seg opp til gull. Kristoffer Skjelvik endte på 22. plass, og Andreas Wærner på 33. plass. 7,5 km sprint. Sprinten ga grunnlaget for jaktstarten dagen etterpå. 10 km jaktstart. Rekkefølgen ble uforandret fra sprinten, og Maxim Tsvetkov forsvarte gullet. 12,5 km. Ane Skrove Nossum deltok også, men brøt løpet. 7,5 km sprint. Sprinten ga grunnlaget for jaktstarten dagen etter. Øvrige norske plasseringer: Tiril Eckhoff (16) og Marte Olsbu (37). 10 km jaktstart. Dagen etter sprinten var det jaktstart. De to første plassene ble uforandret, men Ingela Andersson endte på 13. plass, og Laura Dahlmeier gikk seg opp fra 14. til 3. plass. Marte Olsbu endte på 27. plass. 10 km. Thekla Brun-Lie var eneste nordmann i dette løpet. 6 km sprint. Ingen nordmenn deltok i dette løpet. 7,5 km jaktstart. Ingen nordmenn deltok i dette løpet. Keiserinne Deng Sui. Dèng Suī (hanzi: 鄧綏; 81-121 AD), formelt keiserinne Héxī (和熹皇后; hanyu pinyin: "Héxī Huánghòu"; "Den moderate og pasifiserende keiserinne") var den andre kona til Han Hedi av det kinesiske Han-dynastiet. Senere, som enkekeiserinne, tjente hun som regent for hans sønn Han Shangdi og hans nevø Han Andi, og hun ble regnet som en flittig og dyktig administrator – kanskje var hun den siste effektive herskeren av Det østlige (sene) Hàn-dynastiet, siden de senere keisere og enkekeiserinner i stor grad var udugelige herskere. Under Dèng Suīs regentskap var det naturkatastrofer og kriger med xiongnuene og qiangene, men hun klarte å hanskes med katastrofene og i stor grad avslutte krigene. Hun ble også rost for oppmerksomheten hun gav til rettsystemet for kriminelle. Bai Yang. Bai Yang (kinesisk: 白杨, pinyin: "Bái Yáng"; egentlig 杨成芳, "Yáng Chéngfāng", født 22. april 1920 i Beijing; død 18. september 1996 i Shanghai) var en kinesisk skuespillerinne. Bai vokste opp i fattigslige kår og hadde sin filmdebut allerede som tolvåring hos filmselskapet Lianhua i "Gugong Xinyuan" (1932). I 1936 ble hun ansatt av filmselskapet Mingxing og hadde sin første hovedrolle sammen med Zhao Dan i Shen Xilings komedie "Shizi jietou" (1937). Mot slutten av 1930-årene ble hun involvert i motstanden mot japanerne og var deretter med i filmer for filmselskapet Zhongyang i Zhongqing. I 1947 spilte Bai Yang hovedrollen i melodramaet "Vårstormens vann flyter mot øst" ("Yi jiang chun shui xiang dong liu") av Cai Chusheng og Zheng Junli, en film som satte besøkerrekorder i Kina. Bai spilte en arbeiderske undeer årene 1931 til 1945, som måtte kjempe om å overleve sammen med sin sønn og sin svigermot, mens hennes ektemann levde et luksusliv annetsteds. Med litteraturfimatiseringen "Nyttårsofferet" ("Zhufu", 1956) av Sang Hu fikk hun internasjonal oppmerksomhet. Filmen bygger på en fortelling av Lu Xun og handler om en kvinne under den kinesiske føydaltiden. Hennes karriere tok slutt ved Kulturrevolusjonen. Men hun fikk et lite "come back" i 1989 som Song Qingling i fjernsynsfilmen "Xiang renjian du shi ai". Francis Wilson (akademiker). Francis Wilson er en sørafrikansk akademiker som jobbet på University of Cape Town i 40 år. Han har skrevet mye om landets politiske økonomi, med særlig fokus på felt som landbruk, fattigdom og forskjeller samt globalisering og relaterte emner. Wilson grunnla Southern African Labour & Development Research Unit og var leder for den andre Carnegie-undersøkelsen om fattigdom og utvikling. Han har også ledet et nasjonalt råd for vannbruk og vært styreleder for University of Fort Hare I 1990 fikk han Noma-prisen for bøker publisert i Afrika for "Uprooting Poverty: The South African Challenge" som han skrev sammen med Mamphela Ramphele. Poul Ruders. Poul Ruders (født 27. mars 1949 i Ringsted) er en dansk komponist. Poul Ruders er utdannet organist, men som komponist hovedsakelig selvlært. Han har oppnådd stor berømmelse i utlandet, ikke minst for sine orkesterverker. Operaen "Tjenerindens fortælling" blev en stor suksess både i Danmark og i utlandet. Hans opera "Proces Kafka" hadde premiere i mars 2005 i Operaen og "Dancer in the Dark", bygget på filmen med samme navn, i 2010. Poul Ruders har komponert fire symfonier. Den fjerde symfoni "An organ symphony" (Dansk: "En orgelsymfoni"), med en fremtredende stemme for orgel, er et international bestillingsverk bestilt av Dallas Symphony Orchestra i samarbeid med Odense Symfoniorkester og City of Birmingham Symphony Orchestra. Verdenspremieren fant sted i Dallas, Texas, den 20. januar 2011 Internationales Congress Centrum Berlin. Internationales Congress Centrum Berlin (ICC Berlin) er et av de største kongressentra i verden og ligger i orsteilen Westend i Berlins bydel Charlottenburg-Wilmersdorf. Bygningen er 320 meter lang, 80 meter bred og 40 meter høy, og ble oppført av arkitektene Ralf Schüler og Ursulina Schüler-Witte og åpnet 2. april 1979. «Soldaten og den smilende piken». __NOTOC__ «Soldaten og den smilende piken» er et oljemaleri fra rundt 1657/1658 av den nederlandske maleren Johannes Vermeer. Maleriet er 50,5 cm høyt og 46 cm bredt. Motivet er en ung pike og en soldat som sitter ved et bord. Maleriet er en del av Frick Collection i New York. Motiv og beskrivelse. Maleriet skildrer en ung pike som sitter sammen med en soldat ved et bord. Piken har et vinglass i hånden og smiler imøtekommende til ham. Hun har åpnet venstre hånd i en retorisk gest for å illustrere en livlig samtale. Lyset fra et åpent vindu strømmer ned over piken. I kontrast til piken sitter soldaten med ryggen til og i dyp skygge. Vermeer har malt han med en kraftig perspektivforskyving slik at han virker flere ganger større enn piken. Det gjør at piken virker mer sårbar. En effekt som ytterligere forsterkes ved skyggen han sitter i og uniformens røde farve. På veggen bak piken henger et kart som er malt med en slik en presisjon at det har vært mulig å identifisere det; det er tegnet av Balthasar Florisz. van Berckenrode og utgitt i Nederlandene i 1620 og forestiller de nederlandske og vestfrisiske provinsene. Farvene har Vermeer imidlertid endret; landområdene har blitt blå for å skape harmoni med maleriets farveskala. Det er også mulig at Vermeer ved å male landområdene blå signalerte hærens forminskede innflytelse og Nederlandenes tilknytning til flåten. I virkeligheten hadde kartet avdempede okerfarver som på hans maleri «Fruktsommelig kvinne leser et brev» hvor det samme kartet finnes. Rommet med det samme vindu, bord og stoler ses også på et annet av Vermeers malerier «Pike som leser et brev ved et vindu» fra 1657, hvor piken er kledd i samme kjole. Vermeer kan ha vært inspirert til «Soldaten og den smilende piken» av den samtidige nederlandske maleren Pieter de Hooch som ofte malte soldater som slappet av i hjemlige omgivelser. Vermeer har imidlertid en annen idé med motivet enn de Hooch; vinglasset og soldaten som tårner seg opp over og dominerer piken, lyset fra vinduet og pikens hvite slør; alt som narrative referanser for å illustrere maleriets historie om en soldat i ferd med å forføre en ung uskyldig pike. «Soldaten og den smilende piken» ble kjøpt av den amerikanske kunstsamleren Henry Clay Frick for $ i 1911. Harald Moi. Harald Moi (født 29. mai 1942 i Hornnes) er lege og professor ved Universitetet i Oslo. Han er spesialist i dermatologi og venerologi. Han har siden 1993 arbeidet som avdelingsoverlege ved Olafiaklinikken i Oslo, et senter for rådgivning, undersøkelse og behandling av seksuelt overførbare infeksjoner og HIV. Biografi. Harald Moi tok eksamen artium på Hornnes landsgymnas i 1961. Deretter var han lærervikar i småskolen på Rysstad et år før han dro til Tyskland og studerte medisin ved Universitetet i Göttingen og Universitetet i Mainz. Parallelt med studiene var Harald Moi meget aktiv i friidrett. Han debuterte på friidrettslandslaget i 1964 og har mer enn 20 landskamper bak seg. Han ble norgesmester på 400 meter hekk i 1971, 1972 og 1973 og tok bronsemedalje i samme øvelse i 1964, 1970 og 1974. Harald Moi løp opprinnelig for Otra IL og senere for Kristiansand Idrettsforening (KIF). Etter å ha fullført studiene i medisin i 1968 arbeidet Harald Moi i mange år på sykehuset i Örebro. Han tok den medisinske doktorgraden ved Universitetet i Uppsala i 1990 på avhandlingen "Bacterial vaginosis – clinical and epidemiological studies – aspects on pathogenesis." Fra 1991 til 1993 arbeidet han i Nuuk på Grønland, men i 1993 ble han sjef på Olafiaklinikken i Oslo. Han sluttet som sjef i 2010, men fortsatte som overlege. I 2002 ble Moi utnevnt til professor ved Universitetet i Oslo. Harald Moi har vært en frontfigur i dermato-venerologi i mange år. Han har en stor vitenskapelig produksjon bak seg, og er innenfor sitt fagområde et høyt anerkjent navn også internasjonalt. Moi har vist et stort engasjement både i behandling og oppfølging av en stigmatisert pasientgruppe, og er en ettertraktet foredragsholder både i og utenfor Europa. Han er Norges representant i International Unit against Sexually Transmitted Infections (IUSTI). Han er også medlem av redaksjonsgruppen (Editorial Board i IUSTI), som gir ut europeiske retningslinjer for diagnostikk og behandling av seksuelt overførte infeksjoner og han har vært ansvarlig redaktør for flere europeiske guidelines på dette området, blant andre for herpes. Regjeringen Staaff II. Regjeringen Staaff II regjerte i Sverige fra 7. november til 17. februar. Eksterne lenker. Staaff II Katarina Köhler. Katarina Köhler, født 1954, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2010 (erstatter i 2006 og 2007). Hun ble valgt inn i riksdagen for Västerbottens läns valkrets på plass 138. Av yrke er Köhler førskolelærer. Köhler var erstatter en kortere periode i 2006, samt i perioden september til desember 2007. Under sistnevnte periode var hun vara i utdanningskomiteen, og senere i trafikkomiteen. Etter riksdagsvalget i 2010 har Köhler vært vara i tre komiteer: Sveriges riksdags trafikkomité|trafikkomiteen, sivilkomiteen og i miljø og landbrukskomiteen. Kenneth G. Forslund. Kenneth G. Forslund, født 1967, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2002. Han ble valgt inn i riksdagen for Västra Götalands läns västra valkrets på plass 68. Forslund sitter i utenrikskomiteen, samt at han er vara i EU-nemnda og i forsvarskomiteen. Fortaleza Metro. Fortalezametroen (portugisisk: "Metrô de Fortaleza", også kalt "Metrofor") er den nye tunnelbanen i Fortaleza i Brasil. Den er under bygging, og forventes å åpne i 2012. Det skal bygges ut 22 stasjoner, med basis i eldre forstadsbaner og bytog hvor standarden nå gjøres om til metrostandard. Agriades. "Agriades" er en gruppe av blåvinger som enten blir regnet som en egen slekt eller som en underslekt av "Plebejus". De er dagsommerfugler i gruppen glansvinger. Utseende. Små til mellomstore blåvinger. Hannene er lyst blågrå på oversiden, betydelig mindre fargerike enn mange andre blåvinger, hunnene er mørkt gråbrune. Det er som oftest en liten, svart flekk på hver vinge. Undersiden er grå med hvite felter og små, svarte flekker, ved bakhjørnet av bakvingen gjerne også én eller to oransje flekker. Levevis. Agriades-artene lever langt mot nord og høyt til fjells. Larvene lever på planter i erteblomstfamilien (Fabaceae), sildrefamilien (Saxifragacaea) og lyngfamilien (Ericaceae). Utbredelse. Denne gruppen er utbredt i Holarktis, mest langt i nord og i fjellområder. De er blant de sommerfuglene som går lengst mot nord og forekommer blant annet på Grønland. Albulina. "Albulina" er en gruppe av blåvingene som enten blir regnet som en egen slekt eller en underslekt av "Plebejus". De er dagsommerfugler i gruppen glansvinger. Utseende. Små blåvinger. Hannene er vanligvis skinnende blå eller blåfiolette på oversiden, hunnene mørkbrune, ofte med blåaktig skjær. Undersiden er lys grå, med hvite, svarte og ofte også oransje flekker. Levevis. Mange av "Albulina"-artene lever i kalde miljøer, som høyfjellet og langt mot nord. De finnes i åpne miljøer, for eksempel på myrer. Larvene lever på planter i erteblomstfamilien (Fabaceae) og lyngfamilien (Ericaceae). Utbredelse. Gruppen er utbredt i Palearktis, dessuten når én art til det nordvestligste Nord-Amerika (Alaska). Aricia. "Aricia" er en gruppe av blåvingene som enten blir regnet som en slekt for seg eller en underslekt av "Plebejus". De er dagsommerfugler i gruppen glansvinger. Utseende. Middelsstore, ikke særlig fargesterke blåvinger. Ofte er begge kjønn mørkbrune på oversiden, gjerne med oransje flekker langs ytterkanten, eller hannene kan være matt blålige eller gråblå, men ikke skinnende blå. Undersiden er gråbrun med hvite felter og svarte flekker, gjerne også med et bånd av oransje flekker langs ytterkanten. Levevis. Larvene lever på ulike planter men særlig på slekten "Geranium" i storkenebbfamilien. Utbredelse. Gruppen er utbredt i Holarktis. Avisåret 1911. Avisåret 1911 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1911. Lepidochrysops. "Lepidochrysops" svært artsrik slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Middelsstore til nokså store (vingespenn 30-50 millimeter) blåvinger. Hannenes overside har gjerne en litt blek, perlemorsaktig, blå eller blåfiolett glans, hunnene er brune. Undersiden er brunlig med mørkere brune flekker. Larvene. Larvene lever gjerne på urter i slekten "Selago" (brunrotfamilien). Utbredelse. Slekten finnes bare i den afrotropiske økosonen, de fleste av artene lever i det sørlige og østlige Afrika. Den svenska björnstammen. Den svenska björnstammen er en svensk musikkgruppe fra Norrköping. År 2010 skrev gruppen kontrakt med plateselskapet Pope Records som har distribusjonsavtale med Universal Music Group. Den svenska björnstammen var i 2010 et av tre band som gikk til finalen i musikkonkurransen Metro On Stage. Musikkåret 2011 slapp Den svenska björnstammen låten "Vart jag mig i världen vänder" som steg til nummer en på Sverigetopplistan for singler og fikk høye plasseringer på Itunes- samt Spotifylistene. 21. januar 2012 vant gruppen to priser på P3 Guld-utdelingen, for årets nykommer og for årets låt 2011 med «Vart jag mig i världen vänder». Vart jag mig i världen vänder. «Vart jag mig i världen vänder» er en sang av Den svenska björnstammen. Presidente Castro Pinto internasjonale lufthavn. Presidente Castro Pinto internasjonale lufthavn ("Aeroporto Internacional Presidente Castro Pinto") befinner seg i byen Bayeux, i den brasilianske delstaten Paraíba. Schloss Arnsberg. Den nåværende tilstanden til Schloss Arnsber med et gotisk rekonstruert tårnbygg i vest Schloss Arnsberg var en borg på det 256 meter høye Schlossberg i Arnsberg i det nåværende Nordrhein-Westfalen som ble anlagt i tiden omkring 1100 for grevene av Werl-Arnsberg. Frem til 1368 tjente den som bolig for grevene av Arnsberg. Med overgangen til de kölniske erkebiskoper og senere kurfyrster, ble den et herskapssentrum for hertugdømmet Westfalen. Der residerte kurfyrstene ved deres besøk, der hadde Landdrosten sitt sete som stattholder og der fant delvis også Landdagen sted. Kurfyrste Salentin von Isenburg omarbeidet borgen i 1575 i renessansestil. Under Maximilian Heinrich av Bayern kom det i 1654 til en fortsatt ombygging. En grunnleggende endring i stil med barokken ble gjennomført fra 1739 under kurfyrste Clemens August av Bayern gjennom arkitekten og byggmesteren Johann Conrad Schlaun. Under syvårskrigen ble slottet ødelagt i 1762. Anlegget er idag en ruin. Vincenzo Peruggia. Vincenzo Peruggia, politifoto fra 1909. Vincenzo Peruggia (8. oktober 1881 – 8. oktober 1925) var en italiensk mann som stjal Leonardo da Vincis berømte maleri "Mona Lisa" fra Louvre den 21. august 1911. Tyveriet. I 1911 begikk Vincenzo Peruggia hva som har blitt beskrevet som det største kunsttyveriet på 1900-tallet. Den tidligere ansatte ved Louvre i Paris skjulte seg i museet søndagen den 20. august vel vitende om at museet ville være stengt den påfølgende dagen. Mandag morgen kom han fram fra sitt skjulested, ikledd en hvitt kittel som museets ansatt tidvis benyttet og var således ikke til å skille fra andre som arbeidet der. Da "Salon Carré" hvor Mona Lisa hang var tom for mennesker, løftet han maleriet ned fra veggen og tok det med til en stengt trapp. Der fjernet han bildet fra sin beskyttende kasse og ramme, og skjulte maleriet under kittelen. Han forlot Louvre med det, passerte en vaktstasjon som hadde blitt etterlatt ubevoktet av en vakt som hadde gått for å hendte seg ei bøtte med vann. Vincenzo skjulte maleriet i sin leilighet i Paris. Angivelig, da politiet kom for å undersøke hans leilighet og utspørre ham, aksepterte de hans alibi at han hadde arbeidet ved at annet sted på den dagen da tyveriet skjedde. Etter å ha holdt maleriet skjult i en koffert i sin leilighet i over to år, reiste han til Italia med det. Han skjulte det deretter i sin leilighet i Firenze, men ble utålmodig og tok til sist kontakt med Alfredo Geri, eieren av et kunstgalleri i Firenze. Geris fortelling er ikke i overensstemmelse med den som Peruggias fortalte senere, men det er klart at Peruggia forventet en belønning for å ha tilbakelevert maleriet til det som han mente var dets «rette hjemland». Geri tilkalte Giovanni Poggi, direktør for Uffizigalleriet, som bekreftet maleriets ekthet. Etter at Poggi og Geri hadde oppbevart maleriet på et trygt sted kontaktet de politiet som arresterte Peruggia på hans hotell. Etter at tyven var blitt arrestert ble maleriet sendt på utstilling over hele Italia med plakat som feiret dets tilbakekomst til Italia, og i 1913 ble det levert tilbake til Louvre. Peruggia ble løslatt fra fengselet etter en kort tid, og tjenestegjorde i den italienske hæren under den første verdenskrig. Han giftet seg senere og fikk tre barn, en av dem var Vincenzo Peruggia junior som flyttet til Frankrike og åpnet en malebutikk. Peruggia senior ble født den 8. august i Dumenza i Italia og døde pussig nok på den samme dato i 1925 i byen Annemasse i Frankrike. Hans død ble ikke omtalt i avisene, men først da nekrologen for hans sønn Vincenzo Peruggia junior døde i 1947 at media ble mistenksomme. Motiver. Det er to dominerende teorier til tyveriet av "Mona Lisa". Peruggia uttalte at han gjorde det av patriotiske grunner: han ønsket å føre maleriet tilbake til Italia etter at det hadde blitt stjålet av Napoléon Bonaparte. Peruggia var således ikke kjent med at det var Leonardo da Vinci selv som tok med seg maleriet som en gave til kong Frans I av Frankrike da han flyttet til Frankrike for å bli kunstner ved franskekongens hoff. "Mona Lisa" var således, i motsetning til mange andre italienske verker, ikke et offer for ulovlig bortførelse fra Italia. Peruggias «patriotisme» har også blitt betvilt på grunner av at om han var en patriot ville han ha donert maleriet til et italiensk museum framfor forsøket på å profittere på salget av det, skjønt det kan ha vært en «venn» som forsøkte å profittere da Peruggia bekjentgjorde sin hemmelighet i nær to år. I rettssaken ble domstolen enig om å akseptere at Peruggia hadde begått tyveriet til en viss grad av patriotiske grunner og ga ham en formildende dom. Han ble sendt i fengsle for et år og femten dager, men ble feiret som en stor italiensk patriot og satt kun noen få måneder i fengsel. En annen teori har kommet til senere. Tyveriet kan ha blitt oppmuntret eller satt i verk av Eduardo de Valfierno, en svindler som bestilt fra den franske kunstforfalskeren Yves Chaudron til å frambringe kopier som han kunne selge som den tapte originalen. Kopiene ville ha steget i verdi om originalen var stjålet. Denne teorien, basert utelukkende på en artikkel av den tidligere Hearst-journalisten Karl Decker i "The Saturday Evening Post" i 1932. Decker hevdet å ha kjent «Valfierno» og hørt historien fra ham i 1913, og gitt løfte om ikke å trykke den før han hadde fått høre om Valfiernos død. Det er ingen annen bekreftelse på denne fortellingen. Odd-Arve Hjørungdal. Odd-Arve Hjørungdal (født 20. desember 1966) er en norsk pianist, dirigent, musikklærer, arrangør og komponist. Han er utdannet ved Universitetet i Oslo og Berklee College of Music i Boston i Massachusetts i USA. Han er rektor for Norsk Musikkskole, og er samtidig freelance-musiker. Han har blant annet turnert med deLillos (95-96) og Rune Andersen/Espen Beranek Holm (09-10) som musiker. Han har undervist ved Universitetet i Oslo i satslære og piano i 10 år. HMS «Warrior» (1905). HMS «Warrior» var en panserkrysser av Warrior-klassen som ble bygget for Royal Navy tidlig på 1900-tallet. Da første verdenskrig brøt ut i 1914 var hun stasjonert i Middelhavet og tok del i jakten på de tyske krigsskipene SMS «Goeben» og SMS «Breslau». Hun ble overført til Grand Fleet i desember 1914. I 1916 tok hun del i Slaget ved Jylland der hun ble sterkt skadet og senere sank. Women's Royal Air Force. WRAF på parade i London etter første verdenskrig Women's Royal Air Force (WRAF) var en kvinnelig lotteorganisasjon av Royal Air Force som fantes på slutten av første verdenskrig og etter andre verdenskrig. Det første WRAF var en støtteorganisasjon til Royal Air Force. Intensjonen bak organisasjonen var å bruke kvinner som mekanikere, for å frigjøre menn til fronttjeneste. Organisasjonen opplevde stor pågang som gjorde at rollene ble utvidet. Det første WRAF ble langt ned i 1920. Navnet ble tatt opp igjen i 1949 som en omdøping av Women's Auxiliary Air Force som hadde fungert under andre verdenskrig. WRAF og RAF vokste seg stadig mer sammen etter som flere og flere deler av RAF ble åpnet opp for kvinner. RAF og WRAF ble slått sammen i 1994. Trettøytunnelen. Trettøytunnelen er en tunnel på den meget rasutsatte strekningen av Riksvei 70 mellom Sunndalsøra og Ålvundeid i Sunndal kommune i Møre og Romsdal fylke. Den er 1182 meter lang. Tunnelen vil bli erstattet av den 7,5 km lange Oppdølstranda tunnel når denne åpner i 2014. Fonnafonntunnelen. Fonnafonntunnelen er en tunnel på den meget rasutsatte strekningen av Riksvei 70 mellom Sunndalsøra og Ålvundeid i Sunndal kommune i Møre og Romsdal fylke. Den er 610 meter lang. Tunnelen vil bli erstattet av den 7,5 km lange Oppdølstranda tunnel når denne åpner i 2014. Midtbekktunnelen. Midtbekktunnelen er en tunnel på den meget rasutsatte strekningen av Riksvei 70 mellom Sunndalsøra og Ålvundeid i Sunndal kommune i Møre og Romsdal fylke. Den er 1 040 meter lang. Tunnelen vil bli erstattet av den 7,5 km lange Oppdølstranda tunnel når denne åpner i 2014. Jamides. "Jamides" artsrik slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små (vingespenn 24-35 millimeter) blåvinger med avrundede vinger, bakvingen ender i en kort, tynn stjert. Hannenes overside er hvit til blå, oftest ganske blek, med en perlemorsaktig glans. Vingespissene er noen ganger svarte. Hunnene er hvite med brune ytterkanter på vingene. Undersiden er brun med tynne, hvite tverrstreker, gjerne med noen svarte flekker langs ytterkanten og en oransje flekk ved bakhjørnet. Larvene. Larvene lever på mange ulike planter, særlig planter i erteblomstfamilien i vid forstand. Utbredelse. Slekten finnes i Sørøst-Asia og Australia, fra India og Sri Lanka i vest til øyene i det sørlige Stillehavet (blant andre Fiji) i øst. Kreistag. a>Kreistag (i Schleswig-Holstein og Nordrhein-Westfalen kalt Kreis (norsk: "kretsdag")) er den folkevalgte forsamling i på forvaltningsnivået landkreis i Tyskland. En kreistag har ingen lovgivende makt og hører således til forvaltningen, det vil si den utøvende makt. "Kretsdagene" er opprettet med hjemmel i den tyske grunnloven Grundgesetz, Artikkel 29. Kretsdagen består av medlemmer valgt av borgerne i kretsen (herunder borgere fra andre EU-land). Valgperioden er i de fleste delstatene fem år, i Bayern seks år. I noen delstater ledes kretsdagens møter av en Landrat (landråd), som også er leder av kretsens administrasjon. Azul Linhas Aéreas. Azul Linhas Aéreas (IATA-kode: AD) er et flyselskap fra Brasil som drives etter en lavprismodell. Hovedkontoret ligger i Barueri og selskapet opererer flygninger til en rekke destinasjoner i Brasil. Selskapet ble grunnlagt den 5. mai 2008 av David Neeleman, grunnlegger av og tidligere administrerende direktør for JetBlue. Selskapet ble kalt Azul (portugisisk for "Blå") etter en navnekonkurranse i 2008, hvor "Samba" var det mest populære navnet. Losnaætten. Losnaætten var en norsk stormannsætt i middelalderen. Deres hovedsete var på gården Losna på øya Losna, nord for Sognefjordens munning. Våpenskjold. I blått ni sølv ruter stilt i kors. På hjelmen er hjelmtegnet en blå og en sølv lindorm med halsene om hverandre (Munthe figur 5) Into the White. "Into the white" er en film regissert av Petter Næss, basert på hendelser på Strynefjellet under invasjonen av Norge i 1940. Filmen handler om tre tyske flygere og to britiske som blir skutt ned og må nødlande på henholdsvis Heilstuguvatnet og Breidalsvatnet 27. april 1940. Flygerne må søke ly i samme jakthytte under vinterstormene og tvinges til å samarbeide for å overleve. Det britiske flyet var Blackburn Skua L2940 som i 1974 ble hevet fra Breidalsvatnet. Restene av det tyske Heinkel-flyet ligger fortsatt i fjellet ved Grotli, til filminnspillingen ble det laget en kopi som etter innspillingen har ligget ved hotellet. Mottakelse. Dagbladet, VG og Dagsavisens anmeldere gav filmen terningkast fire. Øystein David Johansen i VG mente filmen rommet "«glitrende skuespillerprestasjoner»" selv om historien var noe velmenende: "«Gjennom smått absurde, fint timede «husholdningsutfordringer» utvikler historien seg nesten til en «buddy»-film etter de førte uforsonlige møtene»." Inger Merete Hobbelstad i Dagbladet omtalte den som en "«dramakomedie som er noe nær en feelgood-film fra okkupasjonstiden, med stort hjerte og mellomhøy panne»." Hun mente filmen var varm og inkluderende, men tam. Espen Svenningsen Rambøl fra Dagsavisen roste skuespillerne og mente den var «tradisjonell, men vellaget». Per Ditlef Fredriksen. Per Ditlef Fredriksen (født i 1975) er en norsk arkeolog. Han er født i Haugesund, men vokste opp i Kvinnherad. I 2002 tok han eksamen som cand.philol. i arkeologi ved Universitetet i Bergen. I 2009 disputerte han til ph.d. samme sted, med avhandlingen "Transformations in Clay: Material Knowledges, Thermodynamic Spaces and the Moloko Sequence of the Late Iron Age (AD 1300-1840) in Southern Africa" Fredriksen har blant annet arbeidet innen arkeologiske og antropologiske forskningsprosjekter i Norge, Mosambik, Botswana og Sør-Afrika. Han er fra 2011 ansatt i et toårig vikariat som førsteamanuensis ved IAKH, Universitetet i Oslo. Sven-Erik Grieg-Smith. Sven-Erik Grieg-Smith (født 1943) er en norsk historiker og førstelektor ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Han har særlig arbeidet med militærhistorie. I november 2011 ble Grieg-Smith prosjektleder for en historikergruppe som skal utrede dekorering av norsk militært personell for innsats under andre verdenskrig og i senere internasjonale operasjoner. Spørsmålet om nye tildelinger av Krigskorset står her sentralt. Hreinn Friðfinnsson. Hreinn Friðfinnsson (født 1943 i Bær í Dölum, Island) er en islandsk kunstner, omtalt som «en av Islands ledende konseptkunstnere». Friðfinnsson er utdannet fra Myndlista- og handídaskóli Íslands i Reykjavík 1958-60, og har siden 1971 bodd og arbeidet i Amsterdam. Han «var en av grunnleggerne av SÚM-gruppen, som spilte en avgjørende rolle for den avantgardistiske kunstens utvikling i Island på 1960-tallet.» I 2000 mottok han Ars Fennicaprisen, og en andrepris i Carnegie Art Award. Han er innkjøpt av blant annet Kiasma i Helsingfors, Safn og Nýlistasafnið i Reykjavík, Malmö Konsthall, og Nordiska Akvarellmuseet. Han har bidratt til Skulpturlandskap Nordland med installasjonen «Alveborg» i Hattfjelldal. Belgias Grand Prix 2001. Belgias Grand Prix 2001 var et Formel 1-løp arrangert den 2. september 2001 på Spa-Francorchamps-banen i Belgia. Det var det fjortende løpet i Formel 1-sesongen 2001 og nest siste europeiske løpet for sesongen. Løpet huskes for ulykken til brasilanske Luciano Burti som kjørte ut "Blanchimont"-svingen etter kollisjon med Eddie Irvine og for at Michael Schumacher overtok Alain Prosts tidligere rekord på 51 Grand Prix-seire. Juan Pablo Montoya tok pole position for løpet, den andre i hans Formel 1-karriere. Men et motorhavari med to runder igjen førte til at Ferrari's Michael Schumacher, som også hadde den raskeste runden, vant løpet 10 sekunder foran McLarens David Coulthard. Giancarlo Fisichella var den siste på podiet på tredje plass, den siste podiumplassen til Benetton Team før det skiftet navn til to Renault F1. Stillingen etter løpet. 2001 Leonaert Bramer. «De hellige tre kongers tilbedelse» 1628-1630 Oljemaleri43 x 53 cmTilhører Institute of Arts i Detroit Leonaert/Leonard Bramer (alias: " Nestelghat") (født 24. desember 1596 i Delft, begravet 10. februar 1674 samme sted) var en nederlandsk kunstmaler, designer og en av få freskomalere under den nederlandske gullalderen. Malestilen var inspirert av Adam Elsheimer og Caravaggio. I Italia hvor han oppholdt seg i en lengre periode, var han kjent som "Leonardo della Notte" ("Nattens Leonardo"), på grunn av sine mange malerier med nattescener. Blant Bramers mange beskyttere og kunder var medlemmer av huset Oranien, men lokale kunder i Delft kjøpte også malerier i stort antall. I dag er Bramer hovedsakelig kjent for å ha vært venn, inspirator og muligens læremester for Johannes Vermeer selv om Bramers og Vermeers malerstil var vidt forskjellig. Bramer ble medlem av Sint-Lucasgildet i Delft i 1629. Bramer giftet seg aldri og fortsatte med å være svært produktiv inntil han døde i Delft i 1674, da en stor del av hans verk ble satt ut på auksjon. Lorry (Frederiksberg). Lorry var et forlystelsessted på Allégade på Frederiksberg. Stedet har sitt navn etter dets grunnlegger, Frederik Laurentius Feilberg, som også ble kalt Lorry (1858–1917). Han kjøpte i 1896 sangpaviljongen Café Chantant og omdøpte stedet til "Operetten". I 1909 og 1913 etablerte han flere kabaret- og varietérestauranter i nabohusene, blant annet Drachmann Kroen og Landsbyen. Inspirasjonskilden var Haus Vaterland på Potsdamer Platz i Berlin. I 1914 ble det enda eksisterende teateret Riddersalen åpnet. Lorry gikk i betalingsstansning i 1977 og ble deretter overtatt av Frederiksberg Kommune. Ved etableringen av Lorry i 1989 leiet TV-stasjonen seg inn i bygningene. I 1999 kjøpte TV 2/Lorry stedet av kommunen. I dag rommer komplekset også en café, Café Grock. Florian Lukas. Florian Lukas (født 16. mars 1973 i Berlin) er en tysk skuespiller. Lukas hadde suksess med ostalgifilmen Good bye, Lenin! fra 2003. I 2012 spilte han løytnant Horst Schopis i Into the White, som ble tatt opp i Norge. Chico Buarque. Francisco Buarque de Hollanda (født 19. juni 1944 i Rio de Janeiro i Brasil), kjent som Chico Buarque, er en brasiliansk sanger, gitarist, komponist, dramatiker, forfatter og dikter. Han er best kjent for sin musikk, som ofte inkluderer sosiale, økonomiske og kulturelle referanser til Brasil og til Rio de Janeiro spesielt. Sønn av historikeren Sérgio Buarque de Holanda, begynte han sin karriere i 1960-årene, da han vant, med sangen "A Banda", Festival de Música Popular Brasileira. Erklært sosialist, gikk han i selvpålagt eksil i Italia i 1969, grunnet den voksende undertrykkelsen fra militærdiktaturet, og ble, ved returen i 1970, en av de mest aktive artistene i kritikk av politikken og i kampen for demokratiseringen av Brasil. I sin litterære karriere har han tre ganger vunnet Prêmios Jabuti, en kjent litteraturpris i Brasil. Han giftet og separerte seg fra skuespillerinnen Marieta Severo, som han fikk tre døtre med: Sílvia, som er skuespillerinne og gift med Chico Diaz, Helena, som er gift med perkusjonisten Carlinhos Brown, og Luísa, Nacaduba. "Nacaduba" artsrik slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Ganske små (vingespenn 16-30 millimeter) blåvinger. Hannenes overside er blå eller blåfiolett, hunnene er brunlige med blåaktige felter. Undersiden er gråbrun med hvite, tynne tverrstreker. Ved bakhjørnet er det en svart flekk og en kort, hårtynn stjert. Larvene. Larvene lever på knopper og nye skudd av busker og trær i mimosafamilien. Utbredelse. Slekten finnes i Sørøst-Asia, Australia og Oseania, fra India i vest til Tahiti i øst. Solan Gundersens Vinterleker. a>, der Solan Gundersens Vinterleker blir arrangert Solan Gundersens Vinterleker er det uoffisielle norgesmesterskapet i skihopping og kombinert for barn i alderen 12-14 år. Det arrangeres årlig av Alvdal IL, med hopp i Sandeggbakken og langrenn i løypene ved bakken. Arrangementet er oppkalt etter forfatter Kjell Aukrusts figur Solan Gundersen. Aukrust var fra Alvdal, og beskrev også Sandeggbakken i sine bøker. Hovedrennet for denne aldersgruppen ble først arrangert på Kongsberg under navnet Donald Duck-lekene. Det ble etter en tid flyttet til Savalen. Siden 1998 er det blitt arrangert i Alvdal. Lekene var fra starten av for 13- og 14-åringer; 12-åringene fikk delta for første gang i 2008. Langrennet under Solan Gundersens Vinterleker ble arrangert på Steimoegga til og med 2009, men er siden 2010 blitt holdt ved Sandeggbakken. Lasse Diding. Lasse Gunnar Diding (født 24. april 1953) er en svensk entreprenør og eier av hotell Gästis i Varberg, som han mottok en pris som Årets företagare i Varberg 2007. Lasse Diding sitter i styret for foreningen Folket i Bild Kulturfront. I januar 2012 offentliggjorde Diding sin ønske om å gjøre om Engelska parken i Varberg til en Leninpark med en statue av Vladimir Lenin, da han presenterte denne ideen i et brev til Varbergs kommun. Navnetvist. Fordi foreldrene ikke hadde registrert et navn på gutten innen hans femårsdag ga en rett i Halmstad i sørlige Sverige foreldrene en bot på 5000 kroner. Som svar på boten sendte foreldrene inn navnet Brfxxccxxmnpcccclllmmnprxvclmnckssqlbb11116 i mai 1996. Retten godtok ikke det spesielle navnet, og opprettholdt boten. Foreldrene prøvde så å kalle gutten A istedet, men retten godtok heller ikke det. Udara. "Udara" artsrik slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små til middelsstore blåvinger. Hannenes overside er lyst blå, hunnene er brunlige. Undersiden er lysgrå med ganske små, svarte flekker. Larvene. Larvene lever på busker og trær i mimosafamilien. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, Australia og Oseania, fra India i vest til Hawaii i øst. Western-Expressen. Western-Expressen er en 335 meter lang berg-og-dal-bane som åpnet i 2012, i tilknyttning til cowboybyen Morgan Kane City på Tusenfryd. Den nederlandske produsenten Vekoma er leverandør av banen, og de har tidligere levert Loopen (1988) og ThunderCoaster (2001) til parken. Berg- og dalbanen er tilpasset barnefamilier og kan derfor ikke måle seg med de raskeste berg-og-dal-banene på Tusenfryd, selv om den når hastigheter opp mot 11 meter i sekundet i løpet av turen. Høydegrensen er satt til minimum 110 cm alene, eller 95 cm sammen med voksen over 18 år. Western-Expressen gir dermed et bredere tilbud til de som ikke er høye nok til å kjøre de større berg-og-dal-banene i parken. Banen har høy kapasitet med plass til 20 personer i hvert av de to togsettene. Banen ble opprinnelig bygget i 2001, og har tidligere gått under navnet "Family Adventure" i den italienske parken Mirabilandia. Tusenfryd oppgir at banen er 17 meter høy, men denne type bane leveres standardmessig med en høyde på 13 meter fra produsenten Vekoma. Rüthen. Rüthen er en by i Kreis Soest i Regierungsbezirk Arnsberg i Nordrhein-Westfalen. Byen hadde 10 510 innbyggere den 31. desember 2010. Scandinavian Journal of Educational Research. Scandinavian Journal of Educational Research er et internasjonalt vitenskapelig tidsskrift for forskning i pedagogikk, utgitt av det britiske forlaget Routledge. Tidsskriftet er rangert i Social Sciences Citation Index. I norsk vitenskapsindeks er det et nivå 2-tidsskrift. Pseudolucia. "Pseudolucia" artsrik slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Bittesmå (vingespenn 16-22 millimeter) dagsommerfugler. Et påfallende trekk er at de grå vingefrynsene langs ytterkanten ikke er kontinuerlige, men former skilte "koster". Hunnenes overside er brun med oransje flekker langs ytterkanten, hannene har en svak blåaktig glans. Undersiden av forvingen er brunoransje med mørke kanter, undersiden av bakvingen mørk gråspraglete. Levevis. De fleste av artene lever i fjellområder. Utbredelse. Artene er utbredt i Sør-Amerika, mest i den sørlige delen med særlig mange arter i Chile. Mange av artene er utryddingstruet. Kallenhardt. Kallenhardt er en bydel av byen Rüthen i Kreis Soest i Regierungsbezirk Arnsberg i Nordrhein-Westfalen. Stedet har omkring 1 750 innbyggere. Kallenhardt var tidligere en egen kommune. Den ble innlemmet i Rüthen den 1. januar 1975. Asaf Jah VII av Hyderabad. Osman Ali Khan, Asaf Jah VII av Hyderabad (født 6. april 1886 i Hyderabad, død 24. februar 1967 samme sted) var nizam av staten Hyderabad fra 1911 til 1948. Han var den siste regjerende nizam i en stat som ble grunnlagt i 1724. Osman Ali Khan var muslim i en stat der 85 % av befolkningen var hinduer. Ved Indias uavhengighet i 1947 søkte han uavhengighet for Hyderabad, noe som førte til at India invaderte landet. Den tidligere herskeren ble i 1950 gjort til "rajpramukh", seremoniell guvernør, i delstaten Hyderabad. Bakgrunn og personlighet. Osman Ali Khan var sønn av nizam Mahbub Ali Khan og sin utadvendte fars rake motsetning. Faren beskrives som en generøs levemann, mens sønnen beskrives som en gjerrig, innesluttet einstøing, eller med mer velvilje, som dikter, filosof, eksentriker og dyktig administrator. Karaktertrekkene tilskrives det vanskelige forholdet han hadde til sin far og sparsommeligheten forklares ved at han knapt fikk lommepenger. Faren tillot heller ikke at sønnen fikk skolegang ved Mayo College, slik den britiske resident ønsket, og dette er nevnt som en forklaring på at nizam Osman Ali Khan fant det vanskelig å forholde seg til andre fyrster i India og til omverdenen i allmennhet. Nizamens eksentriske side kom også til uttrykk gjennom hans store interesse for biler. Han ble også kjent for å ikke bry seg særlig om sin framtoning og foretrakk å kle på en enkel, noen mente uflidd, måte. Dette til tross for at nizamen hadde ord på seg for å være verdens rikeste mann. Osman Ali Khan var en pliktoppfyllende muslim. Han viste sin toleranse for andre trosretninger ved slike ting som å være til stede ved hindufestivaler eller delta i den kristne midnattsmesse julaften. Regjeringstid. Nedleggelse av grunnstenen for Government Nizamia General Hospital, også kalt Government Unani Hospital, i 1933. Nizam Asaf Jah VII til venstre. Osman Ali Khan arvet masnaden i 1911. I 1912 ble Salar Jung III statsminister, men ble gitt avskjed i 1914 fordi nizamen foretrakk en svak diwan eller statsminister. Salar Jung III ble ikke erstattet og nizamen styrte alene inntil han i 1919 ble presset av britiske residens til å gjeninnføre embetet. Under første verdenskrig utstedte nizamen et dekret som oppfordret indiske muslimer til å delta på britenes side, selv om det betød å kjempe mot Det osmanske rike, under ledelse av sultanen, som også var kalif, islams øverste leder. Som belønning for denne lojaliteten ble Osman Ali Khan i 1918 gitt tittelen "His Exalted Highness" av britene. Han var alene om å få denne æresbevisningen og hans posisjon som den ledende fyrste i India ble befestet. I Osman Ali Khans tid som nizam fant det sted flere reformer av betydning, særlig innen statsadministrasjonen og i økonomi og samfunnsliv. Særlig viktig var utbyggingen av skolevesenet som fant sted fra 1920-tallet. Statens første universitet, Osmania University, ble åpnet i 1918 og fikk navn etter nizamen. Det var i Osman Ali Khans regjeringstid også stadige forslag og utredninger om politiske reformer, men lite skjedde og nizamen bevarte sin maktposisjon. Hyderabad lå tilbake for utviklingen i andre fyrstestater og i Britisk India og nizamen hadde en defensiv holdning, der ting bare ble endret etter ytre press. Ledende posisjoner, som statsministerposten, ble fylt av menn utenfra og nizamen maktet ikke å inkorporere brede lag av Hyderabads egen befolkning i det politiske system. Fra 1930-tallet ble politikken stadig mer polarisert, men nizamen maktet heller ikke å imøtekomme sosiale og politiske krav. Samtidig ble Hyderabad dratt inn i de allindiske politiske prosessene, der de politiske partiene tok Hyderabad med i sine planer for Indias framtid og uavhengighet. I 1938 iverksatte hinduistiske organisasjoner en sivil ulydighetskampanje mot nizamens styre. Først etter andre verdenskrig åpnet nizamen for at de politiske partiene kunne spille en rolle i regjeringsdannelsen. På dette tidspunktet støttet Osman Ali Khan seg i økende grad til tanken om et muslimskstyrt Deccan, der hans eget dynasti representerte en effektiv administrasjon som sørget for ro og orden. Dette støtte mot planene Kongresspartiet hadde for India etter uavhengigheten fra Storbritannia. Det ble derfor det ytterliggående muslimske partiet Ittihad som dominerte regjeringen. Ittihad holdt seg med en paramilitær organisasjon, Razakar, som terroriserte både den hinduistiske og muslimske befolkningen og som deltok på regjeringens side i kampen mot bondeopprørerne i Telanganaopprøret. Konflikt med India. Ved Indias deling og uavhengighet i 1947 ble de mange fyrstestatene tvunget til å velge om de ville slutte seg til India eller Pakistan. For statene der herskeren var av en annen religion enn flertallet i befolkningen, slik som i Hyderabad, kunne dette være problematisk. Den hinduistiske flertallsbefolkningen mobiliserte for tilslutning til India, det muslimske mindretallet for tilslutning til Pakistan. I Hyderabad, som var helt omsluttet av det som ble det nye, selvstendige India, valgte nizam Osman Ali Khan å heller søke å opprettholde en selvstendig stilling for staten Hyderabad. Han formulerte en politikk som gikk ut på at Hyderabad skulle være uavhengig av en ny indisk stat, fortrinnsvis i direkte forbindelse med Storbritannia og med britiske tropper stasjonert i Hyderabad. En ettårig stillstandsavtale mellom nizamen og Indias regjering ble inngått i november 1947, men situasjonen i Hyderabad forverret seg og konflikten med India tiltok. Osman Ali Khan ba om støtte fra Georg VI og appellerte til FN om å behandle Hyderabads sak, begge deler forgjeves. I september 1948 invaderte India staten. Etter noen få dagers krig overga nizam Osman Ali Khan seg. Han ble fratatt sin makt og en militærguvernør ble innsatt for å styre staten. Osman Ali Khan ble behandlet mildt av den indiske regjering, som ikke hadde intensjoner om å fjerne nizamdynastiet. Etter den indiske overtakelsen av staten fulgte Osman Ali Khan den indiske regjerings ønsker og trakk appellen til FN. Nizamens store privateiendom gikk imidlertid tapt. Som en forsonende handling ble Osman Ali Khan i 1950 utnevnt til seremoniell guvernør av delstaten Hyderabad med tittelen "rajpramukh". Han beholdt denne stillingen til 1956, da delstaten ble delt opp etter språkgrenser. Osman Ali Khan levde deretter et tilbaketrukket liv i King Kothi-palasset. Ekteskap og familie. a>, som ved farfarens død i 1967 arvet hans titler Osman Ali Khan giftet seg første gang i 1906 med Azam-un-Nisa Begum, også omtalt som Dulhan Pasha Begum. Med sin første kone fikk han sønnene Himayat Ali Khan (1907–1970) og Shajaat Ali Khan (1907–1987) og datteren Shahzadi Pasha. I 1931 sørget Osman Ali Khan for en ekteskapsallianse mellom verdens to ledende muslimske dynastier, da han giftet bort sønnene til en datter og en niese av Abdülmecid, tidligere sultan av Det osmanske dynastiet og kalif, som da var i eksil i Nice. Arveprinsen, "Azam Jah" Himayat Ali Khan inngikk ekteskap med prinsesse Dürrüşehvar. Han hadde også tre andre koner og omkring førti konkubiner. I 1955 var 33 av hans barn i live. Det kom til brudd mellom Osman Ali Khans og hans eldste sønn. Nizamen bestemte derfor at titlene skulle gå i arv til barnebarnet Barkat Ali Khan (født 1933). Han har siden Osman Ali Khans død i 1967 vært overhode for Asafdynastiet. Utmerkelser. Osman Ali Khan hadde en rekke titler og mottok flere britiske utmerkelser. Han ble i 1911 storkommandørridder av Indias stjerneorden og i 1917 storkorsridder av Order of the Bath. For sin støtte i første verdenskrig hedret britene ham med den arvelige tittelen "His Exalted Highness". Han fikk også tittelen "Faithful Ally of the British Government". Pieter de Hooch. Pieter de Hooch (Pieter Hendrickz de Hooch, også skrevet Hoogh eller Hooghe) (døpt 20. desember 1629, begravet 24. mars 1684) var en nederlandsk sjangermaler under den nederlandske gullalderen. Han var en samtidig av Johannes Vermeer og arbeidet med samme emner og i noe av den samme stilen. Han var født i Rotterdam og gikk senere i lære hos Nicolaes Pieterszoon Berchem og Ludolf Leendertsz de Jongh. Fra begynnelsen av 1650-tallet arbeidet de Hooch som maler og tjener for kjøpmannen og kunstsamleren Justus de la Grange.Arbeidsforholdet medførte at han var med de la Grange på reiser til Haag, Leiden og Delft hvor han slo seg ned i 1654.Det er sannsynlig at de Hooch overleverte de fleste av sine verk til la Grange i denne perioden i bytte mot kost og losji og andre fordeler; slike avtaler var ikke uvanlige. En senere inventaroversikt viser at la Grange eide 11 av hans malerier. de Hooch ble medlem av Sint-Lucasgildet i Delft i 1655. Fra 1661 var han bosatt i Amsterdam hvor han hadde oppdrag for velstående familier. Selv bodde han og familien i et område preget av fattigdom. de Hooch døde 54 år gammel på et sinnsykehus i Amsterdam i begynnelsen av 1684 og ble begravet 24. mars. Årsakene til at han var innlagt eller de nærmere omstendighetene rundt hans død er ikke kjent. Tony Judt. Tony Robert Judt (født 2. januar 1948, død 6. august 2010) var en britisk historiker, skribent og professor som arbeidet med europeisk historie. Judt flyttet til New York og ble Erich Maria Remarque-professor i europeiske studier ved New York University og direktør for universitetets Erich Maria Remarque Institute. Han var en hyppig bidragsyter til The New York Review of Books. I 1996 ble Judt valgt som medlem av the American Academy of Arts and Sciences og i 2007 ble han korresponderende medlem av the British Academy. Tyne–Wear derby. Tyne–Wear derby er en betegnelse på lokaloppgjøret i fotball mellom Newcastle United FC og Sunderland FC. Oppgjøret har navnet etter det tradisjonelle grevskapet Tyne and Wear som lå mellom elvene Tyne og Wear. Derbyet har utviklet seg til å bli rivaloppgjøret innen Nordøst-England og mellom byene Newcastle upon Tyne og Sunderland som ligger bare 15 km fra hverandre. Den første kampen mellom de to lagene var i 1883, med den første obligatoriske kampen var en FA-cup-kamp i 1888 som Sunderland vant 2-0. Newcastle har vunnet flest ganger, med 53 seire, Sunderland har vunnet 45 ganger, og lagene har spilt uavgjort 45 ganger. Bakgrunn. Dagens Tyne–Wear derby er en videreføring av den historiske rivaliseringen mellom de to byene. Denne skriver seg tilbake helt til Den engelske borgerkrigen mellom 1642 og 1651. Kjøpmennene i Sunderland protesterte mot de fordelene de kongetro rojalistene i Newcastle hadde, og sluttet seg til parlamentarianerne og ble et støttepunkt for denne bevegelsen. Det politiske skillet ble videreført under Jakobittopprørene, hvor Newcastle støttet Huset Hannover og kong Georg I, mens Sunderland støttet jakobittene forsøk på å gjeninnsette Jakob VII av Skottland og II av England på tronen, etter at han ble avsatt av Det engelske parlamentet under den ærerike revolusjon. Euchrysops. "Euchrysops" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 25-35 millimeter) blåvinger. Hannenes overside er blå eller blåfiolett, hunnene er brunlige. Undersiden er mønstret i brunt og hvitt. Larvene. Larvene lever på planter i erteblomstfamilien og rubladfamilien. I alle fall noen av artene er knyttet til maur. Utbredelse. Slekten finnes bare i den afrotropiske økosonen bortsett fra "Euchrysops cnejus" som er utbredt fra Arabia til Australia. ʿAbd Allāh ibn az-Zubayr. ʿAbd Allāh ibn az-Zubayr (arabisk:; født 624/2 AH, død 5. november 629 AD/73 AH) var en arabisk "ṣaḥābiyy" og senere motstander av umayyadene. Hans foreldre var az-Zubayr ibn al-ʿAwwām og Asmāʿ bint Abū Bakr, datteren til den første kalifen Abū Bakr. Slik var han også nevøen til ʿĀʾiša, en annen av Abū Bakrs døtre og Profeten Muḥammads tredje kone. Ibn az-Zubayr var et medlem av Banū Asad-stammen. Da han var ung tok han del i flere felttog mot det bysantinske og det sasanidiske riket. Han deltok i marsjen til Sbeitla i dagens Tunisia, som var den selverklærte keiseren Gregor Patriarkens hovedstad. Gregor ble beseiret og drept i slaget ved Sufetula i 647. Han tok ikke del i politikken under regjeringstiden til Muʿāwiyah I, men da Yazīd I overtok som kalif nektet han å sverge troskap til den nye herskeren. En av hans støttespillere, Muslim ibn Šihāb, var faren til Ibn Šihāb az-Zuhrī, som ble en berømt skriftlærd. Etter at al-Husayn ibn ʿAlī ble drept i slaget ved Karbala i 680 dro Ibn az-Zubayr tilbake til al-Ḥiǧāz, hvor han erklærte seg som rettmessig kalif og begynte å skaffe seg støttespillere. Siden befestet han makta si ved å sende en guvernør til al-Kūfah. Kort tid etter skaffet han seg makta i dagens Irak, det sørlige Arabia, mesteparten av Syria og deler av Egypt. Han nøt godt av den store misnøyen blant befolkningen mot umayyadenes styre. Yazīd forsøkte å slå ned ʿAbd Allāhs opprør ved å invadere al-Ḥiǧāz, og han erobret al-Madīnah etter det blodige slaget ved al-Harrah etter først å ha beleiret Makkah, mens hans plutselige død i 683 ble slutten på felttoget og førte umayyaderiket inn i kaos på grunn av borgerkrigen som brøt ut. Dette delte det islamske riket i to deler styrt av to ulike kalifer, men så snart umayyadenes borgerkrig hadde endt gjenerobret de Ibn az-Zubayrs deler av Egypt og Syria, og på grunn av kharijittenes opprør i Irak ble Ibn az-Zubayrs rike redusert til al-Ḥiǧāz. Ibn az-Zubayr ble endelig beseiret av ʿAbd al-Malik, som sendte al-Ḥaǧǧāǧ ibn Yūsuf for å gjenforene det islamske riket. Al-Ḥaǧǧāǧ beseiret og drepte Ibn az-Zubayr på slagmarken i 692, og gjenforente slik det umayyadiske riket. Etter å ha blitt drept ble han halshugget, og kroppen hans ble korsfestet. Jabes A. Bostwick. Jabez Abel Bostwick (født 23. september 1830, død 16. august 1892) var en amerikansk foretningsmann, som er kjent for å ha vært med å stiftet Standard Oil. Biografi. Bostwick ble født i Delhi, New York, men flyttet etterhvert med familien til en gård i Ohio. Som ung jobbet Jabes Bostwick først i en jernvarehandel, før han åpnet sin egen. Han startet etterhvert med bomullsmegling i Cincinnati, men flyttet etterhvert til New York, der han ble involvert i oljeproduksjon gjennom selskapet Tilford & Bostwick. Han kjøpte senere ut Tilford og gikk inn i et vellykket samarbeid med Henry Flagler og Rockefeller-brødrene, John og William. Jabes Bostwick fungerte som økonomidirektør i Standard Oil Trust. Jabes Bostwick var også en stor aksjonær og direktør i New York og New England Railroad, en betydelig aksjonær i Housatonic Railroad, medlem av New York Cotton Exchange og satt i mange andre styreverv. På tross av den enorme rikdommen han fikk, var Bostwick kjent som en beskjeden mann med eksemplarisk karakter som var en troende medlem av babtist-kirken. Han donerte penger til kirken sin og til pedagogiske institututions som for eksempel Wake Forest College i Winston-Salem, North Carolina og Richmond College i Richmond, Virginia. Jabes Bostwick døde i en brann i stallen på Friedheim, hans sommerresidens ved Mamaroneck på Long Island. Dhiren Ganguly. Dhirendra Nath Ganguly, kjent som Dhiren Ganguly (født 26. mars 1893 i Calcutta, død 18. november 1978 samme sted), var en indisk filmprodusent, regissør og skuespiller. Han regnes som en av grunnleggerne av bengalsk film. Ganguly etablerte filmselskaper som Indo-British Film Company (1921), Lotus Film Company (1923) og British Dominion Film Company (1928). Senere var han regissør for filmer laget av New Theatres. Han mottok utmerkelsen Padma Bhushan og ble tildelt Dadasaheb Phalke Award, den indiske regjeringens filmpris. ʿAmr ibn al-ʿĀṣ. ʿAmr ibn al-ʿĀṣ (arabisk:; "ʿAmrū ibn al-ʿĀṣ"; ca. 573-6. januar 664 AD/51 FH-43 AH) var en arabisk militær kommandant som er best kjent for å ha ledet den islamske erobringen av Egypt i 640. Han levde delvis samtidig som Profeten Muḥammad og var en av "ṣaḥāba"ene ("følgesvennene") som fort steg i gradene i blant muslimene etter å ha konvertert til islam i 629 (8 AH). Han grunnla den egyptiske hovedstaden al-Fusṭāṭ og bygde ʿAmr ibn al-ʿĀṣ' moské midt i byen - dette var den første moskéen i Afrika. Samuel Andrews (kjemiker). Samuel Andrews (født 1836, død 1904) var en britisk-amerikansk kjemiker og oppfinner. Han var født i England og emigrerte til USA før den amerikanske borgerkrigen og bosatte seg i Cleveland, Ohio. Han er best kjent som en partnerne i oljeraffineringsselskapet Rockefeller, Andrews & Flagler, den største forgjengeren til Standard Oil. Når den første enheten ble dannet i 1870, eide Andrews 16.67% av aksjene i Standard Oil. Jørgen Brekke. Jørgen Brekke (født 1968 i Horten) er en norsk forfatter og journalist. Brekke er utdannet lektor. Han har arbeidet som frilansjournalist og personlig assistent. I 2011 debuterte han med kriminalromanen "Nådens omkrets", som ble solgt og oversatt til åtte språk allerede før utgivelse i Norge. For debutromanen ble Brekke tildelt Maurits Hansen-prisen - Nytt Blod for beste norske krimdebut. Uranothauma. "Uranothauma" slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 27-40 millimeter) blåvinger. Bakvingene har en tynn stjert ved bakhjørnet. Hannenes overside er blålig, hunnene brun med mørkere flekker. Undersiden er brunhvit med brunoransje tverrstriper og mørkbrune ringer. Levevis. De fleste av artene lever i litt høytliggende (montane) skoger. Larvene. Larvene lever mest på slektene "Acacia" og "Albizia" (mimosafamilien), men kan også forekomme på planter i vortemelkfamilien. Utbredelse. Slekten finnes i Afrika, de fleste av artene i de østlige delene. Stian Flo. Stian Flo (født 4. mars 1985) er en norsk friidrettsutøver fra Grimstad som spesialiserer seg på 800 meter. Han startet sin friidrettskarriere i Sørild FIK, og representerer nå Oslo-klubben IK Tjalve. Meritter. Flo ble norsk mester i 2007, med seier på 800 meter. Han har ytterligere fire NM-medaljer, tre på 800 meter og en på 1500 meter. I 2012 vant han 1500 meter under NM innendørs i Steinkjer. I 2011 var han med på IK Tjalves lag som vant gull under NM i stafetter på 4 x 1500 meter stafett, sammen med Jan Christian Kaltenborn, Håkon Brox og Hans Kristian Fløystad. Flo har også vært med på IK Tjalves herrelag som har vunnet mennenes eliteklasse i Holmenkollstafetten i 2010, 2011 og 2012. Stephen V. Harkness. Stephen Vanderburgh Harkness (født 18. november 1818, død 6. mars 1888) var en amerikansk foretningsmann fra Cleveland, Ohio, som var investor for John D. Rockefeller, Sr. under stiftelsen av Standard Oil. Pelasgere. a> er synbare i bakgrunnen. Elven er Pineios. Pelasgere (gresk: Πελασγοί, "Pelasgoí") var betegnelsen som en del forfattere i antikkens Hellas benyttet på befolkninger som var enten forfedrene til grekerne eller som var et urfolk i Hellas før grekerne. Enten var de av gresk opphav, en urgresk stamme, en stamme som var beslektet med grekerne eller en helt egen stamme med et annet språk og kultur. Det er «en samlebetegnelse for ethvert oldtids, primitivt og antatt stedegen folk i den greske verden». Generelt er pelasgenre kommet til å få en bredere betydning mer bredt for alle stedegne, innfødt bosetninger i og rundt Egeerhavet og deres kulturer før gresk språk utviklet seg. Dette er ikke en eksklusiv betydning, men andre meninger krever spesifisering. I løpet av den klassisk tid i gresk historie var det enkelte enklaver med dette navnet som overlevde på flere steder på det greske fastlandet, på Kreta og i andre regioner i Egeerhavet. Folk som identifiserte seg som «pelasgere» snakket et språk, eller ulike språk, som grekerne på den tiden identifiserte som «barbarisk», skjønt en del antikke skribenter betegnet også pelasgere som grekere. En tradisjon som også overlevde, var at store deler av Hellas hadde en gang vært pelasgisk før det ble gresk. Disse delene falt generelt innenfor den etniske området som ved 400-tallet f.Kr. ble tilskrevet de som snakket gammelgresk og som ble identifisert som jonere. Klassifiseringen av pelasgisk språk (eventuelt flere språk) er kjent kun fra ikkegreske elementer i gammelgresk og påviselig i en del stedsnavn, selv om pelasgisk var et enkelt språk eller ikke, og forholdet pelasgere til forhistoriske grekere eller hellenere har i lang tid vært spørsmål som var uten endelige svar. Forskningsfeltet håper på framtidige spor som kan fylle hulrommene. Mange tidligere og nåværende teorier eksisterer. En del av dem er farget av samtidige nasjonalistiske saker som kompromitterer deres objektivitet. En teori er at pelasgere var beslektet med illyrere (dagens albanere). Det språk som de anvendte kan man se likheter med det språk som illyrere snakket. Arkeologiske utgravninger på 1900-tallet har avdekket gjenstander i områder som tradisjonelt ble tilskrevet pelasgisk folkningsgrupper, eksempelvis i Thessalia, Attika og Lemnos. Arkeologer har beskrevet pelasgisk materielle kultur fra utgravninger i Sesklo og Dimini som neolittisk; andre har knyttet pelasgisk materielle kultur til «mellomhelladisk», og faktisk også til den «senhelladiske» kulturen til greske Mykene hvor det meste av de korte inskripsjonene allerede var i en tidlig form for gresk. Å forbinde arkeologiske materiale til lingvistisk kultur er dog tvilsomt i følge Walter Pohl og andre som studerer etnogenes. Etymologi. a>, ble det spekulert om også pelasgere kom derfra. Som med mange andre aspekter av pelasgere er deres etnonym ("Pelasgoi") av meget usikker opphav og betydning. Michel Sakellariou har samlet femten forskjellige etymologiske forslag som er gitt av filologer og lingvister i løpet av de siste 200 årene, og fastslår at «de fleste er... fantasifulle». En antikk etymologi basert utelukkende på likheten av lyder knyttet "pelasgos" til "pelargos" («stork») og postulerte at pelasgerne var omstreifere som storker, muligens fra Egypt hvor storkene hadde rede. Aristophanes behandler denne forklaringen i sin komedie "Fuglene". En av lovene til «storkene» i det satiriske skyenes kookoo-land, en henvisning til athenernes tro på de var opprinnelig pelasgere, er at utvokste storker må understøtte deres foreldre ved å utvandre til andre steder og føre krig. Den østerrikske lingvisten Julius Pokorny avledet "Pelasgoi" fra "*pelag-skoi" ("Flachlandbewohner", eller «flatlandbeboere»); særskilt, "Bewohner der thessalischen Ebene" («Beboere på slettene i Thessalia»). Han forklarte nærere en tidligere utledning som på engelsk opptrådte så tidlig som William Gladstones "Studies on Homer and the Homeric Age". Om pelasgerne ikke var indoeuropeere, er navnet i denne avledningen gitt av grekere, og ikke av dem selv. Det gammelgreske ordet for «hav», "pelagos", kommer fra samme rotord, "*plāk-", som det doriske ordet "plagos", «side» (som er flat), dukker opp i "*pelag-skoi". Den kanadiske lingvisten Ernest Klein har derfor tolket det samme rekonstruerte formen som «havmenn», hvor havet er flatt. Kleins fortolkning krever ikke at indoeuropeerne hadde et ord for «hav», hvilket om de levde på slettene i innlandet (om de så gjorde) ikke er nødvendig at de hadde, men i møte med havet kan de ganske enkelt ha benyttet det samme ordet for slette, «flaten». Flatlenderne kan også ha tilegnet seg det som for grekerne var et homonym, «havmenn». Best av alt, om oldtidens egypterne fra sen bronsealder møtte pirater fra havet under dette navnet, ville de ha oversatt det som "havfolkene". Språk. I fraværet av noen sikker kunnskap om identiteten eller identitetene til pelasgerne har det kommet et mangfold av teorier. En del av de mer rådende teoriene støttet av akademisk forskning er presentert nedenfor. Ettersom gresk er klassifisert som et indoeuropeisk språk, er hovedspørsmålet om pelasgisk var eller ikke var indoeuropeisk. Ukjent opprinnelse. En betydelig teori benytter seg av navnet «pelasgisk» for å beskrive innbyggerne av områdene rundt Egeerhavet før ankomsten av urgreske talere, foruten også tradisjonelt identifiserte enklaver av etterkommere som fortsatt eksisterte i antikkens Hellas. Teorien er avledet fra det originale konseptet til filologen Paul Kretschmer som preget den første halvdelen av 1900-tallet og fortsatt har en del gyldighet i dag. Poeten og mytologen Robert Graves hevdet at bestemte elementer i denne mytologien hadde sin opprinnelse hos det innfødte pelasgiske folket (det vil si de delene knyttet til hans konsept om "Den hvite gudinne", en erketypisk jordgudinne eller modergudinne) ved å støtte seg på sine tolkninger av annen antikk litteratur: irsk, walisisk, gresk, bibelsk, gnostisk, og skrifter fra middelalderen. Rockefeller University. The Rockefeller University er et privat universitet, som grunnleggende fokuserer på forskning i biomedisinske områder. Universitetet ligger på Upper East Side av Manhattan i New York. Det er også kjent for å produsere mange Nobelprisvinnere. Henningsværstraumen. Henningsværstraumen er et havstykke som går inn fra Vestfjorden mellom Stamsund i Vestvågøy og Henningsvær i Vågan kommuner i Nordland. Området har sterk strøm. Ved Lyngværet går havstykket over i Gimsøystraumen som fortsetter nordover til Norskehavet. Tre av Vestfjordens fjordarmer går av fra Henningsværstraumen: Rolvsfjorden og Skifjorden i vestlig retning og Djupfjorden i østlig retning. Gimsøystraumen. Gimsøystraumen er et 18 kilometer langt sund mellom Vestvågøy og Vågan kommuner i Nordland. Den nordlige delen går mellom Gimsøya og Austvågøya og den sørlige går mellom Vestvågøya og Austvågøya. Sundet er en forbindelse mellom Norskehavet og Vestfjorden. Sundet strekker seg fra Vesterålsfjorden mellom Titsneset i vest og Festvågneset i øst og sørover til Henningsværstraumen mellom Malnesodden i vest og Nordodden i øst. Sundklakkstraumen på vestsiden av Gimsøya ender omtrent midtveis i sundet. I østlig retning går to forgreininger; den korte Sydalspollen og den noe lengre Olderfjorden. På Gimsøya ligger grendene Vinje og Saupstad og en videre spredt gårdsbebyggelse sørover langs Fv861. Moland ligger på Vestvågøy langs Fv815. Langs østsiden ligger de syv Straumanbygdene langs Fv864 og E10. Den tidligere fergeforbindelsen mellom Lyngvær og Smorten ble i 1976 erstattet av Gimsøystraumen bru. Sundklakkstraumen. Sundklakkstraumen er et 13 kilometer langt sund, og en sterk tidevannsstrøm, mellom Vestvågøy i vest og Gimsøya i Vågan kommuner i Nordland i øst. Sundet avgrenses i nord ved Aurtangen og Hovsund ved Vesterålsfjorden og i sør ved Sandvika og Rabben i overgangen til Gimsøystraumen. Dybden i Sundklakkstraumen varierer fra under ti  meter i de smalere delene til 33 m i den videre delen. Minste bredde er 150 m, men avstanden mellom Revsøya og Sundklakkøya, hvor seilingsleden går, er bare 50 m bred. De tre største forgreiningene som går ut fra Sundklakkstraumen er Vikspollen og bukta Årrvågan på Gimsøysiden og Limstrandpollen på Vestvågøysiden. Spredt gårdsbebyggelse langs E10 på vestsiden. Europaveien krysser over Sundklakkstraumen bru, sør i sunden, til grenden Sundklakk. Langs Fv861, fra Sundklakk videre nordover langs østsiden, er det en mer sparsom bebyggelse. Langrenn.com. Langrenn.com er en norsk nettavis om langrenn. Nettavisa ble stiftet i 2000. Nettavisa dekker internasjonal og nasjonal langrenn, alt fra verdenscupen, til turrenn og andre mindre lokale renn. Salar Jung Museum. Salar Jung Museum er et kunstmuseum i Hyderabad i India. Det er basert på samlingene til adelsmannen og den tidligere hyderabadske statsministeren Yousuf Ali Khan og bærer hans tittel som navn. Museet åpnet i 1951 i en del av Diwan Deodi-palasset, men flyttet i 1968 til en ny bygning reist særskilt for museet. Hans Kristian Fløystad. Hans Kristian Fløystad (født 3. april 1989) er en norsk friidrettsutøver som spesialiserer seg på 1500 meter. Han representerer Oslo-klubben IK Tjalve. Meritter. Fløystad ble norsk mester i 2011, med seier på 1500 meter under NM i Byrkjelo. Han tok sølv på 1500 meter under NM i Sandnes i 2010. I 2012 vant han 3000 meter under NM innendørs i Steinkjer. I 2011 var han med på IK Tjalves lag som vant gull under NM i stafetter på 4 x 1500 meter stafett, sammen med Stian Flo, Jan Christian Kaltenborn og Håkon Brox. Fløystad har også vært med på IK Tjalves herrelag som har vunnet mennenes eliteklasse i Holmenkollstafetten i 2010, 2011 og 2012. Sarojini Naidu. Sarojini Naidu (født 13. februar 1879 i Hyderabad, død 2. mars 1949) var en indisk forfatter, politiker og kvinnesaksforkjemper. Naidu vokste opp i staten Hyderabad, der faren var med i etableringen av Nizam College. Hun skrev lyrikk og ble kjent for diktene hun publiserte i årene 1905 til 1917. Hun huskes særlig for "The golden threshold" (utgitt 1905, på norsk som "Den gyldne terskel" i 1928), "The bird of time" (utgitt 1914) og "The broken wing" (utgitt 1917). På norsk kom også diktsamlingen "I nattens have" (1929). Naidu var indisk nasjonalist og deltok i Gandhis ikkesamarbeidsbevegelse, satyagrahakampanjer og ikkevoldsbevegelsen. Hun ble valgt til leder i Kongresspartiet i 1925. Hun var partiets første kvinnelige leder. Fra 1930 til 1931 deltok hun ved rundebordskonferansen om India i London. Da India ble selvstendig i 1947, ble Naidu guvernør i Uttar Pradesh. Chancellor University. Chancellor University er et privat universitet som ligger i Cleveland, Ohio. Skolen ble opprinnelig grunnlagt i 1848 som Folsom's Mercantile College for å lære grunnleggende bokføring og virksomhetsferdigheter. Den har gjennomgått flere navneendringer og eierskap i løpet av sin historie. Spring (skip). Spring er navnet på bøyningen av dekket på et skip. Skip konstrueres slik at de er lavest midtskips og stiger mot begge stevner. Dersom et skip for eksempel har sterkt buet dekkslinje, heter det at skipet har kraftig spring. Rockefeller, Andrews & Flagler. Rockefeller, Andrews & Flagler var et foretningskonsern dannet i 1867 i Cleveland, Ohio og som var en forløper til Standard Oil Company. Oppdragsgivere var John D. Rockefeller, William Rockefeller, Samuel Andrews og Henry M. Flagler. Flaglers kones onkel, Stephen V. Harkness gjorde betydelige investeringer, men var en silent partner og fikk ikke en aktiv rolle i å drive virksomheten. I 1868, var Rockefeller, Andrews & Flagler det største petroleumsraffineriet i verden. Partnerne er anerkjent for å se viktigheten av å utnytte og markedsføre alle biproduktene fra raffineringsprosessen, og få marked- og pris-kontroll gjennom fraktprisene. Deres mislykkede Sør Improvement Company ordning i 1871 i et hemmelig samarbeid med Pennsylvania Railroad førte til at uavhengige produsenter gjorde opprør i vestlige Pennsylvania tidlig i 1872. Dette ga Rockefeller mye dårlig omtale. Miracle Channel. Miracle Channel, ofte omtalt som Miracle, er en satellittkanal som sender kristne TV-programmer døgnet rundt på arabisk til Europa, Midtøsten og Nord-Afrika. Sendingene produseres av Troens Bevis Verdens Evangelisering, en norsk misjonsstiftelse etablert i 1965 av Aril Edvardsen og videreført av sønnen Rune Edvardsen. Stiftelsen holder til på eiendommen "Sarons Dal", i Kvinesdal. På 1990-tallet produserte kanalen stort sett programmer på engelsk, som ble dubbet på russisk og arabisk, men har siden konsentrert seg om arabiskspråklige programmer for muslimer. Historikk. I 1983 ble TV monopolet opphevet i Norden og et TV-studio for produksjon av TV-programmer ble bygget i Sarons Dal. Det var ingen sendinger til å begynne med, kun produksjon, programmene ble sendt på andre TV kanaler. I 1985 ble programmet "Ny Dimensjon" sendt på 24 ulike TV-stasjoner i Norden. Etterhvert økte produksjonen av programmer og videokassetter. TV-programmet "Hallo Norden" ble lansert i 1987, og sendt på flere stasjoner i Skandinavia. TV 2 meldte i en nyhetssending i 1996 at "det finnes en TV-stasjon i Sarons Dal med seertall som andre nordiske kanaler bare kan drømme om". I 1997 ble det tatt i bruk en satellitt-bakkesender og sendinger fra Sarons Dal kunne starte. Fra 1. april 2006 ble sendingene utvidet til 24-timer i døgnet. I 2010 begynte "Miracle Channel" å sende på to satellittnettverk samtidig. Den 9. mars 2010 sendte kanalen for første gang direkte på tre satellitter samtidig, dette gjorde at programmet kunne sees også i Nord Amerika. Det sendes 24 timer i døgnet, men ikke over alle satelittene. Programmene fra "Miracle Channel" kan streames på Internett. Via internett når Troens Bevis inn i land som er lukket for tradisjonell evangelisk misjon. Særlig fra muslimske land har responsen vært stor. 32 587 tv-seere kontaktet Troens Bevis i løpet av 2006. Over 80 prosent av dem var muslimer som ville vite mer om Jesus, ifølge tall fra Troens Bevis. De fleste henvendelsene har kommet fra de mest restriktive muslimske landene. I løpet av september 2007 ga nær 7 000 arabiske seere respons etter å ha sett TV-programmene. De 10 første månedene av 2007 hadde over 39 000 arabere kontaktet oppfølgingskontoret til "Miracle" i Stockholm. Tilsammen 59 000 tilbakemeldinger ble registrert i 2007. I 2009 mottok Troens Bevis 120 000 seerhenvendelser fra muslimer i følge egne tall. Rohit Saggi. Rohit Saggi (født 31. januar 1992) er en fotball- og bandydommer fra Drammen. Saggi representerer ski og ballklubben Skiold. Han begynte som fotballdommer i 2008, og ble finaledommer i Norway Cup samme år. Som fotballdommer dømmer han til daglig i 2. divisjon for herrer, mens han i bandy dømte finalen i NM i bandy 2012 og finalen i VM for damer i Irkutsk, Russland. EM i skiskyting 2012. EM i skiskyting 2012 for junior og senior ble arrangert i Osrblie i Slovakia i perioden 25. januar – 2. februar 2012. 10 km sprint. Øvrige norske plasseringer: Martin Eng kom på 18. plass. Sprinten dannet grunnlag for jaktstarten dagen etter. 12,5 km jaktstart. Martin Eng stilte ikke til start på jaktstarten. 20 km normaldistanse. Henrik L'Abée-Lund kom på 29. plass og Jan Olav Gjermundshaug på 32. plass. 7,5 km sprint. Sprinten dannet grunnlag for jaktstarten dagen etter. Ane Skrove Nossum endte på 21. plass og Ane Sandaker Kvittingen på 26. plass. 10 km jaktstart. Marie Hov endte på 16. plass, Ane Skrove Nossum på 21. plass og Ane Sandaker Kvittingen på 30. plass. 15 km normaldistanse. Ane Skrove Nossum endte på 17. plass, og Ane Sandaker Kvittingen på 22. plass. 4 x 6 km stafett. Slovakia ble tatt igjen med en runde, og ble tatt ut av konkurransen. 10 km sprint. Sprinten ga grunnlaget for jaktstarten to dager senere. 12,5 km jaktstart. Sprinten to dager tidligere ga grunnlaget for jaktstarten. Alexander Loginov gikk forbi Vetle Sjåstad Christiansen og tok gullet, og Johannes Thingnes Bø gikk seg opp til bronse. 7,5 km sprint. Sprinten ga grunnlaget for jaktstarten to dager senere. 10 km jaktstart. Grunnlaget for jaktstarten var sprinten to dager tidligere. Den syriske frigjøringshær. Den syriske frigjøringshær er den viktigste væpnede motstandsgruppen som kjemper mot de syriske regjeringsstyrkene i Idlib-guvernementet under opprøret i Syria i 2011-2012. Hæren består for det meste av væpnede syriske sivile, og ikke av deserterte soldater. Hærens viktigste mål har vært å utvise regjeringsstyrkene fra Idlib. Et av hærens problemer er at det har vært vanskeligere og vanskeligere å skaffe seg våpen og ammunisjon, og dette har minsket dens mulighet til å angripe syriske regjeringsstyrker. Gruppen har også vært svært kritiske til den frie syriske armé, og har hevdet at det er den syriske frigjøringshæren, og ikke den bedre utrustede frie syriske arméen, som står bak mesteparten av kampene i Idlib. En av koordinatorene til frigjøringshæren sa at den frie syriske arméen var en fasade med det mål å gi inntrykk av at regimemotstanderne har en kommandostruktur, og la til at dens leder Riyaḍ al-Asʿad blir kontrollert av Tyrkia. Laura Spelman Rockefeller. Laura Celestia Spelman Rockefeller (født 9. september 1839, død 12. mars 1915), kjent som Cettie, var en amerikansk filantrop og navnegiver til Spelman College, stiftet for å utdanne svarte kvinner i sør. Hun var også gift med John D. Rockefeller, grunnleggeren av Standard Oil. Sammen skapte de Rockefeller-dynastiet. Jacob Lindboe. Jacob Albert Lindboe (født 3. september 1843 i Christiania, død 4. februar 1902) var en norsk jurist og politiker (V). __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Han ble født i Christiania som sønn av kjøpmann Jacob Wibe Lindboe (1803–1861) og Amalie Margrethe Oxholm (1815–1889), og ble farbror til skiløper Einar Lindboe (1876–1953), svigersønn av kjøpmann Anton M. Jenssen (1818–1895), svoger til kjøpmann Anton Jenssen (1850–1927) og svigerfar til direktør Leif J. Moltke-Hansen (1881–). Jacob Lindboe hadde examen artium fra 1864 og juridisk embedseksamen fra 1867. I 1868 slo han seg ned i Trondhjem, og fra 1869 praktiserte han som overrettssakfører i byen. Lindboe ble senere utnevnt til sorenskriver på Nordmøre i 1891 og lagmann i Eidsivating og Frostating i 1892. Han var medstifter av Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i 1893 og frimurerlosjen St. Johanneslogen St. Olaf til det gjenreiste Tempel i Trondhjem i 1881. I sistnevnte var han ordførende mester 1888–1891. Han bodde på Nidareid gård på Ila frem til 1899, da han flyttet tilbake til fødebyen. Politisk arbeid. Allerede i studietiden var Lindboe en sterk tilhenger av Johan Sverdrup og opposisjonen på Stortinget. Det vakte oppsikt i den konservative bastionen at Lindboe, som var inngift i Jenssen-familien og kom fra det høyere sosiale lag, sluttet opp om opposisjonspolitikken. Han røk senere uklar med den konservative Jenssen-familien på grunn av politikk. Lindboes kone ble eksempelvis nektet adgang til farens begravelse, fordi hun var gift med Lindboe. Han var medstifter og første formann i den radikale velgerforeningen Thrøndernes Grundlovsforening, senere kjent som Trondheim Venstre, fra 1883. De andre grunnleggerne var redaktør Henrik Severin Kjær, direktør Karl Gether Bomhoff, apoteker Johan Brun og kapellan J.B. Ebbesen. I 1884 var Lindboe formann i Søndre Trondhjems Amts Fælles Venstreforening. Ved dannelsen av Venstre som et landsdekkende parti i 1884, ble Lindboe innvalgt i partiets landsstyre med det nest høyeste stemmetallet, bare forbigått av Sverdrup. Under den senere partisplittelsen fulgte han «det rene Venstre», og ble sittende i landsstyet frem til 1889. Han var innvalgt på Stortinget fra Trondhjem og Levanger 1895–1900, og markerte seg først og fremst i nasjonale spørsmål, blant annet som saksordfører for loven om det rene flagget i både 1896 og 1898. Bjørnstjerne Bjørnson kalte ham visstnok «den rødglødende lagmand fra Trøndelagen». Han gikk inn for almen stemmerett for begge kjønn, og ledet komiteen som behandlet forlsaget til militær straffelov. Han var også med på å vedta den første loven om kremasjon i 1898, og ble etter eget ønske kremert etter sin død i 1902. Utmerkelser. I 1958 ble Lagmann Lindboes vei på Byåsen i Trondheim oppkalt etter ham. Bombardementet av Homs. Bombardementet av Homs (arabisk:) er en militær operasjon utført av syriske regjeringsstyrker mot opprørere fra den frie syriske armé i byen Homs ("Ḥimṣ") som en del av beleiringen av Homs under opprøret i Syria i 2011-2012. Bombardementet begynte 3. februar 2011 etter at den frie syriske armé hadde angrepet regjeringsstyrkenes sjekkpunkter og drept 10 soldater. Regjeringsstyrkene begynte så å bombardere byen ved hjelp av stridsvogner, helikoptere, raketter og bombekastere. Den syriske regjeringen har nektet for å ha angrepet sivile, og hevder "væpnede grupper" er ansvarlige for de sivile tapene, inkludert drepte utenlandske journalister. I løpet av februar utviklet situasjonen i Baba Amr-bydelen i Ḥimṣ seg til en humanitær krise, med høye tapstall både for sivile og opprørssoldater, som 1. mars trakk seg ut av området etter at de begynte å få lite ammunisjon. Selv beskrev de det som en "taktisk tilbaketrekning." Billy McNeill. William «Billy» McNeill (født 3. mars 1940) er en skotsk tidligere fotballspiller og manager, som kanskje er mest kjent som kaptein på Celtics «Lisbon Lions»-lag i 1967, som senere var trener for klubben i to perioder. Som spiller fikk han 486 ligakamper i Skottland for Celtic, noe som gjør ham til den spilleren som har spilt flest ligakamper for klubben. Totalt hadde han spilt 790 kamper for Celtic da han la opp som spiller i 1975. Han fikk også 29 landskamper for Skottland og scoret tre mål. Som manager jobbet han for Clyde, Aberdeen, Celtic i to perioder, Manchester City og Aston Villa. Han fungerte også en periode i Hibernian. Han ble tildelt prisen SFWA Footballer of the Year da prisen ble innstiftet i 1965 og tilsvarende managerprisen SFWA Manager of the Year i 1988 Bernt Berggreen. Bernt Berggreen (født 26. mai 1933 i Sandefjord) er utdannet tannlege. Han drev privat praksis i Sandefjord i 23 år før han ble kultur-og kinosjef i Sandefjord kommune. Berggreen har skrevet et utall revyer, musikaler og viser. Han fikk 2. plass i Melodi Grand Prix 1963 med «Jakteskipperen» – fremført av Jens Book-Jensen. Berggreen var leder i Sandefjord Høyre i fem år, leder i kulturutvalget i tolv år, satt i bystyret i åtte år, varaordfører i to år og 1. vararepresentant til Stortinget 1973-77. Han satt også i fylkestinget 1999-2003. Carte du Ciel. Carte du Ciel (bokstavelig "kart over himmelen") var én av to forskjellige, men likevel tilknyttede deler av et stort internasjonalt prosjekt startet av Amédée Mouchez, direktør ved Paris-observatoriet, i 1887. Prosjektet tok for seg å kartlegge og katalogisere posisjonene til millioner av stjerner så svake som 11. eller 12. størrelsesklassse. Tjue observatorier fra rundt om i verden deltok i å avdekke og måle mer enn fotografiske plater i et enormt observasjonsprogram som gikk over flere tiår. Til tross for, eller på grunn av, den eneorme skalaen var prosjektet bare delvis vellykket – Carte du Ciel-delen av prosjektet ble aldri fullført og den andre delen ble i stor grad ignorert i nærmere femti år. Publiseringen av Hipparcos-katalogen i 1997 førte imidlertid til en viktig utvikling i bruken av dette historiske platematerialet. Ketwurst. Ketwurst (av ketsjup og wurst (tysk for pølse)) er en type bockwurst og serveres på en måte som minner om pølse i brød. Det avlange pølsebrødet blir gjennomhullet fra kortenden ved hjelp av en egen maskin og pølsen som allerede er dyppet i ketsjup, puttes i brødet. Ketwursten ble utviklet i DDR sent på 1970-tallet av medarbeidere i det statlige DDR-organet "Rationalisierungs- und Forschungszentrums Gaststätten (Rasjonaliserings- og forskningsenteret for vertshus)" og ble et populært innslag i det østtyske gatekjøkkenet, først og fremst i Berlin. Den ble solgt første gang i 1979. Ketwursten er fortsatt populær i østlige deler av Tyskland og har der fått en viss kultstatus. Ketwursten har en ketsjupsaus som det eneste tilbehøret. John Graham Hewitt. Hewitt var i 1940 skipssjef på HMS «Auckland». John Graham Hewitt (født 15. oktober 1902 i Dunedin, New Zealand) var en offiser i britiske Royal Navy. Han utmerket seg under andre verdenskrig i kampene i Norge i 1940 og ble tildelt det norske Krigskorset. Ved Tysklands angrep på Norge i 1940 hadde Hewitt kommando på eskortefartøyet HMS «Auckland», som landsatte og senere evakuerte britiske soldater fra Åndalsnes. Evakueringen skjedde til tross for at skipet var truffet av en tysk bombe. Skipssjefens innsats ble belønnet av britene med Distinguished Service Order. I norsk statsråd 21. august 1942 ble Hewitt tildelt Krigskorset på bakgrunn av innstillingen: «For tapperhet og fremragende ledelse av sitt fartøy H.M.S. «Auckland» under tilbaketrekning fra Åndalsnes april 1940.» Hewitt tjenestegjorde senere under verdenskrigen i Den persiske gulf, Adenbukta og Rødehavet. I 1941 tjenestegjorde han i Middelhavet under evakueringen av Kreta. Han heiste kommando på den lette krysseren HMS «Dauntless» i mai 1941 og tjenestegjorde til oktober 1942 i Stillehavet. Han var deretter med på landgangen på Madagaskar, der han i februar 1943 ble Mentioned in Despatches. Hewitt førte så kommando over HMS «Royalist» og HMS «Frobisher». Etter verdenskrigen ble han i 1947 ble han medlem av New Zealand Naval Board, før han fra 1949 til 1952 var skolesjef ved Tatctical School i Norwich. Beitostølen Helsesportsenter. Beitostølen Helsesportsenter (BHSS) er en helseinstitusjon innen spesialisthelsetjenesten i Norge. Senteret ligger på Beitostølen i Øystre Slidre. Senteret bruker hovedsakelig tilrettelagt fysisk aktivitet som virkemiddel for å trene opp brukerne. Det gir tilbud både til barn mellom 6 og 16 år, ungdom og voksne som har forskjellige funksjonsnedsettelser. I tilknytning til opphold for barn har senteret et familietilbud til søsken og andre pårørende under deler av barnets opphold. Opphold ved Beitostølen Helsesportsenter er tilgjengelig for brukere fra hele landet, og dekkes av det offentlige. Hvert år er cirka 700 brukere innom senteret for kortere og lengre perioder. Oppholdet på Beitostølen Helsesportsenter organiseres og gjennomføres av en tverrfaglig gruppe bestående av fysioterapeut, pedagoger og instruktør, leger og sykepleier og sosionom. Institusjonen har døgnkontinuerlig beredskap av sykepleier og lege. Brukerne ved senteret har muligheter for egentrening gjennom tilgang til forskjellige utstyr og fasiliteter også utenom behandlingstiden. Beitostølen Helsesportsenter har idrettshall med klatrevegg og svømmehall. Beitostølen Helsesportsenter ble tildelt Livsvernprisen av organisasjonen Menneskeverd i 2011. Landsforeningen Norske Malere. Landsforeningen Norske Malere, forkortet LNM, er en norsk forening for kunstmalere i Norge. LNM har 650 av landets aktive samtidskunstnere blant sine medlemmer. Foreningen eier og driver Galleri LNM ved Bankplassen i Oslo som hvert år viser omkring 11 salgsutstillinger av norsk samtidsmaleri. LNM tilbyr også kunstnerakriv med bilder og dataopplysninger. Daglig leder i 2012 er Agnethe Berentsen. SFWA Manager of the Year. Scottish Football Writers' Association Manager of the Year, forkortet til SFWA Manager of the Year, er en fotballpris som gis til årets beste manager i Skottland av Scottish Football Writers' Association (SFWA) mot slutten av hver sesong. Alle managere i det skotske seriesystemet, Scottish Football League og Scottish Premier League uavhengig av nasjonalitet, kan vinne prisen. Vinneren blir stemt frem av over 100 journalister som er medlem av SFWA. Den første prisen ble utdelt i 1987 til skotske Jim McLean hos Dundee United FC. Numa Morikazu. (født 2. desember 1843; død 17. mai 1890) var en japansk politiker og journalist i Meijiperioden. Biografi. Han ble født inn i en "samurai"-familie i Edo i 1843, og ble fort en lærd mann. Han lærte engelsk av James Curtis Hepburn i Yokohama, og dro senere til Nagasaki for å studere vestlig militærvitenskap. Han oversatte en tekst om engelsk infanterikrigføring i 1866 og ble utpekt til å delta som "hohei-gashira nami" (歩兵頭並; tilsvarende løytnant) i Shogunatets eliteenhet kalt "Denshūtai". Numa kjempet på Tokugawa-shōgunatets side i Boshinkrigen. Han befant seg i en kort tid i fengsel, men ble løslatt da Meijirestaurasjonen skjedde; han hadde gjort en tjeneste for Itagaki Taisuke. I eftertid ble han ansatt av den nylig innsatte Meijiregjeringen som instruktør i infanterikrigføring for Tosadomenet. Han underviste også i engelsk i Tōkyō. Hans studenter var blant andre Takamine Hideo og Shiba Shirō, sønnene til den tidligere Aizu-samuraien som senere ble kjent innenfor akademia. Numa ble ansatt i det japanske finansdepartementet i 1872, og jobbet senere for justisdepartementet og andre deler av regjeringen. I 1873 grunnla han sammen med Kono Togama og Itagaki Taisuke det liberale partiet. Efter å ha blitt desillusjonert over regjeringens innskrenkninger i ytringsfriheten trakk Numa seg fra Genrōin i 1879 og valgte å investere tid og energi i frihet- og menneskerettighetsbevegelsen ("Jiyū Minken Undō"). Han kjøpte i tillegg opp en avis, nemlig "Yokohama Mainichi Shinbun". Han brukte den som distribusjonskanal for liberale ideer, som han alltid hadde støttet, blant annet ideen om en nasjonalforsamling. I 1881 ble han medlem av "Rikken Kaishintō" sammen med Ōkuma Shigenobu. På det samme tidspunktet, fra 1882 frem til sin død, var han formann i Tōkyōs prefekturforsamling. Numa døde av lungebetennelse i 1890, i en alder av 47. Ove Krak. Ove Holger Krak (18. desember 1862 i København – 17. april 1923) var en dansk lege. Han overtok utgivelsen av Kraks Vejviser i 1898 etter sin far og begyndte i 1910 på utgivelsen av "Kraks Blå Bog" med Hjalmar Gammelgaard som medarbeider. Kraks Fond (da Kraks Legat) ble opprettet etter Ove Kraks testamente. Kraks beskedenhet førte til at han ikke lot seg selv opptre i "Kraks Blå Bog" i de første utgivelsene, men senere ble det for påfallende at redaktøren ikke selv opptrådte i boken, noe som førte til at han allikevel skrev en liten selvbiografi i boken. Kremtopper. Kremtopper er et av Nidars eldste produkter. De kom på markedet i 1920 og het i lang tid Vaniljepraliner. I 1961 fikk de nytt navn og nytt utseende, og har siden da hatt navnet Kremtopper. Siv Thoresen. Siv Thoresen (født 5. april 1960) er en norsk bridgespiller. Hun har vunnet en rekke NM-titler. Roos af Hjelmsäter. Roos af Hjelmsäter er en svensk adelsslekt med adelig og kongelig opphav i Norge. Slekten er en av få norske uradelsslekter som fortsatt lever idag. Sudreimsætten i Norge. Slekten var opprinnelig del av Norges adel, og dens stamfar, lendmann Åge varg, var gift med en datter av kong Harald IV. Åge varg var farfar til Olav mokk, sysselmann på Hedmark, som selv var far til lendmann Ivar på Skedjuhov († om. 1240). Den sistnevntes sønn, baron Jon Ivarsson til Sudreim, var far til baron Havtore Jonsson († om. 1320), som var gift med kong Håkon Vs datter Agnes Håkonsdotter. Deres sønner var Jon Havtoresson til Elingård og Sigurd Havtoresson til Sudreim. Jon Havtoresson var far til Håkon Jonsson, som ble foreslått som Konge av Norge etter kong Olav IVs død i 1387, og han ble stamfar til familien Roos af Hjelmsäter i Sveriges adel. Sigurd Havtoresson giftet seg med Norges rikeste arving, Ingeborg Erlingsdotter, og kom dermed i besittelse av Giske-Bjarkøygodset. Deres datter var Agnes Sigurdsdotter, som ble gift med den svenske adelsmann Jon Marteinsson (Stjerne) († om. 1400) og som ble mor til Sigurd Jonsson (Stjerne) († 1453) til Sudreim, Giske og Bjarkøy. Sigurd var norsk regent, og han ble som kongelig etterkommer tilbudt tronen, men avslo forslagene. Hans sønn, junker Hans Sigurdsson (Stjerne) († 1466), var slektens siste mann i Norge. Roos af Hjelmsäter i Sverige. Håkon Jonsson, sønn av Jon Havtoresson, ble stamfar til den svenske adelsslekt Roos af Hjelmsäter. Slekten ble i 1625 introdusert på Ridderhuset med navnet "Roos af Hjelmsäter" og som adelig slekt nr. 51. En gren ble i 1705 opphøyet til friherrer med navnet "Roos" og som friherrelig slekt nr. 186. Denne døde ut i 1765. Roos af Hjelmsäter er en av få norske uradelsslekter som fortsatt lever idag. Slektsvåpen. Slektens våpenskjold er i gull skjold en rød rose. I Norge brukte Sudreimsætten også andre våpen. Luxembourg under Sommer-OL 1900. Luxembourg under Sommer-OL 1910. Én sportsutøver fra Luxembourg deltok i friidrett under Sommer-OL 1900 i Paris. Det var første gangen Luxembourg var med i et sommer-OL. Michel Théato vant maratonøvelsen, den eneste øvelsen han deltok i Det ble lenge antatt at Théato var fransk, først mot slutten av 1900-tallet ble det kjent at han faktisk var fra Luxembourg, og dermed landets første olympiske medaljevinner. Sambandsmennenes saga. Sambandsmennenes saga (norrønt "Bandamanna saga") er en islendingesaga fra 1200-tallet. Historien foregår i Miðfjörður ca år 1050–1055 og handler om "Oddr Ófeigrsson" og faren "Ófeigr Skíðason". Sagaen er kort, og har blitt beskrevet som «eit av dei største kunstverka i den islandske sogelitteraturen», og som den eneste komedie blant sagaene. Odd har vunnet mye rikdom, men står i fare for å miste denne gjennom juridiske renkespill, satt i scene av en gruppe på 8 høvdinger, som er tittelens «sambandsmenn». Odd berges to ganger av farens veltalenhet og lovkyndighet. «Hovuddelen i soga og det mest originale er hendingane på Alltinget, der Ófeigs fantastiske retorikk sigrar i dei mest vonlause situasjonar.» Ofeig gjør seg først til venns med hver enkelt av de åtte - med smiger og smisking, før han deretter spiller dem ut mot hverandre. Sagaen er kjent fra håndskriftet Möðruvallabók fra ca 1340. Det er skrevet på 1200-tallet; en forkortet versjon er kjent fra 1400-tallet. Med sin satire over rettsvesenet har sagaen noen fellestrekk med Ölkofra saga. Verket er utgitt på riksmål i Sigrid Undsets oversettelse: "Sambandsmændenes saga" (1923), senere "Sambandsmennenes saga". Den er oversatt til nynorsk som "Soga um Ofeig den Sløge" ved Gustav Indrebø (1920) og som "Soga om sambandsmennene" ved Hallvard Magerøy (1956, 1976). Magerøy tok også sin doktorgrad på verket. Loreen. Lorine Zineb Noka Talhaoui (født 16. oktober 1983 i Stockholm), mer kjent under artistnavnet Loreen (tidligere også Lorén), er en svensk sanger og produsent. Hun deltok i 2004 i svenske Idol. Loreen vant Melodifestivalen 2012 med sangen «Euphoria» og representerte dermed Sverige i Eurovision Song Contest 2012 i Baku i Aserbajdsjan. Loreen vant konkurransen med 372 poeng. Rekorden i antall poeng er på 387, som Alexander Rybak fikk i 2009 med låta «Fairytale». Hun slo den gamle rekorden i antall tolvere, som Rybak hadde før henne. Sommerhielm. Sommerhielm, opprinnelig "von Sommer", er en dansk og norsk adelsslekt. Slekten ble i 1764 adlet med rittmester Otto von Sommer, som deretter het Otto von Sommerhielm. Hans sønn var statsminister Mathias Sommerhielm. Slekten er idag utdødd. Historikk. Otto Mathias von Sommer kom i 1748 i dansk militærtjeneste, hvor han steg i gradene. Han ble i 1764 adlet med navnet "Sommerhielm". Dette var en berikelse av navnet Sommer. Han giftet seg med Anne de Leth, datter av generalløytnant Mathias de Leth til Sanderumsgård og Cathrine Hevedig Brockenhuus von Löwenhielm. Hun nedstammet fra både ny og gammel adel. Deres eneste sønn var Mathias Otto Leth von Sommerhielm eller bare Mathias Sommerhielm. Han var tre ganger gift, men hadde ingen barn. Våpen og slagord. Blasonering: Skjoldet er delt av blått og rødt med i 1. felt tre sølv liljer og i 2. felt en gull krone med tre blad og to perler. Som ridder av Serafimerordenen hadde Mathias Sommerhielm valgspråket «Semper idem» (alltid den samme). Gyldenpalm. de Gyldenpalm var en dansk og norsk adelsslekt. Hans Hagerup ble den 23. februar 1781, noen dager etter sin død, tatt opp i den dansk-norske adelsstanden. Dette gjorde likeledes hans barn og etterkommere adelige. Slekten døde ut med Hans Hagerup de Gyldenpalms sønnesønn, diplomat Andreas Dedekam Hagerup de Gyldenpalm (1777–1832). Våpenskjold. Ved adlingen fikk slekten et skjold med gull skjoldbord, som er kvadrert og har hjerteskjold; 1. og 4. felt blått med en gull krone, 2. og 3. felt sølv med et rødt mantuakors, hjerteskjoldet har gull skjoldbord og er rødt med to krysslagte gull palmegrener. Hjelmen har krone og hjelmtegnet er to krysslagte gull palmegrener. Skjoldholdere er en naturfarget ulv og en naturfarget gaupe, begge tilbakeseende. Skjoldets kors og krone er fra Hagerups slektsvåpen, mens hjerteskjoldets våpen og hjelmtegnet er et såkalt talende våpen for Gyldenpalm. Estadio Universitario. Estadio Universitario er et stadion som tilhører Universidad Autónoma de Nuevo León, som befinner seg i San Nicolás de los Garza i den meksikanske delstaten Nuevo León. Stadionet åpna 30. mai 1967 og har i dag en kapasitet på 42 00 tilskuere. Kapasiteten under VM var på 52 000. Det er hjemmebanen til blant annet fotballaget Tigres de la UANL. Stadionet har kallenavnet "El Volcán" («Vulkanen»). Estadio Universitario var en av areanaene under Fotball-VM 1986. Det hevdes at den berømte «bølgen» på tribunen ble oppfunnet på dette stadionet under 1–1-kampen mellom og 18. september 1984. Eksterne lenker. Universitario Hoff-Rosencrone. af Hoff-Rosenkrone var en dansk og norsk adelsslekt, knyttet til Baroniet Rosendal, samt en friherrelig gren av slekten "von Hoff". Historie. Major og kammerherre Christian Henrich von Hoff (1768–1837) ble i 1812 gjort til baron af Hoff-Rosencrone. Det skjedde etter at han hadde arvet Rosendal i Sunnhordland, som tilkom ham gjennom hustruen Maria Margrethe Londemann af Rosencrone. Hennes far var Edvard Londemann af Rosencrone (1680–1749), som var født på Island, ble lektor i Bergen og titulær biskop. Han hadde samlet seg betydelig kapital og kjøpte godset Rosendal, som ble omgjort til stamhus og senere til baroni. Christian Henrich baron af Hoff-Rosencrones sønner, Marcus Gerhard og Hermann Reinhold af Hoff-Rosencrone, var stamhusbesittere frem til 1901, og etter dem en søstersønn, inntil stamhuset i 1927 etter loven tilfalt Universitetet i Oslo. Våpen. Våpenskjoldet er sammensatt av flere felt, et hjerteskjold, to hjelmer med hjelmtegn og to skjoldholdere. Det er gjengitt bl.a. hos Munthe figur 13. Estadio Morelos. Estadio Morelos er et fotballstadion i Morelia i den meksikanske delstaten Michoacán. Det åpna 9. april 1989 og har en kapasitet på 41 500 tilskuere, noe som gjør det til landets sjuende største stadion. Det er oppkalt etter frigjøringshelten José María Morelos y Pavón. Stadionet er hjemmebanen til Monarcas Morelia. Eksterne lenker. Morelos Narvik Studentersamfunn. Narvik Studentersamfunn (NSS) er en organisasjon ved Høgskolen i Narvik (HiN) til fremme av studentvelferd, fortrinnsvis gjennom de klubber som drives innen NSS' rammeverk, men også gjennom andre initiativer, deriblant Arangementskomitéen. NSS er uavhengig av Studentparlamentet i Narvik (SPiN). "Studentsamskipnaden i Narvik" (SSiN), SPiN og HiN har én stemme hver i NSS' styringsorgan, kjent som "Dumaen". Resten av stemmene er fordelt på klubbene etter disses medlemstall. Øvrige underavdelinger. I tillegg til klubbene har man andre underavdelinger i studentersamfunnet, med ulike arbeidsoppgaver. "Store" og "Lille Bjørn". Prisene "Store" og "Lille Bjørn" – dvs. av hhv. første og annen klasse – tildeles studenter som gjennom frivillig engasjement har gjort mye positivt for studentmiljøet i Narvik. Det utdeles maksimalt to "Lille Bjørn" og én "Store Bjørn" i løpet av høstsemesteret og maksimalt to "Lille Bjørn" på vårsemesteret. Lena R. Silseth er den som sist ble tildelt "Store Bjørn". Prisen omfatter blant annet et diplom, blomster og en kosebamse i en størrelse som tilsvarer prisens grad. Tidligere har prisen også inkludert et gravert krus. "Sprellemannsprisen". "Sprellemannsprisen" tildeles individer, grupper, foreninger, lag eller lignende som har gjort mye for barn og unge i lokalområdet. Det er stipulert i prisens statutter at det skal være mennesker som fortsatt jobber med den saken, og prisen er ment som en stimulans til videre arbeid for det en fikk prisen for. Prisen inkluderer en håndlagd unik statue og en blomsteroppsats, som også gis til de andre kandidatene. "Æresmedlemskap". "Æresmedlemskap" tildeles personer som har gjort en viktig innsats for studentmiljøet. Det er ingen øvre begrensning på antallet æresmedlemmer, og medlemskapet varer livet ut. Æresmedlemskap ble gjeninnført i 2011 som et ledd i Hauge og Silseths arbeide for å få tilbake gamle tradisjoner som på 2000-tallet var gått tapt. 1955–1994. Narvik studentersamfunn har sitt utspring i 1955, da "Narvik Teknikersamfunn" ble stiftet. I Vinterfestuka 1973 ble studentenes "Radio Stroganoff" svært populær da denne inntok eteren. Året etter hadde piratradioen sine første sendinger med stereolyd. Etter ti år med prøvesendinger fikk "Narvik Teknikerradio" i 1982 konsesjon til å sende med 15 watt på 101MHz. I 1989 begynte radioen med helårsdrift. Den 14. mai 1992 ble friluftsgruppen "Jägermeister" stiftet. 1994–2001. Som en følge av sammenslåingen av de tre ulike institusjoner for høyere utdanning i byen, ble Høgskolen i Narvik etablert i 1994. Som en følge av dette besluttet årsmøtet å omdøpe Narvik Teknikersamfunn omdøpt til Narvik Studentersamfunn. Radioamatørklubben "LA7MB" ble opprettet samme år. Året etter ble "Narvik Studentbibellag" opptatt som en egen klubb. På høsten i 2000 berget NSS og dataklubben "SysRq" datatreffet "NaIT", som var heller dårlig planlagt fra de opprinnelige arrangørens side. Sent i 2000 ble det kjent at "Teknikerkroa", som holdt til i kjelleren på HiN, måtte stenges grunnet problemer med rømningsveiene. Datatreffet "Lano" ble samme året arrangert i det bomberommet hvor vektløftningsklubben "Stærk(ar)" i 2012 hadde sine lokaler. Den såkalte Henningsværkomiteen konkluderte i 2001 med at "Foreningen Narvik Studentersamfunn" burde omgjøres til en stiftelse, grunnet nye lover og regler. Dette ble vedtatt ved årsmøtet i 2001. "Teknikerkroa" ble samme år nedlagt da den ikke lenger fikk dispensasjon fra brannforskriftene. 2002–2005. Vinterfestuka 2002 førte stiftelsen inn i store økonomiske vanskeligheter. "SysRq" arrangerte i 2002 "NaIT" i samarbeid med frivillige studenter og andre fra det omkringliggende området. I 2003 kjøpte og renoverte Studentsamskipnaden i Narvik (SSiN) et nye lokaler i sentrum til studentene. Dette studenthuset ble kjent som "OT-gården", og var ment som det første ledd i en plan om for å bygge et større studentbygg i sentrum, som skulle inneholde boliger, butikker, klubber, et utested samt andre leietakere. En ny to-etasjes kro ble åpnet i "OT-gården". Denne ble etter hvert holdt åpen uken gjennom. Året etter viste det seg at stiftelsesformen var svært kostnadskrevende. Studentersamfunnets midler gikk i all hovedsak til å dekke utgifter til regnskap, revisortjenester og lignende. Det ble undersøkt hvorledes SNN bedre kunne organiseres. Den nye kroen var dessuten svært dyr i drift, da det viste seg å være betydelig mer komplisert å drive en kommersiell kro i sentrum, enn en kro i kjelleren ved Høgskolen i Narvik. 2005–dags dato. Foreningen "Narvik Studentersamfunn" ble i 2005 grunnlagt i det som ble omtalt som ‘splittelsen’. Stiftelsen var i økonomisk henseende for tung å drive, så et nytt studentersamfunn ble opprettet og all aktivitet flyttet over i dette, med mindre det av juridiske grunner måtte forbli i den gamle stiftelsen. Stiftelsen påtok seg ansvaret for selve driften av "Tekniker’n", Studentavisa Origo, Narvik Studentradio samt enkelte større arrangement à la datatreffet "NaIT". Stiftelsen frøs alle klubbenes økonomiske midler. Alle klubbene som hadde penger plassert i den gamle stiftelsen, endte nå opp tomhendte. Stiftelsen fikk nå anledning til å få økonomien i stand, samt å drive de mer omfattende av virksomhetene. Det nye studentersamfunnet tok form i 2006, og bevilgninger ble for første gang på lenge utbetalt til klubbene. Utgifter til drift og regnskap var så godt som ikke-eksisterende i den nye foreningen. Det ble opprettet digitale medlemsregistre, og oppslutningen om studentersamfunnet tiltok igjen. En rekke nye klubber ble opprettet, og tradisjoner som utdelelsen av Lille og Store bjørn ble gjenopptatt på juleballet. Grunnet økonomiske problemer ble utestedet "Tekniker’n" i 2007 redusert til å omfatte nederste etasje. Til gjengjeld fikk man gratis leie av lokalet. Gjennom 2007 var det høy aktivitet i NSS. "NaIT 2008" ble den siste utgaven av dette datatreffet, da leggingen av kunstgress i Narvik-hallen i 2009 umuliggjorde videre gjennomføring. Aktiviteten i NSS dalte noe, men kjerneklubbene holdt stand. Den forventede utbyggingen av "Tekniker’n" uteble, og i mars 2009 la studentkroen ned. Intet alternativ ble tilbudt studentene før i november, da klubbkvelder ble lansert som et fast innslag i skolens kantine. Dette ble en suksess, og dannet grunnlaget for videre krodrift. "Sundance", et arrangement påbegynt på 90-tallet som de senere år hadde gått med overskudd, ble arrangert for siste gang i februar dette året. Etter et allmøte i oktober 2010 ble det flere arbeidsgrupper nedsatt for å undersøke fire ulike alternativer til studentkro. Ingen av disse viste seg umiddelbart som gjennomførbare. I desember ble det undersøkt om den gamle kroen igjen kunne brukes, da dette var den foretrukne løsning. Presidentskapet overleverte samme måned studentersamfunnet en liste over alle eiendelene de ønsket å kjøpe fra stiftelsen, slik at NSS kunne overta utstyret. I januar 2011 overdro SSiN så godt som alt utstyr som var eid av Stiftelsen Narvik Studentersamfunn (SNS). Kjøpet ble finansiert med en bevilgning på kr. 100.000, hvor studentersamfunnet da beholdt kr. 40.000, primært til å sikre videre drift. I årets første måneder var det en del planlegging og dokumentasjon og ryddingen og ombyggingen begynte formelt den 9. mars. Kroa hadde sin offisielle åpning den 1. april, med en midlertidig skjenkebevilgning for Vinterfestuka dette året. I samme periode fikk Narvik Studentradio FM-konsesjon, og begynte å sende døgnet rundt på FM-båndets 94.1MHz. Den 29. februar 2012 ble klubbene "Eksos", "Near-HiN", "Kunst og design" samt "Zing Zano", nedlagt. Av disse hadde sistnevnte skolekor mye aktivitet gjennom sin levetid, med konserter og turnéer. "Near-HiN" hadde på sin side en god del aktivitet tidlig i sin historie, men dabbet senere av. De to andre nedlagte klubbene omfattet aldri noen organisert aktivitet. Farlig farvann. Farlig farvann er en norsk drama-action-thrillerfilm fra 1995, regissert av Lars Berg. Handling. Et sett håndgjern klappes over hendene på Falken (Nils Ole Oftebro), en langtidsfange med flere væpnede ran på samvittigheten. Han skal overføres til strengere soning. Hodet er neste glattbarbert, ansiktet uttrykksløst. Falken er lei fengselslivet og vil ut, bli fri. Og han har planer om å gjøre nettopp det, koste hva det koste vil... Mottakelse. VG, Dagbladet og Dagsavisens anmelder ga filmen terningkast fire. Kjeld Nuis. Kjeld Nuis (født 10. november 1989 i Zoeterwoude, Zuid-Holland) er en skøyteløper fra Nederland. Han debuterte i verdenscupløpene på skøyter på Hamar den 21. november 2009 i B-gruppa på 1500m, hvor han vant med tiden 1.46,90 og rykket opp i A-gruppa til neste løp som gikk i Calgary. Der satte han sin nåværende personlige rekord på 1500m med 1.44,43, men der ble han ikke bedre enn nr 13 blant 20 løpere. Nuis ble den første til å vinne den nye sammenlagt cupen i verdenscupen på skøyter Grand World Cup i sesongen 2011/12. Denne seieren er hans store seier så langt på skøytebanen. Serbia og Montenegro under OL. Serbia og Montenegro deltok i seks olympiske leker, hvorav fire (to vinter- og to sommer-OL) under navnet "Den føderale republikken Jugoslavia". De ble da av Den internasjonale olympiske komité sortert under landskoden YUG, som noe feilaktig angir de som direkte etterfølger av Jugoslavia. Downtown Manhattan Heliport. Downtown Manhattan Heliport er en helikopterplass ved East River på Manhattan i New York. Helikopterplassen åpnet 8. desember 1960 og har i dag regelmessig trafikk til Newark Liberty International Airport, Teterboro Airport, Morristown Municipal Airport og andre flyplasser i New York-regionen, samt flyvninger for sightseeing. East 34th Street Heliport. East 34th Street Heliport er en helikopterplass på østsiden av Manhattan i New York, mellom East River og Franklin D. Roosevelt East River Drive. Helikopterplassen åpnet i 1972 som en erstatning for helikopterplassen på toppen av Pan Am Building, som stengte i 1968. Cañón del Sumidero. Cañón del Sumidero er en smal og dyp canyon fem kilometer for Tuxtla Gutiérrez i den meksikanske delstaten Chiapas. Veggene er på det meste over 1000 meter høye. I bunnen går elva Grijalva, som er over 250 meter dyp. Formasjonsprosessen starta for omkring 35 millioner år siden. Området har vært nasjonalpark siden 1980. Dene dekker et areal på 21 789 hektar. Canyonen er et viktig landemerke i Chiapas, og er blant annet avbilda i delstatens våpen. Den er et populært turistmål, og det går båtturer langs elva fra Chiapa de Corzo. Langs ruta er det en rekke spesielle fjellformasjoner, og man ser vanligvis krokodiller. Tavurvur. Tavurvur er en aktiv stratovulkan nær Rabaul i provinsen East New Britain i Papua Ny-Guinea. Den ligger i den østre delen av Rabaulkalderaen. Den er 223 meter høy. Den hadde sitt siste utbrudd i januar 2009. Sarkis. Sarkis (egentlig Sarkis Zabunyan, født 26. september 1938 i Istanbul) er en tyrkisk-armensk konseptkunstner, som siden 1962 har bodd og arbeidet i Paris. Han er utdannet fra Mimar Sinan-universitetet i Istanbul. Etter at han flyttet til Paris vant han tidlig – i 1966, en pris ved Parisbiennalen for unge kunstnere. Han var lærer ved "École supérieure des arts décoratifs de Strasbourg" fra 1980 til 1990. Hans debututstilling var i hjembyen i 1960, og hans første utstillinger i utlandet var i Paris 1967 og i Götbeborg 1968. Siden 1971 har han stilt ut over hele Europa, og han deltok i kollektivutstillingen «Møter med Munch» på Henie Onstad kunstsenter i 2005. Han mottok "Grand prix National de sculpture" i 1991. Sarkis begynte som maler, og arbeidet fra 1969 med installasjoner. Siden 1997 har han arbeidet med videokunst. Han har bidratt til Skulpturlandskap Nordland med den hus-lignende installasjonen «Dager og netter» i Hadsel. Lee Jung-hee. Lee Jung-hee (født 22. desember 1969 i Seoul) er en sørkoreansk politiker og en av tre partiledere i nyetablerte Det forente framskrittspartiet. Lee har sin politiske bakgrunn fra Demokratisk arbeiderparti, ett av de tre partiene som slo seg sammen til Det forente framskrittspartiet. Ekari (språk). Ekari ("mee"), også kjent som ekagi eller kapauku, er et trans-ny-guinea-språk som snakkes av rundt 100 000 mennesker (1985) ved Panaisjøene i Papua-provinsen i Indonesia. Park Se-il. Park Se-il (født 4. april 1948 i Seoul) er en sørkoreansk politiker og er siden 13. februar 2012 partileder i K-partiet, et nyetablert sørkoreansk politisk parti som stiller til valg i parlamentsvalget 11. april 2012. Park er av yrke leder i den konservative tenketanken Hansun Foundation. Han satt som parlamentsrepresentant for det konservative Det store nasjonalpartiet i Sør-Koreas nasjonalforsamling mellom 2004 og 2005. Sim Dae-pyung. Sim Dae-pyung (født 7. april 1941 i Gongju i Sør-Chungcheong i det daværende japanskokkuperte Korea) er en sørkoreansk politiker og partileder i Frihetspartiet. Partiet ble etablert den 1. februar 2008 av Lee Hoi-chang, tidligere leder og presidentkandidat for Det store nasjonalpartiet, som en reaksjon på at Lee ikke ble nominert til partiets presidentkandidat i 2008. Sim var parlamentsmedlem for People First Party fra 2006 og leder for samme parti fra 2007 fram til det ble innfusjonert i Frihetspartiet i 2008. Estadio Tecnológico. Estadio Tecnológico sett fra lufta Estadio Tecnológico er et stadion i Monterrey i den meksikanske delstaten Nuevo León. Det åpna 17. juli 1950 og tilhører universitetet Tecnológico de Monterrey. Det er hjemmebanen til fotballaget CF Monterrey. Det har en kapasitet på 32 854 tilskuere. Stadionet var en av arenaene under VM i fotball 1986. Eksterne lenker. Tecnologico Estadio Tecnológico Gemma McCluskie. Gemma McCluskie (født i 1983 i London – myrdet i mars 2012) var en britisk skuespillerinne. I 2012 ble McCluskie myrdet og hennes kropp ble funnet i en kanal i London. Hennes bror Tony er siktet for drapet på henne. McCluskie er mest kjent for sin rolle som Kerry Skinner i BBC sin såpeoperaserie EastEnders, som hun var med i sesongen 2000-2001. McCluskie forsvant fra sitt hjem i Øst-London den 29. februar 2012. Det ble først antatt at hun hadde sist blitt sett i sitt hjem av broren Tony i løpet av ettermiddagen, men videre undersøkelser avdekket at hun hadde blitt sett på handletur rundt 20:00 som kvelden 1. mars. Skuespillerinner som Martine McCutcheon, Brooke Kinsella og Natalie Cassidy som spilte med McCluskie i TV-serien EastEnders la ut meldinger på twitter om hennes forsvinning i håp om å få informasjon om hvor hun befant seg. Den 5. mars organiserte to av McCluskies fettere et søk sammen med 100 frivillige for å finne henne. En hodeløs overkropp av en kvinne ble funnet i Hackney den 6. mars 2012. Den 9. mars 2012 kunngjorde politiet at kroppen var formelt identifisert som McCluskie. Den 10. mars 2012, ble Tony McCluskie offisielt siktet for drapet på søsteren. Estadio Víctor Manuel Reyna. Estadio Víctor Manuel Reyna er et fotballstadion i Tuxtla Gutiérrez i den meksikanske delstaten Chiapas. Det ble bygd i 1982 og har i dag en kapasitet på 31 500 tilskuere. Det er hjemmebanen til Jaguares de Chiapas. Eksterne lenker. Victor Manuel Reyna Bjørn Enes. Bjørn Enes (født 1951 i Haugesund) er norsk forfatter og frilansjournalist. Han var industriarbeider og faglig tillitsvalgt ved Falconbridge Nikkelverk  1972-1993, avis- og TVjournalist i Fædrelandsvennen 1993-2002 og har siden vært frilanser. Som avisjournalist var han allround-reporter med spesiell interesse for portrettintervjuer, utenriks- og næringslivsreportasjer. Faglitterær produksjon har vært lokalhistoriske oppdragsproduksjoner og essays. Han har arbeidet med dokumentar- og helsefilmprosjekter i roller som produsent,  manusforfatter, innspillingsleder og intervjuer. I perioden 2004-2011 var han engasjert i flere utviklingsprosjekter innen interaktive  nisjemedier. Karlshorst stasjon. Karlshorst stasjon er en regional- og S-Bahnstasjon i strøket Karlshorst i Berlin-Lichtenberg. Den ligger langs strekningen Niederschlesisch-Märkische jernbane. Stasjonen ble åpnet 1985 som endestasjon for å betjene besøkerne til hesteløpsbanen som hadde blitt bygd året før. I 1928 ble den del av S-Bahnstrekningen Potsdam–Erkner. Denne strekningen ble ombygd til russisk bredspor i 1945 fordi Stalin ikke ville bytte tog da han skulle reise til Potsdamkonferansen. Den ble bygd tilbake til normalspor september samme år. Lü Ronghuan. Lü Ronghuan (tradisjonell kinesisk: 呂榮寰, forenklet kinesisk: 吕荣寰, pinyin: "Lǚ Rónghuán", født i 1890 i Fushan i provinsen Liaoning i Kina, død 1946 i Sibir i Sovjetunionen) var politiker i den tidlige Republikken Kina og senere i keiserdømmet Manchukuo der han innehadde en rekke kabinettposter. Levned. Lü studerte jus ved Jiangsu provinsialuniversitet, og vendte tilbake til Shenyang i Mandsjuria for å opprette et advokatkontor. Han ble etterhvert politiker i lokalregjerinen, og steg til viseformann for Fengtian provinsforsamling og ble en and direktørene for Den kinesiske østjernbanen. I 1923 ble Lü sendt av Fengtianklikkens krigsherre, Zhang Zuolin, som spesialutsending til Moskva, hvor han forhandlet frem en traktat mellom Mendsjuria og Sovjetunionen. Han ble utnevnt til guvernør for Den kinesiske østjernbanen i 1928, men tapte denne stillingen etter Zhang Zuolins død og etter hans sønns Zhang Xueliangs militære nederlag. Etter Mukdenhendelsen i 1931 ble Lü rekruttert av den japanske spionasjeleder oberst Kenji Doihara til å tjenestegjøre i Selvstyrets ledelsesstyre, for å utarbeide den fremtidige ledelsesstruktur for den nye staten Manchukuo. I august 1932 ble han formann for bystyret i Harbin, etter Bao Guancheng. Fra juli 1933 til mai 1935 var Lü guvernør for Harbins spesielle byområde. Fra november 1934 til mai 1935 var han samtidig guvernør for provinsen Binjiang. I mars 1935 ble Lü minister for sivile anliggender i Keiserdømmet Manchukuo, en post han innehadde til mai 1937. Fra mai-juli 1937 var han foretaksminister, frem til den posten ble sammenslått med ministeriet for indistrien. Han fortsatte som industriminister fra juli 1937 til mai 1940. Han gikk deretter tilbake til sin gamle stilling som minister for sivile anliggender fra mai 1940 til januar 1941. I januar 1941 ble han spesialutsending til Kinas reorganiserte nasjonale regjering, og forble i Nanjing til 1944. Etter hans tilbakekomst til Hsinking gjorde han tjeneste i utenriksdministeriet som spesialutsending. Han trakk seg tilbake fra offentlig tjeneste i 1945. Etter den sovjetinske invasjon av Mandsjuria forsøkte Lü og organisere en sivilforsvarskomite for å bevare den sivile orden, men ble tatt til fange ab den sovjetiske røde arme og holdt i varetekt i Sibir. Hsn døde under fengslingen der av sykdom i an alder av 57 år. Nordpollen (Vågan). Nordpollen er en arm av Vatnfjorden på nordsiden av Austvågøya i Vågan kommune i Lofoten som strekker seg i underkant av 3 kilometer i nordligvestlig retning fra innløpet mellom Verkodden i nord og Breineset i sør. Fv888 går langs østsiden av pollen. Noen veiløse gårder ligger langs vestsiden. Polaråret 1921. Litteratur. * Arthur Freed. Arthur Freed (født Arthur Grossman 9. september 1894 i Charleston i South Carolina, død 12. april 1973 i Los Angeles i California) var en jødisk amerikansk lyriker og en filmprodusent i Hollywood. Arthur Freed produserte «Singin' in the Rain» i 1952. Spring (Kristiania). Spring (stiftet 1887) var en norsk fotballklubb fra Kristiania. Klubben var en av de aller første fotballklubbene i Norge og deltok i den første offisielle kamp mellom to norske lag. Springs aktivitet gikk i bølgedaler, så klubben ble startet og gjenopptatt flere ganger. Sammen med Lyn og Grane, var Spring med på å stifte Norges Fotballforbund i 1902. Klubben gikk i oppløsning kort tid etter dette. Gamle Spring. Spring ble stiftet som den andre fotballklubb i Kristiania, vesentlig av elever fra Aars og Voss skole. Den første offisielle kamp mellom to norske lag foregikk 16. mai 1887, på Gadeløkken på Majorstua, mellom Spring og den to år eldre Christiania Footballclub. Da Christiania Footballclub ble oppløst i 1890, dalte også aktiviteten i Spring. Klubben ble imidlertid rekonstituert i 1893 da den fikk en ny motstander, Grane, Nordstrand. Omtrent samtidig oppsto også klubben Gaa Paa. Disse tre klubbene spilte kamper mot hverandre i 1890-årene. Kamper og treninger foregikk på flere ulike løkker i byen: Granes bane på Bekkelaget, Doblougløkka i nordre ende av St. Hanshaugen, Nandrupjordet, som lå omtrent der Bislett stadion ligger i dag, og Frognerjordet. Da Grane i 1897 dro til Göteborg og spilte kamp mot Örgryte, var de forsterket med de fem Spring-spillerne Einar Engelstad, Trygve Engelstad, Hans G. Martens, Fredrik Nielsen og Gerhard M. Nielsen. Det kombinerte Grane/Spring-laget vant 4-0 i den første kampen et norsk lag spilte utenlands. På grunn av vansker med å finne fast treningsbane, samt manglende tilsig av nye medlemmer, gikk klubben inn i 1901, angivelig ubeseiret siden 1890. Nye Spring. Da «gamle Spring» gikk inn i 1901, ble navnet tatt over av en guttegjeng i 17-18-årsalderen. «Nye Spring» var i 1902 med på å opprette Norges Fotballforbund. 30.april dette året møttes 14 representanter fra klubbene Grane, Lyn og Spring på Hotel Bristol i Skippergaten og stiftet forbundet. Christer Hummel Johansen, Arne Baggerud, Birger Freihow, Thorleif Wibe og Thorvald Torgersen representerte Spring. Hummel Johansen ble styremedlem i det første styret. Senere samme år deltok klubben i turneringen som i ettertid blir regnet som det første norgesmesterskapet i fotball. «Nye Spring» oppløste seg selv i september 1902. Springs oppløsning skal ha vært gunstig både for Akademisk Fotballklub og Lyn. Akademisk Fotballklubb overtok flere av Springs beste spillere, blant annet Chr. Hummel Johansen, Thv. Torgersen og Halfdan Monsen (senere Freihow). Andre tidligere Spring-medlemmer gikk etter nedleggelsen over i Lyn. Spring skal dessuten ha vært forbilde for etablererne av Lyn i 1896. Skiklubben Spring. Medlemmer i «nye Spring» konkurrerte også innen skisport, og ifølge oppslagsverket "Norske skiløpere" hadde Spring etter avviklingen av fotballavdelingen en hektisk, men kort glansperiode som skiklubb fra 1902 til 1905. Klubbens hoppere markerte seg sterkt, især Leif Berg og Jens J. Salvesen. 112 – på liv och död. "112 – på liv och död" er et svensk dokumentarserie for fjernsyn. Hver episode er på 60 minutter og følger ambulansearbeidere, brannmenn og politimenn i deres daglige virke. Serien er spilt inn i Västerås, Gävle, Stockholm, Kristianstad, Hässleholm og Göteborg. Serien hadde première 16. mars 2010 på TV 4 Plus og har gitt opphav til to "spin-off"-serier på samme fjernsynskanal; "112 – poliser" og "112 – luftens hjältar". Polaråret 1922. Ernest Shackletons (1874–1922) på Sør-Georgia. Litteratur. * Forsvarets hederskors. Forsvarets hederskors er en norsk militær utmerkelse godkjent av kongen og innført i 2012. Medaljen ble 30. januar 2012 innlemmet som nr. 18 i rekken av norske utmerkelser godkjent av kongen. Utmerkelsen ble innført etter ønske fra forsvarssjef Harald Sunde, for å kunne belønne «særlig fremragende virksomhet i eller for Forsvaret». Forsvarets hederskors kan tildeles norske, så vel som utenlandske borgere. Forsvarets hederskors består av et sølvfarget kors med lett utbøyde armer som har innhakk i endene. Forsvarets heraldiske merke, det norske riksvåpenet med opprette, korslagte sverd bak, er plassert i korsmidten. Merket er i rødt og gult. Korset er lagt på en laurbærkrans i sølvfarget metall. Utmerkelsen er opphengt i et rødt bånd som har to smale sølvfargede striper ved kantene. Tildelinger. Gunnar Sønsteby ble i april 2012 den første mottaker av Forsvarets hederskors. London (Ontario). London er en by i sørvestlige Ontario i Canada. I 2011 hadde byen 366 151 innbyggere. Stedet ble grunnlagt mellom 1801 og 1804. Stedet er oppkalt etter London i Storbritannia, flere andre stedsnavn i området er også hentet fra Londonområdet, blant annet Thameselva og Middlesex County. Utdanningsinstitusjonene Fanshawe College og University of Western Ontario har hovedcampuser i London. Fylkesvei 680 (Vest-Agder). Fylkesvei 680 i Vest-Agder går mellom Sande og Hølen i Farsund. Før Ravneheitunnelen ble tatt i bruk 24. november 2009 var veien del av. Eksterne lenker. 680 Sosialisme er godt. "Sosialisme er godt" (forenklet kinesisk: 社会主义好, tradisjonell kinesisk: 社會主義好, pinyin: "Shèhuìzhǔyì hǎo") er en patriotisk sang som ble svært utbredt og berømt i Folkerepublikken Kina] forut for Kulturrevolusjonen. Den ble komponert i 1958 av Li Huanzhi, med tekst av Xi Yang. Coromandel (New Zealand). Coromandel er en by på den vestlige delen av Coromandelhalvøya på New Zealand. Den ligger 75 kilometer (i luftlinje) øst for Auckland som er den største byen på New Zealand. I 2006 hadde Coromandel 1476 innbyggere. Byen er oppkalt etter halvøya som igjen er oppkalt etter HMS «Coromandel» som besøkte stedet i 1820. Madeleinea. "Madeleinea" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små blåvinger uten stjerter bak på bakvingene. Oversiden er forholdsvis matt blå med gråbrune ytterkanter. Undersiden er gulbrun med mørkere tverrbånd. Levevis. Disse sommerfuglene lever i fjellområder, gjerne mellom 2500-3500 meter over havet. De holder gjerne til på steinete skråninger. Utbredelse. Slekten er utbredt langs Andesfjellene, med flest arter i det sørlige Peru og Bolivia. Systematisk inndeling. Denne slekten ble først beskrevet under navnet "Itylos" av Vladimir Nabokov i 1945. Dette navnet viste seg imidlertid å være opptatt, så slekten ble omdøpt til "Madeleinea". Som en anerkjennelse av Nabokovs bidrag til kunnskapen om denne slekten spesielt og om blåvinger generelt har mange av artene fått navn etter personer og steder fra Nabokovs romaner. Schönefeld Flughafen stasjon. Schönefeld Flughafen stasjon er en regional- og S-Bahnstasjon i Schönefeld i delstaten Brandenburg i Tyskland. Den ligger langs Berlins Ytre ringbane. Stasjonen ble åpnet 1951 for å betjene passasjerene til Schönefeld lufthavn, fra 1952 var den også grensekontrollstasjon for DDR fordi Vest-Berlins innbyggere ikke hadde tillatelse til å reise inn i DDR. 26. Februar 1962 ble stasjonen tilknyttet S-Bahn-nettet med en egen plattform. En forlengelse av S-Bahnstrekningen til den nye Berlin Brandenburg lufthavn er under anlegg. Euphilotes. "Euphilotes" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små, spinkle blåvinger. Hannenes overside er blå med brun ytterkant, hunnene er brune med et kort, oransje bånd langs bakvingens bakkant. Undersiden er grå med svarte flekker, og et oransje bånd langs ytterkanten av bakvingen. Levevis. Disse artene lever på høytliggende, tørre, steinete steder. Larvene lever på planter i slekten "Eriogonum" (syrefamilien). Tross at næringsplantene er vanlige og vidt utbredte danner disse sommerfuglene små, svært lokaliserte kolonier. En stor del av artene blir ansett som truet. Utbredelse. Slekten er utbredt i det vestlige Nord-Amerika. Molihua. Melodi og tekst til "Mo Li Hua" Eldre tekst til "Mo Li Hua". Fra en japansk musikkbok, "Gekkin Gakufu" (月琴楽譜) (1877) "Molihua" eller "Mo Li Hua" (kinesisk: 茉莉花, pinyin: "Mòlìhuā", «Jasminblomst») er en populær kinesisk folkesang. Over tid har den fått variasjoner både i tekst og melodi, og er populær både innen og utenfor Kina. Den ble til under Qianlong-keiserens tid i Qing-dynastiet. Det er flere regionale versjoner av sangen; de to mest kjente er fra provinsene Jiangsu og fra Zhejiang. Én versjon av sangen beskriver skikken å skjenke jasminblomster, noe som er vanlig rundt Yangtzeflodens utløp. En annen og lengre versjon beskriver frykten for å plukke jasminblomster. Sangen er blitt spilt til gamle klingende metallbjeller (bianzhong) og moderne jadeklokker. Den går i den femtoneskala som var blitt populær i Kina og i store deler av Asia. Melodien er av xiaodiao-type («korte toner»), populær i kinesiske byområder. I 1804 mente den britiske diplomaten sir John Barrow at melodien måtte være en av de mest populære i Kina. Sangen ble den første kinesiske sang som ble vel kjent utenfor Kinas grenser. I 1896 ble sangen midlertidig benyttet av Qing-styrets diplomater i Europa som kinesisk nasjonalsang. Temaet er også blitt velkent i vesten fordi det er benyttet av Giacomo Puccini i operaen "Turandot" (1926). I 1982 ble den oppført på en UNESCO-liste over anbefalte sanger. Da Kina overtok styringen over Macao og Hongkong, i 1999 og 1997, ble den spilt under overdragelsesseremoniene. Det var etter ønske av Kinas leder Jiang Zemin at den da ble fremført i Hongkong. Hanyu Pinyin. hǎo yī duǒ mĕi lì de mò li huā hăo yī duŏ mĕi lì de mò li huā fēn fāng měi lì mǎn zhī yā yòu xiāng yòu bái rén rén kuā ràng wǒ lái jiāng nǐ zhāi xià mò li huā ya mò li huā Mo Li Hua (oversettelse). Sweet-smelling, beautiful, stems full of buds Poetisk oversettelse. Budding and blooming here and there, Let me take you with tender care, Your sweetness for all to share. Blandingsversjon. Hǎo yī duǒ měi lì di mò li huā Hǎo yī duǒ měi lì di mò li huā Choose a blossom white and pure Give to the one that you adore Mò li huā, yā, mò li huā. Franklin Mountains (Texas). Franklin Mountains er en fjellkjede som går gjennom Texas og til nord i New Mexico. Den høyeste toppen er North Franklin Mountain på 2 192 moh. Improoperatørene. Improoperatørene er en selvstendig improvisasjongruppe som ble opprettet i Trondheim i 1999. Siden den gang har Improoperatørene jobbet for å utvikle det spontane teateruttrykket og vært med på å utvikle improvisasjonsteateret i Norge, med hovedvekt på Trondheim, med nye treningsmetoder og forestillingsformater. Improoperatørene har flere ganger deltatt under NM i Teatersport som avholdes årlig under Teaterdagene, senest i 2011 der gruppen kom på 3. plass. De har også vært arrangør for Midtnorsk Mesterskap i teatersport som er det regionale uttaket til NM i teatersport for MidtNorge (Nord- og Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal). Improoperatørene er en av tre improvisasjonsgrupper i Trondheim som har gått sammen for å få minst en improvisasjonsteaterforestilling i Trondheim hver uke våren 2012. Dette prosjektet kalles Supertorsdag og spilles på Antikvariatet på Bakklandet i Trondheim. I tilleg spiller Improoperatørene forestillinger på Studentersamfundet i Trondhjem, kulturhuset ISAK, og Teaterhuset Avant Garden. Tidligere har Improoperatørene også spilt forestillinger på Trøndelag Teater, samt avholdt "Impro Grand Prix" på Rockheim. P.G.J.M.D. Bulfin. Patrick George John Mary Davies Bulfin (født 11. november 1904) var en britisk hæroffiser, som kjempet under andre verdenskrig. Han utmerket seg i strid flere ganger og ble hedret med det norske Krigskorset for sin innsats i Norge i 1940. Bulfin hadde offisersutdannelse fra Royal Military Academy i Sandhurst og begynte i 1925 tjeneste i regimentet Green Howards. Han steg i gradene og ble i 1937 kaptein. Etter Tysklands angrep på Norge i 1940 ble Bulfin sendt til Norge, der avdelingen hans ble satt inn for å møte de tyske troppene i Gudbrandsdalen. Bulfin utmerket seg for innsatsen han utførte 26. april til 1.mai og ble for dette i norsk statsråd i London 20. mars 1942 tildelt Krigskorset. I september 1940 ble Bulfin midlertidig major, fast fra januar 1942. I august 1943 ble han midlertidig utnevnt til oberstløytnant og fra 1943 til 1944 førte han befal over 1. bataljon i Green Howards. Han ble sendt med sin avdeling til Italia, der han i januar 1944 igjen utmerket seg i kamp og ble belønnet med Distinguished Service Order. Bulfin ble i 1948 endelig forfremmet til oberstløytnant. Han ble i 1951 pensjonert fra aktiv tjeneste og avsluttet ti år senere sin tjeneste som reserveoffiser. Nanhai Chao. "Nanhai Chao" (tradisjonell kinesisk: 南海潮, forenklet kinesisk: 南海潮, pinyin: "Nánhǎi cháo", jyutping: "Naam4 Hoi2 Chiu4"; «Sør[Kina]havets tidevann») er en kantonesisk sang særlig populær blant utvandrede kinesere. Melodien er basert på folkesanger blant båtfolket i Perleflodens delta og kystene rundt. Prosotas. "Prosotas" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små blåvinger med eller uten en kort stjert på bakvingen. Oversiden er blå hos hannene, hunnene har gjerne svart vingespiss. Undersiden er lysbrun med mørkere brune tverrbånd, en oransje flekk ved bakvingens bakhjørne. Levevis. Larvene lever for det meste på akasier ("Acacia" spp., mimosafamilien). Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia og Australia, fra India i vest til Fiji i øst. Miðfjörður. Miðfjörður med Hvammstangi på den andre siden Marsken til elven Austurá og Miðfjörður i november 2007 Miðfjörður er en liten fjord på den nordvestlige delen av Island. Fjorden er 2 km bred, 10 km lang og løper ut i bukten Húnaflói i nord. Elven Austurá renner ut i Miðfjörður. På den østlige siden av fjorden ligger tettstedet Hvammstangi. Hovedveien Hringvegur på Island passerer like sør for Miðfjörður. Fjellkjeder i Peru. Cordillera Blanca (Ancash, Lengde 200 km) Cordillera Huayhuash (Lengde 40 km) Cordillera Vilcanota (Cusco, Lengde 80 km) Cordillera Vilcabamba (Cusco, Lengde 100 km) Cordillera Ampato (Arequipa – Ayacucho, Lengde 150 km) Cordillera Apolobamba (Puno, Lengde 50 km) Cordillera Urubamba (Cusco, Lengde 50 km) Cordillera Raura (Lima, Lengde 40 km) Cordillera Volcanica (Lengde 100 km) Cordillera Barroso (Moquegua – Tacna, Lengde 100 km) Cordillera Central (Lima, Lengde 100 km) Cordillera la Viuda (Lima – Junín, Lengde 60 km) Cordillera Chila (Arequipa, Lengde 100 km) Cordillera Huaytapallana (Junín, Lengde 50 km) Cordillera Oriental (Lengde 50 km) Cordillera Carabaya (Puno, Lengde 50 km) Cordillera la Raya (Puno, Lengde 150 km) Cordillera Huanzo (Ayacucho – Apurimac) Cordillera Chonta (Huancavelica, Lengde 50 km) Cordillera Negra (Ancash, Lengde 150 km) Sør-Koreas valgkommisjon. Sør-Koreas valgkommisjon (Hangul:, engelsk: National Election Commission, NEC) er et uavhengig myndighetsorgan i Sør-Korea som skal overvåke nasjonale valg, samt å administrere forhold knyttet til landets politiske partier, samt finansieringen av disse. Kommisjonen ble etablert 21. januar 1963. NEC er etablert etter paragraf 114 i Sør-Koreas konstitusjon som gir den samme status som Sør-Koreas nasjonalforsamling, Sør-Koreas regjering, Sør-Koreas høyesterett og Sør-Koreas konstitusjonsdomstol. NECs viktigste oppgave er å sikre frie valg. Valgkommisjonen er involvert i valg til offentlige stillinger, inkludert både president, nasjonalforsamling, samt lokale forsamlinger, og administrative ledere i lokalforvaltningen. Kommisjonen har også håndtert valg til ledelsen i landets universiteter, ledere av samvirkeorganisasjoner innenfor landbruk, fiskeri og skogsdrift, samt enkelte private organisasjoner. Kommisjonen består av en sentral nasjonal kommisjon, samt 16 regionale kommisjoner for hver provins og by på øverste administrative nivå i Sør-Korea. I tillegg finnes 251 kommisjoner for de sørkoreanske byene, bydelene og fylkene, samt 3489 kommisjoner for de lavere aministrative nivåene eup, myeon og dong. Den nasjonale kommisjonen består av ni medlemmer. Tre er utnevnt av presidenten, tre av nasjonalforsamlingen og tre av landets høyesterettsjustitarius. Kommisjonen velger sin egen leder samt ett stående medlem, den eneste som har jobben på fulltid. Det er tradisjon for at en dommer velges som valgkommisjonens leder. Medlemmene sitter i seks år og kan bare fjernes ved riksrett eller etter en rettskraftig dom. Medlemmene kan ikke være medlem av politiske partier eller delta i politisk aktivitet. Kommisjonen har et sekretariat til rådighet, som har lokaler i byen Gwacheon i provinsen Gyeonggi, sør for Seoul. Eicochrysops. "Eicochrysops" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små (vingespenn 20-25 millimeter), spinkle blåvinger med eller uten stjert på bakvingen. Hannenes overside er skinnende blåfiolett, hunnenes brun. Begge kjønn har et kort, oransje tverrbånd eller en oransje flekk på bakvingen. Undersiden er lysgrå med noen små, svarte flekker og en oransje flekk ved bakhjørnet. Levevis. Larvene lever på ulike planter, blant andre i syrefamilien, erteblomstfamilien og Santalaceae. Utbredelse. Slekten er utbredt i Afrika sør for Sahara, også på Madagaskar. Svenska motståndsrörelsen. a>er. Demonstrantene er uniformert i hvite skjorter og bærer organisasjonenes flagg i grønt og hvitt med pilsymbol. Svenska motståndsrörelsen, forkortet SMR, «den svenske motstandsbevegelsen», er en svensk militant nynazistisk organisasjon som vil "«skapa en nordisk nationalsocialistisk republik bestående av de nordiska länderna Sverige, Finland, Norge, Danmark, Island och eventuellt även de baltiska länderna.»" SMR ble dannet i 1997. Leder er Klas Lund (født 1968). Han var tidligere medlem av Vitt Ariskt Motstånd (VAM), en nynazistiske gruppe i Sverige som var aktiv 1991-1993 og blant annet innblandet i drap. SMR regnes som høyreekstrem, selv om organisasjonen selv ikke anerkjenner den tradisjonelle høyre-venstre skalaen i politikken. SMRs politiske ideologi er uansett sterkt nasjonalistisk, antisemittisk og antikommunistisk. Organisasjonen er strengt hierarkisk, lukket og disiplinert. Flere av medlemmene er dømt for alvorlig voldskriminalitet. Den svenske Säkerhetspolisen mener at SMR er en sentral aktør i «hvit makt»-miljøet i Sverige og en nazistgruppering som utgjør den største trusselen mot landets indre sikkerhet. SMR er en del av den nordiske grupperingen som kaller seg selv Nordfront (Nordiska motståndsrörelsen) som også omfatter Suomen Vastarintaliike («Den finske motstandsbevegelsen») og Den norske motstandsbevegelsen. Kamerun under OL. Kamerun deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1964 i Tokyo, og har siden deltatt i samtlige påfølgende sommerleker. Kamerun deltok i vinterlekene første og foreløpig eneste gang under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Kapp Verde under OL. Kapp Verde deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1996 i Atlanta og har siden deltatt i samtlige påfølgende sommerleker. De har aldri deltatt i vinterlekene. Kapp Verde har aldri vunnet noen medalje. Kasakhstan under OL. Kasakhstan deltok første gang som selvstendig nasjon i olympiske leker under Vinter-OL 1994 på Lillehammer, og første gang i sommerlekene under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Kasakhstan har siden deltatt i samtlige påfølgende leker. Utøvere fra Kasakhstan har tidligere deltatt som en del av Sovjetunionen og SUS. Winston Groom. Winston F. Groom, Jr. (født 23. mars 1944) er en amerikansk roman- og sakprosaforfatter, best kjent for sin bok "Forrest Gump", som ble gjort til filmen av samme navn i. Kenya under OL. Kenya deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1956 i Melbourne, og har siden deltatt i alle påfølgende sommerleker unntatt Sommer-OL 1976 i Montréal og Sommer-OL 1980 i Moskva som de boikottet. Kenya har deltatt tre ganger i vinterlekene, første gang under Vinter-OL 1998 i Nagano. Fårnøtt. Fårnøtt er en gruppe bestående av to holmer i Sarpsborg kommune i Østfold. Begge ligger på østsiden av Søndre Karlsøy. Store Fårnøtt er ca. 0,06 km² stor og har hyttebebyggelse. Vesle Fårnøtt er ca. 5,7 dekar (0,006 km²) og ubebygd. Ingen av holmene har bruforbindelse. Søndre Karlsøy. Søndre Karlsøy er en øy i Sarpsborg kommune i Østfold. Den er 0,85 km² stor og har både dyrket mark og hytteområder. Øya har fastlandsforbindelse til Ullerøy via Nordre Karlsøy. Nordre Karlsøy. Nordre Karlsøy er en øy i Sarpsborg kommune i Østfold. Arealet er 0,86 km² medregnet Ørnekuppa, en mindre øy som Nordre Karlsøy nå er sammenvokst med. Øya er for det meste utbygd med hytter. En bru over Karlsøysundet knytter Nordre Karlsøy til Ullerøy på fastlandet. Det grunne Nøtsundet skiller Nordre Karlsøy fra Søndre Karlsøy. River-klassen. River-klassen er en britisk fregatt-klasse av 151 fregatter bygget mellom 1941 og 1944. De ble bygget hovedsakelig for eskortering av konvoier i Atlanterhavet og antiubåtkrigføring. Mesteparten er bygget for Royal Navy (RN) og Royal Canadian Navy (RCN), med unntak av noen som var i tjeneste hos andre mariner, som Australia, Sør Afrika, Norge, Danmark og Nederland. Skipene ble designet av William Reed og senere ble Tacoma-klassen fra USA samt Loch-klassen fra England basert på dette skroget. Tre fregatter i River-klassen ble kjøpt av Norge fra Canada, to i 1956 og en i 1959. Etter å ha vært i opplag siden krigen ble alle tre ombygget før de ble overlevert til Norge. I 1965 ble Garm ombygd til støttefartøy for torpedobåter og døpt «Valkyrien». Troll ble også ombygd i 1965 som støttefartøy for ubåter og døpt «Horten». Draug ble tatt ut av tjeneste og hugget i 1964. Fransiskanerklosteret i Attendorn. Klosterkirken fra sørøst i 1901 Fransiskanerklosteret i Attendorn, også kalt Gymnasium Marianum Seraphicum og mater dolorosa, er et tidligere kloster i Attendorn tilhørende minoritene innenfor Fransiskanerordenen fra den Thüringske ordensprovins. Klosteret ble bygd på 1600-tallet under regjeringstiden til hertugen Ferdinand von Bayern i hertugdømmet Westfalen. Bygningskomplekset ble ødelagt under andre verdenskrig. Florence Welch. Florence Leontine Mary Welch (født 28. august 1986 i London) er en engelsk musiker, sanger og låtskriver, best kjent som vokalist i Florence and the Machine. Gymnasium Petrinum Brilon. Gymnasium Petrinum Brilon er et statlig gymnas i byen Brilon. Gymnaset ble grunnlagt i 1655 som en klosterskole, og er som sådan en av de eldste skolene i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Kjersti Bø. Kjersti Bø (født 5. april 1987) er en norsk langrennsløper som representerer Strindheim Idrettslag. Hennes beste plassering i verdenscupen i langrenn er fra 7. mars 2012 da hun ble nummer 25 i den klassisk sprinten i Drammen. Gymnasium Antonianum Geseke. Gymnasium Antonianum Geseke, eller bare Gymnasium Antonianum, er et statlig gymnas i byen Geseke. Gymnaset ble grunnlagt i 1687 som en klosterskole tilhørende Fransiskanerordenen, og er som sådan en av de eldste skolene i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Furuflaten Idrettslag. Furuflaten Idrettslag (stiftet 6. januar 1957) er et idrettslag fra Furuflaten i Lyngen, som driver med fotball, friidrett og skiidrett. Fotball. A-laget i fotball spilte i 2011 i 5. divisjon, men trakk laget sitt. 1. divisjon ishockey for herrer 2002/03. 1. divisjon ishockey for herrer 2002-03 var det nest øverste nivået i norsk ishockey sesongen 2002-03. Gaute Nistov. Gaute Nistov er en norsk lydtekniker og musikkprodusent. Han jobber i dag i NRK, og har blant annet vært musikkprodusent for Nobels fredspriskonsert og Spellemannprisen i en årrekke. Han var også lydansvarlig for Eurovision Song Contest 2010. 2. divisjon ishockey for herrer 2001/02. 2. divisjon ishockey for herrer 2001/02 var det tredje nivået i norsk ishockey sesongen 2001/02. Felsiske mineraler. Ordet " 'felsisk" er et begrep som brukes i geologi og refererer til silikatmineraler, magma og bergarter som er anriket i de lettere elementene som silisium, oksygen, aluminium, natrium og kalium. De er vanligvis lyse i fargen og har egenvekt mindre enn 3. Den vanligste felsiske bergarten er granitt, men omfatter også kvarts, muskovitt, ortoklas, og natrium-rik plagioklas feltspat. Når det gjelder kjemi, er felsiske bergarter på den andre siden av spekteret for mafiske bergarter. I moderne bruk refererer begrepet "sure bergarter" (også noen ganger brukt som et synonym) til vulkansk bergart med høyt-silikat-innhold (mer enn 63% SiO2 av vekten), slik som rhyolitt. Begrepet ble brukt mer generelt i eldre geologisk litteratur men anses i dag som arkaisk da begrepene "sure" og "grunnfjell" var basert på oppfatninger som stammer fra det 19. århundre. Den gangen ble kiselsyre betraktet som den øverste formen for silisium intrudert i bergartene. Begrepet "felsisk" kombinerer ordene "feltspat" og "silisium". Likheten mellom begrepet "felsisk" og de tyske ordet "Fels", i betydningen "stein" og "felsig", som betyr "steinete" er rent tilfeldig, slik "feltspat" er lånt fra tysk "Feldspat" og stammer fra tysk "Feld" som betyr "feltet". Klassifisering av felsiske bergarter. For at en stein skal bli klassifisert som felsisk, må det generelt å inneholde >75% felsiske mineraler som kvarts, ortoklas og plagioklas. Bergarter med større enn 90% felsiske mineraler kan også bli kalt "leucocratic", som betyr "lysfarget". Felsitt er et petrologisk feltbegrep som brukes for å referere til svært finkornede eller afanittiske, lyse vulkanske bergarter som kan være reklassifisert etter en mer detaljert mikroskopisk eller kjemisk analyse. I noen tilfeller kan felsisk vulkanske bergarter inneholde fenokryster av mafiske mineraler, vanligvis hornblende, pyroksen eller en feltspat mineral, og må nødvendigvis få navn etter sitt fenokrystmineral, for eksempel hornblendebærende felsitt. Det kjemiske navnet på en felsisk stein er gitt i henhold til TAS klassifiseringen av Le Maitre (1975). Dette gjelder imidlertid bare for vulkanske bergarter. Hvis fjellet er analysert og funnet å være felsisk men er metamorf og ikke har bestemt vulkansk protolitt, kan det være tilstrekkelig å bare kalle det en "felsisk skifer". Det finnes kjente eksempler av svært skårne granitter som kan forveksles med ryolitter. For fanerittisk felsiske bergarter, bør QAPF diagram brukes, og navn gitt i henhold til granitt nomenklaturen. Arter av mafiske mineraler inngår ofte i navnet, for eksempel, hornblendebærende granitt, pyroksen kvartsdioritt eller augitt megakrystisk monsonitt, fordi begrepet "granitt" allerede antas innholde feltspat og kvarts. Bergartens tekstur bestemmer dermed det grunnleggende navnet på et felsisk sreinmateriale. Jan Håfström. Jan Håfström (født 31. juli 1937 i Vallentuna) er en svensk kunstner, bosatt i Stockholm. Han arbeider både som maler og som skulptør. Han er utdannet i filosofi og kunsthistorie fra Lunds Universitet 1962 og ved Kungliga Konsthögskolan 1963-68. Han «började sitt konstnärskap under 1960-talet med att låna från serier och andra media i popkonstens anda. Han har växlat mellan figurativt och abstrakt måleri, gjort film, skulpturer och varit verksam som konstkritiker». Han har bidratt til Skulpturlandskap Nordland med installasjonen «Den glömda staden» i Gildeskål. Han er innkjøpt av Moderna Museet, Nationalmuseum, Kiasma, Malmö konstmuseum, Göteborgs konstmuseum, Henie Onstad Kunstsenter og Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst. Han har deltatt på Veneziabiennalen tre ganger, og hatt separatutstillinger på Nationalmuseum (2005) og Moderna Museet (1995). Hans utstilling «Mörkrets Hjärta» som ble vist på Liljevalchs konsthall 2009 bygger på et av hans gjennomgangstema, «Den eviga återkomsten». Denne montasjen av avbildninger av Fantomet består av omlag åtti deler, og har både blitt vist i Venezia, på Liljevalch og andre steder. Jesuittmisjonen i Arnsberg. Jesuittmisjonen i Arnsberg var en folkemisjonsvirksomhet i Arnsberg tilhørende jesuittordenen som ble grunnlagt i hertugdømmet Westfalen i 1651. Deres hovedsete i Arnsberg bestod i denne formen frem til nedleggelsen av jesuittordenen i 1773. Senere ble bygningen benyttet til forskjellige formål, senest til landmålingskontor ("Katasteramt"). Idag er den benyttet som kompetansesenter for integrasjon i Bezirksregierung Arnsberg. Kloster Werl. Kloster Werl er et kloster i Werl i Kreis Soest i Nordrhein-Westfalen. Klosteret ble grunnlagt i 1645 for Kapusinerordenen, og tilhørte denne frem til 1834. Siden 1848 har det vært et kloster for Fransiskanerordenen i Werl. Gaius Octavius. Gaius Octavius (født ca 100 f.Kr. – død 59 f.Kr.) var en stamfar til de romerske keisere av Julo-claudiske dynastiet. Han var far til keiser Augustus, stebestefar til keiser Tiberius, tipptippoldefar til keiser Caligula, oldefar til keiser Nero. Han nedstammet selv fra en gammel, rik adelig familie (ridende ridder) i en gren av familien "Octavii". Til tross for at han kom fra en rik familie var hans familie plebeiisk framfor patrisisk. Som en "novus homo" («ny mann») var han ikke av en senatorfamilie. Hans bestefar, Gaius Octavius, kjempet som en militær tribun på Sicilia under andre punerkrig. Hans far Gaius Octavius var en lokal øvrighetsperson som levde til han ble gammel. Han var fjernt beslektet med Gnaeus Octavius, konsul av 87 f.Kr. som ledet opposisjonen mot Lucius Cornelius Cinna. Personlig liv. Octavius' første hustru het Ancharia. De to fikk et barn kalt Octavia Major. Det er ikke kjent hvordan dette ekteskapet endte, skjønt det er mulig at Ancharia døde under barsel. Han giftet seg senere med niesen til Julius Cæsar, Atia Balba Caesonia. Hvordan de to møttes er ikke kjent, skjønt Atias familie på farsiden, Balbi, levde nært til Velitræ som var familiehjemmet til familien Octavii. Han fikk to barn med Atia: Octavia Minor og Gaius Octavius, samme navn som sin far, sistnevnte kjent som den senere keiser Augustus, og som ble født i 63 f.Kr. Politiske karriere. Octavius ble valgt til kvestor, antagelig i 70 f.Kr. I 61 f.Kr. ble han valgt til pretor. Året etter da hans periode var utgått ble han utpekt til propretor og tjenestegjorde som guvernør av den romerske provinsen Makedonia. Før han flyttet utenlands sendte senatet ham for å slå ned en slaveopprør ved Thurii. Disse slavene hadde tidligere deltatt i opprørene til Spartacus og Catilina. Han dro deretter til Makedonia og viste seg som en dyktig administrator, styrte «modig og rettferdig», hans bedrifter var blant annet å lede en romersk hær til seier i et uventet kamp mot en trakisk bessisk stamme. Cicero hadde stor aktelse for hans diplomatiske opptreden. Grunnet hans vellykte tid som guvernør i Makedonia fikk han nødvendig støtte for å bli valgt til konsul. Riksabbedi Stavelot-Malmedy. Riksabessi Stavelot-Malmedy var et geistlig territorium som eksisterte innenfor Det hellige romerske rike av den tyske nasjon. Territoriet ble etablert i 651 og ble styrt av Benediktinerordenens abbed i det keiserlige dobbeltklosteret i Stavelot og Malmedy. Med sine 600 km2 var dette det nestminste territorium innenfor det tysk-romerske rike, etter hertugdømmet Bouillon (140 km2). Sammen med Bouillon og Fyrstbispedømmet Liège var det et av tre områder i regionen som aldri var en del av de sørlige Nederlenderne. De tilhørte alle den Nederrhinsk-Westfaliske rikskrets, og ikke den Burgundiske rikskrets. Territoriet ble oppløst i 1795 og innlemmet i det franske departementet Ourthe. Under Wienerkongressen i 1815 ble Stavelot tildelt Det forente kongeriket Nederlandene, mens Malmedy ble en del av Kreis Eupen og Kreis Malmedy i provinsen Rhinland i kongeriket Preussen. Begge er idag en del av Belgia, noe de har vært siden henholdsvis den belgiske revolusjonen i 1830 og Versaillestraktaten i 1919. Wilhelm II von Bayern. Wilhelm von Bayern (friherre av Höllinghofen; fødselsdato ukjent; død 10. februar 1657 i Schloss Höllinghofen) var den andre landdrost i hertugdømmet Westfalen og fra 1650 fyrstabbed i Riksabbedi Stavelot-Malmedy under navnet "Wilhelm II". Thermoniphas. "Thermoniphas" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små blåvinger (vingespenn 15-20 millimeter) med avrundede vinger som har en stjert bakerst på bakvingen. Oversiden hos hannene er litt matt blå eller blåfiolett, hunnene er bleke med brun ytterkant. Undersiden er gråhvit med enkelte svarte flekker inne i vingen, en rad av svarte flekker langs ytterkanten og en serie av grå tverrflekker innenfor denne. Levevis. Artene lever i skog. De besøker gjerne blomster. Larvenes næringsplanter ser ikke ut til å være kjente. Utbredelse. Slekten er utbredt i Afrika sør for Sahara, mest i de sentrale delene, den mangler i det sørlige Afrika. Tuvalus riksvåpen. Tuvalus riksvåpen er et skjold med en gyllen kant som er dekorert med åtte muslinger og åtte bananblader. Selve skjoldet viser ei hytte under en blå himmel å en grønn bakke. Nedafor bakken er det en stilisert avbildning i blå og gull av havbølger. Under skjoldet står det et banner med inskripsjonen "Tuvalu mo te Atua", som betyr «Tuvalu for den allmektige» på tuvalsk. Dette er også tittel på nasjonalsangen og landets motto. Tuvalu mo te Atua. «Tuvalu mo te Atua» ("Tuvalu for den allmektige") er Tuvalus nasjonalsang. Teksten og melodien er av Afaese Manoa. Den ble tatt i bruk i 1978, da Tuvalu ble selvstendig. Den har både tuvalsk og engelsk tekst. Afaese Manoa. Afaese Manoa (født 1942) er en tuvalsk forfatter og musiker. Han er den mest kjente tuvalskspråklige forfatteren. Han har blant annet skrevet teksten og musikken til Tuvalus nasjonalsang, «Tuvalu mo te Atua», som ble gjort offisiell ved landets selvstendighet i 1978. De mest kjente verka hans vitner om en sterk kristentro. Tuvalsk dollar. Tuvalsk dollar er Tuvalus myntenhet. Én dollar er delt inn i 100 cent. Valutaen forekommer bare i mynter. Den er like mye verdt som australske dollar, og brukes sammen med denne valutaen. De tuvalske myntene ble satt i sirkulasjon i 1976. Nui. Nui er en atoll og et av de ni distriktene på Tuvalu. Den har et areal på 3,37 km² og ei befolkning på 548 (2002). De fleste innbyggerne bor i den vestlige enden av Fenua Tapu, som med et areal på 1,38 km² er atollens største holme. Nukufetau. Nukufetau er en atoll og et av de ni distriktene på Tuvalu. Den har et areal på 2,99 km² og 586 innbyggere (2002). Den befinner seg 86 km nordøst for Funafuti og 57 km sørvest for Vaitupu. Atollens største holme er Motulalo. På de østlige homene er det sjøfuglkolonier. Kommunetorget.no. Kommunetorget er en kunnskapsbasert og interaktiv nettjeneste for iverksetting og planlegging av folkehelse- og rusarbeid i kommunene. Gjennom praksisrettede eksempler, relevant fagstoff, kronikker og visuelle veiledere er kommunetorget.no en veiledningstjeneste for kommunene. Nettstedet ble lansert i 2007 og er initiert av Helsedirektoratet. Kommunetorget.no utvikles og drives av Kompetansesenter Rus, Nord-Norge (KoRus-Nord) som har drifts- og redaksjonsansvar for nettjenesten. Redaksjonen består medlemmer med ulik faglig bakgrunn. Nettjenesten drives i samarbeid med et stort fagmiljø i Norge, representert blant annet ved Fagpanelet som består av ulike fagfolk og forskere. Forfattere og fagfolk bidrar med dagsaktuelle kronikker, artikler, rapporter m.m. Mål for nettjenesten. Kommunetorget.no tar mål av seg å være en oppdatert kunnskapsbase, der brukeren lett skal finne relevant og nyttig informasjon. Publisering av relevante fagtekster, videoer, nyheter og kronikker, samt tilrettelegging av informasjon på en stadig mer brukervennlig måte, er derfor avgjørende i videreutvikling av nettjenesten. Målgruppen er fagfolk i kommunene, ledelsesnivået i kommunene, politikere og brukere av kommunale tjenester. Nettstedet legger vekt på at innholdet skal bidra til prosesshjelp og skal gi innblikk i ulike kommunale plantyper generelt, og rus- og folkehelseplaner spesielt. Artikler/tekster skal være tilgjengelige for brede grupper, og har som mål at både fagfolk, forskere, studenter, frivillige og andre skal finne relevant informasjon og dagsaktuelt fagstoff. Historikk. Kommunetorget.no ble lansert i 2007 på initiativ fra Helsedirektoratet. I utgangspunktet hadde nettstedet målsetning om å bidra til bedre planlegging og iverksetting av kommunalt rusarbeid. I 2012 fikk KoRus-Nord et utvidet oppdrag som også skulle innbefatte planlegging av folkehelse i kommunene. KoRus-Nord har også ansvar for å utvikle og drifte nettstedet www.forebygging.no. Vaiaku. Vaiaku er en landsby på sørkysten av holmen Fongafale på atollen Funafuti, som er Tuvalus hovedstad. Alle landets administrative bygninger ligger i Vaiaku. Det samme gjør landets eneste hotell, Vaiaku Lagi Hotel. Landsbyen er imidlertid bare den femte største på Funafuti. I 2002 hadde Vaiaku et innbyggertall på 516. Tanrake. Tanrake er en landsby sørvest på atollen Nui på Tuvalu. Den befinner seg vest på holmen Fenua Tapu. Tanrake hadde et beregna innbyggertall på 352 i 2012. Beijing danseakademi. Beijing danseakademi (forenklet kinesisk: 北京舞蹈学院, tradisjonell kinesisk: 北京舞蹈學院, pinyin: "Běijīng Wǔdǎo Xuéyuàn"), også kjent som Beijing danseinstitutt, er den eneste institusjon for høyere utdannelse i dans i Folkerepublikken Kina. Skolen ble grunnlagt 6. september 1954 og ligger i bydistriktet Haidian i Beijing. Den har nesten 500 lærere og stab og omlag 2000 studenter. Hopen (Vågan). Hopen er en fjordarm av Vestfjorden på sørøstsiden av Austvågøya i Vågan kommune i Lofoten som strekker seg 3,6 kilometer i nordlig retning fra innløpet mellom Storøya i vest og Hopsodden i øst. Den indre 1,1 km av fjorden, mellom Kalleveien og E10, heter Hopspollen og har kun forbindelse ut gjennom et rør under veien. Kommunal vei langs østsiden til grenden Hopen og langs vestsiden til Kalle hvor det blant annet er en campingplass. Kain Tapper. Kain Tapper (født 6. juni 1930 i Saarijärvi, død 17. august 2004 i Helsingfors) var en finsk billedhugger, som beskrives som en nøkkelperson i finsk modernistisk kunst. Han var utdannet ved Finlands konstakademi 1955, ble senere professor samme sted. Hans altertavle «Golgatas klippe» til Orivesi kirke (1961) er et relieff i bjørk, og var det første abstrakte skulpturverk i en finsk kirke. Han har også laget en realistisk portrettstatue av Jean Sibelius (1963), laget den nonfigurative «Gråtende stein» i hjembygda til minne om kunstneren Tarmo Mann, og utformet plassen foran operaen i Helsingfors. Han er særlig kjent for for sine massive bautasteiner i stein og tre. Tappers 70 m lange «Tidens strøm» (2000) i cortenstål står på torget i Åbo. Han mottok Prins Eugen-medaljen i 1967 og flere andre utmerkelser. Han er unnkjøpt av Göteborgs Konstmuseum, Ateneum og Museet for samtidskunst. Brødrene Marko og Harri er kjente forfattere, og brødrenes barndomshjem i Saarijärvi er bevart som museum. Han har bidratt til Skulpturlandskap Nordland med installasjonen «En ny samtale» i Vega kommune. I Norge har han ellers stilt ut i Galleri Chrstian Dam, Oslo (2002), Kunstnernes Hus, Henie-Onstad Kunstsenter (1996) og på Norsk Skogbruksmuseum. Norea Mediemisjon. Norea Mediemisjon er en misjonsorganisasjon eid av Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM). Den ble startet i 1956, under navnet Norea Radio. Norea Mediemisjon bruker radio, TV, internett og mobiltelefon til å formidle evangeliet og kristne verdier og er involvert i mediearbeid på over 35 språk. Egne produksjoner sendes på lokalradioer over hele Norge og på organisasjonens nettradio. Norea Mediemisjon har også en egen internettkirke, iKirken.no. Superblink – barnas medieklubb drives i samarbeid med NLM og Indremisjonsforbundet. Hovedkontoret ligger i Kristiansand. Polaråret 1923. Litteratur. * Adobha. Adobha er en by i Eritrea. Bestående av seks administrative områder som Ararb, Ilababu, Hager, Adobha-N'us, Gheremie og Reba'aday har Adobha rundt 15.000 innbyggere hvorav de fleste er fra Hedareb og Tigre etniske grupper. Byen som ligger 75 km nord for Nakfa. Karora (Eritrea). Karora er en innlandsby i Den nordre Rødehavs-regionen i Eritrea. Cortenstål. Cortenstål er en type stål som særlig anvendes til varmeelementer og i ovner. Stålet er temperaturbestanding, og ruster i mindre grad enn annet stål. Materialet er forhåndsrustet, og får raskt et ytre rustlag, men gjennomrustes vesentlig tregere. I motsetning til støpejern – som også er anvendelig ved ildsteder, kan cortenstål leveres i tynne plater og kan sveises og formes. I tillegg til varme områder brukes materialet til fasader, landskapsarkitektur og kunstverk. Legeringen cortenstål består av kobber, fosfor, nikkel och 1,2 % krom. Legeringen er patentert av United States Steel Corporation. Rekkefirer. Datagenerert bilde som viser de viktigste bevegelige delene i en rekkefirer med remdrevne doble overliggende kamaksler og 4 ventiler per sylinder. Rekkefirer er en forbrenningsmotor med alle fire sylindrene montert i ei rett linje langs veivhuset. Sylindrene kan være plassert vertikalt eller hellende, og alle stemplene driver en felles veivaksel. Rekkefireren er den mest vanlig brukte motoren i moderne personbiler. I tabeller og lignende blir rekkefirer på norsk ofte forkortet til R4, og på engelsk til I4 (for "inline-four"), alternativt "L4" (for "longitudinal-four") for å unngå forveksling mellom tallet 1 og bokstaven I). Vanligvis er veivakselen på en firetakts rekkefirer anordnet slik at de to ytterste og de to innerste sylindrene danner "par" som veksler på arbeidstaktene. Dette resulterer alltid i en tenningsrekkefølge på 1-3-4-2. Selv om noen motorer er oppgitt til 1-2-4-3 er dette i prinsippet det samme, man har bare startet syklusen fra den andre enden av motoren. Årsaken til dette er at sylinderen som betegnes "nr. 1" som oftest alltid er den som er lengst fra svinghjul/kraftuttakssenden av motoren. Man får dermed to forskjellige rekkefølger som i prinsippet er like alt etter hvor "sylinder 1" plasseres. Flughafen Berlin Brandenburg stasjon. Flughafen Berlin Brandenburg stasjon er en underjordisk jernbanestasjon under anlegg i Schönefeld i delstaten Brandenburg i Tyskland. Den ligger under terminalbygningen til Berlin Brandenburg lufthavn langs en nybygd strekning som forbinder denne med resten av jernbanenettet. Stasjonen skal åpnes når lufthavnen tas i bruk. Stasjonen skal betjenes av nasjonale og internasjonale fjerntog, regionaltog og S-Bahn. Blant annet blir det opprettet en ny linje som forbinder lufhavnen med Berlin Hauptbahnhof med en reisetid på 29 minutter. Paul Schmidt (fransk offiser). Paul Schmidt (født 22. september 1917 i Bayon i Meurthe-et-Moselle, død 30. juli 1983 i Port-Blanc i Côtes-d'Armor) var en fransk offiser under andre verdenskrig. Han kjempet blant annet i slaget om Narvik, ble tildelt det norske Krigskorset og utnevnt til medlem av den franske Frigjøringsordenen. Krigsinnsats. Schmidt meldte seg som frivillig til militærtjeneste i 1937 og tok befalsutdannelse. Ved utbruddet av andre verdenskrig i september 1939 tjenestegjorde han som sersjant i alpejegeravdelingen 6e Bataillon de chasseurs alpins. Etter Tysklands angrep på Norge i 1940 ble avdelingen sendt nordover med det franske ekspedisjonskorpset og satt inn ved Narvik. Avdelingen hans var ledet av André Lalande. Schmidt utmerket seg i strid og for innsatsen 1. juni ble han anført på dagsordren. Etter slaget om Narvik ble Schmidt, sammen med de franske styrkene, trukket tilbake til Bretagne, men etter noen dager tok han seg videre til Storbritannia for å melde seg for De frie franske styrker under Charles de Gaulles ledelse. Mot slutten av 1940 ble han tilknyttet De frie franskes etterretnings- og spesialoppdragskontor og han fikk oppdrag i Frankrike. Han fikk utdannelse som fallskjermsoldat for spesialoppdrag. I juni 1942 ble han sluppet ut i fallskjerm over Montluçon for å organisere forsyninger til motstandsbevegelsen. Han bedrev opplæring og deltok i sabotasjeaksjoner. Jean Moulin utnevnt i november 1942 Schmidt til ansvarlig for Service des opérations aériennes et maritimes i distriktene Limoges og R6 Clermont-Ferrand. I mars 1943 kom han til Paris, der han ble sjef for Bureau des opérations aériennes. På grunn av sikkerhetssituasjonen ble han i september 1943 tvunget til å ta seg tilbake til Storbritannia. Etter et års tid vendte han i oktober 1944 igjen tilbake til Frankrike tjenestegjørende i etterretningsorganisasjonen Direction générale des études et recherches (DGER). Schmidt ble i 1943 forfremmet til løytnant og ble i 1945 kaptein. Sivilt virke. Schmidt gikk ut av tjenesten i februar 1946. I det sivile arbeidet han som næringslivsleder. Han var blant annet direktør i Simca. Utmerkelser. Schmidt mottok en rekke utmerkelser. Han var medlem av Frigjøringsordenen og var offiser av Æreslegionen. Schmidt mottok Croix de guerre 1939–1945 fire ganger og ble tildelt Motstandsmedaljen med rosett. Av norske myndigheter ble han, i tillegg til Krigskorset, også hedret med utnevnelse til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Schmidt var offiser av Order of the British Empire og av den belgiske Leopoldsordenen, og mottok også det belgiske Croix de Guerre. The Walking Dead (TV-serie). "The Walking Dead" er en amerikansk tv-serie som bygger på tegneserien "The Walking Dead". Serien hadde premiere på TV-kanalen AMC 31. oktober 2010. Tredje sesong startet 14. oktober 2012. Serien har mottatt gode kritikker og vunnet en rekke priser. Handling. Basert på tegneserien med samme navn, forteller The Walking Dead historien om en liten gruppe overlevende som bor i kjølvannet av en zombieapokalypse. Mesteparten av historien foregår i Atlanta-storbyområdet og deretter rundt landskapet i nordlige Georgia, hvor de overlevende søker etter en trygg havn unna horder av "vandrere" (som zombier kalles i showet), som fortærer alt levende de fanger, og hvis bitt er smittsomt for mennesker. Handlingen er fokusert primært på de dilemmaene gruppen står overfor da de sliter med å balansere sin menneskelighet med deres overlevelse mot zombiene, og senere, hvordan de takler at gruppemedlemmer blir drept og avtale med andre overlevende de møter, hvorav mange er svært farlige. Gruppen ledes av Rick Grimes, som var en sheriff før apokalypsen. Overalt møter de horder av zombier, fiendtlighet fra andre overlevende, problemer innad i gruppen og andre utfordringer den apokalyptiske tilstanden medfører. Harpendyreus. "Harpendyreus" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små blåvinger (vingespenn 17-24 millimeter) med avrundede vinger uten stjert bakerst. Hannens overside er klart blå til rødfiolett, gjerne med en liten, svart flekk ved bakvingens bakhjørne. Undersiden er rødbrun med litt mørkere tverrbånd men uten svarte flekker. Levevis. Artene finnes langs elver og bekker i høytliggende skoger. Larvene lever på ulike lave urter, blant annet marikåper, mynter og salvier. Utbredelse. Slekten er utbredt i Afrika sør for Sahara, mest i de østlige og sørlige delene. Tongeia. "Tongeia" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små, stort sett brune blåvinger. Disse artene har knapt merkbar blå farge på oversiden bortsett fra noen små, blå flekker langs ytterkanten. Bakvingene er med eller uten en stjert ved bakhjørnet. Undersiden er lysgrå, med svarte flekker eller tverrbånd. Levevis. "Tongeia fischeri" har larver som lever på planter i bergknappfamilien. De andre artene (mange av dem ganske nybeskrevne) har ganske dårlig kjent biologi. Utbredelse. Bortsett fra den vidt utbredte "Tongeia fischeri", som finnes fra Sørøst-Europa til Stillehavet, er alle artene utbredt i den østlige delen av Asia. Systematisk inndeling. Disse artene blir ofte regnet til slekten "Cupido". Helleristningene i Østfold. Helleristningene i Østfold er et samlebegrep for helleristninger i Østfolds kystnære områder. Østfold er det fylket som har flest helleristninger fra bronsealderen. De aller fleste ligger konsentrert til kystområdene mellom Glomma og Svinesund og henger sammen med helleristningene i Bohuslän. Bildene har sannsynligvis religiøs karakter, særlig virker soldyrkelsen å være sentral. Alle helleristninger som er funnet i Østfold går under kategorien jordbruksristninger. De dateres derfor til bronsealderen, ca. 3000 år tilbake i tid. Oldtidsveien. Oldtidsveien har fått navnet etter et stort antall arkeologiske funn langs veien mellom Skjeberg og Fredrikstad. Disse helleristningene synes å tilhøre samme kultur og tidsalder som tilsvarende funn i Bohuslän i Sverige. Oldtidsveien svinger seg fra Skjebergsletta i sør, til Fredrikstad og utover Hvalerøyene i vest, nordover igjen til Hafslund ved Sarpsborg og tilbake til Solbergkrysset. Langs Oldtidsveien finner vi de mest konsentrerte samlingene av oldtidsminner fra bronsealder og eldre jernalder i hele Norge. Eksempler på hva som finnes her er gravrøyser, steinringer, bygdeborger og monumentale helleristningsfelt. Til sammen gir disse helleristningene oss en unik mulighet til å forstå noe om hvordan religion og hverdagsliv fortonet seg for flere tusen år siden. Feltene beskrevet under er alle eksempler på noe av det vi kan finne langs Oldtidsveien. Solbergfeltet. Solbergfeltet finner man nær E6 i Skjeberg. Solberg er et relativt stort helleristningsfelt med rundt hundre figurer fra bronsealderen. Dette feltet har rundt 60 helleristninger, blant annet skip, mennesker, vogner og solfigurer. På Solbergfeltet kan man også finne noen skålgroper. Det kan hende at helleristningene viser den store skapelsesfortellingen fra Nordens bronsealderreligion. Ved Solbergfeltet er det nå bygd et nytt landemerke, Solbergtårnet, som er ca. 30 meter høyt. Fra toppen av dette tårnet kan vi se helleristningene. Ved Solbergtårnet finner vi også informasjonstavler med store bilder fra kulturminner. Arkeologen Erling Johansen antydet i sin tid at Solbergfeltet godt kan ha vært et kultursentrum i bronsealderen. Hornnesfeltet. I Skjeberg finnes det helleristninger i Hornnesfeltet. Her er det over 20 skipsfigurer hugget inn i en bergflate, hvor den største er nesten tre meter lang. Skipene ser ut til å "seile" utover mot havet. Da vikingene mange år senere lagde sine skip, lignet de veldig på disse ristningene med skrog og et stort mannskap. Begbyfeltet. På Begby i Fredrikstad finnes helleristninger på 2 steder; Gullskår og Skolefeltet. Disse blir kalt jordristninger. Motivene er forskjellige med skip, vogner, mennesker og solsymboler. De to mest kjente enkeltstående helleristningene i Østfold finnes også her; Danseren og Begbymannen. I dag finnes det plattformer rundt helleristningene, slik at fjellet bevares på best mulig måte når noen vil ta en titt på bergkunsten. Hvem har laget dem? Det er vanlig å gruppere den skandinaviske bergkunsten i to hovedkategorier: Den eldste, som blir kalt «veideristninger» (eller «ristninger av nordskandinavisk type») er knyttet til jeger - og sankerbefolkningen i steinalderen, som regnes i tidsrommet 9000 til 2000 f.kr. Den andre gruppa blir kalt «jordbruksristninger» (eller «ristninger av sørskandinavisk type») og er knyttet til en befolkning i bronsealderen og tidlig jernalder, fra rundt 1800 f.kr til ca 400 e.kr. Helleristningene i Østfold tilhører alle den siste kategorien. Hvordan ble de laget? Begrepet «helleristning» kan på norsk oppfattes som misvisende, i alle fall når det gjelder Bohuslän og Østfold. «Hellehugninger» hadde passet bedre, da ristningene faktisk ikke er risset inn, men nettopp hugget inn i berget. Ordet «riste» refererer mer til når de ristet runer, noe de først og fremst gjorde i tre, stein, bein og annet organisk materiale. Dette er bakgrunnen for hvorfor ordet også brukes om helleristninger. De aller fleste helleristningene er banket eller hugget i berget, der man benyttet knakkstein som redskap. Å lage helleristninger har utvilsomt vært et tidkrevende arbeid, men tidsforbruket varierer naturligvis med huggedybde og bergets egenskaper. Noen forskere har hevdet at det kan ha tatt omtrent en dag å hugge et skip. Hvorfor ble de laget? I veidekunsten (de eldste helleristningene) er det mest vanlig med dyrefigurer, men mennesker og abstrakte motiver finnes også. Jordbruksristningene har et mer vidt spekter av motiver, blant annet mennesker, båter og andre menneskeskapte gjenstander. Om bildene til veidefolket og jordbruksbefolkningen representerer to atskilte og uavhengige tradisjoner, eller om de utgjør en sammenhengende tradisjon der uttrykksformen har endret seg over tid, er det ennå ingen som vet svaret på. Forklaringene har variert, og det finnes mange ulike oppfatninger om hva helleristningene forestiller. Men den dominerende tolkningen av helleristningene fra bronsealderen, er at kunsten var av religiøse ytringer, der bondens ønske om fruktbarhet og trygghet var det avgjørende. Den store mengden med ulike figurer, og spesielt de episke scenene og erotiske bildene, har gjort forskere nysgjerrige og ledet dem inn mot dristige konklusjoner. Bildene kan blant annet forestille lurblåsere, dansere, akrobater, krigere og bilder der kjønnet spiller en rolle. I tillegg kan det se ut som forestillinger om bryllupsscener og samleie er noen av de bildefortellingene som forskerne har forsøkt å tyde og forklare. Jaktscener er også å finne, med forestillinger om ville dyr som bjørn, villsvin og hjort. Forskerne har så godt som konstruert en egen bronsealdermytelogi på grunnlag av helleristningene i Østfold og nedover svenskekysten. Det er nærliggende å tro at det ble framstilt guder, og ikke minst at ristningene ofte symboliserte seremonier knyttet til våronn og innhøsting. Dette kan sammenliknes med folkelig fruktbarhetskultur fra vår egen nære fortid. Det man trodde var gudefigurer, kjønnsmarkeringer og jaktscener fikk på denne måten sin forklaring. Dette var rett og slett skildringer av religiøse handlinger som ble utført for å sikre at sola gikk sin gang, at våren kom, at kornet gav avling, og at folk skulle formere seg. Fruktbarhet synes altså å være stikkordet for helleristningene fra bronsealderen. Oppdagelse. Peder Alfsen dokumenterte allerede i 1627 et helleristningsfelt i Båhuslen, som den gang var en del av Norge. Dette er den eldste kjente vitenskapelige dokumentasjon av helleristninger i verden. Den eldste kjente anmerkningen om et helleristningsfelt i Østfold er nevnt i Norske Fornlevninger av Nicolay Nicolaysen. Der skriver han at han i 1851 på Borgen ved Hafslund så 12 helleristninger som forestilte skip. Senere nevner han at det var bare ni kjente felt på den tiden. Dette utviklet seg vesentlig da adjunkt Martin Arnesen fra Fredrikshald (Halden) begynte å interessere seg for helleristninger. Mange mener oppdagelsene av helleristningene i fylket først og fremst er denne mannens fortjeneste. Ingen annen helleristningsforsker som har virket i Østfold har da heller satt så store spor etter seg som nettopp Martin Arnesen. Fra 1851, da det bare var ni kjente felt, til 1873 beskrev Arnesen 144 felt. Han hadde selv oppdaget 130 av disse feltene. Det stoppet ikke der, for Arnesen oppdaterte stadig antallet, og i 1877 var det totale antallet som Arnesen fant nådd 200 felt. Dette gjorde at Østfold seilte opp som et av de viktigste helleristningsområdene i Norge og Skandinavia. Rundt andre verdenskrig kom en ny mann på banen, Erling Johansen fra Kråkerøy i Fredrikstad. Han gjorde søk og registreringer av helleristninger i Borge og Skjeberg i krigsårene. Johansen fant mange nye felt og gjenfant også noen av feltene som Arnesen hadde funnet, men hvor kunnskapen om den eksakte beliggenheten var gått tapt. Johansen gjorde den største innsatsen med å finne helleristninger i Borge. Han fant også helleristninger i Skjeberg. Arkitekt Børre Johan Ludvigsen fra Kråkerøy fant mange nye helleristninger, også i Onsøy, en del av Fredrikstad kommune der det ikke var kjent noen helleristninger fra før. I årene mellom 1976 og 1983 fant han 25 nye helleristningsfelt i Onsøy. I tiden etter Ludvigsen har antall helleristningsfelt i Onsøy bare økt. Sigvald Oppebøen fra Gressvik overtok der Ludvigsen slapp. Han fant og registrerte flere helleristninger i Onsøy, og frem til 1998 var det funnet og delvis registrert 46 helleristningsfelt her. Dette vakte oppmerksomhet og norske og svenske studenter, forskere og erfarne helleristningsforskere startet et eget prosjekt på dette stedet. Etter tre dager med leting etter flere ristninger kom det totale antallet opp i 84 helleristningsfelt. Dette gjør Onsøy til en av de rikeste helleristningsområdene i Norge. Tilrettelegging for besøkende. Informasjonstavle ved helleristningene ved Hornes. I 2007 opprettet Østfold fylkeskommune en fast stilling for skjøtsel og tilrettelegging av arkeologiske kulturminneområder. Linda Nordeide har siden den gang hatt ansvar for fagområdet. Arbeidet har til nå hovedsakelig bestått i å tilrettelegge tolv kulturminneområder i Sarpsborg og Fredrikstad kommune – kalt Oldtidsruta. Tilretteleggingen omfatter syv helleristningsfelt og fire gravfelt. Ved Solbergtårnet er det informasjon om de ulike områdene. Det er også laget en guidebok som en kan få tak i på turistkontorene. Den heter "Solskip og stjerneguder". Skilting til helleristningene. Linda Nordeide, arkeolog i Østfold fylkeskommune, forteller at det så langt er registrert 450 helleristningsfelt i Østfold. Utenom de syv feltene som er omfattet av Oldtidsruta, er en helleristning på Bjørnstad i Rakkestad og en helleristning på Råhaugen i Onsøy tilrettelagt for publikum. Alle helleristningene som ligger langs Oldtidsruta er skiltet fra bilvei. Via kommunesidene til både Fredrikstad og Sarpsborg finner man informasjon om hvordan man kommer seg til de mest sentrale helleristningsplassene rundt om i Østfold. Sarpsborg kommune har også lagt ut et kart som viser hvor de er å finne innenfor deres egen kommune. Vedlikehold. Nordeide forteller videre at helleristninger er som andre fornminner (kulturminner eldre enn reformasjonen i 1537), automatisk fredet. Fylkeskommunen har gjennom Kulturminnelovens §11 hjemmel til å tilrettelegge slike kulturminner så lenge grunneier er varslet. I praksis setter man ikke i gang noen tiltak dersom grunneier ikke ønsker dette. Det er inngått kontrakt mellom Østfold fylkeskommune og de aktuelle kommunene om tilrettelegging og skjøtsel i områdene. Det er altså fylkeskommunen, ofte med tilskudd fra Riksantikvaren, som står ansvarlig for tilrettelegging (dvs. opparbeiding av stier, plattformer, benker, skilting, førstegangs skjøtsel osv.). Kommunene har ansvar for årlig vedlikehold av vegetasjon og skilt, plattformer, stier, parkeringsplasser mm. Kommunene organiserer skjøtselsarbeidet. Hvem som har ansvaret for daglig vedlikehold varierer derfor fra kommune til kommune. I Sarpsborg er det opprettet en egen skjøtselsgruppe gjennom Sarpsborg ASVO, som har ansvar for skjøtsel i utvalgte fornminneområder. Hele sommerhalvåret er de hver uke på hvert av de syv fornminneområdene i Sarpsborg kommune. Når de er ferdig med runden, har de tid til å gjøre skjøtsel i andre fornminneområder. Sarpsborg har inngått en kontrakt med fylkeskommunen om skjøtsel i fornminneområdene. I Fredrikstad har det vært gjort et tilsvarende prosjekt med en NAV-gruppe som heter Ung i Arbeid. De har hatt ansvar for oppfølging av de fire områdene som ligger langs Oldtidsruta. Dessverre har kommunen ikke gitt så mye penger til gruppa, slik at de bare har hatt mulighet til å gjøre enkelte av de tiltakene som er nedfelt i skjøtselsplanene. Eksterne lenker. Østfold, Helleristningene i Lichterfelde Ost stasjon. Lichterfelde Ost stasjon er en regional- og S-Bahnstasjon i strøket Lichterfelde i Steglitz-Zehlendorf i Berlin. Estadio Alfonso Lastras. Estadio Alfonso Lastras er et stadion i byen San Luis Potosí i Mexico. Den er ikke ferdigygd, men har vært i bruk siden 1999. For tida har den en tilskuerkapasitet på rundt 30 000. Det er oppkalt etter Alfonso Lastras Ramírez, som var en av grunnleggerne av en av de første fotballklubbene i byen. Stadionet er hjemmebanen til blant annet fotballaget San Luis FC. Alfonso Lastras Marmorveien (Gjøvik). Marmorveien er en gate på Kopperud i Gjøvik. Hvis du kjører opp kan du kjøre inn til Bergkrystallen og Glimmerveien. På toppen ligger Seljelia. Estadio TSM Corona. Estadio TSM Corona er et stadion i Torreón i den meksianske delstaten Coahuila. Det åpna 11. november 2009, og erstatta da det gamle Estadio Corona. Det hade en prislapp på rundt 100 millioner USD. Det nye stadionet har en kapasitet på rundt 30 000 tilskuere. Det er hjemmebanen til fotballaget Santos Laguna. Stadionet befinner seg i idrettskomplekset Territorio Santos Modelo, derav forkortelsen TSM i navnet. Den andre delen av navnet kommer av ølmerket Corona, som produseres av stadionets eier, bryggeriet Grupo Modelo. Eksterne lenker. Corona Estadio Caliente. Estadio Caliente er et stadion i Tijuana i den meksikanske delstaten Baja California. Det brukes hovedsakelig til fotball, og er hjemmebanen til Club Tijuana. Banedekket er kunstgress. Stadionet ble åpna 11. november 2007. Det har en tilskuerkapasitet på rundt 21 000, men det er planlagt at det skal bygges ut til å ta 33 333 tilskuere. Eksterne lenker. Caliente Liselotte Landbeck. Liselotte Landbeck (født 13. januar 1916 i Wien, i daværende Østerrike-Ungarn), er en tidligere skøyteløper som konkurrerte for Østerrike og kunstløper hvor hun konkurrerte for Østerrike først og senere under OL i 1936 for Belgia. Verdensrekorder. Liste over verdensrekordnoteringer gjort av Liselotte Landbeck. Wannsee stasjon. Wannsee stasjon er en jernbanestasjon i strøket Wannsee i Steglitz-Zehlendorf i Berlin. Den betjener fjern-, regional- og S-Bahntrafikk og har også en terminal for biltog til Italia og Frankrike, denne blir betjent i sommersesongen juni – oktober. Brasília-Juscelino Kubitschek internasjonale lufthavn. Juscelino Kubitschek internasjonale lufthavn (IATA: BSB, ICAO: SBBR) (portugisisk: "Aeroporto Internacional de Brasília — Presidente Juscelino Kubitschek") er en flyplass som betjener Brasília i Brasil. Flyplassen er oppkalt etter Juscelino Kubitschek (1902–1976), Brasils 21. president. Den svarte serie. "Den svarte serie" er en serie kriminalromaner heftet i paperback-format, som ble gitt ut av Gyldendal forlag opp gjennom 1970- tallet og 1980-tallet. Profilen på bøkene i serien var kvalitet og lav pris. Den svarte series slagord var «Kriminal for den kresne». Det ble utgitt til sammen flere hundre bøker – kriminalromaner, thrillere, spionromaner og grøssere – av forfattere fra mange land i Den svarte serie. Seriens logo var et oppsperret øye. Bøkene i serien var dessuten kjennetegnet av særegent design. Omslagene var svarte og prydet med fotografiske motiv. På baksiden var det viet plass til både presentasjon av forfatteren, forfatterens portrett og baksidetekst om bokas innhold. Den svarte series forbilde var Serie Noir utgitt av det franske forlaget Gallimard. Den første boken i Den svarte Serie, Likferd i Berlin skrevet av Len Deighton, ble utgitt i 1967. Den svarte serie fikk snart ry som samlebegrep for kriminalromaner av høy kvalitet. Bøkene i Den svarte serie oppnådde også høye salgstall. Flere norske forfattere fikk god drahjelp med sine forfatterskap ved hjelp av Den svarte serie, for eksempel Gunnar Staalesen og Jon Michelet. Noen år etter at serien gikk inn, ble den forsøkt relansert på 1990-tallet. Disse bøkene var valgt ut av forfatteren Gunnar Staalesen og bøkene hadde noe annerledes design enn originalserien. Logoen, det oppsperrede øyet var i behold. Men fotografiet på omslaget var erstattet med en illustrasjon. Det ble i denne nye serien både gitt ut titler fra originalserien, som for eksempel Jernvognen av Stein Riverton og noen nyere romaner, for eksempel Dødens investeringer av Kjell Ola Dahl. Xinmi kullkraftverk. Xinmi kullkraftverk er et kullkraftverk ved Zhengzhou i provinsen Henan i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 MW fordelt på to like store blokker. Anlegget ble bygd ut fram til 2009, og er (2012) under ytterligere utvidelse med 2 x 1 000 MW enheter. Totaleffekten kommer med dette opp i 2 600 MW. Luyang kullkraftverk. Luyang kullkraftverk er et kullkraftverk under bygging i provinsen Henan i det nordlige Kina. Det får en installert produksjonskapasitet på 2 000 MW fordelt på to like store blokker. Dorothy Cross. Dorothy Cross (født 1956 i Cork) er en irsk kunstner, som har arbeidet både med skulptur, fotografi, video og installasjonskunst. Hun bor i Connemara. Hun er utdannet fra Crawford Municipal School of Art (1973–74), Leicester Polytechnic (1974–77) og San Francisco Art Institute (1980–82). Hun fikk sitt gjennombrudd med installasjonene «Ebb» i Douglas Hyde Gallery, Dublin (1988) og «Powerhouse» i Philadelphia, London og Dublin (1991). Begge installasjonene besto delvis av objets trouvé fra hennes egen slekt. På 1990-tallet begynte hun å lage skulpturer med kuskinn, spener og slangeskinn. Et karakteristisk eksempel er «Virgin Shroud» (1993), som er innkjøpt av Tate Modern: Et kuskinn en drapert over en dukke på en slik måte at spenene utgjør en krone. Verktittelen antyder at skinnet dekker over en statue av den hellige jomfru. Skinnet er påmontert deler av en silkebrudekjole som har tilhørt kunstnerens bestemor. En annen kjent installasjon er «Ghost Ship» (1998), det selvlysende fyrskipet i Dún Laoghaires havn. Hun har også laget andre installasjoner med dyr og biologisk materiale, som «Shark Lady in a Ball Dress» (1998) og «Come into the garden Maude» med bilder av maneter. Hun har også regissert operaoppsetninger. Hun representerte Irland på Veneziabiennalen i 1993 og hadde en større retrospektiv utstilling på Irish Museum of Modern Art i 2005. Hun har bidratt til Skulpturlandskap Nordland med installasjonen «Hai-Ku-Badekar» i Sømna. Delirion. Delirion er et power metal-band fra Alicante i Spania. Bandet ble startet i 2003 og har gitt ut én demo (2005) og to album. Tempelet til Venus Genetrix. Tempelet "Venus Genitrix" i Cæsars forum i Roma Tempelet til Venus Genetrix er et romersk tempel i Cæsars forum i Roma som i dag er i ruiner. Det er dedikert til romerske "Venus Genetrix", gudinne for moderskap og familie. Det ble dedikert til gudinnen i år 46 f.Kr. av Julius Cæsar. Beskrivelse. Tempelet ble bygget av solid marmor med åtte søyler ("octostyle") på fasade på et hevet podium som stiger ved to mindre sideveis trapper. Tempelets skatter (nå forsvunnet for lenge siden) besto av en kultstatue av Venus foruten også statuer av Cæsar og av egyptiske Kleopatra; tallrike kunstverker, inkludert greske malerier; seks samlinger med graverte edelsteiner og en brystpalte dekorert med perler romersk Britannia. Historie. Cæsar hadde først planlagt å bygge tempelet for "Venus Victrix", men slaget ved Pharsalus i 48 f.Kr. utsatte byggingen. Han besluttet å dedikere sin eget tempel Venus Genetrix som mor av Aineias, betraktet som stamfar til "gens" Julia som Cæsar selv tilhørte. Tempelet ble bygget i 46 f.Kr. i byen Roma i det nye Forum til Cæsar. Det ble plassert ved enden av en lang inngjerding av forumet, en praksis som var lånt av romerne fra etruskerne og som senere ble et fast arkitektonisk trekk over hele Romerriket. Området ble ødelagt av brann så tidlig som 80 e.Kr. Senere ble tempelet gjenoppbygget av keiser Domitian og restaurert av Trajan i 113 e.Kr.. De tre søylene som i dag er synlig er fra denne senere rekonstruksjonen. Ra Patera. Bilde som viser lavastrømmer som stråler ut fra Ra Patera nede til venstre. image showing lava flows radiating from Ra Patera at lower left. Ra Patera er en aktiv vulkan beliggende på Io, en av Jupiters måner. Vulkanen ble først studert i 1979 via bilder fra "Voyager 1" for å fastsette geologien, topografien og kilden til utbruddene. Da den først ble oppdaget var fjellet 1 km i høyde og inneholdt flere lavastrømmer av enten lav viskositet eller med «høy utbruddsfrekvens». Den er muligens en vulkan som sender ut flytende svovel. Massebevegelse. En massebevegelse er den geomorfolgiske prosessen som inntreffer når jord, stein eller snø beveger seg ned en bakke og inntreffer når tyngdekraften blir større enn friksjonskreftene og kohesjonskreftene som holder igjen. Eksempel på massebevegelse inkluderer ras, jordskred og laviner. Årsaker til massebevegelser kan være vibrasjoner fra jordskjelv eller vulkanutbrudd, og også fra jernbanetrafikk, menneskelig aktivitet som fører til nedsatt holdfasthet i området eller store mengder nedbør. Kilikiti. Kilikiti eller kirikiti, også kjent som samoansk cricket, er en variant av idretten cricket. Den oppsto på Samoa og spredde seg derfra til hele Polynesia. Den er nasjonalidrett på Samoa, og er også populær på Tuvalu og New Zealand. Tuvalu Sports Ground. Tuvalu Sports Ground er et stadion på Funafuti på Tuvalu. Det har en tilskuerkapasitet på rundt 1 500. Det brukes for det meste til fotball og rugby. Tribunetaket er dekka med solsellepaneler og genererer en mengde strøm som dekker om lag 5 prosent av Funafutis totale forbruk. Liste over Tuvalus generalguvernører. Dette er ei liste over Tuvalus generalguvernører. Generalguvernøren er dronning Elisabeth IIs representant i landet, og utfører dronningas plikter i hennes fravær. Eksterne lenker. Generalguvernører Liste over Tuvalus statsministere. Dette er ei liste over Tuvalus statsministere. Statsministeren er landets regjeringssjef, og blir valgt av parlamentet. Ettersom det ikke fins politiske partier i landet, kan et hvilket som helst medlem av parlamentet bli nominert. Generalguvernøren er ansvarlig for å lede valget og for å utrope vinneren. Se også. Statsministere 1899 i Italia. __TOC__ Begivenheter i året 1899 i Italia. Toshikatsu Endo. Toshikatsu Endo (født 1950 i Takayama, Gifu) er en japansk billedhugger, som blant annet er kjent for skulpturer/installasjoner som involverer ild eller vann. Han bor i Saitama. Han er utdannet fra akademiet i Nagoya 1972. Han hadde sin første separatutstilling i hjemlandet i 1975. Fra 1985 deltok han i internasjonale utstillinger, og de første internasjonale separatutstillingene var i Frankrike 1988 og en vandreutstilling i de nordiske landene 1990. I Norge ble denne vist på Henie Onstad kunstsenter. Han representerte også Japan på Veneziabiennalen i 1990. Han har bidratt til Skulpturlandskap Nordland med installasjonen «Epitaph» i Flakstad. Nukulaelae. Nukulaelae er en atoll på Tuvalu. Den befinner seg sørvest i øygruppa. Atollen er ovalforma og består av minst 15 holmer. Nukulaelae har et areal på til sammen 1,82 km², og hadde 393 innbyggere i 2002. Den største landsbyen er Fangaua. Nanumanga. Nanumanga er en øy i stillehavsnasjonen Tuvalu. Den befinner seg nordvest i øygruppa. Den har et areal på 3 km², og hadde 589 innbyggere i 2002. Det er to landsbyer på øya, begge på vestsida, som utgjør ett enkelt tettsted: Tonga (308 innbyggere) og Tokelau (281 innbyggere). Nanumanga er ovalforma, og er omringa av et rev som gjør transport til og fra øya vanskelig. Den har mangroveskog og tørr vegetasjon. Det er tre laguner på øya, hvorav den største er Vaiatoa. I denne er det fire små holmer. Vaitupu. Vaitapu er den største atollen i stilehavsnasjonen Tuvalu. Den har et areal på 5,6 km². Med 1 591 innbyggere (2002) utgjør den det nest mest befolka distriktet i landet, etter hovedstaden Funafuti. Vaitapus administrasjonssentrum er landsbyen Asau. Savave. Savave er en holme og en landsby sørvest på atollen Nukufetau på Tuvalu. Den er atollens eneste bebodde holme, og hadde 586 innbyggere i 2002. Edvard Skari. Edvard Otto Rossing Skari (født 9. juni 1837 i Kristiania, død 8. desember 1903 samme sted) var en norsk marinemaler. Han var oppvokst på Hadeland og studerte hos professor og marinemaler Carl Frederik Sørensen ved Det Kongelige Danske Kunstakademi i København 1870-72. Bosatt i Kristiania, men hadde fast sommeratelier på Hvasser. På Verdensutstillingen i Wien (1873) deltok han med Fiskere for storm søgende havn (NKL). Andre kjente malerier av Skari, han ble vel strengt tatt ikke særlig kjent, er Elva i Flekkefjord (1880, Flekkefjord kunstforening), Skari var også en ivrig fotograf fra 1870. Birkebeinerrennet 2012. Det 75. Birkebeinerrennet ble arrangert den 17. mars 2012. Dette var det siste rennet i 12. Anders Aukland, Roger Aa Djupvik og Espen Harald Bjerke sikret norsk trippelseier på herresiden, mens sveitsiske Seraina Boner vant på kvinnesiden. Maaemo. Maaemo er en norsk restaurant i Oslo som i 2012 ble tildelt to stjerner i Michelinguiden. Restauranten ligger ved Annette Thommessens plass langs Schweigaards gate. Tildelingen regnes som historisk da ingen restaurant i Norden tidligere har fått to stjerner direkte. Maaemo baserer seg på kortreist mat med utgangspunkt i tilgjengelige råvarer hver sesong. Esben Holmboe Bang er kjøkkensjef. Tracktor Bowling. Tracktor Bowling er et russisk nu metal-band etablert i 1996. Bandet ga ut debutalbumet "«Naprolom»" i februar 2002. Beilul. Beilul (også skrevet Beylul) er er småby i det sørlige Eritrea. Byen ligger i Debubawi Keyh Bahri-regionen, ca. 60 kilometer nord for havnbyen Assab. Polaråret 1924. Litteratur. * Skrivekunst. Skrivekunst, også omtalt som kreativ skriving (etter engelsk "Creative writing") er en betegnelse på det å forfatte tekster som ikke er sakprosa, altså f.eks. skjønnlitteratur og poesi, og ferdigheter i dette. Ofte inngår «creative writing» i fagene ved et amerikansk "college". I Europa er det ikke like stor tradisjon for dette ved universitetene, men det finnes studietilbud i «skrivekunst» eller «kreativ skriving» ved andre typer institusjoner. Studier i «skrivekunst» kan være en «forfatterskole», eller inngå som del i et rent allmenndannende studium. Betania Kristiansand. Betania Kristiansand er en kristen frimenighet i Kristiansand som er tilsluttet bevegelsen De Frie Evangeliske Forsamlinger (DFEF, også kalt De Frie Venner). Menigheten praktiserer troende dåp, barnevelsignelse og frikirkelig konfirmasjon. Lokalene ligger i Elvegata 8-10, langs elva Otra. Gudstjenester. Menigheten har sine gudstjenester hver søndag kl 17.00, samt ungdomsmøte (One80) hver fredag kl 20.00. Lederskap/styresett. Menigheten ledes av pastor og eldsteråd/lederråd. Betania er en demokratisk styrt menighet, som betyr at lederskapet er demokratisk valgt av menighetens tilhørige på menighetsmøte - som er menighetens høyeste organ. Lederstab. Barnearbeidere: Hilde Tolfsen og Edel Merete Dahl Discovery Investigations. Discovery Investigations var en rekke britiske forskningsekspedisjoner i Sørishavet for undersøkelse av hval. De ble finansiert av Colonial Office og organisert av Discovery Committee i London som ble etablert i 1918. Hensikten med undersøkelsene var å skaffe en vitenskapelig basis for forvaltningen av hvalforekomstene i Antarktis. Arbeidet resulterte i ny kunnskap om hval, krillen de lever av og oseanografien i deres habitat. Undersøkelsene pågikk fram til 1951. Laboratorium. Landbaserte undersøkelser ble foretatt på Sør-Georgia mellom 1925 og 1931, i et marinbiologisk laboratorium på King Edward Point. Forskerne bodde og arbeidet i bygningen, og ble transportert den snaue kilometeren over King Edward Cove til Grytviken for å studere hval som ble fraktet i land av hvalbåter. Rapporter. Resultater fra undersøkelsene ble trykket i "Discovery Reports". Dette var en serie med mange små rapporter som ble utgitt i 38 bind av Cambridge University Press og senere Institute of Oceanographic Sciences. Den siste rapporten forelå i 1980. Helhus. Helhus er en minifestival i hovedsak arrangert hver lørdag på Det Akademiske Kvarter i Bergen. En typisk lørdagskveld består gjerne av tre-fire konserter og en-to DJ-er, i tillegg kan det være debatter, foredrag, møter, quiz, jam, filmvisning og teater. Alt er mulig, men hovedvekten er konsert og klubbkonsepter. Alt får man for en fast sum på 50 kroner. Historie. Helhus som konsept som har vært med huset i mange år, også før ombyggingen av studenthuset, som startet i 2007. Opprinnelig var det kun driftsorganisasjonene Bergen Realistforening og Aktive Studenters Forening som arrangerte Helhus. Ved oppstart kostet inngangsbilletten 30 kroner. I dag er ikke Helhus kun forbeholdt driftsorganisasjonene på huset, men også brukerorganisasjoner (registrerte studentorganisasjoner) i Bergen også velkommen til å ta del og være med- eller hovedarrangør på Helhus. Av kjente band som har opptrådt på Helhus, kan Kvelertak, Tungtvann, Datarock, Major Parkinson, Casiokids, Team Me og Honningbarna nevnes. Milano–Sanremo 2005. a> avgjør rittet i en massesprint. Milano-Sanremo 2005 var den 96. utgaven av Milano-Sanremo og ble arrangert 19. mars 2005. Rittet staret i Milano og ble avsluttet i Sanremo som gav en distanse på 294 kilometer. Italienske Alessandro Petacchi vant rittet. Finn Økland. Finn Økland (født 1961) er en forsker ved Norsk Institutt for Naturforskning med cand. scient. fra Universitetet i Trondheim 1989. Han arbeider med akvatisk biotelemetri og har studert fiskevandringer, fysiologi og adferd hos mer enn 30 forskjellige arter i 12 forskjellige land. Økland har blant annet studert den europeiske ålens vandring fra Europa til Sargassohavet øst for Florida med satellittsendere. Sammen med Jan Økland, Karen Anna Økland, Fred E. Nordseth og Christian E. Nordby har han dokumentert det overraskende funnet av brakkvannsmarfloen "Gammarus zaddachi" i dypet av innsjøen Eikeren i Buskerud og Vestfold. Politigrader i Chile. Policia de Investigaciones de Chile. Distinksjoner i Chiles forsvar og i Carabineros de Chile. Politigrader i Chile er grader brukt av den sivile kriminalpoliti, Policía de Investigaciones de Chile, den paramilitære ordenspoliti, Carabineros de Chile, og fengselsvesenet, Gendarmeria de Chile. Orachrysops. "Orachrysops" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 23–45 millimeter) blåvinger. Hannenes overside er blå, hunnene er brune med blå felter i midten av vingene. Undersiden er gråbrun med hvitkantede, svarte flekker, dessuten med et mer eller mindre fullstendig, hvitt tverrbånd. Det er ingen stjert ved bakvingens bakhjørne. Levevis. Larvene lever på planter i indigoslekten ("Indigofera", erteblomstfamilien). Utbredelse. Denne slekten er endemisk for Sør-Afrika. Flere av artene er regnet som truede, blant annet type-arten "Orachrysops niobe", som man bare kjenner én overlevende koloni av. Denne har blitt et naturvern-ikon i Sør-Afrika og omfattende tiltak har blitt truffet for å verne den siste bestanden. "Orachrysops ariadne" er også en truet art, men her kjennes man fire kolonier hvorav den ene er ganske stor. Systematisk inndeling. Artene ble tidligere regnet til slekten "Lepidochrysops". Biff og blowjob-dagen. Biff og blowjob-dagen (en: "Steak & BJ Day") er 14. mars, nøyaktig en måned etter Valentinsdagen. Dagen ble introdusert av radioverten Tom Birdsey i FNX Radio i 2002. Dagen ble introdusert for å bli motstykke til Valentinsdagen, en dag som kvinnen skal vise sin kjærlighet til sin kjære, og sette ham i sentrum. Istedenfor kjærlighetskort og konfekt, er det biff og oralsex som er i fokus. Bulmeurt. Bulmeurt (Hyoscyamus niger) er en sjelden og myteomspunnet blomst i søtvierfamilien. Den er enten ettårig eller toårig og kan bli mellom 25-100 cm høy med store, vakre og karakteristiske blomster i en gulhvit farge med en nett av fiolette årer i. De blomstrer fra juni til september. Bladene er hårete, ovale eller eggformete, med en buktet-tannet kant. Den formerer seg kjønnet og kan forekomme på lysåpne og næringsrike områder som bølgeslagsvoller, veikanter, gårdstun og brakkmark. Hele planten har en særegen sterk lukt og er meget giftig. En enkelt plante kan produsere opptil 8000 frø og den finnes flere steder i Europa, Asia, Nord-Afrika, på Kanariøyene og Madeira. Historie. Planten er en kulturhistorisk plante og den tidligste dokumentasjon på bulmeurt i Norge er fra 1100-tallet. Tidliste funn i Norden stammer fra Danmark fra 100-tallet. Under de arkeologiske utgravningene av Gamlebyen i Oslo ble det funnet tre frø av planten mellom jordlag fra 11-50 og 1175. Planten har angivelig en langt eldre fortid. Munker i middelalderen dyrket den i klosterhagene og derfra har den spredt seg og siden blitt forvillet. Bulmeurt har vært mye brukt innen medisin helt siden oldtiden, og den ble sett på som en magisk urt som kunne brukes til kjærlighetsmidler, hallusinogene stoffer og som en hemmelig ingrediens i ulike heksesalver. Urten er mye brukt som sovemiddel siden oldtiden og middelalderen siden bulmeurt virker bedøvende. Tyver brukte den til å bedøve høner slik at de ikke våknet når de ble stjålet fra hønsehus i gamle dager. I tillegg ble planten brukt til fisking ved å lage brød av bulmeurten. Brødbitene ble deretter kastet ut i fiskevann og den bedøvete fisken ble plukket. I større doser kunne den også brukes som et våpen for giftmordere. Utbredelse i Norge. Forekomsten av bulmeurt har gått sterkt tilbake i Norden de siste årene og den er nå sjelden å se ute i naturen. Det finnes idag kun 10 kjente forekomster med bulmeurt i Norge. Da det gamle Rikshospitalet i Oslo sentrum ble revet i 2001, dukket det opp bulmeurt på rivningstomta. De kom fra frø som har ligget i jorda siden Rikshospitalet ble bygd i 1883. Bulmeurtfrø har den evnen at de kan ligge i jorda i uendelig lang tid og om frøene en dag kommer opp til overflaten begynner de å spire. Bulmeurt er nå oppført på Rødlista som sterkt truet og i 2007 inngikk planten i Norsk Naturarvs arbeid med å kartlegge og overvåke arten. MF «Sand» (2007). MF «Sand» er en bilferge bygget i 2007 for Nor-Ferjer (nå Norled). Skipet går i fergeruta Sand-Ropeid. Danis. "Danis" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 40 millimeter) blåvinger med avrundede vinger, uten stjerter på bakvingen. Disse artene er kanskje blant de flotteste av blåvingene. Hannenes overside er himmelblå med et kileformet, hvitt felt i midten og svarte ytterkanter. Hunnene er tilsvarende tegnet, men den blå fargen er erstattet med brunsvart. Undersiden har også et hvitt felt i midten, ytterkantene er gjerne blågrønne. Levevis. Den vidt utbredte arten "Danis danis" har larver på slekten "Alphitonia" (trollheggfamilien), også på planter i gaukesyrefamilien og erteblomstfamilien. Utbredelse. De fleste artene lever på Ny-Guinea og omkringliggende øyer. Dessuten finnes "Danis danis" også i Australia. Systematisk inndeling. Slekten ble før gjerne kalt "Thysonotis". Cordillera Blanca. Cordillera Blanca ("Den hvite fjellkjeden") er en snødekt fjellkjede i det peruanske Andes. Cordillera Blanca ligger i Ancash i den nordlige delen av Peru. Sammen med Cordillera Negra (vest for Cordillera Blanca) avgrenser den området Callejón de Huaylas. Gjennom dette området renner elven Santa. Fjellkjeden har 50 topper med en høyde over 5500 meter i et svært begrenset område. Den er cirka 23 kilometer bred og 200 kilometer lang. Perus høyeste fjelltopp, Huascarán (6768 moh), ligger her. Huascarán nasjonalpark, som ble grunnlagt i 1975, omfatter nesten hele området til Cordillera Blanca. Utspring. Cordillera Blanca er en følge av at den søramerikanske kontinentalplaten hevet seg på grunn av trykket fra Nazcaplaten, og senere dannet fjellkjeden. Naturreservat. Nesten hele fjellkjeden er beskyttet gjennom Huascarán nasjonalpark. Den har fjelltopper som Huandoy og Huascarán, og ytterligere 663 isbreer, 269 sjøer, 42 elver og foruten 33 arkeologiske funnsteder. Havstad jernstøperi. Havstad Jernstøperi var en bedrift i Arendal, etablert 1854 og ble drevet fram til år 1931. Støperimester Jørgen Johannessen etablerte bedriften, og han kom fra Ulefos Jernverk. Bedriften produserte ovner, komfyrer, støpjern til bygninger og landbruk, samt skipsbygging. Bedriften ble fra 1893 organisert som et AS. Phengaris. "Phengaris" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Middelsstore til forholdsvis store blåvinger (vingespenn 35-50 millimeter). Begge kjønn er gjerne blå på oversiden, men hunnene litt mattere. De har ofte svarte flekker på oversiden, bakvingen er uten stjerter. Undersiden er lysgrå med svarte flekker. Levevis. Bortsett fra én art som lever i skog er alle artene knyttet til naturlig gressmark. De tidlige larvestadiene lever på ulike lave urter, blant annet kryptimian og søter. Store larver lever som parasitter i reirene til eitermaur ("Myrmica" spp.), artene er helt avhengige av disse for å overleve, vanligvis av én enkelt maurart. Larvene etterligner maurenes lukt og blir derfor godtatt i kolonien. Utbredelse. Slekten er utbredt i Asia og Europa. Flere av artene er regnet som truede. Systematisk inndeling. Artene som før ble regnet til slekten "Maculinea", blir nå ført til denne slekten. Den er beslektet med "Glaucopsyche". Kushiro. Kushiro (釧路市 "Kushiro-shi") er en by i Japan. Kushiro ligger nord i landet på øya Hokkaido. Kushiro er den største byen som ligger på den østre delen av Hokkaido. Per den 31. august 2011 bodde det 183 757 mennesker i byen. Sport. Byen er hjemby for ishockeylaget Nippon Paper Cranes som spiller i Asia League Ice Hockey. En liga som laget har vunnet 3 ganger fra og med 2003/2004-sesongen. Kushiro var vertskap for Junior-VM på skøyter i 2003, samt for de japanske mesterskapene i senior hurtigløp på skøyter i allround 2011, 2007 og 2000 og sprint i 2008 og 2001. Disse arrangementene ble arrangert på skøytebanen, Yanagimachi. Dirck van Baburen. a>s svigermor og Vermeer har malt det inn som bakgrunn i to av sine malerier; «Konserten» og «Sittende kvinne ved virginal» Dirck Jaspersz. van Baburen (født ca. 1594/1595, død 21. februar 1624) var en nederlandsk kunstmaler og en av de ledende Utrecht-Caravaggistene som var inspirert av den italienske maleren Caravaggios dramatiske chiaroscuro-stil. Han var også kjent som Teodoer van Baburen og Theodor Baburen og gikk under kjælenavnet Biervliech (en ølflue, en som drikker mye). Dirck van Baburen var født i Utrecht. Den første opptegnelse hvor van Baburen er nevnt er fra 1611 hvor han står nevnt som elev av Paulus Moreelse. Han var i Italia første gang i 1612 og bodde i Roma fra rundt 1617 til 1620. van Baburen var en av medlemmene av den nederlandske kunstnersammenslutningen Bentvueghels som holdt til i Roma på denne tiden. I Italia fikk han oppdraget med å male Pietà-kapellet i San Pietro in Montorio omkring 1617, et oppdrag han utførte i samarbeid med David de Haen. Etter hjemkomsten til Nederland slo han seg ned i hjembyen hvor han delte verksted med Hendrick ter Brugghen. Verk. Dirck van Baburen døde ung og man kjenner kun en håndfull av hans malerier i dag. I Roma malte han hovedsakelig religiøse motiver som «Gravleggelsen» i Pietà-kapellet – et verk inspirert av Caravaggios «Kristi gravleggelse» – som nå er i Vatikanmuseene. Fra samme periode kjennes «Kristi tilfangetakelse» som han malte for kardinal Scipione Caffarelli-Borghese og «Kristus vasker Tilbake i Utrecht blandet han stilen fra Caravaggio og Bartolomeo Manfredi til en ny sjanger som han brukte på mytologiske og historiske motiver. «Prometheus lenkes av Vulcan» er sterkt påvirket av Caravaggios «Peters korsfestelse» fra 1601. van Baburen var en av de første malerne som benyttet sjangermotiver som musikere og kortspillere. Et av hans best kjente verk er «Koblersken». Johannes Vermeers svigermor Maria Thins eide maleriet eller en kopi av det og Vermeer har malt det inn som bakgrunn i to av sine malerier; «Konserten» og «Sittende kvinne ved virginal». van Baburen malte i tillegg adskillige musikere hvor en del sannsynligvis er selvportretter da de synes å avbilde samme mann. Tuxentius. "Tuxentius" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Ganske små (vingespenn 18-25 millimeter) blåvinger med stjerter på bakvingene. De ligner ikke på typiske blåvinger i og med at det ikke er noen blå farge på oversiden. Denne er mørkbrun med et stort, uregelmessig, kremhvitt felt i midten. Undersiden er hvit med svarte flekker. Levevis. Larvene lever gjerne på busker og trær i slektene "Gouania" og "Zizyphus" (trollheggfamilien). Utbredelse. Slekten er utbredt i Afrika sør for Sahara. Systematisk inndeling. Artene ble før regnet til slekten "Castalius". Claes Jansz. Visscher. Detalj av kart fra 1630 med «fiskerlogoen». Signaturen består både av tegningen og teksten «av C.J.Visscher i Kalverstraat i Amsterdam» Claes Janszoon Visscher (født 1587, død 19. juni 1652) var en flamsk kobberstikker, karttegner og forlegger. Han var også kjent som Nicolas Joannes og Nicolas Joannis Visscher II. Det siste etter sin far som levde ca. 1550–1612. Claes Visscher lærte å gravere og trykke av faren som han arbeidet sammen med i familieforretningen, hvor de trykket og ga ut bøker samt sjø- og landkart. I familieforetagendet var også Nicolaes Visscher I (1618–1679) og Nicolaes Visscher II (1649–1702). En særlig innbringende del av forretningen besto i å lage kart og illustrasjoner til de nye protestantiske biblene som var beregnet til mindre skolerte lesere. Forretningens varemerke var en fisker etter navnet Visscher og også den latinske utgaven av navnet: Piscator. I trykksakene deres ble en liten fisker plassert på kartet nær vann og i de tilfellene kartet ikke hadde et vannområde; en fisker som går med fiskestang. Kartklisjeene deres ble gjenbrukt i flere århundrer, men ofte av andre utgivere som uvitende kopierte hele klisjeen inkl. fisker-varemerket. Teater Manu. Teater Manu er et norsk riksdekkende turnéteater som har fokus på tegnspråklig scenekunst. Teatret har hovedkontor og teatersal i Oslo. Siden 1.august 2000 har Mira Zuckermann vært teatersjef. Teatret ble stiftet av Norges Døveforbund i 2003, men selve fødselen regnes for å være i 2001, da teatret ble bestemt opprettet av Stortinget. Teatret feiret derfor sitt 10 årsjubileum desember 2011. I teatrets strategidokument heter det at teatret skal bli det beste teatret i verden med utspring i døves kultur og miljø. Teater Manu får bevilgninger fra en fast plass i statsbudsjettet og har et styre oppnevnt av Norges Døveforbund og kulturdepartementet. Grete Henden, som er oppnevnt av kulturdepartementet, er i dag styreleder. __TOC__ Teatrets plassering. Teater Manu holder i dag til på Grunerløkka, med kontoradresse Schleppegrells gate 32, og teaterinngang på motsatt side, i Christies gate 5. Schleppegrellsgate 32 er en del av boligkvartalet Fagerheimen fra 1932 (arkitekter Henrik Nissen d.y.og Gunnar Brynning). Bygningen var opprinnelig Grünerløkka Folkets hus. Da den ble solgt av Folkets Hus-bevegelsen, skiftet den navn til Grünerløkkas hus. I Teatrets nærområde ligger blant annet Birkelunden park, Dælenenga fotballbane, The Shamrock pub og Black Box teater. Starten på tegnspråkmiljøet. Det første tegnspråkmiljøet startet i Norge i 1815 da den døve Andreas Christian Møller (1796–1874) ga privatundervisning til fire døve elever i Trondhjem. Ti år senere ble det etablert en offentlig døveskole i byen, og fra 1848 dukket det også opp tegnspråkmiljøer i Kristiania, Bergen og Kristiansand. På døveskolene er det interessante eksempler på barnekultur: Eldre døve fortalte til yngre døve barn. I fortellingen kunne det være sakprosa, eventyr, vitsefortellinger, poetiske innslag og pantomimisk dramatisk fremføring. Døvekulturen er den visuelle opplevelsen av tilværelsen, noe som er sprunget ut fra det sosiale liv blant døve, tuftet på tegnspråk. Et av tegnspråkets vesentlige egenskaper er ikonisitet: muligheten for at tegnene kan gjengi i språklige symboler noe av tingenes form eller bevegelse. Nå har talespråkene også ikonisitet, men på andre språklige nivåer. Tegnspråket beskriver verden på en visuell måte. Teaterlivet blant døve i gamle dager. Eldste skriftlige dokumenter forteller at døve i Kristiania spilte teater i 1891. Stykket var "Nei" av Johan Ludvig Heiberg, og ble spilt av de døve amatørskuespillerne maler Axel Fleischer, tegnelærerinne Hermana Bergh, papirhandler Charles Leisner og typograf Bjune. Stykket "L’enfant terrible" ble spilt med tegn og tale i 1893 med døve skuespillere på Studentersamfundet, Tivoliteatret i Klingenberggata i Kristiania, så i Moss og til slutt i Drammen. Det hørende publikummet viste sitt bifall, ikke med håndklapp, men ved å vifte med lommetørkle, for de visste at skuespillerne var døve. Elevene på døveskolene har gjennom tidene fortalt hverandre historier. Underholdningen kunne skje i frikvarterene eller på internatet. Tegnspråket levde og blomstret selv om det ble fordrevet fra klasserommene ved den orale undervisningsmetoden fra 1890-årene av – det levde videre i internat, forening, sportsklubb og kirke. Gjennom årene har det vært regelmessige teaterforestillinger i døveforeningene. Det kunne være skuespill, sketsjer og deklamasjoner. Døves kulturliv i mer organiserte former. Det var naturlig at Norges Døveforbund satte i gang kulturdager for døve fra hele landet. På disse årlige kulturdagene fra 1967 av, har det bl.a. vært oppført teaterforestillinger. De siste 40 årene har døve kunne se teaterforestillinger på tegnspråk med skuespillere fra hele landet. De var riktignok amatører, men de skapte en forståelse for at det var mulig for døve å spille teater og sketsjer – alt på tegnspråk. I Norges Døveforbund var det en visjon om mer kunstnerisk utdanning av døve skuespillere, men det strandet på økonomiske midler. Kulturpolitikken var der, og pioneren blant de norske døve er Mira Zuckermann. Hun var en amatørskuespiller som hadde visjon om et profesjonelt tegnspråkteater. Hun ivret sterkt for at Norges Døveforbund skulle ta kontakt med myndighetene for å skape et slikt teater. Da "Guds forsømte barn" ved Trøndelag Teater i 1983 trengte en som kunne spille rollen som den døve kvinnen, fikk Zuckermann rollen. I 1987 fikk Norges Døveforbund til en avtale med Riksteatret om å lage en utredning, og den ble skrevet av Zuckermann. Samtidig, i 1998, spilte hun i enmannstykket "Den sterkeste" av August Strindberg på Riksteatret, og ble dermed den første profesjonelle døve skuespiller i Norge. Departementet bestilte en ny utredning i 1997, "tegnspråkteater i Norge", skrevet av Gry Wie, Terje Hartviksen og Einar Dahl, med Dahl som forprosjektleder, som også viste et tydelig behov for et profesjonelt tegnspråkteater. Det ble understreket sterkt at det var et behov for et teatertilbud for døve, for døve var en Utredningen understreket sterkt at man skulle satse på kunst på døves premisser. Uttrederne var i kontakt med 45 sentrale personer i og utenfor døvemiljøet og i Sverige. I 1998 ble den første budsjettsøknaden sendt til kulturdepartementet. Teater på prøve. Fra 1.1.1999 til 31.12.2001 ble et treårig prosjekt satt i gang for å skape et profesjonelt tegnspråkteater. Det ble plassert ved Ål Folkehøyskole og kurssenter for døve. Det ble bevilget 3,5 millioner kroner det første året. Målet var kunstnerisk kvalitet og profesjonalitet, tegnspråk som kunstnerisk språk, og drama på tegnspråk. Man skulle vise visuelt teater av litterære teatertekster oversatt til tegnspråk eller egenproduserte skuespill på tegnspråk. I 2000 fikk man bevilget 6,1 millioner til tegnspråkteatret i et samarbeid med Riksteatret, Kunsthøgskolen i Oslo (tidligere teaterhøgskolen), Norges Døveforbund, Ål Folkehøgskole og Døves Media (tidligere Døves Video). Mira Zuckermann ble ansatt som teatersjef fra 1. august 2000, og fikk fornyet sitt engasjement frem til 2014. I prøveprosjektperioden ble det spilt en rekke skuespill med "Hjelp, vi får gjester!" (1999) Som den første profesjonelle fremføringen av skuespill på tegnspråk. Stortinget bestemte i 2001 at teatret hadde livets rett og at det skulle være i Oslo. Første sted var Sven Bruns gate 7, og dette markerer også starten for Teater Manu. Teaterstiftelsen. Torsdag 16. januar 2003 klokken 14. ble stiftelsen Det Norske Tegnspråkteater opprettet av Norges Døveforbund. Startkapitalen var på 10.000 kroner. Mira Zuckermann ble ansatt som teatersjef fra 2003. i 2004 endret man navn til Teater Manu, og flyttet inn i teatret til Grünerløkkas kulturhus i Schleppegrells gate 32. Formål. Teater Manus formål er å være et turnerende teater som spiller på tegnspråk for barn, ungdom og voksne. Hovedmål. Teater Manu skal styrke og utvikle tegnspråk som scenespråk gjennom forestillinger av høy kvalitet. Teater Manu skal øke interessen for tegnspråkteater og synliggjøre døves kultur. Visjon. Teaterets visjon er at det skal bli verdens beste tegnspråkteater. Finansiering. I dag får Teater Manu støtte over fast post i statsbudsjettet under kap. 3.24, og i 2011 mottok teatret 11,85 millioner kroner i støtte. Samarbeid med andre teatre. Teater Manu har også samarbeid med ulike teatre i Norge og i utlandet. Her i Norge har teatret samarbeidet med Riksteatret i flere år. Teatret har også samarbeidet med Tyst Teater i Sverige og Glad Teater i Danmark. Teatret har også deltatt i forskjellige internasjonale festivaler. Deaf Way II i 2002, Deaf Art Now i 2004 og Clin d´ oeil I 2005. Kulturkafé. Teatret arrangerer kulturkafeer hvor publikum får møte skuespillerne, få informasjon om bestemte teaterstykker, møte regissører og enkelte dramaforfattere. Det er også foredrag og filmvisninger og diskusjonstemaer. Teaterverksted. For å sikre skuespillerrekruttering til flere generasjoner med teatergjester har teatret teaterverksted for barn og unge skuespillerspirer. Til nå har det vært arrangert to slike verksteder, i 2005-2006 og 2007-2008. Flere av disse skuespillerne har blitt plukket opp til å spille i teatrets senere oppsetninger. Utdannelse og forskning. Teater Manu arrangerer også egne kompetansegivende kurs i samarbeid med Kunsthøgskolen i Oslo, (tidligere Statens Teaterhøgskole). Kurset "Fra dramatisk tekst til scenisk tegnspråk" gir 10 studiepoeng. Tegnspråk som scenespråk har også blitt forsket på. Live Herheim skrev hovedfagsoppgaven: "Kunne det vært annerledes? Teater Manu – Norsk Tegnspråkteater, et tradisjonelt og litterært teater" (2004). Rolf Piene Halvorsen og Svein Arne Petersson skrev: "Fra skrift til tegn. Om å oversette fra Peer Gynt til Norsk tegnspråk", i boken "Tegn som språk – En antologi om tegnspråk". Teater Manu som arbeidsplass. Teater Manu er en tegnspråklig arbeidsplass der døve er i flertall. Kommunikasjonen foregår på tegnspråkets premisser, og hørende medarbeidere får opplæring i tegnspråk. Teatret har også tegnspråktolker som tolker kommunikasjonen mellom døve og hørende som ikke kan tegnspråk. Teater Manu er flerkulturelt og har blant annet hatt ansatte og skuespillere med israelsk, polsk, tyrkisk, finsk, svensk, tsjekkisk, islandsk og amerikansk opprinnelse. Priser og utmerkelser. Teater Manu har i den senere tid mottatt flere hedersutmerkelser for sine oppsetninger. I 2010 ble teatret nominert til hele tre Heddapriser for forestillingen "Pinocchio" (2009). Kategoriene og de nominerte fra Teater Manu var: Årets kvinnelige hovedrolle, Ipek D. Mehlum; Særlig kunstnerisk innsats, Kjersti Fjeldstad, og en nominasjon for beste barne- og ungdomsforestilling. I 2012 ble teatret nominert til Hedda-pris for forestillingen "Jeg var Fritz Moen" (2011). Teatret vant prisen for årets scenekunst i 2011 for stykket "Jeg var Fritz Moen" (2011) av avisen NATT&DAG. Dette stykket var en samproduksjon mellom Teater Manu og Riksteatret. Forestilling. Teatrets forestillinger foregår på tegnspråk. Hørende publikummere som kommer til forestillingene, får fulgt med de tegnspråklige forestillingene ved hørende stemmeskuespillere. Teater Manus mål er å være et teater for alle, enten man kan tegnspråk eller ikke. Litteratur. Schröder, Odd-Inge, "Historien om Teater Manu, norsk tegnspråkteater" i Teater Manus jubileumsalbum (2011) Betta taeniata. "Betta taeniata" er en art i gruppen guramier. Det er en ferskvannsfisk som lever på Borneo i Indonesia. Den blir ca. 5,5 cm lang SL. Den er en munnruger. Voksne hanner er mer fargerike enn hunner. Hannene blir også bredere i hodet. Den lever i klart vann, hvor den for det meste holder seg i områder med en del strøm. Arten har likheter med "Betta edithae", "Betta falx", "Betta picta" og "Betta simplex". Kari Nytrø. Kari Nytrø (født 8. desember 1953) er en norsk lydarbeider i film. Det kollektivt underbevisste. Det kollektivt ubevisste er et begrep innenfor analytisk psykologi, og ble lansert og utarbeidet av Carl Gustav Jung. Jung fremmet det syn av det ubevisste besto av en personlig del, som er spesifikk til det enkelte individ og dets livserfaring, og en del som mer allment rommer, samler og organsierer de personlige erfaringene til alle medlemmer av en art. Jungs forståelse. Jung skriver: “My thesis then, is as follows: in addition to our immediate consciousness, which is of a thoroughly personal nature and which we believe to be the only empirical psyche (even if we tack on the personal unconscious as an appendix), there exists a second psychic system of a collective, universal, and impersonal nature which is identical in all individuals. This collective unconscious does not develop individually but is inherited. It consists of pre-existent forms, the archetypes, which can only become conscious secondarily and which give definite form to certain psychic contents.”. Jung koblet slik det kollektivt ubevisste til 'what Freud called "archaic remnants" – mental forms whose presence cannot be explained by anything in the individual's own life and which seem to be aboriginal, innate, and inherited shapes of the human mind'. Arketyper og kollektive representasjoner. Jung anså at arketypene Skyggen og Anima/Animus adskilte seg fra de andre arketypene i den forstand av deres innhold var mer direkte relatert til individets personlige situasjon, og mindre til det kolletivt ubeivsste. Lucien Levy-Bruhl, Marcel Mauss og Adolf Bastians arbeider øvet innflytelse på Jungs tanker om det kollektivt ubevisste. Lucien Levy-Bruhl. Lucien Lévy-Brühl (født 10. april 1857, død 13. mars 1939) var en fransk tenker med bakgrunn i filosofi som kom med flere viktige bidrag innenfor de i samtiden framvokstende feltene sosiologi og etnologi. Hans hovedanliggende var studier av den primitive mentalitet. Lévy-Brühlvar født i Paris. I sitt arbeide "How Natives Think" (1910) la Lévy-Brühl fram sine tanker rundt "primitive" og "vestlige" mentaliteter. Det primitive sinn skiller ikke mellom det naturlige og overnaturlige, men ledes av en forestilling om "mystisk deltagelse" for å manipulere verden. I henhold til Lévy-Brühl bryr ikke den primitive mentalitet seg med hvordan dette leder til åpenbare selvmosigelser. Det moderne sinn, på den annen side, anvender logikk og spekulativ utprøvelse for å teste de tanker det lanserer. Lévy-Brühls "How Natives Think" bidrag til antropologien har øvet stor innflytelse på Claude Lévi-Strauss. Lévy-Brühls begrep om "kollektive representasjoner" og "participation mystique" påvirket Carl Gustav Jungs psykologiske teorier. Analytisk psykologi. Analytisk psykologi (eller jungiansk psykologi) er den skoleretning innenfor psykologien som har sitt opphav i tankene til den sveitsiske psykiateren Carl Gustav Jung. Denne teoretiske retning har blitt fremmet av hans studenter og andre tenkere som har fulgt etter i hans tradisjon. Selv om det finnes en rekke likheter med Sigmund Freud og psykoanalyse, så avviker analytisk psykologi på en rekke springende punkter. Forestillingen om den underliggende motivasjon og virksomme drivkrefter i åndslivet er annerledes, og prinsippene for hvordan disse virker er mye bredere, noe som f. eks. kommer til uttrykk i Jungs arketyper. Adolf Bastian. Adolf Bastian (født 26. juni 1826 i Bremen, død 2. februar 1905 i Port-of-Spain, idag Trinidad og Tobago) var en polyhistor som levde i det 19. århundre som huskes best for hans bidrag til etnografien og utviklingen av antropologi som en disiplin. Han kom også med bidrag til moderne psykologi i i form av hans teori om "Elementargedanke", noe som påvirket Carl Gustav Jungs utvikling av hans teori om "arketypeer". Videre øvde Bastian påvirkning på Joseph Campbell i hans studier av komparativ mytologi. Adolf Bastian er gravlagt på Südwestkirchhof Stahnsdorf i Brandenburg. Malmefjorden Idrettslag. Malmefjorden Idrettslag er en fotballklubb i Nordmøre og Romsdal Fotballkrets. Klubben ble grunnlagt i 1957 og har siden den gang hatt et senior-lag i de laveste divisjonene i kretsen. I 2010-sesongen hadde de den tidligere Molde FK-spilleren Jan Fuglset som trener. Denne sesongen spilte de i 4. divisjon, men rykket rett ned igjen til 5. divisjon. Dette førte til at den tidligere goalgetteren fikk sparken. I 5. divisjon klarte de akkurat ikke å rykke opp og de måtte se seg slått av Bud IL som lå noen få poeng foran klubben fra Malmefjorden. Det skal også sies at det var et samarbeidslag sammen med Ekko/Aureosen denne sesongen. Erantis. Erantis eller vinterblom er en av de tidligste vårblomstene Erantis eller vinterblom ("Eranthis hyemalis") er en liten plante som tilhører ranunkel- eller soleiefamilien. Den blomstrer samtidig med eller før sneklokkene. Erantis sprer seg lett og er ganske vanlig i Danmark og i det sydlige Sverige. Ragu. Ragu (fra fransk, av "ragoûter" «gi appetitt») er en matrett av kokte eller stekte kjøttstykker i sterkt krydret saus. Kjøttsaus. Kjøttsaus er en saus laget på kjøttfarse, kjøttdeig eller karbonadedeig. I tillegg kan den gjerne inneholde hakkede tomater, gul løk, hvitløk, fløte og crème fraîche. Sausen krydres ofte oregano, basilikum eller timian. Kjøttsaus serveres ofte til pasta, for eksempel spaghetti, eller brukes som fyll i lasagne, pai, grateng, pirog eller på pizza. Julia Cæsaris (søster av Julius Cæsar). Julia Cæsaris er navnet på de to døtrene til pretor Gaius Julius Cæsar og Aurelia Cotta, foreldrene til Gaius Julius Cæsar, romersk diktator. Søstrene ble født og vokste opp i Roma. Den eldste av de to er tidvis kalt for Julia Major ("Major" er latin for den eldre) av historikerne (men ikke til å forveksles med Julia den eldre, datter av keiser Augustus). Likeledes ble den yngste av søstrene kalt for Julia Minor ("Minor" er latin for den yngre), men ikke til å forveksles med Julia den yngre, Augustus' første barnebarn. Julius Cæsars eldre søster: Julia Major. Den eldste av Julius Cæsars to søstre er kun kjent fra et tekstavsnitt hvor biografen Suetonius nevner hennes to barnebarn, Lucius Pinarius og Quintus Pedius. Om disse to mennene egentlig var sønner av hennes søster, eller faktisk hennes egne sønner, er det motstridende informasjon om, i så fall var hun gift, i hvilken rekkefølge er dog uvisst, til en Pinarius av en meget gammel patrisisk familie, og en Pedius. Det er ikke kjent om det var Julia Major eller Julia Minor som vitnet mot Publius Clodius Pulcher da denne ble anklaget for ugudelighet i 61 f.Kr. Ingenting annet er kjent om livet til Julia Major. Julia Minor. Julia og hennes mor ga domstolen en detaljert og sannferdig redegjørelse om affæren mellom Pompeia (hustru av Julius Cæsar), hennes svigerinne, og politikeren Publius Clodius Pulcher. Cæsar skilte seg fra Pompeia på grunn av skandalen. Balbus døde i 52 f.Kr. og Julia døde et år senere. Julias yngste barnebarn og den gang kjent som Octavius, den framtidige keiser Augustus, viste henne ære 12 år gammel ved å holde gravtalen ved hennes begravelse. Kubjelle (plante). Kubjelle ("Pulsatilla pratensis") er en flerårig urt i soleiefamilien. Den har klokkeformet blomst som er brunfiolett utvendig og mørkt blåfiolett innvendig. Planten blir opptil 10-20 cm høy. Den kan forveksles med sin nære slektning mogopen, men mogopen er hvit. Den blomstrer fra slutten av april til begynnelsen av mai. Kubjelle er utbredt rundt Østersjøen i Sverige, Danmark, Tyskland, Polen, Baltikum, Hviterussland og Russland. På steppene i Øst-Europa vokser den nærstående arten "Pulsatilla nigricans", som ofte blir regnet som en underart av kubjelle. I Norge finnes kubjelle bare omkring ytre Oslofjord, fra Moss og Fredrikstad i Østfold, til Re og Tjøme i Vestfold. Kubjelle vokser på sandmark eller tørt, kalkholdig berg. Det finnes også en helt isolert forekomst på Hovedøya i Oslo. Der vokser den på de tørre, solvendte og bratte skråningene på østsiden av øya. På begynnelsen av 1900-tallet var kubjella i ferd med å forsvinne fra Hovedøya og professor Wille sørget for at området som den fortsatt eksisterte på ble inngjerdet. I 1919 stengte Akershus kommandantskap denne delen av øya for all ferdsel og det viste seg å være svært vellykket. I 1981 ble det registrert 100 individer fordelt på to områder på øya og i 2005 hadde antallet økt til 200 individer. Kubjellene har i løpet av denne tiden flyttet på seg og de finnes nå også på et helt nytt område lenger nordøst i samme skråning som tidligere. Hovedøya er verdens nordligste voksested for kubjelle. Torvald Kibsgaard. Torvald Kibsgaard (født 28. februar 1918, død 13. mars 2012 i Sandnessjøen) var ordfører i Alstahaug kommune i Nordland i årene 1968–1976. Han representerte Arbeiderpartiet. Som krigsfange i Japan under andre verdenskrig var han en av få nordmenn som så atombomben over Nagasaki med egne øyne. Kibsgaard kom fra Dønna. I ungdomsårene var han fisker, men fra han var 19 år jobbet han på fraktebåt. Da andre verdenskrig brøt ut, var han mannskap ombord på en norsk oljetanker. Høsten 1941 ble han syk og måtte på sykehus i Manila på Filippinene, som da var kontrollert av USA. Etter at Japan hadde invadert Filippinene, ble han tatt som krigsfange i Manila 6. mai 1942. Han ble sendt til Japan i oktober 1944. Da atombomben ble sprengt over Nagasaki 6. august 1945, var Kibsgaard i en fangeleir ved byen Ōmuta, like utenfor Nagasaki. 15. september ble fangene sluppet fri, og etter et opphold i USA, kom han tilbake til Norge og Sandnessjøen i 1946. Torvald Kibsgård dro til sjøs igjen, men traumene fra krigen gjorde at han ikke greide å fortsette i sjømannsyrket. I stedet tok han utdannelse som maler, og fikk håndverksbrev som malermester i 1952. Han var aktiv i politikken i over 40 år, og ordfører i Alstahaug i to perioder. Dvergtistel. Dvergtistel (Cirsium acaule) er en meget sjelden plante i kurvplantefamilien. Det er den minste tistelarten vi har og den er flerårig. Dvergtistel danner en rosett med spredte, tornete blader og en blomst i midten. Enkelte av bladene er hårete på undersiden og den blir opptil 10-15 cm høy. Blomsten er rødfiolett og hver plante danner som regel kun en kurv. Dvergtistel tilhører et floraelement som hadde sin største utbredelse i den varmekjære perioden i bronsealderen og den trives best på kalkrike enger og mark. Den ble første gang funnet i Norge i 1847, på Ulvøya i Oslo. Det er idag den eneste kjente forekomsten av Dvergtistel i Norge og her vokser den i en privat hage. Området er nå totaltfredet. I tillegg er denne forekomsten også regnet som verdens nordligste forekomst av arten. Dvergtistel står oppført på Rødlista som kritisk truet. Etter 2. verdenskrig var Dvergtistelen regnet som utryddet, men den ble gjenoppdaget på Ulvøya i 1982. Den trues idag av både økt utbygging, gjengroing og konkurranse fra rosebusker. Det ble i 1998 innsamlet frø fra disse plantene på Ulvøya som en sikkerhet i tilfelle den skulle forsvinne. Dvergtistel er i et forsøk på å redde den nylig introdusert til naboøya, Padda naturreservat. Botanisk hage i Oslo har idag et eksemplar av Dvergtistel i Osloryggen, et anlegg som ble anlagt til Oslo bys 1000 års jubileum i år 2000. Carlo Betocchi. Carlo Betocchi (født 23. januar i Torino, død 25. mai) var en italiensk forfatter. Museum of London Docklands. Museum of London Docklands er et museum på Londons østkant. Det forteller historien om elva Thames og havneområdet Docklands. Museet er en del av Museum of London Group. Museet åpnet i 2003. Det holder til i flere sjøboder, oppført som sukkerlager, i 1802, ved West India Docks på Isle of Dogs, nær ved Canary Wharf. Sentralt i museet er London havns samlinger og arkiver. Disse ble overført til Museum of London allerede i 1976. I utstillingene presenteres Londons utvikling som havneby fra romertiden til vår egen tid. Museet bruker det siste i museumsteknologi til å formidle sitt budskap. Det er gratis adgang til museet. Kjell Mortensholm. Kjell Arne Mortensholm (født 6. april 1948 i Trondheim) er en norsk musiker, organist, trekkspiller og keyboardist. Han er kjent som keyboardist i 60-tallsbandet The Saunters fra 1965 til 1967. Han ble etterhvert medlem i dansebandet Vikings på de to første albumene. Han ble nytt medlem i Four Jets fra 1976 til 1978 og spilte i Gluntan fra 1980 til 1981. Niulakita. Niukalita er den minste og den sørligste av øyene som utgjør Tuvalu. Det er også navnet på den eneste landsbyen på øya. Øya har et areal på 0,40 km², og har 35 innbyggere (2002). Niukalita var ubebodd fram til 1949, da folk fra Niutao flytta dit. Fram til da var også Niukalita en del av distriktet Niutao, men er i dag et eget distrikt. Øya er oval i formen, med øst-vest-aksen som den lengste (om lag 1 km). Tuvalus høyeste punkt, på 4,6 meter over havet, befinner seg på øya. Korsfestelse (Bellini). "Korsfestelse" ("Crocifissione") er et maleri av Giovanni Bellini malt mellom og. Originalen ble malt med tempera på tre. Det oppbevares nå i "Civico Museo Correr" i Venezia. Niutao. Niutao er en øy og et distrikt nord på Tuvalu. Den har et areal på 2,53 km². Innbyggertallet er på 663 (2002). Øya er ovalforma, og er rundt 2 km lang. Den har tre innlandslaguner. I den største av lagunene er det tre holmer. Det meste av øya er dekka av kokosplantasjer. Øyas administrasjonssentrum er Kulia, som hadde 224 innbyggere i 2002. Den andre landsbyen på øya, Teava, er imidlertid større, med 439 innbyggere. Legenden sier at øya ble skapt av kvinnene Pai og Vau. Fangaua. Fangaua er en landsby og en holme på atollen Nukulaelae på Tuvalu. Den befinner seg vest på atollen, og er distriktets administrasjonssentrum og eneste landsby. Den hadde 393 innbyggere i 2002. Asau. Asau er en landsby på Tuvalu. Den befinner seg på atollen Vaitupu, og er administrasjonssentrum i dette distriktet. Asau hadde 219 innbyggere i 2002. Kulia. Kulia er administrasjonssentrum og den nest største landsbyen på øya Niutao på Vanuatu. Dn befinner seg vest på øya. Kulia hadde 224 innbyggere i 2002. Tonga (Tuvalu). Tonga er den største landsbyen og administrasjonssentrum på øya Nanumanga på Tuvalu. Den hadde 308 innbyggere i 2002. Den befinner seg vest på øya, i likhet med øyas eneste andre landsby, Tokelau. Sammen utgjør de ett tettsted. Ørsvågen. Ørsvågen er en vik øst for Kabelvåg på sørsiden av Austvågøya i Vågan kommune i Lofoten. Vika har innløp fra Vestfjorden mellom Ørsnes og Risnes. Ørsvåg og Ørsnes ligger på vestsiden og Ørsvågvær på østsiden. Største dybde er 8 meter midt i vika. E10 går på nordsiden. Fyrlykt på Sagøya like sørøst for innløpet. Husvågen. Husvågen er ei vik omtrent 4 kilometer nordøst for Svolvær på sørsiden av Austvågøya i Vågan kommune i Lofoten. Vika har innløp fra Austnesfjorden ved nordenden av rullebanen til Helle lufthavn. Nordvest for innløpet krysser E10 via ca. 40 m lang bru og fortsetter nordover langs østsiden. Ingen bebyggelse av betydning. Største dybde er 37 meter. Den omtrent 700 m lange Buksnespollen går nordover av Husvågen. Samlet lengde er 3 km. Sigurd Klomsæt. Sigurd Klomsæt (født 25. april 1953 i Oslo) er en norsk jurist. Polaråret 1925. Roald Amundsens «N-25» på Svalbard 21. mai 1925. Litteratur. * Mamas Garden. Mamas Garden er et norsk band innen sjangrene pop og visemusikk bestående av søsknene Ingvild Gryting, Håvard Gryting og Dag Arnold Gryting. Prinskorv. Prinskorv er en type svensk pølse, gjerne brukt som julemat. Pølsen er relativt kort, normalt kun 5 til 7 cm lang, og laget med svine- og storfekjøtt. Prinskorv blir idag laget som en varmrøkt pølse, men ble tidligere også laget urøkt. Frem til 2002 oppstilte det svenske Livsmedelsverket krav om en kjøttandel på minst 45 prosent om noe skulle kunne selges som prinskorv, men de særsvenske pølsereguleringene ble siden erstattet av nye EU-regler. George Phillips Bond. George Phillips Bond (født 20. mai 1825, død 17. februar 1865) var en amerikansk astronom og sønn av William Cranch Bond. Bond etterfulgte i 1859 sin far som direktør ved Harvard Universitys observatorium. Han var den første til å observere stjernen Vega (1850) og dobbelstjernen Mizar (1857), foretok iakttagelser av Donats komet og Oriontåken og utviklet astronomisk fotografering. William Cranch Bond. William Cranch Bond (født 9. september 1789, død 29. januar 1859) var en amerikansk astronom og den første direktøren ved Harvard Universitys observatorium. Audouin Dollfus. Audouin Charles Dollfus (født 9. september 1789, død 29. januar 1859) var en fransk astronom, aeronaut og spesialist innenfor studier av solsystemet. Han er blant annet kjent for sin oppdagelse av Janus, en av Saturns måner. Callictita. "Callictita" slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Ganske små blåvinger (vingespenn ca. 20 millimeter) uten stjerter på bakvingene. Oversiden av forvingen er blåfiolett hos hannene, med mørk ytterkant og et mørkere område i midten. Bakvingen er hvit til lysbrun med mørk ytterkant. Undersiden er hvit med bredt svarte ytterkanter, dessuten et par svarte tverrstreker på forvingen. George Santayana. George Santayana (født Jorge Agustín Nicolás Ruiz de Santayana y Borrás 16. desember 1863 i Madrid, død 26. september 1952 i Roma) var en spansk filosof, poet, professor og forfatter. Han vokste opp og utdennet seg i USA, og så på seg selv som amerikaner, men beholdt sitt spanske statsborgerskap hele livet. Som 48 åring forlot han stillingen sin som professor på Harvard University og reiste til Europa, for å ikke returnere igjen. Santayana er kjent for sine utsagn: «Those who cannot remember the past are condemned to repeat it» ("De som ikke kan huske historien er dømt til å gjenta den") og «Only the dead have seen the end of war» ("Kun de døde har sett slutten på krigen") Henrik Dahlum. Henrik André Dahlum (født 9. mars 1994) er en norsk fotballspiller som spiller for. Dahlum spiller midtbane eller angrep og har tidligere spilt for. Han fikk sin debut for Start med et innhopp mot i, og ble tatt opp i A-stallen før. Dahlum er sønn av tidligere Start-spiller Tore André Dahlum. Max Weber (kunstner). Max Weber (født 18. april 1881 i Białystok, død 4. oktober 1961 i Great Neck i USA) var en amerikansk maler. Weber studerte i Paris 1905-1908. Han var en pioner når det gjaldt å introdusere avantgardistiske europeiske kunststrømninger i USA før første verdenskrig. Etter hvert overgikk han fra fauvismen til kubismen og begynde omkring 1911 å utvikle en stil som kombinerte element fra kubismen og ekspresjonismen. I maleriet "Den kinesiske restauranten" (1915) lykkes det han å skape en fullstendig kubistisk komposisjon. Etter 1918 malte han i en figurativ, ekspresjonistisk stil. 1914–18 underviste han ved White School of Photography; hans forelesninger der ble i 1916 utgitt under tittelen "Essays on Art". Sildpollen (Vågan). Sildpollen er en kort fjordarm av Austnesfjorden på Austvågøya i Vågan kommune i Lofoten som strekker seg 1 kilometer i vestlig retning fra innløpet mellom Sildpollneset i nord og Sundsneset i sør. E10 går langs Sildpollen, og en lokal vei går ut til bebyggelsen og kirken på Sildpollneset. Matthías Vilhjálmsson. Matthias Vilhjalmsson (født 30. januar 1987 i Reykjavík) er en islandsk fotballspiller som spiller på. Vilhjalmsson spiller midtbane eller spiss og har tidligere spilt for BÍ/Bolungarvík og. For sistnevne klubb var han med på å vinne tre seriemesterskap og to cupmesterskap. Han var senere utleid til engelske Colchester før han gikk til Start foran. Han har spilt seks. Matthias Vilhjalmsson Lystgård. Lystgårder var bondegårder i byenes omland som ble tatt i bruk til sommeropphold for byenes velstående borgerskap. Disse gårdsanleggene ble kalt «lyststeder» i Bergen og «løkker» i Christiania. Lystgårdenes storhetstid var på 1700- og 1800-tallet, da mange gårder fikk herskapelig bebyggelse og store hageanlegg. Foruten å være sommerhus for eierfamilien, skulle lystgårdene gjerne forsyne husholdningen i byen med landbruksvarer – kjøtt og melk, og fôr og sommerbeite til hestene. I tillegg gav det ekstra status om man kunne pryde sine bord med blomster og eksotiske frukter fra egen hage. Etter napoleonskrigene ble det nedgangstider, og mange familier kunne ikke lenge opprettholde to husholdninger. De måtte velge mellom å beholde byboligen, eller bruke lystgården som fast bopæl. Lystgårdene lå helst i kort avstand fra byen – borgerne som eide gårdene, skulle samtidig passe sitt kjøpmannskap, og da måtte det være god kommunikasjon til forretninger og kontorer. Av den grunn er de fleste lystgårdene i dag bygd ned som følge av vekst i folketall og byenes ekspansjon. Mange hovedbygninger står fortsatt som monumenter over en svunnen tid, selv om jordveien for øvrig er bygget ned. Haraldsplass Diakonale Sykehus. Haraldsplass Diakonale Sykehus er et lokalsykehus for bydelene Bergenhus, Åsane og Arna i Bergen, og samtlige kommuner i Nordhordland. Sykehuset er et moderne sykehus med avdelinger innen indremedisinkirurgi, anestesiologi, overvåkning og radiologi med tilhørende poliklinisk aktivitet. Haraldsplass har regionfunksjon innen geriatri og innen palliasjon og lindrende behandling (Sunniva). Totalt sengetall er 183. Sykehuset har 870 medarbeidere. Sykehuset har driftsavtale med Helse Vest RHF. Haraldsplass diakonale sykehus eies av Stiftelsen Bergen Diakonissehjem som blant annet også eier Haraldsplass diakonale høgskole. Høgskolen ligger like ved sykehuset. Historie. 1. mai 1918 tok Bergen Diakonissehjem i mot sin første elev, Anna Bysheim. Det regnes som stiftelsesåret for diakonissehjemmet i Bergen. Før det hadde diakonissene i nesten 40 år drevet privat sykepleie i byen og arbeidet med fattigpleie og suppekjøkken. Diakoni. Diakoni kommer fra det greske ordet diakonos som betyr tjener. I de oldkirkelige menighetene hadde kvinnelige diakonater omsorg for fattige og syke. I den evangeliske kirken ble tradisjonen med kvinner som hadde omsorg for og behandler syke, gamle og fattige forsøkt opprettet mange ganger. Det ble en realitet først på 1800-tallet da tyskeren Th. Fliedner opprettet det første diakonissehuset i Kaiserwerth i 1836. Diakonissene i Bergen. De aller første diakonissene var på plass i Bergen i 1871. I 1906 virket det 40 diakonisser i byen, og ved hjelp av innsamlede midler kunne de kjøpe en bygning i Nordre Fosswinkels gate 5, som ble innredet med 20 senger. Bygget ble brukt til pleie og omsorg, og det heter at den nye klinikken raskt opparbeidet en utstrakt tillit blant byens leger, derfor steg antallet pasienter. Det var ofte flere som trengte hjelp enn det var husrom. På grunn av hardt tiltrengte sengeplasser for pasienten, flyttet diakonissene rundt om i byen og overlot søsterhjemmet til pasienter. Bredt arbeidsfelt. Utover i 1920 og 1930-årene gjorde diakonissene jobber på mange felt og driften ble konsentrert om å utdanne nye søstre og utvide virkefeltet. Den første forstanderinnen var Regine Waage, som virket fra 1920 til 1931. Hun var med å prege virksomheten. På sykehuset gjorde diakonissene alle typer oppgaver. De drev laboratoriet, røntgenavdelingen, kontortjenester, vasket på sykehuset også videre. Nytt sykehus. Det viste seg ganske snart at lokalene diakonissene holdt til i ikke var store nok. Virksomheten var for spredt, noe som var anstrengende og krevende for alle. Derfor begynte drømmen om et eget sykehus å ta form. I 1926 kunne Bergen Diakonissehjem endelig se seg råd til å kjøpe en eiendom som var stor nok til et sykehusbygg. De kjøpte den 40 mål store tomten Mohns gård Haraldsplass. Villaen ble straks tatt i bruk. Forstanderen fikk plass i første etasje, mens andre etasje ble brukt som systue og hybler til søstrene. Et sykehus blir til. Diakonissene ønsket seg rommelige forhold med tidsmessig kirurgisk og medisinsk avdeling, og med tilstrekkelig elev- og søsterhjem. Derfor var det en aktiv periode med innsamling av midler for å kunne gå i gang med bygging. 23. august 1938 fattet styret vedtak om å sette i gang byggearbeidene. Arkitekt Per Grieg ble hyret som arkitekt. 100 senger, gode forhold for elevene ved sykepleierskolen og et skikkelig søsterhjem var resultatet. Pasientrommene ble lagt mot sydvest, med vakker utsikt mot byen og fjorden som det het i en redegjørelse som ble sendt ut i forbindelse med byggingen. Bygget var på fire etasjer. De tre nederste var seks-sengs rom – totalt 90 senger. I fjerde etasje var det to-sengs rom, til sammen ti senger. Det var også røntgenavdeling i sykehuset og to operasjonsstuer og et kirkerom med korrunding. En del av bygget virket som søsterhjem hvor søstrene bodde. Innflyttet 9. april 1940. Da krigen kom i 1940 var sykehuset nesten ferdig. Søstrene fant raskt ut at sykehuset måtte tas i bruk jo fortere jo bedre. Derfor ble flyttingen organisert om morgenen 9. april. Utvaskingen startet umiddelbart og de fikk sykehuset i stand samtidig som de siste arbeiderne gjorde seg ferdig med bygget. Flyttelasset gikk fra Fosswinkels gate til Haraldsplass – og det gikk raskt. I juni var innflyttingen over og 20. november 1940 fant den formelle overleveringen av bygget sted. Fullt belegg var det før den tid. I juli 1941 ble sykehuset overtatt av tyskerne til militært bruk og forbeholdt deres pasienter. Norske pasienter ble igjen henvist til Fosswinkels gate, mens personalet beholdt Søsterhjemmet, og bodde der krigen igjennom. Ny tid. Utover i 1950-årene kom velferdsstaten for fullt, og stat og kommune overtok etter hvert ansvaret for det sosiale velferds- og hjelpearbeid. Diakonissene fant sin plass i den utviklingen som fant sted etter krigen, og satset også på andre områder hvor de kunne hjelpe mennesker som ikke alt hadde fungerende velferdssystem. Det ble store endringer i helsevesenet utover i 1970-årene. Blant annet ble leger ansatt ved sykehusene. Tidligere hadde diakonissene selv styrt sykehuset og leid ut operasjonsstuene til legene. Når legene nå ble ansatt, fikk de også ta del i styringen av sykehuset. Nytt var også at Hordaland fylkeskommune fikk ansvar for sykehustjenestene. Fylket kjøpte tjenester fra Haraldsplass fra 1972 til 2002, da Staten overtok ansvaret. Kvitmure. Kvitmure ("Drymocallis rupestris" eller "Potentills rupestris") er en plante med hvite blomster i rosefamilien. Den ble tidligere regnet til slekten mure ("Potentillia") under navnet "Potentilla rupestris". Kvitmure er en sjelden plante og står nå oppført på rødlista som kritisk truet. Voksestedene trues både av gjengroing og slitasje som følge av økt ferdsel. Forekomstene av kvitmure er sannsynligvis rester av en større utbredelse fra den gang klimaet var varmere i Norge. Kvitmure er kjent fra åtte voksesteder i Norge, men finnes nå kun på fire av lokalitetene. Alle funnstedene hører til Oslofjordområdet og er i Moss (i 2005, kun én plante), på Nesodden (i 2001, tre små populasjoner), i Asker (i 2001, flere populasjoner) og i Bærum (sist sett i 1957, muligens utdødd), på Lilletøyen (på 1800-tallet, nå utdødd), Rodeløkka (på 1800-tallet, nå utdødd), Ekeberg (frem til 1937) og på Tåsen, hvor den fortsatt finnes. I 1990 ble frø fra Tåsen-populasjonen tatt og gjenutplantet på den gamle tomten på Ekeberg, der den forsvant i 1937. Forsøket har vært vellykket og bestanden av kvitmure er nå i ferd med å vokse på Ekeberg. Nizamat Jang. Nizamuddin Ahmed, også kjent med tittelen Nizamat Jang (født 22. april 1871, død 1954) var en hyderabadsk jurist og dikter. Han skrev lyrikk på engelsk og er kjent for sine sonetter. Nizamuddin Ahmed var utdannet jurist fra Trinity College ved University of Cambridge. Etter å ha vendt tilbake til Britisk India arbeidet han først som advokat i Madras, men flyttet tilbake til Hyderabad, der han gikk inn i statsadministrasjonen. Han ble dommer og var regjeringsmedlem i fyrstestaten Hyderabad inntil han trakk seg tilbake fra yrkeslivet i 1929. Nizamuddin Ahmed fikk tittelen "Nizamat Jang" av nizam Osman Ali Khan. Han var følgesvenn av Den indiske imperieordenen, offiser av Den britiske imperiordenen og fikk britisk adelskap i 1929. Med alle sine titler og tiltaleformer var han også kjent som "Nawab Sir Nizamat Jung Bahadur". Turanana. "Turanana" slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små blåvinger. Oversiden er ensfarget, blå hos hannene og brun hos hunnene. Undersiden er lysgrå med svarte flekker, gjerne også et par små, oransje flekker bakerst på bakvingen. Larvene. Larvene lever på planteslekten "Acantholimon" (familien Plumbaginaceae). Utbredelse. Slekten er primært utbredt i Sentral-Asia og Kaukasus. "Turanana panagaea" går vestover til Hellas og er dermed eneste art i Europa. Systematisk inndeling. Noen agnger blir disse artene ført til slekten "Glaucopsyche". Stavklokke. Stavklokke ("Campanula cervicaria") er en toårig plante i klokkefamilien. Andre året blomstrer den med dypblå eller lyseblå klokkeblomster samlet som små hoder langs en stiv stengel. Planten har fått navnet sitt nettopp fordi den likner på en stav med sine vakre klokkeblomster på. Den har fått det latinske navnet cervicaria som betyr hals, siden planten ble mye brukt mot halssykdommer i tidligere tider. Stavklokka blir som regel mellom 50-100 cm høy og den er knyttet til varme skoglier, berg og tørre bakker, mest i noe beitet landskap, men er også funnet i veikanter. Arten finnes bare opptil Nord-Trøndelag. Bestanden av stavklokke har gått sterkt tilbake de siste årene og det er fordi dens leveområder er i tilbakegang, som opphør av utmarksbeite. Imidlertid har arten fortsatt trygge forekomster i brattlier og urer der vegetasjonen holdes åpen uten beite. Arten er nå listet på Rødlista som nær truet. Kevin Beurle. Dr Kevin Beurle (født 19. januar 1956, død 29. mai 2009) var en britisk romforsker og programmerer ved Queen Mary, University of London. Beurle spilte en nøkkelrolle i Cassini-Huygens sitt oppdrag med å studere Saturn og dens måner. Han var spesialist i astronomisk fotografering. Han var en ledende Cassini-programmerer ved QMUL, utviklet programvare og konstruerte romskipets observasjonsfrekvenser. Catopyrops. "Catopyrops" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Ganske små blåvinger (vingespenn ca. 25-30 millimeter) med korte stjerter på bakvingene. Hannens overside er ensfarget blåfiolett. Undersiden er gulbrun med tynne, hvite tverrstreker, dessuten en oransje flekk bakerst på bakvingen. Levevis. Larvene lever på ulike busker og trær. Utbredelse. Slekten er utbredt fra Assam i vest til Australia og Salomonøyene i øst, med flest arter på Ny-Guinea. Caleta. "Caleta" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 25-30 millimeter) blåvinger. Oversiden er mørkbrun med en hvit skråstripe. Undersiden er hvit med mørkbrune til svarte tegninger. Bakvingene har gjerne et par hårfine, bøyelige stjerter. Levevis. Larvene lever gjerne på planteslekten "Zizyphus" (trollheggfamilien). Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, fra India i vest til Ny-Guinea i øst. Elisabeth Løland. Elisabeth Løland (født 4. september 1984) er en norsk politiker fra KrF. Hun ble valgt til leder i KrFU i 2010. Løland har vært fylkestingsrepresentant for KrF i Østfold (2007–2011) og leder i Østfold KrFU. Hun gikk på Tomb Videregående skole og har blant annet studert russisk ved Universitetet i Oslo. Den internasjonale Helsingforsføderasjonen. Den internasjonale Helsingforsføderasjonen var en ikke-statlig sammenslutning av 46 menneskerettighetsgrupper med «Helsingsingforskomité» i navnet, med formål å overvåke etterlevelsen av menneskerettighetsbestemmelsene i Helsingfors-erklæringen. I 1989 ble Den internasjonale Helsingforsføderasjonen tildelt Den europeiske menneskerettighetsprisen sammen med Lech Wałęsa. Sammenslutningen ble etablert i 1982 og hadde sitt sekretariat i Wien i Østerrike. De originale medlemmene var de uavhengige helsingforskomiteene i Belgia, Canada, Frankrike, Nederland, Norge, Sverige, USA og Østerrike. Sammenslutningen ble slått konkurs og nedlagt i 2008 etter et alvorlig underslag. Psychonotis. "Psychonotis" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Middelsstore blåvinger (vingespenn 25-30 millimeter) uten stjerter på bakvingene. På oversiden er hannene blå med svarte ytterkanter, hunnene er svarte med et hvitt skråbånd. På undersiden har begge kjønn et bredt, hvitt felt i midten av vingene, kantene er mørkbrune, langs framkanten av forvingen med en stripe av grønnglinsende skjell og langs ytterkanten av bakvingen med et blått siksak-tverrbånd. Levevis. Larvene lever på planter i slekten "Alphitonia". Utbredelse. Slekten er utbredt i Ny-Guinea og Australia med omkringliggende øyer. Systematisk inndeling. "Psychonotis caelius" (underside i øverste rekke, overside i nederste) Artene ble før plassert i slekten "Thysonotis" (et synonym for "Danis"). Gjeldsrevisjon. Gjeldsrevisjon er en gjennomgang av utestående gjeld eller lån, og begrepet brukes primært om gjeld mellom stater. FNs uttalelser om gjeldsrevisjoner. I en rapport fra FNs spesialrapportør for gjeld og menneskerettigheter til FNs menneskerettighetsråd i 2009, blir nasjonale gjeldsrevisjoner fremhevvet som mulige redskap for å danne et grunnlag for analyser av staters gjeld, for eksempel på hvordan gjeldsbetalinger påvirker menneskerettighetene i det aktuelle land. Norge var ett av landene som ble særlig fremhevet i rapporten, på grunn av Norges sletting av fem utviklingslands gjeld til Norge i 2006. Hensikten med gjeldsrevisjoner. Forskjellige regjeringer, parlamenter og sivilsamfunnsgrupper i en rekke land har gjennomført gjeldsrevisjoner. Formålet med revisjonene har blant annet vært å fastslå de opprinnelige vilkårene for lånene, hvor mye renter som har blitt betalt, hva lånet har blitt brukt til, hvem som lånte pengene og i hvilket navn, samt utlåners rolle og identitet. Etter en gjennomgang av lånene kan den ene parten selv vurdere lånets legitimitet og betalbarhet. En gjeldsrevisjonen kan brukes til å finne argumenter for unilateral betalingsnekt eller gjeldsslette, eventuelt det motsatte. Ecuadors gjeldsrevisjon. I 2007 var Ecuador det første landet som lanserte en gjeldsrevisjon utført av en statsmyndighet. En kommisjon av eksperter med forskjelig bakgrunn ble nedsatt for å vurdere juridiske, finansielle, sosiale og miljømessige aspekter ved Ecuadors lån. Etter ett års virksomhet konkluderte kommisjonen med å anbefale Ecuadors president Rafael Correa å nekte å betale nesten 40 prosent av Ecuadors samlede utenlandsgjeld, en samlet sum på rundt 10 milliarder dollar. Hellas' gjeldsrevisjon. I mars i 2011 gikk mer enn 200 fremtredende greske og internasjonale økonomer, aktivister, akademikere og parlamentarikere ut og krevde en revisjon av Hellas gjeld. Norges nåværende regjering har, som det første statlige kreditor, tatt initiativ til en gjeldsrevisjon. Dette ble varslet i den andre Soria Moria-erklæringen, men er pr mars 2012 ikke gjennomført. Monodontides. "Monodontides" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Middelsstore blåvinger. Hannenes overside er blåfiolett, litt gjennomskinnelig. Undersiden er lysgrå med mørkere grå flekker. Victoriastipendiet. Victoriastipendiet er en svensk pris som tildeles en svensk idrettsutøver. Prisen er delt ut siden 1979, og deles ut på Kronprinsessen Victorias bursdag 14. juli. Hypnagog hallusinasjon. Hypnagoge hallusinasjoner er livaktige og ofte uhyggelige sanseopplevelser som forekommer i en tilstand mellom våkenhet og søvn. Hypnagog betegner det som skjer i det man sovner eller døser. Symptomet forekommer hos vel halvparten av de som har narkolepsi og opptrer gjerne sammen med søvnparalyse. Friedrichshagen. Friedrichshagen er en ortsteil i Berlins bydel Treptow-Köpenick, beliggende på den nordvestlige bredden av Müggelsee. Historie. Landsbyen Friedrichshagen ble grunnlagt 29. mai 1753 av kong Fredrik (Friedrich) II av Preussen. Landsbyene ble anlagt med et kvadratisk sentrum for 100 familier fra bl.a. Böhmen, Sachsen, Württemberg og Hessen, og var dermed en av de største bosettinger etablert av kongen i Berlin og omegn. Landsbybeboerne beskjeftiget seg hovedsakelig med bomullsspinneri inntil maskinspinneriene overtok i 1802. Friedrichshagen ble i 1920 innlemmet i den daværende administrative bydel Köpenick i Stor-Berlin. Geografi. Midtpunkt i Friedrichshagen er den 1,3 kilometer lange Bölschestrasse, oppkalt etter forfatteren Wilhelm Bölsche. Gaten er idag vernet som kulturminnesmerke og representerer 200 års arkitekturhistorie. Særlig severdig langs gaten er det gamle rådhuset (nr. 87), apoteket (nr. 58) og Christophoruskirken på markedsplassen innviet i 1903. Følger man gaten Josef Nawrocki-Straße i retning Müggelsee, kommer man til den undersjøiske Spreetunnelen som ble bygget i 1927 og dermed gjorde det mulig å komme tørskodd over til den andre siden av elven Spree, som på dette stedet er 120 meter bred. Kollektivtrafikk. Friedrichshagen stasjon betjener S-Bahnlinje 3. Nord for stasjonen finnes endeholdeplassen for Schöneicher-Rüdersdorfer Straßenbahn og sør for stasjonen går trikkelinjene 60 og 61. Suttung forlag. Suttung forlag ga ut studiebøker til studiesirklene i Ingeborg Refling Hagen sine studiesirkler, teaterprogram i forbindelse med oppførelsene på Suttungteatret, barnebøker og sanger til bruk i suttunggruppene for barn og unge. Forlaget ble i mange år ledet av Svein Gundersen, etterhvert kom Svein Hellesøy og Tore Lahn med i forlagsdriften. Noen av de viktigste bokutgivelsene disse årene var "Eventyr og historier fra Mostua", som kom ut i 6 bind i årene 1967-73, utgivelsen av "Jeg vil hem att", en samling av Ingeborg Refling Hagens utvandrerdikt som kom til hennes 75årsdag, og Festskriftet "Av skalden fikk vi landet" fra 1980. Æneiden, i originaloversettelse av professor Egil Kraggerud, kom ut i 7 bind i årene 1983-89. Forlaget ble senere drevet av Gunnar A. Steen. Viktig i denne perioden er ugivelsene av bøkene til Aslaug Groven Michaelsen, og festskriftet Apalen fra 1997. Gunnar A. Steen var også redaktør av antologien "Eventyrets landeveier", som kom ut til 100årsminnet for Ingeborg Refling Hagens fødsel, hvor flere kjente kulturpersonligheter forteller om sitt møte med Ingeborg Refling Hagen, bl.a Berit Tversland og Heidi Bonde. Håkon Fagervik. Håkon Fagervik (født 22. september 1948 i Herøy på Helgeland) er en kristen sanger, predikant og evangelist. Han er bosatt i Levanger og driver misjonsvirksomhet flere steder i verden. Håkon Fagervik synger og spiller gitar, han har spilt inn flere soloalbum. Han er bror til gitaristen og låtskriveren Hans Inge Fagervik. Håkon Fagervik vokste opp på Seløy i Herøy på Helgelandskysten. Han ble frelst som ung gutt på Frelsesarmeen i Kristiansand mens han var på fiske i Nordsjøen. Han hevder å ha fått kall som evangelist, i en visjon under et bønnemøte i Bodø, da han var 16 år gammel. Fra 17-18 års alderen har han brukt sitt liv på vekkelsesarbeide, mest som evangelist. På 1990-tallet reiste han for første gang inn til Russland, møtet med det russiske folk gjorde et sterkt inntrykk. Fra da av har han brukt mye av sin tid i Øst-Europa, både som evangelist, men også i form av hjelepearbeide for å lindre den sosiale nøden. I Røstadlia i Levanger har han bygd opp bønnesenteret Nordic Mission eller "Nordic Harvest Mission", en kristen stiftelse, som han grunnla tidlig i 1990-årene. Herfra drives virksomheten ut fra flere grener. "Nordisk bønnesenter" er opprettet for å ta imot mennesker som ønsker å tilbringe tid i stillhet og bønn. "Nordic Aid" driver hjelpearbeid til fattige og nødlidende i Øst-Europa, Afrika og Asia. Jevnlig arrangeres bønn- og misjonssamlinger eller konferanser. "Nordic School of Supernatural Ministry" er en bibelskole. Skolen har et særlig fokus på å åndelig utruste mennesker etter forbilde fra Jesu liv og slik det var hos de første kristne. Parapet. Parapet (italiensk "parapetto", av "parare", verne, parere, og "petto", bryst), brystning, brystvern, for eksempel på en mur, en balkong, en bro, en kai. Oboronia. "Oboronia" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 35 millimeter) blåvinger med brede, rundede vinger, med en bitteliten stjert på bakvingen hos de fleste artene. Ulikt de fleste andre blåvinger har de ingen blåfarge, oversiden er hvit med mørkbrune vingespisser og ytterkanter. Levevis. Disse artene lever i skog. Larvene til i alle fall noen av dem lever på planter i ingefærfamilien eller på blomster av arter i familien Costaceae. Utbredelse. Slekten er utbredt i tropisk Afrika, med flest arter i den vestlige delen. Kjeld Langeland. Kjeld Langeland (født 9. august 1920 i Bergen, død 25. januar 1973) var en norsk lærer og politiker for Høyre. Langeland var ordfører i Åsane kommune i Hordaland (innlemmet i Bergen i 1972) fra 1959 til 1965, og stortingsrepresentant for Hordaland fra 1965 til sin død i 1973. På Stortinget satt han i Kirke- og undervisningskomiteen. Langeland var formann i Åsane Høyre fra 1956 til 1960, og formann i Hordaland Høyre fra 1962 til 1966. Cyclargus. "Cyclargus" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Middelsstore blåvinger uten stjerter på bakvingene. Hannenes overside er blå med et par svarte flekker ved bakhjørnet av bakvingen, hunnene har brede, brune forkanter på begge vingepar. Undersiden er brunhvit med brune tegninger, med en oransje flekk ved bakhjørnet. Levevis. Larvene lever på busker og trær i mimosafamilien og tamarindfamilien. Utbredelse. Slekten er nesten endemisk for Antillene. I tillegg har én av artene en liten, sterkt truet bestand (sannsynligvis vanligvis mindre enn 100 individer) på sørspissen av Florida. Madonna Contarini. "Madonna Contarini" er et oljemaleri av den italienske renessansemesteren Giovanni Bellini, fra ca. 1475-1480 er nå i galleriet til Accademia i Venezia. Beskrivelse. Maleriet viser Madonnaen som holder Jesus som står på en parapet i forgrunnen. Under er en kartusj med kunstnerens signatur, " IOANNES BELLINVS". Det velsignede barnet har likhetstrekk med figurer i San Giobbe alterstykke fra samme tiår eller noen få år seinere. Den ikonliknende blikket minner om det bysantinsk maleriet, som var en av røttene til den venetianske maleriskolen. Bakgrunnen er formet som et myk landskap, med åser og en by med tårn. Grønlendingetåtten. Grønlendingetåtten (norrønt "Grænlendinga þáttr" eller "Einars þáttr Sokkasonar af Grænlandi") er en tått, en kort islendingesaga, som er kjent fra Flateyjarbók (ca 1390). Historien foregår på Grønland ca år 1124–1133 og handler om etableringen av det grønlandske bispesetet, og en strid mellom norrøne og innfødte menn. Grønlendingetåtten er oversatt til norsk av Anne Holtsmark i samlingen "Islandske ættesagaer", bind III (Aschehoug, 1953). John J. Kavelaars. John J. Kavelaars (født 1966) er en canadisk astronom. Kavelaars er kjent for sin tilhørighet til et team som oppdaget en rekke måner rundt planetene Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Hugo Madtzog. Hugo Arild Madtzog (født 26. mai 1944) er en norsk musiker, trommeslager og bassist. Han var bassist i dansebandet Vikings fra 1969 til 1975. Han var også bassist i rockegruppa The Saunters fra 1966 til 1967 etter at Janna Nilsen hadde takket for seg. Han har også spilt i bandene The Panthers, Meteor-trio, The Poppytops, Rillo-kvartetten og Zealotical Exceptions, hvor han spilte trommer. Kaffedalen. Kaffedalen er den dal i Sverige som ligger mellom fjellene Vierramvare og Kebnekaise. Man passerer gjennom Kaffedalen dersom man tar den såkalte "Västra leden" opp på Kebnekaise. Man kommer også til Kaffedalen fra Singi via Durlings led. Timothy B. Spahr. Timothy B. Spahr (født 1970) er en amerikansk astronom. Han arbeider ved Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics som direktør ved Minor Planet Center, har oppdaget tallrike asteroider og var blant oppdagerne av Jupiters satellitter (Callirrhoe) og en av Saturns satellitter (Albiorix). Han har også oppdaget de to periodiske kometene Spahr og 1998 U4. Asteroiden 2975 Spahr er oppkalt etter ham. Skatteministeriet. Skatteministeriet er et dansk ministerium som har eksistert siden 1975, og står for oppkreving av skatter og avgifter fra personer og virksomheter. Ministeriet anslår at man i løpet av året 2012 vil oppkreve ca. 866 milliarder kroner. Generaldirektoratet for Toldvæsenet og Skattedepartementet ble opprettet i 1902. I årene etter statsskatteloven av 1903 og toldloven av 1908 fant man at skattevesenet og tollvesenet var egentlige statserhverv, hvorfor generaldirektoratet også burde plasseres blant de egentlige ministerielle departementene. Generaldirektoratet for Toldvæsenet ble derfor et departement i 1919. Skattedepartementet og Tolddepartementet hørte inntil 1975 under Finansministeriet, men har siden utgjort et særskilt ministerium, først kalt Skatte- og Afgiftsministeriet og fra 1987 simpelthen Skatteministeriet. I 2005 ble de kommunale skattemyndighetene lagt inn under Skatteministeriet. Tidligere var Skatteministeriets departement og Told & Skat to adskilte størrelser. Skatteministeriet ble pr. 1. januar 2010 et samlet konsern med felles ledelse, men med to myndigheter: Koncerncenteret og SKAT. Koncerncenteret fungerer som stabsfunksjon for hele organisasjonen og den øverste ledelse i Skatteministeriet. Oppgaver omfatter ministerbetjening, lovgivning, strategier, styring, planlegging og utvikling. Myndighetsoppdelingen sikrer at det kun er SKAT som kan treffe konkrete avgjørelser i danskenes skattesaker. I hele Skatteministeriets organisasjon arbeider det ca. 8 000 mennesker. Innenfor Skatteministeriet er det tre særlige enheter som er faglig uavhengige, men administrativt, økonomisk og personalmessig en del av Skatteministeriet. De tre enhetene er Ankecentret, Retssikkerhedschefen og Intern Revision. Det er to særlige enheter som er selvstendige myndigheter, men en del av Skatteministeriets konsern. Det dreier seg om Spillemyndigheden og Landsskatteretten. Ernest Jones. Alfred Ernest Jones (født 1. januar 1879, død 11. februar 1958) var en britisk nevrolog og psykoanalytiker, og Sigmund Freuds offisielle biograf. Jones var den første engelsk-talende psykoanalytiker og ble den ledende eksponent for denne retningen i den engelsktalende verden. Han var også president i British Psycho-Analytical Society og International Psychoanalytic Association på 1920- og 1930-tallet. Matthew J. Holman. Matthew J. Holman (født 1967) er en amerikansk astrofysiker og foredragsholder ved Harvard University. Han har studert ved Massachusetts Institute of Technology, hvor han tok sin bachelor i matematikk i 1989 og sin doktorgrad i planetologi i 1994. UK Border Force. UK Border Force er grensepolitiet i Storbritannia, etablert som en selvstendig etat 1. mars 2012. UK Border Force var opprinnelig en del av UK Border Agency, men ble skilt ut som en egen etat under Home Office, med «politietos», etter at UK Border Agency ikke hadde fulgt regjeringens retningslinjer for grensekontroll. Sjef for UK Border Force er Brian Moore, tidligere politimester i Wiltshire Police. Sándor Ferenczi. Sándor Ferenczi (født 7. juli 1873, Østerrike-Ungarn, død 22. mai 1933, Budapest, Ungarn) var en ungarsk psykoanalytiker, en nøkkelteoretiker innenfor den psykoanalytiske skole og en nær medarbeider av Sigmund Freud. Oldtidens kongedømme Armenia. Det armenske kongedømmet under sin største utbredelse. Oldtiden kongedømme Armenia var et uavhengig monarki fra 331 f.Kr. til 428 e.Kr. Kongedømmets fremste tid i makt og i tilpasning av hellenistisk kultur under Tigranes den store og hans sønn Artavasdes II er også referert til som "Det armenske rike". Etter at Akamenideriket falt sammen ble det tidligere "satrapi" av Armenia delt mellom 120 klanområder styrt av "nakhararer". Disse ble forent under Artaxias I, grunnleggeren av artaziad-dyanstiet, og etter ham ble den tidlige fase av kongedømmet også kjent som "Artaxiad Armenia" (armensk: Արտաշեսյանների Թագավորություն, Artashesianneri Tagavorutyun). Armenia nådde sin største utstrekning og innflytelse under kong Tigranes den store (styrte i tiden 95-55 f.Kr.) og strakte seg da fra Middelhavet i nordøst til elven Kura. Artaxiad-dynastiet ble veltet overende av romerne i år 12 e.Kr., noe som førte til en periode med uro og borgerkrig. To romerske underkonger ble installert, Tigranes V og Tigranes VI. Etter år 53 e.Kr. ble kongedømmet styrt av arsacid-dynastiet, også kjent som "Arsacid Armenia" (armensk: Արշակունիների Թագավորություն, Arshakunineri Tagavorutyun). I 387 ble Armenia delt i bysantinske Armenia i vest og persiske Armenia i øst. Persiske Armenia forble under styret til arsakidske underkonger fram til 428. I dag, når man ikke referer til Wilsonske Armenia, er Stor-Armenia vanligvis en referanse til kongedømmets grenser under arsacid-dynastiet. Opprinnelse. Da Akamenideriket erobret Kaukasus og Lilleasia på 500-tallet f.Kr., ble området Ararat (Urartu) reorganisert inn i "satrapi" kalt for "Armina" ("Harminuya" på elamittisk, "Urashtu" på babylonsk). Satrapiene ble styrt av det armenske Orontid-dynastiet med begrenset uavhengighet under Orontes I. I 331 f.Kr., etter slaget ved Gaugamela hvor Aleksander den store av Makedonia beseiret Dareios III av Persia, anerkjente Armenias satrap Orontes III seg som uavhengige og opprettet således kongedømmet Armenia. Orontes III kom til å beseire Menon, en av Aleksander dens stores kommandanter, som hadde til hensikt å erobre gullgruvene i Sper (dagens İspir). Senere svekket av Selevkide-riket ble den siste Orontid-kongen Orontes IV veltet og kongedømmet ble erobret av selevkidenes kommandant Artashes, som også var en etterkommer av Orontid-dyanstiet. Med ham ble Artaxiad-dyanstiet i Armenia opprettet. Linkbelt Oval. a> på Linkbelt Oval i 1999, da tilskuerrekorden på 3 000 blei satt Linkbelt Oval, også kjent som Aida Oval, er et idrettsstadion i Aiwo på Nauru. Stadionet blei bygd av Nauru Phosphate Corporation. Det brukes mest til fotball og australsk fotball. Banedekket er av fosfatsand. Tilskuerrekorden er på rundt 3 000, og blei satt under den nasjonale finalen i australsk fotball i 1999. Carl Hansen. Carl Hansen (født 15. februar 1902 i Kragerø) er en tidligere forsorgsforstander og ordfører i Arendal. Sønn av den danskfødte konditoren Carl Hansen og Mimi Hansen. Han fikk arbeid som telegrafinspektør i Arendal i 1920, og var der til han ble forsorgsforstander i 1942, da den værende i stillingen ble avsatt av politiske grunner. I desember 1944 ble han medlem av skotøynemda, januar 1945 ble han ordfører i Arendal, og 26. februar ble han utnevnt til formann i fattigstyret i byen. Han satt også i en periode i finans- og valgkomiteen i kommunen. Hansen ble avsatt i sine politiske verv samme år da andre verdenskrig var over, grunnet hans medlemskap i Nasjonal Samling fra 1935. Han var Nasjonal Samlings kretsfører for Nedenes krets fra januar 1943 frem til slutten av andre verdenskrig, da Nasjonal Samling ble oppløst. Han melde seg for Den norske legion i 1942, men ble ikke tatt inn. Han var medlem i Hirden og NS Kamporganisasjon. Hansen ble dømt i det norske landssvikoppgjøret til fem års tvangsarbeid, 5 og 10 års rettighetstap og 17 000 kr i inndragning. Álvaro de Mendaña. Álvaro de Mendaña y Neira (født 1. oktober 1542 i Congosto i León, død 18. oktober 1595 på Santa Cruz-øyene på Salomonøyene) var en spansk navigatør. Han er mest kjent for sine to reiser til Stillehavet i 1567–69 og 1595–96 på leiting etter Terra Australis. Han var nevø av Lope Garcia de Castro, som blant annet var midlertidig statsoverhode i Peru. Alfredo Astiz. Alfredo Astiz (Den blonde dødsengelen) (født 8. november 1951) er en argentinsk kommandørkaptein i GT 332 som under «Den skitne krigen» fra 1976 til 1983 var ansvarlig for drap på et stort antall argentinere. Det er antatt at GT 332 kidnappet i størrelsesorden 5000 hvorav rundt 90% ble drept. Av de mest kjente sakene var forsvinningen og drapet på svensk-argentinske Dagmar Hagelin, og kidnapping og drap på sentrale ledelsen for «Mødrene på Plaza de Mayo» (Madres de la Plaza de Mayo). Astiz ble i 1990 dømt in absentia for drapet på to franske nonner som var del av ledelsen i Mødrene på Plaza de Mayo. Han ble deretter i 2011 stilt for retten i Buenos Aires og i oktober samme år dømt til fengsel på livstid for kidnappninger av og mord på fem personer. Miljøministeriet. a>s kontorer i Haraldsgade på Nørrebro. Miljøministeriet ble etablert i 1971 som Ministeriet for Forureningsbekæmpelse, ledet av Jens Kampmann. Det fikk først sin nåværende betegnelse i 1973. Energiområdet, som hadde sitt eget ministerium i perioden fra 1979 til 1994, har vært tett tilknyttet Miljøministeriet. I 1994 kom energiområdet direkte inn under ministeriet, og Svend Auken hadde således tittel av miljø- og energiminister. Ved regjeringsskiftet i 2001 ble energi som saksområde flyttet ut under en rekke andre ministerier; den kanskje største del, energilovgivningen, havnet i Økonomi- og Erhvervsministeriet. Ved regjeringsomdannelsen i 2005 ble energiområdet underlagt Transport- og Energiministeriet. I 2007 ble energiområdet underlagt det nyopprettede Klima- og Energiministeriet. National Crime Agency. National Crime Agency (NCA) er en britisk politiorganisasjon som etableres i 2013. NCA vil avløse Serious Organised Crime Agency, og i tillegg overta Child Exploitation and Online Protection Centre og deler av National Policing Improvement Agency. 8. juni 2011 kunngjorde innenriksminister Theresa May at NCA vil bli organisert i et antall særskilte kommandoer; for henholdsvis organisert kriminalitet, grensepoliti, økonomisk kriminalitet og cyberkriminalitet. Alle kommandoene vil operere som del av én samlet organisasjon, og dele fellestjenester som etterretning. I oktober 2011 ble det kunngjort at Keith Bristow, nåværende politimester i Warwickshire Police, vil tjenestegjøre som NCAs første direktør. Bilsport. Bilsport er en motorsport der det brukes biler til å kappkjøre på ulike vis. Bilsport er internasjonalt organisert gjennom Det internasjonale bilsportforbundet (FIA). Historie. Fra løpet mellom Paris og Rouen i 1894. Det gikk ikke lang tid etter at den bensindrevne bilen var utviklet før det ble satt igang konkurranser der det ble kappkjørt med bil. Da hadde det allerede vært konkurrert med biler dratt av hester en stund. Det første billøpet som ble lyst ut fant sted den 28. april 1887 mellom Pont de Neuilly og Bois de Boulogne (2 km), og ble arrangert av sjefredaktøren for "Le Vélocipède", Monsieur Fossier. Løpet ble vunnet av den enaste deltakaren, Georges Bouton, i en bil han hadde bygd sammen med Jules-Albert de Dion. Den 22. juli 1894 ble så den første virkelige konkurransen med flere deltakere arrangert av tidskriftet "Le Petit Journal", dette gikk mellom Paris og Rouen. Igjen var Albert de Dion først i Rouen med sin bil, men en Panhard et Levassor ble vinner etter at andre forhold var tatt med. The Thing (film fra 2011). The Thing er en science fiction skrekkfilm fra 2011 regissert av Matthijs van Heijningen Jr og er skrevet av Eric Heisserer basert på romanen Who Goes There? av John W. Campbell. Det er en prequel til 1982-filmen med samme navn av John Carpenter, plottet finner sted umiddelbart før hendelsene i filmen. På rollelisten finner vi Mary Elizabeth Winstead, Joel Edgerton, Ulrich Thomsen, Adewale Akinnuoye-Agbaje, Eric Christian Olsen Trond Espen Seim og Stig Henrik Hoff, som er en del av et team av norske og amerikanske forskere som oppdager en fremmed begravd dypt i isen i Antarktis, som innser for sent at det er fremdeles i live. Johnny Handsome. Johnny Handsome er en amerikansk krim-drama fra 1989 regissert av Walter Hill og har skuespillere som Mickey Rourke, Ellen Barkin og Morgan Freeman. Filmen ble skrevet av Ken Friedman, fra en roman av John Godey. Svaneapoteket i Arendal. Svaneapoteket i Arendal var byens andre apotek, ble åpnet 26. januar 1871 etter kongelig resolusjon 10. april 1869. Apoteket ble åpnet i Kirkegaten i Arendal og var i starten på 370 kvadrat fordelt på tre etasjer og 12 rom. 16. juni 1937 ble apoteket flyttet noen få meter til Kirkegaten 5 (Thommesengården). Apoteket er nå flyttet Amfi Arena og inngår i kjeden Apotek 1. Deler av det originale inventaret fra apoteket befinner seg på Maihaugen på Lillehammer. Apotekere. Første innehaver var Fredrik Brandt (1825–1885) fra Trondheim. Han ble etterfulgt i 1886 av Thomas Olaus Alstad, også fra Trondheim, som var innehaver frem til 1900 da han fikk bevilgning til Løveapoteket i Oslo. Fra 1900 var tidligere ordfører i Svelvik Karl Johan Ludvig Knutzon (1849–1941) innehaver frem til 1937. Oscar Henrik Hvoslef (1847–1942) var apoteker frem til hans død i 1942, hvor Eystein Knutzon, sønn til Karl J. L. Knutzon overtok og drev frem til han ble suspendert som apoteker og fradømt retten til å inneha offentlig tjeneste i 1946. Ommund Knudsen (1888–1974) fra Arendal var apoteker fra 1946 til 1958. Harald Jensen (1898–1970) fra Arendal var apoteker fra 1958 til 1966, da Marthe M. Holst Johnsen (1910–1990) kom fra Løveapoteket i Arendal og overtok, og drev frem til 1978. Arne Eidgjord (1917–1979) drev apoteket i kun ett år til han døde i 1979, men enken Lilly Stangenes drev apoteket med bestyrer frem til 1981, da apoteker Else Moestue Strøm (f. 1927) overtok. Bullet to the Head. Bullet to the Head er en kommende 2012 action film, regissert av Walter Hill basert på Alexis Nolent franske tegneserieroman Du Plomb Dans La Tete. Filmen vil inneha stjerner som Sylvester Stallone, Jason Momoa, Sung Kang, og Christian Slater. Alfred Gough, Miles Millar, og Kevin kong Templeton skal produsere filmen. Chris Isaak. Christopher Joseph «Chris» Isaak (født 26 juni 1956) er en amerikansk rockemusiker og sporadisk skuespiller. Isaak ble født i Stockton i California, sønn av Dorothy (née Vignolo), en potet chip fabrikkarbeider, og Joe Isaak, en gaffeltruck sjåfør. Isaaks mor er italiensk-amerikansk, med opphav fra Genova. Isaaks far er tysk amerikansk. Av filmer kan nevnes Gift med Mafiaen, Nattsvermeren, A Dirty Shame og The Informers. Mobil røntgen. Mobil røntgen er en type røngtenmaskin som er mobil. Den første i Norge ble opprettet og tatt i drift 1. september 2004 ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål. Initiativtaker var prof. dr. med Frode Lærum ved Rikshospitalet. Denne røntgentjenesten fungerer ved at en bil frakter et lite røntgenapparat rundt til sykehjem og bo- og rehabiliteringsinstitusjoner og røntgenfotograferer beboere/ pasienter etter at sykehjemslegen har rekvirert røntgen. Dermed spares pasienten for transport til sykehus eller legevakt for å ta undersøkelsen, og samfunnet sparer både penger og personalressurser. Bilen kjøres av en erfaren radiograf, som også foretar røntgenfotograferingen. I dag er denne tjenesten opprettet ved flere andre sykehus i Norge og utlandet. Cordillera Negra. Cordillera Negra ("Den svarte fjellkjeden") er en fjellkjede i det peruanske Andes som ligger i Ancash i den nordvestlige delen av Peru. Fjellkjeden er 25–40 kilometer bred og 180 kilometer lang. Den høyeste fjelltoppen er Pico Rocarre (5187 moh). Sammen med Cordillera Blanca (øst for Cordillera Negra) avgrenser den området Callejón de Huaylas. Gjennom dette området renner elven Santa. The Soul of Ike and Tina. "The Soul Of Ike & Tina" er et studioalbum fra Ike & Tina Turner, gitt ut i 1965. Årssikker vannføring. Årssikker vannføring er knyttet til definisjon av vassdrag i vannressursloven i Norges lover. I § 3 i Vannressursloven er årssikker vannføring definert som «vannføring som ved middeltemperatur over frysepunktet ikke tørker ut av naturlige årsaker oftere enn hvert tiende år i gjennomsnitt». Videre definerer § 2 vassdrag som vann med årssikker vannføring, opp til flomvannstand. I tillegg vannløp uten årssiker vannføring, men som skiller seg tydelig ut fra omgivelsene. Ved tiltak eller inngrep i vassdrag, kommer vannsressursloven til anvendelse. Nasjonal og regional myndighet er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Pengebelte. Et pengebelte er et belte med pose festet til fronten som er brukt under en skjorte for å beskytte verdisaker fra tyver og/eller lommetyver. Pengebelter er ofte brukt av turister som en forholdsregel mot tyveri. Elementer som vanligvis blir plassert i et pengebelte inkluderer pass, billetter, førerkort, kredittkort, kontanter og smykker. Geir Woxholth. Geir Woxholth (født 1953) er en norsk jurist som er professor (fra 1992) i formuerett ved Universitetet i Oslo. Woxholth er fast skribent for Nytt fra Privatretten. Han har tidligere arbeidet som dommerfullmektig i Asker og Bærum (1986) og konsulent/lovrådgiver i Justisdepartementets lovavdeling (1981–1991). Han har særskilt kompetanse innen avtalerett, forvaltningsrett, selskapsrett, foreningsrett og idrettsrett. Geir Woxholth foreleser blant annet i avtalerett på 3. avdeling. Woxholth er leder av Norges Fondsmeglerforbunds etiske råd. Lauritz Harry Jensen. Lauritz Harry Jensen (født 1887, død 14. april 1963) var toller og ordfører i Stokken kommune fra 1942 til 1945. Var gift med Halldis Larsen, medlem av Eydehavn Mannskor. Han ble i det norske landssvikoppgjøret dømt til tre år og tre måneders tvangsarbeid samt 3300 kr i inndragning. Han fikk beholde stillingen som tolloppsynsmann. Liste over kjente personer fra Białystok. Liste over kjente personer fra Białystok. Listen inkluderer både personer født i byen og personer som har bodd og virket der. Navn er ordnet alfabetisk etter etternavn. Białystok 2. serierunde i Adeccoligaen 2012. 2. serierunde i Adeccoligaen 2012 ble spilt søndag 15. april, med unntak av kampen mellom Mjøndalen og Bærum som ble spilt onsdag 23. mai. Concorde TV. Concorde TV er et uavhengig TV-produksjonsselskap startet i 2012 av brødrene Bård og Vegard Ylvisåker. Produksjonsselskapets første tv-produksjon blir andre sesong av I kveld med Ylvis på TV Norge. Nordåsgrenda Innebandyklubb. Nordåsgrenda Innebandyklubb er et idrettslag fra Nordås i Bergen. Klubben markerer seg først og fremst i innebandy, men er også aktiv innen ishockey. Innebandy. Klubben ble med i seriesystemet til Hordaland Bandykrets for første gang i 2006, etter å ha deltatt med suksess i Hordalandscupen der laget vant sølvmedalje etter knepent tap mot BSI. Nordåsgrenda ble kjent for en oppofrende og uortodoks spillestil, som førte til at kallenavnet Grendabohemene ble etablert. I sesongene 2007-2011 har klubben hatt en yo-yo-tilværelse mellom 2. og 3. divisjon, etter å ha vunnet 3. divisjon flere år. Klubben startet opp med samtlige spillere fra Nordåsgrenda, men har de seneste årene hatt en del utskiftninger i laget og åpnet opp for spillere fra andre bydeler og fylker. Palmer Station. Palmer Station er en amerikansk forskningsstasjon på Anvers Island i Antarktis. Stasjonen ble tatt i bruk i 1968 og drives av United States Antarctic Program (USAP). Stasjonen er oppkalt etter Nathaniel B. Palmer, som blir ansett for å være den første amerikaner som observerte det antarktiske kontinentet. Om sommeren bemannes statsjonen av opptil 46 personer, mens mellom 15 og 20 overvintrer. Stasjonen inneholder fasiliteter som laboratorier, helikopterlandingplass og en kai. Historie. I 1965 ble det oppført en mindre stasjon ("Old Palmer") ved siden av British Antarctic Surveys "Base N", om lag én kilometer nordvest for den nåværende stasjonen. Old Palmer fungerte som base under byggingen av den nye stasjonen, og senere som nødhytte. Den ble demontert og fjernet som en del av National Science Foundations opprydning på begynnelsen av 1990-tallet. Forskning. Marinbiologi er det viktigste forskningsfeltet ved Palmer Station. Stasjonen er dessuten utstyrt med måleinstrumenter for seismikk og atmosfæriske undersøkelser. Med forskningsskipet «Laurence M. Gould» gjennomføres det maringeologiske, marinbiologiske og oseanografiske undersøkelser i farvannet utenfor Antarktishalvøya. Voll på Jæren. Voll er et tettsted i Klepp kommune i Rogaland. Hovednæringen er jordbruk, men det er også litt industri. TINE driver meieri på Voll. Den oljerelaterte bedriften S er en viktig arbeidsgiver. Voll Idrettslag, stiftet 11. juni 1969, er et idrettslag fra Voll i Klepp kommune, Rogaland, som driver med badminton, fotball, håndball, ishockey og turn. Jan Kleyna. Jan Kleyna er en britisk astronom ved Institutt for Astronomi ved University of Hawaii. Hans interessefelt er galaksedynamikk, og han har arbeidet med å utvikle koder som sanntids deteksjon av bevegelige objekter, deriblant Jupiters måner. Han har også deltatt i oppdagelsen av flere av Saturns måner. Ragnar Olsen (politiker). Ragnar Olsen (født 1951) er en norsk politiker for Arbeiderpartiet. Han er ordfører i Kvalsund kommune fra 2011. Knut Inge Store. Knut Inge Store (født 1962) er en norsk, samisk politiker for Arbeiderpartiet. Han ble valgt til Sametinget 2005-2009, og gjenvalgt for 2009-2013. Store er ordfører i Nesseby kommune fra 2011. Arica y Parinacota. Arica y Parinacota er en region i Chile. Den er den nordligste regionen i landet og grenser til Peru i nord, til Bolivia i øst, til regionen Tarapacá i sør, og til Stillehavet i vest. Regionhovedstaden er Arica. Historie. Som det nordligste området av Chile har Arica og Parinacota-regionen vært sentrum i en langvarig strid mellom Chile og Peru. Opprinnelig var området, sammen med Tarapacá-regionen, en region i Peru, mens Antofagasta-regionen hørte til Bolivia. Under Salpeterkrigen (1879–83) erobret Chile disse to områdene, og med Ancóntraktaten, som ble inngått mellom Peru og Chile i 1883 ble det formelt besluttet at Tarapacá-regionen skulle tilhøre Chile. I tillegg forble Tacna og Arica okkupert av Chile i en tiårsperiode, hvoretter de to områdenes tilhørighet skulle bestemmes gjennom en folkeavstemming. Det skulle imidlertid ta flere tiår før grensen ble endelig fastsatt. Først i 1929, med USA som megler, ble det besluttet at Tacna-regionen skulle tilhøre Peru og Arica tilhøre Chile. Da grunnlaget for den nåværende regioninndelingen ble lagt i 1974, ble dette området en del av Tarapacá-regionen. I 2006 ble det gjort en revidering av regioninndelingen, som førte til opprettelsen av to nye regioner. Arica y Parinacota var den ene, og består av Arica og Parinacota, de to nordligste provinsene i Tarapacá-regionen fra 1974. Etter innføringen av den nye regionen protesterte Peru mot loven, fordi dens regjering mente at den nye regionen også inkluderte et stykke av Tacna-regionen, som er peruansk. Chiles Høyesterett underkjente deretter loven, som ble endret på en slik måte at en egentlig grensestrid ble unngått. Det ble spesielt understreket at loven ikke endret på grensen mellom de to landene, heller ikke i havet utenfor kysten. Selv om loven senere ble akseptert av det internasjonale samfunnet generelt, så var Peru ikke fornøyd og brakte tvisten over grenselinjen inn for Den internasjonale domstolen i Haag, hvor den ennå ikke er endelig avgjort per juni 2011. Hushang Pishdād. Hushang eller Hōshang (persisk: هوشنگ‎) var ifølge det poetiske verket "Shāhnāma" av Ferdowsi den annen shah som regjerte over verden. Hushang er basert på den legendariske figuren "Haošyaŋha" i Avesta. Hushang kalles også Pishdād (پیشداد), som tilsvarer "Paraδāta" i Avesta. Synne Corell. Synne Corell (født 31. juli 1973) er en norsk historiker, ph.d. ved Universitetet i Oslo (UiO) i 2010. Hun virker ved Institutt for arkeologi, konservering og historie på UiO hvor hun blant annet er prosjektleder for «Norgeshistorie på nett». Prosjektet skal lanseres i 2014 som en gave til det norske folk i anledning Grunnlovens 200-årsjubileum. Corell er særlig opptatt av minoritetshistorie med vekt på jødisk historie og forholdet mellom minne og historie. Hennes bok "Krigens ettertid. Okkupasjonshistorien i norske historiebøker" kom ut i 2011. Boken er et kritisk blikk på krigshistorikerne hvor særlig tre kanoniske historieverk om norsk historie om den andre verdenskrig som er kritisk gransket: Sverre Steen ("Norges krig", 1947-1950); Magne Skodvin ("Norge i krig", 1984-1987); og Hans Fredrik Dahl, Øystein Sørensen, og andre ("Norsk krigsleksikon 1940-1945", 1995). Corell har gransket historikernes språk, deres verktøy for formidling, hva de framhever og hva de ikke framhever, og det som kan karakteriseres som den «patriotiske minnekultur». Blant tematikken er at jødenes skjebne har hatt en tendens til å bli betraktet som en «detalj» i store bildet, og synet på kommunistenes innsats har stort sett ikke endret seg fra de første krigshistorikerne og til de siste. I et intervju uttalte Corell at «Når én fortelling er etablert, kan andre ting være kamuflert. Språket kan brukes til å grave fram dette.» Synne Corell er datteren av visesangeren og forfatteren Jon Arne Corell. Christian Schei. "Christian Schei" (født 15. november 1978) er en norsk gitarist og låtskriver fra Drammen, Buskerud. Han er mest kjent som gitarist for rockebandene Dead Sheriff og The Vendettas samt stonermetal-bandet MAMMüTH, men har også jobbet som live/studio-gitarist for Michael Krohn (Raga Rockers) i prosjektene Krohn & Co og Tom Trussel. Christian spilte også en kort periode i det norske rockebandet Datsun (med blant annet Kristoffer Schau)og var også med på 7" utgivelsen "two in the pink – one in the stink" (Utgitt 2011, innspilt 2005). Christian er initiativtager og bookingansvarlig for Heavy metal festivalen "Music of mass destuction". I 2002 spilte Christian live på Nrk programmet Lydverket med Krohn & Co i forbindelse med lanseringen av plata "fordi du fortjener det". The Vendettas ble vinteren 2002/2003 listet på den tidligere musikk-kanalen, ZTV,med musikkvideoen "Rasin' hell". Videoen fikk betydelig med spilletid. Dead Sheriff plata "By all means" ble tildelt 2.plassen i Drammens Tidenes offisielle kåring av 10 årets beste plate fra Buskerud i 2010, kun slått av Donkeyboy og plata "Caught in a life". Rock'n roll is never too loud (2001) Gone with the wolves (2012, tba) Fordi du fortjener det (2002, BMG Norway, som live gitarist) Two in the pink – one in the stink (2011, Dead moose records) Wang Lijun. Wang Lijun (kinesisk: 王立军, pinyin: "Wáng Lìjūn", ᠦᠨᠡᠨ ᠪᠠᠭᠠᠲᠤᠷ, Unenbatar; født 26. desember 1959 i Arxan i Indre Mongolia i Kina) er en kinesisk korrupsjonsjeger og politiker. Han var viseborgermester og politisjef i Chongqing. Han var en fremtredende skikkelse i rettsprosessene mot 1.544 antatte medlemmer av kriminelle baqnder mellom oktober 2009 og juli 2010. Han har også vært viseborgermester og politisjef i Jinzhou, der han arbeidet under Bo Xilai og ble hans nærmeste medarbeider. Den 2. februar 2012 ble Wang uten forvarsel flyttet til en lavere stilling. Det ble senere meddelt fra offentlig hold at han var overarbeidet og under sterkt mentalt stress og var hensatt i en ferielignende tilstand. Det ble også meldt fra annet hold at han rett før hadde oppsøkt det amerikanske konsulat i Chengdu, og i dagene før dette hadde oppvist tegn på psykisk ubalanse. I september 2012 ble han stilft for retten anklaget for avhopping, maktmisbruk for å ta mottatt bestikkelser. Dessuten ble han beskyldt for å ha skjermet konen til Bo Xilai fra straffeforfølgelse. Rettssaken begynte den 17. september i Chengdu og tok to rettsdager. Deler av forhandlingene var unndratt offentlighet fordi de skal ha dreid seg om statshemmeligheter. Han ble dømt til 15 års fengsel. Huang Huahua. Huang Huahua (forenklet kinesisk: 黄华华, tradisjonell kinesisk: 黃華華, pinyin: "Huáng Huáhuá", kantonesisk: "Wong Wa-wa"; født i oktober 1946 i Xingning i provinsen Guangdong i Kina) er en kinesisk politiker. Han ble assisterende direktør for Komiteen for oversjøiskkinesiske anliggender i 2011. Huang utdannelse i matematikk fra Sun Yat-sen-universitetet i Guangzhou. Fra 1970 til 1978 arbeidet han ved maskinerifabrikken i Guangdongs kullgruve og ble medlem av det kinesiske kommunistiske parti i 1971. Han ble senere borgermester i Meizhou (1988–1992) og så partisekretær i Guangzhou. Han var guvernør for Guangdong fra 2003 til 2011. Rettspluralisme. Rettspluralisme er en tilstand der det i et territorium eksisterer flere ulike rettsordener og rettssystemer, gjerne med utgangspunkt i at samfunnet består av flere samfunnsgrupper med ulike kulturer og tradisjoner eller at et statsterritorium har delt suverenitet innad. I en situasjon der man har rettspluralisme, vil den enkeltes gruppetilhørighet avgjøre hvilken rettsorden vedkommendes sak hører inn under, eller også hvilket rettsapparat saken behandles i. Rettspluralisme står i motsetning til rettslig sentralisme, som er kjennetegnet av en felles rettsorden i et territorium, der innbyggerne behandles som individuelle rettssubjekter i et enhetlig rettsapparat. Rettspluralisme finnes i forskjellige former. Som en svak form for rettspluralisme regnes det at det innenfor ett rettssystem kan eksistere ulike rettskulturer eller rettsoppfatninger. En sterk form for rettspluralisme har man når det er snakk om helt separate rettssystemer. Historisk sett har rettspluralisme vært det vanlige, mens rettslig sentralisme er knyttet til nasjonalstatstanken. Theclinesthes. "Theclinesthes" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Middelsstore blåvinger, bakvingen med eller uten en stjert bakerst. Vingenes overside hos hannene er blå i midten, bredt brun langs kantene. Undersiden er brungrå med hvite tverrstreker. Levevis. Larvene lever på mange ulike slags planter, blant annet akasier og konglepalmer. Utbredelse. Slekten er utbredt i Australia, dessuten finnes én art på Flores. Catochrysops. "Catochrysops" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små, bleke blåvinger med en tynn stjert bakerst på bakvingen, ved roten av denne med en rund, svart flekk. Hannens overside er blekblå, på engelsk blir noen arter kalt "forget-me-nots" fordi fargen ligner blomsten forglemmegei ("Myosotis"). Undersiden er lyst gulbrun med utydelige, hvite tverrstreker. Levevis. Larvene lever mest på planter i erteblomstfamilien, blant annet på dyrkede erter og bønner. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia og Australia. Kikokushijo. og er japanske begrep som refererer til barna til japanske utflyttede som tar sin utdanning utenfor Japan. Det førstnevnte begrepet brukes for å referere til barn som har returnert til Japan, mens den sistnevnte brukes om slike barn som fremdeles er utenlands. På engelsk blir de vekselvis referert til som «sojourn children» eller «returnees». Begrepet «third culture kids» har også blitt brukt, men ikke uten forbehold. Omtrent barn av japanske utenlandsboende (2002) returnerer til Japan hvert år, mens om lag oppholder seg utenlands hele tiden; dette antallet har forholdt seg relativt stabilt gjennom det forutgående tiår efter rask vekst på 1970- og 80-tallet. Bare 40 % besøker japanske skoler mens de bor utenlands. Utdanningsdepartementet innså allerede i 1966 at Japans skolesystem møtte utfordringer i utdannelsen og re-integreringen av barn som hadde returnert fra utlandet. Med idéen om "nihonjinron" i bakgrunnen – som la vekt på det japanske samfunns påståtte unikhet – begynte "kikokushijo" å bli karakterisert på 1970-tallet som problembarn som trengte assistanse for å omstille seg til det japanske samfunn; man mente at de var for vestlige og individualistiske. Ironisk nok kom mye av bildet av "kikokushijo" som «pedagogisk foreldreløse» som trengte «redning» fra foreldrene til barna selv. I løpet av 1980-tallet kom imidlertid "kikokushijo" til å bli sett på som en ny elite heller enn problemer; deres språk og kulturelle ferdigheter gav dem en status som verdifulle redskap for å sikre Japans internasjonalisering. Over 300 universiteter tilbyr avslappede inngangskriterier for "kikokushijo" (1997), et system som har blitt kritisert for preferensiell behandling og omvendt diskriminering. De blir ofte feilaktig ansett for å ha flytende kunnskaper i engelsk, til tross for at mange faktisk ikke tilbrakte tid i engelskspråklige land. Björlings glaciär. Björlings glaciär er en isbre (svensk: "glaciär") i Kebnekaisemassivet i Kiruna kommune som ligger på Kebnetjåkkas skråninger nedenfor Kebnekaises sydtopp. Dens bretunge går ned mot Kitteldalen. Björlings glaciär er oppkalt etter Johan Alfred Björling som besteg Sydtoppen via nåværende Västra leden. Breen har et langsomt minkende areal på 1,47 km², har et maksimaldyp på 225 m, et gjennomsnittsdyp på 94 m og et volum på 139 km³. Kebnepakteglaciären. Kebnepakteglaciären er den nordligste av de tre isbreene (svensk: "glaciär") som finnes på fjellmassivet Kebnekaises østre side. Kebnepakteglaciären sitter i akkumulasjonsområdet sammen med Isfallsglaciären og Storglaciären. Isbreen ligger nedenfor toppen Kebnepakte og gjør en skarp sving rundt Norra Klippberget ned i Tarfalasjøen. Isbreen er på grunn av denne kurven svært oppsprukket i partier. Tidligere kalvet breen i Tarfalasjøen via en ca 30 meter høg isbrekke men i dag har den retirert så meget at ingen kalving skjer. Storglaciären. Storglaciären er en isbre (svensk: "glaciär") i Tarfaladalen på østhellingen av Kebnekaise i Lappland i Sverige. Isbreen ble først dokumentert av geologen Fredrik Svenonius og ble fotografert av ham allerede i 1886. Storglaciären kom til å bli hovedsakelig studieobjekt for Tarfala forskningsstation da den ble grunnlagt 1940-tallet og måleseriene av Storglaciärens massebalanse, som startet i 1946, er verdens lengste. Den langvarige forskning som er bedrevet på isbreen gjør at den i dag tilhører de mest kartlagte breene i verden. Storglaciären er ca 3,5 km lang og har et areal på 3,1 km². Den strekker seg fra ca 1700 meters høyde ned til ca 1150 meter over havet. Isens middeldyp er 100 meter och det maksimale dypet er ca 250 meter. Breen avanserte kraftig under 1800-tallet og nådde en maksimal utbredning i moderne tid rundt 1910 da den atter ble fotografert av Svenonius. Deretter har fronten retirert omlag 500 meter til dagens posisjon. Drakryggen. Drakryggen er en fjellrygg i Kebnekaisemassivet i Kiruna kommune hvis høyeste punkt ligger 1821 meter over havet. Vatnshyrna. Vatnshyrna ("Vatnshorns bok") er et islandsk håndskrift fra 1300-tallet, som inneholdt flere islendingesagaer, blant annet Eyrbyggja saga og Króka-Refs saga. Vatnshyrna var på 1600-tallet i privat eie hos presidenten for Københavns magistrat, Peder Hans Resen. Boka benevnes derfor også "Codex Resenianus". Resen testamenterte ved sin død i 1688 boka til Københavns Universitetsbibliotek. Den gikk der tapt under Københavns brann i 1728. En del av tekstene fra Vatshyrna er bevart i andre avskrifter. Vierramvarre. Vierramvare, eller Rullevare, nordsamisk "Vierranvárri", er et fjell som er 1711 meter høyt, som ligger vest for Kebnekaise i Lappland i Sverige. Vierramvares sider er relativt bratte og består i stor del av løsliggende steinblokker. I øst styrter fjellet bratt ned i Kitteldalen og i vest-sydvest ned i Singivagge. I nord slutter det ned i Kaffedalen og i sør ned i den mindre dalen mellom Vierramvare og Tolpagorni. Fjellvandrere som er på vei mot Kebnekaises sydtopp kan velge å gå den såkalte Västra leden, som blant annet passerer over Vierramvares topp. Langs med ledens strekning, i området omkring toppen, har forbipasserende vandrere oppført store mengder røyser av nærliggende steiner i skiftende størrelser og former. Kaskasatjåkka. Kaskasatjåkka, nordsamisk "Gaskkasčohkka", er et fjell nord for Kebnekaisemassivet i Lappland i Sverige. Dets høyeste topp ligger 2076 meter over havet, hvorved den er Sveriges fjerde høyeste punkt. Toppen ligger cirka tre kilometer rett nord for fjellstuene og forskningsstasjonen i Tarfaladalen. Afonso Pena internasjonale lufthavn. Afonso Pena internasjonale lufthavn (IATA: CWB, ICAO: SBCT) (portugisisk: "Aeroporto Internacional de São José dos Pinhais") er en flyplass som betjener Curitiba, Brasil. Operatør er Infraero. Flyplassen er oppkalt etter Afonso Pena (1847–1909), Brasils 6. president. Sagaen om Bjørn Hitdølakjempe. Sagaen om Bjørn Hitdølakjempe (norrønt "Bjarnar saga Hítdœlakappa") er en islendingesaga fra ca 1220. Historien foregår ca år 1000–1025 nær Snæfellsnes og handler om uvennskapet mellom skalden og kjempen Bjørn og hans rival Tord ("Þórður skáld Kolbeinsson"). Bjørn, som beskrives som «a promising young man: "snimma mikill vexti ok rammr at afli, karlmannligr ok sæmiligr at sjá"», forlover seg med Oddny før han reiser til Norge for å vinne ære og rikdom. Oddny skal vente på ham i tre år. Tord blir venn med Bjørn i Norge, hvor de begge oppholder seg hos Eirik Jarl over vinteren. Tord lover har å ta med et bud fra Bjørn til Odnny, men forfalsker meldingen, og gifter seg med Oddny etter å ha satt ut et rykte om at Bjørn har dødd i Norge. Historien ender med Bjørns død; «fortællingen om hans sidste kamp er som heltedigtning: han verger sig, alene, mot 24 mand; dødssaaret, sunken i knæ, verger han sig endnu». Etter dødsfallet blir Tord dømt på Tinget. Saken mot ham føres av Bjørns venn Torstein. Sagaen regnes sammen med Gunnlaug Ormstunges saga, Kormáks saga og Hallfreðar saga til en gruppe sagaer som kalles «skaldesagaer»: de har en skald som hovedperson, og har en kjærlighetsintrige. Sagaen er oversatt til nynorsk som "Soga um Bjørn Hitdølakappe" (1926) og til bokmål som "Sagaen om Bjørn Hitdølakjempe" (1951). Ytrebygda kirke. Ytrebygda kirke også kalt Ytrebygda nærkirke er en arbeidskirke i Ytrebygda i Fana i Bergen. Kirken tilhører Fana sokn, og ble vigslet av biskop Halvor Nordhaug 18. desember 2011. Det hadde da blitt jobbet med planer om en kirke i bygden siden 1960-tallet. ABO Plan & Arkitektur har tegnet kirken. Kunsten i kirken er laget av Per Odd Aarrestad fra Sandnes i Rogaland Gardisten. Gardisten er en leiravis for Hans Majestet Kongens Garde. Det ble utgitt første gang i 1946, etter at flere leiravis-prosjekter hadde dødd ut etter kort tid. Gardisten utkommer fire ganger årlig; et nummer på våren, et på sommeren, et på høsten og et til jul. Opplaget er 4 000 eksemplarer. Vernepliktige gardister ved Gardens mediesenter står for produksjonen av bladet. Formål. Formålet med "Gardisten" er først og fremst å holde gardistene i Hans Majestet Kongens Garde oppdatert på nyheter om avdelingen. I tillegg benyttes avisen som medlemsblad for gardeveteranene i Norsk Gardistforbund. "Gardisten" distribueres også til Slottet, Forsvarsdepartementet, Stortinget, Oslo politidistrikt og en rekke andre sivile og militære avdelinger i hele Norge. Amqui. Amqui er et kommune med 6 395 innbyggere i La Matapédia i Bas-Saint-Laurent i Québec i Canada. Kjersti Mo. Kjersti Mo (født 1974) er en norsk journalist og næringslivsleder. Hun er direktør for kvinnesegmentet, bolig og foreldre i Egmont – Hjemmet Mortensen. Hun var 2004-08 redaktør og prosjektleder for programmet "Puls" i NRK, hvor hun også var programleder en periode i 2005. Etter NRK-perioden var Kjersti Mo redaktør for bladet "Kamille". Hun er utdannet cand. mag ved Universitetet i Oslo, og har en bakgrunn som tillitsvalgt i AUF og Elevorganisasjonen. Eline Dalland. Eline Dalland (født 15. mars 1968 i Oslo) er en norsk journalist. Hun var 2010-12 redaktør for programmet "Puls" i NRK, hvor hun før dette var helsejournalist fra 2007. Før dette var Dalland journalist i TV2-nyhetene i perioden 1995–97, og deretter journalist i VG fra 1997 til 2007. Som redaktør i Puls var Dalland ansvarlig for innføringen av konseptserien "To buksestørrelser ned" i 2011. Hun er utdannet cand. mag ved Universitetet i Bergen, inkludert journalistikk fra Høgskulen i Volda. Klima-, Energi- og Bygningsministeriet. Klima-, Energi- og Bygningsministeriet er et dansk ministerium. Det ble opprettet som Klima- og Energiministeriet ved regjeringsdannelsen etter folketingsvalget 2007, hvor ministeriets første minister ble Connie Hedegaard (K). 24. november 2009 ble hun etterfulgt av Lykke Friis (V). Ved regjeringsdannelsen etter Folketingsvalget 2011 skiftet ministeriet navn til det nåværende, samtidig med at Martin Lidegaard (R) ble ny minister. Klima- og Energiministeriets oppgaver hørte tidligere til Miljøministeriets og Transport- og Energiministeriets ansvarsområder. Ministeriet har ansvaret for den nasjonale og internasjonale klimainnsatsen, saker vedrørende avfallsforbrenningsanlegg, nasjonale geologiske undersøkelser for Danmark og Grønland, ansvaret for statens eierskap av 50 prosent av aksjekapitalen i Nunaoil A/S samt lovgivning på energiområdet. Etter regjerings- og navneskiftet i 2011 overtok ministeriet dessuten administrasjonen av statens kontoreiendommer fra Finansministeriet, administrasjonen av universitetsbygninger fra Ministeriet for Forskning, Innovation og Videregående Uddannelser og saker vedrørende byggeri fra Erhvervsministeriet. Helene Sandvig. Helene Beate Sandvig (født 1968) er en norsk journalist. Hun er programleder i NRK-programmet "Puls", og har hatt denne stillingen 1999-2001, 2006-08, og siden 2010. Før dette var khun tidligere journalist i Dagbladet. Hun er utdannet innen journalistikk fra Høgskulen i Volda. Økonomi- og Indenrigsministeriet. Økonomi- og Indenrigsministeriet er et dansk ministerium med ansvar for saker vedrørende økonomi, statistikk og innenriksområdet. Ministeriet ble opprettet i forbindelse med Helle Thorning-Schmidts regjerings tiltreden 3. oktober 2011 ved overførsel av saker fra de hittidige Økonomi- og Erhvervsministeriet, Indenrigs- og Sundhedsministeriet, Finansministeriet og fra It- og Telestyrelsen. Minister er Margrethe Vestager (R). Departementssjef i ministeriet er Sophus Garfiel. Ministeriets saksområder. Bortsett fra de saker som ble ført med over i Ministeriet for Sundhed og Forebyggelse, så overtok Økonomi- og Indenrigsministeriet alle de saksområder som tidligere hørte under Indenrigs- og Sundhedsministeriet. Fra Økonomi- og Erhvervsministeriet overtok det nye ministeriet alle saker om statistikk og makroøkonomi, herunder Danmarks Statistik og Det Økonomiske Råd. Fra Finansministeriet overtok det nye ministeriet saker vedrørende utarbeidelse av konjunkturovervåkning og -vurdering, internasjonal økonomi, bortsett fra EUs budsjett og finansielle perspektiver. Fra Ministeriet for Videnskab, Teknologi og Udvikling har det nye ministeriet overtatt en stor del av It- og Telestyrelsen. Sunderøya. Sunderøya er ei øy i Øksnes kommune i Nordland. Øya ligger i sundet mellom Tindsøya og Langøya, og har et areal på ca. 0,5 km² og høyeste punkt Storhågen på 40,5 moh. Sunderøya har naturlig havn, og var et aktivt handelssted og fiskevær med 30 innbyggere i 1900, men er i dag fraflyttet. Den er ei av flere øyer i Øksnes Vestbygd. Blant andre øyer i dette området er Dyrøya, Nærøya og Tindsøya. Sunderø poståpneri ble opprettet 26. april 1872. Det ble flyttet til Tinden 23. januar 1913. Sunderøya fikk elektrisk strøm i februar 1962, som det siste stedet i nåværende Øksnes kommune. Vistasvagge. Vistasvagge, nordsamisk "Visttasvággi", er en dal øst for Kebnekaisemassivet i Kiruna kommune i Sverige. Kina under OL. Kina deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1952 i Helsingfors, men deltok så ikke igjen før under Vinter-OL 1980 i Lake Placid. De har siden deltatt i samtlige påfølgende vinterleker. Kinas neste deltakelse i sommerlekene var under Sommer-OL 1984 i Los Angeles og de har deltatt i samtlige påfølgende sommerleker. I tiden før og under den kinesiske borgerkrigen deltok utøvere fra Kina under Sommer-OL 1932 i Los Angeles, Sommer-OL 1936 i Berlin og Sommer-OL 1948 i London under navnet Republikken Kina sammen med Taiwan, men tok da ingen medaljer. Konflikter med Kinesisk Taipei om rettighetene til å benytte navnet "Kina" gjorde at Kina boikottet sommer-OL fra Sommer-OL 1956 i Melbourne til og med Sommer-OL 1980 i Moskva. Hongkong har en egen nasjonal olympisk komité, og deltar i olympiske leker med selvstendig tropp. Kina har arrangert OL en gang; Sommer-OL 2008 i Beijing. Tarfala. a> begynner i i passet bak isbreen. Tarfaladalen eller Tarfalavagge (nordsamisk: "Darfalvággi") er den høyfjellsdal som ligger nærmwst øst for den fjellryggen som Kebnekaises nord- og sydtopp inngår i. Lengst opp i Tarfaladalen ligger det område som vanligvis kalles "Tarfala." I Tarfala har Svenska Turistföreningen (STF) en fjellstue. Cirka en kilometer i sørøstlig retning fra Tarfalastuen ligger Tarfala forskningsstation, der det bedrives feltstudier i glaciologi på Tarfalas isbreer. Stasjonen tilhører Stockholms universitet. Forskerne studerer massebalanse, avsmeltning og andre egenskapar hos blant annet Storglaciären ved Tarfalastationen, som har engasjert vitenskapsfolk over hele verden. Området er køyalpint og steinete. Dalen omgis foruten av Kebnekaisemassivets utløpere Norra og Södra Klippbergen også av Kaskasapakte (2 043 m.o.h.), Kaskasatjåkka (2 076 m.o.h.), Tarfalatjåkka (1 911 m.o.h.) og Tarfalapakte (1 806 m.o.h.). Flere isbreer munner ut i dalen; de største er Storglaciären, Isfallsglaciären og Kebnepakteglaciären. Området er populert for brevandring og alpin klatring. Fra Ladtjovagge går en sommer- og vinterled fram til Tarfalajaure. Videre finnws ingen offisielle leder men vanlige ferdselsveier er opp over Tarfalatjårrå og den såkalte Jojoleden mot Unna Räitavagge. Begge disse har bare sporadisk sti- og sommerrøysmerking og går for det meste i blokkterreng. Dalen er også kjent for at de meget kraftige katabatiske vindene som oppstår og den vitenskapelige stasjonen har den høyeste offisielt registrerte vindhastigheten i Sverige på 81 s fra den 20. desember 1992. Det har imidlertid forekommet senere episoder med ekstremt sterke vindkast hvorved minst et tilfelle da utrustningen ble blåst i stykker og derfor ikke tillot at opplysninger om vindstyrke kunna måtes. Jojoleden. Jojoleden er en ikke røysmerket vandringsled i Kebnekaisefjellene. Leden kalles også "trepassleden" ettersom den går over tre relativt høye fjellpass. Leden går fra Unna Räitavagge via Kaskasavagge og Kuopervagge til Tarfala. Leden går mest i høgalpin blokkmark og krever vane og kondisjon. Kuopervagge. Kuopervagge er en dal i Kebnekaiseområdet. Den er cirka åtte kilometer lang og omsluttes av fjellene Tuolpanjunnjetjåkka, Kaskasapakte og Drakryggen. Lengst nede i dalen ligger innsjøen Kuoperjaure. Dalen krysses som en strekning av den såkalte Jojoleden. Pål Virik Nilsen. Pål Virik Nilsen (født 20. desember 1974) er en norsk Class One racerbåt kjører og er medlem i Outboardklubben i Oslo og Maritimolaget i Australia. Han har vært aktiv i "powerboating" i 18 år. Virik Nilsen kjører mest båten Maritimo Powerboat racing. Han har kjørt i Arendal og Sandefjord. Virik Nilsen deltar i både rundbane- og offshore-løp i klassene T-400, S-550, S-850, Formel 4, Formel 3, Formel 2, 3B, 3C & Class1, Class1 supercat. I 2009 ble han kåret til årets norske motorsportsutøver med sin 3. plass i EM. Unna Räitavagge. Unna Räitavagge østover fra dalens øvre del. Unna Räitavagge, nordsamisk "Unna Reaiddavággi", er en dal i Kebnekaiseområdet i Kiruna kommune i Sverige. Dalen, som er relativt smal og dypt skåret, går mellom Stuor Reaiddavággi i vest og Vistasvagge i øst. Midt i dalen finnes en liten ubemannet overnattningsstue som drives av Svenska Turistföreningen. Ved siden av stuen finnes en stor bresjø og en drøyt hundre meter høy fjellskrent som skulle kunne sies å dele dalen i en øvre og nedre del. Stuor Räitavagge. Stuor Räitavagge, nordsamisk "Stuor Reaiddavággi", er en tverrdal i Kebnekaiseområdet i Kiruna kommune i Sverige. Dalen strekker seg fra Vistasvagge i øst til Tjäktjavagge i vest och er relativt bred. Midt i dalen ligger den karakteristiske fjelltoppen Nallo og en av Svenska Turistföreningens fjellstuer. Ishme-Dagan. Ishme-Dagan var ifølge den sumeriske kongelisten den fjerde kongen i det første dynasti i Isin. Han var sønn av Iddin-Dagan. Han ble etterfulgt av Lipit-Eshtar. Kinesisk Taipei under OL. Kinesisk Taipei er navnet Taiwan deltar med i olympiske leker. De deltok første gang under Sommer-OL 1932 i Los Angeles, Sommer-OL 1936 i Berlin og Sommer-OL 1948 i London med navnet Republikken Kina sammen med Kina. Fra og med Sommer-OL 1956 i Melbourne deltok de uten Folkerepublikken Kina men brukte fremdeles navnet "Republikken Kina". Folkerepublikken Kina boikottet OL så lenge den internasjonale olympiske komité (IOK) lot Taiwan delta under dette navnet. Da IOK i 1979 besluttet at Taiwan skulle delta med navnet Kinesisk Taipei, begynte Folkerepublikken Kina igjen å delta, mens Taiwan boikottet Vinter-OL 1980 i Lake Placid og Sommer-OL 1980 i Moskva i protest mot IOKs beslutning. Fra og med Vinter-OL 1984 i Sarajevo har både Folkerepublikken Kina og Kinesisk Taipei deltatt i samtlige påfølgende olympiske leker. Opalinidae. Opalinidae er en liten familie av protister, som tilhører ordenen Slopalinida. De fleste opalinider liver i fordøyelsessystemet til springpadder (frosker og padder), men noen parasitterer også fisk, krypdyr, bløtdyr og insekter. Kirgisistan under OL. Kirgisistan deltok første gang som selvstendig nasjon i olympiske leker under Vinter-OL 1994 på Lillehammer. De har siden deltatt i samtlige påfølgende sommer- og vinterleker. Utøvere fra Kirgisistan deltok tidligere som en del av Sovjetunionen (1952–1988) og SUS (1992). Kiribati under OL. Kiribati deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 2004 i Athen. Nasjonen har aldri deltatt i vinterlekene, og har heller aldri vunnet noen medalje. Komorene under OL. Komorene deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1996 i Atlanta og har siden deltatt i samtlige påfølgende sommerleker. De har aldri deltatt i vinterlekene. Komorene har aldri vunnet noen medalje. Oreolyce. "Oreolyce" slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Middelsstore blåvinger. Hannens overside er blekt gråblå til hvit med svarte vingespisser. Undersiden er lysgrå med små, svarte flekker. Bakvingene er uten stjerter. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, fra Pakistan i vest til Java i øst, også i Himalaya. Den demokratiske republikken Kongo under OL. Den demokratiske republikken Kongo deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1968 i Mexico by, men deltok ikke igjen før under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. De har siden deltatt i samtlige påfølgende sommerleker. Fra 1984 til 1996 deltok de under navnet Zaire. De har aldri deltatt i vinterlekene. Den demokratiske republikken Kongo har aldri vunnet noen medalje. Marhashi. Marhaši (i eldre kilder Warakshe) var et rike som lå øst for Elam på det iranske platået. Det er kjent fra mesopotamiske kilder, og den presise beliggenheten er ikke identifisert. En inskripsjon som tilskrives Lugal-Anne-Mundu av Adab (kjent fra senere eksemplarer) nevner landområdet blant de sju provinsene i hans rike, mellom navnene Elam og Gutium. Det er kjent at Awan-kongene i Elam stod overfor et opprør ledet av noen sumerere som førsøkte å få kontroll over markedet i Warakshe, et kongerike som tilsynelatende lå nær Elam på det iranske platået, og som var rikt på luksus produkter av alle typer, spesielt edelstener. Under det akkadiske rike ble Warakshe erobret av Sargon av Akkad, og kongen Sidgau av Warakshe, sammen med Luh-Ishan av Awan, gjorde opprør uten hell mot Rimush, mens Hishep-ratep av Awan i allianse med Warakshe ble beseiret av Naram-Sin. Kong Shulgi av det tredje dynastiet i Ur giftet bor sin datter Nialimmidashu til kong Libanukshabash av Marhashi i hans tjuesjette år, i et forsøk på en allianse, men dette ble kortvarig, for Shulgis etterfølger Amar-Sin måtte føre krig mot den neste kongen, Arwilukpi. Itylos. "Itylos" slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små blåvinger med forholdsvis smale, avrundede vinger uten stjerter på bakvingene. Hannens overside er fiolettblå med smalt svarte kanter, eller mer brunlige. Undersiden er uten svarte flekker, forvingen er brunoransje og bakvingen lyst gråbrun med et V-formet, svart tverrbånd. Levevis. Artene lever i Andesfjellene, gjerne over 3000 meter over havet. Utbredelse. Slekten finnes bare i Peru og Bolivia. Kongo under OL. Kongo deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1964 i Tokyo, og har deltatt i alle påfølgende sommerleker unntatt Sommer-OL 1968 i Mexico by og Sommer-OL 1976 i Montréal. De har aldri deltatt i vinterlekene. Kongo har aldri vunnet noen medalje. Arrapha. Arrapha (gammelsyrisk: ܐܪܦܗܐ; arabisk: أررابخا,عرفة‎; tyrkisk: "Arafa") var en assyrisk by fra oldtiden som eksisterte i hva som i dag er byen Kirkuk i Irak. Byen ligger i irakiske Kurdistan i nærheten av elven Khasa, rundt 250 km nord for Bagdad. Oldtidsbyen ble grunnlagt en gang rundt 2000 f.Kr. og avledet stedets navn fra gammelakkadisk ordet "Arabkha" som senere endret seg til "Arrapha". I 615 f.Kr. da kong Kyaxares av Medea observerte at assyrerne ble okkupert med babylonerne, invaderte han byen og gjorde den til et av de siste festningene i det nyassyriske rike. Byen var fra svært gammel av et etnisk blandet senter bestående av hurrittere, mitanniere, armenere, og er det samme i dag med kurdere, arabiske tyrkere og assyrere (kaldeiske kristne). I 1948 ble «Arrapha» navnet på boligområdet innenfor byen Kirkuk som ble bygd av North Oil Company som et sted for å huse sine arbeidere. Historie. Byen ble opprinnelig grunnlagt av Zagros-Taurus-folket, beslektet med hurritterne. Disse var ellers kjent som gutiere av de som bodde på lavlandet i sørlige Mesopotamia. Under dets gamle navn Arraphkha ble byen hovedstaden til kongedømmet Gutium som er nevnt i opptegnelser på kileskrifttavler i tiden rundt 2400 f.Kr. Det lille hurrittiske kongedømmet Arraphka hvor byen av samme navn (dagens Kirkuk) var hovedstaden, lå langs den sørøstlige kanten av området som var dominert arisk-mitanniske folk. Fra 1500 til 1360 f.Kr. var alle kongene i Assyria underlagt kongedømmet Mittani. Assyrias opprør mot det hurrittiske kongedømmet Mittani førte antagelig til at kongedømmet falt sammen på 1300-tallet f.Kr. og bidro til sist til kongedømmet endelige sammenbrudd. Byen nådde sin store blomstring på 1000- og 900-tallet f.Kr. under assyrisk styre, men på 500-tallet f.Kr. ble Assyria erobret av sammenslutning av medere, gjenværende hurrittiske stammer, og babylonere. Den nyassyriske kongen Tiglat-Pileser III (ca 740 f.Kr.) flyttet arameiske stammer dit og gjorde Arrapha til en provins, et langt og smalt område som i dag går langs den østlige siden av Tigris og var nøkkelen til assyrisk militær kontroll over Babylonia. Etter Akamenide-dynastiet hadde regionen underlagt sitt overherredømme, ble Kirkuk i partiske og sassanidiske områder hovedstad for et lokalt kongedømme kalt "Beth Garmai" (ܒܝܬܓܪܡܝ) på arameisk. Det har aldri vært gjort arkeologiske undersøkelser av oldtidsbyen Arrapha. Landsdómur. Landsdómur er riksretten på Island. Retten ble etablert i 1905 for å prøve saker mot regjeringsmedlemmer mistenkt for lovbrudd. Landsdómur har 15 medlemmer: fem dommere fra Hæstiréttur Íslands, én sorenskriver fra distriktsretten, én professor i statsforfatningsrett og åtte personer valgt av Alltinget hvert sjette år. Retten ble satt for første gang i 2012 i en sak mot tidligere statsminister Geir Haarde i kjølvannet av finanskrisen 2007–2010. Terkel Rosenqvist. Terkel Nissen Rosenqvist (født 2. oktober 1921 – død 1. april 2011) var en norsk kjemiker og metallurg som var professor ved NTH. Rosenqvist var født i Aker. Hans foreldre var forretningsmann Einar Rosenqvist (1892–1962) og Julia (Mulka) Marija Kos (1893-1984). Hans bror var Ivan Th. Rosenqvist. Fra 1945 til 1963 var han gift med Tone Barth, Fredrik Barths søster. Senere ble han gift med Siri Sverdrup Lunden. Han fullførte sin videregående utdanning i 1938 og tok eksamen ved Universitetet i Oslo med graden cand.real. i 1943. Han var så Vitenskapelig assistent ved universitetet, og arbeidet også for Elkem og Christiania Spigerverk. Han ble så ansatt ved NTH i 1945, som lektor fra 1947 og som Amanuensis fra 1950 ved University of Chicago. Han ble utnevnt til dosent ved NTH i 1952, og etter at han tok sin dr.techn.-grad i 1954 ble han professor i 1955. Han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap og flere andre lære selskaper. Han var gjesteprofessor ved Massachusetts Institute of Technology fra 1959 til 1960, ved University of Wisconsin i 1964 og ved Middle East Technical University (for UNESCO) fra 1966 til 1968. Han bodde i Trondheim fram til sin død. Han er far til rettspsykiater Randi Rosenqvist. Nathan Dyer. Nathan Dyer (født 29. november 1987) er en engelsk fotballspiller, han spiller for fotballklubben Swansea på høyre kant. Dyer ble født i Trowbridge i Wiltshire, og ble medlem av Southampton F.C. Academy som tenåring. Han var medlem av Southamptons ungdomslag som nådde finalen FA Youth Cup i 2005. Han imponerte i sin debut hvor laget vant 2-0 hjemme mot Reading. Senere det samme året ble lånt ut i til Burnley og i 2008 signert han for 3 år for Southampton, hvor han var fram til 2011. Swansea City. Dyer kom tilbake til Southampton ved slutten av hans tre måneder lange låneperiode utløp og ble øyeblikkelig lånt ut igjen, denne gangen til Swansea City fram til slutten av sesongen 2008-2009. Han imponerte i debuten i en 2-0 seier hjemme mot Reading. Den 24. januar skåret han i FA Cup mot Southamptons erkerival Portsmouth FC. Den 5. april 2009 skåret Dyer åpningsmålet for Swansea mot en annen rival, Cardiff City FC. Den 2. juni 2009 ble Dyer fast medlem av Swansea City og debuterte i åpningskampen i 2009-2010 mot Leicester City FC. Han skåret sitt første mål for Swansea den 26. september 2009, noe som ble vinnermålet mot Sheffield United FC. Den 7. november 2009 skåret Dyer sitt andre mål mot klubbens bitre rival Cardiff City FC. Dyer begynte sesongen 2010–2011 rimelig bra og fikk et mål mot Preston, og hadde fin form hele sesongen og supporterne i klubben gjorde ham til sist til «Årets spiller for 2010-2011». Dyer holdt formen i neste sesong, 2011-2012. Han bidro stort i 3-2 nederlaget til Arsenal FC, hvor han skåret sitt tredje mål i Premier League, inkludert mål mot Barnsley FC i 4-2-seieren som sendte Swansea til neste runde i FA Cup og 2-0-serien over Aston Villa FC. Kortfinnegrindhval. Kortfinnegrindval er en art i underfamilien grindhvaler. Den kortfinnede grindvalen lignar den andre arten i semme slekt, langfinnet grindval, i utseende og levevis, skjønt det også er noen forskjeller. Den kortfinnede grindhvalen finnes i alle tropiske og tempererte havområder; i det østlige Atlanterhavet nord til Biscayabukta. Attendorn. Attendorn er en Hansastad i Kreis Olpe i Sauerland i Regierungsbezirk Arnsberg i Nordrhein-Westfalen. Byen hadde 24 693 innbyggere den 31. desember 2010. Koadjutor. Koadjutor (latin, "coadjutor", medhjelper) kalles i den katolske kirke den prest, som for en tid er ansatt som en sogneprests medhjelper, eller den prelat, som — sedvanlig på livstid og med løfte om å bli etterfølger — er ansatt som en biskops medhjelper. Tittelen har også funnet anvendelse i protestantiske kirkesamfunn. Alalakh. Avtale om rømte slaver, fra ca 1480 f.Kr. Kileskrift på leirtavle. Alalakh (hettittisk: "Alalaḫ") er navnet på bystat fra oldtiden i nærheten av dagens by Antakya i elvedalen Amik i Tyrkias provins Hatay. Oldtidbyen består i dag av en omfattende jordhaug. Navnet på det arkeologiske funnstedet er Tell Atchana. Stedet ble undersøkt av den britiske arkeologen Leonard Woolley i tiden før og etter den andre verdenskrig. Historie. Alalakh ble grunnlagt av amorittene, et semittisk folk, i løpet av den midtre bronsealderen på 2. millennium f.Kr. Det første palasset ble bygget en gang rundt 2000 f.Kr., samtidig med det tredje dynasti i Ur. Stedets skriftlige historie kan ha begynt under navnet «Alakhtom» da leirtavler fra oldtidsbyen Mari i Mesopotamia på 1700-tallet da byen var en del av kongedømmet Yamkhad (dagens Aleppo). Et arkiv av nedtegnelser forteller at kong Sumu-epeh solgte området Alakhtom til sin svigersønn Zimri-Lim, konge av Mari, skjønt behold overherredømmet selv. Etter at Mari falt sammen i 1765 f.Kr. synes det som om Alalakh igjen kom inn under Yamhads overherredømme. Kong Abban av Aleppo skjenket det til sin bror Yarim-Lim som erstatning for byen i Irridi som han selv hadde ødelagt etter at byen hadde gjort opprør mot Yarim-Lim. Et dynasti av Yarim-Lins etterkommere har blitt funnet under overherredømmet til Aleppo, og som varte fram til 1600-tallet f.Kr. fra hvor Alalakh ble ødelagt, mest sannsynlig av den hettittiske konge Hattusili I, i det andre året av hans krigskampanjer. Etter et mellomrom på mindre enn et århundre dukker Alalakh igjen opp i de skriftlige kildene: På denne tiden var det igjen setet for et lokalt herskerdynasti. Det meste av informasjonen om grunnleggelsen av dette dynastiet kommer fra inskripsjoner på en statue av noe som synes å være en selvbiografisk utsagn fra 1400-tallet f.Kr. gjort av dynastiets grunnlegger. I henhold til denne inskripsjonen kan Idrimi, sønn av kongen av Yamkhad, ha flyktet fra sin by for Emar, reist til Alalakh, fått kontroll over byen, og blitt anerkjent som en vasall av Barattarna, den hurriske kongen av Mitanni. Inskripsjonen har nedtegnet Idrimis omskifting: etter at hans familie hadde blitt tvunget til å flykte til Emanr, forlot han dem og slo seg sammen med «habirufolket» i «Ammija i landet til Kaanan» hvor habirufolket anerkjente ham som «sønn av deres overherre» og «samlet seg om ham»; etter å ha levd blant disse for syv år, førte han sine habirukrigere til en suksessfullt angrep fra sjøen på Alalakh, og ble deretter dens konge. I henhold til arkeologenes rapportering ble denne statuen imidlertid oppdaget på et nivå som er datert til flere århundrer etter den tiden da Idrimi skal ha levd, og det har vært mye akademisk debatt om statuens historisk korrekthet. De arkeologiske skrifttavler forteller uansett at kong Niqmepa av Alalakh var samtidig med Shaushtatar av Mitanni, hvilket synes å støtte statuens påstand om at Idrimi var samtidig med med Barattarna, Shaushtatars etterfølger. Alalakhs sosiologisk-økonomiske historie under styret til Idrimis sønn og sønnsønn, Niqmepuh og Ilim-ilimma, er godt dokumentert på leirtavler som er utgravd fra stedet. Idrimi selv opptrer kun sjelden på de samme tavlene. På midten av 1300-tallet f.Kr. beseiret den hettittiske Suppiluliuma I kong Tushratta av Mitanni og tok kontrollen over hva som i dag er Syria, inkludert Alalakh, som han la inn under det hettittiske rike. En samling med leirtavler som nedtegner hans overdragelser av mye av landet til Mukish (det vil si landet til Alalakh) til Ugarit etter at kongen av Ugarit hadde varslet den hettittiske kongen om et opprør fra kongedømmene Mukish, Nuhassa, og Niye. Alalakh ble antagelig ødelagt av havfolkene på 1100-tallet f.Kr. slik mange andre byer på kysten av Anatolia og i Midtøsten ble det i den prosessen som kalles bronsealderens sammenbrudd. Stedet ble aldri bosatt på nytt og gjenoppbygd, og havnet ved Al Mina overtok dens plass i løpet av jernalderen. Arkeologi. Tell Atchana ble utgravd av den britiske arkeologen Leonard Woolley i årene 1937–1939 og i 1946–1949, og i løpet av denne tiden ble palasser, templer, private hus og befestningsmurer avdekket i 17 arkeologiske lag som strakte seg fra slutten av tidlig bronsealder (Nivå XVII, ca. 2200—2000 f.Kr. til sen bronsealder (Nivå 0, 1200-tallet f.Kr.). Etter flere års undersøkelser hadde et arkeologisk lag fra Universitet i Chicago sin første sesong med utgravninger i 2003, ledet av Aslihan Yener. I 2004 gjorde gruppen en kort undersøkelse for å prosessere funnene. I 2006 fikk prosjektet ny sponsor og fortsatte utgravningene ledet av Aslihan Yener, underlagt det tyrkiske ministeriet for kultur og turisme, og det tyrkiske Mustafa Kemal-universitet i Antakya. Utgravningene av Alalakh har frambrakt en stor mengde skriftlig materiale som krever sammenligninger med hva som er funnet i Mari og Ugarit. Rundt fem hundre leirtavler med kileskrift ble avdekket i Nivå VIII (midtre bronsealder) og Nivå IV (sen bronsealder). Statuen med Idrimi, en konge av Alalakh fra tidlig på 1400-tallet f.Kr., har inskripsjoner som har gitt en unik biografi av denne kongens ungdom, hans vekst til makt, og hans militære og andre suksesser. Den står i dag i British Museum. Akkadiske tekster fra Alalakh omfatter noen få ordlister, astrologiske varsler og besvergelser, men består hovedsakelig av lovtavler som nedtegner den herskende familiens kontroll over landområder og inntekter som fulgte fra disse, og administrative dokumenter som nedtegner flyten av varer inn og ut av palasset. Kroatia under OL. Kroatia deltok første gang i olympiske leker som selvstendig nasjon under Vinter-OL 1992 i Albertville, og har deltatt i samtlige vinter- og sommerleker siden. Kroatiske utøvere var i perioden 1896–1912 innlemmet i enten Østerrikes eller Ungarns tropp, da Kroatia var en del av dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn. I perioden 1920–1988 deltok utøvere fra Kroatia som en del av Jugoslavia. Fruen på Wildfell Hall. "Fruen på Wildfell Hall" (engelsk: "The Tenant of Wildfell Hall") er en roman i brevform fra 1848 av den engelske forfatteren Anne Brontë (1820–1849), først utgitt under pseudonymet "Acton Bell". Kuwait under OL. Kuwait deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1968 i Mexico by, og har siden deltatt i samtlige påfølgende sommerleker. Kuwait har aldri deltatt i vinterlekene. Kypros under OL. Kypros deltok første gang i olympiske leker under Vinter-OL 1980 i Lake Placid, og har siden deltatt i samtlige påfølgende sommer- og vinterleker. Kypros vant sin første medalje under Sommer-OL 2012 i London. Laos under OL. Laos deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1980 i Moskva, men deltok ikke under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. De har siden deltatt i samtlige påfølgende sommerleker. De har aldri deltatt i vinterlekene. Laos har aldri vunnet noen medalje. Latvia under OL. Latvia deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1924 i Paris. Utøvere fra Latvia hadde tidligere deltatt som en del av Russland (1912). Etter at Latvia ble annektert av Sovjetunionen i 1940, deltok latviske utøvere som en del av Sovjetunionen fra 1952 til 1988. Etter at Latvia igjen ble selvstendige i 1991, har de deltatt i samtlige sommer- og vinterleker. Lesotho under OL. Lesotho deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1972 i München, men deltok ikke under Sommer-OL 1976 i Montréal. De var tilbake under Sommer-OL 1980 i Moskva, og har deltatt i samtlige påfølgende sommerleker. De har aldri deltatt i vinterlekene. Leshoto har aldri vunnet noen medalje. Libanon under OL. Libanon deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1948 i London, og har siden deltatt i alle påfølgende sommerleker unntatt Sommer-OL 1956 i Melbourne som de boikottet i protest mot Storbritannia, Frankrike og Israels invasjon av Egypt i forbindelse med Suezkrisen samme år. De deltok første gang i vinterlekene under Vinter-OL 1948 i St. Moritz, og har deltatt i alle påfølgende vinterleker unntatt Vinter-OL 1994 på Lillehammer og Vinter-OL 1998 i Nagano. Liberia under OL. Liberia deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1956 i Melbourne og har med unntak for Sommer-OL 1968 i Mexico by, Sommer-OL 1976 i Montréal og Sommer-OL 1992 i Barcelona deltatt i alle påfølgende sommerleker. De har aldri deltatt i vinterlekene. Liberia har aldri vunnet noen medalje. Libya under OL. Libya deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1964 i Tokyo, og har deltatt i alle påfølgende sommerleker unntatt Sommer-OL 1972 i München, Sommer-OL 1976 i Montréal og Sommer-OL 1984 i Los Angeles. De har aldri deltatt i vinterlekene. Libya har aldri vunnet noen medalje. Barnebruden. «"Barnebruden"» er en roman av Margit Sandemo fra 1998. Originalens tittel var «"Vargens lilla lamm"». «Barnebruden» er en historisk roman, fra Østersjøkysten på 1400-tallet. Den omhandler Herr Svante som har fem vakre døtre. Herr Svante har et stort gods, som er truet av fattigdom på grunn av Keiserens mange kriger. Nøden står for døren, og den eneste måten han kan berge seg på, er å gifte bort døtrene mot en klekkelig medgift. Da han inviterer til gjestebud, kommer også de mystiske Strelka-brødrene, Fyrst Radagais og hans bror Prins Barim, fra det sagnomsuste Strelka-slottet, som etter sigende skulle ligge bortgjemt i en dyster trollskog. Begge brødrene får sin bruder blant Svantes døtre, den vakre Eufemia, og barnet, den 13-årige Svanehvit, som i utgangspunktet blir med som anstand for sin eldre søster. Men Svanehvit er sterk, etter å ha blitt «oppdratt som gutt» av sin far, og blir snart elsket av alle på Strelka-slottet. Slottet rommer dog en dyster hemmelighet. Folk dør på mystisk vis. Etterhvert avdekkes hemmeligheter om innavl, blodskam, mord og løgner, og Svanehvit blir raskt hovedpersonen: Barnebruden som vokser opp til en vakker kvinne. Boken er også innlemmet som bok nr. 45 i serien «"Margit Sandemos beste føljetonger"» Drømmen om en venn. «"Drømmen om en venn"» er en roman av Margit Sandemo som ble utgitt i 1996. Originalens tittel var «"Drömmen om en vän"». I forordet til boken skriver Margit Sandemo, at denne romanen originalt er skrevet i 1963, men at hun lenge trodde manuskriptet var tapt, før det dukket opp under en flytting. Deler av historien og heltinnen har hun senere brukt i romanen «Bergtatt (roman)». Romanens hovedperson Lindis synes at livet er vanskelig. Foreldrene krangler, og behandler henne forskjellig fra sin yngre søster. Da det etterhvert går opp for henne at hun er adoptert, raser hennes verden sammen, og hun utvikler spisevegring. Midt opp i alt dette møter Lindis Lo, en mystisk person ute på heden. En ung vakker mann som samler steiner. Etterhvert viser det seg at Lo er fra en annen planet i Solsystemet, og ham og hans besetning er på forskningstur til Jorden. Lindis og Lo utvikler et kjærlighetsforhold, og romanen ender med at Lindis blir med Lo til hans planet, langt ut i solsystemt. Romanen er også utgitt som bok nr 46 i serien «"Margit Sandemos beste føljetonger"». Liechtenstein under OL. Liechtenstein deltok første gang i olympiske leker under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen, og har siden deltatt i samtlige påfølgende vinterleker unntatt under Vinter-OL 1952 i Oslo. De deltok første gang i sommerlekene under Sommer-OL 1936 i Berlin, og har med unntak for Sommer-OL 1956 i Melbourne og Sommer-OL 1980 i Moskva deltatt i alle sommerlekene siden. Liechtenstein er den eneste nasjonen som har vunnet alle sine olympiske medaljer under vinterlekene. Litauen under OL. Litauen deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1924 i Paris. Tidligere hadde utøvere fra Litauen deltatt som en del av Russland (1912). Etter at Litauen ble annektert av Sovjetunionen i 1940, deltok utøvere fra Litauen som en del av Sovjetunionen fra 1952 til 1988. Litauen ble igjen selvstendige i 1991, og har siden deltatt i samtlige påfølgende sommer- og vinterleker. Luxembourg under OL. Luxembourg deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1912 i Stockholm, og har siden deltatt i alle sommerlekene unntatt Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Nylig ble det oppdaget at Michel Théato, som vant gull i maraton for Frankrike under Sommer-OL 1900 i Paris, egentlig var fra Luxembourg. Den internasjonale olympiske komité regner medaljen som vunnet av Frankrike, da Luxembourg på dette tidspunktet ikke hadde en egen nasjonal olympisk komité. Medaljeoversikter. 1Michel Théato vant gull i maraton for Frankrike under Sommer-OL 1900 i Paris, men var fra Luxembourg. Den internasjonale olympiske komité regner fremdeles medaljen som vunnet for Frankrike. Pithecops. "Pithecops" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Ganske små blåvinger (vingespenn 24-32 millimeter) med brede, avrundede vinger uten stjerter på bakvingene. Oversiden er mørkblå eller brun med hvite felter. Undersiden er hvit med brune streker langs ytterkantene, en svart flekk fremst på bakvingen. Levevis. I alle fall én av artene har larver på planteslekten "Desmodium" (erteblomstfamilien). Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, fra India i vest til Ny-Guinea i øst. Udenrigsministeriet. Udenrigsministeriet på Asiatisk Plads i København Udenrigsministeriet er et ministerium under Danmarks regjering, som ivaretar Danmarks utenrikspolitikk, europapolitikk, utviklingspolitikk, sikkerhetspolitikk, handelspolitikk og folkerettslige oppgaver i forhold til omverdenen. Ministeriet har 1 350 ansatte, hvorav 500 arbeider ved utenriksstasjoner. Det årlige budsjettet fastlegges i finansloven og er på ca. 1,5 milliarder kroner. Ministeriets oppgave er gjennom aktivt og engasjert diplomati å arbeide for Danmarks interesser og verdier i forhold til omverdenen på en måte som fremmer danskenes frihet, trygghet og velstand samt en mer fredelig og rettferdig verden med utvikling og økonomisk vekst for alle. Det nåværende utenriksministeriet avløste i 1848 "Departementet for de Udenlandske Anliggender", som formelt var opprettet som selvstendig regjeringsorgan ved kongelig kabinettordre av 24. desember 1770. Denne dato anses derfor som ministeriets grunnleggelsesdato. Ifølge utenriksloven utgjør Udenrigsministeriet i København sammen med de diplomatiske og konsulære representasjoner (78 ambassader samt en rekke misjoner og konsulater) en felles tjeneste kalt utenrikstjenesten. Utover representasjonene har handelskontorene siden 2000 hørt under Udenrigsministeriet. Handelskontorene bistår danske virksomheter på eksportmarkedet (se Danmarks Eksportråd). Skjønt det er tale om ett ministerium, betjener dets ansatte fem ministre: utenriksministeren, utviklingsministeren, handels- og investeringsministeren, europaministeren og ministeren for nordisk samarbeid. Den øverste embedsmannen er departementssjefen. I ministeriets øverste ledelse inngår videre fire direktører. Nikkatsu. Nikkatsu (日活) ble grunnlagt i og er Japans eldste filmselskap. Historie. Fram til krigsutbruddet var Nikkatsu det største japanske filmstudioet, men mellom begynnelsen av 40-tallet og midten av 50-tallet produserte selskapet ikke så mye film. På 60-tallet produserte studioet mye filmer i genren Yakuza Eiga (gangsterfilm). Blant annet regisserte Seijun Suzuki flere filmer i den genren. Men hans uortodokse filmer ble mislikt av studioet, og etter "Koroshi no rakuin" (Branded to Kill), som i dag anses som hans kanskje fremste film, fikk han sparken. På slutten av 60-tallet ble den japanske filmbransjen rammet av en krise, og Nikkatsu gikk over til å bare produsere filmer i genren Roman Porno (mykporno). Etter å ha vært veldig nær å gå i konkurs i 1993 begynte Nikkatsu igjen å produsere filmer i flere andre genrer, for eksempel Sabus "DANGAN Runner". Flyulykken på Kebnekaise. Flyulykken på Kebnekaise fant sted 15. mars 2012. Et militært fly av typen Lockheed Martin C-130 Hercules krasjet inn i den snødekte vestre fjellveggen et lite stykke under ryggen som går mellom fjellets to høyeste topper. Fem norske offiserer omkom. Flyet fra Luftforsvarets 335 skvadron ble meldt savnet da det ikke ankom Kiruna lufthavn etter planen på sin flyvning fra Evenes flystasjon. Siste radarkontakt var kl. 14.55 80 km vest for Kiruna, nær Kebnekaise. Flyet var med på militærøvelsen «Cold Response», og hadde fem personer om bord under denne flyvningen. Luftforsvaret satte de tre andre Hercules-flyene på bakken. På grunn av ekstremt dårlig sikt i området ulykkesdagen ble søket etter flyet vanskeliggjort. Det var til tider kun fem meter sikt. De første funn av mulige vrakdeler ble gjort fredag 16. mars. Basert på ytterligere funn på breområdene Rabots glaciär og tildels på Björlings glaciär på den motsatte siden av fjellveggen, gjorde svenske myndigheter det klart 17. mars at søket etter overlevende var avsluttet. Ulykken undersøkes av svenske Statens haverikommission., og en foreløpig havarirapport ble fremlagt 11. mai 2012. Flyets ferdsskriver ble funnet i fjellet 12. august 2012 og sendt til England for analyse. Flyulykken på Kebnekaise har mange likhetstrekk med flystyrten i Svanfjell i mars 1966. Liste over nasjonalparker i Chile. Liste over nasjonalparker i Chile omfatter alle 36 nasjonalparkene i Chile. De blir administrert av Corporación Nacional Forestal (CONAF). Nasjonalparkene dekker totalt et areal på 91 403 km². Nicolae Timofti. Nicolae Timofti (født 22. desember 1948 i Ciutulești, i den tidligere sovjetrepublikken Moldova) er en moldovsk jurist og politiker og ble 16. mars 2012 valgt til Moldovas president. Timoftifamilien ble i 1949 deportert til Amur oblast i Sovjetunionen, hvor hans bestefar døde i 1953. Nicolae Timofti studerte jus ved universitetet i Chișinău. Han arbeidet i justisdepartementet fra 1972, som lokal dommer fra 1976 og ble utnevnt til dommer i Moldovas høyesterett i 1980. Timofti er gift og har tre sønner. Presidentvalget 2012. Timofti vant presidentvalget i nasjonalforsamlingen 16. mars 2012 og er landets første partiløse statsoverhode. Han regnes som pro-europeisk innstilt og valget av ham ble regnet som et mulig vendepunkt i vestlig retning for den tidligere sovjetrepublikken. Timoftis presidentkandidatur var støttet av den regjerende Alianţa pentru Integrare Europeană (Alliansen for europeisk integrasjon). Hans kandidatur var i to og et halv år blokkert av den kommunistiske opposisjon i parlamentet. Timofti fikk ved valget 62 stemmer som er en mer enn det grunnlovsbestemte flertallet på tre femdeler. Valgperioden for presidenten er fire år. Valget måtte godkjennes av Høyesterett og Timofti kunne innsettes etter 45 dager. Jia Zhangke. Jia Zhangke (kinesisk: 賈樟柯 / 贾樟柯, pinyin: "Jiǎ Zhāngkē"; født i 1970 i fylket Fenyang i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk filmregissør. Han tilhører den såkalte sjette filmgenerasjonen, dit også Zhang Yuan og Wang Xiaoshua regnes. Han lager realistiske samtidsskildringer i en dokumentarisk stil. Skuespillerne er ofte amatører uten tidligere erfaring fra film. Likesom andra kinesiske regissører har han hatt problem med den kinesiske filmsensuren og gjorde derfor til å begynne med filmer utenfor de vanlige statlige filminstitusjonene. Rabots glaciär. Rabots glaciär er en stor isbre (svensk: "glaciär") i en dalhelling på nordvestsiden av fjellmassivet Kebnekaise i Lappland i Sverige. Den er blitt faglig beskrevet først av Schytt (1947, 1959) og senere av Brugger (1992) Stroeven og van de Val (1990). Eldste dokumentasjon av breen er fra 1883 da den franske geografen Charles Rabot fotograferte noe av den mens han besteg Kebnekaise første gang. I 1910 ble den besøkt av Enquist som foretok detaljert fotodokumentasjon av hele breen. Statens haverikommission. Statens haverikommission (SHK) er et svensk forvaltningsorgan som gjennomfører undersøkelser av alvorlige ulykker, blant annet luftfarts- og sjøfartsulykker, såvel sivile som militære. Etaten ble opprettet i 1978 og er underlagt Forsvarsdepartementet. Acytolepis. "Acytolepis" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Middelsstore blåvinger uten stjerter på bakvingen. Hannenes overside er blå med bredt brune ytterkanter, hunnene ligner men er mattere. Undersiden er lysgrå med svarte flekker. Levevis. Larvene kan finnes på en lang rekke ulike busker og løvtrær. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia og Australia. "Acytolepis puspa" er utbredt i en lang rekke underarter fra India i vest til Ny-Guinea i øst, de øvrige artene har mer begrensede utbredelser innenfor det samme områder. Baidi. Baidi (kinesisk: 白帝镇, pinyin: "Báidì Chéng") er en storkommune nordøst i fylket Fengjie i byprovinsen Chongqing i Folkerepublikken Kina. Den har et areal på 143,5 km² og har ca. 57.000 innbyggere (2005). En del av «landskaps- og rekreasjonssenteret Baidicheng» ligger innen Baidi. Mamphela Ramphele. Mamphela Aletta Ramphele (født 28. desember 1947) er en sørafrikansk akademiker, forettningskvinne, og lege og var tidligere en anti-apartheid aktivist. Hun sitter nå i styret til Rockefeller Foundation i New York. Liv og karriere. Ramphele ble født i Kranspoort, nær Pietersburg (nå Polokwane), i det som nå heter Limpopo. Hun fullførte skolegangen sin ved Setotolwane High School i 1966 og meldte seg så opp til forkurs i medisin ved University of the North. I 1968 ble Ramphele tatt opp på medisinstudiet til University of Natal, som da var det eneste medisinstudiet som tok opp svarte studenter uten forhåndsgodkjenning fra myndighetene. Hun var ferdig utdannet lege i 1972. I studietiden ble hun innvolvert i studentpolitikk og anti-apartheid aktivisme og var en av grunnleggerne av Black Consciousness Movement (BCM) sammen med Steve Biko. Som medlem av BCM var hun særlig innvolvert i å organisere og drive programmer for samfunnsutvikling. Hun og Biko hadde et langt og lidenskapelig forhold. Selv om Biko var gift fikk han og Ramphele to barn, hvor den første, en jente, døde av lungebetennelse etter to måneder. Sønnen deres ble født i 1978, etter at Biko var død. På grunn av sine politiske aktiviteter ble hun internt forvist av apartheidregimet til byen Tzaneen fra 1977 til 1984. Hun fortsatte sine akademiske studier og tok en PhD i sosialantropologi fra University of Cape Town, en bachelor i administrasjon fra University of South Africa samt diplomer i tropisk helse og hygiene og folkehelse fra University of the Witwatersrand. Ramphele har også skrevet og redigert flere bøker. I 1990 fikk hun Noma-prisen sammen med Francis Wilson for boken "Uprooting Poverty: The South African Challenge". I 1986 begynte hun å undervise på University of Cape Town og ble en av universitetets Deputy Vice-Chancellorer i 1991. Hun fikk stillingen som Vice-Chancellor i september 1996, og ble med det den første svarte kvinne i en slik stilling ved et sørafrikansk universitet. I 2000 ble Ramphele en av Verdensbankens fire administrerende direktører. Hun hadde ansvar for å overse de strategiske posisjoneringene og operasjonene til World Bank Institute, i tillegg til å være visepresident for eksterne oppgaver. Hun er den første sørafrikaner i denne posisjonen. Ramphele har vært trustee for Nelson Mandela Children’s Fund, leder for Institute for a Democratic Alternative for South Africa (IDASA) og styremedlem for Anglo-American Corporation and Transnet. Hun er også trustee for The Link SA fund, en veldedig organisasjon som skaffer penger for å gi tertiærutdannelse til utvalgte studenter som ikke har mulighet til å betale dette selv. Hun sitter også i styret for Mo Ibrahim Foundation, en organisasjon som støtter gode styresmakter og bra lederskap i Afrika. I en kåring kalt «Top 100 Great South Africans» i 2004 kom hun på 55 plass. Baidicheng. Baidicheng sett fra et cruiseskip Baidicheng eller Baidi (forenklet og tradisjonell kinesisk: 白帝城; pinyin: "Báidì Chéng", Wade-Giles: "Paiticheng" eller "Paiti"; 8 km øst for sentrum i fylket Fengjie i byprovinsen Chongqing i Folkerepublikken Kina) er et gammelt tempelområde bygd på nordre side av floden Yangtze. Ordrett betyr stedsnavnet «Den hvite keisers by». Anlegget ligger delvis i storkommunen Yong'an, delvis i storkommunen Baidi, begge i Fengjie. Det sies at området en gang var innhyllet i hvit tåke, noe som gav det en uutgrunnelig ro, mye godt slik en keiser skulle utstråle. Det sies også at noen så en hvit drage komme ut derfra – dragen er en keisersymbol –, og at krigsherren Gongsun Shu så et godt omen i det og utropte seg selv til keiser av Chengja. Han grunnla tempelbyen og kalte seg selv "Den hvite keiser". På grunn av oppdemmingen av floden i forbindelse med byggingen av De tre kløfters demning er tempelområdet nå på en øy i floden. Men mye av området lå for lavt for den nye vannstanden, og flere bygninger ble derfor tatt ned og gjenoppbygd høyere oppe. Øya har broforbindelse med Yangtzes nordre bredd. Den er et viktig turistmål som mange elvecruise stanser ved. Baidicheng er også kalt "Diktenes by" ettersom mange kinesiske diktere har omtalt den. Blant dem er den berømte Li Bai, som skrev "Forlater Baidi om morgenen". Andre, som Du Fu, bodde der i perioder. Baidicheng er også hvor Liu Bei, første keiser av kongedømmet Shu under De tre rikers tid, døde. I 2006 ble Baidicheng erklært til nasjonalt kulturminne. Notvarpsbron. Notvarpsbron er en hengebro som går over Ume älv, Umeå kommune. Bronen ble bygget i 1991 og går mellom Baggböle, Arboretum Norr på nordsiden av elven og Umeå Energicentrum, nær Klabböle, på sørsiden. Navnet har den fått etter det notfisket som tidligere ble drevet like sør for Baggböle. Sverigetinden. Sverigetinden (512 moh.) er det høyeste fjellet på den nordlige delen av Andøya i Nordland. Det ligger midt inne på øya, mellom Stave i vest og Breivika i øst. Navnet på fjellet har ingenting med landet Sverige å gjøre, men kommer av samisk "suorigi", som betyr forgreining. På vestsiden av Sverigetinden går Stavedalen fra Stave nordover mot Bleiksvatnet og Bleik. Blant flere vann på østsiden av fjellet ligger Sverigedalsvatnet på 83 moh. Det aller høyeste fjellet på Andøya er Kvasstinden (705 moh), som ligger lengre sør på øya. Greg Canestrari. Greg Canestrari er en amerikansk skuespiller, kjent for rollen som Jerry Delucci i TV-serien Lilyhammer. Ernst von Bayern (1554–1612). Ernst von Bayern (født 17. desember 1554 i München, død 17. februar 1612 i Arnsberg, hertugdømmet Westfalen) var en fyrstbiskop i erkebiskedømmet Freising, bispedømmet Hildesheim, bispedømmet Lüttich og bispedømmet Münster, fyrstabbed i Riksabbedi Stavelot-Malmedy og fra 1583 til 1612 ikke-ordinert erkebiskop av Köln. Charles Rabot. Charles Rabot (født 26. juni 1856 i Nevers i Frankrike, død 1. februar 1944) var en fransk geograf, etnograf, breforsker og fjellklatrer, den første som besteg det svenske fjellets Kebnekaises sydtopp, noe han gjorde i 1883 fra Tjäktjavagge via Rabots pass. Rabot studerte jus og tok juridisk eksamen, men egnet seg deretter til geografi og geologi i samband med de hyppige ekskursjoner han foretok som alpinist. I 1880 besøkte han første gang Skandinavia og gjennomreiste senere flere år i rekkefølge i vitenskapelig hensikt dets nordligste deler. Han kartla isbreen Svartisen og ble den første som besteg Sveriges høyeste fjell Kebnekaise (22. august 1883), samt gjorde nordområdenes ferskvannsfauna til gjenstand for innsamlinger til det naturhistoriske museum i Paris (beskrevet i "Bulletin de la société zoologique de France"). Årene 1884-85 utvidet han sine undersøkelser til grensetraktene mellom Norge og Russland langs Pasvikdalen opp til Enare og videre over Kolahalvøya, til dels gjennom til da ukjente eller lite undersøkte trakter. I 1890 besøkte han Petsjora og de nordlige Uralfjellene. I sistnevnte område forsket han på lokalbefolkningene; tsjuvasjer, marier, permiaker, komier, khantyer (ostiaker), samojeder. Dessuten krysset han Spitsbergen fra øst til vest og Prins Karls Forland (1882 og 1892), Grønland (1888), Island og Jan Mayen (1891). Utover en stor mengde artikler i franske tidskrifter, særlig om Nordeuropas og Grønlands geografi, natur- og befolkningsforhold, skrev han reiseskildringer: "À travers la Russie boréale" (1894), "Aux fjords de Norvége et aux fôrets de Suéde" og "Au Cap-Nord" (begge 1898). Han var i en periode sekretær for Det geografiske selskap i Paris og dermed utgiver av dets "Bulletin" ("La géographie") samt president i den internasjonale isbrekommisjonen. Han oversatte en rekke verker fra norsk til fransk knyttet til Nordvestpassasjen og Nordpolen, av Roald Amundsen ("Nordvestpassagen. Beretning om Gjøa-ekspeditionen 1903–1907", og "Sydpolen. Den norske sydpolsfærd med Fram 1910 – 1912") og Fridtjof Nansen ("Fram over Polhavet. Den norske polarfærd 1893–1896"). Gebhard I von Waldburg. Gebhard I von Waldburg (født 10. november 1547 i Heiligenberg, død 31. mai 1601 i Strasbourg) var kurfyrste og erkebiskop av Köln fra 1577 til 1583. Han konverterte til protestantismen, giftet seg og ønsket å sekularisere erkebispedømmet. Dette møtte sterk motstand hos det katolske Kölns Domkapittel og førte til Kölnkrigen, som Gebhard til slutt tapte. Cebrella. "Cebrella" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Middelsstore blåvinger uten stjerter på bakvingene. Begge kjønn er på oversiden lyst blålige med bredt mørke vingekanter. Langs bakvingens ytterkant er det en rad av hvite og svarte flekker. Undersiden er lysgrå med svarte flekker, også med en flekkrad langs ytterkanten av bakvingen. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia: Thailand, Malaya, Filippinene, Sumatra og Borneo. Bad Feilnbach. Bad Feilnbach er en kommune i distriktet Rosenheim i Bayern i Tyskland. Salentin von Isenburg. Våpenskjoldet til Salentin von Isenburg som Kölns byvåpen fra 1570 Salentin von Isenburg (født 1532 i Burg Isenburg ved Dierdorf, død 19. mars 1610 i Burg Arenfels) var fra 1567 til 1577 erkebiskop av Köln, hertug i hertugdømmet Westfalen, fyrstebiskop i fyrstbispedømmet Paderborn og fra 1577 til 1610 som Salentin VI. von Isenburg-Grenzau den fremste greven av Grenzaulinjen innenfor grevskapet Isenburg. Neopithecops. "Neopithecops" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små blåvinger (vingespenn ca. 25 millimeter) med brede, avrundede vinger, uten stjerter på bakvingene. Begge kjønn er mørkbrune på overside, hunnene gjerne med lyse felter i midten. Undersiden er hvit med lysbrune flekker, mest langs ytterkanten, og en svart flekk ved forkanten av bakvingen. Levevis. Larvene lever ofte på planter i slekten "Glycosmis" (familien Rutaceae). Disse sommerfuglene lever i tett skog. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, fra India i vest til det nordligste Australia i øst. Friedrich IV von Wied. Friedrich IV von Wied (født ca 1518, død 23. desember 1568 i Köln) var fra 1562 til 1567 erkebiskop av Köln og hertug i hertugdømmet Westfalen. Daagh Dehlvi. Mirza Khan, også kjent under forfatternavnet Daagh Dehlvi (født 1831 i Delhi, død 1905 i Hyderabad), var en indisk dikter. Han skrev poesi på urdu og benyttet diktformen ghazal. Daagh kom i 1887 til Hyderabad, etter å ha vært i tjeneste for nawaben av Rampur. Ti år senere ble han utnevnt til hoffdikter av Mahbub Ali Khan, nizam av staten Hyderabad. Saint Paul's Church (Birmingham). St Paul’s Church er en kirke som ligger ved St Paul's Square i Birmingham, England.Kirken er tegnet av Roger Eykyn fra Wolverhampton og ble innviet i 1779. Bygningen er rektangulær og i stil med St. Martin-in-the-Fields i London. Spiret er en senere tilføyelse fra 1822-1823 og er tegnet av arkitekt Francis Goodwin. Kirken ble reist på en tomt gitt av Charles Colmore til dette formålet. Birminghams tidlige fabrikanter og kjøpmenn som f.eks. Matthew Boulton og James Watt hadde faste plasser i denne kirken. St Paul’s Church tilhører den anglikanske kirke. Den ble fredet i 1952. Østvinduet har en glassmosaikk fra 1791 utført av Francis Eginton etter et maleri fra ca. 1786 av Benjamin West. Maleriet er nå en del av Dallas Museum of Art. Bildet forestiller Paulus` omvendelse på veien til Damaskus. Sancterila. "Sancterila" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Middelsstore blåvinger uten stjerter på bakvingen. Hannens overside er blå med brune ytterkanter. Undersiden er lysgrå med svarte flekker. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia. Fire av artene er endemiske for Sulawesi, de øvrige finnes på Borneo, Filippinene, Buru og Ambon. Systematisk inndeling. Slekten "Celarchus" blir noen ganger regnet som en underslekt av "Sancterila". Fjellflyging. Fjellflyging er en spesielt krevende form for flyging og det er mange forhold som gjør fjellflyging spesielt. Lavere trykk i høyden kan gi dårligere løft og mindre mulighet for å klatre enn ved havnivå. Det lavere trykket gjør at indikert flyfart (Indicated Air Speed /IAS) blir lavere enn sann flyfart (TAS / True Air Speed). Siden løftet og de aerodynamiske virkningene på flyet er knyttet til IAS, må fly ha større fart gjennom lufta og over bakken for å beholde løftet. Rundt fjelltopper og over fjellsider er det flere spesielle vindforhold som kan gi problemer. Når vinden blåser mot et fjell vil det foran fjellet blåse oppover langs fjellsiden, såkalt hang. På baksiden av fjellet kan det danne seg rotor (vind) som har kraftige vinder både nedover og oppover. Lufta som blåser over et fjellmassiv kan danne fjellbølger både like over fjelltoppen, men også oppover i høyden og i le av fjellet. Disse bølgene kan også danne soner med kraftige vinder både oppover og nedover. Fjellbølgene oppover i atmosfæren kan sammenlignes med bølgene ut til siden fra en båt. Ved flyging i godt vær, i god høyde over en fjellkam, kan det oppleves overgang på et øyeblikk fra stigning med 10 m/s oppover til samme fart nedover. Når klar luft blåser over et fjell og presses i været, vil det ofte dannes skyer omkring fjelltoppen og muligens langt nedover. Flyging lavt gjennom fjellpass, med sikt lavt igjennom passet, kan være risikabelt fordi en klar passasje fort kan skye til ved små meterologiske forandringer. Dersom sikten blir dårligere under en slik passering kan det være for liten plass til å snu og fly tilbake dit en kom fra. Høydemåleren er viktig for å se om man har sikker høyde over den høyeste toppen i området når man flyr. Ved høyt trykk og lav temperatur blir lufta tettere, og trykkhøydenivåene kommer tettere oppover i høyden. Målefeilen vil øke med høyden, slik at høydemåleren viser mye større høyde enn den reelle høyden over havet. Ved nødlanding i fjellet stilles det store krav til overlevelsesutstyr, og spesielt klær som det er viktig å planlegge for, spesielt om flygingen går til og fra steder i lavlandet med god temperatur og fint vær. Det er skrevet en egen lærebok om temaet spesielt for småflygere og det tilbys spesielle kurs og skoleflygingstilbud i fjellflyging. Gerona (Uruguay). Gerona er en by i det sørlige Uruguay. Byen, som har om lag 506 innbyggere, det er en viktig by i Maldonado-departementet. Befolkning. Gerona har 506 innbyggere "(Beregning 2004)" John Badham. John MacDonald Badham (født 25. august 1939 i Luton i England) er en engelsk-født amerikansk filmregissør, mest kjent for Saturday Night Fever (1977) og WarGames (1983). Biografi. Badham ble født i Luton i Bedfordshire i England i Storbritannia, sønn av Maria Iola (née Hewitt), en skuespiller, og Henry Lee Badham, en bedriftsleder og US Air Force General. Badham vokste opp i delstaten Alabama i USA og ble amerikansk statsborger i 1950. Han gikk på Indian Springs School i Alabama og college ved Yale University. Badham hadde jobbet for fjernsyn i årevis før sitt gjennombrudd i 1977 med Saturday Night Fever. Med skuespiller John Travolta, er filmen anerkjent som den mest representerende av 1970-tallets disco epoke. WarGames (1983), med skuespiller Matthew Broderick, er hans annen signatur film, kjent for sitt tak på den populære kalde krigen frykt for kjernefysisk terror og holocaust, så vel amatører hacking. I tillegg til sine tallrike film studiepoeng, har Badham også regissert og produsert for TV, herunder studiepoeng for Rod Serling Night Gallery og A & E TV-serien The Beast. Hermann von Wied. Hermann von Wied (født 14. januar 1477, død 15. august 1552 i Burg Altwied) var som Hermann V von Wied fra 1515 til 1547 erkebiskop av Köln og hertug i hertugdømmet Westfalen. Fra 1532 til 1547 var han som Hermann II von Wied fyrstebiskop i fyrstbispedømmet Paderborn. Gjennom Kölnreformasjonen gjorde han et mislykket forsøk på å gjennomføre protestantismen. Wes Craven's New Nightmare. Wes Craven's New Nightmare er en grøsser fra skrevet og regissert av Wes Craven. Selv om det er den syvende utgaven av Nightmare on Elm Street-serien, er det ikke en del av serien kontinuiterlig, i stedet portretteres Freddy Krueger som en fiktiv film skurk som invaderer den virkelige verden og hjemsøker det cast og crewet ansvarlig for sine filmer. I denne filmen, er Freddy framstilt som nærmere hva Craven opprinnelige mente, som mer truende og mindre komisk, med et sterkt oppdatert antrekk og utseende. Filmen har ulike personer som er involvert i filmindustrien spiller seg selv, inkludert skuespilleren Heather Langenkamp som er tvunget av hendelser i fortellingen til hennes comeback som Nancy Thompson. New Nightmare har flere hyllester til den opprinnelige filmen. I rollen som Freddy Krueger finner vi Robert Englund og andre roller finner vi Miko Hughes og John Saxon. Verdenscupen i skiskyting 2004/05. Verdenscupen i skiskyting 2004/05 bestod av ti stevner med totalt 27 individuelle øvelser og fem stafetter. Verdensmesterskapet i Hochfilzen inngikk også i verdenscupen. Sandrine Bailly (Frankrike) og Ole Einar Bjørndalen (Norge) vant verdenscupen sammenlagt, sistnevnte for tredje gang. Herrer. 2004 Skiskyting Skiskyting Castalius. "Castalius" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små til middelsstore blåvinger med stjerter på bakvingene. De er hvite med brune til svarte flekker, hunnene noe mer brune enn hannene. Levevis. Larvene lever på busker i slekten "Zizyphus" (trollheggfamilien). Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, der "Castalius rosimon" er vidt utbredt mens de tre andre er endemiske for Sulawesi. Systematisk inndeling. Det er uklart om denne slekten og slekten "Tarucus" bør slås sammen – i så fall blir atskillig flere arter å regne til slekten "Castalius". De afrikanske artene nå plassert i slektene "Tuxentius" og "Zintha" ble før plassert her. Vampire in Brooklyn. Vampire in Brooklyn (også kjent som Wes Craven's Vampire in Brooklyn) er en grøsser komedie fra regissert av Wes Craven, og med et stjernegalleri bestående av Eddie Murphy, Angela Bassett, Allen Payne, Kadeem Hardison, John Witherspoon, Zakes Mokae og Joanna Cassidy. Eddie Murphy skrev filmens manus, sammen med Vernon Lynch og sin eldre bror Charles Q. Murphy. I tillegg til å spille hovedpersonen, spiller Murphy også en alkoholiker predikant og en stygg i kjeften italiensk gangster. Verdenscupen i skiskyting 2003/04. Verdenscupen i skiskyting 2003/04 bestod av ti stevner med totalt 27 individuelle øvelser og fire stafetter. Verdensmesterskapet i Oberhof inngikk også i verdenscupen. Ekteparet Poirée vant verdenscupen sammenlagt, Liv Grete for Norge og Raphaël for Frankrike, sistnevnte for fjerde gang. Herrer. 2003 Skiskyting Skiskyting Martin Brest. Martin Brest (født 8. august 1951) er en amerikansk filmregissør, manusforfatter og produsent. Martin ble født i en jødisk familie i Bronx i New York City i delstaten New York. Brest uteksaminerte fra Stuyvesant High School i 1969, fra New York University School of the Arts i 1973 og fra AFI Conservatory med en MFA grad i 1977. Verdenscupen i skiskyting 2002/03. Verdenscupen i skiskyting 2002/03 bestod av ti stevner med totalt 23 individuelle øvelser og åtte stafetter. Verdensmesterskapet i Khanty-Mansijsk inngikk også i verdenscupen. Martina Glagow (Tyskland) og Ole Einar Bjørndalen (Norge) vant verdenscupen sammenlagt, sistnevnte for andre gang. Herrer. 2002 Skiskyting Skiskyting Verdenscupen i skiskyting 2001/02. Verdenscupen i skiskyting 2001/02 bestod av ti stevner med totalt 24 individuelle øvelser og seks stafetter. De olympiske lekene i Salt Lake City og fellesstart-VM i Holmenkollen inngikk også i verdenscupen. Magdalena Forsberg (Sverige) og Raphaël Poirée (Frankrike) vant verdenscupen sammenlagt for henholdsvis sjette og tredje gang. Herrer. 2001 Skiskyting Skiskyting Gertrud von Plettenberg. Gertrud von Plettenberg (død 26. oktober 1608 i Arnsberg) var en forvalter av et av slottene i hertugdømmet Westfalen i Köln erkebispedømme. Hun var elskerinnen til Ernst von Bayern. Verdenscupen i skiskyting 2000/01. Verdenscupen i skiskyting 2000/01 bestod av ti stevner med totalt 26 individuelle øvelser og fem stafetter. Verdensmesterskapet i Pokljuka inngikk også i verdenscupen. Magdalena Forsberg (Sverige) og Raphaël Poirée (Frankrike) vant verdenscupen sammenlagt for henholdsvis femte og andre gang. Herrer. 2000 Skiskyting Skiskyting 29. serierunde i Tippeligaen 2011. 29. serierunde i Tippeligaen 2011 ble samtlige kamper spilt søndag 20. november. Runden begynte klokken 18:00 med åtte kamper, og hovedkampen ble spilt på Alfheim Stadion mellom Tromsø og Rosenborg. Actizera. "Actizera" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Knøttsmå (vingespenn 13-20 millimeter) blåvinger uten stjerter på bakvingene. Oversiden er brun med små, gulaktige flekker hos noen av artene, undersiden er brunlig med svarte flekker. Levevis. Larvene lever på lave urter i erteblomstfamilien og andre familier. Utbredelse. Slekten er utbredt i Afrika sør for Sahara, med to arter på det afrikanske fastlandet (unntatt Vest-Afrika) og to på Madagaskar. Verdenscupen i skiskyting 1999/2000. Verdenscupen i skiskyting 1999/2000 bestod av ti stevner med totalt 25 individuelle øvelser og sju stafetter. Verdensmesterskapet i Oslo inngikk også i verdenscupen. Magdalena Forsberg (Sverige) og Raphaël Poirée (Frankrike) vant verdenscupen sammenlagt for henholdsvis fjerde og første gang. Herrer. 1999 Skiskyting Skiskyting Åse-Marit Dobloug. Åse-Marit Dobloug (født 1. august 1936 i Furnes) er en tidligere norsk gårdbruker og politiker (H). Hun har examen artium fra 1955, og var lærervikar i grunnskolen 1959–1979 samt husmor og gårdbruker 1968–2003. I 1991 ble gårdsdriften utvidet til også å omfatte turisme. Dobloug har vært en aktiv deltager i det offentlige liv, blant annet som styremedlem i 4H Hedmark 1975–1980, nestformann i 4H Norge 1978–1981, styremedlem i Furnes Historielag 1980–1994, styremedlem i A/S Oplandske Dampskibsselskap 1982–1988, medlem av den norske nasjonalkommisjonen for UNESCO 1984–1987, styreformann i Norsk Landbruksmuseum 1984–1988, styremedlem i Bøndernes Bank, avdeling Moelv (senere Fokus Bank) 1985–1988, formann i Statens Landbruksbanks hovedstyre 1991–1994, styremedlem i Statens kornforretning 1993–1997 og styremedlem i Hedmarksmuseet 1995–1999. Som politisk aktiv for Høyre har hun vært medlem av Ringsaker kommunestyre og formannskap 1980–1983, 1. vararepresentant til Stortinget fra Hedmark 1981–1989, formann i Ringsaker Høyre 1983–1985, formann i Hedmark Høyre 1985–1989 og medlem av Hedmark fylkesting og fylkesutvalg 1988–1991. Dobloug møtte fast på Stortinget for Johan C. Løken 1981–1983. Kölnreformasjonen. Kölnreformasjonen er i videste forstand en benevnelse på forsøkene på å gjennomføre reformasjonen i Erkestiftet Köln og nabolandene Vest Recklinghausen og hertugdømmet Westfalen under regjeringstiden til kurfyrste og erkebiskop Hermann von Wied. I snevrere forstand brukes dette begrepet om reformasjonsskriftet som ble forfattet av Philipp Melanchthon og Martin Bucer i 1543. Luciini. Luciini er en delgruppe av glansvingene som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Disse stjertvingene mangler de stjertene på bakvingen som ellers er typisk for denne gruppen. Oversiden er vanligvis skinnende blå eller blåfiolett, men kan også være gulbrun. Utbredelse. De fleste av artene lever på Ny-Guinea, men gruppen har også spredt seg til omkringliggende områder i Australia og Sørøst-Asia. Stave. Stave er ei bygd og et fiskevær i Andøy kommune i Nordland. Stedet ligger på vestsiden av Andøya, mellom Bleik og Nordmela. Stave er en av de eldste gårdene på Andøya. Arkeologiske funn viser at det må ha bodd folk på stedet siden steinalderen, for 4500-5000 år siden. På fjellene ved Stave finnes 3000 år gamle fangstgroper og sperregjerder, som ble brukt til å fange rein. De første skriftlige opplysningene om gården finnes i Aslak Bolts jordebok fra 1432. I middelalderen sto et korshus (ei lita kirke) på Stave. Den offisielle bruken av denne kirka opphørte under reformasjonen, og kirka ble senere revet. Det har aldri vært fiskemottak på Stave, men stedet var likevel et viktig fiskevær. Stave manglet imidlertid ei god havn, og det ble et problem da man gikk over til båter med motor på begynnelsen av 1900-tallet. Et skikkelig kaianlegg ble først bygd tidlig på 1960-tallet. Stave fikk veiforbindelse sørover mot nabogården Skogvoll og Nordmela på 1940-tallet, og nordover gjennom Stavedalen til Bleik i 1952. Fra 1896 var det skole på Stave. Skolen ble nedlagt i 1958, og barna ble overført til Nordmela og deretter til Bleik. Sammen med Skjoldehamn lengst sør på Andøya var Stave blant de første stedene i landet som fikk automatisk telefonsentral. De to stedene fikk automatisk sentral i 1956 – Stave først, så Skjoldehamn et par måneder senere. Arhopalini. Arhopalini er en delgruppe av glansvingene som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger med litt kantete vinger og forholdsvis korte stjerter på bakvingene. Oversiden er vanligvis blå, blåfiolett eller grønn, undersiden lysbrun med mørkere brune tverrbånd. Utbredelse. Gruppen er nesten utelukkende utbredt i Sørøst-Asia, men noen få arter går inn i sørøstlige deler av Palearktis. The Factory. The Factory (norsk; Fabrikken) var navnet gitt til studioene til den amerikanske pop-kunstneren Andy Warhol. Studioene var plassert i New York City, og ble hyppig brukt gjennom 1960-årene. The Factory ble et vanlig samlingsplass for mange av de største stjernene fra USA, men også fra resten av verden. Malerkunst og filmproduksjon var det mest vanlige som skjedde ved The Factory, men var også et sted for kunstgallerier, konserter, fester og samlingspunkt. Den walisiske musikeren John Cale, som hadde bekjentskap til Warhol, uttalte; «Det ble ikke kalt "The Factory" for ingenting. Det var here samlebåndene var plassert for silketrykkene. Mens noen holdt på med dette, ble det ofte gjort filming i over-etasjen. Det skjedde noe hver dag». Bygningene har i ettertid blitt revet. Filmer. Warhol skapte over 60 filmer i The Factory, og started i 1963. Noen filmer varte opptil 5 timer, mens andre bare noen få minutter. For eksemel «Screen Test» som kun viste ansiktet til en kjendis. Warhol laget mange flere filmer, men disse ble ikke filmet ved The Factory. Harney Peak. Harney Peak (andre navn: Black Elk Peak, Harney's Peak, Mount Harney, Saint Elmo Peak) er det høyeste naturlige punktet i Sør-Dakota. Harney Peak ligger i Black Elk-området i Pennington County, og innenfor Black Hills National Forest. Med en høyde på 2207 meter over havet er Harney Peak også den høyeste toppen i USA øst for Rocky Mountains, og høyeste punkt i Black Hills. Fogden av Elspe. Fogden av Elspe (tysk: "Vogt von Elspe") er navnet på en gammel, og nå utdødd adelsslekt i hertugdømmet Westfalen. Slekten er oppkalt etter "Johann von Elspe" som levde omkring år 1000, og omtales første gangen i 1187. Milano–Sanremo 2012. Milano–Sanremo 2012 var den 103. utgaven av klassiker-monumentet Milano–Sanremo. Rittet ble arrangert over 298 km lørdag 17. mars. Simon Gerrans sørget for andre australske seier på rad i rittet. I tillegg til de 18 ProTeams var de profesjonelle kontinentallagene Acqua & Sapone, Colnago CSF Inox, Colombia-Coldeportes, Farnese Vini Selle Italia, Project 1t4i, Team Type 1 og Utensilnord-Named invitert. Nordisk ungdomsbiennale. Den nordiske ungdomsbiennale for bildende kunst var en kunstutstilling som ble etablert av de nordiske lands regjeringer i fellesskap. Biennalen ble arrangert tre ganger: i 1966/-67 (Danmark); 1968 (Finland) og 1970 (Norge). Under alle tre arrangementene var det tildels store protestreaksjoner fra unge kunstnere, mest på grunn av utvelgelsesform og begrensninger på hvem som kunne delta på biennalen. I oppsummeringen etter forsøksperioden ble ikke uroen og protestene sett på som udelt negativt. Det hadde gitt utstillingene mye medieomtale, noe som ble vurdert som positivt. Biennalens navn. I statuttene er «den nordiske ungdomsbiennale for bildende kunst» brukt mer som en betegnelse enn et egennavn. Biennalen fikk ikke noe entydig navn så lenge prosjektet varte. De tre arrangørlandene brukte ulike betegnelser. I Humlebæk ble utstillingen presentert med samme tittel som var brukt i statuttene, mens Helsingfors-utstillingen ble kalt «Den andra nordiska ungdomsbiennalen», med kunstbegrepet underforstått. I Oslo var navnet ytterligere forkortet til «Nordisk ungdomsbiennale 1970». Bakgrunn og initiativ. Ideen til å arrangere en nordisk ungdomsbiennale for bildende kunst, kom fra Nordisk kulturkommisjon i 1963. Etter noen års utredning, anbefalte kommisjonen en forsøksordning, der det skulle avholdes tre utstillinger. Vertskap og ansvar for arrangementet skulle alternere mellom de ulike nordiske land. Nordisk kunstforbund fikk i oppdrag å sørge for det praktiske i forbindelse med utstillingene. Nordisk kulturfond skulle bevilge midler til gjennomføring av biennalene i forsøksperioden. Etter denne perioden skulle ordningen evalueres, og de ulike lands regjeringer eventuelt anbefales å bevilge midler til biennalens fortsatte virksomhet. Formål og regler. Det eneste som sto i statuttene om formålet med biennalen, var at den skulle være et nordisk forum for de unge kunstnerne. I statuttenes § 2 ble det presisert at øvre aldersgrense for deltagende kunstnere skulle være 30 år. Allerede før biennalen ble etablert, ved Nordisk kunstforbunds rådsmøte i Stockholm i 1966, ble aldersgrensen debattert. Motstanderne hevdet at det ville være vanskelig å finne et tilstrekkelig antall kunstnere som hadde rukket å utvikle «"något slags personlighet och nå resultat, som var ägnade att visas offentligt"» i så tidlig alder. Mange, spesielt i Finlands kunstskolesystem, var ennå ikke uteksaminert fra sitt studium når de fylte 30. Forsvarerne av aldersgrensen mente at ungdomsbiennalen skulle være for de ennå ikke etablerte kunstnerne, de som hadde noe på hjertet, men ikke hadde økonomi til å arrangere egne utstillinger. Hvert land kunne være representert med inntil fem kunstnere. Hver av disse kunne levere inntil fem arbeider. De deltagende kunstnere ble valgt ut av tre medlemmer fra de nasjonale seksjonene av Nordisk kunstforbund i hvert land. Det positive i at alle nordiske lands regjeringer sto bak biennalen og ønsket å skape et nordisk forum for unge bildende kunstnere, kom litt i bakgrunnen for protestene mot aldersgrense og utvelgelsesform. Den første biennalen, Humlebæk 1966/-67. Den første nordiske ungdomsbiennalen i forsøksperioden ble avholdt i Louisiana kunstmuseum i Humlebæk nær København i perioden 3.12.1966–15.1.1967. De andre landene hadde utvelgelsesutvalg som besto av tre medlemmer, slik statuttene krevde, mens det norske utvalget, plukket ut av Bildende Kunstneres Styre (BKS), besto av hele elleve kunstnere, som drøftet seg frem til de aktuelle norske representantene. Da utstillingen ble åpnet av den danske kulturministeren 2. desember, var de 116 innleverte arbeidene montert i Louisianas ulike rom. Kunstverkene ble plassert på tvers av landegrensene, både fordi museet ikke hadde likeverdige saler og fordi kuratoren mente det var i biennalens ånd å vise relasjoner mellom kunstnerne fra de ulike landene. I sin rapport etter utstillingen, kommenterte han hvordan de unge kunstnere hadde en tendens til å gjøre de utstilte verk til «"utstillingsarrangementer, der fik sin endelige form i de lokaler, de fremvistes i, i modsætning til traditionel skulptur og maleri og grafik i ramme"». Ungdomsbiennalen oppnådde et besøk som var større enn vanlig for Lousiana på denne tiden av året. I rapporten fra biennalen pekes det på at dette blant annet var et resultat av den store medieomtalen man oppnådde ved at det pågikk to ungdomskunstutstillinger samtidig; den offisielle i Louisiana og den uoffisielle på Charlottenborg. Den uoffisielle biennalen på Charlottenborg. Omtrent samtidig med utstillingen i Humlebæk, i perioden 9.–22.12.1966, arrangerte en gruppe unge, nordiske kunstnere en protest-biennale inne i København, på Charlottenborg. Initiativet til denne utstillingen kom fra den danske maleren og kunstkritikeren Jens Jørgen Thorsen. Denne uoffisielle utstillingen fikk et navn som var forvirrende likt navnet på den offisielle: «"1. Nordiske Ungdomsbiennale"», selv om bare tre av de nordiske land var representert: Danmark, Norge og Sverige. Årsaken til protesten var utvelgelsesmetoden som ble brukt ved den offisielle biennalen. De unge, radikale kunstnerne mente at så lenge det var kunstnernes faglige organisasjoner som valgte utstillere, og det var så få utstillere fra hvert land, var det fare for at de mest eksperimentelle og modernistiske falt utenfor. Denne uoffisielle biennalen omfattet rundt 60 kunstnere. Her hadde utvelgelsen foregått ved at arrangementskomiteen hadde henvendt seg til kunstnere i de tre landene og invitert dem til å være med. Samtidig ble disse oppfordret til å foreslå andre deltagere. På denne måten var det ikke komiteen som bestemte, men kunstnerne selv. «"Her er det ingen aldersgrenser, det eneste krav for å være med, er at man arbeider i en fornyende, eksperimentell form"» Det vakte oppsikt at det danske kulturministerium bevilget midler også til denne uoffisielle biennalen. De dekket utgifter til husleie og vakthold, mens kunstnerne finansierte resten ved selv å betale frakt og i tillegg betale en utstillingsavgift. Den andre biennalen, Helsingfors 1968. Den andre biennalen ble avholdt i Helsingfors, i perioden 20.09.–27.10.1968. 23 kunstnere deltok. Amos Andersons konstmuseum stilte sine lokaler gratis til disposisjon for utstillingen. Også denne gang ble det protester. Det var de danske deltagerne som protesterte. De mente komiteene som hadde valgt ut kunstnerne igjen hadde vært alt for konservative, og at det slett ikke var noen ungdomsbiennale. En endring fra forrige biennale, var at premiebeløpet, som forrige gang ble delt ut som arbeidsstipend, denne gang gikk til reisestipend, slik at flest mulig av deltagerne kunne komme til Helsingfors i forbindelse med utstillingsåpningen. Under den finske biennalen ble det arrangert en rekke kulturarrangement i tilknytning til utstillingen, både filmer, dans og musikk. Den tredje – og siste – biennalen, Oslo 1970. 20. Den tredje ungdomsbiennalen fant sted i Oslo 20. mai–14. juni 1970. Dette skulle vise seg å bli den mest turbulente av de tre ungdomsbiennalene. Igjen var det danskene som sørget for medieomtale, og etterhvert arrestasjon, da de prøvde å installere seg selv i Kunstnernes Hus. Der innredet de en slags hybel, med blant annet pornografiske bilder og karikaturer av den norske kongefamilien på veggen. Der inne var det meningen at bortimot femti dansker skulle oppholde seg under utstillingen; spise, sove og arbeide og opptre som «levende skulpturer». BKS som sto som arrangør for biennalen, nektet dem å gjennomføre dette. De danske kunstnerne oppfordret dermed alle, blant annet med plakater av Bjørn Nørgaard, til å møte opp i Slottsparken med brennevin, hasj, mat og soveposer. Tre av de danske kunstnerne, deriblant Nørgaard, ble arrestert. Danskene forlangte da sin avdeling i Kunstnernes Hus stengt og demontert. BKS besluttet å stenge hele utstillingen mens demonteringen pågikk. Den åpnet igjen etter to dager, uten den danske avdelingen. Tre av de norske kunstnerne, Bjørn Krogstad, Victor Lind og Geir Stormoen, trakk sine arbeider fra utstillingen, i protest mot behandlingen av de danske kollegene. De svenske utstillerne blokkerte sin avdeling i solidaritet med danskene; deretter stengte finnene sin avdeling. Da utstillingen gjenåpnet, var det kun med arbeider av Bjørn Carlsen, Odd Nerdrum og de islandske kunstnerne. Til tross for problemene alt oppstyret hadde medført for arrangøren, påpekte BKS' sekretær i sin rapport at de arrangerte nordiske ungdomsbiennalene hadde vist betydningen av slike utstillinger og interessen for dem blant de unge kunstnerne. Angående Oslo-biennalen, konkluderte han slik: «"Man påpeker at urolighetene omkring biennalen naturlig førte med seg en enorm interesse såvel i presse som TV og radio. Sett ut fra et slikt synspunkt kan man si at ingen av de tre ungdomsbiennaler har vært mere vellykket."» Etter forsøksperioden. I oktober 1970 avholdt Nordisk Kunstforbund et rådsmøte i Reykjavik. Der formulerte de en resolusjon vedrørende ungdomsbiennalen. Deres konklusjon var at biennalen fylte en funksjon «"trots de svårigheter som uppstått, särskilt i samband med den tredje biennalen i Oslo 1970"». NKF foreslo å utvide prosjektperioden, slik at det kunne arrangeres en utstilling i Stockholm i 1972 og en på Island i 1974. De foreslo videre et annet system for arrangement av utstillingene og utvelgelse av «"utställningsmaterial"», som det sto i resolusjonen. NKF foreslo at arrangements- og utvelgelsesgruppen skulle bestå av ett kunstnermedlem fra hvert land, oppnevnt av hver av de nasjonale seksjonene. I tillegg skulle Nordisk kulturkommisjon plukke ut seks medlemmer til gruppen. Minst to av disse – og høyst fire – skulle også være billedkunstnere. Dersom evalueringen etter denne forsøksperioden viste at ungdomsbiennalen fungerte etter hensikten, foreslo NKF at biennalen skulle videreføres. Dette skjedde ikke. Nordisk ungdomsbiennale 1970 i Oslo ble den siste. En forløper i 1962. I 1962, fire år før forsøksperioden med Den nordiske ungdomsbiennale for bildende kunst, ble det arrangert en kunstutstilling med omtrent samme formål og navn på Charlottenborg i København. Den ble kalt «Nordisk Ungdoms Biennale», men hadde bare deltagere fra Danmark, Norge og Sverige. Utstillingen var åpen i perioden 01.–16.12.1962. Initiativtager og arrangør var Kunstnernes Kunsthandel. Ved denne utstillingen var øvre aldersgrense for de deltagende kunstnerne satt til 35 år. Arrangøren delte ut en første og andre pris til de unge kunstnerne. Norske Inger Sitter ble tildelt første pris, et pengebeløp på 3000 danske kroner. Arrangøren skrev følgende i utstillingskatalogens forord: «"Udstillingen er kaldt «biennale», idet vi ønsker at gøre det til en tilbagevendende begivenhed. Vi ønsker også at vore venner i de andre nordiske lande vil arrangere lignende udstillinger – bolden er givet op til en ny form for landskamp!"» Denne «biennalen» er ikke nevnt som inspirasjon for forsøksprosjektet «den nordiske ungdomsbiennale for bildende kunst»; men sistnevnte gjorde nok at det ikke var så aktuelt å arrangere en parallell ungdomsbiennale innenfor det nordiske kunstnermiljøet. Kunstnernes Kunsthandels utstilling ble bare gjennomført i 1962. Georg Frederik von Krogh (1824). Georg Frederik von Krogh var førstedirektør i Samfundet (det norske studentersamfund) i 1824. Han fremmet det forslag "at Samfundet skulde feire den 17de Mai, vor Grundlovs Fødselsdag." og deltok i den første komiteen "at arrangere det fønødne til at feire Dagen" sammen med Dahl og Nissen. andredirektør bestyred det oeconomiske. Femdomstoler. Fēmdomstoler (tysk: "femgerichte", "fehmgerichte", "vehmgerichte", av "fem", «straff», «dom») var navnet på en bestemt type straffedomstoler i middelalderens Tyskland, og særlig i Westfalen, som etter den gamle Gau-forfatningens oppløsning fortsatte å praktisere det urgermanske rettsvesenet. Domstolene var av keiseren overdratt en umiddelbar domsrett i saker som kunne medføre dødsstraff. Theclini. Theclini er en delgruppe av glansvingene som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger, som oftest brunlige. Oversiden er gjerne brun, ikke sjelden med blå eller fiolett metallglans. Bakvingen har stjerter ved bakhjørnet. Undersiden er brun eller gråbrun, ofte med en hvit strek langs ytterkanten men ellers temmelig ensfarget. Levevis. De fleste av disse sommerfuglene er skogsinsekter, og larvene lever på busker og løvtrær. Utbredelse. Gruppen er utbredt i Palearktis, med flest arter i Asia. Systematisk inndeling. Tidligere ble slekten "Thecla" brukt som en sekkebetegnelse, og hundrevis av arter, særlig fra Sør-Amerika, ble plassert i denne slekten. De er nå omplassert til andre slekter. Gruppen er etter den nåværende inndelingen svært fint oppsplittet, det er sannsynlig at en del av disse slektene i framtida vil bli slått sammen. Ogyris. Ogyrini er en delgruppe av glansvingene som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Gruppen omfatter bare én slekt, "Ogyris". Utseende. Middelsstore stjertvinger, vanligvis uten tydelige stjerter på bakvingen men ytterkanten er litt tannet. Oversiden er mer eller mindre grønn- eller blåskimrende, eller brun og gul. Undersiden er brun eller gråaktig med mørke streker som gjerne former uregelmessige ringer. Levevis. Larvene lever på slekten "Amyema" og andre slekter i mistelteinfamilien, disse vokser gjerne på eukalyptus. Utbredelse. Gruppen er utbredt i Australia, dessuten er det én art på Ny-Guinea. Zesiini. Zesiini er en delgruppe av glansvingene som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger med tydelige stjerter på bakvingene. Oversiden er mer eller mindre metallskimrende, undersiden hvit til gulbrun med mørke tverrstreker. Utbredelse. "Zesius chrysomallus" lever i India, alle de øvrige artene i Australia. Amblypodiini. Amblypodiini er en delgruppe av glansvingene som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger med ofte ganske lange stjerter på bakvingene. Oversiden er blå- eller grønnskimrende, undersiden brunspraglete. Utbredelse. Gruppen er utbredt i Afrika og Sørøst-Asia. Johan Alfred Björling. Johan Alfred Björling (født 19. oktober 1871 i Stockholm, død 1892 eller 1893 i arktisk Canada) var en svensk botaniker og forskningsreisende. Bragder. Sommeren 1889, 17 år gammel, lede han en ekspedisjon med to kamerater for å bli de første til å bestige Sveriges høyeste fjell Kebnekaise. Guttenes første forsøk opp østsiden ble mislykket. Björling falt ned i en bresprekk, men lyktes å ta tak i en klippe i siste stund og klarte seg. Forsøket ble avbrutt da sikten ble forverret av lavt skydekke. Neste dag, den 19. juli 1889, forsøkte de på nytt. Denne gang valgte de en vestligere vei opp på Kebnekaise, for å slippe å gå over isbreer, og nådde toppen etter 13 timmers vandring. Senere viste det seg at franskmannen Charles Rabot hadde besteget Kebnekaise sommeren 1883, og Björling tapte tittelen til å være den første som hadde besteget Sveriges høyeste fjell. I 1890 deltok Björling på Nordenskiölds ekspedisjon til Spitsbergen. Året deretter (1891) reiste Björling til Grønland der han i en robåt med grønlandsk besetning klarte å trenge lenger nordover enn tidligere ekspedisjoner. Han kom til en øy som han kalte Holms øy, på 74°,5 nordre breddegrad. Våren 1892 foretok han sammen med den unge zoologen Evald Kallstenius en ny reise til nordvestre Grønland for å utforske Ellesmerelandet. I mai forlot ekspedisjonen Stockholm med kurs mot Liverpool og videre mot Newfoundland. Den 24. juni forlot de St. John's og den 28. juli nådde man Godhavn på Grønland. Deretter opphører alle spor. Den 17. juni 1893 ble deres fastfrosne og forlatte fartøy «"Ripple"» ved Careyøyene sett av besetningen på hvalfangstfartøyet «"Aurora"». I 1894 dro en svensk leteekspedisjon med blant andre Axel Ohlin til traktene og fant vraket, og den 24. juli ytterligere spor på Careyøyene. Av notatloggen framkom det at fartøyet hadde strandet før den 17. august. Allea forsøk på å finne Björling og Kallstenius var forgjeves. Maximilian von Prittwitz. Maximilian Wilhelm Gustav Moritz von Prittwitz und Gaffron (født 27. november 1848 i Bernstadt, død 29. mars 1917 i Berlin) var en tysk og prøyssisk offiser. Bakgrunn. Prittwitz tilhørte en svært gammel tysk adelslekt fra Schlesien. Han var sønn av Gustav von Prittwitz, som var prøyssisk generaljustisråd og Elisabeth von Klaß. Prittwitz gikk i sin fars fotspor og ble infanterioffiser. Han deltok i Den østerriksk-prøyssiske krig i 1866 i 3. Garde-Grenadier-Regiment, og Den fransk-prøyssiske krig 1870-71. Etter den fransk-prøyssiske krig gikk han på Det prøyssiske krigsakademiet og be deretter utnevnt til "oberleutnant" i Jäger-Bataillon nr. 6. I 1910 ble han medlem av Preußisches Herrenhaus og riksridder av Johanniter-ordenen. I 1913 blev han utnevnt til generaloberst. Første verdenskrig. Da første verdenskrig brøt ut i 1914 ble Prittwitz kommandant for den tyske Åttende armé. Den hadde som hovedoppgave å forsvare Øst-Preussen mens de resterende syv tyske armeene angrep Frankrike. Gjennom flyspaning fikk Prittwitz god kontroll over plasseringen av de russiske styrkene under oppmarsjen på Østfronten. Øst- Preussen ble angrepet fra øst av Paul von Rennenkampfs første armé og fra sør av Alexander Samsonovs andre armé. Rennenkampf var raskere enn Samsonov, slik at Prittwitz kunne konsentrere sin hovedstyrke til å møte første armé. 17. august ble et begrenset russisk angrep slått tilbake ved Stallupönen. Tre dager senere vant russerne en viktig seier i Slaget ved Gumbinnen. Prittwitz mistet da hodet og planla å trekke hele den tyske styrken tilbake, vest for Weichsel. Sjefen for den tyske generalstaben, Helmuth von Moltke d.y. vurderte dette for å være en helt gal avgjørelse, og at Prittwitz ikke var riktig person for stillingen. Moltke utnevnte i stedet Paul von Hindenburg til ny sjef for Åttende armé og Erich Ludendorff som hans stabsjef. Prittwitz deltok etter dette ikke mer i krigen og gikk av med pensjon. Han døde i Berlin av hjerteinfarkt og be gravlagt på Invalidenfriedhof i Berlin Iolaini. Iolaini er en delgruppe av glansvingene som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger, bakvingene ender bakerst i to eller flere tynne, ofte ganske lange stjerter. Oversiden er mørk med metallisk glans. Undersiden er vanligvis gulbrun eller rødbrun med få tegninger. Levevis. De fleste artene har larver som lever på halvparasittiske planter i mistelteinfamilien. Utbredelse. Gruppen er utbredt i Afrika og Sørøst-Asia. Den artsrike slekten "Iolaus" lever i Afrika, de øvrige (for det meste artsfattige) slektene i Sørøst-Asia. Hypolycaenini. Hypolycaenini er en delgruppe av glansvingene som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Små til middelsstore stjertvinger med ofte ganske lange stjerter på bakvingene. Oversiden er brunlig, blå- eller grønnskimrende, undersiden brunspraglete. Utbredelse. Gruppen er utbredt i Afrika og Sørøst-Asia. Terje Mjøs. Terje Mjøs (født 1961) er en norsk næringslivsleder. Han er i dag administrerende direktør og konsernsjef i Evry. Mjøs har tidligere vært administrerende direktør i ErgoGroup, og direktør i Hydro IS Partner. Han er utdannet Cand.scient i informatikk ved Universitetet i Oslo, og han har en MBA-tittel fra BI. Carl Arntzen. Carl Arntzen (født 1801, død 1877) var stiftsoverrettsjustitiarius i Kristiania. Han begynte å studere ved Universitetet i Oslo i 1819 og ble valgt førstedirektør i Samfundet 1823 og 1. kvartal 1824. Düdinghausen (Medebach). Düdinghausen er den nordligste bydel i byen Medebach i Hochsauerlandkreis i Regierungsbezirk Arnsberg i Nordrhein-Westfalen. Stedet har omkring 500 innbyggere. Düdinghausen var tidligere en egen kommune. Den ble innlemmet i Medebach den 1. juli 1969. Nordmela. a>., til høyre), Grunnvatnet (10 moh., i midten) og Steinsvatnet (16 moh., nærmest Nordmela). Nordmela er ei bygd og et fiskevær i Andøy kommune i Nordland. Stedet ligger på vestsiden av Andøya, omtrent midt på øya, mellom Nøss i sør og Skogvoll i nord. Nordmela hadde 126 innbyggere pr. 3. november 2001. Det er to gårder på Andøya som opprinnelig het Mela, ca. 20 kilometer fra hverandre. Navnet kommer av "sandmele", sandbanker som lå ved begge disse gårdene. Muligens så tidlig som på 1500-tallet ble gårdene kalt Nordmela og Sørmela for å skille dem fra hverandre. I skrift hadde navnene i lang tid en fordansket form - gården i nord ble kalt Mjele nordre og Nordmjele - før den offisielle skrivemåten i 1970 ble endret til Nordmela, den formen som det meste av tiden er blitt brukt i dagligtale. Det finnes skriftlige kilder om bosetning på Nordmela siden 1500-tallet, men det kan ha bodd folk der helt siden steinalderen. Stedet var et viktig fiskevær, og fikk med årene flere fiskemottak. Men Nordmela ligger værhardt til, og først i 1974 sto yttermoloen (Vestermoloen) ferdig. Den ble sterkt skadet av en storm i januar 1975, men ble reparert, og moloene på Nordmela er siden blitt forbedret og forsterket. I senere år har det bare vært ett fiskemottak på Nordmela. Fiskemottaket J.M. Nilsen gikk konkurs i november 2009, men ble kjøpt ut og startet opp igjen året etter. Den gamle skolen på Nordmela ble bygd i 1893. I 1938 ble barna fra gårdene inne på øya, som til da hadde gått på skole på Nordmela, overflyttet til Ånes skole. Skogvoll skole ble nedlagt i 1943, og barna derfra ble da overført til Nordmela. Ny skole på Nordmela ble tatt i bruk i 1957. Året etter ble Stave skole nedlagt, og barna derfra ble overført til Nordmela. I 1967 ble skolekretsgrensen endret slik at barna fra Stave og Skogvoll kom til å gå på Bleik barneskole og Andenes ungdomsskole. Nordmela skole ble nedlagt i 2008, og barna derfra har siden gått på skole i Risøyhamn. Nordmæle poståpneri ble opprettet 15. oktober 1871, og var de første årene bare virksomt i fisketida om vinteren. Navnet ble endret til Nordmele i 1872 og Nordmjele i 1894. Fra 1899 fungerte poståpneriet hele året. Navnet ble igjen endret i 1971, til dagens form Nordmela. Da postnummer ble innført i 1968, fikk postkontoret på Nordmela nummer 9489. Det ble endret til 8489 i 1980. Nordmela postkontor ble nedlagt 1. mars 1997, men postadressen 8489 Nordmela er ennå i bruk (pr. mars 2012). Nordmela har veiforbindelse med fylkesvei 976 mot Bleik og Andenes i nord og gjennom Roksdalen mot Å i sørøst. Veien nordover så langt som til Skogvoll og Stave sto ferdig på 1940-tallet, etter at det var blitt bygd bruer over elvene så tidlig som i årene 1890-1893. Gjennom Roksdalen sto veien ferdig i 1961. Alt i 1926 ble det åpnet vei tvers over øya fra Buskålen mellom Nordmela og Skogvoll til Myre (Dverberg). Den veien er i dag privat. I 1975 åpnet fylkesvei 974 rundt Børra til Nøss og videre mot Risøyhamn. Veistrekningen fra Andenes via Nordmela til Åkneskrysset sør for Bø i Andøy har fra juli 2012 status som Nasjonal turistvei Andøya. Vestrønt. Vestrønt eller «alltungemålet» er menneskespråket i den fiktive fantasyboken Ringenes herre av J.R.R. Tolkien. Språket er mildnet og beriket av Alvisk. Opprinnelig var språket fra dem alvene kalte Edain eller atani som var menneskenes fedre. I Tredje tideverv var dette morsmålet for alle skapninger i Midgard som bodde i kongerikene Arnor eller Gondor (unntatt alvene). Disse kongerikene strakk seg langs kystene fra Umbar til Forochelbukten, og videre nord til Tåkefjellene og Ephel Dúath. Vestrønt hadde også spredd seg nordover langs Anduin, i traktene vest for Floden, og opp til Sverdliljevollene. I Drúadan i Anórien og i åsene i Dunnland levde det rester av et gammelt folk som før hadde bodd i Gondor. De snakket sine egne språk, og Rohirrim bodde i viddene i Rohan. Likevel ble Vestrønt brukt som et annenspråk mellom de som holdt på sitt eget. Remelaini. Remelaini er en delgruppe av glansvingene som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger, vingene er litt kantete med lange stjerter på bakvingen. Oversiden er mørk med metallisk skinn, undersiden er brunlig eller sølvgrå. Loxurini. Loxurini er en delgruppe av glansvingene som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger, vingene noen ganger med svært lange stjerter på bakvingen. Oversiden er hvit, oransje eller blåaktig metallisk, undersiden mer eller mindre brunlig eller hvit. Horagini. Horagini er en delgruppe av glansvingene som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore, brune stjertvinger, oversiden gjerne med en blålig metallisk glans. Vingene har gjerne to eller tre tynne stjerter på bakkanten av bakvingen. Madagaskar under OL. Madagaskar deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1964 i Tokyo, og har deltatt i alle påfølgende sommerleker unntatt Sommer-OL 1976 i Montréal og Sommer-OL 1988 i Seoul. Deres hittil eneste deltakelse i vinterlekene var under Vinter-OL 2006 i Torino. Madagaskar har aldri vunnet noen medalje. Suffløsen. "Suffløsen" er en norsk film fra 1999 regissert av Hilde Heier. Filmen var Norges kandidat til kategorien Oscar for beste fremmedspråklige film under Den 72. Oscar-utdelingen, men ble ikke nominert. Handling. «Siv bor hjemme hos sin mor og arbeider som suffløse ved Den Norske Opera. Hun og den fraskilte tobarnsfaren og legen Fred har nylig blitt kjærester når prøvene til "Aida" starter. De gifter seg og Siv flytter inn hos Fred. I løpet av prøveperioden blir Siv kjent med en svensk tubaist som elsker opera så vel som henne.» Priser og nominasjoner. Filmen ble tildelt filmkritikerprisen i 2000. 1970-årene i Andorra. Referanser. Andorra Førindoeuropeiske språk. Førindoeuropeiske språk refererer til flere (ikke nødvendigvis beslektede) ikke-klassifiserte språk som ble snakka i Europa og Sør-Asia før ankomsten av folk som snakket indoeuropeiske språk under kobberalderen. Noen av dem er bevist som språklige substrater i indoeuropeiske språk, mens andre (for eksempel etruskisk, minoisk, iberisk) ikke er det. De fleste av innskriftene påførindoeuropeiske språk kan dateres tilbake til bronsealderen. Gjenlevende førindoeuropeiske språk er baskisk, nihali og burushaski. Cheritrini. Cheritrini er en delgruppe av glansvingene som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore, brune stjertvinger, oversiden gjerne brunlig eller oransje. Vingene har en svært lang, tynn stjert på bakkanten av bakvingen. Utbredelse. Slekten "Dapidodigma" lever i Afrika, de øvrige slektene er utbredt i Sørøst-Asia. Makedonia under OL. Makedonia deltok første gang i olympiske leker som selvstendig nasjon under Sommer-OL 1996 i Atlanta, og har siden deltatt i samtlige påfølgende sommer- og vinterleker. Utøvere fra Makedonia har tidligere deltatt som en del av Jugoslavia (1920–1992) og som en del av Uavhengige olympiske deltakere under Sommer-OL 1992 i Barcelona. På grunn av navnekonflikten med Hellas deltar de offisielt under navnet "Former Yugoslav Republic of Macedonia" (norsk: "Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia)", ofte forkortet til "FYR Macedonia". Oppdølstranda tunnel. Oppdølstranda tunnel er en tunnel som skal erstatte den meget rasutsatte strekningen av Riksvei 70 mellom Sunndalsøra og Ålvundeid i Sunndal kommune i Møre og Romsdal fylke. Den vil bli 7430 meter lang. Tunnelen åpner i 2014, og vil erstatte tunnelene Midtbekktunnelen, Fonnafonntunnelen og Trettøytunnelen. Tunnelen har ikke fått sitt endelige navn. Catapaecilmatini. Catapaecilmatini er en delgruppe av glansvingene som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Nokså små stjertvinger. Bakvingen har gjerne tre tynne stjerter. Oversiden er gjerne metallisk blå, undersiden gulbrun med sølvfargede tverrstriper. Malawi under OL. Malawi deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1972 i München, men deltok så ikke igjen før under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. De har siden deltatt i samtlige påfølgende sommerleker. De har aldri deltatt i vinterlekene. Malawi har aldri vunnet noen medalje. Den nikomakiske etikk. Første side av Den nikomakiske etikk, fra en utgave fra 1837 Den nikomakiske etikk ofte omtalt som Etikken (Gresk Ἠθικὰ Νικομάχεια "ēthiká Nikomácheia") er den greske filosofen Aristoteles hovedverk i etikk. Boka var opprinnelig notater fra Aristoteles forelesninger ved filosofiskolen Lykeion. Den var opprinnelig redigert av eller dedikert til Aristoteles' sønn Nikomakos. Boka er inndelt i ti kapitler ("bøker") som opprinnelig var ti forskjellige bokruller. Poul Agger. Poul Winkel Agger (født 15. mai 1936 i København) er en dansk maler, grafiker og billedhugger. Han var elev av Mogens Andersen i perioden 1955–1958. Hos Andersen ble han blant annet skolert i tegning etter klassisk skulptur på Statens Museum for Kunst. Selv utviklet Agger tidlig en fabulerende kunst, med surrealistiske undertoner. Aggers bilder kjennetegnes av kontrasten mellom maskinaktige former, dels malt i rene farger og forsynt med ansiktstrekk og amøbeformer – og bakgrunnen, som oftest er ensfarget i grått, blått, hvitt eller svart. Hans grafiske arbeider har i stor grad vært konsentrert om svart/hvite linoleumstrykk. I 1980-årene begynte han å arbeide med serigrafi. Både i linoleumstrykkene og serigrafiene er amøbeformene fremherskende. Fra 1987 har han også arbeidet med skulpturer av steintøy. Agger var en av initiativtagerne til Sommerudstillingen i 1961. Dette var gjennom flere år et viktig alternativ til de etablerte utstillingene i Danmark. Han er også medlem av kunstnerorganisasjonen Grønningen, en av Danmarks største. Agger er representert ved mange av de danske kunstmuseer og i andre offentlige samlinger. Han har utført utsmykninger flere steder i Danmark. Manifoldtrykk. Manifoldtrykk er det absolutte trykket i innsugningsmanifolden i en stempelmotor. Dette trykket bør stå i forhold til bensintilførselen i forgasseren, eller i innsprøytingspumpen på motorer med direkte bensininnsprøyting. Det er gasspådraget som regulerer manifoldtrykket. En kompressor eller "turbo" øker manifoldtrykket og gir mulighet for større kraftuttak fra motoren. Siden lufta blir varmere når trykket øker, kan det være nødvendig å kjøle ned lufta etter turbo / kompressoren med en "intercooler". Et luftfilter med støv og forurensinger vil gi større luftmotstand, slik at manifoldtrykket, og effekten på motoren synker om luftfilteret bør skiftes. Manifoldtrykket kan på biler også uttrykkes som Manifold vakuum, som blir forskjellen mellom lufttrykket i atmosfæren på stedet og manifoldtrykket. Dette suget har på eldre biler blitt benyttet som kraftkilde til vinduspussere, som gikk langsommere med stort gasspådrag, og fortere ved lite gasspådrag. Suget fra inntaksmanifolden brukes fremdeles til servoenheten til bremsesystemet på moderne biler. Når bremsene benyttes er vanligvis gasspedalen i ytterste stilling slik at manifoldtrykket er lavt og manifold vakuum blir stort. På enkelte småfly kan dette suget benyttes som energiforsyning til å drive endel gyroinstrumenter i flyet. Nord-Borneo under Sommer-OL 1956. Nord-Borneo under Sommer-OL 1956. To sportsutøvere fra Nord-Borneo deltok i en sport under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Dette var landets eneste deltakelse i OL, og Nord-Borneo ble i 1963 en del av Malaysia. Friidrett Friidrett. Begge deltakerene fra Nord-Borneo deltok i tresteg, men klarte ikke å kvalifisere seg til finalen. Edward Ellice. Edward Ellice Sr. (født 27. september 1783 i London i England, død 17. september 1863 i Glengarry i Skottland), i sin tid kjent som «The Bear» («Bjørnen»), var en britisk handelsmann og politiker. Han var direktør for Hudson's Bay Company og en av initiativtakerne til Reformakta av 1832. Han var også parlamentsmedlem fra 1818 til 1826 og fra 1830 til 1863. Elliceøyene, som tidligere var en del av den britiske kolonien Gilbert- og Elliceøyene og som i dag er den selvstendige nasjonen Tuvalu, var oppkalt etter Edward Ellice. Det samme er Ellice kommune i Manitoba i Canada og Ellice Avenue i den kanadiske byen Winnipeg. Toby & Helfner. Toby & Helfner består av Torbjørn Stafford Barth og Helfner Augusto, begge født i 1989. Duoen møttes for første gang under innspillingen av Paradise Hotel Norge, der de fant sin felles interesse. De dannet en duo, og har siden spilt flere titalls konserter rundt i landet. Første singel med Toby og Helfner var «Best Way». og ble utgitt av Minds of Music. Singlen solgte over 3000 eksemplarer og lå på VG Lista Topp 20 (norske singler) i over 6 uker. I tillegg har den over visninger på Youtube. «Best way» ble også listet på NRK MP3 og har også blitt spilt på en rekke andre radiostasjoner. Sangen har blitt hørt på Spotify over ganger. Guttenes andre singel «On My Mind» ble en sommerhit og oppnådde listing på diverse radiostasjoner. Låta har så langt views på You Tube, i tillegg til å bli streamet over en halv million ganger på Spotify. Begge låtene ble distribuert til DJ'er på skandinaviske feriesteder (Gran Canaria, Aya Napa osv) og ble spilt en hel del. Lydproduksjon. De første låtene, sto begge artistene for. De gikk inn i samarbeid med Hitnation i Oslo, som har sluppet det meste av musikken. I januar 2012 inngikk Toby & Helfner en samarbeidsavtale med Soultop Music i Trondheim. Selskapet har blant annet Chris Medina og Atomic Kittens på creditlisten sin, og drives av Trond Hillestad, Hugo Solis og Paul Getz. Musikkvideoproduksjon. Samarbeidet med det Oslobaserte selskapet Photofilmatics har vært tett, og den siste videoen de samarbeidet på var «Don't Let Me Go», som hadde over views på YouTube etter under fire uker. Musikkvideoen til låta «City That I Come From» er produsert av RecFilm og Trondheim Media, som er en egen avdeling hos Soultop Music. Regissøren for videoen er Lars Skaland. Med i videoen er blant andre vinner av Vi Menn's forsidejakt Monika Lund Lie. Malaysia under OL. Malaysia deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1964 i Tokyo. De har siden deltatt i alle påfølgende sommerleker unntatt Sommer-OL 1980 i Moskva som de boikottet. Malaysia har aldri deltatt i vinterlekene. Malaysia ble til i 1963 etter sammenslåingen av Malaya, Nord-Borneo, Sarawak og Singapore. Av disse deltok Malaya (1956–60), Singapore (1948–60) og Nord-Borneo (1956) med egne tropper før sammenslåingen. Singapore ble selvstendige i 1965, og har siden deltatt som selvstendig nasjon. Smugglarkungen. Smugglarkungen er en dansk/svensk film fra 1985. Handling. Det råder spritrasjonering i Sverige. I Norge er spriten helt forbudt, men i Danmark er alt fritt. Dette gjør at den organiserte smuglingen er omfattende. Vi får følge fiskene som tjener enormt på smuglingen og svenske Tullverkets forsøk på å stoppe virksomheten. Om filmen. Filmen ble spilt inn i 1984 i Marstrand og Mollösund. Den hadde premiere 8. februari 1985. Lade flyplass. Lade flyplass ble anlagt under andre verdenskrig av den tyske okkupasjonsmakt og ble stengt i 1965. Allerede 9. april 1940 landet tyskerne på Ladejordene. Tyskerne bygget i løpet av 1940 en permanent flyplass på Lade med rullebaner, hangarer og takseveier støpt i betong. Fullt utbygget ble rullebanen 1150 meter lang og banebredden var 40 meter. Flyplassen på Lade skulle også ha en funksjon innen forsvaret av byen. Stedet var blitt benyttet helt siden aprildagene i 1940, og senere stadig bedre utbygd. Ledelsen etablerte seg på Devle og bygde opp sine kommandofunksjoner der, mens en kommandoplass for jagerledelse ble bygd i Lade alle på vestsiden av Ringve gård. Flyplassen vokste etterhvert i størrelse og strakk seg fra smelteverket til Fagerheimsbukta. Langs sjøen fra Leangenbukta til Djupvika ble det bygd nærforsvarsstillinger og maskingeværstillinger, og ammunisjons- og bombelager ble etablert i skogen på vestsiden av Leangenbukta. På grunn av det sterke marineluftvern et i Trondheim ble det kun satt opp seks lette luftvernkanoner på Lade. På toppen vest for Lade skole satte de opp en bunker med en panservernkanon, som kunne bestryke flyplassen i tilfelle angrep. I juni 1943 hadde flyplassen et mannskap på 895 mann og innkvarteringsmuligheter for 1719 mann. Taksebaner og flyoppstillingsplasser, splintvoller og hangarer ble etter hvert bygd rundt hele plassen, så langt ut som i nåværende Olav Engelbrektsons alle. Etter krigen startet den sivile lufttrafikken opp i 1946. S ble dannet. Disponent Anders Estenstad stiftet selskapet med Kjell og Ola Lefstad samt Thor Gjedebo som medeiere. 3 fly ble innkjøpt og selskapet leide de 2 hangarene som tyskerne hadde etterlatt seg. Selskapet drev ambulanseflyging, taxiflyging, rundturer og flygeskole for privatflygere. Selskapet holdt det gående til 1950. Trondheim flyklubb ble ble dannet i desember 1947. De og NTH flyklubb (etablert 1934) holdt til på Lade i hangarer utleid av Luftforsvaret. I 1950 ble selskapet A/S Trønderfly dannet. Eiere var Anton S. Vinje, Wilhelm Nagel og Martin Klein. Allerede året etter ble selskapet nedlagt da de hadd mistet sitt uforsikrede fly. Widerøes Flyveselskap etablerte seg nå på Lade med flyger og mekaniker og ble på plassen så lenge den var i drift. Den 9. mai 1952 ble den første prøveflygingen for Braathens SAFE gjennomført for den framtidige Trondheim – Oslo – linjen. Den faste Osloruten ble offisielt åpnet 18. august 1953. Passasjerene sjekket inn på hotell Astoria. Braathens flyging pågikk til og med vinteren 1956. Lade flyplass ble stengt høsten 1965. Hele det gamle flyplassområdet ble utbygd til industri- og handelsvirksomhet. Den største hangaren består og eies av et investeringsselskap. Tidligere var denne eid av A/S Jernbeton. Haugnes. Haugnes var ei bygd og et fiskevær i Andøy kommune i Nordland. Stedet ligger lengst nordøst på Andøya, ca. 4 kilometer sørøst for Andenes. Den militære Andøya flystasjon med den sivile Andøya lufthavn ble bygd på myrene mellom Haugnes og Andenes på 1950-tallet, og Haugnes ble etter hvert fraflyttet og overtatt av flystasjonen. Det finnes skriftlige kilder om bosetning på Haugnes siden 1500-tallet, men det kan ha bodd folk der helt siden steinalderen. Fra 1500-tallet og fram mot begynnelsen av 1900-tallet varierte befolkningstallet på Haugnes sterkt, i takt med gode og dårlige perioder for fisket. Periodevis var gården nesten fraflyttet, men i andre perioder bodde flere familier på stedet. Gode år i siste halvdel av 1800-tallet gjorde at folketallet på Haugnes steg, og rundt 1900 bodde det over femti familier der. Da aktiviteten på Haugnes var størst, var det både skole, butikk, ekspedisjon og fiskemottak i bygda. Men stedet fikk aldri ei skjermet havn. En ny periode med dårlig fiske gjorde at mange haugnesværinger emigrerte til Amerika, og befolkningsveksten flatet ut, før den steg igjen fram mot 2. verdenskrig, da det kan ha bodd over sytti par på Haugnes. Folketellingen av 1. desember 1950 oppgir at det da bodde 288 mennesker på Haugnes. Arbeidet med den militære flystasjonen begynte i 1953, og samme år ble det innført sivilt byggeforbud på Haugnes. Eiendommene på Haugnes ble ekspropriert i flere omganger fra 1950-tallet til 1976, med påfølgende fraflytting. Den siste innbyggeren flyttet fra Haugnes i 1974. Haugnes brevhus ble opprettet 16. februar 1900. Det ble omgjort til poståpneri i 1905. Da postnummer ble innført i 1968, fikk poståpneriet på Haugnes nummer 9482. Haugnes poståpneri ble nedlagt 1. november 1972. Maldivene under OL. Maldivene deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1988 i Seoul, og har siden deltatt i samtlige påfølgende sommerleker. De har aldri deltatt i vinterlekene. Maldivene har aldri vunnet noen medalje. Mali under OL. Mali deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1964 i Tokyo, og har siden deltatt i alle påfølgende sommerleker unntatt Sommer-OL 1976 i Montréal som de boikottet. De har aldri deltatt i vinterlekene. Mali har aldri vunnet noen medalje. Atle Steinsfjord. Atle Steinsfjord (født 1. september i 1905 i (sted ukjent) og døde i 1987 (sted ukjent). Han var en norsk tegneserietegner og illustratør. Av utdanning hadde Steinsfjord middelskolen, men ingen artium. På slutten av 1920-tallet og begynnelsen av 1930-tallet tok han tegneskolen. Steinsfjords mest kjente tegneserie var "Jens Båtsmann" som gikk i magasinet "Skib O'Hoi" fra 1945 til 1947. Atle Steinsfjord hadde god kjennskap til det maritime miljøet, men det er uvisst om det er av den grunn han ble bedt om å tegne denne serien. Samtidig med "Jens Båtsmann", tegnet Steinsfjord også en annen tegneserie i "Skib O'Hoi". Det var stripeserien "n' Krestjan kvart". Denne serien gikk i bladet fra 1945 til 1946. I 1958 tegnet Atle Steinsfjord forsiden til Vangsgutanes julealbum (nr 17). I 1966 bidro Steinsfjord med to tegnede sider i "Vangsgutanes" julealbum. Malta under OL. Malta deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1928 i Amsterdam, og har siden deltatt i de fleste sommerlekene. De er den eneste europeiske nasjonen som har aldri deltatt i vinterlekene. Malta har aldri vunnet noen medalje. Selaön. Selaön er ei svensk øy i innsjøen Mälaren i Strängnäs kommune i Södermanlands län. Med et areal på 95 kvadratkilometer er Selaön Sveriges niende største øy etter areal, og den største øya i en innsjø. Øya har omlag 3000 innbyggere, og deler av tettstedet Stallarholmen ligger sør på øya. Brua ved Stallarholmen forbinder Selaön med fastlandet. Det finnes flere runesteiner på øya. Åsa gravfält fra den yngre jernalderen består av en rekke gravanlegg og steinsettinger, den mest kjente er en skipssetning kalt "Åsa domaresäte". Mälsåker slott, som under andre verdenkrig var eid av den norske legasjonen i Stockholm og brukt som utdanningsted for polititroppene, er en annen turistattraksjon på Selaön. Lasse Hallberg. Lasse Hallberg (født 1956 i Stockholm) er en svensk TV-produsent som har stått bak en rekke reality-TV-produksjoner i Norge. Mest kjent er han for å ha brakt "Big Brother" til Norge. Av andre kjente produksjoner han har stått bak kan man nevne "Lillyhammer, Komplottet, Fangene på fortet, Mandagsklubben" og "Ekstrem oppussing". Hallberg er utdannet journalist. Han regnes som en av de store profilene i det norske og nordiske tv-produksjonsmarkedet og er i dag direktør i Rubicon TV. På 1990-tallet var han programsjef for norsk og svensk TV3, samt produksjonssjef i produksjonsselskapet MTV. Marokko under OL. Marokko deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1960 i Roma, og har deltatt i alle påfølgende sommerleker unntatt Sommer-OL 1980 i Moskva som de boikottet. De har deltatt i fem vinterleker, første gang under Vinter-OL 1968 i Grenoble. I likhet med flere afrikanske nasjoner, trakk Marokko seg fra Sommer-OL 1976 i Montréal. En utøver deltok for Marokko i boksing før de trakk seg. Enkeltvedtak. Enkeltvedtak er en type avgjørelse innen norsk forvaltningsrett. Når enkeltvedtaket fattes av Kongen skjer det i form av en kongelig resolusjon. __NOTOC__ Marshalløyene under OL. Marshalløyene deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 2008 i Beijing. De har aldri deltatt i vinterlekene. Marshalløyene har aldri vunnet noen medalje. Marsberg. Marsberg er en middelstor by i Sauerland i Hochsauerlandkreis i Regierungsbezirk Arnsberg i Nordrhein-Westfalen. Byen har 20 800 innbyggere (31. desember 2010). Mauritania under OL. Mauritania deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1984 i Los Angeles og har siden deltatt i samtlige påfølgende sommerleker. De har aldri deltatt i vinterlekene. Mauritania har aldri vunnet noen medalje. Mauritius under OL. Mauritius deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1984 i Los Angeles, og har siden deltatt i samtlige påfølgende sommerleker. De har aldri deltatt i vinterlekene. Samedan. Samedan er en landsby og kommune i distriktet Maloja i den østlige sveitsiske kantonen Graubünden. Ved utgangen av 2009 hadde den innbyggere. Kommunen har et areal på 113,8 km², fordelt på to områder, da en eksklave ligger på sørsiden av hoveddalføret Ober-Engadin. Kommunesenteret ligger 1 721 meter over havet, fem kilometer nordøst for St. Moritz. Retoromansk var det stedegne talespråket, men siden 1980-årene har tysk vært talespråket til et flertall av befolkningen. Bark «Allegro» (1882). «Allegro» var et seilskip (bark) Bygget ved Bear River, Digby, Nova Scotia som «Keswick» og levert i mai 1882 til skipsreder L.H.Vaughan & Co. Skipet ble vidersolgt til A. Johnsen, Skudeneshavn, Omdøpt «Allegro». Forliste i 1906 Kölnkrigen. Kölnkrigen (tysk: "Kölner Krieg", "Kölnischer Krieg", "Truchsesssche Wirren" og "Truchsessische Krieg") var en konflikt som fant sted fra 1583 til 1588 mellom tropper fra Kurköln og Bayern. Krigen ble utløst av forsøket til Köln erkebispedømme på å forvandle det katolske erkebispedømmet til et protestantisk hertugdømme. Konflikten ble utløst av det forhold at hertugen Gebhard I von Waldburg i hertugdømmet Westfalen gikk over til protestantismen i 1582. Han måtte trekke seg etter et kort felttog i 1584. Den 2. februar 1583 ble han avsatt som erkebiskop og den 1. april 1583 ble han ekskommunisert av pave Gregor XIII. Mexico under OL. Mexico deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1900 i Paris, men deltok ikke igjen før under Sommer-OL 1924 i Paris. De har siden deltatt i samtlige påfølgende sommerleker. De deltok første gang i vinterlekene under Vinter-OL 1928 i St. Moritz, og har deltatt i totalt sju vinterleker. Mexico har arrangert OL en gang; Sommer-OL 1968 i Mexico by. Mikronesia under OL. Mikronesia deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 2000 i Sydney, og har siden deltatt i samtlige påfølgende sommerleker. De har aldri deltatt i vinterlekene. Mikronesia har aldri vunnet noen medalje. Moldova under OL. Moldova deltok første gang i olympiske leker som selvstendig nasjon under Vinter-OL 1994 på Lillehammer, og har siden deltatt i samtlige påfølgende vinter- og sommerleker. Utøvere fra Moldava deltok tidligere som en del av Sovjetunionen (1952–1988) og SUS (1992). Monaco under OL. Monaco deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1920 i Antwerpen, og har siden deltatt i alle påfølgende sommerleker unntatt Sommer-OL 1932 i Los Angeles, Sommer-OL 1956 i Melbourne og Sommer-OL 1980 i Moskva. De deltok første gang i vinterlekene under Vinter-OL 1984 i Sarajevo, og har deltatt i samtlige påfølgende vinterleker. Monaco har aldri vunnet noen medalje, noe som gjør den til den nasjonen som har deltatt i flest OL uten å vinne medalje. Port Pirie (Sør-Australia). Port Pirie er en by i delstaten Sør-Australia i Australia. Den er en havn i Spencergulfen 224 kilometer nord for delstatshovedstaden Adelaide. I 2006 hadde byen 13 206 innbyggere, som gjør den til den sjette største byen i Sør-Australia. Byen er en industriby, blant annet ligger verdens største blysmelteverk i Port Pirie. Port Pirie er også sete for det katolske Port Pirie bispedømme. Mongolia under OL. Mongolia deltok første gang i olympiske leker under Vinter-OL 1964 i Innsbruck, og har siden deltatt i alle påfølgende vinterleker unntatt Vinter-OL 1976 i Innsbruck. De deltok første gang i sommerlekene under Sommer-OL 1964 i Tokyo, og har siden deltatt i alle påfølgende sommerleker unntatt Sommer-OL 1984 i Los Angeles som de boikottet. Montenegro under OL. Montenegro deltok første gang i olympiske leker som selvstendig nasjon under Sommer-OL 2008 i Beijing, og i vinterlekene under Vinter-OL 2010 i Vancouver. Utøvere fra Montenegro har tidligere deltatt som en del av Jugoslavia (1920–Vinter-OL 1992), Uavhengige olympiske deltakere (Sommer-OL 1992), Den føderale republikken Jugoslavia (1996–2002) og Serbia og Montenegro (2004–2006). Montenegro vant sin første medalje under Sommer-OL 2012 i London. Serbia under OL. Serbia deltok første gang i olympiske leker som selvstendig nasjon under Sommer-OL 1912 i Stockholm, men deltok ikke igjen før under Sommer-OL 2008 i Beijing. De deltok første gang i vinterlekene under Vinter-OL 2010 i Vancouver. Utøvere fra Serbia har tidligere deltatt som en del av Jugoslavia (1920–Vinter-OL 1992), Uavhengige olympiske deltakere (Sommer-OL 1992), Den føderale republikken Jugoslavia (1996–2002) og Serbia og Montenegro (2004–2006). Slovenia under OL. Slovenia deltok første gang i olympiske leker som selvstendig nasjon under Vinter-OL 1992 i Albertville, og har siden deltatt i samtlige påfølgende sommer- og vinterleker. Utøvere fra Slovenia deltok tidligere som en del av Østerrike (1912) og Jugoslavia (1920–1988). Mosambik under OL. Mosambik deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1980 i Moskva, og har siden deltatt i samtlige påfølgende sommerleker. De har aldri deltatt i vinterlekene. Namibia under OL. Namibia deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1992 i Barcelona, og har siden deltatt i samtlige påfølgende sommerleker. De har aldri deltatt i vinterlekene. Nauru under OL. Nauru deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1996 i Atlanta, og har siden deltatt i samtlige påfølgende sommerleker. Vektløfting er den eneste sporten Nauru har deltatt i. De har aldri deltatt i vinterlekene. Nauru har aldri vunnet noen medalje, og har lavest innbyggertall av alle IOKs 202 medlemmer med ca. 14 300 innbyggere. Nederland under OL. Nederland deltok i olympiske leker første gang under Sommer-OL 1900 i Paris, og har siden deltatt i alle sommerleker unntatt Sommer-OL 1904 i St. Louis. Nederland boikottet Sommer-OL 1956 i Melbourne i protest mot Sovjetunionens invasjon av Ungarn, men en utøver deltok under hestesport-øvelsene som ble arrangert i Stockholm samme år. De deltok første gang i vinterlekene under Vinter-OL 1928 i St. Moritz, men deltok ikke under Vinter-OL 1932 i Lake Placid. Nederland var tilbake under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen, og har siden deltatt i samtlige påfølgende vinterleker. De deltok tidligere under navnet Holland med landskoden HOL, men skiftet til Nederland (NED) i 1992. Nederland har arrangert OL en gang; Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Berlins fergeforbindelser. Berlins fergeforbindelser blir delvis drevet på oppdrag fra Berliner Verkehrsbetriebe (BVG) og er delvis også med i tariffsystemet til Verkehrsverbund Berlin-Brandenburg. BVGs linjenett. Linjene 10, 11 og 12 er helårlige mens de øvrige er i virksomhet fra mars til oktober. Linje 10 over Großer Wannsee er med 4,4 km den lengste og med sine 150 000 passasjerer også den mest trafikkerte. Linjen trafikkeres med ulike fartøyer, om sommeren med «Lichterfelde» og om vinteren med den mindre «Tempelhof». Den eldste fergeforbindelsen er linje 11 mellom Wilhelmstrand og Baumschulenweg. Linjen ble satt i drift i 1896 i forbindelse med Berlin industriutstilling i 1896. Linje  24 (Spreewiesen ↔ Rahnsdorf) over Müggelspree, er den minste av de seks BVG-fergene og Tysklands eneste roferge i linjedrift. Den trafikkeres av robåten «Paule III» Båten er tre meter lang og har kapasitet til 8 personer og frakter også sykler. Det finnes ingen tidstabell, men strekningen på 36 meter trafikkeres ca 40 ganger daglig, avhengig av etterspørselen. Systemet har vært tilsvarende fra 1911 da fiskeren Richard Hilliges fra Rahnsdorf startet linjen. Valget i Australia 2010. Valget i Australia i 2010 var et valg til det 43. australske parlament. Det ble avholdt 21. august 2010. Den sittende statsministeren Julia Gillard fra Australian Labor Party vant valget mot opposisjonslederen Tony Abbott. Den tredje utfordreren, Australian Greens, endte opp i vippeposisjon i parlamentet sammen med fire uavhengige kandidater. Valget resulterte i at arbeiderpartiet fikk 72 seter i parlamentet, en nedgang på 11 seter siden valget i 2007. Den borgerlige opposisjonen fikk 72 seter, en økning på 7 seter sammenlignet med valget i 2007. Det kreves 76 seter for majoritet. Etter forhandlinger dannet arbeiderpartiet en mindretallsregjering, den første i Australia siden 1940, med støtte fra Greens og tre andre uavhengige representanter. To av de uavhengige representantene valgte å støtte den borgerlige opposisjonen. Groote Eylandt. Groote Eylandt er den største øya i Carpentariabukta i nordøstlige Australia. Den er hjemstedet til Enindhilyagwa-folket som bruker det isolerte språket Enindhilyagwa. Groote Eylandt ligger ca. 50 kilometer utenfor østkysten av Arnhem Land, rundt 630 kilometer fra Darwin. Øya er rundt 50 kilometer bred fra øst til vest og 60 kilometer bred fra nord til sør med et totalt areal på 2326,1 km². Øya ble navngitt av den nederlandske oppdageren Abel Tasman i 1644 og er en gammel nederlandsk stavemåte for «stor øy». BHP driver en større mangangruve på øya. Teresa Grøtan. Teresa Grøtan (født 1974 på Stokmarknes i Vesterålen) er en norsk journalist og forfatter bosatt i Bergen. Grøtan er utdannet Master of Arts fra University of KwaZulu-Natal i Sør-Afrika. Bibliografi. Grøtan var redaktør for "Syn og Segn" i årene 2004–05. Hun var redaktør for det engelskspråklige forskningsmagasinet "Global Knowledge" i 2004-2008. Priser. I 2010 fikk hun hederlig omtale av International Reporter (IR) for artikkelen «Gjelda etter Yunus», som ble trykket i Dagbladet Magasinet og som også utgjorde et av kapitlene i "Globaliseringsboka". Chiles naturlige regioner. Ettersom Chile strekker seg fra omtrent 625 kilometer nord for Stenbukkens vendekrets til rundt 1400 kilometer nord for den sydlige polarsirkelen, finnes det på landets territorium et bredt utvalg av jordens klimatyper. I 1950 definerte CORFO (Corporación de Fomento de la Producción de Chile) seks naturlige regioner i Chile: Norte Grande, Norte Chico, Nucleo Central, Concepción y La Frontera, Los Lagos og Los Canales. Hver naturlige region har sin egen karakteristiske vegetasjon, fauna, klima, og sin egen distinkte topografi. Selv om denne territoriale oppdelingen aldri ble brukt som administrative enheter, fortsetter de naturlige regionene å bli brukt som referanse. Gediminas Urbonas. Gediminas Urbonas (født 1966 i Vilnius) er en litauisk kunstner, som ved siden av sin kunstneriske praksis også underviser ved MiT og Kunstakademiet i Trondheim. Han samarbeider både som kunstner og lærer med sin kone. Han er utdannet fra kunstakademiet i Vilnius 1984-94, og deltok i 2003 og 2005 i «International studio program» i Oslo. Hans kunst har særlig handlet om å dokumentere og utforske de sosiale og økonomiske spenningene i de tidligere sovjetrepublikkene etter oppløsningen av Sovjetunionen, særlig omformingen av Litauen til et kapitalistisk samfunn. Kunstprosjektene omfatter både dokumentasjon og aktivisme. Paret har blant annet stilt ut i Oslo (Kunstnernes Hus i 2003), Wien, Stuttgart, Budapest, Hannover, Stockholm og Barcelona. De representerte Litauen på Veneziabiennalen i 2007, hvor de mottok Hederlig Omtale. Han har bidratt til Skulpturlandskap Nordland med installasjonen «Fire eksponeringer» i Saltdal. Jordskjelvet i Kobe 1995. Jordskjelvet i Kobe 1995 var et jordskjelv som inntraff tirsdag 17. januar 1995 kl. 05:46 lokal tid. Det ble målt til 6,8 på momentmagnitudeskalaen (USGS), og Mj 7,3 (justert fra 7,2) på Shindoskalaen. Skjelvene varte i omtrent 20 sekunder. Senteret for jordskjelvet var 16 km under episenteret, nord på øya Awaji, 20 km fra byen Kobe. 6434 menneske mistet livet, 4600 av disse fra Kobe Av de store byene var det Kobe, med 1,5 millioner innbyggere, som lå nærmest episenteret og som ble hardest rammet av skjelvet. Dette var det nest verste jordskjelvet i Japan på 1900-tallet, bare overgått av Kanto-jordskjelvet i 1923, som krevde 140 000 liv. Ødeleggelsene ble estimert til ti billioner yen, 2,5% av Japans BNP på den tiden. Matrikkelgårder i Sortland. Sortland kommune har 54 matrikkelgårder, nummerert fra 1 til 45 og fra 61 til 69. Da formannskapslovene ble innført i 1837, var Sortland en del av Hadsel prestegjeld, og ble dermed en del av Hadsel formannskapsdistrikt. Sortland ble skilt ut som eget prestegjeld og formannskapsdistrikt (i dag kommune) i 1841. Det besto da av gårder på Hinnøya og Langøya, på begge sider av Sortlandssundet, til sammen 32 matrikkelgårder. Sortlands kommunegrenser forble uendret fram til 1. januar 1963, da Indre Eidsfjord med 12 matrikkelgårder ble overført fra Hadsel til Sortland. Samtidig ble gården Holm overført fra daværende Langenes kommune (nå Øksnes) til Sortland. 1. januar 2000 ble Godfjorden i Kvæfjord kommune i Troms, med 9 matrikkelgårder, overført til Sortland og Nordland. Matrikkelgårdene. Gårdene i Sortland er nummerert fra og med gnr. 1 Strand på Hinnøya, sørover langs Sortlandssundet til og med gården Rødsand, gnr. 9, ved kommunegrensa mot Hadsel. Derfra på Langøya, på vestsiden av Sortlandssundet, nordover fra gnr. 10 Lille Rise ved Hadsel grense til gnr. 25 Bremnes lengst nord. Derfra på Hinnøya, på østsiden av Sortlandssundet igjen, sørover fra gnr. 26 Roksøy ved kommunegrensa til Andøy, til og med gnr. 32 Kringelen, som grenser til gnr. 1 Strand. Holm, tidligere gnr. 84 i Øksnes kommune, ble gnr. 33 da gården ble overført til Sortland kommune. Gårdene i Indre Eidsfjord er nummerert fra og med gnr. 34 (tidligere gnr. 85 i Hadsel kommune) Hellfjorden ved kommunegrensa til Bø, nordover på vestsiden av fjorden, rundt fjordbotnen og sørover igjen på østsiden til gnr. 45 (tidligere gnr. 96 i Hadsel) Straumfjorden ved Hadsel grense. I Godfjorden er gårdene nummerert fra og med gnr. 61 (tidligere gnr. 1 i Kvæfjord kommune) Kinn lengst nord på vestsiden av fjorden, sørover langs fjorden til Godfjordbotn, og nordover igjen på østsiden av fjorden til gnr. 69 (tidligere gnr. 10 i Kvæfjord) Røkenes. Unntaket her er Gapøya, gnr. 4 i Kvæfjord, som ligger ute i fjorden og som ble værende i Kvæfjord da resten av fjorden ble overført til Sortland. Ramsjön (Haninge). Ramsjön er en skogssjø i Haninge kommune i landskapet Södermanland. Ramsjön er en del av Tyreså-vassdraget og er kilden til elven Tyresån som munner ut i Drevviken. Alexander Samsonov. Alexander Vassiljevitsj Samsonov (russisk: Александр Васильевич Самсонов) (født 2. november 1859, død 29. august 1914) var en russisk general som deltok i Den russisk-japanske krig og i innledningen til første verdenskrig. Samsonov ble offiser 18 år gammel som kornett i kavaleriet i Den keiserlige russiske hær i 1877 og generalløytnant i 1904. Under Den russisk-japanske krig hadde han kommandoen over dem sibirske kosakkstyrken. I årene 1905-1907 var han var han stabssjef ved Warszawa militærdistrikt, og ble i 1907 general og sjef for den donske kosakkarméen. I 1909 til 1914 var han generalguvernør i Turkestan. Da første verdenskrig brøt ut fikk han kommandoen over den andre Narev-arméen, som 24. august 1914 rykket inn i det sørlige Østpreussen fra Polen. Det russiske angrepet var planlagt som en knipetangsmanøver, med fremrykning på hver side av De masuriske sjøer. Dette sjølandskapet ble betraktet som vanskelig å trenge igjennom, da sjøene var adskilt av kun smale tanger og området var tungt befestet av tyskerne. Den 1. russiske armeen under Paul von Rennenkampf skulle invadere Østpreussen nord for sjøene, mens 2. armé under Samsonov skulle gå inn sydvest for dem. Planen var at de skulle møtes bak den tyskernes 8. armé, og deretter utslette den. Det dårlige sambandet mellom de to russiske arméene førte til at de rykket fram i et ulikt tempo og Samsonov gikk inn i en felle. Under slaget ved Tannenberg 24.-31. august ble Samsonovs 2. armé omringet av den tyske Åttende armé under ledelse av Paul von Hindenburg og led et knusende nederlag. Som følge av denne katastrofen skjøt Samsonov seg natten til 30 august i nærheten av Neidenburg i Østpreussen, i dagens polske Ermlandskmasuriske voivodskap. 1956 i Argentina. Begivenheter i året 1956 i Argentina. Slaget om Monte Ortigara. Slaget om Monte Ortigara ble utkjempet mellom Italia og Østerrike-Ungarn på den italienske fronten under første verdenskrig. Slaget ble utkjempet mellom 10. og 25. juni 1917 om kontrollen over toppen av Monte Ortigara i Asiago-platået. Slaget kom som en følge av at den østerrikske Trentino-offensiven hadde forverret de italienske posisjonene hvor deres styrker ved Cadore, Carnia og Isonzo var blitt mer utsatte. Point of No Return. "Point of No Return", også kjent som "The Assassin", er en amerikansk actionfilm fra regissert av John Badham. Det er en remake (nyinnspilling) av Luc Bessons film "Nikita" fra 1990. De viktigste rollene spilles av Bridget Fonda, Gabriel Byrne, Miguel Ferrer og Harvey Keitel. Anders Tettli Rennemo. Anders Tettli Rennemo (født 16. mai 1988) er en norsk langrennsløper. Han er bror til sin mer profilerte bror Kristian Tettli Rennemo. Anders fikk sin debut i verdenscupen i langrenn den 10. mars 2012 på 5-mila i Holmenkollen. Monte Ortigara. Monte Ortigara er et fjell i det nordlig Italia med en høyde på moh. Fjellet var åsted for et større slag som ble utkjempet mellom 10. og 25. juni 1917 mellom Italia og Østerrike-Ungarn på den italienske fronten under første verdenskrig. Erik Dietman. Erik Dietman (født 11. september 1937 i Jönköping, død 28. juni 2002 i Paris) var en svensk-fransk maler, tegner og billedhugger, som var påvirket av Marcel Duchamp, dadaismen og Fluxus, og som arbeidet i mange materialer og med en humoristisk innstilling. Erik Dietman er utdannet ved Konsthögskolan i Malmö, og flyttet til Frankrike i 1959. Han bodde der til han døde i 2002. Ved siden av sin egen praksis underviste han ved Académie des Beaux-Arts i Paris, og ved Kungliga Konsthögskolan i Stockholm. Han hadde regelmessig utstillinger i Sverige, men også i Danmark og Finland. Dietmans store retrospektive utstilling var på Moderna Museet i Stockholm i 1987. Utstillingen ble også vist i Helsingfors, Amsterdam og Lyon. I 1994 hadde Erik Dietman en stor utstilling på Pompidou-senteret i Paris. Offentlige verk av ham finnes i Paris, andre steder i Frankrike, Seoul, Värnamo, Stockholm og Italia. Han har også bidratt til Skulpturlandskap Nordland med installasjonen «Steinar Breiflabb» i Brønnøysund. Han var ridder av Æreslegionen. Oddvar I.N.. Oddvar I.N. (født Oddvar Darén 11. juli 1953 i Vesterålen) er en norsk kunstner, som arbeider både med maleri, skulptur, objekter og landskapskunst. Han bor og arbeider i Trondheim sammen med sin kone Leiken Vik. Han er utdannet fra Kunstakademiet i Trondheim 1977-81 og Jan van Eyck-akademiet i Maastricht 1982-84. Han har hatt en rekke verv og roller i norsk kunstliv, blant annet som kunstnerisk konsulent for Operahuset i Oslo. Han har bidratt til Skulpturlandskap Nordland med installasjonen «Opus for himmel og jord» i Vevelstad. Kramsfugl. Kramsfugl er en eldre fellesbetegnelse på trost og stær. Kramsfugl ble skutt eller fanget i snare og benyttet som mat. Slik fangst har helt til etter andre verdenskrig (1940–1945) vært en inntektskilde for folk i utkantsstrøk. Kramsfugl ble solgt direkte til forbruker eller hentet på butikken. Prisene kunne være 5 til 10 øre pr. stk. Chelidura guentheri. "Chelidura guentheri" (Galvagni, 1994) er et insekt i ordenen saksedyr, det ble beskrevet som ny art for Europa i 1994. De lever vanligvis noe bortgjemt, under bark. Det norske navnet kommer av habitatet (leveområdet) og «tangen» eller saksen bak på kroppen. Utseende. "Chelidura guentheri" er skinnende, rødbrunt. Hodet, antenner og bein er lysere, mer gulaktige. Lengden er mellom 6-13 millimeter, hunnen er generelt noe større enn hannen. Andre fotledd er bredt og hjerteformet utvidet. "Chelidura guentheri" kjennes lett på «tangen» på bakkroppen, som brukes til forsvar, å fange byttedyr med og under parringsleken. Hannens tang er ganske stor og buet slik at den danner en nesten lukket sirkel. Men tuppene på tangen berører ikke hverandre. Hunnens tang er mindre, ikke krummet og peker rett bakover. Tangen kan virke skremmende, men saksedyr er helt ufarlige. "Chelidura guentheri" kan ligne vanlig saksedyr men skilles på tangens utforming og at de har reduserte vinger og ikke kan fly. De er også generelt noe mindre, finnes helst i skog og sjeldent i hager og hus. Levevis. "Chelidurella guentheri" har bitende munndeler og lever av forskjellig organisk føde og men kan gjerne ta mindre levende byttedyr. Skogsaksedyret lever i skog med noe død ved, det vil si mer urørt skog som ikke hogstpåvirket. De lever under løs bark i eikelunder, eldre edelløvskog, eldre granskog og ganske glissen furuskog. Saksedyr er nattaktive og gjemmer seg om dagen. Før det lysner om morgenen leter de opp et fint sted å oppholde seg. "Chelidura guentheri" har ufullstendig forvandling, nymfene vokser seg gradvis mer og mer lik de voksne dyrene. Eggleggingen skjer på våren og forsommeren. Utbredelse. Skogsaksedyr ("Chelidura acanthopygia") finnes sannsynligvis ikke i Norge, og at tidligere funn istedet er den nærstående arten "Chelidura guentheri", det vil si at flere tidlige funn av "C. acanthopygia" trolig er feilbestemt. Det ser ut til at "C. acanthopygia" finnes lengre sør og øst i Europa, og at det i nordvest dreier seg om arten "C. guentheri". Valget i Australia 2007. Valget i Australia i 2007 var et valg til det 42. australske parlament. Det ble avholdt 24. november 2007. Den sittende statsministeren John Howard fra Liberal Party of Australia ble slått av utfordreren Kevin Rudd fra Australian Labor Party. Den sittende statsministeren John Howard tapte også i sin valgkrets Bennelong i Sydney-området som han hadde holdt siden 1976 og hadde stemt Liberal siden den ble opprettet i 1949. Hulda Hákon. Hulda Hákon (født 1956 i Reykjavik) er en islandsk kunstner som arbeider både med skulptur og maleri. Hun bor i Reykjavik. Hun er utdannet ved Myndlista- og handídaskóli Íslands 1977-81 og ved School of Visual Arts, New York 1983. Hennes første separatutstilling utenlands var i Visual Art Gallery, New York i 1983. Siden har hun stilt ut i Finland, Sverige, Tyskland og Xiamen, Kina. Hun er innkjøpt av de fleste islandske kunstmuseene, av Malmö konstmuseum og Kiasma i Helsingfors. Hun har bidratt til Skulpturlandskap Nordland med installasjonen «Tre Éldar» i Vefsn. Bark «Zorida» (1867). «Zorida» var et seilskip (bark) Bygget ved Vegesack, nær Bremen, Tyskland og levert i 1867 til skipsreder Hans G. B. Sundt i Stavanger. Skipet ble vidersolgt flere ganger før hun ble hugget i 1911 Jernbanelinjen Berlin–Görlitz. Jernbanelinjen Berlin–Görlitz er en tysk jernbanestrekning mellom Berlin og Görlitz. Den er en hovedstrekning som forbinder Berlin, Brandenburg og Sachsen. Strekningen går fra Berlin via Königs Wusterhausen, Lübben, Cottbus, Spremberg, Weißwasser og Horka til Görlitz. Opprinnelig gikk den fra "Görlitzer Bahnhof" i Berlin, siden denne ble revet i 1962 tar den av fra Ringbanen. På grunn av stor trafikk fikk forstadsbanen år 1900 egne spor mellom Berlin og Grünau, 1951 ble disse forlenget til Königs Wusterhausen. Hypotheclini. Hypotheclini er en delgruppe av glansvingene som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Nokså små stjertvinger med små stjerter på bakvingen. Oversiden er mørk, ofte med metallglans, med et hvitt felt midt i vingene. Undersiden er hvit og brun. Oxylidini. Oxylidini er en delgruppe av glansvingene som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Små til middelsstore stjertvinger med brede, avrundede vinger, bakvingen med tre korte stjerter. Oversiden er brun, undersiden hvit med nrune tverrstreker. Utbredelse. Gruppen er utbredt i tropisk Afrika. Deudorigini. Deudorigini er en delgruppe av glansvingene som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 25-45 millimeter) stjertvinger med litt tilspissede forvinger. Bakvingen ender vanligvis i en tynn stjert. Oversiden er gjerne metallisk blå eller rødoransje, undersiden mer eller mindre brunlig. Utbredelse. Gruppen er utbredt i tropisk Afrika og Sørøst-Asia. Sissel Tolaas. Sissel Tolaas (født 1959 i Stavanger og oppvokst på Stord) er en norsk kunstner, som er kjent både for sine skulpturer og for sine arbeider med lukter. Hun har siden 1986 bodd og arbeidet i Berlin. Hun er utdannet ved Vestlandets Kunstakademi, Bergen, kunstakademier i Warszawa og Poznan og fullførte ved Kunstakademiet i Oslo i 1985. Hun fikk i 1986 et stipend for å arbeide i Berlin, og har siden bodd der. Hun har bidratt til Skulpturlandskap Nordland med installasjonen «Vindenes hus» i Alstahaug, og laget «Stord-døra» i innseilinga til Leirvik. Sissel Tolaas deltar i ett av prosjektene i den internasjonale mønstringen av samtidskunst dOCUMENTA (13) i Kassel, utstillingssted Karlsaue. Bark «Valerie» (1887). «Valerie» var et seilskip (bark) Bygget som «Clan Buchanan» for T. Dunlop & Sons. ved Russell & Co. Port Glasgow, Skottland i 1887. Kjøpt av Rederiet Thomas Berg, Stavanger i 1909 og omdøpt «Valerie». Krigsforliste i 1917 Tresfjordbrua. Tresfjordbrua blir en 1290 meter lang bru over Tresfjorden mellom Remmem og Vikebukt i Vestnes kommune. Den er planlagt åpnet i årsskiftet 2014/2015, og vil gjøre E136 ca. 12 km kortere. Jannicke Farstad. Jannicke Susann Farstad (født 1976 i Lepsøy i Haram) er en norsk journalist og programleder ansatt i NRK Møre og Romsdal. Hun har tidligere jobbet i Skansen Radio, TVSunnmøre, TV 2 og TVNorge. I 2001 var hun medprogramleder i det kjente reality-programmet "Big Brother" og fra 2001 til 2002 i ungdomsprogrammet "Sone 2". Eumaeini. Eumaeini er en artsrik og noe uoversiktlig delgruppe av glansvingene som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. De mange artene i denne gruppen varierer mye i størrelse og utseende. Hos de fleste er vingene litt kantete, og bakvingen ender i en stjert, men denne mangler hos en god del arter. Oversiden er ofte metallisk blå, men kan være brun. En god del arter er skinnende grønne på undersiden, noe som ellers er en forholdsvis uvanlig farge hos sommerfugler. Levevis. Larvene lever gjerne på ulike busker og løvtrær. Utbredelse. De aller fleste artene lever i Sør- og Mellom-Amerika, men en del er i Nord-Amerika og noen få har spredt seg til Asia og Europa. Systematisk inndeling. Hundrevis av sør-amerikanske arter som i dag blir plassert i denne gruppen, ble tidligere ført til slekten "Thecla" (som ikke er i nær slekt med Eumaeini). Denne ble brukt som en "sekk" for å plassere artene i denne artsrike og lite oversiktlige gruppen inntil man kom fram til en holdbar klassifikasjon. I eldre litteratur vil disse derfor stå som "Thecla"-arter, mens slekten Thecla i dag er redusert til bare tre arter. Det gjenstår mange problemer som trenger å avklares når det gjelder klassifikasjonen til denne gruppen, så den nedenforstående inndelingen vil trolig bli endret i framtida. (Den følger Brower, A.V.Z. (2007): Tree of life web service, Eumaeini) Sadelpunkt. Grafen til funksjonen z=x2−y2, punktet (0,0) (her rødt) er et eksempel på et sadelpunkt. Det er et minimumspunkt om vi beveger oss gjennom det langs x-aksen og et maksimumspunkt langs y-aksen. Et sadelpunkt er, innenfor matematikken, et punkt på en graf som er stasjonært, men ikke et ekstremalpunkt. I et sadelpunkt er alltid den deriverte lik null, som i ekstremalpunkter. Navnet kommer av den hestesadellignende formen som på bildet. Maksimum, minimum og sadelpunkter kan undersøkes ved funksjonens andrederiverte i det aktuelle punktet. For en funksjon f(x,y), kan man derivere to ganger med hensyn på x for å finne x-ens dobbeltderiverte (fxx) og likeså med hensyn på y (fyy), kan vi derivere med hensyn på x en gang og med hensyn på y en gang for å få den dobbeltderiverte fxy. Om fxxfyy-fxy^2 er negativ er punktet et sadelpunkt (om det er positivt er det enten et maks.- eller minimumspunkt, dersom fxx og fyy er negative er det et maksimalpunkt, om begge er positive er det et minimumspunkt). John de Mol. John de Mol (født i 24. april 1955 i Haag) er en nederlandsk media-magnat som står bak internasjonale produksjonsselskaper som Endemol and Talpa. Han er kanskje mest kjent for å ha utviklet og skapt realityserien "Big Brother" og talentkonkurransen "The Voice". Service canadien de renseignements criminels. Service canadien de renseignements criminels (fransk) eller Criminal Intelligence Service Canada (engelsk) er en canadisk kriminaletterretningsorganisasjon etablert i 1970. Organisasjonen administreres av Gendarmerie royale du Canada, men er tverretatlig av natur og har personell på utplassering fra blant annet Canada Border Services Agency, Ontario Provincial Police, Ottawa Police Service, Service de police de la Ville de Montréal og Sûreté du Québec. Hovedkontoret ligger i Ottawa, mens 10 autonome provinskontorer gir etterretningsstøtte til nærmere 400 ulike politietater i Canada. Hovedkontoret gir strategisk og administrativ støtte og publiserer blant annet rapporter om organisert kriminalitet til landets ledere. Primera División de Chile 1990. Primera División de Chile 1990 var den chilenske øverste fotballserien for sesongen 1990, som sluttet med at Colo-Colo vant for sjuende gangen. Sluttabellen. Vinneren av Copa Chile 1990 fikk to ekstra bonuspoeng, dessuten fikk alle semifinalister utenom vinneren ett bonuspoeng. Disse bonuspoengene viser i tabellen under "BP". Kvalifiseringen. Både Naval og Everton vant sine kamper i kvalifiseringen og fikk lov til å fortsette i den høyeste divisjonen også i sesongen 1991. Smaltimotei. Smaltimotei "(Phleum phleoides)" er en ganske sjelden plante i gressfamilien. Den er en nær slektning av timotei. De to artene kan blant annet skilles ved at når man bøyer smaltimoteis blomsterstand (akset), splitter den seg opp i flere deler, i motsetning til timotei. Arten er flerårig og vokser i tuer med lange fiolettaktige strå. Den blir opptil 60 cm høy og finnes nå kun noen få steder i Norge, hovedsakelig i Oslo-området. Her vokser den på på tørre kalkbakker og er funnet fra Østfold til Oppland. Av omtrent 60 kjente voksesteder i Norge finnes smaltimotei nå bare på 15 av disse stedene. Smaltimotei er nå Sør-Frons offisielle kommuneart og her er det tre kjente forekomster. Idag ser det ut til at bare én forekomst fortsatt er intakt i Sør-Fron. Smaltimotei er sterkt truet i Norge og står oppført på Rødlista. I Botanisk hage i Oslo finnes nå eksemplarer av smaltimotei i anlegget Osloryggen, som ble anlagt i år 2000. Her finner vi smaltimotei sammen med mange andre klassiske arter fra kalkbakkene og -øyene i Indre Oslofjord, slik som dragehode, kvitmure, bakkekløver, kubjelle og dvergtistel. Slaget ved Alcácer Quibir. Slaget ved Alcácer Quibir (portugisisk: "Batalha de Alcácer Quibir"; spansk: "Batalla de Alcazarquivir"; arabisk:), også kalt de tre kongers slag ("Batalha dos Três Reis";; "Maʿrakat al-Mulūk al-Ṯalāṯat ") og, i Marokko, slaget ved Wādī al-Maḥāzin (; "Maʿrakat Wādī al-Maḥāzin"), ble utkjempet 4. august 1578 nær byene al-Qaṣr al-Kabīr og al-ʿArāʾiš i det som i dag er det nordlige Marokko. Slaget ble utkjempet mellom portugisisk hær ledet av kong Sebastian I av Portugal og hans allierte, den tidligere saʿdiherskeren Abū ʿAbd Allāh og hans her, og den Saʿdi-marokkanske hæren ledet av den nye sultanen Abū Marwān ʿAbd al-Malik, som var Abū ʿAbd Allāhs onkel. Slaget endte med en knusende seier for sultan ʿAbd al-Malik. Sebastian I hadde opprinnelig planlagt et korstog etter at Abū ʿAbd Allāh hadde spurt han om hjelp for å gjenvinne tronen, som ʿAbd al-Malik hadde tatt fra ham med osmansk støtte. Det portugisiske nederlaget ble slutten for Aviz-dynastiet, og førte til den iberiske union mellom Portugal og Spania, som kom til å vare i seksti år, fram til 1640. Aḥmad al-Manṣūr. Abū al-ʿAbbās Aḥmad al-Manṣūr (arabisk:; født 1549 i Fās, død 25. august 1603 utenfor Fās), også kalt ad-Dhabī (; "Den gyldne"), var den femte og best berømte av Saʿdi-sultanene av Marokko, og hersket fra 1578, da Abū Marwān ʿAbd al-Malik døde under slaget ved Alcácer Quibir, til hans død i 1603. Han var den femte sønnen til Muḥammad aš-Šaiḫ, som var en saʿdisk prins. Aḥmad al-Manṣūr var i det sekstende århundre en viktig person både i Afrika og Europa, og hans hær og hans rikes strategiske beliggenhet gjorde ham til en mektig politiker på slutten av renessansen. FlightGear. FlightGear Flight Simulator (ofte kalt FlightGear eller FGFS) er en flysimulator. Simulatoren er åpen kildekode utgitt under GNU General Public License, og er utviklet av entusiastiske programmerere med interesse for luftfart. Den siste stabile versjonen er 2.6.0. Til FlightGear kan man laste ned landskap som dekker hele verden med ca. 20 000 flyplasser og drøyt 350 flytyper, inkludert helikoptre og ballonger, fra den offisielle websiden. Utover det finnes det detaljerte landskap og flytyper fra frittstående websider. Det finnes til og med støtte for å spille over internett. Radioaktivt nedfall. Radioaktivt nedfall er radioaktivt materiale som blir blåst opp i atmosfæren ved en kjerneeksplosjon og faller ned igjen når sjokkbølgen har lagt seg. Det refererer vanligvis til radioaktivt støv og aske som blir til når et kjernefysisk våpen eksploderer. Dette støvet er en svært farlig type radioaktiv kontaminasjon. Det kan forurense akviferer og ha en ødeleggende effekt på økosystemer i mange år etter nedfallet. Niyi Osundare. Niyi Osundare (født i 1947 i Ikere-Ekiti, Ekiti, Nigeria) er en USA-basert, nigeriansk poet, dramatiker og litteraturkritiker. Han har utdannelse fra University of Ibadan (BA), University of Leeds (MA) og York University, Canada (PhD, 1979). Han har jobbet som professor (fra 1989) og leder for engelskavdelingen (1993–1997) ved universitetet i Ibadan, og som professor i engelsk ved University of New Orleans fra 1997. Niyi har en kone og tre barn; en sønn som bor i Nigeria og to døtre hvorav en døv. Den døve datteren er grunnen til at han flyttet til USA, da hun ikke kunne gå på skole i Nigeria. Han har alltid vært en forkjemper for ytringsfrihet og har sterk tro på ord som politisk virkemidddel; han har sagt at å «ytre er å endre». Osundare er kjent for sin tilknytning til sosialetsik kunst og kunsterlig aktivisme og har skrevet flere åpne brev til Nigerias tidligere president Olusegun Obasanjo, som han ofte kritiserte. You cannot keep quiet about the situation in the kind of countries we find ourselves in, in Africa. When you wake up and there is no running water, when you have a massive power outage for days and nights, no food on the table, no hospital for the sick, no peace of mind; when the image of the ruler you see everywhere is that of a dictator with a gun in his hand; and, on the international level, when you live in a world in which your continent is consigned to the margin, a world in which the colour of your skin is a constant disadvantage, everywhere you go – then there is no other way than to write about this, in an attempt to change the situation for the better. By that time I realized that the Nigerian security apparatus had become quite 'sophisticated', quite 'literate' indeed!A couple of my students at the University of Ibadan had become informers; a few even came to my classes wired. And when I was reading abroad, someone trailed me from city to city. At home, my letters were frequently intercepted. I 1997 fikk han en stilling med undervisning og forskning ved University of New Orleans. I 2005 ble Niyi rammet av orkanen Katrina, og han og konen satt fast på loftet sitt i 26 timer, før de ble reddet av en nabo i båt som hørte ropene deres. Etter å ha gått gjennom hjelpeapparatet endte de opp i Ringe, New Hampshire der han fikk jobb med å undervise fram til ting roet seg. Han har fått flere priser for diktene sine, blant dem Nichols award for «excellence in literary creativity combined with significant contributions to Human Rights in Africa» og Noma-prisen. Sidima. "Sidima" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Nokså små blåvinger uten stjerter på bakvingen. Hannens overside er himmelblå med en smal, svart ytterkant. Undersiden er lysgrå med få, svarte flekker. Utbredelse. Slekten er representert med én art på hver av øyene Mindanao, Sumatra, Sulawesi og Ny-Guinea. Echinargus. "Echinargus" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Middelsstore blåvinger uten stjerter på bakvingene. Hannens overside er blå med en liten, svart flekk på bakvingen, hunnen er brun med litt blålig metallglans. Undersiden er lysgrå med svarte flekker. Levevis. Larvene lever på urter, busker og trær i erteblomstfamilien (i vid forstand). De spiser av blomstene, og blir stelt av maur som beskytter dem. Utbredelse. Slekten er utbredt fra det sørlige USA i nord til Peru i sør. Erysichton. "Erysichton" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Middelsstore blåvinger med en stjert på bakvingen. Hannens overside er blå, hunnen er brunsvart med spredte, blå skjell og et bredt, hvitt felt i midten. Undersiden er gråbrun med fine, hvite tverrstreker, dessuten et bredt, hvitt tverrbånd i forvingen. Levevis. Larven kan leve på mange ulike planter. Den blir stelt og voktet av maur. Utbredelse. Slekten er utbredt i Australia, Ny-Guinea og omkringliggende øyer. Murphys Law. Murphys Law er en norsk rockegruppe fra Kolbu i Østre Toten og Eina i Vestre Toten kommune som fikk delt i 2. plass den norske finalen i Melodi Grand Prix junior 2010, med den norske sangen «Åbbår. Gruppen spiller egenkomponerte låter med gammaldags rock med et snev av funk. Ionolyce. "Ionolyce" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Middelsstore blåvinger, bakvingen med en tynn, hvit-tippet stjert. Hannens overside er blåfiolett, hunnen er brun med spredte, blå skjell. Undersiden er brun med fine, hvite tverrstriper og en oransje flekk ved bakvingens bakhjørne. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia og Australia. "Ionolyce helicon" er utbredt fra India til Australia, de to andre artene er bare kjent fra Salomonøyene. Souad Khodja. Souad Khodja er en sosiolog fra Algerie. Hun har skrevet flere bøker og særlig jobbet med kvinners stilling. For boken "A comme Algériennes" fikk hun Noma-prisen i 1992. Neolucia. "Neolucia" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Middelsstore blåvinger uten stjerter på bakvingene. Oversiden hos begge kjønn er brun, vingefrynsene langs ytterkanten er vekselvis brune og hvite. Undersiden er lyst gråbrun med mørkere tverrstriper, på bakvingen gjerne med et par pileformede, svarte flekker. Levevis. Larvene lever på busker i erteblomstfamilien og lyngfamilien. Utbredelse. Slekten er utbredt i Australia, inkludert Tasmania. Charles Mungoshi. Charles Lovemore Mungoshi (født i 1947) er en forfatter fra Zimbabwe. Mungoshis verker inneholder både noveller og romaner på shona og engelsk. Han skriver også poesi, men ser ikke på dette som hovedarbeidet sitt. Han har et stort tematisk spenn, fra anti-kolonialisme til barnebøker. Skriftene hans ble i utgangspunktet forbudt av kolonistyret, men han skriver nå også om post-kolonial undertrykkelse. Han har vunnet priser som Noma-prisen (1992) og Commonwealth Writers Prize for Afrika to ganger (1988 og 1998). To av romanene hans, en på shona og en på engelsk, begge utgitt i 1975 vant den internasjonale PEN-prisen. Han har også et æresdoktorat fra University of Zimbabwe. Hans første roman var på shona og var "Makunungunu Maodzamoyo". Deretter kom en engelsk novellesamling, "Some Kinds of Wounds", som ble forbudt av kolonimakten. Shonaromanen "Kunyarara Hakusi Kutaura" vant flere priser og skuespillet "Ingongova Njakenjake" viste mangesidigheten hans som forfatter.. Paraduba. "Paraduba" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Middelsstore blåvinger med en kort stjert på bakvingen. Hannens overside er matt blåfiolett. Undersiden er brun med fine, hvite tverrstreker og en oransje flekk ved bakhjørnet. Utbredelse. De tre artene lever alle på Ny-Guinea. Trygve Gårdbo. Jens Trygve Gårdbo (født 12. august 1900 i Tønsberg, død 11. november 1969) var advokat og politimester i Arendal fra 1942 til 1944. Sønn av kjøpmann Mathias Pettersen (f. 1867) og Louise Myhre (f. 1871). Gårdbo var advokat og meldte seg inn i Nasjonal Samling i 1940, var økonomileder i Nes lag av Nasjonal Samling i 1941. Flyttet til Arendal og tiltro som politimester i 1942. Han var kretspersonalleder i Nasjonal Samling i Arendal i 1943, samt støttemedlem i Germanske-SS Norge fra samme år. Han ble i det norske landssvikoppgjøret dømt i lagmannsretten til 4 1/2 års tvangsarbeid, 17 000 i inndragning, fratatt sakførerstillingen og rettighetstap. Høyesterett forlenget straffen til seks års tvangsarbeid. Forbindelseslinjen Baumschulenweg–Neukölln. Forbindelseslinjen Baumschulenweg–Neukölln er en kort forbindelsesstrekning i syd i Berlin. Den forbinder Ringbanen med Jernbanelinjen Berlin–Görlitz. Opprinnelig ble strekningen bygd for godstrafikk, i dag blir den hovedsakelig betjent av S-Bahntrafikk. Da Berlinmuren ble stengt 13. august 1961 ble Köllnische Heide endestasjon, sporene på østsiden av grensen ble fjernet. Etter murens fall ble S-Bahn-nettet oppgradert og linjens opprinnelige funksjon ble tatt i bruk igjen 17. desember 1993. A Dangerous Method. A Dangerous Method er en kanadisk historisk film fra regissert av David Cronenberg og har stjerner som Viggo Mortensen, Michael Fassbender, Keira Knightley og Vincent Cassel i hovedrollene. Filmen ble tilpasset til film av den Oscar-vinnende forfatteren Christopher Hampton fra hans teateroppsetning "The Talking Cure" fra 2002, som var basert på boken "A Most Dangerous Method" av John Kerr, som er en bok basert på virkelige hendelser. Filmen er det tredje samarbeidet mellom Cronenberg og Viggo Mortensen. Dette er også den tredje filmen Cronenberg har laget med den britiske filmprodusenten Jeremy Thomas. "A Dangerous Method" er en tysk-kanadisk samproduksjon. Filmen hadde premiere på den 68. filmfestivalen i Venezia, og ble også vist på Toronto International Film Festival i 2011. Norsk Blues Union. Norsk Blues Union (NBU) er en sjangerorganisasjon for norske bluesklubber og bluesfestivaler. Norsk Blues Union består i mars 2012 av 47 medlemsklubber med til sammen ca enkeltmedlemmer. Kjerneområde. Norsk Blues Union har som overordnet mål å jobbe for et rikt bluesmiljø i Norge. Gjennom sjangermessig jobbing ønsker man å øke kjennskapen til blues og bluesrelatert musikk samt å bidra til at norske bluesartister når fram til publikum. Historie-organisasjon. Norsk Blues Union ble stiftet 27. april 1997 og ble startet da norske bluesklubber som var organisert i Norsk Rockforbund savnet et eget sjangerforum. På unionsmøtet i 2011 ble organisasjonen etablert som selvstendig organisasjon etter at styret i Norsk Rockforbund besluttet at de ikke lenger ville jobbe sjangerrettet. Norsk Rockforbund er organisert i 4 fagråd hvorav et heter Norsk Blues Union. I 2012 er fagrådet i Norsk Blues Union tilsluttet Norsk Rockforbund personidentisk med styret i Norsk Blues Union. BluesNews er Norsk Blues Unions medlemsorgan. Alle spillesteder, bluesklubber og bluesfestivaler som oppfyller Norsk Blues Unions formålsparagraf kan bli medlem i organisasjonen etter søknad. Paul Verhoeven. Paul Verhoeven (født 18. juli 1938 i Amsterdam) er en nederlandsk regissør, manusforfatter og produsent som har laget filmer i både Nederland og USA. Eksplisitt voldelig og/eller seksuelt innhold og sosial satire er varemerker for både hans drama og science fiction filmer. Han er best kjent for å ha regissert den amerikanske spillefilmer Robocop (1987), Total Recall (1990), Basic Instinct (1992), Starship Troopers (1997), og Hollow Man (2000). Turkish Delight (1973) fikk prisen for beste nederlandske film of the Century ved Nederland Film Festival. Hans filmer sammen mottok totalt ni Oscar-nominasjoner, hovedsakelig for redigering og effekter. Både Robocop og Total Recall vant en Academy Special Achievement Award. I kontrast, ble hans film Showgirls (1995) dårlig mottatt og vant syv gull Raspberry Awards, men har blitt en kultfilm over tid. 2010 i Chile. __TOC__ Begivenheter i året 2010 i Chile. Oktober. Reddet gruverarbeider Luis Urzúa og President Sebastián Piñera. De nederlandske Antillene under OL. De nederlandske Antillene deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1952 i Helsingfors, og har siden deltatt i de fleste sommerlekene. De har deltatt to ganger i vinterlekene, under Vinter-OL 1988 i Calgary og Vinter-OL 1992 i Albertville. De nederlandske Antillene ble oppløst 10. oktober 2010, og utøvere fra de fem øyene vil kunne delta under Sommer-OL 2012 i London som uavhengige deltakere under olympisk flagg. Very Bad Things. Very Bad Things er en svart komedie fra regissert av Peter Berg, basert på boken av Gene Brewer. Den har stjerner som Jon Favreau, Cameron Diaz, Christian Slater, Jeremy Piven, Daniel Stern, Jeanne Tripplehorn og Leland Orser. Mediatec Broadcast. Mediatec Broadcast er et tv-produksjonsselskap med hovedkontor i Stockholm. De har kontorer i Sverige, Norge, Danmark, Finland, Sveits og Tyskland. Noen av samarbeidspartnerne deres er SVT, Canal+ og Viasat. Mediatec Broadcast, som er en del av Mediatec Group, består av over 20 OB-busser, og produserer blant annet Nobels Fredspris, nyttårskonserten i Wien og Wimbledon Open. Friedrichshagen stasjon. Friedrichshagen stasjon er en S-Bahnstasjon i ortsteilen Friedrichshagen i bydelen Treptow-Köpenick i Berlin. Stasjonen er en del av S-Bahn-linje 3 mellom Ostkreuz og Erkner. Sør for stasjonen går trikkelinjene 60 og 61, nord for linjen finnes endeholdeplassen for trikkelinje nr 88 tilhørende Schöneicher-Rüdersdorfer Straßenbahn. Waltercio Caldas. Waltercio Caldas (født 1946 i Rio de Janeiro) er en brasiliansk kunstner, som har arbeidet som tegnet, bokillustratør, skulptør, teaterscenograf, kunstpedagog og med installasjoner. Hans arbeider kan karakteriseres som minimalistiske og ny-konkretistiske, med noen innslag av lett bearbeidede readymades. Han har mottatt undervisning fra Ivan Serpa ved det brasilianske samtidskunstmuseet s skole "Escola do Museo de Arte Moderna" i 1964-65, og er ellers autodidakt. Han hadde sin første separatutstilling på det samme museet i 1976. Han er innkjøpt av Neue Galerie i Kessel, Tyskland og flere museer i Sør- og Nord-Amerika, blant annet Museum of Modern Art, New York. Han har representert hjemlandet på Veneziabiennalen i 1997, og har stilt ut i Sør-Amerika, USA, Madrid og Geneve. Han har utført offentlige skulpturer i Brasil og Uruguay; og han har også bidratt til Skulpturlandskap Nordland med installasjonen «Omkring» i Leirfjord. Nepal under OL. Nepal deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1964 i Tokyo. De deltok ikke under Sommer-OL 1968 i Mexico by, men var tilbake under Sommer-OL 1972 i München og har siden deltatt i samtlige påfølgende sommerleker. De deltok første gang i vinterlekene under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City og har siden deltatt i samtlige påfølgende vinterleker. Nepal har aldri vunnet noen medalje. Kors på halsen. Kors på halsen er landsdekkende, gratis og anonymt tilbud fra Norges Røde Kors til alle barn og unge under 18 år i Norge som ønsker å komme i kontakt med en voksen person for å snakke om ting som måtte oppta dem, om ting som er vondt eller vanskelig eller for å få informasjon om deres rettigheter og muligheter innenfor det offentlige hjelpeapparatet. Tilbudet har eksistert siden 1984 og er en del av det store internasjonale nettverket Child Helpline International. I Norge blir arbeidet utført av rundt 130 frivillige. Nordens dag. Nordens dag som arrangeres den 23. mars markerer inngåelsen av Helsingforsavtalen i 1962. Denne avtalen regulerer det offisielle nordiske samarbeidet og kalles «Nordens grunnlov». Foreningen Norden feirer dagen, ofte med nordisk gjestebud og flagging med nordiske flagg. Regjeringene i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige inngikk Helsingforsavtalen. Avtalen har 70 artikler og i første artikkel heter det: "«Avtalepartene skal søke å bevare og ytterligere utvikle samarbeidet mellom landene på det rettslige, kulturelle, sosiale og økonomiske område, og når det gjelder samferdsel og miljøvern. Avtalepartene bør rådføre seg med hverandre i spørsmål av felles interesse som behandles i europeiske og andre internasjonale organisasjoner og konferanser.»" "«Ved utformingen av lover og andre rettsregler i de nordiske land skal statsborgere i de øvrige nordiske land behandles likt med landets egne statsborgere.»" Polynesiarotte. Polynesiarotte ("Rattus exulans") er en art i rotteslekta. Den er den tredje mest utbredte rotta på verdensbasis etter brunrotta og svartrotta. Polynesiarotta er opprinnelog fra Sørøst-Asia, men har spredt seg til Fiji og de fleste polynesiske øyene inkludert New Zealand, Påskeøya og Hawaii. Den har evnen til lett å tilpase seg ulike typer miljøer, fra gressland til skog. Den oppsøker ofte mennesker på leiting etter mat, og har derfor blitt et skadedyr i nesten hele utbrdelsesområdet sitt. Småtropikfugl. Småtropikfugl ("Phaeton lepturus") er den minste av tropikfuglene. Den lever i de tropiske delene av Atlanterhavet, det vestlige Stillehavet og Det indiske hav, og hekker også på enkelte karibiske øyer. Den voksne småtropikfuglen er slank og hovedsakelig hvit. Den blir 71–80 cm lang, og har et vingespenn på 89–96 cm. Knollkeiserdue. Knollkeiserdue ("Ducula pacifica") er en due som lever på øyer i Polynesia og Melanesia i Stillehavet. Dens naturlige habitat er tropiske lavlandsskoger på små øyer og fjellskoger på større øyer. New Zealand under OL. New Zealand deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1908 i London som en del av Australasia sammen med Australia. De deltok også som en del av Australasia under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Under Sommer-OL 1920 i Antwerpen deltok New Zealand selvstendig første gang, og har deltatt i samtlige påfølgende sommerleker. De deltok første gang i vinterlekene under Vinter-OL 1952 i Oslo, og har siden deltatt i de fleste vinterlekene, samtlige fra og med Vinter-OL 1968 i Grenoble. Annelise Coberger vant sølv i slalåm under Vinter-OL 1992 i Albertville, og dette var første gang en nasjon fra den sørlige halvkule vant medalje i vinterlekene. New Zealands herrelandslag i rugby union deltok i 1976 i en turnering i Sør-Afrika, som fra 1960-tallet til tidlig på 1990-tallet var utestengt fra internasjonal deltakelse i de fleste sporter på grunn av landets apartheid-politikk. Under Sommer-OL 1976 i Montréal førte dette til at 28 nasjoner, hovedsakelig fra Afrika, boikottet lekene. Flere andre nasjoner trakk seg også etter få dagers deltakelse. Langhalekoel. Langhalekoel ("Urodynamis taitensis") er en fugleart i gjøkfamilien. Den hekker på New Zealand og trekker til øyene i det vestlige Stillehavet om vinteren. Nicaragua under OL. Nicaragua deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1968 i Mexico by. De har siden deltatt i alle påfølgende sommerleker unntatt Sommer-OL 1988 i Seoul, som de boikottet til støtte for Nord-Korea. De har aldri deltatt i vinterlekene. Nicaragua har aldri vunnet noen medalje. Vermundsjøen isflyplass. Vermundsjøen er en isflyplass på innsjøen Vermunden like ved svenskegrensen i Åsnes kommune i Hedmark. I mange år er det brøytet flystripe på isen like ved Åsnes Finnskog kirke, og hver vår arrangeres fly-in gudstjeneste som er godt besøkt. Like ved kirken er det en kafe med lokale og tradisjonsrike retter. I helgene om vinteren/våren er Vermundsjøen turmål for småflygere fra store deler av østlandet, og det kan være omkring 20 småfly innom på slike dager. I januar 2012 døde ildsjelen, Hans Sundet, som i mange år har brøytet flystripa på isen. Det er likevel blitt brøytet utover våren 2012, siden svigersønnen har tatt på seg oppgaven. Det er kort vei fra Vermundsjøen til grensen mot Sverige. Siden grensepasseringer med småfly skal meldes minst fire timer før passering, er en tilfeldig grensekryssing med småfly en alvorlig sak. Dette gir noe reduserte inn og utflygingsmønstre til denne flystripa. Flystripa er 1300 meter lang, ligger 700ft over havet, har rullebaneretninger 14/32 og bruker radiofrekvens 123,500 MHz for blindsendinger med kallesignal "Vermundsjøen". PPR 46928766. Vingnes isflyplass. Vingnes isflyplass er en flystripe som brøytes på isen av Mjøsa hver vinter, like sør for Vingnes som ligger like på andre siden av Mjøsa for Lillehammer. Vingnes isflyplass har lange tradisjoner fra 50-tallet da det ble fløyet hotellgjester fra København med rutefly som landet på isen ved Vingnes. Siden Lillehammer ligger langt fra flyplasser, er det hver vinter behov for flystripe som brøytes når isen er tykk nok. De nærmeste vanlige småflyplassene er Frya flyplass ved Ringebu, Hamar flyplass, og Reinsvoll flyplass sør for Gjøvik. Det finnes også en flystripe på Mesnali, men den er kort, noe bevokst, har bløt grunn og er lite brukt. Det går an å bruke Leirin flyplass ved Fagernes. Korteste veien dit er stengt om vinteren. I 2012 ligger flyplassen noe lenger sør enn vanlig fordi det er brøytet bane for modellfly mellom flyplassen og Vingnes. Derfor oppfordres det til å lande nordover og ta av sørover om vindretning og vindstyrke ikke tilsier noe annet. I 1012 i helgene er besøkende med fly blitt servert kaffe og kaker etter ankomst. Det er ikke landingsavgift. Plassen er et populært reisemål for småflygere på Østlandet. Flyplassen ligger 390 fot over havet, er 800 meter lang, har rullebaneretninger 01/19, og det brukes blindsendinger på 123,500 MHz. Vågåvatn isflyplass. Vågåvatn isflyplass er en landingsstripe på isen på Vågåvatnet som brøytes hver vinter. Plassen brukes hovedsakelig til seilflyging. Den ligger i nærheten av Rikssenteret for Hanggliding og Paragliding på nordsiden av vannet, ikke langt fra Vågåmo. Drammen flyklubb som vanligvis holder til på Hokksund flyplass har siden 1989 nesten årlig vært på samling for seilflyging i Vågå, og har brukt isflyplassen og slepefly for å utnytte gode seilflyforhold lokalt og over Jotunheimen og Rondane som gir mye fjellbølger. Havarikommisjon. En havarikommisjon er vanligvis en offentlig myndighet som søker å finne bakgrunnen for ulykker innen transportvirksomhet. Flere land opererer med dette, enten på nasjonalt eller regionalt nivå. Ofte er også denne instansen inndelt etter hvilken type transportmiddel som er involvert i havariet. Niger under OL. Niger deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1964 i Tokyo og har siden deltatt i alle påfølgende sommerleker unntatt Sommer-OL 1976 i Montréal og Sommer-OL 1980 i Moskva som de boikottet. De har aldri deltatt i vinterlekene. Nigeria under OL. Nigeria deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1952 i Helsingfors, og har siden deltatt i alle påfølgende sommerleker unntatt Sommer-OL 1976 i Montréal som de boikottet. Nigeria har aldri deltatt i vinterlekene. Nord-Korea under OL. Nord-Korea deltok første gang i olympiske leker under Vinter-OL 1964 i Innsbruck. De deltok første gang i sommerlekene under Sommer-OL 1972 i München, og har deltatt i totalt åtte sommerleker og åtte vinterleker. Sør-Korea under OL. Sør-Korea deltok første gang i olympiske leker under Vinter-OL 1948 i St. Moritz. De har siden deltatt i alle påfølgende sommer- og vinterleker unntatt Vinter-OL 1952 i Oslo og Sommer-OL 1980 i Moskva. Oman under OL. Oman deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1984 i Los Angeles, og har siden deltatt i samtlige påfølgende sommerleker. De har aldri deltatt i vinterlekene. Oman har aldri vunnet noen medalje. Pakistan under OL. Pakistan deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1948 i London og har siden deltatt i alle påfølgende sommerleker unntatt Sommer-OL 1980 i Moskva som de boikottet. Pakistan deltok første gang i vinterlekene under Vinter-OL 2010 i Vancouver. Palau under OL. Palau deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 2000 i Sydney, og har siden deltatt i samtlige påfølgende sommerleker. De har aldri deltatt i vinterlekene. Palau har aldri vunnet noen medalje. Palestina under OL. Palestina deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1996 i Atlanta, og har siden deltatt i samtlige påfølgende sommerleker. De har aldri deltatt i vinterlekene. Palestina har aldri vunnet noen medalje. Panama under OL. Panama deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1928 i Amsterdam, og har siden deltatt i de fleste sommerlekene. De har aldri deltatt i vinterlekene. Papua Ny-Guinea under OL. Papua Ny-Guinea deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1976 i Montréal. De har siden deltatt i alle påfølgende sommerleker unntatt Sommer-OL 1980 i Moskva som de boikottet. De har aldri deltatt i vinterlekene. Papua Ny-Guinea har aldri vunnet noen medalje. Paraguay under OL. Paraguay deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1968 i Mexico by, og har siden deltatt i alle påfølgende sommerleker unntatt Sommer-OL 1980 i Moskva som de boikottet. De har aldri deltatt i vinterlekene. Peru under OL. Peru deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1936 i Berlin, og har siden deltatt i alle påfølgende sommerleker unntatt Sommer-OL 1952 i Helsingfors. De deltok første gang i vinterlekene under Vinter-OL 2010 i Vancouver. Polen under OL. Polen deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1924 i Paris, og har siden deltatt i alle påfølgende sommerleker unntatt Sommer-OL 1984 i Los Angeles som de boikottet. Polen har deltatt i samtlige vinterleker. Portugal under OL. Portugal deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1912 i Stockholm og har siden deltatt i samtlige påfølgende sommerleker. De deltok første gang i vinterlekene under Vinter-OL 1952 i Oslo, men deltok ikke igjen før Vinter-OL 1988 i Calgary. Eirik Sandberg. Eirik Sandberg (født 26. mai 1918, død 13. desember 1995) var flyger og offiser i Luftforsvaret. Ved utbruddet av andre verdenskrig var Sandberg elev ved Hærens flyskole. Han kom seg til Little Norway og Flyvåpnenes Treningsleir (FTL), der han ble instruktør. I 1941 var han blant de første flygerne i den nyopprettede 45 Group ved Dorval i Quebec. Avdelingen sorterte operativt under RAFs Ferry Command, men administrativt under Flyvåpnenes treningsleir, og hadde ansvaret for ferging av nye fly fra Nord-Amerika over Atlanterhavet til Storbritannia. Etter fler enn 30 tokt på Halifax-fly ved 76 Squadron RAF, ble han testflyger, først ved Handley Page, deretter de Havilland. I 1944 var han ved Empire Test Pilots' School, og var den første norske norske flyger som fikk formell testflygerutdannelse. Ved opprettelsen av 335 skvadron på Gardermoen i 1946 var Sandberg øremerket som sjef for avdelingen. Allerede samme år ble han beordret til Kjeller som testflyger. I 1948 var han ansvarlig for innføringen av Luftforsvarets første jetfly, de Havilland Vampire. Fra 1950 var han ved nyetablerte Luftforsvarets stabsskole, og fungerte som studieleder der frem til 1953. Han var militærattaché i London i 1954 og 1955. I 1956 ble han beordret til Luftforsvarets flygeskole, der han var sjef til 1959. Deretter gikk han Forsvarets høgskole, før han i 1960 kom til Luftforsvarets Forsyningskommando (LFK Kjeller) som gruppesjef. I 1969 ble Sandberg utnevnt til formann i daværende Flyhavarikommisjonen, og han satt som leder for kommisjonen fram til 1976, da Wilhelm Mohr overtok. Oberstløytnant Sandberg ble pensjonert fra LFK i 1983. Som pensjonist jobbet han i mange år ved Riksarkivet i Oslo, med ansvar for Hærens og Marinens flyvåpens arkiver. Han var også saksbehandler for Riksarkivet i krigspensjonssaker. Sandberg ble tildelt flere utmerkelser. Blant annet mottok han St. Olavsmedaljen med ekegren, Krigsmedaljen og det britiske Distinguished Flying Cross. Alapi. Alapi er en landsby på holmen Fongafale på atollen Funafuti, som er Tuvalus hovedstad. Alapi hadde et innbyggertall på 1024 i 2002. Fakaifou. Fakaifou er en landsby på holmen Fongafale på atollen Funafuti, som er Tuvalus hovedstad. Fakaifou hadde et innbyggertall på 1007 i 2002. Senala. Senala er en landsby på holmen Fongafale på atollen Funafuti, som er Tuvalus hovedstad. Senala hadde et innbyggertall på 589 i 2002. Lofeagai. Lofeagai er en landsby på atollen Funafuti, som er Tuvalus hovedstad. Lofeagai hadde et innbyggertall på 399 i 2002. Teone. Teone er en landsby på atollen Funafuti, som er Tuvalus hovedstad. Teone hadde et innbyggertall på 540 i 2002. Tekavatoetoe. Tekavatoetoe er en landsby på atollen Funafuti, som er Tuvalus hovedstad. Tekavatoetoe hadde et innbyggertall på 343 i 2002. Funafara. Funafara er en landsby på holmen Funafala på atollen Funafuti, som er Tuvalus hovedstad. Funafara hadde et innbyggertall på 22 i 2002. Puerto Rico under OL. Puerto Rico deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1948 i London, og har siden deltatt i samtlige påfølgende sommerleker. De deltok første gang i vinterlekene under Vinter-OL 1984 i Sarajevo. De deltok så under de neste fire vinterlekene, men har ikke deltatt siden Vinter-OL 1998 i Nagano. Amatuku. Amatuku er en landsby og en holme på atollen Funafuti, som er Tuvalus hovedstad. Amatuku hadde et innbyggertall på 52 i 2002. Qatar under OL. Qatar deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1984 i Los Angeles, og har siden deltatt i samtlige påfølgende sommerleker. Qatar har aldri deltatt i vinterlekene. Fongafale. Fongafale er den største holmen på atollen Funafuti, som er stillehavsnasjonen Tuvalus hovedstad. Fongafale blir derfor også av og til referert som landets hovedstad. Det er fire landsbyer på holmen som i realiteten utgjør ett urbant område. De hadde til sammen et innbyggertall på 3 136 i 2002. Landets administrasjonssentrum ligger i Vaiaku. Fongafale befinner seg nordøst på Funafuti. Den er lang og smal, 12 kilometer lang, og mellom 10 og 400 meter brei. Rullebanen til Funafuti internasjonale lufthavn går fra nordøst til sørvest på Fongafales breieste del. På Fongafale ligger også halvøya Tengako. Romania under OL. Romania deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1900 i Paris, men deltok ikke igjen før under Sommer-OL 1924 i Paris. De har siden deltatt i alle påfølgende sommerleker unntatt Sommer-OL 1932 i Los Angeles og Sommer-OL 1948 i London. Romania deltok første gang i vinterlekene under Vinter-OL 1928 i St. Moritz, og har siden deltatt i alle påfølgende vinterleker unntatt Vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Romania var det eneste av østblokk-landene som ikke boikottet Sommer-OL 1984 i Los Angeles Radio Tuvalu. Radio Tuvalu er en tuvalsk radiokanal. Den ble grunnlagt i 1975 og tilhører Tuvalu Media Corporation. Den kringkastes på FM-frekvens 100,1. Programmene er på tuvalsk og engelsk. Utenom kanalens sendetider sendes BBC på frekvensen. Rwanda under OL. Rwanda deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1984 i Los Angeles og har siden deltatt i samtlige påfølgende sommerleker. De har aldri deltatt i vinterlekene. Rwanda har aldri vunnet noen medalje. Alfred Agate. Alfred Thomas Agate (født 14. februar 1812 i Sparta i New York, død 5. januar 1846 i Washington D.C.) var en amerikansk kunstner, tegner og miniatyrmaler. Han er kjent for sine historiske og vitenskapelige tegninger. Han var spesielt god på botaniske tegninger. Han var blant annet med på USAs stillehavsekspedisjon fra 1838 til 1842, og tegna en rekke portretter av stillehavsøyenes urbefolkning. Havarikommissionen for Civil Luftfart og Jernbane. Havarikommissionen for Civil Luftfart og Jernbane er en fast bemannet havarikommisjon under Transportministeriet som undersøker havarier og hendelser på luftfartsområdet i Danmark, Grønland og Færøyene samt ulykker og hendelser på jernbaneområdet i Danmark. Kommisjonen kan også delta i utenlandske undersøkelser hvis danske passasjerer eller et danskregistrert fly eller tog er involvert i ulykken. Kommisjonens undersøkelser plasserer ikke skyld eller ansvar, men skal på bakgrunn av undersøkelser komme med anbefalinger ("rekommandationer") utelukkende for å forebygge havarier og ulykker i fremtiden. Anbefalinger gis til relevante myndigheter, som i Danmark typisk er Trafikstyrelsen. Innenfor luftfart gis de også til Det europeiske luftfartssikkerhetsbyrå, som på visse områder ivaretar en felles europeisk myndighetsrolle. Innen jernbane samarbeider kommisjonen også med European Railway Agency. Discolampa. "Discolampa" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Ganske små blåvinger (vingespenn 20-25 millimeter) med brede, rundede vinger og stjerter på bakvingene. Oversiden har et stort, hvitt felt i midten, hos hannene er dette kantet med blå skjell men disse er ikke dominerende. Undersiden er hvit med svarte flekker eller streker. Levevis. Disse sommerfuglene lever i skog, der larvene utvikler seg på busker i slekten "Zizyphus" (trollheggfamilien). Utbredelse. "Discolampa ethion" er vidt utbredt i en rekke former fra India i vest til Sulawesi i øst, mens "D. ilissus" bare finnes på Sulawesi og "D. albula" bare på Ny-Guinea. Kari Cavén. Kari Cavén (født 13. mars 1954 i Nyslott) er en finsk billedhugger, som omtales som «en av de mest respekterte finske moderne billedhoggere i sin generasjon». Han er opprinnelig utdannet maler, men vendte seg tidlig til skulptur og installasjoner basert på gjenbruk av tre, metall, plast etc. Hans arbeid har ofte et lekent, oppfinnsomt preg: «Slumpen, lekfullheten och humorn är återkommande motiv, liksom förhållandet mellan ord och bild». På 1980-tallet arbeidet han særlig i tre, men senere har han også inkludert metall og plast. Han har utdannelse fra kunstskolen 1976-77, fra i Helsingfors 1977-78 og fra Finlands Kunstakademi 1978-82. Hans første separatutstilling var på kunstmuseet i Kuopio 1983. Kari Cavén representerte Finland på Veneziabiennalen 1990, og på biennalen i Sao Paulo 1987. Han har hatt separatutstillinger i Sverige, Nederland og Tyskland foruten i hjemlandet. I Norge har han deltatt i kollektivutstillinger på Galleri F15, Vestfossen og Hordaland prosjektgalleri. Han er innkjøpt av ca 30 kunstmuseer i Sverige og Finland, mest fremtredende Kiasma og Moderna Museet. Hans offentlige arbeider omfatter blant annet "Kokapell" (1993) i Vanås slotts skulpturpark, "Kort ö" (1997) i malt stål, betong og naturmaterialer i bydelen Mejlans, Helsingfors, *"Waterfall" (2001) i Malmö, "Skogsdunge" (2002), flaggstenger, i Umedalen Skulptur, "Naughty ducks"/"Tuhmat Ankat" (2007) i tre, jern og plastender, ved Svenska kulturfonden, Helsingfors. Han har også bidratt til Skulpturlandskap Nordland med installasjonen «Idag, imorgen, alltid» i Beiarn. Plahtes Eiendommer. Plahtes Eiendommer ligger i Bindal kommune, lengst syd i Nordland fylke. Historien om Plahtes Eiendommer går tilbake til 1875 da Julius Jakhelln kjøpte store landeiendommer I Bindal og startet et dampsagbruk på Risøya ved utløpet av Bindalsfjorden. Kort etter gikk han i kompaniskap med Frithjof Plahte. I den 10 års perioden Risøbruket ble drevet, er det beregnet at 119.000 m3 tømmer ble tatt ut. Minstemålet var 8 alens lengde med 7 tommers topp diameter. Det var stor aktivitet både i skogen og på sagbruket, og tilreisende arbeidere kom til Bindal fra Trøndelag, Gudbrandsdalen og helt ned fra Østlandet. Da skogene var uthogd, ble sagbruket og bygningene på Risøya revet og solgt, og Jakhelln og Plahte ble enige om at sistnevnte skulle overta landeiendommene alene, et areal på rundt 670.000 daa hvorav rundt 50.000 daa er produktiv skog. Frem til 1908 var der lite skogsdrift. Et nytt, lite sagbruk, Bindalsbruket, ble da bygget i Oldervika på Terråk. Det brant og ble senere bygget opp igjen der nåværende Bindalsbruket ligger, det også på Terråk. Sønnesønn av Frithjof Plahte, Frithjof Möinichen Plahte, giftet seg med Asta Poulsson i 1931, og sammen valgte de å flytte til Bindal. De begynte oppbyggingen av det nye Bindalsbruket med elektrisitetsverk, sagbruk med høvleri og trelasttørke, snekkerifabrikk, kaianlegg, vannverk osv. Frithjof M. Plahte var utdannet forstmann. Han var med på å starte Norsk Treteknisk Institutt og fikk mange tillitsverv innen skogbruks-næringen. Asta og Frithjof M. Plahtes sønn, Frithjof Herbert, overtok i 1964 og videreutviklet bedriften og eiendommene. Utvidelser og moderniseringstiltak gjorde at bedriften kom på høyde med de mest rasjonelle i bransjen. Konjunktur-utviklingen og sentrale industripolitiske disposisjoner, gjorde det imidlertid nødvendig med en refinansiering av virksomheten i 1976. Industrien ble skilt ut som eget selskap mens landeiendommene, Plahtes Eiendommer, forble personlig eiet av Frithjof H. Plahte. Nåværende eier, Frithjof M. Plahte, er 5. generasjon som forvalter eiendommen. Han er utdannet biolog/fysiolog og har i tillegg skog- og naturforvaltningsbakgrunn fra Ås Landbrukshøyskole. Plahtes Eiendommer er også engasjert i fornybar energi både i form av vannkraft, vindkraft og bioenergi, og arbeider med flere andre prosjekter, deriblant innen bergverksindustri. Luftstyrke. Luftstyrke kan betegnes som styrker (soldater) i et fly eller helikopter. Luftstyrker er ganske vanlig å bruke i div. kriger som f.eks Afghanistankrigen. Det ble brukt mange luftstyrker i 2. verdenskrig. Epimastidia. "Epimastidia" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Middelsstore blåvinger med avrundede vinger. Hannens overside er skinnende blå med en smal, svart ytterkant. Undersiden er brun med et bredt, hvitt midtfelt og oransje flekker langs kanten av bakvingen. Utbredelse. Artene er utbredt på Ny-Guinea, Salomonøyene og nærliggende øyer. Folkefinansiering. Folkefinanisering er når enkeltpersoner går sammen om å støtte et prosjekt, enten ved hjelp av penger eller andre ressurser. Det kan være enkeltmennesker eller organisasjoner som har tatt initiativ til prosjektet eller aksjonen, og oftest bruker de internett som kanal for å finne sympatisører som vil støtte seg. Man kan søke støtte til mange forskjellige saker gjennom folkefinansiering, alt fra katastrofehjelp ved flom og jordskjelv, fans som finansierer sine favorittartister og kunstnere, til politiske kampanjer, turer for det lokale skolekorpset, oppstart av små bedrifter og produksjon av gratis software. Interessen for folkefinansiering har økt etter at sosiale medier, nettsamfunn og betalingsteknologi har gjort det enklere å nå fram til potensielle tilhengergrupper og betaling kan skje sikkert og til en lav kostnad. I Norge arbeides det for tiden fra flere kanter med å bygge opp nettsteder som skal tilby de som driver med frivillig arbeid enkle løsninger for å folkefinansiere sine prosjekter, og gjøre det lettvint for folk å finne og gi til sine hjertesaker. Folkefinansiering fremmer giverdemokrati ved å gjøre det lett for folk å støtte direkte akkurat de sakene de er opptatt av, samtidig som det blir enklere for små aktører å få støtte til sine prosjekter. Jan Haudemann-Andersen. Jan Haudemann-Andersen (født 1958) er en norsk investor. Han er en markant privat investor på Oslo Børs og innen eiendom. Haudemann-Andersen startet som aksjespekulant med investeringsselskapet Trojan sammen med venner, og har siden etablert selskapet Datum som står for investeringene. Han har en datter med fiolinisten Marte Krogh. Cupertino. Cupertino er en by i Santa Clara County i California i USA. Den ligger vest for San Jose i vestkanten av Santa Clara-dalen, deler av byen ligger ved foten av Santa Cruz-fjellene. Befolkningen var ved folketellingen i 2010. Forbes har rangert byen som en av de mest utdannede småbyer, og den er best kjent som stedet hvor dataselskapet Apple har sitt hovedkvarter. Klas Lund. Klas Henrik Pontus Lund, (født 14. februar 1968 i Lidingö) er en svensk nynazist og straffedømt person. Lund ble i 1986 dømt til fire års fengsel for drapet på Ronny Landin som grep inn mot overfallet på en gruppe innvandrere ved Nickstabadet i Nynäshamn. Etter løslatelsen grunnla han organisasjonen "Vitt Ariskt Motstånd" som på begynnelsen av 1990-tallet ble et samlingspunkt for svenske høyreekstremister. I 1991 ble han dømt til seks års fengsel for en rekke væpnede ran i Härjedalen. Han er også dømt for mishandling. I oktober 2004 rømte han fra Mariestadsanstalten hvor han sonet fengselsstraff for ulovlig våpenbesittelse. Han ble pågrepet under en væpnet politiaksjon i Kristiansand i mars 2005. Lund står også bak gruppen Nordfront som også har gjort betydelige anstrengelser for å verve norsk ungdom. John Diefenbaker. John George Diefenbaker (født 18. september 1895 i Neustadt, Ontario, død 16. august 1979 i Ottawa, Ontario) var en canadisk politiker og landets 13. statsminister fra 1957 til 1963. Han representerte Progressive Conservative Party of Canada. Diefenbaker hadde utdannelse innen både statsvitenskap, nasjonaløkonomi og jus fra University of Saskatchewan. Under første verdenskrig 1916–1917 tjenestegjorde han i den canadiske hær, hvor han oppnådde løytnants rang. Etter krigen etablerte han seg som forsvarsadvokat i Saskatchewan, hvor han blant annet representerte en rekke klienter i drapssaker. Han begynte sitt politiske engasjement som formann for Progressive Conservative Party i Saskatchewan 1936–1938. Han ble valgt til Underhuset i 1940 og satt helt fram til 1979. Fra 1956 til 1967 var han partileder og bidro med sine gode taleevner til partiets valgseier i 1957. Han dannet en mindretallsregjering og var selv utenriksminister en kort periode. Ni måneder senere utskrev han nyvalg og vant på nytt. Han dannet en flertallsregjering som hadde det største flertallet i landets historie. Under hans periode som statsminister var Canada plaget av høy arbeidsløshet og økonomisk tilbakegang, og i 1962 tapte han valget, men kunne allikevel danne en ny mindretallsregjering. Allerede året etter ble hans regjering imidlertid møtt med et mistillitsvotum som tvang den til å gå av, og etter det følgende valg kom Liberal Party of Canada til makten. Fram til 1967 var Diefenbaker opposisjonsleder. Lars Sandberg. Lars Sandberg (født 1993 på Eidsvoll) er en norsk friidrettsutøver. Han har har utmerket seg med flere gull- og sølvmedaljer i profilerte konkurranser, blant annet junior-vm. Société zoologique de France. La Société zoologique de France, det vil si Frankrikes zoologiske vitenskapssamfunn, ble opprettet i 1876 i Paris. Det utgir en "Bulletin" om vitenskapelige oppdagelser innen zoologien ("Bulletin de la Société Zoologique de France"). Ulvågsundet. Ulvågsundet er et sund i Vågan kommune i Nordland mellom øyene Store Molla i vest og Årsteinen og Hinnøya i øst. Sundet går 7 kilometer i sørlig retning fra Nordklubben ved Digermulen der Raftsundet fortsetter nordover. I sør ligger Vestfjorden. Raft- og Ulvågsundet markerer det østlige skillet til øygruppa Lofoten, og er en del av skips- og hurtigruteleia mellom Lofoten og Vesterålen Ulvåg på Store Molla ligger ved innløpet til Ulvågfjorden. Digermulen, Myrvoll, Breivoll og Valen ligger på Hinnøysiden langs Fv868. Jernbanelinjen Berlin–Szczecin. Jernbanelinjen Berlin–Szczecin er en jernbanestrekning mellom Szczecin i Polen og Berlin i Tyskland. Den er en hovedstrekning og blir betjent av lokal-, regional- og fjerntrafikk. Mellom Bernau og Berlin har S-Bahnen egne spor. Strekningen har dobbeltspor og er elektrifisert, bortsett fra 40 km mellom Passow i Brandenburg og Szczecin Gumieńce i Polen. Hermann Jónasson. Hermann Jónasson (født 25. desember 1896, død 22. januar 1976) var statsminister på Island i to perioder. Jónasson representerte Framsóknarflokkurinn og var statsminister første gang fra 28. juli 1934 til 16. mai 1942 og den andre perioden var fra 24. juli 1956 til 23. desember 1958. Hermann Jónasson var far til Steingrímur Hermannsson som ble islandsk statsminister på 1980-tallet. Putèr. Øvre Engadin (Engiadin´Ota) mellom Sils og S-chanf Putèr (høyengadinsk) er en dialekt av det romanske språket retoromansk (rumantsch), som tales i deler av kantonen Graubünden i Sveits. Dialekten putèr brukes i området Øvre Engadin, som er et dalføre langs elva En/Inn. Ordet putèr blir uttalt «potér», med "o" som i det norske ordet "mor" og trykk på bokstaven "e". Denne dialekten brukes fra Segl/Sils im Engadin øverst i Øvre Engadin og ned til Cinuos-chel. Teller man med utflyttere, behersker anslagsvis 8000 personer putèr i Sveits. Putèr og nabodialekten vallader (lavengadinsk) i Nedre Engadin står nært hverandre språklig sett, og det er en viss avstand fra disse to og til de to «rhinske» dialektene sursilvan og sutsilvan langs Rhinen. Mellom disse to grupperingene, de rhinske og de engadinske dialektene, står surmiran som en språklig bro med elementer fra begge sidene, i tillegg til egne karakteristikker. Innslag av norditalienske elementer er større i putèr og vallader enn i de andre retoromanske dialektene. Her opptrer også bokstavene ü og ö. Dette, i tillegg til et noe forskjellig ordvalg for enkelte gloser og lydutvikling for vokaler, diftonger og konsonanter, gjør at dialektal avstand mellom den rhinske (sursilvan og sutsilvan) og den engadinske (putèr og vallader) dialektgruppen kan sammenliknes med ulikhetene mellom bokmål og nynorsk. Putèr og vallader sammenfattes derfor ofte under betegnelsen «rumantsch ladin» blant de retoromansktalende. Med dette forstås altså de to engadinske dialektene av retoromansk som tales i hele Engadindalføret, putèr i Øvre Engadin (Engiadin´Ota) og vallader i Nedre Engadin (Engiadina Bassa). Enhetlig målføre. Putèr er den av de fem retoromanske dialektene som er mest enhetlig. Det er nesten ingen språklige forskjeller mellom de ulike stedene i Øvre Engadin. Kun noen steder har utviklet særtrekk ved deres landsbymål. Disse særtrekkene avviker imidlertid ikke i stor grad fra putèr-normalen, noe som gjør høyengadinsk til en ganske enhetlig dialekt. Tross store likheter lar putèr seg likevel inndele i 2 hovedgrupper hvor dialektgrensen går mellom La Punt-Chamues-ch og Bever, som sammenfaller med den tidligere politisk-administrative domstolsgrensen (fra 1438 til 1851) for inndelinga mellom områdene Sur Funtauna Merla og Suot Funtauna Merla i Øvre Engadin. En sursilvantalende fra Surselva kaller San Murezzan for Sogn Murezi. Likeså benevnes området Engiadin´Ota (putèr) som Engiadin´Aulta på sursilvan. Skriftspråk og uttale. Til tross for noen tilpasninger gjennom århundrene har skriftlig putèr beholdt alderdommelige trekk som delvis gjenspeiler og gjengir uttalen i det 16. århundre. Dette medfører at skrift og uttale ikke alltid stemmer overens, slik som er tilfelle for fransk og engelsk. Dette skiller putèr litt fra de 4 andre tradisjonelle skriftvariantene i retoromansk. Imidlertid har skriftlig putèr, takket være små innbyrdes dialekt- og uttaleforskjeller, ikke trengt noen store utjevnings- eller kompromissformer. Navnet Putèr. Navnet på den høyengadinske dialekten refererer ikke til et geografisk område, noe man vanligvis forventer om dialekter og språk. Ordet "putèr" kommer av latin "put, pulta", som betyr grøt, velling, mos, puré. Innbyggerne i Øvre Engadin kalles "ils putèrs", som blir (mel)grøtspiserne, vellingspiserne på norsk. Dette noe underlige navnet på både en dialekt og innbyggere av et geografisk område skyldes en kulturell historisk særegenhet som særlig gjaldt Nedre Engadin, men også senere i noe mindre grad utbredt i Øvre Engadin. Denne særegenheten går ut på at innbyggerne som helhet i hver bygd og på hvert tettsted hadde et kjælenavn i tillegg til selve stedsnavnet. Kjælenavnene står i forbindelse med legender og sagn som hadde noe med hver eneste bygd å gjøre. Tradisjonen med å betegne innbyggerne med disse kjælenavnene har holdt seg fram til i dag i Engadindalføret. Disse kjælenavnene er i samsvar med en århundrelang fortellertradisjon, og går tilbake til tidlig moderne tid (Frühe Neuzeit) en gang på 14- og 1500-tallet. Første gang disse kjælenavnene ble skrevet ned, var i 1880 av Nott Arquint fra Scuol i Nedre Engadin, den gang i poetisk form i diktsamlingen "Burlescas d´Engiadina". I denne diktsamlinga mangler stedsnavnene i Øvre Engadin, for alle stedene i Øvre Engadin ble slått sammen under kjælenavnet "ils putèrs". I ettertid har altså ordet "putèr" blitt hengende ved som navn for både språket og innbyggerne. I 1909 utvidet Gaudenz Barblan fortellingene og legendene om stedene og bygdene i Øvre Engadin på grunnlag av gamle muntlige overleveringer, og offentliggjorde den totale samlingen i årbøkene "Annalas da la Società Retorumantscha". Språkorganisasjonen Lia Rumantscha i Graubünden sier at det ikke er bevist at innbyggerne i Øvre Engadin opprinnelig skal ha spist så mye melgrøt, slik at det ble påpekt av folk fra nabodalene og derigjennom fått kallenavnet "grøtspiserne", nærmest som en negativ karakteristikk om befolkningen. Ordet "putèr" finnes faktisk også på norsk i formen "pultost". Skarre-R. Skarre-r i putèr er relativt sjelden å høre. Likevel har noen få personer skarre-r, og disse kan lokaliseres til Segl, Schlarigna, Madulain og S-chanf. Fenomenet "diftongherding". Med diftongherding menes utviklinga av diftongene -ei og -ou til en enkel vokal + en etterfølgende "k". I retoromansk gjelder dette kun i uttalen, og kommer ikke til uttrykk i skriftspråket. Fenomenet begrenser seg til Bravuogn, Sursés og deler av Øvre Engadin. For eksempel blir det høyengadinske ordet "bouv" til "bokf" under innflytelse av fenomenet "diftongherding". Dette fenomenet var tidligere mer utbredt i putèr, men er her gått veldig tilbake de siste årtier, mest trolig på grunn av påvirkning fra nabodialekten valláder i Nedre Engadin og innflytelse fra standardisert skriftspråk der diftongherding ikke forekommer. Fenomenet med "diftongherding" er også kjent i enkelte franko-provençalske (arpitanske) dialekter. På fransk går dette fenomenet under navnet "k parasite". Påvirkning på surmiran i dets randområder. Den surmiranske dialekten i de sørlige og østlige randområder er gjennom årenes løp blitt påvirket av putèr. Det er her snakk om stedene Marmorera og Beiva / Bivio i Sursés, og Filisour / Filisur og Bravuogn / Bergün i øvre Val d´Alvra. I disse landsbyene finner man tydelige innslag av putèr. Likheter med lombardisk i Val Bregaglia. Den lombardiske dialekten "bargajot" som tales i dalen Val Bregaglia syd i Graubünden har slående likheter med retoromansk, og særlig med putèr i Øvre Engadin. Likheter med tidligere dialekt i dalføret Prättigau. I dalføret Prättigau (Purtenza, Partenz på retoromansk) nord i Graubünden eksisterte det tidligere en retoromansk dialekt som liknet på putèr. Denne dialekten er i dag utdødd, og fra slutten av det 16. århundre har hele Prättigau vært tyskspråklig. Elven Landquart renner gjennom Purtenza og munner ut i Rhinen ved stedet Landquart nord for Cuira / Chur. Reportasjer og intervju på putèr. Følgende på Radio Rumantsch foregår mellom personer som snakker putèr. Angrepsvinkel. Engelsk figur som viser angrepsvinkelen (alfa) mellom den røde korden og relativ vindretning. Angrepsvinkel er vinkelen mellom lufta/vannets bevegelsesretning, og retningen for planet til en vinge eller annen gjenstand med en vingeprofil. Angrepsvinkelen er en viktig aerodynamisk verdi som i stor grad bestemmer løftet av en vinge, draget av en propell, løftet av en helikopterrotor, avdriften for en seilbåtkjøl, pumpeeffekten av en vifte og så videre. Løftekraften til en vinge øker med hastigheten gjennom lufta og med økende angrepsvinkel, men når angrepsvinkelen når ca. 18 grader vil løftet forsvinne og flyet begynner å falle. Ved stor fart og store G-krefter, mister vingen løftet ved den samme angrepsvinkelen. Forskjellige vingeprofiler, slats og vortex generatorer kan påvirke angrepsvinkelen ved steiling / stall (når vingen mister løftet), slik at løftet forvinner ved litt større vinkel, eller at løftet forsvinner mer gradvis og ikke så plutselig. De fleste fly har en alarm (engelsk: stallwarning) som varsler med høy lyd når angrepsvinkelen nærmer seg vinkelen for steiling / stall, altså før vingen mister løftet. En type alarminnretning er en åpning foran på vingen med rørforbindelse inn i cocpit der en fløyte lager lyd når luften suges ut mot vingen. Ved økende angrepsvinkel vil trykket ved åpningen reduseres til et sug så lufta i røret blåser ut av hullet, og ikke inn i hullet som ved vanlig flyging. En annen løsning er en liten plate omtrent samme sted. Ved vanlig flyging trykkes den nedover, men før steiling / stall, blåser lufta oppover fran vingen og løfter platen som flytter en elektrisk bryter som starter en summer i cockpit. Mange passasjerer i småfly har hørt denne alarmen når flyet er i ferd med å sette hjulene på rullebanen under landing. Det er vurdert om en fergepropell, som ikke er koblet til fremdriftmaskineriet, gir mest motstand når den roterer passivt i vannet eller når den står stille i vannstrømmen og ikke roterer. Selvom bladene står nesten på tvers av vannstrømmen når den ikke roterer, gir de mindre motstand da enn ved fri rotasjon, fordi angrepsvinkelen mellom vannstrømmen og propellbladet er stor, og langt over 18 grader. Agnar Aspaas. Agnar Aspaas (født 17. juni 1955) er en norsk lege og musiker. Aspaas er spesialist i psykiatri. Aspaas tok medisinsk embedseksamen ved Universitetet i Oslo i 1981 og ble spesialist i psykiatri i 1991. Aspaas er en av de fire sakkyndige oppnevnt av Oslo tingrett for å vurdere Anders Behring Breivik i forbindelse med terrorangrepene i Norge 2011. Sammen med Terje Tørrissen arbeider han med den andre sakkyndige rapporten. Aspaas er også en erfaren kontrabassist og har spilt inn plate med Lene Alexandra Øien. Aspaas er gift, far til tre og bosatt i Sandefjord i Vestfold. Terje Tørrissen. Terje Tørrissen (født 20. juli 1960 i Molde) er en norsk overlege som er spesialist i psykiatri. Han har vært rettspsykiater siden 2002 og utført mer enn 80 fulle rettspsykiatriske erklæringer og over 110 prejudisielle erklæringer (per mars 2012). Terje Tørrissen er en av de fire sakkyndige oppnevnt av Oslo tingrett for å vurdere Anders Behring Breivik i forbindelse med terrorangrepene i Norge 2011. Sammen med Agnar Aspaas arbeidet han med den andre sakkyndige rapporten. Bakgrunn. Tørrissen er født i Molde, oppvokst i Ålesund og bosatt i Ottestad i Stange kommune. Han er utdannet cand.med ved Universitetet i Tromsø fra 1992. Etter turnustjeneste i Harstad og Lyngen, var han kommunelege II og kommunelege I i Lyngen fra 1994-1997. Fra 1997 til 2001 var han ansatt ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, Åsgård (daværende RiTø). Fra 2002 er han spesialist i psykiatri. Etter dette ble ble ansatt ved SI HF, Sanderud som overlege ved akuttpsykiatrisk avdeling fra 2002-2005 og ved avd. for psykosebehandling og rehabilitering fra 2005-2009. Fra 2009-2010 var han overlege ved akuttpsykiatrisk avdeling på SI HF, Sanderud. Siden 2010 har Tørrisen vært ansatt ved VPP-Hammerfest i deltidsstilling. Tørrissen har forsket på bruk av tvang i psykiatrien og publisert en originalartikkel i Tidsskrift for den Norske Legeforening. Han har vært aktiv i undervisning, foredrag og utvikling av seminar om intervensjon ved selvmordsfare. Han har også skrevet bokkapittel i boken: Den stygge andungen, og to bøker om emner innen snø og snøskred. Boris Kaufman. Boris Abelevich Kaufman (Russisk: Борис Абелевич Кауфман) (født 24. august 1906 i Białystok, død 24. juni 1980 i New York) var en russisk-fransk-amerikansk filmfotograf. Familie og oppvekst. Boris Kaufman ble født i Białystok i Polen. Han hadde to eldre brødre, Dsiga Vertov (Denis Kaufman) og Mikhail Kaufman som begge ble filmregissører og forgrunnsfigurer i den unge sovjetiske filmkunsten. Han ble født inn i en familie med jødiske intellektuelle i Białystok på den tiden Kongress-Polen var en del av Det russiske imperiet. I forbindelse med utbruddet av første verdenskrig flyttet han og familien til Moskva, og hans bror Dziga Vertov begynte på en skole i St. Petersburg. Etter Oktoberrevolusjonen i 1917 ble Polen en selvstendig republikk, og Boris flyttet dit med sine foreldre. Mikhail og Denis ble i Sovjetunionen hvor de ble kjente sovjetiske filmskapere som produserte avantgarde og propaganda filmer. Som følge av den polsk-sovjetiske krig ble Boris sendt til Paris av sine foreldre for å få undervisning. Paris og Canada. Etter fullført eksamen ved universitetet i Paris slo Kaufman seg ned i Paris som filmfotograf i 1927. De tre brødrene holdt siden kontakt hovedsakelig i form av brev; Vertov besøkte Boris i Paris to ganger, i 1929 og 1931. I Paris ble han engasjert av Jean Vigo, og var fotograf på filmene "Zéro de conduite" (Null i oppførsel, 1933) og "L' Atalante" (1934). Etter at Kaufmans foreldre døde tok broen Mikhail et faderlig ansvar for Boris. Han skrev til han regelmessig og informerte han om sitt filmarbeid. Selv om brødrene aldri møttes igjen etter 1917, holdt de kontakten via brev gjennom hele livet. Når Vigo døde 5. oktober 1934 endte deres store samarbeid med filmen de hadde startet mede filmen "A Propos de Nice" (1930). Under andre verdenskrig tjenestegjorde Kaufman i den franske hæren mot Nazityskland, og flyktet til Canada når Frankrike tapte. Der ble han leid inn av John Grierson for å filme for National Film Board of Canada. USA. I 1942 flyttet Kaufman til USA, hvor han etter hvert fikk statsborgerskap. Der arbeidet han de første årene hovedsakelig med dokumentar- og reportasjefilmer. Han ble i 1954 hyret av Elia Kazan til "On the Waterfront" (Storbyhavnen), og ble tildelt en av filmens åtte Oscar-priser for sitt kameraarbeid. Etter hvert ble Kaufman Sidney Lumets faste fotograf, og filmet bl.a. i filmene "12 Angry Men" (12 edsvorne menn, 1957), "Long Day's Journey Into Night" (Lang dags ferd mot natt, 1962) og "The Pawnbroker" (Pantelåneren, 1965). Alle filmene var i svart-hvitt. Han ble i 1965 også valgt til å filme Buster Keaton i han siste opptreden, kortfilmen "Film". Boris Kaufman ble pensjonist i 1970 og døde i New York i 1980. Priser. Oscar (1954) & Golden Globe (1955) for "Storbyhavnen"; Oscar nominering (1956) for "Baby Doll". Arbeidsmiljøsenteret. Arbeidsmiljøsenteret ble opprettet i 1936, den gang under navnet Vern og Velferd. Navnskiftet til Arbeidsmiljøsenteret ble vedtatt i 1983. Arbeidsmiljøsenteret er bygd opp som en medlemsorganisasjon med ca. 600 offentlige og private virksomheter, konsern og organisasjoner som medlemmer. Hovedaktiviteten er HMS-opplæring og -rådgivning, og senteret er en av de største arrangørene av grunnkurs for arbeidsmiljø (40-timers kurs) i Norge. Men kurstilbudene omfatter alle typer arbeidsmiljøkurs; blant annet mekling i konflikter, arbeidsrett, kurs for arbeidsgivere, for hovedverneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg. Organisasjonens første leder var Arnfinn Olsen. Hovedkontoret ligger i Oslo, men Arbeidsmiljøsenteret har også kontorer i Bergen og Trondheim. I 2012 er det Anders Folkestad (også leder i Unio) som er styreleder, mens Paul Norberg har vært direktør siden 2001. Annethvert år står senteret som arrangør av Nordens største HMS-konferanse, Arbeidsmiljøkongressen, som alltid blir arrangert i Grieghallen i Bergen. Kongressen varer i tre dager i oktober, og samler vanligvis 850-900 deltakere. Eidanger Bad. Eidanger Bad og Sanatorium ble opprettet i 1893. Anlegget var bygd i dragestil og lå på Øvall ved Nystrand i Eidanger (nåværende Porsgrunn kommune). Badet brant i 1908 og ble siden ikke bygd opp igjen. Zizina. "Zizina" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Ganske små blåvinger (vingespenn 20-25 millimeter) uten stjerter på bakvingen. Hannenes overside er blå med brunlig ytterkant. Undersiden er lysgrå med svarte flekker. Levevis. Larvene lever på planter i erteblomstfamilien (i vid forstand), inkludert dyrkede arter som soyabønner og bønner. Utbredelse. Artene er utbredt i tropisk Afrika, Sørøst-Asia og Australia. Brephidium. "Brephidium" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Knøttsmå (vingespenn 12-22 millimeter) blåvinger med avrundede vinger uten stjert. Oversiden er brun med litt metallisk glans, undersiden grå ved roten, brunlig lenger ute, med hvite og svarte flekker. Langs ytterkanten av bakvingen er det en rad av runde, svarte flekker. Disse artene er blant de minste av alle dagsommerfugler, "B. exilis" er den minste dagsommerfuglen i Nord-Amerika. Levevis. Artene lever i ørkenaktige områder, på marskland og andre steder der næringsplantene vokser. Larvene lever på planter i meldefamilien (Chenopodiaceae). De voksne besøker gjerne blomster. Utbredelse. To eller tre av artene er utbredt i det sørlige Nord-Amerika og Mellom-Amerika, mens den siste lever i det sørlige Afrika. Callenya. "Callenya" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små blåvinger (vingespenn ca. 20 millimeter) uten stjerter på bakvingene. Hannenes overside er mer eller mindre skinnende blå, hunnene brune, ofte med en hvit flekk. Undersiden er lysgrå med grå flekker og en rund, svart flekk ved bakvingens forhjørne. Utbredelse. Artene er utbredt i Sørøst-Asia, fra Burma til Sumatra og Borneo. Linn Gossé. Linn Gossé (født 25. juni 1986) er en norsk håndballspiller som spiller i den norske ligaen for Tertnes idrettslag. Hun starten sin håndballkarriere i Vollen, før hun gikk over til Stabæk Håndball. I sesongen 10/11 ble Linn Gossé kåret til årets venstrekant, og sesongen 11/12 scorte hun 127 mål, og ble dermed Postenligaens toppscorer. Tupou VI av Tonga. Kong Tupou VI av Tonga Tupou VI av Tonga (født 12. juli 1959) er konge av stillehavslandet Tonga. Før han i 2012 arvet tronen og tok kongenavnet Tupou VI, var han kjent under titlene Tupouto’a Lavaka, mens personnavnet hans er ʻAhoʻeitu ʻUnuakiʻotonga Tukuʻaho. Han hadde også titlene ʻUlukālala og Ata, men frasa seg disse til fordel for sine sønner. Tupou VI arvet tronen etter sin eldre bror, kong George Tupou V, som døde 18. mars 2012 uten legitime arvinger. De er begge sønner av kong Tāufaʻāhau Tupou IV, som regjerte fra 1965 til 2006. Kongen har mastergradsutdannelse i forsvarsstudier fra University of New South Wales og også mastergrad i internasjonal politikk fra Bond University. Fra 1991 til 1995 var han sjef for det tonganske sjøforsvaret og landets militære styrker. I 1998 fikk han politiske verv med plass i parlamentet som utenriks- og forsvarsminister. Kongen var statsminister fra 2000 til 2006. Tradisjonelt var statsministerposten en livstidsutnevnelse, men han gikk av etter demonstrasjoner for mer demokrati og overlot statsministerposten til Feleti Sevele, som ble den første ikke-kongelige og ikke-adelige statsminister i Tonga. I august 2006 ble han utropt til kronprins av sin eldre bror. Fra 2008 var han Tongas høykommissær (ambassadør) i Australia. Celarchus. "Celarchus" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små (vingespenn 20-25 millimeter) blåvinger med avrundede vinger uten stjerter på bakvingen. Hunnen er mørkbrun med store, hvite felter i midten av vingene. Hannens overside er blå med mørke ytterkanter. Undersiden er lysgrå med små, svarte flekker. Utbredelse. Slekten er utbredt på Borneo og Filippinene. Systematisk inndeling. Artene blir ofte regnet til slekten "Sancterila". Knut Monssen Nordanger. Knut Monssen Nordanger (født 10. desember 1883 i Hordabø, død 31. mai 1965) var en norsk politiker for Arbeiderpartiet. Nordanger var stortingsrepresentant for Akershus fylke fra 1925 til 1936. Nordanger var utdannet lærer og underviste først i Ryfylke, så Høland og på Lillestrøm. I Lillestrøm var han aktiv i lokalpolitikken og var ordfører i to perioder, 1917—19 og 1923-31. I 1935 ble ble han utnevnt til fylkesmann i Hedmark og hadde dette vervet fra 1935-1942 og fra 1945-1953. Poppelrose (Gråmalva). Poppelrose (Lavatera thuringiaca) eller "Gråmalva" som den heter på svensk er en vakker men sjelden blomst i kattostfamilien. Poppelrosen har lyserøde til rosa blomster og er en høyvokst art med opprett stengel på litt over 1 meter. Den har store grålodne blad og er en nær slektning av Moskuskattost. Den danner pælerot og blomstrer med ca. 8 cm store blomster i juli-august og trives i full sol. Poppelrosen er en sjelden blomst og den er idag utrydningstruet. Arten ble opprinnelig innført som medisinplante av munker og ble siden forvillet. Man kan fortsatt finne den blant annet i sør- og midt-Sverige, i området langs Mälaren. Her vokser den på enger, i veikanter og ved gårder. Poppelrose kan forveksles med Legestokkrose (Althaea officinalis), men sistnevnte har mindre blomster. Jeanette Haga Holgersen. Jeanette Haga Holgersen (født 11. januar 1990) er norsk håndballspiller. Hun spiller i den norske Postenligaen for Tertnes idrettslag. Celatoxia. "Celatoxia" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små blåvinger (vingespenn 20-25 millimeter) uten stjerter på bakvingene. Oversiden er brun med et stort, hvitt felt midt på vingen og noen felter med blå skjell, eller for det meste blå. Undersiden er lysgrå med mørkgrå flekker. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, nord til Himalaya og Yunnan. Catalonia rundt 2012. Catalonia rundt 2012 var den 92. utgaven av sykkelrittet Catalonia rundt, og foregikk fra 19. til 25. mars der det gikk over 7 etapper. Rittet ble vunnet av Michael Albasini, 90 sekunder foran Samuel Sánchez og Jurgen Van Den Broeck Onsdag 21. mars - etappe 3: La Vall d'en Bas (Sant Esteve d'en Bas) - Port-Ainé, 210 km. Etappen ble kuttet ned grunnet til 155km grunnet dårlige værforhold, og alle tidsavstander ble annullert. Iolana. "Iolana" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Middelsstore til nokså store blåvinger (vingespenn ca. 35 millimeter). Hannenes overside er skinnende blå bortsett fra en ganske smal, svart ytterkant, hunnene er litt mattere blåfiolette med bredt mørke ytterkanter. Undersiden er lysgrå med noen grønnlige skjell ved roten av bakvingen og små, svarte flekker, dessuten en hvit bord langs ytterkanten. Levevis. Larvene lever på slekten "Colutea" i erteblomstfamilien. Utbredelse. "Iolana iolas" er utbredt i Nord-Afrika, Sør-Europa og det sørlige Mellom-Europa og de vestlige Asia. Forøvrig er slekten utbredt i Midtøsten og Sentral-Asia. Øyhellsundet. Øyhellsundet er et sund i Vågan kommune i Nordland mellom Austvågøya i vest og Store Molla i øst. Sundet er i underkant av 12 kilometer langt og går fra Steinneset og Banholmen i nord til holmen Barden og Kjepsøya i sør. Raftsundet forsetter nordover mens Høla, som er en del av Vestfjorden, ligger i sør. De nordlige deler av sundet er svært grunt, spesielt ved Reknesrabben, og uegnet for skipstrafikk. Veien mellom Finnvik og Brettesnes går langs en spredt begyggelsen på østsiden. Det er ingen veier på vestsiden og eneste bebyggelse er ett titalls avfolkede gårder. Paul Cadden. Paul Cadden (født 1964 i Glasgow) er en skotsk kunstner som blir betegnet som hyperrealist. Han har spesialisert seg innen blyantkunst og bildene hans kan ved første øyekast se ut som svart/hvitt fotografier. Han tar utgangspunkt i fotografier og tegner vanligvis bilder i A1 eller A0-format. Cadden studerte Print Design and Illustration ved Glasgow College of Building and Printing, 1982 – 1986, og i 2001 – 2003 studerte han Animation and Illustration ved James Watt College. Per Arnoldi. a> i 2005.Per Arnoldi (født 25. mai 1941 i København) er en dansk maler, scenograf og plakattegner. Han har en stor produksjon innen alle disse områdene. Arnoldi har en egen stil med et stramt og lett gjenkjennelig form- og fargespråk i det meste han produserer. Han har lærerutdannelse, men er autodidakt som kunstner. Han debuterte på "Forårsudstillingen" på Charlottenborg i 1961. Arnoldi fikk sitt store gjennombrudd som plakattegner I 1975, med plakatene for DSB. Selv har han uttalt at dette oppdraget endret hans liv: «"De plakater, jeg havde lavet hidtil, var ikke særlig gode, for jeg havde ikke lært at fokusere - og fokus er det vigtigste, når man laver plakater. Der var derfor en god portion held med i spillet, da jeg for 25 år siden lavede de seks plakater, som kom til at ændre mit liv, siger Per Arnoldi. Nu - cirka 400 plakater senere - har jeg lært at fokusere og holder meget af plakatens særlige egenskaber."» 25 år senere ble han igjen bedt om å utforme DSBs plakater. Arnoldi har hatt en rekke plakat- og designoppdrag. Et av oppdragene var å utsmykke Operaen på Holmen i København. Han utformet både logo og sceneteppe. Han hadde også tanker om flere utsmykninger i og ved bygningen, men arkitekt Henning Larsen protesterte og klarte å forhindre dette. Ved siden av alle oppdragene har Arnoldi hele tiden fortsatt å male, og han har hatt mange utstillinger. Han har mottatt en rekke priser, blant annet IG-Prisen (Dansk Designråd) i 1982, Toulouse-Lautrec-prisen i 1985 og en gullmedalje ved den 4. Internationale Plakatbiennale i Mexico by i 1996. Fra tidlig i 1980-årene var Arnoldi i flere år programleder og produsent for DRs kunstquiz. Aktiv støydemping. a> og resulterer i en svak støy. Aktiv støydemping eller aktiv støyreduksjon er en moderne metode for å dempe støy. En mikrofon registrerer støyen, gjerne litt nærmere kilden enn øret, og signalet forsterkes og sendes ut av en høyttaler i motfase slik at støyen og lyden fra høyttaleren virker mot hverandre i destruktiv interferens slik at det blir nesten stille. Enkelte rutefly har montert slike høyttalere i kabinen for å dempe støyen som passasjerene opplever. Det selges stadig flere hodetelefoner / øreklokker med ANR. De har en mikrofon utenfor klokka med forsterker og gir støyen i hodetelefonen i motfase slik at støyen nesten ikke høres. Samme element i hodetelefonen brukes til musikk, til kommunikasjon med andre, enten over radio eller gjennom et intercomanlegg. Det er store prisforskjeller mellom forskjellige hodetelefoner med ANR. Høyttaleren for ANR bør enten plasseres nær støykilden, ellers må det brukes mange høyttalere for å dekke et lite område med støydemping. I et rom med litt avstand mellom støykilde og ANR høyttaler, og en person kan bevege seg i rommet, vil det finnes punkter der lyden fra ANR høyttaleren er faseforskjøvet 180 grader i forhold til lyden fra støykilden/ (forskjell i avstand på en halv bølgelengde). Da er lyden fra støyen i fase med lyden fra ANR høyttaleren, og interferensen resulterer i dobbelt så sterkt signal, som tilsvarer 3 dB økning av støyen. Teknikken er mest effektiv for å dempe lave lydfrekvenser, hvor bølgelengene er større og man dermed har bedre kontroll over nodene mellom destruktiv og konstruktiv interferens. Moss Bandyklubb. Moss Bandyklubb (stiftet 1935) var en bandyklubb fra Moss i Østfold. Bandysporten ble innført i Moss før 1920, men skiftet stadig organisatorisk tilhørighet. Moss Bandyklubb ble startet midt på 30-tallet og restartet 20. november 1950. Etter 1952 ble klubben omgjort til ishockeyklubb, og den skiftet navn til Idrettslaget Kråkene. Mark James. Mark James, egentlig "Francis Zambon", født 1940 i Houston, Texas er en låtskriver som særlig er kjent på de hits han skrev for artister som B.J. Thomas, Brenda Lee og Elvis Presley, hvor særlig sangen «Suspicious Minds» er kjent, som ble Elvis' siste topplasserte sang på de amerikanske hitlistene. Han sto også bak sanger som «Hooked on a Feeling» som ble innspilt av B.J. Thomas i 1968 og som svenske Björn Skifs hadde en hit med i USA i 1974, og som senere er blitt innspilt av en rekke andre artister. Mark James har også skrevet sangen «Always on My Mind», sammen med Johnny Christopher og Wayne Carson Thompson. James vant en Grammy Award i 1983 for Willie Nelsons versjon av sangen. Seismisk migrasjon. Seismisk migrasjon er den prosessen hvor seismiske hendelser flyttes geometrisk i enten rom eller tid til den beliggenheten der hendelsen befant seg i undergrunnen istedet for beliggenheten der den ble tatt opp på overflaten, som dermed gir et mer nøyaktig bilde av undergrunnen. Denne prosessen er nødvendig for å overvinne begrensninger i geofysiske metoder i områder med kompleks geologi, slik som: forkastninger, saltstrukturer, foldinger, etc. Migrasjon flytter hellende reflektorer til deres sanne beliggenhet i undergrunnen og kollapser diffraksjoner, som gir et migrert bilde som typisk har en økt romlig oppløsning og sm løser opp områder med kompleks geologi mye bedre enn ikke-migrerte bilder. Migrasjon er en av standardteknikkene innen dataprosessering for refleksjonsbaserte geofysiske metoder (refleksjonsseismikk og bakkepenetrerende radar). Behovet for migrasjon har vært forstått siden starten på seismisk letekativitet, og de aller første seismiske refleksjonsdata fra 1921 ble migrert. Beregningsorienterte migrasjonsalgoritmer har eksistert i mange år, men de har bare blitt aktivt brukt de siste 20 årene på grunn av at de er ekstremt ressurskrevende. Migrasjon kan gi en dramatisk heving i bildekvalitet, så det blir forsket intenst på relevante algoritmer, både innenfor den geofysiske industrien såvel som i akademiske kretser. Spinner (fly). Spinneren på en North American P-51 Mustang. Spinner er et deksel foran og rundt navet til propellen til fly. Spinneren fører lufta ut til siden slik at de indre delene av propellen får mer luft å arbeide med. Det kommer også bedre lufttilførsel i ventilasjonsåpningene til motorene som vanligvis er luftkjølte på småfly. Spinneren vil bidra til at flyets totale luftmotstand reduseres. Utformingen av flyets spinner kan bidra positivt estetisk. Spinnere lages enten av aluminium eller i glassfiber. Det har tidligere vært et vanlig problem at det dannes sprekker i spinneren på småfly, spesielt på hjemmebyggede fly. Det har skjedd at spinneren har sprukket og falt av og forårsaket skade på andre deler av flyet, der delene kunne treffe. Spinneren har ofte en sirkulær plate like bak propellnavet som det er festet i. Enkelte modeller har også en mindre sirkulær plate foran navet som spinneren også er festet i. Petter Thoen. Petter Thoen, (født 17. november 1943 i Oslo i Norge) er en norsk kunstner, kokebokforfatter og barnebokforfatter bosatt og virksom i Sverige og USA. Thoen har også jobbet mange år i reklamebransjen. På 1960-tallet tegnet Thoen omslag til skandinaviske utgaver av magasin som "Superman", "Batman", "Hjälp", "En rolig halvtimma" og mange andre. Thoen flyttet til USA på 1970-tallet og arbeidet som art director. Han hadde sitt eget reklamebyrå Johnston Thoen & Partners med kunder som General Electrics, Rockwell International og Wall Street Journal. Thoen vant over hundre kjente reklamepriser, blant annet CA Award, ANDY Award, Clio Award og BELDING Award. Thoen er en anerkjent kunstner som har solgt en betydelig mengde malerier og litografier, blant annet gjennom fineart i Norge og Konstbolaget i Sverige. Petter Thoens bilder sklir rett inn i det kunsthistorien definerer som Popkunst eller Pop-Art. Denne kunstretningen vokste frem i USA i 1950-60 årene. Slik man hadde begynt å kalle populær musikk for pop-musikk, begynte man nå å kalle populær kunst for pop-kunst. Kunstnerne tok utgangspunkt i det som var populært i tiden og laget kunst av det. Dette kunne være alt fra tegneserier og fotografier av pop-idoler, til colabokser og hamburgere. Gjenstandene ble dermed tatt ut av den sammenhengen man vanligvis fant dem i, og gjengitt i utradisjonelle og overraskende former. De fleste kjenner Andy Warhols suppeboks eller bilder av populære Marilyn Monroe. Warhol og pop-art kunstnerne tok i bruk de samme teknikkene som ble brukt i film, reklame, aviser og magasiner; massemedienes språk, en teknikk som tillot masseproduksjon av kunst. Slik så kunsten mer ut som reklameplakater, en helt annerledes kunst enn det man vanligvis forbandt med kunst på 50-tallet. Den engelske kunstneren Richard Hamilton brukte utklipp fra aviser og ukeblader i sine bilder, mens amerikaneren Roy Lichtenstein tok i bruk tegneseriens formspråk i sine gigantiske oljemalerier. Senere ”oversatte” han kjente motiver i kunsthistorien til tegneserienes språk. Det er her Petter Thoens bilder kommer inn. Som Lichtenstein låner Thoen det visuelle språket, motivene og teknikken til tegneseriene og omformer det til et eget kunstnerisk uttrykk. Han både maler tegneserieruter opp i store formater i akryl og olje og lager serigrafier av de samme motivene. Thoen og popkunstnerne rokker ved det evige spørsmålet i kunsten: Hva er egentlig kunst? Må noe være unikt for å kalles kunst? Er tegneserier, dets teknikk og populærkulturens motiver kunst? Når slutter populær-kulturen og hvor begynner kunsten? Når en tegnserierute blir til et maleri? Han har hittil utgitt 9 kokebøker og var nylig konsulent på kokeboken til HAV Fisk & Catering (Hötorget Stockholm). Han har bidratt med mange oppskrifter til nettstedet menyse.com, som senere ble til spisa.nu. Flower-klasse korvett. USS «Intensity», tidligere HMS «Milfoil» Flower-klassen (også kjent som Gladiolus-klassen) var britisk klasse korvett. Klassen var i bruk i flere mariner under og etter andre verdenskrig. Skipsklassen var involvert i konvoier og anti-ubåtoperasjoner under Slaget om Atlanterhavet. Selve konstruksjonen var basert på hvalfangerskuten, «Southern Pride». 225 fartøyer av denne klassen ble bygget, hvorav 33 gikk tapt under krigen. Flesteparten av skipene tjenstegjorde i Royal Navy og Royal Canadian Navy. Andre verdenskrig. Som følge av den tyske ubåtkrigføringen i Atlanteren trengte de allierte mindre støtteskip som kunne drive ubåtkrig og eskortere konvoier. Korvetten var billig og lett å produsere. Mindre skipsverft som ikke kunne produsere større krigsskip kunne raskt bygge en Flower-klasse korvette, siden konstruksjonen var så enkel. Med sine omlag 70 synkeminer og senere hedgehog utgjorde korvetten likevel en trussel mot de tyske ubåtene. Flower-klassen ble et velkjent symbol for slaget om Atlanterhavet selv om den ikke var spesielt populær blant de som tjenstegjorde på dem. Korvettene hadde rund bunn, noe som resulterte i voldsom rulling og krenging. Det var sagt at Flower-klassen kunne «rulle på vått gress». Den lave maksimal hastigheten på 16 knop gjorde at den hadde problemer med å følge flyktene ubåter. Frem til omkring 1943 var det korvettene som utgjorde ryggraden i den allierte kampen mot de tyske ubåtene på mer eller mindre alle fronter. Etter dette hadde det kommet en rekke nye hjelpemidler og tekniske muligheter som gjorde skipene mer effektive, og mange skip ble derfor modernisert. Etter at USA kom inn i krigen ble det bygget bedre og mer effektive skip, og den moderne fregatten oppstod som en etterfølger etter korvetten. Etter krigen. Etter krigen ble mange av skipene solgt til andre land, hvor de tjenestegjorde også etter krigen. Norge hadde blant annet flere skip til rådighet både under og etter krigen, og hadde totalt seks Flower-klasse korvetter tilgjengelig, hvorav tre gikk tapt under krigen. Mange korvetter ble ombygget for sivilt bruk, for eksempel hvalfangsbåter. Det eneste gjennværene skipet av Flower-klassen er HMCS «Sackville» som er et flytene museum i Canada. Sibirstjerne. Sibirstjerne er en vakker blomst i kurvplantefamilien, og er i Norge meget sjelden og utrydningstruet. Den har sin hovedutbredelse i taigaen i Sibir og Nord-Amerika. Sibirstjerne er en flerårig urt med krypende jordstengler og en dunhåret stengel. Bladene er eggformet til lansettformet, og enkelte blader er sagtannete. Korgene sitter enkeltvis eller noen få sammen, og hver korg blir ca. 2,5 cm bred. Blomstene er fiolette og rødbrune, og planten blir opptil 20 cm høy. Sibirstjerne blomstrer fra midten av juli frem til midten av august. Idag finnes sibirstjerne kun ett sted i Norge, på Sakrisvollen på Røros ved Aursunden. Her ble den funnet av Thekla Resvoll i 1897, og dette er eneste kjente voksested i Skandinavia. Den er kraftig truet av utrydning og står oppført på Norsk rødliste. Sibirstjerna står i fare for å dø ut på grunn av oppdemming i forbindelse med vannkraft, et intensivt jordbruk ned mot vannkanter og plukking. Den er fredet flere ganger, og det er forbudt å plukke blomsten. I 1970 var det bare én plante igjen og grunneier Jorunn Sakrisvoll tok på eget initiativ et ansvar for å redde Sibirstjerna. Fra 1975 til 1988 økte antallet derfor fra fire stykker til over 750 stykker. Sakrisvoll ble i 1984 tildelt Statens Naturvernråds hedersrose for sitt arbeid for å bevare denne sjeldne blomsten. Forsøk på å utplante sibirstjerne andre steder på Røros har til nå vært mislykket, og arten er fullstendig avhengig av intensiv skjøtsel i lang tid fremover. Sibirstjerne er Røros' offisielle kommuneblomst, og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag bidrar med økonomisk støtte til å ta vare på sibirstjerna på Sakrisvollen. Sibirstjerne ble tidligere regnet til den store slekten "Aster", som "Aster sibiricus". Av og til er plantene ved Aursunden blitt regnet som en egen art, eller underart, "A. subintegerrimus". Etter at "Aster" ble splittet opp, ble sibirstjerne plassert i slekten "Eurybia", som "Eurybia sibirica". Torbjörn Tännsjö. Ulf Torbjörn Harald Tännsjö (født 13. desember 1946 i Västerås) er en svensk filosof. Siden 2002 har han vært ansatt som professor i praktisk filosofi ved Stockholms universitet. Han er formann ved Stockholm Bioethics Centre og er også professor i medisinsk etikk ved Karolinska Institutet. I årene 1995-2001 var Tännsjö professor i praktisk filosofi ved Göteborgs universitet. Videre er han medlem av Socialstyrelsens rådgivande nemd for etiske problemstillinger samt Donationsrådets etiske komité. Tännsjö gjør seg jevnlig bemerket i den internasjonale debatt. Hans utpregede hedonistisk-utilitaristiske synspunkter har gjort ham til en kontroversiell figur, særlig har han lagt seg ut med det etablerte svenske helsevesen og svenske kristendemokrater. Videre har han gjort seg bemerket med sitt kontroversielle syn på overvåkning og privatliv, der han argumenterer mot retten til privatliv og for større åpenhet og mer innsyn hos privatpersoner såvel som myndigheter. Sinia. "Sinia" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Middelsstore blåvinger uten stjerter på bakvingene. Hannens overside kan være blå med svarte flekker langs kanten, eller brun. Hunnen er brunlig, gjerne med metallisk skinn. Undersiden er grå med forholdsvis store, svarte flekker og et bånd av oransje flekker langs ytterkanten. Levevis. Larvene lever på planter i erteblomstfamilien. Utbredelse. Slekten er utbredt i det nordøstlige Asia. Valdivia. Valdivia er en by og en kommune i det sørlige Chile. Den er hovedstad i regionen Los Ríos og i provinsen Valdivia. Kommunen hadde 140 449 innbyggere i 2002, hvorav 127 750 bodde i selve byen. Kommunens areal er på 1015,5 km². Valdivia ligger ved samløpet av flere elver som Calle-Calle og Cau-Cau til elva Valdivia, ca 15 km øst for stillehavskysten. Byens hovedinntekt kommer fra turisme, produksjon av papirmasse, skogbruk, metalindustri, og ølbrygging. I byen finner du universiteten Universidad Austral de Chile og Centro de Estudios Científicos (CECS), et nonprofit institutt for formidling av vitenskapelige resultater. Sammen med øya Chiloé var Valdivia, de to sørligste enklaver av det spanske imperiet. I perioden 1645-1740 tilhørte byen under Visekongedømmet Peru. I den andre halvdel av 19nde århundre var Valdivia ankomstby for en rekke tyske innvandrere som bosatte seg i området rundt byen. Det store jordskjelvet i 1960 forårsaket massive ødeleggelser i Valdivia. Det er fortsatt mulig å finne ruiner etter skjelvet i byens utkant, og endringene av jord som fant sted, gjør det likevel vanskelig å navigere strekninger av elver. Res Gestae Divi Augusti. Deler av inskripsjonen "Res Gestae Divi Augusti" "Res Gestae Divi Augusti", latin for «Prestasjonene til den guddommelige Augustus», er gravinskripsjonen for den første romerske keiser, Augustus, og som gir en nedtegnelse i første person om hans liv og hva han oppnådde. "Res Gestae" er særlig betydningsfullt ettersom det gir et innblikk i det bilde av seg selv som Augustus presenterte for det romerske folk. Ulike inskripsjoner av "Res Gestae" har blitt funnet spredt over hele det tidligere Romerriket. Inskripsjonen er i seg selv et monument av etableringen av det julo-claudiske dynasti som fulgte etter Augustus. Tekstens struktur. Teksten består av en kort introduksjon, 35 hovedavsnitt og et posthumt tillegg. Disse avsnittet er konvensjonelt gruppert i fire seksjoner, politiske karriere, offentlig velgjørenhet, militære bedrifter, og en politisk uttalelse. Den første delen (avsnitt 2 – 14) handler om Augustus' politiske karriere, det nedtegner posisjoner og politiske æresbevisninger som han holdt. Augustus lister også tallrike posisjoner han nektet å ta og privilegier som han avslo å bli belønnet med. Den andre delen (avsnittene 15 – 24) lister Augustus' pengedonasjoner, hva han har gitt av land og korn til folket i Italia og hans soldater, foruten også offentlige byggverk og gladiatorkamper han har bestilt. Teksten er omsorgsfull med å peke ut at alt dette ble betalt fra Augustus' egne midler. Den tredje delen (avsnittene 25 – 33) beskriver hans militære bedrifter og hvordan han etablerte allianser med andre nasjoner i løpet av sitt styre. Til sist er den fjerde delen (avsnittene 34 – 35) som består av et utsagn om romernes godkjennelse av styret og bedriftene til Augustus. Tillegget er skrevet i tredje person, og er således ikke gjort av Augustus selv. Det oppsummerer hele teksten og lister ulike bygninger som han renoverte eller bygget; det hevder at 600 millioner "denarii" (= 600 000 i gull) fra hans egne midler ble benyttet i løpet av hans styre på offentlige byggeprosjekter. Det er ikke mulig med nøyaktighet å konvertere oldtidens valuta til hva som er tilsvarende i dag, men det er åpenbart mer enn noen annen i hele Romerriket ville ha vært i stand til bruke. De årlige utgiftene for den romerske stat i løpet av hans styre er ukjent, men moderne historikere har beregnet at det kunne ha vært mellom 200 000 til 300 000 pund årlig (250 000 til 300 000 millioner "denarii"). Historie. "Monumentum Ancyranum" i Ankara, Tyrkia. I henhold til teksten ble den skrevet kort tid før Augustus' død i år 14 e.Kr., men den var antagelig skrevet flere år tidligere og sannsynligvis gjenomgått flere revisjoner. Augustus etterlot teksten med sitt testamente som ga instruksjoner til det romerske senatet om å sette opp inskripsjoner. Originalen, som ikke har blitt bevart for ettertiden, ble gravert på et par søyler av bronse og plassert foran Augustus' mausoleum. Det ble gjort mange kopier av teksten og hogget i stein på monumenter eller templer over hele Romerriket. En del av disse har overlevd; mest kjent og i bortimot fullstendig kopi og skrevet på dens opprinnelige latin og i en gresk oversettelse, er bevart på et tempel for Augustus i Ankara i dagens Tyrkia ("Monumentum Ancyranum"), som historikeren Theodor Mommsen karakteriserte som «inskripsjonenes dronning». Andre inskripsjoner er blitt funnet ved Apollonia og Antiokia, begge i Pisidia (den asiatiske delen av Tyrkia). I sitt vesen er "Res Gestae" selvsagt mindre objektiv historie og mer å betrakt som ren propaganda for det "principate" som Augustus innstiftet. Det tenderer til å skape glans over hendelsene mellom mordet på Augustus' adoptivfar Julius Cæsar og seiren ved Actium da hans fotfeste på makten var ubestridt. Augustus' fiender er aldri nevnt ved navn. Cæsars mordere Brutus og Cassius er ikke referert til ved navn, de er kun «de som drepte min far». Slaget ved Filippi er nevnt kun forbigående og ikke ved navn. Markus Antonius og Sextus Pompeius (far til Pompeius), Augustus' motstandere i øst, forblir likeledes anonyme; den først nevnte er «han som jeg bekjempet i krigen», mens den sistnevnte er nevnt kun som en «pirat». På samme måte unnlater teksten å nevne hans "imperium maius" («makt til å lede») og hans framstående makt som tribun. Ofte sitert er Augustus' offisielle posisjon i sin regjering: «Fra den tiden (27 f.Kr., slutten av borgerkrigen) overgikk jeg alle andre i innflytelse, dog var min offisielle makt ikke større enn de av min kollegaer i posisjoner». Dette er i henhold til et styre som fremmet seg selv fra begynnelsen som en «gjenreising» av den gamle republikken med en leder som ville ingenting annet enn være "Primus inter pares" («den første blant likeverdige»), men var i seg selv praktisk talt et eneveldig monarki i det meste enn navnet, styrt ved guddommelig rett, støttet av sverdene til de romerske legionene. "Res Gestae" var et unikt offentlig hendelse for den første keiser av Romerriket ettersom hans politiske karriere på mange måter var eksperimentelt. Om teksten hyppige anvendelse som "historie" av historikere, både antikkens som moderne, som karakteriserte Augustus' styre i henhold til de kategorier som han selv konstruerte i "Res Gestae" er en indikasjon, er det beviselig et meget vellykket stykke propaganda. Det er få andre skriftlige verker av Augustus som har overlevd ettertiden, med unntak av noen dikt, en selvbiografi, en filosofisk avhandling, en gjendrivelse av Brutus, og ikke minst en del brev. Det er derfor umulig for historikere å overse nytten av hva som i all vesentlig er en direkte redegjørelse i første person av hans styre. Sveiping. Sveiping er en håndverksteknikk som brukes til å lage runde eller ovale esker, beholdere eller kurver ofte med lokk. Sveipeteknikken går ut på å bøye et tynt trestykke og sy endene sammen. Til slutt tilpasses bunnen og festes med trenagler til sveipen. Sveiping var en mye brukt teknikk i det førindustrielle bondesamfunnet. I dag kan sveiping betraktes som en husflidsteknikk. Sveipeteknikken er svært gammel; trolig tatt i bruk i Norden i jernalderen. Enkelte gjenstander fra Oseberghaugen var sveipet. I nordiske museer finnes en rekke gjenstander som er laget med denne teknikken: Øskjer, tiner og kurver. Ordbruk. En sveipet eske kalles ofte for sveipeske, sveipøskje eller øskje, sveipask eller ask; avhengig av hvor i landet en var. Det finnes liknende runde esker i heltre, laget med hule asketre som emne. Ordet eske kan ha opphav i navnet på treet ask. Emneved. Emneved til sveiping må være kvistfritt og rettvokst. De fleste treslag kan brukes, men selje har vært mest ettertraktet til formålet. Den tradisjonelle måten å ta ut emner var å kløyve stokken; da ble fibrene i overflaten i stor grad hele, selv om flaten bearbeides med rettkniv eller høvel for sletting. Emnene kan også sages og høvles, men bøyingen er da mer risikabel. Sveipingen. Selve sveipingen består i å bøye emnet rundt. Dette er lettest om emnet bearbeides rått, rett etter felling. Er emnet tørt må det ligge en stund i vann før bøying, eller dampes. Selve bøyingen kan gjøres med eller uten hjelpemidler. Sveipen syes vanligvis sammen med tæger av bjørk. Grantæger kan også brukes. Det brukes god overlapping som gir mulighet til dekor. Bunnen tilpasses og felles inn i sveipen. Den festes med trenagler som settes gjennom små hull i sveipen. Lokk kan tilpasses i samme konstruksjon som selve esken. Dekor. En sveipeske hadde mange muligheter til dekor. Avslutningen av sveipen ga mulighet til fantasifulle utskjæringer. Eskens ytterflater og lokk ble ofte malt. Svidekor og treskurd var andre dekorteknikker. Bruk. Esker i sveipeteknikk har vært brukt til en rekke formål i det førindustrielle bondesamfunnet. Dekorerte sveipesker har vært populære gjemmer til oppbevaring av mindre plagg og pynteting. Omkring år 1900 ble det laget sveipeesker til bruk som emballasje under reise. Teknikken ble brukt til å lage melsikt og kornsold. På sveipen ble det da montert en hud eller en duk e.l. med hull av passende størrelse. Bygdehåndverk. Å lage sveipeesker, dekorere disse og bringe dem til et marked har vært bygdehandverk i flere avsidesliggende bygder der det var tilgang til skog. Bøndene eide skogen, bearbeidet materialene til ferdige salgsprodukter og markedsførte disse i byene. Viksdalen i Sogn er kjent i denne sammenheng. En håndverker som laget sveipesker kunne benevnes som "eskemaker". Molldøra. Molldøra er et sund i Vågan kommune i Nordland som strekker seg 3,6 kilometer fra Høla i nordvest til Vestfjorden i sørøst som en del av skips- og hurtigruteleia mellom Svolvær og Raftsundet. På nordsiden av sundet ligger Kjepsøya og Store Molla mens Lille Molla ligger på sørsiden. Hurtigruteskipet Mira ble senket av den britiske krysseren HMS «Bedouin» på nordtur ut Molldøra, like etter passering av Brettesnes, under det første Lofotraidet i 1941. Brettesnes på Store Molla er den eneste bosetningen av betydning langs sundet. Martti Aiha. Hannu Martti Matias Aiha (født 23. desember 1952 i Pudasjärvi) er en finsk kunstner, som er mest kjent som billedhugger. Hans skulpturer har trekk fra kalligrafiske strukturer, og han arbeider både i gips, tre og metall. Han er utdannet fra Läroanstalten för konstindustri 1970–72 og fra Finlands Konstakademi 1972–76. I tillegg til skulptur har han også arbeidet med maleri. Han er innkjøpt av Henie Onstad Kunstsenter, det finske samtidskunstmuseet Kiasma og flere andre finske museer. Han har mottatt Finska Konstföreningens dukatpris 1982, Expohja-prisen 1987 og Pro Finlandia-medaljen 1992. Hans offentlige arbeider omfatter blant annet «Futura – Tuntematon» (1987) i Uleåborg, den halvfigurative hestestatuen «Rumba» (1992) i Helsingfors og «Musikalske fragmenter» (1994) ved operaen i Göteborg. Han har også bidratt til Skulpturlandskap Nordland med installasjonen «Syv magiske punkter» i Skånland i Troms. Døves kulturdager. Døves kulturdager er et årlig kultur- og sosialttreff for døve, tegnspråkbrukere og interesserte hørende. De første kulturdagene for døve ble arrangert i 1967, da Ungdomsutvalget i Norges Døveforbund satte i gang et landsomfattende kulturarrangement for døve som fikk navnet "Unge Døves Kulturdager". I 1972 ble navnet endret til Døves kulturdager og antallet deltakere har variert mellom 400 og opptil 1200. Døves kulturdager har vært gjennomført hvert eneste år mellom 1967 og 2011. Motufoua. Motufoua er den største landsbyen på atollen Vaitupu i stillehavsnasjonen Tuvalu. Motufoua hadde et innbyggertall på 1024 i 2002. Teava. Teava er den største landsbyen på øya Niutao i stillehavsnasjonen Tuvalu. Teava hadde et innbyggertall på 1024 i 2002. Cessna 150. Cessna 150 laget før 1964, som denne 1962 modell Cessna 150B, hadde kvadratiske haleflater og var uten bakvindu. En 1964 modell Cessna 150D. Denne og modellen 150E fikk bakvindu, men beholdt de kvadratiske haleflatene. 1965 modellen Cessna 150E var det andre året med bakrute, men hadde fremdeles kvadratisk halefinne. 1967 modell Reims-Cessna F150G har en kort kant over bakre del av flykroppen, og den har tilbakeskrånende halefinne som kom fra 1966 modellen 150F. 1973 modell Cessna C150L som har en lengre kant foran halefinnen enn på tidligere modeller. 1976 modell Cessna 150M viser 15% større haleflate og sideror. 1967 modell Cessna 150G, instrumentpanelet. Et større antall Cessna 150s er bygget om til halehjul med STC godkjente deler. Cessna 150 er et to seters småfly som er bygget for PPL skoling og for privat bruk og utleie. Det er det fjerde mest produserte sivile flyet med i alt 23,839 produserte fly. Modellbetegnelsene for Cessna 150 var 150 grunnmodellen, Commuter, Commuter II, Patroller, og den akrobatikkgodkjente Aerobat modellen. Utvikling av modellen. Cessna hadde behov for å finne en etterfølger til den populære Cessna 140 som gikk ut av produksjon i 1951. Den største forandringen fra 140 til 150 var nesehjul, som er lettere å lære å bruke enn halehjul. Den første Cessna 150 prototypen hadde første testflyging 12/9 1957. Produksjonen startet i september i Cessnas fabrikk i Wichita, Kansas. Det ble lisensprodusert 216 F-150 i Reims i Frankrike, derav F i modellnavnet. Cessna 150 produsert i USA er utstyrt med motoren Continental O-200-A med 100 hk (75 kW), mens flyene som ble bygget i Rheims hadde en Rolls Royce O-240 stempelmotor med 130 hk (97 kW). Flaps på alle Cessna 150 var meget effektive med 40 graders maksimal stilling. Alle modeller fra 1966 har større dører og større bagasjeplass. Da ble det også elektrisk drevet flaps og halefinne som skrånet bakover. Plassen ble ytterligere øket fra modellen 150G fra 1967 ved at dørene buet utover for mer plass til albuene. I 1967 ble instrumentpanelet modernisert. Det ble produsert 3067 Cessna 150 i 1966, som ble det året det ble produsert flest. I 1970 startet produksjonen av A150K Aerobat med begrenset akrobatikk godkjenning med +6/-3 G, med dører som kunne fjernes fort, og med øket styrke i flykropp og vingeflater. Den hadde 4-punkt sikkerhetsseler og avtagbare seteputer for å brukes med fallskjerm. Det ble bygget 22138 i USA og 1764 i Reims. En fabrikk som Reims hadde i Argentina produserte 47 fly. Sommeren 1977 ble Cessna 150 avløst av Cessna 152. Den hadde Lycoming O-235 motor med lengre gangtid og dermed lavere driftskostnader. Flapsutslaget ble begrenset til 30 grader. Totalvekt ble øket fra 726 til 757 kg. I 1985 stoppet produksjonen av alle Cessnas småfly med en stempelmotor. I løpet av årene Cessna 150 ble bygget kom det mange forandringer som ga stadig mindre nyttelast. Cessna 150 er et enkelt og robust fly å fly. Derfor har det blitt et av de vanligste skoleflyene i verden. Sikten oppover og inn i svingene er begrenset av vingene. Derfor er noen modeller, deriblant alle aerobat modellene, utstyrt med to takvinduer. Steilinger med og uten motor er lette å kontrollere, og flyet er enkelt å få ut av spinn. På grunn av lav vekt og liten vingebelastning er flyet følsomt for turbulens. Det finnes en lang liste med mulige forandringer på flyet. Vortexgeneratorer, STOL-byggesett, forseglinger for åpninger, nye vingetipper, bilbensin modifikasjon, større motorer opp til 180 hk. Halehjuls-sett, ekstra bensintanker, forbedrede dørlåser og ekstra bensindreneringspunkter. Cessna 150 har blitt brukt i flere flyvåpen spesielt til skoling. I 2007 meldte Cessna om en ny to seters modell 162 Skycatcher. T-51A eies av U.S. Air Force Saint Kitts og Nevis under OL. Saint Kitts og Nevis deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1996 i Atlanta, og har siden deltatt i samtlige påfølgende sommerleker. De har aldri deltatt i vinterlekene. Saint Kitts og Nevis har aldri vunnet noen medalje. Saint Lucia under OL. Saint Lucia deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1996 i Atlanta, og har siden deltatt i samtlige påfølgende sommerleker. De har aldri deltatt i vinterlekene. Saint Lucia har aldri vunnet noen medalje. Saint Vincent og Grenadinene under OL. Saint Vincent og Grenadinene deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1988 i Seoul, og har siden deltatt i samtlige påfølgende sommerleker. De har aldri deltatt i vinterlekene. Saint Vincent og Grenadinene har aldri vunnet noen medalje. Salomonøyene under OL. Salomonøyene deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1984 i Los Angeles, og har siden deltatt i samtlige påfølgende sommerleker. De har aldri deltatt i vinterlekene. Salomonøyene har aldri vunnet noen medalje. Samoa under OL. Samoa deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1984 i Los Angeles, og har siden deltatt i samtlige påfølgende sommerleker. De har aldri deltatt i vinterlekene. Samoa har aldri vunnet noen medalje. San Marino under OL. San Marino deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1960 i Roma, og har siden deltatt i alle påfølgende sommerleker unntatt Sommer-OL 1964 i Tokyo. De deltok første gang i vinterlekene under Vinter-OL 1976 i Innsbruck, og har deltatt i alle påfølgende vinterleker unntatt Vinter-OL 1980 i Lake Placid og Vinter-OL 1998 i Nagano. San Marino har aldri vunnet noen medalje. Tonga under OL. Tonga deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1984 i Los Angeles, og har siden deltatt i samtlige påfølgende sommerleker. De har aldri deltatt i vinterlekene. Tonga er den minste selvstendige nasjonen som har vunnet en OL-medalje. Tuvalu under OL. Tuvalu deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 2008 i Beijing. De har aldri deltatt i vinterlekene. Tuvalu har aldri vunnet noen medalje. Vanuatu under OL. Vanuatu deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1988 i Seoul, og har siden deltatt i samtlige påfølgende sommerleker. De har aldri deltatt i vinterlekene. Vanuatu har aldri vunnet noen medalje. Elisabeth IIs diamantjubileum. Elisabeth IIs diamantjubileum er en internasjonal feiring av Elisabeth IIs 60 år på tronen i 16 suverene stater, herunder 12 tidligere britiske kolonier. Elisabeth II ble monark i syv stater da hennes far, Georg VI, døde 6. februar 1952. Hun er den eneste monarken ved siden av Victoria til å feire «diamantjubileum» (60-årsjubileum) på tronen i Storbritannia, Canada, Australia og enkelte andre samvelderiker. Air Pacific. Air Pacific er et fijiansk flyselskap. Det opererer internasjonale og nasjonale flygninger i Stillehavet og til Nord-Amerika og Hongkong. Det ble grunnlagt i 1949 og hadde sine første flygninger i 1951. Selskapet har hovedkontor på Nadi internasjonale lufthavn i Nadi. Kaffekolbe. Kaffekolbe brukes som betegnelse på en beholder for tilbereding og servering av kaffe, te og tevann. Kaffekolber kan være sylinder- eller kuleformede og brukes helst i forbindelse med traktemaskiner. De er laget av glass, men har gjerne hank og lokk laget i annet materiale. Kaffekule. Kaffekule er et kar til koking og servering av kaffe. Kaffekuler har en kuleformet kolbe av glass, og når kaffen skal serveres og holdes varm plasseres den i en metallbeholder. Beholderen kan vær laget av kobber, nikkel eller messing og er gjerne foret med tekstil. Den har hank og åpning for tuten. Kaffekuler har vært lite brukt i Norge, men var mer vanlige i Sverige. "Kaffepumpa" som den gjerne kalles på svensk var vanlig i bruk i Syd-Sverige på slutten av 1800-tallet og fram mot 1930. Theropoder. Theropoder var en gruppe tofotede dinosaurer i ordenen "Saurischia". Selv om de hovedsakelig var kjøttetende, utviklet en rekke theropodfamilier seg til planteetere under krittiden. Theropoder dukket først opp under carnium-alderen i sen trias for omtrent 230 millioner år siden, og var de eneste store terrestriske rovdyrene fra tidlig jura til slutten av krittiden, ca 65 millionar år sidan. I dag er de representert med over 9 900 nålevende fugleartar, som utviklet seg i sen jura fra små, spesialiserte coelurosauriske dinosaurar. Blant de funksjonene som knytter theropodar til fugler er føtter med tre tær, et gaffelbein/ønskebein ("furcula"), luftfylte benstrukturer, og i enkelte tilfeller også fjær og ruging av egg. Prostatakreft. Prostatakreft er en kreftform som rammer prostatakjertelen. Prostata har navnet "blærehalskjertelen" på norsk. Som det norske navnet tilsier, ligger kjertelen i overgangen mellom blæren og urinrøret hos mannen. Dens hovedoppgave er å hjelpe til med å holde sæden flytende. Kjertelen vokser gjennom hele livet, og med økt alder, vil enkelte menn merke symptomer fra denne veksten. I svært sjeldne tilfeller kan også kvinner rammes av denne kreftformen. I sin vanligste form kalles det normale, aldersbetingede fenomenet at blærehalskjertelen vokser for godartet prostataforstørrelse. Beskrivelse. Kreft innebærer unormal cellevekst eller -deling. Det har sin bakgrunn i genetiske forandringer, mutasjoner, i cellene. De endrete cellene kan spre seg til andre deler av kroppen, spesielt skjelettet og lymfekjertelen og danne såkalte metastaser. Prostatakreft kan være smertefullt og kan skape problem med ereksjon og urinering. Prostatakreft i Norge. Prostatakreft er mest vanlig blant menn over 50 år. Hos menn er det den vanligste krefttypen med over 4 000 tilfeller i året, ca 24% av alle nye kreftdiagnoser blant menn. Økningen i 2008 var på ca. 20%. Det var rundt 1 000 som døde av prostatakreft i 2008, primært fordi kreften sprer seg til skjelettet. Det er også mange som får prostatakreft som ikke får et symptomer, ikke får noen behandling og dør av andre årsaker. Det finnes ingen kjent metode å forhindre at prostatakreft oppstår, men genetiske faktorer og kosthold synes å ha en betydning. Antall tilfeller av prostatakreft har vært økende og følger vestlig levesett. Det er sannsynlig at en miljøfaktor er medvirkende årsak. Hormonbehandling av protstakreft bremser utviklingen i mange tilfeller, men dødeligheten av hjerte- og karsykdommer øker vesentlig. Én av åtte menn i Norge får per 17. august 2008 diagnosen prostatakreft innen de fyller 75 år, mens én av seksti dør av sykdommen. I 2006 fikk 3 815 menn prostatakreft i Norge. 25 000 norske menn lider av prostatakreft. Om lag 4 000 nye tilfeller registreres årlig, og om lag 1 200 avgår ved døden hvert år av sykdommen. Risikoreduksjon. Risikoen for prostatakreft kan reduseres noe ved Oppdagelse og behandling. Normalt forårsaker prostatakreft ingen symptomer innen svulsten sprer seg utenfor prostata. Prostatakreft oppdages vanligvis gjennom en undersøkelse av kroppen og en blodtest hvor man undersøker spesielt mot prostatakreft, blant annet ved å måle nivået av prostataspesifikt antigen i serum. Mistenkt kreft bekreftes gjennom undersøkelse av vevsprøver i mikroskop. Bruk av MR diagnostikk, som viser kreftsvulsten før man tar vevsprøve, har de siste årene ført til en vesentlig forbedring av prostata diagnostikken Prostatakreft kan behandles med kirurgisk inngrep, strålebehandling, hormonbehandling, cellegift eller kombinasjon av flere behandlingsformer. Radiumhospitalet har en operasjonsrobot som brukes ved prostatakreftoperasjoner. En tilsvarende robot skal installeres ved Sykehuset Telemark. Ved bruk av en slik robot reduseres liggetida på sykehuset fra en uke til et par dager, og rehabiliteringstida er kortere. Menn bør ta en prostatasjekk dersom de ofte må på toalettet, har smertefull eller treg vannlating eller har mistet vekt uten kjent årsak. Menn som er operert for prostatakreft får ofte problemer med inkontinens og impotens. Operasjonsroboter reduserer ikke disse problemene. Helsedirektoratet har utgitt nasjonale retningslinjer for behandling av prostatakreft, blant annet på internett. Det er en egen pasientforening for prostatakreftopererte, PROFO. Ved inngangen til 2007 hadde foreningen 1 700 medlemmer. Eksperimentell forskning. Det finnes studier som viser i under dyrking i kultur kan celler (cellelinjer) som stammer fra prostatatumorer vise redusert vekst ved stimulering av cannabinoid reseptorer. Chillipepper har stoffer i seg som hemmer prostatakreft, merk også at chillipepper har blitt forbundet til kreft i magesekken. Derfor er ukritisk inntak over lang tid ikke tilrådelig. Alpharadin er et legemiddel som prøves ut ved alvorlig prostatakreft med spredning til skjelett. Legemiddelet, som har basis i forskning ved Radiumhospitalet, viser økt levetid og ser ut til å gi få bivirkninger. Pasienter kan søke om deltakelse i fase 3 utprøvigen. Fargen på øl. Der finnes ulike skalaer for farveintensiteten på øl. De to mest alminnelige er SRM (Standard Reference Method) og EBC (European Brewing Convention). De to skalaene tar begge utgangspunkt i spektroskopi. Lü Fuyuan. Lü Fuyuan (forenklet kinesisk: 吕福源, tradisjonell kinesisk: 呂福源, pinyin: "Lǚ Fúyuán", født i oktober 1945 i Suihua i provinsen Heilongjiang i Kina, død 18. mai 2004 i Beijing) var en kinesisk kommunistisk politiker. Han var Folkerepublikken Kina første handelsminister. Lü Fuyuan ble utdannet i fysikk ved Jilinuniversitetet og arbeidet så i mange år ved en bilfabrikk i Changchun. Derettet studerte han ved Université de Montréal i Canada fra 1981 til 1983; hhan fikk tilbud om å forbli i landet, men avslo og reiste hjem. På forslag fra den kinesiske ambassade i Canada ble Lü invitert inn som medlem av Det kinesiske kommunistiske parti i 1983. Han fikk ledende stillinger i bilindustrien, og i 1989 fikk han ansettelse i regjeringens ministerum for maskinindustri. Der ble han etterhvert viseminister. Hans innsats for utviklingen av kinesisk bilindustri var svært viktig. I 1998 ble han viseminister for utdannelse, og så for utenlandshandel og økonomisk samarbeid. Etter en omorganisering av regjeringsministeriene i 2003 ble ministeriet for utenlandshandel og økonomisk samarbeid omgjort til handelsministeriet. Lü Fuyuan ble dets første minister. Men under ett år etter, den 29. februar 2004, gikk han av på grunn av leverkreft, og døde tre måneder etter. Stanley Cup-sluttspillet 2012. Stanley Cup-sluttspillet 2012 begynte 11. april 2012 etter at grunnspillet i NHL ble avsluttet 8. april. Dette grunnspillet avgjorde hvilke lag som ble kvalifiserte og seedingen dem imellom. Tittelforsvarer var Boston Bruins som vant finaleserien 4-3 etter å ha vunnet den avgjørende kampen mot Vancouver Canucks 4-0 i en bortekamp i Rogers Arena 15. juni 2011. Kvalifiserte lag. Etter grunnserien var 16 lag kvalifisert til sluttspillet, og Vancouver Canucks ble tildelt Presidents' Trophy da dette laget fikk flest poeng i grunnspillet med sine 111 poeng. Division-vinnerne får ikke dårligere seeding enn nr 3 innen sin conference. Om flere lag ender på samme poengsum, skal de rangeres som følger: 1. gjennomsnittlig poengsum pr kamp, 2. flest vunnet kamper ved full tid, 3. flest poeng mot de andre lagene de ligger likt med, 4. beste målforskjell. Sluttspill. I hver runde spiller det laget med høyest seeding i hver conference mot det lavest seedede, gjenværende laget. Det høyest seedede laget har hjemmebanefordel, mens i Stanley Cup-finalen har det laget med flest poeng fra grunnserien hjemmebanefordel. Det spilles best av syv kamper, i følgende serie (for det høyst seedede laget): H-H-B-B-H-B-H, slik at det høyest seedede laget starter med to hjemmekamper. Stanley Cup-finalene. Finalen spilles best av 7 kamper. Det lag som hadde flest poeng i grunnserien er det høyest rangerte lag, og har hjemmekamp i kamp 1, 3, 5 og 7, mens lavest rangerte lag har hjemmekamp i kamp 2, 4 og 6. Los Angeles Kings ble kvalifisert fra Western Conference, men har lavere poengsum fra grunnserien enn New Jersey Devils fra Eastern Conference. Poengtoppen. These are the top ten skaters based on points. If the list exceeds ten skaters because of a tie in points, goals take precedence, and all the tied skaters are shown. "KS = Kamper spilt; M = Mål; A = Assists; Poeng= antall poeng; +/– = Pluss/minus; PIM = Utvisningsminutter" Målvakter. De fem beste målvaktene i sluttspillet, basert på GAA («goals against average») og redningsprosent, og som har spilt minst 420 minutter (tilsvarer minst syv kamper). "KS = Kamper spilt; V = Vunnet; T = Tap; Sk = Skudd; M = Mål sluppet inn; GAA = Goals against average; R% = Redningsprosent; RB = Rent bur, kamper uten å ha sluppet inn mål; IT = Istid (minutter:sekunder)" Chivu Stoica. Chivu Stoica (født 8. august 1908 i Smeeni, Buzău i Romania, død 18. februar 1975 i București, Romania) var en framtredende rumensk politiker. Etter å ha flyttet hjemmefra som tolvåring for å jobbe for det statlige jernbaneselskapet, Căile Ferate Române, flyttet han til București i 1921 og arbeidet som kjelesmed ved bedriftene Vulcan, Lemaitre og Malaxa. Der møtte han Gheorghe Vasilichi som rekrutterte ham til kommunistpartiet. Våren 1931 begynte Stoica å jobbe ved Griviţa skiftestasjon, og der han møtte Gheorghe Gheorghiu-Dej, Vasile Luca og Constantin Doncea. De fire startet organiseringen av en streik sammen, noe Stoica ble dømt til 15 års fengsel for i 1934. Han var medlem av Sentralkomitéen til Partidul Comunist Român fra 1945 til 1975. Han var statsminister i Romania mellom 1955 og 1961 og president fra 1965 til 1967. I løpet av sine siste år kom han på kant med Nicolae Ceaușescu og hans kone Elena. Hans død, forårsaket av et skudd i hodet fra en jaktrifle, ble stemplet som selvmord. Kongene på Bjerke. "Kongene på Bjerke" er en kommende norsk spillefilm med regi av Ole Endresen. Filmen har planlagt premiere i 2013. Zhang Wenyue. Zhang Wenyue (forenklet kinesisk: 张文岳, tradisjonell kinesisk: 張文岳, pinyin: "Zhāng Wényuè"; født i oktober 1944 i fylket Fengcheng i Jiangxi i Kina) er en pensjonert kinesisk kommunistisk politiker. Han var partisekretær for kommunistpartiet i provinsen Liaoning etter Li Keqiang fra oktober 2007 til han gikk av og ble avløst av Wang Min i 2010. Zhang ble medlem av Det kinesiske kommunistiske parti i juni 1965. Under Kulturrevolusjonen ble han assignert til en arbeidstropp i hæren og ble sendt ut på landsbygda i Sichuan i 1969. Siden da var hans karriere særlig innen det geologiske område, til han i 1995 fikk høyere partiarbeid, først som vise partisekretær i den autonome region Xinjiang. Han ble guvernør etter Bo Xilai for Liaoning i 2004. Rimfrost (musikkgruppe). Rimfrost er et Svensk black metal band som dannes i 2002 av Hravn Dcmiester og Throllv Väeshiin. Biografi. Etter å ha spilt inn tre demoer, ble bandet signert av et underground plateselskap og utga deretter EPen "A Journey to a Greater End", som ble innspilt i Black Lounge Studios i Avesta. I 2006 spilte bandet på festivalen Inferno i Oslo og spilte inn sitt debutalbum "A Frozen World Unknown". Albumet ble sluppet høsten 2006. Rimfrost forlot sitt plateselskap på grunn av selskapets politiske innstillinger. Bandet hadde et kort samarbeide med Metal Blade Records sommeren 2007. Årsaken til at Rimfrost ikke hadde kontrakt med selskapet lenge var at Metal Blade Records sa opp kontrakten etter at de hadde hørt rykter om at deres gamle plateselskap hadde nazistiske holdninger. Bandet har dog ikke disse holdningene, og vil ikke assosieres med dem. Rimfrost medvirker på en DVD dokumentar om black metal, "Black Metal Satanica". Bandet signerte for plateforlaget Season of Mist, og ga i 2009 ut albumet "Veraldrar Nagli". Song Defu. Song Defu (kinesisk: 宋德福, pinyin: "Sòng Défú", født i februar 1946 i Yanshan i provinsen Hebei i Kina, død 13. september 2007 i Beijing) var en kinesisk kommunistisk politiker. Han ble med i Folkets Frigjøringshær i 1965 og ble parimedlem samme år. Han hadde en rekke høyere politiske embeder, de viktigste som regjeringsminister for personell og så som partisekretær for kommunistpartiet i provinsen Fujian. Han tilhørte den såkalte ungdomsligafraksjonen i den kinesiske kommunistparti ("tuanpai"). Sjokoladekanne. Sjokoladekanne er et skjenkekar for varm sjokolade. Sjokoladekanner er gjerne laget av keramikk eller metall, og de kan romme fra omkring 0,8 til 1,2 liter. Kakaobønnene kom fra Sør-Amerika med spanjolene på 1500- og 1600-tallet. I 1600-årene ble sjokoladen utbredt i Europa. Den kom trolig til Norge omkring 1700, men var lenge en utsøkt luksus som var forbeholdt de få. Sjokoladekanner fra 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet har gjerne et hull med skyveklaff i lokket. Dette er hullet til rørepinnen. Sjokoladen var den gang ikke så lett oppløselig, og den hadde lett for å synke til bunns. Med rørepinnen kunne sjokoladen vispes opp, og den skulle serveres skummende i koppene. Denne skikken tar slutt omkring 1800, og i "Nye og fuldstendig Huusholdningsbog" skriver forfatteren i 1799: "Nogle troe at Chocoladen ikke er god, naar den ikke er qvervlet til Skum: men Skum er Skum, det er overflødig luft, som derved kommer i maven, og uden Nødvendighed volder Vinde." Fra slutten av 1700-tallet blir sjokolade- og kaffekannene svært like. Det kan være vanskelig å skille dem, og mange kanner har nok også vært brukt til begge deler. Sjokolade har også ofte blitt servert fra mugger. Men sjokoladekanner fra 1800- og 1900-tallet kan gjerne skilles fra kaffekanner ved at de har et nebb eller en kort tut plassert øverst på korpus, mens kaffekanner gjerne har en lengre tut plassert lengre ned. Chen Mingyi. Chen Mingyi (forenklet kinesisk: 陈明义, tradisjonell kinesisk: 陳明義, pinyin: "Chén Míngyì", POJ: "Tan Beng-gi"; født i august 1940 i Fuzhou i provinsen Fujian i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Chen ble medlem av Det kinesiske kommunistiske parti i 1960. Han tok utdannelse som skipsarkitekt ved Shanghai Jiaotong-universitet, og begynte sin karriere i partiets lederskikt i 1985. Fra april 1994 til oktober 1996 var han guvernør for provinsen Fujian og samtidig vise partisekretær for provinsen. Fra oktober 1996 til desember 2000 var gan provinsens partisekretær. Etter 2001 ble han formann for provinsens politisk konsultative konferanse. NS Faggruppeorganisasjon. Nasjonal Samlings Faggruppeorganisasjon (NSFO) var en arbeiderorganisasjon og særorganisasjon innen Nasjonal Samling, stiftet ved partiforordning 12. oktober 1940. NSFO sin oppgave var å spre det nasjonalsosialistiske budskap blant norske arbeidere, og overta Landsorganisasjonen (LO) nedenifra. Den laveste enheten i organisasjonen var den enkelte bedrift eller virksomhet. Arbeidet med verving foregikk igjennom tillitsmannsapparatet i bedriftene. Da Nasjonal Samling overtok styringen av LO i september 1941 ble arbeidet innad i NSFO nedprioritert og det var relativt liten aktivitet. Guus Kuijer. Guus Kuijer (født 1. august 1942 i Amsterdam) er en nederlandsk forfatter. Han er særlig kjent for en rekke barnebøker, blant annet fem bøker om "Madelief" som ble utgitt fra 1975. Kuijer har mottatt en rekke priser for arbeidet, blant annet Litteraturprisen til minne om Astrid Lindgren (ALMA) i. Ingen av bøkene er oversatt til norsk. Hotel Mundal. Hotel Mundal ligger i Mundal ved Fjærlandsfjorden i Sogn og Fjordane. Den historiske bygningen stod ferdig i 1891 og har 35 værelser, og er oppført i drage- og sveitserstil. Torstein Bjørklund. Torstein Bjørklund (født 17. mai 1988) er en norsk skuespiller fra Tromsø. Heiner Goebbels. Heiner Goebbels (født 17. august 1952 i Neustadt an der Weinstraße) er en tysk musiker, komponist, hørespillforfatter og professor ved Institutt for anvendt teatervitenskap ved Justus-Liebig-Universität Gießen i Gießen i Hessen og ved European Graduate School i Saas-Fee i Sveits. Han har utdannelse i sosiologi og musikk fra Freiburg im Breisgau og Frankfurt am Main, Han har en rekke komposisjoner for film og teater, og har siden 1980-årene produsert såkalte «Hörstücke», hovedsakelig komposisjoner basert på tekster av Heiner Müller. Han er tildelt en rekke tyske og internasjonale hørespillpriser, blant dem Prix Italia 1986, 1992, 1996; Karl-Sczuka-Preis 1984, 1990, 1992; Hörspielpreis der Kriegsblinden 1985; Hörspielpreis der Akademie der Künste 1989; World Silvermedal of the New York Festival; Radio Ostankino Prize Moscow med flere. Goebbels er kunstnerisk direktør for den internasjonale kunstfestivalen Ruhrtriennale fra 2012 til 2014. Han ble tildelt Den internasjonale Ibsenprisen for 2012. Juryen begrunnet tildelingen blant annet med at Goebbels, som skaper av arbeider for teater, som teaterleder, komponist, musiker, lærer og festivalleder, er en av tiden største kreative personer, og at kraften og betydningen av hans arbeider vil øke i fremtiden og påvirke teatre og teaterproduksjoner i kommende årtier og kommende generasjoner. Kristin Armstrong Oma. Kristin Armstrong Oma, født i Time i 1974, er en norsk arkeolog. Hun ble cand.philol. ved Universitetet i Oslo i 2000 med hovedoppgaven "Hesten i nordisk jernalder: Ei kontekstuell analyse av den symbolske sfære kontra den materielle røynda". Denne ble utgitt som populærvitenskapelig utgave i 2011. I 2006 tok hun graden som ph.d. ved Universitetet i Southampton, doktorgradsavhandlingen ble utgitt i 2007 med titelen "Human-animal relationships. Mutual becomings in Scandinavian and Sicilian households 900-500 BC". Oma er postdoktor ved IAKH, og er dessuten aktivt medlem i Miljøpartiet De Grønne. Austpollen (Lødingen). Austpollen er en kort fjordarm av den indre del av Øksfjorden i Lødingen kommune i Nordland som strekker seg i underkant av 2 kilometer østover fra innløpet mellom Vikhaugen i nord og Moltbærneset i sør til Austpollelvas utløp i fjordbunnen. Rundt fem avfolkede gårdsbruk ligger langs den veiløse fjordarmen. Vestpollen (Lødingen). Vestpollen er en pollarm av den indre del av Øksfjorden i Lødingen kommune i Nordland som strekker seg i underkant av 3 kilometer nordvestover fra innløpet mellom Vestpollneset i vest og Rottkjerran i øst til Vestpollelvas utløp i fjordbunnen. Fjorden ligger mellom Vestpolltinden (956 moh.) og Forselvtinden (906 moh.). Fra bunnen fortsetter Vestpolldalen opp mot Hinnøyas høyeste fjell, Møysalen (1 262 moh.). Delvis merket, men tydelig sti fra fjordbunnen til fjellet og videre til Lonkanfjorden. Vestpollen er veiløs og uten bosetninger og ligger i sin helhet innenfor grensene til Møysalen nasjonalpark. Jessie Cave. Jessica «Jessie» Cave (født 1987 i London) er en engelsk skuespillerinne som er best kjent for sin rolle som Lavender Brown i filmversjonen av "Harry Potter and the Half-Blood Prince". Personlige liv. Cave ble født i Vest-London, og er den nest eldste blant fem søsken. Hennes far arbeider som en allmenlege. Hennes bestefar var Chief Secretary for Hong Kong, Sir Charles Philip Haddon-Cave. Cave er en tidligere svømmer på landslagsnivå og tennisspiller. Hun studerte illustrasjon og animasjon ved Kingston University. Han hadde opprinnelig tenkt å studere sceneledelse ved Royal Academy of Dramatic Arts, og arbeidet i London som stagehand, før hun bestemte seg for å bli skuespiller. Karriere. Cave hadde sin debit i dramaet "Summerhill", som ble vist på CBBC i tidlig 2008. En åpen audition ble avholdt for rollen som Lavender Brown i filem "Harry Potter and the Half-Blood Prince" den 1. juli 2007. Cave, som kom fra et byrå, vant foran de andre 7 000 jentene som kom på auditionen og fikk rollen som Lavender. Cave hadde også en mindre rolle i filmen "Inkheart" som en vannymfe. I juni 2009 hadde hun sin debut på et West End teater hvor hun spilte «Thomasina» i nyoppsetningen av Tom Stoppards "Arcadia" på Duke of York's Theatre. Cave var med i skuespillet "Breed" på Theatre 503 hvor hun spilte rollen som Liv, fra 21. september til 16. oktober 2010. Hun vant "Off West-End" sceneprisen for "People's Choice for Female performance". Den 4. februar 2011 opptrådde hun som «Hermione» i CBBC barnedramaet Sadie J. Cave driver nesstedet www.pindippy.com, som inneholder, blant annet kreasjoner, korte videoer skrevet av og fremført av henne. Pontifikalkollegiet. Pontifikalkollegiet (latin: "Collegium Pontificum") var en gammel romersk institusjon hvor den viktigste oppgaven var å sørge for opprettholdelsen av "pax deorum" («gudenes fred»), det vil si å sørge for at menneskenes forhold til gudene var tilfredsstillende. Medlemmene av Pontifikalkollegiet, som alle var høyt rangerte prester i den romerske statskult, overvåke at alle forskrifter for samhandlingen med det guddommelige, "ius divinum", ble fulgt; herunder var de ansvarlige for kalenderen slik at folk kunne unngå å begå tabubelagt handlinger på dager hvor det kunne fornærme gudene. Kollegiet hadde ikke seg selv en religiøs funksjon, men fungerte isteden som rådgivere. Det besto av femten medlemmer som alle hadde et presteembete og ble ledet av "pontifex maximus" (yppersteprest). Pontifex betyr på latin «brobygger» (av "pons", «bro» og "facere", «å gjøre»), men grunnen til at dette ordet kom til å betegne en prest er i dag usikkert, muligens har presten opprinnelige vært ansvarlig for byggen av broer over elven Tiberen, eller kanskje navnet skal bli forstått i overført, metaforisk betydning som brobygger mellom mennesker og guder. Betegnelsen benyttes fortsatt om biskoper, særlig i den romersk-katolske kirke, og i likhet med de mange øvrige paralleller til den romerske religion har den katolske kirke stadig et pontifikalkollegium. Historie. Senere kilder har indikert at "pontifices" opprinnelig var rådgivere for kongemakten som var den øverste religiøse myndighet, en rolle som under den romerske republikken ble overtatt av til dels "pontifex maximus" og til dels "rex sacrorum". Kollegiet fortsatte som rådgivere i religiøse spørsmål, men nå for det romerske senatet. Nye medlemmer, som før 300 f.Kr. kunne tilhøre patrisierne, ble utpekt på livstid av de øvrige medlemmene. I republikkens første tid ble pontifex maximus valgt internt i gruppen, men det ble endret i år 104 f.Kr. da kandidatene på en offentlig liste. På de lister over medlemmer av kollegiet som er bevart for ettertiden kan det tydelig bli sett at dets plasser i høy grad var besatt av personer som også hadde en høy posisjon i den romerske stat. Kollegiet satt derfor med en betydelig makt da ledende politikere i hele perioden opprettholdt kontrollen med det. Embetet ble holdt på livstid. I eldre tider ble kun menn i moden alder valgt, senere også yngre menn. Pontifex maximus hadde en del viktige oppgaver, blant annet å velge vestalinnene og flamen (offerprest). Han bodde i en særskilt embetsbolig, "regia", ved Via Sacra. I eldre tider fikk han ikke forlate Italia, heller ikke ha noe verdslig embete, ikke gifte seg; men med tiden ble endret til mindre strengt. Pontifices hadde ansvaret for at den romerske kalender som ble vedlikeholdt og tidspunktene for middag og aften ble annonsert hver dag. Det ga også en reell maktposisjon i et samfunn som hadde en streng inndeling av de tidsrom som kunne benyttes til verdslige formål og de som skulle benyttes til hellige gjøremål. Før pålitelige solur ble alminnelige utgjorde observasjoner av solen fra Curia Hostilia grunnlaget for romernes tidsmåling. Som pontifex maximus iverksatte Julius Cæsar en reform av kalenderen, kjent som den julianske kalender. I 13 f.Kr. overtok Augustus embetet fra Marcus Aemilius Lepidus og de senere keisere gjorde det til en av keiserens titler, og hans regjeringstid ble regnet fra den dag han mottok denne tittelen. Da kristendommen ble statsreligion i Romerriket overtok de kristne biskoper de plikter og ansvarsområder som de hedenske prester tidligere hadde hatt, herunder pontifikalkollegiet. William Steffens. William Steffens (født 5. november 1880, død 1964) var en norsk offiser. Steffens ble offiser i 1901. Fire år senere var han i Generalstaben, etter å ha gått militær høyskole. Fra 1925 til 1927 var han militærattaché i Paris. Han satt som militær sakkyndig i den komité som forberedte nedrustning i Geneve i 1930. Han ble i 1931 sjef for Møre Infanteriregiment nummer 11 i Molde. I 1932 og 1933 var han tilbake i Geneve som militær sakkyndig, denne gang i hovedforhandlingene om nedrustning. I 1935 ble han generalmajor og sjef for 4. divisjon. Samtidig ble han kommandant på Bergenhus festning. Ved den tyske invasjonen i 1940 kom han seg med sin stab til Voss, der han mobiliserte flere avdelinger. Da tyskerne tok Voss 25. april, kom han seg videre over Sognefjorden, der han på nytt mobiliserte. 30. april kom beskjeden om at de allierte oppga Sør-Norge, og Steffens demobiliserte de avdelinger han hadde til rådighet. Han kom seg med fly til Tromsø, hvorfra han 11. mai ble beordret til London og Paris som militærattaché. Allerede i juli ble han beordret til Canada som Forsvarsdepartementets utsending der. Der var oppbyggingen av flyvåpnene i gang, og Steffens skulle ha oversyn med dette arbeidet. 10. november 1940 åpnet han Little Norway i Toronto. Høsten 1941 ble han sendt til Sovjetunionen som militærattaché. Der var han i tre år, og arbeidet blant annet med å forberede det norske samarbeid med russerne før felttoget i Finnmark. Steffens ble våren 1945 oppnevnt som militær sakkyndig ved den norske delegasjonen ved San Francisco-konferansen. Han kom tilbake til Norge i juli, før han i september ble sendt til Berlin som sjef for den norske delegasjonen i de alliertes kontrollråd. Tilbake i Norge i oktober 1946 ble han gitt avskjed fra Hæren, men fortsatte som medlem av den militære undersøkelseskommisjon av 1946. Steffens ble i desember 1946 tildelt St. Olavs ordens kommandørkors. Han var også offiser av Æreslegionen, og ridder av 1. klasse av Sverdordenen. Steffenssedler. I forbindelse med kampene på Voss i april 1940, der sivilbefolkningen ble avskåret fra omverdenen, oppsto en akutt pengekrise. Den 14. april innførte landsdelens øverste militære leder, som var Steffens, nødsedler pålydende 5, 10 og 100 kroner. Hemiargus. "Hemiargus" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Middelsstore blåvinger uten stjerter på bakvingen. Hannens overside er blå, undersiden er lyst gråbrun med mørkgrå flekker, dessuten en påfallende, svart flekk ved bakvingens forhjørne. Hunnens overside er brun med noen metallisk glinsende skjell. Levevis. Larvene lever på planter i erteblomstfamilien (i vid forstand). Utbredelse. Slekten er utbredt i det sørlige Nord-Amerika, i Mellom- og det nordlige Sør-Amerika, også i Karibia. Albert Alexander. Albert Alexander (født ca. 1897, død 15. mars 1941) var en britisk politimann, som var den første pasienten som ble behandlet med injeksjoner av penicillin. I desember 1940 fikk Alexander ved et uhell et sår ved munnen fra en rosetorn. Såret ble infisert av både "Staphylococcus" og "Streptococcus" og han utviklet en livstruende infeksjon med verkebyller i ansiktet og lungene. Han var innlagt på sykehuset Radcliffe Infirmary, men til tross for behandlingen og fjerning av et øye, ble han ikke bedre. Penicillins virkning ved å hindre og redusere bakterielle infeksjoner hadde første gang blitt observert av Alexander Fleming i 1928. Howard Florey, Ernst Boris Chain og Norman Heatley ved Sir William Dunn School of Pathology ved University of Oxford arbeidet med å finne medisinske bruksområder for penicillin, som var produsert av muggsoppen "Penicillium chrysogenum". De forsøkte å isolerer store nok mengder av penicillin for forsøk på mennesker. Da Florey og hans kolleger kun hadde forsøkt penicillin på mus, var de redde for bivirkningen en større dose penicillin kunne ha. Som menneskelig forsøksperson trengte de en pasient som hadde en dødelig diagnose og Alexander oppfylte dette kravet. Den 12. februar 1941 ble Alexander gitt en intravenøs injeksjon på 160 mg (200 enheter) av penicillin. I løpet av 24 timer falt temperaturen, appetitten kom tilbake og infeksjonen begynte å leges. Penicillin ble gjenvunnet fra pasientens urin, men dette var ikke tilstrekkelig, og legene hadde for lite penicillin til å holde infeksjonen tilbake. Sykdommen tiltok og Alexander døde den 15. mars 1941. Etter dette bestemte Florey og hans kolleger seg for kun å arbeide med syke barn, som ikke trengte så store mengder av penicillin. Kolderup-Rosenvinge. Kolderup-Rosenvinge var en dansk og norsk adelsslekt. Vinkeloppløsning. Vinkeloppløsning, eller romlig oppløsning, beskriver evnen som en hvilket som helst avbildningsenhet, slik som et optisk eller radioteleskop, et mikroskop, et kamera, eller et øye, har til å skille små detaljer i et objekt. Det er dermed et av de viktigste målene på bildeoppløsning. Rolf Andvord. Rolf Otto Andvord (født 31. oktober 1890 i Sør-Aurdal, død 8. mars 1976 i Málaga) var en norsk jurist og diplomat. Han ble født i Sør-Aurdal som sønn av overlege Kristian Andvord (1855–1934) og Ebba Blomstedt (1860–1953). Han var gift med banksjefsdatteren Ingrid Anna Kristina Sten fra 1930 til 1936. Hans datter Ingegjerd giftet seg med forretningsmagnaten Harald Løvenskiold. Etter examen artium i 1909, startet han på jusstudiene i 1910 og ble uteksaminert med graden cand.jur. i 1915. Han begynte deretter å arbeide i Utenriksdepartementet. I 1921 ble han chargé d'affaires ved Norges legasjon i København, og ble kort deretter sekretær ved den norske legasjonen i Paris. Han var også assisterende sekretær i Utenriksdepartementet og arbeidet ved den norske legasjonen i London. Fra 1935 tjenestegjorde han som ambassadør i Argentina, med sideakkrediteringer i Bolivia, Chile, Paraguay, Peru og Uruguay. Han også tjenestegjorde som generalkonsul i Buenos Aires. Før andre verdenskrig deltok han også i flere møter i Folkeforbundet. I 1941 ble han sendt til Sovjetunionen, med sideoppdrag i Iran. I 1942 ble han gitt status som ambassadør i Sovjetunion. Fra 1946 til 1948 var han utenriksråd i Utenriksdepartementet. Fra 1948 til 1958 var han Norges ambassadør i Frankrike og fra 1958 til 1961 i Spania. I 1964 utgav han sine memoarer. Han døde i mars 1976 i Málaga. Utmerkelser. Rolf Andvord ble 4. januar 1946 dekorert med storkorset av St. Olavs Orden for «fortjenstfullt virke i sitt embete under krigen». Han også mottok storkorset av Dannebrogordenen, den franske Æreslegionen, den spanske Isabella den katolskes orden, den peruanske Solordenen‎, den iranske Homayounordenen og Chiles fortjenstorden. Han var kommandør av Kristusordenen, Sankt Aleksanders orden og Ordenen Polonia Restituta, og storridder av Den islandske falkeorden. Han mottok også Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje i 1955 samt Kong Georg Vs jubileumsmedalje og Kong Christian Xs frihetsmedalje. Kristján Guðmundsson. Kristján Guðmundsson (født 1941 i Snæfellsnes) er en islandsk kunstner, som arbeider med skulptur og konseptkunst, og som beskrives som en minimalist. Han er autodidakt, og bodde og arbeidet i Amsterdam 1970-79. Siden har han bodd i Reykjavik. Han fikk sin internasjonale introduksjon på den andre nordiske ungdomsbiennalen i Helsingfors 1968. Senere har han har separatutstillinger i Oslo (Kunstnernes Hus 2002, Galleri F 15 1994, Galleri Riis flere ganger), Stockholm, Paris, Hamburg, Frankfurt, Brussel, New York og særlig i Amsterdam. Han representerte Island på Veneziabiennalen i 1984. Han er innkjøpt av islandske kunstmuseer, og blant annet av Samtidsmuseet i Oslo, Moderna Museet i Stockholm, Kiasma i Helsingfors, Stedelijk Museum, Amsterdam. Han har bidratt til Skulpturlandskap Nordland med skulpturen «Protractus» i Skjerstad. I 2010 mottok han den nordiske Carnegie Art Award, for en serie "Malerier med grå og hvite rammer", som beskrives som «hans eksepsjonelle lysabsorberende malinger hvor han på karakteristisk vis smelter sammen materialer og idé til å bli et objekt proppfullt av innhold» Han er bror av kunstneren Sigurður Guðmundsson, som også har bidratt til Skulpturlandskap Nordland. Duan Junyi. Duan Junyi (kinesisk: 段君毅; født 13. mars 1910 i Puyang i det som i dag er provinsen Henan i Kina, død 8. mars 2004) var en kommunistisk politiker i Folkerepublikken Kina. Etter Firerbandens fall var han fra 1976 til 1987 Kinas jernbaneminister. I oktober 1978 ble han førstesekretær for kommunistpartiet i provinsen Henan. Fra januar 1981 til januar 1984 innehadde han det tilsvarende toppverv i Beijing. Guo Weicheng. Guo Weicheng (forenklet kinesisk: 郭维城, tradisjonell kinesisk: 郭維城, pinyin: "Guō Wéichéng", født i 1912 i fylket Yi i det som i dag er provinsen Liaoning i Kina, død 1. januar 1995) var generalmajor i Folkets frigjøringshær og politiker i Folkerepublikken Kina. Han var jernbaneminister fra 1978 til 1981. Guo Weicheng var mandsju,og ble medlem av Det kinesiske kommunistiske parti i 1933. Han tok juridisk utdannelse ved Fudanuniversitetet i Shanghai. Han var også i sin tid sekretær til krigsherren Zhang Xueliang. Liu Jianzheng. Liu Jianzhang (forenklet kinesisk: 刘建章, tradisjonell kinesisk: 劉建章, pinyin: "Liú Jiànzhāng", født i 1910 i fylket Jing i det som i dag er provinsen Hebei i Kina, død 14. februar 2008) var en kinesisk kommunistisk politiker. Han var jernbaneminister fra 1981 til 1982. Bakkepenetrerende radar. a> refleksjoner indikerer tilstedeværelsen av reflektorer begravet under overflaten, muligens knyttet til menneskelige begravelser. Bakkepenetrerende radar (BPR) er en geofysisk metode som bruker radarpulser til å avbilde undergrunnen. Denne ikke-destruktive metoden benytter seg av elektromagnetisk stråling i mikrobølge-båndet (UHF/VHF frekvenser) av radiospekteret, og detekterer reflekterte signaler fra strukturer i undergrunnen. Martin Ørnskov. Martin Ørnskov Nielsen (født 10. oktober 1985) er en dansk fotballspiller. Han spiller for den norske tippeligaklubben Viking FK etter en overgang fra Silkeborg IF i februar 2012. Fu Zhihuan. Fu Zhihuan (kinesisk: 傅志寰, pinyin: "Fù Zhìhuán"; født 11. mars 1938 i Haicheng i provinsen Liaoning i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han er ingeniørutdannet, og var Kinas jernbaneminister fra 1998 til 2003. Han er medlem av Det kinesiske akademi for ingeniørvitenskaper. Xiuyan. Xiuyan (kinesisk: 岫岩满族自治县; pinyin: "Xiùyán mǎnzú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke for mandsjuer i byprefekturet Anshan i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Mandsjumuseum. I storkommunen Xiuyan ligger Mandsjumuseet ("Manzu bowuguan"). Han Zhubin. Han Zhubin (forenklet kinesisk: 韩杼滨, tradisjonell kinesisk: 韓杼濱, pinyin: "Hán Zhùbīn"; født i februar 1932 i Harbin i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han var jernbaneminister fra 1992 til 1998. Han Zhubin arbeidet i jernbanene siden 1946. I 1950 ble han medlem av det kinesiske kommunistiske parti. Deretter var han generalprokurator for Folkets høyeste påtaleembede. Hen ble i 2003 president for Kinas rettsselskap. Carl Spaatz. «?» får tilført drivstoff i luften fra et annet fly Carl Andrew «Tooey» Spaatz (født 28. juni 1891, død 14. juli 1974) var en amerikansk flyger og offiser, som i 1947 ble den første sjef for det nyopprettede United States Air Force (USAF). Spaatz, som opprinnelig het Spatz, fikk lagt til en a i etternavnet i 1937 etter anmodning fra sin familie. De var lei av at mange uttalte navnet med kort a-lyd. Klengenavnet Tooey fikk han da han studerte ved militærakademiet West Point. Tidlig karriere. Han ble uteksaminert fra akademiet som fenrik i 1914. Han begynte deretter på en militær flygeskole nær San Diego i California. Her fikk han flygervingen i mai 1916, og ble beordret til hærens signalkorps i Mexico. Han tjenestegjorde i First Aero Squadron og deltok under general John J. Pershing i jakten på Pancho Villa. Han ble forfremmet til løytnant i juli 1916 og kaptein i mai 1917. Første verdenskrig. Da USA gikk inn i første verdenskrig, ledet Spaatz 31. Aero Squadron som inngikk i American Expeditionary Forces (AEF). I Frankrike ble han satt til å lede en flygeskole, men ble snart beordret tilbake til USA. Før beordringen tredte i kraft, rakk han å få fly noen operasjoner med 13. Aero Squadron, og i løpet av tre uker rakk han å skyte ned tre fiendtlige fly. For dette ble han tildelt Distinguished Service Cross. Før hjemsendelsen ble han også forfremmet til midlertidig major. Mellomkrigstid. I 1919 tjenestegjorde han i California og Texas. Som følge av omorganiseringer i USAs forsvar, ble han stilt tilbake til kaptein i Infanteriet i 1920, før videre omorganiseringer førte til ytterligere papirforfremmelser og -degraderinger. I februar 1923 ble han igjen forfremmet til major i Flygertjenesten. I løpet av denne perioden hadde han vært stasjonssjef ved Kelly Field i Texas, vært i staben ved 8. Corps Area, og skvadronsjef ved 1st Pursuit Group. I 1924 og 1925 gjennomgikk han stabsskole, før han i juni 1925 gikk inn i staben til sjefen for våpengrenen i Washington DC. Den første uka i 1929 deltok Spaatz i en rekordflygning sammen med to andre fremtidige generaler i flyvåpenet, Ira Eaker og Elwood Quesada. I et forsøk på lufttanking, holdt de et Atlantic-Fokker C-2A, kalt «?», i luften kontinuerlig i mer enn 150 timer. Fra mai 1929 til juni 1933 var Spaatz sjef for 7th Bombardment Group og 1st Bombardment Wing i California, før han gjennomgikk ytterligere stabsutdannelse. Andre verdenskrig. I november 1939 ble Spaatz midlertidig forfremmet til oberst. Under slaget om Storbritannia var han flere uker i England som observatør, før han i august 1940 ble beordret til staben til sjefen for flyvåpenet. To måneder senere ble han forfremmet til midlertidig brigader og utnevnt til nestkommanderende for general Hap Arnold. I november ble han sjef for planleggingskontoret ved flyvåpenet, og juli 1941 ble Spaatz utnevnt til stabssjef for hærens flyvåpens hovedkvarter. Da Jiang. Da Jiang (tradisjonell kinesisk: 大將, forenklet kinesisk: 大将 – «storgeneral,»«seniorgeneral») er en tidligere militær grad i Folkets Frigjøringshær i Folkerepublikken Kina. Det var i 1955 at denne graden ble gitt til ti av veteran-lederne fra Frigjøringshærens kriger. Noen flere er aldri (2012) blitt gitt denne graden. Graden ble ansett som ekvivalent til den sovjetiske grad Генера́л а́рмии ("General armii"). Etter at formelle militære grader ble gjeninnført i hæren i 1988, ble det innført en ekvivalent grad men av annet navn, Yi Ji Shang Jiang (一级上将), formodentlig for å markere det enestående med de ti utnevnt i 1950-årene. Uansett er denne nye graden blitt avskaffet igjen, i 1994. Folkerepublikken Kinas forsvarsministerium. a> i "1. august-bygningen" i Beijing. Folkerepublikken Kinas forsvarsministerium (forenklet kinesisk: 中华人民共和国国防部; tradisjonell kinesisk: 中華人民共和國國防部; pinyin: "Zhōnghuá Rénmín Gònghéguó Guófángbù", eller kort – 国防部 / 國防部 / "Guófángbù") er et ministerium som lyder under statsrådet og styres av forsvarsministeren. Den første nasjonale folkekongress grunnla ministeriet i 1954 i samsvar med landets nye konstitusjon. Ministeriet har ikke kommandomyndighet over Folkets frigjøringshær og forsvarsministerens fremste oppgave er å representere landets væpnede styrker i kontakt med andre lands forsvarsmakter. Ministeriet har avdelinger for verving, organisasjon, materiell, utdannelse og forsvarsforskning, men disse funksjoner utøves i praksis av partiorganet Den sentrale militærkommisjon, som også mar befalingsmakten over landets væpnede styreker. Innwa. Innwa eller Ava (burmesisk: အင်းဝမြို့, pali: "Ratnapura" som betyr "edelstenens by") er den gamle hovedstaden i det tidligere kongedømmet Ava i Mandalay i Myanmar. Beliggenhet. Innwa ligger ca 6,5 km sydvest for Amarapura og ca 20 km sydvest for Mandalay. Der møtes elvene Irrawaddy og Mjitnge. Syd for Innwa ligger Myittha-kanalen som forbinder de to elvene og derved gjør Innwa til en øy. Byen er omgitt av en yttre og en indre bymur. Et stort antall buddhistiske templer ligger i Innwa. Historie. Innwa ble grunnlagt i 1364 og var frem til 1783 hovedstad for Ava. Byen ble hovedstad igjen fra 1822 frem til 1837/38. I 1841 ble Innwa nesten fullstendig ødelagt i et stort jordskjelv. Etter dette ble hovedstaden lagt til Amarapura. First Sea Lord. First Sea Lord er øverstkommanderende i Royal Navy og alle Marineenhetene; tidligere kjent under tittelen First Naval Lord. Han har også tittelen Chief of Naval Staff, og er kjent under forkortelsen 1SL/CNS. Dagens First Sea Lord er admiral Mark Stanhope (utnevnt 21. juli 2009). Historie. Posisjonene Lord High Admiral og Lords Commissioners of the Admiralty går tilbake til det 17. århundre som den øverste ledelse av den britiske Royal Navy. Fra 1683 til 1684 var det syv betalte kommisjonærer (Commissioners) og en ekstra kommisjonær som tjenestegjorde uten lønn. Antallet varierte mellom fem og syv kommisjonærer gjennom det 18. århundre. Stilling var for alle kommissærer i teorien den samme, selv om First Commissioner eller First Lord utøvet en maktstilling over sine kolleger fra et tidlig tidspunkt. I 1805 ble for første gang spesifikke funksjoner tilordnet til hver av «Marinelordene», som ble beskrevet som profesjonelle Lorder, som lot «Sivillordene» utføre rutinearbeidet som signering av dokumenter. Tittelen til First Naval Lord ble endret til First Sea Lord ved utnevnelsen av Jackie Fisher i 1904. Fra og med 1923 har First Sea Lord vært medlem av Chiefs of Staff Committee; og fra 1923 til 1959 i rotasjon med representantene for de andre grenene (Chief of the Imperial General Staff og Chief of the Air Staff) tjenestegjorde som formann av den komiteen og sjef over alle britiske militære styrker. Tittelen ble beholdt da Board of Admiralty ble avskaffet i 1964 og dens funksjon integrert i Forsvarsdepartementet. Slik organiseringen er per dags dato, sitter First Sea Lord både i Defence Council og Admiralty Board. Noter. a. In 1955, it was decided to create a new post, Chief of the Defence Staff, who would be chairman of the Chiefs of Staff Committee. Nabokovia. "Nabokovia" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Slekten er oppkalt etter forfatteren og blåvinge-eksperten Vladimir Nabokov. Utseende. Knøttsmå (vingespenn 15-20 millimeter) blåvinger med korte stjerter på bakvingene. De kjennes lett på at forvingens ytterkant er snor-rett (hos de aller fleste andre blåvinger er den lett krummet), på uvanlig lange labialpalper og på de mørke flekkene på bakvingens underside. Forvingens underside er brungul med brun ytterkant, bakvingen er brunlig med en hvit tverrstrek og mørkere brune flekker i den indre delen. Levevis. Artene lever på høytliggende gressmarker (puna), gjerne over 3000 meter over havet. Livssyklusen er ukjent, men det er sannsynlig at larvene lever enslig på lave urter, og at de er assosiert med maur. Utbredelse. Slekten er utbredt langs Andesfjellene fra Ecuador til Chile. Folkerepublikken Kinas forfatning. Folkerepublikken Kinas forfatning (forenklet kinesisk: 中华人民共和国宪法; tradisjonell kinesisk: 中華人民共和國憲法; pinyin: "Zhōnghuá Rénmín Gònghéguó Xiànfǎ") er Folkerepublikken Kinas forfatning (konstitusjon) og viktigste lovtekst. Den nåværende versjon ble antatt av Den nasjonale folkekongress den 4. desember 1982 og justeringer fulgte i 1988, 1993, 1999, og 2004. Folkerepublikken Kina har tidligere hatt tre forfatninger, fra 1954, 1975, og 1978, men de er blitt opphevet og erstattet etter tur. Forfatningen består av fem deler: et forord, grunnleggende prinsipper, grunnleggende rettigheter og plikter, statens oppbygning, og Kinas flagg og riksvåpen. Forfatningen er oppbygd på nesten samme måte som Sovjetunionens forfatning fra 1936 men med den vesentlige forskjell at den sovjetiske konstitusjon gav sovjetrepublikkene rett til å bryte ut av samveldet. Tilsvarende rett gjelder ikke Kinas autonome regioner. Ifølge artikkel 67 er det Den nasjonale folkekongressens stående komite, og ikke kinesisk høyesterett, som er den autentiske tolker av forfatningen. Paralycaeides. "Paralycaeides" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utbredelse. Slekten er utbredt i den sørlige delen av Andesfjellene. Cupidopsis. "Cupidopsis" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 27-35 millimeter) blåvinger uten eller med ganske små stjerter på bakvingene. Hannens overside er blå eller blåfiolett med et oransje bånd ved bakvingens bakkant, hunnen ligner men er litt mer brunlig. Undersiden er gulbrun med små, mørke flekker og et oransje bånd på bakvingen. Levevis. Larvene lever på blomstene av planter i erteblomstfamilien. Disse sommerfuglene holder til på savannen. Utbredelse. Slekten er vidt utbredt i Afrika sør for Sahara. Una (sommerfugl). "Una" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Nokså små (vingespenn ca. 25 millimeter) blåvinger uten stjerter på bakvingene. Oversiden er ensfarget brun. Undersiden er brunlig uten svarte flekker (men gjerne med noen mørkbrune). Tobben (Disney). Tobben er en fiktiv figur i Andeby-universet. Hans første opptreden i Norge var den 11. november 1997 i Donald Duck & Co nr. 46. Han er skolekameraten til Ole, Dole og Doffen Duck. Tobben er en skoleskulker, og havner dermed ofte i krangel med Donald Duck, som mener at Tobben har dårlig innflytelse på Ole, Dole og Doffen. Det at Tobben fra tid til annen ødelegger Donalds roser hjelper ikke på forholdet deres. Klærne som Tobben bruker er en brun genser med lapper på albuene. Folkets høyesterett i Folkerepublikken Kina. Folkets høyesterett i Folkerepublikken Kina (kinesisk: 最高人民法院; pinyin: "Zuìgāo Rénmín Fǎyuàn") er den høyeste domsinstans i Folkerepublikken Kina, med unntak av Macao og Hongkong som har sine egne domstolsvesener. Domstolen har sete i Beijing. Domstolen går i realiteten tilbake til 1949, men ble ikke formelt opprettet før i 1954. Domstolen er understilt Den nasjonale folkekongress, som også utpeker alle dens medlemmer. 28. serierunde i Tippeligaen 2011. 28. serierunde i Tippeligaen 2011 ble det spilt en kamp fredag 28. oktober, seks kamper på søndag 30. oktober og en kamp på mandag 31. oktober. Runden begynte klokka 19:00 med kampen mellom Haugesund og Tromsø Idrettslag på Haugesund Stadion, og ble avsluttet med mandagskampen mellom Vålerenga og Fredrikstad Fotballklubb, klokken 19:00. Hovedkampen denne runden var mellom Rosenborg og Brann, 30. oktober klokken 20:00 på Lerkendal Stadion. HMCS «Sackville». a> og restaurert tilbake til tilstanden i 1944 HMCS Sackville (K 181) er den siste Flower-klasse korvett som fremdeles eksisterer. Skipet ble sjøsatt den 15. mai 1940, og ble omgjort til et museumsskip. Skipet er det eneste av sitt slag i hele verden, og ligger for anker i Halifax i Nova Scotia, Canada. Etter krigens slutt ble skipet brukt som et sivilt forskningsskip, men ble restaurert og omgjort til museumsskip i 1983. Vortex generator. Vortex generatorer av merket Micro Dynamics ettermontert på vingene til en Cessna 182. a> med ettermonterte vortex generatorer høyt på fremre vingekant. a> ble konstruert med to uvanlige vortex generatorer på vingen for å sikre effekt av balanseroret under steiling. Vortex generator (VG) er en aerodynamisk effektiv flate som består av en liten "finne" som danner en luftvirvel (vortex). De finnes på mange gjenstander der aerodynamiske effekter er viktige, men begrepet Vortex generator er oftest brukt når vi snakker om fly. Med vortex generatorer kreves det større angrepsvinkel før luften slutter å strømme langs vingens øvre flate, og før vingen steiler. Vingen blir med dette mer effektiv. På supersoniske fly med tilbakeskrånende vinger demper de problemet med "shock stall/ plutselig steiling. Virkningsmåte. Vanligvis benyttes vortex generatorer for å utsette at luftstrømmen slutter å følge øvre flaten av vingen når steiling nærmer seg. For å oppnå dette monteres de på overflaten av forskjellige fartøyer. På fly monteres de på fremre tredjedelen av vingens overflate, i en lang rekke langs hele vingen, også for å beholde laminær strømning over rorene langs bakre kant av vingene. Vortex generatorer er vanligvis firkantede/rektangulære, eller trekantede. De går vanligvis omtrent 80 prosent opp i luftgrenselaget ovenfor vingen og er montert i nærheten av der vingen er tykkest. De sees ofte på vinger og den vertikale finnen på rutefly. Vortex generatorene er montert med en skrå vinkel i forhold til luftstrømmen. De skaper en rotasjon i luftstrømmen slik at noe av den raskt strømmende luften like ovenfor vingen roterer ned mot overflaten og følger den raskere bakover. Uten vortex generatorer blir grenselaget med mer saktestrømmende luft tykkere ettersom lufta følger vingen bakover. Det tykke laget med luft som strømmer saktere bakover vingen bidrar til mindre styreeffekt av rorene bakerst på vingen. Ettermontering. Endel fly leveres fra fabrikanten med ferdig monterte vortex generatorer, men det er mer vanlig at de blir montert med ferdige godkjente sett som kjøpes for å bedre STOL egenskapene (short take off and landing / avgang og landing på kort rullebane) for småfly. For fly som er hjemmebygget og under "experimental" regler, er montering av vortex generatorer enkelt, raskt å montere og rimelig billig. For ferdigbyggede fly med typesertifikat kan godkjenningsprosedyrer bli kostbare. De som produserer settene for ettermontering, påstår at vortexgeneratorene minsker steilehastigheten, reduserer avgangs og landingshastighetene, og at de øker effekten av balanseror, høyderor og sideror og dermed øker styrekontrollen og sikkerhet ved lave hastigheter. En ulempe med vortex generatorer er at den vanlige hastigheten når man flyr i en høyde blir noe redusert. Det er gjort forsøk med en Cessna 182 og en Piper PA-28-235 Cherokee der det ble påvist redusert hastighet med 1,5 til 2 knop. Oppførsel ved steiling. De forskjellige småflyene oppfører seg forskjellig ved steiling / stall. En Cessna 172 holder seg i samme høyde lenge bare flyets nese løftes, men når steiling inntreffer, føles det som om flyet plutselig faller fort. Den samme flytypen med vortexgeneratorer flyr ved enda mindre hastighet, men når steiling inntreffer, begynner flyet å bevege seg nedover sakte, og så litt fortere etterhvert. Det gir en følelse av trygghet og kontroll at overgangen fra å fly til steiling er jevn med vortex generatorer, i motsetning til det plutselige fallet uten vortex generatorer. Snø, is og beskyttelse. Det er beskrevet at det er vanskeligere å fjerne snø og is fra en vinge med vortex generatorer enn fra en glatt vinge, men det kan også sies at en vinge med vortex generatorer er mindre utsatt for isdannelse under flyging. Hvis det benyttes tøytrekk over vinger og flykroppen, vil kantene av vortex generatorene lett lage hull i stoffet på trekket, og de kan være grunn til at det må velges mer solid stoff i trekket. For to motors fly påstår produsentene at minimumshastighet med en motor er redusert, maksvekt er øket, rorkontrollen er bedre, mykere bevegelser i turbulens, og flyet blir en mer stabil plattform for instrumentflyging. For et tomotors fly bestemmes maksimumsvekten både av styrken av vinger og flykropp, og av kravet til klatreevnen med bare en motor. En lavere steilehastighet reduserer kravet til klatreevne og tillater dermed større totalvekt. Andreas Gröndahl. Andreas Gröndahl (født 9. november 1990 i Södertälje) er en svensk ishockeyspiller. Han spiller på Södertälje SK i Allsvenskan i sesongen 2010/2011. Tidligere klubber er: på utlånd til Storhamar Dragons. Kirkenes Puckers. Kirkenes Puckers er en ishockeyklubb fra Kirkenes i Sør-Varanger. Den er underlagt Norges ishockeyforbund og tilhører Region Nord-Norge. Klubben består av junoravdeling og et A-lag og et B-lag. A-laget spiller i den svenske Division 3, som et av to norske lag som spiller i svenske seriespill. B-laget deltar i Barents Hockey League (forkortet til BHL) med lag fra Norge, Finland og Russland. Elverum Ishockey. Elverum Ishockey er en ishockeyklubb fra Elverum i Østerdalen og holder til på utendørsbane i Fylken, men de trener noen ganger i Nordlyshallen og Storhamar Ishall på Hamar. Klubben består av en junoravdeling og et Old Boys lag. Elverum Ishockey er medlleme av Hedmark og Oppland ishockeykrets Historie. Elverum Ishockey startet hadde noe aktivitet på 70-tallet. Men ishockeygruppa ble startet opp igjen i desember 1982 etter å ha lagt brakk i en del år. São Tomé og Príncipe under OL. São Tomé og Príncipe deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1996 i Atlanta, og har siden deltatt i samtlige påfølgende sommerleker. De har aldri deltatt i vinterlekene. São Tomé og Príncipe har aldri vunnet noen medalje. Saudi-Arabia under OL. Saudi-Arabia deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1972 i München, og har siden deltatt i alle påfølgende sommerleker unntatt Sommer-OL 1980 i Moskva som de boikottet. De har aldri deltatt i vinterlekene. Senegal under OL. Senegal deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1964 i Tokyo, og har deltatt i samtlige påfølgende sommerleker. De deltok første gang i vinterlekene under Vinter-OL 1984 i Sarajevo, og har deltatt i totalt fem vinterleker. Den sentralafrikanske republikk under OL. Den sentralafrikanske republikk deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1968 i Mexico by. De deltok ikke igjen før under Sommer-OL 1984 i Los Angeles, og har deltatt i samtlige påfølgende sommerleker. De har aldri deltatt i vinterlekene. Den sentralafrikanske republikk har aldri vunnet noen medalje. Seychellene under OL. Seychellene deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1980 i Moskva, og har deltatt i alle påfølgende sommerleker unntatt Sommer-OL 1988 i Seoul. De har aldri deltatt i vinterlekene. Seychellene har aldri vunnet noen medalje. Sierra Leone under OL. Sierra Leone deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1968 i Mexico by. De deltok ikke igjen før under Sommer-OL 1980 i Moskva, og har deltatt i samtlige påfølgende sommerleker. De har aldri deltatt i vinterlekene. Sierra Leone har aldri vunnet noen medalje. Singapore under OL. Singapore deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1948 i London. De har siden deltatt i alle påfølgende sommerleker unntatt Sommer-OL 1980 i Moskva, som de boikottet, og under Sommer-OL 1964 i Tokyo, da utøvere fra Singapore deltok som en del av Malaysia. Singapore har aldri deltatt i vinterlekene. Slovakia under OL. Slovakia deltok første gang i olympiske leker som selvstendig nasjon under Vinter-OL 1994 på Lillehammer, og har siden deltatt i samtlige påfølgende sommer- og vinterleker. Tidligere deltok utøvere fra Slovakia som en del av Ungarn (1896–1912) og Tsjekkoslovakia (1920–1992). Tsjekkia under OL. Tsjekkia deltok første gang i olympiske leker som selvstendig nasjon under Vinter-OL 1994, og har siden deltatt i samtlige påfølgende sommer- og vinterleker. Tidligere har utøvere fra Tsjekkia deltatt som en del av Böhmen (1900–1912) og Tsjekkoslovakia (1920–1992). Tsjekkoslovakia under OL. Tsjekkoslovakia deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1920 i Antwerpen og siste gang under Sommer-OL 1992 i Barcelona. De deltok i nesten alle sommer- og vinterleker i perioden, unntatt Sommer-OL 1984 i Los Angeles, som de boikottet. Tidligere deltok utøvere fra Tsjekkia som en del av Böhmen (1900–1912), mens utøvere fra Slovakia deltok som en del av Ungarn. Böhmen ble en del av Tsjekkoslovakia etter første verdenskrig. Etter at Tsjekkoslovakia ble oppløst i 1993, har Tsjekkia og Slovakia deltatt som selvstendige nasjoner, mens utøvere fra det tidligere Böhmen deltar som en del av Tsjekkia. Somalia under OL. Somalia deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1972 i München, og har deltatt i sommerlekene totalt sju ganger. De har aldri deltatt i vinterlekene. Somalia har aldri vunnet noen medalje. Studentavisa Origo. Studentavisa Origo (Origo) er studentavisen ved Høgskolen i Narvik. Origo er den eldste klubben på HiN og har eksistert i over 50 år. Spania under OL. Spania deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1900 i Paris, men deltok ikke igjen før under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. De har siden deltatt i alle påfølgende sommerleker unntatt Sommer-OL 1936 i Berlin, som de boikottet. Spania boikottet også Sommer-OL 1956 i Melbourne, men deltok under hestesport-øvelsene som ble arrangert i Stockholm. Spania deltok første gang i vinterlekene under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen, og har siden deltatt i samtlige påfølgende vinterleker. Spania har arrangert OL en gang; Sommer-OL 1992 i Barcelona. Sri Lanka under OL. Sri Lanka deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1948 i London, og har siden deltatt i alle påfølgende sommerleker unntatt Sommer-OL 1976 i Montréal. Fra 1948 til 1972 deltok de under sitt tidligere navn Ceylon, med landskoden "CEY". Sri Lanka har aldri deltatt i vinterlekene. Sudan under OL. Sudan deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1960 i Roma. De deltok ikke under Sommer-OL 1964 i Tokyo og boikottet Sommer-OL 1976 i Montréal og Sommer-OL 1980 i Moskva, men har siden deltatt i samtlige påfølgende sommerleker. Sudan har aldri deltatt i vinterlekene. Surinam under OL. Surinam deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1960 i Roma, og har siden deltatt i alle påfølgende sommerleker unntatt Sommer-OL 1964 i Tokyo og Sommer-OL 1980 i Moskva. Surinam har aldri deltatt i vinterlekene. Swaziland under OL. Swaziland deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1972 i München, men boikottet Sommer-OL 1976 i Montréal og Sommer-OL 1980 i Moskva. De var tilbake under Sommer-OL 1984 i Los Angeles, og har deltatt i samtlige påfølgende sommerleker. De deltok for første og foreløpig eneste gang i vinterlekene under Vinter-OL 1992 i Albertville. Swaziland har aldri vunnet noen medalje. Anders Hasselgård. Anders Hasselgård (født 1. februar 1978) er en tidligere norsk fotballspiller og statsviter. Han spilte for Lørenskog Idrettsforening, Eidsvåg IL og Lisleby Fotballklubb. Etter å ha debutert for Molde FK 17 år gammel som innbytter i oktober 1995, jobbet han fra 1996 fast med Odd Berg som juniortrener. Hasselgård var i 1997-98 ofte midtspiss i «kyllingrekka» under Erik Brakstad, da sammen med de andre juniorene Thomas Mork og Stian Ohr. Kamper for G/U-landslaget ble det også. Han scorte i grunnen lite, og ble flyttet til midtbane og tillitsvalgt for Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon. Men, det løsnet målmessig i 2002 og 2003. Hasselgård la opp 26 år gammel etter drøyt 110 kamper i Eliteserien og 12 mål. Siste kamp var 30. oktober 2004 da de slo Glimt 3-0. Sine studier i psykologi og statsvitenskap ved Høgskolen i Molde fortsatte han i Stockholm. Etter hovedfag fra Universitetet i Oslo har han jobbet ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt sitt prosjekt «Sport og forsoning», om hvordan idrett kan skape fred og vennskap i land som Irak, Serbia, Vietnam, Elfenbenskysten. Han er i 2011 doktorgrads-stipendiat og foreleser ved Norges Idrettshøgskole. Blaker Idrettslag. Blaker Idrettslag er et idrettsalg som holder til i Sørum kommune midt mellom Sørumsand og Aurskog. Idrettslaget ble stiftet i 1922. Idrettslaget organiserer idrett innenfor fotball, ski, allidrett, trim og friidrett. David Eriksen (bandyspiller). David Eriksen (født 4. desember 1919 i Drammen, død samme sted 19. desember 1995) var en norsk bandyspiller. Han hadde en lang karriere og representerte Sparta fram til 1940 og Drafn fra 1940 til 1961. For Drafn var han med på å vinne ni norske mesterskap. Eriksen debuterte på det norske landslaget i 1946 og spilte totalt 16 landskamper. Han deltok på landslaget i turneringen under OL i Oslo 1952, da bandy var demonstrasjonsgren. Bandykarrieren. Eriksen markerte seg tidlig, og dominerte på Spartas fremadstormende lag som rykket opp og etablerte seg i Eliteserien like før krigen. Etter 1940-sesongen meldte han overgang til Drafn, men fikk ikke debutert i offisiell kamp for sin nye klubb før etter frigjøringen i 1945. Sitt første norgesmesterskap tok han i 1946, da Drafn vant finalen etter omkamp mot Grane. Eriksen tok sitt siste norgesmesterskap i 1961, 41 år gammel. David Eriksen var regnet blant landets beste spillere i etterkrigsårene, og han var kjent som en tøff forsvarsspiller. Aftenpostens bandyjournalist Arne Riis skrev i anledning Eriksens 50-årsdag i 1969: «Med sitt troskyldsblå blikk lurte han mang en dommer». Andre idretter. David Eriksen spilte dessuten fotball og ishockey for Drafn. Han fikk kretslagskamper i fotball og var med på å spille klubben fra 4. divisjon til eliteserien i ishockey. Eriksen var også en habil tennisspiller. Han vant de to første turneringene i bandytennis, da bandyforbundet på 1950-tallet arrangerte doublemesterskap i denne grenen. Med seg på vinnerlaget hadde han i 1954 Walter Felix Løvli og i 1955 Ulf Hagen. Parodimesse. Parodimesse er en form for messe, vanligvis fra 1500-tallet, hvor en benytter flere stemmer fra tidligere musikkstykker som en del av melodien, eksempelvis en del fra en motett eller en verdslig chanson. En parodimesse skiller seg fra de to andre av de mest vanlige messeverkene under renessansen, cantus firmus og parafrasemesse. «Parodi» har ikke noe med humor å gjøre, som i den moderne betydningen av ordet, men betyr «imitasjon». Parodimesse var særlig populært under renessansen. Palestrina alene skrev rundt 50 parodimesser og på første halvdel av 1500-tallet var dette den dominerende formen. Konsilet i Trient bannlyste bruken av verdslig materiale i messene gjennom et dokument datert 10. september 1562. Disse reformene ble imidlertid bare etterfulgt i Italia. I Frankrike hadde den musikalske smaken allerede endret seg, slik at konsilets ønske allikevel ble etterfulgt, mens i Tyskland ble det ignorert. Ikke-newtonsk væske. En ikke-newtonsk væske er en væske hvis forhold mellom skjærspenning og skjærhastighet ikke er proporsjonalt, slik at væskens viskositet vil variere med skjærhastigheten den utsettes for. Dette i motsetning til en newtonsk væske som har en tilnærmet konstant viskositet uavhengig av hvilken skjærhastighet den utsettes for. Væsker som blir mer tyktflytende når de utsettes for stress kalles skjærtykkende eller dilatante, mens væsker som blir mer tyntflytende når de utsettes for stress kalles skjærtynnende. Et enkelt eksempel på en skjærtykkende væske er en suspensjon av stivelse, for eksempel potetmel eller maisenna i vann. En slik suspensjon kalles av og til "Oobleck", oppkalt etter den amerikanske barneboka "Bartholomew and the Oobleck" av Dr. Seuss. Maling er et eksempel på en væske som helst bør være skjærtynnende. Maling bør være tyktflytende når den er i ro, slik at den ikke drypper fra malerkosten, men det er en fordel om den blir mer tyntflytende når den røres om, slik at den blir lettere å blande. Også når malingen påføres blir den utsatt for en skjærkraft, og da er det også en fordel om viskositeten synker slik at malingen væter overflaten jevnt. Figueres. Figueres plassert på kartet over Catalonia Figueres ("Figueras" på Spansk) er en by i Catalonia i provinsen Girona, i nord-øst Spania. Figueres ligger nord i regionen Emporda i Catalonia. Byen har ca. 37.000 innbyggere, og ligger drøye 1,5 times togtur nord for Barcelona. Figueres er fødebyen til den spanske maleren Salvador Dalí. Dali donerte en stor samling av sine verk til byen, og grunnla Dalí Theatre-Museum i 1974, det største surrealistiske prosjektet i verden. Det opptar bygningen til det tidligere kommunale teateret, en 19. århundre konstruksjon som ble ødelagt på slutten av den spanske borgerkrigen. På dets ruiner besluttet Dalí å lage sitt museum. Dette er Spanias mest besøkte museum, etter Prado-museet i Madrid. Liste over Svalbards grunneiere. Svalbards grunneiere er gjengitt her med en oversikt over øygruppens 7 grunneiere. Opplysningene kommer fra Brønnøysundregistrene og Proff, samt fra virksomhetenes egne nettsider. Den klart største eiendomsbesitteren på Svalbard er Den norske stat. Bjørn B. Larsen. Bjørn B. Larsen (født 11. november 1957 i Ålesund) er ansatt som førsteamanuensis ved Institutt for elektronikk og telekommunikasjon ved Norges Teknisk- Naturvitenskapelige Universitet (NTNU). Han fullførte doktorgraden i Mikroelektronikk ved samme sted i 1991. Per 2012 bor han i Southampton hvor han forsker ved University of Southampton. Eggeplomme. Eggeplomme er del av innholdet i et egg som skal gi næring til fosteret frem til klekkingen. Den består i stor grad av kolesterol i form av fett. Eggeplommen ligger i eggehviten. Junior-NM i langrenn 2012. Junior-NM i langrenn 2012 ble arrangert i Holmenkollen 16. – 18. mars 2012. Arrangør var Kjelsås langrenn. Eksterne lenker. Langrenn Orthomiella. "Orthomiella" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små blåvinger uten stjerter på bakvingene. Begge kjønn er brune på oversiden, men den fremre delen av bakvingen eller roten av begge vingepar kan ha blåaktige skjell. Undersiden er lysbrun eller lysgrå med brune tegninger. Petrelaea. "Petrelaea" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små blåvinger (vingespenn ca. 25 millimeter) uten stjerter på bakvingene. Hannens overside er ensfarget mørkblå, undersiden er gråbrun med tynne, lyse tverrstriper og noen ganske små, svarte flekker ved bakhjørnet. Hunnen er mørkbrun med noen blåglinsende skjell i midten av vingen. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, fra India i vest til Salomonøyene i øst. Nesodden Idrettsforening i 2011. Norgesmesterskapet (Cupen). I 2011-sesongen fikk laget med seg en ny keeper, Glenn Arne Hansen, som hadde meldt overgang fra Follo Fotball. Laget fra Nesodden fikk dessuten med seg en liten fjær i hatten da de i første runde i cupen i 2011 slo ut nettopp Follo Fotball, fjorårets cupfinalist. Likevel ble cupeventyret kort, i annen runde ble Fredrikstad FK for sterke. Seriespillet «Fair Play ligaen». I «Fair Play ligaen» spilte de i avdeling 1 som inneholdt sju lag fra Østlandet og sju lag fra Trøndelag. For oppslag om lagene Nesodden møtte, klikk i tabellen over, eller se nedenfor i oversikten «Fair Play ligaen, avdeling 1, 2011». Serien ble svært jevnspilt; og ved sesongslutt endte Nesodden IF oppsom nummer 6 i avdelingn. Seriespillet 4. divisjon. Andrelaget, Nesodden 2, som i 2011 spilte i 4. divisjon, avdeling 3 i Oslo, endte opp som avdelingsvinner, og vil spille i 3. divisjon for 2012. Sean Stone. Sean Ali Stone (født i New York City i New York) er en amerikansk filmregissør, produsent, fotograf, manusforfatter og skuespiller. Pseudonacaduba. "Pseudonacaduba" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små til middelsstore blåvinger (vingespenn 25-30 millimeter) uten stjerter på bakvingene. Oversiden er mørkblå hos hannene, mørkbrun med enkelte blå skjell hos hunnene. Undersiden er grå eller brun med tallrike fine, lyse tverrstreker, dessuten brune pileflekker langs kanten av bakvingen. Levevis. Artene lever på savannen, der hannene gjerne flyr rundt tretopper. Larvene lever trolig på busker i erteblomstfamilien. Utbredelse. Slekten er utbredt i Afrika sør for Sahara. Tartesa. "Tartesa" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utbredelse. Slekten har sin hoved-utbredelse på Salomonøyene, men finnes også på nærliggende øyer som New Britain og New Ireland. Forgasserising. Forgasserising er betegnelsen på dannelse av is på innsiden av en forgasser i forbindelse med venturi-effekten og bensintilførsel. Dette skjer når luftas relative fuktighet når 100% og temperaturen i luftstrømmen i forgasseren kommer under frysepunktet for vann. Når motoren går, suges luft og bensin inn i motoren. Vanligvis suges lufta gjennom luftfilteret, med et trykkfall etter luftfilteret som resultat. Når trykket synker, synker også temperaturen. I den trange passasjen for lufta i forgasseren, kalt venturi, får lufta større fart, og etter Bernoullis lov synker trykket og dermed temperaturen. På samme sted tilføres bensin som raskt fordamper, derav navnet forgasser. Fordampningsvarmen som kreves for å få bensin fra flytende til dampform taes fra den passerende lufta som dermed blir enda litt kaldere. Det totale temperaturfallet i en forgasser kan være opp mot 35 grader Celsius. Dersom det er mye fuktighet i lufta, og temperaturen er lav nok til at den kan reduseres under frysepunktet i forgasseren, er det fare for forgasserising. Som vi ser ovenfor er det mange grunner til at lufta blir mettet og at temperaturen kan bli lav nok i luftstrømmen i forgasseren til at det kan dannes is. Hvis det er svært kaldt, vil lufta inneholde lite vanndamp selv om den er mettet av fuktighet. Derfor er det mindre fare for forgasserising i vintertemperaturer. Mellom 10 og 30 grader Celsius inneholder lufta mye vanndamp og lufta kan lett kjøles ned under frysepunktet i en forgasser, slik at faren for forgasserising blir stor. Isen dannes på veggen av forgasseren og på andre strukturer som bensindyse, gasspjeld og chokespjeld. Siden lufta får enda mindre plass å passere på, går lufta enda fortere, dermed blir trykket enda lavere, som dermed gir enda lavere temperatur, og det dannes enda mer is. Hvis dette skjer med en bil kan man stoppe en liten stund. Da vil den varme motoren etterhvert varme opp forgasseren om motoren ikke går, og isen forsvinner. Hvis det derimot skjer med et fly som må nødlande eller havarerer, vil den varme motoren etterhvert smelte isen, og det blir vanskeligere å fastslå sikkert hva som var årsak til flyulykken. Forgasservarme. Det fins flere mekanismer som blir brukt for oppvarming av lufta for å hindre forgasserising på forskjellige bensinmotorer. På småfly med stempelmotor med forgasser er det et eget håndtak for "forgasservarme" ved siden av gasshåndtaket. Når dette håndtaket trekkes ut, taes lufta til forgasseren ikke fra luftfilteret, men fra en kappe omkring eksosrøret der lufta blir varmet opp. På grunn av forgasservarmen kan temperaturen i lufta bli 30 -40 grader varmere. Da utvider lufta seg så mye at det kommer mindre luft inn i motoren. Derfor reduseres turtallet på motoren med 100 til 200 omdreininger pr.minutt når forgasservarmen settes på. Ved en uforventet reduksjon av motorkraften bør håndtaket trekkes ut. Det vil ofte ta litt tid før isen smelter og motoren igjen går normalt. Mange småflygere som har måttet nødlande på grunn av forgasserising har trukket ut håndtaket, men siden det ikke ga en rask forbedring har de skjøvet det inn igjen og forsøkt andre tiltak for å få motoren til å gå normalt igjen. Direkteinnsprøyting. Forgasserising forekommer ikke på motorer med direkte bensininnsprøyting, siden motoren ikke har en forgasser. Direkte bensininnsprøyting har gradvis blitt mer vanlig på biler fra 60-tallet til i dag. Siden omkring 1995 er direkte bensininnsprøyting også blitt mye mer vanlig på småfly. Upolampes. "Upolampes" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Blåvinger uten stjerter på bakvingene. Hannens overside er brun med blåfiolett skimmer – oversiden er nokså tynt skjellkledt slik av undersidens mønster skinner gjennom. Undersiden er lysgrå med kraftige, brune tverrstreker. Utbredelse. Slekten er endemisk for Ny-Guinea. Detoksifisering. Detoksifisering er prosessen som et levende organisme gjennomfører for å kvitte seg med toksiner. Innen alternativ medisin er detoksifisering eller detox-kur er et samlebegrep på en rekke forskjellige alternative behandlingsformer som har som felles mål å skille giftstoffer ut fra kroppen. Prinsipp. Toksiner i menneskekroppen vil først bli koblet til andre stoffer i leveren. Deretter vil nyrene skille disse stoffene ut i urinen. Innenfor helsevesenet benyttes begrepet detoksifisering også i forbindelse med avvenning fra rusmisbruk. Alternativ medisin. Hypotesen bak detoksifisering som alternativ behandling er at kroppen samler opp giftige toksiner som den ikke klarer å kvitte seg med på naturlig måte. En detox-kur skal da hjelpe kroppen til å skille ut disse giftstoffene enten ved å stimulere kroppens naturlige detoksifisering eller ved å skille toksinene ut på andre måter. Pseudovitenskap. Det finnes ingen dokumentasjon på at metoder for detoksifisering at friske mennesker har noen effekt. Kroppen vil selv kvitte seg med disse giftstoffene uavhengig av om man anvender en detox-kur eller ikke. Helsefaglig personell uttaler også at en detox-kur snarere kan forstyrre kroppens naturlige detoksifisering enn å stimulere den, samt at man har dårlig oversikt over andre bivirkninger. Et av «bevisene» for at detoksifisering virker, er at vannet i fotbadene man anvender blir brunt etter en halvtimes behandling, og at dette tilsynelatende farges av toksinene som skilles ut gjennom porene i huden. Det er derimot blitt avslørt at denne fargen snarere er fra jernoksid som skilles ut i vannet når det føres elektrisk strøm gjennom saltvann via to metalledere. G. Stanley Hall. Granville Stanley Hall, ca. 1910. Granville Stanley Hall (født 1. februar 1844; død 24. april 1924) var en pioner innenfor amerikansk psykologi og pedagogikk. Hans hovedinteresser av barns utvikling og evolusjonsteori. Han var den første president i American Psychological Association og den første president ved Clark University. Evangelos Venizelos. Evangelos Venizelos (gresk: Ευάγγελος Βενιζέλος; født 1. januar 1957 i Thessaloniki) er en gresk jurist og politiker for PASOK. Han var fra juni 2011 til 2012 finansminister og visestatsminister i Hellas. 18. mars 2012 ble han valgt til leder av partiet. 1921 i Brasil. __NOTOC__ Begivenheter i året 1921 i Brasil. Disputa. "Disputa" (Italiensk: La disputa del sacramento) er et freskomaleri gjort av den italienske renessansen maleren Rafael. Maleriet er malt mellom 1509-1510 og er et av Rafael mest kjente fresker. Konrad Adenauers fjerde regjering. a> (t.h.) var Forbundsrepublikken Tysklands første kvinnelige minister. Zizula. "Zizula" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Ganske små (vingespenn ca. 15 millimeter) blåvinger uten stjerter på bakvingene. Hannens overside er blåfiolett, hunnen brun med en litt kobberaktig glans. Undersiden er lysgrå med små, svarte flekker. Levevis. Disse sommerfuglene finnes på gressmark i tropiske og subtropiske områder. Larvene. Larvene kan lever på en lang rekke ulike urter. Zizula cyna lever på knopper av planter i familien Acanthaceae. Utbredelse. Selv om den bare omfatter to arter, har denne slekten en meget vid utbredelse. "Zizula cyna" lever i Amerika fra Colorado i nord til Colombia i sør, mens "Zizula hylax" er utbredt over store deler av Afrika, Sørøst-Asia og Australia. Perus regioner. Perus regioner er det første nivå i den administrative inndelingen av Peru. Etter landets uavhengighet i 1821 ble Peru delt inn i departementer (spansk: "Departamentos"). I 2002 ble de tidligere 24 departementer pluss Callao-provinsen regioner. Provinsen Lima har blitt ekskludert fra denne prosessen og er ikke en del av en region. I motsetning til de tidligere departementer har regionene en valgt regjering, og har et bredt utvalg av oppgaver innenfor sitt myndighetsområde. Siden 2002 det er en pågående prosess med overføring av funksjoner fra staten til regionene. Peruanske regioner og departementer er inndelt i provinser og distrikter. Regioner. Areal og befolkning informasjon om følgende listen er hentet fra offisielle data fra den peruanske National Institute of Statistics og informatikk (spansk: "Instituto Nacional de Estadística e Informática",INEI). Områder er avrundet til nærmeste hele enhet. Demografiske data er basert på 2005 Census utføres fra 18. juli til 20. august 2005. Befolkningstetthet er gitt til en desimal i personer per kvadratkilometer. UBIGEO tallene er koder som brukes av INEI å identifisere den nasjonale administrative inndelingen. Talicada. "Talicada" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 25-30 millimeter), særpreget utseende blåvinger med en liten stjert på bakvingen. Hannens overside er blå, hunnens mørkbrun, begge kjønn med et stort, rødoransje felt på bakvingens bakre del. På undersiden er vingenes indre del hvit med noen brunsvarte flekker, den ytre delen er brunsvart bortsett fra i bakvingens bakre del der den er rød. Larvene. Larvene lever på planter i slekten "Kalanchoe" (familien Crassulaceae). Torvvol. Snitt av tradisjonelt torvtak med "torvvol" festet med selvgrodde trekroker og med "røytestokk" innenfor. Snitt av torvtak i Gudbrandsdal med "torvvol" festet med "kolver" naglet til "raftene". Torvvol er en kraftig stokk eller planke som er festet langs nedre kant av et torvtak for å holde torven på plass. Dialektene har forskjellige betegnelser som "torvvol", "torvhald" (kanskje en litterær form av torvvol], "moldvar" eller "ringved" (Nord-Østerdal). På gammelnorsk var betegnelsen "torfvölr". På tradisjonelle torvtak ble torvvolen lagt på taktroet litt innenfor ytre kant ("raften", "ufsen") over det vanntettende skiktet av bjørkenever. Den enkleste utgaven er en rund stokk av furu med diameter fra 10 til 20 cm. Rundstokker har vært i bruk til alle tider når det ble stilt små krav til kvalitet, for eksempel på uthus. Mer forseggjorte hus fikk torvvoler av firhogne bjelker eller planker, noen ganger med et særskilt utformet tverrsnitt. Hogne torvvoler hadde ofte tettstilte V-formede hakk i underkanten til drenering av torven. De ble som regel kledd med never på tre sider, men ikke på den synlige utsiden. Neveren måtte være lang nok til å gripe fatt i og krølle seg rundt forkanten, slik at den dannet en sammenhengende dryppkant. For å gi den utsatte torvvolen lengre liv ble det noen ganger lagt en ekstra stokk eller planke innenfor mot torven, som et «offerskikt». Kjente betegnelser er "torvemat" og "røytestokk". På moderne torvtak med undertekking av knasteplast eller "grunnmursplate" brukes oftest torvvol av skurlast med standard dimensjoner, gjerne av trykkimpregnert furu. Vanligvis blir den festet med beslag av flattjern bøyd i rett vinkel, der det lengste vinkelbenet spikres til sperrene gjennom taktroet. Vinkelrett. To linjer eller plan står vinkelrett på hverandre om supplementvinklene mellom de er like store, det vil si hvis begge supplementærvinklene er π/2 radianer eller 90°. I figuren står linjesegmentet "AB" vinkelrett på linjesegmentet "CD", og dette kan skrives Filippos Sachinidis. Filippos Sachinidis (gresk: Φίλιππος Σαχινίδης, født 27. mars 1963 i Vancouver) er en gresk økonom og politiker (PASOK). Han er fra 21. mars 2012 finansminister i Hellas i regjeringen til Loukas Papadimos. Han ble innvalgt til Hellas' parlament i 2007 og senere gjenvalgt i 2009. Lestranicus. "Lestranicus" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 20–25 millimeter) blåvinger. Hannens overside er blå med mørke ytterkanter, undersiden er lysgrå med mørkere grå tegninger. Hos hunnen er den blå fargen erstattet med hvitt. Huset. Huset var et norsk reality-konsept som høsten 2000 og våren 2001 var tilgjengelig på hjemmesiden til TV 2. Huset var et Big Brother-lignende konsept der et antall unge mennesker skulle oppholdet seg i en bygning over en lengre periode. Deltakerne flyttet inn 1. november 2000 og den med flest poeng etter ti måneder skulle få en premie. Huset lå i Nordstrand i Oslo. Seerne kunne følge dem døgnet rundt via 25 ulike kamera. Internettsurferne kunne også chatte med deltakerne. Det unike med dette reality-«programmet» var at det utelukkende var tilgjengelig på nettet. Antallet seere ble derav meget begrenset. Megisba. "Megisba" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små (vingespenn ca. 20 millimeter) blåvinger. Oversiden er brunlig hos begge kjønn. Undersiden er lysgrå med brune tegninger og noen få svarte flekker. Det er noe forskjell mellom regntids- og tørketidsformer, som vanlig for sommerfugler som lever i områder med monsunklima. Larvene. Larvene lever på planter i familien Sapindaceae. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia og Australia. "Megisba malaya" er vidt utbredt fra India til Indonesia, mens "Megisba strongyle" finnes i Australia, Ny-Guinea og omkringliggende øyer. Bioskop. Bioskop var en prosjektør utviklet i 1895 av brødrene Emil og Max Skladanowsky i Berlin-Pankow. Bioskopet brukte to sløyfer av 54mm film uten sideperforering. Dette skapte dårlig kontroll over filmfremtrekket gjennom prosjektøren og kan ha vært en medvirkende grunn til den velykkede utviklingen av cinematografen til de franske brødrene Lumiere. Den første offentlige fremvisning av en filmscener ved hjeko av Bioskop ble organisert i restauranten «Feldschlößchen» i Berlin-Pankow på Berliner Straße 27. Tre av scenene ble ikoniske for den tidlige filmindustrien, «The boxing Kangoroo», «The Wrestler» og «The Serpentine Dance». De var alle filmet tidligere i haven til den samme restauranten. Ballsalen i restauranten «Felschlößchen» ble senere omgjordt til den første permanente kinoen i Tyskland og tjente publikum under navnet «Tivoli» inntil den ble lukket i 1994 og revet for å gjøre plass til et lavprissupermarked. Brødrene Skladanovsky brukte senere Bioskopet for å vise filmer til et større publikum i Berlin Varieté teater «Wintergarden». Dette kan anses som det første filmprogram for et betalende publikum. I 1896 reiste de igjennom Nederland og Skandinavia hvor de presenterte sin oppfinnelse til et internasjonalt publikum. I Sverige er begrepet Bio (kort for Biograf) fortsatt synonymt med kino. Ptox. "Ptox" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Middelsstore blåvinger uten stjerter på bakvingene. Hannens overside er blå med smalt mørk ytterkant, dessuten kan et felt i vingens indre del være mer eller mindre hvitt. Undersiden er lysgrå med små, mørkere grå flekker. Utbredelse. Slekten er bare kjent fra Sumatra og Java. Rhinelephas. "Rhinelephas" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utbredelse. Slekten er bare kjent fra Sumatra og Java. Uranobothria. "Uranobothria" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 25-30 millimeter) blåvinger uten stjerter på bakvingene. Hannens overside er blå, hunnen er brun med noen hvite og til dels blå felter i midten av vingene. Undersiden er lysgrå med små, mørkere grå flekker. Utbredelse. Slekten er endemisk for Sulawesi. Caerulea. "Caerulea" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Middelsstore blåvinger uten stjerter på bakvingene. Hannen er skinnende blå på oversiden, hunnen er brun med et visst blåskjær. Undersiden er gråbrun, forvingen med en påfallende rad av runde, svarte flekker langs ytterkanten. Utbredelse. Slekten er utbredt i vestre og sentrale deler av Kina og Tibet. Philotiella. "Philotiella" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Knøttsmå blåvinger uten stjerter på bakvingene. Hannens overside er litt matt blå med smal mørk ytterkant, hunnen er mørkbrun. Undersiden er lysgrå med runde, svarte flekker. Levevis. Disse knøttsmå sommerfuglene lever på tørre, sandete steder med mange busker, også i spesielle miljøer i vulkanske områder. Larvene. Larvene lever på planter i slektene "Eriogonum" og "Oxytheca" (syrefamilien). Utbredelse. Slekten er utbredt i det vestlige Nord-Amerika. De er bare kjent fra California, Nevada og Oregon. "Philotiella leona" er bare kjent fra én enkelt populasjon i Oregon, man regner med at verdensbestanden teller under 2000 eksemplarer, og arten er sterkt truet. Carl Johan Erichsen. Carl Johan Erichsen (født 14. september 1879, død 10. november 1949) var en norsk offiser. I 1901 ble han offiser og i 1934 forfremmet til generalmajor og utnevnt til divisjonssjef. Karriere. Erichsen var fra 1930 til 1933 sjef for 8. infanteriregiment, og i 1934 for 6. infanteriregiment. I 1934 ble han kommanderende general over 6. divisjon. Han førte befal over 6. divisjon til han i 1939 og frem til andre verdenskrig tok over som kommanderende general over 1. divisjon. Fra 1939 og til andre verdenskrig var han også kommandant på Fredriksten festning. April-dagene 1940. 8. april 1940 beordret generalmajor Erichsen på eget initiativ oppsettelse av mitraljøse på kaien i Halden da tyskerne nærmet seg. Den høyere ledelsen meddelte at det ikke ville komme noen ordre i løpet av natten. Den 9. april kom endelig mobiliseringsordren. Generalmajor Erichsen klarte å samle noen få avdelinger og kjempet så lenge styrkene kunne, før de trakk seg tilbake inn i Sverige. Benegal Rama Rau. Benegal Rama Rau (født 1. juli 1889, død 13. desember 1969 i Bombay) var den fjerde direktør for Reserve Bank of India fra 1. juli 1949 til 14. januar 1957. Han var utdannet ved Presidency College i Madras og ved Kings College i Cambridge. Han ble adlet i 1936. Rama Rau var medlem av Indian Civil Service. Han var den lengst sittende sjef RBI. Like før han skulle utnevnes for en ny periode, gikk han av på grunn av uoverensstemmelser med finansministeren. Da Rama Rau returnerte til India ble han utnevnt til formann i Bombay Port Trust (1941–1946). Etter å ha arbeidet i posten tjenestegjorde han igjen som diplomat i form av Indias ambassadør i Japan (1947–1948) og som ambassadør i Amerikas forente stater (1948–1949). I 1949–1952 var han viseformann i International Law Commission. Hans siste post var som direktør i Reserve Bank of India. Benegal Rama Rau var Chitrapur Saraswat Brahmin og hans morsmål var konkani. Han var "companion" av Den indiske imperieordenen. Moskuskattost. Moskuskattost (Malva moschata) er en vakker flerårig blomst i kattostfamilien. Den har en opprett stengel med utstående enkle hår. Blomstene i rosa eller hvitt er svakt moskusduftende. Ytterbegerbladene er lansettformede opptil ca. 3-4 mm lange. Hele planten blir mellom 30 til 80 cm høy. Fruktene ser ut som en rund skive med 15-20 enkeltfrukter i, og denne lille ringen ble brukt til forskjellig slags lek. De ble tredd på tråd til perlekjeder, og de ble også brukt som knapper i gamle dager. Moskuskattost har helt siden middelalderen vært dyrket og populær som prydvekst og nytteplante i hele Norden. Det var munkene som først begynte å dyrke den i Norge under middelalderen og siden har den spredt seg og finnes nå fullstendig naturalisert mange steder i lavlandet østafjells. Nærbilde av frukten til Moskuskattost. Den er hardfør og herdig opp til H6-H7. Den trives best på en godt drenert gjerne tørr plass, og er en villig og takknemlig plante som sprer seg lett med frø. Man kan klippe den ned etter første blomstring, og da vil blomsten få en blomstring til. Noen klarer å få den til å blomstre tre ganger iløpet av en sommer. Moskuskattost danner pælerot og er ikke så lett å grave opp når det har blitt litt størrelse på den, men første året kan man flytte på den. Blomstene til moskuskattost har både pollen og nektar som biene er svært glade i. Av og til kan biene bli så overfyllt med pollen at de får problemer med å lette. Hele planten er spiselig og både bladene, blomstene og frø kan brukes i salater og i suppe. Den er rik på A, B og C-vitaminer. Som legeplante er moskuskattost mye brukt mot forstoppelse og diaré. Den er også god mot sår hals og hoste, og den skal gi økt melkeproduksjon hos ammende kvinner. Det er særlig som slimløsende middel den er i bruk i dagens folkemedisin. Moskuskattost har fått flere lokale dialektnavn som "silkeserk", "moskusblomst", "knappeblomst" og "guttesnåv". Moskuskattost kan forveksles med Rosekattost (Malva alcea), men sistnevnte har ytterbegerblad som er ovale til trekantformede. Likviditetsfelle. En likviditetsfelle er et spesialtilfelle som beskrives i keynesiansk økonomi. I en likviditetsfelle gir ikke tilførsel av penger fra sentralbanken til det private banksystemet lavere renter. En likviditetsfelle forårsakes av at folk hamstrer penger fordi de forventer en negativ hendelse slik som for eksempel deflasjon, fallende etterspørsel eller krig. I en likviditetsfelle er de korte rentene lave og en endring i basispengemengden fører ikke til endringer i det generelle prisnivået. Utviklingen av begrepet likviditetsfelle. I sin opprinnelige form refererte en likviditetsfelle til fenomenet der økt pengetilbud ikke gir lavere renter. Vanligvis prøver sentralbanker å senke rentene gjennom å kjøpe obligasjoner med nytrykte penger. I en likviditetsfelle gir obligajoner liten eller ingen avkastnng, hvilket gjør dem nesten likeverdige med penger. I den snevre versjonen av keynesiansk teori der dette skjer, presiseres det at pengepolitikken kun påvirker økonomien gjennom virkningen den har på rentene. Det innebærer at hvis en økonomi går inn i en likviditetsfelle, så vil en ytterligere økning i pengemengden ikke gi lavere renter, og derfor ikke stimulere økonomien. I kjølvannet av den keynesianske økonomiske revolusjonen på 1930- og 1940-tallet forsøkte enkelte nyklassiske økonomer å redusere betydningen av begrepet likviditetsfelle ved å spesifisere under hvilke forutsetninger ekspansiv pengepolitikk vil påvirke økonomien selv om rentene ikke går ned. Don Patinkin og Lloyd Metzler formulerte en såkalt "Pigoueffekt", oppkalt etter den engelske økonomen Arthur Cecil Pigou, hvor reell pengebalanse (M/P) er et argument i den samlede etterspørselsfunksjonen for varer, slik at pengemengden vil påvirke investeringssparekurven direkte i en IS-LM-analyse. Pengepolitikken kan dermed stimulere økonomien selv når den er i likviditetsfellen. Mange økonomer tvilte sterkt på eksistensen og betydningen av pigoueffekten og fram til 1960-tallet la økonomer liten vekt på begrepet likviditetsfelle. På 1990-tallet gikk imidlertid Japan inn i en periode med lav prisstigning og lave renter, noe som igjen brakte begrepet opp på dagsordenen. Nyklassiske økonomer fremholdt at selv i en likviditetsfelle kunne pengepolitikken likevel stimulere økonomien via de direkte virkningene av økt pengemengde på samlet etterspørsel. Dette var hva den japanske sentralbanken håpet på fra 2001 da den iverksatte kvantitative lettelser. Dette var også hva sentralbanken i USA, Japan og noen sentralbanker i Europa håpet på i 2008-2009 da de iverksatte kvantitative lettelser. Disse initiativene var forsøk på å stimulere økonomien gjennom andre metoder enn reduksjon av de korte rentene. Den japanske økonomien kom ikke helt ut av deflasjon selv om rentene var nær null. Dermed ble begrepet likviditetsfelle igjen omtalt. Mens Keynes’ formulering av en likviditetsfelle henviser til eksistensen av en horisontal, dvs. perfekt elastisk etterspørselskurve etter penger for et gitt positivt rentenivå, så refererte likviditetsfellen man snakket om på 1990-tallet kun til eksistensen av nullrentepolitikk (ZIRP – zero interest rate policy). Tanken var at siden rentene ikke kan falle under null, så kan pengepolitikken ikke stimulere økonomien. Mens denne siste tolkningen adskiller seg fra den til Keynes, så har begge synene det til felles at pengepolitikken påvirker økonomien kun gjennom rentene og konklusjonen om at pengepolitikk ikke kan stimulere økonomien i en likviditetsfelle. En nedgang i pengenes omløpshastighet motvirker virkningen av tilførselen av kortsiktig likviditet. Mye av den samme debatten har gjenoppstått etter at USA og Europa i 2008 kom inn i en situasjon med der sentralbankenes kortsiktige renter nærmet seg null. Paul Krugman har flere ganger argumentert for at mange utviklede økonomier inkludert USA, eurosonen, Storbritannia og Japan var i en likviditetsfelle.. Han bemerket at en tredobling av USAs basispengemengde mellom 2008 og 2011 ikke hadde noen merkbar effekt på de innenlandske prisindeksene eller vareprisene målt i dollar. Japans utfordringer når det gjelder fallende priser fortsatte på 2000-tallet og ble omtalt også av norske økonomer. Det er vanskelig å vise at den japanske økonomien virkelig har befunnet seg i en keynesiansk likviditetsfelle, noe blant annet en masteroppgave fra 2010 ved Universitetet i Oslo indikerer. Økonomen Scott Sumner har kritisert oppfatningen om at Japan ikke lyktes med sine forsøk på ekspansiv pengepolitikk under det tapte tiåret og hevder i stedet at Japans pengepolitikk var for stram. Kritikk. Økonomer fra den østerrikske skolen argumenterer generelt at en mangel på investeringer i perioder med lave renter er resultatet av feilinvesteringer som følge av for ekspansiv pengepolitikk og tidspreferansene i stedet for likviditetspreferansene. De fleste økonomer fra den østerrikske skolen har avvist hele Keynes’ likviditetspreferanseteori. I boka ”America’s Great Depressjon” hevdet Murray Rothbardat rentene bestemmes av tidspreferansene. Rothbard sa at ”Økt hamstring kan enten komme fra tidligere forbrukte midler, fra tidligere investerte midler eller fra en blanding av begge som gjør at det opprinnelige forholdet mellom forbruk og investeringer forblir uendret. Med mindre tidspreferansene endres så vil det siste skje. Dermed avhenger rentene kun av tidspreferansene, og ikke i det hele tatt av likviditetspreferansene. Hvis den økte hamstringen hovedsakelig stammer fra forbruk, så vil en økt etterspørselen etter penger føre til at rentene faller – fordi tidspreferansene har falt.” " Inlesjøen. Inlesjøen (burmesisk: အင်းလေးကန်) er den nest største innsjøen i Myanmar. Sjøen er grunn med en snittdybde på bare halvannen meter i den tørre årstiden. I monsuntiden øker dybden med ytterligere halvannen meter. Sjøen er særpreget ved sine flytende hager og flytende landsbyer. Ca bor på og ved sjøen. De tilhører Intha folket. Sør-Afrika under OL. Sør-Afrika deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1904 i St. Louis, og første gang i vinterlekene under Vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Sør-Afrika var utestengt fra deltakelse i OL mellom 1964 og 1988 på grunn av sin apartheid-politikk. Tadsjikistan under OL. Tadsjikistan deltok første gang i olympiske leker som selvstendig nasjon under Sommer-OL 1996 i Atlanta, og har siden deltatt i samtlige sommerleker. De deltok første gang i vinterlekene under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Utøvere fra Tadsjikistan har tidligere deltatt som en del av Sovjetunionen (1952–1988) og SUS (1992). Tanzania under OL. Tanzania deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1964 i Tokyo under sitt tidligere navn, Tanganyika. De har deltatt i alle påfølgende sommerleker, unntatt Sommer-OL 1976 i Montréal, som de boikottet. Tanzania har aldri deltatt i vinterlekene. Electric blues. Electric blues er en type bluesmusikk som særegner seg ved at gitar, bassgitar, trommer og ofte munnspillet er forsterket. Grunnlagt på 1930 tallet, kom det frem som en egen sjanger i Chicago på 1940 tallet. Det ble plukket opp i mange områder av amerika, og førte til utviklingen av regionale undersjangere slik som elektrisk Memphis blues og Texas blues. Sjangeren ble adoptert under boomen av Britisk blues på 1960 tallet, og førte til utviklingen av blues-rock. Det var grunnlaget for rockemusikken. Electric blues er fortsatt en hovedstil innenfor bluesmusikken, og har fått en gjenoppdagelse siden 1990 tallet. Opprinnelse. Blues, slik som jazz, begynte trolig å bli spilt med forsterkere mot slutten av 1930 tallet. Den første stjernen innen electric blues er generelt akseptert som T-Bone Walker, født i Texas men utflyttet til Los Angeles for å spille inn plater tidlig på 1940 tallet. Han kombinerte blues med elementer fra RnB og jazz i en lang og profilert karriære. Etter andre verdenskrig ble elektrisk bluesmusikk populært i amerikanske byer som hadde mottatt sterk afroamerikansk migrasjon, slik som Chicago, Memphis, Detroit og St. Louis. Den første impulsen kunne bli hørt over støyen av livlige "rent parties". Da de spilte på små scener, tenderte electric blues band til å være små sammenlignet med større jazz band, noe som skapte sjablongen for blues og senere rock grupper. I begynnelsen benyttet electric blues band forsterkere på elektrisk gitar, kontrabass (som etter hvert ble erstattet med elektrisk bass), trommer og munnspill gjennom mikrofon, og et PA-system eller en gitarforsterker Mot slutten av 1940 tallet hadde flere Chicago baserte blues artister begynt å bruke forsterkere, inkludert John Lee Williamson og Johnny Shines. Tidlige innspillinger i den nye stilen i den nye stilen ble gjort i 1947 og 1948 av musikere som Johnny Young, Floyd Jones og Snooky Pryor. Formatet ble perfeksjonert av Muddy Waters, som brukte varierende små grupper som ga en sterk rytmeseksjon og kraftig munnspill. Hans "I Can't Be Satisfied" (1948) ble fulgt av en serie grensesprengende låter. Chicago blues er i stor grad påvirket av Delta blues stilen, fordi mange utøvere av stilformen utvandret fra Mississippi regionen. Howlin' Wolf, Muddy Waters, Willie Dixon, og Jimmy Reed ble alle født i Mississippi og flyttet til Chicago under den store afrikanske utvandringen. I tillegg til elektrisk gitar, munnspill og en rytmeseksjon med trommer og bass, spilte noen artister som spilte i Elmore James sine band også saksofon, hovedsakelig som et understøttende instrument. Little Walter, sonny Boy williamson (Rice Miller) og Big Walter Horton var blant de best kjente munnspill artistene i den tidlige Chicago blues æraen, og lyden av elektriske instrumenter og munnspill er ofte sett på som karakteristisk for sjangeren elektrisk Chicago blues.Muddy Waters og Elmore James ble kjent for deres nyskapende bruk av slide på elektrisk gitar, og Howlin' Wolf og Muddy Waters for deres dype stemmer. Bassist og komponist Willie Dixon spilte en stor rolle på Chicagos blues scene. Han komponerte og skrev mange standard blues sanger for perioden, slik som "Hoochie Coochie Man", "I Just Want to Make Love to You", begge skrevet for Muddy Waters, samt "Wang Dang Doodle" og "Back Door Man" for Howlin' Wolf. De fleste artistene som spilte Chicago blues gjorde opptak for de Chicago baserte selskapene Chess records og Checker Records. Det var også mindre blues plateselskaper i tidsperioden, slik som Vee-Jay Records og J.O.B. Records. Jonathan Brandis. Jonathan Gregory Brandis (født 13. april 1976 i Danbury i Connecticut, død 12. november 2003 i Los Angeles) var en amerikansk skuespiller, regissør og manusforfatter. Tidlig liv og karriere. Brandis ble født i Danbury i Connecticut. Han var eneste barn av Maria, en lærer og personlig manager, og Gregory Brandis, en matdistributør og brannmann. Han begynte sin karriere som barnemodell og begynte å spille i tv-reklamer. Brandis spilte i sin først i rolle i "One Life to live" da han var seks år gammel. Han flyttet til Los Angeles med sin familie i en alder av ni, og gjorde gjesteopptredener på serier som "LA Law", "Who's The Boss", "Murder, She Wrote", "The Wonder Years", "Full House" og "Kate & Allie". I en alder av fjorten år fikk han sin første hovedrolle, i ', som Bastian Bux, en ung gutt som returnerer til en verden av undring på vingene i sin fantasi. Samme år spilte Brandis den unge Bill Denbrough, hovedpersonen i 1990 filmen "It", basert på den episke skrekkromanen av Stephen King. Etter dette dukket Brandis opp i "Sidekicks" sammen med Chuck Norris og "Ladybugs" med skuespiller Rodney Dangerfield. I en alder av sytten gjorde Brandis en av sine mest kjente roller, som vitenskapelig vidunderbarn Lucas Wolenczak i Steven Spielbergs futuristiske science fiction-serie "SeaQuest DSV". Rollen gjorde ham til tenåringsstjerne. I tillegg til skuespill regisserte Brandis flere uavhengige filmer og forfattet manus. Under hans tid i SeaQuest DSV skrev han en episode av serien med tittelen "The Siamese Dream". Han produserte og regisserte også kortfilmen "Slainville Boys", kort tid før sin død. Hans siste film var "Bad Girls from Valley High" med Julie Benz, Monica Keena, Christopher Lloyd og Janet Leigh. Privat. Brandis datet skuespiller og sanger Tatyana Ali fra 1995 til 1998. Dødsfall. Den 12. november 2003 døde Brandis ved Cedars-Sinai Medical Center i Los Angeles fra skadene han pådro seg etter at han hengte seg. Han ble 27 år gammel. Thailand under OL. Thailand deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1952 i Helsingfors, og har siden deltatt i alle påfølgende sommerleker unntatt Sommer-OL 1980 i Moskva som de boikottet. De har foreløpig deltatt to ganger i vinterlekene, første gang under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City, og senere under Vinter-OL 2006 i Torino. Togo under OL. Togo deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1972 i München, men boikottet Sommer-OL 1976 i Montréal og Sommer-OL 1980 i Moskva. De var tilbake under Sommer-OL 1984 i Los Angeles, og har deltatt i samtlige påfølgende sommerleker. Togo har aldri deltatt i vinterlekene. Trinidad og Tobago under OL. Trinidad og Tobago deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1948 i London. De har siden deltatt i samtlige påfølgende sommerleker, unntatt under Sommer-OL 1960 i Roma, da de deltok som en del av Den vestindiske føderasjonen. De deltok første gang i vinterlekene under Vinter-OL 1994 på Lillehammer, og har totalt deltatt i tre vinterleker. Avaaz. Avaaz.org er en internettbasert global aktivistorganisasjon som ble opprettet i januar 2007. Den har særlig markert seg gjennom omfattende underskriftskampanjer. Avaaz' kampanjer fokuserer mellom annet på klimaendringer, bekjempelse av korrupsjon og fattigdom, og arbeid for å fremme menneskerettigheter, fred og konfliktløsning. Avaaz' slagord er "Å lukke gapet mellom den verden vi har og den verden som flest mennesker ønsker seg ". Organisasjonen operer på 13 språk og hevder at den har over 16 millioner medlemmer i 193 land. Medlemskap vil her si at en person har deltatt i minst en av Avaaz' kampanjer og oppgitt en epostadresse til Avaaz. Antallet støttemedlemmer som hver uke gir penger til Avvaz ligger pr 14 oktober 2012 på 27160 personer. Navnet Avaaz (persisk: آواز) er hentet fra det persiske ordet for 'stemme' (kan også bety 'lyd' eller 'sang'). Tsjad under OL. Tsjad deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1964 i Tokyo. De har siden deltatt i alle påfølgende sommerleker, unntatt Sommer-OL 1976 i Montréal og Sommer-OL 1980 i Moskva, som de boikottet. De har aldri deltatt i vinterlekene. Tsjad har aldri vunnet noen medalje. Tunisia under OL. Tunisia deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1960 i Roma. De har siden deltatt i alle påfølgende olympiske sommerleker, unntatt Sommer-OL 1980 i Moskva, som de boikottet. Tunisia har aldri deltatt i vinterlekene. Brasiliansk fotball 1902. Sesongen 1902 var den første konkurransesesongen med fotball i Brasil. Dette var den første sesongen av Campeonato Paulista, den første offisielle turneringen i Brasil. Campeonato Paulista. São Paulo Athletic ble utropt til Campeonato Paulista-mestere. Eksterne lenker. Brasil Fotball Joseph von Utzschneider. Byster av Utzschneider og Fraunhofer i Müllerstraße 40 Joseph von Utzschneider (født 2. mars 1763 i Rieden ved Staffelsee, død 31. januar 1840 i München) var en tysk tekniker og entreprenør. Utzschneider ble i 1807 utnevnt til generaladministrator for koksaltsutvinning og hemmelig økonomisk rådgiver ("Geheimer Finanzreferendar") i statstjenesten. Under hans ledelse ble byggingen av koksaltsutvinningsanlegget i Rosenheim med saltlinjen fra Reichenhall utført, og gjennom hans innflytelse gikk også koksaltsutvinningsanlegget i Berchtesgaden og Hallein over i den bayerske administrasjon. Under hans ledelse ble også grunnlaget lagt for matrikkelen i Bayern. I 1811 ble han forstander for statsgjeldsinstituttet, men forlot statstjenesten i 1814 og bygde en klutfabrikk og et bryggeri i bygningen til dagens Café Luitpold. Fra 1818 til 1821 var han varaordfører i München. I 1818 ble han utnevnt til æresmedlem av Bayerische Akademie der Wissenschaften. I 1827 ble han forstander i den i 1835 bygde "Münchner polytechnischen Zentralschule", som i 1868 ble til Technische Universität München. Turkmenistan under OL. Turkmenistan deltok første gang i olympiske leker som selvstendig nasjon under Sommer-OL 1996 i Atlanta, og har deltatt i samtlige påfølgende sommerleker. Tidligere deltok utøvere fra Turkmenistan som en del av Sovjetunionen (1952–1988) og SUS (1992). De har aldri deltatt i vinterlekene. Turkmenistan har aldri vunnet noen medalje. Tyrkia under OL. Tyrkia deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1908 i London, og har siden deltatt i alle påfølgende sommerleker unntatt Sommer-OL 1920 i Antwerpen (da de ble utestengt på grunn av sin rolle under første verdenskrig), Sommer-OL 1932 i Los Angeles og Sommer-OL 1980 i Moskva. De deltok første gang i vinterlekene under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen, og har siden deltatt i alle påfølgende vinterleker unntatt Vinter-OL 1952 i Oslo, Vinter-OL 1972 i Sapporo og Vinter-OL 1980 i Lake Placid. Uganda under OL. Uganda deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1956 i Melbourne. De har siden deltatt i alle påfølgende sommerleker, unntatt Sommer-OL 1976 i Montréal, som de boikottet. Uganda har aldri deltatt i olympiske vinterleker. Ukraina under OL. Ukraina deltok første gang i olympiske leker som selvstendig nasjon under Vinter-OL 1994 på Lillehammer, og har siden deltatt i samtlige påfølgende sommer- og vinterleker. Tidligere har utøvere fra Ukraina deltatt som en del av Sovjetunionen (1952–1988) og SUS (1992). Jedediah Morse. Jedidiah Morse (født 23. august 1761 i Woodstock, Connecticut, død 9. juni 1826) var en amerikansk geograf og forfatter av lærebøker som ble obligatoriske for studerende i USA. Hans lærebøker ga ham økenavnet «far til amerikansk geografi». Han var far til telegrafpionéren og maleren Samuel Morse. Fra 1798 til 1820 var han pastor, og gjorde seg bemerket med sin konspirasjonsteori om Illuminatus-ordenen, som var påvirket av den skotske konspirasjonsteoretikeren John Robinsons bok "Proofs of a Conspiracy". Ungarn under OL. Ungarn er en av de 14 nasjonene som deltok i de første moderne olympiske leker under Sommer-OL 1896 i Athen. De har siden deltatt i alle påfølgende sommerleker, unntatt Sommer-OL 1920 i Antwerpen, da de ble utestengt på grunn av sin rolle under første verdenskrig, og Sommer-OL 1984 i Los Angeles som de boikottet. Ungarn har deltatt i samtlige vinterleker. Uruguay under OL. Uruguay deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1924 i Paris. De har siden deltatt i alle påfølgende sommerleker, unntatt Sommer-OL 1980, som de boikottet. Uruguay deltok for første og foreløpig siste gang i vinterlekene under Vinter-OL 1998 i Nagano. Begge Uruguays gullmedaljer er vunnet i fotball. Usbekistan under OL. Usbekistan deltok første gang i olympiske leker som selvstendig nasjon under Vinter-OL 1994 på Lillehammer, og har siden deltatt i samtlige påfølgende vinter- og sommerleker. Utøvere fra Usbekistan har tidligere deltatt som en del av Sovjetunionen (1952–1988) og SUS (1992). Venezuela under OL. Venezuela deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1948 i London, og har siden deltatt i samtlige påfølgende sommerleker. De har deltatt tre ganger i vinterlekene, første gang under Vinter-OL 1998 i Nagano. Obras Cumbres (Los Auténticos Decadentes-album). "Obras Cumbres" er et dobbelt samlealbum av den argentinske musikkgruppa Los Auténticos Decadentes. Det blei utgitt i 2006, og inneholder sanger fra perioden 1989–1996. Vietnam under OL. Vietnam deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Etter Den første indokinesiske krig og delingen av Vietnam i 1955, ble de representert av Sør-Vietnam, som under OL benyttet navnet Vietnam med landskoden "VIE". Vietnam ble gjenforent i 1975 etter Vietnamkrigen, og har deltatt gjenforent med samme landskode fra og med Sommer-OL 1980 i Moskva. Vietnam har aldri deltatt i vinterlekene. Stephen King's It. It (også referert som Stephen King's IT) er en kultklassikeren fra 1990 basert på Stephen Kings roman med samme navn. Historien kretser rundt en interdimensjonal rovdyrkaktig livsform som er rett og slett blir kalt "It", som har evnen til å forvandle seg til sin byttedyrs verste frykt slik at det utnytter frykten og fobiene til sine ofre, mens også kamuflerer seg når den jakter. De viktigste hovedpersonene er "The Losers Club", eller "The Lucky Seven", en gruppe av sosiale utskudd som oppdager "It" og sverger å ødelegge ham med alle midler. Serien foregår over to forskjellige tidsperioder, den første da taperne først oppdager "It", og den andre når de blir kalt tilbake for å beseire "It", som har dukket opp igjen. "It" tar hovedsakelig form i en sadistisk, spøkefull klovn kalt "Pennywise Dancing Clown", som den bruker til å lokke barn og drepe dem. Det foregår i den fiktive byen Derry, Maine, USA mellom de to nevnte tidslinjene, 1960 og 1990. Filmens all star cast omfatter Dennis Christopher, Annette O'Toole, John Ritter, Richard Thomas, Tim Reid, Michael Cole, og Tim Curry som den onde Pennywise. I andre roller finner vi Jonathan Brandis, Gabe Khout, Emily Perkins, Seth Green, Ben Heller, Olivia Hussey og Laura Harris. Tatyana Ali. Tatyana Marisol Ali (født 24 januar 1979) er en amerikansk skuespiller og R & B sanger, best kjent for sin barndomsrolle som Ashley Banker på NBC sitcoms The Fresh Prince of Bel-Air. For tiden stjerner hun som Tyana Jones på TV-ONE opprinnelige sitcom Love That Girl!, og har en tilbakevendende rolle som Roxanne på CBS såpeoperaen The Young and the Restless. Zambia under OL. Zambia deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1964 i Tokyo, da under sitt tidligere navn Nord-Rhodesia. De har siden deltatt i alle påfølgende sommerleker, unntatt Sommer-OL 1976 i Montréal som de boikottet. Zambia har aldri deltatt i vinterlekene. Zimbabwe under OL. Zimbabwe deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1928 i Amsterdam, da under sitt tidligere navn Rhodesia. Deretter deltok de ikke igjen før under Sommer-OL 1960 i Roma og deltok også under Sommer-OL 1964 i Tokyo. Senere deltok de neste gang under Sommer-OL 1980 i Moskva som Zimbabwe, og har deltatt i samtlige påfølgende sommerleker. Zimbabwe har aldri deltatt i vinterlekene. Etymologien til ordet viking. I over hundre år har historikere og etymologer forsøkt å forklare betydningen av ordet "viking", men noen allmenn enighet er ikke blitt oppnådd. Et viktig innlegg i debatten var imidlertid Finn Hødnebøs tolkning av ordet fra 1987. Han ønsket å forklare ordet som en innbyggerbetegnelse: «folk, (sjø)menn fra kystdistriktene i Vík-området (Skagerrak og Oslofjorden)». Denne tolkningen har, iallfall her i Norge, fått en mer eller mindre offisiell status. Den er blant annet blitt brukt i Aschehougs Norgeshistorie bind 2, "Vikingtid og rikssamling 800-1130" – og etymologene Harald Bjorvand og Fredrik Otto Lindeman har gitt sin støtte til denne tolkningen i sitt verk "Våre arveord" fra 2000 (revidert utgave 2007). Mot Hødnebøs tolkning kan det reises en rekke innvendinger. For det første blir folk fra området Viken i norrøne kilder alltid omtalt som "víkverir" eller "víkverjar" – aldri som "víkingar". For det andre blir folkeslag uten noen som helst tilknytning til Viken i gamle kilder også omtalt som vikinger. Ordet "viking" finnes for ekesempel brukt på flere gamle østsvenske runesteiner – og de beryktede jomsvikingene holdt til på øya "Jóm" (Wolin) i dagens Polen. Rent historisk kom forøvrig de eldste vikingtoktene fra vestkysten av Norge, ikke Viken. Dette er belagt både gjennom historiske kilder og arkeologiske funn. I angelsaksiske annaler sies det f.eks spesifikt at vikingene i det eldste angrepet mot England (i år 789) kom fra Hordaland. De språklige argumentene mot teorien er imidlertid enda mer vektige. I norrønt har en ikke bare personbetegnelsen "víkingr" m ’viking’, men også handlingsordet "víking" f ’plyndringstokt, vikingferd’. Det sistnevnte ordet blir ofte spesifisert: En kunne f.eks. dra i "várvíking" (om våren), "haustvíking" (om høsten) og "vestrvíking" (vikingferd i Vest-Europa). At ordet "víkingr" er avledet fra "víking" må nok anses som det mest sannsynlige. En "víkingr" er altså en som drar ut i "víking". En motsatt avledning er det svært vanskelig å argumentere for. Og hvis dette er tilfelle så torpederer dette Viken-teorien totalt: At uttrykket ’å dra i viking’ (dvs å plyndre i England og andre steder) skulle være avledet fra stedsnavnet Viken blir lite plausibel. Rent formelt kan handlingsordet "víking" være et verbalsubstantiv avledet fra verbet "víkja". Paralleller til dette i norrønt er for eksempel overgangene "vígja" ’vie, vigsle’ > "víging" f ’viing, vigsel’ og "líkja" ’sammenligne’ > "líking" f ’sammenligning’. Ut fra slike verbalsubstantiver er det vanlig å avlede personbetegnelser. Noen gode eksempler på dette er som følger: "gelda" ’kastrere’ > "gelding" f ’kastrering’ > "geldingr" m ’kastrat/eunukk’ – "leysa" ’løse, frigi’ > "leysing" f ’frigivning’ > "leysingr" m ’løysing, frigitt trell’ – "reka" ’reke, drive omkring’ > "reking" f ’omflakking’ > "rekingr" m ’omstreifer, utskudd’. Verbet "víkja" har en rekke betydninger i norrønt. Det kan bety ’å vike (til side)’, som i moderne norsk. Men det brukes også ofte i den enkle betydningen ’gå, fare, reise’. Det er trolig her en skal lete etter betydningen av ordet "víking" f – det betyr rett og slett ’en (sjø)reise’. Men i motsetning til "kaupferð" ’handelsferd’ og "herferð" ’hærtog’, som kunne ta en hel sommersesong, så var nok "víking" helst en reise av kortere varighet. En aktiv "víkingr" kunne derfor trolig rekke å få med seg både en "várvíking" og en "haustvíking". Ordet "víking" f ’(kortvarig) reise’ er i så fall en eufemisme for ’plyndringstokt’. En klar parallell til dette er det engelske ordet "raid": Betydningen av dette er strengt tatt bare ’ridetur’, men det brukes vanligvis i betydningen ’plyndringstokt’ – og derav har en avledet personbetegnelsen "raider" ’deltager i et raid’. På samme måte betyr nok personbetegnelsen "víkingr" egentlig bare ’en reisende’. Det er forresten interessant at dette ordet i norrønt av og til blir spesifisert som "sjóvíkingr" ’sjøviking, sjørøver’. (Det var vel ikke uten videre gitt at ordet "víking" viste til en sjøreise.) En annen spesifisering er "hervíkingr" 'herjende viking' – noe som støtter teorien om at grunnbetydningen av en "víkingr" bare er 'en reisende'. (For ellers ville uttrykket 'en herjende viking' være en unødvendig pleonasme.) En annen interessant parallell til ordet "víking" f er det norrøne begrepet "útilega" f. Det betyr egentlig bare ’å ligge ute’ – men det har betydningen ’røving, vikingferd’. Til dette hadde en personbetegnelsene "útilegumaðr" og "útileguvíkingr" ’sjørøver’. Etter middelalderen gikk ordene "víking" og "víkingr" ut av bruk, og de ble nærmest helt glemt. Det var først under nasjonalromantikken på 1800-tallet at vikingene ble ’gjenoppdaget’ – og den svenske poeten Erik Gustaf Geijers dikt «Vikingen» fra 1811 regnes gjerne som starten på dette. Men ordet hadde nå i høyeste grad skiftet konnotasjon: I middelalderkildene brukes ordet "víkingr" vanligvis bare i negativ betydning om pirater og sjørøvere – mens under nasjonalromantikken blir de til modige og barske krigere som kjemper med dødsforakt. De blir også til dristige sjøreisende som uten frykt drar over havet for å oppdage og befolke Island, Grønland og Amerika. Tidsperioden 800-1000 ble heretter kalt for "vikingtiden" – og merkelappen "viking" ble satt på det meste: "vikingskip, vikingsverd, vikinghjelmer, vikingkunst, vikingånd," etc. Grunnbetydningen av ordet "víking" er trolig en ’reise’ – og da brukt som en eufemisme for ’plyndringstokt’. Men at verbet "víkja" også hadde betydningen ’vike til side’, ’vike unna’ kan nok ha bidratt til at bruken av ordet ble populært også blant de som var rammet av hyppige vikingangrep. Det er i det hele tatt interessant at mange avledninger av verbet "vike" har en sterkt negativ betydning. I norsk har en f.eks adjektivet "veik" og personbetegnelsen en "avviker". I engelsk er det enda verre: I tillegg til adjektivet "weak" og personbetegnelsen "weakling" ’svekling’ finner vi også "wicked" ’dårlig, ond, ondskapsfull’. Disse negative assosiasjonene er kanskje grunnen til at det gammelengelske verbet "wícan" ’vike’ gikk fullstendig ut av bruk. Ordet "Viking" i moderne engelsk ble for øvrig lånt fra skandinavisk på 1800-tallet. Hadde dette vært bevart og nedarvet fra gammelengelsk skulle det ha vært sagt og skrevet med "w": "Wiking". Taddeus av Petrozavodsk. Taddeus av Petrozavodsk (russisk: Фаддей Петрозаводский, fødselsår ukjent, død 21. august 1726) er en russisk-ortodoks helgen. Liv. Byen Petrozavodsk i Karelen ble grunnlagt av Peter den store i 1703, og en jernindustri med ulike fabrikker vokste raskt opp. Det var i denne perioden, i 1706, at Taddeus kom til Petrozavodsk. Taddeus levde et asketisk liv. Han virket blant arbeiderne og håndverkerne i den raskt voksende bosetningen, og var en åndelig leder. Hans virke spilte en viktig rolle for å styrke de troende i området. Ettermæle. Ved Taddeus grav ble det reist et kapell i tre, senere i stein. Dette ble ødelagt og skjendet av kommunistmyndighetene på 1930-tallet, rester er senere gjenfunnet. Taddeus ble kanonisert av patriark Aleksij 26. oktober 2000. Helgendagen feires (etter juliansk kalender) 3. september. Skål (gest). Skål er et hilsningsord og en oppfordring til å drikke. Skål betyr på mange språk «god helse». Det nordiske ordet skål tror man kommer fra vikingtiden, da man drakk fra skaller (skalle skål). Urda (tidsskrift). Urda var et norsk antikvarisk-historisk tidsskrift utgitt 1834-42 av Bergens Museum, som ønsket å formidle det museet hadde samlet inn siden åpningen i 1825. I redaksjonen satt blant andre initiativtagerne, stortingsmann Wilhelm Koren Christie, biskop Jacob Neumann og skolemannen Lyder Sagen. Det første bind utkom som fire hefter i tiden 1834 til 1837, og inneholdt 39 avhandlinger. Bind to forelå i 1842, også som fire hefter, med 31 avhandlinger. Trykkeriet var «Chr. Dahl R.S.», ledet av Christopher Dahl som hadde overtatt faren Rasmus Dahl sitt trykkeri. Men, kostbart papir fra København og problemer med lokal primitiv trykketeknikk, gjorde at tredje utgave ikke lot seg gjennomføre. En viktig årsak lå også i at redaksjonsmedlemmene, som også var de viktigste skribentene i Urda, var gått av med pensjon. Tilsist kan nevnes at det var svært kostbart å få sendt tidsskriftet ut til abonnentene, som blant annet inkluderte kongen i Stockholm og Kirkedepartementet i Kristiania. Redwan Mohamed. Redwan Mohamed (født 1996) er en norsk skuespiller og danser. Han spiller rollen som «Nabil» i TV-serien AF1. Han danser hip hop, breakdance og rapper i tillegg. Kopparleden spel- og teaterlag. Kopparleden spel- og teaterlag ble dannet i januar 2011 og er et teaterlag tilknyttet Engerdal og Trysil i Hedmark fylke. Kompaniets første forestilling var utendørsspelet "Anna i ødemarka" som ble spilt på Engerdal Setermuseum 12-14. august. 2011 og spilles igjen på samme sted 29., 30 juni og 1. juli 2012. "Den vesle bygda", en juleforestilling basert på Alf Prøysens tekst, ble spilt på Drevsjø Skrivargard og Trysil Bygdetun 17. og 18. desember 2011. Johann August von Starck. Johann August Starck (født 27. oktober 1741 i Schwerin, død 3. mars 1816 i Darmstadt) var en profilert tysk forfatter og kontroversiell teolog fra Königsberg, såvel som en kjent politisk skribent. Han er kanskje mest kjent for sine teorier om at en konspirasjon ledet av Illuminatus-ordenen stod bak den franske revolusjon. Blant hans bekjente i Königsberg var Immanuel Kant og Johann Georg Hamann. Hans brede og liberale religiøse tilnærmelse la vekt på naturlig religion og glattet over doktrinære forskjeller mellom ulike trosretninger. VM i rullestolcurling 2011. VM i rullestolcurling 2011 ble arrangert i Praha i Tsjekkia ble arrangert fra 22. februar til 1. mars 2011. Dette var det syvende VM som ble arrangert. John Birch Society. John Birch Society er en amerikansk politisk interessegruppe som fremmer Antikommunisme, minimumsstaten, en konstitusjonell republikk og personlig frihet. Den er blitt beskrevet som høyreradikal. Organisasjonen ble grunnlagt av Robert W. Welch, Jr. i 1958. Los Ríos (region). Los Ríos er en av Chiles regioner og har nummer XIV på den offisielle listen. Los Ríos er en av de mest nylig dannet regioner, siden den første kom i drift i 2007. Man tok Valdivia provinsen ut av Los Lagos regionen og gjorde det en autonom region. Samtidig delte man provinsen i to provinser. Regionen har et areal på 18,429.5 km ² og grenser til regionen Araucanía i nord, til Los Lagos i sør, til Argentina i øst og vestover til Stillehavet. Den største byen er havnebyen Valdivia, og andre viktige byer er La Unión og Río Bueno. Passíusálmar. "Passíusálmar" er en samling på femti poetiske tekster skrevet av den islandske lutherske prest og dikter Hallgrímur Pétursson. Tekstene mediterer over Jesu lidelseshistorie fra nær han går inn i Getsemane og frem til hans død og begravelse. Hallgrímur – som var blitt spedalsk – begynte på verket i 1656, mans han var prest i Hvalfjörður. Det tok ham tre år å fullføre verket. Det siste diktet ble til i mai 1659. Førsteutgaven ble publisert i 1666. Ved slutten århundret var verket blitt så populært på Island at fem utgaver var blitt utgitt. Siden da er det blitt gjenutgitt over 75 ganger. Det er blitt oversatt til en rekke språk, som latin ("Quinquaginta psalmi passionales", 1785), engelsk, kinesisk og dansk. 1. serierunde i Tippeligaen 2012. 1. serierunde i Tippeligaen 2012 startet fredag 23. mars klokken 19:00 med Molde mot Strømsgodset. En kamp ble spilt lørdag 24. mars, før runden fortsatte med fem kamper søndag 25. mars, fire kamper klokken 18:00 og hovedkampen Rosenborg mot Brann på Lerkendal Stadion klokken 20:00. Runden ble avsluttet mandag 26. mars klokken 19:00 med Sandnes Ulf mot Viking __NOTOC__ Kulturenes karneval i Berlin. Kulturenes karneval i Berlin (2004)Kulturenes karneval (tysk Karneval der Kulturen) er en årlig, flerkulturell fest i Kreuzberg i Berlin. Festen har vært arrangert siden 1996 og finner sted i pinsehelgen. Karneval der Kulturen arrangeres av Werkstatt der Kulturen, en organisasjon som finansieres av delstaten Berlin. Werkstatt der Kulturen ble etablert i 1993 for å bidra til fredelig sameksistens og dialog mellom byens ca 500 000 utenlandske innbyggere fra 180 nasjoner. Opptogene består av ca 4 000 mennesker, mens tilskuertallet varierer mellom 600 000 og en million mennesker, avhengig av været. Et toppår var 2003 med 1,5 millioner tilskuere i gatene. Amadou Sanogo. Kaptein Amadou Haya Sanogo (født 1972 eller 1973) er en militær offiser fra Mali. 21. mars 2012 ledet han et militært statskupp mot president Amadou Toumani Touré og utropte seg selv som lederen for "Comité National pour le Redressement de la Démocratie et la Restauration de l’État". Før kuppet hadde han hatt en middels høy stilling i militæret. Delémont. Delémont er hovedstaden i kantonen Jura i Sveits. Kommunesenteret ligger 435 meter over havet. Kommunen ligger i en dal mellom lave fjelltoppar. Rundt 43 % av arealet er skog, 38 % er landbruksområde og 18 % er bebygt. Delémont ligger rundt 30 km sørvest for Basel. Council for the Development of Social Science Research in Africa. Council for the Development of Social Science Research in Africa (CODESRIA) en en pan-afrikansk forskningsorganisasjon med hovedkvarter i Dakar i Senegal. Organisasjonen skal legge til rette for forskning innen samfunnsvitenskapene i Afrika og skape et forskningssamfunn. Den ble grunnlagt i 1973. CODESRIA er en aktiv forskningsorganisasjon, men også en plattform for politiske uttalelser. I motsetning til mange andre organisasjoner, er ikke CODESRIA enig i den tradisjonelle, samfunnsvitenskaplige inndelingen av Afrika, der Nord-Afrika ofte mer eller mindre er utelatt. Organisasjonen vil i stedet representere de fem regionene i Afrika (Nord-Afrika, Øst-Afrika, Sentral-Afrika, Vest-Afrika og Sør-Afrika likt. For å nå målene sine samarbeider CODESRIA med andre afrikanske institutter som ERNWACA, Forum for Social Sciences) og ikke-afrikanske institutter og organisasjoner som Afrika-Studiecentrum i Leiden og Nordiska Afrikainstitutet) Organisasjonen blir finansiert gjennom donasjoner fra ulike donorer, som det nederlandske og danske utenriksdepartementet, den senegalesiske regjeringen, Ford Foundation og FN. CODESRIA har tre styrende organer; Generalforsamlingen er den høyeste, fulgt av en Executive Committee og en vitenskapskommite,) hvorav alle har sine spesielle roller. Bidrag til samfunnsvitenskapene. CODESRIA gir stipend. Disse stipendene gis til alle nivåer fra masterutdannelse til post doc-forskning. Organisasjonen organiserer også konferanser og programmer som fokuserer på spørsmål relatert til samfunnsvitenskap og humaniora, gir ut publikasjoner i ulike formater og hjelper til med å organisere forskningstrening. I 1994 fikk CODESRIA Noma-prisen for publikasjonen "A Modern Economic History of Africa. Volume 1: The Nineteenth Century". Innen CODESRIA-miljøet kan man skille ut ulike tankestrøminger, særlig en eldre, mer marxistiskorientert gruppe og en yngre, nyliberal gruppe. En tredje gruppe er folk som er aktive innen kvinnekamp og kamp for menneskerettigheter. De fleste av programmene som blir tilbudt er likevel dominert av menn, med unntak for kjønnsforskningsinstituttet. Frauenfeld. Frauenfeld er hovedstaden i kantonen Thurgau i Sveits. Bysentrumet ligger 417 meter over havet. Elva Thur renner langs nordgrensen til kommunen. Byens historie går tilbake til 1246, og vokste opp omkring slottet Frauenfeld. 3200 Phaethon. 3200 Phaethon er en Apollo-, Merkur-, Venus- og Mars-kryssende asteroide med uvanlige data, og kan være en utdødd komet. Simon Green og John K. Davies oppdaget 3200 Phaethon (1983 TB) da de søkte gjennom IRAS-data for objekt med bevegelse i bilder fra 11. oktober 1983. Asteroiden ble annonsert 14. oktober i IAEC 3878 sammen med en optisk bekreftelse av Charles T. Kowal, som rapporterte at han var asteroidisk i utseende. IAEC 3881 publiserte også snart observasjonene til Fred Whipple. De var at «baneelementene til 1983 TB vist på IAEC 3879 er så og si like snittbaneelementene til 19 geminider (meteorer) fotografert med spesialkamera for meteorer: super-Schmidt meteor camera». Phaethon viste seg derfor å væra den lenge etterlyste kilden til meteorsvermen Geminidene. Den mest bemerkelsesverdige egenskapen til Phateone er at den kommer nærmere solen enn noen annen nummerert asteroide, perihel er bare 0,140 AE – som er 58 % av baneradien til planeten Merkur. Overflatetemperaturen ved perihel kan komme opp i ~ K. derfor har den blitt navngitt etter den greske myten om Faeton, sønn av solguden Helios. Utseende til Phaethon (bane, størrelse, reflektans og forbindelse til en årlig meteorsverm) kan sammenlignes med en komet, bortsett fra at Phaethon aldri har blitt sett med koma, gass- eller støvhale. Derfor er den klassifisert som en apollo-asteroide, men er sett på som en inaktiv eller utdødd kometkjerne. Phaethon er klassifisert som en B-type-asteroide fordi den er sammensatt av mørkt materiale; dette passer også bra med komethypotesen. Diamteren er 5,1 km i diameter. Phaethon vil passere relativt nær jorden 14. desember 2093, med minsteavstand på 0,0194 AE (2,9 millioner km). Konrad Adenauers femte regjering. Regjeringsdannelse desember 1962. Samtlige FDP-ministre trådte tilbake 19. november 1962 på grunn av Spiegelaffæren. Da det ble klart at Franz Josef Strauss som var innviklet i saken, ikke lenger skulle være forsvarsminister, ble Adenauers femte regjering dannet. Strauss ble avløst som forsvarsminister i januar 1963 av Kai-Uwe von Hassel (CDU). Se også. Liste over Tysklands regjeringer Henry Diesen. Henry Edward Diesen (født 3. april 1883 i Trondheim, død 7. januar 1953 i Borre) var en norsk marineoffiser. Biografi. Han ble født i Trondheim som sønn av telegrafbestyrer Edward Diesen (1852–1909) og Johanne Christophine Stenersen (1855–1936). Han var fetter av Emil Diesen og Andreas Melchior Seip Diesen. Ernst Diesen, sønn av Andreas, er en annen slektning. Diesen var marineoffiser fra 1903. Han ble uteksaminert fra Sjøkrigsskolen i 1905 og ble forfremmet til premierløytnant i 1906. Han arbeidet i handelsflåten fra 1906 til 1908 samt 1909 til 1911. Fra 1912 til 1913 studerte han ved Technische Universität Berlin. Han tjenestegjorde i den nøytrale norske marinen under første verdenskrig, og ble forfremmet til kaptein i 1917. Hans siste tjenestegjøring ombord på et skip var som nestkommanderende på panserskipet «Tordenskjold» i 1929. Diesen bodde i Borre nær Karljohansvern. Her var han redaktør for "Hortens Avis" fra 1919 til 1920 og var medlem av Borre kommunestyre fra 1920 til 1923. Fra november 1907 var han gift med Caroline Elisabeth Fretheim (1886–1968). Fra 1930 til 1936 var Diesen nestkommanderende ved Marinens Mineskole. Han ble forfremmet til kommandør i 1936. I 1937 ble han utnevnt til sjef for 3. Marineforsvarsdistrikt (Nord-Norge), og i 1938 ble han kommanderende admiral i Norge. Han ble også forfremmet til kontreadmiral. Den 9. april 1940 ble Norge invadert av Nazi-Tyskland. Diesen gikk ombord på «Fridtjof Nansen» og rømte landet. Fartøyet forlot Norge den 10. juni og ankom Tórshavn på Færøyene den 13. juni. Senere seilte skipet til Storbritannia hvor hun ble krigsklargjort. Fra da av ble den kongelige norske marinen benyttet av de allierte i krigføringen. Han forlot sin posisjon som kommanderende admiral i august 1941 på grunn av uoverensstemmelse med regjeringen, og tjenestegjorde i Amerikas forente stater inntil 1944. Fra 1945 til 1947 var han sjef for Marinekommando Vestlandet. Diesen ble dekorert med kommandør med stjerne av St. Olavs Orden i 1939. Han døde i januar 1953 i Borre. Sven Andersson. Sven Anderson (født 5. april 1910 i Göteborg, død 21. september 1987 i Stockholm) var en svensk sosialdemokratisk politiker. Han var utdannet bygningssnekker. Han blir sett på som en av de fremste sosialdemokratiske lederne i Sverige. Han arbeidet seg opp gjennom fagbevegelsen og var medlem av Riksdagen 1941–44 og 1948–79. Partisekretær 1945–48, konsultativ statsråd 1948–51, samferdselsminister 1951–57, forsvarsminister 1957–73 og utenriksminister 1973–76. Kilder. i Store Norske Leksikon (lisens: fri) Knut Bakkevig. Knut Bakkevig (født 20. april 1935) er en norsk offentlig tjenestemann, siviløkonom og cand.jur. Universitetslektor i rettsvitenskap i Oslo 1966–70, byråsjef i Finansdepartementet 1970–73 og rådmann i Sandefjord 1973–77. Administrasjonssjef i Stortinget 1977–86. Fylkesrådmann i Akershus 1987–94, 1994–2000 ekspedisjonssjef i Kommunal- og regionaldepartementet. Kilder. i Store norske leksikon (lisens: fri) Pontiac (Illinois). Pontiac er en by i Livingston County, Illinois, USA. Byen har 11 931 innbyggere og er administrasjonssenteret i Livingston County. Byen ligger langs Vermilion River nord i delstaten, og terrenget består for det meste i store åpne områder som egner seg for jordbruk. Route 66 går gjennom byen, noe som fører til at mange turister besøker Pontiac. Blant byens største attraksjoner er Route 66 Hall of Fame and Museum og Pontiac-Oakland Automobile Museum. Zhang Binglin. Zhang Binglin (kinesisk: 章炳麟, pinyin: "Zhāng Bǐnglín", Wade-Giles: "Chang Ping-lin", født 25. desember 1868 i Yuhang i provinsen Zhejiang i Kina, død 14. juni 1936 i Suzhou) var en kinesisk filolog og revolusjonær. Hans viktigste filologiske verk var "Wen Shi" (文始, «Skriftens opprinnelse»), det første systematiske arbeid og kinesisk etymologi. Han bidro også ttil utforskningen av historisk kinesisk fonologi og utviklet på grunnlag av seglskriften et kortskriftsystem, "Jiyin Zimu" (記音字母), som senere skulle være grunnlaget for Zhuyinsystemet. Seln om Zhang var innovaltiv i mange henseender, var han skeptisk arkeologiske funn som ble gjort i hans samtid – for eksempel avviste orakelbeininnskriftene som falsknerier. Zhang engasjerte seg som medlem av de revolusjonære gruppene Tongmenghui og Guangfuhui aog forfattet også politiske skrifter. Dette flørte til at Qingdynastiets rettsvesen dømte ham til fengselsstraff. Senere, under Yuan Shikais regjering, bragte denne aktiviteten med seg at han ble ilagt husarrest i tre år. Øst-Timor under OL. Øst-Timor deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 2004 i Athen. Under Sommer-OL 2000 i Sydney deltok utøvere fra Øst-Timor under olympisk flagg som "Individuelle olympiske utøvere" med landskoden "IOA". Øst-Timor har aldri deltatt i vinterlekene, og de har aldri vunnet noen medalje. Liu Shipei. Liu Shipei (kinesisk: 刘师培, født 1884 i Yizheng i provinsen Jiangsu i Kina, død i november 1919 i Beijing) var en kinesisk historiker og medlem av den revolusjonære bevegelse Tongmenghui og revolusjonær forfatter. Zhao Sheng. Zhao Sheng (tradisjonell kinesisk: 趙聲, forenklet kinesisk: 赵声, født 16. mars 1881 i Dantu i provinsen Jiangsu i Kina, død 18. mai 1911 i Hongkong var kinesisk marineoffiser, diplomat og pioner i den kinesiske revolusjonære bevegelse Tongmenghui. Vijaya Lakshmi Pandit. Vijaya Lakshmi Pandit (kasjmiri:; født Swarup Kumari Nehru, 18. august 1900 i Allahabad i Britisk India; død 1. desember 1990) var en indisk diplomat og politiker, søster til Jawaharlal Nehru, og den første kvinnelige presidenten for FNs generalforsamling. Utdanning og frigjøringskamp. Swarup Kumari Nehru kom fra det som skulle bli en svært innflytelsesrik familie i den indiske politikken; Nehru-Gandhi-familien. Hun var datter av Swarup Rani Nehru og Motilal Nehru, en velstående advokat som arbeidet for den nasjonalistiske selvstendighetsbevegelsen og Kongresspartiet. Etter å ha fullført privat utdanning i India og i Sveits begynte hun å engasjere seg i selvstendighetskampen og ble inspirert av idéene til Mahatma Gandhi. Hun begynte å arbeide for den indiske nasjonalistbevegelsen, og ble fengslet tre ganger av de britiske kolonimyndighetene, i 1932-1933, 1940, og 1942-1943. I mai 1921 giftet hun seg med Ranjit Sitaram Pandit, og tok navnet Vijaya Lakshmi Pandit. Ranjit døde 14. januar 1944. Karriere i politikken og diplomatiet. Pandits karriere i politikken begynte i 1934, da hun ble valgt inn i Allahabad kommunestyre. I 1937 ble hun valgt inn i den lovgivende forsamlingen for provinsen "United Provinces", en provins som svarer til dagens Uttar Pradesh og deler av Uttarakhand. Der ble hun minister for lokalt selvstyre og helse, en post hun holdt til 1939. I 1946 gjenopptok hun denne posten, og ble samtidig valgt inn i Indias grunnlovgivende forsamling. Etter Indias uavhengighet fra britene i 1947 gikk Pandit inn i den diplomatiske tjenesten og ble Indias ambassadør i Sovjetunionen fra 1947 til 1949, i USA og Mexico fra 1949 til 1951, Irland fra 1955 til 1961 (samtidig som hun var Indias høykommissær i Storbritannia), og Spania fra 1958 til 1961. Mellom 1946 og 1948 og 1952–53 ledet hun den indiske FN-delegasjonen, før hun i 1953 hun den første kvinnelige presidenten for FNs generalforsamling. I India tjente hun som guvernør i Maharashtra fra 1962 til 1964, hvorpå hun ble valgt inn i Lok Sabha fra Phulpur-provinsen. I 1966 ble niesen Indira Gandhi valgt til landets statsminister. Pandit ble etterhvert en sterk kritiker av Gandhi, og forholdet mellom de to surnet. I 1968 trakk Pandit seg fra politikken, og flyttet til Dehradun i Doondalen ved Mussooriefjellene, en utløper fra Himalaya. I 1977 forlot hun Kongresspartiet og meldte seg inn i "Congress for Democracy", som senere ble til Janatapartiet. I 1979 tok hun på seg vervet som Indias representant i FNs menneskerettighetskommisjon før hun trakk seg tilbake fra offentligheten. Pandit fikk tre barn, blant annet den kjente skjønnlitterære forfatteren Nayantara Sahgal. Vijaya Lakshmi Pandit har blant skrevet "So I Became a Minister" (1939); "Prison Days" (1946), "The Evolution of India" (1958) og "The Scope of Happiness: A Personal Memoir" (1979). Datteren Nayantara har skrevet bøkene "Prison and Chocolate Cake" (1954) og "From Fear Set Free" (1963) om moren. Gardsjönäs. Gardsjönäs er et sted i Storumans kommun i Västerbottens län i Sverige, med en beliggenhet mellom Storuman og Tärnaby. Østerrike under OL. Østerrike er en av de 14 nasjonene som deltok i de første moderne olympiske leker under Sommer-OL 1896 i Athen. De har siden deltatt i alle påfølgende sommer- og vinterleker, unntatt Sommer-OL 1920 i Antwerpen, da de ble utestengt på grunn av sin rolle under første verdenskrig. Østerrike har arrangert OL to ganger; Vinter-OL 1964 og Vinter-OL 1976 – begge i Innsbruck. Enkeltdistanse-VM på skøyter 2012. Det 14. enkeltdistanse-VM i hurtigløp på skøyter ble arrangert i IJsstadion Thialf, Heerenveen, Nederland fra torsdag 22. til og med søndag 25. mars 2012. Etter Salt Lake City, Nagano og Inzell er Heerenveen og Thialf det fjerde stedet enkeltdistanse-VM blir arrangert for andre gang, første gang Heerenveen arrangerte var i 1999. Dronning Beatrix av Nederland besøkte mesterskapet på lørdag 24. mars. Tidsskjema. Tidsskjema for Enkeltdistanse-VM på skøyter 2012 i Heerenveen. Medaljestatistikk. Ved lik plassering er nasjonene sortert alfabetisk Eksterne lenker. * VM i rullestolcurling 2012. VM i rullestolcurling 2012 ble arrangert i Chuncheon i Sør-Korea fra 18. til 25. februar 2012. Dette var det åttende VM som ble arrangert. Deltakere. Jim Armstrong skulle egentlig være reserve for Canada, men måtte reise hjem dagen før turneringen startet. Anne Hibberd tok hans plass, og dette ble første gang Canada stiller med kun to herrer i en større turnering i rullestolcurling. Sluttstilling. Russland ble verdensmestere for første gang. Vajebah Sakor. Vajebah Sakor (født i 1996) er en norsk fotballspiller som spiller for Askers a-lag. Han debuterte som 15-åring på Askers A-lag og var med det den yngste spilleren som har debutert i norsk 1. divisjon, Adeccoligaen, gjennom tidene. Vajebah har draktnummer 19 på ryggen. Han spilte godt på G95-laget, blant annet scoret han 8 mål mot Heggedal IL. Dagen etter sin 15-årsdag i april 2011 signerte han A-kontrakt med klubben. Det endte med åtte kamper for A-laget, hvorav to Adeccoligakamper fra start og to NM-kamper. 26. mars 2012 dro Vajebah til Italia for prøvespill for storklubben AC Milan. Forvandlingen. "Forvandlingen" (tysk originaltittel: "Die Verwandlung") er en lang novelle (eller kort roman) skrevet av den tyskspråklige, jødiske forfatteren Franz Kafka (1883–1924). Fortellinga handler om Gregor Samsa, en handelsreisende familieforsørger, som en morgen innser at han har blitt forvandlet til et kjempestort insekt (på tysk "Ungeziefer", «skadedyr»). Da Gregor ikke lenger kan arbeide og sørge for penger til dem han bor med, det vil si faren, mora og søstera Grete, blir han stadig mer neglisjert og forhatt, også av tre leieboere, og forvist til en skitten krok i leiligheten der han til sist dør. Fortellinga ble utgitt første gang i 1915. Boka regnes i dag som en klassiker i vestlig litteratur og har kommet i en mengde utgaver og oversettelser. Den har også blitt omarbeidet til teateroppsetninger, filmer, tegneserier og annet. Den symboltunge historien om Gregor Samsa har flere selvbiografiske trekk, men har ellers blitt tolket på mange måter. Kafkas novelle handler om både skam og hemmelighold, annerledeshet og normalitet, menneskeverd og menneskelige relasjoner, brutalitet, ensomhet, egoisme og redselen og avskyen for det fremmede. Bladet Folkemusikk. "Bladet Folkemusikk" er det eneste folkemusikktidsskriftet i Norge, etablert i 2010 på restene av tidligere "Spelemannsbladet" og "Kvinten". Det er FolkOrg – Organisasjon for folkemusikk og folkedans som utgir bladet. Bladet "Folkemusikk" er frittstående, og arbeider etter Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten. Redaktør siden 2007 er Knut Aastad Bråten. Wireline. Wireline er en type serviceoperasjon som blir utført på oljebrønner i Nordsjøen og i andre deler av verden. Operasjonene blir utført ved å senke stålkabel ned i brønnen med utstyrt på enden av kabelen. Man kan utføre en hel del operasjoner med denne brønnservice-metoden, blant annet: Setting av trykktette plugger, trykk/temperatur/produksjonsmålinger, lekkasjesøk og perforering for oppstart av oljeproduksjon.Operasjonene blir utført for å optimalisere oljeproduksjon i gamle oljebrønner, samt reparasjon av oljebrønner der man har problemer med barrierene nede i brønnen. Operasjonen omfatter en bråte utstyr, både til bruk på overflaten og nede i brønnen. Oljebedriftene Archer, Halliburton, Baker, Deepwell og Aker Solutions er noen av flere bedrifter som driver med wireline både i Norge og internasjonalt. Bedriften Archer-the well company har gjort seg utmerket i wirelinebransjen med sine innovative løsninger som er velfungerende både teori og praksis.De er blant annet kjente for trekking av ventil i en nedihullskomponent(side pocket mandrel) i brønnen som var satt opp-ned på Varg-plattformen som er plassert i Nordsjøen. Eivind Røhne. Eivind Røhne (født 8. februar 1968 i Oslo) er en norsk fotograf som jobber med blant annet reklame- og motefotografering. I tillegg til å ha utgitt inspirasjons- og læreboken Fotoglede - slik tar du bedre bilder, har han medvirket jevnlig i programmet "God Morgen Norge" på TV 2 siden 2010 med innslag om fotografering. LGV Rhin-Rhône. LGV Rhin-Rhône, en forkortelse for Ligne à grande vitesse Rhin-Rhône, er en høyhastighetsbane i Frankrike. Den er delvis ferdigbygd, noen strekninger er på planleggingsstadiet. Projektet består av tre grenstrekninger. Disse er Østgrenen blir betjent av nasjonale tog, og de internasjonale TGV-linjene Frankfurt am Main – Marseille fra 23. mars 2012, og Paris – Zürich. Exlibris Media. Exlibris Media er et norsk bokforlag i Oslo. Forlaget het tidligere Exlibriz, men byttet navn i 2010. Michael Sars-ekspedisjonen. Michael Sars-ekspedisjonen i 1910 var et britisk-norsk samarbeide for å kartlegge Nord-Atlanteren og dens oseanografi. Den var finansiert av den kanadiske oseanografen John Murray som i 1899 hadde blitt kjent med det norske marinbiologiske miljø ved en konferanse i Stockholm. Murray, som var kjent fra Challenger-ekspedisjonen i 1872-76, rekvirerte i 1909 S/S «Michael Sars» til et 4-måneders sommercruise i Nord-Atlanteren. Faglig leder var fiskeridirektør Johan Hjort. Med ellers var folk fra Bergens Museum og dets miljø, nemlig fiskerikonsulent og fotograf Thor Iversen, hans assistent Einar Koefoed, botaniker Haaken Hasberg Gran, oseanograf Bjørn Helland-Hansen og ekspedisjonens illustratør Thorolv Rasmussen fra Bergen. Avreisen fra Bergen var 1. april 1910, og man gikk så Irland, Plymouth (der Murray kom ombord) til Gibraltar, Gran Canaria, Cape Bojador, Azorene, Newfoundland, Glasgow og retur til Bergen den 14. august. Det innsamlede materiale fra 120 observasjonsposter ble i hovedsak sendt til Bergens Museum for analyse, rundt 6 000 zoologiske prøver. Avhandlinger fra ekspedisjonen ble utført av blant andre konservator Paul Bjerkan og dosent August Brinkmann ved Bergens Museum, Kristine Bonnevie og Georg Ossian Sars ved Det Kongelige Frederiks Universitet og Hjalmar Broch som var konservator ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim. Også utlendinger tok del i etterarbeidet. Nye Bargu høyre banner. Nye Bargu høyre banner (forenklet kinesisk: 新巴尔虎右旗, pinyin: "Xīn Bā'ěrhǔ Yòu Qí") er et banner (fylke) i byprefekturet Hulun Buir i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 25.102 km² og talte innbyggere i 1999. Banneret grenser i vest til Mongolia. Administrasjonssentrum er storkommunen Altan Emel (阿拉坦额莫勒镇). Den nasjonale folkekongress' stående komite. Den nasjonale folkekongress' stående komite (pinyin: "Dàibiǎo Dàhuì Chángwù Wěiyuánhuì") er en komite med omlag 150 medlemmer i Den nasjonale folkekongress i Folkerepublikken Kina. Den sammenkalles til møter innimellom Folkekongressens plenarmøter. Komiteen har konstitusjonell myndighet til å modifisere lovgivning innen de rammer som Folkekongressen har fastlagt. Komiteen er dermed "de facto" et lovgivende organ. Den stående komité ledes av en formann som i kraft av dette embede er Kinas ledende lovgiver, og konvensjonelt rangeres som nummer tre idet kinesiske politiske system. Den nasjonale folkekongress' stående komite har også myndighet til å tolke landets lover, også Folkerepublikken Kinas forfatning. Curling-EM 2012. Europamesterskapet i curling 2012 for herre- og kvinnelag blir det 38. EM i curling gjennom tidene. Mesterskapet blir arrangert av European Curling Federation, og A- og B-EM blir arrangert i Karlstad i Sverige i perioden 7. – 15. desember 2012, der 20 kvinnelag og 26 herrelag deltar. C-EM blir spilt i Erzurum i Tyrkia i perioden 29. september – 12. oktober 2012, der de spiller om to ledige plasser ved B-EM. Marzahnparken. Marzahnparken, tysk navn Erholungspark Marzahn (Marzahn rekreasjonspark) ligger i Berlins bydel Marzahn-Hellersdorf nord for Kienberg i ortsteilen Marzahn. Parken ble opprinnelig åpnet 9. mai 1987 i forbindelse med feringen av Berlins 750-års jubileum og fikk navnet "Berliner Gartenschau" (Berlin hagebrukutstilling). Parken skulle i den daværende Øst-Berlin være motstykket til Britzer Garten i Vest-Berlin. Sammen med friområdet rundt Kienberg og Wuhletal utgjør parken del av et område på over 1 000 dekar. Videreutvikling. "Berliner Gartenschau" ble i 1991 ombygget og anlegget kalt "Erholungspark Marzahn". Det ble bygget store, åpne plasser og sletter, leke- og spillanlegg og spesielle hageanlegg. Det nye anlegget skulle tjene som rekreasjonsområde for de ca 300 000 innbyggerne i det omkringliggende boligområdet. "Gärten der Welt" (hager fra hele verden) ble åpnet i 2000. Den kinesiske hagen kom i 2005 og da som det tredje største parkanlegget i Tyskland. Gärten der Welt. "Christlicher Garten" ("Den kristne hagen") - etter den middelalderske klosterparken Navnet på en kinesisk hage gjenspeiler gjerne eierens skjebne. Navnet "Den gjenvunne månens hage" henspeiler således på Berlins gjenforening. etter forbilde fra tilsvarende anlegg i Hampton Court Palace, England, 1600-tallet, Thomas Michael Bauermeister etter forbilde av den gotiske labyrint ved Chartreskatedralen i Frankrike, ca 1230 er laget etter forbilde av den middelalderske klosterhagen. Gottfried Hoffmann Greve. Gottfried Hoffmann Greve (født 6. juni 1897 i Bergen, død 1987) var vinkjenner, forfatter, medeier i Wingaards Vinhandel i Bergen og fra 1924 til 1. juli 1930 var han den første innkjøpsjefen og direktøren i Vinmonopolet, Oslo. Han avla eksamen ved Bergen Handelsgymnasium i 1914 og etter det hadde flere studieopphold i utlandet. Arbeidet senere i farens forretning, Wingaards Vinhandel i Bergen, og ble medinnehaver i 1919. Gift 15. januar 1921 med Henriette Prebensen Nissen. Fra 1925 til 1930 var han innkjøpsjef og direktør i Vinmonopolet. Drev siden, sin egen forretning i Oslo. Gav i 1931 ut boken "Vin, kunsten å velge og vurdere den" og i 1950 boken "Boken om vin. Litt av hvert om vin, brennvin og mat". Lu Yongxiang. Lu Yongxiang (forenklet kinesisk: 路甬祥, tradisjonell kinesisk: 路甬祥, pinyin: "Lù Yǒngxiáng", Wade-Giles: "Lu Yung-hsiang", født i april 1942 i Cixi i provinsen Zhejiang i Kina) er president for Det kinesiske vitenskapsakademi. Lu har eksamener fra Zhejianguniversitetet og RWTH Aachen. Fra 1985 til 1987 var han visepresident og fra 1988 til 1995 president for Zhejianguniversitetet. I november 1993 ble han visepresident for Det kinesiske vitenskapsakademi. I juli 1997 ble han akademiets president. Enkeltdistanse-VM på skøyter 2012 – 1500 meter herrer. Herrenes 1 500 meter-mesterskapsløp under Enkeltdistanse-VM på skøyter 2012 ble avholdt på IJsstadion Thialf, Heerenveen den 22. mars 16.30 lokal tid. Håvard Bøkko var regjerende mester. Shani Davis var den eneste med to seire på 1 500 m under 12. De andre distansevinnerne på 1 500 m var Stefan Groothuis (NED), Wouter Olde Heuvel (NED), Ivan Skobrev (RUS) og Bøkko (NOR). Sistnevnte vant også hele 1 500m-cupen for 2012. Canadiske Denny Morrison vant 1 500 m, akkurat som han gjorde for fire år siden i Nagano. Rekorder. Det ble ingen forbedringer på noen av disse rekordene i dette mesterskapet. ORPS. ORPS var en norsk ungdomsserie som gikk på NRK iløpet vinteren 2009. Serien hadde premiere 10. januar 2009 og bestod av 5 halvtimes lange episoder. Seriens oppfølger, spillefilmen Orps The-Movie, hadde premiere på norske kinoer 6. Mars samme år. Handling. Ikko, Ling, Amalie, Babb og Murmel spiller i Gamle Tomter musikkorps. De trives veldig godt i korpset og dirigenten deres, den eksentriske Morris, er alltid blid og hyggelig mot dem. Men en dag får Morris sparken og jobben som dirigent erstattes av den ondskapsfulle Elsebeth Bull. Elsebeth legger de fem ungdommene ut for hat og er slem mot dem. De fem vennene står sammen og prøver å bekjempe henne. Memphis Bleek. Malik Thuston Patrick Cox (født 23. juni 1978), bedre kjent som Memphis Bleek, er en amerikansk rapper. Memphis Bleek ble født og vokste opp i Marcy Projects i Brooklyn i New York. Han har sitt eget plateselskap kalt Get Low Records. Han Zheng. Han Zheng (forenklet kinesisk: 韩正, pinyin: "Hán Zhèng"; født i april 1954 i Cixi i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina er en kinesisk kommunistisk politiker. Han er (2013) borgermester i Shanghai, den 13. byen har hatt siden 1949. Han er den fremste medlem av Shanghaiklikken som ikke er medlem av Politbyrået for Kinas kommunistiske parti. Han ble medlem av det kinesiske kommunistiske parti i 1979. Han har utdannelse fra Fudanuniversitetet og mastergrad fra Østkinas læreruniversitet og er utdannet økonom. I 2003 ble han borgermester av Shanghai, i en alder av 48 år. Tuaregopprøret i Mali i 2012. Tuaregopprøret i Mali i 2012 (fransk: "Rébellion touareg de 2012"), også kalt Azawad-krigen ("La guerre de l'Azawad"), er et pågående separatistisk opprør startet 17. januar 2012 i Azawad-regionen av tuareger og andre folkeslag i Sahara mot den maliske regjeringa. Opprøret ledes av den nasjonale bevegelsen for Azawads frigjørelse (MNLA), som består av tidligere opprørere og et stort antall tuaregsoldater som har vendt tilbake til Mali etter å ha sloss enten for det nasjonale overgangsrådet eller den libyske hæren i borgerkrigen i Libya. En annen tuaregisk opprørsgruppe er den islamistiske Ançar Dine. 21. og 22. mars ble det utført et militært statskupp ledet av kaptein Amadou Sanogo mot den folkevalgte presidenten Amadou Toumani Touré, som siden 2012 hadde vært landets president. Opprørerne hevdet kuppet ble utført av på grunn av Tourés manglende evne til å hanskes med tuaregopprøret. Malis grunnlov ble først suspendert, men ble gjenopprettet 1. april. Før kuppet hadde opprørerne inntatt en rekke mindre byer, men etter kuppet, som dermed kan påstås å ha virket mot sitt mål, har opprørerne hatt stor militær framgang, og de tre store byene i Azawad, Kidal, Gao og Tombouctou, ble inntatt av MNLA og Ançar Dine fra 30. mars til 1. april. 24. mars uttalte "Comité National pour le Redressement de la Démocratie et la Restauration de l’État"s forman Amadou Sanogo at han ville forhandle med opprørerne. Forhandlingene skal ha funnet sted i Burkina Faso under Den vestafrikanske økonomiske og monetære unions oppsyn. 5. april, etter å ha inntatt Douentza, erklærte MNLA en våpenhvile, og hevdet de hadde nådd sitt mål om et uavhengig Azawad. Hvem som faktisk har kontrollen i områder, er i stor grad usikkert. Dagen etter ble området formelt erklært uavhengig, men er ikke anerkjent av noen andre stater. Tuaregene er et berbersk nomadisk folkeslag med en estimert befolkning på 5,7 millioner i flere nordafrikanske land, inkludert omtrent sju prosent av Malis befolkning på 14 millioner, som mener de har blitt politisk marginalisert av befolkningen sør i Mali. Tuaregene har tidligere også gjort opprør i Niger og Mali i 1916-17, 1962-64, 1990-95 og 2007-9. Roope Riski. Roope Riski (født 16. august 1991) er en finsk fotballspiller som spiller for TPS Turku, på lån fra AC Cesena. Han fikk sin Serie A-debut 19. mars 2011 mot SS Lazio. Han var i starten av 2012-sesongen på utlån til Hønefoss, der også hans bror, Riku Riski, spiller. Han fikk kun en kamp, før han ble sendt videre på lån til TPS Turku. Modibo Keïta. Modibo Keïta (også stavet Kéïta; født i Bamako, Øvre Senegal og Niger 4. juni 1915, død i Bamako Republikken Mali 16. mai 1977) var en malisk politiker for "Union Soudanaise-Rassemblement Démocratique Africain" som tjente som Mali-føderasjonen og senere det uavhengige Malis statsminister fra 1959 til 1960, og han var også Malis første president fra uavhengigheten i 1960 til 1968, da han ble avsatt i et statskupp av general Moussa Traoré. Keïta var en panafrikanist og gikk inn for en form for afrikansk sosialisme, samt støttet organisasjonen av alliansefrie nasjoner. Han samarbeidet først med Léopold Sédar Senghor og var med på å opprette Mali-føderasjonen, men senere gikk de bort fra hverandre, og Keïta samarbeidet da med Guinea og Ghanas presidenter Ahmed Sékou Touré og Kwame Nkrumah for å opprette en union av vestafrikanske stater. I 1963 spilte han en viktig rolle i å lage utkastet til erklæringen til organisasjonen for afrikansk enhet, og samme år fikk han Lenins fredspris for sammen med Haile Selassie av Keiserriket Etiopia å ha framforhandlet Bamako-avtalen som gjorde slutt på sandkrigen mellom Algerie og Marokko. Den libyske motstandsbevegelsen. Den libyske motstandsbevegelsen var en bevegelse som kjempet mot italiensk kolonisering av Libya. Den første krigen 1914-1917. Det første opprøret ble startet i Kyrenaika. I 1914 angrep Senussi italienerne i Fezzan, hvor de i løpet av 1915 erobret mye utstyr og påførte italienerne store tap. Det ble forsøkt på å erobre Tripolitania-provinsen, men forsøkene var mindre vellykkede grunnet det anspente forholdet mellom beduiner og nasjonalister. Mangel på enhet opprørerne imellom kan ansees som en av grunnene til at opprøret til tross for store tap hadde liten reell fremgang. I 1915 sluttet Italia seg til vestmaktene i den første verdenskrig, hvilket førte til at tyske og tyrkiske våpen og rådgivere snart ankom Kyrenaika for å bistå opprørerne. I 1916 invaderte de libyske opprørerne Egypt, som da var under britisk styre, og til tross for innledende suksess ble de raskt slått tilbake i et britisk motangrep. I 1917 inngikk Kong Idris en våpenhvileavtale med de allierte, som til gjengjeld anerkjente hans stilling i Kyrenaika i bytte mot et løfte om å la Egypt være i fred. Den andre krigen. I 1922 lanserte Italias diktator Benito Mussolini den såkalte «Riconquista» – gjenerobringen – av Libya, tatt utgangspunkt i at den forrige erobringen skjedde under Romerriket for 2000 år siden. Dette førte uunngåelig til et nytt krigsutbrudd i 1923. Det ble gjort hard motstand i Kyrenaika, men innen 1931 hadde Mussolini lyktes i å pasifisere Sanussiya i hele landet. Innledningsvis var motstandsbevegelsen ledet av Omar Mukhtar (arabisk: عمر المختار "‘Umar Al-Mukhtār") fra Mnifa-stammen. Kong Idris og hans Sanussiya-stamme i Kyrenaika og Tripolitania involvert i krigen grunnet den misnøye som oppstod da Italia fjernet seg fra tidligere løfter til libyerne, og ettersom Italia under ledelse av Mussolini begynte å ta full kontroll over Libya. Motstandsbevegelsen ble slått ned av general Rodolfo Graziani i løpet av 30-tallet. Landet var dermed fullt kontrollert av italienerne ved hjelp av lokale arabiske fascister, og mange libyske kolonistyrker kjempet side om side med italienerne under Andre verdenskrig mellom 1940 og 1943. Under krigen ble det opprettet to libyske kolonidivisjoner som til sammen bestod av omkring 30 000 innfødte libyere, og disse kjempet på flere fronter sammen med italienerne. Libya under Andre verdenskrig. I 1940 ble libyerne i kystområdene gitt italiensk statsborgerskap som en del av fascistenes målsetninger om å opprette et Stor-Italia. Dette forminsket den appell som motstandsbevegelsen tidligere hadde hatt til folk i området, og bevegelsen ble nå redusert til kun noen få arabere og berbere i landsdelen Fezzan. Bevegelsen var nærmest ikke-eksisterende frem til ankomsten av franske tropper i landet i 1942. Mot slutten av Andre verdenskrig samarbeidet Det britiske imperiet og Frankrike med en libysk motstandsbevegelse som hadde fått ny vind i seilene, og fra og med 1943 hadde de to stormaktene full kontroll over Libya. Mens Frankrike okkuperte Fezzan, besatte britene Kyrenaika og Tripolitania. Etter forhandlinger ble det i 1951 avgjort at Libya skulle gjøres selvstendig under ledelse av Kong Idris, som ble sittende til han omsider ble styrtet i et kupp i 1969. Johan Wollebæk. Johan Herman Wollebæk (født 16. november 1875 i Gilhus i Lier, død 24. oktober 1940) var en norsk jurist og diplomat. Han arbeidet innen internasjonal rett, og er kjent for sin periode som leder for Den norske legasjonen i Stockholm fra 1921 til oktober 1940, en periode som omfattet den tidligste fasen av den andre verdenskrig. Personlige liv. Johan Herman ble født i Lier som sønn av oberst Sigvard Polidor Wollebæk (1835–1920) og hans kone Anine Julie Augusta Dahl (1834–1912). Han var bror til zoologen Alf Wollebæk, og på sin mors side var han etterkommer etter Carl Adolph Dahl og Carl Adolf Dahl. I desember 1912 ble Wollebæk gift med Ida Fredrikke Gram (1880–1967), datter av tidligere statsminister Gregers Winther Wulfsberg Gram. Via sin kone var han svoger av Harald Gram og onkel til Gregers Gram. Karriere. Wollebæk gikk på skole i Drammen og Lillehammer. Han tok examen artium i 1893, og ble uteksaminert fra Det Kongelige Frederiks Universitet med graden cand.jur. i 1898. Han startet sin karriere i utenrikstjenesten noen få år senere, som sekretær i Handelsdepartementet. Hans først oppdrag utenriks kom da Norge fortsatt var i union med Sverige som attaché ved de to nasjoners legasjon i Paris. Etter unionsoppløsningen i 1905 etablerte Norge sin eget Utenriksdepartement og han ble forfremmet til underdirektør i 1909 og ekspedisjonssjef i 1916. Wollebæk arbeidet med internasjonal rett som formann av "Sjøgrensekommisjonen" og som delegat til Spitsbergen-konferansene i 1912 og 1914. Han var leder av den norske legasjonen i Berlin fra 1920 til 1921, og i 1921 ble han gitt den samme posisjonen i Sverige etter dødsfallet til Francis Hagerup. Han ble i Stockholm inntil 1940. Etter at Norge ble angrepet av Nazi-Tyskland 9. april 1940 med den etterfølgende okkupasjonen, ble Stockholm en viktig by for norsk politikk. Wollebæk nektet å følge ordrer fra Vidkun Quisling, som under invasjonen deklarerte et fascistisk statskupp, og den norske legasjonen i Stockholm ble snart forsterket med mer personell. Jens Bull, embetsmannen av høyest rang i Utenriksdepartementet, reiste til Stockholm, og Norges eksilregjering, da den var i sikkerhet i London, sendte sine representanter. Wollebæk deltok i forhandlinger sommeren 1940, men ble på samme tid syk. Han døde i oktober 1940, og ble etterfulgt av Jens Bull. Før krigen var over, var enn 50 000 nordmenn flyktet til Sverige. Wollebæk ble dekorert med kommandør av St. Olavs Orden i 1922. Han mottok storkorset av den svenske Nordstjerneordenen og den spanske Isabella den katolskes orden, samt var kommandør av den danske Dannebrogordenen og den svenske Vasaorden. Moussa Traoré. Moussa Traoré (født 25. september 1936 i Kayes, Fransk Sudan) er en malisk offiser og politiker for "Union Démocratique du Peuple Malien". Som en løytnant i 1968 ledet han det militære statskuppet mot president Modibo Keïta og deretter var han landets statsoverhode (under flere forskjellige titler) fra 1968 til 1979 og siden landets president til 1991, da han ble styrtet av folkelige protester og et statskupp ledet av Amadou Toumani Touré. På 1990-tallet ble han to ganger dømt til døden, men begge gangene fikk han amnesti, og i 2002 ble han løslatt. Siden har han trukket seg ut av landets politiske liv. Alpha Oumar Konaré. Alpha Oumar Konaré i 2007. Alpha Oumar Konaré (født 2. februar 1946 i Kayes, Fransk Sudan) er en malisk professor og politiker for "Alliance pour la Démocratie en Mali-Parti Pan-Africain pour la Liberté, la Solidarité et la Justice" som fra 1992 til 2002 tjente to terminer som Republikken Malis president og som i tillegg var den afrikanske unions kommisjons formann fra 2003 til 2008. Tahmuras. Tahmuras eller "Tahmures" (Persian: طهمورث‎) fra avestisk Taxma Urupa, er den tredje shah av verden ifølge verket "Shāhnāme" av Ferdowsi. Han etterfulgte sin far Hushang Pishdād. Han sies å ha vært grunnleggeren av Merv. Ytre Berliner Ring. Ytre Berliner Ring (Berliner Außenring) er en 125 km lang tysk jernbanestrekning i Berlin og Brandenburg. Strekningen ble bygd av DDR rundt det tidligere Vest-Berlin av økonomiske, trafikkpolitiske og strategiske grunner i løpet av årene 1951 til 1961. Den gjorde det mulig å føre togtrafikken utenom Vest-Berlin. Uten denne ringbanen ville det ha vært trafikkteknisk umulig å bygge Berlinmuren på en meningsfull måte. Et tilsvarende veiprosjekt var ekspressveien Potsdam–Schönefeld. Alberto de Agostini nasjonalpark. Alberto de Agostini nasjonalpark er en nasjonalpark som ligger i den chilenske delen av Tierra del Fuego. Parken ble grunnlagt i 1965, dekker et areal på 14 600 km² og omfatter Cordillera Darwin fjellkjeden. Parken er oppkalt etter Alberto Maria De Agostini, som var en italiensk misjonær og oppdagelsesreisende. Flere tidewater isbreer og bratte fjorder utgjør en del av denne parken. Parken omfatter også øyene Gordon, Cook, Londonderry og deler av Hoste Island (unntatt Hardy-halvøya og andre deler). Historie. Området ble besøkt av Charles Darwin. Pittoreske områder som Agostini Fjord ble oppdaget bare i det siste århundret. Parken, sammen med Cabo de Hornos National Park, ble utpekt a Biosfærereservat av UNESCO i 2005, som kalles Cabo de Hornos. Geografi. Parken har en svært uregelmessig kystlinje, som er sterkt innskåret av fjorder. Hjertet av parken er Cordillera Darwin, som bakker slippe bratt til sjøen. Fjellkjeden er dominert av Monte Darwin og Monte Sarmiento. Dalene ikke fylt ved havet er dekket av isbreer, som også opptar liten høye platåer. Geology. Mye av landskapet i parken har blitt formet av isbreer. Den største isbre er Marinelli isbre, som er i en tilstand av retrett siden 2008. En av de vakreste delene av parken er "Seno Pia", en bukt av Beaglekanalen. Breene og fjellene i dette området danner en fantastisk natur, som også omfatter det majestetiske fjellet Darwin. En annen isbre-relatert høydepunkt av parken er den "Avenue av breene": Flere vakre isbreer ligger langs nordsiden av en arm av Beaglekanalen. Disse breene heter: España, Romanche, Alemania (også kjent som Roncagli), Italia, Francia og Holanda. Ecoregion. Parken er en del av den Magellanske subpolar skoger ecoregionen. Dette uberørte kyst økosystem er hjemme til ulike arter av trær som Coihue av Magallanes (Nothofagus betuloides) og Canelo (Drimys winteri). Dyrelivet. Dyrelivet er hovedsakelig marin og inkluderer Marin Otrer og søramerikanske sjøløver og Sydlige sjøelefanter. Bukhinnebetennelse. Bukhinnebetennelse, også kalt peritonitt er en betennelse i hinnene som omgir mavesekk, tarmer, lever, milt, øvre del av urinblæra og livmor og eggledere. Bukhinna dekker også innsiden av bukveggen og undersiden av mellomgulvet. Bukhinnebetennelsen er en akutt tilstand som bør opereres innen få timer for å finne årsaken til bukhinnebetennelsen. Buken kan skylles for å fjerne puss og eventuelt tarminnhold, og det gis antibiotika. Ubehandlet vil tilstanden oftest være dødelig. Årsaker til bukhinnebetennelse. Det er mange årsaker til bukhinnebetennelse. Ofte er det en bakterieinfeksjon, muligens ved lekkasje av tarminnhold ut i bukhulen. Dette kan skje ved mavesår som gir hull gjennom veggen av mavesekken. Betennelser i tynntarm eller tykktarm kan gi sårhet og hull i tarmen som også lar bakterier slippe gjennom tarmveggen. Ett eksempel på dette er blindtarmbetennelse som er sprukket. På tykktarmen (colon) kan det danne seg utposninger kalt divertikler. De består av slimhinnen som er på innsiden av tarmen og bukhinnen. Denne utposningen går gjennom et hull i muskulaturen i tarmveggen. Slike divertikler kan bli betent og eventuelt sprekke og kan forårsake bukhinnebetennelse. Ved tarmslyng (ileus) vil noen av blodårene til tarmen kunne bli gjenklemt. I tillegg vil slyngingen stoppe passasjen av tarminnhold som halvfordøyd mat som er i ferd med å bli til avføring (fæces). Pasienten kan da oppleve mer raping og mindre luftavgang. Når tarmveggen blir irritert av surstoffmangel og mangel på blodsirkulasjon, kan den bli sår, betent og kan eventuelt sprekke. En tarmslyng som har vart noen timer vil også gi bukhinnebetennelse. Pasienter med nyresvikt kan få renset blodet med peritonealdialyse, det vil si at det settes en væske inn i buken. Når den har ligget der en tid, vil avfallsstoffer som nyrene skulle ha sendt ut med urinen, løses opp i væsken i buken som tømmes ut igjen etter en tid. Dersom det kommer med urenheter og bakterier i væsken som settes inn i buken, kan det oppstå bukhinnebetennelse. En bukhinnebetennelse kan gi feber og det gir mavesmerter. Ved undersøkelse av maven vil pasienten oppleve slippømhet; det vil si at når en trykker ned på maven, blir det spesielt vondt om undersøkeren plutselig slipper opp trykket. Det samme skjer om ambulansen kjører i et hull i veien og det blir en liten risting. Enkelte sykehusgulv har belegg av klinker med mellomrom der pussemørtelen danner et søkk i fugene mellom klinkene. Når sykesenga eller sykebilbåra trilles over slike gulv får pasientene mer smerter. Ved operasjon for bukhinnebetennelse er kirurgene forberedt på å kunne finne mange forskjellige årsaker til bukhinnebetennelsen. Innleggende lege som ofte er allmennpraktiker, eventuelt som legevakt, vil ofte kalle tilstanden en "akutt abdomen" (akutt tilstand i maven) og legger muligens inn uten å foreslå hva som kan være årsaken til betennelsen. Under operasjonen når bukhulen er åpnet vil kirurgen kjenne på alle organer han kommer til, slik at mange tilstander som ikke kan oppdages ved å kjenne gjennom bukveggen likevel blir oppdaget. En pasient som har hatt bukhinnebetennelse vil kunne oppleve "adheranser", som er sammenvoksinger av bukhinna slik at organer ikke beveger seg fritt i buken, men holder fast i hverandre på endel steder. Slike adheranser vil gi smerter både ved bevegelse og ved bevegelser i tarmen. Det er vanligvis lite smerter i tarmveggen, men alt som gir strekk i tarmveggen kan lett gi smerter. Ved en operasjon for bukhinnebetennelse blir det et langt snitt i bukveggen som vil ta tid for å gro så godt at bukveggen har samme styrke som før opersjonen. Pasienter som har tungt kroppsarbeide kan trenge inntil tre måneders sykmelding etter en slik operasjon. Det er normalt sterile forhold i bukhinna. Dersom det dannes væske i bukhulen kalles det ascites. Bukhinna er glatt og gjør at organene som er omgitt av bukhinna kan bevege seg relativt fritt i buken. Saila Susiluoto. Saila Susiluoto (født 11. mai 1971 i Helsingfors) er en finsk forfatter. Susiluoto var nominert til Nordisk Råds litteraturpris i 2012 for diktsamlingen "Carmen". Hun regnes blant de mest interessante nye navnene i finsk poesi. Haysi Fantayzee. Haysi Fantayzee var et britisk new wave band i den første halvdel av 1980-årene. Haysi Fantayzee ble dannet i 1981 av sangeren Jeremy Healy og fotografen Katherina Maria Garner sammen med Garners kjæreste og manager Paul Caplin. Bandet utga fire singler i årene 1982-83; "John Wayne is Big Leggy", "Holy Joe", "Shiny Shiny" og "Sister Friction" samt et album med titlen "Battle Hymns For Children Singing". Svetlana Zakharova. Svetlana Zacharova (ukrainsk:; født 10. juni 1979 i Lutsk, Ukrainske SSR, Sovjetunionen) er en ukrainsk ballerina. Zacharova studerte under Valeria Sulegina ved Kievs ballettakademi. I 1996 begynte hun i Mariinskijbaletten og året etter ble hun utnevnt som prima ballerina. Siden 2003 har hun danset ved Bolsjojteateret i Moskva. Hans Speidel. Hans Speidel (født 28. oktober 1897 i Metzingen i Keiserriket Tyskland, død 28. november 1984 i Bad Honnef i Vest-Tyskland) var en tysk general under andre verdenskrig og den første tyske NATO-øverstkommanderende under den kalde krigen. 1914–1945. Speidel gikk inn i den tyske hæren i 1914 ved utbruddet av første verdenskrig og ble raskt forfremmet til andreløytnant. Under krigen var an kompanisjef under slaget ved Somme og adjutant. Han ble i den tyske hæren i mellomkrigstiden og ble forfremmet til oberstløytnant like før utbruddet av andre verdenskrig. Speidel tjenestegjorde i slaget om Frankrike i 1940 og i august ble han stabssjef til den militære befalhavende i Frankrike. I 1942 ble Speidel sendt til Østfronten hvor han tjenestegjorde som stabssjef for 5. Armée, og som stabssjef for Armégruppe Syd i 1943, der han innen den tid hadde blitt forfremmet til generalmajor. I april 1944 ble Speidel utnevnt til stabssjef til Generalfeltmarskalk Erwin Rommel, øverstkommanderende for Armégruppe B, ansvarlig for forsvaret av den franske Atlanterhavskysten. Da Rommel ble såret i et luftangrep på hans tjenestebil, fortsatte Speidel som stabssjef for den nye sjefen Armégruppe B, feltmarskalk Günther von Kluge. Speidel var tysk nasjonalist og var fornøyd med noen nazistenes handlemåte, slik som motstand mot Frankrike, reverseringen av Versaillestraktaten, og lignende, men skammet seg over Nazi-Tysklands mer radikale handlemåte. Han var involvert i 20. juli-attentatet på Adolf Hitler, men klarte å unndra seg fra Gestapos forsøk på å finne alle involverte. Han var imidlertid mistenkt og ble til slutt arrestert 7. september 1944 av Gestapo og beskyldt for å være involvert i juli-attentatet. Under avhør innrømmet han ingenting og forråde heller ikke noen. Speidel ble framstilt for hærens Hedersdomstol, men Gerd von Rundstedt, Heinz Guderian og Wilhelm Keitel besluttet ikke å kaste ham ut av den tyske hæren, noe som medførte at han ikke ble fremstilt for Roland Freislers folkedomstol. Rommel appellerte, i sitt siste brev til Hitler den 1. oktober 1944, om at Speidel måtte settes fri, men mottok ikke noe svar. Han var fengslet i syv måneder av Gestapo før rømte og gikk i skjul for å vente på de allierte. Han ble satt fri av franske tropper den 29. april 1945. Speidel var del av den indre sirkel av konspiratører (den eneste som ikke ble henrettet eller som begikk selvmord), og fikk i oppdrag av å rekruttere Rommel til aksjonen mot Hitler. Han hadde varsomt begynt med dette da Rommel ble såret i et canadisk streifangrep den 17. juli 1944. Etterkrigskarriere. Etter krigen var Speidel en tid professor i moderne historie ved Eberhard-Karls-Universität i Tübingen og i 1950 utgav han boken "Invasion 1944. Ein Beitrag zu Rommels und des Reiches Schicksal" før han ble involvert i utviklingen og opprettelsen av den nye tyske hæren. Han gikk inn i Bundeswehr og nådde opp til NATO-graden av full general. Han ble deretter utnevnt til øverstkommanderende for NATOs bakkestyrker i det sentrale Europa i april 1957, en kommando han innehadde inntil sin pensjonering i september 1963. I 1960 gikk Speidel til sak mot et filmstudio som portretterte ham som om han hadde hatt tilgang til informasjonen relatert til snikmordet på kong Aleksandar I av Jugoslavia og den franske utenriksministeren Louis Barthou i 1934, samt for også å ha forrådt feltmarskalk Erwin Rommel til nazistene etter 20. juli-attentatet i 1944. Han lyktes å få erstatning for injurier; se "Plato Films Ltd mot Speidel" [1961] AC 1090. I tillegg til sitt tyske morsmål talte Speidel også flytende engelsk og fransk. Hans Speidel døde i Bad Honnef i Nordrhein-Westfalen i 1984. Drammens Idrætsforening. Drammens Idrætsforening (stiftet ca. 1900 som "Bragerøens Idrætsforening", oppløst etter 1921), var et norsk idrettslag fra Drammen. Idrettsforeningen drev med en rekke ulike idretter og spilte en viktig rolle i Drammens idrettsliv på begynnelsen av 1900-tallet, især administrativt. Drammens Idrætsforenings aktivitet dalte imidlertid etter hvert som spesialklubber for de enkelte idrettene ble opprettet. Fotball. Bragerøens Idrettsforening ble tatt opp i Norges Fotballforbund 9. oktober 1903. På dette tidspunktet hadde forbundet kun fem andre medlemsklubber. I 1903 eller 1904 skiftet klubben navn til Drammens Idrætsforening. For å fremme fotballsporten i Drammen ble det i 1904 arrangert en treklubbsturnering i Drammen mellom Drammens Idrætsforening, Akademisk Fotballklub og Grane. På dette tidspunktet var idrettsforeningen Drammens eneste fotballag, men hegemoniet i byen ble kort tid etter mistet til "Ulf" (stiftet 1905) og "Njord" (stiftet 1906). Disse to klubbene hevdet seg bedre og slo seg i 1910 sammen og dannet Drafn. Drammens Idrætsforening drev imidlertid med fotball fram til i hvert fall 1921. Den senere landslagsspilleren Martin Johansen spilte for klubben tidlig i sin karriere. A. N. Baardsen representerte Drammens Idrætsforening som visepresident i fotballforbundet fra 1907-1909. Idrettsforeningen var dessuten med på å stifte Vestfold fotballkrets i Larvik 6. august 1905. Kretsen ble senere splittet opp i Grenland, Vestfold og Buskerud fotballkretser. Skøyter. Klubben drev med skøyter fra tiden den ennå het Bragerøens IF. I 1905 ble klubben innmeldt i Norges Skøyteforbund, men gjorde ikke noe vesen ut av seg i forbundssammenheng før den ble opptatt nok en gang i 1913. Drammens Idrætsforening arrangerte etter dette skøyteløp på Stordammen på Konnerud, mens i 1916 arrangerte klubben norgesmesterskap på Marienlyst. Dette medførte et kraftig oppsving for skøytesporten i Drammen, og det ble tatt til orde for å få opprettet en spesialklubb for hurtigløp. 15. november 1917 ble Drammens Skøiteklub stiftet. Sykkel. Drammens Idrætsforening var blant de 12 klubbene som var med på å stifte Norges Cykleforbund 26. oktober 1910. Klubben arrangerte sykkelritt på Marienlyst. Bandy. Drammens Idrætsforening var en av de ni klubbene som stiftet Norges Bandyforbund 17. oktober 1920. Idrettsforeningen deltok i norgesmesterskapene i 1920 og 1921. Fridrett. Drammens Idrætsforening meldte seg inn i Norges Friidrettsforbund i 1904 og hadde på det tidspunktet 80 medlemmer. Skisport. Idrettsforeningen arrangerte det årlige Stoppenkollrennet, der en ung Thorleif Haug først markerte seg. Da Drammens Skiklubb gikk inn i Drafn i 1916 førte dette til at Drafn ble dominerende innen skisport i byen. Bryting. Drammens Idrætsforening hadde aktivitet i bryting, i hvert fall inntil 1917, da bryteklubben Bragerøens Atletklubb ble stiftet. Belecke. Belecke er en bydel av byen Warstein i Kreis Soest i Regierungsbezirk Arnsberg i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Belecke var tidligere en selvstendig kommune. Den ble innlemmet i Warstein den 1. januar 1975. 2012 i Italia. __NOTOC__ Begivenheter i året 2012 i Italia. Volkmarsen. Volkmarsen er en mindre by i Landkreis Waldeck-Frankenberg i den tyske delstaten Hessen. Byen har et areal på 67.47 km², et folketall på 4 490 innbyggere (31. desember 2010) og en folketetthet på 67 innbyggere/km². And Then the Sun Comes Up. "And Then the Sun Comes Up" er en singel med Linnea Dale, utgitt 14. mars 2012 av Warner Music Norway. Drolshagen. Drolshagen er en by i Kreis Olpe i Regierungsbezirk Arnsberg i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Byen har et areal på 67.12 km², et folketall på 12 041 innbyggere (31. desember 2010) og en folketetthet på 179 innbyggere/km². Toppscorerliste for Tippeligaen 2012. Dette er en utdypende side til Tippeligaen 2012 Porevann. Porevann er vann som befinner seg i rommet mellom jordpartikler. Jordas evne til å transportere porevann angis ved permeabiliteten. Porevann utøver trykk på jorda og kan, dersom jorda er mettet med vann, sette partiklene i bevegelse på grunn av porevannstrykket. Morioka. Morioka er en by som ligger i Japan. Byen hadde 298 572 innbyggere i oktober 2010. Byen ble grunnlagt i 1597 av Nabunao. Området var i fortiden bebodd av Emishi-folket. Sport. Kommunen var i februar 1993 vertskap for VM i alpint, et mesterskap hvor Kjetil André Aamodt tok medaljer i tre av fire øvelser og med to gull og en sølv så ble han mesterskapets skikonge der. Litt nord i byen så ligger Iwate Prefektur Public Skate Rink som har vært arena for japans nasjonale mesterskap i hurtigløp på skøyter i sprint i 2011 og allround i 2008. Det ble arrangert junior-mesterskap for både sprint og allround samme plass i 2004. Folkeavstemningen om EU-medlemskap i Kroatia 2012. Folkeavstemningen om EU-medlemskap i Kroatia 2012 var en folkeavstemning som fant sted den 22. januar 2012 i Kroatia. Folkeavstemning omhandlet hvorvidt landet skulle godkjenne medlemskapsavtalen 2011 eller ikke. Medlemskapsavtalen regulerer vilkårene for Kroatias tilslutning til den europeiske union (EU). Omtrent to tredjedeler (66,27 %) av de stemmeberettigede stemte for medlemskap, mens en tredjedel (33,13 %) stemte imot. Valgdeltagelsen var på 43,51 %, noe som kan sammenlignes med en valgdeltagelse på drøyt 56 % i det kroatiske parlamentsvalget i 2011. Alle partiene i parlamentet gikk inn for et ja i folkeavstemningen. Opinionsmålinger før folkeavstemningen pekte i retningen av at omtrent to tredjedeler ville stemme for medlemskapet, mens en tredjedel ville stemme imot. Fra regjeringens side var utenriks- og EU-minister Vesna Pusić hovedansvarig for folkeavstemningskampanjen. Referanser. EU-medlemskap Alex Dowsett. Alex Dowsett (født 3. oktober 1988) er en engelsk syklist som kjører for Team Sky. Han ble profesjonell i 2011 for Team Sky. Han har i ung alder markert seg med flere gode resultater. 2012 i Kroatia. __NOTOC__ Begivenheter i året 2012 i Kroatia. Hillsong United. thumb Hillsong United er et kristent band fra Hillsong Church i Australia. Hillsong United ble startet i 1998. De spiller rock, mens sangtekstene er preget av lovsang og hengivenhet til Jesus (Gud). Hillsong United har turnert i hele verden, de besøkte Europa sommeren 2006 og høsten 2007. Bandmedlemmer. Marty Sampson og Joel Houston er ledere i bandet og har vært fast medlemmer. De andre musikerne har vært med i perioder. Brooke Fraser, Jad Gillies, Annie Garratt, Jonathon Douglass (J.D.), Matt Crocker, Dylan Thomas, Sam Knock, Braden Lang, Joel Davies, David Ware, Scott Ligertwood, Adam Crosariol, Timon Klein, Brandon Gillies, Simon Kobler, Peter James, Nigel Hendroff, Marcus Beaumont, Michael Guy Chislett, Rolf Wam Fjell. E3 Harelbeke 2012. E3 Harelbeke 2012 (også kjent som E3-Prijs (Vlaanderen)) var den 55. utgaven av endagsrittet E3 Harelbeke. Rittet ble kjørt 23. mars og gikk over 203 km. Det var første gang rittet ble kjørt som en del av UCI WorldTour, og var det 6. rittet i UCI WorldTour 2012. Rittet ble vunnet av Tom Boonen som tok sin femte seier. Eversberg. Eversberg er en bydel av byen i Meschede i Hochsauerlandkreis Regierungsbezirk Arnsberg i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Bydelen befinner seg i Naturpark Arnsberger Wald. Eversberg var tidligere en selvstendig kommune. Den ble innlemmet i Meschede den 1. januar 1975. Sensor (instrument). En sensor er et instrument som registrerer en viss påvirkning, f.eks. varme eller kulde, og konverterer registreringen til et signal som kan leses av en observatør eller et annet instrument. Fotocelle er et eksempel på en sensor som registrerer bevegelse eller berøring og fra det kan trigger en bryterfunksjon eller en detektor som, og kan utløse en alarm eller et elektronisk varsel. Enkeltdistanse-VM på skøyter 2012 – 3000 meter damer. Damenes 3 000 meter-mesterskapsløp under Enkeltdistanse-VM på skøyter 2012 ble avholdt på IJsstadion Thialf, Heerenveen den 22. mars 17.34 lokal tid. Ireen Wüst var regjerende verdensmester. Martina Sáblíková er regjerende olympisk mester.Sáblíková vant alle fire 3 000 m løpene under 12. Sistnevnte vant også den kombinerte 3 000 m/5 000 m-cupen for 2012. Tsjekkiske Martina Sáblíková vant 3 000 m, akkurat som hun gjorde for fem år siden i Salt Lake City. Rekorder. Det ble ingen forbedringer på noen av disse rekordene i dette mesterskapet. Arduino. Arduino er en plattform for prototyping av elektronikk basert på program- og maskinvare med åpen kildekode. Arduino er ment som et enkelt verktøy for kunstnere, designere og andre interesserte for å lage prototyper av mer fysisk karakter enn det man kan få til ved hjelp av en vanlig datamaskin. En Arduino kan for eksempel registrere og styre fysiske omgivelser og komponenter ved å brukes sammen med ulike sensorer og aktuatorer. Historie. Prosjektet begynte i Ivrea, Italia i 2005 med det mål å lage en anordning for å kontrollere prototypene til interaksjonsdesignstundenter på en billig måte. Prosjektet bygger på Wiring-plattformen, som igjen bygger på Processing og dets IDE-grensesnitt. Grunnleggerne Massimo Banzi og David Cuartielles oppkalte prosjektet etter Arduino d'Ivrea, byen Ivreas mest bedydningsfullle historiske figur. «Arduino» er et italiensk herrenavn med betydning «sterk venn». I mai 2011 er det beregnet å eksistere over 300 000 Arduinoenheter rundt om i verden. Maskinvare. Et Arduino-kretskort består av en 8-bits Atmel AVR mikrokontroller med tilhørende O-grensesnitt. Maskinvaren er tilpasset programmering og tilkobling til andre kretser. En vesentlig egenskap ved Arduino er det standardiserte oppsettet for tilkoblinger. Dette muliggjør en rekke uskiftbare tilleggsmoduler, kalt «shields». Dagens Arduino-kretskort programmeres for det meste via USB, men blåtann, USB-til-serieport og annet kan også benyttes. Kretskortet stiller mesteparten av I/O-pinnene til mikrokontrolleren til rådighet for eksterne kretser. Oppsettet varierer fra modell til modell. Eksempelvis har modellen «Uno» 14 digitale I/O-pinner og seks analoge input-koblinger. Disse pinnene er på toppen av kretskortet via 0,1 tommers hunnkoblinger. «Arduino Nano» har derimot hannpinner på undersiden av kretskortet for å kunne brukes med loddefrie koblingsbrett. Arduinoprosjekter kan både kjøres frittstående og kjøres fra datamaskin via f.eks. Flash, Processing eller MaxMSP. Designet av Arduino-kretskortene ligger fritt tilgjengelig under Creative Commons-lisens. Programvare. Arduinos IDE er et multiplattformsprogram som er skrevet i Java, og bygger på utviklingsmiljøet til Processing og Wiring-plattformen. Utviklingsmiljøet er laget for å introdusere programmering for kunstnere, designere og andre som er uerfarne med programvareutvikling. Det inneholder et program for skriving og redigering av kildekode som har en rekke hjelpefunkjsoner som skal gjøre det enklere å oppdage feil. Kompilering og opplasting til Arduino-kretskortet utføres fra samme program. Utviklingsmiljøet kommer med et C/C++-bibliotek kalt «Wiring» (etter prosjektet ved samme navn), som gjør mange vanlige input/output-operasjoner mye enklere. Arduinoprogrammer er skrevet i C/C++. GNU toolchain og AVR Libc brukes for å kompilere programmer og avrdude bukes for å laste opp programmene til Arduino-kretskortet. Kobler man nå en LED med den positive siden til pinne 13 og den negative siden til «ground», vil den blinke i fase på ett sekund på og ett sekund av. Eshnunna. Eshnunna var en sumerisk oldtidsby i Mesopotamia som lå i dalen til Diyalaelven. Den lå nordøst for selve Sumer, men innenfor til Sumers kulturelle miljø. Stedet kalles i dag for Tell Asmar. Byens skytsgud var Tishpak (Tišpak), antagelig den samme som hurrittiske Tarhund. Eshnunna var en betydningsfull bystat under sumerisk tid og i overgangsperioden til gammelbabylonsk tid. Den kontrollerte en viktig handelsvei. Omkring 1700-tallet f.Kr. ble byen erobret av Hammurabi av Babylonia. På 1930-tallet ble byen utgravd under ledelse av den nederlandsk-amerikanske arkeologen Henri Frankfort. Historie. Bosatt fra Jemdet Nasr-perioden rundt 3000 f.Kr., Eshnunna var en betydelig bystat i løpet av tidlige dynastiske periode. Fra begynnelsen av framveksten til det akkadiske rike, vekslet Eshnunna i tider mellom uavhengighet og underlagt riker som Ur og Isin. På grunn av byens kontroll over de inntektsgivende handelsvegene fungerte Eshnunna som bortimot en port mellom Mesopotamia og Elam. Handelsvegen ga den tilgang til mange eksotisk og ettertraktede varer som hester fra nord, kobber, tinn og andre metaller og edelsteiner. I en grav ble det funnet en pendel fra Zanzibar i Afrika. Etter å ha steget til framgang som en uavhengig stat tidlig i andre millennium f.Kr., i løpet av tiden til Shamshi-Adad, ble Eshnunna okkupert av Elam, deretter erobret av Hammurabi av Babylonia i det 38. år av hans styre, og byen ble deretter innlemmet i gammelbabylonske rike (tidvis kalt for det første babylonske dynasti. Deretter nevnes byen kun sporadisk i kileskriftene, noe som antagelig reflekter dens nedgang og til sist forsvinning. Arkeologi. Levningene av oldtidsbyen som i dag er bevart i jordhaugen til Tell Asmar i nærheten av Baquba, er blitt undersøkt arkeologisk i seks sesonger mellom 1930 og 1936 av en gruppe fra Det orientalske institutt ved Universitet i Chicago ledet av Henri Frankfort med danske Thorkild Jacobsen og Seton Lloyd. Til tross for lange tiden siden utgravningene ved Tell Asmar har arbeidet med å undersøke og publisere det gjenværende funnene fra utgravningene fortsatt til denne dagen. Disse funnene omfatter bortimot 1500 tavler med kileskrift. På slutten av 1990-tallet begynte irakiske arkeologer å arbeide ved Tell Asmar. Resultatene, grunnet den politiske situasjonen i samme tidsrom, har ennå ikke blitt utgitt. Eshnunnas lovverk. Lovene i Eshnunna består av to leirtavler som er funnet ved Shaduppum (Tell Harmal) og et fragment funnet ved Tell Haddad, oldtidens Mê-Turan. De ble nedtegnet en gang rundt styret til kong Dadusha av Eshnunna og synes ikke å være offisielle kopier. Når de egentlige lovene ble skrevet er ukjent. De er tilsvarende til Hammurabis lover. Det kvadratiske tempel i Abu. I løpet av tidlig dynastisk periode gikk Abu-tempelet ved Tell Asmar (Eshnunna) gjennom en rekke byggefaser. Det omfatter den tidlige dynastiske arkaiske helligdom, kvadrattempelet, og enkelthelligdom-fasene i byggingen. De har, sammen med skulpturer som er funnet her, bidratt til danne grunnlaget for en tredjedel av den arkeologiske utskillelsen av den tidlig dynastiske perioden inn fasene ED I, ED II, og ED III for oldtiden i denne delen av verden. Et forråd av 12 gipsstatuer i en geometrisk stil ble funnet i tempelet. De er noen av de best kjente eksemplene for skulpturer fra det nære østen. Guteere. Guteere (også kalt "gutiere" eller "guti") var en folkestamme som oversvømmet sørlige Mesopotamia på den tiden det akkadiske rike gikk i oppløsning en gang rundt 2154 f.Kr. Kilder i Sumer har framstilt guteere som et barbarisk, grådig folk fra "Gutium" eller "Qutium" (sumerisk: Gu-tu-umki eller Gu-ti-umki) i fjellene, antatt å være i midtre av Zagrosfjellene i det som i dag er det kurdiske området av Irak. Den sumeriske kongeliste har representert dem som herskere over Sumer for en kort tid etter oppløsningen av det akkadiske rike, og framstiller en tid bestående av kaos innenfor deres styre og herskere. Det er bortimot ingenting som er kjent om deres opprinnelse. Ingen såkalte «guteeriske» gjenstander eller levninger har blitt identifisert eller bevart og det er lite informasjon å samle inn fra samtidige kilder. Ingenting er kjent om deres språk, gutiansk, bortsett fra de kongenavnene som er oppgitt, og om deres språk skilte seg fra andre kjente språk i regionen. Lingvistene T. Gamkrelidze og V. Ivanov har spekulert om gutiansk var nært beslektet med tokariske språk i den indoeuropeiske språkfamilie, nå utdødd. De guteere har blitt i omfattende grad blitt sett på som forfedrene til kurderne, også av dagens kurdere i seg selv. Assyrologen Julius Oppert forsøkte på 1800-tallet å knytte guteerne i oldtiden med de senere goterne, men Opperts teori har ikke fått noen støtte av andre på grunn av mangelen av bevis. Den synes å være støttet utelukkende i likheten i navnene. Enkeltdistanse-VM på skøyter 2012 – 1000 meter herrer. Herrenes 1 000 meter-mesterskapsløp under Enkeltdistanse-VM på skøyter 2012 ble avholdt på IJsstadion Thialf, Heerenveen den 23. mars 15.00 lokal tid. Shani Davis var regjerende verdensmester og olympisk mester. Shani Davis vant alle fire 1 000 m-løpene etter nyttår i 12. De andre distansevinnerne på 1 000 m var Stefan Groothuis (NED) som vant de to første 1 000m-løpene mens Kjeld Nuis (NED) vant distansen under verdenscupstevne nr 3 i Heerenveen. Davis vant hele 1 000m-cupen for 2012. Nederlandske Stefan Groothuis vant 1 000 m. Rekorder. Det ble ingen forbedringer på noen av disse rekordene i dette mesterskapet. Resultater. Mikael Flygind Larsen overtok plassen til Håvard Lorentzen, etter at Lorentzen hadde trukket seg. Grevenstein. Grevenstein er en bydel av byen i Meschede i Hochsauerlandkreis Regierungsbezirk Arnsberg i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Grevenstein var tidligere en selvstendig kommune. Den ble innlemmet i Meschede den 1. januar 1975. Sundern (Sauerland). Sundern er en by i Hochsauerlandkreis i Regierungsbezirk Arnsberg i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Byen har et areal på 192.89 km², et folketall på 28 730 innbyggere (31. desember 2010) og en folketetthet på 149 innbyggere/km². Hagen (Sundern). Hagen er en bydel av byen i Sundern i Hochsauerlandkreis Regierungsbezirk Arnsberg i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Hagen var tidligere en selvstendig kommune. Den ble innlemmet i Sundern den 1. januar 1975. Cardwell (Queensland). Cardwell er ett tettsted i Queensland i Australia. Tettstedet ligger på Cassowary Coast rundt 1497 kilometer nord-vest for delstatshovedstaden Brisbane og rundt 165 kilometer nord-vest for Townsville. Cardwell har også en jernbanestasjon på Brisbane-Cairnsbanen og ligger langs National Highway 1. Den første europeiske bosetningen kom i 1864 og tettstedet ble først kalt Port Hinchinbrook, men ble senere oppkalt etter politikeren Edward Cardwell, 1. vicomte Cardwell. Tettstedet fikk svært hard medfart under Syklonen Yasi i februar 2011. Cape Grim. Cape Grim er en sted på Tasmania i Australia. Stedet er det nordvestligste punktet på Tasmania og huser Cape Grim Baseline Air Pollution Station som måler global forurensning. Victory Hill ved Cape Grim var i 1828 åsted for Cape Grim-massakeren der 30 aboriginer fra Pennemukeer-stammen ble drept av fire gjetere som hevn for at en annen stamme hadde jaget sauer over klippekanten seks uker før. Cape Maria van Diemen. Cape Maria van Diemen er et nes og det vestligste punktet på Nordøya på New Zealand. Siden neset ligger på nordenden av Aupourihalvøya er det en vanlig feiloppfatning at neset også er det nordligste punktet på Nordøya. Det nordligste punktet er Surville Cliffs 30 kilometer øst for Cape Maria van Diemen. Neset ble navngitt av den nederlandske oppdageren Abel Tasman under hans oppdagelsesreise i Sør-Stillehavet i 1643. Navnet er etter kona til sponsoren hans Anthonie van Diemen som var guvernør ved den nederlandske kolonien i Batavia (nåværende Jakarta i Indonesia. På den samme reisen navngav han også Van Diemens land (nåværende Tasmania). Arnhem Land. Arnhem Land er en av fem regioner i Nordterritoriet i Australia. Det ligger i det nord-østlige hjørnet av territoriet og rundt 500 kilometer fra territoriehovedstaden Darwin. Regionen har et areal på rundt 97 000 km² og en befolkning på 16 230. Nasjonalparken Kakadu nasjonalpark ligger i Arnhem Land. Oppdageren Matthew Flinders navngav området etter det nederlandske skipet Arnhem, som var på oppdagelsesreise i området rundt 1623. Skipet var igjen oppkalt etter Arnhem i Nederland. Klimaet i Arnhem Land er tropisk monsunklima med en tørr årstid og regntid med liten temperaturvariasjon. Det administrative senteret er Nhulunbuy som er det fjerde største stedet i Nordterritoriet. Området er et senter for aboriginsk kultur. Wolfe Creek (krater). Wolfe Creek-krateret er et nedslagskrater i Vest-Australia. Det ligger i den nordøstlige delen av Store Sandørken, ca. 150 kilometer sør for byen Halls Creek. Krateret er del av Wolfe Creek Meteorite Crater National Park. Krateret er rundt 875 meter i diameter og 60 meter fra kanten av krateret til den nåværende bunnen av krateret. Meteoritten som skapte krateret er anslått til en masse på rundt 50 000 tonn. Alderen er anslått til under 300 000 år. Krateret ble oppdaget på flyfoto i 1947 og undersøkt to måneder senere. Det europeiske navnet på krateret kommer fra den nærliggende bekken Wolf Creek som ble oppkalt etter Robert Wolfe som var en gullgraver og butikkeier under gullrushet i 1880-årene. Krateret har religiøs betydning for den lokale aboriginske Djaru-folket. Yorke-halvøya. Yorke-halvøya er en halvøy nord-vest og vest for Adelaide i Sør-Australia. Den ligger mellom Spencergulfen i vest og St. Vincentgulfen i øst. Kangaroo Island ligger sørøst for halvøya. Yorke-halvøya ble navngitt av oppdageren Matthew Flinders og er oppkalt etter politikeren Charles Philip Yorke. Narungga-folket var bosatt i området før den europeiske bosetningen begynte i 1840. En av hovednæringene i området er korndyrking, spesielt bygg. Dessuten er området populært som fiske- og friluftsområde for folk fra Adelaide. Redvald Fjellhammer. Redvald Fjellhammer (født 1916, død 1990) var en felespiller fra Sør-Fron i Gudbrandsdalen der han bodde hele livet. Han førte videre det tradisjonelle felespillet i Midt-Gudbrandsdal og hadde et rikt repertoar av eldre folkemusikk som halling, springleik og ulike runddanser. Redvald og broren Hjalmar Fjellhammer (1922-2005) regnes som de viktigste kildene for slåtter og tradisjonskunnskap i dette distriktet i dag. Faren Johannes Johansen (1883–1957) var bindeledd tilbake til Even Nordlistugun fra Ringebu (1876–1957), Ingebrigt Nerli fra Sør-Fron (1874–1946) og Amund Olsen Kongslienget fra Harpefoss, til daglig kalt Amund Grisibu (1859–1927). Darlene Zschech. Darlene Joyce Zschech (pikenavn Darlene Joyce Steinhardt) (født 8. september 1965 i Brisbane, Queensland, Australia) er en kristen australsk sanger og låtskriver. Hennes sangtekster er innen lovsang, tilbedelse og hengivelse til Jesus (Gud), hun var leder (pastor) for lovsangen i Hillsong Church og senere medlem i Compassionart, en ideell organisasjon startet av Martin Smith. Foruten å ha skrevet en rekke sanger har hun også skrevet flere bøker. Allerede i 1988 kom en vinylplate, "Pearls & Gold", som også ble utgitt på kassett i 1993. Hennes første skikkelige soloalbum "Kiss of Heaven", kom i 2003. Albumet "Change Your World" kom i 2005. Hun har skrevet en lang rekke sanger, hennes best kjente sang er "Shout to the Lord", som var tittelmelodi på et tidlig live-albumet, det første hvor Zschech var leder for lovsangen i Hillsong Church. I 2000 mottok hun prisen "Dove Award" som årets sangskriver ("Songwriter of the Year"). Hugh Saunders. Hugh William Lumsden Saunders (født 24. august 1894, død 8. mai 1987) var en sørafrikaner som klatret i gradene til en av de høyeste gradene i Royal Air Force og ble Air Chief Marshal. RAF-karriere. Saunders vervet seg med Witwatersrand Rifles Regiment i 1914 ved starten av den første verdenskrig. Han tjenestegjorde deretter i "South African Rifles" før han ble pilot i No. 84 Squadron av Royal Flying Corps. Med 15 seire i luftkamp regnes han som trippeless. Han ble forfremmet til Squadron Leader den 29. mai 1929. I 1932 ble han utnevnt til Officer Commanding No. 45 Squadron. Saunders tjenestegjorde i den andre verdenskrig, opprinnelig som stabssjef til Royal New Zealand Air Force før han ble "Air Officer Administration" ved hovedkvarteret til RAF Fighter Command i februar 1942 og deretter gjort til "Air Officer Commanding" No. 11 Group av RAF i november 1942. Han ble gjort til "Director-General of Personnel" ved Air Ministry i november 1944. Ved slutten av den andre verdenskrig var han "Air Officer Commanding" RAF Burma før han ble "Air Officer Commanding-in-Chief" Bomber Command i januar 1947. Han endte opp som Air Member for Personnel i oktober 1947, Inspector-General of the RAF i oktober 1949 og "Commander-in-Chief" ved "Headquarters Air Forces Western Europe" i februar 1951. Han ble utnevnt "Air Deputy" til Supreme Allied Commander Europe og pensjonerte seg i september 1953. Gudbrandsdalens folkehøgskule. Gudbrandsdalens Folkehøgskule vart grunnlagt i Kvam av Rasmus Stauri (1867–1932). Han var frå Stryn i Nordfjord og kom til Kvam i 1902 frå Seljord i Telemark. Riku Riski. Riku Riski (født 16. august 1989) er en finsk fotballspiller som spiller midtbane for Hønefoss. Han er bror til Hønefoss-spiller Roope Riski Operasjon Paul Bunyan. Operasjon Paul Bunyan var den amerikanske hærens respons til «øksemordet», en hendelse der to offiserer fra den amerikanske hæren ble drept av Nord-koreanske soldater den 18. august 1976, mens de arbeidet med å beskjære et tre i den felles sikkerhetssonen mellom Nord- og Sør-Korea. FNs overkommando besluttet etter mordene at treet skulle felles med overvelmende styrke. Operasjonen, som ble oppkalt etter den mytiske tømmerhoggeren Paul Bunyan, var ment som en demonstrasjon av amerikansk og sør-koreansk styrke, men var også nøye planlagt for å unngå videre eskalasjon av spenningen. Operasjonen ble planlagt av General Richard G. Stilwell og hans stab ved FNs hovedkommando i Seoul. Styrker i bruk. Operasjonen ble iverksatt klokken 07:00 den 21. august, tre dager etter øksemordet. En konvoi bestående av 23 amerikanske og sør-koreanske kjøretøy, betegnet «Task Force Vierra», kjørte inn i JSA uten forvarsel til de nord-koreanske styrkene, som kun hadde en av sine observasjonsposter bemannet på den tiden av døgnet. I kjøretøyene var det to åttemannslag med militære ingeniører utstyrt med motorsager for å kappe ned treet. Disse lagene ble fulgt av to 30-manns sikkerhetslag fra JSAs sikkerhetsstyrke, som var bevæpnet med pistoler og økseskaft. Det andre laget sikret den nordre inngangen til JSA via broen der, mens det tredje laget sikret den sørlige delen av området. Samtidig hadde et lag fra B-kompaniet, ledet av kaptein Walter Seifried, aktivert sprengladningene under broen på sørkoreansk side, og hadde siktet inn 165mm kanonen på en M728 på midten av broen for å sikre at den ville ødelegges, skulle orderen bli gitt. På samme tid konstruerte også et lag fra samme kompani flåter på Imjinelven, i tilfelle situasjonen krevde evakuasjon via den ruten. I tillegg ble de støttet av et 64-manns lag fra Sør-Koreas elitestyrker, bevæpnet med klubber og trent i Tae Kwon Do, som egentlig skulle være ubevæpnet. Men med en gang de hadde parkert sine kjøretøy nær broen i JSA, begynte de å hive ut sandsekker som dekte gulvet i lastebilene de ankom i, og delte ut M-16 rifler og M-79 granatkastere som hadde ligget skjult under. Flere av spesialstyrkene hadde også sektorminer (Claymore) festet til brystet, og hadde avfyringsmekanismen i hendene mens de ropte til Nord-Koreanerene at de skulle krysse broen. Et amerikansk infanterikompani i 20 transporthelikoptere og 7 Cobra angrepshelikopter sirklet bak dem. Bak disse helikopterene fløy B-52 Stratofortress bombere eskortert av F-4 Phantom II fra Kunsan flybase og Sør-Koreanske F-5 Freedom Fighter i større høyde. Ved flybasen i Taegu stod General Dynamics F-111 Aardvark-bombere klare, og hangarskipet USS «Midway» (CV-41) med sine støtteskip hadde også blitt flyttet inn til en posisjon rett utenfor kysten. I tillegg var det mange flere tungt bevæpnede tropper med amerikansk og sør-koreansk infanteri og artilleri utenfor den demilitariserte sonen. Baser nær den demilitariserte sonen var klargjort for ødeleggelse, i tilfelle Nord-Korea ga en militær reaksjon. I tillegg ble 12 000 ytterligere styrker beordret til Korea, inkludert 1 800 marinesoldater fra Okinawa. Alt i alt bestod Task Force Vierra av 813 mann, nesten hele den amerikanske hærens støttegruppe, som JSF var en del av; et sør-koreansk oppklaringskompani, et sør-koreansk spesialstyrkekompani, og medlemmer av et riflekompani fra det 9. amerikanske infanterikompani. I tillegg var samtlige FN-styrker i Sør-Korea kampklare. Operasjonen. Ingeniørene i konvoien, to lag fra B- og C-kompaniet, ledet av førsteløytnant Patrick Ono, hadde to dager før foretatt en rekonnasanse av treet forkledd som en koreansk korporal. De forlot kjøretøyene idet de ankom, og klatret opp på taket til transportkjøretøyene for å begynne å sage ned treet. Det andre lagets kjøretøy ble parkert nær broen, mens resten av soldatene spredte seg i området for å beskytte ingeniørene. Nord-Korea svarte raskt med omtrent 150-200 soldater, bevæpnet med maskingevær og rifler. De nord-koreanske troppene ankom hovedsakelig i busser, men forlot ikke disse til å begynne med. Idet troppene ankom, ga Vierra signal over radio til helikopterene og jagerflyene, som kom til syne over horisonten. nord-koreanerene forlot raskt bussene og begynte å sette opp tomanns maskingeværposisjoner. Fra disse fulgte de med i stillhet i 42 minutter mens treet ble felt, tre minutter raskere enn planlagt. To veiblokkader satt opp av nord-koreanerene ble også fjernet, mens sør-koreanske tropper vandaliserte to nord-koreanske observasjonsposter. Trestumpen, som var nesten seks meter høy, ble stående som planlagt. Fem minutter etter at operasjonen startet, ga FNs kommandosentral beskjed til sine nord-koreanske motstykker at et arbeidslag fra FN hadde gått inn i JSA for å "fullføre arbeidet som ble påbegynt i fred". Etterspill. Selv om operasjonen ble gjennomført uten hendelser, var det bekymringer for at den kunne skape en bredere konflikt. Hendelsen førte til økt spenning langs den koreanske demilitariserte sonen, men utviklet seg ikke til en krig. Noen skudd ble avfyrt mot et amerikansk helikopter som sirklet Panmunjom senere den dagen. Helikopteret hadde med seg generalmajor Morris Brady, men ingen ble skadd. FNs kommandosentral forlangte at nord-koreanerene skulle «straffe de involverte og gjøre godt ovenfor familiene til de skadde og drepte». Senere på dagen etter Operasjon Paul Bunyan mottok de en melding fra Kim Il-sung, som beklaget hendelsen uten å påta seg skyld. Beskjeden ble videreformidlet av en høyere offiser i den nord-koreanske våpenhvilekommisjonen, generalmajor Han Ju Kyong, til hans motpart, kontreadmiral Mark Frudden. Beskjeden var: «Det var en god ting at ingen større hendelser hadde skjedd ved Panmunjom i en lang periode. Det er leit at en hendelse skjedde i JSA, Panmunjom denne gangen. En innsats må gjøres slik at slike hendelser ikke skjer igjen i fremtiden. I dette øyemed må begge sider gjøre en innsats. Vi ber deres side om å unngå provokasjoner. Vår side vil aldri provosere først, men tar kun handlinger i selvforsvar når vi blir provosert. Dette er vår konsekvente holdning.» Selv om dette ikke gikk langt nok til å gi et akseptabel svar for den amerikanske administrasjonen, besluttet de å fremheve dette som et steg i riktig retning, og var helt klart ikke interessert i en konfliktøkning. JSAs fremre base, Camp Kitty Hawk, ble senere gitt navnet Camp Bonifas for å hedre den drepte kompanisjefen. Stubben av treet ble kappet ned i 1987, og en minneplate i messing ble satt opp på stedet. FNs kommandosentral har hatt minneseremonier på stedet hvert år. Hendelsen førte til at grenselinjen i JSA ble respektert, med unntak av inne i de blå bygningen som står på grensen. Øksen som ble brukt i øksemordet er utstilt ved Nord-Koreas fredsmuseum. General William J.Livsey, som var kommandør for USAs hærstyrker i Sør Korea fra 1984 til 1987, bar med seg en stokk laget av poppeltreet som var kjernen i øksemordet-hendelsen og Operasjon Paul Bunyan. Stokken ble seremonielt overrekt til general Louis C. Menetrey da Livsey pensjonerte seg. Cameron Corner. Cameron Corner er et sted i østlige Australia der delstatsgrensene til Queensland, Sør-Australia og New South Wales møtes. Stedet ligger rundt 1400 kilometer vest-sørvest for Brisbane og er oppkalt etter landmåleren John Brewer Cameron som målte opp grensene mellom Queensland og New South Wales i 1880-82. Dingogjerdet passerer gjennom Cameron Corner da det følger grensen til New South Wales. Leif Rustad. Leif Rustad (født 1903 i Kristiansand, død 1976) var en norsk cellist og radiopioner. Han var ansvarlig for musikkavdelingen i den tidlige tiden til Norsk rikskringkasting. Fra 1930 var han ansvarlig for utviklingen av NRKs platearkiv. Han var også programleder og ledet flere radioprogrammer, inkludert "Rundtomkring", "Store Studio" og "Hobbyklubben". Ayr (Queensland). Ayr er en by i Queensland i Australia. Den ligger ved munningen av Burdekinelva 1273 kilometer nordøst for delstatshovedstaden Brisbane. Hjørnesteinsbedriften i området er sukkerrørproduksjon som utnytter vann fra Burdekin Dam. Ayr er oppkalt etter den skotske byen Ayr. Atherton (Queensland). Atherton er en by i Queensland i Australia. Den ligger på Atherton Tableland-platået nord i delstaten. Den russiske fysikeren og nobelprisvinneren Aleksandr Prokhorov ble født i Atherton i 1916 og bodde der til han og foreldrene flyttet tilbake til Russland i 1923. Amadeus-sjøen. Amadeus-sjøen er en større saltsjø i det sørvestlige hjørnet av Nordterritoriet i Australia rundt 50 kilometer nord for Ayers Rock. Saltsjøen er rundt 180 kilometer lang og 10 kilometer bred og er den største saltsjøen i Nordterritoriet. Den er vanligvis helt uttørket, men i perioder med mye regn kan den slutte seg til Finkeelva. Sjøen inneholder rundt 600 millioner tonn salt. Den første europeiske oppdageren som så sjøen var Ernest Giles som opprinnelig ga den navnet "Lake Ferdinand" etter hans velgjører Ferdinand von Mueller. von Mueller overtalte han til å navngi den etter Amadeus I av Spania som tidligere hadde gitt von Mueller en orden. Shen Yueyue. Shen Yueyue (kinesisk: 沈跃跃; født i januar 1957 i Ningbo i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Hun ble i 2007 eksekutiv visedirektør for det kinesiske kommunistiske partis sentrale organisasjonsdepartement. Hun ble medlem av kommunistpartiet i september 1981, etter å ha tatt utdannelse i matematikk ved Ningbos lærerhøyskole. Etter dette var hun lærer. Hun ble visesekretær for den kinesiske kommunistiske ungdomsliga i Ningbo i 1983 og rykket opp til sekretær året etter. I november 1986 ble Shen visesekretær for provinsen Zhejiangs kommunistiske ungdomsliga, og dens sekretær fra 1991. I februar 1997 ble hun partisekretær i Shaoxing og forsatte sin karriere i kommunistpartiet i Zhejiang til hun ble visedirektør for organisasjonsdepartementet i 1999. Fra 2001 til 2002 var hun visesekretær for partien i provinsen Anhui. Hun ble visedirektør for partiets sentrale organisasjonsdepsrtement i november 2002. Hun var også viseminister for personell fra april 2003 til selve ministeriet ble avskaffet i 2007. Qin Guangrong. Qin Guangrong (kinesisk: 秦光荣; pinyin: "Qín Guāngróng"; født 1. desember 1954 i Yongzhou i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han er (2012) guvernør for provinsen Yunnan, etter å ha blitt satt til dette verbvet i 2007. Xu Qiliang. Xu Qiliang (kinesisk: 许其亮; født i mars 1950 i fylket Linqu i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina) er general i Folkets Frigjøringshær i Folkerepublikken Kina. Han er medlem av Den sentrale militærkommisjon i det kinesiske kommunistiske parti og øverdtkommanderende (2012) for Folkets frigjøringshærs luftvåpen. Rodolphe Rubattel. Rodolphe Rubattel (født 4. september 1896 i Villarzel, død 18. oktober 1961 i Pully) var en sveitsisk politiker. Rubattel ble valgt til Forbundsrådet i Sveits den 11. desember 1947, og gikk av den 31. desember 1954. Han var tilknyttet Freisinnig-demokratische Partei der Schweiz. I hans tid i forbundsrådet ledet han Volkswirtschaftsdepartement. Rodolphe Rubattel var forbundspresident i 1954. Jin Midi. Jīn Mìdī (hanzi: 金日磾; 134-86 f.Kr.), stilnavn Wēngshū (翁叔), marki Jìng av Du (秺敬侯), var en viktig offiser for det kinesiske Han-dynastiet av xiongnuisk opphav. Tidlig i Han Zhaodis regjeringstid tjente han som rikets koregent sammen med Huo Guang og Shangguan Jie. Jīn Mìdī var opphavlig arving til en mektig xiongnuisk prins som i historien skal ha blitt tatt som slave av Hàn-dynastiets soldater og blitt satt til å passe på hestene i de keiserlige stallene. Siden skal han ha vunnet keiser Han Wudis tillit og fått stoppet et forsøk på å myrde keiseren. Da keiseren var døende, utnevnte han så Jīn Mìdī, Huo Guang og Shangguan Jie som regenter for den nye keiseren. Kort tid senere døde han av sykdom, men hans etterkommere tjente Hàn-dynastiet i syv generasjoner. Bennelong Point. Bennelong Point (eora: Tubowghule) er ett nes i Sydney havn. Stedet er mest kjent for Operahuset i Sydney. Neset var opprinnelig en liten tidevannsøy og var skilt fra fastlandet under høyvann. Tidlig på 1790-årene bygget den aboriginske tolken Bennelong ett murhus på neset, som har gitt det dagens navn. I desember 1798 ble det oppført et kanonbatteri langs nordsiden av neset med kanoner fra HMS «Supply». I perioden 1818-1821 ble lavvannsområdet mellom Bennelong-øya og fastlandet fylt igjen for fundament for Fort Macquarie som ble oppført i 1817. Fortet ble revet i 1902 og erstattet med en trikkestall. Sent på 1950-tallet ble trikkestallen revet og Operahuset oppført. Keiserinne Shangguan. Keiserinne Shàngguān (hanzi: 上官皇后; hanyu pinyin: "Shàngguān Huánghòu"; personlig navn ukjent; 89?-37 f.Kr.), også kalt keiserinne Xiàozhāo (孝昭皇后), enkekeiserinne Shàngguān (上官太后; "Shàngguān Tàihóu") og storenkekeiserinne Shàngguān (上官太皇太后) var keiserinne til Han Zhaodi av det kinesiske Han-dynastiet. Hennes far var Shangguan An, som igjen var sønnen til Shangguan Jie, og hennes mor av Huo Guangs datter. Hun var en viktig skikkelse i det politiske livet under midten av det tidlige Hàn-dynastiet, og hele hennes voksne liv tilbrakte hun som enkekeiserinne uten familie, siden begge sidene av hennes familie ble utslettet i to separate massehenrettelser rettet mot folk som ønsket å frarøve keiseren tronen. Hun var den yngste personen noensinne som hadde begge titlene enkekeiserinne og storenkekeiserinne. Shangguan An. Shàngguān Ān (hanzi: 上官安; død 80 f.Kr.) var en offiser og politiker under det kinesiske Han-dynastiet. Han var sønnen til Shangguan Jie og giftet seg med den eldste datteren til Huo Guang. Hans datter ble keiserinne Shangguan, gift med keiser Han Zhaodi. I 80 gjorde Shàngguān Jié og Shàngguān Ān opprør, men opprøret mislyktes. Shangguan Jie. Shàngguān Jié (hanzi: 上官桀; død 80 f.Kr.) var en viktig politiker under det kinesiske Han-dynastiet. Han var faren til Shangguan An og bestefaren til keiserinne Shangguan, kona til keiser Han Zhaodi, som han sammen med Huo Guang og Jin Midi fra 87 til 80 var regent for. I 80 gjorde Shàngguān Jié og Shàngguān Ān opprør, men dette opprøret mislyktes. Carnarvon (Vest-Australia). Carnarvon er en kystby i Vest-Australia. Byen ligger ved munningen av Gascoyneelva ved det indiske hav 906 kilometer nordvest for delstatshovedstaden Perth. Verdensarvstedet Shark Bay ligger rett sør for byen. Byen ble grunnlagt i 1883 og er navngitt etter Henry Herbert, Jarl av Carnarvon som var koloniminister. På 1960-tallet etablerte NASA en sporingssentral for satellitter og et kommunikasjonssenter for Apolloprosjektet. Enkeltdistanse-VM på skøyter 2012 – 1500 meter damer. Damenes 1 500 meter-mesterskapsløp under Enkeltdistanse-VM på skøyter 2012 ble avholdt på IJsstadion Thialf, Heerenveen den 23. mars 15.51 lokal tid. Ireen Wüst var regjerende verdensmester og er regjerende olympisk mester. Christine Nesbitt og Ireen Wüst vant sammen alle seks 1 500 m-løpene under 12 med 3 distanseseire hver seg. Nesbitt vant 1 500 m-cupen for 2012. Canadiske Christine Nesbitt vant 1 500 m. Rekorder. Det ble ingen forbedringer på noen av disse rekordene i dette mesterskapet. Gustav Rasmussen (1895–1953). Niels Carl Gustav Magnus Rasmussen (født 10. august 1895 i Odense, død 13. september 1953 i København) var en dansk diplomat og politiker. Han var utdannet cand.jur. fra 1921, og ble i 1930-årene anerkjent som ekspert på folkerett. Fra 1939 var han dansk legasjonsråd i London. I 1942 sluttet han seg til Det danske råd i samme by. Han var partiløs utenriksminister i Knud Kristensens regjering og i Hans Hedtofts første regjering 1945–1950. At Hedtoft så å si overtok ham fra Kristensen, skyldes hovedsakelig at Socialdemokratiet manglet opplagte kandidater til posten. Hedtofts ønskekandidat, Hartvig Frisch, ødela sine muligheter til å bli utenriksminister, da han sommeren 1945 uttalte at angiverlikvideringene i den siste del av okkupasjonen hadde vært mord. Rasmussen var en sterk tilhenger av transatlantisk samarbeid, og var en pådriver for Danmarks inntreden i NATO i 1949. Han var senere ambassadør i Roma 1951–1953. Gudbrandsdal Energi AS. Gudbrandsdal Energi er en norsk kraftleverandør. Gudbrandsdal Energi AS ble etablert i 1916 og eies av kommunene Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu og Øyer. Hovedkontoret er lokalisert på Vinstra i Gudbrandsdalen. Selskapet forestår nettvirksomhet innen eget forsyningsområde i Gudbrandsdalen på strekningen fra Lillehammer til Otta, et område på størrelse med 1,5 ganger Vestfold Fylke. Selskapet disponerer konsesjonskraft og har produksjonsanlegg på Ringebu (Vinkelfallet) og på Tretten (Moksa). Gustav Rasmussen (1946). Gustav Rasmussen (født 24. august 1946) er en Ap-politiker og dikter fra Stord. Gustav Rasmussen er ansatt som arbeidsleder i Aker Stord. Han er kjent for de små humoristiske diktene, eller "morgonsteva" som han hver morgen sender ut til hundrevis av ansatte i Aker Kværner. Han har også gitt ut boka «Skråblikk», som inneholder et utvalg av morgonstevene hans. Rasmussen representerer Stord Arbeidarparti i kommunestyret og formannskapet i Stord kommune. Religiøs skeptisisme. Religiøs skeptisisme er en form for skeptisisme som er knyttet til religion, men som ikke må forveksles med ateisme. Religiøse skeptikere tviler på og stiller spørsmål ved religiøse autoriteter og er i seg selv ikke nødvendigvis motstandere av religion. Isteden er de skeptiske i begrenset grad av særskilte og enkelte aspekter av religion, eller skeptiske i stor utstrekning av alle eller det meste av religiøse trosforestillinger. En del er deister, tror på en gud, men avviser etablerte religioner. Den greske filosofen Sokrates (død 399 f.Kr.) var en av de første religiøse skeptikere som er dokumentert; han stilte spørsmålstegn ved berettigelsen til trosforestillingene på de ulike gudene i sin samtid. Han var også en uttalt motstander av sofisme. Thomas Jefferson (1743–1826), USAs tredje president i tiden 1801–1809, skrev i 1819 boken "The Life and Morals of Jesus of Nazareth", gjerne omtalt som "Jefferson-bibelen". Han var deist og i navnet tilknyttet den anglikanske kirke, men hadde sterke sympatier for unitarismen, en gren av kristendommen som la vekt på fornuftsbasert og dogmefri tro. Jefferson trodde ikke på de overnaturlige innslagene i "Bibelen" og var sterk motstander av det finnes tre guder, treenighetslæren. Jefferson skrev derfor sin egen utgave av "Det nye testamente" hvor han fjernet alt som var overnaturlig og mente han av den grunn fikk en Bibel som var i langt større grad i samsvar med Jesus' opprinnelige lære og budskap. Halvard Roald. Halvard Roald (født 8. januar 1913 på Vigra, død 20. september 1968 i Oslo) var en norsk kjemiingeniør og byråkrat. Roald var en markant generaldirektør i Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE) 1960–1968. Roald gikk ut fra NTH i 1937 og begynte i Handelsdepartementet. Senere ble han byråsjef i Industridirektoratet og statssekretær i Industridepartementet. I 1955 ble han administrerende direktør i NVE og i 1960 utnevnt til generaldirektør. Han var også i en periode leder av kringkastingsrådet. Roald gikk av som direktør i 1968 på grunn av helseårsaker og døde etter et kort tids sykeleie samme år. Han ble etterfulgt av Vidkunn Hveding. Tom Pernice jr.. Tom Pernice jr. (født 5. september 1959 i Kansas City i Missouri) er en amerikansk profesjonell golfspiller som spiller på PGA-touren og Champions Tour. Pernice ble profesjonell i 1983, etter å ha spilt universitetsgolf ved UCLA. Han fikk sin første seier på PGA-touren i 1999, da han vant Buick Open. I 2009 fylte han 50 år og kunne dermed debutere på Champions Tour, og i sin første sesong der vant han SAS Championship. Etter debuten på senior-touren spilte han kun sporadisk på den ordinære PGA-touren, men var i 2012 også kvalifisert til spill der. Tsinghuaklikken. Tsinghuaklikken eller Qinghuaklikken er et tilnavn som brukes fom en formentlig politisk klikk innen det kinesiske kommunistparti og omfatter politikere som har studert ved Tsinghuauniversitetet i Beijing. De er medlemmer av den såkalte fjerde generasjon av det kinesiske kommunistiske lederskap, og hevdes å stå for en forsiktig eller nølende positiv innstilling til reformistiske og prodemokratiske tanker. Endel av dem har studert i USA etter at de ble uteksaminet fra Tsinghua. Noen anses å være influert av Hu Yaobangs reformtanker. Tsinghuaeksaminander har relativt sett større politisk prominens enn eksaminerte fra noe annet av Kinas førstelinjeuniversiteter. Zheng Tianxiang. Zheng Tianxiang (forenklet kinesisk: 郑天翔, tradisjonell kinesisk: 鄭天翔, pinyin: "Zhèng Tiānxiáng"; født 1. august 1914 i Ulanqab i det som i dag er Indre Mongolia i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han var poersident for Folkets høyesterett i Folkerepublikken Kina fra 1983 til 1988]. Zheng studerte ved Tsinghuauniversitetet i Beijing fra 1935 til 1937. Geuze. Oude Geuze i glass og flaskeGeuze (skrevet gueuze på fransk) er en ølsort som framstilles ved å blande ung og gammel lambic og sekundær gjæret på flaske, noen ganger opp til flere år. Denne prosessen kalles «steken» på nederlandsk og blir gjort i Pajottenland og i Zennedalen i Belgia. Geuze er et uklar, gylden til ravfarget øl med en kompleks sur til syrlig-bitter smak og en sur kompostaktig lukt. Det har en alkoholinnhold på 5-8% og etter den sekundære gjæringa blir det igjen rundt 0.2% sukker. Oude Geuze blir ikke filtrert, tilsatt sukker eller pasteurisert, i motsetting til de fleste andre øl. Oude Geuze og kommersielle varianter. I tidligere tider blandet man inn litt sukker rett før geuzen ble drukket. Om lambieken blir tilsatt sukker allerede ved tapping, kalles den en faro. For å imøtekomme etterspørselen etter søtere øl, har det siden 1950-tallet kommersialiserte varianter. Disse ølene har lite med ekte geuze å gjøre fordi det brukes kun en del (ung) lambiek, ofte i kombinasjon med andre typer øl fra forkastede brygg, det blir ikke sekundære gjæret på flaske og det blir filtrert. Hos disse kommersielle variantene blir den uønskede syrlige smaken i stor grad fjernet ved å tilføre et kunstig søtingsstoff. Det blir ikke tilsatt sukker for å unngå vidre gjæring. Derretter tilsetter man kulsyre. En tradisjonell geuze bruser mindre og har en utpreget syrlig smak, og er sterkere hva alkoholinnhold angår. For å skille disse to kommersielle variantene bruker de fleste som brygger tradisjonell geuze benevnelsen «Oude Geuze» for deres produkt. Det er kun én produsent som ikke bruker den på det prinsipielt grunnlag: søtet geuze ikke fortjener å bli kalt geuze. Produsentene av ekte geuze eller geuzestekeriene, er forent i Hoge Raad voor Ambachtelijke Lambiekbieren (HORAL). Navnet «Oude Geuze» er beskjemmet ved lov i Belgia og kan kun brukes dersom den gamle lambieken er minst tre år gammel og modnet på trefat. Søtningsstoffer kan ikke tilsettes sluttproduktet. Oude geuze er i resten av Europa erkjent og har fått offisiell beskyttelse fra EU (såkalt TSG-status). Et geuzeglass er et enkelt glass, vanligvis også med en tykk bunn fordi det tidligere ble stampet sukker i det. Eventuelt med trykk på den underste tredjedelen av glasset. Etymolog. Om bakgrunnen til navnet geuze finnes det mange ulike teorier. Navnet skal ikke ha noe forbindelse til geusene, et forbund av brabantske adelige som gjorde opprør mot det habsburgerske øvrigheten på 1500-tallet, for geuze kom til først utover midten av 1800-tallet. Mer sannsynlig er navnet et toponym. I begynnelsen av 1800-tallet oppdaget man i Brussel sjampanjen og konsumerte den i store mengder. De tomme flaskene var tapt emballasje: sjampanje kan holde et trykk på 6 bar i flaska, så den minste uheldige rift kan lede til at flasken eksploderer ved gjenbruk. Et lambiekbryggeri som lå i Geuzestraat i Brussel skal ha kommet på ideen om å fylle sine tomme sjampanjeflasker med lambiek. Dette hadde den fordelen at man kunne selge mindre mengder og derved også til privatpersoner. Etter ei lita tid la man merke til at lambieken ble musserende hvis man lot flaskene ligge ei stund. Dessuten var ølet blitt klarere og det kom et fint skumlag på toppen. Da man innså at lambieken gjæret videre på flaskene begynte bryggeriene å kommersialisere dette. I området begynte man å snakke om den gode «lambick de la rue de Gueuze» som raskt ble forkortet til «geuze-lambick». Dette bekreftes også av en liten artikkel i avisa «L'impendence Belge» fra 18. oktober 1844 om sultan Abdülmecid som liker det nye ølet så godt at han kjøper 200 flasker «geuze-lambick» og får dem sendt til Konstantinopel. På Pajottenland ble denne metoden ivrig overtatt og man snakket om «flessenlambiek». Men i tidens løp var det benevnelsen «geuze» som ble stående, mye takket være innbyggerne i Brussel som i stort antall trakk ut på Pajottenland for å nye det vakre landskapet og resolutt spurte etter «geuze» i de mange vertshusene. På verdensutstillingen i 1887 ervervet ølet berømmelse blant folk flest. Huang Xiaojing. Huang Xiaojing (kinesisk: 黄小晶, født 1946 i Fuzhou i provinsen Fujian i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Huang ble i 1973 medlem av det kinesiske kommunistiske parti. Etter en rekke parti- og styringsverv i Fujian var han provinsens viseguvernør fra 1995 til 2004, og deretter og frem til 2011 provinsens guvernør. Hellenistisk religion. a>, en gresk-egyptisk gud dyrket i det hellenistiske Egypt Hellenistisk religion er alle de religiøse praksisene og trossystemene til de folk som var influert under den antikke gresk kulturen i løpet av den hellenistiske perioden og Romerriket (fra rundt 300 f.Kr. til 300 e.Kr.). Det var betydelig kontinuitet i hellenistisk religion: greske guder fortsatte å bli dyrket, og de samme riter og ritualer ble praktisert som tidligere. Endringer kom fra tillegg og innflytelse fra andre og nye religioner fra andre land, eksempelvis den egyptiske gudeparet Isis og Serapis, og de syriske gudene Atargatis og av Hadad som ga nytt utløp for de som søkte innfrielse i både det nåværende som etterlivet. Dyrkelsen av hellenistiske herskere er også et trekk i denne perioden, mest kjent i Egypt hvor Ptolemeerdynastiet tilpasset seg tidligere faraoistisk praksis, og etablerte seg selv som gudekonger. Andre steder, som hos romerne, kunne herskerne motta guddommelig status uten at det alltid innebar fullstendig status som gud. Magi ble også praktisert i omfattende grad, og det var også en fortsettelse fra tidligere tider. Gjennom hele den hellenistiske verden konsulterte folk orakler og benyttet seg av trylleformularer og amuletter for å forhindre uhell eller for å kaste forbannelser og trolldom på andre. I denne tiden utviklet det seg også et komplekst system av astrologi som søkte å avklare og bestemme en persons vesen og framtid i henhold til bevegelsene til solen, månen, og planetene. Tankesystemer innenfor hellenistisk filosofi som stoisme og epikurisme tilbød alternativer til tradisjonell religion, selv om deres virkning og omfang var hovedsakelig begrenset til den utdannende elite. Klassisk gresk religion. Levninger av tempelet for Apollo i Korint Sentralt i gresk religion i klassisk tid var de tolv olympiske guddommene ledet av Zevs. Hver gud var æret med storslagne templer i stein og statuer, og helligdommer (hellige inngjerdinger og lunder) ble grunnlagt som, selv om de var dedikert til en særskilt guddom, ofte inneholdt statuer som feiret andre guder. Bystatene kunne framføre forskjellige festivaler og ritualer gjennom året med særskilt vektlegging mote byens skytsgud, slik som Athene i Athen eller Apollon i Korint. Religiøs praksis innebar også dyrkelse av helter, folk som ble sett på som semi-gudommelige. Slike helter strakte seg fra mytiske figurer i Homers epos til historiske figurer som grunnleggeren av en by. På det lokale nivå var landskapet fylt med hellige steder og monumenter; eksempelvis var det mange statuer av nymfer funnet i nærheten av og rundt kilder, og stiliserte figurer av Hermes kunne ofte bli funnet ved gatehjørner. Magi var en sentral del av gresk religion, og orakler gjorde det mulig for folk å bestemme guddommelig vilje i bladenes raslinger, flammens form, og røyken fra et alter; fuglenes flukt, en kildes lyder; eller i innvollene av et dyr. En langvarig etablert kult var de eleusinske mysterier, assosiert med Demeter og Persefone. Folk var forledet eller indoktrinert i mysteriereligioner gjennom innvielseseremonier som ble tradisjonelt holdt hemmelig og kun åpenbart for de innvidde. Disse religionene hadde som personlig bedring som mål, noe som også strakte seg til etterlivet. Hellenistisk religion. I kjølvannet av erobringene til Aleksander den store ble gresk språk og kultur spredt vidt og bredt og kom samtidig i langt tettere kontakt med sivilisasjonene i Midtøsten og Egypt. Den mest betydningsfulle endringene som fikk innvirkning på gresk religion var tapet av uavhengighet overfor de gresk bystatene til de makedonske herskerne; introduksjonen av utenlandske guddommer; og utviklingen av nye filosofiske systemer. Eldre undersøkelser av hellenistisk religion tenderte til framstille perioden som en religiøs nedgang, en skjønnsom framvekst av skeptisisme, agnostisisme og ateisme, foruten også en økning i overtro, mystikk, og astrologi. Det er imidlertid ingen grunn til å anta at det var en nedgang i tradisjonell religion. Det er mengder av dokumentasjon og bevis på at grekerne fortsatte å dyrke de samme gudene med de samme offerhandlingene, dedikasjonene og festivalene som i den klassiske tiden. Ny religioner dukket opp i denne perioden, men ikke i betydningen utelukkelse av lokale guddommer, og kun en mindretall av grekerne ble tiltrukket til de nye religionene. Ny religioner i perioden. Den egyptiske religion som fulgte Isis var den mest kjente og omfattende av de nye religioner. Den ble introdusert for grekerne av egyptiske prester, opprinnelig i de små egyptiske samfunnene i havnebyene i den hellenistiske, gresktalende verden. Selv om egyptisk religion i førstningen fant et lite publikum blant grekerne, spredte kulten til Isis seg under det romerske rike, og Diodorus Siculus skrev at religionen var kjent over det meste av den bebodde verden. Nesten like kjent var Serapis, en gresk religion til tross for det egyptiske navnet, som ble skapt i Egypt under Ptolemeerdynastiet. Serapis ble en særskilt skytsgud for grekere som bosatte seg i Egypt. Denne religionen involverte innvielseritualer som de eleusinske mysterier. Strabon skrev om Serapeion ved Canopus i nærheten av Alexandria ble dyrket av de fleste hederlige, aktverdige menn. Religionen til Atargatis (knyttet til babylonske og assyriske Ishtar og fønikiske Astarte), en fruktbarhetsgudinne fra Syria, var også populær. Ved 200-tallet f.Kr. hadde dyrkingen av henne spredt seg fra Syria og til Egypt og Hellas, og nådde til sist Italia og Vest-Europa. Religionen som fulgte Kybele (eller "Store mor") kom fra Frygia til Hellas og deretter til Egypt og Italia hvor det romerske senatet i 204 f.Kr. tillot hennes dyrkelse. Hun var lege- og beskyttergudinne og en vokter av fruktbarhet og den ukultiverte, ville natur. En annen mysteriereligion var fokuset på Dionysos. Selv om dyrkelsen av ham var sjelden på det greske fastlandet, var han vanlig på øyene i Egeerhavet og langs den greske kysten av Anatolia. Dionysos var på mange måter en skremmende og rebelsk kult; han var en gud for druehøstingen, vinlagingen og vinen selv, for den rituelle galskap og ekstase i gresk mytologi, og hadde en opprinnelse til langt tilbake i oldtidens Hellas, beviselig til 1500-1100 f.Kr. hos mykenske grekere. Et annet navn på Dionysos var latinske Bacchus og blant kultens medlemmer var de kvinnelige mænadere (fra "mainomai", «bli rasende») eller bacchantinnere. Mysteriene omkring kulten forutsatte at disse kvinnene havnet i et ekstatisk vanvidd hvor de henga seg til vold, blodsutgytelse, sex, og beruselse. Under kulten danset de på et meget frigjort måte i overensstemmelse med de mest primitive naturkreftene. Disse nyintroduserte religionene og gudene, eller nyfortolkningen av gamle kulter, hadde dog en begrenset innvirkning innenfor Hellas; det største unntaket var øya Dilos, som var en betydelig havn og handelssenter, og derav stor kontakt med utlandet og andre kulturer. Øya var hellig som fødestedet til Apollon og Artemis, og på 100-tallet f.Kr. var det også hjem for innfødte grenske religioner som fulgte Zevs, Athene, Dionysos, Hermes, Pan, og Asklepios. Men der var også kultsentre for egyptiske Sarapis og Isis, og av syriske Atargatis og Hadad. Ved 100-tallet f.Kr. var det ytterligere religioner som fulgte Baal og Astarte, en jødisk synagoge og romere som fulgte de tradisjonelle romerske religiøse forestillingene med guder som Apollo og Neptune. Herskerkulter. En annen nyvinning i den hellenistiske perioden var opprettelsen av kulter dedikert til herskerne i de hellenistiske kongedømmene. Disse fikk vesen av statsreligion og beskyttet av lov. Det første av disse kultene ble etablert under Aleksander den store. Han erobringer, makt, og status hadde opphøyd ham til en grad som krevde særskilt anerkjennelse. Hans etterfølgere fortsatte hans dyrkelse til det punkt hvor Aleksander i Egypt under Ptolemaios I ble dyrket som en gud. Ptolemaios' sønn Ptolemaios II utropte sin avdøde far til gud, og gjorde seg selv ubeskjedent til en levende gud. Ved å gjøre så, tilpasset ptolemeerne seg til tidligere egyptiske ideer om dyrkelse av farao. Andre steder varierte denne praksisen; en hersker kunne motta guddommelig statur uten å oppnå full status som en gud, hvilket skjedde i Athen i år 307 f.Kr. da Antigonos I Monofthalmos ble æret som en frelser ("soteres") for å ha frigjort byen, og som et resultat ble et alter reist; en årlig festival grunnlagt, og en posisjon for «presten til frelseren» ble opprettet. Templer dedikert for herskerne var sjeldne, men deres statuer ble ofte reist i andre templer, og kongene ble dyrket som «tempeldelende guder». Mot slutten av den romerske republikken ble guddommelig status gitt til de første sterke menn som etter hvert ble keisere, noe som sementerte disses status innenfor en herskerkult, noe som var en beskyttelse av keiserverdigheten i seg selv. Å gå til opprør mot herskeren var da ikke bare forræderi, men også blasfemi. Julius Cæsar ble født i en patrisisk familie, Julia (gens), som hevdet å nedstamme fra Iulus, sønn av den trojanske prinsen Aineias som det ble hevdet var en sønn av gudinnen Venus. Etter Cæsars død ble det andre triumvirat med et avsnitt fra "lex Titia" opprettet den 27. november 43 f.Kr., og Marcus Antonius, Octavius og Lepidus benyttet seg av Cæsars navn mot hans motstandere ved å formelt erklære Cæsar guddommelig som "Divus Iulius" i 42 f.Kr., noe som for Octavius, hans adoptivsønn, ga tilleggsgevinsten at han ble "Divi filius" («Sønn av en gud»). Da Octavius hadde nedkjempet alle sine motstandere, inkludert sine tidligere allierte i triumviratet, Antonius og Lepidus, ble han den sterke mann under navnet Augustus i Romerriket. Ved hans død i år 14 e.Kr. ble han erklært som en gid av det romerske senatet slik at han kunne bli religiøst dyrket av romerne. Astrologi og magi. Det er rikelig med bevis på bruk av magi i denne perioden. Orakler og helligdommer var fortsatt populære. Det er også mange bevis på bruk av magiske gjenstander, trylleformularer og forbannelser. Symboler kunne bli plassert over dørene til husene for skaffe hell og eller forhindre ulykke for de som bodde der. Objekter for beskyttelser, ofte utskåret av edle eller semiedle steiner, hadde særskilt makt. Statuetter, skapt i bronse, bly eller terrakotta, ble stukket med nåler eller spiker, og benyttet for å kaste forbannelser. Tavler med forbannelser gjort i marmor eller metall, særlig bly, ble benyttet for å føre ulykke over på en fiende. I Bath i dagens England var det rundt en kilde bygget opp et betydelig bad knyttet til den keltiske gudinnen Sulis som romerne identifiserte som sin egen Minerva. Det har blitt avdekket rundt 130 beskjeder til Sulis i den hellige kilden skriblet inn i blyplater, "defixiones". De fleste var skrevet på latin, bortsett fra en som var skrevet på det innfødte brytonisk. De fleste av disse beskjedene var forbannelser mot de som avsender mente hadde gjort dem urett. Astrologi, en særskilt overtro på at stjernene og planetene skal ha en innflytelse på en persons framtid på jorden, oppsto i Babylonia, hvor det opprinnelig antikk kun kongen eller nasjonen. Grekerne i den hellenistiske tiden utarbeidet astrologien til et fantasifullt komplekst system som kalles for hellenistisk astrologi og ble praktisert i sin opprinnelige form fram til 500- eller 600-tallet e.Kr. Interessen for astrologi vokste raskt fra 100-tallet f.Kr. og framover. Hellenistisk filosofi. Et alternativ til tradisjonell religion ble tilbudt av hellenistisk filosofi. Det mest utbredte av de filosofiske systemene var stoismen som lærte at livet skulle bli levd i henhold til den rasjonelle orden som stoikerne mente styrte universet; mennesker måtte akseptere deres skjebne i henhold til den guddommelige vilje, og ulike handlinger skulle bli utført for deres egen indre verdi. Stoismens hovedrival var epikurismen som lærte at universet var underlagt de tilfeldige bevegelsene til atomer, og at livet burde bli levd for å oppnå psykologisk tilfredsstillelse og fravær av smerte og ubehag. Andre filosofier som kynismen som uttrykte forakt for konvensjoner og sedvane, og materielle besittelser. Platons Akademi og den peripatetiske skole, som studerte verkene til henholdsvis Platon og Aristoteles, blomstret også. Alle disse filosofiene søkte i større eller mindre grad å innrette seg til tradisjonell gresk religion, men filosofene, og de som studerte under dem, forble en liten utvalgt gruppe av lærde, begrenset til den utdannede elite. Torbjørn Kristoffer Christiansen. Torbjørn Kristoffer Christiansen (født 1924 i Bergen, død 2008) var en norsk diplomat. Han var i utenrikstjenesten fra 1953, byråsjef i Utenriksdepartementet fra 1964, ambassaderåd i Roma siden 1969 og Norges faste representant ved FAO. Han var ambassadør i New Delhi fra 1972 til 1977. Han var ekspedisjonssjef i utenriksdepartementet fra 1977 til 1981, ambassadør i Bern fra 1981 til 1985, og i Roma fra 1985 til 1992. Ragnhild Haraldsdatter. Ragnhild Haraldsdatter, norsk kongsdatter på 800-tallet. Ifølge Snorre Sturlason (i Heimskringla) var Ragnhild datter av Harald Gullskjegg i Sogn. Kildene er ikke entydige, men ifølge Snorre ble Ragnhild gift med kong Halvdan Svarte. De fikk sønnen Harald som ble oppfostret hos morfar sin. Da morfaren døde overlot han riket sitt i Sogn til Harald. Ragnhild skal ha dødd samme året som sin far, og Harald døde året etter, 10 år gammel. Halvdtan Svarte krevde da riket etter sønnen sin. Ingen motsatte seg dette, og kong Halvdan satte Atle jarl fra Gaular til å styre i Sogn. Fagrskinna, som Snorre tildels bygger på i sine sagaer, bekrefter opplysningene, mens Ågrip ikke nevner noen Ragnhild Haraldsdatter. Halvdan Svarte ble senere gift med Ragnhild Sigurdsdatter og de fikk en sønn som også fikk navnet Harald, kjent som Harald Hårfagre. Nadia Cruz. Nádia Vanda Sousa Eloy Cruz (født 12. juli 1975) er en angolansk tidligere svømmer. Hun har representert Angola under sommer-OL ved fire påløpende sommer-OL i perioden 1988 – 2000. Ved åpningsseremonien for sommer-OL i Sydney 2000 var hun flaggbærer for Angola. Einars þáttr Skúlasonar. "Einars þáttr Skúlasonar" eller "Tåtten om Einar Skulason" er en tått, en kort islendingesaga fra 1200-tallet. Historien foregår i Norge på 1100-tallet og handler om skalden Einar Skúlasons besøk hos de norske kongene Sigurd Munn og Øystein Haraldsson (samkonger 1142-1155) hvor han diktet "Geisli". Elisabet Dahle. Elisabet Dahle (født 1968) er en norsk lærer, fagforeningsperson og politiker for Sosialistisk Venstreparti. Hun har siden 9. desember 2011 vært statssekretær i Kunnskapsdepartementet, for statsråd Kristin Halvorsen. Dahle er utdannet lærer og arbeidet ved Lilleaker skole i Oslo frem til hun ble valgt inn i Utdanningsforbundets fylkesstyre. I 2006 ble hun sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet. Hun ledet forbundets kontaktforum for grunnskolen og var medlem av forhandlingsutvalget på tariffområdet til KS, for Unio. Desember 2011 ble Dahle hentet til Kunnskapsdepartementet som statssekretær for kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Hennes ansvarsområde er politikk knyttet til barnehagesaker og opplæringssaker fra grunnskole, videregående skole og voksenopplæring. Skjermbildeundersøkelse. Skjermbildeundersøkelse innebærer røntgenundersøkelse der et røntgenapparat sender røntgenstråler gjennom pasienten, og de treffer en spesiell glass-skjerm med et fluoreserende belegg som lyser når den treffes av røntgenstrålene. Denne skjermen blir fotografert med et vanlig fotografiapparat, slik at man får røntgenbilde som vises på en relativt liten film. Denne teknikken viste seg velegnet til masseundersøkelse for lungetuberkulose, som hadde vært Norges største folkesykdom de siste 200 år. Når filmene etter undersøkelsene ble sendt til Oslo, fremkalt og gransket av røntgenlege og lungelege, ble pasientene som det ble funnet forandringer hos meddelt til Distriktslegen som kalte inn pasienten og fikk utredet pasienten og satt i gang behandling. Det var også viktig å utføre en miljøundersøkelse blant pasientens familie, arbeidskolleger, venner og andre nære kontakter for å oppdage om noen av disse var smittet, og for å få satt igang behandling så tidlig som mulig. Siden tuberkulose er blitt en betydelig sjeldnere sykdom i Norge enn den var utover tidlige 1900-tallet, er systematisk masseundersøkelse med lungerøntgen avskaffet på 1970-tallet. Tuberkulose dukker likevel opp hos et mindre antall årlig i Norge, så ved mistanke om sykdom i lungene har legene en lav terskel mot å ta røntgen av brysthulen med lungene (rtg.thorax). Statens Skjermbildefotografering. Røntgenundersøkelse av lungene på 50-tallet Statens Skjermbildefotografering ble opprettet i 1943. Oppdagelsen av metoden for skjermbildefotografering førte til at det på 40-tallet ble det gjort undersøkelser med skjermbildebusser og båter som dekket hele Norge.. I 1947 kom Lov om røntgenundersøkelse ved skjermbildefotografering som gjorde det pliktig å møte fram til skjermbildeundersøkelse. På 1970-tallet ble skjermbildefotograferingen redusert fra å undersøke hele befolkningen, til å undersøke aldersgrupper med størst risiko. På denne tiden skiftet institusjonen navn til Statens Helseundersøkelser, og det ble satt i gang undersøkelser for å kartlegge risiko for hjertesykdommer. Skermbildefotograferingen ble avsluttet i 1997. Otto Galtung, som var tuberkuloseinspektør i det daværende Medicinaldirectoratet, (forgjenger til Helsetilsynet) var sentral i opprettelsen av tilbudet som ble til Statens Skjermbildefotografering.. Kjell Bjartveit har vært sjef for Statens Skjermbildefotografering fra 1968 til pensjonsalder i 1997 og arbeidet med tuberkulosepasienter fra 1953. Problemer ved vanlig røntgen på film. Tidligere ble vanlige røntgenbilder, med samme størrelse som skjermen ved skjermbildefotografering, fremkalt og lagret i vanlig størrelse, noe som krever stor plass og et stort fysisk lager ved hver røntgenavdeling. Feilarkivering kunne være årsak til langvarige leteprosedyrer for å finne slike feilarkiverte store konvolutter med røntgenbilder. Dagens digitale lagring av bilder som er tatt med skjerm som gir digital fil direkte av røntgenbilde gjør lagring og gjenfinning nesten problemfritt. Annen mobil røntgen. Fra april 2010 er det opprettet tilbud om mammografi (røntgen av bryst for å oppdage brystkreft) i busser som er ment å få tatt slike undersøkelser av alle kvinner mellom 50 og 69 år hvert annet år. Det finnes også tilbud om mobil røntgen der radiograf kjører til pasienten med røntgenutstyret, men slike tilbud er sjeldne. Det er vanlig på sykehus at radiograf kan ta med røntgenapparat på et enkelt stativ med hjul som gjør det mulig å ta røntgenbilder i mottagelsen, på operasjonsbord og i en sykeseng. Anthonie van Diemen. Anthonie van Diemen (også stavet Antonie, Antonio, Anton, Antonius og Anthony) (født 1593, død 19. april 1645) var en nederlandsk koloniguvernør. Han ble født i Culemborg i Nederland og flyttet i 1616 til Amsterdam der han hadde et mislykket forsøk som kjøpmann. Han fikk jobb i det nederlandske Ostindiske kompani og ble sendt til Batavia (Jakarta), som da var hovedstad i Nederlandsk India. På reisen over kom skipet lenger sør og traff kysten av det da ukjente kontinentet Australia. Den daværende guvernøren Jan Pieterszoon Coen var imponert over van Diemens evner og han ble etter vært forfremmet. I 1635 ble han gjort til generalguvernør for Nederlandsk India. I hans tid som guvernør gjorde han mye for å etablere kompaniet i Asia. Blant annet å øke nederlandsk innflytelse i Ceylon (Sri Lanka). Van Diemen er best kjent for sine forsøk på å utforske «det store sørkontinentet». I 1642 sendte han Abel Janszoon Tasman på oppdagelsesreise sørover. Tasman oppdaget Van Diemen's Land (Tasmania) som han døpte etter van Diemen. Han har også fått Van Diemen-gulfen i nord-Australia oppkalt etter seg. Hans kone Maria har også fått Cape Maria van Diemen på New Zealand og Maria-øya utenfor Tasmania oppkalt etter seg. Eildon-sjøen. Eildon-sjøen er en kunstig innsjø laget av Eildon-demningen ved Goulburn-elva i Victoria i Australia. Når den er full inneholder den seks ganger så mye vann som Sydney havn og er det nest største vannreservoaret i Victoria etter Dartmouth-dammen. Sjøen ligger ved Eildon innenfor Lake Eildon nasjonalpark. Den første demningen ble bygget mellom 1915 og 1929 og reservoaret var da kjent som "Sugarloaf Reservoir". Dammen ble utvidet i 1935 og mellom 1951 og 1955. På grunn av tørke på slutten av 1990-tallet og tidlig på 2000-tallet har innsjøen sjeldent blitt fylt helt opp og i 2007 var den nede i 5,3% av kapasiteten. Dette har rammet turismen i området hardt. Maria-øya. Maria-øya på kart over Tasmania. Maria-øya er en øy utenfor østkysten av Tasmania i Australia. Hele øya er del av Maria Island nasjonalpark. Øya er rundt 20 kilometer bred fra nord til sør og 13 kilometer fra øst til vest og har et samlet areal på 115,5 km². Sundet (Mercury Passage) mellom øya og det tasmanske fastlandet er rundt 4 kilometer bredt på det smaleste. Øya ble utforsket av den nederlandske oppdageren Abel Tasman i 1642 og har navnet sitt fra Maria van Diemen, konen til Anthony van Diemen som var guvernør for Nederlandsk India. På 1800-tallet var det flere straffange-kolonier på øya. Blant fangene som ble sendt til øya var William Smith O'Brien som tok del i Ung-ire opprører i 1848. Maroochydore (Queensland). Maroochydore er en by i Queensland i Australia. Byen er sentrumet for Sunshine Coast og ligger 104 kilometer nord for delstatshovedstaden Brisbane. Navnet Maroochydore kommer fra Yuggera-ordet «Muru-kutchi» som viser til svartsvanene i området. Sunshine Coast lufthavn ligger rett nord for sentrum og har innenriksflyvninger til de største byene i Australia. Latrobe (elv). Latrobe er en elv i Gippsland i Victoria i Australia. Den begynner ved Powelltown og Noojee og har flere bielver fra de sørlige delene av Baw Baw-platået. Den går først i en østlig retning, så sør og øst gjennom Latrobe Valley inn i Wellington-sjøen. Narracan-sjøen er en kunstig innsjø i elva ved Newborough som gir kjølevann til de nærliggende kullkraftverkene. Elva har navnet sitt etter Charles La Trobe som var viseguvernør for Port Phillip District. Tåtten om Gisl Illugesson. Tåtten om Gisl Illugesson (norrønt "Gísls þáttr Illugasonar") er en tått, en kort islendingesaga fra 1200-tallet. Historien foregår i Trondheim i Magnus Berrføtts regjeringstid (1093–1103). Hovedpersonen Gisl Illugesson har 17 år gammel reist til Norge for å oppsøke farens drapsmann Gjavvald, som er hirdmann hos kong Magnus. Girl angriper Gjavvald på gaten, og lemlester ham. Han blir tatt til fange av kongens menn, og kongen vil dømme ham til døden. Til Gisls forsvar kommer først en flokk islendinger, som er opprørt over hvordan de blir behandlet av nordmennene, og dertil den senere biskopen Jón Ögmundsson, som argumenterer for at kristenretten pålegger kongen å vise rettferdighet. Gisl forklarer selv bakgrunnen for hevnen, og Gjavvald innrømmer at Gisl har rett til hevn. Historien ender med at Gisl får Gjavvalds plass i kongens hird. Sagaen har blitt beskrevet som en drøfting av egenskaper som mot, høviskhet, ære og kristen rettsforståelse. Tåtten er oversatt til nynorsk i samlingen "Soga om Snegle-Halle og andre småsoger" av Sveinbjørn Aursland. Wee Waa (New South Wales). Wee Waa er en by i New South Wales i Australia. Den ligger i New England-regionen 571 kilometer nordvest for delstatshovedstaden Sydney. Det er den eldste byen i området og var et tidlig senter for bomullsproduksjon i Australia. Derfor har det også fått tilnavnet «Cotton Capital of Australia». Willunga (Sør-Australia). Willunga er en by i Sør-Australia i Australia. Den ligger på Fleurieu-halvøya rundt 5 kilometer fra vindistriktet McLaren Vale og 47 kilometer fra delstatshovedstaden Adelaide. Willunga er start og mål for den fjerde etappen av sykkelrittet Tour Down Under. Robert Daniel Murphy. Robert Daniel Murphy (født 28. oktober 1894 i Milwaukee i Wisconsin, død 9. januar 1978) var en amerikansk diplomat. Diplomatisk karriere. Murphy startet sin diplomatiske karriere i 1917 som medlem av den amerikanske legasjonen i Bern i Sveits. Blant de mange posisjoner som han hadde var visekonsul i Zürich og München, konsul i Paris fra 1930 til 1936 og chargé d'affaires i Vichy-Frankrike. Han var State Departments spesialist på Frankrike. I februar 1941 spilte Murphy en viktig rolle i å få på plass Murphy-Weygand avtalen, som tillot Amerikas forente stater å eksportere til Fransk Nord-Afrika på tross av den britiske blokaden og handelsrestriksjonene som gjaldt for det Vichy-styrte området. Etter ordre fra president Roosevelt, etterforsket Murphy høsten 1942 forholdene i Fransk Nord-Afrika som forberedelse til en alliert landgang, Operation Torch, den første større allierte landgangsoffensiven under den andre verdenskrig. Han ble utnevnt til presidentens personlige representant med status som minister. Før invasjonen den 8. november hadde Murphy, sammen med general Mark Wayne Clark, arbeidet for å få den viktige velsignelsen til den anti-britiske franske generalen Henri Giraud for angrepet. Denne velsignelsen kunne settes inn om nødvendig mot guvernør François Darlan for å få han til å samarbeide i relasjon til invasjonen. Darlans samarbeid ble formalisert den 22. november; guvernøren i Fransk Nord-Afrika ble myrdet litt over en måned senere. Murphys diplomatiske karriere etter andre verdenskrig. Etter at Murphy sluttet i det amerikanske utenriksdepartementet i desember 1959, ble han rådgiver for presidentene Kennedy, Johnson og Nixon. I 2006 ble det utgitt et frimerke i USA med Murphy som motiv, i en blokk bestående av seks prominente diplomater. Aucklandøya. Aucklandøya (maori: "Motu Maha") er hovedøya i Aucklandøyene som er en subantarktisk øygruppe tilhørende New Zealand. Øygruppen er ført opp på verdensarvlisten. Øya er rundt 510 kvadratkilometer stor og 42 kilometer bred. Den har bratte klipper og vanskelig terreng. De høyeste toppene på øya rager 650 meter over havet. Sør for øya er det ett smalt sund mellom øya og naboøya Adamsøya. Øya er hekkested for flere fugletyper og har status som "Important Bird Area". Amba Alagi. Amba Alagi er et fjell (Amba) i det nordlige Etiopia. Det ligger i Tigray-regionen. Fjellet rager over veien mellom Mek'ele til Maychew og på grunn av den strategiske beliggenheten har fjellet flere ganger vært slagsted. Det første slaget ved Amba Alagi skjedde i desember 1895, da etiopierne seiret over en italiensk hærgruppe. Det andre slaget ved Amba Alagi skjedde under Øst-Afrikafeltoget under Andre verdenskrig. Italienerne hadde gravd seg ned i defensive stillinger i fjellet var godt forsynt med ammunisjon og proviant. Eilabunmassakren. Eilabunmassakren ble begått av den israelske hær under Operasjon Hiram den 30. oktober 1948. I alt ble 14 palestinerne fra Eilabun drept, 12 av dem henrettet av de israelske styrker etter at byen hadde overgitt seg. De resterende innbyggerne ble tvunget til Libanon, hvor de bodde som flygtninger i noen måneder. Massakren i Eilabun er relativt godt dokumentert, til dels fordi det er en av de få arabiske landsbyer ut av de hundreder, som ble avfolkede under den arabisk-israelske krig 1948, hvor de fleste av dem, som måtte flykte, var i stand til å vende tilbake. Bakgrunn. Etter et slag utenfor landsbyen, hvor 6 israelske soldater ble såret og 4 pansrede biler ble ødelagt, som en del av Operasjon Hiram, gikk Golani brigadens 12. bataljon den 30. oktober 1948 inn i den kristne marronittiske landsbyen og fikk i stand en overgivelse. De kom inn i en by hvor det ble veivet med hvite flagg, eskortert av 4 lokale prester. De fleste innbyggerne gjemte seg i to kirker. Soldatene var rasende over de tap, som de hadde lidt eller over opplysninger om at en prosesjon hadde funnet sted en måned tidligere, hvor hodene av to halshugne israelske soldater, som var savnet etter et angrep på en nærliggende bakkeskråning, var blitt vist fram. Soldatene beordret folk til å samles på landsbyens torg. En gammel mann ble skutt, da han kom ut fra en kirke på samme tid, som de andre landsbyboere også kom frem fra sine skjul. Den øverstbefalende beordret at de gjenværende innbyggerne, omkring 800 mennesker, skulle føres til den nærliggende landsbyen Maghar, omkring 5 km. mot nord. Den øverstbefalende og to andre soldater valgte ut deretter 17 unge menn, og henrettede 12 av dem med kaldt blod. De resterende 5 ble holdt tilbake og brukt som levende skjold for å beskytte pansrede vogner, og ble seinere sendt til en krigsfangeleir. Den israelske hær plyndret deretter byen. Da landsbyboerne kom til Maghar, ble de beordret av soldatene til å fortsette til Kafr Inan. Da de nærmet seg Kafr Inan, ble en annen gammel mann, Sam'an ash Shoufani, drept av kuler som kom fra en pansret bil, noe som brakte antallet drepte til 14. Tre kvinner ble også såret. Innbyggerne fra Kafr Inan og Eilabun ble tvunget til Farradiyya, en nærliggende landsby. De israelske soldatene samlet folkene fra Eilabun, Kafr Inan og Farradiyya, og røvet dem for omkring 500 £. Kvinnene ble berøvet smykkene deres. Etter å ha overnattet i Farradiyya, skilte de israelske soldater neste morgen kvinner, barn og gamle fra mennene. Omkring 42 unge menn fra disse 3 byer ble sendt til en fangeleir. Kvinnene, barna og de gamle fra de 3 landsbyer ble deretter beordret til å marsjere til Meirun, hvor de tilbrakte 3 netter uten verken føde eller vann. Ved Meirun kastet israelerne dem alle sammen inn i dyretransportlastbiler, og kjørte dem til Rmeish (i Libanon). Kafr Inan og Farradiyya ble seinere jevnet med jorden av den israelske hæren. Omkring 52 landsbyboere ble etterlatt i Eliabun, særlig gamle og barn. Landsbyprestene klaget høylytt over utdrivelsen av beboerne og forlangte at de skulle komme tilbake. Etter at en undersøkelse ble innledet av FN og etter press fra Vatikanet, lykkes det til slutt for landsbyboerne å vende tilbake, 6 måneder etter massakren. Størstedelen av befolkningen kom tilbake fra Libanon, og alle mennene ble løslatt fra fangeleirene. Massakren ble dokumentert i en rapport, utarbeidet av observatører fra FN. Eilabun var den eneste landsbyen ut av 532 palestinske landsbyer, hvor utkastinger fant sted, hvor befolkning fikk lov å vende tilbake. De fleste av de andre 531 landsbyene ble jevnet med jorden av den israelske hæren. Den palestinske kunstneren "Hisham Zreiq" (Zrake), hvis familie opprinnelig kom fra Eilabun, har dedikert to av sine kunstverk, og en dokumentarfilm ved navn "Eilabuns Sønner", "The Sons of Eilaboun", til massakren i Eilabun. Malaysias Grand Prix 2012. Malaysias Grand Prix 2012 er et Formel 1-løp som ble arrangert den 25. mars 2012 på Sepang International Circuit. Det var det andre løpet i Formel 1-sesongen 2012. RIA Novosti. RIA Novosti er et statlig eid russisk nyhetsbyrå som publiserer nyheter og analyser på de viktigste europeiske språkene, samt persisk, japansk, kinesisk og arabisk. Korrespondentnettverket deres dekker hele Samveldet av uavhengige stater, samt over 40 land utenfor samveldet. Nyhetsbyråets historie strekker seg tilbake til 24. juni 1941, da Det sovjetiske informasjonsbyrået ("Sovinformburo") ble etablert. Hovedoppgaven til byrået var i begynnelsen å dekke internasjonale, militære hendelser og innenrikssaker i tidsskrifter og på radio. I 1961 ble Sovinformburo omgjort til Novosti. Yarra Junction (Victoria). Yarra Junction er en by i Victoria i Australia. Den ligger rundt 55 kilometer øst for Melbourne sentrum der Yarra og Little Yarra renner sammen. Byen utviklet seg etter at jernbanen kom til stedet i 1901. Jernbanestasjonen stengte i 1965 og huser i dag Upper Yarra Museum. St. Vincentgulfen. St. Vincentgulfen i forgrunnen og Yorke-halvøya i bakgrunnen. St. Vincentgulfen er en gulf i Sør-Australia på sørkysten av Australia. Det grenser til Yorke-halvøya i vest og Fleurieu-halvøya i vest. Kenguruøya ligger mellom gulfen og Sørishavet. Delstatshovedstaten Adelaide ligger langs østkysten av gulfen. Matthew Flinders navngav gulfen "Gulph of St. Vincent" i 1802, før det hadde den vært kjent som "Golphe Josephine". Robert F. Murphy. Robert F. Murphy (født 24. januar 1899 i Somerville i Massachusetts, død 9. januar 1976 i Malden i Massachusetts) var en amerikansk politiker som var medlem av Massachusetts House of Representatives. I 1949 ble Murphy den første demokraten som tjenestegjorde som majoritetsleder i Massachusetts House of Representatives. Murphy også tjenestegjorde som den 59. viseguvernør i Massachusetts fra januar 1957 til januar 1961. Eilabun. Eilabun (arabisk: عيلبون, "Ailabun"),(hebraisk: עַילַבּוּן, עֵילַבּוּן) er en israelskarabisk landsby som ligger i Beit Netofa-dalen, vest for Genesaretsjøen. Den har et innbyggertall på 4400 (2005), overveiende kristne maronitter. Den er kjent som "Eilabuntunnellen", den 850 meter lange tunnel som går under byen, som forbinder "Jordankanalen" med "Beit Netofa-kanalen" i Israels National Carrier vanntransportsystem, som sender vann fra Genesaretsjøen og langt ned i Negev-ørkenen. Eilabun i 1948. Israels Golani Brigadens 12. bataljon erobret Eilabun den 30. oktober 1948 under den arabisk-israelske krig - fra Den arabiske frigjøringshær (engelsk: "The Arab Liberation Army (ALA)"). Etter at byen hadde overgitt seg - som ble fremforhandlet av fire prester, valgte den øverstbefalende for Golani styrken ut 12 unge menn og beordrede dem henrettet, i det som seinere ble kjent som Eilabunmassakren. Landsbyen ble deretter plyndret. De fleste av byens innbyggere ble ført opp til den libanesiske grensen, mens hundreder flyktet til kløfter, grotter og landsbyer i nærheten.Som del av avtalen mellom Erkebiskop Hakim og lederen av "den arabiske seksjon" i det israelske utenriksdepartementet, fikk de Eilabun-boere som var i eksil, lov å at vende tilbake sommeren 1949 Robert S. Murphy. Robert S. Murphy (født 18. oktober 1861, død 24. juni 1912) var den 9. viseguvernør i Pennsylvania fra 1907 til 1911. Han var fra Johnstown i Pennsylvania. Bob Murphy (musiker). Bob Murphy er en kanadisk jazzpianist veteran, prominent i Vancouver i British Columbia og Toronto i Ontario. Han har vært en professjonal musiker fra en alder av 14. Murphy har komponert, arrangert og fremført musikk for filmer, CBC-fjernsynsprogrammer, CTV-programmer, reklamer og CBC-radio. I tillegg har han opptrådd live. Murphy underviser i jazzpiano, improvisasjon and musikalske fremføringsferdigheter. Murphy er blitt påvirket av blant annet Bill Evans, Keith Jarrett, Miles Davis, Cannonball Adderley og John Coltrane. Gandalv Alvgeirsson. Gandalv Algeirsson omtales i "Halvdan Svartes saga" som en norsk småkonge i Vingulmark. På 800-tallet omfattet kongedømmet det nåværende Østfold og Oslo-området. Ifølge Snorre Sturlason sto det flere kamper mellom kong Gandalv og Halvdan Svarte, sannsynligvis på 830-tallet. Striden mellom dem endte med et forlik hvor Halvdan fikk tilbake halvparten av Vingulmark som hans far Gudrød Veidekonge i sin tid hadde fått i medgift. Eldoradina. "Eldoradina" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utbredelse. Slekten er bare kjent fra Peru. Systematisk inndeling. Slekten ble først plassert som en underslekt av "Nabokovia". Sahulana scintillata. "Sahulana scintillata" er en dagsommerfugl som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. En liten (vingespenn ca. 20 millimeter) blåvinge med korte stjerter på bakvingene. Hannens overside er brun med fiolett glans. Undersiden er farget i grått, svart og hvitt, med en liten øyeflekk ved bakvingens bakhjørne. Larven er grønn og brunlig, ganske knudrete, noe som gjør at den ligner knoppene den lever på. Larvene. Larvene lever på blomsterknopper av busker og trær i mimosafamilien og Sapindaceae. Utbredelse. Arten er utbredt i det nordlige og østlige Australia, også på øyene i Torres-stredet, og på Ny-Guinea. Systematisk inndeling. Arten ble før ført til slekten "Theclinesthes". Armidale (New South Wales). Armidale er en by i New South Wales i Australia. Den ligger i Northern Tablelands-området 485 kilometer nord for delstatshovedstaden Sydney. Armidale er det administrative senteret for lokalområdet og hadde 20 102 innbyggere i 2011. Byen har jernbanestasjon med daglige tog til Sydney. Armidale lufthavn har flyvninger med Qantaslink til Sydney. Europeisk bosetning begynte tidlig i 1830-årene. Navnet kommer fra Armadale på Skye i Skottland. Flere skip i Royal Australian Navy har fått navnet HMAS «Armidale» etter byen. Armidale bispedømme i den katolske kirken har sete i byen. Ruprecht von der Pfalz (Köln). Ruprecht von der Pfalz (født 27. februar 1427, død 16. juli 1480 i Burg Blankenstein) var kurfyrste og erkebiskop av Köln 1463 til 1480 og hertug i hertugdømmet Westfalen. Han var sønn av Ludwig III og hans andre kone Mechthild von Savoyen. Dalhousie Springs. Dalhousie Springs er en samling artesisk brønner i Witjira nasjonalpark i den vestlige delen av Simpsonørkenen 180 kilometer nordøst for Oodnadatta i Sør-Australia. Vannet fra brønnene holder en temperatur på 38-40 grader. Vannet inneholder mye mineraler men er drikkbart. Flere unike fiskearter lever i vannene rundt Dalhousie Springs. Hviterussland under Paralympiske sommerleker 2008. Hviterussland deltok under de Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing. Deltagerne vant fem gullmedaljer, sju sølvmedaljer og en sølvmedalje og kom på 21. plass i nasjonskampen. Botanybukta. Botanybukta (engelsk "Botany Bay") er en bukt i Sydney i New South Wales i Australia. Den ligger et par kilometer sør for Sydney sentrum. Cookselva og Georgeselva er de to største elvene som munner ut i bukta. 29. april 1770 gikk James Cook i land fra HMS «Endeavour». Senere planla britiske myndigheter å bruke bukta som straffekoloni. Det var disse planene som satte igang europeisk bosetning i Australia. Selv om kolonien ble flyttet til Sydney Cove, så ble Botanybukta ensbetydende med straffekoloniene i Australia. To av Sydney lufthavns rullebaner er bygget på landfylling i Botanybukta. Port Botany rett øst for lufthavnen er Australias største konteinerhavn. Kölns stiftsfeide. Kölns stiftsfeide (tysk: "Kölner Stiftsfehde", "Stiftsfehde zu Köln", "Neusser Krieg"), også kalt den burgundiske krig ("Burgundischer Krieg") er betegnelsen på en konflikt mellom erkebiskop Rupcht von der Pfalz av Köln og landstendene i Erkestiftet Köln som brøt ut i 1473. Foranledningen for konflikten var at erkebiskopen hadde vendt seg bort fra den såkalte "Erblandesvereinigung", som var ment å styrke medbestemmelsesretten til de rhinske stendene. Ved å involvere Karl I av Burgund og til slutt det tysk-romerske rike, antok konflikten tidvis en europeisk dimensjon. Den tok endelig slutt ved erkebiskopens død i 1480. Jakov Malik. Jakov Aleksandrovitsj Malik (russisk: Яков Александрович Малик) (født, død 11. februar 1980) var en sovjetisk diplomat. Malik var Sovjetambassadør til De forente nasjoner fra 1948 til 1952 og fra 1968 til 1972. På tidspunktet for De forente nasjoners sikkerhetsråds resolusjon 82 den 25. juni 1950, boikottet Malik tilstedeværelsen av en representant fra Republikken Kina. Hans fravær muliggjorde at resolusjonen passerte enstemmig med en 9-0 avstemming. I deneralforsamlingen til De forente nasjoner den 23. juni 1951 foreslo han en våpenhvile i Koreakrigen mellom Kina og Nord-Korea på den ene siden og Sør-Korea, Amerikas forente nasjoner og andre FN styrker på den andre. Malik fortalte USAs delegat at De forente nasjoner, tilsynelatende uten sarkasme, at han håpet USA ville invitere Sovjetunionen til å bli med i NATO fordi han fryktet at det begynte å bli et problem mellom de to maktene. Malik er også kjent for å gi Sovjetunionen grunner til okkupasjonen av Tsjekkoslovakia i Sikkerhetsrådet i august 1968. Han la ned veto mot de 2 resolusjonene i relasjon til invasjonen (resolusjonen som ba om frigjøringen av de arresterte tsjekkoslovakiske politikerne og fjerningen av de kommunistiske hærstyrker fra Tsjekkoslovakia samt resolusjonen som krevde valg av spesialutsending til Tsjekkoslovakia). Kapitiøya. Kapitiøya er en øy 5 kilometer vest for Nordøya på New Zealand. Den er rundt 8 kilometer lang og 2 kilometer bred. Det høyeste punktet på øya er "Tuteremoana" som er 521 meter over havet. Den siden av øya som vender ut mot havet har flere høye klipper som faller rett ned i havet. På 1700- og 1800-tallet bosatte maoriene seg på øya. Stammen som slo seg ned på øya brukte den som base for plyndringstokt langs den sør-vestlige kysten av Nordøya. Senere ble øya brukt som base for hvalfangere. I 1987 ble øya gjort om til nasjonalpark og iløpet av 1980- og 1990-årene ble det lagt ned mye arbeid i å tilbakeføre øya til sitt naturlige økosystem. Først ble sauer og pungrotter fjernet fra øya. og i 1998 ble rotter helt utryddet fra øya. Marwān I. Marwān ibn al-Ḥakam (arabisk:; født 623, død 685 AD/2-65 AH) var den fjerde kalifen av Umayyadekalifatet fra 684 til 685, en stilling han overtok etter Muʿāwiyah II abdiserte. Tidligere hadde han tre ganger vært guvernør av Medina. Marwāns maktovertagelse førte til at Umayyadekalifatet nå ble styrt av al-Ḥakam ibn Abī al-ʿĀṣ' og ikke Abū Sufyān ibn Ḥarbs etterfølgere. Både al-Ḥakam og Abū Sufyān var sønnesønnene til Umayyah, og derav kommer navnet umayyadene. Al-Ḥakam var også onkelen til ʿUṯmān ibn ʿAffān. Under slaget ved Basra ("kamelslaget") i 656 skal Marwān ibn al-Ḥakam ha truffet general Ṭalḥah ibn ʿUbaydallāh i låret med en pil, noe som ble hans død. Marwān drepte Ṭalḥah som hevn for hans antatte forræderi mot den tredje kalifen, ʿUṯmān. Av ʿAlī ble han avsatt som Medinas guvernør, men Muʿāwiyah I gav ham stillingen tilbake. Senere måtte han dra fra byen på grunn av ʿAbd Allāh ibn az-Zubayrs opprør mot Yazīd I. Han dro deretter til Damaskus, hvor han ble gjort etter Muʿāwiyah II abdiserte. Marwāns korte regjeringstid ble kjennetegnet av en borgerkrigen blant umayyadene og krigen mot ʿAbd Allāh ibn az-Zubayr, som fremdeles hadde kontrollen over Hijaz, Irak, Egypt og deler av Syria. Marwān seiret i borgerkrigen og opprettet så den marwānidiske kaliflinjen. Han klarte også å gjenerobre Egypt og Syria fra ʿAbd Allāh, men klarte ikke å endelig beseire ham. Sjiitter regner Marwān, som de andre umayyadekalifene, for å være en illegitim hersker. Amt Fredeburg. Amt Fredeburg var en forvaltningsenhet som ble etablert i 1379 og som var tilknyttet Adelsslekten Bilstein. Ved oppkjøpet av Land Fredeburg under Soestfeiden havnet dette området inn under hertugdømmet Westfalen og derigjennom også Kurköln. På 1500-tallet ble store deler av amtet i nord og sør utskilt som egne forvaltningsenheter. I denne reduserte utstrekning bestod amtet fra omkring 1600 til 1800. Med hertugdømmets fall i 1803 havnet dette området inn under Landgrevskapet Hessen-Darmstadt, og amtet ble i 1807 utvidet med tilgrensende forvaltningsenheter. Ved opprettelsen av provinsen Westfalen innenfor kongeriket Preussen i 1817 havnet amtets område innenfor Kreis Medebach. Ved oppløsningen av denne kretsen i 1819 havnet det innenfor Kreis Eslohe. Al-Walīd I. Al-Walīd ibn ʿAbd al-Malik (arabisk:; født 668, død 715 AD) var den sjette kalifen av Umayyadekalifatet fra 705 til 715. Som sin far ʿAbd al-Malik var han en effektiv hersker som utviklet et velferdssystem med sykehus og institusjoner for utdannelse og kultur. Han sørget også for at riket hadde et effektivt militærvesen, og det var under hans regjeringstid at muslimene erobret det vestlige Nord-Afrika fra det bysantinske riket og først invaderte den iberiske halvøy, og slik utvidet det tidlige kalifatet til dets største utstrekning. Sulaymān ibn ʿAbd al-Malik. Sulaymān ibn ʿAbd a-Malik (arabisk:; født c. 674, død 717 AD/54-99 AD) var den sjuende kalifen av Umayyadekalifatet fra 715 til 717. Hans far var kalif Marwān I, og han var en yngre bror av den tidligere kalifen al-Walīd I. Under brorens styre hadde han vært guvernør av Palestina, hvor han grunnla byen Ramla, som han siden hersket fra, i motsetning til de andre umayyadene, hvis hovedstad var Damaskus. Hans tiltenkte etterfølger var sønnen Ayyub, som døde før faren. Deretter utnevnte han ʿUmar ibn ʿAbd al-ʿAzīz til sin etterfølger, som hadde rykte på seg for å være den mest dyktige, vise og fromme personen i hans tid, i stedet for hans sønn, som da kjempet i Konstantinopel og ennå var ung. Denne etterfølgelsen er uvanlig, men strider ikke med den sunniislamske metoden om å velge en etterfølger. Richford (New York). Richford er en by i Tioga County, New York, USA, som har 1 172 innbyggere i 2010. Byen er oppkalt etter Ezekial Rich, en av de første innbyggerne og en ildsjel for byen. Byen Richford er den bordligste i fylket og ligger sørøst for Ithaca, New York. Maurice B. Clark. Maurice B. Clark var en amerikansk foretningsmann og foretningspartner til John D. Rockefeller, Sr. Senere under den amerikanske borgerkrigen (1863), gikk de inn i oljebransjen. Senere kjøpte Rockefeller, Clarks (og sin brors) del av selskapet på auksjon for 72 500 dollar. Umayyademoskeen. Umayyademoskeen eller den store moskeen i Damaskus (arabisk navn:), tidligere Døperen Johannes' basikila (gresk: Βασιλική του Αγίου Ιωάννη του Βαπτιστή; "Vasilikí tou Agíou Ioánni tou Vaptistí") er en moské i den gamle delen av Damaskus ("Dimašq"), og er en av de eldste og største moskeene i verden. Den blir regnet for å være islams fjerde helligste sted. Etter den arabiske erobringen av Damaskus i 634 ble moskeen bygd der det tidligere hadde vært en kristen basilika dedikert til Døperen Johannes (arabisk "Yaḥyā") siden den romerske keiser Konstantin den stores tid. Moskeen har fremdeles kapell som fremdeles i dag kan inneholde Johannes' hode, og skal være stedet ʿĪsā vil vende tilbake ved verdens ende. Moskeen ble ferdigbygd i 715, under umayyadekalifen al-Walīd I. Saladins grav er i en liten hage utenfor moskeens nordlige mur. Harvey Samuel Firestone. Harvey Samuel Firestone (20. desember 1868 – 7. februar 1938) var en amerikansk foretningsmann og grunnlegger av Firestone Tire and Rubber Company, en av verdens første som laget bildekk. Storhjelm. Storhjelm (Aconitum napellus) eller "Venusvogn" er en vakker høyreist blomst i soleiefamilien. Den er flerårig og en kjent og kjær prydplante her i landet. Storhjelm har en stiv opprett stengel som kan bli opptil 100-120 cm høy med flikete, blanke blader. Den blomstrer med dypblåfiolette blomster i juli til august. Den kan bli en del forgreinet og har ofte relativt lange blomsterstilker. Storhjelm liker jevn fuktighet og kan trives i sol eller lett skygge. Storhjelm er svært hardfør og var tidligere en av de mest brukte hageplantene i Nord-Norge. Planten ble ofte brukt som "fattigmannshekk" i gamle dager. I Hornindal ble den kalt for "Fruens tøffel". Andre steder ble den kalt for "Studenternæse" eller "Duva". Storhjelm er en nær slektning av Tyrihjelm som vokser vilt i Norge. Hele planten er meget giftig og hører til de mest giftige hageplantene vi har. Munkene innførte den som klosterhageplante og den kan spre seg med frø. Storhjelm har blitt forvillet mange steder i Norge. I Norden er Storhjelm første gang beskrevet i Danmark i 1563, under navnet "Napellenurt". Storhjelm ble tidligere brukt i medisin, som til bedøvelse og i romertiden ble den brukt som gift til fienden. Storhjelm kan ofte stå igjen på tuftene ved fraflyttede hus og den blir svært gammel som hageplante. Det finnes også rosa og hvite varianter av storhjelm, "aconitum napellus 'Carneum, "aconitum napellus 'Rubellum og aconitum napellus 'Album. Ludvig Christiansen. Ludvig «Lulle»/«Lullu» Mack Kragh Christiansen (født 28. september 1900 i Drammen, død 8. mai 1976) var en norsk idrettsutøver og idrettsleder. Han representerte Ski- og Fotballklubben Trygg fra Oslo i bandy, fotball og ishockey. Christiansen ble norsk mester for Trygg i bandy i 1921 og i ishockey i 1935. Han spilte fire landskamper i bandy. Christiansen var en av initiativtakerne til stiftelsen av Norges Ishockeyforbund i 1934 og ble forbundets første visepresident. Han var medlem av uttagningskomiteen for fra 1933 til og med 1937, de to siste årene som leder. Under hans ledelse sto komiteen bak uttaket av bronselaget til OL i 1936. I det sivile var Ludvig Christiansen tannlege med egen praksis i Bygdøy Allé. Lina Undrum Mariussen. Lina Undrum Mariussen (født 1. juli 1980) er en norsk forfatter fra Bjølsetgrenda i Elverum. Hun debuterte med diktsamlinga "Finne deg der inne og hente deg ut" som ble gitt ut på Forlaget Oktober i. Boka ble nominert til Norlis debutantpris og belønnet med Tarjei Vesaas debutantpris. Lina Undrum Mariussen har studert statsvitenskap og litteraturvitenskap ved NTNU Trondheim og vært elev ved Forfatterstudiet i Bø og i Tromsø. Hun har vært engasjert i Volumfestivalen i Elverum, medredaktør av tidsskriftet "Nordahl & eftf.", og sitter i arrangementskomiteen til Nordisk samtidspoesifestival (Rolf Jacobsendagene på Hamar). Hun har siden 2008 arbeidet som administrasjons- og informasjonskonsulent ved Norsk Barnebokinstitutt i Oslo. Fra 2012 blir hun kunstnerisk rådgiver for Litteraturfestivalen på Lillehammer. Gent–Wevelgem 2012. Gent-Wevlegem 2012 var den 74. utgaven av Gent–Wevelgem. Rittet ble avholdt 25. mars 2012 og strakte seg over 235 km. Rittet var det sjuende i UCI WorldTour 2012 Som i 2004 og året før 2011, endte rittet med seier til Tom Boonen. I tilleg til de 18 UCI WorldTourlagene ble Accent.jobs-Willems veranda's, Cofidis, Farnese Vini Selle Italia, Europcar, Project 1t4i, Landbouwkrediet-Euphony og Topsport Vlaanderen-Mercator invitert til å delta. María Teresa Andruetto. María Teresa Andruetto (født 26. januar 1954 i, Córdoba) er en argentinsk forfatter, mest kjent for sine bøker for barn og ungdom. Hun mottok H.C. Andersen-prisen i 2012. Hun er utdannet som lærer og har arbeidet både i barne- og ungdomsskole. Hun har skrevet dikt, romaner, drama og barnebøker. Ved tildelingen av H.C. Andersen-prisen la juryen vekt på at hun skriver «viktige og originale verk med høy grad av estetisk bevissthet, og at hun skaper følsomme, dype og poetiske bøker med tydelige litterære ambisjoner. Hennes bøker berører flere emner, slik som migrasjon, indre verdner, urettferdighet, kjærlighet, fattigdom, vold og politiske spørsmål.» Serapis. Serapis, en gresk-egyptisk gud dyrket i det hellenistiske Egypt Serapis (gresk Σέραπις) eller "Sarapis" (Σάραπις) er en synkretisk hellenistisk-egyptisk gud som ble skapt i løpet av 200-tallet f.Kr. på ordre av Ptolemaios I av Egypt som et virkemiddel for å forene grekere og egyptere i hans rike. Guden ble avbildet som en greker i framtoning, men med egyptiske farger, og kombinerte ikonografi fra mange store religiøse kulter som signaliserte både overflod og gjenoppstandelse. Hans kult ble spredt som en bevisst politikk av ptolemeerdynastiet som også bygget et strålende Serapeum i Alexandria. Serapis fortsatte å øke i popularitet i den romerske perioden, ofte erstattet Osiris som ektefelle for Isis i ikkeegyptiske templer. De tidige kristne anså Serapis for å være en farlig motstander og anklaget tilhengerne av ham for å være en sekt av soldyrkere. Ødeleggelsen av Serapeum av en kristen mobb ledet av patriarken Theofilos av Alexandria i 389 e.Kr. er en av hovedhendelsene i undergangen av antikkens hedendom, og kulten opphørte å eksistere med det kristne forbudet av annen religiøs aktivitet i 391. Om guden. Serapis' mest berømte tempel var Serapeum i Alexandria, Under den nevnte Ptolemaios I Soter ble det gjort anstrengelser for integrere egyptisk religion med den til deres hellenistiske herskere. Ptolemaios' politikk var å finne en guddom som kunne vinne ærbødighet hos begge grupper, til tross for de forbannelser som egyptiske prester rettet mot gudene til tidligere utenlandske herskere (til sammenligning ble Set lovpriset av Hyksos, det fremmede folket som erobret Nildeltaet rundt 1650 f.kr.). Aleksander den store hadde forsøkt å benytte Amon i denne hensikten, men han var mer framtredende i Øvre Egypt og ikke særlig populær i Nedre Egypt hvor grekerne hadde sterkere innflytelse. Grekerne hadde liten respekt for religiøse figurer med dyrehoder, og en gresk menneskelik statue ble valgt som idol og kultbilde, og proklamert som likeverdig med den populære Apis (som egypterne framstilte med oksehode). Det ble navngitt "Aser-hapi" (det vil si "Osiris-Apis"), som ble Serapis, og det ble sagt at det var Osiris i sin helhet, framfor kun bare hans Ka (livskraft). Historie. Den tidligste kjente omtalen av en Serapis er ved den kontroversielle dødsscenen til Aleksander i 323 f.Kr. Her hadde Serapis et tempel i Babylon og er av slik betydning at han alene er navngitt som den guden som ble konsultert på vegne av den døende kongen. Serapis' tilstedeværelse i Babylon ville radikalt endre oppfatningen av mytologiene i denne tidsalderen, men heldigvis har det blitt oppdaget at den ellers ikke tilknyttede babylonske guden Ea (Enki) ble titulert som "Serapsi", her i betydningen «dypets konge», og det er mulig at denne Serapis er den som er referert til i dagbøkene. Betydningen av denne Serapsi i den hellenistiske psyke, grunnet dens tilstedeværelse i Aleksanders død, kan også ha bidratt til valget av Osiris-Apis som ptolemeerdynastiets hovedgud. I henhold til Plutark så stjal Ptolemaios en kultstatue av Hades fra Sinop i Paflagonia etter å ha blitt instruert i en drøm fra «den ukjente gud» om å bringe statuen til Alexandria hvor statuen ble utropt til å være Serapis av to religiøse eksperter. En av disse var fra Eumolpidæ, en gammel prestefamilie fra Eleusis hvor dets medlemmer var yppersteprest i de eleusinske mysterier, og den andre var den lærde egyptiske presten Manetho. Samlet ga de tyngde overfor både egyptere som grekere. Det er mulig at Plutark ikke er korrekt da en del egyptologer mener at det Sinop i fortellingen egentlig er høyden på Sinopeion, et navn gitt til stedet av det allerede eksisterende Serapeum i Memfis. Den romerske historikeren Tacitus skrev at "Origo dei nondum nostris auctoribus celebrata", «Opprinnelsen til denne guden Serapis har ikke hittl blitt generelt kjent av våre forfattere». Han mente at Serapis hadde vært en gud for landsbyen Rhakotis (et kvarter i Alexandria) før den ekspanderte videre inn i den store hovedstaden. Grunnleggelsen av en ny kult ved å blande kulturelle og religiøse elementer under ledelse av de nye greske herskerne i Egypt, og har tradisjonelt blitt forstått som en synkretisme som oppsto i de politiske og kulturelle forholdene som var typiske for den hellenistiske perioden. Således som Aleksander kunnedyrke gudene til egypterne og babylonerne med den samme selvfølgelighet som hans egne greske, og i jødenes gud ære den samme øverste makt som Aristoteles anerkjente som den evige, kreative fornuft, således kan Hades i Sinop bli fraktet til Alexanderia og der motta et tempel og dyrkelse som Serapis. Statuen som avbildet Hades (romernes Pluto), konge av underverden, framstilt med "modius", et målenhet (en kurv) for korn, på sitt hode, ettersom det var det greske symbolet for landet til de døde. Han holder også et septer i sin hånd som indikerer hans herredømme, og med Kerberos, en trehodet hund som vokter underverdens port, ved sine føtter, og det også hva som synes å være en slange ved dens sokkel, passende nok det egyptiske symbol på herredømme, "uraeus". Med Isis som sin hustru, opprinnelig Osiris' hustru, og sammen med deres sønn Horus (i form av Harpokrates), vant Serapis en viktig posisjon i den hellenistiske verden, som strakte seg til Roma hvor Anubis ble identifisert som Kerberos. I Roma ble Serapis dyrket i Iseum Campense, helligdommen til gudinnen Isis lokalisert i Campus Martius og bygd i løpet av det andre triumvirat. Den romerske kult rundt Isis og Serapis fikk økt popularitet på slutten av 100-tallet takket være gudens rolle i de mirakler som den keiserlige usurpator (tronraner) Vespasian erfarte i byen Alexandria hvor han oppholdt seg før han reiste tilbake til Roma som keiser i år 70. Fra flaviske dynasti og framover ble Serapis preget på keiserlige mynter sammen med den regjerende keiser. Den store kulten overlevde fram til 385 da en kristen mobb ødela Serapeum i Alexandria, og senere ble den religiøse kulten forbudt med lov ved ediktet i Thessaloniki. Thomas Roth. Thomas Roth (født 11. februar 1991) er en norsk friidrettsutøver som representerer Kisa. Roth konkurrerer innen mellomdistanseløp. I 2010 ble han norgesmester på 800 meter. I seniorsammenheng har han tre individuelle medaljer og én stafettmedalje i NM. Fra innendørs-NM har han i tillegg en bronse på 1500 meter fra 2011 og et gull på 800 meter fra 2010. Roth var med i Norges tropp til EM i friidrett innendørs 2011 som 800 meter-løper. Læringslaben. Læringslaben (The learning lab Norway Læringslaben AS) ble opprettet i 1996 av Yngve Lindvig og Jarl Inge Wærness. Firmaet arbeider med å «utvikle teori, begreper, modeller og verktøy som kan bidra til skoleutvkling». Læringslaben høstet høsten 2007 diverse kritikk fra Utdanningsforbundet, Svein Sjøberg og Eivind Salen. Læringslaben kritiseres for dyre, men lettvinte løsninger av Svein Sjøberg: «Læringslaben sel veldig enkle dommar over skular, lærarar og elevar basert på kriteria som nærmast er dikta opp». Kritikken er tilbakevist av en rekke fagpersoner. (Evalueringene var bestilt av Læringslaben). Erik Tørrissen. Erik Tørrissen (født 10. februar 1988 i Ålesund) er en norsk politiker (FrP). Etter valget i 2011 er Tørrissen bystyrerepresentant i Ålesund og leder av Kontrollutvalget. Tørrissen er også vararepresentant til fylkestinget i Møre og Romsdal. Han ble valgt 1. nestformann i sentralstyret til Fremskrittspartiets Ungdom på landsmøtet til FpU i 2012. Tørrissen studerer nå til Rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, og er utdannet Bedriftsøkonom fra Handelshøyskolen BI. Ved valget i 2011 var Tørrissen valgkampsekretær i Fremskrittspartiets Ungdom. Han var valgkampsekretær og rådgiver for Fremskrittspartiet i Møre og Romsdal under valgkampen i 2009, og var Trainee for Fremskrittspartiets Stortingsgruppe fra november 2009 til august 2010. Tørrissen var fylkesformann i Møre og Romsdal FpU fra mai 2010 til desember 2011. Fra september 2012 har Tørrissen vært næringspolitisk praktikant i NHO Service. Seiling. Tørrissen har også vært aktiv innen seiling. I 2003 representerte han Norge i EM i båtklassen Optimistjolle, og i 2005 seilte han Nordisk mesterskap i båtklassen Europajolle. I 2004 ble han kretsmester i Europajolle i Møre og Romsdal, som var det siste kretsmesterskapet han seilte før han la opp i 2005. Han jobbet som seiltrener for Ålesund Seilforening fra han la opp i 2005 til han begynte studier i Bergen i 2008, og som trener under nasjonale seilaser frem til 2009. I Norges Seilforbund er han godkjent Trener II og Dommer II. Oddbjørn Schei. Oddbjørn Schei (født 1963 fra Skjervøy) er en norsk næringslivsleder. Han var konsernsjef i Troms Kraft fra 2007 til 2012. Schei har vært elev og sendere lærer på Breivika Tekniske Fagskole i Tromsø. Han er utdannet sivilingeniør og jobbet i 20 år i Telenor før han i 2007 ble konsernsjef i Troms Kraft. Nordisk samtidspoesifestival. Nordisk samtidspoesifestival – Rolf Jacobsen-dagene på Hamar er en litteraturfestival som arrangeres på Hamar i Hedmark fylke. Festivalen blir avholdt omkring 8. mars hvert år, som er Hamar-dikteren Rolf Jacobsens fødselsdag, og består av opplesninger av nordiske lyrikere, konserter og annet. Ulrik Langen. Ulrik Langen (født 1966) er en dansk historiker og lektor ved Syddansk Universitet. Langen har en ph.d. i historie og har utgitt flere bøker. Boken "Revolutionens Skygger" fra 2005 handler om de franske emigrantene i København 1789-1814 og ble utnevnt til «Årets historiske bog 2005» av Dansk Historisk Fællesråd. I 2008 ga han ut "Den afmægtige – en biografi om Christian 7." som nyfortolker Christian VIIs person og rolle i dansk historie. Boken "Hundemordet i Vimmelskaftet – og andre fortællinger fra 1700-tallets København" skrevet i samarbeide med Peter Henningsen ble valgt til Årets historiske bog 2010 av Dansk Historisk Fællesråd. Klekkende Høj. Klekkende Høj er en tvillingjættestue på Vestmøn. Jættestuen er utgravd av kammerherre Calmette fra godset Marienborg i slutten av 1700-tallet. Jættestuen fremstår i dag totalt nyrestaurert og i jættestuens ene kammer finnes en rekonstruksjon av hvordan et jættestuekammer så ut i steinalderen. Stavanger Sykleklubb. Stavanger Sykleklubb er en norsk sykkelklubb grunnlagt i 1928. Klubben har gjennom en årrekke produsert talentfulle syklister som har vunnet NM (Junior og Senior), og deltatt i Giro de Italia, sist Alexander Kristoff som ikke lenger representerer klubben. Klubbens største stjerner nå er Oscar Landa (NorgesMester), Tormod Hausken (Norgescup gull sammenlagt) og Kristian Vika. Disse talentenfulle rytterene sykler på VIpera og Campa. Frekvensbånd. Radiofrekvensspekteret deles inn i ulike frekvensområder eller frekvensbånd. Forutenom ulike grunninndelinger i store områder gjøres det en betydelig finere inndeling ved regulering av hvordan frekvensene kan brukes. Den internasjonale telekommunikasjonsunion er det viktigste organet for dette. I Norge reguleres frekvensforvaltningen av Post- og teletilsynet. Marty Sampson. Marty Sampson (født 31. mai 1979) er en kristen sanger og låtskriver. Han er en av lederne for lovsangen i Hillsong Church i Sydney, Australia. Sampson har skrevet en rekke sanger, mange er utgitt på serien av live-album fra Hillsong Church. Han har vært med i bandet Hillsong United, som fast medlem fra oppstarten. Han spiller helst gitar, men trakterer også piano og trommer. Blant hans mest kjente sangene er "By Your Side", "Now That You're Near", "Home", "All Day", "What the World Will Never Take", "There Is Nothing Like", "All I Need Is You" og "Deeper". Zdeněk Ondrášek. Zdeněk Ondrášek (født 22. desember 1988) er en tsjekkisk fotballspiller som spiller for Tromsø. Ondrášek kom i mars til Tromsø på lån fra den tsjekkiske klubben České Budějovice. Han fikk sin debut i serieåpningen hjemme mot Fredrikstad 25. mars 2012, da han ble byttet inn i det 59. minutt. Etter bare tre minutter på banen scoret han kampens eneste mål. Han har spillt 22 kamper for TIL og scoret 12 mål pluss 3 mål i cupen. Villa Skagestad. Villa Skagestad er tegnet av arkitekten Sverre Fehn og ligger på Kjelsås. Eiendommen ligger i Fallanveien et stykke oppe i Grefsenåsen. Den ble utskilt fra Myrer gård i 1912 og fikk navnet "Mariefryd" etter den første eieren, Maria Katarina Svensson, født Fryksten. Teatersjef Tormod Skagestad kjøpte eiendommen i 1960, og ga oppdraget med å tegne en villa til seg og sin familie til arkitekt Sverre Fehn. Euclides Pinto Martins. Euclides Pinto Martins (født 15. april 1892 i Camocim i Brasil, død 12. april 1924 i Rio de Janeiro i Brasil) var en var en brasiliansk flypioner. Han var fortsatt ung da han på slutten av 1922 ble valgt til å være en del av mannskapet på et fly chartret av avisen "New York World" som forsøkte seg på en pionerflygning mellom Nord- og Sør-Amerika. Euclides Pinto Martins ble dermed med på den første flygningen fra New York til Rio de Janeiro. Pinto Martins internasjonale lufthavn, flyplassen i Fortaleza, bærer hans navn. Lindsey McKeon. Lindsey McKeon (født 11. mars 1982) er en amerikansk skuespillerinne som er kanskje mest kjent for sin rolle som Taylor James i serien One Tree Hill. Beady Eye. Beady Eye er et engelsk rockeband dannet i 2009. Bandet består av vokalist Liam Gallagher, gitarist Gem Archer, gitarist Andy Bell og trommeslager Chris Sharrock, som alle er tidligere medlemmer av Oasis. Oasis brøt opp i 2009 etter at sjefs-låtskriver og gitarist Noel Gallagher sluttet i august 2009. De gjenværende medlemmene sto samlet og besluttet at de «ikke vil slutte å lage musikk sammen», og dannet bandet Beady Eye Siden starten har bandet gitt ut ett album, "Different Gear, Still Speeding" (2011), men et andre album forventes å komme i løpet av 2013. Bandet har fått generell anerkjennelse for sin musikk fra Oasis' fans, og musikkmagasinet "Q" hevdet at deres debutalbum er det beste Liam Gallagher har gjort siden "(What's the Story) Morning Glory?" Asma al-Assad. Asma al-Assad, 3. desember 2003 Asma al-Assad (arabisk: ‏أسماء الأسد‎, født 11. august 1975 som Asma al-Akhras i London) er Syrias president Bashar al-Assads kone. De giftet seg i 2000. Asma al-Assad ble født i London i 1975. Foreldrene var velstående, av syrisk opprinnelse og sunni-muslimer. Faren Fawaz Akhras jobbet som kardiolog og moren Sahar jobbet som førstesekretær ved den syriske ambassaden i London. Asma al-Assad avla eksamen ved King's College London. Hun jobbet deretter i finansnæringen i New York, først for Deutsche Bank og deretter for J.P. Morgan. Hun bodde også en periode i Paris og behersker fransk og spansk. Hun møtte Bashar al-Assad som er alawitt muslim da han studerte oftalmologi i London. Paret holdt kontakten etter Bashar al-Assad returnerte til Syria. Etter Bashar al-Assad var blitt ny president i Syria i juni 2000 flyttet Asma al-Assad til Syria i november 2000 og paret giftet seg i desember. Paret har tre barn, Hafez, Zein og Kareem. I motsetning til sin svigermor, konen til president Hafez al-Assad som sjeldent opptrådte offentlig har Asma al-Assad hatt en forholdsvis markant offentlig rolle. Men hun skal ikke ha noen politisk innflytelse av betydning. René Grousset. René Grousset (født 5. september 1885 i Aubais i Frankrike; død 12. september 1952 i Paris) var en fransk historiker, orientalist og kunsthistoriker. Han var medlem av Académie française. René Grousset studerte ved Universitetet i Montpellier. Etter soldattjeneste under Første Verdenskrig ble han professor for historie og geografi ved École des langues orientales. I 1925 ble Grousset konservator ved Musée Guimet i Paris og sekretær for "Journal asiatique". Hen hadde udervisningsoppdrag ved École des sciences politiques. I 1930 hadde han rukket å utgi fem dtore verker om asiatisk og orientalsk sivilisasjon. I 1933 ble han direktøt for Musée Cernuschi i Paris og kurator for dets asiatiske kunstsamlinger. Han var medlem i Conseil des musées nationaux. I 1946 ble han medlem av Académie française. Før utbruddet av Annen Verdenskrig hadde Grousset utgitt sine to viktigste verker: "Histoire des Croisades" (1934–1936) og "L'Empire des Steppes" (1939). Da Vichy-regjeringen avsatte ham fra hans nuseumsembeder forsatte han med sin forskning privat, og utgav under krigen tre bind om Kina og Mongolia. Etter frigjøringen gjenopptok han sitt embede ved Musée Cernuschi og ble i tillegg kurator ved Musée Guimet (1948). Mellom 1946 og 1949 publiserte han sine fire verker, sonm konsentrerte seg om Lilleasia og Midtøsten. William S. Knudsen. William Signius Knudsen (født 25. mars 1879 i København, død 27. april 1948) var en fremtredende dansk-amerikansk bedriftsleder i bilindustrien. Hans erfaring i driften av Ford Motor Company og senere General Motors førte til at Franklin Roosevelts regjering utnevnte ham til generalløytnant i United States Army for å hjelpe til å lede USAs innsats i produksjon av krigsmateriell til den andre verdenskrig. Bakgrunn. Knudsen ble født i København i Danmark. Hans opprinnelige navn var Signius Wilhelm Poul Knudsen. Han innvandret til Amerikas forente stater i februar 1900 og kom til New York. Karriere. Knudsen arbeidet for John R. Keim Company i Buffalo. Selskapet ble i 1911 kjøpt av Ford Motor Company på grunn av selskapets erfaring stansing av stål og verktøysbearbeiding. Knudsen arbeidet for Ford Motor Company fra 1911 til 1921, et tiår som så en utrolig utvikling av det moderne samlebånd og masseproduksjon. Arbeidet han gjorde for Ford Motor Company og senere for General Motors, gjorde at Knudsen ble en ekspert på masseproduksjon og en dyktig leder. Knudsen var direktør i Chevroletdivisjonen av General Motors fra 1924 til 1937, og var direktør i General Motors fra 1937 til 1940. Han ble tildelt Vermilye-medaljen i 1941. I 1940 spurte president Roosevelt Knudsen om å komme til Washington for å hjelpe til med krigsproduksjonen. I januar 1942 ble Knudsen utnevnt til generalløytnant i U.S. Army, den eneste sivilist noen gang hadde blitt direkte utnevnt til en så høy grad. Han arbeidet som konsulent og problemløser for Krigsdepartementet. Knudsen tjenestegjorde i hæren frem til juni 1945. Knudsen var far til Semon «Bunkie» Knudsen, som også ble en fremtredende bedriftsleder innen bilindustrien. Utmerkelser. Knudsen ble tildelt Distinguished Service Medal i 1944 og igjen i 1945. Han ble også utnevnt til ridder av Dannebrogordenen i 1930 og ble forfremmet til storkors i 1946. Knudsen ble innlemmet i Automotive Hall of Fame i 1968. Martin Smith. thumb Martin James Smith (født 6. juli 1970 i England) er en kristen engelsk sanger og låtskriver. Han har vært vokalist i Delirious? (spørsmålstegnet er en del av navnet) er et band fra Littlehampton, England. Han er en av grunnleggeren av den ideelle oganisasjonen Compassionart. Hans sangtekster er særlig innen lovsang, tilbedelse og hengivelse til Jesus (Gud). Blant hans sanger er "I Could Sing Of Your Love Forever" og "What A Friend I've Found". Smith har vært med på en lang rekke innspillinger, blant annet som gjesteartist på album med Darlene Zschech, Michael W. Smith, Amy Grant og Tim Hughes. Operasjonsbord. En moderne operasjonssal med operasjonsbord. Operasjonsbord ved et sykehus i Warszawa etter invasjon i 1939. Operasjonsbord er et spesielt utformet bord som pasienten ligger på under kirurgiske inngrep, vanligvis i en operasjonssal / eller operasjonsstue i en operasjonsavdeling på et sykehus. Understellet på et operasjonsbord er vanligvis tungt, har flere hjul beregnet for kort forflytning innen operasjonsstua, og i enkelte tifelle til postoperativ / oppvåknings-avdelingen som kan være del av intensivavdelingen. Det er vanlig at bordet kan heves og senkes for å gi gode arbeidsstillinger for kirurg, assistent og operasjonssøster. Hele bordet kan også stilles på skrå til ene siden, eller slik at hodeende eller fotende er mye lavere enn resten av bordet. Bordet er smalt slik at det er enkelt å komme til pasienten. Bordplaten er ofte leddet både i området for knær, hofter, eventuelt korsrygg og nakke. Platene som vanligvis holder lår, legger og føtter kan fjernes og erstattes med benholdere både med henblikk på gynekologiske inngrep, fødsel, hofteoperasjoner og andre inngrep. Ved noen operasjoner med pasient i sideleie kan bordet stilles slik at høyeste punkt er under korsryggen. Ved nyreoperasjoner brukes et snitt under nedre ribben baktil, og snittet går fremover og nedover i retning lysken. Med kroppen i sideleie og overkroppen rotert litt framover og hoftepartiet rotert litt bakover vil et slikt skråsnitt kunne gi god åpning og oversikt for å komme dypt inn mot store blodårer nær kroppens midtlinje. Langs begge sider av hver enkelt plate som operasjonsbordet består av, går det en skinne som det kan festes forskjellig utstyr og stativer i. Til disse skinnene kan også noe av anestesiutstyret monteres ved behov. Siden det er høye krav til renhold og hygiene må operasjonsbordene ha glatte flater som er lette å gjøre rene. Heidi Fosli. Heidi Fosli (født 13. april 1961 i Sandefjord), er en norsk billedkunstner. Fosli er kunstutdannet ved Academy of Art i San Francisco og har en cand. mag. grad i psykologi fra Universitetet i Oslo, med fagene sosialantropologi og sosiologi. Fosli arbeider med oljemaleri og med grafikk. Heidi Fosli er innkjøpt av private samlinger og bedrifter i inn- og utland, blant annet i USA, Nederland, England, Polen og Danmark. Voluntary Human Extinction Movement. Voluntary Human Extinction Movement (VHEMT) er en miljøbevegelse som mener alle mennesker bør avstå fra reproduksjon, for å forsårsake en gradvis, frivillig utryddelse av menneskeheten. VHEMT støtter utryddelse av menneskeheten fordi de, som gruppe betraktet, mener det vil forhindre miljøødeleggelser. Gruppen slår fast at en reduskjon av antall mennesker ville ha forhindret en stor del av menneskeskapte menneskelige lidelser. Utryddelse av ikke-menneskelige arter, samt knappheten av ressurser mennesker er avhengige av, blir ofte beskrevet av gruppen som bevis for den skade som forårsakes av overbefolkning av mennesker. VHEMT ble grunnlagt i 1991 av Les U. Knight, en amerikansk aktivist som ble en del av miljøbevegelsen på 1970-tallet, og som etter dette konkluderte med at utryddelse av menneskeheten var beste løsning for de problemer som møter jordens biosfære og menneskehet. Knight utgir gruppens nyhetsbrev, og tjener også som dens talsmann. Selv om gruppen blir fremmet på eget nettsted, samt er representert på enkelte av miljøbevegelsens arrangementer, er gruppen sterkt avhengig av eksterne medier for å spre sitt budskap. Mange kommentatorer anser gruppens plattform for uakseptablet ekstrem, mens andre skribenter har hyllet VHEMTs perspektiv. Som et tilsvar mot VHEMT har enkelte journalister og akademikere argumentert for at mennesker kan utvikle bærekraftige livsstiler, eller kan redusere befolkningen til et bærekraftig nivå. Andre hevder at, uavhengig av fordelene ved ideen, vil menneskeheten, på grunn av trangen til reproduksjon, aldri frivillig søke utryddelse. Historie. Voluntary Human Extinction Movement ble grunnlagt av Les U. Knight, en innbygger i Portland, Oregon, som vokste opp i en stor familie. Etter å ha engasjert seg i miljøbeveglsen som college-student på 1970-tallet, tilskrev Knight de fleste farer som truer menneskeheten, til overbefolkning av mennesker. Etter å ha kommet til denne konklusjonen, sluttet han seg til organisasjonen Zero Population Growth, og valgte å gjennomgå vasektomi i en alder av 25 år. Han konkluderte senere med at en fullstendig utryddelse av menneskeheten ville være beste løsning på jordens miljøproblemer. Han mener at ideen har blitt fremmet av flere personer gjennom menneskehetens historie. I 1991 begynte Knight å utgi VHEMTs nyhetsbrev, kjent som "These Exit Times". Hillsong Church. Hillsong Convention Centre, Baulkham Hills (Sidney) Hillsong Church er en menighet i Sydney, Australia. Menigheten er en megakirke, med røtter fra pinsebevegelsen. Menigheten ble grunnlagt av Brian og Bobbie Houston i 1983, i Baulkham Hills, Sidney. Menigheten har et sterk fokus på musikk som del av gudstjeneste og har utgitt en lang rekke live-innspillinger. Flere av disse har toppet australske hitlister. Internasjonalt er Hillsong Church kjent for musikken, undervisningen og de større årlige samlingene (konferansene). Menigheten lager faste program for TV og disse sendes på ulike satellitt kanaler. Programmene kan sees i mer enn 180 land. Menigheten har også en internatsjonal skole for kristent lederskap, skolen har mer enn 900 elever. Menigheten hadde til å begynne med navnet "Hills Christian Life Centre". Senere gikk menigheten sammen med "Sydney Christian Life Centre". Hillsong Church har flere forsamlingslokaler i Sidney, "Hills" er hovedkirke, de andre er "City", "South-west", og "Brisbane", samt 14 mandre indre avdelinger spredt i Sydney. De ulike avdelingene er hver fokusert på enten kultur eller beliggenhet (bydeler). Mer enn 20 000 mennesker deltar uketlig på menighetens samlinger. Hillsong-konseptet har spredt seg internasjonalt. Det er menigheter flere steder, "Hillsong Church London" i England, "Hillsong Church Kiev" i Ukraina, "Hillsong Church Stockholm" i Sverige, "Hillsong NYC" i New York, USA og "Hillsong Church Cape Town", i Sør-Afrika. Det er også såkalte «Hillsonggudstjenester» i Konstanz, Paris, Amsterdam og Moskva. Tægerarbeid. En tæge er bindemateriale laget av tynne røtter som brukes til å lage kurver og lignende gjenstander. Teknikken ligner på sying, og er svært gammel. Det er få som mestrer denne tidkrevende teknikken i dag, og slik virksomhet inngår går inn under begrepet husflid. Materiale. Det brukes lange, jamntynne røter av bjørk, gran eller einer. Til produksjon av kurver av stivare materiale som peddig, pil, spon eller halm brukes fletteteknikk, men tynne røter er for myke til fletting, og det brukes derfor en spesiell bindeteknikk som ligner på sying. Denne teknikken er svært gammel. Rester av tæger-gjenstander er funnet i Osebergskipet. Til dekorative gjenstandar brukes helst bjørkerøtter som ikke bør være tykkere enn en blyant. Til særleg fint arbeid brukes tæger helt ned til 1 mm. Til større kurver ble det helst brukt gran. En kan sanke tæger fra sevja går om våren og til frosten kommer. De beste røtene finnes i nærigsfattig mosemyr, og slike steder kan en finne tæger opp til 15 meter. På næringsrik jord blir røttene tykke og korte. Jord med stein gir ujavne røtter. Etter sanking må tægene renses for bark og never, og dette arbeidet må gjøres før de tørker. Redskaper. En skarp kniv og en pren er viktigste redskap under arbeidet. Prenen brukes til å lage hull for tægeren det bindes med. Binding. Et tægerarbeid bygges opp av tæger med ulik funksjon: Innlegg og binding. Innleggstæge er rund, mens en bindetæge kan klyves. Innlegget legges i en spirall som bindes til forrige omfar med bindetægen. Før binding må tægene bløtes i vann. Macky Sall. Macky Sall (født 11. desember 1961 i Fatick, Senegal) er en senegalesisk politiker for Parti Démocratique Sénégalais (før 2008) og Alliance pour la république (etter 2008). Han er Senegals president siden 2. april 2012. Sall var landets statsminister fra 2004 til 2007, president for Senegals nasjonalforsamling fra juni 2007 til november 2008 og borgermester av Fatick fra 2002 til 2008 og igjen siden 2009. I presidentvalget i Senegal i 2012 ble han valgt til president og beseiret dermed den sittende presidenten Abdoulaye Wade. Sall var lenge et medlem av Parti Démocratique Sénégalais, men etter at en konflikt oppsto mellom ham og president Wade ble han fjernet fra stillingen som president for nasjonalforsamlingen i november 2008. Etter det startet han sitt eget parti og ble med i opposisjonen. Sigurðar þáttr borgfirzka. Sigurðar þáttr borgfirzka eller "Sigurd fra Borgarfjordens tått" er en tått, en kort islendingesaga fra 1300-tallet. Den korte historien foregår på Þingvellir og i Norge på 1000-tallet, og kan oppfattes som et eksempel på førkristen rettspraksis. Storbonden Thorkell ber hovedpersonen Sigurd om å drepe Grim, etter at Grim har fornærmet Thorkell. Sigurd dreper Grim og flykter til Norge. Grim har imidlertid vært i den norske kongens tjeneste, og kongen hevner Grim ved at Sigurd blir bitt til døde av en hund. Gísli Konráðsson. Denne minnestøtten over Gísla Konráðsson står ved Glaumbæ í Skagafirði. Gísli Konráðsson (født 18. juni 1787 i Skagafjörður, død 2. februar 1877) var en islandsk forfatter og folkeminnesamler. Han var far til språkforskeren Konráð Gíslason. Referanser. Gisli Martin Pusic. Martin Pusic (født 24. oktober 1987 i Wien) er en østerriksk fotballspiller som spiller for Fredrikstad på utlån fra Vålerenga. Pusic er av kroatisk opprinnelse. Etter og ha imponert på prøvespill skrev han under kontrakt. Han fikk sin debut i hjemmekampen mot Haugesund hvor han laget 2-1 målet på overtid slik at hjemmelaget vant kampen. Jónatan Þorláksson. Jónatan Þorláksson (født 3. desember 1825, død 9. februar 1906) var en islandsk bonde, forfatter, folkeminnesamler og håndskriftsamler fra Fnjóskadalur i Akureyri. Han bidro til innsamlingene av gamle islandske håndskrifter, og skrev selv boken "Helga saga Hallvarðssonar" («sagaen om Helge Hallvardsson») på bakgrunn av muntlig sagatradisjon. Referanser. Jonatan Al-Khidmat. Al-Khidmat er Norges første muslimske begravelsesbyrå. Navnet betyr «til tjeneste» på arabisk. Byrået ble etablert av Arshad Mohammed, Mohammad Afzal, og Ghulam Abbas i 2002, og det avviklet i 2005 over hundre begravelser i året. Byrået søker så langt som mulig å ivareta islams bestemmelser om begravelse innen 24 timer. Samtidig tilpasser det begravelsene etter norske forhold, blant annet gjennom bruk av kister, noe som er påbudt i Norge, men ikke vanlig i for eksempel Pakistan. Tidligere måtte svært mange muslimer sendes til hjemlandet med fly for begravelse, men andelen som begraves i Norge er økende. I 2005 ble for eksempel halvparten av alle norsk-pakistanere begravd i Norge. I 2005 ble begravelsesbyrået tatt opp som medlem i Islamsk Råd Norge. Formel Renault. Formel Renault er en klasse innen formelbilracing som ble startet i 1971. Klassen er mest utbredt i Europa, hvor det fins mange nasjonale og flernasjonale mesterskap. Den er også populær i Sør-Amerika, og siden 2002 finnes det også et mesterskap i Asia. Formel Renault anses som en rekrutteringsklasse innen racing, og er en respektert serie hvor unge førere kan lære avansert racinghåndverk før de går videre til Formel 3, Formel Renault 3,5 liter, GP2 eller Formel 1. Renault støtter flere formelbilserier, og det er viktig å skille mellom Formel Renault 1,6 liter, Formel Renault 2,0 liter og Formel Renault 3,5 liter (som er en del av World Series by Renault). Formel Renault 3,5 liter. Det fremste Formel Renault-mesterskapet var tidligere Formel Renault V6 Eurocup, som ble startet av Renault for å inngå som en del av Eurosports «Super Racing Weekends» (med ETCC og FIA GT). Kun to sesonger ble kjørt, i 2003 og 2004, før Renault forlot Super Racing Weekends og slo mesterskapet sammen med det lignende World Series by Nissan til Formel Renault 3,5 liter, som en del av World Series by Renault i 2005. Formel Asia V6 Renault startet i 2006 i Asia og ble kjørt under Asian Festival of Speed Weekends (sammen med ATCS, Formel BMW Asia og Porsche Carrera Cup Asia). Mesterskapet ble lagt ned etter 2009-sesongen. Bilene drives av Renault-motorer type V4Y RS, 60° V6, 3498 cc slagvolum og 370-480 hk. Det nåværende World Series-mesterskapet bruker Dallara-chassis, mens den tidligere Eurocupen og de asiatiske mesterskapene brukte Tatuus-chassis. Dekkleverandør er Michelin. Formel Renault 2,0 liter. En Renault Sport Type F4R FRS-motor Formel Renault 2,0 har sin opprinnelse i Formel Frankrike, som ble opprettet i 1968. Det har blitt brukt motorer på 1,3 liter (1968–1971), 1,6 liter (1972–1981), 1,6 liter turbo (1982–1988), 1,721 liter (1989–1994), og 2,0 liter 8V (1995–1999). Fra 2000 ble det benyttet en 2,0 liters, 16 ventilers motor i et chassis fra den italienske produsenten Tatuus. Mesterskapet ble innført til Storbritannia i 1989. Formel Renault 2,0 blir sett på som et viktig steg i en førers karriere før han går videre, vanligvis til Formel Renault 3,5 liter, Formel 3 eller GP2. Bilene i Formel Renault 2,0 er formelbiler bygget på chassis fra Tatuus, med 2,0 liters Renault Clio-motorer og girkasser fra Sadev. De aksellererer fra 0 til 160 km/t på 4,85 sekunder og bremser fra 200 km/t til full stopp på 4,60 sekunder. Tatuus' Formel Renault-bil er historiens mest suksessrike formelbil, med 10 år i bruk og nesten 1000 biler solgt. I -sesongen hadde 11 av de 25 førerne i Formel 1 kjørt bilen tidligere i sin karriere. For 2010-sesongen ble en ny bil utviklet av Barazi-Epsilon. Den vil bli brukt i de fleste større Formel Renault-mesterskapene, mens den gamle bilen fortsatt vil bli brukt i mindre mesterskap, som Formel Renault BARC i Storbritannia. Det finnes en lang rekke Formel Renault 2,0-mesterskap over hele verden, men med hovedtyngden i Europa. I tillegg til hovedmesterskapet kjøres det enkelte steder også en «vinterserie» utenom sesongen, vanligvis mellom november og februar, med relativt få løp. På slutten av hver racingsesong gir Renault Sport de beste Formel Renault 2,0-førerne muligheten til å teste 3,5-litersbilen på Paul Ricard-banen. Formel Renault 1,6 liter. Dette er Formel Renault-mesterskap som er åpen for førere mellom 14 og 21 år som tidligere har kjørt i gokart-mesterskap. Bilene benytter K4M 1598cc Renault-motorer. Per 2011 er det aktive mesterskap i denne klassen i Frankrike og Argentina. Polaråret 1926. Litteratur. * Polaråret 1936. Litteratur. * Follaelva. Follaelva er en elv i Verran kommune i Nord-Trøndelag. Elven har sin kilde i Follavatn i fjellene nord og vest for Beitstadfjorden og munner ut i Beitstadfjorden ved Follafoss. Chen Zhuo. Chen Zhuo ({kinesisk: 陳卓, pinyin: "Chén Zhuō") var en kinesisk astronom på 200-tallet etter Kristus. Han var kongelig astronom i riket Wu under De tre rikers tid i Kinas oldtidshistorie. Chen Zhuo samlet sammen astronomiske verker fra Handynastiets tid og kombinerte dem til ett felles system. Hans stjernekatalog regnet opp 1464 stjerner i 283 konstellasjoner. Hans verk er gått tapt, men informasjon om hans stjernekonstellasjonssystem fremgår i verker fra Tangdynastiet, særlig av Qutan Xida. IKA Kongsberg. IKA Kongsberg er et interkommunalt selskap organisert etter Lov om interkommunale selskaper. Selskapets fulle navn er Interkommunalt arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark IKS. IKA Kongsberg holder til i Nansensgate 1 på Kongsberg. Nåværende og potensielle eiere er kommuner og fylkeskommuner i Buskerud, Vestfold og Telemark. IKA Kongsberg startet sin virksomhet i 1992 etter et initiativ fra Statsarkivet i Kongsberg. Den 13. november 2002 ble det nye interkommunale selskapet stiftet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper. IKA Kongsbergs visjon er å være ”En kilde til kunnskap”. Formål. IKA Kongsbergs hovedoppgave er å legge forholdene til rette for eiernes gjennomføring av arkivlovens intensjoner og bestemmelser, samt å bevare og formidle deponerte arkiver som har rettslig, forvaltningsmessig og kulturell verdi. Eldre arkiv. Siden 2000 har IKA Kongsberg hatt mulighet til å ta imot arkiver til deponering. Dette kom som en følge av arkivforskriftens § 5-1 som krever at alle kommuner og fylkeskommuner skal opprette egne enheter for arkivdepot. Forskriften gir kommunene anledning til å overføre disse depotoppgavene til en interkommunal ordning. Depotordningen er en integrert tjeneste for alle eierne av IKA Kongsberg. Alle IKA Kongsberg sine arkivkataloger er tilgjengelige i den nasjonale søketjenesten Arkivportalen. Arkivdanning. Arkivdanning er de prosessene som fører til at arkiver blir skapt, og omfatter alle delene av dokumentflyten fra postbehandling til arkivering, periodisering og bortsetting. IKA Kongsberg tilbyr sine eiere rådgivning og kurs i alle arkivrelaterte temaer innenfor arkivdanningen. Rettighetsdokumentasjon. Fagområdet omfatter de delene av arkivfaget som tar for seg behandling av personregistre i henhold til personopplysningsloven § 2 nr. 3. Innen den offentlige forvaltningen behandles store mengder personopplysninger som inngår i ulike registre. For å kunne etterleve det lovverket som regulerer behandling av personopplysninger fungerer IKA Kongsberg som eiernes kompetanseinstitusjon. IKA Kongsberg er også arkivdepot for personregistre som er ute av administrativ bruk. Elektroniske arkiv. Arkiv i elektronisk format er i stor grad avhengig av systemet det ble skapt i. Den dagen systemet legges ned mister man samtidig muligheten til å lese informasjonen. IKA Kongsbergs arbeid med elektronisk arkiv omfatter både uttrekk, tilgjengeliggjøring og vedlikehold over tid av deponerte databaser. Samarbeid med andre arkivinstitusjoner. IKA Kongsberg har tradisjon for å samarbeide med andre arkivinstitusjoner – både regionalt og nasjonalt. Nedenfor er det ført opp noen viktige samarbeidsområder av nasjonal karakter. IKA Kongsberg er medeier i Kommunearkivinstitusjonenes Digitale RessursSenter SA (KDRS). har spesialkompetanse på spørsmål knyttet til elektroniske arkiv. KDRS jobber med utvikling og sikker langtidslagring av digitale arkiv innenfor kommunal og fylkeskommunal sektor. IKA Kongsberg sitter i styringsgruppen for kommunal sektor i Bakgrunnen for utviklingen av Arkivplan.no er at overgangen til elektronisk saksbehandling har økt behovet for en arkivplan som til enhver tid er oppdatert og tilgjengelig. IKA Kongsberg har vært med på å utvikle arkivregistreringssystemet Asta og Arkivportalen. Disse blir drevet gjennom IKA Kongsberg er medeier i, som er et medlemsblad for de kommunale arkivinstitusjonene. Bladet er et fagtidsskrift for den kommunale arkivsektoren i landet. Skandhaer. De 5 skandhaer er en betegnelse i buddhismen som brukes for å beskrive mennesket. De 5 skandhaer forklarer også hvorfor en person aldri er den samme når han/hun genfødes. Ingenting bringes videre fra liv til liv – genfødslen er en illusion. Vaskebrett. Vaskebrett er en innretning til å vaske klær med. Vaskebrettet har stort sett gått ut av bruk i Vesten etter at vaskemaskinene overtok, men som idiofonisk musikkinstrument holder det fortsatt stand. Tore Renbergs bibliografi. Tore Renberg (født 3. august 1972 i Stavanger) er en metamodernistisk, norsk forfatter. Bibliografien. I denne bibliografien vil det finnes dokumenter av og om Tore Renberg og hans forfatterskap. Bibliografien inneholder bøker, tidsskriftsartikler, studentoppgaver av ulik akademisk grad og en oversikt over lydbøker og filmer som er laget ut fra hans bøker eller manus. Det er ikke registrert avisartikler, da dette kan gjenfinnes i Atekst. Referansene er hentet fra Nasjonalbibliotekets baser (Norart, Norbok, Littforsk og Sambok) og BIBSYS. Hando Kjendo søndag (1999). Renberg, Tore. - "Hvorfor jeg skriver for barn: forfattere om barnebøker". - S. 9. - I: Bok og samfunn. - Årg. 120, nr 19 (1999) Eksterne lenker. hos Cappelen Damm Forlag hos Forlaget Oktober hos Tiden Norsk Forlag Kurfyrstedømmet Köln. Kurfyrstedømmet Köln (tysk: "Kurfürstentum Köln" eller "Kurköln") var et kirkelig fyrstedømme i Det tysk-romerske rike fra midten av 900-tallet til begynnelsen av 1800-tallet. Fyrstedømmet ble styrt av erkebiskopen, men ble sekularisert ved mediatiseringen i 1803 med "Sluttrapport fra den ekstraordinære riksdeputasjonen". Lastheneia fra Mantineia. Lastheneia eller Lasthenia (gresk: Λασθένεια) fra Mantinea var en av Platons kvinnelige studenter. Hun ble født i Mantinea, en gammel by i Arkadia på Peloponnes. Hun studerte ved Platons Akademi kledd som en mann. Etter Platons død fortsatte hun sine studier med Speusippos, Platons nevø. Hun skal også ha hatt et forhold til Speusippos. Et papyrusfragment fra Oxyrhynchos nevner en uidentifisert kvinne som studerte under Platon, Speusippos, og deretter Menedemos fra Eretria. Fragmentet fortsetter med å forklare at «i tenårene var hun vakker og full av nåde». Denne kvinnen er sannsynligvis Lastheneia eller Axiothea fra Flius. Thijs van Leer. Thijs van Leer i 2010 Thijs van Leer (født 31. mars 1948) er en nederlandsk musiker. Mest kjent fra bandet Focus. På sangen Hocus Pocus skriker han i falsett, plystrer og til og med jodler. Aglaonike. Aglaonike, også kjent som Aganice i Thessalia, er nevnt som den første kvinnelige astronomen i antikkens Hellas. Hun er nevnt i skrifter av Plutark og Apollonius av Rhodos som datter av Hegetor i Thessalia. Hun ble betraktet som en trollkvinne for hennes evne til å få månen til å forsvinne fra himmelen, som betydde at hun kunne forutsi tiden og området hvor en måneformørkelse ville skje. Clémence Royer. Clémence Royer (født 21. april 1830 i Nantes, Loire-Atlantique, død 6. februar 1902) var en selvlært fransk forsker som foreleste og skrev om økonomi, filosofi, vitenskap og feminisme. Hun er best kjent for sin franske oversettelse av Charles Darwins "Artenes opprinnelse" i 1862. Tidligere liv. Augustine-Clémence Audouard ble født 21. april 1830 i Nantes som eneste datter av Augustin-René Royer og Joséphine-Gabrielle Audouard Da hennes foreldre giftet seg sju år senere navnet hennes ble endret til Clémence-Auguste Royer. Hennes mor var en syerske fra Nantes mens faren kom fra Le Mans og var en kaptein og en royalist Legitimist. Etter svikt i et opprør i 1832 for å gjenopprette den Bourbon monarki familien ble tvunget til å flykte til Sveits, hvor de tilbrakte 4 år i eksil før han vendte tilbake til Orléans. Det faren gav seg opp til myndighetene og ble prøvd for hans del i opprøret, men ble til slutt frifunnet Royer ble hovedsakelig utdannet ved sine foreldre til fylte 10 da hun ble sendt til Sacré-Coeur klosteret skole i Le Mans. Hun ble veldig hengiven, men var ulykkelig, og tilbrakte bare en kort tid på skolen før du fortsetter sin utdannelse hjemme Da hun var 13 hun flyttet med foreldrene til Paris. Som tenåring storspilte hun i håndarbeid og likte å lese skuespill og romaner. Hennes far separert fra sin mor og tilbake til å leve i hjembygda i Bretagne, forlater mor og datter å leve i Paris. Hun var 18 på det tidspunkt fransk revolusjon i 1848 og ble sterkt påvirket av de republikanske ideer og forlatt farens politiske overbevisninger. Da hennes far døde et år senere, arvet hun en liten del av eiendommen. De neste 3 årene av sitt liv ble tilbrakt i selvstudier som gjorde henne til å få vitnemål i aritmetikk, fransk og musikk, kvalifisering henne til å jobbe som lærer i en videregående skole I januar 1854 da 23 år gammel tok hun opp en undervisningsstilling ved en privat pikeskole i Haverfordwest i sør Wales Hun tilbrakte et år der før han returnerte til Frankrike i løpet av våren 1855, hvor hun underviste i utgangspunktet på en skole i Touraine og deretter sent på våren 1856 ved en skole nær Beauvais. Ifølge selvbiografien hennes, det var i denne perioden at hun begynte å seriøst spørre henne katolske tro Lausanne. I juni 1856 Royer forlatt sin karriere som lærer og flyttet til Lausanne i Sveits hvor hun bodde på inntektene av den lille arven som hun hadde fått fra sin far. Hun lånte bøker fra folkebiblioteket og tilbrakte sin tid på å studere, først på opprinnelsen til kristendommen og deretter på ulike vitenskapelige temaer I 1858, inspirert av et offentlig foredrag av den svenske forfatteren Frederika Bremer, Royer ga en serie på 4 foredrag om logikk som var åpne kun for kvinner Disse forelesningene var veldig vellykket. Omtrent på denne tiden begynte hun møte en gruppe landsforviste franske fritenkere og republikanere i byen. En av disse var Pascal Duprat, en tidligere fransk nestleder lever i eksil, som lærte statsvitenskap ved Académie de Lausanne (senere universitetet) og redigerte to tidsskrifter. Han var 15 år eldre enn Royer og gift med et barn. Han var senere skulle bli hennes elsker og far til hennes sønn Hun begynte å hjelpe Duprat med dagboken sin" Le Nouvel Économiste" og han oppmuntret henne til å skrive. Han har også hjulpet henne til å annonsere sine forelesninger. Da hun begynte på en ny serie foredrag for kvinner, denne gangen på naturfilosofi vinteren 1859-1860, trykt Duprat sin Lausanne utgiver hennes første forelesning" innføring i filosofi of Women" Dette foredraget gir en tidlig registrering av hennes tanker og hennes holdninger til kvinners rolle i samfunnet. Duprat snart flyttet med familien sin til Genève men Royer fortsatte å skrive anmeldelser av bøker for dagboken sin, og selv bodde i Geneve for en periode i løpet av vinteren 1860-1861 Når i 1860 den sveitsiske kantonen Vaud tilbudt en premie for beste essay om inntektsskatt, Royer skrev en bok som beskriver både historien og praksisen av den skatt som ble tildelt andre premie. Hennes bok ble utgitt i 1862 med tittelen" Theorie de l'impôt ou la krone sosial" Det følger en diskusjon om den økonomiske kvinners rolle i samfunnet og plikten kvinner å produsere barn. Det var gjennom denne boken at hun først ble kjent utenfor Sveits. Våren 1861 Royer besøkte Paris og ga en rekke foredrag. Disse ble ledsaget av grevinnen Marie d'Agoult som delte mange av Royer sine republikanske synspunkter. De to kvinnene ble venner og begynte tilsvarende med Royer sende lange brev omslutter artikler som hun hadde skrevet for" Journal des Économistes" Første utgave. Det er ikke kjent nøyaktig hvordan Royer endte opp med å oversette "Artenes opprinnelse". Darwin var ivrig etter å få sin bok utgitt på fransk. Hans første valg av oversetter var Louise Belloc, men hun avslo hans tilbud da hun betraktet boken for å være alt for teknisk. Darwin hadde også blitt kontaktet av franskmannen Pierre Talandier, men Talandier hadde ikke vært i stand til å finne en utgiver for å håndtere boken. Royer var kjent med tekstene til Jean-Baptiste Lamarck og Thomas Malthus, og innså betydningen av Darwins arbeid. Hun kan også ha blitt involvert på grunn av sine nære forbindelser med en fransk forlegger, Guillaumin. Vi vet fra et brev datert 10. september 1861 at Darwin bad sin engelske forlegger Murray om å sende en kopi av den tredje utgaven til "Mlle Clémence-Auguste Royer, 2 Place de la Madeline, Lausanne, Sveits". Hun hadde i følge brevet avtalt med en fransk utgiver om en fransk oversettelse. René-Édouard Claparède, en sveitsisk naturforsker som foreleste ved Universitetet i Genève, tilbød seg å hjelpe henne med formalitetene i biologi. Jeg fikk 2 eller 3 dager siden en fransk oversettelse av Origin ved en Madelle. Royer, som må være en av de flinkeste & underligste kvinner i Europa: er ildfull deist og hater kristendommen, og erklærer at naturlig utvalg og kampen for livet vil forklare all moral, menneskets natur, politicks & C & C!. Hun lager noen veldig nysgjerrige og god treff, og sier hun skal utgi en bok om disse temaene, og en merkelig produksjon vil det være Men synes Darwin å ha hatt tvil en måned senere i et brev til den franske zoologen Armand de Quatrefages skrev han: "Jeg ønsker at oversetteren hadde kjent mer of Natural History, hun må være en smart, men entall dame, men jeg har aldri hørt om henne, til hun foreslo å oversette boken min " Han var misfornøyd med Royer sine fotnoter og i et brev til botaniker Joseph Hooker skrev han: "Nesten overalt i Origin, da Jeg uttrykker stor tvil, hun føyer til et notat som forklarer vanskeligheten eller si at det er ingen hva det er virkelig spent på hva innbilsk folk det er i verden... " Mary Edwards Walker. Mary Edwards Walker (født 26. november 1832 i New York, død 21. februar 1919) var en amerikansk feminist og kirurg som ble tatt som krigsfange og mottok Medal of Honor. Før den amerikanske borgerkrigen tok Walker en medisinsk grad, giftet seg og startet sin egen medisinske praksis som ikke gikk så bra. Hun meldte seg som frivillig til Unionshæren ved utbruddet av den amerikanske borgerkrigen, og hun arbeidet som kirurg. I begynnelsen av krigen hadde hun bare lov til å praktisere som sykepleier, og unionshæren hadde ingen kvinnelige kirurger. Den 10. april 1864 ble Walker tatt til fange av konføderasjonen etter at hun krysset fiendens linjer for å behandle sårede sivile og hun ble arrestert som spion. Hun ble sendt som krigsfange til Richmond, Virginia der hun ble frigitt i en fangeutveksling med unionen. Etter krigen ble Walker godkjent for USAs militære høyeste dekorasjon for tapperhet, Medal of Honor, for hennes innsats under den amerikanske borgerkrigen. Hun er den eneste kvinnen som har mottat denne medaljen, og kun en av kun åtte sivile som har fått den. Etter krigen arbeidet Walker som forfatter og foreleser, og hun støttet kvinner rettigheter frem til hennes død i 1919. Hun døde i februar 1919 av naturlige årsaker i en alder av 86 år, og ble gravlagt i Oswego, New York. Hun hadde en vanlig begravelse, men et amerikansk flagg var drapert over kisten hennes, og hun ble gravlagt i sin sorte dress i stedet for en kjole som var vanlig for kvinner på denne tiden. Under andre verdenskrig ble skipet SS Mary Walker oppkalt etter henne. Cessna 140. Cessna 140A med enkelt vingestag. Understellsforlengere som flytter hjulene framover. Cessna 120 og Cessna 140 er et en motors, to seters, høyvinget, halehjuls småfly med doble vingestag i V-form, som ble produsert like etter 2. verdenskrig, fra 1946 til 1950. Produksjonen ble avløst av den nyere Cessna 150 som hadde nesehjulsunderstell. Samlet produksjon av Cessna 120 og 140 var 7664 fly i løpet av 5 år. Cessna 140. Cessna 140 ble først utstyrt med en 85 hk Continental C-85-12 eller C-85-12F luftkjølt, firesylinders boksermotor. Det var også mulig å få flyet levert med 90 hk Continental C-90-12F eller C-90-14F, eller med en sertifisert ettermontering med 108 hk Lycoming O-235-C1. Denne modellen hadde metallkledd flykropp og ror, og dukkledde vinger. Cessna 170 var en samtidig modell, svært lik Cessna 140, men med fire seter og en sterkere motor. Cessna 120. Cessna 120 var billigversjonen av Cessna 140 som ble produsert samtidig. Den hadde ikke flaps og manglet det D- formede bakre sidevinduet. På dette var batteri, startmotor, radioer, landingslys og navlys ekstrautstyr. I løpet av årene har eierene utstyrt flyene med stadig mer av dette utstyret, slik at mange Cessna 120 er nesten identisk med 140, bortsett fra flaps. Da produksjonen av Cessna 140A ble startet, stoppet produksjonen av Cessna 120. Cessna 140A. I 1949 ble modellbetegnelsen endret til 140A og det ble aluminiumkledde vinger og enkle vingestag i stedet for doble vingestag i V-form. Standard motoralternativ var 90 hk Continental C-90-12F eller C-90-14F. Flyet kunne også leveres med 80 hk Continental C-85, C-85-12, C85-12F eller C-18-14F. Hovedhjulunderstellet i fjærstål ble flyttet ca 10cm (4 tommer) framover for å hindre at flyet tippet framover under hard bremsing. Til tross for disse forbedringene falt salget av disse flyene. Cessna 140A produksjonen var kun 7 prosent av den totale 120/140/140A produksjonen. Det har vært vanlig å bygge om flyene til de bedre modellalternativene ovenfor. Endel fly er blitt utstyrt med understellsforlengere for å hindre at flyet tipper framover ved bremsing. Det er mulig å sette inn kraftigere Lycoming O-320 motor, men det medførte 45 kg vektøkning og dramatisk øket bensinforbruk. Alle modellene har bensintank på 95 liter. Artikkelen er oversatt fra engelsk der man kan finne tallrike referanser på engelsk. Kleopatra (alkymist). Kleopatra var en egyptisk alkymist som virket i Alexandria på i det 3. eller 4. århundre. Hennes fulle navn er ikke kjent, men hun er ikke samme person som den mer kjente dronning Kleopatra VII. Kleopatra var et vanlig navn i Egypt på denne tiden, men navnet kan også være et pseudonym. Kleopatra er blant de eldste alkymistene vi kjenner til. Hun levde før Zosimos av Panopolis, og kan ha vært blant grunnleggerne av disiplinen. Hun er nevnt med stor respekt i det arabiske leksikonet Kitāb al-Fihrist fra 998, og alkymisten Michael Maier skriver i et verk utgitt i 1617 at det var fire kvinner som kjente til hvordan en kunne lage De vises stein: Kleopatra, Maria fra Alexandria, Medera og Taphnutia. Kleopatras kanskje mest kjente verk er "Chrysopoeia", om forvandlingen av materie til gull. Kleopatra arbeidet ut fra alkymistenes hypotese om at all materie er av samme natur og kan transformeres mellom ulike former. De tidlige egyptiske alkymistene er kjent for å ha lagt de første grunnsteinene for det som mange århundrer senere skulle bli til den moderne kjemien, og blant Kleoptras arbeider finner vi arbeider om mål og vekt, og beskrivelser av smelteovner og destillasjon. Det er ikke klart hvem som oppfant destillasjonskolben, men det kan ha vært Kleopatra. Kleopatras "Chrysopoeia". Kleopatra og andre tidlige alkymister uttrykte sjeldent noe med ord som istedet kunne fremstilles ved hjelp av symboler, og de fire diagrammene under fra Kleopatras "Chrysopoeia" er gode eksempler på det. Diagrammene stammer fra en reproduksjon av Marcellin Berthelot basert på en gresk transkribsjon av St. Mark fra det tiende århundre. Kathleen Lonsdale. Kathleen Lonsdale, f. Yardley (født 28. januar 1903, død 1. april 1971) var en irsk krystallograf som etablerte strukturen av benzen (organisk forbindelse) ved røntgendiffraksjon metoder i 1929, og heksaklorbenzen av Fourier spektrale metoder i 1931. Under sin karriere nådde hun en rekke nyvinninger for en kvinnelig forsker med første kvinne valgt til medlem av Royal Society, faste første kvinne professor ved University College London, første kvinnelige president i International Union of Crystallography, og første kvinnelige presidenten for den britiske Association for Advancement of Science Biografi. Lonsdale ble født i Newbridge, County Kildare, Irland, den tiende barn av Harry Yardley, byen postmester, og Jessie Cameron. Hennes familie flyttet til England da hun var fem. Hun studerte ved Woodford Fylke High School for jenter, flyttet deretter til Ilford Fylke High School for gutter til å studere matematikk og naturfag, fordi jentenes skole ikke tilbyr disse fagene. Hun ga henne B.Sc. fra Bedford College for kvinner i 1922, tok eksamen i fysikk med en M.Sc. fra University College London i 1924. Hun sluttet seg krystallografi forskerteam ledet av William Henry Bragg ved Royal Institution. I 1927 giftet hun seg med Thomas Jackson Lonsdale. De hadde tre barn – Jane, Nancy, og Stephen – sistnevnte av dem ble en lege og jobbet i flere år i Malawi. Selv om hun hadde vokst opp i Baptist religion som et barn, ble Kathleen Lonsdale en kveker i 1935, samtidig med ektemannen. Begge ble begått pasifister og ble tiltrukket kvekerismen på liten del av denne grunn. Hun var en måned i Holloway fengsel under andre verdenskrig fordi hun nektet å registrere seg for sivilforsvaret plikter eller betale en bot for å nekte å registrere deg. På årsmøtet i de britiske kvekerne i 1953 leverte hun keynote Swarthmore Foredrag, under tittelen Fjerne årsaker til krig. Lonsdale jobbet ved Universitetet i Leeds i slutten av 1920-tallet, var stort sett en full tid mor til små barn i den tidlige 1930-tallet, og returnerte til arbeide med Bragg ved Royal Institution som forsker i 1934. Hun ble tildelt en doktorgrad fra University College London i 1936.I tillegg til å oppdage strukturen av benzen og heksaklorbenzen, jobbet Lonsdale på syntesen av diamanter. Hun var en pioner i bruken av røntgen for å studere krystaller. Lonsdale ble en av de to første kvinnelige Fellows av Royal Society i 1945 (den andre var biokjemiker Marjory Stephenson). I 1949 ble Lonsdale en professor i kjemi og leder av Institutt for Crystallography ved University College, London. Hun var den første kvinnen som professor ved høgskolen, en stilling hun hadde til 1968 da hun ble utnevnt til professor emeritus. Hun døde den 1 april i 1971 av leukemi. Theano. Theano (gresk: Θεανώ; sjette århundre f.Kr.) er navnet gitt til kanskje to pytagoreiske filosofer. Hun har blitt kalt eleven, datter og kone av Pythagoras, men andre gjorde henne hustru av Brontinus. Hennes fødested og identiteten til faren hennes er usikker, noe som fører til at forfattere antyder at det var mer enn en person hvis detaljer har blitt slått sammen (disse er noen ganger referert til som Theano og Theano II). Noen få fragmenter og brev tilskrevet henne har overlevd som er av usikkert forfatterskap. Hun kan også ha vært lærer i den pythagoreiske skolen, som hadde 28 kvinnelige pythagorere. Lite er kjent om livet til Theano, og de gamle kildene er forvirret. Ifølge en tradisjon, kom hun fra Kreta og var datter av Pythonax, men andre sa hun kom fra Croton og var datter av Brontinus. Hun ble sagt av mange å ha vært gift med Pythagoras, selv om en annen tradisjon gjorde henne hustru Brontinus. Iamblichus refererer til Deino som hustru Brontinus. Barna tilskrevet Pythagoras og Theano inkluderte tre døtre, Damo, Myia og Arignote, og en sønn, Telauges. De skrifter tilskrives Theano var: Pythagoras Apophthegms, kvinnelig Råd, På Virtue, På fromhet På Pythagoras, filosofiske kommentarer, og brev. Ingen av disse skriftlig har overlevd unntatt noen få fragmenter og brev av usikre forfatterskap. Forsøk har blitt gjort for å tildele noen av disse fragmentene og brev til den opprinnelige Theano (Theano I) og noen til et senere Theano (Theano II), men det er sannsynlig at de er alle pseudonyme fiksjoner av senere forfattere, som forsøker å anvende Pythagoras filosofien til en kvinnes liv. Den overlevende fragment av On Piety gjelder et pytagoreisk analogi mellom tall og objekter, de ulike overlevende bokstavene takle innenlandske bekymringer: hvordan en kvinne skal oppdra barn, hvordan hun skulle behandle tjenere, og hvordan hun skal oppføre seg dydig mot ektemannen. Mary Ritter Beard hevdet at avhandlingen On Dyd inneholdt læren om den gyldne middelvei. Artemisia II av Karia. Artemisia II av Caria (på Gresk, Ἀρτεμισία; døde 350 f.kr) var søster, kone og etterfølger av kong Mausolus. Hun var datter av Hectamonus. Etter at hennes mann døde hersket hun i to år, fra 353 til 351 f.kr. Administrasjonen hennes var gjennomført på de samme måte som hennes mann, hvorfra hun støttes den oligarkiske fraksjon på Rhodos. Livet. Hun er kjent for sin ekstraordinære sorg etter at hennes mann (og bror) Mausolus hadde gått bort. Hun skal ha blandet hans aske i hennes daglige drikke, og for å ha gradvis pined bort i løpet av de to årene hun overlevde ham. Hun introduserte den mest eminente Greske rhetoricians å forkynne hans pris i oratoriet deres; og å bevare sitt minne hun bygget på Halikarnassos en feiret majestetisk monument, oppført etter Antipater av Sidon som en av de syv underverkene av den gamle verden og hvis navn senere ble fellesbetegnelse for alle strålende gravmonumenter (mausoleum μαυσωλεῖον). Mausoleum. Mausoleet i Halikarnassos var ca 140 meter i høyde og omringet på alle fire hjørnene med 36 marmorsøyler, ni på hver av de fire sidene. Disse ble prydet med skulpturelle relieffer laget av hver og en av fire greske skulptører. Vestsiden ble gjort av Leochares, nordsiden ble gjort av Bryaxis, østsiden av Scopas av Paros, og de resterende vendt sørover gjort av Timotheus. en femte artist ved navnet Pteron ble innkalt etter Artemisias død. Han kronet den eksistrerende grand monument med en en pyramide som var like høy som inneholdt 24 trinn. En sjette skulptur ble lagt i artist gruppen kalt Pythius som bygget ved den veldig topp en marmor vogn med fire hvite hester. Artemisia så aldri den konkurransen av hennes fantastiske graver. Andre monumenter. Ett annet berømt monumentet som ble reist av henne i Rhodos for å minnes hennes erobring av øya. De rhodiske innbyggerne, etter at de gjenvant deres frihet, laget de den utilgjengelig, hvorfra den var kalt i senere tid den Abaton (άβατον). Senere i populærkulturen. Artemisia er referert i manga 21 dager i juni Kim, om en kvinne som sørger for hennes tidligere kjæreste ved å drikke hennes aske med frukt smoothies. Ipswich (Queensland). Ipswich er en by i Queensland i Australia, den ligger langs Bremerelva i sørøstlige Queensland 40 kilometer fra delstatshovedstaden Brisbane. Navnet Ipswich kommer fra byen Ipswich i England. Fra 1840-tallet var Ipswich et viktig knutepunkt og elvehavn for lokal transport til og fra Brisbane og regionale Queensland. Jernbanen ble fullført i 1876. I løpet av det 1900-tallet vokste Ipswich, som tidligere var en separat by, sammen med storbyområdet Brisbane. Ipswich har en av University of Queenslands campuser. RAAF Base Amberley er Royal Australian Air Force største base og ligger ved Ipswich. Chaosjøen. Chaosjøen eller Chao Hu (kinesisk: 巢湖, pinyin: "Cháo Hú") er den største innsjøen i den kinesiske provinsen Anhui. Den er en av Kinas fem største ferskvannsinnsjøer. Den ligger der prefekturene Chaohu og Hefei møttes og var navnegivende for førstnevnte, men etter endringene av de administrative enheter i provinsen 22. august 2011 er innsjøen nå helt og holdent innen det store byprefekturet Hefei. Øya Laoshan ligger i innsjøen. Over fem millioner mennesker lever ved sjøen, og utnytter den til irrigasjon, transport og fiske. Den er blitt en av Kinas mest forurensede innsjøer. Innsjøen har en gjennomsnittlig dybde på litt over syv meter, og et areal på 756,2 km². Legende. Ifølge en legende lå det her tidligere en rik by ved navn Chaozhou. På grunn av borgernes synder ble den forbannet av himlenes krefter og beordret ødelagt av oversvømmelse. Oppgaven ble gitt til en hvit drage som bare var i stand til å oppdage én god person i byen, en gammel dame ('Lao' på kinesisk) med slektsnavnet Jiao. Etter ødeleggelsen av Chaozhou ble bare den gamle damen og hennes datter spart. De ble til de to øyene som stiger opp fra sjøen. Legenden kan finne et slags hold i geologisk historie, ettersom Chaosjøen ligger der flere forkastningssprekker møtes; den mest kjente av dem, Tan Lu-forkastningen, forårsaket Tangshanskjelvet i 1976. Dorotea Bucca. Dorotea Bucca (1360–1436),også kalt Dorotea Bucchi var en italiensk lege. Man vet lite om livet hennes, men man vet at hun satt i styret for medisin og filosofi ved Universitetet i Bologna i over 40 år. Faren hadde samme stilling før henne. Maria Dalle Donne. Maria Dalle Donne (1778–1842), var en italiensk lege og en direktør ved Universitetet i. Hun var den første kvinnen med doktorgrad i medisin, og den nest første kvinnen å bli medlem av Ordine de Benedettini Academici Pensionati. Dalle Donne ble født i en bondefamilie i en landsby utenfor Bologna. Hennes talenter ble tidlig anerkjent og hun ble oppfordret til å studere medisin ved Universitetet i Bologna. I 1799 presenterte hun sin avhandling og tok eksamen, noe som gjorde henne til den første kvinnen med i medisin. Hun besto eksamen med laud (maxima cum laude). I 1800 publiserte Dalle Donne tre vitenskapelige artikler. Den første artikkelen, på og, var en gjennomgang og kommenter arbeid utført tidligere på kvinnelig reproduksjon og fruktbarhet, misdannelser hos fosteret, og blodsirkulasjonen i livmoren. Den andre artikkelen foreslått for første gang at sykdommer kan klassifiseres på grunnlag av symptomer. Den tredje artikkelen fokuserer på jordmorutdanning og omsorg for nyfødte. I 1829 ble Dalle Donne den andre kvinnelige, etter Laura Bassi, å bli innlemmet i prestisjefylte Ordine de Benedettini Academici Pensionati, hvor hun fikk tittelen "Academic". I 1832 ble Dalle Donne direktør for Instituttet for jordmorutdanning ved Universitetet i Bologna. Anna Winlock. Anna Winlock (født 15. september 1857 i Cambridge, Massachusetts, død 1904) var en amerikansk astronom. Anna Winlock var datter av Isabella Lane Winlock og astronomen Joseph Winlock. Hun vokste opp i observatoriet ved Harvard University og på skolen viste hun tidlig interesse for matematikk og gresk. Da faren brått døde i 1875 ønsket Winlock å videreføre farens arbeid, og begynte å arbeide ved observatoriet. Som sin far var hun en «menneskelig datamaskin». Det er sannsynlig at denne forbindelsen tillot henne å være blant de første av de kvinnene å bli kjent som «The Harvard Computers». Hun utarbeidet den mest komplette katalog over stjerner nær polene i sin tid. Hun huskes også for sine beregninger og studier av asteroider. Spesielt gjorde hun beregninger av asteroidene 433 Eros og 475 Ocllo. Maria fra Alexandria. Jødinnen Maria, anslås å ha levd mellom det første og tredje århundre e.Kr. Hun er tilskrevet med oppfinnelser av flere kejmiske apparater.Hun anses også for å være den første ikke fiktive alkymisten i den vestlige verden. Kilder. Det finnes ingen håndfaste detaljer om sted eller tid for henns liv. Hun nevnes av tidligere alkymister som en autoritet og med ytters respekt. Alkymistene fra fortiden trodd ehun var Miriam, søsteren til Moses og profeten Aron, men denne påstanden er ganske usannsylig. Den mest konkrete omtalen av Maria var av alkymisten Zosimos av Panopolis. Han skrev en bok i det 4.århundre, der han beskrev mange av Maria's eksperimenter og instrumenter.Han siterte henne nesten alltid med en av de "vise menn". George Syncellus, en bysantisk kronikør presenterte Maria som en lærer i demokrati.I det tiende århundre siterte kitab al-Fihrist av Ibn al-Nadim henne som en av de 52 mest berømte alkymistene. Den romerske filosofen Morieno kalte henne "Maria profetinnen" og araberne kjente henne som "Daughter of Plato", et navn som i vestlige alkymistiske tekster var forbeholdt den hvite svovel. Skrifter. Det er kjent at Maria skrev flere tekster om alkymi. Selv om ingen av hennes skrifter har overlevd i sin opprinnelige form, ble hennes lærer mye sitert av senere hermetiske forfattere.Hennes viktigste verk som har overlevd er en ekstrakt laget av en anonym kristen filosof, kalt Dialogen av Maria og Aros på Magistery av Hermes,som en beskrevetog navngitt operasjoner som senere skulle være grunnlaget for Alkemy, leukose (bleking) og xanthosis (gulning). Dette arbeidet beskriver for første gang at syren salt og andre syrer som kan identifiseres med eddiksyre. Det er også flere oppskrifter for å lage gull, selv fra rotgrønnsaker som Mandragora "Bli den mannlige og den kvinnelige, og du vil finne hva som er søkt." og "Man blir to, blir to tre, og ut av den tredje kommer den ene som den fjerde. " Oppfinnelser. Maria var en respektert arbeidstaker, som oppfant kompliserte laboratorium apperat for destillering og sublimering av kjemiske stoffer. Maria sies å ha oppdaget saltsyre, selv om dette ikke er akseptert av de fleste vitenskapelige tekster. Også tilskrives det at hun har oppfinnelsen av alkymistiske apparatene kjent som tribikos, kerotakis og Bain-marie.Maria perfeksjonerte tre væpnede destillasjon kammer. Tribikos. Ingen vet sikkert om Maria var oppfinneren av tribikos, men Zosimos krediterer den første beskrivelsen av dette instrumentet til henne. I hennes skrifter (sitert av Zosimos), anbefaler hun at kobber eller bronse brukt til å lage rørene være tykkelsen på en stekepanne, og leddet mellom disse rørene og det ennå hode forsegles med mel-lim. Kerotakis. kerotakis er den viktigste oppfinnelsen av Maria,det er en enhet som brukes til å varme stoffer som brukes i alkymi til å samle damp. Det er en lufttett beholder med et ark med kobber suspendert på toppen.Bruken av slike forseglede containere i de hermetiske kunst førte til begrepet "hermetisk forseglet".Maria og hennes kolleger mente at reaksjonen som fant sted i den mystiske kerotakis var en rekonstituering av dannelse prosessen av gull som var det som skjer i det indre av jorden.Senere ble dette instrumentet endret av den tyske Franz von Soxhlet i 1879 å opprettet extractor som bærer hans navn, Soxhlet kjøkkenvifte. Wang Zhenyi. Wang Zhen Yi (1768–1797) var en kinesisk astronom. En av kratrene på Venus er oppkalt etter henne. Wang Zhen Yi publiserte tolv verk om astronomi og matematikk. Hun publiserte studier om gravitasjon, og særlig studerte solformørkelser av månen. Wang Zhen Yi også forsvart kvinners rettigheter til å studere Bruno av Sachsen. Bruno av Sachsen, også kalt Bruno den store (født 925, død 11. oktober 965 i Reims) var erkebiskop av Köln og siste hertug av Lotharingia. Han var den yngste sønnen til Henrik fuglefangeren og bror av Otto den store som den første tysk-romerske keiseren, etter gjenopprettelsen av det tysk-romerske rike i 962. Ved hans død ble de to lokale adelsmennene, som under Bruno hadde blitt utnevnt til markgrever over henholdsvis Øvre og Nedre Lotharingia anerkjent som hertuger. Strudel. Strudel er bakverk som er lagd av en fylt deigrull som enten er stekt eller kokt. Navnet «Strudel» kommer fra det tyske ordet "Wasserstrudel" (vannvirvel). Opprinnelig var strudel snegleformet, som börek delvis fremdeles er. Börek er en tyrkisk variant med krydret fylling. På 1500-tallet lagde man strudel av 10-12 lag med deig og etter at den var stekt strødde man melis på. På slutten av århundret begynte konditorene å fylle strudlene med forskjellige typer frukt eller kvarg. På 1700-tallet skjedde det en stor endring i måten å bake strudel – deigen ble kjevlet ut på en duk, fylt og deretter rullet sammen ved hjelp av duken. Strudel, som har sin opprinnelse i Habsburgmonarkiet, fikk senere innpass i kjøkkenet i de nasjonene som oppstod etter Habsburgmonarkiets sammenbrudd (f. eks. østerriksk kjøkken) og har etter hvert blitt internasjonalt utbredt. Den eldste overleverte oppskriften stammer fra et håndskrift fra 1696 med tittelen "Koch Puech" («Kokebok»), som i dag oppbevares i rådhusbiblioteket i Wien. Til deigen brukes det alt etter oppskriften enten strudeldeig, men også smørdeig eller gjærdeig (i Østerrike og Bayern kalt for "Germteig"). Strudeldeig blir fremstilt av finmalt hvetemel (ved blodpølsestrudel av potetmel), vann og olje. Intens mekanisk behandling (elting og slåing), samt en lengre hviletid før den videre formingen, gjør den ekstreme utkjevlingen og uttøyningen av deigen mulig. Den er i idealtilfellet så tynn at den er gjennomskinnende og allikevel ikke revner. For å trekke ut deigen finnes det forskjellige teknikker. Man kan først rulle ut en deig meget tynt for så å legge den over begge håndflatene og trekke den langsomt og vekselvis ut. Etterpå legges deigen på et kjøkkenhåndkle (som kalles for «strudelklede» i Østerrike og Sør-Tyskland), dekkes med fyllingen og rulles opp ved hjelp av kjøkkenhåndkleet. Det finnes uttallige studelvarianter, blant annet eplestrudel, kvargstrudel og blodpølsestrudel. I kjøkkenet i Schwaben finnes det en kjøttdeigstrudel. Det internasjonale bandyforbundet. Det internasjonale bandyforbundets 29 medlemsland Det internasjonale bandyforbundet (Federation International Bandy – FIB) ble stiftet 12. februar 1955 og er det styrende internasjonale organet for bandy. Forbundet arrangerer verdensmesterskap for herrer, damer og junior herrer. Hovedkvarteret til FIB ligger i Katrineholm i Sverige. Forbundets nåværende president er Boris Skrynnik fra Russland. Historie. Det internasjonale bandyforbundet ble stiftet 12. februar 1955 i Stockholm av bandyforbundene i Finland, Norge, Sovjetunionen og Sverige. Svenske Gunnar Galin var forbundets første president. Ved stiftelsen ble nasjonene enige om et felles regelverk for idretten. Fram til dette hadde Russland/Sovjetunionen hatt regelverk som skilte seg fra reglene i de øvrige landene. Forbundet het offisielt "International Bandy Federation" ("IBF") fram til 2001, da det på oppfordring fra Den internasjonale olympiske komité (IOK) endret navn til det nåværende. Oppfordringen kom da bandyforbundet søkte om å bli medlem i IOK, siden forkortelsen IBF allerede var i bruk av Det internasjonale badmintonforbundet. FIB har vært medlem av Den internasjonale olympiske komité siden 2004, men bandy er ikke olympisk idrett. Bandy-VM. FIB har arrangert verdensmesterskap for menn siden 1957 og for kvinner siden 2004. Russland/Sovjetunionen og Sverige har dominert mesterskapene. Presidenter. Følgende personer har vært presidenter i Det internasjonale bandyforbundet. Privatflygersertifikat. Privatflygersertifikat, PPL (A), (Private Pilots Licence, Aeroplane), er flysertifikat som gir rett til å føre et fly uten betalende passasjerer. Det er omkring 1500 innehavere av gyldig privatflygersertifikat i Norge. Krav for å få privatflysertifikat. Regelverket for privatflygersertifikat har blitt endret i mange omganger over flere år. I Norge utstedes privatflygersertifikatet av Luftfartstilsynet etter bestått teorieksamen og etter såkalt "skill test" med en kontrollant oppnevnt for hver kandidat av Luftfartstilsynet. Under denne testen gjennomgår kandidaten både en muntlig eksamen og en testflyging med kontrollanten. Kandidat og kontrollant avtaler når testen skal foregå. Dersom været opplagt er for dårlig til å fly, bør kandidaten kontakte kontrollanten for å utsette testen. Å møte opp til skilltest når det ikke er forsvarlig å fly, kan være grunnlag for å stryke til eksamen. Kandidatene må ha bestått flervalgseksamener (multiple choice) i motorlære, meteorologi, navigasjon, flygeteknikk, lover og regler, flymedisin, flypsykologi og flyradiotelefoni. Det kreves minst 40 flytimer instruksjon. Endel av disse timene flyges alene, slik at instruktør har gjennomgått øvelsene som skal gjøres og godkjent fly, flyplass, vær og trafikk i forhold til flyelevens kunnskapsnivå og ferdigheter. Før utstedelse av privatflygersertifikat kreves politiattest. Flyskoler. Det er mange flyklubber i Norge som har skoletillatelse og kompetente instruktører. Undervisningen foregår i fly som er registrert i flyklubbens skoleprogram. Det benyttes oftest Cessna 172, mens Piper PA-28 Cherokee er også endel brukt som skolefly. Legeattest klasse 2. Privatflygere må ha gyldig legeattest utstedt av Legenemnda for flygere på bakrunn av undersøkelse utført av oppnevnte flyleger som oftest er allmennpraktiserende leger. Attesten betegnes "Legeattest klasse 2". Legeattest klasse 1 gjelder flygere som flyr betalende passasjerer. Det kreves øyelegekontroll ved første gangs godkjenning. EKG (Elektrokardiogram) må taes ved hver flylegeundersøkelse etter 40 års alder. Urinprøve undersøkes ved alle undersøkelsene. Audiogram (hørselstest) kreves kun for flygere med bevis for instrumentflyging. Flylegeundersøkelsene gjøres etter et fastsatt skjema. Første del er en egenerklæring der flygeren må skrive under på diverse spørsmål, for eksempel om flytid siden siste undersøkelse, om det har vært spesielle flyrelaterte hendelser, hvor mange enheter alkohol pr. uke flygeren drikker i gjennomsnitt, om det har vært symptomer på farlige sykdommer, spesielt om epilepsi og andre besvimelsestilstander. Sertifikatklasser og typeutsjekker. Et privatflysertifikat kan utvides med typeutsjekker på forskjellige flytyper, halehjulsutsjekk, mørkeutsjekk, og aerobatikkutsjekk. Det er forskjellige klasser sertifikat for sjøflyging, skiflyging, flermotorflyging og instrumentflyging. En privatflyger kan få utvidelse av et seilflysertifikat, eller et elevbevis for seilfly, til å slepe seilfly med motorfly. Privatflygere kan også få instruktørrettighet i mange nivåer, for typeutsjekker, for halehjul, ski eller sjøfly instruksjon, for akrobatikkinstruksjon og for vanlig opplæring for ferske flyelever. Rettigheter med flysertifikat. Privatflygere har lov til å ta med familie og venner, og kan dele på flyutgiftene med dem, men har ikke utover dette lov til å ta betalt for flygingen. Gjennom flytjenesten i Norges Luftsportsforbund (tidligere Norsk Aero Klubb) deltar privatflygere i skogbrannovervåkning og i slukkearbeidet ved skogbrann. De deltar også som andre frivillige organisasjoner i redningstjenesten. Utgiftene til slik flyging dekkes av det offentlige, mens flygerene utfører denne tjenesten uten godtgjørelse. Arne Riis (bandy). Arne Riis (født 4. september 1915, død 16. oktober 1977) var en norsk idrettsleder og sportsjournalist fra Grünerløkka i Oslo. Han var formann i Norges Bandyforbund fra 1947 til 1950 og var også formann i Oslo Idrettskrets og Oslo Fotballdommerlaug. Han var dommer i fotball og bandy og dømte blant annet NM-finalen i bandy i 1946. Riis representerte B14, som senere ble Grüner Idrettslag. Arne Riis var i en årrekke, inntil 1974, fast bandyjournalist i Aftenposten. Han var redaktør for bandyforbundets 50-års jubileumsbok i 1970. Ahmed Suleiman. Ahmed Suleiman (18. august 1992) er en nigeriansk fotballspiller som spiller for den norske fotballklubben Vålerenga. Han kom til Oslo-klubben fra nigerianske Heartland FC i januar 2012. Thor Iversen. a> sitt sydligste punkt, dit Iversen ledet ekspedisjoner i 1923 og 1924. Ivar Thor Carl Iversen (født 1873 i Kristiania, død 10. november 1953) var en norsk oseanograf og fiskerikonsulent, kjent for sin samling av foto og video fra ekspedisjoner han var med på å lede. Fotografering hadde han lært på 1890-tallet. Han var ansatt i Fiskeridirektoratet fra 1900 til 1940, og mønstret først på som matros på Bergens Museum sitt fartøy for havforskning «Michael Sars» i 1900, og var skipets kaptein fra 1902 inntil det ble inndratt til krigsbruk i 1912. Iversen tok årlige ekspedisjoner ut på havene for å kartlegge fiskeforekomstene, han jobbet mye med fiskeridirektør Johan Hjort (1869–1948) og den danske magister Einar Laurentius Kofoed (1875-1963), blant annet på Michael Sars-ekspedisjonen til Nord-Atlanteren i 1910. Han ble fra 1923 ansvarlig for flere undersøkelser i Nordishavet. De første turer til til øya Hopen i 1923 og 1924. På tur til østlige Svalbard trålte de etter reker og fikk kjempefangster i Green Harbour. I 1929 leide han skuta «Hisø» for ekspedisjon til Frans Josefs land og Bjørnøya. Som et ledd i norsk ekspansjonspolitikk ble Iversen den 7.8.1929 anmodet av Adolf Hoel om å få annektert Victoriaøya, noe isforholdene umuliggjorde. Han var i 1931 på Jan Mayen og gjorde utgravinger av en gravhaug på Rekvedsletta som han gravde igjen og satte et stort kors oppå. Han avsluttet for Fiskeridirektoratet i 1940, men oppholdt seg under den andre verdenskrig i London for å bistå ved planleggingen av hvordan fiskerinæringen skulle gjenreises. I 1946 holdt han foredragsserie "Vår ishavsfangst" på NRK radio. Han mottok Oscar Sundtfondets ærespris i 1948. Samlingen på rundt 8000 fotografi og tre timer video har siden slutten av 1970-tallet vært forvaltet av Thor Iversens Samlinger, mye under ledelse av museumsfotografen Hans Kristian Bukholm. Hans virke ved det som ble Havforskningsinstituttet ga navn til F/F «Thor Iversen», en ombygd nederlandsk tråler som fra 1951 til 1968 ble brukt til praktiske fiskeforsøk (forlist 1976). Thor Iversen ga navn til «Thor Iversen-banken» i Norskehavet. Det sydligste punkt på øya Hopen heter «Kapp Thor» og rett rett nordom dette ligger det 370 meter høye «Iversenfjellet» som han selv besteg den 25. august 1924. Sørøst av Hopen ligger «Iversengrunnen». Forever Living. Forever Living Products International, Inc. er et amerikansk selskap stiftet i 1978 som selger kosttilskudd gjennom forretningsformen multi-level marketing (MLM). Historie. Forever Living ble stiftet i 1978 av Rex G. Maughan og ledes fortsatt av ham. Selskapet startet med å selge helseprodukter baserte på aloe vera, og i 1981 kjøpte de patentrettighetene til selskapet Aloe Vera of America, samtidig som de etablerte sin egen fabrikk. På kort tid skjøt omsetningen i været, og selskapet var plutselig blitt et av landets raskest voksende. Forever Living er det største privateide selskapet i den amerikanske delstaten Arizona og har nærmere 10 millioner selvstendige distributører i rundt 150 land. I de nordiske landene er det rundt 80.000 distributører. I 2010 kunne selskapet rapportere om en omsetning på 2,5 milliarder USD. Forretningsmodell. Forever Living omsetter sine produkter gjennom et nettverk av selvstendige produktkonsulenter. Disse er organisert i en hierarkisk struktur etter MLM-prinsippet, og mottar provisjoner på omsetningen som de skaper. Selskapet er medlem av den norske interesseorganisasjonen Direktesalgsforbundet. Sammenlignet med andre MLM-selskaper har Forever Living hatt en forholdsvis beskjeden omsetning pr. produktkonsulent. Forever Living ble i 2004 bøtelagt for villedende markedsføring i Ungarn. Årets spiller i norsk bandy. Årets spiller i norsk bandy er en pris utdelt av bandyseksjonen i Norges Bandyforbund. Prisen går til personen klubbene i Eliteserien mener var den beste spilleren i sesongen som gikk. Prisen ble utdelt i herreklassen første gang i 1997 og i dameklassen første gang i 2007. Honningknoppurt. Honningknoppurt ("Centaurea montana") er en vakker flerårig blomst i kurvblomstfamilien. Den hører til de klassiske bondehageplantene og ble innført i Norge på 1800-tallet. Honningknoppurt er første gang nevnt i norsk hagebrukslitteratur i 1873, men til England kom den allerede i 1596. Planten er en takknemlig og villig prydplante som sprer seg med underjordiske teger. Den er meget hardfør og kommer opprinnelig fra fjellområdene i Mellom-Europa. Arten er lite næringskrevende og den blomstrer fra juli til august. Hvis planten skjæres ned etter første blomstring kan den rekke å blomstre to ganger i løpet av en sommer. Den blir opptil 80 cm høy og danner tuer med særegne blå kornblomst-liknende blomster. Blomstene har en deilig duft og honningknoppurt er en meget populær blomst blant humler, bier og sommerfugler. Den står ofte igjen på tuftene etter fraflyttede hus og var en populær prydplante i gamle dager. Det finnes også en hvit variant av honningknoppurt, "Centaurea Montana 'Alba. Caja Rural. Caja Rural (CRJ) er et spansk profesjonelt kontinentallag. De deltar i UCI EuropeTour- og UCI WorldTour-ritt ved at de får wildcard til noen løp. Laget ble stiftet i 2010. Hertta Kuusinen. Hertta Elina Kuusinen (født 14. februar 1904 i Luhanka, død 18. mars 1974 i Moskva) var en finsk kommunistisk politiker. Hun satt i Finlands riksdag fra 1945 til 1972 og var en periode kommunistenes parlamentariske leder. Hertta Kuusinen var datter av kommunistlederen Otto Ville Kuusinen. Etter den finske borgerkrigen flyktet faren i 1918 til Sovjet-Russland og i 1922 flyttet datteren til faren i Moskva. Hun hadde et nært forhold til sin far, men måtte senere distansere seg fra ham på grunn av hans lederskap i Terijokiregjeringen. I 1926 begynte hun å arbeide for Komintern og hun fra 1932 til 1934 fikk hemmelige oppdrag i Tyskland. I 1930 ble Kuusinen medlem av Finlands kommunistiske parti. Hun vendte i 1934 i hemmelighet tilbake til Finland, der hun ble arrestert og dømt til fire år og åtte måneders fengsel for forberedelser til høyforræderi. Hun slapp ut i mai 1939, men gikk senere samme år i dekning etter det sovjetiske angrepet på Finland. Før fortsettelseskrigen i 1941 ble hun internert og satt fengslet til september 1944, da Finland inngikk våpenstillstandsavtale med Sovjetunionen. Etter krigen ble forbudet mot kommunistpartiet opphevet og Kuusinen ble redaktør for partiavisen "Vapaa Sana". Hun var medlem av sentralkomitéen fra 1944 til 1974, generalsekretær fra 1952 til 1958 og viseformann fra 1958 til 1970. Kuusinen var medstifter av det kommunistdominerte Det demokratiske forbundet for Finlands folk (DFFF), som stilte til valg. Ved valget i mars 1945 ble hun første gang innvalgt i Riksdagen. Hun satt som riksdagsmedlem til 1972 og var parlamentarisk leder for DFFF fra 1945 til 1966. I 1948 var hun noen måneder minister uten portefølje i Mauno Pekkalas regjering. Kuusinen giftet seg med kommunistlederen Tuure Lehén i 1922, men ble skilt i 1933. I 1945 giftet hun seg med Yijo Leino, medgrunnleggeren av DFFF. Paret ble skilt fem år senere. Jon-Helge Tveita. Jon-Helge Tveita (født 27. januar 1992 i Stavanger) er en norsk fotballspiller som spiller for Viking Fotballklubb. Han kom til klubben etter en overgang fra SIF underveis i 2011-sesongen. Fikk sin debut mot samme sesong, da han kom inn i andre omgang og slo til med målgivende i sin første kamp. Har tidligere spilt mest indreløper, høyrekant og på midbanene, men ble i forsesongen 2012 omskolert til høyreback. Henri Anier. Henri Anier (født 17. desember 1990i Tallinn) er en estisk fotballspiller som spiller for Viking Fotballklubb. Han kom til klubben etter en overgang fra FC Flora Tallinn til Viking før 2012-sesongen. Etter å ha spilt flere kamper på aldersbestemte estiske landslag, fikk han sommeren 2011 sin debut for A-landslaget i Estland. Han står med to landskamper for Estland, begge kampene fra start. Jóan Símun Edmundsson. Jóan Símun Edmundsson (født 26. juli 1991 i Toftir på Færøyene) er en færøysk fotballspiller som spiller for Viking Fotballklubb. Han kom til klubben etter en overgang fra Newcastle United før 2012-sesongen, etter å ha imponert på prøvespill. NM i bandy for damer. Norgesmesterskapet i bandy for damer er en årlig turnering som kårer Norges beste bandyklubb for damer. NM for damer har blitt arrangert uoffisielt siden 1981 og offisielt siden 1984. Hasle-Løren og Stabæk er de mestvinnende norske klubber med seks mesterskap hver. Samarbeidslaget Nordre Sande/Drammen er regjerende mester. Avvikling. Grunnlaget for NM-tittelen er eliteserien. De fire øverste lagene i eliteserien går videre til semifinaler, der lag 1 og 2 på tabellen spiller hvert sitt oppgjør mot lag 3 eller 4. Vinnerne av semifinalene møtes i NM-finalen som avgjøres i en enkelt kamp. Vinneren av denne kampen kan titulere seg norsk mester i bandy. Sergio Henao. Sergio Henao (født 10. desember 1987) er en colombiansk profesjonell landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Team Sky. Henao ble profesjonell i 2007 for Colombia es Pasión. I 2010 gikk han tilbake til et amatørlag, før han igjen ble profesjonell i 2011. Nery Cardozo. Nery Antonio Cardozo Escobar (født 26. mai 1989 i Quiindy, Paraguay) er den første paraguayianske fotballspilleren som spiller i Tippeligaen, og han spiller for Viking Fotballklubb. Han kom til klubben på en låneavtale som strekker seg gjennom hele 2012-sesongen fra den Paraguayske klubben Rubio Ñu. Thaumaina uranothauma. "Thaumaina uranothauma" er en dagsommerfugl som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utbredelse. Arten er utbredt i det sørøstlige Ny-Guinea. Pistoria nigropunctata. "Pistoria nigropunctata" er en dagsommerfugl som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Arten ligner overflatisk på flere andre glansvinger fra Ny-Guinea, og det er mulig at de ulike artene er etterligninger av hverandre (et såkalt mimikry-kompleks). Utbredelse. Arten er utbredt i Ny-Guinea. Betsy Iversen. Betsy Iversen (født 1948) er en norsk tjenestekvinne og politiker (H). Hun kommer opprinnelig fra Nederland, kom til Norge i 1975, og har bodd i Nærøy i Nord-Trøndelag siden 1977. Hun har beholdt sitt nederlandske statsborgerskap. Hun har bakgrunn som pleie- og omsorgsleder, assisterende helse- og sosialsjef samt enhetsleder i Nærøy kommune. I sitt virke som pleie- og omsorgsleder har hun også vært bestyrer ved sykehjemmet i Kolvereid. I dag er hun rådgiver i kommunen. Iversen var medlem av Nord-Trøndelag fylkesting og fylkesutvalg 1995–1999, og har også vært medlem av Nærøy kommunestyre og tillitsvalgt i Høyre. Perpheres perpheres. "Perpheres perpheres" er en dagsommerfugl som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. En middelsstor blåvinge (vingespenn ca. 40 millimeter) med avrundede vinger uten stjerter på bakvingen. Hannens overside er skinnende blå med svart ytterkant på bakvingen og et lite, hvitt felt ved bakvingens innerkant. Hunnen er brunsvart med en hvit skråstripe. Undersiden er svart med et stort, kremhvitt felt i midten og metallisk grønne striper langs kantene. Utbredelse. Arten er utbredt på Ny-Guinea. Systematisk inndeling. Denne arten ble før regnet til slekten "Danis". Dagfiol. Dagfiol (Hesperis matronalis) er en toårig blomst i korsblomstfamilien og kommer opprinnelig fra Italia. Dagfiol blir ofte kalt hesperis, som den heter i Sverige og har enten hvite, rosa eller fiolette blomster som på kvelden dufter godt. Derfor har den fått det det vitenskapelige slektsnavnet hesperis, som er gresk og betyr "aften". Derfor burde blomsten kanskje egentlig hete nattfiol. Den er en gammel og populær prydplante som har vært dyrket i århundrer. Tidligere ble dagfiol brukt som medisin mot hoste, plager i luftveiene og mot skjørbuk, gikt og nyrestein. I Norge finnes planten mange steder nordover til Trøndelag og ofte har den forvillet seg fra hager. Dagfiol trives best på frisk og næringsrik jord, i full sol eller halvskygge. Hvis blomsten kuttes ned rett etter blomstring, kan den bli flerårig og dermed komme tilbake flere år på rad. Dagfiol har to nære slektninger, "russedagfiol (Hesperis pycnotricha)" og "skumringsfiol (Hesperis tristis)". Departementet for utviklingshjelp. Departementet for utviklingshjelp var et norsk departement som hadde ansvar for bistandssaker. Departementet eksisterte fra 1. januar 1984 til 31. desember 1989. Da ble sakene overført til Utenriksdepartementet (UD). Regjeringen Willoch opprettet departementet etter at regjeringen ble utvidet fra en ren Høyre-regjering til en trepartiregjering i 1983. Den første utviklingsminister var Reidun Brusletten (KrF). Etter at departementet ble nedlagt 31. desember 1989 har de senere regjeringer likevel hatt en bistands- eller utviklingsminister, med sete i UD. Ole Selnæs. Ole Kristian Selnæs (født 7. juli 1994) er en norsk fotballspiller som spiller for Rosenborg. Selnæs kom til Rosenborg som guttespiller og tok steget opp til A-laget som 17-åring våren 2012. Selnæs er sønn av tidligere fotballspiller Ivar Selnæs. Karriere. Selnæs ble født i Trondheim, men startet sin fotballkarriere i Skjetten SK der hans far, Ivar Selnæs var hovedtrener. Familien flyttet tilbake til Trondheim, og Selnæs fortsatte med fotballen for Sverresborg IF. Da Selnæs kom til Rosenborg fra Sverresborg i 2009, markerte guttespilleren seg med en meget presis venstrefot. Han utviklet et god overblikk for spillet og fikk etterhvert kombinert egenskapene sine veldig bra som defensiv midtbanespiller. I 2011 var Selnæs svært involvert i Rosenborgs U19-lag som vant norgesmesterskapet. og kom på tredjeplass i deres gruppe i NextGen-Serien. Selv om Selnæs fremdeles var svært ukjent utenfor klubben, ble han raskt en godt integrert rolle på førstelaget i 2012-sesongen. I 2011 gikk utviklingen kraftig opp for Selnæs som fikk mange kamper i andredivisjon. Han kom også med i kamptroppen i Tippeligaen ved noen anledninger. Vinteren før 2012-sesongen trente han ikke bare fast med A-laget, men han fikk også mye spilletid i treningskampene og imponerte nok til at Erik Hoftun sto klar med en A-lagskontrakt idet serien ble sparket i gang. 25. mars 2012 ble Ole Selnæs A-lagsspiller i Rosenborg. Han har spillertrøye 20. Selnæs debuterte som målscorer i Tippligaen 16. september 2012, da han satte et frispark to minutter på overtid mot Vålerenga. Rysops scintilla. "Rysops scintilla" er en dagsommerfugl som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn ca. 32 millimeter) blåvinge med en forholdsvis lang, tynn stjert på hver bakvinge. Hannens overside er skinnende blå bortsett fra en liten, rund, svart flekk ved bakvingens bakhjørne. Undersiden er lysbrun med hvite tegninger, to små, svarte ringer ved forkanten av bakvingen og en liten øyeflekk ved bakhjørnet. Utbredelse. Arten er endemisk for Madagaskar. Jostein Solberg. Jostein Solberg (født 1949) er en tidligere norsk tjenestemann og politiker (KrF). Han har eksamen fra lærerhøyskole og Statens forvaltningshøgskole, og var lærer 1972–1973, menighetsarbeider 1974–1975, yrkesrettleder i arbeidsmarkedsetaten i Nord-Trøndelag 1975–1984, kontorsjef ved fylkesarbeidskontoret 1985–1991, underdirektør ved fylkestrygdekontoret 1991–1993, rektor ved Bakketun folkehøgskole 1993–1998, fylkesarbeidssjef i Nord-Trøndelag 1998–2006 og fylkesdirektør i NAV 2006–2011. Han hadde permisjon for å være assisterende arbeidsdirektør i 2002 og prosjektmedarbeider i NAV Interim 2005–2006. Solberg var medlem av Kristelig Folkepartis sentralstyre 1993–1995 og 1997–1999 samt statssekretær i Arbeids- og administrasjonsdepartementet 1999–2000, og har også vært medlem av Steinkjer kommunestyre og formannskap. Han har dessuten vært styreleder i Normisjon Trøndelag. Andreas Moan. Andreas Johan Hagerup Hansen Moan (født 22. april 1882 i Fauske, død 6. desember 1959) var en norsk politiker for Arbeiderpartiet. Moan var fra 1908 småbruker og arbeidet før det ti år som stein- og gruvearbeider. Den politiske karrieren tok til i 1910, da han ble valgt inn i herredsstyret i Fauske. Han representerte Nordland på Stortinget fra 1922 til 1945 og var lagtingspresident i 1928 og fra 1937 til 1945. Sammen med andre medlemmer av Stortingets presidentskap deltok Moan i riksrådsforhandlingene med den tyske okkupasjonsmakten i 1940. I 1945 var han formann i Arbeiderpartiets landsstyre. Han var også formann i styret i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. N' Krestjan kvart. n' Krestjan kvart var en norsk humor stripetegneserie, tegnet av Atle Steinsfjord. Serien ble utgitt i Skib O' Hoi fra blad nr 3 i 1945 til blad nr 43-44 i 1946. Det ble tilsammen utgitt 53 striper av serien ("Skib O'Hoi" ble utgitt som dobbeltnummer gjennom året 1946). Serien om "n' Krestjan kvart" var en føljetong og ble aldri helt avsluttet før serien ble lagt ned. Humoren i serien spiller på de absurde situasjonene "n' Krestjan kvart" opplever, både til havs og til lands. Marlene van Niekerk. Marlene van Niekerk (født 10. november 1954) er en sørafrikansk forfatter og akademiker. Hun er best kjent for romanen "Triomf" som hun fikk Noma-prisen for. Hennes grafiske og kontroversielle beskrivelse av en fattig afrikanderfamilie i Johannesburg brakte henne i rampelyset i post-apartheidsamfunnet som strevde med å finne seg selv etter alle forandringene som hadde skjedd i landet. Biografi. Marlene van Niekerk ble født på farmen Tygerhoek nær Caledon i Western Cape. Hun gikk på skole i Riviersonderend og Stellenbosch, hvor hun gikk ut fra Hoërskool Bloemhof. Hun studerte språk og filosofi ved Stellenbosch University og tok en mastergrad med avhandlingen "Die aard en belang van die literêre vormgewing in Also sprach Zarathustra" i 1978. Ved universitetet skrev hun tre skuespill for amatørteater. I 1979 flyttet hun til Tyskland for å gå i regilære på teatre i Stuttgart og Mainz. Fra 1980 til 1985 fortsatte hun studiene i filosofi i Nederland og tok en doktorgrad med avhandling om verkene til Claude Lévi-Strauss og Paul Ricoeur: "Taal en mythe: een structuralistische en een hermeneutische benadering." Tilbake i Sør-Afrika foreleste hun i filosofi ved University of Zululand og senere ved Unisa. Etter dette foreleste hun i afrikaans og nederlandsk ved University of the Witwatersrand. Marlene van Niekerk er nå professor ved avdelingen for afrikaans og nederlandsk ved Stellenbosch University. NM i bandy for damer 2012. Det 29. Norgesmesterskapet i bandy for damer ble vunnet av samarbeidslaget Nordre Sande/Drammen etter finaleseier 6-3 over Stabæk. Nordre Sande/Drammen vant også seriespillet. Stabæks Ebba Nordahl ble kåret til årets spiller. Finale. 9. mars 2012, Stabekkbanen, Bærum, 150 tilskuere. Nordre Sande/Drammen – Stabæk 6 – 3 (1-2) Dommere: Kjell-Arild Disch, Frem-31, Lasse Mila, Strømsgodset og Sebastian Solberg, Hosle Ekstern lenke. Bandy for damer NM i bandy for damer 2011. Det 28. Norgesmesterskapet i bandy for damer ble vunnet av Stabæk etter finaleseier 5-4 etter spilleforlengning mot Nordre Sande. Nordre Sande vant seriespillet. Stabæks Beate Bjølgerud Nygaard ble kåret til årets spiller. Dette var første sesongen hvor dameserien ble spilt på stor bane og med ni spillere på hvert lag. Tidligere hadde turneringen blitt avholdt med 7er-bandy på liten bane eller som rinkbandy. Finale. 11. mars 2011, Marienlyst stadion, Drammen, 90 tilskuere. Nordre Sande – Stabæk 4 – 5 eeo. (3-2) Målscorere Nordre Sande: Hanne Teigstad 2, Lene Aamot, Amanda Jahnsen. Målscorere Stabæk: Beate Bjølgerud Nygaard, Christine Røde Brenne, Ebba Nordahl, Maria Skavhaug, Vibeke Tonning. Dommere: Rohit Saggi og Andre Bergstrøm, begge Drammen Bandy. Ekstern lenke. Bandy for damer Phlyaria cyara. "Phlyaria cyara" er en dagsommerfugl som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. En liten (vingespenn ca. 28 millimeter) blåvinge med korte stjerter på bakvingen. Hannens forvinger er blåfiolette på oversiden, bakvingene er kremgule med brunsvart rot og ytterkanter. Undersiden er hvit med svarte flekker langs vingenes kanter og noe gult ved roten av bakvingen. Larvene. Larvene lever på busker og trær i slekten "Albizia" (mimosafamilien). Utbredelse. Arten er utbredt i Afrika, fra Guinea i vest til Kenya i øst og Angola i sør. Zintha hintza. "Zintha hintza" er en dagsommerfugl som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. En liten blåvinge (vingespenn ca. 25 millimeter) med svært korte stjerter på bakvingene. Hunnes overside er brun med hvite flekker og spredte, blå skjell ved roten av vingene. Hannens overside er lysblå med vage, hvite flekker. Undersiden er hvit med brunlige ytterkanter og litt uregelmessige, brune flekker. Levevis. Arten lever på savannen, der larvene utvikler seg på bladene av busker i slekten "Ziziphus" (trollheggfamilien), der de lever sammen med maur. De voksne sommerfuglene besøker gjerne blomster. Utbredelse. Arten er utbredt i det sørlige Afrika: Sør-Afrika, Namibia, Botswana og Zimbabwe. Den er også utbredt i øst-Afrika nord til Etiopia. Pseudozizeeria maha. "Pseudozizeeria maha" er en dagsommerfugl som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. En liten blåvinge (vingespenn ca. 25 millimeter) uten stjerter på bakvingene. Hannens overside er blå med smalt svarte ytterkanter. Hunnen er ensfarget brun. Undersiden er grå med svarte flekker. Levevis. Larvene lever på planter i slekten "Oxalis" (gaukesyrefamilien). Utbredelse. Arten er utbredt i Asia, fra Iran i vest til Japan i øst, mot sør til det sørlige India, Vietnam og Laos. Systematisk inndeling. Arten ble før regnet til slekten "Zizeeria". Kitia Touré. Kitia Touré (født i 1956) er en ivoriansk filmskaper, forfatter og film-, multimedia- og internettviter. Han har gitt ut en rekke filmer og flere bøker. I 1996 fikk han Noma-prisen for boken "Destins paralleles" og han har vunnet flere priser for filmproduksjonene sine. Touré har en PhD i moderne litteratur fra Sorbonne i Paris og post.dok-arbeider med film og teater fra samme universitet. Han underviser nå om økonomien rundt kino, multimedia og internett på universitetsnivå i Elfenbenskysten. I 1996 fikk han Noma-prisen for boken "Destins paralleles" og samme år fikk han også hederstittelen «Boursier» fra det franske boksenteret. I Elfenbenskysten har han hatt flere verv innen fjernsyn og kino. Filmer. Han har også skrevet serien "La geste de Ségou" samt en rekke animasjonsfilmer. The Silicone Veil. "The Silicone Veil" er et musikkalbum med artisten Susanne Sundfør utgitt i av EMI Music Norway. "The Silicone Veil" er Sundførs tredje studioalbum. Mildt sagt. "Mildt sagt" er et musikkalbum med Gabrielle Leithaug. Albumet kom ut 2. mars 2012. Albumet er utgitt via selskapet Universal Music og er utgitt på CD, Vinyl og digitalt. Albumet er produsert av Lars K. Hustoft. Andrea Stramaccioni. Andrea Stramaccioni (født 9. januar 1976 i Roma, Italia) er en italiensk fotballtrener som for øyeblikket er ansatt hos F.C. Internazionale Milano. Han har tidligere trent juniorlaget til både A.S. Roma og F.C. Internazionale Milano. Han tok steget opp til internasjonalt nivå da Ranieri fikk sparken som Inter-trener 26. mars 2012 etter dårlige resultatet både i den hjemlige serien og ute i Europa. Stramaccioni hadde en seiersprosent på 62 prosent i løpet av tiden som trener for juniorlaget til Inter. Johan Solheim. Johan Solheim (født 1942) er en tidligere norsk skolemann og politiker (Ap). Han har examen artium fra Orkdal landsgymnas fra 1963, og er utdannet cand.mag. fra Universitetet i Trondheim. Solheim var lærer og rådgiver i Steinkjer kommune 1963–1964 og 1970–1983, ekspeditør i SAS 1966–1970, konsulent for skoledirektøren 1983–1987, kultursjef i Steinkjer kommune 1987–1990, skolesjef/oppvekstsjef i Steinkjer kommune 1990–1994 og assisterende fylkesrådmann/fylkesutdanningssjef i Nord-Trøndelag 1994–2004. Solheim var medlem av Steinkjer kommunestyre og formannskap 1976–1987, statssekretær i Kirke- og undervisningsdepartementet 1987–1989 og medlem av Nord-Trøndelag fylkesting og fylkesutvalg 1992–1995. Han har vært leder i både Steinkjer Arbeiderparti og Nord-Trøndelag Arbeiderparti, og var medlem av Norges Banks representantskap i 12 år. Djibril Samb. Djibril Samb er en senegalesisk professor i filosofi. Hans spesialfelt er Platons dialoger og antikkens Hellas. Han skriver også om senegalesisk kultur og vant i 1999 Noma-prisen for "L'interpretation des reves dans la region Senegambienne". Samb er Commandeur de l'Ordre du mérite og Lauréat ved Det franske akademi. Folkets parti. Folkets parti (engelsk: "People's Party", seychellisk kreol: "Parti Lepep") er et sosialistisk parti på Seychellene. Partiet har vært det styrende partiet på øygruppa siden 1977, og var det eneste lovlige partiet mellom 1979 og 1991. Partiet ble stiftet i 1964 av France-Albert René under navnet Seychellenes forente folkeparti ("Seychelles People's United Party"). Senere endret det navn til Seychellenes progressive folkefront ("Seychelles People's Progressive Front"; fransk: "Front Progressiste du Peuple Seychellois)"). Folkets parti har hatt sitt nåværende navn siden juni 2009. Ved forrige valg i mai 2007 fikk partiet 56,76% av stemmene, og 23 av 34 seter i parlamentet. Saarlands landdag. Saarlands landdag (tysk: Landtag des Saarlandes) er delstatsparlamentet i den tyske delstaten Saarland. Landdagen hadde sitt første møte i oktober 1947 og består av 51 folkevalgte representanter. Historie. Etter den første verdenskrigen ble Saarområdet (etter elven Saar) utskilt fra Det tyske riket. Mellom 1920 og 1935 var det "Landesrat" som var den folkevalgte forsamling i området og dermed landdagens forgjenger. Under nasjonalsosialismen fantes ingen folkevalgt forsamling i Saarland. Etter det tyske nederlaget i den andre verdenskrigen ble Saarland fransk protektorat. En forfatningskommisjon ble innsatt 23. mai 1947 og den 5. oktober 1947 ble det valgt en forfatningsgivende forsamling. Da delstatsforfatningen var vedtatt tok den forfatningsgivende forsamlingen rollen som den første landdagen i Saarland. Landdagens sammensetning etter 1947. __________ Delstatsvalget 2012. Valget til den 15. Landdagen fant sted 25. mars 2012. Regjeringskoalisjonen som var etablert i 2009, basert på en Jamaica-koalisjon ble brutt og etterfulgt av forhandlinger om en storkoalisjon mellom CDU og SPD. Da også disse forhandlingene strandet ble landdagen oppløst og det ble utlyst nyvalg. Valget ble avholdt 26. januar 2012 og vunnet av CDU med 35,2 % av stemmene. SeXologi. "Sexologi" er et sexologisk tidsskrift som ble startet i 2003, og utkommer tre ganger årlig. Det eies og driftes av Norsk forening for klinisk sexologi (NFKS). Dette fagtidsskrift ble etablert av det første studentkullet som tok eksamen i sexologi ved Universitetet i Agder (UiA) i 2003. Den første redaktøren var Bernt Barstad. Siden da har tidsskriftet hatt fire redaktører og flere redaksjoner. "Sexologi" kom først ut som en papirutgave, men fra 2009 har bladet kommet ut online. Det har to seksjoner, både en temadel og en mindre medlemsdel. "Sexologi" inneholder fagartikler, intervjuer, bokomtaler, nyheter innen forskning og annet relevant for det sexologiske nettverket i Norge. "Sexologi" kan leses på nettsiden til Norsk forening for klinisk sexologi (NFKS). Shiguai. Shiguai (kinesisk: 石拐区; pinyin: "Shíguǎi Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Baotou i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 619 km² og teller ca. 60.000 innbyggere. Shiguai Yuanbaoshan. Yuanbaoshan (kinesisk: 元宝山区; pinyin: "Yuánbǎoshān Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Chifeng i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 887 km² og teller 290.000 innbyggere. Arxan. Arxan (kinesisk: 阿尔山市; pinyin: "Ā'ěrshān Shì") er et byfylke nordvest i Hinggan i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Det ligger ved elven Tao'er He. Jernbanestrekningen Baicheng-Arxan ("Bai-A tielu") fører gjennom stedet. Arealet er på 7.409 km² og befolkningen på ca 50.000 innbyggere (2004). Saihan. Saihan (kinesisk: 赛罕区, pinyin: "Sàihǎn Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Hohhot i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1.013 km² og teller ca. 360.000 innbyggere. Narve Læret. Narve Læret (født 1966) fra Horten er en norsk kampsportutøver er verdensmester i Tameshiwari (knusing). Han er den nordmannen med flest rekorder i Guinness rekordbok per 2012 (14 stk). Læret begynte med kampsport i 1984, og har vært innom flere stilarter. I 2008 ble han verdensmester og vant tittelen «Best of the Best world breaking champion» i Tyrkia da han blant annet knuste 700 steinblokker på 29 sekunder. Samme år tok han sort belte i Kyokushin Karate (fra gult belte gikk han opp til en tilpasset svartbeltegradering). Læret er lisensiert Mixed martial arts- og Shootfighting-dommer, og var hoveddommer i den norske TV-serien Norges beste fighter i 2012. Han har også vært på flere andre TV-programmer, som Senkveld, Liga, Guinness-TV, Sportsmagasinet, God morgen, Norge! og Norske Talenter. Leva livet, som Eldar i en Elvis-film. "Leva livet, som Eldar i en Elvis-film" er et musikkalbum med Eldar Vågan. Albumet kom ut den 13. april 2012. Albumet er innspilt i distingverte uthus på Østre Toten 2010–2012. Det er produsert av Eldar Vågan for sitt eget plateselskap Kapping. Electric Feet. "Electric Feet" er et musikkalbum med Bertine Zetlitz, utgitt den 16. mars 2012. På albumet samarbeidet hun med blant andre, NastyKutt, Fred Ball, Tommy T, Souldrop, Samsaya og Martin Sjølie. Kokeplate. "Kokeplate" er et musikkalbum med Visvas, utgitt i 1974. Bob Donaldson. Robert "Bob" Donaldson, født 27. august 1868, død 28. april 1947, var en skotsk forballspiller, som spilte som spiss. Donaldson spilte for Airdrieonians og Blackburn Rovers, før har gikk til Newton Heath, nå kjent som Manchester United, i 1892. Han scoret 66 mål på 147 kamper for klubben. Det første målet, scoret mot Blackburn Rovers 3. september 1898, var også klubbens første seriemål noensinne. Folda (Nord-Aurdal). Folda er en elv i Nord-Aurdal kommune i Sør-Trøndelag. Elven har sin kilde i Fullsenn og munner via Etnsenn ut i Etna. Riv ned gjerdene. "Riv ned gjerdene" er et musikkalbum med Lars Klevstrand og Guttorm Guttormsens kvartett, utgitt i 1976. Blenheim (New Zealand). Blenheim (Māori: Waiharakeke) er en by på New Zealand. Den er den største byen og administrasjonssenter i regionen Marlborough på Sørøya. Området rundt Blenheim er sentrale i New Zealands vinindustri. Blenheim har fått navnet sitt etter Slaget ved Blenheim i 1704 hvor John Churchill, 1. hertug av Marlborough beseiret en kombinert fransk-bayersk styrke. Blenheim opplevde et kort gullrush iløpet av 1860-årene. Men gullrushet varte ikke og den viktigste næringen ble sauehold. Den lokale flyplassen er Woodbourne lufthavn som er en inneriksflyplass med flyvninger til Wellington, Christchurch og Auckland. Akaroa. Akaroa er en by på New Zealand. Den ligger på Bankshalvøya i Canterbury-regionen på Sørøya og ligger rundt 84 kilometer fra storbyen Christchurch. Akaroa er et populært sommerferiested og har rundt 6000 innbyggere i sommersesongen. I 1838 kjøpte den franske kapteinen Jean François L'Anglois land i området og dro tilbake til Frankrike for å oppmuntre til fransk immigrasjon. Da de første franske nybyggerne ankom Bankshalvøya hadde britene allerede gjort krav på landområdet. De franske nybyggerne slo seg alikevel ned og har lagt igjen spor i stedsnavn og gatenavn i området. Queanbeyan. Queanbeyan er en by i delstaten New South Wales i Australia. Ved folketellingen i 2006 hadde byen cirka 34 000 innbyggere. Queanbeyan ligger rundt 15 kilometer øst for Australias hovedstad Canberra. Navnet Queanbeyan er fra aboriginernes ord for «klart vann». Famegana alsulus. "Famegana alsulus" er en dagsommerfugl som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. En blåvinge uten stjerter på bakvingene. Hannens overside er rødfiolett med smalt mørke ytterkanter. Hunnen er ensfarget mørkbrun. Undersiden er lyst gråbrun, uten tegninger bortsett fra en lys bord langs ytterkanten og en svart flekk ved bakhjørnet. Levevis. Larvene lever på knopper og blomster av planter i erteblomstfamilien, oftest sammen med maur. De er grønne med en purpurfarget ryggstripe som er kantet med en gul stripe. Utbredelse. Arten er utbredt fra Sør-Kina, Filippinene og Taiwan sørøstover til Australia og Tonga. Per Barclay. Per Barclay (født 18. februar 1955 i Oslo) er en norsk billedhugger og installasjonskunstner, bosatt i Paris. Han «arbeider med ulike materialer og elementer, blant annet stein, stål, aluminium, glass, vann og spillolje» Barclay er utdannet i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen før han tok i alt fire års kunstutdanning i Italia fra 1979-83: design og fotografi ved Instituto Statale d'Arte di Firenze, og kunst ved Accademia di Belle Arti, Bologna og Accademia di Belle Arti di Roma. Han etablerte seg som kunstner i Roma i 1983 og hadde sine første separatutstillinger i kunstforeningene i Bergen og Trondheim i 1984. En karakteristisk del av hans kunst er "oljerommene". «Han har skapt oljerom i flere tiår. Dekker gulv med brukt motorolje, og skaper dermed en speiling – et reflekterende rom. Har også benyttet vin, blod, melk, vann.» Han er innkjøpt av Museet for samtidskunst, Henie-Onstad kunstsenter, Kiasma i Helsingfors og museer i Spania, Italia og Nice. Han deltok på Veneziabiennalen i 1990, stilte ut i Lillehammer bys malerisamling under Vinter-OL 1994, var festspillutstiller ved Festspillene i Bergen 2001 og Festspillene i Nord-Norge 2009, og har bidratt til Skulpturlandskap Nordland med et verk «Uten tittel» i Fauske. Oraidium barberae. "Oraidium barberae" er en dagsommerfugl som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. En knøttliten (vingespenn 10-18 millimeter) blåvinge uten stjerter på bakvingene. Oversiden er brun med litt bronseaktig glans. Undersiden er lyst gråbrun med litt mørkere brune, hvitkantede flekker som danner et uregelmessig tverrbånd. I tillegg er den en rad av halvsirkelformede, svarte flekker langs bakvingens ytterkant. Levevis. Larvene lever trolig på planten "Exomis axyroides" (meldefamilien). Utbredelse. Arten er utbredt i det sørlige Afrika. Den er kjent fra Sør-Afrika, Lesotho og Zimbabwe. Per Barclays skulptur i Fauske. Per Barclays skulptur i Fauske er "Uten tittel". Per Barclays verk ble satt opp i 1993, og er Fauskes andel av Skulpturlandskap Nordland. Verket består av to identiske enheter, plassert i fjæra i nærheten av et naust. Hver enhet består av to deler: en ramme i aluminium – med en form som kan minne om reisverket til et lite hus, stilt på skrå ned i vannet, og en rektangulære marmorblokk som hviler på det øverste hjørnet av ramma. Steinblokkene, som er laget i fauskemarmor, måler 120 x 300 x 40 cm. Det 250 år gamle naustet som inngår i verket tilhører Fauske museum, som er en del av Salten museum. Med plasseringen i fjæra har kunstverket fått en plassering i et grenseland. «Kunstverket representerer verken land eller hav, men en skiftende grense mellom de to verdener som stadig omdefineres av tiden som går, og av tidevannet.» Tankar (drikkekar). Tankar (drikkekar) er en skjenkekanne for øl. Med tankaren kunne man hente øl fra tønnen i kjelleren og helle det over i ølboller, staup, kjenger eller andre drikkekar. Betegnelsen "tankar" har vært brukt over store deler av Europa og svarer til det gammelfranske "tanquart", det gammeltyske "tanckaert" og har trolig kommet til Norge med det engelske ordet "tankard". Tankaren er lagget og laget av tre. Den har konisk eller sylinderformet korpus med tut og hank. Betegnelsen har hovedsakelig vært brukt om kanner som har et innfelt, fast toppstykke. I dette toppstykket er det et hull og ofte med en tilhørende spuns. Tankaren kan være trehvit og har da ofte svidd dekor, eller den kan være malt. Det finnes to hovedtyper; én med en stav som er formet som hank i siden og én der en stav er forlenget slik at den utgjør et skaft til å holde i. Den siste typen er særlig vanlig i Trøndelag. Tilsvarende kanner med lokk kalles gjerne tutekanner, men betegnelsene har vært bruk noe om hverandre. Noen synonymer: dankar, pipekanne, tutekanne, tånkar, tånkår, øldankar og øltankar. Louisa Martindale. Louisa Martindale (født 30. oktober 1872 – 5. februar 1966) var en engelsk lege, kirurg, og forfatter. Hun fungerte som sorenskriver på Brighton benken. I tillegg var hun en fengselskommisjonær og medlem av National Council of Women. Hun jobbet på de skotske Kvinners Sykehus på Royaumont Abbey i Frankrike under første verdenskrig, og som en kirurg i London under andre verdenskrig. Gjennom sine skrifter fremmet hun medisin som en karriere for kvinner. Tidlig liv. Louisa Martindale ble født i Leytonstone, Essex, og var det første barnet av William Martindale (ca. 1832-1874) og hans andre kone Louisa, født Spicer (1839–1914). Hennes mor, «en forkjemper for et bedre liv for kvinner», var en aktiv suffragist og medlem av Liberal Federation, og for den utøvende komité i National Union av kvinnekampen Societies. I 1880-årene, holdt fru Martindale åpent hus for Brighton butikk jenter på regelmessig basis, og dermed ville Lousia som ung ha vokst opp i et støttende miljø for hennes fremtidige karriere. Etter døden av William Martindale familien flyttet til Cornwall, og derfra til Tyskland og Sveits, og endelig tilbake til England for å bo i Lewes, East Sussex. I 1885 flyttet familien igjen, denne gangen til Brighton, slik at Louisa og hennes søster Hilda kunne gå på Brighton High School for Girls. Fra en tidlig alder hadde det blitt bestemt at Louisa skulle bli lege, og da hun var 17 år ble hun sendt til Royal Holloway, University of London i Egham. Hun begynte på London School of Medicine for Women i 1893. I 1901 dro hun nordover til Hull som assistent for dr. Mary Murdoch (1864–1916), dette var begynnelsen av hennes profesjonelle liv. Profesjonelt liv. Etter fem år i Hull, i 1906 tok Martindale doktordgraden i medisin og returnerte til Brighton. Der startet hun sin egen allmennpraksis og snart ble hun bedt om å bli med i Lewes Road Dispensary for kvinner og barn (som i 1911 ble Lady Chichester Hospital, Brighton Branch). I 1920 var hun medvirkende i opprettelsen av det nye Sussex Hospital og hadde stillingen som senior kirurg og overlege der til 1937. Hun forlot Brighton og Hove i 1922 og flyttet til London for å starte en kirurgisk konsulent skole men fortsatte å operere på deltid på det nye Sussex Hospital. Martindales medisinske interesser var noen ganger kontroversielle, spesielt hennes studier av venerisk sykdom og prostitusjon; hennes bok Under the Surface (1909), snakket hun ganske åpenlyst om nettopp disse temaene. Tydeligvis forårsaket dette en bevegelse i Underhuset. Likevel ble hun tildelt CBE i 1931. Hun hadde et langt og fremragende liv og en bra karriere i medisin. Hun utførte over 7000 operasjoner. Med arbeidet hennes førte respekt og anerkjennelse fra både kolleger og sine pasienter: Hun ble gjort til medlem av Royal College of Obstetricians i 1933, og var medlem av Royal Society of Medicine. Til slutt ble hun en spesialist i tidlig behandling av livmorhalskreft ved X-ray og hun senere foreleste hun i hele Storbritannia, USA og Tyskland. Død. Martindale ble pensjonert fra praksis i 1947 og døde den 5. februar 1966. Da hun døde var hun hele 93 år. Privatliv. Louisa Martindale giftet seg aldri og levde over tretti år med en annen kvinne, Ismay FitzGerald. Ismay var datter av Baron FitzGerald av Kilmarnock. Noen forskere er skeptiske til å kalle Martindale lesbisk. Geoffrey Walford, for eksempel, ikke opplyse om Martindale er «kvinne-sentrert livsstil» spesifikt innebar en lesbisk forhold. Andre vil ikke engang nøle med å si at Martindale var lesbisk. Da refererer de for eksempel til hennes selvbiografi "A Woman Surgeon", der hun skriver ganske åpent og ømt om sin kjærlighet for FitzGerald. Caroline Herschel. Caroline Lucretia Herschel (født 16. mars 1750 i Hannover, død 9. januar 1848 samme sted) var en tysk-britisk astronom, og søster av astronomen William Herschel. Hennes viktigste bidrag til astronomi var oppdagelsen av flere kometer, spesielt den periodiske kometen 35P/Herschel-Rigollet. Tidligere liv. Herschel var født i Hannover og hennes foreldre var Isaak Herschel og Anna Ilse Moritzen. Faren var av jødisk opprinnelse. Hun hadde en bror med navn William Herschel. Da Herschel var 10 år fikk hun tyfus, noe som gjorde at hun sluttet å vokse, og ble bare ca. 129 cm høy. På grunn av dette trodde ikke familien hennes at hun noen gang kom til å bli gift, og at det var best for henne at hun forble stuepike. I stedet ble hun en utmerket astronom i samarbeid med sin bror William. Astronomisk arbeid. Williams interesse for astronomi startet som en hobby, og han holdt mange foredrag for familien om det han fant ut. Etter hvert ble Caroline like interessert som William. Etter hvert som William utviklet seg i bruk av teleskop, ble Caroline hans assistent. Når hun hadde tid, studerte hun himmelen med et 27-tommers newtonsk teleskop. Med dette teleskopet oppdaget hun sin første komet i 1786. I perioden 1786-97 oppdaget hun åtte kometer. I 1797 fikk Caroline en viktig oppgave av William. William hadde funnet ut at John Flamsteeds stjernekatalog hadde mange uoverensstemmelser, og han ville at Caroline skulle finne alle forskjellene og feilene. Resultatet av dette ble at denne katalogen, "Catalouge of Stars", ble utgitt på nytt i 1798, og inneholdt en indeks av hver observasjon av hver stjerne skrevet av John Flamsteed, en liste med skrivefeil og en liste med over 560 stjerner som ikke hadde blitt inkludert tidligere. Da William døde i 1822, fortsatte Caroline med sine astronomiske studier, blant annet å bekrefte og kontrollere sin nevø John Herschels arbeid. I 1828 fikk hun Royal Astronomical Societys gullmedalje for sitt arbeid. Ingen kvinne hadde før blitt tildelt denne prisen. I 1835 fikk hun sammen med Mary Somerville æresmedlemskap i Royal Astronomical Society. Hun ble også valgt som medlem i Royal Irish Academy. I 1846 fikk ble hun tildelt gullmedalje for vitenskap av kongen av Preussen. Hun døde i Hannover den 9. mars 1848. Hun er gravlagt i Hannover, på kirkegården i Gartengemeinde. Elizabeth Garrett Anderson. Elizabeth Garrett Anderson, LSA, (født 9. juni 1836, død 17. desember 1917), var en engelsk lege og feminist, og den første engelske kvinne til å kvalifisere seg som lege og kirurg i Britannia, medgrunnlegger av det første sykehuset bemannet av kvinner, den første Dean av en britisk medisinskole, den første kvinnen M.D. i Frankrike, den første kvinnen i Storbritannia til å bli valgt i skolestyret og. Hun satt som borgermester iAldeburgh, den første kvinnelige borgermesteren og magistrat i Storbritannia. Tidlig liv. Elizabeth Garrett ble født 9. juni 1836 i London som den andre av elleve barn av Newson Garrett (1812–1893), fra Leiston, Suffolk, og hans kone, Louisa née Dunnell (1813–1903), from London. Garrett forfedrene hadde vært børsemakere og smedene i East Suffolk siden det tidlige syttende århundre. Newson var den yngste av tre sønner og ikke faglig-tilbøyelig, men han hadde besatt familiens gründerånd. Når han fullførte skolen, byen Leiston tilbød lite, så han dro til London for å arbeide og tjene sin formue. I London ble han forelsket i hans brors svigerinne, Louisa Dunnell, datteren av gjestgiveren med opprinnelse fra Suffolk. Etter deres bryllup, dro paret for å leve i en pantelåner-butikk ved 1. Commercial Road, Whitechapel. Dunnells hadde sine første tre barn i rask rekkefølge: Louie, Elizabeth og deres bror, Newson Dunnell, som døde etter 6 måneder. Mens Louisa sørget etter tapet av deres tredje sønn, var det ikke lett å oppdra deres to andre døtrene i London på den tiden. Når Elizabeth var 3 år, flyttet familien til 142 Long Acre, hvor de bodde i 2 år, mens to flere barn ble født og faren flyttet opp i verden, som ikke bare ble leder for en større pantelåner butikk, men også en sølvsmed. Elizabeth’s bestefar, en jernsmed, døde i 1837, forlot virksomheten til hans eldste sønn, Elizabeths onkel. Til tross for hans mangel på kapital, var Newson bestemt på bli vellykket og i 1841, i en alder av 29 år, flyttet han sammen med familien sin og hengivne kone igjen, denne gangen tilbake til Suffolk, hvor han hadde kjøpt et lager hvor han begynte å male korn. Familien bodde i ett firkantet Georgian hus midt imot kirken i Aldeburgh frem til 1852. Samtidig, Newsons malting virksomhet utvidet og fem flere barn ble født, Alice (1842), Millicent (1847), som skulle bli en leder i den konstitusjonelle kampanjen for kvinners stemmerett, Sam (1850), Josephine (1853) og George (1854). Ved 1850 var Newson en velstående forretningsmann, og var i stand til å bygge Alde House, et herskapshus på en høyde bak Aldeburgh. Ett biprodukt av den industrielle revolusjon, Jo Manton (1965), Elizabeths Garrett Anderson, Methuen, Elizabeth vokste opp i en atmosfære av "triumferende økonomisk banebrytende" og Garretts barn skulle vokse opp til å bli oppnåere i de faglige klassene av sen-viktorianske England. Elizabeth ble oppfordret til å ta en interesse i lokalpolitikken og i motsetning til praksis på den tiden, fikk frihet til å utforske byen og dens lokale salt-myr, strand og seilmaker gård. Dermed var Elizabeth som velvære blant de øvre klassene som hun var blant. De fisket folk i området også hatt god helse, som hun beholdt gjennom hele hennes liv. Tidlig Utdannelse. Det var ingen skole i Alderburgh så Elizabeth lærte seg the three Rs fra hennes mor. Senere, når hun var 10 år gammel, en Guvernør, Miss Edgeworth, en fattig kvinne, bel ansatt for å lære Elizabeth og hennes søster. morgenene ble brukt i klasserommet; det var regelmessige ettermiddagsturer; læringen til de unge fortsatte til middagstid når Miss Edgeworth spiste med familien;om natten, sov Miss Edgeworth i et område i jentenes soverom. Elizabeth hatet læreren sin og forsøkte å overliste læreren i klasserommet. Newson ville gi hans barn den beste utdannelsen noensinne, så når Elizabeth var 13 og hennes søster 15, ble de sendt til en privatskole, the Boarding School for Ladies in Blackheath, London,som ble drevet av de ste- tantene fra lyrikeren, Robert Browning. Der engelsk litteratur, fransk, italiensk og tysk, samt oppførsel, ble lært. Senere i livet, Elizabeth mintes dumhet av hennes lærere der, om hennes skolegang der gjorde bidra til å etablere en leselyst. Hennes lesning uansett inkludert Tennyson, Wordsworth, Milton, Coleridge, Trollope, Thackeray og George Eliot. Elizabeth og Doffen var kjent som "de badende Garretts", som deres far hadde insistert de gis en varmt bad en gang i uken. Imidlertid gjorde de hva skulle være livslange venner der. Når de ble ferdig i 1851, ble de sendt på en kort turné i utlandet, som endte med en minneverdig besøk til Great Exhibition i Hyde Park, London.Etter denne formelle utdanningen, brukte Elizabeth de neste ni årene til å gjøre huslige plikter, men med hennes livlige sinn, ville energi og handlekraft, så det ut til en utelukkende innenlandsk eksistens ikke tilfredstilte henne, så hun fortsatte å studere latin og regning om morgenen og også lese mye. Hennes søster Millicent tilbakekalte Elizabeths ukentlige forelesninger, når hennes yngre søsken skulle samle henne mens hun diskuterte politikk og aktualitetsprogrammer fra Garibaldi til Macauley History of England I 1854, da hun var atten, Elizabeth og hennes søster dro på ett langt besøk til sine skolekamerater, Jane og Anne Crow, i Gateshead. Der møtte hun Emily Davis, den tidlige feministiske og fremtidige medstifter av Girton College, Cambridge. Davis var til være en livslang venn og fortrolig, alltid klar til å gi lyd råd i løpet av de viktige beslutningene i Elizabeths karriere. Det kan ha vært the englishwomans Journal, først utgitt i 1858, at Elizabeth først leste den av Dr. Elizabeth Blackwell, som hadde blitt den første kvinnelige lege i USA i 1849. Når Dr. Blackwell besøkte London i 1859, reiste brukte Elizabeth til hovedstaden. Til da, hadde hennes søster giftet seg og flyttet til London. Elizabeth ble med iSociety for Promoting the Employment of Women, som organiserte Blackwell’s lære om “Medicine as a Profession for Ladies” og satte opp ett privat møte mellom Elizabeth and the doktoren. det er sagt at under et besøk til Alde House rundt 1860, en kveld da de satt rundt bålet, Elizabeth og Emily Davies valgte karrierer for å fremme grensene for kvinners rettigheter; Elizabeth var å åpne den medisinske profesjon til kvinner, Emily dørene til en universitetsutdannelse for kvinner, mens 13-åringen Millicent ble tildelt politikk og stemmer for kvinner. Først var Newson mot den radikale ideen om at hans datter skulle bli lege, men etter hvert kom han rundt og de ble enige om å gjøre alt i sin makt, både økonomisk og ellers, for å støtte Elizabeth i lang motbakke. Medisinsk utdannelse. Etter et innledende mislykket besøk til ledende leger i Harley Street, besluttet Elizabeth seg for å først tilbringe seks måneder som sykehus sykepleier ved Middlesex Hospital, London i 1860. Da hun fikk vist seg til å være en god sykepleier, fikk hun lov til å delta på en poliklinikk 'Choice klinikken, så hennes første operasjon. Hun forsøkte å melde på sykehusets Medical School men ble nektet, men fikk lov til å delta privatundervisning i latin, gresk og Materia Medica med sykehusets apoteker, mens de fortsatte sitt arbeid som sykepleiere. Hun har også ansatt en veileder for å studere anatomi og fysiologi tre kvelder i uken. Til slutt fikk hun lov til å være med i dissekere rommene og kjemi forelesningene. Etter hvert ble Elizabeth en uvelkommen tilstedeværelse blant de mannlige studentene som i 1861, presentert et minnesmerke til skolen mot innleggelse henne som en medstudent. Hun ble nødt til å forlate Middlesex Hospital men hun gjorde det med en laud sertifikat i kjemi og Materia Medica. Elizabeth Garrett ble deretter brukt til flere medisinske skoler, inkludert Oxford, Cambridge, Glasgow, Edinburgh og Royal College of Surgeons, som alle nektet henne adgang. I mellomtiden, hadde hun privat fått sertifikat i anatomi og fysiologi. I 1862 ble hun endelig innrømmet for privat studie av Society of apothecaries. I løpet av de neste tre årene, fortsatte hun kampen om å kvalifisere seg ved å studere privat med diverse professorer, inkludert noen ved University of St Andrews, Edinburgh kongelige Maternity og London Hospital Medical School. I 1865, tok hun endelig eksamen og fått konsesjon fra Society of apothecaries til å praktisere medisin, den første kvinnen kvalifisert i Storbritannia for å gjøre det (bortsett fra kvinnen passerer seg ut som dr. James Barry). På den dagen, gikk tre av sju kandidater til eksamen, Elizabeth med de høyeste karakterer. The Society of apothecaries endret umiddelbart sitt regelverk for å hindre at andre kvinner å få lisens. Karriere. Selv om hun nå var en lisensiatgrad i Society of apothecaries, som en kvinne, kunne Garrett ikke ta opp en medisinsk post i alle sykehus. Så sent som 1865, åpnet Elizabeth Garrett L.S.A. sin egen praksis ved 20 Upper Berkeley Street, London. I begynnelsen var pasienter få, men praksisen vokste gradvis Etter seks måneder i praksis, ønsket Elizabeth å åpne en poliklinikk dispensary, slik at fattige kvinner kunne få medisinsk hjelp fra en kvalifisert utøver av sitt eget kjønn. I 1865 var det utbrudd av kolera i Storbritannia, som berører både rike og fattige, og i panikken deres, glemte noen fordommene de hadde i forhold til en kvinnelig lege. Den første død på grunn av kolera skjedde i 1866, men da hadde Elizabeth allerede åpnet St. Marys Dispensary for kvinner og barn, på 69 Seymour Place. I det første året, hadde hun en tendens til å få 3.000 nye pasienter, noe som gjorde 9.300 polikliniske besøk til dispensary. hun fikk høre at dekan ved Det medisinske fakultet ved University of Sorbonne, Paris ble i favør av å innrømme kvinner som medisinstudenter, Elizabeth studerte fransk, slik at hun kunne søke om medisinsk grad, som hun innhentet i 1870. Samme år ble hun valgt til det første skolestyret i London, et kontor nylig åpnet for kvinner, Elizabeth var den høyeste avstemningen blant alle kandidatene. Også i dette året, ble hun en av de tilreisende legene i East London Hospital for Children, og ble den første kvinnen i Storbritannia for å bli utnevnt en medisinsk post, Jo Manton, (1965)," Elizabeth Garrett Anderson", Methuen, men hun fant de oppgavene i disse to stillingene for å være uforenlig med hennes hovedverk i hennes private praksis og dispensary, samt hennes rolle som en ny mor, så hun trakk seg fra disse innleggene av 1873. I 1872 ble dispensary det nye sykehuset for kvinner og barn, behandling av kvinner fra hele London for gynekologiske tilstander, sykehuset flyttet til nye lokaler i Marleybone Street i 1874. Rundt denne tiden, Elizabeth også inngått diskusjon med mannlige medisinske syn på kvinner. I 1874, Dr. Henry Maudsley 's artikkel om Sex and Mind in Education, som hevdet at utdanning for kvinner skyldes overanstrengelse, og dermed redusert reproduksjonsevne, noen ganger forårsaker "nervøse, og selv psykiske lidelser". Jo Manton, (1965)," Elizabeth Garrett Anderson", Methuen, var Elisabeths motargumentet at den reelle faren for kvinner ikke var utdannelse, men kjedsomhet og at frisk luft og mosjon skulle foretrekke å sitte ved peisen med en roman. I det samme året, hun medgrunnlegger skolestyret of Medicine for kvinner med Sophie Jex-Blake og ble foreleser i det som var den eneste universitetssykehus i Storbritannia for å tilby kurs for kvinner. Hun fortsatte å jobbe der resten av karrieren hennes, og var som dekan ved skolen 1883-1902. Denne skolen ble senere kalt Royal Free Hospital of Medicine, som senere ble en del av det som nå er den medisinske skole UCL (University College London). BMA medlemskap. I 1873 fikk hun medlemskap i British Medical Association og forble den eneste kvinnen medlem i 19 år, på grunn av foreningens stemme mot opptak av ytterligere kvinner – "en av flere tilfeller der Garrett, unikt, var i stand gå inn en hittil all mannlig medisinsk institusjon som senere flyttet formelt å ekskludere noen kvinner som kanskje ønsker å følge henne. oxforddnb.com "> M. A. Elston, "Anderson, Elizabeth Garrett (1836–1917)"," Oxford Dictionary of National Biography", Oxford University Press, september 2004, online utg, okt 2005 Elizabeth jobbet jevnt på utviklingen av det nye sykehuset for kvinner, og (fra 1874) ved opprettelsen av London School of Medicine for Women. Begge institusjoner har siden vært vakkert og passe huset og utstyrt, det nye sykehuset for kvinner (i Euston Road) i mange år blitt jobbet helt av medisinske kvinner, og skolene (i Hunter Street, WC1) har over 200 studenter, de fleste av dem forbereder medisinsk grad av London University (dagens University College London), som ble åpnet for kvinner i 1877. I 1897 Dr Garrett Anderson var valgt til president i East Anglia n gren av British Medical Association. 9. november 1908 ble hun elected mayor av Aldeburgh, den første kvinnelige borgermesteren i London. Garrett var en suffragette og talsmann for bevegelsen for opptak av kvinner til legeyrket. Hun døde i 1917 og er gravlagt i Aldeburgh. kvinnekampens bevegelse. Elizabeth Garrett Anderson var også aktiv i kvinnekampens bevegelse. I 1866, presenterte Anderson og Davies begjæringer signert av mer enn 1500 som ber om at kvinners hoder av husholdningenes gis stemme. Jo Manton (1965) "Elizabeth Garrett Anderson", Methuen. Hun var ikke så aktiv som sin søster, Millicent Garrett Fawcett, men Anderson ble medlem av sentralkomiteen i National Society for kvinnekampen i 1889. Etter ektemannens død i 1907, ble hun mer aktiv. Som ordfører i Aldeburgh, ga hun taler for stemmerett, før den økende militante aktiviteten i bevegelsen førte til tilbaketrekning henne. Hennes datter Louisa, også en lege, var mer aktiv og mer militant, tilbrakte tid i fengsel i 1912 for hennes stemmerett aktiviteter. Personlig liv. Elizabeth Garret Anderson bemerket en gang at «en lege fører to liv, den profesjonelle og det private, og grensene mellom de to er aldri krysset". I 1871 giftet hun seg med James George Skelton Anderson (d. 1907) av Orienten Dampskipsselskap co-eid av hans onkel Arthur Anderson, men hun ga ikke opp sin medisinske praksis. Hun hadde tre barn, Louisa (1873–1943), Margaret (1874–1875), som døde av hjernehinnebetennelse, og Alan (1877–1952). Louisa ble også en banebrytende lege og feministisk aktivist. De trakk seg tilbake til Aldeburgh i 1902 og flyttet til Alde Hus i 1903, etter dødsfallet til Elisabeths mor. Skelton døde av slag i 1907. Hun nøt et lykkelig ekteskap og senere i livet, viet tid til Alde hus og hage, reiser med yngre medlemmer av storfamilien. På den 9. november 1908 ble hun valgt til ordfører i Aldeburgh, den første kvinnelige i England. Institusjoner. Det nye sykehuset for kvinner ble omdøpt til Elizabeth Garrett Anderson Hospital i 1918 og slått sammen med Obstetric Hospital i 2001 for å danne Elizabeth Garrett Anderson og Obstetric Hospital før flytting for å bli University College Hospital Elizabeth Garrett Anderson Wing ved UCH. De tidligere Elizabeth Garrett Anderson sykehusbygg blir innlemmet i design og struktur av den nye nasjonale hovedkvarteret for den offentlige tjenesten fagforeningen UNISON. The Elizabeth Garrett Anderson Gallery, en fast installasjon ligger innenfor den restaurerte tidligere Elizabeth Garrett Anderson Hospital bygningen som nå er en del av det nye UNISON Centre, bruker en rekke medier sette historien om Elizabeth Garrett Anderson, hennes sykehus, og kvinners kamp for å oppnå likestilling innen medisin innen den bredere rammen av 19. og 20. århundre sosial historie. Det er en videregående skole i Islington, London som er oppkalt etter henne: Elizabeth Garrett Anderson Språk College for jenter. The Garrett Anderson Centre, Ipswich Hospital - geograph.org.uk - 1238078 Arkiv. Arkiv Elizabeth Garrett Anderson er holdt på the womens Library ved London Metropolitan University, Arkivene til Elizabeth Garrett Anderson Hospital (tidligere New Hospital for Women) holdes ved London Metropolitan Archives ref H13/EGA. Jane C. Loudon. Forfatteren. Jane C. Webb Loudon (født 19. august 1807, død 13. juli 1858) var en tidlig pioner av science fiction. Lenge før ordtaket ble oppfunnet, så ble hun omtalt som forfatteren av Gothic fiction, fantasy eller horror, selv om hun ikke oppfant denne sjangeren som vi nå katoriserer som science-fiction. Det hun er mest kjent for er hennes GartnerManual. Elsa Beata Bunge. Elsa Beata Bunge (født 18. april 1734, død 19. januar 1819) var en svensk botaniker, forfatter. Elsa Beata var datter av statsmannen baron Fabian Wrede og Katarina Charlotta Sparre. I 1761 giftet hun seg med statsmannen Sven Bunge. Hun var en amatørbotaniker og hadde store drivhus satt opp rundt sitt hus, «BeateBerg». Bunge hadde kontakter innen for Kungliga Vetenskapsakademien og korresponderte med Carl von Linne. Hun ble kjent som botaniker og skrev "Om vinrankors beskaffenhet efter sjelfva naturens anvisningar". Hun var også kjent for å kle seg som en mann, med unntaket av et skjørt. Georg Angerer. Georg Angerer (født 1903 død 1987) Født i Tyskland, kom til Norge som politisk flyktning i 1933. Tilhørte det venstresosialistiske miljøet av tyske flyktninger, der Willy Brandt var en lederskikkelse. Brukte på 30-tallet navnet Edgar Løwe. Fikk innpass i norsk arbeiderbevegelse. DNAs flyktningekommite holdt han i dekning i Grunerløkka Folkets Hus. I 1937 fikk han arbeid i firmaet Rich. Andvord. Han skrev også artikler Under forhold som det ikke er helt klarhet i ble han raskt etter den tyske okkupasjonen i 1940, ansatt i Gestapo. Alt fra høsten 1940 ser det ut til at han var i deres teneste. Mesteparten av tiden tenestegjorde han som tolk ved hovudkvarteret i Angerer rømte til Sverige høsten 1943. Han avslørte da ca. 100 norske Gestapoagenter. Svenske myndigheter utleverte han til Norge høsten 1945. Trolig var det hans avsløringer og vitnemål mot tyskere og deres norske medløperer som sikret han mot rettsforfølgelse etter krigen. Justisdepartementet ga han i 1948 utreisetillatelse fra Norge, samme dag som statsadvokaten tok ut tiltale mot han for landssvik. Utleveringen ble senere forklart som en misforståelse. Angerer bosatte seg i Leipzig i Øst-Tyskland. DDR sine etterettningsfolk presset han siden til å gi opplysninger om Willy Brandt sin aktivitet i Norge på 1930-tallet. Dette ble brukt til å sverte Brandt da han senere ble ledende politiker i Vest-Tyskland. Eva Ekeblad. Eva Ekeblad (født 10. juli 1724, død 15. mai 1786) var en svensk agronom, vitenskapskvinne, salonist og grevinne. Hennes mest kjente oppfinnelse var å lage mel og alkohol av poteter (1746). Hun var også den første kvinnelige medlem av Det kongelige svenske vitenskapsakademiet (1748). Biografi. Eva De la Gardie var datter av Magnus Julius De la Gardie (1668–1741) og amatørpolitiker og salonist Hedvig Catarina Lilje. Hun var søster av Carl Julius De la Gardie og Hedvig Catharina De la Gardie og tante til Axel von Fersen den yngre. Hennes bror var ektefelle av den berømte Catherine Charlotte De la Gardie og svoger av den kongelige favoritt Hedvig Taube. Eva var i en alder av 16 (1740) gift med Claes Claesson Ekeblad, og ble mor til fem barn. Paret hadde en residens i Stockholm og en eiendom i Västergötland, og tilhørte de aller høyeste sirkler av den svenske adelen. Ektefellen var ofte fraværende, og Eva var ansvarlig for ledelsen for de eiendommene. Den første konserten som utførte masse musikk av Johan Helmich Roman ble fremført i salongen hennes i Ekebladpalasset. Vitenskaplig aktivitet. Ekeblad oppdaget hvordan man kan lage mel og alkohol av poteter (1746). Dermed gjorde hun slik at poteten, en vekst innført i Sverige i 1658 og som frem til da bare hadde blitt dyrket i drivhus, ble en grunnleggende del av matforsyningen. Dette bidro til å forbedre kostholdet og redusere sult. Tidligere ble alkohol laget av hvete og rug, men nå kunne mer av kornet benyttes til brød i stedet. Hun oppdaget også en metode for bleking av bomullstekstiler og garn med såpe (1751). Hun gjorde kosmetikk tryggere ved at farlige ingredienser ble erstattet av pulveriserte poteter (1752). Ekeblad skrev til det kongelige svenske vitenskapsakademiet om sitt første funn i 1746, og i 1748, ble hun den første kvinne valgt til akademiet, selv om hun aldri tok del i noen av de akademiske møtene. Etter 1751 ble hun en fullverdig medlem og akademiet følte det som en stor ære å ha henne med, selv om dette akademiet var bare for menn. Spirit of St. Louis. Lindbergh ombord i Spirit of St. Louis «Spirit of St. Louis» var flyet til Charles Lindbergh som han brukte til å krysse Atlanteren med 20. mai 1927. Det var den første flyvningen uten stans fra New York til Paris. Lindbergh fløy den 5 800 km lange strekningen fra Roosevelt flyplass til Aëroport Le Bourget på 33 timer og 30 minutter. Navnet. Flyets offisielle navn var Ryan NYP (New York to Paris). Flyet var en videreutvikling av typen Ryan M-1, som ble mye brukt som postfly i USA i 1920-årene, mens henvisningen til St. Louis er en heder til Lindberghs støttespillere i hans daværende hjemby i Missouri. Design og utvikling. The Spirit of St. Lous var et enmotors monoplan designet av Donald A. Hall fra flyprodusenten Ryan Airlines i San Diego, California. For å spare tid ble NYP basert på flyprodusentens Ryan M-2 postfly. Designet var eksperimentelt, og amerikanske luftfartsmyndigheter ga derfor flyet registreringsnummeret N-X-211. Hall beskrev sitt design i artikkelen "Engineering Data on the "Spirit of St. Louis", som han forberedet for NACA (National Advisory Committee for Aeronautics). Artikkelen er med som et vedlegg til Lindberghs bok "The Spirit of St. Louis", som vant Pulitzerprisen i 1953. Ryan Airlines. I 1927 var Ryan Airlines eid av Benjamin Franklin Mahoney, som hadde etablert selskapet sammen med T. Claude Ryan i 1925. Ryan fortsatte i selskapet også etter at Mahoney kjøpte hans andel i 1926. "Spirit" ble designet og bygd i San Diego for non-stop flygningen fra New York til Paris. Flyet ble likevel oppkalt etter byen St. Louis fordi både Lindbergh og hans investorer bodde i den byen. Flyvningen ble inspirert av en belønning på $25 000, kjent som Orteigprisen, utlyst for den første flyvningen uten stans fra New York til Paris. Tre tidligere forsøk før Lindberghs flyvning, hvor seks flyvere døde, var alle i biplan. Hall og Ryan Airlines jobbet tett med Lindbergh for å konstruere og bygge "Spirit" på kun 60 dager. Betalingen Ryan Airlines krevde for arbeidet er ikke kjent, men Mahoney tilbød å bygge flyet "til kostpris". Konstruksjon. Lindbergh mente at flere motorer førte til større risiko for feil. For å øke brennstoffseffektiviteten ble den aerodynamiske konstruksjon av "Spirit of St. Louis" utviklet til en av de mest avanserte i sin tid. Lindbergh mente at en flyvning i et enkeltseters monoplan konstruert rundt den pålitelige Wright J-5C "Whirlwind" stjernemotor ga den beste sjansen for å lykkes. Ryan NYP hadde en bensinkapasitet på 1 700 liter (1 082 kg), som var nødvendig for å gi nok rekkevidde til den planlagte flyvningen uten stans. Den store hovedbensintanken var plassert i fremre seksjon av flykroppen og foran piloten, noe som bedret flyets massesentrum. Plasseringen av bensintankene foran piloten reduserte risikoen for at piloten ville bli klemt ihjel i tilfelle flyet styrtet. Samtidig betydde denne konstruksjonen at det ikke ville være plass til en frontrute, og at synsfeltet fremover var begrenset til sidevinduene. Et periskop ble installert for å gi sikt fremover ved flyvning i lav høyde. Lindbergh benyttet også spesielle navigasjonsinstrumenter, slik som et induksjonskompass, som lot Lindbergh navigere med jordens magnetiske deklinasjon. Flyets cockpit var 94 cm bred, 81 cm lang og 130 cm høy. Det var så trangt at Lindbergh ikke kunne strekke ut beina. "Spirit of St. Louis" var drevet av en 223 hestekrefters (166 kW) luftkjølt, 9-sylindret Wright J-5C "Whirlwind" stjernemotor. Motoren var godkjent for maksimalt 9000 timers drift, som var mer enn et år med kontinuerlig drift. Det var også veldig drivstoffsgjerrig for sin tid, og ga lengre flytid med mindre drivstoffsvekt. Flyets stjernemotor var dessuten konstruert til selvsmøring av ventilene i en periode på inntil 40 timer. Smøring av motorens interne drivverk måtte med datidens flymotorer gjøres manuelt før hver flyvning. Motoren ble bygd ved Wright Aeroneutical i Paterson, New Jersey av den 24 år gamle Tom Rutledge. Rutledge var skuffet over at han var gitt en jobb med den ukjente flyveren Charles Lindbergh. Fire dager etter flyvningen mottok han et gratulasjonsbrev fra Wrights ledelse. I boet etter Rutledge ("Estate of Tom Rutledge") finnes bilder av historisk interesse. Donald A. Hall bestemte at halepartiet og vingene ikke skulle endres fra hans originale M-2 design, noe som reduserte konstruksjonstiden. Dette var viktig for å vinne Orteigprisen. Ved å beholde den gamle konstruksjonen ble imidlertid flyet mindre aerodynamisk stabilt enn ønskelig. Flyet kunne nå uventet og tilfeldig endre retning. Den erfarne flyveren Lindbergh godkjente imidlertid dette. Det er senere spekulert i om denne manglende stabilitet var tilsiktet fra Hall og Lindbergs side, slik at Lindberg ble tvunget til å konsentrere seg og dermed være våken. Uansett skrev Lindbergh senere at de plutselige endringene i kurs faktisk hjalp ham til å holde seg våken under flyvningen. Det stive bastesetet i cockpiten var også laget for å være ukomfortabelt, men var tilpasset Lindberghs kropp. Det originale vingespennet på Ryan M2 ble økt med 3 m² og omformet for å gi et vingeareal som kunne løfte bl.a. 450 U.S Gallons drivstoff (1 703 liter). Lindbergh insisterte på at unødvendig vekt skulle fjernes og han til og med beskar flykartet sitt. Han hadde ikke med radio, både for å spare vekt og fordi radioene var upålitelige og vanskelig å betjene for kun én flyger. Selv om han var postflyver, nektet han av hensyn til både vekt og plasshensyn å ta med suvenirbrev på turen. Flykroppen var laget av behandlet tøy over fagverk av metall, mens vingene var av tøy trukket over en treramme. Et lite venstrevridd svastika var malt på innsiden av det originale propelldekselet, forøvrig sammen med navnene på alle i Ryan Aircraft som hadde konstruert og bygd «Spirit of St. Louis». Svastikaen var på denne tid ofte brukt som lykkesymbol, bl.a. av flyvere. Innsiden av propelldekselet kan sees ved National Air and Space Museum. Det opprinnelige propelldekselet var sprukket da Lindbergh kom til New York før flyvningen, men ble erstattet med et nytt som fremdeles er i behold på flykroppen. Mottakelse og ærebevisninger. Lindberghs prisvinnende flyvning gjorde ham til kjendis over natten. Ved å vinne Orteigprisen, vakte hans soloflyvning folkets begeistring. Lindbergh fløy senere «Spirit of St. Louis» til Belgia og England før president Calvin Coolidge sendte krysseren USS Memphis (CL-13) for å hente dem tilbake til USA. De ankom USA 11. juni og Lindbergh og «Spirit of St. Louis» ble geleidet opp Potomacelven til Washington, D.C av en flåte krigsskip og flere skvadroner militærfly. På luftskipet USS Los Angeles (ZR-3) overleverte Coolidge Distinguished Flying Cross medaljen til den da 25 årige flyveren. Samme dag utga U.S Post Office et minnefrimerke, 10 cents "Lindbergh Air Mail". Frimerket viste "Spirit" over et kart med ruten flyet tok fra New York til Paris. Frimerket var det første den amerikanske posttjenesten utga med navnet på en levende person. De påfølgende ti månedene fløy Lindbergh «Spirit of St. Louis» på en serie promoterende flyvninger over amerika og latin-amerika. Utfasing og museumsplassering. Bare et år og to dager etter deres første flyvning på Dutch Flats i San Diego, California, foretok Lindbergh og «Spirit of St. Louis» sin siste flyvning fra St. Louis til Bolling Field i Washington, D.C den 28 April, 1927. Der overrakte han flyet til Smithsonian Institution, hvor det siden sto på utstilling i mer enn åtti år. I dag henger det i atriumet til National Air and Space Museum sammen med Bell X-1 og SpaceShipOne. Da flyet ble utfaset hadde det gjort 174 flyvninger, totalt 489 timer og 28 minutter. «Spirit of St. Louis» ser i dag ut stort sett slik det gjorde da Smithsonian fikk flyet. Gullfargen på flyets nesepaneler av aluminium er imidlertid et resultat av en velment bevaringsinnsats. Ikke lenge etter at museet tok over flyet la konservatører på et lag med klar lakk over panelene i et forsøk på å bevare flaggene og annen bemaling på motordekselet. Dette beskyttende laget har gulnet med tiden, og har gitt den gyldne fargen som sees i dag. Smithsonian har antydet at lakken vil bli fjernet og nesepanelene gjenopprettet til sin originale sølvfarge neste gang flyet blir tatt ned for bevaring. Videreutviklinger. NYP-2 som var en eksakt kopi av "Spirit of St. Louis", ble bygd 45 dager etter atlanterhavskrysningen for den japanske avisen "Mainichi". NYP-2 med serienummer 29 ble registrert som "J-BACC" og fikk et antall rekordbrytende flyvninger tidlig i 1928 da det styrtet. Selv om Ryan tjente på berømmelsen til «NYP Spirit of St. Louis» skapte modellen ikke mønster for noen vesentlig videreutvikling. En versjon av Ryan B-1 Brougham ble laget som en femseter med samme J-5 motor, men modifisert med en mer konvensjonell cockpit og et kortere vingespenn. B.F. Mahoney Company fortsatte utviklingen med seksseteren Model B-7 med en 420 hestekrefters motor, og Model C-1 med en standard 220 hesters motor. I 1928 bygde Mahoney en B-1X som en gave til Charles Lindbergh. Reproduksjoner. I filmen "Men with Wings" fra Paramount med Roy Milland i hovedrollen, ble det brukt en reproduksjon av "Spirit of St. Louis." Flyet var basert på en Ryan B-1 "Brougham", tilsvarende den som ble presentert til Lindbergh kort tid etter "Spirit" ble pensjonert i april 1928. Samtlige av disse tre reproduksjonene er bevart. B-153 står på utstilling i Missouri History Museum i St. Louis. B-156 er en del av samlingen til Henry Ford Museum i Dearborn, Michigan, og B-159 er eid av Cradle of Aviation Museum i Garden City, Long Island, New York. Sistnevnte er ikke langt fra Roosevelt Field, der flyet startet reisen i 1927. En 90% nøyaktig kopi ble også bygd i 1956 for filmen "The Spirit of St. Louis" av Warner Brothers filmstudioet, som nå står til utstilling på Saint Paul International Airport i Minneapolis. Ved hjelp av både ansatte og frivillige, konstruerte Experimental Aircraft Association i Oshkosh, Wisconsin to Spirit-reproduksjoner med Continental R-670-4 radialmotorer. Den første rekonstruksjonen ble gjennomført i 1977 til minne om 50-års jubileumet for Lindberghs flyvning. Flyet ble basert på en konvertering fra et B-1 Brougham, men viste seg å være i for dårlig stand til å kunne benyttes på den måten. Den andre reproduksjonen ble påbegynt samme år, og ble bygd fra bunnen av. Første flyvning ble gjennomført i november 1990, og det flyr fortsatt. Begge av EAAs reproduksjoner ble registrert under originalens nummer, N-X-211. Ida Henrietta Hyde. Ida Henrietta Hyde (født 8. september 1857, død 22. august 1945) var en amerikansk fysiolog kjent for å utvikle en mikro-elektrode. Kraftig nok til å stimulere vev kjemisk eller elektronisk, men liten nok til å injisere eller fjerne vev fra en celle. Barndom. Født i Davenport, var Ida en av fire barn til Meyer og Babette Heidenheimer, tyske innvandrere fra Württemberg. Etternavnet Hyde ble tatt etter ankomst i USA. Idas far var en kjøpmann som jobbet utenfor hjemmet og som forsvant på en av sine turer, slik at Babette til omsorg for barna. For å holde familien i live, flyttet de til Chicago, hvor Babette var i stand til å starte en lukrativ forretning. I 1871 ble familiens hjem ødelagt i den store brannen i Chicago, som ødela familiens forretninger i tillegg. Uten noen form for inntekt, ble barna tvunget inn i arbeid. Ida kom inn i arbeidslivet som 14-åring som modist lærling. På grunn av sin alder, eldre enn hennes søsken, mye av byrden av å støtte familien falt på henne. Hun hentet inn en stor del av familiens inntekt, og selv betalte for hennes eneste bror sin utdannelse ved University of Illinois. Over tid, steg hun i yrke henne til jobben saleslady. Hennes erfaring fra klesbutikk viste seg å være verdifullt senere i livet på grunn av hennes evne til å mote seg egne klær med minimale forsyninger. Utdanning. På butikken der hun jobbet, kom Hyde på en engelsk versjon av Ansichten der Natur (View of Nature) av Alexander von Humboldt. Det var fra dette arbeidet at hennes kjærlighet til biologi ble født. I tillegg ansporet det henne mot å g, som hun gjorde ferdig utdannelsen sin, ved å delta på natt klasser på Chicago Athenaeum i løpet av 1875-1876. Hennes videre pedagogiske studier kom til henne mens hun var på besøk broren på universitetet hans og tilfeldigvis på møte flere kvinner som arbeider i akademia. Hun var i stand til å passere sine opptaksprøver for College Preparatory School og senere gikk samme universitet som broren. Hennes studie ble kort da hennes bror ble syk i 1882 og hun måtte ta seg av ham. Dette fortsatte de neste seks årene, der tiden hun jobbet som lærer av andre og tredje klasse. Men hennes biologiske sysler fortsatt var fremdeles uttrykt i hennes forsøk på å arbeide naturbeskrivelsene inn i den offentlige skolesystemet. I 1888 var hun endelig i stand til å returnere til kollegiale scenen i en alder av 31. Hun begynte på Cornell University og tok henne Bachelor of Arts grad i bare tre år. Hun ble deretter tilbudt en biologi stipend ved Bryn Mawr College. Hun aksepterte og begynte under ledelse av Jacques Loeb og Thomas Hunt Morgan. Ida fikk sin doktorgrad ved Universitetet i Heidelberg, Tyskland i en alder av 39 etter mange frustrerende hindringer presentert på grunn av sitt kjønn. Hun det måtte gå utover arbeidet med en gjennomsnittlig student til å motta sin grad, og ble den første kvinnen til å oppgradere det. Hovedproblemet med å innhente henne grad var at hennes undervisning professor, Wilhelm Kühne, mislikt tanken på å la en kvinne til å jobbe under ham. Men hennes prestasjoner etter hvert overvunnet sin motstand, og han tildelt henne med sitt doktorgradsarbeid. TV-format. Et TV-format er en betegnelse som beskriver et oppgavsrettsmessig beskyttet tv-program. Derunder konseptet, premisset og strukturen til programmet, og branding både på og utenfor tv-skjermen. Et TV-format blir lisensiert av en TV-kanal, slik at de kan produsere en versjon av programmet som er tilpasset deres nasjonale publikum. Formater er en viktig del av det internasjonale tv-markedet. Generelt sett er kjøp av formater populært hos kringkastere, spesielt siden det minimaliserer risikoen, siden konseptet allerede har vist seg suksessfull i et annet marked. Produksjonsmodellen er dessuten prøvd ut på forhånd, noe som gjør det enklere å sette i gang store produksjoner, og som ofte gjør det rimeligere enn å produsere nyutviklede konsepter. Det er vanlig at kanaler eller produksjonsselskaper først kjøper en opsjon på tv-formatet, det innebærer at de for en begrenset periode kjøper eneretten til å kunne produsere programmet. Opsjonskjøperen plikter seg som regel ikke til å produsere. Eksempelvis ble det solgt opsjoner på Team Antonsen til blant annet Tyskland, uten at det endte i en faktisk produksjon. Et annet eksempel er norske Sjarmørskolen der 4 land kjøpte rettighetene til å produsere programmet, men heller ikke der endte noen av opsjonene i faktisk produksjon. Eksempler på utenlandske tv-formater som har blitt produsert i Norge er: Robinsonekspedisjonen, Big Brother, Idol, Vil du bli millionær og Heia Tufte. De største suksessene kan ha global suksess, som Idol som det på verdensbasis har blitt sendt over 129 sesonger av i over 42 land. Noen norske tv-formater har også blitt produsert i utlandet. Den største norske suksessen er 71° nord som blant annet har blitt lisensiert og produsert av Storbritannia, USA, Sverige og Danmark. De ledende landene på formatutvikling i verden er USA, Storbritannia og Nederland. En rekke tv-programmer i Norge er også basert på originalkonsepter fra våre naboland Sverige og Danmark. Ledende selskaper som utvikler, håndterer og distribuerer tv-formater er blant annet Endemol og FremantleMedia. TV-formater er ikke ferdig produserte tv-programmer, men kun en form for regler for innhold og produksjon. Ferdig produserte programmer som skal vises i sin originalform på tv-kanaler i andre land kalles i tv-bransjen ofte for "ready mades". Et eksempel på dette er Lilyhammer, der de norske programmene blir vist i sin originalform i flere andre land. Det eksisterer flere internasjonale messer og kongresser der TV-formater kjøpes og selges. De mest fremtredende er MIPCOM og MIPTV i Cannes, Frankrike. Formattyper. De mest vanlige sjangrene for tv-programmer som blir solgt som formater er gameshow, konkurransedrevet reality og store underholdningsshow. Eksempler på gameshow-formater produsert i Norge er Deal or No Deal, Fangene på fortet, Ylvis møter veggen, Wipeout, Jeopardy, Lykkehjulet, Vil du bli millionær og Vinn på minuttet. Eksempler på konkurransedrevne reality-formater er Mesternes mester, Big Brother, Robinsonekspedisjonen, Farmen, Paradise Hotel, Baren, Top Model Norge og Muldvarpen. Store underholdningskonsepter er ofte talentprogrammer, men inkluderer flere type programmer. Blant annet The X Factor, Kvelden er din, Norske talenter, Skal vi danse, Andre sjangre finnes også som formater, eksempelvis coachingprogrammer (Hellstrøm rydder opp, Luksusfellen, etc.), humor (Bingobanden, Nytt på nytt, etc.), reality uten konkurranseelement (Heia Tufte, Ingen grenser, etc.), dokusåpe (Tangerudbakken Borettslag) og lett underholdning (Hver gang vi møtes, Vis meg ditt kjøleskap, etc.). Manusbaserte programmer kan også selges som formater, blant annet skjer dette ofte med sitcom-sjangeren. Den best kjente norske produksjonen gjort på denne måten er Fleksnes fataliteter som var en versjon av britiske Hancock's Half Hour. Det antagelig mest populære sitcom-formatet er BBCs The Office som har blitt adoptert til "The Office" i USA, "Le Bureau" in France, "Stromberg" in Germany, "La Job" in Quebec, "La Ofis" in Chile og "Kontoret" i Sverige. Himmelblå var også en norsk versjon av en opprinnelig utenlandsk dramaserie. Norske tv-formater i utlandet. Sverige er hovedeksportøren av tv-formater fra Skandinavia, og har blant annet utviklet programmer som Det store korslaget, Baren, Farmen, Vinn på minuttet, Harem, osv. Danskene har også hatt formatsuksesser med eksempelvis Den store klassefesten og Heia Tufte. Norge har primært markert seg med 71 grader nord, men siden 2005 har stadig flere norskutviklede produksjoner fått internasjonal oppmerksomhet. Listen tar for seg opsjonssalg til utlandet. Det er kun et fåtall av opsjonssalgene som fører til faktisk produksjon. Florence Bascom. Florence Bascom (født 14. juli 1862, død 18. juni 1945) var den første kvinnen fikk som en jobb i United States Geological Survey. Hun var en hugenot og hadde baskiske forfedre. Constance Calenda. Constance Calenda var en italiensk kirurg med spesialisering på i øyet. Calenda var datter av Salvator Calenda, dekan ved fakultet for medisin ved i ca 1415, og etterpå dekan ved fakultetet ved. Constance, under instruksjon av sin far, synes å ha fått spesielle utmerkelser for hennes medisinske undersøkelser. Walborg og Karin Jota. Walborg og Karin Jota (døde etter 1350) var to svenske kvinner som ifølge legenden ble oppnevnt til tjenestemenn i retten etter Svartedøden. Hvis legenden er sann, hadde de en unik posisjon for sin tid. Legenden sier at når dommerne i fylket Värmland satt sammen i retten etter at Svartedøden hadde passert Sverige i 1350, var de to medlemmer for lite. I stedet for de fastsatte tolv tjenestemennene, var bare ti igjen. Det var ikke mulig å velge to nye menn til å fylle plassene, siden så mange døde under pesten døden. Dommerene besluttet derfor å tilkalle disse to kvinnene, Karin Jota fra Kallhyttan og Walborg fra Nordmarkshyttan, for å fylle steder de ledige plassene slik at tallet ble komplett. Dette var ikke bare formelle posisjoner. De to kvinnene deltok aktivt i saker i retten. Ifølge legenden hadde dommeren stor respekt for deres dømmekraft og visdom, han ofte spurt om deres meninger og råd, og fulgte dem ofte. Abella. Abella levde på midten av det 14-ende århundre. Hun var en lege som lærte medisin ved Salerno School of Medicine. Hun foreleste i standard medisinsk praksis, galle, og kvinners helse og natur. Språkspill. Språkspill er et filosofisk begrep etablert av Ludwig Wittgenstein. Det viser til enkle eksempler på "språkbruk" og «de handlingene som språket er vevd sammen med». Beskrivelse. Wittgenstein brukte begrepet språkspill blant annet for å betegne ulike former for språk, enklere en språket i seg selv. Begrepet brukes for å belyse «menneskespråkets vesen» og hvordan betydning oppstår. I Filosofiske undersøkelser starter han med et lenger sitat fra Augustins "Bekjennelser". Augustin viser til at han lærte språket ved at en lærer pekte på en gjenstand, og så uttalte ordet. For eksempel kunne man se for seg at læreren pekte på en stein, og så uttalte ordet «stein». Dette er en måte å se språket på som Wittgenstein finner problematisk. Likevel ligger dette eksemplet tett opptil hva han mener med språkspill. Han snakker om to forskjellige leker, eller fremgangsmåter, som barn lærer språk på, disse kaller han språkspill: «Eleven "benevner" gjenstandene. Det betyr at han uttaler ordet når læreren peker på steinen» og «Eleven gjentar ordene etter læreren [uten at gjenstandene er tilstede]». I tillegg skriver han «[...] helheten av språk og de handlingene som språk er vevd sammen med, kommer jeg til å kalle språkspill» (FU 7). Her er det vesentlig at han inkluderer «handlingene». Det å forstå et språk betyr ikke bare at man kan benevne ting i virkeligheten, men også at man kan bruke det i praksis. Man må vite hvordan det "brukes". På denne måten er språkspillet en del av livet til alle mennesker. «Å forstå et begrep er derfor å delta i en bestemt livsform.» (FU s. 41). Eksempel. Det klassiske eksemplet på et språkspill er det såkalte "byggerens språk" presentert i §2 i "Filosofiske undersøkelser". «La oss nå tenke oss et språk som stemmer med den beskrivelsen Augustin har gitt av det: Språket skal tjene kommunikasjonen mellom en A som er i ferd med å bygge, og en B som er hans håndlanger. A oppfører en bygning av byggesteiner; til sin rådighet har han blokker, søyler, plater og bjelker. B skal rekke byggesteinene til ham, nemlig i den rekkefølgen som A trenger dem i. til det bruk betjener de seg av et språk bestående av ordene: «blokk», «søyle», «plate», «bjelke». A roper ut ordene; – B kommer med den steinen som han har lært å komme med på dette ropet.» (FU 2). Jacqueline Felice de Almania. Jacobina Félicie var angivelig fra Firenze i Italia, og var aktiv som lege i Paris. Hun tilhørte et mindretall av lisensierte kvinnelige leger. I 1292 var det åtte kvinnelige leger registrert i Paris. I 1322 ble imidlertid Jacobina Félicie stilt for retten for ulovlig praksis. Under rettssaken ble det gitt mange vitnerutsagn der det ble sagt at hun hadde kurert pasienter der andre leger hadde gitt opp håpet. I følge ett vitne, var hun kjent for å være en bedre lege og kirurg enn noen av de andre franske legene i Paris. Til tross for dette, mente retten at det var åpenbart at en mann kunne forstå temaet medisin bedre enn en kvinne kunne. Hun ble utestengt fra å praktisere medisin og truet med ekskommunikasjon hvis hun noen gang gjorde det igjen. Denne beslutningen anses å ha utestengt kvinner fra akademiske studier i medisin i Frankrike helt fram til det 19. århundret. Tekanne. Tekanne, skjenkekanne for te eller varmt vann til å tynne teen med. Tekanner har tut og lokk. De kan være laget av keramikk eller metall, og de har ofte hank av bakelitt, tre eller et annet varmeisolerende materiale. Tekanner av keramikk er ofte kalt tepotter. Tilsvarende kanner av glass kalles gjerne kaffekolbe eller tekolbe. Formen på tekanner har skiftet med motene, og de kan ha et ovalt, rundt eller tilnærmet rektangulært tverrsnitt. Det kan være vanskelig å skille tekanner fra kaffekanner, men kaffekanner eg gjerne høyere og smalere enn tekanner. Tekanner har en lang tut festet langt ned på korpus, og bredden på korpus er gjerne større enn høyden. Tekanner har ofte en innvendig sil i tuten for å holde teblekkene tilbake i kannen ved servering. Andre tekanner kan ha en begerformet innsats til teblekkene, og tekanner har gjerne et lite damphull i lokket. Tekanner kan opptre i par, der den mindre kannen kan settes over en større. Den ene kannen er da beregnet til te og den andre til vann til å tynne teen med. Tekanner kan romme fra 0,25 til 3 liter. Alessandra Giliani. Alessandra Giliani ble født i 1307 og døde den 26. mars 1326, i et flammende inferno i en alder av 19. Hun var en italiensk anatom, og er den første kvinnelige prosektor (Bearbeidelse av disseksjoner for anatomisk studie) i Italia. Hun var den kirurgiske assistenten til Mondino de 'Luzzi (d. 1326), professor i medisin ved Universitetet i Bologna som publiserte en banebrytende håndbok basert på anatomi i 1316. Hun utviklet en metode for å tappe blod fra et kadaver, og erstatte den med en hardere farget væske, og dermed gjør at man kan se de mindre blodårene mye bedre. Alessandra Giliani's korte liv ble hedret av Otto Angenius, også en av Mondinos assistenter og trolig hennes forlovede, med en plakett ved kirken San Pietro e Marcellino i Roma, som beskriver hennes arbeid. Hun nevnes av det nittende århundrets historiker Michele Medici, som publiserte en historie om skolen i Bolognes som drev med anatomi i 1857. Barbara Quicks bok "The Golden Web," utgitt av Harper Teen Press, er en oppdiktet biografi om Alessandra. Claire Fagin. Claire M. Fagin er en amerikansk sykepleier, pedagog, akademiker og konsulent. Hun har en Mastergrad i Science fra Wagner College, en mastergrad i sykepleie fra Columbia University og en doktorgrad fra New York University. Gjennom sin karriere har Fagin vært involvert i ledende tenkning og praksis i sykepleierutdanning, pleie-og helsepolitikk, geriatrisk sykepleie, programledelse og administrasjon. Hun fungerte som dekan ved School of Nursing ved University of Pennsylvania fra 1977 til 1992, da hun igjen begynte med geriatrisk sykepleieforskning som stipendiat i Residence ved Institute of Medicine, National Academy of Sciences. I 1993 ble hun kalt midlertidige president ved University of Pennsylvania (fra 1. juli 1993 til 30. juni 1994), den første kvinnen i denne rollen ved noen av Ivy League universitetene. Hun fortsatte å fokusere på geriatrisk sykepleie etter retur til professorat i 1994 og har gjort det siden den gang. I 2005 fullførte hun fem år som leder av "John A. Hartford Foundation Program: Bygge Academic Geriatric Nursing kapasitet", som koordineres i Washington, DC, på American Academy of Nursing. Hun er Leadership professor emerita, Dean emerita ved University of Pennsylvania og har mottatt 15 honorære doktorgrader samt prestisjetunge honorær Recognition Award av American Nurses Association. Den 30. november 2006 ble sykepleierutdanningen-bygningen ved University of Pennsylvania omdøpt til Claire M. Fagin Hall. Hun er æresmedlem av den britiske Royal College of Nursing, ble innlemmet i American Nurses Association Hall of Fame i 2010) og er medlem av Institute of Medicine, American Academy of Nursing, the Century Association og American Academy of Arts and Sciences. Hun er for tiden på forstanderskapet av de besøkende Nurse Service of New York. Olaf Utvik. Olaf Utvik (født 19. oktober 1919 i Steinkjer, død 8. juni 1993) jobbet til sammen 40 år i Fosdalens Bergverks Aktieselskap i Malm, som magasinborer, skytebas og stiger. På 1960-tallet var han sterkt engasjert i det lokale Arbeiderpartiet, satt i kommunestyret og var medlem av en rekke råd og utvalg. Best huskes han som en fremtredende skolepolitiker. Men best kjent er han som visedikter, revyforfatter og -artist. Som medlem av Malmtrioen (sammen med Mikal Høyem og Helge Skevik) ble han også en lokal – og litt nasjonal – kjendis etter datidens mål etter plateutgivelse og flere fjernsynsopptredener. Arete fra Kyrene. Arete fra Kyrene (gresk:. Ἀρήτη; fl fjerde århundre f.Kr.) var en kyrenaisk filosof, og datter av Aristippos fra Kyrene. Hun lærte filosofi fra sin far, Aristippos, som selv hadde lært filosofi fra Sokrates. Arete i sin tur lærte filosofi til sin sønn – Aristippos den yngre – derav fikk hennes sønn tilnavnet «mor-lært" (gresk: μητροδίδακτος). [1] Arete er noen ganger beskrevet som etterfølger av sin far som leder av den kyrenaiske skolen, men det kan ha vært hennes sønn som formelt stiftet skolen. Blant de falske sokratiske epistler (dateres kanskje fra det 1. århundre) er et fiktivt brev fra Aristippos adressert til Arete. [2] I dette brevet fremstilles Arete som en som lever et nokså velstående liv i Kyrene. Aristippos forteller henne at "du fortsatt har to hager, nok for et luksuriøst liv. Eiendommen i Berenike, selv om bare den skulle bli igjen, ville ikke unnlate å forsyne deg med en meget høy levestandard." [3] Aristippos foreslår å henne at etter hans død, skulle hun "gå til Athen, etter at du har gitt Aristippus [den yngre] best mulig utdanning." [3] Han antyder at hun skulle leve med Xanthippe og Myrto, at hun skulle betrakte Lamprocles som om han var hennes eget barn, og at hun skulle vedta «datter av Eubois hvem du brukte til å behandle som om hun var fri." [3] Fremfor alt ber han henne "å ta vare på små Aristippus slik at han kan være verdig oss og filosofi, som er den virkelige arven jeg forlate ham, for i andre deler av sitt liv han vil ha de tjenestemenn i Kyrene som sine fiender [3]. John Augustine Zahm (skrive under pseudonymet Mozans), hevdet at det 14. århundre vitenskapsmannen Giovanni Boccaccio hadde tilgang til noen "tidlige greske forfattere," som tillot Boccaccio å gi spesiell ros til Arete "for bredden og variasjonen av hennes oppnåelser": [4] Hun sies å ha offentlig undervist naturlig og moralsk filosofi i skoler og høyskoler i Attica for trettifem år, for å ha skrevet førti bøker, og for å ha regnet blant hennes elever hundre og ti filosofer. Hun var så høyt verdsatt av sine landsmenn at de innskrevet på graven hennes en gravskrift som erklærte at hun var den prakt Hellas og hadde skjønnhet Helen, dyd Thirma, pennen av Aristippus, sjel Sokrates og tungen Homer. [4] Nord-Kaukasia. Nord-Kaukasia er den nordlige delen av regionen Kaukasia mellom Svartehavet og Det Kaspiske hav. Uttrykket blir også benyttet som synonym for den økonomiske regionen Nord-Kaukasia i Russland. Politisk inneholder Nord-Kaukasia (området nord for fjellkjeda Store Kaukasus) de russiske republikkene i Nord-Kaukasia i tillegg til flere regioner i Georgia og Aserbajdsjan. Den russiske delen er en del av Juzjnyj (Sør-Russland) og består av Krasnodar kraj, Stavropol kraj og de autonome republikkene Karatsjajevo-Tsjerkessia, Kabardino-Balkaria, Adygia, Nord-Ossetia, Ingusjetia, Tsjetsjenia og Dagestan. I Georgia utgjør Nord-Kaukasia regionene Tusjeti, Khevsureti og Khevi. Geografisk utgjør Nord-Kaukasia nordsiden og de vestligste områdene av fjellkjeden Store Kaukasus, i tillegg til deler av sørsiden i vest (frem til elva Psou). Steppeområdet For-Kaukasus blir noen ganger omtalt som en del av Nord-Kaukasia, selv om den nordlige geografiske grensen vanligvis blir regnet for å være Kuma-Manytsjsenkningen. I vest grenser området til Azovhavet og Kertsjstredet og i øst til Kaspihavet. Anna Atkins. Anna Atkins (pikenavn "Anna Children") (født 16. mars 1799, død 9. juni 1871) var en engelsk botaniker og fotograf. Hun blir ofte regnet som den første personen som publiserte en bok illustrert med fotografiske bilder. Noen kilder hevder at hun var den første kvinnen som skapte et fotografi. Oppvekst. Anna Barn ble født i Tonbridge i Kent i England i 1799. Moren hennes, Hester Anne, «klarte ikke å komme seg efter fødselen» og døde i 1800. Anna sto nær sin far John George Children, som var en vitenskapsmann med mange interesser; han ble for eksempel hedret ved at mineralet childrenite og pythonet "Antaresia childreni", ble oppkalt efter ham. Hun «fikk en uvanlig vitenskapelig utdanning for en kvinne av sin tid.» De detaljerte graveringer av skjell hun gjorde ble brukt for å illustrere farens oversettelse av Lamarcks "Genera of Shells", som ble utgitt i 1823. Hun giftet seg med John Pelly Atkins i 1825, og de flyttet til Halstead Place, Atkinsfamiliens hjem i Sevenoaks i Kent. Efter dette dyrket hun interessen for botanikk, blant annet ved å samle tørkede planter. Disse ble trolig brukt som fotogrammer senere. Sivert Bjørnstad. Sivert Bjørnstad (født 3. oktober 1990 i Trondheim) er en norsk politiker som representerer (FrP). Han ble valgt som 2. nestformann i Fpu på landsmøtet i 2012. Etter valget i 2011 er Bjørnstad medlem av bystyret i Trondheim og medlem av oppvekstkomiteen Han er også medlem av fylkestinget i Sør-Trøndelag og i komité for regional utvikling. Bjørnstad studerer økonomi og administrasjon på Handelshøyskolen BI i Trondheim. Xincheng (Hohhot). Xincheng (kinesisk: 新城区; pinyin: "Xīnchéng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Hohhot i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 700 km² og teller ca. 320.000 innbyggere. Xincheng Hertha Marks Ayrton. Phoebe Sarah Hertha Ayrton (født 28. april 1854, død 23. august 1923) var en engelsk ingeniør, matematiker og oppfinner. Tidligere liv. Hertha var født i Portsea, Hampshire, England, med navnet Phoebe Sarah Marks, den 28. April 1854. Hun gikk på Girton College i Hampshire, der hun studerte matematikk. På den tiden ga Girton College bare ut serfikater til kvinner, ikke grader. Hun fullførte en ekstern undersøkelse og mottok en fra i 1881. Arbeid. Den 6. mai 1885 giftet hun seg med William Edward Ayrton, som var lærer ved teknisk College ved Finsbury. Hun hjalp han med eksperimenter innen fysikk og elektrisitet, og begynte sin egen forskning og gransking til egenskapene til den elektriske lysbue. I slutten av det nittende århundre var elektrisk lysbue i stor bruk for offentlig belysning, men det var ett stort problem med dette; Lyset hadde en tendens til å flimre, blafre og suse. I 1895 skrev Hertha en serie artikler for The Electrician der hun forklarte at dette var ett resultat av att oksygen kom i kontakt med karbonstengene som brukes i lysbuene. Hun ble det første kvinnelige medlem av Institution of Electrical Engineers (IEE). Hun var ikke like godt mottatt av Royal Society. Hun ble foreslått som medlem i 1902, men det ble avslått av rådet i Royal Society fordi de fant ut at gifte kvinner ikke var kvalifisert som medlemmer. Men i 1904 presenterte hun ett papir til Royal Society, hvor det viste bevegelser av krusninger i sand og vann. På grunn av denne forskningen og hennes arbeid med elektrisk lysbue mottok hun Hughesmedaljen i 1906. Hertha oppfant en tegners enhet som kunne brukes for å dele en linje inn i to like deler, samt utvide og forminske tallene. Hun var også aktiv i å utforme og løse matematiske problemer, mange av disse ble publisert i “Mathematical Questions and Their Solutions” fra Educational Times. Ayrton var agnostiker, men hadde nære bånd til det jødiske samfunnet. I tenårene fikk hun navnet Hertha etter en heltinne av ett Swinburne-dikt som kritiserte organisert religion. Hertha og William’s datter Barbara Bodichon Ayrton (1886–1950), som var oppkalt etter feministen Barbara Bodichon, var suffraget. Daniel Yergin. Daniel Howard Yergin (født 6. februar 1947) en en amerikansk forfatter, debattant, økonomiforsker og vinner av Pulitzerprisen. Yergin er formann og var med å stiftet Cambridge Energy Research Associates, et energiforsknings- og konsulentselskap som nå er en del av IHS Inc.. Han er mest kjent for å ha skrevet bøkene '; og "The Quest: Energy, Security, and the Remaking of the Modern World". Tidlig liv og utdanning. Yergin ble født i Los Angeles, California, som sønnen til far som var "Chicago Tribune"-reporter og en mor som var skulptør og maler. Yergin gikk på Beverly Hills High School. Han fikk en bachelorgrad i økonomi og adnimistrasjon på Yale University i 1968, mens han var styremedlem i "Yale Daily News" og startet "The New Journal". Han fikk sin Ph.D. i internasjonal politikk (1974) fra Cambridge University, hvor han var Marshall Scholar. Han er også æresdoktor fra Colorado School of Mines, University of Houston og University of Missouri. Karriere. Fra 1977 til 1980, arbeidet han som foreleser hos Harvard Business School og fram til 1983, som foreleser hos Harvards Kennedy School of Government. Han stiftet Cambridge Energy Research Associates(CERA) i 1982 med kjøp et av et arkivskap fra Goodwill. I 2004 ble CERA kjøpt opp av selskapet IHS Inc.. I tillegg til å være formann for IHS CERA, er Yergin ogdå visepresident i IHS. Agamede. Agamede var et navn knyttet til to separate kvinner i klassisk gresk mytologi og legendarisk historie. Mytologisk. Agamede var, ifølge Homer, en kjent gresk lege med helbredende krefter for alle planter som vokser over jorden. Hun ble født i Elis og var den eldste datteren til Augeas, kongen av Epeans. Hun ble født i Elis, den eldste datteren av Augeas, Konge av Epeans. Agamede var blitt en trollkvinne-figur, mye som Circe eller Medea. Tuanpai. "Tuanpai" (forenklet kinesisk: 团派, tradisjonell kinesisk: 團派, pinyin: "Tuánpài", «ungdomsligaklikken») er et uttrykk benyttet av kjennere av kinesisk politikk om den politiske krets innen det kinesiske kommunistiske parti som har sin fortid i og sitt nettverk fra den kinesiske kommunistiske ungdomsliga. Uttrykket benyttes også mer spesifikt om kretsen rundt Hu Jintao, altså hans politiske støttespillere. Uttrykket "Tuanpai" ble først brukt på Hu Yaobangs tid, da Hu Yaobang ble kritisert for å gjøre seg alt for avhengig av kadre av "tuanpai"bakgrunn. Karakteristika. Den politiske analytiker Cheng Li ved Brookings Institution inndeler (2009) det kinesiske kommunistiske partis maktstruktur i to distinkte «koalisjoner» - én bestående av «populister» og en bestående av «elitister». Elitistene klassifiseres som slike som for det meste stammer fra Kinas rikere østlige provinser, ikke minst fra Shanghai ("Shanghaiklikken") eller slike som av familiebakgrunn stammer fra tidligere ledende kommunistiskekadre (det vil si «prinsepartiet». På den annen side har man «populistene» - hvoriblant "tuanpai"ene er fremtredende. Dette er folk som gjerne er av en mer folkelig bakgrunn, fra «grasrota», og som har gått gradene fra bunnen av opp gjennom partisystemet. Mens «elitistene» anses å være mest opptatt av økonomisk vekst og markedsfunksjonalitet, er «populistene» ansett å være mer opptatt av sosial harmoni og utjevning av ulikhetene. «Tuanpai»ene har gjerne meghet høy utdannelse fra universiteter og lignende. Zhou Qiang. Zhou Qiang (kinesisk: 周强; født 1960 i Huangmei i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han ble i 2010 partisekretær for det kinesiske kommunistparti i provinsen Hunan - dette er en mer sentral post enn den posten som guvernør i samme provins som han kom fra (2006-2010).. Zhou ble tidlig i sin politiske karriere visesekretær for den kinesiske kommunistiske ungdomsliga. Han ble i 2010 den tredje yngste partisekretær på provinsnivå i hele Kina. Hans karrierestige kan sammenlignes med dem tidlige karriere til president Hu Jintao og visestatsminister Li Keqiang. Alle tre har "tuanpai"-bakgrunn. Amalia Assur. Amalia Assur (født 1803, død 1889) var den første kvinnelige tannlegen i Sverige. Amalia var datter av den jødiske tannlegen Joel Assur. Hun var aktiv som farens assistent, og hennes bror var også tannlege. I 1852fikk hun en spesiell tillatelse fra Royal Board of Health til å praktisere selvstendig, til tross for at det ikke var ett lovlig yrke for kvinner før 1861. Hun fikk denne tillatelsen etter at hun hadde blitt rapportert for å praktisere yrket uten lisens. Hun var aktiv i Stockholm. Amalia skal ha vært ugift. Etter tannlegeyrket ble lovlig for kvinner i 1861, var Rosaline Fougelberg den første kvinnelige tannlegen til å bli offisiell lisensiert. Sophia Jex-Blake. Sophia Louisa Jex-Blake (født 21. januar 1840, død 7. januar 1912) var en engelsk lege, lærer og feminist. Hun var en av de første kvinnelige leger i Storbritannia og Irland. Hun kjempet for medisinsk utdanning for kvinner og var involvert i opprettelsen av to medisinske skoler for kvinner, i London og i Edinburgh. Barndom. Sophia Jex-Blake ble født på Croft Place Hasting, England den 21. januar 1840. Hennes bror var Thomas Jex-Blake, fremtidig biskop av Wells. Sophia gikk på ulike private skoler i sør-England. I 1850, mens hun fortsatt var stundent, ble hun tilbudt en stilling som matematikk lærer ved høyskolen hvor hun bodde. Sophia jobbet uten lønn dette var på grunn av at familien forventer ikke at dere datter skulle tjene penger til livets opphold, så hennes far nektet faktisk hun å godta lønn. Medisinsk karriere. Sophia studerte noen månder med privatlærere i Edinburgh. Elizabeth Garrett, Som Sophia hadde møtt i London, de ble bedre knyttet til hverandre under arbeidet på University Medical School. De støtter hverandre gjennom de harde tidene som kvinnelige ledere på skolen. USA. De neste måndene dro Sophia til USA for å lære mer om kvinners utdanning. Hun besøkte ulike skoler, hun ble sterkt påvirket av utviklingen av utdanningen i USA. På et sykehus i England møtte hun en av de beste kvinnelige lederne, Lucy Sewell, som ble en viktig venn. Dette ble et vendepunkt for Sophia, hun bestemte seg derfor for å trene til å bli lege. Hun søkte på Harvard i 1867 sammen med Susan Dimock, men hun ble avvist. Året etterpå fikk hun lov til å delta på en medisinsk høyskole. Men i det samme året døde hennes far, og hun returnerte til England for å være sammen med sin mor. Hun fant ingen engelske medisinske skoler der kvinner ble akseptert, men hun klarte å overtale Edinburgh University til å komme inn. Senere dukket det opp en bok der Sophia hadde hevdet at kvinnelige ledere var nødvendige for "de av eget kjønn som trenger dem". Strever for å bli doktor. Den første gruppen av kvinnelige medisinske studenter ved det britiske universet, ble doktore. Til tross for at de hadde mange tilhengere, ble de møtt med mye motstand fra forelesere, studenter og byfolk. Sophia sviktet i sine siste eksamener, kanskje på grunn av mye tidsbruk på krangler om kvinnelige studenters sak.Men hun hadde ikke gitt opp sine planer. Hun hadd eikke bare etablert London school of Medicine for kvinner i 1874 men hun fortsatte også valgkamper og fortsatte også å studere. senere tok hun eksamen ved universet i Bern, hvor hun ble tildelt en MD i januar 1877. Fire månder senere hadde hun ytterlige suksess i Dublin og kvalifisert som lisensiatgraden av kongens og dronningens College of physicians of Irland.Senere ble hun registrert hos General Medical Coucil, hun ble registrert som den tredje kvinnen i landet. Senere karriere. Sophias håp om å spille en ledene rolle som sekretær ble veltet da Isabel Thorne ble valgt. Etter morens død i 1881, hadde Sophia hadde hun en deprimerings periode, men i 1886 satte hun opp Edinburgh School of Medicine for kvinner. Kvinner fikk adgang til skotske universiteter i 1892. Personlig liv. Til tross for nitten års alderforskjell, ble hun partner med Dr Margaret Todd. Sophia pensjonerte seg i 1899, flyttet de til Windydene, hvor dr. Todd skrev the way of Escape i 1902 og vekst i 1906. Død og minne. Sophia Jex-Blake døde den 7.januar 1912 og er gravlagt på Rotherfield. Todd skrev senere The Life og dr Sophia Jex-Blake. Mary Kies. Mary Dixon Kies (født 21. mars 1752, død 1837) var en amerikansk oppfinner som den 5. mai 1809 var den første mottakeren av et patent innvilget til en kvinne av United States Patent and Trademark Office. Patentet angikk en teknikk der man vever halm med silke og tråd. Biografi. Hennes far, John Dixon, ble født 1679 i Ulster i Irland. Hennes mor var Janet Kennedy, farens tredje ektefelle. De giftet seg i Voluntown i Connecticut den 7. august 1741. John Dixon var en bonde. Mary Dixon ble født i Killingly i Connecticut den 21. mars 1752. Hun giftet seg med Isaac Pike, og fikk en sønn, Isak Pike II. Etter hans død giftet hun seg med John Kies, men som døde den 18. august 1813 i en alder av 63 år. Hun dro deretter for å bo hos sin sønn, Daniel Kies, i Brooklyn, New York inntil hun i 1837 døde i en alder av 85 år. Oppfinnelsen. Strå-veving var en økonomisk viktig næring i Nord-Amerika på 1800-tallet. Kvinner hadde stråhatter for arbeid på markene. I 1790 åpnet dørene for alle, menn eller kvinner, til å beskytte sin oppfinnelse med et patent. Ettersom kvinner i mange amerikanske delstater kunne ikke lovlig eie en egen eiendom uavhengig av sine ektemenn, hadde mange kvinnelige oppfinnere ikke brydd seg om å patentere sine oppfinnelser. Mary Kies brøt dette mønsteret i 1809. Mary Kies var ikke den første amerikanske kvinnen til å forbedre produksjonen av hatter. I 1798 oppfant Betsy Metcalf en metode for pyntebånd med halm. Hennes metode ble svært populær, og hun ansatte mange kvinner til å produsere disse hatter, men hun hadde ikke patentert prosessen. På spørsmål om hvorfor svarte Metcalf hun ikke ønsker at hennes navnet skulle bli sendt til Kongressen. Kies hadde et annet perspektiv, og hun kunne ikke ha valgt et bedre tidspunkt for å sikre sitt nye produkt, da den amerikanske regjeringen hadde stoppet import av europeiske varer. Napoléon Bonaparte var i krig med flere nasjoner i Europa på den tiden, og en måte han forsøkte å vinne krigen på var ved å blokkere handelen og skade fienden økonomisk. USA ønsket ikke å bli trukket inn i denne konflikten. President James Madison var på utkikk etter amerikanske næringer som kunne erstatte de tapte europeiske varer. Kies' teknikk viste seg å være verdifull ved å lage kostnadseffektive arbeidshatter for kvinner. Dermed styrket hun New Englands hatte-økonomi, som hadde blitt vaklende grunn til det europeiske embargo. Damehatter av strå ble produsert i Massachusetts alene, og i 1810 hadde man anslått at verdien lå på mer enn $ 500 000, eller over $ 4,7 millioner i dagens penger. Førstedame Dolley Madison, gift med president James Madison, hedret henne for dette arbeidet. Kies klarte uansett ikke å dra fordel av sin oppfinnelse, og hun døde pengelens i Brooklyn i 1837. Hennes opprinnelige patentfil gikk tapt i en brann ved United States Patent Office i 1836. Xu Shouhui. Xu Shouhui (tradisjonell kinesisk: 徐壽輝, forenklet kinesisk: 徐寿辉, pinyin: "Xú Shòuhuī", Wade-Giles: "Hsü Shou-hui", født i Luotian i provinsen Hubei i Kina, død i 1360) var en kinesisk opprørsleder som utropte seg selv til keiser på Yuandynastiets tid. Han er også kjent ender navnet Xu Zhenyi (真一 eller 真逸, W-G "Hsü Chen-i"). Xu var opprinnelig tøyhandler. I august 1351 arbeidet han og andre i Qizhou (蘄州) for å opprette De røde turbaners hær. Snart etter erobret de Qishui (蘄水) og gjorde byen til kommandopost og hovedstad for det de utropte til keiserriket Tianwan (天完). Xu utropte seg til keiser og tok eranavnet Zhiping (治平). Etter at han erklærte seg å være en reinkarnert Milofo (彌勒佛下生) fikk han stor tilslutning. Han lovet å «styrte de rike og fremme de fattige» (摧富益貧). I 1352 invaderte han mer av Hebei, og rykket så inn i Jiangxi, Anhui, Fujian, Zhejiang, Jiangsu og Hunan. Etter et tilbakeslag pågørt ham av Yuandynastiets mongolske styrker trakk han seg tiulbake til fjellene i Huangmei (黃梅山), men gikk til angrep igjen i 1355, og flyttet sin hovedstad til Hanyang. Fem år etter ble Xu Shouhui snikmyrdet av sin våpenbror Chen Youliang. Dermed brøt Tianwanriket sammen. Ni Wenjun. Ni Wenjun (kinesisk: 倪文俊, født i Xiantao i provinsen Hubei i Kina, drept i 1537) var general under De røde turbaners opprør under general Xu Shouhui. En av Nis berømte underordnede var Chen Youliang, som senere grunnla sitt eget keiserdømme. Ni Wenjun ble fanget og drept av Chen Youliang, som ville hindre Nis planlagte kupp mot sin kommandør Xu Shouhui. Egypt Song. "Egypt Song" er en sang skrevet og fremført av den norske artisten Elvira Nikolaisen, utgitt på albumet Quiet Exit i mars 2006, på Columbia Records. Den ble også utgitt som single samme år. Låta er produsert av Knut Schreiner. Låta lå atten uker på VG-lista i 2006, med 6 som beste plassering. Anne Grete Preus' versjon. I 2012 fremførte Anne Grete Preus låta for Elvira Nikolaisen på TV-programmet Hver gang vi møtes. Den ble utgitt på EPen «Hver gang vi møtes – Elvira Nikolaisens dag» 2. mars 2012, og albumet Hver gang vi møtes 5. mars samme år. Henry Huttleston Rogers. Henry Huttleston Rogers (29. januar 1840 – 19. mai 1909) var en amerikkansk kapitalist, foretningsmann og filantrop. Han tjente seg rik på oljerraffineri, som leder av Standard Oil. Heinrich Vollmer. Heinrich Vollmer (født 6. januar 1885, død 7. januar 1961) var en tysk våpenutvikler. Han var hovedmannen bak utviklingen av den tyske maskinpistolen MP40 før andre verdenskrig. Han utviklet også maskingeværet MG34. Zaibatsu. "Zaibatsu" (japansk: "zaibatsu", 財閥) var store japanske konglomerat under landets tidlige industrialisering. Virksomhetene hadde oftest en stor bankdel og en stor industridel, og var familieeide. De fire store konglomerater, "Mitsubishi", "Mitsui", "Sumitomo" og "Yasuda", har aner tilbake til Edo-perioden. Den første zaibatsu ble grunnlagt av familien Mitsui, som tidlig på 1600-tallet bygde opp formuer med dagligvarer og pengetjenester i Edo, Kyoto og Osaka. Juridisk sett opphørte "zaibatsu"ene under de alliertes okkupasjon av Japan etter Annen Verdenskrig, da familienes eiendeler ble beslaglagt, og virksomhetene ble gjort illegale. De ble delvis videreført/etterfulgt som "keiretsu". Statens byggeskikkpris. Statens byggeskikkpris er blant de mest anerkjente norske prisene for god arkitektur. Prisen kan tildeles personer og virksomheter, private og offentlige, som gjennom planlegging og/eller bygging har bidratt vesentlig til å heve, fornye og utvikle den allmenne byggeskikken. Byggeskikk må i denne sammenheng ikke bare forstås som tradisjonell arkitektur. Juryen legger vekt på ny teknologi og nye ideer, og at bygningene tilpasses natur- og kulturlandskapet og bidrar til stedsidentitet. I nyere tid har også energibehov, miljøvennlige løsninger og universell utforming blitt vektlagt. Prisen ble første gang delt ut i 1983, og deles ut årlig. Juryen oppnevnes av kommunal- og regionalministeren, og Husbanken er juryens sekretariat. Overrekkelsen gjøres av kommunal- og regionalministeren. En rekke kommuner har opprettet lokale byggeskikkpriser eller lokale arkitekturpriser. Winterslow. Winterslow er en landsby en mils vei nordøst for Salisbury i Wiltshire i England. Landsbyen har en befolkning på omtrent 2000 mennesker. Byen ligger langs motorveien A30, og den gamle romerske landeveien mellom Old Sarum og Winchester. Det er én skole her, Winterslow Church of England Primary School, for barn opp til 11 år. Robert Nobel. Robert Hjalmar Nobel (født 4. august 1829 i Stockholm, død 7. august 1896 i Getå i Bråviken, var en svensk tekniker og entreprenør. Han var sønn av Immanuel Nobel og Caroline Andrietta Ahlsell og broren til Ludvig og Alfred Nobel. Han arbeidet for broren Ludvig, når han kjøpte aksjer i et oljeraffineri i Baku, Azerbaijan i 1876. Han og broren startet Branobel, som var et viktig selskap som kontrollerte store deler av Russlands oljeeksport. Thorolv Rasmussen. Thorolv Rasmussen var en norsk tegner fiskerikonsulent som jobbet for Bergens Museum og Havforskningsinstituttet som illustratør i perioden 1910 til 1950. Han er kjent for tegninger av fisk og andre dyr i havet. Han var først med på Michael Sars-ekspedisjonen i 1910. Han mottok medaljen for fremme av norske fiskerier i 1956 og Kongens fortjenstmedalje i gull 1962. Saksisk genitiv. Det (angel-)saksiske genitiv er et grammatikalsk fenomen i generell og anglistisk sprogvitenskap som betegner en genitivskonstruksjon hvor det regjerende elementet går foran det regjerte elementet. Definisjon. Der hvor den sistnevnte varianten kom inn i engelsk via påvirkning fra romanske sprog, regnes den førstnevnte å være en overlevning fra det angelsaksiske sprog. Derav har genitivsvarianten med "s" fått tilnavnet (angel-)"saksisk genitiv". I flere tysksproglige, ikke-vitenskabelige publikasjoner blir begrepet "saksisk genitiv" innsnevret til den feilaktige skrivingen av denne grammatiske konstruksjonen med apostrof. Lingvistiske særegenheter. Et kjennetegn for det saksiske genitiv er at det regjerte element alltid er bestemt: i setningen "Peters Auto"/"Peter's car" sikter man til en ganske bestemt bil (nemlig Peter sin). Det er umulig å lese setningen som "*Peters (en eller annen) bil". Ved andre genitivvarianter (f.eks. "das/ein Auto Peters", "the/a car of peter") er imidlertid begge lesemåter mulige. Her er, i motsetning til det saksiske genitiv, en artikkel nødvendig i det regjerte element. I det siste eksemplet er betydningen ikke entydig, særlig ikke når frasegrensene er ukjente: "Politimannen, som slo demonstrantens bil" ville også vært mulig. Ortografi. På tysk var bruken av apostrof fremdeles dominerende i det 19. århundret. Duden-ordboken stilte seg imidlertid kritisk til konstruksjonen med apostrof: Ved genitiver var det efter sigende «ikke nødvendig» å bruke apostrof. Dette ble dog i 1901-reformen av tysk rettskrivning avviklet – å skrive det angelsaksiske genitiv med apostrof var dermed å anse som feilaktig. Dette ble det imidlertid ikke alltid tatt hensyn til i det (skriftlige) hverdagssproget; fremdeles på 1920-tallet valgte mange selskaper den apostroferte skrivemåten ("Meier’s Weltreisen", "Hütter’s neue Wohnwelt" etc., jf. også "Beck’s", "Brehm’s") – mange av disse byttet i eftertid navn. Denne bruken av apostrof blir ofte nedsettende referert til som "apostrophitis". Siden rettskrivningsreformen av 1996 er bruken av apostrof igjen tillatt, men kun når den avgrenser genitivendinger tydelig i egennavn, som både har en versjon uten og en med "-s" (Andrea B. driver Andrea's Blumenecke, Andreas C. driver "Andreas' Werkzeugkiste"). «Stjernenatt». «Stjernenatt» (nederlandsk: "De sterrennacht") er et maleri av den nederlandske postimpresjonistiske maleren Vincent van Gogh. Maleriet ble malt i 1889, kun et år før van Gogh døde. Maleriet viser ei mørk stjernenatt over en by, utenfor vinduet ved van Goghs sanatorium i sør-Frankrike. Maleriet ble opprinnelig malt på dagen, mens de følgende dagene ble malt utifra hukommelsen. Siden 1941 har maleriet blitt utstilt permanent ved Museum of Modern Art i New York City. Maleriet er et av mest ettersøkte og anerkjente i verden, og blir sett på som et magnum opus for van Gogh. Vollvatnet. Vollvatnet er et kunstig vannreservoar i Kristiansund. Vannet ble anlagt i 1786 av bakermester Svend Andersen Vold (Wold). Han brukte vannet som reservoar for sitt møllebruk som lå på Dale. Grunnen til dette, var at det var vanskelig for bakerne i Kristiansund å få malt korn. Møllebruket var i sin tid et imponerende tiltak, og Vold fikk Det kongelige danske Landhusholdningsselskabs sølvmedalje for at han anla møllebruket. Senere ble dette kunstige vatnreservoaret brukt som kraftkilde av Storvik Mekaniske verksted på Dale. I 1909 fant naturviteren Anders Nummedal spor av steinalderkultur i området. Funnene fikk senere betegnelsen Fosnakulturen. Lokalitetene ved Voldvatnet er ikke fullstendig utgravde. På boplassområdet øst for vatnet ble det i 1909–1910 innenfor et større område samlet inn og gravd frem ca. 2000 flintgjenstander, det meste avfall I dag benyttes vannet og området rundt som et rekreasjonsområde. Fortjenstordenen (Senegal). Fortjenstordenen (fransk: "Ordre du Mérite") er en senegalesisk orden innstiftet 22. oktober 1960 til belønning av innsats til Senegals beste. Ordenen rangerer etter Løveordenen. Den tildeles av Senegals president. Insignier. Ordenstegnet for Fortjenstordenen består av en forgylt, svartemaljert femtagget stjerne, med kuler i endene og med stråler i vinklene mellom taggene. Midtmedaljongen er i gull og viser et baobabtre omgitt av en grønnemaljer bord med omskriften «REPUBLIQUE DU SENEGAL» i den øvre buen og nasjonalmottoet «UN PEUPLE UN BUT UNE FOI» ("ett folk, ett mål, én tro") i den nedre halvbuen. På revers har midtmedaljongen Senegals flagg som motiv. Ordensbåndet til den senegalesiske Fortjenstordenen Ordenstegnene har samme utforming, men varierer i størrelse og er opphengt i bånd av forskjellig utforming avhengig av grad. Ordensbåndet er grønt med en smal, gul midtstripe. Ordenstegnene er utformet etter samme modell som insigniene for Løveordenen, men har annet motiv i midtmedaljongen. Tildeling. Fortjenstordenen kan tildeles for sivil så vel som militær innsats og for innsats i offentlig så vel som privat sektor. Olav Myklebust (1868–1938). Olav Jensen Myklebust (født 20. juni 1868 i Kvinnherad, død 3. oktober 1938) var en norsk gårdbruker og politiker for Venstre. Han var stortingsmann fra 1913 til sin død i 1938. Myklebust var første engasjert i lokalpolitikken og ble innvalgt i Kvinnherad herredsstyre i 1901. I 1913 ble han stortingspolitiker for Venstre fra valgkretsen Indre Søndhordland. Fra 1922 var han innvalgt fra Hordaland fylke. Myklebust satt i Stortingets presidentskap fra 1928 og til sin død. Han var varapresident i Lagtinget fra 1928 til 1930, deretter varapresident i Stortinget fra 1931 til 1936. I 1937 ble han odelstingspresident. Per Horn. Peder «Per» Isaachsen Horn (født 3. februar 1875 i Horten, død 1958) var en norsk sjøoffiser, som var fyrdirektør fra 1930 til 1946. Horn gikk som ung til sjøs og tok etter dette styrmannseksamen før han gikk Sjøkrigsskolen og ble løytnant i Marinen i 1896. Horn gikk i tjeneste i fyrvesenet i 1909 og ble i 1930 sjef for Fyr- og merkevesenet. Horn ble i 1946 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Yuquan. Yuquan (kinesisk: 玉泉区, pinyin: "Yùquán Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Hohhot i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 213 km² og et folketall på ca. 190.000 innbyggere. Konrad Galaaen. Konrad Galaaen (født 1923) på Røros er en norsk keramiker og designer. Han er utdannet i (1943–47) ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo (malerlinjen og diplom fra keramikklinjen). Etter endt utdanning ble han ansatt ved Porsgrunds Porselænsfabrik, der han har vært designer. Hans mest kjente servise er "Spire" fra 1952, og ellers er han særlig kjent for sine mosaikker og relieffer i porselen. Nora Gulbrandsen. Nora Gulbrandsen (født 29. desember 1894 i Kristiania, død 14. februar 1978 i Oslo) var en norsk keramiker og designer. Hun var utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i 1923-27. Etter endt utdanning kom hun til Porsgrunds Porselænsfabrik som designer, og her var hun kunstnerisk leder fra 1928 til 1945. Ved siden av arbeidet ved Porsgrund laget hun utkast til tekstiler, tapeter, voksduker, glass og bokbind, og i 1930 tegnet hun to messehagler til Trondheim Domkirke. Da hun sluttet ved Porsgrunds Porselænsfabrik i 1945 begynte hun eget keramikkverksted i Oslo. Bound To Fall (album). "Bound To Fall" er et musikkalbum med Mecalimb, utgitt i 2011 av Rising Records. Dette er gruppas andre album, som også inneholder nyutgivelser av låtene «Fly Away», «Rise (Hail the King)», «Be Like Me», «Sacrifice for Life» og «Still Alive», som var med på "Mechanical Recipe", Mecalimbs første album. Boston-pai. Boston-pai er en pai der deigen er laget med olje istedenfor smør eller margarin, noe som fører til at pailokket blir ekstra sprøtt. Boston-pai kan fylles med kjøtt, fisk, stuinger eller fruktkompott. To All the Girls I've Loved Before. «To All the Girls I've Loved Before» er en sang, skrevet av Albert Hammond og Hal David. Hammond spilte den inn to ganger. «To All the Girls I've Loved Before» ble første gang utgitt på single for Epic med «Down by the River» på A-siden i 1975. Begge sporene var hentet fra LP-platen, "99 Miles From L.A." (Epic S EPC 80961). Den andre versjonen til Albert Hammond ble utgitt på singlen Epic S EPC 81983 i Storbritannia i 1977. Den var arrangert og produsert av. B-siden var «Kaleidoscope». «To All the Girls I've Loved Before» var hentet fra LP-platen, "When I Need You" (Epic S EPC 5104). En coverversjon med sangerne Julio Iglesias og Willie Nelson ble utgitt på singlen Columbia i 1984. Produsent var Richard Perry. B-siden var «I Don't Want to Wake You». «To All the Girls I've Loved Before» var også med på Iglesias' LP-plate, "1100 Bel Air Place". Den ble et gjennombrudd for Iglesias på det engelskspråklige markedet. Sangen lå som høyest som # 5 på Billboard Hot 100-listen og som # 1 på RPM Top Singles-listen. «To All the Girls I've Loved Before» ble # 1 på countrylisten og var én av to inntredener på countrylisten for Julio Iglesias og Willie Nelson som duo (Den andre sangen var «Spanish Eyes». Den lå som høyest som # 8 i slutten av 1988). Den var Iglesias' største hit i USA og Canada og Nelsons største hit i Europa. Platen lå også på de australske, newzealandske og sør- afrikanske listene og solgte meget godt. Sangen har blitt Iglesias engelskspråklige signatursang og har en fremtredende plass på hans konserter. Takket være denne sangen ble "100 Bel Air Plac" Iglesias' best solgte album verden over. I 1984 ble også Nelson og Iglesias kåret til «Duo of the year» av Country Music Association og «To All the Girls I've Loved Before» ble kåret til årets single av Academy of Country Music. Mange artister har gjort coverversjoner av sangen, innbefattet Merle Haggard, Engelbert Humperdinck og andre. I 2010 spilte den canadiske sanger/låtskriver, Alanis Morissette, inn en versjon av sangen omskrevet som «To All the Boys I've Loved Before». Den ble utgitt på hennes kommende studio album. Nelson spilte rytmegitar på innspillingen. Thomas Moen. Thomas Moen (født 3. mai 1976) er en norsk bandyspiller fra Nedre Eiker. Moen er spillende trener for Solberg Sportsklubb, der han har tilbrakt størstedelen av karrieren. Han har også spilt i de svenske klubbene Boltic og Villa Lidköping. Moen debuterte for Solberg i 1993 og trappet ned etter 2011-sesongen. Han hadde da spilt 315 kamper for klubben og vært spillende trener siden 2006. Midt i 2011/12-sesongen gjorde han imidlertid en gjesteopptreden på førstelaget på grunn av skader på flere sentrale spillere. Sommeren 2012 ble det klart at Moen var tilbake som spillende trener for klubben. Thomas Moen ble norsk mester for Solberg i 2010. Han debuterte for det norske landslaget i 1997 og har spilt omtrent 80 landskamper. Moen var dessuten en habil fotballspiller og var i A-stallen til Strømsgodset i 1995 og 2001. Han har spilt totalt 11 kamper for klubben. Mikhail Aljosjin. Mikhail Petrovitsj Aljosjin (russisk: Михаил Петрович Алёшин), født 22. mai 1987 i Moskva, er en russisk racerfører. I 2010 vant han Formel Renault 3,5 liter-mesterskapet. Han har også konkurrert i blant annet GP2 og Formel 2, hvor han i 2009 kom på tredjeplass sammenlagt. Avicii. Tim Bergling (født 8. september 1989), mer kjent som Avicii og Tim Berg, er en svensk DJ, remixer og albumprodusent. Hans debutalbum "Seek Bromance" nådde topp 20-listene i mange land, inkludert Frankrike, Belgia, Storbritannia og Sverige. I 2011 ga Avicii ut "Levels", som var på topp 10-listene i mange land, og til og med toppet listene i Ungarn, Norge og Sverige. Sykkelbukse. Sykkelbukse er en spesialbukse / shorts som brukes i forbindelse med sykling. I de fleste varianter har den en form for padding for å beskytte der setet er i friksjon med underlivet. Paddingen som brukes er ofte trukket med et coolmax eller annet stoff som har en avkjølende effekt samtidig som den transporter svette. Formel Renault V6 Eurocup. Formel Renault V6 Eurocup er et tidligere mesterskap innen formelbilracing. Det var en 3,5-liters Formel Renault, og var aktivt fra 2003 til 2004. Det ble startet av Renault som en supportklasse i Eurosports Super Racing Weekends (med ETCC and FIA GT). I 2005 forlot Renault Super Racing Weekend, og startet World Series by Renault, ved å slå sammen World Series by Nissan (hvis motorkontrakt hadde utløpt) og Renault V6 Eurocup. Mesterskapet ble kjørt med Tatuus-chassis med karbonfiber monocoque og en 3,5 liters V6-motor fra Nissan. Michelin var dekkleverandør. Løpshelger. Hver startgrid ble bestemt gjennom en kvalifiseringsomgang. Det ble kjørt to løp på hver bane. Hovedløpet var mellom 120 og 130 km, eller 45 minuttter, med stående start og ett obligatorisk pitstopp, etterfulgt av et sprintløp, som var mellom 80 og 90 km eller 30 minutter med rullende start. Poeng ble gitt til de første ti førerne i hvert løp, med 30 poeng til vinneren, og deretter 24, 20, 16, 12, 10, 8, 6, 4, 2. I tillegg ble det gitt 2 poeng til føreren som tok pole position i hvert løp, og i 2003 ble det også gitt 2 poeng for raskeste runde i hvert løp. Grunntilstand. Grunntilstand er den laveste energitilstand et system kan ha innen kvantefysikk. Tilstander med høyere energi, eksiterte tilstander, går ved utsendelse av stråling i form av partikler eller fotoner over i grunntilstanden. Bakepapir. Bakepapir er cellulosebasert papir som vanligvis brukes til baking i en stekeovn. Demokratische Partei Saar. Freie Demokratische Partei/Demokratische Partei Saar er et tysk politisk parti og delstatsforbundet til FDP i den delstaten Saarland. I valg kalles partiet bare Freie Demokratische Partei. Interstellar sky. a>er og eksiterer dem, noe som gir en karakteristisk glød. En interstellar sky er en ansamling av gass, plasma og romstøv som danner noe som er tykkere enn gjennomsnittet i det interstellare materie. Avhengig av tettheten, størrelsen og temperaturen til en interstellar sky kan hydrogen være nøytralt (H I-region), ionisert (H II-region) eller molekylært (molekylsky). Stjernetåker er en type interstellare skyer som er synlige, enten ved at de lyser selv eller ved at de blokkerer bakenforliggende lys. Stjernetåker er dessuten vanligvis dannet av materialer fra stjerner. En interstellar sky kan være usynlig og kan være naturlig dannet fra materialer fra det interstellare materie. Interstellare skyer gir også et medium for studiet av tilstedeværelsen og proporsjonene av metaller i verdensrommet. Tilstedeværelsen og andelen av disse elementene kan bidra til å utvikle teorier om hvordan de ble dannet. Dette er av spesiell interesse når proporsjonene ikke er konsistent med hva som kan forventes å oppstå fra stjerner som følge av fusjon og på den måten antyde alternative måter, for eksempel spallasjon av kosmisk stråling. Christliche Volkspartei des Saarlandes. Christliche Volkspartei des Saarlandes (CVP) var et tysk, kristeligdemokratisk parti som var aktivt i delstaten Saarland fra 1945 til 1956. Partiet ble i 1956 sammenslått med Zentrumspartei til Deutsche Zentrumspartei. Saarländische Volkspartei. Saarländische Volkspartei (SVP) var et tysk, kristeligdemokratisk parti i delstaten Saarland. Partiet oppsto i 1960 ved en deling av Christliche Volkspartei som i 1959 var gått inn i CDU, men som beveget seg mot CSU. SVP ønsket en sterkere tilknytning til det nasjonale CDU. Partiet ble oppløst på ukjent dato omkring 1970. Snuppy. Snuppy er en afghansk mynde som antas å være verdens første klonede hund. Deutsche Demokratische Union. Deutsche Demokratische Union (DDU) var et tysk, venstreorientert politisk parti i delstaten Saarland. Partiet ble grunnlagt 24. september 1955 og var praktisk talt bare aktivt i Saarland. Det fikk to representanter i Saarlands landdag i 1960. I 1961 gikk partiet inn i Deutsche Friedensunion, men denne mislyktes i forsøket på å oppnå gjenvalg til delstatsforsamlingen i 1965. World Series by Renault. a>s bil i Formel Renault 3,5 liter, hovedmesterskapet i World Series by Renault a> i 2011World Series by Renault, fra 1998 til 2004 World Series by Nissan, er et mesterskap innen bilsport. Mesterskapet består av flaggskipet Formel Renault 3,5 liter (som ofte simpelthen blir kalt "World Series by Renault" eller endog WSR), Formel Renault 2,0 Eurocup og Eurocup Mégane Trophy. F4 Eurocup 1,6‎ ble lagt inn i World Series i 2010, men ble igjen droppet for 2011-sesongen. Historie. Mesterskapet hadde sin opprinnelse i det spanske Formel Renault-mesterskapet, som ble kjørt fra 1991 til 1997. World Series ble grunnlagt som "Open Fortuna by Nissan" i 1998, og var hovedsakelig basert i Spania, men besøkte også andre land gjennom sin historie, blant annet Frankrike, Italia, Portugal og Brasil. Organiseringen ble håndtert av RPM Comunicacion. Mesterskapet endret navn flere ganger, vanligvis ved å ta navnet til hovedsponsoren, men det var også kjent under andre vanlige navn, så som det uoffisielle «Formel Nissan». I de første årene brukte mesterskapet chassis bygget av Coloni, med en 2,0-liters Nissan SR20-motor. Mesterskapet lå mellom Formel 3 og Formel 3000. I 2002 antok mesterskapet et nytt format, med chassis levert av Dallara og motoren oppgradert til en Nissan VQ30. Mesterskapet ble også mer internasjonalt, med mer enn halvparten av løpene utenfor Spania. I 2003 startet Renault Formel Renault V6 Eurocup, som en supportserie i Eurosports Super Racing Weekends (med ETCC og FIA GT). Mesterskapet kjørte med Tatuus-chassis og en Nissan 3,5-liters V6-motor. I 2005 forlot Renault Super Racing Weekend og startet World Series by Renault og Formel Renault 3,5 liter-mesterskapet, ved å slå sammen World Series by Nissan (hvis motorkontrakt hadde utløpt) og Formel Renault V6 Eurocup. Dallara-chassiset ble beholdt, mens V6-motoren ble forbedret til 425 PS. Formel Renault 2,0 Eurocup og Eurocup Mégane Trophy ble også lagt inn i World Series i 2005, som supportløp til hovedmesterskapet Formel Renault 3,5-liter. Teknisk. Per 2010-sesongen er chassiset for Formel Renault 3,5 liter-mesterskapet en karbonfiber monocoque bygget av Dallara og motoren er en 3,5 liters V6 Nissan VQ35 som yter 480 hk med en turtallsgrense på 8500rpm. Girkassen er en 6-trinns halvautomatisk enhet levert av Ricardo, med girvelgere bak på rattet. Totalvekta på bilen er 600 kg (uten bensin). Chassiset koster rundt EUR 130 000 + avgifter (per 2005) pluss motorleasing på EUR 20 000 per sesong. TV-sendinger. Løpene i World Series by Renault blir sendt direkte som en del av en pakke med både formelbiler og standardbiler på den europeiske sportskanalen Eurosport. Eurosport selges også videre utenfor Europa, og World Series by Renault blir gjennom dette sendt også i Sørøst-Asia og Oceania. Anne Øland. Anne Øland (født 16. januar 1949 i Assens på Fyn) er en dansk klassisk pianist, som blant annet er kjent for sitt arbeid med Beethovens klaversonater. Utdannelse. Anne Øland er elev av Herman D. Koppel og debuterte fra Det Kongelige Danske Musikkonservatorium i 1977. Deretter gjorde hun videre studier hos Guido Agosti i Roma, Hans Leygraf i Salzburg og Nikita Magaloff i Genève. Karriere. I 1980 blev hun dosent ved Det Kongelige Danske Musikkonservatorium, og hun har siden da utdannet en rekke av Danmarks mest talentfulle unge pianister, og instruert flere av Danmarks førende unge kammerensembler. Fra august 2004 blev Anne Øland tilknyttet Det Jyske Musikkonservatorium, hvor hun i 2007 ble utnevnt til professor. Hun avholder regelmessig masterclass for klaverstudenter både i Danmark og utenlands. Innspillinger og konserter. Anne Øland har foretatt den første samlede danske CD-innspilling av Beethovens 32 klaversonater – en sentral bestanddel i det klassiske repertoaret for klaver. Dette ble markert med en oppførelse av samtlige sonater over 7 kvelder i konsertsalen i Tivoli i København sommeren 2002. Hun har en omfattende konsertvirksomhet bak seg, både som solist og som kammermusiker. Hun har opptrådt i Skandinavia, Island, Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Italia, Russland, USA og Japan. Øland har også innspilt Carl Nielsens samlede verker for klaver. Priser og legater. I 1978 vant Anne Øland førstepris ved Nordisk Konkurranse for unge pianister. Etter debutkonserten i Wigmore Hall i London i 1981 mottok hun Musikanmelderringens Kunstnerpris, og hun har fått tildelt adskillige andre kunstnerpriser, deriblant Jacob Gades Legat 1976, stipendier fra Leonnie Sonnings fond, Tagea Brandts Rejselegat 1986, Victor Schiølers Mindelegat, Walter Schrøders Legat 1988, Carl Nielsen og Anne Marie Carl-Nielsens Legats hederspris 1995 og i 1998 Carl Nielsen Selskabets hederspris. Sozialdemokratische Partei des Saarlandes. Sozialdemokratische Partei des Saarlandes (SPS) var et sosialdemokratisk, politisk parti i det autonome Saarland, som mellom 1946 og 1956 eksisterte under beskyttelse av Frankrike. Partiprogrammet tilsvarte i det vesentlige det til SPD i Vest-Tyskland, men det arbeidet også innenfor Saarlands handels- og valutaunion med Frankrike. Christian Waaler. Christian «Kikkan» Waaler (født 7. desember 1981) er en norsk bandyspiller fra Røa i Oslo. Han spiller for Stabæk og har tidligere spilt for Røa, Ullevål, Ljusdal, Hammarby, Høvik og Ready. Waaler ble norsk mester for Stabæk i 2012, og har i tillegg tre finaletap fra Sverige (Hammarby i 2004, 2005 og 2006) og ett fra Norge (Røa i 2000). Waaler debuterte på det norske landslaget i 2000 og har spilt 49 landskamper. Han ble kåret til årets spiller i norsk bandy i 2009. Kommunistische Partei Saar. Kommunistische Partei, Landesverband Saar (KP, også KPS) var et kommunistisk parti som eksisterte i Saarland mellom 1946 og 1957. Partiet var representert i Saarlands landdag. Bundesverfassungsgericht avgjorde i mars 1957 at Saar-partiet var en fortsettelse av det KPS, som var kjent ulovlig allerede i 1952. Innenriksministeren i Saarland nedla deretter 9. april 1957 forbud mot KPS i Saarland og partikontoret ble stengt. Partiets medlemmer av Saarlands landdag fikk etter en avgjørelse i Saarlands forfatningsdomstol sitte i delstatsforsamlingen resten av valgperioden. Axel Gjöres. Axel Gjöres (opprinnelig etternavn Andersson, født 11. november 1889 i Smedjebacken i Värmland, død 12. mars 1979) var en svensk sosialdemokratisk politiker. Han var riksdagsmedlem, samt forsyningsminister og handelsminister. Gjöres var aktiv i samvirkebevegelsen og arbeidet fra 1913 i "Konsumentbladet". Fra 1918 var han bladets redaktør og i 1920 ble han også redaktør for "Kooperatören". Han holdt begge verv til 1933. Fra 1938 til 1941 var Gjöres fungerende generaldirektør for Kommerskollegium, den statlige myndighet i Sverige som har hånd om handelspolitikken og utenrikshandelen. I 1941 ble han "folkhushållningsminister" med ansvar for forsyning og rasjonering. Han satt med dette ministeransvaret til 1947, da han ett års tid var handelsminister. I 1948 vendte han tilbake til Kommerskollegium som generaldirektør. Gjøres var medlem av Riksdagen fra 1943 til 1950. Han utga en rekke skrifter, blant dem "Svensk kooperation före åttiotalet" (1919) og "Konsumentkooperationen i Sverige" (1925). Memoarer kom i to bind; "Den tiden" (1965) og "Vreda vindar" (1967). Rudolf Holsti. Eino Rudolf Woldemar Holsti (født 8. oktober 1881 i Jyväskylä i Finland, 4. august 1945 i Palo Alto i California) var en finsk politiker, journalist og diplomat. Han var Finlands utenriksminister fra 1919 til 1922 og fra 1936 til 1938, samt medlem av Riksdagen fra 1913 til 1918 for Ungfinska partiet ("Nuorsuomalainen Puolue"). Fra 1919 representerte han Framstegspartiet ("Kansallinen Edistyspuolue"). Holsti representerte Finland i Folkeforbundet. Holsti var republikaner og motstander av at Finland skulle være monarki. Han var en sterk tilhenger av demokratiet og kritiserte åpenlyst Adolf Hitler ved utbruddet av andre verdenskrig. Holsti arbeidet for aviser i Tavastehus, Lahtis og Helsingfors sammen med sin venn og skolekamerat Joel Lehtonen. Vennskapet endte brått da Holsti gjenkjente seg selv som den satiriske fremstilte og fiktive politikeren Rolf Idell i Lehtonens bok "Sorron lapset" (1924). Senere i livet underviste Holsti ved Stanford University, etter at han flyttet til USA med sine to sønner, Kalevi og Olavi Holsti, som begge ble respekterte samfunnsforskere i egen rett. Han opprettholdt en frisk korrespondanse med president Herbert Hoover, samt statsministeren og presidenten i Finland. Han død den 3. august 1945 på Palo Alto Hospital under en brokkoperasjon. Hans kone Liisa døde av tuberkulose den 22. juli 1951. Elverum historielag. Elverum historielag (stiftet 10. november 1978 på Glomdalsmuseet) er lokalt et historielag i Elverum. Laget gir ut årboka "Alfarheim" , billedkalender og medlemsblad. I tillegg er det utgitt et par biografier og litt musikk. Laget arbeider også med kulturminnetiltak, og restaurering av fløterminner i Julussa. Av sosiale aktiviteter kan nevnes turer, byvandringer og kulturkvelder. Laget driver ikke med slektsgransking. Laget er organisert med et styre, en årbokkomité, en kalenderkomité og en salgskomité. Ministeriet for Ligestilling og Kirke. Adressen Frederiksholms Kanal 21 deles med Undervisningsministeriet Ministeriet for Ligestilling og Kirke (tidligere Kirkeministeriet) er et ministerium under den danske regjeringen som primært har Folkekirken og likestilling som sine ansvarsområder. Tidligere skulle Kirkeministeriet også godkjenne trossamfunn. I november 2007 ble denne oppgaven overtatt av Familiestyrelsen, som dengang hørte under Justisministeriet. I oktober 2011 ble styrelsen overført til Social- og Integrationsministeriet. Kirkeministeriet ble i 1916 opprettet som et selvstendig ministerium og dermed utskilt fra Ministeriet for Kirke- og Undervisningsvæsenet (Kultusministeriet) fra 1848. Det har flere ganger hørt sammen med andre ministerier. I forbindelse med Helle Thorning-Schmidts regjerings tiltreden i 2011 ble Ligestillingsministeriets område således lagt under ministeriet og navnet endret til det nåværende. Selv om Det Centrale Personregister hører under Økonomi- og Indenrigsministeriet, så er det Folkekirken – og dermed Ministeriet for Ligestilling og Kirke – som ivaretar "selve registreringen". På samme måte administreres også begravelser med den dertilhørende lovgivning. Nåværende minister er Manu Sareen, som også er minister for nordisk samarbeid. Kirkeministeriet hadde inntil regjeringsskiftet i 2011 Per Stig Møller som minister. Det Centrale Personregister. Det Centrale Personregister (CPR-registeret'") er et landsdekkende statlig folkeregister i Danmark som inneholder grunnleggende personopplysninger om enhver som har et personnummer ("CPR-nummer"). Registeret ble opprettet den 2. april 1968. I registeret registreres personnummer, navn, adresse, fødselsregistrering, statsborgerskap, folkekirkeforhold, slektskap, sivilstand samt statusopplysninger for den enkelte personregistrering. Registeret drives av CPR-kontoret, som er et kontor i Økonomi- og Indenrigsministeriet. Fjolne. Fjolne eller "Fjølne", ifølge Snorre Sturlasons Ynglingesagaen en svensk, mytologisk konge i Uppsala. Ifølge sagaen var han sønn av guden Frøy (Yngve-Frøy) som har gitt opphav til Ynglingeætten. Frøy var sønn av Njord som igjen var sønn av Odin. Snorre baserer dette på skalden Tjodolv fra Kvine sitt dikt Ynglingatal. Ifølge legenden var det Fjolne som solgte jotunmøyene Fenja og Menja til den danske kong Frode i Lejre – danskekongenes kongsgård på Sjælland. Disse ble satt til å kverne gull for kongen på kverna Grotte. Dette er beskrevet i det mytologiske diktet Grottesangen. Ifølge Grottesangen skal Fjolne ha levd samtidig med keiser Augustus, det vil si i første århundre f.Kr. og inn i første århundre e.Kr. Snorre forteller at Fjolne en gang dro på besøk til sin venn kong Frode i Lejre. Det var stelt til stort drikkegilde med et stort mjødkar. Utpå natta måtte Fjolne ut en tur – Snorre betegner ham her som død-drukken. På vei inn gikk han feil og datt i mjødkaret og druknet. I Tjodolv frå Kvines dikt heter det at «"hans bane vart, i vindlaus sjø."» Catalogue of Nebulae. "Catalogue of Nebulae" ble først utgitt i 1786 av William Herschel, og senere utvidet av hans sønn, John Herschel, til "General Catalogue of Nebulae and Clusters", og videre utvidet av John Louis Emil Dreyer til "New General Catalogue" (NGC), et referanseverk som fremdeles er i bruk blant astronomer. Gu Kailai. Gu Kailai (kinesisk: 谷开来, pinyin: "Gǔ Kāilái", også kjent som "Horus L. Kai", født 25. november 1959 i Linyi i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk jurist og forretningskvinne. Hun er hustru til den kommunistiske politiker Bo Xilai; de ble gift i 1986. Gu begynte sine studier i jus ved Pekinguniversitetet i 1978 og tok også en grad i politologi. Hun er grunnlegger av advokatfirmaet Kailai i Beijing. I løpet av sin karriere har hun hatt flere celebre saker, og hevdes å ha vært den første kvinnelige kinesiske advokat som vant et sivilt søksmål i USA. Det var i Mobile i Alabama. Hun har skrevet en rekke bøker, som «Jeg var Ma Jurens advokat» og «Hvordan vinne en sak i USA». Gus far, Gu Jingsheng, var en kommunistisk revolusjonær. Hennes mor Fan Chengxiu nedstammer fra dikteren Fan Zhongyan, som var statsminister på Songdynastiets tid. Våren 2012 ble hennes mann Bo Xilai avsatt fra sin post som partisjef i Chongqing og de kinesiske myndigheter kunngjorde at Gu Kailai var mistenkt for å ha myrdet den britiske forretningsmannen Neil Heywood i november 2011 etter en konflikt om forretningstransaksjoner. Den 9. august 2012 ble hun stilt for retten for en domstol i provinshovedstaden Hefei i Anhui. Hun bestred der ikke anklagen om mord, og fikk en betinget dødsdom, som etter kinesisk rettspleie turde bli omgjort til livsvarig (14 års) fengsel etter to år. Hong Lei. Hong Lei (født i august 1969 i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk diplomat. Han ble i 2010 assisterende generaldirektør for informasjonsavdelingen for det kinesiske utenriksministerium. Han har tidligere hatt en rekke poster ved utenriksministeriet i Beijing og virket i Nederland og i San Francisco. Bari (språk). Bari er et nilosaharisk språk som snakkes av flere undergrupper av etnisiteten karo, deriblant barifolket, som språket har navnet sitt fra. Rundt 420 000 av brukerne av språket bor i Sør-Sudan, og om lag 60 000 bor i Uganda. Bari er et tonespråk og har vokalharmoni. Racerfører. a>-verdensmesterskapet syv ganger, er en av verdens mest kjente racerførere. Racerfører er personer som konkurrerer innen racing, det vil si deltakere i konkurranser med bil, motorsykkel eller båt. De som konkurrerer i bil kalles vanligvis bare «racerførere», mens de som konkurrerer på motorsykkel kalles «roadracingførere». En racerfører må ikke bare ha talent for å føre et kjøretøy, men også betydelig fysisk styrke. De moderne konkurransebilene, først og fremst formelbiler, er svært raske og føreren må i svinger og ved innbremsing kunne håndtere alla G-krefter som oppstår. Racerførerne er en del av et team som består av mekanikere, ingeniører og mange andre. Wandsworth Bridge. Wandsworth Bridge er en bro over elven Themsen i distriktet Wandsworth i London. Broen ble åpnet i og er tegnet av Pierson Frank. Den daglige trafikken var i 2004 på kjøretøy. Erblandesvereinigung. Erblandesvereinigung («arvelandsforbund») er betegnelsen på stenderforbund og overenskomstene de fikk i stand med lensherren innenfor matktsfæren til kurfyrstene av Köln, dvs. i det egentlige kurfyrstedømmet Köln og bilandene Vest Recklinghausen og hertugdømmet Westfalen. Forbundene ble første gang sluttet i senmiddelalderen og ble fornyet flere ganger så lenge Det tysk-romerske riket besto. Hensikten med forbundene var å styrke stendenes innflytelse og medbestemmelsesrett overfor lensherren. Dietrich II von Moers. Våpenskjoldet til grevene av Moers Dietrich von Moers (født ca 1385, død 14. februar 1463) var som Dietrich II erkebiskop av Köln fra 1414 til 1463 og fra 1415 som Dietrich III administrator av bispedømmet Paderborn Soestfeiden. Soestfeiden var en konflikt mellom byen Soest og erkebiskopen av Köln som varte fra 1444 til 1449. Den umiddelbare årsaken til konflikten skyldes at den betydningsfulle hansabyen Soest 5. juni 1444 valgte å ikke lenger anerkjenne overhøyheten til erkebispen av Köln, Dietrich von Moers. Erkebispen forsøkte å gjenopprette sin overhøyhet, en politikk Soest møtte ved å akseptere en ny "Landesherr", hertug Johann I av Kleve-Mark, som forsvarte byens gamle retter og kjempet for noen nye. Konsekvensen ble at keiser Fredrik III av Det tysk-romerske rike lyste byen i bann ("Reichsacht"). Ved siden av Kleve og en rekke westfaliske stater sto fremfor alt den mektige hertug Filip III av Burgund på Soests side. For Filips vedkommende var ikke dette bare et spørsmål om graden av en bys frihet, men om maktfordelingen i det vestlige Tyskland som helhet. I 1447 ble Soest beleiret av 12 000 leiesoldater uten at de klarte ikke å innta den. Fredsavtalen viser at Soest ble gitt større frihet enn en fri riksstad. Denne situasjonen varte helt fram til byen ble inkorportert i Preussen, men byens økonomiske makt ble likevel lenge hindret av at den lå som en enklave inne i Kölns territorier. Ankestyrelsen. Ankestyrelsen er et forvaltningsorgan under Social- og Integrationsministeriet som fungerer som Danmarks øverste klageinstans og praksiskoordinerende myndighet på velferdsområdet. Forvaltningsorganet minner således om en domstol og fungerer også uavhengig av andre myndigheter. Årlig avgjør Ankestyrelsen omkring 20 000 saker. Ankestyrelsen ble opprettet i 1973 og hørte dengang under Socialministeriet. Siden er flere oppgaver kommet til, blant annet som følge av serviceloven. Ankestyrelsen løser også oppgaver for Beskæftigelsesministeriet, idet den fungerer som klageinstans for avgjørelser truffet av Arbejdsskadestyrelsen. I 2005 skiftet forvaltningsorganet navn fra Den Sociale Ankestyrelse som følge av de mange nye oppgavene. Ankestyrelsen beskjeftiger knapt 300 ansatte, hvorav størstedelen er jurister. Bothrinia. "Bothrinia" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små (vingespenn ca. 25 millimeter) blåvinger uten stjerter på bakvingene. Hannens overside er brun med et blårr felt i midten av forvingen. Undersiden er blekt grå med små, grå flekker. Utbredelse. Slekten er utbredt i Indokina og Kina. Integrativ medisin. Integrativ medisin er en form for medisinsk praksis der konvensjonell medisin utøves i kombinasjon med alternativ medisin av medisinsk sertifisert personell. Den amerikanske legen Andrew Weil regnes som opphavsmannen til integrativ medisin. Integrativ medisin har i særlig grad fått innpass i USA og Storbritannia. Særlig i sammenhenger hvor det er konkurranse om pasientene har dette blitt populært. I likhet med den rendyrkede alternative medisin møtes integrativ medisin med stor skepsis fra fagmiljø for konvensjonell medisin. Andrew Weil ble i 2009 pålagt av amerikanske myndigheter å stanse markedsføringen av et kosttilskudd som ble hevdet å kunne forhindre svineinfluensa. To britiske universitetet tilbød i en kort periode undervisning i integrativ medisin, men etter massiv kritikk ble dette lagt ned. I Skandinavia har integrativ medisin blitt frontet av den svenske legen Per-Arne Öckerman. Han hevder å ha påvist klinisk effekt av healing gjennom blodprøver, og å ha dokumentert store forskjeller i nivået av frie radikaler hos personer som har inntatt antioksidanter gjennom kosttilskudd. Steinar Christensen. Steinar Christensen (født 23. september 1946 i Kristiansund) er en norsk billedhugger og postkonseptualist. Han er overveiende autodidakt, med et kort opphold på Vestlandets Kunstakademi 1970, og har vært professor ved Vestlandets Kunstakademi (1978-83) og Konsthögskolan Valand i Göteborg, gjesteprofessor ved Det Kongelige Danske Kunstakademi, og professor (1989-96) og fungerende rektor (1991-92) ved Statens Kunstakademi. Han er kjent for stålskulpturer, stjerneinstallasjoner, performance og tvetydige stilleben med referanser til nederlandsk gullalderkunst. Han deltok på Veneziabiennalen 1976 og er innkjøpt av blant annet Nasjonalgalleriet, Henie-Onstad Kunstsenter og Sønderjyllands Kunstmuseum. Han har hadde separatutstillinger i Bergens Kunstforening (1973), Galleri UKS (1973) og Kunstnernes Hus (1978). Han har bidratt til Skulpturlandskap Nordland med installasjonen «Stella Maris» i Hamarøy, hvor han selv vokste opp. Program for lærerutdanning. Program for lærerutdanning (PLU) er en grunnenhet ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT) ved NTNU. Enhetens virksomhet omfatter lærerutdanning på alle nivå (grunnutdanning, oppfølging av nyutdannede lærere, etter- og videreutdanning), skolelederutdanning, doktorgradsutdanning, universitetspedagogikk, og forsknings- og utviklingsarbeid rettet mot skole, klasserom og verksted. Dushu. "Dushu" (kinesisk: 读书, pinyin: "Dúshū", som betyr «Lesning») er et kinesisk månedstidsskrift for litteratur. Det kom først ut i april 1979, da mede lederartikkelen "Inten forbudt område i lesning". Tidsskriftets første redaktøt var lingvisten Chen Yuan. Året etter overtok Fan Yong. Opplaget steg fra 50.000 til 80.000 på fem-seks år. I 1996 ble Wang Hui og Huang Ping redaktører. Tidsskriftet har løftet frem mange spørsmål som ellers ikke er blitt drøftet særlig og spenner vidt; det har tatt inn artikler som presenterer kinesisk liberalismes og det kinesiske nye venstres synsmåter. Hermann von Hessen (1450–1508). Erkebiskop Hermann von Hessen, omkring 1500 Hermann von Hessen (født ca 1450, død 19. oktober 1508 i Poppelsdorf ved Bonn) var som Hermann IV erkebiskop av Köln fra 1480 til 1508 og fra 1498 som Hermann I også fyrstebiskop av Fyrstbispedømmet Paderborn. Canon EOS 600D. Canon EOS 600D (også kjent som EOS Kiss X5 i Japan og EOS Rebel T3i i Amerika) er et speilreflekskamera som kan filme i full 1080p og har vridbar 3" LCD-skjerm. Alfred Ihlen. Alfred Ihlen (født 31. oktober 1877 i Hokksund, død 27. januar 1961 i Oslo) var en norsk jurist og byråkrat. Han var fylkesmann i Oppland i fra 1933 til 1947. Ihlen var født i Hokksund og ble student 1894, cand.jur. 1899. Ihlen arbeidet som sorenskriver- og amtsfullmektig 1899-1902. Han ble i 1902 ansatt som sekretær i Justisdepartementet, og avanserte til byråsjef i 1913. Fra 1917 til 1918 var han konstituert amtmann i Romsdal. Ihlen var også Han var medlem Høyfjellskommisjonen fra 1911, først som sekretær og 1919-33 som formann. I 1933 ble han utnevnt til fylkesmann i Oppland og virket i denne stillingen frem til han gikk av med pensjon i 1947. Rebecca de Guarna. Rebecca de Guarna var en italiensk lege, kirurg og forfatter i det 14. århundre. Hun er en av de få kvinnene kjente kvinlige leger fra middelalderen. Rebecca de Guarna var medlem av samme Salernitian familie som den berømte Romuald. Romuald var prest, lege og historiker. Hun var en student ved University of Salerno og tilhørte mindretallet av kvinnelige studenter i hennes periode. Hun var forfatter av medisinsk verk om "feber", på "Urin", og på "Embryo". Calrice di Durisio. Calrice di Durisio var en italiensk lege og kirurg som levde i det 15. århundre. Hun var utdannet ved universitetet i Salerno og tilhørte mindretallet av kvinnelige studenter i hennes periode. Hun spesialiserte seg på sykdommer i øyet. Maria Gaetana Agnesi. Maria Gaetana Agnesi (16. mai 1718–9. januar 1799) var en italiesk matematiker og filosof. Hun fikk først undervisning av sin far. Den første boken hennes i filosofien, Propositiones philosophicae, kom ut da hun var 20 år gammel. Mest kjent er det matematiske oversiktsverket hennes Instituzioni analitiche (1748) som ble oversatt til fransk og engelsk. Hun fikk tilbudet om et professorat ved universitetet i Bologna, men avslo og gjikk senere inn i en nonneorden. Hun er kjent for ei kurve som ble kalt Agnesis heks. På italiensk heter denne kurva la versiera di Agnesi som tyder «kurva til Agnesi». Fra tidlig av ble dette lest av professoren John Colson som «l'avversiera di Agnesi», der «avversiera» tyder «kvinne som sett seg i mot Gud», som da ble identifisert som «heks», og feilomsetninga ble hengende ved. Agnodice. Agnodice eller Agnodike var den tidligste historiske, og sannsynligvis apokryfe, jordmor nevnt blant de gamle grekerne. Hun var opprinnelig fra Athen, der det ble forbudt for kvinner eller slaver å studere medisin. Ifølge imidlertidig Hyginus, på hvis autoritet,hele historien hviler, forkledd Agnodice seg i herreklær, og deltok foredrag av en lege ved navn Hierophilus, viet seg hovedsakelig til studiet av jordmorutdanning og gynekologi. Kvinner nektet henne tjeneste før hun fortalte dem at hun var en kvinne. Etterpå, da hun begynte praksis, som var svært vellykket, spent hun sjalusi av flere av de andre utøverne, ved hvem hun ble innkalt før Areopagos, og anklaget for å ødelegge moralen av hennes pasienter. Etter hennes gjendrevene dette ansvaret ved å gjøre kjent henne kjønn, ble hun umiddelbart anklaget for å ha brutt den eksisterende loven, som andre fare hun rømte etter konene til de viktigste personene i Athen, som hun hadde gått, kommer frem i hennes vegne, og lykkes endelig i å få loven opphevet, og kvinnene ble deretter lov til å praktisere medisin og skal betales et stipend for sin tjeneste. Ingen dato alt som er festet til denne historien, men flere personer har, ved å ringe veileder for Agnodice ved navn "Herophilos" istedenfor "Hierophilus", plassert det i tredje eller fjerde århundre f.Kr. Men dette,ved første blikk virket svært enkel og rimelig, ikke vises helt fri fra innvendinger. For, i første omgang, hvis historien er å bli trodd i det hele tatt på autoritet Hyginus, vil det synes å tilhøre heller 5. eller 6. århundre f.Kr. enn 3. eller 4., for det andre, har vi ingen grunn til å tro at Agnodice var aldri i Alexandria, eller Herophilus i Athen; (. Herophilus quidam) og for det tredje synes det neppe sannsynlig at Hyginus ville kalt en så berømt lege "en viss Hierophilus" Maria Lovisa Åhrberg. Maria Lovisa Ahrberg (født 17. mai 1801 i Uppsala, død 26. mars 1881 i Stockholm) var en svensk kirurg og lege. Hun var den første anerkjente kvinnelige lege i Sverige. Hun var lege og kirurg allerede på 1820-tallet, lenge før det var tillatt for kvinner som ble lov i 1870. Biografi. Lovisa ble født i Uppsala i Uppland. Hennes far jobbet som vaktmester. Hennes mor var en sykepleier, Lovisa var med henne på sykehuset. Både hennes mor og mormor var aktive i sykepleiere. Som voksen forlot Lovisa Uppsala for å begynne som hushjelp i Stockholm. På fritiden hjalp hun ofte vennene sine med helseproblemer. Det spredde seg raskt at hun var dyktig innen medisin, så flere og flere mennesker kom får å spørre henne om medisinsk behandling. Snart kom også rike mennesker, de betalte godt og hun kunne nå slutte som hushjelp. Hun åpnet sin egen klinikk og begynte å jobbe utelukkende som lege i byen Stockholm. Kvakksalveri kostnad. Maria ble møtt med stor motstand fra de mannlige legene. I 1820 ble det også forbudt for kvinner å jobbe som lege, og hun ble undersøkt av det medisinske myndighetene for kvakksalveri. Under eksamen fant de ut at hun var en veldig dyktig lege, og hun hadde all den kunnskapen de mannlige legene hadde. Hun ble derfor frifunnet fra kvakksalveri og gitt tillatelse til å praktisere medisin i Stockholm selv om det var forbudt for kvinner.Hun ble også belønnet med en medalje av Kong Oscar I av Sverige (1852) for sitt arbeid. Veldedighetsarbeid. "Vær det tillatt for meg å her få frem et ord av hensyn og anerkjennelse for den doctoress i Stockholm, Miss Arberg, og legg ønsket om at noen av de velstående mennesker, som sender sine vogner for å hente den dyktige doctoress, ville gjerne, på ett eller annet tidspunkt, være vitne til resepsjonen hun daglig gir til de fattige i Stockholm, som haster gjennom hennes åpne dører med sine sår og skader, de ville, så mye som vi gjør, bli tatt av beundring over den aldri slutter tålmodighet, god humor og raushet, der hun gir sin tid, sin omsorg og sine salver til de tusenvis som ikke har noe å gi henne, men takk som for noen lave tenkende mennesker er laget for å være ungratitude. De ville som vi føler et ønske om å gi henne et bedre sted for henne godt arbeid, enn den hun har nå mer eller mindre på gaten, og betyr å fortsette den uten for mye tap, og da ville de, kanskje, mer lykkelig gjøre hva de vil. " "Man kan bare håpe, at den eneste for mye anvendt styrke til minst en viss grad vil fortsette å støtte henne, til fordel for det store antall mennesker som fortsatt er avhengige omsorg henne. " I 1871 ble Lovisa Arberg blind og pensjonert. Året før ble den medisinske profesjon offisielt åpnet for kvinner i Sverige. Hun var ikke den eneste anerkjente kvinnen som praktisere medisin i Sverige på den tiden, Hanna Svensdotter, (1798–1864), hennes samtidige, var allment kjent som "Doktorinnan i Wram", og hennes omdømme, spesielt når det gjelder beinskader, "nådde langt utenfor Scania ". Leona Woods. Leona Woods (1919–1986), senere kalt Leona Woods Marshall og Leona Woods Marshall Libby, var en amerikansk fysiker som bidro til å bygge den første atomreaktoren og den første atombomben. I en alder av 23, var hun den yngste og eneste kvinnelige medlem av teamet som bygde og eksperimenterte med verdens første kjernefysiske reaktor (da kalt en haug), Chicago Pile-1, i et prosjekt ledet av hennes mentor Enrico Fermi. Spesielt var Woods instrumental i bygging og deretter utnyttelse av geigertellere for analyse under eksperimentering. Hun arbeidet senere på Manhattanprosjektet. I 1960 sluttet Woods seg til New York University som førsteamanuensis i fysikk. Mens det ble hun også forbundet Brookhaven National Laboratory, der en spesialisert partikkelakselerator, en synchrocyclotron, sendte subatomære partikler rundt et stort spor og fysikere studerte mikrofilm med bilder av partiklenes baner. Dr Marshall, hennes betegnelse i denne perioden, overvåket en lab i NYU kjelleren hvor personalet anmeldte hver ramme av miles fra mikrofilm i et søk etter den mystiske "ess" - en hypotese av en partikkel der banen var tenkt å skifte retning midtstrøms i form av en S. Partikkelen ble ikke funnet. Tre år senere, ble hun professor ved University of Colorado, der forsket hun på høy-energisk fysikk, astrofysikk og kosmologi. Hun ble senere med sin andre ektemann, nobelprisvinner Frank Libby, ved UCLA, hvor hun ble professor i miljøstudier, engineering, engineering arkeologi, mekanisk luftfart og kjernekraft engineering. Woods var også en fruktbar forfatter. Hennes verker kan nevnes med den selvbiografiske boken "Uran People" (1979), en historie om tidlig atom-forskning. Musica reservata. Musica reservata (av latin "reservare"; «forbeholdt», «reservert»; også "Musica secreta") er et uformelt begrep som brukes om en a cappellastil og oppføringspraksis fra andre halvdel av 1500- og tidlig 1600-tall som kjennetegnes av raffinement, eksklusivitet og et intenst emosjonelt uttrykk. Stilen ble dyrket av kjennere og musikkelskere, hovedsakelig i Italia og Sør-Tyskland. Mange tekster var skrevet av oppdragsgiver eller komponist, men de fleste stammer fra populære diktere som Boccaccio, Bembo og Michelangelo. Tematikken var variert og kunne være geistlig, verdslig, frivol, komisk eller pastoral. Det er vanskelig å plassere enkeltverk i kategorien "Musica reservata", da det mer er snakk om omstendighetene rundt tilblivelse og oppføring av musikkverk og miljøet det skjedde i enn om en stilretning eller skole. "Musica reservata" ble likevel stildannende og bidro i stor grad til utviklingen av musikken i renessanse og tidlig barokk. Viktige komponister er Nicola Vicentino, Jakob Arcadelt, Adriano Banchieri og Philipp de Monte, men den fremste er Orlando di Lasso. De kromatiske madrigalene og motettene til den noe senere Carlo Gesualdo innehar trekk som viser tilbake til "musica reservata". NM i bandy for damer 2010. Det 27. Norgesmesterskapet i bandy for damer ble vunnet av Stabæk etter finaleseier 7-3 over Nordre Sande/Drammen. Stabæk vant også seriespillet. Finale. Marienlyst stadion, Drammen, lørdag 13. mars, 80 tilskuere. Nordre Sande/Drammen – Stabæk 3-7 (0-3) Dommere: Finn Rune Karlsen, Mjøndalen IF og Lars Lindgren, Drammen Bandy Ekstern lenke. Bandy for damer Laura Bassi. Laura Maria Caterina Bassi (født 31. oktober 1711, død 20. februar 1778) var en italiensk forsker, og den første kvinnen til offisielt å undervise på et universitet i Europa. Biografi. Laura var født i Bologna, inn i en velstående familie der hennes far var advokat. Hun fikk privat undervisning og utdannelse i 7 år av Gaetano Tacconi, som var en universitetslærer for biologi, naturhistorie og medisin. Hun fikk oppmerksomhet fra kardinalen Prospero Lambertini som oppmuntret henne til å arbeide med vitenskap. Hun ble utnevnt til professor i anatomi i 1731 ved universitetet i Bologna i en alder av 21 år, ble valgt inn i The Academy of Institute for Sciences i 1732, og ble året etter dette valgt som styreleder i filosofi. I sine tidligere år ble hennes undervisning begrenset til sporadiske forelesninger. I 1738 giftet hun seg med Giuseppe Veratti, en akademisk mann som hun fikk 12 barn med. Etter dette kunne hun forelese hjemmefra på jevnlig basis, og fikk inn en vellykket søknad til universitetet som at hun kunne få mer ansvar, og høyere lønn slik at hun kunne kjøpe sitt eget utstyr. Hun var hovedsakelig interessert i newtonsk fysikk, og hadde kurs hvor hun underviste om emnet i 28 år. Hun var en av hovedpersonene som innførte Newtons ideer om fysikk og naturfilosofi i Italia. Hun utførte også egne eksperimenter i alle aspekter i fysikk. Mens hun levde utga hun 28 aviser, hvor de fleste handlet om fysikk og hydraulikk. Hun ga ikke ut noen bøker. I 1745 etablerte Lambertini (nå pave Benedikt XIV) en elitegruppe som besto av 25 forskere. Gruppa ble kalt Benedettini. Laura prøvde hardt for å bli utnevnt til denne gruppen, men det var en blandet reaksjon fra de andre forskerne. Det endte til slutt med at Lambertini utnevnte henne, og hun ble den eneste kvinnen i gruppa. Da hun var 65 år, i 1776, ble hun utnevnt til styreleder i eksperimentell ved Institute of Sciences, med hennes ektemann som lærerassistent. Hun døde i 1778, etter å ha gjort fysikk til en livslang karriere, og endret mye slik at det nå var lettere for kvinner å komme til innen fysikken. Marie-Jeanne de Lalande. Marie-Jeanne-Amélie Le Francais de Lalande (1760–1832) var en fransk astronom. Hun var niesen til Jerome De Lalande og var gift med astronomen Michel-Jean-Jerome Le Francois de Lalande. Shang Kexi. Shang Kexi (kinesisk: 尚可喜, født 25. august 1604 i Hongdong i Shanxi i Kina, død 12. november 1676) var en kinesisk general i overgangsperioden mellom Mingdynastiet og Qingdynastiet. Hans slekt hadde flyttet til Liaodong i 1576 og hans far, Shangxue Li, tjenestegjorde i hæren som bestyttet den kinesiske grense mot nordøst. Shang Kexi gikk også inn i hæren og voktet grensen mot angrep fra jursjenerne. Med Ming-styrets forfall og fall orienterte Shang Kexi seg mot mandsjuenes Qingdynasti og han ble en av de mektigste av generalene som overgav seg til Qing. Han kjempet så for Qing i det sørlige Kina, og etablerte en maktbase i Guangdong som han regjerte som sitt eget føydallen og opparbeide seg stor rikdom og underholdt sin egen hær. I 1673 brøt det ut føydalkrig da Kangxi-keiseren ville flytte de mektige hanfyrstene Wu Sangui og Geng Jingzhong til Mandsjuria. Shang forble tro mot Qing og deltok ikke i opprøret. Shang døde i 1676 og ble etterfulgt av sin sønn Shang Zhixin, som gikk til opprør kort etter men ble beseiret av mandsjuene i 1677. Jane Colden. Jane Colden (født 27. mars 1724, død 10. mars 1766) var en amerikansk botaniker beskrevet som "første botanikeren av hennes kjønn i sitt land" av Asa Gray i 1843. Moderne stipend fastholder at hun var den første kvinnelige botaniker jobber i Amerika. Jane Colden ble født i New York City, av hennes far Cadwallader Colden en lege som var utdannet ved University of Edinburgh og ble involvert i politikk og ledelse i New York etter ankomst til byen. Hun ble utdannet hjemme og hennes far fulgte henne med botanisk trening etter nytt klassifikasjonssystem utviklet av Carl von Linné. Mellom 1753 og 1758 var Jane Colden katalogisert New Yorks flora. Hun utviklet en teknikk for å lage blekk inntrykk av løv, og var en dyktig illustratør. Gjennom hennes far møtte hun og korresponderte med mange ledende naturforskere på den tiden. Jane Colden opprinnelige manuskript som beskriver floraen av New York er holdt i British Museum. Jernbaneforetak. Jernbaneforetak er et selskap/firma med sikkerhetssertifikat og lisens for togframføring, utstedt av Statens Jernbanetilsyn (SJT). Jernbaneforetak kalles også ofte for togselskap. Det største jernbaneforetaket i Norge er NSB. Den norske eliteserien i bandy for damer. Den norske eliteserien i bandy for damer er den øverste (og eneste) divisjonen i norsk bandy for damer. Serien avvikles hvert år og er utgangspunkt for sluttspill om norgesmesterskapet. Eliteserien har eksistert siden 1981, og siden 1984 har norgesmesterskapet vært offisielt. Serien ble inntil 2004 spilt som rinkbandy. I de påfølgende sesongene ble serien spilt som kombinert rink og 7er-bandy som vil si bandy ute på forminsket bandybane. Siden 2011 har serien vært som 9er-bandy, altså på stor utebane med ni spillere på hvert lag. Zonia Baber. Mary Arizona «Zonia» Baber (født 1862, død 1955) var en amerikansk geograf og geolog. Hun er best kjent for å utvikle en metode for å undervise i geografi. I utgangspunktet jobbet Baber som lærer i geografi, samtidig som hun var rektor på en privatskole. Hun begynte å arbeide ved University of Chicago i 1895, og fikk bachelorgrad der i 1904. Baber var med og grunnla Geographic Society of Chicago i 1898. Hun fungerte som en president der, og var involvert I samfunnet i 50år. I 1948 mottok hun en pris for sin oppnåelse i samfunnet på livstid. Hun var også involvert i mange samfunnsspørsmål. Hun ble betraktet som en feminist, anti-rasist og anti-imperialist. I 1926 representerte hun kvinner i Puerto Rico i forbindelse med forlengingen av stemmerett i landet. Un clair de lune à Maubeuge. «Un clair de lune à Maubeuge» er en fransk sang, skrevet av Pierre Perrin og Claude Blondy. Film. Filmen med samme tittel var inspirert av den sanne historien om Pierre Perrin, som skrev og sang «Un clair de lune à Maubeuge» i 1962. Den ble en stor suksess. Mange utøvere har gjort coverversjoner av sangen i Frankrike. Norsk versjon. Elisabeth Granneman har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «En torsdagskveld i Drøbak». Listeplassering. Perrins versjon lå som # 1 på den franske singlelisten i 1962. Skjold Nesttun Janitsjar. Skjold Nesttun janitsjar (etablert i) er et janitsjarkorps fra Nesttun ved Bergen. Korpset spiller i Norges Musikkorps forbunds 1. divisjon for janitsjarkorps. De holder til i Fana kulturhus på Nesttun ved Bergen. Skjold Nesttun Janitsjar her røtter tilbake til 1904 da bla Edvard Grieg ga en pengegave som skulle brukes til innkjøp av instrumenter. I 2012 hadde korpset 53 aktive medlemmer. Korpsets faste dirigent er Bengt Florvåg som jobber som klarinettist i Forsvarets Musikkorps Vestlandet NM i bandy for damer 2009. Det 26. Norgesmesterskapet i bandy for damer ble vunnet av Nordre Sande Idrettslag etter finaleseier 4-3 over Stabæk. Nordre Sande vant også seriespillet. Nordre Sandes Helle Lillejord ble kåret til årets spiller. Finale. Marienlyst stadion, Drammen søndag 8. mars, 190 tilskuere. Dommere: Odd Majormoen, Strømsgodset og Fredrik Bjørseth, Hauger. Ekstern lenke. Bandy for damer Shijimia moorei. "Shijimia moorei" er en dagsommerfugl som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. En liten blåvinge uten stjerter på bakvingene. Undersiden er lysgrå med nokså store, svarte flekker og en grå bord langs ytterkanten. Tallet på flekker og området de dekker kan variere mye. Levevis. Larvene lever på planten "Lysionotus pauciflorus" (familien Gesneriaceae). Lycaenopsis. "Lycaenopsis" er en slekt av dagsommerfugler som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små blåvinger (vingespenn ca. 25 millimeter) uten stjerter på bakvingen. Hannens overside er skinnende blå med bredt mørkbrune ytterkanter. Undersiden er brunhvit, langs ytterkanten med en rad av runde, brune flekker, ellers med en tynn, brun strek innefor denne raden og en brun kantbord, men uten flekker i vingenes indre tre fjerdedeler. Utbredelse. Artene er utbredt i Sørøst-Asia, fra Burma til Java og Borneo. Zhongnanshantunnelen. Zhongnanshantunnelen, eller Qinling Zhongnanshantunnelen () i Shaanxi-provinsen i Kina, er verdens lengste to-løps veitunnel. Den er også verdens nest lengste veitunnel uansett antall løp, etter den norske Lærdalstunnelen. Den 18040 meter lange tunnelen går gjennom Zhongnan i fjellpartiet Qinling. Tunnelen åpnet 20. januar 2007, og ble en del av motorveien mellom fylkene Changan og Zhashui. Byggekostnaden ble på 3,2 milliarder yuan (ca. 2,9 milliarder NOK). På det meste ligger tunnelen 1640 meter under bakkenivå. Alice Eastwood. Alice Eastwood (født 1859 i Toronto, Canada, død 30. oktober 1953 i San Francisco, California) var en canadisk-amerikansk botaniker født i Toronto. Flyttet hun til USA på 14, og fra alder 20-30, var lærer i Denver, Colorado og lærte seg selv om botanikk. I 1890 antok hun et innlegg i herbariet ved California Academy of Sciences. Eastwood fikk en stilling som felles kurator for akademiet med Katherine Brandegee i 1892. Av 1894, med avgang av Brandegee, var Eastwood prokurator og leder av Institutt for botanikk, en stilling hun hadde til hun pensjonerte seg i 1949. I hennes tidlige botaniske arbeid, gjorde Eastwood en rekke samle ekspedisjoner til kanten av Big Sur-regionen, som på slutten av det 19. århundre var en virtuell grense, siden ingen veier trengte den sentrale kysten utenfor Carmel Highlands. I disse utfluktene oppdaget hun en rekke planter som var ukjente, inkludert Eastwoods selje og Hickman sine Potentilla. Eastwood ble kreditert med å redde Akademiets typen anlegg samling etter 1906 San Francisco jordskjelv. Motsatte kuratoriske konvensjoner æra henne, segregert Eastwood den typen prøver fra den største samlingen. Dette klassifiseringssystem tillates henne, ved å gå in brennende bygningen, lett å hente 1500 eksemplarer. Etter jordskjelvet, før Akademiet hadde konstruert en ny bygning, studerte Eastwood herbarier i Europa og andre amerikanske regioner, inkludert Gray Herbarium, New York Botanical Garden, British Museum, og Royal Botanic Gardens i Kew. I 1912, med ferdigstillelse av de nye Academy fasilitetene på Golden Gate Park, returnerte Eastwood til stillingen som kurator for herbariet og rekonstruert den mistet en del av samlingen. Hun gikk på utallige samle ferier i det vestlige USA, deriblant Alaska, Arizona, Utah og Idaho. Ved å holde det første settet hver samling for Akademiet og utveksle duplikatene med andre institusjoner Eastwood var i stand til å bygge samlingen, Abrams bemerker at hun bidro «tusenvis av ark til akademiets herbarium, personlig sto for veksten i størrelse og representasjon av vestlige flora ". I 1942 hadde hun bygget samlingen om lag en tredjedel av en million eksemplarer Eastwood er kreditert med å publisere mer enn 310 artikler i løpet av sin karriere. Hun fungerte som redaktør av Zoe og som en assisterende redaktør for Erythea før 1906 jordskjelvet, og grunnla et tidsskrift, Brosjyrer av Vest Botany (1932–1966) med John Thomas Howell. Eastwood var direktør for San Francisco, California Botanisk Club i flere år gjennom hele 1890-tallet, og har åtte arter oppkalt etter henne. Et medlem av California Academy of Sciences siden 1892, ble hun enstemmig valgt til æresmedlem av akademiet i 1942. Hennes viktigste botaniske interesser var vestlige USA Liliaceae og slektene Lupinus, Arctostaphylos og Castilleja. Hun døde i San Francisco 30. oktober 1953. Hun ble hedret i binomial navn Boletus eastwoodiae, en attraktiv men giftig bolete av vestlige Nord-Amerika som hun samlet inn. Imidlertid ble denne omdøpt steinsopp pulcherrimus grunn en forveksling av type materiale. Det bærer fortsatt felles navnet Alice Eastwoods bolete. NM i bandy for damer 2008. Det 25. Norgesmesterskapet i bandy for damer ble vunnet av Nordre Sande Idrettslag etter finaleseier 8-4 over Ready. Nordre Sande vant også seriespillet. Nordre Sandes Helle Lillejord ble kåret til årets spiller. Finale. Søndag 9. mars, Hauger, Bærum, 140 tilskuere. Dommere: Kjell Arild Disch, Frem 31 og Petter Haug, Vollen. Eksterne lenker. Bandy for damer Ungdommens bystyre i Trondheim. Ungdommens Bystyre i Trondheim (UB) en partipolitisk uavhengig høringsinstans i Trondheim Kommune, bestående av ungdom i alderen 13 til 18 år. Ungdommens Bystyre ble konstituert for første gang mai 2005. Nåværende ordfører er Muzaffer Kara. Ungdommens Bystyre i Trondheim ble i NOU 2011:20: "Ungdom, makt og medvirkning" trukket fram som det ungdomsrådet i Norge med mest innflytelse. Formål. Ungdommens Bystyre bygger på erkjennelsen av at det er ungdommene som vet best selv hvordan det er å være ung. Ungdommens Bystyre skal uttale seg i alle saker der det er viktig at unge blir hørt, men kan og ta opp viktige ungdomssaker fra ungdommen selv og bringe disse videre. Struktur. Ungdommens Bystyre er bygd opp av en representant fra hver videregående- og ungdomsskole i Trondheim. Alle skoler kan velge sin egen representant; dette skjer som regel gjennom urnevalg, intervjuer eller at elevrådet velger en representant for skolen sin. Ungdommens Bystyre er delt opp i komiteer, og et formannskap bestående av ordfører, viseordfører, mediakonsulent og alle komitelederene. Etikett. Etikett er en merkelapp. Ordet brukes særlig om lapper, sedler og klistremerker av papir som er festet til varer og varepakninger og som angir varebetegnelse, innhold, mengde, kvalitet, produsent (fabrikat), pris og liknende. I selvbetjeningsbutikker er etiketter ofte plassert på hyllekantene eller diskene der varene er utstilt. Betegnelsen kan også brukes om merkelapper i overført betydning, for eksempel kjente varemerker, ofte plateselskap, eller genraliserende kallenavn og stigmatiserende gruppebetegnelser. De engelske ordene "label", "tag" og "sticker" kan oversettes med «etikett» på norsk. Etiketter kan være enkle, håndskrevne lapper, men også små, kunstferdig utførte reklameplakater trykt på egne etikett-trykkerier, for eksempel til bruk på flasker, tobakksesker og hermetikk. Helen Dean King. Helen Dean King (1869–1955) var en amerikansk biolog. Født i Oswego, NY, der hun tok Vassar College i 1892 og i 1899 fikk sin doktorgrad i filosofi fra Bryn Mawr College, hvor hun var stipendiat og student assistent i biologi 1897 til 1904. Hun lærte fysiologi ved Miss Baldwin School, Bryn Mawr, 1899-1907, hun var stipendiat ved University of Pennsylvania i 1906-1908, og fungerte som assistent i anatomi i 1908-1909 og som advokatfullmektig etter 1909 ved Wistar Institute. Hun var også assistent ved Woods Hole, Massachusetts. Hennes undersøkelser behandles i hovedsak med problemer av kjønnsbestemmelse. På Wistar jobbet hun for å hjelpe til med å avle Wistar-rotter, en stamme av genetisk homogene hvite rotter som ble mye brukt i biologisk forskning. Notarthrinus binghami. "Notarthrinus binghami" er en dagsommerfugl som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. En liten blåvinge uten stjerter på bakvingene. Undersiden er grå med litt mørkere grå flekker, dessuten en rund, svart flekk ved forkanten av bakvingen. Utbredelse. Arten er utbredt i Assam og Burma. Formel V6 Asia. Fra lanseringen av Formel V6 Asia Renault i 2006 Formel V6 Asia (også kalt Formel Asia V6 Renault og Formel Renault V6 Asia) var et Renault-støttet formelbil-mesterskap i Asia. Mesterskapet ble startet i 2006, med løp i Malaysia, Indonesia og Kina. Fra 2007 var det også med løp i Japan. I 2009 ble mesterskapet lagt ned, etter at kun fire av sesongens tolv planlagte løp var blitt kjørt. Bilene som ble kjørt var de samme som i det europeiske Formel Renault 3,5 liter-mesterskapet, bygget på et Tatuus-chassis med motorer fra Renault og dekk fra Michelin. Lilavati. Lilavati (også Leelavati, sanskrit: लीलावती, Lilavati) var Bhāskara IIs avhandling om matematikk. Det er første bind av hans hovedverk Siddhanta Shiromani, sanskrit for «Kronen av avhandlinger," sammen med Bijaganita, Grahaganita og Golādhyāya. Informasjon om Lilavati. Hans bok om aritmetikk er kilden til interessante legender som hevder at det ble skrevet for sin datter, Lilavati. I en av disse historiene, som finnes i en persisk oversettelse av Lilavati, studerte Bhaskara II Lilavati sitt horoskop og spådde at hennes mann skulle dø kort tid etter at ekteskapet dersom ikke ekteskapet fant sted på et bestemt tidspunkt. For å varsle sin datter i rett tid, plasserte han en kopp med et lite hull i bunnen av en beholder fylt med vann. Han ordnet det slik at koppen ville synke ved et gitt tidspunkt. Han satte den i et rom med en advarsel til Lilavati å ikke gå i nærheten av den. I sin nysgjerrighet, gikk hun å se på enheten og ved et uhell falt ringen fra nesen ned i den, og dermed ødelagte hun det innretningen. Ekteskapet fant sted på feil tidspunkt, og hun ble snart enke. Ordet Lilavati selv betyr vakker eller en som innehar skjønnhet (fra sanskrit, Lila = vakker,-vatī = kvinne som innehar kvalitet). Innhold i boken. Boken inneholder tretten kapitler, hovedsakelig definisjoner, aritmetiske uttrykk, renteberegning, aritmetiske og geometriske progresjon og plan geometri, solid geometri, skyggen av gnomon, den kuttaka – en metode for å løse ubestemte ligninger, og kombinasjoner. Lilavati omfatter en rekke metoder for databehandling tall som for eksempel multiplikasjon. Han brukte gjerne eksempler som konger og elefanter, gjenstander som en vanlig mann kunne forstå. Rookie. Rookie er i mange nordamerikanske sportsgrener en betegnelse for en spiller som ennå ikke har avsluttet sitt første år på det angjeldende sportslige nivå. Uttrykket er også allment utbredt i Nord-Amerika for å beskrive en person som er ny (og dermed uerfaren) i et yrke eller i en stilling. Ifølge Oxford English Dictionary og Merriam-Webster Online Dictionary er ordet muligens en forvanskning av det engelske ordet "recruit" (norsk: «rekrutt»). Den tidligste bruken av uttrykket i litterær sammenheng er i Rudyard Kiplings "Barrack-Room Ballads" (utgitt i 1892), hvor ordet betyr en rå rekrutt i den britiske hæren. I mange nordamerikanske sportsgrener – som for eksempel baseball, amerikansk fotball, basketball og hockey – deles det hvert år ut en pris, "Rookie of the Year", til årets beste rookie. Major League Baseball. De senere år har et økende antall japanske baseballspillere fått sin debut i Major League Baseball etter å ha spilt mange år i sitt hjemland. Ifølge de offisielle regler anses disse spillerne imidlertid likevel som rookies i deres første år i MLB-ligaen. Hittil har tre japanere vunnet tittelen som "Rookie of the Year" i MLB (Hideo Nomo i 1995, Kazuhiro Sasaki i 2000 og Ichiro Suzuki i 2001). National Hockey League. I National Hockey League (NHL) anses en spiller som rookie til og med sesongen hvor han spiller sin 25. NHL-kamp. Han kan dermed i teorien anses som rookie i 25 sesonger dersom han bare spiller én NHL-kamp i året! Årets rookie vinner det såkalte Calder Memorial Trophy. Spilleren må imidlertid i tillegg til kravet om antall kamper også være under 26 år gammel for å komme i betraktning til trofeet. Aldersbegrensningen ble innført etter at trofeet i 1990 ble vunnet av Sergei Makarov, som da var 31 år gammel. Makarov fikk først i en relativ sen alder lov til å forlate Sovjetunionen for å spille i NHL. Parelodina aroa. "Parelodina aroa" er en dagsommerfugl som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Arten etterligner trolig hvitvinger, kanskje i slekten "Delias." En middelsstor blåvinge (vingespenn 40 millimeter). Hannens overside er hvit bortsett fra et lite, svart område ved roten (dette med spredte, blå skjell), svart fremkant og spiss på forvingen. Undersiden er helt hvit, men den svarte fargen fra oversiden skinner noe gjennom. Utbredelse. Arten er utbredt i sentrale høylandsområder på Ny-Guinea. Alt om min far. "Alt om min far" er en norsk biografisk dokumentarfilm fra 2002, regissert og skrevet av Even Benestad. "Alt om min far" er en personlig dokumentar som omhandler regissørens egen far, den kjente sexologen og transvestitten Esben Esther Pirelli Benestad, som er bosatt i den pietistiske sørlandsbyen Grimstad. Den vant Teddyprisen ved Filmfestivalen i Berlin, Kritikerprisen ved Gøteborg Internasjonale Filmfestival og Dokumentarfilmprisen ved Kortfilmfestivalen i Grimstad. Den ble videre kåret til Årets film ved Amandapris-utdelingen i 2002. Filmen fikk gode kritikker – anmelderne i Aftenposten, Dagbladet, VG og NRKs Filmpolitiet gav den terningkast fem. Filmen fikk lite ordinær kinovisning utenfor Norge, men ble satt opp på en rekke utenlandske filmfestivaler. Filmen ble parodiert i "Uti vår hage" i 2003, i episoden «Hulter til bulter». Parodien kalles «Alt om min onkel», og handler om en mann (spilt av Bård Tufte Johansen) som har to identiteter: én der han er Svein, en vanlig frisk mann, og én der han er Truls Ove, en multihandikappet mann som er lam fra halsen og ned. Even Benestad medvirker selv i sketsjen. Adverbialt genitiv. Et adverbialt genitiv er i grammatikken et substantiv som blir deklinert i genitiv og fungerer som et adverb. Adverbiale genitiv i engelsk. Det adverbiale genitiv overlever også i en rekke stamfraser, for eksempel på engelsk i «I work days and sleep nights»; ordene "days" og "nights" – som nåtildags blir analysert som flertallssubstantiv – stammer historisk fra genitiv og instrumentalis kasusformer av "day" og "night". (At de fungerer som adverb og ikke direkteobjekter synliggjøres av omformuleringen «I work during the day and sleep at night.») Det moderne britiske utsagnet «Of an afternoon I go for a walk» har en lik bakgrunn, men bruker perifrasen «of + "substantiv"» for å erstatte den opprinnelige genitiven. Denne perifrastiske formen sies å ha blitt særlig brukt «i de isolerte og fjellrike regionene av det sørlige USA» og har «en markert litterær følelse». Ján Ursíny. Ján Ursíny (født 11. oktober 1896 i Rakša, død 8. januar 1972 samme sted) var en slovakisk politiker. Han var medlem av Det slovakiske nasjonalråd under oppstanden mot den slovakiske marionettstaten under den tyske okkupasjonen. Etter andre verdenskrig var han en av grunnleggerne av Det demokratiske parti og var visestatsminister i Tsjekkoslovakia. Han ble fengslet da kommunistenes tok makten i 1948. Bakgrunn. Ursíny kom fra en bondefamilie og i mellomkrigstidens Tsjekkoslovakia var engasjerte han seg i bondebevegelsen, blant annet ved samvirkeorganisering og etablering av kredittinstitusjoner for landbruket. Han var i flere år leder i bøndenes sparebank i Bratislava. Andre verdenskrig. Etter at Tsjekkoslovakia ble besatt av Tyskland, og Slovakia ble organisert som en nominelt selvstendig stat under ledelse av Jozef Tiso, ble Ursíny presset ut av bankledelsen. I 1943 deltok Ursíny i stiftelsen av Det slovakiske nasjonalråd, som i august 1944 startet et opprør mot Tisos regjering og de tyske okkupantene. Han ble da medlem av presidiet i nasjonalrådet og ble kommissær for økonomi og forsyning. Etterkrigstid. Etter at Tsjekkoslovakia ble frigjort og gjenopprettet som stat, var Ursíny folkevalgt både i Tsjekkoslovakia og Slovakia. I april 1945 ble han tsjekkoslovakisk visestatsminister. Han representerte Det demokratiske parti (Demokratická strana), et parti han var med på å grunnlegge og som han ble viseformann i. I 1947 gikk han av som visestatsminister og i april året etter, da Det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet hadde tatt makten, ble han anklaget for forræderi og dømt til sju års fengsel. Anklagene mot ham var falske og bevisene fabrikkert. Ursíny satt i fengsel til 1953. I 1964 ble han rehabilitert. Etter dette arbeidet han som bonde og skogbruksarbeider. Utmerkelser. I 1945 ble Ursíny tildelt 1. klasse av Den slovakiske oppstandens orden. I 1992 ble han hedret med 2. klasse av den tsjekkoslovakiske Tomáš Garrigue Masaryks orden. Christina West. Christina West (født 1961), også kjent som Channie Cha Centara, er en svensk healer og UFO-aktivist. West hevder at hun har en kropp på jorden og en kropp på planeten Oktra som ligger 10 millioner lysår borte. Da hun var fem år gammel ble hun angivelig for første gang kontaktet av utenomjordiske vesener. Hun hevder også å eie sitt eget romskip som hun bruker til å reise til andre planeter flere ganger i uken. Det skal ta henne tjue minutter å reise fra jorda til planeten Oktra. Hun påstår også å snakke 36 forskjellige språk fra andre planeter. West spådde på forhånd at det i en periode fra 1993 til 1994 ville skje helt konkrete hendelser der utenomjordiske vesener åpent ville ta kontakt med jorda. Ingenting av det hun hadde spådd inntraff. Hun spådde også at vår jordklode ville byttes ut med en helt ny før 2012. Denne nye planeten skulle være 2,76 ganger større en den opprinnelige jordklode, og i forveien være befolket med dyr og de mennesker som nettopp hadde dødd på jorda. Hun har utgitt bøkene "En utomjordings Dagbok", "En Ängels Dagbok" og "En Stjärnriddares Dagbok" som alle handler om hennes utenomjordiske liv. Marit Gran Ilseng. Marit Gran Ilseng (født 11. august 1971 i Sandefjord) er en norsk barnebokforfatter. Hun debuterte i med boka "Stian og jeg, den hvite damen på loftet". Det er siden kommet tre bøker til i serien om halvbrødrene Egil og Stian. Bøkene passer for barn fra 8 til 13 år. Marit Gran Ilseng bor i Oslo. Der jobber hun som juridisk rådgiver i Statens vegvesen. Egil Fjetland. Egil Fjetland (født 12. august 1962 i Stavanger) er en norsk tidligere fotballspiller. Han er tvillingbroren til fotballspilleren Jan Fjetland som han spilte samme med i Viking. Den av brødrene Fjetland som spilte flest sesonger i Viking. Han ble cupmester med Viking i 1989 og seriemester i 1991. Spilte i løpet av sin karriere i Viking totalt 92 kamper og skåret 21 mål, i perioden 1989-1993. Fikk også en landskap for Norge B, og flere kamper på aldersbestemtenivå. Han spilte også for Vidar. Plautella cossaea. "Plautella cossaea" er en dagsommerfugl som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. En liten blåvinge (vingespenn ca. 25 millimeter) uten stjerter på bakvingene. Hannens overside er skinnende blå med bredt mørke ytterkanter, hunnen ligner men er noe mattere i fargen, og det blå området er mindre. Undersiden er lysgrå med grå flekker, dessuten to runde, svarte flekker ved forkanten av bakvingen. Utbredelse. Arten er utbredt i Thailand, Burma, Malaya, Sumatra, Java og Borneo. Micropsyche ariana. "Micropsyche ariana" er en dagsommerfugl som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. En knøttliten blåvinge uten stjerter på bakvingene. Denne arten er en av verdens minste dagsommerfugler, med et vingespenn på 13-14 millimeter. Et uvanlig trekk er at det ikke er noen forskjell i utseende mellom kjønnene, bortsett fra kjønnsorganene. Oversiden er gråbrun med en svak, blå glans. Forvingen har fem ovale, svarte flekker som er kantet med hvitt og danner et buet tverrbånd, bakvingen har tre slike flekker. Undersiden er lysbrun, flekket som på oversiden. Utbredelse. Arten er bare kjent fra Afghanistan. Sandra Faber. Sandra Moore Faber (født 1944) er en universitetsprofessor i astronomi og astrofysikk ved universitetet i California, Santa Cruz, og arbeider ved Lick Observatory. Hun fikk en B.A (Bachelor of Arts) i 1996, med høye utmerkelser, i fysikk fra Swarthmore College. I 1972 mottok hun en doktorgrad i astronomi fra Harvard University. Hun ble valgt inn i National Academy of Sciences i 1985, og American Philosophical Society i 2001. Sandra var leder av ett team (kjent som Seven Samurai) som oppdaget en massekonsentrasjon som heter “The Great Attaractor”. Hun var også ledende etterforsker for Nuker Team, som brukte Hubble Space Telescope for å søke etter supermassive sorte hull som eksisterte i sentrum av galakser. På UCSC bruker hun sin forskning på å fokusere på utviklingen av strukturen i universet, og utviklingen og dannelsen av galakser. Hun mottok prisen "Heineman Prize" fra Harvard Centennial Medal i 2006. Sandra er i dag medredaktør i Annual Review of Astronomy and Astrophysics. Kyrie Irving. Kyrie Andrew Irving (født 23. mars 1992) er en australsk-amerikansk profesjonell basketballspiller som spiller for NBA-laget Cleveland Cavaliers. Han spilte ett år som point guard for Duke University før han i 2011 ble draftet som nummer én av Cleveland Cavaliers. Irving ble født i Melbourne, Victoria, men er oppvokst i New Jersey. Han har derfor et delt statsborgerskap, og han kan velge å spille for Australias landslag i OL 2012. "High school"-karriere. Kyrie Irving spilte sine to første high school-sesonger for Montclair Kimberley Academy hvor han snittet 26,5 poeng, 10,3 assist, 4,8 returer og 3,6 stjelinger per kamp. Før begynnelsen av hans tredje sesong, byttet Irving til St. Patrick High School. Her fortsatte Irving å dominere, og han ble hedret ved å bli valgt ut til oppvisningskamper som "McDonald's All-American Game" og "Jordan Brand Classic". I sistnevnte ble han, sammen med Harrison Barnes kåret til kampens mest verdifulle spiller. Irving ble i 2010 også plukket ut til USAs juniorlandslag, som i juni samme år vant "FIBAs Americas U18 Championship". Collegekarriere. I en tv-sending på den amerikanske kanalen ESPNU (som spesialiserer seg i amerikansk collegeidrett) den 22. oktober 2009, annoserte Kyrie Irving at han ville spille collegebasketball for Duke University. Den samme tv-kanalen hadde rangert Irving som den tredje beste high school-spilleren i 2010, samtidig som andre seriøse basketballnettsider som Scout.com og Rivals.com hadde rangert ham som den henholdsvis andre og fjerde beste spilleren i 2010-klassen. Kyrie Irving levde opp til forventningene i sine åtte første kamper for Duke. Han ledet laget i poeng per kamp, med et snitt på 17,4 poeng og en treffsikkerhet på 53,2 prosent. I tillegg hadde han et snitt på 5,1 assist, 3,8 returer og 1,5 stjelinger per kamp. Irving hadde vært en nok så anonym spiller før han tok del i basketballprogrammet til Duke, men nå så han navnet sitt klatre raskt på anerkjente NBA-draftnettsider som Draftexpress.com og NBAdraft.net i såkalte "mock drafts". Men i Dukes åttende seriekamp pådro Irving seg en alvorlig senskade i høyre storetå, som satte ham ut av spill resten av sesongen. Han hadde allikevel vært så imponerende i sine første åtte kamper, at navnet hans ble værende på toppen av "mock draftene"til fleste NBA-talentspeiderne. 4. februar 2011 ble det klart at Kyrie Irving kunne begynne rehabiliteringen av tåen, og den 18. mars spilte han et begrenset antall minutter for Duke i den første runden av NCAA-sluttspillet. I kvartfinalekampen mot Arizona scorte han 28 poeng, men dette skulle bli hans siste kamp som collegespiller, da laget hans tapte kampen og røyk ut av sluttspillet. Profesjonell karriere. Etter NCAA-sluttspillet annonserte Kyrie Irving at han ville gi seg i Duke og stille i NBA-draften den 23. juni 2011. Cleveland Cavaliers hadde tidligere vunnet draftlotteriet (NBA)ǀdraftlotteriet og hadde derfor førstevalget i NBA-draften. Til tross for å ha kun spilt 11 collegekamper, hadde Irving klart å opprettholde sin status som spilleren med høyest potensial, og det var ingen stor overraskelse at Cavaliers valg falt på ham. Først 10. desember 2011 signerte Irving under på kontrakten med Cleveland Cavaliers. Dette på grunn av spillerstreiken i NBA som hadde vart gjennom hele sommeren og store deler av høsten. Den 26. desember 2011 spilte Kyrie Irving sin første profesjonelle kamp. Rookiesesong. Etter en trøblete debutkamp mot Toronto Raptors, der han traff på kun to av totalt tolv skudd, skulle Kyrie Irving raskt bevise at han hørte hjemme i NBA. I hans første tjue kamper hadde han ti kamper med 20 poeng eller mer. I en kamp mot New Jersey Nets, som endte med et tap, scoret han 32 poeng. 21 av disse poengene kom i kampens siste periode. Dette er den høyeste poengnoteringen hans i én kamp så langt i karrieren. I februar 2012 ble Irving valgt til å spille i NBAs Rising Stars Challenge. Dette er en oppvisningskamp som spilles under ligaens All-Star Weekend, og lagene består av NBAs beste rookie- og "sophomore"-spillere. Irving bommet ikke på ett av sine åtte trepoengsforsøk, og han avsluttet kampen med totalt 34 poeng. Han vant prisen som kampens mest verdifulle spiller. Med 117 førsteplasstemmer av totalt 120 mulige, ble Kyrie Irving den 15. mai 2012 stemt frem som NBA Rookie of the Year. Dette gjorde ham til den andre spilleren (den første var LeBron James) i Cleveland Cavaliers' historie som har vunnet denne prisen. Otnjukovia tatjana. "Otnjukovia tatjana" er en dagsommerfugl som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. En liten blåvinge uten stjerter på bakvingene. Oversiden er ensfarget brun hos begge kjønn. Undersiden er lysgrå, forvingen litt rødlig, med svarte flekker, dessuten et guloransje kantbånd på bakvingen. Levevis. Denne arten lever i fjellområder. Larvene utvikler seg på planter i slekten "Goniolimon" (familien Plumbaginaceae). Utbredelse. Arten er utbredt i fjellområder i Sentral-Asia, blant annet Tian Shan og Altai-fjellene. Systematisk inndeling. Arten ble tidligere kalt "Turanana tatjana". Palaeophilotes triphysina. "Palaeophilotes triphysina" er en dagsommerfugl som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. En liten blåvinge uten stjerter på bakvingene. Oversiden er ensfarget mørkbrun, undersiden er gråbrun med svarte, hvitkantede flekker. Utbredelse. Arten er utbredt i den vestlige delen av Kina (Xinjiang, før kalt kinesisk Turkestan). Philotes sonorensis. "Philotes sonorensis" er en dagsommerfugl som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. En liten blåvinge (vingespenn ca. 25 millimeter) uten stjerter på bakvingene. Hannens overside er blekblå med en perlemorsaktig glans og smalt mørke ytterkanter og fire små, runde, svarte flekker som danner et krumt bånd på forvingen. Det er også en liten, mørk flekk på bakvingen. Vanligvis er det en uregelmessig, oransje flekk på forvingen og ofte også på bakvingen. Undersiden har gråbrun grunnfarge men er ellers mønstret som oversiden. Hunnen er nokså lik hannen, men er litt mattere i fargen med større flekker. Levevis. Larvene lever på sukkulenter i slekten "Dudleya" (bergknappfamilien) i Sonora-ørkenen. Utbredelse. Arten er utbredt i de tørre områdene i det sørvestlige Nord-Amerika, der den er kjent fra California, Colorado og det nordlige Mexico. Elkalyce cogina. "Elkalyce cogina" er en dagsommerfugl som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utbredelse. Arten lever i Paraná-provinsen i Brasil. Systematisk inndeling. En del andre arter har også vært plassert i slekten "Elkalyce". Pseudochrysops bornoi. "Pseudochrysops bornoi" er en dagsommerfugl som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Utseende. En knøttliten blåvinge (vingespenn ca. 17 millimeter) med korte stjerter på bakvingene. Hannens overside er mørkblå med svarte flekker, eller blå med brune kanter. Undersiden er lysgrå med tallrike, svarte flekker, og med en oransje flekk ved bakvingens bakhjørne. Utbredelse. Arten er kjent fra Cuba, Haiti og Puerto Rico. Aage Ditlev-Simonsen. Aage Ditlev-Simonsen (født 10. mai 1900 i Dypvåg, død 3. juni 1993) var en norsk forretningsmann, idrettsutøver og idrettsleder. Ditlev-Simonsen ble født inn i en familie aktiv innen idrett og shipping, og i likhet med sine brødre drev han det langt innen bandy. Han ble norgesmester i bandy for Ready sju ganger (i 1919, 1920, 1922, 1923, 1924, 1925 og 1927). I 1927 deltok han i det norske bandylandslagets første kamp og han spilte totalt fem landskamper. Han var president i Norges Bandyforbund fra 1926 til 1928, og formann i Ready fra 1928 til 1932. Aage Ditlev-Simonsen tok dispasjøreksamen i 1921 og startet samme år egen assuranse- og agenturforretning. I siste del av krigen var han del av Nortraships stab i Göteborg. Stavanger bystyre 2011–2015. Stavanger bystyre ledes av Ordfører Christine Sagen Helgø (H) og varaordfører Bjørg Tysdal Moe (KrF) Subsolanoides nagata. "Subsolanoides nagata" er en dagsommerfugl som tilhører undergrupper blåvinger i den store familie glansvinger (Lycaenidae). Albert Adu Boahen. Albert Kwadwo Adu Boahen (født 24. mai 1932, død 24. mai 2006) var en ghananesisk akademiker, historiker og politiker. Han jobbet ved University of Ghana fra 1959 til 1990, fra 1971 som professor. Som politiker var han presidentkandidat for Ghanas største opposisjonsparti, New Patriotic Party, i presidentvalget i 1992. Akademia. Boahen ble født i Oseim av presbyterianske foreldre og hadde familierøttene sine i Juaben-Asante. Han gikk på religiøse skoler mellom 1938 og 1947 før han gikk tre år på Mfantsipim School før han ble imatrikluert som historiestudent på University College of the Gold Coast i Legon. Han gikk ut i 1956. I 1959 tok han en Ph.D i afrikansk historie ved School of Oriental and African Studies i London, som den første ghananeser. Han ble ansatt ved University of Ghana i 1959, og hadde professortittel fra 1971 til han gikk av med pensjon i 1990. Han var leder for historieavdelingen fra 1967 til 1975, som den første afrikaner i stillingen, og var rektor fra 1973 til 1975. Han var også i redaksjonskommiteen til "Journal of African History", utgitt av Cambridge University Press, og var gjesteforeleser på institusjoner som Australian National University i 1969, Columbia University i 1970 og State University of New York i 1990 og 1991. Mellom 1993 og 1999 jobbet han også i en kommite under UNESCO som publiserte åttebindsverket "General History of Africa". Politikk. Boahens akademiske virke gikk også inn i politikken. I februar 1988 holdt han offentlige forelesinger om Ghanas historie fra 1972 til 1987. På grunn av dette får han æren for å ha brutt den såkalte «stillhetskulturen» som kjennetegnet regimet til Ghanas president Jerry Rawlings som hadde hatt makten siden 1981.. Forelesingene, opprinnelig holdt i British Council Hall i Accra, ble publisert i 1998 som "The Ghanaian Sphinx: The Contemporary History of Ghana 1972-1987". I 1990 var han med på å grunnlegge Movement for Freedom and Justice, og var organisasjonens første leder. Forbudet mot politiske partier i landet ble opphevet i 1992 og i presidentvalget samme år var Boahen New Patriotic Partys kandidat. Han tapte for Jerry Rawlings, men fikk 30.4% av stemmene. På grunn av misnøye med påstått valgfusk i dette valget boikottet Boahen det neste presidentvalget. John Kufour var da kandidat for New Patriotic Party, og gjorde det noe bedre enn Boahen med 39.6%. I 1998 prøvde Boahen å bli partiets presidentkandidat igjen, men Kufour ble i stedet valgt, og vant til slutt valget og ble president. Boahen gikk ut mot marxistisk historieskriving tidlig i karrierne sin. Politisk beskrev han seg som en liberal demokrat med tro på frihet for individet, statlig velferd, privateide selskaper og markedsøkonomi. Ettermæle og død. Boahen var medlem av Ghana Academy of Arts and Sciences, og i 2003 ble det utgitt et festskrift med tittelen "Ghana in Africa and the World", redigert av Toyin Falola. NESCO gav ham Avicennamedaljen i sølv. Boahen døde 24. mai 2006, samme dag som han fylte 74 år. Han etterlot seg kone og fem barn. Noe overraskende var Jerry Rawlings blant dem som kom i sørgebesøk til familein. Boahen fikk statsbegravelse og i juni 2006 fikk han posthumt Order of the Star of Ghana. Philiris. Philiris er en slekt av glansvingene som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Disse stjertvingene mangler de stjertene på bakvingen som ellers er typisk for denne gruppen. De har gjerne et vingespenn på 25-30 millimeter. Hannene er mer eller mindre blåaktige eller blåfiolette på oversiden, med svarte vingespisser, hunnene brune med hvite flekker ved roten av vingene. Undersiden er gjerne ensfarget gulbrun eller lysgrå. Larvene er nokså flattrykte, grønne med ganske lange, hvite hår. Puppene er også påfallende hårete. Levevis. Larvene lever på planter i laurbærfamilien, vortemelkfamilien og morbærfamilien. Utbredelse. De fleste av artene lever på Ny-Guinea, men gruppen har også spredt seg til omkringliggende områder i Australia og Sørøst-Asia. Peter Adwok Nyaba. Peter Adwok Nyaba er en sørsudaesisk politiker og forfatter. Han er minister for høyere utdannelse, vitenskap og teknologi i president Salva Kiirs regjering. Nyaba fikk i 1998 Noma-prisen for boken "The Politics of Liberation in South Sudan: An Insider's View". Hypochrysops. Hypochrysops er en slekt av glansvingene som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Disse stjertvingene mangler de stjertene på bakvingen som ellers er typisk for denne gruppen. De er små til middelsstore (vingespenn 25-50 millimeter) sommerfugler. Hannene er mer eller mindre blåaktige eller blåfiolette på oversiden, eller oransje, som oftest med svarte vingespisser, hunnene brune med hvite eller gule flekker ved roten av vingene. Undersiden er brun eller gulbrun med sølvfargede tverrstriper. Levevis. Larvene lever muligens på planter i mistelteinfamilien, men i alle fall noen av artene ser ut til å være sterkt knyttet til maur og lever trolig som parasitter i maurtuene. Utbredelse. De fleste av artene lever på Ny-Guinea, men det er også en del arter i Australia, på de omkringliggende øyene og i Sørøst-Asia så langt vest som Thailand. Thomas Wright (astronom). Thomas Wright (født 1711 i Durham, død 1786) var en engelsk astronom, matematiker, instrumentmaker, arkitekt og hagedesigner. Wright er mers kjent for publiseringen av "An original theory or new hypothesis of the universe" i 1750, som forklarer Melkeveiens utbredelse på himmelen som en følge av at vi betrakter en flat skiveformet struktur av stjerner fra innsiden. Denne idéen ble senere tatt opp og videreutviklet av Immanuel Kant. PARTIET (Tyskland). PARTIET (tysk: Partei für Arbeit, Rechtsstaat, Tierschutz, Elitenförderung und basisdemokratische Initiative (Die PARTEI)) er et parodisk-satirisk parti i Tyskland, stiftet 2004 av redaktøren av satiremagasinet "Titanic". PARTIET har deltatt i ett valg til Forbundsdagen og flere landdags- og kommunalvalg. Det beste resultatet hittil ble oppnådd ved delstatsvalget i Berlin 2011 hvor de oppnådde 0,9 prosent av andrestemmen (partivalgstemmen). Partiet har også hatt oppslutning både om førstestemmen (personvalgstemmen) og andrestemmen i deler av Hamburg og Berlin, men har hittil ikke lykkes med å få noen mandater. PARTIET fikk ikke tillatelse til å delta i valget til Forbundsdagen i 2009. Imidlertid deltok det under landdagsvalgene i Nordrhein-Westfalen (2010), Hamburg, Baden-Württemberg, Mecklenburg-Vorpommern og Berlin (2011). Navn. Navnet PARTEI (partiet) dannes av den første bokstaven i hvert ord av partiets lange betegnelse: Partei für Arbeit, Rechtsstaat, Tierschutz, Elitenförderung und basisdemokratische I'"nitiative ("Partiet for arbeid, rettsstat, dyrebeskyttelse, elitens understøttelse og grunnleggende demokratisk initiativ") og er således både et akronym og et apronym (akronym som innebærer et allerede eksisterende ord). Program. Partiprogrammet gjelder uendret siden stiftelsen i august 2004. Det er ifølge stifteren Sonnenborn utledet av programmet til Die Grünen. I tillegg finnes fremfor alt regionale ideer og krav som utveksles mellom medlemmene og brukes i valgkamp, men som ikke nødvendigvis er i samsvar med programmet. Ifølge Sonnenborn dreier det seg om en bevisst populisme for å vinne velgere. Han har blant annet uttalt at Hintnerjugend. Under mottoet "Vi trenger en barne- og ungdomsbevegelse, fordi en barne- og ungdomsbevegelse er noe vi behøver", ble det 5. juni 2005 grunnlagt ungdomspartiet Hintner-Jugend, oppkalt etter generalsekretær Thomas Hintner. Den offisielle hilsen til Hintnerjugend er "Hi Hintner." Ungdomspartiets hilsen henspeiler således på ungdomsbevegelsen til NSDAP, Hitlerjugend, såvel som på partiets hilsen, den såkalte Hitlerhilsen. Bekledningen til Hintner-Jugend er blå skjorte, grå bukser og rødt halstørkle, slik som den til Freie Deutsche Jugend, ungdomsorganisasjonen i DDR. Representanter. PARTIET har pr 2012 ikke ved valg vunnet noen plass i en folkevalgt forsamling. Manuel Lindlar som opprinnelig var valgt inn til kommunestyret i Leverkusen for die Linke, kunngjorde imidlertid 17. mai 2011 sin overgang til PARTIET. Han er den eneste representant for PARTIET i et demokratisk organ i Tyskland. Kimani Njogu. Kimani Njogu er en kenyansk språkviter og grunnlegger og leder for Africa Health and Development International. Han har bachelor- og mastergrad fra Universitetet i Nairobi og fikk i 1988 et stipend for å gå på Yale University. Der tok han en PhD i lingvistikk i 1993. Njogu har skrevet flere verk og oversatt flere andre til swahili, blant disse utkastet til grunnlov i Kenya. Han fikk Noma-prisen sammen med Rocha Chimera i 2000 for boken "Ufundishaji wa Fasihi: Nadharia na Mbinu", en lærebok om å undervise i litteratur. Han var rådsmedlem i International African Institute ved University of London i perioden 1998-2007 og sitter i styret i flere organisasjoner for swahili i Afrika og i Legal Resource Foundation. Han har også vært engasjert i opplæringsprogram i flere land over hele verden Njogu har jobbet som amunuensis i afrikanske språk og litteratur ved Kenyatta University og fra 1997 har han organisert årlige konferanser for språk, kultur og litteratur for Kenya National Language Committee (CHAKITA) der han er styrelder. Rocha Chimera. Rocha Chimera er en kenyansk professor og forfatter. Han fikk Noma-prisen i 2000 for "Ufundishaji wa Fasihi: Nadharia na Mbinu" som han skrev sammen med Kimani Njogu. Chimera har en B.Ed. og M.A. fra Kenyatta University og en PhD fra Ohio University. Han er professor i swahili og var tildligere leder for avdelingen for språk og lingvistikk ved Egerton University. Han er nå rektor ved School of Humanities and Social Sciences, Pwani University College i Kilifi i Kenya. Han har publisert verker som "Kiswahili: Past, Present and Future Horizons" (ISBN 9966-846-35-2) og "Ufundishaji wa Fasihi: Nadharia na Mbinu" (ISBN 9966-22-157-3) (med Kimani Njogu) og skuespillet ' (ISBN 9966-846-39-5). Titanic (satiremagasin). Titanic er et tysk satiremagasin med redaksjon i Frankfurt am Main. Magasinet ble stiftet 1979 og utgis månedlig. Jacobus Kapteyn. Jacobus Cornelius Kapteyn (født 19. januar 1851 i Barneveld, død 18. juni 1922 i Amsterdam) var en nederlandsk astronom. Han er mest kjent for de omfattende studiene av Melkeveien og den som først fant bevis for galaksens rotasjon. Sammen med David Gill ga han ut en katalog med over  stjerner på den sørlige stjernehimmelen. Harlow Shapley. Harlow Shapley (født 2. november 1885 i Nashville, Missouri, død 20. oktober 1972 i Boulder, Colorado) var en amerikansk astronom. Shapley studerte astronomi ved Princeton University og engasjerte seg spesielt i formørkelsesvariabler ("A Study of the Orbits of Eclipsing Binaries", 1915). I 1914 ble han ansatt ved Mount Wilson Observatory hvor han først og fremst engasjerte seg i stjernefotometri. Resultatet fra disse studiene publiserte hen i "Studies Based on the Colors and Magnitudes in Stellar Clusters 1-19" («Contributions from the Mount Wilson Observatory», VI-X, 1915-21), og disse førte han til et utbredt og banebrytende perspektiv på universets utstrekning og størrelse. Solen befinner seg ikke i Melkeveiens sentrum, men et godt stykke utenfor. De store stjernehopene befinner seg i målbar avstand fra Melkeveien og synes å avta mot denne. I perioden 1921–52 var han direktør for Harvard College Observatory i Cambridge, Massachusetts, og studerte der magellanske skyer og variable stjerner som videre fortsettelse av hans diskusjon om universets struktur. Han studerte dels alene og dels sammen med andre, blant annet sin kone Martha Betz Shapley, lys- og fargekruver for enkelte variable stjerner og beregnet banen for formørkelsesvariabler. Emil Artin. Emil Artin (født 3. mars 1898, død 20. desember 1962) var en østerrikskamerikansk matematiker av armensk avstamming. Han var professor i Hamburg fra 1925 til 1937 og fra 1958 til 1962. I mellomtiden arbeidet han i USA. Han har levert viktige bidrag innen tallteorien. Abosede Emanuel. Abosede Emanuel er en nigeriansk akademiker som er ekspert på jorubareligion. I 2001 vant han Noma-prisen for boken "Odun Ifa/Ifa Festival". Matrjosjka. Matrjosjka (og skrevet som "matruska" eller "matrusjka"; etter russisk 'матрёшка') er i russisk tradisjon en hul, dekorativt malt dukke. Dukkene kan deles i to, og inni hver dukke er det en mindre, lignende dukke. Matrjosjkaene er typiske suvenirartikler i Russland. Ordet матрешка er i russisk et kjælenavn for kvinner, fra latin "mater", mor. Tradisjonen kom til Russland fra Japan på slutten av 1800-tallet. Her var den japanske tradisjonen kombinert med russisk håndverkstradisjon – russiske håndtverkere hadde hundreårig tradisjon med å male påskeegg av tre. Den første kjente Matrjosjka-maleren var Sergej Maljutin. Han tegnet en skisse og ba tredreieren Wassili Zwjozdotschkin om å lage et sett dukker. Den første ble malt som en voksen bondejente, søstrene hennes ble stadig yngre – den innerste var bare et spedbarn. Ved verdensutstillingen i Paris i 1900 ble dukkene kjente i vesten, og de ble snart populære. Fra slutten av 1980-årene ble det det og produsert satiriske matrjosjka-dukker, gjerne slik at den russiske presidenten var malt ytterst, og tidligere statsledere følgte på – der den minste gjerne var Lenin. Matrjosjka-dukker er gjerne skjært i lindeved. Sveriges bandyforbund. Svenska Bandyförbundet organiserer bandysporten i Sverige. Forbundet ble stiftet 5. april 1925 i Stockholm av 29 representanter fra 49 klubber. Sune Almkvist ble forbundets første formann. Det svenske bandyforbundet sluttet seg 26. august samme år til det svenske idrettsforbundet. Bandyidretten eksisterte i Sverige fra omtrent 1905, men ble fram til 1925 organisert av Svenska Fotbollförbundet. 12. februar 1955 var Sveriges bandyforbund med på å grunnlegge Det internasjonale bandyforbundet (FIB). Det svenske bandyforbundet har, i likhet med det internasjonale bandyforbundet, hovedkvarter i Katrineholm. Forbundet består av 23 «distriktsförbund», som er fordelt i regionene «nord», «mitt» og «syd». Seriespill. Sedan 1931 har Sveriges bandyforbund arrangert nasjonalt seriespill. Fra starten til 1981 het øverste divisjon «Division I». Fra 1981 til 2007 ble øverste divisjon kalt «Allsvenskan», mens siden 2007 har toppdivisjonen hatt navnet Elitserien. Alain Aspect. Alain Aspect (født 15. juni 1947) er en fransk fysiker. Han har vært forskningsdirektør ved Centre National de la Recherche Scientifique (CNRS, Institutt for teoretisk og bruksoptikk), Institut d'Optique Orsay, og professor ved École Polytechnique. Han tok doktorgraden i 1983 ved Orsay med avhandlingen "Experimental Tests of Quantum Mechanics by Bell's Inequalities". Her skildrer han det kjente Aspect-eksperimentet. Aspect har også forsket eksperimentelt på kvanteegenskapene til lyset og gjort eksperiment med laseravkjøling av atom. Han har fått mange priser og er medlem av Det franske vitenskapsakademiet fra 1994. Hamdi Sakkut. Hamdi Sakkut er en egyptisk professor i arabisk litteratur. Han fikk i 2002 Noma-prisen for seksbindsverket "The Arabic Novel: Bibliography and Critical Introduction, 1865–1995", som gav en pressentasjon av alle romaner som kom ut på arabisk mellom 1865 og 1995. Galaktisk plan. a>, tilsynelatende ser en rett på det galaktiske plan Det galaktiske plan er planet hvor hoveddelen av en skiveformet galakses masse ligger. Retningen vinkelrett på det galaktiske planet peker mot de "galaktiske polene". Oftest i faktisk bruk blir begrepene "galaktisk plan" og "galaktiske poler" brukt for å spesifisere planet og polene til Melkeveien, vår egen galakse hvor jorden befinner seg. Finlands bandyforbund. Finlands bandyforbund, finsk: "Suomen Jääpalloliitto", ble stiftet 18. mars 1972 og organiserer bandysporten i Finland. Bandy har vært drevet i Finland siden tidlig på 1900-tallet, men fra 1907 til 1971 ble idretten organisert sammen med fotball av Finlands Bollförbund. Finlands Bollförbund var med på å grunnlegge Det internasjonale bandyforbundet (FIB) i 1955. Finlands bandyforbund arrangerer nasjonal serie, der øverste divisjon kalles Bandyliiga. Forbundet har hovedkvarter i Helsingfors. Notto Fipp. Notto Fipp, egentlig Notto Tellefsen Senum, (født 24. september 1885 på Senum i Hornnes og Iveland, død 14. oktober 1931 i Kristiansand) var en norsk kappgjenger. Som 16-åring dro han til sjøs, og var sjømann i to og et halvt år før han gikk i land i USA i 1904. Under oppholdet i USA ble han vegetarianer. Det er ikke kjent hvor lenge han ble værende i USA, men han var tilbake i hjembygda i 1922. Sommeren 1929 gikk han fra Kristiansand til Oslo uten å spise, bare drikke. Han brukte 13 dager på turen, og tok av 13 kg. Mens han var i Oslo, ble han kjent med vegetarianeren Hans Jakob Røgler, som så fulgte ham på sykkel på turen tilbake til Kristiansand. På tilbaketuren spiste Notto Fipp bananer, og greide strekningen på 4 dager og 9 timer. I juli 1930 gikk han fra Oslo til Trondheim på 5 dager og 22 timer. Han spiste bananer og drakk melk på turen, og ble igjen fulgt av Røgler på sykkel. Året etter gikk han om kapp med dansken Sigurd Bernt fra København til Oslo. Også den gangen ble Notto Fipp fulgt av Røgler på sykkel, og levde på bananer, men han ble slått av den mye yngre dansken, som på ingen måte var like streng med hva han spiste og drakk som det Fipp var. Natt til 11. oktober 1931 ble Notto Fipp påkjørt i Setesdal, og han døde på sykehus i Kristiansand 14. oktober. Notto Senum kalte seg Fipp og Fippen etter at han hadde anlagt et tynt fippskjegg. Etter langturene til fots med bananer som eneste mat fikk han også tilnavnet Bananen. I 2010 utga Lars Saabye Christensen romanen "Bernhard Hvals forsnakkelser", som er inspirert av historien om Notto Fipp. Nytt demokrati. Nytt demokrati (gresk:; romanisering: "Néa Dimokratía", ND) er et konservativt politisk parti i Hellas. Nytt demokrati er landets dominerende høyreorienterte parti, og har sosialdemokratiske PASOK som sin tradisjonelle hovedmotstander. Nytt demokrati er sterke tilhengere av økonomisk liberalisering og europeisk integrasjon. Partiet ble grunnlagt etter militærdiktaturets fall i 1974. Nytt demokratis grunnlegger var Konstantinos Karamanlis. Under Karamanlis' ledelse ble Hellas både assosiert medlem av Det europeiske økonomiske fellesskap (stiftet 1957) og senere i 1981 medlem av Det europeiske fellesskap. Antonis Samaras ble valgt til partiets leder i 2009. Foran valget i juni 2012 ønsket partiet å beholde Hellas i Den europeiske union og Eurosonen, og Samaras ble statsminister i en regjeringskoalisjon med Nytt demokrati, PASOK og Demokratiske venstre, etter at Nytt demokrati ble valgvinner. Nytt demokrati har tradisjonelt sin høyeste oppslutning på Peloponnes, i Sentral-Makedonia og i Vest-Makedonia, og står svakest på Kreta, på De egeiske øyer og i Vest-Hellas. Nytt demokrati er medlem av Den internasjonale demokratiske union og Den sentrumdemokratiske internasjonale, og partiets representanter i Europaparlamentet er tilsluttet Det europeiske folkeparti. Robert Julius Trumpler. Robert Julius Trumpler (født 2. oktober 1886 i Zürich, Sveits, død 10. september 1956 i Berkeley, California, USA) var en sveitsisk-amerikansk astronom. Etter innledende skolegang gikk Trumpler på Universitetet i Zürich, men ble senere overført til Georg-August-Universität Göttingen hvor han tok sin doktorgrad i 1910. I 1915, under første verdenskrig, emigrerte han til USA og sluttet seg til University of California. Han tok en stilling ved Allegheny Observatory og dro senere til Lick Observatory. I 1921 ble han naturalisert statsborger i USA. Han ble valgt til medlem av United States National Academy of Sciences i 1932. Trumpler er mest kjent for observasjonen av at lysstyrken til de fjerne åpne stjernehopene var lavere enn forventet og at stjernene tilsynelatende var rødere. Dette ble forklart av interstellar støv spredt gjennom galaksen, noe som førte til absorpsjon (ekstinksjon) av lys eller interstellar ekstinksjon av lys. Trumpler fortsatte å studer og katalogisere åpne stjernehoper for å fastslå størrelsen på Melkeveien. I begynnelsen antok han at analysene ga en øvre grense på Melkeveiens diameter på ca.  parsec med solen plassert et sted nær sentrum, selv om han senere endret dette. Mens han katalogiserte åpne stjernehoper utviklet han også et system for klassifisering i henhold til antall stjerner som ble observert i dem, hvor konsentrert disse stjernene er i sentrum av hopen og omfanget av den tilsynelatende lysstyrken. Dette systemet, kjent som Trumpler-klassifisering, er fremdeles i bruk. Karm. Karm er betegnelse på den faste rammen som er festet i en vegg og som et dørblad eller et vindu er hengslet til og som dørbladet og vinduet er i kontakt med når det er lukket. Karmen er festet i reisverket med karmskruer og ofte kiler mellom karmen og reisverket. Dører og vinduer har diverse standardmål, og det er vanlig at åpningen i reisverket måler hele 10cm, for eksempel 50, 60, 70, 80, og 90cm. Det ytre målet til karmen er 1 cm mindre, det vil si 49, 59, 69, 79 og 89cm. Åpningen som dørbladet skal inn i er 43, 53, 63, 73 og 83 cm. Dørbladet måler da 42,5, 52,5, 62,5, 72,5 og 82,5 cm. Den frie åpningen mellom karmene i døråpningen er 40,5, 50,5, 60,5, 70,5 og 80,5 cm. Det vil si at en 80 cm dør har 80cm åpning i reisverket, 79cm ytre mål på karmen, 73 cm åpning i karmen til dørbladet, 72,5 cm bredde på dørbladet og åpning mellom karmene på 70,5 cm. Karmen monteres slik at kanten av karmen på den siden der døra åpnes, er i flukt med overflaten på panelet. Det legges en dørlist eller gerikt som skjuler spalten mellom dørkarm og reisverk/panel og som danner en pen ramme rundt døra mellom dør og panel. På andre siden av veggen sees en spalte i karmen som passer til utforingen. Siden bredden av karmen er mindre enn tykkelsen av reisverket i tillegg til panelene/platene, må utforingen plasseres og eventuelt justeres i bredden slik at denne forskjellen er fylt ut. Nedenfor er en grovskisse som viser dørkarmen og monteringen av den. Værmelder. Værmelder er en person som presenterer været i en værmelding, for eksempel på TV og i radio. I Norge har de fleste værmeldere oppnådd kjendisstatus. Værmelderne på TV bruker som oftest green- eller bluescreen når de varsler været. Abd al-Rahman al-Sufi. Abd ar-Rahman as-Sufi (‘Abd ar-Raḥmān aṣ-Ṣūfī), også Abd ar-Rahman Abu al-Husain, best kjent som as-Sufi eller al-Sufi, i vesten også Azophi, (født 903, død 25. mai 986) var en persisk astronom. Han levde ved emiren Adud ad-Daulas hoff i Isfahan i Perserriket og jobbet med oversettelse og utvidelse av greske astronomiske verk, spesielt Almagest av Ptolemaios. Han bidro med flere rettelser av Ptolemaios stjerneliste og gjorde sine egne beregninger av lysstyrke og størrelsesklasse som ofte avvek fra Ptolemaios'. Al-Sufi identifiserte den store magellanske skyen, som er synlig fra Jemen, dog ikke fra Isfahan; denne ble ikke sett av europeere før Magellans reise på 1500-tallet. Amarapura. Amarapura (burmesisk: - Pali: "de udødeliges by") er en by i Myanmar. Den har omtrent 10.000 innbyggere. Byen ligger øst for elven Irrawaddy 11 km syd for Mandalay, like ved Innwa. Den ble grunnlagt i 1781 under kong Bodawpaya, og var hovedstad i to perioder, 1783–1821 og 1842–1853. Varenummer. Varenummer, også kalt "HS-nummer (Harmonized System Code)" og "tolltariffnummer", er et unik nummer en bedrift setter på sine produkter for å loggføre og vedlikeholde informasjon om produktet. Et varenummer har mellom seks og ti siffer. Symfoniorkesteret ved Høgskulen i Volda. Symfoniorkesteret ved Høgskulen i Volda ble opprettet i 1947 av Ingmar Fottland, som var lektor i musikk ved Volda lærarskule. Sammen med sentrale musikere ble symfoniorkesteret startet og har vært i kontinuerleg drift frem til i dag. Besetningen er på rundt 40 musikere med en blanding av bygdefolk, studenter og ansatte ved høgskolen. Tallet på musikere varierer fra konsert til konsert, og der repertoaret krever det blir det hyrt inn musikere for å dekke spesialinstrument. Medlemmer i orkesteret betaler ikke kontingent. Orkesteret har flere konserter i løpet av året, med nyttårskonsert og nasjonal festkonsert 17. mai som tradisjonelle høydepunkt. I tillegg turnerer orkesteret i nærmiljøet. Dirigenter. Dirigenter etter Ingmar Fottland har vært Thorleif Hauso, Bjarne Dankel, Ivar Torvanger, Nils Ose, Helge Hamsaas, Leif Barmen, Harald Eikaas, Bård Dahle, Rune Bergmann og Øystein Salhus, alle musikklærerer ved Høgskulen i Volda (HVO). Nåværende dirigent er Øyvind Johan Eiksund. Paul Bielby. Paul Anthony Bielby, født 24. november 1956 i Darlington, er en engelsk tidligere fotballspiller, som spilte som midtbanespiller for Manchester United, Hartlepool United and Huddersfield Town. Bielby ble utnevnt til Order of the British Empire (MBE) i 2008 for sin innsats for unge mennesker. Leif Mannerström. Leif Mannerström (født 17. mars 1940) er en svensk restauratør. Han har fra 1994 til 2010 drevet restauranten Sjömagasinet i Göteborg. Mannerström er en av dommerne i "Sveriges mästerkock" som vises på TV4. Mannerström har også drevet restaurantene Golfrestaurangen i Hovås, Johanna, Aquarella på Kanarieöarna, Belle Avenue, Mannerström & Jansson, Steak. Johanna, som åpnet i 1974 og som Mannerström drev sammen med Christer Svantesson, var den første svenske restauranten med inspirasjon fra "la nouvelle cuisine", det nye franske kjøkkenet. Storgata (Lillehammer). Storgata er en gate i Lillehammer. Gaten løper gjennom hele sentrum, fra Kirkegata i syd til Fåberggata. Storgata, opprinnelig bebygget fra Søndre park til Mesnabrua, er blant Lillehammer bys eldste og tidligste bebyggelse og har hele tiden huset byens handelssentrum. De fleste butikkene i Lillehammer sentrum finnes i eller i nærheten av Storgata. En stor andel av bebyggelsen i gaten har vesentlig verneverdi. Opprustingen av Storgata, med tilpasning av gamle bygninger til moderne utnyttelse, mottok Statens byggeskikkpris i 1984. I Øyer, nord for Lillehammer, ligger miniatyrparken "Lilleputthammer". Denne er en miniatyrkopi av Storgata (fra Søndre park til Lilletorget) slik den så ut på 1930-tallet. Under Vinter-OL i 1994 ble Storgata godt kjent, og omtalt som «Stågata» på grunn av folkelivet. Brian Birch. Brian Birch (født 18. november 1931 i Salford, Lancashire, død i Sør-Afrika) var en engelsk fotballspiller som spilte i en rekke engelske fotballklubber fra slutten av 1940-tallet til 1960-tallet. Birch sluttet seg til Manchester United som 14-åring i mai 1946, og ble profesjonell to år senere. Han debuterte på seniorlaget 27. august 1949, som venstre indreløper i et uavgjortoppgjør som endte 1-1 hjemme for West Bromwich Albion. Birch var alltid en del av Manchester Uniteds førstelag, men bortsett fra en kortere periode i 1950-51-sesongen, hvor han scoret fire mål på ni kamper, levde han aldri opp til potensialet, og ble solgt til Wolverhampton Wanderers for £10 000 mot slutten av 1951-52-sesongen. Hans opphold i klubben ble imidlertid kort, og det ble ny overgang til Lincoln City etter bare ni måneder. I løpet av tre år i Lincoln City spilte Birch mer enn 50 kamper og scoret 15 mål. Han droppet profesjonell fotball et år, da han spilte for Boston United, før han i 1956 gikk til Barrow. Han spilte fast på førstelaget i klubben, hvor han spilte 60 kamper og scoret 27 mål over to sesonger. Han signerte for Exeter City i september 1958, og gikk til Oldham Athletic i januar 1960. Birch spilte for Rochdale fra mars 1961, hvor han også begynte trenerkarrieren. Birch spilte uregelmessig for lag i amatørligaen de neste årene, før trenererfaringen ledet ham til Blackburn Rovers, hvor han trente et av klubbens juniorlag. Birch var trener for Galatasaray fra 1970 til 1973, hvor klubben han trente vant tre seriemesterskap på rad i Süper Lig. Birch trente også Helsingborg en sesong. Sunnmøre kammermusikkfestival. Sunnmøre kammermusikkfestival ble arrangert for første gang våren 2010 etter initiativ av direktør på Høgskulen i Volda Jacob Kjøde jr., fiolinist Annar Follesø, og komponist og pianist Wolfgang Plagge. På samme måte som Den norske dokumentarfilmfestivalen, vokser Sunnmøre kammermusikkfestival ut av det aktive miljøet ved Høgskulen i Volda. Festivalen varer tilsammen en uke og er situert på søre Sunnmøre i Møre og Romsdal. Festivalens aktivitet. Festivalartister de to første årene har blant annet inkludert Tor Espen Aspaas, Björn Nyman, Marianne Thorsen, Ole Edvard Antonsen, Annar Follesø, Wolfgang Plagge, Berit Norbakken Solset m.fl. I tillegg legges det hvert år ned et stort arbeid av frivillige som deltar i festivalen kor og orkester. Disse er rekruttert fra regionen, og er viktige medspillere under festivalens avslutningskonsert. Organisasjon og daglig drift. Festivalen er drevet som et prosjekt under Høgskulen i Volda. Organisasjonen er bygget opp av frivillige hovedsakelig tilknyttet høgskolen. I tillegg er noe av den kunstneriske innsatsen knyttet til festivalens kor og orkester ledet av personer rekruttert fra regionen. Inntil videre har festivalen kun en fast tilsatt, daglig leder Øyvind Johan Eiksund. Eiksund tok til i stillingen høsten 2011. Årets festival. Årets festival (2012), den tredje i rekken, er lagt til perioden 30. april-5. mai. Neste års festival (2013) vil foregå i perioden 29. april-4. mai. Peter Ankersen. Peter Svarrer Ankersen (født 22. september 1990) er en dansk fotballspiller som spiller for Esbjerg. Den tidligere vingen spiller primært høyreback, men kan også bekle venstrebackposisjonen. Ankersen beskrives som en moderne backtype; en offensiv og fotrapp spiller med bra ballkontroll. Peters tvillingbror, Jakob Ankersen, spiller også for brødrenes ungdomsklubb Esbjerg. Esbjerg. Ankersen startet sin fotballkarriere i Esbjerg, og fikk én kamp for A-laget før han sommeren 2010 gikk til Vejle. Vejle. Ankersen imponerte i Vejle-drakta, og ble av dansk TV2 Sport kåret til årets talent i dansk 1. divisjon 2010/2011, i hans første sesong for klubben. Rosenborg. Ankersen signerte 29. mars 2012 en kontrakt med Rosenborg. Han ble tildelt draktnummer 2. Esbjerg. Sommeren 2012 ble det klart at Ankersen vendte tilbake til moderklubben grunnet hjemlengsel og mistrivsel i Trondheim. Maurice Auslander. Maurice Auslander (født 3. august 1926 i Brooklyn, New York, død 18. november 1994 i Trondheim) var en amerikansk matematiker som gjorde banebrytende arbeid innen kommutativ algebra og homologisk algebra. Han beviste Auslander–Buchsbaum teoremet at regulære lokale ringer er faktoriell og Auslander–Buchsbaum formelen (kommutativ ringteori). Auslander introduserte også Auslander–Reiten teorien og Auslander algebraer som er innenfor representasjonsteori (artinske algebraer). Auslander tok doktorgraden ved Columbia University, var professor ved Brandeis University i USA fra 1957, og var også professor II ved Universitetet i Trondheim. Han oppholdt seg mye i Norge og påvirket mange norske algebraikere gjennom sitt samarbeid med dem. Han ble innvalgt i American Academy of Arts and Sciences i 1971. Acrodipsas. Acrodipsas er en slekt av glansvingene som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Disse stjertvingene mangler de stjertene på bakvingen som ellers er typisk for denne gruppen. De er små stjertvinger, gjerne med vingespennn 20-25 millimeter. Oversiden er blå i vingenes indre del, brun i den ytre, men kan også være helt brun eller gyllen. Et uvanlig trekk er at hos noen arter er hunnene blå, hannene brune, det motsatte av hva som er vanlig hos glansvinger. Undersiden er lysbrun med uregelmessige tverrbånd og to svarte flekker ved bakkanten av bakvingen. Levevis. Larvene til i alle fall noen av artene i denne slekten er rovdyr som jakter på maurlarver. Det er også mulig at maurene forer larvene, i alle fall ser det ikke ut til at de på noen måte opptrer aggressivt overfor dem. Pseudodipsas. Pseudodipsas er en slekt av glansvingene som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Små stjertvinger uten tydelige stjerter på bakvingene. Oversiden er mørkbrun, men kan ha innslag av blå skjell. Undersiden er lysbrun til hvit, med brune tverrstriper og et par mørke flekker ved bakkanten av bakvingen. Levevis. Larvene lever på ulike busker fra flere forskjellige plantefamilier. Utbredelse. Slekten er utbredt i Australia, Ny-Guinea, New Britain og Molukkene. Lindenfels. Lindenfels er en by i Odenwald i Kreis Bergstraße i delstaten Hessen, Tyskland. Den hadde 5001 innbyggere i 2010. Paralucia. Paralucia er en slekt av glansvingene som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Små stjertvinger uten tydelige stjerter på bakvingene. Oversiden er brun, gjerne med oransje flekker eller litt metallisk glans. Undersiden er gråaktig med mørkere tverrstriper. Levevis. Larvene lever gjerne på busken "Bursaria spinosa" (familien Pittosporaceae). De finnes sammen med maur, som beskytter dem, trolig får maurene et eller annet fra larvene. Utbredelse. Alle tre artene lever i Australia. La Recherche-ekspedisjonen. Korvetten «La Recherche» ved Bjørnøya den 7. august 1838. Tegning av August Mayer. La Recherche-ekspedisjonen (1838–1840) var en fransk-finansiert vitenskapelig ekspedisjon til Færøyene, Norge og Island, i Norge kjent for sine beskrivelser av samene som de besøkte. Den kalles også Gaimard-ekspedisjonen etter dens leder, den franske militærkirurg og naturviter Joseph Paul Gaimard (1796–1858), som hadde besøkt Island 1835-36 med korvetten «La Recherche». Den franske humanist og forfatter Xavier Marmier (1809-92) skulle stå for de kulturhistoriske studiene. Planene ble godt mottatt av Ludvig Filip av Frankrike som selv hadde reist inkognito på Nordkalotten i 1795 og vært på Nordkapp. Han var blitt norgesvenn og ønsket ellers å styrke Frankrike's posisjon innenfor vitenskapene. Også svenskekongen Karl III Johan var positiv. Fra Frankrike stilte blant andre fysikeren Auguste Bravais (1811-63), geolog Louis Eugène Robert (1806-82), meteorolog Victor Charles Lottin (1795-1858), Raoul Anglès, botaniker Charles-Frédéric Martins (1806-89), samt den zoologiske illustratør Louis Bevalét. De fleste franske hadde vært med Gaimard til Island året før. Så var det zoolog Christian Boeck fra Norge. Fra Danmark, zoologen Henrik Nikolai Krøyer (1799-1870) og botaniker Jens Vahl (1796–1854). Fra Sverige deltok fyskerne Carl Bertil Lilliehöök (1809-90) og Per Adam Siljeström (1815-92), zoologen Carl Jakob Sundevall (1801-75). Også med var kaptein og kongens ordonansoffiser E. G. Meyer fra Norge, samt kongens venn, den svenske grev Ulrik Vilhelm Gyldenstolpe (1808-63). Med kaptein M. Favbre ved roret var avreisen fra Le Havre den 13. juni, de gikk til Trondheim og møtte der de som hadde gått Gudbrandsdalen i stedet. Videre seilte de til Bellsund på sørvestlige Spitsbergen og lå 25. juli til 5. august. Oppholdet her ga navn til Recherchefjorden. Veileder var Lars Levi Læstadius som hadde permisjon fra prestestillingen denne sommeren. Den 29. august reiste de til hans prestegård i Karesuando. Fem av medlemmene overvintret i Bossekop og målte nordlys og magnetisme: Lottin, Bravais, Bevalet, Lilliehöök og Siljeström. I 1839 seilte de fra Frankrike til Færøyene, så Hammerfest, videre til Spitsbergen den 17. juli, via Bjørnøya til Magdalenefjorden den 31. juli med retur Hammerfest 14. august. En mindre gruppe reiste via Kautokeino, Karesuando, Haparanda og Stockholm, heim til Paris. I 1840 var de på Reykjavik og i Arkangelsk. Det vitenskapelige utbyttet av ekspedisjonen var variert. Selv om Lars Levi Læstadius i sine beretninger (utgitt i "Norrlandsposten") var sterkt kritisk til metodebruken, ga han over seks tusen eksemplarer fra sin egen plantesamling til ekspedisjonens leder Gaimard, og mottok Det franske vitenskapsakademiets ridderkors. Resultatene ble utgitt som en rekke bind med beskrivelser og vitenskapelige avhandlinger (tekster, tabeller). I tillegg utkom fem bind med plansjer (figurer, kart) fra kunstnere som hadde vært med, blant andre landskapsmaleren Auguste Mayer, Barthélemy Lauvergne, Charles Giraud og François Auguste Biard. Sistnevntes forlovede Léonie d’Aunet var med, iført herreklær for å omgå forbudet mot kvinner om bord. Hun skrev en godtselgende reiseberetning. Maleriene fra 1838-oppholdet i Bossekop ble kjent i Europa. Læstadius skrev blant annet om lappenes mytologi. Den franske eventyrforteller Jules Verne nevnte ekspedisjonen i sin bok Reise til jordens indre fra 1864. Gunnar Bjørn Reichenwald Norbye. Gunnar Bjørn Reichenwald Norbye (født 28. januar 1897 i Halden, død 6. mai 1940 i Tromsø) var en norsk offiser, jurist og fylkesmann. Norbye var født i Halden og ble student 1916 og cand.jur. 1925. Norbye gjennomførte Krigsskolen og ble kaptein i 1930. Han arbeidet som fullmektig ved Oslo byfogdembete 1925-1929 og sekretær i Justisdepartementet 1929-34. Han ble i 1934 borgermester i Trondheim og i 1938 utnevnt til fylkesmann i Troms. Norbye var ombord da DS «Richard With» ble angrepet i 1940. Skipet ble evakuert og passasjerne satt i land ved Finnlandseidet. Norbye ble syk og døde i Tromsø. Ribbensbrudd. Ribbensbrudd, costafraktur er et vanlig brudd i ett eller flere ribben. Ribbena er spesielle siden de er lange, tynne og de er mange paralelle ben som skal holde formen på brystkassa og bidra til undertrykk i brysthulen ved innpust. Ribbensbrudd kan oppstå både ved trykk, slag, ved vridninger og ved kraftig hoste. Etter trykk eller slag vil et ribben ofte få et brudd på to forskjellige steder. Ribbensbrudd vil være vanligere ved benskjørhet (osteoporose), og ved spredning av kreft (metastaser) til ribbena. Smertene ved ribbensbrudd kommer ofte først etter ett til to døgn, og mange husker ikke at de har vært utsatt for noe uhell/skade, traume eller spesiell bevegelse som kunne gi ribbensbrudd. Tilstanden kan være smertefri om bruddstedet holdes i ro. Smertene vil komme ved bevegelse, kraftig pusting, ved latter, hoste og løfting. Smerten vil tilta i løpet av endel dager, og deretter bedre seg over et par uker. Ribbensbrudd har sjelden komplikasjoner. Ved større skader kan et ribben stikkes innover og lage sår i overflaten av lungen som kan gi lekkasje av luft fra lungen inn i mellomrommet mellom lungen og brystkassen slik at lungen klapper sammen (pneumothorax). Ved større skader med et stort antall ribbensbrudd kan brystkassa falle sammen og gjøre pusting vanskelig og berettige bruk av respirator. Diagnose. Påvisning av smerter tilsvarende brystkassen på samme sted og av samme karakter der det er ømhet ved trykk mot spesielle punkter gir sikkert holdepunkt for ribbensbrudd, sammen med beskrivelse av smertene med forværring ved bevegelse, dyp pusting, latter hoste og løfting. Røntgenbilde av ribbensbrudd vil ofte ikke vise synlig brudd fordi bruddflatene står på plass. Etter noen dager kan man muligens se oppklaring av benstrukturen ved bruddspalten, men tidlig røngenundersøkelse av ribbensbrudd er langt mer usikker enn klinisk undersøkelse. Ved et gammelt ribbensbrudd kan man på røntgen se brusk og bendannelse omkring bruddet. Ved tungpusthet kan røntgen eventuelt kunne påvise luft i lungesekken (pneumothorax). Behandling. Arbeidstakere med mye tunge løft og tungt arbeide bør sykmeldes. Pasienten bør prøve å unngå bevegelser som gir smerter. Smertestillende midler vil oftest være uhensiktsmessige, siden smertene er moderate ved forsiktig bevegelsesmønster. På første del av 1900 tallet ble ribbensbrudd bandasjert ved bruk av plasterbandasje rundt brystkassen, men dette ga mange tilfelle av lungebetennelse (pneumoni) og er ikke praktisert nå. Titea. Titea er en slekt av glansvingene som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Små stjertvinger uten tydelige stjerter på bakvingene. Oversiden er mørkbrun med store, blågrønne felter ved roten av vingene, undersiden ensfarget lyst rødbrun, den kan ha en rad av små, sølvfargede flekker langs ytterkanten. Utbredelse. Slekten er bare kjent fra høylands-områdene på Ny-Guinea. Systematisk inndeling. Artene blir noen ganger regnet til slekten "Philiris". Lucia limbaria. Lucia limbaria er en glansvinge som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. En liten (vingespenn ca. 30 millimeter) stjertvinge uten tydelige stjerter på bakvingene. Oversiden er brun med et guloransje felt på forvingen, dessuten et par små, mørke flekker. Vingefrynsene er vekselvis mørke og hvite. Undersiden av forvingen er gul med grå kant, bakvingen er grå med mørkere tverrbånd. Levevis. Larven lever på "Oxalis corniculata" (gaukesyrefamilien) og andre "Oxalis"-arter. Den finnes oftest sammen med små, svarte maur i slekten "Iridomyrmex" (Dolichoderinae). Utbredelse. Arten er utbredt i den sørlige og østlige delen av Australia. Parachrysops bicolor. Parachrysops bicolor er en glansvinge som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. En liten stjertvinge uten påfallende stjerter på bakvingen. Utbredelse. Arten er endemisk for Ny-Guinea. Systematisk inndeling. Arten blir ofte regnet til slekten "Philiris". Arhopala. "Arhopala" er en svært artsrik slekt av glansvingene som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger med litt kantete vinger og forholdsvis korte stjerter på bakvingene. Oversiden er vanligvis blå, blåfiolett eller grønn, undersiden lysbrun med mørkere brune tverrbånd. Levevis. Larvene lever på ulike busker og trær, sammen med maur. Utbredelse. Gruppen er nesten utelukkende utbredt i Sørøst-Asia, men noen få arter går inn i sørøstlige deler av Palearktis. The History of the Standard Oil Company. "The History of the Standard Oil Company" er en bok skrevet av journalisten Ida Tarbell i 1904. Det var en avsløring av Standard Oil Company, drevet på den tiden av oljemagnaten John D. Rockefeller, den rikeste personen i USAs historie. Boken var originalt delt opp i 19 deler i magasinet "McClure's" og var et eksempel på muckraking. Boka inspirerte mange andre journalister til å skrive om store bedrifter som, i fravær av sterke antitrust-lover i det 19. århundre, forsøkte å få monopol i ulike bransjer. "The History of the Standard Oil Company" ble kreditert for å ha fremskyndet oppbruddet av Standard Oil, som kom i 1911. Herbert Birchenough. Herbert Birchenough (født 21. september 1874 i Haslington, England, død 28. februar 1942 i Newcastle-under-Lyme, England) var en engelsk fotballkeeper. Karriere som spiller. Birchenough, som var født i Haslington, startet karrieren ved å spiller for lag i amatørligaen, som Haslington, Crewe Hornets, Nantwich Town, Sandbach St.Mary's og Audley, før han gikk til Burslem Port Vale i oktober 1897. Han etablerte seg raskt som førstevalg som keeper, og bidro til klubbens seier i Staffordshire Senior Cup i 1898. Port Vale gikk over fra Midland League til Football League Second Division i 1898/99-sesongen, og Birchenoughs innsats for laget i FA-cupseieren over Sheffield United var en betydelig faktor for klubbens innsats for gjenopptakelse i Football League. Etter 24 kamper i liga og cup i sesongen 1898-99, ble han i januar 1900 solgt til Glossop for £250, for å avhjelpe Port Vales finansielle situasjon. Glossop endte sist i Football League First Division, og hadde plasseringer på henholdsvis femte- og åttendeplass i ligaens andredivisjon de to etterfølgende sesongene. Birchenough gikk til Manchester United, hvor han spilte i 25 liga- og cupcamper i sesongen 1902-03. Han spilte senere for Crewe Alexandra i West Midlands Regional League. Gullruten 2012. Gullruten 2012 er den norske TV-bransjens prisutdeling for TV-produksjoner i perioden mars 2011 til mars 2012. Hovedutdelingen fant sted i Grieghallen i Bergen lørdag 12. mai 2012 og ble direkteoverført på TV 2. For trettende gang på rad ble prisutdelingen ledet av Dorthe Skappel. Fagprisene ble delt ut onsdag 9. mai på Sentrum Scene i Oslo med Katarina Flatland og Carsten Skjelbreid som programledere og vist på TV 2 Zebra påfølgende fredag. Det er Produsentforeningen og de fire TV-kanalene TV Norge, TV 2, NRK og TV3, i samarbeid med Nordiske Mediedager som står bak produksjonen av Gullruten. Nominerte. Nominasjonene til hovedutdelingen ble kunngjort den 29. mars 2012. Teresa Palmer. "Teresa Mary Palmer" (født 26. februar 1986 i Adelaide, South Australia) er en australsk skuespillerinne. Karriere. Teresa Palmer startet karrieren med filmer som ble populære i hjemlandet, "Wolf Creek" (2005) og ' (2006). Sin første amerikanske filmrolle fikk hun i "The Grudge 2" (2006), oppfølgeren til "The Grudge". Deretter fulgte nye roller i to australske filmer med dramaet "December Boys" (2007) – hvor hun blant annet spilte mot "Harry Potter"-stjernen Daniel Radcliffe – og thrilleren "Restraint" (2008), før hun fikk sitt gjennombrudd i Hollywood med "Bedtime Stories" (2008) med Adam Sandler, hvor hun spilte en rik og bortskjemt hotellarving. Dette fikk amerikanske filmprodusenter til å slå øynene opp for henne, og to år senere spilte hun Jay Baruchels romantiske interesse i "Trollmannens læregutt)", en film hvor Nicolas Cage også hadde en av hovedrollene. Hun fulgte opp med actioneventyret "I Am Number Four" (2011), der hun portretterte en av de spesielle utvalgte, Number 6. Samme år spilte hun også i den romantiske dramakomedien "Take Me Home Tonight" med Topher Grace og Anna Faris. Hun gikk så tilbake til en australsk produksjon igjen, med "Wish You Were Here" (2012). Tre store produksjoner står for lur det neste året, i de romantiske dramaene "AWOL" (2012), hvor hun spiller mot Liam Hemsworth, og Jonathan Levines "Warm Bodies" (2013), hvor hun spiller den romantiske interessen til en zombie, spilt av Nicholas Hoult. Hun er også med i thrilleren "Cut Bank" med Armie Hammer, Michael Sheen, Ben Kingsley og John Malkovich. Mamma son tanto felice. «Mamma son tanto felice» er en italiensk populærmusikksang, skrevet i 1941 av Cesare Andrea Bixio (melodi) og Bruno Cherubini (tekst). Blant de som har fremført denne sangen kan en nevne Andrea Bocelli, Toto Cutugno, Sergio Franchi, Beniamino Gigli, Robertino Loreti, Muslim Magomayev, Luciano Pavarotti, Luciano Tajoli, Richard Tucker, Claudio Villa og Violetta Villas. I 1946 ble en engelsk tekst skrevet av Harold Barlow og Phil Brito. Deres innspilling lå på listen i mai 1946. Den engelske tittelen er «Mama». Norsk versjon. Pirre P har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Mamma». Polaråret 1927. Litteratur. * Mary Elizabeth Winstead. "Mary Elizabeth Winstead" (født 28. november 1984 i Rocky Mount, North Carolina i USA) er en amerikansk skuespillerinne. Karriere. Winstead startet karrieren allerede som 13-åring, men slet i mange år med å få de helt store rollene. I 2005 fikk hun imidlertid gjennombruddet. Først dukket hun opp i en liten rolle i grøsseren "The Ring Two" med Naomi Watts, oppfølgeren til "The Ring", før hun fikk en av stjernerollene i superheltfilmen "Sky High" (2005). I 2006 spilte hun hovedrollen i grøsseren "Final Destination 3" og en av rollene i ensemblefilmen "Bobby", som omhandlet mordet på Robert F. Kennedy. I "Die Hard 4.0" (2007) spilte hun Lucy Gennaro McClane, datteren til hovedpersonen John McClane (Bruce Willis). Hun spilte også en birolle i Quentin Tarantinos "Death Proof" samme år. Tre år senere kom hun tilbake i rampelyset som Ramona Flowers, som er jenta Scott Pilgrim kjemper innbitt for i actionkomedien "Scott Pilgrim vs. the World". Året etter spilte hun hovedrollen som Kate Lloyd i "The Thing", en film hvor også mange norske skuespillere var med (blant annet Trond Espen Seim, Jørgen Langhelle, Stig Henrik Hoff og Kristofer Hivju). I 2012 skal hun spille Mary Todd Lincoln, kona til Abraham Lincoln i den mye omtalte fantasythrilleren '. Imogen Poots. "Imogen Poots" (født 3. juni 1989 i London) er en engelsk skuespillerinne. Karriere. Poots spilte en liten rolle i hitfilmen "V for Vendetta" med Natalie Portman og Hugo Weaving i 2005. I 2007 fikk hun sin første større rolle i grøsseren "28 Weeks Later" mot blant annet Rose Byrne og Jeremy Renner. Hun medvirket også i filmer som "Me and Orson Welles" (2008), "Solitary Man" (2009) og "Centurion" (2010). I 2011 spilte hun i "Jane Eyre" mot Mia Wasikowska, Jamie Bell, Michael Fassbender og Judi Dench, samt grøsserkomedien "Fright Night" med Anton Yelchin og Colin Farrell. Poots er nå en svært ettertraktet skuespillerinne, og blant filmene det neste året har hun "A Late Quartet" med Catherine Keener, Philip Seymour Hoffman og Christopher Walken, "Filth" med Jamie Bell og James McAvoy og "Greetings from Tim Buckley" med Penn Badgley som Jeff Buckley på tapeten. Bayerngas Norge. Bayerngas Norge. Bayerngas Norge AS ble etablert i 2006 og eies av tyske-, østerrikske- og sveitsiske lokalmyndigheter. Selskapet har i dag lisenser i Norge, Danmark og UK og hadde 60 ansatte, fra 10 forskjellige land, i 2010. Hovedkontoret ligger på Lilleaker i Oslo og selskapet ledes av Arne Westeng. Virksomhet. Bayerngas Norge er et olje- og gasselskap med virksomhet i flere land i Nord-Europa. Selskapet driver oppstrøms oljevirksomhet på norsk-, dansk- og britisk kontinentalsokkel. Eiere. Det er tilsammen fem aksjonærer i Bayerngas Norge AS. Bayerngas GmbH eier 31,5 % mens Stadtwerke München GmbH eier 31,3 % av selskapet. Selskapet har en tredje stor aksjonær i SWM Gasbeteiligungs GmbH som eier 30,11 %. De resterende andelene av selskapet eies Swissgas og TIGAS-Erdgas Tirol som kontrollerer henholdsvis 3,33 % og 3,75 % av aksjene i selskapet. Disse selskapene er eiet av lokale myndigheter i Tyskland, Østerrike og Sveits. Oppstrømsvirksomheten. Ved inngangen til 2012 hadde Bayerngas Norge 54 lisenser hvorav 36 i Norge, 12 i UK og 6 i Danmark. Selskapet har ambisjoner om å delta i mellom fem og ti prøveboringer i året, fortrinnsvis i umodne områder. Gjennomsnittlig daglig produksjon er antatt å ligger på omkring 15 000 fat oljeekvivalenter, eller omkring 10 TWh. Ambisjon og utvikling. Eierne av Bayerngas Norge har et uttalt mål om å sikre energiforsyning til sine eiere igjen, og gjennom dette gjøre seg mindre avhengig av russisk gass. Etter oppstarten i 2006 har selskapet vokst gjennom kjøp av lisenser og selskaper, deriblant PA Resources Norge. Flere års arbeid ble i februar 2012 belønnet med operatørlisens på blokk 35/5, 8 i Nordsjøen. Selskapet vil fortsette å vokse gjennom tildeling av nye lisenser fra nasjonale myndigheter, så vel som oppkjøp av eksisterende lisenser fra andre oljeselskaper. Samfunnsengasjement. Bayerngas Norge bidrar til prosjekter og organisasjoner de finner særlig viktige og relevante for selskapet og samfunnet forøvrig. Norsk-Tyske Willy-Brandt-Stiftung er, med bakgrunn i en felles interesser for norsk-tyske relasjoner, en av organisasjonene som støttes av selskapet. Bayerngas Norge støtter også norsk kvinnefotball gjennom et samarbeid med Røa Dynamite Girls. Utover disse langsiktige samarbeidene har selskapet i 2012 støttet Øglegraverne 2012 i deres forskning på, og utgraving av, fossiler på Svalbard. Forskning og utvikling. Bayerngas Norge bidrar aktivt til forskning og utvikling innen energi. Selskapet er blant annet engasjert i arbeidet med å redusere utslippet av Co2 fra forbrenning av hydrokarboner ved å yte økonomisk støtte til det norsk-britiske selskapet GasPlas, som utvikler GasPlas-teknologien. Lily Collins. "Lily Jane Collins" (født 18. mars 1989 i Guildford i Surrey i England) er en amerikansk skuespillerinne. Personlig liv. Lily Collins er datter av musiker Phil Collins og ble født i England, men flyttet med moren Jill Tavelman til Los Angeles som femåring da foreldrene skilte seg. Hun ville egentlig bli journalist, og har skrevet spalter i mange amerikanske medier og var også programleder på Nickelodeon i en kort periode. Hun har studert journalistikk på universitetet i Southern California. Skuespillerkarriere. Collins begynte skuespillerkarrieren med et par gjesteopptredener på "90210", og fant raskt ut at dette var noe hun ville gjøre mer av. Ikke lenge etter fikk hun en av hovedrollene i det biografiske dramaet "The Blind Side", hvor hun spiller datteren i familien som adopterer hovedkarakter Michael Oher (Quinton Aaron). Sandra Bullock og Tim McGraw spiller også i filmen. To år senere spilte hun i actionthrilleren "Priest" mot Paul Bettany, Karl Urban, Cam Gigandet og Maggie Q. Litt senere på året var hun også å se sammen med Taylor Lautner, Michael Nyqvist og Sigourney Weaver i medieslaktede "Abduction". Hennes store gjennombrudd har imidlertid kommet i 2012, hvor hun spiller Snøhvit i fantasykomedien "Lille speil på veggen der". Denne rollen skulle egentlig blitt spilt av Saoirse Ronan, men hun måtte trekke seg, og Collins kom inn etter å ha slått en rekke andre kjente konkurrenter om rollen. Hun var for øvrig også blant finalistene til å spille den samme rollen i den andre Snøhvit-filmen, "Snow White and the Huntsman", men måtte der se seg slått av Kristen Stewart. "Mirror Mirror" har premiere 30. mars i Norge. I 2013 skal hun spille Clary Fray i ', som er basert på den populære fantasybokserien "The Mortal Instruments" av Cassandra Clare. Filmen skal for øvrig regisseres av norske Harald Zwart. Jim Armstrong (curlingspiller). James P. Armstrong (født 30. juni 1950 i Victoria i Britisk Columbia) er en canadisk rullestolcurlingspiller. Han spilte tidligere curling, men dårlige knær og en trafikkulykke i 2003 gjorde at han måtte slutte med curling. Karriere som curlingspiller. Armstrong begynte å spille curling som 8-åring. Som curlingspiller var han med å vinne bronse i The Brier (det canadiske mesterskapet) i 1974 og 1983, og sølv i 1987. I 1990 fikk han plass på «Canadian Curling Hall of Fame». Han vant «Ross Hartstone Award» i The Brier i 1983, 1987 og 1990. Denne prisen deles ut til den utøveren som har vist best sportånd, og kåres av de andre spillerne. Han er den eneste spillere som har mottatt denne tre ganger. Karriere som rullestolcurlingspiller. Armstrong (høyre) og Chris Sobkowicz. I 2003 skulle han bytte ut knærne, etter slitasje fra curlingen og hans yrke som tannlege. Han hadde operert knærne 13 ganger tidligere også, men skulle nå skifte ut knærne. To uker etter at det første kneet var byttet ut hadde han en bilulykke, der han skadet det nyopererte kneet. Han byttet også ut det andre kneet, men måtte gå med stokker, og etter hvert måtte han bruke rullestol. Han ble rådgiver for Canadas program for rullestolcurling i 2007, og var "skip" på British Columbia sitt lag som vant det canadiske mesterskapet i 2008 og 2009. Han var også skip på det canadiske laget som vant gull ved VM i rullestolcurling 2009, deres første VM-gull. Han var også skip på det canadiske laget som vant gull ved Paralympiske vinterleker 2010 og VM i rullestolcurling 2011. Også ved VM i rullestolcurling 2012 skulle Armstrong være skip, men måtte reise hjem dagen før turneringen startet, fordi han hadde testet positivt i en dopingprøve i desember året før. Han ble også utestengt i 18 måneder. Dopingprøven viste spor av Tamoxifen, som kan brukes for å skjule bruk av steroider, men Armstrong begunnet dette med at han utilsiktet hadde fått i seg en av hans kones Tamoxifen-piller. Hun tok disse som medisin mot brystkreft, men døde i september 2009. The Big C. "The Big C" er en amerikansk sort-humor TV-serie laget av Darlene Hunt, med premiere 16. august 2010. Andre sesong hadde premiere 27. juni 2011. Tredje sesong er planlagt premiere 8. april 2012. Synopsis. Serien følger Cathy Jamison, en reservert ettbarnsmor og hustru som er diagnostisert med dødelig føflekkreft. Dette faktum gjør at hun endrer sitt syn på livet og bestemmer seg for å virkelig begynne å leve for første gang. I begynnelsen holder hun det hemmelig for familien, og hennes merkelig oppførsel forundrer dem stort. Jibbe. Å jibbe er en seilmanøver i medvind. Seiler en i medvind vil seilet naturlig ligge ut til en side. Dersom en endrer litt på kursen kan det være mer hensiktsmessig at seilet og bommen ligger ut til motsatt side. Operasjonen å bringe seilet over på motsatt side, eventuelt sammen med en mindre kursendring, kalles å jibbe. I svak vind er dette uproblematisk. I sterk vind kan det være farlig og ved uoppmerksomhet eller sjøgang kan det komme uforberedt. For å kontrollere en jibb kan en hale seilet helt inn, legge om kursen og deretter slippe ut til seilet står igjen, nå på ny side. Et annet alternativ er at en brått gir en ny kraftig kursendring. Når vinden kommer inn på seilets bakside vil seilet og bommen slå over med stor fart. Ved den kraftige kursendringen vil bommen svinge fritt slik at seilet blaffer i medvind. Deretter faller en tilbake til ny kurs og haler inn til seilet står. I denne manøveren kan bommen komme meget fort og kan skade mannskap som er uforberedt. Videre kan bomnokken slå i vannet og en kan risikere havari. En sikker metode er å gjennomføre en kuvending. Da haler en inn samtidig som en dreier opp til bidevind, fortsetter over stag og kommer inn på ny kurs. Under denne manøveren svinger bommen over i medvind og er lettere å kontrollere. Kuvedning krever imidlertid plass og tar tid. Når en seiler medvind, lenser, vil fartøyet bevege seg omtrent samme hastighet som vinden og det kan oppleves som nær vindstille og ufarlig ombord. Dersom en er uoppmerksom kan en vinddreining eller kursendring føre til at vinden kommer inn bak seilet. Bommen slår over med stor fart og uventet. Dette kan være farlig. For å redusere faren kan en rigge en haling forover, en preventer, som hindrer bommen i å bevege seg. Dette kan forhindre en ufrivillig jibb, men en situasjon med bakke seil kan fortsatt blir kritisk og kreve en rask kursendring for å få vinden riktig inn i seilet igjen. En bør under lensing alltid være forberedt på at en jibb kan komme og derfor fortrinnsvis holde seg lavere enn bommen så mye som mulig. Heber Curtis. Heber Doust Curtis (født 27. juni 1872 i Muskegon, død 9. januar 1942 i Ann Arbor) var en amerikansk astronom. Han er mest kjent for å ha startet den store debatten om universets størrelse. Debatten fant sted på begynnelsen av 1920-tallet og Heber Curtis mente at universet bestod av flere galakser mens astronomen Harlow Shapley mente at galaksen Melkeveien var det samme som universet. Curtis studerte til astronom ved University of Michigan og University of Virginia. Mellom 1902 og 1920 jobbet han ved Lick Observatory hvor han undersøkte stjernetåker, et arbeid som ble innledet av astronmen James Edward Keeler. I 1920 ble han leder for Allegheny Observatory og samme år startet den store debatten. Han hevdet, og fikk etter hvert rett i, at Melkeveien var én av mange galakser. I 1930 ble han sjev for observatoriene ved University of Michigan, men depressjonen gjorde at han ikke fikk penger til å bygge den store reflektoren han konstruerte til Ann Arbor-observatoriet. Curtis deltok i elleve ulike ekspedisjoner som ble sendt ut for å undersøke solformørkelser. Flos. "Flos" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger (vingespenn ca. 30 – 45 millimeter) uten eller med korte stjerter på bakvingene. Hannenes overside er skinnende blå, med brune kanter på bakvingen. Undersiden er rødbrun med mørkere tverrstriper. Levevis. Larvene blir stelt og passet på av maur i slekten "Dolichoderus" (Dolichoderinae). De lever på ulike løvtrær, blant annet i bøkefamilien. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, fra India i vest til Sulawesi i øst. Størrelsesklasse. Størrelsesklasse ("Mag") er en inndeling av stjerner etter hvor mye lys de sender ut. For 2500 år siden delte den greske astronomen Hipparkhos alle synlige stjerner i klasser fra 1–6 etter lysstyrke. De klareste stjernene kalte han «første størrelsesklasse», og inndelingen brukes fremdeles innen astronomien selv om det er blitt noe modernisert og kvantifisert. Systemet for størrelsesklassene er bygd opp motsatt av hva man kanskje umiddelbart ville forvente. De klareste stjernene har de laveste størrelsesklassene og de svakeste har de høyeste. formula_1 Billy Bishop Toronto City lufthavn. Billy Bishop Toronto City Airport er en lufthavn i Toronto i Canada. Den har sitt navn etter det canadiske flyveresset luftmarskalk William Avery «Billy» Bishop. Flyplassen huset Flyvåpenets Treningsleir (FTL), bedre kjent som Little Norway fra august 1940 til mai 1942, da de norske flyverne flyttet til Muskoka Airport nord for Toronto. Ageplay. Ageplay («Alders-lek») er et rollespill der den ene parten i en ageplay-relasjon tar rollen som gammel, ungdom, barn eller baby,(det med baby, er mer inn unnder AB eller ABDL. (Se mer under Adult Baby, eller Adult Baby Diaper Lover)) og den andre tar rollen som motsatsen. Titler på rollefiguren man er, kan være f.eks «mamma», «pappa», «tante», «lærerinne», «bestefar», "bestemor" eller lignende på den ene siden, kontra f.eks "niese", "nevø", "datter", "sønn", "barnebarn", "nabogutten" eller lignende på den andre siden. Ageplay har absolutt ingenting med virkelige barn å gjøre, slik noen uvitende dessverre tror. For mange av de "små" er det omsorgen de kan få, som er motivet for å være liten. At de slipper ansvar, og blir tatt vare på, i en kanskje stresset hverdag. Ageplay, i en seksuell setting, kombineres av noen med BDSM. Da kan være fullt mulig for den som er "liten", å være den som kontrollerer og bestemmer, altså å være den dominante. Ingen fasit her heller altså, selv om det er mest "vanlig", at den som har rollen som stor er den som har kontrollen. Ageplay er ikke nødvendigvis å finne under SM-paraplyen, da det fint kan praktiseres uten et eneste element av SM i seg. Hvordan man praktiserer sin Ageplay, varierer like mye som det finnes Ageplayere. Ingen besitter nemlig fasit, utover den som fungerer tilfredstillende for en selv. Surendra. "Surendra" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 30-35 millimeter) stjertvinger med brede, litt kantede vinger. Bakvingene er uten eller med en kort stjert. Oversiden er mørkbrun med en mørk, blålig glans, eller lysere brun med markerte, blå felter, undersiden grønnlig brun. Levevis. Larvene lever på busker og trær i mimosafamilien. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, fra India i vest til Sulawesi i øst. Zinaspa. "Zinaspa" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Små til middelsstore stjertvinger med korte stjerter på bakvingene. Oversiden er skinnende blå med brun til svart ytterkant, undersiden rødbrun med hvite tegninger. Sten Tolgfors. Sten Sture Tolgfors, født 17. juli 1966 i Forshaga, er en svensk politiker (Moderata samlingspartiet). Han var Sveriges forsvarsminister mellom den 5. september 2007 og den 29. mars 2012, samt Sveriges handelsminister mellom den 24. oktober 2006 og den 12. september 2007. ʿAlawit-dynastiet. ʿAlawit-dynastiet (arabisk:, også; "al-Fīlāliyūn"; fransk: "Dynastie alaouite") er det nåværende herskerdynastiet i Marokko ("al-Maġrib"). Navnet "ʿalawit" kommer fra ʿAlī i nevnet til grunnleggeren Mawlāy ʿAlī Sharīf, som ble prins av Tāfilālt i 1631. Hans sønn ar-Rašīd av Marokko var den som klarte å forene og pasifisere landet. ʿAlawit-familien hevdet å nedstamme fra Profeten Muḥammad gjennom hans datter Fāṭimah og den fjerde kalifen ʿAlī ibn Abī Ṭālib. Historie. Marokko i det nittende århundret (1800-tallet). I følge enkelte legender skal ʿalawitene ha kommet til Marokko på slutten av det trettende århundre, da al-Ḥasan al-Dāḫil, som først bodde i byen Yanbuʿ al-Baḥr i Hijaz, ble ført til Marokko av innbyggerne av Tāfilālt for å bli deres imam. De håpet at hans nærvær, siden han var en etterkommer av Profeten, ville bedre avkastningen fra daddelpalmene deres gjennom hans "baraka" ("velsignelse"), et arabisk uttrykk som viset til en guddommelig nærhet eller karisma. Hans etterkommere begynte å øke deres makt i det sørlige Marokko etter saʿdiherskeren Aḥmad al-Manṣūrs død i 1603. I 1669 ble den siste saʿdisultanen styrtet etter ar-Rašīds erobring av Murrākuš. Etter seieren over "zāwiyah"en i Dila som kontrollerte det nordlige Marokko var han i stand til å forene og pasifisere landet. Under Ismāʿīl ibn Sharīf ble sultanatets organisasjon videre utviklet og en forent stat begynte å ta form, til tross for motstand fra lokale stammer. Siden ʿalawitene hadde problemer med mange av landet berberske og beduinarabiske stammer opprettet Ismāʿīl en armé bestående av svarte slaver, den såkalte sorte garde. Marokkos enhet kom derimot ikke til å vedvare etter hans død, og på nytt ble maktkamper mellom stammene en militær og politisk maktfaktor. Først under Muḥammad III, som regjerte på andre halvdel av 1700-tallet, kunne kongedømmet på nytt bli pasifisert og administrasjonen omorganisert. Et fornyet forsøk på å sentralisere makta ble oppgitt, og stammene fikk tillatelse til å bevare deres selvstyre. Under ʿAbd ar-Raḥman kom Marokko under de europeiske makters innflytelse. Da Marokko støttet den algirske uavhengighetsbevegelsen til 'amir Abd al-Qādir, led landet et alvorlig nederlag mot Frankrike i slaget i Isly i 1844, og var nødt til å oppgi sin støtte til uavhengighetsbevegelsen. Under Muḥammad IV og Al-Ḥasan I forsøkte marokkanerne å opprette handelsforbindelser, først og fremst med europeiske land og Amerikas forente stater. Hæren og administrasjonen ble også modernisert, for å bedre kontrollen over de berberske og beduinske stammene. Da landet utkjempet den spanske marokkanske krig i 1859-60 ble landet direkte involvert i europeisk politikk, og selv om Marokkos uavhengighet ble garantert under Madridkonferansen i 1860, økte den franske innflytelsen i landet. Tyskerne forsøkte å gå imot denne innflytelsen, noe som førte til den første marokkokrisa i 1905-6 og den andre marokkokrisa i 1911. Til slutt ble marokkanerne tvunget til å godta at mesteparten av landet ble et fransk protektorat gjennom Fèstraktaten, undertegnet 3. desember 1912. Samtidig ble Rif-området og Nord-Marokko gitt til Spania som et protektorat. Under protektoratperioden ble det gjort store investeringer i infrastrukturen for å skape forbindelser mellom byene ved Atlanterhavskysten og innlandet, slik at Marokko ble ett enkelt økonomisk område. Regimet møtte motstand fra stammene, og da berberne også måtte underlegge seg franske domstoler i 1930 førte dette til begynnelsen på den marokkanske uavhengighetsbevegelsen. I 1944 ble uavhengighetspartiet Istiqlāl grunnlagt, støttet av sultan Muḥammad V. 2. mars 1956 ga Frankrike Marokko sin uavhengighet, etter en protektoratperiode med både urbanisering og industriell vekst i enkelte byer og ødeleggelse og isolasjon i områdene hvor det var berbersk motstand mot det franske og spanske styret mellom 1912 og 1933. Droplaugsønnenes saga. Droplaugsønnenes saga (norrønt "Droplaugarsona saga") er en islendingesaga fra 1200-tallet. Historien foregår nær sjøen Lagarfljót nordøst på Island ca år 1000 og handler om de to brødrene "Helge" og "Grim". Sagaen har blitt beskrevet som «rik på detaljar, heller laus i komposisjonen, men med livfullt teikna situasjonar som gjer sterkt inntrykk». Grim ("Grímr") og Helge ("Helgi") er sønner av Torvald Tidrandasson - som døde da guttene var små, og av enken Droplaug. Da hun blir beskyldt for utroskap oppstår det uvennskap mellom brødrene, som vil beskytte morens ære, og storbonden Helge Åsbjørnsson ("Helgi Ásbjarnarson"). Helge blir drept av storbonden, og Grim hevner sin bror med å drepe Helge Åsbjørnsson. Sagaen er kjent fra håndskriftet Möðruvallabók (ca 1340); et senere håndskrift (fra 1400-tallet) med et utdrag av teksten representerer en tekstversjon som avviker noe, og er mer omfangsrik. Versjonen fra Möðruvallabók regnes som en sekundær versjon, og den eldste, opprinnelige versjonen av teksten er ukjent. Hovedpersonenes slektsopphav presenteres i "Brandkrossa þáttr". Sagaen ble oversatt til nynorsk av Johan Hovstad som "Soga um Droplaugs-sønene" (Samlaget, 1931). Elgin brønnplattform. Elgin brønnplattform er en produksjonsplattform for naturgass og kondensat i Nordsjøen som tilhører Total-konsernet. Den ligger rundt 240 km øst for Aberdeen og produserer fra Elgin-Franklin-feltet. Plattformen består av en jacketplattform på fire bein som er festet til havbunnen, på denne er dekket montert. Den er konstruert for ubemannet drift og blir fjernstyrt fra den oppjekkbare "Elgin produksjonsplattform (PUQ, Production/Utilities/Quarters)" som ligger ved siden av. Plattformene er forbundet med hverandre via en 90m lang brukonstruksjon som bærer rørledninger for gass og kondensat, og signalkabler for plattformene. På produksjonsplattformen blir råproduktene forberedet og transportert videre gjennom rørledninger på havbunnen, kondensatet via Forties pipeline system til Kinneil i Fife, gassen via den 468 km lange Shearwater Elgin Area Line til Bacton i North Norfolk. Reservoartekniske forhold. Elgin-Franklin-feltene har en ekstrem kombinasjon av trykk og temperatur (1100 bar trykk og høy temperatur med 190°C) og er det største såkalte HTHT-felt (høy temperatur og høyt trykk) med gass og kondensat i britisk sektor av Nordsjøen. Til tross for dybden har hovedreservoaret betydelige porøsitet og permeabilitet, med høy produktivitet. I tillegg kan vedvarende høye temperaturer gi kryputmattingsbrudd i stålet. Over hovedreservoaret ligger et mindre reservoar av kalkstein – Hod-formasjonen. Gassutblåsningen 2012. Siden 25. mars 2012 har gass og kondensat strømmet ukontrollert fra plattformen. Total anslår mengden til rundt 200 000 m³ per dag. Utblåsningen skjer ved brønnhodet på plattformdekket, over vannflaten. Gassen som strømmer ut består hovedsakelig av metan, men inneholder også propan, butan og ubetydelige mengder hydrogensulfid. Det er også noe kondensat, og lekkasjerate for kondensat er anslått til 5 til 9 tonn per dag. Total mener kondensatet fordunster bort hurtig, og ikke legger seg på havflaten. Gassen er brennbar og eksplosiv. Det ble derfor opprettet en sikkerhetssone på to nautiske mil for skip, tre nautiske mil for fly, og elektrisk strøm ble utkoblet. Den bemannete produksjonsplattformen med 238 personer ble evakuert til andre plattformer i nærheten. Et kjerneteam på 19 personer ble igjen ombord for å få kontroll på brønnen, men disse har senere også forlatt plattformen. Brønnen som er kilden til lekkasjen har ikke produsert siden februar 2011, og er plugget. Lekkasjen er sannsynligvis fra en formasjon (Hod-formasjonen) som er ca 1000 meter over det produserende hovedreservoaret. Det betyr at det lekker fra dette reservoaret og inn i borerøret. 25. februar 2012 ble en økning i trykket observert i C-ringrommet (mellomrommet mellom to borerør utenpå hverandre) i brønnen, og korrigerende operasjoner startet den 4. mars 2012. Total mener at C-ringrommet sviktet, og ga utblåsningen. Svikten kan ha vært i ett av stålrørene, eller mer vanlig i en forsegling mellom rørene. Brønnen er utstyrt med en nedihullsventil og en utblåsningsventil (i juletreet) på dekket av plattformen. Total har ikke offentliggjort hvorfor disse har sviktet, men nedihullsventilen kan ha vært plassert under lekkasjestedet. Svikt i utblåsningsventiler på dekket er ikke vanlig, men kan skje. Total arbeidet med to metoder for å stanse utblåsningen. Den første metoden var å drepe brønnen fra plattformdekket gjennom juletreet. Den andre var å bore to avlastningsbrønner. Total ville utføre disse to aktivitetene samtidig. For brønndreping fra dekket ville Total bruke brønnservicefartøyet Skandi Aker. I tillegg var det behov for en omfattende logistikk med støtte av andre fartøyer. For å bore avlasningsbrønnene engasjert Total den halvt nedsenkbare plattformen Sedco 714 og den oppjekkbare boreplattformen Rowan Gorilla V. Boringen av avlastningsbrønnene ville ta mange uker. En ville bore fra en lokasjon et godt stykke unna Elgin, og bore delvis horisontalt til en traff borerøret på Elgin. Om en traff ville en bore gjennom Elgins borerør (av stål), og så fylle borerøret med en tung borevæske, til en fikk stanset utblåsningen. Grunnen til at en hadde to avlastingsbrønner kunne være for å øke sannsynligheten for at en av dem skal treffe. Men det kunne også være nødvendig å treffe med begge avlastningsbrønnene for å stanse utblåsningen. Total meldte 16. mai 2012 at utblåsningen var stanset ved en brønnintervensjon. Den bestod i å pumpe tungt boreslam inn i brønnen. Selv om utblåsningen er stanset, vil Total og innleide brønneksperter overvåke brønnen for å sikre at den er permanent forseglet. Yūsuf av Marokko. Sulṭān Yūsuf ibn al-Ḥasan (1882, Miknās-17. november 1927) var ʿalawit-dynastiets konge av Marokko fra 1912 til sin død i 1927. Hans far var sulṭān al-Ḥasan I, mens hans mor var en tsjerkesser. Tronen arvet han fra sin bror, sulṭān ʿAbd al-Ḥafīẓ, som hadde abdisert etter Fèstraktaten i 1912, som gjorde Marokko til et fransk protektorat. Yūsufs regjeringstid var en urolig periode kjennetegnet av stadige opprør mot Spania og Frankrike. Det største av disse var det berberske opprøret i Riffjellene ledet av ʿAbd al-Karīm. Selv om dette opprøret startet i Spansk Marokko, den nordlige delen av landet, spredte det seg til den franske delen av landet og ble ikke slått ned av en forent fransk-spansk styrke før i 1925. For å sikre sin egen sikkerhet flyttet Yūsuf sitt hoff fra Fās til ar-Ribāṭ, som siden har vært landets hovedstad. Yūsuf døde plutselig i 1927 av uremi og ble etterfulgt av sin sønn Muḥammad. S Andromedae. S Andromedae (også SN 1885A) var en supernova i Andromedagalaksen, den eneste som så langt er sett av astronomer i den galaksen og den første noen sinnne observert utenfor Melkeveien. Den er også kjent som «Supernova 1885». Supernovaen ble oppdaget 19. august 1885 av den irske amatørastronomen Isaac Waard i Belfast, og uavhengig den påfølgende dagen av Ernst Hartwig ved Tarty-observatoriet i Estland. Supernovaen nådde en størrelsesklasse på 6, men innen 16. februar 1866 falmed den til størrelsesklasse 16. Hemmets kokbok. Hemmets kokbok er en svensk kokebok (norsk: Senterets kokebok), utgitt av Fackskolan för huslig ekonomi i Uppsala, under P.A Norstedt & Söner. Siste opplaget kom i 1957, og den ble utgitt for første gang i 1903 i 4000 eksemplarer. Enrico Bombieri. Enrico Bombieri (født 26. november i Milano) er en italiensk matematiker som har arbeidet ved Institute for Advanced Study i Princeton, New Jersey og vært professor ved universitetet i Pisa. Bombieris forskning innen tallteori, minimalflater og funksjonsteori har gitt ham mange internasjonale priser --- en Fieldsmedalje i og Balzanprisen i. I mottok han King Faisal International Prize (sammen med Terence Tao). Portrett av Dr. Gachet. «Portrett av Dr. Gachet» (nederlandsk: "Portret van Dr. Gachet") er et portrettmaleri av den nederlandske kunstneren Vincent van Gogh, og er ett av hans mest kjente kunstverk. Maleriet viser Paul Gachet som var legen til van Gogh. Maleriet ble malt i 1890, samme året som van Gogh døde. Det finnes to versjoner av maleriet, der komposisjonene i maleriene er begge like, men gjort med forskjellige farger. Ett av maleriene ble i New York City 1990 solgt til en privat samler for USD 82.5 millioner (med inflasjon; rundt $144 millioner. Dette tilsvarer over 800 millioner norske kr.) Noe som betyr at maleriet er ett av de dyreste som er solgt i kunsthistorien. Köllnische Heide stasjon. Köllnische Heide er en jernbanestasjon i bydel Neukölln i Berlin. Den ble åpnet i 1920 og har idag S-Bahn-trafikk. Da Berlinmuren ble stengt 13. august 1961 ble Köllnische Heide endestasjon. 1980 ble stasjonen stengt etter en streik. Etter murens fall ble S-Bahn-nettet oppgradert og stasjonen ble tatt i bruk igjen 17. desember 1993. William Parsons. William Parsons, 3, jarl av Rosse, kjent som "Lord Rosse" (før farens død i 1841 som "Lord Oxmantown")(født 17. juni 1800, død 31. oktober 1867) var en irsk astronom og adelsmann. På 1840-tallet bygde Lord Rosse et stort speilteleskop med en diameter på 1,8 m, kjent under navnet «Leviathan (of Parsonstown)», på den tiden verdens største teleskop. Med dette teleskopet studerte han stjernetåker og galakser og oppdaget Malstrømgalaksen og dens spiralstruktur. I 1845 utarbeidet han detaljerte tegninger og la merke til at visse stjernetåker hadde spiralstrukturer. Parsons skisser ble et viktig skritt mot oppdagelsen av at galakser ikke er stjernetåker. Lord Rosse navnga Krabbetåken, som han tidligere hadde oppdaget med et eldre teleskop. Den store debatten. Den store debatten, også kalt "Shapley-Curtis-debatten", var en debatt om universets form og størrelse innen astronomien på 1920-tallet. Debatten stod mellom astronomene Harlow Shapley og Heber Curtis. Harlow Shapley mente at Melkeveien var synonymt med universet, mens Heber Curtis hevdet at spiralstjernetåker, det vil si det vi i dag kaller spiralgalakser, som Andromeda var egne frittstående stjernesystemer og ikke en del av Melkeveien. Populært beskrives ofte debatten som en intellektuell boksekamp mellom den gamels (Shapleys) gammeldagse syn mot den unge (Curtis) nytenkende syn. Faktum er at Shapley var mer enn ti år yngre enn Curtis. Innen den vitenskapelige disiplinen mener man at en rekke teorier ble presentert, at de opponerte, og til slutt viste det seg at begge hadde rett i ulike deler, og at det også var mye enighet, selv om det senere viste seg å være feilaktig. Det hevdes også at «gamle» Shapley, tross alt, representerte et mer moderne syn på astronomien. Henri Cartan. Henri Paul Cartan (født 8. juli, død 13. august) var en fransk matematiker. Han var sønn av Élie Joseph Cartan. Henri studerte ved École Normale Supérieure sammen med blant andre André Weil, Jean Dieudonné og Jean Leray. Sammen med Weil, Dieudonné, Szolem Mandelbrojt og ytterligere et par franske matematiker kom han seinere til å grunnlegge Bourbaki, en gruppe som har hatt veldig stort innflytelse over 1900-tallets matematikk. Han var professor ved universitetene i Lille, Strasbourg og Paris. Cartan var kjent for sine arbeider innen algebraisk topologi, kompleks analyse med flere variabler, og homologisk algebra. Sammen med Samuel Eilenberg skrev han boken "Homological Algebra" (1956), som ble et viktig standardverk innen området. Seminarene hans, Le séminaire Cartan, som han hadde ansvar for i årene 1948-1964, fikk stor innflytelse på den tidlige etterkrigstidens matematikk, og blant de aktiva deltagerne på seminarene kan nevnes Jean-Pierre Serre og Alexander Grothendieck. Han var også engasjert i menneskerettsspørsmål, og arbeidet spesielt for å hjelpe dissidenter, først og fremst matematikere, i Sovjet og andra land på 1970-tallet. Han forfektet et føderalt Europa. Cartan var medlem av Det franske vitenskapsakademiet fra 1974. Han var utenlandsk medlem av Det finske vitenskapsakademiet, Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab, Royal Society, Det russiske vitenskapsakademi, Kungliga Vetenskapsakademien, The National Academy of Sciences, Det polske vitenskapsakademi og flere andre. Ernst Öpik. Ernst Julius Öpik (født 22. oktober 1893 i Kunda, Estland, død 10. september 1985 i Bangor, Nord-Irland) var en estisk astronom og astrofysiker som jobbet i eksil ved Armaghobservatoriet i Nord-Irland. Hans fremste arbeider var en metode for å beregne avstanden mellom galakser, Oorts kometsky, en metode for å beregne tettheten til dobbeltstjerne og Trippel-alfaprosessen. Jamel Rake. Jamel Hayek Rake (født 1984) er en norsk journalist, sportskommentator og programleder fra Stryn i Sogn og Fjordane. Han har siden 2006 arbeidet for VG Nett. Han er programleder for fotballprogram på VGs nett-tv, først programmet «Før avspark», og siden høsten 2011 programmet «Foppal». Linseformet galakse. a> blir sett nesten fra siden. Linseformede galakser er galakser som ligner på linser når de blir sett fra siden. Linseformede galakser er en slags mellomform mellom de mer vanlige elliptiske galaksene og spiralgalaksene. De er klassifisert som S0, noe som indikerer at de har en flatere form for spiraler, men ingen spiralarmer. Linseformede galakser har både sentral utbuling og omgir seg med skiver av stjerner. Skivene inneholder stjerner. Hubble-serien. 600px der E0 til E7 utgjør "elliptiske galakser", S0 til Sd er "spiralgalakser", SB til SBd er "stavspiralgalakser" (B=bar - stav,stang) og Ir ("irregulær") er "irregulære galakser". Hubble trodde at elliptiske galakser var den yngste og mest primitive formen for galakser, og at diagrammet ovenfor representerte en serie mot eldre og mer utviklede galakser. Dette har vist seg å være feil, og elliptiske galakser er tvert i mot svært gamle og representerer snarere et sluttstadium enn en begynnelse. Diagrammet for Hubble-serien blir ofte populært kalt «stemmegaffel-diagrammet». Galakserotasjon. a> ligger i spiralarmen Orion. Solens kretsløp varer i 250 millioner år. De stjernene som ligger nærmest sentrum har en raskere rotasjonsperiode enn de som ligger i ytre del av galaksen. Galakserotasjon beskriver en spiralgalakses rotasjon. Rotasjonen tilsvarer en planets kretsløp rundt en solen i solsystemet eller en stjerne i et planetsystem. Stjernene i en spiralgalakse roterer rundt galaksens sentrum hvor det antas at det befinner seg et sort hull. Melkeveien er en spiralgalakse som vårt solsystem er en del av, og solen kretser rundt galaksen sentrum med en periode på 250 millioner år. Spiralgalakser roterer rundt sin egen akse, billedlig noe lignende en svært langsomt roterende grammofonplate. Spiralgalakser er imidlertid ikke faste skiver, men bygget opp av små komponenter: stjerner og interstellare støv- og gasskyer. Ungarsk demokratisk enhet i Romania. Grønne felter viser kjerneområdene for alliansen (2004) Ungarsk demokratisk enhet i Romania ungarsk: "Romániai Magyar Demokrata Szövetség" (RMDSz); rumensk: "Uniunea Democrată Maghiară din România" (UDMR) er en rumensk politisk allianse som representerer den ungarske minoritet i landet. Alliansen ble stiftet av Géza Domokos i 1989. Den har vært med i alle rumenske regjeringer fra 1996 til 2008 og kom deretter i opposisjon. Fra 2009 ble alliansen igjen representert i regjeringen. Foreningen er medlem av Det europeiske folkeparti. Luftforsvarets kontroll- og varslingsskole. Luftforsvarets kontroll- og varslingsskole (LKVS) er Luftforsvarets utdannelsesinstitusjon for opplæring av kontroll- og varslingspersonell. Skolen ligger på Luftforsvarets stasjon Mågerø på halvøya Mågerø i Tjøme kommune i Vestfold. Skolen har cirka 10 ansatte, og et varierende antall elever fordelt på grunnleggende kontroll- og varslingsutdanning, spesialistlinjen Fighter Control og spesialistlinjen Air Surveillance. Skolen har også diverse kontroll- og varslingsrelaterte kurs. Grunnleggende kontroll- og varslingsutanning. Denne utdanningen er som regel for befalselever i Luftforsvaret som har valgt Kontroll og Varsling som spesialisering, men kan også ha ekstra kull ved behov. Hvor mange elever som går her hvert hår avhenger at det operative behovet. Utdanningen varer i et halvt år, og tar for seg de grunnleggende elementene innenfor bransjen. Etter utdanningen kan elevene velge å jobbe som KV-offiser, eller ta videre spesialistutdannning. Historikk. Skolen lå fram til 2002 på Kongsvinger, men etter denne stasjonen ble nedlagt, åpnet LKVS nye lokaler på Mågerø i august 2002. Sigurd Festøy. Sigurd Festøy (født 1. april 1992 i Volda) er en norsk volleyballspiller. Sigurd spiller volleyball i eliteserien i Norge for klubben Randaberg Volleyball. Han startet karrieren sin som femtenåring, når han og laget KFUM Volda, tok den første av mange kommende gullmedaljer i norgesmesterskapene for aldersbestemt volleyball. Videre har han lang erfaring på U17- og U19-landslagene til Norge, og spiller nå fast på herrelandslaget. Alex Iversen. Alex Oliver Iversen (født 2. september 1968 i Hemmingsjord, Sørreisa) er en norsk medieviter med Reality-TV som spesialfelt. Iversen er utdannet ved Høgskolen i Lillehammer og UIB og har siden 2006 vært ansatt som informasjonsrådgiver i TV 2. Han var tidligere doktorgradsstudent ved Høgskolen i Lillehammer (2003–2006). Bargo (New South Wales). Bargo er en by i New South Wales i Australia. Den ligger i Macarthur-regionen rundt 100 kilometer sørvest for Sydney sentrum. Bargo er det største tettstedet i New South Wales uten eget kloakksystem. Byen har også en jernbanestasjon som åpnet i 1919 og har avganger til Sydney, Campbelltown, Moss Vale og Goulburn. Bandy-VM 2012 (kvinner). Bandy-VM for damer 2012 ble spilt i Irkutsk, Russia fra 23. til 26. februar. Batman's Hill. Batman's Hill i 2007, den blå stolpen til venstre i bildet er like høy som høydedraget opprinnelig var. Batman's Hill er et høydedrag i Melbourne i Australia som har fått navnet sitt etter John Batman som var en av de første nybyggerene i Melbourne-området. Høydedraget lå rett sør for dagens Collins Street og Southern Cross jernbanestasjon. Stedet høyden lå er i dag markert med en stolpe som er like høy som høydedraget var. John Batman og hans familie bygde et hus ved høyden i april 1836 og han levde der til sin død i 1839. I 1837 ble Melbournes gateplan Hoddle Grid lagt opp og Batman's Hill utgjorde den vestlige grensen for gatenettverket. I 1850-årene ble Spencer Street jernbanestasjon bygget i området og i 1860-årene ble stasjonen utvidet og Batman's Hill ble flatet ut. Crystal Brook (Sør-Australia). Crystal Brook er en by i Sør-Australia i Australia. Den ligger innerst i Spencergulfen 197 kilometer nord for delstatshovedstaden Adelaide. Det største senteret i området er Port Pirie som ligger 29 kilometer nordvest. Crystal Brook er hvor jernbanelinjene mellom Sydney-Perth og Adelaide-Darwin møtes. Området ligger i et godt klima for jordbruk. Sparrow Force. Sparrow Force var en ad hoc-militærenhet bestående hovedsakelig av australske styrker, men også med enkelte britiske styrker. Den ble opprettet for å forsvare Timor mot japansk invasjon under andre verdenskrig. Styrken utgjorde hoveddelen av allierte styrker under Slaget om Timor i 1942 og 1943. Styrken kjempet gerilljakrig mot japanske styrker og klarte å binde store japanske styrker i utholdenhetskrig på Timor. Eli Fure. Eli Fure (født 1952) er en norsk historiker. Hun er underdirektør i Riksarkivet. Hun tok hovedfag (cand. philol.) om historisk demografi i 1980, og doktorgrad i 2004. Hun har særlig forsket på befolkningsutviklingen og nedgangen i (barne-)dødeligheten i Norge på 1800-tallet, noe hun har undersøkt gjennom analyser av befolkningen i Asker og Bærum fra folketellinger, kirkebøker og matrikler for perioden 1814 – 1878. Til 175-årsjubileet for Eidsvollsgrunnloven utgav hun boka "Eidsvoll 1814" som var et kildeskrift som gjennomgikk forhandlingene i riksforsamlingen dag for dag fortalt gjennom kommenterte sitater fra samtidige dagbøker og dokumenter. Semanga. "Semanga" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Små til middelsstore stjertvinger med nokså lange, tynne stjerter på bakvingene – hannen har to og hunnen tre på hver vinge. Oversiden er blåfiolett med bredt mørk ytterkant på forvingen, bakvingen har rødlig bakre del. Undersiden er gulbrun, forvingen med en brun tverrlinje, den ytre delen av bakvingen for det meste rød og gul, med noen svarte flekker. Levevis. Larvene, som er flate, grønne og noe hårete, lever på mange ulike slags busker og trær. De lever i alle fall vanligvis sammen med maur, som beskytter om dem. Mittag-Lefflerbreen. Mittag-Lefflerbreen er en stor isbre som munner ut innerst i Austfjorden i Wijdefjorden, mellom Dickson Land, Olav V Land og Ny-Friesland på Spitsbergen. Breen er oppkalt etter professor Magnus Gustaf Mittag-Leffler (1846-1927), en svensk matematiker og medlem i den svensk-russiske Meridianbue-ekspedisjonen til Svalbard i 1899-1902. Apporasa atkinsoni. "Apporasa atkinsoni" er en glansvinge som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. En middelsstor stjertvinge. Vingenes ytterkant er litt uregelmessig, og bakvingen har en kort stjert. Oversiden av vingene er brun langs ytterkantene, blåfiolett i midten. Undersiden er brunspraglete. Utbredelse. Slekten er utbredt i Burma, Thailand, Laos og Vietnam. Thaduka multicaudata. "Thaduka multicaudata" er en glansvinge som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. En middelsstor stjertvinge. Hver bakvinge har to eller tre korte, krumme stjerter. Oversiden er himmelblå i midten, bredt svart langs kantene. Undersiden er brunspraglete. Larven er ganske flat, nærmest båndformet, grønn, litt hårete, med svarte flekker i for- og bakenden. Hodet er svart, men holdes vanligvis skjult under forkroppen. Puppen er kort og trinn, mørkt brunrød, hårløs. Levevis. Larvene lever på "Trewia nudiflora" (vortemelkfamilien). De lever sammen med små, røde maur som beskytter dem. Utbredelse. Slekten er utbredt i det sørlige India, Burma, Thailand, Vietnam og Laos. Mota massyla. "Mota massyla" er en glansvinge som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. En middelsstor stjertvinge med to middels lange stjerter på bakvingen. Oversiden er svart med blåfiolette felter i midten av vingene. Undersiden av forvingen er gulbrun, undersiden av bakvingen brunspraglete med hvit forkant. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia. Den finnes i det nordlige India, Bhutan, Thailand og Yunnan. The black keys. The Black Keys er et amerikansk rockband som ble dannet i Akron, Ohio i 2001. Gruppemedlemmene er Dan Auerbach (gitar, vokal) og Patrick Carney (trummer). Gjennom oktober 2011, har The Black Keys solgt over 2 million album i USA. Debutalbumet deres, The Big Come Up (2002), var spilt inn i Carneys kjeller og skapte den røffe blues rock sounden. Duoen ga ut Attack & Release i 2008, deres første album produsert av Danger Mouse. Det kommersielle gjennombruddet kom i 2010 med albumet Brothers, som kom med den veldig populære singelen "Tighten Up", som da vant tre Grammy Awards. Deres 2011 follow-up El Camino kom som nummer to på Billboard 200 lista. Harry Bresslau. Harry Bresslau (født 22. mars 1848 i Dannenberg; død 27. oktober 1926 i Heidelberg) var en tysk historiker og forsker på historiske dokumenter. Biografi. Harry (også Heinrich) Bresslau studerte i Göttingen og Berlin, først juss, og senere historie. Blant hans viktigste lærere var Johann Gustav Droysen og Leopold von Ranke, hvis assistent han var. Rett før sin habilitasjon ble han overlærer ved Frankfurts Philanthropin. Efter habilitasjonen (1872) ble Bresslau i 1877 utnevnt "außerordentlicher Professor" ved Universitetet i Berlin. Han forfektet et nasjonalliberalt syn og stod nær alt det tyske. På grunn av sine arbeider og publikasjoner om middelalderens historie – og særlig sine kunnskaper i de historiske hjelpevitenskaper – var han i perioden 1888-1903 leder av sentraldireksjonen for «Monumenta Germaniæ Historica» og redaktør av det middelalderhistoriske tidsskriftet "Neues Archiv fur ältere deutsche Geschichtskunde". I 1890 ble han ordinarie professor i Strassburg. Fra 1907 var han medredaktør av "Archiv für Urkundenforschung". Blant Bresslaus mange vitenskapelige arbeider og aktpublikasjoner kan nevnes "Die Kanzlei Kaiser Konrads II" (1869), "Diplomata centum" (1872), "Zur Judenfrage. Sendschreiben an Heinrich von Treitschke" (andra upplagan 1880), "Die Kassettenbriefe der Königin Maria Stuart" («Historisches Taschenbuch», 1882), "Handbuch der Urkundenlehre für Deutschland und Italien" (I, 1889, andre opplag 1912-15). Han utgav også den tredje delen av «Jahrbücher des Deutschen Reichs unter Kaiser Heinrich II» (1874) og «Jahrbücher des Deutschen Reichs unter Konrad II» (to bind, 1879-84); han reviderte i tillegg de saliske keisernes tid i Heinrich von Sybel og Theodor von Sickels store verk «Kaiserurkunden in Abbildungen» (1881–82). Et særlig grundig arbeide er hans oversettelse av Samuel von Pufendorfs berømte skrift «De statu imperii germanici» (1870). Kollen Sommerfestival. Kollen Sommerfestival var en musikkfestival som ble arrangert i Holmenkollen i Oslo 29.-30. juni 2012. Festivalen ble lansert 6. mars 2012 med den barbadiske popstjernen Rihanna som headliner. 3. mai ble det amerikanske rockebandet Kiss sluppet som headliner for lørdagsprogrammet. Kollen har publikumskapasitet på 30 000 mennesker hver dag. 31. mai kunne Dagbladet rapportere at Kollen allerede hadde solgt nok billetter til å kunne kalle seg Norges største festival i antall besøkende pr. dag. Kollen Sommerfestival hadde regner med 20 000 besøkende begge festivaldagene, men fikk 18 000 og 16 000 besøkende på henholdsvis fredagen og lørdagen. Festivalen gikk med et underskudd på flere millioner kroner. Artister 2012. Rihanna, Kiss, Noel Gallagher´s High Flying Birds, Alison Krauss & Union Station Feat. Jerry Douglas, Bjørn Eidsvåg, Billy Idol, Turboneger, The-Dream, Kelis, Katy B, Raga Rockers, Marit Larsen, Sivert Høyem, Glasvegas, Vinni, Magnet, Little Dragon, Christina Perri, LidoLido, Envy, Den svenska björnstammen, Team Me, Dreamon. Kari Michelsen. Kari Michelsen (født 27. mars 1946 i Oslo) er en norsk musikkforsker og forfatter som innen norsk musikkhistorie har gjort en pionérinnsats på området musikkhandel og avsluttet etter mange års arbeid "Notekatalogen" og "Musikkhandel i Norge fra begynnelsen til 1909" i 2010, der begge foreligger på internett. Notekatalogen er en fullstendig fortegnelse over alle noter trykt i Norge fra starten i 1811 til 1909. Den historiske delen foreligger også i papirutgave. Hun ble cand. philol. ved Universitetet i Trondheim 1971 med musikk hovedfag. Hovedredaktør for, oversetter og forfatter i "Cappelens Musikkleksikon" I-VI, Oslo 1978-80. Medarbeider i andre leksika: "Sohlmans Musiklexikon" I-V, Stockholm 1975-79, "The New Grove's Dictionary of Music and Musicians", London 1980, "Norsk Biografisk Leksikon", Oslo 1999-2005. – Musikkonsulent i NRK 1987-2003. Mr. Tambourine Man. «Mr. Tambourine Man» er en amerikansk sang, skrevet og fremført av Bob Dylan. Den ble utgitt på hans LP-plate, "Bringing It All Back Home", i 1965. The Byrds spilte også inn en versjon av sangen, som ble utgitt på gruppas første single for Columbia Records. Den nådde førsteplassen både på Billboard Hot 100-listen og den britiske singlelisten. «Mr. Tambourine Man var også tittelsporet på gruppas første LP-plate, "Mr. Tambourine Man". The Byrds' innspilling av sangen var innflytelsesrik i initieringen av [subgenren] folkrock og førte til at mange samtidige grupper kopierte fusjonen av skramlende gitarer og intellektuell tekst i kjølvannet av singlens suksess. Mange artister har gjort coverversjoner av sangen, innbefattet Judy Collins, Odetta, Melanie og William Shatner. Sangens popularitet førte til at Dylan spilte den inn live flere ganger og den har vært med på flere samlealbumer med Dylan og The Byrds. Den har blitt oversatt til andre språk og har blitt anvendt eller referert til i TV-shows, filmer og bøker. Sangen har en lys ekspansiv melodi og har blitt berømt, særskilt for sitt surrealistiske [imagery], influert av så ulikartede kunstnere som den franske poeten Arthur Rimbaud og den italienske filmregissøren Federico Fellini. Teksten [call on] tittelfiguren til å spille en sang og fortelleren vil følge etter. Tolkninger av teksten har innbefattet paean to narkotiske stoffer, slik som LSD, a call to the sangerens muse, en refleksjon over publikums krav på sangeren og religiøse tolkninger. Dylan fremfører sangen i fire vers. Bare ett av dem ble anvensdt på innspillingen til The Byrds. Dylans og The Byrds' versjoner har vært med på forskjellige lister og rangerer de største sangene noensinne, deriblant på Rolling Stones liste over de 500 beste sangene noensinne. Begge versjoner har også blitt tildelt Grammy Hall of Fame Awards. Komposisjon og innspilling. «»Mr. Tambourine Man» ble skrevet i begynnelsen av 1964, omtrent på samme tid som «Chimes of Freedom», som Dylan spilte inn senere på våren. Den bnle utgitt på hans LP-plate, "Another Side of Bob Dylan". Dylan begynte å skrive «Mr. Tambourine Man» i februar 1964, etter å ha [attend] Mardi Gras i New Orleans under en [cross-country road]reise med flere venner. Han fullførte den én eller annen gang mellom midten av mars og slutten av april, etter at han hadde vendt tilbake til New York. Nigel Williamson har antydet i "The Rough Guide to Bob Dylan" at innflytelsen fra Mardi Gras kan høres i det virvlende og fantasifulle bildespråk i sangens tekst. Journalist Al Aronowitz har hevdet at Dylan fullførte sangen i sitt hjem, men folkesangeren Judy Collins (som senere gjorde en coverversjon) har påstått at Dylan fullførte sangen i hennes hjem. Dylan [premiered] sangen måneden etter på en konsert i Londons Royal Festival Hall 17. mai. Dylan spilte første gang inn «Mr. Tambourine Man» få uker senere, 9. juni, med Tom Wilson som produsent, under "Another Side of Bob Dylan"-sessionen. William Ruhlmann, som skriver for nettstedet Allmusic, har antydet følgende tolkning av sangens tekst: "«Tiden synes å være tidlig på morgenen etter en natt hvor fortelleren ikke har sovet. Fremdeles ikke i stand til å sove, skjønt overrasket over sin tretthet, er han i stand til å åpne seg for Mr. Tambourine Mans sang og sier at han vil følge ham. Med interne rim [empund] han om denne situasjonenstudded with internal rhymes, he expounds on this situation, his meaning often heavily embroidered with bildesårl, selv om ønsket å bli frigjort av sangen til tamburinmannen fortsetter å være klart. Det har vært speskulasjoner om sangen handler om narkotiske stoffer, slik som LSD eller marijuana, særskilt i linjer som "«take me on a trip upon your magic swirling ship»" and "«the smoke rings of my mind»". Dylan har imidlertid alltid benektet at sangen handler om narkotiske stoffer, og selv om han brukte marijuana på den tiden da sangen ble skrevet, ble han introdusert for LSD noen måneder senere. Andre kommentatorer har tolket sangen som et call til sangerens ånd eller muse eller til sangerens søken etter transcendence. Særskilt biografen John Hinchey har antydet i sin bok"Like a Complete Unknown" at sangens jeg-person ber til sin muse for å få inspirasjon. Hinchey bemerker at ironisk sett er sangen i seg selv et bevis på at musen allerede har bidratt med den etterlengtede inspirasjonen. Sangen kan også referere til gospelmusikkk og at Mr. Tambourine Man bringer religiøs frelse. Dylan har sitert innflytelsen til Federico Fellinis film "La strada" på sangen, Langhorne pleide å spille en gigantisk fire inch-dyp tamburin (faktisk en tyrkisk [frame]tromme), og hadde brakt instrumentet til en tidligere innspillingssession med Dylan. Andre utgivelser. "Bringing it All Back Home"-versjonen av «Mr. Tambourine Man»" var med på "Bob Dylan's Greatest Hits" i 1967 og flere senere utgitte samlealbumer med Dylan, deriblant "Biograph", "Masterpieces" og "The Essential Bob Dylan". This hybrid had its antecedents in the American folk revival of the early 1960s, The Animals' rock-oriented recording of the folk song "The House of the Rising Sun", the folk-influences present in the songwriting of The Beatles, and the twelve-string guitar jangle of The Searchers and The Beatles' George Harrison. However, it was The Byrds who first melded these disparate elements into a unified whole, creating a template for folk rock that would prove successful for many acts during the mid-1960s. Conception. Most of the members of The Byrds had a background in folk music, since Jim McGuinn, Gene Clark, and David Crosby had all worked as folk singers during the early 1960s. They had also spent time, independently of each other, in various folk groups, including The New Christy Minstrels, The Limeliters, The Chad Mitchell Trio, and Les Baxter's Balladeers. In early 1964, McGuinn, Clark and Crosby formed The Jet Set and started developing a fusion of folk-based lyrics and melodies, with arrangements in the style of The Beatles. In August 1964, the band's manager Jim Dickson acquired an acetate disc of "Mr. Tambourine Man" from Dylan's publisher, featuring a performance by Dylan and Ramblin' Jack Elliott. Although the band were initially unimpressed with the song, they eventually agreed to begin rehearsing and demoing it. In an attempt to make it sound more like The Beatles, the band and Dickson elected to give the song a full, electric rock band treatment, effectively creating the musical subgenre of folk rock. To further bolster the group's confidence in the song, Dickson invited Dylan to hear the band's rendition. Dylan was impressed, enthusiastically commenting "Wow, you can dance to that!" and his endorsement erased any lingering doubts the band had about the song. During this period, drummer Michael Clarke and bass player Chris Hillman joined, and the band changed their name to The Byrds over Thanksgiving 1964. The two surviving demos of "Mr. Tambourine Man" dating from this period feature an incongruous marching band drum part from Clarke but overall the arrangement, which utilized a 4/4 time signature instead of Dylan's 2/4 configuration, is very close to the later single version. Production. The master take of "Mr. Tambourine Man" was recorded on January 20, 1965, at Columbia Studios in Hollywood, prior to the release of Dylan's own version. The song's jangling, melodic guitar playing (performed by McGuinn on a 12-string Rickenbacker guitar) was immediately influential and has remained so to the present day. The group's complex harmony work, as featured on "Mr. Tambourine Man", became another major characteristic of their sound. Due to producer Terry Melcher's initial lack of confidence in The Byrds' musicianship, McGuinn was the only Byrd to play on "Mr. Tambourine Man" and its B-side, "I Knew I'd Want You". Rather than using band members, Melcher hired The Wrecking Crew, a collection of top L.A. session musicians, who (with McGuinn on guitar) provided the backing track over which McGuinn, Crosby, and Clark sang. By the time the sessions for their debut album began in March 1965, however, Melcher was satisfied that the band was competent enough to record its own musical backing. The Byrds' recording of the song opens with a distinctive, Bach-inspired guitar introduction played by McGuinn and then, like Dylan's version, goes into the song's chorus. Although Dylan's version contains four verses, The Byrds only perform the song's second verse and two repeats of the chorus, followed by a variation on the song's introduction, which then fades out. The Byrds' arrangement of the song had been shortened during the band's rehearsals at World Pacific Studios in 1964, at the suggestion of Jim Dickson, in order to accommodate commercial radio stations, which were reluctant to play songs that were over two-and-a-half minutes long. Thus, while Dylan's version is five-and-a-half minutes long, The Byrds' runs just short of two-and-a-half minutes. The lead vocal on The Byrds' version of "Mr. Tambourine Man" was sung by McGuinn, who attempted to modify his singing style to fill what he perceived as a gap in the popular music scene of the day, somewhere between the vocal sound of John Lennon and Bob Dylan. The song also took on a spiritual aspect for McGuinn during the recording sessions, as he told The Byrds' biographer Johnny Rogan in 1997: "I was singing to God and I was saying that God was the Tambourine Man and I was saying to him, 'Hey, God, take me for a trip and I'll follow you.' It was a prayer of submission." Reception. The single reached number 1 on the "Billboard" Hot 100, and number 1 on the UK Singles Chart, making it the first recording of a Dylan song to reach number 1 on any pop music chart. Critic William Ruhlmann has argued that in the wake of "Mr. Tambourine Man", the influence of The Byrds could be heard in recordings by a number of other Los Angeles-based acts, including The Turtles, The Leaves, Barry McGuire, and Sonny & Cher. In addition, author and music historian Richie Unterberger sees the influence of The Byrds in recordings by The Lovin' Spoonful, The Mamas & the Papas, Simon & Garfunkel, and Love, while author John Einarson has noted that both The Grass Roots and We Five enjoyed commercial success by emulating The Byrds' folk rock sound. In addition, a number of commentators, including Richie Unterberger, Scott Plangenhoef, and Ian MacDonald have noted that by late 1965, The Beatles themselves were assimilating the sound of folk rock, and in particular The Byrds, into the material found on their "Rubber Soul" album, most notably on the songs "Nowhere Man" and "If I Needed Someone". As the 1960s came to a close, folk rock changed and evolved away from the jangly template pioneered by The Byrds, but, Unterberger argues, the band's influence could still be heard in the music of Fairport Convention. Since the 1960s, The Byrds' jangly, folk rock sound has continued to influence popular music up to the present day, with authors Chris Smith, Johnny Rogan and Mark Deming all noting the band's influence on such acts as Big Star, Tom Petty and the Heartbreakers, R.E.M., The Long Ryders, The Smiths, The Bangles, The Stone Roses, and Teenage Fanclub. In addition to appearing on The Byrds' debut album, "Mr. Tambourine Man" is included on several Byrds' compilation and live albums, including "The Byrds Greatest Hits", "Live at Royal Albert Hall 1971", "The Very Best of The Byrds", "The Essential Byrds", "The Byrds Play Dylan", and the live disc of The Byrds' "(Untitled)" album. The Byrds' version of the song also appears on compilation albums that include hit songs by multiple artists. Two earlier demo recordings of "Mr. Tambourine Man", dating from the World Pacific rehearsal sessions, can be heard on The Byrds' archival albums "Preflyte", "In the Beginning", and "The Preflyte Sessions". Other covers and references. "Mr. Tambourine Man" has been covered by many artists over the years, including at least 13 versions recorded in 1965 alone. In addition to The Byrds' rendition, notable recordings of the song have been made by Gary Puckett & The Union Gap, Odetta, Judy Collins, The Four Seasons, The Barbarians, and Chad and Jeremy. Other artists who have covered the song include The Beau Brummels (1966), The Lettermen (1966), Kenny Rankin (1967), Melanie (1969), Gene Clark (1984), Les Fradkin (2007), and Bob Sinclar (2009). William Shatner also covered the song in a spoken-word recitation on his 1968 album, "The Transformed Man". A reunited line-up of The Byrds, featuring Roger McGuinn, Chris Hillman, and David Crosby, performed "Mr. Tambourine Man" with Dylan at a Roy Orbison tribute concert on February 24, 1990. This live performance of the song was included on the 1990 box set, "The Byrds". At the October 1992 Bob Dylan 30th anniversary tribute concert at Madison Square Garden, McGuinn performed the song, backed by Tom Petty, Mike Campbell, and Benmont Tench, among others. Sangen har blitt oversatt og innspilt i et antall språk. Müslüm Gürses gjorde en coversjon med tyrkisk tekst. Den tyrkiske versjonen het «Hayat Berbat». Den ble oversatt til rumensk av Florian Pittiş og fremført av Pasărea Colibri på deres album "În căutarea cuibului pierdut" fra 1995. Det finnes også minst to versjoner av sangen på brasiliansk-portugisisk: Zé Ramalho og Zé Geraldo, på deres respektive albumer "Zé Ramalho canta Bob Dylan" og "Catadô de Bromélias". «Mr. Tambourine Man» har også blitt referert til i bøker og filmer, innbefattet Tom Wolfe's [nonfiction]roman, "The Electric Kool-Aid Acid Test", Stephen Kings bok "Carrie", filmen "Dangerous Minds", ogdokumentarfilmen, '. Emnet for sistnevnte film, journalist Hunter S. Thompson, fikk «Mr. Tambourine Man» spilt i sin begravelse og dediserte sin roman, "Fear and Loathing in Las Vegas", til Dylan på grunn av sangen. Sangen ble også fremført av Pete Townshend i begravelsen tilNeil Aspinall, The Beatles' road manager and personlige assistent. "Mr. Tambourine Man" is one of seven Dylan songs whose lyrics were reset for soprano and piano (or orchestra) by John Corigliano for his song cycle '. Arv. The Byrds versjon av «Mr. Tambourine Man» ble rangert som nummer 79 på "Rolling Stones liste over de 500 Greatest Songs of All Time og Dylans versjon ble rangert som nummer 106. Den er én av tre sanger som har hatt to plasseringer. De øvrige er «Walk This Way» med både Aerosmith og «Run-DMC» med Perry og Tyler og «Blue Suede Shoes» med både Carl Perkins og Elvis Presley. The Byrds' versjon ble æret med en Grammy Hall of Fame Award i 1998 og Dylans ble æret med samme pris i 2002. In 1989 "Rolling Stone" ranked The Byrds' version of "Mr. Tambourine Man" as the number 86 single of the prior 25 years. That same year, music critic Dave Marsh listed it as number 207 in his list of the top 1001 singles ever made. In 1999, National Public Radio in the United States listed this version as one of the 300 most important American records of the 20th century. In the UK, music critic Colin Larkin listed The Byrds' version as the number 1 single of all time. Other UK publishers that have listed this song as one of the top songs or singles include "Mojo", "New Musical Express", and "Sounds". Australian music critic Toby Creswell included the song in his book "1001 Songs: The Great Songs of All Time and the Artists, Stories and Secrets Behind Them". I en leseravstemning i 2005, [reported in "Mojo" ble Dylans versjon av «Mr. Tambourine Man» rangert som den fjerde største Bob Dylan sangen noensinne og en liknende avstemning blant artister rangerte sangen som nummer 14. I 2002 rangerte "Uncut" den som den femtemdende Dylan-sangen noensinne. Andreas Baalsrud. Andreas Baalsrud (født 5. mars 1872 i Stavern, død 23. januar 1961 i Oslo) var en norsk ingeniør. Baalsrud ble uteksaminert fra Kristiania Tekniske Skole 1891 og studerte ved Polytechnikum i Zürich 1893–94. Han ble ansatt som ingeniør ved Statens vegvesen i 1895, på vegsjefens kontor 1900. Baalsrud ble overingeniør i Vest-Agder fylke 1912 og var vegdirektør 1919–45. Han ble etterfulgt av Arne Korsbrekke. Baalsrud ledet utviklingen av Norges veinett med sikte på den økende biltrafikken. Han var Norges representant ved en rekke internasjonale kongresser og konferanser. Han var nestleder i Den Norske Ingeniørforening 1912 og formann i Polyteknisk Forening 1926–29. Han var redaktør for "Teknisk Ukeblad" 1907–08. Ludvig Wiese. Ludvig Wiese (født 15. juni 1792 i Bergen, død 15. november 1853 i Christiania) var en norsk kjøpmann. Lillehammer fikk kjøpstadsrettigheter i 1827, og samme år kom Wiese som én av de mange nye innflytterne til kjøpstaden for å etablere seg. Wiese var en pionér innen teknologi og samferdsel, og arbeidet for en moderne skipstransport på Mjøsa. I 1835 tok han til orde for et dampskip av jern på innsjøen, og i 1839 hadde han greid å få etablert et lokalt dampskipsselskap. I 1840 blir hjuldamperen "DS «Jernbarden»", det første dampskipet på Mjøsa og Norges første fartøy i jern, sjøsatt. Wiese tok etter hvert initiativ til nok et skip, og transport av passasjerer, post og gods var i gang på Mjøsa. Denne revolusjonerende utviklingen av kommunikasjonen og samferdselen var viktig for innlandet, og bidro særlig til at utviklingen av bysamfunnet på Lillehammer tok seg opp. Wiese ble i 1838 valgt som Lillehammers første ordfører, og er tradisjonelt, men tross sin betydning for byens utvikling noe ukorrekt, regnet som Lillehammers grunnlegger. I 1851 ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden. Topp (ungdomsblad). "Topp" er et norsk ungdomsblad etablert i 1984. Bladet inneholder mye stoff om populærmusikk og henvender seg spesielt til tenåringsjenter. De hadde et opplag på 48 000 i 1989 og 44 500 i 2011. Bladet eies av Allergruppen. Topp var i 2010 det mest solgte «kvinnemagasinet» i Norge. Torger Baardseth. Torger Baardseth (født 23. september 1875 i Lommedalen, død 21. oktober 1947) var en norsk forlagsbokhandler. Han ledet forlagsvirksomheten hos Cappelen fra 1901 til 1917, da han overtok som leder i Steenske Forlag. Han kjøpte Steenske Forlag sammen med Jørgen Wright Cappelen i 1919, og var deretter leder for Steenske Forlag og deler av Cappelens forlag til 1941. Etter 1941 var han leder for skolebokavdelingen i Cappelen. Baardseth var formann i Norsk Bokhandler-Medhjelperforening 1902–16, i Den norske Forleggerforening 1922–24 og 1929–36 og i Den norske Bokhandlerforening 1936–39. Han startet sin karriere i P. T. Mallings forlag. Vivian Fuchs. Vivian Ernest Fuchs (født 11. februar 1908 på Isle of Wight, død 11. november 1999 i Cambridge) var en britisk oppdager som ledet den første vellykkede kryssingen av det antarktiske kontinent i 1958. Biografi. Fuchs var sønn av den tyske immigranten Ernst Fuchs from Jena og hans britiske hustru Violet Watson. Han ble født i 1908 på Isle of Wight og gikk på Brighton College og St John's College. Fuchs utdannet seg til geolog, noe han betraktet som en mulighet til å dyrke sin interesse for friluftsaktiviteter. Sin første ekspedisjon foretok han i 1929 til Grønland sammen med sin lærer, James Wordie. Etter uteksaminering i 1930 dro han på en ekspedisjon i regi av Cambridge University til Afrika for å studere klimavariasjonenes påvirkning av geologien til østafrikanske innsjøer. Deretter deltok han på en ekspedisjon til Olduvai med antropologen Louis Leakey. I 1933 giftet Fuchs seg med sin kusine, Joyce Connell. Hun var også verdensvant, og fulgte med sin mann på hans neste ekspedisjon til Rudolfsjøen (nå Turkanasjøen) i 1934. Funnene fra denne ekspedisjonen, der to av medlemmene mistet livet, la grunnlaget for Fuchs’ doktorgrad fra Cambridge i 1937. I februar 1936 fikk paret sitt første barn, datteren Hillary. Fuchs organiserte en ekspedisjon for å undersøke Rukwa-bassenget i det sørlige Tanzania i 1937. Han vendte hjem i 1938 til beskjeden om at hans andre datter, Rosalind, led av alvorlig cerebral parese. Hun døde i 1945. Sønnen Peter ble født i 1940. I en alder av 30 år vervet han seg til Territorial Army og ble sendt til Gullkysten fra 1942 til juli 1943. Han returnerte hjem og ble stasjonert ved hovedkvarteret til Second Army i London. Second Army ble overført til Portsmouth i forbindelse med D-dagen, og Fuchs nådde fram til Tyskland i tide til å bevitne frigivelsen av fanger fra Bergen-Belsen. Han styrte Plön-distriktet i Schleswig-Holstein fram til oktober 1946, da han fikk avskjed fra militæret med majors grad. Fuchs ble ansatt som geolog i det nyopprettede Falkland Islands Dependencies Survey (nåværende British Antarctic Survey) i 1947. Organisjonens formål var å fremme Storbritannias krav i Antarktis, men også å støtte vitenskapelig forskning. I 1950 ble Fuchs bedt om å utvikle det nye London-kontoret som hadde til oppgave å planlegge Antarktis-forskning og støtte publisering av forskningsresultater. Fra 1958 til 1973 var han direktør for byrået. Etter at hans første kone døde i 1990, giftet han seg året etter med sin tidligere personlige assistent i British Antarctic Survey, Eleanor Honnywill. Samveldets trans-antarktiske ekspedisjon. Fuchs er mest kjent som leder for Samveldets trans-antarktiske ekspedisjon som gjennomførte den første kryssingen av Antarktika over land. Planleggingen av ekspedisjonen startet i 1953, og regnet med å benytte Sno-Cat beltetraktorer for å krysse kontinentet fra Weddellhavet til Rosshavet vis Sørpolen på 100 dager. Fuchs og hans følge ankom Antarktis i januar 1957 og overvintret på basen som ble navngitt Shackleton Base. Avreise fra basen var 24. november samme år, og i løpet av ferden ble det samlet en rekke vitenskapelige data fra seismiske og gravimetriske undersøkelser. Forskere bestemte tykkelsen av iskappen ved polen og fastslo at det eksisterte landmasser under isen. Den 2. mars 1958 fullførte Scott og følget den 100 dager lange og 3500 kilometer lange turen da de nådde Scott Base. I 1958 ble han adlet av dronning Elisabeth. Sammen med Edmund Hillary skrev han "The Crossing of Antarctica". Åge Hartvigsen. Åge Villy Hartviksen (født 13. januar 1947 i Vikna kommune) er en norsk låtskriver, komponist og lærer. Han er også med i bandet Quingra som har blant annet sluppet ut albumet «Æ like dæ». Han er i tillegg lærer ved Rørvik skole, i musikk- og teaterfagene. Geir Magnus Nyborg. Geir Magnus Nyborg (født 15. februar 1951 i Askøy) er en norsk medieviter og teolog. Nyborg var leder for den kristne organisasjonen Familie & Medier fra 2001-2009 og har siden vært leder ved Mediehøgskolens kurs- og kompetansesenter. Han har arbeidet i ulike massemedier i Norge og Latin-Amerika - både med produksjon, ledelse og undervisning. Han var initiativtager og første redaktør for Kystradioen og var også første redaktør i VestNytt. Han har også hatt flere viktige lederverv, blant annet satt han som styreleder i Strømmestiftelsen (2004-2010), P7 Kristen Riksradio (1985-2010) og var nestleder i Fellowship of European Broadcasters. Nyborg tok sin teologiske embedseksamen ved Det Teologiske Menighetsfakultetet i 1975, mastergrad i kommunikasjon ved Wheaton Graduate School i 1982 og Dr. polit. ved Universitetet i Bergen i 1995 med avhandlingen "CONQUEST, DOMINANCE OR SPIRITUAL REFORMATION? Bolivian Quechua Families Watch US Televangelism". Han er gift med Krf-politiker Torill Selsvold Nyborg. Emeh Izuchukwu. Emeh Godwill Izuchukwu (født 9. januar 1992), ofte kjent som bare Emeh, er en nigeriansk fotballspiller som spiller spiss for Ranheim i Adeccoligaen. Han kom fra svenske Assyriska foran sesongen 2012. Tungrockens historie. "Tungrockens historie" (org: "Metal Evolution") er en TV-dokumentarserie fra 2011 av Sam Dunn om heavy metal-sjangeren og dens undersjangere. I elleve episoder tar Dunn seerne med på en reise innen heavy metal, først med opprinnelsen, begynnelsen, og hvordan så de forskjellige undersjangerne oppsto. Trym Bjønnes. Trym Bjønnes (født 15. november 1981) er en er freelance musiker, komponist og artist fra Bykle i Setesdal. Han er utdanna ved Liverpool Institute for Performing Arts, der han fikk graden «Bachelor of Arts, with honours» i 2006. Fra 2006 til 2011 har han vært freelance-artist, musiker, komponist og arrangør. Bjønnes har gjort en rekke konserter som soloartist og med duoene Fjellfolk og Meeq. Han er også gitarist/arrangør for Kim André Rysstad. Ved sida av jobben som freelance-musiker driver han Studio Lislestog i Bykle. Twitterturné. I 2011 gjennomførte han en «twitterturné» med 98 gratiskonserter på seks dagar rundt om i Norge. Av disse var ble 28 gjennomført på 24 timer i Oslo. For dette blei han nominert til «Årets Innovatør 2011» i Spellemannsprisen. Erik Adolf Zethelius. Erik Adolf Zethelius (født 19. februar 1781 i Stockholm, død 7. mars 1864 samme sted) var en svensk sølvsmed. Zethelius utførte de norske kronregaliene til Karl III Johans kroning i 1818. Huo Qubing. Huò Qùbìng (hanzi: 霍去病; født i Linfen, Shanxi i 140, død 117 f.Kr.) var en general for det kinesiske Han-dynastiet. Huò Qùbìng var Wei Shao'ers illegitime sønn, og dermed også nevøen til Wei Qing og keiserinne Wei Zifu. Hans halvbror Huo Guang var en viktig Hàn-politiker og den viktigste rådgiveren til Han Zhaodi og spilte en avgjørende rolle i å få innsatt Han Xuandi etter Zhaodis død. Huò Qùbìng vokste opp i relativt velstående forhold under begynnelsen av Wei-familiens velmaktsdager, og allerede som tenåring viste han sitt fremstående militære talent. Han tjente som en kommandant under Wei Qings ekspedisjoner vestover, og ledet ofte sine egne soldater langt inn i fiendens territorium, hvor han påførte xiongnuene store nederlag med sine raske angrep, og en gang vant han ved å stjele xiongnuenes såkalte Gyldne statue, og på grunn av dette fikk han stor tiltro av keiseren. Da Huò Qùbìng var tjue år gammel ble han og Wei Qing sendt med separate arméer for å angripe xiongnuene i det som så langt var Hàn-dynastiets største offensiv mot dem. Huò Qùbìng, som ledet Hàn-hærens elitedivisjoner, angrep xiongnuenes "Verdige prins i Vest" (左賢王) og påførte hans soldater et stort nederlag hvor 70.443 xiongnuer skal ha blitt drept. Han fikk en stor belønning for sine bedrifter, og hans len skal ha bestått av over 10.000 husstander. Selv om den modige generalen ble høyt verdsatt av keiser Wu av Han, brød han seg lite om sine soldater. Historikeren Sima Qian bemerket i sin "Shiji" at Huò Qùbìng nektet å dele mate sin med soldatene da deres forsyninger var små, og at han regelmessig beordret soldatene til å grave ut "cuju"-baner for hans personlige underholdning. Men da det kom til ære i kamp, skal Huò Qùbìng aldri ha nølt med å dele denne med sine menn. En av de mest berømte fortellingene om ham sier at da keiser Wu ga ham en flaske med kostelig vin som belønning for hans bedrifter, helte han denne i bekken slik at alle soldatene som drakk vannet kunne få smake på den. Denne fortellingen ble opphavet til bynavnet Jiuquan (酒泉; i.e. "Vinbekken"). På høyden av sin karriere kom det mange offiserer med lav rang som tidligere hadde tjent under Wei Qing for å frivillig gå inn i hans tjeneste, med håp om å oppnå militær ære med ham. Huò Qùbìng døde bare tjuefire år gammel på grunn av en pest, muligens som et resultat av en primitiv form for biologisk krigføring. Man tror at xiongnuiske soldater la døde hester, kyr og sauer i sjøer i Gobiørkenen for å spre sykdommer hos Hàn-soldatene. Det var xiongnuene selv som kom til å lide mest fra dette på grunn av deres dårlige boforhold og manglende kunnskap om medisin. Wei Qing. Wèi Qīng (tradisjonell kinesisk: 衛青; forenklet kinesisk: 卫青; født i Linfen, Shanxi, død 106 f.Kr. i Chang'an) var en berømt general for det kinesiske Han-dynastiet som ble kjent for sine felttog mot xiongnuene. Han var den yngre halvbroren til keiserinne Wei Zifu og dermed også keiser Wu av Hans svoger. Han var også onkelen til den berømte generalen Huo Qubing. Zhou Yafu. Zhōu Yǎfū (tradisjonell kinesisk: 周亞夫; forenklet kinesisk: 周亚夫; død 143 f.Kr.) var en berømt general for det kinesiske Han-dynastiet. Han er kjent for å ha slått ned de syv staters opprør, men på grunn av hans ærlighet og integritet skal han ha mistet favør hos Han Jingdi, og dermed også livet. I kinesisk historie blir Zhōu Yǎfū regnet som et eksempel på militær disiplin. Egil Olsen (1980). Egil Olsen (født 1980) er en filmskaper og låtskriver fra Ørsta på Sunnmøre i Møre og Romsdal. Egil Olsen var tidligere frontfigur i bandet Uncle's Institution. Han har siden turnert med egen lette indierock og som oppvarmingsmusiker for Marit Larsen. Han har blant annet utgitt musikkalbumene "Nothing Like The Love I Have For You" (2009), "Keep movin – keep dreamin" (2011) og "Egil Olsen Show" (2011). Hans mest solgte låt er «Singer/Songwriter». Egil Olsen har også laget en rekke musikkvideoer til låtene sine, ikke sjelden med animerte elementer. Egil Olsen bor i Oslo. Ma Yuan (Han-dynastiet). Mǎ Yuán (tradisjonell kinesisk: 馬援; forenklet kinesisk: 马援; vietnamesisk: "Mã Viện"; født 14 f.Kr, Xingping, Shǎnxī, død 49 AD) var en general for det kinesiske Han-dynastiet kjent for sine felttog mot vietnamesiske opprørere, Wulin-stammene i dagens Guizhou og Nordvest-Hunan og qiangene i vest. Han ble en berømt general ikke bare på grunn av sine militære bedrifter, men også på grunn av respekten han hadde for sine venner og underordnede. Ma Teng og Ma Chao fra de tre rikers tid var hans etterkommere. Hendrik C. van de Hulst. Hendrik Christoffel «Henk» van de Hulst (født 19. november 1918 i Utrecht, død 31. juli 2000 i Leiden) var en nederlandsk astronom og matematiker. Mens han studerte i Utrecht forutsa han eksistensen av den 21 cm hyperfine linjen av nøytral interstellar hydrogen. Etter at denne linjen var oppdaget deltok han, sammen med Jan Oort og Alex Müller, i forsøket med å bruke radioastronomi for å kartlegge nøytralt hydrogen i vår galakse, noe som førte til oppdagelsen av spiralstrukturen. Chrysozephyrus. Chrysozephyrus er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger (vingespenn ca. 40 millimeter). Bakvingen har en nokså lang, tynn stjert. Oversiden er mørk brun- eller svartaktig, ofte med metallisk blå og oransje felter hos hunnene, mens hannene er mer eller mindre metallisk grønne – det er vist at den skinnende overflaten også reflekterer ultrafiolett lys. Undersiden er hvitaktig til brun med uregelmessige, brune tverrstreker. Levevis. Larvene lever på mange ulike slags løvtrær. Utbredelse. Gruppen er utbredt i øst- og sørøst-Asia. Bytteforhold. Bytteforhold er en betegnelse brukt på å forklare hvordan forholdet mellom importprisen og eksportprisen i et land er. Hvis et land selger sine varer dyrt og kjøper inn varer billig så har landet et bra bytteforhold. Nguyễn Văn Minh. Nguyễn Văn Minh var en general i Sør-Vietnams hær under Vietnamkrigen. Han var særlig sentral under den nordvietnamesiske Påskeoffensiven i 1972, hvor han fikk var kommandant for det sørlige frontavsnittet. Han fikk overbevist president Nguyễn Văn Thiệu om at An Loc, og ikke Tây Ninh var et hovedmål på det sørlige frontavsnittet for den tredje fasen av offensiven, og han ledet forsvaret av byen slik at denne ikke ble inntatt. Vera Rubin. Vera Rubin (født 23. juli 1928 i Philadelphia, Pennsylvania) er en amerikansk astronom kjent for sitt arbeid innen galakserotasjon. Hennes studier av hvordan galaksene faktiske rotasjon avviker fra den forventede har blitt koblet sammen med teoriene om mørk materie. Asteroiden 5726 Rubin og Rubin-Ford-effekten er oppkalt etter henne. Ditlev-Simonsen. Ditlev-Simonsen er en norsk slekt som stammer fra skipsreder Olaf Ditlev-Simonsen (1865–1960). Hans foreldre Ole Christian Simensen og Christiane Dorthea, født Christiansen, ga ham navnet Olaf Ditlef. Senere tok han etternavnet Ditlev-Simonsen. Flere medlemmer av Ditlev-Simonsen-slekten har gjort seg bemerket innen politikk, idrett eller shipping. Yuval Ne'eman. Yuval Ne'eman (født 14. mai, død 26. april) var en israelsk fysiker, militærforsker og politiker. Han ble først utdannet som maskiningeniør, og var oberst i den israelske etterretningstjenesten fra 1955 til 1957. Ne'eman var militærattaché i London fra 1958 til 1960 og studerte deretter elementærpartikkelfysikk. En av hans største bedrifter i fysikken var hans oppdagelse i 1961 av klassifiseringen av hadroner ved hjelp av SU(3) arom, nå kalt "oktettmodellen", som beskriver symmetriegenskapene til elementærpartiklene. Denne teorien ble også uavhengig foreslått av Murray Gell-Mann. Denne SU(3)-symmetrien la grunnlaget for kvarkmodellen, forslått av Gell-Mann og George Zweig i 1964 (uavhengig av hverandre). I 1962 ble han professor ved universitetet i Tel Aviv og fra 1961 til 1963 var han vitenskaplig direktør ved laboratoriene for kjernefysisk energi i Rehovoth. I 1968 ble han også professor ved University of Texas i USA. Ole-Asbjørn Fauske. Ole-Asbjørn Fauske (født 1960) er en norsk oberst i Luftforsvaret. Siden oktober 2009 er han sjef for Luftkrigsskolen i Trondheim. Fra 1 januar 2011 er han samtidig Kommandant på Kristiansten festning i samme by. Fauske er utdannet luftvernartillerist, og han har operativ tjeneste fra luftvernbataljonene ved Andøya, Evenes og Bodø. I Bodø var han også bataljonsjef og sjef for Bodin Leir fra august 2003 til januar 2006. Fauske gjorde seg spesielt bemerket som kontingentsjef for de norske styrkene i Afghanistan i 2009. Oberst Fauske har også hatt tjeneste i Bosnia i perioden 1999-2000, og han har jobbet i Luftverninspektoratet da det var plassert på Rygge flystasjon. Før han tiltrådte som kontingentsjef i Afghanistan, jobbet han i Forsvarsstaben som stabssjef for Fellesstaben. Fauske er utdannet i Norge fra Luftforsvarets befalsskole, Luftkrigsskolen og Stabsskolen ved Forsvarets Høgskole. I tillegg har han gått to år på utenlandsk stabsskole ved Führungsakademie der Bundeswehr i Hamburg i Tyskland. Han har også gjennomført den høyeste utdanningen i NATO ved NATO Defense College i Roma. Sommeren 2012 ble oberst Fauske utnevnt til Senior Fellow ved New Westminster College i Vancouver/Canada på bakgrunn av "distinguished record of ethical leadership". Han er tildelt Forsvarsmedaljen, Luftmilitært Samfunds hederstegn, Vernedyktighetsmedaljen og Nijmegenmedaljen i gull. For internasjonal tjeneste har han mottatt Forsvarets innsatsmedalje, NATO-medaljen, innsatsmedalje fra Bosnia og innsatsmedalje fra Afghanistan. Fra tjenesten i Bosnia mottak han også utmerkelsen Texas National Guard Medal Of Merit, og under tjenesten i Afghanistan ble han tildelt Det Latviske Forsvarsdepartements Erkjentlighetsmedalje. Oberst Fauske er en av få høyere norske offiserer som er aktive på sosiale medier. Han har også en egen blogg. Ole-Asbjørn Fauske er opprinnelig fra Sotra i Hordaland. Zone of Avoidance. Melkeveien danner en "Zone of Avoidance" for lokale observatører Zone of Avoidance (ZOA) er det området på nattehimmelen som er blokkert av vår egen galakse, Melkeveien. ZOA ble opprinnelig kalt «Zone of Feb Nebulae» i et verk fra den engelske astronomen Richard Proctor i 1878 som refererte til fordelingen av stjernetåker i John Herschels "General Catalogue of Nebulae". Howarthia. Howarthia er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger med en lang, tynn stjert på bakvingene. Oversiden er gjerne brun med et blått felt på forvingen. Undersiden er lyst brunlig med en smal, hvit tverrstrek og et par oransje flekker ved bakhjørnet av bakvingen. Utbredelse. Gruppen er utbredt i Kina og Indokina. Cliff Birkett. Cliff Birkett, født 17. september 1933 i Haydock, Lancashire, England, død 11. januar 1997, var en engelsk fotballspiller. Han var spiss, og spilte for Manchester United og Southport. Den prøyssiske østbane. Den prøyssiske østbane er en jernbanestrekning som ble bygd av den prøyssiske staten for å skaffe en jerbaneforbindelse mellom Berlin og de østlige provinsene Brandenburg, Pommern, Posen, Vestpreussen og Østpreussen. Den 740 km lange forbindelsen fra Berlin via Königsberg til Eydtkuhnen ved grensen mot Russland var hovedstrekningen. Sammen med forskjellige gren- og parallellstrekninger hadde «Østbanen» i mars 1880 et linjenett på 2210 km og var dermed en av de viktigste delene av den prøyssiske statsjernbanen. Jernbanestrekningen ble bygd i flere etapper, den sto ferdig 1. oktober 1867 da den siste delstrekningen, "Oderlandbahn", mellom den gamle Berlin Ostbahnhof og Strausberg ble åpnet. 1882 ble endestasjonen flyttet til Schlesische Bahnhof. I 1937 hadde linjenettet vokst til 4176 km. 22. januar 1945 kjørte det siste toget fra Königsberg til Berlin, siden har det aldri mer vært gjennomgangstrafikk på strekningen. I dag ender fjernbanen ved Warschauer Straße driftsstasjon, Lichtenberg stasjon er endestasjon for persontrafikk, bortsett fra S-Bahn. Når ombyggingen av Ostkreuz stasjon er ferdig 1916 vil denne bli endestasjon. Det finnes ingen direkte fjernbaneforbindelse mellom Ostbahnhof og Lichtenberg. Berlins forstadsbane. Utbyggingen av egne spor for forstadsbanen skjedde i flere etapper etter at Ringbanen ble åpnet i 1871. Elektrifiseringen av denne ble tatt i bruk 6. november 1928, og 15. desember 1930 ble forstadsbanen, som da hadde fått betegnelsen S-Bahn, forlenget til Mahlsdorf. Under krigen ble strekningen bygd videre fordi nasjonalsosialistene anså den som viktig, 1944 var den ferdig til Strausberg. Den var enda ikke elektrifisert og ble betjent med damplokomotiver, elektrisk drift på hele strekningen kunne tas i bruk 1948. Morfologisk galakseklassifikasjon. En kunstners fremstilling som illustrerer en bulende og en ikke-bulende spiralgalakse. Morofologisk galakseklassifikasjon er et system brukt av astronomer for å dele galakser inn i grupper basert på de visuelle utseende. Der finnes flere skjemaer i bruk som kan klassifisere galakser etter morfologien. Den mest kjente er Hubble-serien, utviklet av Edwin Hubble og senere utvidet av Gérard de Vaucouleurs og Allan Sandage. Víglundar saga. Víglundar saga er en islendingesaga, trolig fra 1300-tallet. Historien foregår nær Snæfellsnes i landnåmstiden på 900-tallet. Sagaen har blitt beskrevet som «en romantisk kærlighedsfortælling uden forbindelse med gammel tradition» og med lån av tema og motiv fra riddersagaer og fornaldarsagaer. Teksten er, i motsetning til de fleste andre islendingesagaene, ren fiksjon: «der benyttes enkelte personnavne fra Landnåmabok og andre sagaer, men disse personers børn og andre optrædende, deriblant hovedpersonene, er frit opfundet.». Hovedmotivet er hentet fra Fridtjofs saga: Hovedpersonene Viglund og Kjellrid ("Kettilrid") har kjent hverandre siden barndommen, og er ment å skulle bli et par. Uvennskap mellom deres familier gjør at Kettilrid forloves med en annen mann. Dette fører til ytterligere uvennskap og drap, før de elskende får hverandre. Kjellrids far Holmkjell er kjent fra Landnåmabok, og skal ha bodd på gården Foss. Historien har noen lån fra Sagaen om Bård Snæfellsås, og må derfor være yngre enn den. Den er kjent fra to middelalderpergamenter, AM 551a fra 1400-tallet og AM 510 fra 1500-tallet. Noen variasjoner i senere papirhåndskrifter tyder på at et tredje pergament kan ha eksistert. Sagaen er oversatt til norsk i 1874 av Mathias Skard som "Saga um Viglund og Kjellrid". Ivar Hessland. Ivar Rudolf Hessland (født 4. april 1914 i Grebbestad, død 4. mai 2006) var en svensk geolog og paleontolog. Hessland avla filosofie licentiateksamen i 1941, disputerte for filosofisk doktorgrad ved Uppsala universitet i 1943 med avhandlingen "Marine Schalenablagerungen Nord-Bohusläns" og ble dosent der samme år. Han var gjesteprofessor ved Louisiana State University i Baton Rouge 1952 og professor i allmenn og historisk geologi ved universitet 1953-80. Han er mest kjent for sine studier av sedimentære bergarter fra ordovicium i Dalarna og på Öland. Han ble innvalgt som medlem av Vetenskapsakademien i 1967. Spaniaposten. Spaniaposten er en norskspråklig gratisavis som har vært utgitt siden 2002. Papirversjonen som har et opplag på 10 til 16 tusen eksemplarer, distribueres gratis en rekke steder i Costa Blanca, blant annet i Torrevieja, Alfaz del Pi og Benidorm. Avisen henvender seg hovedsakelig til norske fastboende og turister og den inneholder både nasjonale (spanske) og lokale nyheter, med hovedvekten på det som er betydningsfullt for målgruppen. Liste over Vietnams presidenter. Presidenten i Vietnam (vietnamesisk: "Chủ tịch nước Việt Nam") er statsoverhode i Vietnam, selv om funksjonene til presidenten ofte bare er seremonielle. Presidenten er ansvarlig for å oppnevne statsminister og regjering blant medlemmene av Vietnams nasjonalforsamling. Presidenten baserer sin beslutning på indikasjoner fra forsamlingen selv. Andre titler presidenten holder inkluderer (nominell) øverstkommanderende for det vietnamesiske militæret og leder av Rådet for forsvar og sikkerhet i Vietnam. Han er også alltid et høytstående medlem av Vietnam kommunistpartiet, da Vietnam er en ettpartistat. Teratozephyrus. Teratozephyrus er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 30-35 millimeter) stjertvinger med en nokså lang og tynn stjert på bakvingen. Oversiden er brun, hos hunnene gjerne med oransje flekker eller et grønt metallisk skjær. Hannene er gjerne skinnende grønne. Undersiden er brun med en smal, hvit tverrstrek. Levevis. Larvene lever på løvtrær, mest i eikeslekten ("Quercus"). Utbredelse. Gruppen er utbredt i øst- og sørøst-Asia, der de er kjent fra Tibet, Kina, Burma og Vietnam. Inga Bejer Engh. Inga Bejer Engh (født 31. desember 1970) er en norsk jurist og statsadvokat. Sammen med statsadvokat Svein Holden var hun aktor i rettssaken mot den terrorsiktede Anders Behring Breivik. Engh er candidata juris. Etter endt utdannelse arbeidet hun med internasjonal rett for FN i New York. Da hun vendte tilbake til Norge ble Drammen tingrett hennes arbeidsplass, deretter Oslo tingrett, Asker og Bærum politidistrikt, og fra 2002 har hun vært statsadvokat. I forbindelse med rettssaken vedrørende 22. juli-saken fikk hun tidlig ros for sin håndtering av den tiltalte, også fra utlandet. Canadamesterskapet i rullestolcurling. Canadamesterskapet i rullestolcurling er det nasjonale mesterskapet i rullestolcurling i Canada. Mesterskapet har vært arrangert siden 2004. Bul (astronomi). Innen astronomi er en bul en tettpakket gruppe av stjerner i en større formasjon. Begrepet refererer seg nesten utelukkende til den sentrale gruppen av stjerner som finnes i de fleste spiralgalakser. Buler ble historisk antatt å være elliptiske galakser som tilfeldigvis hadde en skive av stjerner rundt seg, men høyoppløselige bilder fra Hubble-teleskopet avdekket at mange buler har egenskaper som ligner mer på spiralgalakser. Det antas nå at det finnes minst to typer buler; buler som er lik elliptiske galakser og buler som er lik spiralgalakser. Holdøya. Gårdsbruk på Holdøya, juli 2008 Holdøya er ei øy i Hadsel kommune i Nordland. Øya ligger ved innløpet til Sløverfjorden, på nordsiden av Austvågøya, og har et areal på ca. 0,8 km². Høyeste punkt er Valhaugen på 34 moh. Holdøya er forbundet med Austvågøya med ei ca. 130 meter lang fylling over den grunne Holdøyvalen, og fikk veiforbindelse til omverdenen da første del av Lofotens fastlandsforbindelse (i dag europavei 10) med den undersjøiske Sløverfjordtunnelen ble tatt i bruk 19. desember 1997. Det nordøstre innslaget til Sløverfjordtunnelen er i Kløvhaugan på Austvågøysiden, like ved avkjøringen til Holdøya. Holdøya har flere små gårdsbruk på sør- og østsiden, men er i dag (2012) nesten fraflyttet. Øya (grunnkrets Holdøy) hadde 6 innbyggere i 2001, alle over 50 år. I 1970 var folketallet 76. Holdøy poståpneri ble opprettet 1. januar 1915, og postkontoret ble endelig nedlagt 1. mai 1996. Fra 1. november 1981 til 1. mai 1983 var postkontoret også nedlagt, og poststedet ble betjent av et brevhus. Postnummeret var 8480 fra 18. mars 1968 (da postnummer ble innført i Norge) til 1. juni 1980, og deretter 8495 fram til postkontoret ble endelig nedlagt. Friendica. Friendica (tidligere kjent som Friendika) er fri programvare som implementerer et distribuert sosialt nettverk. Det legger vekt på omfattende innstillinger for privatliv og enkel tjenerinstallasjon. Det har som mål å bli forbundet med så mange andre sosiale nettverk som mulig. Funksjoner. Friendica hevder å være desentralisert, fri programvare, sikret, privat, modulært, utvidbart, uorganisert, og forbundet. For øyeblikket kan brukere av Friendica integrere kontakter fra Facebook, Twitter, Diaspora, StatusNet og andre tjenester i sin sosiale strøm. Kommunikasjon går begge veier når dette er mulig. Det finnes en overgang for å inkludere e-postkontakter. I tillegg finnes koblinger for å tillate kryssposting til bloggplattformer som WordPress. Utvikling. Det er ikke noe selskap bak Friendica. Utviklerne er frivillige og prosjektet kjøres på en uformell måte, og bruker selve plattformen til å kommunisere og dele informasjon. Installasjon. Utviklerne prøver å gjøre installasjonen av tjenesteprogrammet enkelt for brukere med liten teknisk innsikt, utifra argumentet at desentralisering på små tjenere er nøkkelen til å sikre frihet og privatliv på nettet. Friendica kan vanligvis også bli installert på delte tjenere, og er omtrent like enkelt å installere som WordPress. Brukere kan også velge å delta på offentlige nettsteder drevet av frivillige, og slik slippe å installere noe selv. Mottakelse. I februar, 2012, skrev det tyske databladet c't: "Friendica demonstrates how decentralized social networks can become widely accepted." En annen tysk utgivelse, magasinet t3n nevnte Friendica som en Facebook-rival i en online artikkel i mars 2012 om alternativer til Facebook. Den sammenliknet Friendica med liknende sosiale nettverk som Diaspora og identi.ca. Friendica støttes av GNU Telephony-prosjektet, også kalt GNU SIP Witch. Friendica ble omtalt av "Infoshop News" som "alternative to Google+ and Facebook" til bruk for Occupy Nigeria movement. Lemoyne Street (album). "Lemoyne Street" er et musikkalbum med Linnea Dale. Albumet ble utgitt den 13. april 2012. Albumet er oppkalt etter gata som huser Grenis Studio i Los Angeles og er produsert av Øystein Greni fra Bigbang. Sverker Sörlin. Sverker Sörlin (født 1956) er en svensk forfatter og professor i miljøhistorie. Han tok doktorgrad i idéhistorie 1988 med avhandlingen "Framtidslandet: Debatten om Norrland och naturresurserna under det industriella genombrottet". Han har publisert innen vitenskaps-, miljø-, og skogshistorie, humanøkologi, europeisk historie, forskningspolitikk, innovasjonsstudier samt om den høyere utdanningens historie og politikk. Hans forfatterskap omfatter også essayer, populærvitenskap, samfunnsdebatt og kulturkritikk, hovedakelig i Dagens Nyheter. Sverker Sörlin ble professor ved Umeå universitet i 1993. Fra 2007 er han professor ved Avdelingen for teknikk- og vitenskapshistorie på Kungliga Tekniska högskolan i Stockholm. Han har bl.a. vært assisterende leder for Centrum för vetenskapshistoria ved Kungliga vetenskapsakademien (1988–1990), prefekt ved Institutionen för idéhistoria, Umeå universitet (1995–1998), direktør for Swedish Institute for Studies in Education and Research, SISTER (2000–2003), gjesteforsker ved University of California at Berkeley (1993) og ved University of Cambridge (2004–2005) og gjesteprofessor ved Universitetet i Oslo (2006). Sverker Sörlin er også aktiv innen rådgivning og utredning av forskningspolitikk og miljøpolitikk. I 1999 ble han innvalgt i det kongelige svenske ingeniørvitenskapsakademiet. Fra 2006 til 2009 var han leder for den svenske kommiteen for det internasjonale polaråret. Villa Nordraak. "Villa Nordraak" er et musikkalbum med Sigvart Dagsland. Albumet ble utgitt den 4. mai 2012. Garry Birtles. Garry Birtles, født 27. juli 1956 i Nottingham, England, er en tidligere fotballspiller som spilte spiss i The Football League fra 1970-tallet til 1990-tallet. Han er best kjent for den tiden han spilte for Nottingham Forest, hvor han sammen med laget vant Serievinnercupen både i 1979 og 1980. Birtles spilte også tre landslagskamper for England. Nottingham Forest. Birtles ble hentet til Nottingham Forest fra amatørligalaget Long Eaton United for £2000. Han spilte sin debutkamp som kantspiller i mars 1977 i den tidligere 2. divisjonen i Englands ligasystem, mot Hull City. Han skulle ikke komme til å spille en førstelagskamp før i september 1978. Da Peter Withe ble solgt til Newcastle, og talentet Steve Elliott ikke ble et selvsagt førstevalg, åpnet muligheten seg for Birtles, som grep den og scoret sitt første mål for klubben i sin tredje kamp, i serievinnercupen, mot Liverpool. Birtles beholdte plassen for resten av sesongen, med to scorede mål i 3-2-seieren i ligacupfinalen i 1979, og medalje i serievinnercupen i 1979. Han etablerte seg raskt som en klassespiss i England, med 14 scorede mål i serien alene. Birtles sikret seg en medalje til i serievinnercupen påfølgende sesong, da Nottingham Forest slo Hamburg i finalen. Han spilte også hver eneste seriekamp for Nottingham Forest dette året, og hadde 12 scoringer i serien. Han startet 1980-81-sesongen med seks scoringer på ni kamper, før en overgang verdt £1,25 millioner førte ham til Manchester United. Manchester United. Birtles spilte 28 kamper for Manchester United i ligaen første sesong, uten å score. Første mål i ligaen for klubben kom først i 1981-82-sesongen, hvor han scoret 11 mål på 36 kamper. Han startet påfølgende sesong i samme klubb, men var ikke lengre førstelagspiller, så han returnerte til Nottingham Forest. Returen til Nottingham Forest og senere karriere. Is in andre periode i Nottingham Forest spilte han i perioder som midtstopper. Han viste seg imidlertid fortsatt å være i stand til å score mål, spesielt i sesongene 1983-84, hvor han scoret 15 mål, og i 1986-87, hvor han kom opp i 14 scoringer. Nottingham Forest-manager Brian Clough lot imidlertid Birtles gå gratis i 1987. Etter et kort opphold i Notts County, endte Birtles sin karriere i Grimsby Town, hvor han hjalp klubben med to etterfølgende opprykk, i 1991 etter å ha spilt mer enn 400 ligakamper som profesjonell spiller. September Blue. "September Blue" er et musikkalbum med Frida Amundsen. Albumet kommer den 27. april 2012. Dette er hennes debutalbum. Sol og regn og ælt. "Sol og regn og ælt" er et musikkalbum med søskenbandet Narum. Albumet kommer 7. september 2012. Americana (Neil Young & Crazy Horse-album). "Americana" er et musikkalbum med Neil Young og Crazy Horse. Albumet ble utgitt den 5. juni 2012. Dette er det første albumet siden 1996 med hele Crazy Horse, og Youngs første samarbeid med Crazy Horse etter 2004. Albumet inneholder tradisjonelle amerikanske sanger som ifølge Young gjennom tidene har blitt gjort mer barnevennlige ved at de dystreste versene har blitt endret eller utelatt, men på "Americana" er disse versene tatt med og tekstene endret tilbake mot de originale versjonene. Slav to the Rhythm. "Slav to the Rhythm" er et musikkalbum med Farmers Market. Flokkulent spiralgalakse. NGC 4414, en flokkulent spiral En flokkulent spiralgalakse er en type spiralgalakse som funksjonelt er det motsatte av en veldefinert spiralgalakse. I motsetning til den veldefinerte spiralarkitekturen i en veldefinert spiralgalakse er flokkulente spiralgalakser usammenhengende spiralarmer. Omtrent 30 % av spiralene er flokkulente, 10 % er veldefinerte og de resterende er «flerarmede». Den «flerarmede» typen er noen ganger foldet til en flokkulent type. Den prototypiske flokkulente spiralen er NGC 2841. Veldefinert spiralgalakse. En veldefinert spiralgalakse er en type spiralgalakse med fremtredende og veldefinerte spiralarmer, en motsetning til flerarmede og flokkulente spiralgalakser som har mer subtile strukturelle trekk. Spiralarmene til en veldefinert spiralgalakse strekker seg tydelig rundt galaksen gjennom mange radianer og kan observeres over en stor del av galaksens radius. Omtrent 10 % av spiralgalaksene klassifiseres som en veldefinert spiralgalakse, inkludert M81, M51 og M74 Jag är inte rädd för mörkret. "Jag är inte rädd för mörkret" er et musikkalbum med Kent. Albumet ble utgitt den 27. april 2012. Albumet er produsert av Stefan Boman og bandet. Logaritmisk spiral. Tverrsnitt av et snegleskjell som tilnærmet logaritmisk spiral En logaritmisk spiral er i matematikken en kurve som i polarkoordinater har ligningen Her er "a" en konstant, e grunntalet i det naturlige logaritmesystemet og φ en variabel vinkel. Den karakteristiske egenskapen for denne spiralen er at vinkelen mellom radius-vektor og tangenten er den samme overalt. Logaritmisk spiral er spiralformet og nærmer seg polen (origo) i tettere og tettere vindinger i en uavgrenset mengde. Logaritmiske spiraler ble først studert av Rene Descartes. Man finner spiralen i flere tilfeller i naturen, for eksempel vindingene til noen sneglehus. Li Cunxin. Li Cunxin (kinesisk: 李存信, født 26. januar 1961 ved Qingdao i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk-australsk tidligere ballettdanser og aksjemegler. Li Cunxin ble født inn i fattigdom i Shandong provinsen i Folkerepublikken Kina. I en alder av elleve ble han valgt av Madame Maos kulturelle rådgivere til å delta ved et danseakademi i Beijing hvor elevene hadde 16 timer lange dager med trening, og Li trente ballett der i sju år. Han var en av de første studentene fra danseakademiet i Beijing som fikk lov til å reise til USA, der han begynte et forhold med en fremadstormende amerikansk danser, Elizabeth Mackey. I 1981 giftet de seg slik at han kunne forbli i USA og unngå deportasjon. Li Cunxin ønsket å kunne reise tilbake til Kina for å besøke sin familie, men kommunistpartiet arresterte ham og satte ham i varetekt i det kinesiske konsulatet. Etter cirka ett døgn fikk han lov til å bli i USA, men hans kinesiske statsborgerskap ble tilbakekalt. Li flyttet til Melbourne i 1995. Cunxin pensjonerte seg fra ballett i 1998 i en alder av 37 år. Li giftet seg med den australske danseren Maria McKendry i 1987. De har tre barn: Sophie (1989) Thomas (1992) og Bridie (1997). Li Cunxin arbeider som toppleder for et stort meglerforetaket i Melbourne, og er en populær motivasjonstrener. Han ble i 2009 kåret til den australske Father of the Year. I 2003 publiserte han sin selvbiografi, "Mao`s Last Dancer". Boken har mottatt en rekke utmerkelser, blant annet den australske "Book of the Year"-prisen. Hans selvbiografi ble tilpasset til en film med samme navn av regissør Bruce Beresford og skribent Jan Sardi som ble gitt ut i 2009. Elske det umulige – en samling med de beste sangene 1992–2011. "Elske det umulige – en samling med de beste sangene 1992-2011" er et samlealbum med musikken til Hilde Heltberg før hennes død høsten 2011. Albumet ble utgitt i våren 2012 og inneholder duetter med blant andre Henning Kvitnes, Jonas Fjeld, Marius Müller og Åge Aleksandersen. Tetthetsbølgeteori. Tetthetsbølgeteori eller Lin-Shus tetthetsbølgeteori er en teori foreslått av C.C. Lin og Frank Shu på midten av 1960-tallet for å forklare spiralarmstrukturen til spiralgalakser. Teorien introduserer en ide om langlevde kvasistatiske tetthetsbølger, som er deler av den galaktiske skiven som har større massetetthet (ca. 10–20 % større). Teorien har også blitt brukt på Saturns ringer med hell. NGC 1300. NGC 1300 er en stavspiralgalakse som ligger rundt 69 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Floda. Den er regnet for å være prototypisk for stavspiralgalaksene. Galaksekjernen til NGC 1300 har sin egen spiralstruktur omtrent 3300 lysår lang. Kun veldefinerte stavspiralgalakser, som NGC 1300, ser ut til å ha slike. Khokhol. Khokhol (ukrainsk "хохол", russisk "хохо́л", «lugg», polsk "chochoł" eller "khakhlak") er betegnelse på en tradisjonell frisyre for mannlige kosakker i Ukraina. Frisyren består av et glattbarbert hode med en pannelugg eller lang hårlokk på toppen. Ordet brukes også av russere og polakker som pejorativt (nedsettende) kallenavn for ukrainere. Khokhol kan på ukrainsk også omtales som tsjupina ("чуприна"), tsjub ("чуб", «kam») eller oseledets ("оселедець", «sild»). Flandern rundt 2012. Tom Boonen (bakerst) vant foran Filippo Pozzato... Flandern rundt 2012 var den 96. utgaven av sykkelrittet Flandern rundt og årets andre av de store klassikerne. Rittet gikk over 254,4 km den 1. april. Rittet ble vunnet av Tom Boonen, etter at han spurtslo Filippo Pozzato og Alessandro Ballan. Endringer i løypa. Løypa var drastisk endret fra tidligere år. Målbyen var flyttet fra Meerbeke til Oudenaarde. Kjente bakker Muur van Geraardsbergen og Bosberg, som har vært de to mest sentrale bakkene i rittet siden 1975, var fjernet fra rittet. Løypa inneholdt nye bakker, og de tre bakkene i finalen ble syklet tre ganger. Flere utfordrende bakker som kunne bli utslagsgivende var lagt til, som for eksempel Koppenberg. Syklistene selv hadde delte meninger om saken, der noen, som Fabian Cancellara, likte den nye finalen på rittet, mens andre, som Stijn Devolder, mente at rittet aldri ville bli det samme igjen. Lag. Totalt 25 lag ble invitert til å delta i rittet, der de 18 UCI WorldTourlagene pluss 7 kontinentallag som fikk Wildcard. Kärleken & livet – 13 sanger av Rolf Løvland. "Kärleken & livet – 13 sanger av Rolf Løvland" er et musikkalbum med Elisabeth Andreassen. Albumet ble utgitt våren 2012. Ringgalakse. Ringgalakser er galakser som har en ring av stjerner rundt galaksekjernen og på den måten har et ringlignende utseende. Den skiller sg derfor klart fra spiral- og elliptiske galakser. Man tror at ringgalakser stammer fra vekselvirkning mellom galakser: en mindre galakse passerer gjennom en større og produserer en tetthetsbølge som kan spre seg gjennom den større galaksen og føre til stjernedannelse i denne. Ringede galakser kan ha en tydelig ring rundt galaksekjernen, men skiller seg fremdeles fra ringgalakser fordi normal stjernedynamikk, gjerne i selskap med en stav, her har ført stjernene inn i ringstrukturen. Hoags objekt. Hoags objekt er en ringgalakse som ligger rundt 600 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Slangen. Galaksen ble oppdaget av astronomen Arthur Allen Hoag i 1950 og er omtrent  lysår på tvers, noe større enn Melkeveien. Det har vært spekulert i at utseende til Hoags objekt stammer fra en nærpassering av en annen galakse. Hoag så at objektet lignet på en planetarisk tåke, men foreslo senere at objektet, til tross for den uvanlige formen, var en galakse. Observasjoner på 1970-talet beviste dette. NGC 5866. NGC 5866 (også kalt "Spindelgalaksen" eller Messier 102") er en relativt lyssterk linseformet eller sprialgalakse i stjernebildet Dragen. NGC 5866 var sannsynligvis oppdaget av Pierre Méchain eller Charles Messier i 1781, og uavhengig funnet av William Herschel i 1788. Zooland Records. Zooland Records ble dannet av DJ Manian og DJ Yanou som er grunnleggerne av eurodance gruppen Cascada. Plateselskapet ble stiftet i 2005. Selskapet er fødestedet til flere av Eurodance gruppene som Manian, R.I.O, Cascada, ItaloBrothers, Basslovers United, m.m. Steiroheia. Steiroheia, også kalt Steiraheia, er et fjell i Sortland kommune i Nordland. Fjellet på 472 moh. ligger på Langøya, rett vest for tettstedet Sortland, og er et populært turmål for Sortlands befolkning. Litt nedenfor det høyeste punktet på Steiroheia, 443 moh., har Nordland bedriftsidrettskrets hytta Kvila, med ei bok der turgåere kan registrere turene. Flere ruter kan følges opp til Steiroheia; vanligst er ruta forbi Koven, ruta på forsiden av Rundheia og ruta opp Prestdalen. Det går også sti (Heiveien) opp på nordsiden av Ramnberget. Alle disse rutene går via Presttjønna (Appelsinholla) på ca. 250 moh., der Sortland Røde Kors Hjelpekorps har hytte. Det er også mulig å gå opp lia fra Steiro, like sør for Sortland tettsted. Forbi Koven og opp Prestdalen kjøres det opp skiløyper om vinteren. Ruta fra parkeringsplassen ved skibua i Vestmarka via Heiveien og Appelsinholla opp til Kvila er ca. 3 kilometer lang. Den første hytta på Steiroheia, Endresenhytta, ble antakelig bygd tidlig på 1930-tallet. Dagens hytte ble satt opp i 1989/90. I 2009 ble det registrert 24 593 turer på Steiroheia (Kvila). I 2011 var antallet registrerte turer 23 500, og 3169 personer registrerte minst én tur. Vest for Steiroheia ligger fjellet Bøblåheia på 610 moh. Turen dit kan være en naturlig forlengelse av turen til Steiroheia. På ryggen mellom Steiroheia og Bøblåheia ble det i 2008 funnet et fangstanlegg for villrein, som kan være så mye som 1000 år gammelt. Vitenskapsåret 2002. Vitenskapsåret 2002 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 2002. John Sharp (britisk offiser). John Aubrey Taylor Sharp (født 1917, død 15. januar 1977 i Oslo) var en britisk general i hæren som nådde en høy posisjon i 1970-årene. Militær karriere. Sharp ble offiser i Royal Artillery i 1938. Han tjenestegjorde i andre verdenskrig med 5. Medium Regiment og deretter med 4. Regiment, Royal Horse Artillery. Han gikk deretter på Staff College ved Quetta i India i 1944 og ble "Personal Liaison Officer" til feltmarskalk Bernard Montgomery i 1945. Etter krigen ble Sharp instruktør ved Royal Military Academy Sandhurst i 1947 og steg i gradene og ble militærassistent for øverstkommanderende for British Far East Command i 1955. Sharp ble sjef for 1. Regiment Royal Horse Artillery i 1959 og sjef for 11. Infantry Brigade Group i 1961. Han gikk til Imperial Defence College i 1963 og ble deretter sjef for Royal School of Artillery ved Larkhill i 1964. Han ble utnevnt til "General Officer Commanding" for 2. Division i British Army of the Rhine i 1966 og sjef ved Staff College, Camberley i 1967. Sharp ble "General Officer Commanding" for 1 (British) Corps i 1970 og "Military Secretary" i 1972. Han var øverstkommanderende for Allied Forces Northern Europe fra 1974 og til sin død i Oslo den 15. januar 1977. I den posisjonen måtte han håndtere trusler mot Europas nordflanke fra Sovjetunionen. Alla dessa minnen – det bästa av Mikael Wiehe. "Alla dessa minnen – det bästa av Mikael Wiehe" er et samlealbum med Mikael Wiehe. Albumet ble utgitt på våren 2012. Ekallatum. Ekallatum var en by i øvre Mesopotamia hvis nøyaktige plassering ennå ikke er identifisert, men den lå antagelig et sted langs venstre bredd av Tigris sør for Assur. Den første kjente konge var Ila-kabkabu, som synes å ha vært i strid med Iagitlim av Mari. Hans sønn Shamshi-Adad I besteg tronen rundt 1810 f.Kr., fortsatte striden, og forsøkte å utvide riket inn i dalen langs elven Khabur. Han ble stoppet av Iagitlims sønn, Iakhdunlim, og han var snart etter beseiret av Naram-Sin av Eshnunna, som fikk ham til å flykte til Babylon. Han kom tilbake da Naram-Sin var død. Like etter fulgte en rekke militære seire for Shamshi-Adad, og han tok hele øvre Mesopotamia og ble konge i Assyria. Han grunnla sin egen hovedstad ved Shubat-Enlil, og innsatte sin eldste sønn Ishme-Dagan som regent i Ekallatum. Groove Coverage. Groove Coverage er en tysk eurodance gruppe, som består av Axel Conrad, DJ Novus og Melanie Munch der sistnevnte er vokalist i gruppen. Prosjektet møtte dagens lys sommeren i 2001. Gruppen har over elleve singler på den Tyske top 50, og over fem millioner albumer som er solgt verden over. Groove Coverage er en av de fremste tyske eurodance gruppene. Covergirl. Groove Coverage begynte så smått i 1999 med å produsere musikk. De slapp ut noen singler, og de som er mest verdt å markere seg er blant annet "Are U Ready" og "Hit Me", før de deretter fikk sitt gjennombrudd med Moonlight Shadow som er en cover versjon av Mike Oldfield sin singel. Moonlight Shadow ble en massiv suksess i Tyskland, og havnet på #3 plass i "German media control charts". Mot slutten av 2002 debuterte gruppen med albumet "Covergirl" 7 Years and 50 Days, og Internasjonalt Gjennombrudd. Etter at gruppen hadde fått sitt gjennombrudd i Tyskland, begynte de med albumet "7 Years and 50 Days". Den første singelen ble ironisk nok kalt for "The End", og ble en ny hit for bandet. Senere samme år produserte de enda en cover, denne gangen av Alice Cooper med Poison, før de slapp ut selve albumet. 21st Century Digital Girl og Greatest Hits. I August 2005 kom gruppen med en ny singel, Holy Virgin. Hvilket er basert på Fata Morgana av EAV, og senere i løpet av sommeren kom deres tredje studioalbum 21st Century Digital Girl med to mer pop-lignende sanger, On The Radio og 21st Century Digital Girl der sistnevnte er basert på sangen "21st Century Digital Boy" av Bad Religion. Med deres dårlige oppslutning på deres tredje album, bestemte de seg for å utgi deres første Greatest Hits-album. Riot on the Dancefloor. Groove Coverage feiret i 2010 deres nye avtale med Sony Music/ Colombia. På grunn av dette ga gruppen ut singelen "Innocent" som er en cover av Mike Oldfield. I 2011ble singelen Angeline sluppet, og ble en hit på #22 i Tyskland, og ble på topp 50 i over 16 uker. I Januar 2012 ble det offentlig gjort at Groove Coverage ville komme med albumet "Riot on the Dancefloor" som vil bli sluppet 30. Mars i Tyskland, hovedsangen i dette albumet vil være "Think About the Way" som kom ut som singel 16. mars. Assuwa. Assuwa var et forbund av riker i det vestlige Anatolia, som ble beseiret av hettittene omkring 1400 f.Kr. Assuwaforubundet hadde blitt dannet for å stå imot hettittene. Assuwaforbundet bestod ifølge hettittene av 22 riker. Cessna 210 Centurion. Cessna 210 Centurion er et seks-seters, en-motors småfly med inntrekkbart understell. Flyet ble produsert av Cessna Aircraft Company fra 1957 til 1985. Cessna 210 er et vanlig brukt fly i flyskoler, i selskaper som driver charter og taxiflyging, offentlige organer med transportbehov, private eiere, og det er brukt i mange militære sammenhenger både i flyvåpen og andre våpengrener. Konstruksjon og videreutvikling. 1960 modell Cessna 210 med vingestag som kun var på den første modellen. Denne Cessna T210L viser vinge uten stag. a> og en spesiell ekstraform foran på vingene for å bedre ytelsene ved lave hastigheter. De tidlige Cessna 210 (210 og 210A) hadde bare 4 seter og en Continental IO-470 motor med 260 hk. Dette var egentlig en Cessna 182 B som ble utstyrt med inntrekkbart understell, bakoverpekende hale og en ny vinge. I 1961 ble både flykroppen og vingene tegnet og bygget nytt. Flykroppen ble bredere og dypere og det ble montert et tredje vindu på begge sider bakerst. Formen og profilen på vingen ble den samme, men flaps ble bredere og fikk en ny mekanisme som skjøv dem lenger bak, slik at landingshastighet ble redusert. USAs flymyndigheter krevde at en-motors fly ikke skulle ha høyere steilehastighet uten motor og med fulle flaps enn 70 miles/time. Siden balanserorene ble kortere fra side til side, ble de noe bredere, forfra og bakover. 1964 modellen 210D fikk en 285 hk motor og to ekstra barneseter helt bakerst i kabinen. I 1967 kom 210G modellen med vinge med kraftigere vingebjelke, og uten stag. Vingeformen var forandret slik at korden ble redusert jevnt utover vingen. I 1970 ble 210K modellen den første 6-seteren. Dette ble mulig siden de flate bladfjærene brukt i hjulunderstellet, ble skiftet ut med lengre rørformede understell. Dette plasserte hjulene lenger bak i inntrukket posisjon, og ga mer plass til de bakerste setene, som kunne få normal størrelse. I 1979 med 210N modellen fjernet man lukene som dekket de inntrukne hovedhjulene som gikk inn i små formede rom på undersiden av flykroppen. Tilleggsutstyr for noen modeller var oppblåsbare gummiflater foran på vingene som avisinsutstyr. Tre varianter av flyet var solgt. Fortsettelsen etter utfasingen. Det var selskapets strategi at alle modellene som kom i produksjon skulle godkjennes i henhold til de såkalte FAR Part 23 kravene i stedet for de originale CAR-3 kravene. På grunn av konstruksjonen med en enkelt vingebjelke var det umulig å tilfredstille sertifiseringskravene for Cessna 210. Dette dannet et hull i Cessnas rekke av en motors fly med høye ytelser som fort ble fylt av konkurrenter med modellene Cirrus SR22 og Columbia 400. I 2006 bekjentgjorde Cessna at det ville bli produsert et nytt fly med prototypenavnet Cessna NGP. Hensikten var at dette flyet skulle fylle hullet i modellrekken etterat Cessna 210 gikk ut av produksjon i 1986. I november 2007 kjøpte Cessna Columbia Aircraft Company. Modellene Columbia 350 og 400 fikk nye navn, Cessna 350 og Cessna 400. Disse modellene erstattet den øvre ende av Cessnas rekke med en motors småfly. Sertifiserte forandringer og ombygginger. Det er en lang rekke tilgjengelige og sertifiserte forandringer som kan installeres på Cessna 210. Den tidlige modellen 210B med fast understell og stag under vingene ble senere utviklet til Cessna 206 og til det 8 seters flyet Cessna 206/207. Çağ universitet. Çağ University ("Çağ" betyr epoke) er et privat, ideell (tyrkisk: "vakıf") universitet i provinsen Mersin, Tyrkia. Det ble offisielt opprettet 9. juli 1997 av Baydoğan utdanninsstiftelse (Baydoğan Eğitim Vakfı) i Adana. Det befinner seg ved stamveien D.400 nær Yenice, det er 22 km vest for Adana, 18 km øst forTarsus og 45 km øst for Mersin. Mesteparten av elevene er fra Adana. Det finnes nå to universiteter til i Mersin provinsen, Mersin universitet er et offentlig universitet og Toros universitet er et annet privat universitet. Akademiske enheter. Det finnes også en yrkesrettet skole med 9 fagkretser, en engelsk forberedende skole og et institutt for samfunnsvitenskap. Qatna. Qatna (arabisk: قطنا, nåtidens Tell el-Mishrife, arabisk: المشرفة) er et arkeologisk sted i Wadi il-Aswad, et sideløp til Orontes, 18 km nordøst for of Homs i Syria. Qatna var i oldtiden senter for et betydningsfullt rike. Den første kongen av Qatna som nevnes i tekster fra Mari er Ishi-Adad. Han ble etterfulgt av sin sønn Amut-pî-el. Datteren til Ishi-Adad var gift med Yasmah-Adad, sønn av Shamshi-Adad I av Assyria. Qatna var til tider dominert av naboriket Yamkhad, som hadde sitt hovedsete i Aleppo. Stedet ble utgravet i 1920-årene av Robert du Mesnil du Buisson. I 2002 fant man en rekke tavler med kileskrift og kongelige palassrom. Måne (gud). Måne eller "Máni" er i nordisk mytologi en person. Det skjelnes mellom månen som kosmisk fenomen og som mytisk person. Ifølge "Snorres edda" er personen Måne bror til Sol og begge er barn av Mundilfare. Universitetet i Obong. Universitetet i Obong er et fireårig privat universitet som ligger i Obong Ntak, Akwa Ibom, Nigeria. Det er knyttet til Kristi forsamlinger, og er sponset av menigheten Rivergate Church of Christ i Madison i Tennessee. Det ble grunnlagt i 1997 som African College of Management, året etter som University of Africa, som Obong universiet tidligere ble benevnt som. Universitet er i et tett fellesskap med Obong Christian School (grunnlagt 1986), som er sponset av en menighet i Mt. Morris i Michigan. Christian school, også i Obong Ntak, har utdannet tusener av unge i det sørlige Nigeria. Skolene er ledet av dr. Moses Akpanudo. Akpanudo arbeidet, med hjelp av sine landsmenn i Nigeria og amerikanske venner, for at Obong skulle få universitetsstatus. Dette ble oppnådd 2. mai 2007. Universitet tilbyr studier i naturvitenskap og anvendte fag som matematikk, statistikk, informatikk, bioteknologi, mikrobiologi, kjemi, biokjemi, industriell kjemi, fysikk, og dataelektronikk. Det tilbyr også studier i ledelse og samfunnsfag for fag som økonomi, regnskap, og bank og finans. I tillegg til utdanningsinstitusjonen, er det nylig fullført et sykehusanlegg på universitets området. Referanser. Obong Ao Naga. Ao er en stamme av Nagafolket i Nagaland i det nordøstlige India. De holder for det meste til i et territorium som strekker seg Tsula (Dikhu) i øst til Tsurang (Disai) i Mokokchung. De har blitt beregnet til et folketall på 824 000 i 2010. Yimchunger. Yimchunger er en stamme av Nagafolket i India. Stammen antas å ha kommet fra det nordlige Myanmar sammen med en annen nagastamme, Khiamunga. Trolig hadde de et felles opphav. Natt (mytologi). Natt eller Natti (norrønt: "Nátt") er i norrøn mytologi ei gyger, datter av jotnen Norve, og beskrives som den guddom som en personifisering av natten. Hun tilhører det lag i mytologien som forklarer verdens tilblivelse. Æsene satte Natt, sammen med Dag, som er sønn av Delling, til å gå over himmelen hver dag slik at menneskene hadde noe å telle årene etter. I denne hensikt rir hun hver natt hesten Rimfakse over himmelen. Mytologisk fortellinger er ofte ikke konsekvente og ofte selvmotsignende. Informasjonene om Natts slektstilknytninger slik de er oppgitt i "Den yngre Edda" er derfor haltende. Hva som kan trekkes ut er at hun er datter av jotnen Norve, og hun ble gift med jotnen Naglfare (ikke til å forveksles med skipet av likelydende navn, Naglfar) som hun fikk datteren Aud med. Deretter ble hun gift med jotnen Ånar som hun fikk datteren Jord med. Så ble hun gift med Dellung av åsaætt, som hun fikk sønnen Dag med. At hun var gift med Delling og avlet sønnen Dag med ham må betraktes som en variant. Det er fire manuskripter med Gylvaginning, og det eldste av de fire oppgis da også Jord som mor til Dag. Den eldre Edda. I vers 30 av kvadet "Allvismål" i "Den eldre Edda" ber guden Tor dvergen Alvis ham om å fortelle hva natten er kalt for i de ni verdener. Alvis svarer da at natten er kalt natt av menneskene, mørke av gudene, maskert eller dekket til av vanene, ulys av jotnene, søvnglede av alvene, og drømmehilder (eller i referanse til Njorun) av dvergene. Den yngre Edda. I "Gylvaginning" i "Den yngre Edda" er Natt igjen personifisert. I et avsnitt hevder Den høye at Natt er datter av jotun som bor i Jotunheimen, og beskriver henne som «svart og døkk» (mørkhudet). Han lister deretter hennes tre barn i tre ekteskap: datteren Aud (med Naglfare), Jord (med Ånar) og Dag (med Delling). Sistnevnte Dag var «ljos og fager etter farsætta». Deretter nevnes det at Odin lot Natt og hennes sønn Dag ri over himmelen på hver sin hest hele døgnet: «Den hesten Dag har, heiter Skinfakse, og det lyser over all lufta og jorda frå fakset hans.» Natts hest, Rimfakse, og «kvar morgon doggar han jordet med skummet frå bikslet sitt.» Den islandske forskeren Haukur Thorgeirsson har pekt på at blant de fire kjente manuskriptene som inneholder "Gylvaginning" er det forskjeller i familierelasjonene mellom Natt, Jord, Dag og Delling. Avhengig av manuskriptene er enten Jord eller Natt mor til Dag, og gift med Delling. Haukur slår fast at «det eldste manuskriptet, U, tilbyr en versjon hvor Jord er hustru av Delling og mor av Dag mens de andre manuskriptene, R, W og T, plasserer Natt i rollen som Dellings hustru og som Dags mor», og argumenterer for at «versjonen i U kom til ved en tilfeldighet da skribenten av U eller dens forgjenger forkortet en tekst tilsvarende til den i RWT. Resultatet av denne tilfeldighet havnet da inn i den islandske poetiske tradisjonen.» Svartskog landskapsvernområde. Svartskog landskapsvernområde ligger mellom Bunnefjorden og Gjersjøen i Oppegård kommune, Akershus. Området er et kulturlandskap preget av store åkerflater og mindre åkerlapper mellom skogkledte koller. Her er elementer fra tidligere tiders jordbrukslandskap, med store hagemarksarealer med edellauvtrær og eikeskogsholt. Skogen i området er for en stor del tidligere beitemark og havnehager, samt brakklagt åker. Et kalkrikt jordsmonn og gunstig klima gir grunnlag for et stort mangfold av planter. Her er også flere dammer med både storsalamander og småsalamander. Vinterstid prepareres skiløype av Svartskog IF Det finnes parkeringsplass ved Solheim langs fylkesvei 126 Bekkenstenveien, som går gjennom området. Arnaud Démare. Arnaud Démare (født 26. august 1991 i Beauvais) er en fransk profesjonell landeveissyklist som sykler for FDJ-BigMat. Han ble U23-verdensmester på landevei i 2011. Yamkhad. Yamkhad (også skrevet "Jamsjad" eller "Jamhad") var et amorittisk kongedømme i oldtiden, sentrert rundt Ḥalab (eller Ḥalba, dagens moderne by Aleppo), og vest for Eufrat. Til tross for kongedømmets betydning er det lite som er kjent om det. Utgravninger fra Aleppo, dens hovedstad, har ikke avdekket noe arkeologisk lag fra bronsealderen og det er kun funnet fragmentariske skifter som ennå ikke er publisert. Kunnskapen om riket er således hovedsakelig fra andre kilder, eksempelvis Mari-tavlene og et lite arkiv fra byen Alalakh, en viktig handelsby ved elven Orontes. Mari-tavlene kaster lys over konflikten mellom Yamkhad og Shamshi-Adad I, en tidlig konge i Assyria. Begge maktene var jevnstore og Shamshi-Adad dannet derfor en allianse med Yamkhads rivial, bystaten Qatna som lå lengre sør. Kongen av Yamkhad allierte seg da med Hammurabi av Babylon. En betydelig andel hurrittisk befolkning bosatte seg også i kongedømmet, og hurrittisk kultur satte sitt preg på området. Kongedømmet var på sitt mektigste i løpet av midtre bronsealder, ca 1800-1600 f.Kr. Yamkhad gikk under da det ble ødelagt av hettittene på 1500-tallet f.Kr. Euro universitet. Euro universitet (estisk:Euroakadeemia) er et privat universitet i Tallinn, Estland, som ble opprettet i 1997. George Bissett. George Bissett, født 25. januar 1896 i Cowdenbeath, Skottland, død 1946, var en skotsk fotballspiller. Bissett spilte spiss, og er mest kjent for oppholdene i Manchester United og Wolverhampton Wanderers. Karriere. Før første verdenskrig spilte Bissett for klubbene Glencraig Thistle og Third Lanark AC, begge i Skottland. I 1919 gikk han over til Manchester United, hvor han fikk sin debut i ligaen 15. november 1919 i 0-1-tapet mot Burnley. Bissett spilte 42 kamper for Manchester United, hvorav 40 i ligaen, og står registrert med ti scoringer for klubben. Bissett gikk til Wolverhampton Wanderers i november 1921, hvor han spilte førstelagsfotball resten av sesongen, med ni scoringer på 29 kamper. Utnevnelsen av George Jobey som manager i klubben i 23-sesongen medførte imidlertid endringer, og Bissett ble benyttet mer sporadisk. Bissett forlot Wolverhampton Wanderers til fordel for den walisiske klubben Pontypridd Town januar 1924, men gikk til Southend United etter bare fire måneder. Bissett la opp i 1926. Han døde i 1946. Isuwa. Isuwa (også skrevet "Išuwa" og tidvis som "Ishuwa") var det hettittiske navnet for et av hettittenes anatoliske naboriker i øst, i et område som senere ble luviske nyhettittiske riket Kammanu. Landet. Landet Isuwa lå i den øvre Eufrat-regionen. Elvedalen var her omgitt av fjellkjeden Aladağlar (eller Anti-Taurusfjellene). I nordøst for elven lå et stor slette som strakte seg opp mot fjellkjeden mot Svartehavet. Sletten hadde velegnet klimatiske forhold grunnet rikelighet med vann fra elver og regn. Irrigasjon av markene var mulig uten å bygge komplekse vannkanaler. Elvedalen var godt egnet for omfattende jordbruk mens husdyrhold kunne bli holdt i høyereliggende områder. Fjellene hadde dessuten rike avsetninger av kobber som det ble drevet gruvedrift på i oldtiden. Folket. Isuwanerne har ikke etterlatt seg noen for skriftlige nedtegnelser og det er ikke klart hvem av de anatoliske folkene som var bosatt i landet Isuwa før isuwanerne. De kan ha vært et indoeuropeisk folk som luvierne, beslektet med hettittene i vest, hattiere og hurrittere i sør, eller urartuere som levde øst for Isuwa det første millennium f.Kr. Isuwas historie. Området var et av de områdene hvor jordbruket utviklet seg meget tidlig i den neolittiske perioden. Urbane sentre oppsto i den øvre Eufratdalen rundt 3000 f.Kr. De første statene kan ha fulgt på 2000-tallet f.Kr. Navnet Isuwa er ikke kjent før i den litterære hettittiske perioden på 1000-tallet f.Kr. Noen få tekstkilder fra innenfor Isuwa har blitt oppdaget og det fremste kildematerialet kommer fra hettittiske tekster. Den hettittiske perioden. Vest for Isuwa lå det fiendtlige kongedømmet til hettittene. Hettitterkongen Hattusili I (ca. 1600 f.Kr.) er rapportert å marsjert med sin hær over elven Eufrat og ødelagt byer der. Dette samsvarer med brente lag av ødeleggelse som er avdekket av arkeologer ved bysteder i Usuwa som er løselige fra samme tidsperiode. Den hettittiske kongen Suppiluliuma I har nedtegnelser som hevder at i tiden til hans far, Tudhaliya II (ca. 1400 f.Kr.) ble landet Isuwa fiendtlig. Fiendskapet var antagelig forverret av det hurriske kongedømmet Mitanni i sør. Dette landet forsøkte å få til en allianse mot hettittene. I henhold til et fragment av et hettittisk brev, synes det som om kongen av Mitanni, Shaushtatar, å ha ført krig mot hettittenes konge Arnuwanda I med støtte fra Isuwa. Disse fiendtlighetene varte inn i Suppiluliumas styre da han en gang rundt 1350 f.Kr. grysset Eufrat og invaderte Isuwa med sin hær. Han hevdet å ha underlagt seg Isuwa. Isuwa fortsatte å bli styrt av konger som var vasaller til hettittene. Få konger av Isuwa er kjent ved navn og dokumenter. En "Ehli-sharruma" er nevnt som konge av Isuwa i et hettittisk brev fra 1200-tallet f.Kr. En annen konge av Isuwa er kalt for "Ari-sharruma" og er nevnte på segl av leire som er funnet ved Korucutepe, et betydelig sted i Isuwa. Den nyhettittiske periode. Etter at det hettittiske riket falt sammen tidlig på 1100-tallet f.Kr. oppsto det en ny stat i Isuwa. Byen Melid ble sentrum for luvisk stat Kammanu, en av de såkalte nyhettittiske kongedømmene. Med sammenbruddet til hettittene begynte frygere å bosette seg i vest, og øst ble kongedømmet Urartu grunnlagt. Det mektigste naboriket var Assyria i sør. Møtet med den assyriske kongen Tiglat-Pileser I (1115–1077 f.Kr.) førte til at Kammanu ble tvunget til å betale tributt til Assyria. Kammanu fortsatte likevel å blomstre fram til den assyriske konge Sargon II (722–705 f.Kr.) herjet byen i 712 f.Kr. På omtrent samme tid invaderte nye folkeslag Anatolia fra Kaukasus i nordøst; kimmeriere og skytere. Bevegelsene til disse nomadiske folkene kan ha svekket Kammanu før den endelige assyriske invasjonen, noe som antagelig var grunnen til nedgangen til bosetningene og kulturen i dette området fra 600-tallet f.Kr. og fram til den romerske perioden. Arkeologi i Isuwa. Oldtidens land Isuwa har i dag bortimot forsvunnet under vannet fra flere kunstige damanlegg i elven Eufrat. Det tyrkiske sørøstlige anatoliaprosjektet som ble påbegynt på 1960-tallet har ført til vanndemningene Keban, Karakaya og Atatürk har fullstendig oversvømmet elvedalen da den ble fullført på 1970-tallet. En fjerde damanlegg, Bireçik, ble fullført ytterligere sør i 2000 og oversvømmet ytterligere deler av elvedalen Eufrat i Tyrkia. Utgravninger. En stor redningskampanje ble utført i øvre Eufratelvedalen tilskyndet. En tyrkisk, amerikansk og nederlandsk gruppe av arkeologer ledet av Maurits van Loon begynte undersøkelsene. Arbeidet ble deretter videreført nedstrøms hvor Atatürkdammen ble konstruert. Undersøkelsene avslørte bosetninger fra paleolittisk tid og fram til middelalderen. Stedene Ikizepe, Korucutepe, Norşuntepe og Pulur rundt elven Murat (Arsanias), en bielv til Eufrat i øst, som avslørte en stor bronsealderbosetning fra 3000- til 1000-tallet f.Kr. Senteret for kongedømmet Isuwa kan ha ligget i denne regionen, noe som vil passe godt med de hettittiske utsagnene om å krysse Eufrat for å komme til kongedømmet Isuwa. Det viktigste stedet Arslantepe i nærheten av den moderne byen Malatya er heldigvis trygg fra å bli lagt under vann på grunn konstruksjonene av damanleggene. I dag per 2012 er en italiensk gruppe med arkeologer ledet av Marcella Frangipane i arbeid på stedet og nabolaget. Stedet Arslantepe var bosatt fra 4000-tallet f.Kr. og fram til romersk tid. Det var hovedstad for det nyhettittiske kongedømmet Malatya. Kultur. De tidligste bosetningene i Isuwa viser kulturell kontakt med Tell Brak i sør i Syria, skjønt var ikke en felles kultur. Jordbruket begynte tidlig grunnet de gode klimatiske forholdene. Isuwa lå i den ytre utkanten av den tidlige mesopotamiske Uruk-perioden. Folkene i Isuwa var også dyktige metallarbeidere og de nådde bronsealderen på 3000-tallet f.Kr. Kobber ble først blandet med arsenikk, siden med tinn. Den tidlige bronsealderkulturen var forbundet med Kaukasus i nordøst. I den hettittiske perioden viste kulturen i Isuwa store likheter og paralleller til den sentralanatoliske og hurriske kulturen i sør. Den monumentale arkitekturen var preget av hettittisk innflytelse. Den nyhettittiske staten viste også innflytelse fra både Frygia, Assyria og det østlige kongedømmet Urartu. Etter at de skytiske folkene innvandret dukket det opp en del skytiske gravsteder i området. Marie Madeleine Larsen. Marie Madeleine Larsen (født 27. oktober 1957) er en norsk seriebedrager som har brukt aliasene Inger Hansen, Inger Marie Lärke, Inger Marie Nerby, Madeleine Johansson, Madeleine Larsen, Maria Kristoffersen, Maria Larsson, Maria Magdalena Selmer, Marie Steen, Marie Steen-Larsson, Mary Steen, Mia Hansen, Mia Larsen, Mia Larsson, Mia Olsen, Signe Marie Selmer og Vigdis Olsen. Hun ble født som Inger Marie Nerby i Gjøvik, og vokste opp på Raufoss på Vestre Toten. Hun er dømt for en rekke tilfeller av tyveri, bedrageri og ærekrenkelser, av personer i Norge og Sverige. I 2000 ble hun intervjuet av sensasjonsmagasinet Se og Hør mens hun satt fengslet i Sverige. I 2002 ble hun dømt i Lund tingrett og Svea hovrett for 26 forhold, deriblant bedragerier, utpressing, trusler og trakassering. Hun skal ha lurt menn til både utroskap og ekteskap. På midten av 2000-tallet ble hun utvist fra Sverige og Danmark. I 2007 ble Larsen dømt til tre års fengsel i Oslo tingrett for omfattende svindel og bedragerier. I dommen heter det at «hun har holdt på med forbrytelser av samme karakter i over 20 år». I 2012 sto hun tiltalt for 15 tilfeller av grov svindel eller trakassering, med en strafferamme på seks års fengsel. Hun ble funnet skyldig i samtlige 21 tiltalepunkt: 18 grove bedragerier, ett forsøk på grovt bedrageri, ett tilfelle av plagsom opptreden og ett tilfelle av ærekrenkelse. I dette som ble hennes åttende dom for lignende forhold siden 1992, fikk hun tre år: to år ordinær soning og deretter ett år psykiatrisk behandling under tilsyn av Kriminalomsorgen. Delingsdalen naturreservat. Delingsdalen naturreservat ligger nordvest i Oppegård kommune, mellom Bunnefjorden og Gjersjøen. Reservatet er dominert av barskog med rike skogtyper som lågurtgranskog, høgstaudegranskog og rik sumpskog. Området er en velutviklet gammelskog med liten påvirkningsgrad. I tillegg er området mye brukt til fritidsformål, spesielt for befolkningen i Oppegård. MF «Sundferja» (1977). MF «Sundferja» (tidligere navn: MF «Kvaløy») er en bilferge bygget i 1977. Fergen.går nå i rutefart for Bergen Nordhordland Rutelag på strekningen Klokkarvik-Lerøy-Bjelkarøy-Hjellestad 2. serierunde i Tippeligaen 2012. 2. serierunde i Tippeligaen 2012 startet fredag 30. mars klokken 19:00 med Brann mot Sandnes Ulf. En kamp ble spilt på lørdag 31. mars, før runden fortsatte med fem kamper søndag 1. april, fire kamper klokken 18:00 og hovedkampen Lillestrøm mot Rosenborg på Åråsen Stadion klokken 20:00. Runden ble avsluttet mandag 2. april klokken 19:00 med Aalesund mot Tromsø. __NOTOC__ Sam Bird. Sam Bird (født 9. januar 1987 i Roehampton) er en britisk racerfører. Han har konkurrert i blant annet GP2 og Formel 3. I 2012 skal han kjøre i Formel Renault 3,5 liter, og han er også testfører for Formel 1-laget Mercedes GP. Roehampton. Roehampton er en område sørvest i London. Den utgjør den vestre delen av Wandsworth og ligger mellom Barnes i nord, Putney i øst og Wimbledon Common i sør. Golfbanene i Richmond Park ligger vest for strøket. Roehampton ligger rundt 10 kilometer sørvest for Charing Cross. Universitetet Roehampton University ligger i Roehampton. Rašīd ad-Dīn. Rašīd-ad-Dīn Ṭabīb (farsi:; født 1247 i Hamadān, henrettet 13. juli 1318 i Tabrīz) eller Rašīd-ad-Dīn Faḍl-Allāh Hamadānī () var en persisk lege, polymatisk skribent og historiker og embetsmann for ilkhanene. Han ble født inn i en jødisk familie, men konverterte tredve år gammel til islam. Rašīd-ad-Dīns enorme historieverk, "Ǧāmiʿ at-Tawārīḫ" ("Universalhistorien"), skrevet på farsi, regnes ofte som et vendepunkt for interkulturell historiografi. Hans encyklopediske kunnskap om en rekke ulike kulturen fra Mongolia til Kina og fra steppene i Sentral-Eurasia til Persia, Arabia og Europa gir oss den mest direkte tilgang til kunnskap om det sene Mongolrikets tid. Hans beskrivelser utdyper også måten Mongolriket med dets folks på handel førte til et kulturell, religiøs og intellektuell forhold hvor idéer kunne utveksles fra øst til vest, og vice versa. Historikeren Morris Rossabi mener Rašīd-ad-Dīn var den mest fremstående perseren fra perioden med mongolsk styre. Liste over vulkaner i Ecuador. Dette er en liste over aktive og døde vulkaner i Ecuador. ʿUmar II. ʿUmar ibn ʿAbd al-ʿAzīz (arabisk:; født 681 i Medina, død februar 720 AD i Aleppo/61-101 AD) var den åttende kalifen av Umayyadekalifatet fra 717 til 720. Tidligere hadde han fra 706 til 712 vært guvernør for Medina. ʿUmar var fetteren til den forrige kalifen Sulaymān ibn ʿAbd al-Malik, siden han var sønn av ʿAbd al-Maliks yngre bror ʿAbd al-ʿAzīz ibn Marwān. Han var også oldebarnet til den andre kalifen og følgesvennen til Profeten Muḥammad ʿUmar ibn al-Ḫaṭṭāb. Varm mørk materie. Varm mørk materie (, WDM) er en hypitetisk form for mørk materie med egenskaper som ligger mellom het mørk materie og kald mørk materie og forårsaker at struktrelle formasjoner fremstår med bunnen opp fra over den fristrømmende skalaen, og toppen ned under den fristrømmende skalaen. Den mest vanlige kandidaten er sterile nøytrinoer og gravitinoer. WIMP ("weakly interacting massive particles", eller "svakt interagerende massive partikler)" kan være kandidat til varm mørk materie når den dannes ikke-termisk, men generelt er WIMP kandidater til kald mørk materie. Elliptisk dverggalakse. Dvergelliptiske galakser er elliptiske galakser som er mye mindre nn andre. De klassifiseres som dE og er ganske vanlig i galaksegrupper og hoper, og er vanligvis ledsagere til andre galakser. En av de mest nærliggende dvergelliptiske galaksene er M32, en satellitt til Andromedagalaksen. I 1944 bekreftet Walter Baade dvergellipsene NGC 147 og NGC 185 som medlemmer av den lokale gruppen ved å dele dem inn i individuelle stjerner. Å dele dem i stjerner var bare mulig fordi disse dvergellipsene er svært nære galakser. På 1950-tallet ble det også oppdaget dvergellipser i de nærliggende Fornaxhopen og Virigohopen. GP2 Asia. a> under 2008-sesongen av GP2 Asia GP2 Asia (offisielt navn: GP2 Asia Series) var et mesterskap innen formelbil-racing basert på samme regler som GP2. Historie. Mesterskapet ble offisielt kunngjort under løpshelgen til Monacos Grand Prix 2007. Organisatoren av GP2-mesterskapet, Bruno Michel, uttalte at «Det er svært viktig at GP2 Asia-mesterskapet bibeholder en sterk og livskraftig tilknytning til Formel 1. Vår innlemmelse som supportløp på programmet til Grand Prix-løpene i Asia i 2008 er et vesentlig element i denne nye satsingen». Den første sesongen pågikk utenfor sesongen til GP2-mesterskapet i Europa, fra januar til april, fordelt på fem løpshelger med to løp hver. Det gikk parallellt med den nye Speedcar Series, og løpshelgene i Malaysia og Bahrain fungerte som supportløp for Formel 1-løpene som ble kjørt samme helg. I et forsøk på å promotere racing i Asia ble hvert team oppfordret til å ha minst en fører som ikke kom fra Europa eller Amerika. Tyrkia og Russland ble i denne sammenheng ikke inkludert i listen over europeiske land. I 2008-sesongen valgte imidlertid fire av de tretten teamene å stille med to ikke-asiatiske førere, men med enighet om at den ene av de to skulle være en «ghost driver» som ikke ville motta prispenger for å delta i mesterskapet. I 2011 ble det kunngjort at GP2 Asia skulle slås sammen med det europeiske mesterskapet etter 2011-sesongen. Dvergspiralgalakse. En dvergspiralgalakse er en dvergutgave av en spiralgalakse. Dverggalakser karakteriseres av at de har lave luminositeter, små diametere (mindre enn 5 kpc), lav overflatelysstyrke og lite hydrogenmasser. Galaksene kan betraktes som en underklasse til LSB-galaksene. Laranjeiras (Rio de Janeiro). Laranjeiras (portugisisk for «appelsintrær») er en bydel i Zona Sul i Rio de Janeiro. Innbyggerne er hovedsakelig fra øvre middelklasse. Det er et av byens eldste nabolag, grunnlagt i det 17. århundre, med byggingen av små gårder i dalen som ligger rundt Carioca-elven, som grenser til Corcovado-fjellet. På grunn av dette ble nabolaget tidligere kalt "Vale do Carioca", eller Carioca-dalen. Laranjeiras hadde 45 554 innbyggere i 2010. Arealet er på 2,49 km². Nothing but the Beat. Nothing but the Beat er den andre DJ-en David Guetta, Den første er «One love». Nothing but the Beat kom på #5 i Vg-Lista topp 40(Vg-Lista album). De mest kjente sangene er «Where them girls at girl» med Flo Rida og Nicki Minaj, «Little bad girl» med Taio Cruz og Ludacris, «Without you» med Usher, «Titanium» med Sia og «Turn me on» med Nicki Minaj. General Education Board. General Education Board var et filantropisk prosjekt etablert av John D. Rockefeller og Frederick T. Gates i 1902. Rockefeller ga prosjektet 180 millioner dollar, som hovedsakelig ble brukt til å støtte høyere utdanning og medisinske skoler i USA. Det skulle også hjelpe distriktsskoler for hvite og svarte, samt modernisere jordbruket i Sørstatene. Det hjalp også til med å utrydde hakeorm og skapte fylkesagent-systemet i amerikansk jordbruk, som skulle sørge for samarbeid mellom forskning som statlige landbruksforsksstasjoner med faktiske praksis i felten. Sfærisk dverggalakse. Sfæriske dverggalakser er et begrep innen astronomien tilknyttet til galakser med lav luminositet som er ledsagere til Melkeveien og til tilsvarende systemer som er ledsagere til Andromedagalaksen. De ligner på elliptiske dverggalakser både i utseende, egenskaper som lite eller ingenting gass eller støv og stjernedannelse, men de er omtrent sfæriske i formen, har generelt lavere luminositet og er bare anerkjent som satellittgalakser i den lokale gruppen. South Improvement Company. South Improvement Company var et selskap basert i Pennsylvania, som eksisterte i perioden 1871-1872. Det ble skapt av store jernbane interesser, men ble av mange sett som en del av John D. Rockefellers tidlige innsats for å organisere og kontrollere olje og naturgass-industrien i USA som til slutt ble til Standard Oil. Selv om selskapet eksisterte i mindre enn et år og aldri levert noe olje, forårsaket ordningen stor oppmerksomhet om forholdet mellom jernbanen (som var offentlig infrastruktur som hadde lovet å tjene alle) og store bedrifter som ønsket og krevde gunstig behandling. Thomas A. Scott, president i Pennsylvania Railroad startet opp i South Improvement Company høsten 1871. Ordningen var ment å gagne både jernbanen og store raffinerier, spesielt de som ble kontrollert av Rockefeller gjennom hemmelige rabatter. Rockefeller hadde tidligere slått sammen flere raffinerier i Cleveland-området i form av utpressing og utstedte 2.000 aksjer, hvorav 900 ble kontrollert av Rockefeller og hans partnere. Rockefeller begynte da forhandlinger for å konspirere med de tre store jernbanen som opererte i Cleveland: Erie, Pennsylvania Railroad og New York Central. De hemmelige innrømmelsene ville ha hjulpet minske "usunde" konkurransen blant jernbaneselskapene ved å gi en jevn, standardisert flyt i handelen. Ordene begynte å lekke ut av South Improvement Scheme, og den foreslåtte 100% økning i jernbanefrakt-prisene irriterte de uavhengige produsentene og mange mindre raffinerier. Etter et toppmøte og muntlig protest av de uavhengige oljeprodusenter og raffineriene ledet av Henry Huttleston Rogers og Charles Pratt and Company-raffineriene fra Brooklyn, New York, som var nær ved å utløse en væpnet konflikt i vestlige Pennsylvania i mars 1872 (og som ble kjent som "Oil War"), ble de enige om at jernbanen skulle trekke seg. Charles Pratt and Company. Charles Pratt and Company var et oljeselskap basert i Brooklyn, New York, i USA, startet av Charles Pratt og Henry H. Rogers i 1867. Selskapet ble en del av John D. Rockefellers Standard Oil i 1874. Den indiske fortjenstorden. a> for Den indiske fortjenstorden (militær avdeling) Den indiske fortjenstorden (engelsk: "Indian Order of Merit") er en britisk-indisk orden innstiftet i 1837 av Det britiske Ostindiske kompani til belønning av offiserer og soldater i kompaniets tjeneste for heltemodig innsats i kamp. Etter at den britisk krone overtok India som koloni i 1858 ble ordenen videreført og den ble utdelt til India og Pakistan ble selvstendige i 1947. Den er den eldste utmerkelse for mot i det britiske imperium. Opprinnelig var navnet "Fortjenstordenen" ("Order of Merit"), men dette ble i 1903 endret til "Den indiske fortjenstorden". Den britiske monarken hadde året før innstiftet en egen britisk fortjenstorden. Mens Den indiske fortjenstorden ble tildelt for innsats på slagmarken, ble Britisk Indias orden tildelt for annen fortjenstfull innsats. Inndeling. Fra innstiftelsen og fram til 1912 hadde Den indiske fortjenstorden tre klasser, kalt 1., 2. og 3. klasse. Etter at Victoriakorset ble åpnet for tildeling til indiske soldater, ble klasseinndelingen i Den indiske fortjenstorden omgjort og 1. klasse ble avskaffet. I 1945 ble inndelingen igjen omgjort, og ordenen hadde de siste årene den ble utdelt bare én klasse. I 1902 ble det innført en egen sivil avdeling. Fra 1939 hadde denne kun én klasse. Insignier. a> og 3. klasse av Den indiske fortjenstorden. Her er han avbildet med Victoriakorset på brystet på et sigarettkort Ordenstegnet for Den indiske fortjenstorden består av en åttetagget fasettert stjerne med en blåemaljert midtmedaljong med korslagte sverd omgitt av en omskrift. Inntil 1939 lød innskriften «REWARD OF VALOUR». Dette ble i 1939 endret til «REWARD OF GALLANTRY». En laurbærkrans omslynger midtmedaljongen. I 1945 fikk denne en krone på toppen. For 1. klasse er stjernen i gull (forgylt), mens 2. klasse har stjerne i sølv med gullkrans rundt midtmedaljongen. For 3. klasse er både stjerne og krans i sølv. I den sivile avdelingen hadde midtmedaljongen kongemonogrammet i stedet for korslagte sverd og omskriften lød «FOR BRAVERY». Ordensbåndet er for den militære avdeling mørk blått med røde kantstriper, for den sivile avdeling er ordensbåndet rødt med blå kantstriper. Tildeling. Den indiske fortjenstorden ble utelukkende tildelt indere som utmerket seg i strid. Utmerkelsen ble ikke gitt til britiske offiserer i Den britisk-indiske hær. Dersom samme person utmerket seg flere ganger og slik gjorde seg fortjent til utmerkelsen på nytt, ble vedkommende forfremmet til en høyere klasse. Ordenens 1. klasse ble i årene 1837 til 1912 tildelt 42 soldater, 2. klasse 130 og 3. klasse. Fra 1912 til 1944 ble 28 personer hedret med ordenens øverste klasse, mens soldater ble tildelt andre og laveste klasse. Fra 1902 kunne ordenen også tildeles sivile for modig innsats til støtte for offentlig sikkerhet og britisk-indiske myndigheter. Bare ordenens laveste klasse ble benyttet i den sivile avdelingen. Det ble foretatt til sammen 49 tildelinger til sivile. Den siste tildelingen fant sted i september 1947. Med tildeling fulgte økt lønn og en livstidspensjon, som enker arvet. Charles Pratt. Charles Pratt (født 2. oktober 1830, død 4. mai 1891) var en amerikansk kapitalist, foretningsmann og filantrop. Kumarikkandam. Kumarikkandam er navnet på den tamilske verdensdelen (Lemuria) som sank for mange millioner år siden. Kumarikkandam er fra India i nord til Madagaskar i vest og litt av Australia i øst. 95% av verdensdelen har synket, mens nå er det bare India, Sri Lanka, Maldivene, Madagaskar og Australia som er igjen. I Kumarikkandam har de funnet masse Hindutempel og tamilske skrifter. Det finnes to lemuria i verden, den ene er Kumarikkandam og den andre var i stillehavet og der er det bare Hawaii som er igjen. Gressholmen-Rambergøya naturreservat. Gressholmen-Rambergøya naturreservat ble opprettet i 1992. I 2008 ble også den tilgrensende Heggholmen vernet. Naturreservatet gjelder både på land og vann og er et våtmarksreservat som skal bevare et gruntvannsområde med rikt plante- og dyreliv, i tillegg til verdifull flora og geologiske forekomster. Motorisert ferdsel er forbudt hele året. I tiden 1. april - 15. juli er det også forbudt med seilbrett, robåt og andre båter. Som for de andre øyene i Indre Oslofjord, er det mange sjeldne planter på Gressholmen og Rambergøya. I tillegg er det observert over 160 fuglearter på disse øyene. Dick Black. Arthur Richard "Dick" Black, født 18. februar 1907 i Airdrie, Skottland, død "ukjent", var en skotsk fotballspiller, som spilte spiss. Karriere. Han spilte for klubbene Stenhousemuir, Blantyre Victoria F.C. og Greenock Morton før han i april 1932 signerte for Manchester United. Black spilte åtte ligakamper for klubben, som den gangen lå i nest øverste nivå i den engelske ligaen, og scoret tre mål. Black gikk til St. Mirren november 1934. Kozak Mamaj. Kozak Mamaj (ukrainsk "Козак Мамай"), «kosakken Mamaj», er nasjonalpersonifikasjon for ukrainere. Kosakkhelten forekommer i flere historier og i en lang rekke folkelige billedframstillinger, gjerne sittende på orientalsk vis med symbolske attributter under et eiketre. Han bærer oftest zaporozje-kosakkisk osedelets (hårlokk) på barbert hode, barter, langpipe, kaftan, posebukser og korte ridestøvler. I tillegg er han utstyrt med sabel, kobza (ukrainsk lutt) og hest. Olen av Lykia. Øya Delos hvor den tidlige poeten Olen fra Lykia skal ha virket. Maleri av Carl Rottmann, 1847 Den hieroglyfiske poesien til Olen er i dag gått fullstendig tapt. Geografen Pausanias skrev at «Lykiske Olen, en tidligere poet, som diktet for delianerne, blant andre hymner, en til Eileithyia, titulerte henne som «den dyktige spinnersken», klart identifiserte henne med skjebnen, og gjorde henne eldre enn Kronos.» Åpenbart reflekterte Olens hymner den førgreske rollen til Eileithyia som olympiske mytografer som Hesiod ga en ny rolle som en datter av Zevs og Hera. Pythia Boeo fra Delfi tilskrev i en av hennes hymner at Olen hadde æren for å ha opprettet Apollons kult og oppfinnelsen av det episke versemål. Mange hymner, "nomes" (enkle sanger som fulgte korets sirkulære danser), og orakler, er tilskrevet Olen. Disse ble bevart på Delos. «Legenden som ble særlig tilskrevet ham var at Apollons opphold blant hyperboreerne.» Euaspa. Euaspa er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Ganske små til middelsstore (vingespenn ca. 25-35 millimeter) stjertvinger med en lang, tynn stjert på bakvingen. Oversiden er brun med skinnende blå midtfelt på forvingen, gjerne også oransje flekker. Vingenes underside er brun med et bredt, hvitt tverrbånd i midten, hvite ringer langs ytterkanten og en oransje øyeflekk ved bakhjørnet. Levevis. Larvene lever på trær i eikeslekten ("Quercus"). Utbredelse. Gruppen er utbredt i øst- og sørøst-Asia. Britisk Indias orden. a> for 1. klasse av Britisk Indias orden i versjonen fra 1939 Britisk Indias orden (engelsk: "Order of British India") er en britisk-indisk orden innstiftet 17. april 1837 av Det britiske Ostindiske kompani til belønning av fortjenstfull militær innsats. Etter at den britisk krone overtok India som koloni i 1858 ble ordenen videreført og den ble utdelt til India og Pakistan ble selvstendige i 1947. En annen utmerkelse, Den indiske fortjenstorden, ble tildelt for heltemodig innsats i kamp. Inndeling. Britisk Indias orden var inndelt i to klasser, kalt 1. og 2. klasse. Mottagere av begge klasser fikk rett til å sette bokstavene "OBI" etter sitt navn. Mottagere av 1. klasse fikk videre rett til tittelen "sardar bahadur", mens mottagere av 2. klasse fikk tittelen "bahadur". Insignier. Ordenstegnet for Britisk Indias orden består av en stjerne i gull med en krone mellom strålene øverst. Midtmedaljongen er i lys blå emalje og har motiv av en løve i gull. Medaljongen har en bord i mørk blå emalje. Den bærer innskriften «ORDER OF BRITISH INDIA». En laurbærkrans omgir midtmedaljongen. Ordenen ble båret i bånd rundt halsen. Ordensbåndet var først lyst blått, så i 1838 endret til mørk rødt. I 1939 fikk båndet for 1. klasse to smale lyseblå midtstriper, mens 2. klasse fikk en smal lyseblå midtstripe. Tildeling. Britisk Indias orden var tenkt som en utmerkelse for lang og tro offiserstjeneste, først og fremst for indiske offiserer. En tjenestetid på mellom tjue og tretti år lå vanligvis til grunn for tildeling. Utnevnelse skjedde til 2. klasse, med mulighet for forfremmelse etter ytterligere fortjenstfull innsats. I 1939 ble tildelingskriteriene endret og ordenen kunne tildeles offiserer i alle våpengrener, så vel som til offiserer i grensestyrkene og i militærpolitiet, samt offiserer i fyrstestatenes militære styrker. Peter Blackmore. Peter Blackmore, født juli 1879 i Gorton, Manchester, England, død "ukjent", var en engelsk fotballspiller. Han spilte spiss, og er kjent for sin karriere i Newton Heath, nå kjent som Manchester United. Karriere. Blackmore spilte sin debutkamp og eneste ligakamp for Newton Heath, nå kjent som Manchester United, i The Football League Second Division 21. Oktober 1899 i 2-1-seieren hjemme mot New Brighton Tower. Han spilte også i en FA-cupkamp en uke senere, hvor Newton Heath ble slått ut av South Shore. Karusspytten. Karusspytten naturreservat ligger i Oslomarka øst for Sørkedalen, med grenser til Blankvann landskapsvernområde. Navnet skrives ofte også Karussputten. Området er et lite påvirket skog- og myrområde med mange spesielle vegetasjonstyper. Antennegalaksene. Antennegalaksene (også kjent som NGC 4038/NGC 4039 eller Caldwell 60/61) er et par vekselvirkende galakser i stjernebildet Ravnen som gjennomgår en starburstfase. De ble oppdaget av William Herschel i 1785. NGC 4038 ligger ved RA, Dek −18° 52′ 10″; og NGC 4039 ved RA, Dek −18° 53′ 11″. Fjellsjøkampen naturreservat. Fjellsjøkampen naturreservat ligger i Hurdal kommune i Akershus, og i Østre Toten kommune i Oppland. Området ble offentig vernet 1983, og utvidet til det nåværende den 19. desember 2008. Men allerede i 1962 ble 170 mål av området privat vernet av eieren Mathiesen Eidsvold Værk. Formålet med naturreservatet er å bevare et stort område med gjenværende gammelskog, med dets naturlige økosystem, naturtyper og arter. På området vokser skog som nærmer seg urskog. Området har en særskilt vitenskapelig og pedagogisk betydning som eksempel på et klimakssamfunn av granskog, typisk for høyereliggende deler av det sentrale østlandsområdet. Området er egenartet i form av dets størrelse og forekomst av sjeldne arter. Króka-Refs saga. Króka-Refs saga er en islendingesaga fra 1300-tallet. Historien har et sterkere fiksjonspreg enn det er vanlig i islendingesagaene, og foregår i Dalasýsla på Island, på Grønland, i Norge og i Danmark på 900- og 1000-tallet og handler om "Króka-Ref" («Rev den slue») og hans opplevelser og fremgang. Sagaen har blitt vurdert slik: «för att vara en tydeligen hastigt tillkommen saga är den ett mycket skickligt arbete. Ingen av de klassiska släktssagornas kännetecken saknas». Hovedpersonen Refr Steinsson er, relativt sett, en moderne hovedperson. De egenskapene som berømmes hos ham er ikke bare det motet og den gjennomføringsevnen som kreves for å gjennomføre sagasjangerens obligatoriske drap på sine fiender, men i like stor grad hans oppfinnsomhet, klokskap og dyktighet som treskjærer, i tillegg til andre moderne ferdigheter som å anlegge en forskansning og andre ingeniørferdigheter. Han ender til sist som kongelig lendmann i Vendsyssel. Herfra reiser han i valfart til Roma; på hjemveien dør han og begraves i et kloster i Frankrike. Teksten er kjent fra det nå tapte håndskriftet Vatnshyrna fra sent 1300-tall, og fra flere yngre håndskrifter. Seniorgolf. a> har vunnet seniorturneringen Senior PGA Championship seks ganger Seniorgolf er golf i alderklassen 50 år og eldre for menn, og 45 år og eldre for damer. Profesjonell golf. I profesjonell golf er seniorer spillere over 50 år når det gjelder menn, og 45 år når det gjelder damer. I 1980 ble Senior PGA Tour, den første touren for spillere over 50 år, opprettet. I 2002 ble navnet endret til Champions Tour. Det europeiske PGA fikk i gang en tilsvarende tour, European Seniors Tour, for sine medlemmer i 1995. Majorturneringer i profesjonell seniorgolf er per 2012 Senior PGA Championship, The Tradition, Senior Players Championship, US Senior Open og Senior Open Championship. I profesjonell damegolf ble den første touren opprettet i 2001 under navnet Women's Senior Golf Tour. I 2006 ble navnet endret til Legends Tour. Veksten i seniorgolf for damer har ikke tilsvart den for menn, og damene har ingen major-turneringer. Amatørgolf. I amatørgolf går grensen ved 55 år for menn og 50 år for damer. Det arrangeres også mesterskap i andre klasser, som i Norge, der golfere over 65 år har en egen klasse i Norgesmesterskapet. Yazīd II. Yazīd ibn ʿAbd al-Malik (arabisk:; født 687, død 724 AD i Aleppo) var den niende kalifen av Umayyadekalifatet fra 720 til 724. I følge den persiske historikeren Muḥammad ibn Ǧarīr aṭ-Ṭabarī kom Yazīd til makta da ʿUmar II døde 10. februar 720. Hans styrker kjempet så mot kharijittene, som ʿUmar hadde forhandlet med. Etter å først ha lidd nederlag vant Yazīd over kharijittene, og deres leder Šawḏab ble drept. Yazīd ibn al-Muhallab hadde unnsluppet etter ʿUmars død, og han fant veien til Irak, hvor han hadde mange støttespillere. Han nektet å anerkjenne Yazīd II som kalif, og startet et omfattende opprør. Selv om han i begynnelsen hadde framgang, ble han siden beseiret og drept av Maslamah ibn ʿAbd al-Maliks styrker i august 720. Flere borgerkriger brøt under Yazīds styre ut i forskjellige deler av riket, som i al-Andalus, Nord-Afrika og i øst. I 102 AH (720-1) ble den strenge guvernøren i Ifrīqiya, Yazīd ibn Muslim, styrtet, og den tidligere guvernøren Muḥammad ibn Yazīd ble gjeninnsatt, noe kalifen godkjente. Al-Ǧarrāḥ ibn ʿAbd Allāh, Yazīds guvernør i Armenia og Aserbajdsjan erobret områder lengre nord i Kaukasus, og i 104 AH (722-3) inntok han Balanjar. Samme år tiltrakk guvernøren i Medina, ʿAbd ar-Raḥmān ibn al-Dahhak, seg Yazīds oppmerksomhet da han brukte upassende mye press for å tvinge en kvinne til å gifte seg med ham. Denne kvinnen appellerte så til Yazīd, som erstattet ʿAbd ar-Raḥmān med ʿAbd al-Walīd ibn ʿAbd Allāh. Den bysantinske krønikeskriveren Theophanes Bekjenneren skrev at en trollmann en gang sa til Yazīd at han ville herke i førti år om han motsatte seg kristne ikoner. Yazīd utstedte så et dekret mot dem, men døde samme år, og blant de som ikke var fornøyde med styresettet begynte antiumayyadiske grupper å vokse seg sterke. Aṭ-Ṭabarī skrev at allerede i 102 AH var abbasidene i ferd med å fremme sein sak og bygge seg opp en maktbase som de senere ville bruke til å styrte umayyadene i 750 AD. En anekdote om Yazīd hevder at hans kone Sudah en gang fikk vite at han ønsket seg en dyr slavejente, som hun deretter kjøpte og gav til ham. Slavinnens navn var Hababah, som døde før Yazīd, som i 724 AD døde av tuberkulose. Han ble etterfulgt av sin bror Hišām ibn ʿAbd al-Malik. Ungarns parlament. Ungarns parlament (ungarsk: "Országgyűlés") er den lovgivende makt i Ungarn. Parlamentet består av ett kammer med 386 representaner valgt for en periode på fire år. Velgerne får to stemmesedler: Den ene stemmeseddelen brukes til å velge 176 representanter gjennom majoritetsvalg i enmannskretser. Den andre stemmeseddelen brukes til å velge 152 representanter fra partilister, mens 58 er utjevningsmandater. Ungarn har en sperregrense på fem prosent, noe som innebærer at politiske partier må oppnå minst denne andel av stemmene for å bli representert i parlamentet. Parlamentet velger både Ungarns president og landets statsminister. Parlamentet er oppdelt i 25 komiteer. Bygningen. Parlamentsbygningen ("Országház") ligger i Budapest ved Donaus venstre bredd. Den er en turistattraksjon og et vartegn for byen, samtidig som den er den største bygningen i Ungarn. Stilen er nygotisk og arkitekt er Imre Steindl. Parlamentsbygningen ble innviet 1896 ved feiringen av Ungarns 1 000-års jubileum og ble parlamentsbygning i 1902. Hišām ibn ʿAbd al-Malik. Hišām ibn ʿAbd al-Malik (arabisk:; født 691, død 6. februar 743 AD/71-125 AH) var den tiendekalifen av Umayyadekalifatet fra 724 til 743. Hišām var oppkalt etter sin mors far. Da den eldre broren, kalif Yazīd II, døde i 724 arvet han et rike med utallige problemer. Til tross for dette kom hans styre til å bli effektivt, og han klarte å holde sammen Umayyaderiket som en politisk enhet. Hans styre ble langvarig og effektivt, og noen av reformene igangsatt av ʿUmar II fikk nytt liv. Hišām måtte hanskes med en rekke opprør mot hans styre, og det var også under Hišām at umayyadene led nederlag mot frankerne i slaget ved Poitiers i 732. Til tross for militære suksesser mot berberske opprørere i Nord-Afrika, mot Zayd ibn ʿAlī og så langt øst som i India, var suksessen mot det bysantinske riket blandet og hans styrker presset tilbake i Kaukasus og Sentral-Asia, og abbasidene økte stadig sin makt. Esakiozephyrus. Esakiozephyrus er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn ca. 30 millimeter) stjertvinger med en kort stjert på bakvingen. Oversiden er matt blålig eller fiolett med svarte ytterkanter. Undersiden er lysbrun med to brune eller hvite, oppbrutte tverrstreker. Utbredelse. Gruppen er utbredt i fjellområdene i og rundt Himalaya, de fleste artene lever i Tibet og Kina. Standard Oil of Ohio. Standard Oil of Ohio eller Sohio var en amerikansk oljeselskap som ble kjøpt opp av British Petroleum (ofte forkortet BP). Selskapet var et av de etterfølgende selskapene til Standard Oil etter antitrust-splittelsen i 1911. Standard Oil of Ohio var det opprinnelige Standard Oil-selskapet grunnlagt av John D. Rockefeller. Det ble drevet bensinstasjoner under merkenavnet "Sohio" i Ohio. Selskapet brukte samme logo, men med " 'Boron" som merkenavn i andre stater. Pennzoil. Pennzoil er en amerikansk oljeselskap grunnlagt i Los Angeles, California i 1913. I 1955 ble det kjøpt opp av selskapet South Penn Oil fra Oil City, Pennsylvania, en tidligere gren av Standard Oil. I 1963 fusjonerte South Penn Oil med Zapata Petroleum, det fusjonerte selskapet tok navnet Pennzoil. I løpet av 1970 flyttet selskapet sine kontorer til Houston, Texas. Bogatyr. Bogatyr (russisk: богатырь) er i russiske, hviterussiske og ukrainske sagn og bylinaer (episke dikt) en kjekk krigerhelt fra Kievriket og Republikken Novgorod som kjemper mot folkets og religionens fiender. Selve ordet er et låneord som trolig er kommet fra persisk via tyrkisk og kan oversettes med «helt». Begrepet tilsvarer omtrent «ridder» i europeisk middelalder. Noen bogatyrer antas å være virkelige historiske personer, mens andre er reine sagnskikkelser som kan stamme fra gammel slavisk mytologi, for eksempel kjempen Svjatogor ("Святого́р"). Den sovjetrussiske røde armes spisse klaffelue "bogatyrka" («bogatyrlue») var inspirert av bogatyrenes spisse krigerhjelmer med ringbrynjekapper. America, Why I Love Her. "America, Why I Love Her" er et musikkalbum med den amerikanske skuespilleren John Wayne. Albumet kom ut i 1973 og er hans eneste plate mens han levde. Albumet ble utgitt på nytt i 1980. Luke Rodgers. Luke John Rodgers (født 1. januar 1982 i Birmingham) er en engelsk fotballspiller som spiller for Portsmouth. Shrewsbury Town. Fra 1999 til 2005 spilte Rodgers for Shrewsbury Town her fikk han hele 176 kamper for klubben og scorte 64 mål for klubben. Han ble raskt en publikumsfavoritt, mye pga. sin spillestil og at han var målfarlig. Mens han spilte for Shrewsbury kom det rykter om at klubben hadde fått et tilbud på 6 millioner kroner (600 000£) fra Southampton. Crewe Alexandra. I 2005 avlso Rodgers en kontrakt på et år fra Shrewbury og han gikk til Crewe Alexandra. Her slet han med å få spilletid og spilte kun 38 kamper og scorte kun 9 mål. Selv om Rodgers var populær hos fansen, slet han med å vinne over treneren og på grunn av dette slet med lite spilletid. I 2007 ba han om å få bytte klubb. Port Vale. I 2007 fikk Rodgers kontrakt med Port Vale. På grunn av skade så kunne Rodgers kun spille 8 kamper i sin første sesong. I sesongen 07-08 ble Rodgers toppscorer på laget med 12 mål på 41 kamper. Også her slet han med manglende spilletid og ville igjen flytte på seg til en klubb som ville satse på han. Yeovil Town. Yeovil Town var en av klubbene som ville ha Rodgers, men klubbene klarte ikke å komme fram til en enighet, men de ble enige om at Rodgers kunne komme på lån. Etter at låneoppholdet var ferdig, ble klubbene enig om at Rodgers kunne bli i Yeovil Town. Han skrev da under en kontrakt som gjorde han til en Yeovil spiller ut sesongen. Notts County. I 2009 skrev Rodgers under en to-års kontrakt med Notts County. Her hjalp han klubben med å rykke opp fra engelsk League Two. Han spilte 46 kamper og scorte 13 mål for klubben. Etter at sesongen var over i 2010, var det store rykter om at Rodgers ville forlate klubben tilfordel for New York Red Bulls. Dette klubbskifte ble vanskelig fordi Rodgers slet med å få tak i oppholdstilatelse pga. sine tidligere straffbare handlinger i England. Når overgangsvinduet åpnet i 2011, ble allikevel han og Notts County enig om å avslutte kontrakten hans. New York Red Bulls. Det tok lang tid, men tilslutt kunne Rodgers skrive under en kontrakt med New York Redbulls i januar 2011. Rodgers måtte vente to månder før han fikk spille, men så fort han fikk muligheten så tok han den. En måned etter sin debut scorte han to mål og hadde assist på et mål til Thierry Henry i kampen de vant 3-0 over San Jose Earthquakes. Dette førte til at Rodgers ble kåret til "MLS player of the Week". I et intervju så Rodgers at han aldri hadde vært mer lykkeligere som fotballspiller noensinne. Lillestrøm SK. Han var en New York spiller helt fram til 30. mars 2012, da bestemte klubben seg for å avbryte kontrakten de hadde med Rodgers siden han ikke hadde klart å skaffe seg en ny oppholdstilatelse. Samme dag signerte han under en kontrakt med Lillestrøm SK. En kontrakt som holder han til klubben fram til sesong slutt i Tippeligaen 2012. I sin debut match, mot Rosenborg, scorte han sitt første mål i en kamp som endte uavgjort. Har per dato 26.06.12 spilt sin siste kamp for LSK og er en fri spiller på markedet. Internasjonal karriere. Luke Rodgers har kun spilt en landlagskamp for England. Han var med å spille uavgjort i kampen Englands C-lag hadde mot Beligas U-21 landslag 30. mars 2003. Etter å ha gitt en assits, scorte han også et mål selv fra frispark fra ca. 23 meter. Privatliv. Utenfor banen er Luke blitt kjent som en "bad boy" type som stadig vekk kommer i konflikt med trenere, motspillere og publikum. Han har flere ganger vært i trøbbel med politiet. I 2002 ble han arrestert etter å ha gått til angrep på Chris Westwood, forsvarsspiller for Hartlepool United. I 2003 ble Rodgers dømt til 100 timers samfunnstjenste + en bot på 5000 pund for å ha drevet med fyrverkeri, som endte med at han traff en 16 år gammel jente i ansiktet. I 2009 ble Rodgers stoppet to ganger av politiet. Den første gangen, i april, fikk han en advarsel for brudd på ro i det offentlige rom. Den andre gangen, i oktober, ble han arrestert og sluppet fri samme dag pga. en drikke hendelse med noen lagkammerater i Notts County. Bolthorn. Bolthorn ("Bölþorn") var en jotun i nordisk mytologi. I den poetiske edda omtales han som far til Mime og til Bestla, som var gift med Bor. Gjennom Bestla ble han morfar til Odin, Vile og Ve. Mesh-ki-ang-gasher. Mesh-ki-ang-gasher var hersker i Sumer og grunnlegger av det første dynasti i Uruk, og var far til Enmerkar i henhold til sumerske kongelister. Om han var en historisk hersker, vil hans tid vært på 2700-tallet f.Kr., det vil si tidlig bronsealder II. E-ana («himmelens hus») var navnet på tempelet til Inanna ved Uruk. Teksten har således indikert at Mesh-ki-ang-gasher styrte en festning eller et slott hvor hans sønn kom til å bygge byen Uruk, og som ble til hovedtempelet for dens skytsgudinne. I motsetningen til hans etterfølgere, Enmerkar, Lugalbanda, Dumuzid, fiskermannen, og Gilgamesj, er Mesh-ki-ang-gasher ikke kjent fra sumerske epos eller legender med unntak av kongelister. Hans vesen som sønn av solguden, grunnleggeren av et betydelig dynasti og hans merkelige eller mystiske «forsvinning» i havet har gitt ham en hovedsakelig mytologisk anstrøk. Hans sønn Enmerkar er også kalt for «sønn av Utu» i den sumerske legenden "Enmerkar og herren av Aratta" — hvor han er, bortsett fra grunnleggelsen av Uruk, kreditert for byggingen av et tempel i Eridu og med å ha oppfunnet skrivesystemet. I David Rohls system for identifisering av enkeltpersoner i bronsealderen med figurer i den hebraiske Bibelen, tilsvarer Mesh-ki-ang-gasher med Kusj. Carl Frederik Vogt. Carl Frederik Vogt (døpt 2. oktober 1781, død 19. september 1834) var en dansk maler som virket store deler av livet i Norge. Vogt var født i København som sønn av en vognmaker og hans ektefelle. Han studerte ved Kunstakademiet i København og fikk den store sølvmedaljen i 1802. Rundt 1810 kom Vogt til Norge. Han må ha gjort bekjentskap med familiene Collett og Anker ettersom han fikk i oppdrag å dekorere familien Colletts hjem på Ullevål gård og spisesalen på Bogstad gård for Peder Anker. Senere leverte han også prospekter til Paléet i Oslo hvor Karl III Johan hadde deler av kunstsamlingen sin. I tillegg til prospekter har han utført flere portretter, blant annet av Christian Magnus Falsen og Otto Collett. Vogt døde i Oslo hvor han også ble begravet. Aschehougs Norgeshistorie. Aschehougs Norgeshistorie er et 12-binds historieverk utgitt fra 1994 til 1998. Knut Helle var hovedredaktør og Knut Kjeldstadli, Even Lange, Sølvi Sogner medredaktører, og med Trond Bjorli som bilderedaktør. Til sammen var innbundet utgave på 2900 sider. I 2005 ble serien utgitt som boks i pocketutgave, uten fargeillustrasjoner. Arne Olsen. Arne "Rættan" Olsen spilte for Sarpsborg Fotball klubb i 1948 og 49. Gikk videre til Sparta. Hvor han var med å spille kampen mot Solberg. Hvor Sparta slo Solberg 3-2. Og Sparta skåret alle 5 målene. Arne var også en maler og malte mange bilder. På kryss og tvers med Oluf og Lars. "På kryss og tvers med Oluf og Lars" er et musikkassett med Oluf og Lars. Albumet kom ut i 1991 og albumet inneholder også musikk fra Return, Gitarkameratene, Olav Stedje og Gluntan. Wagimo. Wagimo er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger (vingespenn ca. 35 millimeter) med korte stjerter på bakvingen. Oversiden er brun med et blåskinnende felt på forvingen. Undersiden er lyst rødbrun med flere litt uregelmessige, hvite tverrstreker. Levevis. Larvene lever på løvtrær. blant annet eik ("Quercus" spp.). Finn Kalviks beste. "Finn Kalviks beste" er en samlealbum med Finn Kalvik. Albumet kom i 1975. Albumet ble gjenutgitt i 1980 med navnet "Finns beste". Lille Laila (album). "Lille Laila" er et musikkalbum med Doodle Bugs. Albumet kom ut i 1969. Dette er gruppas debutalbum. Sture Rogne (album). "Sture Rogne" er et musikkalbum med Sture Rogne. Albumet kom i 1977. Tommy Blackstock. Tommy Blackstock, født 1882 i Kirkcaldy, Skottland, død 8. april 1907, var en skotsk fotballspiller. Han spilte vanligvis som forsvarer, og hadde spilt for klubbene Dunniker Rangers, Blue Bell FC, Raith Rovers FC, Leith Athletic og Cowdenbeath, før han i juni 1903 signerte for Manchester United. Blackstock døde under en kamp for Manchester United mot St Helens. Han headet ballen, kollapset og døde, like etter sidebytte. Blodgiveren (album). "Blodgiveren" er et album med Marve Fleksnes. Albumet kom ut i 1973. Albumet ble nominert til Spellemannprisen 1973 for «Årets verbal-plate». Fleksnes fataliteter (album). "Fleksnes fataliteter" er et album med Marve Fleksnes. Albumet kom ut i 1976. Skjoldehamn. Skjoldehamn er et sted i Andøy kommune i Nordland. Stedet ligger nesten lengst sør på Andøya, like øst for Gavlneset, sørspissen av øya. Skjoldehamn tilhører matrikkelgården Gavlen, og ligger like sør for grensa mot gården Skjolde (Skjolda). På 1820-tallet fikk Skjoldehamn gjestgiveri og handel, og var en periode utover i århundret et viktig handelssted og dampskipsanløpssted. Poståpneriet i Skjoldehamn ble opprettet 1. september 1871; det var i drift fram til 1. oktober 1962. Frikirka i Skjoldehamn ble tatt i bruk i 1888, etter at frikirkemenigheten på stedet var blitt stiftet i to år tidligere. Etableringen av frikirka hadde bakgrunn i en strid om plasseringen av nye Bjørnskinn kirke, som ble innviet i 1885. Sommeren 1936 ble det under torvstikking i Skjoldehamn funnet et gammelt lik med svært godt bevart klesdrakt. Ved Tromsø Museum ble Skjoldehamndrakten datert til 1400-1500-tallet, men nyere forskning viser at drakten er eldre, sannsynligvis fra rundt 1050. Det gjør den i så fall til Norges eldste bevarte klesdrakt. På tur med Fleksnes & Modern. "På tur med Fleksnes & Modern" er et samlealbum med diverse artister. Albumet kom ut i 1993. På forsiden står Fleksnes i joggedress og Modern i ferieklær. I full bredde. "I full bredde" er et musikkalbum med Harald Heide-Steen jr. og Rolv Wesenlund, utgitt i 1971. Andre medvirkende er Sigurd Jansens Orkester. Chonmage. Chonmage (japansk: 丁髷, ちょんまげ) er en tradisjonell hårfrisyre båret av japanske menn. Hårmoten blir særlig forbundet med edoperioden (Tokugawa-shōgunatet) og samuraier, men også med sumobrytere. Frisyren skal opprinnelig ha blitt laget for å sikre at samuraihjelmene satt støtt på hodet, men ble snart et statussymbol i den japanske overklassen. Skytten (elliptisk dverggalakse). Den elliptiske dverggalaksen Skytten er en elliptisk loop-formet satellittgalakse til Melkeveien. Den består av fire kulehoper, der hovedhopen ble oppdaget i 1994. Skytten er omtrent  lysår i diameter og er ca.  lysår fra jorden. Galaksen beveger seg i en polar bane i en avstand av ca.  lysår fra kjernen til Melkeveien (ca. 1/3 av avstanden til den store magellanske skyen. Den må ikke forveksles med den irregulære galaksen Skytten, en liten galakse 3,4 millioner lysår unna. Kjempeknoppurt. Kjempeknoppurt (Centaurea macrocephala) eller "gulklint" som den heter i Sverige er en storvokst blomst i kurvblomstfamilien. Den er en nær slektning av andre knoppurtplanter som honningknoppurt og fagerknoppurt. Blomsten er flerårig og blomstrer med 7-10 cm store, gule blomster på en kraftig stengel. Blomstringen skjer fra juni til september. Den er viltvoksende i Kaukasus på subalpine gressmarker og i Armenia. Ung knopp av Centaurea macrocephala. Her i landet dyrkes den som hageplante og er en mye brukt staude. Den foretrekker næringsrik og gjerne noe leirholdig jord. Er jorda leirholdig tåler den tørke bedre. Planten trives best i sol til lett skygge og er meget populær blant humler og bier. Kjempeknoppurt egner seg godt som snittblomst eller tørket som evighetsblomst. Den brukes ofte som solitærplante i hagen og er hardfør. Sverigemesterskapet i rullestolcurling. Sverigemesterskapet i rullestolcurling er det nasjonale mesterskapet i rullestolcurling i Sverige. Store hund (dverggalakse). Dverggalaksen Store hund er en hypotetisk galakse i den lokale gruppen, beliggende i den samme delen av himmelen som stjernebildet Store hund. Galaksen inneholder en relativt høy prosentandel av røde kjempestjerner og antas å inneholde én milliard stjerner totalt. Galaksen klassifiseres som en irregulær galakse og antas å være den nærmeste nabogalaksen til vår beliggenhet i Melkeveien, beliggende  lysår unna vårt solsystem. og  lysår unna det galaktiske sentret. Galaksen har en grov elliptisk form og antas å inneholde like mange stjerner som den elliptiske dverggalaksen Skytten, den tidligere kandidaten til å være den nærmeste galaksen til vår plassering i Melkeveien. Martineåstunnelen. Martineåstunnelen er en planlagt veitunnel på den nye motorveistrekningen mellom Bommestad og Sky på europavei 18 i Larvik kommune i Vestfold. Tunnelen vil få to løp og blir 1300 meter lang med to kjørefelt i hvert løp. Martineåstunnelen åpnes 2015. Larvikstunnelen. Larvikstunnelen er en planlagt veitunnel på den nye motorveistrekningen mellom Bommestad og Sky på europavei 18 i Larvik kommune i Vestfold. Tunnelen vil få to løp og blir 2800 meter lang med to kjørefelt i hvert løp. Larvikstunnelen åpnes 2015. Finnskogutstillingen. Finnskogutstillingen er et årlig kulturarrangement som organiseres av en forening med samme navn. I tillegg til utstilling av bildekunst og kunsthåndverk holdes det også konserter som ledd i arrangementet. Finnskogutstillingen ble første gang arrangert i 1981. Det overordnede formålet med utstillingen er å støtte opp om kulturlivet på Grue Finnskog. Hvert år inviteres en bildekunstner, kunsthåndverker eller fotograf til å være hovedutstiller. En rekke fremtredende kunstnere har holdt utstilling på Grue Finnskog i forbindelse med Finnskogutstillingen. Hovedutstillere. I 2012 ferdigstilte musikeren Sinikka Langeland bestillingsverket Sammas - Himmelsøyle for Finnskogutstillingen. Verket ble urfremført på Grue Finnskog 9. mars 2012. Rolf Fladby. Rolf Fladby (født 1. juli 1918 i Gjerdrum, død 19. januar 1996 i Bærum) var en norsk historiker. Han var i 30 år, fra 1956 til 1986, leder for Norsk lokalhistorisk institutt (NLI). Fladby vokste opp på Nordgarden Flatby i Sørbygda. I seinere år var Fladby var bosatt på Haslum i Bærum. Han tok examen artium i 1937, og var høsten 1943 i ferd med å avslutte historiestudiene ved Universitetet i Oslo med en hovedoppgave om Bernt Anker. Men universitetet ble stengt denne høsten måtte Fladby rømme til Sverige. Han fikk imidlertid sin cand. philol-eksamen ved kongelig resolusjon etter frigjøringen. Fra 1946 til 1952 var Fladby lektor ved Sarpsborg gymnas. Fra 1954 til 1956 arbeidet han som arkivar ved Statsarkivet i Oslo. Fra nyttår 1956 begynte han som leder av Norsk lokalhistorisk institutt. I 1964 fullførte han doktorgraden "Fra lensmannstjener til Kongelig Majestets Foged", om futeembetets historiske utvikling. I årene fra 1978 til 1982 var Fladby professor II ved Universitetet i Tromsø. Som lokalhistoriker og NLI-leder var Fladby involvert i rekke bygdebokprosjekter. Hans første større arbeid var bindet om 1700-tallet i bygdeboka for Eidsvoll, som kom i 1952. Han hadde allerede som student, før han flyktet til Sverige under krigen, vært engasjert av Andreas Holmsen for å samle stoff til gårds- og slektshistorien for denne bygda. I 1953 kom hans første bind av gårds- og slektshistoria for Lier. Andre bind kom i 1962, og året deretter var hans bind om den eldste tida av generelle bygdehistorien for Lier fullført. Han skrev også om bygda hvor han vokste opp, Gjerdrum. Rolf Fladby var 1951-1960 leder i bygdeboknemnda i kommunen. Rolf Fladby spilte en sentral rolle i oppbyggingen av Norsk lokalhistorisk institutt som et veilednings-, forskings- og dokumentasjonssenter. I åra som fulgte utgjorde instituttets utgivelser av kildeskrifter og veiledningslitteratur en vesentlig del av virksomheten. Med Rolf Fladby som hovedredaktør kom etter hvert de store kildeseriene Norske kongebrev (7 bind), Skattematrikkelen 1647 (17 bind) og samkatalogen Gamle norske kart (18 bind). Norsk historisk leksikon (1. utgave 1974) blir av mange, trolig inklusive Fladby selv, betraktet som Norsk lokalhistorisk institutts flaggskip. Rolf Fladby hadde hånd om store kildeutgivelser også utenom sitt eget institutt. For Kjeldeskriftfondet redigerte han tre bind av Aktstykker til de norske stendermøters historie 1548-1661 (1969–1984) og "Norske supplikker 1660-1662" (to bind sammen med Vera Eriksen fra 1988 til 1991). Som rikshistoriker var Fladbys første viktige bidrag doktoravhandlingen om fogdeembetet fra 1964. I 1976 kom Gjenreisning 1536-1648, som var bind 6 i Cappelens Norgeshistorie. 10 år senere kom Fladbys bind (bd. 5) av Handbok i Norges historie: "Samfunn i vekst under fremmed styre". Rolf Fladby var styremedlem i Kjeldeskriftfondet 1974-1987. Han satt som instituttets representant i styret for Landslaget for bygde- og byhistorie/Landslaget for lokalhistorie fra 1976 til 1985. Han var redaktør for det lokalhistoriske forskningstidsskriftet Heimen fra 1967 til 1969. Kilder og litteratur. Denne artikkelen bygger på i Lokalhistoriewiki Jeff Kinney. Jeffrey Kinney (født 19. februar 1971) er en forfatter og spilldesigner fra USA og er mest kjent for å ha skrevet En pingles dagbok som er utgitt i 43 språk, deriblant på Norsk. Biografi. Jeff Kinney utvikler og lager online dataspill, og han har vært nummer en på New York Times bestselgerliste. I 2009 ble Jeff omtalt av The magazine som en av verdens hundre mest innflytelsesrike mennesker. Han tilbrakte barndommen i Washington D.C. og flyttet til New England i 1995. Jeff bor i Massachusetts med sin kone og deres to sønner. Japonica. Japonica er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Forholdsvis store (vingespenn ca. 45 millimeter) stjertvinger med en kort, tynn stjert på bakvingen. Oversiden er gul med svarte vingespisser og noen små, svarte flekker ytterst på bakvingen. Undersiden er lysgul med tallrike, brune tverrstreker, ved bakhjørnet med en oransje flekk. Levevis. Larvene lever på ulike trær i eikeslekten ("Quercus" spp.). Utbredelse. Slekten er, som navnet skulle tilsi, utbredt i Japan, men også i andre deler av Øst-Asia. Eidanger tunnel. Eidanger tunnel er en planlagt jernbanetunnel under bebyggelsen i Porsgrunn kommune. Tunnelen skal påbegynnes høsten 2013, og stå ferdig i 2018 ved åpningen av strekningen Farriseidet – Porsgrunn på Vestfoldbanen. Den vil få dobbeltspor og blir 2080 meter lang. Marius Sheamus Berg. Marius Sheamus Berg (født 4. juli 1968) er en norsk møbeldesigner. Marius Sheamus Berg er utdannet møbeldesigner og møbel- og innredningssnekker fra Birmingham og New York. Han eier og driver Partikkel as, og bor og arbeider i Oslo. Marius Sheamus Berg er bror til grafisk designer Merete Berg Toreg (født 1957) og filmkunstner Lene Berg (født 1965). Antigius. Antigius er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 30-35 millimeter) stjertvinger med en nokså lang, tynn stjert på bakvingen. Oversiden er brun, gjerne med noen små, oransje flekker på bakvingen men uten metallglans. Undersiden er brunhvit med brune tverrstreker, et par mørke flekker ved bakvingens bakhjørne. Ferrari 150° Italia. Ferrari 150° Italia, opprinnelig kalt Ferrari F150, er en Formel 1-bil bygget av Scuderia Ferrari for å konkurrere i Formel 1-sesongen 2011. Den ble lansert på Ferraris hovedkvarter i Maranello, Italia den 28. januar 2011, på dagen ett år etter lanseringen av forgjengeren Ferrari F10. Bilens chassisbetegnelse ble valgt for å feire 150 års-jubileet for Italias samling. Bilen ble kjørt av Fernando Alonso og Felipe Massa. Navnestrid. I februar 2011 kunngjorde Ford at de aktet å saksøke Ferrari over bruken av navnet F150. Som svar begynte Ferrari å kalle bilen «F150th Italia», og hevdet at det opprinnelige F150-navnet bare var en forkortelse. Den 3. mars kunngjorde Ferrari at navnet igjen var blitt endret, denne gang til «Ferrari 150° Italia» (150º uttalt som det italienske ordenstallet "centocinquantesimo"), og at Ford hadde trukket sitt søksmål. 2011-sesongen. Da sesongen startet i Australia ble mange overrasket over Ferraris tydelige mangel på ytelse, spesielt under kvalifiseringen. Alonso og Massa var 1,4 og 2,0 sekunder saktere enn Sebastian Vettel, som tok pole position i sin Red Bull RB7. I løpet virket det imidlertid som om Ferrariene hadde nok fart, men sluttresultatene var fremdeles betydelig preget av de svake posisjonene på griden, med Alonso på 4. og Massa på 7. plass. Den manglende ytelsen fortsatte å hemme resultatene deres både i Malaysia og Kina og etter tre løp sto teamet uten pallplasseringer og på tredjeplass i konstruktørmesterskapet, allerede 55 poeng bak lenderen Red Bull. Løpet i Tyrkia var et vendepunkt for Ferrari, hvor de omsider klarte å holde følge med Red Bull. Etter å ha startet fra femte startposisjon klarte Alonso å klatre opp til andre plass, før han ble passert av Mark Webber på 51. runde. Hans tredjeplass var Ferraris første pallplassering i 2011-sesongen. Eksterne lenker. Formel 1-biler Bjørn G. Andersen. Bjørn Grothaug Andersen (født 23. mars 1924 i Stavanger, død 12. januar 2012 i Asker), var en norsk professor i kvartærgeologi. Liv og karriere. Andersen var sønn av Knut Severin Andersen f. Grothaug (1882–1948) bondesønn fra Hornindal i Nordfjord og gartner i Stavanger, og Elise Andersen f. Rafoss (1890–1987) fra Stavanger (Kvinesdal) og tok sin eksamen artium ved Stavanger katedralskole. Han giftet seg 5. juli 1951 med fysioterapeut Astrid E. Kruse Andersen (f. 1926) og de fikk i 1952 den første sønnen Dag Anders Grothaug Kruse. Andersen var professor i kvartærgeologi (som dosent) på Institutt for geologi ved Universitetet i Oslo fra 1956 til 1970, og etter hvert ved Universitetet i Bergen frem til 1982, før han returnerte til Oslo (UiO) der han jobbet de siste 9 årene før han ble pensjonist. I perioder var han instituttstyrer på universitetene både i Oslo og i Bergen. Han beholdt plassen i et emeritus-kontor helt frem til høsten 2011, da sykdom slo ham ut. Andersen var en høyt skattet foreleser og hadde jevnlig kontakt med mange av sine studenter, noen helt til de siste dagene han levde. Til sammen førte han mer enn 30 årskull frem til eksamen i glasialgeologi. Bidrag til norsk kvartærgeologi. I Bergen var Andersen med på å bygge opp kvartærgeologien ved universitetet, og han fikk stor betydning fordi han evnet å trekke både forskere og studenter med i sitt internasjonale nettverk. Han gjorde feltarbeider på flere kontinenter i tillegg til sin omfattende kartlegging av Norge. I USA og Alaska fra 1954 til 1956 som "Research Fellow" ved Yale University under Richard Foster Flints veiledning, og etter hvert med ulike amerikanske forskningsgrupper en rekke ganger i Antarktis. Den første ekspedisjonen til Sørpolen kom etter en periode der den norske interessen for området var liten etter Roald Amundsens bragd i 1911-1912. Andersen var den andre nordmannen som var på sørpolpunktet etter Amundsen. Førstemann fikk faktisk flybilletten hans og landet der en ukes tid før ham. Lederne for denne amerikanske ekspedisjonen honorerte innsatsen hans ved blant annet å gi en fjelltopp navn (Andersen Escarpment) etter ham. Da Andersen utførte feltarbeidene til hovedoppgaven sin i Ryfylke med Olaf Holtedahl som veileder, gjorde han banebrytende arbeid både metodisk og teoretisk. Han utviklet metoden med bruk av stereoskopiske flyfoto for kartlegging av morener. Utover på 1950- og 1960-tallet kartla han morenelandskap i store deler av landet, fra Sørlandet til Troms. Kartleggingen av morene på Jæren og Sørlandet var grunnlaget for doktorarbeidet som ble avsluttet med disputas i 1960. Han oppdaget et hittil ukjent område i Rogaland, med bergarter fra kambrosilur som lå mye lavere enn grunnfjellet omkring. Hans innsamlede fossiler fra dette området, som ble overlevert til Paleontologisk museum på Tøyen, førte blant annet til at professor Gunnar Henningsmoen fant en til da ubeskrevet trilobittart, som fikk navn ("Ptychparia anderseni") etter Andersen. I forbindelse med dette arbeidet i området omkring Lysefjorden ble det også utviklet metoder for bestemmelse av klimatiske forhold ut ifra rekonstruksjoner av istidens breer. Mange geologer og geografer har brukt disse metodene som fremdeles er like aktuelle. Andersens første artikkel er en av de mest grunnleggende artikler i norsk glasialgeologi til tross for at den kom noen år før C-14 dateringer ble tilgjengelige, et verktøy som man ikke kan klare seg uten i dag. Han rekonstruerte «yngre dryas»-breen i Lysefjorden tredimensjonalt og sammenlignet den med dagens breer på Grønland. Videre brukte han de høyeste sidemorenene til å bestemme likevektslinjen på paleo-breene og fant senkningen av likevektslinjen i forhold til dagens breer. På denne måten kunne han anslå senkningen av sommertemperaturen overraskende nøyaktig. Han fant at dette stemte godt med hva botanikeren Knut Fægri hadde funnet ut om «yngre dryas»-morenene på Jæren. Pensjonisttilværelsen. Andersen var en engasjert istidsgeolog hele sitt voksene liv. Han gjorde feltarbied i Chile fra 1991 til 1999, og fra 2000 til 2008 på Sørøya i New Zealand. Disse feltarbeidene var i samarbeid med amerikanske forskningsgrupper, nå ledet av George H. Denton. Resultater fra det siste prosjektet er blant annet publisert i fagtidskriftene "Nature" og "Science". Dette kommer i tillegg av hans to bøker, en bok om «Istider i Norge» i 2000, og en internasjonal lærebok «Ice Age World» i 1997. Sommeren 2011 deltok Andersen på en stor geologisk konferanse i Sveits der han var med å presentere «New Zeeland»-arbeidene, og noen måneder seinere, i månedsskiftet september-oktober var han med i området rundt Lysefjorden der han diskuterte hvor en gruppe forskere fra Bergen ledet av Jan Mangerud og USA ledet av George H. Denton, med en helt ny metode skulle ta prøver for å aldersbestemme morenene han kartla på 1950-tallet. Louis Henry. Louis Henry (født 1911 – død 1991) var en fransk historiker og pionér i fagfeltet historisk demografi. Han oppdaget på 1950-tallet familierekonstitusjonsmetoden for å kunne gjøre analyser av befolkningsutvikling, og er svært viktig i demografi, lokalhistorie og slektsforskning. Henry skapte også begrepet naturlig fertilitet som har vært av stor betydning i befolkningspolitikk. Andersen Escarpment. Andersen Escarpment er en bratt stein- og snørygg lokalisert sør for Reed-ryggen på vestsiden av Ford-massivet i Thiel-fjellene i Ellsworth Land i Antarktis. Navnet ble foreslått av Peter Bermel og Arthur Ford, lederne av en USGS-ekspedisjon til Thiel-fjellene i 1960–61, etter nordmannen Bjørn G. Andersen. Andersen var professor i geologi og glasiologi ved Universitetet i Oslo og deltok på USGS-ekspedisjonene til Thiel-fjellene i 1960–61 og 1961–62. White Diamond. "White Diamond: A Personal Portrait of Kylie Minogue" er en dokumentarfilm fra 2007 regissert og produsert av William Baker og skildrer livet til australske sangeren Kylie Minogue under hennes turné '. "White Diamond" ble filmet mellom august 2006 og mars 2007 i både Australia og Storbritannia. Filmen er meste et dokument til Minogues avkastning på scenen etter hennes behandling og gjenvinning til kreft, men inneholder også inspillinger og intervjuer med Minogues mannskap. Hennes søster Dannii Minogue og U2-vokalist Bono også vises i filmen. White Diamond / Showgirl: Homecoming. "White Diamond" ble utgitt på DVD den 10. desember 2007 i Storbritannia med konserten ' filmet i Minogues hjemby Melbourne, Australia den 11. desember 2006. DVD-en også inneholdt ekstramateriale med Kylie og Dannii utføre «Kids» i Melbourne, og fem ekstra sanger filmet i London på Earl's Court den 6. mai 2005 under den opprinnelige turne '. Sankt Valborg. Sankt Valborg, den hellige Valborg eller bare Valborg (opprinnelig kalt "Walpurgis" og "Walpurga" eller "Walburga" på tysk og engelsk, født omkring 710, trolig død 25. februar 779) er en katolsk helgen. Ifølge legendene var Valborg opprinnelig en angelsaksisk prinsesse fra Devon som ble kalt til misjonærtjeneste i Tyskland av Bonifatius, erkebiskopen av Mainz og Tysklands nasjonalhelgen, for å hjelpe til med å kristne tyskerne. Som nonne ble hun i 761 abbedisse i nonneklosteret i Heidenheim i Schwaben der hun døde 779. Dødsdagen 25. februar er hennes festdag. Noen år etter hennes død ble levningene av Valborg ført til Eichstätt for å bli gravlagt der 1. mai. Hun ble kanonisert i 870. I middelalderen utviklet det seg en kult knyttet til Valborgs navn der troen på hekser hadde stor betydning, men som også anså Valborg som fremmer av markens grøde. Overføringen av levningene ble markert med en årlig fest 1. mai (valborgsdagen eller gauksmesse) og den foregående natta ("Walpurgisnacht" eller valborgsnatta). For å beskytte seg mot onde makter begynte en i Tyskland å tenne bål på valborgmesseaftenen og å pynte husa med nyutsprunget løv, hedenske skikker som trolig stammer fra en vår- og fruktbarhetsmarkering i keltisk religion. Valborgsmesseaften feires fortsatt i Sverige, Finland, Estland, Latvia, Tsjekkia, Tyskland og enkelte andre områder. I fyr og flamme (Brask & Bram-album). "I fyr og flamme" er et musikkalbum med Brask & Bram, utgitt i 1977. Dette er gruppas debutalbum. Operasjon Sjøsprøyt (EP). "Operasjon Sjøsprøyt" er en EP med musikken fra filmen "Operasjon Sjøsprøyt". Albumet kom ut i 1964. På plata deltar Wenche Myhre, Arve Opsahl, Per Asplin, Arne Bendiksen og Det norske sjømannskor. Øvre Strandgate 60. Øvre Strandgate 60 er en horisontaldelt tomannsbolig og ligger i området Gamle Stavanger. Bygningen ble oppført i 1869 i en kombinasjon av empire- og sveitserstil, og er laftet og panelt. Bygget er stort sett uendret siden byggeåret, men har blitt grundig restaurert. Bygningen hadde tidligere et butikklokale i underetasjen. Bygget vant Stavanger kommunes vernepris for 2010. Historie. Huset ble bygd i 1869 av kaptein Carsten Eckmann, som også har gitt navn til tverrgaten forbi huset Eckmannsbakken. Øvre Strandgate 60 ligger i Stavangers og Norges eldste verneområde, Gamle Stavanger. Bygget er et relativt stort hus til Gamle Stavanger å være, med grunnflate på ca. 120 kvadratmeter og nesten to fulle etasjer pluss loft. Det er et bredt hus med gavl mot gaten, avvalmet tak og relativt høy grunnmur/kjeller. I 2. etasje har huset bevart noe så sjeldent som en original kjøkkeninnredning fra 1869. På grunn av manglende vedlikehold i flere år var bygningen i dårlig forfatning. I 2006 ble huset varslet fredet, og siden den gang har huseieren gjennomført en omfattende restaurering både utvendig og innvendig. Kulturminenfondet ga i 2009 tilskudd inntil kr 400 000 til restaurering av tak, tilbygg i gårdsrom og mot vest, vinduer og dører, fasade, innvendige dører og listverk. Tilskudd ble også gitt til innvendig og utvendig overflatebehandling. Tilskudd ble også gitt av Rogaland fylkeskommune og Riksantikvaren, blant annet til. Ved hjelp av Arkeologisk museum ble det tatt fargeprøver mange steder i huset, og fasader, kjøkkener, trappeoppgang og innvendige dører og lister fikk sine originale farger tilbake. I sluttrapport for arbeidet beskrives prosessen slik av Norsk Kulturminnefond: «"Huset krevde full rehabilitering utvendig og innvendig. De største kostnadene er knyttet til antikvarisk rehabilitering av vinduer, dører, listverk, kalkpussede himlinger, gruer og malte overflater på alt interiør inkl tapettrukne vegger. Huset er rehabilitert i forhold til originalt oppført ”utgave” anno 1869".». Øvre Strandgate 60 fikk i 2010 Byantikvaren i Stavanger sier i sin vurdering av arbeidet: «"Byantikvaren i Stavanger er – sammen med antikvarisk myndighet i fylkeskommunen og Fortidsminneforeningen – svært godt fornøyd med resultatene av rehabiliteringen. Dette huset er viktig for Gamle Stavanger, g skiller seg ut fra den øvrige bebyggelsen både i form og størrelse".». Kan hende jeg seiler. "Kan hende jeg seiler" er et musikkalbum med Per Müller, Bruno Skogmann, Odd Børre og Jan Høiland, utgitt i 1974. Carsten Eckmann. Carsten Jespersen Eckmann (født 15. september 1836 i Stavanger, død 1920) var en norsk skipskaptein og han fikk bygget Øvre Strandgate 60 i Gamle Stavanger. Han førte briggen «Vidar» for reder O. J. Baade i 1871, og fører av skonnerten «Elim» i 1872–1875. Har sammen med sin fra Jesper Hans Jakob Eckmann (1801-1877) og Johan Henrich H. Eckmann (1811) gitt navn til Eckmannsbakken i Stavanger. Carsten Eckmann var gift med Malene Eilertsen Eckman (født 31. mai 1836, død 1915). Carsten Eckmann emigrerte med sin kone og sine barn til USA i 1891 og slo seg ned som gårdbruker i Hendrum, Minnesota. Spell og dans. "Spell og dans" er et musikkalbum med Sverre Cornelius Lund og Arnstein Johansens kvartett, utgitt i 1975. Eckmannsbakken. Eckmannsbakken er liten tverrgate som går fra Øvre Strandgate til Haugvaldstads gate i Gamle Stavanger, Eiganes og Våland bydel. Gatenavnet ble vedtatt i 1927. Det er usikkert hvem gaten er oppkalt etter av tre borgere med navnet Eckmann som har bodd i Stavanger. Det kan være bøkker Jesper Hans Jakob Eckmann (1801–1877) født i Glückstadt, eller hans sønn skipskapteinen Carsten Eckmann (1836–1920) som fikk bygget Øvre Strandgate 60 i 1869 (som ligger rett ved Eckmannsbakken), eller murermester Johan Henrich H. Eckmann (født 1811, i Glückstadt) som har gitt navn til Eckmannsbakken i Stavanger. Bolmsö. Bolmsö er ei svensk innlandsøy i innsjøen Bolmen. Øya hører til Ljungby kommune i Kronobergs län i landskapet Småland. Med et areal på 42 kvadratkilometer er Bolmsö Sveriges 25. største øy og den største øya i landskapet Småland og i Kronobergs län. Øya strekker seg omlag 15 kilomer i nord-sørlig retning, og har en bredde på fire kilometer. Flatt/småkupert landskap på morenegrunn. Broforbindelse fra Bollstad sentralt på Bolmsö til Tannåker på den østlige fastlandssiden av Bolmen. Det er fergeforbindelse vestover fra Bolmsö til Sunnaryd i Gislaved kommune. Mange oldfunn, graver fra yngre jernalder og en skipssetning ved Bollstad. I følge Hervors saga om det magiske sverdet Tyrving skulle berserkene Arngrim og Agantyr ha kommet fra Bolmsö. Referanser. S Bolmia mellom Bolmsö og Sunnaryd Liste over vulkaner i Peru. Dette er en liste over aktive og døde vulkaner i Ecuador. Barapartiet. Barapartiet (bap) er et lokalt politisk parti i Svedala kommun som er registrert til landstingsvalget i Skåne län og valg til kommunestyre (kommunfullmäktige) i Svedala kommun. Partiet har sina røtter i de gruppene som på 1970-tallet motsatte seg at Bara kommune skulle inkorporeres i Svedala kommun. Partiet ble dannet i i den hensikt å stoppe planene på å anlegge en bossfylling mellom Torup og Bara i Svedala kommun. I kommunestyrevalget samme år fikk partiet 10 prosent og 4 mandater. Etter det har partiet utviklet seg til å bli et blokkuavhengig parti med en bredere politisk plattform og øket oppslutningen i valget i 1998 til 6 mandater. På det meste har partiet hatt 8 mandat i kommunestyret, men etableringen av flere nye partier i kommunen har gjort at Barapartiet har gått tilbake til det nivået som det hadde ved starten. Idag er Barapartiet kommunens femte største parti og fikk i det siste kommunvalget 2010 cirka 6,5 prosent av stemmene og 3 mandater. Logoen til partiet er et skånsk hus. Huaraz (provins). Huaraz er en provins i regionen Ancash i Peru. Den grenser til provinsene Yungay og Carhuaz i nord, til Huari i øst, til Aija i sør, og til Casma og Huarmey i vest. Provinsens UBIGEO er 0201 og hovedstaden er Huaraz. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 12 distrikter. Lene Berg. Lene Berg (født 1965) er en norsk kunstner og filmskaper. Lene Berg (f.1965 i Oslo) bor og arbeider i Berlin og New York. Hun arbeider med film, fotografi og tekstkontekster. Berg er søster til grafisk designer Merete Berg Toreg (f. 1957), og Marius Sheamus Berg (f. 1968). Hun har gjort prosjekter som "Stalin by Picasso", som ble presentert i Oslo 2007. Dette er en del av en videre undersøkelse av forholdet mellom kunst og politikk, og av forestillinger om såkalte store menn. Bloque Nacionalista Galego. Bloque Nacionalista Galego (BNG) er et nasjonalistisk parti som opererer i Galicia, Spania. Det beskriver seg selv som en «patriotisk front». Partiet er medlem i Den europeiske frie allianse (EFA). Da partiet var representert i Europaparlamentet var medlemmene med i Den europeiske frie allianse (De grønne/EFA). Partiet ble stiftet i 1982. Arbetarpartiet (Sverige). Arbetarpartiet, tidigere "Rättvisepartiet Socialisternas Enhetslista" eller "Rättvisepartiet", er et svensk politisk parti med sete i Umeå. Partiet ble dannet i, ved at nesten hele Västerbottens-distriktet av Rättvisepartiet Socialisterna brøt ut av det tidligere moderpartiet. Partiet driver avisen "Nya Arbetartidningen" og har et ungdomsforbund, "Socialistisk Ungdom". Partiet gir også ut et lokal skrift i Umeå som heter Umebladet. Politikk. Partiet betegner seg selv som et demokratisk sosialistisk parti hvor det viktigste arbeid skjer i de dagene mellom valgene. Partiet vil etablere seg som en anerkjent del av arbeiderbevegelsen – i en stridbar sosialistisk retning. Målsettingen er å bygge opp et nytt landsomfattende arbeiderparti som kjemper for demokratisk kontroll over de store bedriftene og bankene som dirigerer økonomien. Partiets medlemmer har historisk drevet politikk som støtter bedrede arbeidsvilkår for ansatte innen helsevesen, skole, barne- og eldreomsorg. I årene 2000, 2001 og 2005 samarbeidet partiets medlemmer med personale innen eldreomsorgen i Umeå om fire bølger av advarselsstreiker mot nedskjæringer. Partiet har også profilert seg i byplanleggingstemaet. Ved valget i 2010 var partiets viktigste tema en satsing på grønn industriell produksjon. Dette førte til at partiet gikk imot kommunens satsing på å bli Europas Kulturhovedstad i 2014. Etter valget i 2010 har spørsmålet om grønn industriell produksjon vært et tilbakevendende innslag i partiets politikk. Valgresultat. Partiet fikk stemmer (2,38 %) i Umeå kommunevalg i 2010 og ble innvalgt i Umeå kommunestyre med et mandat. Partiets representanter har vært innvalgt i Umeå kommunestyre siden 1991, under ulike valgbetegnelser. Den 8. februar i 2011 byttet partiet navn til Arbetarpartiet. Også partiets avis "Arbetar- och Ungdoms-Offensiven", gjennomgikk et navnebytte og fikk navnet "Nya Arbetartidningen". Arbetarpartiet er registrert i valg under valgbetegnelser "Enighet Rättvisa Socialism Arbetarpartiet". Arbetarpartiet stilte ikke opp i riksdagsvalget i Sverige 2010. Johan Wilhelm Michelet. Johan Wilhelm Michelet (født 16. mai 1877 i Kristiania, død 7. februar 1964) var en norsk diplomat. Michelet var utdannet jurist. I 1901 ble han sekretær ved det norsk-svenske generalkonsulatet i Hamburg. I 1905 ble han konstituert generalkonsul samme sted og etter at Norge fikk sitt eget utenriksvesen etter unionsoppløsningen, ble Michelet legasjonssekretær i Berlin. Han tjenestegjorde før første verdenskrig i Paris og London. I 1919 ble han sendemann og generalkonsul i Beijing og Tokyo. I 1928 ble han sendt til Brasil. Fra 1936 til 1941 var Michelet Norges sendemann i Finland, med sideakkreditering i Estland, Latvia og Litauen. Michelet ble pensjonert i 1946. Han var eier av Klahammar gård i Södermanland i Sverige. Michelet mottok i løpet av sitt diplomatiske virke en rekke ordener. Han var kommandør med stjerne av St. Olavs Orden. Michelet hadde storkors av den danske Dannebrogordenen, den svenske Nordstjerneordenen, den kinesiske Det gylne aks' orden og den brasilianske Sydkorsordenen. Han var innehaver av 1. klasse av de japanske Den hellige skatts orden og Den oppadstigende sols orden og var kommandør av Italias kroneorden, offiser av den franske Æreslegionen, hadde 3. klasse av den prøyssiske Den røde ørns orden og 4. klasse av den prøyssiske Kroneordenen. Brewster F2A Buffalo. Brewster F2A Buffalo ble det flyet US Navy skulle satse på. De fikk flere modifiseringer for bruk på hangarskip. De ble produsert i flere varianter, også til bruk på land Finland brukte disse disse under Vinterkrigen med ganske stort hell i den første delen av krigen. De klarte å skyte ned de fleste typer fly som Sovjetunionen brukte i den konflikten. Et sjeldent eksemplar på museum i Finland Dette tønneformede flyet ble også brukt i aktiv tjeneste i de nedelandske og det britske imperiets luftstyrker i Sør-Øst Asia. Der viste det seg at de var underlegne mot det japanske sjøforsvarets Mitsubishi A6M og den japanske hærens Nakajima Ki.43. Britene forsøkte å få "buffaloen" til å yte berdre, ved å bruke mindre drivstoff og ammunisjon, samt skifte til lettere maskingæver. Dette så ikke ut til å ha noen effekt. Det eneste store oppdraget flyet hadde for amerikanerene, var under Slaget om Midway. De ble brukt av US Marine Corps. Også her var de japanske flyene overlegne. Tapene ble store. Flyet fikk det lite ærefulle tilnavnet «flygende kiste» av US Marine Corps’ piloter. Brewster F2A Buffalo ble degradert til mindre viktige oppdrag og erstattet av Grumman F4F Wildcat. Nguyen Van Thien. Antoine Nguyễn Văn Thiện (født 13. mars 1906 i Saigon i Fransk Indokina (nå Vietnam), død 13. mai 2012) var en vietnamesisk biskop i Den katolske kirke. Han var i en alder av 106 år kirkens eldste biskop og var den siste gjenlevende av biskopene som tjenestegjorde i Sør-Vietnam. Thiện ble født i Cái Cồn. Han ble ordinert som prest den 20. februar 1932. Han ble utnevnt til biskop av det romersk-katolske bispedømmet Vinh Long i november 1960, og ble bispeviet i januar året etter. Thiện trakk seg fra den posisjonen i 1968 og ble utnevnt titulærbiskop av Hispellum samme måned. Han ble den eldste levende biskopen i Den katolske kirke den 6. oktober 2005 da den 99 år gamle Ettore Cunial døde. I 2006 ble han 100 år gammel. Building Australia Party. Building Australia Party er et lite politisk parti i Australia som ønsker å fremme rettighetene til byggeindustrien. Partiet ble dannet på grunn av misnøye med den australsk bygg- og designindustrien. og ble først registrert i New South Wales i juni 2010. Partiet ledes av Ray Brown, som er arkitekt og den nåværende lederen av den nasjonale designforeningen «Building Designers Association of Australia». Den demokratiske allianse (Hellas). Den demokratiske allianse (gresk: Δημοκρατική Συμμαχία, "Dimokratiki Symmachia") er et sentrumspolitisk parti i Hellas. Det ble grunnlagt 21. november 2010 av Dora Bakoyannis, tidligere blant annet utenriksminister i Hellas. Hun forlot det liberaldemokratiske Nea Dimokratia på grunn av uenighet omkring de nødlånene som EU og IMF hadde bevilget til Hellas. Partiets første kongress fant sted i slutten av mai 2011. Partiet tilhører European Liberal Democrat and Reform Party (ELDR) og dets eneste europaparlamentariker (som ble innvalgt på Nea Dimokratias mandat) tilhører Alliansen av liberale og demokrater for Europa (ALDE). Caroline Costa. Caroline Costa (født 9. mai 1996 i Moissac) er en fransk sanger og programleder. Karriere. I 2007 ble hun valgt til å være medlem i det franske bandet Pop System. Pop System ga ut singelen "Laissez-nous dire" og kom på 12. plass på den franske topplisten. I 2008 nådde hun finalen i "La France a un incroyable talent", et format sammenlignbart med Norske talenter. Hun presterte med "Hurt" av Christina Aguilera, "My Heart Will Go On" av Céline Dion og "I Will Always Love You" av Whitney Houston. Siden september 2011 er hun programleder for det franske tv-programmet "Kids 20" på barnesenderen "Télétoon+". Astrid E. Kruse Andersen. Astrid Eline Kruse Andersen (født 9. september 1926 i Oslo) er en norsk pensjonert fysioterapeut. Hun har utgitt boken "Å få barn". Hun giftet seg i 5. juli 1951 med Bjørn G. Andersen (1924–2012) og de fikk 4 barn. Hun er datter av lærer og sogneprest Just Kruse (1886–1962) og Grete Eline Kruse (1893–1959), søster til Erling O. Kruse (f. 1922), kusine til Birger Tvedt (1910-2002) og svigerinne til Aksel Aarhaug (1921-2000). Barndom. Kruse Andersen vokste opp i Oslo og kom til Svalbard med familien i 1935. Faren var prest og skolemester i Longyearbyen. Bl.a. startet og ledet hun der verdens nordligste speidertropp, en livslang interesse som førte til at hun møtte Prinsesse Elizabeth under krigen. Skolegangen ble avbrutt av 2. verdenskrig da familien ble evakuert under dramatiske omstendigheter til Skottland i 1941. Hun fortsatte skolegangen ved St. Dennis pikeskole, Edinburgh, som på dette tidspunktet var evakuert til Drumlanrig Castle i Dumfries, Skottland og etter hvert høyere utdanning i England. Utdanning. Kruse Andersen er utdannet innen fysisk fostring av barn og unge ved "Liverpool Physical Training College", og tok eksamen som fysioterapaut ved "Royal Southern Hospital" i England. Begge steder ble det gitt undervisning i fødselsforberedelser og barselgymnastikk. Utdanningen ble avsluttet med øverste avdeling ved "Gymnastikkskolen" (idag "Idrettshøgskolen") i Oslo og etterutdanning ved "Oslo Ortopediske Institutt" (idag "Statens Fysioterapihøgskole"). Karriere. Professor Jørgen Løvset (1896-1981) ved "Kvinneklinikken" i Bergen oppfordret Kruse Andersen til å søket stillingen som fysioterapeaut her og hun ledet barselgymnanastikken ved Kvinneklinikken. Hun undervite om fødselsforberedelser og barselgymnastikk for jordmordelevene i Bergen og ledet treningsgrupper med dem. Hun ble overflyttet og underviste i fødselsforberedelser og barselgymnastikk ved "Oslo Ortopediske Institutt" (idag "Statens Fysioterapihøgskole") der hun også startet opp de første "svangerskapskursene" i Norge i 1951. Hun har siden dette vært en drivende kraft i dette arbeidet i Norge med utstrakt kursing og foredragsvirksomhet for helsepersonell. Også når hun var med ektemannen Bjørn G. Andersen under hans stipendiatperiode ved Yale University, og hun jobbet som fysioterapaut ved "Grace New Haven University Hospital", var svangerskapskurs på agendaen. Kruse Andersen foreleste i perioder ved "Statens Jordmorskole" og "Statens Fysioterapiskole" i Bergen etter at familien flyttet dit. Hun har i en årrekke drevet fødselsforberedene kurs og barseltrening både i Bergen, Oslo og Asker, og var en av pionerene innefor dette arbeidet i Norge. Midtforeldrehøyde. Midtforeldrehøyde (MFH) er en antropometrisk målebetegnelse for å bestemme det genetiske potensialet for kroppshøyde for et barn. Norsk praksis for utregning av den sannsynlige kroppshøyden ved hjelp av midtforeldrehøyden er å legge sammen foreldrenes høyde, og legge til eller trekke fra 13 cm for henholdsvis gutter og jenter. Deretter deler man på to. Utregningsmåter og variabler kan variere fra land til land, men prinsippet er det samme. Huaraz. Huaraz er en by i Andesfjellene i Peru og hovedstad for Anacash-regionen, Huaraz-provinsen og Huaraz-distriktet. Byen ligger midt i dalen Callejón de Huaylas, 450 kilometer nord for Lima. Huaraz har 50 661 (2005) innbyggere og ligger om lag 3 052 moh. Historie. Huaraz ble grunnlagt i 1574. I 1941 gikk innsjøen Laguna Palcacocha over sine bredder, deler av byen ble skyllet bort og flere tusen mennesker omkom. I 1970 rammet et svært kraftigt jordskjelv byen som førte til at 90 % av husene ble ødelagt og halvparten av innbyggerne omkom. Erling O. Kruse. Erling Ove Kruse (født 10. august 1922), er en pensjonert norsk krigsdekorert oberst. Oberst Kruse er sønn av sogneprest Just Kruse (1886–1962) og Grete Eline Kruse (f. Kinn, 1893-1959). Han ble gift i 1944 med Eunice M. Kruse (f. Cooklin, 1925), er søster til fysioterapaut Astrid E. Kruse Andersen (f. 1926), er far til komponisten og musikeren Bjørn Kruse (f. 1946) og orkesterlederen og musikeren Philip Kruse (f. 1949), bestefar til Jannike, Anine og Benedikte Kruse, og svoger til Aksel Aarhaug (1921-2000). Kruse kom til Svalbard med familien i 1935. Han utdannet seg som telegrafist ved Oslo Sjømannsskole 1940 og var telegrafist ved værvarslingsstasdjonen på Svalbard 1940-41. Han kom tidlig med i andre verdenskrig, og ble innrullert i det norske flyvåpen i England der han gjorde tjeneste som telegrafist i 330 (Norwegian) Squadron, etter at familien ble evakuert under dramatiske omstendigheter til Skottland i 1941. Fennpfuhl. Fennpfuhl er en ortsteil i bydelen Lichtenberg i Berlin. Navnet er avledet av boligområdet og vannet med samme navn ("Pfuhl", tysk for "pøl"). Fennfpuhl ble etablert som ortsteil i 2001 og er den orsteil i Berlin med nest høyest befolkningstetthet, bare overgått av Friedenau. Området Fennpfuhl lå mellom 1945 og 1989 i Øst-Berlin. Da området skulle utbygges ble det i 1956/57 utlyst en arkitektkonkurranse der også vesttyske arkitekter fikk delta. Konkurransen ble vunnet av Ernst May fra Hamburg, men utbyggingen ble av ukjente grunner utsatt. Blant de første oppførte boligblokker var et eksperimentbygg fra 1961, kalt P2 (P for bærevegger "parallelt" med fasaden og 2 for antall oppganger i samme bygning). P2 ble siden bygget over store deler av DDR. Bygningen i Erich-Kuttner-Straße 9–15 er vernet som kulturminne. En storstilt utbygging startet i 1972 og det ble innenfor dagens Fennpfuhl oppført boliger for 50 000 mennesker. Det store arbeidet som etter murens fall, ble satt igang med å renovere alle leilighetene, var ferdig i 2001. I 1976 ble flere gater oppkalt etter kommunistiske ledere som Hồ Chí Minh, Lenin og franskmannen Jacques Duclos. Etter vedtak i Berlins senat i 1992 fikk gatene sine opprinnelige navn tilbake. Bruce Fraser. a> i Tokyobukta 2. september 1945. Bruce Austin Fraser, baron Fraser of North Cape (født 5. februar 1888 i Acton, død 12. februar 1981 i London) var en britisk offiser i Royal Navy. Han er særlig kjent for sin innsats under andre verdenskrig og i slaget ved Nordkapp julen 1943. Fra kadett til admiral. Fraser ble kadett i Royal Navy allerede som fjortenåring. Han tjenestegjorde under første verdenskrig, blant annet ved Dardanellene. I 1919 ble han kommandørkaptein på slagskipet HMS «Resolution». Året etter ledet han en avdeling som tok seg til Baku for å støtte de hvite i den russiske borgerkrigen, men ble fengslet da bolsjevikene allerede hadde tatt makten i Aserbajdsjan da britene kom fram. Karrieren hans skjøt fart utover på 1920-tallet og i 1929 kunne han heise kommando på krysseren HMS «Effingham». Etter endt tjeneste der i 1932 arbeidet han med ammunisjonsutvikling, før han i 1936 ble sjef på hangarskipet HMS «Glorious». I 1938 ble han forfremmet til kontreadmiral og ble stabssjef for øverstkommanderende i Middelhavet. Året etter ble han "Third Sealord" og ansvarlig for materiell og anskaffelser i Admiralitetet. I denne stillingen deltok han blant annet i utviklingen av skipsradar og i utbyggingen av britenes korvettflåte. Fraser ble i 1940 utnevnt til viseadmiral. Slaget ved Nordkapp. I 1942 ble Fraser utnevnt til nestkommanderende for Home Fleet, der han ble øverstkommanderende i mai 1943. Han fikk HMS «Duke of York» som sitt flaggskip. Høsten 1943 var den tyske marinen mer aktiv i farvannet utenfor Nord-Norge og selv om «Tirpitz» ble gjort sjøudyktig, utgjorde slagkrysseren «Scharnhorst» og den tunge krysseren «Lützow» fortsatt en trussel. Etter at «Lützow» tok seg inn i Østersjøen, var «Scharnhorst» igjen som en trussel mot de allierte Atlanterhavskonvoiene til Murmansk. I desember 1943 seilte derfor Fraser nordover til Island om bord på HMS «Duke of York» i spissen for en britisk styrke. Britene hadde etterretning om at «Scharnhorst» var gjort klar til å stikke til sjøs på kort varsel og ville eliminere den tyske trusselen. Den 25. desember seilte «Scharnhorst» ut fra Altafjorden for å angripe konvoi JW55B. «Scharnhorst» ble angrepet og fikk radarutstyret skadet av HMS «Norfolk», men påførte senere skade på britiske skip. «Scharnhorst» trakk seg tilbake mot Norge, men Fraser og HMS «Duke of York» tok det igjen. Etter treff fra HMS «Duke of York»s kanonild og torpedoer fra britiske og allierte jagere, deriblant norske «Stord», ble «Scharnhorst» senket 26. desember 1943, ca. 60 nautiske mil nord av Nordkapp. Stillehavskrigen. I juni 1944 ble Fraser beordret til tjeneste ved britenes flåte i Asia. Han var først øverstkommanderende for Eastern Fleet og fra november 1944 øverstkommanderende for Pacific Fleet. Han måtte her vinne amerikanernes tillit og lykkes med det. Fraser deltok i krigen i Stillehavet til Japan kapitulerte og han undertegnet japanernes kapitulasjonsdokument på vegne av britene. Etterkrigstiden. I 1947 ble Fraser øverstkommanderende for marinebasen i Portsmouth. Han ble i september 1948 utnevnt til "First Sea Lord" og utnevnelse til flåteadmiral fulgte. Han fikk således ansvar for britenes sjømilitære deltagelse i Koreakrigen. Fraser ble pensjonert i april 1952. Utmerkelser. Fraser mottok en rekke utmerkelser for sin innsats. Den fremste av disse kom i 1946, da han ble utnevnt til baron. Han fikk da tittelen "baron of North Cape" og var siden også kjent som "Lord Fraser of North Cape". I 1919 ble han utnevnt til offiser av Den britisk imperieordenen. Han ble forfremmet til kommandørridder i 1941. I 1939 ble han utnevnt til følgesvenn av Bath-ordenen, med forfremmelse til kommandørridder i 1943 og storkorsridder i 1944. Han mottok storkors av St. Olavs Orden, ble tildelt den nederlandske Oranje-Nassau-ordenen og den sovjetiske Suvorovordenen, var ridder av den franske Æreslegionen, mottok Croix de guerre med palme og ble tildelt den amerikanske Distinguished Service Medal. Østmarka naturreservat. Østmarka naturreservat ble opprettet ved kongelig resolusjon 21. desember 1990, og utvidet 13. desember 2002. Reservatet ligger i Rælingen, Lørenskog og Enebakk kommuner, sentralt i Østmarka. Oslo kommune overtok som eier av skogsområdet i 1965, og området ble allerede da administrativt fredet. Formålet med fredningen er å bevare et skogområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv. Dette store naturreservatet utgjør et verdifullt typeområde for sin region. Landskapet er kupert med mange markerte daler, og det finnes både små tjern og større vann i reservatet. Høyden varierer fra 200 til 368 meter over havet, med Tonekollen som den høyeste toppen. Vegetasjonstypene veksler med terrenget. I reservatet er det registrert over 20 nøkkelbiotoper, som er særlig viktige fordi de inneholder sjeldne naturtyper eller arter. Det er rikt dyreliv i reservatet. Her finnes foruten elg og rådyr, også bever og gaupe, tidvis også ulv. Chydeniusbreen. Chydeniusbreen er en 10 lang og 5 km bred isbre på Ny-Friesland, nordøst på Spitsbergen på Svalbard. Den munner ut i Vaigattbogen i Hinlopenstretet. Breen har navn etter den finske astronomen og fysikeren J.K.E. Chydenius (1833-64), som var medlem i Otto Torells ekspedisjon til Svalbard i 1861. Bharatiya Kranti Dal. Bharatiya Kranti Dal var et politisk parti i India, grunnlagt av Charan Singh som var statsminister i Uttar Pradesh. Partiet ble grunnlagt ved et møte i Lucknow i oktober 1967. Etter parlamentsvalget i 1977, fusjonerte partiet med Janatapartiet. Wikitekst. Wikitekst, wikikode, wikisyntaks eller "wiki markup" (eng.) er en gruppe enkle markeringsspråk som brukes istedenfor HTML for redigering av sider på wikier som Wikipedia. Det finnes ingen etablert standard for språket, som finnes i ulike utgaver i ulik wikiprogramvare. Mange wikiprogrammer støtter dessuten en del HTML-tagger, men hvilke som støttes varierer. Ramstadslottet naturreservat. Ramstadslottet naturreservat i Rælingen og Lørenskog kommuner ble opprettet ved kongelig resolusjon 7. desember 2001. Naturreservatet dekker et totalareal på vel 2 km². Formålet med fredningen er å bevare en representativ barskog i østlandsområdet med stor variasjon i topografi og skogvegetasjon, med alt naturlig plante- og dyreliv. Området er kupert, og strekker seg fra 220 meter over havet og opp til Barlindåsen på 398 meter over havet. Her finnes enkelte av de største grantrær som er registrert på Østlandet, og det finnes furutrær som er ca 300 år gamle. Innenfor Ramstadslottet naturreservat er det registrert tre nøkkelbiotoper, som er særlig viktige for det biologiske mangfoldet fordi de inneholder naturtyper, nøkkelelementer eller arter som er sjeldne i landskapet. Odd H Vanebo. Odd Henrik Vanebo (født 4. august 1944 i Sprova, Nord-Trøndelag) vokste opp på Malm. Han arbeidet som journalist i Arbeidets Rett og Arbeider-Avisa 1966, journalist og redaktør siden 1969 i Lofotposten, Harstad Tidende og VG. I 1978 var han sjefredaktør i Bjarne H. Reenskaug Forlagsaksjeselskap, fra 1985 kalt Schibsted Fagpresse. I 1987 overtok han forlaget, som skiftet navn til Vanebo Fagpresse AS. Forlaget holder hus på Grøset herregård i Grue, og utviklet seg til et av landets ledende tidsskriftforlag i B2B-segmentet. I 1999 fikk selskaet nytt navn i forbindelse med generasjonsskifte, da sønnen Nils Johannes Vanebo overtok aksjemajoriteten, og selskapet ble hetende Ask Media AS. Vanebo er også fagbokforfatter og har gitt ut et 20-talls titler som spenner over biografier om fotballspilleren Odd Iversen, misjonæren Asbjørg Fiske, multiartisten Mikal Høyem og gründeren Elias Grande, til større verk om de største chefs og elgjakt. I 2004 donerte han en større samling kunstverk av Viktor Widegren til Verrran kommune og etablerte Galleri Widegren i Malm samfunnshus. I 2008 fikk han Kongens fortjenstmedalje i gull, hovedsakelig for sitt kulturengasjement. Som pensjonist drev han et lite fagpresseforlag, Lodiz AS, som utga bladene FastFood og Møbel&Interiør og diverse fagbøker. Tormod Petter Svennevig. Tormod Petter Svennevig (født 24. mai 1929 Eide i Aust-Agder) var en norsk diplomat og politiker for Senterpartiet. Svennevig ble født Eide i Aust-Agder, og tok sin mastergrad i statsvitenskap ved The New School for Social Research i New York. Han startet sitt arbeid i Utenriksdepartementet i 1955, og var stasjonert ved ambassaden i Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia fra 1956 til 1958, Sovjetunionen fra 1960 til 1963, FN-delegasjonen fra 1966 til 1968 og igjen i Sovjetunionen fra 1971 til 1972. Innimellom utenriksstasjoneringene arbeidet han i departementet i Oslo. Fra 1972 til 1973, under Lars Korvalds regjering, var Svennevig statssekretær i Utenriksdepartementet. Han representerte Senterpartiet og var også medlem av Bærum kommunestyre og fylkesstyret for Senterpartiet i Akershus. Han har dermed vært en av få diplomater som har vært aktive lokalpolitikere i Norge. Svennevig var medlem av Forsvarskommisjonen fra 1974 til 1978. Han var Norges ambassadør i Iran fra 1979 til 1982, samt sideakkreditert til Pakistan. Perioden i Teheran falt sammen med gisselkrisen i Iran. Deretter var Svennevig en periode ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet og Departementet for utviklingshjelp. Han var Norges ambassadør i Polen fra 1986 til 1991 og deretter Norges ambassadør i Ungarn fra 1991 til 1994, med sideakkreditering i Kroatia. Etter at Svennevig pensjonerte seg, flyttet han tilbake til Homborsund nær Grimstad. Her ledet han den lokale avdelingen av Norges Forsvarsforening. Han ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Maja Melandsø. Maja Melandsø i 1942.Maja Melandsø, egentlig Marie Sofie Melandsø, (født 14. januar 1906 i Trondheim, død samme sted 2. desember 1981) var en norsk arkitekt og maler. Hun var en pioner på flere måter: Hun var en av de første kvinnelige arkitekter med fullført studium fra NTH da hun ble uteksaminert i 1931; hun regnes som den som innførte den funksjonalistiske arkitekturen i Trondheim – og hun var en av de første norske kvinnelige arkitekter med egen praksis. Maja Melandsø engasjerte seg både i sosial boligbygging og kulturminnevern. Som arkitekt hadde hun en omfattende produksjon, men bortsett fra at hun som helt nyutdannet vakte oppsikt med sitt djerve «funkis-bygg» i Trondheim, ble bygningene hun tegnet sjelden omtalt i arkitekturlitteraturen. Oppvekst og studietid. Maja Melandsø var nummer elleve i en søskenflokk på tolv. Moren var hjemmeværende, mens faren, Johan Melandsø, var handelsmann. Han etablerte egen forretning i Trondheim, som grossist i jernvarer. Maja ville opprinnelig bli kunstner. Etter at hun hadde tatt examen artium på latinlinjen ved Trondheim katedralskole i 1925, reiste hun til Paris og var elev av Per Krohg i perioden 1926–27. Hennes mor motsatte seg kunstnerplanene. Hun insisterte på at en kvinne måtte ha en «skikkelig» utdannelse og kunne forsørge seg selv. Hun mente at arkitektyrket ville være et godt valg. «"Vi trenger kvinnelige arkitekter, mannfolk er så upraktiske"». Etter at Maja Melandsø hadde supplert examen artium med realfag og hatt bygningspraksis som murerlærling, begynte hun å studere ved Arkitektavdelingen på NTH høsten 1927, som eneste kvinne i sitt kull. Hun husket senere med glede funksjonalismens gjennombrudd på denne tiden, med en ny estetikk som inspirerte både henne og medstudentene. Arkitektstudentene tok sine tegnebrett og hovedlinjaler og gikk til streik, som en reaksjon på utvisningen av Tønnes Søyland Til da hadde undervisningen ved Arkitektavdelingen vært basert på Beaux-Arts-tradisjonen og klassiske idealer. Nå ville studentene ha en undervisning og et studium som de mente var mer samfunnsmessig relevant. En av studentene, Tønnes Søyland, skrev høsten 1930 et innlegg i tidsskriftet "Byggekunst", der han blant annet karakteriserte et av fagene som avleggs og avdelingens ledelse som ansvarsløs. Søyland ble da utvist fra studiet i tre måneder. Hans medstudenter, inklusive Melandsø, reagerte med en spontan streik, som ble dekket både av studentavisen "Under Dusken" og byens aviser. Streiken førte til diskusjon mellom studenter og lærere, og etterhvert også til et nytt studieopplegg, som var mer i tråd med det studentene hadde etterlyst: mer sammenheng mellom estetiske og tekniske fag, og mer samfunnsrelaterte oppgaver. Diplomoppgavene fra denne tiden viser en sterk inspirasjon av funksjonalismen. I studietiden var hun en kort tid assistent, «stud.ass.», for professor Sverre Pedersen. Han var også hennes veileder under arbeidet med det avsluttende diplomarbeidet. Pedersen hadde stått bak planlegging og utforming av flere større boligprosjekter i Trondheim, og tema for Melandsøs diplomprosjekt var å tegne et boligområde. Under diplomperioden ble hun med professor Pedersen og andre diplomstudenter på ekskursjon til Berlin for å studere moderne boligarkitektur. I Berlin pågikk da den store utstillingen «Deutsche Bauausstellung 1931». Boligavdelingen på utstillingen, «Wohnung unserer Zeit» (bolig for vår tid), var utformet av flere av de viktigste representantene for den modernistiske arkitekturen, blant andre Ludwig Mies van der Rohe og Walter Gropius. Utstillingen gjorde inntrykk på den unge Maja Melandsø. Hun tegnet sin diplomoppgave mens hun var i Berlin, som hun selv skrev: «".. i skyggen av 'Interbau', fremtidsbyen som tidens fremste arkitekter hadde gått sammen om å bygge"». I Berlin møtte hun den unge tyskeren Eugen «Ingo» Kaul. Kaul var pressesjef for Berliner Ausstellungs- und Messe-Amt, som arrangerte bygge- og arkitekturutstillingen. Han skulle bli hennes ektemann to år senere. Da hun var ferdig utdannet arkitekt i 1931, var det som femte kvinne med fullført arkitekstudium fra NTH. De fire første var: Kirsten Sand (uteksaminert i 1915); Elsa E.G. Andersen (1917); Kirsten M. Røsberg (1919) og Ingeborg Tønnessen (1929). Trondheims første «funkisbygg». Melandsøgården i Fjordgaten 25, Trondheim (1932) Melandsø tegnet det som regnes som det første eksemplet på funksjonalistisk arkitektur i Trondheim. Samme år som hun fullførte sin utdannelse ved NTH, brant hennes fars forretning, "Johan Melandsø & Co." i Trondheim, ned til grunnen. Det var en toetasjes trebygning i Fjordgaten 25. Han ga sin nyutdannete datter i oppdrag å tegne en ny forretningsgård på samme sted. Det ble en femetasjes betong- og murbygning, som fortsatt rager over de lave trehusene i nabolaget. Gården var tegnet etter de nye, modernistiske idealene. Den hadde butikker i første etasje, og kontorer i de fire øvrige. Bygningens funksjon kom til uttrykk i butikkenes store glassfelt – og kontoretasjenes horisontale vindusbånd. Trappehuset og et gjennomgående glassfelt dannet de tydelige vertikale elementer. «Melandsøgården» sto ferdig i august 1932. Den vakte mye oppmerksomhet. Den unge arkitekten ble blant annet intervjuet i "Dagbladet" om sitt verk, og journalisten mente hun hørte til de mest ytterliggående modernister innen arkitektstanden. Byantikvaren i Trondheim har oppført Melandsøgården på listen over bygninger som anses som antikvarisk interessante/viktige. Den er også en av bygningene som er omtalt i Trondhjems Arkitektforenings arkitekturguide for Trondheim: "Arkitektur i 1000 år". Via Oslo til Berlin. I 1932, før Melandsøgården ble offisielt åpnet, flyttet Melandsø til Oslo og arbeidet et års tid hos arkitekt O. Eindride Slaatto. Her fikk hun mer erfaring med funksjonalistiske ideer og funksjonalistisk arkitektur i praksis. Slaatto var en av tidens mest fremgangsrike norske arkitekter. I 1933 fikk han Houens fonds diplom for De-No-Fa-gården i Prinsens gate i Oslo. Høsten 1933 giftet hun seg med Ingo Kaul, den unge tyskeren som hadde vært guide for nordmennene på diplomekskursjonen to år tidligere, og flyttet til Berlin med ham. Gjennom sitt arbeid som pressesjef for Berliner Messe-Amt, kom Kaul i kontakt med flere av Tysklands kjente arkitekter, blant andre Walter Gropius, grunnleggeren av Bauhaus. Melandsø møtte også enkelte av disse berømte funksjonalistene. Hun har selv fortalt om et besøk hjemme hos Gropius, "kvelden før han og hans jødiske kone måtte flykte til USA". Melandsø og mannen fikk fem døtre i løpet av åtte år; fire av døtrene ble født mens de bodde i Berlin. Det var dermed ikke aktuelt med egen arkitektpraksis mens hun var i Tyskland, men i 1936 tegnet hun et klubbhus for Den norske roklubben i Berlin. Klubbhuset sto ferdig året etter. Huset har i dag fått et tilbygg, men man kan fortsatt se det opprinnelige trehuset, med liggende panel og saltak; en enkel bygning med et uttrykk påvirket av norsk byggeskikk og en knapp funksjonalisme. Tilbake i Norge. Boliger for Kristiansund Boligbyggelag (1949)Skisse av slagghaugene ved Røros.M. Melandsø (1981) I 1939 var ekteparet Melandsø/Kaul i Norge for å døpe datter nummer fire, da Tyskland invaderte Polen og andre verdenskrig brøt ut. De tre andre døtrene ble hentet fra Berlin, og familien bosatte seg i Trondheim. Fra da av og i mange år fremover hadde Melandsø og familien store problemer som følge av at hun var gift med en tysk mann. Dette førte til at hun i 1946 måtte ta ut skilsmisse, for å få tilbake sitt norske statsborgerskap og dermed oppholds- og arbeidstillatelse i Norge. Kaul ble sendt ut av landet i 1947, og Melandsø var alene om å forsørge seg selv og de fem døtrene. De flyttet til Kristiansund, som nærmest var rasert av det tyske luftangrepet i april 1940 og hadde stort behov for arkitekter under gjenoppbyggingen. I Kristiansund var hun først ansatt hos arkitekt Austigard i rundt ett år. Deretter hadde hun egen praksis i nesten ti år og fikk flere større oppdrag, og var en av dem som satte sitt preg på Kristiansund sentrum, gjenreisningsbyen. Hun var, i følge Findal, den første kvinnelige arkitekten som arbeidet fra hjemmekontor. I Kristiansund tegnet hun blant annet det såkalte Løvoldbygget, med Svaneapoteket; egen bolig med kontor – og en større leiegård for Kristiansund Boligbyggelag. I 1956 flyttet Melandsø og døtrene igjen til Trøndelag. Hun fikk tilbake Haugmarka, hjemmet i Malvik som Direktoratet for fiendtlig eiendom hadde konfiskert, og begynte å arbeide hos Fylkesarkitekten i Sør-Trøndelag. Her fikk hun en variert praksis. Hun tegnet både herredshus, aldershjem, helsehus, skole og boliger. I perioden 1961–1963 bodde og arbeidet hun i Sverige, blant annet hos arkitekt Karl W. Ottesen. Deretter etablerte hun egen praksis i Trondheim. Hun hadde alltid vært opptatt av å utforme gode og rimelige boliger. Like etter krigen hadde hun til og med utviklet et typehus, «Maja-huset», men dette ble aldri satt i produksjon. Fra sekstitallet og fremover tegnet hun også flere boliger, i tillegg til andre bygningstyper. Hun engasjerte seg i kulturminnevern, både når det gjaldt bevaring av slagghaugene og Småsetran ved Røros, og områder av Malvik, der hun bodde store deler av sitt voksne liv. Hun var et engasjert menneske og skrev flere artikler og debattinnlegg, både i "Arkitektnytt" og dagsaviser, ofte med egne illustrasjoner. Maja Melandsø arbeidet som arkitekt i 50 år. Hun var hele livet opptatt av funksjonalistisk arkitektur, men tegnet på brukernes premisser; «"hus til å arbeide i, hus til å bo i"». Tegningsarkivet etter Melandsø er donert til Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Arkitektursamlingen. Utvalgte arbeider. Det grå bygget er Løvoldbygget i Kristiansund, oppført i 1950 Kunstner og designer. Melandsø var en begavet tegner. I studietiden på NTH leverte hun flere karikaturer av professorer og medstudenter til "Under Dusken". For denne innsatsen ble hun, som første kvinne, tildelt utmerkelsen «Under Duskens penn». Hun tegnet karikaturer og illustrasjoner også senere i livet. Mens hun arbeidet hos Slaatto, hadde hun en bijobb som tegner i "Dagbladet". Her illustrerte hun blant annet teateranmeldelser. I 1932 debuterte hun som maler på «Bildende kunstnerinners utstilling», som ble arrangert av Blomqvist kunsthandel i Oslo. Denne utstillingen av 88 kvinnelige kunstneres arbeider fikk mye omtale i pressen. Hun fant tid til å male også etter at hun begynte sitt virke som privatpraktiserende arkitekt, men deltok ikke på flere utstillinger. Hun fikk også utsmykningsoppdrag mens hun arbeidet som arkitekt. Et av de større var i det nye tinghuset Slaatto tegnet i Ål i Hallingdal i 1933. I rettssalen malte hun en stor billedfrise som gikk rundt salens fire vegger, øverst mot himlingen. Frisen fremstilte utviklingen av norsk lov og rett gjennom tidene. Rettssalen er i dag gjort om til mindre lokaler, men frisen er beholdt. I kommunestyresalen malte hun og Slaatto sammen en frise med naturmotiver og enkelte historiske elementer. I 1950 fikk hun utgitt boken "Sort og hvitt i ekteskapet", med hennes egne tildels krasse karikaturer av relasjoner mellom kvinner og menn, i arbeids- og familiesituasjoner. Maja Melandsø var kreativ på mange områder. Hun vevde blant annet billedvev og laget sølvsmykker. Utsnitt fra frisene i tingstugu i Ål Referanser og fotnoter. "Det er ikke alltid samsvar mellom årstall og annen informasjon i de ulike kildene. Dette markeres med fotnoter, der det antas å ha betydning." Litteratur. «Stakkar, hun er begavet», tegnet av Maja Melandsø. Den eldste versjonen er datert 1950 Anton Saefkow. Anton Emil Hermann Saefkow (født 22. juli 1903 i Berlin; død 18. september 1944 i Brandenburg-Görden fengsel) var en tysk kommunist og motstandsmann under nasjonalsosialismen i Tyskland. Saefkow ble født inn i en arbeiderfamilie. Han gikk som ung i smedlære og ble tilknyttet ungkommunistene. Der ble han 1922 leder for avdelingen i Berlin. Anton Saefkow ble arrestert av nazistene i 1934 og satt i ulike konsentrasjonsleire og fengsler frem til 1939, da han ble løslatt. Etter løslatelsen tok Saefkow straks fatt på det illegale arbeidet igjen. Etter overfallet på Sovjetunionen i 1941 bygget han opp den største motstandsgruppen i KPD, den såkalte "Operative Leitung der KPD" (operative ledelse av KPD). I 1944 ledet han sammen med Bernhard Bästlein og Franz Jacob en gruppe kalt Saefkow-Bästlein-Jacob-organisasjonen. Gruppen agiterte mot krigen og oppfordret til sabotasjeaksjoner. Sosialdemokraten Adolf Reichwein tok kontakt med ham for å få ham med på 20. juli-attentatet. Saefkow ble arrestert i juli 1944, dømt til døden og hengt 18. september. Han er gravlagt på gravlund Pankow III i Niederschönhausen. Minnesmerker. I DDR-tiden ble flere offentlige innretninger som militære avdelinger, gater, skoler, plasser og parker oppkalt etter Anton Saefkow. Fremdeles finnes Anton Saefkow Platz i Fennpfuhl og Anton Saefkow Park i Prenzlauer Berg. Det samme gjelder gater i Wismar, Görlitz og Ludwigsfelde. Fuad Chehab. President Fuad Chehab i 1961 Fuad Chehab (etternavnet også transkribert som "Shihab", født 19. mars 1902 i Beirut, død 25. april 1973) var en libanesisk general og politiker. Han var president i Libanon fra 1958 til 1964. Chehab tilhørte en framstående maronittisk adelsfamilie. Han ble utdannet ved jesuittskoler og fikk offisersutdannelse ved militærakademiet i Damaskus, som da var fransk. I 1945 ble han øverstkommanderende for Libanons væpnede styrker. I 1952 var Chehab en kort periode statsminister i en provisorisk regjering og hadde også hånd om forsvars- og innenriksdepartementet. Han beholdt samtidig posten som hærsjef. Chehab ble igjen forsvarsminister i 1956. Etter indre uroligheter og amerikansk militærintervensjon ble Chehab president 23. september 1958. Han etterfulgte da president Camille Chamoun. Chehab hadde som forsvarssjef holdt hæren utenfor stridighetene og fikk på bakgrunn av omdømme som upartisk også støtte fra muslimer, noe som sikret ham valgseier. Chehab hadde presidentembetet til 22. september 1964 og ble etterfulgt av Charles Helou. Cessna 206. Cessna 206 Stationair er den vanligste modellen av tre relativt like småfly, de andre er Cessna 205 Skywagon og 207 Skylane. De er høyvingede, en motors, 6-seters småfly med fast understell og vingestag. De har kraftig 6 sylinders, luftkjølt boksermotor, oftest 300 hk, og mye navigasjonsutstyr, autopilot og surstoffanlegg som gjør dem til effektive og raske reisefly for inntil 6 personer, derav en flyger. Noen fly er utstyrt med store behagelige seter som VIP-fly. De egner seg også for mindre mengder gods. Disse modellene har avløst den tidligere Cessna 210 Centurion. Vingeprofilen er en NACA 2412. Maks høyde er 15700 fot. Steilehastigheten er 54 knop. Det er vanlig å utstyre flyet med flottører eller ski, og flere flyr på sjø om sommeren og på snø om vinteren. Både ski og flottører kan kombineres med hjul så flyet kan benytte både rullebane og sjø, eller rullebane og snø. De er brukt mye for løfting av fallskjermhoppere. Siden flyet har kraftig motor og effektive flaps egner de seg for korte rullebaner og er blitt betegnet som "bushfly". Cessna har kalt modellene for "luftas terrengbil" og "luftas stasjonsvogn". MAF, Mission Aviation Fellowship er en kristen organisasjon som flyr for andre misjonsforetak og nødhjelpsorganisasjoner i mange land. De har ca. 130 fly, hvorav omtrent halvparten er Cessna 206. Flere taxifly / charter selskaper og selskaper som tilbyr frakt av gods har mange Cessna 206. Det er ikke uvanlig at private og firmaer med passende transportbehov opererer Cessna 206. Mange flyvåpen og andre militære bruker flyet til trening, transport, observasjon Flyene har en dør foran på venstre side for flyger og framsetepassasjer, og en stor dobbeltdør like bak høyre vinge. Den fremre dobbeltdøra kommer i veien for høyre flaps om flapsen ikke er inne. Noen modeller har mikroswitcher som gjør det umulig å sette ut flaps om disse dørene er åpne. Dobbeltdørene gjør det mulig å få med langt og uformelig gods. Noen Cessna 206 utstyres med vingeforlengere som gir bedre løft ved lav hastighet, kortere avgangs og landingsstrekninger og litt mindre toppfart. Flyet er stabilt og enkelt å fly for privatflygere med erfaring fra andre Cessnamodeller. Siden farten er endel større enn andre Cessnaer er det viktig å få redusert farten og høyden passelig tidlig før en kommer inn i landingsrunden. Med turbomotor er det viktigere å passe temperaturer, bensinblanding og trykk for at motoren skal gå med riktige innstillinger. Cessna 207A med Soloy turbinmotor. Dashbordet i en 1960 modell Cessna U206. Motoralternativer. Det er levert fly både med vanlig innsugningsmotor og turbomotor i forskjellige modeller, de fleste med 300 hk. De tidlige modellene hadde 285 hk, men noen turbomotorer hadde 310 hk. Det er benyttet motorer både fra Continental og Lycoming. Dashbordet i en Cessna T206H 2001 modell. En Cessna 205, med sin karacteristiske cowling (motordeksel). Den tyske motorprodusenten Thielert var kommet langt i utviklingen av dieselmotorer for småfly og hadde motormodeller som også var egnet til Cessna 206 som ble lansert i 2006. Firmaet gikk konkurs i 2008, og det er usikkert om disse motormodellene blir videreført. Soloy Aviation Solutions er et firma som har tilbudt sertifiserte turboprop motorer til ettermontering i Cessna 206. Dette innebærer en forlenging av motordekslene. Utvikling. Cessna 206H Stationair på amfibieflottører (med hjul). Cessna T206H Stationair, 2005 modell som viser de store lastedørene. Cessna 205. Cessna 205 ble lansert sent i 1962 som en 1963 modell, og hadde bare modellårene 1963 og 1964, med 576 produserte fly, før den ble erstattet av Cessna 206. Det 6 seters flyet var egentlig et Cessna 210 med fast understell og forandringer på dørene både for flygere og passasjerer. Modellen beholdt en kul på nedre motordeksel som ga plass til det inntrekkbare nesehjulet på Cessna 210. Denne kulen forsvant på 1964 modellen. Cessna 205 hadde en Continental IO-470-S motor på 260 hk. Cessna 206. Cessna 206 ble lansert som 1964 modell og ble produsert til 1986 da Cessna sluttet å lage en motors småfly. Produksjonen ble tatt opp igjen i 1998 og er i 2012 fremdeles i produksjon. Fra 1964 til 2006 er det produsert 6581 fly. Cessna 207. I 1969 lanserte Cessna 207 som hadde forlengelse mellom motorrom og cockpit med 46 cm som ble benyttet til bagasjerom, og 1,12 meter forlengelse like bak vingefestene ved å sette inn en jevntykk seksjon. Dette ga plass til to seter ekstra. Ved kortere reiseavstand kunne det være attraktivt å ta med flere passasjerer, men med fulle tanker vil det bli for mye vekt. Cessna 207 fikk en større svingradius siden nesehjulet var flyttet fremover med motoren. Siden bak-kroppen ble lengre, skulle det mindre til for at flyets hale kunne slå ned i bakken under avgang og landing. Modellen ble produsert til 1984. Passergalaksen. Passergalaksen eller ESO 97-G13 er en Seyfert type 2-spiralgalakse som ligger rundt 13 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Passeren. Det finnes bevis for en kraftig aktiv galaksekjerne i galaksen, og gass blir blåst ut av sentralområdet. Cristian Tello. Cristian Tello Herrera (født 11. august 1991 i Sabadell, Katalonia, Spania) er en spansk fotballspiller som spiller for FC Barcelona og FC Barcelona B. Kinesiske måleenheter. Kinesiske måleenheter (kinesisk: 市制; pinyin: "Shìzhì"; direkte oversatt «markedssystem») er de tradisjonelle og vanlige måleenhetene som brukes i Kina. På slutten av det 20. århundre, under Folkerepublikken Kina, ble måleenhetene standardisert slik at de var tilnærmet like SI-systemets. Mange enheter hadde vært basert på tallet 16, i motsetning til desimalsystemet som baseres på 10. I Hongkong var det britiske målesystemet («imperial units») i bruk ved siden av Hongkongs måleenheter. I Hongkong var tradisjonelle kinesiske vekt- og måleenheter i bruk frem til en standardisering i 1976 da det ved lov ble fastlagt at at SI-enheter skulle brukes. Etter 1976 brukes tradisjonelle kinesiske måleenheter parallelt med britenes system. Taiwans måleenheter ble til mens øyen var under japansk og hollandsk koloniherredømme, og enhetene har hovedsakelig navn som ligner de kinesiske, men er ikke overenskomstige. Taiwan bruker nå kun det metriske system for mål og vekt. De fleste SI-enhetene har fått kinesiske navn som tilsvarer den tradisjonelle enheten som er nærmest. Dersom det er nødvendig å angi hvilket system som brukes, får en tradisjonell måleenhet «marked» (市 "shì") føyd til foran enhetsbetegnelsen, mens en SI-enhet får «vanlig/standard» (公 "gōng"). SI er det offisielle målesystemet, men tradisjonelle enheter brukes fremdeles overalt. Selv om de viser til ulike typer mål brukes betegnelsene "lí" (厘) og "fēn" (分) for små-enheter innen lengde, areal og masse. Historikk. I følge "Liji" ble de første måleenhetene skapt av Den gule keiseren, en skikkelse fra tidlig kinesisk mytologi. Den tidlige kinesiske ordboken "Xiao Erya" og "Kongzi jiayu" forteller at lengdemålene ble avledet av det menneskelige legemet. I "Den store historikers nedtegnelser", "Shiji", har historikeren angitt at disse måleenhetene ikke var konsekvente, noe som den legendariske skikkelsen Yu den store rettet opp ved å standardisere dem. I graver fra Shang-dynastiet har linjaler med desimalenheter blitt funnet. Under Zhou-dynastiet ble målesystemet etter hvert inkonsistent, det evoluerte til å variere mellom de ulike statene. Etter de stridende staters tid samlet Qin Shi Huangdi Kina til ett rike før han standardiserte måleenhetene. I Han-dynastiet var disse måleenhetene fremdeles i bruk, og de ble systematisk dokumentert i krønikeverket "Hanshu". Instrumenter brukt innen astronomien viser lengden på chi forandret seg lite i de følgende århundrene, og årsaken var at kalenderen måtte være konsistent. Først da desimalsystemet ble innført under Ming-dynastiet ble det tradisjonelle systemet revidert. I 1928 gjorde regjeringen i Republikken Kina det metriske systemet til rikets offisielle standard. I Hongkong ble en gradvis overgang fra de tradisjonelle måleenhetene til SI-systemets startet av «Metrication Ordinance» i 1976. Regjeringen i Folkerepublikken Kina gikk tilbake til det tradisjonelle systemet, og innførte ikke SI-enhetene igjen før i 1984. I 1987 ble SI-enhetene Kinas offisielle standard-enheter. Lengde. Tradisjonelle lengdeenheter er "chi" (尺), "bù" (步) og "li" (里). Disse enhetenes eksakte lengde og forholdet dem imellom har variert gjennom årene. 1 "bù" har tilsvart 5 eller 6 "chi", mens 1 "li" tilsvarte 300 eller 360 "bù". Moderne kinesiske måleenheter. Alle «metriske verdier» i tabellene er nøyaktige dersom ikke annet er angitt ved tilføyelsen av «tilnærmelses-tegnet» ~. Volum. Disse måleenhetene brukes for å måle korn. Masse. Disse enhetene brukes til å måle objekters vekt, og dessuten for objekter som benyttes til betaling som for eksempel gull og sølv. Hongkong-Troy-vektenheter. Disse enhetene benyttes ved handel i metaller som gull og sølv. Historiografi. Siden det er tale om at hundrevis av uoffisielle måleenheter var i bruk, er bibliografien tilsvarende stor. Frem til omtrent 1980-årene ble "Zhongguo dulianghengshi" (中國度量衡史) av Wu Chenglou (吳承洛) (først utgitt i 1937 og revidert og gjenutgitt to ganger etter dette (1957, 1993)) ofte brukt som referanse. "Zhongguo dulianghengshi" støtter seg hovedsakelig på skriftlige kilder, mens nyere forskning har fokusert mer på arkeologiske funn. Basert på den nyere forskningen ble en sammenfattet kinesisk-engelsk oversiktsbok utgitt i 2005. Dessverre ser det ikke ut til at en utdypende tekst finnes på engelsk. I 2004 kom en relativt utfyllende bibliografi satt opp etter periode som ble sammensatt av Theobald, Vogel, et al.; en kortere oversikt finnes i Wilkinsons "Chinese history: a manual" (2000). Gravitasjonell energi. Gravitasjonell energi er den energien som blir frigjort av et objekt når det faller fra et gravitasjonsfelt. Gravitasjonell energi er en form for potensiell energi. Stuart Roosa. Stuart Allen Roosa (født 16. august 1933 i Durango i Colorado, død 12. desember 1994 i Falls Church i Virginia) var en NASA astronaut, som var kommandomodul-pilot for Apollo 14 romferden. Romferden ble utført mellom 31. januar og 9. februar 1971 og var den tredje romferden som landsatte astronautene (Alan Shepard og Edgar Mitchell) på Månen. Mens Shepard og Mitchell oppholdt seg to dager på måneoverflaten utførte Roosa eksperimenter i bane rundt månen fra kommandomodulen «Kitty Hawk». Han var en av kun 24 personer som reiste til Månen. Roosa ble født i, og vokste opp i. Han studerte ved Oklahoma State University og University of Arizona. Karriere. Roose startet sin karriere som røyhopper for U.S. Forest Service tidlig på 1950-tallet. Han gikk inn i U.S. Air Force i 1953, gikk på Gunnery School på Del Rio Air Force Base i Texas og Luke Air Force Base i Arizona, samt var utdannet ved Aviation Cadet Program på Williams Air Force Base i Arizona, hvor han fikk sin flytrenging i U. S. Air Force. Roosa var fra juli 1962 til august 1964 vedlikeholdstestpilot ved Olmsted Air Force Base i Pennsylvania, hvor han fløy F-101 flymaskiner. Han var jagerpilot ved Langley Air Force Base i Virginia, hvor han fløy F-84F og F-100 flymaskiner. Han ble utdannet ved Aerospace Test Pilots School og var en eksperimentell testpilot ved Edwards Air Force Base i California fra 1965 til 1966. I løpet av sin karriere logget Roosa over 5 500 timer flytid (5 000 timer i jetfly) og 217 timer i rommet. Han tjenestegjorde også som sjef for "service engineering" ved Tachikawa Air Base i Japan, i to år etter endt utdannelse fra University of Colorado, som en del av Air Force Institute of Technology Program. Roosa var en av 19 personer som ble valgt til å være del av Astronautgruppe 5 (1966) og var medlem av astronautenes støttebesetning for Apollo 9 romferden. Under Apollo 14 oppholdt han seg 33 timer alene i bane rundt månen hvor han utførte en stor rekke eksperimenter. Hans ferdighet som kommandomodulpilot ble satt på en prøvelse når de første forsøket på å koblesammen kommandomodulen og månelanderen feilet, og problemene ble overkommet ved hjelp av Roosas dyktighet og forsiktige koordinering av besetningen og bakkepersonell. Han hadde også med seg 3 frø fra et samarbeidsprosjekt mellom U.S. Forest Service og NASA. Frøene spirte etter returen og ble plantet i USA, og har blitt kjent som «Moon Trees» (månetrær). Etter Apollo 14 var Roosa reserve kommandomodulpilot for Apollo 16 og Apollo 17, og basert på mannskapsrotasjonen, ville han trolig ha ledet en av de siste Apollo Romferdene hadde den ikke blitt kansellert. Han var knyttet til Romfergeprogrammet inntil han gikk av med pensjon som Oberst fra U. S. Air Force i 1976. Etter at han forlot NASA og U. S. Air Force holdt han en rekke posisjoner i internasjonal og amerikansk forretningslig, og ble eier og president av Gulf Coast Coors i 1981. Hans datter Rosemary blue utnevnt til CEO av Gulf Coast Coors flere år senere. Priser og æresbevisninger. Roosas æresbevisninger inkluderer NASA Distinguished Service Medal, Johnson Space Center Superior Achievement Award (1970), Air Force Command Pilot Astronaut Wings, Air Force Distinguished Service Medal, Arnold Air Societys John F. Kennedy Award (1971), City of New York Gold Medal (1971), American Astronautical Societys Flight Achievement Award (1971), Order of Tehad (1973) og Order of the Central African Empire (1973). I tillegg er en barneskole i Claremore i Oklahoma navngitt til hans ære. Roosa fikk en PMD fra Harvard Business School i Cambridge i Massachusetts i 1973 og en æresdoktorgrad i rettsvitenskap fra University of St. Thomas i Houston i 1971. Dødsfall. Stuart Roosa døde den 12. desember 1994 i Washington D.C. av komplikasjoner fra pankreatitt i en alder av 61. Han etterlot seg sin kone Joan, tre sønner og en datter. Han er gravlagt i seksjon 7A på Arlington National Cemetery. Hans kone Joan døde den 30. oktober 2007 i Gulfport i Mississippi. Hun ble gravlagt på Arlington Cemetery med sin mann. I miniserien fra 1998 "From the Earth to the Moon", ble Roosa spilt av George Newbern. Gutta fra Calcutta. "Gutta fra Calcutta" er norske tegneseriefigurer skapt og tegnet av "Christopher Nielsen". Tegneserien om "Gutta fra Calcutta" ble første gang publisert i den norske musikkavisa "Rock Furore" i 1989. Den siste "Gutta fra Calcutta"-historien, "Bøgdatour", ble utgitt i det norske ungdomsbladet "Reporter" i 1992. "Gutta fra Calcutta" er en musikkgruppe som består av 3 hovedmedlemmer: vokalisten "Zig" (født 1965), bassgitaristen "Jonny" (født 1965) og trommisen "Tom" (født 1968). Musikkgruppa dannes i 1981 og spiller alt fra Boogie, Metal og Rock 'n' Roll, men får aldri noe gjennombrudd. Deres siste spillejobb blir i begravelsen til en gammel junkie. "Gutta fra Calcutta" oppløses i 2001. En annen av Christopher Nielsens ikoniske tegneseriefigurer, "Hold Brillan", dukket første gang opp i "Bøgdatour"-historien. Denne historien ble trykt og utgitt på nytt i tegneseriealbumet "Homo Norvegicus" (side 150 – 154) i 2000. Biju Janata Dal. Biju Janata Dal ("Biju Janta Dal") er et indisk politisk parti i delstaten Orissa, som inngår i National Democratic Alliance. BJD ble dannet etter en utbrytning fra Janata Dal. BJD vant delstatsvalget i 2004, og leder delstatsregjeringen i Orissa. Xu Zhonglin. Xu Zhonglin (tradisjonell kinesisk: 許仲琳, forenklet kinesisk: 许仲琳, pinyin: "Xǔ Zhōnglín"; født i Nanjing i Kina, død 1560, var en kinesisk forfatter. Han car etter alt å dænne forfatter av den mytologiske fantasiromanen "Fengshen Yanyi". Messier 87. M87 ("Messierobjekt 87") eller NGC 4486 er en gigantisk elliptisk galakse i stjernebildet Jomfruen. M87 er den dominerende galaksen i Virgohopen, en av de største kjente galaksene i universet og ligger ca. 55 millioner lysår unna. Dens relative nærhet gjør at det er mulig å studere høyenergiaktivitetene som pågår i galaksens kjerne, som man mistenker inneholder et supermassivt sort hull. Astronomer tror at det sorte hullet i galaksen har en masse på ca. 3 solmasser. Shoeshine boys. RelevansRelevans: Denne artikkelen omtaler et emne som kan ha tvilsom leksikonverdighet. Lokalt fenomen tilsynelatende uten utgivelser Shoeshine Boys er et jazzband fra Oslo etablert i november 2008. Bandet spiller New Orleans-basert tradisjonell jazz blandet med swingjazz og rhythm and blues. I desember 2008 hadde bandet sin debutkonsert på New Orleans Workshop Jazzclub på Herr Nilsen som pauseband for Magnolia Jazzband. I løpet av de siste årene har bandet spilt på ulike jazzklubber i Oslo som "Herr Nilsen", "Blå", "Stortorvets Gjæstgiveri", "Soria Moria" og "Månefisken", samt div. brylluper og private arrangementer. I 2009 og 2011 ble bandet invitert til å spille på Fjelljazz festivalen som det yngste bandet som har spilt der. Erlend Barratt-Due Solum (Klarinett), Lars Hoff Henly (Tenor-sax), Lasse Lømo Ellingsen (Trompet), Sondre Dyb Berg (Piano), Anders Isachsen (Banjo/Gitar), Hans Erik Wagner (Kontrabass/Vocal), Knut Rand (Trommer) Relativistisk jet. En relativistisk jet er en ekstremt kraftfull jetstråle av plasma som genereres av de antatte massive objektene i sentrum av visse aktive galakser, spesielt radiogalakser og kvasarer. Strålens lengde kan nå så langt som tusenvis eller til og med hundre tusenvis av lysår. Skjoldehamndrakten. Skjoldehamndrakten er betegnelsen på en svært godt bevart klesdrakt som ble funnet i ei myr på Andøya i 1936. Nyere forskning har vist at drakten kan være så gammel som fra 1050, og det gjør den i så fall til Norges eldste bevarte klesdrakt. Skjoldehamndrakten består av ei kofte med hette (kaprun), skjorte, bukse, belte, ankelkluter og ankelsurringer, sokker og sko. Et gammelt lik ble funnet under torvstikking i Skjoldehamn sommeren 1936. Liket bar preg av å ha ligget lenge i myra, men drakten det hadde på seg var etter forholdene godt bevart. Liket med klærne ble først gravd ned igjen i en annen myr i nærheten, men ble senere samme år sendt til Tromsø Museum, der klærne ble preparert og tatt vare på. Konservator Gutorm Gjessing, som publiserte funnet i en artikkel i tidsskriftet Viking i 1938, anslo at klesdrakten var fra senmiddelalderen, altså 1400-1500-tallet. På 1970-tallet ble drakten overført til Bergen Museum, der den er blitt oppbevart siden. Fra 2008 til 2010 ble Skjoldehamndrakten rekonstruert ved Lofotr Vikingmuseum, og samtidig forsket mastergradsstudent Dan Halvard Løvlid ved Universitetet i Bergen på draktens bakgrunn. Forskningen avdekket at drakten er eldre enn det man tidligere trodde, sannsynligvis fra rundt 1050. Duodjiekspert Aline Mikkelsen mente i 2009 at Skjoldehamndrakten måtte være ei lulesamisk kofte. Historiker Johan Borgos støttet denne teorien, men tok forbehold om at det ikke finnes andre bevarte norske eller samiske klesdrakter fra samme tidsperiode, slik at det er umulig å fastslå sikkert om drakten har norsk eller samisk opprinnelse. Elverumshallen. Elverumshallen er en idrettshall ved Elverum som ble bygget i 1965. Idrettshallen drives og eies av Elverum kommune. Hallen leies ut til ulike deler av arrangementer som Grundsetmartn, Elverum Idrettslag og dansefestivaler. Historie. Hallen ble bygget slik den står idag i 1965. Det første byggetrinnet slik vi kjenner den idag er den gamle delen av bygget i Messehallen. Listerpakken. Listerpakken er et veiprosjekt for kommunene Farsund, Lyngdal, Kvinesdal og Hægebostad. Sirdal og Flekkefjord er de eneste av Lister-kommunene som ikke er med i prosjektet. Ravneheitunnelen (Vest-Agders lengste vei tunnel) og Fedafjorden bru er en del av prosjektet. Aija (provins). Aija er en provins i regionen Ancash i Peru. Den grenser til provinsen Huaraz i nord, til Huarmey i vest og til Recuay i sør og i øst. Provinsens UBIGEO er 0202 og hovedstaden er Aija. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 5 distrikter. Rekombinasjon (kosmologi). Innen kosmologien refererer rekombinasjon til epoken hvor ladde elektroner og protoner ble bundet for å danne elektrisk nøytrale hydrogenatomer for første gang. Etter Big Bang var universet varmt og bestod av tett plasma av fotoner, elektroner og protoner. Denne plasmaen var effektivt ugjennomsiktig for elektromagnetisk stråling siden avstanden hvert proton kunne bevege seg før de støtte på en ladd partikkel var veldig kort. Etter hvert som universet utvidet seg, ble det også avkjølt. Til slutt ble universet avkjølt til det punktet hvor dannelsen av nøytralt hydrogen var mulig, og andelen av frie elektroner og protoner i forhold til nøytralt hydrogen ble redusert ca. en ti tusendel. Kort tid senere frikoblet fotoner seg fra materie i universet, noe som førte til rekombinasjon noen ganger kalt "fotonfrakobling", selv om rekombinasjon og fotonfrakobling er forskjellige hendelser. Når fotoner ble frikoblet fra materiet ferdet de fritt gjennom universet uten vekselvirkning med materie og utgjør det vi i dag observerer som kosmisk bakgrunnsstråling. Rekombinasjonen fant sted da universet var omtrent  år gammelt, eller ved en rødforskyvning på "z" = . Krigens glemte tårer. "Krigens glemte tårer" (Forlaget Norske Bøker 2009/2. utg. 2010) er en bok av Roger Alex Hansen som inneholder 15 historier om barn og unges traumatiske opplevelser under 2. verdenskrig og evakueringen. Til bokens bakteppe hører etterkrigstiden med gjenreisningen og den kalde krigen. Historiene er hentet fra Finnmark og Nord-Troms. Forfatteren er født i Honningsvåg tidlig det året 2. verdenskrig brøt ut, og var blitt seks år da tyskerne kapitulerte og fredsjubelen brøt ut i Norge. Han bor nå i Lyngen. Roger Alex Hansen beretter også om egne og sin families opplevelser; om faren som ble truet med døden og moren som ble utsatt for forsøk på overgrep av en tysk soldat, og om morfaren som var nær ved å bli drept under den kalde krigens politiske konflikter som blomstret opp i kjølvannet av Sovjetunionens okkupasjon av Tsjekkoslovakia. Kald mørk materie. Kald mørk materie (, CDM) er en hypotetisk form for materie som vekselvirker svært svakt med elektromagnetisk stråling ("mørk") og de fleste av partiklene beveger seg sakte sammenlignet med lysets hastighet ("kald"). Det antas at omtrent 80 % av materiet i universet er mørk materie, men kun en liten brøkdel som den ordinære "baryonske" materien som danner stjerner og planeter. Huaraz (distrikt). Huaraz er et distrikt i provinsen Huaraz i regionen Ancash i Peru. Distriktet grenser til distriktet Independencia i nord, til provinsen Huari i øst, til provinsen Recuay og til distriktet Olleros i sør og til provinsen Aija og til distriktene La Libertad og Pira i vest. Distrikthovedstaden er Huaraz. Austrozephyrus. "Austrozephyrus" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger med en kort stjert på bakvingen. Hannen er skinnende grønnlig med svarte vingespisser, hunnens overside er brun, gjerne med oransje flekker på forvingen. Undersiden er brun, forvingen kan være delvis oransje, med en smal, hvit tverrstripe og en liten, oransje øyeflekk på bakvingen. Utbredelse. Slekten er utbredt i sørøst-Asia (Malaya, Palawan, Sumatra, Borneo og Java). William H. Hubbard. William H. Hubbard (født 1943) er en historiker. Han er professor emeritus ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap, Universitetet i Bergen. Hubbard har særlig forsket på historisk demografi og byers sosialhistorie, opprinnelig med hovedvekt på 1800-tallets Østerrike og Tyskland. Etter at han flyttet til Norge på tidlig 1990-tall har han særlig arbeidet med helsehistorie og mortalitet. Norges faste delegasjon til De forente nasjoner. Norges faste delegasjon til De forente nasjoner, også kalt FN-delegasjonen, er en utenriksstasjon som ivaretar Norges interesser ved FNs hovedkvarter i New York. Delegasjonen ledes av en diplomat med rang av ambassadør. Delegasjonen holder til i kontorbygningen 825 Third Avenue, på hjørnet mellom 50th Street og Third Avenue på Manhattan i New York. Siden 2008 er Morten Wetland ambassadør ved FN-delegasjonen. Lysvatnet (Verran). Lysvatnet ligger i Åfjord kommune og som grenser til Rissa kommune i Sør Trøndelag og med grensen til Verran kommune i Nord Trøndelag. Stedet er en innsjø på Fosenhalvøya midt i Fosenalpene. Her drives det et aktivt gårdsbruk Lysvann gård til fjells som er den siste vegløse gården på Fosen midt i ødemarka. Nærmeste nabo var Holvassgården som lå fire kilometer unna Lysvatnet gård. Stedet er ofte et utfartssted for mange reisende i dette storslåtte naturlandskapet som står urørt ifra gammel tid. Historie. I området finnes det gamle slåttenger som er registrerte. IOK-1. IOK-1 er en fjern galakse i Berenikes hår. Da den ble oppdaget i 2006 var den den eldste og fjerneste galaksen som noen sinne var funnet, ved en rødforskyvning på 6,96. Fjellflokk. Fjellflokk ("Polemonium caeruleum") er en flerårig plante i fjellflokkfamilien. Arten er viltvoksende i Norge og ganske vanlig i fjellstrøk i Sør-Norge og i kyst- og fjellstrøk i Nord-Norge. Fjellflokk har blå eller mer sjelden hvite blomster som blomstrer fra juni til august. Fjellflokk er en meget hardfør plante som kan bli opptil 90 cm høy og den har vært dyrket som prydplante i lange tider. Den danner rosettblader som er langstilkete med opptil 12 småblader på som ligner en stige og det er derfor også kjent under navnet jakobsstige. Fjellflokk vokser vilt flere steder i Europa og andre deler av verden. I Norge kan planten finnes forvillet fra gamle hager og trives på våte enger, i fuktig skog, langs veikanter, på skogslier og ved gamle gårder og setre. Fjellflokk er en historisk hageplante og den var populær i bondehagene i gamle dager. Arten er observert så langt som nord til Finnmark og planten kan vokse opptil 1100 moh, derav navnet fjellflokk. Nærbilde av bladene som likner stiger. Fjellflokk har fra tradisjonellt av vært brukt til medisin. Den sies å virke blodrensende og menstruasjonsfremmende, svakt svettedrivende, spyttdrivende og nervestyrkende. Har også vært brukt mot hodepine, rabies og mot dannelse av steiner i urinveiene. Idag brukes ikke fjellflokk i så stor grad lengre. Blomsten er populær hos insekter og de dufter godt. Den foretrekker litt fuktig jord og vil helst ha sol eller lett skygge. Fjellflokk formerer seg ved frø og den blir sjelden angrepet av skadedyr og sykdommer. Den kan i likhet med vendelrot virke tiltrekkende på katter som kan rulle seg på planten. Sibataniozephyrus. "Sibataniozephyrus" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger (vingespenn 30-37 millimeter) med en kort stjert på bakvingen. Hannens overside er metallisk grønnblå, hunnen er mørkbrun. Undersiden er blekt brunlig med svarte tverrstreker. Levevis. Larvene lever på trær i bøkeslekten ("Fagus"). De voksne sommerfuglene holder seg gjerne oppe i trekronene og kommer sjelden ned til bakken. Utbredelse. Slekten er utbredt i Japan og Taiwan. Systematisk inndeling. Slekten er trolig nært beslektet med slekten "Favonius", særlig viser den mange fellestrekk med den europeiske arten eikestjertvinge ("Favonius quercus"). Me At Sea. Me At Sea er et solo electronica prosjekt startet i Bergen 2003. Bak prosjektet står Isak Strand (f. 1982), en norsk musiker og musikkprodusent bosatt i Oslo. Strand samplet lyder til sin første låt for "Me At Sea", "No need for hibernation", mens han vandret rundt i Bergens bygater, trummende på steiner og grus. Han dukket opp på lokale klubber fra 2004, og spilte på den store Electronicafestivalen, "Ekkofest" i Bergen 2005. Her møtte det akustiske pianoet til Øystein Moen computermusikk på scenen med "Me At Sea". Resultatet av prosjektet "Moen Meets Me At Sea" ble foreviget på albumet ved samme navn. Med helt forskjellig musikalsk bakgrunn arbeidet de seg fram til et overraskende interessant musikalsk landskap. Strand erkjent for sine ofte melodiøse men også rytmisk melodiske melodier som lever i et elektronisk landskap med IDM påvirkning. Hans solo opptredener på scenen har både datamaskiner og intense trummeelementer, hamrende på allt fra sykkler til elektroniske dupeditter. Pianist Øystein Moen som har arbeidet innenfor mange ulike former for jazz, fra electonisk frijazz til lyrisk akustisk trioformat. "Moen meets Me at Sea" presenterrer deres egne kompoosisjoner som spenner fra rolige modale lydformasjoner til mer eksplosive avdelinger med "støy-impro". Ideen er å holde seg i grenseland mellom sjangrene, og navn som Brad Mehldau, Paul Bley og Keith Jarrett må nevnes som viktige inspirasjonskilder, sammen med electronicaartister som Flotel og Ilkae. Socialist Workers Party (USA). Socialist Workers Party er et kommunistisk, tidligere trotskistisk parti i USA. SWP ble grunnlagt i 1938 av den amerikanske kommunisten James P. Cannon ved hjelp av den russiske revolusjonslederen Lev Trotskij. Partiet hadde sine røtter i organisasjonen Communist League of America (CLA) som oppstod i 1928 da en gruppe som støttet Trotskij i den ideologiske striden mot Josef Stalin ble ekskludert fra Communist Party USA. SWP forsvarte Den russiske revolusjon og Karl Marx', Lenins og Trotskijs politikk, men tok avstand fra og fordømte stalinismen i Sovjetunionen. SWP ble en av de ledende kreftene innen den fjerde internasjonale også om man formelt ikke kunne være medlem i internasjonalen på grunn av amerikansk lovgivning. Under de kalde krigsårene ble politikken til SWP endret. Solidaritetsarbeidet for den cubanske revolusjon ble et dominerende arbeidsfelt og kom til å forandre partiets politikk bort fra trotskismen. Socialist Workers Party er aktive også i dag og den nåværende partilederen heter Jack Barnes. Partiet har forlaget Pathfinder og gir ut avisen The Militant. Ideologiske ledestjerner for partiet er blant andre Fidel Castro og Malcolm X. Protogalakse. Innen fysisk kosmologi er en protogalakse, som også kunne kalles en «urgalakse» en sky av gass som dannes til en galakse. Det antas at frekvensen av stjernedannelser i perioden til galaksens utvikling vil avgjøre om galaksen blir en spiral eller elliptisk galakse. En lavere frekvens i stjernedannelsen gir en spiralgalakse. De mindre klumpene med gass i en protogalakse dannes til stjerner. May-Brith Ohman Nielsen. May-Brith Ohman Nielsen (født 1962) er en norsk historiker. Hun er professor ved universitetene i Agder og Stavanger Hun tok hovedfag i 1989 om okkupasjonshistorie, og doktorgrad om Bondepartiet i det politiske system fra og med første til andre verdenskrig i 1997 Hun har særlig forsket på historiedidaktikk, historiebevisthet og kildekritisk metode. Hun gjennomført tre større historieforskningsprosjekt: "Mennesker, makt og mikrober, 1830-1880" og "Feber og fellesskap, 1820-1920", i 2011 Norvegr-verket. Nielsen har utgitt et læreverk om verdens- og norgeshistorie etter 1750, og et læreverk om norgeshistorie etter 1850. I 2011 var hun forfatter for to av de fire bindene i historieverket ', de av bindene som omhandlet norgeshistorien etter 1840. Bottolf bak rattet. "Bottolf bak rattet" er et samlealbum med diverse artister, utgitt i 1980. På albumet deltar også Arve Opsahl. Ramsåsen naturreservat. Ramsåsen naturreservat ligger i Vestmarka, sørvest i Bærum kommune. Naturreservat utgjør Ramsåsens 2,5 km lange østhelling ned mot Jordbrudalen og består av høye stup, skogkledde og nakne rasmarker, bergvegger og en dypt innskåret dal, Ramsåsdalen. I reservatet er terrenget mange steder vanskelig tilgjengelig og skogen er dermed lite påvirket av skogbruk. Reservatet har mange vegetasjonstyper, som gammel edellauvskog med stor tetthet av viktige nøkkelelementer. Nord for Ramsåsdalen ligger en klassisk alm-lindeskog som en tynn stripe mellom høye berg i overkant og åpen rasmark i nedkant. Løvskogen med alm, lind og hassel dominerer, og skogen har grove trær. I Ramsåsdalen er det stor og urørt barskog, mens det sør for dalen er mer variasjon av treslag. Naturreservatet er ut fra topografiske forhold et vanskelig tilgjengelig verneområde. De mest brukte stiene går rett i utkant av reservatet. Jacques Le Goff. Jacques Le Goff (1. januar 1924 i Toulon) er en fransk kulturhistoriker. Han er særlig kjent for sin forskning om 1100- og 1200-tallet. Le Goff tilhører tredje generasjon av den såkalte "Annales-skolen" i fransk historieforskning. Fra 1972 to 1977 var han leder for École des hautes études en sciences sociales (EHESS). Hans trolig mest kjente verk er "La naissance du Purgatoire" fra 1981 hvor han hevdet at forestillingen om skjærsilden oppstod på 1200-tallet. Han har siste tiår også skrevet to biografier. Den ene om forestillingsverden og hoffkultur under den franske kong Ludvig 14., den andre om den italienske klosterbroren Frans av Assisi. Ingen av hans bøker er oversatt til norsk. I Zwicky 18. I Zwicky 18 er en irregulær dverggalakse beliggende ca. 59 millioner lysår unna. Galaksen ble først identifisert av den sveitsiske astronomen Fritz Zwicky på et bilde fra 1930-tallet. Sverigemesterskapet i rullestolcurling 2011. Sverigemesterskapet i rullestolcurling 2011 ble arrangert i Örebro 11. - 13. november 2011 av Svenska Curlingförbundet. Seks lag var opprinnelig påmeldt, men det ene laget fra Härnösand måtte trekke seg på grunn av skade, og det andre laget måtte trekke seg på turneringens første dag på grunn av influensa. NM i bandy for damer 2007. Det 24. Norgesmesterskapet i bandy for damer ble vunnet av Stabæk etter finaleseier 6-5 over Nordre Sande. Ready vant seriespillet. Nordre Sandes Helle Lillejord ble kåret til årets spiller. Tabell. Hjemmekampene til Bergen og Sagene ble spilt som rinkbandy, hjemmekampene til de øvrige lagene ble spilt som 7er-bandy. Finale. Søndag 18. mars, Stabekkbanen, 210 tilskuere. Dommere: Lasse Holm og Hans Petter Swensen, begge Sarpsborg. Eksterne lenker. Bandy for damer Araragi. Araragi er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Levevis. Larvene lever på løvtrær i valnøttslekten ("Juglans"). Utbredelse. Slekten er utbredt i Kina og Japan. Chaetoprocta. Chaetoprocta er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn ca. 30 millimeter) stjertvinger med en kort stjert på bakvingen. Oversiden er brun med en blå. metallisk glans, hos hunnen bare på den sentrale delen av forvingen. Undersiden er blekbrun med brune tverrstriper. Det er mørke flekker ved bakhjørnet av forvingen og bakvingen. Levevis. Larvene lever på løvtrær i valnøttslekten ("Juglans"). Utbredelse. Slekten er utbredt i Afghanistan, India og Nepal. SpaceShot. SpaceShot er en tårn-attraksjon i fornøyelsesparken Tusenfryd. Attraksjonen blir ofte omtalt som Japp Space Shot, eller bare Japp’en, ettersom den fra åpningen i 1998 og frem til 2010 var sponset av Japp. Det var romfartsekspertene Erik Tandberg og Torkjell Berulfsen som offisielt åpnet attraksjonen. SpaceShot var den høyeste attraksjonen av sitt slag i Europa da den åpnet i 1998, med sine 65m (gondolen går til 55m). Den slo den daverende rekorden Liseberg hadde med ”Uppskjutet” (54,9m). Den europeiske rekorden ble slått i 2001, men attraksjonen er fortsatt Skandinavias høyeste attraksjonen av sitt slag. Space Shot, produsert av den amerikanske produsenten S&S Power Inc USA, skyter ved hjelp av trykkluft passasjerene opp i lufta før de sekunder senere suser ned mot bakken igjen. På turen opp opplever passasjerene 4G og en hastighet opp mot 75 km/t, før de opplever 1G på turen ned. Gondolen er festet til fire stålvaiere, som videre er festet til fire stempler. Stemplene er plassert i fire forskjellige sylindere (de er lakkert i rødt og godt synlige inne i tårnet) som er like høye som attraksjonen. Når gondolen beveger seg opp går stemplene ned ved hjelp av trykkluft som pumpes inn i sylinderen. En computer veier den totale vekten av passasjerene og gondolen før utskytning, dette for å beregne riktig lufttrykk slik at gondolen alltid går like høyt opp. Dette er grunnen til at det tar noen sekunder før passasjerene skytes opp i været. Minimumshøyde for å kjøre er 140cm. Jan Oldervoll. Jan Oldervoll (født 1944) er en norsk historiker. Han er førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen. Oldervoll har særlig jobbet med digitalisering og tilgjengeliggjøring av historiske kilder. Han tok hovedfag i historie på en oppgave om historisk demografi i 1970. På initiativ av Knut Mykland ble Oldervoll ble i 1969 ansatt som vitenskaplig assistent som teknisk ansvarlig for databehandlingen av folketellingen i 1801. Sammen med Yngve Nedrebø var han i 1997-98 av initiativtakerne til nettjenesten Digitalarkivet. Berit Hilmo. Berit Hilmo (1764–1859) åkleveverske fra Tydal i Sør-Trøndelag. Berit Olsdatter Hilmo eller "Åkle-Berit" som hun ble kalt, ble i 1789 gift med bygselbonden Ole Gudmundsen Hilmo (1756–1804) og de bodde på Hilmo, Øvergarden. I 1801 brant husene, og de fikk store økonomiske problemer. Da Peder døde klarte ikke Berit å sitte på gården og hun flyttet med barna til husmannsplassen Hilmojerdet. Berit levde så som enke i 54 år, og livberget seg delvis med tekstilarbeid, og i dag er hun kjent for sin store produksjon av åklær i dobbeltvev. I 1805 får Berit Hilmo premie for lindyrking fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, men det er som vever hun ble kjent både i hjembygda og i nabobygdene. Hun bodde på plassen Hilmojerdet til etter 1825, men hun reiste mye rundt i bygda og i nabobygdene og vevde for folk, og sine siste år bodde hun hos slektninger i Meråker. Berit Hilmo var født på gården Stugudal i Tydal. Fra Stugudal er det bevart en rekke tidligere tepper med dateringer fra slutten av 1700-årene. Noen av disse kan være tidlige arbeider av Berit Hilmo, men det er grunn til å tro at de også kan være vevet av eldre slektninger. Helen Engelstad mener at man ut fra mønstrene så må denne vevingen ha kommet til Tydal i 1700-årenes begynnelse eller kanskje anda tidligere og at det har vært kontakt mellom veversker i Tydal og dobbetvevmiljøer i Herjedalen og Jemtland. I åklær og putetrekk vever Berit Hilmo gjerne årstall og initialer for eiere. Noen ganger vever hun også inn salmevers slik det også er gjort på eldre åklær og putetrekk i dobbeltvev fra Tydal. Hun begynner også på et tidspunkt å veve inn nummer på åklærne. Det eldste kjente åkle med nummer er fra 1821 og har no. 157 og det yngste fra 1837 med nr. 455. Hvis vi antar at hun har vevet ca 50 åklær før hun begynte med nummereringen så vil hun altså ha hatt en produksjon på ca 500 åklær med mange putetrekk i tillegg. Det er vevnader av Berit Hilmo i Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Norsk Folkemuseum, Trøndelag folkemuseum og Tydal museum. Det var også åklær av Berit Hilmo i Den norske samlingen ved Nordiska museet i Stockholm, men denne samlingen er nå deponert på Norsk Folkemuseum. Flottører. Cessna 206H Stationair på amfibieflottører (med hjul). Flottører, også kalt pongtonger er luftfylte, lange båtformede understell til fly som brukes for å lande på vann. Vanligvis fjernes hjulunderstellet, og innfestingen til hovedhjulene benyttes til stagene som flottørene er festet med. Flyene trenger vanligvis også fester lenger bak på flykroppen for de bakre stagene for halehjulsfly, og lenger foran for de fremre stagene for nesehjulsfly. Skifte mellom hjulunderstell og flottører må gjøres ved flyplass der flyet kan hentes fra vann med en tilhenger med støtte for begge pontongene, eller flyet kan heises fra vannet med en kran. Det kreves spesielt sertifikat for å fly sjøfly. Det er egen lærebok for dette og det kreves minst 10 timers flytid med sjøfly og godkjent instruktør før oppflyging med kontrollant. Teorien til sjøflysertifikat omfatter blant annet mesteparten av teorien til båtførerprøven. Det kreves spesiell innsikt i å håndtere flyet i bølger, siden det kan være fare for å tippe fremover og bli liggende opp-ned i vannet. Ved landing på blank vannflate kan det være vanskelig å vurdere hvor høyt flyet er over vannflaten, og hvor fort flyet beveger seg ned mot vannflaten. Ved landing med hjul på vanlige flyplasser er det viktig å passe på flyets fart gjennom lufta. Ved landing på vann er det i tillegg viktig å se på stigehastighetsmåleren som angir farten nedover mot vannflaten. Denne teknikken må også brukes med skiunderstell for å lande på en flat, snødekket flate uten spor. Ved flyging fra en blank vannflate uten bølger vil vannmotstanden være større enn ved småbølger, slik at det kan bli vanskelig å få flyet opp på bølgen foran / opp i plan / eller opp på steppet. Før avgang fra blanke vannflater kan sjøflyet taxe i sirkel og lage bølger utover vannflaten som gjør det lettere å ta av. Litt bak midten av pontongen er det et "trinn" så undersiden av pontongen kommer opp i lufta og gir mindre motstand mot vannet under avgang. Langsgående riller vil også beholde luftbobler under pontongene, noe som også reduserer vannmotstanden. Like før flyet tar av fra vannflaten, kan det gi mindre vannmotstand ved å løfte den ene pontongen opp fra vannet med balanserorene på vingene. Da er vekten av flyet fordelt mellom vingene og den ene pontongen. Bak på ene eller begge pontongene er det vanligvis montert et vannror som kan løftes ut av vannet. Ved manøvrering på vannet i langsom fart vil sideroret i lufta på flyhalen ha liten eller ingen effekt, men vannroret gir mulighet til å manøvrere flyet. Det kan ofte være nødvendig å bruke padleåre for slik manøvrering. Noen få fly har mulighet til å stille propell med vridbare propellblad slik at den blåser forover og flyet "bakker" på vannet. På bildet under sees et sjøfly under innflyging med flaps ute. Legg merke til langsgående kantene som holder luftbobler under flottørene i fart, og at bakre del av bunnen av flottørene er høyere enn fremre del. Ussuriana. Ussuriana er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 35-40 millimeter) stjertvinger med korte stjerter på bakvingene. Både over- og undersiden er ganske bleke, hvite til gulaktige, med mørke vingespisser og mørk forkant på forvingen. Levevis. Larvene lever på askeslekten ("Fraxinus"). Utbredelse. Slekten, som er oppkalt etter elven Ussuri, er utbredt i Øst-Asia, i Øst-Sibir (Primorje), det nordøstlige Kina, Korea og Japan. Sverigemesterskapet i rullestolcurling 2010. Sverigemesterskapet i rullestolcurling 2010 ble arrangert i Östersund 12. - 14. november 2010 av Svenska Curlingförbundet. Seks lag var opprinnelig påmeldt, men det ene laget fra Härnösand måtte trekke seg på grunn av skade, og det andre laget måtte trekke seg på turneringens første dag på grunn av influensa. Jakob Karl Emil Chydenius. Jakob Karl Emil Chydenius (født i 1833 i Jakobstad, død 1864 i Stockholm) var en finsk fysiker. Han var brorsønns sønnesønn til Anders Chydenius og fetter til Anders Herman Chydenius og Johan Jakob Chydenius. Chydenius ble student i 1851 og filosofie magister i 1857. I 1861 deltok han i Otto Torells ekspedisjon til Spitsbergen. Han utarbeidet en trykt historie om ekspedisjonen, kalt "Svenska expeditionen till Spetsbergen år 1861", som først ble utgitt i 1865, etter hans død. Under denne ekspedisjonen undersøkte han, sammen med Nils Dunér, de jordmagnetiske forholdene på Spitsbergen. I 1863 fikk han av Kungliga Vetenskapsakademien Lindbomska priset for en avhandling med tittelen "Om utförbarheten af en gradmätning på Spetsbergen". I "Joukahainen" (1860) offentliggjorde Chydenius en biografi om Johan Jakob Nervander som vitenskapsmann. Spandauer Vorstadt. "Spandauer Viertel" på et kart fra 1789 Spandauer Vorstadt (tidliger også kalt Spandauer Viertel'") er et historisk strøk i Mitte i Berlin. Beliggenhet. Spandauer Vorstadt begrenses i sør av Spree og av viadukten til Berliner Stadtbahn, i øst av Karl-Liebknecht-Straße, i nord av Torstraße og i vest av Friedrichstraße. Den del av Spandauer Vorstadt som ligger øst for Rosenthaler Straße ble kalt Scheunenviertel. Historie. Spandauer Vorstadt utviklet seg i området nord for Spandauer Tor (porten mot Spandau), i Berlins bymur. Navnet viser at den var (Berlins) forstad langs veien til den tidligere selvstendige byen Spandau, innlemmet i Stor-Berlin 1920. Spandauer Vorstadt har vært bosatt siden middelalderen og tjente i nyere tid som hagebruksområde for Berlins befolkning. Et slikt landbruk fantes utenfor alle byporter i Berlin. Etter byggingen av festningsanlegget på midten av 1600-tallet ble Spandauer Tor flyttet i retning av dagens Hackescher Markt, men området Spandauer Vorstadt beholdt sitt navn. Kurfyrstinne Dorothea fikk både Spandauer Vorstadt og området på motsatt side av Spree (senere Dorotheenstadt), som gave til sitt bryllup i 1668. Hun utbygget området for å finansiere sitt hoff. Det ble bygget gater og stykket ut tomter som ble solgt til Berlins borgere, og dessuten til hugenottene som hadde fått sine rettighteter ved Potstdamediktet. Weidendammer Brücke ble bygget i 1685 og forbandt dermed begge av kurfystinnens landområder. I forlengelsen av denne broen ble det bygget vei i retning av Oranienburg. Ved anleggelsen av Friedrichstadt i 1705 ble hele gateløpet kalt Friedrichstrasse. Spandauer Heerweg var en gammel landevei som gikk forbi det senere oppførte Schloss Monbijou, og langs denne ble i ca 1700 Oranienburger Straße bygget ut som en representativ allee. I det nordvestlige hjørnet av Spandauer Vorstadt ble det i 1710 bygget et pestsykehus, en forløper til det store sykehuset Charité. Fredrik den Store bestemte i 1750 å utvide Berlin tollmur i nord, langs linjen Prenzlauer Tor – Schönhauser Tor – Rosenthaler Tor – Hamburger Tor – Oranienburger Tor – (ny fra 1836) – Unterbaum (Spree). ("Tor" er tysk for port). Linjen som muren ble strukket etter, kan ennå idag godt gjenkjennes mellom Linienstrasse (indre side) og Torstrasse (ytre side). Murens videre løp gikk langs dagens Hannoversche Strasse. Byggingen ble ledet av Berlins kommandant, Hans Christoph Friedrich von Hacke (herav Hackescher Markt). I den østlige del av Spandauer Vorstadt ble det anlagt en nytt jødisk kvarter, idag kjent som Scheunenviertel. Fra 1822 ble området vest for Friedrichstrasse som til da hovedsakelig hadde vært et hagebruksområde, utbygget. I 1828 ble området fradelt Spandauer Vorstadt som egen bydel, kalt Friedrich Wilhelm Stadt (som ikke må forveksles med Friedrichstadt noe lengre øst). Befolkningstallet i Spandauer Vorstadt (som på 1700- og 1800-tallet ofte ble kalt Spandauer Viertel) nådde et toppår i 1890 med 78 953 innbyggere. I årene før første verdenskrig ble en stor del av det gamle Scheunenviertel revet og nye bygninger oppført på stedet. Ved dannelsen av Stor-Berlin i 1920 ble Spandauer Vorstadt del av Mitte. Den andre verdenskrigen medførte etter forholdene lite skade på dette området, men noen historiske bygninger som Schloss Monbijou, ble skadet og deretter revet. Området forfalt imidlertid i årene som fulgte og først i 1980-årene ble Sophienstrasse rekonstruert. Samtiden. Området Spandauer Vorstadt har i dag status som kulturminne og regnes som den største og best bevarte historiske bydel i Berlin. Etter Tysklands gjenforening i 1990 er en vesentlig del av bygningene renovert og Spandauer Vorstadt har utviklet seg til et attraktivt bolig-, innkjøps- og underholdningskvarter, med en tydelig tendens til gentrifisering. NM i bandy for damer 2006. Det 23. Norgesmesterskapet i bandy for damer ble vunnet av Bergen Bandyklubb etter finaleseier 7-6 etter spilleforlengning (første målet vinner) over Stabæk. Stabæk vant seriespillet. Bronsefinale. Søndag 5. mars, Marienlyst stadion, Drammen. Finale. Søndag 5. mars, Marienlyst stadion, Drammen. Dommere: Andrej Jigouline, Ullevål og Haakon Hallingstad, Konnerud. Eksterne lenker. Bandy for damer Daniel Tommisen. Prekestolen laget til Sankt Petri Kirke i Malmø, 1599-1600 Daniel Tommisen (født før 1582, død 1603) var en snekker og stenhugger som virket i Danmark på 15-1600-tallet. Han arbeidet som snekkersvenn under en Mogens på Malmøhus i 1582. I 1596 ble han beordret til København og i 1600 reiste han til samme by for å arbeide på Tøjhuset. Tommisens hovedverk er prekestolen i Sankt Petri Kirke i Malmø, et arbeide som er inspirert av Johannes Ganssogs prekestol i Lund domkirke. Han har også hugget sandstensdekorasjoner, tak, vinduer, våpen, port m.m. på Svenstorp Herregaard (oppført 1596-99). Gonerilia. Gonerilia er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger med en forholdsvis lang, tynn stjert på bakvingen. Oversiden er gyllenbrun med mørke vingespisser, undersiden er brun med to hvite tverrstreker. Utbredelse. Artene er utbredt i Tibet, Sichuan og Yunnan. Glasialgeologi. Glasialgeologi er en disiplin nært beslektet med kvartærgeologi og handler i hovedsak om isbreenes dynamikk, isavsmeltinger og hvordan isbreene beveger seg og former landskapet gjennom erosjonsprosesser. Gennom studier av iskjerner kan glasialgeologer også si mye om hvordan og hvorfor klimaet har endret seg gjennom de siste hundre tusen år. Improvisert skytevåpen. Improvisert skytevåpen (ofte omtalt som en "zipgun") betegner et skytevåpen som er laget av en som ikke er våpenmaker. Improviserte skytevåpen produseres gjerne av gjenstander som er lett tilgjengelig og som er rimelig. Improviserte skytevåpen finnes ofte på steder hvor lovlig produserte skytevåpen ikke er rimelige eller tilgang er strengt kontrollert. Dersom ammunisjon er lett tilgjengelig, kan våpenet laget for denne typen ammunisjon. Hvis lovlig produsert våpen og ammunisjon ikke er lett tilgjengelig kan munningsladde våpen fortsatt fremstilles. De fleste land (deriblant Norge) har lover som regulerer produksjon, salg og besittelse av skytevåpen og ammunisjon, hvilket betyr at improviserte skytevåpen oftest er ulovlig produsert. Ufa internasjonale lufthavn. Ufa internasjonale lufthavn er den største flyplassen som betjener byen Ufa i Russland. Cordelia (sommerfugl). Cordelia er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 25-30 millimeter) stjertvinger med en nokså lang, tynn stjert på bakvingen. Oversiden er gulaktig med mørke vingespisser. Undersiden er brunoransje med en hvit tverrstripe langs ytterkanten av vingene. Ytterkanten av bakvingen har oransje flekker. Levevis. Larvene lever på agnbøkslekten ("Carpinus"). Utbredelse. Slekten er utbredt i Kina inkludert Taiwan. Sverigemesterskapet i rullestolcurling 2008. Sverigemesterskapet i rullestolcurling 2008 ble arrangert i november 2008 av Svenska Curlingförbundet. Den franske minnemedaljen for krigen 1939–1945. Den franske minnemedaljen for krigen 1939–1945 Den franske minnemedaljen for krigen 1939–1945 (fransk: "Médaille commémorative de la guerre 1939–1945") er en fransk medalje innstiftet 21. mai 1946 til minne om andre verdenskrig. Den tildeles franskmenn og utlendinger som deltok i kampen mot aksemaktene. Medaljen kan tildeles både militære og sivile, også sivilforsvarsinnsats anerkjennes ved minnemedaljen. Utforming. Den franske minnemedaljen for krigen 1939–1945 er i bronse og har en uvanlig heksagonal form, en henvisning til Frankrikes geografiske form og at "France métropolitaine" kalles "l'Hexagone". Medaljen har på avers som motiv en gallisk hane foran et Lorrainekors. Hanen er vendt mot høyre. Den tramper på en brutt lenke. På reversen står innskriften «REPUBLIQUE FRANÇAISE» i en bue og innenfor dette «GUERRE 1939 1945» over tre linjer under en laurbærkvist. Medaljebåndet er lyst blått med rødkantete grønne kantstriper. I midten har båndet en rekke av røde sparrer, eller omvendte V-bokstaver. V står for "victoire", seier. Seyferts sekstett. Seyferts sekstett er en gruppe galakser ca. 190 millioner lysår unna i stjernebildet Slangen. Gruppen synes å inneholde seks medlemmer, men én av galaksene er et bakgrunnsobjekt og en annen «galakse» er faktisk en adskilt del av en av de andre galaksene. Den gravitasjonelle vekselvirkningen mellom disse galaksene vil pågå over fire hundre millioner år. Til slytt vil galaksene slå seg sammen til en enkelt gigantisk elliptisk galakse. Oppdagelse. Gruppen ble oppdaget av Carl Keenan Seyfert som brukte fotografiske plater fra Barnard Observatory ved Vanderbilt University. Da resultatene ble publisert i 1951 var gruppen den mest kompakte noen sinne identifisert. Otto Torell. Otto Martin Torell (født 5. juni 1828 i Varberg, død 11. september 1900 på Charlottendal, Liljeholmen) var en banebrytende svensk geolog, zoolog og polfarer. Biografi. Torell ble i 1844 student i Lund, i 1853 filosofie magister, i 1858 medicine kandidat, i 1860 adjunkt i zoologi og i 1866 e.o. professor i zoologi og geologi ved Lunds universitet. Han var fra 1871-1897 også sjef for Sveriges geologiska undersökning (SGU). Han er best kjent for sin banebrytende innsats innen polarforskning og istidsgeologi. Han reiste i 1856 til Sveits for å studere isbreer, spesielt med henblikk på spørsmålet om isbreer tidligere hadde vært utbredt over Skandinavia, og i 1857 besøkte han Island i samme ærende. I 1858 gjennomførte han, sammen med Adolf Erik Nordenskiöld og August Quennerstedt, sin første ferd til Svalbard, og i 1859 reiste han til Grønland. Disse ferdene ble innledningen til de svenske polarekspedisjonene, og han var selv leder for den førsta større ekspedisjonen, Svalbardekspedisjonen i 1861. Denne ekspedisjon kan sies å ha grunnlagt den vitenskapelige polarforskningen, som har en allsidig vitenskapelig undersøkning som formål. Foruten geografiske, geologiske, zoologiske og botaniske studier ble det også utført en forberedende undersøkning til en nivåmåling, samt bunnprøver som viste seg å inneholde et rikt dyreliv, helt ned til meters dybde. Fra en så stor dybde hadde man tidligere bare innhentet foraminiferer, og den store interessen som disse funnene vakte førte til ytterligere undersøkelser av de store havdypene, hvor forskere fra en rekke land deltok og som innledet en ny era for oceanografien, geologien og den fysiske geografien. Torell var en av de første svenske forskere som omfavnet teorien om at Skandinavia hadde vært dekt av en innlandsis, noe han hevdet allerede i sitt første arbeide, "Bidrag till Spetsbergens molluskfauna jemte en allmän öfversigt av arktiska regionens naturförhållanden och forntida utbredning" (1859). I en innledning til Leonard Pontus Holmströms gradualavhandling "Märken efter istiden, iakttagna i Skåne" (1865) gikk Torell lengre, og mente nå at innlandsisen fra Skandinavia var utbredt over hele det området øst og sør for Østersjøen hvor flyttblokker forekommer. "Hollandsche Maatschappij der Wetenschappen" i Haarlem hadde i 1865 utlyst en priskonkurranse angående opphavet til de fremmede bergarter, som forekom som løse blokker ved Hondsrug i Noord-Holland, og Torell leverte i 1866-1867 inn sitt svar. For dette tildelte selskapet han sin gullmedalje og 150 gylden. Disse belønningene skulle han dog aldri motta, ettersom han tok tilbake manuskriptet for kompletteringer som aldri ble utført, og han hadde ved sin død ennå manuskriptet i behold. Arbeidet ble derfor ikke publisert, men den nevnte Holmström gjorde i en biografi over Torell rede for dette. Her fremgikk det at arbeidet inneholdt en utførlig behandling av flyttblokkene i hele det nordlige Europa, samt bevis for at disse har sammenheng med en innlandsis som har dekt dette området. Torells "Undersökningar öfver istiden I" (1872), "II" (1873) kan sies å gjengi prisskriftets innehold i sammendrag. Av Torells øvrige skrifter på glacialgeologiens område kan nevnes "On the Causes of the Glacial Phenomena in the North Eastern Portion of North America" (1877), "Undersökningar öfver istiden, III" (1887) og "Den ostbaltiska isalpen" (1892). Under tiden han arbeidet i Lund la han grunnen for den geologiske institusjonen, og under hans ledelse utviklet SGU seg til en anerkjent vitenskapelig institusjon. Han var spesielt interessert i geologiens anvendelse i praktisk liv, innen jordbruk, bergverk m.m. og hadde allerede før han ble institusjonens sjef deltatt i grunnleggingen av den skånske sementindustrien. For steinindustriens utvikling ordnet han med undersøkelse av Malmfälten, som på ble utført på statens regning i 1875, og han utførte også en rekke andre geologiske undersøkelser på forskjellige steder i landet. Av hans övriga utgivelser kan nevnes "Om de geologiska forskningarne i Norge" (1865), "Bidrag till sparagmit-etagens geognosi och paleontologi" (1867), "Petrificata suecana formationis cambricæ" (1870), "Sur les traces les plus anciennes de l’existence de l’homme en Suède" (1876), "Om Sveriges vigtigaste kristalliniska bergslag och deras förhållanden till hvarandra" (1882), "Avlagringarne å ömse sidor om riksgränsen uti Skandinaviens sydligare fjelltrakter" (1888) og "Apatitförekomsterna i Norrbottens län" (1890). Torell var medlem av Vetenskapsakademien (1870), Lantbruksakademien (1872) samt en mengde andre lærde selskap i inn- og utland. Han var den første styrelederen for Geologiska Föreningen, som hvert femte år deler ut en pris til Torells ære. Minnesmerker og oppkalling. Da Torell i 1875 framførte sine synspunkter for "Deutsche geologische Gesellschaft" ble han sterkt kritisert av de tyske geologene, som til da hadde støttet Charles Lyells såkalte "driftteori", som hevdet at flyttblokkene hadde blitt avsatt på bunnen av et ishav. Allerede etter noen år var imidlertid Torells innlandsisteori allment anerkjent og antatt også i Tyskland. Ved Rüdersdorf utenfor Berlin ble en av de største flyttblokkene reist som som et minnesmerke over han, med inskripsjonen «Torell, schwedischer Geolog». På Svalbard ble "Torell Land", området mellom Bellsund og Hornsund, oppkalt etter han. Vest for Torell land renner "Torellbreen" ut i havet, på sørsiden av Braganzavågen innerst i Van Mijenfjorden ligger "Torellfjellet", øst for Woodfjorden ligger "Torelldalen, og på Nordøstlandet ved Hinlopenstretet ligger "Torellneset". I Varberg finnes "Otto Torells gata", en vestlig forlengelse av Norrgatan. Ved krysset mellom denne og Västra Vallgatan ligger huset hvor Torell ble født, som nå huser Hotell Gästis. Edvin Öhrströms "Torellbrunnen" kan ses vest for Brunnsparken ved siden av Galleria Trädgården. GERB. GERB (bulgarsk kyrillisk: ГЕРБ) er et bulgarsk konservativt parti. Forkortelsen GERB er et akronym for det bulgarske "Graždani za Ewropejsko Razwitie na Bălgarija" (Borgere for en europeisk utvikling av Bulgaria, kyrillisk: Граждани за европейско развитие на България). Ordet betyr også våpen. Partiets leder er Bulgarias statsminister Bojko Borisov; nestleder er Zwetan Zwetanow. Partiet er siden 2007 medlem av Det europeiske folkepartiet. Lørensetertjern naturreservat. Lørensetertjern naturreservat ligger sørøst for Blankvann i Nordmarka, Oslo kommune, omsluttet av Blankvann landskapsvernområde. Formålet med fredningen av Lørensetertjern naturreservat er å bevare et myrlandskap som består av mange små myrer med variert vegetasjon, hvor flere sjeldne og kravfulle arter forekommer. Myrene ligger i forsenkninger i terrenget, oppbrutt av lave åser med barskog. Flere bekker renner gjennom lokaliteten, med Hølbekken fra Blankvann som hovedbekkedrag. Området utgjør et myrkompleks med mange små myrer i et relativt nøysomt barskoglandskap. Jordvannspåvirkete myrpartier er vanligst, men partier av nedbørsmyr forekommer også. Fastmatter med fattigmyr dominerer, men mellomrik myr og små arealer med rikmyr finnes. Nöldnerplatz stasjon. Nöldnerplatz er en S-Banestasjon i strøket Rummelsburg i Lichtenberg i Berlin. Den blir betjent av S-Bahntrafikk. Da den ble åpnet hadde den navnet "Rummelsburg-Ost", 1. oktober 1914 fikk den navnet "Neu-Lichtenberg". 6. november 1928 ble elektrisk S-Bahndrift startet og siden 12. desember 1954 har den dagens betegnelse. Artopoetes. Artopoetes er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 45 millimeter) stjertvinger uten stjerter på bakvingene. Denne slekten ligner overflatisk mer på blåvinger enn på typiske stjertvinger. Oversiden er litt matt blå med mørke ytterkanter. Undersiden er lysgrå med en rad av svarte flekker langs ytterkanten. Levevis. Larvene lever på syrin og liguster. Utbredelse. Slekten er utbredt i Japan og det nordøstlige Kina. Friedrichsfelde Ost stasjon. Friedrichsfelde Ost stasjon er en S-Banestasjon i strøket Marzahn i bydelen Marzahn-Hellersdorf i Berlin. Den blir betjent av S-Bahntrafikk. Pennsylvania Railroad. Pennsylvania Railroad var et amerikansk jernbaneselskap grunnlagt i 1846. Selskapet ble ofte referert til som «Pennsy», eller «RRR» og hadde sitt hovedkontor i Philadelphia, Pennsylvania. PRR var det største jernbaneselskapet både i forhold til trafikk og omsetning i USA i første halvdel av det 20. århundre og var i sin tid det største børsnoterte selskapet i verden. På det meste kontrollerte det ca 16 000 km med jernbane og i 1920 transporterte det omtrent tre ganger så mye (målt i Tonn/km med frakt) som andre jernbaner av tilsvarende størrelse, for eksempel Union Pacific eller Santa Fe. Deres eneste konkurrenten var New York Central, som transporterte rundt tre fjerdedeler av PRR sin tonn/km. I gjennom historien har PRR fusjonert med eller hadde interesser i minst 800 andre toglinjer og bedrifter. Selskapet holder fortsatt rekorden for det lengste sammenhengende antall år med utbytte: selskapet har utbetalt årlig utbytte til aksjonærene i mer enn 100 år på rad. På et tidspunkt var budsjettet til PRR større enn det amerikanske statsbudjettet, på sitt høydepunkt hadde selskapet om lag 250 000 ansatte. I 1968 fusjonerte Pennsylvania Railroad med sin rival, New York Central Railroad og dannet Penn Central Transportation Company. Interstate Commerce Commission krevde at den skrantende New York, New Haven and Hartford Railroad skulle fusjonertes inn i 1969. En rekke hendelser, inkludert inflasjon, dårlig ledelse, unormalt tøffe værforhold og tilbaketrekning av en statlig garanti på 200 millioner dollar, tvang Penn Central til å søke om konkurs-beskyttelse den 21. juni 1970. De levedyktige delene av Penn Central ble i 1976 overført til Conrail, som begynte å tjene penger i 1981. Norfolk Southern Railway og CSX Transport kjøpte Conrail i omtrent like store deler i 1999. Norfolk Southern har siden da eid det meste av tidligere Pennsylvania Railroad, inkludert den gamle Pennsy hovedlinjen igjennom Pennsylvania. Asle Raaen. Asle Peter Raaen (født 5. april 1934 i Drammen, død 7. mai 2007 i Hønefoss) var en norsk maler og grafiker. Han debuterte på Høstutstillingen i 1966, men hadde da allerede hatt separatutstillinger både i Drammen (1964) og i Unge Kunstneres Samfund (1965). Asle Raaen startet sin kunstnerutdannelse ved Bjarne Engebrets malerskole i Oslo. Deretter studerte han ved Statens kunstakademi i fire år fra 1954, med maleren Per Krohg som hovedlærer. Etter studiene ved akademiet, hospiterte Raaen på grafikkstudiet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole under Chrix Dahl. Han hadde studieopphold i Paris og gjorde studiereiser bl.a. til Hellas og Italia. I tillegg til sitt virke som kunstner, arbeidet han som tegnelærer ved flere ulike skoler, bl.a. Nansenskolen, og midt på 60-tallet tok han pedagogisk utdannelse ved Statens lærerhøgskole i forming, Oslo. Samtidig arbeidet han på Atelier Nord i Oslo I utgangspunktet arbeidet Asle Raaen innenfor en figurativ tradisjon, men på 1960-tallet ble billedspråket mer nonfigurativt. Mot slutten av karrieren arbeidet han igjen mer figurativt. Raaen var en av grunnleggerne av den radikale kunstnergruppen GRAS i 1969/-70. Her arbeidet han mest med grafikk, men han deltok også med politiske installasjoner i enkelte av gruppens omdiskuterte utstillinger, blant annet i samarbeid med Bjørn Krogstad. Han deltok også i andre politiske markeringer, som å trykke «Nei til EEC»-gensere, som var med på flere GRAS-utstillinger. Overskuddet av salget gikk til Arbeiderkomiteen mot EEC og dyrtid I 1976 ble Buskerud Bildende Kunstnere stiftet, på initiativ fra Raaen. Viralteoremet. Viralteoremet er en forbindelse innen mekanikken som beskriver hvordan tidsmiddelverdien av bevegelsesmengde hos et flerpartikkelsystem fordeler seg. Teoremet har fått stor anvendelse innen astronomien med gravitasjonellt bundne systemer som galakser og stjernehoper, der tidsmiddelverdien av deres totale kinetiske energi er dobbelt så stor som summen av stjernenes potensielle energi. CD-galakse. En cD-galakse er en tung og svært lyssterk galakse av elliptisk type som finnes i sentrum av rike galaksehoper. cD-galakser skiller seg fra vanlige galakser gjennom en svært omfattende halo av stjerner. Biesdorf stasjon. Biesdorf stasjon er en S-Banestasjon i strøket Biesdorf i bydelen Marzahn-Hellersdorf i Berlin. Den blir betjent av S-Bahntrafikk. Som en av få S-Bahnstasjoner i berlin har den ikke en øyplattform, men to sideplattformer som har forbindelse over en fotgjengerbru. Grumman F4F Wildcat. Grumman F4F Wildcat var et amerikansk hangarskipbasert jagerfly som US Navy satt inn i tjeneste i 1940, samtidig ble det også tatt i bruk av Royal Navy. Der gikk det under navnet Martlet. Det ble første gang brukt i strid i Europa. "Wildcat" var det eneste effektive alternativ som var tilgjengelig for USA, i den tidligste fasen av Stillehavskrigen. Dette var hovedsakelig på grunn av at det først foretrukne Brewster F2A Buffalo, ikke holdt mål. "Wildcat" ble satt inn så fort de ble levert. Det var det viktigste jagerflyet til US Navy, under det første harde året i krigen mot Japan. Det var med i kamper som Slaget i Korallhavet, Slaget om Midway og Slaget om Guadalcanal. Det ble hevdet at de ikke kunne måle seg med de japanske Zero. Men med en kombinasjon av solid flykonstruksjon og dyktige piloter, klarte de seg greit. I løpet av 1943, ble de etter hvert byttet ut med Grumman F6F Hellcat. "Wildcat" ble imidlertid beholdt på de minste hangarskipene, til krigens slutt. FM Wildcat. Da Grumman Aircraft begynte produksjonen av "F6F Hellcat" måtte produksjonen av eldre modeller flyttes. Dermed fikk General Motors Eastern Aircraft Division lisens til å lage "Wildcat". Disse fikk betegnelsen "FM-1". Den eneste forskjellen fra tidligere, var å gå fra 6 maskingevær til 4. Samtidig ble kapasiteten på ammunisjon økt med 20%. Samtidig ble det arbeidet med en forbedret modell, "FM-2 ". Denne hadde større motor og noen utbedringer på skroget, slik at vekten ble redusert. Dette ble gjort for at flyet skulle kunne operere fra små hangarskip. De skulle ha beste ytelse fra og med take-off. F4F-3S Wildcatfish. Denne modellen ble utviklet for å kunne lande ved stillehavsøyer, før det ble opprettet flystriper. Det var i utgangspunktet en "F4F-3", som ble konvertert. Inspirasjonen kom fra Mitsubishi A6M2-N, en modifisering av Zero. Første flygningen var 28. februar 1943. Vekten og luftmotsanden av flotørene reduserte maksimal hastighet til 390 km / t. Etterhvert som nok flybaser var tilgjengelige, var det unødvendig å gå videre med ytterligere modifiseringer, og prosjektet ble kansellert. U.S. Bank Tower. U.S. Bank Tower i Los Angeles U.S. Bank Tower er en skyskraper i Downtown Los Angeles i California. Tårnet er 310,3 meter høyt og den høyste bygningen vest for Mississippielven. Skyskraperen ble bygd i 1986 som en del av Los Angeles Sentralbiblioteksaneringen etter to ødeleggene branner. I 2003 skiftet tårnet navn fra Library Tower til U.S. Bank Tower på grunn av eierskifte. Som skyskraperen Taipei 101 i Taiwan er Bank Tower bygd på en seismisk sone, og er designet for å tåle et jordskjelv på 8.3 på Richters skala. Bank Tower har en "krone" av glass, med logoen US Bank Tower, som lyser om natten. Tårnet er med i filmer som 2012 og Independence Day, der tårnet er episenteret for romvesenes angrep på Los Angeles. Sverigemesterskapet i rullestolcurling 2007. Sverigemesterskapet i rullestolcurling 2007 ble arrangert i Härnösand. Den lokale superhopen. Den lokale superhopen, eller Virgosuperhopen, er superhop hvor Melkeveiens galaksehop, den lokale gruppen, inngår. Den domineres av Virgohopen nær dens sentrum, som også har gitt opphav til superhopens andre navn. Den lokale superhopen har formen til en utflatet skive med en diameter på ca. 100–200 millioner lysår som går gjennom Store bjørn-hopen i stjernebildet Store bjørn og med de inngående galaksehopene og galaksene sterkt konsentrert runt Virgohopen i stjernebildet Jomfruen. Galaksehopenes middelavstand til sentrum er ca. 70 millioner lysår. Den lokale galaksehopen hvor Melkeveien inngår ligger på omtrent denne avstanden i den ene kanten av superhopen. Den totale massen av superhopen er i størrelsesorden 1015 ganger solens masse og den inneholder omtrent 100 galaksehoper med totalt ca.  galakser. Bakgrunn. Allerede fra den første samlede fremstillingen av stjernetåker, som ble utgitt av William og John Herschel i 1863, var det kjent at det er en betydelig overvekt av tåkeområder i stjernebildet Jomfruen (Virgo) nær den nordlige galaktiske pol. I 1950-årene var den fransk-amerikanske astronomen Gérard Henri de Vaucouleurs den første til å hevde at denne overvekten representerte en galakselignende struktur i stor skala. Han benenvte denne «den lokale supergalaksen» i 1953, men endret senere navn til «den lokale superhopen» (LSC) i 1958. Harlow Shapley foreslo i sin bok "Of Stars and Men" fra 1959 benevnelsen "metagalakse" I 1960- og 1970-årende ble det debattert om den lokale superhopen virkelig var en struktur eller bare en tilfeldig ordning av galakser.. Spørsmålet ble avklart ved store undersøkelser av rødforskyvninger på slutten av 1970- og 80-årene. Disse viste den flattrykte konsentrasjonen av galakser i det supergalaktiske planet. Struktur. I en omfattende avhandling fra 1982 presenterte R. Brent Tully konklusjonene fra sin utforskning av den grunleggende strukturen i den lokale superhopen. Den utviser to komponenter, nemlig en betydelig flattrykt skive med to tredjedelen av superhopens lysende galakser, og en tilnærmelsesvis sfærisk halo hvor den resterende tredjedelen befinner seg. Skiven er i en tynn (~1 Mpc) ellipsoide med et forhold mellom den lille og store aksen på minst 6 til 1 – muligvis så mye som 9 til 1. Data offentliggjort i juni 2003 fra det femårige prosjektet «2dF Galaxy Redshift Survey» har gitt astronomer muligheten til å sammenligne den lokale superhopen med andre superhoper. De fant at den lokale superhopen er en typisk og relativt liten superhop uten et sentrum med høy tetthet (superhoper med høy tetthet i sentrum betegnes som «rike» og de øvrige som «fattige»). Den har en enkelt omfattende galaksehop i sentrum, omgitt av strenger av galakser og galaksegrupper – også uten fremdtredende sentre. Den lokale gruppen befinner seg i utkanten av den lokale gruppen, i en liten streng hvor den strekker seg fra Fornaxhopen til Virgohopen. Den lokale superhopens romfang er tilnærmet ganger så stort som den lokale gruppens og 100 milliarder ganger større enn Melkeveiens romfang. Galaksefordeling. Tettheten av galakser i den lokale superhopen avtar med kvadratet av avstanden fra superhopens sentrum som ligger nær Virgohopen. Dette antyder at hopen ikke har en tilfeldig fordeling. Generelt er det store flertallet av lysende galakser (over absolutt størrelsesklasse -13) konsentrert i et lite anttall galakseskyer (grupper av galaksehoper). 98 % finnes i de følgende ellefe skyer (angitt i synkende orden i forhold til antall lysende galakser): Canes Venatici, Virgohopen, Virgo II (sydlig del), Leo II, Virgo III, Crater (NGC 3672), Leo I, Leo Minor (NGC 2841), Draco (NGC 5907), Antlia (NGC 2997) og NGC 5643. Av de lysende galaksene i skiven finnes en tredjedel i Virgohopen mens resten finnes i Canes Venatici-skyen og Virgo II-skyen samt i den mer ubetydelige NGC 5643-gruppen. Også de lysende galaksene i haloen er konsentrert i et lite antall skyer (94 % i 7 skyer). Denne fordelingen viser at «det meste av romfanget utenfor det supergalaktiske plan er et stort tomrom». En analogi til den observerte fordelingen kunne vært såpebobler. Flate galaksehoper finnes der hvor boblene støter sammen og boblene selv er store, nesten kuleformet (med en diameter i størrelsesorden 20–60 Mpc) tomrom i universet. Lange trådaktige strukturer synes å være fremherskende. Et eksempel på det er Hydra-Centaurus-superhopen. Det er den superhopen som ligger nærmest den lokale superhopen og strekker seg fra en avstand på ca. 30 Mpc og ut til ca. 60 Mpc. Dynamikk i stor skala. Fra slutten av 1980-årene har det vært klart at ikke bare den lokale gruppen, men alt stoff ut til en avstand på ca. 50 Mpc er underlagt en felles bevegelse med en fart på størrelsesorden 600 km&s i retning av Normahoben (Abell 3627). Lynden-Bell et al. (1988) kalte årsaken til dette for «den store tiltrekkeren». Selv om astronmer er relativt sikre på den konstante farten som er målt i forhold til den kosmiske bakgrunnsstrålingen (CMB), er årsaken til dette fremdeles dårlig forstått. Mørkt stoff. Den lokale superhopen har en total masse på "M" ≈ 1 x 1015"M"sol og en total optisk luminositet på "L" ≈ 3 x 1012"L"sol. Det gir et masse-til-lys-forhold som er ca. 300 gange det som gjelder for solen og som er konsistent med resultater oppnådd i andre superhoper. Ola Helland. Ola Helland er en entreprenør, oppfinner, komiker, musiker, kunstner og altmuligmann fra Stavanger. Han er mest kjent fra sitt One Million Giraffes-prosjekt, men har også gjort flere andre kunstprosjekter på nettet. Ola er en anerkjent foredragsholder og har opptrått på Web 2.0 Expo i San Francisco, POL i Stavanger, Gullblyanten i Oslo og flere andre seminarer rundt om i verden. One Million Giraffes. Ola startet kunstprosjektet One Million Giraffes som et veddemål i 2009. Han hadde veddet med bestevennen sin, Jørgen, om han klarte å samle sammen en million sjiraffer før 2011. Prosjektet ble en viral hit og ble spredd over Twitter og Facebook. Etter 440 dager, tre måneder før fristen, fikk Ola inn sjiraff nummer en million og kunne dermed innkassere en kasse pils som premie fra veddemålet. Selv grunnleggeren av Wikipedia, Jimmy Wales, bedro i prosjektet. Da prosjektet var over lagde det amerikanske barnebokforlaget Kitanie en bok som inneholdt mange av sjiraffene fra prosjektet. Idiotic years. «Idiotic years» er et pågående kunstprosjekt hvor Ola dokumenterer hver dag i livet sitt. Målet hans er at denne videoen skal vises i begravelsen hans. Syklist. Ola er en ivrig syklist og syklet Cuba på tvers i 2011. Han ble alvorlig syk iløpet av den turen og ble innlagt på sykehus da han hadde én dag igjen før han nådde Havana. I ettertid har Ola skrevet en stor bok om sykkelturen. Stand-up. I 2007 inngikk Ola et veddemål med en kompis om hvorvidt han kunne være en stand-up komiker. De hadde vært på stand-up kveld og etterpå mente Ola at han kunne gjøre det der bedre. I januar 2008 stod han på foran et utsolgt Cementen i Stavanger og viste at han faktisk var i stand til dette. Stavanger Aftenblad var tilfeldigvis der og det endte opp med tre fulle sider i avisen, hvor han ble hyllet som Stavangers nye humorhåp. idiotRecords. Ola har tette bånd til det svenske bandet bob hund og startet i 2009 sitt eget plateselskap kalt idiotRecords. Sålangt har plateselskapet kun gitt ut én plate, nemlig en singel av bob hund. Ola var også en del av konsertarrangøren TrashPop i Kristiansand da de ble kåret til årets konsertarrangør i Norge i 2007. Han var også radioprater på Studentradioen i Kristiansand. Cocaine.no. Cocaine.no er et norsk nettsted som tar for seg problemene kokainindustrien skaper i produksjons- og transittlandene. Nettstedet publiserer norske oversettelser av internasjonale nyheter på området og produserer også egne reportasjer. Cocaine.no har mottatt støtte fra blant annet Helsedirektoratet og Utenriksdepartementet og drives av den norske organisasjonen Stiftelsen Golden Colombia. Nettstedet ble lansert i 2010. Mænade. a> (drikkeskål) fra 490-480 f.Kr. (Staatliche Antikensammlungen, München). Mænade. Fragment av en attisk rødfigur kopp, cirka 480 f.Kr. Mænader (gresk μαινάδες, "mainádes") eller "meanader" var de kvinnelige tilhengerne av guden Dionysos (Bacchus i romersk mytologi), gud for mystikk, vin og berusning. Deres navn "mænade" betyr bokstavelig «de rasende» eller «de ville». De ble også kalt for "bakkantinnene" grunnet gudens romerske navn. Mænaderne er framstilt som inspirert av Dionysos i en tilstand av ekstatisk raseri gjennom en kombinasjon av dans og overstadig inntak av vin, engasjert i ukontrollert seksuell oppførsel, og ritualisert jakt og sønderslitning av dyr — og, i det minste i myten, noen gang menn og barn — og fortærte rått kjøtt. I løpet av disse ritualene kunne mænaderne kle seg i hjorteskinn og bære en "thyrsos", en lang stang omspunnet av eføy eller blader fra vinranker og med en bunt løv på toppen. De kunne bære eføykranser på hodene og ofte håndtere eller bære slanger. Dionysoskulten og de dionysiske mysterier inspirerte kvinnene til å bli ville og gale. I det klassedelte samfunnet i antikkens Hellas hadde kvinner få rettigheter, og kunne ikke delta i de samme offentlige rom som menn, hadde ikke tilgang til utdannelse og var forpliktet til gi greske menn rettmessige barn og til å være trofaste voktere av deres hjem. Således var mænadernes oppførsel både skremmende og grenseoverskridende. Euripides' drama "Bakkantinnene" antyder at mænadene utgjorde en farlig og skremmende makt. Dramaet forteller at i byen Theben dreper mænadene kong Pentheus etter at han hadde forbudt dyrkelsen av Dionysos da mænadene nektet kongen guddommelighet. Pentheus' egen fetter lurte ham inn i skogen hvor mænadene slet kongen i småbiter. Han lik ble mishandlet av hans egen mor Agave som rev av ham i hodet i den tro at det var en løve. En gruppe mænader drepte også Orfeus. I gresk vasemaleri er lystige mænader og Dionysos ofte et tema avbildet på greske kratér, skåler og kar som ble benyttet til å blande vin med vann. Disse scenene viser gale og opphissede mænadene som løper rundt i skogene, tidvis mens de sliter i stykker ville dyr. Kvinnelig ekstase og galskap. Dansende mænade gjort i terrakotta, opprinnelig malt i klare farger, fra 200-tallet f.Kr. I henhold til Plutarks biografi over Aleksander den store, "Livet til Aleksander", ble mænanderne i oldtidens Makedonia kalt for "mimallones" og "klodones", epiteter avledet spinnehjulet som tilhørte kvinnenes håndverk. Disse krigerske "parthenoi" («jomfruer») i fjellene, assosiert med en sjamanistisk, dionysisk oppførsel, slo tilbake en angripende hær. I sørlige Hellas ble de beskrevet som "bacchæ" (bakkantinnene), "bassarides", "thyiades", "potniades" og andre tilnavn. I Romerriket ble de kjent som "bassarids" (eller "bacchæ" eller "bacchantes") i henhold til romersk mytologi etter Dionysos' tilsvarende romerske gud Bacchus ved at de bar reveskinn, en "bassaris". Antikkens ville greske kvinnene ble mytologisert som gale kvinner og som hjelperskene som oppfostret Dionysos i fjellet Nysa. I Homers Iliaden fortelles det om kong Lykurgos av Thrakia «forfulgte hjelperskene til den vanvittige Dionysos gjennom de hellige fjellene i Nysa, og hellige tilbehør slapp ned på bakken fra en og alle da den morderiske Lykurgos hogde dem ned med sin oksepigg.» De dro opp i fjellene om natten og praktiserte merkelige ritualer. Dansende mænader, oljemaleri av Cornelis Lens, 1700-tallet. De maskekledte prosesjoner som var knyttet til Dionysoskulten er blitt sett på som aspekter av teaterets begynnelse. Friedrich Nietzsche i "Om tragediens fødsel ut av musikkens ånd" (1873) mente at tragedien oppsto fra Dionysosritualene. Tragedien viser altså til naturkreftene, «den dionysiske tilstand» som ingen kan flykte fra, og som menneskene kommer nærmest i rusen. Kontrasten er i henhold til Nietzsche «det apollinske», etter guden Apollon, som representerer drømmekraften, det visjonære og estetisk skjønne som vil løfte mennesket utover seg selv. Bakkanal (italiensk "Bacchanalia") var i antikkens Italia en ekstatisk og religiøs fest knyttet til dyrkelsen av romerske Bacchus (Dionysos) som ble feiret på Aventinerhøyden i Roma. I dag benyttes begrepet «bakkanal» i overført betydning for enhver vill fest med mye alkohol. I Italia ble det feiret bakkanaler fram til år 186 f.Kr. da det romerske senatet forbød virksomheten etter påstander om ville, overstadige og seksuelle orgier. De var etter sigende karakterisert av manisk dansing til høy musikk, trommer og cymbaler hvor festdeltagerne, "bacchantes", bakkantinere, svingte seg, skrek, ble fulle og egget hverandre opp i en stadig større villskap. Målet var å oppnå en tilstand av ekstase hvor deltagernes sjeler ble midlertidig frigjort fra sine jordiske legemer og kunne inngå i et fellesskap med Baccus., og således få et glimt av hva de en dag ville møte i evigheten. Ritualene hadde sitt klimaks i en framføring av vanvittige innslag av styrke og galskap, blant annet i å rive opp trær med røttene, slite i stykker en okse (symbolet på Dionysos) med sine nakne hender, en handling kalt for "sparagmos", og spise dets kjøtt rått, en handling kalt "omophagia". Den siste handlingen var et sakrament beslektet til et fellesskap hvor deltakerne fikk styrken og vesenet til guddommen ved symbolsk å spise hans legeme og drikke hans blod, deltagerne ble besatt av Dionysos. Mytene. Bakkantinnenes åpningsrituale, en forestilling regissert av Brad Mays, 2000. Opprinnelsen til Dionysos er usikker, og kultdyrkelsen av ham tok mange former. I en del antikke kilder henvises hans opprinnelse som trakisk, andre som innlandsk gresk. Han ble uansett en betydelig og populær figur i gresk mytologi og religion som en merkelig fremmed gud, men også som en døende gud som gjenoppstår Han er guden som ankommer triumferende med åpenbaringer og i hans triumf er et stort følge av tilhengere, særlig kvinner, mænadere. Festivalene i hans navn ble den drivende kraft bak utviklingen av gresk teater. De tidligste kultbildene av Dionysos viser en voksen mann med skjegg og kappe, mens de senere bilder viser ham uten skjegg, sensuelt naken eller som halvnaken androgyn ungdom, og litteraturen beskriver ham som feminin, eller «mann-kvinnelig». Dionysos er representert som beskytteren av de som ikke tilhørte det konvensjonelle samfunn og symboliserte således alt som var kaotisk, farlig og uventet, alt hva som unnslipper menneskelig (eller maskulin) fornuft og som kan kun tilskrives gudenes uberegnelige handlinger. I en av mytene ankom Dionysos til sitt fødested Theben, slik som fortalt av Euripides, hvor verken Pentheus, hans fetter, som nå var konge av Theben, eller Pentheus' mor Agave, tante av Dionysos og søster av Semele, anerkjente hans guddommelighet. Dionysos straffet Agave ved å gjøre henne sinnssyk, og i denne tilstanden drepte hun sin sønn og rev ham i småbiter. Fra Theben dro Dionysos til Argos hvor alle kvinnene unntatt døtrene til kong Proetos deltok i dyrkelsen av ham. Dionysos straffet dem ved å gjøre dem gale, og de drepte et av deres barn som ammet ved brystet. Han gjorde det samme med døtrene til Minyas, konge av byen Orchomenos i Boiotia, og forvandlet dem deretter til flaggermus. Han er karakterisert som «den rasende» og «den gale», og mænadenes vesen, som har gitt deres navn, er derfor hans vesen. Slik Dionysos var farlig, var også mænadenes det samme. En annen myte forteller, i henhold til Plutarks essay "Om kvinners heltemot", at en gang i løpet av en krig på midten av 200-tallet f.Kr. skal en gruppe mænader ha utslitt etter deres "oreibasia", nattlig fjellseremoni, ha gått seg bort og havnet i Amfissa, en by fylt av soldater og som ikke lå langt fra Delfi. Der sank de utmattet sammen på markedsplassen og ble overveldet av en dyp søvn. Kvinnene i Amfissa dannet en beskyttende ring rundt dem og da de våknet sørget de for at thyiadene kunne reise hjem uantastet. Plutark forteller også om de frosne thyiadere (mænadere) på fjellet Parnassos, hvilket er muligens den samme fortellingen, som ble overrasket av en snøstorm. En tradisjon, redegjort av Plutark, henviser også til at man mente at Dionysos var en profet som kunne fortelle om framtiden. I Euripides' "Bakkantinnene" kalles Dionysos for "mantic" (profetisk), og historikeren Herodot feller at i Thrakia var det en helligdom for Dionysos med en profetisk prestinne, slik det også var et orakel for Apollon i Delfi. Euripides kaller Dionysos for «trakernes profet». Det kan også være en hentydning på gresk synkretisme, at kultene på de ulike steder tok til seg og blandet seg med andre lokale tradisjoner. Ulike mænader. Betegnelsen «mænade» har blitt brukt også i en bredere betydning for et mangfold av kvinner; overnaturlige, mytologiske og historiske, som er knyttet til guden Dionysos og dyrkelsen av ham. Hjelpersker og nymfer. I den overnaturlige verden er kategorien med nymfer som hjelpersker, som steller (kanskje i betydningen ammer) og fostrer unge Dionysos, og fortsetter i hans dyrkelse etter hvert som vokser til. Det er fortalt at det var guden Hermes som fraktet den unge Dionysos til nymfene i Nysa. I en annen myte, da hans mor Semele er drept, falt omsorgen for unge Dionysos på hennes søstre, Ino, Agave, og Autonoë, som senere er blitt avbildet som deltagende i ritualene og tok et lederskap blant de andre mænadene. Motstandere. a> ved vasemaleren Makron, 490-480 f.Kr. Staatliche Antikensammlungen München, Kat. 94 Begrepet «mænade» er også benyttet for å referere til en kategori kvinner i mytologien som motsetter seg dyrkelsen av Dionysos, og er derfor drevet av hat mot ham og tvunget mot sin vilje til å delta i de fryktelige ritualene. De tvilende kvinner i Theben, de typiske mænader, eller «gale kvinner», forlot sine hjem for å leve i villmarken i nærheten av fjellet Kitherónas. Da de oppdaget at kong Pentheus av Theben spionerte på dem, utkledd som en mænade, i henhold til Euripides, rev de ham i stykker, lem for lem. Dette skjedde også med de tre døtrene til Minyas som avviste Dionysos og forble tro til sine plikter i hjemmet. De ble deretter forskrekket av usynlige trommer, fløyter, cymbaler og oppdaget eføy hengende ned fra deres vevstoler. Som straff for deres motstand ble de sinnssyke, valgte et av sine barn ved lodd, og rev det i stykker slik kvinnene i fjellene gjorde med ville dyr. En lignende fortelling med tragisk slutt er fortalt om døtrene til Proitos. Frivillige festdeltagere. Ikke alle kvinner var tilbøyelig til å motstå kallet til Dionysos. Mænader, fylt med gudens ånd, reiste med ham fra Thrakia til det greske fastlandet i hans søken etter anerkjennelse av sin guddommelighet. Det er sagt at Dionysos skal ha danset ned fra fjellet Parnassos i følge av jomfruer fra Delfi, og at selv som unge piker skal kvinnene i Boiotia ha praktisert ikke bare hemmelige ritualer, men også ha danset og båret "thyrsos". Når Diodorus Siculus spesielt nevner Boiotia må det bety at mænadene var særlig framtredende her. Opphavsmyten er antatt å ha blitt framført hvert eneste år i løpet av den boiotiske festivalen "Agronia". Her organiserte kvinnene fra Theben seg i tre dansegrupper og sprang av sted til fjellet Kitherónas med rituelle rop om «Til fjellene!» Som «vanvittige kvinner» jaget de og drepte, kanskje ved lemlesting ("sparagmos"), symbolisert som «kongen», muligens representert av en geit. Mænadene skal ha spist kjøttet fra geiten rå ("omophagia") eller ha ofret det til Dionysos. Til sist ble kvinnene befridd for sin galskap og dratt tilbake til Theben og deres vanlige liv, men under festivalens tid hadde de en intens ekstatisk opplevelse. Agrionia ble feiret i flere greske byer, men særlig i Boiotia. Hver boiotisk by hadde sin egen særskilte opphavsmyte for den, men mønsteret i myten var stort sett det samme: Dionysos' ankomst, motstand mot ham, kvinnenes flukt mot fjellene, drapet på Dionysos' forfølger, og til sist forlikelse med guden. Dionysos' prestinner. Innenfor kategoriene «mænader» funnet i senere referanser, er prestinnene av Dinoysoskulten. På 200-tallet f.Kr. da en by i Anatolia ønsket å opprette en mænadisk kult for Dinoysos, bød oraklet i Delfi dem sende til Theben etter både instruksjoner og tre profesjonelle mænader: «Gå til Thebens hellige slette slik at dere kan gå mænader som er fra familien til Ino, datter av Kadmos. De vil gi til dere både ritualer og gode skikker, og de vil opprette Dionysos' dansegrupper ("thiasoi") i deres by.» Andre grupper. Andre grupper med kvinner som kan bli karakterisert som mænader er "laphystiai", "dionysiades", "leucippides", "bassarai", "dysmainai", "klodones", og "mimallones". Dette er antagelig assosiering av kvinner med betydninen av mænader ved at de hovedsakelig har andre navn ved andre steder og andre skikker. Et folkeminne i henhold til Károly Kerényi om thyiadene og deres cymbaler, som folk mente at de fortsatt hørte, var fortsatt levende i nabolaget av fjellet Parnassos på begynnelsen av 1900-tallet. For bøndene her hadde thyiadene blitt "neraides", «spøkelseskvinner», som folk ærefrykt trodde hadde den makten som Dionysos selv hadde. I kunsten. Mænadene har i kunsten blitt framstilt som uberegnelig, farlige og rasende kvinner i beruset tilstand, det mest opplagte eksempelet er nettopp Euripides' drama "Bakkantinnene". Både i hans skuespill og i annen kunstframstilling er de heftige dansene for guden hva som står igjen som de direkte manifestasjonene av den euforiske besettelsen, tidvis også fortæring av rått kjøtt. I billedkunsten var mænadene et yndet billedmotiv på gresk drikkekar og begre, og annen keramikk, både i form av rød- som svartfigurer, i tillegg ble de også framstilt på smykker og i form av statuetter og statuer. Fragmenter av relieffer av de kvinnelige tilhengerne av Dionysos har også blitt avdekket i Korint. Mark W. Edwards i hans avhandling «Representation of Maenads on Archaic Red-Figure Vases» sporet utviklingen av mænader på rødfigurvaser. Han konstaterer et skille mellom «nymfer» og «mænader» i motivene, sistnevnte identifiseres i deres karakteristiske påkledning som dyreskinn, "nebris", og ved deres dionysiske attributter, blant annet at de ofte bærer slanger. Det er derimot ikke noe stort skille i hva nymfene og mænadene gjør, enten det er å danse eller overrekke vin til Dionysos. Det er større forskjeller mellom svartfigur- og rødfigurvaser enn det er mellom mænader og nymfer. Fra og med renessansen og fram til moderne tid ble mænander igjen et yndet motiv i billedkunsten, men fra å være dansende, ekstatiske og farlige kvinner, blir de som regel framstilt yndige, nakne og pikante, slik antikke mytologiske motiver ofte var en unnskyldning for å gjøre. En bronsestatue av Auguste Rodin fra 1889, er navnet «mænade» gjenværende kun i tittelen da ingen av de klassiske attributtene er tilstede, men farligheten, ved at den nakne kvinnefiguren løfter mannsfiguren over hodet, er beholdt. Senere kultur. En mænade opptrer i Percy Bysshe Shelleys dikt «Ode til vestvinden», skrevet i Italia 1819, utgitt i England året etter. "Die Bassariden", komponert i 1964-65, premiere 1966, til en libretto by W. H. Auden og Chester Kallman, er den mest berømte opera som er skrevet av Hans Werner Henze. Mænader, sammen med Bacchus og Silenus, opptrer i C.S. Lewis' "Prins Caspian", en bok i serien "Historien om Narnia", utgitt 1951. Mænadene er framstilt som ville, larmende unge barn som danser og utfører saltomortaler. Mænader er hovedsymbolet for den makedonske byen Tetovo, avbildet framtredende på byens våpenskjold. Mænadene ble lagt til i 1932 da en liten statuett fra 500-tallet f.Kr. ble funnet i byen. "Tetovo Maenad" ble også avbildet på baksiden av den makedonske 5000-pengeseddelen som ble utgitt i 1996. I "Fables and Reflections" (Fabler og refleksjoner, syvende bind av Neil Gaimans tegneserie "The Sandman", mænadene opptrer i fortellingen "Orpheus" hvor de på grusomt vis myrder tittelfiguren etter at han nektet å boltre seg med dem, noe som er et ekko av den faktiske greske myten om Orfeus. Charlaine Harris' "The Southern Vampire Mysteries" er en rekke romaner som har blitt innspilt for TV kalt "True Blood". I andre sesong, som ble vist sommeren 2009 i USA, opptrådte en mænader i form av figuren Callisto og hennes fjernsynsrepresentant Maryann. I episoden ønsket Maryann å ofre figuren Sam Merlotte i håp om å påkalle hennes gud Dionysos. Konspirasjonsteorier rundt månelandingene. a> og landingsfartøyet. Noen konspirasjonsteorier går ut på at hele månelandingen ble filmet i en modell tilsvarende denne. Mange kommentatorer har publisert bevis mot konspirasjonen og en meningsmåling fra 1999 viste at 89 % av innbyggerne i USA trodde at landingen faktisk fant sted. Bare seks prosent mente at landingen ikke fant sted, mens fem prosent var usikre. De ulike teoriene. Det har vært mange ulike og avanserte teorier om at månelandingene aldri fant sted. Ingen av disse teoriene forteller en fullstendig historie, men de peker snarere på gam eller inkonsekvenser i historien. NM i bandy for damer 2005. Det 22. Norgesmesterskapet i bandy for damer ble vunnet av Stabæk etter finaleseier 11-5 over Bergen. Stabæk vant også seriespillet. Tabell. En tredjedel av seriekampene pluss sluttspillet ble spilt som 7er-bandy. Det øvrige seriespillet ble spilt som rinkbandy. Semifinaler. Lørdag 5. mars Marienlyst stadion, Drammen Søndag 6. mars Marienlyst stadion, Drammen Finale. Søndag 6. mars, Marienlyst stadion, Drammen. Dommere: Jørgen Skaar, Hauger og Haakon Hallingstad, Konnerud. Eksterne lenker. Bandy for damer Ella Guru. Ella Guru er et new wave- og punkeband fra Trondheim. Bandet består av medlemmene Anders Engdal Johannsen, Siver Todal, Nils Todal og Einar Grinde. Bandet oppsto i den nordmørske bygda Todalen sent på 1990-tallet, da under navnet The Muslims. Einar Grinde ble først med i bandet etter at Ella Guru hadde flyttet base til Trondheim, hvor de spilte seg til et visst ry i byens undergrunnsmiljø. Bandet vant i november 2007 den lokale delfinalen i musikk-konkuransen Zoom Urørt og var i januar 2008 aktuelle ved "Adresseavisen"s Ut-awards i kategorien «Trondheims mest lovende band». I 2009 ble Ella Guru plukket ut til å være med på samleplaten "Trondheim Calling 2010". NM i bandy for damer 2004. Det 21. Norgesmesterskapet i bandy for damer ble vunnet av Sagene Idrettsforening etter finaleseier 6-4 over Bergen. Sagene vant også seriespillet. Finale. lørdag 6. mars, Hauger, Bærum, 85 tilskuere. Dommere: Pål Christian Dahl, Ullevål og Petter Haug, Vollen. Eksterne lenker. Bandy for damer NM i bandy for damer 2003. Det 20. Norgesmesterskapet i bandy for damer ble vunnet av Stabæk etter finaleseier 11-3 over Bergen. Bergen vant seriespillet. Serien. Mesterskapet ble arrangert som rinkbandy. Bergen ble seriemester med 16 poeng, Stabæk fikk 14 poeng. Nordre Sande 6 poeng og Sagene 0 poeng. Finale. Søndag 9.mars, Bærum ishall. Eksterne lenker. Bandy for damer NM i bandy for damer 1999. Det 16. Norgesmesterskapet i bandy for damer ble vunnet av Bergen Bandyklubb etter finaleseier 7-6 over Stabæk. Bergen vant også seriespillet. Turneringen ble arrangert som rinkbandy. Finale. Bergen – Stabæk 7 – 6 Eksterne lenker. Bandy for damer Arbeidsliv i Norden. Arbeidsliv i Norden er et elektronisk tidskrift som gis ut av Arbeidsforskningsinstituttet i Norge, på oppdrag av Nordisk Ministerråd. Det skrives på de tre skandinaviske språkene. Det finnes også en engelsk versjon av tidskriftet som heter Nordic Labour Journal. Tidskriftet kommer ut ni ganger per år og tar opp spørsmål som berører arbeidsmarkedet, arbeidsmiljøet og arbeidsrettslige spørsmål knyttet til de nordiske modellene for organisering av arbeidslivet. Jacob Olsen. Samuel Jacob Sesanus Olsen (født 1. oktober 1904 i Sandavágur, død 13. oktober 1994 i København) var en færøysk lærer, forfatter og oversetter. Han var sønn av en fisker og hans kone, og etter folkeskolen arbeidet han en tid i en krambod i Sandavágur, før han tilbragte ett år til sjøs. Han studerte ved Føroya Læraraskúli i Tórshavn 1923–1926. Høsten 1926 fikk han ansettelse som lærer ved Tvøroyrar skúli. I 1961 ble han assisterende rektor ved samme skole, og forble i stillingen frem til han gikk av med pensjon høsten 1971, 67 år gammel. Til hans etterutdannelse kan regnes årsstudium i naturfag, engelsk og regning ved Statens Lærerhøjskole 1932–1933, påfølgende brevkurs i engelsk i fire år samt årsstudium i engelsk, geografi og skolebiblioteksarbeid ved Danmarks Lærerhøjskole 1957–1958. Olsen var i en årrekke sensor i skriftlig engelsk ved realskolen samt 9.–10. klassetrinn. Olsen var organist i Tvøroyrar kirkja i nesten 25 år. I årene 1928–1931 var han redaktør i "Barnablaðið" sammen med Sámal Johansen. Materiale fra dette bladet ble brukt ved skrivingen av boken "Nú breddar", som Føroya Lærarafelag utgav i anledning Jacob Olsens 60-årsdag. Olsen var ellers mangeårig medlem og formann i helseutvalget i Froðbiar sókn, og i en periode var han også medlem av sognets ligningsutvalg. Har oversatte flere bøker mellom engelsk, dansk, færøysk og norsk. Blant Jacob Olsens oversettelser til færøysk er "Kubbin" (originaltittel: "Knerten") av Anne-Cath. Vestly. NM i bandy for damer 1998. Det 15. Norgesmesterskapet i bandy for damer ble vunnet av Høvik etter finaleseier 5-4 over Bergen. Høvik vant også seriespillet. Turneringen ble arrangert som rinkbandy. Semifinaler. Lørdag 28. februar, Bærum ishall. Finale. Søndag 1. mars, Bærum ishall. Eksterne lenker. Bandy for damer Piper PA-32 Cherokee Six. 1966 modell Piper PA-32-260 Cherokee Six Piper PA-32 Cherokee Six er en serie lavvingede småflymodeller med fast understell fra Piper i USA, med seks eller syv seter. Flyet ble produsert mellom 1965 og 2007. Modellen er attraktiv for flygere som gjerne vil ha med kona og inntil fire unger på langtur, i tillegg til litt bagasje og fulle tanker. Det gir mulighet for å laste ca. 500 kg i tillegg til fulle tanker. Det er relativt mye vekt for pilot, passasjerer og bagasje for et småfly. For kortere turer, med mindre bensin i tankene, kan man ta med enda tyngre last. En ulempe med en så kraftig motor og stort fly er at det blir relativt kostbart i bensinutgifter å fly alene og med liten last, noe som blir verre med økende pris på småflybensinen 100LL. Utvikling. PA-32 serien ble utviklet fra PA-28 Piper Cherokee som ble forlenget til seks, eller syv seter og utstyrt med en 260 hk motor. Cherokee Six modellen hadde fått et bagasjerom mellom motorrommet og cockpiten i tillegg til en stor dobbelt dør for passasjerer og gods. PA-32-300. Mange piloter som fløy de første 260 hk Cherokee Six mente det var for lite motorkraft i flyet, så i 1966 fikk Piper godkjenning for 300 hk motor, og flyet fikk betegnelsen PA-32-300 fra 1977 modellen. PA-32R. I 1975 ble det levert ny modell med inntrekkbart understell og flyet fikk betegnelsen PA-32R, kalt Piper Lance som ble betraktet som luksusmodellen av Pipers en-motors småfly. Da Piper innførte vinger som ble smalere utover til siden, ble det også ny vinge for PA-32 serien, og modellen som kom i 1980 ble kalt Saratoga. På grunn av de amerikanske produktansvarslovene med store økonomiske konsekvenser, ble all småflyproduksjon i USA drastisk redusert, til den stoppet i 1985. Piper 6X. Etter "General Aviation Revitalization Act", /(Loven om gjenoppliving av småflyproduksjon) som kom i 1994, startet Piper opp igjen produksjonen av PA-32 Saratoga med inntrekkbart understell i 1995. En PA-32 med fast understell kalt Piper 6X, og tilsvarende med turbomotor kalt Piper 6XT ble lansert i 2003. Disse solgte dårlig og produksjonen av dem ble stoppet sent i 2007. PA-34 prototyp. Piper bygget en prototyp PA32-260 med IO-360 motorer montert på vingene, i tillegg til motoren foran cockpit. Denne Cherokee Six varianten ble forbildet for Pipers to motors versjonen med inntrekkbart understell, som ble til Piper PA-34 Seneca. Xu Sheng. Xu Sheng (tradisjonell kinesisk: 徐盛, forenklet kinesisk: 徐盛; født i det som i dag er fylket Ju i provinsen Shandong i Kina, død 221) var en general for Wu-dynastiet under De tre rikers tid i det gamle Kina. Xu Sheng utkjempet mange slag for riket Wu, og beseiret noen ganger tallmessig svært overlegne motstandsstyrker. Etter at Cao Pi hadde utropt seg til keiser i riket Wei, anførte han en stor krigsmakt mot riket Wu. Som øverstkommanderende for Wus styrker lot Xu Sheng bygge en falsk voll ved grenseflodens bredd, over en strekning på over hundre li. Da Cao Pi så denne vollen, trakk han straks tilbake sin hær. På denne måten avverget Xu Sheng hele Wei-angrepet uten å miste en eneste mann. Kort etter døde han. Portrett (Torry Enghs-album). "Portrett" er et musikkalbum med Torry Enghs, utgitt i 1972. Gunnar Henningsmoen. Gunnar Henningsmoen (født 17. september 1919, død 23. april 1996), var en norsk paleontolog. Gunnar Henningsmoen ble født i Kristiania som sønn av oberst Nils H. Henningsmoen. I 1962 giftet han seg med Kari Egede Larssen. Han ble student i 1939 og ble uteksaminert med en cand.real. grad fra Universitetet i Oslo i 1946. Under andre verdenskrig var han noen år i eksil i Sverige, etter at Universitetet i Oslo ble stengt. Han ble ansatt som kurator ved Paleontologisk Museum i 1948 og forfremmet til førstekurator i 1956. Han fullførte dr.philos.-graden i 1957 med arbeidet "The trilobite family Olenidae". Han var generalsekretær i Den Internasjonale Kommission for Stratigrafi fra 1960 til 1965, gjesteprofessor ved University of Kansas fra 1966 til 1967, og professor ved Universitetet i Oslo fra 1967. I tillegg til sine vitenskapelige publikasjoner, er han kjent for den populærvitenskapelige utgivelsen "Trilobitter" i 1977. Han var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1965 og var styremedlem av Norges geologiske undersøkelse i 1970. In the Present – Live from Lyon. "In the Present – Live from Lyon" er et konsertalbum fra progressiv rock-bandet Yes, utgitt i november 2011. Albumet består av to CD-er og en DVD med innspillinger fra bandets konsert i Lyon i Frankrike 1. desember 2009. Konserten var en del av "In the Present"-turneen, som ble gjennomført før bandets nyeste studioalbum, "Fly from Here", ble påbegynt. Vokalist på albumet er Benoît David, som kort tid etter utgivelsen sluttet i bandet grunnet sykdom. Medvirkende er også keyboardisten Oliver Wakeman, som ble erstattet av Geoff Downes under innspillingen av "Fly from Here". Dalby (Queensland). Dalby er en by i Queensland i Australia. Den ligger i Darling Downs-regionen 210 kilometer vest for delstatshovedstaden Brisbane. Dalby er det administrative senteret for lokalstyret Western Downs Region og området rundt er preget av jordbruk, spesielt korn og bomull. Dalby er det østligste endepunktet for Dingogjerdet. Rundt 50 kilometer vest for Dalby ligger kullkraftverket Kogan Creek kullkraftverk. Deloraine (Tasmania). Deloraine er en by på Tasmania i Australia. Den ligger sentralt nord på Tasmania 50 kilometer vest for Launceston og 52 kilometer sør for Devonport. Byen er mest kjent for en større kunsthåndverksfestival som trekker rundt 30 000 besøkene hvert år. Byen er et jordbrukssenter for gårdene i omegnen. Jack Thayer. John Borland "Jack" Thayer III (24. desember 1894 – 20. september 1945) var fra Philadelphia. Han var passasjer på første klasse om bord på RMS Titanic og sto således bak flere førstehånds fremstillinger av skipskatastrofen. Svømmeanlegg. Et svømmeanlegg er et badeanlegg tilrettelagt med svømmebasseng for for mosjon, trening og konkurranser i svømming, men også undervisning og opplæring. En del svømmehaller er også utstyrt med sviktbrett og faste plattformer for stup. Det er ikke uvanlig at det ligger en badstue til slike anlegg. Det kan også være lagt inn boblebad, vannsklier og solarium. Anlegg tilrettelagt for et bredere badetilbud, kalt badeland eller fritidsbad, har ofte flere bassenger, og gjerne strandkant og kunstige bølger. Bislett bad i Oslo ble åpnet i 1920 og ble Norges første offentlige svømmehall. Vanlige lengder for bassenger er 25 meter. Disse nyttes til kortbanekonkurranser. Mange bad har likevel kortere basseng, og da gjerne 16,67 meter. Disse nyttes ikke til offisielle svømmekonkurranser. For langbanekonkurranser kreves bassenglengde på 50 meter. Tilgang til svømmeanlegg er svært viktig for alle svømmingens idretter. Norske 50-metersanlegg. Kart over 50-metersbassenger i Norge 2012 Marte Kaasa Arntsen. Marte Kaasa Arntsen (født 12. mars 1979 i Oslo) er en norsk programleder på tv og radio. Hun er en kjent radiostemme fra P4, der hun også var korrespondent i London 2008-2010. Arntsen var i 2011 programleder for "Landskampen" på Tv3 sammen med Hallvard Flatland. Vulkankjegle. Vulkankjegler er av de enkleste vulkanformasjonene i verden. De er bygd opp av fragmenter som er kastet opp (sprøytet ut) fra en vulkanventil og som samler seg opp i en haug rundt ventilen i form av en kjegle med et krater i midten. Vulkankjegler kan deles inn i forskjellige typer, avhengig av hva slags stoff som kastes ut i utbruddet. De vanligste typene er sprutkjegle, sinderkjegle, askekjegle og tuffkjegle. Sprutkjegle. En sprutkjegle er formet av smeltet lava som kastes ut fra en ventil. Gasser som utvider seg i lavafontenen river den flytende steinen inn i ujevne klumper som faller tilbake til jorden og danner en haug rundt ventilen. Den fremdeles delvis flytende steinen skvetter eller spruter når den treffer overflaten og haugen som dannes blir derfor kalt en spruthaug. Siden "dråpene" ikke er helt faste når de lander får hver partikkel en ujevn form og smelter sammen når de stivner, og på den måten er de forskjellige fra sinder og aske. Sprutkjegler er typiske for vulkaner med spesielt flytende magma, som de man finner på Hawaii. Aske- og tuffkjegler. En askekjegle består av partikler med størrelse som i gjørme eller sand. Eksplosive utbrudd fra en ventil der magma vekselvirker med grunnvann eller sjøvann og produserer damp kalles "freatisk". Vekselvirkningen mellom magma, utvidende damp og vulkanske gasser fører til at stort sett små partiklar sprøytes ut, kalt vulkansk aske. Fallende aske har samme konsistens som mel. Løs aske danner en "askekjegle", som blir en "tuffkjegle" eller en tuffring når aske blir fast (se også tuff). Uttrykket "pyroklastisk kjegle" benyttes ofte synonymt med "tuffkjegle". Et eksempel på en tuffkjegle er Diamond Head på Waikīkī i Hawaii. Sinderkjegler. En sinderkjegle er en vulkansk kjegle som nesten bare består av løse vulkanske partikler kalt sinder (pimpstein, pyroklastisk stein eller tefra). De består av partikler og klumper av størknet lava som kommer fra en enkelt ventil. Når den gassdrevne lavaen blir blåst kraftig ut av en ventil brytes den opp i små biter og størkner, før den faller ned tilbake som sinder rundt ventilen, og danner slik en sirkelformet eller oval kjegle. De fleste sinderkjeglene har et skålformet krater på toppen. Sinerkjegler blir sjelden høyere enn 500-750 m i forhold til omgivelsene og siden de består av løsmasser blir de ofte raskt erodert bort, med mindre det skjer nye utbrudd. Rinjani. Gunung Rinjani er en 3 726 meter høy stratovulkan på øya Lombok i Indonesia. Det er den nest høyeste vulkanen etter Kerinci, og også det nest høyeste fjellet i landet. Rinjani er en av vulkanene som hører til vulkanbuen Sundabuen. Vulkanbuen oppstod gjennom subduksjon av den oseaniske jordskorpen, som hører til den australske tektoniske platen. Vulkanene i Sundabuen er i stor grad høyeksplosive. Rinjani ligger ikke særlig langt fra Tambora, som hadde et svært kraftig utbrudd i 1815. Gunung Rinjani nasjonalpark ble opprettet i 1997, fjellet er dermed vernet. I den 6 x 8,5 km vide kalderaen ligger den 230 meter dype kratersjøen Segara Anak. Mer enn 20 landsbyer ligger omkring det som innbyggerne holder for å være et hellig fjell. De siste større vulkanutbruddene fant sted i mai 2009 og i mai 2010. Hun He. Hun He (kinesisk: 渾河, pinyin: "Hún Hé") er en elv i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina,og en av sideelvene til elven Liao He. Hun He var tidligere kjent som Shen Shui (瀋水). En rekke større byer ligger ved Hun He. Blant dem er Shenyang og Fushun. Trygve Johansen. Trygve Johansen (født 1925) er en norsk tidligere forlagsmann. Han startet sin karriere 25 år gammel i Tiden, som den gang var arbeiderbevegelsens forlag. Deretter jobbet han i Cappelen 1950-1965, før han var tilbake i Tiden som sjef for produksjonsavdelingen. I 1971-1988 var han forlagssjef i Tiden. Forleggerforeningen. Johansen var aktiv i Forleggerforeningen i 1970-årene, og ble i perioden 1975-1978 viseformann, deretter formann 1978-1981. Han var den første formannen som ikke representerte et av de største forlagene. Tiden ble regnet som det viktigste blant de mellomstore i 1978. Springpfuhl stasjon. Springpfuhl stasjon er en S-Banestasjon i strøket Marzahn i bydelen Marzahn-Hellersdorf i Berlin. Den blir betjent av S-Bahntrafikk. Den har fått navn etter et tjern som ligger rundt 200 m fra stasjonen. Undersjøisk vulkan. Putelava dannet av en undersjøisk vulkan En undersjøisk vulkan er en undersjøisk sprekk i jordskorpen som det kommer magma ut av. De undersjøiske vulkanene utgjør om lag 75 % av det totale årlige magmautslippet på jorda. De fleste av dem ligger nær område med tektonisk pladebevegelse, kjent som havrygger. Selv om de fleste av dem ligger i havdypet fins det også noen få i grunnere farvann som kan kaste materialer ut i lufta under et utbrudd. Hydrotermale ventiler, steder med stor biologisk aktivitet, fins ofte nær undersjøiske vulkaner. Vannet rundt vulkanen gjør at disse vulkanutbruddene har helt andre kjennetegn enn vulkanutbrudd på landjorda. For eksempel vil den økte varmeledningsevnen til vann føre til at magmaen blir mye raskere avkjølt og størkner mye raskere enn på land. Dette omformer ofte magmaen til vulkansk glass. På havdyp under omtrent 2243 meter under havoverflaten, der trykket er over 218 atmosfærer, det kritiske trykket til vann, kan ikke lenger vannet koke og det blir en superkritisk væske. Uten lyden av kokende vann, er dyphavsvulkaner vanskelige å oppdage ved hjelp av hydrofoner. Lavaen som dannes fra undersjøiske vulkaner er ganske forskjellig fra den på landjorda. Når lavaen kommer i kontakt med vannet danner det seg raskt en fast skorpe rundt lavaen, og det dannes det som kalles putelava. Forskere har fremdeles mye å lære om plasseringen og aktiviteten til undersjøiske vulkaner. Kolumbo-vulkanen i Egeerhavet ble oppdaget i 1640 da den steg opp av havet og tok livet av 70 mennesker på den nærliggende øya Santorini. Mer nylig har NOAA sitt Office of Ocean Exploration gitt midler til å utforske undersjøiske vulkaner. I hovedsak er det Mariana-buen i Stillehavet ved Ildringen som er utforsket. Ved hjelp av ROV-fartøy har forskerne studert undersjøiske utbrudd, dammer med smeltet svovel, svartrøyksskorsteiner og marint liv som har tilpasset seg det varme vannet rundt disse vulkansk aktive områdene. Mange undersjøiske vulkaner danner undersjøiske fjell. Disse er som regel dannet av utdødde vulkaner som stiger brått og som vanligvis stiger opp fra havbunnen fra 1000 til 4000 meters dybde. De beskrives av oseanografer som selvstendige fjell som stiger til minst 1000 meter over resten av havbunnen. Toppen er ofte hundre til flere tusen meter under havoverflaten og må derfor regnes som en del av dyphavet. Det er estimert at det fins rundt 30 000 undersjøiske fjell rundt om på jorda, og bare få av disse er studerte. For eksempel stiger Bowie Seamount i det kanadiske Stillehavet fra et dyp på om lag 3000 meter til bare 24 meter under havoverflaten. Doktorbreen. Doktorbreen er en isbre på Spitsbergen på Svalbard. Den munner ut i Van Keulenfjorden, på overgangen mellom Nathorst Land og Torell Land. Breen har fått sitt navn etter de norske medisinerstudentene O.J. Broch, E. Fjeld og A. Høygaard, som traverserte breen i 1928. Hermann Alexander Kopp. Hermann Alexander Kopp (født 27. april 1936 i Bergen) er en norsk forretningsmann, akademiker og politiker (Høyre). Han er bystyrerepresentant i Oslo fra 2005 (varamedlem fra 2003) og sitter i byutviklingskomiteen. Han er utdannet MBA fra Harvard Business School (1961) og A.B cum.laude i statsvitenskap fra Harvard College. Kopp har hatt en rekke ledende stillinger innenfor norsk næringsliv og har i to perioder vært rektor ved Norges Markedshøyskole. Han har en lang karriere som professor ved Handelshøyskolen BI og har gjesteforelest ved en rekke utenlandske universiteter, primært innenfor fagene entreprenørskap og markedsføring. Han er styreleder i Coast Seafood. Eidembreen. Eidembreen er en isbre i den sørvestlige delen av Oscar II Land på Spitsbergen på Svalbard. Den er rundt 18 km lang. Breen starter i de sentrale delene av Trollheimen, og løper sammen med flere mindre breer før den munner ut i Eidembukta i Forlandsundet. De største av sidebreene er Austgötabreen og Huldrebreen fra nord og Stallobreen og Heksebreen fra sør. Breen er oppkalt etter marineoffiseren og politikeren Ole Thoreneus Eidem (1865-1911). Hannbreen. Hannbreen er en isbre lengst øst på Spitsbergen på Svalbard. Den ligger mellom Kvitberget og Volgerberget, rundt 10 kilometer nord for Heleysundet. Breen er oppkalt etter den østerrikske meteorologen professor Julius von Hann (1839-1921) ved Universitetet i Wien. Xu Xiake. Xu Xiake (kinesisk: 徐霞客, pinyin: "Xú Xiákè", Wade-Giles: "Hsü Hsia-k'o"; født 1586 i det som i dag er Jiangyin i provinsen Jiangsu i Kina, død 1641) var en kinesisk geograf. Fra 1608 of frem til sin død reiste han rundt i tretten kinesiske provinser og samlet inn kart og dokumenter. Han utforsket områdenes geologi og geografi, lokale levekår, skikker og planteverden. Til slutt sammenfattet han det hele i et tyve binds verk, "Xu Xiakes reisebeskrivelser" – et verk av stor historisk betydning. Flybensin. Småfly under fylling av flybensin i vingetanken. Se jordingskabelen under vingen. Flybensin, også kalt 100LL, (100 oktan low lead / 100 oktan lavbly), brukes som betegnelse på bensinen som vanligvis benyttes i småflymotorer. Den inneholder fremdeles noe tetraetylbly for å oppnå så høyt oktantall, selv om blyforbindelser ellers er forbudt i drivstoff. Denne flybensinen må ikke forveksles med Jet A1 / Avgas som er et parafin- og diesellignende flydrivstoff som brukes i jetmotorer. Drenering av vingetank på småfly for å se om det er vann i flybensinen. Legg merke til blåfargen i flybensin 100LL. Kvalitetskrav til flybensin. Kravene til filtrering med maksimal partikkelstørrelse og partikkelmengde er noe større for flybensin enn for vanlig bilbensin. Det er også krav til at det ikke skal dannes damp ved lavere lufttrykk som kan skape bobler (damplås) i bensinanlegget. Prosedyrer ved fylling av flybensin. Siden det kan dannes vann i bensinen av kondens, og denne kan danne ispropper eller gi motorproblemer, blir det før hver flytur tappet litt bensin i en liten, klar beholder for å se etter vann. Det er varierende antall slike tappekraner på de forskjellige flymodellene. Ved fylling av flybensin kobler man alltid en jordingskabel med en klemme i enden fra bensinanlegget til en metallgjenstand på flyet, for eksempel eksosrøret. Dette skal hindre gnistdannelse mellom flyet og bensinanlegget under bensinfyllingen. Bilbensin for småfly. Prisen av flybensin påvirkes ikke av avgifter på biltrafikken som er pålagt bilbensinen, men siden det produseres små mengder, og det er kostbart å opprettholde distribusjonsopplegg for flybensin, blir likevel prisen på flybensin relativt høy. Flere småflymotorer er godkjent for å bruke både 100LL og vanlig bilbensin. Ved bruk av bilbensin på småfly kan man få refundert de bil- og vei- relaterte avgiftene på bilbensin. Faren for stans av motoren på grunn av dampdannelse i bensinanlegget (damplås), er noe større med bilbensin. Noen flyeiere bruker derfor 100LL i den ene vingetanken og bilbensin i den andre vingetanken. Da bruker de flybensin til avgang og landing, og stort sett bilbensin ellers. Mange fly har tankvelger som kan stenge bensintilførselen, eller velge mellom høyre og venstre vingetank. Diesel / Jet A1 for småfly. Det er gjort forsøk med dieselmotorer for småfly. Motorprodusenten Thielert i Tyskland var kommet langt i sertifiserings- og konstruksjons prosessen for dieselmotorer for småfly da de gikk konkurs. Det finnes derfor relativt få småfly med dieselmotor. Jet A1 er lett tilgjengelig og billig på mange flyplasser. Diesel har også mer energi per liter drivstoff. Det er mye ferdigutviklet teknologi for bilindustrien for dieselmotorer, så det er mange gode grunner til at småflyene bør gå over til diesel, men tilgangen til motorer har hindret denne utviklingen hittil. Siden småflymotorer må heloverhales etter omtrent 2000 flytimer, vil et godt tilbud på diesel byttemotor være attraktivt, og kunne gi utskifting av motorene i hele småflyflåten over endel år. Oljeselskaper med flybensin. Statoil og Shell er de selskapene som selger mesteparten av flybensinen som selges i Norge. Statoil selger flybensin gjennom et fellesnordisk "Statoil Aviation" med hovedkontor i Sverige. Et lite svensk selskap "Hjelmco" har i endel år tilbudt 100 oktan flybensin uten bly, og er i ferd med å komme inn på det norske markedet. Oljeselskapene har egne tanker på flere flyplasser, gjerne med kortautomat for egne kundekort eller for bankkort. På stadig flere kortbane-flyplasser har selskapene sluttet å tilby 100LL. Småflygere må derfor ringe på forhånd om de skal på langtur for å forsikre seg om at de får det nødvendige drivstoffet der de forventer det. Tilgjengeligheten på flybensin kan gi drastiske forandringer på en slik reiserute. Utilgjengelige tankanlegg. Avinor har begrensede åpningstider tilsvarende vanlig arbeidstid på endel mindre flyplasser. Utenom åpningstid er det både stengte porter i gjerdene og forbudt å lande der. Det er riktignok på trappene et komplisert regelverk som tillater noen småflygere å bruke noen slike plasser utenom åpningstid. For andre småflygere er det umulig å fylle 100LL på disse stedene utenom arbeidstid selvom rullebanen er hinderfri og bensinanlegget er selvbetjent. Dette er i stor kontrast til stengte bensinstasjoner for bil der man midt på natta kan kjøre inn, fylle tanken full og betale med kort uten problem. Private tankanlegg. Det er ikke uvanlig at flyklubber og private flyplasseiere har eget bensinanlegg med tank for flybensin. Disse kjøper gjerne en full tank som leveres av tankbil fra oljeselskapene. Småflygere på tur som trenger å fylle på slike plasser må både forsikre seg om at det er flybensin å få kjøpt, at de får lov til å kjøpe, og avtale betalingsmåte, og det må være eier eller flyklubbmedlem tilstede på plassen når de kommer. Flybensin på kanner. Flyeiere uten eget flybensinanlegg på hjemmeplassen vil ha behov for å kjøpe flybensin på kanner fra andre flyplassbensinanlegg. Forskriftene for veitransport med bensin tillater ikke mer enn 260 liter bensin i en bil eller tilhenger for slik transport. Siden mange småfly bruker 30 til 40 liter i timen, vil en slik tur etter flybensin gi relativt lite flyging. Ved fylling av flybensin fra jerrykanner brukes en stor trakt med et spesielt skinn som flybensinen filtreres igjennom. Denne trakten settes i tankåpningen. Julius von Hann. Julius Ferdinand von Hann (født 23. mars 1839 i Schloss Haus i Wartberg ob der Aist i Oberösterreich, død 1. oktober 1921 i Wien) var en østerriksk meteorolog. Han blir ansett som grunnleggeren av den moderne meteorologien. Biografi. Han fikk sin utdannelse ved gymnaset i Kremsmünster og studerte deretter matematikk, kjemi og fysikk ved Universitetet i Wien. Fra 1865 til 1868 var han lærer ved en "Oberrealschule" i Linz, og i 1865 ble han utnevnt til redaktør for "Zeitschrift für Meteorologie". I 1868 habiliterte han seg ved Universitetet i Wien og ble i 1873 utnevnt til førsteamanuensis i fysisk geografi. I 1877 ble han direktør for Meteorologische Zentralanstalt (Sentralinstituttet for meteorologi) og professor i meteorologi ved Universitetet i Wien. I 1897 ble han professor i meteorologi ved Universitetet i Graz, men vendte tilbake til Wien for å overta som professor i kosmisk fysikk i 1900, hvor han ble værende til 1910. Stéphane Sinding. a> for sin innsats ved Namsos i april 1940. Stéphane Axel Ivar Sinding (født 15. juli 1912 i Paris, død 9. april 1979 samme sted) var en fransk jurist og sjøforsvarsoffiser under andre verdenskrig. Han utmerket seg under kampene i Norge i 1940 og ble tildelt det norske Krigskorset for sin innsats. Etter kampene i Norge sluttet han seg til De frie franske styrker. Bakgrunn. Sinding hadde lisensiatgrader i rettsvitenskap og humanistiske fag. Han var oversetter fra dansk, engelsk og norsk og arbeidet for statsadvokaten. Andre verdenskrig. I 1939 ble han mobilisert og kom i tjeneste i den militære tolketjenesten. Han hadde i løpet av sin tjeneste forskjellige klasser av graden "Officier de Réserve Interprète et du Chiffre", forkortet ORIC. Etter Tysklands angrep på Norge i 1940 ble han etter eget ønske sendt med det franske ekspedisjonskorpset til Norge. Han utmerket seg i kampene ved Namsos og ble i norsk statsråd i London 20. mars 1942 tildelt Krigskorset med begrunnelsen: «Anført på dagsordren for under et voldsomt bombardement å ha ilet til hjelp for matrosene på den britiske slup «Bittern», som var truffet av en bombe og satt i brand i Namsosfjorden.» HMS «Bittern» ble angrepet fra luften og senket 30. april 1940. Ekspedisjonskorpset ble trukket tilbake og Sinding kom til Brest i Bretagne, men sluttet seg raskt til De frie franske styrker under ledelse av Charles de Gaulle i Storbritannia. Han ble tilknyttet De frie franske marinestyrkenes stab og tjenestegjorde i sekretariatet til admiral Émile Muselier. Sinding ble så beordret til tjeneste om bord på slagskipet «Courbet», som var satt inn i forsvaret av Portsmouth. I april 1941 var han tilbake i London, der han var tilknyttet generalstaben i den frie franske marine. Fra januar 1942 til april 1943 tjenestegjorde Sinding på Saint-Pierre og Miquelon, den franske besittelsen utenfor Newfoundland. Den frie franske marine hadde i desember 1941 tatt kontroll over øyene og Alain Savary ble innsatt som guvernør. Etter perioden på Saint-Pierre og Miquelon bar det igjen til London, der Sinding ble sjef for "commissariat de la marine", marinens forsynings- og regnskapsavdeling. I august 1943 ble Sinding beordret til tjeneste i 1er Régiment de Fusiliers Marins (1er RFM) og deltok med regimentet i kampene ved frigjøringen av Italia og Frankrike. Han forlot 1er RFM i november 1944 og tjenestegjorde deretter ved marinestaben i Paris og ved kommissærkontoret for Angers, den midlertidige regionale administrasjonen som ble etablert i påvente av gjeninnføringen av konstitusjonell forvaltning i Frankrike etter krigen. Etter verdenskrigen. Sinding gikk ut av militærtjenesten i august 1946. Han var en tid dommer, før han kom til Berlin, der han arbeidet for Det allierte kontrollrådet. Sinding etterforsket deretter krigsforbrytelser i den britiske okkupasjonssonen. Etter å ha vendt tilbake til Frankrike var Sinding dommer ved sivildomstolen, fra 1954 i Fontainebleau og fra 1958 i Versailles, der han også ble sjef for trygderetten i departementet Seine-et-Oise. Utmerkelser. I tillegg til det norske Krigskorset mottok Sinding flere franske utmerkelser. Han var offiser av Æreslegionen, mottok Croix de guerre med tre anførsler og Motstandsmedaljen. Aanmoen. Aanmoen er en gård og et stedsnavn i Åsnes kommune i Hedmark. På kart skrives gårdsnavnet som Ånmoen, men i kirkebøker fra Hof sogn kan navnet Aanmoen spores tilbake til 1723. Historie. Den skissen viser hvor Aanmoen-gården ligger i forhold til Flisa, Åsnes kommune. Hukusjøen er også avmerket på skissen. Kirkebøker fra Hof sogn bekrefter at navnet har vært brukt i flere hundre år. Den første skriftlige kilden som nevner navnet Aanmoen er Hof kirke i Åsnes sine kirkebøker fra 1800-1815. Disse kirkebøkene omtaler en fødsel av et pikebarn med navn Olava født av Johane Arnesdatter og Peder Olsen, oppgitt bosted er Aanmoen gård. Selv om dette er den første kjente skriftlige kilden av Aanmoen i norske kirkebøker er navnet å finne i en liste over gårdsnavn i Hedemarkens amt fra år 1900. Her refereres det til at gården Aanmoen ble skilt ut som underbruk fra gården Arnemoe i 1723. Bostedsregisteret i folketellinga gjort i Hof i Solør kommune i 1865 omtaler hele fem gårder i kretsen Mosogn som bærer navnet Aanmoen; i disse fem husholdningene bodde det totalt 27 personer i 1865. At det i 1865 var fem gårder med navnet Aanmoen, skyldes en rekke utskillinger av den opprinnelige Aanmoen gård. Det er idag bare den oprinnelige gården som idag bærer navnet Aanmoen, flertallet av gårdene som ligger rundt har tilhørt Aanmoen i fortiden. Noteringer fra diverse folketellinger opplyser at omkring 1865 til 1900 bestod hovedinntekten av poteter, men mindre avlinger med både bygg, havre og blandkorn ble dyrket. På de totalt 5 Aanmo-gårdene som ble opplyst om av folketellinga fra 1865 viser det seg at det ble holdt svin, får, hester og storkveg på gårdene også, men dette var kun et mindre antall dyr. Gården Aanmoen har en rik tømmerhistorie som strekker seg flere hundre år tilbake i tid. Ettersom gården ligger plassert kun meter fra Glomma, er tømmerfløting en ideell virksomhet for dette området. I lister over tømmerselgere fra 1892 er det oppført at de to skogseierene med tilknytning til Aanmoen gård, Håkon Aanmoen og Peder Aanmoen, stod for store mengder salg av tømmer. Det er oppgitt at tømmer fra skogsområdene rundt Aanmoen gård ble solgt til blant annet Bjørneby Brug og Th. A. Schatvedt. Flere skogsområder rundt Østberget, Hukusjøoset, Hofskverndam og Jerpehaugen var administrert av Aanmo-gården. På skissen til høyre kan man se hvor Hukusjøen ligger i forhold til Aanmoen gård. Gården Aanmoen var også en av holdeplassene på en mye brukt flyktningsrute for nordmenn under andre verdenskrig. Den omtalte flyktningsruta gikk fra Oslo via Eidsvoll og inn i Nord-Odal, hvor Aanmoen var siste holdeplass på vei inn i Sverige. Det er blant annet skildret at første gang Aanmoen var i bruk for flyktninger var i 1941, da tre russiske krigsfanger ble hjulpet inn i Sverige. Det antas at Aanmo-gården og Aanmoområdet som var en del av Hof-strekningen fikk telefonlinjer omkring perioden 1944. På Televerkets generalforsamling av 20. mai 1944 under sak 73 ble det vedtatt at Enst. overtok all vedlikehold av telelinjene i Hof, Åsnes og Åsnes Finnskog. Det er derfor svært sannsynlig at telelinjene som omfattet, slik det står i referatet fra generalforsamlingen, Aanmo-kryss ble reist i løpet av slutten av 1943 eller starten av 1944. Kirketillhørighet. Gården Aanmoen har alltid tilhørt Hof sogn og Hof kirke i Åsnes kommune. Helt siden tidlig 1800 tallet har beboerene av Aanmo-gården blitt døpt konfirmert og gravlagt ved Hof kirke. Til dags dato er det totalt to gravstøtter med åtte personer som bærer navnet Aanmoen som ligger ved Hof kirke. Disse gravstøttene er lokalisert nær kirkebygget, og stammer fra siste halvdel av 1800-tallet. Navnet Aanmoen. I dag bæres navnet Aanmoen som familienavn av totalt 27 personer, pr. april 2012. Navnet har også utvandret til Canada i løpet av starten av 1900-tallet, men det er ingen tall på hvor mange som bærer navnet Aanmoen i Canada. Gården idag. Gården Aanmoen med stabbur, låve og hovedhus. Den opprinnelige gården står der idag, men i en skrøpelig forfatning. Gården består av idag et hovedhus, en låve og et uthus. I tillegg omfatter gården et mindre jorde og et noe større skogsområde. Gården er idag ubebodd, og eies ikke av de som bærer navnet Aanmoen som etternavn. Likevel eies diverse andre områder, blant annet gården Hundeboberget(utales Humbuberget), som var en Aanmo-gård av familien. Likevel er gården godt synlig fra veiene som passerer, og fylkesvei 431, fylkesvei 434 og fylkesvei 443 passere idag Aanmoen gård. Skiringssal. Skiringssal var en markeds- og kultplass som lå ved Kaupang i Vestfold, fem-seks km nordøst for dagens Larvik sentrum, i norrøn tid. Skiringssal nevnes flere ganger i den norrøne litteraturen. "Skiring" kan bety «den skinnende» og refererer til guden Frøy. Frøy var guden for godt år og fred, manndom, grøderikdom, fremgang og handel. I den forstand kan Skiringssal bety «Frøys hall». De skriftlige, historiske kildene forteller om Ynglingkongenes Skiringssal, kongssete og maktsentrum for Norges første by, Kaupang. Utgravningene av Kaupangen i Skiringssal avdekker et bysamfunn som stammer helt tilbake fra 800-tallet. Kaupang var det generelle norrøne navnet for «kjøpstad», «by», «handelsplass», mens Skiringssal trolig var vikingtidens navn på stedet. Skiringssal folkehøyskole i Sandefjord er oppkalt etter stedet. Bakgrunn og historikk. I år 2000 ble selveste Skiringssal, tuftene etter gildehallen på kongsetet til Skiringssal-kaupangen, oppdaget og gravd ut på Huseby nær Kaupang ved Viksfjorden i tidligere Tjølling kommune. På et naturlig høydedrag ble restene etter en 33 x 10 meter stor hall gravd fram, plassert på et kunstig formet platå som kan minne om funn fra Uppsala i Sverige. Her fra Skiringssal, midt mellom tinget på Tjodalyng og Kaupang – Norges første by, regjerte de første ynglingekongene i Vestfold. Skiringssal-gården må ha vært en naturlig møteplass sentralt plassert i forhold til historiske handelsruter både på land og til sjøs. Hit kom impulser både fra Europa og, som beskrevet av sjøfareren Ottar, fra de nordlige handelsruter langs den langstrakte norskekysten på vei mot handelssteder på kontinentet. På 700-tallet, da ynglingekongene Halfdan Kvitbein og Øystein Fert regjerte, var Skiringssal det sentrale maktsentret som kontrollerte og beskyttet vikingenes handelsplass på Kaupang. Stedet der hallen Skiringssal ble gravet ut, heter i dag Huseby. De eldste kunnskaper om Kaupangen i Skiringssal er fra en samtidig skriftlig kilde. Den skriver seg fra en nordnorsk sjøfarer og handelsmann, Ottar fra Hålogaland, fra rundt 880-tallet, som fortalte om «nordmennenes land» til Alfred av England, og om reisen han hadde gjort langs norskekysten, innom Skiringssal og Hedeby, før han kom til London. Flypsykologi. Flypsykologi er de delene av psykologifaget som er viktig for at en flyger skal greie å styre et fly på en trygg måte, gjerne i samarbeide med styrmann og resten av flybesetningen. Arbeidet som flere flyhavarikommisjoner har utrettet etter flyulykker over mange år har avslørt at psykologiske fenomener ofte er årsak til flyulykker, eller årsak til at en annen hendelse ikke ble taklet på en slik måte at flyulykken ble avverget. I Norge har Grethe Myhre vært en ledende flypsykolog, har vært ansatt ved Flymedisinsk institutt, har skrevet egen norsk lærebok i Flypsykologi og er nå leder av Statens havarikommisjon for transport. Flypsykologiske tester. Flyselskapene har vanligvis samarbeide med flypsykologer som utfører psykologiske tester på flygerene før ansettelse. Ved opptak til de militære flyskolene er det også vanlig med slike flypsykologiske tester. Det er likevel ikke vanlig at søkerene til private flyskoler får utført slike psykologiske tester før de begynner utdannelsen. Det finnes flere private psykologfirmaer som tilbyr slike tester. Krav til eksamen i flypsykologi. På midten av 1990-tallet ble det innført eksamen i flypsykologi for de som skal ta teorieksamen for flysertifikater. Innehavere av eldre flysertifikater har sluppet å ta denne eksamenen. Det har i noen år vært krevet slik eksamen for å fly i utlandet, men fra 1. april 2012 ble det krav til slik eksamen også for å fly småfly i Norge. Denne fristen er likevel utsatt noe, og det er usikkert når kravet kommer. Det er tilsvarende krav til eksamen i flymedisin. Eksamenen i begge fagene kalles med et samlebegrep for "MYB – menneskelige ytelser og begrensninger". Den avholdes som flervalgseksamen (multipel choise) på samme datoer som de andre teorifagene til privatflysertifikat som offentligjøres på hjemmesiden til Luftfartstilsynet. Det har vært arrangert kurs av flyklubber til støtte for de som må ta disse eksamenene. Dette gjelder mange eldre flygere som ikke har fersk eksamensrutine. Cochabamba (distrikt i Huaraz). Cochabamba er et distrikt i provinsen Huaraz i regionen Ancash i Peru. Distriktet grenser til provinsen Yungay i nord, til distriktet Pariacoto i øst og til provinsen Casma i vest. Distrikthovedstaden er Cochabamba. Soil Festivities. "Soil Festivities" er et konseptalbum fra den greske komponisten og musikeren Vangelis. Albumet er i sin helhet instrumentalt. Spor. Alle spor er komponert av Vangelis. Albumet i korte trekk. Vangelis ga ut dette studioalbumet som sitt første studioalbum som ikke var filmmusikk siden See You Later i 1980. I mellomtiden hadde Vangelis gitt ut album med Jon Anderson og skrevet filmmusikk til flere filmer. Albumet regnes som den første i en svært løst sammensatt trilogi av album på midten av åttitallet, med Mask og Invisible Connections som de to andre. Albumene er større komposisjoner, og skiller seg dermed ut fra andre album i samme tiår og fra de fleste andre albumene med unntak av Heaven and Hell og Beauborg. Vangelis skal ha sagt til People at inspirasjonen for albumet var livsprosessene som foregikk på jordens overflate. Soil Festivities er preget av flere bilder av insekter og andre små, virvelløse dyr som rundormer og edderkopper. I januar 1984 uttalte Vangelis at han var mest imponert over musikere «som var i kontakt med naturen. Når du er i enighet med naturen oppnår du, uansett stil, noe imponerende». Personell og teknisk informasjon. Albumet er i sin helhet spilt inn i Nemo Studios i London. Nemo Studios er Vangelis' eget studio. St. Johannes Døperen kirke. St. Johannes Døperen kirke har adresse Chr. Hvidts plass 2, 3210 Sandefjord, og er den katolske sognekirken i Sandefjord. Bygningen ble reist i 1918 i jugendstil. Kirkebygningen var tidligere sognekirke for metodistene i byen, men ble solgt til den katolske kirke i 2008. Bygningen har en grunnflate på 235m², og kirkerommet mellom 140-150 sitteplasser. I underetasjen er det i tillegg en menighetssal, på en tomt på 652m². 24. juni 2010, på Johannes Døperens festdag, ble St. Johannes Døperen menighet skilt ut som egen menighet fra St. Olav menighet i Tønsberg, med på den tiden rundt 500 registrerte katolikker. I tillegg kom det et ukjent antall ikke-registrerte katolikker, særlig polakker. Baskerland rundt 2012. Baskerland rundt 2012 var den 52. utgaven av sykkelrittet Baskerland rundt, og gikk i fra 2. april til 7 april over 6 etapper. Rittet var det 9. i UCI WorldTour 2012. Lag. I tilleg til de 18 ProTour-lagene var også Caja Rural og Utensilnord-Named invitert ved at de fikk wildcard. Totalt deltok 20 lag, med 8 ryttere på hvert lag. Etappe 1. 2. april – Güeñes til Güeñes, 153km Etappe 2. 3. april – Güeñes til Vitoria-Gasteiz, 166km Etappe 3. 4. april – Vitoria-Gasteiz til Eibar, 164km Etappe 4. 5. april – Eibar til Bera-Ibardin, 151km Etappe 5. 6. april – Bera-Ibardin til Oñati, 183km Etappe 6. 7. april – Oñati til Oñati, 18,9km Aust-Agder Høyre. Aust-Agder Høyre er partiet Høyres fylkesorganisasjon i Aust-Agder. Leder i Aust-Agder Høyre fra 2010 er Arne Thomassen, mens May Britt Topland og Hans Fredrik Tangen er henholdsvis 1. og 2. nestleder. Gruppeleder for partiets 10 representanter på fylkestinget er Maiken Messel, mens Høyres Bjørgulv S. Lund er fylkesordfører. Høyre har ordføreren i Arendal, Birkenes og Lillesand kommuner. Svein Harberg er Aust-Agder Høyres stortingsrepresentant. Gjerdesolhatt. Gjerdesolhatt (Rudbeckia laciniata), eller "Kyss meg over gjerdet" er en vakker høyvokst blomst i kurvplantefamilien. Gjerdesolhatt er en gammel og populær staude som finnes i mange hager i Norge. Planten setter ikke store krav til voksested, men vil helst ha sol og noe å lene seg mot. Den kan bli over 2 meter høy og blomstene henger ofte over gjerder og rekkverk i gamle hager. Slik har den fått det morsomme navnet "Kyss meg over gjerdet". Gjerdesolhatt har sterkt delte blad og kraftig stengel med dypgule blomster, enten enkle eller fylte og den stammer opprinnelig fra Nord-Amerika. Blomsten trives best i jevnt fuktig og veldrenert jord. Gjerdesolhatt blomstrer mellom august og september. Enkelte steder i Sør-Norge har Gjerdesolhatten forvillet seg fra hager og blitt naturalisert. Bilde av den fylte varianten av Gjerdesolhatt. Linné oppkalte Gjerdesolhattplanten etter Olof Rudbeck d. y. (1660–1740), som tok imot Linné da han kom til Uppsala som fattig student i 1728. Rudbeck ga ham både husrom og jobb som lærer for sine barn. Faren til Rudbeck hadde tidligere anlagt en stor hage ved huset og Linné fikk her øynene opp for blomster og botanikk. Dette var begynnelsen på Linnés karriere som botaniker og i dyp takknemlighet oppkalte Linné Gjerdesolhatten med det latinske navnet Rudbeckia, etter Olof Rudbeck. Nærbilde av blomst til den fylte varianten av Gjerdesolhatt. Gjerdesolhatt er fin som snittblomst og kan også formeres ved deling om høsten. Sambandet Norge-Sovjetunionen. Sambandet Norge-Sovjetunionen var en organisasjon som ble etablert i fredssommeren 1945, den 29. juni. Formålet var å styrke vennskapsbåndene til Sovjetunionen. Interessen for dette landet var stor etter innsatsen og lidelsene til landet under andre verdenskrig. Organisasjonen ble etablert som "Norsk-Sovjetrussisk Samband", men endret navn til "Sambandet Norge-Sovjetunionen" i 1963. Organisasjonen hadde bred støtte fra starten av, og omfavnet både Norges Kommunistiske Parti og Det norske Arbeiderparti. Sentrale DnA-politikere som Einar Gerhardsen, Trygve Lie og Martin Tranmæl var blant medlemmene. I det første styret satt flere framtredende personer fra arbeiderbevegelse, idretts og næringsliv. Blant de var LO-leder Konrad Nordahl, general Otto Ruge, fra idretts-Norge Rolf Hofmo og Olaf Helset, direktør i Steen & Strøm, Erling Steen og direktør i Denofa og Lade fabrikker, Thorleiv Landmark Moe. Partimessig dominerte Arbeiderpartiet, NKPs to representanter i styret var partiets første statsråd i samlingsregjeringen, Kirsten Hansteen, samt Christian Gottlieb Hilt, som også ble organisasjonens første landssekretær. I 1946 fikk organisasjonen raskt 6000 medlemmer, i tillegg til 31000 som var kollektivt tilknyttet. Alt i 1947 kom første forslag om å legge ned organisasjonen ettersom jernteppet senket seg over Europa. Dette ble gjentatt med større styrke etter det kommunistiske kuppet i Tsjekkoslovakia i 1948. På landsmøtet i juni fikk ikke forslaget flertall, med den konsekvens at flere av styremedlemmene valgte å trekke seg, deriblant Konrad Nordahl, Erling Steen, Thorleiv Landmark Moe. Flere andre medlemmer valgte å melde seg ut, deriblant Martin Tranmæl, Emil Stang og direktør på Nationaltheatret, Knut Hergel. Organisasjonen ble heretter dominert av NKPs medlemmer. I 1950 var organisasjonen nede i 1170 individuelle medlemmer, mens antallet kollektive medlemmer var stabilt. Medlemsmassen var fram til da i hovedsak sentrert til byer i Sør-Norge, med en hovedvekt i Oslo. Fra 1950 vokste organisasjonen voldsomt i Nord-Norge, og i 1952 hadde sambandet 2500 individuelle medlemmer. Organisasjonen var en fungerende arena for uformell kontakt mellom Norge og Sovjetunionen, i en tid der den formelle kontakten var på lavmål. Med unntak av 1945 var 1960-tallet på mange måte organisasjonens høydepunkt, og en tiltrakk seg igjen nye medlemsgrupper og ikke bare de tradisjonelle kommunistene. Tidlig på 1960-tallet ble det opprettet et eget kontor for Nord-Norge, lokalisert i Tromsø. Sovjetunionens invasjon av Tsjekkoslovakta i 1968, kom som et stort sjokk på sambandet og aktiviteten var dette året på et lavmål. Overvåket. Imidlertid hadde overvåkingspolitiet for lengst fattet interesse for Sambandet og samarbeidet med aviser og organisasjoner for å diskreditere organisasjonen og dens medlemmer. I Lundkommisjonens rapport heter det at overvåkingstjenesten betegnet Sambandet Norge-Sovjetunionen som NKPs viktigste «dekkorganisasjon». Blant årsakene til dette var reisene som organisasjonen arrangerte til Sovjetunionen, som en fryktet ble brukt for å verve spioner. En fryktet også for at sambandet skulle svekke forsvarsviljen i befolkningen i fall landet skulle angripe Norge. Sovjetunionen så på organisasjonen som et politisk redskap, men dens innflytelse strakk seg aldri langt utenfor det allerede sovjetvennlige miljøet. Forgjengere. Forgjengerene til Sambandet Norge-Sovjetunionen anses å være Sovjetunionens Venner fra 1928 og Norsk-Russisk Kultursamband fra 1932. Sovjetunionens venner gav ut tidsskriftet Russland Idag mellom 1930 og 1936, deretter Sovjetnytt (1936–1938) og Nytt Land 1938-1940. Nytt Land kom ut fram til den tyske razziaen i lokalene 16. august 1940. Tidsskriftet Samband. Sambandet Norge-Sovjetunionen gav ut Tidsskriftet Samband fra 1946 med Christian Hilt og sekretær for Oslo-avdelingen, Aksel Njå som redaktører. Bladet måtte innstille i 1947, men kom ut igjen i 1950. Bladet ble i mellomtiden erstattet av Sovjetunionens ambassades avis Nytt fra Sovjetsamveldet. Tidsskriftet Samband kom ut igjen fra 1950 etter støtte fra Union of Soviet Societies for Friendship and Cultural Relations with Foreign Countries, da med Christian Hilt, Olav Dalgard og Helga Evang som redaktører. Sambandet Sovjetunionen-Norge. I 1958 ble Sambandet Sovjetunionen-Norge etablert som en sovjetisk paralell til den norske organisasjonen. Danilo Wyss. Danilo Wyss (født 26. august 1985) er en sveitsisk, profesjonell landeveissyklist. Han sykler for det amerikansk-sveitsiske UCI WorldTourlaget BMC Racing Team. Han ble profesjonell i 2008 i nevnte lag. Personalretten. Personalretten er en domstol i Den europeiske union som er spesialisert i personalsaker. Denne oppgaven lå tidligere til EU-domstolen og fra 1989 til Retten. Personalretten er således den eneste spesialdomstol i EU, og den ble opprettet i forbindelse med Nice-traktaten i 2004. Domstolen består av sju dommere oppnevt av Rådet og har sete i Luxembourg. Personalretten har myndighet til som første instans å treffe avgjørelser i saker mellom EU og dennes ca 35 000 ansatte. Saksomfanget er ca 120 saker i året. Det dreier seg om arbeidsrettslige spørsmål og saker knyttet til de ansattes sosiale rettigheter med hensyn til sykdom, alderdom, invaliditet osv. Personalretten kan ikke avgjøre tvister mellom nasjonale administrasjoner og deres ansatte. Denne domstolens avgjørelser kan ankes til Retten, men kun med begrunnelse i juridiske spørsmål og ikke med grunnlag i rettens vurdering av bevisene. Einar Tambarskjelves gate. Einar Tambarskjelves gate (2–14) er en gate ved bydelen Elgeseter like sør for Midtbyen i Trondheim, som strekker seg fra nordøst og Elgeseter gate mot sørvestlig retning til Harald Hardrådes gate. Gaten er i praksis brutt av Elgeseter gate, hvor en gjennomkjøring ikke lar seg gjøre på grunn av gjeldende trafikkregler. Tidligere var Einar Tambarskjelves gate en holdeplass for Elgeseterlinjen (1913–1983) i krysset ved Elgeseter gate, som i dag er holdeplass for bussforbindelser under AtB. Gaten fungerer som adkomstveg for en kjedet lavblokk mot nordøst, mens den i sørvestlig retning fungerer som en gjennomfartsvei mot eneboligbebyggelse og andre tilstøtende veier i området. Området er ellers preget av den større eiendomsmassen til St. Olavs Hospital (mot høyre i bildet), hvor Einar Tambarskjelves gate blant annet fungerer som enveiskjørt returveg fra sykeshuset mot Elgeseter gate. Veien er oppkalt etter jarlen Einar Tambarskjelve (ca 980–1024), som var fra Melhus og senere hadde tilhold på Lade, og som blant annet kjempet ved siden av Olav Tryggvason i slaget ved Svolder. Ordem Nova. Ordem Nova ("ny orden") var et portugisisk nyfascistisk parti som eksisterte mellom 1978 og 1982. László Kövér. László Kövér (født 29. desember 1959 i Pápa) er en ungarsk politiker og parlamentsmedlem, som fungerte som president i Ungarn i perioden etter at Pál Schmitt gikk av 2. april 2012 og frem til János Áder trådte inn som ny president 10. mai. Kövér er en av grunnleggerne av det ungarske partiet Fidesz og har tidligere vært minister for intern sikkerhet i Viktor Orbáns første regjering. I 2000 ble Kövér valgt til som leder av partiet, men gikk av året etter. Karriere. Kövér ble født i byen Pápa. Han var med på å grunnlegge partiet Fidesz i 1988, og var med på de politiske forhandlingene som fant sted ved regimeskiftet i 1989. Han ble innvalgt som parlamentsmedlem i 1990. Hevdslova. Lov om hevd av 9. desember 1966, også kalt hevdslova, er en norsk lov som regulerer hevd av rettigheter. Loven trådte i kraft 1. januar 1967. Loven har blant annet reguleringer for eiendomshevd, brukshevd, mothevd og frihevd. Servituttlova. Lov um særlege råderettar over framand eigedom av 29. november 1968, også kalt servituttlova, er en norsk lov som regulerer bruk av servitutter. Loven trådte i kraft 1. januar 1969. Loven består av 20 paragrafer, og omhandler allmenne regler for utnyttelse, «omskiping», «avskiping», avhending og forkjøp. Paragrafene 11 til 16 regulerer spesielt bruksretter i skog. MS «Knute Nelson». MS «Knute Nelson» var et tørrlasteskip på 15000 dødvekttonn som var bygget i 1926 og som tilhørte Oslo-rederiet Fred. Olsen & Co. Skipet var oppkalt etter den norsk-amerikanske politikeren Knute Nelson (1843–1923) fra Evanger. Historie. Skipet som ble bygget ved Odense Staalskibsværft ble sjøsatt den 6. oktober 1926. «Knute Nelson» var eid av Fred. Olsen & Co. Den 3. september 1939 hjalp MS «Knute Nelson», passasjerskipet SS «Athenia» som var det første britiske skipet som ble senket av Tyskland under andre verdenskrig. Kun få timer etter at Storbritannia hadde erklært Tyskland krig, angrep den tyske ubåten U-30 SS «Athenia» som hadde 1.103 sivile passasjerer. I hjelpearbeidet klarte kaptein Carl Johan Anderssen og resten av mannskapet ved MS «Knute Nelson» å redde 449 overlevende fra det britiske passasjerskipet. Dessverre skjedde det også en tragisk ulykke med en av «Athenia» sine livbåter, som i mørket kom i kontakt med Knute Nelson propell og kantret. I den livbåten var 52 kvinnelige passasjerer og tre sjømenn, kun åtte overlevde denne kantringen. Ved angrepet på Norge i 1940 lå «Knute Nelson» i norsk farvann, men dette ble raskt tysk kontrollert og skipet havnet under tysk kontroll og ble deremed en del av hjemmeflåten. Under krigen ble skipet satt inn i kull handelen. MS «Knute Nelson» la ut fra Stavanger i retning Oslo tidlig den 27. september, dette skull bli skipets siste reise. Ved samme kveld hadde konvoien som MS «Knute Nelson» seilte med kommet til Jærens rev. Her gikk også skipet ned, men hva som faktisk skjedde er ikke helt sikkert. Enkelt kilder hevder at MS «Knute Nelson» ble rammet av en til to miner kvelden den 27. september ved Obrestad. Dette minefeltet skal ha vært lagt ut 24. september 1944 av den franske ubåten «Rubis». «Knute Nelson» skal ha holdt seg flytende lenge nok til at noen av livbåtene ble sjøsatt, slik at noen av de overlevende senere landet på Nærland stranden. Av de andre skipene i konvoien ble eskorte u-båte jageren UJ 1715 også rammet en mine, hvor 61 ble drept og to overlevde. Den tyske handelsskipet «Clare Hugo Stinnes I» i konvoien, gikk også på en mine og her var det 52drepte. Andre skip i denne konvoien var de tyske skipetene «Wolfgang Rus»s, «Wartheland» og de norske skipet «Ramfoss». «"MS «Knute Nelson» var underveis fra Bergen til Oslo i ballast, og ble angrepet av alliert ubåt utenfor Jærens Rev i stiv kuling og høy sjø. Ble rammet av to torpedoer og sank i løpet av åtte minutter. Ni mann omkom. Fartøyet hadde et tysk kanonmannskap på ca 50 om bord. Over halvparten av disse ble drept. Det må her nevnes at samme dag som 2. verdenskrig brøt ut i 1939 ble det britiske passasjerskipet Athenia senket av tysk ubåt uten varsel vest av Irland. Knute Nelsom kom raskt til stede og reddet 450 mennesker."» Vraket. Vraket av tørrlasteskipet «Knute Nelson» som forliste den 27. september 1944 ligger å flat sandbunn ved 50 meters dyp like sør for Klausgrunden bøye på Jærens rev. Vraket ble lokalisert i 1996 ved hjelp av sidesøkende sonar. Vraket er sterkt ødelagt og at deler av skipet ligger spredd utover bunnen. Jernplater og maskinerikomponenter ligger spredd utover bumen i et område mellom et stykke av forstevnen og et stykke av akterenden, som også har synlige skader. Skipet hadde ca. 200 tom dieselolje ombord da det ble senket. Etter undersøkelsen i 1996 ble det konkludert med at det ikke finnes olje igjen i vraket som kan betegnes som et forurensningspotensiale Hans Holtedahl. Hans Holtedahl (født 8. desember 1917 i Kristiania, død 24. februar 2001 i Bergen) var professor i geologi ved Universitetet i Bergen. Holtedal var sønn av professor Olaf Holtedahl (1885–1975) og Tora Gurstad (1889–1980), og giftet seg i 1946 med Wendy Moira Lowe (1923–1978), datter av Leslie Hawkins Lowe og Belinda Dudley. Holtedal startet sin akademiske karriere som zoolog og var med på en ekspedisjon til Antarktis i 1939 for å studere mageinnholdet til hvaler. Han ble etter hvert den første maringeologen i Norge og hadde stor betydning for oppbygningen av geologifaget i Bergen. Espen + Ann-Mari = sant. "Espen + Ann-Mari = sant" er et musikkalbum med Ivar Dyrhaug og Turid Øversveen, utgitt i 1982. På albumet deltar Jonas Fjeld som forteller og Marius Müller på gitar. Nye horisonter. "Nye horisonter" er et musikkalbum med Lars Børke, utgitt i 1984. Hinlopenbreen. Hinlopenbreen er en stor isbre på Spitsbergen på Svalbard. Den begynner i den sentrale delen av Olav V Land, og strekker seg nordover til den munner ut i Vaigattbogen, på vestsida av Hinlopenstretet. Breen har fått navnet etter Hinlopenstretet, som muligens er oppkalt etter Thymen Jacobsz Hinlopen, som var direktør i Noordsche Compagnie i Nederland fra 1617. Buskerud Bandykrets. 1. desember 1925 Buskerud Bandykrets (stiftet 1. desember 1925 som "Drammen og Omegn Ishockeykrets") er en av kretsene i Norges Bandyforbund. Kretsen organiserer idrettene bandy, innebandy og landhockey i Buskerud fylke, samt Sande i Vestfold. Stiftelsen. "Drammen og Omegn Ishockeykrets" ble stiftet 1. desember 1925 på Central hotell i Drammen av representanter for klubbene Drafn, Drammens Ballklubb, Mjøndalen og Skiold. Reidar Mjelva, Drafn, ble kretsens første formann. Allerede året etter ble navnet endret til "Buskerud Ishockeykrets", og da idretten i Norge i 1929 endret navn til bandy, fikk kretsen dagens navn "Buskerud Bandykrets". Meritter. Flere klubber tilknyttet Buskerud Bandykrets hører til de mest suksessrike klubbene i norsk bandy. Drafn, Mjøndalen, Skiold, Solberg og Strømsgodset har mellom seg vunnet 50 norgesmesterskap. I innebandy og landhockey har ikke kretsens representanter de samme merittene, men Nor 92 Innebandyklubb har mange sesonger bak seg i eliteserien i innebandy. Drammen Landhockeyklubb representerer kretsen i norsk landhockey. Qingtuan. Qingtuan (kinesisk: 青团, betyr «grønn kake») er en tradisjonell kinesisk rett. Den er utbredt i provinsen Jiangsu og kjent blant annet i Shanghai. Bollen ser ut som en rund grønn stein. Den er laget av ris, "douchi" (kinesiske fermenterte svarte bønner) og skudd fra en plante kalt "maiqing" (麦青) (botanisk navn: "Echinochloa"). Tilbredelsen er komplisert. Maiqingskudssene er bare spiselige om våren, og dermed er denne retten blitt et kjennemerke for Qingmingfestivalen, som faller på eller nær 5. april hvert år. Den varianten som anses som den mest utsøkte, er produsert i Zhengyi nær byen Suzhou. Thymen Jacobsz Hinlopen. Thymen Jacobsz Hinlopen (også skrevet Tymen, Thijmen, Hinloopen, født 1572, død 1637) var fra 1617 en av lederne for det nederlandske handels- og hvalfangst-selskapet Noordsche Compagnie og deltaker i New Netherland Company, som drev pelshandel med indianerne. Thijmen var også framtredende i handelen med korn fra Østersjøområdet, og handlet også med Genova og Portugal. Hinlopenstretet på Svalbard og Cape Henlopen i Delaware er begge oppkalt etter han. Verdensungdomsdagen 2008. Den XXIII Verdensungdomsdagen i Sydney fant sted mellom 15. juli og 20. juli 2008 i Sydney, Australia. Det var den første Verdensungdomsdagen arrangert i Australia og den første Verdensungdomsdagen i Oseania. At dette skulle finne sted i Sydney ble avgjort av pave Benedict XVI under Verdensungdomsdagen i Köln 2005. Temaet var «dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere» (orginalt på engelsk:«You will receive power when the Holy Spirit comes on you») fra. Omtrent 500 000 unge mennesker fra 200 land over hele jorden deltok i løpet av uken, og mer enn en million kom for helgen og pavemessen. De fikk med seg rundt 600 biskoper og kardinaler, samt av 6600 journalister. Fra Norge. Fra Norge reiste en delegasjon på hele 113 stykker, under ledelse av Norges Unge Katolikker. I tillegg reiste det en gruppe på 28 ungdommer i regi av Vietnamesisk Pastoralsenter fra Norge. Den første uken i Australia var den norske delgasjonen fordelt hos flere vertsfamiliernord for Sydney, i to menigheter i bispedømmet Maitland-Newcastle. Der menighetene inviterte til en mengde felles arrangementer med lokal ungdom og andre tilreisende pilegrimer fra hele verden. Fra den 15. til 20. juli ble alle de flere hundre tusen ungdommene samlet i Sydney. Der var det katekeser på forskjellige språk, ungdomstorg og flere festivaler. Høydepunktet var avsluttningsmessen sammen med paven på Sydney racecourse. Holmströmbreen. Holmströmbreen er en isbre på Spitsbergen på Svalbard. Breen starter ved fjellet Tre Kroner på James I Land og går derfra mot øst til den ender på Holmströmøyra innerst i Ekmanfjorden. Den er 27 km lang og 3-4 kilometer bred. Breen er oppkalt etter den svenske geologen Leonard Pontus Holmström (1840-1919). Regionarv. Regionarv er de naturlige og kulturelle miljøer og tilhørende immaterielle kulturarv, som er oppfattet å være av betydning i en region. Ordet regionarv er en parallell til verdensarv, men vanligvis ikke målrettet til en bestemt objekt, men snarere en helhet av steder, bygninger og landskap som tilskrives verdier. Regionarvet skapes ikke ved formell beslutning. I stedet er det gjenstand for stadig evaluering og diskusjon, og synes mer eller mindre godt i konsensus blant lokale, regionale og nasjonale aktører. Regionarv er konkrete miljøer, som oppfattes av mennesker. Og i tillegg, dets historie, fortellinger, tradisjoner og nettstedets "Genius Loci" som stadig reproduseres og overføres fra generasjon til generasjon og gir følelse av tilhørighet og kontinuitet. Oikos University. Oikos University er et privat koreansk kristent universitet i Oakland i California i USA. Universitetet ble grunnlagt i 2004 av Jongin Kim. Det er tilknyttet "Praise God Korean Presbyterian Church" i Oakland og Shepherd University i San Francisco. Oikos har fakulteter for teologi, musikk, sykerpleie og asiatisk medisin. Holtedahlfonna. Holtedahlfonna er en isbre nordvest på Spitsbergen på Svalbard. Den er en vidstrakt platåbre og ligger mellom Kongsfjorden i vest, Ekmanfjorden i sørøst og Woodfjorden i nord. Fonna er oppkalt etter geologen og polarforskeren Olaf Holtedahl (1885-1975). Han var medlem av Gunnar Isachsens ekspedisjon til Spitsbergen i 1909-10, og av Adolf Hoel og Arve Staxruds ekspedisjon i 1911. Under den sistnevnte ekspedisjonen traverserte Holtedahl platået. Sør for breen ligger Torafjellet, som er oppkalt etter Holtedahls kone Tora. Sock'n Roll. "Sock'n Roll" er et musikkalbum med Øivind «King Kong» Johannessen, utgitt i 1982. Dette er hans første album som soloartist. Albumet er produsert av Svein Gundersen. «Eidsvold 1814». «Eidsvold 1814», også feilaktig kalt "Eidsvold Riksraad 1814", "Riksforsamlingen på Eidsvoll" og annet, er et berømt, norsk maleri som viser Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 der Norges grunnlov ble utformet og vedtatt. Bildet er laget av Oscar Arnold Wergeland (1844-1910) i perioden 1882–1885, altså omkring 70 år etter grunnlovsforsamlingen. Maleriet ble da gitt som gave til Stortinget i Oslo, det norske parlamentet, der det fortsatt henger i hovedsalen. Bildet er trolig det mest kjente historiemaleriet i norsk kunst. Historikk og motiv. «Eidsvold 1814» ble bestilt av korpslege og forretningsmann Lorentz Reinhold Boll Ring fra Drøbak og donert av ham i et brev til Stortinget 16. mai 1885. Motiv. Fil:Eidsvoll riksraad 1814.jpeg|350px|thumb|«Eidsvold 1814» ble malt av Oscar Wergeland 70 år etter grunnlovsforsamlingen i 1885. Motivet viser Falsen som leser opp grunnloven, mens sorenskriver Christie sitter ved siden av. I maleriet kan rundt 70 personer av Riksforsamlingens 112 medlemmer identifiseres. Historiemaleren Oscar Wergeland ønsket å framstille den historiske hendelsen på Eidsvoll i 1814 så konkret og realistisk som mulig. Han brukte derfor mye tid på kildegranskning for å gjengi portretter, interiør, drakter og detaljer korrekt. Bildet er gjennomkomponert og oversiktlig og ble kunstnerens hovedverk. Maleriet gjengir et historisk øyeblikk fra Riksforsamlingens møtevirksomhet i Rikssalen, den lange, trange salen i Eidsvollsbygningen. Motivet viser rundt 80 personer av Riksforsamlingens 112 medlemmer. Av disse kan rundt 70 identifiseres. Midt på bildet, i forgrunnen på podiet, står Christian Magnus Falsen, «grunnlovens far», oppreist foran forsamlingen. Han leser opp det ferdige grunnlovsutkastets siste paragraf, §115 (i den signerte versjonen ble denne §110, i dag §112 etter redigeringen), som forsamlingen diskuterte og vedtok 11. mai 1814. Ved siden av sitter sorenskriver Wilhelm Frimann Koren Christie i embetsuniform og ser på betrakteren. Christie var Riksforsamlingens faste sekretær og ble president ved det første overordentlige Storting høsten 1814 der han fikk rollen som «Grunnlovens forsvarer» under forhandlingene med Sverige. Paragraf 115 handlet om forandring av grunnloven. Motivet kan derfor tolkes som et innlegg i striden rundt grunnlovsendringen om kongens veto i forkant av riksretten 1883–84, en utvikling som førte til innføringen av parlamentarismen i Norge. Maleren var sønnesønn av Henrik Wergelands farbror. Presten i døråpninga bak i salens høyre hjørne er Nicolai Wergeland, Henrik Wergelands far og malerens farfars bror. Den danske kronprinsen Christian Frederik, som signerte grunnloven og ble valgt til konge 17. mai, men som vendte skuffet tilbake til Danmark 10. oktober, er ikke med i maleriet «Eidsvold 1814». Kunstneren har imidlertid malt inn et portrett av Christian IV, konge av Danmark-Norge 1588-1648 og kronprinsens tipptipptipptippoldefar. Salen i bildet er ellers pyntet med granbar, og vinduet i enden står åpent mot et jorde der en bonde med hest pløyer i den norske våren. Plassering og betydning. «Eidsvold 1814» er 285 cm høyt og 400 cm bredt og henger som et monumentalmaleri bak presidentpodiet og talerstolen i Stortingssalen. Plasseringen har gjort det til et av landets mest avbildede kunstverk. Maleriet var også hovedmotiv på baksida av den norske hundrekronerseddelen som ble trykt 1962-1987. Bakgrunn og etterspill for Riksforsamlingen. Ved Kielfreden måtte kongen av Danmark-Norge gi fra seg Norge til Karl II, kongen av Sverige, som følge av at rikene var på den tapende siden i Napoleonskrigene. Avtalen ble imidlertid ikke godtatt av nordmennene. Stattholderen, kronprins Christian Frederik, stilte seg i spissen for en reisning og innkalte Riksforsamlingen på Eidsvoll. Riksforsamlingen vedtok Grunnloven av 17. mai, erklærte selvstendighet og valgte Christian Frederik til norsk konge. Som leder for den nye staten forsøkte han desperat å få støtte fra stormaktene, spesielt fra Storbritannia. De allierte diplomatene som kom til Norge for å forhandle, ga imidlertid ikke noe håp om selvstendighet. Samme sommer ble det utkjempet en kort krig med Sverige. Den endte med svensk seier, våpen-stillstand og Mossekonvensjonen, en avtale for en politisk løsning der Norge gikk inn i en personalunion med Sverige, men med sin egen konstitusjon og nasjonalforsamling. Norge ble først selvstendig nasjon ved unionsoppløsningen 1905. Aunhola. Aunhola er ei kalksteinsgrotte som ligger ca. 600 meter nordvest for Engavatnet i Brønnøy kommune i Nordland. Innerst i Aunhola (ca 50 meter innover i fjellet) kommer en bekk ut fra undergrunnen, som stammer fra det underjordiske utløpet av Engavatnet. Aunhola er i seg selv også spesiell da det den er et av de beste bevisene på hvordan de mange istidene opp gjennom de siste 600 000 år har formet vårt geologiske landskap. Aunhola har minst 4, muligens 5, klart definerte utvidelsesoner i begge grotteveggene. Hvert av disse representerer en istidsutvidelse. Spesiellt er det også å se at de engang så sylskarpe kalkvingene i hvert av disse sonene, er hugget av i en fjern fortid – muligens med den hensikt at de ikke skulle gjøre skade under bruk av grotta. Dette fordrer i så fall bruk av grotta muligens tilbake til steinalderen. Anti Tour. "Anti Tour" er den ellevte konsertturneen til den australske sangeren Kylie Minogue. I motsetning til Minogues tidligere turneer vil sangeren her utelukkende utføre B-sider, demoer og sjeldne spor. Turneen begynte den 18. mars 2012 i Melbourne, Australia. Dr. Fish. Dr. Fish var et norsk rockeband fra Lofoten, Vestvågøy. Gruppa ga ut en singel og en plate i 1983 og kort tid etter ble gruppa oppløst. Albumet har i ettertid blitt en skikkelig samleobjekt. Vi har prøvd og fortalt det i alle år…. "Vi har prøvd og fortalt det i alle år..." er et musikkalbum med Dr. Fish, utgitt i 1983. Dette er gruppas eneste album. Stykkprisfinansiering. Stykkprisfinansiering er en økonomisk modell der produsent av vare eller tjeneste får tilskudd (av staten) per produsert vare eller tjeneste. Dette i motsetning til en økonomisk modell der produsent får en endelig sum penger og må produsere så mange produkter som mulig etter evne. SQL-injeksjon. SQL-injeksjon er en angrepsmetode mot datasystemer der en sql-setning blir manipulert til å gjøre ting den ikke var ment til å gjøre. Angrepet muliggjøres kun hvis bruker-input blir brukt til å bygge opp SQL-setningen. Dersom en angriper vet hvilken type datasystemer som er i samspill kan bruker-input spesialkontrueres til å skape en syntaktisk korrekt sql-setning som gjør noe helt uforventet. Dette kan være for eksempel å hente ut sensitiv data fra en database, typisk brukernavn, passord og epostadresser. Eksempel (litt teknisk). SELECT * FROM users WHERE username = '$username' AND password = '$password' Spørringen slår opp i databasen om det fins en bruker med det gitte brukernavn og passord, og vil naturligvis returnere ingen resultater dersom brukernavn og passord ikke stemmer overens (feil passord eller brukernavn). Det første tegnet er enkel apostrof og vil bryte ut av den statiske innkapslingen av apostrofer. Det som kommer etter er et uttrykk som alltid vil være sant: 1=1. De to siste tegnene; to bindestreker, er metategnene for start av kommentar i mange databasesystemer. Resultatet blir at resten av spørringen kommenteres vekk. SELECT * FROM users WHERE username = " OR 1=1-- ' AND password = '$password' Spørringen vil alltid returnere sant og vil hente ut alle brukere. Den første brukeren i databasen er ofte administrator brukeren, og i praksis vil vedkommende som injiserte denne setningen bli logget inn som administrator. Colcabamba (distrikt i Huaraz). Colcabamba er et distrikt i provinsen Huaraz i regionen Ancash i Peru. Distriktet grenser til distriktet Pariacoto i nord, til La Libertad i øst og til Pampas i sørvest. Distrikthovedstaden er Colcabamba. Huanchay (distrikt). Huanchay er et distrikt i provinsen Huaraz i regionen Ancash i Peru. Distriktet grenser til distriktet Pampas i nordvest, til La Libertad i øst og til provinsen Aija i sør og til provinsen Huarmey i vest. Distrikthovedstaden er Huanchay. Independencia (distrikt i Huaraz). Independencia er et distrikt i provinsen Huaraz i regionen Ancash i Peru. Distriktet grenser til distriktene Jangas og Taricá og til provinsen Carhuaz i nord, til provinsen Huari i øst, til distriktet Huaraz i sør og til distriktet Pira i vest. Distrikthovedstaden er Centenario. Beaulieu-sur-Mer. Beaulieu-sur-Mer (italiensk: "Belluogo") er en liten by og kommune i det franske fylket Alpes-Maritimes. Den ligger på Den franske rivieraen og har et folketall på i underkant av 4000. VM i friidrett innendørs 2012. VM i friidrett innendørs 2012 var det 14. innendørs-VM som ble arrangert. Mesterskapet ble arrangert fra 9. til 11. mars 2012, i "Ataköy Athletics Arena" i Istanbul i Tyrkia. Norge hadde én deltaker, Tonje Angelsen deltok i høydehopp, men ble slått ut i kvalifiseringen med 1,88 meter. 60 m. Justin Gatlin løper inn til gull. 400 m. Nery Brenes jubler for seieren. Lengdesprang. Mauro da Silva feirer sitt VM-gull i lengde. Kulestøt. Gullvinner Ryan Whiting under konkurransen Sjukamp. Gullvinner Ashton Eaton under konkurransen Franz von Mercy. Franz, friherre von Mercy (født cirka 1595 i Longwy i Lothringen, død 3. august 1645) var en tysk general i Tredveårskrigen. Mercy var lenge i keiserlig tjeneste, og ble generalfeltmarskalk i 1643. I februar og juli 1643 drev han den franske feltherren Guébriant tilbake til Ehen og vant i november samme år ved en overrumpling av den franske leiren i Tuttlingen en overveldende seier. Han ble skutt i 1645 under en trefning med de franske feltherrene ved Allersheim, nær Nördlingen. Finstad skole (Ski). Finstad skole er en barneskole i Ski kommune i Akershus. Skolen har ca. 312 elever i 1. til 7. trinn, og ca. 41 ansatte. Rektor er Terje Gulliksen.(2012) Skolen har et skolekorps; Finstad Skolekorps, stiftet samme år som skolen ble åpnet. Historikk. Skolen ble tatt i bruk i 1971. Skolen ble bygget med endel "åpne klasserom" med plass til 3 til 4 vanlige skoleklasser; disse ble senere delt opp i flere tradisjonelle klasserom. Skolen ble utvidet midt på 90-tallet. Skolen ble renovert og bygget ut videre i perioden 2008-2010. Peter Freuchen. Lorenz Peter Elfred Freuchen (født 20. februar 1886 i Nykøbing Falster, Danmark, død 2. september 1957 i Alaska, USA) var en dansk journalist, forfatter og oppdagelsesreisend. Sammen med Knud Rasmussen etablerte han en forskningsstasjon i Thule i 1910. I tillegg til sine arktiske ekspedisjoner besøkte Freuchen Sør-Afrika i 1935. Biografi. Peter Freuchen ble født i Nykøbing Falster som sønn av den danske jøden Lorentz Benzon Freuchen (1859–1927) og hans hustru Anne Petrine Frederikke Rasmussen (1862–1945). I 1911 giftet Freuchen seg med Mekupaluk, en inuittkvinne som tok navnet Navarana. Sammen fikk de to barn, sønnen Merkusak og datteren Pipaluk. Gutten var åndssvak og oppholdt seg i flere år på institusjonen Rødbygård. Navarana fulgte Freuchen på noen av hans oppdagelsesreiser. Hun døde i 1921 under en influensaepidemi og ble begravet på Upernaviks gamle kirkegård. Navarana var ikke døpt, og presten nektet derfor å forrette begravelsen. Freuchen forrettet den derfor selv. Senere brukte Knud Rasmussen navnet Navarana til sin kvinnelige hovedrolle i filmen "Palos Brudefærd" som blev filmet i Øst-Grønland i 1933. I 1924 giftet Freuchen seg med stumfilm-skuespilleren Magda Vang Lauridsen. Ekteskapet ble oppløst i 1944, og Freuchen giftet seg for tredje gang i 1945 med Dagmar Cohn (f. 1907). Karriere. I en alder av åtte år fikk Peter sin første lille båt som han brukte all sin tid i, mens skolen ikke interesserte ham. Han ble venn med sjømenn i den lokale havna og lyttet til deres historier fra fjerne land. Han studerte medisin på Københavns Universitet i en periode, men følte ikke at legegjerningen var hans sanne kall. Freuchen gjennomførte sin første tur til Grønland i 1906, og deretter deltok han i en rekke ekspedisjoner mellom 1910 og 1924, ofte i selskap med den berømte polarforsker Knud Rasmussen. Da han kom tilbake til Danmark etter sin første tur til Grønland, skrev han artikler for "Kristeligt Dagblad", publiserte en rekke historier i "Familiejournalen" og tok endelig sin kandidatgrad fra universitetet. Sammen med Knud Rasmussen dro han på foredragsturnéer i Danmark og arbeidet som journalist for "Politiken". I 1910 samlet han inn gjenstander for danske museer, og 1913–1920 innehadde han stillingen som guvernør for kolonien i Thule. I disse årene levde han sammen med inuitter og forsøkte å leve som dem. Freuchen var svært negativ overfor den kristne misjon. Han så på de kristne misjonærene som noen som tråkket på inuittfolkets tradisjoner uten å forstå dem. I Freuchens bok "Min grønlandske Ungdom" (1936) avslørte han at han aldri hadde planlagt å bli arktisk oppdager. "Grønland, Land og Folk", utgitt i 1927, var hans første bok. Hans første novelle, "Storfanger", ble publisert samme år. I 1929 utkom "Nordkaper" med påtrykt forbud mot å bli utlånt fra biblioteker. Allerede da den første biblioteksloven kom i 1920, hadde Thit Jensen reist spørsmålet om et vederlag til forfattere for utlån af deres bøker. Det kom det ikke noe ut av, og da Freuchen nå utga sin roman med utlånsforbud, nektet en bokhandler med et leseselskap å etterkomme forbudet. Saken endte i retten, der Freuchen til slutt fikk medhold i Høyesterett. Dette vakte stor forargelse blant landets bibliotekarer – ikke minst da Hasselbalchs forlag i 1930 nedla forbud mot utlån av alle sine fremtidige utgivelser helt til 1. april 1932 – med mindre forfatterne mottok en godtgjørelse (forlaget avblåste senere forbudet, da det ikke ga utsikter til økt fortjeneste). Bibliotekenes blad "Bogens verden" nektet å referere uttalelser fra Freuchen og Thit Jensen: «Vi finder ikke anledning til at forevige disse to impulsive skribenters uovervejede indfald og ubeføjede påstande». I "De danske folkebibliotekers historie" fra 1962 refereres kun uttalelser fra motstandere av utlånsforbudet. Atskillige jurister satte seg inn i problemet, og i 1946 framsatte undervisningsminister Mads R. Hartling et forslag om en forfatteravgift som vederlag for utlån: «Et lille lands forfattere er på forhånd handicappet, idet det bogkøbende publikum ikke er så stort, at det kan ydes dem et ønskeligt og rimeligt vederlag for deres arbejde». I 1947 mottok 435 ble forfatteravgift til 435 danske forfattere utbetalt for første gang – takket være Freuchens kamp. I 1932 var Freuchen igjen på Grønland. Denne gang var ekspedisjonen betalt av amerikanske Metro-Goldwyn-Mayer filmstudio. Han spilte også en stor rolle i filmen "Eskimo" (1933), som handlet om en eskimojegers liv og hans familie. I slutten av 1930-årene dro han til Sibir og skrev om sine opplevelser i "Sibiriske Eventyr" (1939). Under andre verdenskrig arbeidet han for motstandsbevegelsen og var utpreget antinazistisk. Han ble anholdt av den tyske okkupasjonsmakten og dømt til døden. Freuchen klarte imidlertid å flykte til Sverige og reiste derfra til USA. Han ble værende i New York City med landsted i Connecticut. Freuchen døde av et hjertestans i Elmendorf i Alaska 2. september 1957. Hans aske ble spredt utover et fjell nær Thule. Murray–Darlingbekkenet. Murray–Darlingbekkenet (engelsk: "Murray–Darling basin") er et bekken i sørøstlige Australia og har navnet sitt fra de to elvene Murray og Darling. Det har en sjudel av Australia som nedbørsfelt. Store deler av Australias jordbruksområder ligger i Murray–Darlingbekkenet og flere av disse gårdsbrukene er avhengige av vanntilførsel fra elvene. Den dekker mesteparten av delstatene New South Wales, Victoria og Australian Capital Territory, samt deler av Sør-Australia og Queensland. Mesteparten av det 1 061 469 km2 bekkenet er flatt, lavtliggende, langt inne i landet og mottar veldig lite direkte regn. Elvene er derfor vanligvis lange og med lav vannføring. Inglefieldbreen. Inglefieldbreen er en isbre på Spitsbergen på Svalbard. Den er 22 kilometer lang, og starter fra østsida av fjellene Keipen og Framkeipen midt inne i Heer Land. Breen går i nord-nordøstlig retning og munner ut i Inglefieldbukta på vestsida av Storfjorden. Den er oppkalt etter den engelske marineoffiseren og polarforskeren Sir Edward Augustus Inglefield (1820-94). Murrumbidgee (elv). Murrumbidgee er en større elv i delstaten New South Wales i Australia og Australian Capital Territory. Den er en bielv av Murray og renner 900 kilomter i en vest-nordvestlig rettning fra Snowy Mountains gjennom Australian Capital Territory før den renner sammen med Murray ved grensen mellom Victoria og New South Wales. Tidligere mottok elven mer smeltevann fra Snowy Mountains, men fra 1960-årene har dette blitt mindre på grunn av omledning av vannet i forbindelse med Snowy Mountains Scheme. Importvern. Importvern er en ordning hvor man beskytter det nasjonale markedet mot import. Målet med importvernet er å dempe effekten av lands ulike kostnadsnivå knyttet til produksjonsvilkår og arbeidskraft. Ved å legge til tollavgift på importerte varer oppnår man en utjevning av kostnadsforskjellene. En rekke industri- og utviklingsland har importvern for å beskytte sine markeder for industri-, fisk- og landbruksvarer. Beskyttelsen gjør at prisen på importerte varer blir høynet på grensen hvor det skal betales tollavgifter. Tollsatsene varierer sterkt, blant annet avhengig av beskyttelsesbehovet, men er begrenset oppad gjennom internasjonale avtaler. Importvern på landbruksprodukter. Produksjonsvilkårene for landbruksprodukter varierer, og er bl.a. avhengig av klima, landskap, fare for tørke og sykdommer. Siden matproduksjon er viktig for å sikre egen befolkning mat, er de fleste land opptatt av å sikre nasjonal produksjon. I tillegg har landbruket i internasjonal sammenheng alltid blitt betraktet som en særegen økonomisk og sosial sektor med utfordringer innen næringsutvikling og sysselsetting. Norge har blant annet importvern for landbruksvarer, og er ment å beskytte norsk landbruksproduksjon som følge av et generelt høyt kostnadsnivå og vanskelige naturgitte vilkår for landbruksproduksjon i Norge. Importvernet er en forutsetning for gjennomføringen av den norske landbrukspolitikken. Tollsatsene for landbruksvarer varierer sterkt på grunn av ulikt beskyttelsesbehov. 46 % av alle typer landbruksvarer importeres tollfritt til Norge, eksempelvis ris, sitrusfrukter, bananer, tropiske frukter, olivenolje, soya og kaffe. Tilsvarende tall for EU er 30 prosent. EU har i motsetning til Norge toll på for eksempel kaffe og bananer. For bearbeidede landbruksvarer, som f.eks. pizza, bakervarer og sjokolade er tollnivået moderat i Norge. De høyeste satsene er på landbruksvarer som også produseres i Norge, som for eksempel storfekjøtt og melkeprodukter. Norske myndigheter har innvilget tollfritak for import av alle varer fra de 50 minst utviklede landene i verden, samt alle lavinntektsland i henhold til DAC-listen til OECD (med unntak av land med en befolkning over 75 millioner). Kongsvegen. Kongsvegen er en isbre på Spitsbergen på Svalbard. Den munner ut innerst i Kongsfjorden, rundt 14 kilometer sørøst for Ny Ålesund. Navnet er en norsk oversettelse av det tidligere brukte engelske navnet "Kings Highway". Sir Martin Conway og E. J. Garwood krysset breen 27. - 28. juli 1897. Senere, i i juli 1910, ble den også krysset av Gunnar Isachsen og hans følge. Samme måned krysset også Arve Staxrud breen, da han kom fra Sefströmbreen ved Ekmanfjorden og over til Kongsfjorden, sammen med sine assistenter fra Isachsen-ekspedisjonen. Dinamo Moskva (bandy). Dinamo Moskva (bandy) er bandyavdelingen til det russiske idrettslaget Dinamo Moskva, som ble grunnlagt i 1923. Som alle andre dinamoklubber i den tidligere Sovjetunionen har den sitt utspring som en av KGBs klubber. Dinamo Moskva er blant Russlands aller beste bandylag og spiller hjemmekampene sine i skøytehallen Krylatskoje. Dinamo Moskva har blitt sovjetisk og russisk mester i bandy 20 ganger. Fra 2000/01-2004/05 var klubben imidlertid i russisk andredivisjon. Etter opprykket i 2005 satset klubben stort og hentet inn så å si alle spillerne fra det da dominerende laget Vodnik. Satsingen bar frukter og har ført til seks av de sju siste russiske mesterskapene. I tillegg har Dinamo Moskva vunnet Europacupen i 2006, 2008 og 2009, samt klubbturneringen Bandy World Cup i 2006 og 2007. Royal Pacific Islands Regiment. Royal Pacific Islands Regiment (RPIR) er et infanteriregiment i Papua New Guinea Defence Force. Regimentet har sin opprinnelse i bataljoner med lokale soldater og australske offiserer som ble rekruttert i Papua Ny-Guinea under andre verdenskrig. Regimentet ble oppløst etter krigen og ble etablert på nytt i 1951 som del av den australske hæren. Etter uavhengigheten i 1975 ble den overført til Papua New Guineas hær. I dag består regimentet av to bataljoner. Arve Staxrud. Arve Staxrud (født 6. september 1881, død 4. april 1933) var en norsk offiser, polarforsker og topograf. Mellom 1906 og 1920 deltok han i en rekke ekspedisjoner til Svalbard. I 1913 ledet han unnsetningsekspedisjonen til Nordaustlandet etter den tyske Schröder–Stranz-ekspedisjonen. Lilliehöökbreen. Lilliehöökbreen er en isbre på Spitsbergen på Svalbard. Den er hovedbreen i et 22 kilometer langt brekompleks som strekker seg fra området sør for Raudfjorden i nord til bremunningen i Lilliehöökfjorden i sør. Breen ligger på skillet mellom Albert I Land og Haakon VII Land. Både breen og fjorden er oppkalt etter den svenske kommandør Gustaf Bertil Lilliehöök (1836-1899), som i 1861 deltok i den svenske Svalbardekspedisjon under ledelse av Otto Torell. Jenisej (bandy). Jenisej (stiftet 1923) er en russisk bandyklubb fra Krasnojarsk i Sibir. Klubben har navnet sitt fra elven Jenisej som renner gjennom byen. Klubben er blant Russlands beste bandyklubber og har vunnet det russiske mesterskapet 12 ganger, blant annet samtlige titler på 1980-tallet. Jenisejs viktigste spillere gjennom tidene er far og sønn Sergej Lomanov. Moltkebreen. Moltkebreen er en isbre på østkysten av Spitsbergen på Svalbard. Den munner ut i Hinlopenstretet, like vest for Wilhelmøya. Breen er oppkalt etter den tyske feltmarskalken og greven Helmuth von Moltke (1800-1891). Norsk Gjenvinning. Norsk Gjenvinning er et norsk konsern som leverer tjenester og produkter innen områdene gjenvinning av husholdningsavfall, næringsavfall og metaller, samt industriservice, rivning og miljøsanering. Virksomheten ble startet i 1926 av Adolf Jahr som en liten skraphandel i Oslo. Norsk Gjenvinning-konsernet eies gjennom morsselskapet Norsk Gjenvinning Norge AS av VV Holding AS, et selskap som kontrolleres av Altor Fund III, Altor Equity Partners Datterselskaper: Norsk Gjenvinning AS, Norsk Gjenvinning Industri AS, Norsk Gjenvinning Metall AS, Norsk Gjenvinning Avfallshandel AS, Norsk Gjenvinning Plast AS, Norsk Gjenvinning Offshore AS, Norsk Gjenvinning Entreprenør AS, Norsk Gjenvinning Offshore AS, Metall & Gjenvinning AS, og Humlekjær & Ødegaard AS Kjemikalier. Kjemikalier er en felles betegnelse for kjemiske stoffer og stoffblandinger. Kjemikalier forekommer i naturlig tilstand eller fremstilles industrielt. En del stoffer kan ha viktige funksjoner i produksjonsprosessen eller i ferdig bearbeidede produkter. Andre oppstår som forurensninger i selve tilvirkningsprosessen. Noen kjemiske stoffer, for eksempel sink og kobber, er helt nødvendige for mennesker og dyr i lave konsentrasjoner. Kjemiske stoffer er grunnstoffer og deres kjemiske forbindelser med andre grunnstoffer, slik de forekommer naturlig eller industrielt fremstilt. Stoffblandinger er oppløsninger eller faste, flytende og gassformige blandinger av to eller flere kjemiske stoffer. Farlige kjemikalier omfatter kjemiske stoffer og stoffblandinger som kan medføre helse-, miljø-, brann- eller eksplosjonsfare. Miljøgifter er kjemikalier som er lite nedbrytbare, kan hope seg opp i levende organismer og er giftige. Kjemikalier brukes i mange forskjellige produkter og produksjonsprosesser. Enkelte kjemikalier kan forårsake skader på helse og/eller miljøet og kan inngå i produkter vi ikke er vant til å forbinde med helse- og miljøfare, for eksempel tekstiler, møbler, elektronisk utstyr, byggevarer og kosmetiske produkter. I hvilken grad et gitt stoff forårsaker negative effekter på helse og miljø, avhenger av de konsentrasjonene stoffet forekommer i og hvordan man blir eksponert for stoffet. Langflogbreen. Langflogbreen er en isbre i den vestre delen av Mühlig-Hofmannfjella i Dronning Maud Land som renner nordover mellom Hochlinfjellet og Langfloget. Kartlegging av området ble utført av norske kartografer basert på undersøkelser og flyfotografering gjennomført under den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Navnet henspeiler på de lange klippeveggene inntil isbreen, Langfloget. Georg Anton Rasmussen. Georg Anton Rasmussen (født 7. august 1842 i Stavanger, død 24. oktober 1914 i Berlin) var en norsk landskapsmaler. Foreldre var skreddermester og buntmaker Jørgen Fredrik Møldrup Rasmussen og Anne Elisabeth Ommundsen. Sin første kunstnerutdanning fikk Rasmussen i Bergen, som elev av Anders Askevold og Johan Ludvig Losting. I 1863 var han elev av Frederik Rohde i København. Fra 1864 til 1867 studerte han ved Kunstakademie Düsseldorf under Oswald Achenbach, og her ble han også sterkt påvirket av Hans Gude. Som maler tilhører Rasmussen Düsseldorfskolen. I 1899 reiste Rasmussen til Berlin, der han var bosatt resten av livet. Han ble professor i malerkunst. Typisk malte Rasmussen landskapsbilder, ofte med fjordmotiv. Bildene ble populære både i Tyskland og i Norge. Nasjonalmuseet kjøpte i 2009 bildene «"Norsk fjordlandskap"» og «"Fjordmotiv med folkeliv på stranden"», begge malt av Rasmussen i 1882. Klimakvoteloven. Klimakvoteloven (Lov om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser) har som formål å begrense utslippene av klimagasser gjennom et system med kvoteplikt for utslipp av klimagasser og fritt omsettelige utslippskvoter. Å kjøpe kvoter innebærer å kjøpe en tillatelse til å slippe ut klimagasser. Én kvote tilsvarer utslipp av ett tonn karbondioksid (CO2). Fastlandsindustrien, olje og gassvirksomheten og luftfarten har plikt til å betale kvoter for sine utslipp. Alle andre kan frivillig velge å kjøpe kvoter for sine utslipp. Norge er tilsluttet EUs kvotesystem. Dette innebærer at EUs kvotehandelsdirektiv med tilhørende bestemmelser i utgangspunktet gjelder på lik linje for norske kvotepliktige bedrifter som for kvotepliktige bedrifter i EUs medlemsland. Klima- og forurensningsdirektoratet har det administrative hovedansvaret for å forvalte og håndheve klimakvoteloven. Loven forvaltes av Kongen, Miljøverndepartementet og Klima- og forurensningsdirektoratet. Stuttflogbreen. Stuttflogbreen er en isbre i den vestre delen av Mühlig-Hofmannfjella i Dronning Maud Land som renner nordover mellom Grytøyrfjellet og Petrellfjellet. Kartlegging av området ble utført av norske kartografer basert på undersøkelser og flyfotografering gjennomført under den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Navnet henspeiler på den korte klippeveggen inntil breen, Stuttfloget. Irma A/S. Irma A/S er en dansk supermarkedkjede som eies av S. Kjeden består pr. 2011 av 81 supermarkeder. Irmas fokus er på dagligvarer i høy kvalitet, butikker som er inspirerende å komme i og sist men ikke minst å levere en god kundeservice. Kjeden har på mange punkter vært en pionér i dansk detaljhandel, blant annet var det den første kjede som utsendte tilbudsaviser, liksom kjeden de senere år har hatt en markant satsning på økologiske varer. Etter å ha vært en ren sjællandsk kjede gjennom nesten hele kjedens levetid, ekspanderte man med butikker vest for Storebælt fra sommeren 2007. Tønnesenbreen. Tønnesenbreen er en isbre som skiller Mühlig-Hofmannfjella og Gjelsvikfjella i Dronning Maud Land. Kartlegging av området ble utført av norske kartografer basert på undersøkelser og flyfotografering gjennomført under den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Breen er oppkalt etter ekspedisjonens sjefsmeteorolog, Tønnes Jarl Tønnesen. Fana Big Band. Fana Big Band er et amatørstorband fra Bergen som ble stiftet i desember 1979. Bandet spiller konserter i egen regi og i private arrangementer. Sindre Dalhaug har vært musikalsk leder siden 2007. I februar 2010 markerte Fana Big Band sitt 30-årsjubileum med en salsakonsert på USF Verftet i Bergen. Musikken ble arrangert av Knut Kristiansen, også medvirkende på konserten var perkusjonisten Birger Sulsbrück og vokalisten Ernesto Manuitt Hernández. I tillegg til jubileumskonserten har Fana Big Band blant annet samarbeidet med Fred Nøddelund, Erlend Skomsvoll, Birger Carlsen og Frode Thingnæs. Musikerene Karl Seglem, Gaute Storås og Helge Lilletvedt har tidligere spilt i bandet. Fana Big Band har 17 medlemmer i tradisjonell storbandbesetning; saksofoner, tromboner, trompeter og komp (gitar, bass, piano og slagverk). Sloket. Sloket er en isbre i Mühlig-Hofmannfjella i Dronning Maud Land som renner nordover mellom Petrellfjellet og Slokstallen. Kartlegging av området ble utført av norske kartografer basert på undersøkelser og flyfotografering gjennomført under den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Navnet betyr "kvernbekken" eller "møllerenna". Vestre Skorvebreen. Vestre Skorvebreen er en bred isbre i Mühlig-Hofmannfjella i Dronning Maud Land, beliggende sør for Breplogen. Den drenerer fra et område rett vest for toppen av Austre Skorvebreen og renner nordvestover langs vestsiden av Svarthamaren. Kartlegging av området ble utført av norske kartografer basert på undersøkelser og flyfotografering gjennomført under den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Austre Skorvebreen. Austre Skorvebreen er en bred isbre i Mühlig-Hofmannfjella i Dronning Maud Land. Den drenerer fra et område rett øst for toppen av Vestre Skorvebreen og renner nordover langs østsiden av Breplogen. Kartlegging av området ble utført av norske kartografer basert på undersøkelser og flyfotografering gjennomført under den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Berlin-Blankenheim jernbane. Berlin-Blankenheim jernbane er en tysk jernbanestrekning. Opprinnelig var den del av "Kanonenbahn" (Kanonbanen) mellom Berlin og Metz i Lorraine, 2004 ble trafikken mellom Wiesenburg i Brandenburg og Güsten i Sachsen-Anhalt nedlagt. Den blir betjent av S-Bahn mellom Berlin og Wannsee, og av regoionaltrafikk. Strekningen ble opprettet mellom 1877 og 1882 for å skaffe en forbindelse mellom Berlin og grensen mot Frankrike som kunne nyttes militært. Den skulle derfor gå utenom alle tettbebyggelser, noe som viste seg å være en ulempe for normal trafikk, de parallelle strekningene via Magdeburg og Dessau ble foretrukket. Etter at Berlinmuren ble bygget var strekningen mellom Wannsee og Drewitz (i dag Medienstadt Babelsberg) stengt. Novapoint. Novapoint er en programvare for infrastruktur- og samferdselsprosjektering, anlegg og drift. Som et programvarekonsept har Novapoint vokst fra å bestå av NovaCAD Trafikkskilt som den første Novapoint-modulen til å bestå av 27 moduler rettet mot samferdselsinfrastruktur, landskapsforming og kommunalteknikk. Novapoint er eid og utviklet av Vianova Systems. Novapoint benytter AutoCAD som DAK-plattform. Novapoint har vært delfinansiert av Statens Vegvesen for å støtte teknologiutviklingen for tilpasning av programvare til prosjektering av veg. En av hovedfilosofiene bak utviklingen av Novapoint har vært at man hele tiden bygger videre på det eksisterende istedenfor å begynne helt på nytt, dette gjør at Novapoint er i konstant utvikling. Sykepleierutdanning. Sykepleierutdanning . Norges første sykepleierutdanning åpnet på Diakonisseanstalten i Christiania ved forstanderinne Cathinka Guldberg. Den første lærer og forfatter i sykepleierfag var Rikke Nilsen. Norges Sykepleierhøgskole ble grunnlagt i Oslo i 1925 som Norsk Sykepleierforbunds Fortsettelsesskole. I 1984 ble det vært organisert som institutt for sykepleiervitenskap ved Universitetet i Oslo, nå avdeling for sykepleiervitenskap ved institutt for helse og samfunn HelSam. Nasjonalforeningen for folkehelsen grunnla sykepleierutdanning i Oslo i 1928 (dengang nasjonalforeningen mot tuberkulosen). Nasjonalforeningens sykepleierskole flyttet til Gjøvik i 1970. Utdannede sykepleiere bar det dobbelte røde korset (Lothringerkorset). Sykepleierutdanningan ble skilt fra sykehusdriften i 1962. 1. januar 1986 overtok staten ansvaret for sykepleierhøgskolene fra fylkeskommunene. I 1994 ble det bestemt at ca 130 høgskoler skulle slås sammen til omlag 30. Fredrik William Olsen. Fredrik William Olsen (født 6. oktober 1987) er en artist fra Bodø. Han er mest kjent som låtskriver, gitarist og vokalist i Kråkesølv, men begynte i 2012 å også gi ut musikk på egenhånd. 11. mai 2012 debuterte Fredrik William Olsen som soloartist, med albumet "Hver gang æ græv", og slapp april samme år sin første singel, i form av låten «Ikke redd». Albumet ble sluppet digitalt og fysisk gjennom det bodøbaserte plateselskapet Beyond Records. "Hver gang æ græv" ble spilt inn i Store Studio i Bodø, mikset av Hallstein Sandvin og mastret av Håvard Christensen. Albumets cover og booklet er, i likhet med Kråkesølv sine album, tegnet av kunstneren Bernt Dyrstad. Kråkesølv. Sammen med Kråkesølv har Fredrik William Olsen gitt ut albumene "Trådnøsting (2009)" og "Bomtur til jorda (2010)". Med "Bomtur til jorda" vant Kråkesølv Spellemannpris i kategorien Årets Popgruppe, etter å ha vært nominert i hele to kategorier året før. All-India States' Peoples' Conference. All-India States' Peoples' Conference (AISPC) var en politisk organisasjon i kolonitidens India. Den ble etablert i Bombay i desember 1927, da den første kongressen ble avholdt. Opprinnelig het organisasjonen India States' People's Conference. Det faste sekretariatet holdt til i Bombay. AISPC samlet organisasjoner i enkelt av fyrstestatene, der Kongresspartiet ikke hadde aktivitet. Den første slike politiske organisasjon var Indore State Subjects' Conference, etablert i 1911. Flere organisasjoner kom til under ikkesamarbeidspolitikken, særlig fra 1918 av. AISPC var dominert av representanter for fyrstestatene i det vestlige India. I 1927 samlet representanter fra fyrstestatene i sør-India seg i Madras og dannet en tilsvarende organisasjon, som ble til South India States' People's Conference. Til tross for forsøk på å styrke AISPC på slutten av 1930-tallet, ble den aldri en slagkraftig nasjonal organisasjon med felles program for alle fyrstestatene. Kongresspartiet uttrykte sympati med ønsket om at fyrstestatene innførte representative organer og ansvarlig regjering, men holdt lenge fast ved linjen om å konsentrere seg om Britisk India og ikke blande seg inn i politikken i fyrstestatene. Dette endret seg og i 1939 ble kongresspolitikeren Jawaharlal Nehru valgt til president i AISPC. Døende gud. "Persefone kommer tilbake", maleri av Frederic Leighton (1891). Døende gud, også referert til som «død og oppstandelse» eller «gjenoppstandelseguddom», er en gud som dør og er gjenoppstandet eller gjenfødt, enten i bokstavelig forstand eller i symbolsk mening. Eksempler på mannlige guddommer i oldtidens Midtøsten er Baal, Melqart, Eshmun,Dumuzi, antikke greske guddommer Adonis, Attis Asklepios, Zalmoxis, Orfeus, Dionysos, og egyptiske Ra, Osiris, indiske Krishna, kristne Jesus, og norrøne Odin. Eksempler på kvinnelige guddommer er sumeriske Inanna, også kjent som Ishtar, hvis religiøse kulter går tilbake til rundt 4000 f.Kr. og greske Persefone, en sentral guddom innenfor de eleusinske mysterier, hvis kult kan gå tilbake til rundt 1700 f.Kr. som en navnløs gudinne dyrket på minoiske Kreta. Død og gjenfødelse. Død og udødelighet er en sentral tematikk innenfor konseptet døende guddommer. Eposet om Gilgamesj, et av verdens eldste kjente litterære verk, datert tilbake til minst 2100-tallet f.Kr., handler hovedsakelig om en helt som søker udødelighet. Et hovedfokus i nær all religion er knyttet til spørsmålene om avslutningen på menneskenes liv og om en udødelig sjel eksisterer. Knyttet til etterlivet er også forestillinger om dødsriket, og det ktoniske som bokstavelig angår hva som er under jorden. Også i de mytene gjenfinnes en tanke om at hva som dør betyr fødselen av noe nytt; slik som en generasjon dør mens en ny vokser opp i dens sted. Gresk mytologi så for seg en eldre, opphavlig gudeverden kalt titanene hvor dens sønner, olymperne, ledet av Zevs, Hades og Poseidon, bekjempet og drepte sine fedre. Slik årstidene endres og vekster modnes, høstes og visner hen, for deretter å komme tilbake neste sesong, forestilte man seg guddommer som beskyttet jordbrukssamfunnet, som sumeriske Dumuzi og hans greske tilsvarighet Adonis, en årlig fornyer, en alltid ung vegetasjonsgud, en liv-død-gjenfødsel gud hvis vesen er knyttet til kalenderen. Den mest karakteristiske død-oppstandelsesguden er den kristne Jesus Kristus, som døde på korset, en romerske henrettelsesmetode, og som siden ble kristendommens symbol. Seieren over døden er ifølge kristendommen, ved at han «døde for våre synder etter skriftene» et avgjørende bevis på hans guddommelige natur. Innenfor norrøn mytologi henger Odin seg i verdenstreet for å få kunnskap, han er både en visdomsgud og en dødsgud, «sjøl gitt til meg sjøl», ofret seg selv for seg selv. Selve begrepet «døende gud» er knyttet til verkene til James Frazer, Jane Ellen Harrison, og deres britiske kolleger i Cambridge-ritulistene, en akademisk retning med hovedvekt myte og ritual. I verker som Frazers "The Golden Bough" ("Den gylne greinen", 1890) og Harrisons "Prolegomena to the Study of Greek Religion" (1903), argumenterte de at alle myter er ekko av ritualer, og at alle ritualer har deres opphavlige hensikt i å manipulere de naturlige fenomener ved hjelp av medfølende og deltagende magi, også karakterisert som magi basert på etterligning. Følgelig er bortførelse, voldtekten og tilbakevendingen av greske Persefone; overgivelsen og oppstandelsen til egyptiske Osiris; den svikefulle død og senere triumf til norrøne Balder, er avledet fra primitive eller opphavlige ritualer som hadde til hensikt å fornye fruktbarheten etter at avlingene fra høstet og plantene tært bort, visnet og forvitret. Disse ritualene og deres myter er således oppstått i forbindelsen med jordbrukets framvekst og utvikling. Den sveitsiske psykoanalytiker Carl Jung argumenterte at de arketypiske prosesser som død og gjenoppstandelse var deler av «den transpersonlige symbolisme» av den kollektive underbevissthet, og kunne bli nyttegjort ved psykologisk integrering. Jungs argument, i kombinasjon med teoriene til Cambridge-ritulistene, har blitt videreutviklet av blant annet den klassiske filologen Károly Kerényi og mytologen Joseph Campbell innenfor komparativ mytologi og religion. Moderne diskusjon. "Korsfestelsen ", maleri av Simon Vouet, 1622 Historikeren Marcel Detienne har argumentert at det er en risiko at kristendommen blir gjort til standard som all annen religion blir bedømt etter ettersom død og gjenoppstandelse er mer sentralt for kristendommen enn for mange andre trosretninger. En del forskere, begynnende med Franz Cumont, klassifiserer Jesus som et synkretisk eksempel av denne arketypen. I viktoriansk tid benyttet den esoteriske orden Golden Dawn paralleller mellom Kristus, Osiris, og andre sol- og død og oppstandelse-guder for å konstruere omfattende mystiske og teosofiske systemer. Etter at C. S. Lewis ble kristen kom han fram til at Jesu gjenoppstandelse tilhørte denne kategorien av myter, men med tillegget at det faktisk hadde skjedd: «Om Gud velger å være myteskapende — og er ikke himmelen i seg selv en myte — skal vi avvise å være myteskapende?» Robert M. Price, forsker på "Det nye testamente", har skrevet at fortellingen om Jesus har sterke paralleller med andre fortellinger i Midtøsten om liv-død-gjenfødsel-guddommer, og mener at disse parallellene har de som forsvarer kristendommen forsøkt å minimalisere. Professor Tryggve Mettinger ved Lunds universitet har argumentert at det forskerkonsensus at kategorien «døende gud» er uheldig. Den fremste anklagen er reduksjonisme ved at den underordner en rekke uensartete myter under en enkelt kategori og overser viktige egenarter og atskillelser. Jonathan Z. Smith, forsker på komparative religioner, skriver at kategorien er «hovedsakelig misvisende og basert på oppfinnsomme rekonstruksjoner og meget sene eller meget tvetydige tekster.» Den norske religionsforskeren Dag Øistein Endsjø ved Universitetet i Bergen har pekt på at hvordan en rekke av de som er definert som død-gjenoppstandelse-guder, som Jesus og en rekke figurer innenfor antikkens greske religion, faktisk døde som vanlige døde, kun for deretter å bli guder i ulikt format etter at de ble gjenoppvekket fra de døde. Ved ikke å dø som guder, utfordrer de således definisjonen av «død og oppstandelse-guder». Johan Svendsens gate (Trondheim). Johan Svendsens gate (2–4) er en gate (blindvei) ved bydelen Elgeseter like sør for Midtbyen i Trondheim, som strekker seg nord fra Einar Tambarskjelves gate mot sørøstlig retning hvor den ender blindt mot en større parkeringsplass med innkjøring fra Tellefsens gate og Magnus den Godes gate. Gaten fungerer som adkomstveg for tre frittstående arbeiderboliger/flermannsboliger. Den er oppkalt etter komponisten Johan Svendsen (1840–1911), som var internasjonalt kjent allerede i hans samtid for instrumentasjon og klangkombinasjoner i sine symfonier. Gaten er en av flere i området som er oppkalt etter norske komponister. Johan Svendsens vei. Johan Svendsens vei eller Johan Svendsens gate er navnet på flere gater i Norge. Bevkop. Bevkop er ei bygd ved europavei 6 cirka to mil nord for Lakselv i Porsanger i Finnmark. Bygda ligger mellom bygdene Igeldas og Stabbursnes. Primærnæringene har vært hovedgeskjeft i bygda, som har sju husstander og fire hytter. Bygda er også bostedet til den samiske kunstneren Synnøve Persen og den svenske kunstneren Dag E. Nyberg. På 1990-tallet bodde også den samiske artisten Mari Boine der. Bevkop regnes for å være ei sjøsamisk bygd. Ingen kan med sikkerhet si hva Bevkop betyr, men det er av det samiske ordet Beavgohppi – der "gohppi" betyr bukt. Samenes Folkeforbund (SFF) ble stiftet i Bevkop den 3. juli 1993. I tillegg ble idrettslaget STIL stiftet 26. oktober 1945 i samme bygd. Olympiastadion (London). Olympiastadion i London ("Olympic Stadium") er midtpunktet i Sommer-OL 2012 og Paralympiske sommerleker 2012 i London. Stadionet ligger på Marshgate Lane i Stratford og vil under lekene ha en kapasitet på ca. tilskuere. Dette gjør den til det tredje største stadionet i England bak Wembley Stadium og Twickenham Stadium. Grunnarbeidet til stadionet startet i midten av 2007, med den offisielle byggestarten 22. mai 2008, selv om pålingen til fundamentet uoffisielt startet fire uker før denne datoen. Stadionet vil også være vert for VM i friidrett 2017. Design og konstruksjon. Designet på stadionet ble presentert 7. november 2007. Arkitekten, Populous, er et arkitektfirma som spesialiserer seg på design av idrettsanlegg og konferansesentre, samt planlegging av store arrangementer. Byggingen tok fire år fra 2007 til 2011. Med sine seter er Olympiastadion midtpunktet for lekene i 2012, bade åpnings- og avslutningsseremonien vil avholdes her i tillegg til friidrettsøvelsene. Etter lekene vil den konverteres ned til en seters stadion. Interiøret på stadion i september 2010 Friidrettsarenaen ble gravd ut av den bløte leiren på stedet og rundt er det plassert permanent sitteplass for tilskuere. Den naturlige skråningen i terrenget er innlemmet i utformingen, med oppvarmingsområder og garderober gravd inn en semi-kjeller ved den nedre enden. En demonterbar, lett stål- og betongkonstroksjon ble så bygd opp fra denne "bollen" for å gi sitteplass til ytterligere tilskuere. Fasiliteter for tilskuere. Det vil ikke være noen utsalgssteder for mat inne på stadion, noe som reduserer behovet for kjøkken og høyere nivåer av brannsikring forbundet med matlaging. I stedet har arkitekter planlagt festhaller utenfor stadion inspirert av de vellykkede fansonene på VM i fotball i Tyskland i 2006, hvor tilskuere samlet for å spise og drikke og se begivenhetene på store skjermer. Det har også blitt foreslått at toalettområder kjent som "pods" kan lages av resirkulerte shippingcontainere med vann og avløp selvstendig innenfor, noe som reduserer behovet for kostbare avløp og letter demontering av strukturen etter lekene. Udbyes gate. Udbyes gate (2–16) er en gate ved bydelen Elgeseter like sør for Midtbyen i Trondheim, som strekker seg nord fra Olav Kyrres gate mot sørlig retning hvor den ender mot Abels gate. Gaten fungerer som både gjennomfartsveg og adkomstveg for næring og handel, flere større boligblokker, og enkelte frittstående eneboliger i området. Gaten er spesielt trafikkert i dens nordre del, hvor handel og næring (bensinstasjon og dagligvarebutikk) samt nærhet til St. Olavs hospital, tilsammen utgjør en stor del av trafikkgrunnlaget. Udbyes gate fungerer også som hovedtrasé for sykkel mot befolkningen sør for sentrum, og har derfor oppmerkede sykkelfelt på begge sider av vegen (se bildet til høyre). Udbyes gate er oppkalt etter komponisten Martin Andreas Udbye (1820–1881), som var svært aktiv i byens musikkliv og som blant annet skrev det som ble Norges første opera i "Fredkulla" i 1858. Gaten er for øvrig en av flere i området som er blitt oppkalt etter norske komponister. Liste over ordførere i Osen. Liste over ordførere i Osen kommune i Sør-Trøndelag. Osen Batyskafen Trieste. Batyskafen Trieste er en batyskaf konstruert i 1952 av den sveitsiske ingeniøren Auguste Piccard. Den ble i 1960 brukt av hans sønn, Jacques Piccard, da han gjennomførte historiens første dykk til det dypeste havdypet i verden, Marianergropen. Den har en lengde på ca 18 m, og veier ca 150 tonn klar til dykk. Trieste ble bygget i Italia, og sjøsatt i 1953. Den ble i 1958 kjøpt av United States Navy, som brukte den både til forskning og til å lokalisere vraket av atomubåten USS Thresher. I amerikansk regi dykket den i 1960 til hele 10 912 meter, i Marianergropen utenfor Filippinene, i en ekspedisjon ledet av Piccards sønn Jacques Piccard. Sammen med den amerikanske løytnanten Don Walsh, tok han seg dit den 23. januar 1960. I løpet av sin karriere ble batyskafen bygget om så mange ganger at nesten ingen originale deler er igjen. I dag er den utstilt på National Museum of the U.S. Navy. Konstruksjon. Oversikt over Trieste anno 1959 Trieste består av en kabin av stål montert under en bensinfylt flottør, også den av stål. I tillegg er det montert to ballasttanker, en foran og en bak kabinen. Prinsippet Trieste opererer etter er ofte beskrevet som en undersjøisk variant av en hydrogenballong, som bruker et oppdriftsmiddel som er lettere enn mediet den beveger deg i (her bensin/vann) og ballast for å regulere oppdriften. Parallellen til ballonger er også ganske så nærliggende ettersom Piccard, konstruktøren av Trieste, er velkjent også på grunn av sine høytflygende ballonger. Som en hydrogenballong er Trieste stort sett basert på bevegelser vertikalt, men kan også bevege seg horisontalt. Den har også to små elektromotorer med hver sin propell montert oppå flottøren som gjør at Trieste kan forflytte seg små distanser samt rotere i horisontalplanet når den befinner seg under vann. På overflaten er den derimot avhengig av en slepebåt. Trieste er også utstyrt med flere kraftige lyskastere, samt flere video- og stillbildekameraer og andre vitenskapelige instrumenter etter behov. Kabinen. Kabinen, med en diameter på 2,16 meter, var originalt laget i to deler, begge hos selskapet Acciaierie Terni i Italia. De var smidd i rustfritt stål, en legering av nikkel, krom og molybden, med en tykkelse på ni cm. Rundt døra og vinduet var den gjort tykkere, her var tykkelsen på 14 cm.. Delene ble klemt sammen med to solide stålringer, som igjen ble holdt sammen med bolter, og nøyaktig formede kanter gjorde at skjøten ble helt tett under høyt trykk- noen ekstra pakning var ikke nødvendig. Likevel er det montert en enkel pakning på utsiden for å unngå at vann trenger seg inn i skjøten mens vanntrykket på utsiden av kabinen ikke er stort nok til å tette. Vinduet i kabinen er laget i plexiglass, den sterkeste formen for glass de hadde på den tiden. De har en innvendig diameter på 10 cm, og en utvendig diameter på 40 cm, og med en tykkelse på 15 cm får mannskapet et synsfelt på ca 90˚. På grunn av formen blir de holdt på plass av trykket, og ingen pakning er nødvendig. Kabinen er tiltet 18° forover slik at vinduet peker svakt nedover, og mannskapet lettere kan observere bunnen. Rundt dette vinduet er det boret tolv hull, hvorav åtte er til ledninger til elektriske apparater på utsiden, en er til dybdemåleren, en er til en luftslange for å blåse ut vannet av adkomstrøret når de når overflaten, og to er til snorkler som kan levere luft til mannskapet mens batyskafen er i overflatestilling. Disse er til tilfeller hvor mannskapet ikke kan komme seg ut av kabinen på egenhånd, og må oppholde seg om bord lenger enn planlagt, for eksempel om Trieste, på grunn av tekniske problemer, må slepes i land med mannskapet om bord. Døra til kabinen er av stål, det samme som selve kabinen, med samme tykkelse og krumning, og blir på den måten en fortsettelse av kuleformen. Den er plassert rett overfor vinduet, og sitter i et konisk hull, slik at om man forlenget kantene på døra ville de møtes i senter av kabinen. Dermed fungerer døra som en fortsettelse av veggene i kabinen, og svekker den ikke vesentlig. Døråpningen er på det trangeste 43 cm. Døra er hengslet på utsiden, og med en veldig enkel låseskrue på innsiden, men holdes egentlig bare på plass av trykket. Den er fjærbelastet, og glir lett opp, slik at den lett kan åpnes av mannskapet fra innsiden, til tross for den store vekten. I midten av døra er et vindu tilsvarende det på andre siden av kabinen. Flottøren. Den andre hovedkomponenten i Trieste er en bensinfylt flottør, originalt med en lengde på litt over 15 meter, og et netto volum på 85 m3. Den er fylt med flybensin, og ettersom bensin er lettere enn vann, vil den gi oppdrift. Bensin lar seg heller ikke komprimere i noen vesentlig grad, og vil dermed beholde store deler av sin oppdrift selv på over ti tusen meters dyp. Flottøren er delt opp i 14 tette skott, hvorav to brukes til vannballast, og de resterende tolv er til bensin. Tankene er fordelt slik at de med størst volum er nærmest midten av flottøren, og størrelsen avtar utover mot endene. på denne måten vil ikke Trieste komme vesentlig ut av balanse om en av tankene skulle miste bensin. De er også konstruert sånn at om en av tankene skulle springe lekk og alt drivstoffet i denne forsvinne, så vil flottøren fortsatt ha nok oppdrift til å bringe Trieste til overflaten. Mannskapet kan slippe ut bensin fra styretanken, den midterste av tankene, for å redusere oppdriften og synke fortere, eller for å stabilisere Trieste rett over bunnen. Denne tanken har et volum på 4,1 m3. Men, det er noe som gjøres med forsiktighet, ettersom de er helt avhengig av å ha nok oppdrift igjen til å nå overflaten. Flottøren til Trieste er laget i tynne stålplater, ikke for å kunne stå imot trykket, men for å tåle påkjenningene den utsettes for mens den slepes mot dykkestedet, og for å ha den stivheten og soliditeten det kreves for å holde oppe kabinen. Hoveddelen av flottøren er laget i ca 5 mm tykke stålplater, mens vanntankene foran og bak er laget i ca 3 mm tykke plater. Den midterste seksjonen er laget ekstra solid for å holde oppe kabinen og tåle påkjenningene når Trieste heises opp av vannet, og er derfor framstilt i 8 mm tykke plater. Skillene mellom de forskjellige skottene er fremstilt i 3 mm tykke bølgede stålplater for å gi ekstra stabilitet i konstruksjonen. De svarte stripene på utsiden av skroget indikerer hvor skillet mellom de forskjellige skottene går. Det er viktig å indikere på utsiden hvor disse skillene er, da de mest solide punktene på skroget er her, og det også raskt kan avdekkes hvilket skott det er snakk om hvis det skulle oppstå en lekkasje. For å holde trykket inni flottøren nøytralt er den utstyrt med en dobbeltvirkende ventil, som både slipper sjøvann inn når trykket øker og bensinen trekker seg sammen, og slipper sjøvann ut når trykket synker, og bensinen utvider seg igjen. På denne måten oppnås et likt trykk på utsiden og innsiden av flottøren, og det er ingen fare for at den skal bli knust av trykket. Det er også bygget inn et rørsystem som gjør at kun kommer vann inn i de midterste skottene, og at alt vannet presses ut før det begynner å komme ut bensin. Ballasten. Trieste bruker fast ballast i form av små stålkuler, som blir brukt både til å kontrollere nedstigningshastigheten, å oppnå nøytral oppdrift når de treffer bunnen, og å kunne stige opp igjen. Trieste bragte originalt med seg ni tonn med ballast i form av stålpellets, med en gjennomsnittlig diameter på 2,6 mm, fordelt på to ballasttanker, eller siloer, en på hver side av kabinen. Ballasten holdes på plass av elektromagneter, og dermed slippes ballasten automatisk om strømmen skulle gå. Dette bidrar til å gjøre ballastsystemet i Trieste til et "feilsikkert" system, i det Trieste vil flyte til overflaten av seg selv, om noe skulle gå galt og strømmen går. SeIve ballastsiloene er også holdt på plass av elektromagneter, så de kan slippes om ventilene skulle tettes eller på annen måte slutte å fungere. Hver av disse ballastsiloene har en nettovekt på omtrent ett tonn, like mye som ett av de største skottene gir i oppdrift. Dermed er Trieste i stand til å nå overflaten selv om det skulle bli et hull i flottøren og ett av skottene skulle tømmes helt for bensin, og om all stålpelletsen skulle være brukt opp. Men, det har aldri blitt nødvendig å løse ut ballastsiloene. I tillegg er Trieste utstyrt med to ballasttanker med vann, en i hver ende. Disse to tankene, hver med et volum på 5,7 kubikkmeter, samt adkomstrøret, er fylt med luft før Trieste skal dykke, og holder den i overflatestilling selv om de to ballastsiloene er fylt med stålballast. Men, disse tankene har ikke mannskapet mulighet til å kontrollere fra innsiden av Trieste, og de er derfor ikke i bruk etter at dykket er påbegynt, i motsetning til på en ordinær ubåt, hvor hele oppdriftskontrollen skjer ved å pumpe luft og/eller vann ut av tanker i ubåtens skrog. Et ballastsystem basert på luft/vann ville ikke fungere på de dypene Trieste opererte på, både fordi det er teknisk meget komplisert, om ikke umulig å lage pumper som håndterer tykket på de dypene, men også fordi luft på de trykkene som er på mange tusen meters dyp vil være tyngre enn vann, og dermed vil gi negativ oppdrift. Trieste har også en lang, tung stålwire som en hale hengende ned bak kabinen. Dette er enda en ide Piccard har lånt fra ballongfarten, hvor en lang line brukes til å kontrollere nedstigningen på hydrogenballonger. På Trieste er denne linen byttet ut med en stålwire, som skal treffe bunnen før Trieste og redusere nedstigningshastigheten, og ideelt stoppe hele batyskafen før kabinen treffer bunnen og gjøre at den kan manøvreres forholdsvis fritt omkring. Denne stål-wiren har en vekt på ca 1,5 kg per meter, og en lengde på ca 21 meter. Den holdes oppe med en elektromagnet, og kan derfor enkelt løses ut om den skulle hekte seg fast i noe, eller om de skulle trenge ekstra oppdrift i en nødsituasjon. Elektrisk anlegg. Selve nervesystemet i Trieste, det elektriske anlegget, ble bygget for å være så driftssikkert som mulig. Det betydde at alt måtte gjøres så enkelt og oversiktlig som mulig, og samtidig solid. Det var to store utfordringer i det elektriske i Trieste; å få til en måte å trekke ledninger gjennom veggene i kabinen uten å slippe inn vann, og å få de elektriske- og elektromekaniske komponentene vann- og trykktette. Det første ble løst med tolv hull gjennom veggen i kabinen i en ring rundt vinduet, hvor alle ledninger ble trukket gjennom. Hullene ble boret i to trinn, det innerste med en diameter litt større enn den til kabelen, og det ytterste trinnet omtrent dobbelt så stor diameter. Det ble festet en "kopp" utenpå hvert av hullene, og ledningene trukket gjennom denne og inn i kabinen. Ledningene ble påloddet en krave av kobber som gjør at de ikke kan trykkes inn i kabinen, og det ytterste hulrommet ble så fylt med epoxy. Utenpå dette ble det lagt et lag med en myk, syntetisk voks som skulle trenge inn i eventuelle sprekker i epoxyen og tette dem før vann trenger inn. Dette var en løsning som viste seg å fungere greit, med få lekkasjer, og de som var, førte bare til at veldig små mengder vann trengte seg inn. Den andre store utfordringen ble løst på omtrent samme vis som prinsippet bak flottøren. De delene som måtte beskyttes mot vann og ikke kunne pakkes inn i tette plast- eller stålbeholdere, for eksempel motorene, eller de delene hvor en tett, trykkbestandig kasse ville ta for mye plass eller blitt for tungt, ble isteden bygget inn i tynne beholdere med små luftehull på toppen, og fylt med en type olje som er tyngre enn vann og ikke i noen særlig grad lar seg komprimere. Eksempler på komponenter som ble beskyttet på denne måten er motorene, samt et relèskap montert på toppen av flottøren og de utvendige batteriene som ble montert i 1961. Alt det elektriske i Trieste får strøm fra batterier. Utforming, type og plassering har variert gjennom den operative perioden. I starten ble det brukt blybatterier montert oppå flottøren, men disse ble raskt byttet ut med sølv-sink-batterier plassert inni kabinen. Dette ga god beskyttelse mot utvendige forstyrrelser, lett vedlikehold under tokt, og en god driftssikkerhet. Denne løsningen ble beholdt gjennom store deler av den operative perioden, men ble endret tilbake i 1961. Ombygginger- italiensk periode. Selv om det hele tiden ble gjort små forbedringer ble ikke Trieste modifisert i særlig stor grad mens den fortsatt var i bruk i Italia. Noen av de endringene som ble gjort var at blybatteriene som før satt oppå flottøren, ble flyttet inn i kabinen og byttet ut med sølv-sink-batterier. Dette ble i første omgang gjort som en nødløsning etter at plasten i blybatteriene smeltet i det varme solskinnet i en italiensk havn, men innvendige sølv-sink-batterier visste seg å være en så god løsning at de ble beholdt. Det gjode det nemlig mulig å vedlikeholdde og reparere batteriene også mens Trieste var under havoverflaten, noe som var en driftsmessig veldig stor fordel. I 1955 ble det også installert en del nytt utstyr, bl.a. nye flomlykter og et ekkolodd, noe som hadde vist seg å være en nødvendighet for å kunne kontrollere nedstigningen til batyskafen når den nærmet seg bunnen. Ombygginger- amerikansk periode før og under prosjekt Nekton. Før prosjekt Nekton, i 1959, ble kabinen byttet ut med en ny konstruert hos Krupp-Maschinenbau i Tyskland. Denne er konstruert i tre deler, to endelokk og ett midtstykke. Grunnen til at de ikke kunne lage den i to deler som den gamle, var at de hos Krupp ikke hadde kapasitet til å lage seksjoner høyere enn 70 cm, og det derfor ikke lot seg gjøre å fremstille de en meter høye halvkulene de lagde hos Terni. Den er designet for å kunne stå i mot større trykk, noen kilder oppgir opp mot 22 000 meter mot 6000-8000 for den gamle. Veggene er her 12,7 cm tykke, over tre cm tykkere enn på den gamle, og rundt dører og vinduer hele 18 cm tykke. Den nye kabinen er produsert i samme materiale som den gamle kabinen, en herdbar legering av rustfritt stål. Senere ble den gamle Terni-kabinen brukt i en ny batyskaf, Trieste II. I forbindelse med prosjekt Nekton ble også to av skottene i flottøren utvidet med tilsammen omtrent tre meter i lengderetningen, for å håndtere den tyngre kabinen, samt trykket på de store dypene (bensinen mister litt oppdrift etter hvert som de går dypere, og derfor måtte de ha litt ekstra å gå på til dykket i Challengerdypet). Volumet i flottøren er nå på omtrent 120 m3, og lengden på 18,14 m. I tillegg ble den delen av flottøren som er under vannlinja mens Trieste ligger til kai og slepes ut til dykk, malt rød. Det viste seg nemlig at den algeveksten en tidligere hadde vært plaget med var mindre på røde overflater enn hvite. Ballastsiloene på Trieste ble også utvidet for å kunne frakte med seg mer ballast, til totalt 16 tonn. Dette var for å kompensere for det økte totale volumet av batyskafen og den utvidede flottøren, og ikke minst den økte dykkedybden. Når Trieste dykker må nemlig mannskapet slippe ut omtrent et tonn ballast per 1000 meter nedover, for å kompensere for den reduserte oppdriften i bensinen. Om ikke mannskapet gjør dette vil batyskafen akselerere ukontrollert mot bunnen og kunne få et ublidt møte med hva som enn måtte være der nede, med et mulig fatalt utfall. For å kunne gjennomføre dykk på 11 000 meter er de derfor nødt til å ha med vesentlig mer enn ni tonn ballast. Ombygginger- perioden etter prosjekt Nekton. Flottøren med nytt overbygg og nye batterier Prosjekt Nekton åpenbarte flere problemer som måtte utbedres, blant dem et behov for å legge om til amerikansk standard på slitedeler og andre ting som byttes ofte. Alt fra skruer og muttere til lyspærer var laget etter europeisk standard og med millimetermål. Så, skulle en lyspære byttes måtte den spesialbestilles fra Europa, og alle skruer og muttere måtte lages til spesielt eller kjøpes av en europeisk produsent, noe som var mangelvare i amerikanske havner og flåtebaser. Hele det elektriske anlegget ble derfor byttet, og batteriene byttet ut med standard, trykk-kompenserte blybatterier plassert oppå kabinen, ettersom blybatterier er mye billigere enn sølv-sink-batterier og det er plass til mange flere batterier oppå flottøren enn på innsiden av kabinen. Det ble også foretatt en opprydding i instrumenteringen inni kabinen, som var preget av gjentatte utbygginger, og det ble montert en arbeidsplattform på toppen av flottøren i aluminium og glassfiber for å gjøre det utvendige arbeidet tryggere i dårlig vær. I tillegg ble det blant annet montert en utvendig manipulatorarm, en av de første sitt slag, og en ROV som kunne benyttes sammen med Trieste ble utviklet. Italiensk periode (1952-57). Trieste ble konstruert av Auguste Piccard som en avtaker til «FNRS-2». Den ble bygget i Trieste (derav navnet) fra mars 1952 til juli 1953. Byggingen ble finansiert med støtte fra sveitsiske og italienske sponsorer, både fra myndighetene, foreninger, industri og privatpersoner. Batyskafen ble deretter flyttet til Naval meccanica shipyard i Castellammarre de Stabia (nær Naples) og gjort klar til sjøsetting. 1953-54 - Første periode med dykk. Trieste ble sjøsatt 1. august, og dykket for første gang 11. august 1953. Dette var et prøvedykk for å se at alt fungerte som det skulle, og derfor gikk de ikke for noe dypt dykk. Det ble på ca 8 meter, i Bay of Naples, havna ved verftet hvor Trieste ble montert. Batyskafen ble operert av konstruktøren selv, Auguste Piccard. Deretter fulgte to til testdykk, på henholdsvis 16 og 40 meters dybde, før de gjennomførte første dykk med vitenskapelig hensikt den 26. august 1953. De dykket da til en dybde på 1080 meter, sør for isle of Capri. Her var Auguste Piccard observatør. Etter disse fire første dykkene ble Trieste satt i tørrdokk og gått grundig over for å finne og rette opp eventuelle feil og skader som hadde oppstått etter de første dykkene. Trieste ble sjøsatt på nytt 29. september, og gjennomførte et nytt prøvedykk, før to forskningsdykk fulgte. Høsten 1954 ble Trieste sjøsatt for tredje gang, og gjennomførte åtte dykk til mellom 45 og 150 meter,- de manglet mulighet til å frakte Trieste lengere ut for dypere dykk. I 1955 ble det ikke gjennomført noen dykk på grunn av mangel på finansiering, men det ble installert en del nytt utstyr, bl.a. nye flomlykter og et ekkolodd, noe som hadde vist seg å være en nødvendighet for å kunne kontrollere nedstigningen til batyskafen når de nærmet seg bunnen. 1956 - Andre periode med dykk. Etter at nødvendig finansiering var skaffet, ble Trieste nok en gang satt på vannet 20. september 1956, og sju dykk ble gjennomført. De ble de siste i Italiensk regi. Gjennom alle dykkene var den Italienske marinen behjelpelige med slepebåt for å frakte Trieste til dykkestedet, og de hjalp også med å holde området fritt for forstyrrelser. I 1957 ble Trieste leid av den amerikanske marine, og testet utenfor kysten av Italia av dem til de kjøpte den i 1958. Trieste gjennomførte totalt 22 dykk i italiensk regi. 1957 - ONR tester Trieste utenfor kysten av Italia. I 1957 ble Trieste leid inn av ONR (Office of Naval Research) og den amerikanske marinen, for å prøve denne nye typen farkoster, før de bestemte seg for et eventuelt kjøp. Det ble gjennomført 26 dykk til dybder mellom 24 og 3200 meter, med mannskap og forskere fra Amerika, Italia, Sverige og Sveits. Formålet med dykkene var både å teste farkosten, og å gjennomføre forskjellige forskningsoppgaver innen bl.a. akustikk, biologi og geologi. I 1958 ble Trieste kjøpt av den amerikanske marinen for 250 000 dollar. 1958-59 - NEL opererer Trieste utenfor San Diego. Etter den amerikanske marinens kjøp av batyskafen Trieste, ble farkosten skipet til San Diego, USA. Her gjennomgikk Trieste en rekke ombygginger og tester hos NEL (Navy Electronics Laboratory), men gjennomførte også endel dykk med vitenskaplig hensikt. Likevel var hovedpoenget med oppholdet i San Diego å forberede batyskafen til Prosjekt Nekton Det ble gjennomført totalt ti dykk utenfor San Diego 1959-60 - Prosjekt Nekton. Trieste ble fraktet fra San Diego den 5. oktober 1959 til Guam med fraktskipet Santa Maria. Her skulle batyskafen delta i "Project Nekton", en serie veldig dype dykk i Stillehavet i området omkring Marianergropen. Navnet kommer av samlebetegnelsen på pelagiske dyr som kan bevege seg uavhengig av strømretningen, for eksempel voksne fisker, og operasjonen ble gitt et så kryptisk navn for å holde den unna pressen, som på den tiden var travelt opptatt av å skrive om alle fadesene i Amerikansk romfart. Prosjekt Nekton kulminerte i Triestes dykk til bunnen av Marianergropen 23. januar 1960. De dykket da ned til hele 10 912 meter, til bunnen av Challengerdypet i Marianergropen utenfor Filippinene. Ekspedisjon ble ledet av Piccards sønn Jacques Piccard. Sammen med den amerikanske løytnanten Don Walsh, gjennomførte han dykket den 23. januar 1960. Bragden ble i sin samtid dels ansett som ledd i det teknologiske kappløpet mellom supermaktene USA og Sovjetunionen. Inntil James Cameron nådde bunnen i farkosten Deepsea Challenger 25. mars i år (2012) var Trieste eneste bemannede fartøy som hadde vært på bunnen av Challenger-dypet. 1960-1966 - Perioden etter prosjekt Nekton. I april 1963 gjennomgikk Trieste en serie ombygginger og ble fraktet til Atlanterhavet for å søke etter den savnede ubåten USS Thresher (SSN-593). Til denne serien med dykk ble hun utstyrt med blant annet utvidet dekk oppå flottøren for å gjøre forberedelsene til dykket enklere, og en robotarm/klo foran kabinen for å plukke opp ting fra bunnen. Trieste fant vraket utenfor kysten av New England, 2560 m under overflaten. Trieste ble tatt ut av bruk i 1966, og er i dag utstilt på Marinemuseet i Washington Navy Yard i Washington, DC. Betydning innen senere havforskning. Trieste markerte på mange måter en start på en ny æra innen dyphavsforskning, selv om FNRS II/FNRS III og Batysfæren også må tilskrives en del. Trieste viste at det var praktisk mulig å nå de største kjente havdypene på jorden, og var på mange måter den første praktiske batyskafen. I tillegg var Trieste avgjørende for å slå fast at det finnes liv på de aller største havdypene i verden på et mer avansert nivå enn helt enkle encellede organismer som bakterier. Triestes dykk til bunnen av Challengerdypet satte også en siste stopper for noen planer som en stund verserte om å bruke dyphavene til deponi for atomavfall- både fordi det var nytt og til da ukjent liv der nede, men også fordi det av den grunn kunne påvises at det helt tydelig pågikk en utskifting av vann mellom de største havdyp og overflaten. Rolex og Trieste. “Rolex Deep-Sea Special Prototype” var et armbåndsur utviklet av Rolex, og var ment for å være det ypperste av dykkerur. Det skulle kunne tåle trykket på selv de største havdyp, og var et ledd i en form for kampanje hvor Rolex “erobret” alle verdenshjørner. Utviklinga av dykkeruret tok tid, og til tross for at utviklinga begynte allerede i 1953 var ikke første modell ferdig utviklet før i 1960. Utprøvinga av prototyper var preget av mange kraftige tilbakeslag, og den ene prototypen etter den andre viste seg å ikke tilfredsstille kravene de stillte. Likevel, tidspunktet for ferdigstillingen første ferdige modell kunne ikke vært bedre, rett før Trieste skulle gjennomføre historiens første dykk til bunnen av Challengerdypet. Rolex sendte en forespørsel til Jacques Piccard om han kunne feste en av deres prototyper på utsiden av Trieste før det planlagte rekorddykket i Marianergropen. Som sagt så gjort, og etter å ha returnert til kai kunne Piccard sende telegrammet: "Happy to announce that your watch works as well at 11,000 meters as it does on the surface." Hyllest. Sangen 'The Trench' av den danske komponisten Ste van Holm er en hyllest til Challenger-dykket. Liste over modellflyplasser i Norge. Dette er ei liste over modellflyplasser i Norge. Lista er neppe fullstendig. De fleste av de eksterne lenkene i lista går til modellflyklubbenes sider om flyplassene og/eller til klubbenes sider om regler for flyplassene. Shiitake. Shiitake ("Lentinula edodes") (fra japansk 椎茸|椎茸, シイタケ) er en trevoksende sopp som vokser vilt i Asia, spesielt i Kina og Japan. Idag dyrkes shiitake både i østlige og vestlige land, og regnes for å være den mest populære soppen etter sjampinjong. Soppen er kjent brukt både som mat og medisin. Til medisinsk bruk er shiitake brukt med tanke på å styrke immunforsvaret. Shiitake fås kjøpt både fersk og som kosttilskudd. Tor Olav Hauge. Tor Olav Hauge (født 1979) er en norsk kampsportutøver. Hauge er trent innen thaiboksing og er Mixed Martial Arts (MMA) utøver. Han ble norgesmester i thaiboksing i 2010. Har proffkontrakt med Scandinavian Entertainment Group. I 2012 var han trener for det grønne laget i "Norges beste fighter" i Thailand. MMA meritter. De to første kampene var amatørkamper. Rasmus Jarlov. Rasmus Jarlov (født 29. april 1977 i Aarhus) er en dansk politiker (KF). __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Han har matematisk studentereksamen fra Ordrup Gymnasium fra 1995, og er reserveoffiser i Flyvevåbnet fra 1998, cand.merc. i anvendt økonomi og finansiering fra Copenhagen Business School fra 2003 samt exam.pharm.cons. (legemiddelkonsulent) fra 2005. Jarlov gjennomgikk utviklingsprogrammet i legemiddelselskapet Novo Nordisk A/S 2004–2006, og var teamleder i samme selskap 2007–2010. Siden 2007 har han vært ekstern lektor i finansiering ved Copenhagen Business School. Politisk arbeid. Han har bakgrunn fra Konservativ Ungdom. Jarlov var 2. vararepresentant til Folketinget fra Bispeengkretsen 2005–2007, 1. vararepresentant fra Rødovrekretsen 2007–2010 og 1. vararepresentant fra Indre bykrets i København 2010–2011. Den 12. januar 2010 ble representanten Connie Hedegaard fritatt fra vervet, og Jarlov rykket opp til fast representant for Københavns omegns storkrets, fra 1. september 2010 Københavns storkrets. Han var Konservative Folkepartis ordfører i kirke- og utdannelsesspørsmål frem til høsten 2011, da han tapte gjenvalg til Folketinget. Han har siden 2010 vært medlem av Københavns borgerrepresentasjon, hvor han senere er blitt Konservative Folkepartis gruppeleder. I mars 2012 ble han nominert som partiets kandidat i Fredensborgkretsen. Jarlov er stifter av kampanjene Borgere mod klimavold og Skattevagten, og er blant annet kjent for sin motstand mot Ungdomshuset. Han er motstander av Radikale Venstre og Liberal Alliances forslag om å oppheve forbudet mot å flagge med andre flagg enn Dannebrog på dansk territorium. Han beskriver seg selv som en «klassisk konservativ» som vektlegger «fedreland, frihet og sosialt ansvar», og oppfattes som en stigende stjerne i partiet. Jarlov ble i 2011 satt til å lede en arbeidsgruppe for ideologisk gjenreisning av partiet, som har opplevd sviktende velgeroppslutning i flere år, og fremla «12 konservative prinsipper». «Moderlandet kaller». «Moderlandet kaller» (russisk Родина-мать зовёт, "Rodina-mat zovjot") er en 85 meter høy kolossalstatue på høyden Mamajev Kurgan utenfor Volgograd (kalt Stalingrad 1925-1961) i Sør-Russland. Monumentet ble avduket av myndighetene i Sovjetunionen 15. oktober 1967 som den sentrale skulpturen i et større anlegg av skulpturer, trapper, plasser og basseng reist som minnesmerke tilegnet de russiske heltene under slaget om Stalingrad 1942–1943. NM i bandy for damer 1995. Det 12. Norgesmesterskapet i bandy for damer ble vunnet av Stabæk Idrettsforening etter finaleseier 6-2 over Høvik Idrettsforening. Høvik vant seriespillet. Turneringen ble arrangert som rinkbandy. Finale. lørdag 3. mars 1995, Bærum ishall, 150 tilskuere Mål Stabæk: Beate Bjørgerud (3), Anita Svareholt (2), Trude Sørlie (1) Bandy for damer Rune Sundby. Rune Sundby (født 1951) er en norsk musiker, sanger, låtskriver, munnspiller, saksofonist og gitarist. Han er kjent som tidligere medlem i rockebandet Ruphus fra 1972 til 1974. Han var også en periode også medlem i danseorkesteret Vikings. I 1976 ga han ut sin første soloplate "Rune Sundby". Rune Sundby (album). "Rune Sundby" er et musikkalbum med Rune Sundby, utgitt i 1976. Dette er hans eneste album som soloartist. Elinor Sisulu. Elinor Sisulu (født 9. mars 1958) er en zimbabwisk forfatter, forsker og redaktør basert i Sør-Afrika. Hun har vunnet flere priser for bøkene sine, blant annet Noma-prisen for boken "Walter and Albertina Sisulu. In Our Lifetime". Sisulu har høyere utdannelse fra University of Zimbabwe, Institute of Economic Development and Planning og International Institute of Social Studies. Hun har jobbet som redaktør for "Speak" i Sør-Afrika, ekspert for ILO i Zambia, forsker i ministeriet for planlegging og bemanning i Zimbabwe og er nå leder for Crisis in Zimbabwe Coalition Board og Center for the Book i Book Development Foundation, begge de to siste i Sør-Afrika. Hun har også hatt verv i CODESRIA, Association of African Women's for Research and Development og flere andre stiftelser. Hun har engasjert seg sterkt for barnelitteratur i Afrika og har vunnet priser både for barnebøker og bøker for voksne. Biebrich slott. Biebrich slott er et slott i Biebrich (bydel av Wiesbaden) i Hessen. Det ble anlagt som en slott i 1702 og er ved siden av sin historiske betydning som den første residensen for landgrevene av Nassau. Fang Aiqing. Fang Aiqing (født i august 1956 i Yuncheng i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina) ber en kinesisk kommunistisk politiker. Han ble i mars 2008 utnevnt til assisterende minister for det kinesiske handelsministerium. Phorum. Phorum er et IT-system med åpen kildekode for diskusjonssider. I april 1998 utviklet Brian Moon et forumscript som oppfylte de grunnleggende behovene til en nettside. Med 30 dagers testing og endring, var koden forberedt nok til å settes i produksjon. Navnet "phorum" kommer fra PHP og Forum. Den første versjonen av Phorum ble utgitt under GPL-lisens, senere byttet de til sin egen Phorum Lisens, en BSD-style lisens. Moon begynte senere på Phorum 2.0, men denne versjonen var tydeligvis ikke bra nok; den oppfylte ikke kravene som var nødvendige, så Moon, med litt hjelp fra Jason Birch, begynte på Phorum 3.0. Phorum 4.0 ble aldri lansert grunnet noen problemer med scriptet. Moon og Birch startet i stedet på versjon 5, der de fokuserte mer på hastighet og utvidelse. Denne utgivelsen har gjort produktet bedre, og Phorum kunne nå sammenlignes med andre systemer. Jungmädelbund. Jungmädelbund (tysk for «forbund for unge jenter»), også kalt Deutsche Jungmädeln, forkortet Jungmädeln og JM («tyske jenter/småjenter»), var en barneorganisasjon for jenter i alderen fra 10 til 14 år i det nasjonalsosialistiske Tyskland fra 1931 til 1945. Organisasjonen var underlagt Bund Deutscher Mädel (BDM) som igjen var del av Hitlerjugend (HJ) i det militaristisk gjennomorganiserte og ensrettede Tredje rike. Organisering. Jungmädelbund ble dannet i april 1931 som del av Bund Deutscher Mädel (BDM), en tilsvarende organisasjon for jenter 14-18 år. BDM ble opprettet i 1930, gikk inn som del av Hitlerjugend fra 1932 og fikk egen leder i 1934. Medlemskap ble obligatorisk fra desember 1936. Leder, på tysk "BDM-Reichsreferentin" («riksreferent» eller «rikstalskvinne»), var Trude Mohr fram til 1937, siden Jutta Rüdiger. De rapporterte videre til den øverste lederen for det samlede Hitlerjugend, Baldur von Schirach fram til 1940, siden Arthur Axmann, som både JM og BDM var underlagt. Ugifte kvinner 19-21 år kunne fortsette i Werk Glaube und Schönheit. Den tilsvarende organisasjonen for gutter 10-14 år var Deutsche Jungvolk (DJ), mens det egentlige Hitlerjugend var for unge gutter 14-18 år. Kvinneforbundet NS-Frauenschaft drev lokallag av Deutsche Kinderschar (Deutsche Kinderschar N.S.F.) for barn 6-10 år. Etter Tysklands nederlag i andre verdenskrig, ble NSDAP sammen med sine avdelinger og deres tilknyttede organisasjoner erklært som kriminelle organisasjoner og forbudt av De alliertes kontrollråd 10. september 1945. Medlemskap og aktiviteter. Medlemmene i Jungmädelbund måtte være av «arisk rase«, tyske statsborgere og ikke ha medfødte defekter eller sykdommer. Etter å ha blitt registrert ved BDM-kontoret i «det brune huset» (det lokale partikontoret), gjennomgått tester og fått opplæring i organisasjonen, ble jentene prøvemedlemmer under en seremoni på Adolf Hitlers bursdag 20. april. For å bli fullverdig medlem måtte jentene bestå «Jungmädelutfordringen». På seks måneder, fram til 2. oktober, skulle de da blant annet foreta en endagsreise med gruppa de tilhørte (for å styrke fellesskapet), være med på forskjellige sportsaktiviteter (for å bli mer disiplinerte og militaristiske) og delta på Jungmädelmøter (der de lærte seg å sy, synge, framføre dikt, danse folkedanser og personlig hygiene). Etter ytterligere en seremoni fikk jentene rett til å bære BDM-uniformen, som bestod av en kortermet hvit bluse, blåsvart skjørt og speidertørkle, og delta i mer offisielle sammenhenger. Når jentene fylte 14 år ble de flyttet til Bund Deutscher Mädel (BDM) der de forble til de var 18. I BDM fortsatte fostringen, både fysisk og mentalt, for å forme den «unge kvinnen». Hensikten med organisasjonene i Hitlerjugend var å fostre barna i en nasjonalsosialistisk ånd. Aktivitetene og lagene var atskilt fra atskilt fra guttenes, men det ble arrangert fester der både JM og BDM, altså jenter fra ti til atten år, var sammen. Aldersskillet skyldtes blant annet idrettkonkurranser og andre fysiske aktiviteter, der det var hensiktsmessig å dele barna i aldersgrupper.Jenteorganisasjonene skulle særlig verne om «kvinnelige dyder», gi opplæring i søm, matlaging og andre hjemlige husmorsysler og motvirke «ikke-arisk» innflytelse. Den viktigste kvinnerollen var å sørge for familien og produsere gutter til det tyske militærapparatet. Vimpler for Bund Deutscher Mädel (BDM) og Jungmädel (JM). I Norge etterliknet nazistpartiet Nasjonal Samling de tyske nasjonalsosialistenes organisasjoner gjennom å opprette blant annet Gjentehirden for jenter mellom 14 og 18 år. Over i rang sto Kvinnehirden. Småhirden var for jenter mellom 10 og 14 år. Jangas (distrikt). Jangas er et distrikt i provinsen Huaraz i regionen Ancash i Peru. Distriktet grenser til provinsen Carhuaz i nord, til distriktet Taricá i øst, til distriktet Independencia i sør og til distriktet Pira i vest. Distrikthovedstaden er Jangas. La Libertad (distrikt). La Libertad er et distrikt i provinsen Huaraz i regionen Ancash i Peru. Distriktet grenser til distriktet Pira i nord, til distriktet Huaraz i øst, til provinsen Aija i sør og til distriktene Huanchay, Pampas og Colcabamba i vest. Distrikthovedstaden er Cajamarquilla. Olleros (distrikt i Huaraz). Olleros er et distrikt i provinsen Huaraz i regionen Ancash i Peru. Distriktet grenser til distriktet Huaraz i nord, til provinsen Huari i øst og til provinsen Recuay i sør. Distrikthovedstaden er Olleros. Pampas (distrikt i Huaraz). Pampas er et distrikt i provinsen Huaraz i regionen Ancash i Peru. Distriktet grenser til distriktene Pariacoto og Colcabamba i nordøst, til distriktet La Libertad i øst, til distriktet Huanchay i sør, til provinsen Huarmey i sørvest og til provinsen Casma i nordvest. Distrikthovedstaden er Pampas Grande. Ved lov nr. 29 846 av 15 mars 2012 ble Pampas omdøpt til Pampas Grande både distriktet og hovedstaden. Revolutionair Socialistisch Verbond. Revolutionair Socialistisch Verbond ("RSV") var et sosialistisk politisk parti i Nederland, stiftet i 1928 av Henk Sneevliet og andre avhoppere fra Nederlands kommunistiske parti. I 1927 og 1928 dannet Sneevliet, og andre antistalinister, revolusjonære sosialistiske komiteer på ulike steder i landet, blant annet i Rotterdam. I 1928 gikk disse sammen i et landsomfattende forbund, som hadde ukeavisen Solidariteit som offisielt organ. I februar 1929 gikk RSV sammen med majoriteten av medlemmene av det 1928 oppløste Sosialistiske Partiet og grunnla Revolutionair-Socialistische Arbeiderspartij. Liste over sørkoreanske filmer. Liste over sørkoreanske filmer er en kronologisk liste over filmer som er produsert i Sør-Korea fra september 1948 til i dag. For tidligere koreanske filmer, se Liste over koreanske filmer. For filmer produsert i Nord-Korea fra september 1948 til i dag, se Liste over nordkoreanske filmer. For en alfabetisk liste over filmer, se. Minnesota Farmer-Labor Party. Minnesota Farmer-Labor Party, var et politisk parti i den amerikanske delstaten Minnesota mellom 1918 og 1944. Jordbrukernes og arbeidernes parti var et betydelig tredje parti i Minnesota og lykkes i utfordre både demokratene og republikanerne. Tre av guvernørene i Minnesota representerte Farmer-Labor Party: Floyd B. Olson, Hjalmar Petersen og Elmer Austin Benson. Fire medlemmer av USAs senat rakk å representere partiet: Henrik Shipstead, Magnus Johnson, Elmer Austin Benson og Ernest Lundeen. Shipstead byttet seinere parti til republikanerne. Demokratene i Minnesota lykkes å slå sammen partiet med deres parti. Minnesota Democratic-Farmer-Labor Party, som demokratene i Minnesota heter forsatt, ble dannet 15. april 1944 som resultatet av sammenslåingen mellom de to partiene. Hubert H. Humphrey spilte en sentral rolle i sammenslåingen. På begynnelsen av 1920-tallet ble det gjort forsøk på å grunnlegge et parti som omfattet hele USA under navnet Farmer-Labor Party of the United States. Forsøkene var ikke vellykkede selv om Parley P. Christensen stilte opp i presidentvalget i USA 1920 og fikk til sammen over stemmer. Gotfred av Ghemen. Gotfred av Ghemens boktrykkermerke fra 1509 Gotfred av Ghemen (nederlandsk: Govert van Ghemen) var den første boktrykker bosatt i Danmark. Han var boktrykker i Gouda fra 1486 til 1489, og reiste deretter til København, hvor han arbeidet som boktrykker frem til 1510 (sannsynligvis hans dødsår). Han har blant annet trykket "Den danske Rimkrønike" (1495), som var Danmarks første trykte skrift. Videre trykket han opp "Karl Magnus' krønike" (1501), "Flores og Blantseflor" (1504), "Skånske Lov" (1505), "Eriks Sjællandske Lov" (1505), Peder Laale: "Parabolae" (1506), "Gudelige Bønner" (1509), "Jesu Passionsvandring" (1509) og "Lucidarius" (1510). Rutearme. Rutearmé (tradisjonell kinesisk: 路軍, forenklet kinesisk: 路军) var en type militær hærorganisering under Republikken Kina. Vanligvis kommanderte den to eller flere korps eller et stort antall divisjoner eller frittstående brigader. Dette var den vanlige organisering av de kinesiske hærstyrker forut for den andre sino-japanske krig. Men den ble avviklet av Den nasjonale revolusjonshær etter 1938 (med unntak av 8. rutearme), til fordel for gruppearmeer. Bad Fredeburg. Bad Fredeburg er en bydel av byen i Schmallenberg i Hochsauerlandkreis Regierungsbezirk Arnsberg i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Bad Fredeburg var tidligere en selvstendig kommune. Den ble innlemmet i Schmallenberg den 1. januar 1975. Bilstein (Lennestadt). Bilstein er en bydel av byen i Lennestadt i Kreis Olpe Regierungsbezirk Arnsberg i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Bilstein var tidligere en selvstendig kommune. Den ble innlemmet i Lennestadt den 30. juni 1969. Adliswil. Adliswil er en kommune i Distriktet Horgen i kantonen Zürich i Sveits. Kommunesenteret ligger 435 meter over havet, få km sørvest for bysentrumet i Zürich. Adliswil har siden 1950-årene vært en forstad til Zürich. Alpinisten Peter Müller kommer fra Adliswil. Burg Bilstein (Lennestadt). Burg Bilstein er en høyborg i Sauerland i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Borgen ble oppført fra 1202 til 1225 i Bilstein i hertugdømmet Westfalen som idag er en del av byen Lennestadt. Siden 1927 har den tjent som vandrerhjem. Bråsvellbreen. Bråsvellbreen er en isbre på Nordaustlandet på Svalbard. Breen er 45 kilometer lang og 20 km bred. Den strekker seg sørover fra Sørdomen på Austfonna til den ender i Erik Eriksenstretet på sørkysten av øya. Under arealoppmålinger på Svalbard foretatt av ekspedisjonen til Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser i 1938 ble det observert at breen nylig hadde gjort et stort fremstøt og dannet en ti kilometer lang tunge ut i havet. Per Gunnar Gabrielsen. Per Gunnar Gabrielsen (født 15. oktober 1947) er en norsk politisk aktivist, historiker og journalist. Han er også utdannet som rørlegger og brannmann. Gabrielsen var en av lederne i den norske ml-bevegelsen på 1970-tallet. Han var sentral i Norges Kommunistiske Studentforbund og AKP(m-l). I 1971 satt han også som leder for Rød Front-styret i Det Norske Studentersamfund i Oslo. I 1984 reiste han og journalist Trine Lynggard i en PLO-båt med gerilasoldater fra Kypros til Tripoli i Libanon. De fikk tilgang til den da isolerte og tungt bevokta palestinske lederen Yasir Arafat og kunne rapportere hjem til sin avis "Klassekampen". I 2009-2010 var Gabrielsen blant deltagerne i ICE Fimbul-ekspedisjonen til Dronning Maud Land i Antarktis, der målet var å studere isforhold og issmelting. Han har på 2000-tallet vært bosatt i Sverige, sør på Gotland. Der har han arbeidet som lærer. Distriktet Horgen. Horgen er et av de tolv distriktene i den tysk-talende kantonen Zürich i Sveits. Distriktet ligger på sørvestsiden av Zürichsjøen. Horgen ligger sør i kantonen, og grenser til kantonene Zug og Schwyz. Distriktets hovedstad er Horgen. Distriktet omfatter tolv kommuner. Disse er Adliswil, Hirzel, Horgen, Hütten, Kilchberg, Langnau am Albis, Oberrieden, Richterswil, Rüschlikon, Schönenberg, Thalwil og Wädenswil. Monacobreen. Monacobreen er en isbre på Spitsbergen på Svalbard. Den munner ut innerst i Liefdefjorden i Haakon VII Land. Breen har navn etter fyrst Albert I av Monaco. I 1906 og 1907 ble den kartlagt av ekspedisjoner som var organisert av fyrsten og ledet av Gunnar Isachsen. Referanser. Seilbåten «Noorderlicht» ved Monacobreen i 1994 Nathorstbreen. Nathorstbreen er en isbre på Spitsbergen på Svalbard. Breen starter i fjellområdene sentralt i Torell Land, og munner ut innerst i Van Keulenfjorden. Underveis tar den opp en lang rekke sidebreer, hvorav de største er Ljosfonn, Polakkbreen, Dobrowolskibreen og Zawadskibreen. Breen er oppkalt etter den svenske polarforskeren, geologen og paleobotanikeren Alfred Gabriel Nathorst (1850-1921). Nathorst var professor ved Naturhistoriska riksmuseet i Stockholm og han ledet ekspedisjoner til Svalbard i 1870, 1882 og 1898, og til Grønland i 1899. Anne Ekrens veg. Anne Ekrens veg (1–3b) er en gate like ved sentrum av Heimdal sør for Trondheim, som strekker seg fra Marit Fladaas veg i nord til Hans Michelsens veg i sør. Gaten har smal bredde og fungerer som adkomstveg for eneboliger i området. Gateløpet går parallelt med den østlige gravlunden til Heimdal kirke. Gaten er oppkalt etter legatstifteren Anne Ekren (1861–1945), som var husholderske på gården Ekren i Leinstrand. Hennes familie etterlot seg et legat med en grunnkapital på omlag 62 000 kroner, som ble brukt til oppføringen av sanitetshuset på Heimdal ved Kirkeringen 1. Anne Ekren var for øvrig legatets første formann. Negribreen. Negribreen er en isbre på Spitsbergen på Svalbard. Den ligger i skillet mellom Sabine Land i sør og Olav V Land i nord, og munner ut lengst nordvest i Storfjorden. Breen danner her en 12 kilometer bred isfront, hvor det ytterste punktet kalles Kapp Antinori. Breen er oppkalt etter den italienske geografen baron Christoforo Negri (1809-1896) MS «Thekla». MS «Thekla» var en tysk eller hollandsk lekter som 1. september 1945, etter andre verdenskrig, eksploderte utenfor Florø under frakt av ammunisjon og sprengstoff. Minst 19 mennesker omkom, blant disse var 10 nordmenn mistenkt for landssvik under krigen. Omkomne. Det er oppgitt at 19 personer omkom under eksplosjonen. Recherchebreen. Recherchebreen er en isbre på Spitsbergen på Svalbard. Den ligger nord i Wedel Jarlsberg Land og munner ut innerst i Recherchefjorden. Breen er rundt 16 kilometer lang. Den er oppkalt etter den franske La Recherche-ekspedisjonen til nordområdene i 1838-40. Arne Viken. Arne Viken (født 23. april 1925 i Jølster i Sogn og Fjordane, død 7. oktober 2012) var en tredjegenerasjons felespillemann. Han var sønn av komponisten Anders Viken. Han flyttet til Mo i Rana i 1952. Leighbreen. Leighbreen er en isbre på Nordaustlandet på Svalbard. Den er en utløper av Austfonna og munner ut i havet lengst nordøst på øya. Breen er oppkalt etter den britiske utforskeren Benjamin Leigh Smith, som besøkte Svalbard flere ganger på 1870- og 1880-tallet. Krotekake. Krotekake (eller kråtekake) er en stor lefselignende kake med mønster eller figurer på som bløtes og vanligvis spises med smør og sukker. Kaken er en tradisjonell rett i Hardanger, og utenfor distriktet kalles den ofte «hardangerkake». Tørkede krotekaker kan lagres i stor skala uten kjøling over lengere tid. I følge tradisjonen skal krotakaker bakes i eldhus på spesialovn med buet hvleving slik at det blir både over- og undervarme. Rundebordskonferansene om India. Rundebordskonferansene om India var en serie møter mellom britiske parlamentsmedlemmer og representanter for India som fant sted i London mellom 1930 og 1932. På dagsorden sto den konstitusjonelle og politiske framtiden til det britisk koloniriket på Det indiske subkontinent. Det ble holdt tre konferanser og arbeidet ledet fram til Government of India Act 1935. Rundebordskonferansene kom i stand på bakgrunn av økende krav om politiske reformer og økt selvstyre i Britisk India, særlig etter Kongresspartiets mobilisering og politiske agitasjon for selvstendighet. Første rundebordskonferanse. Den første rundebordskonferansen ble arrangert fra oktober 1930 til januar 1931. Her deltok en tverrpolitisk britisk delegasjon. Den ble ledet av Ramsay MacDonald, Storbritannias statsminister. Fra Britisk India deltok 58 personer oppnevnt av visekongen. Herskerne i fyrstestatene sendte en delegasjon utpekt av Fyrstekammeret. Representative organer, ansvarlig regjering eller parlamentarisme og status som dominion var blant sakene som ble diskutert. Ingen representanter fra Kongresspartiet var imidlertid med. Partiet hadde kommet med krav om full selvstendighet, lansert en sivil ulydighetskampanje og organisert saltmarsjen. I første runde gikk britene med på å innføre parlamentarisme, det vil si en regjering utgått fra folkevalgte forsamlinger, i hver enkelt av provinsene i Britisk India. Det ble også fremmet et forslag om en føderal struktur for India, der de mange hundre fyrstestatene kunne innpasses. Mens valg og ansvarlig regjering ble innført, kom det ikke noe ut av planene om å opprette en forbundsstat. Andre rundebordskonferanse. I mars 1931 ble det oppnådd enighet om å trekke Kongresspartiet med i drøftingene om Indias framtid og en ny rundebordskonferanse ble avholdt fra oktober til desember 1932. Her representerte Mohandas Gandhi Kongresspartiet, men delegatene ved konferansen hadde ulike interesser og prioriteringer og konferansen kom ikke til enighet. Særlig representanter for muslimer, sikher og kasteløse avviste standpunktene til Gandhi og Kongresspartiet. Tredje rundebordskonferanse. Den tredje rundebordskonferansen ble avholdt i november og desember 1932. Her var stemmerettsspørsmålet den viktigste sak som ble diskutert. Det var diskusjon om separate elektorater og representasjon for muslimer og hinduer, samt for kasteløse. Etonbreen. Etonbreen er en isbre på Nordaustlandet på Svalbard. Den er en utløper av Austfonna og munner ut innerst i Wahlenbergfjorden. Den er oppkalt etter den engelske privatskolen Eton College. Hochstetterbreen. Hochstetterbreen er en isbre på Spitsbergen på Svalbard. Den ligger på Olav V Land og munner ut i Hinlopenstretet. Breen er oppkalt etter den østerrikske geografen og geologen Ferdinand von Hochstetter. Hinduer i Norge. Hinduer i Norge utgjør over 12 000 personer, tilsvarende 0,3% av befolkningen i Norge. Det finnes 5000 medlemmer i forbundet. De fleste er Sri Lanka eller fra India, Det er også over 50 nordmenn som har konvertert til hinduisme. Det finnes Hindutempel i Oslo, Slemmestad/Drammen, Trondheim og i Bergen. Lars Vangen. Lars Vangen (født 9. januar 1987 på Finnøy) er en norsk politiker (Sp). Vangen har vært leder i Elevorganisasjonen i Rogaland 2005-2006 og sentralstyremedlem i Elevorganisasjonen i perioden 2006-2007. Fra 2009 ble han medlem av Senterungdommens sentralstyre, hvor han var nestlederleder i 2010-2011. Lars Vangen tapte i 2011 ledervalget i Senterungdommen mot Sandra Borch med fem stemmer. 2011-2015 er han folkevalgt i Østfold hvor han sitter som vararepresentant til fylkestinget for Senterpartiet, og som fast medlem av Samferdsel, -miljø og klimakomiteen. Vangen har tidligere arbeidet som fylkessekretær i Oslo Senterparti, for Miljøstiftelsen ZERO og er fra april 2012 ansatt som Politisk rådgiver for Senterpartiets stortingsgruppe. Vangen har avgangseksamen fra Bryne videregåande skule fra 2006, og en bachelorgrad i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Han har og studert bedriftsøkonomi ved Høgskolen i Østfold. Av politiske områder har Vangen engasjert seg spesielt i miljø, justis og ruspolitikk. Lisbetbreen. Lisbetbreen er en isbre på Spitsbergen på Svalbard. Den ligger i skillet mellom James I Land i sør og Andrée Land i nord. Den er rundt 15 km lang og «Z»-formet. Den starter i Millarpasset og går først mot øst, snur mot sørøst ved Spissfjellet og tilslutt mot øst igjen, før den ender opp i den store Universitetsmorenen i Vestfjorddalen. Morenen er en endemorene dannet av Lisbetbreen og Universitetsbreen, som kommer inn fra sør like ved. Breen er oppkalt etter Elisabeth Cathrine Høeg, født Blom (1898-1927), hustru til botanikeren og paleontologen Ove Arbo Høeg, kurator ved Vitenskapsmuseet i Trondheim og deltaker i den norske Svalbard-ekspedisjonen i 1924 og en kollega av J. Lid, som ga breen dens navn. Vestfjorddalen (Svalbard). Vestfjorddalen er en dal som ligger i fortsettelsen av Vestfjorden, som er den vestre greinen av Wijdefjorden på Spitsbergen, Svalbard. Dalen ligger like ved vestgrensa til Indre Wijdefjorden nasjonalpark, på skillet mellom Andrée Land og Dickson Land. Den er 12 km lang og deler seg øverst i Universitetsbreen mot sør og Lisbetbreen mot nordøst. Stonebreen. Stonebreen er en isbre på østsida av Edgeøya. Den er en østlig fortsettelse av Edgeøyjøkulen og strekker seg ut i havet, hvor den danner Edgeøyas østligste punkt. Breen er oppkalt etter en engelskmann ved navn Stone, sannsynligvis en ansatt i Muscovy Company i London. Stonebreen er den viktigste bidragsyteren til isfjell i området mellom Svalbard og Bjørnøya. Monbijouparken. Strandliv ved Spree i 2006, i umiddelbar nærhet til parken Monbijouparken (tysk: Monbijoupark) er en park i Mitte i Berlin. Parken er 30 dekar stor og begrenses i sør av Spree, i vest av Monbijoustrasse, i nord av Oranienburger Strasse og Monbijouplatz. Parken ligger innenfor den historiske bydelen Spandauer Vorstadt. Historie. Inntil 1959 sto på parkens område Schloss Monbijou, som ble sterkt skadet under den andre verdenskrigen. Slottet ble revet av myndighetene i DDR. Parken ble i 2006 renovert for 3,3 millioner euro, bl.a. med en bred strandpromenade. Monbijoubroen ble også gjenoppført i 2006 og forbinder parken med Bodemuseet og Museumsøya. Torsfonna. Torsfonna er en platåbre på Spitsbergen på Svalbard. Den ligger på Lomfjordhalvøya i Ny-Friesland. Den er oppkalt etter den norrøne guden Tor. Veteranen. Veteranen er en isbre på Spitsbergen på Svalbard. Den er 25 km lang og 5 km bred, og munner ut innerst i Lomfjorden på Ny-Friesland. Den finske fysikeren og astronomen J.K.E. Chydenius (1833-64) karakteriserte i ei reiseskildring den storslåtte breen som «en veteran blant isbreer», derfor navnet. Vonbreen. Vonbreen er en isbre på Spitsbergen på Svalbard. Den ligger i skillet mellom Andrée Land i øst og Haakon VII Land i vest. Breen er rundt 25 kilometer lang og munner ut innerst i Woodfjorden. Navnet er en oversettelse til nynorsk av det tidligere tyske navnet "Hoffnungs-Gletscher" («Håp-breen») Sonklarbreen. Sonklarbreen er en isbre på Spitsbergen på Svalbard. Den ligger på Olav V Land, og munner ut nord i Ginevrabotnen. Breen danner her en 10 kilometer bred isfront. Breen er oppkalt etter den østerrikske offiseren og geografen Karl Albrecht Sonklar (1816-1885) Pål Trælvik. Pål Trælvik (født 1959 i Oslo) er en norsk direktør som har hatt ulike lederstillinger siden slutten av 1980-tallet. Han var administrerende direktør for EDB-Skolen-Næringsakademiet fra 1989 og for TVNorge fra slutten av 1990-tallet og til 2001. Han har etter det sittet som adm. direktør i reklamebyrået Bates. Han er utdannet ved BI. Ursafonna. Ursafonna er en platåbre på Spitsbergen på Svalbard. Den ligger sørøst i Ny-Friesland. Strongbreen. Strongbreen er en isbre på Spitsbergen på Svalbard. Breen har en 11 kilometer bred isfront mot Kvalvågen på vestsida av Storfjorden, på skillet mellom Heer Land og Torell Land. Breen er oppkalt etter Frederick Ketelbey Strong (død 1875), konsul i Aten for Hannover og Bayern. Strong var en venn av den tyske geografen August Petermann. Sveabreen. Sveabreen er en 30 km lang isbre på Spitsbergen på Svalbard. Breen går fra Kongsvegpasset mot sørøst til Nordfjorden, på skillet mellom Oscar II Land og James I Land. Breen har navn etter «Svea», et gammelt navn på Sverige. Ugandas distrikter. Uganda er inndelt i 112 administrative distrikter som hver er oppkalt etter sin viktigste by, med unntak av Kabarole med hovedstaden Fort Portal. Distriktene er organisert i fire regioner (øst, vest, nord og sentralt), men regionene har ikke noen administrative funksjoner. Tidligere var Uganda inndelt i de ti provinsene Nile, Northern, Karamoja, Vest, Øst, Nord Buganda, Busoga, Central, Sør og Sør Buganda. På midten av 1990-tallet ble provinsene erstattet av 38 distrikter. På 2000-tallet ble distriktene i flere omganger delt opp i mindre distrikter. I 2002 var tallet på distrikter 56, og ved utgangen av 2006 var det 80. Siden juli 2010 består Uganda av 111 distrikter og hovedstaden Kampala, som er en egen administrativ enhet. Tunabreen. Tunabreen er en isbre på Spitsbergen på Svalbard. Den ligger i skillet mellom Sabine Land i øst og Bünsow Land i vest. Breen begynner ved Lomonosovfonna og munner ut innerst i Tempelfjorden, like ved Von Postbreen. Breen har fått navnet fordi den ligger mellom Ultunafjella og Langtunafjella. Aziz Ansari. Aziz Ansari (født 23. februar 1983 i Columbia i South Carolina) er en amerikansk skuespiller og stand-up-komiker. Karriere. Ansari fikk sin første rolle i en stor produksjon i 2008, da han spilte en liten rolle i "The Rocker", som også har Rainn Wilson, Christina Applegate og Emma Stone på rollelisten. Deretter kom et gjennombrudd i TV-serien "Parks and Recreation" i 2009, der han spiller en av hovedrollene. Han spilte også biroller i komediene "Observe and Report" (2009), "I Love You, Man" (2009), "Funny People" (2009), "Get Him to the Greek" (2010) og "What's Your Number" (2011). Sin første hovedrolle i en film fikk han i actionkomedien ' (2011) med Jesse Eisenberg. Torellbreen. Torellbreen er en isbre på Spitsbergen på Svalbard, på sørvestkysten av Wedel Jarlsberg Land. Opprinnelig var det navnet på det man trodde var én stor isbre som dannet en 20 km bred brefront sør for Raudfjellet. Etter at detaljert kartlegging ble gjennomført viste det seg at den faktisk besto av to separate isbreer, som ble kalt Austre Torellbreen og Vestre Torellbreen. Det gamle navnet fortsatte å bli brukt om breen på det korte stykket etter at de løp sammen. Etter hvert har imidlertid breen trukket seg så langt tilbake at de to breene ikke lenger møter hverandre men er skilt av et rundt én kilometer bredt grusområde kalt Torellmorenen. Breen er oppkalt etter den svenske geologen og glasiologen professor Otto Torell (1828-1900) Rajya Praja Sammelan. Rajya Praja Sammelan var et politisk parti i Sikkim grunnlagt etter Indias selvstendighet i 1947. Praja Sammelan (Folkekonferensen) forfektet en union med India og gurkhabefolkningen i nordre delen av Vest-Bengal. I 1960 gikk Praja Sammelan sammen med Dorjees Sikkim National Congress. Danny McBride. Daniel Richard "Danny" McBride (født 29. desember 1976 i Statesboro i Georgia) er en amerikansk) skuespiller. Karriere. Danny McBride er først og fremst kjent for å spille slaskete og late roller i komedier. Han har dukket opp i filmer som "The Heartbreak Kid" (2007), "Pineapple Express" (2008), "Tropic Thunder" (2008), "Land of the Lost" (2009), "Up in the Air" (2009), "Due Date" (2010), "Your Highness" (2011) og "30 Minutes or Less" (2011). Han var også en av stemmene i både "Grusomme meg" (2010) og "Kung Fu Panda 2" (2011). Han spiller for øvrig hovedrollen i TV-serien "Eastbound & Down". Lansenér. Lansenér eller lansesoldat er en ryttersoldat utrustet med lanse, en type kavalerist. Lansenérer var vanlig på 1700- og 1800-tallet og kunne være en del av husar- eller dragonavdelinger. Lansenér tilsvarer det som i sentrale og østlige deler av Europa kalles ułan. Akhil Bharatiya Gorkha League. Akhil Bharatiya Gorkha League (ABGL) (nepali: अखिल भारतीय गोर्खा लीग) (også kalt "All India Gorkha League" (AIGL/IGL) – "Det allindiske Gurkhaforbundet") er et politisk parti for den nepalitalende minoriteten i den indiske delstaten Vest-Bengal. Partiet ble grunnlagt i 1943 av Damber Singh Gurung. Partiets nåværende generalsekretær heter Amar Lama. ABGL inngår i People's Democratic Front, en allianse ledet av Communist Party of Revolutionary Marxists av partier som kjemper for nordbengalsk autonomi, men er motstandere av Gorkhaland National Liberation Front. ABGL har to av totalt 28 mandater i Darjeeling Gorkha Hill Council. ABGL hadde en avdeling i Sikkim fram til 1970-tallet og det på tale å opprette en ny. Frit Forum. Frit Forum er en studentorganisasjon stiftet 25. juli 1943 knyttet til partiet Socialdemokraterne, men åpent også for ikke-sosialdemokrater. Den tidlige historien. Foreningens første formann var Cand.polit. Erhard Jacobsen. Opprindelig var det en liten krets av yngre sosialdemokrater, som var utilfredse med kulturen i de etablerte ungdomspartier og studentbevegelser i København. Frit Forum ønsket nettopp et fritt forum for meningsutvekslinger og betraktninger – også uten den tyske besættelsesmagts overvågning. Derfor fant møtene i den første tiden sted i fortrolighet på loftslokalene i LO-bygningen på Rosenørns Allé. Etter Danmarks befrielse i 1945 inngikk Frit Forum i det regulære studentarbeidet, og søkte å være et uavhengig sosialdemokratisk sinnet alternativ til det radikalt sindede Studentersamfundet og det konservativt orienterte Studenterforeningen. Etterhvert som universitetene ble utbygget i Danmark, etablerte Frit Forum seg også i de øvrige universitetsbyene – blant annet i 1957 i Århus. Historien fra 1950-tallet. Organisasjonen vokste på 1950-tallet og 1960-tallet (som til tider førte til stridigheter med DSU), blant annet fordi Frit Forum i samme periode organiserte seg på landets gymnaser, men ble hardt rammet av ungdomsopprøret. I 1973 ble Frit Forums avdelinger opptatt i DSU. Siden da har foreningen igjen opplevd medlemsframgang og teller i dag over 600 medlemmer på landsplan, fordelt på avdelinger i København, Århus, Aalborg, Roskilde, Odense og på DTU. Frit Forum beskrev ved sitt 15-års jubileum i 1959 seg selv som arbeiderbevegelsens åndsarbeidere1, og har tradisjonelt hatt en bredere forståelse av den sosialdemokratiske arbeiderbevegelse, enn den rent partinære. Frit Forum utga i perioden 1952 til 1969 bladet Frit Forum. Fra 1969 ble bladet utgitt i samarbeide med de skiftende betegnelser 'Blad 69', 'SOC' og 'Rødt og rimeligt'. I 2003 etablerte Frit Forum igjen et selvstendig blad, nå under navnet Vision. I 2008 inngikk Frit Forum en avtale med tenketanken Cevea, slik at Vision i dag utgis av Cevea. Organisering og politisk ståsted. Organisasjonen har en flat organisasjonsstruktur med en kollektiv landsledelse bestående av det såkalte studentsekretariat – formenn og nestformenn fra de enkelte avdelinger. Erfaringene fra brytningstiden har ført til, at Frit Forum ikke lenger har en landsformann. Avdelingene fungerer autonomt med eget styre, og den daglige koordineringen foretas av Landskoordinatoren og den politiske koordinator, som bistås av en ansatt sekretariatssekretær ansatt av og på DSUs landsforbund. Fremtredende sosialdemokratiske politikere som Svend Auken, Mogens Lykketoft og Poul Nyrup Rasmussen har på et tidspunkt stått i spissen for Frit Forum, og en lang rekke andre politikere – blant andre Mogens Camre – har også hatt deres gang i foreningen i studietiden. Frit Forum har søsterorganisasjoner i Sverige i form av Socialdemokratiska Studentförbundet, og i England i form av Labour Students. På grunn av 1970-tallets radikalisering og etterfølgende sammenbrudd for de engelske, tyske og svenske foreninger, er Frit Forum den eldste, stadig eksisterende sosialdemokratiske studentorganisasjonen i Europa. Blant yngre politikere har både borgmester i Århus, Nicolai Wammen, og medlem av Europaparlamentet, Dan Jørgensen, vært formenn for Frit Forums avdeling i Århus. «Men det er ikke en betingelse, at man er socialdemokrat, for at være med.» Denne posisjonen har gitt Frit Forum større mobilitet på universiteterne og i forhold til DSF, men har til tider har ført til konflikt om hvor sosialdemokratisk Frit Forum skal være. Frit Forum Aalborg. Avdelingen har cirka 120 medlemmer og er i dag representert ved de styrende organer på Aalborg Universitet. I 2006 gjennomførte Frit Forum Aalborg konferansen Global Welfare med sosiologen Zygmunt Bauman. Blant tidligere formenn er også Aalborgs nåværende borgermester, Henning G. Jensen Frit Forum Roskilde. Avdeling av den Socialdemokratiske Studenterorganisation, som dekker Roskilde Universitet (RUC). Avdelingen har cirka 100 medlemmer, og er dermed den 4. største i landet. Frit Forum København. Avdelingen er landets største med cirka 270 medlemmer. Tidligere medlem af Socialdemokraterne og stifter av CD Erhard Jacobsen var foreningens første formann. Frit Forum Århus. Av tidligere formenn er også Svend Auken fra 1964 til 1965. Frit Forum Esbjerg. Avdelingen ble startet av Poul Nyrup Rasmussen på 1960-tallet. Frit Forum DTU. Frit Forum ble i 2006 etablert på Danmarks Tekniske Universitet som et forsøk på å integrere de naturvitenskapelige utdannelser i den sosialdemokratiske arbeiderbevegelse. Frit Forum Blågaard. Avdelingen ble opprettet seint i 2004 som et forsøk fra Frit Forums side på at etablere på læreseminarerne. Etter en lengre periode ble samarbeidet integrert i det øvrige Frit Forum samarbeide. Wannseebanen. Wannseebanen er en tysk jernbanestrekning. Den går mellom Berlin og Potsdam og var tysklands første forstadsbane med egne spor. Den blir betjent av S-Bahntrafikk, og av regoionaltrafikk mellom Wannsee og Potsdam. 1945 var jernbanebrua over Teltowkanalen ødelagt. Det ble derfor innrettet provisoriske holdeplasser ved Kohlhasenbrück på hver side av kanalen, disse ble nedlagt etter at brua var reparert. På grunn av Berlinmuren ble Wannsee endestasjon 1961, etter en jernbanestreik 1980 ble persontrafikken på Wannseebanen helt nedlagt. Etter at S-Bahn-nettet i Vest-Berlin ble overtatt av byen ble linjen gjenåpnet 1. februar 1985 etter omfattende oppgraderingsarbeid. Evropaiko Komma. Evropaiko Komma (EVROKO), "Europeiske partiet", er et sentrumpolitisk parti på Kypros, grunnlagt i 2005 av Demetris Syllouris. Partiet er medlem i Det europeiske demokratiske partiet (EDP), men partiet mangler mandat i Europaparlamentet og inngår derfor ikke i noen partigruppe i Europaparlamentet. Partiet stammer fra blant annet Gia tin Evropi ("For Europa"). I det nasjonale parlamentsvalget i 2006 fikk Evropaiko Komma 5,8 % og 3 av de totalt 56 mandatene. Gia tin Evropi. Gia tin Evropi, "For Europa", var et politisk parti som ble grunnlagt av Yiannakis Matsis før europaparlamentsvalget 2004. Partiet fikk 10,8 % ved valget og ble det fjerde største partiet på Kypros. Med 37 stemmers overvekt oppnådde partiet å få ett mandat i Europaparlamentet. Yiannakis Matsis ble innvalgt og sluttet seg til gruppen for Det europeiske folkepartiet (kristendemokrater) og Europademokrater (EPP-ED). Partiet ble oppløst i og med at Evropaiko Komma ("Europeiske partiet") ble dannet. Solavågen. Solavågen (også skrevet Solevåg) er et tettsted i Sula kommune på Sunnmøre. Den ligger rundt 9 kilometer sørøst for kommunesenteret Langevåg. Solavågen hadde omlag 1 156 innbyggere i 1998, men har hatt stor befolkningsvekst det siste tiåret. Stedet ligger langs Storfjorden med ferjesamband Festøy-Solevåg, Sunde ferjekai. Relativt nye bilferjer fra 2010. Dimokratikó Kómma. Dimokratikó Kómma (DIKO), "Demokratiske partiet", er et sentrumpolitisk parti på Kypros, grunnlagt i 1976 av Spyros Kyprianou. Etter Europaparlamentvalget 2004 satt partiets europaparlamentarikere i Alliansen av liberale og demokrater for Europa (ALDE), men uten å tilhøre noe europeisk parti. Siden Europaparlamentvalget 2009 sitter partiets europaparlamentarikere istedet i Progressive forbundet av sosialdemokrater i Europaparlamentet (S&D). Ved Europaparlamentsvalget 2004 fikk partiet 17,1 % av stemmene og ble det tredje største partiet på Kypros. Ved det nasjonale parlamentsvalget i 2006 fikk partiet 17,9 % og 11 av de totalt 56 mandater. I Europaparlamentsvalget 2009 fikk partiet 12,3 % av stemmene, det vil si en nedgang på tre prosentenheter sammenlignet med valget 2004. Partiet fikk allikevel beholde sine mandater og forble det tredje største partiet på øyen. Luperus longicornis. De voksne gnager på ulike blad fra løvtrær. "Luperus longicornis" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Utbredelse. "Luperus longicornis" er utbredt i Europa, Nord Afrika, nord for Himalaya og østover i Asia til Japan. Den er en av de vanlig bladbillene i Norge. Utseende. "Luperus longicornis" er 4-5 mm lang. Hodet, dekkvingene og brystskjoldet er mørkt, skinnende svart. Kroppen er ganske høy og hvelvet, kroppens sider er ganske parallelle, men noe bredere bakerst. Den kan minne litt om enkelte små arter av trebukker. Beina er lyst gule, baklåret er mørkt. Antennene er mørke trådformet og lange, men de første rotleddene er lysere gule. Hunnen har litt kortere antenner enn det hannen har. Levevis. Larvene lever på røtter av gress. Voksne spiser på blader av løvtrær, særlig på ulike slag bjørk ("Betula sp.") og seljer ("Salix sp."), men også på andre trær som sommereik ("Quercus robur") og osp ("Populus tremula"). Overvintringen skjer i larvestadiet, og den siste utviklingen fram til voksent individ fortsetter om våren. De kjønnsmodne (imago) billene finnes midt på sommeren. Mark P. McCahill. Mark P. McCahill (født 7. februar 1956) er en amerikansk programmerer og Internettpionér. Som ansatt ved University of Minnesota Computer Center deltok han i utviklingen av en rekke internetteknologier fra slutten av 1980-tallet. Han ledet arbeidet med utviklingen av Gopherprotokollen og POPmail (en av de første epostklientene) og deltok i utviklingen av URL. Gophers menybaserte hypermedia og søkemotorer dannet grunnlaget for populariseringen av World Wide Web, og var den ledende standarden for informasjonsutveksling på internett i første halvdel av 1990-tallet. I perioden 1994-1995 utviklet McCahills team GopherVR, et 3D-brukerinterface for Gopherprotokollen for å utforske hvordan romlige metaforer kunne brukes til å organisere informasjon og danne sosiale møteplasser. Han var også involvert i Croquet Project. I 2007 ble McCahill ansatt ved Office of Information Technology ved Duke University, hvor han jobber med tredimensjonale lære- og samarbeidssystemer. I februar 2010 avslørte filosofiprofessoren Peter Ludlow, en kjent skikkelse innen dataspillverdenen, at McCahill stod bak internettpersonligheten Pixeleen Mistral, redaktøren for "The Alphaville Herald", en avis grunnlagt av Ludlow som fokuserer på virtuelle verdener. McCahill var den første som brukte begrepet «surfe på internett» (24. februar 1992), noe han har forklart med sin interesse for brettseiling (Windsurfing på engelsk). Gopher. Gopher er en protokoll for utveksling av informasjon på Internett. Tidlig på 1990-tallet var det den mest brukte protokollen på Internett, og den la grunnlaget for den senere suksessen til World Wide Web fra midten av 1990-tallet. Gopher hadde blant annet et menybasert og brukervennlig grensesnitt og en søkemotor. Protokollen ble lansert våren 1991 av Mark P. McCahill, Farhad Anklesaria, Paul Lindner, Daniel Torrey og Bob Alberti ved University of Minnesota. Selv om Gopher etterhvert i all hovedsak ble erstattet av World Wide Web, brukes protokollen fortsatt av en del entusiaster. POPmail. POPmail var en tidlig epostklient utviklet ved University of Minnesota av et team ledet av Mark P. McCahill. Den originale versjonen var et HyperCardbasert program som fungerte som en POP-klient (Post Office Protocol). Senere versjoner ble skrevet som vanlige Macintosh-applikasjoner, og programmet kom også i en PC-versjon. POPmail og Eudora hadde stor betydning i populariseringen av epostklienter med grafisk brukergrensesnitt i motsetning til tidligere tiders terminalbaserte grensesnitt. Jonas Fjeld Rock n' Rolf Band (album). "Jonas Fjeld Rock n' Rolf Band" er et musikkalbum med Jonas Fjeld Rock'n'Rolf Band, utgitt i 1973. Dette er gruppas første album. Melbourne Museum. Melbourne Museum er et museum i Melbourne i Australia. Museet ligger i Carlton Gardens rett nordøst for Melbourne sentrum og er del av Museums Victoria. Museet har flere faste utstillinger og omreisende utstillinger (for eksempel Titanic og Tutankhamon). Utstillingene er både naturhistoriske og sosialhistoriske, samt Bunjilaka som er en utstilling om aboriginer i Victoria. De har også en IMAX-kino som viser filmer i 3D-format. Museet var opprinnelig samlokalisert med State Library of Victoria i den nåværende biblioteksbygningen i La Trobe Street. I 2000 ble museet flyttet til sin nåværende bygning i Carlton Gardens. Pariacoto (distrikt). Pariacoto er et distrikt i provinsen Huaraz i regionen Ancash i Peru. Distriktet grenser til provinsen Carhuaz i nord, til distriktet Cochabamba og til provinsen Yungay i nordvest, til distriktet Pira i øst, til distriktene Colcabamba og Pampas i sør og til provinsen Casma i vest. Distrikthovedstaden er Pariacoto. Pira (distrikt). Pira er et distrikt i provinsen Huaraz i regionen Ancash i Peru. Distriktet grenser til distriktet Pariacoto i nordvest, til distriktet Jangas og til provinsen Carhuaz i nordøst, til distriktene Independencia og Huaraz i øst og til distriktet La Libertad i sør. Distrikthovedstaden er Pira. Tarica (distrikt). Tarica er et distrikt i provinsen Huaraz i regionen Ancash i Peru. Distriktet grenser til provinsen Carhuaz i nord og i øst og til distriktet Independencia i sør og Jancas i vest. Distrikthovedstaden er Tarica. Distriktet ble opprettet den 2. februar 1956 ved lov nr. 12 643. Luperus flavipes. "Luperus flavipes" er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Utbredelse. "Luperus flavipes" er utbredt i Europa. Den er en av de vanlig bladbillene i Norge. Utseende. "Luperus flavipes" er 4-5 mm lang. Hodet og dekkvingene er mørkt, skinnende svart. Brystskjoldet er lysere, gulorange. Kroppen er ganske høy og hvelvet, kroppens sider er ganske parallelle, men noe bredere bakerst. Den kan minne litt om enkelte små arter av trebukker. Beina er lyst gule, men låret er mørkt innerst mot kroppen. Antennene er mørke trådformet og lange, men de første rotleddene er lysere gule. Hunnen har litt kortere antenner enn det hannen har. Levevis. Voksne biller spiser på blader av løvtrær. Overvintringen skjer i larvestadiet, og den siste utviklingen fram til voksent individ fortsetter om våren. De kjønnsmodne (imago) billene finnes midt på sommeren. Nizam's Guaranteed State Railway. Jernbanestasjonen i Secunderabad fotografert i 1948 Kachiguda Railway Station i Hyderabad var hovedkvarter for NSGR fra 1916 Nizam's Guaranteed State Railway (NGSR) var et jernbaneselskap i den indiske fyrstestaten Hyderabad. Det ble etablert i 1879 og overtok da etter Nizam's State Railway (NSR), som ble grunnlagt i 1870. NGSR hadde først hovedstasjon i Secunderabad, deretter i hovedstaden Hyderabad. I 1905 trafikkerte NGSR et jernbanenett på 560 km, forlenget til km i 1923 og km i 1930. Etter at India innlemmet staten, ble NGSR i 1951 overtatt av Central Railway. NSR var eid av nizamen av Hyderabad, men drevet under britisk kontroll. Det ble opprettet i forbindelse med at jernbanen mellom Bombay og Madras ble lagt gjennom staten Hyderabad og det var behov for tilknytning av hovedstaden Hyderabad til Great Indian Peninsula Railways linje. NSR åpnet for trafikk i 1874. I 1879 ble videre utbygging av jernbanenettet overtatt av Nizam's Guaranteed State Railway, et børsnotert selskap der den hyderabadske stat garanterte for aksjonærenes utbytte. NGSR var lenge en utgiftspost for den hyderabadske stat. Dette ble imidlertid snudd. På 1930-tallet ga jernbanen overskudd for staten. I 1930 kjøpte den hyderabadske stat ut aksjonærene og overtok selskapet helt. Jernbanenettet ble utbygget, blant annet i forbindelse med at Hyderabad (Deccan) Company startet drift av kullfeltene ved Singareni, senere overtatt av Singareni Collieries Company. Fra knutepunktet i Secunderabad ble det bygget linjer nordøstover til Warangal og videre til Dornakal. Denne linjen ble videreført sørover over grensen til havnebyen Bezawada i Britisk India. En annen viktig utbygging, "Hyderabad-Godavari Valley Railways" gjennom Godavari-dalen, var ferdig i 1900. Linjen gikk vestover via Aurangabad til Manmad i Bombay presidentskap. Jervis Bay Territory. Kart over Jervis Bay Territory. Jervis Bay Territory er et territorium i Føderasjonen Australia. Det ble overført fra delstaten New South Wales til føderale myndigheter i 1915 slik at den nye føderale hovedstaden i Canberra ville ha tilgang til havet. Det har blitt administrert som del av Australian Capital Territory frem til ACT fikk territorielt selvstyre, selv om det hele tiden har vært et separat territorium. Jarvis Bay er oppkalt etter den britiske admiralen John Jervis, 1. jarl av St Vincent. Rundt 394 mennesker bor i territoriet og flesteparten jobber og bor på marinebasen HMAS «Creswell» i territoriet. Den største byen i området er Vincentina som ligger 3 kilometer nord for grensen til New South Wales og har 2750 innbyggere. Sent på 1960-tallet var det planlagt å bygge et atomkraftverk i territoriet. Prosjektet ble kansellert i 1971 etter at grunnarbeide og fundamentering hadde blitt gjort. Området er i dag parkeringsplass for den nærliggende stranden Murray Beach. 2 Operational Conversion Unit RAAF. No. 2 Operational Conversion Unit RAAF er Royal Australian Air Forces treningsavdeling ved RAAF Base Williamtown i New South Wales. Hovedoppgaven til enheten er å trene jagerpiloter til å fly A-18 Hornet. Nye RAAF piloter kommer til avdelingen etter å ha hatt grunnleggene jetflyutsjekk ved 76 Squadron. Etter fullført jagerutdanning blir pilotene overført til RAAFs operative jagerskvadroner 3 Squadron, 75 Squadron og 77 Squadron. Avdelingen ble først opprettet under andre verdenskrig og ble lagt ned i mars 1947. Avdelingen ble gjennopprettet i mars 1952 for å gi utsjekk på Commonwealth CA-27 Sabre og siden da har de trent samtlige australske jagerpiloter. Hekseprosessene i Torsåker. Hekseprosessene i Torsåker var en rettsprosess som fant sted i Torsåkers socken i Ångermanland (Sverige). Prosessen var den største hekseprosessen under heksehysteriet som er kjent som «Det stora oväsendet» 1668–1676, og den største hekseprosessen noensinne i Sverige. 71 personer, 65 kvinner, 2 menn og 4 gutter, ble brent etter å ha blitt halshugget. I 1674 hadde det heksehysteriet som hadde ført til hekseprosesser i flere svenske landskap etter rettssaken mot Märet Jonsdotter i Lillhärdal i 1668, nådd Ångermanland. 15. oktober 1674 begynte en rettssak på gjestgiveriet i Hammar i Torsåkers pastorat (Härnösands stift). Rundt sytti innbyggere fra sognene Torsåker, Dal og Ytterlännäs ble anklaget for hekseri. En av de sentrale personene bak hekseprosessene var presten Laurentius Hornaeus. Innbyggerne ble anklaget for å ha utøvet trolldom og for å ha bortført barn til Blåkulla. Totalt ble 71 personer henrettet ved halshugning og brenning 1. juni 1675. 65 var kvinner (hver 5. kvinne i Torsåkers pastorat), 2 menn og 4 gutter. Noen kilder hevder at 9 personer ble henrettet allerede 28. mars, mens de resterande 62 ble henrettet 1. juni på Häxberget i Kramfors kommun for reiser de skulle ha foretatt til Blåkulla og seks med djevelen. Dette er Sveriges største dokumenterte massehenrettelse i fredstid som har blitt gjennomført med støtte i gjeldende lovverk. Under heksejakten 1668–1676 ble cirka 300 mennesker henrettet for trolldom i Sverige. Videre ble rundt hundre anklaget og dømt til lavere straffer. Først da barnevitnene ble avslørt som upålitelige under prosessene i Stockholm i 1676 avtok hekseprosessene. Loven om straff for trolldom ble ikke avskaffet før i 1779. Retten (Den europeiske union). Domstolsbygningen i LuxembourgRetten er en selvstendig domstol i Den europeiske union. Den er overinstans for Personalretten og underinstans til EU-domstolen ("Domstolen"). Samlet utgjør de tre domstolene EU's samlete domstolsystem. "Retten" holder til i Luxembourg, sammen med de øvrige domstolene i EU. "Retten" avgjør bl.a. klager direkte fremsatt av borgere i EU-land og saker som reises av medlemsland mot Kommisjonen. Den er ankeinstans for saker behandlet av Personalretten. "Retten" består av 27 dommere, en fra hvert medlemsland. Inntil Nice-traktaten i 2005 ble "Retten" kalt "Domstolen i Første Instans." Navnet ble endret da EU fra samme tidspunkt gjorde det mulig å opprette spesialdomstoler på lavere nivå. Hittil (2012) er det av slike spesial- eller fagdomstoler kun Personalretten som er opprettet. Chowmahalla-palasset. Chowmahalla-palasset er et palasskompleks i Hyderabad i India. Komplekset består av fire slott som danner en rektangulær indre hage. Det ble påbegynt på 1700-tallet og var sete for nizamdynastiet som hersket over staten Hyderabad fra 1724 til 1948. De fire slottene hadde ulike funksjoner. Det nordre, kalt "Khilwat Mubarak", ble benyttet til offisielle seremonier og det var her nizamen hold "durbar" eller hoff. "Masnaden" eller tronen var plassert her. Det ble modernisert fra 1913 til 1916 under nizam Osman Ali Khan. Slottet i sør ble benyttet til mottagelse av embetsmenn og dignitærer. Nizamen hadde sitt private kvarter i det vestlige slottet. Chowmahalla-palasset ble restaurert fra 2000 til 2005 da det åpent for publikum. Supermarked. Et supermarked er en stor dagligvareforretning med selvbetjening. Supermarkeder har på ett butikkområde et vareutvalg som dekker størstedelen av det alminnelige forbrukerbehov, herunder behovet for ferskvarer (frukt, grønnsaker, kjøtt og lignende). Supermarkeder inngår ofte i en forretningskjede. Ubykhisk. Ubykhisk var et pontisk språk som ble snakket på østkysten av Svartehavet i Tyrkia. Språket døde ut den 7. oktober 1992 da den siste som snakket språket, Tevfik Esenç, døde. Et unikt trekk ved den ubykhiske fonologien var at det bare hadde to vokaler, men hele 81 konsonanter. Språket ble studert av blant andre Georges Dumézil, som også gjorde atskillige lydopptak. Hauger idrettspark. Hauger idrettspark er et idretts- og friluftsområde på Hauger og Rud i Bærum kommune. Idrettsparken består av Hauger kunstisbane, Bærum ishall, baseball-/softballanlegg, tennisbaner, putting-greener for golf og grøntarealer for blant annet fotball. Kunstisbanen. Hauger kunstis åpnet i 1988 og er et spesialanlegg for bandy. Banen benyttes som hjemmebane for flere bandyklubber, deriblant Hauger Bandyklubb. Flere kamper under Bandy-VM 1993 ble arrangert her. Banen har også vært arena for flere NM-finaler. På sommeren benyttes flaten til tennis og har plass til ni baner. Bærum ishall. Ishallen ble åpnet i 1993 og er hjemmebanen til ishockeylaget Jutul. Bendixtrofeet. Bendixtrofeet var et amerikansk fly-racing trofè. Kappløpet var sponset av industrialisten Vincent Bendix, som grunnla Bendix Corporation, og var en del av "National Air Races". Det begynte i 1931 og premien var 1500 dollar i tillegg til Trofèet. Trofèet er nå i "Washington air and space museum" i Washington, D.C.. Løpet. Hensikten med løpet var å engasjere ingeniører til å bygge raskere og mer solide fly. De fløy fra Burbank i California til Cleveland i Ohio bortsett fra to år da løpet var fra New York til Los Angeles. James Harold Doolittle var den første som vant løpet. Den største kvinnelige flygeren noensinne, Jacqueline Cochran, vant i 1938, Bendix Trofèet. Tre ganger på rad vant Paul Mantz. Fra 1946 til 1948. Under Andre verdenskrig ble ikke løpet kjørt, og etter krigen var det ofte flygeveteraner fra United States Army Air Forces som deltok og vant. Blant dem: Kaptein Manuel Fernardez jr. I 1960-årene ble USAs interesse for flyløp redusert som skyldes større fokus på romkappløpet. En av vinnerne, Richard F. Gordon jr. i 1961, ble en astronaut for NASA Mister Mulligan. Det eneste flyet som ble speialdesignet for det formål å vinne Bendix løpet var "Mister Mulligan" (Howard DGA-6). Ben Howard bestilte og fløy flyet i 1953-løpet. Ben og Gordon Israel, ingeniør for Grumman Aircraft Engineering Corporation, desigent og produserte flyet. Det ble laget for å fly hele løpet uten stans i stor høyde. Dette hadde aldri blitt gjort føt, men Israel (annenpilot) og Howard vant racet med flyet. Flyet Howard DGA-6 Replica Flyet som kom på annenplass var raskere, men måtte stanse for å fylle tanken. Dette hindret piloten, Roscoe Turner, fra å vinne. Tidsfoskjellen mellom de to flyene var bare 23,5 sekunder. Da Harold Neumann fløy "Mister Mulligan" vant han Thompson trofèet i 1935. Dette løpet var anderledes enn Bendixløpet som var over en lang distanse. Thompsonløpet gikk derimot rundt master innenfor et mindre område. Da "Mister Mulligan", med Ben Howard og kona hans Maxine, fløy Bendixløpet på nytt ble det ødelagt da en av propellbladene falt av. Dette resulterte i en nødlanding 64 km fra Crownpoint i New Mexico. Nødlandingen tok nesten livet av pilotene. Verdensmesterskapet i basketball 2010. Verdensmesterskapet i basketball for herrer 2010 ble avholdt i Tyrkia mellom 28. august og 12. september 2010. Det var et samarrangement av det internasjonale basketballforbundet (FIBA), tyrkiske basketballforbundet og organisasjonskomiteen 2010. Det anses å være en like prestigefylt konkurranse som Basket-OL. Eva Sandvik Stugu. Eva Sandvik Stugu (født 7. april 1922) er en klaverpedagog bosatt på Stabekk. Hun var førsteamanuensis ved Musikkonservatoriet i Oslo/ Musikkhøgskolen. Hun tok musikklærereksamen i 1943. Senere studerte hun både i USA og Genève. Hun har også undervist ved Ecole international de Genève, Buskerud Musikkonservatorium og Østlandske musikkonservatorium. 22. november 2005 ble hun tildelt Kongens Fortjenstmedalje i gull. Wolfsangel. Wolfsangel («ulvekrok» eller «ulvehake») er en tysk betegnelse for et grafisk symbol utformet som en lynkile eller krampe med mothaker, Z eller N, ofte med tverrstrek. Dette er en stilisert framstilling av en dobbeltkrok, et gammelt fangstredskap brukt som ulvefelle i Tyskland. Wolfsangel-symbolet forekommer i ulike varianter i flere tyske våpenskjold fra 1340 og framover. På 1900-tallet ble Wolfsangel-merket tolket som en germansk armanenrune i ariosofien og tatt i bruk av de tyske nasjonalsosialistene. I dag brukes Wolfsangel blant annet som nynazistisk symbol. Merket kan symbolisere ulvefangst og skal beskytte mot varulver. Etter at tyske bondeopprørere skal ha tatt det i bruk på 1400-tallet, kan symbolet også stå for frihet og uavhengighet. Dyrefelle. Ulvekrok som dyrefelle var et brutalt fangstredskap som bestod av en Z-formet kjøttkrok eller jernstang med mothaker i hver ende. Denne kroken var festet til en kjetting som i den andre enden var festet til et halvmåneformet anker. Når redskapet skulle brukes, ble kjettingen med ankeret slynget fast omkring en kraftig grein. Deretter ble et kjøttstykke hengt opp på kroken som åte. Når ulven beit på, ble ulvekjeften hengende fast i kroken. Andre ulvefeller kunne være ulvestuer (dyregroper) og ulvesakser (kraftige dyresakser). Grafiske varianter. Tegnet har et noe omstridt opphav og grunnbetydning, men forekommer i flere varianter: den vanligste likner på en speilvendt Z (loddrett versjon) eller N (vannrett versjon) med en kort tverrstrek på midten som på et kors. Varianter uten strek kan kalles Doppelhaken («dobbelthake») på tysk og "cramp" eller "crampon" («hake, krok, krampe») på engelsk og fransk. Ulvekrok formet som et halvmåneformet knivblad med ring på den ene sida, kan kalles Wolfsanker («ulveanker») eller "hamecon" eller "hamecon de loup" («fiskekrok for ulv») på fransk. Heraldisk figur. Ulvekrok formet som en rett strek med mothaker ("crampon") forekommer først og oftest i heraldikken. Dette er også kjent som steinhoggermerke fra middelalderen. Ulvekroker er særlig vanlige i våpenmerkene for tyske kommuner og byer. Versjonene med tverrstrek skal ha oppstått på 1700-tallet. Liknende runetegn. Enkelt ulvekroksymbol formet som en speilvendt Z, likner på runetegnet Ihwa ("Eoh", "Eihwaz"). Det var flere liggende og stående «nasjonalsosialistiske varianter» av denne bokstaven: "Eif" stod for «entusiasme» i germansk esoterisk symbolikk, "Ger" for «samhold» og "Opfer" for «selvoppofrelse». Tegnet minner også om de doble sig-runene ("Siegrunen") i SS-symbolet som stod for «seier». Annet. Også den satanistiske Church of Satan har omtalt Wolfsangel som «en talisman for en verden i perfekt balanse» og brukt det i tillegg til det okkulte og esoteriske, nypaganistiske symbolet svart sol (solkors). I TV-serien True Blood er en flokk varulver merket med Wolfsangel. "Wolfsangel" er dessuten tittelen på en bok i en fantasyserie om vikinger og varulver skrevet av M. D. Lachlan. Presidentvalget i Bougainville 2008. Presidentvalget ble avholdt i Bougainville (en autonom region på Papua Ny-Guinea) fra 30. november til 18. desember 2008. Velgerne stemte over ny president for den autonome regionen Bougainville, etter at president Joseph Kabui døde den 7. juni mens han innehadde embetet. Den potensielle gjenopptakelse av kontroversielle gruvedrift, som var årsaken til Bougainvilles borgerkrig på 1990-tallet, var angivelig et sentralt tema i denne valgkampen. De to hovedkandidatene var Papua Ny-Guineas tidligere gruveminister Sam Akoitai og den tidligere opprørssoldat Sam Kaouna. I alt var det 14 kandidater som stilte til valg. James Tanis, en tidligere separatistleder som kom på tredje plass ved valget i 2005 bak Kabui og den tidligere guvernøren John Momis, vant valget, noe som ble kunngjort 28. desember 2008. Han ble tatt i ed 6. januar 2009. Wilsons Promontory. Wilsons Promontory er en halvøy som inkluderer det sørligste punktet (South Point) på det australske fastlandet. Den første europeeren som utforsket området var George Bass som oppdaget det i januar 1798. Hans opprinnelige navn på området var "Furneaux's Land" siden han trodde at det var landområdet Tobias Furneaux hadde oppdaget under sin oppdagelsesreise i 1770-årene. Da Bass vendte tilbake til Sydney ble han og Matthew Flinders enige at det ikke var landområdet beskrevet av Furneaux. På Flinders' anbefaling ble området oppkalt etter Thomas Wilson som var en handelsmann i London og venn av Flinders. I 1898 ble Wilsons Promontory nasjonalpark etablert. Området var stengt under andre verdenskrig siden det ble brukt som treningsområde for australske styrker. Royal Academy of Music. Royal Academy of Music (forkortet RAM) er en musikkhøyskole i London. Den ble grunnlagt av Lord Burghersh i 1822 med hjelp og idéer fra den franske harpisten og komponisten Nicolas Bochsa. I år 1830 fikk skolen et Royal Charter av Kong Georg IV. Høyskolen ligger på Marylebone Road i sentrum av London nær Regent's Park. Nåværende rektor (2007) er amerikaneren Curtis Price. World Radio TV Handbook. "World Radio TV Handbook" (eller "WRTH") er et årlig engelskspråklig oppdatert oppslagsverk over alle verdens radio og fjernsynstasjoner. WRTH kom ut første gang i 1947, utgitt av Oluf Lund Johansen (1891–1975) som "World Radio Handbook" (WRH). Ordet «TV» ble tatt med i tittelen i 1965, da Jens M. Frost (1919–1999) overtok redaktørjobben. Boka hadde da allerede i flere år inkludert TV-stasjoner. I 1986 overlot Frost redaktørjobben til Andrew G. (Andy) Sennitt. Det ble i perioden 1959-1971 utgitt en egen oppdatering om sommeren. Fra 1959 til 1966 ble dette kalt for «Summer Supplement». Fra 1967 til 1971 ble de hetende «Summer Edition». Eikedalen Skisenter. Eikedalen Skisenter ligger i Samnanger kommune, ved inngangen til Kvamskogen, fjellplatået mellom Samnanger og Hardanger. Skisenteret har Nord-Europas lengste skiheis, stolheisen på 1800 meter. Topppunktet Grøet ligger på 918 meter over havet og har en fallhøyde på 470 meter. Det andre toppunktet, Volafjellet, ligger på 740 moh. Eikedalen har tilsammen syv skitrekk og en stolheis med 12 løyper, hvor 6 av dem er flombelyst. A Short Biographical Dictionary of English Literature. "A Short Biographical Dictionary of English Literature" er en samling biografier over engelsksproglige skribenter. Den ble skrevet av John William Cousin (1849–1910) og utgitt i 1910. De fleste av de biografiske artiklene består kun av étt avsnitt, men noen artikler, som f.eks den for William Shakespeare, er ganske lange. Joseph Kabui. Joseph Kabui (født 1954 i Panguna, sentralt på Bougainville, død 7. juni 2008 på Buka, nord på Bougainville) var en papuansk politiker som var president i den autonome regionen Bougainville fra 15. juni 2005 til sin død 2008. Han var tidligere guvernør for samme region fra 1987 til 29. august 1990. Kalifat-bevegelsen. Kalifat-bevegelsen var en politisk bevegelse blant muslimer i kolonitidens India. Den vokste fram i 1919 mot bakgrunn av seiersmaktenes behandling av Det osmanske rike, en av de tapende parter i første verdenskrig. Bevegelsen utviklet seg til å bli en anti-britisk, nasjonalistisk bevegelse. Den falt sammen i 1922. Første verdenskrig, der mange indere deltok på britisk side, hadde medført uro blant muslimene i India fordi det var en krig mot Det osmanske rike og dets leder, sultanen, som også var kalif, islams overhode. Kalifat-bevegelsen vokste fram i september 1919 og protesterte mot behandlingen av Det osmanske rike og kalifen. Særlig betingelsene i freden i Sèvres, inngått i august 1920, ble sett på som uakseptable og Kalifat-bevegelsen krevde av kalifen fikk beholde tilstrekkelig land til å kunne forsvare islams hellige steder. Bevegelsen appellerte i hovedsak til den urbane middelklassen. Den ble også støttet av velstående handelsmenn, særlig i Bombay. Disse sto for en mer moderat linje enn det som preget bevegelsen ellers. Brødrene Mohammed og Shaukat Ali var prominente ledere i bevegelsen og utarbeidet i 1920 et manifest for bevegelsen. Begge brødrene ble fengslet av britene. Kalifat-bevegelsen fikk støtte av All-India Muslim League. Den inngikk samarbeid med Kongresspartiet og Gandhi, slik at en felles muslimsk-hinduistisk front mot den britiske kolonimakten ble dannet. I juni 1920 lanserte Kalifat-bevegelsen en ikkesamarbeids- og boikottkampanje mot britene, politisk og økonomisk, og det ble holdt demonstrasjoner. Denne utviklet seg fra september samme år til å bli en del av den større ikkesamarbeidsbevegelsen som Gandhi ledet. I 1922 falt Kalifat-bevegelsen sammen. Det osmanske rike var delt opp og i Tyrkia hadde sekulære nasjonalister under ledelse av Kemal Atatürk tatt makten. I tillegg avblåse Gandhi ikkesamarbeidskampanjen. En fiende å dø for. "En fiende å dø for" er en svensk-tysk historisk thriller fra 2012 regissert og skrevet av svenske Peter Dalle. Det handler om en internasjonal samling av forskere som, like før andre verdenskrig reiser på ekspedisjon til Svalbard for å lete etter bevis på at Alfred Wegeners Pangaea-teori er riktig. Når krigen bryter ut, er ekspedisjonsmedlemmene tvunget til å velge side i krigen, selv de nøytrale svenskene. Etter hvert utvikler det seg til en thriller. Den norske skuespilleren Sven Nordin spiller hovedrollen som kaptein på ekspedisjonsskipet. Den første fransk-marokkanske krig. Den første fransk-marokkanske krig (fransk: "l'Expédition du Maroc"; Marokko-ekspedisjonen) var en serie konflikter mellom Frankrike og dets koloniale administrasjon i Algerie på den ene siden og det ʿalawitiske sultanatet Marokko på den andre. Krigens hovedårsak var den algirske motstandslederen 'Abd al-Qādirs tilbaketrekning til Marokko etter franske seire mot hans stammeallierte i den franske erobringen av Algerie. Konfliktens navn kan være missledende, siden den "første" konflikten mellom Frankrike og Marokko var Larache-ekspedisjonen i 1765. Bakgrunn. 'Abd al-Qādir hadde begynt å bruke det nordøstlige Marokko som et tilholdssted og som rekrutteringsbase i 1840, og de franske militære felltogene mot 'Abd al-Qādir førte til en stadig mer spendt situasjon ved grensa. Frankrike forlangte flere ganger at sultan ʿAbd ar-Raḥman av Marokko skulle stoppe den marokkanske støtten til 'Abd al-Qādir, men de politiske skillene innenfor sultanatet gjorde dette umulig. Spenningen tok seg opp igjen i 1843, da franske soldater jagde en kolonne av 'Abd al-Qādirs støttespillere langt inn i Marokko. Disse mennene inkluderte 'alawī-stammefolk fra Marokko, og franske myndigheter betraktet dette som en "de facto" krigserklæring. Selv om de ikke handlet umiddelbart, truet de franske militære autoritetene med å marsjere inn i Marokko om støtten til 'Abd al-Qādir ikke ble kuttet, og at grensa mellom Algerie og Marokko ble ordentlig stengt, slik at forsvarsverker mot framtidige angrep kunne opprettes. I begynnelsen av 1844 hadde franskmennene bygd et fort i Maghnia, hvor det var en muslimsk moské nær Oujda og helt klart ikke innenfor territoriet som hadde vært underlagt den osmanske regentskapet Alger. Et forsøk på å utvise disse soldatene fredelig mislyktes i slutten av mai, da 'alawī-stammesoldater beskjøt franskmennene og ble drevet tilbake til Oujda. Ryktene om denne hendelsen (inkludert om at moskéen hadde blitt ødelagt og at franske soldater hadde inntatt Oujdaog hengt guvernøren) førte til en økt stemning for "jihad" i Marokko. Flere tropper ble rekruttert og trefninger utkjempet i grenseområdet, og den franske marskalken og da Algeries generalguvernør Thomas Robert Bugeaud insisterte på at grensa skulle være ved Moulouyaelva, som lå et godt stykke vest for Tafnaelva, som marokkanerne regnet for å være grensa. Det militære felttoget. Krigen begynte 6. august 1844, da en fransk marinestyrke på femten skip ledet av den franske prins François d'Orléans bombaderte Tanger. Konfliktens høydepunkt var slaget ved Isly 14. august 1844, som fant sted nær Oujda. Her ble en større marokkansk hær ledet av sultanens sønn Sīdī Muḥammad beseiret av en fransk styrke ledet av Thomas Robert Bugeaud. Essaouira ble også angrepet av François d'Orléans i bombardementet av Mogador og ble en kort periode okkupert 16. august 1844. Tangertraktaten. Krigen ble formelt avsluttet 10. september, da Tangertraktaten ble undertegnet. Marokko gikk her med på å arrestere ʿAbd al-Qādir, redusere størrelsen på garnisonen i Oujda og opprette en kommisjon for å bli enige om grensa. Grensa mellom Marokko og Algerie, som stort sett også er grensa i dag, ble endelig fastsatt i Lalla-Maghnia-traktaten. Sultan ʿAbd ar-Raḥman godkjennelse av disse franske kravene, som utgjorde en kapitulasjon til franskmennene, førte til at Marokko ble mer ustabilt, da 'alawīene og andre stammer truet med å gå over til ʿAbd al-Qādir, og enkelte mente også at ʿAbd ar-Raḥman burde bli avsatt til fordel for ʿAbd al-Qādir. Sultanen og hans sønner klarte til slutt å få tilbake kontrollen over riket, og de klarte å marginalisere ʿAbd al-Qādir oppfordring til "jihad" ved å påpeke at uten deres støtte var ikke ʿAbd al-Qādir en "muǧāhid", men bare en "mufsid" – en opprører. I 1847 kjempet sultanens styrker faktisk en "jihad" mot ʿAbd al-Qādir, som overga seg til franskmennene i desember det året. Den andre fransk-marokkanske krig. Den andre fransk-marokkanske krig (fransk: "Campagne du Maroc"; "Marokkofelttoget") fant sted fra 1907 til 1914, og endte med at Marokko ble et fransk protektorat. I 1908 avsatte ʿAbd al-Ḥafīẓ av Marokko den daværende sultanen ʿAbd al-ʿAzīz, og han regjerte fram til franskmennene erstattet ham med Yūsuf i 1912. Felttoget ble igangsatt etter angrep på franskmenn i Marokko i 1907, og etter Agadir-krisa i 1911 beleiret marokkanske styrker den franskokkuperte byen Fāz, men franskmennene brøt beleiringen etter omtrent én måned. 30. mars 1912 undertegnet sultan ʿAbd al-Ḥafīẓ Fèstraktaten, hvor Frankrike formelt overtok Marokkos suverenitet. 17. april gjorde de marokkanske infanteristene i den franske garnisonen i Fās mytteri, men marokkanerne klarte ikke å ta tilbake byen, og ble slått tilbake av en fransk unnsettelsesstyrke. I slutten av mai 1912 forsøkte marokkanske styrker å angripe Fās-garnisonen, men mislyktes. Pasifiseringen av Marokko varte helt fram til 1914. Liste over sørkoreanske filmer fra 1961. Liste over sørkoreanske filmer fra 1961 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 1961. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Hobøl gård. Trygve Gulbranssen på Hobøl i 1941.Hobøl er en gård i Eidsberg. Den ligger 130 m.o.h. i Eidsberg sogn med utsikt til Nord-Europas største morenerygg. Gården består av om lag 200 mål innmark og 100 mål skog. Mest iøynefallende er den store valmede hovedbygningen fra 1909 i vestlandsk byggeskikk. Den er bygget i vinkel med 3,30 meter under taket. Det finnes også en treetasjers sidebygning med opprinnelse fra 1800-tallet. Sidebygningen er bygget i sveitserstil med svalganger. I tillegg kommer flere andre mindre bygninger. Hobøl blir alt i 1401 nevnt i Biskop Eysteins jordebok og var en av de første gårdene i Eidsberg som fikk elektrisk lys. Mest kjent er gården likevel for å ha vært hjemmet til Trygve Gulbranssen fra 1940 og helt frem til han døde i 1962. Han fikk innredet hovedbygget etter egne ønsker og store deler av dette har stått nærmest urørt siden han gikk bort. Gården er fortsatt i familiens eie. Taste of Hits. Taste of Hits er et musikkalbum med Firebeats & Ingjerd Helén, utgitt i 1975. Buka. Øyens plassering Buka (eller "Buka Island") er en øy i Papua Ny-Guinea i det vestlige Stillehavet. Geografi. Buka-øyen utgjør en del av den autonome regionen Bougainville og ligger cirka 850 km nordøst for Port Moresby og bare ca 1 km nordvest for øyen Bougainville. Øyen er av vulkansk opprinnelse og har et areal på ca 492 km² med en lengde på cirka 50 km og er cirka 20 km bred. Det høyeste punktet er i "Parkinsonfjellene" på cirka 500 moh. Øyen Buka har ca innbyggere og befolkningen bor for det meste i små byer langs kysten. Hovedbyen "Buka" ligger vest på øyen. Utenfor vestsiden av øyen ligger det noen småøyer sammen med de større øyene "Hetau", "Pororan", "Jame" og "Petats". Øyen har en liten flyplass (flyplasskode "BUA") for lokaltrafikk. Historie. Buka har sannsynligvis blitt bebodd av melanesiere fra cirka 1500 f.Kr. Den ble oppdaget av den britiske kapteinen "Philip Carteret" i 1767. Området havnet i 1886 under tysk overhøyhet som del av Tysk Ny-Guinea. Området ble til å begynne med forvaltet av handelsselskapet "Neuguinea-Kompagnie". Etter første verdenskrig havnet området under australsk kontroll og Australia fikk seinere også offisielt mandat over hele Bismarckarkipelagen av FN. Fra 1942 til 1945 ble øyen okkupert av Japan og var åstedet for harde kamper, men gikk siden tilbake til å være under et australsk forvaltningsmandat til Papua Ny-Guinea ble selvstendig i 1975. Tiden går. Tiden går er et musikkalbum med Firebeats og Ingjerd Helén, utgitt i 1972. Liste over sørkoreanske filmer fra 1955. Liste over sørkoreanske filmer fra 1955 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 1955. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Nye dager. Nye dager er et musikkalbum med Firebeats & Ingjerd Helén, utgitt i 1974. Firebeats & Ingjerd Helén. Firebeats & Ingjerd Helén er et musikkalbum med Firebeats & Ingjerd Helén, utgitt i 1976. Liste over sørkoreanske filmer fra 1957. Liste over sørkoreanske filmer fra 1957 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 1957. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Koil. Oversiktskart Koil (også "Keul", tidligere "Deblois-øy") er en øy blant Le Maire-øyene som tilhører Papua Ny-Guinea i det vestlige Stillehavet. Geografi. Koil utgjør en del av "East Sepik"-provinsen og ligger bare cirka 40 km nordøst for Ny-Guinea og cirka 15 km sørøst for hovedøyen Vokeo. Øyen er en koralløy og har et area på ca 2 km². Den høyeste punktet er omrent 90 moh. Befolkningen utgjør ca 700 innbyggere fordelt på små steder langs kysten. Historie. Le Maire-øyene ble trolig oppdaget allerede i 1545 av den spanske kapteinen Ortiz de Retes, men ble glemt og oppdaget på nytt i 1616 av nederlenderne Willem Schouten og Jacob Le Maire under deres ekspedisjon i Stillehavet. Under den tyske kolonitiden tilhørte området Tysk Ny-Guinea. Livets lotteri. "Livets lotteri" er et musikkalbum med Ingjerd Helén, utgitt i 1970. Dette er hennes debutalbum som soloartist. Jul med Ingjerd Helén. "Jul med Ingjerd Helén" er et musikkalbum med Ingjerd Helén, utgitt i 1978. Aase Schibsted Knudsen. Aase Schibsted Knudsen (født 19. november 1954 i Furnes i Hedmark) er norsk akademiker og fagbokforfatter. Aase Knudsen er dosent ved den norske film- og fjernsynsskolen ved Høgskolen i Lillehammer) (HiL). Hun tok doktorgrad i 2004 ved Kungliga Tekniska Högskolan (KTH) på «Presence Production». Hun har utført eksperimentelle produksjoner såsom "Midnight in the Park", "Point 25", "Boom Dance", "TIDE" og "ICPCLive". Knudsen ledet Medieteknologilaboratoriet ved Høgskolen i Gjøvik (HiG) fra 2002. Knudsens navn var Claus Jørgen før kjønnskonvertering mellom 2004 og 2009. I tiden 2009/2010 sto hun frem i presse og kringkasting for å bidra med folkeopplysning om transpersoner. Fra 2010 er Knudsen nestleder i Transpolitisk Utvalg i LLH, hvor hun arbeider for rettighetene til transpersoner i Norge. Julekveldsvise og andre Prøysenviser. "Julekveldsvise og andre Prøysenviser" er et musikkalbum med Ingjerd Helén, utgitt i 1979. Dette var den siste plata hun ga ut før hun ga seg som artist. East Sepik. East Sepik, er en provins i Papua Ny-Guinea. Administrativ innleding. Provinsen er inndelt i seks distrikt. 7.17. 7.17 er et musikkalbum med Christian Strand, utgitt i 2001. Albumet inneholder også Hotel Cæsar-låten "«Maybe Baby»". Dette er hans hittil eneste album som soloartist. Central (Papua Ny-Guinea). Central er en provins i Papua Ny-Guinea. Residensbyen er landets hovedstad Port Moresby som teknisk sett ligger i den egne provinsen National Capital District. Administrativ inndeling. Provinsen er inndelt i fire distrikter. 3. serierunde i Adeccoligaen 2012. 3. serierunde i Adeccoligaen 2012 ble spilt lørdag 21.- og søndag 22. april. Abau (distrikt). Abau distrikt er et distrikt i provinsen Central i Papua Ny-Guinea. Det er en av fire administrative distrikter som utgjør provinsen. Jutta Rüdiger. Jutta Rüdiger (født 14. juni 1910 i Berlin, død 13. mars 2001) var en tysk psykolog. Fra 1937 til 1945 var hun øverste leder ("Reichsreferentin des BDM", «riksreferent» eller «rikstalskvinne») for Bund Deutscher Mädel (BDM), jenteorganisasjonen som tilsvarte guttenes Hitlerjugend i det nasjonalsosialistiske Tyskland. Hun overtok etter Trude Mohr som ifølge regelverket måtte slutte fordi hun giftet seg. Fra 1942 ledet Rüdiger også Glaube und Schönheit, BDM-organisasjonen for unge kvinner fra 18 til 21 år. Bund Deutscher Mädel var underlagt Hitlerjugend og deres øverste ledere Baldur von Schirach (inntil 1940) og Arthur Axmann (etter 1940). Da krigen krevde mennene til fronten, ble det stort behov for arbeidskraft i Tyskland. Jutta Rüdiger kom da til å lede en styrke på flere millioner unge jenter. De skulle først og fremst bli gode hustruer og mødre for soldatene, men kunne hjelpe til på gårder, fabrikker og kontorer, i lasaretter, innsamlingskampanjer og flere andre steder. Den eneste kampinnsatsen som ble tillatt for BDM-jentene, var i luftvernsforsvaret som FLAK-medhjelpere. Enkelte gikk likevel med i Volkssturm mot slutten av krigen. I juli 1941 besøkte Jutta Rüdiger også Norge og møtte NS-føreren Vidkun Quisling. Hun gjestet blant annet den første tysk-norske jenteleiren ved Lillehammer. Etter andre verdenskrig satt Jutta Rüdiger internert i amerikanske og britiske leire i to og et halvt år. Siden fortsatte hun som barnepsykolog i Düsseldorf. Hun skal ha beholdt mye av sin ideologiske overbevisning fra ungdommen. Gao Wenqian. Gao Wenqian (forenklet kinesisk: 高文谦, tradisjonell kinesisk: 高文謙, pinyin: "Gāo Wénqiān"; født 1953 i Beijing i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk menneskerettighetsforkjemper og forfatter. Han var tidligere forsker ved Det kinesiske kommunistpartis litteraturforskningssenter, og forfattet der de offisielle biografier av Zhou Enlai og Mao Zedong etter Kulturrevolusjonen. Gao ble oppsagt fra stillingen på grunn av sin støtte til studentene under Tiananmenprotestene i 1989. Han emigrerte til USA i 1993, og utgav der "Zhou Enlai: The Last Perfect Revolutionary" i 2007. Gluvreklettbreen. Gluvreklettbreen er en isbre i Fimbulheimen i Dronning Maud Land. Den strømmer nordvestover mellom Terningskarvet og von Essenskarvet i den sørlige delen av Gjelsvikfjella. Breen ble oppdaget og fotografert fra fly av den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 under ledelse av Alfred Ritscher. Detaljert kartlegging ble utført av norske kartografer basert på undersøkelser og flyfotografering gjennomført under Maudheimekspedisjonen og den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Breen er navngitt etter den nærliggende toppen Gluvrekletten. Bjørn Håvimb. Bjørn Håvimb (født 25. november 1955) er tidligere en norsk musiker og sanger fra Oppdal, spilte og sang i bandet Geir Asles orkester fra 1971-76. Deltok to år i Trøndersk mesterskap for pop-band og oppnådde 3.plass som beste med G.A. ork. Var siden vokalist i Vikings fra sommeren-76 til høsten-77. Har siden spilt i flere lokale band, og drevet Oppdal lydservice. Lundebreen. Lundebreen er en stor isbre i den østre delen av Mühlig-Hofmannfjella i Dronning Maud Land. Den er om lag 40 kilometer lang og strømmer nordvestover mellom Håhellerskarvet og Jøkulkyrkja. Kartlegging av området ble utført av norske kartografer basert på undersøkelser og flyfotografering gjennomført under den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Breen er navngitt etter glasiologen Torbjørn Lunde som deltok på denne ekspedisjonen. Snuggerudbreen. Snuggerudbreen er en isbre i den søndre delen av Orvinfjella i Dronning Maud Land. Den strømmer i nord-nordvestlig retning mellom Klevekåpa og Småknoltane i Filchnerfjella og munner ut i Vinjebreen. Kartlegging av området ble utført av norske kartografer basert på undersøkelser og flyfotografering gjennomført under den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Breen er navngitt etter radioteknikeren John Snuggerud som deltok på denne ekspedisjonen. Vinjebreen. Vinjebreen er en stor isbre i Orvinfjella i Dronning Maud Land. Den er om lag 50 kilometer lang og strømmer nordvestover mellom Filchnerfjella og Fenriskjeften. Kartlegging av området ble utført av norske kartografer basert på undersøkelser og flyfotografering gjennomført under den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Breen er navngitt etter meteorologen Torgny Vinje som deltok på denne ekspedisjonen. Sigynbreen. Sigynbreen er en stor isbre i Orvinfjella i Dronning Maud Land. Den strømmer nordover mellom Drygalskifjella og Holtedahlfjella. Kartlegging av området ble utført av norske kartografer basert på undersøkelser og flyfotografering gjennomført under den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Breen er navngitt etter Sigyn, Lokes hustru i norrøn mytologi. Sandnes sykleklubb. Sandnes Sykleklubb ble stiftet 20. september 1928. Klubben er organisert i Norges Idrettsforbund via Rogaland Idrettskrets og Norges Cykleforbund via Rogaland Cyklekrets. Leder av klubben er Vidar Bringeland Sørensen. Kjente utøvere. Klubbens utøver, Erik Johan Sæbø deltok for Norge i sykling under Sommer-OL 1988. Sæbø ble Norgesmester på fellestart i 1988. Sámal Johansen. Sámal Johansen (født 31. oktober 1899 i Haldarsvík, død 11. mars 1991) var en færøysk lærer og forfatter. I sine unge år dro han til sjøs som fisker, og var en tid kroppsarbeider på Island. I 1920 dro han til Askov højskole i Danmark, hvor han ble værende i to vintre, før han ble student ved Føroya Læraraskúli i 1922 og avla eksamen i 1926. Johansen var folkeskolelærer i Vágur 1926–1967, og flyttet som pensjonist til Tórshavn i 1972. Han var kommunestyremedlem i Vágs kommuna 1935–1950 og 1963–1966, herav flere år som borgermester. Johansen var redaktør i "Barnablaðið" sammen med Jacob Olsen 1928–1931, og skrev en mengde dikt og fortellinger i lærerstudentenes blad, "Snarljósi". Johansen utgav også de faglitterære verkene "Á bygd fyrst í tjúgundu øld" i 1970 og "Til lands" i 1980, en rekke oversettelser av læremateriell, læreverket "Føroya landalæru" i 1963 og artikkelsamlingen "Heimbygdin og aðrar søgur" i 1972. For "Á bygd fyrst í tjúgundu øld" ble han tildelt litteraturprisen M.A. Jacobsens Heiðursløn for faglitteratur for 1975. Tunde Lawal-Solarin. Tunde Lawal-Solarin er en nigeriansk barnebokforfatter. I 2004 fikk han hederlig omtale av juryen som deler ut Noma-prisen for boken "Lanre and the Queen of the Stream" sammen med tre andre utgivelser. Prisen ble ikke delt ut dette året, men fire bøker fikk hederlig omtale. Shirozua. Shirozua er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Små til middelsstore stjertvinger med korte stjerter på bakvingene. Oversiden er brunoransje med litt mørkere vingespisser, uten metalliske skjell. Undersiden er lyst rødbrun med brune tverrstriper. Levevis. Larvene lever for det meste på trær i eikeslekten ("Quercus"). Utbredelse. Slekten har sin hoved-utbredelse i det østlige og nordøstlige Kina, men finnes også i Sørøst-Sibir (Ussuriland), Korea og Japan. Tor Lindberg. Tor Lindberg (født 9. oktober 1957) er en norsk musiker, bassist, trommeslager, låtskriver og pianist. Han er kjent som tidligere bassist i rockebandet Vestlandsfanden. Han var medlem som trommeslager i dansebandet Vikings. Han er i dag bassist i coverbandet Sun Label Tributes. Habrodais. Habrodais er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger med korte stjerter på bakvingene. Oversiden er ensfarget brun, eller brunoransje med brune vingespisser, undersiden lyst brunlig. Levevis. Larvene lever mest på trær i eikeslekten ("Quercus"), men også på andre løvtrær. Sommerfuglene lever i eikeskog og buskmark, gjerne på litt tørre steder. De drikker ikke nektar fra blomster. Utbredelse. Denen slekten er utbredt på vestkysten av Mexico og USA, fra Baja California til Oregon, og er dermed den eneste representanten for Theclini i Amerika ved siden av "Hypaurotis crysalus". Amblopala avidiena. Amblopala avidiena er en glansvinge som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger med korte mne fiorholdsvis brede stjerter på bakvingene. Oversiden er brun, forvingen med et gult og ett metallisk blått felt. Undersiden er lysbrun, gjerne med varmt rødbrune felter i vingenes ytre del, på bakvingen dekker disse mesteparten av vingen men er skilt av en Y-formet, gråbrun flekk, men undersiden kan også være mer ensfarget. Utbredelse. Arten er utbredt i Nord-India, Nepal, Kina og på Taiwan. Mette Møller. Mette Møller (født 1934, død 2001) var en norsk danser, koreograf og dansepedagog. Hun var elev ved Rita Toris ballettskole fra 1945. Hun studerte videre i London og New York hvor hun bl.a. opptrådte i Radio City Music Hall. I New York studerte hun blant annet med Vladimir Dokoudovsky. Mette Møller var tilknyttet Den Norske Ballett i Norsk Operaselskap fra starten i 1954, og ansatt i Den Norske Operas ballettkompani fra starten i 1958. Hun danset store roller både i det moderne og det klassiske repertoar i 1950- og 1960-årene, bl.a. i Tudors "Paris' Dom", Ashtons "Facade", Fokins "Carneval" og også i "Svanesjøen", "Giselle" og som Swanhilda i "Coppelia". Hun medvirket som danserinne i filmen "Ni liv" (1957). På slutten av sin karriere danset hun i Munch-balletten "Mot Solen" (Festspillene i Bergen/Nationaltheatret 1969). Mette Møller var en av initiativtakerne til Studio Oscar i Oslo hvor hun virket som pedagog. Sosial loffing. Et av de første eksperimentene til å foreslå en mulig reduksjon av individuell motivasjon som følge av arbeid i grupper, ble gjennomført for over 100 år siden av den franske agronomen Maximilian Ringelmann (Kravitz & Martin, 1986; Ingham, Levinger, Graves, & Peckham, 1974). Ringelmann observerte – i et enkelt tautrekkingseksperiment, at den relative prestasjonen til hver deltaker ble redusert etter som antall medlemmer i gruppen økte, og at gruppens prestasjoner var betydelig lavere enn forventet ut fra hver deltakers individuelle prestasjoner. Forutsagt av hver person var i stand til å prestere 100 % av hans eller hennes evner, fant Ringelmann at dyader (i.e. grupper med to medlemmer) presterte 93 % av deres potensielle evner, triader (i.e. grupper med tre medlemmer) presterte 85 % av deres potensielle evner, og at grupper med åtte medlemmer bare presterte 49 % av deres evner (Moede, 1927). Steiner (1972) identifiserte to mulige årsaker til den prestasjonsnedgangen som Ringelmann observerte. Den første årsaken var koordinasjonstap. I følge Steiner så reduseres en gruppes prestasjoner fordi gruppearbeidet koordineres og/eller synkroniseres på en mangelfull eller uhensiktsmessig måte (i.e. en yter innsats som ikke er samstemt med resten av gruppen). Den andre årsaken var motivasjonstap. Det innebærer at motivasjonen blir redusert når en skal løse eller gjennomføre en oppgave sammen med andre, og en yter mindre innsats enn hva, en for eksempel ville ha gjort dersom en løste oppgaven alene (i.e. en yter ikke maksimal innsats i grupper). Selv om mye av forskningen rundt andre gruppeaspekter, som for eksempel sosial fasilitering (e.g. Zajonc, 1964) og produktivitet (e.g. Steiner, 1971) blomstret, ble ikke Ringelmanns funn replisert før i 1974. Med Ringelmanns studie som utgangspunkt, fikk Ingham et al. (1974) mannlige studenter til å trekke i tau i både reelle- og pseudogrupper. Deltakerne i pseudogruppene fikk bind for øynene og ble fortalt at de skulle trekke i tau sammen med andre gruppemedlemmer. Virkeligheten var en annen, og de andre gruppemedlemmene lot som om de dro i tauet. Denne manipulasjonen gjorde det mulig å skille motivasjonstap fra koordinasjonstap. Resultatene viste at en signifikant andel av prestasjonsnedgangen ved arbeid i grupper kunne knyttes til individuell innsatsreduksjon, adskilt fra koordinasjonstap. En stod del av interessen rundt motivasjonstap ved arbeid i grupper, ble stimulert av en interessant studie av Latané, Williams og Harkins (1979). Latané et al. fikk studenter iført bind for øyene og hodetelefoner som maskerte lyden, til å rope så høyt de kunne. Deltakerne ropte enten i reelle- eller pseudogrupper, hvor deltakerne ropte alene men trodde de ropte sammen med andre gruppemedlemmer. Latané et al. (1979) foreslo at når individer arbeider kollektiv, så kan de føle at de forsvinner i «mengden» som følge av at de ikke får den ros eller belønning de fortjener ved gode gruppeprestasjoner. I likhet med studien til Ingham et al. (1974), fant Latané et al. (1979) at en stor andel av prestasjonsnedgangen kunne knyttes til motivasjonstap, adskilt fra koordinasjonstap. Som følge av den demotiverende effekten, innførte de begrepet sosial loffing, og beskrev det nærmest som en sosial sykdom som medfører en rekke negative konsekvenser for individer, grupper og samfunnet generelt. Rune Nordal. Rune Nordal (født 13. april 1952) er en norsk musiker, produsent, tekniker, låtskriver og trommeslager. Han var medlem som trommeslager i dansebandet Bugges Firo. Han har i ettertid samarbeidet med artister som Sie Gubba, Knutsen & Ludvigsen, Difference, Four Jets, D.D.E., Naboens Rockeband og Åge Aleksandersen. Skule Johansen. Skule Martin Johansen (født 20. mars 1946 i Trondheim) er en norsk musiker og trommeslager. Han er kjent som tidligere medlem i dansebandet Vikings. Han deltok på de fem første platene før han ga seg i bandet. Han har også spilt i The Thunderbirds, The Youngsters, Skules Band, The Panthers, Non-stop kvintetten, Meteor-trio. Nemzeti Bajnokság I 1901. Sluttstilling i den ungarske fotballserien i 1901 sesongen. Dette var det første fotballmesterskapet avholdt i Ungarn, og bare lag fra Budapest deltok. Sluttstilling. S = Spilte kamper; V = Kamper vunnet; U = Uavgjorte kamper; T = Tapte kamper; + = Scorede for; - = Innslupne mål; MF = Målforskjell; P = Poeng Eksterne lenker. 1901 Aija (distrikt). Aija er et distrikt i provinsen Aija i regionen Ancash i Peru. Distriktet grenser til distriktet La Merced i nord, til provinsen Recuay i øst og i sør og til distriktene Succha, Huacllán og Coris i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 020201 og hovedstaden er Aija. Budapesti TC. Budapesti TC var en ungarsk fotballklubb fra Budapest. Klubben vant de to første sesongene av Nemzeti Bajnokság I (den ungarske fotballserien), i 1901 og 1902. Nemzeti Bajnokság I 1902. Sluttstilling i den ungarske fotballserien i 1902 sesongen. Det deltok fem lag i serien, og Budapesti TC vant mesterskapet. Sluttstilling. S = Spilte kamper; V = Kamper vunnet; U = Uavgjorte kamper; T = Tapte kamper; + = Scorede for; - = Innslupne mål; MF = Målforskjell; P = Poeng Eksterne lenker. 1902 Coris (distrikt). Coris er et distrikt i provinsen Aija i regionen Ancash i Peru. Distriktet grenser til provinsen Huaraz i nord, til distriktene La Merced, Aija, Huacllán og Succha i øst og til provinsen Huarmey i sørvest. Distriktets nasjonale statistikkode er 020202 og hovedstaden er Coris. Distriktet ble opprettet den 10. februar 1922 med lov nr. 4 488. Matthias Corvinus-monumentet. Matthias Corvinus-monumentet (rumensk: "Monumentul Matia Corvin"; ungarsk: "Mátyás király emlékmű") er et monument i Cluj-Napoca, Romania. Dette klassifiserte historiske monument som forestiller Matthias Corvinus, ble skapt av János Fadrusz og avduket i 1902. Det er et historisk monument i Romania, klassifiserte under nummeret CJ-III-m-A-07819. Federal Investigation Agency. Federal Investigation Agency (forkortet: FIA) (Urdu: وفاقی ادارۂ تحقیقات) er en føderal sikkerhetstjeneste i Pakistan, under innenriksdepartementet, som opererer som føderalt etterforskningsorgan. Det har som oppgave å bekjempe terrorisme, fascisme, korrupsjon, menneskesmugling og illegal kopiering, lignende USA's FBI og Norges Politiets sikkerhetstjeneste. FIAs hovedkvarter er lokalisert i G-9/4 i Islamabad. Huacllán (distrikt). Huacllán er et distrikt i provinsen Aija i regionen Ancash i Peru. Distriktet grenser til distriktet Aija i nordøst, til distriktet Succha i sør og til distriktet Coris i nordvest. Distriktets nasjonale statistikkode er 020203 og hovedstaden er Huacllán. János Fadrusz. János Fadrusz (født 2. september 1858 i Pressburg, død 26. oktober 1903 i Budapest) var en ungarsk billedhugger. Han var en feiret kunstner som fikk mange viktige offentlige oppdrag. Tidlig liv. Fadrusz ble født i Pozsony (tysk: "Pressburg"), Ungarn, Fadrusz kom fra en bondefamilie og gikk på skole i Pressburg hvor han fikk seks års utdannelse før han begynte i lære som låsesmed. Etter at læretiden var over, vant han en gullmedalje for designet av en portal og han ble raskt møtt med anerkjennelse for sine utskårne arbeider. Han ble innskrevet i en skole som underviste i treskjæring i Uhrovec. Skulpturelle verk. Under militærtjenesten i Praha mellom 1879 og 1883 møtte ham Josef Václav Myslbek, en kjent tsjekkisk billedhugger og hans innflytelse spilte en rolle i at Fadrusz valgte å gå i retning av porselensmaling og arbeid med skulpturer. «Ahusversus' hode», et gipsarbeide, ble møtt med ros og skaffet ham støttespillere. Som vinner av et stipend, arbeidet han under Viktor Tilgner, en nybarokk billedhugger, i Wien fra 1886, og ble så elev av Edmund Hellmer ved Wien-akademiet. Fadrusz formet også en rekke portretter ("Cézar Scomparini" i 1886, "Károly Naszidler" i 1889, og "Fru Tivadar Ortvay" i 1888). Hans «Krusifiks», som han skapte i Wien i 1892, gjorde ham kjent over hele Ungarn. Seint i 1892, fikk Fadrusz i oppdrag å utforme en rytterstatue av «Maria Theresa» i Pressburg, som han arbeidet med mellom 1892 og 1896, men som seinere ble fullstendig ødelagt i 1921 av slovakiske nasjonalister. I 1894 fikk han første pris for sitt utkast til «Kong Matthias», en annen rytterstatue, som ble avduket i Kolozsvár (Cluj-Napoca) i 1902. Han fullførte to allegoriske statuer til Det ungarske justispalasset i 1893 (som nå eies av Det ungarske etnografiske museum). Hans hovedverk i det tjuende århundre kort tid før han døde innbefatter modeller av "Rytterstatue av Béla Wenckheim" (Kisbér, 1901), "Statue av Wesselényi" (Zilah, 1901), "Tuhutum Memorial" (Zilah, 1902), og "Statue av Lajos Tisza" (Szeged, 1903). Fadrusz laget også modeller for to «Atlasfigurer» i 1897 og to løver for de store inngangspartiene til Budaslottet mellom 1901 og 1902. La Merced (distrikt). La Merced er et distrikt i provinsen Aija i regionen Ancash i Peru. Distriktet grenser til provinsen Huaraz i nord og i øst, til distriktet Aija i sør og i vest og til distriktet Coris i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 020204 og hovedstaden er La Merced. Distriktet ble opprettet den 5. mars 1936 med lov nr. 8 188. Liste over sørkoreanske filmer fra 1959. Liste over sørkoreanske filmer fra 1959 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 1959. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Liste over sørkoreanske filmer fra 1963. Liste over sørkoreanske filmer fra 1963 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 1963. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Liste over sørkoreanske filmer fra 1966. Liste over sørkoreanske filmer fra 1966 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 1966. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Liste over sørkoreanske filmer fra 1969. Liste over sørkoreanske filmer fra 1969 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 1969. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Liste over sørkoreanske filmer fra 1971. Liste over sørkoreanske filmer fra 1971 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 1971. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Succha (distrikt). Succha er et distrikt i provinsen Aija i regionen Ancash i Peru. Distriktet grenser til distriktet Aija i nordøst, til provinsen Huarmey i sør og til distriktene Coris og Huacllán i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 020205 og hovedstaden er Succha. Distriktet ble opprettet den 21. desember 1907 med lov nr. 715. Sollar Akos. Sollar J. Akos (født 1942 i Vesbrem Ungarn) er en ungarsk billedhugger og maler. Akos studerte ved Den kunstindustrielle høyskolen i Budapest 1961-1962 og ved Kunstakademiet i Warszawa 1963-1965. Han fortsatte deretter ved Académie des Beaux-Arts i Paris 1965-1967 og Konstfack i Stockholm 1967-1969. Han er representert i Nässjö bys kunstsamlinger. Han var lærer i tegning ved Centralskolan i Nässjö i en kort periode på begynnelsen av 70-tallet og fortsatte med å arbeide som kunstlærer ved Sörängens Folkhögskola fram til 2008. Fülöp Ö. Beck. Byste av Fülöp Ö. Beck Fülöp Ö. Beck (født 23. juni 1873, død 31. januar 1945) var en ungarsk billedhugger. Han er mest kjent for sine medaljonger av Endre Ady, Sándor Petõfi, Ferenc Liszt, Mihály Babits og Kelemen Mikes og gjorde mer enn 500 av dem i karrieren. Seinare skapte han bemerkelsesverdige skulpturer (de viste overkroppen på et menneske) av Zoltan Kodaly og Zsigmond Moricz og flere graver, han skapte også en grein av postimpresjonisme influert av jugendstilen. Biografi. Beck ble født i Pápa i 1873. Fra 1888 utdannet han seg til gullsmed ved skolen Applied Arts i Budapest fram til 1893 da han etter å ha besøkt Wien reiste til Paris etter å ha fått et stipend. I Paris deltok han i en konkurranse der man skulle skapa en medalje om Millennumutstillnngen. Han vant konkurransen mens han var elev av Ponscarme, i École des Beaux-Arts. 1898 var det første året medaljer ble stilt ut ved museet Industriell Design og Becks medalje var med på utstillingen. Seinere vant han sølvmedalje på Verdensutstillingen i Paris 1900. Han tilbrakte flere år i Tyskland og i Italia der han vant grand prix i Milano 1906. I Milano vokste hans interesse for å skape statuer, og han flyttet tilbake til hjemlandet og åpnet et atelier i Göd. Blant hans tidlige verk kan nevnes "Animal Reliefs" fra 1911, "Saint Sebastian" fra 1914 og "Aphrodite" fra 1915. Han fikk også kontrakt på å dekorere varehuset "Corvin" i Budapest med skulpturer i 1916. I 1928 begynte han å arbeide med gravminnesmerker og skapte blant annet Baumgarten-gravstedet og Fellners grav 1932, Ferenc Liszt-minnesmerket 1935, Kölcsey-minnesmerket og Iron Founders 1943. Thorvald Boeck. Thorvald Olaf Boeck (født 15. august 1835 i Kristiania, død 21. april 1901 samme sted) var en norsk jurist, embedsmann og boksamler, kjent for å ha sin tids største private bibliotek i Norge. Sin første bok samlet han som 9-åring. Boeck mottok examen artium 1854 fra Heltbergs studentfabrikk og cand.jur. 1860 fra Det Kongelige Frederiks Universitet. Han hadde da samlet 2000 bøker og jobbet et par år som konstituert sorenskriver i Namdal, før han i 1863 flyttet tilbake til fødebyen Christiania og ny jobb som kopist (en underordnet sekretær) i Kirkedepartementet. Han vant i 1864 H.K.H. Kronprinsens gullmedalje på en avhandling om priser på trelast og fisk. Boeck ble i 1874 forfremmet til kongelig fullmektig. Han var formann i Kristiania Arbeidersamfund 1877–79 og møteleder i «Flaggmøtet» den 13. mars 1879, der man vurderte et nytt trefarget flagg som Hagbart Berner hadde foreslått. Etter å ha giftet seg i 1866 flyttet han inn i en større enebolig i Professor Dahls gate 29, og fikk plass til sin store boksamling. Men, det var lite plass, og ved et tilfelle solgte han 754 bind til nasjonalbiblioteket på Island. I 1899 solgte han 31 467 bøker for kroner 25 000 til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim, sammen med en stor mengde kart, brev og 610 manuskript. Salgskontrakten fastslo at samlingen ikke skulle kunne splittes. Det meste ble innlemmet i Gunnerusbiblioteket og ble blant annet et vesentlig bidrag til dets samling av autografer. I dag er samlingen stort sett intakt og går under navnet Thorvald Boecks boksamling med egen håndskriftsamling. Den inneholder blant annet Boeck var sønn av naturviter og zoolog Christian Boeck (1798–1877), født på Calmeyerløkken og oppvokst i Kristiania i likhet med sine brødre, herunder fiskeforsker Jonas Axel Boeck (1833–1873). Boeck giftet seg i 1866 med Julie Pauline Louise Maschmann (1841–1923). Deres datter Elisabeth (1868–1958) ble gift 1889 med arkitekt Herman Backer. Datteren Antoinette Augusta (1871–1939) ble gift med grosserer Jacob Schram. I Nasjonalgalleriet henger et maleri av Harriet Backer som viser Boeck's privatbibliotek fra 1902. Antonio Raymondi (provins). Antonio Raymondi er en provins i regionen Ancash i Peru. Den grenser til regionen Huánuco i nordøst, til provinsen Huari i øst og i sør og til provinsen Carlos Fermín Fitzcarrald i vest. Provinsens UBIGEO er 0203 og hovedstaden er Llamellín. Provinsen er oppkalt etter den innfødte italienske geografen Antonio Raymondi, en kjente peruanske vitenskapsmann i den senere halvdelen av det 1900-tallet. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 6 distrikter. Was gesagt werden muss. «Was gesagt werden muss» (norsk: «Det som må sies») er et politisk prosadikt av Günter Grass som 4. april 2012 ble offentliggjort i avisene "Süddeutsche Zeitung", "La Repubblica" og "El País". I diktet hevder Grass at staten Israels atomvåpenpolitikk er en fare for verdensfreden. Han tematiserer i sammenhengen også leveransen av tyske ubåter i Dolphin-klassen til den israelske marine. Reaksjoner. Etter offentliggjørelsen utspant det seg en bred offentlig debatt, særlig i Tyskland. Politikere, journalister og representanter for jødiske organisasjoner kommenterte diktet. Delvis ble forfatteren anklaget for antisemittisme. En talsperson for den israelske innenriksminister Eli Jishai meddelte 8. april 2012 at Günter Grass som følge av diktet var persona non grata i Israel. Forfatteren kan dermed ikke lenger reise inn i landet. Det ble i reaksjonene trukket fram at det ikke er innholdet, men måten Grass framførte kritikken på som var det problematiske. Tysk kritikk av israelsk militarisme og opprustning er også framført av blant andre forsvarsminister Thomas de Maizière. Problemet for kritikerne har vært at Grass, som tidligere Waffen-SS-soldat, aldri kan påberope seg noen som helst form for nøytralitet i noen spørsmål knyttet til Israel, og at han omtaler seg selv som «en overlevende», som er samme begrep som brukes om de som overlevde Holocaust. Videre ble det hevdet at selve diktformatet gjorde budskapet upresist og hemmet den politiske debatten. Det ble videre hevdet at Grass' utspill inneholdt en del faktafeil, som at det faktisk ikke hersker taushet rundt denne saken, og virkelighetsforvrengninger når Mahmoud Ahmadinejad kalles «storskryter» mens det underslås at han også er en holocaustfornekter som ønsker å utslette Israel. Grass' egne kommentarer. I et intervju med 3sat-kulturmagasin "Kulturzeit", uttalte Grass at han ikke ville gå tilbake på sine formuleringer i diktet. Han innrømmet imidlertid en feil: Det hadde vært bedre å tale om «dagens israelske regjering» og ikke generelt om Israel. Leveransen av en sjette ubåt til Israel var imidlertid etter Grass' oppfatning uansett en feil form for «Wiedergutmachung» («gjøre godt igjen» etter Holocaust). I et intervju med Tom Buhrow for Tagesschau svarte Grass på spørsmål om hvorfor diktet var valgt som ytringsform at dette var en tysk tradisjon helt fra Walter von der Vogelweide. Også Goethe, Heinrich Heine, Erich Fried og Berthold Brecht blant andre, hadde ytret seg politisk gjennom dikt. I et innlegg i Süddeutsche Zeitung 11. april 2012 sammenliknet Grass innreiseforbudet han hadde fått av den israelske innenriksministeren, med de innreiseforbud han tidligere hadde fått av DDR og Burma. Rottungen. Rottungen er et vann i Nordmarka, Oslo kommune. Vannet er regulert 2 meter, og ligger da 310 meter over havet, mellom Bjørnsjøen i vest og Gåslungen i øst. Den nordlige delen kalles av vannet kalles Rottungrumpa. Nedslagsfeltet er ikke særlig stort, tilsiget kommer fra mindre bekker i nord, vest og sør, mens avløpet er i øst ved Gåslungen gård. Det er flere gode teltplasser ved vannet, som er lett tilgjengelig. Det går skogsbilvei forbi vannet, mot Skjærsjøen og Maridalen i sør, og mot Movatn i øst. Deutsche Kinderschar. Deutsche Kinderschar, egentlig Deutsche Kinderschar des N.S. Frauenshaft («Nasjonalsosialistisk kvinneligas tyske barneskare») var en organisasjon for barn fra seks til ti år i det militaristisk gjennomorganiserte, nasjonalsosialistiske Tyskland fram til 1945. Deutsche Kinderschar var barnegrupper som ble drevet lokalt av småskolelærere i N.S. Frauenshaft innenfor stedets "Ortsgruppe". Medlemmene møttes én ettermiddag i uka. Barn i samme lokallag var likt kledt, men uniformeringa var ikke standardisert, og draktene kunne variere mellom gruppene. Emblemet var en Wolfsangel, ulvekork-rune formet som en N eller Z med tverrstrek, for eksempel påsydd jentenes kjoler eller på guttenes beltespenner. Lederne bar partinål med rødt hakekors. For øvrig skal "Organisationsbuch der NSDAP" («organisasjonsbok for NSDAP») for 1937 ha oppfordret til å registrere barna og gi alle medlemskort, mens det samme ble sterkt frarådd allerede ett år seinere. Når barna fylte ti, ble jentene medlemmer i Deutsche Jungmädel (JM), guttene i Deutsche Jungvolk (DJ). Når de ble 14, fortsatte de i henholdsvis Bund Deutscher Mädel (BDM) og Hitlerjugend (HJ) der de ble inntil de var 18. Disse organisasjonene var underlagt toppledelsen i Hitlerjugend. Medlemskap ble obligatorisk for alle tyske jenter og gutter fra 1936. Viqar ul-Umara. Viqar ul-Umara sittende i en vogn omkring 1900 Viqar ul-Umara i elefantprosesjon gjennom Hyderabad omkring 1900 Viqar ul-Umara (født 13. august 1856 i Hyderabad, død 15. februar 1902) var en hyderabadsk adels- og tjenestemann. Han var "diwan" eller statsminister i staten Hyderabad fra 1893 til 1901. Viqar ul-Umara kom fra den framstående Paigah-familien og hadde nære bånd til nizamdynastiet, herskerne over Hyderabad. Han var gift med en søster av nizam Mahbub Ali Khan. Etter at han fikk bygget Falaknuma-slottet, ble det gitt som seremoniell gave til nizamen. I 1893 ble det innført reformer i statsledelsen i Hyderabad og et regjeringsråd ble innført. "Diwanen" ledet dette, og Viqar ul-Umara ble utnevnt til denne stillingen. I 1901 ble han syk og Kishen Pershad fungerte som statsminister et års tid inntil Viqar ul-Umara døde, og Kishen Pershad overtok da statsministerposten på fast basis. Viqar ul-Umara var ridderkommandør av Den indiske imperieordenen og mottok medaljen Kaisar-i-Hind. Hans Kvalbein. Hans Inge Kvalbein (født 7. april 1942 i Oslo) var professor i Det nye testamente ved Det teologiske menighetsfakultet fra 1984 til 2011. Han tok doktorgraden ved Universitetet i Oslo i 1981 på avhandlingen "Jesus og de fattige". Kvalbein har hatt flere studieopphold i Tyskland. Han var gjesteprofessor ved Lutheran Theological Seminary, Hong Kong, 1985-86 og leder av Bibelselskapets oversettelsesutvalg 1999-2006. Hans Kvalbein er far til Astrid Kvalbein, og bror av Jon, Asbjørn og Aage Kvalbein. Hekseprosessene i hertugdømmet Westfalen. Hekseprosessene i hertugdømmet Westfalen var hekseprosesser som fant sted i det til Kurköln hørende hertugdømmet Westfalen fra 1521 til 1728. Spesielt i første halvdel av 1600-tallet var man der vitne til en bølge av forfølgelser. På denne tiden var Westfalen sentrum for hekseprosessene i hele Nordvesttyskland, det tysk-romerske rike og dermed også i Europa. Den første bevarte nedskrevne prosessen fant sted i Winterberg i 1521. Den første store prosessen med flere anklagede fant sted i byen Kallenhardt i 1573 og 1574. Den første bølgen av prosesser fant sted omkring 1590. Spesielt nidkjære i dette vanviddet var kurfyrsten og erkebiskopen av Köln, Ferdinand von Bayern, og hans Landdrost Friedrich von Fürstenberg. Foruten å innføre en spesiell forordning for hekseforfølgelser, ble det også innsatt spesielle kommissærer for Landsherrene, som på en særdeles hensynsløs måte forfulgte såkalte «trollkyndige». Hekseprosessenes høydepunkt i hertugdømmet såvel som i riket ellers, var i tiden fra 1628 til 1630. Minst 880 personer ble henrettet i disse tre årene. Spesielt høye var tallene i Amt Balve med 280 henrettede. Etter at prosessbølgen hadde dabbet av, var det rundt 1655 enda en gang tallrike rettssaker. De to siste dødsdommene ble avsagte i Geseke (1708) og Winterberg (1728). Den siste prosessen fant sted i Brilon i 1730, og endte med frifinnelse. Azawad. Azawad (arabisk:; tamasheq-tifinagh: ⴰⵣⴰⵓⴷ; "Azawd"), også kalt Azaouad, formelt Den uavhengige staten Azawad (tamasheq: ⵜⴰⴳⴷⵓⴷⴰ ⵜⵉⵍⴻⵍⵍⵉⵜ ⵏ ⴰⵣⴰⵓⴷ; "Tagduda Tilellit n Azawad"; fransk: '; arabisk:; "Dawlat Azawād al-Mustaqillah"), er et geografisk område og en ikke-anerkjent stat i Vest-Afrika. Staten kontrollerer deler av, og krever som sitt territorium, regionene Tombouctou, Gao, Kidal og deler av Mopti, som alle er internasjonalt anerkjent som deler av Republikken Mali, mens det geografiske Azawad dekker et større område som også strekker seg utenfor Malis grenser. Tuaregene utgjør en betydelig del av Azawads befolkning, og har følt seg politisk marginalisert av den maliske regjeringa i Bamako. 17. januar 2012 startet et opprør mot regjeringa, og i månedsskiftet mars-april hadde opprørsgruppene "Mouvement National pour la Libération de l'Azawad" (MNLA) og "Ançar Dine" klart å skaffe seg kontroll over de viktigste byene i Azawad med tilhørende militærbaser. Den 6. april erklærte den førstnevnte bevegelsen Azawad for å være en uavhengig stat, og 26. mai, etter omtrent én måned med forhandlinger forhandlet de to bevegelsene fram en avtale hvor de skal samarbeide om å gjøre Azawad til en uavehengig, islamsk stat. Etter dette har det igjen ha vært trefninger mellom gruppene. Etymologi. Navnet Azawad (tamasheq: ⴰⵣⴰⵓⴷ; "Azawd/Azaud" eller ⴰⵣⴰⵓⴰⴷ; "Azawad") skal komme fra en arabisk versjon av "Azawagh", som er navnet på et tørt elvebekken nord for Tombouctou i Niger, Mali og Algerie. Det opphavlig tuaregiske ordet "azawaɣ " skal bety «savanne». Det geografiske området Azawad/Azawagh er mindre enn området krevd av MNLA, som også inkluderer områder sør for Niger, bebodd av subsahariske folkeslag, samtidig som de delene av det geografiske Azawad som ligger i Niger og Algerie ikke blir krevd av bebegelsen. Statens navn i uavhengighetserklæringen er "Den uavhengige staten Azawad". Etter at MNLA og Ançar Dine startet sitt samarbeid, har den også blitt kalt "Den islamske republikken Azawad" (fransk: "République islamique de l'Azawad"), men hvorvidt dette navnet nå er offisielt er usikkert. Tidlig historie. Det har bodd mennesker i Azawad/Azawagh-området siden omtrent 4500 f.Kr, mens man siden ca. 3200 f.Kr. har beviser for husdyrhold. Fra denne perioden tillot klimaet i regionen en annerledes fauna, inkludert vannbukker, flodhester og elefanter. De opprinnelige innbyggerne i det vestlige Nord-Afrika var berberne, inkludert de nomadiske tuaregene, som også i Azawagh overtok etter de sudanesiske folkeslagene, som trakk seg bort da klimaet ble verre. Disse og andre nomadiske folkeslag har bebodd området i omtrent 2000 år, da dromedaren ble introdusert fra Arabia. Etter det har de stått for den transsahariske handelen mellom byene i Sahel og i Nord-Afrika. Islam kom til Nord-Afrika med de arabiske erobringene, og spredte seg siden sørover gjennom Sahara, og i dag er sunniislam berbernes viktigste religion. Sahelrikene. Ghanariket, grunnlagt av sonikéene, var et et tidlig kongedømme som hersket over deler av Azawad (og Mali og Mauretania). Det var under dette riket islam ble dominerende i regionen. Byen Tombouctou (eller "Timbuktu") har lenge vært et berømt kultur- og handelssenter i Vest-Afrika, og står i dag på verdensarvslista på grunn av sine leiremoskéer. Tombouctou, Gao og omliggende områder var underlagt de mektige, saheliske kongedømmene Maliriket og Songhai fra 1200- til 1600-tallet. I 1591 invaderte de marokkanske Saʿdiene under Aḥmad al-Manṣūr i spissen for en hær av leiesoldater Songhai på jakt etter gullgruver. Den marokkanske plyndringen førte sammen med den transatlantiske handelen til en økonomisk og intellektuell nedgangstid i Sahel. Marokko begynte etter hvert å miste kontrollen over området, etter de hadde kuttet sine forbindelser med leiesoldatene, og på 1700-tallet ble Tombouctou vekselvis okkupert av tuareger, bambaraer og kountaer, men den marokkanske innflytelsen ble aldri helt borte. Massinariket hersket over byen fra 1826 til 1865, da den ble overtatt av El Hadj Umar Tall og Toucouleurriket. Fransk og malisk styre. Den siste Toucouleur-herskeren, Ahmadu Tall, ble styrtet av franskmennene i 1890, siden de krevde kontrollen over området, som en del av kappløpet om Afrika. Mali fikk sine moderne grenser under det franske styret, og var som fransk koloni kjent under flere navn, men Fransk Sudan ble brukt det meste av tida. I 1893 inntok en liten fransk styrke, ledet av løytnant Gaston Boiteux, Tombouctou. Mali ble uavhengig fra fransk styre i 1960, samme år som en rekke andre land ble avkolonialisert. Tuaregene mente de ble marginalisert under fransk styre, samtidig som Azawad ble en region kjent for lovløshet og narkotikasmugling. Man oppdaget også at regionen kan inneholde store mineralrikdommer, inkludert petroleum og uran. Tuaregene gjorde opprør i 1962-64, 1990-95 og 2007-9, som endte med forhandlinger med regjeringene, og på nytt i 2012. Det sistnevnte opprøret, hjulet av et statskupp 21. mars, hvis mål egentlig var å mer effektivt bekjempe opprøret, førte til at opprørsgruppene "Mouvement National pour la Libération de l'Azawad" og "Ançar Dine" skaffet seg kontrollen over nesten hele Nord-Mali i slutten av mars og begynnelsen av april, og den førstnevnte bevegelsen erklærte 6. april Azawad for å være en uavhengig stat. Samtidig oppfordret bevegelsen alle azawadier til å vende hjem for å delta i oppbyggelsen av den nye staten. Amnesty International har hevdet at Nord-Mali etter uavhengighetserklæringen lett kunne falle inn i en omfattende humanitær krise. Omtrent 300 000 mennesker har blitt fordrevet på grunn av det siste opprøret per mai 2012. Politisk system. De fleste byene i Nord-Mali, inkludert de tre regionhovedstedene, er under forskjellige opprørsgrupper kontroll. Hvem som har kontrollen hvor og i hvilken grad, er i øyeblikket i stor grad usikkert. Den viktigste opprørsgruppa er Mouvement national pour la libération de l'Azawad ("Nasjonalbevegelsen for Azawads uavhengighet"), som skal ha kontrollen over de fleste byene. To andre opprørsgrupper hevdet også å ha tatt del i opprøret; disse var de islamistiske gruppene Ançar Dine (; "Anṣār ad-Dīn"; "Troens beskyttere"), ledet av Iyad Ag Ghaly, og Bevegelsen for enhet og jihad i Vest-Afrika. Ançar Dine skal ha kontrollen over Kidal, og også ha et nærvær i Tombouctou og Gao. Gruppa påstår å "motsette" seg Azawads uavhengighet, da de ikke støtter "revolusjoner ikke utført i islams navn." Det har blitt hevdet at Ançar Dine har begynt å utøve "sharia"-lovgivning i sine områder. 26. mai 2012 inngikk MNLA og Ançar Dine en avtale om samarbeid etter omtrent tre uker med forhandlinger, hvor MNLA gikk med på at den tidligere offisielt sekulære staten skulle bli en islamsk republikk. Samtidig slo de sine væpnede styrker sammen i Azawads nasjonalarmé. 8. april, to dager etter uavhengighetserklæringen, ble også den arabiske gruppa Front de libération nationale de l'Azawad (FNLA; "Azawads nasjonale frigjøringsfront") opprettet. Denne hevder den hverken støtter uavhengighet eller "sharia", men skal jobbe for interessene til araberne i Tombouctou, mer spesifikt å unngå å bli politisk dominert av tuaregene. Internasjonal status. MNLA erklærte 6. april 2012 Azawad for en uavhengig stat. Uavhengighetserklæringen ble undertegnet i Gao av MNLAs generalsekretær, Bilal Ag Acherif. Den afrikanske union og flere land, inkludert Frankrike og Algerie, har derimot allerede nektet for at de vil anerkjenne staten, og mener uavhengighetserklæringen «er meningsløs». Den vestafrikanske økonomiske og monetære union har også motsatt seg uavhengighetserklæringen, og har ikke utelukket å bruke militær makt for å slå ned opprøret. Det er også antatt at de subsahariske folkeslagene, som fulanier og songhaier, ikke er interesserte i å være en del av en tuaregdominert stat, men heller ønsker å forsette å være en del av Mali. I Malis hovedstad Bamako var det også demonstrasjoner etter at Azawad ble erklært uavhengig. Regjering. Etter at Ançar Dine og MNLA slo seg sammen i mai, opprettet de et overgangsråd, kalt Staten Azawads overgangsråd ("Conseil de Transition de l'Etat de l'Azawad, CTEA"). Siden 7. juni 2012 har MNLAs generalsekretær Bilal Ag Acherif hatt tittelen president. Hans visepresident er Mahamadou Maiga Djeri og hans sekretær er Mahmoud Ag Aghaly. MNLA regner Tombouctou for å være det uavhengige Azawads hovedstad, mens deres regjering er midlertidig basert i Azawads største by, Gao. Ag Acherif understreket at det uavhengige Azawad ville støtte opp under De forente nasjoners pakts prinsipper. Selv om ingen formel regjering har blitt oppretta, men hevder de vil gjøre Azawad til et land med en demokratisk grunnlov. Geografi. Azawad krever som sitt område de maliske regionene Tombouctou, Gao, Kidal og deler av Mopti. Dette området utgjør omtrent to tredjedeler av Malis areal, men bare i underkant av én tiendedel av befolkningen. Azawads krevde område grenser mot Sør-Mali og Burkina Faso i sør, mot Mauritania i vest, mot Algerie i vest og nordvest og mot Niger i øst og sørøst. Azawad utgjør en del av Sahara og Sahel, og består av ørken og stepper. Elva Niger renner gjennom landet. De viktigste byene er Tombouctou, Gao, Kidal og Ménaka. Næringsliv. Som resten av Mali, er Azawad et økonomisk underutviklet område. Mali var før delingen et av verdens ti fattigste land. En stor andel av Azawads befolkning er nomader som lever husdyrhold. Andre næringer inkluderer produksjon av håndverk, handel og, i enkelte områder, kommersielt jordbruk. Jordbruk er mye viktigere i de sørlige delene av Mali, og jorda i Azawad, som i andre deler av Sahel, er tør og lite egnet for jordbruk. Deler av Azawad (særlig Kidal-regionen) er så godt som fullstendig isolert fra resten av Mali, og mangler både veier og navigerbare elver. Byen Tombouctou er en av Malis viktigste turistattraksjoner. Mali har invistert ca. 142 milliarder CFA-franc i Barrage de Taoussa i Cercle de Bourem i Gao-regionen, et prosjekt som skal forsyne byene Gao, Bourem og Bamba med 25 MW elektrisitet. Demografi. De følgende opplysningene baserer seg på området Staten Azawad gjør krav på, ikke hvilket område de faktisk kontrollerer. De gitte opplysningene er også bare gjeldende for det nordlige Azawad; den nordlige delen av Mopti-regionen er ikke medregnet, og om de hadde blitt tatt med, ville befolkningen vært betydelig større. Befolkningstettheten er på omtrent 1,5 innbyggere på kvadratkilometer. I 2009 var befolkningen omtrent, hvorav hele Mali hadde innbyggere. Statistikken nedenfor stammer fra den maliske folketellinga i 2009, før Azawad ble erklært uavhengig. Etniske grupper. De tradisjonelle befolkningsgruppene i Azawad er tuareger (lingvistisk sett en berbersk undergruppe), songhaiere, maurere (her i betydningen hassānīya-talere, også kalt Azawad-arabere) og fulaer. En stor del av befolkningen er nomader (i 1950 var dette 95%), med en kultur og tradisjonell organisering forskjellig fra de fastboende malierne i sør. De tre nordlige regionene har i dag også en befolkning av bambaraer, Malis største befolkningsgruppe, som i hovedsak har flyttet dit etter 1960-tallet. Språk. De viktigste språkene i Azawad er tamasheq, arabisk (hassānīya), fulfulde og songhai. Fransk har siden kolonitiden vært Malis eneste offisielle språk, mens bambara, Sentral-Malis "lingua franca", tales av sørmalierne som bor i byene i Azawad og hadde fremgang i Nord-Mali da landet ble styrt fra sør. En rekke andre mindre språk, som for eksempel bozo, er også i bruk. Tamasheq kan skrives både med latinske bokstaver, tifinagh og (sjeldnere) med arabisk skrift. Tifinagh (egentlig "neo-tifinagh") er et skriftsystem basert på "proto-tifinagh," en abjad avledet av det fønikiske alfabetet som i århundrene før og etter Kristus ble brukt i Nord-Afrika. I dag brukes skriften til å skrive berberske språk i Algerie, Marokko og Mali (Azawad), men særlig i de to førstnevnte landene er den ikke i vanlig bruk (det latinske alfabet brukes i stedet), og den har ofte politisk og symbolsk betydning. I dag er tifinagh et alfabet (i.e. med skrevne vokaler), og det skrives i motsetning til de eldre versjonene av skriften fra venstre til høyre. Med unntak av arabisk, skrives de andre språkene i Azawad i all hovedsak med latinsk skrift. Religion. Islam er den viktigste religionen, og sunnisme og sufisme er de dominerende grenene av religionen. De fleste innbyggerne i Azawad og Nord-Mali følger Maliki-lovskolen av sufisme (heller en ikke-sufistisk maliki-islam). Ançar Dine er tilhengere av salafismen, en mer radikal form for islam, og i motsetning til malikittene tror de ikke på islamske hellige menn (annen en Profeten Muḥammad), og har protestert mot tilbedelse ved islamske helgeners graver. En gammel grav ble også nedbrent i Tomboctou. Dette utgjør noe av årsaken til spenningen mellom Ançar Dine og MNLA. Det finnes også et mindre antall katolikker der. I Gao ble kirker ødelagt i løpet av opprøret. Minst 90 % av de 300 kristne i Tombouctou skal ha flyktet til Sør-Mali etter opprøret. Kultur. I det sørlige Azawad er det et kulturelt skille mellom de hovedsakelig nomadiske folkeslagene i nord og de fastboende folkeslagene i sør. Begge disse kulturelle sonene er hovedsakelig islamske. De ulike folkeslagene i Azawad bidrar til at området, som mange andre afrikanske land, har en mangfoldig kulturell arv. Tuaregene. Tuaregene (som selv kaller seg "imuhagh"), som utgjør drivkraften i opprørsgruppene som kjemper for Azawads uavhengighet, er en berbersk folkegruppe på omtrent 5.200.000 personer fordelt på fem sahariske og vestafrikanske land. Nomadisme er tuaregenes tradisjonelle livsstil, og de har utviklet et særegent familiesystem, hvor kvinner har høy status sammenlignet med hos arabiske nomader. Tuaregene er ikke minst kjent for sine indigo slør ("tagelmust"), som det tradisjonelt er menn og ikke kvinner som bruker. Disse slørene gis til gutter da de regnes som oppvokst menn, og tas bare av når man er sammen med sin nærmeste familie. Tagelmust brukes som beskyttelse mot sand i ørkenen, men har også stor symbolsk betydning for å vise klantilhørighet og velstand, og har gitt tuaregene navnene "slørets folk" og "det blå folket." Siden 1900-tallet, da teen ble introdusert i området, har også en teseremoni med gunpowderte blitt en del av gjestfriheten i tuaregisk kultur. Teen blir servert tre ganger med mint og sukker i små glass. Samfunnsgrupper. Tradisjonelt har tuaregene og maurerne/araberne hatt et sterkt lagdelt samfunn, hvor personer med lysere hud gjerne har høyere status enn de med mørk hud. De øverste kastene er "ineslemen" (muslimske lærde, ulama) og "imushar" (krigere), men de lavere kastene er "inhaden" (håndverkere som smeder), "imghad" (jordbrukere på land eid av adelskasten) og "bella" og "ilkan" (to typer slaver). Av disse har ofte de lavere kastene mørkere hud. Selv om dette kastesystemet lenge offisielt har vært avskaffet, har hverken franske og maliske myndigheter eller tuaregiske islamske ledere klart å skaffe "tidligere" slaver like rettigheter som resten av tuaregbefolkningen, og mange tuaregbønder må betale årlige skatter til de adelige tuaregene. Selv i dag er det liten sosial mobilitet mellom kastene, og de tuaregene med mørkest hud er ofte de fattigste, delvis fordi man i det tuaregiske samfunnet regnet mange yrker for å være utilgjengelige for dem. Derfor jobber i dag mange tidligere slaver fremdels nærmest som slaver for sine tidligere herrer, ut av nødvendighet. De tamashq-talende lavere kastene utgjør enn større befolkning enn adelen, og regnes i befolkningsstatistikk som tuareger. Til tross for dette er det forventet at mange av dem ikke er entusiastiske til en stat styrt av tradisjonelle tuaregledere, siden under tidligere tuaregopprør på 1990-tallet kjempet mange tidligere slaver i "Ganda Koi"-bevegelsen mot deres tidligere herrer, og forlangte en slutt på slaveriet, landskattene, tvangsarbeid og systemet med stengte yrker for enkelte grupper. Musikk. Musikk er også en viktig del av tuaregisk kultur, og spilles tradisjonelt med intrumentene "imzad" (et strenginstrument med én streng), som brukes på fester sent på kvelden, og "tende" (en tanbur dekket av geiteskinn), som brukes under festligheter som dromedar- og hesteløp. Tradisjonelle sanger kalles "asak" og "tisiway" (dikt). Siden 1980- og 1990-tallet har tuaregblues blitt populært. Flere festivaler for tradisjonell og moderne tuaregisk og internasjonal musikk blir arrangert, som Essouk-festivalen og Ørkenfestivalen. Verdensarven. To verdensarvssteder finnes i Azawad, begge oppført som kulturelle minnesmerker. Disse er byen Tomouctou, et gammelt senter for handel og kultur, og graven til Askia Mohammad I i Gao, en annen gammel by som var Songhairikets hovedstad. Mouvement national pour la libération de l'Azawad. Bevegelsens foreslåtte flagg for Azawad. Mouvement national pour la libération de l'Azawad ("Den nasjonale bevegelsen for Azawads frigjøring"; tamasheq: ⵜⴰⵏⴾⵔⴰ ⵏ ⵜⵓⵎⴰⵙⵜ ⴹ ⴰⵙⵏⵏⴰⵏⵏⵓ ⵏ ⴰⵣⴰⵓⴷ; "Tankra n Tumast ḍ Asnnannu n Azawd"; arabisk:), MNLA, tidligere kalt Mouvement national de l'Azawad (MNA; «Azawads nasjonalbevegelse») er en politisk og militær organisasjon i det ikke-anerkjente landet Azawad, som er anerkjent som en del av Mali. Bevegelsen skal bestå av tuareger som tidligere kjempet for den libyske hær i borgerkrigen i Libya i 2011 (selv om andre tuareger kjempet på den andre siden for det nasjonale overgangsrådet), og som siden vendte tilbake til Mali. Bevegelsen ble grunnlagt i oktober 2011, og i tillegg til tuareger inkluderer den også andre sahariske stammefolk. Den maliske regjeringa har anklaget bevegelsen for å ha tilknytning til al-Qāʿidah i det islamske Maġrib, en reaksjon ikke ulike den andre stater har brukt under den arabiske vår. MNLA har nektet for at dette er sant. I april 2012 hadde bevegelsen, sammen med den islamske organisasjonen Ançar Dine, skaffet seg kontrollen over praktisk talt hele Nord-Mali, inkludert de tre største byene, Kidal, Gao og Tombouctou. 6. april erklærte MNLA Azawad for å være en uavhengig stat. Bilal Ag Acherif er MNLAs generalsekretær. Wiluna (Vest-Australia). Wilunda er en by i Vest-Australia i Australia. Den ligger sentralt i delstaten 947 kilometer nordøst for delstatshovedstaden Perth. Byen er administrasjons og servicesenter for den lokale aboriginske befolkningen, landbruksindustrien og gruveindustrien. Store deler av arbeidsstokken er ukependlere (Fly-in fly-out via Wiluna flyplass). Det ble funnet gull i området i 1896 og på få måneder hadde 300 gullgravere funnet veien til stedet. I 1930-årene hadde byen over 9000 innbyggere, men på grunn av andre verdenskrig måtte flere gruver stenge og i 1963 hadde folketallet falt til mindre enn 100 innbyggere. Gullgruvedriften ble gjenopptatt i 1981. Wiluna-området har også en omfattende urangruvedrift. Hakklokroktjern. Hakklokroktjern er et mindre vann 441 meter over havet vest for Hakkloa i Nordmarka, Oslo kommune. Vannet ligger relativt høyt, og har derfor et beskjedent nedslagsfelt, hovedsakelig fra mindre tjern i vest. Avløpet er mot sør gjennom Puttedalen og ut i Bjørnsjøen ved Bonna. Vannet er kalket flere ganger (6,3 tonn i 2010), og er da et godt fiskevann. Her finnes ørret, og det er også tidligere satt ut noe bekkerøye. Armidale-klassen. Armidale-klassen er en australsk patruljebåtklasse som består av 14 skip. Klassen ble utviklet for å erstatte Fremantle-klassen. Utviklingen av klassen begynte i 1993 som et fellesprosjekt med den malaysiske marinen, men ble lagt på is da Malaysia trakk seg fra prosjektet. Prosjektet ble startet på nytt i 1999 med Royal Australian Navy som eneste deltaker. Alle 14 skipene har blitt bygget ved Austral Ships i Henderson i Vest-Australia fra 2004 til 2007. Skipene har oppgave å drive grensekontroll og fiskerioppsyn, samt to skip som har i oppgave å bevokte olje og gassproduksjonen utenfor nordvest Australia. TV-serien Sea Patrol foregår på en fiktiv patruljebåt av Armidale-klassen. Balikpapan-klassen. Balikpapan-klassen er en australsk landgangsfartøyklasse som består av 8 skip i Royal Australian Navy (RAN) og Papua New Guinea Defence Force (PNGDF). Klassen ble opprinnelig bygget for Australian Army men ble overført til RAN i 1973 og 1974. I 2011 var alle åtte skipene i klassen operative, seks i RAN og to i PNGDF som mottok skipene etter at Papua Ny-Guinea ble selvstendig i 1975. Skipene har maks nyttelast på 180 tonn, noe som tilsvarer 3 Leopard 1-stridsvogner, 13 M113 eller 4 LARC-5. Alle 8 skipene er bygget ved Walkers Limiteds skipsverft i Maryborough i Queensland. Glenrowan (Victoria). Glenrowan er en by i Victoria i Australia. Den ligger nordøst i delstaten 236 kilometer nordøst for delstatshovedstaden Melbourne, ikke langt fra byen Wangaratta. Stedet er best kjent som stedet der bushrangeren Ned Kelly ble pågrepet av politiet i 1880 etter en skuddveksling. Ribozyme. Ribozyme er et norsk hard rock band, dannet i Bergen i 1998. Asunción (provins). Asunción er en provins i regionen Ancash i Peru. Den grenser til provinsen Yungay i nord, til provinsen Carlos Fermín Fitzcarrald i nordøst, til provinsen Huari i sørøst og til provinsen Carhuaz i vest. Provinsens UBIGEO er 0204 og hovedstaden er Chacas. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 2 distrikter. Bolognesi (provins). Bolognesi er en provins i regionen Ancash i Peru. Den grenser til provinsene Recuay og Huari i nord, til regionen Huánuco i øst, til regionen Lima og til provinsen Ocros i sør og til provinsen Huarmey i vest. Provinsens UBIGEO er 0205 og hovedstaden er Chiquián. Provinsen ble opprettet den 22. oktober 1903. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 15 distrikter. Nordre Måsjøen. Nordre Måsjøen ligger sammen med Søndre Måsjøen i Nordmarka på grensa mellom Oslo og Nittedal kommuner. Vannene ligger 392 meter over havet, helt oppe ved vannskillet mellom Maridals-/Akerselvavassdraget og Nitelva-/Glommavassdraget. Myra ved vestbredden av Måsjøen har avløp vestover til Smalvann, Hakkloa og Maridalen, mens Måsjøene drenerer mot sørøst til Trehørningen og opprinnelig til Nitelva. Men i 1906 ble det slått tunnell som ledet vannet fra Trehørningen til Helgeren og videre til Maridalsvannet. Christian Olsen. Henrik Wergeland ble tegnet på sykeleie av Christian Olsen i 1844 … Christian Olsen (født 18. mai 1813 i Brunslette på Fyn, død 25. mars 1898 i Christiania) var en dansk portrettmaler, tegner og fotograf som virket i Norge fra 1839. Han hadde fått undervisning ved Kunstakademiet i København. De første årene han var i Norge levde han av å utføre portrettegninger. Han fikk fast bopel i Oslo og fra 1854 utførte han en rekke portretter av Eidsvollmenn på oppdrag for Johan Sebastian Welhaven. En stor del av disse var kopier. Maleriene utgjør i dag en del av samlingen til Eidsvoll 1814. Olsen etablerte fotoatelier i Christiania i 1856 sammen med Carl Christian Wischmann. Fra 1860 arbeidet han sammen med Marie Thomsen og seks år senere hadde han eget fotoatelier. Birthday. «Birthday» er en sang som er fremført av The Beatles og utgitt på dobbelt-albumet "The Beatles" (også kjent som "The White Album"). Den er hovedsakelig skrevet av Paul McCartney, men han fikk hjelp av de resterende Beatles-medlemmene til å skrive den ferdig. På vanlig vis ble den kreditert McCartney. Innspilling. Paul McCartney ankom først i Abbey Road Studios den 18. september 1968. Det var seks dager til hans fremtidige kone Linda Eastman ville fylle 27 år. McCartney satte seg ved pianoet og komponerte et riff som var inspirert av gjennomgangstemaet til Rosco Gordons «Just A Little Bit» (utgitt 1960). De andre medlemmene ankom studio etter hvert, og etter at alle hadde kommet med hvert sine bidrag, spilte de inn 20 tagninger med grunnkompet på et firesporsbånd. Foruten trommer og bass, bestod kompet av to gitarer som spilte det samme riffet, men med en oktavs forskjell. Da grunnkompet var ferdig innspilt omtrent klokken 20:30 på kvelden, dro Beatles-medlemmene og øvrig studio-personell hjem til McCartney (som bodde i nærheten av studioet) for å se på filmen The Girl Can't Help It. De dro tilbake til studio straks etter at filmen var ferdig. Først ble kompet overført til et åttesporsbånd slik at de fikk plass til overdubbinger. Ringo Starr la på ekstra skarptrommeslag samtidig som George Harrison spilte tamburin (med hanske slik at han slapp å få blemmer). McCartney og Lennon la på sine stemmer to ganger, mens Harrison bidro med en harmonistemme. Yoko Ono og Pattie Harrison tok seg av et damekor, mens Starr og Mal Evans bidro med håndklapp. Midtveis i sangen (ca 1:48) er det et lite såkalt «mellomstikk» som er inspirert av gruppen Cream. Ellers var the Beatles produsent George Martin på ferie, og derfor var hans assistent Chris Thomas som vikarierte som produsent. I sin bok "Revolution in the Head", hevder Ian MacDonald at kun Lennon spiller sologitar, og at Harrison spiller bass. Videre hevder MacDonald at Starr spiller tamburin, men sistnevnte påstand stemmer ikke overens med opplysningene i bøker som "The Beatles Monthly Book", "The Complete Recording Sessions" og "Recording the Beatles". Andre versjoner. McCartney ga ut et konsertversjon av «Birthday» på CD-singel i 1990, mens gruppen Underground Sunshine ga ut en versjon i 1969 som ble en Top 40 hit i USA. 7. juli 2010 fylte Ringo Starr 70 år og holdt en konsert med sitt All-Starr Band i Radio City Music Hall i New York City. Etter at konserten var ferdig, gikk musikerne ut på scenen sammen med Paul McCartney og startet opp «Birthday». Dette var uten Starrs medvitende siden han kom stormende til trommesettet sitt på scenen for å bli med. Etter at sangen er ferdig, omfavner Starr og McCartney hverandre, hvorpå Starr sier «hvilken overraskelse!!» inn i mikrofonen. Blant andre musikere, var Joe Walsh med på gitar. 3. serierunde i Tippeligaen 2012. 3. serierunde i Tippeligaen 2012 startet mandag 9. april klokken 16:00 med Odd Grenland mot Lillestrøm. Runden fortsatte med 5 kamper klokken 18:00 og hovedkampen klokken 20:00 mellom Molde og Brann. Runden avsluttet tirsdag 10. april klokken 19:00 med Vålerenga mot Viking. __NOTOC__ Sibirvalmue. Sibirvalmue ("Papaver croceum") er en vakker og meget hardfør blomst i valmuefamilien. Planten er ett- eller flerårig og blomstrer hele sommeren med enten røde, rosa, gule, oransje eller hvite blomster. Av og til kan også varianter med fylte blomster oppstå. Sibirvalmue blir opptil 50 cm høy og klarer seg i nesten all slags jord, men foretrekker godt drenert jord og full sol. Sibirvalmue kommer opprinnelig fra Sør-Sibir, Sentral-Asia og Nord-Kina. Den har i over 200 år vært en populær og dekorativ hageplante og er mest kjent under det ugyldige vitenskapelige navnet "P. nudicaule". Den sprer seg lett med frø om høsten, og mange steder har den forvillet seg fra hager. Man kan finne den igjen langs veikanter, på kulturmark og på tuftene ved fraflyttede hus og gårder. Frøstandene er fine til tørking og de kan brukes som evighetsblomster. Ivar Moe. Ivar Moe (født 7. april 1922 i Hemne) var stortingsrepresentant for Høyre i 1963 da Kåre Willoch var medlem i John Lyngs regjering. Moe var første vararepresentant for Høyre i perioden 1961-1965, deretter var han andre vararepresentant de neste tre periodene. Han møtte til sammen to år og 285 dager på Stortinget. Etter artium i 1944 studerte han jus og ble cand.jur. i 1950. Deretter arbeidet han et år i Oslo Sparebank før han ble juridisk konsulent i firma Tollkonsulent Arnold Andreassen 1951-1959. Fra 1959 drev han egen advokatforretning, i perioden 1967-1984 var han juridisk konsulent for Norges Rutebileieres Forbund. Fra 1970 til 1992 var han Stortingets revisor for Riksrevisjonen. Liste over griseraser. Liste over griseraser inneholder både anerkjent og ikke-anerkjente raser. Sistnevnte er gjerne blandingsraser som stort sett er å regne som rene produksjonsgriser (slaktegriser og avlsgriser). Jeg, Claudius (Roman). Jeg, Claudius (engelsk: "I, Claudius") er en roman skrevet av den engelske forfatteren Robert Graves, og utgitt i 1934. Romanen er skrevet i førsteperson som en fiktiv selvbiografi av den romerske keiseren Claudius. Graves diktet opp en bakgrunn hvor verket ble presentert som en oversettelse fra ekte, nyoppdagede skrifter skrevet av Claudius selv. Claudius bevarte bokstaver, taler og sitater ble innlemmet i teksten. Romanen inkluderer historie fra det Julio-claudiske dynasti og det romerske keiserriket, fra mordet på Julius Cæsar i år 44. f.Kr. til henrettelsen av Caligula i år 41 e.Kr. I oppfølgerromanen "Guden Claudius" fortsetter «selvbiografien» med Cladius' tiltredelse på tronen etter Caligulas død til hans egen død i år 54. Oppfølgeren har enda flere taler og sitater innlemmet, i den hensikt å tilføre autentisitet. De to romanene inkluderer også en seksjon skrevet som en biografi av Herodes Agrippa I, en samtidig med Claudius og en fremtidig konge over Judea. De to bøkerne var basis for TV-serien Jeg, Claudius som ble sendt på BBC i 1976. Osman Sagar. Osman Sagar eller Osmansagar, også kalt Gandipet, er en kunstig innsjø i 9,6 km vest for Hyderabad i delstaten Andhra Pradesh i India. Den ble dannet i 1922 ved oppdemming av elven Musi for flomsikring og for å sørge for vannforsyning til Hyderabad. Innsjøen er oppkalt etter nizam Osman Ali Khan, som styrte staten Hyderabad fra 1911 til 1948. Emmanuel Biron. Emmanuel Biron (født 29. juli 1988 i Lyon) er en fransk friidrettsutøver, som hovedsakelig konkurrerer i sprint. Ved U23-EM i friidrett 2009 i Kaunas i Litauen, der han deltok på det franske laget som fikk sølv på 4 x 100 meter stafett. De andre på laget var Mickael Arminana, Pierre-Alexis Pessonneaux og Teddy Tinmar. De løp på 39,26. Samme år deltok han ved Jeux de la Francophonie 2009 i Beirut. Der kom Frankrike på 7. plass på 4 x 100 meter, og individuelt kom han på 6. plass i lengde. Han var med på det franske stafettlaget ved VM i friidrett 2011, men løp verken i innledningen eller finalen. Ved det franske mesterskapet innendørs i februar 2012 fikk han sølv på 60 meter, med tiden 6,60. Christophe Lemaitre vant gullet, 1 hundredel foran Biron. I mars deltok han ved VM i friidrett innendørs 2012, der han kom på 6. plass på 60 meter, med tiden 6,63. Gao (Gao). Gao er regionhovedstaden i Gao-regionen i Mali. Den ikke-anerkjente staten Azawad har siden april 2012 brukt Gao som sin midlertidige hovedstad, men internasjonalt blir den anerkjent som en del av Mali. Byen ligger ved Nigers venstre bredde i Tilemsi-dalen, 320 km øst-sørøst for Tombouctou. Gao hadde i 2009 86.663 innbyggere. Lenge var Gao et viktig kommersielt senter for den transsaharisk handelen. Arabiske kilder utenfra hevder at Gao i det niende århundre var en viktig regional makt, og i det tiende århundre var byens hersker en muslim. Mot slutten av det trettende århundre mistet byen sin uavhengighet, og ble en del av Maliriket, men i den første halvdel av det femtende århundre gjenvant byen uavhengigheten med Sonni Alis erobringer, og den ble så Songhais hovedstad. Dette riket brøt sammen da de marokkanske saʿdiene invaderte i 1591, og marokkanerne valgte heller Tomcouctou som sin hovedstad. Da Heinrich Barth besøkte byen i 1854, hadde Gao gått inn i en nedgangsperiode, og besto av 300 hytter. 31. mars 2012 mistet den maliske regjeringa kontrollen over Gao til opprørsgruppene "Mouvement National pour la Libération de l'Azawad" og "Ançar Dine", og 6. april erklærte MNLA at Gao var staten Azawads hovedstad. Ryan Bayley. Ryan Neville Bayley (født 9. mars 1982 i Subiaco, Vest-Australia) er en tidligere australsk syklist som var med i Sommer-OL 2004 i Athen, Hellas og 2008 i Beijing, Kina. Under lekene i 2004 ble han dobbelt olympisk mester med gull i banesykling i både sprint- og keirin-øvelsene. Kringsjå (Vennesla). Kringsjå er et tettsted i Vennesla, stedet er blant annet kjent for Kringsjå kraftstasjon, et av de første vannkraftverk på Sørlandet og det første som ble statlig eid. Ugressklokke. Ugressklokke (Campanula rapunculoides) er en vakker flerårig 20-80 cm høy plante i klokkefamilien. Ugressklokke har en lang jordstengel med tykke knoller. De nederste bladene er smalt hjerteformede med lange skaft, de øvre bladene er lansettformede og sittende. Blomstene er 2-3 cm lange og mørkt blåfiolette, med kanthårede fliker. Blomstringen begynner nedenfra, mens planten ennå vokser. Ugressklokke ble innført fra Nord-Amerika til Norden som matnyttig kjøkkenplante på 1700-tallet. Den har gode spiselige blader og røtter som kan spises både rå og kokt og de er rike på C-vitamin. I tidligere tider ble planten dyrket og solgt på planteskoler, også som prydplante. Siden har den spredd seg til andre steder og blitt forvillet. I Norge er Ugressklokke nokså vanlig på Sør-Østlandet, i området fra Østfold til Mandal og nord til Elverum. Den er også innført og forvillet i Stavanger og Randaberg. I tillegg vokser den også i Trøndelag og spredt nordover til Troms. Planten har en greinet jordstengel, og små rester av rotstengelen er nok til at det spirer opp nye planter. Har ugressklokken kommet inn i en hage, er den vanskelig å bli kvitt. Enkelte ser derfor på den som et ugress, men Ugressklokken er egentlig en nyttig plante som kan brukes til mat. Og den er en vakker og dekorativ staude som kan trives under de fleste forhold. Ugressklokke kan forveksles med sin nære slektning, Nesleklokke. Men sistnevnte har karakteristiske hjerteformede taggede blader og hele planten er i likhet med Brennesle dekket av hår. Meistriliiga 2012. Meistriliiga 2012 er den 22. sesongen i Meistriliiga. Seongen startet 10. mars 2012 og slutter 3. november 2012. Regjerende mester er FC Flora Tallinn. Complexo do Alemão. Complexo do Alemão er en bydel i Zona Norte i Rio de Janeiro. Den består av en gruppe på 13 favelaer, og regnes som et av de mest voldsherjede områdene i byen. Complexo do Alemão hadde 69 143 innbyggere i 2010. Arealet er på 2,96 km². Badegjest. Badegjest er et navn som brukes av lokalbefolkningen omkring Ytre Oslofjord og nærmeste del av Skagerrakkysten om sommergjester fra hovedstadsområdet. Betegnelsen er brukt lenge, trolig siden slutten av 1800-tallet. Betegnelsen indikerer at bading i salt sjø og sol var hovedbeskjefigelse for de første sommergjestene. Slike aktiviteter ble lenge sett på med liten forståelse fra store deler av lokalbefolkningen. Det var i realiteten et kulturmøte; mellom urbane hovedstadbeboere og kystfolk. Badegjestene etterspurte toalett (innedo) og veranda til spiseplass. De "innfødte" så med undring på folk som ville drite inne og eta ute. De to gruppene så på hverandre med forundring og en viss skepsis. På slutten av 1800-tallet var det vanlig at lokalbefolkningen leide ut sine bolighus om sommeren mens de selv flyttet i bryggerhuset. I denne tiden ble også flere pensjonater etablert på de mest populære feriestedene ved Oslofjorden, bl.a. på Tjøme. Uttrykket er brukt – i denne betydningen – fra Telemarks-kysten til Østfold. Justyn Warner. Justyn Paris Ashby Warner (født 28. juni 1987 i Toronto i Ontario) er en canadisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprint. Junior. Han innehar den canadiske juniorrekorden på 100 meter, med 10,26. Denne rekorden satte han ved de panamerikanske lekene i 2005, i Windsor i Ontario. James Samuels fra USA vant gullet med 10,20. Året etter deltok han ved junior-VM i Beijing, der han fikk sølv på 60 meter, kun slått av Harry Aikines-Aryeetey. På college løp han for TCU Horned Frogs ved Texas Christian University, der han ble «All-American» tre ganger. Senior. Han deltok ved VM i friidrett 2011 i Daegu. Her ble han slått ut i semifinalen på 100 meter, med tiden 10,47, og Canada ble slått ut i innledningsheatet på 4 x 100 meter. De andre på stafettlaget var Sam Effah, Gavin Smellie og Jared Connaughton. Ved VM i friidrett innendørs 2012 løp han på 6,75 i kvalifiseringen og 6,67 i semifinalen, og ble kvalifisert til finalen. I finalen løp han på 6,65, og endte på 7. plass. Federasjonen Damanhur. Federasjonen Damanhur kalles også bare Damanhur er et øko-samfunn med vekt på spirituell-, artistisk- og samfunnsforskning. Det ligger i et område beliggende i Piemonte i Italia, nærmere bestemt i Valchiusella dalen ca 50 km fra Torino. Grunnleggeren er Oberto Airaudi, hans Damanhuranske navn er Falco Palma. Innbyggerne velger egne navn etter dyr og planter. Damanhur har ca ett tusen innbyggere fordelt på et område på ca. 500 hektar, antallet har økt gradvis siden grunnleggelsen med 24 interesserte i 1975. Mange av dem bor i fellesskap bestående av 10 til 20 medlemmer. De har egne skoler for de unge Damanhurianerne. De har utstedt en egen myntenhet, "il Credito". Røyking er forbudt i hele området som omfatter Damanhur. Damanhur besøkes av tusenvis av mennesker, også prominente personer hvert år. Særlig er deres Humanitetens Templer av stor interesse. Om man vil besøke templene må man ha en avtale. Damanhur er tildelt mange utmerkelser som anerkjennelse for deres virke og oppnådde resultater innen bærekraftig samfunnsutvikling, bl.a. fra den italienske stat og fra FN. Eirik den vidfarnes saga. Eirik den vidfarnes saga ("Eireks saga víðförla") er en legendarisk saga om en nordmann, Eirik Throndssønn fra Trondheim, som ville reise verden rundt for å finne det stedet som hedenske menn kalte Odainsaker, og som de kristne kalte Paradiset. Reisen gikk via Danmark, hvor han fikk følge av en kongssønn som også het Eirik, til Miklagard, og videre til India før han dro tilbake. Sagaen om Eirik den vidfarne ble nedtegnet av den islandske presten Jon Tordsson (Jon prestr Þórðar son) på slutten av de to Olavssagaene i Flateybok som ble skrevet på Island helt på slutten av 1300-tallet, sannsynligvis fullført 1394. Hasselvika. Hasselvika er et tettsted i Rissa kommune i Sør Trøndelag fylke. Det er bosatt ca 400 innbyggere og ligger 13 km fra Rissa sentrum og 10 km fra Fevåg Historie. Hasselvika ligger strategisk til med innløpet til Trondheimsfjorden. Forsvaret av Norge har vært viktig og Hysnes fort og Brettingen fort har i alle år vært svært sentrale i norsk forsvarshistorie. Hasselvika kapell er en langkirke fra 1951. Næringsliv. Tettstedet bærer preg som jordbruksbygd der det drives med melk og kjøttproduksjon. Ellsworth Kelly. Ellsworth Kelly (født 31. mai 1923) er en amerikansk maler, skulptør og trykker, forbundet med Hard-edge painting, Color Field painting minimalisme. Kelly har studert ved School of the Museum of Fine Arts, Boston (1946-1947). Året etter flyttet han til Paris hvor han studerte byzantinske og romanske monumenter ved Ecole des Beaux Arts. I 1954 flyttet han til New York og ble en del av kunstmiljøet der. Kunstneriske kjennetegn. Kelly har hele tiden arbeidet med både tegning og malerier, og senere også skulpturer. Felles for tegningene og maleriene er vektleggingen av det minimalistiske uttrykket, noe som ofte blir omtalt som «hard edge». I tegningene dominerer den enkle sorte streken mot det hvite papiret, mens ved maleriene oppstår kontrastene gjennom fargekombinasjoner i kvadratiske rutemønstre sammen med en kurvet, organisk linje. Hans arbeider viser tilsynelatende enkle teknikker og legger vekt på formens enkelhet, tilsvarende arbeidene til John McLaughlin og Kenneth Noland. Kelly benytter ofte klare farger for å forsterke sine verk. Ellsworth Kelly lever og arbeider i Spencertown, New York. Elementene som preger hans malerier og tegninger finnes også i skulpturene hans. Skarpe kanter og kontraster skapes både innad i skulpturen, og i sammenheng med omgivelsene. Utstillinger og utmerkelser. Kelly har hatt en rekke utstillinger. Blant disse er Galerie Arnaud (Paris 1951), Betty Parsons Gallery (New York 1956 og 1957), Whitney Museum of American Art (New York 1957), Museum of Modern Art (New York 1973), Leo Castelli Gallery (New York 1977), Whitney Museum of American Art (New York 1982), High Museum of Art (Atlanta 1985), Fort Worth Art Museum (Fort Worth 1987), Matthew Marks Gallery (New York 1994), Guggenheim Museum (New York 1996), San Francisco Museum of Modern Art (San Francisco 2002), Matthew Marks Gallery (New York 2003), Matthew Marks Gallery (New York 2006), Middlesbrough Institute of Modern Art, Middlesbrough, (Storbritannia 2010) Kelly har mottatt følgende utmerkelser: Brandeis Creative Arts Award der Barandeis University, Waltham (1963), Carnegie International (1964), Member of the National Institute of Arts and Letters (1974), Chevalier de l’Ordre des Arts et des Lettres[41] (1987), Praemium Imperiale (2000) Kelly i Norge. Kellys monumentale skulptur ”Untitled (Totem)”, som ruver 4,3 meter over bakken, er utplassert i Tjuvholmen skulpturpark. Slik tittelen indikerer minner formen om en totempåle. Coreana raphaelis. "Coreana raphaelis" er en glansvinge som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. En middelsstore stjertvinge uten stjerter på bakvingene. Oversiden er brun med lyse flekker midt på hver vinge hos hunnen, oransje med mørke ytterkanter hos hannen. Undersien er lyst rødlig brun, med en rad av halvmåneformede, hvite flekker og et brunt bånd utenfort disse. Levevis. Larvene lever på trær i askeslekten ("Fraxinus"). Utbredelse. Arten er utbredt i det sørøstlige Sibir (Ussuriland), det nordøstlige Kina, Korea og Japan. Laeosopis roboris. "Laeosopis roboris" er en glansvinge som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. En middelsstor stjertvinge uten stjerter på bakvingene. Oversiden er brun med et blåfiolett felt ved roten av hver vinge, dette er større hos hannen enn hos hunnen. Langs ytterkanten av bakvingen er det noen små, hvite flekker. Undersiden er lyst gråbrun med et oransje bånd langs ytterkanten. Innenfor dette er det på bakvingen en rad av hvite og svarte, pileformede flekker. Levevis. Larven lever på ask ("Fraxinus excelsior"). Utbredelse. Arten er utbredt i det sørvestlige Europa. Shaanxiana takashimai. "Shaanxiana takashimai" er en glansvinge som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utbredelse. Arten er utbredt i Kina, som det går fram av navnet, i Shaanxi-provinsen. Silje Nymoen. Silje Haugom Nymoen (født 3. januar 1978) – også kjent under artistnavnene Anéa og SiLyA, er en norsk sanger/popvokalist og låtskriver som først ble kjent som gjestesolist, senere som fast vokalist i gruppa Multicyde. Denne gruppa slo igjennom i 1999 med «Not for the Dough», melodien som bygget på Bent Fabricius-Bjerres munnspilltema fra filmen Flåklypa Grand Prix. Anéa var også vokalist på Multicydes oppfølger-single «The Claptrap». Etter sin tid med Multicyde har Nymoen forsøkt å få et gjennombrudd i USA der hun fikk platekontrakt med Columbia Records, og siden 2005 bodde flere år i New York. Til tross for en egen utgivelse, «Rock With You (Don't Turn Your Back On The Sound)» i 2006, ble Nymoen mest brukt som kordame for diverse andre artister. Hun hadde en dobbelt rolle i Melodi Grand Prix 2012, både som vokalist med sin egen sang «Euphoria», og også som opphavsmann for en av de andre deltakende låtene, «Shapeshifter» fremført av Rikke Normann. Ingen av disse bidragene kom likevel med til finalen. Som låtskriver har hun levert materiale til blant andre Vanessa Hudgens, hun skrev to spor til albumet «Identified». Goldia pacifica. "Goldia pacifica" er en glansvinge som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. En liten stjertvinge med en tynn stjert på bakvingene. Oversiden er brun med et fiolett skjær. Undersiden er lyst brungrå med litt mørkere tverrstriper, et par oransje flekker ved bakvingens bakkant. Utbredelse. Arten er bare kjent fra det sørøstlige Sibir (Primorje). Harald Franklin Knudsen. Harald Franklin Knudsen (født 7. april 1905 i Porsgrunn, død 1976 på Tenerife) var medlem av Nasjonal Samling (NS) og i en periode den norske NS-føreren Vidkun Quislings privatsekretær. Knudsen var sønn av NS-fylkesfører, konsul og skipsreder Christen Knudsen (født 1873) og britiske Lavinia Laura Franklin (født 1881). Han var av Knudsen-slekten fra Saltrød ved Arendal, og statsminister Gunnar Knudsen var hans grandonkel. Sammen med meningsfeller gjorde Knudsen innbrudd hos den russiske kommunisten Lev Trotskij, som var i Norge og hadde søkt asyl. Under innbruddet ble det funnet bevis på at Trotskij drev med utstrakt politisk virksomhet under oppholdet, og han ble derfor nektet asyl. Knudsen leide et rom på Hotel Continental i Oslo 8. april 1940, og overnattet der sammen med Vidkun Quisling som gikk i dekning under det tyske angrepet på Norge. Dagen etter var han med Quisling inn til NRK hvor Quisling annonserte etableringen av en nasjonal samlingsregjering. Harald Franklin Knudsen var Quislings privatsekretær fra april 1940, og leder av NS Kamporganisasjon fra oktober 1940 til juli 1941, hvor han så meldte seg inn i Waffen-SS. I 1942 fikk han permisjon derfra for å bli generalsekretær i Norges Rederforbund. Etter å ha blitt dømt i det norske landssvikoppgjøret til seks års tvangsarbeid, 10 års rettighetstap og inndragning av 35 000 kroner, opprettholdt han kontakten med NS-miljøet og hadde flere innlegg i NS-avisen "Folk og Land" hvor han var medarbeider. Han opphold seg i den siste tiden på Tenerife, hvor han døde i 1976. Combine painting. a>, fra 1968, et eksempel på teknikken combine painting Combine painting, eller på norsk Kombinert maleri, er en teknikk hvor kunstverk har ulike objekter i overflaten på maleriet, noe som skaper en blanding av et maleri og en skulptur. Objekter kombinert med maleriet kan være fotografier, klær, avisutklipp eller annet. Det engelske begrepet «combine painting», kombinert maleri, er nært knyttet til den amerikanske kunstneren Robert Rauschenberg (1925–2008) som lanserte begrepet for å beskrive sine egne verk. Rauschenbergs verk utforsket de uklare grensene mellom kunstverk og hverdagslivet. Demetrius Pinder. Demetrius Pinder (født 13. februar 1989 på Grand Bahama) er en bahamansk friidrettsutøver som hovedsakelig konkurrerer på 400 meter. Junior. Ved NACAC U23-mesterskapet (North American, Central American and Caribbean Athletic Association) i 2010, som ble arrangert i Miramar i Florida, fikk han bronse på 400 meter. I tillegg fikk han bronse på 4 x 400 meter, sammen Latoy Williams, Jamal Butler og Sean Pickstock. Senior. Ved Sentralamerikanske og karibiske leker 2010 fikk Bahamas sølv på 4 x 400 meter, bak Jamaica. Her løp Pinder sammen Andretti Bain, Michael Mathieu og La'Sean Pickstock. I 2011 deltok han ved sitt første VM, da han deltok ved VM i friidrett 2011 i Daegu i Sør-Korea. Han deltok på 400 meter, der han fikk 15. plass. Ved VM i friidrett innendørs 2012 deltok han på 400 meter. Han hadde raskeste tid i kvalifiseringsheatene, med 46,49, og hadde også raskest tid i semifinalene, med 45,94. I finalen ble han imidlertid slått av Nery Brenes, og fikk sølv. Christen Knudsen (1873). Christen Knudsen (født: 17. desember 1873 på Frednes i Porsgrunn, død 1964) var skipsreder og konsul i Porsgrunn og konstituert fylkesmann i Telemark under andre verdenskrig. Knudsen var sønn av stortingsrepresentant Jørgen Christian Knudsen (1843–1923) og Marie Henriette Resch (1846–1925), samt nevø til statsminister Gunnar Knudsen. Han giftet seg i 1901 med Lavinia Laura Franklin, og var far til blant andre Vidkun Quislings privatsekretær, Harald Franklin Knudsen. I 1894 var han med å stiftet Porsgrunds Fotball Klubb (nå Urædd) og han oversatte flere bøker, og medlem og formann i Porsgrunds skytterlag. Han hadde eget skipsrederi, og var britisk visekonsul fra 1910. Knudsen satt i Porsgrunn bystyre i perioder fra 1916 til 1937, og satt som stortingsrepresentant for Høyre for området Notodden, Skien, Porsgrund, Brevik, Kragerø, Risør, Arendal og Grimstad i perioden 1925–1927. Knudsen ble medlem i Nasjonal Samling, var NS-fylkesfører og utnevnt som fylkesmann for Nasjonal Samling i Telemark fra 1940. Han ble dømt i det norske landssvikoppgjøret til syv års straffarbeid, rettighetstap og inndragning. Christen Knudsen ble begravet på Porsgrunn kirkegård i 1964. Google Art Project. Google Art Project er en samling høyoppløslige fotografier av kunstverk fra gallerier og museer over hele verden, sammen med virtuelle besøk i utstillingene der kunstverkene hører hjemme. Prosjektet ble lansert i februar 2011 av Google, og presenterer verk i Tate Gallery, London; the Metropolitan Museum of Art, New York City; Uffizi, Firenze og Munch-museet i Oslo. De virituelle galleri og museumsbesøk bruker Googles Street View technology. Per 2012 er 151 kunstmuseer representert. Kylie Hits. "Kylie Hits" er et samlealbum av den australske sangerinne Kylie Minogue, utgitt i Japan den 16. mars 2011, i Hongkong den 2. juni 2011 og i Filippinene den 28. juni 2011 av EMI. Albumet inneholder sanger fra "Light Years" (2000), "Fever" (2001), "Body Language" (2003), "Ultimate Kylie" (2004), "Showgirl Homecoming Live" (2007), "X" (2007) og "Aphrodite" (2010). Komiprisen 2009. Komiprisen 2009 ble arrangert lørdag 29. august 2009 i Edderkoppen teater med Jon Almaas som programleder. Keiserdømmet Korea. Keiserdømmet Korea (hangul:, hanja:, rr: Daehan-jeguk, mr: Taehan Cheguk, direkte oversatt "Det store koreanske keiserdømmet", offisielt engelsk navn: The Corean Empire) var et koreansk monarki, som etterfulgte det koreanske kongedømmet Joseon. Keiserdømmet blei erklært av Kong Gojong i oktober 1897 fra hans palass Gyeongun-gung, og han overså selv moderniseringen som fulgte av militærvesenet, økonomien, administrativ inndeling, utdanning og industriutvikling. Reformen var ikke spesielt radikal og landet gled i årene som fulgte fremdeles i retning av å være underordnet større nasjoner, deriblant Russland og Japan. 22. august 1910 blei Korea annektert av Keiserdømmet Japan. Bakgrunn. Den første kinesisk-japanske krig (1894 – 1895) markerte starten på den reduserte kongemakten som Joseonkongene fram til da hadde klart å opprettholde og bruke mot utenlandsk innflytelse. Krigens kamper hadde blitt utkjempet på koreansk jord og i koreansk farvann. Keiserdømmet Japans seier over det svekkede Qing-dynastiet gjorde at Japan kunne påtvinge Kina Shimonosekitraktaten, der blant annet Japan fikk kontroll over Liaodonghalvøya, foruten at Kina anerkjente Koreas «fulle og omfattende suverenitet», noe som i datidens realiteter gjorde at den tidligere kinesiske vasallstat nå blei til et japansk protektorat. Russland forstod traktaten dit Japan hadde ment den, å hindre Russlands ekspansjon sørover. Russland fikk til slutt Tyskland og Frankrike med på at Liaodong skulle tilbakeføres til Kina. Japan kunne foreløpig ikke utfordre en slik makt, og gikk med på det russiske kravet knyttet til Liaodong. Den russiske suksessen gjorde at landets makt og innflytelse i området igjen økte, dels på bekostning av Qing-Kina. Mange av Joseon-hoffets rådgivere foreslo at det skulle knytte tettere bånd til Russland for å sikre landets selvstendighet. Dronning Min (senere Keiserinne Myeongseong), Gojongs kone, erkjente at en måtte forholde seg til endringene og etablerte tettere diplomatiske forbindelser med Russland for å demme opp mot økt japansk innflytelse. Hun selv blei en stadig viktigere politisk figur. Japan på sin side så dronninga som en trussel mot sine interesser, og byttet først ut sin ambassadør i Korea, Inoue Kaoru, med Miura Goro, som var en diplomat med militær bakgrunn. Det er kjent at han organiserte og gjennomførte attentatet mot dronning Min 8. oktober 1895 i hennes egen residens Geoncheong, som var kongeparets offisielle losji i Gyeongbokpalasset. Keiser Gojong (1897 - 1907). Keiser Sunjong (1907 - 1910). Proklamasjonen. Etter attentatet mot Keiserinne Myeongseong flyktet Kong Gojong med sin sønn, kronprins Sunjong, til den russiske legasjonen i 1896. I tiden fra dronningas død til kongens retur fra den russiske beskyttelsen gjennomgikk Korea store endringer. I 1894 blei det vedtatt nye lover i regi av pro-japanske tjenestemenn i kongens eget kabinett som tvang igjennom gamle reformplaner for å modernisere det gamle koreanske samfunnet. Reformene blei kalt for Gaboreformene med referanse til 1894, året da de blei iverksatt. Reformene blei imidlertid ikke gjennomført uten motstand. Anti-japanske strømninger i det koreanske samfunnet hadde sine røtter tilbake til Imjinkrigen på slutten av 1500-tallet. Innad i den koreanske kongens hoff blei ikke slike oppfatninger utbredt før Korea blei påtvunget Ganghwatraktaten i 1876. Strømningene fikk stadig sterkere utrykk hos folk flest etter traktaten og som en følge av Japans stadig oftere og mer intense innblanding i koreansk politikk. En av de mest kontroversielle reformene var at den mannlige befolkningen blei tvunget til å kutte av seg den tradisjonelle hårknuten (Sangtu, 상투). Protestene toppet seg med Eulmi-hendelsen i 1895, og det japansk-ledede drapet på Keiserinne Myeongseong. Kong Gojong blei i 1897, etter press fra andre nasjoner og fra den koreanske opinionen, ledet av sterke uavhengighetsgrupper, tvunget til å returnere til Gyeongungung (dagens Deoksugung). Der proklamerte han etableringen av Keiserdømmet Korea, der også landets navn blei endret, og erklærte det nye æra-navnet Gwangmu (Hangul: 광무, Hanja: 光武, direkte oversatt: "lysets kriger"). Korea avviklet sitt forhold som skatteland og vasallstat under Qing-Kina, som en hadde holdt fast ved siden før den andre mandsjuinvasjonen av Korea i 1636. Tittelen kong Gojong blei til keiser Gwangmu, keiserdømmets første keiser og statsoverhode i det suverene "Keiserdømmet Korea". Den gamle verdensordenen basert på vennskapelig avhengighet i det fjerne østen var over. Koreas nye status som keiserdømme betydde en fristilling fra det kinesiske riket. Shimonosekitraktaten fra 1895 slo allerede fast at Kina anerkjente Koreas «fulle og omfattende suverenitet». Den svekket Kinas innflytelse, men styrket Japans og Russlands innflytelse i regionen. Navnet på det nye keiserdømmet, 대한제국, som direkte oversatt betyr "Det store Han-keiserdømmet", blei tatt for å gjenopplive minnene fra Samhan-konføderasjon til Koreas tidlige tre kongedømmer. En fulgte tradisjonen ved å gi det nye keiserdømmet navn etter en historisk stat. Bakgrunn. Ledende koreanske myndighetspersoner og intellektuelle mente det var stort behov omfattende reformer for å modernisere landet, etter å ha studert andre nasjoner, deriblant Japan, sin modernisering. Flere studieturer utenlands førte til at stadig mer informasjon om omverdenen fant veien inn til det da lukkede landet. En blei særlig oppmerksom på at modernisering også innebar økt innflytelse. De mest reformvillige sørget for å drive fram Gaboreformene i 1894, mens de mer moderate reformvillige gjennomførte Gwangmureformene etter etableringen av keiserdømmet. Amerikanske misjonærer, som hadde nære forbindelser med det kongelige hoffet, hjalp til med å spre propaganda for den vestlige kulturen. Med kongelig finansiering og støtte introduserte den amerikanske legen og misjonæren Horace N. Allen vestlig medisin ved å etablere Gwanghyewon, det eldste vestlig-inspirerte sykehuset i Korea. Misjonærene bidro også med utdanning for koreanske jenter, som fram til da ikke hadde fått anledning til å ta noen form for utdanning. Konsekvenser. 22. august 1904 blei den første traktaten mellom Japan og Korea, Den japansk-koreanske enighet av august 1904, signert. Den var først og fremst en handelsavtale, men begrenset koreansk handlefrihet, ved at en måtte konsultere Japan før en etablerte handelsavtaler med andre land, men også før en inngikk avtaler med andre utlendinger. Taft-Katsuraavtalen var et hemmelig diplomatisk meorandum mellom Japan og USA og blei signert 29. juli 1905. Det består av en rekke punkter knyttet til japansk-amerikanske forbindelser. Den japanske statsminister Katsura Taro benyttet den amerikanske krigsminister William Howard Taft sitt besøk i Tokyo til å få en uttalelse fra han vedrørende hans syn på det koreanske spørsmålet. Taft uttrykker i memorandumet hvordan Japan i et suzerenitetsforhold over Korea kan «bidra til en varig fred i det fjerne østen». I september 1905 signerte Russland og Japan Portsmouth-traktaten som gjorde slutt på den russisk-japanske krig og en gang for alle konsoliderte Japans innflytelse over Korea. Keiser Gwangmu sendte høsten 1905 ut hemmelige diplomatiske representanter for å presentere landets syn på hva som hadde skjedd overfor andre nasjoner. Korea var i en relativt desperat situasjon der statens suverenitet stod på spill. Hemmelighetsholdet var nødvendig fordi de normale diplomatiske kanalene var overvåket av Japan. 17. november 1905 blei Eulsatraktaten signert i Korea. Det koreanske utenriksdepartementets segl var stjålet og benyttet på dokumentet, som ellers var forberedt av Japan. En uke etter den påtvungne traktaten trakk USA tilbake sin legasjon fra Korea, selv før Korea gjorde USA oppmerksom på landets nye status som protektorat. Internasjonal lov og praksis blei brukt mot et land som sakte men sikkert gikk mot modernisering. Med sitt svake og umoderne militærvesen, mangel på en klar suverenitetshevdelse og sitt langvarige avhengighetsforhold til Qing-Kina klarte ikke Korea å holde unna for utenlandsk påtrykk. Keiser Gwangmu blei til slutt tvunget til å abdisere i 1907 til fordel for sin sønn, keiser Yeonghui, som blei den andre og siste keiseren av Korea. Nådestøtet for Gwangmu sin keisergjerning var hans forsøk på å påvirke internasjonal opinion, ved å sende tre emissærer til den andre fredskonferansen i Haag, Nederland i 1907. Delegasjonen forsøkte å gjenvinne keiserdømmets suverenitet. Datidens stormakter nektet imidlertid å tillate at Korea skulle få ta del i konferansen, fordi det stred mot prinsippene i Eulsatraktaten. Dette syntes også å være det mest naturlige og nyttige på høyden av de europeiske nasjonenes egen kolonialisme. 22. august 1910 blei Korea annektert av Japan ved den påtvungne japansk-koreanske annekteringstraktaten. Den startet Japans kolonisering av Korea, som skulle vare i 35 år, eller til utgangen av andre verdenskrig. Korea blei fratatt all suverenitet som egen nasjon. Kurt Pedersen. Kurt Johan Pedersen (født 5. juni 1941) er en norsk musiker og sanger. Han er kjent som tidligere vokalist i dansebandet Vikings. Han deltok på albumet ' som ble utgitt i 1978. Han er bosatt i Levanger. Roar Sæthre. Roar Sæthre (født 3. juni 1954) er tidligere en norsk musiker, komponist og keyboardist. Han var med som keyboardist og vokalist i dansegruppa Vikings, som var populære på 70-tallet. Han deltok på albumet ' og ', som han produserte sammen med resten av bandet. Til disse albumene skrev han flere sanger, bl.a. «Higher, Higher». Han var vokalist på «Svikefulle Mari» (Trad/Lillebjørn Nilsen), som lå 8 uker på Norsktoppen i 1978, og på «Venus», som vant Europatoppen i 1979. Etter og ha gitt seg i Vikings i 1979, var han på 80-tallet aktiv i diverse band, som Gro Anita Schøn Band, Taxxi, Voulez Vouz m.m.. I 1996 ga han ut CD-en "Kentucky Riders" sammen med gruppa av samme navn, der han også bidro med flere låter. Kentucky Riders opptrådte på flere festivaler i Norge, Danmark og Tyskland, opptrådte på TV2, samt Norsk Høstfest i USA. Plautia Urgulanilla. Plautia Urgulanilla (levde 1. århundre e.Kr.) var den første konen til den romerske keiseren Claudius. De giftet seg omkring år 9 e.Kr., da Claudius var 18 år gammel. Ifølge historikeren Svetons verk Livene til de Tolv Cæsarer, skilte Claudius seg fra henne i år 24 e.Kr. På grunn av utroskap med Plautia og hans mistanke om hennes delaktighet i mordet på hennes svigerinne Apronia. Hennes far var Marcus Plautius Silvanus, en general som var konsul i året 2 f.Kr. Han hadde blitt beæret med en triumf. Urgulanilla var oppkalt etter hennes bestemor, Urgulania, en nær venninne av keiserinne Livia Drusilla. Hun fødte sønnen Claudius Drusus, hvis forlovelse med en datter av Sejanus ga utilfredstilte forventninger hos Claudius. Claudius Drusus døde ung. Urgulanilla fikk datteren Claudia fem måneder etter skilsmissen med Claudius. Ettersom Claudia var vidt kjent for å være den illegitime datteren av den frigjorte slaven Boter, avviste Claudius rbarnet og fikk henne lagt på dørstokken til Urgulanilla. Hennes adopterte nevø var Tiberius Plautius Silvanus Aelianus. Urgulanilla var etrusker. En bror av Urgulanilla ble utnevnt til patrisier av Claudius. Den adopterte sønnen av en annen av hennes brødre ble konsul i år 45. Simon Helberg. Simon Maxwell Helberg (født 9. desember 1980) er en amerikansk skuespiller og komiker. Han er best kjent for sin rolle som Howard Wolowitz i situasjonskomedien The Big Bang Theory. Han har hatt birolle i filmen A Serious Man. Aemilia Lepida (forlovet med Claudius). Aemilia Lepida fra "Promptuarii Iconum Insigniorum" "For andre kvinner med dette navn, se Aemilia Lepida." Aemilia Lepida (født 5 f.Kr., død ca 43 e.Kr.) var en nobel romersk kvinne og oversøster. Hun var den eldste datteren og det førstefødte barnet til Julia den yngre den første datterdatteren til keiser Augustus), den noble kvinnen Scribonia og konsul Lucius Aemilius Paullus (bror av triumvir Marcus Aemilius Lepidus). Hennes far var av en fremstående og gammel patrisisk familie. Aemilia Lepida hadde en yngre bror ved navn Marcus Aemilius Lepidus (6-39) som var gift med Caligula's søster Julia Drusilla og som døde i Caligula's regjeringstid. I hennes yngre år ble Lepida trolovet med Claudius, men hennes foreldre falt utenfor Augustus' gundt, og keiseren opphevet forlovelsen. I år 8 ble hennes mor Julia den yngre (også kalt Vipsania Julia) sendt i eksil for utroskap, liksom hennes mor Julia. Hennes far Lucius ble henrettet i år 14 for å ha deltatt i en sammensvergelse mot Augustus. Herodianus. Herodianus fra Syria (ca. 170–240) var en mindre romersk sivil tjenestemann som skrev en fargerik historie på gresk kalt "Historien til Romerriket fra Marcus' død" i åtte bøker (deler) som dekket årene fra 180 til 238. Hans verk er ikke helt pålitelig, skjønt hans relative fordomsfrie redegjørelse av skandalekeiseren Elagabalus er mer nyttig enn det tilsvarende historieverket til Dio Cassius. Han var gresk, kanskje fra Antiokia ved Orontes, som synes å ha levd en betydelig del av tiden i Roma, men muligens uten å holde noe offentlig embete. Fra hans bevarte verk kan det antas at levde fortsatt i høy alder under styret til Gordianus III, som kom på tronen i 238. Bortsett fra dette er det bortimot ingenting som er kjent fra hans liv. Herodianus skrev at de hendelser i hans historie skjedde i løpet av hans levetid. Fotios fra Konstantinopel har gitt et omriss av innholdet av hans verk og gitt en smigrende lovprisning av hans skrivestil som han beskrev som klar, sprek, og behagelig. Han synes å ha benyttet Thucydides som modell til en viss grad, både i stilen og for den generelle komposisjonen av sitt verk, ofte introduserte taler i sin helhet eller delvis fingerte. Til tross for tidvise unøyaktigheter i kronologien og geografien, er hans fortelling i hovedsak sannferdig og upartisk, om enn for ensidig i behandlingen av keiser Pertinax. Fødsel, liv og død. Tidspunktet for når Herodianus ble født eller døde er ukjente. All tilgjengelig informasjon om hans liv er avledet fra hva han selv skrev. Man kan anta at han må ha nådd alder ti år ved 180 grunnet til detaljer i hans beskrivelser fra den tiden. En antagelse er at Herodianus må ha ferdigstilt sin skriving en gang rundt 240, noe som ville ha gjort ham 70 år. Han nevner at «Mitt mål er å skrive en systematisk redegjørelse av hendelsene innenfor en periode av sytti år, dekker styrene til flere keisere som jeg har personlig erfaring om». Det styrker antagelsen at Herodianus var rundt 70 år da dette ble skrevet og at handlingene faktisk skjedde i hans levetid. Herodianus' beskrivelse av Gordianus III er mindre smigrende og det er tvilsomt at han ville ha gitt fra seg en slik negativ oppfatning om en eksisterende keiser. Som en følge av denne logikken ble hans historie ferdig i 244 tidligst da Gordianus III var døde. I hans første og tredje bøker nevner Herodianus leken til Commodus i 192 og de sekulære lekene, "Ludi Saeculares", til Septimius Severus i 204. Om Herodianus faktisk var til stede ved lekene til Commodus må han ha vært minst 14 år på den tiden, hvilket vil si han var født tidligste i år 178. Hvilken nasjonalitet Herodianus tilhørte er også uklart. Han var ikke fra Italia da han skriver at Alpene var større enn noe annet «i vår del av verden». Det har blitt foreslått at han var fra Alexandria ettersom han gir slik stor vektlegging på Caracallas massakre av denne byen og dens innbyggere. Det er også antatt at han kunne muligens ha vært vitne til disse. Herodianus referer til Alexandria som den andre byen i Romerriket; men dette kan ikke bli tatt med i betraktningen da han sier det samme om Antiokia og Kartago. Det har blitt foreslått at Herodianus var sønn av Aelius Herodianus, en grammatiker i Alexandria, men selv om det er kronologisk mulig er det ingenting som støtter muligheten. Den vanlige antagelsen er at Herodianus er fra Antiokia. Han beskriver syrerne som snartenkte og nevner dem to ganger til. Imidlertid er det hull i hans kunnskap om hendelsene i Syria som har ført til at han kanskje ikke var herfra likevel. Eksempelvis forveksler han to partiske konger, og hans kronologi og geografi av den partiske kampanjen i 197-198 er merket med store feil. Disse manglene kan skyldes mangel på kunnskap om en mindre del av Romerriket, imidlertid burde man kunne anta at en innbyggere i Syria ville ha hatt tilgang til denne kunnskapen. I korthet, så sant en inskripsjon ikke blir oppdaget vil Herodianus' fødested ikke være kjent med sikkerhet. Arbeid og sosial status. Herodianus' posisjon, stilling eller sosial status er heller ikke kjent. Herodianus nevner at «Jeg har skrevet en historie om hendelser som fulgte [etter] døden til Marcus [Aurelius] som jeg så og hørte dem i min levetid. Jeg har personlig del av disse hendelsene i løpet av min keiserlige og offentlige tjeneste». Det har blitt foreslått at han var en senator grunnet hans kunnskap om "senatus consultum tacitum", hvilket var en hemmelig deklarasjon av senatet hvor de valgte keiserne Pupienus og Balbinus. Imidlertid er det også hevdet at nyheter som dette lekket ut av en del senatorer, og det er sikkert at det ikke ble holdt helt hemmelig i løpet av hele levetiden til Herodianus. Det er imidlertid mulig at Herodianus var en frimann. Det passer perfekt med profilen ettersom han ikke ville ha brydd seg om de større politiske sakene, men isteden ha konsentrert seg om personligheter og intriger. Dog kunne han ha vært et rettsbud, skriver eller en oppsynsmann eller funksjonær hos keiseren. Det vil ha vært passende ettersom det ville ha gitt ham tilgang til dokumenter tilhørende senatet, reist omfattende og vært kunnskapsrik innenfor feltet av skattemessige emner, noe Herodianus gjentatte ganger vektlegger i sin historie. Prestasjoner. Herodianus' "Romersk historie" er en samling på åtte bøker (deler) som dekker perioden fra Marcus Aurelius' død i 180 e.Kr. til begynnelsen av styret til Gordianus III i 238. Det er en redegjørelse i første person av en de mest politiske mangfoldige tidene i Romerriket. Den første boken beskriver styret til Commodus fra 180 til 192, og den andre diskuterer Året med fem keisere i 193. Bok tre utgjør styret til Septimius Severus fra 193 til 211, mens den fjerde diskuterer styret til Caracalla fra 211 til 217. Bok fem er om styret til Elagabalus fra 218 og ut 222, og bok seks handler om styret til Severus Alexander fra 222 til 235. Den syvende boken redegjør for styret til Maximinus Thrax fra 235 til 238, og den siste boken beskriver Året med seks keisere i 238. Mest sannsynlig skrev Herodianus for et lesende publikum i den østlige delen av Romerriket ettersom han ofte forklarer ulike romerske skikker og trosforestillinger som ville ha synes fremmed for de i øst. Herodianus har både blitt rost og kritisert av forskerne. Den første som er nedtegnet med vurdering av Herodianus er Fotios, patriark av Konstantinopel på 800-tallet, som skrev at «Stilen til Hero er klar, lysende, og sjarmerende; hans stil er kysk, verken strevende for mye i etterligningen av den attiske dialekt og således gjør vold til dens naturlige folkelig sjarm... I et ord, i alle de framragende kvaliteter som gjør en forfatter av historie er han overgått av få.». Zosimus av Konstantinopel benyttet Herodianus som en kilde, noe også Johannes av Antiokia gjorde da han skrev sin "Verdenskrønike". En engelsk oversetter av Herodianus' historie skrev i 1705 at han «fortsatt bevarer en majestetisk posisjon til emnets storhet som han behandler». Den tyske historiker Franz Altheim aksepterte Herodianus' brede visjon av perioden, og Friedrich August Wolf bifalte Herodianus' mangel på fordommer og overtro. Imidlertid var alle vurderinger av Herodianus like positive. Wolf anklaget også Herodianus med ufullkommenhet i kritiske evner. Mens forfatteren av "Historia Augusta" støttet seg på Herodianus, fjernet han også hans fordommer, og Herodianus var på ingen måter Zosimus' førstevalg. Tilsvarende benyttet Johannes Zonaras ham kun der de partier som Dio Cassius utelater. Herodianus har lenge blitt kritisert for mangel på historisk nøyaktighet, men nyere forskning har tendert til å stille seg på hans side, legitimert hans historiske fakta. I andre bok hevder Herodianus at hans hensikt var å «fortelle kun de viktigste og mest utvetydig... handlinger adskilt og i kronologisk orden.» På grunn av dette har Herodianus tidvis samlet et stort antall hendelser i en enkelt referanse eller to. Eksempelvis er alle de militære kampanjene til Caracalla i nord i løpet av 213 og ut 214 sammentrengt i to korte hentydninger. Tilsvarende er en enkelt referanse til en vinter i Sirmium som oppsummerer Maximinus' slag ved Rhinen og Donau fra 236 og ut 238. Herodianus faller tidvis gjennom i hans geografiske beskrivelser. Han forveksler Arabia Scenite med Arabia Felix og hevder at slaget ved Issos var det siste slaget og hvor Dareios III av Persia ble tatt til fange. I henhold til Dio Cassius gjør både han og Herodianus mange feil. Cassius er kreditert som eksperten når det kommer til hendelsene i senatet mens Herodianus utfordrer Cassius i beskrivelsene av folkets reaksjon på utropingen av Septimius Severus som deres nye keiser. Cassius verk er ikke alltid den mest nøyaktige av de to og må ikke utelukkende bli valgt framfor Herodianus. Livia Medullina. Livia Medullina Camilla (levde 1. århundre e.Kr.) var den andre forlovede til keiser Claudius. Hun var datter av M. Furius Camillus, konsul 8 e.Kr., som var en nær venn av keiser Tiberius. Hennes adoptivbror var L. Arruntius Camillus Scribonianus, som tjente i 32 e.Kr. Som konsul sammen med Gnaeus Domitius Ahenobarbus. Hun var forlovet med Claudius etter hans første forlovelse med sin slektning Aemilia Lepida som ble butt av Augustus omkring 8 e.Kr., på grunn av hans ugunst overfor Aemilia's foreldre. Tiberius presset trolig fram den nye forlovelsen for å belønne hans venn med en tilknytning til keiserfamilien. Forlovelsen mellom Medullina og Claudius er bekreftet utenfor historiske nedtegnelser av en bevart inskripsjon reist av Medullina's "pedagogue". Tilegnelsen er til "Medullina Camilli f. Ti Claudi Neronis Germanici sponsa (Medullina, datter av Camillus, forlovet med Ti. Claudius Nero Germanicus)". Svetonis skriver at Medullina plutselig ble syk og døde på bryllupsdagen med Claudius, muligens i år 9 eller 10 e.Kr.. Medullina's bror Scribonianus var den som utløste det første større forsøk på coup d'etat under Claudius' regjeringstid, mens han var guvernør i Dalmatia i år 42 e.Kr. Invercargill. Invercargill (maorisk: Waihōpai) er den sørligste og vestligste storbyen på New Zealand. Den er også en av de sørligste byene i verden. Det er kommersielt og administrativt senter i Southland-regionen. Invercargill lufthavn ble brukt som forsyningsbase for Operasjon Deep Freeze i 1950-årene. Air New Zealand har daglige flyvinger til Wellington og Christchurch. Carhuaz (provins). Carhuaz er en provins i regionen Ancash i Peru. Den grenser til provinsen Yungay i vest og i nord, til provinsene Asunción og Huari i øst og til provinsen Huaraz i sør. Provinsens UBIGEO er 0206 og hovedstaden er Carhuaz. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 11 distrikter. Carlos Fermín Fitzcarrald (provins). Carlos Fermín Fitzcarrald er en provins i regionen Ancash i Peru. Den grenser til provinsen Mariscal Luzuriaga i nord, til regionen Huánuco og til provinsen Antonio Raymondi i øst, til provinsen Huari i sør og til provinsene Asunción og Yungay i vest. Provinsens UBIGEO er 0207 og hovedstaden er San Luis. Provinsen er navnet etter den peruanske gummi baronen Carlos Fermín Fitzcarrald. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 3 distrikter. Casma (provins). Casma er en provins i regionen Ancash i Peru. Den grenser til provinsen Santa i nord, til provinsene Yungay og Huaraz i øst, til provinsen Huarmey i sør og til Stillehavet i vest. Provinsens UBIGEO er 0208 og hovedstaden er Casma. Provinsen ble opprettet den 25. juli 1955 med lov nr. 12 382. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 4 distrikter. Corongo (provins). Corongo er en provins i regionen Ancash i Peru. Den grenser til provinsen Pallasca i nord, til provinsen Sihuas i øst, til provinsen Huaylas i sør og til provinsen Santa i vest. Provinsens UBIGEO er 0209 og hovedstaden er Corongo. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 7 distrikter. Bankshalvøya. Bankshalvøya (engelsk: "Banks Peninsula") er en halvøy av vulkansk opprinnelse på østkysten av Sørøya på New Zealand. Øya har et areal på om lag 1150 km² og omfatter to store naturlige havner og mange mindre bukter og viker. Den største byen på Sørøya, Christchurch, ligger like nord for halvøya. Historie. Tre faser med maoribosetning fant sted på halvøya som ennå er kjent som Te "Pataka o Rakaihautu" (Det store lagerhuset til Rakaihautu) på maorisk. I følge maoritradisjon kom Rakaihautu med stammen waitaha til "Te Wai Pounamu" (Sørøya) i wakaen (kanoen) Uruao, de var de første menneskene som kom til stedet. Slik fikk Bankshalvøya navnet Te Pataka o Rakaihautu som takk for hans handlinger og for overfloden av "mahinga kai" (mat fra skogene, havet, elvene og himmelen) som fantes på halvøya. Waitaha bosatte seg her først, senere kom stammene kāti mamoe, og ngai tahu tok over på 1600-tallet. Mannskapet til kaptein James Cook var de første europeerne som oppdaget halvøya under Cooks første omseiling av New Zealand i 1769, og han navngav halvøya etter botanikeren om bord på "«Endeavour»", Joseph Banks. Halvøya var en av Cook sine store kartografiske feil på New Zealand. Han var ikke i stand til å se de lave slettene mot vest, så han tegnet den inn som en øy. Han ble forstyrret av en hildring av land mot sørøst, og seilte videre uten å undersøke stedet nærmere, og oppdaget derfor ikke de to gode havnene. Feilen ble ikke oppdaget før i 1809, da skipet "«Pegasus»" under kaptein S. Chase forsøkte å seile rundt øya og oppdaget at den var en halvøy. I 1830-årene ble Bankshalvøya et europeisk hvalfangstsenter, til skade for maorifolket som bukket under i stort antall av sykdom og i stammekriger som ble forverret gjennom bruken av geværer. To viktige hendelser i forkant av den britisk suvereniteten over New Zealand fant sted ved Akaroa. Først, i 1830, ble maoribosetningen ved Takapuneke åsted for en beryktet hendelse. Kapteinen på den britiske briggen "«Elizabeth»," John Stewart, hjalp Te Rauparaha, høvdingen i iwien Ngāti Toa fra Nordøya, å ta til fange den lokale høvdingen i Ngai Tahu, Te Maiharanui. Bosetningen ved Takapuneke ble utslettet. (Delvis som følge av denne massakren sendte de britiske styresmaktene en offisiell representant, James Busby, til New Zealand i 1832 i et forsøk på å skape ro. Hendelsene ved Takapuneke førte så direkte til Waitangitraktaten.) Så, i 1838, fant kaptein Langlois, en fransk hvalfanger, ut at Akaroa ville være en ypperlig forsyningsbase for hvalfangstskutene, og «kjøpte» halvøya i en tvilsom handel med lokale maorier. Han drog tilbake til Frankrike, stiftet Nanto-Bordelaise-kompaniet og satte seil for New Zealand med ei gruppe franske og tyske bosettere ombord skipet "«Comte de Paris»". Tanken var å etablere en fransk koloni på en fransk Sørøy på New Zealand. Men innen Langlois og kolonistene nådde fram til Banks Peninsula i august 1840, hadde mange maorier allerede undertegnet Waitangitraktaten (blant annet to høvdinger i Akaroa i mai), og den første britiske guvernøren på New Zealand, William Hobson, hadde erklært britisk suverenitet over hele New Zealand. Da han fikk høre om de franske planene om kolonisering, sende Hobson kjapt avsted HMS «Britomart» fra Bay of Islands til Akaroa. Mens Langlois og kolonistene ble holdt tilbake av dårlige vindforhold i Pigeon Bay på andre siden av halvøya, plantet britene flagget sitt ved Greens Point mellom Akaroa og Takapuneke og kalte sammen til rettsmøte for å hevde britisk suverenitet over Sørøya. Fra 1850-årene har Lyttelton og seinere Christchurch vokst forbi Akaroa, som har utvikla seg til et fritidssted og har holdt på flere mye av den franske påvirkningen og bygningene fra 1800-tallet. Historiske forsvarsverk i havna stammer fra [1874 og utover og rester av disse finnes fremdeles på Ripapa Island i Lyttelton Harbour og ved Godley Head. Geologi. Bankshalvøya har en tilnærmet rund form, med mange bukter og to dype, naturlige havner. Modell av Bankshalvøya som viser det fjellendte terrenget, som ellers er uvanlig for Christchurchområdet. Bankshalvøya danner de mest framstående vulkanske trekkene på Sørøya. Geologisk består halvøya av de eroderte restene av to store, sammensatte skjoldvulkanar (Lyttelton ble dannet først, deretter Akaroa). Disse oppstod gjennom vulkansk plateaktivitet i kontinentalskorpa mellom elleve og åtte millioner år siden i miocen-perioden. Halvøya ble dannet som øyer utenfor kysten, med vulkaner som nådde om lag 1 500 m over havflaten. To dominerende krater dannet de naturlege havnene Lyttelton og Akaroa. Slettene Canterbury Plains, dannet av erosjonen av Søralpene (en lang og høy fjellkjede skapt av sammenstøtet mellom den indo-australske plate og Stillehavsplaten) og av alluviale vifter som er dannet av store, forgreinede elver. Disse slettene er bredest der de møter det bakkete landskapet ut mot Bankshalvøya. Et lag av løss, en heller ustabil fin silt, transportert dit av fønvindene som stormer over slettene, dekker de nordlige og vestlige sidene av halvøya. Delen av kraterranden som ligger mellom Lyttelton Harbour og Christchurch danner Port Hills. Bruk av landet. Det er anslått at naturlig skog en gong dekket 98% av halvøya. Imidlertid har maorier og senere europeiske nybyggere hugget ned skogdekket, og mindre enn to prosent står igjen i dag, selv om det er begynt med en del skogplanting. Europeiske nybyggere har plantet mange europeiske treslag, særlig valnøtt. Hinewai Reserve, et privat naturreservat, har blitt opprettet på halvøya for å gi den opprinnelige skogen mulighet til å vokse opp igjen på et området som tidligere var dyrket mark. Flere steder langs kysten av halvøya er tatt i bruk til havbruksoppdrett av muslinger. Et stort marint pattedyrreservat, som betyr restriksjoner for fiske med settegarn, ligger rundt øya. Dette er i første rekke for å ta vare på hektordelfinen, den minste av alle delfinarter. Økoturisme basert rundt delfinene har blitt en viktig næringsvei i Akaroa. Et lite marint reservat, Pohatu, ligger sentralt i Flea Bay på sørøstsiden av halvøya. Turisme. En populær fotturrute er Banks Peninsula Track på sørsiden av øya. Andre populære ruter er Mount Bradley & Mount Herbert Walkways, som går fra Diamound Harbour på nordsiden av halvøya Aupourihalvøya. Aupourihalvøya (engelsk: "Aupouri Peninsula") er ei halvøy formet som en landtunge på nordenden av Nordøya på New Zealand. Den stikker frem mellom Tasmanhavet i vest og Stillehavet i øst. Aupourihalvøya er en halvøy på halvøy og del av den større North Aucklandhalvøya som utgjør nesten en tolvtedel av New Zealands areal. Nær byen Kaitaia går North Aucklandhalvøya fra å være 60 kilometer bredt til bare 10 kilometer bredt. På østsiden, helt sør på Aupouri ligger det naturlige innløpet til havnen "Rangaunu Harbour". Bortenfor denne ligger enda en kort halvøy og den bukten "Doubtless Bay". Østkysten av Aupourihalvøya er kjennetegnet av buktene "Rangaunu Bay" i sør og "Great Exhibition Bay" i nord. Nordøst på halvøya ligger det naturlege innløpet til havnen Parengarenga Harbour, og nord for denne ligger North Cape. Den mest kjente og karakteristiske delen av Aupourihalvøya ligger på den andre sida. Nesten vestkysten består av den 88 kilometer lange stranden som har det noe feilaktige navnet Ninety Mile Beach. Ved nordenden breder halvøya seg ut til 30 kilometer. Her ligger flere odder som kjemper om å være det nordligste punktet på Nordøya: Cape Maria van Diemen, North Cape, Cape Reinga og Surville Cliffs. Sistnevnte ligg erlengst mot nord, men med en margin på bare noen få hundre meter. Surville Cliffs ligger på breddegraden 34° 23' 47" sør. Bare en handfull øyer i øygruppene Three Kings Islands og Kermadec Islands ligger lenger nord på New Zealand. Halvøya har svært spredd bosettning, og ingen steder har fler enn 100 innbyggere. På grunn av dette er veiene i området for en stor del uten fast dekke, og Ninety Mile Beach blir ofte benyttet som en uoffisiell hovedvei. Den nærmeste byen for halvøya er Kaitaia som ligg litt sør. Halvøya har fått navn etter Te Aupouri, en av māoristammane som hold til der. Dausjøen. Dausjøen er et mindre vann 154 meter over havet i Maridalen, Oslo kommune. Vannet får tilsig gjennom Skarselva fra Øyungen, og dreneres via Dausjøelva til Maridalsvannet. På grunn av nærheten til Oslos drikkevannskilde, er det restriksjoner på ferdselen på og ved vannet. Det er blant annet ikke tillatt å fiske eller slå leir ved vannet. David Archuleta. David James Archuleta (født 28. desember 1990 i Miami i Florida) er en amerikansk popsanger, låtskriver og skuespiller. David Archuleta er en kjent sanger. Han fikk sitt store gjennombrudd i TV-konkurransen «American Idol» i 2008, der han kom til finalen som den store publikumsfavoritten, men endte på annen plass. Archuleta var senere med i serien Hannah Montana der han spilte seg selv. Han har jobbet med artister som Hannah Montana, Demi Lovato og Selena Gomez og mange fler. Huari (provins). Huari er en provins i regionen Ancash i Peru. Den grenser til provinsene Antonio Raymondi, Pallasca og Asunción i nord, til regionen Huánuco i øst, til provinsen Bolognesi i sør og til provinsene Recuay, Huaraz og Carhuaz i vest. Provinsens UBIGEO er 0210 og hovedstaden er Huari. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 16 distrikter. Anton Mohr. Anton Mohr (født 8. februar 1890 på Fjøsanger i Bergen, død september 1968) var en norsk økonomiprofessor, kjent for et titalls bøker om reiser og økonomiske forhold fra hele verden. Etter Latinskole i Bergen og cand.philos. i historie fra Det Kongelige Frederiks Universitet 1915 ble han dr.philos. 1923 på en avhandling om Nilens økonomi. Han fortsatte i Kristiania som universitetsstipendiat i politisk geografi 1926 til 1931. Mohr bistod i planleggingen av Norges Handelshøyskole 1933–36, og ble ble den 1. juli 1936 konstituert samme sted som dosent i handelsgeografi sammen med Axel Sømme. De to ble således blant de fire første tilsatte ved den nye institusjonen. Hans fagområde ble senere omgjort til handelshistorie og kolonialpolitikk. Mohr ble i 1943 innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi. Fra 1946 til 1960 var han professor i økonomisk historie. Han reiste i 1913 med foreldrene på en verdensomfattende tur og skrev over 1300 artikler i Aftenposten der han var fast utenriks-kronikør fra 1920. I tillegg til flere økonomiske avhandlinger skrev Mohr reiseskildringer, barnebøker og tre verk om Napoleonstiden. Mohr var ridder i 1. klasse av St. Olavs Orden og kommandør av Italias kroneorden. Han var sønn av den bergenske korngrossist Conrad Mohr (1849–1926) og voks opp på godset «Stupet» i Fjøsanger, tegnet av arkitekt Peter Andreas Blix og oppført i 1882. Anton Mohr overtok det i 1959 og donerte det i 1962 til Norges Handelshøyskole, som har brukt det som representasjonsbolig. Faren Conrad var konsul for Tyskland, og Keiser Wilhelm II besøkte hver sommer frem til den andre verdenskrig. Anton Mohrs bror var godseieren Wilhelm Mohr (1886–1978) som var far til flygeren Wilhelm Mohr. Huarmey (provins). Huarmey er en provins i regionen Ancash i Peru. Den grenser til provinsen Casma i nord, til provinsene Huaraz, Aija, Recuay og Bolognesi i øst, til regionen Lima i sør og til Stillehavet i vest. Provinsens UBIGEO er 0211 og hovedstaden er Huarmey. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 5 distrikter. Huaylas (provins). Huaylas er en provins i regionen Ancash i Peru. Den grenser til provinsen Corongo i nord, til provinsene Sihuas og Pomabamba i øst, til provinsen Yungay i sør og til provinsen Santa i vest. Provinsens UBIGEO er 0212 og hovedstaden er Caraz. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 10 distrikter. Finns folkhögskola. Finns folkhögskola er en tidligere folkehøyskole som ligger i bydelen Esbogård i byen Esbo i Sør-Finland. Finns var 2008-2011 en del av skolen Axxell. På Finns ble det på slutten utdannet ungdoms- og fritidsinstruktører. Historie. Finns folkhögskola ble grunnlagt i 1891 under navnet "Mellersta Nylands folkhögskola". Eieren av Esbo gård, kaptein Arthur Myrberg, donerte Finnsbacken der skolen ligger til dette formålet. I 1950 byttet skolean navn til Finns folkhögskola. I 1973 kjøpte Svenska folkskolans vänner skolen og ved å innføre korte kurser så økte elevantallet. På 1990-tallet ble det krise igjen og Finns ble slått sammen med Solvalla idrottsinstitut. I 1995 ble Solvalla/Finns slått sammen til Yrkeshögskolan Sydväst og elevantallet på Finns var cirka 200. I 2000 flyttet de fleste utdanningslinjene bort fra Finns. I 2008 ble Finns en del av den nyopprettede skolen Axxell, og deretter solgte Svenska folkskolans vänner i 2011 skolen til det finskspråklige yrkesinstituttet Omnia. Leucantigius ataylica. "Leucantigius ataylica" er en glansvinge som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. En middelsstor stjertvinge med en lang, tynn stjert på bakvingen. Oversiden er gråbrun uten metallisk glans, med en liten, svart flekk ved bakvingens bakhjørne. Undersiden er lyst gråbrunlig, med to tynne, brune tverrstreker og en oransje flekk ved bakvingens bakhjørne. Levevis. Larvene lever på trær i eikeslekten ("Quercus"). Utbredelse. Arten er utbredt i Fujian-provinsen og på øyene Hainan og Taiwan. Christianssands Kunstforening. Christianssands Kunstforening er en kunstforening i Kristiansand, stiftet i 1881, medlemsstyrt og delvis finansiert gjennom offentlige midler. Foreningen har et 650 m² utstillingslokale i Kristiansand sentrum, i fjerde etasje i Kristiansand folkebibliotek. Mariscal Luzuriaga (provins). Mariscal Luzuriaga er en provins i regionen Ancash i Peru. Den grenser til provinsen Pomabamba i nord, til regionen Huánuco i øst, til provinsen Carlos Fermín Fitzcarrald i sør og til provinsen Yungay i vest. Provinsens UBIGEO er 0213 og hovedstaden er Piscobamba. Provinsen ble opprettet den 12. januar 1956 med lov nr. 12 541. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 8 distrikter. Protantigius superans. "Protantigius superans" er en glansvinge som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. En middelsstor stjertvinge med en lang, tynn stjert på bakvingen. Undersiden er hvit med noen tynne, svarte tverrstreker og to oransje flekker på bakvingen. Utbredelse. Arten er utbredt i det sørøstlige Sibir (Primorje), det nordøstlige Kina og Korea. Novafunk. Novafunk (tidligere kjent som Nova) har spilt live funk siden 1998. Bandet startet med å jamme på et nedlagt gårdsbruk i Lunde i Telemark og medlemmene hadde et felles ønske om å dyrke musikkstilen funk. Ikke noe åpenbart valg midt i kjerneområdet for country, folkemusikk og viser på nynorsk og dialekt. Novafunk ville spille urban funk, soul og rock. Slik hadde det seg at det mellom elg og Volvo 240 dukket opp et urbant funkband med lange snipper, slengbukser og en tendens til å krydre funken med lange solopartier. Det ble spilt låter av Jamiroquai, og og etterhvert kom egne låter til, fortrinnsvis skrevet av bandets vokalist og gitarist Øystein Aarnes. Bandet begynte å spille på klubber rundt forbi på østlandet og etterhvert også i Oslo. Samtidig ble det klart at bandets hjemmescene var Kafé K i Porsgrunn. Et sted som bandet har kommet tilbake til gang etter gang. Novafunk spiller eget materiale med noen få unntak live, hvor bandet presenterer egene versjoner av bla. Steely Dan, The Meters og Down To The Bone. Tornedalens folkhögskola. Tornedalens folkhögskola er en folkehøgskole i Övertorneå, Sverige. I startet Tornedalens lantmanna- och folkhögskola i Övertorneå. Landbruksskolen flyttet til Vojakkala i 1952. 1913-1954 var Tornedalens landhushållsskola i Övertorneå. Også den flyttet til Vojakkala. Skolens første rektor var Ludvig de Vylder. Jaja Wachuku. Jaja Anucha Wachuku (født 1. januar 1918, død 7. november 1996) var en fremstående advokat, politiker, diplomat og statsmann fra Nigeria. Han satt i det nigerianske Representantenes hus, samt Nigerias ambassadør og fast representant til FN. Wachuku ble immatrikulert ved Trinity College i 1939, og i 1941 ble han medlem av College Historical Society. Wachuku var innvolvert i Nigerias uavhengighet fra Storbritannia. Wachuku praktiserte som advokat i Dublin, Irland i tre år før han returnerte til Nigeria i 1947. Mens han var i Dublin ble han utnevnt til leder for Student Christian Movement Summer School i Storbritannia og Irland. Wachuku satt som utenriksminister i Nigeria og ble gode venner at han hadde med tre presidenter i USA: Dwight D. Eisenhower, John F. Kennedy og Lyndon B. Johnson. I 1983 ble han gjenvalgt til det nigerianske senatet og han var senator frem til Muhammadu Buhari arrangerte et militærkupp i desember 1983. Den 30. september 2010 ble Wachuku tildelt en utmerkelse fra president Goodluck Jonathan for hans fremragende bidrag til utviklingen av Nigeria. Carl Fredrik Carlström. Carl Fredrik Carlström (født 16. desember 1882 i Länna församling, Stockholms län, død 8. september 1973 i Enköping) var en svensk rektor og riksdagsmann for Högern. Carlström var medlem av riksdagens första kammare 1935–1946, innvalgt til Västerbottens läns och Norrbottens läns valgkrets. Han var også medlem av landstinget fra 1922. Urgulania. Urgulania (levde 24 e.Kr.) var en prominent kvinne under regjeringstiden til Augustus og Tiberius, og en nær venninne av keiserinne Livia. Hun var mor til Marcus Plautius Silvanus, som var konsul 2. f.Kr., og som hadde utmerket seg sammen med Tiberius på Balkan. Hun var farmor til Plautia Urgulanilla, den første konen til keiser Claudius, og bestemor til Plautius Silvanus, som var mistenkt i en mordsak. På grunn av sine nære relasjoner med Livia, forteller Tacitus at hun hevet seg selv over loven. Han omtaler en episode med Lucius Piso, som saksøkte Urgulania i domstolene. Hun nektet å møte opp, og reiste istedet til palasset hvor hun fikk Livia til å utstede en erklæring mot Pisos handlinger. Livia sendte bud på Tiberius og hans vakter for å bli hos dem, noe som tvang Piso til å gå til dem istedet for til domstolen. Livia betalte en sum for å legge saken død, og den ble henlagt. Tacitus nevner også en episode i en rettssal hvor hun var innkalt som vitne. Urgulania krevde at domstolens "praetor" tok i mot hennes forklaring i hennes eget hjem. Selv ikke vestalinnene hadde dette privilegiet, men var tvunget til å møte i Forum Romanum og i domstolene. I år 24 falt Urgulanias stjerne som følge av to familieskandaler. Apronia, konen til hennes barnebarn Plautius Silvanus, ble funnet død i deres hjem, åpenbart dyttet ned fra en stor høyde. Tiberius satte i gang en etterforskning av åstedet. Silvanus var innblandet og hevdet at hans ex-kone hadde satt en forbannelse over ham. Før rettssaken begynte, sendte Urgulania ham en dolk, muligens etter påvirkning av Livia. Han brukte den på seg slev, og berget seg selv og henne fra skandalen om å tiltales for mord. En praetor ble sendt hjem til Urgulania for å avhøre henne. På grunn av hennes mulige rolle under et mord, skilte Claudius seg fra hennes barnebarn Plautia Urgulanilla. Urgulanilla ble også anklaget for utroskap, og fikk en uekte datter like etter skilsmissen. Urgulania er ikke omtalt i skriftlige kilder etter disse episodene. Kalat (by i Pakistan). Port i bymuren i Kalat. Fotografi fra 1909 Kalat eller Qalat (brahui: Kalát, urdu: قلات) er en by i distriktet Kalat i Balutsjistan i Pakistan. Den utgjør også en "tehsil", administrativ enhet, i distriktet og er igjen inndelt i ni "unions". Byen var hovedstad i khanatet Kalat, som eksisterte fra siste halvdel av 1600-tallet og til 1948. Vegforbindelsen mellom Quetta og Karachi går via Kalat. Axxell. Axxell Utbildning Ab ble grunnlagt i august 2008 ved å slå sammen sju finlandssvenske utdanningsenheter(Västra Nylands yrkesskola, Yrkesinstitutet Sydväst, Lappfjärds folkhögskola, Finns folkhögskola, Cityfolkhögskolan, Kuggomskolan og Åbolands folkhögskola/Språk- och turisminstitutet). I Karis kurscenter (2009) og Åbolands yrkesinstitut (2010) sluttet seg til Axxell seinere. Axxell er eiet av Svenska folkskolans vänner r.f. og tilbyr svenskspråklig yrkes- og folkhøgskoleutdannelse i Svenskfinland. Axxell har omtrent studenter. Hovedkvarteret for Axxell er Karis i Raseborg. Liv Reidun Brakstad. Liv Reidun Brakstad (født 25. desember 1943) er norsk billedkunstner og performance artist. Hun ble født i Hjelmeland, Ryfylke og er opprinnelig utdannet sykepleier. Liv Reidun Brakstad har bedrevet Performance og gallerivirksomhet siden 1993. Hun tok 1. semester ved statens kunst- og håndverksskole undef prof Hjalmar Fredriksen i 1994 og er medlem av norske billedkunstnere. Hun ble antatt på Statens Høstutstilling i 2001 og 2003. Hun drev Brakstad Konsept – Galleri for Eksperimentell Kunst siden 1993. Liv Reidun Brakstad har mottatt Statens 3-årige arbeidsstipend. Hun har dokumentert sine performance med boken "Hvem lager mønster på makrellen". Marcus Plautius Silvanus. Marcus Plautius Silvanus var en romersk politiker og general som var romersk konsul i år 2 f.Kr. Silvanus var sønn av Urgulania, en nær venninne av keiserinne Livia, og det var Livia's innflytelse som hjalp Silvanus til å klatre til cursus honorum, som førte til konsulatet i 2 f.Kr. sammen med Augustus. Han ble deretter utnevnt til prokonsul i den romerske provinsen Asia i årene 4-5 e.Kr., etterfulgt av en post som keiserlig legat i Galatia i år 6 e.Kr., hvor han var innblandet i undertrykkelsen av Isauria. Mens han var der, kom nyhetene om den store illyriske revolt. I år 7 e.Kr. ble Silvanus innkalt av Tiberius som hadde ansvaret for den militære situasjonen i Illyricum, og ga han ordre om å samle sine tropper for å slå ned opprøret. Han slo følge med Caecina Severus, consul suffectus og det keiserlige legat av Moesia og kjempet i et større slag mot opprørere ved Sirmium. De romerske styrkene vant, men led store tap. Silvanus forble overhode for sine styrker inntil 9 e.Kr., på en tid hvor han tjenestegjorde i Pannonia. Dalmatia, så vel som Illyricum. Selv om han tjenestegjorde for Tiberius under revolten, hadde ikke Tiberius full tillit til ham, særlig på grunn av hans nære forhold til Tiberius' mor Livia. Borgå folkakademi. Borgå folkakademi er en skole etablert i 2005 i Borgå, Finland ved en sammenslåing av "Borgå folkhögskola" (grunnlagt 1889) og "Svenska folkakademin" (grunnlagt 1909). Ocros (provins). Ocros er en provins i regionen Ancash i Peru. Den grenser til provinsen Bolognesi i nord og i øst og til regionen Lima i sør og i vest. Provinsens UBIGEO er 0214 og hovedstaden er Ocros. Provinsen ble opprettet den 19. juni 1990 med lov nr. 25 262. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 10 distrikter. Bay of Islands. Bay of Islands er en bukt i regionen Northland på Nordøya på New Zealand. Bukta ligger 60 km nordvest for Whangarei. Bay of Islands er et av de mest populære reisemålene for sportsfiske og seiling på New Zealand, og er også svært attraktivt for generell turisme. Området har vært internasjonalt kjent for sportsfiske siden den amerikanske forfatteren Zane Grey skrev om det i 1930-årene. Geografi. Bukten har et uregelmessig, 16 km brett innløp på nordøstkysten av Nordøya. Den er en naturlig havn med flere armer som strekker seg inn i landet; de største er "Waikare Inlet" i sør og " Kerikeri Inlet" og "Te Puna Inlet" (Mangonui) i nordvest. Den vesle byen Russell ligger i enden av en kort halvøy som strekker seg inn i bukten fra sørøst. Flere øyer ligger nord for denne halvøya, "Urupukapuka Island" i øst og "Moturoa Island" i nord er de største. Halvøya "Purerua Peninsula" strekker seg mot vest i bukta, nord for Te Puna Inlet, og en annn halvøy, "Cape Brett Peninsula", går 10 km ut i Stillehavet ved østenden av bukta. Historikk. Den første europeeren som kom til området, var kaptein James Cook, som navngav det i 1769. Bay of Islands var det første området på New Zealand som ble bosatt av europeere. hvalfangarar kom dit på slutten av 1700-tallet, og de første misjonærene i 1814. Området har mange interessante historiske bosettninger, slik som Paihia, Russell, og Kerikeri. Russell, tidligere kjend som Kororareka, var den første permanente europeiske bosettningen på New Zealand, og stammer fra tidleg 1800-tallet. Kerikeri har mange historiske steder fra den tidligste europeiske bosettningen: Mission House, også kjent som Kemp House, er den eldste trebygningen på New Zealand, og Stone Store fra 1832, et tidligere lager er den eldste steinbygningen i landet. Hjem. Et hjem er et sted man bor. Husmor. Husmor er en kvinne, vanligvis gift og hjemmeværende, som er ansvarlig for et hjem, det vil si en bolig eller husstand, gjerne en familie med barn. Ei husmor utfører husarbeid (husstell) og er ofte overhode for hjemmet. Husmor kunne tidligere også være tittelen på en ansatt kvinne, ei husbestyrerinne eller oldfrue (husøkonom), med ansvaret for husholdninga i et hus, på en gård, en institusjon, et internat, et storkjøkken eller liknende. Historikk. I mellom- og etterkrigstida ble kjernefamilien og husmora, som stelte for mann og barn, lagde mat, sydde klær, vaska og strøyk, handla og rydda i huset, dyrka som felles ideal i to-tre generasjoner i det norske samfunnet, både av sosialdemokrater og konservative. Med oljeindustri og etterhvert deindustrialisering fra 1970-tallet tok imidlertid flertallet av kvinnene seg utdannelse og lønna arbeid utenfor hjemmet. Dette førte til dramatiske endringer av kjønnsrollene. Nye holdninger til skilsmisse, samboerskap og seksualitet, radikalt forskjellige fra de dominerende holdningene hos generasjonene før, fikk gjennomslag i denne perioden. I mellomkrigstida begynte den prosessen i norsk familiehistorie som er blitt kalt «husmoriseringa» av kvinneliva. Yrkesaktiviteten blant voksne kvinner sank fra 35 prosent i 1910 til rundt 30 prosent i 1930. På 1930-tallet skjedde en urbanisering med ny næringsstruktur og sterkere oppfatning om at gifte kvinner skulle være husmødre. Husmorandelen av alle voksne kvinner steig da fra 40 til nærmere 50 prosent like før andre verdenskrig. «Husmor» omfattet de som «gikk hjemme» i eget husvære, men også bondekoner og annen familiearbeidskraft, for eksempel dem som stelte for gamle og sjuke familiemedlemmer. Gifte kvinner som hadde produktivt, ulønnet arbeid i husholdet gjennom gårdsbruk og fiskebruk ble registrert som husmødre. Først fra 1920 ble deltidsarbeid, regnet med i statistikk for befolkningens yrkesaktivitet. Pallasca (provins). Pallasca er en provins i regionen Ancash i Peru. Den grenser til regionen La Libertad i nord, i øst og i vest og til provinsene Sihuas, Corongo og Santa i sør. Provinsens UBIGEO er 0215 og hovedstaden er Cabana. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 11 distrikter. Västra Nylands Folkhögskola. Västa Nylands folkhögskola, er en folkehøgskole i Karis, Finland. Den ble grunnlagt i 1905 i Karis og flyttet seinere til nabokommunen Pojo, men kom tilbake til Karis i 1978. Sejanus. Lucius Aelius Seianus (født 20 f.Kr., død 18. oktober 31), også kjent som Sejanus, var en ambisiøs soldat, venn og betrodd av den romerske keiseren Tiberius. Tilhørende de romerske ridderne ved fødselen, steg han til makten som pretorisk prefekt av den keiserlige romerske livvakt, kjent som Pretorianergarden, som han var kommandør over fra år 14 til sin død i år 31. Pretorianergarden ble formelt grunnlagt under keiser Augustus. Sejanus innførte en rekke reformer som førte til at den vokste fra en ren livvakttjeneste til å bli en mektig og innflytelsesrik faktor i regjeringen som involverte almen sikkerhet, sivil administrasjon og til syvende og sist som en politisk maktfaktor. Reformene fikk varig innflytelse på utviklingen av Principatet. På 20-tallet samlet han makt ved å konsolidere sin innflytelse over Tiberius og å eliminere politiske motstandere, deriblant keiserens sønn Drusus Julius Caesar. Da Tiberius trakk seg tilbake til Capri i år 26, satt Sejanus igjen med kontrollen over hele statsapparatet som en "de facto" regent over imperiet. For en tid den mest mektige og fryktede borger i Roma, falt han plutselig fra maktens tinde i året 31, samme år som hans karriere kulminerte med rollen som romersk konsul. Mistenkt for en sammensvergelse mot Tiberius, ble han arrestert og henrettet, sammen med sine tilhengere. Simla Hill States. a>, tidligere kalt Simla, som ga navn til gruppen av fyrstestater. Simla Hill States, også kalt Punjab Hill States, var en gruppe små fyrstestater i nordre del av Punjab ved foten av Himalaya. Gruppen fikk navn etter byen Simla, som var sommerhovedstad i Britisk India. Statene var formelt uavhengige, men sto under britisk overhøyhet. Etter Indias uavhengighet i 1947 ble statene en del av delstaten Himachal Pradesh. Statene. Antallet stater som oppgis tilhørende gruppen varierer, da noen av dem stater var vasaller under andre. Den største og betydeligste staten, Sirmur, ble inntil 1890 regnet til Simla Hill States. Ved siden av denne staten var det én annen saluttstat. Herskeren over Bilaspur hadde krav på en æresbevisning på elleve kanonskudd, det samme som fyrsten av Sirmur. I 1910 ble antallet stater til sammen oppgitt til 28. Til sammen dekket Simla Hill States en flate på km². De hadde samlet en befolkning på i 1901. Integrasjon i India. Etter Indias uavhengighet i 1947 ble statene avskaffet og ble 15. april 1948 slått sammen til Himachal Pradesh. På grunn av utbyggingen av Bhakra-demningen ble Bilaspur holdt utenfor. Denne staten gikk 15. august 1948 inn i India som en egen enhet og ble først slått sammen med Himachal Pradesh i 1954. Li Yundi. Yundi Li eller på kinesisk vis Li Yundi (kinesisk: 李云迪, pinyin: "Lǐ Yúndí", født 7. oktober 1982 i Chongqing i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk pianist. Han begynte å spille trekkspill i fireårsalderen, og fikk klaverundervisning fra syvårsalderen. Ved hjelp av stipendier kunne han studere musikk. Hans gjennombrudd kom i 2000 da han som 18-åring vant Frédéric Chopin Internasjonale Pianokonkurranse, og fra 2004 har han turnert internasjonalt. Han er særlig kjent for sine tolkninger av Chopin og Liszt. Ravenna nivea. "Ravenna nivea" er en glansvinge som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. En middelsstor stjertvinge med en lang, tynn stjert på hver bakvinge. Undersiden er skinnende hvit med tre grå tverrstriper, og en oransje flekk ved bakhjørnet. Utbredelse. Arten finnes i de kinesiske provinsene Sichuan og Fujian, og på Taiwan, dessuten er den nylig funnet i Vietnam. Yamamotozephyrus kwangtungensis. "Yamamotozephyrus kwangtungensis" er en glansvinge som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. En middelsstor stjertvinge med lange, tynne stjerter på bakvingene. Undersiden er hvit med svarte tegninger, og en oransje flekk ved bakhjørnet. denne arten er uvanlig kontrastrikt tegnet. Utbredelse. Arten finnes på Hainan og i Guangdong ("Kwangtung") i Kina, og det nordlige Burma. Thermozephyrus ataxus. "Thermozephyrus ataxus" er en glansvinge som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. En middelsstor stjertvinge med middels lange stjerter på bakvingene. Hannens overside er skinnende grønn med smalt svarte ytterkanter, hunnen er mørkbrun med et blåfiolett felt på forvingen. Undersiden er lyst gråbrun med en lys tverrstripe. Levevis. Larvene lever på eik ("Quercus" sp.). Utbredelse. Arten er vidt utbredt, fra det vestlige Himalaya østover til Japan. Pomabamba (provins). Pomabamba er en provins i regionen Ancash i Peru. Den grenser til provinsen Sihuas og til regionen La Libertad i nord, til regionen Huánuco i øst, til provinsene Mariscal Luzuriaga og Yungay i sør og til provinsen Huaylas i vest. Provinsens UBIGEO er 0216 og hovedstaden er Pomabamba. Provinsen ble opprettet den 21. februar 1861. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 4 distrikter. Hans Hanssen-Fossnæs. Hans Christian Hanssen-Fossnæs (født 9. oktober 1829 i Stokke, død 28. juni 1890 i Tønsberg) var en norsk gårdbruker og politiker (H). Han overtok farsgården Kroken i Stokke, hvor han bodde til 1870, da han ble eier av landeiendommen Fossnes i Arnadal sogn i Stokke med mølle, sagbruk og teglverk. Hanssen-Fossnæs solgte senere eiendommen til Jarlsberg og Larviks amt, som i 1895 åpnet landbruksskole der, og var i sine siste leveår økonom ved amtssykehuset i Tønsberg. Han var innvalgt på Stortinget fra Jarlsberg og Larviks amt 1883–1885, og var i denne perioden medlem av Stortingets justiskomité. Han ble gjenvalgt for perioden 1886–1888, men møtte ikke, da boet hans var under konkursbehandling. Valget ble ellers forkastet med 75 mot 35 stemmer. Hans Hanssen-Fossnæs var far til høyesterettsadvokat Halfdan Harnoll. Piétrain. Piétrain er en griserase som stammer fra Vallonia-distriktet i Belgia. Rasen ble populær i hjemlandet på 1950-tallet, og importert til Tyskland i 1960/61. Der ble den først og fremt i kryssavl. Siden er rasen eksportert til mange land, også til Norge det den har blitt testet i ulike sammenhenger. Blant annet i et samarbeid mellom Norsvin og Kjøttbransjens landsforbund. Piétrain kjennetegnes av en kort og kompakt kroppsbygning med store skinker og tykk ryggmuskel. Den er mager og har høy kjøttprosent. Rasen regnes imidlertid som stressømfintlighet, og det er kjent at den lett utvikler såkalt "PSE" (Pale, Soft, Exudative = blekt, væskedrivende kjøtt). Det gir altså redusert kjøttkvalitet. Recuay (provins). Recuay er en provins i regionen Ancash i Peru. Den grenser til provinsene Aija og Huaraz i nord, til provinsen Huari i øst, til provinsen Bolognesi i sør og til provinsen Huarmey i vest. Provinsens UBIGEO er 0217 og hovedstaden er Recuay. Provinsen ble opprettet den 30. september 1949 med lov nr. 11171. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 10 distrikter. Canterbury Plains. a> Slettelandskapet Canterbury Plains er et område på New Zealand sør for byen Christchurch i regionen Canterbury. I nord når slettene fram til foten av åsene Hundalee Hills i Huruni, og i sør går de over i slettene i North Otago på den andre sida av Waitaki River. Geografi. Bølgene sletter på Canterbury Plains. Canterbury Plains ble dannet av moreneavsettninger i kvartær-tiden under istider i den sene pleistocenperioden, for mellom 3 millioner og 10 000 år siden. Grusmassene ble senere spredd i vifteform av flere av de større elvene, i første rekke Waimakariri, Rakaia, Selwyn og Rangitata. Deler av de tussokgresskledde slettene er egnet for moderat intenst husdyrhold, men er utsatt for tørke, særlig når den dominerande vindretningen er nordvestlig. I slike perioder forekommer værfenomenet, kjent som "Nor'west arch", en fønvind, over mye av slettelandet. Elver. Elvene på Canterbury Plains har et typisk forgrenet løp, og skiller på denne måten slettelandet i North Otago fra det sørlige – på den andre siden av Waitaki, der elvene vanligvis har trangere og mer distinkt formet elveløp, heller enn å breie seg ut i vide, grunne nedsenkinger, som i Canterbury. Bosettning. De fleste av innbyggerene på Canterbury Plains er bosaat i en rekke større eller mindre byer som ligger i nordøstlig til sørvestlig retning over slettene, og som er bunnet samme ved riksveien "New Zealand State Highway 1" og jernbanen "Main South railway line". Dette er Christchurch, Ashburton og Timaru, og de mindre Kaiapoi, Dunsandel, Rakaia, Temuka og Glenavy. Andre mindre byer er Rangiora, Leeston, Lincoln, Darfield, Geraldine, Methven og Waimate. Fauna. Den svært sjeldne snutebillen "Karocolens tuberculatus" er endemisk på slettene. Kymen Sanomat. Kymen Sanomat (KySa) er en finsk avis som blir utgitt i regionen Kymenlaakso i Finland. Hovedredaksjonen er i Kotka. Den utgis hver dag i uken og har et daglig opplag på (2009)med omtrent leser (2007). Avisen ble stiftet i 1902. Santa (provins). Santa er en provins i regionen Ancash i Peru. Den grenser til regionen La Libertad i nord, til provinsene Pallasca, Corongo, Huaylas og Yungay i øst, til provinsen Casma i sør og til Stillehavet i vest. Provinsens UBIGEO er 0218 og hovedstaden er Chimbote. Provinsen ble opprettet den 12. februar 1821. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 9 distrikter. Länsi-Suomi. "Länsi-Suomi" er morgenavis som utgis i Finland, med redaksjon i Raumo. Den ble stiftet i 1905. I 2009 hadde avisen et opplag på. Røyksignaler. Røyksignaler er en enkel form for optisk (visuell) kommunikasjon der en sender korte meldinger eller gir et signal over avstand ved hjelp av synlig røyk i lufta. Teknikken går ut på å lage et bål, for eksempel med vått gress, som gir stor røykutvikling. Røyken fra bålet kan også kontrolleres med et vått teppe. Ved å sende ut røykskyer i porsjoner kan en lage enkle beskjeder etter samme prinsipp som brukes i morsetelegrafering. Sihuas (provins). Sihuas er en provins i regionen Ancash i Peru. Den grenser til provinsen Pallasca i nord, til regionen La Libertad i øst, til provinsen Pomabamba i sør og til provinsene Huaylas og Corongo i vest. Provinsens UBIGEO er 0219 og hovedstaden er Sihuas. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 10 distrikter. Novembermanifestet. Første siden av manifestet i Finlands forfattning Novembermanifestet eller Hans Kejserliga Majestäts Nådiga Manifest, angående åtgärder för den lagliga ordningens återställande i landet (FFS 49/1905) ble utstedt 4. november (22. oktober i følge russisk kalender) 1905, da den russiske keiseren Nikolaj II etter storstreiken tilbakekalte februarmanifestet, som innførte flere russifiseringstiltak og blant annet overførte lovstiftingen fra den finske lantdagen direkte til den russiske keiseren. I og med novembermanifestet ble Storfyrstedømmet Finlands grunnlov stadfestet på nytt. Aelia Paetina. Aelia Paetina eller Paetina var den andre konen til den romerske keiseren Claudius. Hennes far var konsul i år 4, Sextus Aelius Catus, mens moren hennes er ukjent. Hun ble født i familien Aelii, og nedstammet fra konsulen fra 11 f.Kr. Hennes far døde da hun var svært ung, og hun ble oppdratt av hennes slektning Lucius Seius Strabo som var prefekt for Pretorianergarden og den biologiske faren til hennes adoptivbror Lucius Aelius Seianus. I år 28 giftet Aelia Paetina seg med den fremtidige romerske keiseren Claudius, som hans andre kone. Deres eneste barn var datteren Claudia Antonia, født i år 30. Claudius skilte seg fra Paetina etter 31. oktober, da hennes adoptivbror mistet makten og ble myrdet. Ifølge historikeren Sveton skilte han seg fra henne på grunn av noen mindre lovbrudd. Etter henrettelsen av den romerske keiserinnen og Cladius' tredje kone Valeria Messalina i år 48, vurderte Claudius å gifte seg for fjerde gang. Den frigjorte slaven Tiberius Claudius Narcissus foreslo at han skulle gifte seg med henne på nytt, og minnet ham om at de tross alt hadde et barn sammen. Narcissus hevdet også at Paetina ville elske Antonia sammen med Claudia Octavia og Tiberius Claudius Germanicus – hans to barn med Messalina. Men en annen frigjort slave, Gaius Julius Callistus, var mot dette, minnet han på om at de hadde skilt seg før og at et nytt bryllup ville gjøre Paetina mer arrogant. Callistus foreslo Lollia Paulina, den tredje konen til Caligula. En tredje frigjort slave, Marcus Antonius Pallas, anbefalte Cladius' niese og Caligulas søster Agrippina den yngre, som også hadde et barn fra et tidligere ekteskap, i dette tilfelle den fremtidige keiseren Nero. Agrippina ble valgt. Paetina's datter Antonia ble henrettet i år 65 eller 66, like etter bortgangen til Neros andre hustru Poppaea Sabina. Yungay (provins). Yungay er en provins i regionen Ancash i Peru. Den grenser til provinsen Huaylas i nord, til provinsene Pomabamba, Mariscal Luzuriaga og Carlos Fermín Fitzcarrald i øst, til provinsene Asunción, Carhuaz og Huaraz i sør og til provinsene Casma og Santa i vest. Provinsens UBIGEO er 0220 og hovedstaden er Yungay. Provinsen ble opprettet den 28. oktober 1904. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 8 distrikter. Iberisk svin. Iberisk svin eller iberisk gris (span.: "cerdo ibérico", port.: "porco de raça alentejana") er en griserase ("Sus scrofa domesticus") som stammer fra Den iberiske halvøy, der den har vært mest utbredt i det sørlige Spania og i grensestrøkene mot Portugal. Iberisk svin er sort og har sorte klauver. Typen kan ha eksistert i mer enn 400 år og har også blitt referert til under det vitenskaplige navnet "Sus mediterraneus". Rasen er kjent for å vokse sent og har generelt dårlige reproduksjonsegenskaper, pluss en solid mengde underhudsfett. Allikevel er den kjent som en av verdens beste produksjonsgriser for spekemat, og da spesielt spekeskinke. Kjøttet inneholder nemlig mye intramuskulært fett, som er viktig for smaksopplevelsen. I hjemlandet fôres grisen på eikenøtter før slakting. Fettsyresammensetningen i nøttene påvirker fettsyresammensetningen i fettet til grisen og gir kjøttet det karakteristiske nøttepreget, som har gjort ibéricoskinke (spansk "jamón ibérico", portugisisk "presunto ibérico") til en av verdens beste spekeskinker. Skinker som lages av 100 prosent iberisk svin kalles "jamón ibérico puro". Beste skinkekvalitet kalles "bellotta" (eikenøtter) og krever at grisen har vært frittgående hele året rundt og er minst tre fjerdedeler iberisk og kun fôret på eikenøtter og urter de tre siste månedene før slakting. Prisen per kilo (løsvekt) kan i Norge komme opp i 2 500 kroner eller mer. Den nest beste kvaliteten kalles "recebo" og lages av frittgående oppdrettssvin, som har beitet eikenøtter, urter og i siste fase tørrfor. Den rimeligste kvaliteten kalles "cebo" og er laget på gårdssvin som har blitt fôret kun på tørrfor. Gris som skal brukes til Ibéricoskinke skal i følge spanske myndigheter være mer enn 11 måneder gammel og slaktevekten skal være minst 140 kg da den slaktes. Skinkevekten ligger på cirka 12,1–18,4 kg og har et spekklag som typisk varierer mellom 7 og 23 mm. Storstreiken i 1905. Storstreiken er den streikebølgen som startet i Russland i oktober 1905 etter nederlaget i den russisk-japanske krig og som spredde seg til Finland. I Finland varte storstreiken fra 30. oktober til 6. november og lamslo blant annet all virksomhet i fabrikker, embetsverk og skoler. Den politiske situasjonen førte sammen lederne for de ulike politiske leirene, som de konstitusjonelle og sosialistene til samråd. Deretter var streiken et faktum i Helsingfors og den spredde seg videre over landet. Men under streiken begynte samarbeidet å knake i sammenføyningene. De borgerlige ville første og fremst få februarimanifestet opphevet og innkalle en ekstraordinær lantdag for å diskutere representasjonsreformen, mens sosialistene ville sammenkalle en konstituerende forsamling valgt med allmenn og lik stemmerett. Nasjonalgarden som ble dannet under befal av Johan Kock for å opprettholde orden, ble splittet i rødegarden og den borgerlige garden. Senatet gikk av 31. oktober, og neste dag godkjente generalguvernør Obolenskij et krav om gjenopprettelse av lovligheten som var utarbeidet av Leo Mechelin og som var rettet til tsaren. Det skriftlige kravet ble fraktet med dampbåten Eläköön til St. Petersburg og ble returnert 4. november som novembermanifestet. Samme kveld førtes de konstitusjonelle drøftinger med Obolenskij. Deres mål var oppnådd. Sosialistene ville derimot fortsette storstreiken. Deres støtte blant befolkning og intellektuelle hadde øket. Men da det ble kjent at regjeringen i St. Petersburg hadde tatt kontrollen begynte streikefronten å svikte. Den viktigste følgen av storstreiken var at russifiseringen ble opphevet og at arbeidet med en representasjonsreform ble satt igang. Streiken innebar også en politisk oppvåkning, særlig for arbeiderbevegelsen. Den viste også det russiske imperiets sårbarhet; viktig lærdom i forbindelse med den finske drømmen om selvstendighet. Jens Chr. Fjeseth. Jens Christian Fjeseth (født 1945) er en norsk musiker, sanger og gitarist. Han er kjent som tidligere gitarist og sanger i dansebandet Vikings fra 1962 til 1974. Han ga seg rett etter at platen "Karsk & Calypso" ble utgitt i 1974. Han spilte også gitar i bandet The Blue Star. Ibéricoskinke. Ibéricoskinke (spansk "jamón ibérico", portugisisk "presunto ibérico") er en lufttørket urøkt spansk spekeskinke med preg av eikenøtter. Skinken var tidligere også kjent som pata negra ("sort klauv"), men man har forlatt denne betegnelsen, fordi det skapte misforståelser da også andre produsenter begynte å kalle skinker laget av sorte griser fra andre raser for det samme. Råvaren. Ibéricoskinke kan kun lages av iberisk svin (spansk: "cerdo ibérico", portugisisk: "porco de raça alentejana"), en sort griserase med sorte klauver, eller svin der iberisk svin utgjør minst tre fjerdedeler (75%). Skinken kommer fra det sørlige Spania og grensetraktene på begge sider av grensen mot Portugal. I Spania har den opprinnelsesbeskyttelse i fire områder, Extremadura, Guijuelo (Salamanca), Jabugo (Sierra de Huelva), og Pedroche (Córdoba). Den beste kvaliteten blir av mange holdt for å være "verdens beste skinke". Grisen skal i følge spanske myndigheter være mer enn 11 måneder gammel og slaktevekten skal være minst 140 kg (typisk opp mot 2 år og 170–190 kg) da den slaktes. Før slakting blir hver gris testet med hensyn til dietten av eikenøtter, noe som kan avleses gjennom måling av nivået med oljesyre i kjøttet. Skinkevekten ligger normalt på cirka 12,1–18,4 kg (typisk cirka 15 kg) og skinkene har et spekklag som typisk varierer mellom 7 og 23 mm (minst 15 mm i snitt). Kjøttet skal være marmorert av spekk. Kvalitetene. Skinker som lages av 100 prosent iberisk svin kalles "jamón ibérico puro". Beste skinkekvalitet kalles "bellotta" (eikenøtter) og krever at grisen har vært frittgående hele året rundt. Den må dessuten kun være fôret på eikenøtter og urter de tre siste månedene før slakting. Prisen per kilo (løsvekt) kan i Norge komme opp i 2 500 kroner eller mer. Den nest beste kvaliteten kalles "recebo" og lages av frittgående oppdrettssvin, som har beitet eikenøtter, urter og i siste fase korn eller tørrfôr. Den rimeligste kvaliteten kalles "cebo" eller "pienso" og er laget av frittgående oppdrettssvin som har blitt fôret kun på korn eller tørrfôr. Sistnevnte kvalitet lagres kun i 24 måneder. Når kvalitetene merkes med "D.O.", betyr det at skinkens opprinnelse (Denominación de Origen) er beskyttet i henhold til spansk lov og EUs regelverk. Den svært kostbare ibéricoskinken må ikke forveksles med den rimeligere seranoskinken. Produksjonen. Det tar normalt 24-30 måneder å produsere den perfekte skinken, i noen tilfeller opp mot 36 måneder (såkalt "Gran Reserva" opp mot 48 måneder). Det er kvaliteten (fettet) og størrelsen på skinken som avgjør. Mens skinkene henger til lufttørking og modning mister de opp mot 1/3 av vekten, mens aromaen utvikles. Ferdige skinker må oppbevares kjølig (10-18 grader Celsius) i egnede skinkeposer, men ikke i kjøleskap. Holdbarheten er typisk 5–6 måneder eller mer. En av de mest eksklusive produsentene av ibéricoskinke i Spania er Joselito, som holder til i Salamanca i Guijuelo. Joselito er blant annet kjent for ikke å bruke konserveringsmiddel i skinkene, som produseres fra egen buskap. I så måte er "Joselito Gran Reserva", en "bellotta" som er lagret opp mot 48 måneder, kanskje den ultimate spekeskinken for kjennere. Kontroll og beskyttelse. Spanske kontrollmyndigheter for beskyttet opprinnelsesbetegnelse ("El Consejo Regulador de la Denominación de Origen") utfører streng kontroll med hele produksjonforløpet av ibéricoskinker. De identifiserer og merker grisene og fører kontroll med hvert enkelt dyrs næringsinntak under hele levetiden. Deretter fører de kontroll med selve slakteprosessen og merker skinkene med unike merker, slik at hver enkelt kan følges nøye under den videre behandlingen. I den inngår kontroll med saltingen og saltkonsentrasjonen i skinkene, en hvileperiode på 30–60 dager, overvåkning av minimumsperioden for lufttørking (6–9 måneder) og minimumsperioden (6–36 måneder) for oppbevaring i modningsrommene (de såkalte "bodegaene"). Nevnte prosesser tar aldri kortere tid enn 20 måneder. Deretter klassifiseres og merkes skinkene i henhold til en av de tre kvalitetklassene av kontrollmyndighetene, før skinkene blir klare for forbrukermarkedet. Saigusaozephyrus atabyrius. "Saigusaozephyrus atabyrius" er en glansvinge som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utbredelse. Arten er utbredt i det vestlige Kina. Bilal Ag Acherif. Flagget til MNLA og Azawad. Bilal Ag Acherif (også stavet "Billal, Ag Cherif") er generalsekretæren for "Mouvement national pour la libération de l'Azawad" (MNLA), og han ledet bevegelsen under tuaregopprøret i Mali i 2012, som førte til at Azawad erklærte sin uavhengighet fra Mali, selv om landet ikke har blitt anerkjent av noen andre stater eller internasjonale organisasjoner. 6. april 2012 var han del som undertegnet Azawads uavhengighetserklæring i landets selverklærte hovedstad Gao. Ola Aursand. Ola Aursand (født 17. februar 1941) er en norsk gårdbruker og politiker (Ap). Han har vært medlem av Frosta kommunestyre siden 1980 og varaordfører siden 2007. Aursand har også vært medlem av formannskapet, leder i kontrollutvalget og gruppeleder for Arbeiderpartiet. Ançar Dine. Ançar Dine (; "Troens beskyttere"), også stavet Ansar Dine med variasjoner, er en islamistisk gruppe aktiv i Mali og det ikke-anerkjente landet Azawad, ledet av tuaregen Iyad Ag Ghaly. Gruppas første handlinger fant sted i mars 2012. Ag Ghaly var en av lederne for tuaregopprøret i 1990-95 i Mali og Niger, og han har blitt anklaget for å ha forbindelser med al-Qāʿidah i det islamske Maġrib og andre islamistiske grupper, hvorav en annen fraksjon ledes av Iyads fetter Hamada Ag Hama. Ançar Dine ønsker å innføre "sharia"-lovgivning i hele Mali, og motsetter seg Azawads uavhengighet. Finske mesterskapet i fotball 1908. Finske mesterskapet i fotball 1908 var det første mesterskapet i fotball som ble arrangert i Finland og vinneren var Unitas Helsingfors. I finalomgangen var det tre Helsingforsklubber som deltok. NGC 1132. NGC 1132 er en elliptisk galakse som ligger ca. 318 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Floden. Galaksen inneholder store mengder mørk materie, like store mengder som det man finner i galaksegrupper, og kan være restene etter en slik gruppe som smeltet sammen til én galakse. I tillegg har NGC 1132 en sterk røngtenglød fra store mengder av varm gass som man vanligvis bare finner i galaksegrupper. En annen mulighet er at galaksen ble dannet alene under spesielle forhold. NGC 520. NGC 520, Arp 157, VV 231 eller KPG 031 er en galakse og restene etter to galakser som har kollidert. Den ligg ca. 100 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Fiskene. Skivene til de to tidligere galaksene har smeltet sammen, men ikke kjernene. Galaksen har en sterkt irregulær form, har haler av stjerner og en fremstående bane av støv som går tvers over galaksen. NGC 520 er et av de lyseste galakseparene på nattehimmelen og kan ses i et mindre teleskop. Galaksen er rundt  lysår på tvers. Den er med i Arp sin katalog over spesielle galaksar, Atlas of Peculiar Galaxies, med nummer 157 (Arp 157). Bilaspur (fyrstestat). Bilaspur var en fyrstestat i det som nå er delstaten Himachal Pradesh i India. Den ble også kalt Kahlur, etter fortet som ble utgangspunktet for statsdannelsen. Staten var styrt av en fyrste, som ble vasall under britene. Bilaspur ble innlemmet i India i 1948. Geografi. Bilaspur var en av Simla Hill States nord i Punjab. Den hadde et areal på km2 og lå ved elven Sutlej, som delte landet i to deler, kalt Parla og Warla. Staten grenset i nord til fyrstestatene Mangal, Mandi og Suket, i sør til fyrstestaten Nalagarh, i øst av fyrstestaten Baghal og i vest av distriktene Kangra og Hoshiarpur. Fjellene nord og vest for Sutlej går opp i 900-1200 meters høyde over havet, mens den høyeste toppen i sørøst når 1879 moh. Nesten 8% av landet var dekket av skog. Klimaet var temperert. Samfunns- og næringsforhold. Ved folketellingen i 1901 hadde staten innbyggere. Landet hadde da 992 landsbyer. Folketallet økte og ble i 1947 rapportert til. Tre firedeler av befolkningen levde av landbruk tidlig på 1900-tallet. Mais var den viktigste avlingen. 39% av den dyrkbare jorda ble benyttet til mais, 21% til hvete og 11% til ris. Det ble også dyrket sukkerrør, ingefær, bønner og kikerter, gurkemeie og opiumsvalmue. Det ble holdt kveg og Bilaspur hadde en egen kurase. Det fantes også mye bøffel og det ble holdt sau og geit. Risavlingen gikk hovedsakelig til eksport. Det ble også eksportert annet slags korn, gurkemeie og ghi. Eksportmarkedene lå i Simla, Anandpur Sahib og Rupnagar. Importen besto mest av tekstiler og messingkar. Noe skifer ble tatt ut og Bilaspur hadde forekomster av jernmalm, men disse ble ikke utnyttet med hell. Vegnettet besto tidlig på 1900-tallet av 104 kilometer veg egnet for kameltransport. Det fantes broer over Sutlej, som ellers kunne krysses med båt på fjorten faste ferjesteder. To postkontor fantes på samme tid i staten. I tillegg til en intern daglig postrute, var det også postrute mellom Bilaspur og Simla. Tidlig på 1900-tallet fantes det fire skoler i landet. Middelskolen hadde 127 elever, mens vedaskolen hadde 47 elever. De to grunnskolene hadde hver 90 elever. Politisk historie. a>. Akvarell fra omkring 1730 i Brooklyn Museum Herskerdynastiet hevdet å kunne føre sine aner tilbake til en av heltene omtalt i eposet Mahabharata. Han skal ha hersket over et område sør for Rajputana. På 600-tallet skal en etterkommer ha erobret det som ble til Bilaspur. Dynastiet er rajputer. Hovedstaden Kahlur skal i følge familietradisjonen ha blitt grunnlagt av raja Kahal Chand som etter tradisjonen regjerte fra 894–902. Hovedstaden ble flyttet til Bilaspur under raja Dip Chand (regjerte 1653–1665). Staten fikk deretter navn etter hovedstaden. Bilaspur lå i stadig krig med nabostatene. Raja Mahan Chand, som regjerte fra 1778 til 1824, ba om hjelp fra gurkhaene, som ble en maktfaktor i området inntil britene drev dem ut i 1815. Også Sikhriket ekspanderte mot Bilaspur og to områder ble erobret. Disse ble tilbakeført av britene i 1867, noen år etter at britene hadde beseiret Sikhriket militært. Det fulgte opprør og arvestrid da den barnløse raja Kharak Chand døde i 1839. Striden ble løst med britisk hjelp. Raja Hira Chand regjerte fra 1850 til 1882, i en lang fredsperiode. Han støttet britene i det store opprøret og ble belønnet med en salutt på 11 skudd. Nye uroligheter preget staten de første årene av 1900-tallet. Staten ble da noen år administrert av en britiskinnsatt tjenestemann. Da det i 1921 ble opprettet et fellesorgan for herskerne i de indiske fyrstestatene, fikk rajaen av Bilaspur direkte representasjon i Fyrstekammeret. Etter Indias uavhengighet i 1947 lå det an til at Bilaspur skulle bli en del av Unionen India. Raja Anand Chand var imidlertid skeptisk til at staten hans skulle slås sammen med nabostatene. De øvrige statene i området gikk 15. april 1948 sammen i delstaten Himachal Pradesh. På grunn av utbyggingen av Bhakra-demningen ble Bilaspur foreløpig holdt utenfor. Staten gikk 15. august 1948 inn i India som en egen enhet. Raja Anand Chand ble da "chief commissioner" av Bilaspur, en post han holdt til 1950. Først i 1954 ble Bilaspur slått sammen med Himachal Pradesh. Stat og forvaltning. Rajaen var landets øverste politiske og administrative makt. I hans person var utøvende og dømmende makt samlet. Han ble støttet i sitt arbeid av en "wazir" eller førsteminister. Landet var opprinnelig inndelt i tolv "parganaer", men disse mistet sin administrative betydning. Staten ble i stedet fra 1863 inndelt i fem "tashiler", senere redusert til to da de to regionen dannet av elven Sutlej ble gjort til grunnlag for administrativ inndeling i to enheter: Ghamarwin tahsil og Bilaspur tashil. Øverste domsmakt lå hos rajaen. Konflikter ble oftest løst ved tradisjonelle metoder og det var forbudt for advokater å praktisere i staten. Bilaspur innførte britisk-indisk rett. Staten hadde tidlig på 1900-tallet fem politistasjoner og et politikorps på 106 mann. Landets eneste fengsel lå i hovedstaden. Hæren talte 85 infanterister utrustet med rifler av typen Martini-Henry og tolv sowarer i kavaleriet. Den hadde to feltkanoner til rådighet. Et militærmusikkorps fantes også. Herskere. Fyrstene av Bilaspur hadde tittelen raja. Dynastiet var rajputer og tilhørte hinduismen. Senere skjebne. Mye av den tidligere hovedstaden Bilaspur ble satt under vann etter byggingen av Bhakra-demningen, som sto ferdig i 1963, og som dannet reservoaret Gobind Sagar. Bilaspur er nå et distrikt i delstaten Himachal Pradesh. NGC 5256. NGC 5256 (også katalogisert Mrk 0266, I Zw 067 og KPG 388) er et par kolliderende galakser som ligger ca. 350 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Store bjørn. Galaksene er sterkt deformerte og viser på infrarøde og lengre bølgelengder tegn på eksplosiv stjernedannelse. Begge galaksene inneholder aktive galaksekjerner. NGC 5331. a>-bilde av NGC 5331. En blå tidevannshale kan ses til høyre i bildet. NGC 5331 (også katalogisert VV 253 og KPG 401) er et par vekselvirkende galakser som ligger ca. 450 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Jomfruen. Galaksene er veldig lyse i det infrarøde, hvor de skinner med en styrke på ca. hundre milliarder ganger styrken til solen. Den ene galaksen i paret har en tidevannshale. NGC 6090. NGC 6090, Mrk 0496, VV 626, I Zw 135 eller KPG 486 er et par av vekselvirkende spiralgalakser med en overlappende sentralregion som ligger ca. 400 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Dragen. De to synlige kjernene til galaksene ligger ca.  lysår fra hverandre, noe som tyder på at galaksene er midt i prosessen med å smelte sammen. Galaksen har to legre tidevannshaler. Galaksesystemet har mye til felles med Antennene både når det gjelder hvor langt galaksene har kommet i prossesen med å smelte sammen, og når det gjelder hvilken vinkel man observerer galaksene fra jorden med. NGC 6240. a>ne til de to svarte hullene. NGC 6240 er en galakse og restene etter to tidligere galakser som har slått seg sammen til én galakse. Galaksen ligger ca. 400 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Slangebæreren. Observasjoner gjort med NASA sitt Chandra-teleskop har avslørt to gigantiske svorte hulll i galaksen. De ligger ca. lysår fra hverandre, driver mot hverandre og vil etter hvert smelte sammen til ett. Sammensmeltningsprosessen startet for ca. 30 millioner år siden og fikk satt i gang hyppig stjernedannelse og førte til en rekke supernovaeksplosjoner. Man regner med at de sorte hulllene vil ha smeltet sammen om ti til hundrevis av millioner av år. Håvard Bratvold. Håvard Bratvold (født 26. september 1944) er en norsk musiker, keyboardist, låtskriver og plateprodusent. Han er kjent som tidligere medlem som sanger og tangentspiller i danseorkesteret Howards. Han har også samarbeidet med flere av landets artister både på scenen og på plate. Han var en periode i 1985 og 1986 medlem som keyboardist i Åge Aleksandersen & Sambandet. Han har i ettertid blitt musikal-produsent. NGC 6670. a>-bilde av NGC 6670. Galaksene blir sett fra kanten. NGC 6670 er et par vekselvirkende galakser som ligger ca. 400 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Påfuglen. Kjernene til de to galaksene er ca.  lysår fra hverandre. NGC 6670 skinner mer enn hundre milliarder ganger kraftigere enn solen i det infraraude, og man regner med at galaksene går gjennom en periode med kraftig stjernedannelse. Forskere tror at NGC 6670 allerede har opplevd minst én nærpassering og nå er i et tidlig stadium av nummer to. NGC 6786. a>-bilde av NGC 6786 (høyre) og LEDA 62867 (venstre). LEDA 62867 vil sannsynligvis med tiden bli slukt av NGC 6786. NGC 6786 og LEDA 62867 er et par vekselvirkende galakser som ligger ca. 350 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Dragen. Galaksene er enda ikke i fysisk kontakt, men har gjennom gravitasjon allerede påvirket utseende til hverandre. I 2004 ble det observert en supernova i en av galaksene. NGC 695. a>-bilde av NGC 695. Kompanjonggalaksen som forårsaket deformasjonen ligerg like til venstre utenfor bildet. NGC 695 eller V Zw 123 er en lettere derformert spiralgalakse som ligger ca. 450 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Væren. Deformasjonen stammer fra det man tror er en nylig, men relativt svak vekselvirkning med en annen galakse. UGC 12812. a>-bilde av UGC 12812. UGC 12812 er den nederste galaksen på bildet. UGC 12812, Markarian 331 eller KPG 593 er en spiralgalakse som ligger ca. 250 millioner lysår unna jordenstjernebildet Pegasus. Observasjoner indikerer at det ligger et supermassivt sort hull i sentrum av galaksen. UGC 12812 produserer i gjennomsnitt 80 solmasseer med nye stjerner hvert år. Det er et åpent spørsmål om UGC 12812 er del av et samansmeltende system eller om den infrarøde lysstyrken som galaksen har stammer fra en annen prosess. UGC 5101. UGC 5101 er en særegen galakse med en enkelt kjerne som ligger ca. 550 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Store bjørn. På grunn av den ustrukturerte formen er den sannsynligvis resultat av en galaksekollisjon. Det er tenkt at UGC 5101 inneholder en aktiv galaksekjerne som ligger bak gassen og støvet rundt galaksekjernen. UGC 8058. UGC 8058, Markarian 231, VII Zw 490 eller QSO B1254+571 er en kvasarliknende galakse som ligger ca. 550 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Store bjørn. UGC 8058 ble oppdaget i 1969 under et søk etter galakser med sterk ultrafiolett stråling. Galaksen har lange tidevannshaler og en deformert form. Resultat fra de første spektrene viste klare tegn på at galaksen hadde en kvasar i kjernen, noe som gjorde han unik i Markarian-samlingen. UGC 8058 har holdt på merkelappen som et spesielt objekt siden de tidlige observasjonene og holder frem med å være en favoritt i alle bølgelengder. Den infrarøde lysstyrken til UGC 8058 ligner på den til kvasarer, neo som gjør den til en av de mest lyssterke og kraftige ultralyssterke infrarøde galaksene. Eksplosiv stjernedannelse blir regnet som opphavet til ultralyssterke infrarøde galakser, men UGC 8058 kan få mesteparten av sin infrarøde stråling fra et sentralt supermassivt sort hull. Likevel går også UGC 8058 gjennom eksplosiv stjernedannelse; spesielt synlig i en ringformet region rundt galaksekjernen der mer enn 100 solmasser med stjerner blir dannet hvert år. UGC 8058 sin spesielle form er sannsynligvis et resultat av en galaksekollisjon. Llamellín (distrikt). Llamellín er et distrikt i provinsen Antonio Raymondi i regionen Ancash i Peru. Distriktet grenser til regionen Huánuco i nordøst, til distriktet Chingas i sør og til distriktene Mirgas og Chaccho i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 020301 og hovedstaden er Llamellín. UGC 8335. UGC 8335 eller Arp 238 er et par vekselvirkende galakser som ligger ca. 400 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Store bjørn. Galaksene har fysisk kontakt gjennom en bro av materie, og hver av de har stikkende ut en sterkt krummet hale av gass og stjerner. Begge galaksene viser støvband i sentrum. VV 283. VV 283, CGCG 043-099 eller MCG+01-33-036 er en irregulært formet galakse som ligger ca. 500 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Jomfruen. Galaksen er sannsynligvis et resultat av to galaksar som har kollidert. Som mange kolliderende galaksesystem er VV 283 veldig lyssterk i det infrarøde, hvor den stråler med en energi som tilsvarer nesten tusen milliarder ganger den energien som solen sender ut. VV 705. VV 705, Markarian 848 eller I Zw 107 er et par vekselvirkende galakser som ligger ca. 550 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Bjørnevokteren. Kjernene til de to galaksene ligger ca.  lysår fra hverandre, og de er antatt å være midtveis i samansmeltingen. Galakseparet fremviser to bøyde tidevannshaler. Billedhuggergalaksen. Billedhuggergalaksen eller NGC 253 er en Seyfert-spiralgalakse som ligger ca. 13 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Billedhuggeren. Galaksen ble oppdaget av Caroline Herschel den 23. september 1783 mens hun søkte etter kometer. Galaksen er det lyseste medlemmet av Billedhuggergruppen, som er kanskje den nærmeste galaksegruppen. Aczo (distrikt). Aczo er et distrikt i provinsen Antonio Raymondi i regionen Ancash i Peru. Distriktet grenser til distriktet Chingas i vest og i nord, til provinsen Huari i øst og i sør og til distriktet San Juan de Rontoy i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 020302 og hovedstaden er Aczo. Distriktet ble opprettet den 2. februar 1956 med lov nr. 12 646. Hedvig Montgomery. Hedvig Montgomery (født 1968 i Oslo) er en norsk psykolog med familieterapi som spesialitet. Hun har også jobbet mye med uttak og oppfølging av deltagere til ulike tv-produksjoner, spesielt Reality-TV. Montgomery ble ferdigutdannet psykolog ved Universitetet i Oslo våren 1997 og har fordypning i familieterapi. Hun var med på å starte firmaet Psykologbistand, det første firmaet til å tilby organiserte terapitjenester til norsk næringsliv. Siden har hun arbeidet innen bedriftshelse, som klinisk psykolog og som organisasjonskonsulent. Hun har siden 1999 arbeidet med uttak og oppfølging av deltagere til tv-produksjoner og som rådgiver for tv-produksjon innen etikk og forsvarlig håndtering av frivillige deltagere. Hun har også i denne perioden arbeidet særskilt med personer som havner i medias søkelys og krisehåndtering av de situasjoner som følger. Hun har siden 2002 vært daglig leder i Montgomery. M64. M64 (også katalogisert NGC 4826, også kalt Blått øye-galaksen) er en spiralgalakse som ligger ca. 17 millioner lysår unna i stjernebildet Berenikes hår. Galaksen er kjent for det spesielle mørke bandet av støv fremfor galaksens kjerne som har gitt den navnet. Galaksen er også spesiell ved at interstellar gass i de ytre regionene roterer i motsatt retning i forhold til resten av galaksen. Aktiv stjernedannelse foregår i skillet mellom rotatsjonsretningene da gassen der blir komprimert og trekker seg sammen til nye stjerner. Det er teoretisert at den motsatte rotasjonen til gassen skyldest at M64n for rundt én milliard år siden absorberte en mindre galakse som den kolliderte med. Denne galaksen er nå nesten fullstendig ødelagt, men tegn på kollisjonen eksisterer fremdeles i form av den bakoverroterende gassen. Viborg Private Realskole. Viborg Private Realskole er en privatskole som ligger i Viborg. Skolen har ca. 500 elever. Skolen ble grunnlagt i som "Cand.theol. Plenges Skole", seinere kjent som "Fønss’ Skole". Skolen var opprinnelig en pikeskole, men fra 1903 tok opp både jenter og gutter. Elevene ble ført frem til realeksamen, som til dels muliggjorde opptagelse ved Viborg Katedralskole, dels var adgangsbillet til elevplasser i byens banker, kontorer og forretninger. Inntil utbyggingen av skolevesenet i omegnen ble en del elever tatt opp herfra. Skolen driver i dag som privat grunnskole med tilhørende 10. klasse. Den driver også barnehageklasse og skolefritidsordning etter regler om friskoler og private grunnskoler. Masselys. Masselys er et norsk band etablert i 2008 av tre gjenværende originalmedlemmer fra det oppløste bandet Salvatore: Kjell-Olav Jørgensen, Bjarne Larsen og John Birger Wormdahl. Det musikalske uttrykket til Masselys har blitt beskrevet som «et virvar av forskjellige musikalske stiler i skjæringspunktet mellom mutert disco, electro, blue-eyed funk og krautrock». Siden høsten 2008 har bandet holdt en rekke konserter på klubber og festivaler i Oslo, og noen få i Kristiansand og Bergen. Bandet innledet i 2011 et samarbeid med kunstneren Christopher Nielsen, som munnet ut i forestillingen "Jimmy Polaris" med urfremføring på Henie Onstad Kunstsenter 8. mai 2011. Forestillingen ble satt opp på nytt på Norsk Teknisk Museum 15. mars 2012. Kvernhusdalen. Kvernhusdalen på Justvik i Kristiansand. Ligger mellom Skinnerheia og Justvik senter, og munner ut i Justvikbukta i Topdalsfjorden. Skjeggklokke. Skjeggklokke ("Campanula barbata") er en sjelden plante i klokkefamilien. Arten kjennetegnes ved at de lyseblå klokkeblomstene er skjegghårete innvendig. Den er flerårig og blir mellom 15 og 45 cm høy. Stengelen og bladene er håret. Den trives på gressbakker, slåtteenger og setervoller i fjellnære områder. I Norge finnes skjeggklokke hovedsaklig i Etnedal og Dokka-området. Den er også funnet i Gausdal og Hemsedal. Få eksemplarer er i tillegg blitt observert i Nord-Aurdal og på Lillehammer. Nærmeste voksested utenfor Norge er i Alpene og Karpatene. Skjeggklokke er tidligere kjent fra ca 40 lokaliteter i Norge, men idag er det rundt 10 lokaliteter igjen med bestander av skjeggklokke. Tilbakegangen kan skyldes opphør av slått, opphør av beite, modernisering av jordbruket og full utnyttelse av kantsoner som tidligere fikk stå i fred. Skjeggklokke er i Rødlista oppført som sårbar. 18. desember 2007 ble skjeggklokka valgt til kommuneblomst for Nordre Land etter initiativ fra Blyttia. Tidligere miljø- og utviklingsminister Erik Solheim utnevnte skjeggklokka som Nordre Lands offisielle kommuneart. Blomsten er også blitt tatt i bruk som motiv på Nordre Land-genseren. Fargen på klokkeblomstene ligner også bakgrunnsfargen i kommunevåpenet til Nordre Land. Alberga stadsbana. Alberga stadsbana er en del av det finske jernbanenettet og strekker seg fra Helsingfors järnvägsstation, via Hoplax järnvägsstation til Alberga järnvägsstation. Banen betjener hovedstadsregionens nærtrafikk og den ble klar i august 2001. Den går parallellt med Kustbanan Åbo-Helsingfors og utgjør i praksis spor 3 og 4 på Kustbanan. Damanhur. Damanhur (arabisk: دمنهور) er en by i Øvre Egypt og hovedstad i guvernementet Al Buhayrah. Den ligger i Nildeltaet. Mäkkylä järnvägsstation. Mäkkylä järnvägsstation er en jernbanestasjon på Alberga stadsbana i den finske byen Esbo i bydelen Alberga. Ved jernbanestasjonen stopper hovedstadsregionens lokaltrafikks lokaltog A (Helsingfors-Alberga) og L (Helsingfors-Kyrkslätt). Avstanden fra Helsingfors järnvägsstation er cirka ni kilometer. Apocolocyntosis. Apocolocyntosis (divi) Claudii, «transformasjonen av (den hellige) Claudius til et gresskar», er en politisk satire om den romerske keiseren Claudius. "Apocolocyntosis" er latinisert gresk, og er noen ganger transliterert "Apokolokyntosis" (Ἀποκολοκύντωσις). Den greske tittelen ble gitt av den romerske historikeren Dio Cassius, som selv skrev på gresk. Han tilskrev satirens forfatterskap til Seneca den yngre. I det originale manuskriptet bærer det anonyme verket tittelen Ludus de morte Divi Claudii («teaterstykke om døden til den hellige Claudius»). Det ble identifisert som den samme teksten først lenge etter omtalen til Dio Cassius. "Apokolokyntosis" er det eneste eksempel på menippisk satire som har overlevd fra den klassiske perioden. Tittelen spiller på begrepet apotheosis, den prosess hvorved døde romerske keisere ble anerkjent som guder. Individuelle olympiske utøvere under Sommer-OL 2000. Individuelle olympiske utøvere under Sommer-OL 2000. Fire sportsutøvere fra Øst-Timor deltok i tre sporter under olympisk flagg som "Individuelle olympiske utøvere" under Sommer-OL 2000 i Sydney. De vant ingen medaljer. Alle kan synge. Carl Høgset startet sangkurset "Alle kan synge" i februar 2002. Dette kurset har i de senere årene hatt ca 500 deltagere i Oslo på vår- og høstkurset. Alle kan synge kurset har også filialer i Bodø, Tønsberg og Moss. To ganger per år opptrer deltagerne i Alle kan synge-kurset i Konserthuset i Oslo. To grupper reiser hvert år til forskjellige steder i Italia og holder en ukes kurs som avsluttes med en konsert i samsang med et italiensk kor. Serbia og Montenegro under Sommer-OL 2004. Serbia og Montenegro under Sommer-OL 2004. 87 sportsutøvere fra Serbia og Montenegro deltok i 14 sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. Dette var siste gang Serbia og Montenegro stilte med samlet lag under OL. Hellas under Sommer-OL 2004. Hellas under Sommer-OL 2004. 441 sportsutøvere fra vertsnasjonen Hellas deltok i 30 sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. Hellas ble 15. beste nasjon med seks gull-, seks sølv- og fire bronsemedaljer. Kyrre Sætran. Kyrre Jan Sætran (født 23. oktober 1962 i Oslo) er en norsk musiker og bassist. Han er kjent som tidligere bassist i rockegruppa A Full Moon In March. Han har vært aktiv musiker siden 1985. Han har samarbeidet med artister som Henning Kvitnes, Reidar Larsen, Guren Hagen og Terje Rypdal. Han har også spilt i band som Black Dogs, Vikings, The Siren Clouds og Hjerterknekt. Tommy Hagen. Tommy Hagen (født 8. august 1964) er en norsk musiker og trommeslager. Han er mest kjent som tidligere trommeslager i Ingemars hvor han har vært siden 1998 etter at Bjørn Solli takket for seg etter seks år i danseorkesteret. Han takket for seg i august 2011 han ble erstattet av Dag Sand. Luisenhütte Wocklum. Luisenhütte Wocklum, også kalt Wocklumer Hammer, befinner seg i bydelen Wocklum i Balve og er det eldste fullstendig bevarte masovnanlegget i Tyskland. Anleggets historie går muligens tilbake til 1732, mens byggingen av en bygning for jernproduksjon først kan dokumenteres gjennom familien von Landsberg i 1748. Endemol. Endemol er et nederlandsk medieselskap med avdelinger i mange land. Selskapet ble startet av Joop van den Ende og John de Mol i 1994. Mol var selskapets leder frem til 2005. Endemol har primært utviklet reality-TV- og game show-programmer. Det er kjent for TV-formater som "Big Brother", "Deal or No Deal", "Extreme Makeover" og "Wipeout". Russell (New Zealand). Russell i Bay of Islands Russell (tidligere kjent som Kororareka'") var den første permanente europeiske bosettingen og havnebyen på New Zealand. Den ligger i området Bay of Islands i regionen Northland, nord på Nordøya. Ved folketellingen i 2006 lå folketallet på 816, en økning på bare 12 fra folketellingen i 2001. Sammen med tallet på turister og tilfeldig overnattende ligger folketallet på vel 1100. Mange av husene i området er i bruk som fritidsboliger og til turistformål. Maoriopphav. Den første kontakten med europeiske og amerikanske skip på 1800-tallet utløste stor handelsaktivitet med de lokale maoriene. I Bay of Islands var det en rekke trygge ankringsplasser og en stor maoribefolkning. For å trekke skip til stedet begynte maoriene å forsyne de besøkende med matvarer og tømmer. Det de ventet tilbake var respekt, skytevåpen, alkohol og andre europeiske handelsvarer. Kororareka vokste og utviklet seg på grunn av denne handelen, men fikk fort et dårlig rykte som et lovløst samfunn, fullt av prostitusjon og alkoholisme, og ble kjent som «"the Hell Hole of the Pacific"» («"Helveteshullet i Stillehavet"»). Europeiske lover hadde ingen myndighet der og maorilover ble sjelden håndhevet innenfor byområdet. Hovedstaden på New Zealand. I 1840 var Russell blitt et viktig handelssenter, og byen var ei viktig forsyningshavn for hval- og selfangere. Da den newzealandske kolonien ble grunnlagt dette året, var guvernør William Hobson motvillig til å gjøre Kororareka til hovedstad på grunn av det dårlige ryktet byen hadde. Isteden kjøpte han land ved Okiato, sju km lenger sør, og gav dette stedet navnet Russell til ære for koloniministeren, lord John Russell. Et år senere ble hovedstaden flyttet til Auckland, etter ordre fra de Sydney-baserte britiske kolonistyresmaktene. I begynnelsen av "«Flaggstangkrigen»" i 1845 (utløst av den gjentatte fellingen og gjenoppsettingen av symbolet på britisk herredøme, flaggstanga på Flagstaff Hill ovenfor byen), ble byen Kororareka/Russell plyndret av maorihøvdingen Hone Heke, som ved en avledningsmanøver drev bort de britiske forsvarerne. Flaggstanga ble felt for fjerde gang, og innbyggerne flyktet om bord på britiske skip, som så bombarderte byen og ødela de fleste av husene. Russell i moderne tid. Kororareka var ein del av havneområdet til Russell, og etter at Russell (Okiato) ble fraflyttet, ble gradvis Kororareka også kjent som Russell. I januar 1844 innlemma guvernør Robert FitzRoy offisielt Kororareka som ein del av byområdet til Russell. I dag viser navnet Russell bare til Kororareka, mens den tidligere hovedstaden er kjent under det opprinnelige navnet, Okiato, eller Old Russell. Hovednæringsveien i Russel er turisme med restauranter, kaféer, gavebutikker og overnattingssteder. I nærområdet er det etablert flere dyre fritidsboliger, slik som det dyreste overnattingsstedet på New Zealand, Eagles Nest. Bilfergen over Bay of Islands, hovedturistveien til Russell, går mellom Okiato og Opua. Sockenbacka järnvägsstation. Sockenbacka järnvägsstation (finsk: "Pitäjänmäen rautatieasema") er en jernbanestasjon på Alberga stadsbana i Helsingfors i bydelen Sockenbacka vest i Helsingfors 8,3 km fra Helsingfors sentralstasjon. Stasjonsbygningen ble oppført i 1904 etter tegninger av arkitekt Bruno Granholm. Den ble utvidet i 1911. I 1988 opphørte billettsalget på stasjonen. Nærtog A (Helsingfors-Alberga) og L (Helsingfors-Kyrkslätt) på huvudstadsregionens närtrafik stopper på stasjonen. Chaccho (distrikt). Chaccho er et distrikt i provinsen Antonio Raymondi i regionen Ancash i Peru. Distriktet grenser til regionen Huánuco i nordøst, til distriktet Llamellín i øst, til distriktet Mirgas i sørvest og til provinsen Carlos Fermín Fitzcarrald i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 020303 og hovedstaden er Chaccho. Distriktet ble opprettet den 26. oktober 1964 med lov nr. 15 187. Flagstaff Hill (New Zealand). Den nåværende flaggstangen på Flaggstaff Hill. a> fells the flagstaff at Kororareka». maleri av Arthur David McCormick. Flagstaff Hill ("Maiki Hill") er et høydedrag ved Russell i Bay of Islands på New Zealand. Flaggstanga på høydedraget har spilt en stor rolle i forholdet mellom de lokale maoriene fra Ngāpuhi iwien (stamme) og tidlige britiske kolonister. Historikk. Etter at Waitangitraktaten ble underskrevet i Waitangi i februar 1840 ble forholdet mellom de britiske kolonistene og Ngāpuhi forverret. Hone Heke, en lokal maorihøvding, så på flaggstangen med det britiske flagget på Flagstaff Hill som symbolet på Ngāpuhi-stammens tap av landområder og kontroll etter Waitangitraktaten. Det er flere grunner til dette synet, blant annet at New Zealands hovedstad hadde blitt flyttet fra nærliggende Russell til Auckland i 1841 og at kolonimyndighetene hadde innført toll på skip som kom inn i Bay of Islands. Disse og andre handlinger fra kolonimyndighetene hadde redusert handelen mellom Ngāpuhi og utenlandske skip. Handelsmenn i Bay of Islands hadde også skapt mer problemer med å hevde at flaggstangen, med dronningens flagg viste at landet (maori: whenua) nå var dronningens land og at Ngāpuhi ikke lenger var herre i eget hus, men slaver av dronning Victoria. Flaggstangen ble felt første gang den 8. juli 1844 av Te Haratua, en av Hone Hekes allierte. Heke hadde selv planlagt å hugge ned flaggstangen men hadde blitt overtalt av biskop William Williams til å avstå fra det. Flaggstangen ble erstattet og soldater ble sendt for bevokte den. 10. januar 1845 ble flaggstangen igjen felt, denne gangen av Hone Heke. 18. januar 1845 ble en ny jernbelagt flaggstang satt opp. Den neste morgenen var den blitt felt på ny av Hone Heke. Det neste angrepet på flaggstangen var langt mer alvorlig da Hone Hekes krigere angrep vaktposten og drepte forsvarerne og felte flaggstangen for en fjerde gang. Samtidig angrep Te Ruki Kawiti og hans krigere byen Kororareka. Dette var begynnelsen på det som er kjent som Flaggstangkrigen ("Flaggstaff War" eller "Northern War"). I 1846 underskrev Hone Heke og Te Ruki Kawiti fredsavtalen med kolonimyndighetene som valgt å ikke sette opp flaggstangen på ny. Flaggstangen som nå står ved Kororareka ble satt opp i januar 1858 av Kawitis sønn Maihi Paraone Kawiti, flagget ble kjent som Whakakotahitanga (maori for «i ett med dronningen», "«being at one with the Queen»"). Ytterligere symbolsk var at de 400 Ngāpuhikrigerene som satte opp flaggstangen var fra den delen av Ngāpuhi-iwien som kjempet mot kolonimyndighetene under flaggstangkrigen. Chingas (distrikt). Chingas er et distrikt i provinsen Antonio Raymondi i regionen Ancash i Peru. Distriktet grenser til distriktet Llamellín i nord, til provinsen Huari i øst, til distriktet Aczo i sør og til distriktet Mirgas i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 020304 og hovedstaden er Chingas. Distriktet ble opprettet den 2. februar 1956 med lov nr. 12 645. Batmans traktat. En tegning fra 1880-årene som forestiller traktatsigneringen. Batmans traktat ("Batman's treaty") var et dokument undertegnet 6. juni 1835 av John Batman, en australsk landeier, foretningsmann og oppdager og en gruppe stammeledere fra Wurundjeri-folket. Traktaten omhandler kjøp av landområde i Port Phillip Bayområdet i nærheten av dagens Melbourne. Dokumentet ble kjent som «Batmans traktat» og er viktig som det eneste kjente eksempelet på at europerene forhandlet direkte med de opprinnelige landeierene. Traktaten ble underkjent av 26. august 1835 av Guvernøren av New South Wales Richard Bourke på grunnlag av at Wurundjeri-folket ikke hadde juridisk rett til landet, siden det var britisk krongods. Mirgas (distrikt). Mirgas er et distrikt i provinsen Antonio Raymondi i regionen Ancash i Peru. Distriktet grenser til distriktet Chaccho i nordøst, til distriktene Llamellín og Chingas i øst, til distriktet San Juan de Rontoy og til provinsen Huari i sør og til provinsen Carlos Fermín Fitzcarrald i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 020305 og hovedstaden er Mirgas. Distriktet ble opprettet den 26. oktober 1964 med lov nr. 15 187. San Juan de Rontoy (distrikt). San Juan de Rontoy er et distrikt i provinsen Antonio Raymondi i regionen Ancash i Peru. Distriktet grenser til distriktene Mirgas og Chingas i nord, til distriktet Aczo i øst og i sør og til provinsen Huari i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 020306 og hovedstaden er San Juan de Rontoy. Distriktet ble opprettet den 27. mai 1987 med lov nr. 24 675. Sullivan Bay (Victoria). Sullivan Bay er et område i Victoria i Australia. Det ligger på sørsiden av Port Phillip Bay rundt 60 kilometer sør for delstatshovedstaden Melbourne og 1 kilometer øst for Sorrento. Stedet var åsted for et mislykket forsøk på å etablere en straffangekoloni i 1803. Lederen for kolonien var oberstløytnant David Collins som navngav stedet etter krigs- og koloniministeren John Sullivan. Stedet ble valgt på grunn av den strategiske beliggenheten ved inngangen av bukta (The Rip) og var det første forsøket på å etablere en europeisk bosettning i det som i dag er Victoria. I april 1803 ble HMS «Calcutta» og transportskipet «Ocean» sent fra England via Kapp det gode håp med offiserer, en marinesoldatavdeling, frie nybyggere og straffanger. De ankom Sullivan Bay i oktober 1803. Kolonistene oppdaget fort mangelen på ferskvann og egnet tømmer. De sterke strømmene i innløpet av bukta umuliggjorde hvalfangst. Kolonien var også dårlig forsvart. Collins besluttet derfor i januar 1804 å flytte kolonien til Van Diemens Land (dagens Tasmania). Under den korte tiden kolonien eksisterte rømte 21 straffanger. En av disse var William Buckley som bodde sammen med aboriginene i 33 før han møtte opp i John Batmans leir i 1835. Det finnes få spor etter bosettningen. Fire graver, rester etter tønner, fotlenker, flasker og andre småting. Gjuteriets järnvägsstation. Gjuteriet (finsk "Valimo") er en jernbanestasjon i Helsingfors på Kustbanan Åbo-Helsingfors i bydelen Sockenbacka industriområde. Stasjonen ble åpnet i 1949 for personalet i den nærliggende fabrikken til Strömberg og het derfor Strömbergs hållplats. Navnet ble byttet til Gjuteriet i 1976. På 1980-tallet stoppet togene på Gjuteriet fortsatt bare ved behov. Australian Museum. Australian Museum er et museum i Sydney i Australia. Det er det eldste museet i Australia og ble grunnlagt som Colonial Museum eller Sydney Museum i 1827. Museets samlinger har fokus på naturhistorie og antropologi Historikk. Museet ble etablert i 1827 av Henry Bathurst, 3. jarl Bathurst som var krigs- og koloniminister som donerte penger til å etablere et museum i Sydney og £200 for å holde museet ved like. Etableringen av et museum hadde blitt diskutert blant Philosophical Society of Australasia i 1821 og noen få objekter hadde blitt samlet inn før selskapet ble oppløst i 1822. I 1826 ankom entomologen Alexander Macleay som begynte å arbeide for et lokalt museum. Den første tiden hadde museet en omflakkende tilværelse før det flyttet inn i den nåværende museumsbygningen ved Hyde Park i 1849 som åpnet for publikum i 1857. Hypaurotis crysalus. "Hypoaurotis crysalus" er en glansvinge som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 32-38 millimeter) stjertvinge med lange, tynne stjerter på bakvingen. Hannens overside er blåfiolett med brunsvarte ytterkanter, en rund, svart flekk ved forkanten av forvingen og en eller to oransje flekker ved ytterkanten av begge vingepar. Hunnen ligner hannen, men de blå feltene på vingene er noe mindre. Undersiden er grå med mørkgrå og hvite tverrstreker og to oransje flekker ved bakvingens kant. Levevis. Larvene lever på eikearten ("Quercus gambelii"), og arten finnes i eikeskog og kratt der denne vokser. De voksne sitter gjerne i løvverket på eikene. De besøker ikke blomster, mne drikker sevje og trolig også honningdugg. Utbredelse. Artens utbredelse. Den går lenger inn i Mexico enn kartet antyder, og forekommer også i California Arten er utbredt i det sørvestlige Nord-Amerika og Mexico. Hangö järnvägsstation. Hangö järnvägsstation (finsk: "Hangon") er en jernbanestasjon på Hangöbanan i den finske kystbyen Hangö i landskapet Nyland. Jernbanestasjonen er endestasjon på Hangöbanan (Karis-Hangö). Avstanden fra Karis järnvägsstation er cirka 50 kilometer. Den nåværende stasjonsbygningen stod ferdig i 1949 og ble bygget i funksjonalistisk stil etter tegninger av den finske arkitekten Jarl Ungern. Chacas (distrikt). Chacas er et distrikt i provinsen Asunción i regionen Ancash i Peru. Distriktet grenser til distriktet Acochaca i nord, til provinsen Carlos Fermín Fitzcarrald i nordøst og i øst, til provinsen Huari i sørøst og til provinsen Carhuaz i sør og i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 020401 og hovedstaden er Chacas. Iratsume orsedice. "Iratsume orsedice" er en glansvinge som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. En middelsstor stjertvinge med en tynn stjert på bakvingen. Hannens overside er blekt blågrå med smalt svarte ytterkanter, hunnen er mørkbrun med et blågrått felt i midten av hver vinge. Undersiden er brun med en hvit tverrstrek, svarte og oransje flekker langs ytterkantene. Levevis. Larvene lever på trollhassel-arten "Hamamelis japonica" (familien Hamamelidaceae). Utbredelse. Arten er endemisk for Japan. Hoplax järnvägsstation. Hoplax järnvägsstation ("Hpl") er en jernbanestasjon i Helsingfors i bydelen Södra Haga. Jernbanestasjonen er et jernbaneknutepunkt for Kustbanan Åbo-Helsingfors, Vandaforsbanan og Alberga stadsbana. Stasjonsbygningen ble bygget i årene 1920 og 1921, men er ikke lenger i bruk. Huvudstadsregionens närtrafiks tog M (Helsingfors-Vandaforsen), A (Helsingfors-Alberga), E (Helsingfors-Köklax), S (Helsingfors-Kyrkslätt), U (Helsingfors-Kyrkslätt) og L (Helsingfors-Kyrkslätt) stopper ved stasjonen. Avstanden fra Helsingfors järnvägsstation er cirka 6 kilometer. Acochaca (distrikt). Acochaca er et distrikt i provinsen Asunción i regionen Ancash i Peru. Distriktet grenser til provinsen Yungay i vest og i nord, til provinsen Carlos Fermín Fitzcarrald i øst og til distriktet Chacas i sør. Distriktets nasjonale statistikkode er 020402 og hovedstaden er Acochaca. Distriktet ble opprettet den 30. desember 1983 med lov nr. 23 764. Cooksundet. Fergen "Arahura" i Marlborough Sounds. Cooksundet (på engelsk Cook Strait) er sundet mellom mellom Nordøya og Sørøya på New Zealand. Det er vel 20 kilometer bredt på det smaleste. På nordsiden ligger byen Wellington, på sørsiden buktene Marlborough Sounds og Cloudy Bay. To store bukter, Golden Bay og Tasman Bay, ligger på vestkysten av Sørøya, like sør for sundet, og vestkysten på Nordøya går over i den store kurven til buktene Kapiti Coast og South Taranaki Bight. Østover trekker Sørøya seg tilbake, kystlinjen snur mot sør-vest etter at den har nådd neset Cape Campbell. Den korte kyststrekningen på Nordøya strekker seg langs Palliser Bay og slutter ved Cape Palliser. Forstadane til Wellington, Owhiro Bay, Island Bay, Houghton Bay, Lyall Bay, Rongotai, Moa Point og Breaker Bay vender ut mot sundet. I godt vær kan man se over Cooksundet. På det smalaste er det bare 23 kilometer som skilder Cape Terawhiti på Nordøya fra Perano Head på øya Arapawa Island i Marlborough Sounds. Det nordligste punktet på Sørøya lenger nord enn det sørligste punktet på Nordøya. Det går regelmessige fergeruter mellom Picton på Sørøya og Wellington. På grunn av vind er det ofte røff sjø i sundet, særlig i sønnavind. New Zealand ligger på tvers av «de stormfulle førti» (40. breddegrad), noe som bøyer av vestavind i nordlig retning i sundet. Sundet har en gjennomsnittsdybde på 128 meter. Navngivning. Sundet har fått navn etter James Cook, den første europeeren som seilet gjennom det i januar – februar 1770. På māorispråket heter sundet "Raukawa" eller "Raukawa Moana". "Raukawa" betyr "«bitre blad»". Historikk. Da den nederlandske oppdageren Abel Tasman så New Zealand for første gang i 1642, feiltolket han Cooksundet som en bukt som var stengt mot øst. Han kalte den "Zeehaens Bukt", etter "Zeehaen", et av de to skipene han hadde med på ekspedisjonen. I 1769 fant James Cook ut at sundet var en seilbart. Tidlig på 1800-tallet kom det flere europeiske nybyggere til området rundt Cooksundet. Flere hvaler passerer igjennom sundet og hvalfangere opprettet tidlig hvalfangstleirer i Marlborough Sounds og i Kapiti området. Fra 1840 kom det mer permanente bosettninger, først i Wellington, deretter i Nelson og ved Wanganui. På denne tiden var sundet definert som et større område som strakte seg fra Taranaki til Cape Campbell og sundet var sentralt i skipsfarten innad i kolonien. På grunn av den økede skipstrafikken og de vanskelige værforholdene skjedde det også en rekke skipsforlis. Svømming over sundet. Māoriske overleveringer forteller om minst en svømmer som svømte over sundet i 1831. Etter at Barrie Devenport krysset sundet 20. november 1962, har mange andre svømt over. Liste over sørkoreanske filmer fra 1991. Liste over sørkoreanske filmer fra 1991 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 1991. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Liste over sørkoreanske filmer fra 1989. Liste over sørkoreanske filmer fra 1989 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 1989. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Liste over sørkoreanske filmer fra 1987. Liste over sørkoreanske filmer fra 1987 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 1987. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Liste over sørkoreanske filmer fra 1982. Liste over sørkoreanske filmer fra 1982 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 1982. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Chiquián (distrikt). Chiquián er et distrikt i provinsen Bolognesi i regionen Ancash i Peru. Distriktet grenser til provinsen Recuay og til distriktet Aquia i nord, til distriktene Huasta, Pacllón og La Primavera i øst, til distriktet Abelardo Pardo Lezameta i sør og til distriktene Ticllos og Cajacay i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 020501 og hovedstaden er Chiquián. Proteuaspa akikoae. "Proteuaspa akikoae" er en glansvinge som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Arten ble først beskrevet i 2003 og svært lite er kjent om den. Utbredelse. Arten er bare kjent fra det nordlige Vietnam. Högvalla seminarium. Boe Gård i Hindhår i Borgå ca. 1930. Högvalla seminarium var en skole som ble etablert i 1908 i Karis som Högvalla hushålls- och trädgårdsskola. Den ble grunnlagt av Fanny Sundström. I 1923 flyttet skolen til Hindhår i Borgå landskommun og i 1927 til Boe gård. Elsa Bonsdorff var lenge rektor ved skolen, og ble etterfulgt av Runa Melander, som i 1918 kom fra Sverige for å bli lærer ved skolen. Skolen ble lagt ned på begynnelsen av 2000-tallet. Jalmenus. "Jalmenus" er en slekt av glansvingene som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger med tydelige stjerter på bakvingene. Oversiden er mer eller mindre metallskimrende, undersiden hvit til gulbrun med mørke tverrstreker. Levevis. Larvene lever sammen med maur på busker og trær i akasieslekten ("Acacia"). Hydroenergi. Hydroenergi AS er et norsk selskap som produserer og leverer elektromekanisk utstyr til småkraftverk. Selskapet har hovedkontor og verksted i Hunndalen i Gjøvik kommune. Skopbank. Skopbank ("Säästöpankkien Keskus-Osake-Pankki") var en finsk bank som hadde som rolle å fungere som "sentralbank" for de finske sparebankene. Banken ble grunnlagt i 1908, og deler av den ble solgt i 1995 til Svenska Handelsbanken. Banken hadde en sentral rolle i bankkrisen i Finland, noe som ble veldig tydelig i 1991 da sentralbanken Finlands Bank meddelte at de ville overta SKOP. Coromandelhalvøya. Coromandelhalvøya (Coromandel Peninsula) er en halvøy på Nordøya på New Zealand. Den hører til regionen Waikato og strekker seg 85 km nordover fra den vestlige avgrensingen av bukta Bay of Plenty, og danner en naturlig barriere som gir ly til Haurakigulfen og Firth of Thames mot vest fra Stillehavet mot øst. På det bredeste er halvøya 40 km bred. Nesten all bosettingen ligger på de smale landstripene langs kysten i Haurakigulfen og i Bay of Plenty. Den største byen i landet, Auckland, ligger på motsatt side av Haurakigulfen, 55 km mot vest. I godt vær er halvøya klart synlig fra byen. Navnet kommer fra HMS «Coromandel» som gjentatte ganger tidlig på 1800-tallet seilte inn i Haurakigulfen og Firth of Thames og nærliggende steder på leting etter kauritømmer. Geografi. Motukawao Islands og Haurakigulfen sett fra Colville Topografisk er halvøya for det meste bratt åslandskap, med subtropisk regnskog. Åsrekken Coromandel Range danner en nesten 900 m høy rygg langsetter halvøya. Den store øya Great Barrier ligger utenfor nordspissen, Cape Colville, og kan ses som en forlenging av denne åsryggen. Great Barrier Island er skilt fra Cape Colville av sundet Colville Channel. Selv om halvøya ligger nær større folketette områder, slik som Auckland i vest og Tauranga i sørøst, har det ulendte landskapet ført til at større deler halvøya ligger heller avsides, og de indre delene og nordspissen er for en stor del udyrket og sprett bosatt. Et naturvernområde dekker mye av det indre på halvøya. Tallrike småøyer og øygrupper ligger utenfor halvøya, slik som Motukawao Islands i nordvest, Alderman Islands og Slipper Island i sørøst, og Mercury Islands i nordøst. Geologi. Halvøya viser tydelige tegn på tidligere vulkansk aktivitet. Den består av de eroderte levningene av den vulkanske sonen "Coromandel Volcanic Zone", som var aktiv i miocen- og pliocentiden. Den vulkanske aktiviteten flytta seg senere sørøst til Taupo Volcanic Zone. Halvøya ligger også nær det vulkanske området i Auckland, Auckland Volcanic Field, som har ulike slag vulkansk aktivitet. Geotermisk aktivitet foregår fremdeles på halvøya, med varme kilder flere steder. Mest kjent er Hot Water Beach, som ligger sentralt på østkysten mellom Whitianga og Tairua. Bosetting. Utsikt over Mercury Bay fra vegen mellom Tairua og Whitianga på Coromandelhalvøya. Landskapet på halvøya har medført at det meste av bosettingen er konsentrert langs sørøst- og sørvestkysten i fåtall byer og tettsteder. Bare fem bosettinger på halvøya har mer enn 1000 innbyggere: (Coromandel, Whitianga, Thames, Tairua, og Whangamata), av disse har bare Thames et innbyggertall på over 5000. Flere mindre bosettinger ligger langs kysten av Firth of Thames i sørvest. Andre mindre byer på halvøya er Whiritoa, Hikuai, Pauanui og Colville. Folketallet i flere av disse sentrene varierer sterkt, ettersom mange mennesker fra Auckland har fritidsboliger på Coromandel. I jule- og nyttårshelga summer Coromandel av aktivitet, særlig på østkysten i Whangamata, Whitianga og Pauanui, der ungdommer og familier fra hele Nordøya kommer for å tilbringe høytiden. Halvøya er også blitt et populær tilholdssted for mennesker med alternativ livsstiler, og særlig for de som har bestemt seg for ikke å bo i Auckland. I 1970-årene flyttet tusenvis hippier fra de større byene på New Zealand til Coromandel på leting etter en miljøvennlig livsstil knyttet til motkultursbevegelsen «Tilbake til naturen». I det siste har et økene antall velstående aucklendere også flyttet til Coromandel. Folketettheten minker både med avstanden fra kystene og jo lengre nord man kommer. Av hovedbosettingene ligger bare Coromandel, Colville, og Whitianga nord på halvøya, og mye av innlandet er helt ubebodd. Tvillingbyene Waihi og Waihi Beach, sørøst på halvøya, blir ofte regnet med i Coromandelområdet, selv om de ikke ligger på selve halvøya, de ligger like nord for Karangahake Gorge, passet som markerer sørenden til Coromandel Range. Næringer og attraksjoner. Vernet regnskog sentralt på Coromandelhalvøya Området var tidligere mest kjent for gull- og kullgruvedrift og kauriindustrien, men har nå turisme som hovednæring, særlig økoturisme. Et naturvernområde, "Coromandel Forest Park", dekker mye av de sentrale områdene på halvøya, og kystlinjen har flere strender og utsiktssteder. Transport. Byene og tettstedene er knyttet sammen med riksveiene "State Highways 25 og 25A" som går i en ring rundt halvøya. Ved basen av halvøya har byene Paeroa og Waihi veiforbindelse som går gjennom passet Karangahake Gorge som skiller Coromandel Range fra Kaimai Ranges. Ikke alle vegene på halvøya har fast dekke, flere har et dårlig «rykte», og enkelte bilutleiefirmaer kontraktfester at deres biler ikke skal kjøres på disse veiene. Generelt har veistandarden på halvøya bedret seg de siste åra. Oulun Luistinseura. Oulun Luistinseura (OLS) er en idrettsforening i Uleåborg i Finland. Foreningen ble grunnlagt i 1880 som "Skridskoklubben i Uleåborg". I 1895 opphørte virksomheten for så å gjenopptas i 1908, da under det finske navnet "Oulun Luistinseura". Oulun Luistinseura har bandy, bowling, fotball og innebandy på programmet. I bandy vant foreningen det finske mesterskapet for herrer i 1970, 1975, 1976, 1977, 1979, 1982, 1983, 1984, 1986, 1990, 1991, 2001, 2003, 2008 og 2009. Abelardo Pardo Lezameta (distrikt). Abelardo Pardo Lezameta er et distrikt i provinsen Bolognesi i regionen Ancash i Peru. Distriktet grenser til distriktene Ticllos og Chiquián i nord, til distriktet La Primavera i øst, til distriktet Canis i sør og til distriktet San Miguel de Corpanqui i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 020502 og hovedstaden er Llaclla. Distriktet ble opprettet den 28. januar 1956 med lov nr. 12 534. Antonio Raymondi (distrikt). Antonio Raymondi er et distrikt i provinsen Bolognesi i regionen Ancash i Peru. Distriktet grenser til provinsen Recuay i vest og i nord, til distriktene Huasta og Cajacay i øst, til distriktet Huayllacayán i sørøst og til distriktet Colquioc i sørvest. Distriktets nasjonale statistikkode er 020503 og hovedstaden er Raquia. Distriktet ble opprettet den 24. april 1962 med lov nr. 14 063. Distriktet er oppkalt etter den innfødte italienske geografen Antonio Raymondi, en kjente peruanske vitenskapsmann i den senere halvdelen av det 1900-tallet. Commonwealth Liberal Party. Commonwealth Liberal Party (CLP, også kjent som The Fusion eller Deakinite Liberal Party) var et politisk parti i Australia mellom 1909 og 1916. I 1909 slo Alfred Deakins Protectionist Party seg sammen med Joseph Cooks Anti-Socialist Party for å danne en felles front mot Australian Labor Party. De ble slått av Labor ved sitt første valg i 1910. Under sin nye leder Joseph Cook, slo partiet Labor ved valget i 1913 med et enkelt mandat. Cook skrev ut nyvalg i 1914 men ble slått av Labor. I 1916 slo partiet seg sammen med Billy Hughes' National Labor Party samt, parlamentsmedlemmer fra Labor til Nationalist Party of Australia som var vernepliktstilhengere. Commonwealth Liberal Party er ofte kjent under retronymet Deakinite Liberal Party for å skille det fra det senere Liberal Party of Australia. Liste over sørkoreanske filmer fra 1948. Liste over sørkoreanske filmer fra 1948 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 1948. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Liste over sørkoreanske filmer fra 1949. Liste over sørkoreanske filmer fra 1949 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 1949. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Liste over sørkoreanske filmer fra 1950. Liste over sørkoreanske filmer fra 1950 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 1950. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Liste over sørkoreanske filmer fra 1951. Liste over sørkoreanske filmer fra 1951 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 1951. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Liste over sørkoreanske filmer fra 1952. Liste over sørkoreanske filmer fra 1952 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 1952. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Liste over sørkoreanske filmer fra 1953. Liste over sørkoreanske filmer fra 1953 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 1953. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Liste over sørkoreanske filmer fra 1954. Liste over sørkoreanske filmer fra 1954 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 1954. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Liste over sørkoreanske filmer fra 1956. Liste over sørkoreanske filmer fra 1956 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 1956. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Liste over sørkoreanske filmer fra 1958. Liste over sørkoreanske filmer fra 1958 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 1958. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Australias orlogsflagg. Det britiske orlogsflagget som var i bruk i Royal Australian Navy fra 1911 til 1967 Det australske orlogsflagget (Australian White Ensign) er Australias orlogsflagg som har blitt brukt av skip i Royal Australian Navy (RAN) siden 1967. Fra RAN ble dannet til 1967 benyttet de det britiske orlogsflagget (White Ensign). Dette ledet imildertid til situasjoner der australske krigskip ble feiltatt for britiske krigskip. Dette ble et problem under Vietnamkrigen, der Australia var deltaker, men ikke Storbritannia, derfor kom det forslag om et eget australsk orlogsflagg i 1965 som ble tatt i bruk i 1967. Det australske orlogsflagget er nesten identisk med det australske nasjonalflagget med unntak av stjernene og bakgrunnen har skiftet farge (blå stjerner på hvitt bakgrunn mot nasjonalflaggets hvite stjerner på blå bakgrunn). Sam. Ledsaak. Sam. (Samuel) Ledsaak (født 6. april 1919 i Tromsø, død 30. august 1996 i Trondheim), norsk steinerskolelærer, oversetter og antroposof. Sam. Ledsaak tok artium ved Trondheim Katedralskole i 1939 og begynte å studere teologi ved Universitetet i Oslo i 1940. Studiene ble avbrutt da han i 1943 var en av studentene ved Universitetet i Oslo som ble arrestert av tyskerne og sendt til konsentrasjonsleiren Buchenwald. Ved krigens slutt ble han reddet av Røde Kors og kom tilbake til Norge med ”De hvite bussene” i 1945. I Oslo fortsatte han ved universitetet og studerte historie, idehistorie og gresk. Han tok også bibliotekareksamen og arbeidet en tid som bibiotekarassistent ved Universitetsbiblioteket i Oslo. Han underviste også i estetikk og teatervitenskap på universitetet. I 1945 ble Studioteatret dannet, initiativet til dette teatret kom fra unge skuespillere og teaterinteresserte som ville gi nye impulser til norsk skuespillerkunst. Studioteatret var inspirert av russeren Konstantin Stanislavskij og hans teorier om teater, og Claes Gill var teatrets første leder. Sam. Ledsaak deltok i teatrets aktiviteter som skuespiller samtidig som han fullførte studiene (magistergrad i idehistorie) og arbeidet ved biblioteket. Han vurderte en karriere som skuespiller, men bestemte seg i 1953 for å ta en stilling som lærer ved Steinerskolen i Oslo, i dette arbeidet ble han til 1973. I 1961 kom Aristoteles (384-322 f.Kr.) Poetikken (gresk Περὶ ποιητικῆς, Peri poietikes) ut på norsk for første gang i Sam. Ledsaak sin oversettelse (Om diktekunsten, Tanum forlag). Poetikken er ansett som et av de verker som har hatt størst innflytelse på europeisk kulturliv. I verket gir Aristoteles en systematisk framstilling av poetikken, diktekunstens teori. Utgivelsen er forsynt med et omfattende forord av Sam. Ledsaak. I 1989 kom boken ut i ny utgave (Dreyers bibliotek), denne gang supplert med et essay av Jostein Børtnes; Om å lese Poetikken. I 1973 flyttet Sam. Ledsaak til Trondheim sammen med sin hustru Ragna Ledsaak. De var begge sentrale ved opprettelsen av Steinerskolen i Trondheim, og Sam. Ledsaak arbeidet ved skolen til 1989 da han gikk av med pensjon. I alle år var han sentral i det antroposofiske arbeidet, og ble i 1981 leder av Antroposofisk Selskap i Norge, et verv han hadde til 1990. Sam. Ledsaak holdt en rekke foredrag, han foreleste ved Universitetet i Trondheim og har publisert en rekke artikler, især om antroposofiske emner. Sam. Ledsaak døde i Trondheim 30. augst 1996. Referanser. Jo M. K. Sandvik, Sam Ledsaak; lærer, filosof og skuespiller. Tidsskrift for pedagogikk, samfunn og kultur 4/96, 1/97. Olsen, Arne Thomas & Else Martinsen: Studioteatret: frihet og fornyelse, 1995, isbn 82-00-22366-3 Sia Furler. Sia Kate Isobelle Furler (født 18. desember 1975 i Adelaide i Sør-Australia) kjent som Sia er en australsk pop- og jazzartist og låtskriver. Hun begynte å synge i 1993 og er mest kjent for sangene «Titanium» med David Guetta som nådde #1 på VG-lista, hun synger også i refrenget til Flo Rida sangen «Wild Ones» som også nådde på #1 på VG-Lista. I 2012 kom singelen "She Wolf" med David Guetta Hun er ofte ikke med på musikkvideoene sine. Åbo IFK. Idrottsföreningen Kamraterna i Åbo (Åbo IFK, ÅIFK) er en idrettsförening i Åbo i landskapet Egentliga Finland i Västra Finlands län i Finland. Foreningens hovedspråk er svensk. ÅIFK har verksamhet i bowling, fotball, friidrett og håndball. Historikk. Idrottsföreningen Kamraterna i Åbo ble stiftet i 1908 og virksomheten har vært mangesidig. Foreningen har blant annet hatt bandy, svømming og skiløping på sitt program, men det er først og fremst innen fotball, friidrett og håndball som klubben har vært mest framgangsrik i. Fotball. ÅIFK har blitt finsk mester i fotball ved tre tilfeller, 1910, 1920 og 1924, og i tillegg cupmester 1965. Friidrett. ÅIFK er 339. i den finske friidrettens foreningsklassifiseringen i 2008. Håndball. "Se også HF ÅIFK" Dip Chand av Bilaspur. Dip Chand av Bilaspur (død 27. april 1665) var raja av staten Bilaspur fra 1653 til 1665. Han flyttet hovedstaden fra Kahlur til det som ble byen Bilaspur ved elven Sutlej. Regjeringstiden var preget av at stormenn begynte å streve etter makt i staten. Dip Chand arvet "gaddien" av sin far Tara Chand og ble selv etterfulgt av sin sønn Bhim Chand. Bhim Chand av Bilaspur. Bhim Chand av Bilaspur (født 1651, død etter 1701) var raja av staten Bilaspur fra 1665 til 1692, da han abdiserte. Da han var fjorten år arvet Bhim Chand "gaddien" av sin far Dip Chand. Han ble utfordret av stormenn, som var blitt viktige i farens regjeringstid og som nå ønsket å sette sin egen kandidat på tronen. De fikk støtte av rajaen av Kangra, men lykkes likevel ikke. Bhim Chand var en ekspansiv hersker som lå i krig med nabostatene. Han allierte seg med Gobindh Singh mot Mogulriket og seiret. Flere av nabostatene ble beseiret og i Bhim Chands regjeringstid var Bilaspurs makt på et høydepunkt. I 1692 abdiserte han for å bli fakir. Han ble etterfulgt på tronen av sin sønn Ajmer Chand. Ajmer Chand av Bilaspur. Raja Ajmer Chand. Akvarell fra omkring 1730 i Brooklyn Museum Ajmer Chand av Bilaspur (død 1741) var raja av staten Bilaspur fra 1692 til 1741. Han kom på "gaddien" da hans far Bhim Chand abdiserte for å bli fakir. Han arvet en mektig stat av sin far og tvang selv i sin regjeringstid mange av statene i området til å betale ham tributt. Raja Ajmer Chand ble etterfulgt på tronen av sin førstefødte sønn Devi Chand. Devi Chand av Bilaspur. Devi Chand av Bilaspur (død 1778) var raja av staten Bilaspur fra 1741 til 1778. Devi Chand arvet "gaddien" etter sin far Ajmer Chand. I hans tid var Bilaspur så mektig at tretten nabostater betalte ham tributt. Raja Devi Chand ble etterfulgt på tronen av sin eneste sønn Mahan Chand. Mahan Chand av Bilaspur. Mahan Chand av Bilaspur (født 1772, død 1824) var raja av staten Bilaspur fra 1778 til 1824. Mahan Chand arvet som barn tronen etter sin far Devi Chand. Inntil 1793 styrte hans mor som regent. I hans regjeringstid ble gurkhaer kalt inn for militær støtte mot Nalagarh og Kangra, noe som resulterte i at gurkhaene ble en maktfaktor i området. Dette vedvarte inntil britene beseiret gurkhaene militært i 1815. Britene bekreftet da gjennom en "sanad" dynastiets posisjon som herskere av Bilaspur med tittelen raja. Raja Mahan Chand ble etterfulgt på tronen av sin sønn Kharak Chand. Kharak Chand av Bilaspur. Kharak Chand av Bilaspur (født 1813, død i mars 1839) var raja av staten Bilaspur fra 1824 til 1839. Kharak Chand arvet "gaddien" etter sin far Mahan Chand. Han giftet seg med to døtre av raja Fateh Prakash av Sirmur, men hadde ingen legitime arvinger. Det fulgte strid om hvem som skulle arve tronen. Et oldebarn av Ajmer Chand ble utpekt til legitim arving, måtte ha hjelp av britene for å sikre tronen. Han tok herskernavnet Jagat Chand da han etterfulgte Kharak Chand som raja. Jagat Chand av Bilaspur. Jagat Chand av Bilaspur (død i mars 1857) var raja av fyrstestaten Bilaspur fra 1839 til 1850. Jagat Chand var oldebarn av raja Ajmer Chand og arvet "gaddien" da raja Kharak Chand døde uten legitime etterkommere. Han måtte ha britisk hjelp for å sikre tronen, etter at det brøt ut opprør i forbindelse med tronskiftet. Raja Jagat Chand abdiserte i 1850 til fordel for sitt barnebarn Hira Chand. Hira Chand av Bilaspur. Hira Chand av Bilaspur (død i mars 1882) var raja av fyrstestaten Bilaspur fra 1850 til 1882. Hira Chand arvet "gaddien" da bestefaren raja Jagat Chand abdiserte i 1850. Hans regjeringstid, da statsstyret ble modernisert av "wazir" Mian Bhangi, regnes som framgangsrik for Bilaspur. Staten opplevde fred, indre stabilitet og økonomisk framgang. Raja Hira Chand var lojal mot britene i det store opprøret i India i 1857. For dette ble han belønnet med en salutt på 11 skudd. Bilaspur forble en saluttstat med dette antallet kanonskudd. Hira Chand ble etterfulgt av sin eneste sønn Amar Chand. Amar Chand av Bilaspur. Amar Chand av Bilaspur (født 1857, død 1889) var raja av fyrstestaten Bilaspur fra 1883 til 1889. Amar Chand arvet "gaddien" etter sin far raja Hira Chand. Han fikk en kort regjeringstid og døde i 1889, da han ble etterfulgt av sin eldste sønn Bije Chand. Bije Chand av Bilaspur. Bije Chand av Bilaspur (født 1873, død 1931 i Varanasi) var raja av fyrstestaten Bilaspur fra 1889 til 1927. Han var eldste sønn av raja Amar Chand av Bilaspur og arvet tronen ved sin fars død i 1889. Han fikk fulle regjeringsfullmakter i 1893, ved fylte 20 år. Raja Bije Chands regjeringstid var preget av uro og opposisjon fra stormenn. I 1902 forlot han Bilaspur og slo seg ned i Varanasi. Britene satte i stedet inn en tjenestemannen Amar Singh for å administrere fyrstestaten inntil rajaen vendte tilbake i 1908. I 1919 ble han medlem av Bengals utøvende råd. Rajaen var kommandørridder av Indias stjerneorden. Raja Bije Chand abdiserte 8. februar 1927 og ble etterfulgt på "gaddien" av sin sinn Anand Chand. Anand Chand av Bilaspur. Anand Chand av Bilaspur (født 26. januar 1913, død 15. november 1983 i London) var raja av fyrstestaten Bilaspur fra 1927 til 1948. Anand Chand kom på "gaddien" da hans far raja Bije Chand abdiserte 8. februar 1927. Han var da mindreårig og fikk først fulle regjeringsfullmakter i januar 1933. Anand Chand var utdannet ved Mayo College. Ved Indias uavhengighet i 1947 lå det an til at Bilaspur skulle bli en del av Unionen India, men raja Anand Chand var skeptisk til at staten hans skulle slås sammen med nabostatene. Da de øvrige statene i området 15. april 1948 gikk sammen i delstaten Himachal Pradesh sto Bilaspur utenfor. Først 15. august 1948 undertegnet rajaen tiltredelsesdokumentet som gjorde Bilaspur til en del av India. Bilaspur fortsatte da som en egen territoriell enhet med Anand Chand som "chief commissioner". Han hadde denne stillingen til 1954. Bilaspur ble da slått sammen med Himachal Pradesh. Anand Chand ble den siste regjerende raja av Bilaspur i et dynasti som hevdet å kunne føre sine aner tilbake til en av heltene omtalt i eposet Mahabharata. Etter at han mistet regjeringsmakten fortsatte han i indisk politikk. Han var medlem av den grunnlovgivende forsamling og var fra 1952 til 1957 innvalgt i Lok Sabha, underhuset i Indias nasjonalforsamling, og satt fra 1958 til 1970 i Rajya Sabha, overhuset. Ved sin død i 1983 ble sønnen Kirti Chand (født 1943) overhode for fyrstefamilien. Manapourisjøen. Manapourisjøen (engelsk: Lake Manapouri) er en innsjø på Sørøya på New Zealand. Navnet betyr «sørgefullt hjerte» på maori. Navnet viste egentlig til en annen innsjø (North Mavorasjøen) som ligger øst for Manapouri. Lokale maorier kalte Manapouri "Moturau" som betyr «mange øyer». Waiau River renner igjennom innsjøen fra Te Anausjøen 20 kilometer nord og renner ut av Manapouri fra den sørøstlige enden. Nedbørsfeltene for innsjøen er Kepler Mountains, Turret Range og Hunter Mountains som ligger langs østsiden av innsjøen. Innsjøen har 34 øyer hvor av 22 er dekket av skog. Den største øya Pomona Island ligger sentralt i innsjøen. Sjøen er vannreservoar for Manapouri vannkraftverk som sender vannet videre gjennom to 10 kilometer lange tunneler ut til Tasmanhavet ved Doubtful Sound. I 1959 var det forslag om å heve innsjøen med 30 meter for kraftstasjonen, noe som medførte store protester. Protestkampanjen Save Manapouri er kjent som ett større vendepunkt i newzealandsk miljøengasjement. Innsjøen ligger innenfor Fiordland nasjonalpark og verdensarvstedet Te Wahipounamu. VM i kjelkehockey 2012. VM i kjelkehockey 2012 ble arrangert i Hamar OL-amfi i Hamar i Norge fra 25. mars til 1. april 2012. Regjerende mestere fra 2009 var USA, som forsvarte tittelen i 2012 etter at de slo ut Sør-Korea 5-1 i finalen. HF ÅIFK. Handbollsföreningen ÅIFK (HF ÅIFK) er håndballseksjonen innen Idrottsföreningen Kamraterna i Åbo (Åbo IFK) i landskapet Egentliga Finland i Västra Finlands län i Finland. Foreningens språk er svensk. Historikk. Idrottsföreningen Kamraterna i Åbo har en lang historia. Foreningen ble dannet 1908 og virksomheten har vært mangesidig. Foreningen har blant annet hatt bandy, svømming og skiløping på sitt program, men det er først og fremst innen fotball, friidrett og håndball som klubben har vært aller mest framgangsrik. Håndballen kom inn i bildet allerede på 1940-tallet. Sesongen 1944/1945 kom HF Åbo IFK opp i høyeste håndballserien i Finland for første gang og har vært et stabilt lag der siden. Under alle dissa årene har herrenes representasjonslag aldri tatt hjem noen medalje, men fire ganger har herrelaget sluttet på fjerde plass. Oldboyslaget har derimot vunnet flere FM-medaljer og 1976 gullet. Damerna kløv opp i FM-serien sesongen 1978/1979 og hadde en glanstid i slutten av 1980-tallet med tre gull-, et sølv- og to bronsemedaljer og i tillegg i kamper i damenes Europa Cup. Åbo IFKs damelag spiller fortsatt i dag i den høyeste håndballserien for damer i Finland. Juniorvirksomheten har i lange perioder vært foreningens flaggskip. Både gutter og jenter har spilt for foreningen under flere tiår. Et bevis på det sterke juniorarbeidet var A-guttene tre strake gull (1998–2001). Den seineste juniormedaljen kom sesongen 2006-2007 i form av en gullmedalje i A-jenteserien. Før sesongen 2010/2011 gikk ÅIFK sammen med HC Fenix. Haastpasset. Haastpasset er et fjellpass i de sørlige alper på Sørøya på New Zealand. Det er oppkalt etter Julius von Haast, en oppdager og geolog på 1800-tallet. Passet ble brukt av maoriene i føreuropeisk tid, men ikke på fast basis. Det er et av tre pass der bilveier krysser de sørlige alpene. De andre to er Lewispasset og Arthurs pass. I tillegg passerer Homertunnelen under fjellkjeden. Veien gjennom passet ble utvidet fra jordvei til ordentlig vei i 1966 og den ble fullstendig asfaltert i 1995. Tidlig på 1900-tallet ble det vurdert å bygge en jernbanestrekning fra West Coast til Otago over passet. Denne planen ble senere skrinlagt. Passet ligger 562 meter over havet og ligger mellom Haast River og Makarora River. Det er også det laveste passet over de sørlige alpene. Det finnes ingen bebyggelse på veien fra Haast til Makarora. Veien passerer gjennom områder preget av sydbøk-urskog. Selve passet ligger på grensen til Mount Aspiring nasjonalpark og utgjør grensen mellom Otago og West Coast. Riksdagsvalget i Finland 1908. Saker, valgkamp . Den russiske tsaren (keiser) Nikolaj II oppløste det første moderne og demokratiske finske Riksdagen etter at speakeren, Pehr E. Svinhufvud (Ungfinska partiet) nektet, etter tsarens mening, å vise nok respekt for ham da han talte under åpningen av sesjon i Riksdagen. I 1908, startet den russiske regjeringen samlings- (russifiserings-) politikk i Finland, det vil si, begrensningen av Finlands selvstyre. De fleste finnene, inkludert de fleste finske parlamentarikerne, motsatte seg russifiseringen, men var uenige om midlene for å effektivt å bekjempe den. Det sosialdemokratiske partis velgere håpet på mange positive resultater fra partiets arbeid i parlamentet, slik som den økende velstanden til arbeiderne og forpakterne, men ville bli skuffet i de neste valgene. De andre partiene i parlamentet, med delvis unntak for Centern, syntes at det sosialdemokratiske partis krav, som åtte timers arbeidsdag, var for radikalt til å bli innført mens Finland prøvde å redde sitt selvstyre. Riksdagen hadde ingen offisiell kontroll over regjeringen, som var ansvarlig bare overfor tsaren og generalguvernøren (tsarens øverste representant i Finland). Riksdagens lovgivende makt var også begrenset av tsarens muligheten til å nedlegge veto mot lovene, uten en tidsbegrensning om han skulle nedlegge veto eller ikke (se, for eksempel, Seppo Zetterberg et al., eds., A Small Giant of the Finnish History / Suomen historian pikkujattilainen, Helsinki: WSOY, 2003; Allan Tiitta and Seppo Zetterberg, eds., Finland Through the Ages / Suomi kautta aikojen, Helsinki: Reader´s Digest Ltd., 1992). Referanser. Riksdagsvalg Äggröran. "Äggröran 1" er den første platen i en serie samlealbum med svenske punkband. På platen finner du blant annet en sang av Straight Edge My Ass, med trommeslager Martin H-Son, kjent fra band som Backstreet Girls, Troublemakers, The Boys, Full Metal Jacketz og mange fler. Dette ble Martins eneste utgivelse med bandet. Jia Zhibang. Jia Zhibang (kinesisk 贾治邦; født 1946 i fylket Wuqi i provinsen Shaanxi i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han er (2012) direktør for Folkerepublikken Kinas statsskogsadministrasjon. Jia studerte økonomi ved Renminuniversitetet, og ble medlem av det kinesiske kommunistiske parti i 1962. Cobh. St. Colmans Katedral sett fra gata like under. Cobh (tidligere navn Queenstown) er en liten havneby på sørkysten av grevskapet Cork i Irland. Katedralen i Cobh er på listen over Irlands høyeste bygninger. Byen ligger på en stor øy i en bukt som er en stor naturlig havn. Lenger inn i bukten ligger byen Cork. Cobh er blitt spesielt kjent som RMS «Titanic»s siste havn som skipet forlot 11. april 1912. Navneendringer. Stedet har hatt flere gaeliske navn. I 1750 ble stedet kalt Cove. I 1849 fikk byen navnet "Queenstown" for å hedre dronning Viktoria som hadde vært på besøk. I 1922 ble stedet kalt Cobh, som er Cove med mer gaelisk uttale, selvom Cobh som ord ikke har noen betydning på gaeilsk. Historien. a> i New York 1. januar 1892. Ifølge sagnet er Neimheidh en av de første menneskene som kom til Irland mer enn 1000 før Kristus og kom i land i det naturlige havnebassenget som nå kalles Cork havn. Den største øya i havnebassenget er oppkalt etter ham. Senere er øya kalt Crich Liathain etter et mektig kongedømme som styrte området lenge, til tidlig på 1300-tallet. Senere igjen er øya kalt Oilean Mor An Barra, (den store øya til Barry & Barrymore) etter Barry-familien som hadde arvet den. Landsbyen på øya kalt Ballyvoloon, med utsikt over "the Cove", ble først referert til som "Cove – landsbyen" av en historiker kalt Smith. Han beskrev i 1750 at landsbyen var bebodd av sjømenn og tollere. I 1787 var det ifølge en oversikt over Corks næringsliv omtrent 30 forretningsdrivende i Cobh deriblant en slakter og en manufakturhandler. Verdens eldste seilforening som nå heter "Royal Cork Yacht Club", ble opprettet i 1720 i Haulbowline som "The Water Club", men er flyttet til Crosshaven på andre siden av havnen, etterat den er slått sammen med "Royal Munster Yacht Club". Som vanlig i Irland er det et stort antall puber. Som turistby er det også mange hoteller. Den eldste registrerte puben fra 1780 kalles "Anti Gallicon". "Gallicon" var en fransk gruppe som var motstandere av pavens makt, mens Anti-Gallicon i Cobh var motstandere av disse tankene. Cobh har på grunn av den naturlige havna vært base for militære skip og marineaktivitet i flere viktige kriger. Under napoleonskrigene mellom England og Frankrike var Cobh en taktisk viktig marinebase for engelskmennene. Byen hadde egen britisk admiral og mye av dagens bebyggelse ble bygget da. Etterat krigene var over tok det en periode før byen blomstret opp som feriested og rekresjonssentrum med godt og rimelig varmt klima. Som en av de viktigste irske havnene for trafikk over Atlanterhavet, ble havna utreisehavn for 2,5 millioner av de seks millioner irere som emigrerte til USA fra 1848 til 1950. Cobh var også utreisehavn for mange som ble sendt til Australia til straffekolonier. I Cobh museum finnes lange lister over dømte som ble sent på slike skip. I første verdenskrig var havna base for britiske og amerikanske krigsskip som jaktet på tyske undervannsbåter som var en trusel mot den allierte handelsflåten. Amerikanerene ombord på amerikanske destroyere som brukte Cobh som base var de første amerikanere som kom i aktiv strid under første verdenskrig i 1917. Etter den irske- britiske avtalen om selvstendighet av 1921 forble havna britisk marinebase fram til den ble overlevert til den Irske stat i 1938. Befolkning. Innbyggertallet i Cobh området er øket mye de siste årene med nye byggefelt og områder med blokkbebyggelse. Dette legger store byrder på transportinfrastrukturen. Bygrensa er ikke justert etter disse utbyggingene, så mye er bygget i naboområdene Rushbrooke og Carrignafoy. Cobh er preget av nærheten til Cork med lokaltog og bilferge mellom "Carrigaloe" og "Passage". Qian Yunlu. Qian Yunlu (kinesisk: 钱运录; pinyin: "Qián Yùnlù"; født i 1944 i provinsen Hubei i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han har vært partisekretær i Heilongjiang. Flumpungar. "Flumpungar" er et samlealbum med det svenske punkbandet P-Nissarna, utgitt i 2004. Platen inneholder også 4 låter med bandet Kanon. Som bestod av Per Fender, Tomas Modig fra P-Nissarna og Martin H-Son, Arild Hansen fra Troublemakers Skogskjegg. Skogskjegg ("Aruncus dioicus") er en høyvokst flerårig blomst i rosefamilien. Den har en buskaktig vekst med mye grønne blader og får lange, skjeggaktige hvite blomsterstander på toppen. Planten kan bli veldig stor, opptil 2 meter høy og er mye dyrket som prydplante i norske hager. Arten regnes idag som en av de virkelig gammeldagse og klassiske staudene. Skogskjegg er ofte brukt som solitærplante ute på plen, som frittstående hekk og langs skyggefulle husvegger eller som blikkfang på begge sider av inngangsdøren. Arten trives godt på skyggefulle vokseplasser og er derfor en verdifull prydplante, men den trives også i sol. Skogskjegg er særbu. Det er hannblomstene som får de vakreste og mest iøynefallende blomsterstandene, men de tørkede frøstandene på hunnplantene brukes i ulike blomsterdekorasjoner. Skogskjegg har en tykk og vedaktig jordstengel og finnes i flere varianter. Skogsskjegg er nær slektning av spirea og mjødurt. I Norge er Skogskjegg første gang nevnt i 1873, og man kjenner til at den ble dyrket i Gausdal i 1880-årene. Også flere steder nord til Kabelvåg ble den plantet etter 1880. I Stavanger vet man at arten ble dyrket i 1897, men i Agder-traktene ble den høyst sannsynligvis dyrket mye tidligere. Skogskjegg blir veldig gammel og står ofte igjen i gamle hager. Den kan også forville seg med frø til veikanter, veiskråninger og annen kulturmark. I tillegg er den blitt mye brukt på kirkegårder og i gamle dager var den en av de klassiske bondehageplantene. Skogskjegg har sin naturlige utbredelse i Europa, Asia og Nord-Amerika. Austin & Ally. Austin & Ally er en Disney Channel-serie som hadde premiere i USA 2. desember 2011 og på norsk Disney Channel 16. mars. Serien ble laget av Kevin Kopelow og Heath Seifert. Austin og Ally er en komedie handler om forholdet mellom den sjenerte låtskriveren Ally Dawson og den kommende rockestjernen Austin Moon. Austin stjeler en av sangene til Ally og blir kjendis over natta. De starter etterhvert et tett samarbeid hvor Ally skriver sanger og Austin fremfører dem, det oppstår også søt musikk i mellom dem. Independencia (distrikt i Lima). Independencia er et distrikt i provinsen Lima i Peru. Distriktet er en del av byen Lima og ble etablert som distrikt 16. mars 1964. Pavel Maslák. Pavel Maslák (født 21. februar 1991) er en tsjekkisk sprinter Resultater som junior. Han deltok ved junior-EM i friidrett 2009, der han deltok på det tsjekkiske laget som fikk sølv på 4 x 100 meter. Ved U23-EM i friidrett 2011 fikk han bronse på 200 meter, bak Lykourgos-Stefanos Tsakonas og James Alaka. Resultater som senior. I mars 2011 deltok han på 400 meter ved EM innendørs, men ble slått ut i kvalifiseringen. Ved VM i friidrett 2011 i september kvalifiserte han seg til semifinalen, men nådde ikke finalen. 20,87 var 14. beste tid i semifinalen. Ved VM i friidrett innendørs 2012 kom han på 5. plass på 400 meter, med tiden 46,19. Mahmoud Ag Aghaly. Mahmoud Ag Aghaly har siden Azawads uavhengighetserklæring vært leder for den ikke-anerkjente statens utøvende komité. Han er et lederen for det politiske byrået til "Mouvement national pour la libération de l'Azawad", som utkjempet tuaregopprøret i Mali i 2012 og erklærte Azawad som en uavhengig stat. Før 2012 arbeidet han som lærer og forretningsmann, og han deltok også i "Alliance Démocratique du 23 mai pour le Changement", som tok del i tuaregopprøret i 2007-9. Suomenmaa. Suomenmaa er et organ for partiet Centern i Finland. Partiavisen utgis fire dager i uken fra tirsdag til fredag. Den ble etablert i 1908 som "Maakansa" i Viborg for å støtte Agrarförbundet. Seinere flyttet redaktørene avisen fra Viborg til Helsingfors og Uleåborg. Da Agrarförbundet forandret navn til Centern i 1965 under ledelse av Johannes Virolainen skiftet også Maakansa sitt navn. Det offisielle opplaget for Suomenmaa var. I januar 2010 ble et nytt månedlig blad, Sentteri, som leveres til abonnentene utgitt for første gang. Det distribueres i et opplag på. Suomenmaa ble også utgitt fem ganger i uken ved den nordlige Bottenviken til slutten av 2009. Sjefredaktør er Mikko Rämö. I tillegg til Suomenmaan, publiserer utgiveren Joutsen Media: Oulu, Koillissanomat (1986-), Iijokiseutu, Rantalakeus (1976-) og gjennom Kolmiokirja (1981-) magasinet Regina og mange kryssordmagasiner. Dioncounda Traoré. Dioncounda Traoré (født 23. februar 1942 i Mali, Fransk Sudan) er en malisk politiker og lederen for "Alliance pour la Démocratie en Mali-Parti Pan-Africain pour la Liberté, la Solidarité et la Justice". Fra 1994 til 1997 var hans Malis utenriksminister, og siden 3. september 2007 har han vært Nasjonalforsamlingen president. I 2012, etter at president Amadou Toumani Touré hadde blitt styrtet av et statskupp, ble han utpekt til midlertidig president etter at kupplederen Amadou Sanogo og Burkina Fasos president Blaise Compaoré på vegne av Den vestafrikanske økonomiske og monetære union ble enige om en avtale hvor Sanogo ville gå av til fordel for Traoré, som skal bli sittende til et valg kan bli holdt. Traoré overtar presidentskapet i en problematisk situasjon, hvor Azawad i Nord-Mali har erklært seg som en uavhengig stat. Thyrsos. Thyrsos (gresk: θύρσος) var i gresk mytologi en stang av en stor fenikkel dekket med eføyblader og løv, og alltid med furukongler på toppen. Disse stavene ble båret av Dionysos og hans tilhengere. Den greske dramatikeren Euripides skrev at honning dryppet fra thyrsosene som de dionysiske mænadene bar. Thyrsos var et hellig redskap i de religiøse og hemmelige ritualene til de dionysiske mysterier. Symbolisme. Tidvis ble thyrsosen vist fram i forbindelse med en "kantharos", en vinkopp, et annet symbol på Dionysos, og utgjorde en mannlig og kvinnelig forbindelse slik som på det kongelige septer og rikseplet. Terje Ingemar Larsson. Terje Ingemar Larsson (født 11. november 1959) er en norsk musiker, sanger, låtskriver og gitarist. Han er en av to som fortsatt er fra Ingemars sin originalbesetning fra våren 1986. Han er gift med Lisbeth Larsson og har to barn. The Lying Game. "The Lying Game" er en amerikansk tv-serie. Serien kom ut i Norge på kanalen FEM 16.april 2012. Ingvald Kristian Wicks. Ingvald Kristian Wicks (født Varhaugvik 23. april 1892 på Aukra, død 15. august 1967 i Molde) var en norsk fiolinist og komponist. Han emigrerte til USA 17 år gammel og tok navnet Wicks. Han var far til fiolinisten Camilla Wicks. Glória (Rio de Janeiro). Glória er en bydel i Zona Sul i Rio de Janeiro. Innbyggerne er hovedsakelig fra middelklassen. Glória hadde 9 661 innbyggere i 2010. Arealet er på 1,14 km². Austre Torellbreen. Austre Torellbreen er en isbre på Spitsbergen på Svalbard. Den ligger sørvest i Wedel Jarlsberg Land, og begynner på vestsida av fjellene Isløva og Blåstertoppen. Den går derfra mot sørvest til den ender opp i Skoddebukta, sør for Raudfjellet. Her dannet den tidligere en 20 km bred felles brefront sammen med Vestre Torellbreen, men etter hvert som breen har trukket har de to breene blitt skilt av et rundt én kilometer bredt grusområde kalt Torellmorenen. Breen er oppkalt etter den svenske geologen og glasiologen professor Otto Torell (1828-1900) Referanser. Austre Torellbreen munner ut i Skoddebukta Steve Andersson. Steve Andersson (født 20. oktober 1958) er en norsk musiker, låtskriver og bassist. Han er kjent som bassist i danseorkesteret Ingemars hvor han har vært siden starten på våren 1986. Pseudalmenus chlorinda. "Pseudalmenus chlorinda" er en glansvinge som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. En middelsstor stjertvinge med lange, tynne stjerter på bakvingen. Oversiden er brun med store, oransje felter. Undersiden er lysgrå med mørke tverrstreker og en oransje ytterkant på bakvingen. Levevis. Larvene lever på busker og trær i akasieslekten ("Acacia"). Utbredelse. Arten er utbredt i det sørlige Australia (New South Wales, Victoria, Tasmania). Vestre Torellbreen. Vestre Torellbreen er en isbre på Spitsbergen på Svalbard. Den ligger sørvest i Wedel Jarlsberg Land, og går i sørlig retning til den ender opp i Isfjellbukta. Her dannet den tidligere en 20 km bred felles brefront sammen med Austre Torellbreen, men etter hvert som breen har trukket har de to breene blitt skilt av et rundt én kilometer bredt grusområde kalt Torellmorenen. Breen er oppkalt etter den svenske geologen og glasiologen professor Otto Torell (1828-1900) Referanser. Vestre Torellbreen munner ut sør for Kapp Borthen i Isfjellbukta (til venstre). Fjellene er Peder Kokkfjellet og Buggefjellet Paris–Roubaix 2012. Tom Boonen var dagens sterkeste Paris–Roubaix 2012 ble arrangert 8. april 2012, og var den 110. utgaven av sykkelrittet Paris–Roubaix. Løpet gikk over totalt 27 strekk med brostein. Tom Boonen vant etter å syklet alene de siste seks milene. Lag. Syv profesjonell kontinentallag ble invitert til å delta: Argos-Shimano, Bretagne-Schuller, Cofidis, Farnese Vini Selle Italia, Saur-Sojasun, Europcar, Team NetApp. Dag Sand. Dag Sand (født 26. september 1960 i Kongsvinger) er en norsk musiker, låtskriver og trommeslager. Han er kjent som tidligere trommeslager i danseorkesteret Picazzo fra 1995 til 2000. Han ble i august 2011 ny trommeslager i Ingemars etter at Tommy Hagen takket for seg etter 13 år. Abazashta. Abazashta (abaza: Абазашта) er den eneste avisen som utgis på abazinsk i Karatsjajevo-Tsjerkessia i Russland. Den utgis to ganger i uken. Abazinske tekster ble opprinnelig utgitt i den tjerkessiskspråklige avisen "Черкес плъыж"; i 1938, den abazinske avisen "Черкес плъыж" ble grunnlagt, og skiftet seinere navn til "Коммунизм алашара" ("Kommunismens lys"); den fikk sitt nåværende betegnelse i 1991. Zesius chrysomallus. "Zesius chrysomallus" er en glansvinge som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. En middelsstor stjertvinge, hver bakvinge har to lange, tynne stjerter. Oversiden hos hannen er gyllent oransje, hunnen er brun med blågrå felter ved roten av vingene. Levevis. Larvene lever sammen med maur på flere ulike planteslekter. Utbredelse. Arten er utbredt i India og Sri Lanka. Amblypodia. "Amblypodia" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore, kraftig bygde stjertvinger med korte og kraftige stjerter på bakvingene. Oversiden er brun med et blåfiolett skinn, undersiden brunlig med en mørk tverrstripe. Levevis. Larvene lever på planteslektene "Olax" (Olacaceae) og "Salacia" (Celastraceae). Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, fra India i vest til Ny-Guinea i øst. Boogie Till You Puke. "Boogie Till You Puke" er det andre studioalbumet til det norske boogierock-bandet Backstreet Girls. Dette er bandets første plate med vokalist Bjørn Müller. Plata ble utgitt på LP, CD og kassett av Mercury Records i 1988. I 2004 ble den re-utgitt på CD av FaceFront. Denne CD-en inneholdt fire bonuslåter. CD-en kom i en 2-pakk (rock pack) med Coming Down Hard-plata. Veldig mange forhandlere delte opp pakkene og solgte albumene enkeltvis. Så denne rock packen er veldig sjelden. Kassetten kom med to forskjellige størrelser på coverbildet. Det ble laget ei pressemappe til utgivelsen som kom i to utgaver, en med et hefte og en spypose, og en med bare hefte. Bonusspor (FaceFront 2004). Bonussporene på FaceFront utgivelsen er innspilt mellom 1987 – 1990 Iraota. "Iraota" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger med ganske kraftig kropp. Bakvingen har to stjerter. Oversiden er brun med en bronseaktig til skinnende blå glans, undersiden kontrastrikt farget i vinrødt, gult, grått og hvitt. Levevis. Larvene lever på planter i fikenslekten ("Ficus"). Disse sommerfuglene lever i skog, gjerne tropisk regnskog, der de holder seg mest oppe i trekronene. Utbredelse. Slekten er utbredt fra Sri Lanka i vest til Ny-Guinea i øst. Petter Røste Fossen. Petter Røste Fossen (født 16. februar 1991 i Kongsberg) er en norsk ishockeyspiller. Han spiller på Stavanger Oilers. Han har også spilt på Norges U20-herrelandslag i ishockey, Norges herrelandslag i ishockey og Lillehammer IK, Rosenborg. Party on Elm Street. "Party on Elm Street" er det tredje studioalbumet til det norske boogierock-bandet Backstreet Girls. Plata ble utgitt på LP, CD og Kassett av Mercury i 1989. I 2004 ble den gjenutgitt på CD av FaceFront. Denne CD-en inneholdt fire bonuslåter. Aquia (distrikt). Aquia er et distrikt i provinsen Bolognesi i regionen Ancash i Peru. Distriktet grenser til provinsen Huari i nord, til distriktene Huallanca og Huasta i øst, til distriktet Chiquián i sør og til provinsen Recuay i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 020504 og hovedstaden er Aquia. Distriktet ble opprettet den 2. januar 1857. Cinema Service. Cinema Service (Hangul: 시네마서비스) er et sørkoreansk film, produksjons og distribusjonsselskap. Selkapet ble etablert i 1993 av filmregissør Kang Woo-suk som «Kang Woo-suk Productions», før selskapet byttet navn i 1995. Selskapet overlevde Asiakrisa og har klart å posisjonere seg for å ta unna veksten i den sørkoreanske filmindustrien etters hvert som interessen for denne har økt verden over (Hallyu). Selskapet er i dag en betydelig aktør i østasiatisk filmindustri. I 2000 fusjonerte Cinema Service med Locus Holdings (senere Plenus Entertainment). I 2005 trakk Kang Woo-suk seg tilbake fra ledelsen av selskapet, fordi han ville fokusere på egne filmprosjekter. Samtidig ble Plenus Entertainment fisjonert ut av selskapet og inn i CJ Entertainment. I 2006 fusjonerte Cinema Service med CJ Entertainment. Myrina. "Myrina" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger med en ganske lang og bred stjert på bakvingen. Oversiden er mer eller mindre metallisk blåaktig, undersiden lysbrun med en mørk tverrstripe. Levevis. Larvene lever på trær i fikenslekten ("Ficus"). Utbredelse. Slekten er utbredt i Afrika sør for Sahara og finnes også i Oman. Wu Shengli. Admiral Wu Shengli, 18. april 2009. Wu Shengli (forenklet kinesisk: 吴胜利, tradisjonell kinesisk: 吳勝利, pinyin: "Wú Shènglì"; født i august 1945 i Wuqiao i provinsen Hebei i Kina) er en kinesisk admiral. Han er den syvende og nåværende (2012) øverstkommanderende i Folkets Frigjøringshærs Marine i Folkerepublikken Kina, en post han har hatt siden 2007. Gimme Just a Second. "«Gimme Just a Second»" er en singel fra det norske boogierock-bandet Backstreet Girls. Sangen «Gimme Just a Second» ble også utgitt på albumet "Party on Elm Street". «Cheat City» var ikke med på albumet, men ble senere utgitt som bonusspor på re-utgivelsen av "Party on Elm Street"-CD-en. Grumman TBF Avenger. Grumman TBF Avenger erstattet Douglas TBD Devastator som torpedobombefly brukt av US Navy. De ble først brukt i Slaget om Midway, men markerte seg først senere. De senket det japanske hangarskipet «Ryūjō» og medvirket til senkingen av slagskipet «Hiei». De hadde et mannskap på 3; pilot, bombesikter og en bakovervendt skytter. Mange av flyene ble produsert av General Motors. Disse fikk betegnelsen "TBM Avenger". Raftvågen. Raftvågen er ei vik i Hadsel kommune i Nordland. Den ligger på vestsiden av Hinnøyas vestside og har en lengde på litt over 1 kilometer fra munningen i Trongstraumen, hvor Raftsundet er som smalest. Den lille grenden Raften ligger langs nordsiden og i bunnen av vika. Campingplass på Raftøra ved munningen. Fv868 går rundt vika. Kirani James. Kirani James (født 1. september 1992) er en grenadisk sprinter, som spesialiserer seg på 200 og 400 meter. Han er regjerende verdensmester og olympisk mester på 400 meter. Resultater som ungdom og junior. James vant mange gullmedaljer på 200 og 400 meter som junior, i CARIFTA Games, som arrangeres av Caribbean Free Trade Association (CARIFTA). I U17-klassen vant han tre gull – et i 1007 og to i 2008. Også i U20-klassen vant han tre gull, i 2009 og 2010, samt en bronse i 2009. Ved CARIFTA Games i 2009 satte han også ny mesterskapsrekord med 45,45 s. Også i Samveldelekene for ungdom (Commonwealth Youth Games) vant han en gull; han vant 400 meter i 2008 i Pune. Han vant både 200 og 400 meter ved Ungdoms-VM i friidrett 2009, og 400 meter ved det panamerikanske juniormesterskapet i 2009. For sin innsats innen friidrett ble han utnevnt til Årets sportsutøver i Grenada. Resultater som senior. Ved VM i friidrett 2011 i Daegu i Sør-Korea nådde både James og hans lagkamerat Rondell Bartholomew finalen. James vant VM-gull med ny personlig rekord på 44,60, noe som gjorde han til den yngste VM-vinneren på 400 meter noen sinne, med 18 år. Dette var Grenadas første VM-medalje i friidrett. Ni dager senere vant James 400 meter ved Diamond League-stevnet i Zürich, med ny personlig rekord på 44,36 sekunder. Også ved VM i friidrett innendørs 2012 nådde han finalen på 400 meter, og kom på 6. plass med tiden 46,21. James var flaggbærer under åpningen av Sommer-OL i London i 2012. Gull vinner av 400 meter OL i London 2012. Blame It On Suzie/Suzie & Suzie. "Blame It On Suzie/Suzie & Suzie" er en promo-singel fra det norske boogierock-bandet Backstreet Girls. Singelen ble kun utgitt som promo og kom uten cover. Sangen «Blame It On Suzie» ble utgitt på albumet Party on Elm Street. Suzie & Suzie var ikke med på albumet, men ble senere utgitt som bonusspor på re-utgivelsen av CD-en Party on Elm Street. Plänterwald. Plänterwald er en ortsteil i bydelen Treptow-Köpenick i Berlin. Geografi. Plänterwald grenser i nord til Alt-Treptow, i øst (atskilt av Spree) til Friedrichshain, Rummelsberg og Oberschöneweide, i sør til Baumschulenweg og i vest til Neukölln. Historie. Området for Plänterwald ble innlemmet i Stor-Berlin i 1920 og lå mellom 1945 og 1990 i Øst-Berlin. Det ble i 1997 utskilt fra Alt-Treptow og Baumschulenweg som ortsteil. Boligområdet Plänterwald eksisterte da allerede, oppkalt etter Forst Plänterwald (norsk: Plänterwaldskogen), anlagt som en bestemt form for blandingsskog (tysk: Plenterwald). Dagens boligområde Plänterwald ligger sørvest i ortsteilen. Plänterwaldskogen er 890 dekar og strekker seg mellom Alt-Treptow i nordvest og Baumschulenweg i sør. Den ble anlagt ved bredden av Spree i 1760 og ble deretter forstmessig utnyttet. Fra 1876 har skogen som i nord grenser til Treptowparken, vært rekreasjonsområde. Fornøyelsesparken "Kulturpark Berlin" ble i 1969 oppført nord i Planterwäld. Før Tysklands gjenforening hadde den årlig ca 1,5 millioner besøkende. Parken ble gjenåpnet i 1992 som "Spreepark", men stengt i 2001 som følge av et angivelig bedrageri. Sør for området for Spreeparken finnes Eierhäuschen, et historisk utfluktssted fra 1800-tallet. Det står tomt siden 1990. I Plänterwald finnes en rekke kolonihager. Kollektiv transport. Plänterwald stasjon i sørvest, trafikkeres av S-Bahn (linjene S8, S85 og S9). Bergen Challenge. Studentlekene Bergen Challenge (BC) er et idrettsarrangement for alle studenter i landet, og har som mål å være Norges største studentidrettsfestival. I samarbeid med Norges Studentidrettsforbund (NSI) arrangeres festivalen på frivillig basis av studenter ved Norges Handelshøyskole (NHH). Bergen Challenge ble for første gang arrangert i 2011. Festivalen arrangeres på ny i 2012, og fremover vil den bli arrangert annethvert år. Historie. Bergen Challenge som idé ble unnfanget våren 2010, da NHH-studentene Kjetil Sand og Martin Schütt tilfeldigvis satt ved siden av hverandre på et fly etter å ha overvært et studentidrettsarrangement i Trondheim. De kom frem til at et slikt arrangement var et perfekt tilskudd til studentforeningen ved NHH, og de bestemte seg for å ta initiativet. Formålet skulle være å spre idrettsglede, bidra til studentmiljøet både på NHH og på tvers av studiesteder, samt ved et eventuelt overskudd bidra økonomisk til den veldedige organisasjonen NHHAid. Prosjektet ble midlertidig kalt "Kjetil og Martins Leker", frem til et styre var rekruttert og navnet "Bergen Challenge" vedtatt. Historiens første Bergen Challenge gikk som planlagt av stabelen høsten 2011 og styret bestod av Martin Schutt, Kjetil Sand, Martin Lycke, Harriet Wright, Martin Jacobsen, Arber Zagragja, Bettina Therese Rognås Ellefsen, Håvard Lauvålien og Henrik Tøstie. Organisasjonen. Bergen Challenge er en Interessegruppe ved Norges Handelshøyskoles Studentforening og ble opprettet høsten 2010. Organisasjonens styre består av 1 leder og åtte seksjonssjefer som representerer seksjonene Arrangement, Kultur, Info, Marked, Økonomi, Ekstern, HR og Logistikk. Bergen Challenge 2012. Studentlekene Bergen Challenge 2012 vil bli arrangert 11.-14. oktober 2012 i Bergen. I løpet av fire dager skal studenter fra hele Norge samles for å konkurrere i en rekke idretter, og mange av vinnerne vil gå av med tittelen studentmester, som betyr Norgesmester for studenter. Bergen Challenge er ikke bare et idrettsarrangement, det er en helhetlig idrettsfestival. Kveldene vil derfor fylles av en rekke kulturarrangementer som deltagerne kan delta på, blant annet en storslagen åpningsseremoni og en verdig bankett. Bergen Challenge ønsker å ha en veldelig profil og i likhet med i 2011, vil alt overskudd bli gitt til NHH Aid. NHH Aid gir pengene uavkortet til Unicef og "Schools for Africa". I år skal det også for første gang også arrangeres en egen ”idrett for alle”-dag på Festplassen. Her vil funksjonsfriske og funksjonshemmede få muligheten til å møtes på samme idrettsarena. Målet med arrangementet er å fremme bevisstheten rundt tilbudene som finnes for studenter og andre med en funksjonshemming, og vektlegge at alle skal kunne delta på fremtidige BC- arrangementer. Dagen vil være åpen og gratis for hele Bergen. Bergen Challenge 2011. Høsten 2011 (12.-16. oktober) ble Bergen Challenge arrangert for første gang. Da konkurrerte over 1000 studenter i 14 ulike idretter, og over 400 frivillige fra NHH arbeidet med arrangementet. Kveldene var fylt av en rekke kulturarrangementer som deltagerne hadde mulighet til å delta på, blant annet temafester, fjellturer, bartenderkurs og bankett. Åpningsseremonien bestod av tenning av BC ilden av Liv Grete Skjelbreid Poirée, konsert med Eva & the Heartmaker og et fantastisk fyrverkerishow til musikk. Overskuddet av festivalen ble gitt til NHH Aid. Tennfjorden. Tennfjorden, også Tennfjord, er ei vik på vestsiden av Hinnøya i Hadsel kommune i Nordland som skjærer seg litt over 1 kilometer fra munningen i Raftsundet til Tennfjordelvas utløp. Vika er delt på midten ved en fylling som Fv868 går over. En ca. 10 meter bred passasje gir åpning til den indre delen. Eneste bebyggelse langs vika er en gård på nordsiden og en på sørsiden. Grenden Tennstrand ligger under en kilometer nord for vika. Liste over helikopterulykker i Norge. Liste over helikopterulykker i Norge er en kronologisk oversikt over ulykker med helikoptre i Norge. MF «Boknafjord» (2011). MF «Boknafjord» er en bilferge bygget i 2011. Fergen ble satt inn på sambandet Arsvågen-Mortavika fra 3. januar 2012. Ferjen tar 242 personbiler og 22 vogntog noe som gjør den til verdens største gassferje. Sång till friheten (sang). Sång till friheten spansk originaltittel El dia feliz que está llegando er en sang skrevet av kubaneren Silvio Rodríguez Domínguez. Teksten ble oversatt til svensk av Björn Afzelius som spilte inn låta i 1982. Den ble også spilt av Stefan Borsch. Suppleringsvalg. Et suppleringsvalg er et valg som avholdes for å finne nye representanter til en valgt forsamling der det ikke er valgt vararepresentanter eller der vararepresentantene allerede har tiltrådt. Suppleringsvalg er kjent fra Storbritannias og USAs politiske system. I det britiske parlamentets underhus, avholdes suppleringsvalg i en valgkrets hvis valgkretsens parlamentsmedlem dør eller slutter i løpet av valgperioden. I USA forekommer suppleringsvalg både til USAs senat og til Representantenes hus, f.eks. Massachusetts' suppleringsvalg til USAs senat 2010. I Norge kan det finne sted suppleringsvalg til kommunestyrer og fylkesting når det ikke finnes flere eller for få vararepresentanter. I slike tilfelle utpeker den aktuelle partigruppen selv den nye representanten. Suppleringsvalg kan også finne sted i organisasjoner når f.eks. en styreplass blir ledig. Christmas Boogie/A Merry Jingle. "«Christmas Boogie/A Merry Jingle»" er en julesingel fra det norske boogierock-bandet Backstreet Girls. Sangene ble senere utgitt som bonusspor på re-utgivelsen av CD-en "Boogie Till You Puke". De ble også spilt inn på ny til jule-EP-en Christmas Crusher i 1999. Da med Morten Lunde på bass. Verbal. Verbal er en betegnelse på et setningsledd. Verbalet er som eneste obligatoriske ledd i en setning, det viktigste setningsleddet. Verbalet forteller hva slags handling som beskrives i setningen, i tillegg til å tidfeste handlingen. Setningsleddet verbal består av verb. Verbaler i norsk. Når verbalet er enkelt, står verbet i presens, preteritum eller imperativ. Disse verbformene gir verbaler med finitt form. Når verbalet består av flere verb, står ett av verbene i finitt form, mens de andre verbene står i infinitt form. Verbet i finitt form er da ofte et hjelpeverb (modalt eller vanlig). Sohae rakettskytefelt. Sohae rakettskytefelt (chosŏn'gŭl: 平安北道铁山郡的西海卫星发射场, også kjent som Tongch'ang-dong og Pongdong-ri) er en rakettoppskytningsbase i fylket Cholsan i provinsen Nord-Pyongan i Nord-Korea. Basen ligger nord i fylket, ikke langt unna den kinesiske grensa. Rakettskytefeltet ble bygd der landsbyen Pongdong-ri lå, og denne ble flyttet i forbindelse med konstruksjonsarbeidet. Satellittbilder har vist konstruksjonsarbeider på stedet siden tidlig på 1990-tallet uten særlig progesjon. Janes Intelligence Group hadde ved å studere flere satellittbilder fra DigitalGlobe over samme sted over tid oppdaget at byggearbeidene tok seg opp i 2008. Tidlig i 2011 ble det rapportert at konstruksjonsarbeidet var over. Offisielt ble ikke stedet nevnt før i mars 2012 da Nord-Korea annonserte at en hadde planer om å skyte opp satellitten Kwangmyŏngsŏng-3 ved hjelp av bæreraketten Unha-3. I forkant av oppskytningen som er planlagt til mellom 12. og 16. april 2012, inviterte skytefeltets direktør, Jang Myong-jin, til en omvisning på området for utvalgte medier. Cholsan fylke ligger på en halvøy, Cholsanhalvøya og rakettskytefeltet ligger øst på halvøya, noen kilometer sør for landsbyen Tongchang-dong. Tre landsbyer, Yongdae-dong, nordøst for stedet og Pongdong-ni og Kwi-gol ble delvis revet for å gi plass til skytefeltet. Tongchang-dong ligger 15 kilometer sør for byen Cholsan. Inngangspartiet til stedet ligger ved og en oppskytningsrampe er lokalisert til. Lokaliteten ble trolig valgt fordi de naturgitte forholdene begrenser det naturlige innsynet til stedet. Feltet omfatter vel 6 km² og består av en oppskytningsrampe, et testfelt for raketter, bygninger for kontroll transport, et kommandosenter, samt flere bygninger for ulike typer support og et hovedkvarter bestående av flere bygninger. Rakettskytefeltet er fem ganger større enn Tonghae rakettskytefelt. Zotora. Per Nygaard (født 14. juli 1960 i Drammen, Norge), bedre kjent under artistnavnet Zotora er en norsk didjeridoospiller. Han er en av Europas første didjeridoospillere. Zotora fikk sin kunnskap om didjeridoo hos urbefolkningen i Australia. Han har de siste 20 årene jobbet profesjonelt som didjeridoospiller og vært involvert i alle typer musikk, alt fra klassisk, samtidsmusikk, rock, verdensmusikk, new age til folkemusikk. Han har også vært engasjert i både teater og dans/ballett. Zotora har også vært med på en rekke andre CD-produksjoner, blant annet: Øystein Sevåg, Global House, Bridge og The red album. Tidlig karriere. Zotora ble fascinert av instrumentet som ung gutt da han hørte Talkshow verten Rolf Harris spille instrumentet i et av hans show. Etter det hadde han en sterk dragning mot kontinentet "Down under". Men det tok flere reiser til Australia før han i 1988 fikk sin første didjeridoo. På denne reisen fikk han også sitt tilnavn "Zotora". I perioden 1989–1994 jobbet Zotora som gatemusikant i Europa, Australia og Asia. Under denne perioden ga han ut flere kassetter, deriblant kassetten "Didjeridoo dreamtime", som anslagsvis skal ha solgt 30.000 eksemplarer. 1990 – i dag. Han har siden 90-tallet spilt på diverse festivaler, turnert og har hatt flere events for næringslivet. Deriblant har han turnert med strykekvartetten "Arctimus" i 1995. I 1996 spilte Zotora på åpningen av Trollfeltet i Grieghallen, sammen med blant andre Toralv Maurstad. Zotora har også holdt en oppvarmingskonsert sammen med joiker og strupesanger Johan Anders Beer, i forkant av Buffy Sainte-Marie konserten i Drammen Teater. I dag holder Zotora jevnlige konserter i Emanuel Vigeland Museet. Han samarbeider også med flere koreografer, noe som han har gjort igjennom hele karrieren. Javier Moreno. Javier Moreno Bazán (født 18. juli 1984) er en spansk landeveisyklist, som sykler for UCI WorldTourlaget Movistar Team. Han ble profesjonell rytter i 2008 for Andalucía-Cajasur. Awright Awright Awright. "Awright Awright Awright" er en singel fra det norske boogierock-bandet Backstreet Girls. Sangen Awright Awright Awright ble utgitt på albumet Coming Down Hard. Action Man var ikke med på albumet, men ble senere utgitt som bonusspor på re-utgivelsen av CD-en Coming Down Hard. Det finnes ett eksemplar Awright Awright Awright 10" glassmaster. Pascalina Lehnert. Sr Pasqualina Lehnert, 88 år gammel Søster Pascalina Lehnert (født Josefina Lehnert) 25. august 1894 i Ebersberg i Bayern, døde 13. november 1983 i Wien i Østerrike tilhørte den romersk-katolske nonneordenen Søstre av det Hellige Kors, av Menzingen. Søster Pascalina var husholderske og sekretær for nuntius i Bayern Eugenio Pacelli i 1917. I 1929 ble Pacelli kalt til Vatikanet i tjeneste som statssekretær hos daværende pave Pius XI, og hun fulgte med først som hans husholderske og etterhvert mer og mer som en av hans personlige sekretærer. Hun forble i hans tjeneste også etter at Pacelli ble pave. Det ble sett på med stor uro at en nonne skulle bo i Vatikanet, hun var den første kvinnen som fikk arbeide og bo i pavepalasset. Eugenio Pacelli ble utnevnt til pave og kalte seg Pius XII fra 2. mars 1939 til han døde 9. oktober 1958 i Castel Gandolfo i søster Pascalinas nærvær. Søster Pascalina var under nazityskernes okkupasjon av Roma svært aktiv med å beskytte forfulgte jøder. 200 000 jøder skal ha blitt hjulpet av Vatikanet. Som for eksempel en gruppe menn som ble smuglet inn i Vatikanet forkledd som pavens vaktkorps mens deres familier var i beskyttelse i et kloster i Roma. Tilsammen ble så mange som 15 000 innkvartert i pavens sommerresidens Castel Gandolfo. Hun organiserte utdeling av hjelpepakker med medisiner, klær og mat, dette fortsatte hun med også i etterkrigstidens Europa. Selv paven skal ha vært med å utdele disse hjelpepakker. Hennes interesse for politikk ble først sett på med misbilligelse, hun var tysk og ansett for å være en fare. Etterhvert ble hennes kunnskaper og hennes bidrag for Vatikanets politiske virke verdsatt. Æresbevisninger. Søster Pascalina fikk i 1958 fra pave Johannes XXIII utmerkelsen Pro Ecclesia et Pontifice ("For Kirken og for Paven"). I 1969 mottok hun Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (tysk: "Bundesverdienstkreuz") og i 1980 Den bayerske fortjenstorden (tysk: "Bayerischer Verdienstorden"). I 1981 fikk hun av presidenten i Østerrike Ærestegnet for fortjenester i gull (tysk: "Goldenes Ehrenzeichen für Verdienste um die Republik Österreich"). Ninji – Ninji. "Ninji – Ninji" er et musikkalbum av Zotora. Albumet ble utgitt i 1994, og er Zotora sitt første studioalbum. Ordet "Ninji – Ninji" betyr lekende seremoni. Didgeridoo er det eneste instrumentet i albumet. Presseomtale. "Zotora mestrer denne pusteteknikken fullt ut, på lik linje med David Hudson og andre kjente didgeridooutøvere. Et sekstifem-minutters eksotisk møte med naturen for ethvert urbant individ med sans for virkelighetsflukt av store dimensjoner". (Gunnar Innvær, Urban) "Et modig, moderne blikk på en eldgammel tradisjon" (ASK, Natt og da) "Platen han har laget er kompromissløs, og preget av respekt for – og kjærlighet til dette meget spesielle blåseinstrumentet. Begir du deg først for alvor inn i det gamle instrumentets magiske verden, finner du helt nye sanseopplevelser der" (Sigbjørn Nedland, Fedrelandsvennen) Kapitolmuseene. Palazzo dei Conservatori er et av de tre hovedbygningene til Kapitolmuseene Kapitolmuseene (italiensk "Musei Capitolini") er en gruppe museer for kunst og arkeologiske gjenstander i Piazza del Campidoglio som ligger på toppen av Kapitolhøyden, som er den høyeste og mest hellige av de syv høydene i Roma. Museene består av tre "palazzi", palasshus som omringer på tre kanter inn en sentral, trapesformet "piazza", Kapitolplassen, en planutforming som ble unnfanget av Michelangelo Buonarroti i 1536 og utført over en periode på mer enn 400 år. Museenes historie kan bli sporet til 1471 da pave Sixtus IV donerte en samling av betydningsfulle antikke bronseskulpturer til folket i Roma og lokaliserte dem på Kapitolhøyden. Siden da har museenes samlinger vokst til å omfatte et stort antall antikke romerske statuer, inskripsjoner, og andre kunstgjenstander; en samling av kunst fra middelalderen og renessansen; og samlinger smykker, mynter, og andre gjenstander. Museene er eid og administrert av Romas kommune. I sentrum av plassen mellom de tre bygningene står en enestående rytterstatue av keiser Marcus Aurelius. Det er en kopi da originalen blir huset innenfor Kapitolmuseene. Mange romerske statuer ble bevisst ødelagt på ordre av de kristne kirkeautoritetene i middelalderen; denne statuen ble bevart under den feilaktige tro at den avbildet keiser Konstantin den store som gjorde kristendommen til den offisielle (og eneste) statsreligionen i Romerriket. Derimot står levningene av en kjempestatue av keiser Konstantin inntil den ene bygningen vendt mot "piazza". Museet er blant de eldste i verden, og mange av kunstgjenstandene er både unike og helt sentrale verker i verdenskunsten. En av de mest kjente er den etruskiske bronsefiguren av ulvinnen som diet Romulus og Remus. Høla. Høla er et havområde i Vestfjorden mellom Kabelvåg på Austvågøya og Oddvær i nord og Skrova, Lille og Store Molla i sør. Fra Høla fortsetter Austnesfjorden nordover, Øyhellsundet nordøstover, Molldøra østover og Skrovsvedet sørøstover. Hurtigruten, Nordlandsekspressen og fergesambandet Svolvær-Skutvik, via Skrova krysser havområdet, som er kjent for å være værhardt når det er dårlig vær. Viktig fiskefelt under Lofotfisket. Monster In My Cadillac. "Monster In My Cadillac" er en Singel fra det norske boogierock-bandet Backstreet Girls. De to låtene ble senere utgitt på albumet Hellway to High. Førsteopplaget kom i 500 eksemplarer, hvorav 100 i rosa vinyl og 400 i sort (Sort label med hvit stjerne). Andreopplaget kom i 200 eksemplarer (Hvit label med sort stjerne). Skrovsvedet. Skrovsvedet er et sund i Vågan kommune i Nordland som strekker seg i overkant av 3 kilometer mellom Lille Molla i nordøst og Skrova i sørvest. Havstykket nordvest for Skrovsvedet heter Høla. Leia gjennom sundet benyttes av fergetrafikken mellom Svolvær og Skutvik. Emigrate (Zotora). "Emigrate" er et musikkalbum av Zotora. Albumet ble utgitt i 1998 og er hans andre album. I motsetning til hans forgje album Ninji - Ninji, hvor didjerdoo er det eneste instrumentet, er det flere instrumenter og artister medvirkende i Emigrate. Presseomtale. "Tryllekunst – En rett ut sakt fenomenal musikkopplevelse skapt av en drammenser. Om du er på utkikk etter musikk som virkelig tar deg med på en reise hvor kroppen slapper av, men underbevisstheten er våken og «på tå hev», da er Zotora mannen for deg. Spesiell musikk, men du verden så elegant" (DTBB) "Musikalsk angrep på sjela – Du får lyst til og danse, skrike, ja virkelig slippe urinstinktene løs. Dette er en bra plate. Lyden av Zotoras instrument, didjeridoo ligger som en tjukk tåke over alle sporene. Men det er andre instrumenter som får spille hovedrollen. Det gjør platen ekstra spennende. Alt i alt er dette en plate det er verd og kjøpe. Ikke fordi du nødvendigvis er så interessert i Australsk urkultur, eller transcendentale opplevelser. Men fordi du liker bra musikk" (Varden) Don't Let Me Down. "Don't Let Me Down" er en promo singel fra det norske boogierock-bandet Backstreet Girls. Singelen er kun utgitt som promo. Den kom ut for å promotere albumet Tuff Tuff Tuff, hvor du finner sangen Don't Let Me Down. Hey Ho Let's Quo. "Hey Ho Let's Quo" er en singel fra det norske boogierock-bandet Backstreet Girls. De 2 låtene ble senere utgitt på albumet Shake Your Stimulator Singelen ble først utgitt av FaceFront i 2006. Som sommer radio promo singel. Den kom i 300 eksemplar på cd, og hadde ikke cover. I 2007 ble den utgitt av Hit me records som vinyl singel i 500 eksemplarer. 100 eksemplar kom med bildecover, resterende 400 eks kom uten cover. Singelen ble laget som en hyllest til Ramones og Status Quo. Dette ble B. Bastard eneste utgivelse med Backstreet Girls Jehovas vitners demografi. Denne artikkelen omhandler Jehovas vitners demografi, og inkluderer informasjon som antall og geografisk fordeling, etnisitet, utdanningsnivå, samt andre demografiske betraktinger. Jehovas vitner rapporterte per august 2011 et gjennomsnittlig antall medlemmer som er aktive forkynnere på 7,4 millioner, og et høydepunkt på 7,66 millioner. Jehovas vitner har en aktiv tilstedeværelse i de fleste land, men de utgjør ingen større andel av noe lands befolkning. For å telles med, må den enkelte være "forkynner", og rapportere tid som er brukt i tjenesten, vanligvis minst en time per måned. Under visse omstendigheter, slik som ved kronisk eller invalidiserende sykdom, kan medlemmene rapportere intervaller på femten minutter. Jehovas vitners rapporter er basert på at medlemmene selv rapporterer inn tid som er brukt, og medlemmene er oppfordret til å levere inn en «felttjenesterapport» hver måned. Døpte medlemmer som ikke leverer rapport hver måned, blir betegnet som «uregelmessige», de som ikke har levert en rapport på seks måneder, blir betegnet som «inaktive». Disse rapportene indikerer at det ble brukt mer enn 2,7 milliarder timer til forkynnelse, med et resultat på anslagsvis 260 000 døpte medlemmer. Som et resultat av at Jehovas vitner kun teller medlemmer som er aktive i den forstand at de leverer rapporter for aktivitet i forbindelse med forkynnelse, er sekulære estimater typisk høyere enn de man finner i Jehovas vitners offisielle statistikker. Jehovas vitner rapporterer for eksempel om 1,2 millioner aktive forkynnere i USA, men et akademisk studium utført ved Trinity College i Connecticut, basert på "American Religious Identification Survey", utført i 2008, rapporterte at anslagsvis 1,914 millioner voksne personer i USA identifiserer seg selv som et av Jehovas vitner. Jehovas vitners offisielle statistikker fordeler medlemmene geografisk i land og områder, hvorav enkelte av områdene ikke er selvstendige. Antall personer som overværer Jehovas vitners årlige feiring av "Høytiden til minne om Kristi død" (også kjent som "Herrens aftensmåltid") inkluderer aktive Jehovas vitner, deres barn, og andre inviterte. Ifølge "2012 Yearbook of Jehovah's Witnesses", overvar på verdensbasis 19 374 737 personer høytiden i 2011 – en økning på over en halv million i forhold til året før. I USA var 2,56 millioner personer til stedet, i Norge 17 956. I Zambia var 758 811 til stedet, eller en av atten av landets totale befolkning. Av de som var til stedet, forsynte rett under 12 000 seg av høytidens emblemer, bestående av usyret brød og vin. De som forsynte seg, bekjente på denne måten at de er en del av den 144 000 «utvalgte», som Jehovas vitner tror har et håp om å få leve i himmelen. Menighetene blir vanligvis organisert geografisk, og medlemmene er oppfordret til å overvære møtene i sin lokale Rikets sal, noe som resulterer i en etnisk blandet gruppe som vanligvis er tilsvarende den lokale befolkningen. I USA er 22 av alle Jehovas vitner afro-amerikanere, noe som tilsier den høyeste andelen av afro-amerikanere blant alle kriste trossamfunn. Dunderelva. Den islagte Dunderelva i april 2011 Dunderelva er ei elv nordvest på Wedel Jarlsberg Land på Svalbard. Den er rundt 18 kilometer lang og har sitt utspring fra Libreen og Dunderdalsbreen, som begge er utløpere av Lifjellfonna. De to tilløpselvene løper sammen øverst i Dunderdalen, og Dunderelva renner derfra i nordvestlig retning til den munner ut i Dunderbukta. Underveis tar den opp sideelvene Slettfjellelva (fra sør) og Grytdalselva (fra nord). Elva er oppkalt etter Dunder, en kokk på S/S «Polhem», et av fartøyene som tok del den svenske polarforskeren og geologen Adolf Erik Nordenskiölds ekspedisjon til Spitsbergen i 1872-73. Cajacay (distrikt). Cajacay er et distrikt i provinsen Bolognesi i regionen Ancash i Peru. Distriktet grenser til provinsen Recuay i nord, til distriktene Chiquián og Ticllos i øst, til provinsen Ocros i sør og til distriktene Huayllacayán og Antonio Raymondi i sørvest. Distriktets nasjonale statistikkode er 020505 og hovedstaden er Cajacay. Canis (distrikt). Canis er et distrikt i provinsen Bolognesi i regionen Ancash i Peru. Distriktet grenser til distriktene San Miguel de Corpanqui og Abelardo Pardo Lezameta i nord, til distriktene La Primavera og Mangas i øst og til provinsen Ocros i sør og i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 020506 og hovedstaden er Canis (Peru). Distriktet ble opprettet den 29. januar 1965. Colquioc (distrikt). Colquioc er et distrikt i provinsen Bolognesi i regionen Ancash i Peru. Distriktet grenser til provinsen Recuay i nord, til distriktene Antonio Raymondi og Huayllacayán i nordøst, til provinsen Ocros i sørøst, til regionen Lima i sørvest og til provinsen Huarmey i nordvest. Distriktets nasjonale statistikkode er 020507 og hovedstaden er Chasquitambo. Distriktet ble opprettet den 29. januar 1965. Huallanca (distrikt i Bolognesi). Huallanca er et distrikt i provinsen Bolognesi i regionen Ancash i Peru. Distriktet grenser til provinsen Huari i nord, til regionen Huánuco i øst og i sør og til distriktene Aquia og Huasta i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 020508 og hovedstaden er Huallanca. Distriktet ble opprettet den 2. januar 1857. Huasta (distrikt). Huasta er et distrikt i provinsen Bolognesi i regionen Ancash i Peru. Distriktet grenser til distriktet Aquia i nord, til distriktet Huallanca og til regionen Huánuco i øst, til distriktet Pacllón i sør og til distriktet Chiquián i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 020509 og hovedstaden er Huasta. Distriktet ble opprettet den 28. januar 1863. Huayllacayán (distrikt). Huayllacayán er et distrikt i provinsen Bolognesi i regionen Ancash i Peru. Distriktet grenser til distriktet Antonio Raymondi i nord, til distriktet Cajacay i nordøst, til provinsen Ocros i sør og til distriktet Colquioc i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 020510 og hovedstaden er Huayllacayán. Distriktet ble opprettet den 2. januar 1857. Edu Moya. Eduardo Moya Cantillo «Edu Moya» (født 3. januar 1981 i Monesterio i Spania) er en spansk fotballspiller som spiller for Fyllingsdalen. Edu Moya startet karrieren i Extremadura og har spilt for flere ulike klubber i Spania. Blant annet Mallorca, Recreativo og Hércules i La Liga. Blant annet som følge av økonomiske problemer i flere spanske klubber valgte Moya å gå til norsk fotball og Fyllingsdalen før 2012-sesongen. Han har signert en ettårig leieavtale med klubben. I august 2012 ble overgangen gjort permanent og Moya signerte en toårskontrakt med klubben. La Primavera (distrikt). La Primavera er et distrikt i provinsen Bolognesi i regionen Ancash i Peru. Distriktet grenser til distriktet Pacllón i nord, til distriktet Mangas i øst og i sør og til distriktene Canis, Abelardo Pardo Lezameta og Chiquián i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 020511 og hovedstaden er Gorgorillo. Distriktet ble opprettet den 21. september 1985. Mangas (distrikt). Mangas er et distrikt i provinsen Bolognesi i regionen Ancash i Peru. Distriktet grenser til distriktene La Primavera og Pacllón i nord, til regionen Lima i sørøst og til provinsen Ocros og til distriktet Canis i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 020512 og hovedstaden er Mangas. Pacllón (distrikt). Pacllón er et distrikt i provinsen Bolognesi i regionen Ancash i Peru. Distriktet grenser til distriktet Huasta i nord, til regionen Huánuco i øst, til regionen Lima og til distriktene Mangas og La Primavera i sør og til distriktet Chiquián i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 020513 og hovedstaden er Pacllón. Distriktet ble opprettet den 2. januar 1857. San Miguel de Corpanqui (distrikt). San Miguel de Corpanqui er et distrikt i provinsen Bolognesi i regionen Ancash i Peru. Distriktet grenser til distriktet Ticllos i nord, til distriktet Abelardo Pardo Lezameta i øst, til distriktet Canis i sør og til provinsen Ocros i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 020514 og hovedstaden er Corpanqui. Distriktet ble opprettet den 15. oktober 1954. Ticllos (distrikt). Ticllos er et distrikt i provinsen Bolognesi i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 020515 og hovedstaden er Ticllos. Distriktet ble opprettet den 2. januar 1857. Kyodo. a>, hovedkontoret til Kyodo i Minato, Tokyo, Japan Kyodo News (共同通信社, Kyōdō Tsūshinsha) er et non-profitt samvirkebasert nyhetsbyrå i Minato Tokyo. Byrået ble etablert i november 1945 og leverer i dag nyheter til de fleste aviser, radio og fjernsyns-kanaler i Japan. Avisene som benytter tjenesten har samlet sett rundt 50 millioner abonnenter. Kyodo forretningsmessige del er K. K. Kyodo News som ble etablert i 1972. Datterselskapet Kyodo News International ble etablert i 1982 og distribuerer nyheter til internasjonale medieselskap, fra sitt hovedkontor i Rockefeller Center, New York. Byrået har en Internett-tjeneste på flere språk; japansk, kinesisk, koreansk og engelsk. Det sysselsetter 1000 journalister og fotografer, og utveksler nyheter med over 70 andre nyhetsbyråer. Kyodo ledes av Satoshi Ishikawa. Acopampa (distrikt). Acopampa er et distrikt i provinsen Carhuaz i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 020602 og hovedstaden er Acopampa. Distriktet ble opprettet den 5. desember 1941. Amashca (distrikt). Amashca er et distrikt i provinsen Carhuaz i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 020603 og hovedstaden er Amashca. Distriktet ble opprettet den 14. desember 1941. Anta (distrikt i Carhuaz). Anta er et distrikt i provinsen Carhuaz i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 020604 og hovedstaden er Anta. Distriktet ble opprettet den 28. november 1910. Ataquero (distrikt). Ataquero er et distrikt i provinsen Carhuaz i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 020605 og hovedstaden er Carhuac. Distriktet ble opprettet den 14. desember 1934. Iolaus. "Iolaus" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger, bakvingen med to lange stjerter. Oversiden er mer eller mindre skinnende blå. Undersiden er lyst gråbrun, gjerne med en mørk tverrlinje i ytre del eller en oransje flekk ved bakhjørnet av bakvingen. Levevis. De fleste artene har larver som lever på halvparasittiske planter i mistelteinfamilien. Utbredelse. Slekten er utbredt i Afrika sør for Sahara, dessuten i det sørlige Arabia, som biogeografisk er en del av Afrika, og nord til Israel. Carhuaz (distrikt). Carhuaz er et distrikt i provinsen Carhuaz i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 020601 og hovedstaden er Carhuaz. Tharoch (fyrstestat). Tharoch var en fyrstestat i det som nå er delstaten Himachal Pradesh i India. Staten var styrt av en fyrste, som ble vasall under britene. Tharoch ble innlemmet i India i 1948. Geografi. Tharoch var den østligste av Simla Hill States, der Tons og Pabar er de viktigste elvene. Arealet var på 174 km2. Statsterritoriet besto av to adskilte deler, den minste kalt Kiran. Ved folketellingen i 1901 hadde staten innbyggere. Landet lå 60 mil langs landevegen fra Shimla. I nord grenset Tharoch til fyrstestaten Jubbal. Ved grensen i nord gikk fjellene opp i meter over havet. Samfunns- og næringsforhold. Jordbruk var den dominerende næringsveg i Tharoch. Landet hadde mye skog, men kraftig host reduserte det skogdekte arealet. Elvene ble benyttet til fløting og tømmeret ble eksportert. Det ble særlig felt himalaiaseder og tårefuru. Hogsten innbrakte 20– rupi om året tidlig på 1900-tallet. Av dette fikk staten 288 rupi i avgifter. Det fantes tidlig på 1900-tallet ingen postkontorer i Tharoch, som i stedet ble betjent fra et postkontor i nabostaten Jubbal. Ved inngangen til 1900-tallet hadde Tharoch ingen skoler og heller ikke sykehus. Historie og politikk. Herskerdynastiet var rajputer og hinduer. Opprinnelig hørte landet til Sirmur. Kishan Singh fikk Tharoch i len av rajaen av Sirmur. Da britene tidlig på 1800-tallet engasjerte seg i området på grunn av gurkhakrigen, ble dynastiet bekreftet som herskere. Den regjerende herskeren, Karam Singh, var gammel og svekket, og britene foretrakk hans bror, Jobhu Singh. "Gaddien" gikk i arv til hans sønn, Sham Singh, men han ble avsatt i 1841 og Karam Singhs sønn, Ranjit Singh, gjorde krav på tronen. I et par år var Tharoch under administrasjon av nabostaten Jubbal, før britene i 1843 utstedte en ny "sanad", som bekreftet Ranjit Singh som hersker og bestemte at arvefølgen skulle gå i hans linje. Et av Jobhu Singhs barnebarn grunnla staten Dhadi, som han regjerte til 1840-tallet. Selv om herskerne av Tharoch tidligere hadde ført tittelen "rana", hadde britene bekreftet Jobhu Singh som "thakur", en tittel med lavere status. Etterfølgende thakurer strevde etter å få tittelen oppgradert til rana igjen. Dette lykkes først for Surat Singh i 1929, men da kun som en personlig tittel. Den ble ikke gjort arvelig. Thakuren av Tharoch hadde ikke rett på salutt. Thakuren sto selv for all administrasjon, men periodevis fantes også en "wazir", særlig når thakuren var mindreårig. Landet var inndelt i ni administrative enheter, "parganaer". I hver av disse ble det stilt en fotsoldat, som fungerte som politi. De årlige inntektene fra skatter og avgifter beløp seg tidlig på 1900-tallet til rupi. Herskeren av Tharoch fikk indirekte representasjon i Fyrstekammeret da dette ble opprettet i 1921 og valgte sammen med andre stater to representanter. Etter Indias uavhengighet i 1947 ble Tharoch 15. april 1948 slått sammen med nabostatene til Himachal Pradesh. Marcará (distrikt). Marcará er et distrikt i provinsen Carhuaz i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 020606 og hovedstaden er Marcará. Distriktet ble opprettet den 6. oktober 1905. Pariahuanca (distrikt i Carhuaz). Pariahuanca er et distrikt i provinsen Carhuaz i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 020607 og hovedstaden er Pariahuanca. Distriktet ble opprettet den 6. oktober 1905. San Miguel de Aco (distrikt). San Miguel de Aco er et distrikt i provinsen Carhuaz i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 020608 og hovedstaden er Aco. Distriktet ble opprettet den 7. desember 1953. She Said She Said. «She Said She Said» er en sang av The Beatles som ble skrevet av John Lennon, men (offisielt kreditert McCartney). Sangen ble først utgitt 5. august 1966 på gruppens syvende britiske album Revolver. Tre dager senere ble den også utgitt på den amerikanske utgaven av "Revolver" (som har tre sanger mindre enn den britiske varianten). Lennon beskrev sangen som en «syre» (=LSD) sang, og at teksten var inspirert av kommentarer fra Peter Fonda da The Beatles var på fest sammen med blant andre Fonda og The Byrds i Los Angeles i 1965. Bakgrunn. Siste del av august 1965, var The Beatles på en USA-turne og tilbragte noen fridager i en leid villa i Benedict Canyon Drive i Beverly Hills. En radiostasjon røpet adressen og porten til eiendommen ble straks beleiret av mange fans. Noen fans leide til og med et helikopter som sirklet over eiendommen. Derfor ble det vanskelig for gruppen å foreta noen utflukter i ro og fred, og følgelig inviterte de gjester i stedet til å begynne med. 24. august 1965 fikk de blant annet besøk av David Crosby og Roger McGuinn fra The Byrds og Peter Fonda. Med unntak av Paul McCartney, var alle musikerne på festen påvirket av LSD. I løpet av festen ble filmen Cat Ballou vist på en storskjerm. Jane Fonda (søster til festdeltaker Peter Fonda) spilte den kvinnelige hovedrollen. Beatles-medlemmene syntes filmen var utrolig kjedelig. George Harrison ble redd mens han var påvirket av LSD, og ytret at han følte som om han skulle dø der og da. Fonda gikk bort til Harrison og ville berolige han med å si "Jeg vet hvordan det er å være død". John Lennon hørte denne bemerkningen og sa skarpt til Fonda: "You're making me feel like i've never been born, who put all that shit in your head" (norsk: "Du får meg til å føle at jeg aldri har blitt født, hvem er det som har stappet all den dritten opp i hodet ditt?"). Fonda svarte med å vise fram et skuddsår på overkroppen som han hadde påført seg som 10-åring da han lekte med en pistol og holdt på å dø på operasjonsbordet. Harrison og Lennon likte verken å høre eller å se dette. De fryktet at deres LSD påvirkning der og da skulle utarte seg i veldig negativ retning, som en konsekvens av Fondas opplysninger. At de nettopp hadde kjedet seg igjennom Cat Ballou (hvor Fondas søster som nevnt hadde en rolle), gjorde neppe saken bedre. Lennon ba følgelig Crosby og McGuinn om å geleide Fonda vekk fra festen. Demo. Ordvekslingen mellom Lennon og Fonda ble til en sangtekst. To demoer med Lennon på vokal og akustisk gitar, ble spilt i radioserien "The Lost Lennon Tapes" (program 11 kringkastet mars 1988). Først lød teksten «he said» i en meget uferdig versjon. I den andre mer ryddige demoen ble teksten forandret til «she said». Men den inneholder blant annet setninger som «she said who put all that crap in your head, I know what it is to be mad, and it's making me feel like my trousers are torn». For å tone det hele en smule ned, ble «...that crap...» ble foradret til «...those things...»,mens «...my trousers are torn» ble utelatt. Innspilling. «She Said She Said» ble kalt «Untitled» til å begynne med da de spilte den inn 21. juni 1966 i Abbey Road Studios. Det var den siste sang som ble innspilt for "Revolver". Først spilte gruppen inn fire tagninger med grunnkomp bestående av trommer, bass og to elektriske gitarer fordelt på to spor på firesporsbåndet. Før sangpålegget, oppsto det en krangel mellom Paul McCartney og de andre Beatles-medlemmene, som resulterte i at McCartney forlot studio i sinne. Derfor høres ikke hans stemme i harmonien. McCartney er heller ikke sikker om det var han selv eller Harrison som spilte bass. I og med at bass og trommer ble innspilt unisont på spor 1, mens de to gitarene ble spilt inn unisont på spor 2, er det mest sannsynlig at det var McCartney som trakterte bassen. Dessuten lyder bass-spillet veldig typisk McCartneys stil Etter at McCartney forlot studio, la både Lennon og Harrison på sine sangharmonier to ganger hver på spor 3 og 4. Men de følte at sangen trengte mer pålegg. Derfor ble opptaket ført over til et annet firesporsbånd, med den forskjell at de opprinnelige spor 3 og 4 med vokal, nå utgjorde spor 3 på det nye båndet. På spor 4 la Lennon på et orgel, mens Harrison samtidig la på mer sologitar. Sangen var ferdig innspilt etter ni timer. Ringo Starrs energiske og oppfinnsomme trommespill på «She Said She Said» bidro til å høyne underholdningsverdien for lytteren. I mellompartiet skifter han takten fra 4/4 til 3/4. I avslutningspartiet dobler han slagene i hver takt. Silenos. Silenos (gresk Σειληνός) var en gammel gresk jordbruksguddom, en gud for dansen i vinpressen, som etter hvert ble en gud for fyll og drukkenskap. Han ble knyttet til Dionysos som hans lærer og følgesvenn. Hans navn er avledet fra ordene "seiô", «å bevege til og fra» og "lênos", «vintrau». Figurens utvikling. Silenos, romersk relieff, slutten av 100-tallet e.Kr. (Cabinet des Médailles, Paris) a>, er antatt å være kunstnerens pregestempel. Silenos' opprinnelse minner om et folkeminne, en mannlig figur fra dypt inne i skogen med ørene til en hest og tidvis med halen og beina til en hest. Som flertallsvesener var silener, "sileni", uregjerlige halvdyriske vesener, avledet fra sky skogsdemoner, og beslektet med nymfer, satyrer og kentaurer. Senere ble silener de fordrukne tilhengerne til Dionysos, vanligvis framstil som småkåte, skallete og feite med tykke lepper og brakknese, men med menneskelige bein. Enda senere gikk flertallsutgaven «Sileni» ut av bruk og de eneste referanser var til en enkeltindivid ved navn Silenos, læreren og den trofaste følgesvennen av vinguden Dionysos. Som en vidgjetent konsument av vin var han vanligvis full og måtte bli støttet av satyrer eller fraktet av et esel. Silenos ble beskrevet som det eldste, klokeste og mest fordrukne av alle tilhengerne til Dionysos, og det ble sagt i orfiske hymner at han var den unge gudens lærer og veileder. Det plasserer ham i et selskap av falliske eller halvanimalske lærere av gudene, en gruppe som også omfatter Priapos (fruktbarhet og seksuell lyst), Hermafroditos, (tokjønnet, biseksuell og kvinnelighet), Kedalion (Hefaistos' tjener) og Cheiron (kentaur), men også Pallas, læreren av Athene. Det var sagt at når Silenos var beruset besatt han en egen kunnskap og makten for profeti. Den frygiske kong Midas var ivrig etter å lære fra Silenos og fant den gamle mannen ved en kilde hvor han ofte satt og drakk. Da Silenos falt i søvn lot Midas sine menn ta ham med seg til sitt hus. En alternativ fortelling var at Silenos hadde gått seg bort og vandret rundt i Frygia, og han ble reddet av bøndene som tok ham med til kong Midas som behandlet ham med vennlighet. Som gjenytelse underholdt Silenos ham med fortellinger og kongen lot seg forlyste i fem døgn. Dionysos tilbød å belønne Midas med hva han måtte ønske. Kongen ønsket da uklokt at alt han berørte skulle bli til gull. En annen variant av fortellingen var at Silenos hadde blitt tatt til fange av to gjetere og han trakterte dem fantastiske historier. I Euripidess satyrspill "Kyklopene", er Silenos strandet med satyrene på Sicilia, hvor de ble satt i slaveri hos kyklopene. De er det komiske elementet i fortellingen som hovedsakelig er et spill på Homers "Odysséen" IX. Silenos referer til satyrene som hans barn i løpet av skuespillet. Han opptrer også i keiser Julianus' satire "Cæsarerne" hvor han sitter ved siden av gudene og tilbyr sine kommentarer til ulike herskere under visitasjonen. Han fungerer i all vesentlighet som forfatterens kritiske stemme av Aleksander den store, Julius Cæsar, Augustus, Marcus Aurelius (som han akter som en filosofikonge, som seg selv) og Konstantin den første. I de bevarte fragmenter fra andre satyrspill, fungerte Silenos som leder av et kor av satyrer. Generelt virker han som en godt likt mytologisk figur hos grekerne, og de mange mindre fortellingene om ham hvor han framstilles som en jovial, gammel mann synes å ha vært muntrasjoner. Hans tre sønner, Maron, Astraios og Leneos var hovedsakelig en mangfoldiggjøring av guden selv, på lik linje med flertallsformen Seilenoi eller Sileni. Silenus var også muligens en latinsk form for utskjelling en gang rundt 211 f.Kr. slik som det ble benyttet som begrep hos dikteren Plautus' skuespill "Grovheter" for å beskrive Labrax, en forrædersk hallik eller "leno" som «... en pottefeit gammel Silenus, skallet, muskelsterk, buskete bryn, skulende, ordkløver, gudsforlatt forbryter...» I kunsten. Den drukne Silenos, maleri av Rubens Silenos figurerte vanligvis i romerske relieffer i følget til Dionysos, et emne for dekor på sarkofager, en legemliggjøring av de oversanselige løftene til den dionysiske kult. Figuren dukker opp på nytt i renessansen: en hoffdverg poserer for en Silenos-lignende figur ved siden av en skilpadde ved inngangen til Bobolihagene (Giardini di Boboli) i Firenze. Peter Paul Rubens malte i 1616-17 bildet "Den drukne Silenos", bevart ved Alte Pinakothek, München. Carl von Linné benyttet den feminine formen for "Silene" for smelleslekta, en blomst i nellikfamilien. Silenos opptrer i skriftene til Arthur Schopenhauer som ga sin tilslutning til hans mest berømte utsagn at «det beste for en mann er ikke å bli født». Via Schopenhauer, diskuterte Friedrich Nietzsche «visdommen til Silenos» i "Die Geburt der Tragödie", 1872 ("Tragediens fødsel", 1969). I løpet av slutten av 1800-tallets Tyskland og Wien, ble symbolismen fra antikkens Hellas tolket på nytt gjennom et freudiansk prisme. På rundt samme tid benyttet Wiener Sezession-kunstneren Gustav Klimt den uærbødig, lubne Silenos som et motiv i flere verker for å representere «begravde instinktmessig krefter». I 1884 utga Thomas Woolner et langt fortellende dikt om Silenos. I Oscar Wildes roman fra 1890, "Bildet av Dorian Gray" priser lord Henry Wooton dårskapen i en filosofi som håner «langsomme Silenus» for å være edruelig. I Brian Hookers engelske oversettelse fra 1923 av Edmond Rostands skuespill "Cyrano de Bergerac" fra 1897, referer Cyrano forakterlig til den klossete skuespilleren Montfleury som «That Silenus who cannot hold his belly in his arms». («Den Silenus som ikke kan holde på sin buk i sine armer.») I Evelyn Waughs første roman "Decline and Fall" (1928) finnes figuren professor Silenus. Silenus er en figur, sammen Bacchus, i C.S. Lewis roman "Prins Caspian", den andre boken i serien "Narnia". I bokserien "Percy Jackson", skrevet av Rick Riordan, er Silenus en satyr som dør i løpet av slaget mot Cronus. Martin Silenus er en satyrlignende, alkoholglade poeten og pilegrimen i Dan Simmons' science fiction-roman "Hyperion Cantos". Reinhold Felderhoff. Reinhold Carl Thusmann Felderhoff (født 25. februar 1865 i Elbing (Vestpreussen); død 18. desember 1919 i Berlin) var en tysk billedhugger og professor ved Berliner Akademie. Han representerte i utgangspunktet den klassisistiske stilretningen Berliner Bildhauerschule. Liv. Reinhold Felderhoff studerte ved Berliner Akademie fra 1880 til 1884, bl.a. under Fritz Schaper. Fra 1884 var han mesterelev ved Reinhold Begas atelier. Etter studier i Roma arbeidet han fra 1887 som selvstendig billedhugger, bl.a. med generalbyster for Zeughaus Berlin. Sammen med Begas arbeidet han med det tidligere nasjonalmonumentet reist foran Berlin byslott. Nasjonalmonumentet ble revet i 1950. Felderhoff vant i 1895 den første "Keiserpris for antikk kunst". Han ble medlem av Berliner Secession og i 1913 av Berliner Akademie og i 1917 professor samme sted. Han ble gravlagt på Südwestkirchhof Stahnsdorf. Verker. Blant de mest kjente verker av Felderhoff som fremdeles er i behold er statuen av jaktgudinnen Diana, innkjøpt av Nationalgalerie Berlin. Den ble utstilt på Berlin kunstutstilling i 1898 og verdensutstillingen i 1900 i Paris. Skupturen ble stjålet i 1922 og aldri gjenfunnet. En versjon i bronse fra 1910 ble også innkjøpt av nasjonalgalleriet og kan ses i søylegangen på museumsøya i Berlin. "Stralauer Fischer" fra 1916 er plassert ved Rathaus Treptow i Plänterwald i Berlin. Deler «Monumentgruppe 6» over Johann II (Brandenburg) bestilt av Vilhelm II til Siegesallee i Tiergarten, finnes i Zitadelle Spandau. Et relieff med motiv fra gruppen finnes i ortseilen Mariendorf. Monumentgruppen over Johann II fremstår i et mer moderne formspråk enn Felderhoffs tidligere verker. Tekstreklameplakaten. Tekstreklameplakaten omhandler skillelinjer mellom redaksjonelt stoff og reklame/sponsing i norsk presse, det vil si for trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner. Plakaten ble første gang vedtatt av Norsk Presseforbunds hovedstyre i 1925, og siden revidert i 1933, 1939, 1957, 1966, 1976, 1998, 2001 og 2007. Plakatens hovedformål er å sørge for at pressen bevares redaksjonelt fri og uavhengig av markedskrefter, det være fra eiere, styret, anonnsører eller andre som skulle ønske å påvirke det redaksjonelle stoff. Plakatens virke henger tett sammen med Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten. Shilla (distrikt). Shilla er et distrikt i provinsen Carhuaz i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 020609 og hovedstaden er Shilla. Distriktet ble opprettet den 14. desember 1934. Liste over sørkoreanske filmer fra 1960. Liste over sørkoreanske filmer fra 1960 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 1960. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Liste over sørkoreanske filmer fra 1962. Liste over sørkoreanske filmer fra 1962 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 1962. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Liste over sørkoreanske filmer fra 1964. Liste over sørkoreanske filmer fra 1964 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 1964. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Liste over sørkoreanske filmer fra 1965. Liste over sørkoreanske filmer fra 1965 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 1965. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Liste over sørkoreanske filmer fra 1967. Liste over sørkoreanske filmer fra 1967 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 1967. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Liste over sørkoreanske filmer fra 1968. Liste over sørkoreanske filmer fra 1968 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 1968. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Tinco (distrikt). Tinco er et distrikt i provinsen Carhuaz i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 020610 og hovedstaden er Tinco. Distriktet ble opprettet den 30. september 1941. Richard Dawkins Foundation for Reason and Science. The Richard Dawkins Foundation for Reason and Science («Richard Dawkins stiftelse for fornuft og vitenskap»), forkortet RDFRS eller RDF, er en ikkekommersiell organisasjon stiftet av den britiske biologen Richard Dawkins i 2006. Organisasjonen arbeider for å fremme undervisning i og opplysning om evolusjonslæren, motarbeide kreasjonisme og teorien om intelligent design og støtte humanistiske organisasjoner og sekulære, humanitære tiltak rundt om i verden. Yungar (distrikt). Yungar er et distrikt i provinsen Carhuaz i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 020611 og hovedstaden er Yungar. Distriktet ble opprettet den 22. november 1868. Universitetsbreen. Universitetsbreen er en isbre på Spitsbergen på Svalbard. Den er rundt 6 kilometer lang og ligger på skillet mellom Dickson Land og James I Land. Breen starter nordøst for Stjernspetzfjellet, hvor Tøyenbreen fra vest og Botfonna fra øst møtes. Herfra går Universitetsbreen mot nord og tar opp sidebreene Blindernbreen og Studentbreen, før den ender opp i den store Universitetsmorenen i Vestfjorddalen. Morenen er en endemorene dannet av Universitetsbreen og Lisbetbreen, som kommer inn fra vest like ved. San Luis (distrikt i Carlos Fermín Fitzcarrald). San Luis er et distrikt i provinsen Carlos Fermín Fitzcarrald i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 020701 og hovedstaden er San Luis. Liste over Yamaha snøscootere. Yamaha er en en produsent av en rekke produkter og produserer blant annet snøscootere. For Yamaha generelt, se artikkelen om Yamaha. La Repubblica. Ezio Mauro er redaktør av La Repubblica"La Repubblica" er en italiensk dagsavis. Avisen ble grunnlagt 14. januar 1976 i Roma av Eugenio Scalfari og Carlo Caracciolo og regnes som venstreorientert. Det gjennomsnittlige opplag er ca. 576 000 aviser (2011). Silvio Berlusconi kjøpte i 1990 mediegruppen som på det tidspunkt eide "Repubblica", men måtte selge avisen til det rivaliserende mediekonsernet eiet av Carlo de Benedetti. Avisens redaktør er fra 1996 Ezio Mauro. San Nicolás (distrikt i Carlos Fermín Fitzcarrald). San Nicolás er et distrikt i provinsen Carlos Fermín Fitzcarrald i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 020702 og hovedstaden er San Nicolás. Distriktet ble opprettet den 6. juni 1983. Yauya (distrikt). Yauya er et distrikt i provinsen Carlos Fermín Fitzcarrald i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 020703 og hovedstaden er Yauya. Distriktet ble opprettet den 18. november 1905. Det yngre Tang-dynastiet. Yngre Táng (hanzi: 后唐; hanyu pinyin: "Hòutáng") var et kortlivet dynasti i kinesisk historie, et av de fem dynastiene i de fem dynastiers og ti kongedømmers tid. Det var også det første av tre dynastier hvor keiserne var shatuoer, et tyrkisk folkeslag. På høyden av sin makt kontrollerte Yngre Táng mesteparten av Nord-Kina. Opprettelsen. Etter at Tang-dynastiet hadde falt i 907, utviklet det seg et rivaliserende forhold mellom det etterfølgende Yngre Liang-dynastiet, grunnlagt av Zhu Wen, og Staten Jin i dagens Shanxi, grunnlagt av Li Keyong. Dette forholdet ble ikke avsluttet da Li Keyong døde i 908, og hans sønn Li Cunxu fortsatte med å utvide Jins territorier på bekostning av Yngre Liang. Li Cunxus allianse med khitanerne, som i likhet med shatouene var et nomadefolk fra steppene i nord, var en viktig faktor i shatuoenes territorielle framgang og seier i striden mot Yngre Liang. I 923 klarte Li Cunxu å styrte det Yngre Liang-dynastiet, og han erklærte seg så for keiser av det Yngre Táng-dynastiet, som han kalte "det gjenopprettede Táng." På grunn av dette flyttet han også hovedstaden tilbake til Luoyang, som i de siste årene hadde vært Táng-dynastiets hovedstad. Utvikling. I likhet med de andre dynastiene i denne perioden, ble også Yngre Táng et kortlivet regime, som bare styrte i tretten år. Li Cunxu hersker i bare tre av disse, da han ble drept under et opprør startet av offiserer i 926. Li Keyongs adoptivsønn Li Siyuan overtok etter Li Cunxus død, men forholdet til khitanene hadde blitt dårligere. Indre stridigheter preget dynastiets siste ti år, og disse endte med dynastiets fall i 936, da Shi Jingtang, Li Siyuans svigersønn og også en shatuo, gjorde opprør og med hjelp av khitanske soldater stormet hovedstaden, hvor han grunnla det yngre Jin-dynastiet. Territorier. På høyden av sin makt hersket Yngre Táng over større områder enn det Yngre Liang hadde gjort. Ikke bare hersket dynastiet over alle områdene i Nord-Kina som også hadde ligget under Yngre Liang, men det inkluderte også dets base i Shanxi og områdene rundt Beijing og Shaanxi, som Yngre Liang aldri hadde hatt full kontroll over. Yngre Tángs største territorielle erobring fant sted i 925, da Det tidlige Shuriket med sitt senter i dagens Sichuan ble erobret. Sichuan fikk tilbake sin uavhengighet da Yngre Shu ble opprettet i 934, kort tid før Yngre Táng ble styrtet. Liste over sørkoreanske filmer fra 1970. Liste over sørkoreanske filmer fra 1970 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 1970. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Liste over sørkoreanske filmer fra 1972. Liste over sørkoreanske filmer fra 1972 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 1972. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Liste over sørkoreanske filmer fra 1973. Liste over sørkoreanske filmer fra 1973 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 1973. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Liste over sørkoreanske filmer fra 1974. Liste over sørkoreanske filmer fra 1974 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 1974. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Liste over sørkoreanske filmer fra 1975. Liste over sørkoreanske filmer fra 1975 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 1975. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Liste over sørkoreanske filmer fra 1976. Liste over sørkoreanske filmer fra 1976 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 1976. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Liste over sørkoreanske filmer fra 1977. Liste over sørkoreanske filmer fra 1977 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 1977. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Liste over sørkoreanske filmer fra 1978. Liste over sørkoreanske filmer fra 1978 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 1978. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Liste over sørkoreanske filmer fra 1979. Liste over sørkoreanske filmer fra 1979 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 1979. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Ralf Törngren. Ralf Johan Gustaf Törngren (født 1. mars 1899 i Uleåborg, død 16. mai 1961 i Åbo) var en finsk politiker. Han var partileder for Svenska folkpartiet (1945–1955), riksdagsledamot samt statsminister i Finland 5. mai–20. oktober 1954. I presidentvalget 1956 fikk han 20 valgstemmer. Biografi. Törngren ble født i Uleåborg der faren rektor på det svenske lyceet, men familien flyttet til Åbo der han begynte sin skolegang. Han ble student 1917, filosofie kandidat 1922 og magister 1927. 1923-24 var han leder for studentforeningen ved Åbo Akademi. I årene 1927-37 var han lærer i samfunnskunnskap ved Åbo klassiske lyceum og lærer i nasjonaløkonomi ved Handelshögskolan ved Åbo Akademi. Fra 1929-45 var han medlem av bystyret i Åbo. Han var kasserer ved Stiftelsen for Åbo Akademi 1931-48 og generaldirektør for statskontoret i Helsingfors 1948-61. Han valgt inn i riksdagen første gang 1936 og satt uavbrutt fram til sin død. Han var sosialminister 1944-45 og 1951-52, finansminister 1945-48, assisterende finansminister 1951, assisterende utenriksminister 1952-53, utenriksminister 1953-54, 1956-57 og 1959-61 samt statsminister 5. mai-20. oktober 1954 og visestatsminister 1959-61. 1945-55 var han leder av Svenska folkpartiet. Han innehadde flere styreverv, blant annet i Helsingfors Aktiebank, Folkpensionsanstalten, Kymmene AB, Industri-Hypoteksbanken, Hufvudstadsbladet, Verdandi, Aero og Valmet. Kristoffer Beck. Kristoffer Beck (født 27. april 1990) er en dansk politiker (KF). Han har vært medlem av Konservativ Ungdom (KU) siden 2005, og var medstifter av Gladsaxe KU i 2007. Beck har vært medlem av Konservativ Ungdoms forretningsutvalg siden 2010, herav nestformann 2011–2012 og formann fra 2012. I 2009 ble han innvalgt i Gladsaxe byråd med 385 personlige stemmer, og ble dermed byrådets yngste medlem. Beck har avgangseksamen fra Norre Gymnasium fra 2009, og studerer ved Finanssektorens Uddannelsescenter og Akademiuddannelsen i finansiel rådgivning. Christmas Crusher. "Christmas Crusher" er en jule-EP fra det norske boogierock-bandet Backstreet Girls. «A Merry Jingle» og «Christmas Boogie» ble gitt ut på singel i 1987 som "A Merry Jingle". De ble spilt inn på ny til denne EP-en. EP-en ble utgitt på 10" rød vinyl av Kiss Ass merchandise i 250 eksemplar og på CD av FaceFront. Vinylen kom med BSG – Christmas Crusher ølbong til release-konserten. Det finnes også feiltrykk av Christmas Crusher (Kiss Ass) 10" rød vinyl. Coveret er da i annen farge. Det yngre Jin-dynastiet. Yngre Jìn (hanzi: 后晋/後晋; hanyu pinyin: "Hòujìn") var et kortlivet dynasti i kinesisk historie, et av de fem dynastiene i de fem dynastiers og ti kongedømmers tid. Det ble grunnlagt av Shi Jingtang, posthumt kjent som keiser Gāozǔ. Grunnleggelsen. Det første dynastiet opprettet av de tyrkiske shatuoene var det yngre Tang-dynastiet, som i 923 ble grunnlagt av Li Cunxu, sønnen til den viktige shatuolederen Li Keyong. Dette riket utvidet shatuoenes territorier fra deres base i Shanxi til mesteparten av Nord-Kina, og inn i Sichuan. Etter Li Cunxus død ble hans adoptivsønn Li Siyuan keiser, men forholdet til khitanerne, som var avgjørende for shantuoenes erobring av makten, hadde blitt dårligere. Shi Jingtang, Li Cunxus svigersønn, gjorde i 936 opprør mot hans etterkommere, og med khitanenes hjelp ble han i 936 Det yngre Jìn-dynastiets keiser. Territorier. Yngre Jín holdt i stor grad de samme territoriene som Yngre Táng hadde hersket over, med unntak av Sichuan i sørvest, som Yngre Táng i sine siste år hadde mistet til Yngre Shu. Den andre viktige regionen Jìn hadde mistet var de såkalte seksten prefekturer. Khitanene hadde nå opprettet Liao-dynastiet på deres opprinnelige steppeland, og de ble også en viktig maktfaktor i Nord-Kina. Liao tvang Jìn til å gi fra seg "de seksten prefekturene" til Liao, en region som var omtrent 100 til 160 km bred og inkluderte et område fra dagens Beijing og vestover til Datong. Dette ble regnet for å være en strategisk viktig strategisk område, som ga Liáo enda mer innflytelse i Kina. Forhold med khitanene. Yngre Jìn har ofte blitt kritisert for å ha vært en marionettstat under khitanene og deres nylig opprettede Liáo-dynasti. Hjelpen fra deres nordlige nabo var avgjørende da Yngre Jìn kjempet sin vei til makta, og det var overføringen av de seksten prefekturene fra Jìn til Liáo som var årsaken til anklagen om at Jìn var khitanenes tjenere. Etter at dynastigrunnleggeren Shi Jingtang døde i 942, motsatte hans nevø, adoptivsønn og etterfølger Shi Chonggui khitanene, noe som førte til en invasjon av Jìn i 946 og 947, som ble slutten på riket. Det yngre Han-dynastiet. Yngre Hàn (hanzi: 後漢/后汉; hanyu pinyin: "Hòuhàn") var et kortlivet dynasti i kinesisk historie, det fjerde av de fem dynastiene i de fem dynastiers og ti kongedømmers tid. Dynastiet ble grunnlagt i 947 av Liu Zhiyuan, og det var det siste av de tre shatuotyrkiske dynastiene. Yngre Hàn var et av de aller korteste kinesiske dynastiene, og varte litt under fire år før et opprør erstattet det med det yngre Zhou-dynastiet. Opprettelsen. Liu Zhiyuan var opprinnelig den militære guvernøren for Bingzhou, et område rundt Taiyuan i dagens Shanxi som hadde vært shatuoenes base. Det yngre Jin-dynastiet som Liu Zhiyuan tjente var lenge ikke mer enn en marionettstat under khitanerne og deres stadig mektigere Liáo-dynasti. Da Yngre Jìn bestemte seg for å motsette seg Liáo, sendte khitanene en ekspedisjon sørover som ødela Yngre Jìn. Den khitanske styrken kom helt fram til Huanghe før deres keiser Liao Taizong bestemte seg for å vende tilbake til deres base i dagens Beijing, i hjertet av de såkalte sektsten prefekturer. Etter at kineserne stadig angrep khitanene på deres vei tilbake, døde keiseren i mai 947 av sykdom, før han hadde nådd målet. Kombinasjonen av Jìn-dynastiets fall og etterfølgelsesstriden i Liáo førte til et maktvakum i Nord-Kina, som Liu Zhiyuan fylte da han grunnla Det yngre Hàn-dynastiet. Territorier. Liu Zhiyuan valgte Kaifeng, da kalt Biàn, som sin hovedstad. Yngre Hàn holdt i stor grad det samme territoriet som Yngre Jìn hadde hersket over før dem. Rikets sørlige grense strakte seg fra Østkinahavet omtrent halvveis mellom Huanghe og Yangzi til den gikk sør til Yangzi halvveis inne i landet og nordvest langs Sichuans nordgrense, og så så langt vest som til Shaanxi. I nord inkluderte riket mye av Shanxi og Hebei, med unntak av de seksten prefekturene som Jìn hadde tapt til Liao-dynastiet. Utvikling. Yngre Hàn var blant de mest kortlivede rikene i Kinas historie. Grunnleggeren Liu Zhiyuan døde året etter han hadde opprettet dynastiet, og han ble etterfulgt av sin tennårige sønn Liu Chengyou. Dynastiet ble styrtet to år senere, da den hànkinesiske kommandanten Guo Wei ledet et militært kupp og erklærte seg selv som keiser for det yngre Zhou-dynastiet. Nordlige Hàn. Restene av Yngre Hàn dro tilbake til shatuoenes tradisjonelle base i Shanxi, hvor de opprettet kongedømmet Nordlige Han. Under Liáo-dynastiets beskyttelse klarte dette riket å holde seg uavhengig av Yngre Zhou. Song-dynastiet utviklet seg ut av Yngre Zhous område i 960, og ble en sterk og stabiliserende makt i Nord-Kina. Selv om Sòng fram til 978 hadde suksess i å erobre de sørkinesiske statene, klarte Nordlige Hàn med Liáos hjelp å motstå erobring fra Sòng. Nordlige Hàns stadige eksistens var en kilde til irritasjon hos Sòng i deres relasjoner med Liáo. I 979 ble Nordlige Hàn endelig erobret av Sòng, som ble den endelige gjenforeningen av Kina, med unntak av de Liáo-styrte seksten prefekturene. Mohammed Aman. Mohammed Aman (født 10. januar 1994) er en etiopisk langdistanseløper. Han er regjerende innendørsverdensmester på 800 meter. Resultater som ungdom og junior. Aman vant to 800 meter-titler på rad, ved junior-afrikamesterskapet i 2009 og 2011. Han vant også 1000 meter ved Ungdoms-OL i Singapore i 2010. Ved Ungdoms-VM i 2011 måtte han se seg slått av Leonard Kirwa, som satte ny verdensrekord for ungdom. Han satte ny etiopisk rekord på 800 meter ved "Rieti Meeting" i september 2011, med tiden 1:43,37. Samme måned vant han "Notturna di Milano". Resultater som senior. Han deltok ved VM i friidrett 2011, der han vant sin semifinale, med ny etiopisk rekord på 1:44,57. I finalen kom han imidlertid sist, og endte på 8. plass. Ved VM i friidrett innendørs 2012 vant han finalen på 800 meter. Indirekte skatt. Indirekte skatt er skatter på utgifter (for eksempel merverdiavgift). De betales til skattemyndighetene av leverandøren av en tjeneste eller vare, og ikke av konsumenten. Det yngre Zhou-dynastiet. Yngre Zhōu (hanzi: 後周/后周; hanyu pinyin: "Hòuzhōu") var et kortlivet dynasti i kinesisk historie, det femte og siste av de fem dynastiene i de fem dynastiers og ti kongedømmers tid, en periode som varte fra 907 til 960, eller mellom Táng- og Sòng-dynastiene. Opprettelsen. Hànkineseren Guo Wei tjente som assisterende militærkommissær ved hoffet til Det yngre Han-dynastiet, et regime styrt av tyrkiske shatuoer. I 948 kom den tenårige Liu Chengyou på tronen etter at grunnleggeren Liu Zhiyuan hadde dødd. I 951 ledet Guo Wei et kupp mot keiseren og erklærte seg selv som keiser for Det yngre Zhōu-dynastiet. Guō Weī. Guo Wei var den første hànkinesiske herskeren over Nord-Kina siden 923, da Det yngre Liang-dynastiet ble styrtet av Det yngre Tang-dynastiet. Han ble regnet for å være en dyktig hersker som forsøkte å innføre reformer og lette på bøndenes byrder, og hans regjeringstid skal ha vært god og godt organisert. Det kom derimot ikke til å bli langt, siden han etter bare tre år døde i 954. Guō Róng. Chai Rong, senere Guō Róng, var Guo Weis adoptivsønn og sønnen til hans kones eldre bror. Han overtok tronen da adoptivfaren døde i 954, og også hans styre skal ha vært effektivt, og han klarte å presse sørover med seire mot Sørlige Tang i 956. Hans forsøk på å erobre Nordlige Han, selv om de opprinnelig så lovende ut, mislyktes, og i 959 døde han av sykdom under et felttog. Dynastiets fall. Guo Rong ble etter sin død etterfulgt av sin syv år gamle sønn, Chai Zongxun. Kort tid senere overtok Zhao Kuangyin tronen og opprettet Song-dynastiet, som kom til å gjenforene Kina ved å fram til 979 erobre de sørlige statene og Nordlige Han. Arbeidskraft. Arbeidskraft er definert som all form for menneskelige bidrag, både fysisk og mentalt, til produksjon. Et lands totale arbeidskapasitet, er den totale arbeidskraften til landets arbeidsstyrke. Grimeland. Grimeland ligger i Angedalen i Førde kommune i Sunnfjord. Stedet er et typisk Vestlandsk landbrukssted, med i hovedsak melkeproduksjon. Elva Anga renner gjennom stedet. Den har utspring i Botnavatnet ca. 10 km lenger nord. Tore Jobs. Tore Jobs (født i 1956) er en svensk forhenværende klubbdirektør for Sparta Warriors, trener og tidligere ishockeyspiller. Jobs trenete Sparta til sitt andre seriegull i 1986 og klubbdirektør under neste seriegull for Sparta Warriors i 2008/09 og sesongen 2010/2011. Appius Claudius Caecus. Minnetavle over Appius Claudius C. F. Caecus, "Appius Claudius Caecus, sønn av Gaius." Appius Claudius Caecus (født ca 340 f.Kr., død 273 f.Kr.) var en romersk politiker fra en rik patrisierfamilie. Han var sønn av Gaius Claudius Crassus, som var diktator i år 337 f.Kr. og ble også selv utnevnt til diktator i årene 292 f.Kr. og 285 f.Kr. I år 312 f.Kr. ble han utnevnt til censor, og han tjenestegjorde som konsul to ganger, i år 307 f.Kr. og 296 f.Kr. Buena Vista Alta (distrikt). Buena Vista Alta er et distrikt i provinsen Casma i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 020802 og hovedstaden er Buena Vista Alta. Distriktet ble opprettet den 5. april 1935. Hirtshalsbanen. Hirtshalsbanen, tidligere en del av Hjørring Privatbaner (HP), er en 16,1 km lang privat jernbane i Vendsyssel fra Hjørring til Hirtshals. Hirtshalsbanen er siden 2001 en del av Nordjyske Jernbaner. Banen har linjenummer 80 hos Nordjyllands Trafikselskab. Arbeidet med banen startet i april 1924, etter at planene om en bane mellom Hjørring og Aalbæk var skrinlagt. Banen åpnet året etter. I 2005 ble de nåværende Siemens Desiro tog tatt i bruk. De kjører opp til 100 km/t. Hjørring-Aalbæk. De opprinnelige planene med etablering av en jernbane nord for Hjørring var fra statsbanestasjonen Tolne og til Tuen. Disse planene ble droppet da planene om en bane mellom Hjørring og Aalbæk kom på tale. Her kunne en sidebane fra Vellinghøj til Hirtshals anlegges, men uten større trafikk. Dette ble også vedtatt i den store jernbanelov av 27. mai 1908, men da denne inneholdte hele 51 baneforslag og det maksimalt kunne gis 4 konsesjoner om året lot Hjørring-Aalbæk Jernbane (HA) seg vente på seg. Først den 28. maj 1915 kom konsesesjonen. Arkitekt for blant annet stasjonsbygningene var Sylvius Knutzen. Etter 1. verdenskrig var det stor arbeidsløshet, og Hjørring-Aalbæk Jernbane og Hjørring Kommune sendte arbeidsløse i gang med forarbeidet på strekningen til Hirtshals. I 1923 ble resten av arbeidet satt ut, da Hirthals Havn var bygget. "Hovedstrekningen" til Aalbæk var fremme flere ganger, men ble allikevel endelig droppet i 1954. Linjekart. Kart over jernbaner i Nordjylland og Vendsyssel-Thy. Hirtshalsbanen markert med brun. Casma (distrikt). Casma er et distrikt i provinsen Casma i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 020801 og hovedstaden er Casma. Comandante Noel (distrikt). Comandante Noel er et distrikt i provinsen Casma i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 020803 og hovedstaden er Puerto Casma. Distriktet ble opprettet den 3. mai 1926. Yautan (distrikt). Yautan er et distrikt i provinsen Casma i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 020804 og hovedstaden er Yautan. Distriktet ble opprettet den 21. oktober 1870. Riddersand skole. Riddersand skole er en 1-7 trinns barneskole i Fet kommune. Skolen stod ferdig i november 2010, det går ca. 280 elever i forskjellige aldersgrupper. I nærheten av skolen finnes Ridderhaugen, Fet Golfklubb, Fet kirke og Østersund ungdomsskole. Ridderhallen ligger også på skolens område, og brukes av elevene til blant annet kroppsøving og fysisk aktivitet. Riddersand skole betjenes av Ruters busslinjer 883 (Bjørkelangen – Lillestrøm), 875 (Trøgstad – Lillestrøm), 476 (Trøgstad – Jernbanetorget) og 486 (Bjørkelangen – Oslo Bussterminal). Brennvika. Brennvika er ei vik sør for Leines i Steigen kommune i Nordland som går inn fra Vestfjorden i østlig retning på halvøya mellom Leinesfjorden og Folda. I bunnen av vika ligger den to kilometer lange sandfjæra Brennviksanden og på sørsiden ligger blant annet Stortinden (837 moh. og Brenntinden (754 moh.). Skjærgård på nordsiden. Området benyttes som tur- og rekreasjonsområde for lokalbefolkningen. Av bosetninger ligger Helnessund, som har anløp av Nordlandsekspressen, på nordsiden. Lokal vei fra Helnessund fortsetter østover til Skår. Lokal vei til grenden Brennvika i bunnen av vika. Sørsiden er veiløst og uten bebyggelse. Naturreservatet. Brennvika naturreservat () omfatter store deler av Brennviksanden i bunnen av Brennvika og har som vernetema strand og sanddyner. Arealet er på 542 dekar hvorav 361 daa er landareal. Naturreservatet består av et sør-sørvest-eksponert sanddyneområde der sanden transporteres mot nordøst. Mellom stranden og dynene er det en bratt erosjonskant. Det er flere mindre ferskvannstilsig inn til stranden. Artsmangfoldet er stort og representativt for sandstrand, og dette er en av tre lokaliteter mellom Helgeland og Ofoten hvor det forekommer strandskolm. Området ligger rett ved grenden Brennvika og er noe påvirket av en liten grusvei med en enkel bru over sanddynene. Stranden brukes som utfartsområde og badestrand. Formålet med vernet er å ivareta et stort strandområde med intakte og interessante soneringer i vegetasjonen, som for det meste består av etablert dyne, som er meget sårbar for tekniske inngrep. Brennvika naturreservat ble opprettet den 06. desember 2002 Corongo (distrikt). Corongo er et distrikt i provinsen Corongo i regionen Ancash i Peru. Distriktet grenser til provinsen Pallasca i nord, til distriktet Aco i øst, til distriktene Yanac og La Pampa i sør og til distriktene Bambas og Yupan i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 020901 og hovedstaden er Corongo. Distriktet ble opprettet den 2. januar 1857. Claudia Antonia. Claudia Antonia (latin: ANTONIA•CLAUDII•CAESARIS•FILIA, født ca 30, død 66) var en datter av den romerske keiseren Claudius og hans andre kone Aelia Paetina. Antonia var en niese til barnebarnet til keiser Augustus, niese til barnet av keiser Tiberius, søskenbarn med keiser Caligula, halvsøster av Claudia Octavia og Tiberius Claudius Germanicus og kusine, stesøster og svigerinne til keiser Nero. Frem til hun var 37 år gammel, vokste hun opp hos sin fosterbestemor Antonia den yngre, som døde dette året. Fra da av og frem til år 43, vokste hun opp hos sin far. I år 43 giftet hun seg med Gnaeus Pompeius Magnus, en etterkommer av Pompeia, datter av triumvir Pompeius. Hans foreldre var konsulen Marcus Licinius Crassus Frugi og Scribonia. Ifølge historikeren Sveton døde han flere år senere, da han ble dolket til døde til sengs med en gutt. Cassius Dio hevdet at keiserinne Valeria Messalina ga ordre om å drepe ham ut fra frykten for at han kunne bli en rival til Tiberius Claudius Germanicus, og slik at Antonia kunne gifte seg med Messalinas halvbror Faustus Cornelius Sulla Felix. Faustus Sulla og Antonia giftet seg i år 47. De fikk en sønn som døde før han var to år. I år 58 ble Sulla sendt i eksil og drept i år 62 etter ordre fra keiser Nero. I år 65 skrev Tacitus om rykter om at Gaius Calpurnius Piso hadde planer om å gifte seg med Antonia, som et ledd i hans konspirasjon mot Nero. Etter at keiserinne Neros andre kone, Poppaea Sabina døde, ba Nero Antonia om å gifte seg med henne. Da Antonia nektet, ble hun anklaget for et opprørsforsøk og henrettet. Med hennes død forsvant det siste levende barnebarn av Nero Claudius Drusus og Antonia den yngre. Tor Helge Hammer. Tor Helge Hammer (født 5. september 1965 i Kongsvinger) er en norsk musiker og keyboardist. Han er kjent som tidligere keyboardist i danseorkesteret Ingemars da han overtok for Mentz Dagfinn Gressberg etter at han ga seg. Han var medlem fra 1990 til 2005. Aco (distrikt i Corongo). Aco er et distrikt i provinsen Corongo i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 020902 og hovedstaden er Aco. Distriktet ble opprettet den 9. mai 1923. Bambas (distrikt). Bambas er et distrikt i provinsen Corongo i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 020903 og hovedstaden er Bambas. Distriktet ble opprettet den 5. oktober 1940. Südwestkirchhof Stahnsdorf. Südwestkirchhof der Berliner Stadtsynode in Stahnsdorf eller kort Südwestkirchhof Stahnsdorf er en gravlund anlagt 1909 i Stahnsdorf i Landkreis Potsdam-Mittelmark i Brandenburg. Gravlunden ble anlagt for den evangeliske synoden i Berlin, (Berliner Stadtsynodalverband) men også som offentlig gravplass for de daværende kretsene Charlottenburg og Schöneberg. Gravlunden var dermed konfesjonsløs og hadde også plass til jødiske graver. Gravlunden omfatter et areal på 2 060 dekar og er dermed en av de største i Europa. I Tyskland er bare gravlunden i Ohlsdorf i Hamburg større. Gravkapellet ble oppført i tre mellom 1908 og 1911 i stilen til en norsk stavkirke. Et kjent forbilde er Vang stavkirke, opprinnelig i Norge, senere oppført i Karpacz i Polen. Innredningen i tre, den sparsomme veggmalingen, de fargete jugendstilvinduene og orgelet av Wilhelm Sauer er holdt i stand. Det holdes ikke lengre begravelser eller gudstjenester i kapellet, men enkelte musikalske arrangementer. Wissingergraven oppført av Max Taut og Otto Freundlich oppført i ekspresjonistisk stil for en jødisk kjøpmannsfamilie, er med hensyn til arkitektur, blant de mest kjente gravene. Südwestkirchhof ble etter den første verdenskrigen brukt som krigsgravplass for italienske og britiske soldater. Videre er et minnesmerke over tyske soldater som falt i krigen, reist på området. Gravplassen ble sterkt utvidet mellom 1938 og 1940. Flere gravplasser inne i Berlin måtte rømmes som følge av Albert Speers gjennomføring av Welthauptstadt Germania, og gravene ble derfor flyttet til Südwestkirchhof. Etter den andre verdenskrigen ble gravplassen liggende i DDR, mens Charlottenburg og Schöneberg ble liggende i Vest-Berlin. Befolkningen i disse områdene som hadde soknet til gravplassen, fikk begrenset sin mulighet til å besøke gravene etter folkeoppstanden 17. juni 1953. Regelmessige begravelser opphørte fra 1959 og ved byggingen av Berlinmuren i 1961 var den vesttyske befolkningens adkomst til gravplassen helt avskåret. Etter Tysklands gjenforening gikk Südwestkirchof over i kirkelig forvaltning og administreres nå av Evangelische Kirche Berlin-Brandenburg-schlesische Oberlausitz. Natur. Südwestkirchhof ble anlagt med skog og den lave utnyttelsen i årene etter den andre verdenskrigen har bare ført til økt vegetasjon. Gravlunden er dermed attraktiv ikke bare som en historisk nekropol, men også som følge av det særpregete landskapet. Skogen med 200 000 trær gir vekstrom for et rikt dyre- og planteliv. Her finnes bl.a. rådyr, villsvin, rev og grevling, samt fire slag flaggermus. Cusca (distrikt). Cusca er et distrikt i provinsen Corongo i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 020904 og hovedstaden er Cusca. Distriktet ble opprettet den 9. mai 1923. La Pampa (distrikt). La Pampa er et distrikt i provinsen Corongo i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 020905 og hovedstaden er La Pampa. Distriktet ble opprettet den 21. november 1898. Misery (Beatles-låt). «Misery» er en sang av The Beatles som ble ble skrevet av McCartney (på plateomslaget og etiketten, ble den kreditert McCartney/Lennon). Sangen ble utgitt 22. mars 1963 på gruppens britiske debutalbum Please Please Me. I USA var den først planlagt utgitt 22. juli 1963 på albumet Introducing... The Beatles, men så ikke dagens lys før 10. januar 1964. Bakgrunn. John Lennon og Paul McCartney skrev mesteparten av «Misery» i garderoben til King's Hall i Stoke-on-Trent den 26. januar 1963. Også tilstede i garderoben, var Hollies-medlemmene Allan Clarke og Graham Nash, og disse to hjalp til med teksten uten å bli kreditert. Lennon og McCartney skrev sangen ferdig i Liverpool fire dager senere. Det var da nøyaktig en uke til de skulle på samme turne som blant andre Helen Shapiro og Kenny Lynch. Opprinnelig var den skrevet med tanke på at Helen Shapiro skulle gi den ut, men slik ble det ikke. I stedet var det Kenny Lynch som ga den ut på singel i 1963. Hans versjon ble riktignok ikke en hit, men han var den første artist som ga ut en cover-versjon av en Lennon/McCartney sang. Lennon uttalte i 1980: ««Misery» ble skrevet sammen (av Paul og meg), men det var mest en John-aktig sang enn Paul.» Dette strider en smule med hva McCartney uttalte i 1997: «Jeg tror ingen av oss var mer dominerende bidragsyter på Misery enn den andre, vi bare klekket den ut i rent samarbeid.» Innspilling. «Misery» ble spilt inn i Abbey Road Studios i London den 11. februar 1963. Det måtte 11 tagninger til før de fikk et godt resultat. Mange av dem ble avbrutt før de nådde mellomverset. John og Paul sang sammen, og sang kun i harmoni da ordet «misery» ble nevnt. Mot slutten synger Lennon «la-la-la-la-la-la» som muligens er en parodi på «la-la-la»-innslaget i Pat Boones 1962-slager Speedy Gonzales. Produsent George Martin var misfornøyd med at sologitarist George Harrison var en smule upresis når han spilte et gitarriff midtveis i låta. Martin ba derfor Harrison om å spille rytmefigurer i stedet igjennom hele sangen. Martin valgte å spille inn sangen på dobbelt så høy hastighet, slik at det ble lettere for han selv å kunne legge på piano senere. Han gjorde nettopp det 9 dager senere uten The Beatles tilstede i studio. Yanac (distrikt). Yanac er et distrikt i provinsen Corongo i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 020906 og hovedstaden er Yanac. Distriktet ble opprettet den 15. juni 1936. Thomas Saraby Vatle. Thomas Saraby Vatle (født i 1995) er en skuespiller fra Oslo, Norge. Vatle spilte i filmene "Svein og Rotta", og oppfølgeren "Svein og Rotta og UFO-Mysteriet". Han har også ulike stemmer i tegneserier på TV-kanalen Disney Channel, f.eks. i serien "Phineas og Ferb". Fonnhetta. Fonnhetta er et fjell på Svalbard. Det er 932 meter høyt og ligger øverst i Adventdalen, og lengst vest i Sabine Land. Fjellet ligger mellom isbreene Breifonna i nordvest, Vendombreen i sørøst, og Hettebreen i sør. Navnet er avledet av Breifonna. Yupan (distrikt). Yupan er et distrikt i provinsen Corongo i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 020906 og hovedstaden er Yupan. Distriktet ble opprettet den 9. mai 1923. Erik Andreas Langeland. Erik Andreas Langeland (født 1. mai 1963) er en norsk musiker, keyboard og trekkspiller. Han er kjent som keyboardist og trekkspiller i danseorkesteret Ingemars hvor han har vært siden 2005 han overtok for Tor Helge Hammer etter at han ga seg etter 15 år i orkesteret. Han har tidligere spilt i orkestrene Kjetil Nordfjeld & Christiania og Septimus. Han har samboer og har tre barn og er bosatt i Maura. Liste over sørkoreanske filmer fra 1980. Liste over sørkoreanske filmer fra 1980 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 1980. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Liste over sørkoreanske filmer fra 1981. Liste over sørkoreanske filmer fra 1981 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 1981. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Liste over sørkoreanske filmer fra 1983. Liste over sørkoreanske filmer fra 1983 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 1983. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Liste over sørkoreanske filmer fra 1984. Liste over sørkoreanske filmer fra 1984 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 1984. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Liste over sørkoreanske filmer fra 1985. Liste over sørkoreanske filmer fra 1985 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 1985. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Liste over sørkoreanske filmer fra 1986. Liste over sørkoreanske filmer fra 1986 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 1986. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Liste over sørkoreanske filmer fra 1988. Liste over sørkoreanske filmer fra 1988 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 1988. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Odd Einar Løvtjernet. Odd Einar Løvtjernet (født 18. november 1961) er en norsk musiker, gitarist og trekkspiller. Han er kjent som gitarist og trekkspiller i dansebandet Ingemars hvor han har vært siden 1990. Han har to barn fra tidligere ekteskap og er bosatt i Brandval. Anra (distrikt). Anra er et distrikt i provinsen Huari i regionen Ancash i Peru. Distriktet grenser til distriktene Uco og Paucas i nord, til distriktene Paucas og Huacchis i øst, til distriktet Huacachi og til regionen Huánuco i sør og til provinsen Antonio Raymondi i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 021002 og hovedstaden er Anra. Distriktet ble opprettet den 24. desember 1982. Adventelva. Adventelva er ei elv på Spitsbergen på Svalbard. Den er rundt 38 kilometer lang og har sitt utspring vest for fjellet Fonnhetta. Elva renner derfra i hovedsakelig vestlig retning gjennom Adventdalen til den munner ut i Adventfjorden ved Longyearbyen. Underveis tar den opp en rekke sideelver, hvorav de mest kjente er Enelva, Toelva og Bolterelva, som alle kommer fra inn sør øst for Longyearbyen. Adventelvas løp er typisk for de fleste større elver på Spitsbergen. Den ligger i en bred, flatbunnet dal med mye løsmasser, hvor elva brer seg utover i et sterkt forgrenet elveløp som stadig endrer seg. Det går vei langs sørsida av elva fra Longyearbyen til østsida av Bolterdalen. Elva har navn etter Adventfjorden, som er en forvanskning av "Adventure Bay". Navnet stammer sannsynligvis fra den engelske hvalfangstskuta «Adventure», som var stasjonert i Isfjorden i 1656. Liste over sørkoreanske filmer fra 1990. Liste over sørkoreanske filmer fra 1990 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 1990. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Liste over sørkoreanske filmer fra 1992. Liste over sørkoreanske filmer fra 1992 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 1992. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Liste over sørkoreanske filmer fra 1993. Liste over sørkoreanske filmer fra 1993 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 1993. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Liste over sørkoreanske filmer fra 1994. Liste over sørkoreanske filmer fra 1994 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 1994. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Liste over sørkoreanske filmer fra 1995. Liste over sørkoreanske filmer fra 1995 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 1995. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Liste over sørkoreanske filmer fra 1996. Liste over sørkoreanske filmer fra 1996 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 1996. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Liste over sørkoreanske filmer fra 1997. Liste over sørkoreanske filmer fra 1997 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 1997. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Liste over sørkoreanske filmer fra 1998. Liste over sørkoreanske filmer fra 1998 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 1998. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Liste over sørkoreanske filmer fra 1999. Liste over sørkoreanske filmer fra 1999 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 1999. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Sporaneset. Sporaneset er navnet på et kjent helleristningsfelt i Rauland, Vinje kommune, Telemark. Selve Sporaneset er en lang, smal, men ikke særlig høy bergtange som stikker ut i Totak, helt i østenden av vannet. Ristningene ble oppdaget så tidlig som i 1876, og består av i alt 61 figurer, noe som gjør det til et av de største i sitt slag i det indre Sør-Norge. Figurene er for en stor del slike man vanligvis finner på jordbruksristningene fra bronsealderen; skipsfigurer, fotsåler og sirkelfigurer samt flere menneskefigurer. Det oppsiktsvekkende ved Sporanes at det også finnes bilder av storvilt, i dette tilfellet elg og/eller rein. Dette er motiver som nesten utelukkende finnes på veideristningene fra eldre steinalder. Vanligvis dateres veideristningene til eldre steinalder, og de tillegges den daværende jeger-sankerbefolkningen. Bare i enkelte, svært sjeldne tilfeller finnes motiver fra denne perioden sammen med typiske bronsealdermotiver, og Sporaneset er en klassisk lokalitet for slike tilfeller. Feltet har derfor vært hyppig diskutert innenfor forskningsmiljøet. Litteratur. Egil Mikkelsen: Sporaneset – en bronsealders «utpost» i Telemark. "Festskrift til Sverre Marstrander på 70-årsdagen. Universitetets Oldsaksamlings Skrifter. Ny rekke nr.3" Oslo 1980. ISBN 82-7181-014-6 BMW 132. BMW 132 er en luftkjølt ni-sylindret toppventilert (OHV) stjernemotor som i tiden 1933 til 1945 ble produsert av den tyske BMW-fabrikken. Medregnet alle versjoner ble det produser mer enn 21 000 eksemplarer. Historikk. BMW 132 er en videreutvikling basert på Pratt & Whitney R-1690 som også er kjent under navnet "Pratt & Whitney Hornet A". BMW ervervet lisensrettigheter til kopiproduksjon den 3. januar 1928 og disse motorene ble benevnt BMW Hornet. I 1933 fikk BMW en utvidet produksjonslisens for leveranser til hele sentraleuropa, denne gang for den forbedrede utgaven Hornet B. Samtidig utviklet BMW sine egee motorer, BMW 128. Basert på erfaringene med prodduksjon og drift av BMW Hornet startet de utviklingen av BMW 132. I det alt vesentlige bestod endringene i en komkonstruksjon til det metriske system samtidig som motoren ble noe forbedret, men beholdt sylindermålene og med nær identiske egenskaper. Dermed kunne normalt BMW 132 R-1690 benyttes om hverandre noe som ga mulighet for eksport med fritt valgt motor. Det ble utviklet en rekke versjoner med Pallas-Stromberg eller Mona-Hobson forgassere for flyvninger i lavere luftlag (A, D, E, L), men også motorer for høytflyvning (D). Fra 1937 kom også versjoner med innsprøytningssystemer (K, M) og for høytflyving (F, J, N). Motoren ble kontinuerlig forbedret. Basert på bedre materialer og bearbeidingsystemer ble effekten økt. Fra versjon 132 L ble støperiteninkken forbedret. Dette ga mulighet for tynnere kjøleribber og dermed større kjøleflater. I Sylindertoppen ble ventilene fylt med natrium, noe som ga bedre varmeavledning. En ny ett-trinns luftlader ble utviklet som versjonene P, Q, R, S der P – Q og R – S var motorer med forskjellig dreieretning tilpasset flermotorige fly. Disse nysete modellen oppnådde en korttidseffekt på 880 kW (1136 HK). En startet utviklingen av en egen motorversjon, BMW 136, men denne kom aldri iproduksjon grunnet de nye militære karvene til effekt. En annen versjon, BMW 134 ble påbegynt. Her skulle en tillate sofistikerte materialer som normalt ikke var tilgjengelige til krigsprodukjson. BMW 134 kom ikke lenger enn til forsøksstadiet. Med komponenter fra BMW 132 ble det også kontruert en dobbel stjernemotor, BMW 139. En fikk imidlertid store problemer kjølingen, problmere som en ikke klarte å løse og forsøkene ble innstilt til fordel for BMW 801. På 1930-tallet var motoren i utgangspunktet tiltenkt en rekke fly som Junkers Ju 86, der den erstattet den mindre egnede Jumo 205, i Do 17 P og Henschel Hs 123. Imidlertid viste det seg snart at den var for svak for kampfly. I løpet av krigen ble dermed BMW 132 erstattet av kraftigere motorer. Som drivverk for Junkers Ju 52 fant den sin plass i det mest vellykkede tyske transportfly fra 1930- og 40- tallet. Anvendelse. BMW 132 ble benyttet i en rekke flymodeller. Foruten i Junkers Ju 52 og Ju 86 også i Junkers W 34 hi. Den ble benyttet i langdistansepassasjerflyet Focke-Wulf Fw 200 og i 1938 fikk dette flyet stor oppmerksomhet idet det fløy nonstop fra Tyskland til New York. Motoren ble og så anvendt i Dornier Do 17 P, Junkers Ju 46, Junkers Ju 90, Junkers Ju 160, Arado Ar 95, Arado Ar 195, Arado Ar 196, Arado Ar 197, Heinkel He 114, Heinkel He 115, Henschel Hs 122, Henschel Hs 124, Blohm & Voss BV 141 A, Dornier Do 18 L, Blohm & Voss Ha 137 A, Blohm & Voss Ha 140, Blohm & Voss BV 142 und Focke-Wulf Fw 62. Hoved- og hjeloeråder i en BMW 132 Konstruksjon (BMW 132 F, J, K, M, N). På samme måte som på R-1690 er motorhuset sammensatt av fem hoveddeler; et frontdel, veivhuset som er sammensatt av to deler sammenskrudd med ni bolter, kompressorkammer for brennstoff og en bakplate med motoropphenget. Frontdelen inneholde et eventuelt gir og trykkulelager som tar opp draget fra propellen. Mellom frontdelen og veivhuset ligger et hus for kamakelfunksjonen, utformet som to kamringer, hver med fire kammer. Kamringene er giret til hovedakselen over et 1:8-gir. I bakkant av veivhuset sitter kompressorhuset på styretapper. Bak dette igjen er veivakslingen ført ut og driver diverse hjelpeaggregater. I veivhusdelene var det innpresset seter for kulelager som bar rammelagerne. I hver av veivhusdelene var det innebygget oljekanaler for smøringen. Den enkle veivakselen var todelt og sammensatt via en bolt gjennom veivtappen. For å øke styrken var det en hul tapp i den fremre veivakseldelen som stakk inn et tilsvarnde sete i bakre veivakseldel. På begge veivakseldeler var det naglet fast motvekter som ulignet veivtappen. De aksielle kraftene ble tatt opp av et trykkulelager i frontdelen mens de radielle kreftene fra stemplene ble tatt opp av kulelager på hver side av veiven. Veivakslingens rotasjon ble enten ført direkte frem til propellen eller via et planetgir med omsetning 1:1,38 for modellene J og K og 1,631 for F, M og N. Hovedråden som de åtte hjelperådene er festet til hadde et glidelager mot veivakslingen som bestod av en stålring med et innlagt lager av bly-bronse. Hjelperådene, som var hengslet inn til hovedråden, og stempelboltene var utstyrt med glidelager av fosforbronse. For økt bruddstyrke var rådene utformet med et dobbelt T-tverrsnitt. Stemplene var av aluminium med en oljering og tre stempelfjærer. Sylinderne var utformet i crom-molybdenstål med tette kjøleribber med sylindertopper av aluminium som var krympet fast på sylinderen. Ventilene er plassert i sylindertoppen med en innbydes vinkel på 70 grader. Ventilene holdes lukket av to konsentriske fjærer og opereres av vippearmer som drives av lange støtstenger på motorens fremside. Ventilseter er krympet inn i sylindertoppen. Mens innsugventilen er termisk mindre belastet er denne uført i kompakt cromstål mens eksosventilen var fremstilt i austenittisk stål og var fylt med natrium for bedre varmeavledning. To tennplugger var motert i front for det doble tenningssystemet. De versjonene som hadde innsprøytningssystem hadde en innsprøytningsdyse i bakkant. Innspørytningssystemet var levert av Bosch. I bakkant av motoren var det festet en drivstoffpumpe med ni stempler som matet innsprøytningsdysene direkte inn i den enkelte sylinder. Drivstoffmenden ble justert etter lufttemperatur og trykket etter kompressoren. På innsuket var det en sentrifugalkompressor som økte innsugtrykket. Tenningsrekkefølgen var 1-3-5-7-9-2-4-6-8 og tennkablene var avskjermet for å redusere muligheten for tenningsstøy. Smøringen var utført som et tørrsumpsystem med to oljepumper. Her suges brukt smøreolje ut av veivhuset til et eget oljereservoar. Dette gjør at motoren tåler invertert flygning og kan ha større oljemengde, noe som kan bidra til bedre kjøling. Til start var motoren utsyrt med en «Schwungkraftanlasser», et system der en setter et svinghjul i rotasjon før en kobler dette til motoren. Rotasjonstregheten i massen vil dermed dra motoren igang. Ludwig Müller (teolog). Ludwig Müller (født 23. juni 1883, død 31. juli 1945) var en tysk, protestantisk teolog. Han var «riksbiskop» ("Reichsbischof") i Deutsche Evangelische Kirche, den tyske rikskirken som var direkte styrt av det nasjonalsosialistiske regimet i Tyskland fra 1933 til 1945, og en av de ledende skikkelsene i De tyske kristne ("Deutshen Christen"), en bevegelse som forsøkte å forene kristendom og nasjonalsosialisme. Faustus Cornelius Sulla Felix. Faustus Cornelius Sulla Felix (født 22, død 62) var en av de mindre kjente skikkelsene i det Julo-claudiske dynasti i det gamle Roma. Hans bestemor var Antonia den eldre, niesen til keiser Augustus gjennom hennes ektemann Lucius Domitius Ahenobarbus (hennes bestefar). Hennes mor var Domitia Lepida, datter av niesen til keiser Augustus. Octavia den ynre og Marcus Antonius var hennes besteforeldre. Hans far var Faustus Cornelius Sulla som var suffekt konsul i året 31 og en etterkommer av Lucius Cornelius Sulla. Han var også halvbror av keiserinnen Valeria Messalin. I år 47 arrangerte keiser Claudius et giftermål mellom Fuastus og hans datter Claudia Antonia. De fikk en sønn som døde før han var to år. Sønnens første fødselsdag ble feiret privat. Hans tilknytning til keiserfamilien førte til at han ble utnevnt til konsul i år 52. I år 56, to år etter tiltredelsen til Nero, ble den frigjorte slaven Pallas og den pretorianske prefekten Sextus Afranius Burrus anklaget for opprørsplaner for å gjøre Faustus til keiser. Konspiratørene ble dømt, men Faustus synes ikke å ha vært implisert i rettssaken. Nero begynte likevel å overvåke Faustus, gjennom sin frykt for hans tilknytning til keiserfamilien. I år 58 anklaget en annen keiserlig frigitt slave Faustus for å planlegge et opprør mot Nero, trolig under sistnevntes etterforskning. Nero behandlet Faustus som skyldig. Han ble sendt i eksil i år 59 til Masilla. I år 62 ble en vaktmann ved palasset, Tigellinus, sendt for å myrde Faustus. Faustus ble myrdet ved middag, fem dager etter at Tigellinus ble gitt ordrene. Hans hode ble transportert til palasset. Til tider spottet Nero det avkappede hodet til Faustus, på grunn av hans skallethet og grå hår. Tacitus beskrev karakteren til Faustus som «engstelig og foraktelig», og hevdet også at han ikke var istand til å kuppe Nero. Jan Ove Hovdenakk. Jan Ove Hovdenakk (født 24. juli 1973 i Stavanger) er en norsk musiker og gitarist. Han er kjent som tidligere gitarist i musikkgruppa Vassendgutane. Han deltok på den første plata "Pylse og konjakk" som ble utgitt i 2000. Han slutta i gruppa i 2001. Han jobber i dag i Havyard Steelcad AS. Hans Nielsen Hauges plass. Hans Nielsen Hauges plass er en plass på Sandaker i bydel Sagene i Oslo. Plassen fikk sitt navn i 1901, og ligger der Norkappgata fra sør munner ut i Hans Nielsen Hauges gate. På nordsiden er et et høyt inngangsparti med store og flotte søyler med vei inn til et boliganlegg. I likhet med gata er plassen oppkalt efter den kjente lekpredikant og industrigründer Hans Nielsen Hauge, som grunnla den kristne bevegelsen kjent som haugianerne. At Hauge har fått sitt navn tilknyttet Sagene, skyldes at han i en tid bodde på, drev, og eide en gård i området. Dessuten ble han der tiltrodd et verv som fattiginspektør, der hans idealisme viste seg ved at overskudd fra egen forretningsvirksomhet ble gitt til de nødstilte. Tajuria. "Tajuria" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 30-40 millimeter) stjertvinger, bakvingene ender bakerst i to lange, tynne stjerter. Oversiden er vanligvis metallisk grønn- eller blåaktig med svarte vingespisser. Undersiden har lyst brunlig eller gulaktig (sandfarget) grunnfarge, gjerne med møre border langs ytterkanten, svarte flekker eller en oransje flekk ved bakhjørnet. Levevis. De fleste artene har larver som lever på halvparasittiske planter i mistelteinfamilien. Gaius Silius (konsul designatus 49 e.Kr.). Gaius Silius (født ca 13, død 48) var en romersk senator som var blitt utnevnt til konsul designatus i år 49. Han fikk imidlertid ikke stillingen. I år 48 ble han henrettet av keiser Claudius på grunn av sin seksuelle affære med Valeria Messalina, den andre konen til Claudius. Vellingshøj Station. Vellingshøj Station er en dansk jernbanesjasjon i Vellingshøj, i det nordlige Hjørring, mellom Herregårdsparken Trinbræt og Vidstrup Station. Grilstad. Grilstad AS er en norsk produsent av matvarer som i 1893 ble etablert i Kristiansand. I dag er selskapet en sammenslutning som består av en flere selvstendige avdelinger og dessuten er tilknyttet noen selskaper med eget eierskap, både i og utenfor Norge. Grillstad eier i dag avdelinger i Brumunddal, Gjøvik, Hemsedal, Kristiansand, Åsen, Stranda, Trondheim, Levanger og Verdal, Östersund i Sverige og Bredrup i Danmark. Grilstad var opprinnelig kjent som produsent av spekemat, men leverer i dag mange matvaretyper. Selskapet eier også merkevarenavnene Grillstad, Spis, Stranda og Alf Bredrup AS. Henning Aarsæther. Henning Aarsæther (født 27. april 1974) er en norsk musiker og trommeslager. Han er mest kjent som tidligere trommeslager i musikkgruppen Vassendgutane. Han deltok på suksessalbumet "Ungkar med dobbelseng" som ble utgitt i 2005. Han takket for seg i 2006. Olugboyega Alaba. Olugboyega Alaba er en nigeriansk professor ved University og Lagos' avdeling for afrikanske- og asiatiske språk. Alaba er medlem av jorubafolkegruppen, og sammen med Adeboye Babalola gav han i 2003 ut ordboken "A Dictionary of Yoruba Personal Names" som fikk hederlig omtale av juryen som deler ut Noma-prisen. Ingen fikk prisen dette året, men fire bøker fikk hederlig omtale. Liste over sørkoreanske filmer fra 2011. Liste over sørkoreanske filmer fra 2011 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 2011. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Dacalana. "Dacalana" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 30-40 millimeter) stjertvinger med to tynne stjerter på bakvingen. Oversiden er mer eller mindre skinnende blå med svarte vingespisser. Undersiden er brun, gjerne med en hvit tverrstrek og en oransje flekk ved bakhjørnet. Levevis. De fleste artene har larver som lever på halvparasittiske planter i mistelteinfamilien. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, med særlig mange arter i Filippinene og Sulawesi. Adeboye Babalola. Solomon Adeboye Babalola (født 17. desember 1926, død 15. desember 2008) var en nigeriansk professor i språk og poet. Han var særlig kjent for sitt arbeid med jorubafolkets språk og folklore. Babalola tok grunnutdannelsen sin i Nigeria, og utmerket seg der som en svært flink elev. Han fikk derfor stipend for å gå på Achimota College i det som i dag er Ghana. Han returnerte til Nigeria med en bachelorgrad i 1946 og begynte å undervise ved Igbobi College. I 1948 fikk han et nytt stipend for en ny bachelorgrad, nå ved Queens' College i Cambridge i England. Han fullførte graden i 1951 og fra 1952 underviste han igjen ved Igbobi College. Der utmerket han seg som en dyktig lærer og administrator og året etter ble han rektor ved skolen, til tross for at han var den yngste i staben og den første afrikaner i stillingen. Han fikk en stipend for å ta en doktorgrad i Jorubalitteratur der han skulle forske på jaktsanger. I 1962 fikk han en stilling som jorubalærer på instituttet for afrikansket studier ved det som nå er Obafemi Awolowo University. Paralellt med dette skulle han ta doktorgraden ved University og London. Denne fikk han i desember 1963 og høsten etter begynte han å undervise ved University of Lagos. I 1966 gav han ut det han selv omtalte som sitt magnus opus; "The Content and Form of Yoruba Ijala", utgitt på Oxford University Press. Verket vant Amaury-Talbot prisen fra forlaget for det beste bidraget til folk i Vest-Afrikas litteratur det året. Verket åpnet også opp for internasjonal forskning på afrikanske språk, og under Babalolas ledelse ble University of Lagos et senter for forskning på nigerianske språk som joruba, igbo, edo og hausa. Babalola fikk i de følgende årene flere ledende stillinger ved universitetet og var også president i foreningen for jorubastudier i Nigeria i elleve år og hadde flere verv i forskningsinstitusjoner i landet. Da han gikk av med pensjon i 1992 fikk han et æresdoktorat fra universitetet. I 2004 fikk han hederlig omtale av juryen som delte ut Noma-prisen for verket "A Dictionary of Yoruba Personal Names" som han hadde skrevet sammen med Olugboyega Alaba. Prisen ble ikke delt ut dette året, men fire bøker fikk hederlig omtale. Eivind Skjerdal. Eivind Skjerdal (født 12. november 1972) er en norsk musiker og gitarist. Han er mest kjent som gitarist i dansebandet Steinar Engelbrektson Band hvor han har vært siden 2009. Han var en periode medlem i Vassendgutane fra 2002 til 2006. Paruparo. "Paruparo" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger, bakvingene har to stjerter der den ene er bredere og lengre enn den andre. Hos hannene er oversiden skinnende blå med svarte vingespisser og ytterkanter, hunnen er mattere og mer brunlig, men også med metallisk fargede felter i alle fall ved roten av vingene. Undersidens grunnfarge er hvit, gulaktig eller brunrød, dersom den er lys, med mørkere ytre tredjedel. Levevis. De fleste artene har larver som lever på halvparasittiske planter i mistelteinfamilien. Utbredelse. Slekten er utbredt på Filippinene og Sulawesi. Liste over Hamarøytindan. Hamarøytindan er en fjellrekke i Hamarøy kommune i Nordland. Listen inneholder en oversikt over fjell, topper og høydedrag avmerket og navngitt i Statens kartverks Norgesglasset. Det kan derimot fortsatt være høyder eller heier som ligger på over 300 meters høyde som ikke er tatt med – men alle selvstendige fjell (19) inngår og åtte andre topper. Hålisen. Hålisen er en botnbre i Orvinfjella i Dronning Maud Land. Den strømmer mellom Hålisrimen og Hålisstonga i Holtedahlfjella. Kartlegging av området ble utført av norske kartografer basert på undersøkelser og flyfotografering gjennomført under den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Oddgeir Hatlemark. Oddgeir Hatlemark (født 12. juli 1954) er en norsk musiker og gitarist. Han er mest kjent som tidligere gitarist i musikkgruppen Vassendgutane. Han deltok på den første plata "Pylse og konjakk" som ble utgitt i 2000. Han har også samarbeidet med Hilde Fjørtoft. Sandhøhallet. Sandhøhallet er en liten isbre i Orvinfjella i Dronning Maud Land. Den strømmer sørøstover på sørsiden av Sandhø i Conradfjella. Kartlegging av området ble utført av norske kartografer basert på undersøkelser og flyfotografering gjennomført under den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Vindegghallet. Vindegghallet er en isbre i Wohlthatmassivet i Dronning Maud Land. Den strømmer vestover i om lag seks kilometer mellom Vindegga i sør og Flånuten i nord i Humboldtfjella. Breen ble oppdaget og fotografert fra fly av den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 under ledelse av Alfred Ritscher. Detaljert kartlegging ble utført av norske kartografer basert på undersøkelser og flyfotografering gjennomført under den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Tiberius Gemellus. Mynt med Tiberius Gemellus, preget 35-37 i Lydia Tiberius Julius Caesar Nero Gemellus (født 10. oktober 19, død 37 eller 38) var sønn av Drusus Cæsar og Livilla, barnebarn av keiser Tiberius og nevø av keiser Caligula. "Gemellus" er et økenavn som betyr «tvilling». Hans tvillingbror Tiberius Claudius Caesar Germanicus II Gemellus døde som barn i år 23. Caligula gjorde ham til sin adoptivsønn ikke lenge etter sin tiltredelse den 16. mars 37. Caligula beordret imidlertid Gemellus drept sent i 37 eller tidlig i 38 på grunn av angivelige kupp-planer mens Caligula var syk. Roberth Lien. Roberth Lien (født 7. mai 1971) er en norsk musiker og trommeslager. Han er kjent som tidligere trommeslager i Vassendgutane. Han har også vært trommeslager i Skavank. Han har hatt mange freelanceoppdrag, t.d. for Bryggerigangen Bluesband. Roberth er medlem i Old School Blues Revue. Occupy-bevegelsen. Occupy-bevegelsen ("Occupy movement") er en global protestbevegelse som vil trekke oppmerksomhet til økonomisk ulikhet, grådighet i næringslivet, problemet med lobbyvirksomhet, banksystemets feil og mer. Bevegelsen er inspirert av den arabiske våren, og kan også sees som en reaksjon på de siste årens finansielle kriser og måten disse krisene ble håndtert. Bevegelsens slagord er Vi er 99%, som refererer til bevegelsen hevder å representere hoveddelen av befolkningen, i motsetning til den lille eliten som de mener at dagens system favoriserer. Lundströmelva. Lundströmelva er ei elv på Spitsbergen på Svalbard. Den ligger på skillet mellom Nordenskiöld Land og Sabine Land. Den er ei sideelv til Kjellströmelva, og er rundt 23 km lang. Elva har utspring fra Slottsbreen, og renner derfra først mot sør, senere mot øst, før den sør for fjellet Slottet snur mot sør igjen og renner gjennom Lundströmdalen. Den munner ut i Kjellströmelva gjennom en et stort vifteformet elvedelta. Elva er oppkalt etter den svenske botanikeren Axel Nicolaus Lundström (1847-1905), professor ved Uppsala universitet og deltaker på den svenska ekspedisjonen til Jenisej i 1875, under Nordenskiölds ledelse. Marcus Postumus. Marcus Vipsanius Agrippa Postumus (født 26. juni 12. f.Kr., død 20. august 14), også kjent som Agrippa Postumus og Postumus Agrippa, var sønn av Marcus Vipsanius Agrippa og Julia den eldre. Hans besteforeldre på morsiden var den romerske keiseren Augustus og hans andre kone Scribonia. Født like etter farens død (herav navnet), ble han adoptert av keiser Augustus. I en kort periode var han arving til tronen etter Augustus, men under uklare omstendigheter ble han arrestert og sendt i eksil. Omkring tiden til Augustus' død ble han henrettet av sine vakter. Parisbreen. Parisbreen er en isbre i Wohlthatmassivet i Dronning Maud Land. Den er om lag 18 kilometer lang og strømmer nordvestover mellom Zwieselhøgda og Vestre Petermannkjeda. Breen ble oppdaget og fotografert fra fly av den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 under ledelse av Alfred Ritscher. Detaljert kartlegging ble utført av norske kartografer basert på undersøkelser og flyfotografering gjennomført under den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Den ble ytterligere kartlagt av en sovjetisk ekspedisjon i 1960–61 som ga den navnet "Lednik Parizhskoy Kommuny" etter Pariserkommunen. Potetsalat. Potetsalat er en matrett som i hovedsak består av kokte poteter som er skåret i terninger, rømme og majones. Mange bruker imidlertid også gjerne mange andre ingredienser i potetsalaten, som creme fraiche, eple, vanlig løk, rødløk, vårløk, purreløk eller gressløk, sylteagurk, kapers, sitronsaft, sukker, og ulike andre frukter, krydder (som salt, pepper og sennep) og urter. Ingrediensene blandes sammen og potetsalaten serveres enten kald eller lunet, etter at den har fått stå en tid å trekke. I Norge er det tradisjon for å servere potetsalat til blant annet grillmat og spekemat. Lars Espen Skogvold. Lars Espen Skogvold (født 17. oktober 1972) er en norsk musiker, sanger, låtskriver, plateprodusent saksofonist og gitarist. Han er mest kjent som sanger og gitarist i dansebandet Vagabond. Han var en periode vokalist i Trond Erics. Han synger "«Speilbilde»" med Elisabeth Andreassen. Han drivet eget lydstudio på Løten. Shoichi Noma. Shoichi Noma (født Shoichi Takagi i 1911, død august 1984) var en japansk forlegger og var i over tretti år leder for selskapet Kodansha. Schoichi Takagi tok en utdannelse innen juss ved universitetet i Tokyo på 1930-tallet og ble adoptert inn i Noma-familien av Sae Noma i 1941, hvorpå han tok ettenavnet «Noma». Samme år ble han leder for familiebedriften Kodansha. Etter andre verdenskrig gjorde det amerikanske styret gjorde utrenskinger av dem som hadde jobbet mot dem under krigen, og han ble avsatt, men fikk jobben igjen i 1949. Han ledet deretter bedriften fram til 1981. I løpet av disse årene endret han profilen på bedriften fra et forlag som publierte magasiner til et bokforlag. Han var svært suksessrik i det han gjorde, og ble kalt «den japanske publiseringens far». Han utvidet markedet til Kodansha til også å omfatte USA, og i 1980 var forlaget Japans største. I tillegg til å utvikle forlaget jobbet han også for å fremme japansk- og internasjonal kultur. Han grunnla Publishers' Organization for Cultural Exchange for å fremme japansk kultur i utlandet og utenlandsk kultur i Japan og Noma-prisen for afrikanske publikasjoner og Noma prisen for litterasjon til dem som motarbeidet analfabetisme. Prževal'skijbreen. Prževal'skijbreen er en isbre i Wohlthatmassivet i Dronning Maud Land. Den ligger øst i den sentrale delen av Humboldtfjella. Området ble oppdaget og fotografert fra fly av den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 under ledelse av Alfred Ritscher. Detaljert kartlegging ble utført av norske kartografer basert på undersøkelser og flyfotografering gjennomført under den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Området ble ytterligere kartlagt av en sovjetisk ekspedisjon i begynnelsen av 1960-årene som ga den navnet "Lednik Prževal'skogo" etter den russiske geografen Nikolaj M. Przjevalskij (1839–1888). Chang og Eng Bunker. Chang og Eng Bunker (kinesisk: 昌; pinyin: "Chāng", thai: จัน = Chan; kinesisk: 恩; pinyin: "Ēn", thai: อิน = In, ofte bare kalt Chang og Eng, født 11. mai 1811, døde 17. januar 1874) var to sammenvokste tvillinger som ble født i Siam (nåværende Thailand). Som voksne var de bosatt i USA. De ble verdensberømte da de turnerte verden rundt på begynnelsen av 1830-tallet som severdigheter i freak shows og på sirkus. Berømmelsen førte til betegnelsen «siamesiske tvillinger» for sammenvokste, eneggede tvillinger. Dean Corll. Dean Arnold Corll (24. desember 1939 – 8. august 1973) var en amerikansk seriemorder, også kjent som «Candy Man» og «The Pied Piper», som sammen med to yngre medsammensvorne (David Brooks og Elmer Wayne Henly) bortførte, voldtok, torturerte og drepte minst 28 unge gutter i tiden 1970 til 1973 i Houston, Texas. Forbrytelsene, som ble kjent som «The Houston Mass Murders», ble kjent kun etter at Henly skjøt og drepte Corll. Corll fikk tilnavnene «Candy Man» og «The Pied Piper» fordi han og hans familie hadde eid og drevet en sukkertøyfabrikk og at han hadde vært kjent for å gi bort godteri til lokale barn. På den tiden hans forbrytelser ble kjent ble de ansett som et av de verste eksemplene på seriemord i USAs historie. Lollia Paulina. Lollia Paulina (død 49) var en nobel romersk kvinne som levde i det 1. århundre. I år 38 var hun keiserinne i egenskap av å være den tredje konen til keiser Caligula. Hennes far var konsulen Marcus Lollius Paulinus, og hennes mor var Volusia Saturnina, en søster av senator og konsul Lucius Volusius Saturninus. Hennes bestemor på morssiden var en slektning av Tiberius. Senatoren og konsulen Marcus Aurelius Cotta Maximus Messalinus var hennes onkel på morssiden, og hennes farfar var general Marcus Lollius Paulinus. Paulinas yngre søster var Lollia Saturnina, som var gift med konsulen Decimus Valerius Asiaticus med hvem hun hadde en sønn. Etter å ha arvet sine slektninger ble hun ekstremt rik. Hennes første ektemann var suffekt konsul i år 31 og en romersk guvernør, Publius Memmius Regulus. Tacitus beskriver ham som en mann med «verdighet, som var en person med innflytelse og et godt renommé». Regulus døde i år 62. I år 38 ga Caligula ordre til Regulus om å skille seg fra Paulina etter at han overhørte en bemerkning om hennes bestemors skjønnhet. Paulina ble tvunget til å skille seg fra Regulus og gifte seg med Caligula. Hun ble hans tredje kone og keiserinne i 38. Caligula skilte seg fra henne etter 6 måneder fordi hun var ufruktbar, og forbød henne å sove med eller ha forbindelser med en annen mann. Paulina ble senere en rival til Caligulas søster Agrippina den yngre, og ble foreslått som fjerde kone til den romerske keiseren Claudius. I år 49 sørget Agripinna, som nå var gift med Claudius, for å anklage Paulina for trolldom. Hun fikk aldri en rettssak, hennes eiendom ble konfiskert og hun ble sendt i eksil. Tacitus forteller oss at Paulina ble tvunget til å begå selvmord under overvåking av en oberst blant vaktene, og antyder at dette ble gjort etter Agrippinas ordre. L.W.Th. Bratz. L.W.Th. Bratz (Ludvig Wilhelm Theodor Bratz) (født 25. oktober 1811, død rundt 1884) var en dansk maler som særlig er kjent for sitt virke i Norge. Bratz gikk på Kunstakademiet i København i årene 1826-32 for senere å få ansettelse som miniatyrmaler ved Den kgl. Porcelainsfabrik. Rundt 1840 må han ha reist til Norge. Han har utført en del portretter, men er mest kjent for maleriet «Marked på Stortorvet» fra 1843 hvor han blant annet portretterer madam Nubsen, Henrik Wergeland, Johan Fjeldsted Dahl og Erik Røring Møinichen. Per Erik Gjedtjernet. Per Erik Gjedtjernet (født 15. februar 1969) er en norsk musiker og keyboardist. Han er mest kjent som tidligere keyboardist og sanger i danseorkesteret Vagabond han slutta i 2010. Han spilte også keyboard i bandet Picazzo. Bo Thomas Bråten. Bo Thomas Bråten (født 20. juli 1970 i Våler i Solør) er en norsk musiker, pianist, keyboardist, organist og trekkspiller. Han er nyeste tilskudd i Vagabond, og hadde sin første spillejobb sammen med bandet oktober 2010. Thomas spilte tidligere i bluesbandet Powerful Stuff. Menneskelig kapital. Menneskelig kapital, også kalt humankapital er den totale mengden kvalifikasjoner, evner og kunnskap en arbeidstaker har. Begrepet er spesielt vanlig i kunnskapsintensive bransjer, hvor det er viktig å opprettholde, eller å fortsette å øke nivået på menneskelig kapital, gjennom utdanning og opplæring. Dette for å stimulere til økonomisk vekst. Fra et nasjonaløkonomisk perspektiv begynner menneskelig kapital å dannes gjennom den formelle skoleutdanningen, og fortsetter som en livslang læringsprosess. Det er i alle nasjoners interesse å oppnå en høy menneskelig kapital før den enkelte er klar for arbeidslivet. Humankapitalens økonomiske betydning har lenge vært kjent, men de siste årene har dens grunnpillarer blitt endret fra å bli mindre og mindre basert på produksjon av varer, og stadig mer på produksjon og bearbeiding av data og informasjonsteknologi. Ny teknologi har raskt skapt et behov for nye kompetanseområder og yrker. Kalydon. Akropolis i Kalydon med fjellet Varasova i bakgrunnen. Kalydon (gresk: Καλυδών; genitiv: Καλυδῶνος) var gresk oldtidsby i Aitolia i Hellas. Den lå på vestsiden av elven Evinos, og på den nordlige kysten av vestlige delen av Korintbukta. I henhold til gresk mytologi fikk byen sitt navn etter dens grunnlegger Kalydon, en sønn av Aitolos. Kalydon fikk bare døtre hvor en av dem, Epikaste, giftet seg med Agenor, sønn av hennes onkel Pleuron og bror av Kalydon, og grunnlegger av nabobyen som bærer hans navn. I nærheten av byen Kalydon sto fjellet Zygos (som i dag heter Arakynthos) og i skråningene til fjellet var lokaliseringen for den mytologiske jakten på det kalydonske villsvin. Byen hadde en betydningsfull helligdom kjent som Laphrion som var dedikert til Artemis Laphria og Apollon Laphrios. I år 31 f.Kr. tvangsflyttet den romerske herskeren Augustus til den nye kolonien Nicopolis på vestkysten av Hellas. Den nye byen ble grunnlagt for å feire minnet av slaget ved Actium hvor Marcus Antonius ble nedkjempet tidligere det samme året. Da befolkningen ble flyttet ut fjernet romerne på samme tid det meste kunsten og kostbarhetene i byen til Patras som lå ved Patrasbukta på nordkysten av Peloponnes. Blant det som ble fjernet var kultisk statue av Artemis i gull og elfenbein. Den greske geografen og historikeren Strabon kommenterer i sitt verk "Geographia" om den tidligere skjønnheten av byen Kalydon som var blitt øde: «Kalydon og Pleuron, som nå er virkelig redusert, skjønt i tidligere tider var disse bosetninger en utsmykning av Hellas...» Ruinene av byens festningsverk og teater er fortsatt synlig i dag. Empire of the Atom. Empire of the Atom er en science fiction roman av A.E. van Vogt. Romanen ble første gang utgitt i 1957 i en utgave på 2000 eksemplarer. Romanen er en kortfattet fremstilling av van Vogt's første fem gudehistorier, som opprinnelig ble publisert i magasinet "Astounding". Hans resterende gudehistoriene er samlet i romanen "The Wizard of Linn". Hans Olav Trøen. Hans Olav Trøen (født 27. mars 1970 i Eidsvoll) er en norsk musiker, bassist, saksofonist og gitarist. Han er mest kjent som bassist og og en av gründerne i bandet Vagabond i 2008. Før den tid var han bassist i coverbandet Exit fra 1992 til 1994, bassist i Torry Enghs fra 1994 til 1998. Begynte deretter som bassist og saksofonist i Dænsebændet fra 1999 til han forlot bandet i 2007. The Ex. "The Ex" er en amerikansk filmkomedie fra 2007 regissert av Jesse Peretz og skuespillerprestasjoner av Zach Braff, Amanda Peet og Jason Bateman. Filmen hadde en bred utgivelse planlagt for 19. januar 2007, og deretter 9. mars 2007. Den var opprinnelig kjent under arbeidstittelen "Fast Track". Filmen ble utgitt den 11. mai 2007. Andre medvirkende inkluderer Charles Grodin, Donal Logue og Mia Farrow. Filmen generelt fikk negative kritikker fra kritikerne. Den hadde en internasjonal brutto på $ 5,142,074. Nonnos. Dionysos i strid med indere. Romersk mosaikk fra Tusculum, 300-tallet e.Kr.. Nonnos av Panopolis (gresk: Νόννος, latin: Nonnus) var en gresk episk poet. Han var stedegen i Panopolis (Akhmim) i egyptiske Thebaid og levde antagelig der ved slutten av 300- eller begynnelsen av 400-tallet e.Kr. Han er kjent som dikteren av "Dionysiaka" (Διονυσιακά), en episk fortelling om guden Dionysos, og "Metabole", en parafrase over "Johannesevangeliet" i Det nye testamente. Liv. Det er bortimot ingen informasjon om livet til Nonnos. Det er kjent han var innfødt av byen Panopolis (Akhmim) i Øvre Egypt etter hans navnbruk i manuskriptene. Forskere har generelt datert ham til slutten av 300- og til begynnelsen av 400-tallet e.Kr. Han må ha levd en gang etter et dikt av hoffpoeten Claudius Claudianus som synes å være kjent med (etter 394–397 e.Kr.), men før Agathias Scholastikos' referanse til ham som «nylig forfatter» (før 530–580) Han er hovedsakelig kjent for hans episke dikt i 48 bøker, "Dionysiaka", det lengste bevarte dikt på gresk fra antikken (det er kun 7000 linjer kortere enn "Iliaden" og "Odysseen" til sammen). En poetisk parafrase til "Johannesevangeliet", "Metabole", er også tilskrevet ham, noe som er antatt grunnet bestemte verbale ekko at det er skrevet etter "Dionysiaka". Minst to andre verker av Nonnos er gått tapt. Kun fire linjer av "Bassarica", hvor emnet også var Dionysos, har blitt bevart i en kommentar av Stephanos fra Bysants, og av et epigram i "Palatinerantologien" (9.198), Nonnos var også forfatteren av et verk kalt "Gigantenes kamp". Tittelen tyder på at også dette hadde et mytologisk innhold. "Dionysiaka". "Dionysiaka" består av 48 bøker (i likhet med andre epos som "Iliaden" og "Odysseen"). Det er det lengste episke verket fra antikken med sine 20 426 linjer, skrevet på homersk dialekt og daktylisk heksameter og handler hovedsakelig om gudens ferd og erobring av India. I verket er det flettet inn mange andre myter som Nonnos har lånt fra sine forbilder, de alexandrinske dikterne. Verket som helhet kjennetegnes av glød og patos. Komposisjonen er episodisk og løs, stil barokk. Dionysiaka foreligger i tospråklig utgaver av Rudolf Keydell (tysk, 1959) og av W. H. D. Rouse (engelsk, Loeb Classical Library 1940). "Metabole kata Ioannou". Også bevart er hans parafrase over "Johannesevangeliet" i Det nye testamente. Det største interessen er at det antyder at forfatteren har konvertert til kristendommen i sine senere år. Stilen er ikke dårligere enn hans epos. En gruppe av italienske forskere driver på med å skape en fullt kommentert utgave av diktet, bok for bok, og hvor flere deler allerede har blitt utgitt. De har vist at Nonnos var like lærd i kristen teologi som i hedensk gresk mytologi og myter. At et lærd kristent dikt og en syntese av greske myter kunne komme fra samme penn fortsetter å fascinere. Antydningen om at det kristne diktet ble skrevet senere i livet er mindre interessant enn symbiosen mellom hedensk og kristen kultur i den senantikke verden. The Wizard of Linn. The Wizard of Linn er en science fiction roman av A.E. van Vogt. Romanen ble første gang utgitt i bokform på tysk av Terra Sonderband i 1961 under tittelen "Der Zauberer Von Linn". Den engelske utgaven kom i 1962. Romanen ble opprinnelig publisert i magasinet "Astounding Science Fiction" fra april til juni 1950, og utgjør Vogts resterende gudehistorier. De fem første gudehistoriene ble samlet i romanen "Empire of the Atom". Cajay (distrikt). Cajay er et distrikt i provinsen Huari i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021003 og hovedstaden er Cajay. Distriktet ble opprettet den 13. januar 1961. Chavín de Huantar (distrikt). Chavín de Huantar er et distrikt i provinsen Huari i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021004 og hovedstaden er Chavín de Huantar. Huacachi (distrikt). Huacachi er et distrikt i provinsen Huari i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021005 og hovedstaden er Huacachi. Distriktet ble opprettet den 14. oktober 1901. The Caesars (TV serie). The Caesars er en britisk TV-serie som ble produsert av Granada Television for ITV-nettet i 1968. TV-serien er laget i sort-hvitt og ble produsert av Philip Mackie. Den dekker et lignende dramatisk territorium som BBCs senere innspilling av Jeg, Claudius (1976), og omhandler livene til keiserne i det gamle Roma. Huacchis (distrikt). Huacchis er et distrikt i provinsen Huari i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021006 og hovedstaden er Huacchis. Distriktet ble opprettet den 14. desember 1954. Huachis (distrikt). Huachis er et distrikt i provinsen Huari i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021007 og hovedstaden er Huachis. Distriktet ble opprettet den 2. januar 1857. Huantar (distrikt). Huantar er et distrikt i provinsen Huari i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021008 og hovedstaden er Huantar. Huari (distrikt). Huari er et distrikt i provinsen Huari i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021001 og hovedstaden er Huari. Masin (distrikt). Masin er et distrikt i provinsen Huari i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021009 og hovedstaden er Masin. Distriktet ble opprettet den 2. februar 1956. Paucas (distrikt). Paucas er et distrikt i provinsen Huari i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021010 og hovedstaden er Paucas. Distriktet ble opprettet den 10. mai 1955. Ponto (distrikt). Ponto er et distrikt i provinsen Huari i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021011 og hovedstaden er Ponto. Distriktet ble opprettet den 30. september 1943. Adler-Arena. Adler-Arena (russisk: "Адлер-Арена") er navnet på en fremtidig 8000-seters flerbruksarena i Sotsji, Russland som nå er under planlegging og bygging. Den er planlagt å åpne høsten 2012. Når den er ferdig, vil hallen være arena for blant annet. Det vil koste 32.8 millioner dollar å bygge hallen, inkludert midlertidige arbeider for OL. Test-arrangementet før OL vil være og det vil bli avholdt 21.–24. mars 2013. Etter OL vil flerbrukshallen bli omgjort til en markedsplass. Rahuapampa (distrikt). Rahuapampa er et distrikt i provinsen Huari i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021012 og hovedstaden er Rahuapampa. Distriktet ble opprettet den 11. oktober 1957. Rapayan (distrikt). Rapayan er et distrikt i provinsen Huari i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021013 og hovedstaden er Rapayan. Distriktet ble opprettet den 16. september 1952. San Marcos (distrikt). San Marcos er et distrikt i provinsen Huari i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021014 og hovedstaden er San Marcos. San Pedro de Chana (distrikt). San Pedro de Chana er et distrikt i provinsen Huari i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021015 og hovedstaden er Chana. Distriktet ble opprettet den 10. juni 1955. Uco (distrikt). Uco er et distrikt i provinsen Huari i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021016 og hovedstaden er Uco. Søralpene. Søralpene "(engelsk: Southern Alps)" er ei fjellkjede som går langsetter vestsida på Sørøya på New Zealand. Den er et naturlig skille langs hele Sørøya. Navnet "«Søralpene»" gjelder i de fleste sammenhenger hele fjellkjeden, selv om separate navn har vært brukt på mange av de mindre fjellkjedene som utgjør Søralpene. Mount Cook er det høyeste punktet, 3 754 m.o.h. Det er 16 andre topper i fjellkjeden som når opp over 3 000 meter i høyde. En stor del av fjelkjeden er verna som del av ulike nasjonalparker, de mest kjende er Westland nasjonalpark, Mount Aspiring nasjonalpark og Mount Cook nasjonalpark. I følge en undersøkelse sent i 1970-årene fantest det over 3000 isbreer større enn et hektar i Søralpene, den største av disse – Tasmanbreen – er 29 km lang. Søralpene ble navngitt av kaptein James Cook den 23. mars 1770, han skrev om den «enorme høyden» på fjellene. De hadde tidligere blitt omtalt av Abel Tasman i 1642, og hans omtale har ofte blitt oversatt til «land som er løftet høyt opp». Søralpene ligger på grensen til en geologisk jordskorpeplate, en del av «"ildringen i Stillehavet"», med Stillehavsplaten i sørøst, som skyver seg vestover og kolliderer med den nordgåande Indo-Australske platen i nordvest. Gjennom de siste 45 millioner år har sammenstøten skjøvet en 20 km tykk steinmengde fra Stillehavsplata og dannet alpene, men mye av dette er erodert bort. Oppløftingen har foregått raskest de siste fem millioner årene, fjellene blir fremdeles hevet gjennom tektonisk trykk, og fører til jordskjelv langs forkastingssonen Alpine Fault. På tross av den betydlige landhevingen foregår det meste av bevegelsen langs Alpine Fault horisontalt, ikke vertikalt. På grunn av at Søralpene ligger på tvers av de vanligste, vestlige vindene, er fjellkjeden ypperlig til seilflyving. Byen Omarama på le-siden av fjellkjeden er internasjonalt kjent for sine gode seilflyforhold. Vindane fra vest danner også et værmønster kjent som "Nor'west arch", der fuktig luft blir skyvd over fjellene, og danner en skybue på en ellers blå himmel. Dette værmønsteret er ofte synlig om sommeren over Canterbury og North Otago. 'Nor'wester' er en fønvind på linje med Chinookvinden i Canada, der fjellkjeder som støter mot fuktige vinder tvinger lufta opp, der den blir avkjølt og fuktigheten kondenserer til regn. Dette gir varme og tørre vinder på le-siden av fjellene. Referanser. Utsikt mot Søralpene i South Westland. Grinchen. "Grinchen" er en film fra 2000 med Jim Carrey i hovedrollen. Den handler om den klassiske amerikanske fortellingen om et grønt monster (Grinchen) som hvert år forsøker å ødelegge julen for alle. Bergbúa þáttr. Bergbúa þáttr («fjell-boerens tått») er en tått, en kort islendingesaga fra 1200-tallet. Historien foregår ved Kollafjorden (i det nåværende Austur-Barðastrandarsýsla) på Island på 1100-tallet, og handler om bonden "Tord" som er på vei til kirke, og i en hule møter en underjordisk trollaktig skikkelse. På samme måte som i Kumlbúa þáttr fremsier den underjordiske dikt for bonden. I denne tåtten fremsier trollet Hallmundr en flokk på 12 vers, som skildrer et vulkanutbrudd med termer fra norrøn mytologi. Teksten har også blitt oppfattet som en allusjon til Ragnarok, eller som det islandske haugfolkets svanesang i møte med kristendommen. Andrew Osagie. Andrew Osagie (født 19. februar 1988 i Harlow) er en engelsk mellomdistanseløper. Han er britisk mester på 800 meter (2011), og har også sort belte i karate. Resultater som junior. Osagie deltok ved U23-EM 2009 i Kaunas, men ble slått ut i innledningsheatet. Samme år ble han engelsk U23-mester på 800 meter. Resultater som senior. Han ble britisk mester på 800 meter i 2011. Innendørs har han gull fra det britiske mesterskapet i 2010 og sølv i 2011. Både ved VM i friidrett innendørs 2010 og Samveldelekene 2010 ble han slått ut i semifinalen. Bedre gikk det ved EM i friidrett innendørs 2011, der han kom på 4. plass med tiden 1:48,50. Han nådde semifinalen igjen ved VM i friidrett 2011 i Daegu, men fikk 13. beste tid, og nådde ikke finalen. Ved VM i friidrett innendørs 2012 i Istanbul fikk han bronse på 800 meter, bak hhv. Mohammed Aman og Jakub Holuša. Tiden hans i finalen var 1:48,92. Tasmanbreen. Tasmanbreen (engelsk: "Tasman Glacier") er en isbre på Sørøya på New Zealand. Den ligger i fjellkjeden Søralpene innenfor Mount Cook nasjonalpark. Geografi. Med sin lengde på 27 kilometer er Tasmanbreen den største isbreen på New Zealand. Den er 4 kilometer bred på det bredeste og 600 meter tykk. Den dekker et område på 101 km². Smeltevannet fra breen og den nærliggende Murchinsonbreen samles i Tasmansjøen før det renner via Tasmanelva til Pukakisjøen. Breens tilbaketrekking. Breen har trukket seg tilbake om lag 180 meter i året siden 1990-årene, og fra rundt 2008 økte dette til mellom 477 og 822 meter i året. Det er anslått at breen vil forsvinne i den nærmeste framtiden. Kumlbúa þáttr. Kumlbúa þáttr («gravhaug-boerens tått») er en tått, en kort islendingesaga fra 1200-tallet. Historien foregår ved Breidafjord vest på Island på 1100-tallet, og handler om bonden "Torstein Tarvardsson" som finner et skjelett, andre levninger og et sverd i en gravhaug da han er på vei hjem fra sin elskerinne. På samme måte som i Bergbúa þáttr møter hovedpersonen en underjordisk som fremsier dikt for ham. Torstein blir hjemsøkt i drømme, og den hauglagte krever sitt sverd tilbake med et dikt. Torstein svarer med et eget dikt at han vil beholde sverdet. Da han senere forsøker å finne igjen gravhaugen er den borte. Teksten har blitt oppfattet som en drøfting av det nylig kristnede Islands behandling av sin hedenske fortid. Tasmanelva. Tasmanelva (engelsk: "Tasman River") er en elv i Canterbury på Sørøya på New Zealand. Elva har sitt utspring i Mount Cook nasjonalpark der den får smeltevann fra Tasmanbreen og Murchisonbreen og via en bielv Hookerbreen og Muellerbreen. Den renner 25 kilometer sørover fra Søralpene inn til Pukakisjøen der den renner inn i Waitakielva. Balise. Balise (fr: "balise", sjømerke) er en del av en telekommunikasjonssystem og er plassert midt i et jernbanespor. Balisen sender informasjon om den kommende banestrekningen til mottagere på passerende tog. Montering. Balisene plasseres midt mellom skinnene i sporet, og festes til en sville. Balisene plasseres i grupper på minst to og maks fire baliser med innbyrdes avstand på ca 3 meter. Balisene gjenkjennes lett som gule firkantede plater. Teknikk. Balisen inneholder en resonanskrets som fra togets elektromagnetiske sender genererer den energi som kreves for å sende meldingen tilbake til toget. Baliser for faste meldinger er helt selvstendige og krever ingen kabler. Baliser for variable meldinger krever tilkobling av kabel fra eksempelvis styreenheten til optiske signaler eller fra et stillverk. Meldingene som sendes, består av ca. 1 000 tegn data og kontrollsummer for å kunne verifisere korrekt avlesning. Meldingene sendes meget raskt. Om toget kjører i 500km/t, rekker det likevel å motta tre meldinger. En balise leses av 8 ganger fra togets ATC-antenne ved passering over balisen. Om ikke togets ATC-antenne registrerer minst 8 avlesninger, får man ATC-feil i lokomotivet. Hvilken effekt disse balisefeilene får er ulik. Det kan være alt fra nødbremsing til ATC 80, dvs. å kjøre i maks 80 km/h til neste ATC-beskjed leses av ved neste balise. Det nåværende ATC-systemet i Norge, ATC 2 er konstruert for en makshastighet på 250 km/h. Aktivering av balise skjer på 27,115MHz. Responsen er et amplitudemodulert signal med bærefrekvens 4,5MHz og overføringshastighet 50kb/s. Skarsbrotet. Skarsbrotet er et brefall i Wohlthatmassivet i Dronning Maud Land. Det drenerer østhellingen til Skarshaugane i Humboldtfjella. Breen ble oppdaget og fotografert fra fly av den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 under ledelse av Alfred Ritscher. Detaljert kartlegging ble utført av norske kartografer basert på undersøkelser og flyfotografering gjennomført under den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Skarskvervet. Skarskvervet er en botnbre i Wohlthatmassivet i Dronning Maud Land. Den ligger nord for Skarsholen og drenerer østsiden av Botnfjellet i Humboldtfjella. Breen ble oppdaget og fotografert fra fly av den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 under ledelse av Alfred Ritscher. Detaljert kartlegging ble utført av norske kartografer basert på undersøkelser og flyfotografering gjennomført under den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Austre Svarthornbreen. Austre Svarthornbreen er en isbre i Wohlthatmassivet i Dronning Maud Land. Den ligger mellom Midtre og Austre Petermannkjeda. Området ble oppdaget og fotografert fra fly av den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 under ledelse av Alfred Ritscher. Detaljert kartlegging ble utført av norske kartografer basert på undersøkelser og flyfotografering gjennomført under den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Breen har sitt navn etter fjelltoppene Svarthorna. Liste over sørkoreanske filmer fra 2000. Liste over sørkoreanske filmer fra 2000 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 2000. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Vestre Svarthornbreen. Vestre Svarthornbreen er en isbre i Wohlthatmassivet i Dronning Maud Land. Den er 30 kilometer lang og ligger mellom Vestre og Midtre Petermannkjeda. Området ble oppdaget og fotografert fra fly av den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 under ledelse av Alfred Ritscher. Detaljert kartlegging ble utført av norske kartografer basert på undersøkelser og flyfotografering gjennomført under den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Breen har sitt navn etter fjelltoppene Svarthorna. Liste over sørkoreanske filmer fra 2001. Liste over sørkoreanske filmer fra 2001 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 2001. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Liste over sørkoreanske filmer fra 2002. Liste over sørkoreanske filmer fra 2002 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 2002. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Slottet (Svalbard). Slottet er et fjell på Spitsbergen på Svalbard. Toppen har en høyde på 805 moh. Fjellet ligger øverst i Lundströmdalen, og er også synlig fra de øvre delene av både Reindalen og Adventdalen. Fjellet fikk sitt navn ettersom det på grunn av sin fasong og sin dominerende posisjon i landskapet minnet om Stockholms slott. Liste over sørkoreanske filmer fra 2003. Liste over sørkoreanske filmer fra 2003 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 2003. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Liste over sørkoreanske filmer fra 2004. Liste over sørkoreanske filmer fra 2004 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 2004. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Pluripotente stamceller. Pluripotente stamceller (latin: "pluri" betyr «flere») er en type stamcelle som kan gi opphav til alle celletypene i et født individ. Forskere har funnet pluripotente stamceller i embryoer og aborterte fostre. Hvis en eggcelle befruktes i labratoriet, kan det befruktete egget brukes til å isolere pluripotente stamceller. Det er til nå ikke blitt isolert noen pluripotente stamceller i fødte individer. Vi vet ikke enda om det skyldes at det ikke trengs annet enn multipotente stamceller i fødte individer. Men at de er enklere å finne i embryoer og fostre er ikke rart, etter som det skal lages et helt individ. Karl Høgberg. Karl Høgberg (født 1901 i Stavanger, død 1981) var en norsk kunstmaler. Han var elev av Axel Revold på Statens Kunstakademi 1926–27. Fra 1946 til 1971 var han overlærer ved Statens håndverks- og kunstindustriskole, Oslo. En gang. En gang (once) er en barnebok av Morris Gleitzman. Boken handler om en jødisk gutt som heter Felix. Felix bor på et barnehjem i Polen. Han får en hel gulrot i suppen sin. Det å få en hel gulrot er ikke vanlig. Han tror at gulroten er et tegn at moren og faren kommer og henter han. Liste over sørkoreanske filmer fra 2005. Liste over sørkoreanske filmer fra 2005 er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 2005. Eksterne lenker. Sør-Korea Sør-Korea Film Multipotente stamceller. Multipotente stamceller er stamceller som gir opphav til et begrenset antall ulike celletyper. I fødte individer er disse typer celler funnet, mens varianten pluripotente stamceller kun har blitt funnet i embryoer og fostre etter som de skal gi opphav til et helt individ. De multipotente stamcellene trenger bare å gi opphav til de celletypene som et født individ trenger å produsere. Multipotente stamceller gir opphav til for eksempel blodceller, muskelceller, nerveceller, hudceller og lignende. Mušketovbreen. Mušketovbreen er en stor isbre i Dronning Maud Land som skiller Wohlthatmassivet i vest fra Weyprechtfjella, Payerfjella og Lomonosovfjella i øst. Den er om lag 70 kilometer lang og 60 kilometer bred og strømmer i nordøstlig retning. Mušketovbreen er en sidegren av Entusiastbreen. Breen ble oppdaget og fotografert fra fly av den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 under ledelse av Alfred Ritscher. Detaljert kartlegging ble utført av sovjetiske kartografer basert på undersøkelser og flyfotografering gjennomført av en sovjetisk ekspedisjon i 1958–59. Den er navngitt etter den sovjetiske geologen og geografen Ivan V. Musjketov (1850–1902). Dimnøya. Dimnøya, eller Dimna, er ei øy i Ulstein kommune i Møre og Romsdal. Øya har et areal på 9 km² og et folketall på 1 355 i 2012. For å skille øya fra bygda Dimna på vestsiden, blir den oftest kalt Dimnøya. Indre deler av øya tilhører tettstedet Ulsteinvik. Det er to grunnkretser på øya: Sundgot med 1 069 innbyggere og Dimna med 286 (2012). På Sundgot finner vi dagligvarebutikk, Hasund skule og Sundgotmarka barnehage. Bygda Dimna hadde tidligere egen skole. På Dimnøya er også skipsverftet Kleven Verft som blant annet har bygd flere hurtigruter. Øya har to idrettslag, Dimna IL (friidrett) og Hasundgot IL (fotball). Fylkesvei 26 i Møre og Romsdal går fra krysset med Riksveg 61 ved Hasund til Dimnasund og deretter rundt øya. Mendeleevbreen. Mendeleevbreen er en isbre i Hoelfjella Dronning Maud Land. Den er om lag 12 kilometer lang og strømmer i nordøstlig retning gjennom de nordlige delene av Payerfjella. Breen ble kartlagt av sovjetiske kartografer basert på undersøkelser og flyfotografering gjennomført av en sovjetisk ekspedisjon i 1960–61. Den er navngitt etter den russiske kjemikeren Dmitrij Mendelejev (1834–1907). Jack Tramiel. Jack Tramiel (født som "Jacek Trzmiel" 13. desember 1928 i Łódź, død 8. april 2012 i Monte Sereno, Santa Clara County, California) var en amerikansk entreprenør, kjent blant annet som gründer for Commodore Business Machines. Langskavlen. Langskavlen er en liten, bratt isbre i Hoelfjella i Dronning Maud Land. Den strømmer fra nordsiden av Skavlhø i Payerfjella. Kartlegging av området ble utført av norske kartografer basert på undersøkelser og flyfotografering gjennomført under den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Vangengejmbreen. Vangengejmbreen er en isbre i Wohlthatmassivet i Dronning Maud Land. Den er om lag 15 kilometer lang og drenerer østsiden av Mentzelfjellet i Gruberfjella. Den strømmer i nordlig retning mot Sjøhausen. Breen ble oppdaget og fotografert fra fly av den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 under ledelse av Alfred Ritscher. Detaljert kartlegging ble utført av norske kartografer basert på undersøkelser og flyfotografering gjennomført under den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Den ble ytterligere kartlagt av en sovjetisk ekspedisjon i 1960–61 som navnga den etter den sovjetiske meteorologen Georgij Vangengejm (1886–1961). Paul Austers bibliografi. Paul Auster (født 3. februar 1947) er en amerikansk forfatter, oversetter og filmskaper. Han leses og studeres over hele verden, og mange av hans romaner er oversatt til flere titalls språk. Forfatteren fikk et stort gjennombrudd med utgivelsen The New York Trilogy (1987), hvor tre historier gjorde Auster kjent for sin lek med sjangerkonvensjoner, metafiksjon og intertekstualitet. Austers forfatterskap er også kjent for det selvbiografiske aspekt som kommer til uttrykk på ulikt vis i hans verker. Eksempler på dette er hans essays The Invention of Solitude (1982) og den kommende Winter Journal (august 2012). Livets tilfeldigheter er et gjennomgående tema i forfatterskapet som boken Moon Palace (1991) er et godt eksempel på. I denne artikkelen finner man bibliografisk informasjon om Paul Austers verker fra hans debut. Det er lagt vekt på informasjon om norske oversettelser av dette materiale. Bibliografien dekker i tillegg norskproduserte tekster som omhandler Austers forfatterskap. Romaner. Romaner som ikke er oversatt til norsk: In the Country of Last Things (1987), The Locked Room (1986), Ghosts (1986), City of glass (1985) og Squeeze Play (1982). Lyrikk. Lyrikk som ikke er oversatt til norsk: Collected Poems (2004), (copyright 1990), (copyright 1987), Facing the Music (1980), White Spaces (1980), Fragments from Cold (1977), Wall Writing (1976) og Unearth (1974) Filmer, filmmanuskript og skuespill. Filmmanuskript og skuespill som ikke er oversatt til norsk (2003), (1998), Laurel and Hardy go to heaven (1997), Blackouts (1997), Hide and seek (1997) og (1995) Filmer:The Inner Life of Martin Frost (2007), Le Carnet Rouge (2004), Fluxus (2004), The Center of the World (2001), Lulu on the Bridge (1998), Smoke (1995), Blue in the Face (1995) og The Music of Chance (1993) Samleverk. Andre samleverk som ikke er oversatt til norsk: Winter Journal (august 2012), (2003), (1997), The Red Notebook and Other Writings (1995), (1991), (1990), The art of Hunger and other essays (1982). Et utvalg av Paul Austers verk skapt i samarbeid med kunstnere. Timbuktu / Paul Auster og Julia Goschke (2008), The Story of My Typewriter / Paul Auster og Sam Messer (2002), Double Game / Sophie Calle og Paul Auster (1999). Et utvalg av verk med Paul Auster i rollen som redaktør. / Paul Auster (redaktør) og Nelly Reifler (redaktør) (2001), / Paul Auster (redaktør) (1982). Et utvalg av verk oversatt til engelsk av Paul Auster. Chronicle of the Guayaki Indians / Pierre Clastres(1998), / Margit Rowell (1986), / Maurice Blanchot (1985), The Notebooks of Joseph Joubert (1983), A tomb for Anatole / Stéphane Mallarmé (1983), / Jean-Paul Sartre (1977), (1976). For norske utrykk og oversettelser av Paul Austers verk. ,, og Primærkilder (de fysiske utgavene). For verk om Paul Austers forfatterskap produsert i Norge. og og Primærkilder (de fysiske utgavene). Spiselige planter i naturen. Norge har fler forskjellige spiselige planter som vokser vilt i naturen. Vi har planter med spiselige blader, blomster, frø, frukter, nøtter, stengler(stammer), røtter, løk, osv. Når man ser etter spiselige planter i naturen må man være sikker på å bruke riktig plante ettersom det ofte finnes giftige planter som ligner på den spiselige. Et godt eksempel på dette er de spiselige og giftige plantene i skjermplantefamilien der noen av plantene er svært gode og vanlige matplanter, mens andre som er til forveksling like kan være dødelig giftige. Liste over spiselige planter. Under følger en liten liste med matplanter i norsk natur. Hvis det står ja kan det også bety at den brukes som medisin, ikke mat. Dette må sjekkes nærmere. Frø kalles ofte frukt i bøker og andre artikler. Kaikourahalvøya. Kaikourahalvøya (engelsk: "Kaikoura Peninsula") ligger nordøst på Sørøya på New Zealand. Den strekker seg fem kilometer ut i Stillehavet sør for byen Kaikoura i Canterbury. Maoriene har bodd på halvøya i rundt 1000 år. De brukte den som base for moajakt og høstet også store mengder kreps som fantes langs strendene. I sagnene er det fra denne halvøya den legendariske helten Māui skulle ha fisket fisken som ble til Nordøya. På 1800-tallet ble det opprettet europeiske hvalfangststasjoner i området. I dag er hvalsafari en populær turistaktivitet i området. Hvalene kommer til området fordi blekkspruter og andre dypvannsdyr blir tvunget opp gjennom Hikurangi Trench til overflaten på grunn av havstrømmene og den stigene havbunnen. Det har også vært observasjoner av vandrealbatross i området. Hikurangi Trench. Hikurangi Trench er en dyphavsgrop i Stillehavet rett utenfor østkysten av Nordøya på New Zealand. Den ligger mellom sørenden av Cooksundet og Chatham Rise. Den er en forlengelse av Kermadec Trench som ligger lenger nord. Den er dannet der Hikurangiplatået blir dyttet under den tektoniske Indo-Australske platen. Selv om den er grunnere enn gropene lenger nord. er Hikurangi Trench 3000 meter dyp så nær kysten som 80 kilometer. Det dypeste punktet i gropen er 3750 meter. Ved sørenden av Hikurangi Trench, utenfor kysten av Marlborough reiser sjøbunnen seg veldig fort og på grunn av havstrømmer og vind kan man finne dypvannsarter nærme kysten. Denne matkilden tiltrekker flere hvaler og hvalsafari er en viktig turistattraksjon i området. Stabekkbanen. Stabekkbanen er en idrettsplass på Stabekk i Bærum kommune. Banen blir gjerne kalt «Plassen» og er hjemmebane for Stabæk Idrettsforening. Stabekkbanen brukes til fotball om sommeren og bandy om vinteren. Sommerstid er banen gruslagt, og siden 2001 har den hatt kunstis i vintersesongen. Overskuddsvarme fra isproduksjonen hjelper til å varme opp Stabekk skole, Ringstabekk skole og Stabekk høgskole. «Plassen» har hatt flombelysning etter strekklysprinsippet siden midt på 1950-tallet. Historie. Banen har vært Stabæk IFs hjemmebane helt fra foreningen ble stiftet i 1912. Kort tid etter stiftelsen kjøpte klubben tomt av proprietær Neslein for 3000 kroner lånt av Bærum kommune. I 1974 ble klubbhus innviet, reist ved hjelp av dugnad fra klubbens medlemmer og innsats fra kommunen. Fra slutten av 1930-tallet til 1950-tallet var det dessuten ishockeybane, nord for dagens bane. Midt på 1950-tallet fikk banen strekklys. Daværende leder i Norges Bandyforbund Jens B. Raanaas garanterte for finansieringen av lysanlegget da departementets saksbehandling gikk tregt. Fem NM-finaler i bandy har blitt arrangert på Stabekkbanen, senest i 2012. Carol Ann Duffy. Carol Ann Duffy (født 23. desember 1955 i Glasgow) er en skotsk poet og dramatiker. Hun flyttet til Stafford da hun var seks år gammel. 1. mai 2009 ble hun utnevnt til Storbritannias Poet Laureate. Hun er den første kvinne, hun er også den første skotske og åpent homofile Poet Laureate. Jostein Sæbøe har gjendikta og skrevet etterord til "Korte dagar, endelause netter" som kom ut på Samlaget i 2011. Duffy ble utnevnt til offiser av Order of the British Empire og i 2002 forfremmet til kommandør. Romeren. Romeren (finsk: "Ihmiskunnan viholliset") er en roman av den finske forfatteren Mika Waltari som ble utgitt i 1964. Hendelsesforløpet er satt til Roma i kristendommens tidlige dager og er en etterfølger til The Secret of the Kingdom. Hovedpersonen og fortelleren er Minitus, sønn av Marcus, som også er hovedpersonen i den forrige romanen. Minitus er en romersk borger som kjemper etter å overleve uten å vikles inn i politiske maktkamper. I romanen reiser han fra Korint til de britiske øyer, til Roma og deretter til Jerusalem. Gjennom et barndomsvennskap med Nero, blir han noen ganger en rådgiver, noen ganger et redskap og noen ganger en narr for den lunefulle keiseren. En grusom skjebne gjør ham til kommandør for menasjeriet som leverte ville dyr som slet hans far og sønn i småbiter, og boken ble skrevet som en veiledning for keiser Claudius' sønnesønns sønn. Al-Walīd II. Al-Walīd ibn Yazīd (arabisk:; født 706, død 16. april 744 AD) var den ellevte kalifen av Umayyadekalifatet fra 743 til 744. Han overtok tronen da hans onkel Hišām ibn ʿAbd al-Malik døde 6. februar 744. Da al-Walīd vokste opp ble den herskende kalifen mer og mer misfornøyd med ham, og oppfordret ham til og med til å si fra seg sitt krav på stillingen som kalif til fordel for Hišāms sønn. Hišām likte ikke al-Waliīds løsaktige livsstil med mye drikking, og han beordret al-Walīd til å sende bort sine nærmeste drikkekamerater. Han trakk også tilbake nevøens ressurser, og oppfordret ham til å bry seg mer om religiøse saker. Som arving var al-Walīd kjent for å være upartisk, og da han ble kalif tok han ekstra godt vare på de lemlestede og blinde, som han ga mer ressurser til. Han beordret at hans to sønner al-Ḥakam og ʿUthmān skulle etterfølge ham, i den rekkefølgen. Han skal også ha skrevet dikt, hvorav noen blir referert til i aṭ-Ṭabarīs skrifter. Al-Walīd godtok først Naṣr ibn Sayyār som Khurasans guvernør, men under påvirkning fra Yūsuf ibn ʿUmar fjernet al-Walīd Naṣr. Han utnevnte også sin onkel Yūsuf ibn Muḥammad som Medinas guvernør. Yaḥya ibn Zayd ble funnet i Khuransan, og Naṣr oppfordret ham til å gp til kalifen for å fremme islamsk enhet, men Yaḥya valgte heller å gjøre motstand, og etter først å ha hatt framgang ble han drept. Al-Walīd fengslet også Sulayman ibn Hišām, og i tillegg til ryktene om at han drakk, sang og var umoralsk førte dette til en betydelig motstand mot kalifen. Han var også glad i å arrangere hesteløp. Den rettskafne Yazīd ibn al-Walīd, en fetter av kalifen, kritiserte ham for hans manglende moral, og en gruppe begynte å planlegge hvordan de skulle få ham myrdet. Ḫalid ibn ʿAbd Allah ble spurt om å være med, men han nektet og advarte heller al-Walīd om planene. Hans vage advarsler vekket kalifens sinne, og al-Walīd fengslet Ḫalid, som han gav til Yūsuf ibn ʿUmar for 50 millioner dirhamer. Yūsuf torturerte og drepte Ḫalid, noe som vekket sinne hos mange av al-Walīds egne slektninger. Da han hørte om planen, skrev Marwān ibn Muḥammad fra Armenia at han mente en mer fornuftig reaksjon, en som ville skaffe riket stabilitet og sørge for bevaringen av umayyad-dynastiet. Denne planen ble avvist, og en væpnet hær rykket inn i Damaskus mens kalifen ble beleiret i en borg utenfor byen. Etter å lenge ha gitt hard motstand ble han 16. april 744 (126 AH) beseiret og drept av Sulaymans styrker i al-Aġdaf i dagens Jordan. Han ble etterfulgt av Yazīd ibn al-Walīd. Yazīd III. Yazīd ibn al-Walīd ibn ʿAbd al-Malik (arabisk:; født 701, død 744 AD/126 AH) var den tolvte kalifen av Umayyadekalifatet som hersket i omtrent seks måneder i 744, fra 15. april til 3. oktober. Han var sønnen til al-Walīd I og en prinsesse fra Transoxiana/Sogdia. Yazīd kritiserte den forrige kalifen, hans fetter al-Walīd II, for å være umoralsk, og han endte opp med å marsjere inn i Damaskus og avsette ham i et kupp. Da han døde av sykdom, ble han etterfulgt av sin utvalgte etterfølger, broren Ibrāhīm ibn al-Walīd. Mazda Premacy. Mazda Mazda5 er en flerbruksbil produsert av det japanske selskapet Mazda fra 1999 til 2005. Modellen har tre motoralternativer: 1,8 bensin, 2,0 bensin og 2,0 diesel. Hovedkonkurrenter til modellen er Opel Zafira og Volkswagen Touran. Ibrāhīm ibn al-Walīd. Ibrāhīm ibn al-Walīd (arabisk:; død 745 eller 750 AD) var den trettende kalifen av Umayyadekalifatet. Ibrāhīm hersket bare i en kort periode i 744 før han abdiserte og gikk i skjul ut av frykt for politiske motstandere. Hans korte regjeringstid og ikke-fullstendige anerkjennelse førte til at aṭ-Ṭabarī skrev at han ikke lyktes i å bli kalif, samtidig som han også skrev at Ibrāhīm som kalif utnevnte ʿAbd Allah ibn ʿUmar som Iraks guvernør. Ibrāhīm var blitt utpekt til arving av sin bror Yazīd III. Marwān ibn Muḥammad valgte å ikke motsette seg Yazīd, og selv om han siden ga sin lojalitet til Yazīd fortsatte han med å fremme sin egen ambisjon. Ibrāhīm ba om og fikk Marwāns personlige forsikring om sin egen sikkerhet, og sammen med Marwān dro han til den tidligere kalif Hišām ibn ʿAbd al-Maliks residens i Rusafah i Syria. Marwān II. Marwān ibn Muḥammad ibn Marwān (arabisk:; født 688, død 6. august 750 AD/72-132 AH) var den fjortende kalifen av Umayyadekalifatet som hersket fra 744 til 750. Han var den siste umayyadeherskeren som styrte fra Dimašq. Marwāns regjeringstid var preget av mye indre strid og økt motstand mot umayyadene, og hans oppmerksomhet gikk til å forsøke å holde riket sammen. Abbasidene vokste seg sterkere, og i 750 beseiret de Marwān i slaget ved Zab og overtok makta i kalifatet. 300 medlemmer av umayyadefamilien ble slaktet, mens Marwān en tid flyktet gjennom riket, før han 6. august ble drept i Egypt. Etter dette ble umayyadene drept i stort anntal, men den dyktige prinsen ʿAbd ar-Raḥman klarte å flyte til al-Andalus, hvor umayyadene fortsatte å herske i nesten 300 år. Cochapeti (distrikt). Cochapeti er et distrikt i provinsen Huarmey i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021102 og hovedstaden er Cochapeti. Distriktet ble opprettet den 5. mars 1936. Culebras (distrikt). Culebras er et distrikt i provinsen Huarmey i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021103 og hovedstaden er La Caleta Culebras. Distriktet ble opprettet den 20. desember 1984. Kjartan Spurkeland. Kjartan Johan Spurkeland (født 17. august 1940, død 26. november 2008 i Miami, Miami-Dade County, Florida), var en norsk musiker og trekkspiller. Han var medlem i Trio Intim som turnerte rundt i landet på 50-tallet, med i gruppen var også lillebror Jan Spurkeland og den kjente visesangeren Ivar Medaas. Huarmey (distrikt). Huarmey er et distrikt i provinsen Huarmey i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021101 og hovedstaden er Huarmey. Huayan (distrikt). Huayan er et distrikt i provinsen Huarmey i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021104 og hovedstaden er Huayan. Distriktet ble opprettet den 21. desember 1907. Malvas (distrikt). Malvas er et distrikt i provinsen Huarmey i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021105 og hovedstaden er Malvas. Distriktet ble opprettet den 10. februar 1892. Caraz (distrikt). Caraz er et distrikt i provinsen Huaylas i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021201 og hovedstaden er Caraz. Distriktet ble opprettet den 29. desember 1856. Pratapa. "Pratapa" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger med én eller to lange, tynne stjerter på hver bakvinge. Oversiden er metallisk blå med svarte vingespisser. Undersiden er gråbrun med en mørk tverrstripe, gjerne også en oransje flekk ved bakhjørnet. Levevis. Larvene lever på parasittiske planter i slekten "Loranthus" (mistelteinfamilien). Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, fra Sri Lanka i sørvest og det vestlige Kina i nordvest til Sulawesi i øst. Huallanca (distrikt i Huaylas). Huallanca er et distrikt i provinsen Huaylas i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021202 og hovedstaden er Huallanca. Distriktet ble opprettet den 14. april 1950. Neocheritra. "Neocheritra" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger med to svært lange, tynne stjerter på hver bakvinge. Vingene er forholdsvis brede og avrundede, hos hunnene er oversiden for det meste mørkbrun, hos hannene metallisk blå bortsett fra den ytterste delen som er svart. Undersiden er gjerne hvit med rødbrune ytterkanter. Levevis. Larvene lever på parasittiske planter i slekten "Loranthus" (mistelteinfamilien). Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, fra Sikkim i vest til Filippinene og Borneo i øst. Arten "Neocheritra florala" fra Colombia blir gjerne også plassert her, men denne plasseringen er usikker. Huata (distrikt i Huaylas). Huata er et distrikt i provinsen Huaylas i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021203 og hovedstaden er Huata. Distriktet ble opprettet den 2. januar 1857. Richard Kiley. Richard Paul Kiley (født 31. mars 1922 i Chicago, Illinois, død 5. mars 1999 i Warwick, New York) var en amerikansk scene-, TV- og filmskuespiller. Han er best kjent for sitt stemme under dubbing, som fortelleren i forskjellige dokumentarfilmer, og for å spille Don Quixote i den originale produksjonen av Broadway musikalen "Man of La Mancha" fra 1965. Kiley var den første til å synge og utgi "The Impossible Dream", hitsangen fra showet. I musikalen "Kismet" fra 1953 spilte han kalifen, og introduserte sangen Stranger in Paradise. Han vant tre Emmy Awards, to Golden Globes og to Tony Awards under sin karriere. Rachana. "Rachana" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger med to korte, tynne stjerter på bakvingene. Hannens overside er metallisk blå med svarte ytterkanter, undersiden er grå med en bred, mørklt rødbrun tverrstripe. Som hos mange andre stjertvinger har hannen lange hårkvaster (duftskjell) ved forkanten av bakvingen. Levevis. Larvene lever på parasittiske planter i mistelteinfamilien. Anna (Go to Him). «Anna (Go to Him)» er en soul sang som ble skrevet og utgitt med Arthur Alexander på singel 7. september 1962. Plateselskapet var Dot Records. En coverversjon ble innspilt og utgitt med The Beatles på deres debutalbum "Please Please Me" året etter. Arthur Alexanders original versjon. Teksten handler om Alexanders problemer i ekteskapet med sin kone Ann og de ble etter hvert skilt. Grunn-akkorden i «Anna (Go to Him)» er h-dur og blant musikerne er det Floyd Kramer som spiller piano, og ellers består arrangementet av både strykere og damekor. Til tross for at sangtittelen er «Anna (Go "to" Him)» synger Alexander heller «go "with" him». Det samme gjør John Lennon på The Beatles sin versjon. I episoden «Oldies But Young 'Uns» fra den kjente amerikanske sitcom serien Våre verste år (også kalt «Bundy»), har Al Bundy «Anna (Go to Him)» på hjernen, men kommer ikke på hva tittelen er. The Beatles' versjon. The Beatles' versjon går i d-dur (i stedet for h-dur som originalen). John Lennon synger med George Harrison og Paul McCartney på kor. I stedet for piano, blir riffet ivaretatt av Harrison på sin sologitar. Ringo Starr kopierte det meste av trommespillet fra originalen, bortsett fra i mellomversene hvor han også benytter taktfast hi-hat slag. I versene gjør trommisene på begge versjoner en spesiell markering med hi-hat rett før skarptromme-slaget. Lennon var veldig forkjølet den 11. februar 1963 da The Beatles spilte inn sin versjon og etter tredje tagning, var den klar for remiksing. Demetrius and the Gladiators. Demetrius and the Gladiators er en "sverd og sandal" dramafilm fra 1954 og en oppfølger til The Robe. Filmen ble laget av 20th Century Fox regissert av Delmer Daves og produsert av Frank Ross. Scenene ble av Philip Dunne basert på skikkelsene som ble skapt av Lloyd C. Douglas i "The Robe". Filmen presenterte Victor Mature som Demetrius, en kristen slave som ble tvunget til å kjempe i den romerske arena som gladiator, og Susan Hayward som Valeria Messalina. De øvrige rollene ble blant annet spilt av Ernest Borgnine, William Marshall, Michael Rennie, Jay Robinson som den fordervede keiser Caligula, Debra Paget, en ung Anne Bancroft i en av hennes tidlige roller og Julie Newmar i en kort rolle som dansende underholder. Filmen er i farge og CinemaScope. Bullis. "Bullis" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Disse stjertvingene har to tynne stjerter på hver bakvinge. Hannens overside er skinnende blå med svarte vingespisser. Levevis. Larvene lever på parasittiske planter i mistelteinfamilien. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, der den forekommer i Thailand, Malaya, Borneo og trolig også Sumatra. Liv Dagsdatter. Liv Dagsdatter var ifølge Snorre Sturlasons Ynglingesagaen gift med kong Halvdan Øysteinsson den gavmilde som var konge på Romerike og i Vestfold i siste halvdel av 700-tallet. Hovedsetet deres var Holtan på Vestfold. Liv var datter av kong Dag på Vestmar. Hun fikk med Halvdan sønnen Gudrød Veidekonge i Vingulmark (født ca 780) som i sin tur ble far til kong Halvdan Svarte og bestefar til kong Harald Hårfagre. Li Tieying. Li Tieying (født 1936 i Changsha i provinsen Jiangxi i Kina) er en kinesisk kommnistisk politiker. Han har vært president for Det kinesiske akademi for sosialvitenskaper og deretter viseformann for Den nasjonale folkekongress' stående komite. Han har forfattet en rekke akademiske verker og har innehatt mange høye embeder i Det kinesiske kommunistiske parti siden 1955. Vrangstrupe. Martin Johannes Kongsvold (født 3. juni 1983) er en rapper og produsent fra Ottestad i Stange kommune. Han har skrevet låter, produsert og gitt ut plater siden 1999. Tidligere arbeidet med Karls1, Sørsia gerilja, Mindflow, Jester, Wolverine og Bad Spit. Han er frontfigur i gruppa Vrangsitt Transitt og ga ut deres første album "Klapp for oss" i 2010. I 2011 ble singelen/videoen "Kjær" gitt ut. Vrangstrupe er en melankolsk rapper med budskap tydelig preget av opposisjon mot samfunnet. Han rapper på norsk og representerer Trondheim hiphop. Wei Jianxing. Wei Jianxing (kinesisk: 尉健行; pinyin: "Wèi Jiànxíng"; født i januar 1931 i Xinchang i provinsen Zhejiang i Kina) er en tidligere høyere leder i det kinesiske kommunistparti. Han var blant annet vært formann for Den allkinesiske fagforeningsføderasjon, for Den sentrale disiplinærkommisjon og medlem av Den kinesiske politbyrås stående komite. Folkets høyeste påtaleembede. Folkets høyeste påtaleembede (kinesisk: 最高人民检察院; pinyin: "Zuìgāo Rénmín Jiǎncháyuàn") har det høyeste ansvar for påtale og forundersøkelser i Folkerepublikken Kina, med unntak for Hongkong og Macao som har sine egne domstolsvesener. Påtaleembedet ble dannet etter sovjetisk modell. Siden 1954 har Den nasjonale folkekongress utpekt riksadvokaten, og embedet reguleres etter seksjon 7 i Folkerepublikken Kinas konstitusjon av 1982. Siden 2008 har riksadvokaten vært Cao Jianming. Under kulturrevolusjonen kom embedet i skyggen og ble til slutt avviklet i 1975, men myndigheten kom igjen i sving under rettergangen mot Firerbanden i 1980. Riksadvokater. Embedet var kansellert mellom 1975 og 1978 Thiasos. Thiasos (gresk: θίασος, "thiasos") er et begrep i gresk mytologi og gresk religion i antikken for den ekstatiske følget og prosesjonen til guden Dionysos, ofte avbildet som berusete ranglefanter. Mange av mytene om Dionysos er knyttet til hans ankomst i form av en prosesjon. Den fremste av disse var hans triumferende gjenkomst fra India som påvirket de symbolske begrepene til den romerske triumf, og ble fortalt i begeistrete detaljer i poeten Nonnos' epos "Dionysiaka". I denne prosesjonen red Dionysos i en stridsvogn, gjerne trukket av store kattedyr som pantere, løver eller tigre. De mest betydningsfulle deltagerne i "thiasos" var de kvinnelige tilhengerne av guden, mænadene, som gradvis erstattet de udødelige, overnaturlige nymfene. På gresk vasemaleri eller relieffer kan enslige kvinnelige figurer ble gjenkjent som tilhørende "thiasos" ved deres karakteristiske attributter som en lang stav, en "thyrsos bestående av en fenikkel dekket med eføyblader og løv, og alltid med furukongler på toppen. Andre deltagere i opptoget var ulike naturånder og demoner, blant dem silenere (eller menneskelige dansere utkledd som slike), store kunstige falloser, satyrer, og Pan. Falliske silenere er ofte vist dansende på vasemalerier. Læreren til Dionysos er representert med den enkeltstående aldrende Silenos. Opptoget er noen ganger vist som ført fram for et sittende mottaker: de tragiske mennesker som ønsker vinen som gave velkommen. Dette mennesket er Ikarios av Athen eller Semachos, og hans datter Erigone. I dette dionysiske triumftoget kunne gudinnen Ariadne tidvis ride sammen med Dionysos som hans kvinnelige ledsager. Herakles fulgte "thiasos" for en kort tid etter hans nederlag i en drikkekonkurranse mot Dionysos. På Françoisvasen fra 500-tallet f.Kr. er Dionysos fulgt i prosesjonen av horere, gudinner for årstidene. Andre kjente kunstbeskrivelser er Det store sølvfatet fra Mildenhall-kostbarhetene, Lycurgosbegeret, og i renessansens maleri "Bacchus og Ariadne" av Tiziano. Dionysosprosesjoner fortsatte å være et populært emne i romersk kunst, særlig relieffer og på sarkogfagpaneler. Annen "thiasoi". Maritime "thiasos" avbildet Poseidon og hans følge. Et originalt verk av skulptøren Skopas på dette temaet ble tatt til Roma hvor det gikk tapt, men scenen er hyppig gjentatt i romersk kunst i små dekorative relieffer og på store sarkofagpanaler til omfattende mosaikker. Mer generelt var "thiasoi" var et hvilket som helst religiøst opptog til de tallrike kultene i antikkens Hellas som var beskyttet av loven. Jan van den Broeck. Jan van den Broeck (født 11. mars 1989 i Dendermonde) er en belgisk mellomdistanseløper, som spesialiserer seg på 800 meter. Karriere. Van den Broeck er belgisk mester på 800 utendørs i 2010 og innendørs i 2011. Han deltok ved EM i friidrett 2010, men ble slått ut i kvalifiseringsheatet med tiden 1:51,79. Året etter fikk han 7. plass ved U23-EM i Ostrava, med tiden 1:49,41. Adam Kszczot vant U23-EM-gullet. Ved VM innendørs 2012 kom han på 5. plass på 800 meter, av de seks som løp i finalen. Ronny Alte. Ronny Eugen Alte (født 22. april 1974) er en norsk politisk aktivist og tidligere leder av den islamkritiske protestgruppa Norsk forsvarsallianse (Norwegian Defence League, NDL). Ronny Alte var fra sommeren 2011 talsperson for og med i ledelsen av NDL. Han ble seinere betegnet som leder, blant annet da han i september 2011 forsøkte å delta i en demonstrasjon i London arrangert av English Defence League (EDL), men ble stoppet av britisk politi. Ronny Alte er bosatt i Stokke kommune i Vestfold. Han var tidligere lærer ved Færder videregående skole. Breivik-saken. Ronny Alte ble i april 2012 innkallt som vitne av forsvarerne i terrorrettssaken mot Anders Behring Breivik. NDL har hevdet at Behring Breivik var medlem under kallenavnet «Sigurd Jorsalfar» fram til februar 2011. I avhør skal han imidlertid selv ha benektet dette og innrømmet ikke å ha hatt 600 EDL-venner på facebook. I sitt ideologiske manifest kritiserer Behring Breivik EDL som vil løse problemer ved hjelp av demokrati. Ronny Alte trakk seg imidlertid fra lederstillingen og organisasjonen før vitneforklaringen i Breivik-saken fordi ledergruppa Admin angivelig ikke ga ham lov til å ta avstand fra terrorhandlingene til Behring Breivik. Malis demografi. Denne artikkelen omhandler demografiske trekk ved Malis befolkning, og inkluderer befolkningstetthet, etnisitet, utdanningsnivå, befolkningens helse, økonomiske status og religiøs tilhørighet, samt andre aspekter ved befolkningen. a>, 2005; Antall innbyggere i tusen. Befolkningsstruktur. I juli 2007 hadde Mali en estimert befolkning på 12,0 millioner, og en årlig befolkningsvekst på 2,7 %. Befolkningen bor hovedsaklig på landsbygda (68% i 2002), og mellom fem og ti prosent av malierne er nomader. Mer enn 90 % av befolkningen bor i den sørlige delen av landet, og hovedstaden Bamako har over én million innbyggere. Per 2007 var circa 48 % av Malis befolkning under 15 år gammel, 49 % var mellom 15 og 64 år gammel, og 3 % var 65 år eller eldre. Medianalderen var på 15,9 år. Fødselsraten var i 2007 på 49,6 fødte per 1000 innbyggere, og samlet fruktbarhetstall var 7,4 barn per kvinne. Dødsraten var i 2007 16,5 dødsfall per 1000 innbyggere. Forventa levealder ved fødselen var 49,5 år for den totale befolkningen (47,6 år for menn og 51,5 år for kvinner). Mali har en av verdens største rater for spedbarnsdødelighet, med 106 dødsfall per 1000 levendefødte. Immigrasjon og emigrasjon. Mali hadde i 2006 en, mens 1 % er kristne (omtrent to tredeler katolske, og en tredel protestanter. Ateisme og agnostisisme er antatt å være uvanlig i Mali, da de fleste praktiserer sin tro på en daglig basis. Den formen for islam som praktiseres i Mali, er moderat, tolerant, og tilpasset de lokale forholdene. Forholdene mellom muslimene og de religiøse minoritetene, er på et minnelig nivå. Grunnloven har lagt grunnlaget for etablering som sekulær stat, og sikrer landets innbyggere religionsfrihet, og styresmaktene i landet respekterer i all hovedsak denne rettigheten. Språk. Selv om hver enkelt etnisk gruppering snakker hvert sitt språk, kommuniserer nærmere 80 % av landets innbyggere på kryss av de etniske grupperingene på bambara, som også er språket som brukes på markedsplasser.Landets offisielle språk er fransk, som brukes av ca 30 % av maliserne. Utdanning. I skoleåret 2000-01 lå graden av innmelding i grunnskolen, på 61 % (71 % for gutter, og 51 % for jenter). Graden av fullført grunnskole er også lav, med kun 36 % av studentene, hvor andelen kvinner som fullfører, er enda lavere. Det rapporteres om at de fleste av elevene forlater skolen i en alder av 12 år. På slutten av 1990-tallet var innmeldingsgraden for ungdomsskoletrinnet 15 % (20 % for gutter, og 10 % for jenter). I følge estimater fra USAs myndigheter, var lesekyndigheten for voksne (definert til andel over 15 år som kan å lese og skrive) 46,4 % for hele befolkningen i 2003 (53,5 % for menn, og 39,6 % for kvinner). I følge estimater fra de forente nasjoner var imidlertid graden av lesekyndighet enda lavere, med kun 27-30 % for hele befolkningen, og kun 12 % for kvinner, og blant de laveste i Afrika. Iakkhos. Iakkhos (gresk: Ἴακχος) var opprinnelig i gresk mytologi og gresk religion i antikken en halvgud eller "daimon" og en ledsager av gudinnen Demeter og særlig tilknyttet de eleusinske mysterier hvor han ble framstilt som en sønn av Zevs og Demeter. Han var fakkelbæreren i prosesjonen i Eleusis, tidvis sett på som den som varslet om gudinnens «hellige barn», født i underverden, men tidvis også betraktet som barnet selv. Iakkhos ble kalt for «den lysbringende stjerne av vår nattlige rituale». I kunsten ble han avbildet som en ung mann som holdt tvillingfaklene hevet, vanligvis i selskap med Demeter, Kore og andre eleusinske guder. Med tiden ble han etter hvert, som de eleusinske mysterier, knyttet til Dionysos, og ble således til et aspekt av guden, som "Dionysos Iakkhos". Ordet Iakkhos betegnet også det rituelle utropet «Iakkhos, O Iakkhos!» som fulgte festivalen. I Euripedes' "Bakkantinnene", i henhold til en engelsk oversettelse av Philip Vellacott, ble de bakkantinnene som ble kalt til dansen, skrek ut sammen til sønnen til Zevs: «Iakkhos! Bromios!». "Bromios" var et annet tilnavn til Dionysos. Navnet Iakkhos ble også gitt til en av dagene i løpet av mysteriene; den 20. "boedromion" og på denne dagen ble Iakkhos tatt fra sin helligdom i Athen og ført i egen prosesjon til Eleusis. Den mest berømte benevnelsen av Iakkhos er i stykket "Froskene" av Aristofanes hvor de "mystae" (mystikerne) påkalte ham i en tøylesløs dans ute i engen, gjort av gratiene som «kastet faklene» og er sammenlignet, som nevnt overfor, til en stjerne som bringer lys til mørkets ritualer. I Dion Fortunes roman "The Winged Bull" (1935), påkaller hovedfiguren Iakkhos da han er usikker på hvilken gud han ønsker å påkalle. Guden er også nevnt i romanen "Lady Chatterleys elsker" (1928) av D.H. Lawrence. Figuren Connie brenner etter den pasjon som ble følt av Iakkhos og mænadene. Gjervoldsøy bro. Gjervoldsøy bro er en fagverksbro i jern som forbinder Gjervoldsøy med Rossøya. Broa er den ene av to halvparter av gamle Vippa bro, Norges første fagverksbro i jern (oppført i 1879), som ble tatt av en storflom i 1892. Broen ble ødelagt, men restene ble berget opp fra elva. Spennet på den gamle Vippa bru ble plassert som bro mellom fastlandet og Rossøya. Lokalt bærer broa også navnet «Mosebro», oppkalt etter Moses som også ble reddet ut av en elv. I 1948 ble den broa flyttet igjen, denne gang litt lenger sør, over seksmannstrømmen mellom Rossøya og Gjervoldsøy, hvor den står fremdeles (2012). Broa erstattet da den gamle Gjervoldsøy bro, en smal bjelkebro i jern fra 1905. Thor Ueland. Thor Ueland (født 1969) er en norsk forsker og Ph.d. ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Ueland er ansatt som forsker ved Institutt for Indremedisinsk forsking ved Rikshospitalet. Han er forskningsleder for en forskningsgruppe innen endokrinologi og området betennelser og hjertelidelser, inkludert studier av biomarkører. Blant forskningsområdene til Ueland er iskemisk hjerneslag. Han var med på å påvise osteoprotegerin (OPG) som faktor for økt risiko for hjertesvikt etter akutt myokardinfarkt Bjarne Dahl. Bjarne Gunnar Dahl (født 1. januar 1930) er en nasjonalistisk aktivist og tidligere lokalpolitiker. Bjarne Dahl satt flere perioder for Fremskrittspartiet (Frp) i Ålesund bystyre, men ble ekskludert fra partiet på grunn av sin sterke motstand mot innvandringen til Norge. Partilederen Carl I. Hagen utestengte ham blant annet på grunn av at han i 1987 medvirket til at en mann med pakistansk bakgrunn ikke fikk skjenkebevilling fordi han var mørk i huden. Han har stått på fylkeslistene ved flere stortingsvalg: for Frp i Møre og Romsdal i 1985, for Stopp Innvandringen i samme fylke i 1989 og for Fedrelandspartiet i Oslo i 1993. Dahl har ellers vært tilknyttet Hvit Valgallianse og er aktiv i Folkebevegelsen mot innvandring (FMI). Bjarne Dahl skal som gutt ha deltatt i norsk motstandsbevegelse under andre verdenskrig. Han ble etter hvert direktør i Ålesund. Dahl er nå bosatt på Høvik i Bærum. Dahl var innkalt som vitne av forsvarerne til Anders Behring Breivik i terrorrettssaken som startet 16. april 2012. Valurt. Valurt ("Symphytum officinale") er en flerårig plante i rubladfamilien. Arten blir opptil 1 meter høy og har lange tykke stengler med store, tykke blader langs stenglene. På toppen får den klokkeformete blomster som vanligvis er lilla eller blå. En sjelden gang kan de også være gulhvite. Planten danner en tykk og kraftig svart pelerot som er saftig og hvit innvendig. Blomstene er veldig populære hos humler, bier, vepser og andre honningsankende insekter. I Norge har Valurt vært mye dyrket som prydplante i mange hager og på bondegårder. Den kan også dukke opp langs veikanter, på brakkmark, i grøftekanter og på annen kulturmark. Den blå varianten av Valurt kalles "Forvalurt (Symphytum asperum)." Planten har også vært brukt som medisinplante. Den trives i alle typer jord og har flere steder forvillet seg. Bilde av forvalurt ("Symphytum asperum") Arne-Inge Christophersen. Arne-Inge Christophersen (født 1962) er en norsk direktør som har hatt flere lederstillinger innen ulike mediaselskap, slik som Clear Channel Outdoor, Marketing Toolbox AS, Skandinavsik Medie Consult, MediaCom og Initiative Universal Media (IUM). Han har også i flere år vært styreleder i mediebyråenes interesseorganisasjon (MIO). Han er utdannet ved BI. Dag Sandvik. Dag Sandvik, født 1945, død 2007, var en norsk skuespiller og tryllekunstner. Han hadde mange roller i film, tv og radio og var en periode ansatt ved Det Norske Teateret. Lifjellfonna. Lifjellfonna er en isbre på Spitsbergen på Svalbard. Den er rundt tre kilometer lang og ligger på Wedel Jarlsberg Land, nordvest for Vestre Torellbreen. Brearmene Libreen og Dunderdalsbreen passerer på hver sin side av Lifjellet, og fra brefronten på disse utløperne har Dunderelva sitt utspring. Huaylas (distrikt). Huaylas er et distrikt i provinsen Huaylas i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021204 og hovedstaden er Huaylas. Mato (distrikt). Mato er et distrikt i provinsen Huaylas i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021205 og hovedstaden er Villa Sucre. Distriktet ble opprettet den 2. januar 1857. Pamparomas (distrikt). Pamparomas er et distrikt i provinsen Huaylas i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021206 og hovedstaden er Pamparomas. Distriktet ble opprettet den 2. januar 1857. Pueblo Libre (distrikt i Huaylas). Pueblo Libre er et distrikt i provinsen Huaylas i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021207 og hovedstaden er Pueblo Libre. Distriktet ble opprettet den 2. januar 1857. Santa Cruz (distrikt i Ancash). Santa Cruz er et distrikt i provinsen Huaylas i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021208 og hovedstaden er Santa Cruz. Distriktet ble opprettet den 10. juli 1945. Santo Toribio (distrikt). Santo Toribio er et distrikt i provinsen Huaylas i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021209 og hovedstaden er Santo Toribio. Distriktet ble opprettet den 19. juni 1990. Yuracmarca (distrikt). Yuracmarca er et distrikt i provinsen Huaylas i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021210 og hovedstaden er Yuracmarca. Distriktet ble opprettet den 9. mai 1923. Industri i Mosjøen. Industri i Mosjøen består i det vesentlige av elektrolyseproduksjon av aluminium og produksjon av karbonanoder. Sammen med Narvik og Mo i Rana er Mosjøen en av industribyene i Nordland. Byens fremste industribedrift, og hjørnestensbedrift, er Mosjøen Aluminiumsverk og den tilhørende fabrikken Mosjøen Anode. Tidligere hadde byen blant annet veveri og sagbruk. Historie. Mosjøens første industriperiode begynte i 1866, da tilflyttede engelskmenn opprettet Engelskbruket (The North of Europe Land & Mining Company, Ltd.) for å utvinne trær fra det skogrike dalføret i Vefsn. Noen år senere ble Nesbruket (Nes Trælastbrug) opprettet av noen borgere i Mosjøen. Utvinning og behandling av trevirke var på 1800-tallet storindustri i byen og omlandet. Mosjøens andre industriperiode ble innledet i 1946 med Nord-Norges Salgslag og fortsatte i 1953 med Mosjøen Veveri, og den nådde toppen da Mosjøen Aluminiumsverk ble åpnet i 1958. Byen opplevde da en veldig tilflytting av arbeidstakere og selvstendige kjøpmenn og håndverkere, særlig fra Helgelandskysten. Verket er vært avgjørende for Mosjøens utvikling, og byen er fremdeles meget avhengig av verket, som i tillegg til sysselsetting årlig gir millioner til samfunnet gjennom bestillinger og oppdrag til næringsliv og skatter til kommune. Mosjøen fikk i 2007 mer industri da Mosjøen Anode begynte med produksjon av karbonanoder til aluminiumsindustrien. Byen har på den andre siden mistet svært mye industri. Nord-Norges Salgslag ble i 2008 flyttet ut av byen. Også Mosjøen Veveri og Nesbruket er nedlagt. Mosjøen Aluminiumverk. Med anleggelse i 1956 og åpnet i 1958 var Mosjøen Aluminiumsverket den største industrietableringen noensinne i Mosjøen. Fabrikken ble opprettet av selskapene Elektrokemisk (Elkem) og Aluminium-Industrie-Aktien-Gesellschaft (AIAG, senere Alusuisse). Allerede i 1963 kom selskapet Alcoa inn som deleier, som i dag er den eneste eieren av verket. A-verket produserer i dag spesiallagede valseemner og lavjerns støpelegeringer. Produktene eksporteres i hovedsak til kunder i Europa, og produksjonskapasiteten er i dag på rundt 190.000 tonn primærmetall i året. Omtrent 40 prosent av alle øl- og brusbokser på markedet i Europa har lokk som er valset ut av metall fremstilt i Mosjøen. Mosjøen Anode. Mosjøen Anode startet i 2007 sin produksjon av karbonanoder til aluminiumsindustrien. Rundt 70 ansatte produserer årlig rundt 290.000 tonn anoder. Mosjøen Veveri. Mosjøen Veveri lå på Nervollan i Mosjøen. Bedriften var en av Nordens største produsent av tekstil i metervare, og særlig kjent var fabrikken for merkevaren Bevernylon. Hovedmarkedet var Europa, og bedriften var representert med agenter i de fleste europeiske land. Veveriet ble opprettet i 1953, og frem til avviklingen i 2008. hadde fabrikken en rekke forskjellige eiere. Engelskbruket. "The North of Europe Land & Mining Company, Ltd." (Engelskbruket) ble opprettet i 1865 av tilflyttede engelskmenn. Fra godseier Fredrik Holst på Belsvåg i Alstahaug kjøpte de Vefsngodset for 98.490 spesiedaler. Engelskmennene het Willian Frost, Alexander Prince, Stephen Edward Comyn, Joseph Rodney Croskey og Thomas Collins. Comyn var den som satte i gang oppbyggingen av sagbruket på Halsøya, og i de første årene var han bestyrer. Engelsktiden varte i rundt 35 år. Bruket var betydelig for Mosjøens vekst og utvikling, og var også årsaken til at byen i 1875 fikk losse- og ladestedsrettigheter. På den andre siden var perioden preget av rovdrift på skogen og store miljøødeleggelser. Nesbruket. "Nes Trælastbrug, Ltd." (Nesbruket) ble bygget i 1873 ved Kjærstadforsen litt sør for Mosjøen. Grunnleggerne var handelsmann handelsmann Andreas Bech Jürgensen og Even Sund. I årene 1891–1892 ble sagbruket flyttet til utløpet av Tveråga, som lå litt nærmere byen. I 1901 ble sagbruket flyttet til Halsøya, hvor Nesbruket i 1899 hadde overtatt Engelskbrukets tomt. Etter å ha hatt lokale eiere, ble Nesbruket i 1908 solgt til van Severen (Kjær o.a.). Staten kom inn som eier fra 1920. Nesbruket ble i 1997 kjøpt av Bergene Holm. Den siste tømmerstokken gikk gjennom saga den 29. desember 2008, og Nesbruket drev deretter med høvleri, beiselinje, impregnering, sortering og kapping. Mandag den 9. februar 2009 var siste produksjonsdagen ved anlegget. Sagbruket var gjennom sin levetid i uavbrutt drift. Skandfers Baadbyggeri. Skandfers Baadbyggeri ble i 1903 opprettet på Kulstadsjøen ved Halsøya av Nils Skandfer. Dette skjedde samtidig som Nesbruket, som lå like i nærheten, hadde stor virksomhet med tømmer og trelast. Båtbyggeriet hadde til tider 75–80 mann i arbeide, og det fortellesat opptil ti fartøyer kunne være under bygging samtidig. Verftet ble nedlagt i 1921. Nord-Norges Salgslag. Nord-Norges Salgslag (Salgslaget) ble opprettet i 1946. Salgslaget i 2008 nedlagt til fordel for en ny fabrikk på Bjerka i nabokommunen Hemnes. Det hadde da Nortura Region Nord (tidligere navn: Gilde) som eier. Atla saga Ótryggssonar. Atla saga Ótryggssonar er en tekst i sjangeren islendingesaga som etter alt å dømme er skrevet på 1800-tallet. Historien foregår i Norge og på Island i landnåmstiden; hovedpersonen har tilbragt ungdomstiden som "kolbítr" («askeladd»), før han hevner sin far og utvandrer til Island. Det eldste kjente håndskriftet er fra 1820, og her inngår det i en kontekst med eldre sagatekster. Sveabreen (Dronning Maud Land). Sveabreen er en bred isbre i Fimbulheimen i Dronning Maud Land. Den strømmer nordover mellom H.U. Sverdrupfjella og Gjelsvikfjella. Breen ble oppdaget og fotografert fra fly av den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 under ledelse av Alfred Ritscher. Detaljert kartlegging ble utført av norske kartografer basert på undersøkelser og flyfotografering gjennomført under Maudheimekspedisjonen og den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Rogstadbreen. Rogstadbreen er en isbre i Fimbulheimen i Dronning Maud Land. Den strømmer nordvestover langs nordsiden av Isingen mot Rømlingsletta i H.U. Sverdrupfjella. Breen ble oppdaget og fotografert fra fly av den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 under ledelse av Alfred Ritscher. Detaljert kartlegging ble utført av norske kartografer basert på undersøkelser og flyfotografering gjennomført under Maudheimekspedisjonen og den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Den er oppkalt etter Egil Rogstad, radiosjef på Maudheimekspedisjonen. Isingbreen. Isingbreen er en isbre i Fimbulheimen i Dronning Maud Land. Den strømmer nordvestover mellom Isingen og Kvitkjølen i H.U. Sverdrupfjella. Breen ble oppdaget og fotografert fra fly av den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 under ledelse av Alfred Ritscher. Detaljert kartlegging ble utført av norske kartografer basert på undersøkelser og flyfotografering gjennomført under Maudheimekspedisjonen og den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Heibreen. Heibreen er en isbre i Fimbulheimen i Dronning Maud Land. Den strømmer nordvestover mellom Robinheia med Heikampen og Hamrane i H.U. Sverdrupfjella. Breen ble oppdaget og fotografert fra fly av den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 under ledelse av Alfred Ritscher. Detaljert kartlegging ble utført av norske kartografer basert på undersøkelser og flyfotografering gjennomført under Maudheimekspedisjonen og den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Brugda. Brugda er en fjellrygg i Fimbulheimen i Dronning Maud Land. Den strekker seg i øst-sørøstlig retning fra sørsiden av Jutulsessen i Gjelsvikfjella. Brugda ble oppdaget og fotografert fra fly av den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 under ledelse av Alfred Ritscher. Detaljert kartlegging ble utført av norske kartografer basert på undersøkelser og flyfotografering gjennomført under Maudheimekspedisjonen og den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Den har navn etter haiarten brugde. Referansepunktterapi. Referansepunktterapi (RPT, fra engelsk: "Reference Point Therapy") er en alternativ behandlingsmetode som ble utviklet av australske Simon Rose i 2005. Hypotesen bak RPT er at kroppens celler har hukommelse, og påvirkes både av egne opplevelser og av traumer bakover i slekten. Gjennom behandling med RPT skal cellene frigjøres fra stress som oppstår som følge av negative opplevelser. RPT er inspirert av forskjellige spirituelle behandlingsformer, deriblant nevrolingvistisk programmering, ho'oponopono og theta-healing. Verken RPT eller noen av behandlingsformene som er brukt som inspirasjon har noen vitenskapelig dokumentert effekt, og særlig theta-healing har opplevd skarp kritikk for udokumenterte påstander om helbredelse av alvorlige sykdommer. Referansepunktterapi praktiseres også av alternative behandlere i Norge. Generasjonsroman. Generasjonsromanen er en av mange ulike undersjangere som har dukket opp som et begrep i norsk og internasjonal litteratur de siste 30-40 årene. Begrepet blandes ofte sammen med en annen undersjanger, oppvekstromanen. Oppvekstromanen er en romantradisjon som henter elementer fra dannelsesromanen. I disse romanene følger man som regel én hovedperson fra barndom og inn i voksenalder, med vekt på personlige utvikling i møte med skiftende modenhet og omgivelser. Karakteristikken «oppvekstroman» er ikke en trang kategori med strenge avgrensninger. Bøkene innen sjangeren kan variere i forhold til hvilke deler av livsløpet som skildres. Noen oppvekstromaner skildrer en gruppe unge, mens de fleste skildrer enkeltpersoner. En generasjonsroman skiller seg fra oppvekstromanen ved at den gjerne har som formål å skildre en spesiell tidsepoke.Gjerne en hel generasjon, eller et tiår. For eksempel hippietiden i Oslo på 70-tallet, jappetiden i finansmiljøet på åttitallet, housepartybølgen på Ibiza på nittitallet osv. Den trenger ikke nødvendigvis følge ett eller flere mennesker gjennom et livsløp fra barn til voksen. Et eksempel på dette er den angolanske forfatteren generasjonsroman "A Geração da Utopia", som forteller om en gruppe studenter som slutter seg til frigjøringskampen, opplever det selvstendige Angola og borgerkrigen, og ender i desillusjon.Generasjonsromanene er tydelige i sitt forsøk på å gjengi hvordan det var å leve i ett bestemt miljø på ett bestemt sted i en avgrenset tidsperiode. Prosjektet til slike romaner er ofte å si noe om «hvem vi var» eller «hva som skjedde med oss» Det finnes "svært" lite offisiell litteratur om emnet/begrepet generasjonsroman, og sjangeren er ikke en gang nevnt i Litteraturvitenskapelig leksikon. Den er heller ikke nevnt som en av flere titalls undersjangere til romansjangeren i. Likevel brukes det litterære begrepet hyppig blant svært mange litteraturkritikere, anmeldere og forlag. Underforstått ligger det i sjangeren at miljøet, stedet og tidsepoken som romanen skildrer i mest mulig grad skal gjenfortelles med høy grad av autensitet. Gjenkjennelsesfaktoren er viktig for den som skriver en generasjonsroman. De som var der det skjedde skal kunne kjenne seg igjen i beskrivelser, språk, skildringer og i hendelser. Bolla þáttr Bollasonar. Bolla þáttr Bollasonar («Tåtten om Bolli Bollason») er en tått, en kort islendingesaga, fra siste halvdel av 1200-tallet. Historien foregår ca år 1031–1040 og handler om Bolli Bollason, som også er kjent fra "Laksdøla saga" og "Sneglu-Halla þáttr", og skal ha vært en av væringene i den bysantinske keiserens tjeneste. Tåtten har blitt beskrevet som «En uhistorisk fortælling, sandsynligvis nedskrevet i sidste halvdel af det 13. årh., senere føjet til Laxdæla saga og betragtet som en fortsættelse af denne saga» Tåtten forteller om hvordan høvdingene Tord og Thorvald blir uvenner. Thorvalds okse ødelegger torvstakkene til Tord; Tord dreper oksen, og Thorvald dreper Tords sønn Olav. Tords kone Gudrun er søskenbarn med Bolla, og de ber ham om bistand. Bolla sørger for å få Thorvald dømt utlæg, og dreper ham deretter. Tåtten er kjent fra Möðruvallabók. Kolbjørn Tangvik. Kolbjørn Tangvik (født 31. mars 1937 i Ingdalen i Agdenes) var ordfører i Midtre Gauldal kommune fra 1995 til 2003. Han representerte Arbeiderpartiet. Før han ble ordfører, var han lærer og undervisningsinspektør ved Støren ungdomsskole, der han begynte i 1968. Han har 4-årig lærerskole pluss 2 grunnfag. Theta-healing. Theta-healing er en alternativ behandlingsform som er utviklet av amerikanske Vianna Stibal. Teoriene bak Theta-healing har sin rot i vitenskap om hjernebølger, der nervecellene i hjernen kommuniserer via elektriske signaler i bestemte frekvensmønstre. Det er imidlertid ikke vitenskapelig belegg i den videre hypotesen om at man kan helbrede alvorlige sykdommer bare ved å stimulere hjernen til et bestemt bevissthetsnivå der den kommuniserer i frekvensområdet theta. Vianna Stibal påstår selv at hun gjennom denne formen for healing kurerte sin egen kreftsykdom i løpet av sekunder. Utøvere av theta-healing har blitt møtt med skarp kritikk for sine udokumenterte påstander om å kunne helbrede alvorlige sykdommer. Stibal tilbyr opplæring i theta-healing ved "ThetaHealing Institute of Knowledge" i Idaho. I Norge har Theta-healing blitt innført som en del av den alternative behandlingsformen referansepunktterapi. I 2001 saksøkte Vianna Stibal sin ektemann for å ha påført henne varige fysiske og psykiske mén etter at paret var innblandet i en trafikkulykke. Norske fag- og friskolers landsforbund. Norske fag og friskolers landsforbund (NFFL) er en norsk interesseorganisasjon for private skoler på grunnskole-, videregående- og fagskolenivå. I følge vedtektene er forbundets formål "«å ivareta frittstående skolers interesser, arbeide for at friskoler og fagskoler innenfor alle undervisningsområder får så gode arbeidsvilkår som mulig, samt stimulere et høyt faglig og etisk nivå blant frittstående skoler og skoleeiere (...) Forbundet skal representere skoler som har til hovedformål å drive utdanning. Forbundet skal arbeide aktivt for at medlemsskolene skal være et supplement eller alternativ til offentlig skoletilbud, i samarbeid med og under kontroll av relevante offentlige myndigheter»" Organisasjonen er en fortsettelse av Norske Privatskolers Landsforbund som ble stiftet i 1972, og fikk nåværende navn i 2004. Leder for organisasjonen er Ragnar Johansen som er rektor ved Ålesund kunstfagskole. Jordskjelvet i Indiahavet 2012. Jordskjelvet i Indiahavet 2012 var et jordskjelv med styrke 8,7 på Richters skala den 11. april 2012 klokken 08:38:37 CET. Episenteret var 22,9 kilometer under havbunnen i Indiahavet utenfor Aceh-provinsen Indonesia, omtrent 50 til 70 kilometer sørvest for byen Padang. Episenteret ligger ca. 434 kilometer sørvest fra regionshovedstaden Banda Aceh, 963 kilometer vest for Kuala Lumpur og 1797 kilometer nordvest for Jakarta. Jordskjelvet kunne kjennes i flere land, blant annet Singapore, Thailand, Malaysia og India. Det ble sendt ut tsunami-varsel til alle berørte land ved Indiahavet, inkludert Australia, Pakistan, Somalia, Madagaskar og flere andre land, men tsunamivarselet ble trukket tilbake senere. Klokken 10:43:07 CET ble det registrert et kraftig etterskjelv med styrke 8,2. Dette skjelvet var 16 kilometer under havbunnen. Brugdebreen. Brugdebreen er en isbre i Fimbulheimen i Dronning Maud Land. Den dekker østsiden av fjellryggen Brugda i Gjelsvikfjella. Området ble oppdaget og fotografert fra fly av den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 under ledelse av Alfred Ritscher. Detaljert kartlegging ble utført av norske kartografer basert på undersøkelser og flyfotografering gjennomført under Maudheimekspedisjonen og den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Breen ble navngitt av Norsk Polarinstitutt i 2007. Ringfingerbreen. Ringfingerbreen er en isbre i Fimbulheimen i Dronning Maud Land. Den dekker vestsiden av fjellryggen Armlenet i Jutulsessen i Gjelsvikfjella. Området ble oppdaget og fotografert fra fly av den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 under ledelse av Alfred Ritscher. Detaljert kartlegging ble utført av norske kartografer basert på undersøkelser og flyfotografering gjennomført under Maudheimekspedisjonen og den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Breen ble navngitt av Norsk Polarinstitutt i 2007. Sessbreen. Sessbreen er en isbre i Fimbulheimen i Dronning Maud Land. Den ligger i den høyeste delen av Jutulsessen i Gjelsvikfjella. Området ble oppdaget og fotografert fra fly av den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 under ledelse av Alfred Ritscher. Detaljert kartlegging ble utført av norske kartografer basert på undersøkelser og flyfotografering gjennomført under Maudheimekspedisjonen og den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Breen ble navngitt av Norsk Polarinstitutt i 2007. Gard Skagestad. Gard Skagestad (født 11. april 1972) er en norsk skuespiller. Skagestad har siden 2011 vært ansatt hos Det Norske Teatret, og har spilt der i teaterstykker som "Enron", "Bondestudentar", "Norge - Brasil" og "Das Boot". Trollisen. Trollisen er et område med blåis i Fimbulheimen i Dronning Maud Land. Det ligger ved Jutulsessen i nærheten av den norske forskningsstasjonen Troll, som også har gitt navn til isen. Området ble oppdaget og fotografert fra fly av den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 under ledelse av Alfred Ritscher. Detaljert kartlegging ble utført av norske kartografer basert på undersøkelser og flyfotografering gjennomført under Maudheimekspedisjonen og den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Trollisen ble navngitt av Norsk Polarinstitutt i 2007. Øvre Kalfarlien 42. Villaen i Øvre Kalfarlien 42 (fra gammelt Kalvedalsvei 8d) ble oppført i perioden 1915-17 for professor Haakon Shetelig, og er tegnet av Egil Reimers. «Selve pionerarbeidet innenfor «Bergensskolen» er villaen Øvre Kalfarlien 42, 1915-17, tegnet av Egil Reimers for professor Haakon Shetelig. Villaen ligger i en bratt fjellside og er bygget i naturstein og tre. De skrånende kjellermurene i upusset naturstein er meget dominerende og ser ut til å vokse ut av fjellet. Kjellermurene går over i 1. etasje av hvitpusset stein og på dette er det satt en overetasje av tre med en dominerende ark midt på som bringer tankene til en renessanseborg. Kvistvinduer og andre vinduer gir referanser til bergensk 1700-talls arkitektur, men villaen er allikevel ikke i «bergensstil», for referansene til historiske bygninger er ganske frie, og bygningen er plantet i fjellsiden på en nyskapende måte. Egil Reimers tegnet hus i bergensstil, i nybarokk, i klassisisme og i funksjonalisme. Han var i særlig grad opptatt av kvalitet i håndverk og utførelse, og var som sådan den rake motsetningen til Leif Grung, som var opptatt av raskt og rasjonelt byggeri». Kilde: «Hus i Bergen – Særpreg i Arkitekturen», Vigmosted Bjørke forlag av Indahl, Torvanger, Hofstad og Stange, 2005 - ISBN 82-419-0367-7. Akademiet Ålesund. Akademiet Ålesund er en privat videregående skole i Ålesund og ligger i Moloveien 5. Skolen startet opp i 2005 og har i 2012 270 elever. Akademiet Ålesund er en del av Akademiet, som er Norges største private skolekjede med seks skoler i Oslo, Drammen, Sandnes, Bergen, Ålesund og Molde. Akademiet Ålesund tilbyr også undervisning for privatister. Privatistundervisning. Akademiet Ålesund tilbyr også undervisning for privatister. Undervisningen foregår på både dagtid og kveldstid. Historie. Akademiet Ålesund ble etablert i 2005 og holdt det første året til i Sorenskriver Bulls gate i Ålesund. I 2006 flyttet skolen til Moloveien 5. Skolen har vokst gradvis fra under 100 elever til dagens elevtall på 270. Åsne Slaattelid. Åsne Slaattelid (født 14. september 1935, død 29. mars 2012) var en norsk billedkunstner. Hun var utdannet ved Gerlesborgskolan i Stockholm og Bergens Kunsthåndverkskole (hospitant). Hun har blant annet levert utsmykning til sykehuset på Stord. Stockwell Day. Stockwell Burt Day, Jr. (født 16. august 1950 i Barrie i Ontario) er en kanadisk konservativ politiker. Han holdt flere ministerposter i Stephen Harpers regering 2006–2011, var partileder for partiet Canadian Alliance fra 2000–2001 og har vært medlem av Canadas konservative parti siden partiet 2003 ble opprettet som en fusjon av Canadian Alliance og det Progressive konservative partiet. I 2000 var han opposisjonsutfordrer til Jean Chrétien og Canadas liberale parti, men tapte. Han er svigerfar til Juliana Thiessen Day, tidligere Miss Universe Canada, med norsk avstamming. Digital valuta. Digital valuta er en valuta som kun veksles elektronisk. Digital gullvaluta, virtuell valuta og bitcoins er eksempler på digital valuta. Sugemerke. Et sugemerke er et blåmerke som oppstår ved suging eller kraftig kyssing av tynn hud, gjerne på armen eller halsen. Det forsvinner vanligvis etter få dager, men kan i verste fall vare fra opptil 5-12 dager. Merket dannes som følge av at det høye trykket, forårsaket av selve sugingen, skaper små blødninger like under huden (og i enkelte tilfeller kan sugingen også sprenge tynne blodårer og forårsake blødning). For et utrent øye kan det være vanskelig å skille mellom sugemerker og utslett eller blåmerker som følge av vold. Sugemerker kan også forekomme på brystene til ammende mødre. Sugemerker behandles som vanlige blåmerker, ved nedkjøling, men ved forekomst av sugemerke som følge av amming, bør lege kontaktes. Sugemerker kan lett kategoriseres som en uskyldig kjærlighetshandling, men det har vært dokumentert tilfeller hvor en har kommet i skade for å bite over en blodåre, som ha ligget oppe i huden. I slike tilfeller foreligger det risiko for smitte av dersom offeret lider av smittsomme sykdommer. Dersom en forsøker å ikke suge altfor hardt, bør imidlertid ikke dette være et bekymringsmoment. Det å ha eller gi sugemerker anses for øvrig av allmennheten som en barnslig aktivitet som tilhører pubertetstidens utskeielser. Derfor kan det være naturlig å prøve å dekke over eventuelle sugemerker med sminke, halsdekkende klesplagg eller mer kreative alternativer som skokrem. Det kan, imidlertid, være vanskelig å sminke bort sugemerker. Juliana Thiessen Day. Juliana Renée Thiessen Day (født 1980 i Regina, Saskatchewan, Canada) er en tidligere vinner av "Miss Universe Canada" og representerte Canada under Miss Universe i 1998. Thiessen Day har norske aner. I 1999 giftet hun seg med Logan Day, sønn av politikeren Stockwell Day. Kommentaren ble kringkastet til hele delstaten British Columbia, før en rask teknikker fikk stengt av mikrofonlyden. CBCs opptak ble delt med de private selskapene CTV Television Network og Global Television Network. Produsenten måtte ut og beklage sin uttalelse. Konnerudgruvene. Konnerudgruvene er et sett gruver på Konnerud i Drammen hvor det ble utvinnet sølv, bly og kobber. Gruvene inneholdt også noe vismut, arsen og kobolt. Historie. Gruvedriften ble satt i gang i 1731 av brødrene Cicignon. I 1736 overtok grev Wedel Jarlsberg rettighetene til området, og han bygde malmknuseri, smelteovn og vaskeri på stedet. I 1738 døde greven, og hans sønn tok over. I 1748 forsøkte sønnen å selge gruvene til Kong Fredrik den 5., men forsøket var mislykket. I 1778 ble verket auksjonert bort til Christen Hichmann, som begikk selvmord i 1789 på grunn av personlig konkurs og stor gjeld. Under hans eierskap jobbet det på det meste 376 mann i gruvene. Under første verdenskrig ble det utvinnet sink fra gruvene, men i 1918 ble virksomheten nedlagt igjen. På 1940-tallet ble drift igjen gjenopptatt, men kun en kort stund. Gruvene lå deretter urørt frem til 1991, da Stiftelsen Konnerudverket startet gjenoppbygging av anlegget. Pen-Ek Karaket. Pen-Ek Karaket (født 18. mars 1990) er en thailandsk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -58 kilo. Han vil representere Thailand under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene etter å ha blitt nummer 1 i verdenskvalifiseringen. Gabriel Mercedes. Yulis Gabriel Mercedes Reyes (født 12. november 1979) er en dominikansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -58 kilo. Han vil representere Den dominikanske republikk under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene etter å ha blitt nummer 2 i verdenskvalifiseringen. Han er også regjerende sølvmedaljør i øvelsen etter å ha tapt for Guillermo Pérez under Sommer-OL 2008. Mercedes var flaggbærer under åpningen av Sommer-OL i London i 2012. Lee Dae-hoon. Lee Dae-hoon (født 5. februar 1992 i Seoul) er en sørkoreansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -58 kilo. Han vil representere Sør-Korea under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene etter å ha blitt nummer 3 i verdenskvalifiseringen. Han er også regjerende verdensmester i øvelsen. Damián Villa. Damián Villa (født 7. august 1990 i Zamora i Michoacán) er en mexicansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse –58 kilo. Han representerte Mexico under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 3 i kvalifiseringen for Amerika. Tamer Bayoumi. Tamer Bayoumi (født 12. april 1982) er en egyptisk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -58 kilo. Han vil representere Egypt under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 1 i kvalifiseringen for Afrika. Joel González. Joel González (født 30. september 1989) er en spansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -58 kilo. Han vil representere Spania under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 2 i europakvalifiseringen. Han er regjerende verdensmester i øvelsen. Skjalg Åkerøy. Skjalg Åkerøy (født 19. april 1952) er en norsk politiker (Ap). Han har eksamen fra Namdal gymnas fra 1973 og Norsk Journalisthøgskole fra 1978. Som student jobbet han deltid som journalist i "Arbeiderbladet" i Oslo, og fra 1978 var Åkerøy journalist i "Namdal Arbeiderblad". Siden 1985 har han vært involvert i Grong Fritidssenter BA, hvor han var daglig leder frem til han ble ordfører i 2011. Han har vært medlem av Grong kommunestyre siden 1990-årene, herav flere perioder i formannskapet og fra 2011 som ordfører. Åkerøy har også vært medlem av Nord-Trøndelag fylkesting, mangeårig leder i Grong Røde Kors og en aktiv idrettsmann. Safwan Khalil. Safwan Khalil (født 15. mai 1986) er en australsk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -58 kilo. Han vil representere Australia under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 1 i kvalifiseringen for Oseania. Óscar Muñoz. Óscar Muñoz (født 9. mai 1993) er en colombiansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -58 kilo. Han vil representere Colombia under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 1 i kvalifiseringen for Amerika. Heiner Oviedo. Heiner Oviedo (født 28. desember 1988) er en costaricansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -58 kilo. Han vil representere Costa Rica under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 2 i amerikakvalifiseringen. Wei Chen-yang. Wei Chen-yang (født 23. februar 1992) er en taiwansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -58 kilo. Han vil representere Kinesisk Taipei under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 1 i asiakvalifiseringen. NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse. NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse er et kompetansesenter tilknyttet NAV. Det skal bidra til at mennesker med nedsatt funksjonsevne blir inkludert i utdanning og arbeidsliv. Kompetansesenteret bistår i komplekse brukersaker for funksjonshemmede i utdanning og arbeidsliv, men også for de som ikke kan delta i arbeidslivet. Nursultan Mamajev. Nursultan Mamajev (kasakhisk: Нурсултан Мамаев; født 27. juni 1993) er en kasakhstansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -58 kilo. Han vil representere Kasakhstan under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 2 i asiakvalifiseringen. Brannlilje. Brannlilje (Lilium bulbiferum), eller "Keiserkrone" er en gammel hageplante i liljefamilien. Arten vokser ut fra en løk dypt nede i jorda og blir mellom 40 til 120 cm høy. Den kommer opprinnelig fra Sør-Europa og blomstrer med sterkt branngule blomster med mørke flekker i. Den danner små yngleknopper i bladhjørnene på stilken og når de er modne faller de ned på bakken. Etterhvert som de blir liggende i jorda vokser de seg til store løker og kommer med blomster etter noen år. Slik kan Brannliljen etter noen år danne seg et helt hoff rundt seg. Brannlilje hører til de klassiske bondehageplantene i Norge og ble mange steder kalt for "Keiserkrone". Man kjenner til at Brannlilje er blitt dyrket her i landet helt siden 1800-tallet og arten kan noen steder finnes sparsomt forvillet så langt som nord til Nordland. Planten er veldig hardfør og blir ofte gammel som hageplante. Den kan trives i de fleste typer jord, men vil helst ha sol til halvskygge. Det finnes også en nyere variant av Brannlilje, som ikke danner yngleknopper i bladhjørnene. Lê Huỳnh Châu. Lê Huỳnh Châu (født 13. november 1987) er en vietnamesisk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -58 kilo. Han vil representere Vietnam under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 3 i asiakvalifiseringen. Mokdad El-Yamine. Mokdad El-Yamine (født 13. juli 1986) er en algerisk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -58 kilo. Han vil representere Algerie under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 2 i afrikakvalifiseringen. Aleksej Denisenko. Aleksej Denisenko (født 30. august 1993) er en russisk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -58 kilo. Han vil representere Russland under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 2 i verdenskvalifiseringen. Skotsk Premier League 2012–2013. Tilhørigheten til lagene i Skotsk Premier League 2012-2013 Skotsk Premier League 2012–2013 er den femtende sesongen av Scottish Premier League (SPL). Den startet 4. august 2012 og avslutter i mai 2013. Regjerende mester er Celtic FC. Laget som rykket ned etter sesongen 2011-2012 var Dunfermline Athletic FC som hadde rykket opp året før. Det nye laget som rykket opp fra skotsk første divisjon var Ross County FC, som ikke tidligere har spilt i Premier League. Videre fikk de følge av Dundee, som kom på andre plass i den skotske første divisjon, som erstatning for Rangers FC som gikk konkurs og må spille i skotsk tredje divisjon. Sesongens raskeste scoring kom allerede etter 2 minutter og 53 sekunder da Johnny Russell scoret for Dundee United mot Hibernian etter 2 minutter og 53 sekunder. Rangers mistet lisensen. Da SPL 18. juni 2012 la fram terminlisten for denne sesongen, var Rangers plass erstattet med «Club 12», da det ikke var klart om Rangers ville få beholde den, og eventuelt under hvilket navn. De nye eierne av Rangers ønsket å overførte lisensen og eiendommer til et nytt selskap men dette må godkjennes av alle lagene i SPL med en 8-4 majoritet. Dernest ønsket de å kvitte seg med Rangers' gjeld ved å slå det opprinnelige selskapet konkurs. Denne formen for gjeldssanering møtte imidlertid motstand blant de øvrige klubbene, da de mente dette krenket idrettens og SPLs integritet. Tilsvarende møtte forslaget stor motstand blant de andre lagenes supportere. 25. juni 2012 ble det meldt at tilstrekkelig mange av SPL-klubbene motsatte seg at det nye selskapet skulle få spillelisens, slik at dette ble blokkert, til tross for at dette medførte økonomiske for disse lagene. I en slik situasjon må den nye klubben starte i tredje divisjon og eventuelt spille seg opp. Den 12. plassen kan da enten bli overtatt av Dunfermline (som rykket ned fra SPL etter 2011-2012-sesongen) eller Dundee som kom på andre plass i First Division. Dunfermline påberopte seg plassen. 4. juli 2012 vedtok klubbene i SPL at Rangers' nye eierselskap ikke skulle på spillelisens i SPL. Alle klubbene stemte imot, bortsett fra Kilmarnock FC som avsto og Rangers selv som stemte for. 13. juli 2012 vedtok klubbene i SFL at Rangers ikke skulle få den ledige plassen i First Division, og det ble dermed klart at klubben fra og med 2012/13-sesongen må spille i skotsk tredjedivisjon. På årsmøtet i SPL 16. juli 2012 ble laget som kom på andre plass i First Division, Dundee tilbudt den ledige plassen etter Rangers. Det hersket en viss usikkerhet med hvordan klubbene i SPL skulle håndtere det fravær av inntekter som Rangers' deltakelse ville ha medført. Klubbene har imidlertid klart å sikre andre inntekter, og særlig de lokale derbyene mellom Dundee United og Dundee og Highland-oppgjørene mellom Ross County og Inverness. Spillesystem. Etter 33 runder vil serien ble delt i to og hvert lag vil da spille mot hverandre fire ganger innen disse to gruppene. De lagene som er på plassene 7-12 etter 33. runde kan ikke bli bedre enn plass 7, uansett om de har høyere poengsum enn lag over. Europakvalifisering. Etter Europaspillet i 2011/12-sesongen kom Skottland på en 18. plass på UEFAs rangering, som tar hensyn til resultatene for skotske lag i europaspill for sesongene 2007–08 til 2011–12. Dette medfører at Skottland bare får med et lag i kvalifiseringen for turneringen 2013-2014. Vinneren av Scottish Cup vil gå inn i Europa Leagues tredje kvalifiseringsrunde. Dersom cup-vinneren er kvalifisert til Mesterligaen (ved å ha vunnet "The Double") går denne plassen til tapende cupfinalist. Tabell. Rangering: 1. poeng, 2. målforskjell, 3. antall scorede mål. Priser. Ved sesongslutt vil årets manager, årets spiller og årets unge spiller bli utnevnt. Uno Sanli. Uno Sanli (født 1. mai 1989) er en svensk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -58 kilo. Han vil representere Sverige under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 3 i europakvalifiseringen. Rifkrigen. Rifkrigen (arabisk:; spansk: "Guerra del Rif", også "Guerra de Marruecos" og "Guerra de África"; fransk: "Guerre du Rif"), også kalt den andre Marokkokrigen, ble utkjempet i Riffjellene nord i Marokko fra 1920 til 1926 mellom Spania og Frankrikes arméer og de marokkanske Rif-berberne, ledet av ʿAbd al-Karīm. Rif-opprørerne mot det spanske kolonistyret hadde først framgang, og sommeren 1921 knuste de en spansk armé i slaget ved Annual ("katastrofen ved Annual" i Spania). De følgende årene hadde de videre militær framgang, og spanjolene tok i bruk kjemiske våpen for å slå dem tilbake. Etter at rifsoldatene i 1925 angrep franskmennenes forsvarslinje i det omstridte stammeområdet og påførte dem store tap, intervenerte Frankrike på Spanias side. Frankrike sendte opptil 300.000 godte trente og utrustede soldater fra metropolen, Nord-Afrika, Senegal og Den franske fremmedlegionen til Rif. Da det endelige angrepet ble startet, hadde franskmennene og spanjolene 123.000 menn og 150 fly mot rifernes 12.000 soldater. Etter et år med hard motstand overga stammelederne seg, og ʿAbd al-Karīm ble tvunget i eksil på Réunion. Harry Konterud. Harry Konterud (født 15. juli 1943) er en norsk bankmann. Han var banksjef i Sparebanken Hedmark i 25 år og ledet dens utvikling til en regionbank. Konterud arbeidet i Norske Skog før han i 1985 ble administrerende direktør i Sparebanken Hedmark. Under hans ledelse ble Sparebanken Hedmark i 1996 den første i Europa til å lansere nettbank. På 1990-tallet, da banknæringen var rammet av krise, var han leder av styret i Sparebankenes sikringsfond og formann i Sparebankforeningens styre. Konterud ble i 2011 utnevnt til ridder av 1. klasse av Sankt Olavs Orden for «innsats for norsk bankvirksomhet». FremantleMedia. FremantleMedia er et internasjonalt medieselskap som er innholds og produksjonsenheten til Bertelsmanns RTL Group, Europas største produksjonsselskap for TV og radio. Hovedkvarteret til selskapet er lokalisert i London. Selskapet blir som regel bare refert til som "Fremantle". Fremantle har utviklet og produsert programmer innen en lang rekke sjangre. De sitter på rettighetene til store internasjonale tv-formater som The Apprentice, Norske talenter, Idol og The X Factor. Anillaco. Anillaco er en lite sted i regionen La Rioja nordvest i Argentina. Anillaco hadde innbyggere i 2001. Carlos Menem, Argentinas president 1989-1999, ble født i Anillaco i 1930. Rifrepublikken. Rifrepublikken (berbersk: "Tagduda n Arif"; arabisk:; spansk: "República del Rif"), fult navn Rif-stammenes konfødererte republikk, var en opprørsrepublikk mot det spanske kolonistyret i Rif i Nord-Marokko. Den ble opprettet i september 1921, da folkene i Rif gjorde opprør og erklærte seg uavhengige både fra det spanske styret og fra den marokkanske sultanene. Republikkens hovedstad var Ajdir og befolkningen var på omtrent 550.000, mens den nasjonale uavhengighetsdagen var 18. september, da ʿAbd al-Karīm al-Ḫaṭṭābī, republikkens president, erklærte landet uavhengig. Etter Rifkrigen, hvor de spanske og franske styrkene brukte overlegne våpen mot Rif-berberne, ble republikken oppløst i 1926, og kolonistyret fortsatte. Arve Lystad. Arve Lystad (født 9. november 1933) er en norsk lege. Han har vært avdelingsoverlege og professor ved Statens institutt for folkehelse og er særlig kjent for sitt arbeid med smittevern. Lystad avla i 1957 medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Oslo. I 1963 ble han spesialist i medisinsk mikrobiologi. Han begynte i 1970 ved Statens institutt for folkehelse. Der hadde han ansvar for meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) og var redaktør for "MSIS-rapport". Lavik har også arbeidet med forebygging av AIDS. Fram til 2000 var Lystad leder for epidemiologisk avdeling i folkehelseinstituttet. Kongen utnevnte i 2012 Lystad til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans innsats innen sykehushygiene og smittevern.» Lars Løvold. Lars Løvold (født 29. august 1951) er en norsk miljøforkjemper og daglig leder i Regnskogfondet. Han er særlig kjent for sitt arbeid for å redde verdens regnskog. Løvold har studert sosialantropologi og hadde feltarbeid blant indinere i regnskogen i Brasil. I 1990 ble han daglig leder i miljøorganisasjonen Regnskogfondet. Han har også vært leder i Rainforest Foundation International i New York i USA. Kongen utnevnte i 2012 Løvold til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans innsats for regnskoger og urfolks rettigheter.» I 2001 ble han tildelt den brasilianske Rio Branco-ordenen for sin innsats for landets urfolk. Slaget ved Annual. Slaget ved Annual (arabisk:; spansk: "Batalla de Annual"), også, i Spania, kjent som katastrofen ved Annual ("Desastre de Annual"), ble utkjempet i Spansk Marokko mellom Den spanske afrikaarméen og berberske opprørsstyrker fra Rif-regionen. Det spanske nederlaget førte til store politiske kriser i hjemlandet og en ny spansk kolonipolitikk mot Rif. Riferne hadde framgang i sin kamp mot spanjolene i flere år etter dette slaget, men i 1926 klarte de spanske og franske styrkene med flere soldater og bedre våpen å bekjempe berberne og ødelegge deres Rifrepublikk. Michael Rutt. Michael Rutt (født 28. oktober 1987) er en amerikansk mellomdistanseløper. Karriere. Rutt deltok i sitt første VM da han deltok i VM i friidrett innendørs 2012 i Istanbul. Han hadde fjerde beste tid i innledningsheatene, og vant sitt semifinaleheat med tiden 1:48,88. I finalen kom han sist, men fikk med det en sjetteplass. Idulio Islas. Idulio Islas (født 16. januar 1987 i Mexico by) er en mexicansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse –68 kilo. Han representerte Mexico under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha vunnet amerikakvalifiseringen. Terrence Jennings. Terrence Jennings (født 28. juli 1986) er en amerikansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -68 kilo. Han vil representere USA under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 2 i amerikakvalifiseringen. Mohammad Abu-Libdeh. Mohammad Abu-Libdeh (født 22. oktober 1983) er en jordansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -68 kilo. Han vil representere Jordan under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 1 i asiakvalifiseringen. David Boui. David Boui (født 28. juni 1988) er en sentralafrikansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -68 kilo. Han vil representere Den sentralafrikanske republikk under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 2 i afrikakvalifiseringen. Isah Mohammad. Isah Mohammad (født 22. april 1987) er en nigeriansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -68 kilo. Han vil representere Nigeria under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 3 i afrikakvalifiseringen. Michał Łoniewski. Michał Łoniewski (født 22. oktober 1988) er en polsk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -68 kilo. Han vil representere Polen under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 1 i europakvalifiseringen. Hryhoryj Khusarov. Hryhoryj Khusarov, ukrainsk Григорий Хусаров (født 7. september 1993) er en ukrainsk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -68 kilo. Han vil representere Ukraina under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 3 i europakvalifiseringen. Ifnikrigen. Ifnikrigen (arabisk:; spansk: "Guerra de Ifni", fransk: "Guerre d'Ifni"), også kjent som den glemte krigen ("Guerra Olvidada") var en serie væpnede angrep inn i Spansk Sahara utført av marokkanske og saharawiske opprørere som begynte i oktober 1957 og endte med den avbrutte beleiringen av Sidi Ifni i juni 1958. Krigen ble sett på som en del av den større avkolonialiseringsbølgen som da feide over Afrika, og ble på marokkansk side utkjemet av deler av den marokkanske frigjøringshær, som nå ikke lenger var opptatt av konflikten med franskmennene, og som brukte en betydelig andel av sine ressurser på å forsøke å innta de spanske områdene. Servet Tazegül. Servet Tazegül (født 26. september 1988) er en tyrkisk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -68 kilo. Han vil representere Tyrkia under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 1 i verdenskvalifiseringen. Hans største internasjonale resultet er en bronsemedalje fra Sommer-OL 2008. Mohammad Bagheri Motamed. Mohammad Bagheri Motamed (født 24. januar 1986) er en iransk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -68 kilo. Han vil representere Iran under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 2 i verdenskvalifiseringen. Diogo Silva. Diogo Silva (født 7. mars 1982) er en brasiliansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -68 kilo. Han vil representere Brasil under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 3 i verdenskvalifiseringen. Logan Campbell. Logan Campbell (født 7. juni 1986) er en newzealandsk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -68 kilo. Han vil representere New Zealand under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 2 i verdenskvalifiseringen. Peter López. Peter López (født 23. september 1981) er en peruansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -68 kilo. Han vil representere Peru under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 2 i amerikakvalifiseringen. Aziz Ouhadi. Aziz Ouhadi (født 24. juni 1984 i Khemisset) er en marokkansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprint. Hans personlige rekord på 100 meter er 10,09, som også er marokkansk rekord. Karriere. Ouhadi vant sitt første marokkanske mesterskap i 2005. Han deltok i sitt første VM i 2009, ved VM i friidrett 2009 i Berlin. Han løp 100 meter på 10,40, men dette holdt ikke til å gå videre fra innledningsheatene. Senere på året, i oktober, vant han sølv på 100 meter ved "Jeux de la Francophonie 2009", kun slått av Ben-Youssef Méité fra Elfenbenskysten. Ved Afrikamesterskapet 2010 løp han både 100 og 200 meter. 100 meter løp han på 10,26 og kom på sjetteplass, mens på 200 meter kom han på fjerdeplass med tiden 20,59, tre hundredeler bak Simon Magakwe som tok bronsen. Gjennom 2011 forbedret han den marokkanske rekorden tre ganger, siste gang til 10,09 ved Meeting Grand Prix IAAF de Dakar. Han vant 100 meter ved IAAF World Challenge-stevnet i Rabat, og senere Memorial Primo Nebiolo og Josef Odložil Memorial. Videre fikk han sølv på både 100 og 200 meter ved Military World Games 2011, slått av Femi Seun Ogunode på begge distansene. Ved VM innendørs 2012 nådde han finalen på 60 meter. Her løp han på 6,72, og endte på åttendeplass. Dmitriy Kim. Dmitriy Kim (født 7. oktober 1989) er en usbekistansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -68 kilo. Han vil representere Usbekistan under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 1 i asiakvalifiseringen. Damir Fejzić. Damir Fejzić (født 14. april 1994) er en serbisk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -68 kilo. Han vil representere Serbia under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 2 i europakvalifiseringen. Arne Opsahl-Engen. Arne Opsahl-Engen (født 29. april 1967 i Kvam i Hordaland) er en norsk politiker (KrF). Han er vararepresentant for Hordaland 2009-2013, og jobber til daglig som skoleprest. Gunvor Semb. Gunvor Semb (født 26. september 1946) er en norsk odontolog og professor ved Universitetet i Oslo. Hun er særlig kjent for sitt arbeid med barn som har leppe-, kjeve- og ganespalte. Semb ble i 1969 utdannet tannlege ved Universitetet i Oslo. I 1992 avla hun odontologisk doktorgrad ved Universitetet i Oslo. Hun har arbeidet som klinikksjef ved odontologisk seksjon ved plastisk kirurgisk avdeling på Rikshospitalet. Internasjonalt har hun i Verdens helseorganisasjon vært medlem av komiteen for medfødte misdannelser i hode og halsregion. Hun ble i 1995 tilknyttet Universitetet i Oslo og er professor i kjeveortopedi ved Det odontologiske fakultet der. Hun er også dosent ved University of Manchester i Storbritannia. Kongen utnevnte i 2012 Semb til kommandør av St. Olavs Orden for hennes «banebrytende innsats for behandling av barn med leppe-, kjeve-, og ganespalte.» Semb ble i 2002 gjort til "Honorary Fellow" i Royal College of Surgeons of England. Giancarlo Badessi. Giancarlo Badessi (egentlig "Giancarlo Badese", født 21. september 1928 i Roma, død 6. desember 2011 i Roma) var en italiensk skuespiller. Badessi arbeidet som bokholder, før han på slutten av 1960-tallet vendte seg mot skuespilleryrket. Den massive, tettbygde skuespilleren begynte med teaterarbeider og skrev sammen med Giancarlo Cobelli stykket "La caserma delle fate", som ble filmet i regi av Regie Cobellis under tittelen "Fermate il mondo… voglio scendere". Frau 1968 viet Badessi seg også til filmen og spilte frem til 1982 50 forskjellige roller, for det meste korrpupte advokater, borgermestere eller andre personer med tvilsom moral, ofte i politifilmer. I tillegg ble han sett i tallrike reklamefilmer. Badessi var også kjent for sin rolle som Claudius i filmen Caligula fra 1979. Stjernenatt over Rhône. «Stjernenatt over Rhône» (nederlandsk: "Sterrennacht boven de Rhône ") er et maleri av den nederlandske postimpresjonistiske maleren Vincent van Gogh. Maleriet ble malt i 1888. Maleriet viser ei mørk stjernenatt over elva Rhône i Arles sør-Frankrike. Maleriet er ett av van Goghs mest kjente og ettersøkte, og likner svært på maleriet «"Stjernenatt"», som ble malt året etter. Maleriet er permanent utstilt ved Musée d'Orsay i Paris. Misjonsmarka. Misjonsmarka er et område og en gate i Eiganes og Våland bydel i Stavanger. Området har fått sitt navn fra Det norske Misjonsselskapets hovedkontor og Misjonshøgskolen som ligger her, og fordi Det norske Misjonsselskap beredvillig stilte en del av sin tomt, som var innkjøpt til misjonsskolen i 1862, til rådighet for Stavanger kommune til takstpris etter krigen. Blokkene på Misjonsmarka. Etter krigen var det boligmangel i byen og man hadde få byggeklare tomter i kommunen. Misjonsmarka ble bygget ut med i alt 12 lamellblokker. Disse ble bygget som tre etasjes lavblokker i mur med til sammen 198 leiligheter. De fleste leilighetene er tre-roms på omtrent 70 kvadratmeter. Dette var Stavanger Boligbyggelags første byggeprosjekt og de ble innflyttet i 1948. Den første blokken var tegnet av arkitekten MNAL Valdemar Hansteen. Resten av blokkene ble tegnet av Blokkene er tegnet av arkitektene MNAL Tor Sørensen og Thv. Solheim. Valget av boligtype ble gjort etter diskusjon både i pressen og i det politiske miljøet om hva byen burde satse på, og etter at det hadde vært arrangert studietur til Guldheden i Göteborg, som sto som et forbilde for moderne boligbygging i Norden. Det er litt utypisk for Stavanger, ettersom kommunen gikk tilbake til å satse primært på småhus igjen etter utbyggingen av Misjonsmarka. I Stavanger museums årbok fra 2005 (s 49) er blokkene karakterisert som en slags forsiktig nasjonalkonservatisme, dels med inspirasjonskilder Bardalfeltet. Bardalfeltet er et stort helleristningsfelt på gården Bardal i Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag. Spesielt for dette feltet er at det inkluderer veideristninger og jordbruksristinger på samme bergpanel. Feltet er et av de største i Midt-Norge, det dekker ca. 300 m² og består av over 400 figurer. Av dette er ca. 60 veideristninger med motiver av diverse byttedyr av tilnærmet naturlig størrelse. En hval er nesten seks meter lang, en av elgene er betydelig større enn de andre, for øvrig er avbildet rein, bjørn og sjøfugl. Figurene er konturhugget og ganske naturtro. Dette kan tyde på at de er relativt tidlig steinalder, det vil si fra ca. 4000 f.Kr. De øvrige figurene er typiske for bronsealderens jordbruksristninger, det vil si fra ca. 1800 til 500 f.Kr. De er ikke hugget med særlig hensyn til de eldre ristningene, noe som kan gjøre feltet litt vanskelig å tolke og forstå. Disse nyere ristningene er for det meste av skip og båter, mange av dem ganske store. Det er også spiralfigurer og skålgroper. Feltet er opparbeidet og skiltet av Nord-Trøndelag fylkeskommune. Det ligger ikke langt fra fylkesvei 285, ca. 11 km vest for Steinkjer sentrum. Litteratur. Gutorm Gjessing: Nordenfjeldske ristninger og malinger av den arktiske gruppe. "Instituttet for sammenlignende kulturforskning Serie B: Skrifter XXX", Oslo 1936 Tangen allé. Tangen allé er en 600 meter lang allé av 250 lind- bøk- og almetrær på Tangen på Hisøy i Arendal kommune. Alléen ble plantet i 1807-1809 av Ole Abraham Falck-Ebbell (1775–1820). Den er regulert til bevaring på antikvarisk grunnlag, da den sees på som et kulturminne av nasjonal interesse. Arendal kommune har regulert den eldste delen, og trær kan ikke felles uten kommunens tillatelse. Saras nøkkel. "Saras nøkkel" er en roman som tar for seg den beryktede oppsamlingen av jøder i Paris i 1942. Disse oppsamlingene er også kjent som Vel d`hiv. Den er utgitt på mange språk, og lå 17 uker på New York Times bestselgerliste. Britomartis. "Britomartis" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger med to tynne stjerter på hver bakvinge. Oversiden er blå med svarte vingespisser, undersiden brun med en oransje og svart flekk ved bakhjørnet. Levevis. Larvene lever på parasittiske planter i slekten "Loranthus" (mistelteinfamilien). Charana. "Charana" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger (vingespenn ca. 30 millimeter) med to stjerter på bakvingen, den ene er kort og tynn, den andre mye lengre og bredere. Hannens overside er metallisk grønnlig blå, den ytre delen av forvingen svart. Undersiden er hvitgul i de indre to tredjedelene, rødbrun i den ytre tredjedelen. Levevis. Larvene lever på parasittiske planter i slekten "Loranthus" (mistelteinfamilien). Erich Fried. a> under et fredsseminar (Berliner Begegnung zur Friedensförderung) fra 13. til 14. desember 1981 Erich Fried (født 6. mai 1921 i Wien; død 22. november 1988 i Baden-Baden) var en østerriksk lyriker, oversetter og essayist. Fried var i tiden etter den andre verdenskrigen en fremtredende representant for den politiske lyrikk i Tyskland. Samtidig ble han regnet som en betydelig oversetter av Shakespeare og dessuten blant andre T. S. Eliot, Dylan Thomas, Graham Greene, Sylvia Plath og John Synge. Fried skrev en roman ("Ein Soldat und ein Mädchen", 1960) og kortprosa. Han mottok i 1987 Georg Büchner-prisen fra Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung. Creon cleobis. "Creon cleobis" er en glansvinge som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. En middelsstor stjertvinge (vingespenn ca. 30 millimeter) med to tynne stjerter på bakvingen. Hos denne arten er det bare ubetydelig forskjell mellom kjønnene i ytre utseende. Oversiden er metallisk blå med svarte vingespisser. Undersiden er grå med to mørke streker langs ytterkanten og to oransje flekker ved bakvingens bakhjørne. Utbredelse. Arten er utbredt i Sørøst-Asia, fra India i vest til Vietnam i øst. Jacoona anasuja. "Jacoona anasuja" er en glansvinge som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. En middelsstor stjertvinge (vingespenn 35-40 millimeter) med én lang, hvit stjert på hver bakvinge. Hos hannen er forvingens overside er metallisk blå med svart spiss og et svart tverrbånd litt innefor denne. Bakvingen er delt i tre omtrent like store sektorer, forfra: svart, metallisk blå og lysgrå. Hunnens overside er brun med et hvitt felt ved bakvingens bakkant. Levevis. Larvene lever på den parasittiske planten "Scurrula ferruginea" (mistelteinfamilien). Systematisk inndeling. En del andre arter som når føres til andre slekter ble tidligere ført til "Jacoonea". Jacoona. "Jacoona" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstor stjertvinger (vingespenn 35-40 millimeter) med én lang, hvit stjert på hver bakvinge. Hos hannen er forvingens overside er metallisk blå med svart spiss og et svart tverrbånd litt innefor denne. Bakvingen er delt i tre omtrent like store sektorer, forfra: svart, metallisk blå og lysgrå. Hunnens overside er brun med et hvitt felt ved bakvingens bakkant. Undersiden er lyst rødbrun, blekere ved roten, med noen mørke flekker ved bakvingens bakhjørne. Levevis. Larvene lever på den parasittiske planten "Scurrula ferruginea" (mistelteinfamilien). Systematisk inndeling. En del andre arter som når føres til andre slekter ble tidligere ført til "Jacoonea". SuperSplash. SuperSplash er en av verdens høyeste og bratteste vann-berg-og-dal-baner, produsert av tyske MACK Rides og plassert på Tusenfryd utenfor Oslo. Banen ble offisielt åpnet i 2003, og er plassert i det tidligere Vikinglandet i parken. Den har derfor fått et viking-tema for å passe sammen med området rundt. Banen er 320m lang, har en total høydeforskjell på 19 meter og når en toppfart på 75km/t under dropp 2. Dropp 2 har en helning på 50° og en høydeforskjell på 23 meter. Til sammenligning har ThunderCoaster en helning på 57°, og unnarennet i Holmenkollbakken er ca 42°. SuperSplash ender turen med å treffe vannet fra 5 meters høyde, og gir da passasjerene i båten en lett dusj. Attraksjonen har 3 båter med en kapasitet på 16 personer, og minimumshøyde for å kjøre er 120cm. Maneca bhotea. "Maneca bhotea" er en glansvinge som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. En forholdsvis liten stjertvinge med to korte stjerter på bakvingen. Oversiden er mørkbrun med litt matt, blåfiolett glans, undersiden lysgrå med brune eller svarte tverrstreker. Utbredelse. Arten er utbredt i Sørøst-Asia, der den er kjent fra Bhutan, Nepal, Sikkim og Yunnan. Savoy Truffle. «Savoy Truffle» er en sang skrevet av George Harrison og ble fremført og utgitt med The Beatles på deres dobbelt-album "The Beatles" i 1968. Teksten handler om Eric Claptons hengivenhet til sjokolade. Bakgrunn. I sin bok "I Me Mine", skrev George Harrsion: ««Savoy Truffle» er en artig sak jeg skrev mens jeg hang sammen med Eric Clapton i 1960-årene. På den tiden hadde han så mye hull i tennene sine og trengte å gå til tannlegen. Til tross for at han hadde tannpine, fortsatte han å spise massevis av sjokolade – han kunne ikke motstå det, og så fort han så en konfekteske, spiste han hele innholdet. Han gjorde det når han besøkte meg og jeg hadde en konfektesken "Good News" på bordet. Jeg skrev sangen mens jeg så navnene på de forskjellige typene sjokolade på innsiden av innpakninen. Jeg fikk problemer i andre mellomvers og fikk hjelp av Derek Taylor.» Konfekteska "Good News" ble produsert av MacIntosh. Sjokoladetypene "Creme Tangerine", "Montelimar", "Ginger Sling", "Coffee Desert" og "Savoy Truffle" var med i "Good News" per 1968. "Pineapple Treat" ble forvandlet til "Pineapple Heart", mens navn som "Cherry Cream", "Apple Tart" og "Coconut Fudge" er fiktive sjokolade-navn. Harrisons advarsel til Clapton i teksten var klar: «You'll have to have them all pulled out after the Savoy Truffle» hvor han tydeligvis henviser til å få alle tennene trukket ut av munnen dersom han ikke forandret sitt sjokolade inntak til mer moderate former. I første mellomvers illustrerer Harrison hvordan en person med tannsmerter har det med svettetokter og skrik. I andre mellomvers foreslo The Beatles' pressetalsmann Derek Taylor setningen "You Are What You Eat" som var tittelen på en film han nylig hadde sett. For å få det fonetisk riktig med sangen, gjorde Harrison det om til «you know that what you eat you are». Setningen «we all know obladi-blada» var sannsynligvis en slags sammenligning hvor Harrison mente at det å lytte til (eller for den saks skyld, spille inn) McCartneys Ob-La-Di, Ob-La-Da, fortonet seg det samme for Harrison som å gå til tannlegen dersom man hadde hull i tennene. Innspilling. De startet opp innspillingen av «Savoy Truffle» 3. oktober i Trident Studios i London hvor grunnkompet (trommer, bass og elektrisk gitar) først ble festet til åttesporsteip. John Lennon var sannsynligvis ikke tilstede i studio denne dag. Det ble spilt inn kun en tagning, men det er nærliggende å tro at de brukte en del av studiotiden til å øve inn sangen. To dager senere la Harrison på vokal i samme studio. Siden Paul McCartney høres på harmonivokal, er det nærliggende å tro at harmoni-innslaget også ble innspilt samme dato. Seks dager senere (11. oktober) fikk sangen pålegg av seks saksofoner i Abbey Road Studios. Chris Thomas lagde blåser-arrangementet. Harrison fortalte lydteknikeren at han ville overstyre lyden av saksofonene. Da blåser-musikerene (Ronald Ross, Bernard George, Art Ellefson, Danny Moss, Harry Klein og Derek Collins) hørte resultatet etterpå, ble de på forhånd advart av Harrison om hvordan det ville lyde, og at han som komponist ville at resultatet skulle være nettopp slik. Antageligvis ville han det slik for å musikalsk illustrere hvordan tannpine er. En av Harrisons gitarer illusterer også musikalsk følelsen av å ha tannpine. Dette skjer 1:04 – 1:09 inn i sangen hvor gitaren liksom biter høylydt fra seg mens Harrison og McCartney nærmest hyler ut strofen «but you'll have to have them all pulled out after the Savoy Truffle». Siste innspillingsdag var 14. oktober 1968 (også i Abbey Road Studios) og da ble mer gitar lagt på samt orgel, elektrisk piano, tamburin og bongotrommer. Siden Chris Thomas spilte begge tangentinstrumentene, er det mulig at Harrison selv bidro med rytmeinstrumentene samtidig som Thomas gjorde sitt. Trommeslager Ringo Starr med familie dro nemlig på en to ukers ferie til Sardinia samme morgen før siste pålegg for «Savoy Truffle» foregikk. I instrumentalpartiet gjentar Harrison nesten det samme som han gjorde på «You Like Me Too Much» i 1965. På «Savoy Truffle» starter han opp med en gitarstrofe som blir besvart av blåserne. Dette mønsteret blir gjort i alt fire ganger. På «You Like Me Too Much» skjer nesten det samme; altså Harrison starter opp med en gitarstrofe, som i nevnte sang blir besvart av George Martins piano i stedet. «Savoy Truffle» ble aldri fremført av George Harrison i offentlig konsert sammenheng. Manto hypoleuca. "Manto hypoleuca" er en glansvinge som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. En middelsstor stjertvinge (vingespenn ca. 30 millimeter) med en kort, tynn og en lengre og bredere stjert på bakvingen. Hannens overside er metallisk blålig grønn, forvingen svart i den ytre halvdelen, bakvingen med et stort, brunt felt ved roten. Hunnen er brun med et hvitt felt ved bakvingens bakkant. Undersiden er varmt gulbrun med noen mørke flekker ved bakvingens bakhjørne. Levevis. Larvene lever på planten "Macrosolen cochinchinensis" (mistelteinfamilien). Utbredelse. Arten er utbredt i Sørøst-Asia, der den er kjent fra Thailand, Malaya, Palawan, Sumatra, Nias og kanskje også Borneo. Systematisk inndeling. Arten var tidligere kjent som "Charana hypoleuca". Yousef Karami. Yousef Karami (født 22. mars 1983) er en iransk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -80 kilo. Han vil representere Iran under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 2 i verdenskvalifiseringen. Han vant bronse under Sommer-OL 2004. Mauro Sarmiento. Mauro Sarmiento (født 10. august 1983) er en italiensk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -80 kilo. Han vil representere Italia under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 3 i verdenskvalifiseringen. Hans største internasjonale resultat er en sølvmedalje fra Sommer-OL 2008 i Beijing. Steven López. Steven López (født 9. november 1978) er en amerikansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -80 kilo. Han vil representere USA under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 2 i amerikakvalifiseringen. Han vant øvelsen sin i både Sommer-OL 2000 og Sommer-OL 2004, og tok bronse under Sommer-OL 2008. Sébastien Michaud. Sébastien Michaud (født 7. mai 1987) er en canadisk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -80 kilo. Han vil representere Canada under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 3 i amerikakvalifiseringen. Mantoides gama. "Mantoides gama" er en glansvinge som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. En middelsstor, forholdsvis kraftig stjertvinge med to stjerter på bakvingen, den fremre av disse er kort og tynn, den bakre temmelig lang og bred. Hunnens overside er brun med en litt bronseaktig glans, og et hvitt område ved bakvingens bakkant, dette har et par svarte flekker. Undersiden er lysbrun, med et tilsvarende hvitt område som på oversiden. Utbredelse. Arten er utbredt i Sørøst-Asia, fra Burma i vest til Borneo i øst. Arman Yeremyan. Arman Yeremyan (armensk: Արման Երեմյան; født 29. januar 1986) er en armensk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -80 kilo. Han representerte Armenia under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 1 i europakvalifiseringen. Yeremyan bar sitt lands flagg under åpningsseremonien for sommerlekene i London. Tommy Mollet. Tommy Mollet (født 29. mars 1979) er en nederlandsk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -80 kilo. Han vil representere Nederland under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 2 i europakvalifiseringen. Lebogang Mashile. Lebogang Mashile (også bare Lebo Mashile, født i USA 7. februar 1979) er en sørafrikansk poet, skuespiller. programleder og MC. Da hun var seksten år gammel flyttet hun og familien til Sør-Afrika, hvor foreldrene kom fra. Hun begynte å studere juss og internasjonale relasjoner ved Wits University i Johannesburg, men bestemte seg i stedet for å bli kunstner. Hun ble kjent i 2002 da hun fremførte hip-hop-inspirert poesi på en festival. Året etter dannet hun kunstnerkollektivet “Feel a Sistah!” Spoken Word Collective sammen med tre andre og i 2004 gjorde hun sin debut som filmskuespiller med en rolle i "Hotel Rwanda". Hun var også produsent og programleder for TV-programmet "L'Atitude" som hadde over to millioner seere og kom i 78 episoder og programleder for "Drawing the Line" i 2008. Hun har også hatt roller i skuespill og jobbet med dans. I 2004 gjorde hun også opptredener på flere prestisjetunge poesilesninger. I 2009 opptrådte hun for mer enn 200 millioner seere på trekningen til fotball VM og har i nyere tid ledet TV-programmet "Great Expectations". I 2005 gav hun ut diktsamlingen "A Ribbon of Rhythm" som hun fikk Noma-prisen for året etter. Senere gav hun ut platen "Lebo Mashile Live!" der hun leser dikt kombinert med ulike typer urban musikk. I 2008 kom diktsamlingen "Flying Above the Sky". I 2005 kåret "Cosmopolitan Magazine" henne til en av Sør-Afrikas «Awesome Women» og i 2006 og 2007 var hun på "Mail & Guardian"s liste over de hundre viktigste unge sørafrikanere og i 2007 fikk hun «City Press/ Rapport Woman of Prestige Award». Ramin Azizov. Ramin Azizov (født 8. februar 1988) er en aserbajdsjansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -80 kilo. Han vil representere Aserbajdsjan under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 1 i verdenskvalifiseringen. Isaac Thomas Scott Vaughn. Isaac Thomas Scott Vaughn (født 11. januar 1990) er en newzealandsk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -80 kilo. Han vil representere New Zealand under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 1 i oseaniakvalifiseringen. Sebastián Crismanich. Sebastián Crismanich (født 30. oktober 1986) er en argentinsk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -80 kilo. Han vil representere Argentina under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 1 i amerikakvalifiseringen. Rasul Abduraim. Rasul Abduraim (født 12. desember 1988) er en kirgisistansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -80 kilo. Han vil representere Kirgisistan under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 2 i asiakvalifiseringen. Farkhod Negmatov. Farkhod Negmatov (født 22. november 1989) er en tadsjikistansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -80 kilo. Han vil representere Tadsjikistan under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 3 i asiakvalifiseringen. Postkasse. En privat postkasse er en kasse som oftes i metal som kobber, rustfrit stål, zink, messing eller solid plast som er festet godt til en vegg eller et solid stativ, og er beregnet for midlertidig oppbevaring av brev eller aviser som postbuddet kan levere. Postkasser skal ha et navneskilt, slik at postbuddet kan se, hvem som bor i huset eller leiligheten. Ved utilstrekkelig merking av postkassen, kan posten bli returnert til avsender. Man er selv ansvarlig for kjøp, montering og vedlikehold av postkassen. Postkassens åpningslokk skal være 100-120 cm fra bakken, og skal kunne åpnes helt. Postkasser på postkassestativ bør plasseres i nummerordning med det laveste nummeret først. Issam Chernoubi. Issam Chernoubi (født 17. desember 1987) er en marokkansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -80 kilo. Han vil representere Marokko under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 1 i asiakvalifiseringen. Abdelrahman Ossama. Abdelrahman Ossama er en egyptisk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -80 kilo. Han vil representere Egypt under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 2 i verdenskvalifiseringen. Nicolás García. Nicolás García (født 20. juni 1988) er en spansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -80 kilo. Han vil representere Spania under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 3 i europakvalifiseringen. Liste over kriger Mali har deltatt i. Denne listen er laget for å vise hvilke kriger Mali har vært delaktig i. Mali Gadzji Umarov. Gadzji Umarov (født 6. mai 1985) er en russisk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse +80 kilo. Han vil representere Russland under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 2 i verdenskvalifiseringen. Kaino Thomsen-Fuataga. Kaino Thomsen-Fuataga (født 12. mai 1991) er en samoansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse +80 kilo. Han vil representere Afghanistan under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 1 i oseaniakvalifiseringen. Robelis Despaigne. Robelis Despaigne (født 9. august 1988) er en cubansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse +80 kilo. Han vil representere Cuba under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 1 i amerikakvalifiseringen. Kenneth Edwards (taekwondoutøver). Kenneth Edwards (født 30. desember 1985) er en jamaicansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse +80 kilo. Han vil representere Jamaica under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 2 i amerikakvalifiseringen. Alisher Gulov. Alisher Gulov (født 24. august 1989) er en tadsjikistansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse +80 kilo. Han vil representere Tadsjikistan under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 2 i asiakvalifiseringen. Akmal Irgashev. Akmal Irgashev (født 16. desember 1982) er en usbekistansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse +80 kilo. Han vil representere Usbekistan under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 3 i asiakvalifiseringen. Anthony Obame Mylann. Anthony Obame Mylann (født 10. september 1988) er en gabonsk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse +80 kilo. Han vil representere Gabon under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 1 i afrikakvalifiseringen. Obame vant en olympisk sølvmedalje i taekwondo under OL 2012 i London. Han kom på andre plass i den tyngste vektklassen, tungvekt +80 kg for menn bak Carlo Molfetta fra Italia. Det var den første olympiske medaljen for Gabon noensinne. Carlo Molfetta. Carlo Molfetta (født 15. februar 1984) er en italiensk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse +80 kilo. Han vil representere Italia under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 2 i europakvalifiseringen. Ivan Trajković. Ivan Trajković (født 1. september 1991) er en slovensk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse +80 kilo. Han vil representere Slovenia under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 3 i europakvalifiseringen. Thomas Kinkade. Thomas Kinkade (født 19. januar 1958 i Sacramento i California, død 6. april 2012 i Monte Sereno i samme delstat) var en amerikansk billedkunstner. Han er kjent for en mengde malerier av idylliske landskap, hus og hytter og for sin markedsføring av bildene i form av trykte reproduksjoner og andre lisensierte produkter og pyntegjenstander rettet mot massemarkedet i USA. Thomas Kinkades masseproduserte kunst blir solgt via postordre og i butikker, markedsført gjennom TV-reklamer, på nettet og andre steder under merkevarenavnet "Thomas Kinkade, Painter of Light", en betegnelse som tidligere særlig har blitt brukt om den engelske maleren J.M.W. Turner (1775–1851). Maleriene skal være svært populære, og det antas at det finnes et bilde av ham i hvert 20. amerikanske hjem. Thomas Kinkades malerier har samtidig blitt kritisert for å være kommersiell kitsch, det vil si klisjepregede verker uten kunstnerisk verdi. Motiver som går igjen, er pastorale landskap og romantiske hytter, kirker, fyr, fargerike hager, vakre broer og snølandskap, gjerne med teatralske lyseffekter og i pastellfarger. Kinkade skrev også bøker, sammen med medforfattere, og produserte filmen "The Christmas Cottage" (2008) som handlet om ham selv, i filmen spilt av Jared Padalecki. Cha Dong-min. Cha Dong-min (født 24. august 1986 i Seoul) er en sørkoreansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse +80 kilo. Han vil representere Sør-Korea under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 1 i verdenskvalifiseringen. Han er regjerende olympisk mester fra Sommer-OL 2008. Alexandros Nikolaidis. Alexandros Nikolaidis (gresk: Αλέξανδρος Νικολαΐδης; født 17. oktober 1979) er en gresk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse +80 kilo. Han vil representere Hellas under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 3 i verdenskvalifiseringen. Han har sølv både fra Sommer-OL 2004 og Sommer-OL 2008. Nikolaidis bar sitt lands flagg under åpningsseremonien for sommerlekene i London. François Coulombe-Fortier. François Coulombe-Fortier (født 15. november 1984) er en canadisk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse +80 kilo. Han vil representere Canada under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 2 i amerikakvalifiseringen. Chika Chukwumerije. Chika Chukwumerije (født 30. desember 1983) er en nigeriansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse +80 kilo. Han vil representere Nigeria under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 2 i verdenskvalifiseringen. Han vant en bronsemedalje under Sommer-OL 2008. Bahri Tanrıkulu. Bahri Tanrıkulu (født 16. mars 1980) er en tyrkisk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse +80 kilo. Han vil representere Tyrkia under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 2 i europakvalifiseringen. Hans største internasjonale resultat er en sølvmedalje fra Sommer-OL 2004 i Athen. Amerikakvalifiseringen for Taekwondo til Sommer-OL 2012. Amerikakvalifiseringen for Taekwondo til Sommer-OL 2012 ble holdt i Querétaro, Mexico fra 18. til 20. november 2011. Hver nasjon kan makismalt ha med to menn og to kvinner til OL, men kun en i hver vektklasse. Dette var en av fem kvalifiseringsturneringer til Sommer-OL 2012. Aune barneskole. Aune barneskole ligger i Oppdal sentrum og har ca 380 elever. Skolen dekker sentrumsområdet (Aune) i tillegg til de tidligere skolekretsene mot nord, Haugen, Stølen og Fagerhaug, samt Bøasæter mot vest, og er kommunens desidert største skole med hensyn til elevtall. Skolen er en fulldelt med 1. – 7. trinn, samt SFO. I 2011 har skolen ca 380 elever og 55 ansatte, mens SFO har ca 115 barn. Skolen er organisert i småskoletrinn (1.-3.) og mellomtrinn (4.-7.). Administrasjonen ved skolen består av rektor, to inspektører og en sekretær. Skolens visjon er "Kunnskap og trivsel gjennom allsidig og tilpasset opplæring". Undervisningsinspektør 1.-3.trinn og SFO-leder: Torunn Haugen Leslie Mann. Leslie Mann (født 26. mars 1972 i San Francisco i California) er en amerikansk) skuespillerinne. Karriere. Mann startet sin karriere med å spille i reklamefilmer og små roller i diverse filmer og TV-serier. I 1996 spilte hun sin første større rolle i komedien "The Cable Guy" mot blant andre Jim Carrey og Matthew Broderick. Hun er fremdeles mest kjent for å spille i komedier. Noen av de mest kjente hun har vært med i inkluderer "George of the Jungle" (1997), "Big Daddy" (1999), "Orange County" (2002), "The 40 Year Old Virgin" (2005), "Knocked Up" (2007), "I Love You Phillip Morris" (2009), "17 Again" (2009), "Funny People" (2009) og "The Change-Up" (2011). Hun lånte også bort stemmen sin i "Rio" (2011). Personlig liv. Leslie Mann har vært gift med filmregissør og manusforfatter Judd Apatow siden 1997. De har to barn sammen. Brunei under Sommer-OL 1988. Brunei under Sommer-OL 1988. Brunei deltok med en funksjonær, men ingen sportsutøvere, under Sommer-OL 1988 i Seoul. Først under Sommer-OL 1996 i Atlanta deltok sportsutøvere fra Brunei i olympiske leker for første gang. Casca (distrikt). Casca er et distrikt i provinsen Mariscal Luzuriaga i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021302 og hovedstaden er Casca. Distriktet ble opprettet den 17. oktober 1944. Eleazar Guzman Barron (distrikt). Eleazar Guzman Barron er et distrikt i provinsen Mariscal Luzuriaga i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021303 og hovedstaden er Pampachacra. Distriktet ble opprettet den 13. desember 1985. Fidel Olivas Escudero (distrikt). Fidel Olivas Escudero er et distrikt i provinsen Mariscal Luzuriaga i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021304 og hovedstaden er Sanachgan. Distriktet ble opprettet den 5. mai 1960. Llama (distrikt i Mariscal Luzuriaga). Llama er et distrikt i provinsen Mariscal Luzuriaga i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021305 og hovedstaden er Llama. Distriktet ble opprettet den 22. november 1905. İlham Tanui Özbilen. İlham Tanui Özbilen (født William Biwott Tanui 5. mars 1990 i Kocholwo i Keiyo District) er en kenyansk mellomdistanseløper, som nå representerer Tyrkia. Han ble tyskisk statsborger i juni 2011, og har VM-sølv innendørs fra 2012 som beste resultat. Karriere for Kenya. Han deltok som William Biwott Tanui ved IAAF World Athletics Final 2009 i Thessaloniki i Hellas, der han vant 1500 meter på tiden 3:35,04. Han innehar fortsatt den kenyanske juniorrekorden på 1 mile, med 3:49,29, som han satte i Oslo i 2009. I 2009 var han også med på det kenyanske laget som satte verdensrekord på 4 x 1500 meter, ved Golden League-stevnet Memorial Van Damme i Belgia. Tiden ble 14:36,23. Karriere for Tyrkia. Özbilen flyttet til Tyrkia i februar 2011, og ble tyrkisk statsborger i juni. Normal skulle han ikke hatt lov til å representere Tyrkia før i juni 2013, men FIFA ga ham tillatelse til å representere Tyrkia fra og med VM i friidrett innendørs 2012. Dette ble dermed hans første stevne med tyrkisk flagg på brystet, og han fikk der sølv på 1500 meter, med tiden 3:45,35, slått av Abdalaati Iguider. Tevannskjele. Tevannskjele er en vannkjele til oppvarming og servering av tevann. Betegnelsen brukes fortrinnsvis om kjeler i metall med tilhørende varmebekken (fyrfat) eller stativ med spritbrenner. For kjeler med tut og lokk, som er beregnet på komfyr eller kokeplatte, er det vanskelig å skille mellom kjeler til tevann og kaffe, og da brukes gjerne betegnelsen kaffekjele. Se også kaffekjele og tekanne. Excel Prestige International. Excel Prestige International er et pyramidespill av typen Reverse Pension Plan som ble etablert i 2007. I likhet med alle andre konsepter av denne typen lover Excel Prestige International at deltakere som investerer en liten sum ($40), vil få utbetalt en stor sum penger ($70.000). Forklaringene på hvordan dette skal gjøres er vage og usannsynlige. I tillegg til løftene om en gigantisk utbetaling i fremtiden, lokkes deltakerne også med muligheter til å tjene penger ved å rekruttere nye deltakere i et hierarkisk nettverk. Det fremkommer ikke på selskapets nettsider hvem som står bak virksomheten. I Norge kom selskapet i Politiets søkelys i 2012 i forbindelse med bankskandalen i Vegårshei Sparebank der banksjefen hadde lånt ut 11,8 millioner uten sikkerhet. Det ble mistenkt at disse pengene var blitt investert i Excel Prestige International. Helleristningene på Ekeberg. Helleristninger ved Sjømannsskolen på Ekeberg Helleristningene på Ekeberg er en veideristning fra eldre steinalder som ligger ved Karlsborgveien nedenfor Kongsveien, sør for Ekebergrestauranten i Oslo. Ristningene kom for dagen søndag 12. september 1915 da preparanten ved Universitetets Oldsaksamling fant dem mens han var på søndagstur i området. Dagen etter ble stedet besøkt av ham og arkeologen Jan Petersen, og de fikk påvist 6-7 figurer. Feltet ble igjen befart i 1924 av den svenske arkeologen Ivar Lindquist, som fikk lokalisert resten av figurene. Feltet er ikke stort, omkring 15 m² i alt. Det ligger ca. 55 m.o.h. og består av 13 figurer. Ni av dem viser store hjortedyr, sannsynligvis elger. Forøvrig er det en fuglefigur, ett svært stilisert menneske og en figur som antakelig viser en trampfelle for dyr. Ristningen er den eneste i sitt slag i Oslo. De nærmeste parallellene finnes ellers i Drammen. I forbindelse med utvikling av skulpturparken på Ekeberg er det i de senere år gjort store arkeologiske prøveundersøkelser i området. De viser at helleristningen ligger sentralt i et område som har vært meget flittig besøkt i eldre steinalder. I området nord for ristingene, i området rundt Ekebergrestauranten er det registrert et titalls boplasser fra denne perioden. Og nær opptil ristningene og videre nedover dalsøkket langs Karlsborgveien viser det seg at det er nærmest sammenhengende boplasspor fra Kongsveien og over hundre meter videre sørover. Ristningene ble i 2011 trukket opp med maling, og er nå lett synlig for besøkende. For øvrig er det funnet flere skålgropfelter oppe på selve Ekebergplatået. Dette er også en form for helleristninger, men de tilhører jordbruksristningene fra bronsealderen, og er dermed langt yngre enn veideristningen. Litteratur. Eivind Engelstad: Østnorske ristninger og malinger av den arktiske gruppe. "Institutt for sammenlignende kulturforskning Skrifter Serie B XXVI". Oslo 1934 Spekefisk. Spekefisk er en fellesbetegnelse for fisk som er er konservert gjennom speking. Ulike typer fisk kan spekes. Eksempler er spekesild, spekemakrell og spekelaks med mer. Speket fisk blir ofte også røkt. I Norge har konservering gjennom speking vært kjent i mer enn 1000 år, og spekemat spises året rundt. Speking av fisk har imidlertid ikke fått like stor oppmerksomhet som annen spekemat i nyere tid, selv om tradisjonene er svært lange. Rituximab. Rituximab er et antistoff mot protein CD20, som hovedsakelig er funnet på overflaten av B-cellene. Rituximab virker nedbrytende overfor B-celler, og er brukt til å behandle sykdommer som kjennetegnes ved å ha for mange B-celler, overaktive B-celler eller feilfungerende B-celler. Rossö. Rossö er en liten øy som ligger cirka 10 km sør om Strömstad. Øya har ett par hundre fastboende, grunnskole med årskurs 1-6, en førskole og også en liten landhandel. På sommeren er aktiviteten størst, da de mange sommerhyttene og campingen befolkes. Rossö har en broforbindelse til fastlandet. Matkonservering. Matkonservering er et fellesbegrep som omhandler ulike midler, måter og metoder til å gjøre fersk mat holdbar over lengre tid enn den ellers ville holdt seg. Siden tilgang på fersk mat kunne være vanskelig mange steder i verden, var måter og metoder til å bevare maten på en viktig erfaring å tilegne seg. De mest grunnleggende måtene var å ta i bruk naturlige forhold som naturen ga, som sol, varme, kulde, vind og vann. I tiden før moderne maskiner og moderne konserveringsmidler (E-stoffer) gjorde sitt inntog på markedet, hadde man i realiteten kun få andre måter å konservere maten på. En metode var å tilføre råstoffene salt og syre, som på forskjellig vis hemmer vekst av uønskede mikroorganismer og derigjennom gjøre maten holdbar over lengre tid. En annen metode var å nyttegjøre seg bestemte eksisterende mikroorganismer og enzymer i konserveringen, for derigjennom å hindre vekst av uønska mikroorganismer. En tredje metode var å konservere gjennom å hindre oksidering. Man stoppet tilgangen på luft, gjennom å grave godt emballerte råstoffer ned i jorda, og på den måten gjøre dem holdbare over lengre tid. Tutekanne. Tutekanne eller "pipekanne" er et skjenkekar til øl. Ølet var oppbevart i tønner som gjerne sto i kjelleren. Fra tønnene kunne man så tappe ølet over i tutekanner for så å helle det over i ølboller eller andre kar som gjestene kunne drikke av. I følge tradisjonen skal det også ha forekommet at man kunne drikke direkte av tuten, men det har neppe vært særlig vanlig. Dette var en kannetype som har vært brukt både på land og i by. Betegnelsen "tutekanne" brukes i hovedsak om kanner med lokk og tut, og de kan være laget av tre, metall, keramikk og glass. De fleste tutekanner i tre er lagget, og da er tuten laget av en uthulet gren som sitter på en av stavene. Men det har også vært brukt dreide kanner av tre med innsatt tut. Betegnelsene tutekanne og tankar brukes noe om hverandre når kannene er laget av tre, men i hovedsak brukes betegnelsen "tutekanne" om kanner med hengslet lokk og "tankar" om kanner med en innfelt plate i toppen. Laggete kanner er gjerne dekorert med maling eller svidd dekor, mens de dreide kannene kan være malt eller ha skåret dekor. På 1660-tallet begynte gullsmeder og kannestøpere å kopiere laggete trekar i henholdsvis sølv og tinn, og kunne da markere trebåndene som dekorative ringer og ofte også markere de opprinnelige stavene med striper, og i Danmark-Norge ble tutekanner kopiert både i glass og keramikk på 1700-tallet. De fleste tutekanner av tre har en konisk form. Men inspirert av kanner i metall, glass og keramikk, får vi også laggete kanner med buket korpus og innsnevret rett hals. For lagging er dette en langt vanskeligere form enn den koniske. Vakuumering. Vakuumering eller vakumering (også kjent som vakuumpakking) er en prosess for å skape vakuum (et lufttomt rom). Metoden er ideell til å konservere mat med, spesielt for kortere tid. Vakuumet hindrer oksidering og vekst av mikroorganismer, slik at maten blir holdbar i noe lengre tid enn i sin ferske tilstand. I tiden før moderne maskiner gjorde sitt inntog på markedet, brukte folk graving for å hindre oksidering og vekst av oppblomstring mikroorganismer. I dag brukes moderne vakuumeringsmaskiner, som pakker maten i plast og fjerne luften. Holdbarhetstiden er imidlertid gjerne ikke like god, men anvendelsesområdet er så bredt at det langt overstiger denne lille bakdelen. Smak og egenskaper beholdes dessuten mer i tråd med det opprinnelige produktets potensial. Synnøve Kvamme. Synnøve Kvamme (født 1991) er en norsk politiker fra Venstre, skribent og aktivist. Hun har som ungdomsleder i Granvin Ungdomsråd, vært sterkt engasjert i den såkalte Monstermast-saken i Hardanger, og til og med blitt kalt "selve symbolet på mastemotstanden i Hardanger". Hun fikk i 2011 prisen for Årets nordmann, en pris som ble innstiftet i 2007 av ukemagasinet "Ny Tid", og som gis til en borger som har utmerket seg innenfor magasinets globalt orienterte verdier. Lucija Zaninović. Lucija Zaninović (født 26. juni 1987) er en kroatisk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -49 kilo. Hun vil representere Kroatia under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 1 i verdenskvalifiseringen. Hun er regjerende europamester i øvelsen sin. Yang Shu-chun. Yang Shu-chun (født 26. oktober 1985) er en taiwansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -49 kilo. Hun vil representere Kinesisk Taipei under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 2 i verdenskvalifiseringen. Erika Kasahara. Erika Kasahara (født 3. oktober 1990) er en japansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -49 kilo. Hun vil representere Japan under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 2 i asiakvalifiseringen. Leonberg. Tradisjonelle hus rundt byens torg. Leonberg er en by i den tyske delstaten Baden-Württemberg, rundt 16 kilometer vest for delstatshovedstaden Stuttgart. Det bor rundt 45 000 personer i Leonberg (2010). Dana Haidar. Dana Haidar (født 30. januar 1993) er en jordansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -49 kilo. Hun vil representere Jordan under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 3 i asiakvalifiseringen. Brigitte Yagüe. Brigitte Yagüe (født 15. mars 1981) er en spansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -49 kilo. Hun vil representere Spania under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 1 i europakvalifiseringen. Theresa Tona. Theresa Tona (født 21. januar 1991) er en papuansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -49 kilo. Hun vil representere Papua Ny-Guinea under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 1 i oseaniakvalifiseringen. Hun deltok også i Sommer-OL 2008. Elizabeth Zamora. Elizabeth Zamora (født 11. mai 1993) er en guatemalansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -49 kilo. Hun vil representere Guatemala under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 1 i amerikakvalifiseringen. Janet Alegría. Janet Alegría (født 30. august 1987 i Santiago de Querétaro) er en mexicansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse –49 kilo. Hun representerte Mexico under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 2 i amerikakvalifiseringen. Carola López. Carola López (født 17. april 1982) er en argentinsk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -49 kilo. Hun vil representere Argentina under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 3 i amerikakvalifiseringen. Chanatip Sonkham. Chanatip Sonkham (født 1. mars 1990) er en thailandsk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -49 kilo. Hun vil representere Thailand under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 1 i asiakvalifiseringen. Sanaa Atabrour. Sanaa Atabrour (født 28. februar 1989) er en marokkansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -49 kilo. Hun vil representere Marokko under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 1 i afrikakvalifiseringen. Østlige Wei. Østlige Wèi (tradisjonell kinesisk: 東魏; forenklet kinesisk: 东魏; hanyu pinyin: "Dōngwèi") var et av de nordlige dynastiene under Nord- og Sør-dynastienes tid i kinesisk historie. Dynastiet styrte fra 534 til 550 over deler av Nord-Kina, og var av etnisk xianbeisk opprinnelse. Det ble opprettet etter oppløsningen og delingen av Det nordlige Weidynasti. I 534 innsatte den hànkinesiske Gao Huan, som hadde den reelle makta i den østlige halvdelen av det som hadde vært Norlige Wèis territorium, Yuán Shànjiàn som keiser over Østlige Wèi. Yuán var etterkommer etter herskere av Nordlige Wèi, men ble i realiteten en marionetthersker under Gao Huan, som hadde den egentlige makta i riket. Flere militære felttog ble igangsatt mot den vestlige naboen, Vestlige Wei, i et forsøk på å gjenforene Norlige Weis territorium, men disse felttogene mislyktes, og i 547 døde Gao Huan. Hans sønner Gao Cheng og Gao Yang lyktes i sine forsøk på å kontrollere keiseren, men i 550 avsatte Gao Yang Yuán Shànjià og opprettet sitt eget dynasti, Nordlige Qi. Den buddhistiske kunsten fra Østlige Wèi viser en kombinasjon av den gresk-buddhistiske kunsten fra Gandhara og Sentralasia med kinesiske kunststiler. Catherine Kang. Catherine Kang (født 25. september 1987) er en sentralafrikansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -49 kilo. Hun vil representere Den sentralafrikanske republikk under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 3 i afrikakvalifiseringen. Sümeyye Manz. Sümeyye Manz (født 30. oktober 1989) er en tysk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -49 kilo. Hun vil representere Tyskland under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 2 i verdenskvalifiseringen. Kristina Kim. Kristina Aleksandrovna Grivatsjeva-Kim (russisk: Кристина Александровна Гривачева-Ким; født 4. september 1987) er en russisk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -49 kilo. Hun vil representere Russland under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 3 i europakvalifiseringen. INCI. INCI (International Nomenclature of Cosmetic Ingredients) er et navnesystem for voks, oljer, pigmenter, kjemikalier og andre ingredienser i såper, kosmetikk og liknende produkter. Systemet ble etablert i 1973. Innen EU og EØS-området har bruk av INCI vært obligatoriske siden 1998. Systemet er basert på vitenskapelige navn. INCI-betegnelsene avviker ofte fra såvel kjemisk nomenklatur som vanlig brukte plantenavn. Ekstrakter fra planter får normalt INCI-betegnelser basert på latinske navn. Kjemiske substanser har betegnelse som i stor grad er basert på engelske navn. Fargestoffer har et eget kodesystem bestående av bokstavene CI (Colour Index) og et femsifret nummer. Systemet brukes i dag (2012) i USA, Europa, Japan og prøves ut i Canada. På disse markedene skal alle kosmetikkprodukter ha en INCI-deklarasjon hvor alle substansene som inngår i et produkt er deklarert i fallende rekkefølge. I Norge er kosmetikkområdet administrativt underlagt Mattilsynet. De enhetlige betegnelsene ansees som en fordel for konsumentene ettersom en rekke av disse substansene gir risiko for allergiske reaksjoner og også andre bivirkninger. Vestlige Wei. Vestlige Wèi (hanzi: 西魏; hanyu pinyin: "Xīwèi") var et av de nordlige dynastiene under Nord- og Sør-dynastienes tid i kinesisk historie. Dynastiet styrte fra 535 til 557 over deler av Nord-Kina, og var av etnisk xianbeisk opprinnelse. Det ble opprettet etter oppløsningen og delingen av Det nordlige Weidynasti. Etter at den xianbeiske general Yuwen Tai hadde drept Nordlige Wèis keiser Xiaowu innsatte han Yuan Baoju som keiser over Vestlige Wèi, men han beholdt seg del egentlige makta. Selv om Vestlige Wèi hadde et mindre territorium og befolkning enn Østlige Wei, klarte Vestre Wèi å motstå angrep fra sin nabo i vest. På grunn av bedre økonomiske forhold, klarte Vestlige Wèi til og med å erobre hele den vestlige delen av Liang-dynastiet i sør og okkupere områdene i dagens Sichuan. I 557 avsatte Yuwen Tais nevø den siste keiseren, Tuoba Kuo, og erstattet ham med Yuwen Tais sønn Yuwen Jue, noe som ble slutten på Vestlige Wèi og begynnelsen på Nordlige Zhou. Storveronika. Storveronika (Veronica longifolia) er en vakker blomst i kjempefamilien (tidligere maskeblomstfamilien). Storveronika er en flerårig staude og kommer opprinnelig fra Europa. Den er oppkalt etter den hellige Veronica og planten blir mellom 30 og 100 cm høy. Arten har lange stengler som er snaue nederst og noen ganger kan de også være finhåret øverst. Bladene blir ca 7-8 cm lange, motsatte eller 3-4 i krans. Ofte er bladene dobbelt sagtannet langs kantene. På toppen får den lange og tette aksformede klaser med mørkeblå blomster. Blomsterstandene kan være enten ugrenet eller noe grenet nederst. Planten er mye dyrket i hager som staude og har forvillet seg mange steder i Norge. Storveronika er meget hardfør og liker all slags jord, men liker ikke tørke. Arten trives godt i sol og finner seg godt til rette i skogskanten og langs vann. I Norge finnes den hovedsaklig i Telemark til Oppland og i Troms og Finnmark. Storveronika er en populær plante blant humler, bier og andre insekter. Den er fin å dele etter noen år og kan også formeres med frø eller stiklinger. Det finnes hvite og rosa varianter av Storveronika, Veronica longifolia 'Alba' og Veronica longifolia 'Eveline'. Hou Yuzhuo. Hou Yuzhuo (født 1988) er en kinesisk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -57 kilo. Hun vil representere Kina under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 2 i verdenskvalifiseringen. Hun er regjerende verdensmester i øvelsen sin. Ana Zaninović. Ana Zaninović (født 26. juni 1987) er en kroatisk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -57 kilo. Hun vil representere Kroatia under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 3 i verdenskvalifiseringen. Hun er regjerende verdensmester i bantamvekt. Robin Cheong. Robin Cheong (født 16. desember 1988) er en newzealandsk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -57 kilo. Hun vil representere New Zealand under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 1 i oseaniakvalifiseringen. Diana López. Diana López (født 7. januar 1984) er en amerikansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -57 kilo. Hun vil representere USA under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 3 i amerikakvalifiseringen. Bineta Diedhiou. Bineta Diedhiou (født 8. januar 1986) er en senegalesisk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -57 kilo. Hun vil representere Senegal under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 3 i afrikakvalifiseringen. Hun var flaggbærer for landet sitt til Sommer-OL 2008. Liste over kriger Sør-Sudan har deltatt i. Denne listen er laget for å vise hvilke kriger Sør-Sudan har vært delaktig i (da medregnet siden opprettelsen av SPLA). Sør-Sudan Marlène Harnois. Marlène Harnois (født 22. oktober 1986) er en fransk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -57 kilo. Hun vil representere Frankrike under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 3 i europakvalifiseringen. Tseng Pei-hua. Tseng Pei-hua (født 26. desember 1986) er en taiwansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -57 kilo. Hun vil representere Kinesisk Taipei under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 1 i verdenskvalifiseringen. Nordlige Qi. Nordlige Qí (forenklet kinesisk: 北齐; tradisjonell kinesisk: 北齊; hanyu pinyin: "Běiqí") var et av de nordlige dynastiene under Nord- og Sør-dynastienes tid i kinesisk historie. Dynastiet styrte fra 550 til 577 over deler av Nord-Kina, og var av etnisk blandet hànkinesisk og xianbeisk opprinnelse. Det ble opprettet etter Gao Yang oppløste Østlige Wei. Historie. Nordlige Qí var etterfølgerstaten til den hànkinesiske-xianbeiske staten Østlige Wei, og ble grunnlagt i 550 av Gao Yang. Gao Yang – keiser Wenxuan – hadde en hànkinesisk far, Gao Yang, og en xianbeisk mor, Lou Zhaojun. Gao Yangs far Gao Huan var Det nordlige Weidynastiets viktigste general, og som "de facto" hersker i riket Østlige Wei ble han etterfulgt av sine sønner Gao Cheng og Gao Yang, som i 550 avsatte keiser Xiaoling og innsatte seg selv som keiser for et nytt dynasti. Til tross for volden, de udugelige keiserne (Wenxuan, Wucheng & Gao Wei), de korrupte embetsmennene og stadig svakere hærene som preget Nordlige Qí, var riket da det ble etablert den sterkeste av de tre kinesiske statene (de andre var Nordlige Zhou og Chen-dynastiet). Som de feste andre kinesiske dynastier gikk det etter hvert nedover med riket, og i 577 ble det ødelagt av Nordlige Zhou. Keiser Wenxuans sønn Gao Shaoyi, prinsen av Fanyang, som var under tujueenes beskyttelse, erklærte seg så i eksil for å være Nordlige Qís keiser, men i 580 ga tujueene ham til Nordlige Zhou, som sendte ham til dagens Sichuan. Det er diskuterbart hvorvidt Gao Shaoyi burde regnes med blant Nordlige Qís herskere, men uansett regne 577 blant de fleste historikere for å være slutten på Nordlige Qí. Kunst. Keramikken fra Nordlige Qí var en gjenoppliving av kinesisk keramikkunst, som fulgte etter de katastrofale invasjonene og det sosiale kaoset i det fjerde århundre. Graver fra Nordlige Qí har vist seg å inneholde noen vakre gjenstander, som porselensvarer med grønt design, som man før trodde hadde blitt utviklet under Tang-dynastiet. De unike buddhastatuene fra Nordlige Qí skiller seg fra tidligere avbildninger av buddhaer ved at de er søyleformede og mindre, omtrent tre fot høye. En vase fra en Nordlige Qí-grav, som ble stengt i 576, blir regnet for å ha vært forløperen for sancai-stilen i keramikk som utviklet seg under Táng. Også brunglasserte gjenstander med figurer av sasanidisk type har blitt funnet i disse gravene. Disse tyder på sterke kulturelle utvekslinger med Vest-Asia, som man også kan se i metallarbeider og skulpturer rundt om i Kina i denne perioden. Kosmopolitisme fantes dermed allerede under Nordlige Qí i det sjette århundre, allerede før Táng-dynastiet, som er mer kjent for den, og den ble assosiert med buddhismen. Religion. Buddhisme hadde innflytelse i Kina under Nord- og Sør-dynastienes tid. En kinesisk lært oversatte den buddhistiske teksten Nirvana Sutra til et tyrkisk språk i denne perioden. Også noe innflytelse fra zarathustrismen som hadde påvirket tidligere kinesiske stater fortsatte ved Nordlige Qís hoff, slik som forkjærlighet for persiske hunder, som i zarathustrismen er hellige, som herskerklassen og evnukkene tok til kjæledyr. Kineserne brukte også flere persiske gjenstander og produkter. Sør-Sudans frigjøringsbevegelse. Sør-Sudans frigjøringsbevegelse (SSLM) er en væpnet gruppe som opererte i "Øvre Nilen"-regionen som da var en del av Sudan, og som nå er en del av Sør-Sudan. Gruppen ble opprettet i november 1999, men en tilsvarende gruppe opererte også under Den første borgerkrigen i Sudan. Nidia Muñoz. Nidia Muñoz Aleman (født 8. mai 1991) er en cubansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -57 kilo. Hun vil representere Cuba under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 1 i amerikakvalifiseringen. Yeny Contreras. Yeny Contreras Loyola (født 2. august 1979) er en chilensk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -57 kilo. Hun vil representere Chile under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 2 i amerikakvalifiseringen. Andrea Paoli. Andrea Paoli (født 2. mai 1992) er en libanonsk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -57 kilo. Hun representerte Libanon under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 2 i asiakvalifiseringen. Paoli var flaggbærer under åpningsseremonien for sommerlekene i London. Mayu Hamada. Mayu Hamada (født 31. januar 1994) er en japansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -57 kilo. Hun vil representere Japan under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 3 i asiakvalifiseringen. Hedaya Malak. Hedaya Malak (født 21. april 1993) er en egyptisk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -57 kilo. Hun vil representere Egypt under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 2 i afrikakvalifiseringen. Dragana Gladović. Dragana Gladović (født 27. juli 1992) er en serbisk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -57 kilo. Hun vil representere Serbia under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 1 i europakvalifiseringen. Suvi Mikkonen. Suvi Mikkonen (født 11. juli 1988) er en finsk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -57 kilo. Hun vil representere Finland under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 2 i europakvalifiseringen. Rangsiya Nisaisom. Rangsiya Nisaisom (født 11. juni 1994) er en thailandsk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -57 kilo. Hun vil representere Thailand under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 2 i verdenskvalifiseringen. Hun har gull fra VM 2011. Nordlige Zhou. Nordlige Zhōu (hanzi: 北周; hanyu pinyin: "Bĕizhōu") var et av de nordlige dynastiene under Nord- og Sør-dynastienes tid i kinesisk historie. Dynastiet styrte fra 557 til 581 over deler av Nord-Kina, og var av etnisk xianbeisk opprinnelse. Det erstattet Vestlige Wei og endte opp med å bli styrtet av Sui-dynastiet. Nordlige Zhōus maktbase hadde blitt oppretta av Yuwen Tai, som var Vestlige Wei viktigste general etter at Det nordlige Weidynasti hadde blitt delt i Vestlige og Østlige Wei etter 535. Etter Yuwen Tais død i 556 tvang hans nevø Yuwen Hu keiser Gong av Vestlige Wèi til å gi fra seg tronen til Yuwen Tais sønn Yuwen Jue (som ble keiser Xiaomin), noe som oppretta Nordlige Zhōu-dynastiet. De tre første keisernes regjeringstider – keiserne Xiaomin, Ming og Wu – ble dominert av Yuwen Hu, fram til keiser Wu i 572 tok Yuwen Hu i bakhold og fikk ham drepp i 572 og så personlig overtok makta. Under keiser Wus dyktige styre ødela Nordlige Zhōu det rivaliserende riket Nordlige Qi og erobret dets territorier. Keiser Wus død i 578 kom riktignok til å forsegle statens skjebne, siden hans sønn keiser Xuan var en dårlig og voldelig hersker, hvis oppførsel svekket staten. Etter keiser Xuans død i 580 (da han allerede var kjent som avgått keiser, "Taishang Huang"), overtok hans svigerfar Yang Jian makta fra Xuandis sønn keiser Jing og opprettet Sui-dynastiet. Den keiserlige Yuwen-familien, inkludert den unge keiseren, ble slaktet av Yang Jian. Bĕizhōus herskere. Plate fra Nordlige Zhōu inspirert av vestlig metallarbeid. Marie Klåpbakken. Marie Klåpbakken (født 1. juli 1985) er en norsk tekstforfatter, sanger og felespiller. Hun er en etablert og ettertraktet felespiller som har jobbet freelance i mange ulike produksjoner, og med diverse store artister som bla. Helene Bøksle. Marie Klåpbakken gir ut debutalbumet "Framtida" sammen med MTG music 25. mai 2012. Her byr hun på selvkomponert musikk og ujålete norske tekster som handler om hennes liv og drømmer. Marie og hennes band har spilt for fulle hus på Bylarm de to siste årene. For mange er nok Marie Klåpbakken mest kjent for sitt vakre signaturspill på sanger som Vinnies tolkning av «Sommerfuggel i vinterland», eller Halvdan Sivertsen sin versjon av «Twisted little star» fra TV2-suksessen Hver gang vi møtes. Biografi. Marie Klåpbakken vokste opp på Vinstra i Gudbrandsdalen, og startet med fele i tidlig alder. Det var aldri noen tvil om hva hun ville bli, og med forbilder som Annbjørg Lien og Arve Tellefsen ble det naturlig for Marie å lære seg både klassisk og folkemusikk. Hun spilte lenge i Fron kulturskule, og i Lillehammer byorkester. Etter folkemusikklinja ved Vinstra vidaregåande skule kom Marie inn på kandidatstudiet ved Norges Musikkhøgskole i Oslo. Her avsluttet hun mastergraden sin i folkemusikksolist vår 2010. Marie Klåpbakken har jobbet aktiv som freelance musiker de siste årene, og har opparbeida seg en imponerende CV i løpet av kort tid. States Reorganisation Act. Indias delstater etter omorganiseringen i 1956 a> markert med omriss i blått. States Reorganisation Act er en indisk lov fra 1956 som omorganiserte landets delstater og territorier etter språkgrenser. Bakgrunn. Ved Indias uavhengighet i 1947 ble landet en union av delstater dannet med utgangspunkt i provinsene i Britisk India og fyrstestatene. Grunnloven av 1950 opererte med 28 delstater og ett unionsterritorium. Kongresspartiet hadde lenge argumentert for at landet burde omorganiseres slik at de viktigste språkgruppene ble samlet i egne delstater. På føderalt nivå skulle hindi og engelsk fortsette som fellesspråk. Samtidig fryktet statsminister Jawaharlal Nehru at omorganisering kunne føre til skjerpet konflikt mellom samfunnsgrupper på språklig og religiøst grunnlag og true integrasjonen av India. Ønsket om en inndeling etter språkgrenser var særlig sterkt blant de tamil- og telugutalende i Sør-India og allerede før States Reorganisation Act av 1956 var provinsen Madras delt og de telugutalende områdene ble til delstaten Andhra. Blant de marathitalende i delstaten Bombay var det også en sterk bevegelse for språklig samling. Saken om omorganisering ble fra 1953 utredet av den regjeringsoppnevnte States Reorganization Commission. Kommisjonen baserte sin tilråding på at omorganisering måtte bidra til å sikre Indias enhet og sikkerhet, sørge for språklig og kulturell homogenitet og være økonomisk og administrativt effektive. Områder der mer enn 70 % av befolkningen talte samme språk, ble regnet som språklig homogene. Endringer. De viktigste endringene som følge av States Reorganisation Act kom i de vestlige og sørlige delene av India. Kravet om en egen stat for sikhene i Punjab ble ikke imøtekommet. Spørsmålet om en egen stat for mahratitalende fikk ingen løsning, da man ikke fant noen løsning for storbyen Bombays tilhørighet. Først i 1960 ble delstaten Bombay delt etter språkgrenser og de områdene der det ble talt marathi ble til delstaten Maharashtra og områdene der det ble talt gujarati ble til delstaten Gujarat. States Reorganisation Act av 1956 medførte at delstaten Hyderabad ble delt i tre etter språkgrenser. Telangana-regionen ble slått sammen med delstaten Andhra og ble til Andhra Pradesh. De marathitalende områdene av Hyderabad gikk til Bombay og fikk følge av den marathitalende delen av divisjonen Nagpur, samt Saurashtra og Kutch. Kannadatalende områder ble samlet ved at Mysore fikk deler av Hyderabad, Coorg og deler av Bombay. Staten fikk i 1973 navnet Karnataka. Travancore-Cochin og distriktet Malabar i Madras ble slått sammen til den nye delstaten Kerala og med malayalam som hovedspråk. Delstaten Madras ble redusert til tamiltalende områder. Lakkadivene, Minicoy og Amindivi ble utskilt fra Madras og gjort til et eget unionsterritorium. Delstaten Madras skiftet i 1969 navn til Tamil Nadu. I det nordlige India var de viktigste endringene i 1956 at Madhya Bharat, Vindhya Pradesh og Bhopal ble slått sammen til delstaten Madhya Pradesh, Patiala and East Punjab States Union (PEPSU) ble slått sammen med delstaten Punjab og at delstaten Rajputana ble slått sammen med Ajmer og en del mindre områder og fikk navnet Rajasthan. Det var mindre justeringer av grensene mellom Bihar og Vest-Bengal. For Orissa, Assam, Jammu og Kashmir og Uttar Pradesh medførte States Reorganisation Act ingen endringer. Bombay (delstat). Bombay var en delstat i India fra landet fikk uavhengighet i 1947 og til den ble oppløst i 1960. Byen Bombay var hovedstad. Delstaten hadde ved folketellingen i 1951 en befolkning på. I kolonitiden organiserte britene presidentskapet Bombay, som i 1937 ble omgjort til provinsen Bombay. I 1956 ble delstaten Bombay utvidet med marathitalende områder av Marathwada i den tidligere delstaten Hyderabad, en marathitalende del av Madhya Pradesh og de tidligere gujaratitalende delstatene Saurashtra og Kutch. Samtidig ble et kannadatalende område av Bombay avgitt til den nye delstaten Karnataka. Marathi og gujarati var de to store språkene i delstaten Bombay. Delstatens politikk var preget av mobilisering i de to gruppene, med store demonstrasjoner og voldelige protester. Som følge av mobiliseringen ble delstaten i 1960 delt i to etter grensene mellom de to språkgruppene. Dermed ble delstatene Gujarat og Maharashtra til. Madras (delstat). Kartet viser de gamle delstatene i Sør-India før 1956. Delstaten Madras er markert med mørk gul farge. Madras var en delstat i India fra landet fikk uavhengighet i 1947 til 1969. Byen Madras var hovedstad. Delstaten Madras hadde ved folketellingen i 1951 en befolkning på. I kolonitiden organiserte britene presidentskapet Madras, som i 1919 ble omgjort til provinsen Madras. Den omfattet store områder i Sør-India, både på øst- og vestkysten. Delstaten ble gradvis mindre som følge av at områder ble avgitt til andre delstater, først i 1953 da telugutalende områder ble til delstaten Andhra, så i 1956 da distriktet Malabar gikk til den nye delstaten Kerala og andre deler ble slått sammen med delstaten Mysore. I 1956 ble også Lakkadivene, Minicoy og Amindivi utskilt til et eget unionsterritorium. Staten var etter dette konsentrert til tamiltalende områder og i 1969 skiftet den navn til Tamil Nadu. Karl Fredrik Tangen. Karl Fredrik Tangen (født 1969) er en norsk samfunnsgeograf ansatt ved Markedshøyskolen. Tangen er også skribent i Dagens Næringsliv og foredragsholder. Han har tidligere jobbet i reklamebyrået Bates, og han har vært med på utviklingen av segmenteringsmodellen Sosioraster. Tangen er utdannet samfunnsgeograf fra Universitetet i Oslo og har spesialisert seg på emner som forbrukersosiologi, kommunikasjon, PR, metode og medier. Mysore (delstat). Kartet viser de gamle delstatene i Sør-India og det økte territoriet til delstaten Mysore markert med omriss i blått. Mysore var en delstat i India fra landet fikk uavhengighet i 1947 og til den i 1973 ble til delstaten Karnataka. Delstaten hadde ved folketellingen i 1951 en befolkning på. I kolonitiden var Mysore en egen fyrstestat. Etter Indias uavhengighet i 1947 gikk den inn i den nye forbundsstaten som en delstat. Delstatsterritoriet var identisk med fyrstestatens. Ved omorganisering av delstatsgrensene under States Reorganisation Act av 1956 ble de delene av delstaten Hyderabad der hovedspråket var kannada slått sammen med delstaten Mysore. Det samme skjedde med kannadatalende områder i delstatene Bombay og Madras. Samtidig ble også delstaten Coorg innlemmet i Mysaore. Slik ble kannadatalende områder forent i delstaten Mysore. I 1973 byttet delstaten navn til Karnataka. Ruth Benedict. Ruth Benedict (født Ruth Fulton 5. juni 1887, død 17. september 1948) var en amerikansk sosialantropolog og forsvarer av kulturrelativisme. Hun ble født i New York City og studerte ved Vassar college; hun mottok sin grad i 1909. Hun fortsatte sine studier ved Columbia University i 1919, hvor hun møtte Franz Boas. Bededict mottok sin PhD og ble en del av staben ved den samme institusjonen i 1923. Margaret Mead, som hun hadde et kjærlighetsforhold til, og Marvin Opler var blant hennes kolleger og studenter. Franz Boas, hennes mentor, har blitt kalt den amerikanske antropologiens far, og dette setter sitt preg på hennes arbeider. Benedict var senere President i American Anthropological Association. Hennes mest kjente arbeid er "Patterns of Culture". Vassar college. thumb Hovedhuset ble bygd i 1861 Vassar College er en privat, eliteskole på høgskolenivå som ligger i Poughkeepsie, New York, i USA. Vassar ble grunnlagt som en skole bare for kvinner i 1861, men begynte å ta imot mannlige studenter i 1969. Over 2400 studenter studerer ved Vassar College hvert år. Omtrent 60% av disse kommer fra offentlige videregående skoler, og de resterende 40% av studentene kommer fra private skoler. Skolen består av over hundre bygninger. Frances D. Fergusson satt som direktør for Vassar College i to tiår, før hun pensjonerte seg våren 2006, og ble etterfulgt av Catharine Bond Hill, tidligere prost ved Williams College. Kjente tidligere studenter. Blant skolens tidligere studenter finnes Meryl Streep (1971), og Lisa Kudrow (1985). Jacqueline Kennedy Onassis, Jane Fonda og Anne Hathaway studerte der, men tok ikke eksamen. Matsutaroa iljai. "Matsutaroa iljai" er en glansvinge som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. En middelsstor stjertvinge med to tynne stjerter på bakvingen. Begge kjønn er blå med svarte vingespisser og svarte forkanter på begge vingepar, hos hannen er det svarte området i forvingen betydelig større enn hos hunnen, og det er en oval, brun flekk rett bak den svarte forkanten på bakvingen. Ellers er hunnen større enn hannen, med bredere vinger. Undersiden er perlemorsaktig lysgrå med to runde, svarte flekker på bakvingen hos hannen, brun med et hvitt tverrbånd langs ytterkanten hos hunnen. Utbredelse. Arten er utbredt på Filippinene. Carmen Marton. Carmen Marton (født 20. juni 1986) er en australsk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -67 kilo. Hun vil representere Australia under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 1 i oseaniakvalifiseringen. Karine Sergerie. Karine Sergerie (født 1. februar 1985) er en canadisk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -67 kilo. Hun vil representere Canada under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 1 i amerikakvalifiseringen. Hun har sølv fra Sommer-OL 2008. Marvin Opler. Marvin Kaufmann Opler (født 13. juni 1914 i Buffalo, New York – død 3. januar 1981) var enamerikansk sosialantropolog og sosialpsykiater. Hans bror Morris Edward Opler var også en velkjent antropolog. Morris og Marvin Opler var sønnene til Arthur A. Opler, en handelsmann født i Østerrike. Marvin Opler er best kjent for Midtown Community Mental Health Research Study i (New York). Dette studiet utforsket følgende av det urbane liv, og la mye av grunnlaget for sosialpsykiatrien på 1950-tallet. Opler studerte ved Columbia University sammen med Ruth Benedict og Ralph Linton. Han mottok sin Ph.D. fra Columbia i 1938. Helena Fromm. Helena Fromm (født 5. august 1987) er en tysk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -67 kilo. Hun vil representere Tyskland under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 2 i europakvalifiseringen. Kim Mi-kyung. Kim Mi-kyung (født 11. juli 1987 i Seoul) er en sørkoreansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -67 kilo. Hun vil representere Sør-Korea under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 2 i verdenskvalifiseringen. Farida Azizova. Farida Azizova (født 6. juni 1995) er en aserbajdsjansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -67 kilo. Hun vil representere Aserbajdsjan under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 2 i verdenskvalifiseringen. Ralph Linton. Ralph Linton (født 27. februar 1893 i Philadelphia, død 24. desember 1953 i New Haven) var en amerikansk sosialantropolog. Han huskes spesielt for arbeidene "The Study of Man" (1936) og "The Tree of Culture" (1955). Et av Lintons bidrag er hans velkjente distinksjon mellom status og rolle. Elin Johansson. Elin Johansson (født 5. august 1990) er en svensk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -67 kilo. Hun vil representere Sverige under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 2 i verdenskvalifiseringen. Paige McPherson. Paige McPherson (født 1. oktober 1990) er en amerikansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -67 kilo. Hun vil representere USA under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 3 i verdenskvalifiseringen. Andrea St. Bernard. Andrea St. Bernard (født 2. oktober 1979) er en grenadisk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -67 kilo. Hun vil representere Grenada under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 3 i amerikakvalifiseringen. Sousan Hajipour. Sousan Hajipour (født 28. september 1990) er en iransk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -67 kilo. Hun vil representere Iran under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 1 i asiakvalifiseringen. Chu Hoang Dieu Linh. Chu Hoang Dieu Linh (født 11. januar 1994) er en vietnamsk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -67 kilo. Hun vil representere Vietnam under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 2 i asiakvalifiseringen. Purlisa giganteus. "Purlisa giganteus" er en glansvinge som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Som navnet skulle tyde på, er dette en stor stjertvinge med vingespenn 45-50 millimeter. Bakvingen har to nokså lange og tynne stjerter. Oversiden er lyst blå med svarte ytterkanter og svart vingespiss. Utbredelse. Arten er utbredt i Sørøst-Asia, der den er kjent fra Thailand, Malaya, Sumatra og Borneo. Gulnafis Aitmukhambetova. Gulnafis Aitmukhambetova (født 2. februar 1988) er en Kasakhstansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -67 kilo. Hun vil representere Kasakhstan under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 3 i asiakvalifiseringen. Seham Sawalhy. Seham Sawalhy (født 14. april 1991) er en egyptisk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -67 kilo. Hun vil representere Egypt under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 1 i afrikakvalifiseringen. Ruth Gbagbi. Ruth Gbagbi (født 7. februar 1994) er en ivoriansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -67 kilo. Hun vil representere Elfenbenskysten under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 2 i verdenskvalifiseringen. Aman Wote. Aman Wote (født 18. april 1984 i Kabete) er en etiopisk mellomdistanseløper som spesialiserer seg på 1500 meter. Han kom på 7. plass ved Afrikamesterskapet i friidrett 2010. Ved VM i friidrett innendørs 2012 nådde han finalen, men endte på fjerdeplass. Nur Tatar. Nur Tatar (født 16. august 1992) er en tyrkisk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -67 kilo. Hun vil representere Tyrkia under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 1 i europakvalifiseringen. Suasa lisides. "Suasa lisides" er en glansvinge som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. En ganske liten (vingespenn ca. 25 millimeter) stjertvinge med én lang, tynn stjert på bakvingen og to korte stjerter. Hannens overside er mørkbrun med et rødoransje felt på forvingen og et metallisk blått felt på bakvingen. Undersiden er hvit Med okerfarget ytterkant og en brun flekk ved forkanten på forvingen, to tynne, oppbrutte, brune kantstriper og en rund, svart flekk ved bakhjørnet av bakvingen. Hunnen mangler det blå feltet på bakvingen men ligner ellers på hannen. Utbredelse. Arten er utbredt i Sørøst-Asia, fra det nordlige India til Palawan og Borneo. Franka Anić. Franka Anić (født 5. februar 1991) er en slovensk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -67 kilo. Hun vil representere Slovenia under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 2 i europakvalifiseringen. An Sae-bom. An Sae-bom (født 13. februar 1990) er en sørkoreansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -67 kilo. Hun vil representere Sør-Korea under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 2 i verdenskvalifiseringen. Talitiga Crawley. Talitiga Crawley (født 29. august 1991) er en samoansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -67 kilo. Hun vil representere Samoa under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 1 i oseaniakvalifiseringen. Glenhis Hernández. Glenhis Hernández (født 7. oktober 1990) er en cubansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -67 kilo. Hun vil representere Cuba under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 3 i amerikakvalifiseringen. Nadin Dawani. Nadin Dawani (født 20. april 1988) er en jordansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -67 kilo. Hun vil representere Jordan under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 1 i asiakvalifiseringen. Feruza Yergeshova. Feruza Yergeshova (født 17. november 1991) er en kasakhstansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -67 kilo. Hun vil representere Kasakhstan under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 2 i asiakvalifiseringen. Natalya Mamatova. Natalya Mamatova (født 20. september 1985) er en usbekistansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -67 kilo. Hun vil representere Usbekistan under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 3 i asiakvalifiseringen. Long, Long, Long. «Long, Long, Long» er en ballade i vals-takt som ble skrevet av George Harrison. Den ble fremført og utgitt av The Beatles på deres dobbelt-album "The Beatles" i 1968. Harrison i 1980: «Den som representerer «You» i «Long, Long, Long» er Gud. Akkordene som benyttes, er inspirert av «Sad-Eyed Lady of the Lowlands» – altså D til E-moll, A og D.» «Sad-Eyed Lady of the Lowlands» som Harrison refererer til, er en sang som Bob Dylan ga ut på Blonde On Blonde i 1966. Tekstens jeg i «Long, Long, Long» har funnet fred med seg selv og føler at mye av foregående stunder i livet har vært bortkastede affærer. Sangens struktur er at Harrison synger noen lavmælte strofer hvorpå Ringo Starr svarer med markante tromme-synkoper (a la det han gjorde på A Day in the Life). Slik fungerer de to første versene. Mellomverset er mer høylydt før det roer seg ned i siste vers. Noe refreng er ikke inkludert. Avslutningen virker mystisk og har en viss sakral stemning over seg. Mange innspillingsøkter som ble foretatt av The Beatles høsten 1968, var preget av dårlig stemning innad i gruppa. Da de skulle spille inn «Long, Long, Long» var det god stemning i studio med masse spøk og latter. De brente indisk røkelse til ergrelse for studio-ansatte. Sekstisyv tagninger måtte til før de ble fornøyd og til å begynne med het sangen «It's Been a Long, Long, Long Time». Ringo Starr spilte trommer, Paul McCartney spilte orgel og Harrison selv akustisk gitar med capo på tredje bånd (slik at han kunne spille de nevnte akkorder D, E-moll og A uten å bruke barrè-grep). Det ble benyttet åttesporsteip. John Lennon deltok ikke på innspillingen. Noen hadde plassert en "Blue Nun" vinflaske på en Leslie høyttaler, og da McCartney traff en spesiell orgeltone på avslutningspartiet, begynte høyttaleren og flaska å vibrere. Vanligvis ville de fleste artister bare flyttet flaska vekk fra høyttaleren. Men Harrison og de andre syntes lyden av flaska som vibrerte var såpass interessant at en mikrofon ble satt opp ved flaska. Starr fulgte opp med en trommevirvel og Harrison dundret løs på gitarstrengene. Dagen etter la Harrison på sin vokal to ganger samt enda en akustisk gitar. McCartney la på bass. 9. oktober fikk sangen sin endelige tittel hvor Harrison og McCartney la på harmonivokal. Det som gjensto var et piano på mellompartiet og oppgaven ble gitt til Chris Thomas. Han mener å ha startet opp kl 22:00 og holdt på i fire timer før The Beatles var fornøyd. George Harrison spilte aldri «Long, Long, Long» offentlig i konsert sammenheng. Det er ellers verd å merke seg at Bealtes sangen «Wait» fra "Rubber Soul", starter med setningen: «It's been a long time...» Wiam Dislam. Wiam Dislam (født 20. oktober 1987) er en marokkansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -67 kilo. Hun vil representere Marokko under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 1 i afrikakvalifiseringen. Dislam bar sitt lands flagg under åpningsseremonien for sommerlekene i London. Sukidion inores. "Sukidion inores" er en glansvinge som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Denne sjeldne arten ble beskrevet i 1872, men det er først i de siste årene at man har funnet den igjen. Utseende. En middelsstor, skinnende blå stjertvinge med to tynne stjerter på bakvingen. Hannens overside er skinnende blå bortsett fra spissen av forvingen som er svart. Forvingene er påfallende spisse. Undersiden er mørkbrun bortsett fra den bakre delen av forvingen som er kledt med metallisk blå skjell, dette er et unikt trekk for denne arten. I likhet med hannene av mange andre stjertvinger har den en dusk av lange hår ved bakkanten av forvingen, disse er uvanlig påfallende hos denne arten. Levevis. Svært lite er kjent om biologien til denne sjeldenheten, som lever i høytliggende områder i det nordlige Borneo (Brunei og Sabah). Utbredelse. Ved en misforståelse ble arten listet som en afrikansk sommerfugl, det er kanskje noe av årsaken til at man lenge ikke fant den igjen. Khaoula Ben Hamza. Khaoula Ben Hamza (født 18. mai 1991) er en tunisisk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -67 kilo. Hun vil representere Tunisia under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 2 i afrikakvalifiseringen. Maryna Koneva. Maryna Koneva, ukrainsk Марина Конева (født 19. oktober 1987) er en ukrainsk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -67 kilo. Hun vil representere Ukraina under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 1 i europakvalifiseringen. Nuša Rajher. Nuša Rajher (født 20. juli 1983) er en slovensk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse +67 kilo. Hun representerte Slovenia under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 3 i europakvalifiseringen. Milica Mandić. Milica Mandić (født 6. desember 1991) er en serbisk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse +67 kilo. Hun vil representere Serbia under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 2 i europakvalifiseringen. Gwladys Épangue. Gwladys Épangue (født 15. august 1983) er en fransk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse +67 kilo. Hun vil representere Frankrike under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 1 i verdenskvalifiseringen. Hun har bronse fra Sommer-OL 2008. Anastasija Barysjnikova. Anastasija Vladimirovna Barysjnikova, russisk Анастасия Владимировна Барышникова (født 19. desember 1990) er en russisk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse +67 kilo. Hun vil representere Russland under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 3 i verdenskvalifiseringen. Natália Falavigna. Natália Falavigna (født 9. mai 1984) er en brasiliansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse +67 kilo. Hun vil representere Brasil under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 1 i amerikakvalifiseringen. Hun har bronse fra Sommer-OL 2008. María Espinoza. María Espinoza (født 27. november 1987 i La Brecha i Sinaloa) er en mexicansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse +67 kilo. Hun ble olympisk mester under Sommer-OL 2008 i Beijing. Hun representerte også Mexico under Sommer-OL 2012, der hun tok bronsemedalje. Espinoza var Mexicos flaggbærer under åpningen av Sommer-OL i London i 2012. Hun ble både verdensmester og panamerikansk mester i 2007. Thrix scopula. "Thrix scopula" er en glansvinge som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utbredelse. Arten er utbredt i Sørøst-Asia, der den er kjent fra Malaya og øyene Sumatra, Nias og Borneo. Hypolycaena. "Hypolycaena" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 20-35 millimeter) stjertvinger med to eller tre ganske lange stjerter på bakvingene. Oversiden er brunlig, blå- eller grønnskimrende, undersiden mer eller mindre brunlig, nærmest ensfarget eller mer spraglete. Levevis. Larvene lever på en lang rekke ulike planter, blant annet økonomisk viktige arter som kanel og granateple. De lever sammen med maur, kanskje særlig de aggressive maurene i slekten "Oecophylla". Man antar at larvene sender ut spesielle lydsignaler for å roe maurene. Utbredelse. Slekten er utbredt i Afrika og Sørøst-Asia, dessuten lever det to arter i Australia. Jan Raneke. Jan Raneke (født 5. april 1914 i Vollsjö, Skåne, død 14. oktober 2007) var en svensk reklamemann, heraldisk kunstner og forsker. Raneke utdannet seg i reklamebransjen og arbeidet der i tiden 1944-1968. Han ble sterkt interessert i kulturhistorie og heraldikk. Etter hvert ble Raneke kjent langt utenfor landets grenser, som en nyskapende heraldisk kunstner og formgiver. Han komponerte over 300 våpen til bl.a. kommuner, privatpersoner, foreninger og andre. Blant annet skapte han sitt hjemsted Lommas kommunevåpen. Han startet i 1963 sammen med juristen Christer Bökwall, å utgi verket "Skandinavisk vapenrulla" som kommer i hefter hvert år. Der er det både nyskapte våpen, bl.a. flere norske, og nytegnede eldre våpen, bl.a. for de norske slektene Heyerdahl, Cappelen og Aubert. Sammen med Frithiof Dahlby utga han i 1967 "Den svenska adelns vapenbok", med tegninger av de dalevende svenske adelslektenes skjoldmerker. Raneke ble også forsker og hans viktigste vitenskapelige verk var "Bergshammarsvapenboken. En medeltidsheraldisk studie" (1975). Dette var hans doktoravhandling ved Lunds universitet og han ble da fil.dr. Raneke skrev bokverket "Svenska medeltidsvapen" (1982-1985) som inneholder person- og slektsvåpen i svenske segl fra middelalderen, og som også gjengir våpnene i hans egne tegninger. Han var redaktør for boken "Nordisk heraldisk terminologi" (1987) som har heraldiske faguttrykk bl.a. på norsk bokmål og nynorsk. Raneke skrev boken "Svensk adelsheraldik" (1990) som inneholder også den svenske riksheraldikeren Carl Arvid Klingspors våpenbok med samtlige svenske adelsslekters våpen. Hans avhandling "Skåne Halland Blekinge. Landskapens vapenbilder" (1998) finnes i "Ale. Historisk tidskrift för Skåne Halland och Blekinge." Jan Raneke var i 1959 med på å danne det nordiske Heraldisk Selskap (Societas Heraldica Scandinavica), der han satt i styret fram til 1983, og fra 1999 var æresmedlem. Han var i årene 1983-1989 medlem av "Svenska nationalkommittén för genealogi och heraldik". Fra 1991 var han medlem av l'Académie Internationale d'Héraldique. I 2002 ble han tildelt "Svenska Heraldiska Föreningens" fortjenestemedalje. Skipselektriker. En skipselektriker er en elektriker med spesiell kompetanse på elektriske anlegg på skip. Utdanningsløpet. De 9 første månedene av læretiden går man på skole med fordypning i maritim modul, får høyspentkurs, og alle nødvendige sikkerhetskurs. De siste 21 månedene er man lærling på skip, der læretiden avsluttes med fagprøve. Godkjenning. I tillegg kommer krav til godkjent legeattest av godkjent sjømannslege, samt sikkerhetskurs. Plettfri vandel er også nødvendig for utenlandsfart, de fleste rederier har også dette som krav for innlandsfart. The Amazing Race Norge. "The Amazing Race Norge" er et norsk reality-program som sendes på TV 2, hvor 11 deltager-par starter på en reise jorden rundt i 13 etapper og kjemper om en hovedpremie på 500 000 kr gitt av Nordea og to Subaru XV. Underveis på reisen må parene løse en rekke fysisk og psykologisk utfordrende oppgaver. Første sesong hadde premiere 11. april 2012 og den tidligere fotballspilleren Freddy dos Santos var programleder. Serien ble stort sett sendt to ganger i uken, på mandager og onsdager. Programmet produseres av Rubicon TV. Første sesong av "The Amazing Race Norge" var første gang konseptet ble produsert i Europa. "The Amazing Race Norge" er basert på det amerikanske realitykonseptet, "The Amazing Race". Reiseruten for programmet er strengt hemmelig for publikum og deltakere, og det er kun programlederen og produsentene som vet om den nøyaktige reiseruta før episodene blir spilt inn. Første episode hadde 435 000 seere. VG Netts anmelder skrev at «"Det er definitivt verdt å følge med på «Amazing race Norge». Bare husk å puste."», og ga første program terningkast fem. Seertallene for første sesong endte med et gjennomsnitt på 394 000 seere og 25,9 prosent i markedsandel. TV 2 bekreftet 30. juni 2012 at en sesong to vil bli laget. Freddy dos Santos blir programleder også for denne sesongen. Ledetråder. Lagene ledes fra sted til sted gjennom informasjon de får i konvolutter som inneholder ulike ledetråder. Episoder. Racet startet i Holmenkollen, og de elleve lagene fikk en oppgave som de måtte løse for å komme videre. Neste mål var Oslo lufthavn, Gardermoen. Kenneth og Hakan kjørte seg bort og kom sist, og fikk dermed ikke flybillett videre, og var derved ute av racet. Flyturen gikk til Dubai, og etter flere oppgaver, blant annet i Burj Khalifa, når lagene målet (pit stop). Karim og Khabat kom på førsteplass, og Martha og Elise på sisteplass. Da ett lag allerede var eliminert fikk de allikevel fortsette, men med et handikap i en av oppgavene i neste episode. Lagene fikk beskjed om å reise til New Delhi, og alle lagene kom seg på samme fly. I New Delhi fikk de beskjed om å reise til Agra. Der fikk de forskjellige oppgaver, blant annet i Agra Fort, og Truls og Morten kom inn til pit stop ved Taj Mahal som første par. Karim og Khabat som ledet i starten kom inn som nest sist, grunnet et puslespill som de brukte over en time på. Pål Christian og Ivar kom sist og ble eliminert fra racet. Lagene fikk beskjed om å reise til en husklynge i Popliya Ky Dhany på vei mot Jaipur. Lagene tok drosje, Truls og Morten først, og Karim og Khabat sist. Etter å ha bakt indisk brød var neste mål Jaipur, og etter å ha gjort flere oppgaver fikk lagene beskjed om å gå til Nahargarh fort og opp på taket for å finne pit stop. Først inn var Michelle og Cathrine, som fikk et frikort som de kan bruke til å hoppe over en oppgave på en av de neste tre etappene. Sist kom Martha og Elise som ble eliminert fra racet. Deltakerne fikk beskjed om å komme seg til et spesifikt reiseselskap for å kjøpe billetter til Thailands hovedstad Bangkok. Alle får samme fly inn til Bangkok. Etter å ha utført flere oppdrag, blant annet i det flytende markedet, og et tradisjonelt thailandsk dukketeater, kom Michelle og Cathrine først til pit stop på Golden Mount (Wat Saket). Men da de ikke hadde fulgt reglene og veltet en isblokk som de skulle hugge ut instruksjonen ifra, fikk de en straffetid på en time. Første lag ble da Karim og Khabat, som fikk en gavesjekk på 8 000 kr i bonus. Siste lag inn ble Vilde og Bjarne, men da ingen skulle bli sendt hjem etter denne etappen, fikk de kun et handikap på neste etappe, og fikk fortsette videre. Deltakerne fikk beskjed om å komme seg til et spesifikt reiseselskap for å kjøpe billetter til Vietnams hovedstad Hanoi. De tre første lagene fikk en times forsprang da de kom med et tidligere fly. I Hanoi måtte de finne Leninstatuen for neste ledetråd, som sendte dem videre til Hanoi Hilton der de skulle finne flyverdressen til John McCain. Neste sted var Vac Village, hvor de måtte utføre en oppgave, før de reiste til en restaurant i Le Mat og drakk blodet, gallen og spiste en kobraslange. Siste oppgave og pit stop var på Hanoi Tower, hvor de måtte løse oppgaven «Tårnet i Hanoi». Første lag inn var Truls og Morten, mens siste lag var Vilde og Bjarne, som ble eliminert fra racet og sendt hjem. Lagene fikk beskjed om å kjøpe bussbilletter til den 14 timer lange bussturen til Huế. Der fikk de forskjellige oppgaver, og ledetrådene var i mausoleumene til flere keisere. Etter å ha ha laget blomsterbuketter, pløyet åkre og laget røkelsespinner, gikk turen til pit stop i den forbudte by. Først inn var Karim og Khabat, mens siste lag og eliminert fra racet ble Julie og Vichy. Lagene fikk beskjed om å reise fra Huế til Da Nang, og der måtte de finne Buddhaen på toppen av Marble Mountains via grottesystemet inni fjellet. Ledetråden ba dem å reise med fly til Sydney Australia, og alle lagene kom på samme fly. Vel fremme måtte de snekre paller, spise vegemite-smørbrød, spille sandvolleyball og navigere med seilbåt. Vel fremme på Fort Denison måtte de lage tre seilerknuter før de kunne gå inn til pit stop. Første lag var Karim og Khabat, som vant et gavekort på 8 000 kr fra Hotels.com. Far og datter Tor Einar og Cathrine kom inn sist. De ble ikke eliminert, men fikk handikap på neste etappe. Første stopp var Bondi Beach, hvor lagene skulle gjennomføre en badevaktstafett. Karim og Khabat kom inn likt sammen med Truls og Morten, men førstnevnte var først ferdig, med det andre laget rett etter. De fikk beskjed om å reise ut i villmarken, til Blue Mountains. De to lagene rotet seg bort på veien, og Karim og Khabat kom inn som nest siste lag til neste ledetråd, etterfulgt av Tor Einar og Cathrine som startet sist på etappen. I villmarken måtte lagene bære slanger, kaste boomerang, finne biter til et kunstverk, samt velge mellom å rappellere eller fjellklatring. Først inn til pit stopp på et utsiktspunkt var Truls og Morten, som vant et gavekort på 8 000 kr fra Hotels.com. Som sist kom Tor Einar og Cathrine inn sist, etter å ha måttet gå en omvei grunnet handikapet de pådro seg i forrige etappe. De ble denne gangen eliminert, og måtte reise hjem. Første oppgave var fallskjermhopping i nærheten av Melbourne, og så fulgte tønnerulling og matservering. Neste oppgave var inne i Melbourne, hvor de skulle finne en liten kopi av Edvard Munch-maleriet Skrik. De ble så arrestert og kastet i Australias eldste fengsel. Der måtte de sitte en time med mindre de klarte å knekke en gåte, som slapp dem umiddelbart fri. De måtte så velge mellom stor og liten ball, hvor den store var å score tre mål i rugby, mens liten var å klare to server på rad i tennis mot en proff. Neste mål var pit stop, i toppen av skyskraperen Eureka Tower. Deltakerne måtte gå/løpe opp over 80 etasjer. Først opp var brødrene Truls og Morten, så tvillingbrødrene Frank og Ivar, kompisene Khabat og Karim, venninnene Michelle og Cathrine, mens ekteparet Kari og Bjørn kom sist. Det ble imidlertid ingen eliminering i denne runden, men ekteparet fikk med seg et handikap til neste etappe. Lagene fikk beskjed om å ta seg til Hongkong, hvor første oppgave var enten å spille bordtennis mot noen barn, eller kappspise dim sum. Kari og Bjørn måtte gjøre begge deler grunnet sitt handikap fra forrige etappe. Neste ledetråd var ved Pandaen i Ocean Park. Der fikk de beskjed om å reise til Stanley Market hvor de fikk i oppgave å lage en kulepyramide. Derfra måtte lagene padle i en dragebåt fra Stanley Market Beach. Neste ledetråd var på Times Square, en plakat som fortalte dem om å gå til Bruce Lee-statuen på Avenue of Stars. Denne hadde samtlige problemer med å finne, og tilslutt var alle lagene på samme sted. Michelle og Cathrine fant plakaten først og kom seg først videre. Neste oppgave var en Kung Fu-oppgave, hvor en av deltakerne på hvert lag måtte knekke plankebiter med hånden. Pit stop var ved TST Promenaden, og første lag inn var Khabat og Karim, tett fulgt av Michelle og Cathrine, Frank og Ivar, Truls og Morten, og tilslutt ekteparet Kari og Bjørn. Det ble imidlertid ingen eliminering i denne runden heller, og ekteparet fikk med seg et nytt handikap til neste etappe. Khabat og Karim vant nok en gang ett gavekort på 8 000 kr fra Hotels.com. Ny etappe ble startet med at lagene fikk beskjed om å ta seg til Macao med båt. Der besøkte de Macautårnet, og en deltaker fra hvert lag måtte hoppe i strikk fra 233 meters høyde. Etter dette måtte lagene velge mellom å flytte mat med spisepinner, eller skrive kinesiske tegn med pensel. Etter å ha tellet kinesiske lanterner i en gate måtte lagene sette sammen en stekt gris som var delt i små biter, og så bake eggekaker. Pit stop var ved A-Ma-tempelet, og siste oppgave var å bære et tent stearinlys frem til den 20 meter høye A-Ma-statuen. Først inn var Truls og Morten, som igjen fikk et gavekort på 8 000 fra Hotels.com, neste par var Cathrine og Michelle. Karim og Khabat kom som nummer tre, og tvillingbrødrene kom som nummer fire etter å ha rotet med å få betalt en drosje. Sist, tredje etappe på rad, var ekteparet Kari og Bjørn, som måtte bære to lys istedenfor ett grunnet handikap fra forrige etappe. Dette klarte de ikke og ga opp og gikk inn sist uten tente lys. Denne gangen ble de eliminert fra racet. Lagene reiste med fly til Almaty i Kasakhstan. Der var de på Rahat sjokoladefabrikk, hvor de måtte finne neste ledetråd i en sjokolade (type twist) blant 1 500 biter. De måtte spise hver sjokolade de åpnet. Frank og Ivar var først til fabrikken. Første lag som fant ledetråden var Michelle og Cathrine, og de kom først til Almaty sportsenter, hvor lagene måtte velge mellom å hoppe samlet 300 meter fra stupebrett, eller løfte tilsammen 10 tonn i markløft. Khabat og Karim måtte spise hele 1 490 sjokoladebiter før de fant ledetråden. Først ferdig var jentene som reiste videre til en Beatles-statue hvor de måtte finne neste ledetråd mens de ble kastet snøballer på. De kom først videre og reiste til Luxor-hallen hvor de måtte plassere 15 curlingsteiner i boet for å få neste ledetråd. Først videre her var Truls og Morten som var først til gondolbanen i Chimbulak, hvor de måtte foreta en redningsøvelse i skibakken. Første lag ferdig var Khabat og Karim, som reiste til Green Bazar hvor de måtte kjøpe inn matvarer som ble tilberedt til lokale retter som ikke falt i smak, og som de måtte spise. De kom først videre, og turen gikk til Panifilov park, som var pit stop. De kom inn som første finalelag, og vant igjen et gavekort på en reise til 8 000 kr fra Hotels.com. Resten av finalistene ble vist i siste episode av serien. Lagene fikk beskjed om å komme seg til Oslo og Oslo City. Alle lagene kom på samme fly og startet på likt i Norge. På Oslo City var ledetråden at de skulle oppsøke to værmeldere i TV 2 og måtte presentere en værmelding korrekt. Morten og Truls var først og var også først til neste oppgave som var å levere ved til tre adresser i Oslo. De ble først ferdig med dette og måtte så bygge en Ikea-hylle. Neste ledetråd var å ta seg til Holmenkollen og skiskytterarenaen. Der skulle en på hvert lag gå to runder med to innlagte skytinger. Ført inn og først ut var Morten og Truls, med Michelle og Cathrine rett etter, og med Khabat og Karim inn og ut som siste lag. Neste oppgave var å ta seg til toppen av Holmenkollbakken, hvor de måtte sortere bilder av stedene de hadde besøkt i kronologisk rekkefølge. Alle tre lagene var ettervert ved denne oppgaven, og Khabat og Karim prøvde seg først men hadde feil. Første lag som klarte oppgaven var Morten og Truls, og de vant dermed sesongen, med Khabat og Karim på andreplass, mens Michelle og Cathrine kom på tredjeplass og ble sist. Siste episode viste de beste klippene fra sesongen pluss scener bak kamera og scener som ikke ble vist. Sesong 2 (2013). Det var åpent for påmelding fra 30. juni til 15. august 2012, og innspillingen blir på senhøsten 2012. Liste over kriger Mosambik har deltatt i. Denne listen er laget for å vise hvilke kriger Mosambik har vært delaktig i. Mosambik Leptomyrina. "Leptomyrina" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Nokså små (vingespenn 20-30 millimeter) og spinkle stjertvinger. Bakvingen har én stjert bakerst som kan være ganske kort eller temmelig lang. Oversiden er brun med runde, svarte flekker langs ytterkanten (den største ved bakhjørnet av forvingen), men uten metallfargede skjell. Levevis. Larvene lever på arter i bergknappfamilien. Artene finnes på tørre, steinete steder der disse plantene vokser. Utbredelse. Slekten er utbredt i det sørlige og østlige Afrika inkludert Madagaskar. Hemiolaus. "Hemiolaus" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 30-35 millimeter) stjertvinger med to stjerter på bakvingen, den fremre er liten og peker rett utover, den bakre er lengre og peker bakover (vinkelen mellom dem er nær 90 grader). Oversiden er mørk med blå metallglans. Undersiden er lysbrun med rødbrune tverrstriper. Levevis. Larvene lever på planter i slekten "Olax" (Olacaceae). Utbredelse. "Hemiolaus caeculus" er vidt utbredt i det sørlige og østlige Afrika, de øvrige artene er endemiske for Madagaskar. Ivar Sporon-Fiedler. Ivar Christian Frederik Sporon-Fiedler (født 28. juli 1899 på Bonderup ved Store Merløse, død 3. juni 1955 på Norskov) var en dansk godseier, storviltjeger, forfatter og motstandsmann. Han var bror til Axel C.F. Sporon-Fiedler. Han var sønn av godseier og politiker Frederik Sporon-Fiedler og arvet Nordskov. I 1934 kjøpte han dessuten "Damsbo Skov" på Fyn. Eiendommene lot han forpaktere bestyre og dette ga solid inntekt slik at han kunne utøve sin store lidenskap for jakt, fortrinnsvis i Afrika. I 1933 jaktet han i Kenya og mens han var der ble hans store jakthytte "Skovreden" oppført ved Damsbo. På slutten av 1930-tallet planla han en jaktreise til Rocky Mountains i Nord-Amerika. Andre verdenskrig satte en stopper for disse planer. I stedet gikk han inn i motstandsbevegelsen. Sammen med bl.a. Alf Toftager, som senere ble borgermester i Faaborg – og den unge grev Lennart Ahlefeldt Laurvig Lehn fra Hvidkilde som ble henrettet av tyskerne, hjalp han med å skjule allierte flyvere for nazistene. Først i 1947 reiste Sporon-Fiedler til USA, hvor han sammen med sin gode venn Knudsen, som eide Californias største meieri, fortsatte videre til Canada på jakt. Noen år etter andre verdenskrig var han også redaktør i tidsskriftet "Dansk Jagttidende". I 1955 reiste han på jakt til India hvor han ble syk og måtte reise hjem. Han døde hjemme i Danmark kort tid etter hjemkomst. Ivar Sporon-Fiedler besøkte en rekke ganger Norge. Hitra besøkte han ved flere anledninger. Dette kan man lese om i hans siste bok "Venner og Vildt" som utkom to år etter hans død. Karl Liebknecht-huset. Karl Liebknecht-huset før valget til Berlins delstatsforsamling i 2011. Huset med paroler til riksdagsvalget i 1930 Karl Liebknecht-huset (tysk: Karl-Liebknecht-Haus) er en kontorbygning i Mitte i Berlin. Den er fra 2007 hovedkontor for det tyske poltiske partiet Die Linke. Bygningen befinner seg i Kleine Alexanderstraße 28 og den tilgrensende Weydingerstraße 14–16 mellom Alexanderplatz og Rosa-Luxemburg-Platz. Historie. Bygningen ble oppført i 1910 for fabrikant Rudolph Werth og i 1926 oppkalt etter Karl Liebknecht i forbindelse med at Kommunistische Partei Deutschlands kjøpte huset. Videre på 1920-tallet og inn på 1930-tallet, ble bygningen brukt av diverse kommunistiske organisasjoner. Under nasjonalsosialismen i Tyskland ble huset stengt for de kommunistiske eiere i 1933. Den ble deretter brukt av SA, fikk navnet Horst Wessel-huset, og tjente som konsentrasjonsleir for å terrorisere nazimotstandere. I en kort periode holdt et grunnregisterkontor til i bygningen, men ble så igjen overtatt nasjonalsosialistiske organisasjoner, inntil slutten på den andre verdenskrigen. Under den andre verdenskrigen ble huset delvis ødelagt. Etter krigens slutt ble bygningen overtatt av SED og senere "Institut für Marxismus-Leninismus." Etter Murens fall fulgte diskusjoner om hvilke eiendommer som tilhørte partiene og masseorganisasjonene i DDR. SED og andre partier («Blokkpartier») som sett fra vesten ikke representerte noen reell poltisk bevegelse og dermed heller ikke ble ansett å ha noen legitimitet, mente å eie bl.a. denne eiendommen. PDS var etterfølger av SED og fremsatte krav på eierskap overfor de nye nasjonale myndighetene. Disse diskusjonene toppet seg i form av en sultestreik av prominente SED-medlemmer og diverse husundersøkelser foretatt av politiet. PDS ga til slutt avkall på de fleste av de eiendommer de hadde gjort krav på. Karl Liebknecht-huset og Hotel am Wald i Elgersburg, Thüringen er i dag de eneste faste eiendommer i partiet. Disse eiendommene tilhørte partiet også før 1946. Ayanleh Souleiman. Ayanleh Souleiman (født 3. desember 1992) er en djiboutisk mellomdistanseløper som spesialiserer seg på 1500 meter. I 2011 kom han på 6. plass på 1500 meter ved Panafrikanske leker, og han vant gull ved de panarabiske leker i Doha. Han løp både 800 og 1500 meter ved juniorafrikamesterskapet 2011 – her nådde han ikke finalen på 800 meter, men på 1500 meter kom han på 9. plass i finalen. Ved VM i friidrett innendørs 2012 nådde han finalen, men endte på femteplass. Freddie Jones. Frederick Charles "Freddie" Jones (født 12. september 1927 i Longton, Stoke-on-Trent, Staffordshire) er en engelsk skuespiller. Han ble skuespiller etter ti års arbeid som laboratorieassistent i et firma som laget keramikkprodukter, da hans hobby tok over. Han fikk sin trening ved Rose Bruford College og ble berømt for sin rolle som Claudius i den britiske TV-serien "The Caesars" i 1968. Martagonlilje. Martagonlilje (Lilium martagon), eller "Kranslilje", "Turbanlilje" og "Krølllilje" er en gammel hageplante i liljefamilien. Martagonliljen vokser opp fra en stor løk dypt nede i jorda og har kransstilte avlange blad på en lang stengel, som kan bli opptil en meter høy. På toppen av stengelen får den hengende liljeblomster i enten rosa eller hvitt, som dufter godt. Blomstene krøller seg oppover og planten kalles derfor ofte for "Krølllilje", eller "Kranslilje" etter de kranslignende bladene rundt stengelen. I Norge er Martagonlilje en gammel prydplante med lange tradisjoner. Man tror at den har vært dyrket her i landet helt siden middelalderen. Antakeligvis var den mye dyrket hos munkene i klosterhagene. Martagonliljen blir gammel som hageplante og den er meget hardfør. Ofte kan man finne Martagonliljer stående igjen på tuftene til gamle hus og hager. Den trives også godt i gamle parker, skogskanter og kratt. I Rosendal have i Baroniet Rosendal har denne liljen overlevd 300 år i hagen der og den er nå også blitt forvillet til naturområdene rundt baroniet. Man har funnet de gamle kvitteringene fra da Ludvig Rosenkrantz kjøpte Martagonliljer til hageanlegget sitt i 1667. Martagonlilje sprer seg med frø som danner småløker og de kan dukke opp langt fra morplanten. De første årene kommer de bare med et lite blad opp av bakken. Martagonliljer bruker nemlig 5-10 år før de kommer med blomster. Martagonlilje kan også formeres ved deling av løkskjellene. Arten liker seg best i noe fuktig jord og vil helst ha halvskygge. Det finnes også en mørkerød variant av Martagonlilje, "Lilium martagon 'Cattaniae. Finnboga saga ramma. Finnboga saga ramma («Sagaen om Finnboge den sterke») er en islendingesaga fra første del av 1300-tallet. Historien foregår i Flateyjardalur nord på Island, i Norge og i Bysants i siste del av 900-tallet og handler om "Finnboge Åsbjørnsson" og hans livsreise fra hittebarn til aktet gammel bonde. Finnboge er også omtalt i Landnåmabok og i Vatnsdæla saga. Sagaen har blitt beskrevet som «It has generic affinities with the fornaldarsögur and riddarasögur, and is less realistic in style than many Sagas of Icelanders». Historien begynner med at Finnbogas far "Ásbjørn" tvinger guttens mor "Torgerd" til å sette ut det nyfødte barnet, som et straff for at Torgerd tillot datteren deres å gifte seg med en nordmann uten Asbjørns godkjenning. Gutten blir funnet av fattigkvinnen "Syrpa" og oppfostret av henne under navnet "Urðarkottr". Han vokser seg raskt stor og sterk, men også uregjerlig. Han blir «oppdaget» av lovsigemannen Þorgeirr Ljósvetningagoði, og gjenforent med foreldrene. Siden reiser han til Norge og Bysants, har tjeneste hos keiseren i Bysants, mottar etterhvert kristendommen, og dør hjemme på Island som en gammel, rik og aktet mann. Sagaen er bevart i håndskriftet Möðruvallabók fra ca 1340 og i to yngre håndskrifter fra 1400-tallet. Den er oversatt til nynorsk av Aslak Tonna i 1920 Chliaria. "Chliaria" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Små (vingespenn 20-28 millimeter) stjertvinger med to korte stjerter på bakvingene. Oversiden er litt matt lyst blålig med bredt svarte kanter, undersiden er lys med brune tverrstreker og/eller flekker, gjerne noen svarte flekker ved bakvingens bakhjørne. Levevis. I alle fall én av artene har larver som lever på orkidé-slekten "Rhynchostylis" og andre epifyttiske orkideer. Larvene lever på blomsterknoppene. Disse sommerfuglene finnes mest i regnskog. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, fra India i vest til Borneo i øst. Systematisk inndeling. Artene ble tidligere gjerne regnet til slekten "Hypolycaena". Det er mulig at flere arter fra denne slekten bør flyttes hit. Rekdal. Rekdal er ei lita bygd i Vestnes, Romsdal på grensa mot Sunnmøre. Sport i Rekdal. Det er flere idrettsorganissjoner i bygda. Kjente personer med tilknytning til Rekdal. Kjetil Rekdal er fra Rekdal. Vellekla. Vellekla er et islandsk skaldekvad – en dråpa – diktet av skalden Einar Skålaglam, sannsynligvis år 986. Det er et hyldningsdikt til Håkon Sigurdsson jarl som Einar var hirdskald for. Navnet Vellekla tolkes normalt som gull-mangel Diktet finnes ikke lenger i sin helhet, men ganske mange av strofene er bevart i bl.a. Snorre Sturlasons Heimskringla, i Fagrskinna, Den yngre Edda og i Jomsvikingenes saga. Versemålet i Vellekla er "dróttkvæði". Diktet er spesielt fordi det har to avslutninger. Vers 33 er utformet som en avslutning som takker jarlen for dikterlønna, men det er skrevet fire vers til etter dette. En tolkning (av Idar Lind) er at de første 33 vers er skrevet etter kong Håkons kamper mot Eirikssønnene (Gunnhildssønnene) og hans seier over den saksiske keiseren Otto I i 976, og at de fire siste vers er skrevet etter Håkons seier over Jomsvikingene i Slaget i Hjørungavåg i 986 selv om dette slaget nevnes ikke i diktet. Vråbreen. Vråbreen er en isbre på Spitsbergen på Svalbard. Den ligger øverst i Kjellströmdalen, mellom Storslengja i sør og Svenfjellet og Cösterfjellet i nord. Breen er rundt fire kilometer lang. Fra breporten starter Kjellströmelva. Ordet «vrå» i navnet kommer av det gammelnorske «vrá/ró» som betyr «krok» eller «avsidesliggende sted», noe som her kan hentyde til at dalen som breen ligger i gjør en sving, altså er krokete. Neorealisme. Neorealisme var en kunstretning som ble etablert ved begynnelsen av første verdenskrig. Den ønsket å sette fokus på tidsånden gjennom bruk av farger og former fra dagliglivet. Det fikk etter andre verdenskrig sitt utrykk særlig innen film og litteratur. Film. I den såkalte italienske neorealismen var en bevegelse med utspring i Italia med filmer som var kjennetegnet av historier fra de fattige og arbeidsklassen, filmet på lokasjon og ikke i studio, gjerne med bruk av amatørskuespillere. De italienske neorealistiske filmene beskrev ofte de vanskelige økonomiske og moralske forholdene rett etter andre verdenskrig, og avspeilte endringene i den italienske psyke og dagliglivets realiteter: fattigdom og desperasjon. Neorealisme var et opprør mot den klassiske filmen og krigens diktatur. Tidlige eksempler på neorealisme er filmene "Sykkeltyvene" (1949) og "Miraklet i Milano" (1951). Også nyere filmer, som "Salaam Bombay!", (India, 1988), "Lilja 4-ever" (Sverige, 2002) og "Winter's Bone" (USA, 2010) har klare neorealistiske preg. Litteratur. Forfattere som skrevet i neorealistisk stil, er eksempelvis Alberto Moravia, Cesare Pavese, Italo Calvino og Elio Vittorini. Möðruvallabók. Möðruvallabók er et håndskrift fra ca 1320-1350 som inneholder teksten til 11 islendingesagaer, for mange av dem er det den eldste og beste tekstkilden og i sum er det den «største og viktigste kilden» til sagalitteraturen. Manuskriptet er også kjent som AM 132 fol., som er dets katalognummer i den Arnamagnæanske Samling. Håndskriftet inneholder i denne rekkefølgen: Njåls saga, Egils saga, Finnboga saga ramma, Sambandsmennenes saga, Kormáks saga, Víga-Glúms saga, Droplaugsønnenes saga, Ölkofra þáttr, Hallfreðar saga, Laksdøla saga og Fosterbrødrenes saga. Manuskriptet består av 200 pergamentblad, innbundet i treplater. 189 av pergamentene er fra 1300-tallet og er skrevet med den samme håndskriften som også finnes i 6 andre, mindre håndskrifter med kirkelige tekster. Noen av versene er skrevet med en annen hånd, som er kjent fra Jónsbók og noen andre tekster. Det er antagelig skrevet på Nord-Island. I tillegg til de 189 pergamentene er 11 manglende blad erstattet med yngre blad fra 1600- og 1700-tallet. Håndskriftet fikk sitt navn da det ble trykket i 1880 i Bd I av "Íslenzkar fornsögur". Navnet har bakgrunn i at den daværende eieren lagmann Magnus Björnsson skrev sitt navn i boken 3. maí 1628, og stedfestet det til «Möðruvöllum í Hörgárdal». Magnus' sønn Bjørn Magnusson hadde håndskriftet med seg til København i 1684 og ga det til arkivaren Thomas Bartholin. Etter Bartholins død i 1690 kom skriftet i Árni Magnússons eie. Siden 1974 har det vært i Árni Magnússon institutt i Reykjavik. Byoriginaler fra Oslo. Byorginaler fra Oslo er blant annet personligheter som Luse-Frants, Snipp-Møller, Køla-Pålsen og Advokat Hermansen. Luse-Frants. Fridtjof «Luse-Frants» Kristiansen (1883–1958) var fra Grefsen. Hans far drev kull- og vedhandel i Munchs gate 7. Hans foreldre døde mens han fortsatt var veldig ung og han forsøkte i en periode å drive farens bedrift videre, inntil han måtte gå fra den. Frants levde siden av å gå rundt med kjerren sin og kjøpe metall, flasker og så videre. Angivelig var han naiv og lot seg ofte lure. Enkelte trodde at han var full av lus, derav tilnavnet Luse-Frants, mens andre mente at det ikke var tilfelle. Sannsynligvis hadde han en nervesykdom som gjorde at han stadig hufset og ristet på seg, som om han klødde. Snipp-Møller. Albert Martinius «Snipp-Møller» Møller (1864–1922) var en xylograf og musiker fra Oslo som også regnes som en av byens byorginale. Albert Møller er den eneste av de norske xylografene som noengang har fått en vei oppkalt etter seg. Snipp-Møllers vei ligger på Oppsal, i nærheten av det området han selv bodde i årene etter århundreskiftet. Etter «Norges matrikkel for 1904», var Møller eier av gårdsnummer 146, bruksnummer 75 på Oppsal. Køla-Pålsen. Hans Arnt Hartvig «Køla-Pålsen» Paulsen (1832–1914) var kullhandler i Christiania. H.A.H. Paulsen var hovedstadens største energileverandør rundt forrige århundreskifte, og hadde sitt kullager på "Paulsenkaia" øst for Akerselvas utløp i Bjørvika. «Køla-Pålsen» var også en av hovedstadens byoriginaler; en «self-made man» kjent for folkelig stil og skarpe replikker. Det går mange historier om «Køla-Pålsen». Noen bygger på virkelige hendelser; i andre tilfeller er Paulsen gjort til hovedperson i vanlige skrøner og vitser, gjerne av det grovere slaget. Mange av historien tar utgangspunkt i mannens slagkraftighet og replikkunst, en evne han nok hadde utviklet under årene til sjøs. Advokat Hermansen. Advokat Peder Gunvold Hermansen (1910–1993) var høyesterettsadvokaten og turneren som kledde seg for å få oppmerksomhet. Han turnet i stengene på T-banen mellom sentrum og Bøler hvor han bodde minst de siste 30 årene av sitt liv. Advokat Hermansen ble drept i Oslo i 1993 og hans drapsmann ble dømt for «legemsbeskadigelse med døden til følge» og fikk av lagmannsretten 4 års fengsel og 5 års skikring. Iver Gundersen Øvstrud. Iver Gundersen Øvstrud (1711–1775) var norsk treskjærer og rosemaler. Han var født på gården Øvstrud i Rollag i Numedal. I 1753 giftet han seg med Anne Johannesdatter Bergerud, og i 1753 flyttet de fra Øvstrud til Herbrandsplassen i Veggli. De siste årene bodde han på husmannsplassen Toeneie i Veggli, der han døde i 1775. Øvstrud var trolig selvlært, men han har hentet inspirasjon fra kirkekunsten og var den første i Numedal som skar akantus. Det er bevart noen få arbeider av Iver Øvstrud fra slutten av 1730-årene. I 1742 skar han en benk og i 1744 en almissetavle til Veggli kirke, og allerede i disse årene trer han fram med sin personlige stil der alle flater, sarger og listverk fylles med dekor - geometriske border, planter, dyr og mennesker. Øvstrud bruker mange bibelske motiver som han trolig har hentet fra bildebibler.svidekor. Maling bruker han primært sammen med disse teknikkene, men det er bevart noen mindre gjenstander etter Øvstrud som bare er dekorert med malte blomster- eller figurmotiver. Øvstrud har en mangfoldig produksjon av skap, benker, kister, skrin, kanner, mangletrær, høvrer, bogtrær og andre små gjenstander. I tillegg til benk og almissetavle til Veggli kirke og arbeider i Rollag stavkirke han har trolig skåret prekestolhimlingen i Svene kirke. Han er representert i samlingene i Bergen Museum, Drammens Museum, Lågdalsmuseet på Kongsberg, Nordiska museet i Stockholm og Norsk Folkemuseum. I 1958 ble det arrangert en stor utstilling av Øvstruds arbeider på Drammens Museum. Katalogen fra denne utstillingen omfatter 85 gjenstander som skal være gjort av Øvstrud og har et tillegg på 5 som er mer usikre. Barry Jones (skuespiller). Barry Jones (født 6. mars 1893 i Guernsey, Kanaløyene, død 1. mai 1981 samme sted) var en engelsk skuespiller. Han startet sin skuespillerkarriere på den britiske scenen i 1921. Han deltok som "Bluntschli" i filmen Arms and the Man i 1932. Som en skuespiller som ofte portretterte overklassekarakterer, hadde han en sentral rolle i filmen Seven Days to Noon. Han spilte også Mr. Lundie i 1954 i filmatiseringen av Brigadoon, og som Polonius i den amerikanske TV-filmatiseringen av Hamlet i 1953. Spekekjøtt. Spekekjøtt er en fellesbetegnelse for hele kjøttstykker som er saltet og speket. Kjøttet kan stamme fra ulike dyr, for eksempel gris, storfe, hest, rein, hjort, elg, villsvin og lignende. I tillegg til tradisjonelle kjøttstykker kalles også speket hjerte og tunge for spekekjøtt. Spekekjøtt som stammer fra gris eller villsvin kalles også spekeflesk. I noen tilfeller kan man også støte på betegnelsen speket dyrekjøtt. Dette er kjøtt som typisk stammer fra hest, men ikke bestandig. Taekwondo under Sommer-OL 2012 – Kvalifisering. Taekwondokonkurransen under Sommer-OL 2012 vil ha 128 deltakere, 64 fra hvert kjønn og 16 i hver vektklasse. Hver nasjon kan maksimalt delta med fire deltakere, to fra hvert kjønn. Fire plasser er reservert vertsnasjonen Storbritannia, mens de siste fire plassene er reservert friplasser fra IOC. De resterende 120 plassene er blitt delt ut via fem forskjellige kvalifiseringsturneringer. Jonas Darnell. Jonas Darnell (født 26. april 1964) er en svensk tegnseserieskaper og tegner. Hans mest kjente serie er humor og satire serien om steinalderfiguren Herman Hedning. Hans første store oppdrag var å gå inn i rekken som tegner for. Darnell har også utført mer artistiske tegninger, blant annet omslaget til det norska folk metal-bandet Trollfests album "Villanden". Alejandro Korn (Buenos Aires). Alejandro Korn er en by i provinsen Buenos Aires, Argentina i San Vicente. Bosettingen ble grunnlagt 14. august 1865 og seinere oppkalt til ære for den argentiske legen, filosofer og reformatoren, Alejandro Korn (1860–1935). Folkets Frigjøringshærs Marine. Marinens tre flåter og deres respektive hovedbaser og styrker på 2006 Den kinesiske marines viktigste operative ambisjoner Folkets Frigjøringshærs Marine (tradisjonell kinesisk: 中國人民解放軍海軍, forenklet kinesisk: 中国人民解放军海军, pinyin: "Zhōngguó Rénmín Jiěfàngjūn Hǎijūn", engelsk: "People's Liberation Army Navy", forkortet "PLAN") er Det kinesiske kommunistiske partis forsvarsmakts, Folkets Frigjøringshærs, marine gren. Den ble opprettet i 1950. Den består (2012) av en styrke på over 215.000 mann og organisert i tre flåter. Historie. Den første flåtebasen ble anlagt i mars 1950 med stor assistanse fra Sovjetunionen. Sovjetunionen gav også over årene mye materiellassistanse. I 1955 var det blitt organisert tre flåter: Nordflåten, Østflåten og Sørflåten. Også det marine flyvåpen var kommet i gang. Under det såkalte store spranget ble flåten videreutviklet, og fikk mange flere fartøyer. Også under kulturrevolusjonen ble marinen forstånet fra de problemer som resten av samfunnet fikk utlide. Under 1970-årene og 1980-årene fikk den kinesiske marine ca 20 prosent av det totale forsvarsbudsjettet og personell og fartøy økte kraftig. Det var også under 1980-årene at Kinas marine ble en regional stormakt, meget på grunn av den nye øverstkommanderende Liu Huaqing. Under denne perioden gjorde man også store fremskritt med robotteknikk. Blant annet utvicklet man de første ballistiske roboter til sina ubåter under det sene 1980-tallet. På 1990-tallet, da Kinas økonomi gjorde store fremskritt, ble det igjen satset stort på marinen. Nye fartøys- og ubåts-klasser kom i tjenstete mens de eldre fartøyer av sovjetisk type ble graqdvis utfasett. Fra 2000-tallets begynnelse hadde man begynt å planlegge en havsflåte, en såkalt "blue-water navy". Moderne jagere og fregatter ble utviklet og flere moderne robotjagere fra Russland ble innkjøpt. Det finnes ogå planer om å konstruere hangarfartøy og større amfibiefartøy. Derutover har det marine flyvåpen fått forsterkning med blant annet nye angreps- og jagerfly. Charles Sherwood Stratton. Charles Sherwood Stratton (født 4. januar 1838, død 15. juli 1883) var en kortvokst amerikansk artist som opptrådte under artistnavnet General Tom Thumb («general Tommeliten») eller bare Tom Thumb. Han oppnådde stor berømmelse som en av de tidligste hovedattraksjonene i «humbugkongen» og sirkuspioneren P. T. Barnums freak show-forestillinger og framvisninger av kuriositeter i Barnum's American Museum. Helge Eftedal. Helge Eftedal (født 1951 i Larvik) er tidligere en norsk musiker og gitarist. Han er kjent som tidligere sologitarist i danseorkesteret Torry Enghs, sammen med bandet ga han ut LP-en "Stop" som ble utgitt i 1975. Han var på 60-tallet gitarist i rockebandet Cops Ltd. Gangskaret (Svalbard). Gangskaret er et fjellpass på Spitsbergen på Svalbard, rundt 15 kilometer sør-sørøst for Longyearbyen. Det ligger mellom Todalen (en sidedal til Adventdalen) i nord og Gangdalen (en sidedal til Reindalen) i sør. Bare en kilometer nord for toppen av skaret kommer også Bødalen (en sidedal til Colesdalen) inn fra vest. Navnet hentyder til at skaret er farbart til fots. Llumpa (distrikt). Llumpa er et distrikt i provinsen Mariscal Luzuriaga i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021306 og hovedstaden er Llumpa. Distriktet ble opprettet den 28. oktober 1889. Lucma (distrikt i Mariscal Luzuriaga). Lucma er et distrikt i provinsen Mariscal Luzuriaga i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021307 og hovedstaden er Lucma. Distriktet ble opprettet den 3. mai 1960. Musga (distrikt). Musga er et distrikt i provinsen Mariscal Luzuriaga i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021308 og hovedstaden er Musga. Distriktet ble opprettet den 12. mai 1962. Vågsfjellet. Vågsfjellet er et av fjellene som utgjør Hamarøytindan i Hamarøy kommune i Nordland. Fjellet er med sine 948 moh. det høyeste i av tindene i den ytre delen av Hamarøy, beliggende i den sørlige delen av fjellrekken, 4,3 kilometer nord-nordøst for Skutvik med Nordtinden i nordøst og Sørtinden i vest. På nordsiden ligger Dalsosen som kommer inn fra Vestfjorden. På sørsiden går foten av fjellet rett opp fra Fjellvatnet. Piscobamba (distrikt). Piscobamba er et distrikt i provinsen Mariscal Luzuriaga i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021301 og hovedstaden er Piscobamba. Vennskapsbrua. Vennskapsbrua (spansk: "Puente Internacional de la Amistad"; portugisisk: "Ponte Internacional da Amizade") er ei bru over Paranáelva som forbinder den brasilianske byen Foz do Iguaçu og den paraguayanske byen Ciudad del Este. Den er 552,4 meter lang og blei åpna i 1965. Den er viktig både for Foz do Iguaçu og hele Paraguays økonomi, ettersom størstedelen av Paraguays eksport og import fraktes over den. Emar. Emar ved den store bøyen i elveløpet til Eufrat. Emar (dagens Tell Meskene) var en amorittisk oldstidsby i nordøstlige Syria ved elven Eufrat i det området hvor elven bøyde seg i bue, men som i dag ligger ved kysten av den kunstig skapte innsjøen Asadsjøen. Stedet i dag heter Tell Meskene i den syriske guvernementet Aleppo. Ved siden av andre oldtidsbyer som Ugarit, Mari og Ebla, er Emar blant de viktigste arkeologiske stedene i Syria. På stedet har man funnet en rekke kileskrifter, de fleste på akkadisk. I disse tekstene, datert fra 1300-tallet f.Kr. og fram til Emars undergang i 1187 f.Kr., foruten også informasjon fra flere utgravninger siden 1970-tallet, har Emar framstått som et betydningsfullt handelssenter i bronsealderen. Emar hadde en framtredende posisjon mellom maktsentra i øvre Mesopotamia, Anatolia og Syria. I motsetningen til andre byer er de teksttavlene som er avdekket i Emar ikke fra myndighetene eller de kongelige, men nedtegner private transaksjoner, lovtekster, forhandlinger om fast eiendom, ekteskap, testamenter, formelle adopsjoner og lignende. I huset til en prest ble det avdekket et bibliotek med litterære og leksikalske tekster i den mesopotamiske tradisjonen, foruten også rituelle tekster for den lokale religionskulten. Kohib. Kohib, AKA Øivind Sjøvoll fra Sortland i Nord-Norge, har vært en del av klubb-scenen i byen Tromsø siden 1997, først som en DJ, senere som klubbarrangør. Han har gitt ut album på Beatservice Records, som er et norsk plateselskap basert i Tromsø som spesialiserer seg på elektronisk musikk. Han slapp sitt debutalbum "Make Fire" i 2010, med en remix-samling "Make Fire - The Remixes" utgitt sent i 2011, kun tilgjengelig digitalt. 16. februar 2012 ble Solar Day EP-en sluppet. Den første EP-en fra 2007 er en remix-EP Øivind ga ut under navnet The Kohib. Øivind spiller også i elektropopbandet F.A.C.E. sammens med blant annet Per Kristian Trollvik. Terqa. Terqa er navnet på en oldtidsby som ble oppdaget på det arkeologiske stedet Tell Ashara ved bredden av midtre Eufrat i guvernementet Dayr az-Zawr i Syria. Det ligger omtrent 80 km fra dagens nasjonalgrense med Irak. Navnet Terqa hadde blitt til "Sirqu" i nyassyrisk tid. Historie. Lite er kjent om byens tidligste historie, men den var en betydelig enhet selv i tidlig dynastisk tid. På 1800-tallet f.Kr. var den under kontrollen til Shamshi-Adad I, en tidlig konge i Assyria, fulgt av byen Mari i tiden til Zimri-Lim på 1700-tallet f.Kr., og deretter av Babylon etter ble beseiret av Hammurabi fra det første babylonske dynasti. Terqa ble den ledende byen i kongedømmet Khana/Hana etter at Babylon fikk tilbakegang. Senere falt Terqa innenfor innflytelsen til kassittiske dynastiet til Babylon og til sist underlagt det nyassyriske riket. En stele til den assyriske kong Tukulti-Ninurta II fra 800-tallet f.Kr. er blitt avdekket i Terqa. Hovedguden i Terga var Dagan, opprinnelig en assyrisk-babylonsk fruktbarhetsgud som utviklet seg til en betydelig nordvestlige semittisk gud. Arkeologi. Hovedsetet for byen er på rundt 20 acre eller 8,1 hektar i størrelse og har en høyde på 18 meter. Levningene av Terqa er delvis dekket av dagens moderne by Ashara, noe som begrenser mulighetene for undersøkelser. Stedet ble kortvarig utgravd av E. Herzfeld i 1910. Tre år senere, i 1923 ble det gravd i fem dager ved François Thureau-Dangin og P. Dhorrne. Etter de franske undersøkelsene ble ble Terqa undersøkt i 10 sesonger fra 1974 til 1986 av en sammensatt amerikansk gruppe fra University of California, Los Angeles, California State University ved Los Angeles, Johns Hopkins University, Universitetet i Arizonia og dessuten av franske arkeologer fra Universitet i Poitiers i Frankrike. Gruppen var ledet av Giorgio Buccellati og Marilyn Kelly-Buccellati. Etter 1987 overtok en ren fransk gruppe ledet av Olivier Rouault fra Universitet i Lyon utgravningene og har fortsatt undersøkelsene fram til i dag. Litteratur. Soltysiak, A. (2002): "Human Remains from Tell Ashara – Terqa. Seasons 1999-2001. A Preliminary Report", Athenaeum, 90, no. 2, s. 591–594 Mundilfare. Mundilfare var i norrøn mytologi faren til gudene Sol og Måne. Mundilfare var selv trolig et menneske, men barna hans var så vakre at han sammenlignet dem med dei lysende himmelegmene. Kanskje som straff for dette tok æsene ifra ham barna og satte dem til å kjøre den virkelige sola og månen over himmelen. D-lån. D-lån (døgnlån) er lån en bank tar opp gjennom dagen og over natten fra Norges Bank. Gjennom dagen i åpningstiden til Norges Banks oppgjørssystem kan bankene låne ubegrenset med ansvarlig kapital («reserver») rentefritt mot sikkerhet. Lånet omtales som D-lån gjennom dagen eller intradaglån og må betales tilbake før systemet stenger om kvelden. Dersom en bank ikke tilbakebetaler intradaglånet går det automatisk over til å bli et overnattenlån som påløper rente. D-lån over natten løper fra oppgjørssystemet stenges om kvelden til systemet åpnes neste bankdag. Banker som har et underskudd av reserver (ikke nok ansvarlig kapital til å oppfylle kapitaldekningskravet) når Norges Banks oppgjørssystem stenger må benytte seg av dette. D-lån mot sikkerhet er en marginal finansieringskilde for bankene. Banksystemet vil under normale forhold ikke ha behov for D-lån. Hensynet til svingninger i enkeltbankers likviditet, blant annet utfra deres rolle i betalingsoppgjøret, tilsier imidlertid at bankene har tilgang til en automatisk låneadgang i Norges Bank. D-lånsadgangen fungerer som en likviditetsreserve for systemet sett under ett og virker som en støtpute mot uventede svingninger i likviditeten. D-lånsadgangen hindrer også for store renteutslag som følge av eventuell usikkerhet om fremtidig tilgang på likviditet. Normalt vil ingen banker være villige til å låne midler i banksystemet til en rente som ligger høyere enn D-lånsrenten. I normale situasjoner vil D-lånsrenten derfor danne «taket» for de korte rentene, men dersom banksystemet må låne mer enn de kan stille sikkerhet for (for å dekke sitt likviditetsbehov) kan pengemarkedsrenten stige over D-lånsrenten. Historie. D-lån stod for «dagslån» frem til endringen av låneforskriften 1. september 1999. Døgnlånsrenten. Renten på D-lån over natten er normalt høyere enn foliorenten som er Norges Banks styringsrente. Mens styringsrenten (innskuddsrenten i Norges Bank) utgjør minimumsrenten bankene betaler for kortsiktige lån fra andre banker, utgjør døgnlånsrenten (utlånsrenten i Norges Bank) et maksimum. Differansen utgjør svingningene som er mulig i pengemarkedsrenten. Siden april 2007 har differansen vært én prosent, mens mellom 2007 og 1993 var den to prosent eller nær. Før sommeren 1993 var døgnlånsrenten Norges Banks styringsrente fordi banksystemet var i permanent låneposisjon overfor Norges Bank, dermed var det døgnlånsrenten som dannet et gulv for de kortsiktige pengemarkedsrentene. Døgnlånsrenten settes av Norges Bank og beregnes daglig etterskuddsvis på grunnlag av kalenderdager. Det regnes 365 rentedager per år. Renten belastes bankens konto første oppgjørsdag etter at lånet er tatt opp. Dersom den første dagen og eventuelt påfølgende dager i en måned ikke er bankdager, vil renten for denne eller disse dagene belastes den andre oppgjørsdagen i den nye måneden. Sikkerhet. D-lån ytes mot sikkerhet etter bestemmelsene i lovens. Lånerammen tilsvarer verdien av pantsatte aktiva fratrukket den avkortingen som Norges Bank fastsetter. Norges Bank kan i særlige tilfelle godta andre aktiva som sikkerhet eller fravike kravet til sikkerhet. Zeltus amasa. "Zeltus amasa" er en glansvinge som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. En middelsstor stjertvinge, bakvingen med tre lange, krøllete stjerter som henger som frynser bak vingen. Oversiden er blå ved roten, mesteparten av forvingen er svart. Undersiden er blek ved roten, okerfarget i den ytre delen, med brune tverrstriper og to svarte flekker ved bakhjørnet. Utbredelse. Arten er utbredt i Sørøst-Asia, fra India i vest til Sumbawa i øst. Idrimi. Idrimi var konge av Alalakh i det 15. århundre f.Kr. Han var en semittisk sønn av kongen av Aleppo som hadde blitt avsatt av Barattarna, konge av Mitanni. Likevel lyktes han i å gjenvinne sin plass og ble anerkjent som en vasall av Barattarna. Idrimi grunnla kongedømmet Mushki, og styrte fra Alalakh som en vasall til Mitanni. Han invaderte de hetittiske territorier i nord, noe som resulterte i en avtale med landet Kizzuwatna. Haitian Health Foundation. Haitian Health Foundation (HHF) er en amerikansk ideell organisasjon som arbeider på landsbygda sørvest i Haiti for å gi helsetjenester, utviklingshjelp, nødhjelp og utdanning. HHF er støttet av private donore, USAID og andre ikke-statlige organisasjonar, i tillegg til at de får støtte gjennom at folk leverer klær, gjenstander og lignende, og de frivillige som arbeider for organisasjonen. Hovedkvarteret deres ligger i Norwich i Connecticut, og den nåværende direktøren er Jeremiah J. Lowney, som også grunnla organisasjonen. Den nåværende daglige lederen er E. Marilyn Lowney. Le Nouvelliste. "Le Nouvelliste" er en franskspråklig avis som kommer ut daglig i Port-au-Prince i Haiti og distribueres til hele landet – særlig i hovedstaden og 18 av de større byene. Avisa ble grunnlagt i 1898 av Guillaume Chéraquit, opprinnelig under navnet "Le Matin", men ble "Le Nouvelliste" femten måneder senere. Trykkinga var det Chéraquits venn Henri Chauvet som sto for. I dag er "Le Nouvelliste" den eldste og største dagsavisen i landet. Atle Tronsmoen. Atle Norum Tronsmoen (født 24. september 1993) er en norsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Hamarkameratene hvor han seriedebuterte i oktober 2011. Han spilte guttefotball for Vang Fotballag før han deretter gikk gradene i HamKam-systemet, og i mars 2012 var han en av Hamarkameratenes elleve egenproduserte spillere i en statistikk gjennomført av Norges Fotballforbund. Tronsmoen fikk sin seriedebut mot Mjøndalen IF den 9. oktober 2011, og ifølge trener Vegard Skogheim hadde han potensial til å "«bli en ordentlig dribleving, men han trenger litt mer kjøtt på kroppen»". Norve. Norve eller Narve (norrønt: "Nǫrr", dativ "Nǫrvi", "Nǫrfi", "Narfi") er i norrøn mytologi en av jotnene, far til Natt (norrønt "Nátt, Nótt"), ei gyger som ble gift med jotnen Naglfare. Norve spiller ingen stor mytologisk rolle, men nevnes kortvarig i "Vavtrudnesmål", "Allvismål" og "Gylvaginning". Norve må ikke forveksles med Narve ("Narfi, Nari"), en sønn av Loke med likelydende navn.. Isak I Komnenos. Isak I Komnenos var bysantinsk keiser fra 1057-1059. Han var en militær leder som kjempet mot Andreas I av Ungarn. Men han kom også på kant med patriarken. Til sist abidiserte han og gikk i kloster. Fylkesvei 760 (Vest-Agder). Fylkesvei 760 i Vest-Agder går mellom Moi i Kvinesdal og Kollemo i Hægebostad. Veien ble oppgradert fra kommunal vei 15. oktober 2011. Eksterne lenker. 760 Kent Härstedt. Kent Härstedt, født 29. januar 1965 i Helsingborg, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 1998. Han ble valgt inn i riksdagen for Skåne läns västra valkrets på plass 152. Som politisk aktiv siden en alder av 16 år, ble Härstedt valgt inn i Helsingborgs kommunestyre, khvor han ble sittende i seks år. Han arbeidet som politisk rådgiver for Pierre Schori mellom 1994 og 1996, og som uavhengig skribent for blant andre "Svenska Dagbladet", "Helsingborgs Dagblad" og "Arbetarebladet". Härstedt ble valgt inn i riksdagen første gang i 1998, og har, med unntak av et kort opphold i 2003, sittet der kontinuerlig fram til i dag. I 2004 og 2005 var han alkoholutreder for den svenske regjeringen. Mellom 1999 og 2005 var han leder for den svenske grenen av UNICEF. Härstedt er en av de overlevende etter Estoniaforliset i 1994. Som alkoholutreder. I mars 2005 foreslo Härstedt, i rollen som den svenske regjeringens alkoholutreder, i sin rapport "Gränslös utmaning – alkoholpolitik i ny tid" (SOU 2005:25), at alkoholavgifter på øl og vin burde reduseres med 30 %, og at innsatsen i større grad heller burde ha vært rettet mot informasjon og andre forebyggende tiltak. Rapporten, samt Härstedts forslag, framprovoserte negative reaksjoner fra Sveriges ledende avholdsorganisasjon, IOGT-NTO, samt lederen for organisasjonen Sven-Olov Carlsson, som hevdet at eneste effekt fra lavere priser ville være at folk ville drikke mer, og at mens forebyggende tiltak er viktig, har de aldri hatt samme effekt som høye priser. Toftøy (Tysvær). Toftøy er en øy i Tysvær kommune i Rogaland. Den ligger i Nedstrandsfjorden, like øst for halvøya Stong. Per 2012 hadde den 2 fastboende innbyggere. På Toftøy ligger også en populær badestrand. Stong. Stong er navnet på ei halvøy i Tysvær kommune i Rogaland. Den ligger mellom Nedstrandsfjorden og Hervikfjorden, og strekker seg fra Liarvåg i nord til Stongshælen i sør. Selve Stong er rundt 2 km lang. Den bebos av en blanding av hyttefolk og fastboende. Vekoma. Vekoma er en nederlandsk produsent av berg-og-dal-baner og andre park- og tivoli-attraksjoner. Selskapet ble grunnlagt i 1926 av Hendrik op het Veld under navnet "Veld Koning Machinefabriek", og produserte i starten utstyr til jordbruks- og gruve-industrien. I 1967 produserte de sin første attraksjon, et pariserhjul, og utover 1970-tallet spesialiserte de seg på å produsere attraksjoner til fornøyelsesparker. Selskapet har siden da vokst til å bli en av de ledene produsentene av berg-og-dal-baner i verden med 263 leverte baner. Jørn Johansen. Jørn Johansen (født 10. april 1965 i Fredrikstad) er en norsk journalist og musiker. Johansen er kommunikasjonssjef i Plan Norge (2012). Han har tidligere vært programredaktør i P4 Radio Hele Norge (2008–2011) og radiosjef i Orkla Media (senere Edda Media). Han har også vært journalist, vaktsjef og programleder i NRK (1992–2001), samt journalist, nyhetsredaktør og ansvarlig redaktør i Østlandets Blad (2002–2005) og Moss Dagblad (1983–1992). Johansen var gitarist og låtskriver i poprockbandet Weld som blant annet ga ut albumene "Natural Tools" (1994) og "Hello walls" (1995). Med "Natural Tools" ble Weld kåret til Årets nykommer under Spellemannprisen 1994. Steinbed. Et steinbed er et hagearrangement som befinner seg enten på fjellgrunn, eller knyttet til en kunstig eller naturlig steinrøys. Plantene som brukes er ofte av det nøysomme slaget, som tåler skrinn jord og tørke. Dette kan imidlertid variere ut fra hvilke forberedelser som er gjort før utplantning. Det kan også ha betydning hvorvidt bedet blir lagt ved et naturlig vannsig. Steinene kan inngå som del av det dekorative. I japanskinspirerte hager vil stein og vann gjerne utgjøre hovedelementene. Plantene blir da i større grad utvalgt som elementer i en totalitet. Bergblom. Bergblom (Bergenia) er en gammel klassisk hageplante i sildrefamilien. Planten er en flerårig staude og finnes i flere forskjellige sorter. Bergblom får store, tykke og dekorative blader i rosetter som holder seg grønne hele året rundt. I mai til juni blomstrer de med rødrosa blomster på tykke stilker opptil 50 cm høy. Bergblom brukes mye i hager som markdekkende, langs kanter og på fjell- og berggrunn. Den kan trives under de fleste forhold, men liker seg aller best i sol til halvskygge. På solrike plasser får bladene en rødlig farge på høsten. Arten 'Rotblum' er en av de mest brukte sortene av Bergblom i Norge. Troy Dumais. Troy Dumais (født 21. januar 1980) er en amerikansk stuper, som for det meste konkurrerer i 3 meter springbrett. Han vil representere USA under Sommer-OL 2012 i London, der han ble kvalifisert via VM i svømming 2011. Yahel Castillo. Yahel Castillo (født 6. juni 1987 i Guadalajara) er en meksikansk stuper som hovedsakelig konkurrerer i 3 meter springbrett. Han representerte Mexico under Sommer-OL 2012 i London. Han tok bronsemedalje under VM i svømming 2011. Oleksij Pryhorov. Oleksij Viktorovytsj Pryhorov, ukrainsk Олексій Вікторович Пригоров (født 25. juni 1987) er en ukrainsk stuper, som for det meste konkurrerer i 3 meter springbrett. Han vil representere Ukraina under Sommer-OL 2012 i London, der han ble kvalifisert via VM i svømming 2011. Han har bronse fra 3 meter synkron fra Sommer-OL 2008. Patrick Hausding. Patrick Hausding (født 9. mars 1989) er en tysk stuper, som for det meste konkurrerer i 3 meter springbrett. Han vil representere Tyskland under Sommer-OL 2012 i London, der han ble kvalifisert via EM i stuping 2011. Han har sølv i 10 meter synkronstup sammen med Sascha Klein fra Sommer-OL 2008. Yeoh Ken Nee. Yeoh Ken Nee (født 30. april 1983) er en malaysisk stuper, som for det meste konkurrerer i 3 meter springbrett. Han vil representere Malaysia under Sommer-OL 2012 i London, der han ble kvalifisert via Asia Diving Cup. Illja Kvasja. Illja Kvasja (født 5. mars 1988) er en ukrainsk stuper, som for det meste konkurrerer i 3 meter springbrett. Han vil representere Ukraina under Sommer-OL 2012 i London, der han ble kvalifisert via FINA Diving World Cup. Han har bronse fra Sommer-OL 2008. Chris Colwill. Chris Colwill (født 11. september 1984) er en amerikansk stuper, som for det meste konkurrerer i 3 meter springbrett. Han vil representere USA under Sommer-OL 2012 i London, der han ble kvalifisert via FINA Diving World Cup. Michele Benedetti. Michele Benedetti (født 17. januar 1984) er en italiensk stuper, som for det meste konkurrerer i 3 meter springbrett. Han vil representere Italia under Sommer-OL 2012 i London, der han ble kvalifisert via FINA Diving World Cup. Reuben Ross. Reuben Ross (født 5. desember 1985) er en canadisk stuper, som for det meste konkurrerer i 3 meter springbrett. Han vil representere Canada under Sommer-OL 2012 i London, der han ble kvalifisert via FINA Diving World Cup. Cesar Castro. César Castro (født 2. september 1982) er en brasiliansk stuper, som for det meste konkurrerer i 3 meter springbrett. Han vil representere Brasil under Sommer-OL 2012 i London, der han ble kvalifisert via FINA Diving World Cup. Jack Laugher. Jack Laugher (født 30. januar 1995) er en britisk stuper, som for det meste konkurrerer i 3 meter springbrett. Han vil representere Storbritannia under Sommer-OL 2012 i London, der han ble kvalifisert via VM i svømming 2011. Hugo Parisi. Hugo Parisi (født 1. august 1984) er en brasiliansk stuper, som for det meste konkurrerer i 3 meter springbrett. Han vil representere Brasil under Sommer-OL 2012 i London, der han ble kvalifisert via FINA Diving World Cup. José Guerra. José Antonio Guerra Oliva (født 9. august 1979) er en cubansk stuper, som for det meste konkurrerer i 10 meter tårnstup. Han vil representere Cuba under Sommer-OL 2012 i London, der han ble kvalifisert via FINA Diving World Cup. Qiu Bo. Qiu Bo (kinesisk: 邱波; pinyin: "Qiū Bō"; født 31. januar 1993 i Neijiang i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk stuper, som for det meste konkurrerer i 10 meter tårnstup. Han vil representere Kina under Sommer-OL 2012 i London, der han ble kvalifisert via VM i svømming 2011, der han ble dobbelt verdensmester. David Boudia. David Boudia (født 24. april 1989) er en amerikansk stuper, som for det meste konkurrerer i 10 meter tårnstup. Han vil representere USA under Sommer-OL 2012 i London, der han ble kvalifisert via VM i svømming 2011, der han tok sølv. Nick McCrory. Nick McCrory (født 9. august 1991) er en amerikansk stuper, som for det meste konkurrerer i 10 meter tårnstup. Han vil representere USA under Sommer-OL 2012 i London, der han ble kvalifisert via VM i svømming 2011. Oleksandr Bondar. Oleksandr Bondar er en ukrainsk stuper, som for det meste konkurrerer i 10 meter tårnstup. Han vil representere Ukraina under Sommer-OL 2012 i London, der han ble kvalifisert via VM i svømming 2011. Edvard Grieg-feltet. Edvard Grieg-feltet (tidligere Luno-feltet)er et oljefelt som ligger i blokk 16/1 på norsk kontinentalsokkel i den midtre delen av Nordsjøen, omtrent 180 kilometer vest for Stavanger. Feltet ble oppdaget i 2007, og fikk da navnet Luno. Oljefeltet skiftet navn 13. april 2012 fra Luno til Edvard Grieg, etter forslag fra operatøren Lundin. Produksjonen på Edvard Grieg skal forenes med nabofunnet Draupne, der Det norske oljeselskap er operatør. Lisensen for Edvard Grieg-feltet er PL338, og Lundin er operatør med 50%, Wintershall eier 30% og RWE Dea Norge AS eier 20% i fletet. Kistebord. Kistebord er et kombinasjonsmøbel med dype sarger på begge langsider, lukkede kortsider og bunn slik at det dannes en kiste under bordplaten. Kistebord har dør til oppbevaringsrommet i siden, og kortsidene er forlenget slik at de utgjør bordets føtter. Oppbevaringsrommet har trolig vært brukt til mat eller kar som er bruk i husholdningen. Typen har røtter tilbake til middelalderen og i et diplom fra 1413 finner vi omtale av "bordkistor". Geitvikkeslekten. Galega officinalis Geitvikkeslekten ("Galegaeae") er en planteslekt i Erteblomstfamilien. Slektens naturlige utbredelsesområde er i Midtøsten. Derfra har den spredd seg nordover til Europa og østover til det vestlige Asia og til Pakistan. Geitvikke dyrkes som hageplante i Norden, og dyrkes som fôrplante i mange land. Geitvikke ("Galega officinalis") er kjent som medisinplante siden middelalderen, særlig for sine blodsukkerregulerende egenskaper, og dermed lindrende effekt på Diabetes. San Saba (Texas). San Saba er en by i delstaten Texas i USA. Byen hadde 2 637 innbyggere i 2000. Byen er fylkeshovedsete i San Saba County. Skuespilleren Tommy Lee Jones ble født i San Saba i 1946. Mørsvikbotn (fjord). Mørsvikbotn (lulesamisk: "Murgosvuodna") er den indre delen av Mørsvikfjorden og ligger i den nordlige delen av Sørfold kommune i Nordland. Navnet betegner den delen av fjorden som er øst for Mørsvikneset i nord og Håkjerringneset i sør og inn til bunnen av Mørsvikbukta, som går i nordøstlig retning, Mastermovika, som går i østlig retning, og Sildhopen, som går i sørøstlig retning, og har en lengste lengde på 2,3 kilometer. De største bosetningene rundt Mørsvikbotn, Mørsvik, Elenjorda, Sildhopen og Storeide, går ofte samlet under navnet Mørsvikbotn. E6 går langs hele fjordbunnen mellom Elenjorda og Kobbskartunnelen. Fv613, eller «Gamle E6», går langs sørsiden til Storeide og videre sørover mot Leirfjorden. Tor Brostigen. Tor Brostigen (født 6. august 1957) er en norsk politiker (SV). Han er en av statssekretærene for statsminister Jens Stoltenberg. Brostigen fullførte Forsøksgymnaset i Oslo i 1976. Fra 1978 til 1988 jobbet han som brannkonstabel i Oslo Brannvesen. Fra 1989 til folkeavstemningen om norsk EU-medlemskap var han ansatt i Nei til EU. I 2003 tok han hovedfag i statsvitenskap på en oppgave om sivil ulydighet under Alta-aksjonen. Fra 1998 til 2009 var han politisk rådgiver i SVs partiorganisasjon og (fra 2005) i SVs stortingssekretariat. I 2009 ble han utnevnt til statssekretær i Statsministerens kontor med virkning fra 1. januar 2010 Shang Yang. Shang Yang (kinesisk: 商鞅, født ca 390 f.Kr., død 338 f.Kr.) var en betydelig kinesisk statsmann under De stridende staters tid. Han er også kjent under navnene "Wei Yang" og "Gongsun Yang". Han tjenestegjorde først for staten Wei, men gikk senere over til staten Qin. Der gjennomførte han i perioden 359-350 f.Kr. samen med hertug Xiao en rekke legalistiske reformer, som forvandlet Qin fra en randstat til en mektig sentralisert stat. Forvaltningen ble sentralisert, jord og eiendom omfordelt, mål og vekt standardisert og uvirksomme aristokrater fjernet fra sine maktposisjoner. Dermet ble borgerne bragt direkte inn under statsmakten. Militærvesenet ble fremmet og angrepskrig gjort til statsplikt. Etter seieren over staten Weil ble han kansler og forordnet ungdommemns styrenge oppdragelse. Men etter at herskeren døde, sørget rasende adelige for at han ble henrettet. Inger-Anne Ravlum. Inger-Anne Ravlum (født 1962) er en norsk Arbeiderparti-politiker og samfunnsforsker. Hun er en av statssekretærene for statsminister Jens Stoltenberg. I tiden fra 1984 til 1994 var hun journalist for A-pressen i Oslo og for andre publikasjoner fra arbeiderbevegelsen. Ravlum var politisk rådgiver for Grete Faremo i fra 1990 til 1992 da hun var bistandsminister og senere for statsminister Gro Harlem Brundtland fra 1994 til 1996. Ravlum er utdannet statsviter i 1997, og skrev oppgave om bistandspolitikk Fra 2000 til 2006 var hun forsker i Transportøkonomisk institutt, hvor hun særlig forsket på samferdselspolitikk. Siste år var hun forskningsleder ved instituttet. Fra 2006 til 2009 var hun avdelingsdirektør i Fornyings- og administrasjonsdepartementet. I oktober 2009 ble hun statssekretær i Fornyings- og administrasjonsdepartementet og fra juni 2011 ble hun utnevnt til statssekretær ved statsministerens kontor Vilhelm Johansen. Vilhelm Johansen (født 1. april 1975 i Elverum) er en norsk musiker, gitarist, sanger og låtskriver. Han ga i 2011 ut sin første utgivelse som soloartist, EP'en "Taterpiken". Han var en periode medlem som gitarist i det oppløste danseorkesteret Torry Enghs. Kalkulasjon. En kalkulasjon er en beregningsprosess der ett eller flere tall regnes ut basert på en matematisk formel eller en algoritme. Ordet kan bli brukt for å omtale prosessen, men kan også brukes for å omtale en beskrivelse av stegene i prosessen. Mer løselig kan ordet også brukes om å gjøre et overslag, en estimering. Resultatet av en kalkulasjon er en kalkyle. Ordet brukes gjerne om en oppstilling av den gjennomførte beregningen. Etymologi. Ordet «kalkulasjon» er avledet fra det latinske ordet «calx», som betyr kalk eller kalkstein. Endelsen «ulus» er en diminutiv form, og ordet «calculus» ble brukt for å betegne en liten stein. I romerriket kunne en utføre beregninger ved hjelp av et tellebord - en bord og småstein. Verbet «calculare», som bokstavelig betydde å bruke småstein, fikk etter hvert betydningen «å utføre aritmetikk». Matematikk. På 1600-tallet ble ordet «calculus» i matematikk knyttet til det nyoppdagede fagfeltet infinitesimalregning. Gradvis er bruken av «calculus» i engelsk språk vokst til å omfatte fagfeltet som på norsk kalles matematisk analyse eller «kalkulus». Økonomi. I økonomi er kalkulasjon eller kostnyttekalkyler en metode for å balansere alle innsatsfaktorer mot gevinster, for å beregne resultat, avkastning eller tilbakebetalingsvilkår. Kalkulasjon er et vektøy for å sette pris på varer og tjenester. Kalkulasjon er viktige prinsipp i all varehandel. Alt fra kjøp og salg av vanlige varer som mat, til byggevarer, og satt i system, hele ferdige systemer, som biler, og bygg. Kalkulasjon bygger på beregning av en vares grunnkostnader og man kalkulerer basert på sin bedrift eller tjenesteområde, inn egne kostnader og fortjeneste til en endelig utpris. Andre ledd senere kan basere sin egen kalkyle basert på grunntallene fra din kalkyle. Man får derved en beregning eller overslag over kostnader og lønnsomhet ved omsetning eller videreformidling av denne varen eller produktet. Taterpiken. "Taterpiken" er en musikk-EP med Vilhelm Johansen, utgitt i 2011. Brann stadion (holdeplass). Brann stadion en holdeplass på Bybanens linje 1 i Bergen. Den ligger i et boligområde ca 300 meter fra Brann stadion. Bastar (fyrstestat). Kart over Central Provinces og Berar med Bastar nede til venstre fra "Imperial Gazetteer of India" Bastar var en fyrstestat i det som nå er delstaten Chhattisgarh i India. Staten var styrt av en fyrste, som ble vasall under britene. Bastar ble innlemmet i India i 1948. Geografi. Bastar grenset til fyrestaten Kanker i nord, presidentskapet Madras i øst, fyrstestaten Hyderabad i sør og provinsen Central Provinces og Berar i vest. De midtre og nordvestre delene av landet var fjellrike, mens landet var lavere i sørvest. I øst dominerte et platå på omkring 610 meter over havet. Elven Godavari dannet i sør et kort stykke grense mot staten Hyderabad. Høyeste punkt var toppen Bailadila med moh i den midtre, sørlige delen av landet. Det fantes rike jernforekomster i Bastar. Samfunns- og næringsforhold. Tre firedeler av arealet var dekket av skog og gras. Skogene i sørvest hadde en god del teak, mens "sal" ("Shorea robusta") var viktigere for skogsdriften i nord og øst. I fjellene fantes det også bambus. Av den dyrkbare jorda ble 25% faktisk benyttet til landbruk. Det ble dyrket ris, hirse, bønner og erter. Bastar hadde et areal på km². Ved folketellingen i 1921 hadde staten innbyggere. To tredeler av befolkningen besto av gonder og Bastar hadde også en betydelig befolkning av bisonhornmariaer, muriaer, abuhujmariaer, halbaaer, bhatraer og dhurvaaer. Hovedstaden var Jagdalpur, ved elven Indravati øst i landet. Den hadde i 1901 innbyggere. På begynnelsen av 1900-tallet hadde landet 502 kilometer veg. Det fantes 51 skoler, inkludert fem middelskoler, den ene med undervisning på engelsk. Elevtallet var på omkring. Lesekyndigheten blant den mannlige del av befolkningen var på 1,2%. Landet hadde seks helsestasjoner. Politikk og forvaltning. Fyrsten hadde tittel av "raja", senere "maharaja". Dynastiet stammet fra Warangal og ble fortrengt derfra på 1300-tallet. Staten var stadig i krig med Jeypore i øst. I 1886 ble det oppnevnt en "diwan" for å ivareta statsadministrasjonen, som var ansett å ha vært dårlig ivaretatt av rajaen. Da raja Bhairon Dea døde i 1891, var hans sønn og etterfølger mindreårig og regjeringen i Britisk India ivaretok en tid styret, først ved hjelp av europeiske tjenestemenn. Raja Rudra Pratap Deo ble innsatt med fulle regjeringsfullmakter ved fylte 20 år i 1905. Fra 1921 til 1936 hadde Bastar kvinnelig hersker, "rani" Prafulla Kumari Devi. Også den siste herskeren var mindreårig da han arvet tronen. Staten var inndelt i fem "tashiler". Bastar var ikke blant saluttstatene. Da det i 1921 ble opprettet et fellesorgan for herskerne i de indiske fyrstestatene, fikk herskeren av Bastar direkte representasjon i Fyrstekammeret. Etter at India ble selvstendig i 1947 gikk Bastar 1. januar 1948 inn i delstaten Central Provinces og Berar. Denne delstaten ble i Indias grunnlov av 1950 til Madhya Pradesh. Den 1. november 2000 ble Bastar en del av den nye delstaten Chhattisgarh, der distriktet Bastar finnes. Kjetil Lund. Kjetil Lund (født 1970) er en norsk Arbeiderparti-politiker. Han er er en av statssekretærene for finansminister Sigbjørn Johnsen. Lund studerte i samfunnsøkonom i Bergen (cand.polit. i sosialøkonomi) og fullførte studiene i 1996. En periode etter studiene forsket han på landbruksøkonomi i Statistisk sentralbyrå. Fra 1998 til 2003 var han anstatt i Finansdepartementet. I perioden 2003 til 2005 jobbet han for Finansdepartementet i et samarbeidsprosjekt med Tanzania. Fra 2005 til 2009 var han rådgiver ved Statsministerens kontor. Han har siden 2009 vært statssekretær i Finansdepartementet. Lund jobber særlig med klima- og energipolitikk. Riley McCormick. Riley McCormick (født 25. august 1991) er en canadisk stuper, som for det meste konkurrerer i 10 meter tårnstup. Han vil representere Canada under Sommer-OL 2012 i London, der han ble kvalifisert via VM i svømming 2011. Den første fitna. Den første fitna (arabisk:, også kjent som fitnaen rundt ʿUṯmāns død (; "Fitnat Maqtal ʿUṯmān") og den store fitna (; "al-Fitnat al-Kubrā"), den første islamske borgerkrig, var den første omfattende borgerkrigen i et islamske kalifatet. Som navnet tilsier hadde den sitt utgangspunkt i den forrige kalifen ʿUṯmān ibn ʿAffāns død. Fitnaen begynte som en rekke opprør utkjempet mot sunnimuslimenes fjerde og siste "rettledede" kalif og sjiittenes første imam, ʿAlī ibn Abī Ṭālib, som hadde sitt utgangspunkt i det kontroversielle mordet på hans forgjenger ʿUṯmān. Krigen kom til å vare hele ʿAlīs regjeringstid, og endte med Muʿāwiyah ibn ʾAbī Sufyāns maktovertagelse og opprettelsen av Umayyadekalifatet og den følgende fredsavtalen mellom ham og ʿAlīs sønn al-Ḥasan. Bakgrunn. Den tredje islamske kalifen, ʿUṯmān ibn ʿAffān, som hadde hersket siden 644, ble beleiret i sitt eget hjem av opprørere, og i juli 656 ble han myrdet. Den viktigste årsaken til at folket hadde blitt misfornøyde med ʿUṯmān var at han hadde utnevnt familiemedlemmer som guvernører i viktige provinser i riket. Folket valgte så ʿAlī ibn Abī Ṭālib som den fjerde kalifen. Kamelslaget. ʿAlī møtte først motstand fra en fraksjon ledet av Ṭalḥa ibn ʿUbayd Allāh, az-Zubayr ibn al-ʿAwwām og ʿĀʾiša bint Abī Bakr, Profeten Muḥammads kone. Disse samlet seg først i Mekka og flyttet seg så til al-Baṣrah for å samle de nødvendige styrker og ressurser for å mobilisere folket i det som i dag er Irak. Både opprørerne og kalifates styrker slo leir nær al-Baṣrah, og under forhandlingene mellom dem førte opphetede ordvekslinger og protester til at man tydde til vold, og på begge sider ble folk drept. Da ʿAlī spurte sine motstandere om å sverge troskap til ham, nektet de. Til slutt møttes de to partene i kamelslaget i 656, hvor ʿAlī beseiret sine motstandere. Slaget ved Ṣiffīn. Senere ble ʿAlī utfordret av Muʿāwiyah ibn ʾAbī Sufyān, som var Levantens guvernør og ʿUṯmāns fetter, og som nektet å underkaste seg ʿAlī og oppfordret til hevn for ʿUṯmān. ʿAlī innledet forhandlinger med håp om å få tilbake hans troskap, men Muʿāwiyah insisterte på at Levanten skulle bli selvstyrt under hans styre. Deretter mobiliserte han sine levantinske støttespillere og nektet å underkaste seg ʿAlī med begrunnelsen at han ikke hadde deltatt i valget av ham som kalif. De to hærene slo leir nær Ṣiffīn i Syria for mer enn ett hundre dager, hvorav forhandlinger opptok mesteparten av tida. Selv om ʿAlī flere ganger sendte brev til Muʿāwiyah, klarta han ikke å overtale ham til å gi seg eller å anerkjenne ʿAlī som kalif. Trefninger mellom de to sidene førte til slaget ved Ṣiffīn i 657. Etter en uke med kamper ble det utkjempet et voldelig slag kjent som "ropsnatta," hvor Muʿāwiyahs hær var nær ved å bli beseira da ʿAmr ibn al-ʿĀṣ rådet ham til å få sine soldater til å binde muṣḥaf (tynne pergamentbiter med vers fra Qur'anen på seg) på deres spydspisser for å skape uenighet og forvirring i ʿAlīs armé. Likevel endte ʿAlī opp som slagets seierherre. Dette skal ha vært det første slaget ʿAlīs sønn al-ʿAbbās tok del i. Voldgift. Til slutt ble de to sidene enige om å avgjøre striden om hvem som skulle være kalif med voldgift. At ʿAlī gikk med på dette skyldtes i stor grad at den største delen av hæren hans nektet å sloss. Hvorvidt det var ʿAlī eller kufanerne som skulle bli representert førte til enda en splittelse blant ʿAlīs soldater. Ašʿaṯ ibn Qays og noen fler nektet å godta ʿAlīs nominerte, ʿAbd Allāh ibn ʿAbbās og Malik al-Aštar, og insisterte heller på Abū Mūsā al-Ašʿarī, som ʿAlī satte seg imot siden han tidligere hadde hindret folk i å støtte ham. Til slutt var ʿAlī nødt til å godta Abū Mūsā. Slaget ved Nahrawān. Kharijittene, som først hadde tvunget ʿAlī til å godta Abū Mūsā som dommer ble forvirret da Abū Mūsā ble lurt av ʿAmr ibn al-ʿĀṣ, som nå støttet Muʿāwiyah. Da kharijittene så at voldgiften ikke hadde blitt til deres fordel, gjorde de opprør mot ʿAlī siden ʿAlī hadde gitt etter for deres eget krav om voldgift. Opprøret ble blodig da de begynte å drepe ʿAlīs støttespillere, og da de drepte den gravide kona til en av hans tilhengere og kuttet opp magen hennes for å drepe det ufødte barnet. ʿAlī var ikke villig til å inngå kompromisser med dem, og han beseiret dem i slaget ved Nahrawān i 659. ʿAlīs død. Før slaget ved Nahrawān hadde ʿAlī forberedt seg på å angripe Muʿāwiyah, men etter slaget ble denne ekspedisjonen avlyst. Muʿāwiyahs armé invaderte og okkuperte så flere byer, noe ʿAlīs guvernører ikke kunne stoppe siden de ikke hadde folket på sin side. Muʿāwiyah inntok Egypt, Yemen og andre områder, slik at Kufa til slutt var det ene området ʿAlī satt igjen med. Den nittende ramadan 40 AH (661), da ʿAlī ba i moskéen i Kufa, ble han myrdet av kharijitten ʿAbd ar-Raḥman ibn Mulǧam med et forgiftet sverd. ʿAlī levde såret to dager før han døde den tjueførste ramadhan. Etter hans død var kufamuslimene enstemte i deres støtte til hans sønn al-Ḥasan. Likevel gikk Muʿāwiyah seirende ut av striden, da han opprettet sitt eget kalifat etter ʿAlīs død. Peter Waterfield. Peter Waterfield (født 12. mars 1981) er en britisk stuper, som for det meste konkurrerer i 10 meter tårnstup. Han vil representere Storbritannia under Sommer-OL 2012 i London, der han ble kvalifisert via VM i svømming 2011. Han har sølv fra Sommer-OL 2004. Francesco Dell'Uomo. Francesco Dell'Uomo (født 8. januar 1987) er en italiensk stuper, som for det meste konkurrerer i 10 meter tårnstup. Han vil representere Italia under Sommer-OL 2012 i London, der han ble kvalifisert via verdensrankingen. 4. serierunde i Tippeligaen 2012. 4. serierunde i Tippeligaen 2012 startet fredag 13. april klokken 19:00 med Fredrikstad mot Rosenborg. Runden fortsatte søndag 15. april med 4 kamper klokken 18:00 og hovedkampen klokken 20:00 mellom Lillestrøm og Vålerenga. Runden ble avsluttet mandag 16. april med to kamper klokken 19:00, Viking mot Molde og Stabæk mot Hønefoss. __NOTOC__ Kamelslaget. Kamelslaget (arabisk:), også kalt slaget ved al-Baṣrah (; "Maʿrakat al-Baṣrah") var et slag under den første fitna som ble utkjempet ved al-Baṣrah, som i dag ligger i Irak, i 656. De to sidene var styrkene til ʿAlī ibn Abī Ṭālib, Profeten Muḥammads fetter og svigersønn og den fjerde "rettledede kalif" (den første imam i sjiaislam) og styrkene alliert med ʿĀʾiša bint Abī Bakr, Muḥammads enke, som ønsket at de som var ansvarlige for den forrige kalifen ʿUṯmān ibn ʿAffān. ʿAlīs styrker vant slaget, som har blitt hevdet å ha vært det første hvor muslimer kjempet mot muslimer. Kayes. Bilde av gate i Kayes. Kayes er en by i det vestlige Mali, og hovedstad for regionen med samme navn. Den er også hovedstad for en av regionens kretser, også den med samme navn som byen. Byen har beliggenhet ved Senegal, og hadde nesten 130 000 innbyggere ved folketellingen i 2009. Kayes har gode vei. og togforbindelser, både til landets hovedstad Bamako i sørøst, og også til Senegals hovedstad Dakar ved Atlanterhavetet i vest. Kayes var også hovedstad i Fransk Sudan i perioden 1892 til 1899. Stábánjárgga. Stábánjárgga, eller Stábanjárga, er en rundt 70  km² stor halvøy mellom Mørsvikfjorden i nord og Stavfjorden i sør. Den vestlige delen ligger i Steigen og den nordøstlige i Sørfold kommuner i Nordland. Halvøya domineres av fjell på rundt tusen meters høyde, med Reinviktinden (1 215 moh.) som det høyeste. Reinvikisen ligger på nordsiden opp mot toppene østover fra Reinviktinden. Området er nærmest uberørt, er veiløst og uten annen menneskelig utbygging, med unntak av noen spredte gårder langs nordsiden. Stavnes-gårdene ligger i overgangen mellom Nordfolda, Mørsvikfjorden og Vinkfjorden. Remelana. "Remelana" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger (vingespenn 30-35 millimeter), vingene er litt kantete med to nokså lange stjerter på bakvingen. Oversiden er mørk med blått metallisk skinn, undersiden er brunlig. Levevis. Larvene lever på busker og trær i slekten "Rhododendron" (lyngfamilien). Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, fra Sikkim, Assam og Andamanene i vest til Sulawesi i øst. Ancema. "Ancema" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger med to tynne stjerter på bakvingen. Oversiden er svart med metallisk blå felter, undersiden lysgrå med eller uten svarte flekker. Levevis. Larvene lever på parasittiske planter i mistelteinfamilien. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, fra India og det vestlige Kina i vest til Sumatra i øst. Matthew Centrowitz. Matthew Centrowitz Jr. (født 18. oktober 1989) er en amerikansk mellomdistanseløper, som spesialiserer seg på 1500 meter. Han er sønn av Matt Centrowitz, som er fire ganger amerikansk mester på 5000 meter. Karriere. Som junior vant han gull ved det panamerikanske juniormesterskapet i 2007, foran sin landsmann Andrew Acosta. I likhet med sin far løp han for University of Oregon, og vant Pacific-10 Conference (collegemesterskap i vestlige USA) tre ganger. Han vant også NCAA-utendørsmesterskapet i 2011, før han i juni 2011 også vant USA-mesterskapet på 1500 meter. Her slo han bl.a. tidligere verdensmester Bernard Legat, og ble kvalifisert til VM i friidrett 2011 i Daegu i Sør-Korea. Der vant han sin første VM-medalje som senior, da han fikk bronse, bak hhv. Asbel Kiprop og Silas Kiplagat. Ved VM i friidrett innendørs 2012 i Istanbul kom han på 7. plass i finalen på 1500 meter, med tiden 3:47,42. Pseudotajuria donatana. "Pseudotajuria donatana" er en glansvinge som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. En middelsstor stjertvinge med to tynne stjerter på bakvingen. Oversiden er svart med metallisk blå felter somk er små og lite fremtredende hos hunnen. Undersiden er brun med et grått felt foran på bakvingen. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, fra Burma i vest til Borneo i øst. Drina (sommerfugl). "Drina" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore til ganske store (vingespenn 35-45 millimeter) stjertvinger, bakvingen med én kort til middels lang stjert. Oversiden er metallisk blå eller brun, med mer eller mindre tydelige, hvite flekker ved bakvingens bakhjørne. Undersiden er brunhvit, vingespissene og ytterkantene kan være brune, ofte med noen svarte flekker ved bakhjørnet. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, fra Burma i vest til Borneo og Filippinene i øst. Glymdråpa. Glymdråpa ("Glymdrápa") er et skaldekvad som ble diktet av skalden Torbjørn Hornkløve på slutten av 800-tallet. Det forteller om flere kamper som ble ført av Harald Hårfagre mens han prøvde å samle og underlegge seg Norge. Diktet er skrevet i dróttkvætt som var vanlig verseform for skaldene i hyldningsdikt til sine konger. Bare syv vers og to versedeler er bevart, hovedsakelig i Heimskringla (Haralds Hårfagres saga). Glymdrápa er det eldste hyldningsdiktet for en konge (konungsdrápa) som er bevart. Diktet inneholder noen geografiske og historiske referanser, og de to sagaene som sitererer Glymdråpa, Heimskringla og Fagrskinna tolker dem noe forskjellig. Det innviklede skaldespråket, som Torbjørn behersket til fulle, gjør diktet vanskelig tilgjengelig, og referansene er vanskelig å tolke. I Heimskringla er diktet sagt å omtale Haralds slag mot orkdalingene ved Oppdal (Uppdalsskógr), de to slagene ved Solskjel, først mot Mørekongen Huntjov, hans sønn Solve Klove og hans svigerfar kong Nokkve i Romsdal, den andre mot Sølve og hans allierte kong Arnviðr på Sunnmøre, og Auðbjørn, som hersket over Fjordane. Videre hans kamper mot goterne og hans ferd vestover til Isle of Man. I 8. vers er det en direkte referanse til kamp mot skottene. Ifølge Fagrskinna er en del av diktet knyttet til hendelsene rundt Slaget ved Hafrsfjord – det avgjørende slaget som bragte Harald til maken i et samlet Norge. Alle de 8 første versene beskriver de forskjellige kamper og slag, mens det 9. og siste verset er en oppsummerende hyllest til fyrsten, Harald. Gina Lund. Gina Lund (født 1962) er en norsk Arbeiderparti-politiker. Hun er statssekretær for arbeidsminister Hanne Bjurstrøm. Hun fullførte Tvedestrand videregående skole i 1981, og er utdannet jurist (cand.jur.) fra Universitetet i Oslo i 1991. Fra 1990 jobbet hun noen måneder i visumavdelingen på den norske ambassaden i Santiago de Chile. Fra 1991 til 1992 var hun politisk rådgiver for Tove Strand Gerhardsen i Arbeids- og administrasjonsdepartementet. I perioden 1992 til 1994 jobbet hun i Flyktningerådet, hvorav siste år i Brussel. Fra 1995 til 2000 jobbet hun i plan- og administrasjonsavdelingen i Justisdepartementet. Fra 2000 til 2004 arbeidet hun i selskapene Adcore, Creuna og Arctica Design. Fra 2005 til 2009 var hun avdelingsdirektør i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Hun ble statssekretær i 2009 Under terrorangrepet 22. juli 2011 ble kontoret hennes sterkt skadd, men på grunn av en avtale med bilreparatør var hun tilfeldigvis et stykke unna eksplosjonen Yasoda. "Yasoda" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger med nokså brede vinger som har en lang og temmelig bred stjert på bakvingen. Oversiden er oransje med svarte tegninger særlig langs ytterkanten, undersiden lysbrun til oransje med en tynn, brun tverrstripe. Magnar Fosseide. Magnar Fosseide (født 19. august 1913, død oktober 1983) var en norsk kombinert- og langrennsløper fra Rindal i Møre og Romsdal, senere bosatt i Trondheim. Han representerte SK Troll. Hans beste internasjonale mesterskapsplassering var bronsemedalje i kombinert i VM i Zakopane i 1939. I VM i Chamonix i 1937 var han på laget, men han skadet seg under hopptrening foran mesterskapet, og kunne ikke delta. I VM i Lahtis i 1938 ble han nummer 35 i kombinert og nummer 36 på 18 kilometer langrenn. VM i Zakopane i 1939 ga bronsemedalje i kombinert, 23. plass på 18 kilometer langrenn, og han var på det norske laget som ble nummer 4 på stafetten. Magnar Fosseide ble norgesmester i kombinert i Mo i Rana i 1938. I det samme mesterskapet tok han sølvmedalje på 17 kilometer langrenn. Han var en av sju hoppere og kombinertløpere som i 1939 satte bakkerekord i Holmenkollbakken, som da var blitt utbygd. Fosseide hoppet 58 meter; Sven Selånger vant det spesielle hopprennet og satte dagens siste bakkerekord med 62 meter. Etter at han avsluttet skiløperkarrieren, eide og drev han sportsforretningen Fosseide Sport i Trondheim. Awdalland. Awdalland (somali:"Awdalland", arabisk:أرض أودال) er en region nordvest i Somalia. Med Borama i Awdal-provinsen som hovedstad, erklærte lederne av territoriet en autonom stat i 2010. Historie. Awdalland (også stavet Adal eller Adel) har fått sitt navn etter middelalderriket, Adal sultanatet, som ble er maktfaktor på 1700-tallet. Området langs den etiopiske grensen har en stor mengde ruinbyer, som ble beskrevet av den britiske oppdagelsesreisende Richard F. Burton. En moderne separatist bevegelse, kjent som republikken Awdalland, forsøkte å få sin uavhengighet i 1995 etter at regimet til Mohamed Siad Barre var blitt kastet. I 2010, ble det offisielt dannet en ny autonom region innenfor det føderale Somalia, omtalt som "Awdalland" eller "Adal staten". Den lokale administrasjonen anerkjenner ikke separatistregjeringen i Somaliland sitt krav på uavhengighet. Demografi. Awdalregionen i Awdalland er hovedsaklig bebodd av somaliere fra Gadabuursi-klanene. Liste over gater og veier i Tromsø. Tromsø Horst Janssen. a>Horst Janssen (født 14. november 1929 i Hamburg; død 31. august 1995 samme sted) var en tysk tegner og grafiker. Horst Janssen var sønn av Martha Janssen. Far var den schwabiske handelsreisende Karl Gottlob Bauder, som han aldri lærte å kjenne. Den unge Horst ble tatt hånd om av sin bestefar til 1939, da bestefaren døde av tuberkulose. Horst Janssen vokste deretter opp i en nasjonalpolitisk oppdragelsesanstalt, i Haselhühne, Emsland, hvor hans lærer Hans Wienhausen oppdaget hans kunstneriske talenter. I 1943 døde hans mor og året etter ble han adoptert av sin tante Anna Janssen, senere alltid kalt «Tantchen» (lille tante). Anna Janssen betalte for hans utdannelse. I 1968 fikk han Venezia-biennalens store grafikkpris. Han utgav bøker med grafiske illustrasjoner, bl.a. "Hokusai's Spaziergang" og "Das Norwegische Skizzenbuch" (Den norske skisseboken), etter en reise i Norge. Janssen er representert i flere store internasjonale museer, bl.a. i Hamburger Kunsthalle. Det er opprettet et eget Horst Janssen-museum i Oldenburg. Jacob Roll. Jacob Roll (17. mai 1783 – 7. mars 1870) var en norsk dommer og politiker. Han var stiftsoverrettsjustitiarius i Trondhjem fra 1828 til 1855, og var Trondhjems første ordfører. Han var innvalgt på Stortinget i 1833, 1836 og 1842, hvor han bl.a. var lagtingspresident. Han var også direktør i Norges Bank. Han var far til justisminister og høyesterettsdommer Ferdinand Nicolai Roll. Gatefest. En gatefest er en fest arrangert i offentlig rom. Større gatefester innebærer ofte at en eller flere gater blir sperret for biltrafikk. Gatefester kan være alt fra store, etablerte karneval og teknoparader til små nabolagsinitiativ. En vanlig fellesnevner er at de er gratis og åpne for alle siden de avholdes i det offentlige rom. Gatefester brukes også som aktivisme i kampanjer som "Reclaim the Streets" for en kollektiv eierskapsfølelse til offentlige rom, og mot bilisme og privatisering. Gatefester som aktivisme kan innebære sivil ulydighet. I 2010 ble hele 60 kilometer motorvei mellom byene Duisburg og Dortmund i Tyskland sperret for en gatefest for tre millioner mennesker i forbindelse med at Essen ble utpekt som Europeisk kulturhovedstad på vegne av Ruhrområdet. Acas (distrikt). Acas er et distrikt i provinsen Ocros i regionen Ancash i Peru. Distriktet grenser til distriktene Santiago de Chilcas og Cochas i nord, til distriktet San Cristóbal de Raján i øst, til distriktet Carhuapampa i sør og til regionen Lima i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 021402 og hovedstaden er Acas. Distriktet ble opprettet den 2. januar 1857. Cajamarquilla (distrikt). Cajamarquilla er et distrikt i provinsen Ocros i regionen Ancash i Peru. Distriktet grenser til provinsen Bolognesi i nordvest, i nord og i øst, til distriktet Llipa i sør og til distriktet Ocros i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 021403 og hovedstaden er Cajamarquilla. Distriktet ble opprettet den 23. oktober 1907. Carhuapampa (distrikt). Carhuapampa er et distrikt i provinsen Ocros i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021404 og hovedstaden er Aco. Distriktet ble opprettet den 30. september 1941. Cochas (distrikt i Ocros). Cochas er et distrikt i provinsen Ocros i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021405 og hovedstaden er Huanchay. Distriktet ble opprettet den 2. januar 1857. Congas (distrikt). Congas er et distrikt i provinsen Ocros i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021406 og hovedstaden er Congas. Distriktet ble opprettet den 13. desember 1943. Llipa (distrikt). Llipa er et distrikt i provinsen Ocros i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021407 og hovedstaden er Llipa. Distriktet ble opprettet den 15. november 1957. Ocros (distrikt). Ocros er et distrikt i provinsen Ocros i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021401 og hovedstaden er Ocros. San Cristóbal de Rajan (distrikt). San Cristóbal de Rajan er et distrikt i provinsen Ocros i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021408 og hovedstaden er Rajan. Distriktet ble opprettet den 15. oktober 1954. San Pedro (distrikt i Ocros). San Pedro er et distrikt i provinsen Ocros i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021409 og hovedstaden er Copa. Distriktet ble opprettet den 17. januar 1945. Santiago de Chilcas (distrikt). Santiago de Chilcas er et distrikt i provinsen Ocros i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021409 og hovedstaden er Santiago de Chilcas. Distriktet ble opprettet den 19. november 1958. Ellembele (distrikt). Ellembele distriktet er et distrikt i Western Region i Ghana. Ellembele distriktet ble opprettet som et distrikt etter presidentens befaling i februar 2008. Ellembele distriktets adminstrative forsamling er lagt til Nkroful, fødeplassen til Kwame Nkrumah. Sarah Kelly. Sarah Kelly opptrer på "Frizon2009", Sverige Sarah Kelly (født 8. september 1976) er en amerikansk kristen sanger fra Rockford i Illinois. Hun har to ganger blitt nominert til Grammy Awards, i kategorien "Beste kristne rock- eller rapalbum", for sine to musikkalbum "Take Me Away" og "Where The Past Meets Today". Hun har platekontrakt med Gotee Records, ett kristent plateselskap under EMI. Matt Redman. Matt Redman (født i 1974, i Watford, England) er en engelsk kristen sanger og låtskriver. Hans sangtekster er innen lovsang, tilbedelse og hengivelse til Jesus (Gud). Han har skrevet flere populære sanger som har blitt mye brukt, blant de mest kjente er "Heart Of Worship", "Once Again", "Let Everything That Has Breath", "O Sacred King", "Let My Words Be Few", "Blessed Be Your Name" og "For The Cross". Han har også skrevet bøker under temaet lovsang og tilbedelse. E-lån. E-lån (ekstraordinært lån) er usikrede lån Norges Bank tildeler for å sikre gjennomføringen av særskilte betalingsoppgjør. E-lån skal betales tilbake samme dag som de blir innvilget. Livbakken. Livbakken var en hoppbakke ved Hønefoss i Buskerud. Den lå i Vesternmarka, og var eid av IF Liv. Bakken ble brukt under hovedlandsrennet (NM) i 1911. Historie. Idrettsforeningen Liv ble stiftet i 1895. Det årlige Livrennet ble de første årene holdt i to små og dårlige bakker, før klubben høsten 1900 kjøpte et område ved gården Vestern. Det første rennet i den nye Livbakken ble holdt 24. februar 1901. Året etter ble det bygd tribuner og trapp, og etter at bakken var blitt utvidet i 1903, var bakkerekorden 26,5 meter. Under hovedlandsrennet i 1911 satte Johan R. Henriksen bakkerekord med 36 meter. Ragnar Omtvedt sto på 40 meter i et ekstrahopp etter rennet. Bakken ble utbedret noe i 1930-31, men en større modernisering ble først gjort i 1939. Under prøvehopping vinteren 1940 hoppet Olaf Andersen 46 meter. Snømangel gjorde imidlertid at det ikke ble arrangert renn i bakken den vinteren, og med krigen og idrettsstreiken fra april 1940 ble det ikke hoppet mer i bakken på over fem år. Da krigen tok slutt i 1945 var Livbakken i svært dårlig stand. Tyskerne hadde brukt bakken som skytebane, og under et uvær senere det året blåste fartsoppbygget ned. Ved hjelp av stort dugnadsarbeid, lån og tilskudd fra Hønefoss kommune greide klubben å få satt bakken i stand igjen. Med blant annet nytt fartsoppbygg i betong sto bakken klar til bruk igjen vinteren 1947. Flomlysanlegg ble satt opp i 1949. De første årene etter gjenoppbyggingen var det god aktivitet i bakken, men deretter sank aktiviteten. På 1960-tallet var bakkeprofilen foreldet, og bakken var for liten, med K-punkt 52,5 meter og bakkerekord 59 meter. Uten egne aktive hoppere lenger, og med store utgifter til å reparere bakken etter stadige hærverk, ble det diskutert om klubben skulle rive og selge bakken. Det ble vedtatt i 1983, etter at et lignende forslag var blitt nedstemt i 1976. Bjørkedokkbakken. Bjørkedokkbakken er en nedlagt hoppbakke i Nedre Eiker kommune i Buskerud. Den ligger ved gården Bjørkedokk, like ved Krokstadelva. Bakken er eid av IF Birkebeineren, og ble brukt under NM på ski i 1960, da det kombinerte hopprennet gikk i Bjørkedokkbakken og det spesielle hopprennet ble holdt i Vikkollen i Mjøndalen. Ca. 1200 tilskuere så kombinerthopprennet i NM. IF Birkebeineren ble stiftet i 1904. Klubbens første hoppbakke lå på Langstrand, og ble tatt i bruk alt i 1902. Langstrandsbakken, der den siste bakkerekorden var på ca. 39 meter, ble erstattet av Bjørkedokkbakken i 1935. I Bjørkedokkbakken var bakkerekorden 70,5 meter, satt av Torbjørn Ruste. Kulturdepartementets anleggsregister (idrettsanlegg.no) oppgir at bakken har K-punkt 69 meter. Banke nasjonalpark. Banke nasjonalpark som befinner seg i Madhya Pashchimanchal (Mid-Western Region) i Nepal og ble etablert 12. juli 2010 som Nepals tiende nasjonalpark, dekker et område på 550 km2 der største delen er en del av Churiafjellkjeden. Parken er omgitt av en buffersone på 344 km2 i distriktene Banke, Salyan og Dang. Sammen med den tilstøtende Bardia nasjonalparken, er det et sammenhengende verneområde på  km2 som også er "Tiger Conservation Unit (TCU) Bardia-Banke". Dette er det største verneområdet for tiger i hele Asia. Mensalão-skandalen. Mensalão-skandalen (portugisisk: "Escândalo do Mensalão") fant sted i Brasil i 2005 og truet med å felle regjeringen til Luiz Inácio Lula da Silva. "Mensalão" er et nyord for «stor månedlig betaling» ("salário mensal" eller "mensalidade"). Skandalen startet den 6. juni, 2005, da det brasilianske kongressmedlemmet Roberto Jefferson sa til avisen Folha de S. Paulo at det regjerende Partido dos Trabalhadores (PT) hadde betalt en rekke kongressmedlemmer tretti tusen reais hver måned for at de skulle stemme for lovgivning favorisert av regjeringspartiet. Midlene ble sagt å stamme fra reklamebudsjettene til statlige eide selskaper, kanalisert gjennom et reklamebyrå eid av Marcos Valerio. Flere av president Lulas nøkkelrådgivere gikk av som en følge av skandalen, mens en rekke kongressmedlemmer fikk valget mellom å fratre eller å bli utvist fra kongressen, men presidenten selv fortsatte og ble gjenvalgt i 2006. Skandalen brakte også frem udokementerte påstander om ulovlige valgkampbidrag fra Cuba og de ​​Colombias revolusjonære væpnede styrker, og om politiske forbindelser til mordet på Celso Daniel, ordfører i byen Santo André. Odd Rikard Olsen. Odd Rikard Olsen (født 18. juni 1947 i Tromsø, død 10. april 2012 i Harstad) var en norsk redaktør og tidligere politiker (H). Han var ansvarlig redaktør i Harstad Tidende fra 1991 til 2004 og deretter politisk redaktør i samme avis fram til sin død. Fra oktober 1989 til november 1990 var han statssekretær i Næringsdepartementet. Olsen var redaktør i Sør-Varanger Avis fra 1982 til 1990. I perioden 1987-1990 representerte han Høyre i Finnmark fylkesting. I årene 1971-1974 var han journalist i Finnmarksposten, Bladet Tromsø og Aftenposten. Svenn Torgersen. Svenn Torgersen (født februar 1941 i Blaker) er en norsk psykolog og sakprosaforfatter. Han er dr.philos. (1985) og ble professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Oslo i 1986. Hans spesialfelt er psykopatologi og personlighetspsykologi, hvor han har foretatt flere større undersøkelser av arvelighet av psykiske lidelser. Blant hans arbeider er "Personlighet og personlighetsforstyrrelser" (1996). Han var sakkyndig vitne under Breivik-saken og gikk imot den første sakkyndige erklæringen om at Breivik var utilregnelig. Se Rettsmedisinske vurderinger av Anders Behring Breivik. Torgersen ble kåret til årets forsker ved Universitetet i Oslo i 1999. Frygere. Frygere var en indoeuropeisk folk i oldtiden i Anatolia i dagens Tyrkia, som opprinnelig fra sørlige Balkan; i henhold til den greske historikeren Herodot var de først kjent som "brygere" (eller "brigere", gresk bρύγοι eller bρίγες) som ble endret til frygere etter deres endelige utvandring til Anatolia (Lilleasia) via Hellespont (Dardanellene). Fra en begynnelse som stammefolk i landsbyer oppsto staten Frygia (gresk: Φρυγία, latin: "Phrygia") på 700-tallet f.Kr. med hovedstad i Gordion, rundt 70–80 km sørvest av dagens hovedstad Ankara i Tyrkia. I løpet av denne perioden utvidet frygerne sitt rike østover og og inn i kongedømmet Urartu, etterkommerne av hurrittere, en tidligere rival av hettittene. Deretter ble det frygiske kongedømmet en gang rundt 690 f.Kr. invadert av kimmeriere, et indoeuropeisk rytterfolk som i henhold til Herodot kom fra området nord for Kaukasus, som herjet og ødela Gordion. Deretter ble landet kortvarig erobret av nabolandet Lydia før det ble overtatt av det persiske rike ved Kyros den store og riket til Aleksander den store og hans hellenistiske etterfølgere. Det ble til sist overtatt av Attaliddynastiet i Pergamon før det til sist ble en del av Romerriket. Den siste dokumentert benevnelsen av språket frygisk var på 400-tallet e.Kr. og det var antagelig gått helt ut av bruk før 600-tallet e.Kr. Kultur. a>, den store mor, Nikaea i Bithynia Det var den «Store Mor», gudinnen Kybele (som grekerne og romerne kjente henne) som opprinnelig ble dyrket i fjellene i Frygia hvor hun var kjent som «Fjellmoderen» (se også artikkel Modergudinne). I Kybeles frygiske form bar hun en lang kjole med belte, en "polos" (høy, sylindrisk hårfrisyre) og et slør som dekket hele kroppen. Den senere versjonen av Kybele ble etablert av en elev av Feidias, skulptøren Agorakritos, og ble det bildet som i utstrakt grad ble benyttet av Kybeles økende gruppe av tilhengere, både i verden rundt Egeerhavet og i Roma. Det viser hennes menneskelighet samtidig som hun er opphøyet, hennes hånd hviler på en sittende løve og den andre hånden holder en "tympanon", en pauke, det vil si en rundt rammetromme. Frygerne dyrket også guden Sabazios, en himmel- og fadergud som ble avbildet sittende på hesteryggen. Selv om grekerne identifiserte ham med Zevs, var alle framstillinger av ham, selv i romersk tid, vist sittende på en hest. Hans konflikter med den stedegne modergudinnen hvis skapninger var måneoksen og dens legende kan bli forstått ved den måten som Sabazios' hest plasserer den ene hoven på oksens hode, slik som det kan blitt studert på en romersk relieff ved Museum of Fine Arts i Boston. Frygia utviklet en avansert bronsealderkultur. De tidligste tradisjoner for gresk musikk er avledet fra Frygia, overført via greske kolonier i Anatolia, og inkluderte frygisk skala, noe som er betraktet som krigslignende skala i antikkens greske musikk. Frygiske Midas, kongen som gjorde til gull alt han berørte, ble i henhold til den populære myten opplært i musikk av selveste Orfeus. En annen musikalsk nyvinning som kom fra Frygia var aulos, et treblåseinstrument med to rør. Marsyas, satyren som etter sigende først gjorde musikkinstrumentet ved å benytte uthulte hjortetakker, var en frygisk tilhenger av Kybele. Han konkurrerte uklokt i musikk med den olympiske guden Apollon og tapte til sist. Apollon flådde deretter Marsyas levende og hengte provoserende hans skinn opp på Kybeles eget hellige tre, ei furu. Mens en del forskere betrakter frygerne som en del av en større trakisk-frygisk-gruppe, har andre lingvister avvist denne hypotesen etter som trakisk (og således dakisk-trakisk) synes å tilhøre kentumspråk, den gren av de indoeuropeiske språk som ble skilt ut ved delningen med satemspråkene. Gruppen innbefatter germansk, keltisk, hellensk (gresk), italiske og tokariske språk. Av alle de indoeuropeiske språkene synes det som om frykisk har størst likheter med gresk, noe som tyder på at de to språkene tilhørte den samme dialektiske undergruppen av tidlig indoeuropeisk. Selv om frygerne benyttet seg av fønikisk alfabet har kun noen få dusin inskripsjoner på frygisk blitt funnet, hovedsakelig på gravskrifter, og mye om det som er antatt å være kjent om Frygia er således annenhånds informasjon fra greske kilder. Frygia beholdt en adskilt kulturell identitet. Klassisk gresk ikonografi identifiserte trojanske Paris som en ikkegreker ved hans frygiske lue, noe som også ble båret av den persiske lys- og frelserguden Mithra, som ble videreutviklet av romerne i Mithras-kulten. Denne hodekledningen, frygisk lue har overlevd i moderne billedbruk som «frihetsluen» til amerikanske og franske revolusjonære på slutten av 1700-tallet. Mytiske fortid. Del av (rundt 70 prosent) av en frygisk inskripsjon. Navnet på den tidligste kjente mytiske konge var Nannakos (eller Annakos). Denne kongen bodde ved Ikoniom, romersk Iconium, dagens navn Konya, den mest østlige byen til kongedømmet Frygia på denne tiden; og etter hans død ved den legendariske høye alder av 300 år, ble landet oversvømmet av en stor oversvømmelse, som var blitt sådd ved et gammelt orakel. Den neste kongen som er nevnt i antikke kilder ble kalt for Manis eller Masdes. I henhold til Plutark, ble store dåder og bedrifter etter ham kalt for «maniske» i Frygia. Deretter synes det som om kongedømmet Frygia i greske kilder (som er hovedkilden) ble mer fragmentert blant ulike konger. En av disse kongene var Tantalos (som kanskje var den historiske utgangspunktet for en figur av samme navn, Tantalos, i gresk mytologi) som styrte over den nordvestlige delen av Frygia ved fjellet Sipylos. Tantalos ble straffet i evig tid i Tartaros, en del av Hades, for at han drepte sin sønn Pelops og vanhellig ofret ham til gudene, en referanse til opphevelsen av menneskeofring. Tantalos ble også falskt anklaget for å stjele fra lotteriene han selv hadde oppfunnet. I den mytiske tidsalder før den trojanske krig, i løpet av en mellomperiode, ble den frygiske bonden Gordios eller Gordias konge som oppfyllelse av en orakelspådom. De kongeløse frygerne hadde vendt seg til Sabazios' orakel i Telmessos i Lykia for å få råd, den gang en del av Frygia, senere en del av Galatia. De ble beordret av orakelet til å anerkjenne som deres konge den første mannen som red opp til gudens tempel i en vogn. Denne mannen var bonden Gordias som da dedikerte oksekjerra til tempelet, og knyttet den fast med en knute, den såkalte gordiske knuten. Gordias grunnla en ny hovedstad ved Gordion (som knuten fikk navn etter) i den vestlige delen av Anatolia, og som lå ved den gamle handelsvegen som gikk gjennom hjertet av Anatolia og som siden ble Dareios I av Persias «kongeveg» fra Pessinus til Ankara, og som ikke lå langt fra elven Sakarya. Senere mytiske konger av Frygia ble alternativt navngitt Gordias og Midas. Mytene som omga den første Midas knyttet ham til en mytologisk fortelling om den frygiske helten Attis. Denne uklare Midas-figuren bodde i Pessinus og forsøkte å gifte sin datter til den unge Attis til tross for motstanden til hans mor Kybele og hans elsker, den androgyne Agdistis, betraktet som en guddom av frygerne og som en daimon av grekerne. Da Agdistis og/eller Kybele dukket opp, kastet de galskap på alle som deltok på bryllupsfesten. Midas skal ha omkommet i det påfølgende kaos. Den berømte kong Midas var sønn av den gode kong Gordias nevnt ovenfor. Han er assosiert med Silenos og andre satyrer, og ikke minst med guden Dionysos som belønnet ham med ønsket (og forbannelsen) om at alt han tok på skulle bli til gull. Det fortelles at Midas kom fra Trakia, fulgt av en gruppe av sitt folk, og hadde reist til Anatolia for å vaske bort forbannelsen av «gullberøring» i elven Paktolos (dagens tyrkiske Sart Çayı). Etter å ha vasket bort gullet i elvens sand, ble Midas adoptert av den barnløse Gordias og tatt under beskyttelsen av gudinnen Kybele. I henhold til Homers "Iliaden" var frygerne allierte av Troja under den trojanske krig. Frygia i "Iliaden" synes å være lokalisert i området ved innsjøen Askanios (dagens tyrkiske İznik Gölü) og ved den nordlige delen av elven Sakarya, og var således langt mer begrenset i omfang enn Frygia i klassisk tid. "Iliaden" har også en levning av et minne om den trojanske konge Priam som i sin ungdom kom for å hjelpe frygerne i deres krig mot amasonene. I løpet av denne episoden, som skjer en generasjon før trojakrigen, er det sagt at frygerne ble ledet av «Otreos og gudlike Mygdon». Begge synes å være knapt mer enn eponymer: det var et sted navngitt Otreos ved ved innsjøen Askanios i nærheten av den senere hellenistiske byen Nikaea, og navnet Mygdon er åpenbart et eponym for Mygdonia, et folk som ifølge Strabon levde i nordvestlige Anatolia og som ved en tid synes å ha blitt oppfattet som forskjellige fra frygerne. Under trojakrigen ble det sendt frygiske krigere for å støtte Troja, ledet av Askanios og Forkys, sønnene av Aretaon. En frygisk helt som slåss i trojakrigen var Asios, sønn av Dymas og bror av Hekabe, dronning av Troja og mor til helten Hektor. Quintus Smyrnaeus nevner en annen frygisk prins, Koroibos, sønn av Mygdon, som kjempet og døde ved Troja; han hadde søkt etter hånden til den trojanske prinsessen Kassandra for giftemål. Kong Priams hustru Hekabe er vanligvis antatt å ha vært av frygisk fødsel som en datter av nevnte kong Dymas. Den frygiske Sibylle (som er mer en gresk tittel enn et personnavn) var prestinne av det apollonianske orakel i Frygia. I henhold til den greske historiker Herodot, hadde den egyptiske farao Psammetikus II to barn som ble oppfostret avsondret i den hensikt å finne det opprinnelige språk som var før alle andre språk. Barna ble rapportert å ha ytret «bekos», noe som er frygisk for «brød», og av den grunn kunne farao slå fast at frygerne var en nasjon som var eldre enn den egyptiske. Den jødisk-romersk historiker Josefus hevdet at frygerne var grunnlagt av den bibelske figuren Togarmah, sønnesønn av Jafet og sønn av Gomer: «og Thrugramma av turgrammere, som, slik grekerne besluttet, var kalt for frygere.» Josefus henviser til en ukjent gresk kilde og det er uklart om det er noe mer i dette enn at Togarmah som navn ligner på Thrugramma. Frygerne og Frygia nevnes et par ganger i "Det nye testamente", altså en senere kilde som hovedsakelig referer til frygisk som et fremmed språk: I "Apostlenes gjerninger" 2:10: «Er de ikke galileere, alle disse som taler? Hvordan kan da hver enkelt av oss høre sitt eget morsmål? Vi er partere og medere og elamitter, folk som bor i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, i Pontos og Asia, Frygia og Pamfylia...» Og om apostelen Paulus i står det at «Den hellige ånd hindret dem i å forkynne Ordet i Asia; derfor fortsatte de gjennom det frygiske og galatiske området.» i "Apostlenes gjerninger" 16:6. 6. Verdensungdomsfestival. Emblemet til 6. Verdensungdoms- festival. 6. Verdensungdomsfestival ble åpnet 28. juli 1957 i Moskva, Sovjetunionen. Arrangørbyen ble valgt av Verdenssambandet av Demokratisk Ungdom, og arrangementet samlet 34.000 deltakere fra 130 land, og er foreløpig den største av festivalene som har blitt arrangert målt i deltakerantall. Den norske delegasjonen til festivalen bestod av 800 deltakere, deriblant Fridtjof Frank Gundersen. Festivalen, og ikke minst deltakerantallet ble mulig grunnet Nikita Khrusjtsjov oppmykning overfor omverdenen. Dette var første gang festivalen ble arrangert i Sovjetunionen. Khrusjtsjovs reformer, også kalt for Khrusjtsjov-våren resulterte blant annet i at det ble enklere for utlendinger i å besøke landet, og ikke minst enklere for russere å ha og ta kontakt med utlendinger, selv om det var i grupper under overvåkning. Tolketjenesten ble ivaretatt av russiske språkstudenter. Festivalen var en samling av musikale og kulturelle inntrykk. Den russiske jazzmusikeren Aleksey Kozlov kunne for første gang spille for utlendinger. Leningradbandet Druzhba vant første pris innenfor populærmusikk, takke være sin vokalist, Edyta Piecha, en av 1950-tallets stjerner som kunne flere språk. Edyta Piecha, Vladimir Troshin og internasjonale gjester framførte og den etter hvert så populære sangen "Podmoskovnye Vechera" («Moskvakvelder»), som gjorde sin internasjonale debut under festivalen. Flere hoteller ble åpner i forbindelse med festivalen, deriblant Hotel Ukraina, samt Luzjniki stadion. I forbindelse med festivalen ble det utgitt flere frimerker i Sovjetunionen. Beaver Creek State Natural Area. Beaver Creek State Natural Area er en statspark i Lincoln County, Oregon, USA som ble åpnet for publikum 1. oktober 2010. Den befinner seg nær Ona Beach State Park, omtrent 13 km sør for Newport, Oregon og blir administrert av Oregon Parks and Recreation Department. Francisco Javier Abad. Francisco Javier Abad (født 18. august 1981) er en spansk mellomdistanseløper. Karriere. Han fikk sølv på 3000 meter ved det spanske innendørsmesterskapet i 2010, bak Jesús España. Ved VM i friidrett innendørs 2012 i Istanbul kom han på 8. plass i finalen på 1500 meter, med tiden 3:48,14. Nohoch Che'en. Nohoch Che'en, også alminnelig kjent som "Caves Branch" ("grottegreinene"), er et arkeologisk reservat i Belize som består at et nettverk av kalksteinsgrotter. Credo. Credo (latin: «jeg tror») er det del av en protestantisk «høymesse» eller en katolsk messe hvor trosbekjennelse leses. Den norske kirke benytter Den apostoliske trosbekjennelse, mens Den katolske kirke benytter Den nikenske trosbekjennelse. Begge disse trosbekjennelsene innledes på latin med ordet «Credo». Trosbekjennelsen kan leses enkeltvis eller synges som en egen trosbekjennelsesalme. MS «Sauda» (1972). M/S «Sauda» nå M/S «Supercats» var en norsk hurtigbåt av westamaran-typen. Kilder og lenker. Sauda Grensekonflikten mellom Sudan og Sør-Sudan (2012). Grensekonflikten mellom Sudan og Sør-Sudan var en rekke trefninger mellom de militære styrkene til Republikken Sudan og Sør-Sudan som begynte 26. mars 2012, mindre enn ett år etter Sør-Sudan fikk sin uavhengighet fra Sudan 9. juli 2011. Konflikten ble utkjempet over de oljerike regionene mellom Sør-Kordofan i Sudan og Unity-staten i Sør-Sudan. I april inntok sørsudanesiske styrker byen Heglig, hvor størsteparten av Sudans oljeinntekter kommer fra, og som er anerkjent som en del av Sudan av Den afrikanske union. Det ble en stund spekulert om konflikten kunne utvikle seg til en full krig mellom de to landene. Kampene stod hovedsakelig mellom sudanesiske og sørsudanesiske styrker. Sør-Sudan ble også støttet av opprørsgruppene SPLA-N og JEM i Nubafjellene, samt Sudans revolusjonære front som kjemper for et regimeskifte i Sudan. Sudan mottok støtte fra Sør-Sudans frigjøringsbevegelse, en avhoppergruppe som ønsket å styrte SPLA-regimet i Juba. Sør-Sudan trakk seg ut av Heglig den 22. april, og konflikten flyttet seg over på sørsudanesisk territorium. Sør-Sudan klarte imidlertid å slå tilbake en rekke sudanesiske inntog, og krisen låste seg i en stillstand. Verdenssamfunnet anstrengte seg for å forhindre et krigsutbrudd mellom de to landene, og Den afrikanske union ble en viktig fredsmekler når de to landenes ledere møttes utpå sommeren. Etter flere mislykkede forhandlingsrunder kom de omsider frem til en avtale den 28. september som blant annet innebar opprettelsen av en 10 km bred demilitarisert sone langs landenes felles grense. Abyeis status, et av kjernespørsmålene i konflikten, ble imidlertid ikke løst. Bakgrunn. Kart over grensen mellom de to landene, med den omstridte regionen Abyei markert i grått. Sør-Sudans uavhengighet kom i etterkant av to borgerkriger, den første i perioden 1955–1972, og den andre fra 1983–2005. I løpet av den lange konflikten ble så mye som 2,5 millioner mennesker drept, og mer enn 5 millioner ble flyktninger. Forholdene mellom de to landene har vært preget av konflikten over oljerørledningen ved staten "Den større Nilen" og den omstridte regionen Abyei, selv om Sudan var det første landet som anerkjente Sør-Sudan. I januar 2012 stengte Sør-Sudan alle sine oljebrønner grunnet uenigheter rundt delingen av ressursene og gebyrene Sudan krevde. I mai 2011 tok Sudan kontroll over Abyei, en omstridt oljerik region i grenseområdet, ved hjelp av en styrke på 5000 soldater. I løpet av tre dager med kamper med sørsudanesiske styrker var regionen overtatt. Sudans begrunnelse bak angrepet var et bakholdsangrep utført av Sør-Sudan hvor 22 sudanesiske soldater mistet livet. Sudans offensiv i Abyei inkluderte artilleriangrep, bombing og bruk av stridsvogner, og innledende rapporter indikerte at så mange som 20 000 mennesker var blitt drevet på flukt av kamphandlingene. Blodige kamper fant sted i byen, hvor tre kropper senere ble identifisert som sørsudanesiske soldater. Interimregjeringen i Sør-Sudan erklærte invasjonen som en krigshandling, og FN sendte en utsending til Khartoum for å megle i konflikten. Sør-Sudan rapporterte senere at dets styrker hadde trukket seg ut av Abyei, og landets president Salva Kiir erklærte at man ikke ville gå til krig over det omstridte området. En avtale ble nådd den 20. juni, hvor demilitarisering av det omstridte området var hovedelement. Etiopiske FN-styrker ble deretter plassert i det betente grenseområdet fra og med den 27. juni for å påse at avtalen ble holdt. Selv om konflikten over Abyei ikke førte til krigsutbrudd, var de-eskaleringen bare midlertidig. Tidlig i desember 2011 gikk sudanesiske styrker til angrep på den sørsudanesiske byen Jau i staten Unity, og besatte den militært. I mars 2012 ble Panyikang bombet av det sudanesiske flyvåpenet. Begge landene anklaget også hverandre for å støtte opprørsgrupper mot de respektive regjeringene. 26-28. mars - Sør-Sudan forsøker å ta Heglig. Den 26. mars hevdet sudanesiske myndigheter at Sør-Sudan hadde angrepet oljefeltene i Heglig, som ligger i den sudanesiske staten Sør-Kordofan. Sør-Sudan hevdet på sin side at de handlet i selvforsvar etter et angrep mot deres territorium. Neste dag angrep det sudanesiske flyvåpenet et oljefelt i den sørsudanesiske staten Unity, like nord for administrasjonssenteret Bentiu. Den sudanesiske hæren angrep senere omstridte områder i Jau, Pan Akuach og Teshwin, men ble slått tilbake av Sør-Sudans hær. Sørsudanesiske artilleristillinger 20 km nord for Bentiu, som hadde vært innblandet i det første bombardementet av Heglig, ble bombardert av artilleri fra den nordlige siden av grensen mellom de to landene. Det ble fra sudanesisk hold bekreftet at sørsudanesiske styrker hadde avansert 10 kilometer inn på sudanesisk territorium, men at invasjonen var blitt slått tilbake og at styrkene ble drevet tilbake til grensen. Det skal også ha blitt tatt flere fanger, og de sørsudanesiske tapene kan ha vært så høye som 63 døde. Minst én stridsvogn skal også ha blitt ødelagt. Den 28. mars kom ordren om å trekke styrkene ut av det omstridte området. Til tross for en tilsynelatende nedeskalering, fortsatte konflikten i form av at begge land anklaget hverandre for å støtte opprørere mot de respektive regjeringene. Konflikten mellom sudanesiske styrker og en opprørergruppe ved navn SPLA-N blusset opp igjen den 30. mars, og kamper brøt ut i nærheten av grensen mellom de to landene. Den 31. mars ble sørsudanesiske stillinger langs grensen bombet av det sudanesiske flyvåpenet, selv om sudanesiske talsmenn hevdet det var artilleri, og ikke bombefly, som stod bak anslaget. Tidlig april - Sør-Sudan erobret Heglig. Ifølge sørsudanesiske myndigheter ble et sudanesisk MiG-29-fly skutt ned over staten Unity den 4. april. Luftangrepet skal ha funnet sted i nærheten av Heglig, og tvang et kamerateam fra Al Jazeera til å søke tilflukt mens sudanesiske fly bombet en oljerørledning. Bombingen skal ikke ha medført store skader, og ingen mennesker mistet livet under angrepet. Den sudanesiske regjeringen benektet på det sterkeste at hendelsen i det hele tatt hadde funnet sted, og kategoriserte anklagelsene som «fabrikasjoner» av sørsudanesiske myndigheter. Den sørsudanesiske byen Teshwin ble ifølge Sør-Sudans forsvar angrepet med sudanesisk artilleri og bombefly den 9. april. Byen Abiemnhom i Unity skal også ha blitt utsatt for et angrep, utført av to brigader fra den sudanesiske hæren. Minst fire sivile skal ha mistet livet i løpet av kamphandlingene, mens det imidlertid ikke ble rapportert om militære tap på noen av sidene. Sør-Sudan hevdet angrepet var et forsøk på å erobre oljefeltene i området, og hevdet de sudanesiske styrkene var støttet av lokale militsopprørere. Styrken skal imidlertid ha blitt slått tilbake, og en sudanesisk militær talsmann innrømmet senere at den sudanesiske hæren var blitt slått i løpet av et slag i nærheten av Heglig og blitt tvunget til å retirere nordover. Det ble senere rapportert at kampene hadde begynt med at sudanesiske styrker, som forøvrig bestod av 1000 soldater rundt Heglig, forsøkte å erobre en grenseutpost som de hadde tapt til sørsudanesiske tropper to uker tidligere. Talsmann for den sudanesiske hæren Oberst Khalid Sawarmi hevdet Sør-Sudan hadde tatt kontroll over oljefeltene i Heglig og selve byen. De sudanesiske tapene skal ha vært svært store, med omkring 240 døde og minst 2 stridsvogner ødelagt i løpet av det andre slaget om Heglig. Den 11. april uttalte den sudanesiske regjeringen at harde kamper fortsatte i de omstridte grenseområdene, og det kom frem at den sudanesiske hæren forsøkte å gjenerobre Heglig. Sudan erklærte at de ville benytte alle tilgjengelige lovlige virkemidler til å gjenerobre Heglig, og styrker ble mobilisert for å gjennomføre dette. Fra sørsudanesisk hold ble det rapportert at hæren hadde inntatt defensive stillinger i Heglig og forberedte seg på et sudanesisk motangrep. Etter Hegligs fall hadde regjeringen i Khartoum uttalt at at styrkene hadde gjennomført en taktisk retrett til Kharasanah, og hadde til tross for hard motstand mislyktes i å slå tilbake de «store, vel-utrustede styrkene» som hadde angrepet området. Den sudanesiske revolusjonære front, en sudanesisk opprørsgruppe, angrep den sudanesiske hæren i Karashanak like etter tilbaketrekningen. Etter oppblussingen tidlig i april, begynte begge landene å mobilisere større hærstyrker for å imøtekomme en tilsynelatende uunngåelig eskalering. Den sudanesiske hæren ble mobilisert etter at sørsudanesiske styrker hadde penetrert så mye som 70 kilometer inn i sudanesisk territorium, ifølge Sudans utenriksdepartement. Krig ble offisielt erklært av Sudans visepresident al-Haj Adam den 11. april, og alle forhandlinger mellom de to landene ble avbrutt. Neste dag bombet sudanesiske fly Bentiu, hovedstaden i Unity, i et forsøk på å ødelegge en strategisk viktig bro - en sørsudanesisk soldat mistet livet i angrepet. Midten av april - Sudan påbegynner en motoffensiv. Den 13. april begynte sørsudanesiske styrker å forsterke sine stillinger i Heglig, mens den sudanesiske hæren fortsatte å mobilisere. Sudanesiske styrker hevdet å ha påbegynt angrepet på Heglig, og at situasjonen ville bli tatt hånd om «i løpet av timer.» En sudanesisk regjeringstalsmann sa at hæren nå befant seg ved utkanten av Heglig, mens den sørsudanesiske regjeringen igjen bekreftet at man ville forsvare seg dersom et angrep faktisk fant sted. Sør-Sudans visepresident Heik Machar uttalte senere på dagen at et sudanesisk forsøk på å gjenerobre Heglig ble stoppet 30 kilometer nord for byen. Sør-Sudan hevdet å ha ødelagt to stridsvogner i løpet av slaget, og uttalte at frontlinjen forble uforandret hele dagen. Det sudanesiske flyvåpenet slo like deretter til mot Jau, Kanakuach og Heglig. To sudanesiske MiG-29-fly fløy lavt over Bentiu den samme dagen i et forsøk på å ødelegge en bro. Bombene bommet på målene og endte opp med å ta livet av fire sivile og en soldat, og skadet ytterligere fem andre. Angrepet ble ansett som et forsøk på å ødelegge Sør-Sudans forsyningslinjer ved å ta ut infrastruktur og dermed vanskeliggjøre troppeforflytninger Den 14. april fortsatte sørsudanesiske styrker å bevege seg nordover, og slo tilbake et sudanesisk motangrep ved Kersana. Samme dag ble alle de tre veiene som førte til Heglig fra nord stengt av sørsudanesiske styrker. Det kom også frem at de fleste oljefasilitetene i Heglig skal ha blitt skadet i løpet av kamphandlingene tidligere. Senere på sagen ble det rapportert at sudanesiske styrker stod kun få kilometre unna Heglig, og at det forekom harde kamper med sørsudanesiske styrker. Sudans umiddelbare mål skal ha vært å «ødelegge Sør-Sudans krigsmaskin», og var ikke begrenset til en gjenerobring av Heglig. Sørsudanesiske kilder bestred denne informasjonen, og avfeide de sudanesiske rapportene som propaganda. Det ble hevdet at Nord-Sudans styrker fremdeles befant seg 30 km nord for Heglig. FN meldte ved denne datoen at 10.000 mennesker hadde flyktet fra den oppblussende konflikten, det egentlige tallet skal ha vært så høyt som 100 000. Den 15. april uttalte SPLA-talsmann Philip Aguer at sørsudanesiske styrker hadde holdt sine stillinger i Kelet over natten, til tross for sudanesiske forsøk på å presse dem tilbake. Han hevdet også at to sudanesiske stridsvogner ble ødelagt i løpet av kamphandlingene. Samme dag ble den sørsudanesiske delstaten "Øvre Nilen" bombardert av sudanesisk artilleri i et forsøk på å åpne en ny frontlinje i krigen. Sudanesiske styrker krysset grensen mellom de to landene og okkuperte en liten landsby ved navn Kuek, før de omsider ble presset tilbake av Sør-Sudans hær. Den 16. april kom den offisielle beskyldningen fra Sør-Sudan om at Khartoum forsøkte å åpne en annen front. Mandag den 16. april tok konflikten en liten pause, og kamphandlingene denne dagen var begrenset til mindre trefninger og luftangrep. Sudans krigsmål offisielt erklært av det sudanesiske parlamentet denne dagen, hvor det ble uttalt at Sudan skulle mobilisere alle sine tilgjengelige ressurser for å nedkjempe Sør-Sudan og styrte dets regjering. Rabie Abdelaty, en talsmann for regjeringen i Khartoum, utelukket videre fredssamtaler med Sør-Sudan ettersom det ville skade Sudans nasjonale stolthet dersom de ikke gjenerobret Heglig ved hjelp av militære slagmidler. Samme dag åpnet Sudan en tredje front ved å angripe og erobre Mugum, en befested sørsudanesisk stilling i staten "Den øvre Nil", og overtok stillingen uten hardere kamper. Den 18. april ble en ny front åpnet i konflikten 160 km vest for Heglig og like vest for Abyei, langs grensen mellom de to landene, hvor 7 sørsudanesiske og 15 sudanesiske soldater ble rapportert drept. Trefningen fant angivelig sted etter at en sørsudanesisk soldat ble skutt og drept mens han samlet vann i nærheten av veien mellom Aweil og Meiram. Dagen etterpå, torsdag den 19. april, ble det fra sørsudanesisk hold hevdet at man de siste 24 timene hadde slått tilbake hele 4 sudanesiske angrep langs grensen, deriblant ved Warguet i Nord-Bahr el Ghazel hvor 15 sudanesiske soldater mistet livet ifølge SPLA. Philip Aguer Panyany, talsmann for SPLA, uttalte at Sudan forsøkte å åpne nye fronter grunnet problemene de hadde støtt på i Heglig, i et forsøk på å dra SPLAs oppmerksomhet bort fra det omstridte området. Sør-Sudan tilbød seg å trekke styrkene ut av Heglig dersom Den afrikanske union kunne garantere for et fullstendig ildopphør, og dersom Sudan trakk sine styrker ut av Abyei og gikk med på grensedemarkering. SPLA-N i Nuba-fjellene. Kart over den sudanesiske delstaten Sør-Kordofan, hvor SPLA-N har sin hovedtyngde. Samtidig som SPLA kjempet mot den sudanesiske hæren i Heglig, ble byen Talodi omringet på tre sider av 8000 opprørssoldater fra SPLA-N. Regjeringshæren, som kun hadde 2000 menn til rådighet i byen, så ut til å være på retretten ettersom de lå i undertall. Dette var ett av mange angrep utført av SPLA-N; I januar slo opprørerne tilbake den sudanesiske hæren i byene Buram og Tess ved å gjennomføre et bakholdsangrep, selv om regjeringshæren hadde 10 stridsvogner med seg inn i byene. I februar tvang de 6000 regjeringssoldater ut av byen Togi, hvilket skjedde for første gang siden 1994. Den 15. april omringet SPLA-N byen Laghawa, og kontrollerte ved denne datoen også områder rundt byene Rashad og Abassiya. Sudan anklaget Sør-Sudan for å støtte angrepet mot Talodi allerede i slutten av mars, og hevdet SPLA-N benyttet seg av kanoner og stridsvogner supplert direkte fra Sør-Sudan. Sør-Sudan benektet på sin side å ha noen forbindelse med de sudanesiske opprørerne. Opprørergruppens strategi, som forøvrig var samspilt med JEM-geriljaen, skal tilsynelatende ha vært å begrense Khartoum-regjeringens tilgang til landets ressurser på flere fronter for å svekke Omar al-Bashirs regime, før de omsider planla å marsjere mot hovedstaden. Sent april: Sør-Sudan trekker seg fra Heglig, sudanesiske angrep mot Sør-Sudan. Den 20. april uttalte en talsmann for Sør-Sudans president Salva Kiir at styrkene hadde fått ordre om å trekke seg ut av Heglig i løpet av 3 dager, og at landet ønsket at Hegligs status skulle bli avgjort gjennom internasjonal mekling. Mens Sudans president Omar al-Bashir proklamerte seier, hevdet Heglig var blitt «frigjort» militært og at de sørsudanesiske styrkene var blitt jaget ut, hevdet Sør-Sudan at tilbaketrekningen ville foregå i ro og orden. Det ble også antatt at det sterke internasjonale presset bidrog til Sør-Sudans avgjørelse om å trekke styrkene ut. Hvilken versjon som stemmer, er ennå ikke klargjort. Begge land hevdet den 20. april å kontrollere det omstridte oljefeltet, men Sør-Sudans FN-representant Agnes Oswaha uttalte at Sudans versjon om at byen var tapt ikke gav mening ettersom styrkene var gitt 3 dager på å trekke seg ut. Sør-Sudans president Salva Kiir latterliggjorde den sudanesiske seierparaden i en tale til nasjonen over fjernsyn, og hevdet Sudan «lurte seg selv» ved å feire en «oppdiktet frigjøring av Heglig», og utfordret dem til å komme med konkrete bevis på at byen var blitt gjenerobret med makt. Videre uttalte han at byen fremdeles var under sørsudanesisk kontroll, gjorde det klart at provokasjoner ville bli svart på med makt, og sa at SPLA ville forbli i nærområdet. Den 21. april ble de-eskaleringen satt på prøve da Sør-Sudan anklaget Sudan for å bombe ett av landets oljefasiliteter. Tilbaketrekningen ble imidlertid gjennomført, og den 22. april var alle sørsudanesiske styrker ute av Heglig. Til tross for at de sørsudanesiske styrkene ble trukket ut av de okkuperte områdene i Sudan, fortsatte konflikten. Den 22. april gjennomførte Sudan et luftangrep 9 km inne i Sør-Sudan, før dets hær gjennomførte tre angrepsbølger som var den første trefningen mellom de to hærene siden den 20. april. Det ble rapportert at de sudanesiske styrkene brukte artilleri, stridsvogner og militsgrupper under angrepet, som skal ha trengt dypt inn på sørsudanesisk territorium. Minst en sørsudanesisk soldat ble drept og to andre skadet under angrepet. Den 23. april bombet Sudan byen Rubkona i et forsøk på å ødelegge en bro mellom byen og Bentiu. Minst tre personer ble drept under raidet, og flere markedsboder ble ødelagt. Flere oljeproduserende fasiliteter ble også forsøkt bombet. Dagen etterpå omtalte Sør-Sudans president Salva Kiir de sudanesiske angrepene for første gang som «krigshandlinger», og beskrev bombingen av oljeområder i Sør-Sudan som en krigserklæring. «Vår nabo i Khartoum har erklært krig mot republikken Sør-Sudan» uttalte han under et besøk i Beijing. Sør-Sudan erklærte den 30. april at de ønsket umiddelbart ildopphør, og tilbød seg å trekke sine politistyrker ut av omstridte grenseområder. Samme dag okkuperte imidlertid Sør-Sudan et omstridt område ved grensen mot Darfur. Dagen etterpå brøt det ut harde kamper ved Hofra ved veien mot byen Bentiu, delstatshovedstad i den sørsudanesiske staten Unity. Ifølge Sør-Sudans hær ble 27 sudanesiske soldater drept under kampene. De påståtte tapene fra sørsudanesisk hold ble hevdet å være tre døde og to skadede, og de uproporsjonale tapstallene ble begrunnet med at SPLA hadde overvåket sudanesernes bevegelser de siste 3 dagene. Angrepet på Hofra ble rapportert å ha vært mislykket, og sørsudanesiske styrker forfulgte ifølge hæren de sudanesiske styrkene 5 km nordover. Oberst Philip Aguer fra den sørsudanesiske hæren uttalte at Sør-Sudan ville gjengjelde dersom Sudan fortsatte å bruke Heglig som base for angrep mot sørsudanesiske byer. Etter de hardeste trefningene i april, gikk konflikten tilsynelatende inn i en roligere fase. Konflikten mellom Sudan og opprørsgrupper i Sør-Kordofan og Darfur avtok imidlertid ikke, og den 10. mai uttalte en talsmann fra det sudanesiske militæret at Sudan hadde slått tilbake opprørere fra Sør-Sudan som forsøkte å ta kontroll over et område i Sør-Darfur. Den 28. mai ble Sudan også anklaget av Sør-Sudan for å ta livet av 10 sivile under et bombeangrep, lenge etter tilbaketrekningen fra Heglig. Den 30. mai fant det også ifølge SPLA sted et ganske stort slag i Warguet i Nord-Bahr el Ghazal, hvor det ifølge dem var 64 sudanesiske soldater som mistet livet. Artilleri festet til kjøretøy skal også ha blitt ødelagt under kamphandlingene før det sudanesiske angrepet ble slått tilbake. Angrepet kunne ikke bekreftes av uavhengige kilder. Den 21. juni kom det også til trefninger mellom den sudanesiske hæren og opprørergruppen SPLA-N i El-Fragil like vest for Dilling i Sør-Kordofan, og ifølge SPLA-N ble byen erobret fra de sudanesiske styrkene som også skal ha lidd store tap og etterlatt mye utstyr. Fra sudanesisk hold ble det hevdet av hæren hadde jaget opprørerne ut av området, og at titalls rebeller var blitt drept i kamphandlingene. Den 6. juli ble to representanter for parlamentet i Sør-Kordofan og seks andre drept i et bakholdsangrep. De to politikerne var Ibrahim Mohamed Belinda som var talsmann for Sør-Kordofans lovgivende råd, og Faisal Beshir som var leder av rådet for strategisk planlegging. Den sudanesiske hæren lovet å knuse SPLA-N etter angrepet. De-eskalering og forsøk på forhandlinger. I et møte med Egypts utenriksminister den 15. april, uttalte Omar al-Bashir at forhandlinger med Sør-Sudan var uaktuelt inntil SPLA trakk seg ut av Heglig. Ifølge Thabo Mbeki, som hadde meklet mellom partene, hadde begge landene uttalt at de var klare til å gjenoppta forhandlingene den 22. mai, datoen Sør-Sudan endte okkupasjonen av Heglig. I juni fortsatte forhandlingene, under mekling av Den afrikanske union, i den etiopiske hovedstaden Addis Abeba. Den 24. april ble et veikart for fred ferdigstilt, og FN gav Sudan og Sør-Sudan tre måneder på å fremforhandle en løsning på konflikten. Den 29. mai startet forhandlingene mellom de to landene under oppsyn av Den afrikanske union, og det ble tatt sikte på å forsøke å løse tvistene som angikk grensesetting og oljeressurser. Samme dag annonserte Sudan at landet hadde trukket sine styrker ut av det omstridte grenseområdet Abyei, noe som ble lovprist av det internasjonale samfunnet. Forhandlingene førte imidlertid ikke frem, og Sudan avslo et sørsudanesisk tilbud om å oppheve unntakstilstanden i grenseområdene og gjenetablere diplomatisk kontakt mellom de to landene - en avgjørelse Khartoum begrunnet med at tilbudet ikke tok opp de viktige sikkerhetsspørsmålene. Mangelen på fremgang førte til kraftige retorikkutbrudd på begge sider, og seniormedlemmet av SPLA Kuol Deim Kuol uttalte at Sør-Sudan ville gjenoppta stridighetene og fjerne sudanesiske styrker fra omstridte områder dersom samtalenes utfall ikke reflekterte Sør-Sudans interesser. Løytnant-generalen uttalte også at «kampen er ikke over», og at «vi er rede til å konfrontere dem». I juni ble det avtalt at direkte forhandlinger skulle finne sted, hvor begge landenes innenriksministre, forsvarsministre og sikkerhetssjefer skulle møtes ansikt til ansikt for å diskutere årsakene til fiendtlighetene, opprørsgruppene i begge land og grensebeskyttelse. Den 7. juli ble partene enige om et rammeverk for utestående saker, inkludert at fremtidige forhandlinger med SPLA-N skulle finne sted. Den 21. juli trakk Sør-Sudan seg plutselig fra forhandlingene og avlyste planlagte direkte samtaler med motparten etter å ha anklaget Sudan for å ha gjennomført et luftangrep inne på sørsudanesisk territorium. Ifølge det sørsudanesiske militæret ble to sivile, en mann og en kvinne, skadet mens de sov i sine respektive hjem idet sudanesiske fly slapp totalt 8 bomber i nordlige Bahr el Ghazal. "«Vi hadde intet annet valg enn å suspendere våre direkte bilaterale forhandlinger med Sudan»" uttalte den sørsudanesiske forhandleren Atif Kiir, som også la til at "«man kan ikke sitte med dem og forhandle mens de bomber vårt territorium»". Fra sudanesisk hold ble hendelsen avfeid, og den sudanesiske forhandleren Omar Dahab uttalte at "«Det som skjedde var at Justice and Equality Movement (JEM) forsøkte å angripe Sudan via sørsudanesisk territorium og SAF (Sudans væpnede styrker) slo dem tilbake, men inne i Sudan. [...] SAF krenket ikke sørsudanesisk territorium»". Imidlertid benektet JEM på det sterkeste å ha gjennomført noe bakkeangrep fra Sør-Sudan mot Sør-Darfur, og hevdet at dette kun var «falske beskyldninger» ment for å dekke over luftangrepene mot Bhar el-Gahzal. JEMs sekretær for utenrikssaker Ahmed Hussein Adam uttalte samme dag at «"anklagene rettet mot JEM tar sikte på å dekke over luftangrepet som ble utført av den sudanesiske hæren mot sørsudanesisk territorium, i strid mot en FN-resolusjon"», og la til at «"de (Sudan) aldri på alvor søker en ren politisk løsning."» Den 24. juli bekreftet FN i en rapport at 6 bomber som var rettet mot sudanesiske opprørere istedet endte opp 1,16 km inne i Sør-Sudan. Den 31. juli avslo Sudans president Omar al-Bashir en invitasjon fra Den afrikanske union om å møte Salva Kiir dagen etterpå, og begrunnet avslaget med at han allerede hadde planer om å besøke Qatar denne datoen samt at han ønsket å forberede seg skikkelig før forhandlingene kunne gjenopptas. Slutt på konflikten. I september ble vellykkede forhandlinger ført mellom de to landene, og den 26. september inngikk Sudan og Sør-Sudan en avtale som tok for seg oljepolitikk og sikkerhet. Overenskomsten ble sett på som et historisk øyeblikk, og opprettelsen av en 10 km bred demilitarisert buffersone langs den lange grensa mellom de to landene utgjorde avslutningen på den voldelige fasen av konflikten. Buffersonen skulle også bidra til å ta kvelertak på opprørerbevegelser i begge landene. Imidlertid uteble noen avtale om Abyeis status. Sudanesiske luftangrep. Ettersom Sudan ikke tillot journalister å bevege seg innenfor konfliktområdet, er rapportene om bombeangrepene og selve konflikten i stor grad basert på kilder med forbindelse med Sør-Sudans forsvar. Sudan hevdet de kun bombet sørsudanesiske militærstillinger, og avfeide alle videre anklager. Denne tabellen er basert på rapporter sørfra. Våpen. Den sudanesiske hæren var bevæpnet hovedsakelig med kinesisk– og sovjetisk-produserte våpen, mens den sørsudanesiske hæren hadde større variasjoner med få kjøretøy og for det meste håndvåpen. Denne tabellen må ikke ses på som fullstendig. Sudan. a> avlyste et planlagt besøk i Sør-Sudan etter at konflikten brøt ut. Nasjonal sudanesisk radio annonserte at Sudans president Omar al-Bashir ville avlyse sin planlagte visitt til den sørsudanesiske hovedstaden Juba på grunn av krigsutbruddet. Et toppmøte mellom de to landenes ledere skulle i utgangspunktet avholdes i Juba i løpet av april, etterfulgt av et møte med Den afrikanske union i Addis Abeba, hovedstaden i Etiopia. Et møte mellom Sudan og Sør-Sudan hvor den omstridte grenseregionen Abyei skulle diskuteres var opprinnelig også planlagt den 22. mars, men ble utsatt fra sudanesisk hold. Sudan påbegynte en omfattende mobilisering av dets væpnede styrker ettersom den sørsudanesiske hæren hadde penetrert så mye som 70 km inn på sudanesisk territorium, ifølge Rahmatullah Mohamed Osman, undersekretær for landets utenriksdepartement. Visepresident al-Haj Adam erklærte at det forekom en krigstilstand mellom de to landene den 11. april, og uttalte at alle mellomstatlige forhandlinger var lagt på is. Den 16. april kom det sudanesiske parlamentet med en uttalelse hvor det ble sagt at «regjeringen i Sør-Sudan er en fiende og alle sudanesiske statlige byråer må behandle henne deretter», og det ble sagt at Sudan skulle mobilisere alle tilgjengelige ressurser for å nedkjempe Sør-Sudan og styrte regjeringen i Juba. Den 19. april uttalte Sudans president Omar al-Bashir at Sudans krigsmål ville være å erobre Sør-Sudan og «frigjøre» folket der. Han sa også at «enten ender vi opp i Juba og tar alt, ellers ender dere (Sør-Sudan) opp i Khartoum og tar alt», og beskrev opprettelsen av det SPLA-kontrollerte Sør-Sudan som et historisk feilgrep. Like etter Sør-Sudans tilbaketrekning fra Heglig, uttalte Omar al-Bashir at det ikke ville bli noen forhandlinger med de «giftige insektene» i Sør-Sudan. Senere hevdet Bashir at sørsudaneserne kun forstod «våpnenes og ammunisjonens språk». Sudans FN-ambassadør Daffa-Alla Elhag Ali Osman hevdet at Sudan hadde rett til å handle i selvforsvar, men la til at «Vi vil ikke krysse den internasjonale grensen og angripe Sør-Sudan [...] inne i deres territorium». Sør-Sudan. Sør-Sudans president Salva Kiir gav Sudan skylden for eskaleringen som hadde funnet sted, og uttalte at videre trefninger kunne føre til krigsutbrudd: «I dag morges kom det sudanesiske flyvåpenet og bombet områder i Unity. Etter dette intensive bombardementet ble våre styrker angrepet av det sudanesiske militæret og militser. En krig er igjen blitt påført oss, og det er sudaneserne som vil ha den». Talsmannen for det sørsudanesiske forsvaret antydet at konflikten var den største konfrontasjonen siden landet ble selvstendig. Det sørsudanesiske parlamentet møttes snart etter at stridighetene brøt ut i april, og bad folket forberede seg på krig: «Khartoum planlegger kanskje en virkelig krig... Hvis du ikke forsvarer deg er du ferdig, så du bør gå og mobilisere folket [...] til å bli klare.» Sør-Sudans parlament bestemte seg for å øke de militære utgiftene og å styrke hæren ved å skjære ned lønnen til alle offentlige ansatte med 10 prosent de kommende tre månedene. Bensinstasjonene i og rundt Juba begynte å gå tom for drivstoff den 15. april ettersom store køer med bilførere forsøkte å fylle på tanken mens panikken satte inn. Utenforstående land og organisasjoner. En talsmann for Ban Ki-moon, FNs generalsekretær, oppfordret de to landene til å avslutte konflikten og «benytte de eksisterende politiske og sikkerhetsmessige mekanismer til å på fredelig vis adressere [de to landenes] uenigheter». Den 23. april forsømte Ban Ki-moon Sudans bombing av grenseområder i Sør-Sudan, og krevde at Khartoum oppgav alle fiendtligheter. Den 15. april oppfordret Den arabiske inter-parlamentariske union Sør-Sudan om å trekke sine styrker ut av Heglig. I en uttalelse signert av parlamentarisk leder Salem Deqbasi het det at det arabiske parlamentets byrå oppfordret Sør-Sudan til å «akte på fornuftens stemme» og umiddelbart trekke sine styrker ut av områdene det hadde okkupert innenfor sudanesisk territorium, inkludert Heglig. Den 11. april fordømte USAs utenriksdepartement Sør-Sudans erobring av Heglig: «Vi fordømmer Sør-Sudans innblanding i angrepet på og erobringen av Heglig, en handling som strekker seg utenfor selvforsvar og som har økt spenningene mellom Sudan og Sør-Sudan til et farlig nivå» USA lovpriste senere Sør-Sudans avgjørelse om å trekke styrkene ut av det omstridte området, og fordømte samtidig Sudans fortsatte angrep mot Sør-Sudan. Kenyas president Mwai Kibaki foreslo at Kenya kunne megle mellom de to landene, og uttalte at «Kenya ønsker gode og stabile relasjoner mellom de to respektive landene.» Landets forsvarssjef General Aronda Nyakairima uttalte at Uganda ville bli tvunget til å intervenere dersom konflikten eskalerte til ny fullskala krig. Han anklaget også Khartoum for å fortsatt ha kontakt med Joseph Konys milits Herrens motstandsarmé. Den 15. april uttalte en talsmann for Irans utenriksminister Ramin Mehmanparast at Iran holder godt øye med utviklingen i regionen, og oppfordret Sør-Sudan til å umiddelbart og betingelsesløst trekke sine styrker ut og returnere til den internasjonalt anerkjente grensen mellom de to landene. Landet tilbød seg å mekle i konflikten mellom de to landene. Det var egyptisk megling som til sist skal ha overbevist Salva Kiir om å løslate de sudanesiske soldatene som ble tatt til fange under kampene i Heglig tidlig i november 2012. Kina, som har store oljeinteresser i området, oppfordret de to landene til å komme frem til en diplomatisk løsning på konflikten. Talsmann for det vietnamesiske utenriksdepartementet Loung Thank Nghi oppfordret partene til å respektere internasjonal lov og signerte avtaler, til å beherske seg og til å forhindre spenningene fra å eskalere mens arbeidet for å løse konflikten fredelig pågikk. Jemen fordømte Sør-Sudans okkupasjon av Heglig, oppfordret begge parter til å gi diplomatiet en sjanse, og hevdet at begge parter burde etablere bånd bygget på gjensidig tillit og landenes felles historie. Karel Jarolímek. Karel Jarolímek (født 5. april 1888, død 25. februar 1970) var en tsjekkisk arkitekt, idrettsmann og idrettsleder. Han tegnet over 400 hoppbakker, og ledet byggingen av mange av dem. Blant annet tegnet han hoppbakker i Harrachov, Janské Lázně, Štrbské Pleso (der bakken senere ble oppkalt etter ham), Banská Bystrica og Špindlerův Mlýn. Jarolímek var en allsidig idrettsutøver, og drev blant annet med friidrett (800 og 5000 meter), skiløping, fotball, svømming, sykling, tennis og hockey. Han var medlem av Tsjekkoslovakias olympiske komité og FIS, og var tsjekkoslovakisk lagleder under fem OL. I 1998 ble han posthumt utnevnt til æresborger av hjembyen Dvůr Králové nad Labem. En plakett til minne om ham er satt opp på huset der han bodde. Belize under Sommer-OL 2012. Belize deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Tre utøvere, to menn og en kvinner deltok i to sporter, friidrett og judo. Det var ellevte gangen Belize deltok i et sommer-OL, de to første gangene (1968 og 1972) het landet Britisk Honduras. De vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Kenneth Medwood var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Norsk cøliakiforening. Norsk cøliakiforening (NCF) er en interesseorganisasjon for personer som har diagnosen cøliaki og/eller dermatitis herpetiformis (DH) samt andre som av ulike årsaker må holde et glutenfritt kosthold. Foreningens formål er på landsbasis å ivareta cøliakerens interesser. NCF fungerer også som kontaktledd i internasjonalt samarbeid og samarbeider med medisinske og dietetiske rådgivere. Wenche Hoel Røine er leder for foreningen og Knut Henne Peterson er generalsekretær. Norsk cøliakiforenings ungdom (NCFU) er en fristilt datterorganisasjon av NCF, hvor ungdommer i aldersgruppen 15-26 år er medlem. Rübezahl-Sprungschanze. Rübezahl-Sprungschanze (norsk: "Rübezahl-bakken") var en hoppbakke i Janské Lázně i Tsjekkia. Den ble brukt under ski-VM i 1925. Bakken ble bygd i 1921 og hadde K-punkt ca. 50 meter. I 1956 ble bakken nykonstruert av Karel Jarolímek, og den var i jevnlig bruk fram til 1965, men er senere revet. Det lengste hoppet under VM i 1925 var 47 meter av norske Henry Ljungmann. Den siste bakkerekorden var 55 meter, satt av František Wende (Tsjekkoslovakia) i 1927. Bako nasjonalpark. Bako nasjonalpark ble opprettet i 1957 og er den eldste nasjonalparken i Sarawak på Borneo, øst i Malaysia. Nasjonalparken dekker 27,27 km² på tuppen av Muara Tebas-halvøyen, ved munningen av elvene Bako og Kuching. Avstanden til Kuching er omtrent 40 km langs veien. Millioner av år med erosjon av sandsteinen har dannet en kystlinje med bratte klipper, steinete nes og strekninger med hvite sandbukter. Erosjon etter bølger ved foten av klippene har skapt mange fantastisk former og dessuten fargelagte mønstre dannet av jerndeponering. Noen av disse steinformasjonene kan sees i nærheten av Teluk Assam-stranden, som danner fronten av parken. Parken kan bare nås med en 20-minutters båttur fra landsbyen Kampung Bako. Den blir ofte besøkt på dagsturer fra Kuching, selv om innkvartering (leirplass og bungalower) er tilgjengelig. Turkart over Bako nasjonalpark ved parkens hovedkvarter. Bako er en av de minste nasjonalparkene i Sarawak, med mange biomer (inkludert regnskog), rikt dyreliv, elver og fosser i jungelen, bortgjemte strender, samt vandreruter. De besøkende har tilgang til et nettverk av 16 merkede turstier. Parken var det siste pitstopp for The Amazing Race Asia 1. Flora. Bako inneholder nesten alle type planteliv som finnes på Borneo, med over 25 distinkte typer vegetasjon fra sju komplette økosystemer: strandvegetasjon, klippevegetasjon, "kerangas" eller hedeskog, mangrove, blandet skog av dipterocarpaceae dipterocarp, "padang" eller gresslettevegetasjon og torv- og sump-områder. Det uvanlige plantelivet innbefatter en rekke kjøttetende planter (fire arter av kannebærere, soldogger, blærerøtter) i tillegg til en stort antall ulike tre og andre plantearter. Fauna. Bako er hjemmet til omtrent 150 utryddingstruede neseaper, som er endemiske for Borneo, og parken har blitt kalt "den beste plassen å se neseaper i Sarawak". Andre dyr er java-aper, sølvlangur, grobladekorn, sus barbatus fra Borneo, varaner og otrer. Alle disse finnes i skogen, og i tillegg nær leiren som tjerner som hovedkvarteret på Telok Assam-stranden. Bako er også hjemmet til flere øgle- og slangearter, de fleste harmløse. Nasjonalparken er en fascinerende sted for å betrakte fugler, med over 150 kjente arter. Bakos nattdyr innbefatter skjermflygere, skjelldyr, dvergmoskusdyr, forskjellige arter av fruktetere og flaggmusetende insekter, spøkelsesaper, tregloris og palmesivetter. Panoramabilde av strand i Bako nasjonalpark Bolognesi (distrikt). Bolognesi er et distrikt i provinsen Pallasca i regionen Ancash i Peru. Distriktet grenser til distriktet Pallasca i nord, til distriktet Huandoval i øst, til distriktene Cabana og Tauca i sør og til regionen La Libertad i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 021502 og hovedstaden er Bolognesi. Distriktet ble opprettet den 15. juli 1936. Den andre fitna. Den andre fitna (arabisk:, den andre islamske borgerkrig, var en periode med politisk og militær uro i den islamske verden under det tidlige Umayyadekalifatet, som begynte etter den første umayyadekalifen Muʿāwiyah ibn ʾAbī Sufyāns død i 680. Det er ikke enighet om akkurat hvor lenge denne konflikten varte, og ulike historikere har definert dens varighet på forskjellige måter. Noen mener Muʿāwiyahs død i 680 burde regnes som konfliktens begynnelse, mens andre mener det heller burde være 683, året da Muʿāwiyahs sønn kalif Yazīd døde. På samme måte har sluttdatoen blitt gitt som 685 (året da kalif ʿAbd al-Malik overtok makta) og 692 (året da ʿAbd Allāh ibn az-Zubayr døde og hans opprør ble beseiret). Årene 683-85 blir mest brukt for å datere fitnaen. Den første umayyadekalifen Muʿāwiyah ibn ʾAbī Sufyān ble ved sin død i 680 etterfulgt av sin sønn Yazīd, som først møtte motstand fra al-Ḥusayn ibn ʿAlī, som var sønnesønnen til Profeten Muḥammad og sønn av den tidligere kalifen ʿAlī ibn Abī Ṭālib, som i 661 hadde blitt myrdet av kharijitter. Al-Ḥusayn og mange av hans tilhengere ble samme år drept av Yazīds soldater i slaget ved Karbala, som ofte blir regnet som det endelig bruddet mellom sunnier og sjiitter, og som helt fram til år tid hvert år minnes av sjiitter på ʿAšūrāʾdagen. Etter dette måtte Yazīd nå motstand i et annet opprør ledet av ʿAbd Allāh ibn az-Zubayr, sønn av sahabien az-Zubayr ibn al-ʿAwwām, som tidligere hadde motsatt seg ʿAlī under kamelslaget. Ibn az-Zubayrs opprør ble av mange sett på som et forsøk på å vende tilbake til det tidlige islams uberørte verdier, og ble støttet av en rekke fraksjoner som var misfornøyde med umayyadenes styre av ulike årsaker. Etter Yazīds plutselige død ble han etterfulgt av sin sønn Muʿāwiyah i 683, og dette førte til at Ibn az-Zubayr fikk bred støtte da han erklærte seg som kalif i 684. Samme år trakk Muʿāwiyah II seg som kalif, og han ble etterfulgt av Marwān ibn al-Ḥakam, en av Muʿāwiyah Is fettere. Marwān døde i 685 etter kun å ha regjert en kort periode, men han ble etterfulgt av sin dyktige sønn ʿAbd al-Malik. Ibn az-Zubayr ble så isolert i Hijaz, mens kharijittene opprettet en uavhengig stat i det sentrale Arabia i 684. Andre kharijittiske opprør fulgte i Iran og Irak, mens sjiittene gjorde opprør i al-Kūfah for å hevne al-Ḥusayns død og fremme en av ʿAlīs andre sønner som kalif. Til slutt ble freden gjenopprettet av syriske soldater som støttet ʿAbd al-Malik. Fram til hans armé drepte Ibn az-Zubayr i 692 klarte han å beseire alle rivaler, slik at dette ble slutten på den andre fitnaen. Cabana (distrikt i Ancash). Cabana er et distrikt i provinsen Pallasca i regionen Ancash i Peru. Distriktet grenser til distriktene Bolognesi og Huandoval i nord, til provinsen Corongo i øst og i sør og til distriktet Tauca i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 021501 og hovedstaden er Cabana. Distriktet ble opprettet den 2. januar 1857. Conchucos (distrikt). Conchucos er et distrikt i provinsen Pallasca i regionen Ancash i Peru. Distriktet grenser til distriktet Pampas i nord, til regionen La Libertad i øst, til provinsen Sihuas i sør og til distriktene Lacabamba og Huandoval i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 021503 og hovedstaden er Conchucos. Distriktet ble opprettet den 16. desember 1918. Slaget ved Zab. Slaget ved Zāb (arabisk:) ble utkjempet på breddene til Store Zab i det som i dag er Irak 25. januar 750 mellom Umayyadekalifatet og abbasidene og deres allierte. Slaget endte med et nederlag for umayyadene, som mistet sin makt i hele den muslimske verden med unntak av al-Andalus, mens de seirende abbasidene opprettet et kalifdynasti som kom til å vare fram til det trettende århundre. Bakgrunn. I 747 brøt det ut opprør mot umayyadene, som hersket over mesteparten av Midtøsten fra 661 til 750. Den viktigste årsaken til opprøret var den stadig økende avstanden mellom den umayyadiske regjeringa i Dimašq og folkene i kalifatets ytre områder. Umayyadenes utnevnte guvernører for kalifatets provinser var ofte korrupte og mest interesserte i egen vinning. I tillegg var ikke umayyadene beslektet med Muḥammad, mens abbasidene nedstammet fra Profetens onkel ʿAbbās, noe de stadig brukte til sin fordel under opprøret mot umayyadene. Hærene. I 750 kjempet umayyadenes kalif Marwān II mot en sammensatt hær bestående av persere, sjiitter og abbasidesoldater. Marwāns hær var i utgangspunktet mye større og bedre enn hæren til hans motstandere, siden den inkluderte mange veteraner fra umayyadenes tidligere felttog mot Det bysantinske riket, men hærens støtte til kalifen var begrenset. Deres moral skal ha blitt svekket av en rekke nederlag tidligere i opprøret, noe som også økte deres motstanderes moral. Slaget. Abbasidearméen formet en spydmur, en taktikk de hadde lånt av sine syriske motstandere, antageligvis etter å ha sett den brukt i tidligere slag. Dette innebar at de sto i en slaglinje med sine lanser mot fienden. Umayyadekavaleriet angrep, siden de trodde at med sin erfaring ville de være i stand til å bryte spydmuren, men dette viste seg å være feil, og de ble slaktet. Umayyadehærens moral var nå endelig brutt, og den startet å trekke seg tilbake. Mange ble myrdet av abbasidene, mens andre druktnet i Zāb. Etterspill. Marwān klarte å flykte fra slagmarka, og fant sin vei til Levanten mens han stadig ble forfulgt av abbasidesoldater, som ikke møtte noen seriøs motstand i Syria, siden området allerede hadde blitt herjet av jordskjelv og pest. Marwān flyktet så til Abusir ved Nilen, og det var der han ett par måneder etter slaget døde i et kort slag. Han ble etterfulgt som kalif av as-Saffāḥ, og umayyadenes styre i Midtøsten hadde kommet til sin endelige slutt. Thüringenschanze. Thüringenschanze (norsk: "Thüringenbakken") var en hoppbakke i Oberhof i Tyskland. Bakken lå ved Wadeberg på nordsiden av Oberhof, og hadde etter siste ombygging K-punkt 82 meter. Den var fram til 1961 den største hoppbakken i Oberhof, og ble brukt under FIS-rennene i 1931 som senere fikk status som VM. Den første hoppbakken i Oberhof ble bygd ved Tambacher Straße i 1906. To år senere åpnet den første bakken ved Wadeberg. Storbakken ved Wadeberg ble åpnet i 1928, og het da "Hindenburgschanze" (Hindenburgbakken). Den ble omdøpt til Thüringenschanze etter 2. verdenskrig. Bakken ble modernisert og fikk nytt dommertårn i 1950 foran det østtyske mesterskapet i 1951. Etter at storbakken ved Kanzlersgrund åpnet i 1961, ble Thüringenschanze hovedsakelig brukt til trening, og dens betydning for hoppmiljøet i Oberhof minket. Den siste bakkerekorden var 83,5 meter, satt av Jens Weißflog (DDR) under Oberhofer Skispielen i 1981. Tårnet i Türingenschanze ble revet i 1986. Like ved der Thüringenschanze lå ligger fire mindre hoppbakker kalt Wadebergschanzen. Den største av Wadebergschanzen (bygd 1951-52) ble i 1954 den første hoppbakken i verden som ble permanent utstyrt med plastmatter til helårsbruk. Oppfinneren av plastmattene, DDRs landslagstrener Hans Renner, var fra Oberhof. Oberhofs andre skihoppanlegg er Hoppbakkene ved Kanzlersgrund, som består av to hoppbakker med størrelse K120 (HS140) og K90 (HS96). Roberto Jefferson. Roberto Jefferson Monteiro Francisco er en brasiliansk politiker. Han ble født den 14. juni, 1953 i Petrópolis, i staten Rio de Janeiro. Han er sønn av Neusa Dalva Monteiro Francisco og Roberto Francisco. Roberto Jefferson er gift med Ecila Brasil Jefferson Francisco. I 2005 ble Jefferson involvert i en korrupsjonsskandale knyttet til Correios, det brasilianske postvesenet. Konfrontert med en kongresjonell utspørring om hans handlinger, svarte Jefferson med å avsløre et penger-for-stemmer opplegg, hvor han påstod at kongressmedlemmer ble betalt månedlige beløp i bytte for stemmer til støtte for president Luiz Inácio Lula da Silva, i det som ble som kalt Mensalão-skandalen. Skandalen inkluderte flere parlamentarikere fra regjeringens koalisjon og to regjeringsministre, som blant annet resulterte i siktelsen av førti personer i høyesterett, for deres påståtte rolle i en av landets største korrupsjonssaker de siste årene. Jefferson ble utvist fra kongressen den 14. september, 2005, på grunn av hans rolle i Correios-skandalen. Utvisningen forhindrer ham fra å bli valgt til offentlige verv frem til 2015. Liste over kriger Tsjad har deltatt i. Denne listen er laget for å vise hvilke kriger Tsjad har vært delaktig i. Tsjad Gustav Borgen. Gustav Borgen (født 10. juni 1865, død 16. august 1926) var en norsk fotograf som virket mellom 1891 og 1922 i Christiania. I 1891 overtok han Fredrik Klems fotografforretning, som Klem hadde startet i 1866 i Universitetsgaten 6. I 1899 flyttet Borgen atelieret til Karl Johans gate 45. Gustav Borgen var en av de ledende fotografene i Norge ved forrige århundreskifte, og i samlingen hans finner man portretter av samtidens prominente personer, som regjeringsmedlemmer, stortingsmenn, generaler, direktører, forfattere og kunstnere, og portretter av borgerlige Christiania-familier fra århundreskiftet. Samlingen er tilgjengeliggjort gjennom Digitalt Museum. Bolterskaret. Bolterskaret er et fjellpass på Spitsbergen på Svalbard, rundt 20 kilometer sørøst for Longyearbyen. Det ligger mellom Bolterdalen (en sidedal til Adventdalen) i nord og Tverrdalen (en sidedal til Reindalen) i sør. Navnet kommer fra det engelske ordet «bolt», som betyr «løpe vekk», etter at en av William Martin Conways hester løp vekk her under hans ekspedisjon i 1896. Angleton (Texas). Angleton er fylkesete i Brazoria County i Texas og er en del av Stor-Houston. I 2000 hadde byen 18 130 innbyggere. Byen ligger i korsningspunktet for State highway 288 og State highway 35 samt Union Pacific Railroad. Angleton er del av Texas' 14. kongressdistriktet som er representert i Kongressen av Ron Paul. Marlon King. Marlon Francis King (født 26. april, 1980, i Dulwich, London, England) er en jamaicansk fotballspiller som spiller for Birmingham City i England. Huacaschuque (distrikt). Huacaschuque er et distrikt i provinsen Pallasca i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021504 og hovedstaden er Huacaschuque. Distriktet ble opprettet den 13. januar 1955. Badoura State Forest. Badoura State Forest ("Badoura statsskog") er eid av delstaten og befinner seg i Cass County og Hubbard County, Minnesota, USA. 85% av skogen forvaltes av Minnesota Department of Natural Resources, mens de resterende 15% forvaltes av private og fylkene. Over halvparten av skogsområdet er våtmark ispedd områder med gråfuru. Området blir brukt til friluftslivsaktiviteter som turgåing og camping. Huandoval (distrikt). Huandoval er et distrikt i provinsen Pallasca i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021505 og hovedstaden er Huandoval. Distriktet ble opprettet den 9. mai 1923. Lacabamba (distrikt). Lacabamba er et distrikt i provinsen Pallasca i regionen Ancash i Peru. Distriktet grenser til distriktene Pallasca, Pampas og til regionen La Libertad i nord, til distriktene Pampas og Conchucos i øst, til distriktene Conchucos og Huandoval i sør og til distriktene Pallasca, Huacaschuque og Huandoval i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 021506 og hovedstaden er Lacabamba. Distriktet ble opprettet den 3. oktober 1942. Verdensarven i Sør-Korea. Verdensarven i Sør-Korea omfatter (pr 2012) 10 steder eller samlinger av objekter i Sør-Korea som er oppført på UNESCOs liste over verdensarvminner. Llapo (distrikt). Llapo er et distrikt i provinsen Pallasca i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021507 og hovedstaden er Llapo. Distriktet ble opprettet den 2. januar 1857. Los Aposentos. Los Aposentos er et liten område med en skogpark med mange kilder og to små innsjøer. Den befinner seg noen få kilometer sør for byen Chimaltenango i Guatemala. Den var tidligere kjent som "Finca la Alameda" og skiftet navn til Los Aposentos i 1929. Et område på 0,15 km², som innbefatter innsjøene ble opprettet som nasjonalpark i 1955. Pallasca (distrikt). Pallasca er et distrikt i provinsen Pallasca i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021508 og hovedstaden er Pallasca. Pampas (distrikt i Pallasca). Pampas er et distrikt i provinsen Pallasca i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021509 og hovedstaden er Pampas. Distriktet ble opprettet den 16. desember 1918. Sabazios. Jupiter Sabazios, magisk objekt fra romersk dyrkelse av Sabazios. Sabazios (gresk: Σαβάζιος) er en himmel- og fadergud til frygerne og trakerne, framstilt som en rytter. I indoeuropeiske språk, som frygisk, er "-zios"-elementet i navnet hans avledet fra "dyeus", felles forgjenger til latinske "deus", «gud», og greske Zevs. Grekerne tolket den frygiske Sabazios med både Zevs og Dionysos, er billedmessige representasjoner av ham, selv i romersk tid, alltid sittende på hesteryggen som en nomadisk ryttergud som svingte sin karakteristiske maktstav. Trakiske og frygiske Sabazios. Sabazios var sterkt forbundet med hestekulturen. Det synes sannsynlig at utvandrende frygere brakte med seg Sabazios da de innvandret og bosatte seg i Anatolia tidlig på 1000-tallet f.Kr. og at gudens opprinnelse må ha oppstått i områdene Makedonia og Trakia. Det nylig oppdagede antikke helligdommen Perperikon i østlige Trakia er antatt å ha vært helliget Sabazios. Makedonerne var også kjente som ryttere, hesteoppdrett og hestedyrkere opp til tiden til Filip II av Makedonia, hvis egentlige fornavn "Filippos" i seg selv har betydningen «han som er glad i hester», fra "filos", «elsket» + "hippos", «hest». En mulig tidlig konflikt mellom Sabazios og hans tilhengere med den stedegne modergudinnen i Frygia, Kybele, er kanskje reflektert i Homers korte referanse til de ungdommelige bedriftene til Priam av Troja som støttet frygerne i deres krig mot amasonene. Et aspekt av et kompromiss i den religiøse avtalen, tilsvarende til andre slike mytiske tilpasninger og utjevninger over hele det egeeriske kulturen, kan bli lest i den senere frygiske kong Gordias' adopsjon av Midas «med Kybele» og hennes beskyttelse. Et vesen ved den stedegne religionen var måneoksen, eller en hellig okse, assosiert med Kybele. Sabazios' forhold til gudinnen kan bli avlest i motivet til en romersk marmorrelieff, som i dag er ved det amerikanske Museum of Fine Arts i Boston, hvor gudens hest plasserer sin hov på oksens hode. Det ikoniske bildet avlest i den romerske konteksten er antagelig en referanse til en langt eldre myte fra Anatolia. Gud på hesteryggen. Trakisk rytterrelieff, det rumenske nasjonalmuseum. Under den romerske keiser Gordian III ble guden som rytter avbildet på mynter i Tlos i Lykia i Anatolia, og ved Istros, en tidligere gresk by ved utløpet av Donau ved Svarthavskysten. Det er antatt at den unge keiserens bestefar kom fra en familie i Anatolia grunnet hans uvanlige familienavn Gordianus. Det ikoniske bilet av guden eller helten på hesteryggen i kamp med en ktonisk slange, som hans hest tramper på, opptrer også på keltiske votivsøyler, og da kristendommen ble innført, var disse enkle å omforme til å handle om sankt Georg og dragen. Transformasjon til "Sabazius". Omformingen av Sabazios til den romerske verden synes å ha skjedd i stor grad via byen Pergamum i Mysia. Den naturlige synkretiske tilnærmingen av gresk religion har sløret særtrekkene. Senere greske skribenter som Strabon på 100-tallet e.Kr., knyttet Sabazios med Zagreus (en uklar gresk guddom som ofte ble identifisert med Dionysos) blant frygiske prester og deltagere av ritualene til Rhea og Dionysos. Strabons samtidige på Sicilia, Diodorus Siculus, sammensmeltet Sabazios med den hemmelige "andre" Dionysos, sønn av Zeus og Persefone, en forbindelse som ikke er frambrakt av bevarte inskripsjoner, hvilket er utelukkende henvist til "Zeus Sabazios". Den kristne Klemens av Alexandria hadde blitt informert at de hemmelige mysteriene til Sabazius som ble praktisert av romerne involverte en slange, et ktonisk vesen som ikke var tilknyttet rytterguden fra Frygia: «'Gud i skjødet' er et mottegn til mysteriene til Sabazius' innvidde.» Klemens rapporterte: «Dette er en slange, gått gjennom skjødet til de innvidde». På romerske steder, skjønt en inskripsjon bygget inn i veggen til klosterkirken San Venanzio i Ceperana antyder en renessansehumanist, hadde blitt bygget på grunnmuren til et tempel for Jupiter Sabazius, i henhold til moderne forskere har ikke et tempel helt og holdent blitt viet Sabazius, rytterguden i åpen luft, noen gang blitt lokalisert, små votivhender, vanligvis gjort i kobber eller bronse, er ofte blitt assosiert med kulten til Sabazios. Mange av disse hendene har små perforeringer ved sokkelen som antyder at de kan ha vært festet til trestolper og løftet fram i prosesjoner. Symbolismen til disse objektene er ikke helt forstått. Jødisk digresjon. Ved dette er det antatt at romerne identifiserte den jødiske Jahve "Saboas" («av vertsfolket») som Jove Sabazius. Denne feilaktige forbindelsen mellom Sabazios og Sabaos har ofte blitt gjentatt. Tilsvarende har Plutark opprettholdt at jødene dyrket Dionysos, og at dagen for sabbaten var en festival for Sabazius. Plutark har også diskutert identifiseringen av den jødiske gud med den «egyptiske» (egentlig arkaiske greske) guden Tyfon, en identifisering han senere avviste, skjønt identifiseringen mellom Tyfon-Set og Jahve er ikke i seg selv kontroversiell da den er godt bevitnet i den hebraiske praksis fra 300-tallet f.Kr. og ut på 100-tallet e.Kr. De som dyrket den sene greske monoteistiske Hypsistos, aksepterte å dyrke den jødiske gud under dette navnet. Alla Pugatsjeva. Alla Borisovna Pugatsjeva (russisk:; født 15. april 1949 i Moskva) er en russisk sangerinne som har vunnet mye popularitet i og utenfor Russland. Hun var med i Eurovision Song Contest 1997 og kom da på 15. plass. Santa Rosa (distrikt i Pallasca). Santa Rosa er et distrikt i provinsen Pallasca i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021510 og hovedstaden er Santa Rosa. Distriktet ble opprettet den 10. desember 1917. Tauca (distrikt). Tauca er et distrikt i provinsen Pallasca i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021511 og hovedstaden er Tauca. Geirr Tangstad-Holdal. Geirr Tangstad-Holdal (født 1. juni 1966) er daglig leder i foreningen Nei til Frontkollisjoner. Han er født på Holdal, Borge i Lofoten og har siden 1990 bodd i Oslo. Tangstad-Holdal har studert informasjon og kommunikasjon ved Høgskolen i Lillehammer, prosjektledelse ved Høyskolen i Nord-Trøndelag og er nå igang med Journalistikk I ved Universitetet i Nordland. Geirr Tangstad-Holdal var med å stifte foreningen Nei til Frontkollisjoner den 17. juli 2007 på et folkemøte i Kristiansand, hvor biskop Tor Berger Jørgensen ble valgt som foreningens første styreleder. I forkant av stiftelsesmøtet var han på og kjørte fra Oslo-Trondheim E6 og Østerdalen Rv. 3, ned fra Trondheim på E6 Gudbrandsdalen til Oslo og videre på E18 til Kristiansand i sør. Tangstad-Holdal møtte både pårørende og pressen på denne reisen. Han opptrådde i tillegg til i en rekke aviser og radioinnslag, både på TV 2s frokost-tv God morgen, Norge, NRK1 Lørdagsrevyen, NRK P1 Her og Nå og førstesideoppslag i dagsavisen Dagbladet. Geirr Tangstad-Holdal har vært medlem av i forarbeidet til både Nasjonal Transportplan, NTP 2010-2019 og 2014-2024. For første gang ble et vegkart presentert i NTP 2010-2019 hvor behovene for midtsikring av 750 kilometer veger var med. Tangstad-Holdal har lenge jobbet for at møtefri veg skal bli et begrep for en sikker og god veg, og i fagetatenes forslag til NTP 2014-2023 er begrepet kommet inn som en viktig komponent i trafikksikkerhetsarbeidet. Tangstad-Holdal har jobbet aktivt i de politiske miljøene med lobbying og et utstrakt samarbeid med samferdselsmyndighetene og andre samferdselsorganisasjoner som Trygg Trafikk, NAF, Opplysningsrådet for veitrafikken og Norges Lastebileier-forbund for å få senket grensen på vegnormalen for midtsikring av norske høgtrafikerte veger, som i dag ligger på 8000 ÅDT (gj.snt. kjøretøy i døgnet). Og 1. juni 2011 kom brevet fra Statens vegvesen ved vegdirektoratet som anbefaler å senke grensen til 6000 ÅDT. På Høyres landsmøtet 2009 var Geirr Tangstad-Holdal partileder, Erna Solbergs gjest, og ble nevnt i hennes. Etter en rekke konstruktive møter, sammen med NAF, Trygg Trafikk og Opplysningsrådet for veitrafikken kom Høyre med en sommeren 2011 som sier at Høyre vil endre veinormalene for når det skal bygges fysiske midtdelere og flerfeltsveier. Høyre har som langsiktig målsetning å bygge midtdelere på alle veier med over 4000 ÅDT (årsdøgntrafikk). Innenfor perioden 2012-2024 vil Høyre bygge midtdelere på alle veier med en trafikk på over 6000 ÅDT. Den 15. september 2010 startet han på vegne av foreningen Nei til Frontkollisjoner en kampanje for en møtefri og sikker E39 mellom Kristiansand og Stavanger. Han reiste ned til Kristiansand hvor han møtte media og daværende fylkesordfører Thore Westermoen. Aksjonen fikk raskt oppslutning også på facebook. Eooxylides. "Eooxylides" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger (vingespenn ca. 30 millimeter) med en lang, tynn, litt krøllete stjert på bakvingen. Kjønnene er ganske like av utseende. Oversiden er sjokoladebrun med et hvitt felt på bakvingen. Undersiden er brunoransje bortsett fra bakre del av bakvingen som er hvit med svarte flekker. Levevis. Larvene lever på planten "Smilax barbata" (familien Smilacaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia (Malaysia, Indonesia og Filippinene). Huayllán (distrikt). Huayllán er et distrikt i provinsen Pomabamba i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021602 og hovedstaden er Huayllán. Distriktet ble opprettet den 28. juni 1955. Loxura. "Loxura" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger (vingespenn ca. 30 millimeter) med en lang og ganske bred stjert på bakvingen. Oversiden er oransje med svarte vingespisser, undersiden ensfarget lysbrun. Levevis. Larvene lever alltid sammen med maur, blant annet på yams ("Dioscorea" spp.), "Smilax" spp. (Smilacaceae) og poteter ("Solanum tuberosum"). Artene kan også forekomme i tropisk regnskog, men er mer vanlige i forstyrrede områder og ved dyrket mark. Parobamba (distrikt). Parobamba er et distrikt i provinsen Pomabamba i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021603 og hovedstaden er Parobamba. Distriktet ble opprettet den 28. august 1868. Sør-Kasaï. Sør-Kasaï var en utbryterstat i den sørlige delen av det sentrale Kongo (Léopoldville) i perioden 1960-1961. Regionen forsøkte seg i likhet med nabostaten Katanga på løsrivelse i løpet av den politiske uroen som oppstod i forbindelse med de-kolonialiseringen av Belgisk Kongo. Etniske konflikter og politisk spenning mellom lederne av regjeringen og lokale ledere var et konstant problem i den diamant-rike regionen. Sør-Kasai opphevet å eksistere som uavhengig stat når kongolesiske regjeringsstyrker støttet av FN-styrker gjenerobret staten og gjeninnmellet den i Kongo. She Loves You. «She Loves You» er en sang skrevet av McCartney som ble fremført og utgitt med The Beatles på singel i 1963. Den ble The Beatles' fjerde singel og den første av deres singler som solgte i over en million eksemplarer. Bakgrunn. Inspirasjonen bak «She Loves You» kom fra Bobby Rydell's «Swingin' School» som nådde 5. plass på den amerikanske Billboard lista i 1960. Paul McCartney likte ideen med at sangeren ga fra seg en strofe som ble besvart av et damekor. Dessuten hadde låten en del «yeah-yeah-yeah» strofer i seg. Derfor tenkte McCartney ut ideen om at han sang «she loves you», mens John Lennon og George Harrison skulle svare «yeah-yeah-yeah». Han visste denne sang-idèen til Lennon som gjorde det helt klart for McCartney at det beste var at de begge sang «she loves you yeah yeah yeah» unisont. McCartney ga seg etter for dette, og da de var ferdig med sin konsert i Majestic Ballroom i Newcastle-upon-Tyne den 26. juni 1963, gikk de i gang med å skrive sangen på deres hotelroom på Turk's Hotel. Dagen etter hadde de en fridag, og dro derfor til Liverpool. Lennon og McCartney møttes hjemme hos McCartneys far på kvelden og skrev den ferdig der. Da de var ferdig, sang de den for McCartneys far, som kun hadde en innvending. I stedet for å synge «yeah-yeah-yeah», ville det være bedre å synge «yes-yes-yes». Lennon og McCartney tok ikke det rådet til følge. Fire dager etter, befant gruppen seg i studio for å spille den inn. Teksten. Tekstens du-person har kranglet med sin kjæreste noen dager i forveien, og er fortsatt sint for dette da tekstens forteller-person sier at han traff damen dagen før. Hun fortalte da at hun fortsatt var glad i du-personen samt at hun fortsatt hadde ham i tankene. Forteller-personen prøver å fortelle du-personen at han burde være glad for dette og prøver å overtale vedkommende til å svelge sin stolthet, og unnskylde seg ovenfor henne, slik at de kan fortsette forholdet. Innspilling og arrangement. Innspillingen foregikk i Abbey Road Studios 1. juli 1963. Både «She Loves You» og singlens b-side «I'll Get You» ble festet til teip. «She Loves You» starter med refrenget i stedet for et vers, og har ikke et instrumentalparti. I stedet innleder sologitarist Harrison hvert vers med et kort riff. Videre etterligner han den vokale «yeah-yeah-yeah» strofen på sin gitar etter setningene «you know that can't be bad». Foran refrengene synger de «oooh» som er inspirert av The Isley Brothers hit «Twist and Shout» (som The Beatles lagde en coverversjon av) og i versene blir rime-ordene «yesterday», «say», «mind», «kind», «fair» og «her» uttalt slik: «yesterday-ee-ay», «say-ee-ay», «mi-ee-ind», «ki-ee-ind», «fai-a-air» og «he-e-er». Denne måten å synge på var inspirert av Buddy Holly. For å gjøre arrangementet mer spennende og dynamisk for lytteren, la de inn en markering alle tre gangene mellom strofene «...she loves you» -(markering)- «and you know that can't be bad». Ellers stoppet de kompet mellom strofene «with a love like that» -(stopp)- «you know you should be glad». Harrison hadde kommet med ideen om å avslutte sangen med en vokal G6 akkord (denne akkorden inntreffer også på slutten av det innledende refrenget, før første vers). Produsent George Martin likte ikke denne G6 idèen til å begynne med, men lot seg overtale. Men det var Martin som foreslo at sangen skulle starte med refrenget. Lennon og McCartney synger hver strofe i «She Loves You» sammen, og når de går over i harmoni, er Lennon på de dypeste tonene mens McCartney tar seg av de høyeste. Harrison er også vekselsvis med på vokal og følger Lennons harmoni-leie bortsett fra den i den nevnte G6-akkorden. Den opprinnelige studioteipen av «She Loves You» finnes ikke mer, så ingen vet hvor mange tagninger som ble gjort, men masterteipen er en sammensatt versjon fra flere tagninger klippet sammen. Lytter man nøye, finner man ut at koblinger mellom forskjellige tagninger forekommer 1:23 og 1:29 inn i sangen. Derfor eksisterer det ikke noen versjon i ekte stereo med «She Loves You», kun en med såkalt «falsk stereo». "She Loves You" singlen ble sluppet 23. august 1963 i Storbritannia, og hadde et forhåndsalg på 235.000 eksemplarer. Den passerte halv million solgte eksemplarer 3. september 1963 og en million 27. november 1963. Den stoppet på 1,3 millioner og ble The Beatles' største hit noensinne, samt Storbritannias mest selgende singel i 1963 og Storbritannias mest solgte singel fram til 1978 da McCartney med sin gruppe Wings solgte over 2 millioner eksemplarer av "Mull of Kintyre". 29. januar 1964 ble sangen nyinnspilt men med tysk tekst som ble kalt «Sie Liebt Dich». Denne innspillingen foregikk i Paris. Lennon sneier innom refrenget på «She Loves You» på avslutningen av «All You Need is Love» fra 1967. Det samme skjer fra Stevie Wonders side i sangen «What's That You're Doing» fra McCartneys 1982-album Tug of War. Sistnevnte sang er en duo-fremførelse av McCartney og Wonder i likhet med Ebony and Ivory. I oktober 2005 utgaven av "Uncut Magazine", havnet «She Loves You» på tredjeplass over «Sanger som forandret verden». På listens førsteplass havnet Elvis Presleys «Heartbreak Hotel», men Bob Dylans «Like a Rolling Stone» ble tildelt andreplass. I USA ble «She Loves You» utgitt på "The Beatles' Second Album" i april 1964. Ellers har den vært inkludert på følgende samlealbum: "A Collection of The Beatles Oldies" (utgitt 1966), "1962-1966" (utgitt 1973), "20 Greatest Hits" (utgitt 1982), "Past Masters 1" (utgitt 1988) og "1 (utgitt 2000)". Listeplasseringer. I Norge debuterte «She Loves You» på åttende plass på VG-lista i uke 39/1963, og havnet på førsteplass i uke 2 og 3 i 1964. I USA ble She Loves You gitt ut på singel 16. september 1963, men ble ikke en hit i USA før i 1964 (etter at I Want to Hold Your Hand hadde vært på førsteplass). «She Loves You» versjoner fremført i BBC Radio. Fans av The Beatles hadde anledning til å høre «She Loves You» to ganger på radio før den ble utgitt på singel. Offisielt utgitte konsert-versjoner med «She Loves You». "The Beatles at the Hollywood Bowl" har en konsert-versjon fra 23. august 1964, mens Anthology 1 har en fremførelse fra Prince of Wales Theatre i London, 4. november 1963. Da The Beatles fremførte «She Loves You» på konserter, delte McCartney og Harrison på en mikrofon, antageligvis siden McCartney er venstrehendt. Av den grunn hadde McCartney og Harrison hver sin gitarhals pekende vekk fra mikrofonen. The Beatles startet å fremføre «She Loves You» straks den ble utgitt på singel og siste gang de fremførte den, var 20. september 1964 i New York City. Thamala. "Thamala" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger (vingespenn ca. 30 millimeter) med to korte stjerter på bakvingen. Oversiden hos hannen er rødoransje med svart ytterkant i forvingen, hunnen er mørkbrun med et oransje felt i forvingen og et hvitt ved ytterkanten av bakvingen. Undersiden er brun med små, hvite flekker ved bakhjørnet av bakvingen. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia (Indokina, Malaysia, Sumatra og Borneo). Titanic (TV-serie). "Titanic" er en mini TV-serie på fire episoder basert på hendelsen da RMS «Titanic» sank 15. april 1912. Neomyrina nivea. "Neomyrina nivea" er en glansvinge som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. En stor (vingespenn 45-50 millimeter), oppsiktsvekkende stjertvinge med en lang og nokså bred stjert på bakvingen. Oversiden er hvit bortsett fra spissen av forvingen som er mørkt metallisk blå hos hannen, svart hos hunnen. Undersiden er hvit med fem svartkantede, grå tverrbånd. Levevis. Larven lever sammen med maur på flere ulike planter. Embret Mellesmo. Embret Mellesmo (født 19. februar 1887, død 30. januar 1963) var en norsk kombinert- og langrennsløper som representerte Alvdal IL. Han ble norgesmester i kombinert i 1914 og på 30 kilometer langrenn i 1915. I 1913 ble han nummer 2 i kombinert i Holmenkollen. Horaga. "Horaga" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Små (vingespenn 20-32 millimeter), brune stjertvinger, oversiden gjerne med en blålig metallisk glans. Vingene har to eller tre tynne stjerter på bakkanten av bakvingen. Undersiden er brun med hvite flekker. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, fra Sri Lanka i vest til Ny-Guinea i øst. Rathinda amor. "Rathinda amor" er en glansvinge som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. En ganske liten (vingespenn 25-30 millimeter), lysbrun stjertvinge, bakvingen med tre tynne stjerter. Oversiden er brun med en smal, hvit flekk på forvingen. Undersiden er brunhvit, spissen av forvingen kanelbrun, livlig mønstret med brune tverrbånd og flekker, bakvingen med et par små, svarte flekker ved bakhjørnet. Levevis. Larven lever på busker og trær fra flere ulike familier. Utbredelse. Arten er utbredt i India og Sri Lanka. Isenkram (musikkgruppe). Isenkram var en norsk folkerockgruppe, aktiv i Trondheim på 1970-tallet. Gruppa hadde en klar politisk profil. I tekstene hyllet de byens NKP-veteran, kritiserte norsk oljepolitikk og hadde brodd mot «Trondhjems blå». Isenkram markerte seg i lang tid blant Trondheims elever og studenter, men fikk et større publikum da de i 1974 lanserte LPen "Isenkram". Albumet ble utgitt av «Studentersamfundets plateselskap», og platas teksthefte ble trykket som et ekstranummer av samfunnets avis Under Dusken. Blant de mest profilerte deltagerne var Sæmund Fiskvik som senere skulle ble leder for ml-bevegelsens plateselskap MAI. Han sto også for en del av Isenkrams tekster og melodier. Gruppas vokalist Rita Westvik markerte seg siden som fagforeningsaktivist, TV-programleder og rådgiver for AP-minister Grete Knudsen. Ole Henrik Fagerås. Ole Henrik Fagerås (født 1939) er en norsk tidligere kombinertløper fra Veme i Ringerike. Han tok bronsemedalje i VM i Zakopane i 1962. Samme år vant han kombinertrennet i Holmenkollen. Han tok to ganger medalje i kombinert i NM – sølv i 1962 og bronse i 1961 – og var på Gardens lag som tok sølv på langrennsstafetten i 1960. Fagerås hadde sin klare styrke i langrennssporet. Kapping. Kapping er et norsk plateselskap. Selskapet ble startet og drevet av Eldar Vågan i 2012. Selskapet vil satse på kvalitetsinnspillinger, og første og eneste artist pr. i dag er Eldar Vågan! Drupadia. Drupadia er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 20-30 millimeter) stjertvinger, bakvingen med tre stjerter der den midterste er mye lengre enn de på sidene. Oversiden er svart med metallisk blå eller blågrønne felter, eller brun, undersiden brunhvit med brune flekker og/eller bånd. Levevis. Disse sommerfuglene lever i tropisk regnskog opptil 600 meter over havet. Larvene utvikler seg på planter i erteblomstfamilien, sammen med maur i den artsrike slekten "Pheidole." Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, med særlig mange arter på Borneo. Grjotgard Herlaugsson Ladejarl. Grjotgard Herlaugsson Håløyjarl (gammelnorsk: Grjótgarð). Født ca. 790 og døde ca.867). Han var far til Håkon Grjotgardsson Ladejarl Mot slutten av 700-tallet økte makt og rikdommer hos de vestlandske småkongene. Et sterkt Vestland ville begrense økonomisk vekst i Nord-Norge og Trøndelag, og det ville være av stor betydning for høvdingene herfra å få underlagt seg distriktene lenger sør langs kysten. Det ser ut som jarlene av Hålogaland etter dette la under seg kysten fra Lofoten til Trondheimsfjorden. Grjotgard jarl hadde sin storgård i Selva på Agdenes ved innløpet til Trondheimsfjorden på slutten av 800-tallet da Harald Hårfagre kom og underla seg Trøndelag. Cheritra. Cheritra er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 35 millimeter) stjertvinger med en svært lang, tynn stjert på bakvingen. Oversiden er brun eller oransje, undersiden lysgrå. Eventyreren Thomas Crown. The Thomas Crown Affair er en amerikansk film fra 1999 regissert av John McTiernan. Filmens hovedrolle inneholder Pierce Brosnan, Rene Russo og Denis Leary, er en remake av 1968-filmen med samme navn. Zalmoxis. Zalmoxis (gresk Ζάλμοξις, også stavet som "Salmoxis", Σάλμοξις, "Zamolxis", Ζάμολξις, eller "Samolxis", Σάμολξις), er guddom hos getere, en eller flere trakiske stammer, som ble nevnt av den greske historikeren Herodot i hans "Historier" IV, 93-96 i antikken. Senere fortolkninger begynte med Jordanes, en gotisk historiker på 500-tallet e.Kr., og som ble spredt videre på 1800- og 1900-tallet, særlig i Romania. Zalmoxis ble sett på som den ene guden til getere (i denne konteksten må det ikke bli blandet sammen med trakerne eller deres slektninger dakerne) eller som en legendarisk sosial og religiøs reformator av det getiske folket som han, i henhold til Herodot, lærte troen på udødelighet, slik at de betraktet døden som kun å komme til Zalmoxis. Herodot uttalte at Zalmoxis også ble kalt av noen for "Getae Gebeleizis", hvilket fikk noen forskere til å konklduere at geterne var faktisk henoteister eller selv polyteister. Andre diskusjoner ekstisterer om Zalmoxis' vesen som ktonisk, underjordisk, eller kjønnsløs, og himmelsk. En annen fortolkning er at Zalmoxis var en form for profet eller sjaman. Herodot. I henhold til Herodot forteller grekere ved Hellespont og Svartehavet at Zalmoxis var en slave på den greske øya Samos til Pythagoras, sønn av Mnesarchos, og etter at han bli satt fri, samlet han seg en stor rikdom og dro tilbake til sitt hjemland. Trakerne levde et enkelt, hard liv, men Zalmoxis hadde levd blant de klokeste grekerne og blitt innvidd til jonisk liv og de eleusinske mysterier. Han bygde en stor gildehall og her mottok han høvdingene og sine landsmenn og fortalte dem at ingen av dem ville noen gang dø, men isteden komme til et sted hvor de ville leve evig i total lykke. Han gravde deretter en stor bolig under jorden og straks den var ferdig, forlot han sine trakiske medborgere og ned i sin bolig og levde der i tre år. Trakerne savnet ham og sørget over da de trodde han var død. Det fjerde året kom han tilbake blant dem og på denne måten trodde de på hva Zalmoxis hadde fortalt dem. Zalmoxis kan ha levd langt lengre enn Pythagoras og det ble sagt at han enten var en guddom eller fra landet til geterne. Denne forestilling har en parallell i den universale kong Frode som er nevnt i både Snorre Sturlasons "Ynglingesagaen" og i Saxo Grammaticus' "Gesta Danorum". Særlig "Ynglingesagaen" 12 og Saxo 5.16.3, hvor Frode forsvinner ned i jorden for tre år etter sin død. Det er vanskelig å avgjorde tiden for hvor Zalmoxis' eventuelle kult kan ha eksistert. Den må ha vært før Herodot skrev sitt verk, og det synes som om noen grekere har betraktet den som arkaisme i Zalmoxis' lære ved å peke på en arv fra langt tilbake i tid, noe som er vanskelig eller umulig å demonstrere. Platon sier i dialogen "Charmides" at Zalmoxis var også en stor lege som benyttet seg av en holistisk tilnærming i sin medisin for å lege legemet og sjelen ("psyche"), og ble således benyttet av Platon for hans filosofiske begrepsoppfatninger. Kronprinspartiet. Kronprinspartiet, eller Prinsepartiet (kinesisk: 太子党), er et samlebegrep for en rekke kategoriseringer av folk i kinesisk politikk. Uttrykket er gammelt, men i det 21. århundre viser det til barn eller barnebarn av ledende medlemmer av det kinesiske kommunistiske lederskap av første eller annen generasjon som i dag innehar verv i mellom- eller toppnivåene i politikk eller næringsliv i Folkerepublikken Kina. Uttrykket benyttes som regel mildt eller sterkt nedsettende fordi kategoriseringen impliserer nepotisme og forfordeling, som kronprinser i arvemonarkier. Det består imidlertid ingen tydelig politisk enhetlig tendens innen gruppen, og man bør ikke sammenligne dem med andre uformelle grupperinger som for eksempel "Shanghaiklikken" eller "Tsinghuaklikken", som ligger nærmere opp mot partiinterne fraksjoner. Uttrykket "Kronprinspartiet" går egentlig tilbake til tidlig 1900-tall, og ble da benyttet om Yuan Shikais sønn og hans krets. Senere ble samme betegnelse benyttet om yngre medlemmer av fire ledende politiske familier blant nasjonalistene: Familiemedlemmer av Chiang Kai-shek, Soong May-ling, Chen Lifu og Kong Xiangxi. Etter 1950-årene ble uttrykket brukt om Chiang Ching-kuo, Chiang Kai-sheks sønn, og hans krets på Taiwan. Blant Folkerepublikken Kinas nåtidige (2012) «medlemmer» av "kronprinspartiet" er barna til "De åtte eldste" og andre sentrale eller regionale politiske ledere. Jan Myrdals lilla pris – Robespierrepriset. Jan Myrdals lilla pris – Robespierrepriset som ble innstiftet i 2010, er en svensk kulturpris som deles ut årlig av Jan Myrdal-sällskapet. Det er en pris som skal premiere en ung/lovende skribent eller kunstner som arbeider i Jan Myrdals kritiske ånd. Prisen er på SEK. Jacob Aall (1754–1826). Jacob Aall (født 1754 i Eidanger, død 1826) var en norsk grosserer og godseier, og et medlem av Aall-familien. Han var eier av Borgestad gård fra 1787 til 1822. Han var sønn av Niels Aall (1702–1774) og Fredrikke Sophie Rasch, og var onkel til eidsvollsmannen Jacob Aall. Han var gift i første ekteskap med Edel Margrethe Løvenskiold (1753–1795), datter av Bartholomæus Herman Løvenskiold, som bl.a. eide Borgestad. Han hadde ingen barn i sitt første ekteskap. Tre barn (to døtre og en sønn) døde som spedbarn. Svigersønnene Realf Ottesen, Otto Christian Ottesen og Jacob Grubbe Ottesen var brødre, og var fetre av sine ektefeller. Deres mor Kirstine Realfsdatter Bøyesen (Ording) (1755–1830) var søster av Christiane Elisabeth Bøyesen. Deres far var prost på Nedre Romerike Otto Ottesen (født 1743 i Rødby i Danmark, død 1819). Anders Corneliussen. Anders Corneliussen (født desember 1778 i Ytre Eide, død 7. mars 1833) var en norsk kjøpmann og politiker. Han var stortingsrepresentant for Christianssand fra 1833 til 1835.Han var far til kjøpmann i Christianssand Elias Corneliussen (1818–1880), farfar til cand.theol. Andreas Martin Corneliussen og oldefar til kontreadmiral og forsvarssjef Elias Corneliussen. Ulf Åsgård. Ulf Boson Åsgård (født 12. desember 1948) er en svensk psykiater, som er utdannet ved Karolinska Institutet (avgangsår 1969). Han tok PhD i suicidologi i 1990 ("Suicide among Swedish women: A psychiatric and epidemiologic study"), og MD i 1976. Åsgård er blant annet kjent for å ha innført gjerningsmannsprofilen i svensk psykiatri. Åsgård kritiserte den første sakkyndige utredningen av Anders Behring Breivik. Se Rettsmedisinske vurderinger av Anders Behring Breivik. Pomabamba (distrikt). Pomabamba er et distrikt i provinsen Pomabamba i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021601 og hovedstaden er Pomabamba. Distriktet ble opprettet den 21. februar 1861. Quinuabamba (distrikt). Quinuabamba er et distrikt i provinsen Pomabamba i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021604 og hovedstaden er Quinuabamba. Distriktet ble opprettet den 26. september 1941. Catac (distrikt). Catac er et distrikt i provinsen Recuay i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021702 og hovedstaden er Catac. Distriktet ble opprettet den 8. januar 1965. Cotaparaco (distrikt). Cotaparaco er et distrikt i provinsen Recuay i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021703 og hovedstaden er Cotaparaco. Huayllapampa (distrikt). Huayllapampa er et distrikt i provinsen Recuay i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021704 og hovedstaden er Huayllapampa. Distriktet ble opprettet den 7. oktober 1907. Llacllin (distrikt). Llacllin er et distrikt i provinsen Recuay i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021705 og hovedstaden er Llacllin. Distriktet ble opprettet den 8. november 1963. Marca (distrikt). Marca er et distrikt i provinsen Recuay i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021706 og hovedstaden er Marca. Distriktet ble opprettet den 2. januar 1857. Pampas Chico (distrikt). Pampas Chico er et distrikt i provinsen Recuay i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021707 og hovedstaden er Pampas Chico. Distriktet ble opprettet den 31. oktober 1941. Pararin (distrikt). Pararin er et distrikt i provinsen Recuay i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021708 og hovedstaden er Pararin. Recuay (distrikt). Recuay er et distrikt i provinsen Recuay i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021701 og hovedstaden er Recuay. Tapacocha (distrikt). Tapacocha er et distrikt i provinsen Recuay i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021709 og hovedstaden er Tapacocha. Distriktet ble opprettet den 5. mars 1936. Ticapampa (distrikt). Ticapampa er et distrikt i provinsen Recuay i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021710 og hovedstaden er Ticapampa. Distriktet ble opprettet den 12. oktober 1921. Jōshin'etsu Kōgen nasjonalpark. Joshinetsu Kogen nasjonalpark (上信越高原国立公園, Jōshin'etsu Kōgen Kokuritsu Kōen) er en nasjonalpark i Chūburegionen, Honshū, Japan. Den er inndelt i to separate områder: det sørlige Niigata/nordlige Nagano-området og det østlige Nagano-området. Det sørlige Niigata/nordlige Nagano-området omslutter fjellene Myoko (m), Kurohime (m), Iizuna (m) og Togakushi (m). Det østlige Nagano-området innbefatter Tanigawa (m) og to aktive vulkaner -- Shirane (m) og Asama (m). Det østlige området har populære skiområder som Sugadaira og Shiga Kogen. Shiga-Kusatsu-Kogen motorveien krysser denne delen av parken, og knytter feriebyen Yudanaka i nord, som har varme kilder, med Karuizawa i sør. Caceres del Peru (distrikt). Caceres del Peru er et distrikt i provinsen Santa i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021802 og hovedstaden er Jimbe. Distriktet ble opprettet den 13. oktober 1868. Zaō Kōgen-prekektur naturpark. Zaō Kōgen-prekektur naturpark (蔵王高原県立自然公園, Zaō Kōgen kenritsu shizen kōen) er en prefekturnaturpark i sørvest prefekturet Miyagi, Japan. Parken ble vernet i 1947 og omfatter kommunene i Kawasaki, Shichikashuku, Shiroishi, og Zaō. Parken er sentralt plassert på platået til fjellet Zaō og inneholder flere onsen. Chimbote (distrikt). Chimbote er et distrikt i provinsen Santa i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021801 og hovedstaden er Chimbote. Distriktet ble opprettet den 6. desember 1906. Coishco (distrikt). Coishco er et distrikt i provinsen Santa i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021803 og hovedstaden er Coishco. Distriktet ble opprettet den 13. desember 1988. Macate (distrikt). Macate er et distrikt i provinsen Santa i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021804 og hovedstaden er Macate. Folha de S. Paulo. Folha de S. Paulo, kjent kun som Folha, er en brasiliansk dagsavis som ble grunnlagt og som har vært kontinuerlig utgitt i São Paulo siden 19. februar 1921. Eid av Frias de Oliveira-familien siden 1962, har den brasils største opplag siden 1986. Sammen med "O Globo" og "O Estado de São Paulo", så er "Folha" regnet som en av de mest innflytelsesrike avisene i landet. Moro (distrikt). Moro er et distrikt i provinsen Santa i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021805 og hovedstaden er Moro. Nepeña (distrikt). Nepeña er et distrikt i provinsen Santa i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021806 og hovedstaden er Nepeña. Nuevo Chimbote (distrikt). Nuevo Chimbote er et distrikt i provinsen Santa i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021809 og hovedstaden er Buenos Aires. Distriktet ble opprettet den 27. mai 1994. Samanco (distrikt). Samanco er et distrikt i provinsen Santa i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021807 og hovedstaden er Samanco. Distriktet ble opprettet den 15. april 1955. Elmdon Park. Elmdon Park er en park og et lokalt naturreservat i Storbritannia. Den befinner seg i Elmdon, Solihull. Parken ble opprettet i 1944 da huset og eiendommen til den forfalne Elmdon Hall ble kjøpt opp av det daværende Solihull Urban District Council. Huset ble brukt av heimevernet i krigsårene, men bygningen forfalt etterhvert og fikk råte i trapper og tak. Det ble seinere revet i 1956. Beskrivelse. Parken blir beskrevet å være unik blant Solihulls parker, fordi den ligger på og rundt en ås på ca 120 moh, og dermed gir en fin utsikt over det omkringliggende landskapet. Det er laget til en gangvei i utkanten av parken, som passerer innsjøer, landskap og en elv som bukter seg gjennom parken. Det finnes også en kultursti, laget av "The Friends of Elmdon", som gir historiske detaljer og fakta knyttet til restene av Elmdon Hall, St Nicolas ' kirke, den gamle inngjerdede hagen, og tilhørende bygninger. Den inngjerdede hagen er nå et lokalt naturreservat forvaltet av Warwickshire Wildlife Trust. Bortsett fra den gamle inngjerdede hagen, er det også en eng, skog og dammer. Skog og grøntarealene drar nytte av et bredt utvalg av opprinnelige trær og gir tilholdssted for mange fuglearter, for eksempel spettmeiser, fuglekonger og warbler og noen uvanlige naturalisert hagearter. Andre anlegg innen parken omfatter fotballbaner, tennisbaner, og en lekeplass for barn. János Áder. János Áder (født 9. mai 1959 i Csorna) er en ungarsk politiker for partiet Fidesz. Han ble 2. mai 2012 av parlamentet valgt til Ungarns president og tiltrådte 10. mai 2012. Han er medlem av Europaparlamentet og var fra 1998 til 2002 parlamentspresident i Ungarns nasjonalforsamling. Áder er utdannet jurist fra Eötvös Loránduniversitetet og arbeidet som forsker ved Det ungarske vitenskapsakademiets sosiologiske forskningsinstitutt. I 1988 engasjerte han seg politisk i Fidesz og deltok i opposisjonsaktiviteter. Áder ble første gang innvalgt i Ungarns nasjonalforsamling i 1990. Han var Fidesz' parlamentarisk leder fra 1990 til 1992 og igjen fra 2002 til 2006. I 1998 ble han valgt til president i nasjonalforsamling, en post han hadde til 2002. Áder har hatt sentrale verv i partiet Fidesz. Han har vært medlem av partistyret, og var i to perioder partiets nestleder, først fra 1995 til 1997, så igjen fra 1999 til 2000. I 2009 ble Áder valgt til Europaparlamentet, der han tilhører Det europeiske folkeparti. Santa (distrikt). Santa er et distrikt i provinsen Santa i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021808 og hovedstaden er Santa. Acobamba (distrikt i Sihuas). Acobamba er et distrikt i provinsen Sihuas i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021902 og hovedstaden er Acobamba. Distriktet ble opprettet den 22. juni 1962. Festdrakt til Østfoldrosen. Festdrakt til Østfoldrosen ble lansert av Firmaet Kolbjørn Hagen AS i Sarpsborg i 2001. De har tatt utgangspunkt i historien knyttet til Borregård i Sarpsborg. Drakten er inspirert av historien som går tilbake helt til 1300 der rosesymbolet ble brukt i våpenskjoldet. Kolbjørn Hagen utvilklet sølvet, mens han kone Wenche Hagen fikk designet selve bunaden. All sølvet har ulike rosemotiver. Bunaden består av stakk med seler, skjorte, knep og lomme. Stakken er i svart ullstoff som er dekorert med vevet band. Det er ingen skille mellom gifte og ugifte. Draktens stoff er svart med rødt, med rosemotiver og vevde band nederst. Alfonso Ugarte (distrikt). Alfonso Ugarte er et distrikt i provinsen Sihuas i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021903 og hovedstaden er Ullulluco. Distriktet ble opprettet den 27. mars 1953. Cashapampa (distrikt). Cashapampa er et distrikt i provinsen Sihuas i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021904 og hovedstaden er Cashapampa. Distriktet ble opprettet den 23. januar 1964. Livingston (Texas). Livingston er en by i Polk County i Texas. I 2000 hadde byen 5 433 innbyggere. Livingston er også fylkessete i Polk County. Goliad (Texas). Goliad er en by i Goliad County i Texas. I 2000 hadde byen 1 975 innbyggere. Byen er også kommunesete i Goliad County. Lolita (Texas). Lolita er en by i Jackson County i Texas. I 2000 hadde byen 548 innbyggere. Carrizo Springs (Texas). Carrizo Springs er fylkesete i Dimmit County i Texas. I 2000 hadde byen 5 655 innbyggere. Carrizo Springs er den eldste byen i fylket. Ifrane nasjonalpark. Ifrane nasjonalpark er en nasjonalpark i fjellkjeden Moyen Atlas i Marokko. Den dekker et areal på 500 km². Mye av parken er skog med atlasseder. Ifrane nasjonalpark er en av de få gjenværende leveområder for berberape ("Macaca sylvanus"); denne primaten hadde historisk en mye større utbredelse i Nord-Afrika, men er nå en truet art i sterkt begrensede og framenterte habitater. F-innskudd. F-innskudd er innskudd i Norges Bank som har fast løpetid og fast eller flytende rente. Norges Bank betaler ikke tilbake F-innskudd til innskyterbanken før forfallsdagen for innskuddet. F-innskudd brukes til å redusere basispengemengden, det vil si mengden ansvarlig kapital («reserver») i banksystemet, ved at disse pengene taes ut av sirkulasjon for en fastsatt periode. F-innskudd betales fra innskyterbankens foliokonto i Norges Bank som er hvor bankens ansvarlige kapital er bokført. F-innskudd er en del av Norges Banks markedsoperasjoner og motstykket til F-lån, men brukes bare periodevis. F-innskudd har ikke vært benyttet siden april 2003. Løpetiden på F-innskudd bestemmes av Norges Bank og varierer avhengig av prognosene for den strukturelle likviditeten. Løpetiden gis i antall dager og er for det meste 1-4 dager, men over en uke er ikke uvanlig. Rentene på F-innskudd fastsettes normalt ved flerprisauksjon. Flerprisauksjon, også kalt amerikansk auksjon eller ordinær auksjon, innebærer at bankene legger inn bud på ønsket beløp og rente. Ved tildeling bestemmer Norges Bank samlet beløp. Budene rangeres fra laveste til høyeste rente og de som ligger innenfor samlet beløp vil bli tildelt med det beløp og den rente som ble budt. Norges Bank er ikke forpliktet til å godta noen bud. Norges Bank kan gi bankene F-innskudd til flytende rente hvor renten avhenger av en referanserente i pengemarkedet. Rentene på F-innskudd er normalt lavere enn styringsrenten men høyere enn reserverenten. Renten godskrives den enkelte banks foliokonto i Norges Bank. Kåre Albinussen. Kåre Albinussen (født 23. september 1911, død 25. november 1991) var en norsk skiløper som representerte Rognan IL i Nordland. Han tok bronsemedalje i kombinert i hovedlandsrennet (NM) i 1935, og ble nummer 4 i 1937. I 1935 fikk han også damenes pokal som beste hopper i kombinertrennet, og var sammen med Rolf Karlson og Julius Skogmo på Nordland skikrets' lag som fikk Norges Skiforbunds vandrepokal for beste tremannslag i kombinert. I 1934 ble han nordnorsk mester i kombinert, og fikk kongepokal (som da også kunne tildeles i nasjonale renn utenom NM) og damenes pokal. Kåre Albinussen startet i 1933 opp med lastebiltransport, og drev fra 1936 turkjøring med buss. Busselskapet hans eksisterer i 2012 fremdeles, under navnet Albinussen-Reiser. Olav Bucher-Johannessen. Olav Bucher-Johannessen (født 28. oktober 1926 i Bergen) er en tidligere ambassadør og statssekretær. Etter å ha tatt utdannelse som cand.oecon. i 1953 ble han i 1954 knyttet til Utenriksdepartementet, hvor han i en årrekke var polarråd med spesielt ansvar for norske interesser i polarområdene. I 1968 ble han byråsjef, i 1974 ministerråd. Fra 1978 til 1980 var han departementets rådgiver i energispørsmål. 25. januar 1980 ble han utnevnt til statssekretær ved Statsministerens kontor. Det var Oddvar Nordli som var statsminister, og da han gikk av i februar 1981, gikk Olav Bucher-Johannessen tilbake til sin jobb i Utenriksdepartementet. I 1982 ble han utnevnt til ambassadør i Finland, i 1985 til Sovjetunionen og i 1990 til Sverige, hvor han avsluttet sin karriere som ambassadør i 1990. Kinas Grand Prix 2012. Kinas Grand Prix 2012 var et Formel 1-løp avholdt den 15. april 2012 på Shanghai International Circuit. Det var det tredje løpet i Formel 1-sesongen 2012. Løpet ble vunnet av Nico Rosberg i Mercedes. Dette var Rosbergs første seier i hans Formel 1-karriere. Simeon Thoresen. Simeon «The Grin» Thoresen (født 14. mars 1984) er en norsk kampsportutøver fra Sandefjord. Han begynte med karate som barn, men valgte turn i en alder av åtte år. I 2003 begynte han å trene Brasiliansk Jiu-Jitsu og thaiboksing. Han vant sin første og eneste amatør-Mixed martial arts (MMA) kamp i 2005. Etter dette flyttet han til Oslo og ble trent av Joachim Hansen innen MMA. Thoresen debuterte profesjonelt innen MMA 19. august 2006 i England med seier over Clifford Hall i andre runde. Han hadde ni strake seiere frem til 23. oktober 2008, da tapte han mot Eiji Ishikawa i Japan. Han vant to kamper til før han kjempet til en uavgjort-avgjørelse 26. september 2009 mot amerikanske Michael Costa på Macao. Han vant så tre kamper til før han gikk på sitt andre tap 11. mars 2011 mot franske Seydina Seck i Abu Dhabi. Han vant så to kamper til, og debuterte 14. april 2012 i klassen weltervekt i UFC i Sverige, og som første nordmann vant han i en UFC-kamp, mot svenske Besam Yousef. Thoresen er tredje nordmann som har konkurrert i UFC, etter Dan Evensen og John Olav Einemo. Etter denne kampen hadde Thoresen 17 seiere, to tap og en uavgjort (17-2-1) Ásmundar saga Atlasonar. Ásmundar saga Atlasonar er en tekst i sjangeren islendingesaga som etter alt å dømme er skrevet på 1800-tallet. Historien foregår på 900-tallet; hovedpersonen blir sendt ut i farlige oppdrag av kong Olav Tryggvasson, dreper mange og vender hjem til Island. Dapidodigma. Dapidodigma er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger (vingespenn ca. 35 millimeter), bakvingen med tre korte stjerter. Oversiden av forvingen er for det meste svart, bakvingen og et felt ved bakkanten av forvingen silkeaktig hvit. Undersiden er brun med smale, hvite tverrstriper og noen større, hvite felter. Levevis. Både larve- og puppestadiet blir stelt av maur. Utbredelse. Slekten er utbredt i vest- og sentral-Afrika. Tåtten om Halldor Snorrason. Tåtten om Halldor Snorrason (norrønt "Halldórs þáttr Snorrasonar") er en tått, en kort islendingesaga, fra 1200-tallet. Historien foregår i Norge, Island og Bysants 1048–1051 og handler om "Halldor Snorrasson", som var sønn av Snorre Gode, og om Halldors reiser med og forhold til kong Harald Hardråde. Egentlig er det tale om to separate fortellinger, Halldórs þáttr Snorrasonar inn fyrri og Halldórs þáttr Snorrasonar inn síðari, som også omtales som "Halldórs þáttr Snorrasonar I" og "…II". Den siste av dem har blitt beskrevet som «one of the finest examples of Icelandic narrative art». Som ung dro Halldor til Bysants sammen med den blivende kong Harald, og opplevde ulike eventyr sammen med ham der. Etter at de vendte tilbake til Norge og Harald ble kronet, kjølnet forholdet mellom dem, både på grunn av Halldors stahet og Haralds ambisjoner. Halldor vendte hjem til Island, og levde et langt liv hjemme på Hjarðarholt. Den første tåtten om Halldor er kjent fra Flateyjarbók, den andre fra Morkinskinna og Hrokkinskinna. Tåtten er oversatt til norsk som "Tåtten om Halldor Snorrason" i 2003, som en del av "Den lengste soga om Olav Tryggvasson". Cheritrella truncipennis. Cheritrella truncipennis er en glansvinge som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. En middelsstor stjertvinge med to stjerter på hver bakvinge, den ytterste er påfallende lang. Oversiden er mørk blåfiolett med svarte ytterkanter. Utbredelse. Slekten er utbredt i sørøst-Asia, der den finnes i Sikkim, Assam, Burma og Yunnan. Ahmetia achaja. Ahmetia achaja er en glansvinge som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. En middelsstor stjertvinge med to stjerter på bakvingen. Oversiden er brun med blåfiolette felter og en hvit flekk på forvingen, denne finnes også igjen på undersiden, som ellers er lyst gråbrun med mørkere tverrbånd. Utbredelse. Slekten er utbredt i Thailand og det sørlige Vietnam. A Large Ion Collider Experiment. ALICE (A Large Ion Collider Experiment) er et av de seks eksperimentene som er under bygging ved Large Hadron Collider på CERN. ALICE er spesialisert for å studere tungionekollisjoner. Det vil bli studert bly-bly-kollisjoner med en massesenterenergi på 5,5 TeV/nukleon. I tillegg vil det bli studert proton-proton-kollisjoner med en massesenterenergi på 14 TeV. Den resulterende temperaturen og energitettheten er forventet å bli høy nok for å produsere kvark-gluon-plasma, en materietilstand der kvarker og gluoner kan bevege seg fritt innenfor et begrenset område. Chingalpo (distrikt). Chingalpo er et distrikt i provinsen Sihuas i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021905 og hovedstaden er Chingalpo. Distriktet ble opprettet den 14. juni 1958. Buyeo. Kongedømmet Buyeo eller Puyŏ (kinesisk: 夫餘; hanyu pinyin: Fúyú) var et gammelt koreansk kongedømme beliggende i området fra det nordre Koreahalvøya og inn i dagens Mandsjuria fra rundt andre århundre f. Kr. til år 494 da det overgav seg til kongedømmet Goguryeo. Både og Baekje anså seg som Buyeos etterfølger. Kildene er sparsomme og motsigende, men det er spekulert i at Øst-Buyeo brøt ut i 86 f. Kr. Det opprinnelige Buyeo refereres av og til etter dette som Bukbuyeo (Nord-Buyeo). Jolbon Buyeo var en liten stamme nord for Koreahalvøya og Mandsjuria. Ifølge "Samguk Sagi" ble det i 504 av tributtemmisær Yesilbu nevnt at en ikke lenger kunne skaffe gull fra Boyeo fordi en var drevet ut av Malgal og Somna og blitt absorbert av Baekje. Det er også vist til at keiser Shizong ønsket at Buyeo skulle gjenvinne sin fordums storhet. I 538 endret Baekje navn til Nambuyeo (Sør-Buyeo). Historie. Tidligere tre kongedømmer i Korea, ca. år 1. Tidlig historie. Trolig var grunnleggeren av kongedømmet Buyeo Dongmyeong (ingen relasjon med Jumong som grunnla Goguryeo). Etter grunnleggelsen brakte Hae Mosu (解慕漱; «Himmelens sønn») kongehoffet til det nye kongepalasset der de utnevnte han til konge. Hae Mosu kalte sitt nye kongedømme «Buyeo» for å vise at han var den virkelige tronfølger av Buyeokongene. Buyeo er ofte kjent som «Bukbuyeo» (Nord-Buyeo). Jumong er beskrevet som sønn av Hae Mosu og Yuhwa (柳花), datter av Habaek (河伯). Under angrep. Tidlig i 2. århundre støttet den kinesiske krigsherren i Liaodong, Gongsun Du, Buyeos angrep på xianbeiene i nord og Goguryeo i øst. Etter Sima Yis angrep på Liaodong sendte den nordkinesiske Wei-dynastiet Guanqiu Jian for å angripe Goguryeo. En militærstyrke ledet av Wang Qi (王頎), ble ønsket velkommen av Buyeo. Den brakte med seg detaljert informasjon om kongedømmet til Kina. I 285 invaderte den xianbeiske Murong-stammen under ledelse av Murong Hui Buyeo, presset kong Uiryeo (依慮) til selvmord og tvang relokalisering av hoffet til Okjeo. Goguryeo angrep noe før 347 og bodro til ytterligere forverring. Kongedømmet hadde minstet kjerneområdet nær Harbin, og flyttet nå sørvestover til Nong'an. Rundt 347 ble Buyeo angrepet av Murong Huang fra Tidlige Yan og kong Hyeon (玄) ble tatt til fange. Fall. Et minne fra Buyeo er fra området rundt dagens Harbin som var under innflytelse fra Goguryeo. Buyeo betalte tributt til det nordlige Weidynasti i 457, men ellers ser det ut til at det ble kontrollert av Goguryeo. I 494 ble Buyeo angrepet av det Wuji (mohe: 勿吉, 물길), og Buyeohoffet flyttet på ny og overgav seg til Goguryeo. Øst-Buyeo. Ifølge "Samguk Sagi" og andre kilder ble kongedømmet Dongbuyeo (86 f. Kr. – 22 AD) skilt ut øst for Bukbuyeo, nær Okjeo. Bukbuyeos konge døde og hans bror, Hae Buru overtok som ny konge av Bukbuyeo. Ifølge skapelsesmyten fant Hae Buru ett gyldent froskelignende barn under en stor stein. Han gav det navnet Geumwa («gylden frosk») og utnevnte han senere til kronprins. Geumwa ble konge etter Hae Burus død. Geumwa møtte Yuhwa, datter av Habaek, og brakte henne tilbake til palasset. Det er sagt at hun ble gjort gravid av sollyset og la et gyldent egg. Geumwa gjorde mange forsøk på ødelegge egget, men lyktes ikke, og gav det tilbake til Yuhwa. Ut av egget kom Jumong, som senere grunnla kongedømmet Goguryeo. Jumong flyktet senere til Jolbon Buyeo etter at kong Geumwas sju sønner hadde forsøkt å drepe han. Geumwas eldste sønn, Daeso ble neste konge. Daeso angrep Goguryeo under kong Yuri. Goguryeo tredje kong Daemusin angrep Dongbuyeo og drepte Daeso. Etter interne stridigheter falt Dongbuyeo fell og ble absorbert av Goguryeo. Gwanggaetostelen nevner Dongbuyeo som en vasallstat av Goguryeo, selv lenge etter at det ble ødelagt. Kronologien stemmer ikke med Samguk Sagi, og det spekuleres i om Dongbuyeo i denne betydeningen egentlig betyr en gjenoppbygging av Dongbuyeo, rundt 285. Jolbon Buyeo. Mange historiske kilder indikerer at «Jolbon Buyeo» (卒本夫餘, 졸본부여), refererer til det gryende Goguryeo eller dets hovedstad. I 37 f. Kr. ble Jumong første Goguryeokonge. Jumong erobret Okjeo, Dongye og Haengin, og vant tilbake noe av Buyeo og tidligere gojoseonterritorier. Kultur. Buyeo var et landbrukssamfunn som drev på det vide slettelandet i Mandsjuria. Skikker og vaner er for det meste dokumentert i "Sanguo Zhi", en gammel kinesisk tekst. De holdt i hevd en komplisert sosial struktur. Språk. Buyeospråk tilhører en språkfamilie som er i slekt med språk benyttet i Goguryeo og Baekje, trolig tilhører alle språk familien altaiske språk, men dette er ikke etterprøvd og verifisert. Kinesiske kilder sier at buyeospråket er likd språket i Goguryeo, men svært forskjellig fra mohefolket. Buyeospråket i seg selv er ukjent, med unntak av noen få ord, men antas å ha vært likt språk benyttet i Gojoseon, Goguryeo øg østre Okjeo. Arv. Den kinesiske historikeren Jin Yufu utviklet på 1930-tallet en lineær modell for avstamming for folk i Mandsjuria og det nordre Korea, fra kongedømmene Buyeo, Goguryeo og Baekje til dagens koreanske nasjonalitet. Senere historikere på nordøst-Kina har bygd på denne modellen. Men både klassiske og moderne kinesiske historikere har en tendens til å minimere bidragene fra de omkringliggende «barbariske» kongedømmene. Dette kan sees i det moderne Mandsjuria, der arkeologiske utgravninger som involverer Goguryeofunn nektes besøkt av koreanske vitenskapsfolk. Både Goguryeo og Baekje avså seg som etterfølgere av Buyeo. Kong Onjo, Baekjes grunnlegger, skal etter sigende ha vært sønn av kong Dongmyeong, Goguryeos grunnlegger. Baekje endret sitt navn til Nambuyeo (남부여, 南夫餘 «Sør-Buyeo») i 538. The sweetest thrill. The Sweetest Thrill er en tromme/gitarduo fra Bergen, som består av Stephan Meidell (gitar/bass) og Øyvind Hegg-Lunde (trommer). Dagbladet Rogaland. Dagbladet Rogaland ble grunnlagt av bønder, ungdomsorganisasjoner og målfolk på Jæren i Rogaland og kom ut første gang 2. april 1925. Redaktør fra starten var Ivar Høvik. Avisa skulle være talerør for «bygdesynet i alle spursmål», og ble etter hvert et organ for Bondepartiet. Avisa klarte aldri å nå opp i konkurransen med de andre avisene i Stavanger-området. Den fikk komme ut uavbrutt av andre verdenskrig i motsetning til de øvrige Stavangeravisene som måtte akseptere både innstillinger og omorganiseringer, og nådde et opplag i 1947 på 8000 eksemplarer. Men deretter sank dette, særlig på 1960-tallet. I 1965 startet avisa sammen med Osloavisa Nationen Norges første samarbeid om utveksling av stoff og annonser. Siste utgave kom ut i oktober 1988. MS «Ofredal». M/S «Ofredal» ble bygget i Sunde i Sunnhordland i 1955 til Jørgen Offerdal Årdalstangen. Båten ble bygget som last og passasjerbåt på 72 fot med en 2 sylindret Wicmann (Rubb) 90/120HK som gir en fart på ca 8.5 knop. Hun ble leid ut samme år til rutefart for Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane på ruten Fjærland-Balestrand-Vik. Båten ble solgt i begynnelsen av 1970-tallet til Silda. Hun gikk der noen år mellom Måløy og Silda. Senere havnet hun på Hvaler under navnet «Hvaler 2». Båten var charterbåt i Oslo under navnet «Lyngholmen» og havnet senere i Lyngdal under samme navn. Huayllabamba (distrikt i Sihuas). Huayllabamba er et distrikt i provinsen Sihuas i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021906 og hovedstaden er Huayllabamba. Distriktet ble opprettet den 26. januar 1956. Quiches (distrikt). Quiches er et distrikt i provinsen Sihuas i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021907 og hovedstaden er Quiches. Distriktet ble opprettet den 7. oktober 1914. O Globo. "O Globo" er en brasiliansk dagsavis som ble grunnlagt den 29. juli 1925. Hovedkontoret ligger i Rio de Janeiro. Sammen med "Folha de S. Paulo" og "O Estado de São Paulo" er "O Globo" regnet som en av de mest innflytelsesrike avisene i landet. Stephan Meidell. Stephan Meidell er en norsk gitarist/bassist. Han er født og oppvokst i Kristiansand, men har base i Bergen etter flere år i Amsterdam. Han bruker sin bakgrunn fra jazz og improvisasjonsmusikk innenfor rock, pop, støy og lydkunst i bandene Cakewalk, Krachmacher, Velkro, The Sweetest Thrill og Vanilla Riot. Han er også musikkritiker for Bergens Tidende. Geir Stormoen. "Tre krukker", kunstverk i granitt ved Telenorsenteret i Trondheim. Stormoen (2000) Geir Stormoen (født 6. juli 1942 i Elverum) er en norsk billedhugger, bosatt i Brumunddal. Han er utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) (1963–1966); Grafisk avdeling ved Kunsthåndværkerskolen i København (1966–1967) og Statens kunstakademi (1967–69). Hans hovedlærere ved akademiet var malerne Aage Storstein og Alf-Jørgen Aas. Etter fullført akademistudium, gikk Stormoen et år på møbel- og innredningsarkitekturstudiet ved SHKS (1969–1970). I 1977–1978 hadde han et studieopphold ved Kunstakademiet i Warszawa. Stormoen debuterte som maler allerede mens han var student, med deltagelse på Høstutstillingen i 1968. VGs anmelder omtalte hans kunst som «geometrisk–abstrakt». Året etter deltok han på Høstutstillingen med skulptur. I 1970, like etter fullført studium ved SHKS, ble han tatt ut til Den tredje nordiske ungdomsbiennalen i Oslo. Samme år stilte han ut på Liljevalchs konsthall i Stockholm. Gjennom årene har han deltatt på mange utstillinger, mest med skulptur, som er blitt hans primære kunstneriske uttrykksform. Han arbeidet tidligere oftest med skulpturer i ulike steinmaterialer, som granitt og syenitt. Han arbeider nå mest med metallskulpturer. Han har vunnet både åpne og lukkete konkurranser og hatt mange offentlige utsmykningsoppgaver, fra han i 1974 laget et betongrelieff på en av bygningene ved Norges tekniske høgskole i Trondheim. Han har bl.a. utsmykket Bryggetorget på Aker brygge med skulptur og fonteneanlegg (åpen konkurranse, 1989). Han har også utformet et betongrelieff på Oslo lufthavn, Gardermoen. Dette var opprinnelig utført for Oslo lufthavn, Fornebu, etter en lukket konkurranse i 1994, men ble senere flyttet til Gardermoen. Etter en lukket konkurranse i 1988, fikk han, i samarbeid med tekstilkunstneren Carin Wessel, oppdraget med å utsmykke vestibylen og plenumssalen i regjeringens pressesenter i bygningen R4 i Regjeringskvartalet. Disse utsmykningene ble ikke skadet under bombeangrepet på regjeringskvartalet 22. juli 2011. I perioden 1970–1986 var Stormoen førsteamanuensis ved Institutt for form og farge, Arkitektavdelingen, NTH; og i 1987–991 professor II ved Institutt for farge, SHKS. Han har vært kunstnerisk konsulent i flere sammenhenger, bl.a. i forbindelse med utsmykking av statens bygninger i Tromsø, og har sittet som styremedlem i Norsk Billedhoggerforening. Jin Ming. Jin Ming (forenklet kinesisk: 金明, pinyin: "Jīn Míng", født i 1913 i Qingzhou i provinsen Shandong i Kina, død 1998 i Beijing) var en kinesisk politiker. I februar 1932 ble han medlem av den kinesiske kommunistiske ungdomsliga og senere samme år av Kinas kommunistiske parti. Han var generalsekretær for Statsrådet og partisekretær for kommunistpartiet i Hebei. FA-cupen 2011/12. FA-cupen 2011/12 var den 131. gangen FA-cupen ble arrangert. Turneringa begynte 20. august 2011 og avsluttes ni måneder senere, 5. mai 2012, med finalen på Wembley Stadium i London. Manchester City var regjerende mester. Chelsea vant 1-2 mot Liverpool i finalen på Wembley. Mannsbunad fra Mysen og Eidsberg. Mannsbunaden er laget for å kompletere kvinnebunaden fra «Mysen og Eidsberg». Bak denne bunaden står tre private pesoner. Produsenten av denne bunaden er Jan Sverre Stensrud fra Mysen. Den ble presentert i 1997, og er dekorert med ornamenter fra kirkene i Mysen og Eidsberg. Mannsbunaden finnes i to varianter – kort eller lang bukse i svart eller marineblått ullstoff. Den korte buksen har en ornament som er brodert ved kneet. Den lange buksen har en ornamentert element ved foten. Vesten er i silkedamask med vevet mønster i flere farger. Jakken er i samme stoff som buksen med ståkrage ornamentert med elementer av broderi. Skjorten er den samme som kvinner bruker men med noen enklere broderier. Mandla Mandela. Zwelivelile «Mandla» Mandela (født 1974 i Soweto, Sør-Afrika), er en sørafrikansk politiker og leder for Tembufolket i Mvezo Traditional Council. Han ble valgt til Sør-Afrikas nasjonalforsamling for African National Congress under valget 2009. Mandla Mandela er sønnesønn av Nelson Mandela. Mandela's far, Makgatho Mandela, døde i 2005 og posisjonen som leder for Tembufolket ble plassert hos den 32 år gamle Mandla Mandela i 2007. Mandelafamilien har ledet Tembuene siden 1100-talet. Mandla studerte ved "Waterford Kamhlaba", et United World College i Swaziland, frem til 1995. Han er gift med Thando Mabunu. Ragash (distrikt). Ragash er et distrikt i provinsen Sihuas i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021908 og hovedstaden er Ragash. Distriktet ble opprettet den 12. desember 1963. Kvinnebunad fra Mysen og Eidsberg. Kvinnebunad fra Mysen og Eidsberg – ble produsert av tre private personer, som ble lansert i 1997. Elementene som ble valgt til dekorasjon av bunaden kommer fra inspirerende ornamenter fra kirkene i Mysen og Eidsberg. Bunaden består av stakk og liv i ullstoff, og finnes i offwhite, sort, rodt eller marineblått. Ornamentene på stakken minner om motivene fra døpefoten i Eidsverg kirke. Bunaden har en skjorte i okergull thaisilke, eller hvit bomull med diverse broderier. Mønsteret på skjorten er det samme som på stakken. Bunaden kommer ikke med noe hodeplagg, men den har en veske som kommer i to utgaver. Den enne kommer i samme stoff som stakken med broderier og lommelås, mens den andre er inspirert fra en veske som finnes i lokale museum. Det følger med kep eller jakke som ytreplagg, med samme elementer som stakken. San Juan (distrikt i Sihuas). San Juan er et distrikt i provinsen Sihuas i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021909 og hovedstaden er Chullin. Distriktet ble opprettet den 14. mars 1964. Sicsibamba (distrikt). Sicsibamba er et distrikt i provinsen Sihuas i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021910 og hovedstaden er Umbe. Distriktet ble opprettet den 6. november 1909. Sihuas (distrikt). Sihuas er et distrikt i provinsen Sihuas i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021910 og hovedstaden er Sihuas. Tåtten om Stuv. Tåtten om Stuv (norrønt "Stúfs þáttr") er en tått, en kort islendingesaga fra 1200-tallet. Historien foregår i Norge ca 1050/1060 og handler om "Stuv Kattson" og hans møter med Harald Hardråde. Sagaen har blitt beskrevet som «an entertaining and skilfully told story about a cocky Icelander who flourishes at the court of King Haraldr Sigurðarson.» Islendingen Stuv oppholder seg en vinter hos en bonde i Gudbrandsdalen. Her møter han kong Harald og gjør inntrykk på ham med gåter og skaldekvad. Han ber om tre tjenester fra kongen, og får innvilget alle tre: kongens bistand i en rettstvist, lov til å dikte et kvad til kongen, og en plass i kongens hird. Han ble deretter kongens skald. Det finnes to versjoner av fortellingen. "Stúfs þáttr inn meiri" er den eldste og lengste, den er også kjent som "Stúfs þáttr skálds Kattarsonar". En yngre og kortere versjon er kalt "Stúfs þáttr inn skemmri" eller "Stúfs þáttr blinda", og er kjent fra Flateyjarbók og Morkinskinna. Tåtten er oversatt til norsk flere ganger, med ulike titler. Til bokmål som "Om Stuv Blinde" (1954) og til nynorsk som "Stuv den blinde" (1939) og "Tåtten om Stuv" (1980). Ritra aurea. Ritra aurea er en glansvinge som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 35-40 millimeter) stjertvinge, bakvingen har én lang og tynn og én ganske kort stjert. Oversiden er skinnende rødfiolett til kobberfarget, denne arten kan dermed ikke lett forveksles med noen andre. Undersiden er lyst gråbrun, den bakerste delen av bakvingen hvit med brune tverrbånd, det ytterste med en blå kjerne. Utbredelse. Arten er utbredt i sørøst-Asia: Malaya, Sumatra, Borneo og Palawan. Cascapara (distrikt). Cascapara er et distrikt i provinsen Yungay i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 022002 og hovedstaden er Cascapara. Distriktet ble opprettet den 29. november 1915. Zeng Shan. Zeng Shan (kinesisk: 曾山; "Tseng Shan", født 10. november 1899 i Ji'an i provinsen Jiangxi i Kina, død 16. april 1972) var en kinesisk kommunistisk militærkommandør og sikkerhetsminister. Hans hustru, Deng Liujin, var en av en håndfull kvinner som deltok på hele Den lange marsjen, og hun ledet senere en skole for høykaderbarn. Hans sønn, Zeng Qinghong, var visepresident for Folkerepublikken Kina (2003–08). Zeng støttet Mao Zedong i Jiangxisovjetet under hans konfrontasjon med Li Lisan, og var på en tid formann for sovjetets regjering. Han var en av nøkkelpersonene i 1931 da det såkalte antibolsjevikiske korpset ble utrensket Zeng deltok ikke på Den lange marsjen, men ble igjen som leder av en liten geriljaenhet i grensetraktene mellom Guangdong og Guangxi. Ved slutten av Den kinesiske borgerkrig var han i tredje feltarmes 10. arme under Ye Fei. Ticherra acte. Ticherra acte er en glansvinge som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 30 millimeter) stjertvinge, bakvingen har én lang og tynn og én ganske kort stjert. Oversiden er mørkbrun med et blåaktig skinn og et par små, hvite flekker ved bakhjørnet. Undersiden er lysbrun. Utbredelse. Arten er utbredt i sørøst-Asia, fra det nordvestlige India i vest til Borneo og Sumatra i øst. Dausjøelva. Dausjøelva er en del av det østre nordmarksvassdraget i Oslo, og renner fra Dausjøen 154 meter over havet, til Maridalsvannet 149 meter over havet. Elvestrekningen er ca. 1,2 km. Vassdraget er regulert med normal sommervannføring ved utløpet i Maridalsvannet på 0,6–1 m³/sek. Øvre del av elva er en blanding av dype loner og grunnere strykpartier ned til Sagdammen. Bunnen i strykpartiene er dominert av blokk og grovere stein med noe grus. Fra Sagdammen og ut er elva stilleflytende og bred, nærmest å betrakte som en del av Maridalsvannet, og fallhøyden er neppe mer enn 1,5 meter. Elvas bredde varierer mellom 8 og 12 m, den er gjennomgående meget grunn med dybder mellom 10 og 50 cm og med enkelte dypere partier (kulper) med dyp opp til 2 m og mer. Elva renner gjennom granskog, og langs bredden vokser det frodig lauvskog med bjørk, or, selje og lønn iblandet gran. Dausjøelva har bestand av ørret, gjedde, abbor, mort, harr, ørekyt og bekkeniøye. Her er dessuten en livskraftig bestand av edelkreps, og det finnes elvemusling. Elvemuslingen ble fredet 1. januar 1993, men bestanden er likevel fortsatt i tilbakegang. Rick Scott. Richard Lynn «Rick» Scott (født 1. desember 1952) er en amerikansk forretningsmann og den 45. og sittende Guvernør av den amerikanske delstaten Florida. Han tjenestegjorde i U.S. Navy før han gikk inn i forretningsverdenen. Han innehar både en grad innen bedriftsøkonomi og innen juss. Han arbeidet for et Dallas selskap som han ble partner av. Mancos (distrikt). Mancos er et distrikt i provinsen Yungay i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 022003 og hovedstaden er Mancos. Distriktet ble opprettet den 2. januar 1857. Matacoto (distrikt). Matacoto er et distrikt i provinsen Yungay i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 022004 og hovedstaden er Matacoto. Distriktet ble opprettet den 7. november 1955. Quillo (distrikt). Quillo er et distrikt i provinsen Yungay i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 022005 og hovedstaden er Quillo. Distriktet ble opprettet den 2. januar 1857. Catapaecilma. "Catapaecilma" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Nokså små stjertvinger (vingespenn 25-32 millimeter). Bakvingen har gjerne tre tynne, korte stjerter. Oversiden er gjerne metallisk blå, undersiden gulbrun med sølvfargede tverrstriper. Levevis. Larvene lever på planter i slekten "Terminalia" (familien Combretaceae). Ranrahirca (distrikt). Ranrahirca er et distrikt i provinsen Yungay i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 022006 og hovedstaden er Ranrahirca. Distriktet ble opprettet den 15. oktober 1941. Shupluy (distrikt). Shupluy er et distrikt i provinsen Yungay i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 022007 og hovedstaden er Shupluy. Distriktet ble opprettet den 2. januar 1857. Tysk-russisk museum Karlshorst. Wilhelm Keitel underskriver Tysklands kapitulasjon i Karlshorst 8 mai 1945. Tysk-russisk museum Karlshorst (tysk: Deutsch-Russisches Museum Berlin-Karlshorst) er et museum i Karlshorst i Lichtenberg, Berlin som beskriver den felles tysk-russiske historien på 1900-tallet. Museet finnes i bygningen hvor Wilhelm Keitel i 1945 skrev under den tyske kapitulasjonen under den andre verdenskrigen. Offisersmessen der Keitel skrev under kapitulasjonen finnes i samme stand som i 1945 og er åpen for besøkere. Frem til 1990-tallet var hovedvekten på den sovjetiske seieren over det nazistiske Tyskland, men museet er siden bygget ut og beskriver forholdene mellom de to land både før og etter krigen. Offentlig transport. Undergrunnsbanen (U-Bahn) linje U5 mot Hönow undergrunnsstasjon går til Tierpark undergrunnsstasjon. Fra Tierpark tar man buss den siste strekningen til museet. Man kan også ta S-Bahn til stasjonen Karlshorst stasjon. Derfra går det buss til museet. Yanama (distrikt). Yanama er et distrikt i provinsen Yungay i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 022008 og hovedstaden er Yanama. Distriktet ble opprettet den 2. august 1920. Yungay (distrikt). Yungay er et distrikt i provinsen Yungay i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 022001 og hovedstaden er Yungay. Distriktet ble opprettet den 28. oktober 1904. Kaare Busterud. Kaare Busterud (født 23. mai 1908, død 9. august 1981) var en norsk skiløper som representerte Vang Skiløperforening. Han deltok i VM i Oslo i 1930, der han ble nummer 14 i kombinert, og i Chamonix i 1937, der han ble nummer 4 i kombinert, 13 i spesielt hopp og 28 på 18 kilometer langrenn. I 1936 ble han norgesmester i kombinert på Kongsvinger. Kaare Busterud var bror av skiløperen Arne Busterud. Acupicta. "Acupicta" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger. Oversiden er brun med blått metalliske felter, undersiden brunspraglete. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, spredt utover fra Sikkim til Ny-Guinea. Artene ser ut til å være svært sjeldne. Kirsti Slotsvik. Kristi Lovise Slotsvik (født 24. november 1963 i Ålesund) er en norsk landskapsarkitekt og direktør i Kystverket fra februar 2007. Hun er den første kvinnelige kystdirektør, Hun kom fra stillingen som distriktssjef i Statens Vegvesen Region Midt, samt konstituert trafikksjef i samme region. Heinz Berggruen. Heinz Berggruen (2002)Heinz Berggruen (født 6. januar 1914 i Wilmersdorf, Berlin; død 23. februar 2007 i Paris) var en av de betydeligste tyske kunsthandlere og -samlere på 1900-tallet. Han var dessuten journalist, forfatter, gallerist og mesen. Museum Berggruen er oppkalt etter ham. Hypochlorosis. "Hypochlorosis" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger (vingespenn ca. 35 millimeter) med brede, avrundede vinger, bakvingen har en liten stjert. Oversiden er svart med metallisk blå og diffuse, hvite felter. Undersiden er hvit med brune kanter. Utbredelse. Slekten er utbredt på Ny-Guinea og Molukkene. Pavol Hurajt. Pavol Hurajt i januar 2010 Pavol Hurajt (født 4. februar 1978 i Poprad, Prešov) er en slovakisk skiskytter som deltok under Vinter-OL 2006 i Torino, Italia og under Vinter-OL 2010 i Vancouver, Canada. På 15 km fellesstart under lekene i Canada tok Hurajt en bronse. Anton Sjipulin. Anton Sjipulin i Kontiolahti, mars 2010 Anton Vladimirovitsj Sjipulin (russisk: "Антон Владимирович Шипулин", født 21. august 1987 i Tjumen, Tjumen oblast) er en russisk skiskytter, som deltok under Vinter-OL 2010 i Vancouver, Canada. På skiskytterstafetten i Vinter-OL 2010 var han med og tok bronse for det russiske laget hvor han gikk andre-etappen. Anton's eldre søster, Anastasija Kuzmina er deltar også i skiskyting, tidligere for Russland men fra og med sesongen 2008/09 for Slovakia. Arendal Privatbank. Arendal Privatbank var en kredittbank opprettet i Arendal i 1875 av Axel Nicolai Herlofson, Thomas Heftye og Anders D. Geelmuyden, med førstnevnte som banksjef. Aksjekapitalen var 1 million kroner fordelt på 250 aksjer a 4000 kr. Banken var første leietaker i Havnegaten 2 i Arendal. Banken gikk i realiteten konkurs allerede to år etter oppstarten, men banken ble drevet videre i ni år grunnet korrupsjon og dårlige rutiner eller mangel på rutiner. Gjelden til Herlofsen, broren og Strømsbu sag var tilslutt på 12 millioner kroner, tilsvarende hele formuen til Kristiansands befolkning, eller seks milliarder etter verdien i 2012. Det viste seg at Herlofson kontrollerte seg selv og aldri utarbeidet vedtekter for driften i banken. Avsløringen av personlig gjeld til banken på 900 000 kr samt direkte bedragerier førte til konkurs i banken i 1886, og dette ført igjen til Arendalskrakket, noe som fikk store konsekvenser for Arendal som by og for mange av innbyggerne. Det var en kjedereaksjon av konkurser innen næringslivet i byen, og de to andre bankene i byen gikk også med i dragsuget. Hendelsen regnes som slutten på Arendals storhetstid og byens posisjon som Norges fremste sjøfartsby. Arbeidsledigheten gikk raskt opp til 50%. Herlofson ble tiltalt og dømt til seks års straffearbeid. Etter konkursen av banken flyttet Samholdsbevegelsen inn i lokalene i Havnegaten, og drev butikk der i en kort periode. Bygget ble også på slutten av 1980-tallet brukt som bank, da Sørlandsbanken hadde filial der. Hypothecla. "Hypothecla" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger (vingespenn ca. 30 millimeter) med avrundede vinger, bakvingen med en kort stjert. Oversiden er blekfiolett med brune kanter. Undersiden er lysgrå med mørkere grå tverrbånd. Utbredelse. Slekten er utbredt på Filippinene og Sulawesi. Oxylides. "Oxylides" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. "Oxylides faunus" er nr. F-G Små til middelsstore stjertvinger (vingespenn 25-30 millimeter) med brede, avrundede vinger, bakvingen med tre korte stjerter. Oversiden er brun med et hvitt område nær bakvingens bakkant, eller blåaktig med svarte ytterkanter, undersiden hvit med rødbrune tverrstreker. Utbredelse. Slekten er utbredt i vest- og sentral-Afrika. Seyni Kountché. Seyni Kountché (født 1. juli 1931 i Fandou, Niger, Fransk Vest-Afrika, død 10. november 1987 i Paris, Frankrike) var en nigersk offiser og politiker for Parti Progressiste Nigérien-Rassemblement Démocratique Nigerien fra djerma-folkegruppen. I 1974 styrtet han regjeringa til Nigers første president, Hamani Diori, og fram til 1987 styre han landet som militært statsoverhode. Nigers nasjonalstadion, Stade Général Seyni Kountché, er oppkalt etter ham. Liste over elver på Svalbard. Dette er ei liste over elver på Svalbard. Elver og vassdrag på Svalbard. På grunn av øygruppas topografi er elvene på Svalbard korte, med den rundt 50 km lange Reindalselva som den lengste. Det kalde klimaet medfører også at elvene er tilfrosset i store deler av året. De fleste større elvene på Svalbard ligger i den sentrale og noenlunde isfrie delen av Spitsbergen, mellom Van Mijenfjorden og Isfjorden. I løpet av den korte sommeren er det bare det øverste laget (cirka 1 meter) av permafrosten som tiner, og vannet kan derfor ikke trenge ned i bakken, men sprer seg i stedet ut over hele den brede, flatbunnete og vegetasjonsfattige dalbunnen. Dette fører igjen til at jordsmonnet blir mettet av vann, går i oppløsning og løsmassene vaskes ut i elvene. Vannet blir grumsete og ugjennomsiktig, og elvene brer seg utover i sterkt forgrenete elveløp som stadig endrer seg. Vannføringen i elvene på Svalbard kan variere mye, også i løpet av ett enkelt døgn. Dette skyldes at smelting av snø og isbreer varierer sterkt med temperatur og værforhold ellers, men også at Svalbard har svært få innsjøer som kan bidra til å utjevne vannføringen i vassdragene. Liste over elver. Hver linje inneholder elvas navn, omtrentlig lengde, og en kort beskrivelse av hvor den begynner og ender. Elvene er listet opp i rekkefølge fra sørspissen på hver øy og medsols rundt øya. Sideelver er innrykket i forhold til hovedelva og er listet i den rekkefølge de munner ut i hovedelva, regnet fra munningen til kilden. Lista er begrenset til elver med lengde over 10 km. Eksterne lenker. Svalbard Deutsches Technikmuseum Berlin. Deutsches Technikmuseum Berlin (DTMB) (norsk: "Tysk teknisk museum i Berlin") er et museum i Kreuzberg i Berlin. Det ble stiftet 1983 som "Museum für Verkehr und Technik" (museum for trafikk og teknikk) og fikk sitt nåværende navn i 1996. Museet ser seg som en etterfølger av over 100 tekniske samlinger i Berlin gjennom flere hundre år, sist samlingen til et trafikkmuseum i DDR (i Hamburger Bahnhof). Museet har et utstillingsområde på mer ennr 25.000 m² og blir årlig besøkt av 500 000 mennesker. Tyngdepunkter i utstillingen er skips- og jernbanetrafikk i og rundt Berlin, samt øl-, smykke- og energiproduksjon i Tyskland. Nikolaj Tikhonov. Nikolaj Aleksandrovitsj Tikhonov, russisk Николай Александрович Тихонов, (født 14. mai 1905 i Kharkov, død 1. juni 1997 i Moskva) var Sovjetunionens statsminister fra 1980 til 1985. Han var utdannet ingeniør i 1930 og arbeidet den første tiden i Dnipropetrovsk, byen hvor han fikk sin utdanning. Her møtte han Leonid Brezjnev, den fremtidige lederen av Sovjetunionen. Han ble med i kommunistpartiet og ble sjefsingeniør på Lenin metallurgiske verk i Dnipropetrovsk i 1941 og sjef for hele verket ved slutten av tiåret. Midt på 1950-tallet ble han viseformann i Gosplan, og i 1966 ble han fullverdig medlem av sentralkomiteen etter å ha vært medlem uten stemmerett i fem år. Fra 1979 var han også medlem av Politbyrået i Sovjetunionen. Da Mikhail Gorbatsjov kom til makta i Sovjetunionen i 1985, hadde han en plan om å fornye byråkratiet, deriblant også de mest konservative medlemmene av Politbyrået. Nikolaj Ryzjkov erstattet da Tikhonov, som da var eldste medlem av Sovjetunionens lederskap, som statsminister. Fram til 1989 var han likevel med i ledelsen i landet, men da mistet han plassen i sentralkomiteen. Resten av livet bodde han i stillhet på sin datsja. Aija. Aija er hovedstaden for provinsen Aija og for distriktet Aija og ligger i regionen Ancash i Peru. Byen ligger om lag 3 363 moh. og har 1 270 (2005) innbyggere. Chu Chaoxin. Chu Chaoxin (kinesisk: 褚朝新) er en kinesisk journalist og mikroblogger. Det var han som i mars 2012 var først ute med å bekjentgjøre at den avdøde britiske forretningsmannen Neil Heywood (død i november 2011 i Chongqing) etter alt å dømme ble tatt livet av. Han trakk i bloggen ingen forbindelseslinjer til den ledende kommunistiske politikeren Bo Xilais hustru Gu Kailai, antagelig fordi han ikke var kjent med noen slik mulig forbindelse. Bloggposten utløste en rykte- og spekulasjonsflom på weibo og andre kinesiske internettfora, og kort tid etter ble Bo Xilao fjernet fra sine politiske verv. Ali Saibou. Ali Saibou (født 1940 i Dingajibanda, Ouallam arrondissement, Niger, Fransk Vest-Afrika, død 31. oktober 2011 i Paris, Frankrike; IPA: [aˈli sɛˈbu]) var en nigersk offiser og politiker for Mouvement National pour la Société du Développement-Nassara (fra 1989) fra djerma-folkegruppen. Fra 1987 til 1993 tjente han som Nigers tredje statsoverhode. Saibou kom fra samme landsby som Seyni Kountché, men de var ikke beslektet. Han ble tidlig interessert i en militær karriere, og han studerte så ved den forberedende skolen i Saint-Louis, Senegal fra 1954, og ble så med i det første senegalesiske tirailleur-regiment. I 1960 deltok han i kamper i Kamerun, hvor han ble såret. Da Niger ble uavhengig i 1960, ble Saibou overført til den nye nigerske hæren som sersjant. Han gikk så på offiserskole, og i 1969 ble han gjort til kommandant for en enhet i N'guigmi. Etter å ha flyttet til en ny enhet i Agadez, fikk han rangen kaptein. Saibou støttet Kountché i hans statskupp i 1974, og han brakte sine soldater fra Agadez til Niamey. Som belønning ble han forfremmet til major, gjort til minister for den rurale økonomien og klimaet, og 20. november ble han gjort til stabssjef. Likevel var Kountché mistenksom mot Saibou, og i juni 1975 fjernet han Saibou fra regjeringa og ba han trekke seg fra sin militære stilling. Saibou møtte dette ved å be om å få pensjonere seg, noe som skal ha fjernet Kountchés tvil. Saibou forble lojal fram til Kountchés død 10. november 1987. Deretter sikret Saibou seg sin nominasjon til det øverste militære råd som Koutchés etterfølger, og etterpå sendte han sine rivaler til utlandet på diplomatiske oppdrag, og han gjorde Mouvement National pour la Société du Développement-Nassara til det eneste lovlige partiet i landet. I 1989 fikk han godkjent en ny grunnlov, og det året stilte han som eneste kandidat i presidentvalget i desember. På begynnelsen av 1990-tallet førte studendemonstrasjoner og tuaregenes angrep på Tchin-Tabaraden til nasjonalkonferansen i 1991, som avviklet militærstyret og gjorde Saibou nesten maktesløs. På partikongressen i mars det året klarte han å holde på sin stilling som partileder, med god støtte fra hæren. Men senere samme år hindret nasjonalkonferansen ham fra å delta i det planlagte presidentvalget, og på en ny partikongress i november ble han erstattet som partileder av Tandja Mamadou. Etter Mahamane Ousmane ble valgt til president, trakk Saibou seg fra sin stilling 16. april 1993, og dro tilbake til hjemlandsbyen. Han døde 31. oktober 2011. Mahamane Ousmane. Mahamane Ousmane (født 20. januar 1950 i Zinder, Niger, Fransk Vest-Afrika) var en nigersk politiker for Convention démocratique et sociale-Rahama. Fra 1993 til 1996 tjente han som Nigers fjerde president – den første som var demokratisk valgt. Han har fortsatt å stille i presidentvalgene etter han ble styrtet i et statskupp 27. januar 1996, og fra desember 1999 til mai 2009 var han Nasjonalforsamlingens president. Hans parti er et viktig politisk parti som for tiden er i opposisjon. Qzone. Qzone (kinesisk: QQ空间) er et kinesiskspråklig nettsted for sosiale nettverk. Det ble etablert av det kinesiske internettselskapet Tencent i 2005. Brukerne kan skrive blogger, dagbøker, sende fotografier og lytte til musikk. I januar 2009 hadde Qzone oppnådd mer enn 200 millioner brukere, og antallet har siden steget ytterligere. Det er sterkt utbredt i Folkerepublikken Kina. Motmakt. Motmakt er en norsk frihetlig sosialistisk organisasjon, som gjennom direkte aksjon kjemper for et statsløst, klasseløst samfunn. Organisasjonen er tilknytta det internasjonale Anarkismo.net-prosjektet. Motmakt arrangerte den 7. september 2011 "Hinsides statssosialismen" med Noam Chomsky, på Litteraturhuset i Oslo. Colin N'kee. Colin Ngelingono N'kee (født 14. januar 1991) er en norsk fotballspiller som spiller for Strømmen. Rolf Kaarby. Rolf Kaarby (født 6. oktober 1909, død 7. mars 1976) var en norsk kombinertløper og skihopper. Han vokste opp på Kårby i Hof i Vestfold, men flyttet i ung alder til Oslo og representerte SFK Lyn. Han tok sølvmedalje i kombinert i VM i Chamonix i 1937. I Sollefteå i 1934 ble han nummer 10 i spesielt hopp. Þórodds þáttr Snorrasonar. Þórodds þáttr Snorrasonar («Tåtten om Torodd Snorrason») er en tått, en kort islendingesaga fra 1200-tallet. Historien foregår i Trøndelag og Jemtland ca år 1026–1027 og handler om en reise som "Torodd Snorrason" gjør på kong Olavs vegne til Jemtland for å kreve inn skatt. Tåtten tilsvarer kapittel 141 i Olav den helliges saga i Heimskringla. Torodd Snorrason er en islending i kong Olavs tjeneste. Han mistrives med lediggangen ved hirden, og melder seg til et risikabelt oppdrag som skatteoppkrever i Jemtland. Fortellingen har et eventyrpreg, hvor Torodd og hans følgesvenn både blir tatt til fange hos en bonde, og møter en menneskeetende trollkjerring. De blir reddet av Arnljot Gelline, som introduseres i dette kapittelet av sagaen. Historien foregår under julefeiringen. Torodd vender hjem til Island den påfølgende sommeren. Dizzy Miss Lizzy. «Dizzy Miss Lizzy» er en Rock and Roll sang som ble komponert og fremført av Larry Williams. Han ga ut sin originale innspilling på singel i mars 1958. The Beatles' versjon. Våren 1965 var The Beatles travelt opptatt med innspillingen av filmen Help! samtidig som de også var i Abbey Road Studios for å spille inn sanger som skulle bli med i filmen og på deres fremtidige album Help!. Samtidig hadde de press på seg for å fylle opp sangkvoten på elleve sanger på et nær fremtidig amerikansk album ved navn Beatles VI. De manglet to spor og hadde ikke ferdigskrevet nye sanger per 10. mai 1965 da de var booket for innspilling. John Lennon var stor beundrer av Larry Williams og det ble bestemt at gruppen skulle spille inn to sanger skrevet av Williams, Året før hadde The Beatles spilt inn Williams sang «Slow Down» (som forøvrig Williams hadde som b-side på singlen "Dizzy Miss Lizzy"). Men nå var det «Dizzie Miss Lizzy» og «Bad Boy» som skulle festes til teip. Begge sangene hadde de fremført på spillejobber i 1960/1961/1962. Det spesielle var at Williams fylte 30 år den 10. mai 1965. Et drøyt halvt år i forveien hadde The Beatles spilt inn Chuck Berrys «Rock and Roll Music» på Berrys fødselsdag. The Beatles startet opp i studio kl 20 og første låt ut var «Dizzy Miss Lizzy» i to tagninger. Lennon følte da at tagning to var god nok for utgivelse, og så startet de opp innspillingen av «Bad Boy». Produsent George Martin var ikke enig med Lennon om at tagning 2 av «Dizzy Miss Lizzy» var bra nok, og mente den kunne gjøres bedre. En sliten Lennon ble sur, og spurte sarkastisk om ikke Martin kunne synge den i stedet. Martin fikk viljen sin og ytterligere fem tagninger måtte til for at alle var fornøyd. Grunnkompet ble fordelt på to spor, og bestod av trommer, bass på et spor, mens rytmegitar, sologitar, elektrisk piano og kubjelle havnet på neste. Dette kan tyde på at George Martin spilte pianoet, mens Beatles assistenten Mal Evans slo på kubjella. De resterende to tilgjenglige spor på firesporsteipen ble viet et vokalpålegg fra Lennon og et med enda en sologitar fra George Harrison. Dagen etter ble opptaket sendt avgårde med fly til Los Angeles. «Dizzie Miss Lizzy» ble først utgitt 14. juni 1965 på det amerikanske albumet "Beatles VI". 6. august 1965 ble den utgitt på gruppens femte britiske album "Help!". Det samme skjedde med sangene «You Like Me Too Much» og «Tell Me What You See». «Bad Boy» ble også inkludert på "Beatles VI", mens den i Storbritannia ble utgitt først i desember 1966 på "A Collection of Beatles Oldies". Andre versjoner av «Dizzy Miss Lizzy» med The Beatles. 26. mai 1965 var gruppen i BBC Piccadilly Studios for å spille inn BBC programmet "The Beatles Invite You to Take a Ticket to Ride" som ble kringkastet 7. juni 1965. «Dizzy Miss Lizzy» var med og og opptaket ble utgitt i 1994 på "The Beatles Live at the BBC". Gruppen holder seg til arrangementet fra studioversjonen men uten piano og kubjelle. Lennons rytmegitar kopierer saksofon-arrangementet fra Williams original. Dessuten er tempoet sakket ned en smule. «Dizzy Miss Lizzy» ble inkludert på The Beatles' sett-liste da de la ut på USA-turnè siste halvdel av august 1965. Konsertfilmen "The Beatles at Shea Stadium" som ble filmet da spilte i New York City 15. august 1965 har «Dizzy Miss Lizzy» inkludert. Forskjell fra studioversjonen, er at Harrison legger seg på samme riff som Lennon i versene, mens i intro og instrumentalpartiene spiller han det karakteristiske gitarriffet fra originalen. 5. januar 1966 var gruppen i CTS Studios i London hvor Paul spilte inn en ny bass på Shea Stadium versjonen. I mai 1977 ble "The Beatles at the Hollywood Bowl" utgitt, og opptaket av «Dizzy Miss Lizzy» stammer fra nettopp Hollywood Bowl. Gruppen holdt konsert der både 29. og 30. august 1965. Paul McCartneys mikrofon virket dårlig den 29., men siden han ikke synger «Dizzy Miss Lizzy», kunne man benytte den versjonen også til utgivelse. Ulovlige utgivelser (såkalte bootlegs) av den komplette konsertfremførelsen fra 30. august har lenge sirkulert blant samlere og når man lytter til den, viser det seg at «Dizzy Miss Lizzy» på "The Beatles at the Hollywood" er en sammenklippet versjon av opptakene fra både 29. og 30. august. Harrison hadde tydeligvis følt for å utvikle gitarspillet sitt på denne sangen mens USA-turnèen pågikk. I andre vers spiller han riffet fra Roy Orbisons «Oh, Pretty Woman». Og i første instrumentalparti, spiller han hovedriffet med toklang (a la Chuck Berry). John Lennon & Plastic Ono Bands konsert-versjon. 13. september 1969 fremførte Lennon blant annet «Dizzy Miss Lizzy» sammen med Plastic Ono Band i Toronto. De hadde ikke engang øvd ordentlig sammen, bortsett fra på flyet, hvor de knapt hørte sine instrumenter. Mens de fremførte «Dizzy Miss Lizzy», satt Lennons kone Yoko Ono mellom musikerne i en hvit sekk. Opptaket ble utgitt 12. desember 1969 på Plastic Ono Bands album "Live Peace in Toronto". Opptaket er også offisielt utgitt på film. Foliokonto. Foliokonto er en brukskonto i banken som kan disponeres uten varsel, ment for daglige inn- og utbetalinger. Lav eller ingen rente. Kalles også bankinnskudd «på folio» (egentlig foliovilkår). Begrepet brukes ofte til å omtale bankers konto i Norges Bank. Norges Bank. Alle norske banker må ha en konto i Norges Bank hvor de plasserer det meste av sin ansvarlige kapital («reserver»). Kontoen brukes til transaksjoner mellom Norges Bank og bankene (øke/minke basispengemengden), uttak av kontanter fra Norges Bank og transaksjoner mellom bankene. Denne kontoen er en foliokonto og renten de mottar heter foliorenten, bedre kjent som styringsrenten. Innskudd over en gitt innskuddskvote mottar reserverenten som er foliorenten minus en prosent. Valget i Liberia 1857. Valget i Liberia i 1857 var et presidentvalg. Resultatet var seier til den sittende president, Stephen Allen Benson. Sune Almkvist. Sune Almkvist (født 4. februar 1886 i Uppsala, død 8. august 1975) var en svensk bandy- og fotballspiller. Sune Almkvist regnes som den første svenske bandystjernen og ledet sitt lag IFK Uppsala til en rekke triumfer. Uppsala vant i 1907 det første svenske mesterskapet som ble arrangert og Almkvist var med på å vinne 11 mesterskap i perioden 1907-1920. Ingen andre har så mange SM-gull. Han var dessuten den første formannen i Sveriges bandyforbund. Dette vervet hadde han fra 1925 til 1950. Almkvist utga flere bøker om bandy. Almkvist startet karrieren i "Upsala Gymnasisters Hockeyklubb" som 15-åring i 1901. Klubben vant dette året Nordiske lekers vandrepokal etter å ha beseiret Stockholms Hockeyklubb 2-0. Han var også med på å vinne denne turneringen i 1905. I 27-1-seieren over "Krigsskolen" skåret han hele 19 mål. Almkvist spilte fire landskamper i fotball i 1908, blant annet i fotballturneringen under Olympiske leker 1908. Big Brother 2001 (Norge). "Big Brother 2001" var den første norskproduserte versjon av reality-serien "Big Brother". Programmet ble sendt på TVNorge våren 2001 og var basert på et omstridt nederlandsk TV-konsept med samme tittel, skapt av John de Mol. Programmet var kanalens største satsing til da og ble umiddelbart en seersuksess, og førte til at konkurrerende kanaler (særlig TV 2 og TV3) opplevde en markant nedgang av seere. Finalen ble sett av over en million, noe som for første gang gjorde TVNorge til Norges største TV-kanal. Programmet ble raskt omstridt og stemplet som «drittsekk-TV» og «søppel-TV» av de argeste kritikerne. "Big Brother 2001" regnes som reality-sjangerens store gjennombrudd i Norge og var et grenseoverskridende TV-program da det kom. Programmet representerte noe helt nytt, både i TV-verdenen forøvrig, men også innen reality-sjangeren. Aldri før hadde mennesker frivillig latt seg sperre inne i et spesialbygd hus og latt seg overvåke 24 timer i døgnet i tre måneder. TVNorge sendte syv episoder i uka, hvorav seks var redigerte versjoner basert på dagens hendelser i huset. På torsdagene var det direktesending. Seerne kunne benytte seg av telefon eller SMS for å stemme på hvilke av deltakerne de ville skulle forlate huset. 12 personer deltok i første sesong, og oppholdet var på maksimalt 97 dager. Alderen på deltakerne spente fra 23 til 36 år, mens gjennomsnittsalderen var på 25 år. Den 31. mai ble vinneren, Lars Joakim Ringom, kåret og premiert med én million skattefrie kroner. På høsten ble deltakerne gjenforent i huset i programmet "Big Brother – tilbake i huset". Den norske versjonen. a> var programleder i den norske versjonen Oppholdet i huset i den første norske versjonen var maksimalt på 97 dager. I løpet av denne tiden skulle deltakerne annenhver uke nominere to av de andre som de ønsket skulle forlate huset. Nomineringen foregikk i hemmelighet på det såkalte «skrifterommet», der de måtte tildele henholdsvis ett og to nominasjonspoeng. De tre som fikk flest stemmer, ble dermed presentert som de kandidatene som seerne kunne stemme ut. Noen ganger kunne det være flere enn tre som ble nominert. Hvem som var de nominerte, ble kunngjort på direktesendingen, og seerne kunne frem til neste direktesending stemme på den de ville skulle forlate huset. Den av de nominerte som i løpet av denne tiden hadde fått flest stemmer, måtte forlate huset. Det var forbudt for deltakerne å snakke med hverandre om nomineringen. Når to uker stod igjen av oppholdet, ble reglene for hvordan man skulle stemme endret. Istedenfor å stemme ut noen, skulle seerne nå stemme på den de ville skulle vinne. Den som hadde fått færrest stemmer innen neste direktesending, måtte forlate huset. De fem gjenværende gikk til finalen. På lørdager ble deltakerne orientert om den såkalte ukesoppgaven. De måtte deretter bestemme seg om hvor mange prosent av ukesbudsjettet de ønsket å satse (50–100 %). Hvis de ikke klarte å bestemme seg innen en gitt tidsfrist, ble det automatisk satt til 50 % av Big Brother. Klarte de oppgaven, fikk de mer penger til mat og annet, men hvis de feilet, mistet de innsatsen, og hadde dermed ingenting å handle for hvis de satset 100 % av budsjettet. De måtte i så fall greie seg med de basisvarene som var i huset. Ukesoppgaven varte helt til onsdag, og på torsdagens direktesendinger fikk de vite om det ble godkjent eller ei. Hver fredag måtte deltakerne levere en handleliste over varer de ønsket. Budsjettets størrelse var avhengig av antall deltakere som var igjen i huset og om hvorvidt ukesoppgaven ble godkjent eller ikke. Ble oppgaven underkjent, hadde de betydelig mindre (eller ingenting) å handle for. En del basisvarer, slik som mel, poteter og salt, var plassert i husets depot og var holdt utenfor deltakernes budsjett. Men hvis de gikk tom etter en måned, måtte de bruke av budsjettet for å få ny forsyning. Big Brother hovedbeskjeftigelse var å aktivisere deltakerne, noe som ble gjort på flere måter. Ved siden av de overnevnte ukesoppgavene, fikk de også diverse dagsoppgaver som blant annet innebar å lage en sang, arrangere skihopp-konkurranse og lage radioprogram. Mens dagsoppgavene kunne være individuelle konkurranser, var ukeoppgavene nesten alltid samarbeids- eller lagoppgaver. Deltakerne ble også aktivisert ved at Big Brother arrangerte diverse temafester, samt iverksatte ulike diskusjonsoppgaver. Det var oppgaveredaksjonen i BB som var ansvarlig for å finne oppgaver og premier. Redaksjonen hadde tilgang på Endemols oppgavehåndbok, et oppslagsverk med tidligere utprøvde oppgaver og aktiviteter. Huset var dessuten utstyrt med færre moderne hjelpemidler enn det som deltakerne var vant med; blant annet var det verken vaskemaskin eller oppvaskmaskin der. Deltakerne måtte på grunn av dette bruke mye tid på dagligdagse gjøremål slik som klesvask, oppvask og middagslaging. Det ble under hele prosjektet presisert at det var viktig at Big Brother ikke ble en fiende for deltakerne. I den norske utgaven var hyggelige overraskelser vanligere enn straff. I den danske versjonen (som gikk parallelt med den norske) ble derimot Big Brother en straffende instans og manglet en del av det private tilsnitt som ble vektlagt i den norske. Lasse Hallberg fremstod som deltakernes allierte, og var samtidig arkitekten bak det hele – en rollemessig dobbelthet deltakerne i liten grad var bevisst. Sendinger. Fornebu. Stedet der Big Brother-huset stod Premieren ble sendt søndag kveld den 25. februar 2001. I første del av premieren ble deltakerne, som ankom i sorte limousiner, presentert én for én, for siden å bli sendt i samlet flokk inn i huset. Til tross for at sendingen hadde et direktesendt preg, var den et opptak fra lørdag kveld. På mandag 26. februar startet de ordinære sendingene på kanalen. De fleste av disse besto av redigerte episoder som ble sendt seks kvelder per uke, og som viste et utdrag av gårsdagens hendelser i huset. Disse gikk på søndager, mandager, tirsdager, onsdager, torsdager og fredager, og var på en times varighet. På torsdagene var det i tillegg en times direktesending fra studio der seerne (annenhvert torsdag) kunne stemme ut en av de deltakerne som på forhånd hadde blitt nominert av de andre deltakerne. Lørdag var den eneste ukedagen uten sendinger. Ved siden av torsdagens direktesending så representerte søndagens episoder ("Big Brother Weekend") et høydepunkt i uken siden disse skildret hva som skjedde på de festene som Big Brother-ledelsen hadde arrangert for deltakerne på fredags- og lørdagskveldene. De redigerte sendingene gikk kl. 20.30 (bortsett fra "BB weekend", som gikk kl. 21). Direktesendingene startet kl. 21.30. Finalen ble sendt torsdag 31. mai 2001, klokken 20:30 og hadde en varighet på to timer. Den første halvtimen bestod av en redigert del, mens resten var direkte fra studio og huset. Hele sesongen ble sendt i reprise sommeren 2002. Ved siden av Nederland hadde både Storbritannia, Spania, Italia, Portugal, Tyskland, Sveits, Belgia og Sverige allerede sendt en versjon av programmet. Danmark, Sør-Afrika, Argentina, Polen og Australia kjørte sin første sesong samme år som Norge. Det var også mulig å opprette et eget TV-abonnement der seerne døgnet rundt kunne følge med på hva som skjedde i huset på tre kanaler. Innen finalen hadde over 20 000 Canal Digital-kunder bestilt dette abonnementet, som kostet 149 kroner. Huset. Det spesialbygde huset som deltakerne oppholdt i seg var på 120 m² og plassert like ved studio på Fornebu. Det hadde to soverom, samt bad, kjøkken, bod (slusa) og en stue. Husets interiør hadde en moderne stil, men det var beskjedent utstyrt med moderne hjelpemidler. Blant annet var det verken vaskemaskin eller oppvaskmaskin der. Deltakerne måtte derfor håndvaske alle sine klær. Det såkalte «skrifterommet» var låst, og deltakerne kunne bare få adgang til dette (enkeltvis) når de skulle snakke med Big Brother (Lasse Hallberg). Det var også her inne de gav sine nominasjonspoeng. Den såkalte slusen var det rommet hvor deltagerne hentet maten sin i tillegg til rekvisitter til konkurranser og annet fra Big Brother. Den var kun åpen mellom 10.00 og 10.30 hver dag. Det kanskje mest spesielle ved huset var at deltakerne kun hadde tilgang til varmt vann i dusjen mellom kl. 09.30 og 10.30 på hverdager og mellom 10.00 og 11.00 i helgene. Hvis de ville dusje utenom disse tidene, måtte de gjøre det i iskaldt vann. Ved siden av husets inne-areal hadde deltakerne et avgrenset ute-areal som de kunne benytte. Dette ute-arealet bestod av en terrasse for rekreasjon og en liten gårdsplass der deltakerne kunne drive med sportslig aktivitet osv. De hadde også tilgang til en badstue. Etter at halvparten av tiden i huset var gått, monterte Big Brother en badestamp på terrassen som deltakerne kunne benytte. Det var plassert 28 kameraer og 50 mikrofoner i selve huset og dets ute-areal. Flere av kameraene var plassert rundt omkring på rommene, mens andre befant seg bak toveisspeil. I tillegg måtte hver deltaker til en hver tid bære med seg hver sin personlige mikrofon. Live-sendingene foregikk fra et provisorisk studio på Fornebu eid av Airport Studios. Begge bygningene ble satt opp utenfor Braathens' gamle flyhangar. Tiden i huset. Tiden i huset ble preget av både fest, moro, kjedsomhet, kjærlighet, vennskap, uvennskap og heftige krangler. Deltakerne var såpass forskjellige at det i løpet av kort tid oppstod tendenser til gruppedannelser. Den kanskje sterkeste gruppedannelsen var en trio bestående av Rodney, Ramsy og Roy. Etter en tre–fire uker begynte de første konfliktene å komme til overflaten. Det var i første omgang feiden mellom Monica på den ene siden og Ramsy og Rodney på den andre som skulle prege stemningen i huset. Senere kom det til flere episoder med forholdsvis heftige krangler mellom Per Morten og en del av de andre deltakerne, kanskje særlig med Rebekka, Anette og Rodney. Dette var også hovedårsaken til at Per Morten omsider forlot huset frivillig. Per Morten kom på dårlig fot med Rebekka allerede på et tidlig stadium av oppholdet, og det ble ikke mindre anspent stemning da Big Brother valgte å sende henne tilbake i huset. Lars Joakim var den som var i færrest konflikter og som gikk best overens med de andre deltakerne. Han hadde mest kontakt med Per Morten, Anette og Anita. Det var også to pardannelser i huset: Rodney og Anette samt Ramsy og Anne Mona. Noen utvalgte hendelser fra de 97 dagene i huset. På dag 65 fikk deltakerne fikk besøk av Alice Cooper og Ronnie James Dio. (Bildene er fra 2006 og 2007) På dag 63 fikk deltakerne besøk av Status Quo. (Bildene er fra Colston Hall i Bristol i 2005) Celebert besøk. Fredag den 27. april fikk deltakerne besøk av den britiske rockegruppa Status Quo, som i hagen fremførte et medley over sine mest kjente låter og en sang fra den nye plata. Etter dette fikk deltakerne slå av en prat med gruppa. Søndag den 29. april var det på nytt celebert besøk i huset. Denne gang var det rockelegendene Ronnie James Dio og Alice Cooper som hver fremførte en av sine mest kjente sanger, henholdsvis «Holy Diver» og «Poison». Etter dette fikk deltakerne slå av en prat med gjestene og lage et intervju. Under finaleshowet fikk både Rodney, Ramsy og Roy møte den slovakiske nakenmodellen Kyla Cole. De tre fikk signerte bilder og et års gratisabonnement på hennes nettsted. Den svenske gruppa Roxette opptrådte på finaleshowet og fremførte blant annet låta «Real Sugar». Ukesoppgavene. Hver lørdag fikk deltakerne en ukesoppgave. Denne skulle avsluttes på onsdagene, og hvis de klarte den, kunne de få dobbelt så mye penger til å kjøpe varer for. Hvis de derimot fikk den underkjent, kunne de imidlertid risikere å miste alt (forutsatt at de satset 100 % av budsjettet). Under er en oversikt over ukesoppgavene i programmet. Finalen. Den svenske gruppa Roxette spilte på finaleshowet. (Bilde er fra en konsert de holdt i Nederland i 2011) Finaleshowet gikk av stabelen på Fornebu torsdag kveld den 31. mai 2001 med et publikum på rundt 4000. Det kjente svenske bandet Roxette stod for den musikalske underholdningen. I starten av finalen fikk seerne se et diagram over hvordan deltakerne lå an i forhold til hverandre. Men hvilke av dem som lå best- og dårligst an ble imidlertid holdt skjult for å hindre at seerne skulle stemme taktisk. Anne-Mona var den første som gikk ut, deretter fulgte Anette og Rodney. Da kun Anita og Lars Joakim satt igjen i huset kom plutselig en ubuden gjest inn og satt seg mellom dem. Securitasvakter kom straks til unnsetning og geleidet inntrengeren ut. Like etter opptrinnet leste de to programlederne opp navnet til vinneren, som var Lars Joakim (886 000 stemmer). Han kunne dermed titulere seg som Norges første vinner av "Big Brother" og motta en premie på en million skattefrie kroner. Anita fikk andreplassen og ble belønnet med en reise for to til Bali. a> under finaleshowet (bildet er fra 2010) Like etter finalen samlet Juritzen deltakerne tilbake i huset for en halv time for å snakke om tiden i og utenfor huset. Ferden gikk deretter til utestedet Galleriet, der selve finalefesten ble holdt. Natalie Strand var den eneste som ikke deltok på finalefesten. Dette fordi hun hadde kommet på kant med TVNorge etter å ha misbrukt Big Brother-logoen på sitt eget nettsted. Det totale antallet stemmer i finaleuka ble 2 701 412. Det inkluderer da de 750 000 som hadde stemt frem til torsdag 24. mai da Ramsy gikk ut. Til sammenligning ble det avlevert 1 075 483 stemmer under finaleuka i 2002 og 1 064 039 i 2003. Ramsy: 75 054 (Ramsy måtte forlate huset 24. mai, da han hadde færrest stemmer) Seertall. Oversikt over seertall 2001-2011. (Premieren av sesong 6 ble sendt på både TV 2 og TV 2 Bliss) "Big Brother 2001" hadde et seersnitt på 480 000 (554 000 med reprisene), noe som var overraskende høyt i forhold til de tall TVNorge hadde håpet på. Kanalens ledelse hadde på forhånd sett for seg seertall på mellom 200 000 og 250 000. Den største seergruppen var kvinner mellom 20 og 34 år. Premieren ble sett av 720 000 (på det meste 847 000), noe som var rekord for kanalen. Forrige rekord var fra 1999, da Chelsea slo Vålerenga på Stamford Bridge, som ble sett av 600 000. Finalen hadde et seersnitt på rekordhøye 938 000, noe som gav TVNorge en seerandel på 58,7 %, og dermed ble de for første gang Norges mest sette TV-kanal. Direktesendinga av finalen ble i snitt sett av 1,03 millioner. Så mange som 1,1 millioner fulgte siste del av den, og hele 1,2 millioner så på da vinneren ble kåret. Forrige rekord hadde blitt satt under "Big Brother"s direktesending den 3. mai, som hadde 763 000 seere i snitt. Direktesendingene hadde et gjennomsnittlig seertall på rundt 700 000, noe som gav dem en markedsandel på rundt 48 % av seerne. De redigerte sendingene hadde en markedsandel på rundt 34 %. Bare en uke etter at programmet var avsluttet, sank kanalens oppslutning fra 15,3 % til 9,1 % (som forøvrig var samme oppslutning de hadde på samme tidspunkt året før). Leder av mediebyrået NA24 Propaganda, Arne-Inge Christophersen, uttalte at seertallene overgikk alle forventinger. Programmets suksess i Norge ble forsøkt forklart med konseptets kombinasjonen av det «totalt ekte – ekte følelser, ekte utroskap, ekte fylleangst – og det totalt iscenesatte». Ingen hadde tidligere på denne måten sperret inn mennesker i månedsvis, utsatt dem for eksperimentelle prøvelser for å øke konfliktnivået, forsynt dem med alkohol for å fjerne hemninger og sendt det hele på tv. De høye seertallene for "Big Brother" gikk ikke upåaktet av de andre norske TV-kanalene, som opplevde nedgang i antall seere. Særlig TV 2 og TV3 hadde en merkbar seernedgang mens "Big Brother" ble sendt. Reklameinntektene til TV3 skal, bare i løpet av april, ha sunket med mellom 20 og 30 %, mens TVNorge meldte om en oppgang på 30 %. Seerflukten førte til at de to kanalene satset på nye reality-konsepter for å møte konkurransen. Høsten 2001 lanserte TV 2 den suksessfulle serien "Farmen" og TV3 den mindre suksessfulle serien "Harem". NRKs seertall ble i mindre grad berørt. Serien førte til at TVNorge nesten doblet sine markedandeler mens den gikk. Videre tilførte den kanalen en seervekst på 39 prosent i prime time, blant seergruppene fra 12 til 44 år. Den var videre med på å styrke TVNorges posisjon som den tredje største kanalen i Norge på 2000-tallet, på bekostning av TV3. Mottakelse. Premieresendinga fikk lunken mottakelse av de store avisene. Blant annet så beskrev Anders Giæver i "VG" den som «et eneste langt gjesp av et vorspiel», mens "Aftenposten"s anmelder beskrev den som harmløs. Begge var imidlertid enige om at det var for tidlig å dømme seerpotensialet til "Big Brother" nord og ned, etter bare én episode. Per Selstrøm, som i 2001 var formatsjef i NRKs underholdningsavdeling, gav TVNorge ros for presentasjonen av programmet og mente det hadde god margin til betegnelsen «søppel-TV». Allerede før den norske versjonen gikk på lufta, stilte flere tidligere reality-deltakere seg sterkt tvilende til om dette ville bli noen seersuksess i Norge. Antagelsene deres var basert på en visning av diverse høydepunkter fra "Big Brother" i Nederland, i regi av "Dagbladet". TV-direktør Per Gauslaa, i mediebyrået OMD, mente at "Big Brother" ble årets programvinner. Anette Young ble tildelt folkets TV-pris under Gullruten 2001. Flere, blant dem TV 2s Per Ståle Lønning (som var fjorårets vinner), kritiserte valget av prisvinner, med begrunnelsen at dette burde være en bransjepris, og ikke noe som deltakere i programmer skulle få. Young tok til motmæle overfor kritikerne og mente hun (sammen de andre deltakerne) fortjente prisen på bakgrunn av de høye seertallene. I januar 2002 kåret leserne i ungdomsbladet "Topp" det til årets TV-program. På de neste plassene fulgte VG-lista Top 20, "Farmen", "Reser" og "Venner for livet". Programmets tittelspor, «Big Brother», ble nominert i klassen «Årets låt 2001» under Spellemannprisen 2002. Big Brother på nett. "Big Brother" var blant de første reality-TV-programmene hvor seerne gratis fikk sjansen til å følge deltakerne på internett via streaming. Et av de mest interessante tidspunktene var i denne sammenheng deltagernes morgendusj, som skjedde mellom 09.30 og 10.30. Nettseerne kunne velge mellom syv kameraer. Seks av dem var plassert i ulike rom, mens det syvende var et såkalt «direkctors cut» som til en hver tid var rettet på de steder med mest aktivitet. I løpet av det første døgnet hadde nettstedet over 9 millioner sidevisninger. 60 000 unike bruker skal ha besøkt sidene i løpet av den første timen etter premiereshowet. Totalt skal programmets internettside ha hatt 200 000 unike besøkende i døgnet. I løpet av mars måned hadde nettstedet i overkant av en millioner sidevisninger per dag, og 270 000 av dem var unike brukere. Undersøkelser utført av AC Nielsen/NetRatings i mars 2001 viste at syv av ti av de som besøkte nettsiden til Big Brother var menn, og at den ble mest besøkt av personer mellom 25 og 34 år. Ved hjelp av såkalte «spylines» kunne interesserte ringe og høre alt som ble sagt på en utvalgt deltakers mikrofon. Denne tjenesten kostet 10 kroner per minutt, men ble på slutten av serien nedjustert til 5 kroner. Rundt 32 000 abonnerte på "Big Brothers" nyhetsbrev, mens rundt 5000 mottok BB-nyheter via SMS. Seerne kunne også sende e-post til deltakerne, og sammenlagt fikk de over 30 000 e-poster. Lars Joakim klarte å nå over 10 000 i løpet av de 97 dagene han var i huset. Deretter fulgte Rodney og Anette. Mobiltjenestene gav 20 millioner kroner i inntekter, men bare 2,5 millioner gikk til TVNorge. Pengene som seerne betalte for å se "Big Brother" døgnet rundt på Canal Digital gikk til rettighetshaveren, nederlandske Endemol og til det svenske selskapet Big Brother KB, som var eid av SBS Broadcasting – hovedaksjonær i TVNorge. Big Brother KB fikk også inntekten av annonsesalget på det norske nettstedet for Big Brother. Flere større norske bedrifter stengte sine ansattes muligheter til å se "Big Brother" på nettet på grunn av at det både gikk utover arbeidseffektiviteten og datakapasiteten. Den såkalte morgendusjen hadde størst tiltrekningskraft på nettseerne. Både DNB Nor, NRK, Norsk Hydro, "Agderposten" og "Se og hør" var blant de som så seg nødt til å stenge tilgangen. I slutten av mars besluttet Arbeidsdepartementet også å sperre tilgangen. Begrunnelsen var at det tiltrakk seg oppmerksomheten til for mange ansatte og at dette gikk utover jobben. I tillegg var webkameraene veldig belastende for datakapasiteten. Rundt 17 000 statsansatte ble berørt av beslutningen. Søkere, utvelgelse og kontraktsforhold. Land som har produsert egne versjoner av Big Brother (samproduksjoner er ikke med) Rundt 5 000 personer søkte om å få delta i første sesong av "Big brother". Etter flere evalueringsrunder plukket kanalen ut 12 deltakere. Kun 10 av dem ble sendt inn i huset i første omgang. På dag tre ble de to andre (Natalie Strand og Roy Grønkvist) sendt inn. Roy var egentlig reserve og ble hentet inn i siste liten, etter at det ble kjent at den personen som TVNorge opprinnelig hadde plukket ut, nylig hadde blitt domfelt for vold. Alle deltakerne måtte på forhånd underskrive en kontrakt med Nordic Entertainment og TVNorge. Kontrakten styrte eksponeringen av deltakerne i to år og de kunne i denne perioden kun opptre på TVNorge, hvis ikke annet ble avtalt med kanalen. Avtalen spesifiserte videre at de ikke skulle gi opplysninger om produksjonen til media uten samtykke fra Nordic eller TVNorge. Brøt de taushetsbestemmelsene, skulle vedkommende tilbakebetale alle pengene som var mottatt og i tillegg 100 000 kroner for hver overtredelse. Hvis deltakeren ville lansere seg som artist eller liknende i løpet av de to åra etter produksjonen, skulle det bare skje etter samtykke fra, og i samråd med, TVNorge/Nordic. Deltakerne måtte videre godta å bli filmet hvis de måtte ha behandling av lege eller tannlege utenfor selve huset. Deltakerne hadde rett til psykologhjelp i en periode på seks måneder etter oppholdet i huset. Alle deltakere ble forøvrig testet for HIV og kjønnssykdommer før de gikk inn i huset. Deltakerne fikk 2 000 kroner i ukelønn, men ble trukket for skatt. De fikk videre 35 kroner dagen i kostpenger, men ukesbudsjettet kunne reduseres med 50 prosent hvis de ikke klarte oppdragene sine. Deler av avtalen vakte oppsikt i juridiske kretser. Advokat Mette Møller i advokatfirmaet Selmer gikk hardt ut mot kontrakten og mente den tok lite hensyn til deltakerne. Over 22 000 søkte om å få delta i andre sesong av serien. Produksjon, budsjett og sponsorer. Eksempel på hvordan det ser ut inne i et BigBrother-hus. (Bilde er fra et britisk BB-hus i 2005) Eksempel på hvordan det ser ut inne i et BigBrother-hus (her et såkalt «belønningsrom»). Bilde er fra et britisk BB-hus i 2005 Programmet hadde en forholdsvis lang historie i Norge før det gikk på lufta i 2001. Alle de norske TV-kanalene var skeptiske og produksjonsselskapene hadde også store motforestillinger. Verken Rubicon TV, Wegelius Televisjon, Nordisk Film eller MTV Produksjon ville lage det. (sistnevnte selskap ble imidlertid involvert i produksjonen). Allerede senhøsten 1999 vurderte TVNorge å lage en norsk versjon av det nederlandske programmet, men la det raskt på is. Sommeren 2000 tok de den endelige beslutningen og startet etter hvert med å legge ut søknadsskjema på sine nettsider for potensielle deltakere. TVNorges hovedproblem var imidlertid å skaffe produsenter. På grunn av kanalens tette bånd til Rubicon TV falt det naturlig at de skulle produsere programmet, men Rubicons leder, Vidar Nordli-Mathisen, avslo imidlertid tilbudet av moralske grunner. Produsentjobben gikk til slutt til Rubicons søsterselskap, Nordic Entertainment. Begge var forøvrig eid av Metronome Film & Television. Det ble produsert om lag 80 timer fjernsynsstoff for de daglige sendingene i løpet av perioden. Dette var et voldsomt volum i enhver fjernsynssammenheng, og dette impliserte en meget stor produksjonshastighet. 24 timer overvåkning ble redusert til 45 minutter fjernsyn. Line produceren jobbet 24 timer i huset med overvåkningen, og opp til 12 timer i redigering. Rundt 120 personer var involvert i produksjonen, som forøvrig ble beskrevet som den største i landet etter OL på Lillehammer. Produksjonskostnadene var på 42 millioner kroner; dette inkluderte fem millioner som ble brukt til å utvikle nettsiden. Dette var til da den suverent dyreste reality-TV produksjonen i Norge. Til sammenligning kostet TV3s "Robinsonekspedisjonen" og TV 2s "Farmen" rundt 20 millioner hver. "Aftenposten" beregnet at TVNorge hadde inntekter på nærmere 90 millioner på serien og et overskudd på mellom 25-30 millioner kroner. Møblene, samt diverse gjenstander i huset, ble etter finalen auksjonert bort til høystbydende. Pengene gikk uavkortet til Frelsesarmeen. Til tross for at sponsorinteressen ble beskrevet som stor, var flere av de store annonsørene skeptiske til å ha sin reklame i sendingen. Elektronikkselskapet Expert og Vesta Forsikring var blant de store aktørene som takket nei. Det internetbaserte auksjonsfirmaet QXL ble en av hovedsponsorene i programmet. Andre sponsorer var Battery, Alchil pet products, www.fz.no og Absolute Music. Det gjeldstyngede QXL betalte to millioner for annonseplassen og opplevde en markant økning i omsetningen i den tiden programmet gikk. Sommeren 2001 var de Norges største firma innen e-handelstjenester og hadde 260 000 brukere. Big Brother 100 dager etter. Høsten 2001 sendte TVNorge portrettserien "Big Brother 100 dager etter". Hensikten med programmet var å vise hva som hadde skjedd med deltakerne etter at de kom ut av huset. Alle deltakerne ble portrettert mens de var på ulike utenlandsreiser. Anne Mona og Rebekka ble portrettert mens de var på reise til London, mens episoden med Per Morten portretterte ham på reise til Italia, hvor han besøkte motorsykkelfabrikken Ducati og en vinfarm. Videre reiste Roy og Rodney til Nashville, Ramsy og Anne Mona til Nederland og Monica og Anita til Hawaii. Trond ble invitert av KFOR-styrkene i Kosovo for å spille og opptre som trubadur. Programmet med Trond skulle opprinnelig sendes 7. oktober, men på grunn av krigshandlingene i Afghanistan valgte TVNorge å utsette sendingen i to uker. Den 28. oktober ble et eget program viet Ramsy. Denne gangen fikk han et «nærmøte» med spanske okser samt møte sitt forbilde innen fallskjermhopping, finnen Jari Kuosmo. Seersnittet lå på rundt 250 000. Big Brother – tilbake i huset. I november 2001 sendte TVNorge det ukelange programmet "Big Brother – tilbake i huset", der hensikten var å gjenforene de tidligere deltakerne i huset for en periode på åtte dager. To av deltakerne, Anette Young og Lars Joakim Ringom, kunne imidlertid ikke delta. Young var forhindret på grunn av at hun var medprogramleder for samme program, mens Ringom var opptatt med Lompelandslaget, som turnerte denne høsten. Deltakernes hovedoppgave denne gangen var å samle inn penger til MOT, en organisasjon som jobber mot vold, narkotika og mobbing blant ungdom. Til deres overraskelse viste det seg at fire nye deltakere allerede var på plass i huset. Disse skulle kjempe om å bli seernes favoritt, og den som fikk flest stemmer innen finalen, skulle få delta i neste års "Big Brother". Ved siden av dette bød det ukelange oppholdet på flere medieomtalte begivenheter. Det mest omtalte var utvilsomt det direktesendte bryllupet mellom Ramsy Suleiman og Anne Mona Hansen, som ble sett av så mange som 434 000. På nest siste dag fikk deltakerne et uventet besøk av stand-up-komiker Thomas Giertsen, som ble firt ned fra helikopter for å underholde i huset. Stuntet var arrangert av noen kamerater av Giertsen og ment som en del av hans utdrikningslag. Oppholdet forble heller ikke denne gangen uten konflikter; blant annet så oppstod det det en heftig krangel mellom Ramsy og noen av de andre deltakerne. Krangelen utartet såpass at TVNorge etter hvert valgte å la kameraene gå i svart. Opptrinnet fant sted i forbindelse med Ramsys utdrikningslag. Flere år etter hevdet produsent Lasse Hallberg at kameraene ble skrudd av fordi han og Thomas Giertsen gikk inn i huset for å delta i utdrikningslaget. Hallberg hadde tidligere på kvelden festet sammen med Giertsen i forbindelse med hans utdrikningslag. På nest siste dag av oppholdet forlot Per Morten atter en gang huset. En annen som forlot huset frivillig, var den nye deltakeren Claus. Serien ble avsluttet med et to timer langt direktesendt finaleshow. Publikums favoritt ble Line Brekke. Hun fikk dermed delta i "Big Brother 2002". Det beste fra Big Brother. Den 31. august utgav Sandrew Metronome Video en to timer lang video med «det beste» fra serien. Ved siden av de mest kjente hendelsene fra huset inneholdt den også noen klipp som aldri ble vist på TV. Flere av deltakerne, blant dem Anette Young og Rodney Omdal Karlsen, markedsførte filmen på ulike kjøpesentre i Norge. Lasse Hallberg hadde ansvaret for sammensettingen av den to timer lange videoen. Den ble forhåndssolgt i nærmere 28 000 eksemplarer og etter en måned i salg hadde den solgt 35 000 eksemplarer. Dette gav Sandrew Metronome et solid overskudd. CD-utgivelse. Det ble også utgitt en samle-CD med tittelen "Big Brother Norge". Ved siden av Organics tittellåt «Big Brother», så inneholdt den låter fra kjente artister som blant annet Eminem, Tungtvann, Dr. Dre og DMX. Den egenproduserte låta «Siste mann ut» var også å finne på albumet. I ettertid. 2001-versjonen av "Big Brother" er utvilsomt blant de norske reality-TV-produksjoner som huskes best ettertid. Sammen med en del andre samtidige realityserier bidro programmet til å viske ut forskjellene mellom det offentlige og det private. På grunn av sitt sterke overvåkningskonsept var Big Brother den største eksponent for dette. Programmet bidro også, som ingen andre, til å flytte intimgrenser. Medieviteren Alex Iversen omtalte den som det viktigste på norsk TV siden "Dynastiet" gikk sin seiersgang på 1980-tallet. Programmet var på mange måter starten på en helt ny TV-sjanger som skulle komme til å påvirke fjernsynsmediet, og til en viss grad andre medier. I løpet av de neste 10 årene ble det knapt utviklet noe nytt TV-konsept som ikke omfattet noen av de elementene som kjennetegnet Big Brother. Flere av deltakerne fikk i ettertid en forholdsvis stor eksponering i kjendispressen. Etter hvert utartet dette seg såpass at to av deltakerne, Anette Young og Rodney Omdal Karlsen, gikk til sak mot kjendisbladet "Se og hør" for krenkelser av privatlivet. Saken gikk helt til Høyesterett og endte med seier for de to saksøkerne. I ettertid er "Big Brother" (sammen med produksjoner som "Casino, Heia Tufte" og "71 grader nord") blant de programmer som folk flest assosierer TVNorge med. Den første sesongen med "Big Brother" var også gjenstand for et språkforskningsprosjekt utført av Universitetet i Oslo. All TV-sendt dialog mellom deltakerne ble skrevet ned. Hensikten var å få informasjon om det norske språket. Kritikken og debatten rundt programmet. "Big Brother" var på forhånd et omstridt programkonsept, og i Norge, som i mange andre land, kom mye av kritikken på bakgrunn av fyll, seksuelle utskeielser og en del frimodige utsagn fra deltakerne. Flere reagerte også negativt på konseptet om å overvåke deltakerne døgnet rundt. Mange stilte også spørsmål om hvilke verdier programmet fremmet. Programleder Arve Juritzen tok programmet i forsvar og pekte på at det var et rent underholdningsprogram, ikke et program som formidlet verdier. Programmet fikk svært mye publisitet i mediene, og ble etterhvert såpass omstridt og omdiskutert at enkelte av sponsorene trakk seg fra programmet. Det ble jevnlig omtalt som «drittsekk-TV» og «søppel-TV» av de argeste kritikerne. Psykiater Harald Reppesgaard mente at TVNorge viste total ansvarsfraskrivelse og at dette kunne lede deltakerne ut i paranoide og depressive situasjoner. Psykolog Hedvig Montgomery, som tidligere hadde bistått deltakerne i reality-serier som "Robinsonekspedisjonen" og "Baren", mente at "Big Brother" kunne gi deltakerne psykiske reaksjoner etterpå. Hun ville imidlertid ikke moralisere over reality-programmer generelt. Daværende kulturminister, Ellen Horn, gikk også ut mot programmet og forsøkte å overtale TVNorge til å flytte programmet til et senere tidspunkt. Både Lærerforbundet, BarneVakten, Norges Kristne Råd og Lærerlagets ledere gikk ut mot serien. Finn Jarle Sæle, redaktør i den kristne avisen "Norge IDag", var også en av kritikerne. Han varslet en seerstorm mot programmet og mente å ha «kristenfolket» med seg. Journalist Knut Langeland fra "Bergens Tidene" beskrev programmet som noe av det nedrigste som har vært produsert for TV, mens Finn Bjørn Tønder (fra samme avis) beskrev programmet som «drittsekk-TV» og deltakerne som «dumme ungdommer». TV-produsent Vidar Nordli-Mathisen beskrev konseptet som menneskefornedrende, mens regissør og TV-produsent Stein Roger Bull tok fullstendig avstand fra både "Big Brother" og reality-programmer generelt. Forfatteren Sidsel Mørch mente det representerte et «kulturelt forfall» og dro sammenligninger med oldtidens gladiatorkamper. Medieviter Geir Magnus Nyborg mente at de høye seertallene var tegn på en mangelsykdom i folket, at de «savner ekte og gode fellesskap i livene sine». Kontroversene rundt programmet førte også til usikkerhet om hvorvidt alle lokal-TV-stasjonene ønsket å sende programmet. I tillegg til satellitt og kabel-TV ble TVNorges sendinger i 2001 videreformidlet av 20 lokale stasjoner rundt om i landet. Enkelte forbeholdt seg retten til å ta det av lufta hvis det ble for drøyt. Også i andre land ble programmet møtt med lignende kritikk. Til tross for all kritikken var også enkelte positivt innstilt til programmet og mente det var både nyskapende og interessant. Blant dem var Harald Eia som mente at «Populærkulturelt er "Big Brother" det viktigste som har skjedd på lenge» og at «ingen manusforfatter kunne gitt oss innblikk i psykologiske mekanismer på en så rå måte». Medieviter Alex Iversen mente at programmet maktet å gjøre det Verdikommisjonen ikke klarte, å samle Norge til etisk debatt. Iversen mente videre at «Læreroppropet» mot programmet måtte sees på som et maktesløst uttrykk for et ubehag ved samfunnsutviklingen, og at "Big Brother" synliggjorde logikken i konkurransesamfunnet og dermed ble syndebukk for normoppløsning og egoistisk forbrukerkultur. Medieviter Jostein Gripsrud forsøkte å se det fra et fugleperspektiv og etterlyste en debatt om programmet som fenomen. Han var interessert i hvordan det ble en slik seersuksess, spesielt blant ungdom. Selv mente han at mye av forklaringen lå ungdommens interesse for identitetsskapning, relasjonshåndtering og roller og at programmet tilbød «sosiale prosesser forstørret i et glassbur». Gripsrud lanserte også muligheten for å se på programmet som et «populæravantgardistisk kunstverk», som også kunne gi deltakerne økt selvfølelse - og ikke økt skam-følelse ved å blottlegge seg på skjermen. De fleste av kritikerne kom fra det som mediene mente kunne beskrives som kultureliten, akademisk hold og det kristenkonservative miljøet. Debatten omkring "Big Brother" gikk på mange måter over tre faser: En i forkant, en underveis og en i etterkant av den norske versjonen. I Norge starten den allerede våren 2000, blant annet med en diskusjon om «kannibal-tv» hos Knut Olsen i NRKs "Redaksjon 21". Debattantene var Pål Trælvik (som var programdirektør i TVNorge), en psykolog og en tidligere deltager fra "Robinsonekspedisjonen". Diskusjonen gikk på om TVNorge, som satt med de norske rettighetene, faktisk ville gjøre alvor av konseptet. Den negative holdningen til "Big Brother" som underholdning, kom hovedsakelig på grunn av de etiske implikasjonene som syntes å ligge i en total overvåkning av en gruppe mennesker 24 timer i døgnet. Uviljen mot programmet var også knyttet til det interaktive aspektet – det at publikum kunne styre konkurransen ved å stemme ut deltagere underveis. Det var imidlertid først høsten 2000 at debatten virkelig satte fart, delvis som et resultat av et innlegg mot det som ble kalt «drittsekk-tv», men også på grunn av at TVNorge etter en periodes usikkerhet bestemte seg for å produsere en norsk versjon av programmet. Debatten om «drittsekk-tv» ble innledet av Omar Mekki, rektor på en barneskole i Bergen. I et avisinnlegg oppfordret han foreldre om å komme på banen og protestere mot program som "Hotel Cæsar" og ulike former for virkelighets-tv som han mente formidlet dårlige verdier til små barn. «Baksnakking, utroskap, løgn og bedrag står i sterk kontrast til de verdier vi burde formidle til barn» lød det i oppropet som 54 rektorer etter hvert stilte seg bak. Oppropet skapte reaksjoner, blant annet fra medieviteren Alex Iversen, som etterhvert skulle bli et kjent ansikt i diskusjonene. Han mente «drittsekk-debatten» bygget på gale premisser, og at Mekkis innspill var preget av det han mente var en «impotent moralisering». Diskusjonene fortsatte like fullt etter at programmet ble satt i gang, men den skiftet raskt karakter. Fra å ha blitt ført på et generelt plan, ble diskusjonene nå farget av folks mening om deltagerne i spillet. Debatten ble mer spesifikk, og samtidig også mer personfokusert. De overordnede problemstillingene forsvant i de enkelte deltagernes karaktertrekk og handlinger, og debattene kjørte seg raskt fast. Debatten i ettertid handlet for det meste om hva som vil følge i kjølvannet av "Big Brother". Mye av denne debatten handlet om programmet "Temptation Island", et konsept som TVNorge nå vurderte å lage, og som førte til at TVNorge-direktør Pål Trælvik fikk sparken. Trælvik hadde ikke noe ønske om at kanalen skulle tøye flere grenser og ble derfor tvunget fra sin stilling. Innen andre sesong gikk på lufta i 2002 hadde mye av sjokkeffekten lagt seg og derfor uteble både den store publisiteten og de høye seertallene som 2001-sesongen hadde. De etterfølgende sesongene opplevde gradvis synkende seertall, blant annet så ble finalen av 2011-sesongen kun sett av en tiendedel så mange seere som i 2001. Parlamentsvalget i Belgia 1857. Parlamentsvalget ble avholdt i Belgia i 1857. I valget til representantkammeret var resultatet seier for det Liberale parti, som vant 70 av 108 seter. Valgdeltagelsen var på 85,0%, men bare personer (2% av landets befolkning) hadde stemmerett. Bergsbok. Bergsbok ("Bergsbók", "Bergs abóta bók") en en islandsk bok, en kodeks, fra ca år 1400. Håndskriftet er oppbevart i Kungliga Biblioteket i Stockholm som perg. fol. nr. 1. Boka er på 210 blad. En faksimileutgave ble utgitt i 1963. Innhold. Bergsbok er eneste kilde til Dråpa om Olav Tryggvason og Rekstefja. Det inneholder også en av to kjente overleveringer av Geisli av den islandske skalden Einar Skuleson. Eiere av Bergsbok. Midt på 1500-tallet var Bergsbok i norske eie hos Oslo-kjøpmannen Knut Orm. Etter dette var boka hos Peder Hanssøn Litle, slottshøvding på Akershus (1536–1551) som fikk boka innbundet. Senere, på 1600-tallet, kom boka til Danmark og var i 1650-årene i den danske samleren Jørgen Seefelds eie. Senere på 1600-tallet kom boka i svensk eie. Fem personer har skrevet randnoter i boka oppgjennom årene. Den første var Jon Simonsson (1512-1575, lagmann i Christiansand og Agdesidens lagdømme 1545-1575) som har skrevet mer enn 100 noter i boka. Den andre, som har skrevet 16 noter, er ukjent. Den tredje var islendingen Jón Guðnason på 1590-tallet. Ifølge den islandske litteraturhistorikeren Jón Helgason har Bergsbok hatt 6 eller 7 blad til. Dette med henvisning til Jón Guðnasons notat om at «"Her fauttis Jtt Bladt i bogen"» (s 198) og «"Hier vanttar Eitt Blad j Bokina Broder Min"» (s 199) Saguia el-Hamra. Kart av Spansk Sahara med provinsen Saguia el Hamra Saguia el-Hamra (arabisk الساقية الحمراء, al-Saqiyah al-Hamra'a, "Rød kanal") er sammen med Río de Oro, et av de to territoriene som dannet den spanske provinsen Spansk Sahara etter 1969. Navnet kommer fra vannveien som går igjennom hovedstaden. Saguia el-Hamra opptar den nordlige delen av Vest-Sahara og ligger mellom den 26. breddegrad og 27°50'N. Byen Cape Bojador skiller mellom regionene. Hovedstaden er El Aaiún (Laâyoune), og den innbefatter også byen Smara. Territoriet har sitt navn fra en elv som tidvis oppstår: Saguia el-Hamra. Elven renner vest fra sør for El Farcya til den når Atlanterhavet i Laayoune. Området er ca. km² noe som utgjør omtrent en tredje del av landet. Skjersjøelva. Skjersjøelva (også skrevet Skjærsjøelva) er en elv i Nordmarka, Oslo. Elva springer ut fra Skjersjøen og renner 2,8 kilometer sørøstover til Maridalsvannet ved Hammeren. Elva inngår i den vestre gren av nordmarksvassdraget. I dette vassdraget var tømmerfløtingen viktig helt til 1960-tallet. Langs elva finnes rester av forbygninger fra denne tiden. Ved nedre del av elva lå det i tiden 1793 til 1872 en stangjernshammer, som ga navnet til området Hammeren. Senere ble det bygget kraftverk her, Hammeren kraftstasjon som ble satt i drift i 1900. Dette er det eneste kraftverket innenfor Oslos grenser, og samtidig landets eldste som fortsatt er i drift. Elva ligger i hele sin lengde innenfor Maridalen landskapsvernområde. Liste over norske stauder. Dette er en liste over norske stauder som dyrkes i hager i Norge. Disse staudene er godt tilpasset det norske klimaet og dyrkes i hele landet. Staudene er delt inn i fire hovedkategorier: lave studer, middels høye stauder, høye stauder og krydderurter. Helmelk. Helmelk er kumelk der fløten ikke er fjernet. Helmelk må ifølge Melkevareforskriften ikke være oppblandet med separert eller på annen måte helt eller delvis skummet melk. Dette gir en fettprosent på rundt 3,8 prosent, men denne kan variere noe avhengig av blant annet fôr og sesong. Til tross for definisjonen har Tine siden slutten av 2011 hatt tillatelse til å fjerne fett fra helmelken. Det er foreslått å endre forskriften til å la helmelk betegne all melk med fettprosent 3,5 eller høyere. Med dette regelverket kan fettinnholdet i helmelken standardiseres til et fast nivå. Vanligvis blir melken homogenisert og pasteurisert. Slik melk kalles også H-melk (homogenisert melk). Telemark Høyre. Telemark Høyre er partiet Høyres fylkesorganisasjon i Telemark. Gunn Marit Helgesen er fylkesleder, mens Jacob Andreas Søreide og Emilie Clarice Schäffer er nestledere. Ole Espen Strand er fylkessekretær. I Telemark Unge Høyre er Tina Wilcox leder og Magnus Bjerke Killi nestleder. Telemark Høyre har ti representanter i fylkestinget. Gunn Marit Helgesen er gruppeleder. Partiet har også fire ordførere i fylket (Kragerø, Notodden, Seljord og Tinn kommuner). Torbjørn Røe Isaksen er Telemark Høyres stortingsrepresentant. H-melk. H-melk (forkortelse for homogenisert melk) er helmelk som er fettstabilisert ved behandling i homogenisator, clarifikator eller stabilisator. Selv om all H-melk er helmelk, gjelder ikke det omvendte. Ordene er altså ikke synonymer, men brukes i praksis om hverandre fordi så godt som all melk i Norge homogeniseres. Erichsens konditori. Erichsens konditori var et konditori i Nordre gate i Trondheim fra 1856 til 2007. Ernst Erichsen grunnla familiebedriften Erichsens konditori og kafe, den gang med beliggenhet rett bak Vår Frue kirke. Med bakgrunn fra konditorskole i Tyskland og byens første sjokoladefabrikk leverte han varer fra Vardø i nord til Lillehammer i sør. Eksempelvis til kroningen av Kong Karl XV i 1860 leverte Ernst Erichsen den store kroningskaken. Det samme gjorde han i 1873 til kroningen av Kong Oscar II. Med etableringen av Freia og Nidar ble konkurransen for stor, og fabrikken nedlagt og driften ble bare konditori, kafe og butikk. I 1886 tok sønnen og senere stortingsmann Ole Erichsen over driften. I 1912 kjøpte han gården på Nordre gate og flyttet konditoriet dit. Det ble bygd om og åpnet i 1914. Hans sønn Odd Erichsen overtok driften i 1920 og igjen hans sønn, Eyolf Erichsen fulgte som leder fra 1949. I 1985 tok femtegenerasjons Ole Erichsen over driften. I 2007 ble familiebedriften lagt ned etter 157 års drift og kafeens inventar og gjenstander ble solgt på auksjon. Troms Høyre. Troms Høyre er partiet Høyres fylkesorganisasjon i Troms. Geir-Inge Sivertsen er fylkesleder, mens Helene Rognli og Kent Gudmundsen er nestledere. Vanja Terentieff er fylkessekretær. Johannes Utvåg er leder for Troms Unge Høyre. Troms Høyre har ni representanter i fylkestinget, der Håvard Kyvik Gulliksen er Høyres gruppeleder og Høyres Christine Bertheussen Killie er fylkesvaraordfører. Høyre har også to medlemmer av fylkesrådet: Terje Olsen (fylkesråd for samferdsel og miljø) og Kent Gudmundsen (fylkesråd for utdanning). Høyre har ordføreren i Balsfjord, Ibestad, Lenvik, Målselv, Skånland og Tromsø kommuner. I tillegg er Høyres Øyvind Hilmarsen byrådsleder i Tromsø. Elisabeth Aspaker er Troms Høyres stortingsrepresentant. Vest-Agder Høyre. Vest-Agder Høyre er partiet Høyres fylkesorganisasjon i Vest-Agder. Ole Guttorm Ihme er fylkesleder, mens Sigrid Tufteland og Ingunn Foss er nestledere. Gunn Tove Vaagsbø er fylkessekretær. Vegard Saga er leder for Vest-Agder Unge Høyre. Vest-Agder Høyre har ni representanter i fylkestinget, der Sally Vennesland er gruppeleder og Høyres Terje Damman er fylkesordfører. Høyre har ordføreren i kommunene Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kristiansand, Lindesnes, Lyngdal og Søgne. Peter Skovholt Gitmark er Vest-Agder Høyres stortingsrepresentant. Global Assessment of Functioning. Global Assessment of Functioning (GAF) er en numerisk skala fra 0 til 100 som benyttes av psykiatere og leger som en subjektiv rangering av den sosiale, yrkesmessige og psykologiske funksjonsdyktigheten til voksne mennesker, dvs hvor bra man møter varierende livsproblemer. Skalaen er presentert og beskrevet i DSM-IV-TR på side 34. Helmholtznotasjon. Helmholtznotasjon er et musikalsk system for å navngi noter i den vestlige musikks kromatiske skala, utviklet av den tyske forskeren Hermann von Helmholtz. Mens fysikken angir tonehøyde med frekvenstall i enheten Hertz, bruker musikken bokstaver, spesialtegn og grafiske symboler for å kjennetegne et visst utvalg av tonehøyder. Med helmholtznotasjon kalles den midterste oktavens c (261,6 svingninger/sekund) enstrøken c, "c. Tonen c i oktaven over, tostrøken c, "c', og i oktaven under, lille oktavs c, "c". Det er også vanlig i Norge å bruke et tilsvarende system med tall i stedet for apostrofer, slik at vi får "c¹" og "c²" for hhv. enstrøken og tostrøken c. En skala i helmholtznotasjon starter alltid på noten "C" og slutter på "H" ("C", "D", "E", "F", "G", "A", "H"), og får navn tilsvarende enkelttoner, altså f.eks. "enstrøken oktav" eller "tostrøken oktav". Helmholtznotasjon er ett av to systemer for å navngi noter i de forskjellige oktaver; det andre er scientific pitch notation. Lille Åklungen. Lille Åklungen er et mindre vann 259 meter over havet i Nordmarka, Oslo. Vannet er demmet opp med en forholdsvis stor dam, som i sin tid gjorde dette til et betydelig vannreservoar for byen. Vannet har tilsig fra Store Åklungen i nord, og utløp i sør gjennom Pinabekken til Sognsvann. Det går skogsbilvei langs vestsiden av vannet, og det er godkjent bålplass ved vannet. Vestfold Høyre. Vestfold Høyre er partiet Høyres fylkesorganisasjon i Vestfold. Alf Johan Svele er fylkesleder, mens Bente Foshaug og Rune Hogsnes er nestledere. Beate Bergsholm Lindgård er fylkessekretær. Ingrid Margrete Hillestad er leder for Vestfold Unge Høyre. Vestfold Høyre har 14 representanter i fylkestinget, der Karen Anne Kjendlie er gruppeleder og Høyres Per-Eivind Johansen er fylkesordfører. Høyre har ordføreren i kommunene Hof, Holmestrand, Horten, Nøtterøy, Sandefjord, Stokke, Tjøme og Tønsberg. Svein Flåtten er Vestfold Høyres stortingsrepresentant. Østfold Høyre. Østfold Høyre er partiet Høyres fylkesorganisasjon i Østfold. Tage Pettersen er fylkesleder, mens Gretha Kant og Eirik Milde er nestledere. Gjermund Krogstad er fylkessekretær. Marthe Key Frøberg er leder for Østfold Unge Høyre. Østfold Høyre har ni representanter i fylkestinget, der Eirik Milde er gruppeleder. Høyre har ordføreren i kommunene Askim, Eidsberg, Halden, Moss og Råde. Ingjerd Schou er Østfold Høyres stortingsrepresentant. Plan R 4. Plan R 4 var en planlagt britisk invasjon av Norge i april 1940, med det mål å hindre eksport av jern fra Sverige til tysk krigsindustri. Bakgrunn. Brorparten av jerntransporten ut av Luleå gikk med tog til Narvik, for så videre med båt langs Norskekysten til Europa. Tyskland hadde i de første årene av andre verdenskrig behov for tilgang på mer jern for bruk i stålproduksjon. Før krigen hadde Tyskland hovedsaklig importert råjern fra Lorraine-regionen i Frankrike, men på grunn av krigens utbrudd ble fransk eksport til Tyskland stoppet. Svensk jerneksport ble dermed essensiell for Tysklands krigsindustri. En stor del av den denne eksporten gikk fra Luleå gjennom Bottenvika, men store deler av vinteren var havområdet frossent. Derfor gikk omtrent 80 % av jerneksporten gjennom året først med tog fra Luleå til Norge, for så videre ut fra Narvik havn som forble isfri gjennom vinteren. Ettersom båtfrakten fra Narvik for det meste gikk innenfor norsk territorium ble den immun for britiske avskjæringsforsøk. De allierte ønsket å stoppe Sverige (som på sin side var nøytral) sin jerneksport til Tyskland for å kneble den tyske industrien som i stor grad baserte seg på stål. Norge hadde også erklært seg nøytral under andre verdenskrig, og for at de allierte skulle kunne avskjære frakten i norsk farvann la de en plan om å bruke Sovjetunionens angrep på Finland i 1939 som dekke for å okkupere både de viktige jernfeltene i Nord-Sverige og norske frakthavner brukt til jerneksport. Planen gikk ut på å få norsk og svensk tillatelse til å sende en britisk ekspedisjonstropp til Finland gjennom Nord-Norge og Sverige, tilsynelatende for å hjelpe finnene. Ved ankomst i Norge og Sverige skulle troppen i følge planen ta kontroll over havner og gruver, i tillegg til byer som Gävle og Luleå. Dette skulle stoppe tysk tilgang til svensk eksport. Både Norge og Sverige var imidlertid engstelige i forhold til faren for en alliert eller tysk okkupasjon av deres landområder, noe som gjorde at begge landene avviste de alliertes anmodning. Tyskerne var også klare over trusselen en eventuell alliert okkupasjon av disse områdene brakte med seg. Altmark-saken den 16. februar 1940 overbeviste tyskerne om at de allierte ikke ville respektere den norske immuniteten, og Adolf Hitler gav derfor ordre om å framskynde planene om en tysk invasjon av Norge. Den norske og svenske avvisningen av den britiske ekspedisjonstroppen satte en stopper for den opprinnelige okkupasjonsplanen til britene. Den 12. mars 1940 bestemte imidlertid de allierte seg for en revidert utgave av planen, som innebar en «semi-fredelig» invasjon. Tropper skulle sendes til Norge, og ta over de svenske gruvene, men dersom betydelig militær motstand ble møtt ville man avlyse invasjonen. Freden i Moskva i 1940 avsluttet imidlertid Vinterkrigen i Finland, så de allierte så seg nødt til å gå bort fra den reviderte planen også. De britiske invasjonsplanene. De alliertes invasjonsplan bestod av to deler: "Operasjon Wilfred" og "Plan R 4". Operasjon Wilfred. Operasjonen gikk ut på at norsk farvann skulle mines for å forhindre frakttransport av svensk jern til Tyskland. Planen skulle i utgangspunktet settes i verk den 5. april 1940, men ble utsatt til den 8. april. Mineleggingen ble delvis gjennomført, men ble avblåst på grunn av Tysklands invasjon av Norge dagen etter. Plan R 4. Britene forventet en eller annen form for tysk reaksjon på Operasjon Wilfred. Dersom operasjonen ville fremprovosere en militær sådan skulle etter planen en britisk styrke sendes til Norge. 18 000 allierte tropper skulle sendes til Narvik for å stenge av jernbanen til Sverige, og flere andre viktige havnebyer som Trondheim og Bergen skulle også underlegges de alliertes kontroll. Jo Munthe-Kaas Sandvik. Jo Munthe-Kaas Sandvik (født 1916, død 2008) var en norsk pedagog, antroposof og steinerskolepionér. Sammen med bl.a. Karl Brodersen var han en av de lærerne som startet steinerskolen i Oslo i 1945. Han utgav også flere bøker og artikler og var en profilert kulturpersonlighet på 1940- og 50-tallet. Jo var sønn av musikkforskeren Ole Mørk Sandvik og pianistinne Nanna Rønneberg Munthe-Kaas. Hans bror var bergverksdirektør Per Munthe-Kaas Sandvik. Markedsoperasjoner. Markedsoperasjoner (engelsk: "open market operations") er en sentralbanks metoder for å øke eller minke basispengemengden («bankenes pengemengde») gjennom kjøp og salg av verdipapirer (gjeldsbrev), for eksempel statsobligasjoner. Sentralbanken oppretter penger ved kjøp og dermed øker basispengemengden, mens ved salg vil pengene som gis til sentralbanken taes ut av sirkulasjon og basispengemengden minke. Økt basispengemengde vil normalt senke bankenes renter mens redusert basispengemengde vil heve dem. Markedsoperajoner og fastsettelse av rentenivåene på sentralbankens lånetjenester (eksempelvis styringsrenten) er en sentralbanks metoder for å regulere pengemengden («publikums pengemengde»). Sentralbanken kan kun regulere og ikke styre da økning eller minking i pengemengden styres av hvor mye publikum og staten låner i forhold til nedbetalinger. Den viktigste faktoren her er bankenes utlånsrente, og det er den sentralbanken fokuserer på å styre. Økning i pengemengden gir utslag i verdien av valutaen i forhold til andre valutaer, inflasjon (prisstigning) i konsumprodukter, og har periodevis gitt sterk økning i prisene i investeringsmarkeder som boligmarkedet og aksjemarkedet. Norges Bank. Norges Bank bruker primært F-lån og F-innskudd for å styre bankenes ansvarlige kapital («reserver») mot ønsket nivå. ViS-prisen for forskningsjournalistikk. ViS-prisen for forskningsjournalistikk er en pris for god forskningsjournalistikk innstiftet av Vitenskapsakademiet i Stavanger (ViS). Prisen er på 50 000 kroner og er finansiert av avisene Aftenposten, Adresseavisen, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad. ViS-styret deler ut prisen etter forslag fra en nominasjonskomité på fem medlemmer oppnevnt av Vitenskapsakademiet i Stavanger, avisene som finansierer prisen, Norsk Presseforbund, Norsk pressehistorisk tidsskrift, og en medieforsker. Þorskfirðinga saga. Þorskfirðinga saga eller Gull-Þóris saga («Sagaen om Torskefjordingene» eller «Gull-Tores saga») er en islendingesaga fra tidlig på 1300-tallet. Historien foregår i Þorskafjörður vest på Island i landnåmstiden og handler om storbonden "Tore Oddsson", hans eventyrlige reiser sammen med naboen "Hyrningur" og tvist med Hyrningurs far "Hall". Fortellingen har i sin yngste versjon et eventyrpreg som tyder på at forfatteren har lånt fra fornaldersagaene. Historien begynner med at Odd Skrauta, Tores far, og familien kommer til Island. De bosetter seg i Torskefjorden og blir naboer med Hall på Hofstaðir. Tore og Hyrningur reiser i viking; de deltar i krig og skattejakt, møter et troll og vinner en stor gullskatt fra drager som bodde i en hule nord for Kjempenes hav. Disse dragene hadde en gang selv vært vikinger. Når Tore og Hyrningur vender hjem, kommer Tore opp i uenighet med Hall, som krever en del av skatten. Tore dreper både Hall og hans eldste sønn, men bevarer vennskapet med Hyrningur. Sagaen er kjent fra et håndskrift (AM 561 qu.) fra ca år 1400; den ble oversatt til dansk i 1898. En eldre versjon av sagaen må ha eksistert før 1280, da stoff fra denne ble sitert i Landnåmabok; som henviste til sagaen under navnet "Þorskfirðinga saga". I de yngste manuskriptene kalles den "Gull-Þóris saga". Reserverenten. Reserverenten er renten bankene får på sin foliokonto i Norges Bank på innskudd over kvoten for innskudd. Reserverenten er foliorenten («styringsrenten») minus 100 basispunkter (1%). Beløpet under kvoten mottar foliorenten. Syrmoptera. "Syrmoptera" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Små til middelsstore stjertvinger (vingespenn 25-30 millimeter) med brede, avrundede vinger, bakvingen med tre korte stjerter. Oversiden er brun med et hvitt område nær bakvingens bakkant, eller blåaktig med svarte ytterkanter, undersiden hvit med to brune tverrstreker. Utbredelse. Slekten er utbredt i vest- og sentral-Afrika. Helleristningene på Leiknes. Helleristningene på Leiknes er et av Norges største og mest spektakulære veideristningsfelt fra eldre steinalder. Feltet ligger på et svaberg et par kilometer sør for Korsnes i Tysfjord kommune, Nordland, på vestsiden og helt i munningen av Tysfjorden. Berget har fra gammelt av vært kalt "Dyreberget", så ristningene må ha vært kjent lokalt i lange tider. Feltet ble imidlertid oppdaget av arkeologer først i 1915. Det ble første gang beskrevet inngående av Gutorm Gjessing i 1932. Feltet er skiltet av Nordland Fylkeskommune. Hovedfeltet dekker nesten 500 m², Det inneholder 33 mer eller mindre fullstendige dyrefigurer, alle framstilt som konturtegning og ganske naturtro, slik at det stort sett er meget enkelt å artsbestemme dem. De fem dyreartene er svane, elg, rein, bjørn og spekkhogger. Den største figuren er spekkhoggeren som er hele 7,6 meter lang. Men den kanskje mest kjente figuren er av to svaner som er tegnet sammen. Normalt er helleristninger hugget i bergflaten, men Leiknesfeltet tilhører en gruppe veideristninger som er slipt inn i berget. Man antar at dette er et alderdommelig trekk, og at dette kanskje er de aller eldste ristningene, kanskje så mye som 9000 år før nåtid. Litteratur. Gutorm Gjessing: Arktiske helleristninger i Nord-Norge. "Instituttet for Sammenlignende Kulturhistorie Serie B Skrifter XXI", Oslo 1932. Leiknes Bad Boy (sang fra 1959). «Bad Boy» er en Rock and Roll sang som ble komponert og fremført av Larry Williams. Han ga ut sin original innspilling på singel i 1959. Williams versjon har b-dur som grunnakkord. Teksten handler om en gutt som er mest av alt opptatt av musikkstilen Rock and Roll, noe hans omgangskrets har vanskelig for å akseptere. De bruker dette mot han hver gang han utfører rampestreker. Etter hver setning er det en bass-røst som sier enten «he's a bad boy» eller «bad boy». Singlens b-side «She Said Yeah» ble etter hvert innspilt av The Rolling Stones (utgitt på Out of Our Heads i 1965) og Paul McCartney (utgitt på Run Devil Run i 1999). The Beatles' versjon. Larry Williams fylte 30 år den dagen The Beatles var booket i studio den 10. mai 1965 for å spille inn «Bad Boy» (og «Dizzy Miss Lizzy», også skrevet av Williams). Etter fire tagninger var grunnkompet klart for videre pålegg. John Lennon la på orgel og vokal, McCartney elektrisk piano, Ringo Starr tamburin og George Harrison sologitar (som er dobbelt innspilt). The Beatles sløyfet å ha med bass-røsten fra originalen, og de spiller sangen i c-dur. I likhet med «Dizzy Miss Lissy», ble «Bad Boy» spesielt innspilt for det amerikanske albumet Beatles VI som ble utgitt 14. juni 1965. I Storbritannia ble den først utgitt 10. desember 1966 på samlealbumet A Collection of Beatles Oldies. «Bad Boy» ble sporadisk spilt av The Beatles på spillejobber de hadde i 1960, 1961 og 1962. Helleristningene på Dalbo. Helleristningene på Dalbo, Bærum kommune, er det største helleristningsfeltet i Akershus. De første av ristningene ble oppdaget sent på 1950-tallet, men flere er kommet til opp gjennom årene, og det er ikke umulig at det kan ligge flere ukjente felt i området. På slutten av 1980-tallet ble helleristningene gjennomgått og beskrevet av Einar Østmo, som kunne fastslå at det dreier seg om i alt 83 figurer fordelt på ett større og sju mindre felt rundt tunet på Dalbo. Det største, Dalbo I, inneholder 37 figurer. Samtlige går inn i den tradisjonen som kalles jordbruksristninger, og som skriver seg fra bronsealderen. Motivene domineres av skipsristninger, skålgroper, enkelte fotsåler og ett enkelt solkors samt en del mer ubestemmelige figurer. Feltene er skiltet av Akershus fylkeskommune. Litteratur. Einar Østmo: Helleristninger av sørskandinaviske former på det indre Østlandet. "Universitetets Oldsaksamlings Skrifter. Ny rekke nr. 12." Oslo 1990 Zhang Zeduan. Zhang Zeduan (tradisjonell kinesisk: 張擇端, forenklet kinesisk: 张择端, pinyin: "Zhāng Zéduān", Wade-Giles: "Chang Tse-tuan", stilnavn: 正道, "Zhèng Dào", født ca 1085 i Dongwu i provinsen Shandong i Kina; død ca 1145) var en kinesisk maler under Song-dynastiet. Zhang Zeduan var sntagelig hoffmaler under den nordlige Song-tiden og stilte seg kritisk overfor det sørlige Song. Det lille man vet om ham er hva som skrives i kolofoner på hans bilder, som en viss Zhang Zhu forfattet i 1186. Det mest berømte kunstverket til Zhang Zeduan er den såkalte Qingmingrullen, som viser scener fra Song-hovedstaden Bianliang (i dag: Kaifeng). Tenuto. Tenuto (italiensk, av "tenere", «å holde») er en anvisning brukt i musikknotasjon. Den nøyaktige betydning av "tenuto" er avhengig av den musikalske sammenhengen den opptrer i. Det kan være "hold noten i sin fulle varighet (eller lenger, bruk rubato)", eller "spill noten litt sterkere". Med andre ord, kan en tenutomarkering endre enten dynamikken eller varigheten til en note. Uansett angir markeringen at noten får en ekstra vekt eller betydning. Tenutomarkeringen kan få annerledes betydning dersom den opptrer sammen med andre artikulasjoner. Hvis den står sammen med en staccato, kan betydningen være omtrent det samme som staccatoprikker under en bue: Non legato eller atskilt. Om den opptrer sammen med en marcato, får tenuto sin mening som full eller ekstra varighet. Hvis det er en rekke tenutomarkeringer etter hverandre, vil utøveren gjerne spille notene litt atskilt, og samtidig med en del aksent. Subutai. Middelalders kinesisk tegning av Subutai Subutai (eller "Subetei", "Subetai", "Subotai", "Tsubotai", mongolsk: Сүбээдэй, "Sübeedei", "Tsubeytai"; klassisk mongolsk: "Sübügätäi" eller "Sübü'ätäi", født 1176 i Burkhan Khaldun i Mongolia, død 1248) var en mongolsk general og strateg under Djengis khan (og senere Ögedei khan) og deltok i deres erobringer i Mongolia, Kina, Sentralasia og Østeuropa. Han var leder under mer enn 20 felttog og ble knapt noen sinne beseiret. Han forfulgte shah Ala ad-Din Muhammad II av Persia til en liten øy i Kaspihavet der denne døde. Under felttoget mot shahen hadde han beseiret slavere i Ural, den første kontakten mellom européere og mongolene. Subutai spilte en viktig rolle i felttoget mot Xi Xia i 1226. I 1227 erobret han Jin-distriktene ved øvre Weidalen. Han overtok en del av makten etter Djengis' død i 1227, da Ögedei ble valgt til ny khan. I 1230-31 angrep mongolene på nytt i Kina, men angrepet på slettelandet gikk i stå da Subutai led nederlag ved Shan-ch’e-hui. Men mongolene klarte å beleire og innta sin sekundære mål, Fengxiang. I 1231-1232 angrep mongolene på nytt, og klarte nå å utmanøvrere Jins armeer. De vant viktige slag ved Sanfeng (9. februar 1232), Yangyi (24. februar 1232) og T'iehling (1. mars 1232). Ögedei og den mongolske hovedhær trakk seg så ut, slik at Subutai bare hadde en mindre styrke til rådighet. Det tok ham derfor to år å nedkjempe de gjenværende Jin-styrker, i allianse med styrker fra Song. Det tok imidlertid ikke lang tid før Song-dynastiet brøt vennskapet med mongolene, og inntok byene Kaifeng og Luoyang sommeren 1234. Mongolene vendte tilbake og gjenerobret byene. Subutai ble med tiden svært overvektig og måtte – mot mongolsk tradisjon som krevde hastighet – forflyttes i en kjerre til slagene. Senere på 1230-tallet ble felttogene gjenopptatt i vest. Moskva falt i 1237 og mongolene fortsatte retning Finland; de ble hindret av myrene og de begrensede forsørgelsesmulighetene i Russland. Kiev ble ødelagt i 1240 og i 1241 erobret han Polen, Ungarn og Slovakia; disse landenes og dessuten tyske arméer ble fullstendig knust av den mongolske stridsteknikken. Vinteren 1241–42 ble det planlagt et felttog mot det som i dag er Østerrike, Italia og Tyskland med Wien som utgangspunkt, men da bud nådde dem om Ögedei khans død besluttet Dubutais lokale øverstkommenderende Batu khan for å vende tilbake til Karakorum i Mongolia for å velga en ny khan, og å ta med seg sin hær som en maktfaktor. Polen, Ungarn og Slovakia ble forlatt, Russland, Hviterussland og Ukraina forble besatt som Den gyldne horde men også i sør stanset man invasjoner ved Kairo (og som sagt i nord ved Det karelske nes). Dermed var mongolenes fremrykninger over etter tretti års krig, og i fremtiden skulle verdens største sammanhengende rike noensinne nøye seg med å nyerobringer av Kina, Tibet og Indokina. Uten å spille noen større politisk rolle etter hjemkomsten i 1242 døde Subutai hjemme i Mongolia i 1248, 71 eller 72 år gammel. Han var sønn av en fattig smed og endte opp som verdens største rikes fremste general og er dermed et eksempel på hvordan Mongolveldet var et meritokrati der hvem som helst kunne få en ledende posisjon. Som leder var han taktisk og oppfinnsom, dypt respektert av sine soldater, såpass at de tok seg tid til å frakte ham i en kjerre. Han kunne også tenke utover det konvensjonelle. Zachariah Rapola. Zachariah Rapola er en sørafrikansk forfatter og filmskaper. Han vant den prestisjetunge Noma-prisen i 2008 for boken "Beginnings of a Dream", som kom ut i 2007. Rapola har studert film i hjemlandet, Frankrike og Danmark, og har fått utgitt skrifter i Sør-Afrika, USA og Danmark. I 2000 fikk han stipend og ble en del av University of Iowas internasjonale skriveprogram, og i 2001 gav han ut debutromanen sin, ungdomsromanen "Stanza on the Edge". Han har også deltatt i «Crossing Borders Programme», et skriveprogram for sørafrikanske forfattere utviklet av British Council og Lancaster University. I 2005 gav han ut "Stanza and the Jive Mission", oppfølgeren til "Stanza on the Edge". Basert på karakterene i disse bøkene har han skrevet en TV-serie i 13 deler. Andre spin-off-produkter som tegneserie og fotobok ble også utviklet. Andre utgivelser er bøker som "The Contact", "Lesiba the Calligrapher", "Rituals for Martha", "Androgena's Jigsaw Puzzle" og "Born on a Train". Kontrollansvar. Kontrollansvar er i norsk rett navnet på det ansvaret en selger har ved forsinket levering (kjøpsloven § 27) og mangelfull levering (kjøpsloven § 40). Det kalles også hindringsansvar. Det innebærer at selgeren blir erstatningsansvarlig uten at det er nødvendig å påvise skyld slik at det er et objektivt ansvar. Men selgeren går fri dersom misligholdet skyldes (1) en hindring (2) som ligger utenfor hans kontroll og (3) som han ikke kunne forutse på avtaletiden og (4) som han heller ikke kunne overvinne eller unngå følgene av. Et typisk eksempel vil være at man har solgt en bil som skal leveres om en uke, og bilen brenner opp dagen etter uten at selgeren kan lastes for det. Ansvaret omfatter noe færre tapsposter enn skyldansvaret, såkalt indirekte tap hos kjøperen er selgeren ikke ansvarlig for. Kontrollansvarsregelen erstattet det som tidligere ble kalt "objektivt ansvar med force majeure-unntak" (kjøpsloven av 1907 § 24), og lignende regler er etterhvert innført i en rekke andre kontraktsrettslige lover, blant annet husleieloven og avhendingsloven som gjelder salg av fast eiendom Litteratur. Anders B. Mikelsen, Hindringsfritak, Oslo 2011, ISBN 978-82-05-41527-0 Sudettyskere. Sudettyskere er en benevning på den etnisk tyske befolkningen som bosatte seg i Sudetenland i løpet av 1100- og 1200-tallet, da dette var en del av Det tysk-romerske rike. Navnet «Sudettyskere» oppsto tidlig på 1900-tallet, og stammer fjellkjeden Sudetene (tsjekkisk: Sudety). Området var lenge en del av Østerrike, før det ble innlemmet i Tsjekkoslovakia i 1918. Den sudettyske befolkningen på dette tidspunktet utgjorde over 3 millioner. Denne befolkningen skapte en skarp nasjonal motsetning inne Tsjekkoslovakia, da en stor andel av disse ønsket en tilslutning til Tyskland. Disse ble ledet av Konrad Henlein, fra 1933 gjennom "Sudetendeutsche Heimatfront" (SHF), og fra 1935 gjennom "Sudetendeutsche Partei" (SdP) som 1938 hadde 1,3 millioner tilhengere. Som følge av Sudetenkrisen i 1938 ble området en del av Tyskland, hovedsakelig som Reichsgau Sudetenland, fram til andre verdenskrigs slutt i 1945. Det meste av den tyske befolkningen ble da utvist fra Tsjekkoslovakia. Deres eiendommer og andre verdier ble overtatt av tsjekkere. Etter Østblokkens fall har mange etterkommerne av sudettyskerne fremmet erstatningskrav for tapt land og eiendom. Både de tsjekkiske og de tyske myndigheter har begge beklaget de overgrep som ble begått før, under og etter andre verdenskrig. Rettssaken mot Anders Behring Breivik. Tiltalebeslutningen mot Anders Behring Breivik Rettssaken mot Anders Behring Breivik var en norsk straffesak, der Anders Behring Breivik stod tiltalt for å ha utført terrorangrepene i Norge 2011. Hovedforhandlingen begynte den 16. april 2012 i Oslo tingrett og ble avsluttet den 22. juni. De to første rettsoppnevnte sakkyndige psykiaterne, Torgeir Husby og Synne Sørheim, ga i november 2011 Breivik diagnosen paranoid schizofren, og konkluderte med at han var psykotisk på gjernings- og observasjonstidspunktet og derfor strafferettslig utilregnelig. De sakkyndige konkluderte med at Breivik trengte langvarig behandling med medisinering. Den første sakkyndige rapporten ble møtt med stor kritikk, og Oslo tingrett besluttet å oppnevne ytterligere to sakkyndige. De to nye psykiatrisk sakkyndige, Agnar Aspaas og Terje Tørrissen, fant Anders Behring Breivik strafferettslig tilregnelig. I tingrettens dom datert den 24. august 2012 ble Breivik dømt til 21 års forvaring med en minstetid på 10 år. Breivik erklærte at han ikke ville anke dommen, og Riksadvokaten besluttet at påtalemyndigheten heller ikke ville anke, og dommen ble dermed rettskraftig ved ankefristens utløp, fredag 7. september 2012 kl. 24.00. Angrepene. Den 22. juli eksploderte en bombe i Oslo sentrum. Kort tid etter fant et massedrap sted på en politisk sommerleir i regi av AUF på Utøya i Buskerud. Anders Behring Breivik ble pågrepet og arrestert av politiet på Utøya. Han ble kort etter siktet for bombeangrepet på regjeringskvartalet og drapene på Utøya. Siktelse. Den 25. juli 2011 ble han formelt siktet etter § 147a i straffeloven (kjent som terrorparagrafen), en bestemmelse som har en strafferamme på 21 års fengsel, men det var vurdert en utvidelse etter det nye kapitlet i straffeloven om krigsforbrytelser, der strafferammen er på 30 års fengsel. Hans forsvarsadvokat Geir Lippestad bekreftet senere at den siktede erkjente de faktiske forholdene. Breivik nekter imidlertid straffeskyld. Han ble varetektsfengslet for åtte uker, med isolasjon i fire uker og besøks- og medieforbud i åtte uker. Den 19. august 2011 besluttet retten at Breivik skulle holdes isolert i fire nye uker, og den 19. september ble varetektsfengslingen forlenget til 15. november 2011 med fire uker i isolasjon. Den 13. oktober 2011 opplyste politiet overfor Oslo tingrett at de ikke ønsket å forlenge isolasjonen. Breiviks varetektsfengsling ble forlenget med tolv nye uker med besøkskontroll i åtte uker og medieforbud i fire uker i fengslingsmøtet den 14. november 2011, dette rettsmøtet ble som det første holdt for åpne dører. Samme dag ble det offentliggjort at rettssaken mot Anders Behring Breivik var berammet til å starte 16. april 2012, ni måneder etter hendelsene. Tiltale. Tiltalen ble tatt ut den 5. mars 2012 og forkynt for Breivik onsdag den 7. mars 2012. Han ble tiltalt etter terrorparagrafen, straffelovens § 147a, som har en strafferamme på 21 års fengsel. Riksadvokat Tor-Aksel Busch åpnet for at Breivik kunne idømmes forvaring. Tiltalen gjaldt to tilfeller av terrorhandlinger etter straffelovens § 147 a, begrunnet med brudd på straffelovens § 148 første ledd (blant annet sprengning med tap av menneskeliv eller ødeleggelse av fremmed eiendom) og § 233 første og annet ledd (overlagt drap under særdeles skjerpende omstendigheter). Det ble i tiltalen lagt ned påstand om tvungent psykisk helsevern, da kravet om å være tilregnelig ikke var oppfylt da tiltalen ble tatt ut som følge av den første sakkyndige rapporten. Det ble i tiltalen likevel tatt forbehold om å påstå fengsel eller forvaring på et senere tidspunkt. Kostnader. Saken blir norsk rettshistories dyreste. Den ti uker lange saken er estimert å koste 100 millioner kroner, rundt 2,5 millioner kroner for hver av de drøyt 40 dagene hovedforhandlingen er ventet å pågå. Domstolsadministrasjonen søkte om tilleggsbevilgning. 25 millioner kroner skulle gå til ombygging av Oslo tinghus, hvor hovedprosjektet var byggingen av rettssal 250. 15 millioner var øremerket adgangskontroll, bemanning og skallsikring av tinghuset: Metalldekorer, røntgenmaskiner og innleie av personell fra G4S, selskapet som driver sikkerhetskontrollen på Oslo Lufthavn Gardermoen. Andre investeringer var i digital infrastruktur, som nettkapasitet for pressen, lyd- og bildeoverføring til presse, pårørende og publikumssaler, samt andre tingretter. Totalt ble det søkt om en tilleggsbevilgning på 97 millioner kroner fra Oslo tingrett. Ombygningen av tinghuset gikk raskt. Mediedekning. Rettssaken er ansett å være en av de mest omfattende etter krigen og sikkerhetstiltakene er mange sammenlignet med noen tidligere rettssak i Norge ifølge Politi- og lensmannsetaten i Oslo. Internasjonale medier er også tilstedeværende under rettssaken og allerede i de første dagene av hovedforhandlingene viste utenlandske medier ulike mengder av rettssaken. Norge (NRK) og nærliggende land som Sverige (SVT) og Danmark (DR1) kuttet lyden til enkelte deler av rettssakens første dag. Dette ble ifølge direktør for Nyhets- og programdivisjonen i NRK Per Arne Kalbakk var gjort på grunn av etiske hensyn. Til forskjell sendte delegasjonene fra Sky News og BBC hele den første dagen i sin helhet. "Medieundersøkelsen 2012" ledet av professor Frank Aarebrot og Pål Andreas Mæland viste at to av tre nordmenn allerede før rettssakens begynnelse mente mediedekningen av 22. juli-saken var for omfattende. AUF-leder Eskil Pedersen oppfordret sine medlemmer og pårørende til å ikke følge rettssaken i media hver dag, men heller «bruk[e] tid på å leve». Oslo tingrett besluttet at det ikke ville være anledning til å filme Breiviks forklaring, men Domstolsadministrasjonen hadde gjort avtale med NRK om å filme hele rettssaken for senere forskning. Opptakene vil sannsynligvis bli klausulert i 25 eller 60 år og oppbevares i Riksarkivet. Flere nyhetsmedier sender tilnærmet direkte video fra rettssalen, men en viss forsinkelse er lagt inn for at teknikere skal kunne sensurere enkelte navn og personopplysninger. Enkelte lydopptak og annet bevismateriale er også unntatt fra rikskringkastingsretten da disse etter rettens mening fremstår som for fornærmende for publikum. Forsvarets vitneliste. Før rettssaken ble forsvaret til Breivik kritisert for å muliggjøre et «sirkus» i rettssalen grunnet vitnene de ønsket å ta inn for å underbygge at Breivik handlet etter ideologiske standpunkt. Stein Lillevolden, ett av de innkalte vitnene som er kjent fra Blitz-miljøet i Oslo og som venstreradikal, skrev i en kronikk i Aftenposten 12. april 2012 at han nektet å stille som vitne. Han ville ikke godta å bli brukt som «pauseklovn i gjerningsmannens bisarre vrangforestillinger». Aktører. Nedenfor følger en liste over de mest sentrale personene i rettssaken, derav forsvarere, dommere og aktorat samt bistandsadvokater og rettspsykiatere. Hovedforsvarer Geir Lippestad ble selv valgt ut av Breivik, og har satt sammen et forsvarerteam bestående av advokater/advokatfullmektiger fra hans eget advokatfirma. På begynnelsen av den andre dagen av hovedforhandlingene ble det en utskiftning i dommerrekken. Meddommer Thomas Indrebø ble erklært inhabil etter at en uttalelse han kom med på Facebook dagen etter angrepene om at han ønsket dødsstraff for Breivik ble kjent. Vara Anne Elisabeth Wisløff, som hadde fulgt forhandlingene den første dagen, tiltrådte som meddommer 17. april. Den 12. mars 2012 ble de tre meddommernes navn gjort kjent etter at alle parter i saken hadde hatt mulighet til å uttale seg om trekningen. Hovedforhandling. Hovedforhandlingen i Oslo tingrett startet den 16. april 2012 og det var satt av ti uker til rettsforhandlingene. Rettssaken er etter planen inndelt i åtte separate deler samt domfelling. Til å begynne med er det satt av seks dager for tiltalen og den tiltaltes forklaring. Videre skal angrepet i Oslo gjennomgås og det er satt av fem dager til dette. Siden avsettes det 22 dager til angrepet på Utøya, der spesifisering av faktiske hendelser, døde og fornærmede blir tema. Det er så satt av to dager til utdypning av pågripelsen og politiets kontakt med tiltalte. Det er satt av én dag til gjennomgåelse av etterforskningen og følgelig syv dager til bevisførsel. I tre dager vil så det rettpsykiatriske aspektet gjennomgås og til sist vil det være prosedyrer som tar to dager. Tiltale, innledningsforedrag og tiltaltes forklaring (16.–23. april). Første rettsdag startet med at aktoratet leste opp tiltalen, hvilket krevde mer enn én time. Behring Breivik erkjente handlingene, men ikke straffskyld, da han påberopte seg nødrett. Aktor startet sitt innledningsforedrag. Da Behring Breiviks propagandavideo ble vist for retten begynte han å gråte. Andre rettsdag startet med et habilitetsspørsmål rundt en av meddommerne. Han måtte fratre sitt verv. Både aktor, forsvarer og bistandsadvokater for de pårørende krevde at meddommeren skulle vike sete. Deretter fikk Anders Behring Breivik lese fra et forhåndsskrevet manus, som tegnet ut hans ideologiske ståsted. Forsvaret estimerte 30 minutter til dette, men manuset var på 13 sider. Dommeren irettesatte tiltalte for å bruke for lang tid på å lese opp sitt dokument. Under den fjerde dagen fremkom det at Breivik hadde ytterligere mange alternative mål og i tillegg utdypet han at målet med Utøya-angrepet var å drepe samtlige. Forsvarets vitner for å belyse Breiviks samfunnssyn (1.–6. juni). Forsvaret innkalte en rekke vitner som skulle bidra til å kaste lys over Breiviks virkelighetsforståelse og samfunnssyn. Formålet fra forsvarets side var å demonstrere at hans meninger i større eller mindre grad ble delt av flere og ikke var vrangforestillinger i medisinsk forstand. I tillegg kom vitner som var innkalt for å kaste lys over ytringsfrihets kår i Norge, spesielt når det gjaldt innvandrings- og islamkritikk. Den første vitnelista ble presentert 10. april 2012 før rettssaken startet og inneholdt i tillegg til fagpersoner på forskjellige områder også samfunnsdebattanter og politikere, særlig fra den innvandrings- og islamkritiske høyresida, og personer fra ekstremistiske miljøer. En revidert vitneliste ble presentert 4.mai 2012. Her var blant annet Stein Lillevolden som i en kronikk i Aftenposten hadde gitt uttrykk for at han ville nekte å møte som vitne tatt ut av vitnelista. Den 21. mai 2012 skrev Hanne Nabintu Herland som var innkalt av forsvarerne som sakkyndig vitne et innlegg i Aftenposten om at hun nektet å «gå spissrotgang i den forskrudde drapsmannens show» og hadde gjort Oslo Tingrett oppmerksom på at nektet å møte som vitne i rettssaken. Hun fikk etter dette rettens kjennelse på at hun som privatengasjert sakkyndig ikke hadde plikt til å vitne. En rekke andre vitner som heller ikke ønsket å møte ble deretter frafalt. Sakkyndige vitner: Terje Emberland, Tore Bjørgo, Øyvind Strømmen, Frank Aarebrot, Brynjar Lia, Lars Gule, Mattias Gardell, Nikolai Brandal, Ole Jørgen Anfindsen, Einar Øverenget Ordinære vitner: Ronny Alte, Arne Tumyr, Tore Tvedt, Hilde Haugsgjerd, Jan Simonsen, Raymond Johansen I henhold til rettens kjennelse av 25. mai 2012 ble de sakkyndige vitnene kringkastet, med unntak av Nikolai Brandal som motsatte seg dette. Retten tillot ikke kringkasting av de ordinære vitnene. Rettspsykiatri (18.–20. juni). De to første rettsoppnevnte sakkyndige psykiaterne, Torgeir Husby og Synne Sørheim, ga i november 2011 Breivik diagnosen paranoid schizofren, og konkluderte med at han var psykotisk på gjernings- og observasjonstidspunktet og derfor strafferettslig utilregnelig. De sakkyndige konkluderte med at Breivik trenger langvarig behandling med medisinering. Den første sakkyndige rapporten ble møtt med stor kritikk, og Oslo tingrett besluttet å oppnevne ytterligere to sakkyndige. De to nye psykiatrisk sakkyndige, Agnar Aspaas og Terje Tørrissen, fant Anders Behring Breivik strafferettslig tilregnelig. Påstander. Aktoratet la ned prinsipal påstand om at tiltalte skulle dømmes til tvungent psykisk helsevern, og subsidiær påstand om at tiltalte skulle dømmes til forvaring med en tidsramme på 21 år og en minstetid på 10 år. Tiltaltes forsvarer la ned prinsipal påstand om frifinnelse, og subsidiær påstand om at tiltalte skulle finnes tilregnelig og straffes på mildest mulig måte. Dom. Breivik ble den 24. august 2012 dømt til forvaring i 21 år, med en minstetid på ti år. Etter å ha fått forkynt dommen uttalte Breivik at han ikke anerkjente domstolens legitimitet, men også at han ikke ville anke dommen. Heller ikke påtalemakten ville anke dommen, selv om tiltalte ble funnet tilregnelig (aktor prosederte på utilregnelighet). Dommen ble rettskraftig kl. 24.00 fredag 7. september 2012. Overtru fra Yttersia. "Overtru fra Yttersia" er det fjerde studioalbumet fra Neograss, utgitt i 2012. Arnvid Førde. Arnvid Førde (født 16. juli 1919) var statssekretær i Landbruksdepartementet i Lars Korvalds regjering fra 25. oktober 1972 til 15. oktober 1973. Han representerte Senterpartiet og bor på Gjøvik, hvor fylkeslandbrukskontoret også lå da han var fylkeslandbrukssjef i Oppland. Førde var utdanna frå Norges Landbrukshøgskole på Ås i 1945 og vart deretter landbruksskolelærer. Han hadde også ulike stillinger i landbrukets salgsorganisasjoner. Siden ble han rektor på Val landbruksskole. Han var også rektor på Sogn og Fjordane fylkesjordbruksskole, Mo landbruksskole. Fra 1965 til 1969 var han fylkeslandbrukssjef i Nordland, fra 1970 til 1986 hadde han samme stillingen i Oppland. Fra 1976 til 1988 var han formann i «Samarbeidsorganet for Riksoppgjøret». Gjennom dette ledet han sammen med landbruksorganisasjonene omorganiseringen av norsk meieribruk. Iselin Nybø. Iselin Nybø (født 14. mai 1981) er en norsk politiker (V). Hun kommer fra Randaberg i Rogaland, men er nå bosatt i Stavanger. Siden 2007 har hun vært formannskapsmedlem, bystyremedlem og nestleder i kommunalstyret for Oppvekst i Stavanger kommune. I perioden 2010 - 2012 var hun leder i Rogaland Venstre. I april 2012 ble hun valgt inn i sentralstyret til Venstre. Tyler (Texas). Tyler er en by og fylkesete i Tyler County i Texas. I 2000 hadde byen 96 900 innbyggere. Płaszów konsentrasjonsleir. Płaszów konsentrasjonsleir på et overiktsbilde fra 1942 De største konsentrasjonsleirene i det okkuperte Polen, markert med firkanter Płaszów konsentrasjonsleir eller Kraków-Płaszów konsentrasjonsleir var en tysk tvangsarbeidsleir og konsentrasjonsleir i bydelen Płaszów i det sørlige Kraków (nå en del av distriktet Podgórze) under den tyske okkupasjonen av Polen under andre verdenskrig. Leiren ble etablert av SS umiddelbart etter Felttoget i Polen i 1939 og den etterfølgende etableringen av Generalguvernementet. Płaszów-leiren skulle opprinnelig være en tvangsarbeidsleir og ble anlagt på området til to jødiske gravlunder sommeren 1942 og deportasjoner fra den jødiske ghettoen i Kraków begynte 28. oktober 1942. I 1943 ble leiren utvidet og omgjort til til en av de mange tyske konsentrasjonsleirene i Polen. Leirens kommandant var Amon Göth. Da Den røde armé nærmet seg Kraków ble leiren fullstendig demontert og ble overlatt som et åpent jorde. De døde som var lagt i ulike massegraver ble gravd opp igjen og brent på stedet. 20. januar 1945 inntok Den røde armé området som da lå helt øde. Deler av leiren ble gjenskapt i filmen "Schindlers liste" fra 1993. Javier Illana García. Javier Illana García (født 12. september 1985) er en spansk stuper, som for det meste konkurrerer i 3 meter springbrett. Han vil representere Spania under Sommer-OL 2012 i London, der han ble kvalifisert via VM i svømming 2011. Bryan Nickson Lomas. Bryan Nickson Lomas (født 30. juni 1990) er en malaysisk stuper, som for det meste konkurrerer i 3 meter springbrett. Han vil representere Malaysia under Sommer-OL 2012 i London, der han ble kvalifisert via VM i svømming 2011. Under Sommer-OL 2004 var han den nest yngste deltakeren med sine 14 år. Ken Terauchi. Ken Terauchi (født 7. august 1980) er en japansk stuper, som for det meste konkurrerer i 3 meter springbrett. Han vil representere Japan under Sommer-OL 2012 i London, der han ble kvalifisert via FINA Diving World Cup 2012. Kostyantyn Milyaev. Kostyantyn Milyaev (født 23. oktober 1987) er en ukrainsk stuper, som for det meste konkurrerer i 10 meter tårnstup. Han vil representere Ukraina under Sommer-OL 2012 i London, der han ble kvalifisert via VM i svømming 2011. He Zi. He Zi (kinesisk: 何姿, pinyin: "Hé Zī", født 11. desember 1990 i Nanning i Guangxi i Kina) er en kinesisk stuper, som for det meste konkurrerer i 3meter. Hun vil representere Kina under Sommer-OL 2012 i London, der hun ble kvalifisert via VM i svømming 2011, der hun tok gull i synkron. Paola Espinosa. Paola Espinosa (født 31. juli 1986 i La Paz i Baja California Sur) er en meksikansk stuper, som for det meste konkurrerer i 10 meter tårnstup. Hun tok bronsemedalje i Sommer-OL 2008. I Sommer-OL 2012 tok hun sølv. Hun har også en gullmedalje fra VM i 2009, og bronsemedaljer fra 2003 og 2011. Meaghan Benfeito. Meaghan Benfeito (født 2. mars 1989) er en canadisk stuper, som for det meste konkurrerer i 10 meter tårnstup. Hun vil representere Canada under Sommer-OL 2012 i London, der hun ble kvalifisert via VM i svømming 2011. Pandelela Rinong. Pandelela Rinong (født 2. mars 1993) er en malaysisk stuper, som for det meste konkurrerer i 10 meter tårnstup. Hun representerte Malaysia under Sommer-OL 2012 i London, der hun ble kvalifisert via VM i svømming 2011. Pandelela Rinong bar sitt lands flagg under åpningsseremonien for sommerlekene i London. Damian McGinty. Damian McGinty (født 9. september 1992) er en irsk sanger og skuespiller. Han er best kjent fra en gjesterolle i GLEE. Alex Croak. Alexandra Lindsay Croak (født 9. juli 1984) er en australsk stuper, som for det meste konkurrerer i 10 meter tårnstup. Hun vil representere Australia under Sommer-OL 2012 i London, der hun ble kvalifisert via VM i svømming 2011. Hun er også tidligere turner, med medalje fra Samveldlekene i 2002. Roseline Filion. Roseline Filion (født 3. juli 1987) er en canadisk stuper, som for det meste konkurrerer i 10 meter tårnstup. Hun vil representere Canada under Sommer-OL 2012 i London, der hun ble kvalifisert via VM i svømming 2011. Tonia Couch. Tonia Couch (født 20. mai 1989) er en britisk stuper, som for det meste konkurrerer i 10 meter tårnstup. Hun vil representere Storbritannia under Sommer-OL 2012 i London, der hun ble kvalifisert via VM i svømming 2011. Brittany Viola. Brittany Viola (født 19. april 1987) er en amerikansk stuper, som for det meste konkurrerer i 10 meter tårnstup. Hun vil representere USA under Sommer-OL 2012 i London, der hun ble kvalifisert via VM i svømming 2011. Julija Koltunova. Julija Nikolajevna Koltunova, russisk Юлия Николаевна Колтунова (født 4. mai 1989) er en russisk stuper, som for det meste konkurrerer i 10 meter tårnstup. Hun vil representere Russland under Sommer-OL 2012 i London, der hun ble kvalifisert via VM i svømming 2011. Hun har sølv fra Sommer-OL 2004. Noemi Batki. Noemi Batki (født 12. oktober 1987) er en italiensk stuper, som for det meste konkurrerer i 10 meter tårnstup. Hun vil representere Italia under Sommer-OL 2012 i London, der hun ble kvalifisert via EM i stuping 2011. Haley Ishimatsu. Haley Ishimatsu (født 10. september 1992) er en amerikansk stuper, som for det meste konkurrerer i 10 meter tårnstup. Hun vil representere USA under Sommer-OL 2012 i London, der hun ble kvalifisert via FINA Diving World Cup 2012. Maria Betancourt. María Betancourt er en venezuelansk stuper, som for det meste konkurrerer i 10 meter tårnstup. Hun vil representere Venezuela under Sommer-OL 2012 i London, der hun ble kvalifisert via verdensrankingen. Calycopis. "Calycopis" er en artsrik slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 18-30 millimeter) stjertvinger med én eller to små stjerter på bakvingene. Oversiden er mørkbrun til svart, vanligvis med metallisk blåaktige felter i det minste på bakvingen. Undersiden er brunlig, oftest med en litt uregelmessig, mørkere (ofte rød) tverrstrek. Levevis. Disse sommerfuglene lever på skogbunnen der larvene utvikler seg på visne blader av ulike løvtrær. Utbredelse. Disse artene lever i Sør- og Mellom-Amerika, et par av artene går nord til det sørlige USA. Systematisk inndeling. I tillegg til de navngitte artene er det kjent en del hittil ubeskrevne arter. Amstel Gold Race 2012. Amstel Gold Race 2012 ble arrangert 15. april 2012, og var den 47. utgaven av sykkelrittet Amstel Gold Race. Ibrahim Baré Maïnassara. Ibrahim Baré Maïnassara (født 9. mai 1949 i Dogondoutchi, Niger, Fransk Vest-Afrika, død 9. april 1999 i Niamey, Niger) var en nigersk offiser fra hausa-folkegruppen. I mars 1995 ble han utnevnt til hærens stabssjef under grunnloven som hadde fjernet militærstyret i Niger i 1991. I januar 1999 overtok Maïnassara makta i landet i et militært statskupp, og han styrte fram til han ble myrdet i et nytt statskupp i april 1999. Ord og stemninger (feat. Prosjekt Obstfelder). "Ord og stemninger (feat. Prosjekt Obstfelder)" er et musikkalbum med Tore Morten Andreassen, utgitt i 2011. Platen ble innspilt Live i Kysten Studio, Tromsø 17. og 18. desember 2010 Det gamle politikammer. Det gamle politikammer i 2010 Det gamle politikammer er et hus på Tyholmen i Arendal, tidligere kalt «Leths hus», med adresse Nedre Tyholmsvei 2. Huset er mest sannsynlig bygget i 1710, og var bygget på et fundament av bolverk i tre i strandkanten i fronten, og på fjell i bakkant. Man antar at deler av huset kan være fra 1658. Huset er bygget i barokkstil, og fikk inngangsportalen rundt 1800, og nye vinduer rundt 1860-1880. Det hørte flere uthus, sjøboder og pakkboder til huset. Huset var først i privat eie og ble brukt til forretningsformål og bolig. Eier var Isaac Leth (1757–1831), handelsmann, visekonsul og stadshauptmann i Arendal. Det ble så solgt i 1877 til Arendal kommune og tatt i bruk av Arendal politistasjon, frem til 1941. Det ble fredet 27. februar 1924, men fredningen ble opphevet i 1965. Huset gjennomgikk en vellykket restaurering i 1975, da det var i dårlig forfatning og hadde sunket en meter i forkant da bolverket hadde råtnet bort. Tilstanden var så ille at det ene hjørnet på huset sank og steg med tidevannet. Man kan fremdeles se at huset heller forover. Huset unnslapp såvidt i brannen på Tyholmen i 1977, da nabohusene Andresens hus og Løvolds hus brant ned. Det gamle politikammer har blitt brukt til restaurantdrift på 1990-, 2000- og 2010-tallet. Globus pharyngis. Globus pharyngis (også kjent som globusfølelse, globus syndrom, eller noe utdatert – globus hystericus; ofte referert til det å ha en "klump i halsen") er den vedvarende følelsen av å ha slim, en pille eller annen form for obstruksjon i halsen uten at det er noen. Noen beskriver det som at strupehodet føles oppsvulmet/hovent. Svelging kan utføres normalt, så det er ikke et ekte tilfelle av dysfagi, men det kan være svært irriterende og ubehagelig. Man kan også føle milde til sterke bryst- og halssmerter, utmattethet/krampefølelser i halsmusklatur, og kan "høre"/føle en klikkelyd i halsen når man svelger. Følelsen av lett åndenød er også rapportert. Årsaker. "Klump i halsen"-følelsen som preger globus pharyngis er noen ganger forårsaket av betennelse i en eller flere deler av halsen, for eksempel i strupen eller hypopharynx, eller på grunn av cricofaryngal spasme, gastroøsofageal refluks eller øsofagus dysmotilitet. I noen tilfeller er årsaken ukjent, og symptomer kan tilskrives en psykogen årsak f.eks. en somatoform- eller angstlidelse. Det har blitt anerkjent som et symptom på depresjon eller stress. Symptomene responderer da godt på antidepressiv eller beroligende behandling. Neo Digital Mindscapes. "Neo Digital Mindscapes" er et musikkalbum med Tore Morten Andreassen, utgitt i 2011. Keith Curle. Keith Curle (født 14. november 1963 i Bristol) er en engelsk tidligere fotballspiller og senere fotballtrener, som nå er manager for Notts County. Curle var midtstopper og er mest kjent for sine perioder hos henholdsvis Wimbledon og Manchester City. Han var også en del av Englands tropp under EM i fotball 1992 i Sverige. Klubbkarriere. Curle startet sin karriere i hjembyen Bristol i 1981 da han ble tilknyttet Bristol Rovers FC, og fikk sin seriedebut på tredje nivå i august 1981 mot Chester City FC. Han dro videre til Torquay United FC etter to sesonger, men ble i Sør-England kun i tre måneder før han returnerte til Bristol for å spille for Rovers' rival Bristol City FC. Etter at Curle ankom vant klubben opprykk til tredje nivå, hvor han tilbragte tre sesonger og fikk spille over 120 seriekamper. I oktober 1987 forlot han Bristol til fordel for Reading FC på en overgangssum verdt 150 000 pund. Klubben lå da på nivå to, men rykket deretter ned til nivå tre, noe som gjorde at Curle etter kun én sesong, ble solgt til Wimbledon i førstedivisjon (nivå 1) for 500 000 pund. Han tilbragt to og en halv sesong med "«The Crazy Gang»" før han ble solgt videre til Manchester City FC i august 1991 på en overgangssum verdt 2,5 millioner pund, noe som da var klubbrekord for City og rekord for en britisk forsvarspiller. Curles første sesong på Maine Road endte med en femteplass i førstedivisjon, og med hans prestasjoner på banen kom også innkallelsen til det engelske herrelandslaget. Curle ble omsider også lagkaptein for Manchester City, men etter at manager Peter Reid ble sparket og klubben rykket ned til nivå to mot slutten av 1995/1996-sesongen, ble han satt på transferlisten. I august 1996 ble Curle solgt til Wolverhampton for 650 000 pund. Her ble han også valgt til lagkaptein, og var med på å spille om opprykk til Premier League, dog uten å klare det. Nærmest var da Wolves spilte playoff-kamper i hans første sesong i klubben, da de ble slått ut av Crystal Palace FC. I 2000 gikk Curle til Sheffield United FC, hvor han var spillende trener under manager Neil Warnock. Han gikk videre til Barnsley FC i 2002, men sa opp kontrakten etter kun to måneder før han gikk videre til Mansfield Town FC på fjerde nivå, hvor han avsluttet spillerkarrieren sin i 2005. Trenerkarriere. Curle begynte som spillende trener i Sheffield United FC i 2000, men gikk inn i managerrollen først i desember 2002, da han ble utnevnt til spillende manager for Mansfield Town FC. Han fikk sparken fra klubben ved årsskiftet 2005, og i mai samme år ble han ansatt som ny manager for Chester City FC, klubben han fikk sin seriedebut mot tilbake i 1981. Hos Chester begynte det med positive resultater og kamp om opprykksplass, til moderate resultater mot midtspilt sesong, noe som gjorde at han fikk sparken i februar 2006. Etter omlag ett års lediggang ble han i februar 2007 ansatt som ny manager på korttidskontrakt hos Torquay United FC, et engasjement som ble avsluttet sommeren 2007. Etter dette var han fra oktober 2007 trener hos Crystal Palace FC under hans tidligere mentor Neil Warnock. Curle fulgte ham deretter videre som trener hos Queens Park Rangers FC i mars 2010, men da Warnock fikk sparken fra QPR i januar 2012 endte Curle med samme skjebne. Den 20. februar 2012 ble han ansatt som ny manager for Notts County FC på nivå tre. Internasjonal karriere. Curle fikk sin landslagsdebut for den 29. april 1992 mot (SUS), en kamp som endte uavgjort 2–2. Hans andre kamp kom i en vennskapskamp mot, som endte i en 1–0-seier. Curle ble deretter tatt ut i landslagstroppen til EM i fotball 1992 i Sverige av landslagstrener Graham Taylor. Her spilt han høyreback i Englands åpningskamp (0–0) mot den kommende Europamesteren, men fikk ikke spille noen flere kamper hverken i det (for Englands del) mislykkede mesterskapet eller ved en senere anledning. Strymon. "Strymon" er en artsrik slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 20-35 millimeter) stjertvinger med én eller to stjerter på hver bakvinge, og de har to er den bakerste vanligvis lengre enn den fremste, av og til uten stjerter. Oversiden er brun, gjerne med en bronseaktig glans, sjeldnere med blå skjell. Undersiden er lyst brunlig, gjerne med ett eller to lyse tverrbånd eller en rad av mørkere flekker, oftest med minst én oransje flekk på bakvingen. Levevis. Larvene kan leve på mange ulike slags planter, og noen arter kan gjøre skade i jord- og hagebruk. Nokså mange arter lever på planter i ananasfamilien. Utbredelse. Disse artene lever i Amerika, fra British Columbia i nord til Argentina og Chile i sør. Systematisk inndeling. Denne slekten omfatter flere meget vanskelige artskomplekser, og det reelle tallet på arter er foreløpig svært usikkert. Det er mulig at det finnes vesentlig flere enn de som er listet her, men det er også mulig at noen av disse bare er varianter. Audun fra Vestfjordene. a>. Bildet viser en isbjørn i en dansk dyrehage anno 2007. Audun fra Vestfjordene eller Tåtten om Audun frå Vestfjordane (norrønt "Auðunar þáttr vestfirzka") er en tått, en kort islendingesaga, fra 1200-tallet. Historien, som har mer preg av å være et et eventyr enn en historisk beretning, foregår i Grønland, Norge og Danmark ca år 1047–1066 og skildrer hovedpersonen "Auduns" møte med to konger. Tåtten har blitt beskrevet som «one of the finest and most celebrated of all medieval Icelandic short stories». Den fattige islendingen Audun tar tjeneste hos en handelsmann som reiser mellom Grønland og Norge. Han finner en isbjørn som han beslutter seg for å forære til kong Svein Estridsson av Danmark. På vei dit stopper han ved hoffet til kong Harald Hardråde i Norge. Kong Harald vil kjøpe bjørnen, men Audun avviser tilbudet og holder fast på sin plan, til tross for at det er kjent at det er fiendskap mellom de to kongene. Auduns oppriktige ærlighet og faste plan vinner begge kongenes respekt og Audun blir rikt belønnet av begge kongene. Teksten er kjent fra Morkinskinna og Flateyjarbók. Den er oversatt til norsk flere ganger, og har også vært grunnlag for flere barnebøker, både av den norske illustratøren Tor Morisse og av islendingen Njörður P. Njarðvík sammen med den svenske illustratøren Ulf Löfgren. Fortellingen om Audun kan også være grunnlag for eventyret om «Kjetta på Dovre». Unibet. Unibet er en gamblinggruppe på internett og tilbyr nettpoker, kasino på nett, skrapelodd, sportstipping, live tipping, bingo og spilleautomat. Firmaet har sitt hovedkvarter i Malta og er eid av det nordisk OMX registrerte firmaet Unibet Group plc. I 2011 hadde firmaet en omsetning på 154,4 millioner pund. Unibet Group plc er ett firma lokalisert i Malta og tilbyr gambling og vedding på nett. Unibet Group eier Unibet (deres varemerkeside), Maria (en nettside som tilbyr nettbingo og andre kasinospill) og Kambi (en side som tilbyr sportsoppdateringer). Unibet gruppen er en av de største nettgamblingoperatørene innenfor det Europeiske markedet, med over 6,2 millioner kunder fra hele verden. Gjennom deres hjemmeside og andre plattformer (inkludert mobiltelefon og digital tv) tilbyr Unibet forskjellige produkter forbundet med gambling på nettet, blant annet sportsodds, live tipping, super toto, forskjellige kasinospill (rulett, black jack, poker osv.) og bingo. Utmerkelser. Unibet ble utmerket av det internasjonale spillmagasinet eGaming som den beste Europeiske sportstipping operatøren i 2006, 2008 og 2009, i tillegg til årets live operatør i 2009. Unibet Open. Unibet Open (UO) er en serie av live Texas hold'em poker turneringer in Europa arrangert av Unibet. Den første UO tok sted i Warszawa under den andre halvdelen av 2007 og turneringen fortsatte så i 2008 med arrangementer i Madrid, Milan og Warszawa igjen. I 2009 var Unibet Open blitt en av de mest populære og kjente poker turneringene i Europa, med turneringer i Budapest, Algarve, London, Praha og Warszawa. I 2010 tok turneringen sted i Budapest, Golden Sands (BG), Praha, Valencia og Paris. Turneringen i 2011 ble holdt i Malta, Barcelona, Dublin og Riga. Og 2012 turneringene begynte med Praha i februar og fortsetter så til Paris i mai, etterfulgt av London i august. Kort historie. 1997 Det første Unibet firmaet ble formet. 1998 Unibet ble innvilget en lisens i Storbritannia som tillot dem å sette opp ett gambling firma. Unibet etablerte kontorer i London og drev handelen som en gambling operatør over telefonen derfra. 1999 En nettside ble lansert på Svensk og Engelsk. 2000 Unibet Group Plc ble innarbeidet. Unibet International ble innvilget en lisens og firmaet satte opp kontorer i Malta. 2001 Den andre versjonen av Unibet sin hjemmeside ble lansert og deretter oversatt til 12 forskjellige språk. Unibet har nå kunder i over 50 land. 2003 Den seneste utgaven av hjemmesiden ble lansert med nye produkter samt live tipping og nettkasino spill. Unibet har nå over 256,000 registrerte kunder i over 100 land. 2004 Registrert på NASDAQ OMX Nordix utveksling. Supertoto og poker ble lansert samt lanseringen av en mobil plattform, skrapelodd og TV format ”Pokermiljonen”. 2006 Hjemmesiden ble oversatt til 20 forskjellige språk. Bingo ble lansert og ett nytt eierfirma ble etablert i Malta. 2007 Tok over Maria holdning selskap, for å forbedre posisjonen i Bingo og det nordiske markede. 2008 Tok over Skandinavia sitt største trav samfunn, Travnet. Unibet er sertifisert av G4, Global Gaming Guidance Group, og følger deres retnings angivelser når det gjelder ansvarlig gambling. Unibet er også sertifisert til å være kompatibel med eCOGRA sin standard (www.ecogra.org). Unibet er medlem av foreningen Europeiske Gaming og Betting Association (EGBA), som bringer sammen 12 av de ledende spill firmaene i Europa. Foreningen sin vedtekt legger vekt på hvordan medlemmene i foreningen bør håndtere tilfeller som spill avhengighet, ulovlig gambling blant mindreårige, gambling personvern og hvitvasking av penger. Fra og med januar 2009 hadde Unibet registrerte kunder fra mer enn 150 forskjellige land. 2010 Unibet fikk en Fransk avtale for sport og hestetipping på nett, samt poker. 2011 Erklærte oppkjøpet av EurosportBet og EurosportPoker, en Fransk spill operator av sportsbok og poker produkter, underlagt myndighetsgodkjennelse. 2011 Unibet ble tildelt ett av 48 lisenser for det nylig omregulerte Danske markede. I 2012 fortsatte Unibet med oppkjøp av bedrift og tok over Betchoick, en Australsk nett bokmakker, for 13,6 GBP. Betchoice driver tipping for sport og motor racing for det Australske markede gjennom dere hjemmeside. Kimmeriere. Kimmeriere (akkadisk: "gimirru"; gresk: Κιμμέριοι, "Kimmérioi") var nomadisk rytterfolk fra oldtiden av indoeuropeisk opprinnelse. I henhold til Herodot kom de opprinnelig fra nord for Kaukasus og Svertehavet i hva som i dag er Ukraina og sørvestlige Russland på 700- og 600-tatlet f.Kr. Assyriske kilder plasserer dem dog i hva som i dag er Aserbajdsjan i år 714 f.Kr. Det antas at kimmerierne skal ha bosatt seg på Krimhalvøya fra 700-tallet f.Kr., men de ble fordrevet derfra av skyterne på 600-tallet f.Kr. En liten gruppe kimmerier som søkte tilflukt i Krimfjellene på halvøyas sørlige del levde dog videre og ble senere kjent som tauriere. De ga det antikke navnet "kirmiske Bosporos" for sundet mellom Svartehavet og Azovhavet, og som skiller Kertsjhalvøya på Krim i vest fra Tamanhalvøya i øst. Forskning. I henhold til den greske historikeren Herodot som skrev på 400-tallet f.Kr., var kimmerierne bosatt i området nord for Kaukasus og ved Svartehavet i løpet av 700- og 600-tallet f.Kr. i hva som i dag er Ukraina og Russland. Arkeologen Renate Rolle og andre har argumentert for at ingen har demonstrert arkeologiske bevis for tilstedeværelsen av kimmerierne i de sørlige delene av Russland, eller andre steder. Forskere på 1800- og 1900-tallet hadde kun Herodots fortelling å bygge på, men med Henry Layards oppdagelser av de kongelige arkiver i Ninive og Nimrud har gjort det mulig å forske på et nytt kildemateriale som er flere århundrer tidligere enn Herodot. De assyriske arkeologiske nedtegnelser viser kimmerierne og at landet Gamir var lokalisert ikke langt fra Urartu, (et kongedømme i jernalderen som var sentret rundt innsjøen Van på det armenske høylandet), sør for Kaukasus. Militære etterretningsrapporter til Sargon II av Assyria på 700-tallet f.Kr. har beskrevet kimmerierne som bosatt på områder sør for Svartehavet. Opprinnelse. Opprinnelsen til kimmerierne er således uklar. De er generelt antatt å ha vært beslektet med enten iransk eller trakiske språkgrupper, eller i det minste ha blitt styrt av en iransk elite. I henhold til Herodot levde kimmerierne antagelig i området nord for Svartehavet, men forsøk på å definere deres opprinnelige hjemland mer nøyaktig ved arkeologiske midler, eller selv å fastsette en datering for deres utvisning fra deres land av skyterne har ennå ikke vært vellykket. I nyere forskning har det akademiske miljø hatt tilgang til kilder eldre enn Herodot, eksempelvis etterretningsrapportene til kong Sargon, og merket seg at disse identifiserte kimmerierne levde sør framfor nord for Svartehavet. Noen få steler i stein har blitt funnet i Ukraina og i nordlige Kaukasus og disse har blitt knyttet til kimmerierne og tømmergravkulturen (eller Srubnakulturen). De er i en stil som klart skiller seg fra både senere skytiske steler og tidligere steler fra Jamnakulturen og Kemi Oba-kulturen. Historiske redegjørelser. De første historiske nedtegnelsene av kimmerierne kom i assyriske annaler med opptegnelser for året 714 f.Kr. Disse beskriver hvordan et folk kalt for "Gimirri" hjalp styrkene til Sargon II av Assyria til å beseire kongedømmet Urartu. Deres opprinnelige hjemland ble kalt for "Gamir" eller "Uishdish", noe som kan synes å ha vært en bufferstat til Mannae. Den senere greske geografen Klaudios Ptolemaios plasserte den kimmeriske byen "Gomara" i denne regionen. Etter erobringene til Kolchis og Kaukasisk Iberia på det første millennium f.Kr., kom kimmerierne også til å bli kjent som "Gimirri" på georgisk. I henhold til georgisk historikere, spilte kimmerierne en innflytelsesrik rolle i utviklingen av begge kulturene i Kolchis og Kaukasisk Iberia. Dagens moderne georgiske ord for helt, გმირი, "gmiri", er avledet fra ordet "Gimirri". Det referer til kimmeriere som bosatte seg i området etter den innledende erobringene. En del moderne forskere hevder at gruppen «kimmeriere» også omfattet leiesoldater som assyrerne kjente som "Khumri", og som hadde blitt flyttet dit av Sargon. Senere greske redegjørelser beskriver kimmerierne som tidligere å ha bodd på steppene mellom elvene Tyras (Dnestr) og Tanais (Don). Greske og mesopotamiske kilder har navngitt flere kimmeriske konger, blant annet Tugdamme ("Lygdamis" påg resk; midten av 600-tallet f.Kr.) og Sandakhshatra (slutten av 600-tallet f.Kr.). Et «mytisk» folk som også ble kalt for kimmeriere er beskrevet i Bok 11,14 av Homers "Odysseen" og skal ha levd bortenfor Okeanos i et land av tåke og mørke på ytterkanten av verden og ved inngangen til Hades. Mest sannsynlig er denne beskrivelsen uten tilknytning til kimmerierne ved Svartehavet. I henhold til "Historier" av Herodot (ca. 440 f.Kr.), hadde kimmerierne blitt forvist fra steppene av skyterne. For å sikre seg begravelser i sine forfedres hjemland delte de kongelige seg i to grupper og kjempet mot hverandre til døden. De øvrige kimmerierne gravla deres lik langs elven Tyras og flyktet fra skyternes framferd over Kaukasus og inn i Anatolia og et nære østen. Deres utstrekning synes å ha strukket seg fra Mannae østover gjennom mediske bosetningene Zagrosfjellene, og sørover så langt som Elam. Assyriske nedtegnelser av innvandringen til kimmerierne som deres tidligere kong Sargon II ble drept i kamp mot dem i 705 f.Kr. Kimmerierne ble således nedtegnet for å ha erobret Frygia i 696-695 f.Kr, noe som fikk den frygiske kong Midas til å ta gift framfor å bli tatt levende av dem. I 679 f.Kr. under styret til Asarhaddon av Assyria, angrep de Kilikia and Tabal under their new ruler Teushpa. Asarhaddon beseieret dem i nærheten av et sted som kalles «Hubushna». I enten 654 eller 652 f.Kr. – den nøyaktige datoen er uklar – angrep kimmerierne kongedømmet Lydia, drepte den lydiske kongen Gyges og gjorde store ødeleggelser av den lydiske hovedstaden Sardis. De kom tilbake etter ti år under styret til Gyges' sønn Ardys II; denne gangen erobret de byen med unntaket av den indre festningen. At Sardis kunne falle var et betydelig sjokk for de andre maktene i regionen; de greske poetene Kallinos og Arkhilokhos nedtegnet den frykten som spredte seg i de greske koloniene i Jonia, en del av dem ble angrepet av kimmerierne og trakiske plyndrere. Kimmeriernes okkupasjon av Lydia var imidlertid kortvarig, muligens grunnet at det brøt ut en pest. Mellom 637 og 626 f.Kr. ble de slått tilbake av Alyattes, en mer eller mindre legendarisk konge i Lydia. Dette nederlaget markerte slutten på kimmeriernes makt. Begrepet "Gimirri" ble benyttet et århundre senere i Behistuninnskriften (ca. 515 f.Kr.) som en form for babylonsk tilsvarighet til persiske Saka (skytere). Ellers forsvant kimmerierne fra de historiske kildene i vestlige Asia, og deres skjebne er ukjent. Det har blitt spekulert i om de bosatte seg Kappadokia, kjent på armensk som Գամիրք, "Gamir-kʿ" (det samme navnet som det opprinnelig kimmeriske hjemlandet i Mannae). Lin Zhao. Lin Zhao (kinesisk: 林昭; født som "Peng Lingzhao", 彭令昭, den 16. desember 1932 i Suzhou i Kina, henrettet den 29. april 1968 i Shanghai) var en frittalende dissident under Hundre-blomster-bevegelsen i 1957. På denne tiden ble intellektuelle slik som henne oppfordret til frimodig kritikk av det kinesiske kommunistparti, men de fikk senere svi for det. I oktober 1960 ble Lin Zhao arresteert i Suzhou anklaget for å være kontrarevolusjonær. Hun ble senere dømt til tyve års fengsel. I fengselet skrev hun ved hjelp av sitt eget blod som farge en hundre sider lang kritisk kommentar om Mao Zedong. Hun ble henrettet i 1968. Store Åklungen. Store Åklungen er et vann 293 meter over havet i Nordmarka, Oslo. Vannet har beskjedent nedslagsfelt i området sør for Ullevålseter, og avløp mot sør til Lille Åklungen. Ved vestbredden av vannet ligger Lyn-hytta som kan leies for en eller flere dager. På østsiden av vannet, er det en godkjent bålplass. Breddegraden for 60° N krysser vannet, markert med skilt ved skogsbilveien på østsiden av vannet. Store Åklungen er et meget godt fiskevann, med både ørret og stor abbor. Helvetikere. a> som viser beliggenheten til helvetikerne. Helvetiere (latin "Helvetii") var en keltisk stamme eller et stammeforbund som var bosatt over det meste av det sveitsiske platå på den tiden de kom i kontakt med den romerske republikken på 100-tallet f.Kr. I henhold til Julius Cæsar var helvetierne delt i to fire undergrupper, eller "pagi". Av disse nevner Cæsar kun navnene "Verbigeni" og "Tigurini", mens den gresk historikeren Poseidonios nevner "Tigurini" og "Toygenoi" (Τωυγενοί). De opptrer framtredende i Cæsars "Commentarii de Bello Gallico" hvor deres mislykkede utvandring til sørvestlige Gallia i år 58 f.Kr. tjeneste som en katalysator for Cæsars påfølgende erobring av Gallia. Etymologi. Endonymet "Helvetii" kan være avledet fra rotordet "elw" slik som i walisisk, i betydningen «gevinst» eller «profitt», og i gammelirske endelsen "il-," i betydningen «mange» eller «mangfoldig». Navnet har også blitt fortolket i betydningen «rik på land», fra "elu-," «tallrik», og "*etu-," «terreng», «gressland». Navnet for nasjonal personliggjøring av Sveits, "Helvetia," og landets nylatinske navn, "Confoederatio Helvetica," er begge avledet fra navnet til helvetiere, "Helvetii". Stammeforbund. Av de fire helvetiske "pagi" eller understammer navngir Cæsar kun "Verbigeni" ("Bell.Gall." 1.27) "Tigurini" (1.12), Poseidonios nevner "Tigurini" og "Toygenoi" ("Τωυγενοί"). De sistnevnte kan være eller ikke være identisk med teutonere som ble navngitt av Titus Livius. Antikkens skribenter klassifisert vanligvis teutonerne som «germanisk» og helvetikerne som «galliske», men disse etniske tilskrivelsene er diskutable. I henhold til Cæsar var det området som helvetikerne hadde oppgitt, besto av 400 landsbyer og 12 "oppida" (befestede bosetninger). Hans opptelling av den totale befolkningen som ble tatt fra erobrede helvetiske nedtegnelser skrevet på gresk er 263 000 mennesker, inkludert kjempende menn, eldre menn, kvinner og barn. Imidlertid er disse tallene vanligvis betvilt av moderne forskere for å være altfor høye. Som mange andre stammer hadde helvetikerne ikke konger på den tiden de havnet i konflikt med Roma, men synes isteden å ha blitt styrt av en klasse adelsmenn (latinsk "equites"). Da Orgetorix, en av helvetikernes mest framstående og ambisiøse adelsmenn, gjorde planer for å etablere seg selv som deres konge, møtte han henrettelse ved brenning om han ble funnet skyldig. Cæsar nevner ikke uttrykkelig navnet på de autoritetene som førte saken og samlet menn for å anholde Orgetorix, men Cæsar referer til dem ved de latinske begrepene "civitas" («stat» eller «stamme») og "magistratus" («ledere»). Tidligste historiske kilder og bosetning. a> fra 1800-tallet som feirer den helvetiske seieren over romerne ved Agen (107 f.Kr.) Navnet til helvetikere er første gang bevitnet på en "graffito" på en beholder fra Mantua (ca. 300 f.Kr.) i nordlige Italia. Inskripsjonen i etruskisk alfabet leser "eluveitie", noe som har blitt fortolket som en etruskisk form for keltiske "(h)elvetios" («helvetikeren»), antagelig en referanse til en mann av helvetisk opprinnelse som levde i Mantua. I Plinius den eldres "Naturalis Historia" (ca 77 e.Kr.) nevner han en opphavsmyte for den keltiske bosetningen i den romerske provinsen Gallia Cisalpina (i Emilia og Lombardia i dagens Nord-Italia) hvor en helvetisk helt ved navn Helico spilte rollen til en mytologisk kulturhelt. Helico hadde arbeidet i Roma som håndverker og da han reiste hjem til nord for Alpene hadde han med seg en tørket fiken, en vindrue, en del olivenolje og vin, og da hans landsmenn fikk smake på dette fikk det dem til å ønske mer og invaderte nordlige Italia. Den greske historikeren Poseidonios (ca. 135–50 f.Kr.), hvis verker kun er bevart i fragmenter av andre skribenter, har gitt den tidligste historiske nedtegnelsen av helvetikerne. Poseidonios beskriver helvetikerne av 100-tallet f.Kr. som «rike på gull, men fredelige»", men uten å oppgi (i tekstene som er bevart) noen nøyaktig indikasjon på deres område. Hans referanse til gull som ble vasket i elvene er blitt tatt som bevis for en tidlig tilstedeværelse i på det sveitsiske platå (sveitsisk Mittelland, «mellomlandet»), det lavestliggende landskapet i Sveits med Emme som elven med gull som Poseidonios henviste til. Denne tolkningen er dog mistet tilhengere, da Poseidonios' fortelling gjør det mer sannsynlig at det landområde en del helvetikere forlot for å delta i angrep på teutonere, kimbrere, og ambronere faktisk var det som i dag er sørlige Tyskland og ikke Sveits. At helvetikerne opprinnelig levde i sørlige Tyskland er bekreftet av geografen Klaudios Ptolemaios (ca. 90–168 AD), som forteller om en Ἐλουητίων ἔρημος (det vil si «Helvetisk forlatt landområder») nord for Rhinen. Den romerske historikeren Tacitus viste at helvtikerne en gang bosatte seg i området mellom elvene Rhinen og Main og «den herkyniske skog» (Schwarzwald). Den tiden helvetikerne forlot dette området er nå vanligvis datert til slutten av 100-tallet f.Kr. på omtrent samme tid som de første germanere angrep den romerske verden da "Tigurini" og "Toygenoi/Toutonoi" er nevnt som deltakere i store angrep. Første kontakt med romerne. De germanske stammene kimbrere og ambronere nådde antagelig fram til sørlige Tyskland i løpet av året 111 f.Kr. Her ble de sammenslått med tigurinerne, "Tigurini", og antagelig også av teutonerne ("Teutoni-Toutonoi-Toygenoi", identifiseringen av den siste gruppen er uklar). Disse stammen begynte med felles invasjon av Gallia, inkludert av den romerske provinsen "Gallia Narbonensis" og førte til tigurinernes seier over en romersk hær ledet av Cassius Longinus i nærheten av Agendicum i 107 f.Kr. hvor den romerske konsulen ble drept. I henhold til Cæsar ble de romerske soldatene som ble tatt til fange tvunget til å gå under en åk av de triumferende gallerne, en vanære som krevde både en offentlig som privat hevn. Cæsar er den eneste kilde som forteller om denne episoden da tilsvarende bøker til Titus Livius' historier er kun bevart i "Periochae", en kort sammendrag som lister innholdet hvor det blir nevnt gisler ble gitt av romerne, men hvor intet åk er nevnt. I 105 f.Kr. beseiret de allierte stammene en annen romersk hær i nærheten av Arausio, og dro deretter videre for å herje Spania, Gallia, Noricum, og nordlige Italia. De delte seg opp i to grupper i 103 f.Kr. hvor teutonerne og ambronerne marsjerte langs en vestlige rute gjennom "Gallia Narbonensis" og kimbrerne og teutonerne krysset de østlige Alpene (antagelig via Brennerpasset). Mens teutonerne og ambronerne bortimot ble drept i 102 f.Kr. av Gaius Marius, overvintret kimbrerne og teutonerne på Posletten. Året etter bortimot utryddet Marius kimbrerne i slaget ved Vercellae. Teutonerne, som hadde planlagt å følge kimbrerne, vendte tilbake over Alpene med deres tyvegods og slo seg sammen med de helvetikere som ikke hadde deltatt i angrepene. Cæsar og krigen mot helvetikerne i 58 f.Kr.. a> forhandler etter slaget ved Saône. Gjengivelse i gråtoner av maleri fra 1800-tallet av Karl Jauslin. Opptakt. Helvetikerne var den første galliske stammen som ble konfrontert av Cæsar. Han forteller om hendelsene til konflikten i de innledende seksjonene av "Commentarii de Bello Gallico" ("Kommentarer til Gallerkrigen"). Grunnet Gallerkrigens politiske vesen, har Cæsars motiver for å utgi fortellingen om hans egne bedrifter kan være å endre betydningen av hendelsene og motivene til de som deltok. Cæsars fortelling er på ingen måter en nøytral gjengivelse av de historiske begivenhetene. Adelsmannen Orgetorix er presentert som den hisset opp en ny helvetisk utvandring hvor hele stammen forlot sitt opprinnelige område og, i henhold til Cæsar, for å etablere overherredømme over hele Gallia. Denne utvandringen var planlagt i løpet av tre år og hvor Orgetorix konspirerte med to adelsmenn fra nabostammer, Casticus fra sequanere og Dumnorix fra haeduere ("Aedui"), og hver av dem skulle utføre et statskupp sine egne stammer og deretter skulle de samarbeide. Da ryktene begynte å gå at Orgetorix egentlig ønsket å gjøre seg selv til konge, ble han innkalt for å svare for seg og ville bli henrettet om han ble funnet skyldig i anklagene, men før han ble ført fram døde Orgetorix under uforklarlige omstendigheter. Helvetikerne mente at han hadde tatt sitt eget liv. Helvetikerne ga uansett ikke opp dere planlagte utvandring, men brente sine hjem i 58 f.Kr. Et antall stammegrupper fra naboregionene slo seg sammen med dem: "Raurici", "Latobrigi", "Tulingi" og en gruppe boiere som hadde beleiret Noreia. De forlot sine hjem helt og holdent for å bosette seg blant santonerne så langt unna som Saintonge. Den letteste ruten ville ta dem gjennom Rhônedalen og dermed også gjennom romerske "Provincia Narbonensis". Salget ved Saône. Da helvetikerne nådde fram til grensene til allobrogere, den stammen i "Provincia" som lengst nord, fant de ut at Cæsar allerede hadde revet broen til Geneva for stoppe deres videre frammarsj. Helvetikerne sendte deres "mest framstående menn" for å forhandle en fredelig overreise i "Provincia". Cæsar oppholdt dem med å be om å overveie dette, og denne tiden benyttet han til å samle forsterkninger og befeste den sørlige bredden av elven Rhône. Da sendebudene kom tilbake på den datoen som de var overens om, følte han seg sterk nok til blankt å avvise deres tilbud. Helvetikerne valgte da den langt vanskeligere reiseruten gjennom området til sequanernes område som lå ved Jurafjellene, men som omgikk "Provincia". Etter å ha herjet landet til stammen haeduerne ba disse om hjelp fra Cæsar mens helvetikerne begynte å krysse elven Saône, noe som tok flere dager. Da kun en fjerdedel av deres styrker var igjen på den østlige bredden av elven, angrep Cæsar. I henhold til Cæsars skrifter var de som ble drept tilhørende tigurinerne som han nå tok hevn over i navnet til den romerske republikken og sin familie. Etter slaget sørget romerne raskt for at broen ble bygget opp igjen, noe fikk helvetikerne til atter å sende en ambassadør, denne gangen ledet av Divico, en annen figur som Cæsar leder til det forsmedelig nederlaget i 107 f.Kr. ved å kalle ham for "bello Cassio dux Helvetiorum" («leder av helvetikerne i den cassianske kampanjen»). Hva Divico kunne tilby var bortimot overgivelse ved at de aksepterte å bosette seg uansett hvor Cæsar bestemte, skjønt det var kombinert med en trussel om åpen kamp om Cæsar nektet. Cæsar krevde at de ga gisler til ham og reparasjoner for haeduerne og allobrogerne. Divico svarte med å si at helvetikerne «var vant til å motta, ikke å gi gisler; et fakta som det romerske folk kan bevitne,» denne gangen en hentydning til at de beseirede romerne ved Agen ga gisler. Slaget ved Bibracte. I kavalerislaget som fulgte, var helvetikerne seg overlegne Cæsars allierte, haeduerne i under ledelse av Dumnorix’ kommando, og de fortsatte sin framferd mens Cæsars hær ble holdt igjen grunnet forsinkelser i leveringen av korn, noe som ble forsaket av haeduerne på tilskyndelse av Dumnorix som hadde giftet seg med Orgetorix’ datter. Noen få dager senere hadde Cæsar imidlertid kommet i kapp med helvetikerne i nærheten av haeduernes "oppidum" Bibracte, og hør møtte ham dem i et betydelige slag som førte til romerne erobret det meste av deres bagasje og at helvetikerne måtte trekke seg tilbake. Etter å ha etterlatt det meste av deres forskninger, reiste helvetikerne rundt 60 km på fire dager og nådde til sist fram til landområdene til lingonerne (dagens platå Langres). Cæsar fulgte dem ikke før etter tre dager etter slaget, men sendte beskjeder til lingonerne om at de på ikke noe vis måtte gi støtte eller hjelp til helvetikerne. Helvetikerne tilbød da at de overga seg, tilby gisler og overgi sine våpen den neste dagen. I løpet av natten flyktet rundt 6000 av verbigenerne flyktet fra leiren i frykt for å bli massakrert straks de var forsvarsløse. Cæsars sendte ryttere etter dem og beordret at de som ble brakt tilbake ville bli «regnet som fiender», noe som antagelig betydde å bli solgt som slaver. Vendereise. For at de skulle kunne forsvare grensen langs Rhinen mot germanerne, tillot Cæsar helvetikerne og andre stammer å dra tilbake til deres opprinnelige områder og gjenoppbygge deres hjem. Allobrogene ble beordret til å støtte dem med forsyninger med korn. Haeduerne fikk innvilget sitt ønske om at de boiere som hadde fulgt helvetikerne kunne få bosette seg i deres områder i "oppidum" Gorgobina. Cæsars ordning med helvetikerne og andre stammer ble ikke ytterligere spesifisert av Cæsars, men i Ciceros tale i 56 f.Kr. nevnes helvetikerne som en av flere stammer som "foederati", de vil si allierte folk som verken var borgere av republikken eller underlagt den, men forpliktet ved atale til støtte romerne med et bestemt antall krigere. Cæsars rapport om antall. I henhold til seierherren, tavler med lister med greske bokstaver ble funnet i den helvetiske leiren. Den listet i detaljer alle menn som kunne bære våpen sammen med deres navn og oppga et totalt antall kvinner, barn og eldre som fulgte dem. Antallet sammenlagt kom på 263 000 helvetikerne, 36 000 tulingierne, 14 000 latobrigerne, 23 000 raurakinerne, og 32 000 boierne, til sammen 362 000 personer hvor 92 000 av dem var krigere. En folketelling av de som hadde dratt tilbake til sine hjem ble listet til 110 000 overlevende, hvilket betydde at kun rundt 30 prosent av dem hadde overlevd krigen. Cæsars rapport har blitt delvis bekreftet ved utgravninger i nærheten av Genève og Bibracte. Imidlertid har store deler av hans redegjørelse ennå ikke blitt styrket ved arkeologi. Store deler av fortellingen må bli betraktet som partisk og ved en del tilfeller som usannsynlig. Eksempelvis, kun en av femten keltiske oppida på det helvetiske området har så langt vist bevis på ødeleggelse ved brann. Mange andre steder, eksempelvis helligdommen ved Mormont, viser ingen tegn på ødeleggelse i den aktuelle perioden, og keltisk liv fortsatte tilsynelatende uforstyrret for resten av århundret på 100-tallet f.Kr. og opp til begynnelsen av romersk tid med en betoning av økning i framgang og blomstring framfor noen form for «helvetisk skumring». Med den ærefulle status som "foederati" tatt med i beregningen, er det vanskelig å tro at helvetikerne noen gang fikk tap så tunge som det antallet som ble oppgitt av den romerske militærlederen. Generelt må de antall som er nedtegnet av antikkens militære forfattere bli vurdert som en grove overdrivelser. Hva Cæsar hevdet var 368 000 mennesker er blitt beregnet av andre kilder til heller å ha vært rundt 300 000 (Plutark), eller 200 000 (Appian); i lys av mer kritisk analyse er selv disse antallene antagelig altfor høye. Furger-Gunti betrakter en hær på mer enn 60 000 stridende menn som meget usannsynlig i lys av taktikken som var involvert og formoder at det faktiske antallet kan heller ha ligget i nærheten av 40 000 krigere ut av en total befolkning på 160 000. Delbrück har forslått en enda lavere antall på rundt 100 000 mennesker hvor kun 16 000 var krigende menn, noe som ville ha betydd at den keltiske styrken var på rundt halvparten av den romerske hæren bestående av rundt 30 000. Det faktiske antallet vil aldri bli avgjort nøyaktig. Cæsars spekulasjonene kan i det minste bli betvilt ved å se på størrelsen av det reisegods som en utvandring av 368 000 mennesker ville ha krevd: Selv med de reduserte antall som Furger-Gunti benytter for beregningene, ville et tog med reisegods ha strukket seg utover minst 40 km, kanskje også så mye som 100 km. Til tross for det nå langt mer balanserte numeriske tyngden vi har for å anta de to motstående hærene, synes slaget å være langt mindre strålende seierrikt enn hva Cæsar presenterte det til å være. Hovedmengden av helvetikerne trakk seg fra slaget om natten, forlot de fleste av sine vogner, kan det synes som, som de hadde trukket opp slik at vognene utgjorde en borg. De trakk seg tilbake nordover om natten og nådde området til lingonerne fire dager etter slaget. Hva Cæsar antyder hva som var en desperat flukt uten å stoppe, kan faktisk ha vært en beordret tilbaketrekning i moderat hastighet og dekket en avstand på rundt 40 km om dagen. Cæsar selv opptrer ikke som triumferende seierherre og var ikke i stand til følge etter helvetikerne på tre dager, «både angående soldatenes skader og gravleggelse av de døde». Det er imidlertid klart at Cæsars advarsel til lingonerne om ikke gi forskyvinger til hans fiender var mer enn nok til at de helvetiske lederne igjen kom med tilbud om fredsavtale. På hvilke vilkår denne freden ble gjort er diskutabelt, men som det er sagt tidligere, konklusjonen av "foedus" kaster en del tvil over totalitetens av helvetikernes nederlag. Spørsmål om motiv. Da Cæsars redegjørelse er tungt påvirket av hans politiske agenda, gjør det vanskelig å avgjøre hva som er helvetikernes egentlige motiv for deres folkevandring i 58 f.Kr. Det kan vurderes som en generell keltisk tilbaketrekning fra områder som senere ble germanske. Det kan bli diskutert om de noen ganger hadde planer om å bosette seg i Saintonge, slik Cæsar hevder. Det var absolutt i Cæsars interesse til å fremheve enhver form for parallell mellom de traumatiske invasjonene til kimbrerne og teutonerne og den påståtte trusselen som helvetikerne var for romernes verden. Tigurinernes andel i ødeleggelsen av L. Cassius Longinus og hans hær var et velkomment påskudd til å innlede en offensive krig i Gallia, noe som gjorde det mulig for Cæsar å unngå å oppfylle forpliktelsene han hadde til de tallrike kreditorene hans skyldte penger til, men også for ytterligere å styrke sin posisjon innenfor den sene romerske republikken. I denne forståelsen, hvor selv figuren Divico som gjør sin opptreden i "Commentarii" et halvt århundre etter hans seier over L. Cassius Longinus, synes mer som et tvilsomt argument for å vektlegge betydningen av å angripe, enn som henvisning til en faktisk historisk figur. At seierherren av Agen fortsatt levde i 58 f.Kr. eller at han fysisk var fortsatt i stand til å foreta en slik reise, synes mer enn tvilsomt. Til tross for denne tvilsomme historiske konstruksjonen ble Divico noe av en helt for den sveitsiske nasjonale oppblomstringen på 1800-tallet og i løpet av «Geistige Landesverteidigung» på 1900-tallet. Helvetikere som romerske undersåtter. Helvetikere og raurakierne mistet mest sannsynlig deres status som "foederati" kun seks år etter slaget ved Bibracte hvor de støttet Vercingetorix i 52 med henholdsvis 8000 og 2000 menn. En gang mellom 50 og 45 f.Kr. grunnla romerne "Colonia Iulia Equestris" på stedet for den helvetiske bosetningen Noviodunum (dagens Nyon), og rundt 44 f.Kr. "Colonia Raurica" på raurakiernes område. Disse koloniene var antagelig etablert som et middel for å kontrollere de to viktigste militære tilgangsrutene mellom helvetisk område og resten av Gallia, og blokkerte passasjen gjennom Rhônedalen og Sundgau. I løpet av Augustus' styre ble den romerske dominansen mer konkret. En del av de tradisjonelle keltiske "oppida" ble nå benyttet som legionærgarnisoner, som blant annet Vindonissa eller Basilea (dagens Basel); andre ble forflyttet, som med bygdeborgen Bois de Châtel hvor innbyggerne grunnla en ny «by» av "civitas" ved den nærliggende Aventicum. Først opptatt i den romerske provinsen "Gallia Belgica", senere i "Germania Superior" og til sist i den diokletianske provinsen "Maxima Sequanorum", de tidligere provinsene til "Helvetii" og dens befolkning ble gjennomgående romanisert som med resten av Gallia. Oppstand i 68/69 e.Kr.. Hva som synes som å ha vært en siste handling fra helvetikerne som en stammeenhet skjedde kort tid etter at keiser Nero døde i 68 e.Kr. Som andre galliske stammer, var helvetikerne organisert som en "civitas"; de opprettholdt faktisk også deres tradisjonelle grupperinger i fire "pagi" og hadde et egen indre selvstyre, inkludert forsvaret av bestemte festninger med egen soldater. I borgerkrigen som fulgte etter Neros død, støttet "civitas Helvetiorum" romeren Servius Galba (som fungerte som romersk keiser i syv måneder). Da de ikke kjente til at han døde i januar 69, nektet de å akseptere hans rival Vitellius. Legio XXI Rapax, som var stasjonert i Vindonissa, støttet Vitellius, og stjal betalingen til en helvetisk garnison, noe som fikk helvetikerne til avskjære budbringerne til Vitellius og fengslet en romersk avdeling. Aulus Caecina Alienus, en tidligere tilhenger av Galba som nå var blitt leder for Vitellius' invasjon av Italia, satt i gang et massivt straffende felttog, knuste helvetikerne under deres leder kommandant Claudius Severus og omringet restene av helvetikernes styrker ved fjellet Vocetius (Bözbergpasset), drepte og la tusener i slaveri. Hovedstaden Aventicum overga seg, og Julius Alpinus, overhode av hva som nå synes å ha vært et helvetisk opprør, ble henrettet. Til tross for omfattende ødeleggelser, ble helvetikerne i henhold til historikeren Tacitus kun reddet fra total utryddelse ved en bønn fra en Claudius Cossus, en helvetisk sendebud til Vitellius, og som Tacitus formulerte det, «av velkjent veltalenhet». Bekreftede og antatte galliske "oppida" i Sveits. Fordelingen av graver i henhold til La Tène-kulturen i Sveits indikerer at det sveitsiske platå (Mittelland) mellom Lausanne og Winterthur var relativt tett befolket. Sentre for bosetninger eksisterte i elvedalen Aare mellom Thun og Bern, og mellom innsjøen Zürichsjøen og elven Reuss. Området Wallis og regionen rundt Bellinzona og Lugano synes også å ha hatt en relativt tett befolkning, skjønt de lå utenfor de helvetiske grensene. Bortimot alle de galliske "oppida" ble bygd i nærheten av større elver på det sveitsiske platået. Ingen av dem eksisterte på samme tid. For de fleste av dem har vi ingen informasjon om hva deres keltiske navn kan ha vært, med en eller to mulige unntak. Hvor et førromersk navn er bevart, er det markert i parentes. Aage Meinesz. Aage Vening Meinesz (Malang, 19. juni 1942 – Haag, 31. oktober 1985) var en Nederlandsk "mestertyv", som ble kjent under navnet Aage M.. I Nederland ble egentlig bare en bankraner noensinne berømt blant allmennheten: Aage Meinesz, alias «Mester-skapsprengeren», et kallenavn han fikk ikke bare på grunn av hans mesterlige, meget godt forberedte ran, men også fordi Aage hadde et sjarmerende utseende som han også benyttet som et verktøy. Han brukte ofte en termisk lanse, en enhet bestående av et rør fylt med magnesiumstaver hvor oksygen blir tilført under trykk. Den termiske lansen produserer en flamme med en temperatur på over 3500 grader, og kan smelte både betong og tykke metallplater. Tidlig på 1970-tallet utførte han sitt største kupp noensinne; fra hvelvet til den nederlandske Middenstands Bank i Helmond stjal Aage 600.000 gylden. Hvelvet med privatpersonenes sparepenger lot han dog bevisst stå urørt. I 1973 ble Aage arrestert og dømt til fire og et halvt års fengsel i Blokhuispoort, et fengsel i Leeuwarden. På en genial måte klarte han å rømme, og ble først arrestert på nytt fire måneder senere. Når Aage hadde sonet ferdig dommen, stod hele Nederlands pressekorps ved fengselsporten for å få tatt bilder og sitater. Aage ble spurt om det var vanskelig å rømme fra fengselet i Leeuwarden. Han svarte nonchalant at «Å sprenge et bankhvelv er ikke lett det heller. Jeg har nå en gang disse evnene.» Aage Meinesz kom fra en god familie, med en bestefar som var borgermester i Rotterdam og Amsterdam (Sjoerd Vening Meinesz), og en grandonkel (Felix Vening Meinesz) som var en kjent professor i geofysikk. På morssiden var han av Indisk opprinnelse. Aage levde mesteparten av sitt yrkesaktive liv i Utrecht. Han hadde en overdådig livsstil, noe som gjorde at han trengte mye penger. Når han begikk forbrytelser, benyttet han aldri vold. Han avbrøt heller et ran enn å måtte skade en vakt. Han fikk sitt kallenavn på grunn av hans dyktighet med termisk lanse, som han begikk en rekke bankran med. På grunn av det store antallet innbrudd og at han aldri benyttet vold når han utførte ranene, ble Aage kjent for å ha en egen stil innenfor kriminelle miljøer. Senere fortalte han på TV-showet William Duys om hans handlinger. I 1976 publiserte han sin selvbiografiske bok "Mine netter med termisk lanse." Meinesz har vært gift en gang, og fikk fra dette ekteskapet en datter og en sønn, Conny (oppkalt etter hans myrdede mor) og Jelle (oppkalt etter sin far). I ettertiden fikk han to sønner og en datter med andre kjærester. I 1985 døde Aage Vening Meinesz av kreft i en alder av 43 år. Han ble gravlagt i Haag, men graven har senere blitt fjernet. Sinoberbille. thumb Sinoberbille ("Cucujus cinnaberinus") er en rødfarget bille i gruppen flatbiller (Cucujidae). Den lever under barken på døde trær, av store trestammer i gammel skog. Dette er en naturtype som er truet av skogbruket. Sinoberbille er sjelden og fredet i Norge. Utseende. Sinoberbille er 11-15 mm lang avlang, flat med jevnbrede dekkvinger. Den er skarpt rød på farge, med svarte bein og følehorn (antenner). Hodet er stort og bredt, omtrent så bredt som brystskjoldet. Det er utvidet bakover og har vanligvis markerte, lange tinninger bak de små, runde noe utstående fasettøynene. Bak tinningene er hodet innsnevret til en markert «hals». Overkjevene (mandiblene) er nokså store og fremoverrettede. Antennene er omtrent halvparten så lang som kroppen, 11-leddete, perlekjedeformede og ganske kraftige. Brystskjoldet (pronotum) er forholdsvis firkantet sett ovenfra. Bakkroppen er tydelig skilt fra framkroppen med en innskjæring. Dekkvingene er avlange og parallellsidige. Beina er mørke, middels lange, lårene noe fortykkede, resten av beina slanke. Fram- og mellomføttene er fem-leddete, bakføttene fire-leddete hos hannene og fem-leddete hos hunnene. Larvene er rødorange, flattrykte og ganske harde. Levevis. Sinoberbille lever en stort sett skjult tilværelse under bark på nylig døde trær, og kommer sjelden fram i dagslys. I Norge lever den i isolerte bestander. Den foretrekker grove ospetrær, men kan finnes på eik og noen andre treslag. Den lever mellom barken og treet, ennå mens barken sitter godt. Larvestadiet tar i Norge tar minst to år, forpuppningen skjer under barken i et lite kammer. Den voksne billen klekker seint på sommeren og overvintrer under bark eller lignenede. Utbredelse. Den finnes i Nord- og Mellom-Europa østover til Øst-Sibir. Truet dyreart. Denne arten er regnet som truet over hele Europa og er fredet i EU, også i Norge. Den er trolig meget sjelden i Norge, men har blitt funnet på noen få steder på Sør-Østlandet. De lokale bestandene er ganske små og veldig utsatte for eventuelle naturinngrep. Den er på den norske rødlisten og har rødlistekategorien VU, sårbar. November Homecoming. November Homecoming er en norsk popgruppe. Gruppen ble dannet sommeren 2005 i Åsane, Bergen i Norge, av den norske låtskriveren og gitaristen Tom Frost. Bandet gjorde seg raskt bemerket med sin miks av jazz, country og pop, og rørende harmonier. Deres signaturlyd kjennetegnes av blandingen av blåseinstrumenter, westerngitarer og flerstemt sang. November Homecoming ga i 2008 ut singelen «"Free"», som senere også kom med på debutalbumet «"On the Ground"», produsert av Paal Rasmussen. Singelen mottok svært få anmeldelser men ble plukket ut til å promotere Color Line Tour 2008, et sykkelritt i regi av Kristiansand Cykleklubb. Albumet mottok etter mye egenpromotering positive anmeldelser i flere av landets aviser, og noe radiospilling. På platen medvirket flere lokale artister fra Hordaland fylke. Gruppen har hatt opp til syv medlemmer, og musikerene har på grunn av studieopphold og arbeidsforhold vært spredd over flere byer og land siden 2006. Vokalisten Linn Merethe Myrtveit var det første medlemmet som ble med i bandet. Hun sluttet i 2011 for å jobbe som barneskolelærerinne og jobbe med musikk i lokalmiljøet på Radøy i Nordhordland utenfor Bergen. Bandet diskuterte nedleggelse da Eli van der Eynden meldte sin interesse. Eli, som hadde en egen solokarriere, kjente bandlederen Tom Frost gjennom musikkmiljøet i Kristiansand og studieoppholdet ved Universitetet i Agder. Eli er mest kjent gjennom underholdningsprogrammet på TV 2; The Voice – Norges beste stemme (2012). Saks (fangstredskap). Saks er en felle for å fange dyr, som består av to metalldeler som slår sammen når saksen løses ut. Det finnes flere varianter avhenhengig av hva det fangstes på, som foreksempel "revesaks" eller "bjørnesaks". I Don't Want to Spoil the Party. «I Don't Want to Spoil the Party» er en sang innspilt og utgitt med The Beatles. Den ble skrevet hovedsaklig av John Lennon med hjelp fra Paul McCartney til å skrive den ferdig. Den ble kreditert McCartney. Sangen er en blanding av pop og country og går i g-dur. I Storbritannia ble sangen først utgitt 4 desember 1964 på gruppens fjerde britiske album Beatles For Sale og 4. juni 1965 på EP'n "Beatles for Sale (No. 2)". I USA ble den utgitt 15. februar 1965 som b-side til "Eight Days a Week" og 14. juni 1965 på albumet Beatles VI. Teksten. Teksten handler om en mann som er på en fest, men føler seg utilpass. Årsaker til det er at en bestemt dame ikke er tilstede, og følgelig velger han å forlate festen, men ber en annen festdeltager om å gi beskjed dersom damen allikevel skulle dukke opp. Lennon startet å skrive sangen 24. august 1964 i St. Pierre Road i Los Angeles, mens McCartney, George Harrison, Ringo Starr var på fest hos Burt Lancaster. Innspilling. Innspillingen foregikk 29. september 1964 i Abbey Road Studios. De spilte inn nitten tagninger av grunnkompet hvorav fem var komplette. Spor 1 av firespors-teipen var viet trommer, bass og akustisk gitar. Harrisons sologitar ble spilt inn på spor 2, vokal på spor 3 og ytterligere vokal samt tamburin på spor 4. Lennon synger begge stemmene i versene, bortsett fra når et sporadisk «oooh...» -kor fra både Lennon, McCartney og Harrison forekommer (eksempelvis på setningen «there's nothing for me here, so I will disappear»). I refrengene synger Lennon på de lave tonene, mens McCartney tar de høye (noe som muligens skyldes at Lennon ikke nådde opp til akkurat de tonene). Ut i fra dette er det nærliggende å tro at spor 3 inneholder Lennons solist-stemme fra versene, og McCartneys ditto i refrengene. Videre er det da sannsynlig at Lennon sang sin dypere harmonistemme i versene på spor 4 samt koret. Harrisons gitarsolo er inspirert av Chet Atkins' «fingerpicking» stil (da Atkins ga ut sin "Chet Atkins Picks on The Beatles" i 1966, fikk Harrison lov til å skrive noen flatterende ord om Atkins på plateomslaget). «I Don't Want to Spoil the Party» ble aldri spilt av The Beatles i konsertsammenheng. Anne Charlotte Leffler. Anne Charlotte Leffler, hertuginne av Cajanello, (født 1. oktober 1849 i Stockholm, død 21. oktober 1892 i Neapel), var en svensk dramatiker og forfatter. Hun er i dag mest kjent for sin radikale feministiske dramatikk fra 1880-tallet. Hun var søster til matematikeren Gösta Mittag-Leffler og språkviteren Leopold Fredrik Alexander Leffler. Hun døde i Italia år 1892 av en blindtarmsinnflammasjon. Prosjekt Nekton. Prosjekt Nekton var en marineoperasjon gjennomført av United States Navy i perioden 1959 til 1960. Den startet for fullt da batyskafen «Trieste» ble fraktet fra San Diego den 5. oktober 1959 til Guam med fraktskipet Santa Maria. Her skulle batyskafen delta i en serie veldig dype dykk i Stillehavet i området omkring Marianergropen. Navnet kommer av samlebetegnelsen på pelagiske dyr som kan bevege seg uavhengig av strømretningen, for eksempel voksne fisker, og operasjonen ble gitt et så kryptisk navn for å holde den unna pressen, som på den tiden var travelt opptatt av å skrive om alle fadesene i amerikansk romfart. Perioden før Challenger-dykket. Forberedelsene til Prosjekt Nekton begynte allerede med amerikanernes kjøp av batyskafen «Trieste» i november 1958, og påfølgende ombygginger hos NEL i San Diego. Her ble bl.a. flottøren forlenget, kabinen byttet ut med en ny fra Krupp Maskinbau i Tyskland og ballastkapasiteten ble økt betraktelig. Men, det var først den 5. oktober 1959 at prosjektet for alvor startet, da «Trieste» ble lastet opp på frakteskipet «San Maria», og fraktet til den amerikanske marinebasen i Guam, like ved Marianergropen. Så, den 4. november 1959 gjennomførte «Trieste» sitt første dykk på asiatisk side av Stillehavet. Deretter fulgte fem til dykk over en periode på to måneder, før prosjekt Nekton kulminerte i «Trieste»s dykk nr. 65, til bunnen av Marianergropen 23. januar 1960. Challenger-dykket. 23. januar 1960 var det endelig klart for det store dykket. «Trieste» dykket da ned til hele 10 912 meter, til bunnen av Challengerdypet i Marianergropen utenfor Filippinene. Ekspedisjon ble ledet av Auguste Piccards sønn Jacques Piccard. Sammen med den amerikanske løytnanten Don Walsh, gjennomførte han dykket den 23. januar 1960. Nedstigningen. Hele dykkeforsøket så på et tidspunkt ut til å være over før det helt hadde begynt. «Trieste» ble slept ut til startstedet av marineskipet USS «Wandank II» i høye bølger, og under slepingen fikk «Trieste» flere alvorlige skader. Blant annet løsnet telefonen de brukte til å kommunisere mens de var på overflaten og falt av, og måleinstrumentene de brukte til å registrere hvor fort «Trieste» sank ble ødelagt. Piccard var først mot å gjennomføre dykket på grunn av den grove sjøen og skadene på «Trieste», men de bestemte seg etter hvert for å forsøke. De bestemte seg for at de kunne bruke dybdemåleren til å estimere hvilken hastighet de holdt, og avtalte å bruke propellene til å signalisere med mens de befant seg på overflaten. For så fort mannskapet befant seg inni kabinen og lukket døra mistet de alle muligheter til å kommunisere med mannskapet på overflaten, og de kunne ikke sette i gang dykkeprosessen fra innsiden. Så, om noe gikk galt skulle de skru av og på propellene i et uregelmessig mønster for å indikere at batyskafen ikke fungerte ordentlig, og dermed signalisere at dykket måtte avbrytes. Men dykket ble igangsatt uten videre problemer, og litt etter klokken ni begynte de nedstigningen. I starten gikk dykket veldig sakte, og stoppet til tider opp da de støtte på kaldere lag i vannet, og ble liggende og flyte på dem. Men, etter at Jacques Piccard slapp ut noe bensin fra styretanken, gikk ferden videre jamt og trutt mot bunnen. Videre forløp nedstigningen uten dramatikk, inntil ganske kort tid før bunnen, da mannskapet hørte et tydelig smell. De klarte ikke på det daværende tidspunkt å lokalisere årsaken, og etter å ha sjekket at alle systemer fungerte som de skulle, fortsatte de dykket. Det var uansett ikke noe de kunne gjøre med et eventuelt problem utenfor kabinen. Opphold på bunnen. De nådde bunnen etter 4 timer og 48 minutter, og til sin store overraskelse så de noe ingen trodde kunne være på så store dyp; en levende fisk. Det viste seg å være en flyndreaktig fisk på omtrent 30 cm lengde, som etter kort tid svømte bort, før de rakk å studere den nærmere. De tilbragte så omtrent 20 minutter på bunnen, før de var nødt til å vende tilbake til overflaten. Don Walsh hadde nemlig oppdaget årsaken til smellet de hadde hørt mot slutten av nedstigningen. Det viste seg at vinduet i adkomstrøret hadde sprukket; trolig på grunn av forskjeller i hvor mye pleksiglassvinduet og stålet rundt trakk seg sammen i møtet med vann nært frysepunktet. Sprekken utgjorde ingen øyeblikkelig trussel, men kunne gjøre det vanskelig å få tømt adkomstrøret for vann, og gjøre at de enten ville måtte sende ned en dykker for å sette et deksel over det sprakk vinduet, eller, om det ikke lot seg gjøre, skulle de slepe «Trieste» til land med mannskapet ombord. Det kunne ta opptil flere døgn, og var ingen ønskelig situasjon. Så de bestemte seg for å returnere til overflaten ti minutter før tiden, for dermed å få litt ekstra tid på overflaten før solnedgang. En eventuell reparasjon av det ødelagte vinduet måtte nemlig skje før sola gikk ned. Prosjekt Nekton etter Challegerdykket. Prosjekt Nekton ble avsluttet straks etter dykket til bunnen av Challengerdypet. En tid etter ble prosjektet videreført under navnet Nekton II. Her ble mye av arbeidet fra Prosjekt Nekton videreført, men etter ordre fra marineledelsen dykket «Trieste» aldri mer til dyp større enn 6000 meter. Tiden etter prosjekt Nekton. Bragden ble i sin samtid dels ansett som ledd i det teknologiske kappløpet mellom supermaktene USA og Sovjetunionen, hvor både havdypene og verdensrommet ble ansett for å kunne ha stor strategisk betydning. Brukerstyrt personlig assistent. Brukerstyrt Personlig Assistent (BPA) er en ordning vedtatt av Stortinget 1. mai 2000. Ordningen er en mer fleksibel assistansemulighet enn de offentlige hjemmetjenestene, og fungerer mer på brukernes premisser. BPA er hovedsakelig ment for personer med begrenset bevegelsesmulighet. Brukerstyring er det viktigste prinsippet i BPA. Det innebærer at brukeren får makt i eget liv, ved å fungere som arbeidsleder for sin(e) assistent(er) og mulighet til å bestemme over innholdet i tjenesten. BPA skal hjelpe personen til å leve et selvstendig liv i eget hjem, og å få den hjelpen personen trenger. Brukeren skal gis mulighet til for eksempel å kunne handle, gå på byen eller dra på jobb til sine egne tider, og ikke de som settes av de offisielle hjemmetjenestene. Petter Planke. Petter Planke (født 1937) er en gründer av selskapet Tomra Systems. Sammen med sin bror Tore Planke etablerte Petter Planke flaskeautomatselskapet Tomra i 1972. Han forlot firmaet i 1986. Monaco under Vinter-OL 2006. Monaco under Vinter-OL 2006. Fire sportsutøvere fra Monaco, tre menn og en kvinne, deltok i to sporter under Vinter-OL 2006 i Torino. De vant ingen medalje. Alpint Alpine grener. Fotnote: I mennenes kombinasjon er 1. omgang utforrennet, 2.- og 3. omgang er slalåmrennet. I damenes kombinasjon er 1.- og 2. omgang slalåmrennet og 3. omgang er utforrennet. Daouda Malam Wanké. Daouda Malam Wanké (født 1946 eller 1954, Yellou, nær Niamey, Niger, Fransk Vest-Afrika, død 15. september 2004 i Niamey, Niger) var en nigersk offiser fra hausa-folkegruppen. Hans fødselsår er omdiskutert; mange kilder oppgir det som 1954, mens andre som 1946. Wanké gikk inn i det nigerske militæret, hvor han oppnådde graden major. 9. april ledet han et statskupp hvor president Ibrahim Baré Maïnassara, som selv hadde tatt makta i et kupp, ble styrtet og myrdet. De to følgende dagene var det mye politisk usikkerhet i landet, siden statsministeren Ibrahim Hassane Mayaki og flere andre kunne kreve stillingen som president. 11. april krevde Wanké denne stillingen, som leder for en overgangsregjering som lovet å holde valg senere samme år. Wankés regjering holdt sitt løfte, og i desember 1999 ga den fra seg makta til den nyvalgte president Tandja Mamadou. Etter det led Wanké av flere helseproblemer. I hans tre siste måneder reiste han til Libya, Marokko og Sveits for medisinsk behandling. Han etterlot seg en kone og tre barn. Myopati. Myopati er en kategori muskelsykdommer som gjør at muskelfibrene av forskjellige årsaker ikke fungerer optimalt, og som fører til svekkelse i muskulaturen. Ordet kommer fra gresk og betyr "muskelsykdom". Den primære defekt er i selve musklene, ikke i hjernen eller nervesystemet. Myopati kan også medføre kramper, muskelstivhet og spasmer. Andy Sinton. Andrew «Andy» Sinton (født 19. mars 1966 i Cramlington) er en engelsk tidligere fotballspiller og senere fotballtrener, som nå er manager for AFC Telford United. Sinton spilte venstrekant i sin aktive karriere og er mest kjent for sine perioder hos henholdsvis Queens Park Rangers FC, Sheffield Wednesday FC og Tottenham Hotspur FC. Han var også en del av Englands tropp under EM i fotball 1992 i Sverige. Klubbkarriere. Sinton startet sin spillerkarriere hos Cambridge United FC, hvor han fikk sin seriedebut i november 1982 i en alder av kun 16 år. Han er til dags dato den yngste spilleren med seriekamper for klubben. Sinton var med på to nedrykk på rad i 1983/84 og 1984/85-sesongen, men markerte seg på banen og ble i desember 1985 derfor solgt til Brentford FC for 25 000 pund. Her spilte han i underkant av 150 seriekamper og signerte seg for omlag 30 seriemål. Med positivt spill for Brentford ble Sinton signert av manager Trevor Francis hos Queens Park Rangers FC, som da var plassert i den øverste ligaen. Han ble signert for 350 000 pund i mars 1989, og markerte seg umiddelbart for QPR ved hans første kamp borte mot Manchester United FC på Old Trafford, hvor Sinton scorte ett mål og bidro til at QPR vant kampen 4–1. Etter å ha spilt over 160 seriekamper for klubben ble han i august 1993 signert av Sheffield Wednesday FC for 2,75 millioner pund, noe som da var klubbrekord. Han ble to og et halvt år i Sheffield, før han returnerte til London og skrev under for Tottenham Hotspur FC, som da hadde fått ny manager i Gerry Francis. Sinton fikk for øvrig spille de siste minuttene for franskmannen David Ginola i finalen i ligacupen mot Leicester City FC i mars 1999. Hans opphold i Tottenham og siden i Wolverhampton Wanderers FC mellom 1999 og 2002 ble han siste på toppnivå før han i 2002 gikk ned flere divisjoner til Burton Albion FC, som da var under ledelse av Nigel Clough. Han avsluttet spillerkarrieren med korte opphold hos Bromsgrove Rovers FC og Fleet Town FC i lavere divisjoner. Internasjonal karriere. Sinton fikk sin landslagsdebut for den 13. november 1991 mot, en kamp som endte uavgjort 1–1. Han ble deretter tatt ut i landslagstroppen til EM i fotball 1992 i Sverige av landslagstrener Graham Taylor. Her spilt han venstrekant i Englands to kamper mot henholdsvis (0–0) og (1–2), men fikk ikke spille åpningskampen mot (0–0) eller noen flere kamper i det (for Englands del) mislykkede mesterskapet. Hans 12 og siste landskamp kom mot (7–1) den 17. november 1993. Trenerkarriere. Sinton begynte som spillende trener i Fleet Town sommeren 2005 og beholdt jobben som manager frem til mai 2010, da han ble utnevnt til ny manager i AFC Telford United i Conference North. Allerede i hans første sesong bragte han klubben til opprykk i Football Conference. Youddiph. Maria Lvovna Katz eller Youddiph (født 23. januar 1973 i Moskva) er en russisk sangerinne. Hun var med i Eurovision Song Contest 1994 og kom da på 9. plass. Parzival. Parzival og Condviramur, fra en håndskrevet utgave fra det 15. århundrede. "Parzival" er et epos (heltedikt) skrevet av Wolfram von Eschenbach omkring år 1200 på middelhøytysk. Omhandler Parzivals og Gawans bedrifter. Diktet, ofte datert til første fjerdedel av det 13. århundre, er i stor grad basert på Chrétien de Troyes sin Gralsfortellingen, historien om gralen og hovedsakelig sentrert rundt helten og ridderen til kong Arthur, Parzival (Percival på engelsk) og hans lange søken etter den hellige gral etter hans første manglende evne til å oppnå det. Taur Matan Ruak. José Maria Vasconcelos (født 10. oktober 1956 i Osso Huna i Baguia i distriktet Baucau), kjent som Taur Matan Ruak (tetum: "to skarpe øyne"), er en østtimoresisk militæroffiser og politiker. Han er fra 20. mai 2012 landets president. Taur Matan Ruak var kommandant i Forças Armadas de Libertação Nacional de Timor Leste, som kjempet mot indonesisk herredømme over Øst-Timor, og ble forsvarssjef etter landets uavhengighet i 2002. Han var forsvarssjef til 2011, da han gikk av for å kunne stille til valg. Han fikk støtte av Congresso Nacional da Reconstrução Timorense (CNRT), ledet av Xanana Gusmão. Ved presidentvalget i 2012 stilte han mot sittende president José Ramos-Horta og Francisco Guterres, og kom videre til andre valgomgang, der han vant over Guterres. Frances Ruffelle. Frances Ruffelle (født 29. august 1965 i London) er en britisk sangerinne og skuespiller. Hun var med i Eurovision Song Contest 1994 og kom da på 10. plass. Sigga. Sigga (født 24. juli 1962 i Reykjavík) er en sangerinne Stjórnin. Hun var med i Eurovision Song Contest 1994 og kom da på 12. plass. Planetdefinisjon. Antall aksepterte planeter i solsystemet gjennom historien. Definisjonen av planeter har vært tema for en intensiv debatt innen astronomien. Til tross for at begrepet "planet" har eksistert i tusentalls av år eksisterte det ikke noen formell definisjon for dette begrepet før 24. august 2006. Historikk. Gjennom historien har ordet "planet" betydd ulike ting. For de antikke grekerne var det himmellegemer som de så beveget seg, i motsetning til stjernene. De regnet ikke bare det som kalles de fem «klassiske planetene» Merkur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn, men også solen og månen. De omtalte syv planeter. Etter disse fikk ukedagene sine navn: søndag var solens dag, mandag månens, tirsdag Mars', onsdag Merkurs, torsdag Jupiters, fredag Venus' og lørdag Saturns dag. Da det heliosentriske verdensbildet utkonkurrerte det geosentriske begynte jorden å regnes som en av planetene, og solen ble ikke lenger regnet som en planet. Da Galileo Galilei oppdaget vire av Jupiters måner ble heller ikke månen lengre omtalt som en planet. Ved oppdagelsen av jupitermånene i 1610 og saturnmånene Titan i 1655, Iapetus i 1671 og Rhea i 1672 ble de beskrevet som «planeter», ikke måner. "Måne" på den tiden var bare jordens måne. I 1781 søkte astronomen William Herschel etter dobbeltstjerner da han kalte et objekt i stjernebildet Tyren for komet. Att dette objektet hadde vært en planet spilte ingen rolle for ham. Planetene hadde siden antikken vært de samme syntes han. Men til forskjell fra en komet hadde dette objektet en bane som var nesten sirkulær. Objektet ble imidlertid kjent som planet nummer syv: Uranus. Mellom 1801 og 1807 ble de fire første asteroidene oppdaget: Ceres, Pallas, Juno og Vesta. Disse fire ble også ansett å være planeter, og det gikk helt til 1845 før den femte asteroiden Astraea ble oppdaget. Fra 1847 og fremover ble det nesten årlig oppdaget nye asteroiden, men disse ble ikke ansett å være planeter, og Ceres, Pallas, Juno og Vesta mistet sine planetstatuser. Uforklarlige uregelmessigheter i Uranus' banebevegelse førte til at Neptun ble funnet i 1846. Pluto ble siden lokalisert i 1930 etter beregninger på en enda mindre uregelmessighet i Neptuns bane. Senere viste det seg at Pluto var for liten til å ha forårsaket dette, og romsonden "Voyager 2" viste at dette kom av en overvurdering av Neptuns masse. Vitenskapelig definisjon. Frem til begynnelsen av 1990-tallet fantes det ikke noe egentlig behov for en vitenskapelig, entydig definisjon siden astronomene bare hadde ett objekt som avvek, og det kunne håndteres individuelt. Etter oppdagelsene av den myriaden av små verdener utenfor Neptuns bane i 1992 hadde antall objekter steget fra ni til flere dusin. Etter oppdagelsen av den første eksoplaneten i 1995 hadde antall objekter steget til over hundre. Disse nye oppdagelsene, noen store nok til å kunne være stjerner og andre mindre enn vår måne, utfordret den rådende oppfatningen av hva en planet kunne være. Problemet med en klar definisjon nådde sitt høydepunkt i 2005 da Eris ble oppdaget. Eris var større enn den minste aksepterte planeten Pluto. Som et svar på dette tilkjennega den internasjonale astronomiske unionen (IAU) sin beslutning på spørsmålet i 2006. I følge deres definisjon er en planet et objekt som kretser rundt solen, er tilstrekkelig stor til at gravitasjonen former den til hydrostatisk likevekt i en rund form, og at den har «renset nabolaget» for mindre objekter. Definisjonen på «renset nabolaget» anses å være at massen av de objektene som har lignende bane rundt solen (måner ikke medregnet) er mye mindre enn selve objektet. Selv om Pluto ikke anses å ha en lignende bane som Neptun finnes det et antall objekt kalt plutinoer som har samme banediameter og omløpstid som Pluto. Flere av disse objektene har hver for seg masser som tilsvarer et antall prosent av Plutos masse. De objektene som kretser rundt solen, er runde, men som ikke har «renset nabolaget» kalles dvergplaneter. Siden denne definisjonen klassifiserer Pluto som en dvergplanet, har antallet klassiske planeter gått fra ni til åtte. Denne definisjonen har imidlertid ikke løst alle kontroverser, og IAUs beslutning om definisjonen er ikke ukontroversiell. På sett og vis er imidlertid Plutos tap av planetstatus bare en historisk repetisjon av den gang de fire første asteroidene Ceres, Pallas, Juno og Vesta mistet sine planetstatuser ca. 150 år tidligere. Postfuhramt. Postfuhramt tidligere: "Kaiserliches Postfuhramt" er en murstensbygning i Oranienburger Strasse i Mitte i Berlin. Bygningen ble oppført i 1881 og var i sin tid en av de største offentlige bygninger i Berlin. Postfuhramt ble 1975 oppført som kulturminne. Stavelsen "fuhr" kommer av det tyske ordet "Fuhren" som betyr en utkjøring eller et (vogn)lass. Forhistorien. På tomten for Postfuhramt sto fra 1713 et bolighus for såkalte postilioner, kjørekarer som på oppdrag fra postvesenet sørget for postombæringen og dessuten persontransport. Etter 1766 fantes i bygningen et postkontor med leilighet for den kongelige postmester. Postmesteren var en næringdrivende som tok samtlige ombringningsoppdrag for postvesenet. I løpet av siste halvdel av 1800-tallet opphørte denne form for postombæring og i 1874 ble tjenesten innlemmet i Reichspost. Bygningen. Da den gamle bygningen var revet, ble det på trekanttomten mellom 1875 og 1881 oppført et byggverk i tre etasjer for det nye postvesenet. Arkitekt var Carl Schwatlo. Bygningen ble liggende på hjørnet av Oranienburgerstrasse og Tucholskystrasse (til 1951 kalt Artilleriestrasse). De gule murstensfasadene med røde og blå prydelementer, formstein-, gesims- og terakottaornamenter minner om italiensk tidligrenessanse. Hovedinngangen ligger i en monumental rundbuenisje som dekker hele hjørnefasaden. Over denne hever det seg en åttekantet tårnoppsats mellom to små kupler, en arkitektonisk henvisning til kuppelen på Neue Synagoge like ved, forøvrig ferdigstilt i 1866. På begge sider av hovedportalen finnes 12 barnefigurer med forskjellige postsymboler på ornamentbånd; disse symboliserer de forskjellige grener av postvesenet som en gang var samlet på dette stedet. En allegorisk figurgruppe var opprinnelig anbrakt på taket over portalen, men denne ble ødelagt under den andre verdenskrigen. Mellom vindusbuene i første etasje vises 25 (opprinnelig 26) portretter av ulike personer som fra antikken til 1800-tallet har tjent postvesenets utvikling. Postfuhramt ble sterkt skadet i den andre verdenskrigen. Den første mindre renovering begynte i 1973 og ble avsluttet i 1989. Bruken av bygningen. Den umiddelbare begrunnelse for å oppføre bygningen var et sterkt behov for å skaffe ordentlige staller til posthestene. Stallene ble bygget i to etasjer for tilsammen 250 hester. Da postkontoret ble modernistert i 1925 ble stallene revet. Postfuhramt ble endelig nedlagt som postkontor i 1973 men tjente for postvesenets formål helt frem til 1995. Senere er bygningen overdratt til O Berlin, en internasjonal fotoutstilling. Det Norske folks liv og historie gjennem tidene. Det Norske folks liv og historie gjennem tidene var Aschehougs andre store oversiktsverk over Norges historie. Verket består av 11 bind som ble utgitt fra 1929 til 1938. Wittenburg. Wittenburg er en by i distriktet Ludwigslust-Parchim i Mecklenburg-Vorpommern, Tyskland. Byen har en befolkning på ca. og et areal på ca. 46,25 km². Wittenburg må ikke forveksles med den mye større byen Wittenberg. Wittenburg har vært setet for amtet Wittenburg siden 1. januar 2004. Byen ligger i den vestlige delen av Mecklenburg-Vorpommern, ved den lille elven Motel. Områdene Helm, Klein Wolde, Wölzow og Ziggelmark er en del av Wittenburg. Corrigan (Texas). Corrigan er en by i Polk County i Texas. I 2000 hadde byen 1721 innbyggere. Charles Bonnet. Charles Bonnet (født 13. mars 1720, i Genève, død 20. mai 1793 i Genthod) var en sveitsisk naturforsker og filosof. Bonnet ble doctor juris i 1742, men viet seg også til naturvitenskapelige studier og ble samme år medlem av det franske vitenskapsakademiet og av «London Society». Han ble også medlem av det Kungliga Vetenskapsakademien i 1753. Han fokuserte på filosofi, spesielt religionsfilosofi og tok et rent empirisk standpunkt. I likhet med John Locke og Étienne Bonnot de Condillac utledet han alle forestillinger fra de sanselige fornemmelsene, som han anså oppstå gjennom hjernefiberenes oscillasjon. Sammenhengen mellom hjernen og sjelen forblir, i følge ham, for alltid en hemmelighet Chachapoyas (distrikt). Chachapoyas er et distrikt i provinsen Chachapoyas i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktene Huancas og Sonche i nord, til distriktet San Francisco de Daguas i øst, til distriktene Soloco og Levanto i sør og til provinsen Luya i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010101 og hovedstaden er Chachapoyas. Johann Daniel Titius. Johann Daniel Titius (født 2. januar 1729, død 11. desember 1796) var en tysk astronom og professor i Wittenberg. Han er mest kjent for å ha formulert Titius–Bodes lov. Asteroiden 1998 Titius og krateret Titius på månen har fått navn i hans ære. Med støtte i loven forutsa han også eksistensen av en planet mellom Mars og Jupiter på avstanden 2,8 AE fra solen. Det finnes ingen kjente planeter i det området, men det pekte helt enkelt ut asteroidebeltet, representert av asteroiden Ceres (nå en dvergplanet). Det var Johann Elert Bode som mente at det var Ceres som var den savnende planeten. Qiao Shi. Qiao Shi (forenklet kinesisk: 乔石, tradisjonell kinesisk: 喬石, pinyin: "Qiáo Shí", Wade-Giles: "Ch'iao Shih"; født i desember 1924 i Shanghai i Kina) er en kommunistisk kinesisk politiker. Han ble født som Jiang Zhitong (蒋志彤 / 蔣志彤, "Jiǎng Zhìtóng") av foreldre som stammet fra Dinghai i Zhejiang. Han skal være en fjern slektning av Chiang Kai-shek, og ble derfor utsatt for harde prøvelser under Kulturrevolusjonen. Han var en av de fremste kjennere av internasjonale forhold innen Det kinesiske kommunistparti og innehadde en rekke høye parti- og statsstyringsembeder. På et tidspunkt var han den tredje høyest rangerende i det kinesiske ledelseshierarki. Trass i spekulasjoner i Vesten kom han ikke opp i det aller høyeste lederverv. Det ble antatt at han etter Deng Xiaopings død i 1997 tapte en rivalisering om partilederskapet mot Jiang Zemin. Han måtte også overgi sitt presidentskap over Den Nasjonale Folkekongress til Li Peng, og trakk seg tilbake fra politikken i 1998. Nicolai Aas. Nicolai Aas (født 14. september 1993 i Lillesand) er en norsk fotballspiller som spiller for. Aas spilte for Lillesand IL på sine yngre dager, før han byttet til Birkenes IL. Etter en sesong gikk han til, hvor han fremdeles spiller. Aas fikk sjansen på Sørlandslaget til Fædrelandsvennen, et lag med talenter fra lokalområdet, i 2011 under Color Line Cup i Sørlandshallen, og året etter spilte han i samme turnering, men denne gang for. Debuten fikk han i første hjemmekamp i mot 15. april, der leverte han målgivende pasning og laget vant 3-1. Jenny Olsson. Jenny Karin Olsson (født 14. juli 1979 i Tumba, død 15. april i Östersund 2012) var en svensk langrennsløper, som konkurrerte for Åsarna IK. Hun deltok ved ett OL for Sverige, i vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Hun ble svensk mester på 5 og 15 km i 2003, og fikk femteplass på 15 km ved ski-VM samme år. Hennes beste verdenscupresultat var en femteplass på 10 km i Kuusamo i 2002. Hennes beste verdenscupsesong var 2002/2003, da hun kom på 24. plass totalt. Olsson sluttet å konkurrere sommeren 2006, etter flere tunge sesonger. Hennes siste konkurranse var SM-gull i stafett sammen Åsarna. I august 2005 fikk hun påvist kreft i tidlig stadium i brystet, og ble operert. Hun ble friskmeldt to måneder senere. Harald Hårfagres saga. a> fra ca 1330, innledningen til kapittel 15 i Harald Hårfagres saga a> forestilte seg ham. Illustrasjon til Heimskringla, 1899. Harald Hårfagres saga er den tredje av kongesagaene i Snorre Sturlasons Heimskringla, etter Ynglingesagaen og Halvdan Svartes saga. Snorres kongesagaer er skrevet på Island på 1220-tallet. Bakgrunn og kildemateriale. Islendingen Snorre var født i 1179 og hadde vært i Norge i to år fra 1218 til 1220. Han reiste på denne tida mye rundt i Norge og vi må anta at han skaffet seg mye kunnskap om norsk historie både fra muntlige og skriftlige kilder. Skrivekunsten i Norge hadde fram til kristendommen ble innført bestått av runeinnskrifter som var dårlig egnet for skriving i større format. Med innføringen av det latinske alfabetet og pergamentet rundt årtusenskiftet ga det seg etter hvert tekniske muligheter til skriving av historiske verk. Den første historieskriveren vi kjenner til i Norge er Theodoricus monachus (Tjodrek eller Tore munk) som skrev "Historien om de gamle norske kongene" på latin en gang mellom 1177 og 1188. I utlandet fantes det allerede et verk ved navn "Historia Norvegiae" av en ukjent forfatter sannsynligvis mellom 1160 og 1175. Rundt 1190 ble historiekrøniken Ågrip ("Ágrip af Nóregs konunga sögum") skrevet som den første kjente historien om Harald Hårfagre på norrønt mål. Forfatteren her er ukjent. Krøniken Fagrskinna ble skrevet rundt 1220 og regnes også for å være en verdifull kilde for Snorres saga om Harald. Etter at Snorre kom tilbake til Island i 1220 fullførte han sin Edda. Han gikk så i gang med å skrive Olav den helliges saga. Denne sagaen plasserte han så inn i sin historie om de norske kongene, Heimskringla. Sagaens innhold. Sagaen er inndelt i 44 kapitler. Den følger etter sagaen om hans far, Halvdan Svarte, og etterfølges av Håkon den godes saga – Haralds sønn. Sagaen innledes med at Harald tar over kongedømmet etter far sin 10 år gammel. Sannsynligvis hadde Halvdan sitt kongssete på Ringerike eller Hadeland, og kongedømmet omfattet deler av det indre østlandsområdet. Etter Halvdans død prøvde flere lokale småkonger å ta over riket hans, men Harald forsvarer det med hjelp av sin morbror Gudtorm. Sagaen forteller videre om Haralds frieri til kongsdatteren Gyda Eiriksdatter som nektet å gifte seg med en som var konge over et så lite rike. Hun gis dermed æren for å ha ansporet til Haralds samlingsverk. Snorre beretter videre om Haralds ferd til Trøndelag, hans seirer der, og hans videre ferd til Møre. Her siterer Snorre fra skalden Torbjørn Hornkløves dikt Glymdråpa. Litt senere i sagaen siteres også skalden Øyvind Skaldespiller. Fra kapittel 13 fortelles det om at Harald var tilbake i Viken etter å ha lagt under seg hele vestlandet. Han la nå under seg kongedømmet Vingulmark. Kapittel 16 og 17 forteller om Haralds kamper i Gøtaland (Sverige), før sagaen i kapittel 18 beretter om slaget i Hafrsfjord som ga Harald en definitiv posisjon som konge over hele Norge. Snorre forteller videre om at Harald fikk klippet håret sitt av Ragnvald mørejarl etter 10 år, og at han fikk navnet Hårfagre. Tidligere er tilnavnet Luva (den uflidde) nevnt av Hornkløves dikt om slaget i Hafrsfjord. Innvevd i sagaen er også historien om Snøfrid Svåsedatter, ei finnejente som hadde trollbundet kongen, og som han ifølge historien skal ha fått 4 sønner med. Blant disse var Torv-Einar (Einar jarl) og Halvdan Hålegg som omtales i Orknøyingenes saga som stridbare og ugreie karer. I kapittel 32 fortelles om Haralds ferd til Orknøyene. Videre fortelles om hans forhold til kong Adalstein av England og om sønnen Håkon, den senere Håkon den gode, som ble satt til oppfostring hos ham. I de siste kapitlene fortelles det om at Harald satte sin sønn Eirik Blodøks til å styre landet. Kong Eirik har ikke fått noen egen saga etter seg, men han omtales kort i denne sagaen og i den etterfølgende sagaen om halvbroren sin, Håkon den gode. Litterær stil. Når Heimskringla, med Harald Hårfagres saga, er blitt stående som noe av det ypperste i norrøn litteratur fra denne perioden så «skyldes det først og fremst at Snorre forener historisk kritikk og tenkning med genial fortellerkunst. Han komponerer omhyggelig, forbereder, skaper spenning, stigning og forventning, inntil avgjørelsen faller i en fortettet, dramatisk scene.» De andre kildene, som Ågrip og Fagrskinna, er kortfattede og nøkterne i formen, mens Snorre utbroderer og gir liv til handlingen og menneskene. Snorre viser en evne til å finne sammenhenger, motiver og årsaker. Han lar gjerne taler og samtaler krydre beretningen. Slike utsagn er selvsagt fri diktning, men de gir liv til fortellingen. Skriftlige overleveringer. Den eneste skriftlige kilden til Snorres kongesagaer fra middelalderen som er bevart er Codex Frisianus fra ca 1330. De andre nedtegnelsene gikk tapt i en biblioteksbrann i København i 1728. Jola Sigmond. Jola Sigmond, (Gyula Zsigmond) (født 2. september 1943 i Budapest, Ungarn). Han kom via Italia til Sverige som flyktning i 1967 og studerte til arkitekt på Universitet i Lund. Sigmond eier og er adm. dir. i IQ Art der han organiserer kurs i kreativitet og personlighetsutvikling. Han var tidligere leder for Mensa i Sverige, tidligere medlem i Svenske Arkitekters Riksförbund og Frimurerordnen. Hans intelligenskvotient IQ blir ofte oppgitt til 192. Dette er en omregning til en skala med standardavvik 24 fra den opprinnelige Stanford-Binet-testen med scoring som tilsvarte standardavvik 16 som han tok i oppveksten, der han fikk IQ 161. Dette tilsvarer i underkant av fire standardavvik fra normalen, som er IQ 100. Han sier selv at tall betyr ingenting, det viktige er hvordan man anvender sin intelligens, den er verdiløs om den ikke anvendes på en kreativ måte. Han er svært kritisk til skolesystemene, han har bl.a. kritisert skolesystemet i Sverige som han mener ikke tar vare på barnas intelligens, men hindrer barna i å bruke den slik at den forringes. Han selv har hatt mange jobber, grafiker, matematiker, discjockey, programmerer og arkitekt. Han bor i Montreux, Sveits. Hans partner heter Birgitta Widding (svensk psykolog), han har en datter og tre sønner med sin første kone. Jola Sigmond er kjent i Norge fordi han i en årrekke har laget IQ-oppgaver for Dagbladets Magasin. Han har i de senere årene fått oppmerksomhet i Norge også pga hans ubetingede støtte til Petter Amundsens oppdagelser i første folioen av William Shakespeares samlede verker. Han er grafiker og ekspert på 1600-tallets trykkekunst og er en betydelig ressursperson når det kommer til koder i trykkekunsten. Eiliv Jonsson. Eiliv Jonsson (død 1512 eller 1513) var biskop av Stavanger og medlem av riksrådet fra ca 1481 til sin død. Familie. Det er ulike oppfatninger av Eilf Jonsons familie, og det er ikke ført bevis for oppfatningene. Omkring 1508 ble det i Oslo satt opp et testament. Det er sterkt ødelagt. Utgiverne av Diplomatarium Norvegicum mente likevel at det kunne være testamentet til Eilif Jonson. Ludvig Daae og Anton Brøgger avviste imidlertid at det kunne være rett. Ingen av de personene en skulle forvente å finne i testamentet stemmer med det vi ellers vet om slekten til Eilif Jonson. Geografisk plassering. Vi vet ikke hvor Eilif ble født, men trolig er han fra Evje i Rygge, eller ikke langt derfra. 15.7.1512 Stavanger ga biskop Eilif (Jonson) Jon Eilifson og hans hustru Sigrid Endridsdatter og deres ekte barn sitt arvegods. Det var hele Evje og Evje gods i Rygge, med unntak av Rodestad i Råde. Trolig er det noe han har arvet. Det trenger likevel ikke bety at han noengang har bodd der. Fram til Eilif ble biskop. 25.5.1458 ble ”Elavus Johannis” innrullert ved Universitetet i Rostock. Det var trolig Eilif Jonson. Det har vært gjettet på han da var omkring 18-25 år gammel, som kan gi et fødselsår mellom 1433 og 1440. I 1475 er Eilif Jonson omtalt som mester Eilif. Han hadde da tatt magistergraden, ikke usannsynlig i Rostock. I perioden 1471 til 1480 eller 1481 var Eilif Jonson kannik på Hamar. Han var også sokneprest i Hov på Toten i 1470-årene. Biskop og riksråd. Vi vet ikke når Eilif Jonson ble utnevnt til biskop. Samtidig som han ble biskop ble han automatisk medlem av riksrådet. 27.10.1478 i Stavanger skrev biskop Alf Torgardson sitt testamente. Det er siste gang han omtales. Vi møter Eilif Jonson som riksråd første gang i 1481, som også er et tegn på at han da var biskop. Han opptales som biskop første gang i 1483. Han har blitt biskop tidligst i 1478 og senest i 1481. 9.5.1513 i Vatikanet utnevnte paven Hoskuld Hoskuldsson til ny biskop av Stavanger. Eilif Jonson må en da tro er død mellom 15.7.1512 og 9.5.1513. Sønnen Jon Eilifson. Han hadde en uekte sønn, Jon Eilivsson. Kampen veteranorkester. Kampen Veteranorkester ble stiftet 21. februar 1977, og henter sine medlemmer fortrinnsvis fra Kampen Janitsjarorkester. I motsetning til janitsjarorkesteret så marsjerer ikke veteranorkesteret, men spiller offentlig i relevante musikkoppdrag og har ikke samme ambisjonsnivå som Kampen Janitsjarorkester. Island Girl. «Island Girl» er en sang av den britiske sangeren Elton John, utgitt som den første single fra hans tiende album "Rock of the Westies" (1975). Sangen nådde førsteplass på Billboard Hot 100 og nummer fjorten på UK Singles Chart. Den ble sertifisert gull den 12. april 1975 og platina den 13. september 1995 av Recording Industry Association of America. B-siden av singlen «Sugar on the Floor» ble skrevet av Kiki Dee, som ville gå på duett med Elton ved en rekke anledninger, spesielt med singlen «Don't Go Breaking My Heart» fra 1976. Natt på Manhattan. Natt på Manhattan (originaltittel: "After Hours") er en amerikansk svart komedie fra 1985 skrevet av Joseph Minion og regissert av Martin Scorsese. Paul Hackett (Griffin Dunne), en New Yorker, opplever en rekke eventyr og farer i det han prøver å finne sin vei hjem fra SoHo. I rollene finner vi Griffin Dunne, Rosanna Arquette, Teri Garr, John Heard, Linda Fiorentino, Tommy Chong, Cheech Marin, Dick Miller og Bronson Pinchot. Prinsessen på erten. Prinsessen på erten er et eventyr av den danske forfatteren H.C. Andersen skrevet i 1835. Eventyret handler om en prins som så gjerne vil ha en prinsesse, men han vil forsikre seg om at der er en ordentlig prinsesse. Etter å ha lett lenge finner ikke prinsen en ordentlig prinsesse. Men en uværsdag dukker det opp en prinsesse på slottet, den gamle dronningen bestemmer seg for å sette denne prinsessen på en prøve og på soveværelset legger hun en ert på bunnen av sengen. Så tar hun tyve madrasser og legger dem over erten og så enda tyve edderduns dyner ovenpå madrassene. Den neste morgenen spør de henne hvordan hun har sovet. Da prinsessen sier at hun har sovet skrekkelig dårlig og at hun nesten ikke lukket et øye i løpet av hele natten er skjønner de at hun er en ordentlig prinsesse og prinsen tar henne til kone. Nanomotor. Nanomotorer er enheter på nanoskala som er i stand til å omsette energi i bevegelse. Dette er både utprøvd å tenkes utført gjennom ulike biologiske, molekylære og mekaniske modeller. De mekaniske motorene er gjerne bygget opp av menneskeskapte nanostrukturer, mens de biologiske består av elementer som finnes i naturen forøvrig. En nanomotor vil typisk kunne yte krefter i en størrelsesorden på noen få piconewton. Nanomotorer kan tenkes brukt innenfor medisin, robotikk, effektivisering av energikilder og en rekke andre spennende områder. I likhet med en del annen type nanoteknologi er dette nyvinninger som man kan se for seg brukt til svært viktige oppgaver i samfunnet. I fremtiden ser man også for seg nanomotorer som komponenter i større systemer, der nanomotoren i seg selv ikke er systemet. Historie. I likhet med de fleste forskningsområder relatert til nanoteknologi er motorer et veldig ferskt felt. I naturen har nanomotorer eksistert i millioner av år, men menneskets evne til å utforske disse knøttsmå motorene har fremtrådt i løpet av det siste århundret. Og konstruksjonen av slike motorer ble først et tema i 1999 da T. Ross Kelly og samarbeidspartnere ved Boston College konstruerte en kjemisk drevet molekylær nanomotor. Denne besto av triptycene og helicene og var i stand til å gjennomføre en 120 graders rotasjon. Da Alex Zettl og hans team fra UC Berkeley i 2003 bygget sin nanomotor var starten på de såkalte nanoelektromekaniske systemmotorer i gang. Noen konsepter og modeller har dukket opp siden da, som motorer drevet av termisk gradient og elektronvindmøllemotorer, som begge ble laget i 2008. Videre ble de første forsøkene på biologiske nanomotorer utviklet i løpet av 2000-tallet, med enkelte forsøk på å isolere motorikken i flagellene i E. Coli-bakterier. Bruksområder. Nanomotorer kan tenkes brukt i medisinsk sammenheng, deriblant til å levere legemidler til spesifikke deler av kroppen – der nanomotoren både kan fungere som transportmiddel og som pumpe ved selve målet. Et annet medisinsk felt er som energiforskyning til pacemakere, insulinpumper og andre medisinske enheter eller til å utpeke kreftceller og transportere gift til disse. Roterende nanomotorer kan brukes til å blande væsker i mikroflytende systemer eller som en mikrobølgeoscillatorer ved hurtige rotasjoner. I mikroflytende systemer ser man også for seg brukt små nanoplater til å registrere bevegelser i væsken. Tilsvarende ser man også for seg at ladede, oscillerende metallplater kan brukes som sendere av elektromagnetiske bølger. En nanomotor kalt elektronvindmølle regnes også som brukbar til oppgaven som bryter, ved at en spenningspuls fører til at et indre element i elektronvindmøllen begynner å rotere ved en bestemt vinkel. Det kanskje største og mest generelle feltet nanomotorer tenkes brukt er som drivkraft til ulike nanoroboter. Her er igjen bruksområdene omtrent like mange som til nanomotorer selv, men med større vekt på «selvstyrte» og intelligente systemer. Virkemåte. De ulike typene nanomotorer har naturlig nok en ganske ulik virkemåte. Biologiske og molekylære nanomotorer går over i hverandre med glidende overganger, hvor ofte de biologiske kan karakteriseres ved at de etterligner eller benytter seg av virkemåter som allerede finnes i celler og skapninger i naturen. Molekylære nanomotorer er i større grad knyttet opp mot rene molekylære og kjemiske prosesser, men henter ofte inspirasjon fra biologien i flere av startideene. Nanorør nanomotorer skiller seg noe ut fra biologiske- og molekylære nanomotorer. De er mye mer robuste og har et større arbeidsområde. Her er karbonnanorør med sine lønnsomme egenskaper, helt avgjørende. Nanorør nanomotorer. Nanorør nanomotor er en type nanomotor med karbonnanorør som hovedkomponent, som kan generere lineær eller rotasjonell bevegelse. I motsetning til biologiske nanomotorer som er designet for å jobbe i bestemte miljøer, er de menneskeskapte nanorør nanomotorene langt mer motstandsdyktige og kan fungere i diverse miljøer med varierende temperatur, pH, etc.. Mye av dette er takket være karbonnanorør, som med sine ulike fordelaktige egenskaper gjør seg til det meste attraktive materialet å basere slike motorer på. En nanorør nanomotor (NEMS), slik det for første gang ble konstruert, består av en gullplaterotor som roterer rundt aksen til et flervegget karbonnanorør, MWNT. Endene på MWNT hviler på en oksidert overflate av en silisium-brikke, som danner to elektroder i kontaktpunktene. Rotoren er omgitt av tre faste statorelektroder; to av dem i samme plan som silisiumoksid overflaten, mens en av dem ligger begravd under overflaten. Fire uavhengige spenningssignaler, ett til rotoren og tre til statorene, brukes videre til å kontrollere posisjon, fart og rotasjonsretning på rotorplaten. Spenningssignalene som sendes til rotoren og statorene er forskjellige, der rotorsignalet er et likestrømsignal, mens de tre andre er vekselstrømsignaler som er faseforskjøvet. Ved fortløpende påføring av asymmetriske statorspenninger kan platen da trekkes mot de forskjellige statorene og dermed utføre en fullstendig rotasjon. Hovedkomponenten i denne motoren er MWNT som fungerer som aksel for rotoren, i tillegg til å overføre de elektriske signalene. Aller viktigst er det likevel at den er kilden til rotasjonsfrihet på grunn av den lave friksjonen til MWNT. Nanorør nanomotorer av denne typen, er på rundt 500 nm tvers gjennom, der de roterende delene er mellom 100-300 nm lange. Karbonnanorøret som brukes som et slags aksel, er ikke mer enn 5-10 nm tykt. Andregenerasjons karbonnanorørbaserte nanomotorer, utnytter termisk gradient for å skape bevegelse. I slike motorer er to elektroder koblet sammen ved hjelp av et langt MWNT. En gullplate er koblet til et kortere og bredere mobilt nanorør og fungerer som last. Denne lasten kan da bevege seg fram og tilbake som følge av den termiske gradienten i det lengste karbonnanorøret, som igjen skapes av den strømmen som sendes gjennom den. På grunn av den termiske gradienten som eksisterer langs nanorøret vil det være en nettostrøm av fotoniske eksitasjoner som går fra varme regioner mot kjøligere områder. Disse eksitasjonene vil treffe og overføre bevegelsesmengde til det mobile elementet, og som konsekvens av det vil lasten bevege seg mot nærmeste elektrode. Denne prosessen kan sees på som det motsatte av varmetapet som oppstår i friksjon; når to objekter skyves mot hverandre vil noe av den kinetiske energien gå over til varme. I nanomotorer drevet av termisk gradient vil det derimot kollidere en netto strøm av fotoner med det mobile elementet i systemet, slik at noe av vibrasjonsenergien blir omdannet til kinetisk energi. Avhengig av karbonnanorørparet kan man skape en lineær bevegelse eller en rotasjonsbevegelse, eller en blanding av begge. Disse bevegelsene kontrolleres ved å sette forskjellige temperaturer på endene av det lange nanorøret, med en presisjon på mindre enn diameteren til et atom. Den høyeste hastigheten til en slik motor er målt til å være én mikrometer. En annen type nanorør nanomotor er den såkalte karbonnanorørvindmøllen, drevet av «elektronvind». Disse motorene består av en dobbelveggede karbonnanorør, der det ytterste røret er koblet til to eksterne elektroder mens det innerste og korteste røret står fritt til å bevege seg og rotere. Navnet elektronvindmøller kommer av at enheten er drevet av en likestrømsspenning mellom elektrodene som produserer en «vind» av elektroner. Når det går strøm, vil elektronstrømmen få en dreieimpuls som produserer en tangentiell kraft som gjør at det indre røret begynner å rotere. Kraften som produseres viser seg å være vesentlig høyere enn friksjonen mellom rørene, noen ganger med så mye som tre størrelsesordener. Avhengig av spenningen kan det roterende indre røret nå hastigheter på opptil 8000 meter per sekund. Biologiske nanomotorer. Fra biologien er det et stort potensial til både å finne inspirasjon og byggestener til nanomotorer. Først og fremst har naturen funnet en rekke måter å konstruere små motorer på for å utføre alt fra cellers bevegelse, energitransport, muskelsammentrekning og pumping av ulike stoffer gjennom cellemembraner. Et slikt eksempel er hydrolysen som ATPase gjennomfører i cellene, der den bruker ATP som energikilde til å pumpe ut hydrogenioner (protoner) av cellemembranen. Denne fungerer omtrentlig som en elektrisk rotasjonsmotor, der det sentrale proteinet, F0, fungerer som en rotor og styres av de elektrokjemiske reaksjonene med molekylets tre protonkanaler. Nanomotorer basert på ATPase har blitt konstruert og kjørt i kontinuerlig drift i flere timer med rent ATP som drivstoff og tenkes blant annet brukt til små kjemiske fabrikker, f.eks. i celler som kan produsere medisiner og slippe disse løs når store nok mengder er produsert. En annen nanomotor fra naturen som har vært til inspirasjon for flere forskere er flagellene som gjør en rekke bakterier i stand til å bevege seg fremover, og da spesielt flagellene til E. Coli-bakteriene. Disse flagellene forflytter bakteriecellen fremover ved en slags rotasjonsbevegelse og har i senere tid blitt vist å kunne kontrolleres ut fra eksterne stimuli på bakterien, slik som tilgang på næringstoffer eller mangel på sådan. Det eksepsjonelle ved flagellene er at de ikke er lengre enn rundt 45 nm og kan rotere ved høye frekvenser, opp mot 300 Hz. På mange måter minner flagellene om rotoren bakerst på en u-båt og flagellene er ikke større enn 5 % i forhold til selve bakteriecellen. Med en hastighet på rundt 30 til 60 mikrometer per sekund er dette en svært effektiv motor i forhold til størrelsen. Rotasjonsretningen til filamentet er styrt av kjemiske påvirkninger på baktericellens membran, altså hvilke molekyler den finner i nærheten. En rotasjon mot klokken vil lede bakterien fremover, mens en rotasjon med klokken vil få bakterien til å snu og bevege seg i en annen retning. En potensiell fremstilling av slike motorer har vært foreslått gjennom å først isolere proteinene som er ansvarlige for selve rotasjonen, for deretter å foredle dem og fremstille større mengder. Deretter ser man for seg at disse kan automonteres på en fast overflate som imiterer bakteriens cellemembran, for videre å teste motoren ut i praksis. Molekylære nanomotorer. Den typen molekylære nanomotorer som for første gang ble utviklet av T. Ross Kelly med samarbeidspartnere ved Boston College, er bygd opp av trebladet triptycenerotor som er koblet til en helicenemolekyl med en enkelbinding som fungerer som en aksel. Motoren er i stand til å utføre en enveis 120 graders rotasjon, hvor bevegelsen kan beskrives i fem trinn. Amingruppen på triptycene er først omgjort til en isocyanatgruppe, på grunn av tilværsen av et fosgenmolekyl, COCl2. Isocyanatgruppen vil bringes nærmere hydroksylgruppen, som følge av termisk rotasjon rundt den sentrale bindingen. Dette fører til reaksjon mellom disse to, og vi får dannet uretan. Denne tilstanden ligger nærmere rotasjonsenergi barrieren, slik at videre rotasjon krever små mengder termisk aktivisering. Helt til slutt blir uretan spaltet tilbake til amin og hydroksyl gruppe. Denne motoren er et molekyl som ved bruk av kjemisk energi aktiverer og induserer en rotasjonsbevegelse inne i selve molekylet. Den er dermed et godt eksempel på bruk av kjemisk energi til å skape bevegelse, men den har likevel noen svakheter. For det første er bevegelsen ikke spesielt rask, og viktigst av alt kan rotasjonsbevegelsen som er beskrevet over ikke gjentas og sekvensen kan ikke utføres flere ganger. Forsøk på å løse dette problemet og utvide systemet har dessverre ikke vært vellykket så langt og prosjektet har stort sett blitt skrinlagt. Men en utvikling i dette feltet kunne bidratt til en mye større forstålelse av kjemien og fysikken på nanoskala. Lysstyrte nanomotorer. En av de nyeste typene blant nanomotorer, er lysstyrte nanomotorer. Forskerne har i lang tid forsket på metoder, som gjør det mulig å omgjøre solenergien direkte til mekanisk energi, uten å måtte gå veien om konvertering til varme eller elektrisitet først. Et av de heteste forskningsfeltene innenfor nanomotorer er å nettopp få omformet solenergien direkte til mekanisk energi på nanoskala. I 2006 ble den første av denne typen nanomotor laget. Denne motoren ble konstruert med to separate molekylære komponenter; en «dummbbel»-formet komponent med en lengde på 6 nm og en ringkomponent med diameter på 1.3 nm. Ringkomponenten omringer den første komponenten og er fanget mellom proppene som befinner seg på hver ende av stanga, se figur. Det er to punkter på stanga som ringen foretrekker å omringe. Når det da absorberes sollys på en av proppene vil et elektron overføres til et av de to punktene, slik at ringen beveger seg over til det andre punktet. Ringen returnerer til den opprinnelige punktet etter at elektronet sendes tilbake til proppene, og syklusen kan starte på nytt. Bevegelsen utført av motoren er veldig rask og en full syklus utføres på mindre en tusendel av et sekund. Fremtidige muligheter og utfordringer. En hovedutfordring og fremtidig mulighet er å kunne integrere nanomotorene i større systemer. Dette kan for eksempel være mikroelektromekaniske systemer. I tillegg til de fremtidige mulighetene vi har til å bygge videre på de motorene vi allerede har klart å lage, har vi forsatt et stort forbedringspotensiale blant eksisterende menneskeskapte motorer. For selv om man har klart å påvise at nanomotorer kan bygges og er kontrollerbare, er de forsatt ikke i stand til å matche biologiske motorer og motorer på makroskala – blant annet med tanke på effektivitet. Psycho III. Psycho III er en grøsser fra 1986. Det er den andre oppfølgeren til Alfred Hitchcocks Psycho. På rollelisten finner vi Anthony Perkins (som også regisserte filmen), Diana Scarwid, Jeff Fahey og Roberta Maxwell. Manuset er skrevet av Charles Edward Pogue. Den opprinnelige elektroniske musikken er komponert og fremført av Carter Burwell i et av hans tidligste prosjekter. Filmen var en økonomisk fiasko, og den laveste innbringende filmen i Psycho-franchisen. Den ble etterfulgt av. Tidfall. Tidfall er et black metal-band fra Løten i Norge. Kyla Cole. Kyla Cole (født Martina Jacová den 10. november 1978 i Prešov) er en slovakisk nakenmodell som blant annet har vært modell i nakenbladet Penthouse. Hun startet modellkarrieren i 1999. Asunción (distrikt i Chachapoyas). Asunción er et distrikt i provinsen Chachapoyas i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til provinsen Bongará i nord, til distriktet Quinjalca i øst, til distriktet Olleros i sør og til distriktet Chiliquín i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010102 og hovedstaden er Asunción. Distriktet ble opprettet den 3. november 1933. David Sanger. David John Sanger (født 17. april 1947 – død 28. mai 2010) var en engelsk konsertorganist, professor og president for Royal College of Organists. Han var bosatt i det tidligere kapellet Old Wesleyan Chapel som ligger i Embleton, nær Cockermouth i Cumbria. Hjemmet hans huset også et Bevington-orgel. Sanger var ungkar. David Sanger fikk sin utdannelse ved Eltham College og Royal Academy of Music. Blant lærerne hans var Susi Jeans, Marie-Claire Alain og Anton Heiller. Karrieren som utøvende kunstner begynte med førsteplass i to internasjonale konkurranser, i 1969 vant han St Albans i England og i 1972 tok Sanger førsteplassen under konkurransen i Kiel i Tyskland. Etter dette reiste han på turné og ga solorecitals. Diskografien hans spenner over flere århundrers musikk, og inkluderer Francks komplette orgelverker, Louis Viernes komplette orgelsymfonier, og verker av Liszt og Lefébure-Wély. Sanger spilte også inn alle Bachs orgelverk for Meridian Records. Opptredenene hans bragte ham til mange land, Tyskland, Danmark, Sverige, Norge, Finland, Belgia, Holland, Østerrike, Italia, Frankrike, Russland, Island, USA, Mexico og Sørkorea, ikke medregnet alle recitals på de britiske øyene. De mest kjente er trolig under BBC Proms i Royal Albert Hall, og videre for eksempel Royal Festival Hall, City of London Festival, Bath Festival. «Master Class» ble avholdt blant annet i København, Stockholm og Oslo, og han var «rektor» for kirkemusikkseminaret i Bergen i 14 år. Han spilte jevnlig orgelduett-konserter sammen med Hans Fagius fra Sverige. Innspillinger. I løpet av karrieren spilte han inn mer enn 20 CDer. Sangers første orgelinnspilling var verk av J. S. Bach og César Franck som ble tatt opp i München og utgitt på Polydors «DG Début Series». Han spilte inn César Francks komplette orgelverker i Katarina kyrka i Stockholm (før den brant) for BIS. Opptakene av Louis Viernes seks orgelsymfonier som ble utgitt på Meridian recordings ble godt mottatt, og han var nær ved å avslutte opptakene av alle Bachs verk for orgel. De nyeste opptakene av Bach-komposisjoner ble gjort i Garnisonskirken i København på det nybygde, men historisk korrekte, Carsten Lund-orgelet. For Meridian spilte han inn flere mindre stykker av Lefébure-Wély på det nybygde Cavaillé-Coll-type orgelet i Exeter College i Oxford. Han hadde selv vært konsulent ved byggingen av det. Andre konsulentprosjekter omfattet nye, gjenoppbygde eller restaurerte orgler, som for eksempel i Bromley Parish Church, Haileybury School, St Cuthberts i Edinburgh, Usher Hall i Edinburgh, katedralen i Sheffield, Trinity Hall i Cambridge, Strathclyde University og katedralen i Leeds. Arbeid som lærer. Ved siden av arbeidet som utøvende kunstner var Sanger også lærer og professor i orgel ved Royal Academy of Music i London, og ledet instituttet for orgel i årene 1987-1989. Fra 1989 til 1997 var han tilforordnet professor ved RAM. Sanger var gjesteprofessor ved Det Kongelige Danske Musikkonservatorium i København i to år, og en gjeste-lærer på orgelstudiet ved Royal Northern College of Music, Birmingham Conservatoire, og underviste i orgelspill ved universitetene i Oxford og Cambridge. Ved Birmingham Conservatoire var Sanger Consultant Tutor. Mange av hans elever oppnådde gode resultater i internasjonale konkurranser, og to av dem vant «Calgary International Organ Competition». Jurymedlem ved konkurranser. Sanger var jurymedlem ved mange internasjonale orgelkonkurranser, som for eksempel St Alban's, Paisley, Speyer, Biarritz, Alkmaar, Odense Nűrnberg og Lucerne. Han ble utnevnt til Fellow ved Royal Academy of Music i 1985. President for Royal College of Organists. I oktober 2008 ble Sanger valgt til president for Royal College of Organists, en organisasjon han hadde vært medlem av siden han var 15 år gammel. Han trakk seg en uke før han døde, 28. mai 2010. Anklager om usømmelig oppførsel og død. 25. mai 2010 møtte Sanger i retten og ble der anklaget for å ha oppført seg (grovt) usømmelig overfor en gutt under 16 år åtte ganger. Dette skal ha funnet sted på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet. Sanger avviste alle anklager og ble løslatt i påvente av videre rettssak. 28. mai 2010 kunngjorde politiet at Sanger hadde blitt funnet død i sitt hjem i Embleton, nær Cockermouth i Cumbria. Etter funnet av Sangers lik uttalte politiet at de ikke søkte etter noen andre i sammenheng med dødsfallet. 1. juni 2010 ble et likskue innledet. I januar 2011 ble likskuet avsluttet med uttalelsen at dødsårsaken var asfyksi forårsaket av en plastpose og et tau og at Sanger hadde begått selvmord. Sangers bror Peter uttalte at David Sanger sterkt hadde avvist alle anklager og hadde vært meget opptatt av å renvaske seg, men hadde blitt «drevet til selvmord av traumet som summen av alle hendelsene i hans siste uke hadde påført ham» (engelsk: «driven to suicide by the cumulative trauma of the events of his final week.») Balsas (distrikt). Balsas er et distrikt i provinsen Chachapoyas i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til provinsen Luya i nord, til distriktet Leymebamba i øst, til distriktet Chuquibamba i sør og til regionen Cajamarca i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010103 og hovedstaden er Balsas. Cheto (distrikt). Cheto er et distrikt i provinsen Chachapoyas i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktet Molinopampa i nord, til provinsen Rodríguez de Mendoza i sørøst og til distriktet Soloco i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010104 og hovedstaden er Cheto. Distriktet ble opprettet den 9. januar 1953. Staatliche Hochschule für Musik und Darstellende Kunst Stuttgart. Staatliche Hochschule für Musik und Darstellende Kunst Stuttgart er en høyskole for musikere og utøvende kunstnere i Stuttgart, (Baden-Württemberg), Tyskland. Høyskolen ble grunnlagt i 1857 som kongeriket Württembergs konservatorium, og er dermed en av Tysklands eldste i sitt slag. Bibliotek. Universitetsbiblioteket telte i 2007 18.000 bøker, 80.000 noter og 9.000 opptak. Asunción (Chachapoyas). Asunción er en by i provinsen Chachapoyas i Amazonas i det nordvestlige Peru, og er hovedstaden for distriktet Asunción. Byen ligger om lag 2 820 moh. og har 162 innbyggere (2012). Bloglovin. Bloglovin' er en internasjonal nettside som gjør det lett å følge favorittbloggene sine ved at man får påminnelse hver gang det kommer en ny oppdatering. Pr. april 2012 har den mest populære bloggeren på Bloglovin' over 150.000 følgere. For bloggere er dette også en veldig populær måte å markedsføre seg på ved å nå ut til nye lesere Raytracing. I datagenerert grafikk er ray tracing en teknikk for å generere et bilde ved å spore lys igjennom piksler på skjermen og simulere dens møte med virtuelle objekter. Teknikken kan produsere veldig realistiske bilder, vanligvis bedre enn typiske metoder for rendrering, men koster mer tid. Derfor er raytracing best for programmvare hvor ting kan rendrere sakte. Det brukes enda i ting som rendrerer i sanntid, som som Demoer, hvor det brukes for å gi bedre visuelle effekter. Raytracing kan simulere veldig mange optiske effekter, sånn som refleksjon og refraksjon. Strephonota. "Strephonota" er en artsrik slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger med to stjerter på bakvingen, den forrerste ganske kort, den bakerste lengre. Oversiden er skinnende blå med brunlige ytterkanter. Hannen er skarpere i fargene og har gjerne en oval, oransje og mørkbrun flekk i forvingen. Undersiden er lysgrå med en hvit stripe langs ytterkanten og en eller to oransje flekker ved bakvingens bakhjørne. Utbredelse. Disse artene lever i Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico i nord til Rio Grande do Sul og Argentina i sør. Jonathan Williams (hornist). Jonathan Williams (født 1957) er en engelsk hornist, som nå bor i Fossa, nær L'Aquila i Italia. Han lever som frilansmusiker, men er også involvert i orkesteret Orchestra Città Aperta, som han var med på å grunnlegge. Jonathan Williams ble født i England og studerte hos Sydney Coulston ved Royal Northern College of Music i Manchester. I 1982 ble han med i Chamber Orchestra of Europe som solohornist. Sammen med Gaudier-ensemblet har han spilt inn mange av de mest sentrale kammermusikkverk som inkluderer horn. Han har også vært alternerende solohornist i BBC Symphony Orchestra. I 1986 spilte han inn Mozarts 4 hornkonserter, akkompagnert av Chamber Orchestra of Europe. For tiden er Williams også aktiv i Norge, hvor han er kunstnerisk leder for MiN-ensemblet. Little Child. «Little Child» er en sang skrevet av McCartney som ble fremført og utgitt med The Beatles. Det var først meningen at Ringo Starr skulle synge den, men «I Wanna Be Your Man» ble valgt ut til ham i stedet. Sangen ble først utgitt 22. november 1963 på gruppens andre britiske album "With The Beatles". I USA ble den utgitt 20. januar 1964 på albumet "Meet The Beatles". Bakgrunn. I 1980 sa John Lennon at «Little Child» muligens var en sang de opprinnelig skulle la en annen artist synge, og at kandidatens muligens var trommeslager Ringo Starr. I 1997 beskrev Paul McCartney «Little Child» som en «sang som skulle fylle vårt neste album». Han innrømmet at de stjal strofen «I'm so sad and lonely» i fra «Whistle My Love» som ble utgitt av den britiske artisten og skuepilleren Elton Hayes (og også inkludert i Walt Disney filmen "Robin Hood"). Samme strofe forekommer også i Act Naturally som The Beatles lagde en coverversjon av til albumet "Help!". Innspilling. De spilte inn to tagninger 11. september 1963; tagning 3 – 18 ble spilt inn dagen etter, mens tagning 19 – 21 ble festet til teip 3. oktober. Produsent George Martin valgte å klippe sammen deler fra tagning 15 og 18. Man hører tydelig disse koblingspunktene før og etter instrumentalpartiet dersom man spiller stereo-versjonen. The Beatles benyttet ikke firesporsopptager før 17. oktober 1963. Med andre ord ble «Little Child» innspilt på tosporsopptager. Det som var vanlig for produsent George Martin per 1963, var å spille inn instrumentene på første spor og vokal på spor to. Dersom det var behov for mer pålegg, ble opptaket spilt inn til en ny innspillingsteip via en overføringkabel samtidig som det nye pålegg av instrumenter og/eller vokal pågikk. Ulempen med dette kontra senere innspillings-metoder med flere spor på teipen, var at lyden ble en smule forringet i sin kvalitet. Den ferdige utgaven av «Little Child» skal vissnok ha gjennomgått tre slike pålegg. På første opptak av «Little Child» er det derfor trolig at Lennons munnspill, McCartneys bass og Ringo Starrs trommer ble innspilt. Hvorvidt George Harrison bidro med gitar, er usikkert siden gitar ikke høres (grunnet for mye pålegg som eventuelt «druknet» gitaren). Deretter spilte McCartney inn piano samtidig som Lennon la på vokal (noe han gjorde minst en gang til). På albumomslaget til With The Beatles står det at Lennon og McCartney synger. Dette stemmer forsåvidt, men det er mest Lennons stemme som høres uansett. McCartneys stemme høres i avslutningspartiet hvor han synger et av «oh yea-ea-eah»-innslagene (der hvor vokalen går høyest i toneleie). For både Lennon og McCartney var det vanlig praksis å starte et instrumentalparti på en rockesang med et hyl eller vræl a la Little Richard. I dette tilfelle vræler først Lennon «woooooow» hvorpå McCartney gir fra seg et lavere «yeah» rett i etterkant. På stereo-versjonen høres Lennon stemme synge «so come on, come on, come on» to ganger i samme høyttaler som grunnkompet. Felles for disse gangene er at munnspillet ikke høres. Derfor er det trolig at Lennon sang disse strofene som en slags «guide»-vokal mens grunnkompet ble innspilt. «Little Child» ble aldri spilt av The Beatles offentlig i konsertsammenheng. Harald Gullichsen (1920). Harald Gullichsen (født 8. oktober 1920, død 9. april 2012 i Fredrikstad) var førsteamanuensis ved Romansk institutt, Universitetet i Oslo, fra 1966 til han gikk av med pensjon i 1989. Før dette var han lektor ved Handelsgymnaset i Fredrikstad fra 1948. Gullichsen ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull i 2006. Werewere Liking. Werewere Liking (født 1. mai 1950) er en kamerunesisk forfatter av bøker og skuespill og skuespiller basert i Abidjan i Elfenbenskkysten. Hun etablerte teatertruppen «Ki-Yi Mbock» i 1980 og «Ki-Yi landsbyen» for kunstnerisk utdannelse for unge i 1985. Hennes fremførelser inkluderer musikk og ritualer, og bruker ofte marionetter. Detter er i samsvar med Werewere Likings panafriske estetiske, lyriske språk og nyoppfinnelser av ritualer og hennes bruk av avant-garde teknikker Romanen "Elle sera de jaspe et de corail" er en sangroman som blir fortalt av en "misovire" (en post-kjønn-skapning) som skriver en dagbok med ni temaer. Hun fikk en Prince Claus Award i 2000 for hennes enestående og suksessfulle bidrag til kultur og samfunn og Noma-prisen i 2005 for boken "La mémoire amputée". Hedevig Lund. Hedevig Lund (Hedevig Thorine Christine Erichsen Lund) (født 11. juni 1824, død 16. mars 1888) var en norsk maler. Hun var datter av eieren til Semb gård i Borre i Vestfold; statsråd og marineminister Ole Wilhelm Erichsen og Abel Marie f. Isaachsen. Lund er særlig kjent for sine portretter og har utført flere bestillingsverk til Eidsvollbygningens galleri over medlemmer av Riksforsamlingen. Hun malte også landskaper, som for eksempel «Landskapsstudie Borrevannet» som tilhører Nasjonalgalleriet. Hun giftet seg med offiseren, forfatteren og maleren Bernt Lund i 1847. Sammen malte de altertavlen «Jesus i Getsemane» som i dag er i Stokken kirke. Bernt Lund. Bernt Lund (født 14. juli 1812 i Våler i Solør, død 30. oktober 1885 i Christiania) var en norsk offiser, veiingeniør, kunstmaler og forfatter. I ettertid er han særlig kjent som forfatter av diktet om Trysil-Knut. Han er også representert i Christian Tønsbergs verk Norge fremstillet i Tegninger. Bernt Lund var gift med Hedevig Lund. Raycasting. Raycasting er en metode for å løse et antall problemer innen datagrafikk. Teknikken gjør det mulig å finne ut hvilke virtuelle objekter i en scene befinner seg innenfor en stråle som sendes ut fra et punkt, vanligvis kamerapunktet. Teknikken ble først beskrevet av Scott Roth i en tekst fra 1982 som beskrev en metode for å rendrere CSG-modeller. Bruk. Selv om raycasting og raytracing ofte ble brukt om hverandre i tidlig datalitteratur, forsøker mer nylig bruk å skille mellom de to. Distinksjonen er så enkel som at raycasting aldri sporer sekundære stråler, mens raytracing kan gjøre dette. Konsept. Raycasting er ikke synonymt med raytracing, men kan tenkes som en forenklet og mye raskere versjon av raytracing algoritmen. Begge benyttes innenfor datagrafikk for å rendrere tredimensjonelle scener til todimensjonelle bilder ved å følge lysstråler fra et virtuelt øye til en lyskilde. Raycasting regner ikke ut hvilken retning en lysstråle vil kunne ta etter å ha truffet en overflate på sin vei fra øyet til en lyskilde. Dette gjør det umulig å kunne rendrere refleksjoner, refraksjon, eller naturlige skygger, men alle disse elementene kan til en viss grad 'jukses' frem ved hjelp av kreativ bruk av teksturer eller andre metoder. Den raske beregningen gjorde at raycasting var en hendig rendreringsmåte i tidlige 3D spill. I naturen sender en lyskilde ut en stråle av lys som beveger seg til den treffer en overflate. En kan tenke på denne strålen som en strøm av fotoner som beveger seg langs samme bane. Idet strålen treffer overflaten, kan en kombinasjon av tre ting skje; refleksjon, absorbsjon eller refraksjon. Overflaten kan reflektere alt eller deler av lysstrålen, i en eller flere retninger. Den kan også absorbere deler av lyset, noe som fører til en reduksjon i intensiteten til det reflekterte (eller refraksjonerte) lyset. Hvis overflaten er helt eller delvis gjennomsiktig, kan den også refraksjonere en del av lyset inn i seg selv, samtidig som noe (eller hele) lysspekteret kan bli absorbert, noe som muligens endrer fargen til lyset. Av kombinasjonen refraksjon, absorbsjon og refleksjon må hele lysmengden medregnes, og ikke mer. En overflate kan for eksempel ikke reflektere 66% av en lysstråle samtidig som den refraksjonerer 50%, siden de to andelene ville bli 116%. Fra dette punktet kan de reflekterte eller refraksjonerte strålen treffe andre overflater, hvor beregningen gjentas. Noen av disse strålene vil til slutt nå øyet, noe som gjør det mulig for oss å se bildet. Å simulere denne prosessen fullt ut i en datamaskin kan betegnes som svært bortkastet, siden bare en liten mengde av lyset som faller på en scene vil faktisk nå øyet. Den første raycasting (i motsetning til raytracing) algoritmen brukt for rendrering ble presentert av Arthur Appel i 1968. Ideen bak raycasting er å sende ut stråler fra øyet, en stråle per piksel, og finne det nærmeste objektet som blokkerer den strålens bane. Dette blir da objektet øyet normalt ser igjennom den pikselen. Ved hjelp av materialet og effekten av lyskiler i scenen, kan denne algoritmen regne ut skyggeleggingen av dette objektet. Det forenklede resonnementet er at hvis et objekt er vendt mot et lys, vil det lyset nå objektets overflate, og ikke bli blokkert eller ligge i skygge. En viktig fordel raycasting ga ovenfor eldre Scanline algoritmer er dens evne til å kunne håndtere ikke-planare overflater, slik som koner og sfærer. Hvis en matematisk overflate kan bli truffet av en stråle, kan den rendreres ved hjelp av raycasting. Komplekse objekter kan skapes med modelleringsteknikker, og rendreres på en enkel måte. Erik Tveten. Erik Tveten, født 5. august 1972 i Oslo, er en norsk tidligere ishockey-spiller. Han kom fra Furuset Ishockey til Vålerenga Ishockey, der han spilte mer enn 400 kamper for laget, og vant med dem seks Norgesmesterskap i årene mellom 1993 og 2001. Han har også spilt kamper for det norske landslaget, og deltok i VM i 1995 og 1997. Tveten er nå bosatt i Gjøvik, der han var aktiv for Gjøvik Hockey fra sesongen 2001/2002 til og med sesongen 2006/2007. Etter at han la opp har han bidratt på trenersiden. Han er av mange kjent under tilnavnet «Mester Erik». Tveten var, ifølge siden eurohockey.net 184 cm høy, og hadde en matchvekt på 86 kg. Han spilte hovedsaklig høyre ving, og var kjent som links-skytter. Polaråret 1928. Litteratur. * Amarillo. Amarillo er fylkesete i Potter County i Texas og delstatens 14. største by målt etter antall innbyggere. Den ligger i den nordvestlige delen i staten, i det såkalte Texas Panhandle. Deler av byen ligger i Randall County. I 2010 hadde byen 190 695 innbyggere. Byen ble grunnlagt i 1887. Amarillo er blant annet kjent for sin kvegavl og kjøttdindustri og heliumfremstilling. Den berømte veien Route 66 går gjennom byen. I utkanten av Amarillo ligger Cadillac Ranch. Hareid Group. Hareid Group er et norsk industrikonsern som i hovedsak jobber innenfor fagområdet elektro. Konsernet har bred kompetanse innenfor segmentene maritim, bygg og industri, produkt og design, samt handel. I tillegg har konsernet betydelig aktivitet innen finans og eiendom. Hareid Group består av 11 selskaper med 340 ansatte. Hareid Elektriske AS ble etablert i 1950 av Steinar Teigene og har frem til i dag utviklet seg til å bli et konsern bestående av ledende bedrifter innenfor konsernets virksomhetsområder. Selskapene i Hareid Group er samlet under eierselskapene Bjåstadbakken AS, Jasimo AS og 20 % som er eid av de ansatte. Datterselskapene til er, Hareid Elektriske Teknikk AS, HG Marine Electronics AS, HG Elektro AS, Hareid Elektriske Handel AS, Mylnå AS, HG Support AS, Harwest Elektro AS og. Konsernsjef er Ronald Dyrhol. Hovedkontoret er på Hareid, Norge. Intet sett, intet hørt. See No Evil, Hear No Evil er en amerikansk komedie fra 1989 regissert av Arthur Hiller og produsert av Marvin Worth for TriStar Pictures. Den inneholder stjerner som Richard Pryor som en blind mann og Gene Wilder som en døv mann som jobber sammen for å hindre en trio av morderiske tyver. I andre roller finner vi Kevin Spacey, Joan Severance og Anthony Zerbe. Another You. Another You er en amerikansk komedie fra 1991. Det var den siste filmen som sammenkoblet Richard Pryor og Gene Wilder. Co-stars inkluderer Mercedes Ruehl og Vanessa Williams og Kevin Pollak. Lubbock. Lubbock er en by og fylkessete i Lubbock County i Texas. Byen ligger i den nordvestre delen av staten, i en region som er historisk kjent som Llano Estacado. I 2010 hadde Lubbock 229 573 innbyggere, noe som gjør den til den 87. mest folkerike byen i USA og den 11. mest folkerike i Texas. Byen er økonomisk senter for "Lubbock metropolitan area", som i 2009 hadde en beregnet folkemengde på 276 659. Det ligger tre univeristeter i Lubbock: Lubbock Christian University, Texas Tech University og Texas Tech University Health Sciences Center. Lubbocks kallenavn er «Hub City», noe som relaterer til byen som knutepunkt (hub) for økonomi, utdanning og helsevesen i regionen som kalles South Plains. Regionen er verdens største sammenhengende område med bomullsdyrking og er sterkt avhengig av irrigasjonsvann fra Ogallala Aquifer. Groupe de recherche et improvisation musicales. Groupe de recherche et improvisation musicales (GRIM) er en konsertscene i og et kulturhus i Marseille. Huset bruktes som kombinert studio og konsertlokale. GRIM rommer produksjons- og visningslokaler for musikk fra et bredt spekter av kunstarter. I tillegg har GRIM egen flerbrukssal, kafè, musikkstudioer. Siden 1978 har GRIM arrangert konserter. Konserter har blitt arrangert på totalt 2 ulike scener med varierende størelse. Det har bibliotek, kontorer og kafé i første etasje, saler i andre etasje. Irritabel tarm. Samlebetegnelse for irritabel tykktarm, nervøs mage eller andre udiagnostiserte plager fra fordøyelseskanalen. Det er ikke en sykdom, men et syndrom. På engelsk kald Irritable bowel syndrome (IBS). Man regner med at omkring 10% av befolkningen har denne tilstanden, men det finnes ikke eksakte tall da mange ikke oppsøker lege. Den hellige Ånds kirke. Den Hellige Ånds kirke er en katolsk kirke som befinner seg i Jonas Lies gt 7 i Mosjøen på Helgeland i Nordland fylke. Kirken ble vigslet den 5. oktober 1997. Kirken er underlagt Tromsø katolske stift. Opprinnelig var den underlagt St. Eystein menighet, med sete i Bodø. Den 5. oktober 2003 ble den sete for Den hellige ånds menighet. Vegen. Vegen er en CD av Kim André Rysstad utgitt på Heilo / Grappa i 2011 med medvirkning av Anders Engen, Knut Reiersrud og Trym Bjønnes. Den regnes til folkemusikksjangeren. La Flèche Wallonne 2012. La Flèche Wallonne 2012 var den 76. utgaven av sykkelrittet La Flèche Wallonne. Det ble arrangert 18. april 2012. Så vidunderleg. "Så vidunderleg" er en sang med tekst og musikk av Elin Nygård, som ble fremført av Kim André Rysstad under den første delfinalen i de norske forrundene av Melodi Grand Prix 2012 på Ørland, 21. januar 2012. Sangen gikk ikke videre til finalen. Sogn gruve. Sogn gruve er en tidligere gruve ved Sognsvann i Oslo. Gruvedrift begynte i området mellom Vettakollen og Sognsvann, da prost Morten Krabbe i 1540 oppdaget at det var jernmalm (magnetitt) i området. Gruvene ble gravd ut bl. a. ved hjelp av fyrsetting, en metode som gjenspeiles i gruvens hvelvede tak. Ved fyrsetting varmes steinen opp til den blir sprø og ettergivende. Denne praksisen fortsatte fram til 1800-tallet, da man i større grad begynte med mer effektiv kruttsprengning. Gruvedriften fortsatte til 1854. Gruveanlegget er i god stand, i forhold til mange andre byggverk fra denne tiden. Igjen står selve gruven, et platå som ble brukt til hestevandring, noen mindre hus, samt enkelte stenfundamenter og mur. Beverly Hills Cop III. Beverly Hills Cop III er en action-komedie fra 1994 med Eddie Murphy og regissert av John Landis, som tidligere hadde jobbet med Murphy på Trading Places og Coming to America. Det er den tredje filmen i Beverly Hills Cop-serien. Murphy er tilbake som Detroit purk Axel Foley, som igjen returnerer til Beverly Hills, California for å stoppe en gjeng falskmyntnere, ansvarlig for drapet på sjefen sin. Foley teamer opp med sin venn, Beverly Hills detektiv Billy Rosewood (Judge Reinhold) og hans etterforskning fører ham til en fornøyelsespark kalt Wonder World. Filmen har en rekke gjesteopptredener av kjente film personligheter inkludert Robert B. Sherman, Arthur Hiller, John Singleton, Joe Dante, spesial effekt legenden Ray Harryhausen, og George Lucas som en misfornøyd attraksjons turist. Beverly Hills Cop III ble utgitt 25. mai 1994 og spilte US $ 42 millioner i USA, og over $ 77 mill. kroner i det utenlandske billettkontoret. Filmen ble vurdert av kritikere og riktignok av Murphy selv som den mest skuffende filmen i serien. Rampage. "Rampage" er en film fra 1987 regissert av William Friedkin. Den ble filmet i Stockton, California i 1986 og fikk landsdekkende amerikansk utgivelse i 1992. Charles Reece (Alex McArthur) er en seriemorder som begår en rekke brutale lemlestelser-drap for å drikke blod som følge av paranoide vrangforestillinger. Reece er snart fanget. Mesteparten av filmen dreier seg om rettssaken og aktor forsøker å få Reece funnet tilregnelig og gitt dødsstraff. Forsvarsadvokater, i mellomtiden, hevder at tiltalte ikke er skyldig på grunn av sinnssykdom. Aktor, Anthony Fraser (Michael Biehn), tidligere mot dødsstraff, mens nå søker en slik straff for Reece's brutale forbrytelser etter å ha møtt offerets sørgende familie. Til slutt blir Reece funnet tilregnelig og gitt dødsstraff, men Fraser's interne debatt om dødsstraff gjengis akademisk når Reece er funnet å være sinnssyk av en skanning av hjernen hans for mental sykdom. Mamadou Tandja. Mamadou Tandja (født 1938 i Maïné-Soroa, Niger, Fransk Vest-Afrika) er en nigersk offiser og politiker for Mouvement National pour la Société du Développement-Nassara som tjente som landets president fra 1999 til 2010. Han var partileder fra 1991 til 1999, og stilte som MNSDs presidentkandidat i 1993 og 1996, men tapte disse valgene, før han vant valget i 1999. Mens han var Nigers president, tjente han også som Den vestafrikanske økonomiske og monetære unions forman fra 2005 til 2007. Mamadou er blandet fulani og kanuri, og er dermed Nigers første president som ikke var entisk hausa eller djerma. Etter en grunnlovskrise i 2009, forårsaket av Mamadous forsøk på å holde stillingen lengre enn grunnloven tillot, ble han styrtet i et statskupp i 2010. Penaincisalia. "Penaincisalia" er en artsrik slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Små til middelsstore stjertvinger uten stjerter eller med én bred stjert på bakvingene. Oversiden er skinnende blå eller blåfiolett, undersiden av forvingen er gulaktig til rødbrun, av bakvingen grå- eller brunspraglete. Utbredelse. Disse artene lever i Mellom- og Sør-Amerika. Ulrik Berglann. Ulrik Reinaldo Berglann (født 31. mai 1992) er en norsk fotballspiller som spiller for Glimt. Han fikk sin debut for Glimt borte mot Kongsvinger. De tapte kampen 2-0. De Tøffeste Gutta. De Tøffeste Gutta er en norsk spillefilm fra 2012. Filmen er under planlegging av filmregissør Christian Lo og fotograf Bjørn Ståle Bratberg. Handlingen bygger på barneboka "De tøffeste gutta" skrevet av Arne Svingen og utgitt første gang i 2003. Hovedperson er Modulf som mobbes på skolen. Chiliquín (distrikt). Chiliquín er et distrikt i provinsen Chachapoyas i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktet Asunción i nordøst, til distriktet Quinjalca i øst, til distriktet Sonche i sørøst og til provinsen Bongará i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010105 og hovedstaden er Chiliquín. Distriktet ble opprettet den 5. mai 1920. Byskogen skole (Larvik). Byskogen skole er en barneskole nær sentrum i Larvik. Hedrum ungdomsskole. Hedrum ungdomsskole er en ungdomsskole 2 km fra Larvik sentrum i Larvik kommune. Frøy skole. Frøy skole er en barne- og ungdomsskole på Frostvedt/Hovland i Larvik. Frostvedt skole. Frostvedt skole er en barneskole på Frostvedt i Larvik. Den er nabo til Frøy skole, og de to skolene deler gymsal og svømmehall. Lamprospilus. "Lamprospilus" er en artsrik slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Små stjertvinger (vingespenn ca. 25 millimeter) med to små stjerter på bakvingen. Oversiden er skinnenede blå med smalt mørke ytterkanter hos hannene, mer brunlig hos hunnene men også der med blå metalliske skjell i alle fall i midten. Undersiden er brunlig, gjerne kontrastrikt tegnet i gulhvitt, brunt og svart. Utbredelse. Disse artene lever i Mellom- og Sør-Amerika. Provinsen Pommern (1653–1815). Provinsen Pommern (1653–1815) var en provins i Brandenburg-Preussen, seinere Kongeriket Preussen. Etter trettiårskrigen bestod provinsen av Hinterpommern. Seinere ble Lauenburg og Bütow Land, Draheim og Svensk Pommern sør for elven Peene lagt til provinsen. Provinsen ble etterfulgt av Provinsen Pommern i 1815. Beaver (Utah). Beaver er en by i og fylkesete i Beaver County i Utah. I 2000 hadde byen 2 454 innbyggere. Nærøya i Nærøy. Nærøya er ei historisk øy i Nærøy kommune på 4,6 km². Øya består i dag av 250 dekar dyrka marka og en del skog. Øya er i privat eie og i dag er det kun en familie som bor der, og disse driver gården. Bosettinga gikk ned i etterkrigsårene, og mangelen på samband med fastlandet hadde store deler av skylden for fraflyttingen og nedgangen. Kaia nede i Martnassundet er offentlig, men det går ingen båtskyss dit. Enkelte sommere har kommunen båtskyss ut i helgene, samtidig som Nærøyas venner skaffer båtskyss til enkelte arrangement. Nærøya og Nærøya kirke er i dag et kulturminne i Ytre Namdal og øya har en kultursti som er Nærøy kommunes del i ". Kongeparet besøkte 17.juni 2004 Nærøya og deltok i gudstjeneste i kirka. Historie. Rundt 500 hadde Hogne den rike og sønnen Solve sitt sete på Nærøya. Grjotgard Herlaugson rådde over Håløygveldet, og hadde sannsynlig sitt sete på Nærøya rundt 800-tallet. I 1020 dro Olav den hellige rundt og kristnet Namdalen og Nærøya, mens Tore Hund og Hårek på Tjøtta passerte Nærøya på sin ferd til slaget på Stiklestad. I tiden 1200-1500 var Nærøya politisk og åndelig sentrum for Ytre Namdal, og Nærøykirka var fylkeskirke for Ytre Namdal. Kirka og beliggenheten gjorde sitt til at Nærøya var kjent som knutepunkt og kultursentrum i Namdalen. Hovedkirkene i middelalderen var de viktigste sosiale og religiøse samlingsstedene. Petter Dass kom til Nærøya rundt 1653. Hans foreldre var døde og hans moster, Anna Falch var gift med presten på Nærøya. Her lærte Petter Dass både presteyrket og sjølivet. Mange av hans verk viser skildringer fra øya. Petter Dass bodde på øya i 6-7 år. Jorda på Nærøya er kalkrik og fruktbar. Noe av fjellgrunnen har også marmor, og dette ga murstein til kirka. Det finnes flere stedsnavn på Nærøya som fremdeles brukes i dag. Sandvika, der kirkegården ligger ble innviet i 1824. På Ekservollen i øst møttes deler av Nærøy kompani til eksersis i 1700-årene. Bispebåten la til ved sundet på nordsida og der ble navnet Biskopstøa, mens sletta sørvest for Biskopstøa ble kalt Biskopjorda. I 1750 var biskop Nannestad på besøk på Nærøya, og hans detaljerte skildringer av kirken og inventaret gjør sitt til at vi vet så mye av hvordan den så ut. Den 10. februar 1908 kjøpte tannlege N. Herlofsen fra Trondheim Nærøya for 12 750,-. Han anla skog og grøftet opp markene. Nærøy Prestegård. Den eldste delen av prestegården på Nærøya ble bygget ca 1650 og påbygd i 1750. Den eldste delen av prestegården ble fredet av riksantikvaren i 1923, men forfallet av gården gjorde sitt til at den måtte rives i 1993. Murene av prestegården står fortsatt like nedenfor kirka. I 1723 hadde prestegården 5 husmannsplasser, Nærøyberget, Svinøya, Prestøya, Buskholmen og Marøystranda. Gården hadde 3 hester, 39 kyr 6 ungnaut, 46 småfe. Fra midten av 1700 tallet og utover på 1800 vokste bruket og de hadde over tjue husmenn på det meste.På begynnelsen av 1900 var det igjen 5 husmannsplasser; Nærøyberget, Svinøya og 3 plasser i Finnvika. Martnan. Martnan oppstod på begynnelsen av 1600-tallet på Leidangplassen på Martnadsberget. Berget var fra før kjent som Tiendeberget, siden fiskerne her betalte tiende til kirken. Martnan og handel ble derfor naturlig på disse bergene. Sjøfarende både nordfra og sørfra hadde med seg varer for bytting og handel. Varene bestod som regel av vadmel, strie, lerret og ullstoffer i tillegg til matvarer som rug og rugmel fra Bergen, fisk fra fiskerne og kjøtt, ost og smør fra bøndene. Man kunne også kjøpe/bytte til seg trevarer som øser, river, trekopper og bøtter. Martnan ble holdt omkring 20. juli og betegnet som den største av de årlige nordmarkeder. Her hadde kjøpmennene buer og det kom mange omreisende handlere. Til tider var det over 90 handelsboder på i tillegg til teltboder og handel fra båt. Georg Sverdrup lastet også opp flere båter, som regel 3 jekter, og både han og hans kone Fru Maren, tilbrakte hele martnasuka på Nærøya. Under martnan overnattet ofte bønder og fiskere ute. De dro båtene sine på land, snudde dem for så å sove under dem. For å unngå regn og vind, dro de seilene over båtene. Denne overnattingsformen kaltes "tjelde". Med masse folk samlet ble det selvfølgelig festlier og underholdning. De som hadde faste boder drev også brennevinsskjenking. Brennevin og alkohol førte til uro under martnan, og i 1850 ble det bygget et vakthus slik at ordensvernet kunne holde orden under martnan. Vakthuset ble senere kjøpt og flyttet til Rørvik, her kjent som Digrestua. Dette huset ble revet i 1971. Martnan ble offisielt nedlagt i 1877 etter at herredsstyrene i Nærøy og Vikna ønsket det nedlagt av hensyn til lokale kjøpmenn. Get Yer Yo-Yo's Out! The Backstreet Girls Live. "Get Yer Yo-Yo's Out!" er et live-album fra det norske boogierock-bandet Backstreet Girls., utgitt i 1993. Plata ble innspilt på Sentrum Scene i Oslo 11 Desember 1992. Den ble utgitt på Revolution Records i 1993 Blue Slide Park. Blue Side Park er Mac Millers første studioalbum, utgitt i november 2011. Tidligere har Miller sluppet EP-er som "K.I.D.S" og "High Life". Til tross for dårlig kritikk i flere kjente amerikanske magasiner, solgte albumet til førsteplass på Billboard 200 den førsta uka det var ute for salg. Det ble da solgt 145 000 kopier, og i mars var over 300 000 solgt. De mest kjente låtene er «Frick Park Market» og «Smile Back». Kringvern. Kringvern er et skandinavisk militætutrykk. Kringvernet skal dekke sin egen avdelings posisjon, og hver soldat er tildelt en forsvarsposisjon med angitt skuddsektor. I tillegg kan det stasjoneres utkikksposter. Hvis flere enheter opererer i samme område, blir det også viktig at skytingen ikke rammer egne styrker. Dette løses gjerne på overordnet plan ved at hver avdeling tildeles en egen vaktsektor. Det er ikke uvanlig ved leirslagning at det graves skyttergroper, slik at soldatene er bedre dekket mot fiendtlig skyts. Et vanlig pausescenario ved korte stopp i felt,er et infanterilag samlet på huk med lagfører i midten og gevær pekende i alle kompassretninger. Walking. "«Walking»" er en singel fra det norske boogierock-bandet Backstreet Girls. Sangene «Walking» og «Hard Work» ble også utgitt på albumet "Let's Have It". «Spend The Night» ble kun utgitt på singelen. Mariakirken på Austbø. Mariakirken på Austbø er en nå nedrevet steinkirke fra middelalderen, som lå på Austbø, det høyeste punktet på øyen Hundvåg i Stavanger. Området er automatisk fredet, etter kulturminneloven. Historie. Mariakirken på Austbø skal ha vært en romansk kirke, omtrent 30 meter lang og 15 meter bred, antakeligvis fra tidlig 1100-tallet. Mariakirken ble trolig bygd av en av storbondene på Hundvåg. Kirken var sannsynligvis et privatkapell knyttet til gården Austbø som var en av Rogalands største på den tiden. Gården Austbø og Husebø hørte sannsynligvis sammen, og lå etterhver under Apostelkirken i Bergen, noe også Mariakirken kan ha gjort. Hundvåg soknet til Mariakirken ved domkirken og det er sannsynlig at også kirken på Hundvåg og brukte dette navnet. Pater Aslak på Hundvåg. Det finner ikke mange kilder om kirken, men den er nevnt i et brev fra den 14. juni 1300. I dette brevet nevnes presten på Hundvåg som het Aslak, som var bror til biskop Arne av Stavanger. Han dømmes sammen med flere andre prester i Stavanger bispedømme av biskop Eyvind i Oslo og Abbeden ved Hovedøya kloster til å betale bot for å ha ekskommunisert kong Håkon 5. Magnusson og fler av hans menn. Kirken forfalt etter hvert, men det er usikkert når den gikk ut av bruk. Det finnes flere teorier på hvorfor og når kirken gikk ut av bruk, men det kan ha vært svartedauden eller reformasjonen. En annen teori kan være at prest Aslaks framferd og lakei for Biskop Arne i striden om tiendekornet til Finnøy gjorde at kirken mistet støtte hos bøndene og dermed begynte og forfalle. Mariakirken lå ihvertfall i ruiner i 1744. I 1866 ble det fraktet en båt full av tilhogde klebersteiner fra Hundvåg, blant annet to sokkelsteiner formet som jonisk basis. Steinene skal ha blitt brukt til restaureringen av domkirken. Mariakirken på Austbø i dag. På høyden ved Austbøgeilen ligger det et minnesmerke over en Mariakirken og flere lokale stedsnavn i området vitner om Mariakirken. Rett ved minnesmerket ligger Mariamarka og Kirkegårdsmarka. I dag er det mulig å se tufter fra kirken og det kan fremdeles være rester av både kirken og gravplasser under markflaten. Det kan også finnes rester av kirken på Austbø gård, i gjerder, løe, våningshus og lignende. I februar 1994 fant man det gamle alteret fra Mariakirken, og den 21. mai 1995 ble det gamle alteret satt inn og innviet i Hundvåg kirke. I Hundvåg kirke står også et stort steinkorss fra samme området, men dette er antageligvis eldre enn Mariakirken. Man hadde lenge vist om dette steinkorsset, men i løpet av 1800-tallet var det blitt del i to ved et fall og den øverste delen forsvant. Denne delen ble funnet igjen den 13. november 1999 av medlemmer i historielaget. Remmastrauman. Remmastrauman er en smal strøm mellom fjordene Nordsalten og Sørsalten i Nærøy kommune. Remmastrauman ble i Kulturminneåret 1997 valgt som folkets kulturminne i Nærøy kommune. Før veien kom var folket rundt Nordfjorden i Nærøy avhengig av rutebåter og annen båtskyss for å komme til kommunesenteret Kolvereid og videre sørover til Namsos. Hvis man ikke skulle gå den lange veien rundt øya Kvingra og om Ottersøy var Remmastrauman eneste alternativ. Folket var avhengig av å komme seg til Kolvereid på grunn av at det var her kirken lå. Etter at lensmansembetet ble flyttet til tettstedet i 1885 ble det enda viktigere å kunne komme seg til Kolvereid. Fra 1827 og helt fram til 1920-årene ble offentlige kunngjøringer og nyheter lest opp av lensmannen på kirkebakken. I tillegg utviklet Kolvereid seg til det viktigste handelssentret for området i samme periode. I begynnelsen kunne straumen bare brukes på flo sjø, men etterhvert ble det et behov for å gjøre straumen farbar også på fjære sjø.l, På et møte i formannskapet i Kolvereid, ble det i 1880 besluttet at det skulle settes igang arbeid for å gjøre straumen dypere samt oppmuring på sidene slik at man kunne gå på muren for å dra båtene gjennom straumen. Målet var at minimumsdybden skulle være 1,6 meter på fjære sjø og at bredden i sjølinjen skulle være minst 2.5 meter.Det ble avsatt penger på statsbudsjettet i 1886, og høsten samme år var arbeidet ferdig. De totale kostnadene for arbeidet ble ca. 14500 kroner. Utover på 1900-tallet ble det etterhvert klart at anlegget i straumen måtte utbedres ytterligere for å møte nye krav etterhvert som bruken økte og båtene ble større. I perioden 1936-1938 gjøres det en del utbedringer og opprustninger. Straumen ble demmet opp under arbeidet og straumen blir dypere og bredere. Det bygges et kraftig betonganlegg på østsiden av straumen som erstatter stien som var tidligere. Det monteres også et rekkverk som letter arbeidet med trekking av båtene betraktelig. Kostnaden av dette arbeidet ble på hele 200.000 kroner. I 1948 startet Birger Eidshaug bygderute med båt fra Gjerdinga til Kolvereid, denne ruta hadde to ukentlig avganger. Denne ruta ble holdt i drift fram til 1961, da sluttet han med båtruta fordi det ble bygget vei fra Kolvereid fram til Måneset. Grunnlaget for å fortsette med båtrute falt da bort. Selv om Remmastraumans rolle i kommunikasjonen i Nærøy ble mindre viktig ble straumene flittig brukt av fritidsbåter og turister. Området rundt straumene ble etterhvert opparbeidet til et friluftsområde med flytebrygge og gapahuk. Det har også blitt anlagt en kultursti som går fra Fylkesvei 526 og inn til straumene. Etterhvert førte de sterke naturkreftene i straumen og manglende vedlikehold til at hele anlegget holdt på falle sammen. Det ble startet aktivt arbeid for å skaffe midler for å restaurere trekkveiene. Det ble et langvarig prosess, men i 2011 startet endelig arbeidet. Dette skal etter planen være ferdig sommeren 2012. Any Minute Now. "«Any Minute Now»" er en singel fra det norske boogierock-bandet Backstreet Girls. Sangen «Any Minute Now» ble også utgitt på albumet "Let's Have It". «London» ble kun utgitt på singelen, men dukket også opp på live-albumet Get Yer Yo-Yo's Out! i 1993. «KGB» ble senere utgitt som bonusspor på re-utgivelsen av CD-en Mental Shakedown. Den ble her utgitt i en gammel demoversjon. Paal Tarjei Aasheim. Paal Tarjei Aasheim (f. 1965), er en norsk programleder og tekstforfatter, kjent som programleder fra sjekkeprogrammet Casanova som gikk på TV 2 høsten 1993 og som programleder i Gullfisken i 10 år. Han har også vært programleder i både NRK, TV 2 og TV3. Alimentation Couche-Tard. Alimentation Couche-Tard Inc., eller bare Couche-Tard, er en av verdens største selskaper innen drift av bensinstasjoner og storkiosker, med så mange som 6000 salgssteder fordelt på Canada, USA, Mexico, Japan, Kina, Indonesia og Guam. Selskapets opererer med salgssteder under navnet Couche-Tard, men også under merkenavnene Mac's, Circle K og On the Run. Selskapets logo er en rød antropomorfisk blunkende nattugle, "couche-tard" på fransk. Statoil. 18. april 2012 ble det kjent at Couche-Tard ønsker å etablere seg i Europa gjennom kjøp av Statoils datterselskap, Statoil Fuel & Retail for 15,9 milliarder kroner. Couche-Tard er etter oppkjøpet den største eier av bensinstasjoner i Skandinavia og solid etablert i Nord-Europa Universitetet i Palermo. Universitetet i Palermo () er et universitet beliggende i Palermo, Italia, grunnlagt i 1806. Universitetet er organisert i tolv fakulteter. Eksterne lenker. Palermo Copper Box. Copper Box er en idrettshall i London som ble bygget for å huse de innledende rundene i håndball og moderne femakamp (fekting) ved OL i London i 2012, samt goalball under Paralympiske sommerleker 2012. Hallen ble utgangspunktet kalt "Handball Arena", men ble omdøpt fordi det også skal arrangeres andre grener her. Hallen fikk sitt nåværende navn fordi den er kledd med 3 000 m² kobber (hvorav det meste er gjenbruk), og sto ferdig mai 2011. Etter lekene skal hallen benyttes som flerbrukshall for lokalområdet. Den kan blant annet brukes til basketball, håndball, badminton, boksing, kampsport, bordtennis, rullestolrugby og volleyball. Expedition Robinson. "Expedition Robinson" er et svensk reality-tv-program som har gått på svensk TV siden 1997. Programmet ble skapt av Charlie Parsons og regnes som det første innen reality-sjangeren. Konseptet har blitt solgt til en rekke andre land. Den norske versjonen er kjent som Robinsonekspedisjonen og den amerikanske som Survivor. SNAFU. SNAFU er en velkjent militær forkortelse for: Situation Normal: All Fucked Up. Ordet dekker situasjoner der det er umulig å forvente at operasjoner skal foregå etter forventning og forutgående planlegning. En antar at begrepet stammer fra US Marines og det er registrert fra 1941. Parsival. Parsival (også skrevet Parsifal, Percivale, Parzifal, Percival, Perceval, Peredyr) var er en ung ridderhelt i mange riddersagn fra middelalderen og en av ridderne av det runde bord ved kong Arthurs hoff. Parsival er kjent fra Chrétien de Troyes og Wolfram von Eschenbachs gralsfortellinger. Parsival var sønn av ridderen Gamuret, som hadde falt i slaget ved Bagdad, og dronning Herselojde. Parsival ble oppfostret av sin mor ute i skogen, og ligner således på Lancelot som ble oppfostret av modergudinnen, damen i sjøen. Sagnene om Parsival forteller at han ble ridder mot morens ønske, som ikke ville at samme skjebne skulle hende ham som hans far, og døde rett etter at han dro til kong Arthur for å få ridderslaget. Parsivals hustru er Kondwiramur. Senere i sagnene drar Parsival for å finne den hellige gral. En av beretningene om Parsival er nedskrevet af Wolfram von Eschenbach i eposset Parzival. Richard Wagner skrev operaen Parsifal (opera) i tre akter, baseret på Eschenbachs epos, som ble oppført for første gang i Bayreuth i 1882. Chuquibamba (distrikt i Chachapoyas). Chuquibamba er et distrikt i provinsen Chachapoyas i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktet Balsas i nord, til distriktet Leymebamba i øst, til regionen La Libertad i sør og til regionen Cajamarca i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010106 og hovedstaden er Chuquibamba. Granada (distrikt). Granada er et distrikt i provinsen Chachapoyas i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til regionen San Martín i nordøst, til provinsen Rodríguez de Mendoza i øst, til distriktet Molinopampa i sør og til distriktet Quinjalca i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010107 og hovedstaden er Granada. Distriktet ble opprettet den 3. november 1933. Huancas (distrikt). Huancas er et distrikt i provinsen Chachapoyas i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til provinsen Bongará i nord, til distriktet Sonche i øst, til distriktet Chachapoyas i sør og til provinsen Luya i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010108 og hovedstaden er Huancas. Distriktet ble opprettet den 5. februar 1861. Øyvind Arntsen. Øyvind Arntsen er en norsk radiojournalist i NRK P2. Arntsen begynte i NRK i 1982. Siden 2002 har han vært programleder og i det historisk-arkeologiske reportasjeprogrammet "Museum", som produsers fra NRKs kontor i Gamle Fredrikstad. Programmet har kommet i omkring 450 episoder. Arntsen ble i 2012 tildelt ViS-prisen for forskningsjournalistikk Brunla ungdomsskole. Brunla ungdomsskole er en ungdomsskole i Stavern i Larvik kommune. Ra ungdomsskole. Ra ungdomsskole er en ungdomsskole i Larvik kommune. Elever fra barneskolene Berg, Sky og Langestrand fortsetter på Ra ungdomsskole. Mellomhagen ungdomsskole. Mellomhagen ungdomsskole er en ungdomsskole i Larvik kommune. Kvelde skole. Kvelde ungdomsskole er en Barne- og ungdomsskole i Kvelde i Larvik kommune. Hänsch. Hänsch eller Hænsch er et etternavn av tysk opprinnelse. I Norge bærer 14 personer dette etternavnet (2012). Avianca. Avianca er Colombias nasjonale flyselskap. Det blei etablert 5. desember 1919, og er dermed Amerikas eldste og verdens nest eldste flyselskap som fremdeles er i drift. Det er det største flyselskapet i Colombia og blant de ledende selskapa i Latin-Amerika. Det har hovedkontor i Bogotá. Siden 2009 samarbeider det med det mellomamerikanske flyselskapet TACA. Nicolaea. "Nicolaea" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger med én kort og én lang stjert på bakvingen. Oversiden er brun til metallisk blå, vanligvis noe mattere hos hunnene. Undersidens grunnfarge er lyst gråbrun, gjerne med rødbrune flekker eller bånd. Levevis. Disse artene lever i tropisk skog. Utbredelse. Disse artene lever i Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico i nord til Argentina i sør. Dunderlandsbanen. Dunderlandsbanen ble anlagt i 1904 fra Storforshei i Dunderlandsdalen til Tverrånes ved Mo i Rana. Banen ble bygget for malmtransport. I 1942 ble banen beslaglagt av de tyske okkupasjonsmaktene for innlemming i Nordlandsbanen. Interjet. Interjet er et meksikansk lavprisflyselskap. Det har 27 innenlands- og 5 utenlandsdestinasjoner (i Guatemala, Costa Rica, USA og Cuba). Selskapet blei grunnlagt i 1995. Det har hovedkontor i Lomas de Chapultepec i Mexico by. Run for Your Life. «Run For Your Life» er en sang av The Beatles som ble skrevet av John Lennon, men kreditert McCartney. Sangen ble utgitt 3. desember 1965 på gruppens sjette britiske album "Rubber Soul". Tre dager senere ble den amerikanske utgaven av "Rubber Soul" utgitt med «Run For Your Life» inkludert. Bakgrunn. Lennon var ikke fornøyd med «Run For Your Life», og avfeide sangen som sine et av sine dårligste arbeid. Han hadde «lånt» åpningsstrofen «I'd rather see you dead little girl than to be with another guy» fra «Baby, Let's Play House»; en innspilling Elvis Presley ga ut i 1955. Setningen oppstår circa 1:47 ut i Presleys versjon. Originalen til «Baby, Let's Play House» ble utgitt 1954 av sangens komponist, Arthur Gunter. Årsaken til at Lennon mislikte «Run For Your Life», kan skyldes at teksten føltes for mannsjåvinistisk, noe som kanskje ikke helt falt i smak hos Yoko Ono som han etter hvert ville innlede et forhold til og gifte seg med. Lennon mente George Harrison hadde «Run For Your Life» som en favoritt. Innspilling. «Run For Your Life» ble innspilt 12. oktober 1965 og var den første sang som ble innspilt for "Rubber Soul". På tagning fem fikk de til en komplett gjennomgang. Grunnkompet bestod av akustisk gitar (Lennon), bass (Paul McCartney), trommer (Ringo Starr), og sologitar (Harrison). Harrison spilte riffet både i intro og mellom versene, ellers slår Harrison over strengene samtidig som skarptromme slaget. Disse riffene ble spilt inn igjen av Harrison samtidig som han tok soloen. En annen gitar spiller et slide-riff, uten at det er sikkert av hvem. Ved siden av en tamburin, ble også to kor-pålegg lagt på, hvorav en av dem inneholdt Lennons solo vokal i versene. Det andre kor-innslaget (uten Lennons vokal i versene) sløyfet å synge «little girl» på slutten av refrengene. Versjoner som ikke er offentlig utgitt. Blant samlere finnes en kort versjon av «Run For Your Life» med kun Lennons stemme (også i refrengene). Lennon begynner å synge på feil vers etter instrumentalpartiet på dette opptaket. Under «Get Back sessions» 24. januar 1969, spilte de en høyst uhøytidlig versjon som på ingen måte kunne arkiveres under versjoner som egnet til offisiell utgivelse. Harald Gullichsen (1946). Harald Gullichsen (født 17. oktober 1946 i Skjeberg) er en norsk organist og komponist. Han tok organisteksamen på Musikkonservatoriet i Oslo 1969 og studerte siden i Nederland og Danmark. Han debuterte i Oslo i 1971. Fra 1969 var han organist i Elverum, men i 1983 overtok han stillingen etter Kristoffer Kleive i Skien kirke, hvor han var til han i 2008 ble pensjonist. Foruten sitt arbeid som utøvende organist har han dirigert kor for voksne og barn i Skien kirke. Til kirkens 100-årsjubileum i 1994 komponerte han bibelspillet «Samuel» til tekst av Eyvind Skeie. Åtte av hans melodier er kommet med i Norsk Salmebok. Mette Yvonne Larsen. Mette Yvonne Larsen (født 31. januar 1963 i Narvik) er en norsk advokat og forfatter fra Svolvær men nå bosatt på Nesodden i Akershus. Larsen var en av de koordinerende bistandsadvokatene i straffesaken mot Anders Behring Breivik i 2012, der hun sammen med flere andre advokater sto ansvarlig for å belyse synspunktene til de etterlatte og pårørende etter angrepene 22. juli 2011. Larsen jobber i advokatfirmaet "Stabell & Co" og lister strafferett, barnevernssaker og erstatningssaker som sin viktigste praksis. Hun fullførte utdannelsen innen jus i 1989 og ble cand.jur. Larsen var leder for juridisk kontor i Barne- og familieetaten i Oslo kommune fra 1990 til 1997, og er leder for Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg. Fontänbron. thumb Fontänbron, er en bro i det sentrale Göteborg, som går over Hamnkanalen vest for Brunnsparken. Broen forbinder den nordre delen av Östra Hamngatan med den sørlige. Den har sitt navn etter konstneren Per Hasselbergs verk "Såningskvinnan", på folkmunne kalt "Johanna i Brunnsparken", som ble innviet 21. juli 1883 (Johannadagen). Såningskvinnan står her plasert i en fontene. Til tross for at vanlig biltrafikk ikke er tillatt på broen er trafikken på broen veldig livlig, med trikk, busser, taxi, sykler og fotgjengere. Historie. Pålearbeidene for "bybroen" omtales i begynnelsen av 1622 og også arbeidet på "store broen", som må oppfattes som en bro over den store havnen (Stora hamnkanalen), fra torget omtrent ved den seinere anlagte Lejonbrons plats. I regnskapene fra samme år beskrives den som "bron öfver stora hamnen vid torget". Fra 1624 finnes utførlige opplysninger om de pågående arbeidene på "den stora bron öfver stora hamnen." Den første broen ble oppført våren og sommeren 1624 av bysbyggmester Jan Jakobssen med hjelp av to tømmermenn, Adrian Jakobsson og Jan Mårtenssen og tretti bysoldater. Broen var av tre og ble kalt både "Stora Bron" og "Torgbron". Dette var dermed byens første bro. I 1638 fikk broen nye påler og ble rødmalt, broen gikk da også under navnet "Röda bron". Samtidig ble fire løvefigurer med krone satt opp ved brofestene. De fem alener høye løven, laget av billedhuggeren Hans Swant, skulle være en påminnelse om løven i Göteborgs byvåpen. Broen kom da til å få navnet "Lejonbryggan" eller "Lejonbron". Løvefigurene ble så nedslitte at de ble tatt ned 1673. På begynnelsen av 1700-tallet ble hele broen erstattet med en ny trebro og billedhuggeren Nils Läsberg fikk da i oppdrag å skape fire nye løver. Trebroen ble revet i 1733 og ble erstattet av en steinbro med tre brovelv som stod klar 1735. Tegningene ble utført av byingeniør Bengt Wilhelm Carlberg. Broen ble utsmykket med nye løver, laget i gotlandsstein. 1785–88 ble disse satt opp på pidestaller. Denne broen kom også til å bli kalt "Hästbryggan" på folkemunne, på grunn av at det forekom salg av hester og husdyr på den. Östra Hamngatan gikk i 1861 ut over Brunnsparken, da kanaldelen ble nedlagt, og i 1864 ble Lejonbron revet og en ny bro i jern ble bygget. Broen ble utvidet i 1914 og året etter ble det oppført et toalettanlegg nede i bron, kalt "Kabinettet" ("cabinet d'aisance"), som var i allmenn bruk fram til slutten på 1980-tallet da den ble revet. "Lejontrappan", flankert av to liggende løver i bronse, ble så oppført mot Hamnkanalen i vest. Begge løvene er laget av skulptør Camilla Bergman og ble avduket 6. november 1991. Arbeidet med å fylle igjen den nordlige delen av Östra Hamnkanalen — regnet fra Göta Älv ved Lilla Bommen til Stora Hamnkanalen — ble påbegynt i mai 1936 og ble avsluttet 18. august samme år. Samtidig hadde man da også rasert de seks broene som hadde spent over den nordre delen, ved; Norra Hamngatan ("Gustaf Adolfsbron"), Köpmansgatan, Postgatan, Kronhusgatan, Spannmålsgatan og Kanaltorget (ved Lilla Bommens Hamn). Totalt fantes det ti broer over Östra Hamnkanalen. "Brunnsparksbron" - som forbant Södra Hamngatan ver Östra Hamnkanalen - hadde tilsvarende funksjon som Fontänbrons der den var. I dag er "Brunnsparksbron" navnet på en liten bro som er plassert mellom Fontänbron og Fredsbron. Death Race. "Death Race" er en amerikansk action/thriller fra 2008, regissert, produsert og skrevet av Paul W.S. Anderson. Jason Statham har hovedrollen som fengselsfuglen og eks-racerbilsjåføren Jensen Ames. Andre viktige roller bekles av Tyrese Gibson, Joan Allen, Ian McShane og Natalie Martinez. Handling. Satt i fremtiden hvor mord er blitt TV-underholdning. Jensen Ames (Jason Statham) lever et lykkelig liv med sin kone og datter, til tross for en lusen lønn på arbeidsplassen. Men så blir kona hans drept, og Jensen blir uskyldig dømt for mordet. Det viser seg at dette ikke er tilfeldig. Jensen er nemlig en tidligere profesjonell bilsjåfør som var blant landets beste på sitt felt. Han blir hentet inn for å erstatte "Frankenstein", som ble drept i den siste utgaven av "Death Race". Han blir også beordret å gå inn i rollen som "Frank", for å dekke over at originalen ble drept. Jensen vil opprinnelig ikke delta, men når den onde og forskrudde fengselsdirektøren Hennessey (Joan Allen) tilbyr ham frihet i bytte for én seier, ser han en mulighet til å gjenforenes med sin datter. Han "arver" også Frankensteins gamle team, ledet av den rutinerte Coach (Ian McShane). Men med "Death Race" er ingenting som det ser ut som, og det skal Jensen snart få erfare. Ikke bare har han "Frankensteins" hardeste konkurrent, den hevnlystne Machine Gun Joe (Tyrese Gibson) mot seg, men han må også vurdere om han kan stole på "Frankensteins" tidligere kartleser, Case (Natalie Martinez) - og kjempe mot Hennesseys brutale metoder. Tyrese Gibson. Tyrese Gibson (født 30. desember 1978 i Watts Quarters i Los Angeles) er en amerikansk skuespiller og musiker. Filmkarriere. Gibson fikk sitt gjennombrudd som Roman Pearce i actionfilmen "2 Fast 2 Furious" (oppfølgeren til "The Fast and the Furious") i 2003, da han fremdeles gikk under kun fornavnet Tyrese, som han brukte som artistnavn i innledningen av karrieren. Fra "Flight of the Phoenix" (2004) begynte han imidlertid å bruke etternavnet også. Han spilte også mot Mark Wahlberg, Garrett Hedlund og André Benjamin i actiondramaet "Four Brothers" (2005). To år senere spilte han den viktig rollen som Epps i blockbusteren "Transformers" (2007), en rolle han gjentok senere i både ' (2009) og ' (2011). Han spilte i mellomtiden erkefienden til Jason Statham i "Death Race" (2008). Etter den siste "Transformers"-filmen kom han også tilbake til "Fast and Furious"-serien i "Fast Five" (2011). Han skal også sannsynligvis vende tilbake til den rollen i "The Fast and the Furious 6", som etter planen kommer i 2013. Natalie Martinez. Natalie Martinez (født 12. juli 1984 i Miami i Florida) er en amerikansk skuespiller og modell. Martinez er av cubansk opprinnelse. Ved siden av skuespillerkarrieren er hun kjent for å være talsperson for livsstilsmerket JLO by Jennifer Lopez. Hun er katolikk, og gikk på St. Brendan High School, en katolsk skole i Westchester i Florida. Filmkarriere. Natalie Martinez startet karrieren med å spille i to dagtidsserier i USA som ble kjapt tatt av lufta, "Fashion House" (2006) og "Saints and Sinners" (2007). Hun var også castet i en stor rolle i "Chuck" (2007) og var til og med tatt med på tidlige promoteringspostere for TV-serien, men karakteren hun skulle spilt ble skrevet ut av serien i siste øyeblikk. Året etter slo Martinez gjennom med sin første store rolle i "Death Race", hvor hun spiller den vakre kartleseren til Jason Statham. Etter det var hun også å se i den TV 2-sendte serien "Detroit 1-8-7" i 2010-11, selv om serien ble tatt av lufta etter én sesong. I fremtiden har hun filmer som "End of Watch" med Jake Gyllenhaal, Michael Peña og Anna Kendrick, samt "Broken City" med Russell Crowe, Mark Wahlberg og Catherine Zeta-Jones, på plakaten. Per Welinder. Per Nils Welinder (født 17. april 1962), er en svensk profesjonell rullebrettutøver. Han ble født i Täby utenfor Stockholm. han er en av grunnleggerne av det Amerikanske Rullebrett selskapet Birdhouse Skateboards. Han grunnla selskapet sammen med Tony Hawk i 1992 Fru Haugans Hotel. I historiske Elistuen henger portrettmalerier av fire kvinner som siden 1885 har eiet og drevet hotellet. Fru Haugans Hotel er et hotell i Mosjøen. Det ligger i Strandgata 39, like ved enden av Sjøgata. Med røtter tilbake til 1794, da knapesønnen Eirik Sjursson fikk kongelig bevilling til å drive handel og gjestgiveri, er hotellet det eldste i Nord-Norge. Hotellet har en verneverdig bygning. Hotellet er medlem av De Historiske Hotel og Spisesteder. Det har 93 rom og 162 sengeplasser, samt restaurant, bar og en rekke konferanserom. Norges historie fremstillet for det norske folk. Norges historie fremstillet for det norske folk var Aschehougs første store oversiktsverk over Norges historie. Verket består av 13 halvbind som ble utgitt fra 1909 til 1917. Historia Rerum Norvegicarum. Historia Rerum Norvegicarum er et historieverk bestående av ca. sider skrevet på latin av den islandske historieskriveren Tormod Torfæus. Verket ble utgitt over 4 bind i 1711. Norges Riiges Historie. Norges Riiges Historie er et historieverk skrevet av den norske historikeren Gerhard Schøning. Verket ble utgitt over 3 bind i perioden 1771 til 1781. Erora. "Erora" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger (vingespenn 25–35 millimeter), vanligvis uten stjerter på bakvingene. Oversiden er mørk brun, ensfarget eller med større eller mindre områder med metallisk blå skjell. Undersiden er mer eller mindre grønnlig, ofte med rødbrune flekker. Levevis. Disse artene lever i lysninger i skog, også i fjellområder. Utbredelse. Disse artene lever i Mellom- og Sør-Amerika, dessuten er én art utbredt i Nord-Amerika. Norm for informasjonssikkerhet i helse-, omsorgs- og sosialsektoren. Norm for informasjonssikkerhet i helse-, omsorgs- og sosialsektoren er et rammeverk som regulerer elektronisk behandling av sensitive opplysninger i helse-, omsorgs- og sosialsektoren. Normen ble utarbeidet på initiativ fra Sosial- og helsedirektoratet og ble lansert i september 2006. Normen ble opprinnelig utarbeidet som "Norm for informasjonssikkerhet i helsesektoren", men ble i 2009 utvidet til også å omfatte omsorgs- og sosialsektoren. Formål og område. Den økende bruken av elektronisk behandling av informasjon i helsesektoren medførte samtidig økende risiko for at sensitive helseopplysninger kommer uvedkommende i hende. Man så derfor behovet for en norm som i tilpasning til den teknologiske utvikling kunne supplere og utdype øvrig regelverk som berører personvernet og behandling av helseopplysninger. Normen er juridisk bindende for alle virksomheter i helsesektoren som gjennom avtale med Norsk Helsenett har forpliktet seg til å følge den, samt alle aktører som gjennom kontakt med slike virksomheter kan få tilgang til pasientopplysninger. For øvrig anses normen å være et veiledende dokument. Normen beskriver tiltak og forsiktighetsregler som anses som nødvendige for å ivareta pasientenes informasjonssikkerhet. Herunder reguleres både begrensning av tilgang til sensitive opplysninger og retningslinjer for å behandle disse på en slik måte at personvernet ikke krenkes. En av utfordringene ved utarbeidelse av normen var balansen mellom overvåking av pasientenes personvern parallelt med ivaretakelse av de ansattes personvern. Deltakende parter. Disse aktørene opprettet også en styringsgruppe som skulle sørge for kontinuitet i arbeidet med å opprettholde normens innhold i takt med den teknologiske utviklingen. Helsetilsynet trakk seg senere fra styringsgruppen, mens nye aktører er kommet inn. Oppbygging. Det er utarbeidet en rekke veiledere, støtteark og faktaark som konkretiserer normens innhold innenfor adskilte virkeområder, og som praktisk beskriver hvordan normen kan oppfylles innenfor disse områdene. Helleristningene i Skogerveien. Helleristningene i Skogerveien, Drammen er et felt med veideristninger fra sen eldre steinalder, ca. 6000 før nåtid. Feltet består av to bergpaneler rett ved siden av hverandre, vestvendt og ca. 60 meter over havet. Det antas at de har ligget i strandkanten da de ble laget. Tilsammen er det 46 figurer, de fleste av elg, men det er også en 2,3 meter lang hval, en ubestembar fugl og et dyr som har vært tolket som en bever. Det er i tillegg en del ubestemmelige tegninger. Dyrene er utført i ganske stilisert omriss og utstyrt med innvendig geometrisk ornering. Dette er det eneste veideristningsfeltet på Østlandet der det er avbildet både sjø- og landdyr. Feltet ble funnet i 1930. På 1990-tallet ble det oppdaget tendenser til forvitring, og det ble derfor i 2007 reist et vernebygg som skal holde regnvann og annen klimapåvirkning ute. Ved arbeidene ved dette ble det funnet en bergartsøks av nøstvettype, som muligens kan ha en sammenheng med ristningene. Litteratur. Egil Mikkelsen: Østnorske veideristninger – kronologi og økokulturelt miljø. Viking XL. Oslo 1977 Eksterne lenker. Skogerveien Susie Wolff. Susie Wolff (tidl. Stoddart, født 6. desember 1982 i Oban, Skottland) er en britisk racerfører. Hun har konkurrert i DTM-mesterskapet for Mercedes-Benz siden 2006. Hennes beste resultat er to syvendeplasser i 2010-sesongen, da hun kom på 13. plass sammenlagt. Hun startet sin motorsport-karriere i gokart, og gikk derfra til Formel Renault og Formel 3, før hun kom til DTM. I ble hun signert av Formel 1-teamet Williams som utviklingsfører. Hun bor i Sveits med sin ektemann Toto Wolff, en medeier i Williams Formel 1-team og racerfører på deltid. De to ble gift i oktober 2011. Tjodalyng barne- og ungdomsskole. Tjodalyng barne- og ungdomsskole er en barne- og ungdomsskole i Tjølling i Larvik kommune. La Jalca (distrikt). La Jalca er et distrikt i provinsen Chachapoyas i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktet Magdalena i nord, til provinsen Rodríguez de Mendoza i øst, til distriktet Mariscal Castilla i sør og til provinsen Luya i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010109 og hovedstaden er La Jalca. Lungekretsløp. Blod fra hjertet til lungene for å hente oksygen. Hanna Pysmenska. Hanna Serhijivna Pysmenska, ukrainsk Ганна Сергіївна Письменська (født 12. mars 1991) er en ukrainsk stuper, som for det meste konkurrerer i 3 meter springbrett. Hun vil representere Ukraina under Sommer-OL 2012 i London, der hun ble kvalifisert via VM i svømming 2011. Systemkretsløp. Blod fra hjertet til resten av kroppen Jennifer Abel. Jennifer Abel (født 23. august 1991) er en canadisk stuper, som for det meste konkurrerer i 3 meter springbrett. Hun vil representere Canada under Sommer-OL 2012 i London, der hun ble kvalifisert via VM i svømming 2011. Christina Loukas. Christina Loukas (født 19. desember 1990) er en amerikansk stuper, som for det meste konkurrerer i 3 meter springbrett. Hun vil representere USA under Sommer-OL 2012 i London, der hun ble kvalifisert via VM i svømming 2011. Leymebamba (distrikt). Leymebamba er et distrikt i provinsen Chachapoyas i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til provinsen Luya og til distriktet Montevideo i nord, til provinsen Rodríguez de Mendoza i øst, til distriktet Chuquibamba og til regionen La Libertad i sør og til distriktet Balsas i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010110 og hovedstaden er Leymebamba. Landsbyer i distriktet Leymebamba. De fleste landsbyer i distriktet Leymebamba ligger i de høye fjellene, noen er plassert på bredden av elven Utcubamba. Nadezjda Bazjina. Nadezjda Valerjevna Bazjina, russisk Надежда Валерьевна Бажина (født 29. desember 1987) er en russisk stuper, som for det meste konkurrerer i 3 meter springbrett. Hun vil representere Russland under Sommer-OL 2012 i London, der hun ble kvalifisert via VM i svømming 2011. Tania Cagnotto. Tania Cagnotto (født 15. mai 1985) er en italiensk stuper, som for det meste konkurrerer i 3 meter springbrett. Hun vil representere Italia under Sommer-OL 2012 i London, der hun ble kvalifisert via VM i svømming 2011. St Cuthberts evangelium. St Cuthberts evangelium, også kjent som Stonyhurst evangeliet eller St Cuthbert Johannesevangelium er en innbundet evangeliebok som inneholder Johannesevangeliet fra slutten på 600-tallet e.kr, skrevet på latin. Den ble plassert i graven til St. Cuthbert av Lindisfarne, Nordøst i England, sannsynligvis noen få år etter hans død i 687. Denne pent dekorert skinninnbinding er den tidligste kjente vestlige bokbinding som har overlevd, og både de 94 vellum arkene og bokinnbindingen er fremdeles i fremragende stand for en bok av denne alderen. Selv om man lenge antok at dette var Cuthbert personlige utgave av evangeliet, som det finnes tidlige referanser til, og den ble regnest som en av relikvie av den hellige Cuthbert, er boken nå antatt å stamme fra kort tid etter Cuthbert død. Det var nok en gave fra Monkwearmouth-Jarrow klosteret, hvor det ble skrevet, og ment for å bli plassert i St Cuthbert kiste da hans levninger ble plassert bak alteret på Lindisfarne i 698. Det er antatt at den forble i kisten gjennom dens lange reise etter 875, da den ble flyttet fra Lindisfarne i frykt for vikinginvasjonene, og endte opp i Durhamkatedralen. Boken ble funnet inne i kisten og fjernet i 1104 da relikviene av Cuthbert ble flyttet innenfor katedralen. Den ble utstilt der sammen med andre relikvier, og viktige besøkende skal ha fått lov til å bære boken i en skinnpose rundt halsen. Det antas at evangeliet etter oppløsningen av klostrene i England av Henrik den VIII mellom 1536 og 1541 gikk over til private samlere. Det ble til slutt gitt til Stonyhurst College, jesuittenes skole i Lancashire. Fra 1979 var det på et langsiktig lån fra den britiske jesuitt provinsen til British Library, katalogisert som lån 74. Den 14. juli 2011 lansert British Library en innsamlingsaksjon for å kjøpe boken for £ 9 millioner (US $ 14.3M), og den 17. april 2012 annonserte man at kjøpet hadde blitt gjennomført, og boken nå er "British Library Additional MS 89000". Det britiske nasjonalbiblioteket planlegger å vise evangeliet i både i London og Durham, over like lang tid på begge steder. De beskrev dette manuskriptet som den «tidligste bevarte og intakt europeiske bok og en av verdens mest betydningsfulle bøker». Med en side størrelse på bare 138 ganger 92 millimeter er St Cuthberts evangelium en av de minste overlevende angelsaksiske manuskripter. Den hovedsaklige udekorerte teksten er Johannesevangeliet på latin, skrevet på en måte som har blitt ansett som en modell for elegant enkelhet. Hayley Atwell. Hayley Elizabeth Atwell (født 5. april 1982 i London) er en engelsk skuespillerinne. Hayley Atwell er først og fremst kjent for sin rolle som Peggy Carter i ' (2011). Karriere. Atwell begynte som profesjonell skuespiller i 2005, men det gikk ikke lang tid før hun begynte å lande større roller enn gjesteroller i TV-serier og TV-filmer. Hun fikk sin første store rolle i Woody Allens "Cassandra's Dream" med Colin Farrell og Ewan McGregor i 2007, og året etter fulgte hun opp med "The Duchess", hvor Keira Knightley og Ralph Fiennes hadde hovedrollene. I 2011 fikk hun sitt definitive gjennombrudd ved å spille Peggy Carter, den romantiske interessen til tittelkarakteren (spilt av Chris Evans) i '. Også Tommy Lee Jones og Hugo Weaving spilte store roller i den filmen. Hun gav også stemme til Carter i TV-spillet om Captain America. Atwell ble i 2011 nominert til en Golden Globe i kategorien "beste kvninnelige skuespiller i en miniserie eller film laget for TV" for sin innsats i miniserien "The Pillars of the Earth". Émilie Heymans. Émilie Heymans (født 14. desember 1981) er en canadisk stuper, som for det meste konkurrerer i 3 meter springbrett. Hun vil representere Canada under Sommer-OL 2012 i London, der hun ble kvalifisert via VM i svømming 2011. Hun har medaljer fra både Sommer-OL 2000, Sommer-OL 2004 og Sommer-OL 2008. Anna Lindberg. Anna Lindberg (født 16. november 1981) er en svensk stuper, som for det meste konkurrerer i 3 meter springbrett. Hun vil representere Sverige under Sommer-OL 2012 i London, der hun ble kvalifisert via EM i stuping 2011. Thereus. "Thereus" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger, vanligvis med én nokså lang og tynn stjert på bakvingene. Oversiden er brun med metallisk blå felter, særlig på bakvingen. Undersiden er gjerne kontrastrikt farget, mørkbrun med skinnende hvite tegninger. Utbredelse. Disse artene lever i Mellom- og Sør-Amerika, unntatt lengst i sør. Francesca Dallapé. Francesca Dallapé (født 24. juni 1986) er en italiensk stuper, som for det meste konkurrerer i 3 meter springbrett. Hun vil representere Italia under Sommer-OL 2012 i London, der hun ble kvalifisert via verdensrankingen. Nora Barta. Nora Barta (født 2. april 1984) er en ungarsk stuper, som for det meste konkurrerer i 3 meter springbrett. Hun vil representere Ungarn under Sommer-OL 2012 i London, der hun ble kvalifisert via verdensrankingen. Juliana Veloso. Juliana Veloso (født 22. desember 1980) er en brasiliansk stuper, som for det meste konkurrerer i 3 meter springbrett. Hun vil representere Brasil under Sommer-OL 2012 i London, der hun ble kvalifisert via verdensrankingen. Kjartan Alexander Lunde. Kjartan Alexander Lunde (født 12. mai 1987) er en norsk politiker (V). Han kommer fra Stavanger i Rogaland. På Rogaland Venstre sitt fylkesårsmøte i februar 2012 ble Lunde valgt til leder i Rogaland Venstre. Lunde meldte seg inn i Unge Venstre i 2001. Han var leder i Rogaland Unge Venstre 2006–2010, medlem av Unge Venstres sentralstyre 2009-2010, og direktevalgt til Unge Venstres landsstyre 2010-2011. Han er nestleder i Kontrollutvalget til Stavanger fra 2011, varamedlem til Stavanger bystyre fra 2007, og vararepresentant til Rogaland fylkesting fra 2011. Han ble i 2012 valgt inn i styret til Dale eiendomsutvikling AS. Lunde er oppvokst i Stavanger. Han har fullført en Mastergrad i Sivilingeniør i Industriell økonomi i 2011 ved Universitetet i Stavanger. Han har tidligere arbeidet som rådgiver for Rogaland Venstre. Han arbeider nå som konsulent for Bouvet AS og er fast utleid til Statoil ASA. I løpet av studietiden ved Universitetet i Stavanger ble Lunde valgt inn i Studentparlamentet i to perioder, 2009-2011. I perioden 2010-2011 var han også landsstyrerepresentant i Norsk Studentorganisasjon. Lunde har et stort engasjement for global fattigdomsbekjempelse og fredsspørsmål. I 2011 var han medlem av fredspriskomiteen til Studentenes fredspris. RMS «Oceanic». 'Oceanic' var et transatlantisk skip som gikk fra Liverpool til New York. Det ble bygget for White Star Line, det samme selskapet som RMS «Titanic». Kjølen ble strukket i 1897 og skipet ble sjøsatt i 1899. Inntil 1901 var hun verdens største skip. Hun kunne frakte litt over 2000 passasjerer og hadde et mannskap på 394. Ideen var å bygge et skip med førsteklasses kvalitet og meget lukseriøst inventar (eks mamortoaletter og gullbelagte vannkraner). Under første verdenskrig ble hun overtatt av Royal Navy. Kort tid etter overtakelsen gikk hun i august 1914 på revet "The Shaalds" ved øya Foula på Shetland. Grunnen var feilnavigering og uenighet blant kapteinene (To kapteiner. En sivil og en fra marinen). Ingen liv gikk tapt. Hun var det første allierte passasjerskip som gikk tapt i krigen. Hun er i flere anledninger beskrevet som søster skip av Titanic. Dette er feil. Titanic var mye større. Skipet ble liggende tørt på skjæret i ca 14 dager før det i en storm forsvant under vann. Som en kuriositet kan nevnes at øyfolket fikk lov å ta med seg ting som de kunne putte i lommene. Ved et tilfelle fyllte de lommene med sølvtøy, men på vei ut kom de forbi tobakk lageret. De slapp alt sølvtøyet og fyllte lommene med tobakk. Det fortelles at kvinnene i alle år senere hadde vanskelig for å tilgi dem dette valget.Men noe fikk de med seg. Det hender at gjester blir servert "The and bisquits" på service med rederimerket på. Skipet ble liggende urørt til 1973 da private dykkere greide å ta opp mye fint metall fra skipet. En av propellvingene står utenfor det nye museet på Shetland. Rhin. Rhin er en 129 kilometer lang sideelv til Havel fra høyre. Med sitt 1780 km² store nedslagsfelt er Rhin Havels tredje største sideelv. Etymologi. Elvens navn kan skrive seg fra den tyske kolonialiseringen i middelalderen, den såkalte ostsiedlung, med migranter fra nedre Rhinen. Andre teorier går ut på at navnet er en omskrivning av det tyske ordet "rinnen" (rennende). Selv om elven ligger i et gammelt slavisk område har det ikke lykkes å finne noe typisk slavisk navn på den. Tvert i mot er det flere av elvens sideelver i elvens øvre løp som også heter Rhin. Elvens løp. Rhin har sitt utspring i landkretsen Ostprignitz-Ruppin i Brandenburg, ca 8,5 kilometer fra Rheinsberg. Kilden ligger i utkanten av Mecklenburgische Seenplatte i Rheinsberger Seengebiet. Flere av de nordlige sjøene i Rheinsberger Seengebiet er forbundet med seilbare kanaler og med Rhin. Hüttenkanal mellom Grossen Prebelowsee og Kleinen Pälitzsee utgjør en forbindelse til Müritz Havel Wasserstrasse. Elven flyter gjennom Neuruppin. Etter Bützsee kalles elven et lite stykke Bützrhin og deler seg deretter i to kanaler. Kanalen i østlig retning går forbi Kremmen og munner ut i Oranienburg. I vestlig retning går en kanal forbi Fehrbellin og deretter Rhinow før den munner ut i Elben. Berlins nordbane. Berlins nordbane er en jernbanestrekning mellom Stralsund og Berlin i Tyskland. Den er en hovedstrekning og blir betjent av lokal-, regional- og fjerntrafikk. I Berlin betjenes linjen bare av S-Bahn, resten av trafikken blir ført via Ytre ringbane fra Hohen Neuendorf. Strekningen mellom Stralsund og Neustrelitz er ensporet. Strekningen mellom Neustrelitz og Berlin er under oppgradering til en hastighet på 160 km/t. På lengre sikt er det også planlagt å reaktivere den gamle strekningen mellom Hohen Neuendorf og Schönholz. Levanto (distrikt). Levanto er et distrikt i provinsen Chachapoyas i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktet Chachapoyas i nord, til distriktet Soloco i øst, til distriktene San Isidro de Maino og Magdalena i sør og til provinsen Luya i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010111 og hovedstaden er Levanto. .17 HMR. .17 HMR er en randtent patron for rifle. Historie. Patronen ble utviklet i 2002 av ammunisjonsprodusenten Hornady. Den ble skapt ved å presse halsen på en.22 WMR til å ta ei kule med diameter 4,5mm (.17 tommer). Prosjektilene har ofte en vekt på rundt 17 grains, eller 1,1 gram. Grunnet den veldig lette kula kombinert med en hissig kruttladning kan patronen gi munningshastigheter på over 775m/s. Ytelse. Den lette kula gjør at patronen kan yte meget høye munningshastigheter til å være en salongpatron. Den er meget presis, og er mindre sensitiv til vind enn storebroren.22WMR, samt.22LR. Bruk. .17HMR brukes hovedsaklig i salongrifler, selv om det også finnes pistoler kamret for patronen. I Norge brukes patronen ofte til småvilt, for eksempel rype, hare og rev. Da den ikke er så veldig utbredt ennå er den dyrere enn andre salongpatroner, f.eks.22 LR, og prisen på ammunisjon ligger på rundt 2-3 kroner pr patron. 5. serierunde i Tippeligaen 2012. 5. serierunde i Tippeligaen 2012 startet fredag 20. april klokken 19:00 med Vålerenga mot Sogndal. Runden fortsatte lørdag 21. april klokken 18:00 med Haugesund mot Brann. Søndag 22. april ble det spilt 4 kamper klokken 18:00 og hovedkampen klokken 20:00 mellom Rosenborg og Tromsø. Runden ble avsluttet mandag 23. april klokken 19:00 med Molde mot Lillestrøm. __NOTOC__ Fakta. Fakta kommer etter at runden er ferdig. LOLfan18 (diskusjon) 19. apr 2012 kl. 20:22 (CEST) Rhamma. "Rhamma" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger uten eller med en ganske kort stjert på bakvingen. Vingenes ytterkant er vanligvis litt ujevn. Oversiden er mer eller mindre metallisk blå, det ytterste delen av vingene oftest brun eller brunsvart. Undersiden er gråbrunt-spraglete. Levevis. Artene holder gjerne til i tropisk regnskog. Utbredelse. Disse artene lever i Mellom- og Sør-Amerika. Magdalena (distrikt i Chachapoyas). Magdalena er et distrikt i provinsen Chachapoyas i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktene Levanto og San Isidro de Maino i nord, til provinsen Rodríguez de Mendoza i øst, til distriktet La Jalca i sør og til provinsen Luya i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010112 og hovedstaden er Magdalena. Distriktet ble opprettet den 3. november 1933. Melde. Melde ("Atriplex") er en planteslekt i meldefamilien, en underfamilie av amarantfamilien. Beskrivelse. Planteslekt i meldefamilien, planter med ørsmå, tokjønnede blomster og uanselig grønt blomsterdekke. Flest ettårige arter med skruestilte blad som er snaue, med kjertelhår eller kuleformede melhår. Blomstene sitter i toppstilte knipper eller nøster, eller i bladhjørnene. Frukten er en mørk nøtt, gjemt i et hylster. Man regner at slekten inneholder mellom 100 og 150 arter. De fleste av de ca. 30 artene som er funnet i Norge, er kommet inn med ballast, urent gressfrø, med innført saueull eller på annen måte. I vid betydning brukes melde som navn på de fleste artene i meldefamilien. Meldefrø inneholder generelt mye stivelse, til dels også olje. Det er vesentlig frø av meldestokk som finnes i de melder som siktes fra når korn renses. Slike melder ble i eldre tid brukt som dyrefôr. I Perus og Bolivias høyfjell dyrkes fra gammel tid quinoa, C. quinoa, som kan males til mel. Kari Ulleberg. Kari Ulleberg (født: 5. mars, 1954) er en norsk glasskunstner bosatt i Drammen. Hun lager drikkeglass, skåler, flakonger, lysestaker o.l. Hun er utdannet ved Riksglasskolan i Orrefors i Sverige. Fra 1982 til 2003 drev hun glasshytte i gamle Fossekleiva fabrikker, på Berger i Svelvik kommune sammen med Maud Forsblad. På disse tyve årene rakk hun å bli et kjent navn i kommunen. Hun har blant annet designet Svelvik kommunes offisielle tusenårsglass. Kari Ulleberg har vært designer for Hadeland Glassverk på Jevnaker fra 1991 til 2001. Der designet hun blant annet seriene Vivaldi, Krokus og Biri. Hun har også vært med på å utforme Hadeland Glassverks fagopplæringsprogram, og vært med på å skrive boken "Glass, en lærebok i glasshåndverkerfaget". I 2006 åpnet hun glasshytte på Union brygge i Drammen, i de gamle lokalene til Brodahls Gummivarefabrikk. I forbindelse med Drammens 200-årsjubileum ble verkstedet hennes bemerket med besøk av HM Kong Harald og HM Dronning Sonja. Hun har hatt en rekke kollektivutstillinger, blant annet Nordisk Glass i København og Reykjavik, Exhibition og Glas Craft samt NIKI Contemporary Art i Japan, ”Så hever vi glasset” i Kunstindustrimuseet i Oslo, i Galleri JMS, og to utstillinger i München. Separatutstillinger har hun blant annet hatt under Festspillene i Nord-Norge, i JMS i Oslo, Glasgalleri Lafontain i Saarbrücken og ”Glasfaberiquernes Skaal” i Norsk Bergverksmuseum. Innkjøp. Hun er innkjøp av Norsk kulturråd fire ganger, Kunstindustrimuseet i Oslo, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Vestlandske kunstindustrimuseum, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Norges Ambassade i Berlin, Buskerud Fylkeskommune og HM Dronning Sonja. Utmerkelser. Der Bayericher Staatspreis i 1992 og Norsk Forms pris til yngre formgivere i 1992 Terje Winge. Terje Winge (født 30. juli 1950) er en norsk organist og professor i kirkemusikk og orgel ved Norges musikkhøgskole. I tillegg er han kantor i Grorud kirke i Oslo. Winge studerte med Ludvig Nielsen, Arild Sandvold, Jiří Reinberger (Praha) og Gaston Litaize (Paris) og har etter sin debutkonsert i Oslo i 1970 drevet omfattende nasjonal og internasjonal konsertvirksomhet. Høsten 2009 ble Winge tildelt den prestisjetunge franske utmerkelsen Diapason d'Or for sin CD viet orgelmusikk av Marcel Dupré og Louis Vierne. Security Dialogue. Security Dialogue er et internasjonalt og fagfellevurdert akademisk tidsskrift. Tidsskriftet publiserer artikler som kombinerer moderne teoretisk analyse med nye empiriske funn med relevans for sikkerhet. Tidsskriftets redaksjon er tilknyttet Institutt for fredsforskning (PRIO) og J. Peter Burgess har vært redaktør siden 2001. Marit Moe-Pryce har vært produksjonsansvarlig assisterende redaktør siden 2004. Security Dialogue har gjennomgått en omfattende redaksjonell omlegging i Burgess' redaktørperiode, noe som har bidratt til at tidsskriftet nå er rangert som nummer 9 av 78 tidsskrifter i kategorien "International Relations" med en ISI «impact factor» på 1.6. Security Dialogue er også et såkalt «kategori 2-tidsskrift» på NSDs norske liste over internasjonale akademiske publikasjoner. Tidsskriftet eies av PRIO og redigeres ved instituttet, og det utgis av SAGE Publications. Tidsskriftet ble startet på PRIO i 1970 av Marek Thee og har bl.a. hatt Pavel Baev og Magne Barth som redaktører. Mariscal Castilla (distrikt i Chachapoyas). Mariscal Castilla er et distrikt i provinsen Chachapoyas i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktet La Jalca i nord, til provinsen Rodríguez de Mendoza i øst, til distriktet Montevideo i sør og til provinsen Luya i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010113 og hovedstaden er Duraznopampa. Distriktet ble opprettet den 6. september 1904. Molinopampa (distrikt). Molinopampa er et distrikt i provinsen Chachapoyas i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktene Quinjalca og Granada i nord, til provinsen Rodríguez de Mendoza i sørøst, til distriktet Cheto i sørvest og til distriktene San Francisco de Daguas og Sonche i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010114 og hovedstaden er Molinopampa. Distriktet ble opprettet den 5. februar 1861. Montevideo (distrikt). Montevideo er et distrikt i provinsen Chachapoyas i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktet Mariscal Castilla i nord, til provinsen Rodríguez de Mendoza i nordøst, til distriktet Leymebamba og til regionen San Martín i sør og til provinsen Luya i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010115 og hovedstaden er Montevideo. Distriktet ble opprettet den 3. november 1933. Salou Djibo. Salou Djibo, 28. mai 2010. Salou Djibo (født 15. april 1965 i Namaro, Kollo, Niger) er en nigersk offiser fra djerma-folkegruppen som etter det militære statskuppet 18. februar 2010 overtok som Nigers "de facto" leder med stillingen som formann for "Conseil suprême pour la Restauration de la Démocratie". Han ble sittende fram til april 2011, da den valgte president Mahamadou Issoufou overtok. I 1995 fikk han militær trening i Bouaké i Côte d'Ivoire før han begynte med offisertrening i 1996. Han ble utdannet til annenløytnant i 1997 og ble videre forfremmet til løytnant i 1998, kaptein i 2003 og "ches d'escardron" (major) i oktober 2006. Djibo har også blitt trent i Marokko og Folkerepublikken Kina. Blant de mange stillingene Djibo har hatt, er instruktør ved det militære sentret i Agadez, troppskommandant, kommandant for "121 Compagnie de Commandement d'Appui et des Services" og kommandant for garnisonen i Nigers hovedstad Niamey. Han deltok også i De forente nasjoners fredsbevarende styrker i Côte d'Ivoire i 2004 og i Den demokratiske republikken Kongo i 2006. Etter kuppet i 2010 erklærte hans militære regjering at den ville gjøre Niger til "en modell for demokrati og godt styre." Djibo er gift og har fem barn. Olleros (distrikt i Chachapoyas). Olleros er et distrikt i provinsen Chachapoyas i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til provinsen Bongará i nord, til regionen San Martín i øst, til distriktet Granada i sør og til distriktene Quinjalca og Asunción i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010116 og hovedstaden er Olleros. Inger Skjelsbæk. Inger Skjelsbæk er psykolog og ekspert på seksualisert vold i krig. Fra 2009 er Skjelsbæk nestleder ved Institutt for fredsforskning (PRIO). Bakgrunn og utdanning. Hun tok sitt hovedfag (1996) og sin doktorgrad (2007) ved Institutt for Psykologi, Universitetet i Trondheim (NTNU). «Sexual Violence In Time of War: Sexuality, Ethnicity and Gender Diversity in the War in Bosnia-Herzegovina» er tittelen på hennes doktorgradsavhandling. Forskning og publisering. Skjelsbæk har vært tilknyttet Peace Research Institute Oslo (PRIO) siden 1996. Hennes feltarbeid har vært konsentrert om Bosnia-Hercegovina. Skjelsbæk har publisert artikler i en rekke internasjonale tidsskrifter, og sitter i redaksjonsrådene for "International Feminist Journal of Politics". Hun har redigert to bøker og skrevet en rekke kapitler i redigerte verker. I tillegg har Skjelsbæk skrevet mange rapporter og vært aktiv som foreleser, foredragsholder og kommentator i norske og internasjonale medier. I 2011 og 2012 er hun gjesteforsker ved Human Rights Center ved University of California, Berkeley. Personlig. Inger Skjelsbæk vokste opp i Oslo som datter av fredsforskeren Kjell Skjelsbæk. Inger Skjelsbæk er gift med forfatter og forlagsmann John Erik Riley og har to sønner. Çankaya University. Çankaya University er et spesiell i Ankara. Quinjalca (distrikt). Quinjalca er et distrikt i provinsen Chachapoyas i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktet Asunción i nordvest, til distriktet Olleros i nordøst, til distriktet Granada i øst, til distriktet Molinopampa i sør og til distriktene Chuquibamba og Sonche i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010117 og hovedstaden er Quinjalca. Distriktet ble opprettet den 5. februar 1861. San Francisco de Daguas (distrikt). San Francisco de Daguas er et distrikt i provinsen Chachapoyas i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktet Sonche i nord, til distriktet Molinopampa i øst, til distriktet Soloco i sør og til distriktet Chachapoyas i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010118 og hovedstaden er Daguas. Distriktet ble opprettet den 14. mai 1952. San Isidro de Maino (distrikt). San Isidro de Maino er et distrikt i provinsen Chachapoyas i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktet Levanto i nord og vest, til provinsen Rodríguez de Mendoza og til distriktet Soloco i øst og til distriktet Magdalena i sør. Distriktets nasjonale statistikkode er 010119 og hovedstaden er Maino. Distriktet ble opprettet den 25. mars 1952. Titanitt. Krystall av titanitt fra Tormiqdalen i Harmoshfjellene, Pakistan Titanitt er et mineral, opprinnelig kalt "sfen" etter det greske ordet "sphenos" (σφηνώ) som betyr kile. CaTiSiO5. Urenheter av jern og aluminium er vanlig, samt cerium og yttrium, mens calcium kan være delvis erstattet av thorium. På Kola brytes titanmalm, som er titanitt sammen med apatitt. "Keilhauitt", også kjent som "yttrotitanitt" er en variant man finner på granittpegmatitt, først beskrevet av Balthazar Mathias Keilhau fra et funn på en pegmatitt i Arendal 1844. Theritas. "Theritas" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger med to ganske lange stjerter på bakvingene. Vingene er forholdsvis brede. Oversiden er mer eller mindre metallisk blå eller blågrønn med mørke ytterkanter. Undersiden er lyst brunlig med mørkere tverrstriper, eller mørkere brun med metalliske flekker. Utbredelse. Disse artene lever i Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico i nord til Argentina i sør. Systematisk inndeling. En god del av artene som nå blir plassert i denne slekten, hører trolig ikke hjemme her. Det er sannsynlig at de senere vil bli plassert i andre slekter. Soloco (distrikt). Soloco er et distrikt i provinsen Chachapoyas i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktene Chachapoyas og San Francisco de Daguas i nord, til distriktet Cheto i øst, til provinsen Rodríguez de Mendoza i sør og til distriktene Levanto og San Isidro de Maino i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010120 og hovedstaden er Soloco. Distriktet ble opprettet den 5. februar 1861. Sonche (distrikt). Sonche er et distrikt i provinsen Chachapoyas i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til provinsen Bongará i nord, til distriktene Chuquibamba, Quinjalca og Molinopampa i øst, til distriktene San Francisco de Daguas og Chachapoyas i sør og til distriktet Huancas i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010121 og hovedstaden er San Juan de Sonche. Distriktet ble opprettet den 7. april 1954. El Universal. "El Universal" er ei meksikansk avis. Den har over 300 000 lesere daglig, og er ei av landets mest innflytelsesrike aviser. Den trykkes i fullformat. Redaksjonen holder til i Mexico by. Avisa ble grunnlagt i Santiago de Querétaro i oktober 1916 for å dekke slutten på den meksikanske revolusjonen og opprettelsen av den nye grunnloven. San Juan de Sonche. San Juan de Sonche er en by i provinsen Chachapoyas i Amazonas i det nordvestlige Peru, og er hovedstaden for distriktet Sonche. Byen ligger om lag 2100 moh. og har 116 innbyggere (2012). Reforma (avis). "Reforma" er ei meksikansk avis som utgis i Mexico by. Den eies av Grupo Reforma, og har i underkant av 300 000 lesere hver dag. Den første utgaven av "Reforma" kom 20. november 1993. Avisa er oppkalt etter avenyen Paseo de la Reforma, som i sin tur er oppkalt etter de liberale reformene i landet på midten av 1800-tallet. Avisas fulle navn er "Reforma, Corazón de México". Grupo Reforma. Grupo Reforma er et meksikansk medieselskap. Det ble etablert i 1922 og har hovedkontor i Monterrey. Selskapet utgir i dag ni dagsaviser i fem byer. De største av dem er "Reforma" i Mexico by, "Mural" i Guadalajara og "El Norte" i Monterrey. I tillegg kommer "Metro" i Mexico by, Guadalajara, Monterrey, Puebla og Toluca, samt ettermiddagstabloidavisa "El Sol" i Monterrey. Christiane Schreiber. Edele Christiane Margrethe Schreiber (født 4. oktober 1822 på Voss, død 23. november 1898 i Kristiania) var en norsk malerinne, kjent for sine portrettmalerier. Hun reiste i likhet med Aasta Hansteen noen år før, til København i 1852 for å gå i lære hos Jørgen Roed. Som Hansteen og Hedvig Erichsen var hun blant de første kvinnelige studenter ved kunstakademiet i Düsseldorf, hun var der vinteren 1854-55 og lærte hos Adolph Tidemand. Der møtte hun i 1854 den svenske maleren Sophie Ribbing (1835–94) som ble hennes livsledsagerske. Etter å ha stilt ut i Christiania Kunstforening 1855 var hun 1855–57 i Paris hos Jean-Baptiste-Ange Tissier i en kunstnerkoloni sammen med Ribbing, Hansteen, den svenske Amalie Lindegren og Marie Aarestrup fra Bergen. Hun malte to mannsakter i denne tiden, i dag ved Rogaland Kunstmuseum. Schreiber og Hansteen ble i 1858 de første kvinnelige mottakere av Statens Reisestipend. Etter et par år i Kristiania, kunne altså Schreiber og Ribbing ta kunstneroppphold 1860-61 i Roma der de tilbrakte mye tid med sin gode venn Bjørnstjerne Bjørnson. Hun stilte ut på den Nordiske Kunst- og Industriutstillingen i Stockholm 1866 og ved Verdensutstillingen i Paris (1867). Schreiber var i Roma med Schäffers legat 1876-77, der hun blant annet var i koloni med John Paulsen. Etter dette etablerte hun seg i Kristiania fast. Christiane Schreiber portretterte også kong Oscar I og hans dronning Josefine av Norge og Sverige. Faren Peter August Schreiber (1788-1865) var født i Roskilde og kom til Norge som militær. Moren var Christiane Margrethe, født 1798 på Voss, og datter av eidsvollmannen Georg Burchard Jersin (1767-1827). Christiane fikk en bror Georg Burchart (født 1821), men moren døde i 1822. Faren Peter August giftet seg derfor med sin døde mors søster, Sophie Elisabeth (1803-69). Christiane flyttet med familien til Bergen i 1832 og senere til Stavanger der faren ble tollkasserer. Rullestolrugby. Rullestolrugby, også kalt "quad rugby", er et ballspill for mennesker som sitter i rullestol. Herrer og damer spiller på blandede lag, og idretten utøves som oftest innendørs eller på hardwoodunderlag utendørs. Røttene til idretten fins i ishockey og rullestolbasket, og spillet oppstod i Canada i 1977. Rullestolrugby ble i 2000 en paralympisk gren. Regler. For å få spille rullestolrugby må man ha vansker med å bevege eller være svak i minst tre lemmer (armer og ben). Det spilles på en bane som på mange måter ligner en vanlig basketballbane med midtsirkel og målområde. Det kan være maksimalt fire personer fra hvert lag på banen samtidig. For at et lag skal skåre poeng skal en person på laget, med ballen i klem mellom knærne eller i hendene, ta seg over motstandernes mållinje. En spiller kan ha ballen i maksimalt 10 sekunder før den må stusses eller passes videre til en lagkammerat. Kontakt mellom rullestolene er tillat, og er en viktig del av spillet, men uforholdsmessig tøffe taklinger, for eksempel påkjørsel bakfra, er ikke lov. Direkte fysisk kontakt mellom spillerne skal ikke forekomme. Klassifikasjonssystemet. Alle spillere klassifiseres etter funkjsonsnivå på en poengskala som går fra 0,5 til 3,5, hvor de som har mest nedsatt førlighet får lavest poeng. Summen av poeng for et lags spiller på banen kan ikke overstige 8.Klassifiseringen foretas av personell med en eller annen form for medisinsk utdanning, for eksempel leger eller fysioterapeuter. Rullestolrugby i Norge. Det paralympiske piktogrammet for rullestolrugby Det er i dag fem klubber som utøver rullestolrugby i Norge. Til tross for det lave antallet klubber har Norge også et landslag. Neal McDonough. Neal McDonough (født 13. februar 1966 i Dorchester i Massachusetts) er en amerikansk skuespiller. Karriere. McDonough har vært i bransjen i mange år, men det var ikke før han fikk en rolle i "Band of Brothers" i 2001 at han ble et kjent navn. Året etter spilte han en stor rolle i "Minority Report" med Tom Cruise. Han har også spilt biroller i en rekke filmer, som "Timeline" (2003), "The Guardian" (2006), "Flags of Our Fathers" (2006), "88 Minutes" (2007), "Traitor" (2008) og ' (2011). I 2012 har han vært å se i TV-serien "Justified". Not a Second Time. «Not a Second Time» er en sang skrevet av John Lennon (kreditert McCartney) som ble fremført og utgitt av The Beatles som nest siste kutt på deres andre album "With The Beatles" den 22. november 1963. I USA ble sangen utgitt 20. januar 1964 på albumet "Meet The Beatles". Bakgrunn. Lennon skrev sangen og var inspirert av Smokey Robinson. William Mann i "The Times" mente at sangen inneholdt en eolisk skala (opprinnelig uttrykt av Mann: «aeolian cadences»). Lennon skjønte ingenting av hva som mentes med det, og rett før sin død syntes han det begrepet hørtes ut som eksotiske fugler. Innspilling. Sangen ble innspilt 11. september 1963. De første fem tagningene innholdt gitarer, bass (som nesten ikke høres), trommer og Lennons vokal. På de neste fire tagningene (6 – 9) la Lennon på enda et vokal bidrag mens produsent George Martin la på piano. «Not a Second Time» ble aldri fremført av The Beatles eller Lennon i offentlig konsert sammenheng. Åpent Bakeri. Åpent Bakeri er en bakeribedrift i Oslo. Virksomheten ble startet av Øyvind Lofthus og Emmanuel Rang i 1999. Den omfatter i dag et hovedbakeri, fire bakeriutsalg og lunsjbaren Blings. Åpent Bakeri har i samarbeid med ansatte gitt ut bøker om baking, holdt kurs og vunnet «NM i brød». Derek Luke. Derek Luke (født 24. april 1974 i Jersey City i New Jersey) er en amerikansk skuespiller. Karriere. Derek Luke begynte sin karriere i 1999, som statist i den populære komiserien "Kongen av Queens" i to episoder. I den aller første filmen han spilte i landet han hovedrollen – som "Antwone Fisher" i filmen med samme navn i 2002. I 2003 spilte han mot Katie Holmes i "Pieces of April", mens han året etter spilte i den populære sportsfilmen "Friday Night Lights", som senere ble til en kjent TV-serie. Han har også spilt i "Lions for Lambs" (2007), "Definitely, Maybe" (2008) og ' (2011). Ronnie Hawkins. Ronald «Ronnie» Hawkins (født 10. januar 1935 i Huntsville, Arkansas) er en amerikansk rockemusiker. Han akkompagnerte musikere som Carl Perkins og Conway Twitty, og ledet sitt eget band The Hawks, hvor flere av medlemmene etablerte seg i 1964 som eget band som etter hvert tok navnet The Band. Hawkins var blant annet med i Bob Dylans film "Renaldo and Clara" fra 1975 hvor han spiller rollen som Bob Dylan. Det følgende året var han med i The Bands avskjedskonsert "The Last Waltz" som ble en dokumentarfilm av Martin Scorsese. Polaråret 1929. Fra anneksjonen av Peter I Øy 2. februar 1929 Litteratur. * Alice Eve. Alice Sophia Eve (født 6. februar 1982 i London) er en engelsk skuespiller. Karriere. Alice Eve startet sin karriere i 2004, og allerede i 2006 fikk hun sin første hovedrolle i en film, i "Starter for 10" (2006), en britisk romantisk komedie med James McAvoy og Rebecca Hall. Senere samme år spilte hun en ny hovedrolle i nok en britisk film, nemlig "Big Nothing" med David Schwimmer og Simon Pegg. Hun var også med i assemble-dramaet "Crossing Over" (2009) før hun fikk sin hittil største rolle som Molly i den romantiske komedien "She's Out of My League" med Jay Baruchel. Etter det dukket hun opp i "Sex and the City 2". I 2012 blir hun å se på kino i James McTeigues "The Raven". John Cusack spiller der hovedrollen som forfatteren Edgar Allan Poe. Filmen har premiere 18. mai på norske kinoer. Uka etter har "Men in Black 3" premiere her hjemme, en oppfølger som nok en gang har Will Smith og Tommy Lee Jones i hovedrollene. Her spiller hun "unge Agent O". Emma Thompson spiller den eldre versjonen. I 2013 har hun landet en rolle i oppfølgeren til "Star Trek" (2009). Edvard Edvardsen. Edvard Edvardsen (født 16. november 1630 i Bergen, død 1695, begravet 16. juni i Bergen) var en vel ansett pedagog og historiker, kjent for sine "Bergensbeskrivelser" som la grunnlag for mange etterfølgende historiske beretninger fra Bergen. Han var elev ved Bergen katedralskole fra 1637 til 1651. Edvardsen tok teologisk eksamen i København i 1653 og studerte seinere i Holland. I 1661 ble han hører og var seinere fra 1663 konrektor (viserektor) ved Bergen katedralskole til han døde. Blant hans elever var Peter Dass og Ludvig Holberg. Dejen Gebremeskel. Dejen Gebremeskel (født 24. november 1989 i Gulomahda) er en etiopisk friidrettsutøver. Han har VM-medalje både som junior og senior. Karriere. Gebremeskel (bakerst i forreste gruppe) ved Aviva Grand Prix 2010. Gebremeskel vokste opp i distriktet Gulomahda, og begynte med løping som barn, og konkurrerte på skolenivå. Han konkurrerte først lokalt i Tigray-regionen, men etterhvert flyttet han til Addis Ababa, for å trene sammen Etiopias landslag. Han vant sin første internasjonale medalje ved Juniorafrikamesterskapet i friidrett 2007, som ble arrangert i Ouagadougou i Burkina Faso. Her fikk han sølv på 5.000 meter med tiden 14.14,96, bak Mathew Kisorio. Samme år konkurrerte han utenlands for første gang, og satte ny personlig rekord på 13.21,05, og kom på sjetteplass ved Flanders Cup i Brasschaat. Han konkurrerte også i terrengløp, og vant 8 km terrengløp i juniorklassen i løpet "MOHA Addis Ababa International Cross Country" i 2007, foran Hunegnaw Mesfin og Tilahun Regassa. Han representerte laget "Ethiopian Banks". Ved det etiopiske terrengløpmesterskapet kom han på fjerdeplass i juniorklassen, og ble tatt ut til VM i terrengløp 2008, der han kom på 18. plass. Det etiopiske laget fikk sølv i dette VM-et, men kun de fire beste tidene var gjeldende i lagkonkurranse, og Gebremeskel hadde den femte beste tiden av de etiopiske løperne. I mai 2008 satte han ny personlig rekord på 5000 meter på bane, da han kom på andreplass ved Adidas Track Classic i Carson i California, bak Ali Abdosh. Han løp for Etiopia ved International Chiba Ekiden i 2008, der de vant landeveisstafetten. Ved junior-VM 2008 tok han bronse på 5000 meter, mens landsmannen Abreham Cherkos vant gullet. I februar 2009 hadde Etiopia uttak til VM i terrengløp, der Gebremeskel tok bronsen på 8 km i juniorklassen. Han ble senior dette året, og i mai vant han Adidas Track Classic. Senere i mai satte han ny personlig rekord på 5.000 meter med 13:03,13 da han kom på tredjeplass ved Reebok Grand Prix i New York, som var en del av World Athletics Tour. Her ble han kun slått av OL-medaljørene Micah Kogo og Bernard Lagat. Han satte ny personlig rekord på 7:58,69 ved Prefontaine Classic, og kom på fjerdeplass ved London Grand Prix, som var en del av IAAF Super Grand Prix dette året. I 2010 gjorde han sin debut innendørs, da han deltok i Boston Indoor Games. Her kom han på andreplass på 5.000 meter, bak Bernard Lagat, med Bekana Daba på tredjeplass. To uker senere kom han på andreplass ved Aviva Indoor Grand Prix i Birmingham, og ble tatt ut til innendørs-VM i Doha. Her hadde han nest raskest tid i kvalifiseringsheatet, men endte på 10. plass i finalen. Utendørs kom han på andreplass både ved Carlsbad 5000 i Carlifornia, Prefontaine Classic på University of Oregon og DN Galan i Stockholm, der han løp på ny personlig rekord med 12:53,56. Også i 2011 fokuserte han på friidrett på bane. Ved Boston Indoor Games i februar slo han Mohammed Farah, til tross for at han mistet den ene skoen i første runde Gebremeskel vant løpet med tiden 7.35,37, som ble den fjerde beste tide på denne distansen innendørs i 2011. Senere i februar debuterte han på 10 km landevei, da han deltok i World's Best 10K. Han endte på andreplass, kun slått av Sammy Kitwara. I aprild vant han Carlsbad 5000, og i juni vant han sitt første Diamond League-stevne, da han vant Adidas Grand Prix i New York. Han slo bl.a. tidligere verdensmester Bernard Lagat, og landsmannen Tariku Bekele tok bronsen. Med 12.55,89 ved Golden Gala ble han Etiopias nest raskeste 5.000 meterløper, og han ble tatt ut til å representere landet ved VM i friidrett 2011 i Daegu i Sør-Korea i september. Finalen på 5.000 meter ble en kamp mellom ham, Farah, Lagat og Imane Merga, og selv om Gebremeskel kom sist i mål av disse fire i tetgruppen, så ble Imane Merga diskvalifisert for å ha løpt utenfor banen, dermed overtok Gebremeskel VM-bronsen. I mars 2012 deltok han ved VM i friidrett innendørs 2012 i Istanbul i Tyrkia. Han nådde finalen, men endte på femteplass. Landsmannen Yenew Alamirew løp også i finalen, og endte på niendeplass. I april vant han Carlsbad 5000 for andre år på rad. Kosterhavets nasjonalpark. Kosterhavets nasjonalpark er en nasjonalpark utenfor Bohusläns kyst i Sverige. Den dekker  hektar rundt Koster-øyenes skjærgård langs Strømstad og Tanum kommuner i Västra Götalands län. Parken grenser til Ytre Hvaler nasjonalpark på den norske siden. Skjærgården skilles fra fastlandet av Kosterfjorden, en 247 m dyp renne som står i forbindelse med Norskerenna. Rebecca Hall. Rebecca Maria Hall (født 3. mai 1982 i London) er en engelsk skuespiller. Karriere. Hall spilte i mindre produksjoner tidlig på 90-tallet, og deretter forlot hun filmverdenen for en stund. I 2006 kom hun plutselig tilbake igjen, først i den engelske romantiske komedien "Starter for 10" med James McAvoy og Alice Eve, og deretter fikk hun sitt gjennombrudd i Christopher Nolans nervepirrende thriller "The Prestige" som kona til Christian Bale, en film som ble en kjempehit verden over. I 2008 fulgte hun opp med å spille i "Vicky Cristina Barcelona" og "Nixon", mens hun i 2010 dukket opp i Ben Afflecks "The Town". Hall ble for øvrig nominert til Golden Globe i 2009 i kategorien "beste skuespillerinne i en film – musikal eller komedie" for sin innsats i "Vicky Cristina Barcelona". The Night They Drove Old Dixie Down. The Night They Drove Old Dixie Down er en sang av Robbie Robertson som ble spilt inn av The Band i 1969 for albumet "The Band". Joan Baez hadde en hit med sangen i 1971. Sangens innhold. Sangen forteller om de siste dagene av Den amerikanske borgerkrigen og krigens umiddelbare ettervirkninger. Dixie er et kallenavn på sørstatene, og ble slik også et kallenavn på Amerikas konfødererte stater. Sørstatssoldaten Virgil Caine tjentestegjorde på Danville-toget (Richmond and Danville Railroad, som var hovedforsyningslinjen til de konføderertes hovedstad Richmond fra Danville og derfra videre til resten av sørstatene). Nordstatens kavaleri rev opp jernbanesporet som var under de konføderertes kontroll for å forhindre overføring av soldater og materiell til fronten hvor Robert E. Lees hær fra Nord-Virginia var i kamper ved Petersburg. Som en del av felttoget rev nordstatsgeneralen George Stoneman opp sporet igjen («tore up the track again»). Ralph J. Gleason forklarer i sin anmeldelse av sangen i "Rolling Stone" i oktober 1969 hvordan denne sangen gjør et slikt inntrykk lytteren:«Ikke noe jeg har lest … har gitt meg "den overveldende menneskelige historiefølelsen" som denne sangen gir. Det eneste jeg kan relaterte den til er "The Red Badge of Courage". Det er en merkverdig sang, den rytmiske strukturen, stemmen til Levon og basslinja med trommebetoninger og så den tunge, tette harmonien med Levon, Richard og Rick i temaet, "det får det til å virke umulig at dette ikke er en tradisjonell sang" gitt videre fra far til sønn fra vinteren 1865 og fram til i dag. Den har en klang av sannhet og en hel aura av autentisitet» Robertson har siden fortalt at han hadde melodien i hodet, men hadde ikke planlagt hva den skulle handle om:«På et tidspunkt raste [konseptet] ut mot meg. da startet jeg research og skrev teksten. Da jeg for første gang dro til Sørstatene, husker jeg at et vanlig utsagn, «Ta det rolig, Sørstatene vil reise seg igjen». På et tidspunkt syntes jeg det var litt morsomt, men da jeg hørte det senere ble jeg litt beveget av utsagnet. Jeg tenkte at siden dette blir sagt, er det fordi det eksisterer en sårhet og smerte her. I Americana-området er det en slags vakker tristhet.» Utgivelse. The Band brukte sangen ofte under sine konserter, og den er også med på konsertalbumene "Rock of Ages" fra 1972 og "Before the Flood" fra 1974. Den framstår også som et hlydepunkt på avskjedskonserten "The Last Waltz" i 1976 og er inkludert i dokumentarfilmen om konserten "The Last Waltz" og i filmmusikken fra filmen. Sangen ble rangert på 245. plass på lista til "Rolling Stone" over de 500 største sangene gjennom tidene. Pitchfork Media kåret den til den 40. beste sangen fra 1960-åra. Siste gongen Levon Helm sang sangen var under "The Last Waltz". Helm nektet etter dette å framføre sangen på konserter. Andre versjoner. Flere andre artister har spilt inn sangen, særlig kjent versjon er av Joan Baez som i 1971 som fikk en 3. plass på singellista i USA med sangen. Baez gjorde flere mindre endringer i teksten, men har siden fortalt Kurt Loder i "Rolling Stone" at hun lærte teksten ved å høyre på albumet, og derfor hørte feil enkelte steder. Under senere framføringer har hun holdt seg til Robertson opprinnelige tekst. Johnny Cash sang inn en versjon på albumet "John R. Cash" fra 1975. Videre er sangen også blitt brukt av Jimmy Arnold, Don Rich and the Buckaroos, Steve Young, John Denver og The Allman Brothers Band. Up on Cripple Creek. Up on Cripple Creek er en sang av Robbie Robertson som ble spilt inn av The Band i 1969 for albumet "The Band". Sangen kretser om tre velkjente The Band-temaer: Sørstatene, amerikansk folkemusikk og alkoholisme. En liveframføring av sangen er også på filmen fra bandets avskjedskonsert "The Last Waltz". I tillegg er det en live versjon på albumet "Before the Flood", et album med numre fra The Bands ulike konserter og opptredener med Bob Dylan da de reiste på turne sammen i 1974. Zhang Jike. Zhang Jike (født 16. februar 1988) er en kinesisk bordtennisspiller. Han vil representere Kina under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via verdensrankingen som ble lagt frem etter verdensmesterskapet i bordtennis 2011. Jun Mizutani. Jun Mizutani (født 9. juni 1989) er en japansk bordtennisspiller. Han vil representere Japan under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via verdensrankingen som ble lagt frem etter verdensmesterskapet i bordtennis 2011. Vladimir Samsonov. Vladimir Samsonov (født 17. april 1976) er en hviterussisk bordtennisspiller. Han vil representere Hviterussland under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via verdensrankingen som ble lagt frem etter verdensmesterskapet i bordtennis 2011. Joo Se-hyuk. Joo Se-hyuk (født 20. januar 1980 i Seoul) er en sørkoreansk bordtennisspiller. Han vil representere Sør-Korea under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via verdensrankingen som ble lagt frem etter verdensmesterskapet i bordtennis 2011. Chuang Chih-yuan. Chuang Chih-yuan (født 2. april 1981) er en taiwansk bordtennisspiller. Han vil representere Kinesisk Taipei under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via verdensrankingen som ble lagt frem etter verdensmesterskapet i bordtennis 2011. Gao Ning. Gao Ning (forenklet kinesisk: 高宁; tradisjonell kinesisk: 高寧; pinyin: "Gāo Níng"; født 11. oktober 1982) er en singaporsk bordtennisspiller. Han vil representere Singapore under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via verdensrankingen som ble lagt frem etter verdensmesterskapet i bordtennis 2011. Tang Peng. Tang Peng (forenklet kinesisk: 唐鹏; tradisjonell kinesisk: 唐鵬; pinyin: "Táng Péng"; født 4. februar 1981 i Beijing) er en fastlandsfødt hongkongkinesisk bordtennisspiller. Han vil representere Hongkong under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via verdensrankingen som ble lagt frem etter verdensmesterskapet i bordtennis 2011. Michael Maze. Michael Maze (født 1. september 1981) er en dansk bordtennisspiller. Han vil representere Danmark under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via verdensrankingen som ble lagt frem etter verdensmesterskapet i bordtennis 2011. Han har bronse fra Sommer-OL 2004. Aleksej Smirnov. Aleksej Grigorjevitsj Smirnov (russisk: Алексей Григорьевич Смирнов; født 9. oktober 1977) er en russisk bordtennisspiller. Han vil representere Russland under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via verdensrankingen som ble lagt frem etter verdensmesterskapet i bordtennis 2011. Friedrichsfelde. Friedrichsfelde er en ortsteil i bydelen Lichtenberg i Berlin. Historie. Utnevnelsen av presten Ludwig zu Rosenfelde i 1265 er den første henvisning til landsbyen Rosenfelde. Først i 1699 ble landsbyen omdøpt til Friedrichsfelde etter kurfyrst Fredrik I av Preussen. Det historiske landsbysentrum er området omkring den tidligere dorfanger (landsbyalmenning), Alt-Friedrichsfelde. "Colonie Friedrichsfelde" i gaten Frankfurter Chaussee (idag Straße Alt-Friedrichsfelde) var boligområde for håndverkere. Friedrichsfelde ble innlemmet i Stor-Berlin i 1920 og var fra 1945 til 1990 en del av Øst-Berlin. Grensene for ortsteilen ble endret i 2001, bl.a. slik at gravlunden Zentralfriedhof Friedrichsfelde kom utenfor orsteilens grenser og ble lagt til Lichtenberg. Bebyggelse og severdigheter. Friedrichsfelde landsbykirke er fra før 1265 Bebyggelsen i Friedrichsfelde er preget av høyhus. I den historiske landsbykjernen Alt-Friedrichsfelde finnes enkelte historiske bygninger som har fått status som vernet kulturminne. Blant disse bygningene er Friedrichsfelde landsbykirke fra før 1265. Friedrichsfelde slott ble oppført 1695 og ligger innenfor området til Tierpark Berlin som bl.a. også inneholder den ene av Berlins to zoologiske hager. Den overveiende del av boligbebyggelsen består av bygninger fra to til seks etasjer bygget fra 1950-årene til 1990. Nord for Tierpark er det på et område som Stasi disponerte, oppført diverse offentlige kontorer og en faghøyskole for offentlig forvaltning og offentlig rett. Splanemann-Siedlung ved Sewannstrasse oppført i 1920 til 1930, var det første boligkvarter bygget som plattenbau i Berlin. Boligkvarteret ble delvis ødelagt i den andre verdenskrig ble i 1951 oppkalt etter motstandsmannen Herbert Splanemann (1912–1945). Kollektivtrafikk. Friedrichsfelde er knyttet både til to S-Bahn-stasjoner (Friedrichsfelde Ost stasjon og Betriebsbahnhof Rummelsburg) og til to undergrunnsstasjoner (Friedrichsfelde undergrunnsstasjon og Tierpark undergrunnsstasjon). Stasjonene utgjør knutepunkter for busstrafikken i området. Langs Rhinstraße og Straße Am Tierpark går en sporvogn mellom Neu-Hohenschönhausen og Niederschöneweide. Adrien Mattenet. Adrien Mattenet (født 15. oktober 1987) er en fransk bordtennisspiller. Han vil representere Frankrike under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via verdensrankingen som ble lagt frem etter verdensmesterskapet i bordtennis 2011. Seiya Kishikawa. Seiya Kishikawa (født 21. mai 1987) er en japansk bordtennisspiller. Han vil representere Japan under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via verdensrankingen som ble lagt frem etter verdensmesterskapet i bordtennis 2011. Adrian Crișan. Adrian Crișan (født 7. mai 1980) er en rumensk bordtennisspiller. Han vil representere Romania under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via verdensrankingen som ble lagt frem etter verdensmesterskapet i bordtennis 2011. Jean-Michel Saive. Jean-Michel Saive (født 17. november 1969) er en belgisk bordtennisspiller. Han vil representere Belgia under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via verdensrankingen som ble lagt frem etter verdensmesterskapet i bordtennis 2011. Panagiotis Gionis. Panagiotis Gionis (gresk: Παναγιώτης Γκιώνης; født 7. januar 1980) er en gresk bordtennisspiller. Han vil representere Hellas under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via verdensrankingen som ble lagt frem etter verdensmesterskapet i bordtennis 2011. Yang Zi. Yang Zi (født 19. juni 1984 i Beijing) er en kinesiskfødt singaporsk bordtennisspiller. Han vil representere Singapore under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via verdensrankingen som ble lagt frem etter verdensmesterskapet i bordtennis 2011. Advania AS. Advania AS, tidligere Hands AS, er et norsk informasjonsteknologiselskap etablert 27. august 1993. Selskapet har 160 ansatte fordelt på 4 kontorer i Oslo, Bergen, Stavanger og Sandefjord og en årlig omsetning på 200 millioner kroner. Hovedaksjonær i selskapet er The Enterprise Investment Fund (Framtakssjóður Íslands). 2. april 2012 kunngjorde selskapet at navnet endres til Advania AS. Advania AS inngår i et av nordens største IT-konsern;. Advania er et applikasjons- og konsulentselskap som leverer forretnings- og bransjeløsninger med tilhørende tjenester, til mellomstore og større bedrifter innen utvalgte bransjer. Advania er den største forhandleren av Microsoft Dynamics i Norge. er adm.dir i Advania AS fra 1. oktober 2012. Winterland Ballroom. Winterland Ballroom var mellom 1967 og 1978 et konsertlokale i San Francisco i California, beliggende på hjørnet av Post Street og Steiner Street. Historie. Bygningen erstattet en tidligere teaterbygning som hadde blitt reist umiddelbart etter Jordskjelvet i San Francisco 1906. I sin daværende form åpnet det 29. juni 1928 under navnet New Dreamland Auditorium som en isrink. I løpet 1930-tallet fikk anlegget navnet Winterland og kunne konverteres til å være en publikumsarena med plass til tilskuere. Den hadde også forestillinger innen opera, boksing og tennis. Bygningen ble revet i 1985 og i dag befinner det seg en boligbygning med utleieleiligheter på tomten. Konsertlokale. Særlig på 1960-tallet ble lokalene benyttet til konserter, og fra 1971 var det utelukkende en konsertarena. Etter at Fillmore West ble lagt ned samme år, var det arrangementer i Winterland hver helg. En rekke kjente artister har opptrådt her, blant andre: Jefferson Airplane og Paul Butterfield Blues Band som åpnet stedet som konsertarena, Bruce Springsteen, The Rolling Stones, The J.Geils Band, The Who, Queen, Boston, Cream, Yes, Kiss, The Doors, Jimi Hendrix, Led Zeppelin, Steppenwolf, Lynyrd Skynyrd, Styx, The Allman Brothers Band, Grateful Dead, The Band, Jethro Tull, Pink Floyd, Rush, Electric Light Orchestra, Genesis, Jefferson Airplane, Traffic, Golden Earring, Grand Funk Railroad, Humble Pie, Bob Seger and the Silver Bullet Band, Emerson, Lake & Palmer, Sha Na Na, Loggins and Messina, The Jimi Hendrix Experience, Lee Michaels, Heart, Journey, Deep Purple og Elvis Costello. Peter Frampton spilte inn deler av sitt fjerde beste solgte album, "Frampton Comes Alive!" i Winterland. Grateful Dead gjorde Winterland til sin hjemmebase, og The Band hadde sin berømte avskjedskonsert på Winterland Thanksgiving-dagen 1976. Denne konserten, hvor en rekke kjente artister, blant demg Neil Young, Eric Clapton, Bob Dylan og Joni Mitchell deltok, ble filmet av Martin Scorsese og vist på kinoer under navnet "The Last Waltz". Winterland var også arenaen for Sex Pistols' avskjedskonsert 14. januar 1978. Balsas (Peru). Balsas er en by i provinsen Chachapoyas i Amazonas i det nordvestlige Peru, og er hovedstaden for distriktet Balsas. Byen ligger om lag 854 moh. og har 243 innbyggere (2012). Pétur Júlíusson. Pétur Benedikt Júlíusson (født 1964 i Reykjavik) er en islandsk lege og forsker. Júlíusson har sin legeutdannelse fra Island, men har bodd i Norge siden 1995. Han tok spesialistutdannelse innen barnesykdommer i Norge og har også tatt doktorgrad ved "Institutt for klinisk medisin" ved Universitetet i Bergen. I perioden 2003 til 2007 ledet han sammen med Robert Bjerknes en omfattende studie på norske barns vekstutvikling. Denne studien regnes som det mest oppdaterte referansegrunnlag for å vurdere norske barns vekstutvikling. Studien viste at norske barn er høyere enn målingene på 70- og 80-tallet viste, og antall overvektige barn har også økt kraftig. Cheto. Cheto er en by i provinsen Chachapoyas i Amazonas i det nordvestlige Peru, og er hovedstaden for distriktet Cheto. Byen ligger om lag 2500 moh. og har 372 innbyggere (2012). Polaråret 1937. Litteratur. * Bahrains Grand Prix 2012. Bahrains Grand Prix 2012 (offisielt navn: "2012 Formula 1 Gulf Air Bahrain Grand Prix") var et Formel 1-løp som ble arrangert den 22. april 2012 på Bahrain International Circuit. Det var det fjerde løpet i Formel 1-sesongen 2012. Dette var være første gang Bahrains Grand Prix ble arrangert etter at løpet i 2011 ble kansellert grunnet politisk uro i landet. I tiden før løpet var det en betydelig debatt om hvorvidt Formel 1 burde kjøre løp i Bahrain igjen. Mons Løvset. Mons Arntsen Løvset (født 18. august 1891 på Byneset, død 7. april 1972 i Børsa) var en norsk gårdbruker, redaktør og politiker (H). Han var bondesønn, og hadde middelskoleeksamen fra 1912, studentereksamen fra 1914 og handelsskoleeksamen fra 1917. Med et opprinnelig ønske om å bli prest, studerte han teologi 1915–1916, men ombestemte seg. Løvset var ligningssjef og bankrevisor i Børsa, gårdbruker på Eli i Børsa fra 1922, avdelingssjef i Den Norske Krigsforsikring for Skib 1917–1922 og redaktør i "Fosens Blad" i Trondhjem 1936–1941. Av hans mange tillitsverv kan nevnes styremedlem i Børsa Bondelag, styreformann i Børsa Idrettslag, styreformann i Børsa skogeierlag, styreformann i Orkla Trekonstruksjon og Impregnering A/S, medlem i A/S Vinmonopolets råd, styreformann i Børsa kaiselskap A/S 1939–1957, nestformann i A/S Adresseavisens representantskap 1946–1955, nestformann i A/L Trøndermeieriets representantskap 1947–1956. Løvset var politisk aktiv for Høyre, og var styremedlem i Børsa Høyre 1921–1928, sekretær for Sør-Trøndelag Høyre og Nord-Trøndelag Høyre 1928–1958, medlem av Børsa herredsstyre 1948–1953, medlem av Høyres landsstyre 1946–1958, medlem av Høyres sentralstyre 1950–1958 og bestyrer i Høyres Opplysningsorganisasjon 1952–1957. Han var innvalgt på Stortinget fra Sør-Trøndelag 1950–1961, og var medlem av Stortingets landbrukskomité i hele perioden. Chiliquín. Chiliquín er en by i provinsen Chachapoyas i Amazonas i det nordvestlige Peru, og er hovedstaden for distriktet Chiliquín. Byen ligger om lag 2505 moh. og har 238 innbyggere (2012). Den vakkre kirken i Chiliquin Chuquibamba (Chachapoyas). Chuquibamba er en by i provinsen Chachapoyas i Amazonas i det nordvestlige Peru, og er hovedstaden for distriktet Chuquibamba. Byen ligger om lag 2825 moh. og har 664 innbyggere (2012). Sudan Revolutionary Front. Sudan Revolutionary Front ("Sudans revolusjonære front") er en allianse mellom ulike sudanesiske fraksjoner som motsetter seg regjeringa til president ʿUmar Ḥasan al-Bašīr. Alliansen ble erklært oppretta 12. november 2011, etter at darfurske opprørsgrupper flere måneder hadde støttet opprørsgruppen Sudan People's Liberation Movement-North i gruppas konflikt med regjeringa i al-Ḫarṭūm. Alliansen bringer sammen de to viktigste fraksjonene av Army og den andre viktige opprørsgruppen Darfur, Justice and Equality Movement med opprørere i Sør-Korfoan og an-Nil al-Azraq. Deklarasjonen om gruppas opprettelse ble forsinket fram til JEM og de andre fraksjonene hadde blitt enige om hvilken rolle islam skulle spille i en potensiell post-revolusjonær føderal regjering. De som undertegnet deklarasjonen var Yāsir ʿArmān for SPLM-N, Ahmed Tugud for JEM, Abu al-Gassim al-Haj for SLM-an-Nur og ar-Rayah Mahmoud for SLM-Minnawi. Yāsir ʿArmān, SPLM-Ns generalsekretær og et viktig medlem av SRFs høye politiske komité, sa kort tid etter SRFs opprettelse at "hele Sudan er innenfor handlingsområdet, inkludert al-Ḫarṭūm." Derimot er både JEM og SLM-fraksjonene basert i Darfur, og SPLM-N har ikke spredt sin kamp mot den sudanesiske regjeringa nord for Sør-Kordofran og an-Nil al-Azraq. I slutten av desember rykket JEM-soldater inn i Nord-Kordofan med intensjonen om å fjerne al-Bašīr fra makta, men de ble slått tilbake da deres leder Khalil Ibrahim ble drept i kamp der. Den sudanesiske regjeringa har beskyldt sin sørlige nabo Sør-Sudan for å støtte opprørsgrupper. I tillegg til å bombe sørsudanesisk infrastruktur og leirer, har Sudan i følge regjeringa i Juba også støttet væpnede fraksjoner inne i Sør-Sudan. Granada (Peru). Granada er en by i provinsen Chachapoyas i Amazonas i det nordvestlige Peru, og er hovedstaden for distriktet Granada. Byen ligger om lag 3013 moh. og har 175 innbyggere (2012). Waidmannslust stasjon. Waidmannslust stasjon er en jernbanestasjon som ligger i området Waidmannslust i Berlin. Den blir betjent av S-bane. Stasjonen har vendeanlegg. Gospelkoret HIM. Gospelkoret HIM er et kor fra Oslo. Koret ledes av dirigent Øystein Lund Olafsen. Helleristningene ved Holtås. Helleristningene ved Holtås eller Holte, Levanger kommune, Nord-Trøndelag er et felt med veideristninger fra eldre steinalder. Feltet er lite, bare ca. 40 m² i alt, men det inneholder hele 102 figurer. De fleste er av hjortedyr, noen kan identifiseres som elg, andre som rein og hjort, men de er så stiliserte at det stort sett ikke kan gis noen sikker artsbestemmelse. Det er også en del linjer og geometriske figurer som ikke kan identifiseres med noen konkret figur eller gjenstand. Ristningene ble funnet i 1962 under arbeid med å rette ut en sving på riksveien gjennom Skogn. Fortsatt kan det sees borehuller etter anleggsarbeidet i feltet. Helleristningene er lett tilgjengelige på sørsiden av fylkesvei 111 (gamle E18), ca to kilometer nord for Ronglan. Litteratur. Kristen Møllenhus: Helleristningene på Holtås i Skogn. "Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs skrifter 1968 (4)". Trondheim 1968 Oranienburg stasjon. Oranienburg stasjon er en jernbanestasjon som ligger i byen Oranienburg i Brandenburg i Tyskland. Den blir betjent av S-bane og av regionaltrafikk. Rennesøy skole. Rennesøy skole er en ungdomsskole i Rennesøy kommune i Rogaland. I starten av skoleåret 2011/2012 hadde den for første gang i historien over 300 elever. Nåværende rektor (2012) er Vigdis Rognøy Fossåskaret. Skolen har 42 tilsatte. (2011/2012) Skolen har per skoleåret 2011/2012 238 skoledager Jiroemon Kimura. Jiroemon Kimura (Født 19. april 1897) er en japansk superhundreåring som i en alder av 115 år, er verdens eldste mann, etter at Walter Breuning døde den 14. april 2011. Kimura er den eldste levende personen i Japan og Asia da Chiyono Hasegawa døde den 2. desember 2011. Kimura var den eldste levende personen i Japan da Tomoji Tanabe døde den 19. juni 2009. Kimura er en av bare tre menn som er verifisert å ha nådd 115 år. Kimura er i dag den tredje eldste bekreftede levende personen i verden og en av de 30 eldste personene i historien. Han er den siste kjente levende mannen som beviselig ble født før 1900. Kimura har syv barn hvorav fem av dem fremdeles lever, 15 barnebarn, 25 oldebarn og 11 tipp-oldebarn. På sin ett hundre og fjortende fødselsdag den 19. april 2011, nevnte Kimura sin overlevelse av jordskjelvet på 7,6 som rammet Kyoto i 1927 og drepte over 3000 mennesker. Huancas. Huancas er en by i provinsen Chachapoyas i Amazonas i det nordvestlige Peru. Byen er hovedstaden for distriktet Huancas og har 378 innbyggere (2012). Hvarnes skole. Hvarnes skole er en skole i Hvarnes i Larvik kommune. Langestrand barneskole. Langestrand skole er en skole i Larvik kommune. Bernau bei Berlin stasjon. Bernau bei Berlin stasjon er en jernbanestasjon som ligger i byen Bernau bei Berlin i Brandenburg i Tyskland. Den blir betjent av S-bane og av regional- og fjerntrafikk. La Jalca. La Jalca er en by i provinsen Chachapoyas i Amazonas i det nordvestlige Peru, og er hovedstaden for distriktet La Jalca. Byen ligger om lag 2800 moh. og har 1947 innbyggere (2012). Valby skole. Valby skole er en barneskole i Larvik kommune. Doubleday. __NOTOC__ Doubleday er et amerikansk forlag, stiftet av Frank Nelson Doubleday i 1897. Forlaget har gitt ut mange bøker av kjente forfattere, blant andre Peter Benchley, Dan Brown og Stephen King. Historie. Frank Doubleday tok opp ett ulovlig lån på fem tusen dollar, og sammen med partneren Samulel McClure stiftet han Doubleday & McClure company i 1897. Partenerskapet med Samuel varte bare i tre år, men Frank fikk seg en ny partner, Walter Hines Page, i 1900. Forlaget skiftet da navn til Doubleday, Page & company. Page var en flink nestleder, men i 1913 ble han innkalt som ambassadør for Court of St. James's og måtte forlate forlaget. Franks sønn, Nelson Doubleday, ble med i forlaget i 1922, og i 1927 slo Doubleday seg sammen med George H. Doran Company. Dette gjorde Doubleday & Company til et av de største forlagene i engelsktalende land. Bertelsmann, et tysk internasjonalt Mediekonsern, kjøpte opp Doubleday i 1986. To år senere ble det en del av "Bantam Doubleday Dell Publishing Group " og ble en del av Randomhouse. Østre Halsen skole. Østre Halsen skole er en barneskole i Larvik kommune. Stavern skole. Stavern skole er en barneskole i Larvik kommune. Oenomaus. "Oenomaus" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger (vingespenn 35–40 millimeter) med én ganske kort og én lang, krøllete stjert på bakvingen. Oversiden er brun med metallisk blå felter, undersiden lys gråaktig med svarte flekker. Utbredelse. Disse artene lever i Mellom- og Sør-Amerika. Leymebamba. Leymebamba er en by i provinsen Chachapoyas i Amazonas i det nordvestlige Peru, og er hovedstaden for distriktet Leymebamba. Byen ligger om lag 2210 moh. og har 1996 innbyggere (2012). Hedrum barneskole. Hedrum barneskole er en skole i Larvik kommune, Vestfold. Skolen ble opprettet i 2010 etter sammenslåing av Bommestad og Rødbøl skoler. Li Xiaoxia. Li Xiaoxia (forenklet kinesisk: 李晓霞; tradisjonell kinesisk: 李曉霞; pinyin: "Lǐ Xiǎoxiá"; født 6. januar 1988 i Anshan i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk bordtennisspiller. Han vil representere Kina under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via verdensrankingen som ble lagt frem etter verdensmesterskapet i bordtennis 2011. Siderus. "Siderus" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger (vingespenn ca. 30 millimeter) med to stjerter på bakvingene, en ganske kort og en litt lengre. Oversiden er mørkbrun, vanligvis med metallisk blå felter ved roten av vingene. Undersiden er lysgrå med brunrøde flekker. Utbredelse. Disse artene lever i Mellom- og Sør-Amerika. Guo Yan. Guo Yan (kinesisk: 郭焱; født 24. juni 1982 i Beijing) er en kinesisk bordtennisspiller. Hun vil representere Kina under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via verdensrankingen som ble lagt frem etter verdensmesterskapet i bordtennis 2011. Kasumi Ishikawa. Kasumi Ishikawa (født 23. februar 1993) er en japansk bordtennisspiller. Hun vil representere Japan under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via verdensrankingen som ble lagt frem etter verdensmesterskapet i bordtennis 2011. Ai Fukuhara. Ai Fukuhara (født 1. november 1988) er en japansk bordtennisspiller. Hun representerte Japan under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der hun røk ut i fjerde runde. Hun representerte igjen Japan under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via verdensrankingen som ble lagt frem etter verdensmesterskapet i bordtennis 2011. Dragefjellet Forlag. Foreningen Dragefjellet. Foreningen Dragefjellet var en forening i Bergen mellom 1999 og 2004 som arbeidet for fantastisk litteratur, da primært tegneserier. Foreningen la vekt på å opparbeide et miljø som ville lage andre type tegneserier enn Bladkompaniet sine humorstriper, og det alternative miljøet rundt Jippi Forlag. Sjangrene som ble drevet fram var Action, Skrekk, Fantasy, Viking/barbar og Science Fiction. Fra 1999 har Foreningen Dragefjellet ut antologiheftet "Tundra", samt album og andre utgivelser med fokus på fantastisk tegneserielitteratur. Grunnleggerne var: Sigbjørn Kronenberger, Are Edvardsen, Ingar K Birkeland, Stig Saxegård og Håvard Teksle. Foreningen Dragefjellet Forlag ble støttet av Bergenhus Bydel sitt kulturkontor og Avalon A/S. "Tundra" ble ditrubert nasjonalt gjennom Avalon-kjeden (nå Outland) og bokhandlere i de 5 største byene. Fra 2012 har foreningen forrandret sin virksomhet, nå som ren interesseorganisajson for tegneserietegnere, illustratører og historifortellere basert på Vestlandet. Foreningen har sin base i Bergen. Wu Jiaduo. Wu Jiaduo (forenklet kinesisk: 吴佳多; tradisjonell kinesisk: 吳佳多, pinyin: "Wú Jiāduō"; født 19. september 1977 i Linhai i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina) er en kinesiskfødt tysk bordtennisspiller. Hun vil representere Tyskland under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via verdensrankingen som ble lagt frem etter verdensmesterskapet i bordtennis 2011. Jiang Huajun. Jiang Huajun (tradisjonell kinesisk: 姜華珺; forenklet kinesisk: 姜华珺; pinyin: "Jiāng Huájùn"; født 8. oktober 1984 i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina) er en fastlandsfødt hongkongkinesisk bordtennisspiller. Hun vil representere Hongkong under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via verdensrankingen som ble lagt frem etter verdensmesterskapet i bordtennis 2011. Erkner stasjon. Erkner stasjon er en regional- og S-Bahnstasjon i byen Erkner i Brandenburg i Tyskland. Ministrymon. "Ministrymon" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Som navnet skulle antyde er dette små stjertvinger med vingespenn ca. 20 millimeter. Bakvingen har to stjerter. Oversiden er mer eller mindre skinnende blå. Undersiden er lysgrå med mørkere tverrstreker. Levevis. Larvene lever på busker og trær i erteblomstfamilien, blant annet slekten "Prosopis". Utbredelse. Disse artene lever i Mellom- og Sør-Amerika, noen arter går nord til det sørvestlige Nord-Amerika. Shen Yanfei. Shen Yanfei (født 24. desember 1979 fra Shijiazhuang i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina) er en kinesiskfødt spansk bordtennisspiller. Hun vil representere Spania under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via verdensrankingen som ble lagt frem etter verdensmesterskapet i bordtennis 2011. Huang Yi-hua. Huang Yi-hua (tradisjonell kinesisk: 黃怡樺; forenklet kinesisk: 黄怡桦; født 20. juli 1984 fra Tainan på Taiwan) er en taiwansk bordtennisspiller. Hun vil representere Kinesisk Taipei under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via verdensrankingen som ble lagt frem etter verdensmesterskapet i bordtennis 2011. Melek Hu. Melek Hu (opprinnelig "Hou Mei Ling", født 27. januar 1989 i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina) er en kinesiskfødt tyrkisk bordtennisspiller. Hun vil representere Tyrkia under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via verdensrankingen som ble lagt frem etter verdensmesterskapet i bordtennis 2011. Potsdam Hauptbahnhof. Potsdam Hauptbahnhof er en regional- og S-Bahnstasjon i byen Potsdam i Brandenburg i Tyskland. Frem til mai 2006 hadde stasjonen også fjerntrafikk, etter at Høyhastighetslinjen Berlin–Hannover ble tatt i bruk ble etterhvert all fjerntrafikk ført via denne bortsett fra nattoget Berlin–München. Li Qian (bordtennisspiller). Li Qian (kinesisk: 李倩, født 30. juli 1986 i Baoding i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina) er en kinesiskfødt polsk bordtennisspiller. Hun vil representere Polen under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via verdensrankingen som ble lagt frem etter verdensmesterskapet i bordtennis 2011. Krisztina Tóth. Krisztina Tóth (født 29. mai 1974) er en ungarsk bordtennisspiller. Hun vil representere Ungarn under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via verdensrankingen som ble lagt frem etter verdensmesterskapet i bordtennis 2011. Daniela Dodean. Daniela Dodean (født 13. januar 1988) er en rumensk bordtennisspiller. Hun vil representere Romania under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via verdensrankingen som ble lagt frem etter verdensmesterskapet i bordtennis 2011. Det harmoniske samfunn. Byggingen av "det harmoniske samfunn" (forenklet kinesisk 和谐社会, tradisjonell kinesisk: 和諧社會, pinyin: "Héxié shèhuì") er en sosioøkonomisk visjon som sies å være resultat av den kinesiske leder Hu Jintaos merkeideologi om "den vitenskapelige utviklings konsept". Den er det endelige mål for det kinesiske kommunistiske parti sammen med "xiaokang-samfunnet", som tar sikte på et middelklassesamfunn der alle er «grunnleggende velstående». Uttrykket og målet ble først presentert under Hu-Wen-administrasjonen under Den nasjonale folkekongress i 2005. Dette konseptet justerte Kinas fokus fra økonomisk vekst til almen samfunnsmessig balanse og harmoni. Uttrykket kom tydelig til syne på bannere og oppslag landet rundt. Georgina Póta. Georgina Póta (født 13. januar 1985) er en ungarsk bordtennisspiller. Hun representerte Ungarn under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina, der hun røk ut i tredje runde. Hun representerte igjen Ungarn under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via verdensrankingen som ble lagt frem etter verdensmesterskapet i bordtennis 2011. Elizabeta Samara. Elizabeta Samara (født 15. april 1989) er en rumensk bordtennisspiller. Hun vil representere Romania under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via verdensrankingen som ble lagt frem etter verdensmesterskapet i bordtennis 2011. Ni Xialian. Ni Xialian (kinesisk: 倪夏莲; født 4. juli 1963 i Shanghai i Folkerepublikken Kina) er en kinesiskfødt luxembourgsk bordtennisspiller. Hun vil representere Luxembourg under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via verdensrankingen som ble lagt frem etter verdensmesterskapet i bordtennis 2011. Kristin Silbereisen. Kristin Silbereisen (født 14. mars 1985) er en tysk bordtennisspiller. Hun vil representere Tyskland under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via verdensrankingen som ble lagt frem etter verdensmesterskapet i bordtennis 2011. Liu Jia. Liu Jia (født 16. februar 1982 i Beijing i Folkerepublikken Kina) er en kinesiskfødt østerriksk bordtennisspiller. Hun vil representere Østerrike under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via verdensrankingen som ble lagt frem etter verdensmesterskapet i bordtennis 2011. Iveta Vacenovská. Iveta Vacenovská (født 22. mars 1986) er en tsjekkisk bordtennisspiller. Hun vil representere Tsjekkia under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via verdensrankingen som ble lagt frem etter verdensmesterskapet i bordtennis 2011. Olynthus. "Olynthus" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utbredelse. Disse artene lever i Mellom- og Sør-Amerika. Bygdalista i Gausdal. Bygdalista i Gausdal (BiG) er en partipolitisk uavhengig liste i Gausdal kommune. Bygdalista ble etablert i 1995 av samfunnsengasjerte personer fra hele kommunen, som et alternativ til de partipolitiske partiene. Bygdalista i Gausdal sin politikk baserer seg på å ha et hjerte for hele kommunen og samle gausdølene rundt viktige saker i lokalmiljøet på tvers av partiskiller. Ved kommunevalget i 2011 fikk Bygdalista 15,1% av stemmene, og har med det 4 av 23 representanter i kommunestyret. Bygdalista hadde Ivar Wold som varaordfører fra 1995 til 2003. Politikk. Bygdalista - med hjerte for hele Gausdal! Bygdalista i Gausdal er partipolitisk uavhengig, med målsetting om å opprettholde levende bygdesamfunn hvor alle kan ta del i utviklingen og påvirke viktige avgjørelser. Et levende bygdesamfunn hvor de grunnleggende samfunnsfunksjonene ivaretas, og kommunens ressurser utnyttes, er en viktig forutsetning for bosetting og arbeidsplasser. Bygdalista ønsker gode oppvekstvilkår for barn og ungdom, og en trygg og verdig alderdom for de eldre. Jordana Brewster. Jordana Brewster (født 26. april 1980 i Panama by i Panama) er en brasiliansk-amerikansk skuespillerinne. Hun er først og fremst kjent for å spille Mia Toretto i "Fast and Furious"-serien. Tidlig liv. Brewster har en brasiliansk mor og en amerikansk far. Hun ble født i Panama, men hun og foreldrene flyttet til London allerede når hun var to måneder gammel, og bodde der i seks år. Etter det flyttet de videre til Rio de Janeiro, hvor de ble værende til Jordana var ti år gammel. Deretter flyttet familien til New York, hvor hun stadig har base. Hun har også en yngre søster som heter Isabella. Jordana Brewster gikk frem til 2003 på Yale University, hvor hennes bestefar, Kingman Brewster, for øvrig var president i sin tid. Karriere. Brewster fikk sin første store rolle allerede som 18-åring i Robert Rodriguez' "The Faculty" i 1998. Det var imidlertid ikke før tre år senere verden virkelig fikk øynene opp for henne, da hun spilte Mia Toretto for første gang i "The Fast and the Furious". Deretter gikk det tre år før hun gjorde sin neste film, "D.E.B.S." (2004). I 2006 spilte hun den romantiske interessen til James Franco i "Annapolis", hvor også Tyrese Gibson var med. De to spilte senere sammen i "Fast Five". Etter det fikk hun hovedrollen i skrekkfilmen '. Tre år senere gjentok hun rollen som Mia i "Fast & Furious" (2009). Hun spilte også en gjesterolle i den populære TV-serien "Chuck". I 2011 portretterte hun nok en gang Mia Toretto i "Fast Five", og det er ventet at hun gjør det samme i en sjette "Fast"-film i 2013. Naegleria fowleri. Naegerlia fowleri (også kjent som den hjernespisende amøben) er en amøbe som lever i varmt ferskvann, hovedsaklig innsjøer, elver og varmekilder. Rosenlundsbron. Rosenlundsbron er en bro over Vallgraven i Göteborg, som forbinder Pusterviksplatsen med Sahlgrensgatan/Hvitfeldtsplatsen. Ved broen møtes Rosenlundskanalen og Vallgraven. Broen er 30 meter lang og 15 meter bred. Broen fikk sitt navn i 1883 da en ny svingbro ble bygget over kanalen. En tidligere hvelvet steinbro med vindebro, kalt Husarbron, midt foran Husargatan og over til Fisktorget, ble bygget i 1835 og ble revet i forbindelse med at Vallgraven ble rettet ut i 1864. Ved Husarbrons nordre landfeste fantes en tollbod, "Rosenlunds hytta", der tollvakten kontrollerte transporten inn til byen. Broen ble i 1921 bygget om til en likearmet svingbro, 11,3 meter bred og med en seilingshøyde på 2,1 meter. Broen var svingbar fram til 1950-tallet og ble åpnet med håndkraft av fire mann. Med en pris på cirka 15 millioner kroner, stod den nåværende broen klar sommeren 1999, og ble bygget slik at det seinere skulle være mulig å montere inn et roterende maskineri på midtstøtten ute i vannet. Den tidligere broen ble revet høsten 1998, men deler av den ble renovert og gjenbrukt på den nye broen, blant annet de klinkede gitterdragerne, som ble brukt som rekkverk. Til det nye, forsterkede midtstøtten ble det brukt naturstein og jerndetaljer. Også lysmaster og landfestene med murer og trapper, ble brukt igjen. Lucas Black. Lucas York Black (født 29. november 1982 i Speake i Alabama) er en amerikansk skuespiller. 90-tallet. Lucas Black har tross sin relativt unge alder vært skuespiller i en årrekke, og han begynte allerede som tolvåring i "The War" (1994), hvor han spiller mot Elijah Wood og Kevin Costner. Han spilte en av hovedrollene i den kritikerroste TV-serien "American Gothic" i 1995-96, før han fikk sin gjennombruddsrolle i "Sling Blade" mot Billy Bob Thornton. Han spilte også i "The X-Files" (1998), en spin-off fra TV-serien med samme navn. 00-tallet. Black satte også preg på westernfilmen "All the Pretty Horses" (2000), hvor Matt Damon og Penélope Cruz også var med. Tre år senere spilte han en birolle i Oscar-favoritten "Cold Mountain". I 2004 dukket han opp i den populære sportsfilmen "Friday Night Lights", en film som også la grunnlag for en TV-serie. Han spilte for øvrig igjen mot Billy Bob Thornton. Andre som var med var f.eks. Garrett Hedlund, Tim McGraw og Derek Luke. Deretter var han med i "Jarhead" med Jake Gyllenhaal og Jamie Foxx. I 2006 fikk han det som sannsynligvis er hans mest kjente rolle til dags dato, nemlig som Sean Boswell i ', den tredje filmen i "Fast and Furious"-serien. Det hintes i filmen til at han muligens kan dukke opp i filmserien ved en senere anledning, men ingenting er bestemt foreløpig med henhold til det. Han har etter det spilt i "Legion" (2009) med Paul Bettany og Tyrese Gibson, samt "Get Low" med Robert Duvall, Bill Murray og Sissy Spacek. Ängelholms bro. Ängelholms bro (siden 1864 Karl XVs bro) ledet lenge riksveien fra Helsingborg over Rönneå inn i Ängelholm. Den første broen ble oppført i forbindelse med grunnleggelsen av byen i 1516. Den lå fra begynnelsen noe mer nedstrøms enn den nåværende. På midten av 1700-tallet var broen livsfarlig å ta seg over på, og ble da erstattet av en pram. Byggingen av en ny bro ble forsinket av utallige tvister mellom Bjäre härad og byen om hvem som egentlig skulle vedlikeholde broen. Først i 1783 stod en ny trebro, som hvilte på steinkar, ferdig. Men allerede etter to år tok vårflommen den nye broen, og prammer måtte benyttes i ytterligere 20 år. I 1806 stod den nye broen ferdig. Den ble bygget av tre og lå på samme plass som Karl XVs bro. Den var vakker, men ganske bratt. På 1800-tallet ble det planlagt en steinbro, og i 1864 stod den nye Karl XVs bro ferdig i stein og jern. På 1910-tallet var jernet rustskadet, og broen ble bygget om i 1923, støpt inn i betong og fikk gangbaner. Allerede i 1955 ble broen ansett å være umoderne selv om den var vakker, men takket være at riksveien og gjennomfartstrafikken ble ført utenfor byen fikk broen bli stående. Men etter 50 år var det slutt, og sommeren 2005 ble en ny stålbro innviet, svært lik forgjengeren som den så ut før overdekning med betong, og med belysning nedenfra. Giftbær. Svært giftigGiftbær ("Nicandra physaloides") er en ettårig plante i søtvierfamilien. Det som er uvanlig med denne arten, er at den er alene i sin egen slekt. Den kommer opprinnelig fra Peru, og er dyrket som prydplante her i Norge. Denne arten bærer sitt navn med rette, da den er svært giftig. Utseende. Planten er kraftig og opptil 90 cm høy. Den har store, eggformede, mellomgrønne, grovt tannete og bølgede blader. Blomstene er klokkeformede tre-fire cm brede, blekfiolette til lysblå med et hvitt svelg. Den blomstrer fra juli til september, og blomsten er åpen bare åpen få timer om dagen. De kuleformede bærene er 12-20 mm i diameter og brune, de er omgitt av fra grønt til purpurfarget beger. Planten har et diploid kromosomtall på 20, det er også uvisst om dette kan være 19-22. Funn. Planten blir funnet en sjelden gang bli funnet forskjellige steder rømt fra hager, eller som forurensning med frø. De dukker gjerne på ruderatmark der folk noen ganger tømmer hageavfall og åkrer. Det er blitt til nå gjort 52 funn av giftbær i Norge. Etymologi. Slektsavnet "Nicandra" kommer fra den greske legen Nikandros, som kom fra Kolofon og døde i år 133 f.Kr. Artsnavnet "physaloides" kommer fra planteslekten "Physalis" som heter lykteslekta på norsk. Det kommer av det oppblåste begeret, som ligner på «lyktene» i lykteslekta. Noe som kan gjøre denne arten meget farlig. Francisco Antonio Mourelle. Francisco Antonio Mourelle de la Rúa (født 17. juli 1750 i Corme i La Coruña, død 24. mai 1820 i Cádiz) var en galisisk sjøoffiser og oppdager som tjente det spanske kongehuset. Han deltok i flere ekspedisjoner langs den nordlige stillehavskysten fra basen i San Blas i Mexico. Han utførte også flere reiser til Filippinene, og i 1781 kom han til Tonga og Salomonøyene. Maurelleøya i den kanadiske provinsen British Columbia er oppkalt etter ham. Oseaniamesterskapet i fotball. Oseaniamesterskapet i fotball for herrer er ei internasjonal fotballturnering for medlemslanda i Oceania Football Confederation (OFC). Den første turneringa ble avholdt i 1973. Den arrangeres nå hvert fjerde år. Flest titler har og, med fire hver. Ingen andre land har vunnet. har flest tredjeplasser, med tre. Styx (band). Dennis DeYoung (vokalist fra 1970 til 1999) "Styx" er et amerikansk rockeband som har vært aktiv siden 1970. Gruppa albumdebuterte i 1971 med "Styx" og fikk sitt store gjennombrudd i 1977 med albumet "The Grand Illusion". Andre viktige album er "Equinox" (1975), "Paradise Theater" (1981) og "Kilroy Was Here" (1983). Deres mest suksessfulle single er "Babe" (1979), som forøvrig er å finne på albumet "Cornestone". "Styx" hadde sin storhetstid på 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet. De ble oppløst i 1984, men ble gjenforent i 1989. i 1992 ble de på nytt oppløst før de atter ble gjenforent i 1995. I 1981 holdt de konsert i Drammenshallen. Levanto (Peru). Levanto er en by i provinsen Chachapoyas i Amazonas i det nordvestlige Peru. Byen er hovedstaden for distriktet Levanto og har 539 innbyggere (2012). Magdalena (Chachapoyas). Magdalena er en by i provinsen Chachapoyas i Amazonas i det nordvestlige Peru, og er hovedstaden for distriktet Magdalena. Byen ligger om lag 1950 moh. og har 708 innbyggere (2012). Duraznopampa. Duraznopampa er en by i provinsen Chachapoyas i Amazonas i det nordvestlige Peru. Byen er hovedstaden for distriktet Mariscal Castilla og ligger om lag 2200 moh. Molinopampa. Molinopampa er en by i provinsen Chachapoyas i Amazonas i det nordvestlige Peru, og er hovedstaden for distriktet Molinopampa. Byen ligger om lag 2407 moh. og har 745 innbyggere (2012). Montevideo (Chachapoyas). Montevideo er en by i provinsen Chachapoyas i Amazonas i det nordvestlige Peru, og er hovedstaden for distriktet Montevideo. Byen ligger om lag 2450 moh. og har 807 innbyggere (2012). Olleros (Chachapoyas). Olleros er en by i provinsen Chachapoyas i Amazonas i det nordvestlige Peru, og er hovedstaden for distriktet Olleros. Byen ligger om lag 3 050 moh. og har 133 innbyggere (2012). Quinjalca. Quinjalca er en by i provinsen Chachapoyas i Amazonas i det nordvestlige Peru, og er hovedstaden for distriktet Quinjalca. Byen ligger om lag 3065 moh. og har 147 innbyggere (2012). Kristen von Krogh. Kristen Faye von Krogh (født 5. desember 1910, død 10. juli 1998), også kjent som "Kristen Krogh", var norsk forstmann og ornitolog. For sitt arbeide for offentlig naturvern ble han kjent som «Nasjonalparkenes far». Familie. Kristen von Krogh var sønn av sokneprest Einar von Krogh og Asta Olava f. Thorbjørnsen. Hans fødested var Gransherad i Telemark. Som prestesønn flyttet han i 1916 nordover til Mosjøen sammen med familien, og han bodde på Dolstad prestegård rett ved Dolstad kirke. Der forble de frem til 1928, da familien flyttet til Drammen. von Krogh giftet seg i 1941 med Anne Mathilde Mentsen (1921–2007) fra Grong i Nord-Trøndelag. Utdannelse og yrke. Under sin oppvekst i Mosjøen og Vefsn utviklet Kristen von Krogh interesse for ornitologi. Han meldte seg i 1928 inn i Norsk ornitologisk forening. Etter eksamen artium i 1930, ett års praksis hos Treschow og militærtjeneste i Garden, begynte han i 1932 på Statens skogskole i Steinkjer. Han gikk deretter videre med treårig skogbruksutdannelse ved Norges landbrukshøgskole (1933–1936). I studietiden var han politisk aktiv. Han var med på å stifte "Landbrukshøiskolens socialistiske studentlag", og i ett år var han formann i den lokale avdelingen av "Norges studerende ungdoms avholdsforbund". Som forstkandidat fikk von Krogh arbeide ved Skoghøgskolens institutt for skogskjøtsel. Etter ett år der ble han ansatt i forstvesenet, som forvaltet skoger eier av staten. Han arbeidet i Lierne, og fra 1941 var han assistent i skogforvaltningen i Innherad samtidig som han underviste ved skogskolen i Steinkjer. Fra 1945 var von Krogh skogforvalter i Grong, og i 1955 ble han skoginspektør for Nord-Norge – med kontor i hjembyen Mosjøen. Fra 1960 var von Krogh naturverninspektør med kontor i Trondheim. Dermed arbeidet han med sine hjertesaker, nemlig naturvern og -fredning. Han var med på å fremarbeide den første nasjonalparken i Norge, Rondane nasjonalpark i 1962. Deretter arbeidet han med en plan for norske nasjonalparker. Ved siden av sitt arbeide skrev von Krogh en rekke bøker og artikler, særlig innenfor ornitologi ogskogzoologi. Han deltok også i naturopplysningsprogrammer i NRK. Daguas. Daguas er en by i provinsen Chachapoyas i Amazonas i det nordvestlige Peru, og er hovedstaden for distriktet San Francisco de Daguas. Byen ligger om lag 2360 moh. og har 238 innbyggere (2012). Maino. Maino er en by i provinsen Chachapoyas i Amazonas i det nordvestlige Peru, og er hovedstaden for distriktet San Isidro de Maino. Byen ligger om lag 2325 moh. og har 525 innbyggere (2012). Soloco. Soloco er en by i provinsen Chachapoyas i Amazonas i det nordvestlige Peru. Byen er hovedstaden for distriktet Soloco og har 336 innbyggere (2012). Norges Familieråd. Norges Familieråd var en norsk organisasjon som arbeidet for større samhørighet mellom generasjonene og styrking av familien som sosial institusjon. Den ble opprettet i 1964 og var finansiert over statsbudsjettet fra 1969 til 1979. Organisasjonens medlemmer var LO, Norsk Arbeidsgiverforening, Norges Bondekvinnelag, Statens Ungdomsråd, Norges Ungdomsråd og Norsk forbund for trygdede og pensjonister. Fra begynnelsen stilte Det Kongelige Selskap for Norges Vel kontorlokaler til rådighet. I 1969 fikk organisasjonen et eget kapittel på statsbudsjettet etter et enstemmig vedtak i Stortinget. Familierådets direktør var legen Ola Rokkones. I organisasjonens styre satt en rekke representanter for norsk politikk, arbeidslivets parter og det sivile samfunn. Tidligere statsråd for Arbeiderpartiet Reidar Carlsen var styreformann fra etableringen i 1964 til slutten av 1970-tallet. I representantskapet satt bl.a. Torolf Elster, Knut Hald, biskop Alexander Johnson, Torolv Kandahl, Haldis Tjernsberg, Trygve Kleppe, Knut Utstein Kloster, Tormod Normann, Berte Rognerud, Olav Selvaag, Ulf Styren og Egil Aarvik. Også Thorbjørn Egner var involvert i organisasjonen fra oppstarten. Atlides. "Atlides" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore til ganske store (vingespenn 30-50 millimeter) stjertvinger med to stjerter på bakvingen, den bakerste av dem er gjerne ganske lang. Fargen er gjerne ganske mørk, dersom den er lysere, er vingeårene påfallende mørke. Oversiden har blålige eller grønnlige felter, undersiden gjerne en litt bronseaktig glans. På undersiden er det noen røde flekker ved roten av vingene. Levevis. Larvene lever på parasittiske planter i mistelteinfamilien. Utbredelse. Disse artene lever i Mellom- og Sør-Amerika, fra det sørligste USA til Argentina. Brangas. "Brangas" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger med én lang, tynn stjert på bakvingen. Oversiden hannene skinnende blå med smalt svarte ytterkanter, hunnene, som har bredere og mer avrundede vinger, er brune med enkelte metallisk blå skjell. Undersiden er brunlig med lyse eller mørke flekker, oftest med røde flekker ved roten av vingene. Levevis. Artene lever i tropisk regnskog og er vanligvis fåtallige. Larvenes næringsplanter er ukjente. Utbredelse. Disse artene lever i Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico i nord til São Paulo i sør, med flest arter i dte nordlige Sør-Amerika. Subaru XV. Subaru XV er en SUV-crossover fra Subaru, først vist på 2011 Shanghai Motor Show, og kom i salg i 2012. Bilen er en Subaru Impreza Hatcback som er heist for å gi mer bakkeklaring. Bilen erstatter Subaru Outback Sport som går ut. Bilen kommer med 1,6 liter FB16 eller 2,0 liter FB20 bensinmotor, eller 2,0 liter EE20 dieselmotor. Den amerikanske versjonen går under navnet XV Crosstrek og er kun med 2,0 liter bensinmotor. Kidal. Kidal er en by og kommune i det østlige Mali, og er den administrative hovedstaden for regionen med samme navn. Kidal er også hovedstad for en av regionens administrative kretser, også den med samme navn som byen. Byens befolkning er i hovedsak tuareger, og kommunens innbyggertall var oppgitt til 25 618 innbyggere ved folketellingen i 2009. Kidal er den største byen i Adrar des Ifoghas, et vidstrakt sandstensmassiv i det østlige Mali. Arawacus. "Arawacus" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Ganske små (vingespenn ca. 25 millimeter) stjertvinger med avrundede vinger. Bakvingen har to tynne stjerter. Oversiden er perlemorsaktig hvit eller lysblå med mørke vingespisser, undersiden er gulhvit med brune tverrstreker og en oransje flekk ved bakhjørnet. Utbredelse. Disse artene lever i Mellom- og Sør-Amerika. Kalabancoro. Kalabancoro er en by og kommune i det vestlige Mali, med beliggenhet i den administrative kretsen Kati i regionen Koulikoro. Kalabancoro dekker forstadsområdene i det sylige Bamako, og er for tiden Malis tredje mest folkerike kommune. Kommunen har et raskt voksende folketall, fra 35 582 innbyggere ved folketellingen i 1998, til 166 722 innbyggere ved folketellingen i 2009. Den internasjonale flyplassen Bamako-Sénou ligger i nærheten. Elven Niger utgjør kommunens grense mot vest. Koulikoro. Koulikoro er en by i det vestlige Mali, og den administrative hovedstaden i regionen med samme navn. Koulikoro er også hovedstad i en av regionens administrative kretser, også den med samme navn som byen. Koulikoro ligger ved elven Niger, ca 60 km nordøst for Barnako, og hadde 43 174 innbyggere ved folketellingen i 2009. Koulikoro er østlig endestasjon for jernbanestrekningen Dakar-Niger, en jernbanestrekning som gir forbindelse mellom Atlanterhavet ved Senegals hovedstad, og elven Niger. Fljótsdæla saga. Fljótsdæla saga eller Fljótsdǿla saga («Sagaen om folket i Fljotsdalen») er en islendingesaga fra 1400- eller 1500-tallet. Historien fremstilles som en fortsettelse av Hrafnkels saga, med et persongalleri hentet fra Droplaugarsona saga; og den foregår øst på Island i en tid som delvis må være før år 1000 og dels er udefinert. Sagaen har blitt karakterisert slik «Trots att den är ett epigonarbete har dess skämtsamhet och klingande 1400-talsspråk gjort den till en god folkläsning», og også som «a well-told tale, written in fine Icelandic» og «a novelistic work with an element of historicity, written for the entertainment of its readers.» Det antas at den anonyme forfatteren av sagaen har lest håndskriftet Möðruvallabók, og hentet momenter derfra. Teksten er kjent fra flere håndskrifter, blant annet AM 551 c qu. och AM 451 qu., som begge er fra tidlig på 1600-tallet. Sagaen er oversatt til nynorsk av Aslak Tonna i 1921 Koutiala. Koutiala er Malis fjerde største by, beliggende i regionen Sikasso, ca 140 km nord for byen Sikasso. Koutiala er hovedstaden en den administrative kretsen med samme navn, og har ca 138 000 innbyggere. Økonomi. Koutiala er Malis største og mest kjente bomullsprodusent, og byen kalles noen ganger for «det hvite gullets hovedstad» på grunn av sin bomull. Produksjonen har imidlertid stagnert siden 1980-tallet. I tillegg til bomull er Kuotiala kjent for produksjon av jordbruksprodukter, og da først og fremst hirse, durra og mais. Koutiala er Malis nest mest industrialiserte land, med blant annet fabrikkene "Compagnie malienne pour le développement du textile" (CMDT) og "Huilerie cotonnière du Mali" (HUICOMA). Ostrinotes. "Ostrinotes" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger med brede, avrundede vinger. Bakvingen har én ganske kort og én lang og tynn stjert. Oversiden er, i alle fall hos hannene, skinnende blå, undersiden gråbrun, gjerne med en lys tverrstrek og en oransje flekk ved bakhjørnet. Utbredelse. Disse artene lever i Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico til Minas Gerais. Adekvans. Adekvans er et juridisk begrep innen erstatningsrett og strafferett. For at en juridisk person skal kunne pålegges erstatnings- eller straffeansvar, må det foreligge en kvalifisert årsakssammenheng. For at årsakssammenhengen skal være "adekvat", må den ikke være for tilfeldig, upåregnelig eller atypisk. Halvemål. Halvemål er et lingvistisk fenomen, i norsk særlig brukt om dialekter som utelater "h" i fremlyd foran vokal, f.eks. "av" for "hav", "est" for "hest" – og omvendt setter den inn i ord hvor den ikke hører hjemme, f.eks. "høy" for "øy". Dette er kjent f.eks. fra engelsk og i svenske dialekter; i Norge mest fra Sunnmøre, samt litt av Nordfjord og Sunnfjord og Nordhordland. Ordet "halvemål" kommer kanskje av "alvemål", altså det mål som alvene brukte. Mopti. Mopti er en by i Mali, og hovedstaden og største by i regionen Mopti. Mopti har beliggenhet der elvene Niger og Bani møtes, mellom byene Ségou og Timbuktu, og ca 650 km nordøst for hovedstaden Barnako. Mopti, som ligger på tre øyer – "Nybyen", "Gamlebyen" og "Medina Coura" – kalles ofte for «Malis Venezia», og er største havneby i Mali. Elvene og havneområdet har rikelig med større og mindre båter av typen "pinasse", som er lange, smale trebåter uten motor. Etymologi. Navnet "Mopti" kommer fra fulfulde, og er avledet av ordet "Motti", og har sammenheng med verbet "mooɓtude" (noen ganger også uttalt blant annet som "mooptude", "moptude", "moottude" og "mottude"), og betyr 'samle', og har sammenheng med byens beliggenhet, hvor elvene Niger og Bani møtes, eller samles. Demografi. Det bor ca 114 000 innbyggere i Mopti. Befolkningen kommer fra flere ulike etniske grupperinger, blant annet fulanier, bozoer, songhaier, dogoner, soninkeere og tuareger. Siv Wyller. Siv Wyller (født 13. september 1974) er en norsk barnebokforfatter. Hun har en mastergrad i litteraturformidling og har studert ved Norsk Barnebokinstitutt. Hun har tidligere publisert korttekster i antologien "Pilot". Skatteamnesti. Skatteamnesti er en praksis som kan benyttes av et lands skattemyndigheter for å stimulere til frivillig innrømmelse av skatteunndragelser. Normalt vil oppdagede forsøk på å unndra inntekt eller formue fra beskatning medføre straffeskatt og juridisk tiltale. Penger gjemt i utlandet kan det imidlertid være krevende for skattemyndighetene å oppdage. Prinsippet med skatteamnesti er da å frafalle kravet og tilleggsskatt og eventuell straffesak dersom den som har unndratt midler fra beskatning selv bidrar til å avdekke dette. Skattemyndighetenes motivasjon er da å få inn skattemidler og å spare ressurser på etterforskning, mens skattebetaleren kan lette sin samvittighet og slippe å bekymre seg for de langt større konsekvensene av å bli oppdaget. Skatteamnesti har blitt innført i en rekke vestlige land etter tusenårsskiftet. I Norge har skatteamnesti vært praktisert i flere år, og det gis hvert år skatteamnesti for mange milliarder kroner som har vært holdt skjult for Skatteetaten. Scottish PFA Players' Player of the Year. a> er den eneste som har vunnet prisen to ganger Scottish Professional Footballers' Association Players' Player of the Year (også kalt SPFA Players' Player of the Year, Players' Player of the Year eller også Scottish Player of the Year) er en årlig pris som deles ut til den fotballspilleren i Skottland som av de øvrige spillerne blir ansett for å ha hatt den beste sesongen. Prisen ble utdelt første gang for sesongen 1977-1978 som følge av en avstemning blant medlemmene av spillernes fagforening Scottish Professional Footballers' Association (SPFA). Den første vinneren angrepsspilleren Derek Johnstone fra Rangers, og den første vinneren utenfor Storbritannia var Aberdeens målvakt Theo Snelders elleve år etter. Foreløpig er det bare Henrik Larsson fra Celtic som har vunnet prisen mer enn en gang. Selvom det er en egen SPFA Young Player of the Year-pris, kan unge spillere også få seniorprisen, og den første spilleren som fikk begge prisene for samme sesong var Shaun Maloney fra Celtic i 2005/2006-sesongen, etterfulgt av Aiden McGeady fra samme klubb to år senere. Nominasjonene foreligger i april og prisvinneren, sammen med vinnerne av de øvrige SPFA-prisene, blir utropt på en gallamiddag i Glasgow noen dager etter. Prisen ble av spillerne selv ansett som svært prestisjetung, siden de velges av sine egne, og Shaun Maloney uttalte i 2006 at «there is no better accolade than to be voted for by your peers and it does mean a lot to me». I 2007 ble SPFA erstattet av den nye fagforeningen PFA Scotland, men den nye organisasjons priser blir ansett som en videreføring av SPFA-prisene. Vinnere. Ved en anledning, for 2004/2005-sesongen, ble prisen delt mellom to spillere, Tabellen nedenfor viser vinnerne, samt andre priser de eventuelt vant samme sesong, nemlig de skotske fotballjournalistenes pris SFWA Footballer of the Year (SFWA), og prisen SPFA Young Player of the Year (SYPY). a> (.h.) vant prisen i 2009 London Aquatics Centre. London Aquatics Centre er et innendørs anlegg for vannsport med to 50 meters svømmebasseng og et 25 meters basseng for stup som ble bygget til Sommer-OL og Paralympiske sommerleker 2012. Anlegget ligger i Olympiaparken i Stratford i øst London. Det er bygget langs Water Polo Arena, og på motsatt side av Olympiastadion. Med sin spesielle arkitektur og buede tak vil det være det første bygget besøkende ser når de kommer inn i Olympiaparken. Bygget er 45 meter høyt, 160 meter langt, og 80 meter bredt. Anlegget vil bli brukt til de olympiske grenene svømming, stuping og synkronsvømming og til den paralympiske konkurransen i svømming. Konstruksjonen. London Aquatics Centre er tegnet av den irakisk-britiske arkitekten Dame Zaha Hadid, mens det rådgivende ingeniørfirmaet Ove Arup & Partners har stått for byggteknikk og design av tekniske installasjoner. Kontrakten på byggingen av Aquatics Centre ble tildelt byggefirmaet Balfour Beatty i april 2008. Samtidig ble det rapportert at senteret ville koste omtrent tre ganger så mye som opprinnelig estimert, totalt ca £ 242 millioner. Kostnadsøkningene ble tilskrevet inflasjon i byggebransjen og økte momssatser, samt den estimerte kostnaden for å konvertere anlegget til offentlig bruk etter OL og Paralympics. Taket er oppgitt å være 1040 m², en reduksjon fra tidligere opplyste 3,300 m². Til tross for kostnadsøkninger skal senteret holde seg innenfor det totale byggebudsjettet for arrangementet, som er estimert til £. Byggingen startet i juli 2008 og anlegget ble ferdigstilt i juli 2011. Stupetårnet, som rommer seks stupebrett, er laget av 462 tonn betong. Ståltaket veier 3200 tonn. De tre bassengene holder rundt 10 millioner liter vann. Kapasitet. Under lekene vil anlegget vil ha en kapasitet på tilskuere. Etterpå vil de to midlertidige «vingene» bli fjernet, noe som reduserer kapasiteten til en normal på, med ytterligere 1000 plasser tilgjengelig for store arrangementer. Eksterne lenker. Aquatics Centre Leopold IV av Anhalt-Dessau. Leopold IV av Anhalt-Dessau (født 1. oktober 1794, død 22. mai 1871) var hertug av Anhalt-Dessau 1817-1871 og tilhørte fyrsteætten Askanien. Han var sønn av arveprins Fredrik av Anhalt-Dessau og sønnesønn til Leopold III av Anhalt-Dessau. Ved farfarens død i 1817 ble han hertug av Anhalt-Dessau og arvet i 1847 Anhalt-Köthen og i tillegg Anhalt-Bernburg i 1863. I stridighetene 1866 sluttet han seg til Preussen og inngikk deretter i Det nordtyske forbund. Han giftet seg med Fredrika av Preussen (1796–1850), datter av prins Fredrik Ludvig av Preussen og Fredrika av Mecklenburg-Strelitz 18. april 1818. Franz Xaver von Zach. Franz Xaver von Zach (født 4. juni 1754, død 2. september 1832) var en tysk astronom født i Pest, Ungarn. Han tjenestegjorde en perioden i den østerrikske hæren og jobbet i perioden 1783–86 som lærer ved huset til den saksiske ambassadøren Hans Moritz von Brühl i London. I 1786 ble han utnevnt av Ernst II Ludwig av Sachsen-Gotha-Altenburg til direktør for det nye observatoriet på Seeberg-høyden ved Gotha som stod ferdig i 1791. Ved utgangen av det 18. århundre organiserte han en gruppe på 24 astronomer for å forberede et systematisk søk etter «den savnede planeten» som var forutsagt av Titius–Bodes lov at skulle befinne seg mellom banene til Mars og Jupiter. Ved en tilfeldighet ble Ceres oppdaget akkurat da letingen var kommet i gang. Fra 1806 fulgte Zach hertugens enke på hennes reiser det sørlige Europa. Han døde i Paris i 1832. Sudan People's Liberation Movement-North. Sudanesiske delstater hvor SPLM-N og andre opprørsgrupper er aktive. Sudan People's Liberation Movement ("Det sudanesiske folks frigjøringsbevegelse"; arabisk:), forkortet SPLM-North, er et forbudt politisk parti i Republikken Sudan. Det er for tiden mest aktivt i statene an-Nil al-Azraq og Sør-Kordofan, hvor partiets væpnede gren Southern People's Liberation Army North (SPLA-N) utkjemper en væpnet konflikt mot den sudanesiske regjeringa til president ʿUmar Ḥasan al-Bašīr. SPLM-N er et av medlemmene i den politiske alliansen Sudan Revolutionary Front mot al-Bašīr. Partiets leder er Malik Agar, mens tidligere presidentkandidat Yāsir ʿArmān er partiets generalsekretær. Historie. SPLM-N var i utgangspunktet en del av den større Movement, som ble opprettet under den andre sudanesiske borgerkrig, men ble siden et separat politisk parti. Til tross for Naivasha-avtalen, som var ment å avslutte borgerkrigen, fortsatte en begrenset væpnet konflikt i Nord-Sudan. Da Sør-Sudan ble uavhengig i 2011 og da president ʿUmar al-Bašīr deretter forsøkte å gjøre Sudan til en arabisk islamistisk stat med undertrykkelse av religiøse og etniske minoriteter, brøt volden ut igjen i ikkearabiske deler i Sudan. Dette fikk al-Bašīr til å forby partiet. 19. juli 2011, kort tid etter Sør-Sudan ble uavhengig, utførte SPLM-N i Sør-Kordofan og Justice and Equality Movement i Darfur et koordinert angrep mot den sudanesiske hæren i Pisea, sør for delstatshovedstaden Kāduqlī. I august rapporterte Radio Dabanga at opprørere hadde framgang mot regjeringsstyrkene. Konflikten har ført til at nesten 400.000 av innbyggerne i Nubafjellene og områdene rundt har blitt drevet på flukt. Uenighet om staten an-Nil al-Azraqs rettmessige regjering førte der til en gjenopplivelse av volden i slutten av august/begynnelsen av september 2011. I september og oktober opprettet SPLM-N en regjering i Kurmuk, som tok kontrollen over store deler av delstaten. Konflikten i an-Nil al-Azraq har ført til fornyet frykt for flyktninger og om en ny borgerkrig i Sudan. Ideologi. Partiet beskriver seg selv som "en sudanesisk nasjonal bevegelse som ønsker å forandre den sentrale politikken i al-Ḫarṭūm og bygge en ny sentral politikk som vil være til alle sudanesiske folks velvære, uavhengig av religion, kjønn og etnisk bakgrunn." Siden konflikten på nytt brøt ut, har SPLM-N oppfordret til forhandlinger og en våpenhvile, mens noen av bevegelsens ledere har advart om en mulig annen deling av Sudan. Helleristningene ved Boggestranda. Helleristningene ved Boggestranda består av veideristninger fra steinalder og jordbruksristninger fra bronsealder som ligger på Bogge, på nordsiden av Eresfjorden i Nesset kommune, Møre og Romsdal. Ristningene er fordelt på tre adskilte felt. Det øverste, felt 1, ligger på 24 m.o.h., og dersom det har ligget nær vannkanten kan det være fra ca. 6000 år før nåtid. Det består av 53 ristninger, sannsynligvis av hjort og to elgristninger, den ene av dem meget stor og dominerende på feltet. Felt 2 ligger på ca. 20 m.o.h., og kan dermed være fra ca. 5500 før nåtid. Det viser seks ristninger av hval, muligens niser, og to hjorter. Det tredje og nederste feltet er jordbruksristningene. Det består av i alt 13 skipsristninger og et par spiralfigurer samt en del andre mer uidentifiserbare figurer. Det er vesentlig yngre enn de to andre feltene; fra ca. 1000 f.Kr. Helleristningene ble innrapportert til Fortidsminneforeningen så tidlig som i 1890, men det ble ikke undersøkt av arkeolog før i 1909. Feltene er tilrettelagt med skilt fra fylkesvei 660. Symbiopsis. "Symbiopsis" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger med to stjerter på bakvingen. Oversidens grunnfarge er gråbrun, et varierende område er dekket av metallisk blå skjell, men disse når sjelden helt ut til ytterkanten. Undersiden er lyst gråbrun, gjerne med en smal, brun tverrstripe, ved bakhjørnet med oransje eller blå flekker. Utbredelse. Disse artene lever i Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico i nord til Paraguay i sør. Hybristofili. Hybristofili er en parafili som går ut på å være seksuelt tiltrukket av personer som har begått alvorlige forbrytelser eller soner lange fengselstraffer. Kjente eksempler på personer hybristofile ofte tiltrekkes av er Ted Bundy, Eric Harris og Dylan Klebold, Charles Manson og Richard Ramirez. Etymologi. Ordet kommer fra det greske ordet "hybridzein" som betyr misbruk/overmot, og filos som betyr kjærlighet. Jonas Purchell Werner. Jonas Purchell Werner (født 12. desember 1992 i Oslo, Norge) er en norsk fotballspiller. Han debuterte i Adeccoligaen for Strømmen FK 4. mai 2010, i kampen mellom Strømmen – Ranheim. Werner kom inn i det 70. spilleminutt og hadde 1 målgivende pasning i debuten. I sesongen 2010-2011 var Werner posisjonert som høyre kantspiller og hadde totalt 7 nettkjenninger, og 7 målgivende pasninger. I den siste tiden har han vært i kontakt med klubber i Tippeligaen, herav Start og Lillestrøm. Werner har også fått mye oppmerksomhet rundt avslutningen på 2010 sesongen. Ble kåret den samme sesongen som årets unge talent i Strømmen FK. Werner er i per dags dato i militærtjeneste. Den indre konflikten i Sudan (2011-). Den indre konflikten i Sudan er en pågående væpnet konflikt som begynte i mai 2011 og som blir utkjempet mellom regjeringa og hæren i Sudan og Sudan Revolutionary Front, en politisk allianse av motstandsbevegelser hvorav den viktigste er Sudan People's Liberation Movement-North, en gruppe med opphav i Movement i Sør-Sudan. Konflikten begynte med uenigheten om den oljerike regionen Abyei i månedene før Sør-Sudan ble uavhengig, selv om den også er beslektet med den nominelt avsluttede Darfur-konflikten. Konflikten skal ha påvirket totalt omtrent 1.4 millioner mennesker, hvorav omtrent 200.000 skal ha blitt drevet på flukt. I begynnelsen av september 2011 utkjempet sudanesiske styrker en trefning med SPLM-N i staten an-Nil al-Azraq, hvor de okkuperte delstatshovedstaden ad-Damazīn og styrtet guvernør Malik Agar, lederen av SPLM-N i an-Nil al-Azraq. Militanter fra Justice and Equality Movement alliert med SPLM-N marsjerte i desember inn i delstaten Nord-Kordofan i desember 2011, noe som førte til en trefning med sudanesiske soldater hvor JEMs leder Khalil Ibrahim ble drept. Spredningen av konflikten har ført til bekymringer om hvorvidt kampene kan føre til en tredje sudanesisk borgerkrig. Bagua (distrikt). Bagua er et distrikt i provinsen Bagua i regionen Amazonas i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 010201 og hovedstaden er Bagua. Distriktet ble opprettet den 26. april 2008. Cyanophrys. "Cyanophrys" er en slekt av stjertvinger. De er sommerfugler i gruppen glansvinger. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 24-30 millimeter) stjertvinger med én ganske kort stjert på bakvingen. Oversiden er mørkbrun med et varierende innslag av metallisk blå skjell, flest hos hannene. Undersiden er vanligvis skinnende ensfarget grønn. Levevis. Larvene kan leve på mange forskjellige planter. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sør- og Mellom-Amerika, fra Texas i nord til Argentina i sør. La Peca (distrikt). La Peca er et distrikt i provinsen Bagua i regionen Amazonas i Peru. Før 2008 var distriktet Bagua en del av distriktet La Peca, og Bagua var distriktshovedstaden. Nå er hovedstaden La Peca. Distriktets nasjonale statistikkode er 010206. Distriktet ble opprettet den 5. februar 1861. Ocaria. "Ocaria" er en slekt som hører til gruppen stjertvinger i den artsrike sommerfugl-familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Nokså små (vingespenn 20-25 millimeter) stjertvinger med brede, avrundede vinger, bakvingen med to stjerter. Hannen har gjerne en oval grop i forvingen. Oversiden er brunsvart med varierende innslag av blå, metalliske skjell, mest hos hannen. Undersiden er vanligvis ganske mørkt spraglete. Levevis. Artene lever i tropisk regnskog. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sør- og Mellom-Amerika. Subaru Impreza. Subaru Impreza er en kompakt bil fra den japanske bilprodusenten Subaru. Bilen ble introdusert i 1993 med EJ-motoren som sto i den større Subaru Legacy. Bilen kommer også med turbolading, da under navnet Subaru Impreza WRX. Zheng Xiaoyu. Zheng Xiaoyu (kinesisk: 郑筱萸; pinyin: "Zhèng Xiǎoyú"; født 21. desember 1944 i Fuzhou i provinsen Fujian i Kina, henrettet 10. juli 2007 i Beijing) var en kinesisk politiker og embedsmann i helsevesenet. Han tok i 1968 bachelorgrad i biologi ved Fudanuniversitetet. og ble i 1979 medlem av det kinesiske kommunistparti. Fra 1994 til 2003 ledet han en rekke myndighetsorganer, til slutt det kinesiske tilsynet for nærings- og legemidler. Zheng Xiaoyu ble anklaget for korrupsjon. Under hans embedsperiode tillot hans tilsynsorgan over 150.000 nye medikamenter, noen av dem angivelig etter at bestikkelser var betalt. Noen av disse medikamentene ble koblet til dødsfall. Zheng ble dømt til døden, og han ble henrettet den 10. juni 2007. Finnskogen turistforening. Finnskogen Turistforening (FT) er en av ca 55 medlemsforeninger i Den Norske Turistforening (DNT). Foreningen har sitt arbeids- og medlemsområde i Hedmark fylke i kommunene Eidskog, Kongsvinger, Grue, Åsnes, Våler og Elverum. I disse kommunene har FT ansvar for vedlikehold av ca 1300 km merket sti (inkludert Finnskogleden). FT driver også 11 hytter/koier. 10 av dem er ubetjente turistforeningshytter og en er en dagsturhytte. Pr 1/1-2012 har FT 1500 medlemmer. Foreningens formål er todelt: 1) Få folk ut på tur! 2) Spre kunnskap om den skogfinske kulturen. Aktiviteter; Hvert år arrangeres en rekke fellesturer – de aller fleste er dagsturer på Finnskogen og omegn. FT arrangerer også møter og deltar på diverse arrangement hvert år som f.eks. Jakt- og fiskedagene i Elverum. Kjentmannsmerket og Kjentmannstoppene er aktiviteter der turgåere kan oppsøke stemplingsposter og samle stempler til merke og andre premier. Styrets leder heter Stein Briskerud og nestleder er Åsmund Skasdammen. Du treffer Finnskogen Turistforeing på nett; www.finnskogen-turistforening.no og etterhvert også på www.turistforeingen.no/finnskogen. E-postadresse er; post@finnskogen-turistforening.no, telefon; 918 34 501 og postadresse; Pb 83, 2256 Grue Finnskog. Turistforeningen har også side på Facebook. González (etternavn). Gonzáles er et etternavn med opprinnelse i Spania. Navnet betyr «sønn av Gonzalo».. Vanlige alternative stavemåter er Gonzales, Gonzáles, Gonzalés, González og Gonzalez. I Spania er det det nest mest vanlige etternavnet (etter García) med 2,08% av befolkningen. Det er også meget utbredt i Latin-Amerika, og er det mest vanlige etternavnet i land som Argentina, Chile, Venezuela og Paraguay. I USA er det rangert som det 23. mest vanlige etternavnet. Benjamin Peirce. Benjamin Peirce (født 4. april 1809 i Salem, Massachusetts, død 6. oktober 1880 i Cambridge, Massachusetts) var en amerikansk astronom og matematiker. Han var far til filosofen Charles Sanders Peirce. Peirce var professor ved Harvard University i perioden 1833–67. Peirce utførte en av de første nøyaktige beregningene av Neptuns bane og undersøkte stabiliteten til planetens Saturns ringsystem som han anså oppbygd av materie i flytende form. Jerntriangelet (Korea). Jerntriangelet er et geografisk område på grensa mellom Nord-Korea og Sør-Korea, som under Koreakrigen fungerte som et kjerneområde for den kinesiske og nordkoreanske styrkeoppbyggingen og for kommunikasjon internt i Nord-Korea. Området danner et triangel mellom Chorwon og Kimhwa i sør og Pyonggang i nord. Området ligger 30 til 50 km nord for 38. breddegrad i en diagonal korridor som deler Taebaekfjellene mellom en nordlig og en sørlig del. Gjennom området går sentrale veg- og jernbanestrekninger som blant annet knytter sammen havnebyen Wonsan i nordøst og Seoul i sørvest. Området var gjenstand for kraftige kamper under Koreakrigen mellom den kinesiske Folkets frivillige hær og den amerikanske Åttende armé, under Slaget om White Horse og Slaget om Triangle Hill i oktober-november 1952, og igjen ved Slaget om Pork Chop Hill i mars-juli 1953. Området fikk navnet "Jerntriangelet" av journalister som lette etter en mer dramatisk beskrivelse på området og kampene. Området er i dag delt av den demilitariserte sonen som skiller de to koreanske statene. Toårige planter. Toårige planter er planter som ofte bruker to år på å fullføre sin livssyklus, fra frø til frø. Såkalte toårige planter kan bruke lenger tid på å fullføre livssyklus hvis forholdene er ugunstige. Det første året danner ei slik plante blader, røtter og eventuelt stengler. Det vanligste er at planta danner en bladrosett og gjerne en kraftig rot for opplagsnæring. Den toårige planta vil så danne stengler, blomster og frø i sitt andre år. Ofte vil slike planter trenge en kuldeperiode (vernalisering) før de kan danne blomsterstengel. Økologisk ligger forklaringa på denne livsstrategien i at planta må overleve en periode der det er ugunstig eller umulig å reprodusere. Som oftest er denne perioden vinteren. Plantene samler dermed næring i sin første sesong, går så inn i hvileperiode og starter ikke ny vekst før det har vært en kuldeperiode av en viss varighet. Noen planter er obligate (av obligatorisk) toårige, dvs. at de alltid blomster i sitt andre år. Imidlertid er noen planter som ofte kalles toårige, egentlig fakultativt (dvs. valgfritt) toårige, dvs. at de kan blomstre i sitt andre år, men kan også overleve som rosett i flere år hvis ikke planta har klart å samle nok næring. De fakultativt toårige vil ha en terskelverdi for størrelse som må oppnås før blomsterstengel startes. Felles for alle toårige er imidlertid at de normalt dør etter reproduksjon, dvs. de er semelpare. Eksempler på toårige planter er revebjelle, filtkongslys og tårnurt. En god del grønnsaker er avla fram fra toårige plantearter, f.eks. kål, kålrot, gulrot og sellerirot. Det menneskene utnytter til mat er dermed lagringsorganene som plantene ville brukt til å danne blomsterstengel i neste vekstsesong. Jørn Dalchow. Jørn Dalchow (født 10. november 1967 i Frankfurt am Main, Tyskland) er en norsk plate- og musikkforlagsdirektør, grafisk designer og forfatter som har arbeidet i norsk musikkbransje siden 1986. Han er bror av filmskaperen Jan Dalchow. Jørn Dalchow var i 1987–1999 ansatt i PolyGram og Universal Music Norway før han i 2000 stiftet plateselskapet daWorks Records sammen med den norske produsenten og komponisten Stein Berge Svendsen. De to utvidet virksomheten med stiftelse av musikkforlaget daWorks Music Publishing i 2008. Jørn Dalchow er forfatter av boken Hjelp, jeg er i popbransjen! (2004) og foreleser i forskjellige studier knyttet til musikk- og kultur ved norske høgskoler og universitet, samt holder kurs om temaer knyttet til musikklivet. DaWorks Records. daWorks Records er et norsk uavhengig plateselskap stiftet i Oslo 2000 av Stein Berge Svendsen og Jørn Dalchow. DaWorks Music Publishing. daWorks Music Publishing er et norsk musikkforlag stiftet i 2008 av Stein Berge Svendsen og Jørn Dalchow. Forlaget har bl.a. arbeidet med komponistene Simone Larsen, Ovi, Thomas Kongshavn, Thomas Felberg og Johanna Demker. Christopher Kahrs Kielland. Christopher Kahrs Kielland (født 4. juli 1883 i Bergen, død 27. februar 1978) var en norsk ingeniør og industrileder. Sønn av Morten Henrik Kielland (1838–1926)og Anna Margarethe Kahrs (1856–1924). Han giftet seg 7. april 1909 med Sophie Augusta Bonnevie (1885–1952). Kielland var elev ved Bergen katedralskole i 1892. Han tok eksamen ved Bergens Tekniske Skole 1901 og var ferdig utdannet ingeniør fra Technische Hochschule Charlottenburg 1903. Han ble ansatt samme år i Bergens elektrisitetsverk. I 1904 ble han ansatt i Norsk Hydro som leder for prosjekteringen av fabrikkanleggene ved Rjukan I og II. Deretter arbeidet han for Norsk Aluminium Co. fra 1916 som teknisk sjef for utbygging og drift av selskapets kraft- og fabrikkanlegg i Høyanger og Holmestrand. Kojelland vendte tilbake til Norsk Hydro 1927 som direktør for selskapets tekniske avdeling, og var da sjef for selskapets produksjon og anleggsvirksomhet, samt for utbygging av Mår kraftanlegg og Glomfjord Salpeterfabrikk fram til han gikk av med pensjon 1. juli 1953 ved oppnådd aldersgrense. Kjelland var senere konsulent for øverste ledelse av Norsk Hydro under utbygging av kraftanleggene på Moflåt og Mæl, samt av forsvarets anlegg av tunnelbane til Gaustadtoppen. Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden og ridder av den franske Æreslegionen. Fikk 1953 Den Norske Ingeniørforenings prisbelønning for fremragende innsats på industriens område, og ble 1955 tildelt Polyteknisk Forenings ærespris for fremragende elektrotekniske og elektrometallurgiske anlegg i Norge. Bryting under Sommer-OL 2012. Bryting under Sommer-OL 2012 ble avholdt mellom 5. og 12. august, den siste dagen av lekene, på ExCeL London. Det ble delt i to disipliner, fristil og gresk-romersk som er videre delt inn i ulike vektklasser. Menn konkurrerte i begge disiplinene, mens kvinnene bare deltok i fristiløvelsene. 18 gullmedaljer ble delt ut. Bryting har stått på probrammet i alle moderne Sommer-OL bortsett fra Paris 1900. Tmolus. "Tmolus" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 25-30 millimeter) stjertvinger med én ganske kort og én litt lengre stjert på bakvingene. Oversiden er mørkt brunlig med varierende innslag av blå eller blågrønne, metalliske skjell, sørlig i den indre delen hos hannene. Undersiden er lyst gråbrun med brune eller rødlige flekker. Utbredelse. Disse artene lever i Mellom- og Sør-Amerika, fra det sørlige Texas i nord til Paraguay og delstaten Santa Catarina i Brasil i sør. Den vidt utbredte arten "Tmolus echion" forekommer også på Hawaii, der den ble innført i 1902 i et forsøk på å kontrollere innførte planter i slekten "Lantana". Birkenwerder stasjon. Birkenwerder stasjon er en jernbanestasjon i Brandenburg i Tyskland. Den blir betjent av S-bane og av lokaltog. Phaeton (planet). Heinrich Wilhelm Matthäus Olbers, som formulerte hypotesen om planeten Phaeton Phaeton (eller Phaëton, sjeldnere Phaethon) er navnet på en hypotetisk planet hevdet å en gang eksistere mellom banene til Mars og Jupiter. Ødeleggelsen av denne planeten førte angivelig til dannelsen av asteroidebeltet. Denne hypotetiske planeten ble oppkalt etter Phaëton, sønn av solguden Helios i gresk mytologi, som forsløkte å kjøre sin fars solvogn over himmelen med katastrofalt resultat og som til slutt ble tilintetgjort av Zevs. Asteroiden 3200 Phaethon, noen ganger feilaktig stavet Phaeton, delere Phaetons navn. 3200 Phaethon er en Merkur-, Venus-, jord- og Mars-kryssende Apollo-asteroide med uvanlige egenskaper. Phaeton-hypotesen. I følge den nå diskrediterte Titius–Bodes lov fantes det en planet mellom banene til Mars og Jupiter. Johann Elert Bode selv oppfordret til søk etter den femte planeten. Da Ceres, den største av asteroidene i asteroidebeltet (nå regnet som en dvergplanet), ble oppdaget i 1801 ved den forutsagte posisjonen for den femte planeten var det mange som trodde denne var den savnede planeten. I 1802 oppdaget og navnga imidlertid astronomen Heinrich Wilhelm Matthäus Olbers et annet objekt i det samme baneområdet som Ceres, asteroiden Pallas. Olbers foreslo at disse nye oppdagelsene var fregmenter av en ødelagt planet som tidligere hadde gått i bane rundt solen. Han forutsa også at flere av disse bitene ville bli funnet. Oppdagelsen av asteroiden Juno av Karl Ludwig Harding og Vesta av Olbers støttet opp om Olbers hypotese. I det tyvende århundre foreslo den russiske metorotisisten Jevgenji Leonidovtsh Krinov (involvert i undersøkelsene av Tunguska-eksplosjonen) at den eksploderte planeten i Olbers teori skulle kalles Phaeton etter historien i gresk mytologi. Georg Johan Sverdrup. Georg Johan Sverdrup (1885–1951) var professor i religionshistorie. Han var sønn av biskop J. L. R. Sverdrup og bror til Jakob Sverdrup (1881–1938) professor i germansk filologi. Han var far til direktør ved Nobelinstituttet Jakob Sverdrup (1919–1997). Ole Skirstad. Ole Skirstad (født 8. oktober 1915 i Trondhjem, død 12. juli 1986) var en norsk advokat og politiker (H). Han hadde examen artium fra 1933, befalsskole fra feltartilleriet fra 1934 og juridisk embedseksamen fra høsten 1938. Han var sakførerfullmektig hos sin far, overrettssakfører Otto Skirstad, i Trondheim og overrettssakfører Skjoldulf Malm i Narvik frem til han selv ble overrettssakfører i 1941 og etablerte eget kontor i Trondheim i 1942. I fem måneder i 1941 var Skirstad også dommerfullmektig ved Orkdal sorenskriverembede. Skirstad skjøttet en rekke tillitsverv, deriblant sekretær 1954–1961 og formann 1962–1964 i Trøndelag krets av Den Norske Sakførerforening, formann i Trondheim skattetakstutvalg fra 1948, formann i Trondheim overligningsnemnd fra 1959, medlem av Trondheim bystyre for Høyre 1960–1963, fast medarbeider fra 1952 og redaktør fra 1963 i "Skattebetaleren", styreformann i Spareskillingsbanken fra 1964 samt formann i Sør-Trøndelag Høyre 1966–1967. Synkronsvømming under Sommer-OL 2012. Synkronsvømming var med på det olympiske programmet for åttende gang under OL 2012 i London. Det ble konkurrert om to olympiske titler, duett og lagkonkurranse, begge kun for damer. Konkurransen ble avviklet i perioden 5. til 10. august i London Aquatics Centre. Russland ble beste nasjon, de vant begge konkurransene. Fredrik I av Anhalt. Fredrik I av Anhalt (født 29. april 1831 i Dessau, død 24. januar 1904 i Ballenstedt) var hertug av Anhalt 1871-1904 og tilhørte fyrsteætten Askanien. Han var sønn av Leopold IV av Anhalt-Dessau. I 1854 giftet han seg med Antoinette av Sachsen-Altenburg (1838–1908), datter til prins Eduard av Sachsen-Altenburg. Adele Goldberg. Adele Eva Goldberg (født 9. november 1963) er en amerikansk lingvist. Hun tok sin doktorgrad i 1992 på University of California, Berkeley med Georg Lakoff som veileder. Siden 2004, har hun vært professor i linguistikk med tilknyttet til fakultetet for psykologi ved Prinston University. I perioden 1997–2004 var hun tilknyttet Backman Institute ved University of Illinois at Urbana-Champaign (UIUC). For en kort periode (1997–1998) var hun også tilknyttet University of California, San Diego (UCDS). Goldberg er en førende forsker på konstruksjonsgrammatikk(forkortet CxG), et alternativ til den tradisjonelle generative grammatikken. Hennes arbeider tar sikte på å belyse paralleller mellom språk og andre kognitive prosesser og fokuserer på den psykologiske siden ved språket. Hennes bok "Constructions: A Construction Grammar Approach to Argument Structure" fra 1995 ble raskt skulle et standardverk innenfor CxG. Her tar hun for seg de generelle grunnprinsippene som forutsetter at grammatiske strukturer, som ord og setninger, er betydningsbærende enheter. Siden det har hun arbeidet med forståelsen av disse enhetenes psykolingvistiske natur. Hennes forskning på dette emne sammenfatter hun i boka "Constructions at Work: The Nature of Generalization in Language" fra 2006. Goldberg er gift med Ali Yazadani, professor i fysikk. Hennes bror Ken Goldberg er professor i engineering og kunstner. Wilhelm Mohr sr.. Wilhelm Mohr (født 11. august 1886 i Fana, død 29. august 1978 i Bergen) godseier og politiker, sønn av konsul Conrad Mohr (1849–1926) og Agnethe Catharine Kroepelien (1861–1905). Han var gift med Emily Holm (1886–1987), far til Wilhelm Mohr jr. (født 1917) og bror av professor Anton Mohr (1890–1968). Utdanning. Etter noen år ved Latinskolen i Bergen(1895-1899), fullførte Mohr skolegangen i England og Tyskland, han praktiserte som landbrukselev i Sverige, tok landbruksskole på Sem i Asker 1906 og hospiterte ved Norges Landbrukshøyskole i 1907. Virke. Mohr drev godset, Storetveit gård, i Fana og skrev en rekke artikler om jordbruk. Han var medlem av Fana herredsstyre fra 1914, formann i Bergens Skogselskap fra 1919, stortingsrepresentant for Midthordland 1919–1921 (Landmandsforbundet) og stortingsrepresentant (H) for Hordaland 1922–1924 og 1931–1933. Fra 1926 til 1931 var han ordfører i Fana. Han var også medlem av Norges Banks representantskap fra 1923, styremedllem i Bergen Museum fra 1928 og preses samme sted fra 1936. Han var formann i styret for Stend landbruksskole og medlem av Selskapet for Norges Vels representantskap. Mohr arbeidet aktivt for opprettelsen av Universitetet i Bergen og var formann i Bergens Universitetskomite 1938-39 og i byggekomiteen, og han la ut flere tomter til universitet fra 1950- og 60-tallet på Storetveit i Fana, jfr. «Professorveien». Veiens navn oppstod på folkemunne og har sin opprinnelse i at området ble utlagt for å skaffe boligtomter til ansatte ved Universitetet i Bergen da det var nytt i 1946. Navnet ble offisielt vedtatt i 1958. Golden Bay. a> (landtungen på toppen av bildet) og Golden Bay. Golden Bay er en grunn bukt i den nordvestlige delen av Sørøya på New Zealand. Den ligger sørvest for Cooksundet vest for Tasman Bay. Nord for bukten ligger Farewell Spit, som er det nordligste punktet på Sørøya. Aorere og Takaka renner ut i bukten fra sør. De vestlige og nordlige delene av bukta er stort sett ubebodd. På sørkysten ligger byene Takaka og Collingwood, samt Abel Tasman nasjonalpark. Gazeta do Povo. "Gazeta do Povo" (portugisisk for «Folkets Avis») er en brasiliansk dagsavis som ble grunnlagt den 3. februar 1919. Hovedkontoret ligger i Curitiba, og den regnes som den største avisen i Paraná. Ytre godsring. Ytre godsring (Güteraußenring) er en tysk jernbanestrekning i Berlin og Brandenburg. Strekningen var planlagt som en jernbanering rundt Berlin. De første delstrekningene ble tatt i bruk i 1920-årene, flere fulgte i 1930-årene. På grunn av andre verdenskrig ble ringen ikke utbygd videre. Etter at Berlinmuren ble stengt i 1961 ble strekningen mellom Schönefeld og Teltow nesten fullstendig revet. Strekningen mellom Karow og jernbanelinjen Berlin–Görlitz er i dag del av Ytre berliner ring. Axel Löwen. Olof Arenius-Portrett av Axel Löwen Axel Löwen, født 1. november 1686 i Frötuna ved Uppsala, død 25. juli 1772 i Stralsund, gravlagt i Frötuna, var svensk offiser, festningsingeniør og riksråd. Fra 1707 deltok han i Den spanske arvefølgekrigen som generaladjutant hos prins Johan Willem Friso av Oranien. Som Karl XIIs yndling deltok han i den svenske invasjonen av Norge i 1716, og han er i norsk historie særlig kjent for sin rolle i slaget på Norderhov, som endte med tre års fangenskap i Kristiansand. I 1720- og 1730-årene var Löwen sentral i utbyggingen av svenske forsvarsanlegg bl.a. i Stockholm og i Finland. Fra 1748 var han generalguvernør i Svensk Pommern, og dessuten kansler over universitetet i Greifswald. Löwen var en ivrig ynder av litteratur, kunst og vitenskap, og hans store bibliotek eksisterer fremdeles i byarkivet i Stralsund. Hvittingen. Hvittingen er et fjell i Holmestrand kommune i Vestfold. Toppen ligger ca 404 moh. På toppen er en over 50 meter høy telemast. Kambodsja under Sommer-OL 2012. Kambodsja deltok under Sommer-OL 2012 i London, Storbritannia som ble arrangert fra 27. juli til 12. august 2012. Seks utøvere, tre menn og tre kvinner deltok i fire sporter, friidrett, svømming, taekwondo og judo. Det var åttende gangen Kambodsja deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Taekwondoutøveren Davin Sorn var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Bakgrunn. Siden sin første opptreden i Sommer-OL 1956 har Kambodsja sendt 37 deltakere til syv utgaver av Sommer-OL, og 2012 ble de femte lekene på rad og de åttende totalt. Idrettsutøvere fra Kambodsja har konkurrert i sju forskjellige idretter siden 1956, men siden 2000 har landets delegasjon kun bestått av friidrettsutøvere og svømmere. Nasjonen har aldri deltatt i et vinter-OL og har heller aldri vunnet en olympisk medalje. Fire kambodsjanske idrettsutøvere mottok spesielle stipender fra den internasjonale olympiske komité (IOC) å hjelpe dem til å kvalifisere til OL i London: Chov Sotheara, som vant gull i bryting under Southeast Asian Games i 2009, Sorn Davin, sølvmedaljevinner i taekwondo i Southeast Asian Games i 2011, Phal Sophat, som tok en sølvmedalje i boksing under Southeast Asian Games i 2009, og idrettsutøveren Sar Choub Veasna. Hverken Davin eller Sotheara klarte å kvalifisere seg på normal måte og må dermed ha et "wild card" fra IOC. Kambodsja fikk et "wild card" for taekwondo i april 2012. Kambodsjas nasjonale olympiske komité (NoCC) nominerte også Khom Ratanak, en sølvvinner i judo i Southeast Asian Games 2011, og utøveren Kheang Samon til et "wild card". Neko Hiroshi løper et maraton Friidrett Friidrett. I mars 2012 annonserte Kambodsjas nasjonale olympiske komité at den japanske komikeren Neko Hiroshi skulle representere Kambodsja i maraton under OL i 2012, etter å ha blitt gitt en «spesiell dispensasjon» siden ingen kambodsjanske utøvere klarte kravene til kvalifisering. Hiroshi, som har vært Kambodsjansk statsborger siden 2011, hadde deltatt i halv-maraton i Kambodsja i over et år og nådd pallen minst to ganger, noe som ga ham en nasjonal tilhengerskare. link=Svømming under Sommer-OL 2012 Svømming. Hemthon Vitiny, som konkurrerte i damenes 50 meter fri under Sommer-OL 2008 deltok i svømming under lekene i 2012. Kambodsja hadde en sikker plass til i delegasjonen sin for en svømmer. link=Taekwondo under Sommer-OL 2012 Taekwondo. Kambodsja fikk et "wild card" for taekwondo, og Sorn Davin, sølvmedaljevinner i taekwondo under Southeast Asian Games i 2011, kunne dermed delta under lekene i London i 2012. GET-ligaen 2012/13. GET-ligaen 2012-13 er den 74. sesongen i det øverste nivået i ishockey i Norge. Alle lagene møter hverandre fem ganger. Det vil altså bli spilt 45 serierunder. Serien startet 13. september 2012 og vil bli avsluttet den 28. februar 2013. Lagene. Rosenborg Lillehammer Storhamar Dragons Lørenskog Vålerenga Frisk Asker Stjernen Sparta Warriors Stavanger Oilers Tønsberg Vikings Statistikk. Sist oppdatert: 28. oktober 2012 kl 14:05 (CEST) Thorbjørn Lie-Jørgensen. Thorbjørn Lie-Jørgensen (født 20. november 1900 i Svelvik, død 4. juli 1961 i Oslo) var en norsk gullsmed, formgiver, maler og grafiker. Han er i dag mest kjent for sine malerier, og for sine arbeider som formgiver for gullsmed David-Andersen. Lie-Jørgensen gikk tidlig i lære til gullsmed, og tok utdanning ved gullsmedlinjen ved Statens håndverks- og kunstindustriskole fra 1922. Lie-Jørgensen og debuterte på Statens Kunstutstilling i 1932. Noe senere, i årene 1935–37, tok han utdannelse som bildekunstner ved Statens Kunstakademi under Axel Revold. Han hadde sin første separatutstilling i Galleri Per i Oslo i 1942, og ble første gang innkjøpt av Nasjonalgalleriet i 1946. Lie-Jørgensen var ansatt hos David-Andersen fra 1927 til 1939, og fortsatte å formgi for dem frem til sin død. Han arbeidet fra 1939 som overlærer i ornamentklassen på gullsmedlinjen på Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo frem til 1955. Olivia Wilde. Olivia Wilde (opprinnelig Olivia Jane Cockburn, født 10. mars 1984 i New York City) er en amerikansk skuespillerinne. Karriere. Wilde startet karrieren med å ta mange biroller i kjente filmer og TV-serier, som "The Girl Next Door", "The O.C.", "Alpha Dog" og "The Death and Life of Bobby Z". Imidlertid har hennes gjennombruddsrolle som legen 'Thirteen' i den populære og kritikerroste TV-serien "House" skaffet henne gradvis større filmroller også. I 2010 fikk hun rollen som Quorra i ', som er oppfølgeren til klassikeren "TRON" fra 1982. Hun spiller her en brikke på innsiden av et dataspill. Jeff Bridges og Garrett Hedlund har de andre hovedrollene. Hun er også med i "The Next Three Days" med Russell Crowe og Elizabeth Banks, "Cowboys & Aliens" (2011) med Daniel Craig og Harrison Ford, "The Change-Up" med Ryan Reynolds og Jason Bateman og "In Time" med Justin Timberlake og Amanda Seyfried. Wilde er nå regnet som et av de største og mest etterspurte unge stjerneskuddene i Hollywood, og har en rekke høyprofilerte prosjekter på gang den kommende tiden. De mest kjente er kanskje actiondramaet "Rush" med Chris Hemsworth og Daniel Brühl i hovedrollene, samt komedien "The Incredible Burt Wonderstone" med Steve Carell og Jim Carrey, men dette er bare tre av mange filmer publikum får se henne i de neste årene. Annet. Wilde var gift med dokumentarfilmskaperen Tao Ruspoli i åtte år (de giftet seg da hun var 19 år gammel), men de to skilte seg i 2011. Navnet hennes er egentlig Olivia Jane Cockburn, men hun tok det profesjonelle navnet etter forfatteren Oscar Wilde, som hun beundrer og respekterer dypt. Hun er for øvrig en aktiv dyrevernsaktivist og vegetarianer, og ble kåret til "Årets mest sexy vegetarianer" av dyrevernorganisasjonen PETA i 2010. DNB Arena (Stavanger). DNB Arena ligger ca. 200 meter vest for Siddishallen i Stavanger og er den nye hjemmearenaen til Stavanger Oilers. Arenaen ble åpnet 1. oktober 2012. Kapasiteten er 4500 på ishockeykampene og 6000 ved konserter. Det er restaurant med 200 sitteplasser og 36 VIP-losjer. VIP-losjene har et areal på 560 kvadratmeter, mens det er syv garderober. Isflaten er mindre enn andre europeiske baner, etter mal av de nord-amerikanske banene i National Hockey League, NHL. Før DNB kjøpte rettighetene til arenanavnet gikk den kommende hallen under navnet "Oilers Arena". Ludvig III av Hessen-Darmstadt. Ludvig III (født 9. juni 1806 i Darmstadt, død 13. juni 1877 i Seeheim) var storhertug av Hessen og Rhein fra 1848 til sin død. Han etterfulgtes av sin nevø, Ludvig IV. Ludvig III var sønn av storhertug Ludvig II av Hessen-Darmstadt og Wilhelmine av Baden. Han gifte seg med Mathilde Caroline av Bayern (1813–1862), eldste datter av Ludvig I av Bayern, i München 26. desember 1833. Det ble ikke født noen barn i ekteskapet og storhertugen giftet derfor seg igjen morganatisk i 1868 med baronesse Magdalena von Hochstädten (1846–1917), men heller ikke dette ekteskapet resulterte i noen barn. Gladiatrix. Relieff av to kvinnelige gladiatorer fra Halicarnassos Gladiatrix var en kvinnelig gladiator, en bevæpnet kriger som var beskjeftiget i voldelig kamp med mennesker eller dyr for å underholde et publikum på arenaene under den romerske republikken og det romerske rike. Selv kvinnelige gladiatorer var svært sjeldne, er de bevitnet i arkeologi og tekstlige kilder. Det finnes bare rundt ti skriftlige referanser til romertidens gladiatrixer som er kjente, og kun noen få avbildninger, blant annet et relieff fra Halikarnassos i Anatolia som nå befinner seg på British Museum, og en 2000 år gammel bronsestatue som står på et museum i Hamburg og som er nytolket som "gladiatrix". Forordning fra Larinum. En forordning fra byen Larinum (dagens Larino) i Italia som forbød senatorenes døtre, kvinnelige barnebarn og barnebarns barn, og «enhver kvinne hvis ektemann eller far eller bestefar, enten fedre eller mødre eller bror som noen gang har hatt retten til å sitte i setene reservert for "equites"» fra å trene eller gjøre betalte opptredener som gladiatorer, noe som innebærer om enn ikke bekrefter at en del kvinner allerede opptrådte som gladiatorer. Den første bekreftede dokumentasjon på kvinnelige gladiatorer skjedde under keiser Nero ved lekene som var organisert av Patrobius for Tiridates I av Armenia, og som nevner at «kvinner av distinksjon» opptrådte, noe som antyder at forordningen fra Larinum ikke ble fullstendig opprettholdt. Det er også en referanse i Petroniuss "Satyricon", muligens basert på en faktisk forestilling, til en kvinnelig "essedarius", eller en som kjempet fra stridsvogn av keltisk stil. Keiser Domitian likte å sette om kamper til fakler mellom dverger og kvinner, i henhold til Gaius Suetonius Tranquillus i "De tolv cæsarer". Fra beskrivelsene synes det som om de kjempet med nakne bryster og sjelden bar hjelm, uansett hvilken type gladiator som de kjempet som. Kvinner kjempet tilsynelatende om natten og det faktum at dette sammenfalt med hovedhendelsene til Lekene indikerer den mulige viktigheten eller sjeldenheten av kvinnelige gladiatorer. De fleste moderne forskere betrakter kvinnelige gladiatorer som en hendelse grunnet dens sjeldenhet («nyhetens interesse») grunnet de sparsommelige henvisninger i tekstene til dem. Skribenten Amy Zoll merket seg at de antikke historikerne som faktisk nevner dem såpass tilfeldig kan ha sin grunn i at de var «mer utstrakte enn direkte bevis i motsatt fall kan indikere.» Forfatteren av en inskripsjon som er funnet i Pompeii skryter av være den første «redaktør» (promoterer eller sponsor) for å føre med seg kvinnelige gladiatorer til byen. Dio Cassius (62.3.1) nevner ikke bare kvinner, men også barn som slåss i en gladiatorhendelse som Nero sponset i år 66 e.Kr. Det er kjent at keiser Nero også tvang hustruene til en del romerske senatorer inn i amfiteatre, skjønt det er ikke kjent om de også ble tvunget til å slåss. En marmorrelieff fra 100- eller 200-tallet e.Kr. fra Halikarnassos i Anatolia antyder at kvinner kjempet i tung rustning. Inskripsjonen navngir dem som «Amasone» og «Akillia» og nvner at begge mottok en "missio" (ærefull løslatelse) fra arenaen til tross for at de kjempet mot hverandre (begge ble bedømt som vinnere). Mark Vesley, en historiker på romersk sosialhistorie, har spekulert i om at da gladiatorskoler ikke var et passende sted for kvinner, kan de ha studert under private lærere i "collegia iuvenum". Disse skolene var for trening av menn av høy rang over alderen 14 i kampsporter, men Vesley fant tre referanser til kvinner som trente der, inkludert en som døde. En inskripsjon skrev: «Til de guddommelige skyggene til Valeria Iucunda, som tilhørte kroppen til "iuvenes". Hun levde i 17 år og 9 måneder.» De gladiatorer som var ansatt av keiser Domitian er nevnt hos Suetonius, Martialis, og Statius. Forbud. Septimius Severus forbød kvinnelige gladiatorer en gang rundt år 200. En senere inskripsjon ved Ostia Antica, Romas havneby, reklamerte for «mulieres» (kvinner) som konkurrerte, noe som tyder på at forbudet ikke var fullstendig effektivt. Halikarnassos. Det mest slående bevis for eksistensen av kvinnelige gladiatorer er på en marmorrelieff som er funnet i Halikarnassos og i dag utstilt ved British Museum. Relieffet avbilder to kvinnelige gladiatorer. Med en tilpasset "nom de guerre", «krigsnavn», som står nedenfor hver av dem ("Amasone" og "Akillia"), de er avbildet i lendeklede og bærer tradisjonelt gladiatorutstyr som beinskinner og armskinner. Begge var utstyrt med et sverd og skjold, men ingen av dem bar hjelm eller skjorte. De hadde nakne bryster som i samtidens avbildninger av amasoner, men antydet kanskje også en viss grad av seksuell pirring ved bruken av kvinnelige gladiatorer. Hamburg. En ny tolkning av en bronsestatue som nå befinner seg i Museum für Kunst und Gewerbein i Hamburg kan nå vise seg å forestille en gladiatrix. Opprinnelsen til statuen i Hamburg er uklar. Tidligere har man forstått det slik at den løftede armen holdt en "strigil", en skrape i metall som ble anvendt i de romerske badene for å skrape olje, svette og skitt fra kroppen. Kvinnefiguren, som kun har på seg et lendeklede, en bandasje rundt venstre kne, kikker ned mens hun hever en arm med redskapet. Alfonso Manas fra det spanske Universitetet i Granada har tolket statuen på nytt og argumenterer i en rapport publisert i "The International Journal of the History of Sport" for at redskapet egentlig er en "sica", et kort, buet sverd som gladiatorer brukte. Statuens positur er en seiersgest mot publikum mens hun ser ned på sin beseirete motstander. Anna McCullough, professor ved Ohio State University som tidligere har skrevet om kvinnelige gladiatorer, men ikke tilknyttet denne undersøkelsen, er forsiktig optimistisk til nye identifikasjonen. Southwark. Skjelettet av en romersk kvinne ble avdekket i Southwark i London i 2001. Kvinnen har siden blitt identifisert som en kvinnelig gladiator, men det er på grunnlag av at til tross for den rikdom som fulgte henne, var hun en utstøtt som var gravlagt utenfor selve gravlunden. Hun hadde Anubis' keramikklamper, en lampe med en avbildning av fallen gladiator inngravert, og boller som inneholdt brent kongler fra et pinjetre med seg i graven. De enste pinjetrær i Storbritannia på den tiden var de som var plantet rundt amfiteateret i London da pinjetrær av denne særskilte typen var tradisjonelt brent under lekene. De fleste eksperter mener at identifikasjonen feilaktig, men Museum of London hevder at det er «70 prosent sannsynlig» at kvinnen fra Great Dover Street var en gladiator. Hedley Swain, leder av tidlig historie ved museet, har uttalt at «Intet enkeltbevis sier at hun er en gladiator. Isteden er det ganske enkelt en rekke omstendige bevis som gjør dette til en fengslende ide.» Kvinne er i dag utstilt i enden av seksjonen «Romerske London» i museet. Denne gladiatorkvinnen har også vært emne for et fjernsynsprogram for britiske Channel 4. Herefordshire. Den 2. juli 2010 kunne BBC rapportere at arkeologer som var engasjert i en utgravning ved Credenhill i Herefordshire hadde avdekket levningene av hva som kunne være en kvinnelig gladiator. Graven, som var i en tømmerkiste var sikret med tre jernbånd og et antall jernnagler, var i en sammenkrøpet posisjon. En slik kiste indikerte den dødes status. Da den ble fjernet ble arm- og lårbeinene funnet å være uvanlige tunge med store fester for hva som åpenbart hadde vært sterke muskler. Bekkenet og hodet viste imidlertid at dette åpenbart var levningene av en kvinne. Området som graven ble funnet viste seg å være en del av en forstad til den romersk byen Kenchester, noe som gjør funnet enda mer uvanlig ettersom graver innenfor bygrensene var forbudt av romersk lov. En gruppe arkeologer fra Worcestershire Historic Environment and Archaeology Service i samarbeid med Amey Consulting og Herefordshires byråds arkeologiske gruppe gjorde selve utgravningene. Det er imidlertid for få bevis for å si helt sikkert at levningene av kvinnen var eller ikke var en gladiatrix, og nettstedet "Heritage Key" har hevdet at prosjektlederen selv har sine tvil om den døde kvinnen var en kvinnelig gladiator. Ludvig II av Hessen-Darmstadt. Ludvig II av Hessen-Darmstadt (født 26. desember 1777, død 16. juni 1848) var storhertug av Hessen, sønn av Ludvig X av Hessen-Darmstadt og Louise av Hessen-Darmstadt (1761-1829). Han giftet seg i Karlsruhe i 1804 med Wilhelmine av Baden (1788–1836). Qikou (Huanghua). Qikou (kinesisk: 歧口村, pinyin: "Qíkǒu Cūn") er et landsbydistrikt i storkommunen Nanpaihe i fylket Huanghua i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det ligger ved kysten av Bohaibukten, tett ved grensen mot byprovinsen Tianjin. Samferdsel. Kinas riksvei 307 begynner i Qikou og fører gjennom provinsene Shanxi og Shaanxi til Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui. Hebei The Change-Up. "The Change-Up" er en komedie fra 2011. Filmen er regissert av David Dobkin, skrevet av Jon Lucas og Scott Moore, og har Ryan Reynolds og Jason Bateman i hovedrollene. Handling. Dave Lockwood (Jason Bateman) er den typiske familiemannen, med en flott kone (Leslie Mann) og to barn og en god jobb til å forsørge familien. Bestekompisen Mitch Planko (Ryan Reynolds) er det stikk motsatte. Han lever fra dag til dag, har ingen fast jobb og har en bekymringsfri personlighet. Felles for dem begge er at de synes den andres liv virker perfekt. Så når de én dag bestemmer seg for å urinere i fontenen i parken og kommer til å si nøyaktig likt at de ønsker seg den andres liv, bytter de kropper den neste dagen. De oppdager raskt at den kroppen de er i slett ikke er den de helst vil være i, og bestemmer seg for å gå tilbake til fontenen og bytte tilbake kropper. Men det viser seg at fontenen er flyttet... Dermed må de leve hverandres liv og gjøre det beste ut av det inntil de finner fontenen. Mitch (i Daves kropp) møter Sabrina (Olivia Wilde), som han liker kjempegodt, og han beordrer Dave (i Mitch's kropp) til å gå ut med og sjarmere henne. I tillegg har han en film på gang som Dave må gjøre for ham. Mitch på sin side må leve som Dave, med et travelt familieliv og en viktig jobbsituasjon som kan føre til oppsigelse om han gjør det feil. Vil de ødelegge hverandres liv fullstendig? Om filmen. "The Change-Up" hadde et budsjett på 52 millioner dollar, og spilte inn 75 millioner dollar på verdensbasis. Filmen har et gjennomsnitt på 6,4 på nettstedet Internet Movie Database, og 25% på Rotten Tomatoes. Alcatraz (TV-serie). Alcatraz, hvor mye av serien utspiller seg "Alcatraz" er en TV-serie laget av Elizabeth Sarnoff, Steven Lilien og Bryan Wynbrandt, produsert av J. J. Abrams' Bad Robot Productions. Serien hadde premiere på Fox 16. januar 2012. Serien skifter mellom å vise fra 1960-tallet og nåtiden. Serien handler om fengselet Alcatraz og om fanger og ansatte som uforklarlig forsvant fra fengselet i 1963. Forsvinningene ble dekket over og personene «døde» fiktivt etter flytting fra fengselet. De forsvunnede, som går under navnet «63s» (63-erne), dukker nå opp uten å ha blitt eldre. FBI-agent Emerson Hauser (Sam Neill), med hjelp av politibetjent Rebecca Madsen (Sarah Jones) og Dr. Diego Soto (Jorge Garcia), prøver å spore de opp ettervert som de dukker opp og begår forbrytelser. Målet er å få fanget dem og forsket på hva som egentlig skjedde på Alcatraz i 1963. Da forsvinningene er hemmelighold, er også hele operasjonen holdt strengt hemmelig. Det viser seg at Rebecca Madsens bestefar Tommy Madsen var fange på Alcatraz, og ikke fangevokter som Rebecca trodde. Han har også kommet tilbake, og drepte partneren hennes i episode en. Det er også mistanke om at Tommy er nøkkelen til hva som egentlig skjedde. Serien startet med over 10 millioner seere i USA, men i finalen var dette tallet sunket til 4,75 millioner seere, det laveste i løpet av serien. Serien ble sendt på TV Norge i Norge, og hadde premiere 9. februar 2012. Eksterne lenker. __NOTOC__ Knut Bitustøyl. Knut Bitustøyl (født 11. november 1986 i Asker) er en norsk ishockeyspiller som spiller for moderklubben. Han har også spilt for Concordia College. Adventureland. "Adventureland" er en amerikansk romantisk dramakomedie fra 2009. Filmen er regissert og skrevet av Greg Mottola, og har Jesse Eisenberg og Kristen Stewart i hovedrollene. Handling. James Brennan (Jesse Eisenberg) er en lovende og sjarmerende, om enn nevrotisk ung mann som nettopp har gått ut av high school og skal begynne på college i New York. Men familien har ikke råd til å sende James til college, og dermed må han ta en sommerjobb. Det dukker opp en mulighet i fornøyelsesparken "Adventureland". Han er langt ifra fornøyd med dette – men så møter han Em Lewin (Kristen Stewart), en jente han oppdager at han har mye til felles med. De tilbringer mye av sommeren sammen og blir etterhvert kjærester. Men det viser seg at Em har sine mørke hemmeligheter. Vil forholdet kunne overleve dem? Om filmen. "Adventureland" spilte inn 17 millioner dollar på verdensbasis. Filmen har et gjennomsnitt på 7,0 på nettsiden Internet Movie Database, og hele 89% på Rotten Tomatoes. Lauritz Johan Tvedt. Lauritz Johan Annaniassen Tvedt (født 26. september 1875 i Manger, død 25. juni 1953) var en norsk gårdbruker, kaptein og politiker (H). Tvedt var ordfører i Manger herredsstyre fra 1910 til 1913 og fra 1916 til 1928. Han var stortingsrepresentant for Nordhordland 1919–1921 og for Hordaland 1922–1930. Grevskapet Arnsberg. Våpenskjoldet til grevene av Arnsberg Grevskapet Arnsberg var et territorium innenfor det hellige romerske rike av den tyske nasjon som ble opprettet på 1000-tallet ved at grevene av Werl flyttet sitt sete til byen Arnsberg. På dette tidspunktet hadde de i stor grad tapt sine vidstrakte herskapsområder, som tidvis strakk seg fra Nordsjøen til Sauerland. Også etter at deres sete ble lagt til Arnsberg, ble deres territorium truet av mektige naboer i form av grevskapet Mark og Köln erkebispedømme som de noen ganger tapte betydelige områder til. I stedet for å føre en ekspansjonspolitikk, arbeidet grevene systematisk politisk for å få i stand en nasjonal ekspansjon som var forbundet med regionalisering. Da det i siste tredjedel av 1300-tallet ble klart at greve Gottfried IV av Arnsberg kom til å dø barnløs, stod Kurköln og grevskapet Mark frem som konkurrenter til å arve området. Köln seiret i denne konflikten. Erkestolen kjøpte i året 1368 territoriet fra greven av Arnsberg og gjorde det mulig for ham som eneste jordiske fyrste å bli tildelt et gravsted i Kölnerdomen. Christian L. Holm. Lorentz Christian Langberg Holm (født 6. mai 1892 i Rakkestad, død 30. mars 1981) var en norsk skogforvalter og politiker (H). Holm var stortingsrepresentant for Hordaland fra 1949 til 1965. Han var forvalter og skogfogd ved Rosendal gods 1927–1961 og medlem av Kvinnherad formannskap 1934–1940 og varaordfører 1945–1947. Holm ble utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs orden 1952, og til Storridder av den Islandske Falks orden 1963. Frosinone. Frosinone er en by i Italia. Den er hovedstad i provinsen Frosinone i regionen Lazio og har omtrent innbyggere. Byen ligger ca. 75 km sørøst for Roma, nær motorveien mellom Roma og Napoli. Øst for Frosinone ligger et tidlig gotisk cistercienserkloster. Michele Marini er borgermester. Geografi. Frosinone ligger på en ås ovenfor dalen til elven Sacco, og er omgitt av fjellkjedene Monti Ernici og Monti Lepini. Gottfried IV av Arnsberg. Gottfried IV, greve av Cuyk-Arnsberg (født omkring 1295, død 21. februar 1371 i Augustusburg og Falkenlust slott i Brühl) var den siste greven av grevskapet Arnsberg. Han regjerte fra 1338 til 1368. Liksom tilfellet var med hans forgjengere ble grevskapets eksistens i hans tid truet av henholdsvis grevskapet Mark og erkebiskopene av Köln. Da det i siste tredjedel av 1300-tallet ble klart at han kom til å dø barnløs, stod Kurköln og grevskapet Mark frem som konkurrenter til å arve området. Köln seiret i denne konflikten. Erkestolen kjøpte i året 1368 territoriet fra greven av Arnsberg og gjorde det mulig for ham som eneste jordiske fyrste å bli tildelt et gravsted i Kölnerdomen. Gravstedet til Greve Gottfried IV von Arnsberg. Graven til Gottfried IV i Kölnerdomen med en krans fra byen Arnsberg som ble lagt ned i 2009 Gravstedet til Greve Gottfried IV von Arnsberg er det eneste gravstedet i Kölnerdomen som er tildelt en jordisk fyrste. Da det i siste tredjedel av 1300-tallet ble klart at greve Gottfried IV av Arnsberg kom til å dø barnløs, stod Kurköln og grevskapet Mark frem som konkurrenter til å arve grevskapet Arnsberg. Köln seiret i denne konflikten, og Erkestolen kjøpte i året 1368 territoriet fra greven. Etter oppkjøpet levde han frem til sin død i 1371 i Augustusburg og Falkenlust slott i byen Brühl. Knut Utstein Kloster. Knut Utstein Kloster (født 2. april 1929 i Oslo) er en norsk skipsreder. Hans farfar Lauritz Kloster grunnla Klosters Rederi i 1924, og Knut Utstein Kloster trådte inn i ledelsen av familierederiet i 1959 som meddisponent. I 1966 grunnla han Norwegian Caribbean Line (NCL) sammen med Ted Arison, som ble et av verdens ledende innen cruisefart. Arison forlot NCL etter noen år og grunnla konkurrenten Carnival i 1972. Knut Utstein Kloster vokste opp i Oslo og er sønn av skipsreder Knut Utstein Kloster (1900–54) og Ingeborg Ihlen (født 1903). Han tok examen artium i 1949 og er utdannet skipsingeniør ved Massachusetts Institute of Technology, har dispasjøreksamen og merkantil utdannelse. Astrolabe Reef. Astrolabe Reef er et rev ved Motiti Island i Bay of Plenty på New Zealand. Revet bryter havoverflaten ved lavvann. Det er et kjent dykkersted som strekker seg ned til 37 meters dybde. Revet ble navngitt av Jules Dumont d'Urville etter hans skip Astrolabe, som gikk på grunn på revet 16. februar 1827. «Rena»s grunnstøtting. Onsdag 5. oktober 2011 gikk konteinerskipet MV «Rena» på grunn på revet. Innen søndag 9. oktober hadde det dannet et 5 kilometer stort oljeflak som truet dyrelivet og fiskerinæringen. Flere av konteinerene ombord inneholder farlig avfall. Alderman Islands. Alderman Islands er en liten gruppe holmer sørøst for Mercury Bay på Nordøya på New Zealand. Øyene ligger utenfor kysten av Coromandelhalvøya 20 kilometer øst for Tairuas munning. Gruppen består av fire hovedholmer som alle er rester av en vulkankjerne. Det samlede arealet er under 1 km². Holmene er skogkledde og hjemsted til sjeldne dyrearter slik som tautara-firfislen. Aramango (distrikt). Aramango er et distrikt i provinsen Bagua i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktet Imaza i nord, til distriktene La Peca og Copallín i sør og til provinsen Utcubamba i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010202 og hovedstaden er Aramango. Distriktet ble opprettet den 28. desember 1961. La Peca. La Peca er en by i provinsen Bagua i Amazonas i det nordvestlige Peru, og er hovedstaden for distriktet La Peca. Starkad. Starkad eller Sterkodder var en nordisk sagnperson med ufattelig styrke og en temmelig subtil rettskaffenhet. Copallín (distrikt). Copallín er et distrikt i provinsen Bagua i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktet Aramango i nord, til provinsen Utcubamba i øst og i sør og til distriktet La Peca i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010203 og hovedstaden er Copallín. Distriktet ble opprettet den 26. desember 1870. El Parco (distrikt). El Parco er et distrikt i provinsen Bagua i regionen Amazonas i Peru. Det er sirkelformet og fullstendig omsluttet av distriktet La Peca. Distriktets nasjonale statistikkode er 010204, og hovedstaden er El Parco. Distriktet ble opprettet den 1. september 1941. Neukölln rådhus. Neukölln rådhus på tysk Rathaus Neukölln i Karl-Marx-Straße 83 er administrasjonsbygg for Neukölln, en av de største bydeler i Berlin. Rådhuset ble oppført mellom 1906 og 1908 etter tegninger av bygningssjef og arkitekt Reinhold Kiehl. Byggherre var den daværende selvstendige by Böhmisch-Rixdorf, senere omdøpt til Neukölln. Det 68 meter høye tårnet toppes av Fortuna, lykkens gudinne, utført av Josef Rauch. Rauch sto også for den øvrige skulpturelle utsmykning av rådhuset. Oppdelingen i administrasjons- og representasjonsområder var nyskapende for sin tid. Kiehl tegnet også utvidelsen foretatt i 1910 til 1911 langs Donaustrasse, og dessuten utvidelsen i indre gård i 1913. Etter en brann under den andre verdenskrig ble rådhuset ombygget i 1950-årene og senere utvidet med en bygningsdel i moderne stil. Camissecla. "Camissecla" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Små (vingespenn 20-25 millmeter) stjertvinger med én ganske kort og én lengre stjert på bakvingen. Vingene er forhoildsvis smale, vingeformen minner om blåvinger. Oversiden er metallisk blå med svarte ytterkanten. Undersiden er grå, gjerne med en lys tverrstrek og en oransje flekk ved bakhjørnet. Utbredelse. Disse artene lever i Mellom- og Sør-Amerika, fra Guatemala i nord til Santa Catarina (Brasil) i sør. Jakob Sverdrup (andre betydninger). Jakob Sverdrup var en norsk teolog og politiker fra Oslo. Marie Aarestrup. Marie Aarestrup (født 27. mai 1826 i Flekkefjord, død 1919 i Paris) var en en norsk portrettmaler, en av de første kvinnene som etablerte seg. Hun var datter Peter Nicolai Aarestrup (1783–1846) og Sara Haasted. Faren var født i København og ble sorenskriver i Flekkefjord i 1817, der Marie ble født. Faren ble sorenskriver i Stavanger i 1828 og byfogd i Bergen i 1831. Under oppveksten i Bergen gikk Marie i privat malerlære hos Hans Leganger Reusch, da kvinner var forhindret fra opptak ved landets kunstakademier. Hun var i 1844 flyttet til Danmark og virket samtidig som guvernante og lærerinne. Aarestrup ble i 1856 en del i kunstnerkolonien rundt Jean-Baptiste-Ange Tissier i Paris, der også Christiane Schreiber og Aasta Hansteen var etablert. Hun holdt separatutstilling over ulike italienske portretter i Kristiania i 1863 og fikk, som den tredje kvinne i landet, Statens Reisestipend samme år. Det ble 160 spesidaler, og hun kunne reise til Kunstakademiet i Düsseldorf for å lære av den sveitsiske Benjamin Vautier. Senere gikk hun hos den franske akademimaleren Charles Chaplin, hvor også Mathilde Dietrichson var elev. I 1866 malte hun den 23 år gamle svenske operasangerinnen Christina Nilsson. På 1870-tallet var hun guvernante i London, men maktet å bli representert ved Verdensutstillingen i Paris (1878). Senere virket hun som lærerinne i Polen i 1880 før hun etablerte seg i Paris for godt fra 1890-tallet. Hun har vært representert i Christiania Kunstforening såvel som ved Göteborgs konstmuseum. Roing under Sommer-OL 2012. Roing under Sommer-OL 2012 i London skal etter planen avholdes i perioden fra lørdag 28. juli til søndag 04. august 2012. Konkurransene vil gå på Dorney Lake, som i forbindelse med lekene offisielt blir kalt "Eton Dorney". Fjorten øvelser vil bli gjennomført av 550 idrettsutøvere, 353 menn og 197 kvinner. Eton Dorney Rowng Centre ved Dorney Lake nær Windsor Castle ligger 40 km vest for London. Anlegget har åtte baner og er 2200 meter lang med en publikumskapasitet på. Her vil det konkurreres i åtte øvelser for menn og seks for kvinner. Roing under Sommer-OL 2012 – Firer uten styrmann menn. Firer uten styrmann er en øvelse under Sommer-OL 2012 i London som vil finne sted på Dorney Lake. De innledende heatene vil begynne mandag 30. juli og finalen og medaljeseremonien avholdes lørdag 4. august. Roing under Sommer-OL 2012 – Singlesculler menn. Singlesculler for menn er en øvelse under Sommer-OL 2012 i London som vil finne sted på Dorney Lake. De innledende heatene vil begynne lørdag 28. juli og finalen og medaljeseremonien avholdes fredag 3. august. Heat. De tre første i hvert heat kvalifiserer seg til kvartfinalene, de resterende ror oppsamlingsheat. Oppsamlingsheat. De første to kvalifiserer seg til kvartfinaler. Kvartfinaler. De første tre kvalifiserer seg til semifinalene. Roing under Sommer-OL 2012 – Singlesculler kvinner. Singlesculler for kvinner er en øvelse under Sommer-OL 2012 i London som vil finne sted på Dorney Lake. De innledende heatene vil begynne lørdag 28. juli og finalen og medaljeseremonien avholdes lørdag 4. august. Heat. De tre første i hvert heat kvalifiserer seg til kvartfinalene, de resterende ror oppsamlingsheat. Oppsamlingsheat. De to første i hvert heat kvalifiserte seg til kvartfinalene. Kvartfinaler. De tre første båtene i hver kvartfinale kvalifiserte seg til semifinalene. Roing under Sommer-OL 2012 – Toer uten styrmann menn. Toer uten styrmann for menn er en øvelse under Sommer-OL 2012 i London som vil finne sted på Dorney Lake. De innledende heatene startet lørdag 28. juli og finalen og medaljeseremonien ble avholdt fredag 3. august. Innledende heat. De tre første i hvert heat kvalifiserer seg til kvartfinalene, de resterende ror oppsamlingsheat. Oppsamlingsheat. De tre første båtene kvalifiserte seg til semifinalene. Semifinaler. De første tre båtene kvalifiserer seg til A-finalen, de siste til B-finalen. Roing under Sommer-OL 2012 – Toer uten styrmann kvinner. Toer uten styrmann for kvinner er en øvelse under Sommer-OL 2012 i London som vil finne sted på Dorney Lake. De innledende heatene vil begynne lørdag 28. juli og finalen og medaljeseremonien avholdes onsdag 1. august. Heat. De to første i hvert heat kvalifiserer seg til kvartfinalene, de resterende ror oppsamlingsheat. Oppsamlingsheat. De to første båtene kvalifiserte seg til finalen. Roing under Sommer-OL 2012 – Dobbeltsculler kvinner. Dobbeltsculler for kvinner er en øvelse under Sommer-OL 2012 i London som vil finne sted på Dorney Lake. De innledende heatene startet mandag 30. juli og finalen og medaljeseremonien ble avholdt fredag 3. august. Det var hjemmefavorittene Anna Watkins og Katherine Grainger som vant finalen og ble olympiske mestre. Heat. De første to båtene kvalifiserer til finalen, de resterende går til oppsamlingsheat. Oppsamlingsheat. De første to båtene kvalifiserer seg til finalen. Roing under Sommer-OL 2012 – Dobbeltsculler menn. Dobbeltsculler for menn er en øvelse under Sommer-OL 2012 i London som vil finne sted på Dorney Lake. De innledende heatene startet lørdag 28. juli og finalen og medaljeseremonien ble avholdt torsdag 2. august. Nathan Cohen og Joseph Sullivan fra New Zealand ble olympiske mestre. De norske utøverne Nils Jakob Hoff og Kjetil Borch ble slått ut i semifinalen, og vant deretter B-finalen. Heat. De tre første i hvert heat kvalifiserer seg til semifinalene, de resterende ror oppsamlingsheat. Oppsamlingsheat. De første tre båtene kvalifiserer seg til semifinalene. Semifinaler. De første tre båtene kvalifiserer seg til finalen. Ronde van Drenthe. Ronde van Drenthe (engelsk: Tour of Drenthe) er et profesjonelt elite elitelandeveisritt for menn og kvinner som årlig blir avholdt i Drenthe i Nederland og som er godkjent av Koninklijke Nederlandsche Wielren Unie (Den kongelige nederlandske sykkelunion). Fra 2005 er mennenes ritt del av europacupen i landeveissykling. Fra 2007 er kvinnenes ritt, kjent som Novilon Internationale Damesronde van Drenthe, del av verdenscupen i landeveissykling for kvinner. Roing under Sommer-OL 2012 – Dobbeltsculler, lettvekt menn. Lettvekt dobbeltsculler for menn er en øvelse under Sommer-OL 2012 i London som vil finne sted på Dorney Lake. De innledende heatene vil begynne søndag 29. juli og finalen og medaljeseremonien avholdes lørdag 4. august. Roing under Sommer-OL 2012 – Dobbeltsculler, lettvekt kvinner. Lettvekt dobbeltsculler for kvinner er en øvelse under Sommer-OL 2012 i London som vil finne sted på Dorney Lake. De innledende heatene vil begynne søndag 29. juli og finalen og medaljeseremonien avholdes lørdag 4. august. Roing under Sommer-OL 2012 – Dobbeltfirer kvinner. Dobbeltfirer for kvinner er en øvelse under Sommer-OL 2012 i London som vil finne sted på Dorney Lake. De innledende heatene startet lørdag 28. juli og finalen og medaljeseremonien ble avholdt onsdag 1. august. Det var den ukrainske båten med roerne Kateryna Tarasenko, Nataliya Dovgodko, Anastasiia Kozhenkova og Yana Dementieva som vant A-finalen og ble olympiske mestre. Heat. Den første båten i hvert heat kvalifiserer seg til finalen, de resterende ror oppsamlingsheat. Oppsamlingsheat. De fire første kvalifiserte seg til finalen. Finaler. Det var sterk motvind under finalene. Roing under Sommer-OL 2012 – Dobbeltfirer menn. Dobbeltfirer for menn er en øvelse under Sommer-OL 2012 i London som vil finne sted på Dorney Lake. De innledende heatene startet lørdag 28. juli og finalen og medaljeseremonien ble avholdt fredag 3. august. Det var den tyske båten med roerne Karl Schulze, Philipp Wende, Lauritz Schoof og Tim Grohmann som vant A-finalen og ble olympiske mestre. Heat. De tre første i hvert heat kvalifiserer seg til semifinalene, de resterende ror oppsamlingsheat. Oppsamlingsheat. De første tre båtene kvalifiserer seg til semifinalen. Semifinaler. De første tre båtene kvalifiserer seg til A-finalen, de resterende til B-finalen. Roing under Sommer-OL 2012 – Åtter menn. Åtter for menn er en øvelse under Sommer-OL 2012 i London som vil finne sted på Dorney Lake. De innledende heatene vil begynne lørdag 28. juli og finalen og medaljeseremonien avholdes onsdag 1. august. Heats. Vinneren i hvert heat gikk til finalen, mens resten gikk til oppsamlingsheatene. Oppsamlingsheat. De fire første kvalifiserte seg til finalen. Roing under Sommer-OL 2012 – Åtter kvinner. Åtter for kvinner er en øvelse under Sommer-OL 2012 i London som vil finne sted på Dorney Lake. De innledende heatene vil begynne søndag 29. juli og finalen og medaljeseremonien avholdes torsdag 2. august. Roing under Sommer-OL 2012 – Firer, lettvekt menn. Lettvekt firer for menn er en øvelse under Sommer-OL 2012 i London som vil finne sted på Dorney Lake. De innledende heatene vil begynne lørdag 28. juli og finalen og medaljeseremonien avholdes torsdag 2. august. Steven Thompson. Steven Howard Thompson (født 14. oktober 1978 i Paisley) er en skotsk fotballspiller som for tiden spiller for Scottish Premier League-klubben St. Mirren. Semelparitet og iteroparitet. Semelparitet og iteroparitet er bregreper innenfor økologi og evolusjonsteori som brukes om reproduksjonsstrategien til organismer. En semelpar organisme kjennetegnes av at den kun har en reproduksjonshendelse, mens en iteropar organisme har flere reproduksjonssykluser gjennom livet. Innenfor botanikken brukes også begrepene monokarpi og polykarpi. I ekte semelpare populasjoner er død etter reproduksjon et ledd i organismens Livshistorieteori og man kan snakke om "programmert død". Hos iteropare organismer hender det at organismer dør etter første reproduksjon, men da er dette ikke felles for alle i populasjonen og er resultatet av økologisk tilfeldighet heller enn en konsekvens av evolusjon. Evolusjon av slike strategier avspeiler de ulike artenes tilpasning til sitt miljø og er løsninger på problemet med å fordele ressurser mellom overlevelse og reproduksjon. Det er normalt en konflikt mellom disse to sentrale økologiske parametrene: økte ressurser til reproduksjon går på bekostning av ressurser til overlevelse. Semelparitet representerer et ytterpunkt; alle ressurser settes inn på den første reproduksjonshendelsen slik at overlevelse etterpå normalt er umulig. Eksempler på semelpare planter er de ettårige som vårskrinneblom og vassarve, flere toårige som revebjelle og filtkongslys og noen flerårige som agave og noen bambusarter. Mange virvelløse dyr er semelpare, f.eks. mange insekter, edderkoppdyr og noen bløtdyr, men strategien finnes også blant virveldyr; et berømt eksempel er stillehavslaks. Det er en sammenheng mellom livslengde og semelparitet/iteroparitet: semelparitet er sjeldnere hos lengelevende organismer. Det finnes naturligvis unntak fra dette som de nevnte bambus, agave og stillehavslaks, men også blant insekter finnes avvikende strategier. Et berømt eksempel er de periodiske artene av sangsikader. Turn under Sommer-OL 2012. Turn under Sommer-OL 2012 i London vil bestå av tre disipliner: Turn, som arrangeres i The O2 Arena i perioden fra 28. juli til 7. august 7, rytmisk gymnastikk, som arrangeres i Wembley Arena i perioden 9. til 12. august, og trampoline, som arrangeres i O2 Arena i perioden 3. til 4. august. Turn har stått på det olympiske programmet siden den første olympiaden i 1896, så dette er 27. gang idretten er representert ved et sommer-OL. Bråstad skole. Bråstad skole var en barneskole på Bråstad i Arendal kommune, tidligere Øyestad, etablert i 1872. Skolen ble nedlagt i 2000, og elevene som sognet til skolekretsen ble overført i Asdal skole. Bygget brukes idag som barnehage. Det er også en mindre utstilling fra flystyrten i Bråstad under andre verdenskrig i bygget. Turn under Sommer-OL 2012 – Mangekamp lagkonkurranse kvinner. Mangekamp lagkonkurranse for kvinner var en av øvelsene i turnprogrammet under sommer-OL 2012 i London. Øvelsene ble arrangert i North Greenwich Arena. I lagfinalen velger hvert lag tre gymnaster til å konkurrere på hvert apparat. Alle tre deltagernes poengsummer teller sammenlagt; de tre poengene på hvert apparat summeres for og legges til lagets totale poengsum. Kvalifisering. Lagene kvalifiserte seg gjennom kvalifiseringen til de individuelle øvelsene søndag 29. juli hvor de åtte lagene med høyest samlet poengsum gikk videre til finalen. Finale. Finalen ble avholdt den 31. juli 2012. Det amerikanske laget ledet hele konkurransen fra første øvelse, og ble olympiske mestre. Russland hadde et teoretisk håp om gullet helt til siste øvelse, men to av de russiske jentene misset grovt i frittstående. De kinesiske jentene, som var regjerende mesterne fra OL i Beijing, kom kun på fjerde plass og var skuffet over innsatsen. De amerikanske og rumenske jentene jublet etter konkurransen, men de russiske og kinesiske jentene gråt lenge. Roll Over Beethoven. «Roll Over Beethoven» er en sang skrevet av Chuck Berry som han fikk en hit med i mai 1956. Den ble opprinnelig utgitt på Chess Records, med «Drifting Heart» som b-side. Trommeslager var Fred Below. Teksten handler om at klassisk musikk bør tre til side for Rock and Roll og Rhythm & Blues. Berrys original har Eb som grunnakkord. Musikkmagasinet "Rolling Stone" har rangert sangen på 97. plass på sin liste over "the 500 Greatest Songs of All Time". Inspirasjon og tekst. Berry skrev sangen som følge av at hans søster Lucy alltid brukte familiens piano til å spille klassisk musikk når Berry selv ønsket å benytte pianoet til å spille populærmusikk fra den tiden. I tillegg til de klassiske komponistene Beethoven og Tsjaikovskij, nevner og henstiller teksten til flere populære artister. «Early in the Mornin'» er tittelen på en sang med Louis Jordan mens «Blue Suede Shoes» refererer til Carl Perkins' sang. Strofen «Hey Diddle Diddle» kommer fra et barnerim ved navn «The Cat and the Fiddle», som er en referanse til Bo Diddley som også kunne traktere fiolin (engelsk: fiddle) ved siden av gitar. Arthur Alexander benyttet strofen «a shot of rhythm and blues» som tittelen på en sang han skrev senere. The Beatles' coverversjon. The Beatles spilte «Roll Over Beethoven» på spillejobber og konserter fra 1957 til 1964. John Lennon var vokalist fra 1957 til circa 1961 hvorfra George Harrison overtok jobben som vokalist. I årene 1963 og 1964 ble ofte Paul McCartney og Lennon med på harmonivokal over avslutningssekvensen. De spilte inn sin coverversjon 30. juli 1963 i Abbey Road Studios. Femte tagning ble bra nok til videre arbeid. De gjorde to forsøk og la på håndklapp og i hvert fall et pålegg av vokal fra Harrison (hans vokal er innspilt to ganger). Til sist måtte de forbedre avslutning-sekvensen (altså etter siste sangstrofe) og trengte bare et forsøk til det. Gruppen spilte sangen i d-dur. Gruppen ga først ut sin versjon av «Roll Over Beethoven» 22. november 1963 på deres andre britiske album "With The Beatles". I USA ble den utgitt 10. april 1964 på "The Beatles' Second Album". I Norge ble «Roll Over Beethoven» gitt ut på singel (DK 1619 Odeon) i mai 1964 med «Please Mister Postman» som b-side. Den havnet på VG-lista i uke 25 – 31 i 1964 og høyeste plassering var en andreplass i uke 27. Andre coverversjoner. Electric Light Orchestra – på deres album "ELO 2" (utgitt 1973) Turn under Sommer-OL 2012 – Mangekamp lagkonkurranse menn. Mangekamp lagkonkurranse for menn er en av øvelsene i turnprogrammet under sommer-OL 2012 i London. Lagene kvalifiserer seg gjennom kvalifiseringen til de individuelle øvelsene søndag 29. juli, og finalen ble avholdt mandag 30. juli. Øvelsen ble arrangert i The O2 Arena. I lagfinalen velger hvert lag tre gymnaster til å konkurrere på hvert apparat. Alle tre deltagernes poengsummer teller sammenlagt; de tre poengene på hvert apparat summeres for og legges til lagets totale poengsum. Klage avgjorde finalen. Det ble tidlig klart at Kina ville ta gullmedaljen, men det var svært jevnt mellom Japan, Storbritannia og Ukraina om de øvrige medaljene. Da konkurransen ble avsluttet, hadde Storbritannia tatt et overraskende sølv og Ukraina bronse, mens Japan lå på fjerdeplass. Den tredoble verdensmesteren Kohei Uchimura fra Japan fikk ikke godkjent sitt avsluttende avsprang fra bøylehesten og ble dermed trukket i poeng av dommerne i vanskelighetsgrad. Den japanske lagledelsen klaget over avgjørelsen. Japan fikk medhold i klagen, og Japans totale poengsum ble hevet med 0,7 poeng. Japan gikk dermed fra fjerdeplass til sølvmedalje. Storbritannia ble skjøvet ned til bronse og Ukraina til fjerdeplassen. Det var også overraskende at det amerikanske laget, som hadde vunnet kvalifiseringen, kun endte på femteplass. Klostergarden. Klostergarden har sitt utspring i Utstein gard på Mosterøy i Rogaland, Norge. Garden er nærmeste nabo til Utstein Kloster, Norges eneste bevarte middelalderkloster. Anders Schanche Rettedal og hans kone eier og driver Utstein gard. De overtok garden 1. januar 2012 som ellevte generasjon. Historie. Navnet Utstein skriver seg opprinnelig fra et lite skjær vest for Klosterøy, hvor garden og klosteret ligger. Utstein opptrer i historiske kilder som kongsgård alt på 800-tallet. Selve klosteret ble oppført rundt år 1200. Bygningene og området har opp igjennom tidene blitt brukt allsidig og har vært både høvdingesete, kongsgård for blant annet Harald Hårfagre, kloster og herregård. Klosteret var et maktsentrum og eide store gardparter over hele Rogaland. Klosteret var i familiens eie og fungerte som våningshus for garden helt frem til 1934. Det er på denne historiske grunnen matproduksjonen fra Utstein gard skjer i dag. Matproduksjon. Gården er på 1500 mål, av dette er 340 dyrket areal. Bruket er i aktiv drift med rundt 550 vinterfôret sau og 1600 slaktegris. Lammene beiter i det særegne kulturlandskapet rundt klosteret. Landskapet er preget av mange hundre års beitebruk og at folk har dyrket jorden enda lenger. Åpne flater omkranset av karakteristiske steingjerder har gitt et typisk, historisk kystlandskap. Fredet kulturmiljø. Garden ble fredet i 1999 under kulturminneloven som Utstein kulturmiljø. Det fredede området omfatter hele garden, Klostervågen og Fjøløysundet, samt en sone på inntil 220 meter fra land i sjøen utenfor. Kulturmiljøet dekker totalt et areal på om lag 2 500 dekar. Formålet med fredingen var å sikre og ivareta det særpregede kulturmiljøet og beitemarkene ved Utstein Kloster. Det sies i forskriften om fredringen at dette området har særlig nasjonal verdi med de kulturhistoriske, landskaps- og landbruksmessige elementene som gir området særpreg. Emile Hirsch. Emile Davenport Hirsch (født 13. mars 1985 i Palms i California) er en amerikansk skuespiller. Karriere. Emile Hirsch tilbragte de første profesjonelle årene med å spille gjesteroller i forskjellige TV-serier, som f.eks. "3rd Rock from the Sun", "Heksen Sabrina", "NYPD Blue" og "Akutten". I 2002 fikk han sin første hovedrolle i en film i dramakomedien "The Dangerous Lives of Altar Boys". To år senere kom hans gjennombruddsrolle, som Matthew Kidman i "The Girl Next Door". Her spiller han en gjennomsnittlig high school-student som forelsker seg i nabojenta, som viser seg å være en pornostjerne. Samme år splte han også i en ny dramakomedie, "Imaginary Heroes". I 2005 dukket han opp i sportsfilmen "Lords of Dogtown", som handler om en gruppe skateboardkjørere og deres liv. Catherine Hardwicke hadde regien, og John Robinson, Victor Rasuk, Heath Ledger og Nikki Reed var andre som hadde roller. året etter fulgte han opp med Nick Cassavetes' krimdrama "Alpha Dog", mot Justin Timberlake, Bruce Willis, Sharon Stone og Ben Foster. Så spilte han hovedrollen i kanskje sin mest kjente film hittil, "Into the Wild" (2007), som den uavhengige og frilynte eventyreren Chris McCandless, som rømte hjemmefra for å leve ute i villmarka og bli «fri». I diverse biroller finner vi Marcia Gay Harden, William Hurt, Jena Malone, Catherine Keener, Vince Vaughn, Zach Galifianakis, Kristen Stewart og Hal Holbrook. Samme år spilte han i ensembledramaet "The Air I Breathe", med blant annet Kevin Bacon, Andy Garcia, Forest Whitaker, Sarah Michelle Gellar, Brendan Fraser, Julie Delpy og Clark Gregg. I 2008 spilte han i familiefilmen "Speed Racer", hvor han portretterte hovedrollen som racerføreren Speed. Christina Ricci, Matthew Fox og Susan Sarandon var også med i filmen. Samme år spilte han i den doble Oscar-vinneren "Milk" mot Sean Penn, James Franco, Josh Brolin og Diego Luna. I 2011 spilte han i skrekkfilmen "The Darkest Hour", som gikk på norske kinoer i januar 2012. Imaza (distrikt). Imaza er et distrikt i provinsen Bagua i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til provinsen Condorcanqui i nord og i øst, til provinsen Utcubamba og til distriktet Aramango i sør og til regionen Cajamarca og til Ecuador i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010205 og hovedstaden er Chiriaco. Distriktet ble opprettet den 25. mai 1984. Eberhard I av Mark. Eberhard I av Mark (egentlig "Everhard", død 4. juli 1308 i Fröndenberg), fogd av Stift Essen, også kalt Greve av Altena, var som førstefødte sønn av Engelbert I av Mark, også dennes første arving til embedet som greve av grevskapet Mark. Eberhards mor var Engelberts første kone Kunigunde von Blieskastel, en datter av grev Heinrich. Eberhard var greve av grevskapet Mark fra 1277 til 1308. Cupfinalen i fotball for herrer 1902. Cupfinalen i fotball for herrer 1902 var en fotballkamp som ble spilt 16. juni 1902 på Gamle Frogner stadion og var den siste kampen i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1902. Finalistene var Grane og Odd. Grane vant kampen og ble dermed norgesmester som første lag i historien. Referanser. 02 Scheunenviertel (Berlin). Scheunenviertel er en historisk betegnelse på et område i Mitte, Berlin, beliggende mellom Hackescher Markt og Rosa-Luxemburg-Platz. Idag blir betegnelsen ofte brukt om hele det område som innrammes av Friedrichstrasse, Torstrasse, Karl-Liebknecht-Strasse og Spree. Egentlig omfatter imidlertid "Scheunenviertel" kun den del av Spandauer Vorstadt som ligger øst for Rosenthaler Strasse. I nord grenser området mot Teutoburger Platz og Kollwitzplatz i Prenzlauer Berg. Etymologi. "Scheune" er det tyske ordet for låve, mens "Viertel" betyr kvarter eller bydel. Ordet "Scheunenviertel" ble brukt om det område eller gateløp i landsbyen hvor høylåvene ble plassert. Den store brannfaren og faren for selvantenning av det nyskårete høyet, gjorde at låvene ble lagt til et område ved inngangsporten til landsbyen. Prøyssen. Fredrik Vilhelm av Brandenburg nedla i 1670 av brannsikkerhetsgrunner forbud mot å ha låver innenfor byområdet. I 1672 anviste han plass for 27 låver i umiddelbar nærhet til den daværende bymuren. Dermed oppsto dagens Scheunenviertel. Alexanderplatz var på den tiden landbruksmarked bl.a. med levende dyr, og for dette formålet var det stort behov for høy og halm. Nord for dagens Dircksenstrasse som omtrent følger den gamle bymuren, fantes store landbruksområder. Scheunenviertel var dermed også bosted for landararbeiderne som arbeidet utenfor muren. Området beholdt sitt navn på folkemunne også etter at muren var revet og området bebygget. Fredrik Vilhelm I av Preussen bestemte i 1737 at Berlins jødiske befolkning som ikke allerede hadde eget hus, skulle flytte til Scheunenviertel. Denne loven og den samtidige regel om at jødene kun hadde lov til å passere gjennom de nordlige byportene, medførte at det i området oppsto en sterk jødisk kultur. I tillegg til oppføringen av den tidligere Alte Synagoge i Heidereutergasse, ble det i området også etablert kirkegården Jüdischer Friedhof Berlin-Mitte og i umiddelbar nærhet Jüdischer Friedhof Schönhauser Allee. For de mange østjødiske innvandrerne til Berlin på 1800-tallet, var Scheunenviertel det område i byen de først søkte til. Det var vanlig at familiene på dagtid delte sine små leiligheter med skiftarbeidere som arbeidet om natten, og som hadde bruk for et sted å sove. Sigarettproduksjon hvor hele familien deltok i arbeidet, var en utbredt næring i Scheunenviertel i den andre halvdel av 1800-tallet. Etter industrialiseringen. Utviklingen av industrien fikk stor innvirkning på Scheunenviertel. Etter grunnleggelsen av Det tyske riket i 1871 ble Berlin en av de største industribyer i Europa. Befolkningstettheten steg kraftig i løpet av få år, men den store innflyttingen til byen ble ikke fulgt opp med tilstrekkelig boligbygging. I de små og gamle husene i Schunenviertel var boforholdene særdeles trange, men fortsatt ble for stadig flere innflyttere dette det første oppholdssted. De få soveplassene i utleieleilighetene ble ofte fordelt i samsvar med skiftene i Borsigverket. Den som ikke sov eller arbeidet drev gjerne gatelangs eller tilbrakte tid i de tallrike kneipene i bydelen. Utbruddet av den første verdenskrigen medførte at den sosiale omstruktureringen av bydelen ble avbrutt, slik at den eldre bebyggelse fremdeles er i behold vest i området. Omkring Rosa-Luxemburg-Platz er oppført moderne bygninger. Scheunenviertelpogromen i 1923. I de første årene av Weimarrepublikken ble Scheunenviertel mål for pogromer med utgangspunkt i den daværende hyperinflasjon. Ifølge en avisartikkel 23. november 1923 hadde bakerlauget satt opp prisene på brød til det mangedobbelte. Tusenvis av arbeidsledige samlet seg foran arbeidskontoret i Gormannstrasse for å få kompensasjon for prisstigningen. Folkemengden ble imidlertid fortalt at det ikke fantes penger. Agitatorer reiste seg deretter og påsto at Galiziere som var navnet på innvandrende jøder fra øst, planmessig hadde skaffet seg kontantene på forhånd. Denne oppfatningen spredte seg i Scheunenviertel og raseriet ble rettet mot alt og alle som så «jødisk» ut. Jødiske borgere ble trukket ut av sine boliger og banket opp, butikker ble plyndret og ødelagt. I samtidige aviser som Vossische Zeitung kunne man lese at politiet hadde opptrådt påfallende tilbakeholdne, selv om det hadde vært enkelt for dem å opprettholde ro og orden. Navneforveksling. Scheunenviertel blir ofte forvekslet med Spandauer Vorstadt. Den historiske bakgrunn for dette er at Scheunenviertel i begynnelsen på 1900-tallet hadde utviklet seg til et sosialt brennpunkt. Området var preget av fattigdom, prostitusjon og kriminalitet og hadde derfor et dårlig rykte blant Berlins befolkning. Den tilgrensende vestre delen av Spandauer Vorstadt var bebodd en mer velstående del av befolkningen, men også her med et stort innslag av jøder. Bl.a. fantes her den reformerte jødiske menighet med sin Neue Synagoge i Oranienburger Straße. Nasjonalsosialistene fant det for sitt formål hensiktsmessig å bruke det negativt ladete begrepet Scheunenviertel også om den vestelige del av Spandauer Vorstadt. Idag forbindes betegnelsen Scheunenviertel ikke lenger med det tidligere negative rykte. Tvert i mot er det etter 1990 skjedd en betydelig gentrifisering av området og rundt Neue Schönhauser Strasse finnes moteforretninger og kafeer. Nærheten til Hackescher Markt, Oranienburger Straße og Kastanienallee gjør også området attraktivt. Aramango. Aramango er en by i provinsen Bagua i Amazonas i det nordvestlige Peru, og er hovedstaden for distriktet Aramango. Byen ligger om lag 550 moh. og har 2732 innbyggere (2012). Paul Dano. Paul Franklin Dano (født 19. juni 1984 i New York City i New York) er en amerikansk skuespiller. Karriere. Paul Dano viste tidlig at han kom til filmverdenen for å bli gjennom å spille hovedrollen i dramaet "L.I.E." (2001). Tre år senere spilte han en birolle i "The Girl Next Door". I 2006 fikk han rollen som Dwayne i Oscar-favoritten "Little Miss Sunshine", en dramakomedie om en dysfunksjonell familie som må kjøre det yngste medlemmet på en missekonkurranse for barn, noe som selvfølgelig ikke skjer uten problemer underveis. Året etter spilte han i en ny Oscar-favoritt, Paul Thomas Andersons drama "There Will Be Blood", hvor han spiller tvillingbrødre. Daniel Day-Lewis spiller her hovedrollen. Etter dette har han spilt i flere kjente filmer, som "Til huttetuenes land" (2009), "Knight and Day" (2010) og "Cowboys & Aliens" (2011). I 2012 er han aktuell med actionfilmen "Looper", hvor han spiller mot Joseph Gordon-Levitt, Bruce Willis og Emily Blunt. Vektløfting under Sommer-OL 2012. Vektløfting under Sommer-OL 2012 er en øvelse under sommer-OL i London. Dette er 24. gang vektløfting står på det olympiske programmet siden det ble introdusert som offisiell øvelse under Sommer-OL 1896. Det vil bli konkurrert om femten olympiske titler i åtte ulike vektklasser for menn og sju for kvinner i perioden 28. juli til 7. august. Alle konkurransene skal avholdes på ExCeL Arena. Bagua (Peru). Bagua er en by i provinsen Bagua i Amazonas i det nordvestlige Peru, og er hovedstaden for distriktet Bagua. Copallín. Copallín er en by i provinsen Bagua i Amazonas i det nordvestlige Peru. Byen er hovedstaden for distriktet Copallín og har 1628 innbyggere (2012). El Parco. El Parco er en by i provinsen Bagua i Amazonas i det nordvestlige Peru. Byen er hovedstaden for distriktet El Parco og har 680 innbyggere (2012). Chiriaco. Chiriaco er en by i provinsen Bagua i Amazonas i det nordvestlige Peru. Byen er hovedstaden for distriktet Imaza. Jena Malone. Jena Malone (født 21. november 1984 i Lake Tahoe i Nevada) er en amerikansk skuespillerinne. Karriere. Tross sin unge alder, har Malone en lang karriere bak seg, som går helt tilbake til 1996. Hun gjorde seg først bemerket som den unge versjonen av Jodie Foster i Robert Zemeckis' sci-fi-film "Contact" (1997). Hun spilte også viktige roller i Chris Columbus' "Stepmom" (1998) med Julia Roberts og Sam Raimis "For Love of the Game" (1999) med Kevin Costner før hun spilte en birolle i kultfilmen "Donnie Darko" (2001) med Jake Gyllenhaal. Etter det fortsatte hun å spille i kjente filmer, som "Life as a House" (2001) med Kevin Kline, Kristin Scott Thomas og Hayden Christensen, "The Dangerous Lives of Altar Boys" (2002) med Emile Hirsch, "The United States of Leland" med Don Cheadle, Ryan Gosling og Kevin Spacey, "Cold Mountain" (2003) med Jude Law og Nicole Kidman, "The Ballad of Jack and Rose" (2005) med Daniel Day-Lewis og "Stolthet og fordom" (2005) med Keira Knightley. I 2007 gjenforente hun seg med Emile Hirsch i Sean Penns "Into the Wild", filmen om eventyreren Chris McCandless, som rømte hjemmefra for å leve ute i villmarka og bli "fri" fra samfunnet. Hun spilte også en viktig rolle i "The Messenger" (2009) med Ben Foster og Woody Harrelson. I 2011 var hun å se i actionfilmen "Sucker Punch" med Emily Browning, Abbie Cornish og Vanessa Hudgens. I 2013 skal hun spille Johanna Mason i ', oppfølgeren til superhiten "The Hunger Games" (2012). When I Get Home. «When I Get Home» er en sang skrevet av John Lennon (kreditert McCartney) som ble fremført og utgitt av The Beatles 10. juli 1964 på albumet "A Hard Day's Night". I USA ble den utgitt 20. juli 1964 på albumet "Something New". Videre ble den 6. november 1964 inkludert på EP'n "Extracts from the Album A Hard Day's Night". Inspirasjon, tekstbetydning og arrangement. Lennon skrev sangen og var inspirert av The Shirelles. og andre artister fra Motown og amerikask soul. Sangens refreng går i A7, mens versene og mellompartiet har C7 som grunnakkord. Teksten handler om en person som lengter etter å komme hjem og snakke med sin kjæreste eller ektefelle. Det er ikke noe instrumentalparti i «When I Get Home», så sologitarist George Harrison hadde mer oppgaven med å spille et markert rytmemønster over kompet. Innspilling. «When I Get Home» ble innspilt 2. juni 1964 i Abbey Road Studios som var siste innspillingsdag for albumet "A Hard Day's Night". Elleve tagninger måtte til før den satt. Lennons stemme er innspilt to ganger. På denne tiden var det knapt plass til firespors marsinen inne i kontrollrommet til studio 2. Derfor ble maskinen plassert ute i gangen utenfor. Ken Scott (17. år gammel på denne innspillingen) hadde oppgaven med å betjene maskinen og hørte bare produsent George Martin si «home» over intercom'en. Derfor slo likegodt Scott av maskinen og gjorde seg klar til å dra hjem, da Martin kom ut i gangen og spurte om hvor det ble av avspillingen av «When I Get Home». Scott innså med en gang han hadde misforstått, og slo på maskinen igjen og lot som ingenting. The Beatles fremførte aldri «When I Get Home» offentlig i konsert sammenheng. Johnsonita. "Johnsonita" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Nokså små (vingespenn 25-30 millimeter) stjertvinger med rundede vinger og én tynn stjert på bakvingene, denne kan være utvidet i spissen. Oversiden er svart med et metallisk blått felt i midten av vingene. Undersiden er brun med smale, hvite tverrstriper. Utbredelse. Disse artene lever i Mellom- og Sør-Amerika. Anton Yelchin. Anton Viktorovich Yelchin (på russisk: Антон Викторович Ельчин; født 11. mars 1989 i St. Petersburg i Russland) er en amerikansk skuespiller, mest kjent for sine roller i "Terminator Salvation" (2009) og "Star Trek" (2009). Tidlig liv. Anton Yelchin har russiske foreldre ved navn Viktor og Irina, som var profesjonelle kunstløpere. Han ble født i Russland, men familien immigrerte til USA allerede da han var seks måneder gammel. Yelchin bestemte seg i tidlig alder for ikke å følge i foreldrenes fotspor (slik de ville), og ble skuespiller i stedet. Karriere. Yelchin fikk sin første rolle allerede som tiåring i "Akutten" i 2000. Sin første store rolle fikk han da han spilte mot Anthony Hopkins i thrilleren "Hearts in Atlantis" allerede året etter. De neste årene spilte han roller i mindre filmer og TV-serier før han fikk en av hovedrollene i drama-komiserien "Huff" i 2004. I 2005 spilte han mot Diane Lane, Donald Sutherland, Chris Evans og Kristen Stewart i thrilleren "Fierce People". Filmen slo aldri riktig an, men året etter fikk han en rolle i krimdramaet "Alpha Dog", hvor navn som Emile Hirsch, Bruce Willis, Sharon Stone og Justin Timberlake også var med. I 2007 spilte han tittelrollen i dramakomedien "Charlie Bartlett" mot Robert Downey jr., Hope Davis og Kat Dennings. 2009 skulle vise seg å bli gjennombruddsåret til Anton Yelchin. Først spilte han Pavel Chekov i "Star Trek", og deretter Kyle Reese i "Terminator Salvation". Han fikk gode kritikker for innsatsen i begge filmene, og han plasserte seg for alvor på kartet i Hollywood. Etter det har han spilt i "Like Crazy" med Felicity Jones og Jennifer Lawrence, "The Beaver" med Mel Gibson, Jodie Foster og (igjen) Jennifer Lawrence, "The Smurfs" med Hank Azaria og Neil Patrick Harris, samt "Fright Night" med Colin Farrell og Toni Collette. Det er også klart at Yelchin skal gjenta rolen som Chekov i en "Star Trek"-oppfølger som kommer i 2013. ExCeL London. ExCeL er et utstillings- og konferansesenter i bydelen Newham øst i London. Det ligger i Docklands mellom Canary Wharf og London City Airport og åpnet i 2000. Under Sommer-OL 2012 vil det bli brukt til boksing, fekting, judo, bordtennis, taekwondo, vektløfting og bryting. Justice and Equality Movement. Justice and Equality Movement ("Bevegelsen for rettferdighet og likhet"; arabisk:), forkortet JEM, er en zaghawadominert sudanesisk opprørsgruppe som sammen med Army var en av de to viktigste opposisjonsgruppene i Darfur-konflikten, hvor de kjempet mot regjeringsstyrker og regjeringens militser, Ǧanğawīd. JEM ble grunnlagt i 2000, og Khalil Ibrahim var gruppas leder fram til sin død i 2011, da han ble etterfulgt av Gibril Ibrahim. JEM var et medlem av Eastern Front, en opprørskoalisjon som var aktiv i Øst-Sudan, nær grensa mot Eritrea, som den mottok støtte fra. I 2011 ble JEM med i Sudan Revolutionary Front, en koalisjon av opprørsgrupper som kjemper mot president ʿUmar Ḥasan al-Bašīrs regjering. JEM var ansvarlig for angrepet på al-Ḫarṭūm og Umm Durmān i 2008. Yasunori Miyabe. Yasunori Miyabe (japansk: 宮部 保範, født 5. november 1966 i Tokyo) er en japansk tidligere skøyteløper som representerte hjemlandet i Vinter-OL 1992 i Albertville og 1994 på Lillehammer. Han er en eldre bror av skøyteløperen Yukinori Miyabe. Verdensrekorder. Liste over verdensrekordnoteringer gjort av Yasunori Miyabe. Sudan Liberation Movement/Army. Sudan Liberation Movement/Army ("Sudans frigjøringsbevegelse/-armé;" arabisk:), forkortet SLM eller SLA, er en sudanesisk opprørsgruppe som sammen med Justice and Equality Movement var en av de to viktigste opposisjonsgruppene i Darfur-konflikten, hvor de kjempet mot regjeringsstyrker og regjeringens militser, Ǧanğawīd. Den ble grunnlagt i 2002 som Darfur Liberation Front ("Darfurs frigjøringsfront") av medlemmer av tre etniske grupper i Darfur, furer, zaghawaer og masaliter, hvorav lederne Abdul Wahid an-Nur er fur og Minni Minnawi er zaghawa. SLM er sammen med flere andre opprørsgrupper i Sudan medlem av Sudan Revolutionary Front, grunnlagt i 2011. Three Worlds. Three Worlds, and the Harvest of This World (Oversatt: "Tre verdener, og denne verdens høst") er en 197-sider religiøs bok, utgitt i 1877 av adventistpredikant Nelson H. Barbour, sammen med Charles Taze Russell, som senere grunnla Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania, et av Bibelstudentenes, senere Jehovas vitners, offisielle selskaper. Boken bruker elementer av Bibelens kronologi, profetisk spekulasjon og eskatologi for å fremme læren om at man kunne fastslå Guds timeplan for Jesu Kristi gjenkomst, bortrykkelsen av de hellige og gjenopprettelsen av jorden til et paradis tilsvarende Edens Hage. Innhold. Selv om boken bærer både Barbours og Russells navn på forsiden, var boken mest sannsynlig skrevet i sin helhet av Barbour, en tidligere milleritt som brukte William Millers lære som basis. Russells senere lære brukte elementer fra boken. Bokens beregninger av «hedningenes tider», nevnt i Lukas 21:24, i boken beregnet til 2520 år fra 606 f.Kr., bruker en tolkning som fortsatt benyttes av Jehovas vitner. Boken bruker et år-for-dag-system for forståelse av profetier i Bibelen, og presenterer en forklaring som innbefatter «profetiske år» på 360 dager, i kombinasjon med en tolkning av Åpenbaringsboken. Boken trekker også inn milennistiske studier av forfattere fra tidlig på 1800-tallet som formulerte et system som på en oppsiktsvekkende måte angivelig demonstrerte bibel-matematiske sammenhenger, og tilpasset James Usshers kronologiske beregning til bruk i en konklusjon om at 6000 år av menneskehetens historie endte høsten 1873, og at en «gledesmorgen» var i ferd med å begynne for menneskeheten. "Three Worlds", med undertittelen «En kort gjennomgang for Bibelens plan for utfrielse» (engelsk: «A Brief Review of the Bible Plan of Redemption»), antok milennistiske resonnementer for å dele verdenshistorien i tre epoker, eller verdener. «Verden som var» eksisterte fra skapelsen og fram til vannflommen, «den nåværende onde verdenen» strakk seg fra vannflommen og fram til en gryende tredje epoke, «verdenen som kommer». I den første beskrevne epoken var verden styrt av engler; gjennom, andre epoken har Satan en begrenset kontroll; tredje epoken vil være under gudommelig styre. Boken fremmer at Kristi andre komme begynte i 1874, og ville bli etterfulgt av en førti år lang innhøstningsperiode som skulle innbefatte opprykkingen av de hellige i 1878, og lede fram til Guds dommedag og nasjonenes vredesdag i 1914. Etter utgivelsen. Russell sikret Barbour finansiell støtte for nedskriving av boken etter at Barbours tidskift, "The Herald of the Morning" hadde stopp i utgivelsene, og han ønsket å bruke "Three Worlds" for å inkludere Barbours læresetninger om kronologi med egne trosoppfatninger, blant disse at Kristi død hadde tjent som en løsepenge for den kommende gjenopprettelsen av en menneskehet i en tilstand tilsvarende Adams fullkommenhet. Russell og Barbour skilte lag omlag ett år senere over uenighet om læren om at Kristi død hadde tjent som et gjenløsningsoffer. Russell trakk sin finansielle støtte, og startet utgivelsen av et eget tidsskrift, "Zion's Watch Tower and Herald of Christ's Presence". Chisquilla (distrikt). Chisquilla er et distrikt i provinsen Bongará i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til regionen San Martín i nord og i øst, til provinsen Chachapoyas i sør og til distriktene Recta, Jumbilla og Corosha i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010302 og hovedstaden er Chisquilla. Distriktet ble opprettet den 20. juli 1946. Nordvestsemittiske språk. Nordvestsemittiske språk utgjør en adskilt del av den semittiske språkfamilien. Språkene i denne gruppen er snakket av omtrentlig åtte millioner mennesker i dag. Gruppen er generelt inndel i tre underavdelinger: Ugarittisk (utdødd), kanaanittisk (inkludert hebraisk) og arameisk. De nordvestsemittiske språkene utgjør sammen med arabisk den større sentralsemittiske språkgruppe. Det utdødde språket ugarittisk er det tidligste eksempelet på nordvestsemittisk. Fonologisk har ugarittisk mistet lyden (ḍād), erstattet det med ((tsade); den samme endringen skjedde i kanaanittisk og akkadisk. At denne samme lyden ble i arameisk (skjønt i oldtidens arameisk ble det skrevet med qof), noe som antyder at ugarittisk ikke er foreldrespråket i gruppen. Et eksempel på dette lydendringen kan bli sett i ordet for «jord»: ugarittisk ('), hebraisk (') og arameisk ('). Forut spredningen av arameisk i løpet av nyassyriske riket (934-608 f.Kr., se også keiserlig arameisk), ble det snakket over hele området som i dag består av de moderne statene Israel, Palestina, Syria, Jordan, Libanon, og Sinaihalvøya. Den kanaanittiske vokalendringen fra to (som førte til ur-nordvestligesemittisk *ā (long a) gikk over til en ō (lang o) i ur-kanaanittisk) skilte kanaanittisk fra ugarittisk. Også i den kanaanittiske språkgruppen, endret vokalkonsonantens frikativ (hemmelyd) til vislelyd: henholdsvis (ḏāl), (ṯāʼ) og (ẓāʼ) ble (zayin), (š) og (, tsade). Skeppsholmsbron. Skeppsholmsbron er en bro i Stockholm, Sverige som går mellom halvøyen Blasieholmen på Norrmalm og Skeppsholmen. Den første broen på plassen ble oppført 1638-1640 og finansiert av admiralitet. Denne broen var av tre, stod på påler og utstyrt med en vindebro. I 1765 ble Skeppsholmsbron forsynt med med en ny vindebro. I 1789 ble vindebroen fjernet og erstattet med en klaff i nordenden av broen. En sluseavgift ble innført som ble brukt til reparasjoner av broen. Broen, som ble klat "Holmbron", ble ødelagt av en brann i 1822. Etter brannen ble en provisorisk flytebro benyttet fram til 1861, da den ble erstattet av den nåværende konstruksjonen som ble finansiert av staten. Broen er en stålkonstruksjon i fem avdelinger med en total lengde på 165 meter, bredden er omtrent 9,5 (kjørebanen 5,5 meter og to gangbaner á 2 meter). Denne broen ble laget av Motala Verkstad og viste allerede etter 15 år visse forskyvninger som gjorde at den ble krokete. Den ble rettet opp og ble komplettert med diagonalstag som hadde manglet. På begynnelsen av 1950- og 1980-tallet ble ytterlige forsterkingsarbeider utført. Møtende kjøretøytrafikk på broen er ikke mulig og trafikken er regulert med lyssignal. Rekkveret på broen er utsmykket gylne kroner, som iblant blir til suvenirer for turister. Regjeringen besluttet i 1935 at Skeppsholmsbron sammen med andre byggverk på Blasieholmen og Kastellholmen skulle klassifiseres som statlig byggnadsminne. Dette innebar at broen ikke skulle flyttes, rives eller at det ytre skulle kunne bygges om. Passerelle (Luxembourg). Passerelle, også kjent som Luxembourg viadukt, er en viadukt i Luxembourg by, sør i Luxembourg. Den går sørover fra bysenteret, Ville Haute, fører veitrafikken over Pétrussedalen og knytter Boulevard Franklin Delano Roosevelt til Avenue de la Gare. Broen er 290 meter lang, med 24 hvelvinger, og er 45 meter over dalbunnen. Den er også kjent som "gamlebroen", Al Bréck (luxembourgsk), Vieux pont (fransk), Alte Brücke (tysk) av folk fra Luxembourg by. 'Den nye broen' er i denne sammenhengen Adolphebro, som ble bygget mellom 1900 og 1903. Passerelle ble bygget mellom 1859 og 1861 for å knytte Luxembourgs nye jernbanestasjon, som ble plassert borte fra bysenteret for ikke å ødelegge for den forsvarsmessige betydningen av byens fort. Broen ble konstruert av ingeniørene Edouard Grenier og Auguste Letellier, og bygget av det britiske selskapet Waring Brothers. Ben Foster (skuespiller). Ben Foster (født 29. oktober 1980 i Boston i Massachusetts) er en amerikansk skuespiller. Karriere. Foster ble først kjent, iallfall for det unge publikum, i Disneys originale TV-serie "Flash Forward", som handler om to bestevenner (en gutt og en jente) som går gjennom middle school sammen. Foster spilte gutten. Hans første hovedrolle i en film var som Ben Kurtzman i "Liberty Heights" (1999). Hans rolle som Russell Corwin i "Six Feet Under" fra 2003 til 2005 åpnet veier for større filmprosjekter. Han har gradvis jobbet seg frem til en posisjon som en respektert Hollywood-skuespiller gjennom å spille i filmer som "Alpha Dog" (2006), ' (2006), ' (2007), "The Messenger" (2009) og "The Mechanic" (2011). Foster gjorde også en audition for hovedrollen i "Donnie Darko" (2001), rollen som til slutt gikk til Jake Gyllenhaal. Churuja (distrikt). Churuja er et distrikt i provinsen Bongará i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktet San Carlos i nord og i øst, til distriktet Valera i sør og til provinsen Luya i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010303 og hovedstaden er Churuja. Distriktet ble opprettet den 30. desember 1944. Ivar Johannesson Bleiklie. Ivar Johannesson Bleiklie (født 29. august 1872 i Hamre, død 1958) var en norsk landbrukssekretær og politiker. Bleiklie var stortingsrepresentant for Hordaland 1925–1927 (Frisinnede Venstre) og 1934–1945 (Høyre). Han var medlem av Fana herredsstyre 1910–1916 og varaordfører 1922–1925. Corosha (distrikt). Corosha er et distrikt i provinsen Bongará i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktet Yambrasbamba i nord, til regionen San Martín i øst, til distriktet Chisquilla i sør og til distriktene Jumbilla og Florida i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010304 og hovedstaden er Corosha. Distriktet ble opprettet den 20. juli 1946. Cuispes (distrikt). Cuispes er et distrikt i provinsen Bongará i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktet Florida i nord, til distriktet Jumbilla i øst, til distriktene San Carlos og Jazán i sør og til distriktet Shipasbamba i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010305 og hovedstaden er Cuispes. Distriktet ble opprettet den 11. november 1944. Henrik Friis Robberstad. Henrik Friis Robberstad (født 6. september 1901 i Herlø, død 27. juli 1978) var en norsk lensmann og politiker (H). Robberstad var lensmann 1935–1971 og medlem av Bremnes herredsstyre (nå del av Bømlo kommune) 1928–1937 og 1947–1955. Han var stortingsrepresentant for Hordaland 1945–1949 og 1. vararepresentant 1949–1957. Florida (distrikt). Florida er et distrikt i provinsen Bongará i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktet Yambrasbamba i nord, til distriktene Jumbilla og Corosha i øst, til distriktene Cuispes og Shipasbamba i sør og til provinsen Utcubamba i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010306 og hovedstaden er Pomacochas. Distriktet ble opprettet den 3. november 1933. Binhai nye område. Binhai nye område (blått) i Tianjin Binhai nye område (kinesisk: 滨海新区) er et bydistrikt i byprovinsen Tianjin i Folkerepublikken Kina. Binhai ble opprettet 1. januar 2010 og sammensatt av de oppløste tidligere bydistriktene Hangu, Tanggu og Dagang. Binhai har et areal på 1,978 km² og hadde ved opprettelsen ca. 1,08 millioner innbyggere. Det administrative sete er i subdistriktet Xingang (新港街道). Kulturminner. Takufortene er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Mithras (sommerfugl). "Mithras" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger (vingespenn ca. 30 millimeter) med brede vinger. Bakvingen har en kort stjert. Oversiden er metallisk blå med svarte ytterkanter, undersiden er brunsvart. Utbredelse. Disse artene lever i Mellom- og Sør-Amerika. Tye (Texas). Tye er en by i Taylor County i Texas. I 2000 hadde byen 1 158 innbyggere. Byen er en del av Stor-Abilene. Asak skole (Skedsmo). Asak skole er en skole på Asak i Skedsmo kommune i Akershus. Skolen er en barne- og ungdomsskole. Skolen flyttet i 2012 inn i nytt bygg, og av de gamle bygningene er det bare den eldste delen fra 1865 som er bevart. Asak (Skedsmo). Asak er en tettbebyggelse i Skedsmo kommune i Akershus, rundt 5 kilometer nordøst for Lillestrøm. Den utgjør den østlige delen av tettstedet Leirsund, og strekker seg fra elva Leira i nordvest til sandtakene på Asakmoen i sørøst. Asak ligger på et høydedrag og bebyggelsen består hovedsakelig av boliger. Sentralt i området ligger Asak skole. Fv 382 (Branderudveien) går gjennom Asak. Finn Meinich-Olsen. Finn Meinich-Olsen (født 8. desember 1888 i Oslo, død 1972) var en norsk jurist, bankmann og politiker (H). Han var sekretær for stiftsamtmannen i Bergen 1911–1912 og for Bergens magistrat 1915–1921. Fra 1925 var han direktør i Bergens Sparebank. Han var medlem av Bergen bystyre 1925–1937 og stortingsrepresentant for Bergen 1937–1945. Finn Meinich-Olsen var sønn av statsråd og embetsmann Olaj Johan Olsen og Gudny Meinich. Timaeta. "Timaeta" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 30-35 millimeter) stjertvinger med brede vinger, vanligvis uten stjerter på bakvingen men de kan ha én eller to korte stjerter. Oversiden er metallisk blå med smalt mørke ytterkanter. Undersiden er mørkt brunlig, gjerne med to tynne, uregelmessige, sølvfargede tverrstreker. Levevis. Disse sommerfuglene lever i høytliggende skoger, mellom 750-3200 meter over havet, med flest arter i 1500-2000 meters høyde. Utbredelse. Disse artene lever i Sør-Amerika, langs Andesfjellene. Over halvparten av artene finnes innen et begrenset område i det østlige Ecuador. Récord. "Récord" er en meksikansk sportsavis. Den ble grunnlagt 8. mai 2002 av Grupo Editorial Notmusa, som har hovedkontor i Mexico by. Den er i dag landets mest solgte sportsavis, med et opplag på 180 000 eksemplarer daglig. Avisa kommer ut i tabloidformat, med mange bilder og sterke farger. Den ble tildelt The Society for News Designs (SND) pris for verdens best designa aviser i 2002 og i 2003. Thorolf Beyer Mowinckel. Thorolf Beyer Mowinckel (født 27. august 1884 i Bergen, død 8. april 1963 samme sted) var en norsk kjøpmann, grossist og politiker (H). Han var medlem av Bergen bystyre 1916–1922, og stortingsrepresentant for Bergen 1934–1936. Mowinckel var sønn av Johan Ernst Mowinckel og Nanna Vibe Selmer Beyer. Allébron. Allébron er en bro som spenner over Sickla Kanal i Hammarby Sjöstad i Stockholm. Broen ble bygget i og er tegnet av arkitekt Henrik Rundquist. Den binder sammen Lugnets Allé i områdene Sickla udde og Sickla kaj. Allébron har et utseende som en tynn skive og bærer både gående, biler og sporvogner. Evenus. "Evenus" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore til nokså store stjertvinger (vingespenn gjerne ca. 45 millimeter), vanligvis med to lange stjerter på bakvingen. Oversiden er vanligvis skinnende blå, der er således blant de største og flotteste stjertvingene. Noen arter er i steden gulbrune. Undersiden er brunlig eller grønnlig med brune eller svarte tverrstreker langs ytterkantene, noen ganger også med øyeflekker på bakvingen. Utbredelse. Disse artene lever i Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico til Santa Catarina (Brasil). Arten "Evenus latreillei" har oppgitt typelokalitet "Java" men dette skyldes trolig feiletikettering eller en annen misforståelse. Systematisk inndeling. Artene, bortsett fra nr. 4 og 7-9, hører til "Evenus" Barnhusbron. Barnhusbron er en bro i det sentrale Stockholm, som forbinder bydelene Norrmalm med Kungsholmen og spenner over Barnhusviken og Klarastrandsleden. __NOTOC__ Fortsettelsen fra Barnhusbron på Norrmalm er Tegnérgatan og på Kungsholmen er det Scheelegatan. Barnhusbron ble bygget i 1969 og kompletterte dermed de to eldre broene over Barnhusviken, Sankt Eriksbron og Kungsbron. Barnhusbron er en betongkonstruksjon som er 290 meter lang og 23 meter bred. Det lengste spennet er 64,5 meter langt. Barnhusbron ble prosjektert som en del av den Rådmansleden som aldri ble realisert, og medførte at broen har en noe overdimensjonert bredde. En del av broen benyttes nå for bussparkering. I prosjektet for Rådmansleden ble broen kalt "Tegnérbron" og var en av tre planlagte broer over Barnhusviken. Også den høye høyden på broen beror på planen som ikke ble realisertt - å plassere Klarastrandsleden på en viadukt over jernbanesporene. Barnhusbron har liksom Barnhusgatan sitt navn etter det barnhuset (barnehjemet) for foreldreløse barn som fantes fram til 1885 i lokaler i den østre delen av det nåværende kvartalet Barnhuset. Liège–Bastogne–Liège 2012. Liège–Bastogne–Liège 2012 ble arrangert 22. april 2012, og var den 98. utgaven av sykkelrittet Liège–Bastogne–Liège. Maatia Toafa. Maatia Toafa (født 1954) er en tuvalsk politiker. Han har vært landets statsminister i to perioder: fra 27. august 2004 til 14. august 2006, og fra 29. september 2010 til 24. desember 2010. I sin andre periode ble han avsatt som følge av et mistillitsvotum etter at tre av parlamentsmedlemmene gikk over til å støtte opposisjonen. Før han ble nasjonal politiker, arbeida Toafa for Pacific Islands Forum i Suva på Fiji. Hawaii-fotball. Hawaii-fotball er et uformelt uttrykk som brukes i forbindelse med fotball. Den vanligste forståelsen av ordet indikerer at begge lag i en fotballkamp vekselvis kommer til mange målsjanser, og at utfallet av kampen derfor er vanskelig å forutse. Opphavet til Hawaii-koplingen er uklar, men Arne Kjell Foldvik, språkforsker ved NTNU, har uttalt: «Hawaii er jo et eldorado for surfere som setter pris på bølger og brenninger. I Hawaii-fotball bølger spillet frem og tilbake, nokså planløst, men gjerne med mange mål.» Vaiaku Lagi Hotel. Vaiaku Lagi Hotel er et hotell i Vaiaku på Funafuti, som er Tuvalus hovedstad. Det er landets eneste hotell, selv om det også fins en rekke mindre overnattingssteder. Hotellet eies av staten. Det har 16 rom i en oppussa del, i tillegg til flere rom i den eldre delen. Romma har utsikt over atollens lagune. Fekting under Sommer-OL 2012 – Kårde menn. Herrenes kårde under Sommer-OL 2012 fant sted den 10. august på ExCeL Arena. Rubén Limardo fra Venezuela tok gull, mens Bartosz Piasecki fra Norge tok sølv og tok dermed Norges første OL-medalje i fekting. Jung Jin-sun fra Sør-Korea tok bronse. Seksjon 4. Kårde Fekting under Sommer-OL 2012 – Kårde kvinner. Kvinnenes kårde under Sommer-OL 2012 vil finne sted den 30. juli på ExCeL Arena. Seksjon 2. Kårde Fredrik Brustad. Fredrik Brustad (født 22. juni 1989) er en norsk fotballspiller som spiller på fotballklubben Stabæk. Brustad ble hentet til Stabæk i august 2011. EM i friidrett innendørs 1982. Det 13. EM i friidrett innendørs 1982 ble avholdt i Palasport di San Siro i Milano i Italia i 1982. Det var andre gangen mesterskapet ble avholdt i Milano. Königs Wusterhausen stasjon. Königs Wusterhausen stasjon er en jernbanestasjon som ligger i byen Königs Wusterhausen i Brandenburg i Tyskland. Den blir betjent av S-bane og av regionaltrafikk. Schöneweide stasjon. Schöneweide stasjon er en jernbanestasjon som ligger i Niederschöneweide i Berlin. Den blir betjent av S-bane. Akademiet Molde. Akademiet Molde er en privat videregående skole i Molde og ligger i Frænaveien 16. Skolen startet opp i 2005 og har i 2012 155 elever. Akademiet Molde er en del av Akademiet, som er Norges største private skolekjede med seks skoler i Oslo, Drammen, Sandnes, Bergen, Ålesund og Molde. Akademiet Molde tilbyr også undervisning for privatister. Privatistundervisning. Akademiet Molde tilbyr også undervisning for privatister. Undervisningen foregår på både dagtid og kveldstid. Historie. Akademiet Molde ble etablert i 2005 og holdt først til i Fabrikkveien 13 i Molde. I 2009 flyttet skolen til Frænaveien 16. De nidkjære kremmeres orden. De nidkjære kremmeres orden er ridderordenen til Norges Handelshøyskoles Studentforening (NHHS). Ordenene ble første gang utdelt (årstall), er studentforeningens høyeste utmerkelse. Kriterier for tildeling, nominasjon og utnevnelse er regulert i Loven for NHHS, fjerde paragraf, andre ledd. Der står det som følger; "Til ridder av "De niidkiære Kremmere" kan kun utnevnes tidligere eller nåværende medlemmer av NHHS som har gjort seg særlig fortjent til denne utmerkelse. Forslaget fremsettes til Representantskapet og godkjennes av dette. Hvis Representantskapet enstemmig finner vedkommende verdig til ordenen skal forslaget fremmes for Foreningsmøtet". Det er altså ingen absolutte krav for tildeling. Etter en lengre tid uten at noen fikk utmerkelsen, ble den relansert i 2001. Studentforeningen fikk sin første kvinnlige ridder den 17. april 2010. Da ble Jenni Varpe Sjøtveit slått til ridder av de nidkjære kremmere for sin enestående innsats i foreningen, gjennom en rekke verv, toppet av et år som internansvarlig i foreningens sentralstyre (kalt Kjernestyret), og siden som generalsekretær i UKEstyret 2010. Forsåtunnelen. Forsåtunnelen er en veitunnel i Ballangen kommune i Nordland. Tunnelen er en del av Europavei 6. Den er 685 meter lang. Zach Galifianakis. Zacharius Knight "Zach" Galifianakis (født 1. oktober 1969 i Wilkesboro i North Carolina) er en amerikansk skuespiller og stand-up-komiker. Galifianakis er først og fremst kjent for å spille i komedier, og blir særlig husket for sin rolle i "The Hangover" og oppfølgeren "The Hangover Part II". Karriere. Galifianakis startet karrieren relativt sent til skuespiller å være, og fikk sin første rolle som 27-åring i TV-serien "Boston Common" (1996). Han er kjent for å være komiker, men han fikk sin første "betydelige" store rolle i en dramaserie på TV, gjennom "Tru Calling", hvor han var med i to sesonger frem til den ble kansellert. Etter det spilte han gjesteroller i diverse komiserier, før han fikk en liten birolle i dramaet "Into the Wild" (2007). Han spilte så i "What Happens in Vegas" med Ashton Kutcher og Cameron Diaz i 2008. Karakteren hans drar også til Vegas i hans gjennombruddsfilm "The Hangover", som kom året etter. Han har senere spilt i filmer som "G-Force" (2009), "Up in the Air" (2009), "Dinner for Schmucks" (2010) og "It's Kind of a Funny Story" (2010). I 2011 gjentok han rollen som Alan i "The Hangover Part II". Samme år var han også med i "The Muppets" og gav stemme til "Puss in Boots". Han har også skrevet under for en tredje "Hangover"-film, som kommer i 2013. Annet. Galifianakis er av gresk avstamming, derav det utradisjonelle navnet til amerikaner å være. Han er for øvrig nevø av den tidligere amerikanske kongressmannen Nick Galifianakis, som kjempet med Jesse Helms om å bli senator i 1972. Tømmernes tunnel. Tømmernes tunnel er en veitunnel i Hamarøy kommune i Nordland. Tunnelen er en del av Europavei 6. Den er 712 meter lang. Paper Man. "Paper Man" er en amerikansk dramakomedie fra 2009. Filmen er regissert og skrevet av Kieran Mulroney og Michele Mulroney, og har Jeff Daniels og Emma Stone i hovedrollene. Handling. Richard Dunn (Jeff Daniels) er en mislykket forfatter i førtiårene. Han er ulykkelig gift med Claire (Lisa Kudrow), som bruker mesteparten av tiden borte fra hjemmet på grunn av jobb, noe som får Richard til å føle seg fortapt og ensom og at han ikke har noen grunn for å leve. Han har en irriterende imaginær venn i "superhelten" Captain Excellent (Ryan Reynolds, som styrer livet hans og forteller ham hva han skal gjøre til enhver tid. Det har han gjort siden Richard var tenåring. Når Richard impulsivt bestemmer seg for å ansette en barnevakt (til tross for at han og Claire ikke har noen barn), møter han tenåringen Abby (Emma Stone), som det viser seg at strever med mange av de samme problemene som han selv gjør. Hun er relativt venneløs og er et enebarn, og har også en imaginær venn (Kieran Culkin) som prøver å kontrollere henne. Mens de former et overraskende tett vennskap, finner de også håp til å få livene deres på rett vei. Gjennom latter, dype samtaler og utvekslinger av fantasier, forandrer de hverandres liv til både det bedre og det mindre gode. Kobbhammartunnelen. Kobbhammartunnelen er en veitunnel i Sørfold kommune i Nordland. Tunnelen er en del av europavei 6 og er 837 meter lang. Grünau stasjon. Grünau stasjon er en jernbanestasjon som ligger i Grünau i Berlin. Den blir betjent av S-bane. Green Lantern (film). "Green Lantern" er en amerikansk actionfilm fra 2011. Filmen er regissert av Martin Campbell, og er basert på superhelttegneserien ved samme navn skapt av John Broome og Gil Kane. Ryan Reynolds har hovedrollen. Blake Lively, Peter Sarsgaard, Mark Strong, Tim Robbins og Angela Bassett spiller andre viktige roller. Handling. Universets Voktere har delt universet i 3600 sektorer, hver og en beskyttet av en mektig "Green Lantern", som blir valgt i konkurranse med fryktløse skapninger av alle typer. Denne ene beskytteren får "Ringens" kraft og viljestyrke, en energi hentet fra planeten Oa. En av disse beskytterne, Abin Sur av sektor 2814, beseiret og fanget den onde skapningen Parallax, og sendte ham til fengsel. Men Parallax klarer å flykte fra fengselet. Seks måneder senere har han drept fire "Green Lanterns" og ødelagt tre planeter. Han oppsøker deretter sektor 2814 og sårer Abin Sur til døden. Abin Sur krasjlander på jorden, og hans siste ønske til "Ringen" er at den finner en verdig etterfølger som kan ta over etter ham på jorden. Denne etterfølgeren blir Hal Jordan (Ryan Reynolds), en arrogant, uforsiktig testpilot som er frustrert fordi han føler han aldri har fått noe ut av livet. Hal skjønner ikke engang selv hvorfor han er valgt, men han tar motvillig på seg oppgaven og må dra opp i rommet for å lære seg hemmelighetene bak ringen og hvorfor han er valgt. Hal er usikker på kreftene sine og om han er verdig det ansvaret som ligger ved å være klodens beskytter. Men snart vil oppgjørets tid komme, og Hal er klodens eneste håp for overlevelse. Om filmen. "Green Lantern" var en stor skuffelse økonomisk. Filmen hadde et budsjett på hele 200 millioner dollar, og spilte kun inn 219 millioner dollar på verdensbasis. Den klarte dermed bare så vidt å tjene inn igjen budsjettet. Heller ikke anmelderne var overbegeistrede; på nettsiden Rotten Tomatoes står filmen med skarve 27% av amerikanske anmeldere som syntes filmen var god. På brukersiden Internet Movie Database har den også et middelmådig karaktersnitt, med bare 5,9 av 10 mulige. Circuit Paul Ricard. Circuit Paul Ricard er en motorsportsbane i Le Castellet ved Marseille i Frankrike. Den ble bygget i 1969 med finansiering fra den eksentriske pastis-magnaten Paul Ricard. Ricard ønsket å oppleve utfordringen ved å bygge en landevei. Historie. Banens innovative fasiliteter gjorde at den var en av verdens tryggeste racerbaner da den ble åpnet. Den kunne kjøres med tre forskjellige banelayouter, og hadde en stor industripark og en flystripe. Kombinasjonen av moderne fasiliteter, et mildt vinterklima og en flystripe gjorde banen populær blant racingteam testing av biler om vinteren, utenfor racingsesongen. Den opprinnelige banen var dominert av den 1,8 kilometer lange Mistral-langsiden, etterfulgt av Signes, en høyrekurve med høy hastighet. Den lange hovedlangsiden og andre raske partier gjorde at banen var svært krevende for motorene, ettersom de gikk på fullt turtall i lange perioder. Motorsvikt var vanlig, som for eksempel ved Ayrton Sennas krasj under Frankrikes Grand Prix 1985, da Renault-motoren i hans Lotus sviktet og han gikk baklengs av banen i Signes og krasjet kraftig, heldigvis med bare mindre skader for han selv. Samme løpshelg krasjet Nigel Mansell på samme sted under trening, og pådro seg en hjernerystelse som hindret han i å delta i løpet. Mansells krasj var forårsaket av en snikpunktering på venstre bakhjul, som deretter eksploderte i over 300 km/t og slo løs bakvingen på hans Williams FW10. Hans teamkompis Keke Rosberg satte i samme løp banerekord med 1.39,914, en rekord som framdeles står, med sin FW10 med Honda-motor. Banen ble åpnet i 1970 med et 2-liters sportsvognsløp. Under 1970- og 1980-tallet bidro banen til å utvikle noen av tidenes beste franske førerne, og den var flere ganger vertskap for Formel 1-løpet Frankrikes Grand Prix, første gang i 1971. I 1986 ble Formel 1-føreren Elio de Angelis drept i en ulykke under testing i den første raske svingen, og banen ble deretter modifisert for å gjøre den tryggere. Lengden på Mistralraka ble redusert og de raske svingene hvor de Angelis krasjet ble kuttet ut. Siste gang Frankrikes Grand Prix ble holdt på banen var i 1990, og arrangementet ble deretter flyttet til Magny-Cours hvor det ble holdt fram til 2008. Siden da har det stadig vært diskusjoner om å bringe tilbake Frankrikes Grand Prix. På 1990-tallet var løp innen motorsykkelracing de eneste løpene av betydning som banen ble brukt til. Etter Ricards død ble banen i 1999 solgt til Excelis, et selskap eid av Formel 1-promoteren Bernie Ecclestone. Banen har siden da blitt ombygget til en avansert testbane, og kalles nå "Paul Ricard High Tech Test Track" ("Paul Ricard HTTT"). En flystripe for private jetfly er blant banens fasiliteter. Det er også en gokart-bane med samme type sikkerhetssoner som bilbanen. Banen har også vært vertskap for enkelte løp, så som en runde av FIA GT Championship i 2006. Andre GT-mesterskap har også kjørt løp her, så som Ferrari Challenge og løp organisert av Porscheklubber i Frankrike og Italia. Ecclestone har uttrykt et ønske om å bringe Formel 1-racing tilbake til banen ved å holde Frankrikes Grand Prix på banen fra og med 2013, alternerende annethvert år med Belgias Grand Prix på Spa-Francorchamps. Forslaget er imidlertid avhengig av offentlig støtte som ennå ikke er bekreftet. Banen. Banens hovedtrekk er den lange Mistralraka på 1,8 kilometer, og dens avlange banedesign. Banen er også uvanlig ved at den er bygget på et platå, og at den er svært flat. Den fulle banelengden er 5,8 km, men banen ble i 1986 modifisert for å muliggjøre flere kortere banekonfigurasjoner. Den mest kjente kalles Grand Prix-kortbanen og er 3,8 km lang. Banen har i alt 167 mulige konfigurasjoner, fra 826 til 5861 meters lengde. Banens fleksibilitet og milde vinterklima gjør at den blir brukt til testing av mange motorsportsteam, inkludert Formel 1-team. Banen er kjent for sine spesielle svarte og blå avkjøringssoner, kalt "blåsonen". Overflaten i disse avkjøringssonene består av en blanding av asfalt og wolfram, og brukes i stedet for grusfellene som er vanlige på andre baner. En andre og dypere avkjøringssone er "rødsonen", med en overflate som gir maksimalt grep og minimal bremseavstand, men på bekosting av intens dekkslitasje. Den siste sikkerhetssperringen består av Tecpro-barrierer, som er en moderne forbedring av dekkbarrierer. Rauhammartunnelen. Rauhammartunnelen er en veitunnel i Sørfold kommune i Nordland. Tunnelen er en del av europavei 6 og er 1250 meter lang. Definitely, Maybe. "Definitely, Maybe" (også kjent som Helt sikkert, kanskje på norsk) er en amerikansk romantisk dramakomedie fra 2008. Filmen er regissert og skrevet av Adam Brooks, og har Ryan Reynolds, Isla Fisher, Elizabeth Banks og Rachel Weisz i hovedrollene. Handling. Filmen starter i nåtiden. Will Hayes (Ryan Reynolds) lever livet som alenepappa til datteren Maya (Abigail Breslin) etter en vanskelig skilsmisse. Så begynner Maya en dag å spørre om farens liv før han møtte moren, og hvordan han falt for moren. Så Will begynner å fortelle den intrikate historien, som begynner tidlig på 90-tallet. Will var involvert i president Bill Clintons valgkampanje, og var sterkt engasjert i valget. Men da han forlater hjembyen og ungdomskjæresten Emily (Elizabeth Banks) til fordel for New York og storbylivet, forvikler Wills liv seg. Han møter først journalisten Summer (Rachel Weisz), som først og fremst er interessert i eldre menn, men som også blir sjarmert av den politisk engasjerte Will. Deretter møter han den frilynte, originale april (Isla Fisher), som er kopijente der Will begynner å jobbe. De finner umiddelbart tonen og blir nære venner, før de etter hvert finner ut at de vil være noe mer. Men når Emily også kommer til New York, må Will bestemme seg for hva han vil, noe som ikke alltid er like lett. Og mens Will forteller historien sin, prøver Maya å finne ut hvem moren hennes er – og hvem farens sanne kjærlighet er. Om filmen. "Definitely, Maybe" spilte inn 55 millioner dollar på verdensbasis. Filmen ble også godt likt av både anmeldere og publikum – den står med 72% på anmeldernettstedet Rotten Tomatoes og 7,2 på det brukerbaserte Internet Movie Database. Reign Over Me. "Reign Over Me" er et amerikansk drama fra 2007. Filmen er regissert og skrevet av Mike Binder, og har Adam Sandler og Don Cheadle i hovedrollene. Handling. Alan Johnson (Don Cheadle) er den typiske vellykkede mannen som har alt: en god jobb, en flott kone (Jada Pinkett Smith) og to velskapte barn. Men han er likevel ikke helt fornøyd med livet sitt, fordi han sliter med å kombinere familielivet med sin tannlegepraksis. Så møter han tilfeldigvis på sin gamle venn Charlie Fineman (Adam Sandler), som han på universitetet var romkamerat med, og som han tok tannlegeutdanningen sin sammen med. Men det han ikke vet, er at Charlie har mistet alt han hadde under terrorangrepet. Først og fremst familien som talte kone og tre barn, som døde under terrorangrepet 11. september 2001. Han har også mistet jobben og sist, men ikke minst: grepet om livet. Men da Alan finner ut om sin gamle venns problemer, bestemmer han seg for å hjelpe ham. Sakte, men sikkert bygger de opp vennskapet igjen og prøver å komme seg gjennom hverandres problemer. Om filmen. "Reign Over Me" hadde et budsjett på 20 millioner dollar, og spilte inn totalt 22 millioner dollar på verdensbasis. Filmen står med 63% på anmeldernettstedet Rotten Tomatoes, og hele 7,6 i gjennomsnittspoeng på det brukerbaserte Internet Movie Database. Stadsbygd Sparebank. Stadsbygd Sparebank er en selvstendig sparebank med hovedkontor på Stadsbygd i Rissa kommune i Sør-Trøndelag. I tillegg har banken avdelingskontor i Rissa sentrum og Leksvik. Banken er, sammen med 78 andre sparebanker i Norge, medeier i Terra, og samarbeider dessuten tett med de andre sparebankene på Fosen: Bjugn Sparebank, Ørland Sparebank og Åfjord Sparebank. Historie. Etableringen i 1892 kom som konsekvens av kommunedelingen i 1860 da Stadsbygd kommune ble delt i Stadsbygd og Rissa. Stadsbygdens Prestegjelds Sparebank, som var etablert i 1847 var lokalisert i det nyopprettede Rissa Herred, og det var opplevelse i bygda av at banken ikke ivaretok hele sitt dekningsområde. Etter en underskriftskampanje i Stadsbygd søkte så Stadsbygdens Herredsstyre om å få dele den eksisterende bank slik at bygda kunne få sin egen bank. Initiativtakere til delingen var daværende ordfører i Stadsbygd, Nils Nilsen Pukstad og senere stortingsrepresentant Benjamin Schei. Slike sparebankfisjoner var vanlige på 1800-tallet, og fulgte vanligvis kort tid etter kommunedelinger. Den tidligere "Stadsbygdens Prestegjelds Sparebank" tok etterhvert navnet Rissa sparebank. Enkeltdistanse-VM på skøyter 2012 – 5000 meter herrer. Herrenes 5 000 meter-mesterskapsløp under Enkeltdistanse-VM på skøyter 2012 ble avholdt på IJsstadion Thialf i Heerenveen fredag den 23. mars 16.53 lokal tid. Bob de Jong var regjerende mester. Sven Kramer var den eneste med to seire på 5 000 m under 12. De andre distansevinnerne på 5 000 m var Jorrit Bergsma (NED) og Bob de Jong (NOR). Sistnevnte vant også hele 5 000m/10 000m-cupen for 2012. Nederlandske Sven Kramer vant 5 000 m, akkurat som han gjorde i 2007, 2008 og 2009. Rekorder. Det ble ingen forbedringer på noen av disse rekordene i dette mesterskapet. Brand den rause. Tåtten om Brand den rause (norrønt "Brands þáttr örva") er en tått, en kort islendingesaga, fra slutten av 1200-tallet. Den korte historien foregår i Norge, nær Harald Hardrådes hoff og forteller om hvordan kongen setter Brandr Vermundarsons vidgjetne gavmildhet på prøve, og om hvordan Brand besvarer kongens ønsker med en diskret hint. Sagaen har blitt beskrevet som «a gem among Old Icelandic short stories.» Teksten er et karakteristisk eksempel på den type anekdoter hvor en øvrighetsperson blir målbundet. Brands venn Tjodolf skryter av ham overfor kongen. Kongen vil sette gavmildheten på prøve, og sender Tjodolf for å be om først kappen, deretter en gullbeslått øks og til sist Brands kjortel. Denne siste gir Brand bare fra seg etter å ha skåret av ett erme. Kongen bemerker at «dette har han gjort fordi han tror at jeg bare har en hånd; den til å kreve med, og ingen til å gi med.» Kongen kaller deretter Brand til seg og gir ham rike gaver. Tåtten er oversatt til nynorsk flere ganger, senest av Sveinbjørn Aursland i 1980 med tittelen "Tåtten om Brand den rause". The Air I Breathe. "The Air I Breathe" er en amerikansk drama-thriller fra 2007. Filmen er regissert av Jieho Lee, og har Kevin Bacon, Julie Delpy, Brendan Fraser, Andy Garcia, Sarah Michelle Gellar, Clark Gregg, Emile Hirsch og Forest Whitaker i hovedrollene. Handling. Fire historier om fire mennesker som alle vil forandre livet sitt – "Happiness", "Pleasure", "Sorrow" og "Love". "Happiness" (Forest Whitaker) er en bankmann som stiller store spørsmål ved livet. Han skjønner ikke helt higet etter og forventningene om suksess som det krever, og leter etter en vei ut. Men når han finner den, ved å spille på et fikset hesteveddeløp og et forsøk på å rane en bank, starter han en kjede av reaksjoner. "Pleasure" (Brendan Fraser) er en synsk gangster som gjør alt han får beskjed om, men som begynner å bli lei av å bli herset rundt med i mafialivet. Han møter sangstjernen "Sorrow" (Sarah Michelle Gellar), og bestemmer seg for å bli kvitt det. "Sorrow" på sin side er lei av popstjernelivet, og vil gjerne leve et normalt liv. Men det skal vise seg å være lettere sagt enn gjort. "Love" (Kevin Bacon) sliter med kjærlighetssorg – han er forelsket i sin beste jentevenn (Julie Delpy), som er gift med hans beste guttevenn (Clark Gregg). Disse vidt forskjellige historiene blir vevet inn i hverandre ved hjelp av den hensynsløse mafialederen "Fingers" (Andy Garcia), som gjerne vil ha en bit fra alle kanter. Om filmen. "The Air I Breathe" spilte inn totalt 2,5 millioner dollar på verdensbasis. Anmelderne var ikke særlig begeistret for filmen; den står med svake 12% på nettstedet Rotten Tomatoes. På det brukerbaserte nettstedet Internet Movie Database har filmen derimot en langt høyere anseelse. Der ligger den på et gjennomsnitt på 7,0 etter over 24 000 stemmer. Uvea. Uvea, også kjent som Wallisøya (engelsk: "Wallis Island"), er ei vulkansk øy i Polynesia i Stillehavet som utgjør en del av det franske oversjøiske departementet Wallis- og Futunaøyene. Den har et areal på 77,5 km² og en omkrets på om lag 50 km. Den har i overkant av 10 000 innbyggere (2010), og er dermed den mest befolka øya i øygruppa. Wallis- og Futunaøyenes hovedstad, Matāʻutu, befinner seg på Uvea. På Uvea snakkes det wallisisk (65,7 % av befolkninga) og fransk. Verisign. Verisign (NASDAQ: VRSN) er et selskap fra USA som er mest kjent for å drive to av Internetts tretten rotnavnservere, samt å forvalte registrering av domenenavn i de internasjonale toppnivådomenene .com, .net og .name, og de nasjonale .cc og .tv. Selskapet selger også sikkerhetstjenester i form av digitale sertifikater, administrert PKI og tofaktorsautorisering. Selskapet ble stifta i 1995 og har hovedkvarter i Reston i Virginia. Bleksanghauk. Bleksanghauk "(Melierax canorus)" er en rovfugl i Haukefamilien "(Accipitridae)". Jazán (distrikt). Jazán er et distrikt i provinsen Bongará i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktet Shipasbamba i nord, til distriktet Cuispes i øst og til provinsen Luya i sør og i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010307 og hovedstaden er Pedro Ruiz Gallo. Distriktet ble opprettet den 26. februar 1980. Fotball under Sommer-OL 2012 – Kvinner. Kvinnenes turnering under Sommer-OL 2012 vil bli holdt i London og fem andre byer i Storbritannia fra 25. juli til 9. august. Landslag tilknyttet FIFA ble invitert til å melde seg på regionale kvalifiseringskonkurranser, der 11 lag pluss vertsnasjonen vil kvalifisere seg til den olympiske turneringen. Det er ingen aldersbegrensninger for de spillerne som deltar i turneringen. Referanser. Kvinner Paul Bjerkan. Paul Bjerkan (født 19. mars 1874 i Steinkjer, død 1968) var en norsk zoolog, kjent for sin forskning på ascidier (sjøpunger) og brislingens bevegelser. Etter å ha avlagt lærereksamen ved Klæbu seminar 1891–92, var han lærer frem til 1902. Samtidig studerte han zoologi fra 1899 og fikk cand.real. i 1904, etter et opphold i 1903 ved Havforskningsinstituttet i Bergen, som blant annet innebar en ekspedisjon til Balkhasjsjøen i vestlige Turkistan. Etter studiet var han 2. konservator ved Tromsø museum 1904–08 og Bergens Museum 1908–12. Han tok del i Michael Sars-ekspedisjonen til Nord-Atlanteren 1910. Bjerkan ble i 1913 assisterende fiskeridirektør til før han ble fiskerikonsulent ved Fiskeridirektoratet i Bergen og fiskefaglig rådgiver til Johan Hjort, og tok del i Hjorts kanadiske fiskeekspedisjon i 1915. Bjerkan ble fiskerikonsulent i 1918 og fikk i 1929 innpass i Østersrådet. I mellomkrigstiden var han ansvarlig for studiet av brislingens bevegelser, mens Einar Lea og Oskar Sund tok henholdsvis silda og torsken. Fra 1941 var han leder for direktoratets Havforskningsavdelingen inntil han pensjonerte seg i 1947. Fra 1948 til 1950 var han konsulent for ferskvanns-fisket på Vestlandet. Han var også fiskerifaglig konsulent for Selskapet for de norske fiskeriers fremme, samt redaktør for Norsk Fiskeritidende 1917-19 Han var sønn av snekkermester Ole Gunnerius Bjerkan (1840–81) og giftet seg i 1908 med Asta Lundell (1875–1915) fra Kristiania. Norsk Folkehøgskolelag. Norsk Folkehøgskolelag, også forkortet til NF, er en medlemsbasert idé- og fagorganisasjon for norsk folkehøgskole. NF arbeider for de idéer den frilynte folkehøgskolen bygger på og fremmer folkehøgskolens innvirkning og plass i det norske samfunnet. Samtidig arbeider NF med lønns- og arbeidsforhold og driver studie- og opplysningsarbeid. Norsk Folkehøgskolelag ble opprettet i 1905. Norsk Folkehøgskolelag gir ut medlemsbladet FOLKEHØGSKOLEN. Norsk Folkehøgskolelag organiserer det felles pedagogiske utviklingsarbeidet sammen med Informasjonskontoret for folkehøgskolen. Norsk Folkehøgskolelag har sekretariat i Oslo sammen med Informasjonskontoret for folkehøgskolen, Noregs Kristelege Folkehøgskolelag, Informasjonskontor for kristen folkehøgskole og Folkehøgskolerådet. Jumbilla (distrikt). Jumbilla er et distrikt i provinsen Bongará i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktet Florida i nord, til distriktene Corosha, Chisquilla og Recta i øst, til provinsen Chachapoyas i sør og til distriktene Valera, San Carlos og Cuispes i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010301 og hovedstaden er Jumbilla. Distriktet ble opprettet den 26. desember 1870. Recta (distrikt). Recta er et distrikt i provinsen Bongará i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktet Chisquilla i nord og i øst, til provinsen Chachapoyas i sør og til distriktet Jumbilla i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010308 og hovedstaden er Recta. Distriktet ble opprettet den 20. juli 1946. Grand Prix de Littérature Policière. Grand Prix de Littérature Policière er en fransk litteraturpris innstiftet i 1948 av forfatteren og litteraturkritikeren Maurice-Bernard Endrèbe. Det er den mest prestisjefylte prisen innen krim- og detektiv fiksjon i Frankrike. To priser deles ut årlig til beste franske roman og til beste internasjonale krimroman publisert i det året. Eksterne lenker. __NOTOC__ San Carlos (distrikt i Bongará). San Carlos er et distrikt i provinsen Bongará i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktet Cuispes i nord, til distriktet Jumbilla i øst, til distriktene Valera og Churuja i sør og til distriktet Jazán og til provinsen Luya i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010309 og hovedstaden er San Carlos. Kelly Hu. Kelly Ann Hu (forenklet kinesisk: 胡凯丽; tradisjonell kinesisk: 胡凱麗; pinyin: "Hú Kǎilì"; født 13. februar 1968 i Honolulu i Hawaii) er en amerikansk skuespillerinne og tidligere modell. Karriere. Hu gjorde seg bemerket da hun var med i den første sesongen av såpeserien "Sunset Beach". I 2003 fikk hun sin første rolle i en storfilm, da hun spilte "Lady Deathstrike" i "X2", oppfølgeren til "X-Men", selv om hun ikke hadde mer enn én replikk i filmen. Året før spilte hun i "The Scorpion King" med Dwayne Johnson. I 2007 spilte hun i ensembledramaet "The Air I Breathe" med blant annet Kevin Bacon, Sarah Michelle Gellar, Forest Whitaker, Andy Garcia, Brendan Fraser og Emile Hirsch. Blant serier hun har gjestespilt i inkluderer "21 Jump Street", "Pacific Blue", ', "Robot Chicken", "Army Wives", ', "Hawaii Five-0", "Vampire Diaries" og "Arrow". Annet. Hu var i tidlige år en anerkjent modell. Hun ble "Miss Teen USA" i 1985 og senere "Miss Hawaii 1993". Hun kom da til finalen i Miss USA og endte på 6. plass totalt. Tony Watt. Anthony «Tony» Watt (født 29. desember 1993 i Coatbridge, North Lanarkshire) er en skotsk fotballspiller som for tiden spiller for Scottish Premier League-klubben Celtic. Watt startet karrieren i Second Division-klubben Airdrie United og kom til Celtic 4. januar 2011 på en treårskontrakt. Han debuterte på Celtics førstelag i en kamp 22. april 2012 mot Motherwell hvor han kom inn som innbytter og laget i løpet av fem minutter to mål. han har spilt to kamper på Skottlands U19- landslag. Shipasbamba (distrikt). Shipasbamba er et distrikt i provinsen Bongará i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktet Florida i nord, til distriktet Cuispes i øst, til distriktet Jazán og til provinsen Luya i sør og til provinsen Utcubamba i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010310 og hovedstaden er Shipasbamba. Distriktet ble opprettet den 5. februar 1861. Zeuthen stasjon. Zeuthen stasjon er en jernbanestasjon som ligger i kommunen Zeuthen i Landkreis Dahme-Spreewald i Tyskland. Den blir betjent av S-bane. Stasjonen ble tatt i bruk 1897 og erstattet holdeplassen "Hankels-Ablage" fra 1874 som lå litt lenger sør. Valera (distrikt). Valera er et distrikt i provinsen Bongará i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktene Churuja og San Carlos i nord, til distriktet Jumbilla i øst, til provinsen Chachapoyas i sør og til provinsen Luya i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010311 og hovedstaden er San Pablo. Distriktet ble opprettet den 3. november 1933. Yambrasbamba (distrikt). Yambrasbamba er et distrikt i provinsen Bongará i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til provinsen Condorcanqui i nord, til regionene Loreto og San Martín i øst, til distriktene Corosha og Florida i sør og til provinsen Utcubamba i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010312 og hovedstaden er Yambrasbamba. Distriktet ble opprettet den 26. desember 1870. Wartenberg stasjon. Wartenberg stasjon er en S-Banestasjon i strøket Neu-Hohenschönhausen i bydelen Lichtenberg i Berlin. Den blir betjent av S-Bahntrafikk. Stasjonen ble åpnet i 1985 da S-Bahnlinjen ble forlenget fra Hohenschönhausen. Arnulf Hagen. Arnulf Hagen (født 23. februar 1962) er professor II ved NTNU og leder for Det Norske Veritas-avdelingen DNV proNavis i Trondheim. Han er studerte ved NTNU og University of Kansas (1983–86). Fra 1988 til 1990 studerte han ved Massachusetts Institute of Technology og ble sivilingeniør. Deretter arbeidet han med doktorgraden ved NTNU. Hans doktorgradsavhandling fra 1993 har tittelen "The framework of a design process language". Fra april 1993 til desember 2001 jobbet han hos Marintek i Trondheim. I 2001 startet han proNavis, som utviklet applikasjoner til bruk under planleggingen av skipsdesign. Selskapet ble kjøpt av Det Norske Veritas i 2005, men Hagen har fortsatt å lede selskapet. Guðmundur Kristjánsson. Guðmundur Kristjánsson (født 1. mars 1989) er en islandsk fotballspiller som spiller på på utlån fra Breiðablik. Kristjansson spiller midtbane/midtstopper. Han har spilt fem for Island. Gudmundur Kristjansson Grenbane Schöneweide–Spindlersfeld. Grenbane Schöneweide–Spindlersfeld er en sidelinje fra Jernbanelinjen Berlin–Görlitz i Berlin. Opprinnelig ble strekningen bygd for godstrafikk til fabrikken "W. Spindler", som har gitt navn til området. Råstoffer til fabrikken, fremfor alt steinkull, ble transportert, senere hadde strekningen også persontrafikk for fabrikkens arbeidere. I dag blir linjen kun betjent av S-Bahntrafikk. Politisk psykologi. Politisk psykologi er et flerfaglig akademisk felt som søker å forstå politikk, politikere og politisk atferd ved anvendelsen av psykologiske teorier. Selve begrepet har aner tilbake til Adolf Bastian og Hippolyte Taines tidlige sosialteori samt en tidlig representant i Gustave Le Bons massepsykologi. Videre foretok Sigmund Freud med sine studier "Totem and Taboo" (1913) og "Group Psychology and the Analysis of the Ego" (1921) en kobling også psykoanalyse og politikk, Og Wilhelm Reich videreførte tekningen i hans "The Mass Psychology of Fascism" (1933). Utgangspunktet for den politiske psykologi er hvordan tradisjonelle psykologiske emner som tro, motivasjon, persepsjon, tenkning etc. kan anvendes for å kaste lys over politisk liv. I dette arbeidet trekkes det gjerne veksler på en vid rekke tilstøtende disipliner, slik som sosialantropologi, sosiologi, økonomi, filosofi og historie. Nieva (distrikt). Nieva er et distrikt i provinsen Condorcanqui i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktet Río Santiago i nord, til regionen Loreto i øst, til provinsene Bongará og Utcubamba i sør og til distriktet El Cenepa og til provinsen Bagua i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010401 og hovedstaden er Santa María de Nieva. Distriktet ble opprettet den 18. mai 1984. Siegfried von Westerburg. Siegfried von Westerburg, også kalt Sigfrid og Sifrid (født før 1260, død 7. april 1297 i Bonn) var erkebiskop av Köln fra 1275 til 1297 og hertug i hertugdømmet Westfalen. Siegfrid er begravlagt i Bonner Münsterkirken i Bonn. Gustave Le Bon. Gustave Le Bon (født 7. mai 1841 – død 13. desember 1931) var en fransk sosialpsykolog, sosiolog og amatørfysiker. Han forfattet en rekke arbeidet som framla hans teorier rundt nasjonale trekk, rasemessig overlegenhet, flokkatferd og massepsykologi. Hans arbeider rundt massepsykologi fikk gjennomslag i den første del av det 20. århundre, da de ble anvendt spesielt av mediaforskere. Le Bon skrev også arbeider vedrørende materien og energiens natur. Hans bok "The Evolution of Matter" var meget populær og kom ut i 12 opplag. Henri Poincaré interesserte seg noe for Le Bons fysiske arbeider, og kommenterte dem. Det har blitt argumentert for at facistiske teorier om ledelse støttet seg på Le Bons psykologiske teorier. Adolf Hitlers "Mein Kampf" utnyttet de teknikker for propaganda som Le Bons bok fra 1895 framla. Benito Mussolini hadde også lest Le Bons hovedverk. Edward Bernays, Sigmund Freud nevø, var influert av Le Bon, og i hans berømte bok "Propaganda" erklærte han at demokratiets store feiltagelse av manipulasjonen av massene ved bruk av media og reklame. Lusine Gevorkyan. Lusine Arkadievna Gevorkyan (født i Kapan, 21. februar 1983) er hovedvokalist og en av låtskriverne i det russiske nu metal-banden Tracktor Bowling og Louna. O.A.T. Skjelbred (skipsreder). Oluf Andreas Tollefsen Skjelbred (født i Egersund 31. mars 1854, død i Kristiansand 24. juni 1939) var en norsk skipsreder og filantrop. Oppvekst. Skjelbred mistet begge foreldre i en alder av 13 år. Etter foreldrenes død mønstret han på et mindre skip som kokk på et mindre skip. Senere som jungmann på et par skonnerter. I 1875 blir han tatt inn som elev hos Jensens og Tellefsens styrmannsskole i Kristiansand. Voksenliv. I 1877 blir han skipsreder og kjøper barken «Neutral», blir eneeier i 1897. Ved slutten av sin karriere eide han landets mest moderne skipsflåte med 25 skip. Spindlersfeld stasjon. Spindlersfeld stasjon er en jernbanestasjon som ligger i Treptow-Köpenick i Berlin. Den blir betjent av S-bane. Engelbert I von Köln. Relikviebyste av erkebiskop Engelbert von Berg fra slutten av 1400-tallet Engelbert von Berg, senere betegnet som "den hellige" (født 1185 eller 1186 på Schloss Burg, død 7. november 1225 ved Gevelsberg) var som Engelbert I erkebiskop av Köln og hertug i hertugdømmet Westfalen fra 1216 til 1225 og greve av Berg fra 1218 til 1225. Under sin planmessige utvidelse av territoriet til hertugdømmet Westfalen kom han i konflikt med de verdslige herskerne. Striden kulminerte i drapet på erkebiskopen ved Gevelsberg, begått av en westfalisk adelig innenfor en «fraksjon» som ble ledet av hans nevø Friedrich von Isenberg. Christieparken. Christieparken er en kommunal park på Landås i Bergen, en grønn lunge i en vestvendt helling mellom den sterkt trafikkerte Natlandsveien og Brann stadion. Da Wilhelm Frimann Koren Christie returnerte til Bergen i 1818 etter at han deltok som riksdagsmann på Eidsvoll plantet han frø han hadde med seg på et stykke utmark i Fridalen ved elven fra Ulriken. Området var en del av en husmannsplass under gården Haukeland, eiet av Christies fetter stiftmann Edvard Hagerup. Ca. 1820 stiftet Christie og medlemmer av vennegruppen "Quolibet" et interesseselkap "Symposium" for å opprette en naturpark. Eiendommen ble inngjerdet og de anla en "Lystpark", en naturpark etter engelsk mønster. De ryddet, lagt broer over elven og plantet trær, ett stykke med bøk representerte Danmark, og ett med gran symboliserte Norge (den første granplanting på Vestlandet). Trærne ble døpt med øl eller stikkelsbærvin og hver av vennene hadde de sin stenbenk med bord. De gikk på visitt til hverandre og selskapeligheten florerte med diskusjoner, muntre historier og fedrelandssanger. The Proposal. "The Proposal" er en amerikansk romantisk komedie fra 2009. Filmen er regissert av Anne Fletcher, skrevet av Pete Chiarelli og har Sandra Bullock og Ryan Reynolds i hovedrollene. Handling. Bokredaktøren Margaret Tate (Sandra Bullock) er den type sjef som ingen kolleger liker å menge seg med; hun er kravstor, frekk og ufølsom. Hennes lojale assistent Andrew Paxton (Ryan Reynolds) har forlatt det ørlille hjemstedet sitt og håper på en karriere innenfor systemet, men må enn så lenge slave for Margaret. Men Margaret er kanadisk statsborger, og visumet hennes går ut om få måneder. For å få bli i landet må hun gifte seg med en amerikansk mann. Og tross alt hatet – etter litt press stiller Andrew naturligvis opp, siden han tror det vil hjelpe hans egen karriere. De forlover seg og drar avsted for at Margaret skal møte den noe dysfunksjonelle familien hans, og overbevise både dem og myndighetene om at kjærligheten er virkelig, noe den ikke er. Andrew kan således havne i fengsel om konspirasjonen oppdages. Det hele virker håpløst, men kan de utvikle forholdet til ekte kjærlighet? Om filmen. "The Proposal" ble en kjempesuksess økonomisk. Filmen hadde et budsjett på bare 40 millioner dollar, men spilte inn hele 317 millioner dollar totalt på verdensbasis. Filmen ble imidlertid ikke særlig godt likt av anmelderne – den står med 43% på anmeldernettstedet Rotten Tomatoes, noe som vil si litt under middels. På det brukerbaserte Internet Movie Database har den et gjennomsnitt på 6,7, noe som blir ansett som brukbart. NLOD. NLOD (Norsk lisens for offentlig data) er en standardisert norsk lisens for offentlige data utarbeidet av Fornyingsdepartementet. Hensikten med lisensen er å gjøre det enklere for dataeiere å presisere vilkårene for bruk av datasettene de publiserer. Lisensen er imidlertid ikke bare nyttig for dataeiere, den er også nyttig for databrukerne. Når informasjon er tilgjengeliggjort under denne lisensen blir det lettere å vite hva slags vilkår som gjelder, og det blir enklere å bruke data fra forskjellige kilder sammen. Kort oppsummert sier lisensen at du har lov til å bruke informasjonen til det du vil, men at du må oppgi hvor du har hentet informasjonen fra. Lisensen gjør det klart at sensitive og taushetsbelagte opplysninger ikke kan tilgjengeliggjøres under lisensen, og at dataeier ikke har ansvar verken for informasjonens kvalitet eller for hva informasjonen brukes til. Cupfinalen i fotball for herrer 1903. Cupfinalen i fotball for herrer 1903 var en fotballkamp som ble spilt 22. september 1903 på Gamle Frogner stadion og var den siste kampen i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1903. Finalistene var Grane og Odd. Odd vant kampen og ble dermed norgesmester for første gang. Referanser. 03 Forskningsrådets innovasjonspris. Forskningsrådets innovasjonspris tildeles en bedrift eller offentlig virksomhet som på fremragende vis har tatt i bruk forskningsresultater og skape innovasjon. Prisen het opprinnelig "Norges mest innovative bedrift". Vinneren skaper verdier, enten av bedriftsmessig eller samfunnsmessig betydning, gjennom forskning: Produkter, tjenester, arbeidsplasser, velferd. Kandidater til innovasjonsprisen har eller har hatt støtte fra et eller flere av Forskningsrådets næringsrettede programmer. En bredt sammensatt jury nominerer seks kandidater. Vinneren utpekes av mer enn tusen bedriftsledere som stemmer på sin kandidat. Prisen deles ut i forbindelse med Forskningens festaften, som finner sted i Oslo Konserthus i september hvert år. Inger-Lise Ulsrud. Inger-Lise Ulsrud (født 1963) er en norsk organist og professor i orgel ved Norges musikkhøgskole. I tillegg er hun kantor i Uranienborg kirke i Oslo. Ulsrud studerte kirkemusikk ved Norges musikkhøgskole. Etter studier i orgelimprovisasjon med Anders Bondeman ved Kungliga Musikhögskolan (Stockholm) fullførte hun sin diplomeksamen som konsertorganist hos Edgar Krapp ved Hochschule für Musik und darstellende Kunst Frankfurt am Main. Senere fordypet hun seg i Olivier Messiaens orgelmusikk hos Almut Rößler ved Robert-Schumann-Hochschule (Düsseldorf). Hun har drevet omfattende konsertvirksomhet i Europa og medvirket ved en rekke CD-utgivelser. Blod-hjerne-barriere. Blod-hjerne-barrieren er en barriere som skiller det sirkulerende blodet fra cerebrospinalvæsken i hjernen. Barrieren er dannet av veggen i hjernens kapillærer, hvis innerste celle-lag av endotelceller er så tettliggende, at de utgjør en effektiv adskillelse mellom blodbanen og cerebrospinalvæsken. Dermed beskytter barrieren hjernen mot skadelige stoffer fra blodbanen. Endotelcellerne utgjør ikke alene en passiv barriere, men transporterer også aktivt stoffer, som hjernen har bruk for. Hjernens stoffskifte (metabolisme) er primært basert på sukkerstoffer, og over blod-hjerne-barrieren transporteres det, under energiforbruk, aktivt store mengder glukose, så vel som aminosyrer som blant annet kan brukes under dannelsen av signalstoffer. Ved sykdom i hjernen vil blod-hjerne-barrieren ofte bli utett, og proteiner fra blodet kan bevege seg ut i cerebrospinalvæsken. Cupfinalen i fotball for herrer 1904. Cupfinalen i fotball for herrer 1904 var en fotballkamp som ble spilt 4. september 1904 på Sportsplassen i Skien og var den siste kampen i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1904. Finalistene var Odds Ballklubb og Porsgrunds FC. Odd vant kampen og ble dermed norgesmester for andre gang. Kampdetaljer. 04 Per Gottschalk. Per Gottschalk (født 5. desember 1916 i Kristiania, død 17. juni 1989 samme sted) var en norsk impresario (konsertarrangør) og oldtids-kjenner, kjent for å ha brakt mange verdenskjente artister til Norge på 1950- og 1960-tallet. Etter examen artium 1936 jobbet han i diverse kontorjobber, før han i 1946 gikk inn i "Impresario A/S" med sin tilkommende kone Elsa-Mai Fusdal (født 1918). Fra jazzverdenen brakte de Louis Armstrong, Count Basie, Nat King Cole, Miles Davis, Duke Ellington, Ella Fitzgerald, Lionel Hampton, Billie Holiday, Oscar Peterson. De brakte oss dirigentene Leonard Bernstein, Willi Boskovsky, Herbert von Karajan, Eugene Ormandy og Leopold Stokowsk, sangerne Jussi Bjørling, Marlene Dietrich, Beniamino Gigli (1954), Barbara Hendricks, Edith Piaf og Elisabeth Schwarzkopf (1951, 53), felespillerne Jascha Heifetz, Camilla Wicks (1950) Yehudi Menuhin (1950, 52) og Nathan Milstein, pianisten Artur Rubinstein og gitaristen Andrés Segovia. dirigentene Karsten Andersen, Øivin Fjeldstad, Arvid Fladmoe og Odd Grüner-Hegge, pianistene Liv Glaser, Robert Levin (som via byrået fikk akkompagnere Yehudi Menuhin i 1950 og to turneer året efter), Einar Steen-Nøkleberg og Kjell Bækkelund, fiolinistene Ole Bøhn, Arve Tellefsen og Terje Tønnesen og sangerne Anne Gjevang, Elizabeth Norberg-Schulz, Knut Skram og Edith Thallaug. i 1972, firmaet drevet videre av kona og datteren Vibeke. Hans interesse for Italia startet med etruskerutstillingen i Kunstnernes Hus i 1956. Gottschalk videreutdannet seg innen arkeologi og skrev flere bøker fra hans studieturer til Middelhavslandene fra 1972. Med Hans Peter L'Orange (professor) ledet han programserien "Streiftog i romersk keisertid" for NRK i 1979. I 1983 kåserte han i P1 om "En reise til oldtidens syv underverker". Med Mosse Hvinden var han reiselederne «Mosse & Per» på Aftenposten og Bennett's tematurer til Italia. Cupfinalen i fotball for herrer 1905. Cupfinalen i fotball for herrer 1905 var en fotballkamp som ble spilt 10. september 1905 på Gamle Frogner stadion og var den siste kampen i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1905. Finalistene var Akademisk FK og Odd Grenland. Odd vant kampen og ble dermed norgesmester for tredje gang på rad. Kampdetaljer. 05 Marko Tuomela. Marko Tuomela (født 3. mars 1972) er en finsk fotballtrener og tidligere fotballspiller. Tuomela var som aktiv spiller forsvarsspiller, og har i tillegg til landskamper for Finland spilt for Kuusysis Lahti, TPV Tampere, FF Jaro, Tromsø IL, Motherwell, Swindon Town, GIF Sundsvall, Liaoning Beijiing og IFK Sundsvall hvor han også har vært trener. I sin tid i Tromsø scoret han 1 seriemål og 3 cupmål. Han ble i 1999 utsatt for et beinbrudd i en kamp mot Stabæk Mercury Bay. Mercury Bay (Māori: "Te-Whanganui-o-Hei") er en stor V-formet bukt på østkysten av Coromandelhalvøya på Nordøya på New Zealand. Bukta ble navngitt av den engelske oppdageren James Cook. Cook gikk i land på øya 9. november 1769 for å observere merkurpassasje. I 1919 ble det bygget et minnesmerke og 88 acre ble satt av ved Shakespeare Cliff. Dette var basert på den feilaktige oppfatningen at det var her Cook gikk i land. I virkeligheten gikk Cook i land på den østlige delen av Cook's Beach. Et mindre minnesmerke har også blitt satt opp der. Munningen av bukta er 10 kilometer bred og kystlinjen er 20 kilometer lang. Mercury Islands ligger 10 kilometer nord. Mercury Bay er godt fiskeområde blant annet for sverdfisk. Dette er delvis på grunn av det nærliggende Te Whanganui-A-Hei (Cathedral Cove) maritime reservatet. Medisinsk kvalitetsregister. Medisinsk kvalitetsregister er en betegnelse på en samling av opplysninger som skal danne grunnlag for vurdering av kvalitet i forbindelse med utøvelse av helsetjeneste. Et typisk medisinsk kvalitetsregister konsentrerer seg om en avgrenset gruppe pasienter, diagnoser eller behandlingsformer, eksempelvis nyfødte, cerebral parese eller hjertekirurgi. I Norge er "Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering" (SKDE) et nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre. SKDE ligger i Tromsø og tilhører Helse Nord. Emeline og Sunniva. Emeline og Sunniva Gulbrandsen er kristne barneartister. De er søsken, og foreldrene dems er Tony og Lise Gulbrandsen. Sammen kom de ut med sin første cd i 2006, den heter «Sammen med Deg». To år etter det kom oppfølgeren «Det beste jeg vet», der Lisa og Sofie Børud er med på bonussporet «Sangen og dansen». I 2011 kom «Inntil Deg!» ut. Sunniva er hjelpeleder i barnekoret «Mission kids», er med i DM dancers og danser ballett. Emeline er med i menighetens ungdomsteam som heter Young Praise, og danser i DM dancers. Tour de Korea. Tour de Corée (offisielt «Hyundai Capital Invitational Tour de Korea») er et sykkelritt som arrangeres i Sør-Korea, og er en del av UCI Asia Tour og arrangert av Korea Cycling Federation. Touren fikk større oppmerksomhet i 2007 da Tour de France-vinneren i sju sesonger Lance Armstrong deltok. Sykkelrittet er det eneste internasjonale sykkelrittet i landet. Forgjengeren til arrangementet ble lagt ned i 1997 grunnet økonomiske vanskeligheter. Konkurransen er delt i to divisjoner; en elitedivisjon for inviterte og for konkurranseryttere, og en spesialkonkurranse for klubber. Løpet er vel 1500 km langt, og er det lengste sykkelrittet i Asia. I 2012 startet rittet fra Incheon lørdag 21. april og ble avsluttet i Hanam i Gyeonggi 29. april. 132 individuelle syklister og 22 lag deltok, og prispengene er 300 millioner sørkoreanske won, eller vel halvannen million kroner. Stranger Than Fiction. "Stranger Than Fiction" er en amerikansk dramakomedie fra 2006. Filmen er regissert av Marc Forster, skrevet av Zach Helm og har Will Ferrell, Maggie Gyllenhaal, Emma Thompson og Dustin Hoffman i hovedrollene. Handling. Harold Crick (Will Ferrell) er en kjedelig regnskapsfører hos skattefirmaet IRS som følger sitt eget skjema til punkt og prikke hver eneste dag; alt fra å pusse tennene til å telle skritt til bussholdeplassen må skje på en bestemt måte. Han tar alle regnestykker på strak arm og tar nådeløst skattesnytere med buksa nede. Men en dag (rettere sagt en onsdag) tar Harolds liv en dramatisk vending. Han får en fortellerstemme i hodet som beskriver alt han gjør i livet. Det påvirker livet hans; blant annet hvordan han møter en jente han blir forelsket i (Maggie Gyllenhaal) og rutinene hans. Og når stemmen i tillegg forteller at Harold snart skal dø, får han naturligvis panikk. Han skjønner at han er en del av en bok som snart skal gis ut av forfatteren Karen Eiffel (Emma Thompson), som ikke har en anelse om at historien hun skriver på, omhandler en virkelig person. Det gjelder å finne henne kvikt, ellers er livet til Harold ubønnhørlig over. Som hjelp på veien får han den eksentriske professor Jules Hilbert (Dustin Hoffman), som etter hvert utvikler sin egen agenda for denne kompliserte historien... Om filmen. "Stranger Than Fiction" hadde et budsjett på 30 millioner dollar, og spilte inn totalt 53 millioner dollar på verdensbasis. Amerikanske anmeldere likte filmen meget godt; den står med sterke 72% positive anmeldelser på nettstedet Rotten Tomatoes. På det brukerbaserte nettstedet Internet Movie Database har filmen også en meget god anseelse; der ligger den på et gjennomsnitt på 7,7 etter over 100 000 stemmer. Tory Channel. West Head ved innløpet til Tory Channel. Tory Channel er en av de oversvømte dalene (ria) som utgjør Marlborough Sounds på New Zealand. Tory Channel er oppkalt etter «Tory» som var skipet de første britiske nybyggerene til Wellington ankom på i 1840. Den ligger mellom Arapawa Island og fastlandet av Sørøya. I den vestlige enden går den over i det større Queen Charlotte Sound og i øst møter den Cooksundet på det tynneste punktet. Tory Channel er del av fergeruten mellom Wellington og Picton. Den er et av stedene i New Zealand med potensial for tidevannskraft. December Boys. "December Boys" er et australsk drama fra 2007. Filmen er regissert av Rod Hardy, manuset er skrevet av Marc Rosenberg basert på boken til Michael Noonan, og filmen har Daniel Radcliffe, Lee Cormie, Christian Byers og James Fraser i hovedrollene. Handling. Vi er i 60-årenes Australia. Maps (Daniel Radcliffe), Misty (Lee Cormie), Sparks (Christian Byers) og Spit (James Fraser) er fire foreldreløse gutter som har vokst opp sammen på barnehjem. De er der kjent som December Boys, fordi de ankom hjemmet i desember, og derfor feirer bursdag i den måneden. De anser hverandre som brødre. I bursdagsgave av barnehjemmet får de en ferietur til kysten, hvor de flytter inn hos husverten Bandy (Jack Thompson). Til å begynne med koser guttene seg på ferie, men snart skjer ting som truer med å skille de tilsynelatende uadskillelige guttene; Lucy (Teresa Palmer), en sjarmerende jente fra lokalmiljøet, sjarmerer Maps i senk, og guttene får høre at et gift par (Paul Blackwell og Victoria Hill) som ikke kan få barn selv, vurderer å adoptere en av dem. Kampen om hvem som er best til å smiske er igang, og guttene må gå inn i seg selv for å beholde det tette vennskapet. Om filmen. "December Boys" er en relativt smal australsk film med et lite budsjett, og den var heller ikke særlig populær på kinoer utenfor Australia. Derfor spilte den ikke inn mer enn 1,175 millioner dollar på verdensbasis, ifølge Box Office Mojo. Filmen står med 41% positive anmeldelser på nettstedet Rotten Tomatoes etter 69 registrerte anmeldelser. På det brukerbaserte nettstedet Internet Movie Database har filmen også en brukbar anseelse; der ligger den på et gjennomsnitt på 6,6 etter litt over 6000 stemmer. El Cenepa (distrikt). El Cenepa er et distrikt i provinsen Condorcanqui i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til nabolandet Ecuador i nord og i øst, til distriktene Río Santiago og Nieva i øst og til provinsen Bagua i sør. Distriktets nasjonale statistikkode er 010402 og hovedstaden er Huampami. Distriktet ble opprettet den 1. september 1941. Innenfor distriktets området utkjempes Cenepa krigen mellom Peru og Ecuador i 1995. Jernbanelinjen Berlin–Dresden. Jernbanelinjen Berlin–Dresden er en tysk jernbanestrekning mellom Berlin og Dresden. Den er en hovedstrekning som forbinder Berlin, Brandenburg og Sachsen. Strekningen går fra Berlin via Elsterwerda til Dresden, den ble åpnet 1875. Siden 1848 fantes det allerede en strekning over Jüterbog og Riesa, den nye strekningen var imidlertid 12 km kortere. Hamersley Range. a> og Hamersley Range sett fra luften. Hamersley Range er et fjellområde i Pilbara i Vest-Australia. Området strekker seg 460 kilometer sørover fra Fortescue-elva i nordøst. Vest-Australias tjue høyeste punkter ligger alle i området, deriblant Mount Meharry på 1249 moh som er det aller høyeste punktet. Det finnes flere canyoner i området. Karijini nasjonalpark (tidligere Hamersley National Park) som er en av Australias største nasjonalparker inkluderer blant annet Hamersley Range. Hamersley Range inneholder store mengder jernmalm og flere større australske gruveselskaper har gruver i området. Río Santiago (distrikt). Río Santiago er et distrikt i provinsen Condorcanqui i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til nabolandet Ecuador i nord, til regionen Loreto i øst, til distriktet Nieva i sør og til ditriktet El Cenepa i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010403 og hovedstaden er Puerto Galilea. Distriktet ble opprettet den 18. mai 1984. Monica Strand. Monica Strand (født Sandvik, 17. august 1976 i Bergen) er er norsk sanger og låtskriver. Strand har hatt konsertsamarbeid med Ole Paus i 2010 og 2011. Hun lå i 2006 på Norsktoppen med låten "Forever yours" og på topp 8 på NRK Hedemark og Oppland i 2006 med låten "Follow you". Både soloalbumet "Above all" og julesingelen "Maria" er spilt på ulike radiostasjoner, blant annet på NRK P1. Santa María de Nieva. Santa María de Nieva er en by i provinsen Condorcanqui i Amazonas i det nordvestlige Peru, og er hovedstaden for distriktet Nieva. Pål Kristian Gulbrandsen. Pål Kristian Gulbrandsen er en norsk trener og tidligere ishockeyspiller. Moderklubben er Manglerud Star. Han er mest kjent for sin innsats gjennom flere sesonger i Stavanger Oilers. Han er assisterende trener for Stavanger Oilers. Gulbrandsen var back. Fotball under Sommer-OL 2012 – Menn. Herrenes turnering under Sommer-OL 2012 finner sted i London og fem andre byer i Storbritannia fra 26. juli til 11. august. U23 landslag tilknyttet FIFA ble invitert til å melde seg på regionale kvalifiseringskonkurranser, der 15 lag pluss vertsnasjonen vil kvalifisere seg til den olympiske turneringen. Lagene kan supplere lagene med maksimalt tre spillere over 23 år. Gruppe C. Avspark i kampen mellom Brasil og Hviterussland Eksterne lenker. Menn Puerto Galilea. Santa María de Nieva er en by i provinsen Condorcanqui i Amazonas i det nordvestlige Peru, og er hovedstaden for distriktet Río Santiago. Huampami. Santa María de Nieva er en by i provinsen Condorcanqui i Amazonas i det nordvestlige Peru, og er hovedstaden for distriktet El Cenepa. Moon Bloodgood. Korinna Moon Bloodgood (født 20. september 1975 i Anaheim i California) er en amerikansk skuespillerinne. Karriere. Bloodgood spilte i 2005 en liten birolle i den romantiske komedien "A Lot Like Love" med Ashton Kutcher og Amanda Peet. I 2006 spilte hun sin første store hovedrolle i dramafilmen "Eight Below" med Paul Walker, og året etter var hun med i "Pathfinder", den amerikanske nyinnspillingen av den norske Oscar-nominerte filmen "Veiviseren" (1987). Hun dukket også opp i komedien "What Just Happened" i 2008. I 2009 spilte hun imidlertid sin største rolle til dags dato da hun portretterte den kvinnelige hovedrollen i "Terminator Salvation", oppfølgeren til "The Terminator" (1984), ' (1991) og ' (2003). Hun spiller her en kvinne som får følelser for kyborgen Marcus Wright (Sam Worthington). Christian Bale spiller hovedrollen som John Connor. Hun var også med i actionfilmen "Faster" (2010) med Dwayne Johnson. Annet. Bloodgood ble forlovet med skuespilleren Eric Balfour i 2005, men de brøt forlovelsen to år senere. Chisquilla. Chisquilla er en by i provinsen Bongará i Amazonas-regionen i det nordvestlige Peru, og er hovedstaden for distriktet Chisquilla. Byen ligger om lag 2070 moh. og har 162 innbyggere (2012). Churuja. Churuja er en by i provinsen Bongará i Amazonas-regionen i det nordvestlige Peru, og er hovedstaden for distriktet Churuja. Byen ligger om lag 1372 moh. og har 214 innbyggere (2012). Corosha. Corosha er en by i provinsen Bongará i Amazonas-regionen i det nordvestlige Peru, og er hovedstaden for distriktet Corosha. Byen ligger om lag 2180 moh. og har 88 innbyggere (2012). The Brothers Bloom. "The Brothers Bloom" er en amerikansk dramakomedie fra 2008. Filmen er skrevet og regissert av Rian Johnson, og har Adrien Brody, Rachel Weisz og Mark Ruffalo i hovedrollene. Handling. Stephen (Mark Ruffalo) og Bloom (Adrien Brody) er to brødre som lever livet som bedragere av millionærer og har gjort det i 25 år. De bedrar millionærene – simpelthen ved å være skuespillere. Stephen er hjernen bak og skriver manus, mens Bloom er antihelten og hovedrolleinnehaveren i historiene. De lurer aldri de samme folkene to ganger, og deres eneste kompanjong er den mystiske Bang Bang (Rinko Kikuchi), som aldri sier et ord, men som er ekspert på å sprenge ting i lufta. Men når Bloom er i trettiårene, får han kalde føtter og vil trekke seg ut, fordi han føler at hans karakterer tar fra ham hans egen identitet, og han vet ikke lenger hva som er virkelig og ikke. Men Stephen overtaler ham til et siste oppdrag, som går ut på å bedra en styrtrik godseierinne i New Jersey, Penelope Stamp (Rachel Weisz). Men mens oppdraget går sin gang, oppstår det flere problemer. For det første: De støter på brødrenes tidligere mentor, nå erkefiende, Diamond Dog (Maximilian Schell), som ønsker hevn. For det andre: Penelope er mer uforutsigbar enn de først antok. For det tredje: Bloom begynner å falle for Penelope, og vil ikke lenger samarbeide i planen. Friedrich I von Schwarzenburg. Friedrich von Schwarzenburg (født omkring 1075, død 5. oktober 1131 på Burg Wolkenburg) var som Friedrich I erkebiskop av Köln fra 1100 til 1131. Vicky Cristina Barcelona. "Vicky Cristina Barcelona" er en amerikansk-spansk dramakomedie fra 2008. Filmen er skrevet og regissert av Woody Allen, og har Rebecca Hall, Scarlett Johansson, Javier Bardem og Penélope Cruz i hovedrollene. Handling. Vicky (Rebecca Hall) og Cristina (Scarlett Johansson) er to venninner som er enig i det meste – unntatt kjærligheten. Vicky er lykkelig forlovet med drømmemannen Doug (Chris Messina) og skal kommende høst gifte seg med ham. Hun er hellig overbevist om at de kommer til å leve et langt og lykkelig liv sammen. Cristina er singel og hele tiden åpen for nye eventyr. Sammen drar de til Barcelona for at Vicky skal få nye erfaringer til mastergraden hun skriver om katalonsk kunst. Cristina blir med – selvfølgelig med et nytt eventyr i sikte. Allerede første dagen møter de kunstneren Juan Antonio (Javier Bardem), en mann som har rykte på seg for å ha slått sin eks-kone. Vicky kan ikke utstå personligheten hans, men blir uvillig med når Cristina, som blir dypt sjarmert av spanjolen, drar med ham til hans hjemby Oviedo. Vicky merker seg at Juan Antonio viser seg å være mer sympatisk enn førsteinntrykket utga seg for. Begge jentene faller for mannen, og han faller for dem. Vicky får etter hvert kalde føtter ettersom hun snart skal gifte seg, og dermed får Cristina muligheten til å starte et forhold med Juan Antonio. Men akkurat idet de begynner å få et stabilt forhold, dukker Juan Antonios sjalu ekskone Maria Elena (Penélope Cruz) opp med en dramatisk entré... Gottfried Helnwein. Gottfried Helnwein (født 8. oktober 1948 i Wien) er en østerrikskfødt irsk kunstner, som spesialiserer seg i maleri, fotografi og performancekunst. Helnwein studerte fra 1969 til 1973 ved Wiens kunstakademi, der han gjort seg bemerket, og ble i 1970 tildelt "Pris for mesterklasse" (Meisterschulpreis). Hans tidligere verk består hovedsakelig av hyperrealistiske akvareller som skildrer sårede oppskakede barn; et typisk motiv for hans malerier. Helnwein er en konseptuell kunstner som er spesielt interessert psykologiske vansker og sosial fremmedgjøring. Hans verk inneholder også historiske temaer og politiske emner, med enkelte motiver som skildrer nazistene under krigen. Som et resultat er mange av hans verk ofte betraktet som provoserende og kontroversielle. Helnwein er også kjent for sin scenografi for teater, ballett- og operaproduksjoner. Han har jobbet som maler, tegner, fotograf og skulptør. Helnwein bruker en rekke teknikker og medier i sine verk. Victoriaelven. Victoriaelven (engelsk: "Victoria River") er en elv i den nordvestlige delen av Nordterritoriet i Australia. Kilden ligger i Tanamiørkenen sørøst i Kimberley. Derifra renner den 560 kilometer før den renner ut i Joseph Bonaparte Gulf i Timorsjøen. Victoria er den lengste elven i Nordterritoriet. I elveoset ligger Legune (Joseph Bonaparte Bay) Important Bird Area som er ett viktig hekkeområde for sjøfugler. Victoria Teater. Victoria Teater er et scenelokale i Karl Johan-kvartalet i Oslo. Lokalet, som ligger i Karl Johans gate 35, var opprinnelig kino, åpna i 1915 og var i drift som dette fram til 1983. Etter det har lokalene vært brukt til teater og konserter. Kinoen hadde 411 plasser. Interiøret var prega av rekker med kraftige, flerfarga søyler, som på begge sider skilte stolfeltet fra gangpassasjen langs veggen. Victoria var privat drevet fram til 1926, da Oslo kinematografer overtok. Fra 1938 hadde Oslo-kinoene en felles billettsentral (Kinosentralen) i vestibylen. Fra 1950 blei kinoen særlig benytta til kulturfilm av høy kunstnerisk kvalitet. I forbindelse med ombygginga av Karl Johan-kvartalet, som etter mange planer kom i gang på 1980-tallet, blei to av kinoene i kvartalet, Palassteatret og Carl Johan-teatret, revet, mens Victoria blei beholdt. Kinodriften blei imidlertid avvikla, salen blei ombygd, og ved gjenåpninga i 1985 var stoltallet redusert til ca 300. Etter dette har det vært ulike driftere og konsepter i lokalene, og de har også vært ombygd flere ganger. Nationaltheatret har hatt biscene her, og ei tid holdt Seniorteatret til i Victoria. En kort periode het det – som i kinotida – "Victoria Teater" (under ledelse av Dag Frøland), og seinere har navnet vært "Scene West Victoria", da med hovedvekt på kabareter og liknende. Fra 2008 har Nasjonal jazzscene holdt til i lokalene. Brandon Escobar. Brandon Escobar (født 25. september 1990) er en honduransk bryter som konkurrerer i klasse 55 kilo i gresk-romersk stil. Han er kvalifisert til å representere Honduras under Sommer-OL 2012 i London. Cupfinalen i fotball for herrer 1906. Cupfinalen i fotball for herrer 1906 var en fotballkamp som ble spilt 9. september 1906 på Gamle Frogner stadion og var den siste kampen i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1906. Finalistene var og. Odd vant kampen og ble dermed norgesmester for fjerde gang på rad. Litteratur. 06 Chris Pine. Christopher Whitelaw "Chris" Pine (født 26. august 1980 i Los Angeles i California) er en amerikansk skuespiller. Chris Pine er mest kjent for å spille James T. Kirk i "Star Trek" (2009). Han er i dag en av de mest ettertraktede skuespillerne i Hollywood. Karriere. Pine begynte karrieren med å spille gjesteroller i TV-serier som "Akutten" og '. I 2004 fikk han en av hovedrollene i "Prinsesse på prøve 2". I 2006 spilte han i actionfilmen "Smokin' Aces" med skuespillere som Ryan Reynolds og Ben Affleck og den romantiske komedien "Just My Luck" med Lindsay Lohan. I 2009 landet han sin mest kjente rolle til nå, som kaptein James T. Kirk i "Star Trek". Året etter spilte han i actionthrilleren "Unstoppable" med Denzel Washington og Rosario Dawson. Tidlig i 2012 var han også aktuell med den romantiske actionfilmen "This Means War" med Reese Witherspoon og Tom Hardy. I 2013 gjentar han rollen som Kirk i en oppfølger av "Star Trek". Han var i tillegg nær ved å få roller som Jake Sully i "Avatar" (2009) og Sam Flynn i ' (2010). Han beskrev "Avatar"-auditionen sin som "den verste jeg noensinne har gjort". Devil in His Heart. «Devil in His Heart» er en sang skrevet av Richard Brian Drapkin (som brukte noen ganger psedonymet Ricky Dee i sin artist karriere). Sangen ble innspilt med jentegruppa The Donays fra Hamtramck i Michigan og sangen ble først utgitt på singel på plateselskapet Correc-tone Records circa på sommeren 1962. Den ble ikke noen hit, men den ble utgitt på nytt 6. august 1962 på plateselskapet Brent Records. I Storbritannia ble den utgitt på Oriole. Sangen går i Eb-dur. Motown sjef Berry Gordy komponerte i 1963 en helt annen sang, men med samme tittel som ble utgitt med Carolyn Crawford. The Donays. Foruten frontsanger Yvonne Singleton, besto The Donays av Michelle Ray, Mary (etternavn ukjent) og søstrene Janice og Armie Guinn, De spilte kun inn Drapkin komposisjonene «Devil in His Heart» og «Bad Boy» (sistnevnte sang må ikke forveklses med Larry Williams sang av samme navn). Gruppen ble oppløst etter dette, grunnet mer satsing på utdannelse. Unntaket var Yvonne Singleton som fortsatte som artist og forandret etternavnet til Vernee. Teksten. Tekstens jeg er en jente som er vilt forelsket i en gutt, men som får advarsler fra sine venninner om at gutten bare er ute etter å utnytte henne. Koret har oppgaven med å komme med advarslene, mens vokalist Yvonne Singleton har rollen som den nyforelskede jenta. The Beatles' coverversjon. Brian Epstein drev platebutikken NEMS da han traff The Beatles i 1961 og ble deres manager. Han hadde som forretningspolicy at alle plater skulle det bestilles minst et eksemplar av; til tross for at de ikke havnet på noen hit-liste. Derfor ble det til at The Beatles fant denne obskure sangen og lagde en coverversjon. De spilte den også på konserter i 1962 og 1963. Det faktum at George Harrison er vokalist, kan tyde på at det nettopp var han av gruppens medlemmer som kom over The Donays' singel. The Beatles døpte om tittelen til «Devil in Her Heart» som de spilte inn 18. juli 1963 i Abbey Road Studios. De trengte tre tagninger før den var klar til videre arbeid med pålegg. De gjorde tre forsøk hvor de la på vokal og maracas og siste forsøk (tagning 6) ble brukt til utgivelse. De spilte sin versjon i g-dur. Gruppen ga ut sin versjon av «Devil in Her Heart» først 22. november 1963 på albumet "With The Beatles" i Storbritannia og 10. april 1964 på "The Beatles' Second Album" i USA. «Devil in Her Heart» versjoner fremført av The Beatles i BBC Radio. To ganger var gruppen i BBC-studios og spilte inn to radio-versjoner av «Devil in Her Heart» hvorav begge ble kingkastet før gruppen ga ut sangen offentlig på "With The Beatles". Den første av de to radio-versjonene, ble spilt inn 16. juli 1963 (to dager før de spilte den inn i Abbey Road Studios), og den radio-versjonen ble offentlig utgitt 20. mars 1995 på CD-singlen "Baby It's You". Get Back sessions. 7. januar 1969 drev The Beatles og øvde inn blant annet «Don't Let Me Down». Siden stemningen innad i gruppa ikke var helt på topp, tok de ofte og jammet gamle sanger de hadde spilt på spillejobber før de ble berømte. Dette var for å mimre sine mer glade dager, og forhåpentligvis få opp stemningen. Mens de terper på «Don't Let Me Down», begynner plutselig Harrison å spille riffet til «Devil in Her Heart» slik at det passer inn i «Don't Let Me Down». Derfor blir det til at gruppen spiller og synger en versjon (med Lennon på vokal) av «Devil in Her Heart»; men versjonen er preget av at de husker den knapt, og vil følgelig aldri bli offentlig utgitt. Cristina Scabbia. Cristina Adriana Chiara Scabbia (født i Milano, 6. juni 1972) er hovedvokalist og en av låtskriverne i det italienske gothic / progressiv metal-bandet Lacuna Coil. Scabbia møtte vokalist Andrea Ferro og bassist Marco Coti Zelati som spilte i bandet Ethereal i 1991. Dette endte med at hun ble med som studiovokalist på bakgrunnsvokal på en demo til bandet. Bandet likte hennes stemme såpass godt at hun ble spurt om å bli fast medlem og vokalist i bandet i tillegg til Ferro, noe hun takket ja til. Bandet skiftet navn til Lacuna Coil etter å ha signert med Century Media, da de fant ut at navnet allerede var opptatt av et gresk band. Scabbia deltar på sangen «À Tout le Monde» med Megadeth og «S.O.S. (Anything But Love)» med Apocalyptica. Má vlast. "Má vlast" ("Mitt fedreland", JB 1:112) er en tonedikt-syklus av den tsjekkiske komponisten Bedřich Smetana, skrevet i perioden 1874–79 og uroppført på forskjellige tidspunkter. Verket som helhet ble første gang fremført 5. november 1882 i Praha. Struktur. Satsene beskriver tsjekkisk landskap og kulturhistorie. En typisk oppsetning varer omkring 75 minutter. «Vyšehrad». Komponert 1874, oppført 1875. Oppkalt etter festningen av samme navn i Praha. «Vltava». Komponert 1874, oppført 1875. Beskriver løpet til elven Moldau. Kanskje Smetanas mest kjente stykke. Hovedtemaet er basert på den italienske melodien «La Mantovana», antakelig komponert av tenoren Giuseppino (del Biado) og publisert i 1600. «Šárka». Komponert 1875, oppført 1877. Om den bøhmiske krigsmøyen av samme navn, kjent fra tsjekkisk folklore. «Z českých luhů a hájů». «Fra de bøhmiske skoger og sletter» «Tábor». Komponert 1878, oppført 1880. Om karakteren til husittene, som grunnla byen Tábor. «Blaník». Komponert 1879, oppført 1880. Fjellet Blaník huser i legenden en sovende konge og hans hær, nasjonens beskyttere. Keiserinne Myeongseong. Keiserinne Myeongseong (hanja: 明成皇后; hangeul: 명성황후; revidert romanisering: "Myeongseong Hwanghu"; født 19. oktober 1851 i Yeoju, Gyeonggi, Kongedømmet Joseon, død 8. oktober 1895, Gyeongbokgung, Hanseong, Joseon), også kjent som Dronning Min (민비; "Minbi"), personlig navn ukjent (etternavn Min, 閔), var den første offisielle kona til Kong Gojong, den 26. kongen av det koreanske Kongedømmet Joseon. Fra 1873 til hennes død i 1895 var hun rikets regent, med et avbrudd på fem dager i 1895. I 1902, da Gojong hadde blitt erklært keiser av Korea, fikk hun det posthume navnet "Hyoja Wonseong Jeonghwa Hapcheon Honggong Seongdeok Myeongseong Taehwanghu" (孝慈元聖正化合天洪功誠德明成太皇后; 효자원성정화합천홍공성덕명성태황후), som ofte forkortes til "Myeongseong Hwanghu". Dronning Min ble av japanerne regnet for å være et hinder for deres innflytelse og ekspansjonsplaner i Korea. Forsøk på å fjerne henne fra den politiske arena gjennom mislykkede opprør som til tider ble støttet av den daværende mektige koreanske regent Heungseon Daewongun, kong Gojongs far, som motsatte seg all endring i Koreas isolasjon og som til tider ble anklaget for å jobbe for japanerne, førte til at hun sterkt motsatte seg japansk innflytelse. Etter Japans seier i den første kinesisk-japanske krig, gikk Dronning Min inn for sterkere forbindelser med Keiserriket Russland i et forsøk på å gå imot den japanske innflytelsen i Korea. Miura Gorō, den japanske ministeren i Korea og da en pensjonert generalløytnant i hæren, støttet fraksjonen ledet av Heungseon Daewongun, som han regnet for å være mer sympatisk ovenfor japanske interesser. Tidlig om morgenen 8. oktober 1895 tok snikmordere væpnet med sverd som visstnok var under ordre fra Miura Gorō seg inn i Gyeongbok-palasset. Da de kom inn i dronningens område (Okhoru-paviljongen), drepte de tre kvinner de antok var Dronning Min, og da de fikk bekreftet at en av dem virkelig var Dronning Min, brente de liket i en furuskog foran Okhoru-paviljongen og spredte deretter aska. Hun var da 43 år gammel. Dette mordet har blitt kjent som "Eulmi-hendelsen" (乙未事變; 을미사변). Mordet på den koreanske dronningen førte til fordømmelse fra andre fremmede makter. For å hanskes med den økende internasjonale kritikken, ga den japanske regjeringa Miura ordre om å vende hjem til Japan og tiltalte ham under en forfalskes rettssak ved domstolen i Hiroshima, mens de andre militære involvert i mordet fikk en rettssak ved en militær domstol. Alle ble frifunnet da det ikke fantes nok bevismateriale til å få dem dømt. Likevel førte mordet til økte anti-japanske holdninger i Korea med "kort hår-ordenen" (斷髮令; 단발령), og koreanerne opprettet den rettskafne Eulmi-arméen og deltok i demonstrasjoner i hele landet. Etter mordet flyktet kong Gojong og kronprinsen, den senere keiser Sunjong og søkte tilflukt i den russiske legasjonen i Korea i 1896, og dette førte til et tilbakeslag for Gabo-reformene, som det ble antatt var et resultat av japansk innflytelse. I oktober 1897 kom Gojong tilbake til Gyeongungung, og han opprettet da Keiserdømmet Korea. I Sør-Korea har man fått en fornyet interesse for Keiserinne Myeongseong på grunn av nyere romaner, tv-serier og en musikal. Langeskogen. Langeskogen er et friområde i Bergen; (bydel: Løvstakken) beliggende i fjellsiden nord på fjellet Løvstakken ved Fjøsanger. Området blir mye brukt, siden det er utstyrt med turveier. Bergen Bueskyttere har sin treningsbane der. Turveier ut av skogen fører til topps på fjellet og til Fyllingsdalen, eller hele veien langs fjellsiden mot nord til Melkeplassen, med muligheter for nedstigninger underveis. Guido Knopp. Guido Knopp (Født 29. januar 1948 i Treysa, Hessen) er en kjent tysk journalist og forfatter. Han er godt kjent i Tyskland, hovedsakelig fordi han har produsert et stort antall TV-dokumentarer og bøker som hovedsakelig handler om det tredje riket, nasjonalsosialisme og stalinismen. Knopp har en doktorgrad i historie og statsvitenskap, og han jobbet som redaktør for aviser som Welt am Sonntag og Frankfurter Allgemeine Zeitung. I 1978 begynte han å arbeide for den tyske TV-stasjonen ZDF. Siden den gang har han produsert en rekke dokumentarer om Nazi-Tyskland og andre verdenskrig. Han var ansvarlig for en serie på tysk TV, som regel sendt på søndager, om historie. For utgivelsen av sin bok "Spioner – forrædere i den hemmelige krigen" fra 1994, samarbeidet Knopp med den tyske føderale etterretningstjenesten, og flere pensjonerte spioner ga sin personlige historie og forklare deres arbeid. Knopp og hans filmer blir ofte kritisert for å presentere det Tredje riket altfor overflatisk, og fordi han toner ned hvor mye den tyske offentligheten støttet Hitler-regimet under krigen. Knopp har også blitt kritisert for å omskrive historien ved å utelate hvor stor rolle Wehrmacht hadde i grusomhetene som fant sted under andre verdenskrig. I 1999 produserte Knopp en TV-serie som oppsummerte hele det 20. århundre. Denne serien blir fremdeles kringkastet ved tyske TV-stasjoner. Knopp underviser i journalistikk ved Gustav-Siewerth-Akademie i Baden-Württemberg), og han er bosatt i Mainz. I 2008 begynte Knopp arbeidet på en film om det mislykkede attentatet på Adolf Hitler som ble arrangert av den tyske offiseren Claus von Stauffenberg. Brett Bailey. Brett Bailey (født 1967) er en sørafrikansk skuespillforfatter, designer, teaterregissør, festivalkurator og kunstnerisk leder for gruppen Third World Bun Fight. Han er kurator for Sør-Afrikas eneste festival for offentlig utsmykning, Infecting the City i Cape Town. Verkene hans har blitt oppført i Europa, Australia og Afrika og han har vunnet flere priser, blant annet en gullmedalje for design på Prague Quadrennial (2007). Liv. Bailiey har utdannelse i teater fra Dasarts Master of Theatre i Amsterdam]. Han har jobbet i hele Sør-Afrika samt i Zimbabwe, Uganda, Haiti, Storbritannia og resten av Europa. Hans anerkjente ikonoklastiske dramaer, som utforsker dynamikken i den post-koloniale verdenen, inkluderer titler som "Big Dada", "Ipi Zombi", "iMumbo Jumbo" og "Orfeus". Han har gjort performance-installasjoner som "Blood Diamonds: Terminal" og "Exhibit A: Deutsch Sudwestafrika". Han regisserte åpningsshowet ved den fjerde verdenskonferansen for kunst og kultur i 2009, og fra 2006 til 2011 regisserte han åpningsshowene for Harare International Festival of the Arts. Han har vært kurator for Africa Centres Infecting the City siden 2008. Verker. Baileys verker utforsker de mange lagene og det innviklede med det koloniale og post-koloniale Afrika. Baileys tidlige verker, "Ipi Zombi", "iMumbo Jumbo" og "The Prophet", er gruppert sammen under tittelen «Plays of Miracle and Wonder» (som også er tittelen på en bok om Baileys skuespill) og inkorporerer seremonier og sakramenter. Disse verkene er aggressive; Bailey bruker trommer, skrik, kniver og knust glass for å bryte ned publikums forsvar. "Ipi Zombi" ble av forfatteren Zakes Mda sagt å være «et genialt verk som viser vei til det nye sørafrikanske teateret.» I verker som "Orfeus" tar Bailey et mykere spor og fremhever de blinde, glemte, knuste og stemmeløse. I "Orfeus" blir publikum dratt inn i en afrikansk underverden. Orfeus, og andre verker, ser på det post-koloniale og fremstiller en «råtnende, globalisert verden der ikke bare sjamanistiske ritualer, men også rørende musikk skaper en helt unik, afrikansk atmosfære.» Etter at det først ble fremført i Bern i Sveits i 2004, har "House of The Holy Afro" blitt satt opp gjentatte ganger i Europa og Australia og også i Sør-Afrika. Skuespiller og dragdiva Odidi Mfenyana spiller høyestepresten i et hellig hus, og leder forestillingen gjennom en urban kabaret som grenser til et åndelig ritual. I "medEia" måtte publikum gå i stillhet i minst ti minutter før forestillingen. Publikums følelsesmessige og emosjonelle reise gjennom verkene ble fysisk manifestert i installasjonene "Blood Diamonds: Terminal" og "Exhibit A: Deutsch Sudwestafrika". "Exhibit A: Deutsch-Südwestafrika", satt i det etnologiske museet i Hofburg i Wien er en «meditasjon over Europas mørke, rasistiske historie i forhold til Afrika». Til den fjerde verdenskonferansen for kunst og kultur presenterte Bailey "3 Colours", en eng-gangs forestilling med flere ulike medier. Han samarbeidet med den prisvinnende koreografen Gregory Maqoma og den kongolesiske musikeren Mapumba Cilombo. Stykket representerte kompleksiteten i interkuluturalisme, der Bailey «valgte å portrettere ulike samfunn eller kulturer symbolsk som helligdommer. Udefinerbare som de er, er våre kulturer hellige for oss. I hjertet av hver av dem gløder en unik samling av dyrebare juveler; våre myter og historier, vår arv, våre verdier og sosiale strukturer, vår kosmologi og vårt forhold til det ultimate.» Bailey har vært kurator for Infecting the City siden 2008. Det er nå Afrikas største festival for offentlig utsmykning og finner sted på offentlige plasser i Cape Town i februar hvert år. Fremføringer. "Exhibit A": lagd sammen med namibiske skuespillere og musikere. Forfatter/regisør/designer "macbEth": opera: regisør/designer (skrevet av Verdi) "House of the Holy Afro": regisør/designer "medEia": regisør/designer (skrevet av Oscar van Woensel) "Vodou Nation": skrevet på Haiti, regisør/designer/forfatter "Safari": C.G. Jung i Africa: skrevet i Uganda, regisør/forfatter/designer Gianluca Rocchi. Gianluca Rocchi (født 25. august 1973) er en italiensk fotballdommer. Han har dømt internasjonalt under det internasjonale fotballforbundet FIFA siden 2008, hvor han er plassert i den europeiske dommergruppen som Elite Category-dommer, det høyeste nivået for internasjonale dommere. Rocchi har blant annet dømt Norge da de spilte 1-1 mot Danmark under kvalifiseringen til EM i fotball 2012 den 26. mars 2011. Han er også plukket ut til å dømme under sommer-OL 2012 i London. Hungaria-familien. Hungaria-familien er grupper av asteroider i asteroidebeltet som går i bane rundt solen mellom 1,78 og 2,00 AE. Asteroidene har vanligvis en lav eksentrisitet (mindre enn 0,18) og en inklinasjon på 16–34 grader. Asteroidene har omløpsperioder på ca. 2,5 år, og en resonans på 9:2 med Jupiter og 3:2 med Mars. Gruppen er oppkalt etter det største medlemmet, 434 Hungaria, og er den innerste tette konsentrasjonen av asteroider beliggende noe innenfor «kjernen» av asteroidebeltet som ligger utenfor 4:1 Kirkwoodgapet. Ben Williams. Benjamin Jon Williams, født, er en australsk fotballdommer. Han har dømt internasjonalt under det internasjonale fotballforbundet FIFA siden 2005 og er plukket ut til å dømme under sommer-OL 2012 i London. Williams, som til vanlig er gymlærer, dømmer også i den australske A-League. Frostlinje. Innen astronomi eller planetologi refererer frostlinje, også kjent som snølinje eller islinje til en bestemt avstand i soltåken fra den sentrale protosolen hvor det er tilstrekkelig kaldt til at hydrogenforbindelser som vann, ammoniakk og metan kondenserer til faste iskorn. Avhengig av tettet er temperaturen estimert til å være ca. 150 K. Frostlinjen i vårt solsystem er ca. 2,7 AE, nær midten av asteroidebeltet. Den lavere temperaturen i tåken utenfor frostlinjen gjør at mange av de faste kornene er tilgjengelige for akkresjon til planetesimaler og til slutt planeter. Frostlinjen deler derfor de terrestriske planetene fra gasskjempene i solsystemet. Gasskjemper har imidlertid blitt funnet på innsiden av frostlinjen rundt flere andre stjerner. De antas å ha blitt dannet på utsiden av linjen og senere forflyttet seg innover til sine nåværende posisjoner. Stor-Vefsn. Kommunene Vefsn, Hattfjelldal og Grane utgjør Stor-Vefsn. Stor-Vefsn er et begrep som brukes om kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal på Helgeland. Frem til Grane og Hattfjelldal ble egne kommuner i henholdsvis 1927 og 1862 var de del av herredet og fjerdingen Vefsn. Navnet Stor-Vefsn brukes ofte for å unngå forveksling mellom den moderne og den historiske kommunen Vefsn. Området har et areal på rundt 6.600 km² og er således større enn fylkene Vestfold og Østfold til sammen. Norges nest største innsjø, Røssvatnet, ligger i området. Det samlede folketallet er rundt 16 200, og nærmere 10 000 av dem bor i byen Mosjøen. 1781 i Frankrike. __NOTOC__ Begivenheter i året 1781 i Frankrike. Funafuti internasjonale lufthavn. Funafuti internasjonale lufthavn (IATA: FUN; ICAO: NGFU) er en flyplass på holmen Fongafale på atollen Funafuti på Tuvalu. Den ble bygd av USAs marine i 1943 under andre verdenskrig og er landets eneste flyplass. Den har én rullebane, som er 1 524 meter (5 000 fot) lang. Flyplassen ligger på en høyde av 3 meter over havet. Den eneste faste ruta er Air Pacifics flygninger til og fra Suva på Fiji. Pacific Islands Forum. Pacific Islands Forum (PIF) er en mellomstatlig organisasjon som arbeider for å forbedre samarbeidet mellom de ulike uavhengige statene i Stillehavet og representere deres interesser. Organisasjonen ble grunnlagt i 1971 som "South Pacific Forum". I 2000 ble navnet endra for å inkludere både nordlige og sørlige øystater i området. Organisasjonens største medlem er Australia. Medlemsstater. Siden 2006 har territoriene Ny-Kaledonia og Fransk Polynesia vært assosierte medlemmer. Fiji ble suspendert i 2009 på grunn av det styrende regimets uvilje til å gjeninnføre demokrati. Rivers State. Nigeriakart som viser Rivers State Rivers State er en av Nigerias 36 delstater. Den ligger i Nigerdeltaet lengst sør i landet og ble etablert i 1967. Delstaten har et areal på 11 077 km² og hadde i 2006 et folketall på 5185400. Delstatens administrasjonsby er Port Harcourt, som med sine 1.148.753 innbyggere også er delstatens største by. Ogoni-folket er en av de større folkegruppene i delstaten med en halv million medlemmer. Den indre delen av delstaten består av tropisk regnskog, mot kysten er det mangrovesumper som dannes av de mange elvene i deltaet. Disse er grunnen til delstatens navn. Næringslivet i Rivers State er i stor grad basert på råolje. Delstaten har to store oljeraffinerier, to store havner og flere flyplasser. En rekke større industribedrifter er spredt utover i delstaten. Taro. Taro ("Colocasia esculenta") er en planteart i myrkonglefamilien. Rotknollen er spiselig, og planta dyrkes i mange tropiske og subtropiske områder. Bergsfjord. Bergsfjord er ei bygd i Loppa kommune i Finnmark. Den har rundt 130 innbyggere og ligger ved ei beskyttet vik på østsida av Bergsfjorden. Bygda har ikke fast veiforbindelse, men det går ferge til Øksfjord. Det lille Bergsfjord kraftverk utnytter fallet fra Bergsfjordvatnet til fjorden. Bygda har skole og barnehage i Bergsfjord Oppvekstsenter. Nokia 3210. Nokia 3210 var en populær mobiltelefon fra Nokia som var i salg fra 1999. Den regnes som en av de mest populære mobiltelefoner gjennom tidene og solgte over 160 millioner enheter. Den var forøvrig en av de aller første mobiltelefonene som ikke hadde utstikkende antenne, samt en av de første med prediktiv tekst-innmating (T9-ordbok). Telenoreksperten. Telenoreksperten er Telenor Norges supportsenter for ikt. Senteret har kompetanse på forbrukerelektronikk og pc og supporterer også Iphone og mobilt bredbånd for Telenor. Senteret er lokalisert med resten av Telenors hovedkvarter på Fornebu. Senteret har omlag 70 ansatte og hjelper til med ulike problemstillinger innen IKT for bedrifter og private. Philipp von Heinsberg. Gravstedet til Philipp von Heinsberg i Kölnerdomen Philipp von Heinsberg (født omkring 1130, død 13. august 1191 ved Neapel) var som Philipp I erkebiskop av Köln, hertug i hertugdømmet Westfalen og erkekansler av Italia fra 1167 til 1191. Friedrich von Isenberg. Friedrich von Isenberg, greve av Isenberg (født før 1193, død 14. november 1226 i Köln) var sønn av Arnold von Altena, greve av Altena (død etter 1205) og Mechtild zu Styrum. Hans stamsete var Burg Isenberg ved Hattingen. Hans eldre fetter var erkebiskopen av Köln, Engelbert von Berg. Da denne fremmet den planmessige utvidelsen av sitt territorium innenfor hertugdømmet Westfalen, kom han i konflikt med de verdslige herskerne, og deriblant Friedrich von Isenberg. Striden kulminerte i at Friedrich ledet et overfall på erkebiskopen i Gevelsberg, hvor denne ble myrdet. Etter dette drapet ble Friedrich arrestert og henrettet. Friedrich von Arnsberg. Friedrich von Arnsberg, også kalt Friedrich den stridbare (født 1075, død 11. februar 1124) var regent i grevskapet Arnsberg-Werl fra 1092 til 1124. Samtidige kilder betegner han også som greve av Westfalen. Slaget ved Worringen. Slaget ved Worringen fant sted den 5. juni 1288 i nærheten av Worringen, og var det krigerske klimaks på den i allerede seks år pågående Limburgske arvefølgestriden. De to hovedmotstanderne i denne konflikten var erkebiskop av Köln, Siegfried von Westerburg og hertug Johann I av Brabant. Slagets utgang endret maktbalansen i hele det nordvestlige Sentral-Europa. Tuvalu Echoes. "Tuvalu Echoes" (engelsk) eller "Sikuleo o Tuvalu" (tuvalsk) er en statlig eid avis på Tuvalu. Den kommer ut én gang i måneden, i en engelsk og en tuvalsk utgave, og er landets eneste avis som gis ut regelmessig. Den har et opplag på 260. "Tuvalu Echoes" ble til i 1984, da den erstatta "Tuvalu News Sheet", som på sin side ble etablert i 1976 etter at landet skilte lag med Gilbertøyene. På midten av 1990-tallet ble "Tuvalu Echoes" imidlertid lagt den på grunn av pengemangel. Avisa gjenoppsto i november 1998 takka være støtte fra det australske byrået for internasjonal utvikling. Kjell Haugland. Kjell Haugland (født 10. april 1969) er en norsk musiker, saksofonist, sanger, pianist og keyboardist. Han er kjent som tidligere medlem i den nå oppløste underholdningsgruppen Vinskvetten. Han var også medlem som keyboardist i det oppløste danseorkesteret Torry Enghs da de tro på avskjedsturné. Han er bosatt i Bøverbru. Judo under Sommer-OL 2012 – 60 kg menn. Herrenes judo – 60 kg under Sommer-OL 2012 i London vil finne sted den 28. juli på ExCeL London. Judo under Sommer-OL 2012 – 66 kg menn. Herrenes judo – 66 kg under Sommer-OL 2012 i London vil finne sted den 29. juli på ExCeL London. Judo under Sommer-OL 2012 – 73 kg menn. Herrenes judo – 73 kg under Sommer-OL 2012 i London vil finne sted den 30. juli på ExCeL London. Judo under Sommer-OL 2012 – 81 kg menn. Herrenes judo – 81 kg under Sommer-OL 2012 i London vil finne sted den 31. juli på ExCeL London. Judo under Sommer-OL 2012 – 90 kg menn. Herrenes judo – 90 kg under Sommer-OL 2012 i London vil finne sted den 1. august på ExCeL London. Judo under Sommer-OL 2012 – 100 kg menn. Herrenes judo – 100 kg under Sommer-OL 2012 i London vil finne sted den 2. august på ExCeL London. Judo under Sommer-OL 2012 – +100 kg menn. Herrenes judo – over 100 kg under Sommer-OL 2012 i London vil finne sted den 3. august på ExCeL London. Judo under Sommer-OL 2012 – +78 kg kvinner. Kvinnenes judo – over 78 kg under Sommer-OL 2012 i London vil finne sted den 3. august på ExCeL London. Judo under Sommer-OL 2012 – 78 kg kvinner. Kvinnenes judo – 78 kg under Sommer-OL 2012 i London vil finne sted den 2. august på ExCeL London. Judo under Sommer-OL 2012 – 70 kg kvinner. Kvinnenes judo – 70 kg under Sommer-OL 2012 i London vil finne sted den 1. august på ExCeL London. Judo under Sommer-OL 2012 – 63 kg kvinner. Kvinnenes judo – 63 kg under Sommer-OL 2012 i London vil finne sted den 31. juli på ExCeL London. Judo under Sommer-OL 2012 – 57 kg kvinner. Kvinnenes judo – 57 kg under Sommer-OL 2012 i London vil finne sted den 30. juli på ExCeL London. Judo under Sommer-OL 2012 – 52 kg kvinner. Kvinnenes judo – 52 kg under Sommer-OL 2012 i London vil finne sted den 29. juli på ExCeL London. Judo under Sommer-OL 2012 – 48 kg kvinner. Kvinnenes judo – 48 kg under Sommer-OL 2012 i London vil finne sted den 28. juli på ExCeL London. Erwitte. Erwitte er en by i Kreis Soest i Regierungsbezirk Arnsberg i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Byen har et areal på 89.29 km², et folketall på 15 710 innbyggere (31. desember 2010) og en folketetthet på 176 innbyggere/km². St. Laurentius kirken i Erwitte Gevelsberg. Gevelsberg er en by i Ennepe-Ruhr-Kreis i Regierungsbezirk Arnsberg i Ruhrområdet den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Byen har et areal på 26.29 km², et folketall på 35 518 innbyggere (31. desember 2010) og en folketetthet på 1 199 innbyggere/km². Gelnhausen. Gelnhausen, også kalt Barbarossabyen, er en kretsby i Main-Kinzig-Kreis i Regierungsbezirk Darmstadt i den sørøstlige delen av den tyske delstaten Hessen. Byen har et areal på 26.29 km², et folketall på 21 510 innbyggere (31. desember 2010) og en folketetthet på 476 innbyggere/km². Utsikt over Gelnhausen med Mariakirken i midten. Sümmern. Sümmern er en bydel av byen i Iserlohn i Sauerland i Märkischer Kreis Regierungsbezirk Arnsberg i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Sümmern var tidligere en selvstendig kommune. Den ble delt og innlemmet i Iserlohn og Menden den 1. januar 1975. Hachen. Hachen er en bydel av byen i Sundern i Sauerland i Hochsauerlandkreis Regierungsbezirk Arnsberg i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Hachen var tidligere en selvstendig kommune. Den ble delt og innlemmet i Sundern den 1. januar 1975. Lopez Lomong. a> under åpningsseremonien til OL 2008. Lopez Lomong (født Lopepe Lomong, 1. januar 1985) er en sudanskfødt friidrettsutøver som konkurrerer for USA. Han kom til USA da han var 16 år gammel, som en av «Lost Boys of Sudan», og ble amerikansk statsborger i 2007. Hans egentlige fødselsdato er 5. januar 1985, men immigranter til USA får tildelt 1. januar som fødselsdato dersom de ikke har gyldig fødselsattest når de kommer til USA. Han deltok ved sommer-OL 2008 i Beijing, der han også var flaggbærer, og han ble USA-mester på 1500 meter innendørs i 2010. Lomong var også med i Team Darfur. Han bor i dag i Flagstaff i Arizona. Bakgrunn. Lopepe Lomong ble bortført under Den andre borgerkrigen i Sudan, seks år gammel, da han deltok på en katolsk messe. Han ble antatt død, og begravd "in absentia". Han døde nesten i fangenskap, men fikk hjelp til å flykte til Kenya. Der tilbragte han 10 år i en flyktningleir nær Nairobi, før han ble flyttet til USA av organisasjonen «Catholic Charities» i 2001. Navnet Lopez var et tilnavn han fikk i flyktningleiren. Inspirasjonen til å begynne med løping fikk han da han så Michael Johnson i sommer-OL 2000. Karriere. Lomong kvalifiserte seg til USAs OL-lag 6. juli 2008, etter å ha vært amerikansk statsborger ett år. Ved sommer-OL 2008 deltok han på 1500 meter, og gikk videre fra innledningsheatene, med femteplass i sitt heat. I semifinalen ble han imidlertid slått ut, og nådde ikke finalen. Han kom sist i sitt semifinaleheat, med tiden 3.41,00. Lomong ble valgt til å være USAs flaggbærer ved åpningsseremonien, av de andre lagkapteinene. I 2009 vant han sin første nasjonale tittel som amerikansk statsborger, da han vant 1500 meter ved USA-mesterskapet utendørs. Samme år kom han også på åttendeplass ved VM i friidrett i Berlin. Han ble amerikansk mester igjen i 2010, da han vant 1500 meter ved utendørsmesterskapet. Senere på året forbedret han sin personlige rekord til 3.32,20 ved Diamond League-stevnet i Monaco. Ved VM i friidrett innendørs 2012 nådde han finalen på 3000 meter. I finalen løp han på 7:44,16, som var ny personlig rekord, og endte på sjetteplass. Landsmannen Bernard Lagat vant gull på denne distansen. Han kom på andreplass på 3000 meter ved USA-mesterskapet innendørs 2012. Islam (andre betydninger). Islam er en av de store verdensreligionene. Honduras under Sommer-OL 2012. Honduras deltok under Sommer-OL 2012 som ble arrangert i London i perioden 27. juli til 12. august 2012. Tjuesju utøvere, tjuefire menn og tre kvinner deltok i åtte sporter, friidrett, fotball, svømming, bryting, vektløfting, skyting, judo og boksing. Det var tiende gangen Honduras deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Ronald Bennett var landets flaggbærer under åpningsseremonien. link=Bryting under Sommer-OL 2012 Bryting. Brandon Escobar er kvalifisert til å bryte for Honduras i 55 kg gresk-romersk klasse. link=Fotball under Sommer-OL 2012 Fotball. Honduras er kvalifisert til mennenes turnering. link=Friidrett under Sommer-OL 2012 Friidrett. Jason Castro er kvalifisert til å delta for Honduras i lengdehopp. Just Friends. "Just Friends" er en romantisk komedie fra 2005. Filmen er regissert av Roger Kumble, skrevet av Adam "Tex" Davis, og har Ryan Reynolds og Amy Smart i hovedrollene. Handling. Chris Brander (Ryan Reynolds) er en sterkt overvektig og sensitiv, men sympatisk 17-åring som er vilt forelsket i sin beste venn Jamie Palamino (Amy Smart). Men han har havnet i den fryktede "vennesonen", noe som vil si at Jamie ikke tar den ringeste notis til det. I tillegg er Chris er et yndet mobbeoffer på skolen. En dag får han nok av begge deler og rømmer småbyen han er født og oppvokst i. Ti år senere er alt forandret. Chris er nå en høy, slank, kjekk og ikke minst utålelig arrogant ung musikkprodusent og kvinneforfører med base i Los Angeles. Han kommer tilbake til hjembyen for å feire jul med familien. Han møter Jamie igjen i baren hun jobber i, og en stund er hun bare det neste prosjektet hans, det neste hakket på sengestolpen. Jamie legger merke til dette og bestemmer seg for å minne Chris om gamle dager. Men er Chris fortsatt den personen, om så innerst inne? Petter Juuhl. Petter Juuhl (født 15. januar 1986) er en norsk kampsportutøver. Juuhl begynte først med karate, men gikk over til thaiboksing som 15-åring. I 2009 ble han nordisk mester, og norgesmester i 2012 da han slo Simon Sandberg i finalen i Kristiansand. Han har også kjempet innen K-1, og vant mot Joakim Karlsson på knockout i andre runde i Rumble of the Kings 2009. I 2012 deltok han i "Norges beste fighter" i Thailand, hvor han vant første kamp mot bokseren Alexander Jacobsen. Neste kamp var mot Joakim Aardalen i semifinalen. Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival. Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival er en musikkfestival som arrangeres hvert år i mars/april. Festivaldirektør og kunstnerisk leder er Bente Johnsrud som også startet festivalen i 2000. Festivalen er organisert som en privat stiftelse og styreleder er Oslos biskop. Edmund Bourke. Edmund Bourke (født 2. november 1761, død 12. august 1821) var en dansk diplomat og greve. Han var Danmarks representant under forhandlingene som ledet frem til Kieltraktaten 14. januar 1814. Bourke var født på Saint Croix i dansk Vestindia som sønn av en plantasjeeier med irske aner. Edmund Bourke arvet en anseelig formue etter faren og spilte etter hvert en ikke ubetydelig rolle som dansk diplomat. I 1789 ble han chargé d'affaires og 1790-92 sendemann ved det polske hoff. Han ble deretter sendt til Neapel, i 1797 til Stockholm og i 1801 til Madrid. Etter perioden som forhandler under Kielfreden var han utsending ved det engelske hoff og senere ved det franske. Bourke var ridder av Den hvite ørns orden og innehaver av storkors av Dannebrog. Høylandet skole. Høylandet skole er en barne- og ungdomsskole som ligger i Høylandet kommune i Nord-Trøndelag. Smokin' Aces. "Smokin' Aces" er en actionthriller fra 2006. Filmen er skrevet og regissert av Joe Carnahan, og har Ryan Reynolds, Ray Liotta og Jeremy Piven i noen av hovedrollene. Handling. Buddy "Aces" Israel (Jeremy Piven), en illusjonist fra Las Vegas som nå er en gangster, bestemmer seg for å tyste på mafiaen, som nå vil ha ham død så fort som mulig. FBI blir tilkalt for å beskytte Israel. Hovedansvaret hviler på den unge agenten Richard Messner (Ryan Reynolds) og den mer erfarne Donald Carruthers (Ray Liotta), men de skjønner raskt at dette blir mer enn en vanlig dag på jobben. Prisen som mafiaboss Primo Sparazza (Joseph Ruskin) har satt på hodet til Israel er én million dollar. En rekke dyktige profesjonelle leiemordere er ute etter pengene. Kan FBI holde Israel trygg, og beholder de selv livet – og vettet? Arch Linux. Arch Linux eller bare Arch er et Linux-basert operativsystem for i686 og x86-64 datamaskiner. Arch Linux består hovedsaklig av åpen programvare og fri programvare. Design metoden til utviklingsteamet har fokus på enkelhet, eleganse, korrekt kode og minimalisme. «Enkelhet», ifølge Arch, er definert som «… uten unødvendige tilføyelser, modifiseringer eller komplikasjoner …» og er definert fra en utviklers ståsted, i stedet for en brukers ståsted. Hva er nødvendig og hva er ikke, er også basert på ståstedet til utviklingsteamet. Judd Vinet startet Arch Linux i mars 2002. Han var inspirert av CRUX, en annen minimalistisk linux-distribusjon. Vinet ledet prosjektet fram til 1. oktober 2007, da han ga seg på grunn av manglende tid. Han overførte kontrollen av prosjektet til Aron Griffin. Arch Linux bruker en rullende utgivelse modell, slik at en vanlig system oppdatering er alt som trengs for å få den nyeste programvaren i Arch; installasjonsfilene utgitt av Arch teamet er rett og slett oppdaterte snapshots av de viktigste systemkomponentene. For å gjøre hyppige pakkeoppdateringer enklere, ble pacman utviklet av Judd Vinet å gi Arch sin egen pakkebehandler som er i stand til å spore pakkeavhengigheter. Buried. "Buried" er en thriller fra 2010. Filmen er regissert av Rodrigo Cortés, skrevet av Chris Sparling, og har Ryan Reynolds i hovedrollen. Handling. Paul Conroy (Ryan Reynolds) er en truckfører som jobber i Irak. Han blir angrepet av en gruppe irakere, og det neste han vet er at han er levende begravet og fanget inne i en kiste midt i ingenmannsland med ingen synlig utvei. Kun utstyrt med en lighter og en mobiltelefon som han holder kontakten med utsidelivet med, må han kjempe for å holde seg i live lenge nok til å bli plukket opp av amerikanske myndigheter. Men det viser seg at mens oksygenet sakte, men sikkert tar slutt og desperasjonen øker, er den eneste Paul kan stole på for å komme seg ut, seg selv. Otto Hasse. Otto Hasse (født 21. juni 1871 i Schlawe, Pommern, død 28. september 1942 i Berlin-Grunewald) var en tysk general og sjef for den militære overkommandoen "Truppenamt" i Weimarrepublikken. Hasse ble 27. september 1890 Fahnenjunker i et infanteriregiment i Posen. Før første verdenskrig tjenestegjorde han i generalstaben og hos transportinspektøren. Under krigen tjenestegjorde han hovedsakelig i generalstaben, og ble tildelt Pour le Mérite med ekeløv for sitt arbeid som sjef for staben i et armékorps under det fjerde slaget i Flandern i april 1918. Han gikk inn i det nyopprettede Reichswehr etter krigen og ble sjef for "Truppenamt" i 1922, og deltok året etter i de hemmelige samtalene i Moskva som oppfølging av Rapalloavtalen med Sovjetunionen. I 1926 ble han utnevnt til generalløytnant og sjef for for 3. divisjon. I 1929 ble han utnevnt til General der Infanterie og øverstkommanderende for gruppekommandoen i Berlin. Hasse gikk ut av aktiv tjeneste 30. september 1932. Han er begravet i Invalidenfriedhof. John Biscoe. John Biscoe (født 28. juni 1794, død 1843) var en britisk sjøfarer og oppdagelsesreisende som ledet den første kjente ekspedisjonen som oppdaget Enderby Land og Graham Land langs kysten av det antarktiske kontinent. Ekspedisjonen oppdaget også en rekke øyer utenfor vestkysten av Antarktishalvøya, inkludert Biscoe Islands som er navngitt etter ham. Tidlig liv. Biscoe ble født i Enfield i Middlesex, England. I en alder av 17 år gikk han i mars 1812 inn i Royal Navy og tjenestegjorde under 1812-krigen mot USA. Deretter seilte han i koffardifart som styrmann eller kaptein, for det meste til India eller Vestindia. Ekspedisjonen til Sørishavet 1830–1833. I 1830 hyret hvalfangstselskapet Samuel Enderby & Sons Biscoe som kaptein på briggen «Tula» og leder for en ekspedisjon som skulle lete etter nye selfangstområder i Sørishavet. Sammen med kutteren «Lively» seilte Tula fra London og ankom Sør-Shetlandsøyene i desember. Ekspedisjonen fortsatte sørover og krysset polarsirkelen 22. januar før den fortsatte østover. Én måned senere, 24. februar 1831, fikk ekspedisjonen øye på bare fjelltopper som raget over isen. Biscoe antok helt korrekt at de var en del av et kontinent og navnga området Enderby Land til ære for sin oppdragsgiver. Den 28. februar ble en odde observert og navngitt Cape Ann. Fjellet bakenfor odden ble senere gitt navnet Mount Biscoe. Biscoe satte i gang å kartlegge denne kyststrekningen, men etter en måned begynte både Biscoes og mannskapets helse å skrante. Ekspedisjonen satte kursen mot Australia og nådde Hobart på Tasmania i mai. To besetningmedlemmer omkom av skjørbuk på overfarten. Ekspedisjonen overvintret i Hobart før den vendte tilbake til Antarktis neste sesong. Den 15. februar oppdaget de Adelaide Island, og to dager senere Biscoe Islands. Den 21. februar fikk de i syne en lang kyststrekning, og Biscoe antok igjen at det var en del av kontinentet. Han navnga området Graham Land etter First Lord of the Admiralty Sir James Graham. Biscoe gikk i land på Anvers Island og hevdet å ha sett fastlandet av det antarktiske kontinent. Biscoe fortsatte med kartlegging av kystlinjen, og mot slutten av april 1832 ble han den tredje til å seile rundt det antarktiske kontinentet (etter James Cook og Fabian von Bellingshausen). På hjemveien forliste «Lively» ved Falklandsøyene. Ekspedisjonen returnerte imidlertid trygt til London i begynnelsen av 1833. Senere i 1833 tilbød Samuel Enderby & Sons Biscoe å lede en ny ekspedisjon. Han takket imidlertid nei, sannsynligvis av helseårsaker. Han engasjerte seg heller i Vestindia-farten, som tilbød et mye varmere klima. Han deltok også i seilaser til Australia. John Biscoe døde under en seiling fra Tasmania til England der hans familie var med. Han ble 49 år gammel. Minnesmerker og oppkallinger. En øygruppe og et fjell har blitt kalt opp etter Biscoe. Biscoe Islands ble oppdaget utenfor vestkysten av Graham Land i februar 1832 under hans omseiling av det antarktiske kontinentet med «Tula» og «Lively». Mount Biscoe er en markant, svart topp på 700 meter ved Cape Ann i Øst-Antarktis. To britiske forskningsskip har blitt navngitt til hans ære. Etter ombygging til et isforsterket forskningsskip for Falkland Islands Dependencies Survey, ble HMS «Pretext» i 1947 omdøpt til RRS «John Biscoe». Hun tjenestegjorde fram til 1956, da hun fikk tilbake det tidligere navnet. Samme år ble det nybygde skipet RRS «John Biscoe» med større rekkevidde og lasteevne satt i drift. Casablancakonferansen. a> foran Roosevelt og Churchill under Casablancakonferansen, 14. januar 1943 Casablancakonferansen ble holdt på Anfa Hotel i Casablanca i Marokko fra 14. til 24. januar 1943. Formålet var å planlegge de alliertes strategi for Europa under andre verdenskrig. Deltakerne på konferansen var USAs president Franklin D. Roosevelt, Storbritannias statsminister Winston Churchill og de franske styrkenes leder Charles de Gaulle. Sovjetunionens diktator Josef Stalin var også innbudt, men takket nei. de Gaulle hadde til å begynne med også avvist å delta, men endret holdning da Churchill truet med å innkalde Henri Giraud, leder af de frie franske styrker, i stedet. Giraud var likevel også til stede, og det eksisterte en merkbar spenning mellom han og de Gaulle under diskusjonene. Steinar Bjartveit. Steinar Bjartveit (født 1960 i Oslo) er en norsk psykolog og forfatter. Han har skrevet tre bøker. Bjartveit er bosatt på Holmen i Oslo, der han bor sammen med sin ektefelle og to barn. Aage Alexander Foss. Aage Alexander Foss (født 6. september 1988 i Grua) er en norsk filmprodusent. Foss vokste opp på Grua på Hadeland før han flyttet til Hafjell og jobbet som frivillig barne-og ungdomsarbeider for Norges KFUK-KFUM og Trosopplæringsprosjektet. Han begynte sine studier ved Noroff Instituttet høsten 2008, hvor han gjennom sin første film, dokumentaren ", utmerket seg ved at den ble akseptert inn til hovedprogrammet for Den Norske Dokumentarfilmfestivalen i Volda. Foss stiftet høsten 2009 sammen med Eira Sletbak, og satt som President ut sin tid hos Noroff. Vinteren 2010 produserte han ", med regi av Irasj Asanti, som l Short Film Corner programmet hos Cannes Filmfestival. I sitt avgangsår hos Noroff ble han tildelt prisen ved den årlige, avholdt av Noroff Instituttet og Noroff Studentforening. Her vant han også en pris sammen med Gaffa Team, sitt faste filmteam ved Noroff, for sitt engasjement for en tverrfaglig undervisningsplattform ved skolen. Foss ble innrullert ved – "The South African School of Motion Picture Medium and Live Performance" i januar 2011, og produserte eksamensfilmen "One Day" sammen med Sør-Afrikaneren Asher Daniel. Filmen ble akseptert inn til Short Film Corner programmet ved 2012 Cannes Filmfestival. Han var også nominert til Best Producer ved "The 2011 AFDAS", sammen med Best Production Design, Best Leading Actress og Best Supporting Actress. Foss stiftet vinteren 2012 sammen med Kristian Aksnes. Cloudy Bay. Cloudy Bay er en bukt nordøst på Sørøya på New Zealand rett sør for Marlborough Sounds. Bukta ligger ut mot Cooksundet og strekker seg 30 kilometer nord-sør fra den sørligste delen av Marlborough Sounds til White Buffs. Blant annet ligger elvedeltaet til Wairau langs bukta. Cloudy Bay ble navngitt av James Cook 7. februar 1770. Statoils unge talentpris. Statoils unge talentpris er en pris for å være det største unge fotballtalente i Norge. NFF deler ut en pris for hvert år. spillere som f.eks Joakim Våge Nilsen fra FK Haugesund og Markus Henriksen fra Rosenborg har vunnet prisen tidligere. Visp (kjøkkenredskap). Tre ulike visper av moderne type Visp er et kjøkkenredskap til å røre rundt eller blande sammen ingredienser ved matlaging. Den kan være laget av trepinner som er surret sammen, av ståltråd eller av plast, med eller uten et separat håndtak av tre. Ordet "visp" er substantiv til det transitive verbet "vispe" ['ʋispə] = å røre raskt og kraftig rundt. Vispen finnes i flere utførelser og materialer. Disse inkluderer tre, plast, silikon og metall. Den består gjerne av et håndtak og selve delen som utfører vispingen. Det kan være en spiral satt på en horisontal bue, en spiralvisp. En annen type er ballongvispen. De består av buer festet i ett håndtak og tar sitt navn i fra formen til luftballonger. Det finnes flere andre typer visper som er variasjoner av ballong og spiralvisp. De er gjerne spesialtilpasset spesifikke oppgaver. Historie. Den primitive vispen bestod opprinnelig av pinner bundet sammen i toppen. Man vet ikke hvor gammel denne oppfinnelsen er, men det er sannsynlig at vispen kom i bruk allerede på den tiden da menneskene begynte å lage mat av flere ingredienser som måtte blandes sammen til en jevn røre. Opp i gjennom årene kan man regne med at hovedmaterialet til visper var tre. Det var ikke før en kunne produsere billig rustfritt stål at man kunne lage billige kjøkkenredskaper av metall. På 1900-tallet var det vanlig med visper laget av ståltråd. Romanifolket (tatere) sto for en stor del produksjonen og salget av slike visper og andre trådvarer. Det er vanskelig å skille romanifolkets trådvarer fra de andre. Men for romanifolket var dette en viktig produksjon, og i et knipetak kunne de forsyne seg med hesjestreng som ble pusset blank før de laget visper eller andre varer som de kunne selge. I en husholdningsbok fra 1955 pekes det på at trevisper laget av tynne kvister bør gå ut av bruk fordi de er vanskelige å holde rene og brekker lett, slik at det blir biter av vispepinner både i sauser og supper. De tykke stive trevispen kan gå an, men det anbefales i stedet å anskaffe to visper i metall – rustfritt stål eller fortinnet jern – en flat til å piske eggehvite og lignende, og en hjulvisp. Midt på 1800-tallet kom en ny type visp, hjulvisp eller mekanisk håndvisp. Den besto av to ballongvisper koblet til et dreiesystem drevet med et håndtak som ble sveivet rundt for hånd. Hjulvispen var arbeidsbesparende, da man kun trengte å dreie håndtaket og ikke bruke hele armen som ved vanlige visper. Til å begynne med var hjulvispen dyr, og den var derfor forbeholdt overklassens husholdninger. Den var forgjengeren til det vi i dag kjenner som den elektriske mikseren eller miksmasteren, som kom i produksjon tidlig på 1900-tallet. Den var tilgjengelig for private husholdninger allerede på 1920-tallet. Vispene som brukes til elektriske miksere er en form for ballongvisp. Man får også spesiallagede ekstra visper til disse, beregnet for elting av brød og bolledeig. Bruk av visp. Mange sauser lages ved å røre sammen smeltet smør og mel og deretter vispe inn melk eller en annen væske til passelig konsistens under oppvarming. For pannekaker, vafler og flere andre retter begynner arbeidet med å vispe sammen mel, melk, smør og egg, krydder og eventuelt fløte til blandingen får passende tyktflytende konsistens. For andre typer bakverk kan det deretter være nødvendig å elte inn mel, sukker eller andre ingredienser til en deig. Vigeland Jernverk. Vigelands verk var et kortvarig jernverk i Vennesla i Vest-Agder. Verket ble anlagt av trelasthandleren, rederen og proprietæren Peder Mørch i Kristiansand i 1790. Det ble nedlagt for godt i 1813. Peder Mørch kjøpte sagbruket på Vigeland ved Otra i 1776. Trolig hadde han alt i utgangspunktet tanker om å anlegge et jernverk på stedet, men planleggingen skjøt fart da det i 1780-årene ble påvist jernmalm på Ravnevann i Tveit og Rosseland i Birkenes. I 1790 var det full gruvedrift begge steder – gruven på Ravnevann hadde navnet Forhaabnings Grube, mens den på Rosseland ble kalt Dorothea Margrethe Grube. Gruvene her ligger i den østligste delen av Arendalsfeltets jernmalmleier. Selve jernverket ble anlagt i 1791, da det ble oppført en masovn, to stanghammere og en spikerhammer. Mørch fikk kongelig priviliegium på jernverksdrift 22. februar 1792. Samme år utførte Ole Nilsen Weierholt fra Austre Moland flere ovnsmodeller i tre til bruk på Vigeland. Det ble videre anlagt en rekke kullmiler i distriktet, men Mørch var fra første dag i konflikt med de lokale bøndene om leveransene av kull. Verkseieren ville pålegge bøndene i distriktet leveringsplikt, men de mente prisen var for lav. Dessuten måtte Mørch hanskes med Frolands verk, som mente å ha enerett på kulleveranser fra Høvåg og Birkenes. I august 1795 måtte masovnen slukkes på grunn av kullmangel, og i 1800 var de fleste jernverksarbeiderne reist fra Vigeland. Men helt frem til Peder Mørch døde i 1813, forsøkte han å tvinge bøndene i distriktet til å levere kull. Karl Urban. Karl-Heinz Urban (født 7. juni 1972 i Wellington) er en newzealandsk skuespiller. Karriere. Karl Urbans første store rolle var som Éomer i ' (2002) og ' (2003). Han spilte deretter i "The Chronicles of Riddick" (2004) og "Gåten Jason Bourne" (2004). I 2007 spilte han hovedrollen i "Pathfinder", den amerikanske nyinnspillingen av "Veiviseren". Han var også med i "Star Trek" (2009), "Red" (2010) og "Priest" (2011). Han spilte også i 12 episoder av ' fra 1996 til 2001. Urban kommer til å medvirke i en oppfølger til både "Star Trek" og "Riddick" i 2013. Annet. Han giftet seg med sin langvarige kjæreste Natalie Wihongi i 2004. De har to barn, Hunter (f. 2000) og Indiana (f. 2005). Rannveig Larsen. Rannveig Larsen (født 1985 i Oslo) er litteraturviter og daglig leder i firmaet Rettkonsulent. Rannveig Larsen har en mastergrad i allmenn litteraturvitenskap fra Universitetet i Oslo fra 2010. Masteroppgaven "Dystopisk aktualitet" tar utgangspunkt i litteratursosiologisk litteraturteori og er en av de første oppgavene på 2010-tallet som kategoriserte noen tydelige typologiske kjennetegn ved genren. Larsen arbeider som daglig leder i, som bedriver kunstnerisk kulturvirksomhet innenfor litteratur. Rannveig Larsen er datteren til fagbokforfatteren og dr.philos. Lars Frode Larsen. Jennifer Morrison. Jennifer Marie Morrison (født 12. april 1979 i Chicago i Illinois) er en amerikansk skuespillerinne. Karriere. Morrison er fremfor alt kjent fra fjernsyn. Hun spilte Dr. Allison Cameron i 129 episoder i dramaserien "House", og spiller for tiden Emma Swan i eventyrserien "Once Upon a Time", som har gått på TV Norge. Hun har også vært med i gjesteroller i "How I Met Your Mother" og "Dawson's Creek". Av filmer har hun spilt en birolle i "Star Trek" (2009) og den kvinnelige hovedrollen i "Warrior" (2011) med Joel Edgerton, Tom Hardy og Nick Nolte. Oh! "Oh!" (etablert i Tromsø i oktober 2010) er en norsk musikkgruppe innen soul, r&b og pop. Gruppen består av Frode Larsen på vokal og perkusjon, Eirik Fjelde på tangenter, Morten Steene på bass og Arnljot Nordvik på gitar. Kvartetten gav i oktober 2011 ut den kritikerroste EPen, og debuterte på albumlista VG-lista Topp 40. Cheoljong av Joseon. Cheoljong av Joseon (født 25. juli 1831, død 16. januar 1864), født Yi Byeon (李昪; ofte feilaktig uttalt Yi Seong, 李昇), var den tjuefemte konge av Kongedømmet Joseon, som han hersket over fra 1849 til sin død i 1864. Joel Edgerton. Joel Edgerton (født 23. juni 1974 i Blacktown i New South Wales) er en australsk skuespiller. Karriere. Edgerton spilte lenge i mindre australske produksjoner før han tok turen over til Hollywood rett over millenniumsskiftet. Han fikk rollen som Owen Lars i ' (2002). Året etter dro han tilbake til Australia for å gjøre "Ned Kelly" (2003) med Heath Ledger, Orlando Bloom, Geoffrey Rush og Naomi Watts. I 2004 spilte Edgerton en viktig rolle i eventyrfilmen "King Arthur" med Clive Owen, Keira Knightley og Mads Mikkelsen. Han returnerte deretter som Owen Lars i ' (2005). Han medvirket også i actionfilmen "Smokin' Aces" (2006) med Ryan Reynolds. Etter det gjorde han en rekke mindre produksjoner igjen, både i og utenfor hjemlandet. Neste gang han gjorde seg bemerket hos folk flest var i den australske filmen "Animal Kingdom" (2010). Etter den filmen var veien tilbake til Hollywood kort. Han spilte hovedroller både i kampsportfilmen "Warrior" (2011) og skrekkfilmen "The Thing" (2011). I 2012 skal han spille mot Leonardo DiCaprio, Carey Mulligan og Tobey Maguire i "The Great Gatsby", samt dramakomedien "The Odd Life of Timothy Green" og Kathryn Bigelows "Zero Dark Thirty". Annet. Joels bror Nash Edgerton er også aktiv innenfor filmbransjen. Han har prøvd seg både som skuespiller, stuntmann, redigerer og regissør. De har også samarbeidet i flere prosjekter. Edgerton studerte skuespill i Theatre Nepean i Sydney. Sensualisme. Sensualisme er en filosofisk doktrine av teorien om kunnskap, det er en gren av empirismen som hevder at all kunnskap har sitt opphav i sansningen. Sanseinntrykk og persepsjon er den grunnleggende og viktigste formen for sann kognisjon. Det grunnleggende prinsippet om sensualisme er «følelsene er utgangspunktet for tankene». 4. serierunde i Adeccoligaen 2012. 4. serierunde i Adeccoligaen 2012 ble spilt lørdag den 28. april. Janthecla. "Janthecla" er en slekt av stjertvinger. De er sommerfugler i familien glansvinger. Utseende. Middelsstore stjertvinger med to ulike lange stjerter på bakvingen (den bakerste lengst). Oversiden er skinnende blå eller blåfiolett med bredt svarte vingespisser, ofte også svart ytterkant. Undersiden er gråbrun med to smale, hvite, siksak-tverrstreker. Ved bakhjørnet er det et parti med grønnlige skjell, og en svart flekk. Levevis. De fleste av artene lever i fuktige, tropiske lavlandsskoger (særlig regnskog), men én art holder til i tåkeskog i større høyde Forøvrig er biologien deres nesten ukjent. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sør- og Mellom-Amerika, fra Mexico til det sørlige Brasil. Warrior. "Warrior" er et amerikansk sportsdrama fra 2011. Filmen er regissert av Gavin O'Connor, og har Joel Edgerton, Tom Hardy og Nick Nolte i hovedrollene. Handling. Brendan Conlon (Joel Edgerton) og Tommy Riordan (Tom Hardy) er to brødre som ikke har snakket sammen på årevis. Det eneste de har til felles er at de hater den alkoholiserte faren Paddy (Nick Nolte), som mishandlet den avdøde moren gjennom hele oppveksten deres. Faren prøver å bli en bedre mann, men strever med å vinne tilliten til brødrene. Tommy har en tragisk historie bak seg fra når han var i hæren. Han vender tilbake til hjembyen Pittsburgh for å delta i en verdensomspennende MMA-turnering og vinne penger så han kan forsørge enken til en kamerat som døde i kamp. Brendan melder seg på den samme turneringen fordi familien ikke kan betale huslånet og står i fare for å miste hjemmet. Tommy følger den gamle suksessoppskriften og bor hos og trener med faren, mot sin vilje, for å stå best mulig rustet. Brendan overtaler sin gamle venn, den verdenskjente treneren Frank Campana (Frank Grillo) til å trene seg. Begge er innbitte på å vinne turneringen og stemningen mellom dem er mildt sagt anspent. I yngre dager var Tommy naturtalentet som vant alt, mens Brendan var den hardtarbeidende som ikke fikk lønn for strevet. Hvem kommer best ut av det, og finnes det sjanser for at de kan bli en familie igjen når alt er over? Wait (Beatles-sang). «Wait» er en sang skrevet hovedsaklig av Paul McCartney (kreditert McCartney) som ble fremført og utgitt 3. desember 1965 med The Beatles på deres sjette britiske album "Rubber Soul". 3 dager senere ble den amerikanske utgaven av "Rubber Soul" utgitt med «Wait» inkludert. Bakgrunn. The Beatles oppholdt seg på Bahamas februar/mars 1965 i forbindelse med innspillingen av filmen Help!. I løpet av oppholdet traff McCartney den amerikanske skuespilleren Brandon de Wilde. De pratet en del sammen, og McCartney komponerte «Wait» mens de Wilde var til stede. John Lennon bidro ikke spesielt mye. Teksten handler om et par som er fra hverandre grunnet jobbmessige årsaker; noe som ofte var tilfelle med McCartney og hans daværende kjæreste Jane Asher. Versene i «Wait» går i e-moll, mens refrenget er i g-dur. Innspilling. The Beatles startet 17. juni 1965 innspillingen av «Wait» i Abbey Road Studios, som var den siste dagen/kvelden de spilte inn sanger til albumet Help!. Av ukjente årsaker, ble ikke «Wait» med på det albumet. De spilte inn fire tagninger med trommer, rytmegitar, elektrisk gitar (med tonepedal) og bass. Deretter la de på vokal. Mer rakk de ikke å gjøre med sangen i den omgang. Lennon starter hvert vers alene med «it's been a» før McCartney blir med. Mellomverset tok McCartney seg av alene. George Harrison var med på kun to korte harmonistrofer (circa 1:40 og 2:01 ut i sangen) Da de skulle gjøre seg ferdig med innspillingen av "Rubber Soul", ble teipen av «Wait» hentet fram igjen til siste pålegg før den var utgivelsesklar. Dette skjedde 11. november 1965. På siste spor av teipen la Ringo Starr på tamburin, Harrison la på mer elektrisk gitar (med tonepedal), mens Lennon og McCartney la på spredte harmonier over refrenget. Kun McCartney sang på mellomverset (i likhet med hva som ble gjort 17. juni; ergo er hans stemme dobbelt innspilt på mellomverset). Lennon var sannsynligvis den som ristet maracas siden han ikke sang med i mellomverset. The Beatles fremførte aldri «Wait» offentlig i konsert sammenheng. Iaspis. "Iaspis" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger med to stjerter på bakvingen, den bakre av disse er lengre enn den fremre. Oversiden hos hannene er skinnende blå med svart ytterkant, hos hunnene matt brunlig fiolett. Undersiden er lysgrå med en smal, brun eller brunrød tverrstripe og røde eller rødbrune flekker ved bakhjørnet av bakvingen. Utbredelse. Disse artene lever i Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico i nord til Rio de Janeiro i sør. Tyto. "Tyto" er en slekt ugler som blant annet inneholder den mest spredte ugle arten, tårnugle. Uroglaux. "Uroglaux" er en slekt ugler. Strix (ugler). "Strix" er en slekt ugler. Lophostrix. Lophostrix cristata er en ugleart i Strigidae-familien. Det er den eneste arten i "Lophostrix" slekta. Den finnes i Belize, Bolivia, Brazil, Colombia, Costa Rica, Ecuador, El Salvador, Fransk Guiana, Guatemala, Guyana, Honduras, Mexico, Nicaragua, Panama, Peru, Suriname, og Venezuela. Den lever i subtropisk og tropisk habitat. Scotopelia. "Scotopelia" er en slekt ugler. Pulsatrix. "Pulsatrix" er en slekt ugler. De refereres ofte til som "brille ugler" på grunn av mønsteret i fjeset. Pseudoscops. "Pseudoscops" er en slekt ugler som består av to arter, Stripeugle "(Pseudoscops clamator)" og "Pseudoscops grammicus". Phodilus. "Phodilus" er en slekt ugler som består av to arter, "Phodilus prigoginei" "Phodilus badius". Otus. "Otus" er en slekt ugler som lever i Asia. Ninox. "Ninox" er en slekt ugler som består av omkring 20 arter i Asia og Australia. Mange arter er kjent som hauke ugler. Haukugle "(Surnia ulula)" er ikke med i denne slekta. Stig Brøndmo. Stig Brøndmo (født 1. mai 1950) er en norsk musiker og bassist. Han er kjent som tidligere bassist i danseorkesteret Torry Enghs på midten av 70-tallet. Han spilte på 60-tallet i rockebandet Mads inc fra Namsos, sammen med blant annet Åge Aleksandersen. Han er i dag prosjektansvarlig for netthandel i SSK Distribusjon og daglig leder i Skjetten Sportsklubb. Han er i dag bosatt i Jessheim i Ullensaker i Akershus. Blankenfelde stasjon. Blankenfelde stasjon er en regional- og S-Bahnstasjon i strøket Blankenfelde-Mahlow i Brandenburg i Tyskland. Plattformene for S-Bahn og regionaltrafikk ligger skilt fra hverandre på hver sin side av en kryssende vei med planovergang. Michael Hunter. Michael Hunter er en skotsk komponist kjent for sangene "State of flux," "View from the other side" og Grand Theft Auto-sangen "Soviet connection". Pål Berrefjord. Pål Berrefjord (født 11. april 1977) er en norsk politiker (Ap). Berrefjord gikk på Bergen katedralskole 1993–1996. Han var vararepresentant for Hordaland på Stortinget 2001–2005. Gelnhausenerklæringen. Del av avskriften av erklæringen i det historiske arkivet i byen Köln (29x42 cm) Gelnhausenerklæringen var en bekjentgjørelse som ble gjort den 11. april 1180 av keiser Fredrik I av Det tysk-romerske rike overfor hoffdagen i Gelnhausen. Det keiserlige diplomet rettet seg mot Henrik Løve i stamhertugdømmet Sachsen (804–1260), og medførte at dette ble oppdelt. Et lite område sør for elven Lippe ble gitt status som et selvstendig hertugdømme – hertugdømmet Westfalen, hvor hertugtittelen ble tildelt Erkebiskopen av Køln. Typhoon TLP. Typhoon TLP var en strekkstagplattform i Mexicogulfen drevet av Chevron. Den gikk rundt under orkanen Rita i 23. september 2005 omlag klokka 6 om morgenen. Den ble installert i september 2000 og startet produksjonen av olje 28. juli 2001. Den sto på 640 meters vanndyp. Typhoon var av typen Seastar. Den hadde et stort sylindrisk skaft som holdt oppe dekket. Under havflaten var det tre ukragerkonstruksjoner – horisontale utstikkende pontonger. Ytterst på hver pontong var det festet to strekkstag. Strekkstagene var levert av Aker. Det var sylindriske stålrør. De var oppdiftsmessig nøytrale, som betyr at oppdriften på innsiden av strekkstagene var like stor som vekten av stålrørene. Strekkstagene var festet til pæler som var rammet ned i havbunnen. Havariet. I forkant av orkanen Rita ble plattformen evakuert, og hele mannskapet fraktet til land med helikoper. Da de kom tilbake etter at orkanen var over fant de ikke plattformen igjen der den skulle være. Etter en stunds leting ble den funnet flytende opp ned et godt stykke unna opprinnelig posisjon. Klokka 06.02 lokal tid 23. september 2005, begynte begynte nødpeilesenderen på livbåt ​​2 å sende. Klokka 06.27 begynte nødpeilesenderen i livbåt 1 å sende. Sendingene indikert omtrentlig tidspunkt for kantring. Værforholdene på dette tidspunktet var en times middelvind 23 m/s i 266 grader retning fra nord, signifikant bølgehøyde 13,3m i 288 graders retning fra nord, peak bølgeperiode 14,4 sekunder og strømhastigheten 1,5 m/s i overflaten i 349 graders retning fra nord. Etter orkanen ble flere halvnedsenkbar plattform der ankerlinene hadde røket, og som hadde vært i fri drift i området mistenkt som årsaken til ulykken. Det var ikke noen kollisjonsskader på noen av plattformene, og GPS-signaler tydet også på at det ikke var noen kollisjon. De amerikanske myndighetene (MMS) utga en granskingsrapport der de de konkluderte med hva som var den mest sannsylige årsaken, og også beskriver andre mulige men mindre sannsynlige årsaker. Hovedårsaken var trolig svikt i ett eller to strekkstag i ett av hjørnene. Det var i koblingen mellom strekkstaget og pælen 1 og 2. Det er ikke enighet mellom de ulike leverandørene om nøyaktig hvilke del som sviktet først. Konklusjonen ble støttet av skadeomfanget, metallurgiske analyser av fra festene ved pælene med plastisk deformasjon og deformert overflater. Svikt i forankringssystemet på pontongen førte til rotasjon rundt senteraksen og til omfattende skader på flammetårnet og livbåt 2. Disse komponentene ble plassert på yttersiden av dekket. Frankie Boyle. Francis Martin Patrick "Frankie" Boyle (født 16. august 1972) er en skotsk komiker og forfatter fra Glasgow, kjent for sin pessimistiske og hemningsløse humor. Han var et fast medlem av BBC-serien Mock the Week i syv sesonger, og programleder Dara Ó Briain omtalte ham som showets «mørke hjerte». Boyle har også vært aktiv i flere andre program, inkludert Have I Got News For You (originalen Nytt på Nytt er modellert over), 8 Out of 10 Cats (originalen 9 av 10 nordmenn er basert på) og Never Mind the Buzzcocks, den sistnevnte som vikarierende vert og også som vikarierende lagkaptein i det eneste programmet Phil Jupitus ikke var på. Boyle forlot Mock The Week i 2009 og snakket om å legge opp som komiker innen han ble 40. Han har senere skiftet mening om dette, men har også uttalt at Have I got News for You «er alt som er galt med samfunnet i dag». Stilen til Boyle er uansett pessimistisk og kontroversiell generelt. Han har ofte kommentarer om at verden går under av miljøskader eller at Kina tar over verden og setter resten av befolkningen i konsentrasjonsleire. Han har også gjort en rekke Michael Jackson-vitser som fikk oppmerksomhet. Frankie Boyle var på Latter scene fra 11. til 15. april 2012 sammen med komikerne Ed Byrne og Craig Campbell. Paul Temple. Paul Tempe var en krimserie som ble sendt i NRK Radioteatret på 1950-tallet. Landefred. Landefred (Latin: "constitutio pacis", "pax instituta" eller "pax jurata") var i middelalderens rettssystemer betegnelsen på en overenskomst om å gi avkall på retten til å bruke makt for å tvinge gjennom sine egne rettskrav. Det medførte fremfor alt retten til å føre slektsfeider. Overenskomster om landefred dannet det politiske grunnlag for skapelsen av rettsforhold, som ikke ga privat adgang til maktanvendelse. Ofte regulerete de forholdene omkring domstolenes virke, og gjorde det derved mulig å bilegge stridigheter under anvendelse av generelle rettsregler. Overtredelse av den offentlige fred eller trusler om det ble straffet etter straffeloven. På denne måte kunne man beskytte gjenstander eller bygninger (f.eks. kirker, boliger, møller, landbruksredskaper, broer og landeveier) og personer (geistlige, pilegrimer, kjøpmenn og kvinner såvel som bønder, jegere og fiskere). Etter det 11. århundre videreførte utviklingen av landefred den tidligere skapte gudsfred. I det tysk-romerske rike etablerte Frederik Barbarossa i 1152 en landefred, som fikk gyldighet i hele riket, men først i 1495 lyktes det å iverksette en landefred, som var geografisk og tidsmessig ubegrenset. Disse tiltak ble etterlignet i Danmark, hvor middelalderkongene etterhvert etablerte en domsmakt, der utfylte maktvakumet, da de avskaffet den private rett til blodsfeider. Ziegleria. "Ziegleria" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore, forholdsvis spinkle stjertvinger med to stjerter på bakvingen, den bakerste av disse er lengre enn den forreste. Oversiden er brun til svartbrun med et felt av metallisk blå skjell på bakvingen, gjerne også med en liten, oransje flekk. Undersiden er brunlig med en mørk tverrstripe og en oransje og svart flekk ved bakhjørnet, noen ganger også med et oransje siksak-bånd på bakvingen. Utbredelse. Disse artene lever i Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico i nord til det sørlige Brasil i sør, med flest arter i Mellom-Amerika. (10537) 1991 RY16. (10537) 1991 RY16 er en asteroide i hovedbeltet. Den ble oppdaget av Henry E. Holt ved Palomar-observatoriet i San Diego County, California den 15. september 1991. Slaget ved Messkirch. Slaget ved Messkirch ble utkjempet 4. og 5. mai 1800 og resulterte i seier til Frankrikes hær mot østerrikere. Oversikt. Den 25. april 1800 krysset den franske "Armée d'Allemagne", under Jean Victor Marie Moreau Rhinen ved Kehl og Schaffhausen. Et korps i den 1. halvbrigaden ledet av Laurent de Gouvion-Saint-Cyr erobret St. Georgen og gikk inn Schwarzwald ved Freiburg im Breisgau. Etter erobringen av Stuhlingen, 25 km sør for Donaueschingen, deltok enheten i slaget ved Stockach og Engen den 3. mai. Etterpå trakk østerrikerne seg tilbake til Messkirch hvor de hadde en lettere posisjon å forvare. De franske styrkene angrep byen flere ganger 4. og 5. mai, men uten å lykkes. Til tross for østerrikernes overlegne styrke klart den 1. halvbrigaden klarte å erobre Krumbach og høydedragene rundt og kontrollerte Messkirch derfra. Østerrikerne trakk seg tilbake til Sigmaringen, forfulgte av franskmennene. Slaget ved Biberach fulgte den 9. mai. Litteratur. Messkirch 1800 Messkirch 1800 Messkirch 1800 7472 Kumakiri. 7472 Kumakiri er en asteroide i hovedbeltet, oppdaget 12. februar 1992 av Makio Akiyama og Toshimasa Furuta. Banen har en store halvakse på 3,0073090 AE, eksentrisitet på 0,11090810, inklinasjon på 9,92522grader. Lydia Olsrud. Sjøgata i Mosjøen, Lydia Olsrud var en av pionerene i arbeidet med å bevare den Lydia Olsrud ("Lydia Olsrud Norland") (født 11. desember 1884, død 18. mai 1983) var forretningsdrivende i Mosjøen fra 1927 til omkring 1980, det meste av tiden som kioskeier. Lydia Olsrud ble født og vokste opp på gården Olsrud i Grane av foreldrene Kristine Lovise Jensdotter og Svein Erik Davidsson, en svensk skredder som hadde kommet til distriktet gjennom sølvgruvedriften i Svenningdalen. Gjennom faren var hun halvsøster til forfatteren Andreas Haukland. Som nykonfirmert 15-åring fikk hun tjeneste hos sogneprest Ole Tobias Olsen i Hattfjelldal, siden flyttet hun til Mosjøen og fikk butikkarbeid. I 1907 var hun med å stifte "Øvre Vefsn Ungdomslag", en tid var hun kasserer i laget. I 1927 startet hun egen forretning, og i 1927 kjøpte hun egne lokaler der hun solgte tobakk, frukt, grønnsaker og sjokolade. Noen år etter andre verdenskrig ble lokalene revet, men da hadde hun alt kjøpt kiosken som frem til den brant i 1976, var kjent som "Lydiakiosken". I 1930 ble hun gift med stavangermannen Harald Norland. Han døde vinteren 1945. Lydiabrygga, som ble et forbilde for restaureringsarbeidet av Sjøgata i Mosjøen, var det lenge Lydia Olsrud som eide. I vår tid er Lydia av næringsdrivande i Vefsn blitt holdt frem som et forbilde både for kvinner og menn. Schmöckwitz. Schmöckwitz (ʃmøːkvɪts) er en ortsteil i bydelen Treptow-Köpenick i Berlin. Inntil forvaltningsreformen i 2001 tilhørte den Köpenick som til da hadde vært en administrativ bydel. Den tidligere fiskerlandsbyen er idag som følge av sin beliggenhet, et populært rekreasjonsområde. Teltplassene ved Kossinsee og Zeuthener See tiltrekker seg også turister. Ved Zeuthener See finnes en avdeling av det japanske Teikyō-universitetet. Geografi. Schmöckwitz er den sørligste ortsteil i Berlin. Bebyggelsen ligger mellom skoger og sjøer. Det gamle sentrum Schmöckwitz ligger ved sammenløpet av flere sjøer som bare kan nås gjennom den nordligere ortsteilen Grünau, og langs det lengste gateløp i Berlin, den 11,9 kilometer lange Adlergestell. Gaten går fra sentrum videre over Schmöckwitzbroen, Wernsdorfbroen til Wernsdorf. Schmöckwitz kan også nås med trikk nr 68 fra Grünau langs Dahme, over Karolinenhof til Alt-Schmöckwitz. Landsbyen Schmöckwitz ligger omkranset flere sjøer, herunder Langen See, Seddinsee, Zeuthener See, Grossen Zug og Krossinsee. Boligområdene ligger på høydedrag sikret mot oversvømmelser. Oder-Spree-Kanal som forbinder Dahmevassdraget med Spree ca 24 kilometer lenger øst, har sin vestlige inngang i Seddinsee. Historie. Den eldste skriftlige kilder hvor Schmöckwitz nevnes, er landboken til keiser Karl IV fra 1375. Navnet har sannsynligvis slavisk opprinnelse, og en mulig betydning er «smokowic» som betyr «drakebekken». På 1600-tallet var Schmöckwitz bebodd av fiskere og birøktere. I tredveårskrigen ble byen ødelagt av en brann. Inntil 1751 var Schmöckwitz ennå en øy. Dagens landsbykirke ble oppført mellom 1798 og 1799 på fundamentet av en tidligere trekirke. Området Karolinenhof ble grunnlagt i 1785 og oppkalt etter bondens hustru, Karoline. Siden kom villaområdene Rauchfangswerder (1801) og Karolinenhof (1895). Siedlung Schmöckwitz kom i 1919 som boligområde for soldater etter den første verdenskrigen. Sporvognslinjen Schmöckwitz-Grünauer Uferbahn (Schmöckwitz-Grünauer elvebreddsbane) som i dag er linje 68, ble fullført mellom 1911 og 1912. Schmöckwitz ble innlemmet i Stor-Berlin i 1920 og lå mellom 1945 og 1990 i Øst-Berlin. Sommerdagan. Sommerdagan i Meløy er en årlig kulturfestival som går av stabelen i Meløy kommune i Nordland. Festivalen ble arrangert første gang i 1997, og har siden vært en årlig begivenhet i kommunen. Festivalen arrangeres i månedsskiftet juli/august. Blant artistene som har deltatt på festivalen finner vi Pink Division, Madrugada, Bjørn Eidsvåg, DDE, Tre små kinesere og Under the kilt. Arrangementene under festivalen er spredt rundt om i hele kommunen. Blant annet holdes de store konsertene i Ørneshallen og på Furøy camping. I tillegg til konserter arrangeres det også en rekke kurs og andre aktiviteter. Reed-ryggen. Reed-ryggen er en flattoppet, snødekket rygg som strekker seg 3 nautiske mil (6 km) nordvest fra vestsiden av Ford-massivet i Thiel-fjellene. Rygge utgjør den vester veggen av Compton-dalen. Reed-ryggen ble kartlagt av United States Geological Survey (USGS) basert på undersøkelser og flyfotografier fra U.S. Navy i 1959-61. Den ble navngitt av Advisory Committee on Antarctic Names (US-ACAN) etter Dale R. Reed, ionosfære-meteorolog ved Ellsworth-stasjonen i 1958 og Byrd-stasjonen i 1960. Daniel Kirkwood. Daniel Kirkwood (født 27. september 1814 i Harford, Maryland, død i 11. juni 1895) var en nordamerikansk astronom. Kirkwood ble professor i matematikk ved Delaware college og ved Indiana-universitetet i Bloomington i 1856. Han er kjent for sine undersøkelser av asteroidenes baner. Hann oppdaget det bemerkelsesverdige forholdet at asteroidene generelt er forent i grupper ved ulike avstander fra solen, avskilt av relativt tomme luker. Alt i 1866 forsøkte han å forklare dette med planeten Jupiters forstyrrende påvirkning på disse legemenes bevegelser. Disse «lukene» kalles i dag Kirkwoodgap. Han er også kjent for sine undersøkelser av planetsystemets dannelse, av saturnringens delinger og av sammenhengen mellom kometene og meteorsvermene. Kirkwood-observatoriet i Bloomington ble fikk i 1900 navn til hans ære. Nærkanalen. Nærkanalen er en lokal radiokanal for kommunene Meløy, Rødøy og Gildeskål. I de førstnevnte kommunene har de en allmennkonsesjon, mens de i den sistnevnte kommunen sender på en såkalt nisjekonsesjon. Konsesjonen for Gildeskål gjelder ut 2016. Festivalradio. Hvert år under Sommerdagan sender radiokanalen direktesendinger fra de ulike arrangementene rundt om i kommunen. De siste årene har de også begynt å legge ut bilder i et eget bildegalleri. Innsyn. Radiokanalen har utviklet sitt eget innsynssystem. Der får man opptak av kommunestyremøtene, og kan dermed høre hvilke kommunestyrepolitikere som sa hva. Det er også listet opp taletid på hver enkelt politiker, og hvor lang tid hver enkelt sak tok å behandle. Tjenesten har fått navnet. Systemet er utviklet av webredaktøren Marius Flage. Loppatinden. Loppatinden (nordsamisk: "Láhpičohkka" eller "Lappeanlaki") er et fjell omtrent ti kilometer sørvest for Øksfjord i Loppa kommune i Finnmark. Fjellet er omgitt av Øksfjordjøkelen og har en høyde på 1 175 moh. Det har blitt regnet som det høyeste i Finnmark, inntil det i 2007 ble oppdaget en foreløpig navnløs topp i 2007, fremkommet som resultat av issmelting, som kan være opp til fire meter høyere. Ad fontes (pub). Ad fontes (av latin og betyr «til kildene») er en pub, café og et tilholdssted primært tilrettelagt for studenter tilhørende det humanistiske fakultetet (HF) ved Universitetet i Bergen (UiB). Stedet åpnet i begynnelsen av 2011 og baseres på frivillig deltagelse blant studentene hovedsakelig fra fakultetet selv. Ad fontes ligger i samme bygning som fakultetet og har åpent fra 10:00 til 18:00 i hverdagene samt utvidede tider hvis så er mulig og ønskelig. Smedstua (Stovner). Smedstua er et strøk beliggende på en tidligere gård like vest for Stovner i bydel Stovner. Området ligger ved Østre Aker vei med Haugenstua på sørsiden av denne. Det er preget av lave boligblokker og de gamle gårdsbygningene. Mot vest ligger Nedre Rommen med flater for idrettsaktiviteter. Smedstua gård var opprinnelig en husmannsplass under Nedre Stovner gård, som forholdsvis tidlig ble skilt ut som eget bruk. Gården ligger på høyden over det som i dag omtales som strøket Smedstua. Hovebygget er i sveitserstil fra siste del av 1800-tallet med stiltypisk tak og krysspostvinduer. Bygget er siden overatt av Oslo kommune og nyttes som barnehage. Gårdens stabbur brant i 1995, men bygget opp igjen. Oslo Voksenopplæring Smedstua ligger mot øst sammen med Haugenstua skole, like ved Stovner Stadion. Stovner stadion. Stovner stadion og området rundt. Stovner stadion, omtalt som Stovnerbanen, etablert i 1974, er et friidrettsanlegg med kunststoffdekket tartan på løpebanen og den ene svingen for høyde, stavhopp og spydkast. Indre bane har grusdekke. Banen har internasjonale mål og er en av få fullstørrelse friidrettsarenaer i Oslo. Banen har tidligere hatt bred aktivitet og vært knyttet til klubbene Høybråten og Stovner Idrettslag og Stovnerkameratene. I senere tid er Tamillekene banens største årlige arrangement, med opp mot 700 deltakere. Haugenstua skole ligger like ved banen sammen med Oslo Voksenopplæring Smedstua. Bjørn Rugaas. Bjørn Rugaas (født 29. oktober 1951) er en norsk musiker, sanger og keyboardist. Han er kjent som tidligere medlem som keyboardist og sanger i danseorkesteret Torry Enghs, han deltok på albumet "Stop" i 1975. Han er MOT-koordinator i Telemark. Han ble etterhvert keyboardist i Tommy Dodds Orkester. Han har i ettertid blitt kommunalsjef i Hjartdal kommune og er bosatt i Sauland i Hjartdal i Telemark. Ivar Georg Hansen. Ivar Georg Hansen (født 1950) er en norsk musiker, låtskriver, sanger, keyboardist og organist. Han er mest kjent som tidligere organist i Torry Enghs gjennom flere perioder. Mot slutten av 1990-tallet var det slutt for orkesteret, men han startet opp orkesteret igjen etter en tvistesak om rettigheten til navnet Torry Enghs. dette førte etterhvert til navnet Nye Torry Enghs. Gabriel’s Gully. Gabriel’s Gully på høyden av gullrushet i 1862. Gabriel’s Gully er et sted i Otago på Sørøya på New Zealand. Det ligger rundt tre kilometer fra Lawrence og ikke langt fra Tuapekaelva. Det ble funnet gull i Gabriel’s Gully i mai 1861, noe som ledet til Otagogullrushet. Selv om gull hadde blitt funnet i området før, var det gullfunnet i Gabriel’s Gully som satte igang rushet, og på ett år økte befolkningen i området fra nesten ingen til rundt 11 500. Dette var to ganger større enn den daværende befolkningen i Dunedin. Lawrence (New Zealand). Lawrence er en by i Otago på Sørøya på New Zealand. Byen ligger i Distriktet Clutha ca. 90 kilometer nordøst for Dunedin og i nærheten av Tuapekaelva, som er en bielv av Cluthaelva. Lawrence er best kjent som midtpunktet for Otagogullrushet i 1860-årene. Utgangspunktet for rushet var gullfunnet i det nærliggende Gabriel’s Gully i mai 1862. I tillegg ble melodien til «God Defend New Zealand» skrevet i Lawrence av den lokale læreren John Joseph Woods. Byen ble navngitt etter Henry Montgomery Lawrence, som forsvarte Lucknow under Sepoyopprøret. I 1877 ble det bygget en sidebane fra Main South Line til Lawrence, som var endestasjon til banen ble forlenget i 1910. Jernbanen ble stengt i 1968, og den lokale jernbanestasjonen ble revet. Noen bygginger finnes fremdeles, slik som godsskuret. Lawrence var den første byen i New Zealand som tilbød gratis WiFi-internett i hele byen. Cape Colville. Cape Colville er det nordligste punktet på Coromandelhalvøya på Nordøya på New Zealand. Det ligger 70 kilometer nordøst, på den andre siden av Haurakigolfen, for Auckland. Great Barrier Island ligger 20 kilometer nord for Cape Colville på andre siden av sundet Colville Channel. Colville Channel. Colville Channel er et av tre sund som forbinder Haurakigolfen, som ligger nordøst for Auckland på New Zealand, med Stillehavet. Sundet ligger mellom Great Barrier Island og Cape Colville, som er det nordligste punktet på Coromandelhalvøya. De to andre sundene er Cradock Channel (mellom Great Barrier Island og Little Barrier Island) og Jellicoe Channel (mellom Little Barrier Island og North Aucklandhalvøya på fastlandet). Donnybrook (Vest-Australia). Donnybrook er en by i Vest-Australia i Australia. Den ligger langs South Western Highway 210 kilometer sør for delstatshovedstaden Perth. Byen er hovedsete for epledyrking i Vest-Australia. Stedet ble navngitt etter Donnybrook som er en bydel i Dublin i Irland der de første europeiske nybyggerene kom fra. I 1897 ble det oppdaget gull rundt 6 kilometer sør for Donnybrook. Gullrushet varte bare en kort tid og gullgruven ble stengt i August 1903. Alexander Jacobsen. Alexander Jacobsen (født 1988 på Sotra) er en norsk bokser. Jacobsen startet med boksing som 14-åring, og drev også med kickboksing som ungdom. I 2012 prøvde han seg i Mixed martial arts ved å delta i "Norges beste fighter" i Thailand, hvor han tapte mot Petter Juuhl og Mads Rask. Han gikk fra amatør til proff i 2012 ved å skrive kontrakt med Team Sauerland. Sven Rudolf Gundersen. Sven Rudolph Gundersen (født 29. mars 1844 i Stavanger, død 26. mars 1904) var en prisbelønt norsk luthersk prest og professor som virket i Minnesota og i Norge. Han ble cand.theol. 1867 og vant H.K.H. Kronprinsens gullmedalje 1871 for en avhandling ved Det Kongelige Frederiks Universitet. Han ble i 1874 professor i teologi ved Augsburg College i Minneapolis 1874, der han brukte etternavnet Gunnerson. Dette var på den tiden kalt "Augusburg Seminary", og var evangelisk-luthersk, etablert i 1869 av den norske lutheraneren August Wenaas som først tilsatte Sven Oftedal og Georg Sverdrup i sin stab. De første studentene ble immatrikulert i 1874 det året Gunderson tiltrådte. Gunnerson hadde ansvaret for kirkehistorie, Sverdrup for det gamle testamente, Etter endel stridigheter ble det brudd i 1883 og Gundersen meldte overgang til Hauges Synodes Theologiske Seminar, som var etablert 1876 i Red Wing, Minnesota. Der ble han i ett år, før han I 1884 var han prest ved Kristiania distriktsfengsel, fra 1885 sogneprest i Grimstad og i 1900 prest i Kragerø. Han giftet seg i 1871 med Elise Cammermeyer Welhaven (1850–1937) som var sønnedatter av Johan Ernst Welhaven. De fikk elleve barn med etternavnet Gunnerson Welhaven. Sven døde i 1904 og Elise fortsatte sitt virke som politisk feminist. Eirik Digre. Eirik Digre (født 1970) er en norsk kampsportutøver og trener. Digre er utøver innen mixed martial arts (MMA), og er tilknyttet Frontline Muay Thai. Han startet med shootfighting i 1997 og gikk sin første kamp i 1998. Som amatør innen MMA har han vunnet tre kamper og tapt seks, og da han debuterte som profesjonell i 2011 tapte han på knockout i første runde mot svensken Simon Skold. Innen shootfighting har han per 2011 tre seire og seks tap. Han er også president i Norges Thaiboksing Forbund, og startet med thaiboksing i 1991. Han er trener for Fatima Pinto som ble Norges første verdenmester i thaiboksing i 2011. Digre arbeider til daglig som fysioterapeut i Bærum kommune. Han var trener på blått lag i serien "Norges beste fighter" på Viasat 4 i 2012. Elise Welhaven Gunnerson. Elise Welhaven Gunnerson (født "Elise Margrethe Cammermeyer Welhaven" den 17. desember 1850 i Tromsø, død 1937) var en norsk redaktør, mest kjent som forkjemper for kvinnesaken og kvinners stemmerett. Hennes far var presten Johan Ernst Welhaven (født 1818), sønn av Johan Ernst Welhaven, hennes tante var forfatteren Elisabeth Welhaven. Faren var stasjonert i Stavanger 1861-70, der hun i 1871 mot sin vilje, ble gift med Sven Rudolf Gundersen (1844–1904), hvis far var i haugianismen. Som prestefrue var hun bosatt i Minnesota 1874–1883, Kristiania, Grimstad og Kragerø. I Minnesota antok de etternavnet Gunnerson, og deres elleve barn fikk etternavnet Welhaven Gunnerson. Etter sin manns død i 1904 engasjerte Elise seg i kvinnesaken for fullt, ble redaktør i «Damenes Blad» og fortsatte sitt virke (fra 1901) som skribent i Urd (ukeblad) for kvinner. Utover å være med på etableringen av Norske Kvinners Nasjonalråd i 1904, gikk Elise inn i ledelsen av Landskvindestemmeretsforeningen som ble startet i 1898. Den ble nedlagt i 1914, etter at retten ble sikret i 1913. Et av hennes viktigste bidrag anses for å være undersøkelsen om hvorvidt norske kvinner støttet unionsoppløsningen i 1905, underskrevet av 244 765 kvinner som jo ikke hadde stemmerett på den tiden. Listene ble overlevert Stortinget i august 1905. En biografi med hennes detaljerte dagboksnotater utkom i 2009. Hun drev også pikeskole og jobbet ved et apotek i byen. Nordisk Musik Union. Nordisk Musik Union (NoMU) er en sammenslutning av nordiske, landsomfattende organisasjoner for amatørorkestre. Medlemsorganisasjonene har etablert NoMU for å være en samlende enhet, en møteplass og en politisk arbeidende organisasjon på vegne av de nordiske medlemsorganisasjonene. NoMU ble stiftet i 1949 under navnet Nordisk Amatør Musik Union (NAMU), navnet ble endret til Nordisk Musik Union i 2001. NoMU representerer ca 110 000 medlemmer i de nordiske landene. Wilhelm Heye. August Wilhelm Heye (født 31. januar 1869 i Fulda, Hessen, død 11. mars 1947 i Braunlage, Niedersachsen) var en tysk general og sjef for den militære overkommandoen "Truppenamt" i Weimarrepublikken. Heye gikk 22. mars 1888 inn i et kadettkorps i den prøyssiske hær og tjenestegjorde innen infanteriet. Da han på nyåret 1900 begynte i tjeneste i generalstaben, innledet dette hans karriere som generalstabsoffiser. I årene 1906-1908 tjenestegjorde han i de tyske beskyttelsesstyrken ("Schutztruppen") i Tysk Sydvest-Afrika som på denne tiden slo ned Herero-oppstanden. I årene 1910-191913 ledet han etterretningsavdelingen innen generalstaben. Han var oberstløytnant og sjef for generalstaben i Landwehrkorps, en større hæravdeling i den prøyssiske hær, da første verdenskrig brøt ut, og tjeneste gjorde med denne både på østfronten og vestfronten under krigen. Mot slutten av krigen var han blitt oberst, og fungerte delvis som nestleder av generalstaben i tiden fram til Wilhelm Groener kunne etterfølge Erich Ludendorff som nestkommanderende i den øverste tyske generalstaben. Han gikk inn i det nyopprettede Reichswehr etter krigen og ble sjef for "Truppenamt" i 1920 og var deretter øverstkommanderende for styrkene i Øst-Preussen. Heye gikk ut av aktiv tjeneste i 1930. Sandreke. Sandreke også kjent som Hestereke (Crangon crangon) er et krepsdyr tilhørende tifotkreps. Sandreken er en kommersielt viktige art av reker, fisket hovedsakelig i den sørlige Nordsjøen, men også funnet i Irskesjøen, Østersjøen, Middelhavet og Svartehavet, samt i Skandinavia, lngs hele norskekysten i nord og i sør helt til deler av Marokkos Atlanterhavskyst. Voksne Sandreker er vanligvis mellom 30-50 millimeter lange, men individer opp til 90 mm ​​har blitt registrert. Fargen er grålig med mørke flekker, som i en sandstrands brune farge, og fargen kan endres for å passe miljøet. De lever på grunt vann, vanligvis grunnere enn 10 m, men er funnet helt ned på 150 meters dyp. De finnes også i brakkvan og spiser om natten. Jakten foregår om natten og for en stor del ved hjelp av luktesansen. Om dagen ligger sandreka som regel nedgravd med bare øynene stikkende opp av sanden for å unnslippe rov fugl og fisk. Den lever av alger, børsteormer og mindre krepsdyr, men kan også ta fiskeyngel og andre reker, og sin egen art. Over 37 000 tonn Sandreker ble fanget i 1999, med Tyskland og Nederland som stod for 80% av denne totalen. Som mat. Sandreke fanges og spises i flere land, men smaken er varierende ut fra fødevalget, i noen områder er den verdsatt for sin subtile smak og den myke konsistensen. En av de mest kjente kulinariske herligheter fra Frankrike er en sjømat tallerken, hvor reker spiller en viktig rolle. Spises også i Storbritannia. I Belgia, er en typisk rett «tomaat-garnaal»: en tomat fylt med reker i majones. I de kystnære områdene av Belgia, er freske uskrellede reker ofte serveres som snacks medfølgende øl (vanligvis en sur øl, tyisk en Lambic, Geuze eller Flanders red ale). I noen områder anses den for å være uspiselig, og sandreke blir ikke spist i Norge. Hestereke som den er best kjent som i Danmark blir fisket kommersidelt og eksportert. Meget populær som mat i Sør-Europa. En fangst med "Crangon crangon" fra Nordsjøen Fukting. Fukting er evnen en væske har til å spre seg utover, eller skape kontakt med en fast overflate. Hvor godt en gitt væske fukter en gitt overflate avhenger både av væsken og overflaten. Graden av fukting bestemmes av en balanse mellom adhesive og kohesive krefter. Hvis vi tenker oss en dråpe på en overflate, vil adhesive krefter mellom væsken og overflaten dra dråpen utover overflaten for å skape en størst mulig kontaktflate mellom væsken og overflaten. Samtidig vil kohesive krefter mellom molekylene i væsken prøve å holde dråpen sammen. Kvikksølv er et eksempel på en væske med svært sterke kohesive krefter, noe som gjør at den generelt fukter dårlig. På den andre siden finnes det overflater som generelt er vanskelige å fukte, som teflon og Gore-Tex. Fukting har stor praktisk betydning for kontakten mellom to materialer. Fukting og de overflatekreftene som gir opphav til fukting gir også opphav til andre relaterte effekter som kapillærkraft. 6. serierunde i Tippeligaen 2012. 6. serierunde i Tippeligaen 2012 startet fredag 27. april klokken 19:00 med Aalesund mot Rosenborg. Runden fortsatte lørdag 28. april med en kamp klokken 16:00 mellom Lillestrøm og Strømsgodset, fire kamper klokken 18:00 og hovedkampen denne runden mellom Sogndal og Molde klokken 20:00. Runden ble avsluttet søndag 29. april klokken 19:00 med Brann mot Vålerenga. __NOTOC__ Gerechtsame. Gerechtsame eller Gerechtigkeit (flertall: "die Gerechtsame" og "die Gerechtsamen") er et tysk begrep som ble benyttet frem til 1800-tallet om rettigheten eller privilegiet til å gjøre, eie eller benytte noe. Den tyske germanisten Johann Christoph Adelung definerte det som «det i en rettighet eller lovs form begrunnede forføyelse.» ("die in einem Rechte oder Gesetze gegründete Befugniß") Ordet ble mest brukt som verbale tillegg: En by kunne innrette en bestemt "Gerechtsame" i form av en lisens, f.eks. for en bokhandler, hvor innehaveren mottok retten ("Gerechtsamen") til en trykkpresse og kjøp av bøker. Det ble også brukt om skjenkebevilgninger, vannrettigheter, veirettigheter, rettighetene til brygging, møller, brød og kjøttlagere. En bedrift som driver med gruvedrift trenger en Berechtsame. Det mest benyttede begrepet idag er "Bergwerkseigentum". Podanotum. "Podanotum" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Det er en relativt nyoppdaget slekt, bare én av de tolv artene som er kjent i dag ble beskrevet før 1993. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 20-30 millimeter) stjertvinger uten stjerter på bakvingene, eller med én slik stjert. Oversiden er mørkbrun, med eller uten felter av glinsende metallisk blågrønne skjell, eller skinnende blå med svarte ytterkanter. Undersiden er rødbrun eller gråbrun med hakkete, mørke tverrstriper. Levevis. Artene lever i rundt 3000 meters høyde i Andesfjellene. Utbredelse. Disse artene lever i Sør og Mellom-Amerika. Burg Volmarstein. Restene av en av de tre tårnene Burg Volmarstein er en borgruin i bydelen Volmarstein i byen Wetter i Ennepe-Ruhr-Kreis i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Borgen ble oppført i år 1100 av erkebiskopen av Köln Friedrich I von Schwarzenburg, og ble på denne måten et ledd i erkebiskopenes maktbestrebelser i Westfalen. Den ble senere overtatt av Edelherrene Volmestein. San Marinos kommuner. Dette er en liste over kommuner ("castelli") i San Marino. San Marino er inndelt på øverste administrative nivå i 9 castelli der en av dem også er San Marino by selv. Kommuner. San Marinos inndeling i 9 kommuner Peeta Mellark. Peeta Mellark er en rollefigur i filmen "Dødslekene" "(på engelsk The Hunger Games)". Han er sønn av en baker og liker Katniss Everdeen fra første øyeblikk han ser henne. Han sier ingenting om forelskelsen sin før Katniss og Peeta skal dra til en arena og drepe hverandre. Han sier at han elsker henne i intervjuet dagen før de skal ut på arenaen. Peeta og Katniss kysser første gang i hulen da de får vite at to stykker fra samme distrikt kan vinne. Peeta Mellark spilles av Josh Hutcherson i filmene basert på bøkene. Kolbotn Hunters. Kolbotn Hunters er et amerikansk fotballag fra Kolbotn i Follo. Laget ble grunnlagt i 2011, og året etter fulgte medlemskap i både Kolbotn IL og Norges Amerikanske Idretters Forbund. Laget spiller sine hjemmekamper på Jordal i Oslo. Historie. Kolbotn var et av de første lagene i Norge innenfor amerikansk fotball, da under navnet Kolbotn Kodiaks. Dette laget ble imidlertid flyttet til Furuset i Oslo i 1999 og byttet navn og ble nedlagt i 2003, etter det har ikke Kolbotn vært representert med lag. Høsten 2011 bestemte imidlertid en kameratgjeng fra Kolbotn seg for å starte opp på nytt. Etter kort tid var laget klart og det stilte i sitt første seriespill våren 2012. Det var på U16 nivå. Offense. Morten Midtsund startet sin fotballkarriere som spiller for Kolbotn Kodiaks i 1989. Har etter det vært trener for både Kodiaks, Oslo Vikings, Furuset Panthers og U19 landslaget. Han er spesialist på offensiv og defansiv linje! Defense. Helge Jose Thollefsen er den eneste i Norge som har vunnet 10 NM gull som spiller. Han er tidligere spiller og trener for Vålerenga Trolls og startet opp junioravdelingen i Trolls på begynnelsen av 2000-tallet. Spesialist på linebackers og defensive backs. Thestius. "Thestius" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger med avrundede vinger, bakvingen med én kort og én lengre stjert. Oversiden hos hannene er metallskinnende turkis-blå, hos hunnene mørkbrun. Undersiden er brun til svart med brede tverrbånd med metallfargede skjell, fargen på disse avhenger av hvordan lyset faller inn (strukturfarger). Hos hunnene er disse båndene bare på bakvingen. Levevis. Artene lever i tropisk regnskog, der de gjerne holder sge mest i trekronesjiktet. Utbredelse. Disse artene lever i Mellom- og Sør-Amerika, fra Panama i nord til Rio de Janeiro i sør. Raffenburg. Raffenburg eller Raffenberg er en borgruin på grensen mellom bydelene Hohenlimburg og Holthausen i den kretsfrie byen Hagen i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Borgen ble mest sannsynlig oppført av i første halvdel av 1200-tallet, trolig etter drapet på erkebiskopen av Köln, Engelbert I von Köln den 7. november 1225, eller etter grunnleggelsen av det nærliggende Hohenlimburg. Arkeologiske funn taler for dette, såvel som skriftlige overleveringer og den politiske kontekst. Taylor Kitsch. Taylor Kitsch (født 8. april 1981 i Kelowna i British Columbia) er en canadisk skuespiller. Karriere. Kitsch ble først kjent gjennom TV-serien "Friday Night Lights" (2006), hvor han var med samtlige fem sesonger. Han spilte også i den romantiske komedien "John Tucker Must Die", actionfilmen "Snakes on a Plane" og skrekkfilmen "The Covenant" samme år. Han fikk deretter sin første rolle i en storfilm når han spilte Remy LeBeau i ' (2009). 2012 har dessuten vært et godt år for Kitsch - han spiller hovedroller i både "John Carter" som tittelrollen John Carter, "Battleship" i rollen som Lt. Alex Hopper, samt Oliver Stones "Savages" i rollen som Chon. Axiidae. "Axiidae" er en familie nattsvermere i gruppa storsommerfugler. Gamle Burg Padberg. Gamle Burg Padberg ("Alte Burg Padberg") eller Oberhaus Padberg er en borgruin i bydelen Padberg i byen Marsberg i Hochsauerlandkreis i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Godset Padberg omtales for første gangen i år 1030. Grevene av Padberg bygde borgen på berget Altenhagen på begynnelsen av 1100-tallet. I 1120 ble borgen oppkjøpt av erkebiskopen av Köln. Under en konflikt mellom forskjellige ridderforbund og Fyrstbispedømmet Paderborn, ble byen Padberg ødelagt mellom 1391 og 1394. Christian Henrichsen. Christian Henrichsen (født 2. september 1825 i Bergen, død 28. desember 1898 i Bergen) sønn av postfullmektig og senere overtollbetjent Niels Henrichsen og Sofie Hoff. Henrichsen ble dimittert til Universitetet i Christiania 1843 fra Bergens Katedralskole. Han gjorde filologiske studier hovedsakelig ved Københavns universitet, der han studerte klassisk filologi og nordisk arkeologi. I 1847 tok han filologisk embetseksamen ved Universitetet i Christiania med beste karakter og ble deretter tilsatt ved Bergens katedralskole først som adjunkt og senere som overlærer. I samarbeid med rektor Steen stiftet han i 1856 "Bergensposten" og var medarbeider der inntil han forlot Bergen. Henrichsen flytter til Ålesund i 1864 der han ble utnevnt til første rektor ved Aalesunds Lærd- og Realskole (Latinskolen). I Ålesund holdt han sine arkeologiske studier vedlike, og i skoleprogrammene ga han bemerkninger om steinalderen og bronsealderen i Norge og var en pådriver for å få i stand en oldtidssamling her. I lengre tid var han medlem av bystyre og formannskap før han ble ordfører i Ålesund 1872-1875. I 1875 ble han utnevnt til rektor ved Bergens katedralskole og han vendte da tilbake til hjembyen der han allerede før perioden i Ålesund hadde han vært medlem av styret for Bergens museum. Han gikk inn som styremedlem igjen helt til 1892. Han ga ut en del skolebøker og arkeologiske arbeider og var i flere år medarbeider i bergenske aviser. Da helsen ble preget av tiltakende svakelighet søkte han avskjed fra rektorembetet i 1898 og døde samme år. Ved hans død skrev «Bergens Aftenblad»: «Skolen var for ham ett og alt. Selv et mønster på nøyaktighet og påpasselighet krevde han også dette av lærere og elever. Det ga også skolen sitt preg. Som lærer la han især vekt på nøyaktighet og sikkerhet i tilegnelsen, og hans elever medbrakte derfor fra hans undervisning, foruten et sikkert grunnlag i selve faget, den sans for og respekt for metodisk og grundig lesning som gir den gode grunnvoll for alt videre studium.» Thormod Henriksen. Thormod Henriksen (født 26. februar 1928 på Nøtterøy) er en norsk fysiker, som har studert hvordan stråling påvirker mennesket. Etter cand. real. fra Universitetet i Oslo i 1955 forsket han ved Radiumhospitalet på biologiske virkninger av radioaktiv stråling. Han ble i 1957 blant de første som i Norge tok i bruk magnetisk resonansteknologi her hjemme, og brukte det for å bedømme strålingens effekt på blant annet arvemolekylet. Han ble dr. philos. i 1963 på en avhandling om stoffer som kan beskytte mot stråling og gikk til University of California, Berkeley 1963–66 for å studere hvordan menneske i verdensrommet blir utsatt for stråling. Han ble dosent ved Fysisk institutt (UiO) i 1970 og Henriksen hevdet at virkningene etter ulykken i Tsjernobyl-ulykken i 1986 og mente i 2000 at Norge hadde kastet bort en milliard kroner på tiltak for å redusere effekt av stråling som i seg selv er mye lavere enn den stråling man uansett vil utsettes for. Han samarbeidet med Søren H. H. Larsen i flere tiår med ozonmålinger, og konkluderte i 1988 at ozonlaget over Norge ikke var varig svekket, men at dets tykkelse over Arktis Han mente også at den forliste atomdrevne «Kursk» (ubåt) ikke var noen fare der den lå. Han mottok i 1998 Prisen for god forskningsformidling ved Universitetet i Oslo sammen med middelalderhistorikeren Magnus Rindal. Axel Schard. Axel Erik Francois Schard (født 24. oktober 1894 i Metz, Lothringen i Frankrike, død 14. juni 1962) var en svensk "länsjägmästare" i Jämtlands län, kjent jeger, forstmann, forfatter og skribent. I Norge tilsvarer dette "fylkesskogsjef", med den forskjell at stillingen i Sverige innehar større ansvar for jakt og viltforvaltning. Schard var utdannet forstmester etter å ha studert ved universiteter både i USA og Europa. Storparten av livet bodde han og virket på Frösön ved Östersund. Axel Schard gjorde en rekke jaktreiser til bl.a. Norge, Svalbard og andre land i Europa. Av jaktreisene til Norge er det nok hjortejakten på Hitra som er mest beskrevet. Selv har han skrevet flere bøker og vært medforfatter i øvrige utgivelser. I tillegg var han en kjent skribent for en rekke tidsskrifter. Flere av artiklene hans omhandler også norske forhold. Padberg. Padberg er en bydel av byen i Marsberg i Sauerland i Hochsauerlandkreis Regierungsbezirk Arnsberg i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Padberg var tidligere en selvstendig kommune. Den ble innlemmet i Marsberg den 1. januar 1975. Bergensposten (tidsskrift). "Bergensposten" er navnet på et tidsskrift som Statsarkivet i Bergen har gitt ut siden 1998, nå med tre nummer i året. Bladet kommer ut både på papir og på nett. Xu Ming. Xu Ming (kinesisk: 徐明, pinyin: "Xú Míng"; født 1971 i Dalian i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk forretningsmann. Han er president for Dalian Shide Group. Hazaraenes demokratiske parti. Hazaraenes demokratiske parti (forkortet: HDP) (urdu:, engelsk: ') er et politisk parti for hazarere i Pakistan. Partiet er aktivt i Quetta som huser opptil en halv million hazaraere. Historie og etableringen. I september 2002 gikk politikere, studenter og andre stammedlemmer sammen for å bygge opp et politisk plattform for hazaraere fra Pakistan, som vil jobbe for deres rettigheter og rettferdighet for folkeslaget i Pakistan. Etter møter med forskjellige politiske arbeidere og stammedlemmer ble det annonsert den 1. juli 2003 at de ville skape et nasjonalt og politisk parti: Hazaraenes demokratiske parti (HDP). Det er omkring 600 000 hazaraer i provinsen Balutsjistan, som er basert i Quetta, Khuzdar, Zhob, Loralia og Dera Murad Jamali. Før etableringen av HDP hadde ikke hazaraer noen formell politiske innflytelse på provinsiell eller nasjonal politikk i Pakistan, men det nye partiet forsøker nå å beskytte deres interesser. Hazara Demokratiske Parti har også flere kvinnegrupper som består av ni enheter, og partiet oppmuntrer kvinner til deltakelse i det sosialpolitiske liv. HDP er et liberalt og demokratisk parti som tror på like muligheter for kvinner på et nasjonal nivå. Attentatet på lederen og påfølgende demonstrasjoner. Hussain Ali Yousafi, som ble valgt til formann for partiet den 26. september 2008, ble skutt og drept av ekstremistgruppen Lashkar-e-Jhangvi "wahabi" i den pakistanske byen Quetta den 26. januar 2009. Gjennom sin tredveårige politiske karriere arbeidet Hussain Ali Yousafi for fred og menneskelighet, og han ble etterhvert en viktig skikkelse i HDP. Tidligere hadde partiet mistet Abdul Ali Mazari, som ble drept av Taliban i Afghanistan i 1995. Som en reaksjon på drapet på Hussain Ali Yousafi og andre hazararer i Quetta og i Afghanistan, ble det i april 2012 holdt demonstrasjoner verden over, blant annet i Oslo (30. april), København (30. april) og i Stockholm (27. april) Også kvinnefløyen til HDP var med på demonstrasjonene. Andre land som også hadde protester verden over: Afghanistan i byene Kabul, Daikondi og Bamiyan. I Pakistan i byene Islamabad, Lahore, Karachi og Quetta. Storbritannia i byen London, i Tyskland i byen Hamburg. I Østerrike i byen Vienna. I Indonesia i byen Jakarta. I Belgia i byen Brussel. Kreis Soest. Kreis Soest er en Landkreis i Regierungsbezirk Arnsberg i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Kretsen ble opprettet den 1. januar 1975 gjennom en sammenslåing av den daværende Kreis Soest med Kreis Lippstadt, Amt Warstein fra den daværende Kreis Arnsberg, og enkelte kommuner fra andre kretser. Kretsen er medlem av Landschaftsverband Westfalen-Lippe. Kreis Soest har et areal på 1327.64 km² og et folketall på 304 167 innbyggere (31. desember 2010). Charlotte Perkins Gilman. Charlotte Perkins Gilman (3. juli 1860 – 17. august 1935) var en amerikansk sosiolog. Arne Gabius. Arne Gabius (født 22. mars 1981 i Hamburg) er en tysk friidrettsutøver og terrengløper. Han er tysk mester på 5.000 meter fem år på rad fra 2007 til 2011. Karriere. På nasjonalt nivå har han flere tyske mesterskap. På 5.000 meter er han tysk mester fem år på rad fra 2007 til 2011, og innendørs har han gull på 3.000 meter fra 2009 og 2012. I 2005 kom han på andreplass, og i 2006 på tredjeplass på 5.000 meter. I 2009 ble han også tysk mester i terrengløp (lang løype), samt i 10 km gateløp. Også som junior markerte han seg på nasjonalt nivå. Han ble tysk U23-mester på 5.000 meter i 2002, og fikk sølv i samme klasse i 2003. Gabius deltok på 5.000 meter ved EM i friidrett 2005, men fullførte ikke løpet. I 2007 kom han på 9. plass ved EM innendørs, og ved VM innendørs 2008 kom han på 12. plass. I 2009 deltok han ved VM i friidrett i Berlin, men greide ikke å kvalifisere seg til finalen. Med tiden 13.49,13 kom han på 28. plass sammenlagt. Ved EM i friidrett 2010 i Barcelona kvalifiserte han seg til finalen, men endte nest sist av de 13 som fullførte finalen. Også ved VM innendørs 2012 nådde han finalen, og kom på 8. plass, som nest beste europeer (Mohammed Farah kom på 4. plass). I februar 2012 satte han ny tysk rekord på 3.000 meter innendørs, med 7.38,13. Hoge Veluwe. Hoge Veluwe er egentlig navnet på den største endemorenen fra siste istid i Nederland, for det meste beliggende i provinsen Gelderland, nær byene Ede, Apeldoorn og Arnhem. Et område på 55 kvadratkilometer av denne er lagt ut som Nationaal Park De Hoge Veluwe som omfatter det meste av naturen som befant seg der, men delvis utbygd med gårdsbruk og jaktslott (eremitasjer) og kilometervis med tur- og sykkelveier. Noe av hedelandskapet med sanddyner kan skyldes menneskevirksomhet i nabolaget. Parken utgjør ett av de største naturreservatene i Nederland, og er mye benyttet som turterreng. Midt inne i området ligger ett av Nederlands største kunstmuseer: Kröller-Müller-museet. Kjell Solem. Kjell Solem (født 11. januar 1951) er en norsk musiker, trompetist og sanger. Han er kjent som tidligere medlem som sanger i danseorkesteret Four Jets fra 1972 til 1973. Han var også medlem som trompetist i dansebandet Torry Enghs. Han spilte også vokalist i The Ghost Gang og i rockebandet The Spiritual Man Group hvor han ble medlem i 1965 da han var 15 år. Han er i dag festivalsjef for Swingin Oppdal. Helleristningene ved Geithus. Helleristningene ved Geithus, Modum kommune, Buskerud er veideristninger fra eldre steinalder, ca. 6500 år før nåtid. Ristningene består av i alt 30 figurer fordelt på flere felt. De fleste ligger sammen, men på begge sider av Drammenselva og på en øy midt i Kløftefoss, rett nord for jernbanebrua. Et lite felt ligger ca. en kilometer nedstøms fra disse, på en liten øy kalt Katsundholmen, og som også er kjent som «Djeveløya». Her ligger bare to figurer, som for det meste er oversvømt av elva. Figurene er avbildninger av hjortedyr, og de fleste kan identifiseres sikkert som elg. Det finnes også dyregraver i nærheten som "kanskje" kan være like gamle som ristningene. Dette har fått arkeologen Egil Mikkelsen til å se terrenget i en større sammenheng. For 6500 år siden har stedet ligget nær elveosen, og elva har bare vært fire kilometer lang opp til Tyrifjorden. Øst for stedet har Finnemarka ligget som en stor halvøy som har vært forbundet med fastlandet med et relativt smalt eid ved Sylling. Elveovergangen har dermed sannsynligvis vært en viktig overgang for vilttrekk som har gått øst-vest i området. Dette kan være bakgrunnen for at ristningene er blitt laget akkurat her. Helleristningene ved Geithus ble første gang beskrevet av arkeologen Jan Petersen i 1916, men de hadde da lenge vært kjent av lokalbefolkningen. Han fant da de to figurene på Katsundholmen og tre ved Kløftefoss. Året etter var den svenske arkeologen Gustav Hallström på stedet, og han fant ytterligere en figur ved Kløftefoss. De øvrige figurene ble funnet etter omfattende undersøkelser ved Mikkelsen i årene 1975-77. Ristningene er skiltet av Buskerud fylkeskommune. Litteratur. Egil Mikkelsen: Veideristninger ved Geithus, Modum, Buskerud. "Universitetets Oldsaksamling Årbok 1980/1981". Oslo 1981 Direktøren (album). "Direktøren" er det andre albumet til det norske progrockbandet Sørgekåpe. Det ble utgitt 9. mars 2012 av Indie Distribution. Ingdalen. Ingdalen er ei bygd i Agdenes kommune i Sør-Trøndelag. Historien om den siste bjørnen i Ingdalen. Fortalt av min bestefar Lars Sigvart Gabrielsen Ingdal, født 3.august 1874. Han husker historien veldig godt, siden han var 11 år da det skjedde. Den siste bjørnen i Ingdalen ble skutt på våren i 1885. På denne tiden levde det et ektepar uti Ingdalsmarka som het Finn-Jonas og Sofia. De var "finner" og hadde en sint elghund. Paret holdt til i marka, livnærte seg av det naturen ga, og det hendte vel innimellom at de tok noen turer ned i bygda nattestid. Denne vårdagen i 1885 var de ute på sin vandring, da de møtte på en bjørn. Han Finn-Jonas skjøt med munnladningen, men det ble ikke fulltreff, så bjørnen gikk til angrep. Ifølge Lars Sigvart så ropte finnen "Sofia, du må slepp hunden!" Elghunden klarte å hefte bjørnen såpass at Finn-Jonas fikk tid til å lade om, og så kom baneskuddet. Bjørneskinnet hang i mange tiår på utedoen på Larsgården Kritt-Paleogen-utryddelsen. a> nær Drumheller i Alberta der erosjon har brakt K-T-grensen frem i dagen. a>rike asken (grensen) er indikert av en rød pil. Kritt-Paleogen-utryddelsen, som fant sted for ca. 65,5 millioner år siden, var en omfattende masseutryddelse av dyr og planter i løpet av et geologisk kort tidsrom. Hendelsen blir også kalt "K-T-utryddelsen" og er knyttet til K-Pg grensen (tidligere kjent som K-T grensen) som er et tynt lag med sedimenter funnet på forskjellige steder på jorden. "K" er forkortelsen for den geologiske æraen kritt, "Pg" for paleogen. "T" ble tidligere brukt om tertiær, et historisk uttryk for perioden som i dag er dekket av paleogen og neogen. Hendelsen markerer slutten på mesozoikum og begynnelsen på kenozoikum. International Commission on Stratigraphy oppfordrer til å unngå bruk av uttrykket «tertiær», så "K-T-utryddelsen" blir derfor av mange forskere i dag kalt "Kritt-Paleogen-utryddelsen" (eller K-Pg). Electrostrymon. "Electrostrymon" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger, bakvingen med én kort og én lang stjert. Oversiden er brun, undersiden lyst brunlig med et smalt, brunt og hvitt siksak-tverrbånd og en oransje flekk ved bakhjørnet. Levevis. Larvene lever gjerne på busker og trær i familien Anacardiaceae. Utbredelse. Disse artene lever i Mellom- og Sør-Amerika, fra det sørlige Texas til Brasil. Flere av artene lever i Karibia. Hochsauerlandkreis. Hochsauerlandkreis er en Landkreis i Regierungsbezirk Arnsberg i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Kretsen fikk sin nåværende størrelse den 1. januar 1975 og er i areal den største kretsen i Nordrhein-Westfalen. Kretsen er medlem av Landschaftsverband Westfalen-Lippe. Hochsauerlandkreis har et areal på 1960.17 km² og et folketall på 267 601 innbyggere (31. desember 2010). Herman Gerhard Gade. Herman Gerhard Gade (født 22. mars 1870 i Bergen, død 1953) var en norsk lege, kjent for sitt arbeid for å bekjempe tuberkulose. Han var sønn av foretningsmannen Fredrik Georg Gade (1830–1905) og Ingeborg Wallem (1830–1902) og giftet seg i juni 1899 med Alvide C. Pedersen fra Stavanger. Han var bror til Fredrik Georg Gade, Jr, svoger til Anders Lorange, fetter til Fredrik Herman Gade, John Allyne Gade and Fredrik Barbe Wallemog nevø til Fredrik Meltzer Wallem. Gade startet sine medisinstudier etter å ha tatt examen artium ved Bergen katedralskole in 1888. Han avla cand.med.gradenved Universitet i Kristiania i 1895 og er mest kjent for sitt arbeide ved tuberkulosehospital in Hagavik der han ble ansatt i 1898. Han flyttet til Hagavik i 1902 og ble etter hvert sjefsfysikus og senere hospitaldirektør. I 1908 representerte han Norge ved Den Sjette Internasjonale Kongressen om Tuberkulosie som ble avholdt i Washington, DC. Bad Westernkotten. Bad Westernkotten er den nest største bydelen i byen i Erwitte i Kreis Soest i Regierungsbezirk Arnsberg i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Bad Westernkotten var tidligere en selvstendig kommune. Den ble innlemmet i Erwitte den 1. januar 1975. Theclopsis. "Theclopsis" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Små til middelsstore stjertvinger med brede vinger. Bakvingen har én kort og én ganske lang stjert. Hannens overside er metallisk blå eller blåfiolett med bredt svart ytterkant. Forvingen har gjerne en oval, rødbrun grop. Hunnene er mattere i fargen og mangler den brune gropen. Undersiden er gråaktig med en smal, svart og hvit, siksak-tverrstripe og en oransje flekk ved bakhjørnet. Levevis. Artene lever i tropisk regnskog og holder seg mest oppe i trekronene. De blir derfor sjelden sett, men noen av dem er trolig ganske tallrike. Utbredelse. Disse artene lever i Mellom- og Sør-Amerika. Tycho (krater). Tycho er et fremtredende nedslagskrater på månen, beliggende på det sydlige høylande på månens forside nær Mare Nubium. Giovanni Riccioli oppkalte krateret etter den danske astronomen Tycho Brahe (1546-1601). Navnet ble offisielt tildelt av den Internasjonale Astronomiske Union i 1935. Tycho er et forholdsvis ungt krater med en anslått alder på 108 millioner år basert på analyser av prøver av kraterets stråler, innsamlet av Apollo 17-månelandingen. Denne alderen kunne tyde på at det er forårsaket av et medlem av asteroidefamilien Baptistina, men det er inntil videre en hypotese ettersom det ikke foreligger noe data om sammensetningen av gjenstanden som slo ned. Simuleringer har imidlertid gitt en sannsynlighet på 70 % for at krateret ble dannet av et fragment fra den samme oppslittingen som dannet asteroiden 298 Baptistina. En større asteroide fra samme familie han ha vært ansvarlig for å danne Chicxulubkrateret på jorden for 65 millioner år siden og med det forårsaket utryddelsen av dinosaurene. Tycho-krateret ble inntegnet på kart over månen så tidlig som i 1645 da Antonius Maria Schyrleus de Rheita oppdaget det lyse mønsteret av striper. Romandie rundt 2012. Romandie rundt 2012 var den 66. utgaven av sykkelrittet Romandie rundt. Rittet ble arrangert fra 24. til 29. april. Europcar og Saur-Sojasun var invitert til å delta sammen med de 18 UCI ProTeams. Briten Bradley Wiggins vant sammenlagt. Wall Street (album). "Wall Street" er et musikkalbum med Wig Wam. Albumet kommer den 18. mai 2012, via selskapet Playground. Hypostrymon. "Hypostrymon" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Små til middelsstore, bredvingede stjertvinger. Bakvingen har én kort og én lang stjert. Hannenes overside er skinnende blå eller blåfiolett med svarte ytterkanter og en litt diffus, rund, svart flekk i forvingen. Undersiden er lys gråaktig med brune tverrstriper og mer eller mindre tydelige, oransje flekker ved bakhjørnet. Utbredelse. Disse artene lever i Mellom- og Sør-Amerika. Ti liv. "Ti liv" er et musikkalbum med DumDum Boys. Albumet ble utgitt den 18. mai 2012. Albumet er produsert av Bent Sæther i Øra Studio og mikset av Yngve Sætre i Duper Studio. Storetveitmarken. Storetveitmarken er en kommunal park på Storetveit, som ligger mellom Minde, Fantoft og Fjøsanger i Bergen. Den er et viktig rekreasjonsområde for barn og unge. Ved Storetveit skole blir fotballbanen mye brukt til fotball, men er også en yndet øvingsplass for "kitere". På vinterstid kommer barnefamilier fra alle kanter av byen hit for å ake eller å lære de små å stå på ski. På slike dager står biler parkert langs hele Kirkevegen. Nord for marken ligger Storetveitåsen med godshus som tilhørte Willhelm Mohr, som også donerte markene til kommunen. The Night Before (Beatles-sang). «The Night Before» er en sang av The Beatles som skrevet av Paul McCartney (men kreditert McCartney) Sangen ble først utgitt 6. august 1965 på gruppens femte britiske album Help!. Syv dager senere ble den utgitt på den amerikanske utgaven av "Help!" (som ikke har helt identisk innhold av sanger som den britiske). McCartney skrev «The Night Before» alene uten hjelp fra John Lennon, og han deltok også med å spille gitarsoloen sammen med George Harrison da sangen ble innspilt. Teksten. Tekstens jeg har hatt en «one-night stand» med en dame natten forut. Det var kjærlighet i blikket hennes da, men dagen derpå virker det som at damen har ombestemt seg med hensyn til videre kontakt. Tekstens jeg ber om å bli behandlet av henne som han ble natten før. McCartney har ikke uttalt i noen intervju hvorvidt teksten er basert på en faktisk hendelse. Innspilling. «The Night Before» ble innspilt 17. februar 1965 i Abbey Road Studios og etter to tagninger med grunnkomp (trommer, bass og elektrisk piano) på spor 1 og 2 av firespors teipen, kunne de starte arbeide med pålegg. McCartney spilte inn sin vokal to ganger. Gitarsoloen er spilt av to personer som spiller samme tone men med en oktavs forskjell. I filmen Help! ble Harrison filmet mens han mimet perfekt etter de høyeste tonene. Derfor er det mest sannsynlig at han gjorde det i studio også, mens McCartney spilte den lave oktaven. Dette blir også gjort helt til slutt i sangen hvor det er en liten avsluttende to oktavs gitarstrofe. Siden en av McCartneys vokal innslag ble innspilt på spor 3 sammen med gitarene, tyder dette på at Harrison og McCartney hadde gitarene klare til innsats mens McCartney spilte inn sin vokal (jamtfør at McCartneys stemme høres samtidig som den avsluttende strofen spilles). McCartney la på en ny vokal på spor 4 hvor også Ringo Starr la på maracas, mens Harrison og Lennon la på sine korstemmer. Dette gjorde de i harmoni, Harrison på de høyeste tonene og Lennon på de laveste. Annet. 26. mai 1965 var gruppen i BBC Piccadilly Studios for å spille inn BBC programmet "The Beatles Invite You to Take a Ticket to Ride" som ble kringkastet 7. juni 1965. «The Night Before» var en av sangene de gjorde opptak av. I en sekvens fra filmen Help! befinner The Beatles på Salisbury Plain og spiller deler av «The Night Before» (og «I Need You»). Sekvensen ble innspilt 3. – 5. mai 1965 The Beatles spilte ikke «The Night Before» i konsert sammenheng, men McCartney debuterte med den som konsertnummer da han spilte på Yankee Stadium i New York City den 15. juli 2011. Afonso Augusto Moreira Pena. Afonso Augusto Moreira Pena (født 30. november 1847 i Santa Bárbara i Brasil, død 14. juni 1909 i Rio de Janeiro i Brasil) var en brasiliansk politiker. Han var president i Brasil mellom den 15. november 1906 og den 14. juni 1909, datoen for hans bortgang. Før hans politiske karriere var han advokat og jurist. Afonso Pena internasjonale lufthavn, flyplassen i Curitiba, bærer hans navn. Neurogen smerte. Neurogen smerte eller neuralgi er smerte forårsaket av skade eller dysfunksjon i nervesystemet. Smertene kan ha en diagnostiserbar årsak i beknip, bruddskade el. lignende, men kan også melde seg causa ignota (uten (kjent) årsak). Ved amputasjoner kan smerter melde seg i det amputerte lem (fantomsmerter). Behandling er enten kurativ, ved å fjerne/justere årsaken, eller palliativ med smertedempende medikasjon. Han-Zhao. Hàn-Zhào (tradisjonell kinesisk: 漢趙; forenklet kinesisk: 汉赵) eller Nordlige Hàn (北漢; "Běihàn") og Tidligere Zhào (前趙; "Qiánzhào"), var en sørlig xiongnustat som regnes som et av sekstenkongerikene i Kinas historie, og som eksisterte samtidig med Jìn-dynastiet. I kinesisk historiografi ble den gitt to navn, Hàn for staten opprettet i 304 av Liú Yuān og Tidligere Zhào for staten opprettet i 319 av Liu Yao. Å referere til disse som to separate stater er feilaktig, siden da Liu Yao endret statens navn fra Hàn til Zhào i 319, regnet han staten for å ha vært den samme siden Liú Yuān grunnla den i 304. Mens de tidligere herskerne av Hàn-Zhào regnet seg for å være etterfølgerne til Han-dynastiet (uten egentlig å være beslektet med dem), omgjorde Liu Yao dette og hevdet å nedstamme direkte fra Xia-dynastiets hersker Yu den store. Grunnen til at riket også blir kalt Tidligere Zhào er at da den mektige general Shi Le brøt seg ut og opprettet sin egen stat i 319 fikk også denne navnet Zhào, som i historiografien er kjent som Senere Zhao. Side både Hàn og Zhào ble styrt av delvis sinifiserte xiongnuer med etternavnet Liú, regnet kinesiske historikere dem ofte som en enkelt stat, kalt Hàn-Zhào. Flere vestlige kilder refererer til dem som to forskjellige stater, mens andre kaller Hàn-staten Nordlige Hàn, som kan bli blandet sammen med Nordlige Han under De fem dynastiers og ti kongedømmers tid. Alle herskerne av Hàn-Zhào hadde tittelen keiser, og de var også alle uvanlig intelligente og artikulerte, men enkelte av dem manglet selvkontroll og viste overdrevet grusomhet på slagmarken. Særlig typisk for denne oppførselen var Liú Cōng, hvis ferdighet til å skille gode strategiske planer fra dårlige var svært god. Til tider brukte han sin tid på vin og kvinner, og hans dårlige oppførsel førte ofte til at ærlige embetsmenn ble drept. Hàn-Zhào regnes for en stat som aldri oppnådde sitt potensial; selv om staten hadde flere dyktige embetsmenn og dens hærer var særlig mektige da de ble brukt på riktig måte, men den klarte ikke alltid å holde på de erobringene keiserne så for seg, og til slutt ble den ødelagt av general Shi Le. Hàn-Zhàos hærer inntok Jìn-hovedstadene Luoyang i 311 og Chang'an i 316. Keiserne Jin Huaidi og Jin Mindi ble fanget, ydmyket og henrettet. Rester av Jìn-hoffet flyktet til Jiankang, som lå øst for Luoyang og Chang'an og grunnla det såkalte Østlige Jin under Sima Rui, en prins av Langye. I 318 ble Liú Cōng og herskerfamilien i Pingyang styrtet og henrettet i et statskupp ledet av Jin Zhun, som så ble styrtet av Shi Le og Liu Yao, som var en keiserlig prins og krevde tronen, og han endret statsnavnet fra Hàn til Zhào. Hàn-Zhào-dynastiet varte fram til 329, da Shi Le beseiret Liu Yao ved Luo-elva. Liu Yao ble fanget og henrettet, og da hans sønner gikk med på å gå inn i Shi Les styrker ble Shi Le de sørlige xiongnuenes "de facto" statsoverhode. Liste over utøvere i Giro d'Italia 2012. Liste over utøvere i Giro d'Italia 2012 Eksterne lenker. Utøvere i Giro d'Italia 2012 Kiyotsugu Hirayama. Kiyotsugu Hirayama (, født 1874, død 1943) var en japansk astronom, best kjent for oppdagelsen av at mange asteroidebaner var mer lik hverandre enn andre, noe som førte til konseptet med asteroidefamilier Hirayama, et krater på månen, er oppkalt etter ham og Shin Hirayama. Asteroiden 1999 Hirayama er oppkalt i hans ære. Camporredondo (distrikt). Camporredondo er et distrikt i provinsen Luya i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til provinsen Utcubamba i nord, til distriktene Conila og Ocalli i øst, til distriktet Providencia i sør og til regionen Cajamarca i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010502 og hovedstaden er Camporredondo. Distriktet ble opprettet den 3. november 1933. Flora-familien. Asteroidefamilien Flora er en stor gruppering av S-type-asteroider i det indre hovedbeltet, hvis opprinnelse og egenskaper er relativt lite forstått per 2012. Ca. 4–5 % av alle hovedbelteasteroidene tilhører denne familien. På grunn av de dårlige definerte grensene og beliggenheten til Flora selv, nær grensen, har denne gruppen tidivs også blitt kalt Ariadne-familien når Flora ikke holdt seg i gruppen under en analyse. Asteroider fra Flora-familien kan være kilden til K-T-nedslaget, en sannsynlig medvirkende faktor til utryddelsen av dinosaurene for ca. 65 millioner år siden. Eunomia-familien. Asteroidefamilien Eunomia er en stor gruppering av S-type-asteroider oppkalt etter den greske gudinnen Eunomia. Familien er den mest fremtredende i det midterste hovedbeltet, og ca. 5 % av alle asteroidene i hovedbeltet tilhører denne familien. Koronis-familien. Asteroidefamilien Koronis er en gruppe asteroider hovedbeltet mellom Mars og Jupiter. De antas å ha blitt dannet for minst to milliarder år siden i en katastrofal kollisjon mellom to legemer. Det største kjente medlemmet i familien (208 Lacrimosa) er ca. 41 km i diameter. Koronis-familien beveger seg i en klynge langs den samme banen. Over 300 har blitt funnet men kun 20 av de er større enn 20 km i diameter. 28. august 1993 besøkte "Galileo"-sonden 243 Ida, ett av medlemmene i familien. Bad Sassendorf. Bad Sassendorf er en kommune i Kreis Soest i Regierungsbezirk Arnsberg i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Kommunen har et areal på 63.44 km², et folketall på 11 700 innbyggere (31. desember 2010) og en folketetthet på 184 innbyggere/km². «Die Flüsternden» ved Hof Hueck. Porthecla. "Porthecla" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 30-40 millimeter) stjertvinger med brede vinger. Bakvingen har én tynn stjert. Hannens overside er skinnende blå eller blåfiolett med svarte ytterkanter og bredt svarte vingespisser. Hunnen er mer brunaktig. Undersiden er lyst brunlig med en smal, hvit tverrstripe, uten en oransje flekk ved bakhjørnet men ofte med et oransje felt ved roten av bakvingen, noen ganger også på forvingen. Levevis. Disse sommerfuglene lever i fuktige skoger opptil 2000 meter over havet. Utbredelse. Disse artene lever i Mellom- og Sør-Amerika, fra Honduras til det sørligste Brasil. Eos-familien. Asteroidefamilien Eos, eller Eoan, er en fremtredende gruppe asteroider i hovedbeltet som antas å ha blitt dannet som et resultat av en forhistorisk katastrofal kollisjon. Medlemmer av familien har lignende baner. Familien er oppkalt etter asteroiden 221 Eos. I 1918 begynte den japanske astronomen Kiyotsugu Hirayama å studere asteroidebevegelser mens han studerte ved Yale University. Ved å plotte den gjennomsnittlige bevegelsen, eksentrisitet og inklinasjon, for asteroidenes bane oppdaget han at noen av objektene dannet grupperinger. I et verk fra samme år beskrev han tre slike grupper, inkludert Eos-familien med 19 medlemmer. Siden den gang har antallet medlemmer i gruppen fortsatt å vokse, og i 1993 hadde man funnet 289 medlemmer. Yigal Allon. Yigal Allon (født 10. oktober 1918, død 29. februar 1980) var en israelsk politiker, kommandant i Palmach, og general i IDF. Han var medlem av Knesset. I 1937 ble Allon uteksaminert fra videregående skole, og han sluttet seg til kibbutzen Ginosar. Allon kommanderte et enhet i Haganah, og senere for en patrulje i Palestina under de arabiske opptøyene i 1936-1939. I 1941 var Allon en av grunnleggerne av Palmach. Samme år deltok han i den britiske invasjonen av Libanon og Syria. Som kommandant i Palmach var Allon ansvarlig for ett israelsk raid om natten mellom 18. og 19. desember 1947 i nærheten av den libanesiske grensen der flere sivile hus ble sprengt og et dusin sivile, de fleste kvinner og barn, ble drept. Under den arabisk-israelske krigen i 1948, ledet Allon flere store militære operasjoner på flere fronter. Den 25. oktober 1949, mens Allon var ute av landet, ble han erstattet av Moshe Dayan. De fleste av hans stabsoffiserer trakk seg i protest. Allon pensjonerte seg fra aktiv tjeneste i 1950. Etter å ha avsluttet sin militære karriere, begynte Allon som politiker. Han ble en fremtredende leder i det politiske partiet Ahdut HaAvoda, og han ble valgt inn i Knesset i 1955, hvor han satt frem til sin død i februar 1980. Allon var medlem av flere politiske komiteer, deriblant justiskomiteen, komiteen for utdanning og kultur, samt i det israelske Utenriksdepartementet. Allon fungerte som arbeidsminister fra 1961 til 1967, og mellom 26. februar 1967 og 17. mars 1969 var han stedfortredende statsminister etter dødsfaller til Levi Eshkol. Allon ble innsatt som utenriksminister i 1974, og han holdt denne stillingem frem til 1977. I 2005 ble Allon kåret til nummer 65 over største israelere gjennom tidene, i en meningsmåling lagd av det israelske nyhetsnettstedet Ynet. Han ble gravlagt på en kirkegård ved Genesaretsjøen. Themis-familien. Asteroidefamilien Themis er en familie av asteroider funnet i den ytre delen av asteroidebeltet, mellom banene til Mars og Jupiter. Med en gjennomsnittlig avstand på 3,13 AE fra solen er den en av de mer populerte asteroidefamiliene. Den består av en veldefinert kjerne av større asteroider omgitt av mindre asteroider. Denne kjernegruppen inkluderer (og er oppkalt etter) asteroiden 24 Themis, oppdaget 5. april 1853 av den italienske astronomen Annibale de Gasparis. Vesta-familien. Asteroidefamilien Vesta er en stor og fremtredende gruppe av hovedsakelig V-type-asteroider i det indre asteroidebeltet, nær 4 Vesta. Omtrent 6 % av hovedbelteasteroidene tilhører denne familien. Familien har sitt opphav fra et nedslag på asteroiden 4 Vesta, hvor det gigantiske krateret på sydpolen er sannsynlige nedslagsstedet. Familien antas å være kilden til HED-meteorittene. HED-meteoritt. HED-meteoritter er en undergruppe av akondrittmeteoritter. HED står for «Howarditt–Eukritt–Diogenitt». Akronditten kom fra et differensiert foreldrelegeme og opplevde omfattende vulkansk påvirkning, ikke ulik differensieringen fra vulkanbergarter funnet på jorden. På grunn av dette ligner de på terrestriske vulkanbergarter. Den nistiplede linje. Kart som viser de ni streker (i grønt) som avgrenser Kinas syn på grensen i Sørkinahavet. Den nistiplede linje, U-linjen eller oksetungen (kinesisk: 南海九段线, pinyin: "Nánhǎi jiǔduàn xiàn"; vietnamesisk: "Đường lưỡi bò") er en demarkasjon benyttet av Folkerepublikken Kina for å avgrense sine maksimale suverenitetskrav i Sørkinahavet. Innenfor linjen ligger blant annet Paraceløyene (okkupert av Kina, men også krevd Vietnam og Taiwan) og Spratlyøyene (krevd helt eller delvis av Filippinene, Kina, Brunei, Malaysia, Taiwan og Vietnam). Under disse farvannene antas det å være store mineral-, olje- og gassforekomster. "Den nistiplede linje" var opprinnelig en «ellevestiplet linje» som dukket opp i et privat kinesisk kartverk i 1947 og straks tatt i bruk for å markere Kuomintang-regjeringens krav i Sørkinahavet. Etter at Folkerepublikken Kina ble opprettet i 1949, ble fremstillingen etter en tid forenklet til et kart med ni streker men med samme utstrekning, og fikk kravstatus etter at det ble godkjent av utenriksminister Zhou Enlai. Gefion-familien. Asteroidefamilien Gefion er en gruppe S-type-asteroider i midten av hovedbeltet. Frem til nylig var denne familien kjent som "Ceres-familien" eller "Minerva-familien" etter 1 Ceres (den største asteroiden) eller 93 Minerva. Spektroskopiske analyser viste imidlertid at disse største medlemmen faktisk var inntrengere i sine egne familier, med en annen spektralklasse sammenlignet med hoveddelen av medlemmene. Andre kjente inntrengere er 255 Oppavia, 374 Burgundia, 2507 Bobone, og 2559 Svoboda. Dette gjorde den noe mindre asteroiden 1272 Gefion til det laves nummererte medlemmet. Beleiringen av Rouen (1562). Beleiringen av Rouen varte fra 28. september til 26. oktober 1562 under Hugenottkrigen og var en avgjørende seier for katolikkene, som klarte å ta Rouen fra hugenottene. Kilde. Rouen Rouen Lámud (distrikt). Lámud er et distrikt i provinsen Luya i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktet San Cristóbal i nord, til provinsene Bongará og Chachapoyas i øst, til distriktene Luya og Trita i sør og til distriktet Luya i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010501 og hovedstaden er Lámud. Distriktet ble opprettet den 5. februar 1861. Phocaea-familien. Asteroidefamilien Phocaea er en gruppe asteroider som går i bane rundt solen mellom 2,25 og 2,5 AE unna. Asteroidene i denne gruppen har baner med eksentrisiteter større enn 0,1 og inklinasjoner mellom 18 og 32. Gruppen har sitt navn fra det mest massive medlemmet, 25 Phocaea. Slaget ved Ergeme. Slaget ved Ērģeme (også "slaget ved Ermes") (estisk: Härgmäe lahing; tysk: Schlacht bei Ermes; russisk: "сражение при Эрмесе"; latvisk: Ērģemes kauja) ble utkjempet 2. august 1560 i dagens Latvia (nær Valga) som en del av Livlandskrigen mellom styrkene til Ivan IV av Russland og Livlandskonføderasjonen. Det var det siste slaget som ble utkjempet av tyske riddere i Livland og en viktig russisk seier. Ridderne ble slått så grundig at ordenen ble oppløst. Kilder. Ergeme Ergeme Ergeme Kloster Bredelar. Kloster Bredelar er et tidligere kloster i Bredelar i nærheten av Marsberg i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Klosteret ble grunnlagt i 1170 av Kölns erkebiskop Philipp von Heinsberg som et kloster for nonner innenfor Premonstratenserordenen og helliget den hellige Laurentius. I 1196 omdannet Kölns erkebiskop Adolf I von Altena det til et kloster for munker innenfor Cistercienserordenen. De første munkene ankom fra Kloster Hardehausen, mens nonnene ble overført til Kloster Rumbeck. Klosteranlegget er idag et kultur- og dagsenter og inneholder et museum. I 1802 ble det tidligere hertugdømmet Westfalen oppløst og overført sammen med klosteret til Landgrevskapet Hessen-Darmstadt. Den 20. februar 1804 forlot de siste munkene klosteret. Barn av regnbuen. «Barn av regnbuen» eller «En himmel full av stjerner» er en sang skrevet og komponert av den amerikanske låtskriveren og fredsaktivisten Pete Seeger i 1967, med tittelen «My Rainbow Race». Sangen ble gjendiktet til norsk av Lillebjørn Nilsen i 1973. Seegers originalversjon. Seeger har framført og spilt inn sangen flere ganger, blant annet på albumet "Rainbow Race" som ble utgitt av Columbia Records i 1973. Det har også kommet en mengde coverversjoner, blant annet med Donovan og Nana Mouskouri. Sangen handler om en blå himmel og en grønn jord som alle må lære å dele. «Barn av regnbuen». Sangteksten ble gjendiktet til norsk av visesangeren Lillebjørn Nilsen og spilt inn og utgitt under tittelen «Barn av regnbuen» på singelplaten "Barn av regnbuen" / "Alle duene" (Polydor 2052 070) i 1973. Låten lå på førsteplass på VGs singelliste i uke 43–52 (11 uker) dét året. Sangen har siden blitt utgitt på samleplater og i nye versjoner, for eksempel av Gitarkameratene på en single fra 1990 og av andre norske artister. Den er også ofte omtalt som «En himmel full av stjerner» etter åpningsordene i første linje av sangteksten. Under rettssaken mot terroristen Anders Behring Breivik i april 2012 omtalte han bruken av sangen i norsk skole som eksempel på hjernevask og «kulturmarxistisk indoktrinering» av norske elever. Som en reaksjon på disse uttalelsene, og for å «ta tilbake sangen», ble det arrangert offentlig allsang av «Barn av regnbuen» i flere norske byer senere i april. Den største markeringen foregikk på Youngstorget i Oslo 26. april 2012, da 40 000 mennesker framførte sangen på norsk og engelsk sammen med Lillebjørn Nilsen. Konserten ble også fremført av Nilsen under Minnemarkeringen i Oslo 22. juli 2012. Enan. Enan (Enaelven) er en elv i vestre Jemtland, en av Indalselvens kildeelver. Dens lengde er ca. 60 km. Enan renner fra i Sylene og går først nordvestover mot norskegrensen, og deretter snur den skarpt i retning østover for til slutt å munne ut i Ånnsjön ved Handöl. Da Armfeldts karolinerne i 1718-19 gikk sin dødsmarsj over fjellet fra Norge, hugget man hull i isen på Enan for å se i hvilken retning vannet rant – ettersom i den retningen befant redningen seg. Men få orket å ta seg helt fram til Ånnsjön og Handöl der et monument er rest til minne om hendelsen. Karl Reverud. Karl Reverud (født. 19. oktober 1948) er en fiktiv person skapt av Tore Ryen som spilles av Nils Henning Vogt. Reverud opptrer i de norske situasjonskomediene "Mot i brøstet" (1993–1997), "Karl & Co" (1998–2001) og "Karl III" (2009), samt videoutgivelsen "Tusenårsfesten" (2000). Karl er en veldig hissig mann som er ganske opptatt av forretning. Etter å ha mistet jobben sin som økonom starter han eget konsulentfirma ved navn K-Consult, og ender opp som svært suksessfull. C/o Segemyhr. "C/o Segemyhr" (uttales «Care of Segemyhr») var en svensk situasjonskomedie som hadde premiere på TV4 4. september 1998 til 1999 og igjen fra 2003 til høsten 2004. Serien var en svensk versjon av norske "Mot i brøstet", og manuset var skrevet av Fredrik Lindström og Eric Haag. Kloster Grafschaft. Hovedbygningen til Kloster Grafschaft (idag moderhus til Borromäerinnene) Kloster Grafschaft befinner seg i Grafschaft i byen Schmallenberg i Hochsauerlandkreis i Regierungsbezirk Arnsberg i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Klosteret ble grunnlagt i 1072 av Kölns erkebiskop Anno II von Köln som et Benediktinerabessi oppkalt etter martyren Alexander av Rom. I den første tiden orienterte det seg etter Clunyreformen. Etter en nedgangsperiode ble det på 1500-tallet reformert innenfor rammene av Bursfeldekongregasjonen. Økonomisk opplevde det et oppsving på 1600-tallet, som på 1700-tallet la grunnlaget for byggingen av et nytt kloster. Klosteret ble nedlagt under sekulariseringen i 1804, men er siden 1948 blitt tatt i bruk av nonneordenen De barmhjertige søstre av St. Borromäus, som bruker det som sitt moderhus. Ordenen driver Spesialsykehuset Kloster Grafschaft som lungespesialist-klinikk. Beit She'arim. Inngang til «Kistenes grotte» i Beit She'arims nasjonalpark Beit She'arim (hebraisk: בֵּית שְׁעָרִים, bokstavelig «Portenes hus»; arabisk: بيت الغرباء "Bayt al-ġurabāʾ"), også kjent som greske Besara, bokstavelig «De fremmedes hus», i senantikken) er en jødisk "moshav" (landsby, bosetning) i nordlige Israel. Den ligger lokalisert i Galilea i nærheten av Ramat Yishai og er underlagt embetsområdet til Jisreeldalens regionale råd. I 2006 besto befolkningen av 528 mennesker. Området er også en nasjonalpark og et arkeologisk sted med et stort antall jødiske graver fra oldtiden som er hogd ut av fjellet i katakomber. Landsbyen Beit She'arim ligger rett ved nasjonalparken som grenser til byen Kiryat Tiv'on i nordøst og ligger 20 km øst for Haifa i den sørlige delen av nedre Galilea. Man se Jisreeldalen i sørøst og Karmelberget i vest. I henhold til Moshe Sharon, som følger Kutcher, er navnet på byen mer korrekt "Beit She'arayim" («Huset (eller Landsbyen) med to porter»). Landsbyens moderne historie. a> besøkte Beit She'arim i 1958 I løpet av 1920-tallet organiserte Luise Lea Zaloscer og hennes søster Klara Barmaper kjøpet av landområde for den planlagte "moshav" på vegne av "Keren Kajemet LeYisrael" (Jødisk Nasjonalfond) i Jugoslavia. I 1926 bosatte en gruppe jødiske immigranter fra Jugoslavia seg på stedet og etablerte landsbyen. De tok navnet fra oldtidsbyen Beit She'arim, ruinene av denne er i dag fortsatt i nasjonalparken. Grunnet økonomiske vanskeligheter, særlig tilgang på vann, forlot mesteparten av de første bosetterne allerede på 1930-tallet. De som var ansvarlig på eiersiden etablerte forbindelse med ny innvandrere. I 1936 ble landsbyen etablert på nytt av medlemmer fra "HaNoar HaOved VeHaLomed" («Føderasjonen av arbeidende og studerende ungdommer»), bestående immigranter fra Jugoslavia og Øst-Europa, og eierforholdet ble overført til disse. De første årene var fortsatt trange for de idealistiske gårdbrukerne. Først på femtitallet ble skikkelig boforhold på plass. Elektrisitet kom et tiår senere. Den franske skuespilleren Françoise Arnoul besøkte Israel og Beit She'arim i 1958. Landsbyen hadde tidligere en eik av svært gammel alder, antagelig flere hundre år, men den døde for noen år tilbake. En ny symbolsk eik passende for den nye unge israelske bosetningen ble plantet på dens sted. I dag er det et relativ høy andel av aktive gårdsbruk som lever av moderne jordbruk bestående av automatisert melkeproduksjon, sauer, fjærkre, frukthager og et stor felt for dyrking av grønnsaker: salat, kål, blomkål, brokkoli, selleri, løk og poteter. Åkervekster består av hvete, solsikke, mais, kikerter, og bomull. På midten av 1990-tallet ble nye områder ryddet. Rundt 150 familier har tilhørighet, til sammen rundt 550 mennesker. Tidligere historie. To løver som står vendt mot hverandre, gresk mytologisk scene som dekorasjon på en sarkofag Oldtidens Beit She'arim ble grunnlagt mot slutten av 100-tallet f.Kr. under styret til kong Herodes den store. Det var en framgangsrik jødisk by inntil den ble ødelagt av brann i 352 ved slutten av det jødiske opprøret mot Constantius Gallus og Romerriket i tiden 351–352. Etter en del tid ble den fornyet som en bysantinsk by. Fra den tidlige arabiske perioden på 600-tallet var bosetningen sunket. En liten arabisk landsby kalt Sheikh Bureik kom her på slutten av 1500-tallet. Den jødisk-romerske historikeren Flavius Josefus referert til byen som Besara, det administrative senteret for eiendommene til dronning Berenike (datter av Herodes Agrippa I) i Jisreeldalen. Etter at ødeleggelsen av det andre tempelet i Jerusalem i år 70, flyttet sanhedrin – jødenes høye råd – til Beit She'arim. Rabbiner Judah HaNasi, overhode av sanhedrin, og kompilator av "Misjná", en av jødedommens religiøse tekstsamlinger, bodde her. I de siste sytten årene av han liv flyttet han til Sepphoris, rundt 6 km nord-nordvest for Nasaret, av helsegrunner, men han planla å bli gravlagt i Beit She'arim på det land som han hadde mottatt som gave fra sin venn, den romerske keiser Marcus Aurelius. Det mest ettertraktede gravsted for jøder var Oljeberget i Jerusalem, men i 135 da jødene var sperret ute fra deres hellige by, ble Beit She'arim et alternativ. Stedets arkeologiske betydning ble anerkjent på 1880-tallet av "Survey of Western Palestine" («Undersøkelser fra Vestlige Palestrina») som undersøkte mange av gravene og katakombene, men gjorde ingen utgravning. Den arabiske landsbyen Sheikh Bureik lå på en høyde fram til 1920-tallet da landområdene ble kjøpt av Jødisk Nasjonalfond. I 1936 rapporterte Alexander Zaïd, en ansatt ved fondet, at han hadde funnet en sprekk i muren til en av grottene som førte inn til en annen grotte som var dekorert med inskripsjoner. Stedet ble undersøkt av Benjamin Mazar og Nahman Avigad på slutten av 1930-tallet, deretter avbrutt av den andre verdenskrig, men kom i gang igjen på 1950-tallet. Jødisk nekropolis. Arkeolog Binyamin Mazar i 1936. Det meste av levningene er datert fra 100-tallet og fram til 300-tallet e.Kr. Et stort antall enkeltmennesker ble gravlagt i mer enn tyve katakomber i nekropolis. Geografisk referanser i inskripsjonene på katakombenes vegger avslører at gravstedet ble benyttet av mennesker fra byen Beit She'arim, fra andre steder i Galilea, og selv fra byer så langt unna som Palmyra i Syria og Tyr i Libanon. "Jerusalem-Talmud" ("Talmud Yerushalmi"), en samling rabbinertekster fra 100-tallet, har sitert Beit She'arim som gravstedet for rabbiner Rabbi Judah HaNasi. Hans gravsted er beskrevet som følgende: «Mirakler ble smidd den dagen. Det var kveld og alle i byene var samlet for sørge over ham, og atten synagoger priste ham og brakte ham til Bet Shearim, og dagslyset varte helt til alle var kommet hjem (Ketubot 12, 35a).» Det faktum at rabbiner Judah HaNasi ble gravlagt her er antatt å ha vært hovedgrunnen for gravstedets popularitet i senantikken. En av katakombene, nummer 14 med en klar inskripsjon med hans navn og tittel, har således blitt innlysende identifisert som hans gravsted. Glassindustri. I 1956 kom en gravmaskin som arbeidet ved stedet til å avdekke en meget stor rektangulær stein på 9 tonn. Innledningsvis ble den lagt ned igjen, men til sist undersøkt og man oppdaget da at det var enormt stykke glass. Et antikk brennkammer for produksjon av glass var lokalisert her og som produserte store partier med støpt glass som kjølt ned og deretter brukket til mindre biter for å bearbeide til glassbeholdere. Nyere oppdagelser. I oktober 2009 ble ytterligere to grotter åpnet for publikum. Gravkamrene her er datert til de to første århundre e.Kr. Gamla. Utsyn over ruinene av festningen på Gamle. Navnet betyr kamelpukkel, hvilket henspeiler på stedets form. Gamla (hebraisk: גמלא, "Gamla" eller "Gamala") var jødisk oldtidsby på Golanhøyden. Den var bosatt siden tidlig bronsealder. Det er antatt at den ble opprettet som en festning for Selevkideriket under de syriske krigene. Stedet ble beleiret av romerne under den store oppstanden på 100-tallet e.Kr. og Gamla har siden blitt et symbol på jødisk motstand og heltemot for den moderne staten Israel. Det er også et betydningsfullt historisk og arkeologisk sted. Det er i dag innenfor Gamla naturreservat og er en fremtredende turistattraksjon. Historie. En del av den gamle steinbelagte vegen til Gamla. Liggende på den sørlige delen av Golanhøyden, med utsyn utover Genesaretsjøen, ble Gamla bygd på en bratt høyde formet som pukkelen på en kamel, noe som også har gitt stedet dets navn da Gamla betyr kamel på arameisk. Byen synes å ha vært opprettet som festning for Selevkideriket under de syriske krigene på 200-tallet f.Kr. og som senere ble en sivil bosetning. Jødene bosatte seg her fra siste fjerdedel av 100-tallet f.Kr. og det ble en del av den jødiske hasmonske stat under kong Alexander Jannaios en gang rundt 81 f.Kr. Flavius Josefus, kommandant av Galilea under det jødiske opprøret mot Roma, befestet Gamla i 66 e.Kr. som hans fremste festning på Golanhøyden. Josefus har gitt en meget detaljert topografisk beskrivelse av byen og de bratte kløftene og ravinene som utelukket noe behov for å bygge en mur rundt det. Kun langs den nordlige delen, ved byens østlige del, var det bygd en mur som var 350 meter lang. Den ble konstruert ved å blokkere åpningene mellom husene og rive ned enkelte hus som lå i vegen for muren. Gamla var i begynnelsen lojale til romerne, men gjorde opprør under innflytelsen fra jødiske flyktninger som kom fra andre steder. Den var en av kun fem byer i Galilea og Golan som sto imot keiser Vespasians legioner, noe som reflekterer samarbeid mellom den lokale befolkningen og opprørerne. På den tiden da opprøret brøt ut, preget byen sine egne mynter, antagelig mer som et middel for propaganda enn som en valuta. Med inskripsjonen «For forløsning av H[ellige] Jerusalem» i en blanding av klassisk hebraisk (eller bibelhebraisk) og arameisk, kun seks av disse myntene har blitt funnet. Josefus har også gitt en meget detaljert beskrivelse av den romerske beleiringen og erobringen av Gamla i 67 e.Kr. ved sammenslutninger legionene "X Fretensis", "XV Apollinaris" og "V Macedonica". Romerne forsøkte først å ta byen ved en beleiringsbukk, men ble slått tilbake av forsvarerne. Kun i et andre forsøk greide romerne å slå inn murene ved tre forskjellige steder og invaderte byen. De forfulgte de jødiske forsvarerne i nærkamp opp den bratte høyden. Ved å kjempe i trange gatene fra en dårligere posisjon, forsøkte romerne å forsvare seg selv fra takene. Disse kom etter hvert til å rase sammen under den tunge vekten av soldatene og mange av dem ble drept. Romerne ble tvunget til å trekke seg tilbake. Romerne angrep byen på nytt noen få dager senere og til slutt brøt ned den jødiske motstanden og fullførte erobringen av Gamla. I henhold til Josefus ble rundt 4 000 av innbyggerne drept mens rundt 5 000, som forsøkte å unnslippe nedover den bratte nordlige fallet, enten trampet til døde, falt i døden eller kanskje valgte å kaste seg selv ned en ravine. Disse tallene synes å være overdrevet og antallet innbyggere ved opprørets begynnelse har blitt beregnet til mellom 3 000 og 4 000. Forestillingen at disse innbyggerne begikk masseselvmord har også blitt betvilt da redegjørelsen synes å være framstilt som en analog til fortellingen om slutten på beleiringen av Masada, også fortalt av Josefus. Det gresk ordet som Josefus benytter antyder også en hastig, klossete flukt samtidig selvmord under de fleste omstendigheter er forbudt ved jødisk lov. Utgravninger. Menneskegjort brudd i muren som vitner om kamphandlingene. Etter at byen ble ødelagt av romerne, ble den forlatt. Den ble gjenoppdaget og feilaktig identifisert i 1889 av Konrad Furrer med stedet «Tel ed-Dra'» ved utspringet til elven Rukkad. Den ble først korrekt identifisert i 1968 av oppsynsmannen Itzhaki Gal etter at israelerne hadde tatt kontroll over Golanhøyden under Seksdagerskrigen. Stedet ble undersøkt og utgravd ved Shemaryahu Gutmann og Danny Sion på vegne av det israelske departementet for oldsaker i tiden mellom 1978 og 2000. Utgravningene har undersøkt kun omtrent 5 prosent av stedet, men avdekket en typisk jødisk urban rituell bad, herodiske lamper, kopper av kalkstein, og tusenvis av mynter fra tiden under det hasmonske dynasti. Utgravningene har også avslørt omfattende bevis for slaget og kamphandlingene som skjedde ved stedet. Rundt 100 katapultbolter har blitt avdekket, foruten også 1600 pilhoder og 2000 ballistisk steiner gjort fra lokal basalt. Dette er av en mengde som overgår alt som ellers er funnet i det tidligere Romerriket. Det meste var innsamlet langs og i nærheten av muren, noe som plasserer den tunge krigføringen i dette området og den romerske beleiringskraften nordøst for byen. Ved siden av stor konsentrasjon av steiner, har arkeologene identifisert en menneskegjort brudd i muren, antagelig gjort ved en rambukk. Rundt 200 fortidsgjenstander som har blitt avdekket er blitt identifisert som tilhørende utstyret til den romerske hæren. Disse omfatter deler av romersk "lorica segmentata", en offisers hjelmvisir og kinnbeskyttelse, bronsedekke av en annen type rustning foruten romerske identifiseringsmerker. En romersk beleiringskrok, bruk både for å stikke inn og feste seg til muren, ble avdekket i det stedet hvor muren var brutt igjennom. Kun et menneskelig kjevebein har blitt identifisert under utgravningene, noe som fremmer spørsmål om fraværet av menneskelige levninger til tross for utstrakte bevis på krig. Et forsøksvis svar er diskutert av arkeolog Danny Syon som foreslår at de døde ble gravlagt i en massegrav i nærheten, skjønt denne er ennå ikke funnet. En slik massegrav har blitt funnet ved Yodfat i nedre Galilea som hadde lidd samme skjebne i hendene på Vespasians nådeløse krigsmaskin. Hva som er blitt funnet fra utgravningene ved Gamla er stilt ut på Golans arkeologiske museum, inkludert pilspisser, ballistiske steiner, keramiske oljelamper og mynter preget i byen i tiden før (og kanskje under) beleiringen. En skalamodell av festningen og en film er benyttet for å beskrive erobringen og ødeleggelsen av den jødiske byen og alle dens innbyggere. Synagoge. Levningene av en av de tidligste synagoger er lokalisert på innsiden av bymurene. Den ble bygget av forseggjort stein med sideskip støttet av søyler. Det måler 22 ganger 17 meter. Dens hovedhall var omgitt av en dorisk søylerad, dens hjørnesøyler var hjerteformet, og man ankom stedet ved to tvillingdører i sørvest. Et rituelt bad er blitt avdekket ved siden av. Ved Gamlas siste tid før ødeleggelsen synes det som om synagogen ble omgjort til et oppholdssted for fortvilte flyktninger, hvilket er bevitnet av et antall primitive ildsteder og et stort antall kokekar og oppbevaringskrukker funnet langs dens nordmur. Da synagogen lå rett ved bymuren har det blitt samlet sammen 157 ballistiske steiner fra synagogens hall alene, og 120 pilspisser som er blitt funnet i dens umiddelbare nærhet. Det er antatt at synagogen er datert til slutten av 100-tallet f.Kr. og er således en av de eldste synagoger i verden. Dagens Gamla. Dagens Gamla er et arkeologisk sted innenfor en naturpark. Det er også hjem til en stor populasjon av redebyggende gåsegribber. Naturreservatet inneholder også rundt 700 neolittiske storsteinsgraver, flere av disse kan bli sett fra vegen til Gamla. Wormbach. Wormbach er en bydel i byen Schmallenberg i Hochsauerlandkreis i Regierungsbezirk Arnsberg i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Wormbach var tidligere en selvstendig kommune. Den ble innlemmet i Schmallenberg den 1. januar 1975. Niederhessen. Niederhessen er en historisk benevnelse på et område i det nordlige Hessen eller Nordhessen. Betegnelsen oppstod i middelalderen om det såkalte «nedre fyrstedømmet» ("Niederfürstentum") Landgrevskapet Hessen, som ble utskilt fra «overfyrstedømmet» ("Oberfürstentum") grevskapet Ziegenhain (Oberhessen). Det omfattet området nedenfor elvene Fulda og Eder, landskapet Schwalm, elvene Werra og Oberweser, med sete i Kassel, såvel som byene Homberg, Melsungen og Rotenburg an der Fulda. Etter delingen av Landgrevskapet Hessen i kjølvannet av bortgangen til Landgreven Philipp av Hessen i 1567, ble området kjernelandet til det nye Landgrevskapet Hessen-Kassel. Valbert. Valbert er en bydel i byen Meinerzhagen i Märkischer Kreis i Regierungsbezirk Arnsberg i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Valbert var tidligere en selvstendig kommune. Den ble innlemmet i Meinerzhagen den 1. januar 1969. Valbert og Meinerzhagen utgjorde frem til 1975 Amt Valbert. Cocabamba (distrikt). Cocabamba er et distrikt i provinsen Luya i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktet Yambrasbamba i nord, til distriktet Pisuquia i øst, til provinsen Chachapoyas i sør og til distriktene María, Santo Tomás og San Francisco del Yeso og til regionen Cajamarca i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010503 og hovedstaden er Cocabamba. Distriktet ble opprettet den 5. februar 1861. Wildenburger Land. Våpenet til familien Hatzfeld (Murvegganker), besitter av herskapet Wildenburg (Roser). Tabernakel, St. Sebastian, Friesenhagen. Wildenburger Land eller Wildenburgisches Land er benevnelsen på et historisk landskap vest for Siegen i den nordlige delen av Rheinland-Pfalz. Den omfatter skog- og fjelllandskapene i Siegerland og Mittelsieg-Bergland. Begrepet går tilbake til det tidligere frie Riksherskapet Wildenburg, som hadde deres sete i Wildenburg. Huset Arenberg, som nedstammet fra huset Wildenburg, døde ut i 1418. Colcamar (distrikt). Colcamar er et distrikt i provinsen Luya i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktet Inguilpata i nord, til provinsen Chachapoyas i øst, til distriktene Tingo og Longuita i sør og til distriktet Ocumal i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010504 og hovedstaden er Colcamar. Distriktet ble opprettet den 5. februar 1861. Conila (distrikt). Conila er et distrikt i provinsen Luya i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til provinsen Utcubamba i nord, til distriktene Luya Viejo, Santa Catalina og Luya i øst, til distriktene Lonya Chico og Ocalli i sør og til distriktet Camporredondo i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010505 og hovedstaden er Cohechan. Distriktet ble opprettet den 5. februar 1861. Inguilpata (distrikt). Inguilpata er et distrikt i provinsen Luya i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktet Lonya Chico i nord, til provinsen Chachapoyas i øst, til distriktet Colcamar i sør og til distriktene Ocalli og Ocumal i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010506 og hovedstaden er Inguilpata. Distriktet ble opprettet den 21. oktober 1942. Yoann Kowal. Yoann Kowal (født 28. mai 1987) er en fransk langdistanseløper innen friidrett og terrengløp. Han er fransk mester på 1500 meter og i terrengløp, og har en bronse fra EM innendørs i 2009. Karriere som junior. Kowal deltok ved junior-VM i friidrett 2006 i Beijing. Her kom han på niendeplass i kvalifiseringsheatet, med tiden 8.58,74, og nådde ikke finalen. Willy Rutto Komen vant gullet i denne øvelsen. Året etter deltok han ved U23-EM i friidrett 2007 i Debrecen, der han vant sitt kvalifiseringsheat, med ny personlig rekord på 8.36,11, men endte sist av de som fullførte finalen. Han løp på 9.41,75 og endte på 11. plass. Karriere som senior. I 2008 ble han fransk mester på 1500 meter, men greide ikke å kvalifisere seg til Beijing-OL. Året etter markerte han seg internasjonalt, da han fikk bronse på 1500 meter ved EM i friidrett innendørs 2009 i Torino, bak Rui Silva og Diego Ruiz. Han deltok også ved U23-EM i friidrett 2009 i Kaunas, der han kom på 6. plass. Ved Lag-EM i friidrett 2009 kom han på 3. plass på 1500 meter, igjen slått av Silva og Ruiz. Han ble også fransk mester i terrengløp, lang løype, dette året. I 2010 deltok han ved EM i friidrett 2010 i Barcelona, der han kom på 5. plass, og IAAF Continental Cup i Split, der han kom på 7. plass. Som i 2008 ble han fransk mester på 1500 meter. Han deltok ved EM i friidrett innendørs 2011, der han ble slått ut i kvalifiseringen, og nådde ikke finalen. Ved VM i friidrett 2011 ble han slått ut i semifinalen på 1500 meter. Ved VM i friidrett innendørs 2012 nådde han finalen på 3000 meter, og endte på 10. plass med tiden 7:47,81. Elroy Gelant. Elroy Gelant (født 25. august 1986) er en sørafrikansk friidrettsutøver, som løper mellom- og langdistanseløp. Karriere. Gelant fikk bronse på 5000 meter ved Sommeruniversiaden 2009 i Beograd i Serbia, bak Halil Akkaş og Piedra Bayron. Han deltok ved VM i friidrett 2011, men kvalifiserte seg ikke til finalen på 5000 meter der. Tiden hans var 13.48,33. Ved VM i friidrett innendørs 2012 nådde han finalen på 3000 meter. Der løp han på ny sørafrikansk rekord, med tiden 7:48,64, og kom sist i mål i finalen, og endte på 12. plass. Gargina. "Gargina" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger. Bakvingen har to stjerter, den forreste er kort og tann-lignende, den bakerste lengre og tynn. Hos hannene er oversiden metallisk blå eller blåfiolett, vingespissen er bredt brun, noen ganger er hele forvingen brun. I forvingen er det en oval, lysbrun grop. Hunnene er brune, av og til med blå metalliske skjell på bakvingen. Undersiden er lyst brunlig med en brun tverrstripe og en oransje flekk ved bakhjørnet. Utbredelse. Disse artene lever i Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico i nord til Paraguay i sør. Søren H. H. Larsen. Søren H. H. Larsen (født 1920 i Kristiania, død 1997) var en norsk fysiker som arbeidet med måling av ozonlaget. Etter Einar Tønsberg og Kaare Langlo sine målinger med Dobson-instrument over Tromsø i 1937, og Sigurd Einbu og sønnen Per sine over Dombås fra 1940-46, ble Larsen den tredje ozonmåler i landet da han i 1948 målte over Longyearbyen, og arbeidet (under veiledning av Kaare Langlo) med ytterligere måling over Tromsø, ga Søren en cand.real. 1950 fra Universitetet i Oslo. Larsens målinger fra Svalbard i 1951 varierte annerledes enn de andre gjorde på Antarktis noen år senere. Han fortsatte like godt med en dr.philos. 1958 på avhandlingen "A study of atmospheric ozone", men under ozonpionér Gordon M. B. Dobson ved Oxford University, selv om han var amanuensis ved Nordlysobservatoriet i 1955, etterfulgt av et stipendiat fra NAVF som muliggjorde oppholdet i Oxford. Med doktorgraden i lomma var han universitetslektor og førsteamanuensis i Oslo fra 1959 til 1987, dog avbrutt da han gikk til Amerika for å oppholde seg ved University of Chicago 1962-63 der han studerte ozonmåling ved hjelp av satellitt. Året efter var han ved "National Center for Atmospheric Research" i Boulder 1963-64. I 1968 gjorde han de første forsøk med ballong. For nevnte NAVF var han seniorforsker fra 1987 til 1990. Larsen mottok diplom på Ozonsymposiet i Göttingen 1988, og vant sågar Framkomiteens Nansenbelønning på 15 000 kroner i 1989. I 1993 mottok han Kongens fortjenstmedalje i gull. Ikke uventet ble han medlem av den internasjonale ozonkommisjon i 1970 og satt der til 1976. Lillesand-Grimstad-Posten. "Lillesand-Grimstad-Posten – blad for Vestre Nedenes" var en avis som utkom to ganger i uken i perioden 1894 til 1901. Formålet med avisen var å utgi en venstreavis for Vestre Nedenes. Etableringen i 1894 var i praksis en utvidelse av den eldre avisen Lillesands-Posten. Den nye avisen ble trykket ved Hartmanns boktrykkeri i Grimstad, og representerte en konkurrent til Grimstad Adressetidende. I 1898 ble interesseselskapet som utga avisen omgjort til aksjeselskap. i 1901 ble avisen delt opp i Grimstad-Posten og Lillesands-posten, men aksjeselskapet Lillesand-Grimstad-Posten fortsatte som trykkeribedrift frem til 1960-årene. Georg Wetzell. Georg Wetzell (født 5. mars 1869 i Frankfurt am Main, Hessen, død 3. januar 1942 i Augsburg, Bayern) var en tysk general og sjef for den militære overkommandoen "Truppenamt" i Weimarrepublikken. Wetzell gikk inn 1. oktober 1889 som Fahnenjunker i et ingeniørregiment i Metz. Her ble han 18. november året etter utnevnt til fenrik og 22. august 1891 utnevnt til sekondløytnant. Han ble da overført til "Vereinigte Artillerie- und Ingenieurschule". Som major ble han 22. mars 1913 ble han overført til generalstaben ved III armekorps som assistent for øverstkommanderende, og tjenestegjorde her ved utbruddet av første verdenskrig. Fra 5. mars 1915 fungerte han som leder av korpsets generalstab, og fra 1916 ble han overført til hærens overkommando som avdelingsleder for operasjonsavdelingen. For sin innsats under planleggingen av felttoget i Italia ble han 11. desember 1916 tildelt Pour le Mérite. 1. november 1917 ble han tildelt ordenens ekeløv. Mot slutten av krigen var han generalstabssjef for Femte armé. Han gikk inn i det nyopprettede Reichswehr etter krigen og var inspektør for Reichswehrs sambandsstyrker fra 1921 og ble 1. desember 1923 utnevnt til generalmajor. Han var sjef for "Truppenamt" 1925 til 1926 og ble 1. februar 1927 utnevnt til generalløytnant og tjenestegjorde i stabsfunksjoner til han gikk av med pensjon i oktober samme år. Han ble da utnevnt til General der Infanterie. Fra 1930 tilbrakte han fire år i Nanjing som militær rådgiver for den kinesiske regjeringen og den kinesiske hæren, innenfor den sino-tyske samarbeidsavtalen (1911–1941). Fra oktober til desember 1942 arbeidet han som redaktør for "Militär-Wochenblatt" som var et ledende tysk militært fagtidsskrift, og på denne tiden hadde blitt et offisielt organ for Wehrmachts ledelse. Harald Olaf Hugo Hals. Harald Hals II, ca. 1960. Harald Olaf Hugo Hals (Harald Hals II) (født 11. januar 1905 i Spokane, Wisconsin, død 27. september 1968 i Oslo) var en norsk kunsthistoriker, mest kjent som direktør for Oslo Bymuseum 1950–67. Dit kom han i 1949 fra stillinger som konservator ved Stavanger Museum 1932–39 og fylkeskonservator i Vestfold (Tønsberg) 1939–48, bare avbrutt av den andre verdenskrig. I sine siste år ved Bymuseet var han også byantikvar i Oslo 1963–67. Graden cand.philol. i kunsthistorie fikk han i 1928 ved Universitetet i Oslo for avhandlingen "Arkitekten Linstow og hans innsats i norsk bygningshistorie". Harald Hals II medvirket til feiringen av 900-årsjubileet for Oslo ved å lage tematiske utstillinger om byhistorien i hovedbygningen på Frogner hovedgård som supplement til kommunens jubileumsutstilling i sidefløyen og den nyoppførte adkomsthallen, tegnet av arkitekt Erling Viksjø. Som museumsdirektør tok han i 1951 initiativet til å gjenopplive det tradisjonsrike Christianiamarkedet på Youngstorget, som var blitt avviklet i 1899. Ved museets 50-årsjubileun i 1955 startet han museets tidsskrift Byminner. Han tok også initiativet til de historiske byvandringene Kjenn din by. Han var sønn av arkitekt Harald Hals (1876–1959), som arbeidet som arkitekt i USA frem til 1911, således ble Harald Hals II (ja, han kalte seg selv Harald Hals II) født i Spokane. Gjengestigning. Gjengestigning er et mål for lengden pr omdreidning for gjenger. For M-serien er det standardisert gjengestigning innefor hver størrelse. For en ledeskrue i en aktuator er gjengestigningen tilpasset den ønskede bevegelsen en rotasjon skal gi, og dermed også kraftoverføringen. Eksempelvis er gjengestigningen for M10 gjenger 1,5mm. Joel Courtney. Joel Courtney (født 31. januar 1996 i Monterey, California) er en amerikansk skuespiller. Tidlig liv. Courtney vokste opp i Moscow i Idaho, hvor begge foreldrene er lærere på en privatskole i byen. Han har tre eldre søsken, to brødre og en søster. Karriere. Courtney kom inn i skuespillerlivet via sin bror, som bodde i Los Angeles og satset på en skuespillerkarriere. Da Joel var 14 var han med broren på en skuespillertime, og han likte det så godt at han bestemte seg for å gi det en sjanse selv. Han gikk på audition for en reklamefilm og håpet med det å tjene 100 dollar. En castingagent rådet ham imidlertid til å gå på en audition for en topphemmelig J.J. Abrams-film. Dette viste seg å være "Super 8". Joel fikk hovedrollen som Joe Lamb, filmen ble en kjempesuksess og han fikk sitt gjennombrudd i sin aller første film. I 2013 spiller han Tom Sawyer i en ny versjon av eventyret om "Tom Sawyer & Huckleberry Finn". Jake T. Austin spiller Huckleberry Finn. Han spiller tvillingbroren til Isabelle Fuhrman i "The Healer" nå i 2012. Rausteinshytta. Rausteinshytta er et skiutfartssted på Totenåsen (820 moh) i Oppland. Hytta er et av de mest benyttede turmål for skiløpere på Totenåsen. Den første Rausteinshytta som ble bygget sto ferdig i 1964 og brant ned i 1976. Den nåværende hytta ble bygget samme år som den gamle brant. Hytta eies og driftes av Orienteringslaget Toten-Troll som på dugnad har enkel servering av kaffe, kaker, vafler og solbærtoddy, samt salg av sjokolade lørdager og søndager i skisesongen. Paderborn erkebispedømme. Paderborn erkebispedømme er et katolsk erkebispedømme i de tyske delstatene Nordrhein-Westfalen, Niedersachsen og Hessen med sete i Paderborn. Det var bispedømme fra 799 til 1802, og igjen fra 1821 til 1930. I 1930 ble det opphøyd til erkebispedømme. Fra 1281 til 1802 var Fyrstbispedømmet Paderborn også en stat innenfor det hellige romerske rike av den tyske nasjon. Venn1. Venn1 er Mental Helses undervisningsprogram for unge og har som mål å stimulere unge til åpenhet om psykisk helse. Aries Merritt. Aries Merritt (født 24. juli 1985) er en amerikansk hekkeløper. Han er regjerende USA-mester og verdensmester innendørs på 60 meter hekk. Karriere som junior. Merritt gikk ved University of Tennessee, og vant NCCA-mesterskapet i 2006, på 110 meter hekk. Da løp han på 13,21, og slo med det Greg Fosters forrige stevnerekord fra 1978. Han ble utnevnt til «NCAA All-American» syv ganger, og satte til sammen 14 skolerekorder, mesterskapsrekorder og banerekorder. I 2005, mens han gikk på University of Tennessee ble han tildelt både «Ed Murphey Award» og «Most Valuable Track Athlete Award». Han vant gull på 110 meter hekk ved junior-VM i friidrett 2004 i Grosseto i Italia, foran Dayron Robles og Kevin Craddock. Karriere som senior. Ved IAAF World Athletics Final 2008 kom han på fjerdeplass, og ved VM i friidrett 2009 greide han ikke å kvalifisere seg til semifinalen. I 2011 nådde han finalen på 110 meter hekk ved VM i friidrett i Daegu. Han vant sitt innledningsheat med tiden 13,36, og kom på tredjeplass i sitt semifinaleheat. I finalen greide han bare 13,67, og endte på femteplass. Landsmannen Jason Richardson vant gull i denne øvelsen. Ved VM i friidrett innendørs 2012 vant han gull på 60 meter hekk. Han løp på 7,44. Orienteringslaget Toten-Troll. Orienteringslaget Toten-Troll er et særidrettslag med spesialisering på orienteringsidrett. OL Toten-Troll ble stiftet 8. november 1949 som en sammenslutning av o-gruppene i idrettslagene på Kapp, Skreia og Lena, og dekker Østre Toten kommune. Lagets første leder og ildsjel var Bernhard Grindvold. OL Toten-Troll har opp gjennom årene produsert orienteringskart over store deler av Totenåsen og skogområder i bygda på Østre Toten. Papirlav. Vanlig papirlav er vanlig på bartrær over hele landet. Tallus er bladformet, opptil flere dm i diameter, papirtynt og glatt. Laven er normalt grå eller gråbrun på oversiden og mørkere brun på undersiden, gjerne svart inn mot midten. Den er festet med noen få festetråder Skrukkelav vokser på berg og trær, mest langs kysten nord til Troms. Den er opptil et par dm i diameter, har rynket overside og er grå til gråbrun av farge. Tallus er mindre rynket i kantene enn vanlig papirlav. Magnus Rindal. Magnus Rindal (født 7. februar 1942 på Nordfjordeid) er en norsk norrønfilolog. Med cand.philol. i 1968 fra Universitetet i Bergen var han lektor, dosent og professor i norrøn filologi samme sted frem til 1989, da han meldte overgang til Universitetet i Oslo der det ventet et professorat i nordisk språkvitenskap som han fremdeles innehar, kun avbrutt av tre år innen nordisk mellomalderkultur da han også ledet Senter for studier i vikingtid og nordisk mellomalder i tiden 1993 til 1996, da han også var Norges Forskningsråd sin områdeleder for kultur og samfunn, og fikk Prisen for god forskningsformidling ved Universitetet i Oslo i 1998. I denne tiden ble han også innvalgt i Det norske språk- og litteraturselskap fra 1991 og Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1995. Rindal var styreleder da Høgskolen i Bodø i 2010 ble omgjort Universitetet i Nordland. Bistonina. "Bistonina" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore, bredvingede stjertvinger med én stjert på bakvingen. Hos hannen er mesteparten av bakvingen og den bakerste delen av forvingen skinnende blå, resten av vingene er for det meste brunsvarte. Forvingen har en oval, brunlig grop. Undersiden er brun med hvite tegninger som blant annet kan omfatte noen ringer på bakvingen. Utbredelse. Disse artene lever i Mellom- og Sør-Amerika, fra Guatemala i nord til Minas Gerais i sør. Flere av artene er tilsynelatende svært sjeldne og er bare kjent fra typeeksemplarene. Tove Kampestuen Heyerdahl. Tove Kampestuen Heyerdahl (født 12. september 1972 i Mosjøen) er en norsk skuespillerinne, som er utdannet ved Statens Teaterhøgskole (1995–98) og Universitetet i Oslo. Heyerdahl har vært engasjert ved Det norske teatret, deriblant i "Skjærgårdsflørt", ved Teater Ibsen ("Gjengangere") og Trøndelag Teater ("Hamlet", "Bør Børson", "Spelemann på taket", "Rent"). Hun var også musikkansvarlig for "Naken" på Hålogaland Teater. Hun har videre spilt i filmene "Framtiden kommer bakfra", "Svarte sekunder", "Elskede Poona" og i serien "Soria Moria". MF «Bjørn-West» (1887). MF «Bjørn-West» er en bilferge som ble bygd for den Kongelige Norske Marinen som 2. klasse kanonbåt i 1887. Hun har hatt flere eiere og er i 2012 eid av Opsangervågen Veteranbåtlag. 22 (film). "22" er en norsk skrekkfilm fra 2001, regissert av Pål Aam og Eystein Hanssen. Filmen regnes som den første norske rendyrkede skrekkfilmen som er produsert. Handling. Filmen handler om en saksemorder som herjer i Oslo. De siste 5 månedene er 5 kvinner drept og alle drapene skjer på den 22. dagen i måneden. Politiet står fullstendig maktesløse og når det igjen begynner å nærme seg den 22. frykter de flere nye drap. Vi møter en vennegjeng som holder til i Oslo sentrum. Det gjør også morderen som nå er på jakt etter nye ofre. Om filmen. Filmen er innspilt på locations på Grünerløkka, Grønland og ved Akerselva i Oslo sentrum. "22" ble laget på dugnad, og hadde et budsjett på kun 100.000 kroner. Den ble lansert den 22. juli 2001 og er vist på TV 2 flere ganger. Det norske nettstedet CINERAMA gav den terningkast to i 2001 og skrev følgende: «Internasjonalt sett er "22" helt forferdelig, men fra et nasjonalt synspunkt derimot, er det en film som lover godt for fremtiden til en eventuell norsk undergrunnsfilmbransje». Topoľčany. Topoľčany er en småby i regionen Nitra i vestre Slovakia. Befolkningen var på 28.945 innbyggere i 2005. Byen er kjent for sin møbelindustri og for ølmerket Topvar. En stor del av de slovakiske innvandrere til Norge (pr 2012) kommer fra Topoľčany. Grevene av Werl. Grevene av Werl var en innflytelsesrik greveslekt i det nordtyske område som hadde deres bosted på området til den nåværende byen Werl. Den første av disse var Hermann I av Werl (død ca 985). På 1000-tallet hadde de vidstrakte herskapsområder, som tidvis strakk seg fra Nordsjøen til Sauerland. Grevskapet døde ut med Friedrich von Arnsbergs død i 1124. Etter å ha tapt mange av sine områder, flyttet de i løpet av 1000-tallet sitt sete til Arnsberg og grunnla grevskapet Arnsberg. Dette var et territorium innenfor det hellige romerske rike av den tyske nasjon inntil det ble innlemmet i hertugdømmet Westfalen i 1368. En annen linje utgikk fra grevskapet Werl i årene 1225/1226 i form av grevene av Hövel. Rolf Arly Lund. Rolf Arly Lund (født 11. januar 1944 i Oslo) er en norsk skuespiller. Han gikk ut av Statens teaterhøgskole i 1969 og debuterte samme år på Det Norske Teatret i "Forbanninga" av Stanisław Wyspianski. Han var i årene 1969 til 1971 ansatt ved Det Norske Teatret, deretter ved Riksteatret fram til 1973, Nationaltheatret fram til 1981. Han har senere arbeidet frilans, og ved Teatret på Torshov i årene 1984 1985, og har spilt i "Maridalsspillet". Vuoggatjålme. Vuoggatjålme er et turistanlegg i Sverige. Der ble det målt -52,6 °C den 2. februar 1966. Private termometere viste -53 °C, som senere ble kontrollert av Sveriges meteorologiska och hydrologiska institut (SMHI). Utenfor Vuoggatjålme ligger en innsjø som heter Vuoggatjålmejaure. Vuoggatjålmejaure. Vuoggatjålmejaure er en innsjø utenfor Vuoggatjålme i Sverige. Karin-familien. Asteroidefamilien Karin eller Karin-hopen er en underfamilie til Koronis-familien som består av minst 90 hovedbelteasteroider. Det som er spesielt med disse er at forskere har brukt banene til 13 av medlemmene og regnet seg bakover til de ble funnet å ha samme bane – banen til legemet som de alle kommer fra. Asteroidefamilien er oppkalt etter det største medlemmet, 832 Karin, som har en diameter på ca. 19 km. Denne utgjør omtrent 15–20 % av massen til det opprinnelige legemet som hadde en estimert diameter på 33&nsbp;km. 832 Karin er en S-type-asteroide. Revolution 9. «Revolution 9» er en lydmontasje satt sammen av John Lennon og Yoko Ono (med litt hjelp fra George Harrison). Lydmontasjen ble utgitt 22. november 1968 på dobbeltalbumet "The Beatles" (også kalt "White Album") med The Beatles. Lydmontantasjen ble innspilt og satt sammen 6./10./11./20./21. juni 1968. Paul McCartney og Ringo Starr deltok ikke i det arbeidet. En del lydeffekter stammet fra lydbiblioteket til Abbey Road Studios. Videre høres blant annet stemmene til Lennon, Ono og Harrison «Revolution 9» er den lengste innspillingen som ble utgitt på et album av The Beatles, og den varer 8 minutter og 22 sekunder. 4652 Iannini. 4652 Iannini (1975 QO) er en asteroide i hovedbeltet, oppdaget av Gualberto M. Iannini i 1975. Drømmen om Elin. Drømmen om Elin eller Borgholmsvalsen er en vals gjort kjent av Calle Jularbo. Den blir framført både med og uten tekst. Tommy Körberg gjorde en grammofoninnspilling av sangen i 1969. I 1970 lå den åtte uker på Svensktoppen. Wilhelm Mohr (1820–80). Wilhelm Mohr (født 20. mai 1820, død 5. mai 1880) forretningsmann, sønn av konsul August Christian Mohr (1775–1845) og Elisabeth Petersen Elhoeft (1779–1868). Han var gift med Antoinette Ulrikke Mowinckel (1823–1894) og far til August Christian Mohr (1847–1918) og Conrad Mohr (1849–1926). Mohr vokste opp i Bergen og gikk inn i farens firma Aug. C. Mohr, som drev innen fiske, korn og shiping, og ledet dette frem til sin død. Norsk sosiologforenings hederspris. Norsk sosiologforenings hederspris er en årlig pris utdelt av Norsk sosiologforening. Prisen skal gå til "«til personer som på en fortjenestefull måte har preget norsk sosiologi eller til norske sosiologer som har markert seg internasjonalt»". Prisen ble innstiftet i 1995 og utdeles av en komite oppnevnt av Norsk Sosiologforening. Henry Dunant-medaljen. Henry Dunant-medaljen er den internasjonal Røde Kors-bevegelsens høyeste utmerkelse. Medaljen ble opprettet i 1965 under den internasjonale røde kors konferansen i Wien. Medaljen ble først utdelt i 1969. Formålet med medaljen er å anerkjenne og belønne utmerket tjeneste og handlinger uført av medlemmer av Røde Kors. Medaljen kan tildeles både for farefull innsats og for lengre fortjenstfull tjeneste for organisasjonen. Norske Bjørn Egge ble tildelt medaljen i 2005. Longuita (distrikt). Longuita er et distrikt i provinsen Luya i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktet Colcamar i nord, til distriktet Tingo i øst, til distriktet María i sør og til distriktet Pisuquia i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010507 og hovedstaden er Longuita. Distriktet ble opprettet den 14. november 1944. Hvitt gull. Hvitt gull, er gull legert med et eller en blanding av hvitaktige metaller slik at det skinner hvitaktig i stedetfor gult. I tillegg kan det kles med metallet palladium. Hvitt gull er en del brukt i smykker, siden det ikke blir svart (oksyderer) slik sølv gjør. Septett. Septett er en gruppe på syv, og blant annet en vanlig sammensetning i mindre musikalske ensembler. Musikken som spilles i slike små ensembler kalles gjerne kammermusikk. Lonya Chico (distrikt). Lonya Chico er et distrikt i provinsen Luya i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktet Luya i nord, til provinsen Chachapoyas i sørøst, til distriktet Inguilpata i sørvest, til distriktet Ocalli i vest og til distriktet Conila i nordvest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010508 og hovedstaden er Lonya Chico. Distriktet ble opprettet den 2. januar 1875. Reidun Kjelling Nybø. Reidun Kjelling Nybø (født 17. desember 1969) er en norsk journalist. Hun er for tiden kultur- og reportasjeredaktør i Avisa Nordland. Hun begynte i Nordlandsposten i 1992, og jobbet der fram til 1999. Da begynte hun å jobbe hos konkurrenten Nordlands Framtid. Der ble hun til avisene ble sammenslått i 2002. Hun sitter også i styret i Norsk Redaktørforening. Shimmer Chinodya. Shimmer Chinodya (født i 1957 i Gweru i Føderasjonen av Rhodesia og Nyasaland) er en zimbabwisk forfatter. Han gikk på grunnskole på Mambo Primary School men ble utvist fra Goromonzi, skolen på neste nivå, etter å ha demonstrert mot Ian Smiths regjering. Han har høyere utdannelse fra University of Zimbabwe og University of Iowa, og har en MA i Creative Writing fra 1985. I 1990 vant han Commonwealth Writers' Prize for Afrika for boken "Harvest of Thorns". Han har også vunnet Noma-prisen i 2007 for boken "Strife" og blitt nominert til Caine Prize for African Writing for "Can we Talk and Other Stories". Chinodya har jobbet som lærer og med pensumutvelgelse. Han har også vært forelegger og gjesteprofessor på St. Lawrence University i USA fra 1995-1997. London Velopark. London Velopark er et sykkelanlegg i Leyton i øst London. Det er en av de permanente olympiske og paralympiske arenaer bygget til Sommer-OL 2012. Veloparken er i den nordlige enden av Olympiaparken. Den har en velodrom og en BMX-bane som vil bli brukt under lekene, samt en 1,6 km lang landeveissyklingsbane og en terrengsykkelbane. Anlegget ble bygget i perioden 2009 til 2011, og var det første av de olympiske anleggene som ble ferdigstilt. Velodromen under et verdenscuparrangement i februar 2012 Desken. Desken er midtpunktet i en avisredaksjon der stoff og bilder blir levert. Når journalistene er ferdige med saken sin blir den automatisk sendt over til desken som vurderer stoffet. De som jobber på desken, ofte deskjournalister, typografer og vaktsjef, bestemmer hvilke nyheter som kommer med i neste dags avis, samt hvor de skal plasseres. Utformingen av desken, hvor mange personer som har sitt arbeidssted der, og hvilke roller som er en del av desken varierer fra avis til avis. Det er vaktsjefen som er ansvarshavende på desken, og vedkommende har delegert redaktøransvar. Sefi Atta. Sefi Atta (født i Lagos i 1964) er en nigeriansk forfatter. Sefi Atta ble født inn i en familie med fem barn. Faren hennes, Abdul-Aziz Atta, var sekretær for de føderale myndighetene og leder for de offentlige tjenestene fram til sin død i 1972. Etter dette ble hun oppdrat kun av moren, Iyabo Atta. Hun gikk på Queen’s College i Lagos og Millfield School i England. I 1985 gikk hun ut fra Birmingham University og begynte i lære som regnskapsfører. Hun flyttet fra England til ISA i 1994 sammen med mannen sin. Sammen har de en datter. Atta begynte å skrive mens hun bodde i New York, og tok eksamen i kreativ skriving på Antioch University i Los Angeles i 2001. Novellene hennes har stått på trykk i publikasjoner som "Los Angeles Review", "Mississippi Review" og "World Literature Today". Debuttromanen hennes, "Everything Good Will Come", kom ut i USA, England og Nigeria i 2005. Novellesamlingen "News From Home" kom ut i Nigeria i 2008, England i 2009 og USA i 2010. Romanen "Swallow" kom ut i Nigeria i 2008 og i USA 2010. Bøkene hennes har blitt oversatt til mange språk. Hun skriver også skuespill og hørespillene hennes har blitt sendt av BBC and I 2005 ble hennes første skuespill for scene, "The Engagement", satt opp på MUSON Centre i Lagos. I mars 2011 hadde "The Cost of Living" premiere på Terra Kulture i Lagos og i September samme år ble "Hagel auf Zamfara" oppført på Theatre Krefeld i Krefeld i Tyskland. Atta satt i juryen for Neustadt International Prize for Literature i 2010, og var gjesteforfatter ved University of Southern Mississippi i 2006. Hun har også hatt et kortere opphold på Northwestern University i 2008. Priser. Sefi Atta vant tredjepremien i Zoetrope Short Fiction Contest i 2002, førstepremie i Red Hen Press Short Story Award i 2003,var finalist i Glimmer Train’s Very Short Fiction Award samme år og var nominert til Caine Prize for African Writing i 2006. Hun vant andreplass med hørespill i BBC African Performance i 2002 og 2004. I 2005 vant hun International PEN David T. K. Wong Prize for Short Fiction for novellen «Twilight Trek». I 2006 vant "Everything Good Will Come" Wole Soyinkas pris for afrikansk litteratur og i 2009 vant novellesamlingen "Lawless and Other Stories", også kjent under navnet "News From Home", Noma-prisen. Mnozil Brass. Mnozil Brass er en østerriksk messingseptett, som ble etablert i 1992. Canadian Brass. Canadian Brass er en canadisk messingkvintett. Messinggruppen ble etablert i 1970 og går for å være en av verdens fremste messingkvintetter. Historisk revisjonisme. Historisk revisjonisme betegnes i historiografien som nyfortolkning av ortodokse syn på historiske bevis, motivasjoner eller beslutningsprosesser som omgir en historisk hendelse. Selv om begrepet «revisjonisme» som regel er benyttet negativt, er jevnlig revidering av historien eller tolkninger av historien, en del normal forskerprosess i å skrive historie. Et kjent eksempel på historisk revisjonisme er forsøk på revurdering av holocaust, hvor den allment aksepterte påstanden om planlagt, systematisk utryddelse av rundt 6 millioner jøder, cirka 400 000 sigøynere og 250 000 funksjonshemmede og homofile benektes. En kjent historiker som har arbeidet innenfor historisk revisjonisme er David Irving. Et annet eksempel er den tyrkiske regjeringens benektelse på folkemordet på armenerne i Lilleasia etter Første verdenskrig. Både aslagene over antallet døde og hvorvidt dette var et planlagt folkemord, er fortsatt sterkt kontroversielt. Et tredje eksempel er publikasjonen "Sions vises protokoller" som beskriver en hemmelig plan om et jødisk verdensherredømme ved jødenes kontroll av kapital. Ad fontes. "Ad fontes" er et latinsk uttrykk som betyr «til kildene» (eller «til utspringene»). Uttrykket er programmatisk for humanismen, også bibelhumanismen, i middelalderen og tidlig nytid, som ivret for at man fornyet sitt kjennskap til gresk og latinsk klassisk litteratur. Ifølge Hans-Georg Gadamer i hans "«Sannhet og metode»" hentet spanske humanister uttrykket fra dette bibelstedet. Kōdansha. Kōdansha (株式会社講談社, Kabushiki-gaisha Kōdansha) er et av Japans største forlag, og blant mye annet en stor produsent av manga. Forlaget ble grunnlagt i 1909 og har sitt nåværende hovedkvarter i Tokyo. Forlaget gir blant annet ut tidsskriftet Shūkan Gendai. Blant mangatitlene er Sailor Moon, Ah! my goddess, Akira, Blade of the Immortal, BLAME!, FLCL, Great Teacher Onizuka, Love Hina, Power!! og Tokyo mew mew. Forlaget har også en mindre animeproduksjon, som i hovedsak består av filmatiseringer av deres egne mangaserier, men også andre produksjoner som en film om Barbapappa. Super 8. "Super 8" er en amerikansk sci-fi-actionthriller fra 2011. Filmen er skrevet og regissert av J.J. Abrams, produsert av Abrams og Steven Spielberg, og har Joel Courtney, Elle Fanning og Kyle Chandler i hovedrollene. Handling. Politimester Jack Lamb (Kyle Chandler) og hans 14-årige sønn Joe (Joel Courtney) sørger over tapet av hans kone, og Jack skylder på hennes medarbeider Louis Dainard (Ron Eldard) for dødsfallet, siden kona tok over skiftet hans, skiftet som altså førte til hennes død. Litt senere bestemmer seks venner seg for å spille inn en film rett ved togstasjonen. Blant disse finnes Joe og Dainards datter, Alice (Elle Fanning), som mot fedrenes vilje har blitt nære venner. Dessverre blir ikke dagen som de hadde håpet, når de blir vitner til en togulykke. Det viser seg at togulykken ikke var en ulykke, men at ett eller annet overnaturlig har entret byen. Hva vil det, og hvorfor er det der? Jack og Joe blir involvert i etterforskningen på forskjellige måter – Jack gjør sin plikt som politimann, mens Joe og vennene hans på egen hånd leter etter Alice, som de har hørt ble kidnappet av vesenet. Vil de ha livet i behold ved historiens slutt? Dear Prudence. «Dear Prudence» er en sang skrevet av John Lennon (men kredittert McCartney) som ble fremført og utgitt 22. november 1968 med The Beatles på deres dobbeltalbum "The Beatles" (også kalt "White Album"). Bakgrunn. Da The Beatles og bekjente av dem var på meditasjonskurs i Rishikesh i India, ble det laget en del sanger, deriblant «Dear Prudence». Sangen handlet om Prudence Anne Villiers Farrow (lillesøsteren til Mia Farrow). Under oppholdet i Rishikesh var det sjelden at Prudence kom ut av sin meditasjons-hytte. Dette varte hele tre uker. Lennon og George Harrison klarte til slutt å overtale henne til å komme ut. Innspilling. «Dear Prudence» ble innspilt 28./29./30. august 1968 i Trident Studios i London. Ringo Starr hadde forlatt gruppen midlertidig noen dager i forveien grunnet mistrivsel. Derfor tok Paul McCartney på seg jobben bak trommesettet. På en av innspillingsdagene hadde McCartney besøk av sin fetter John som fikk lov å bidra med kor og håndklapp. Annet. John Lennons sønn, Sean Lennon ga ut en coverversjon av «Dear Prudence» i Japan i 1991. Det norske bandet Prudence tok sitt bandnavn fra nettopp sangen «Dear Prudence». Luya (distrikt). Luya er et distrikt i provinsen Luya i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktene Luya Viejo, Santa Catalina, San Jerónimo, San Cristóbal, Lámud og Trita i nord, til provinsen Chachapoyas i øst, til distriktet Lonya Chico i sør og til distriktet Conila i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010509 og hovedstaden er Luya. Glomfjord alpinsenter. Glomfjord alpinsenter er lokalisert i Glomfjord i Meløy kommune, Nordland. Anlegget, som er blant Nordlands største skianlegg, betegnes av snowboardmagasinet Fri Fly som «en av Norges bortgjemte perler for frikjøring». Anlegget er drevet på dugnad, og ingen av de rundt 30 som arbeider i anlegget mottar lønn. En populær aktivitet er snørekjøring opp Tverrfjellet. Derfra kan man pudderkjøre ned til Glomfjord. Elle Fanning. Mary Elle Fanning (født 8. april 1998 i Kelowna i British Columbia) er en kanadisk skuespiller. Hun er yngre søster av Dakota Fanning, og hun er også kjent for å ha spilt i suksessfilmen "Super 8". Karriere. Bare to år og åtte måneder gammel spilte Elle Fanning sin alle første rolle, som en yngre versjon av søster Dakota i "I Am Sam" (2001) med Sean Penn. Til tross for sin unge alder har altså Elle vært i bransjen en god stund. Hun har også vært med i filmer som "Daddy Day Care" (2003) med Eddie Murphy, "Because of Winn-Dixie" (2005), "Babel" (2006), "Deja Vu" (2006), "Reservation Road" (2007), "The Curious Case of Benjamin Button" (2008) og "Somewhere" (2010). Hun har også spilt gjesteroller i serier som "Judging Amy", ', ', "Criminal Minds" og "Dirty Sexy Money". I 2011 spilte hun i sci-fi-actionfilmen "Super 8" av J.J. Abrams, samt i dramakomedien "We Bought a Zoo" med Matt Damon og Scarlett Johansson. Sykling under Sommer-OL 2012 – Sprint menn. Mennenes sykkelsprint under sommer-OL 2012 fant sted i London Velopark i perioden 4. til 6. august. Ocalli (distrikt). Ocalli er et distrikt i provinsen Luya i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktet Conila i nordøst, til distriktet Lonya Chico i øst, til distriktene Inguilpata, Ocumal og Pisuquia i sør og til distriktet Camporredondo i nordvest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010512 og hovedstaden er Ocalli. Sykling under Sommer-OL 2012 – Sprint kvinner. Kvinnenes sykkelsprint under sommer-OL 2012 fant sted i London Velopark i perioden 5. til 7. august. Per Swensen. Per Harald Swensen (født 18. mars 1947) er en norsk politiker for Høyre. Han er for tiden ordfører i Meløy kommune i Nordland. Peter Dale Scott. Peter Dale Scott (født 11. januar 1929) er canadisk-født forhenværende professor i engelsk språk og kultur ved University of California, Berkeley, tidligere diplomat og poet. I den senere tiden har Dale Scott blitt kjent for sine kritiske bøker om amerikansk politikk, spesielt "The Road to 9/11" (2007) og "American War Machine: Deep Politics, the CIA Global Drug Connection, and the Road to Afghanistan" (2010). Benjamin Wegner d.y.. Jacob "Benjamin" Wegner d.y. (født 9. desember 1868 i Oslo, død 1949) var fogd, politimester og magistrat. Wegner var sønn av trelasthandler Heinrich Benjamin Wegner og Henriette Frederikke Vibe i Oslo. Hans farfar var direktør for Blaafarveværket, trelasthandler og godseier Benjamin Wegner d.e. og hans morfar var Frederik Ludvig Vibe. Wegner giftet seg i 1897 med Astrid Johnsen (f. 1875). Ekteparet hadde sønnene Rolf Benjamin (f. 1898) og Sverre Heinrich Aksel (f. 1900). Sønnen Rolf Benjamin Wegner var også politimester og senere sorenskriver. Sønnesønnen Rolf Benjamin Wegner var også politimester. Wegner var overrettssakfører og amtsfullmektig i Molde. Familien flyttet deretter nordover til Mosjøen, hvor han satt som konstituert fogd (1902–1910) og deretter politimester (1910–1917) over Søndre Helgeland, samt som Mosjøens Magistrat. Beleiringen av Breda i 1581. Beleiringen av Breda i 1581 under åttiårskrigen ble utført av spanske tropper under Claude de Berlaimont, herre av Haultepenne, sin kommando. Angrepet kom som en overraskelse fordi en illojal vakt slapp de spanske troppene inn. Han ble bestukket av kong Karl de Gavre som satt fanget i borgen. Til tross for motstand fra innbyggerne i Breda klarte fienden å ta de viktige byportene og gå til angrep på rådhuset, tårnet og kirken. Forsvarerne overga seg under den forutsetning at byen ikke skulle bli plyndret. Kampene stoppet, men spanjolene plyndret og massakrerte likevel innbyggerne i byen. 584 innbyggere mistet livet i angrepet. Kilder. Breda 1581 Breda 1581 Beleiringen av Kaganoi. Beleiringen av Kaganoi i 1584 var ett av de siste slagene utkjempet av Toyotomi Hideyoshi i hans forsøk på å overta landområder og makt som Oda Nobunaga hadde hatt og som døde to år tidligere. Oda Nobukatsu var den mest fremtredende av Nobunaga slektninger til å motsette Hideyoshi fremferd. Hideyoshi bombarderte Oda Nobukatsus fort i Kaganoi, og inntok det snart etterpå. Kilder. Kaganoi Gerichtsmuseum Bad Fredeburg. Gerichtsmuseum Bad Fredeburg er et museum viet til kriminalitetshistorie i bydelen Bad Fredeburg i Schmallenberg i Hochsauerlandkreis i Regierungsbezirk Arnsberg i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Det befinner seg i loftsetasjen til Amtsgerichts Schmallenberg "Im Ohle 6". Museumet viser også håndhevingen av Femdomstolenes dommer og historiske håndehevelser av straffer. Henrettelsesmetoden bålbrenning i forbindelse med hekseprosessene blir vist frem, sammen med en original møblert fengselcelle. Det gamle utstyret og inventaret har til hensikt å bringe den forgagne tiden inn i nåtiden. Museumsbiblioteket inneholder juridisk litteratur fra 1800-tallet. Harastølen. Harastølen, eller Lyser sanatorium, er en tidligere institusjon i Luster i Sogn og Fjordane som ble brukt til tuberkulosehjem, psykiatrisk sykehus og asylmottak. Harastølen ble åpnet den 2.november 1902. Bygningskostnadene var på 777 000 kroner som var en betydlig sum i den tiden. Ved åpningen hadde sanatoriet 96 sengeplasser. I 1924 ble kapasiteten utvidet til 120 senger, i 1950 til 150. Det er plassert i fjellsiden, 500 meter over havet, over Luster. En årsak til plasseringen var det gunstige klimaet inne i Lustrafjorden. I tillegg var man tidlig klar over viktigheten til vannkraft og i så henseende hadde Luster Sanatorium en av de aller første private vannturbinen i Norge. Fra dampskipskaien i Luster, gikk det en elektrisk taubane opp til sanatoriet. En 7 kilometers vei med 13 hårnålssving fører også opp til Harastølen. Taubanen var i drift fram til starten av 1990-tallet. På grunn av beliggenheten og smittefaren var det et eget samfunn på Harastølen, og institusjonen var selvforsynt på strøm fra vannturbin. Etterhvert kom overlegebolig, søsterbolig for de ansatte, to familieboliger for fyrbøter og gartner, kapell med likhus, poståpneri, vaskeri, ishus og stall. Jacob Kjøde og andre rikfolk fra Bergen donerte i 1937 et eget filmfremvisningapparat til institusjonen, og det var kinokveld en gang i uken. Biblioteket hadde 1 7000 titler. Institusjonen hadde også egen grisefjøs, og da kostholdet skulle gjøre at pasientene gikk opp i vekt, sørget man for at grisene hadde et ekstra lag med spekk. Like etter andre verdenskrig kom det kur mot tuberkulose, og grunnlaget for driften forsvant og bygningen ble deretter brukt som psykiatrisk sykehus. Fra 1991 sto Harastølen igjen tomt, da tidligere bygninger fra kraftutbygging sto tomme i Gaupne, og disse ble nye lokaler for psykiatrisk sykehus. Et par år, fram til midten av 1990-tallet var Harastølen asylmottak for flyktninger fra det tidligere Jugoslavia. Siden asylmottak ble avviklet har bygningsmassen stått tom. I løpet av de snart 20 årene Harastølen har stått tomt, er bygningsmassen preget av forfall. Flere interessenter har presentert idèer og planer for drift og utvikling. Lite innsats er gjort for å begrense forfallet på bygningsmassen. Det har vært, og er, en pågående diskusjon angående riving eller ei. Beleiringen av Toyama. Beleiringen av Toyama var et slag under Azuchi-Momoyama-perioden (15-tallet) i Japan. I løpet av august 1585 hadde Toyotomi Hideyoshi ledet sin hær på rundt soldater mot Sassa Narimasa, en av sine tidligere allierte fra mange år tilbake. I løpet av beleiringen av Toyama, viste Toyotomis kommandant Maeda Toshiie sine evner og spilte en meget fremtredende rolle i forbindelse med angrepet. Til slutt ble imidlertid Narimasas forsvar knust, og ga dermed Toyotomi herredømme over Etchū-provinsen. Kilder. Toyama Waldenburg (Attendorn). Waldenburg er en borgruin i nærheten av byen Attendorn i Kreis Olpe i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Borgen ble oppført omkring 1100. På 1600-tallet var den for en kort tid en såkalt "kommende" for den tyske orden. Supraporta. Supraporta i Villa Büchner i Pfungstadt Supraporta (Latin: "supra" = over, "porta" = dør, italiensk: "sopraporte", fransk: "surporte") er betegnelsen på et felt eller dørstykke med dekorasjon eller et maleri innfelt i panelverket over en dør, ofte en fløydør. Supraporta var mest populært i barokken og rokokko, hvor hele saler i slott og pallasser ofte ble panelt, men fant også anvendelse i klassisismen, historismen og i jugendstilen. Kurripako. Kurripako eller curripaco er et arawakspråk som snakkes av rundt 12 500 (tall fra 2001) medlemmer av baniwafolket i den nordlige delen av regnskogen i Amazonas. I underkant av 8 000 av dem holder til i Colombia, nesten 3 500 i Venezuela og litt over 1 000 i Brasil. Det er nært beslekta med språket baniwa, og Aikhenvald (1999) regner dem som dialekter av ett og samme språk. Soester Nequambuch. Soester Nequambuch er en tysk lovbok som ble benyttet i byen Soest i hertugdømmet Westfalen i middelalderen. Boken er bevart i et illuminert manuskript som ble skrevet på 1300-tallet, og er oppbevart i Gerichtsmuseum Bad Fredeburg. Marskalken av Westfalen. Marskalken av Westfalen var et embede i form av stedfortrederen til erkebiskopen av Köln i dennes funksjon som hertug av hertugdømmet Westfalen. Embedet ble første gang besatt i 1180 av Adolf I von Dassel og var siste gang besatt i 1482. Sølvkammerbetjent. En sølvkammerbetjent er en som har ansvaret for tilsyn og ettersyn med slottets sølvtøy. Hans arbeidsoppgaver er å føre nøye lager over både sølv- og gulltøy samt å tilse at alt er skinnende blankt før det settes på plass etter bruk. Når det er selskap og sølv- eller gulltøy skal tas i bruk, så er det også sølvkammerbetjenten som teller opp og deler ut alt sølv- eller gulltøy til lakeiene. Sykling under Sommer-OL 2012 – Lagsprint menn. Mennenes lagsprint under Sommer-OL 2012 foregikk i London Velopark 2. august. Storbritannia med Philip Hindes, Chris Hoy og Jason Kenny vant og satte ny verdensrekord to ganger. Sykling under Sommer-OL 2012 – Lagsprint kvinner. Kvinnenes lagsprint under sommer-OL 2012 foregikk i London Velopark 2. august. Det var første gang øvelsen var med for kvinner i OL. Storbritannia og Kina satte verdensrekord i kvalifiseringen, men Storbritannia ble deplassert i første runde etter å ha vekslet for tidlig. Det samme skjedde med Kina i gullfinalen, og Tyskland (Kristina Vogel og Miriam Welte) endte dermed opp med gullet. Sykling under Sommer-OL 2012 – Lagforfølgelse kvinner. Kvinnenes lagforfølgelse under sommer-OL 2012 vil finne sted i London Velopark i 3. og 4. august. Dette er første gang dette er en olympisk øvelse for kvinner, tidligere har kun mennene konkurrert i dette under OL. Sykling under Sommer-OL 2012 – Lagforfølgelse menn. Mennenes lagforfølgelse under sommer-OL 2012 fant sted i London Velopark i 2. og 3. august. Storbritannia vant, og satte verdensrekord med 3:51.659. Sykling under Sommer-OL 2012 – Keirin menn. Mennenes keirin under sommer-OL 2012 fant sted i London Velopark 7. august. Dette er fjerde gang det konkurreres i keirin under et OL. Sykling under Sommer-OL 2012 – Keirin kvinner. Kvinnenes keirin under sommer-OL 2012 fant sted i London Velopark 3. august. Dette er første gang kvinner konkurrerer i keirin under et OL, for mennene ble det innført som en olympisk øvelse under sommer-OL 2000. Daniel Sørensen. Daniel Sørensen er en norsk kampsportutøver og energimontør fra Bergen. Sørensen har lilla belte i Brasiliansk Jiu-Jitsu (BJJ) og er instruktør ved Bergen Grappling. Han konkurrerer også innen Submission Wrestling (SW). I 2012 deltok han i "Norges beste fighter" som hjelpetrener. Sykling under Sommer-OL 2012 – Omnium kvinner. Kvinnenes omnium under sommer-OL 2012 vil finne sted i London Velopark 6. og 7. august. Dette er første gang omnium gjennomføres som en olympisk øvelse. Omnium er en sammenlagtøvelse som består av seks øvelser. Sykling under Sommer-OL 2012 – Omnium menn. Mennenes omnium under sommer-OL 2012 vil finne sted i London Velopark i perioden 2. til 7. august. Dette er første gang omnium gjennomføres som en olympisk øvelse. Omnium er en sammenlagtøvelse som består av seks øvelser der vinneren er den med lavest plasseringssifre. David Wendelbo Lysne. David Wendelbo Lysne (født 23. november 1924, Lærdal, Sogn og Fjordane) var rektor ved Bergen katedralskole (1974–1991). Han var sønn av Dominikus Lysne (1893-1966) og Kari Wendelbo Rå (1895-1976), giftet seg i 1960 med Anna Kalve Lysne (f. 18. april 1923). Han er bror til Professor i pedagogikk Anders Lysne (f. 21. mai 1926) og Dr. ing. og professor Dagfinn Lysne (1934-2000). Lysne tok cand.real. eksamen i kjemi 1951. Samme år ble han ansatt som vikar ved Katedralskolen. I årene som fulgte (1952–65) arbeidet han som lektor ved Hordaland fylkeskommunale gymnas, avbrbrutt av to år ved Eidsvoll landsgymnas. Han var så inspektør ved Bergen Tekniske Fagskole (1965–74), før han avsluttet sin yrkesaktive kariære ved Bergen katedralskole. Lysne ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sitt arbeid som rektor ved Katedralskolen. Bibliografi. Lysne, David W. (1993): "Bergen Katedralskole gjennom 840 år. Et kort streiftog gjennom en lang skolehistorie". Ida Haukland. Ida Haukland (født 2. juni 1981) er en norsk vokalist og bassist bosatt i Trondheim, opprinnelig fra Harstad. Haukland har en bachelor i musikkteknologi, og er vokalist i progressiv metal-bandet Triosphere. Hun bruker en Washburn MB5 Mercury-series 5-strengers bassgitar. Som 16-åring startet hun sitt første band som gitarist, og i 2004 startet hun Triosphere sammen med Marius Silver Bergesen og Ørjan Aare Jørgensen, sistnevnte har hun spilt i flere band sammen med tidligere. Temecla. "Temecla" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger med to ganske korte stjerter på bakvingen. Oversiden hos hannene er blågrønn-metallisk med smalt svarte ytterkanter, undersiden er ganske mørk brunlig med mørke tverrstriper. Utbredelse. Disse artene lever i Sør- og Mellom-Amerika, fra Guatemala til Bolivia. Kannusjärvi. Kannusjärvi er en bygd og en innsjø i Övertorneå kommun i Norrbottens län, Sverige. Nabotettsteder er Soukolojärvi og Siekasjärvi. Innsjøen ligger 108 meter over havet. Kannusjärvi har utløp i Kannusjoki som møter Ylinenjoki før den munner ut i Soukolojärvi. Paolo Lucio Anafesto. En senere fremstilling av Paolo Lucio Anafesto Paolo Lucio Anafesto eller Anafestus Paulucius skal etter tradisjonen være den første dogen i Republikken Venezia. Han var en adelsmann fra Eraclea, et av de viktigste områdene på den tiden. I 697 skal han ha blitt valgt til leder for hele regionen rundt Venezialagunen, for slik å få en slutt på konfliktene i området mellom de ulike tribunene, samt for å koordinere og styrke forsvaret mot langobarderne og sørslaverne som truet området. Han ble imidlertid ikke nevnt i historiske kilder før fra 1000-tallet, men hans eksistens er nok ikke utelukkende en legende. Koutojärvi. Koutojärvi er en bygd og en innsjø ved länsväg 398 i Hietaniemi socken i den søndre delen av Övertorneå kommune i Norrbottens län, Sverige. Koutojärvi befinner seg i Haparanda retningsnummerområde og har Hedenäset som poststed. Östen Mäkitalo, «mobiltelefoniens far», er født her, akkurat som brødrene Walter (sosiolog) og Sture Korpi (politiker). Innsjøen Koutojärvi ligger 84 meter over havet og er en del av Keräsjokis avrenningsområde. Koutojärvis areal er 1,4 km². Omtrent en kilometer vest for Koutojärvi ligger den litt større innsjøen Penikkajärvi (6,3 km²). Marcello Tegalliano. Marcello Tegalliano var etter tradisjonen være den andre dogen i Republikken Venezia. Det finnes få historiske kilder om ham som kan bekrefte hans historiske eksistens. Men han skal ha blitt valgt til doge etter sin forgjengers død i 1717, og han skal være den første som tok i bruk tittelen "dux", som har utviklet seg til tituleringen "doge". Grünau. Grünau (betoningen ligger på andre stavelse) er en ortsteil langs Dahmes venstre bredd i bydelen Treptow-Köpenick i Berlin. Inntil forvaltningsreformen i 2001 var den en ortsteil i den daværende administrative bydel Köpenick. Grünau er kjent for regattastrekningen og strandbadet i strøket "Grünau-Ost". Berlins lengste gateløp Adlergestell går gjennom Grünau. Historie. Mellom 1747 og 1753 anla Fredrik II av Preussen landsbyene Müggelheim, Friedrichshagen og Grünau. Området ble fra 1754 kalt "Grüne Aue" av innvandrerne fra Pfalz. Forsøkene på å dyrke vin slik de hadde kunnet i sine hjemtrakter mislyktes i Grünaus kjøligere klima. Innflytterne gikk derfor over til bomullsspinnerier og oppdrett av silkeorm. Sjuårskrigen satte imidlertid en stopper for enhver gunstig utvikling og i 1800 var folketallet nede i 59 personer. Etterhvert kom det båtbyggerier og vaskeribedrifter til stedet. Theodor Fontane beskrev i "Vandringer gjennom Mark Brandenburg" det idylliske Grünau. Utviklingen av vannsporten på 1800-tallet førte til at området ble et populært utfluktssted og det ble bygget båthus og vertshus. Velstående borgere bygget villaer og sommerhus langs elven Dahme. I 1900 hadde Grünau 25 000 innbyggere. Grünau ble innlemmet i Stor-Berlin i 1920. Alexander Futran og andre som i 1920 forsvarte Weimarrepublikken under Kappkuppet, ble stilt for standrett i Köpenick av frikorpsene og deretter henrettet. En minnestein over ofrene for Kappkuppet er satt ned ved Grünau stasjon. Waldfriedhof Grünau (Grünau skogsgravlund) ble anlagt i 1921 og har bl.a. gravplasser for falne i den første verdenskrigen. Regattastrekningen i Grünau var arena for ro- og padlekonkurransene under sommer-OL 1936. Et vannsportmuseum er knyttet til rostadion i Regattastrasse 191. I perioden for Tysklands deling fra 1945 til 1990 lå Grünau i Øst-Berlin. Kjente personer med tilknytning til Grünau. Storadmiral og for en kort periode Reichspräsident Karl Dönitz ble født i Grünau. Forfatteren Stefan Heym bodde i Rabindranath-Tagore-Straße 9. Jänkisjärvi. Jänkisjärvi er en bygd og en innsjø Övertorneå kommune i Norrbottens län, Sverige. Jänkisjärvi har Övertorneå som poststed. Tyra Helena Lindström har skrevet to bøker om livet i bygden under 1700-, 1800- og 1900-tallet. Innsjøen ligger 124 meter over havet, og navnet kommer fra ordene "jänkkä" som betyr myr, og "järvi" som betyr sjø. Jänkisjärvi ligger midt på polsirkelen. Innsjøen er meget grunn, bare omtrent 2 meter på sitt dypeste. Den har et areal på circa 1,6 km². Orso Ipato. Orso Ipato var etter tradisjonen være den tredje dogen i Republikken Venezia, men er den første som er historisk bekreftet. Han kom fra Heraclea i Magna Graecia og ble anerkjent av den østromerske keiseren Leo III som ha ham tittelen "hypatus", og dette er bakgrunnen for navnet Ipato, som hans etterkommere også benyttet. Etter hans voldelige død, som det er ukjent hvem som sto bak, var det et interregnum hvor funksjonen ble ivaretatt av fire "Magister militum" fram til sønnen Teodato Ipato ble valgt til ny doge i 742. Hirvijärvi. Hirvijärvi er en bygd og en innsjø ved riksväg 98 i Övertorneå kommune i Norrbottens län i Sverige. Den ligger omtrent 25 km fra grensen med Finland og 10 km sør for polsirkelen. Hirvijärvi befinner seg i Övertorneå retningsnummerområde og har Överkalix som poststed. I 1780 ble Isak Hansson skattlagt for nybrottet Hirvijärvi nr. 1. Hovedsakelig har innbyggerne fått sine inntekter fra jord- og skogsbruk. Innsjøen ligger 117 meter over havet, og navnet kommer fra ordene "hirvi", som betyr «elg», og "järvi", som betyr «sjø». Den har et areal på 3,9 km². Anne Lindboe. Anne Lindboe (født 1. august 1971) er en norsk barnelege og barneombud fra juni 2012. Hun er det første ombudet ansatt på åremål for seks år uten mulighet for forlengelse. Nytt var det også at statsråden hadde med seg et eget barnepanel som bistod i utvelgelsen. Lindboe ble utnevnt av Kongen i statsråd den 27. april 2012, og tok over fra Reidar Hjermann i juni 2012. Karriere. Lindboe er bosatt i Oslo. Hun har fransk grunnfag fra 1993, studerte medisin ved Universitetet i Oslo fra 1994 og ble cand.med. i 2000. Hun har også MBA i økonomisk styring og ledelse fra Norges Handelshøyskole (2007–2009).. Hun ble godkjent som spesialist i barnesykdommer (pediatri) i 2011. Lindboe har siden 2008 vært overlege ved Statens Barnehus Oslo og siden 2010 forsker III ved Folkehelseinstituttet. Hun var turnuskandidat ved Bærum sykehus 2001–2002 og assistentlege ved Drammen sykehus (Barneavdelingen) 2002–2003 og Barneklinikken (Ullevål universitetssykehus) 2004–2007. Hun ble tatt opp på ph. d.-programmet i 2010. Ica-steiner. Ica-steiner (på spansk "Piedras de Ica") er runde steiner av andesitt som er dekorert med inngraverte tegninger av blant annet stiliserte menneske- og dyrefigurer. «Helleristningene» skal være laget av en indianerkultur i perioden fra 300 f.Kr. til 800 e.Kr. Steinene har blitt funnet i store mengder fra 1960-tallet og framover, først og fremst nær byen Ica i Peru. Mens mange steiner avbilder hverdagsliv fra en peruansk oldtidskultur, viser andre forbløffende scener: mennesker som bruker kikkerter, utfører avanserte medisinske operasjoner og opptrer sammen med dinosaurer og andre utdødde dyr. Noen har også fantasifulle karttegninger. På grunn av de anakronistiske motivene er de fleste av steinene ansett som moderne forfalskninger. Kreasjonister og andre hevder imidlertid at tegningene er bevis for omstridte teorier som tapte kontinenter og sameksistens mellom mennesker og dinosaurer. Münster bispedømme. Münster bispedømme er et katolsk bispedømme i Münsterland og Niederrhein i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen, såvel som i Oldenburger Land i Niedersachsen med sete i Münster. Det er som suffraganbispedømme en del av Köln erkebispedømme. Micandra. "Micandra" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore, bredvingede stjertvinger, bakvingen med én ganske kort og én lengre og nokså bred stjert. Oversiden er metallisk blå med brune ytterkanter, den brune fargen er mer utbredt og blåfargen litt mattere hos hunnene enn hos hannene. Undersiden er brun eller brunrød med hvite tverrstriper. Levevis. Artene lever i høytliggende områder mellom 1000 og 3200 meter over havet, gjerne i tåkeskog. Utbredelse. Disse artene lever i Sør- og Mellom-Amerika, fra Mexico i nord til Argentina i sør. Arcas (sommerfugl). "Arcas" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore til forholdsvis store og spektakulære stjertvinger med to stjerter på bakvingene, disse er lange og ofte litt krøllete. Oversiden er skinnende blå med mørke ytterkanter. Undersiden er gjerne skinnende grønn med et svart tverrbånd på bakvingen, noen ganger med en skinnende rødfiolett flekk på forvingen. Utbredelse. Disse artene lever i Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico til det sørlige Brasil (Santa Catarina). Paradise Is Here. "«Paradise Is Here»" er en sang skrevet av Paul Brady, gitt ut på singel med Tina Turner i 1987. Singelen er fra albumet "Break Every Rule" Jostein Trøite. Jostein Trøite (født 21. desember 1946 på Skogn) er en norsk gårdbruker og politiker (SV). Han har vært medlem av Levanger kommunestyre siden 1980-årene, og har vært gruppeleder og medlem av formannskapet i flere omganger. Han er også medlem av Innherred samkommunestyre fra 2004 og medlem av Nord-Trøndelag fylkesting fra 2011. På fylkestinget er Trøite gruppeleder og medlem av Plan- og økonomikomiteen. Trøite har vært leder i Skogn Bondelag. Han er styreleder i Innherred Biovarme AS. Universitäts- und Landesbibliothek Darmstadt. Universitäts- und Landesbibliothek i residensslottet i Darmstadt Universitäts- und Landesbibliothek Darmstadt er det sentrale biblioteket til Technischen Universität Darmstadt i den kretsfrie byen Darmstadt i Regierungsbezirk Darmstadt i Hessen. Det tjener til forskning, undervisning og studier ved universitetet og som utdannings- og forskningsinnretting for regionen. Som offentlig vitenskapelig bibliotek forsørger det også befolkningen i det sørlige Hessen og tilhørende myndigheter og kulturinstitutter med litteratur. Biblioteket dekker et bredt spektrum med aktuelle informasjonsmedia i trykt og digital form. Vekten ligger på naturvitenskapelige og tekniske verker, ånds- og samfunnsvitenskapelige såvel som lokalhistorisk litteratur. Det inneholder ca 1,5 millioner bøker, 4000 trykte tidsskrifter og 6000 online, såvel som et stort antall databaser. Litteratur som ikke utlånes, f.eks. læreboksamlinger, er tilgjengelig i egne lukkede avdelinger. Pascal Martinot-Lagarde. Pascal Martinot-Lagarde (født 22. september 1991 i Saint-Maur-des-Fossés) er en fransk hekkeløper. Han ble fransk mester på 60 m hekk innendørs i 2012, og har VM-gull som junior fra 2010. Karriere som junior. Martinot-Lagarde vant det franske mesterskapet for ungdom i Lyon i 2008, på 110 meter hekk. Året etter ble han igjen fransk mester, denne gang i juniorklassen, på 60 m hekk innendørs. Utendørs fikk han sølv på 110 meter hekk i 2009, bak Thomas Delmestre. Han deltok også ved Junior EM i friidrett 2009 i Novi Sad i Serbia, der han nådde finalen, etter at han kom på tredjeplass i sitt semifinaleheat, med ny personlig rekord på 13,40. I finalen tok Lawrence Clarke gullet, mens Martinot-Lagarde kom på fjerdeplass. I 2010 forbedret han den franske juniorrekorden på 60 meter hekk innendørs til 7,66, en rekord som Ladji Doucoure hadde tidligere med 7,68. Han forsvarte førsteplassen sin i det franske juniormesterskapet på 60 meter hekk innendørs, og utendørs satte han ny fransk juniorrekord på 110 meter hekk, med 13,74 (1,06 meter hekker). Senere på året satte han også fransk juniorrekord med 99 cm hekker, med tiden 13,37. I juli vant han gull på 110 meter hekk ved junior-VM i friidrett 2010 i Moncton i Canada, foran Vladimir Vukicevic og Jack Meredith. Martinot-Lagarde innrømte etter løpet at det hadde vært kontakt mellom ham og Caleb Cross over den niende hekken, i kampen om pallen. Cross ledet løpet, men fikk problemer over siste hekk på grunn av dette, og endte på fjerdeplass. Ved U23-EM i friidrett 2011 kom han på femteplass i sitt innledningsheat med tiden 14,33, og gikk ikke til semifinalen. Sergey Shubenkov vant gullet i denne øvelsen. Karriere som senior. Ved det franske mesterskapet innendørs 2012 vant han gull på tiden 7,54, foran Cédric Lavanne (7,65) og Ladji Doucoure (7,71). Han ble dermed uttatt til VM i friidrett innendørs 2012, der han tok bronse med ny personlig rekord på 7,53, bak hhv. Aries Merritt og Liu Xiang. Kelly Macdonald. Kelly Macdonald (født 23. februar 1976 i Glasgow) er en skotsk skuespillerinne. Hun er kjent for sine roller i "Boardwalk Empire" og "No Country for Old Men". Karriere. Macdonalds første rolle i en stor film var som Diane i Danny Boyles "Trainspotting" med Ewan McGregor i hovedrollen. Hun fikk rollen gjennom å gå på en åpen audition. Hun fulgte opp med å spille Isabel Knollys i "Elizabeth" (1998), med Cate Blanchett i rollen som Elizabeth I. Hun var også med i dramakomedien "Gosford Park" med Maggie Smith og Michael Gambon. To år senere spilte hun i miniserien "State of Play" (2003), sammen med blant andre Bill Nighy og James McAvoy. Hun spilte også "Peter Pan" i et teaterstykke i filmen "Finding Neverland" (2004), som hadde Johnny Depp og Kate Winslet i hovedrollene. I 2005 spilte hun i "Nanny McPhee" med Emma Thompson og Colin Firth. To år senere portretterte hun den kvinnelige hovedrollen i thrilleren "No Country for Old Men", som tok med seg fire Oscar-statuetter. Filmen kunne skilte med Josh Brolin, Javier Bardem og Tommy Lee Jones i hovedrollene og Coen-brødrene som manusforfattere og regissører. Senere spilte hun i "In the Electric Mist" (2009) og TV-serien "Boardwalk Empire" (2010), før hun spilte Helena Ravnklo i "Harry Potter og dødstalismanene – del 2" (2011). I 2012 har hun hovedstemmen i animasjonsfilmen "Brave", samt en rolle i en ny filmadaptasjon av Leo Tolstojs "Anna Karenina", på plakaten. Macdonald har for øvrig blitt nominert til tre Golden Globe-statuetter. I 2005 ble hun nominert i kategorien "beste prestasjon av en skuespiller i en miniserie eller film laget for fjernsyn" for innsatsen i "The Girl in the Café". Hun ble også hedret med nominasjoner i kategorien "beste prestasjon av en skuespiller i en birolle i en serie, miniserie eller film laget for fjernsyn" for sitt arbeid i TV-serien "Boardwalk Empire" både i 2011 og 2012. Personlig liv. Macdonald har vært gift med musikeren Dougie Payne siden 2003. Sammen har de sønnen Freddie (født 2008). Pisuquia (distrikt). Pisuquia er et distrikt i provinsen Luya i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktet Ocumal i nordøst, til distriktene Longuita, María og Luya i øst, til distriktene Lonya Chico og Ocalli i sør og til distriktet Camporredondo i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010514 og hovedstaden er Yomblon. Santo Tomás (distrikt i Luya). Santo Tomás er et distrikt i provinsen Luya i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktet San Juan de Lopecancha i nord, til provinsen Chachapoyas i øst, til distriktet San Francisco del Yeso i sør, til distriktet Conila i vest og til distriktet María i nordvest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010521 og hovedstaden er Santo Tomás. Brevianta. "Brevianta" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utbredelse. Disse artene lever i Sør- og Mellom-Amerika, fra Mexico i nord til Brasil i sør. Laothus. "Laothus" er en slekt av stjertvinger. De er sommerfugler i familien glansvinger. Utseende. Middelsstore stjertvinger, bakvingen med én kort og én lang, noe bred stjert. Hannens overside er skinnende blå med svarte ytterkanter. Undersiden er brunsvart med brede, skinnende hvite tverrstriper og en oransje flekk ved bakhjørnet. Slekten kjennes lett på den kontrastrikt fargede undersiden. Noen arter har en påfallende «knøl» på forvingens forkant. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sør- og Mellom-Amerika, fra Mexico i nord til Bolivia og Rio de Janeiro i sør. Den lokale interstellare skyen. Den lokale interstellare skyen er den interstellare skyen omtrent 30 lysår i diameter som jordens solsystem for tiden beveger seg gjennom. Solsystemet atnats å ha gått inn i den interstellare skyen ved et tidspunkt mellom og  år siden og forventes å forbli i den i ytterligerer  år. Skyen har en temperatur på ca. &nsbp;°C, omtrent samme temperatur som overflaten på solen. Skyen er svært tynn, med 0,1 atomer per cm³; omtrent en femtedel av tettheten i det galaktiske interstellare materiet (0,5/nbsp;atomer per cm³), men dobbelt så mye som gassen i den lokale boblen (0,05 atomer per cm³). Den lokale boblen er et område med lav tetthet i det interstellare materiet hvor den lokale interstellare skyen er et lite, men tettere omtåde. Til sammenligning har jordens atmosfære 2,7 molekyler per cm³ ved STP. Cheng-Han. Chéng-Hàn (tradisjonell kinesisk: 成漢; forenklet kinesisk: 成汉) regnes som et av sekstenkongerikene i Kinas historie, og var det første av disse som ble opprettet. Det eksisterte samtidig med Jìn-dynastiet, og alle dets herskere kalte seg for keisere. Chéng-Hàn representerte egentlig to stater: Chéng, opprettet i 304 av Li Xiong, og Hàn, opprettet i 338 av Li Shou. Siden begge disse statene ble styrt av Lǐ-familien av bā-etnisiteten, slo kinesiske historikere dem ofte sammen til én enkelt Chéng-Hàn stat. Herskerfamilien har også blitt beskrevet som ba-di, siden den var opprinnelig ba'er fra dagens Sichuan som hadde bosatt seg blant diene i dagens Gansu. Vestlige kilder refererer ofte til dem som to ulike stater. Hvorvidt dette er riktig eller ikke er diskuterbart; da Li Shou krevde tronen i 338, regnet han ikke Li Xiongs familie som sine forgjengere, og selv om han fortsatte dyrkelsen av Li Xiong, holdt han den i et separat tempel. Li Shous sønn Li Shi anerkjente derimot de tidligere keiserne som sine forgjengere. Man regner vanligvis med at Chéng-Hàn ble oppretta i 304, men til tross for dette hadde Li Te erklært et nytt æranavn i 303, og enkelte kinesiske historikere har regnet selverklæringen av ett nytt æranavn for å være et symbol på et nytt rike, men på den tida krevde ikke Li Te å være keiser eller å ha andre spesielle titler. Rømskog skole. Rømskog skole er den eneste skolen i Rømskog kommune. Skolen ble tatt i bruk i 1958. For skoleåret 2011/2012 hadde skolen 57 elever fordelt på 4 klasser fra 1. til 7. trinn. Elevene fortsetter på ungdomsskolen på Bjørkelangen skole i nabokommunen Aurskog-Høland. Regattastrekningen i Grünau. Regattastrekningen i Grünau er en regattabane i Grünau i bydelen Treptow-Köpenick sørøst i Berlin. Den var arena for ro- og padlekonkurransene under sommer-OL 1936. Regattastrekningen er 2000 meter lang og har bredde til seks robaner og ni padlebaner. Banen eies av bydelen Treptow-Köpenick. Den er i bruk til roing, padling og motorbåtrace. Som følge av skipstrafikken og strømningene i elven Dahme tilfredsstiller strekningen ikke lenger kravene til internasjonale ro- og padlemesterskap. Den første offisielle roregatta på banen fant sted 27. juni 1880 og den er dermed den eldste idrettsarena i Berlin som fremdeles er i bruk. Galaktisk koordinatsystem. Galaktisk koordinatsystem er det koordinatsystemet som brukes for å fastsette posisjoner i en galakse. Mange galakser, deriblant Melkeveien hvor jorden og solen befinner seg, har skiveform: hoveddelen av den synlige massen (med unntak av mørk materie) ligger svært nær skivens plan. Noen ganger er det praktisk å bruke dette galaktiske planet som grunnlag for det galaktisk koordinatsystem. Generelt brukes begrepet nesten alltid om koordinater i Melkeveien, og ikke i andre galakser. Galaktisk breddegrad og lengdegrad betegnes med henholdsvis bokstavene "b" og "l". Retningene som er rettvinklet mot planet (enten "b"=+90° eller "b" =−90°) går gjennom de galaktiske polene. Sammen med den galaktiske breddegraden danner de et kulekoordinatsystem. Objeter som har en galaktisk breddegrad – "b" – nær null ligger i samme plan som Melkeveiens skive. Nullpunktene. Det er vanskelig og unøyatig å fastsette Melkeveiens plan ettersom stjernene ikke ligger nøyaktig i samme plan. I 1959 definerte IAU Melkeveiens nordlige galaktiske pols posisjon til nøyaktig RA=, Dek= i det da aktuelle B1950-systemet; i det nåværende J2000.0-systemet, etter at presesjonen har blitt medregnet, er posisjonen fastsatt til RA=, Dek=. Denne posisjonen ligger i Berenikes hår, nær den lyssterke stjernen Arcturus. Den sørlige galaksepolen ligger i stjernebildet Billedhuggeren. Den galaktiske null-breddegraden er på lignende måte fastsatt til, (B1950) eller, (J2000.0). Melkeveiens sentrum befinner seg ved, (J2000.0). De senere observasjonenen med Hipparkossatellitten har gitt mer nøyaktige posisjonsbestemmelser, men systemet som ble definert i 1959 er fremdeles i bruk. Den aktuelle egentlige posisjonen for den galaktiske nordpolen er lg=0,004°±0,039°; bg=89,427°±0,035°. Solen befinner seg ca. 34,56±0,56 parsec (112,7±1,8 lysår) over det galaktiske planet. Siden solen befinner seg ca.  lysår fra Melkeveiens sentrum ligger den relativt sett ganske nær det galaktiske planet. Dirich Fyring. a> i 1595–1596. Kronen er i gull med emalje, taffelstener og perler og har en samlet vekt på 2895 gram. Dirich Fyring (Didrik Fuiren, Feuring eller Firinch) (født før 1580, død 30. september 1603) var en dansk gullsmed som er kjent for sitt hovedverk Christian IVs krone. Man vet ikke hvor eller når han var født, men det antas at han var utdannet i Nord-Tyskland. Han var borger i Odense før 1580 og i mars året etter ble han ansatt hos Frederik II som gullsmed. Etter Frederiks død i 1588 må han ha fortsatt i kongehusets tjeneste; han ledsaget Christian IV på en reise i Nord-Tyskland i 1595. Fyrings eneste bevarte verk er Christian IVs krone som han utførte til kongens kroning i 1596.Om han har hatt medhjelpere i forbindelse med utformingen av kronen vet man ikke. Det har vært fremlagt teorier hvor en vesentlig del av æren for utformingen er tillagt Corvinianus Sauer, men dette kan ikke påvises. Man kjenner til at han utførte flere arbeider for kongen, blant annet trompeter i sølv, gullkjeder og portrettmedaljonger. Kerstin Engle. Kerstin Engle, født 1947 i Ängelholm, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2002. Hun ble valgt inn i riksdagen for Skåne läns norra och östra valkrets på plass 17. Av yrke var hun forsikringsrådgiver fram til hun gikk inn i politikken. Som riksdagsmedlem. Engle sitter som fast medlem i kulturkomiteen, samt er vara i utenrikskomiteen og i Sveriges OSSE-delegasjon. Kerstin Haglö. Kerstin Haglö, tidligere "Andersson", født 30. mai 1955 i Karlskrona, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2002. Hun ble valgt inn i riksdagen for Blekinge läns valkrets på plass 11. I riksdagen. Haglö er fast medlem av Sveriges EU-nemnd og i justiskomiteen, samt er vara for Nordisk råds svenske delegasjon og i sosialsikringskomiteen. Kerstin Nilsson (forfatter). Kerstin Nilsson (født 1948 i Ronneby i Sverige) er en svensk forfatter, kunsthistoriker og grunnskolelærer. Kerstin Nilsson (politiker). Kerstin Nilsson, født 1956, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2010. Hun ble valgt inn i riksdagen for Skåne läns södra valkrets på plass 295. Av yrke er hun forsikringsetterforsker. I riksdagen. Nilsson er vara i arbeidsmarkedskomiteen, konstitusjonskomiteen og i trafikkomiteen. Don't Pass Me By. «Don't Pass Me By» er en sang som ble skrevet av Ringo Starr (kreditert Richard Starkey som er hans egentlige navn) som ble utgitt 22. november 1968 på dobbeltalbumet "The Beatles" (også kalt "White Album") med "The Beatles". 23. august 1963 annonserte Starr i et intervju med New Musical Express at han hadde laget en sang ved navn «Don't Pass Me By», men at hver gang han vil spille den for de andre i gruppen, begynner de bare å le av ham. Innspillingen skjedde først fem år senere, nærmere bestemt 5./6. juni/12./22. juli 1968 i Abbey Road Studios. Starr spilte trommer, bjeller, piano og sang vokal. Paul McCartney bidro også med piano samt bass. John Lennon og George Harrison deltok ikke på «Don't Pass Me By». Det gjorde derimot en felespiller ved navn Jack Fallon. Første innspillingsdag het sangen «Ringo's Tune (Untitled)», «Ringo's Tune (Untitled)», deretter «This Is Some Friendly» Andre versjoner. Ringo Starr har gitt ut tre konsertversjoner av «Don't Pass Me By» etter at The Beatles ble oppløst: "VH1 Storytellers" (utgitt 1998) og "Tour 2003" (utgitt 2004) "Ringo Starr: Live at Soundstage" (utgitt 2007) The Georgia Satellites ga ut en coverversjon av «Don't Pass Me By» i 1988 på deres album "Open All Night". Panthiades. "Panthiades" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger med én ganske kort og én lang stjert på bakvingene. Hannens overside er skinnende blå med svart ytterkant, gjerne en oransje flekk ved bakhjørnet. Forvingen har en rund til oval grop med opphøyd kant, denne er svart i bunnen. Hunnene er brunlige, uten denne gropen. Undersiden er mørkt brunlig med en oransje flekk ved bakhjørnet, hos noen av artene med brede, rette, hvite tverrstriper. Utbredelse. Disse artene lever i Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico til Argentina. Borduria. Borduria er et fiktivt land i Tintin-seriene skapt av tegneserieforfatteren Hergé. Landet spiller en rolle i flere av Tintin-albumene, og dukker først opp i albumet "Kong Ottokars septer". Borduria befinner seg på Balkan. Nabolandet Syldavia er Bordurias erkefiende. I nyere tid er også, ifølge den franske avisa Libération, Borduria EU-medlem. Krister Örnfjäder. Krister Örnfjäder, født 1952, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 1992. Han ble valgt inn i riksdagen for Kalmar läns valkrets på plass 150. I riksdagen. Örnfjäder sitter i næringskomiteen, samt er vara i justiskomiteen, trafikkomiteen og i utenrikskomiteen. Örnfjäder er også nestleder i Riksdagens svenske delegasjon til Den interparlamentariske union (IPU). Hadleigh Farm. Restene av Hadleigh slott, med utsikt over Hadleigh Farm Hadleigh Farm er arenaen for terrengsyklingskonkurransene under Sommer-OL 2012 og Paralympiske sommerleker 2012 og ligger ved Hadleigh i Castle Point nær Southend i fylket Essex. Området. Hadleigh Farm eies av Frelsesarmeen og drives som en pedagogisk arbeidsgård. Det har et senter for sjeldne dyr senter og et terom for besøkende. Den 2.8 km2 store gården ble kjøpt i 1891 av William Booth som en del av en plan for å redde de fattige fra elendigheten i London. Hadleigh Farm utsikt over Themsens munning i sør og grenser til Hadleigh Castle, bygget på 1230-tallet under regimet til kong Henry III. Slottet er et av de viktigste senmiddelalderslottene i Essex, og vedlikeholdes i dag av English Heritage. En del av terrengsykkelbanen krysser den tilgrensende Hadleigh Country Park, et område vernet på grunn av faunaen av virvelløse dyr som holder til der. OL i 2012. Hadleigh Farm ble i 2008 bekreftet som arena for terrengsykling under Londonlekene. Til OL vil det bygges midlertidige tribuner som skal kunne romme 3000 personer. Beleiringen av Akizuki. Beleiringen av Akizuki i 1587, også kjent som beleiringen av Oguma, ble gjennomført av den japanske krigsherren Toyotomi Hideyoshi mot Akizuki-klanens Oguma slott som endel av felttoget for å¨erobre Kyūshū. Etter å ha inntatt det nærliggende Ganjaku slott, styrt av en stattholder til Akizuki, vendte Hideyoshi sin oppmerksomhet mot Akizuki-klanens hovedslott. Da hæren nærmet seg og forberedt beleiringen, rømte slottsherren Akizuki Tanezane om natt. Etter å ha inntatt slottet sies Hideyoshi å ha dekket veggene med hvitt papir, for å gi illusjon om at han hadde ressurser til å pusse opp hele slottet over natten. Etter å ha sett dette overga Tanezane seg uten kamp. Se også. Akizuki Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band (sang). «Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band» er en sang skrevet hovedsakelig av Paul McCartney (men kreditert McCartney). Sangen ble først utgitt 1. juni 1967 på gruppens åttende britiske album "Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band". Samme album ble utgitt dagen etter i USA. Sangen har også en reprisedel mot slutten av albumet. Bakgrunn. Høsten 1966 hadde McCartney dratt blant annet på en safaritur til Kenya sammen med Beatles-assistenten Mal Evans. Da de tok flyet tilbake til London 19. november, fikk McCartney idèen med at The Beatles neste prosjekt kunne være at de var et annet fiktivt band. Da maten ble servert på flyet, spurte Evans hva S og P sto for da han viste McCartney to små poser som lå blant bestikket. McCartney sa de var forkortelse for Salt og Pepper. Dermed begynte han å leke med ordspill som resulterte i Sergeant Pepper. På vestkysten av USA, hadde det blitt etablert en del rockegrupper med lange navn. Inspirert av dette, fant McCartney på navnet «Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band». Innspilling. Gruppen startet opp arbeidet med sangen 1. februar 1967 i Abbey Road Studios. George Harrison og McCartney på hver sine elektriske gitarer og Ringo Starr på trommer. Etter dette la McCartney på bass, men denne gangen ble instrumentet koblet direkte til miksepulten, og ikke via forsterker og mikrofon. Kvelden etter ble brukt til overdubbing av vokal. McCartney synger første og siste vers alene, mens John Lennon tar seg av mellomverset. På refrenget synger McCartney, Harrison og Lennon sammen. For å få mer fyldig lyd, ble dette koret lagt på en gang til. Mot slutten av denne økten, tok produsent George Martin og lydtekniker Geoff Emerick og overførte disse opptakene over til en ny firesporsteip, med den forskjell at alle instrumentene nå utgjorde et spor. All vokal havnet også kun på et annet separat spor. Ergo hadde de to spor til rådighet til nye overdubb. Yellow Submarine Soundtrack. I 1999 kom "Yellow Submarine Soundtrack" ut. «Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band» var blant de femten sangene som ble med. Det som var blitt gjort der, var at den opprinnelige firesporsteipen hvor de spilte inn grunnkompet ble hentet frem og lagt ut på datafiler sammen med de øvrige pålegg. Av den grunn kom alle instrumenter og sangstemmer mer tydelig frem. Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band (Reprise). Dette blir tilsammen fem spor. Derfor tyder det på at lyden av publikum ikke var med på firesporsteipen, men befant seg på et separat bånd som ble avspilt samtidig under remiksing. Maracas ble sannsynligvis spilt av Starr, og siden McCartneys stemme høres på samme innspilling, er det trolig han som rister tamburin. Jimi Hendrix. 4. juni 1967 spilte blant andre Jimi Hendrix i Saville Theatre i London. Blant publikum var McCartney, Jane Asher, George Harrison og Pattie Harrison. McCartney følte det som et stort kompliment da Hendrix fremførte «Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band» bare tre dager etter utgivelsen. Paul McCartneys offentlig utgitte versjoner av «Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band». 2. juli 2005 åpnet McCartney og U2 veldedighetskonserten "Live 8" med «Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band» og hadde med seg fire musikere på valthorn. Disse fire hadde på seg uniformer som lignet på de som The Beatles hadde på seg på albumomslaget. Granulasjon. Granuler på soloverflaten. Hver delstrekning på skalaen er  km. Granulasjon er små lysere områder på soloverflaten som forårsaker av konveksjoner, det vil si varme som stiger opp fra solens indre. En typisk granul er ca. 1000 km i diameter og eksisterer i ca. 10 minutter. Luya Viejo (distrikt). Luya Viejo er et distrikt i provinsen Luya i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktet Santa Catalina i nord og i øst, til distriktet Luya i sør og til distriktet Conila i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010510 og hovedstaden er Luya Viejo. Distriktet ble opprettet den 22. november 1918. María (distrikt). María er et distrikt i provinsen Luya i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktet Longuita i nord, til distriktene Tingo og San Juan de Lopecancha i øst, til distriktet Santo Tomás i sørøst, til distriktet Cocabamba i sørvest og til distriktet Pisuquia i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010511 og hovedstaden er María. Distriktet ble opprettet den 27. januar 1962. Kjennemerke for motorkjøretøy. Et kjennemerke for motorkjøretøy er en plate med en kombinasjon av sifre og eventuelt bokstaver som tjener til identifikasjon av et kjøretøy. Kjennetegnet viser kjøretøyets registreringsnummer og er som laget av metall eller plast. Tegnene kan være preget, malt, klebet eller heftet på merket. For noen kjøretøyer, som bil, er det de fleste steder krav om kjennemerker både foran og bak på kjøretøyet, mens det noen områder er nok med ett kjennemerke. De fleste land har et system for kjennemerker som dekker hele landet eventuelt med mulighet til å stedfeste kjøretøyet til en bestemt del av landet. Noen land, bl.a. USA, Canada og Australia, har ikke et felles nasjonalt system, der har den enkelte delstat eller provins sitt eget system. I Europa er kjennemerkene som regel avlange med alle tegn på én linje med dimensjoner som ikke overstiger 52 x 12 cm. I de fleste europeiske land er det likevel mulighet for å fordele tegnene på to linjer. I de fleste land i Nord- og Sør-Amerika anvendes kjennemerker med størrelsen 30 x 15 cm med tegnene på én rekke og statsnavn, delstatsnavn, årstall eller annet med små tegn over og/eller under registreringsnummeret. Motorsykler har de fleste steder kjennemerker som er mindre enn dette. I Europa har motorsykler normalt ikke kjennemerker som er større enn 28 x 21 cm. I en del land settes kontrollmerker, også kalt oblater, på kjennetegnene for å vise at det er betalt årsavgift eller tilsvarende. I mange land, særlig i Europa, er kjennetegnene utstyrt med et flagg, enten nasjonalflagget eller EU-flagget for medlemsland i EU. Omari Hardwick. Onari Hardwick (født 9. januar 1974) er en amerikansk skuespiller, kjent for rollen som "John Hallon" i tv-serien "Saved. Den polsk-ukrainske krigen. Den polsk-ukrainske krigen var en krig mellom Polen og Ukraina fra 1. november 1918 til 17. juli 1919 og dreide seg om kontrollen over den østlige delen av Galizia. Det var komplekse nasjonalitetstilhøve i den østerriksk styrte provinsen Galizia. Særleg var det maktkamp mellom polakker og ukrainerne, som begge hadde nasjonalistiske rørsler, med motsette mål. Galizia var et stort område, der polakkene var i flertall i vest, der blant annet byen Krakow ligger, mens ukrainerne var i flertall i den østlige delen, der blant annet byen Lviv ligger (i selve byen Lviv var ukrainere ellers ikke i flertall – det var flere polakker og jøder der). Ukrainerne ønsket å dele Galizia i to, mens polakkene ikke ville det. Da Østerrike-Ungarn kollapset i 1918, ble det opprettet et ukrainsk nasjonalråd, "Rada", som vedtok at de ville opprette en stat i hele Vest-Ukraina. I månedsskiftet oktober-november tok ukrainsk milits kontroll over Lviv. Den vest-ukrainske folkerepublikken ble proklamert med Lviv som hovedstad. Denne staten krevde kontroll over Øst-Galizia, inkludert deler av Karpatene, Volhynia, karpatisk Ruthenia og Bukovina. I Lviv var ukrainerne entusiastiske, jødene nøytrale og polakkene sjokkerte. Polsk milits ble opprettet og startet væpnet motstand. En enhet polske soldater kom til byen etter to uker med kamp, og jaget ukrainske styrker ut. Men de holdt fram kampen utenfor byen til mai 1919. Etter å ha tatt Lviv, opprettet polske myndigheter ellers interneringsleirer for ukrainske aktivister. I desember 1918 brøt kampene ut i Volhynia, men polakkene vant viktige seirer i 1919 da nye velutstyrte hæravdelinger kom til fra Polen. De hadde også franske militærrådgivere og utstyr, som egentlig skulle brukes mot bolsjevikene, men som polakkene også brukte mot de ukrainske nasjonalistene. Ukrainerne fortsatte kampen, og presset polakkene tilbake. Men snart måtte de avblåse offensiven på grunn av mangel på ammunisjon. Josef Pilsudski leddet nå de polske styrkene og drev ukrainerne tilbake, svekte som de var av mangel på skudd og annet utstyr. Den 17. juli ble en våpenhvileavtale undertegnet. Den 21. november 1919 ga ledelsen for Fredskonferansen til seiersmaktene i Paris Øst-Galizia til Polen. Den 21. april 1920 opprettet Pilsudski og den ukrainske lederen Semen Petlura en allianse, der Polen lovet Petlura støtte i Kiev-offensiven mot Den røde armé til gjengjeld for at han godtok å miste Øst-Galizia. Dette førte til at vest-ukrainske ledere gikk i eksil i Wien. De påvirket britiske og franske ledere, i det de viste til det utvilsomme ukrainske flertallet i området, og Folkeforbundet vaklet og syntes i 1921 å være tilbøyelig til å trekke tilbake godtagelsen av Polen sin kontroll der. Men etter at Polen hadde lovet autonomi for Øst-Galizia, ga Folkeforbundet Polen rett til å styre der. Polen brøt sine løfter. Kurt Kvarnström. Kurt Kvarnström, født 1948, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2001. Han ble valgt inn i riksdagen for Dalarnas läns valkrets på plass 47. I riksdagen. Kvarnström sitter i sosialsikringskomiteen, samt vara i sosialkomiteen og valgkomiteen. Stille natt (Randi Hansen og Olav Stedje-album). "Stille natt" er et musikkalbum med Randi Hansen og Olav Stedje, utgitt i 1983. Albumet lå en uke på VG-lista i 1984 og endte med 17 plass som beste plassering. Lars Johansson. Lars Johansson, født 1950, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2002. Han ble valgt inn i riksdagen for Göteborgs kommuns valkrets på plass 227. Tidlig karriere. Johansson var ansatt hos Volvo fram til 1973, hvor han også var aktiv innen fagbevegelsen. Johansson ble deretter ombudsmann i Sveriges socialdemokratiska ungdomsförbund (SSU), og senere i socialdemokraterna. Fra 1986 var han kommunepolitiker i Göteborg. I riksdagen. Johansson sitter i trafikkomiteen, og er erstatter i Riksdagsledelsen. Johansson er også medlem i Exportkontrollrådet, et verv han har hatt siden 1. februar 2007. Vita Annonis Minor. Anno II med modeller av klostre som han har grunnlagt (Vita Annonis Minor) Vita Annonis Minor er et manuskript som inneholder en biografi av erkebiskop av Köln Anno II, og som fortsetter med hagiografier fra 1400-tallet. Manuskriptet skal ha blitt skrevet i kloster Siegburg omkring 1180. Det ble senere en besittelse hos kloster Grafschaft, selv om det er uenighet om når dette skjedde. Noen forfattere angir året 1186, mens andre regner det som mer sannsynlig at håndskriften ikke ankom klosteret Grafschaft før i 1374. Manuskriptet omtales første gang på midten av 1600-tallet av Kölns biskop og historiker Aegidius Gelenius i en liste over klosterets håndskrifter. Etter sekulariseringen, oppløsningen av hertugdømmet Westfalen og overføringen av dets område til Hessen-Darmstadt, havnet manuskriptet i 1804 i hoffbiblioteket til Ludwig I av Hessen-Darmstadt i Darmstadt. Det befinner seg idag i Universitäts- und Landesbibliothek Darmstadt under katalognummeret Hs. 945. Alf Håvard Nyseth. Alf Håvard Nyseth (født 9. desember 1964 i Lillestrøm) er en norsk musiker, trommeslager og låtskriver. Han er mest kjent som tidligere trommeslager i danseorkesteret Torry Enghs. Han deltok på albumet "På oppfordring 2" i 1992. Han har i ettertid etter at han slutta blitt ambulansesjåfør og driver eget firma Landås Vvs Alf Håvard Nyseth. Morten Sundbeck. Morten Sundbeck (født 1960 i Ålesund) er en norsk musiker og trommeslager. Han var på midten av 90-tallet medlem som trommeslager i dansebandet Torry Enghs og spilte der i et par år. Han har i ettertid markert seg på Myspace under navnet Morten S. Han spilte på 80-tallet for det norske bandet Rainbow. Forvaltningsenheter i hertugdømmet Westfalen. Forvaltningsenheter i hertugdømmet Westfalen var administrative inndelinger av hertugdømmet Westfalen som eksisterte fra 1300-tallet frem til områdets innlemmelse som provinsen Westfalen i kongeriket Preussen i 1816. De omfattet Amt, Gerichte, grunnherskap, byer og små kjøpsteder som ble kalt «Friheter» ("Freiheiten"). Amtene ble dannet omkring 1300 og ble ledet av en drost, etterfulgt av en Amtsforvalter. De ledet beskyttelsen av amtene med militære midler, i tillegg til å ha administrative og juridiske oppgaver. Noen amt bestod bare av en "Gerichtsbezirk" og hadde rene juridiske oppgaver. Sorenskriveren hadde der de samme oppgavene som en lensmann. Siden 1662 måtte drostene og amtsforvalterne nedstamme fra hertugdømmet Westfalen som et indigenat. Derfor ble således suverene embedsmenn som ble oppnevnt og betalt av landherrene. Ledelsen av byene og kjøpstedene lå som regel i hendene på to borgermestre, som for det meste ble valgt. Drostene hadde rett til å gjennomføre valgene. Byene hadde forøvrig en høy grad av selvstendighet overfor landsregjeringen, og en vidtgående uavhengighet i kommuneforvaltningen og i de lokale "Gerichte". Selv om grunnherskapene stort sett lå innenfor amtsgrensene, utgjorde de selvstendige forvaltnings- og juridiske enheter. Etter Soestfeiden i 1449 var hertugdømmet inndelt i fire "Quartale": Quartal Brilon, Quartal Rüthen, Quartal Bilstein og Quartal Werl, hvor byene Brilon, Rüthen og Werl var hovedsteder. Særstilling. Gericht Valbert ble delt med Grevskapet Mark. Utenfor Amtsgrensene. Utenfor Amtsgrensene lå Gericht Allagen, Gericht Belecke og Gericht Körbecke i Quartal Rüthen, såvel som Gericht Arnsberg, Gericht Neheim og Gericht Stockum i Quartal Werl. Overgangstid. I 1802 ble amtene overført til Landgrevene av Hessen-Darmstadt. Den 22. september 1807 trådte en ny lov i kraft om inndelingen av hertugdømmet i 18 Amt. For hvert Amt fantes en Justisamtmann, som måtte bo i amtet eller i det minste i dets "Gerichtsbezirk". Byene var senest fra 1809 fullt ut inkludert i de juridiske enhetene. De måtte nå sende budsjettene til godkjenning hos amtmannen. De adelige "Gerichtsherren" beholdt også det juridiske ansvaret innenfor deres grunnherskap. De i 1802 med de øvrige områdene okkuperte Volkmarsen kom i 1806 under forskjellige makthavere. I 1816 kjøpte Preussen hertugdømmet Westfalen, og i 1817 gikk Volkmarsen inn i Hessen-Kassel. Noen få år etterpå ble amtene erstattet av Landkreise. Ocumal (distrikt). Ocumal er et distrikt i provinsen Luya i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktet Ocalli i nord, til distriktene Inguilpata og Colcamar i øst, til distriktet Pisuquia i sør, til regionen Cajamarca i vest og til distriktet Providencia i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010513 og hovedstaden er Collonce. Distriktet ble opprettet den 5. februar 1861. Sésia. Sésia var navnet på et "département" i Det første franske keiserdømme. Det befinner seg i dagens Italia og fikk sitt navn etter elven Sesia. Hovedstaden var Vercelli. Departementet ble dannet 11. september 1802, da Napoléon Bonaparte okkuperte kongedømmet Sardinia. Det var inndelt i arrondissementene Vercelli, Biella og Santhià. Departementet ble oppløst etter Napoleons nederlag i 1814. Territoriet er idag delt mellom de italienske provinsene Vercelli og Biella. Providencia (distrikt). Providencia er et distrikt i provinsen Luya i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktene Camporredondo og Ocalli i nord, til distriktet Ocumal i øst og i sør og til regionen Cajamarca i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010515 og hovedstaden er Providencia. Distriktet ble opprettet den 21. juni 1987. San Cristóbal (distrikt i Luya). San Cristobal er et distrikt i provinsen Luya i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktet San Jerónimo i nord, til provinsen Bongará i øst, til distriktene Lámud og Ocalli i sør og til distriktet Luya Viejo i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010516 og hovedstaden er Olto. Limita al norte con el distrito de San Jerónimo, al este con la provincia de Bongará, al sur con el distrito de Lámud y el distrito de Ocalli y al oeste con el distrito de Luya Viejo. Distriktet ble opprettet den 30. desember 1944. You've Got to Hide Your Love Away. «You've Got to Hide Your Love Away» er en sang av rockegruppen The Beatles. Sangen er mest skrevet av John Lennon (men offisielt kreditert McCartney). Den ble utgitt 6. august 1965 på albumet Help!. «You've Got to Hide Your Love Away» var innspirert av Bob Dylans sanger. Det har blitt hevdet at sangen handler om The Beatles' manager Brian Epstein som var homoseksuell, men Lennon hverken bekreftet eller avbekreftet dette i intervjuer. Sangen ble innspilt 18. februar 1965 i Abbey Road Studios, og med unntak av Andy White på Love Me Do og diverse keyboard av George Martin, var «You've Got to Hide Your Love Away» den første av gruppens innspillinger hvor de benyttet en ekstern musiker. En alternativ tagning ble utgitt på Anthology 2 i 1996. Personell. The Beatles eller John Lennon spilte aldri «You've Got to Hide Your Love Away» offentlig i konsertsammenheng, men den ble inkludert i filmen Help!. Karl Friedrich von dem Knesebeck. Karl Friedrich von dem Knesebeck (født 5. mai 1768 i Karwe i provinsen Brandenburg i kongeriket Preussen, død 12. januar 1848 i Berlin, Kongeriket Preussen) var en prøyssisk generalfeltmarskalk. Etter den første koalisjonskrigen ble han forfremmet flere ganger, og ble deretter en militær rådgiver under Napoleonskrigene. Brannen i Chicago 1871. Kart over Chicago fra 1871, med de brente områdene inntegnet. Bybrannen i Chicago, av John R. Chapin Brannen i Chicago 1871 (i USA kalt The Great Chicago Fire) var en av de største bybranner i fredstid noensinne, dog langt fra den mest dødbingende (og heller ikke Chicagos mest dødbringende). Den brøt ut om kvelden søndag 8. oktober – en dag med en sterk, varm og meget tørr sørvestlig vind. I den knusktørre trehusbebyggelsen spredte brannen seg raskt. Attpå til kom slukkingen sent i gang – dels fordi brannkorpset var utslitt og redusert etter mange tidligere branner, dels pga. feil ved varslingen. Brannen utviklet seg til en ildstorm, som brannvesenet – selv med forsterkninger fra andre byer – ikke hadde den ringeste mulighet til å slukke eller stanse. Da brannens fremrykning ble stanset om morgenen den 10., hadde den nådd Michigansjøen i øst og grensen for bebyggelsen i nord. Den siste ilden, særlig i de store kullagrene, døde ut langt senere. Brannen ødela ca. 1/3 av byen (8,5 km2, tre ganger så mye som bybrannen i London 1666 ødela, selv om denne kanskje gjorde flere husville fordi folk bodde tettere), deriblant mesteparten av sentrum og de nordlige bydelene. De vestlige, nordvestlige og mesteparten av de sørlige bydeler ble spart. 200–300 mennesker omkom, ca. 90 000 ble husville, og 17 450 hus ble lagt i aske. Ca. 1/3 av byens formue – 192-222mill. dollar i datidens pengeverdi – ble flammenes rov. Brannårsaken ble aldri brakt på det rene, tross omfattende etterforskning. Samtidig med (men uavhengig av) brannen inntraff flere katastrofale skogbranner i områdene rundt de store sjøene. Disse utslettet flere dusin landsbyer og mindre byer. Den dødeligste og voldsomste var Peshtigo-brannen, med 1200–2500 omkomne. Brannenes katastrofale omfang skyldtes en kombinasjon av langvarig tørke, varm og sterk vind med ekstremt lav luftfuktighet, metanholdig gass fra tørrlagte myrer, kanskje også en inversjon – og menneskelige feil. Chicago før brannen. Chicago var grunnlagt i 1833 og ble et knutepunkt mellom de industraliserte statene i øst, jordbruksområdene i vest og de store skogene i nord. Folketallet hadde vokst fra 350 i 1833 til 4000 i 1840 og 300 000 ved folketellingen i 1870; i oktober 1871 hadde innbyggertallet antagelig passert 330 000. Se ellers hovedartikkelen om Chicago. Trebyen. Chicagos vekst var basert på rovhogst i de store skogene lengre nord. Ca. 90 % av husene var bygget i tre, vesentlig furu; som regel gjaldt det også takene (borgermesteren het ironisk nok Mason). Og flere av de «brannsikre» bygningene var oppført i tre, og kledd med et tynt lag marmor eller tinn. Chicago hadde et ypperlig vannverk, men selv denne livsviktige bygningen hadde tretak. Mange steder lå husene svært tett. Befolkningstettheten hadde økt fra ca. 350/km2 i 1833 til over 10 000/km2 i det området som ble ødelagt av brannen i 1871. I motsetning til i London var gatene rette og ofte brede. Til gjengjeld var mange gater og opphøyde fortau bygget i tre så folk skulle kunne gå tørrskodd i myrlendet som Chicago var bygget på. Nå om høsten fantes dessuten store lagre av fyringsved, kull, høy og korn. Kornmarkedet i Chicago var verdens største på den tiden. I byen fantes 17 veldige kornsiloer som rommet 420 000 m3 korn. I Chicago møtes flere elver (byen er oppkalt etter Chicago-elven), men deres verdi som naturlige branngater var redusert. Trebåter lå tett i tett – og langs breddene lå bl.a. pakkhus, sagbruk, tømmer og veldige plankestabler, kullagre og kornsiloer. I tillegg var elvevannet enkelte steder så forurenset at det tok fyr. Og nå var vannføringen uvanlig lav etter den langvarige tørken. I Chicago fantes mengder av husdyr – både hester og storfe – innenfor tettbebyggelsen, og tilsvarende mengder høy, havre og annet fôr til dem. Den store brannen ble ikke sparket i gang av en ku som veltet en fjøslykt i en låve full av høy, som mange tror. Men det samme høyet, som skulle holde liv i Catherine O'Learys fem kuer og en kalv gjennom vinteren, bidrog til en rask utvikling av brannen i startfasen. Chicago var kjent som brannfarlig. I 1871 var elektrisitet ikke tatt i vanlig bruk, og belysningen og oppvarmingen var svært brannfarlig. En brukte parafin- eller oljelamper, gassbelysning – og ved, kull eller gass til fyring og matlaging. To nye kilder til branner var piperøyking, iallfall blant menn (Chicagos brann kan ha vært forårsaket av uforsiktig piperøyking) – og gnister fra damplomototiver. Samtiden var fullt klar over at Chicago var ytterst brannfarlig. Like før brannen ble byen besøkt av en agent for et engelsk forsikringsselskap. Han ønsket å opprette en filial i Chicago – til han beså byen. Da sa han at hvis det brøt ut brann, så kunne byen bli helt eller delvis ødelagt. Likeledes skrev "Chicago Tribune" at tre uker uten regn «har gjort alt så brennbart at en gnist kan starte en brann som vil feie tvers gjennom hele byen». "Tribune"s eget avishus var derimot «brannsikkert» – trodde man. Tørken. I første halvår 1871 fikk Chicago rikelig med nedbør, med ca. 140 mm så sent som i juni. Deretter kom tørken. Den rammet mye av USA og det sørligste Canada øst for Rocky Mountains. Chicago hadde 50-60 % av normal nedbør i de tre siste månedene før 8. oktober (Haines & Sando 1969 – enkelte kilder oppgir enda mindre – hvorvidt dette er overdrivelser, eller skyldes lokale variasjoner fordi mye av nedbøren kom som byger, er usikkert). Sommeren (juni–august) var en halv grad varmere enn normalen, september var over to grader kjøligere, og oktober to grader kjøligere tross varmebølgen like før brannen. Noe lignende gjaldt for værstasjoner i Michigan og Wisconsin, to delstarer som ble hardt rammet av dødbringende branner 8. oktober (Haines & Sando 1969). Mye solskinn kan ha gjort at det føltes varmere enn temperaturmålingene viser, og bidratt til uttørkingen. Vinden. Vinden hadde antagelig avgjørende betydning for utviklingen av brannen. Den ble bestermt både av de storstilte trykksystemene og av lokale forhold. Været hadde lenge (typisk for tørkeperioder) vært dominert av høytrykk. 8. oktober lå Chicago mellom et lavtrykk i nordvest som presset seg langsomt øst- og sørøstover – og et høytrykk i øst med en rygg over Ohio. Mellom disse trykksystemene, i lavtrykkets varmsektor, strømmet meget varm og tørr luft fra sørvest. Mange værstasjoner hadde kuling. Flere værstasjoner sørvest for Chicago hadde storm. En del steder blåste vinden på tvers av isobarene (trykklinjene). Hvorvidt dette antyder lokale smålavtrykk eller virvler som ikke er inntegnet på værkartet, eller skyldes branner, er ikke kjent. Iallfall raste mange store præriebranner og skogbranner i Midtvesten og rundt de store sjøene i disse dagene. I Chicago skulle det gå minst et døgn etter brannens utbrudd før lavtrykket gav etterlengtet regn. I Chicago falt den relative luftfuktigheten fra 44 % 6. oktober, til 27 % den 7. og 24 % den 8. Samtidig steg temperaturen (målt kl. 14) fra 12 oC den 6. til 27 oC den 8. Begge deler skyldtes den varme, tørre sørvesten. Den slo inn om morgenen den 7. av, og om kvelden var den ganske frisk (Gess & Lutz 2002, s. 99). Da brannen brøt ut, blåste det kraftig. I værobservasjonene er vinden angitt til ca. 40 km/t (frisk bris eller liten kuling) på den tiden da brannen ble varslet (Haines & Sando 1969). Men værobservatøren Sam Brookes i Clark Street (sitert etter Gess & Lutz 2002, s. 113) oppgav at vinden allerede om ettermiddagen var oppe i over 70 km/t, dvs. sterk kuling. (Chicago kalles «The Windy City».) Disse avvikene kan skyldes lokale variasjoner. I tillegg fremholdt flere øyenvitner at vinden var ujevn, både i Chicago og i Midtvesten for øvrig. Når vinden er ujevn, kommer de sterkeste kastene gjerne fra en retning til høyre for gjennomsnittsvinden. Under senere vitneavhør fortalte Catherine O’Leary at vinden kom fra alle retninger på én gang da hun ble gjort oppmerksom på brannen. Ved spredning av en brann spiller det ikke bare en rolle at en storbrann kan skape sin egen vind. Selv en ordinær brann, særlig i en høy bygning (som en kirke), løfter gnister, glør og brennende materialer opp i høyder hvor vinden gjerne er betydelig sterkere enn der målingene foretas (i dag vanligvis 10 m over bakken). Dette påvirker spredningsevnen. Den første uken etter natten til 9. oktober finnes ingen offisielle meteorologiske observasjoner fra Chicago. Beskrivelser av været i denne perioden stammer fra øyenvitnerskildringer, som i noen grad kan samkjøres med observasjoner andre steder i området (f.eks. Milwaukee, Grand Rapids, Lansing og Sturgeon Bay). Utviklingen av brannen må antas å indikere den generelle vindretning. Brannene før brannen. De store dødstallene fra brannene i 1871 stammer fra 8. og 9. oktober, men også i ukene før var mye av Midtvesten og landet rundt de store sjøene dekket av røyk. Præriebranner og skogbranner raste en rekke steder. Lynnedslag er en vanlig årsak til slike branner. Meteorologene registrerte imidlertid ingen tordenvær over området i denne perioden (Lapham 1873). Riktignok ble det gjort observasjoner som tyder på at tordenskyer kan ha forekommet (Gess & Lutz 2002, s. 114), men like fullt var alle eller nesten alle brannene menneskeskapt. De skyldtes tømmerhoggernes leirbål, gnister fra damplokomotiver, uforsiktig røyking eller bruk av parafinlamper osv. Et sted skal en stubbe ha tatt fyr da den ble beskutt av en jeger (Gess & Lutz 2002). Og skogbrannene ble ofte forsterket av enorme mengder hogstavfall. Mange branner i Chicago. Chicagos brannhistorie begynte før byens offisielle grunnleggelse. Fort Dearborn, som lå der byen senere ble anlagt, brant alt i 1812. 7. oktober 1834 inntraff den første brannen som figurerer i brannstatistikken for den da ett år gamle byen. 27. oktober 1837 (1839 iflg. en annen kilde) ble 18 bygninger ødelagt av brann, og 29. oktober 1857 krevde en brann minst 22 menneskeliv Også i 1859, 1866 og 1868 forekom branner som ødela flere kvartaler hver. I 1871 hadde Chicago gjennomsnittlig to branner om dagen. Brannfarlige oktober. Oktober later til å ha vært en særlig brannfarlig måned i Chicago. Det kan ha vært fordi kombinasjonen av tørke og vind er vanligere da enn om sommeren, fordi lagrene av fyringsved, kull, høy og korn var fulle nettopp på den tiden – eller fordi en i økende grad tok i bruk ildsteder og belysning om høsten. I 1871 hadde iallfall den omfattende tørken gjort lagre og forråd tilsvarende tørre. Brannene før 8. oktober rammet ikke bare prærien og skogene. Chicago skal ha hatt 30 branner (eller mer enn 30 utrykninger) i uken før 8. oktober, dvs. mer enn fire i døgnet (Gess & Lutz 2002). Et ypperlig brannvesen – på papiret. Chicagos brannvesen var utbygget i takt med byens vekst, og med tidens teknologiske nyvinninger. I 1871 hadde en utvilsomt lært både av brannene i tiårene før, og av andre bybranner i USA. Byen fikk sine første brannhydranter i 1851. Etter katastrofen i 1857 ble frivillige mannskaper i 1858 erstattet med et profesjonelt brannvesen, et elitekorps, som samme år fikk sin første (men ikke USAs første) dampsprøyte. Formelt var brannkorpset en avdeling under byens politi. I 1871 bestod korpset av 185 mann, stasjonert forskjellige steder i byen. Også varslingssystemet var avansert for sin tid. En brannvakt i rådhustårnet hadde oppsyn over hele byen, og med en kikkert kunne han i teorien se det minste branntilløp. Telefon fantes ikke i 1871, men ved hjelp av en ropert skulle brannvakten varsle en telegrafist som hadde til oppgave å sende varselet til nærmeste aktuelle brannstasjon(er) – eller alle ved behov. I tillegg hadde hver brannstasjon egen brannvakt. I gatene fantes flere hundre brannalarmer, og gatene ble patruljert av fotfolk. Brannvesenet disponerte 17 dampdrevne brannsprøyter av moderne type. Disse veide noe under et tonn – i tillegg trengtes kull til fyrkjelen. Hver sprøytevogn ble trukket av to hester. Dampen ble bare brukt til å drive pumpene (selvdrevne sprøytevogner ble ikke vanlig før henimot 1900). Kapasiteten var trolig ca. 1000 liter pr. minutt (lpm), dvs. i teorien ca. 17 000 lpm til sammen. Rekkevidden var trolig 40-50 m i vindstille vær. Det tok atskillige minutter å få opp trykket, så brannfolkene begynte å fyre opp dampkjelen underveis for å spare tid. Hvis en brannstasjon lå i nærheten, tok det vanligvis antagelig 10-15 minutter fra den ble varslet og til mannskapene kunne begynne slukkingen. I tillegg til sprøytevognene hadde brannvesenet vogner med stiger, foruten økser, brannhaker m.m. Vannforsyningen var ypperlig. En av byens stoltheter var et moderne vannverk – med tretak. Under gatene gikk vannledninger. Hydranter fantes med et halvt kvartals mellomrom, og de ble godt vedlikeholdt. CO2-fangst anno 1871. Våren 1871 ble det fremlagt en plan om CO2-fangst ved brenning av kull for å bruke CO2 til slukking: Etter planen skulle byen forsynes med CO2 via rørledninger – parallelt med de vanlige gassrørledningene. Ved en brann skulle en så skru på CO2-kranene, lukke dører og vinduer, og evakuere huset – hvoretter ilden ville bli kvalt av CO2. Planen ble aldri realisert; myndighetene var ikke engang interessert i å gjøre forsøk med systemet. Ildprøven ved Lull & Holmes Planing Mill. Hvis en brann brøt ut etter mørkets frembrudd, kunne nærmeste brannvakt ha vanskelig for å se røyken. Brøt brannen ut innendørs, ville han i noen tilfeller heller ikke se flammene før de slo opp gjennom taket – i verste fall enda senere hvis høyere bygninger stengte for utsikten. Videre er det antydet at 185 brannfolk i en by med 330 000 innbyggere var for lite. Før 8. oktober hadde dessuten de mange brannene slitt på brannfolk, hester og materiell. Ved Canal Street, ca. 2 km vestsørvest for rådhuset, fantes et område som blant forsikringsfolk gikk under navnet "Red Flash" fordi det var særlig brannfarlig. Brannfaren ble desto større da den tørre sørvesten begynte å øke om kvelden lørdag 7. oktober. Og natt til søndag brøt det ut brann nettopp her, i Lull & Holmes Planing Mill, visstnok i en fyrkjel. Brannen, som senere fikk navnet "The Saturday Night Fire", hadde antagelig rast en god stund da den ble varslet – kanskje nettopp fordi andre bygninger sperret for utsikten til brannvaktene, men vel også fordi folk flest lå og sov. De fleste kilder oppgir at den brøt ut ca. kl. 23 lørdag kveld, eller allerede ved 22-tiden. Den ble angivelig ikke varslet før ved totiden Hvis disse klokkeslettene stemmer, må brannen ha brutt ut minst 3-4 timer før den ble varslet. Ilden åt seg hurtig mot øst og nordøst, og fire kvartaler på vestsiden av Chicago-elvens sørlige tilløp stod i full fyr. I tillegg til trebygninger og veldige mengder materialer brant et lager på mange hundre tonn antrasitt, en særlig ren form for kull. Gnister og brennende trestykker ble løftet høyt til værs og blåst mange hundre meter av gårde, mot selve hjertet av byen, og også over elven. Alt som brannfolk het var engasjert. Mens de sloss for å hindre brannen i å spre seg nordover – og forsøke å redde en kjempemessig kornsilo ved elven – fattet ilden i en vognhall hvor en del jernbanevogner befant seg. Også et område lenger nord ble satt i brann. Brannvesenet hadde ikke folk å avse til å slukke også disse brannene. Frivillige reddet ut jernbanevognene, hindret brannen i vognhallen å spre seg og kvalte den andre brannen i fødselen. Lull & Holmes-brannen var så omfattende og voldsom at den ikke lot seg slukke, iallfall ikke med datidens materiell (iflg. brannvesenet i Bergen trengs inntil 9000 lpm vann for å slukke en fullt utviklet brann i én stor bygning i et brannfarlig område). Brannfolkene måtte la den brenne ut av seg selv, dempe flammene i den grad det var mulig, og først og fremst forsøke å hindre spredning ved å bruke elven og Adams Street som branngater. Brannen hadde samlet tusenvis av nysgjerrige, og 150 mennesker hadde klatret opp på et tak – som så brøt sammen av tyngden. Ingen omkom ved denne ulykken, visstnok heller ikke ved selve brannen, men mange ble skadet. Brannkorpset var alvorlig svekket. Med heltemodig innsats og hjelp fra frivillige klarte brannkorpset stort sett å begrense brannen til de fire kvartalene, og kanskje redde Chicago – denne gang. Etter 16-17 timer var brannen slukket (brannens omfang og varighet tilsvarte omtrent bybrannen i Oslo 14. april 1858). Øyenvitneskildringene av brannen tyder på at byen var en hårsbredd fra katastrofen. Den nesten overmenneskelige innsatsen hadde kostet mye. Ikke bare var brannfolk og hester segneferdige av tretthet. De hadde større eller mindre pustevanskeligheter og lungeskader etter de mange timene i ild og røyk – desto mer fordi de måtte slåss med ilden der vinden blåste ild og røyk mot dem. Noen hadde stygge brannsår, hvor ilden hadde brent seg gjennom både klærne og kjøttet og helt inn til benet (Gess & Lutz 2002, s. 107). Kanskje noen også ble skadet da en vegg raste ut og delvis ødela en brannsprøyte. De fleste brannfolkene brukte pausen til brennevinsdrikking. Det svekket korpset ytterligere. Og de visste ikke at pausen skulle bli kort. Da den store brannen brøt ut, skal brannkorpset ha disponert 125 mann. I så fall var det redusert til ca. 2/3 av den nominelle styrken. I praksis var det betydelig svakere. Selv de friskeste folkene og hestene var utkjørt og trolig iallfall midlertidig redusert etter å ha pustet inn røykfylt luft i mange timer. Hertil kom virkningene av brennevinet. Og hverken erfarne folk, hester eller materiell kunne erstattes eller repareres på noen få timer. Også materielt var korpset alvorlig svekket. Minst fire av korpsets 17 sprøyter var ute av drift, og det skulle snart vise seg at iallfall én til burde ha vært det. Bare 12 strålerør skal ha vært intakte. Det var mangel på slanger – noen hadde gått tapt ved Lull & Holmes-brannen; andre var defekte. Og vannstanden var tappet enda mer ned, noe som var særlig betenkelig hvis brann skulle bryte ut et sted langt fra elvene. En kilde oppgir at det også var lite kull til å drive brannsprøytene (Cowan 2001), men dette stemmer ikke med byens enorme kullagre. Forsterkninger fra andre byer. Chicago telegraferte etter mannskaper og materiell fra andre byer. Milwaukee, byen Green Bay, St.Louis og Cincinnati er nevnt i ulike kilder – men det er usikkert når, og hvor mye byen fikk. Alt før den store brannen brøt ut skal byen ha fått hjelpemannskaper fra Milwaukee og Green Bay (Gess & Lutz 2002). Med datidens jernbaner er dette fullt mulig hvis byen telegraferte etter hjelp innen søndag ettermiddag. Men flere kilder oppgir at Chicago ikke telegraferte etter hjelp før det viste seg at den store brannen ikke lot seg temme av byens eget brannkorps, og da kan byen ikke ha fått forsterkninger før etter midnatt. Iallfall later det ikke til at forsterkninger fikk nevnevrdig betydning for utviklingen av brannen. Lull & Holmes-brannen var en ildprøve, et forvarsel om det som skulle komme. Chicagos brannfolk bestod ildprøven med glans. De gjorde som en kunne vente, og antagelig langt mer. Men utstyret var mangelfullt, korpset var alvorlig svekket, og varslingssystemet var ikke til å stole på. Alt dette skulle snart vise seg i større målestokk. En veldokumentert katastrofe. Den store Chicago-brannen er antagelig en av de mest veldokumenterte katastrofer til da, ikke minst sammenlignet med de voldsomme præriebrannene og skogbrannene på samme tid. Mange mennesker opplevde Chicago-brannen, det fantes flere aviser, og før brannen hadde byen USAs muligens mest velutstyrte værstasjon. Mye er likevel usikkert. Det gjelder bl.a. angitte klokkeslett – dels fordi mange av dem er oppgitt etter nærmeste hele time, dels fordi kildene spriker. Videre er begreper som «brannen ble slukket» eller «brakt under kontroll» flertydige. Selv i dag oppgir tilsynetalende seriøse kilder merkelige påstander om brannen, f.eks. at 500 000 skal ha blitt husville. Brannfolkene måtte slåss med Lull & Holmes-brannen i 16-17 timer. Deretter fikk de knapt tid til å spise, fôre og stelle hestene, sove og reparere defekt utstyr før de igjen måtte i ilden. Det fremholdt iallfall brannsjef Robert A. Williams etter den store brannen. Begynnelsen. Brannen brøt ut i eller (mindre sannsynlig) nær en låve som tilhørte Patrick og Catherine O'Leary i 137 De Koven Street. Låven lå snaut 3 km sørvest for rådhuset, på vestsiden av elvene, og ca. 15 kvartaler sør for det utbrente Lull & Holmes. Den kan ha brutt ut i 21-tiden, kanskje tidligere. H.A.Musham mente, etter å en grundig rekonstruksjon av brannforløpet, at brannen begynte kl. 2030. Siden Mushams tidsangivelser er oppgitt etter nærmeste halvtime, passer dette med David Cowans påstand om at flammene slo ut av låven ved 2040-tiden (Cowan 2001). I teorien kan brannen ha stammet fra en glo som hadde ligget og ulmet lenge. Ikke mønstergyldig varsling. Detaljene rundt hva som ble gjort feil ved varslingen, er aldri klarlagt. Flere forløp er mulig. Og ulike kilder oppgir klokkeslett som ikke stemmer overens, selv når usikkerheten i tidsangivelsene tatt i betraktning. Også denne brannen skal ha blitt sent varslet av brannvakten i rådhuset, Mathias Schaffer – visstnok ca. kl. 2140. I så fall kan ikke hovedstyrken ha vært på plass før nærmere kl. 22 – ca. 1½ time etter at brannen brøt ut hvis Musham og Cowan har rett. Hvis disse tidsangivelsene stemmer, må brannen ha spredt seg langsomt til å begynne med. Kanskje folk klarte å sinke spredningen ved hjelp av bøtter. Forløpet kan ha vært omtrent slik: Brannvakten trodde først at det var den gamle Lull & Holmes-brannen som hadde blusset opp igjen. Sett fra rådhuset lå Lull & Holmes og O'Learys låve i omtrent samme retning. Hvorfor han ikke hadde fått beskjed om at den gamle brannen var slukket flere timer før, skal være usagt. Da burde han jo straks ha varslet om den hadde blusset opp igjen, for med tørken og den sterke vinden kunne det være meget farlig. Eller hadde brannvesenet latt den brenne ut av seg selv fordi de regnet med at faren for spredning var over? Kanskje de hadde etterlatt en mindre styrke som holdt vakt og drev med etterslukking. Da brannvakten først forstod det var en ny brann og varslet, feilberegnet han avstanden, slik at brannkorpset skal ha blitt sendt i gal retning. Etter en annen versjon varslet brannvakten en brannstasjon i gal retning og bommet med ca. 1½ km i vestlig retning (Gess & Lutz 2002, s. 114). Men da kan han neppe ha trodd at røyken eller flammene skyldtes at den gamle Lull & Holmes-brannen hadde blusset opp igjen, for det stemmer ikke med retningen. Kanskje mørket gjorde det vanskelig å beregne retningen. Hadde brannvakten brukt kart, kompass og sekstant – hvis feilen var hans – ville han likevel ha klart det, desto mer etter som gatene i Chicago gikk (og går) nord–sør (iallfall på 1880-tallet ble kompass brukt av brannvakter). Brannfolkene ved en brannstasjon vest for O’Learys låve burde ha sett ildskjæret – røyken fra brannen, som ellers kan ha redusert sikten, drev jo mot nordøst fordi vinden var sørvestlig (den sterke, tørre vinden gjør at vi kan utelukke enhver mulighet for tåke). Men kanskje de trodde ildskjæret stammet fra den gamle Lull & Holms-brannen. Bare to hus fra O'Learys låve bodde en mann som sa han hadde sett brannen og forsøkt å utløse en alarm utenfor et apotek, men var blitt stoppet av apotekeren. Sistnevnte fremholdt at han hadde utløst alarmen selv. Den ble i så fall aldri registrert av brannvesenet. En av O'Learys naboer, Daniel «Pegleg» Sullivan (han hadde treben), sa senere at han senest kl. 2125 hadde varslet nabolaget om brannen. Naboene skal ha fremholdt at de ikke hadde hørt noe fra ham, mens han etter en annen versjon lyktes i å alarmere naboer som kom løpende for å hjelpe til med slukkingen. Det siste bekreftes også av øyenvitner som sa at Sullivan gjentatte ganger ropte "fire!" av sine lungers fulle kraft, og attpå til at han ropte meget høyt fordi han hadde gode lunger. Et helt annet forløp er mulig, og det kan i så fall forklare de sprikende beskrivelsene av varslingen (jf. f.eks. Gess & Lutz 2002, s. 114): To branner brøt ut kort etter hverandre, og brannvakten i rådhuset varslet begge korrekt. Den første oppstod ca. 1½ km vest for O'Learys låve. Brannvakten hadde kikkert, så nå i mørket kunne han se det minste branntilløp, f.eks. en pipebrann – og selv peisild gjennom en åpen dør – hvis ingen bygninger sperret for utsikten (ved en pipebrann er det usannsynlig). Ilden kan så straks ha blitt slukket av folk på stedet eller (som de fleste pipebranner) ha dødd ut av seg selv. Hvis branntilløpet skyldtes at en eller annen hadde vært uforsiktig med ilden, var ikke det nødvendigvis noe vedkommende ønsket å opplyse om under høringene og rettsforhandlingene etter brannen. Iallfall nådde brannfolk stedet uten å finne noen brann. I mellomtiden oppdaget brannvakten brannen i O'Learys låve og varslet også den korrekt, men telegrafisten brakte ikke dette varslet videre fordi han trodde det var galt (Gess & Lutz 2002, s. 114). Sikkert er det at de første brannfolkene som nådde frem, ikke var blitt varslet via rådhuset (de to nærmeste brannstasjonene var henholdsvis seks og ni kvartaler unna). Da stod allerede 3-5 bygninger i lys lue. Brannfolkene hadde også været mot seg: Vinden var sørvestlig og antagelig av styrke frisk bris til liten kuling (Haines & Sando 1969), men kan ha vært oppe i sterk kuling. Den var uvanlig varm, meget tørr, og ujevn. Områdene sør og vest for Chicago var herjet av voldsomme skogbranner og præriebranner i disse dagene, men hvorvidt disse bidrog til temperaturstigningen og vindøkningen i Chicago, er ikke kjent. Etter brannen fortalte Catherine O’Leary at hun hadde hatt to tonn høy og to tonn kull i låven, foruten en ukjent mengde høvelspon. Nå om høsten hadde også mange i nabolaget store og tørre vinterlagre av fyringsved. Manglende slukningskapasitet. Alt før de første brannfolkene nådde frem, hadde folk i nabolaget brukt bøtter for å slukke brannen, eller i det minste å hindre spredning. Det var nytteløst, iallfall i vindretningen. Og noe senere, da de første utslitte brannfolkene hadde nådd frem med to sprøyter, brøt den ene sprøyten sammen. Den ble reparert på noen minutter, men slukningskapasiteten ble redusert nettopp i de minuttene da brannen kanskje hadde latt seg stanse. Til dette kom kanskje mangelen på kull til å drive sprøytene. Det finnes en tegning av Marshall Philyaw hvor man i de samme kritiske minuttene river et nabohus for å skaffe brensel til dette formål. Hvis brannfolkene måtte bruke tid på slikt, må det ha sinket slukningen ytterligere. På den annen side virker det urimelig, med lagre av kull og ved overalt, at det skulle være nødvendig å rive et hus for å skaffe brensel. Kanskje det i virkeligheten ble revet i et forsøk på å lage en branngate. Uansett sa en brannmann senere at med ytterligere to sprøyter tilgjengelig ville de ha stoppet brannen der og da. Ut av kontroll. Hverken de fåtallige brannfolkene eller frivillige klarte å forhindre at brannen krysset nabogaten Taylor Street. Derfra rykket en ildsøyle mot nord, en annen mot nordøst. Ca. kl. 22 ble brennende materialer ført av gårde med den sterke vinden. De satte fyr på et sagbruk med tilhørende plankestabler og takspon, fem kvartaler mot nord. Dermed hadde brannvesenet tre atskilte branner å slåss med. Slik var situasjonen da hele byens svekkede brannkorps omsider nådde frem. Kl. 2230 ble det rapportert at brannen var ute av kontroll. Spredning til sentrum. Kvartalene mellom O'Learys låve i sør og det utbrente området rundt Lull & Holms i nord – som brannen nådde frem til ved 23-tiden – var fortapt. Og den voldsomme brannen i sagbruket lot seg ikke slukke. Men det så lenge ut til at brannene kunne la seg begrense til disse kvartalene. I øst lå nemlig Chicago-elvens sørlige tilløp. I nord fungerte Lull & Holmes-området som en branngate med betydelig dybde, ca. 200 m. Brannen klarte aldri å forsere dette området. Og et branntilløp på vestsiden av de utbrente kvartalene ble stoppet. Der var brannvesenet for en gangs skyld heldig med vinden, som nettopp da må ha dreid mer vestlig. Fra et høyt kirketårn feide vinden ved 2330-tiden brennende materialer ca. 400 m av gårde, over elven. De landet på taket av en stor stall. Den var tom for hester, men fullstappet med høy. Og ved midnatt stod det nærliggende gassverket i lys lue. Dermed hadde brannen nådd byens sentrum. Etter hvert økte vinden ytterligere. Dette skyldtes antagelig både en generell vindøkning i området (kanskje pga. voldsomme branner), og at brannen skapte sin egen vind. Øyenvitneskildringer fra byene Holland og Manistee lenger nord sier at vinden ved midnatt kom opp i orkanstyrke. Disse byene ble praktisk talt utslettet av branner. Branngateforsøk. I Chicago var vinden ved midnatt oppe i minst stiv kuling, muligens storm (Lapham 1873). I tillegg var den svært byget og uberegnelig. Sam Brookes har beskrevet vindkastene som så voldsomme at anemometrene var blåst i stykker (sitert etter Gess & Lutz 2002, s. 123). Vindkastene kunne føre brennende materialer langt av gårde, flere ganger på tvers av – og til og med motsatt – den alminnelige vindretningen. Brannen skapte kraftige ildvirvler, kanskje også ekte tornadoer. Dette bidrog antagelig til at enkelte hus som overlevde den første brannatten, gikk med senere. Branngater ble forsøkt sprengt flere steder. Sør for O’Learys låve, hvor vinden var gunstig, klarte en således å stanse ilden. I sentrum, hvor en forhenværende rådmann fikk tillatelse til å sprenge Union National Bank, ble bare noen ruter knust. Langs Michigansjøen spredte ilden seg mot den alminnelige vindretning fire kvartaler sørover. Den møtte den en annen brann som kom sørfra, eller nådde et område som alt var utbrent. Iallfall døde ilden ut her. Andre steder var strålevarmen så intens at husene ble antent lenge før flammene nådde frem til dem. På den måten spredte brannen seg meget raskt. De fleste bygninger i mur, marmor og kalkstein er sikre mot spredning av en normal brann, men ikke mot denne. Ofte simpelt hen smeltet de bort i den intense heten. Og om de ble stående, så ble inventaret antent – enten av strålevarmen gjennom vinduene, eller fordi disse stod åpne, sprang eller ble slått i stykker av brennende gjenstander. På noen øyeblikk stod iallfall hele bygningen i full fyr, eller den nærmest eksploderte. Etter en vanlig brann i et trehus sees gjerne svartsvidde planker og andre halvbrente rester av brennbare materialer – men ikke her. Derimot stod fremdeles Chicago Tribunes «brannsikre» hus. Rådhuset. Også rådhuset ble antatt brannsikkert – det stod ute på en åpen plass og var dessuten oppført i mur. Kuppelen var riktignok i tre, men kledd i tinn. Allerede før midnatt var rådhuset flere ganger blitt satt i brann etter å ha blitt truffet av flyvende gnister eller brennende trestykker fra brannen som ennå befant seg langt i sørvest. En gang hadde en slik gjenstand kommet inn gjennom et åpent vindu. Disse branntilløpene ble slukket straks. Da flammene nærmet seg etter midnatt, ble det sagt at rådhuset var det eneste huset i strøket som ville overleve brannen. Ved 130-tiden landet et brennende trestykke på rådhuskuppelen. Kledningen av tinn forhindret ikke at kuppelen snart stod i full fyr. Den svære rådhusklokken begynte å kime. Brannen spredte seg med slik fart at brannvakten i rådhustårnet måtte skli ned gelenderet for å redde livet. I rådhuskjelleren lå byens fengsel. Mens flammene lukket seg om bygningen, ble de fleste av de 185 arrestantene løslatt. Bare de farligste fangene ble lagt i jern og ført bort i sikkerhet. Rådhusklokken fortsatte å kime helt til bygningen ved 2-tiden raste sammen med et rabalder som selv i brølet fra brannen og stormen kunne høres mer enn 1½ km unna. De to ytterfløyene klarte seg derimot. Vannverket. Nå hadde brannen utviklet seg til en ildstorm, et kilometerbredt flammehav. Den rykket hovedsakelig nord- og nordøstover. Fremrykningen var raskere enn for brannen i London. Uberegnelige og voldsomme vindkast og lokale virvler – skapt av brannen selv – gjorde at brannen også spredte seg eller gjorde sprang i andre retninger. En slik brann lot seg ikke stoppe eller begrense (og gjør det knapt i dag). Om dampsprøyter og andre forsterkninger fra andre byer hadde nådd frem – så var de neppe til særlig hjelp. Ca. kl. 320 ble vannverket truffet av en brennende planke på 3½ m. Ved firetiden var bygningen fortært av flammene. Dermed ble kampen mot ilden enda mer håpløs. Brannmannskapene hadde ikke lenger vann å slukke med, unntatt der de kunne pumpe opp vann direkte fra sjøen, elvene eller lokale sisterner. De hadde heller ikke rent vann til å slukke tørsten. Hardt arbeid i intens hete gjør at brannfolk og brannhester må pøse i seg litervis med vann for å holde det gående i time etter time, og mange av brannfolkene hadde etter hvert jobbet i 1½ døgn nesten uten pauser. Nå måtte de drikke det forurensede elvevannet, eller frakte rent vann fra sjøen. West Division, Oriental Flouring Mills og dampsprøyten. Den sørlige delen av West Division ble reddet av de utbrente Lull & Holms-kvartalene. Men lenger nord tiltok faren etter hvert som brannen i South Division rykket nordover langs elven og ble stadig voldsommere. Når som helst kunne brannen springe tilbake over elven – særlig hvis vinden dreide østlig, men heten fra brannen på østsiden var nå så intens at trebygningene og plankestablene på østbredden var i faresonen selv uten spredning av gnister og brennende gjenstander. Blant de mest utsatte bygningene var Oriental Flouring Mills ved Madison Street Bridge. Ved midnatt nådde brannen østsiden av broen. Fikk brannen fotfeste på vestsiden, ville den true hele West Division og i verste fall gjøre bydelens 150 000 innbyggere husville. Men eierne av møllene, med "Red Flash" rett i sør, var selvfølgelig oppmerksom på brannfaren. De hadde en dampdrevet pumpe med stor kapasitet, nok av kull, og vann fra elven. På den måten opprettet de den kanskje sterkeste forsvarsstillingen i hele Chicago. I time etter time pøste de vann på bygningen og alt annet brennbart i nærheten. Det forhindret spredning av brannen over elven. Nord for Chicago-elven. I North Division, nord for Chicago-elven, hadde mange for lengst våknet eller blitt vekket da brannen begynte å nærme seg etter midnatt. De trodde lenge at elven ville stoppe brannen. Bl.a. Musham oppgir at noen staller på nordsiden av elven stod i brann allerede ved 230-tiden, mens en kilde oppgir at brannen antagelig først krysset elven kl. 540 og fattet i en kornsilo. Alle brannsprøytene befant seg på sørsiden. De lot seg vanskelig frakte over elven, desto mer etter at broene var brent. Om byen etter dette fikk materiell med jernbanen nordfra (fra Milwaukee og byen Green Bay), var det neppe til nytte etter at vannverket var ødelagt. Iallfall rykket brannen raskt nordover. I North Division raserte ilden praktisk talt alt. Fine patrisiervillaer så vel som slumstrøkene ble lagt i aske. Av 13 800 bygninger slapp bare 500 fra det, og 75 000 av bydelens 78 000 innbyggere ble husville. Det var også i North Division brannen krevde flest dødsofre. Ilden spredte seg også nordvestover frem til Chicago-elvens nordlige tilløp, på tvers av den alminnelige vindretningen. Enkelte steder gjorde den tilmed sprang mot vest eller sørvest. Mot øst ble brannen først stoppet av Michigansjøen (de andre samtidige brannene langs sjøen hadde brutt ut før brannen i Chicago og skyldtes altså ikke spredning herfra). I nord nådde den Fullerton Avenue og ytterkanten av bebyggelsen på den tiden. Fra nysgjerrighet til panikk. Til å begynne med var brannens fremrykning blitt fulgt av nysgjerrige tilskuere. Etter hvert gikk nysgjerrigheten over til panikk. Iallfall begynte de som befant seg i flammenes vei å flykte nordover. Det gjaldt særlig i North Division. Foran flammene flyktet titusener over hals og hode – med de eiendelene de hadde klart å få med seg, eller bare i nattøyet. Veier og gater, og særlig broene over elvene, ble fullpakket av folk, vogner og kjerrer, foruten hester og mindre dyr. Barn kom bort fra foreldrene. Noen mennesker ble avskåret av nye branner som brøt ut foran dem. Flyktningene samlet seg i Lincoln Park helt i nord, ute på prærien eller langs – eller i – Michigansjøen. Klær, madrasser og andre gjenstander ble ustanselig antent av de fykende gnistene. Enkelte steder ble heten så intens at folk måtte vasse ut til de hadde bare hodet over vann, og selv da kunne håret ta fyr. Noen butikker ble herjet og plyndret av innbruddstyver. Også flyktninger ble frastjålet det de hadde fått med seg. Øyenvitneskildringene spriker når de beskriver omfanget av denne virksomheten, vel fordi ingen hadde noen oversikt i disse kaotiske timene. Heller ikke er det kjent hvorvidt løslatte arrestanter fra rådhuset deltok i plyndringen. For å forebygge plyndring rullet en brennevinshandler lagerbeholdningen av whisky ut i gaten. Dette tiltrakk seg folk fra alle klasser, men mange ble trampet ned under eller etter avnytelsen av drikkevarene. Senere verserte rykter om lynsjing av irer, svarte eller andre som hørte under det noen i dag kaller «fremmedkulturelle» – men iallfall én kilde avviser at slikt forekom. For å forhindre plyndring, fyll og lynsjing gav borgermesteren generalen Philip Sheridan diktatorisk myndighet over byen. Richard Bellinger – en erfaren brannmann – nektet å gi opp. Han bodde nordvest i det brannherjede området. Ved hjelp av en svoger forberedte han seg grundig på det som skulle komme. Den første brannatten rakte han omhyggelig sammen alt høstløvet, rev opp stakittgjerdet og fortauet utenfor – og brente det. Deretter la han tepper på taket. Da brannen nærmet seg, pøste han på vann som han hentet i en sisterne. Metoden var også brukt andre steder, som regel uten hell. Til slutt supplerte han med husets forråd av eplemos. Og huset overlevde brannen. Tirsdag morgen. Mandag fortsatte brannen eller brannene fremrykningen på bred front nordover i North Divison – mellom Chicago-elven i sør, elvens nordlige gren i vest og Michigansjøen i øst. Samtidig brant det fortsatt lenger sør. Noen steder rykket ilden tilbake i sine egne spor – og døde ut hvis det ikke var mer som kunne brenne, eller fortærte hus som var blitt reddet natten før. Det aller meste av West Division var fortsatt urørt, men var i faresonen så lenge brannen raste med uforminsket kraft på østsiden. Utover mandag kveld begynte brannene langsomt å ebbe ut, først i sør – dels fordi det ikke var mer som kunne brenne. Ved 22-tiden hadde ilden sluttet å spre seg (Lapham 1873). Mot vest virket Chicago-elvens nordlige tilløp som en branngate, i tillegg til at brannfolkene og frivillige her hadde hjelp av vinden og dessuten tilgang på vann. I sørvest klarte ilden aldri å forsere de utbrente kvartalene etter Lull & Holmes-brannen. De vestlige og nordvestlige bydelene kunne nok takke denne brannen – samt heldig vindretning og Oriental Flouring Mills’ sterke forsvarsstilling ved Madison Street Bridge – for at de ble spart. Uskadet var også bebyggelsen sør, sørvest og øst for O'Learys låve i De Koven Street. O'Learys lille hus ble antent flere ganger, men stod fremdeles – likeså (den katolske) kirken familien sognet til. Det samme gjorde praktisk talt alle de flotte trærne i Lincoln Park. I det brannherjede området stod noen få bygninger, deriblant Richard Bellingers hus og byens vanntårn. Chicago Tribunes hus stod også – og svarte delvis til sitt ry som «brannsikre». Til slutt tok riktignok inventaret fyr og ble ødelagt, men gulvet i første etasje var så solid at flammene ikke nådde ned i kjelleren, slik at bl.a. de store trykkepressene klarte seg. Sent natt til tirsdag hadde vinden løyet, og nå hadde brannmannskaper og frivillige også fått hjelp av regn. Kildene spriker mye i angivelser av når regnet begynte, og hvor mye som kom, kanskje fordi byens værstasjon hadde brent. Enkelte kilder oppgir at regnet begynte allerede ved 23-tiden om kvelden eller ved midnatt, og nedbøren er beskrevet som nærmest en skikkelig rotbløyte. En annen kilde oppgir at Chicago fikk 0,1”, ca. 2½ mm. Iflg. meteorologen Increase Allen Lapham begynte regnet ved firetiden, det kom bare noen få hundredeler av en tomme, og brannene døde ut fordi det ikke var mer som kunne brenne (Lapham 1873). Lapham oppgir ikke kilde for dette. Han skal ha befunnet seg i Milwaukee brannatten (et rykte om at den gamle meteorologen hadde omkommet, stemte ikke). Hvis regnet kom som byger, kan mengdene ha variert også innen et såpass lite område som Chicago. For øvrig tilsvarer selv 1 mm nedbør (ca. 4/100 tomme) ca. 8500 tonn vann over det brennende eller utbrente området. Til sammenligning hadde Chicagos brannsprøyter en teoretisk kapasitet som neppe oversteg 700 tonn vann i timen, og det forutsatte ubegrenset tilgang til vann, optimalt brensel og redskap i perfekt stand. Og et tonn med små vanndråper har større slukkeeffekt enn vann fra et strålerør (tåkesprøyter fantes ikke i 1871). Hadde regnet uteblitt, og vinden dreid østlig (slik den gjorde i bl.a. Peshtigo mandag morgen), kunne brannen også ha utslettet de vestlige bydelene. Tirsdag morgen var brannen under kontroll. Røyken lå over byen i flere dager til, og selv etter to uker brant det i de svartsvidde restene av det som hadde vært to kornsiloer nede ved elven. Dypt nede i enkelte av de store kullagrene holdt varmen seg enda mye lenger. Et øyenvitne har fortalt at hun et år og en dag etter brannen så en mann som brukte et slikt brennende eller glødende kullstykke til å få fyr på en pipe. Etter brannen. Brannen krevde 200-300 menneskeliv. Antallet har vært regnet som lavt for en brann av slikt omfang. Usikkerheten i antall dødsoffere er betydelig, men langt mindre enn for f.eks. den samtidige Peshtigo-brannen. Når den siste krevde langt flere menneskeliv, skyldtes det bl.a. at den spredte seg fortere enn folk kunne løpe, mens brannen i Chicago tross sin voldsomhet stort sett ikke gjorde det. Noen steder sørget folk for å vekke og få ut alle som var i ildens vei – om nødvendig dra dem ut av sengen – og dette reddet mange. Også det flate landskapet, det kvadratiske gatenettet og de mange broene over elvene bidrog til at ikke flere omkom. Rask gjenreisning…. I ruingatene var trafikken med hestesporvogner i gang igjen allerede før røyken etter brannen var borte. Og om mange av jernbanenes stasjonsbygninger og rullende materiell var ødelagt, så var infrastrukturen intakt (brannen ødela altså ikke skinnegangen, slik Peshtigo-brannen gjorde). Også skipstrafikken kom snart i gang igjen, likeså forsyningene av vann (det tok 11 dager) og gass. Gjenreisningen av byen begynte bokstavelig talt straks ruinene var blitt tilstrekkelig avkjølt (det tok flere dager). Det spilte sikkert en stor rolle at de aller fleste tross alt hadde sluppet uskadet fra brannen. I tillegg forstod selvfølgelig både folk og myndigheter at de husville måtte skaffes tak over hodet før den strenge vinteren. Tross alt ble mer enn 2/3 av innbyggerne ikke rammet av brannen. En slik katastrofe styrker samholdet mellom folk, og de husville fikk husly og annen hjelp av sine heldigere bysbarn. Heller ikke behøvde folk å sulte, for 12 av byens 17 kornsiloer – med mer enn ¾ av byens kornlagere – var intakte. Brannen skapte turisttrafikk; fra store deler av USA kom en sverm av turister. De tilreisende nøyde seg på ingen måte med å bese ruinene. Byen fikk straks massiv hjelp fra hele USA; de første tømmerlassene kom allerede dagen etter at brannen hadde dødd ut. Chicago fikk hjelp også fra Tyskland (som var samlet noen måneder før) – og England. Etter en måneds tid var ruinhaugene praktisk talt borte. Tusenvis av bygninger var reist, mange midlertidige. Men også høye bygninger – i mur – begynte å skyte opp. Overalt kunne en se snekkere og murere i aktivitet. En ny by reiste seg ved sørenden av Michigansjøen. Og etter fire år fantes få spor etter katastrofen. Brannen la heller ingen demper på den voldsomme tilflyttingen og befolkningsveksten i byen. …men brannen ble aldri glemt. Det nye Chicago ble iallfall delvis en by av stål og betong. I tillegg ble brannvesenet oppgradert – dels etter erfaringene med brannen, dels i tråd med den alminnelige teknologiske utvikling: En begynte å varsle pr. telefon, og etter hvert fikk brannsprøytene høyere kapasitet og lengre rekkevidde pga. bedre dampmaskiner, senere også forbrenningsmotorer (alt i 1885 fantes dampsprøyter som hadde høyhastighetspumper med kapasitet over 3400 lpm). Under brannene etter jordskjelvet i San Francisco 1906 oppdaget en også at biler ikke bare gjorde at brannfolkene var raskere på pletten; i motsetning til hestene ble de ikke utslitt. Det ble også foreslått kraftige tiltak for å redusere brannfaren – etter erfaringer både fra Chicagos brann, Peshtigo-brannen og de andre store skogbrannene samme høst. Increase Allen Lapham foreslo bl.a. et forbud mot all bruk av parafin, at trehusbyggingen skulle begrenses (også for å forhindre avskoging) – og at uerstattelige kunstskatter osv. i en by som Chicago skulle flyttes til byens sørvestre del. Det siste ble begrunnet med at de fleste storbranner kom med den tørre sørvesten fra prærien (Lapham 1873); hele byen vest og sørvest for O’Learys låve var jo uskadet. Ett av Laphams ønsker ble langt på vei oppfylt etter den gamle meteorologens død i 1875, da elektrisk belysning etter hvert erstattet parafinlamper, «levende lys» og gassbelysning. Det ble også fremsatt krav om totalavhold for brannfolk. En god del av tømmeret som ble brukt til gjenreisningen og utvidelsen av byen kom fra trakten om Singapore i Michigan. Det førte til en så kraftig avskoging – nettopp det bl.a. Lapham flere ganger hadde advart mot – at området nærmest ble til ørken, og Singapore måtte fraflyttes. Det ingen visste i 1871, var at Chicago hadde en enda dødeligere brann foran seg: I 1903 brant Iroquois Theater. Minst 600 omkom. Brannårsaken ble aldri kjent. Chicagos brann brøt ut samtidig med en rekke katastrofale branner i Midtvesten og rundt de store sjøene. Dette var naturligvis påfallende. En naturlig forklaring var en kombinasjon av langvarig tørke og en meget varm og tørr vind av kulings (lokalt trolig storms) styrke. Men hele høsten hadde vært preget av tørke, vind – og branner, men ingen katastrofer som disse. Allerede i samtiden ble det spekulert i naturlige og overnaturlige årsaker – eller en felles årsak – til disse brannene (Lapham 1873). Konspirasjonsteoriene blomstret. Brannen ble påstått å ha sammenheng med at mormonene var jaget ut av Illinois, sørstatenes nederlag i borgerkrigen osv. I virkeligheten er Chicagos brann ikke oppklart. Catherine O'Learys ku var en avisand. En påstand som mange iallfall i samtiden trodde på, og som blir hevdet den dag i dag, var at brannen startet da en av Catherine O'Learys kuer sparket til en fjøslykt mens hun satt og melket en ku for å levere melken neste morgen (i en annen versjon sparket kua til fjøslykten mens eierinnen var ute og hentet fôr til et sykt krøtter). Ikke alle trodde på dette (jf. Lapham 1873). Flere vitner kunne bekrefte at hele O’Learys familie hadde gått og lagt seg da brannen brøt ut. I tillegg fremholdt Catherine at kuene alltid ble melket kl. 1630, og en slik påstand var lett å dokumentere fordi kuer reagerer kraftig hvis de ikke melkes på samme tid hver dag. Hun ble ikke dømt for uaktsomhet. Og i 1893 innrømmet "Chicago Republican"-reporteren Michael Ahern at han hadde kokt i hop kuhistorien for å lage en fargerik reportasje (også "Chicago Evening Journal" er oppgitt som sannsynlig kilde til kuhistorien). Catherine O'Leary var irsk innvandrer, katolikk og kvinne. Etter dette, som kom på toppen av økonomisk ruin etter brannen, var hun merket for livet. Hun fikk riktignok oppleve Aherns innrømmelse (hun døde av en lungesykdom i 1895). Sullivan, Regan og Cohn. Brannen ble etterfulgt av langvarig etterforskning, rettssaker og høringer. Likevel ble brannårsaken aldri funnet, og ingen ble dømt for brannstiftelse eller for å ha forårsaken brannen ved uaktsomhet. O’Learys låve later til å ha vært et populært møtested. Mange personer kunne i teorien ha befunnet seg i låven umiddelbart før brannen brøt ut, men ingen har bevist at noen faktisk gjorde det. Det er ikke engang helt sikkert at brannen oppstod i O’Learys låve. Siden 1990-årene har diskusjonen om mulige brannstiftere tatt seg opp, bl.a. etter det som menes å være selvmotsigelser i vitneforklaringene til flere som utvilsomt befant seg i området da brannen ble varslet. Brannstiftelsen antas som regel å skyldes et uhell, trolig at glør fra en pipe eller en veltet parafinlampe eller fjøslykt satte fyr på noe høy eller annet tørt materiale i låven. Advokaten og amatørhistorikeren Richard F. Bales mener brannen antagelig startet da Daniel «Pegleg» Sullivan antente noe høy mens han – i følge med vennen Dennis Regan – befant seg i låven. Det er lett å tenke seg at mannen med trebenet kan ha snublet eller sklidd på det våte tregulvet mens han holdt en fjøslykt eller røkte pipe. Sullivan og Regan skal så ha laget en falsk forklaring for å underbygge påstanden om at Sullivan var uskyldig. Sullivan sa senere at det var han som oppdaget brannen, mens Bales mener det er løgn fordi Sullivan da hadde et annet hus mellom seg og den brennende låven. Hvis Bales har rett i at Sullivan og Regan laget en falsk forklaring, kan den også ha dekket over at "Regan" ved et uhell hadde satt fyr på høyet. Journalisten Anthony DeBartolo i Chicago Tribune har antydet at gambleren Louis M. Cohn (1853–1942) kan ha startet brannen, og at han iflg. Alan Wykes i boken "The Complete Illustrated Guide to Gambling" (1964) kan ha innrømmet dette. Etter denne versjonen begynte det med at 18-åringen Cohn og noen andre gutter, deriblant O’Learys to sønner, satt oppe på låven og spilte et terningspill da Catherine oppdaget dem og jaget dem ut. I befippelsen veltet så en av guttene en fjøslykt eller parafinlampe. Deretter skal Cohn ha løpt tilbake for å sope opp potten. En svakhet med DeBartolos teori er at flere personer kunne bevitne at Catherine hadde gått og lagt seg alt ved 20-tiden, og dessuten at alle hennes fem barn hadde lagt seg da brannen brøt ut. Hvis både O’Learys selv og vitnene mot all formodning talte usant, og hun likevel hadde vært i låven og jaget ut guttene, så burde hun ha oppdaget den veltede lampen. I teorien kan Cohn ha hatt andre medspillere enn O’Learys sønner. DeBartolo frikjenner Sullivan for løgn om brannen: Selv om det lå et hus mellom Sullivan og O’Learys låve, kan Sullivan ha oppdaget brannen ved at flammene slo over dette huset – de kunne være desto mer iøynefallende fordi det var mørkt. Flere av de nærmeste nabohusene stod tomme og ble brukt av uteliggere. Også en av disse kan i teorien ha besøkt låven – f.eks. for å stjele kull – og stiftet brannen. En kilde setter brannen i sammenheng med at en fest i nabolaget utartet til en fylleorgie, men anfører ikke andre indisier på dette enn at det ble kjøpt inn to liter øl til deling på syv personer. Like etter at brannen hadde brutt ut, fortalte en Mrs. White Catherine at et medlem av familien McLaughlin – som leide hos O’Leary – hadde gått ut i låven for å melke en ku. Selvantennelse i høyet er en annen mulighet. Tre menn på en jernbanestasjon. - Vi har forsøkt å gjøre noe for Chicago; de har sparket oss ut, og nå får de ta følgene av det. - Hvor er Harriet og barna? spurte så vennen. - Jeg brakte dem ut til L (ca. 30 km utenfor Chicago), og der vil de bli til jeg henter dem eller får dem brakt tilbake, var svaret. Så ble samtalen avbrutt av at toget satte seg i bevegelse. Hvis denne samtalen virkelig har funnet sted, er det påfallende at Lull & Holmes-brannen brøt ut samme kveld, den store brannen kvelden etter – og begge trolig etter at folk flest hadde gått og lagt seg, og begge på et sted hvor vinden blåste rett mot hjertet av byen. På den annen side brøt det jo stadig ut branner i Chicago. De tre var utvilsomt ergerlige fordi planen deres var forkastet – men kanskje den ene fikk brakt kone og barn ut av byen rett og slett fordi han fryktet en ny brann. Bare én brann? Med 30 branner i uken før katastrofen, dvs. en brann hver 6. time, er det statistisk sett, uansett årsak, svært usannsynlig om det ikke skulle bryte ut nye branner mens de store brannene raste (bortsett fra at den store brannen, som vi har sett, skapte nye branner flere kvartaler unna). Fra Lull & Holms-brannen brøt ut og til den store brannen nådde byens sentrum, skulle vi statistisk sett forvente fire nye branner. Både statistikk, flere vitneutsagn og den feilaktige varslingen om kvelden 8. oktober peker i retning av flere branner. To personer kunne avlegge ed på at brannen ikke hadde oppstått i O'Learys låve. Visse vitneutsagn tyder på at brann oppstod flere steder på én gang, eller at det som kalles bybrannen i Chicago var flere branner som oppstod uavhengig av hverandre. Et vitne oppgav at hun hadde sett en mann som i nærheten av Franklin-skolen i Division Street tømte ut en mengde flis fra en veske, hvoretter flisene kom i brann. Dette var mens (by-)brannen rykket nordover i North Division, dvs. tidligst mandag morgen. Andre mulige årsaker til brannen er at en gnist fra f.eks. en skorstein i nabolaget eller en brann i sørvest kan ha fløyet inn gjennom et åpent vindu (eller antent tretaket eller en vedstabel på utsiden), selvantennelse eller lynnedslag. Mot det siste kan det innvendes at ingen med sikkerhet registrerte tordenværsaktivitet i området den kvelden (Lapham 1873), og at nærgående lynnedslag vanligvis er svært merkbare. Øyenvitneskildringer er imidlertid blitt tolket i retning av at det har forekommet virga (fallstriper av nedbør som ikke når bakken), Mammatusskyer og veggskyer – skyer som er typiske for kraftige tordenvær – over Chicago og nordover til Peshtigo (Gess og Lutz 2002, s. 109ff). Heller ikke er det helt sikkert at brannen startet i O'Learys låve. Derimot virker det usannsynlig at Lull & Holmes-brannen natten før kan ha sendt gnister den veien, dvs. syv kvartaler sørover: Det stemmer ikke med vindretningen. Branner i Peshtigo, Port Huron osv.. I dager og uker før 8. oktober 1871 lå et tykt røykteppe over store deler av Midtvesten og landet rundt de store sjøene, også over de områdene som ble rammet av branner denne kvelden og påfølgende natt. Denne røyken skyldtes dels lokale skogbranner, dels skogbranner og præriebranner lenger vest og sørvest – i Minnesota og Iowa. Præriebranner var ganske vanlig om høsten, men brannene i 1871 ble allerede før 8. oktober karakterisert som ekstraordinære, brann uten sidestykke osv. (Gess & Lutz 2002, Lapham 1873). Komet-teorien. Siden 1882 har det tidvis vært en opphetet debatt om hvorvidt brannene 8. oktober ble utløst av glødende meteoritter, eller ved at gasser (f.eks. metan) fra en komet tok fyr eller fikk gamle branner til å blusse opp. Ikke noe av dette beviser at ingen av brannene ble stiftet av meteorittnedslag, bare at de fleste av dem åpenbart ikke ble det. Øyenvitneskildringer viser at brannen i Chicago lenge oppførte seg høyst ordinært. Brannen i litteratur, film og folklore. Chicagos brann er skildret i mengder av litteratur (både sakprosa, science fiction, romaner, dikt), filmer osv. Som Bergen har Chicago en fotballklubb oppkalt etter en brann; den heter Chicago Fire og ble stiftet 8. oktober 1997. Interessen for brannen viser seg også ved at et Google-søk på «Chicago fire» pr. 28. desember 2009 gav ca. 1,048 mill. treff. Eksterne kilder. David Cowan 2001: Great Chicago Fires: Historic Blazes That Shaped A City. Lake Claremont Press. ISBN 1893121070. Denise Gess & William Lutz 2002: Firestorm at Peshtigo: A Town, Its People, and the Deadliest Fire in American History (ISBN 978-0805072938). Donald Haines & Rodney W Sando 1969: Climatic Conditions Preceding Historical Great Fires in the North Central Region. U.S.D.A. Forest Service Research Paper NC-34. http://www.ncrs.fs.fed.us/pubs/rp/rp_nc034.pdfIncrease Allen Lapham 1873: The Great Fires of 1871 in the Northwest; gjenopptrykt i Wisconsin Academy Review 1965, http://www.library.wisc.edu/etext/WIReader/WER0133.html. Darius. Mannsnavnet Darius (persisk: "Dārīus") er en kortform av det gammelpersiske ', tronenavnet til Darius den store og to andre konger i Akamenide-dynastiet. I dag blir navnet derfor gjerne tillagt betydningen «rik og kongelig», mens den eldre gammelpersiske formen trolig er sammensatt av to ord som betyr «holde fast det gode». I Norge brukes både den latinske formen Darius og den greske formen Dareios, og i forbindelse med innvandring fra Polen har også den polske formen Dariusz kommet til Norge. Etymologi. Latinsk, gresk, arameisk, elamittisk, akkadisk, egyptisk, lykisk, og gammelpersisk, er kortformer for gammelpersiske, (gresk, arameisk, elamittisk, akkadisk). Den eldre gammelpersiske formen er sammensatt av "Dāraya-" [holde] + "va(h)u-" [gode], og betyr «holde fast det gode». Andrews (Texas). Andrews er fylkesetet i Andrews County i Texas i USA. Byen ligger i midten av fylket og hadde i 2000 11 088 innbyggere. UNSMIS. UNSMIS, formelt United Nations Supervision Mission in Syria, var en militær observasjonsstyrke opprettet av FNs sikkerhetsråd ved resolusjon 2043 av 21. april 2012 for å overvåke avslutning av voldsbruk fra partene i konflikten i Syria og støtte gjennomføringen av FNs spesialutsending Kofi Annans sekspunktsplan for å gjøre slutt på borgerkrigen i landet. Styrken på inntil 300 ubevæpnede militærobservatører fikk mandat for en periode på 90 dager, forlenget med ytterligere 30 dager den 20. juli 2012. Generalmajor Robert Mood ble av FNs generalsekretær Ban Ki-moon oppnevnt til å lede styrken. Etter at hans periode utløp 20. juli 2012, ble han erstattet av generalløytnant Babacar Gaye fra Senegal. I begynnelsen av juni uttalte Robert Mood at han var svært bekymret for sikkerheten for observatørene på grunn av den tiltagende volden i landet. Flere av observatørgruppens biler var blitt beskutt, og én var kraftig skadet av en vegbombe. 16. juni måtte observatøroppdraget innstilles inntil videre, men observatærene forble i landet. Per 30. juni 2012 hadde UNSMIS en styrke på 278 militærobservatører støttet av en sivil stab på 81 internasjonale og 40 lokale. Landene som bidro med observatører var Armenia, Bangladesh, Benin, Brasil, Burkina Faso, Burundi, Danmark, Ecuador, Egypt, Fiji, Filippinene, Finland, Frankrike, Ghana, Indonesia, Irland, Italia, Jemen, Jordan, Kambodsja, Kenya, Kina, Kirgisistan, Kroatia, Marokko, Mauretania, Nederland, Nepal, New Zealand, Niger, Nigeria, Norge, Paraguay, Romania, Russland, Senegal, Slovenia, Sveits, Togo, Tsjad, Tsjekkia og Zimbabwe. 20. juli vedtok FNs sikkerhetsråd gjennom resolusjon 2059 at oppdraget skulle forlenges med nye 30 dager til 20. august, men at en ytterligere forlengelse kun ville bli vurdert dersom volden avtok, slik at observatørgruppen kunne fortsette oppdraget sitt. En måned senere var det ingen tegn på at volden kom til å avta, og 16. august uttalte Frankrikes FN-ambassadør Gerard Araud at Sikkerhetsrådet ikke kom til å forlenge mandatet ytterligere. UNSMIS' mandat opphørte 19. august 2012. San Francisco del Yeso (distrikt). San Francisco del Yeso er et distrikt i provinsen Luya i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktet Santo Tomás i nord, til provinsen Chachapoyas i øst og i sør og til distriktet Cocabamba i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010517 og hovedstaden er San Francisco del Yeso. Distriktet ble opprettet den 16. august 1920. San Jerónimo (distrikt i Luya). San Jerónimo er et distrikt i provinsen Luya i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til provinsen Bongará i nordøst, til distriktet San Cristóbal i sørøst, til distriktet Santa Catalina i vest og til provinsen Utcubamba i nordvest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010518 og hovedstaden er Paclas. Distriktet ble opprettet den 5. februar 1861. Græse. Græse er en liten landsby i Nordsjælland i Danmark. Græse er beliggende 2 kilometer øst for Græse Bakkeby og fem kilometer nordøst for Frederikssund. Landsbyen ligger i Frederikssund kommune. I Græse finner man Græse Kirke bygget på 1100-tallet. San Juan de Lopecancha (distrikt). San Juan de Lopecancha er et distrikt i provinsen Luya i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktet Tingo i nord, til provinsen Chachapoyas i øst, til distriktet Santo Tomás i sør og til distriktet María i nordvest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010519 og hovedstaden er San Juan de Lopecancha. Distriktet ble opprettet den 16. august 1920. Santa Catalina (distrikt). Santa Catalina er et distrikt i provinsen Luya i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktet San Jerónimo i nord og i øst, til distriktet San Cristóbal i øst, til distriktet Luya Viejo i sørøst og til distriktet Conila i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010520 og hovedstaden er Santa Catalina. Distriktet ble opprettet den 07. november 1955. Tingo (distrikt). Tingo er et distrikt i provinsen Luya i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktet Colcamar i nord, til provinsen Chachapoyas i øst, til distriktet San Juan de Lopecancha i sør og til distriktene María og Longuita i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010522 og hovedstaden er Tingo. Distriktet ble opprettet den 02. januar 1875 Erling Gustavsen. Erling Gustavsen (født 5. august 1901 i Tistedalen, død 20. september 1970 i Oslo) var en norsk pinsevenn og forfatter. Svanøy Hovedgård. Svanøy hovedgård er en stor gård på øya Svanøy som ligg 15 km sørøst for Florø. Gården tilhørte i middelalderen Bergen bispestol og ble krongods ved reformasjonen, den gang ble gården kalla Bru. I 1662 ble gården solgt til Københavns biskop, erkebiskop Hans Svane, som også fikk seg overdratt seg krongodset i Sunnfjord, som innebar 759 bruk. I 1685 døde Svane. Hans enke fikk 1685 setegårdsrettigheter for Svanøy, som fikk sitt nåværende navn etter hennes mann. Samtidig ble gården eget birk, og dette varte helt frem til 1821. Svanøy ble i 1719 solgt til stiftamtskriver] Severin Seehusen, som 1720 ble adlet med navnet de Svanenhielm. Han kom så i stor økonomisk nød, og godset ble 1724 inndratt av kronen, og mesteparten av leilendingsbrukene ble frasolgt. Senere eiere var slekten Nagel og hoffagent Herman Dietrich Janson. Gården ble så solgt til Hans Nielsen Hauge. Hauge overlot gården til Ole Torjussen, den mistet da sine setegårdsrettigheter. Ole Torjussens etterslekt, familien Svanøe, eier fremdeles Svanøy gård. Svanøy gård har et areal på 2500 daa, hvorav 250 daa dyrket mark og 2000 daa skog. Selve hovedbygningen er på 50 daa, park ble 1972 overdratt til Svanøy stiftelse. Stiftelsen planla å bruke stedet som et kurs- og konferansesenter, men overdrog 1992 eiendommen til Kværner. Den fredete hovedbygningen, et toetasjes, trefløyet anlegg med valmtak, er oppført omkring 1750 og fikk sitt nåværende utseende omkring 1820. Fortellingen om Genji. Tekst fra den eldste illustrerte utgaven av "Genji Monogatari", 1100-tallet. Fortellingen om Genji (kanji: 源氏物語; kana: げんじものがたり) er et klassisk verk i japansk litteratur som blir tilskrevet den japanske adelskvinnen Murasaki Shikibu, som ble skrevet på begynnelsen av det ellevte århundre, rundt Heian-periodens høydepunkt. Boka har blitt kalt verdens første roman, første moderne roman, første psykologiske roman og første roman som fremdeles regnes som en klassiker. Romanen gir en unik framstilling av livet til hoffmennene og -kvinnene under Heian-perioden. Selv om verket alltid regnes som et mesterverk, er dens nøyaktige plassering i og innflytelse på østlig og vestlig litteratur omdiskutert. Fortellingen om Genji har flere ganger blitt oversatt fra klassisk japansk til moderne japansk og andre språk, men aldri til norsk. Kongedømmet Ahom. En paviljong i den gamle hovedstaden Charaideo. Kongedømmet Ahom ("Mong Dun Shun Kham", "Kongedømmet Assam") var en stat i Brahmaputradalen i det nåværende Assam, India, som eksisterte i omtrent 600 år fra begynnelsen av 1200-tallet til kolonisasjonen på begynnelsen av 1800-tallet. Kongedømmet Ahom er ettertidens navn på riket, etter den etniske gruppen ahom. Men riket var egentlig multietnisk, og gikk under blant andre navn "Mong Dun Shun Kham" og "Assam". Kongedømmet Ahom var et av få i regionen som stod imot Mogulrikets ekspansjon. På 1500-tallet ble kongedømmet Chutiya innlemmet etter en krig. På gebynnelsen av 1800-tallet ble Ahom invadert av det burmesiske Konbaungdynastiet, som like etter gikk under for den britiske kolonialismen. Going the Distance. "Going the Distance" er en amerikansk romantisk komedie fra 2010. Filmen er regissert av Nanette Burstein, skrevet av Geoff LaTulippe, og har Drew Barrymore og Justin Long i hovedrollene. Handling. Garrett (Justin Long), født og oppvokst i New York, har nettopp vært gjennom et stygt samlivsbrudd og er ikke klar for å knytte seg til enda et forhold. Hans store lidenskap er musikk, og han jobber i et plateselskap. Erin (Drew Barrymore) er en 31-årig kvinne fra San Francisco (tre tidssoner unna) som går på college og hospiterer hos en avis i New York for seks uker. Hennes store drøm er å bli journalist på heltid. De møtes tilfeldigvis på en bar, oppdager at de liker hverandre og går inn i en sommerflørt. Imidlertid har de falt for hverandre innen sommeren er over, så når Erin drar tilbake til San Francisco, må de dermed lide seg gjennom et langdistanseforhold og prøve å møte hverandre på halvveien. Men det går bare til et visst punkt, og det vet Erin og Garrett. Når Erin får et jobbtilbud i hjembyen, må de bestemme seg for om de er villige til å ofre seg for forholdet. Hasmonske dynasti. Den hasmonske kongedømme på sitt meste. Hasmonske dynasti (hebraisk: חשמונאים‎, "Hashmonayim") var det herskende dynasti eller slekt i kongedømmet Judea og de omliggende regioner i løpet av den klassiske antikken. Mellom rundt 140 og 116 f.Kr. styrte dynastiet delvis selvstendig overfor Selevkideriket i regionen Judea. Fra 110 f.Kr. da Selevkideriket gikk i oppløsning, ble dynastiet helt selvstendig, og ekspanderte til naboregionene Galilea, Iturea, Perea, Idumea og Samaria, og tok tittelen «basileus», konge. En del moderne forskere referer til denne perioden som det uavhengige kongedømmet Israel. I 63 f.Kr. ble kongeriket erobret av den romerske republikk, brutt opp og satt opp som et romersk klientkongedømme. Riket hadde overlevd i 103 år før det underkastet seg det herodiske dynasti i 37 f.Kr. Herodes den store forsøkte å underbygge sin egen legitimitet som hersker ved å gifte seg med en hasmonsk prinsesse, Mariamne, og planla å drukne den siste mannlige hasmonske arvingen til hans palass i Jeriko. Dynastiet ble etablert under lederskapet til Simon Makkabeus, to tiår etter at hans bror Judas the Maccabee («Hammeren») beseiret hæren til Selevkide-riket under makkabeernes opprør. I henhold til de historiske kildene, inkludert "Første" og "Andre Makkabeerbok" og den første boken av "Peri tou Ioudaikou polemou" («Den jødiske krig») av den jødiske historikeren Josefus (37 - ca. 100 e.Kr.), etter at Antiokos IV Epifanes hadde med hell invadert Egypt ble tilbakevist ved innblanding fra den romerske republikk, gikk Antiokos til å sikre seg streng kontroll over Israel, herjet Jerusalem og dets tempel, undertrykket jødisk religion og kulturelle skikker, og påførte hellenistisk praksis og skikker. Jødenes påfølgende opprøret i 167 f.Kr. ble begynnelsen på 24 år med jødisk uavhengighet som ble gjort mulig ved at Selevkideriket falt sammen under angrepene fra de voksende stormaktene Partia og den romerske republikk. Det samme maktvakuumet som gjorde det mulig for den jødiske staten å bli politisk anerkjent av det romerske senatet ca 139 f.Kr., ble senere utnyttet av romerne selv. Johannes Hyrkanos II og Aristobulos II, barnebarns barn av Simon Makkabeus, ble sjakkbrikker i storkrigen mellom Julius Cæsar og hans rival Pompeius. Ved sistnevntes død i 48 f.Kr., og Cæsar i 44 f.Kr., og den påfølgende romerske borgerkrigene gjorde at Romas grep om Israel letnet midlertidig og gjorde det mulig for en kortvarig hasmonsk gjenoppblomstring som ble støttet av Partia. Denne uavhengigheten ble raskt knust av romerne under Marcus Antonius og Octavius (den senere Augustus). Innsettelsen av Herodes den store, en idumitt, som konge i 37 f.Kr. gjorde Israel til en romersk klientstat og markerte slutten på det hasmonske dynasti. I år 6 e.Kr. lot Roma områdene Judea, Samaria og Idumea (Bibelens Edom) bli slått sammen til en romersk provins kalt "Iudaea". I 44 e.Kr. opprettet Roma et styre ved en romersk fullmektig side ved side av styret til de herodske kongene, da Herodes Agrippa I i 41-44 e.Kr. og Herodes Agrippa II i 50-100 e.Kr. Etymologi. Familienavnet til det hasmonske dynasti har sin opprinnelse hos familiens stamfar, Ἀσαμωναῖος Asamoneus eller Asmoneus (se Flavius Josefus), og som det er sagt hadde vært oldefar til Mattatias, men om denne er det ingenting som er kjent. Et alternativt syn hevder at det hebraiske "Hashmona'i" er knyttet til landsbyen Hesjmon som er nevnt i "Josvas bok" 15:27. Bakgrunn. «Etter to århundrer med fred under perserne, fant den hebraiske staten seg atter gang i midten av en maktkamp mellom to store riker: Selevkideriket med dets hovedstad i Syria i nord og Ptolemeerske Egypt med dens hovedstad i Alexandria i sør... Mellom 319 og 302 f.Kr. havnet Jerusalem på ulike hender syv ganger.» Under Antiokos III den store vristet selevkiderne kontrollen om Israel fra ptolemeerne for siste gang ved å beseire Ptolemaios V av Egypt i slaget ved Paneion i 198 f.Kr. Selevkidernes styre over de jødiske delene av regionen førte til en framvekst av hellenistisk sivilisasjon, kultur og religiøs innflytelse: «I tillegg til krigens uro, oppsto det i den jødiske nasjonen pro-selevkidiske og pro-ptolemeerske fraksjoner; og splittelsen fikk stor innflytelse på jødedommen på denne tiden. Det var i Antiokia ved Orontes at jødene ble kjent med hellenismen og de mer korrupte sidene av gresk kultur, og det var fra Antiokia at Palestina heretter ble styrt.» De historiske kilder. a>), oljemaleri av Wojciech Stattler, 1844 Opprinnelsen til det hasmonske dynasti er nedtegnet i bøkene "Første" og "Andre Makkabeerbok" som dekker perioden fra 175 til 134 f.Kr. i løpet av den tid da det hasmonske dynastiet ble delvis uavhengige fra Selevkideriket, men hadde ennå ekspandert større utenfor Judea. Bøkene er betraktet som en del av Bibelens kanon av den katolske og de østlige ortodokse kirker og som apokryfer av de protestantiske kirker, men er ikke en del av den hebraiske Bibelen. Bøkene er skrevet fra den synsvinkel at det jødiske folkets frelse i en krisetid kommer fra Gud gjennom familien til Mattatias og i særdeleshet gjennom hans sønner Judas Makkabeus, Jonatan Apphus, og Simon Thassi, og hans sønnesønn Johannes Hyrkanos. Bøkene inkluderer historisk og religiøst materiale fra "Septuaginta" (den greske oversettelsen av den hebraiske Bibelen) som senere ble samlet av katolikkene og øst-ortodokse kristne. Den andre fremste kilden til historien om det hasmonske dynasti er den første boken av Peri tou Ioudaikou polemou (Den jødiske krig) av den jødisk-romerske historikeren Flavius Josefus (37-kort tid etter 100 e.Kr.). Josefus' redegjørelse er den eneste primærkilden som dekker historien til det hasmonske dynastiet i løpet av perioden av dens ekspansjon og uavhengighet mellom 110 til 63 f.Kr. Josefus hadde romerske borgerskap og var tidligere general i Galilea og som overlevde de romersk-jødiske krigene på 100-tallet e.Kr. Han var en jøde som deltager i de historiske hendelsene, ble tatt til fange og samarbeidet med romerne, skrev sine bøker i i Roma; noe som etterlater spørsmål om hans objektivitet og troverdighet som historiker. Makkabeerbøkene benytter navnene «Judea» og «Israel» (eller beslektede uttrykk) som geografiske beskrivelser for både land og folk over det som hasmonerne styrte. Talmud inkluderer en av de hasmonske kongene under beskrivelsen «Konger av Israel». Forskere referer til staten som det hasmonske kongedømme for å skille det fra tidligere israelittiske kongedømmer. Navnet «Judaea» har også blitt benyttet for å beskrive det hasmonske kongedømmet, skjønt dette navnet reflekterer den senere betegnelsen av regionen under romerne på den tiden da Josefus skrev på slutten av 100-tallet e.Kr. Nøytroninnfanging. Nøytroninnfanging er en kjernereaksjon hvor en atomkjerne kolliderer med et nøytron og disse smelter sammen til en tyngre atomkjerne. Nøytroner har ingen elektrisk ladning og kan derfor lettere trenge inn i en atomkjerne enn positivt ladde partikler, ettersom de sistnevnte støtes bort av elektrostatiske krefter. Når en atomkjerne absorberer et nøytron, blir den ofte ustabil og henfaller. Ved henfall kan flere nøytroner sendes ut, og disse kalles i kjernereaktorsammenheng for fordrøyde nøytroner. Ved nøytroninnfanging kan det dannes atomer med større atommasse enn 56. Slike dannes ikke ved fusjon. Heian-perioden. Heian-perioden (kanji: 平安時代; kana: へいあんじだい; "Heian jidai"; "Heian" betyr "fred, ro") var en periode i Japans historie, den siste perioden av klassisk japansk historie, som regnes fra 794 til 1185, mellom Nara-perioden og Kamakuraperioden. Perioden har fått sitt navn etter hovedstaden Heian-kyō, som i dag heter Kyōto. Dette var den perioden i japansk historie hvor buddhisme, daoisme og andre innflytelser fra kinesisk kultur nådde sitt høydepunkt. Heian-perioden regnes også som høydepunktet for det japanske keiserlige hoffet, og har blitt kjent for sin kunst, særlig for poesi og litteratur. Selv om keiserne på overflaten hadde makta, lå den reelle makta i hendene til den mektige, aristokratiske Fujiwara-klanen, som hadde giftet seg inn i keiserfamilien, og mange keisere hadde mødre fra Fujiwara-klanen. Hendelser. a>-tempelet ble bygget på 1000-tallet, under Heian-perioden. Maleri av Røde Shakyamuni, 12. århundre. Endergon reaksjon. En endergon reaksjon er en ikke-spontan kjemisk reaksjon som krever et arbeid for å gå. At reaksjonen er ikke-spontant betyr at Gibbs frie energi har en positiv verdi, det vil si ∆G > 0. Et eksempel på en endergon reaksjon er når vann henfaller til hydrogen og oksygen av en elektrisk strøm. Motsetningen til endergone reaksjoner er eksergone reaksjoner. Endergone reaksjoner forveksles i blant feilaktig med endoterme reaksjoner som er spontane reaksjoner (∆G < 0) som opptar varme. Mandal saltverk. Mandal saltverk ble drevet i noen få år under under Napoleonskrigene. Sommeren 1809 etablerte fire kjøpmenn i Mandal et saltverk øst for byen, på stedet som fremdeles kalles Saltverket. Den engelske blokaden fra høsten 1807 hadde ført til saltmangel og prisstigning. Et års tid senere var prisen på spansk salt 16 riksdaler pr tønne, på innenlandsk salt 10-12 riksdaler. I kystdistriktene på Agder begynte mange å koke eget salt av sjøvann. Anlegget i Mandal besto av en hytte med to saltpanner der sjøvannet ble kokt, et pumpehus, flere renner og et bryggeanlegg. Saltverket sysselsatte fire arbeidere i kontinuerlige skift, dag som natt. I tillegg hadde man folk som drev vedhogst til den energikrevende kokeprosessen. 20-26 tønner salt ble produsert hver uke det første året. For å bedre kvaliteten på saltet, tilsatte man importert steinsalt fra England og fikk såkalt «fint Salt». Denne metoden hadde lenge vært i bruk ved Vallø saltverk. Saltverket i Mandal ble nedlagt i 1815, etter at handelsforbindelsene med utlandet var blitt åpnet igjen. Twist and Shout. «Twist and Shout» er en sang skrevet av Phil Medley og Bert Russell. Først het sangen «Shake It Up Baby, Now» og ble utgitt med The Top Notes i 1961. Den ble ikke en hit til tross for at Phil Spector var en av produsentene. Året etter ble tittelen forandret til «Twist and Shout» og utgitt med The Isley Brothers 16. juni 1962, og gjorde det bedre på hitlistene enn The Top Notes' versjon. I sangstruktur ligner den på «La Bamba» med Ritchie Valens som ble utgitt oktober 1958. The Beatles' versjon. The Beatles baserte sin versjon på The Isley Brothers' sin, og la den til sitt repetoar i årene 1962 – 1965. Da gruppen var i Abbey Road Studios 11. februar 1963, ble «Twist and Shout» spilt inn helt til slutt. Selv om John Lennon var forkjølet, maktet han å synge ferdig første tagning. Andre tagning ble riktig nok også forsøkt, men Lennons stemme fungerte ikke lenger for den dagen. The Beatles' versjon av «Twist and Shout» utgjorde avslutningssporet på gruppens debutalbum "Please Please Me" «Twist and Shout» ble utgitt på to konsertalbum med The Beatles: Li"ve! at the Star-Club in Hamburg, Germany; 1962" og "The Beatles at the Hollywood Bowl". En tredje konsertversjon finnes på "Anthology 1". Encyclopædia Iranica. "Encyclopædia Iranica" er en omfattende engelskspråklig encyklopedi om iransk historie, kultur og sivilisasjon fra forntid til i dag. Den utgis av senteret for iranstudier ved Columbia University, og redigeres av en internasjonal redaktørkomité på 38 personer ledet av Ehsan Yarshater og Ahmad Ashraf. Encyclopedien regnes som et standardverk innen iranistikk. "Encyclopædia Iranica" ble påbegynt i 1974 av Ehsan Yarshater, som begynte å undervise ved Columbia University i 1958, og opplevde hvor vanskelig det var å finne omfattende, nøyaktige og presise kilder for Irans eldre historie. I 2011 var det utgitt 15 bind av encyclopedien, med artikler frem til bokstaven K. Innenfor hvert felt forsøker redaktørkomiteen å finne og invitere de internasjonalt mest autorative akademikerne til å skrive artikler, og så langt har over 1300 forskere fra akademiske institusjoner i Nord-Amerika, Europa og Asia bidratt med artikler til encyklopedien. Alle artikler går gjennom fagfellevurdering for kontroll av kvalitet, objektivitet og politisk uavhengihet. I tillegg til å utgis i trykt utgave, er fulltekst av de fleste artiklene tilgjengelig gratis på internett. Linda Zilliacus. Linda Elvira Zilliacus (født 25. april 1977 i Helsingfors) er en svensk/finsk skuespiller. Hun er siden 2001 gift med Tobias Zilliacus og de har 3 barn. Crane (Texas). Crane er en by og fylkessete i Crane County i Texas. Befolkningsantallet var på 3 191 i følge USAs folketelling for 2000. Crane er en oljeby med røtter tilbake til 1920-tallet og er fortsatt sentrum for en utpreget oljeproduksjonsregion. Det er den eneste byen av betydning i et fylke som er spredt befolket, og det eneste postkontoret i fylket finnes her. Asbjørn Elgstøen. Asbjørn Elgstøen (født 6. februar 1900, død 1. mars 1926 i Oslo) var en norsk kombinertløper som representerte Nordmarkens IF. Han vant Holmenkollrennet i kombinert i 1925 og ble tildelt kongepokalen. Elgstøen ødela helsa under VM i Lahtis i 1926, som gikk i kraftig kulde. Ifølge lagkamerat Johan Grøttumsbråten var det −37 °C ved starten på 18-kilometeren, og både Grøttumsbråten og Elgstøen pådro seg forfrysninger under løpet. Under hopprennet falt Elgstøen, på grunn av at den ene foten var nummen etter forfrysningen dagen før, og han ble bare nummer 9 sammenlagt i kombinert. Etter at han kom hjem, utviklet en forfrysning i det indre øret seg til hjernebetennelse, som han døde av noen uker etter mesterskapet i Lahtis. Aker skikrets har reist en minnestein til minne om Asbjørn Elgstøen på graven hans ved Lunner kirke. Trita (distrikt). Trita er et distrikt i provinsen Luya i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktet Lámud i nord og til distriktet Luya i sør. Distriktets nasjonale statistikkode er 010523 og hovedstaden er Trita. Distriktet ble opprettet den 12. februar 1960 Please Mr. Postman. «Please Mr. Postman» er en sang som ble debut-singlen til The Marvelettes. Den var plateselskapet Tamla (Motown) første singel som gikk helt til topp på Billboard Hot 100; noe som skjedde sent i 1961. Tidlig i 1975 havnet «Please Mr. Postman» på førsteplass igjen på samme hitliste, og det med versjonen til duoen The Carpenters. Personell på The Marvelettes' versjon. The Beatles spilte inn «Please Mr. Postman» 30. juli 1963 i Abbey Road Studios. De spilte sangen på spillejobber i 1961 og 1962. Deres versjon ble utgitt 22. november 1963 på albumet "With The Beatles" i Storbritannia. I USA ble den utgitt 10. april 1964 på "The Beatles' Second Album". Kredittering. «Please Mr. Postman» er kreditert Georgia Dobbins, William Garrett, Freddie Gorman, Brian Holland og Robert Bateman. Denne korrekte kreditteringen forekom først i 1992 da samleboksen "Hitsville USA: The Motown Singles Collection" ble utgitt. På originalsinglen til The Marvelettes står kun Dobbins/Garett/Brianbert oppført som komponister, mens på "With The Beatles", står kun Holland oppført. Slaget ved Assietta. Slaget ved Assietta ble utkjempet den 19. juli 1747 som en del av felttoget i Italia under den østerrikske arvefølgekrigen. Resultatet ble nederlag for Frankrike mot armeen til Kongedømmet Sardinia. Bakgrunn. I den sisten fasen av den østerrikske arvefølgekrigen valgte Frankrike å utrydde den savoie-piemontesiske armeen på grunn av den strategisk sterke posisjonen deres. Kong Ludvig XV av Frankrike hadde alt prøvd å trenge inn i Piemonte, beleira Cuneo og utkjempet slagene ved Madonna dell'Olmo og Bassignana, men hadde tapt alt så langt. Denne gangen møtte de med en svær arme på 150 infanteriregiment, 75 kavaleriskvadroner og to artillerbrigader, under kommandoen til marskalk Charles Louis Auguste, hertug av Belle-Isle og Marquis De La Mina. De to kommandantene hadde forskjellig syn på hvordan de skulle utføre felttoget. Belle-Isle ønsket å gå mot Torino ved å krysse Alpene, mens hans spanske kollega ønsket å sende tropper for å frigjøre Genova fra beleiringen til en østerriksk-piemontesisk styrke. Belle-Isle fikk gjennomslag for planene sine og de franske troppene okkuperte Antibes og provinsen Nice. De ble derimot stoppet av sterk piemontesisk motstand i de sørlige fjellovergangene i Alpene. Broren til Belle-Isle, Chevalier de Belle-Isle, førte en arme på 50 infanteribataljoner, 15 kavaleriskvadroner og mange kanoner mot de nordlige overgangene. Armeen ble delt inn i to korps, et som gikk ned fra Moncenisio mot Exilles, og et som gikk mot Fenestrelle fra Assiettapasset. Sistnevnte er et øde platå på over 2500 meter over havet. Karl Emmanuel III av Sardinia hadde regnet med at franskmennene ville passere her, og bygget festningsverk med 13 infanteribataljoner, ni av de piemontesiske og resten fra østerrikerne og sveitserne som ikke hadde klart å gjennomføre beleiringen av Genova. Fransk etterretning varslet marskalkene om at piemonteserne bygget festningsverk i passet, og valgte å gå til angrep med en gang. Franskmennene kom til slaget med 32 bataljoner mot piemonteserene sine 13 bataljoner. De franske troppene var delt inn i tre kolonner. Angrepet start kl. 1630, og til tross for i den heltemodige innsatsen til franskmennene, ble de presset tilbake av det sterke piemontesiske forsvaret med store tap. Etter fem timer trakk franskmennene seg tilbake. Den franske kommandanten Chevalier de Belle-Isle mista livet i slaget. Franskmennene tapte 5000 mann, inkludert sju generaler, mens piemonteserene bare tapte 77 mann og fikk 50 soldater skadet. De franske troppene returnerte til Frankrike. Fredrik II av Preussen sa etter å ha hørt om slaget i Assietta at om han hadde hatt slike tapre soldatar, så ville han lett ha blitt konge av Italia. Kilder. Assietta Assietta Assietta San Nicolás (distrikt i Rodríguez de Mendoza). San Nicolás er et distrikt i provinsen Rodríguez de Mendoza i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktet Vista Alegre i nordøst, til distriktet Omia i sørøst, til distriktene Santa Rosa og Huambo i sørvest og til distriktet Mariscal Benavides i nordvest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010601 og hovedstaden er Mendoza. Distriktet ble opprettet den 5. februar 1875. Hall Pass. "Hall Pass" er en amerikansk romantisk komedie fra 2011. Filmen er regissert av Bobby og Peter Farrelly, og har Owen Wilson og Jason Sudeikis i hovedrollene. Handling. Bestekompisene Rick (Owen Wilson) og Fred (Jason Sudeikis) får et "fripass" (en pause fra ekteskapet) av konene sine, Maggie (Jenna Fischer) og Grace (Christina Applegate), hvor de får gjøre hva de vil i en hel uke. Begge konene føler nemlig at ekteskapene er på vei ut av kurs, og de håper at mennene deres vil verdsette ekteskapet mer dersom de får en uke fri fra dagliglivet. Gutta tar inn på motell for å nyte det en uke lange singellivet, men de har vidt forskjellige oppfatninger om hvor bra det er. Fred er sugen på å få seg noe, mens alt Rick vil, er å dra hjem til kona og barna. Fred overtaler ham imidlertid på å bli med på leken. Vi følger gutta mens de prøver å få seg noe under uka med "fripass", mens både de og kvinnene i deres liv prøver å huske hvorfor de elsker hverandre. Chirimoto (distrikt). Chirimoto er et distrikt i provinsen Rodríguez de Mendoza i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktene Totora, Milpuc og Omia i nord, til regionen San Martín i øst og i sør og til distriktet Limabamba i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010602 og hovedstaden er Chirimoto. Distriktet ble opprettet den 31. oktober 1932. Nesiostrymon. "Nesiostrymon" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger, bakvingen med to stjerter. Oversiden er skinnende blå med mørkbrune vingespisser, litt mer glinsende hos hannene, som har en svart, oval flekk i overgangen mellom det blå og det brune i forvingen. Vingenes underside er perleaktig lys grå med to brune tverrstreker og en oransje flekk ved bakhjørnet. Utbredelse. Disse artene er utbredt i hele Mellom- og Sør-Amerika. Lars Mejern Larsson. Lars Mejern Larsson, født 1965, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2005. Han ble valgt inn i riksdagen for Värmlands läns valkrets på plass 46. Av yrkesfaglig bakgrunn har Larsson vært trearbeider og ombudsmann. I riksdagen. Larsson sitter i trafikkomiteen, og er i tillegg vara i EU-nemnda, valgkomiteen og i arbeidsmarkedskomiteen. Helioseismologi. Et datagenerert bilde av profilen til P-bølgelignende akustiske svingninger i det indre og på overflaten av solen Helioseismologi er studien av spredningen av bølgesvingninger, spesielt akustiske trykkbølger, på solen. I motsetning til seismiske bølger på jorden har bølger på solen i praksis ingen skjærekomponent (s-bølger). Trykkbølger på solen antas å bli generert av turbulens i konveksjonssonen nær solens overflate. Visse frekvenser forsterkes av konstruktiv interferens. De akustiske bølgene sendes til den ytre fotosfæren av solen, som er der hvor lyset som genereres gjennom absorpsjon av strålingsenergi fra kjernefysisk fusjon i sentrum av solen forlater overflaten. Disse svingningene kan påvises på nesten alle tidsserier av solenergi-bilder, men er best observert ved måling av Dopplereffekt på fotosfæriske absorpsjonslinjer. Endringer i utbredelsen av svingningsbølger gjennom solen avslører indre strukturer og gjør det mulig for astrofysikere å utvikle ekstremt detaljerte profiler av de indre forholdene på solen. Can't Buy Me Love. «Can't Buy Me Love» er en sang skrevet av Paul McCartney (men offisielt kreditert McCartney) som ugjorde a-siden på The Beatles' sjette singel i Storbritannia (med «You Can't Do That» som b-side). Singlen kom først ut 16. mars 1964 i USA, mens i Storbritannia kom den ut fire dager etter. «Can't Buy Me Love» går under begrepet «12-bar blues» «Can't Buy Me Love» ble innspilt 29. januar 1964 i Pathé Marconi Studios i Paris. Tagning fire ble brukt til videre pålegg av McCartneys vokal og gitarsolo av George Harrison. Musikere og instrumenter. På Anthology 1 (utgitt 1995) er tagning 2 (med gitarsolo fra tagning 1) av «Can't Buy Me Love» inkludert. Den store forskjellen fra singel-versjonen, er at Lennon og Harrison gir fra seg svarende kor setninger. The Beatles har også gitt ut en konsertversjon av «Can't Buy Me Love» som finnes på The Beatles at the Hollywood Bowl. Og en versjon de spilte inn for BBC kom med på "Live at the BBC" (utgitt 1994). The Beatles spilte «Can't Buy Me Love» på turnèer i 1964 og 1965 og den var også med i filmen A Hard Day's Night, mens McCartney har spilt den på sine turnèer fra og med 1989. Wino's Crew. Wino's Crew Motorcycle Club (WCMC) er en motorsykkelklubb med bakgrunn i at fem medlemmer ble utvist av Boozefighters MC i USA i 1996. 25 medlemmer i samme avdeling sluttet og fulgte med de utviste. De startet en ny klubb, og for å ære «Wino» Willie Forkner som startet Boozefighters tok de navnet Wino's Crew MC. Dette skjedde med Winos velsignelse. Det var denne gjengen Wino kalte «My crew in Texas». Klubben har fremdeles nære forbindelser med Forkner familien, og har i dag avdelinger i Texas, California, England og Norge. Berzerker MC som stammet fra Einherjingan MC (Hallingdal) og Cavemen MC (Valdres) ble tatt opp i BoozeFighters MC Europe i 2000. I 2003 ble de Wino's Crew MC Norway. Leif Jakobsson (TV-produsent). Leif Jakobsson, født 1953, er direktør for Svenska kulturfonden. Jakobsson har tidligere arbeidet som TV-produsent og kulturadministratør. Karriere. Jakobsson studerte historie og statsvitenskap ved Helsingfors universitet, og tok master i filosofi (M.Phil.). Etter å ha arbeidet i turistnæringen ved Middelhavet, ble han i 1983 ansatt som redaktør ved den svenskspråklige familieredaksjonen i YLE. Han fikk i 1856 oppdraget med å bygge opp TV-produksjonen i Vasa, og ble i 1989 faktasjef ved Finlands Svenska Television (FST). Jakobsson ble i 1994 kultursjef ved Sveriges Television (SVT), Kanal 1. Han vendte tilbake til FST i 1997, hvor han ble programdirektør, men ble i 2002 viseadministrerende direktør, samt programdirektør i SVT med journalistisk ansvar for samtlige kanaler, samt for mediehusets nettsider. I løpet av hans femårige periode som programdirektør ble Barnkanalen og Kunskapskanalen lansert. I perioden 2003 til 2006 var Jakoobsson leder for Nordvisionen. I 2008 ble Jakobsson styremedlem i Kungliga Operan i Stockholm og i Teaterhögskolan i Helsingfors. 1. mai 2007 tiltrådde Jakobsson i tjeneste som sjef for Pro Artibus, "Finlandssvenskt Konstcentrum", i et treårig mandat. Han ble høsten 2009 utpekt av Finlands regjering til i treårsperioden 2010 til 2012 å lede Centralkommissionen för konst. I den overlappende perioden hadde han permisjon fra Pro Artibus. Slaget ved Velletri i 1744. Slaget ved Velletri fant sted 12. august 1744 under den østerrikske arvefølgekrigen mellom Østerrike og en allianse mellom Spania og Kongedømmet Napoli. Etter å ha erobret Velletri med et angrep om natten og tatt til fange det meste av følget til Karl III av Spania, møtte den østerrikske armeen den spanske armeen til Karl utenfor byen. Østerrikerne ble raskt drevet tilbake av spanjolene og trakk seg nordover til Roma med Karl i hælene. Akt 3 av operaen "La forza del destino" av Giuseppe Verdi er satt til slaget ved Velletri. Kilder. Velletri Velletri Velletri Leif Jakobsson (politiker). Leif Jakobsson", født 1955, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 1998. Han ble valgt inn i riksdagen for Malmö kommuns valkrets på plass 13. Jakobsson har tidligere jobbet som blikkenslager og ombud. I riksdagen. Jakobsson er nestleder i skattekomiteen, samt at han sitter i krigsdelegasjonen og i Riksdagsledelsen. Privat. Jakobsson har to barn, begge født på 1980-tallet. Slaget ved Campo Santo. Slaget ved Campo Santo ble utkjempet den 8. februar 1743 mellom Spania og Østerrike. Kampene mellom spanjolene og deres napolitanske allierte mot østerrikerne og dere sardinske allierte under feltmarskalk Traun ved Panaro kom til en stillstand. Spanjolene hadde fått store tap, men da mørket senket seg gav Traun ordre om retrett, og de Gauge trakk seg tilbake til andre side av elven, i stedet for å følge etter. Manøvrer i forkant. I januar 1743 befant den spanske armeen under General De Gages med mann seg ved Bologna, sør for Panaro. Grev Traun sin østerrikske og piemontisk-sardinske armé på mann lå nord for elven og blokkerte De Gages sine forsøk på å krysse barrièren. Traun ønsket manøvrering som forsvar for å unngå et opent slag mot motstanderen, men uroen i Madrid var mer av politisk enn strategisk art. De trengte en seier og Filip V av Spania og dronningen hans Elizabeth Farnese krevde at De Gages skulle gå til angrep eller gå av fra stillingen si. Som følge av dette forlot De Gages Bolonga natt til 3. februar og klarte å ta armeen over Panaro og inn i hertugdømmet Modena for å møte Traun i et endelig slag. Heldigvis for De Gages lot marskalk Traun han gjøere dette. Traun var klar over kritikken rettet mot han i Wien, der motstanderne hans prøvde å ta fra ham kommandoen, samt at den nylige spanske erobringen av Savoie kunne få kongen av Sardinia til å forhandle med den spanske krone. Marskalken tenkte som så at en seier ville dempe oppstyret og få Østerrike sine allierte til å tenke seg om to ganger før de gikk til forhandlinger. Han samlert armeen sin sammen og Traun flyttet seg for å stille seg i veien for De Gages og hindre ham i å gå lenger inn i Modena. De to armene møtte hverandre ved landsbyen Campo Santo. Slaget. Om morgenen på dagen da slaget stod trakk De Gages armeen sin til utkanten av landsbyen og satte opp en tradisjonell formasjon med infanteriet i midten og kavaleriet på flankene. Traun satte også hæren sin opp på liknende måte, men siden han hadde litt færre soldater gamblet han med en uortodoks strategi. I stedet for å sette opp linjen direkte ovenfor spanjolene, flyttet han troppene sine mot nordvest, som gjorde at senteret i infanteriet til Traun var direkte ovenfor gapet mellom infanteriet og kavaleriet på høyrevingen til Gages. Selv om dette gjorde at Traun ville være mer mannsterke på denne siden av vingen, samt utføre et flankeangrep på den spanske høyreflanken, ville hans egen høyreflanke være utsatt for et spansk flankeangrep. Det virker som om at marskalken håpte på at troppene på høyreflanken skulle forsenke spanjolene lenge nok til at han klarte å ta den spanske høyreflanken. De Gages valgte å sette i gang angrep kl. 16 på ettermiddagen, noe som bare ga et par timer med dagslys til å utkjempe slaget i. Spanjolene fikk en god start på begge flankene og kavaleriet deres drev bort det østerriksk-piemontiske kavaleriet, og ga grev Aspremont banesår i prosessen. Dette gjorde det østerrikske infanteriet sårbart. I steden for å samle kavaleriet til et angrep mot infanteriet, jaget spanjolene de bort fra slagmarken. Traun stabiliserte venstreflanken og førte infanteriet sitt inn i angrepet mot spanjolene. Samtidig omgrupperte grev Schulenberg det østerrikske kavaleriet på den østerrikske høyreflanken, og satte i gang et motangrep mot det spanske kavaleriet. På den andre flanken førte general Leutram, erstatteren til Aspremont, framover, men gjorde retrett da angrepet bare var halvhjertet. På dette stadiet fant Traun ut at det ville være klokere å trekke seg tilbake enn å prøve å avslutte slaget mot spanjolene. Da skumringen falt på hadde begge armeene trukket seg tilbake fra slagmarken, og spanjolene dro over Panoro igjen mot Bologna. Tapene i slaget var omtrent mann for Spania, som var ca. 30 % av armeen deres, mens den østerriksk-piemontiske armeen mistet omkring mann. To av hestene Traun satt på hadde blitt skutt under slaget mens han ridde på dem. Ettervirkning. De Gages trakk seg tilbake til Bologna, men 26. mars ble han tvunget til retrett til Rimini. Til tross for dette ble slaget i det store og hele regnet som en seier i Madrid, og de Gages ble æret med en tittel: greve av Campo Santo. Etter slaget, lovet Frankrike sin støtte til Spania, men så langt hadde Traun nå reddet Nord-italia for Maria Teresia. Kilder. Slaget ved Campo Santo Kongedømmet Israel (Samaria). Kongeriket Israel (hebraisk: מַמְלֶכֶת יִשְׂרָאֵל, "Mamlekhet Yisra'el") var i henhold til Bibelen en av etterfølgerstatene til Det forente kongedømme Israel (som også ble kalt for «kongeriket Israel»). Det er antatt det israelittiske kongeriket eksisterte ca fra 930-tallet f.Kr. og fram til rundt 720-tallet f.Kr. da riket ble erobret av Assyria. De største byene i kongeriket Israel var Sikem, Tirsa (hovedstad de første 50 årene etter Salomos død), og Shomron (Samaria) som var hovedstad under kong Omri av Israel. Historikere referer ofte til oldtidens Israel som "det nordlige kongedømmet" for å skille det fra det "sørlige" kongedømmet Judea. Se også artikkelen Kongetiden. Navnet. I den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) er kongeriket Israel blitt referert til «Josefs hus». Det har også blitt referert til som «Israel i Samaria» (avhengig av bibeloversettelsen). Område. Området som utgjorde kongeriket Israel besto av områdene til stammene Sebulon, Jissakar, Asjer, Naftali, Dan, Manasse, Efraim, Ruben og Gad. Hovedstaden var Samaria (Šomron) som ble opprettet fra og med det sjette året av styret til kong Omri (884-873 f.Kr.). Navnet betyr noe slikt som «voktpost» eller «festning». Kongens palass i den nye byen ble bygd på en kvadratisk plattform på rundt 180 ganger 90 meter på en høyde som reiste seg mer enn 100 meter over omgivelsene. Herfra ble den viktige nord-sørlige handelsruten fra kysten ved Middelhavet til Jordandalen voktet. Historie. Rehabeam. Fragment fra et veggmaleri i Basel av Hans Holbein den yngre. Det forente kongerike. Det forente kongedømme Israel skal etter sigende ha eksistert fra rundt 1030 til rundt 930 f.Kr. Det var en forening av alle de tolv israelittiske stammene som levde i omtrent det området til dagens moderne stat Israel og det som nå er de palestinske områdene. Deling. Etter Salomos død en gang rundt 931 f.Kr., ble alle de israelitiske stammene (de ti nordlige stammene), unntatt Judas stamme og Benjamins stamme (de sørlige stammene), nektet å akseptere Rehabeam, sønn og etterfølger av Salomo. Opprøret mot Rehabeam oppsto etter at han nektet å lette skattebyrdene som hans far hadde pålagt sine undersåtter. Jeroboam, som ikke nedstammet fra Davids hus, men var en av Salomos hoffmenn. Han ble budsendt fra Egypt av de misfornøyde. Efraims stamme og alle israelittene hevet det gamle kampropet: «Hver mann til sine telt, O'Israel!» Rehabeam flyktet til Jerusalem, og i 930 f.Kr. (eller 920 f.Kr.) ble Jeroboam utropt til konge over hele Israel ved Sikem. Etter opprøret ved Sikem var det først kun Judas stamme som forble lojal til Davids hus, men kort tid etter fulgte Benjamins stamme etter. Det nordlige kongedømme fortsatte å bli kalt for kongeriket Israel eller bare Israel, mens det sørlige kongerike ble kalt kongedømmet Judea, i henhold til "Andre Krønikebok" 15:9, men det er også sagt at medlemmer av stammene Efraim, Manasse og Simeon flyktet til Judea i løpet av styret til Asa av Juda. Både Eusebius av Cæsarea og Josefus daterer delingen til 997 f.Kr., distanseobservasjonene til planeten Venus kan bli feilaktig til 64 år tidligere. Solens kryssing over Mars som "Tammuz" (den tiende måned i det jødiske religiøse år) ville være 10. juli 997 f.Kr. Sikem var den første hovedstaden til kongedømmet Israel. Deretter var det Tirsa. Kong Omri bygde sin hovedstad i Samaria som fortsatte å være det fram til ødeleggelsen av kongedømmet ved Assyria. Samaria ble beleiret i tre år, og i løpet av denne tiden døde Salmanassar V av Assyria og han ble etterfulgt av Sargon II som selv nedtegnet å ha erobret denne byen således: «Samaia jeg så på, jeg erobret; 27 280 menn som bodde i den fraktet jeg vekk» til Assyria. Således, rundt 720 f.Kr., etter to århundrer, var kongedømmet bestående av ti israelittiske stammer kommet til sin slutt. I dag er Samaria blant arkeologer akseptert som et av det mest arkeologiske funnstedene fra den bibelske perioden. En gang rundt 850 f.Kr. nedtegnet Mesjastelen, skrevet på gammelhebraisk eller fønikisk alfabet, seieren til kong Mesja fra Moab mot kong Omri av Israel og hans sønn Akab. Forholdet mellom de to rikene. I de første seksti årene forsøkte kongene av Judea å etablere på nytt deres autoritet over Nordriket, og det var en vedvarende krig mellom de to jødiske rikene. I de påfølgende åtti årene var det ingen åpen krig, og hovedsakelig synes det som om det var en vennlig allianse som samarbeidet mot deres felles fiender, særlig mot Damaskus i dagens Syria. Konflikten mellom Israel og Judea ble løst da Josjafat av Juda allierte seg med huset til Akab av Israel gjennom ekteskap. Senere, giftet Josjafats sønn og etterfølger, Joram av Juda, seg med Akabs datter Atalja og sementerte således alliansen. Imidlertid ble sønnene til Akab drept av Jehu av Israel ved dennes statskupp en gang rundt 840 f.Kr. Kongedømmets ødeleggelse. Deportasjon av det nordlige kongedømmet av Assyria. En gang rundt 732 f.Kr. allierte Pekah av Israel seg med Resin, konge av Aram-Damaskus (et arameisk rike rundt Damaskus), og truet Jerusalem, og Akas av Juda appellerte til Tiglat-Pileser III, konge av Assyria, for hjelp. Etter at Akas hadde betalt tributt til Tiglat-Pileser, herjet Tiglat-Pileser Damaskus og Israel, annekterte Aram og området til stammene Ruben, Gad, og Manasse i Gilead, inkludert ørkenutpostene i Jetur, Naphish og Nodab. Folkene fra disse stammene, inkludert lederen fra Rubens stamme, ble tatt til fange og fraktet avsted til regionen ved elven Khabur i nordlige Syria. Tiglat-Pileser erobret også området til Naftalis stamme og byen Janoa i området til Efraims stamme. En assyrisk guvernør ble plassert i regionen til Naftali. I henhold til "Andre Kongebok" 16:9 og 15:29 ble befolkningen i Aram og de annekterte delene av Israel deportert med tvang til Assyria. Israel fortsatte å eksistere innenfor det reduserte området som et uavhengig kongedømme fram til 720 f.Kr. da det igjen ble invadert av Assyria og resten av befolkningen ble tvangsdeportert. Bibelens fortelling om den forviste befolkningen i Israel ble kjent som de ti tapte stammene, og igjen ble kun de stammene Judas stamme og Simons stamme (som gikk opp i Juda), og Benjamins stamme, foruten folket fra Levis stamme, levitter, som levde blant dem av den opprinnelige israelittiske nasjonen i det sørlige kongedømmet Judea. Imidlertid har noen forskere beregnet at kun en femtedel av befolkningen, rundt 40 000, ble faktisk deportert fra området i de forvisningsomgangene under Tiglat-Pileser III og Sargon II. Mange flyktet også sørover til Jerusalem som synes å ha ekspandert i størrelse til det femdobbelte i løpet av denne perioden, noe som krevde at en ny mur ble bygd, og en ny vannkilde ble konstruert av Hiskia av Juda. Det gjenværende av det nordlige kongedømmet ble erobret av Sargon II som tok hovedstaden Samaria i området til Efraim. Han tok også 27 290 mennesker til fange fra byen og tvangsendte en del av israelittene til regionen Khabur og resten til landet Media, nord for Persia, og således bidro til at det ble etablert jødiske samfunn i Ekbatana (dagens Hamadan) og Rages (i dagens Iran). Jødene ble tvangsført til Babylon fra deres land. "Tobits bok", en av de deuterokanoniske bøker i det Gamle Testamente, har i tillegg nedtegnet at Sargon hadde tatt andre fanger fra det nordlige kongedømmet til den assyriske hovedstaden Ninive, i særdeleshet fortellingen om den fromme jøden Tobit fra landsbyen Thisbe i Naftali. I en rabbinerske fabel fra middelalderen ble opplegget med de ti stammene som ble fraktet vekk fra Davids hus (som fortsatte å styre det sørlige kongedømmet Judea) til ulykksalig fortellinger om de assyriske deportasjonene, som igjen ledet til myten om "de ti tapte israelittiske stammene". Den nedskrevne historien adskiller seg fra denne fabelen. Ingen nedtegnelser eksisterer av at assyrerne har forvist folk fra stammene Dan, Asjer, Jissakar, Sebulon eller vestlige Manasse. Beskrivelser av deportasjoner av folk fra Ruben, Gad, Manasse i Gilead, Efraim og Naftali indikerer at kun en del av disse stammene ble forvist og stedene som de ble fraktet til er kjente lokaliseringer i henhold til nedtegnelsene. De deporterte samfunnene som er nevnt er fortsatt eksisterende på den tiden som "Kongebøkene" og "Krønikene" ble satt sammen, og har ikke forsvunnet ved assimilasjon og tilpasning til andre folk. "Andre Krønikebok" 30:1-11 har uttrykkelig nevnt de nordlige israelitter som ble spart av assyrerne i Efraim, Manasse, Asjer, Jissakar og Sebulon, og hvordan medlemmer av de siste tre vendte tilbake til jødedommen ved tempelet i Jerusalem under styret til Hiskia av Juda. Temaet om de ti tapte stammene er komplisert, det er dels basert på autentiske historiske kjensgjerninger, dels på en nedskrevet religiøs tradisjon, dels på legender, sagn og tradisjoner forøvrig, og dels på vidtgående spekulasjoner. Vår tids bruk av genealogiske DNA-tester har imidlertid forenklet arbeidet med å bekrefte hvorvidt bestemte folkegrupper tilhører de tapte stammer. Se også artikkelen Jødisk etniske inndelinger. Kongedømmet Judea. Kongedømmet Judea fortsatte å eksistere som en uavhengig stat fram til 586 f.Kr. da det ble erobret av det nybabylonske riket. Religion. Det religiøse klimaet i kongedømmet Israel synes å ha fulgt to hovedretninger. Den første var den til Jahve og den andre var kulten til guden Baal, hvilket er fortalt om i den hebraiske Bibelen, og i den såkalte "Baal-syklusen" som ble oppdaget ved oldtidsbyen Ugarit. Det er nedtegnet i den hebraiske Bibelen at kong Jeroboam av Israel bygde to helligdommer for religiøs dyrkelse, det ene stedet var ved Betel (som faktisk er hebraisk for «Guds hus») og det andre langt nord i Dan. Begge var ment å være et alternativ til tempelet i Jerusalem. Han ønsket ikke at folket i hans kongedømme skulle religiøse bånd til Jerusalem, hovedstaden i det rivaliserende Kongedømmet Judea. Han reiste statuer av okser i gull (eller forgylte) ved inngangen til templene for å representere den nasjonale gud. Disse handlingene ble siden kjent og fordømt som «Jeroboams feil». Akab av Israel skal ha tillatt kultdyrkelsen av Baal og lot det være en akseptabel del av religionen i kongedømmet. Hans fønikiske hustru Jesabel fra Tyr skal ha respektert dyrkelsen av Baal. Bibelens fordømmelse av denne religiøse toleransen er derimot stor. Paiwarria. "Paiwarria" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore, fargesterke stjertvinger, hver bakvinge med én eller to lange stjerter. Oversiden hos hannene er skinnende blå med svarte ytterkanter, hunnene er litt mindre kontrastrikt farget. Undersiden er brun eller skinnende grønn, langs ytterkanten kan det være svarte tverrstreker og en rødt felt ved bakhjørnet. Utbredelse. Disse artene lever i Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico i nord til Paraguay i sør. Knut Haanes. Knut Haanes (født 1949) er en norsk tjenestemann. Han er nestleder for Barneombudet, og var i denne egenskapen fungerende barneombud en kort periode i 2008. Knut Haanes tiltrådte 14. april 2008 som fungerende barneombud i forbindelse med barneombudsaken. Ida Hjort Kraby ble utnevnt og skulle etter planen tiltre som nytt barneombud i april 2008, men trakk seg 14. februar samme år, etter avsløringen om hennes private omgang med barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen. Reidar Hjermann hadde sin siste arbeidsdag på kontoret 11. april 2008 men ble oppnevnt for en ny åremålsperiode 20. juni 2008. Zoë Bell. Zoë E. Bell (født 17. november 1978) er en stuntdame og skuespiller fra New Zealand, kjent fra filmen Death Proof. Léa Seydoux. Léa Seydoux (født 1. juli 1985 i Paris) er en fransk skuespillerinne og modell. Karriere. Seydoux har stort sett spilt i franske produksjoner som er ukjente for norsk publikum, men hun har også hatt biroller i kjente amerikanske filmer. Hennes første store film var "Inglourious Basterds" (2009) av Quentin Tarantino, hvor hun spilte en mindre birolle. Deretter var hun kona til king John i "Robin Hood" (2010), som er regissert av Ridley Scott. Hun spiller dessuten små, men viktige roller som Gabrielle i Woody Allens "Midnight in Paris" (2011) og som Sabine Moreau i ' (2011). Alle disse filmene var store suksesser verden over. Anne Pedersdotter (skuespill). Anne Pedersdotter er et skuespill skrevet av Hans Wiers-Jenssen. Stykket hadde urpremiere på Nationaltheatret i Oslo (daværende Kristiania) 18. februar 1908. Det er et historisk drama basert på skjebnen til den historiske personen Anne Pedersdotter, som i 1590 ble brent på bålet i Bergen etter å ha blitt dømt som heks i en av de best dokumenterte trolldomssakene i norsk rettshistorie. Wiers-Jenssens teaterstykke holder seg ikke fullt og helt til de kjente fakta i saken. Flere norske og utenlandske kunstnere har senere tatt utgangspunkt i Wiers-Jenssens drama i sin kunst. I 1926 ble en engelsk versjon med tittelen "The Witch" oppført både i New York og i London. Bak oversettelsen stod den britiske poeten og forfatteren John Masefield (1878–1967). I 1934 skrev den italienske komponisten Ottorino Respighi (1879–1936) operaen "La fiamma" over en libretto forfattet av Claudio Guastall med utgangspunkt i Wiers-Jenssens teaterstykke. I 1943 filmatiserte den danske filmskaperen Carl Th. Dreyer (1889–1968) Wiers-Jenssens skuespill. Filmen fikk tittelen "Vredens dag" ("Day of Wrath"). I 1971 uroppførte Den norske opera i Oslo operaen "Anne Pedersdotter" med musikk av Edvard Fliflet Bræin (1924–1976). Librettoen var skrevet av Hans Kristiansen på grunnlag av Wiers-Jenssens historiske drama. Zamperla. Zamperla er en italiensk produsent av park- og tivoli-attraksjoner som har eksistert siden 1960. Hovedkontoret er lokalisert i Vicenza i Italia, men bedriften har også kontorer i flere andre land. Zamperla er en av de største produsentene av attraksjoner til fornøyelsesparker i verden, og leverer hovedsaklig mindre og portable attraksjoner. Porteføljen inneholder også enkelte berg-og-dal-baner og tøffere tivoliattraksjoner, og selskapet har levert en av verdens største pendelattraksjoner SpinSpider til Tusenfryd. Zamperla har også levert flere andre attraksjoner til norske parker; Små radiobiler, Ballongferden, Dragen og 2012-nyheten Stubbesnurr på Tusenfryd og familiebanen Berg- og dalbane på Lilleputthammer er alle Zamperlas design. Daria. Kvinnenavnet Daria er en feminin form av mannsnavnet Darius, en kortform av det gammelpersiske ', tronenavnet til Darius den store og to andre konger i Akamenide-dynastiet. I dag blir navnet derfor gjerne tillagt betydningen «rik og kongelig» eller «velstående», mens den eldre gammelpersiske formen trolig er sammensatt av to ord som betyr «holde fast det gode». I moderne persisk kan Daria også bety «sjø». Navnet er mye brukt i Øst-Europa og Russland. Interessen for navnet fikk et oppsving i Russland mot slutten av det 20de og begynnelsen av det 21. århundre. I 2005 var for eksempel navnet (russisk:) det fjerde mest populære kvinnenavnet i Moskva etter Anastasia, Nikita og Maria. Alt-Hohenschönhausen. Alt-Hohenschönhausen er en ortsteil i Berlins bydel Lichtenberg. Inntil 2001 var området en del av den selvstendige bydelen Hohenschönhausen. Området ble innlemmet i Stor-Berlin i 1920 og tilhørte fra 1945 til 1990 Øst-Berlin. Alt-Hohenschönhausen ble fradelt Hohenschönhausen i 2002. Bronsealderen og senere innvandring fra øst. De eldste funn av bosetting på området Hohenschönhausen er fra bronsealderen. Det antas at området har vært bebodd siden 10 000 f. Kr. I de første århundreder av vår tidsregning var området bebodd av sprevanere og hevellere som var slaviske innvandrere fra øst. Middelalderen. Taborkirken er den eldste bygning i Alt-Hohenschönhausen Hohenschönhausen ble i middelalderen bygget som en typisk strassendorf, det vil si en landsby med hus på hver side av en gate. Innflytterne som kom hit var antakelig vestfra, fra Schönhausen i Altmark. Det forklarer stedets germanske navn som atskiller seg fra de slaviske navnene i nærheten som Malchow eller Marzahn. "Schön" som betyr vakkert eller lyst, og kan forklare innflytternes følelse over stedet hvor de nå skulle bosette seg. "Hausen" er saksisk og betyr hus. "Hohen" atskiller stedet fra lavere beliggende stedet "Niederschönhausen" ("Nieder = Nedre"). Taborkirken (av fjellet Tabor i Israel) påbegynt i 1230, er stedets eldste bygning og oppført i senromansk stil. Tomten til Schloss Hohenschönhausen har vært bebygget siden mellom 1200- og 1400-tallet. Dagens bygning på tomten er fra 1690 Adelsslekten von Röbel eide stedet fra 1480. 1600 og 1700-tallet. Gutshaus Hohenschönhausen som også kalles slott ble ombygget en rekke ganger på 1600-tallet. Familien von Röbel eide huset på 1700-tallet, mens den prøyssiske reformator Christian Friedrich Scharnweber eide huset på 1800-tallet. 1900-tallet. Fra 1980-tallet preges sentrum i ortsteilen av høyblokker Hohenschönhausen som da hadde 6 700 innbyggere, ble i 1920 innlemmet i Stor-Berlin. Ortsteilen Hohenschönhausen ble sammen med ortsteilene Malchow, Falkenberg og Wartenberg innlemmet i den daværende selvstendige bydel Weissensee med 45 000 innbyggere. I perioden for Tysklands deling fra 1945 til 1990, lå Hohenschönhausen i Øst-Berlin. Mellom 1926 og 1927 ble det i regi av boligbyggelaget Gehag oppført bolighus i Paul-Koenig- og Titastraße etter tegninger av Bruno Taut. Boligområdet "Wohnanlage Flußpferdhof" (norsk: Flodhestgården boligområde) ble oppført mellom 1931 og 1934 i modernistisk stil, etter tegninger av Paul Mebes og Paul Emmerich. I perioden 1941 til 1945 ble en rekke jødiske innbyggere av Hohenschönhausen bortført og myrdet. For mange av dem er deres skjebne ukjent til denne dag. Den røde arme inntok Hohenschönhausen 22. april 1945. Et minnesmerke over de falne sovjetsoldatene er reist i Küstriner Straße. Hohenschönhausen bar på 1950-tallet intet preg av storby. I Hauptstrasse fantes små og mellomstore bedrifter, forretninger til det daglige behov og en rekke kneiper. Sportforum Hohenschönhausen ble oppført i 1954. På SEDs landsmøte (VIII. partidag) i 1971 ble et sosialistisk boligbyggingsprogram vedtatt. I 1976 på den IX. partidag, ble dette konkretisert til å skulle bekjempe bolignøden i Berlin innen 1990. En rekke høyblokker i såkalt plattenbau ble oppført mellom Wartenbergerstrasse og dagens Gehrenseestraße mellom 1972 og 1975. Den nordlige delen av Landsberger Allee ble utbygget med store blokker i 1978, og i 1984 fulgte "Hohenschönhausen I" og "Hohenschönhausen II" langs Rhin- og Degnerstrasse, samt Hauptstrasse, med tilsammen 8 000 boliger for 25 000 mennesker. De første årene etter "die Wende" ble preget av stor utflytting fra området. Bare i årene til 2002 ble folketallet redusert med 18 prosent. Parallelt er det oppført nye og mer attraktive boliger og et nytt innkjøpssenter "Storchenhof" som har forbedret bydelens omdømme. 2000-tallet. Delingen av Hohenschönhausen i de to ortsteilene Alt-Hohenschönhausen og Neu-Hohenschönhausen fant sted i 2002. Mies van der Rohe-huset i Oberseestraße opprinnelig ferdigstilt i 1933, ble ferdig renovert i løpet av 2002. Strøk i Alt-Hohenschönhausen. Sentrum i Alt-Hohenschönhausen ligger rundt Hauptstrasse og er vernet som kulturminne. Langs denne gatens nordside ligger bl.a. Taborkirken, det gamle slottet og det gamle rådhuset. Langs sørsiden finnes bl.a. kjøpesenteret Storchenhof. Villaområdet ved Orankensee ("Villenviertel am Orankensee") ble etablert fra 1892 og omkranser sjøene Orankensee og Obersee. Severdige bygninger er "Villa Lemke" oppført i begynnelsen av 1930-årene av Mies van der Rohe. Det er det eneste gjenværende bolighus av van der Rohe i Tyskland. I samme område finnes også Hotel Alte Feuerwache (Hotel Gamle Brannstasjon) fra 1912. "Märkisches Viertel" (som ikke må forveksles med Märkisches Viertel i Reinickendorf) inneholder flere kvarterer, bl.a. det modernistiske "Flusspferdhof". Boligene i Malchower Weg oppført mellom 1926 og 1927 etter tegninger av Bruno Taut, karakteriseres ved portalliknende bygninger i den ene enden av gaten. Kollektivtrafikk. Alt-Hohenschönhausen betjenes av Berlins sporvei linjene M4, M5, M6, 16, M17 og 27. I tillegg finnes innenfor området Gehrenseestrasse stasjon (S75) og Hohenschönhausen stasjon (S75 + Deutsche Bahn). Termisk ekspansjon. Termisk ekspansjon er tendensen materie har til å endre volum ved endring i temperatur. Når et stoff varmes opp begynner partiklene å forflytte seg raskere og holder da en større gjennomsnittlig avstand. Materialer som trekker seg sammen ved økende temperaturer er sjeldne; denne effekten er begrenset i størrelse og oppstår bare innenfor begrensede temperaturområder. Graden av ekspansjon dividert med endringen i temperatur kalles materialets "koeffisient av termisk ekspansjon" og varierer generelt med temperatur. Jesper Salén. Nils Jesper Alexander Salén (født 5. desember 1978 i Lidingö) er en svensk tidigere skuespiller. Siden høsten 2008 studerer han til lege. Alfred Bolstad. Alfred Bolstad (født 11. januar 1924 i Luster, død 17. november 2010 i Skien) var en norsk landbruksbyråkrat, forfatter og politiker. Han var fylkeslandbrukssjef i Telemark fra 1985 til 1991. Han var formann i Skien skolestyre i tre valgperioder, medlem av kommunestyret og formannskapet i Skien og av Telemark fylkesting. Han representerte Arbeiderpartiet. I mer enn 20 år var han sjef for landbruksutstillingen Dyrsku'n i Seljord. I 2001 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv. The Patrician (videospill). "The Patrician" er en serie dataspill hvor man simulerer handel, sjøfart, og bygging av byer. Det første spillet kom ut i 1992. Andrew Pozzi. Andrew «Andy» Pozzi (født 15. mai 1992 i Stratford-upon-Avon i England) er en britisk hekkeløper. Han er engelsk U20-mester på hekkesprint innendørs og utendørs, og ble britisk seniormester på 60 m hekk innendørs i 2012. Karriere som junior. I 2008 kom han på sjetteplass på 110 meter hekk ved det engelske U20-mesterskapet utendørs. Ved U17-mesterskapet innendørs fikk han sølv på 60 meter hekk og femteplass i lengdesprang. Han fikk også sølv i sjukamp. Året etter fikk han 8. plass på 110 meter hekk ved det engelske U20-mesterskapet, og han deltok ved ungdoms-VM 2009, der han nådde semifinalen på 110 meter hekk. Han vant sin første nasjonale tittel i 2010, da han vant 60 meter hekk ved det engelske U20-mesterskapet innendørs. Han satte også ny britisk rekord, med 7,67 sekunder. Ved BUCS-mesterskapet (British Universities and Colleges Sport) innendørs i 2011 fikk han sølv på 60 meter hekk, og også ved BUCS-mesterskapet utendørs fikk han sølv på 110 meter hekk. Han vant to nye titler dette året, da han vant gull både ved det engelske U20-mesterskapet innendørs og utendørs. I 2012 vant han gull ved BUCS-mesterskapet innendørs. Internasjonal fikk han sølv på 110 meter hekk ved junior-EM i friidrett 2011 i Tallinn, bak landsmannen Jack Meredith. Karriere som senior. Pozzi deltok ved det britiske mesterskapet i 2011 ("Aviva European Indoor Trials & UK Championships"), her kom han på sjetteplass. I 2012 vant han gull ved det britiske mesterskapet i februar, og kom på syvendeplass ved Aviva Grand Prix. VM i friidrett innendørs 2012 var hans første internasjonale stevne som senior. Der endte han på fjerdeplass på 60 meter hekk. Kådisbellan. "Kådisbellan" (Kondomspretterten) er en svensk selvbiografi fra 1989 av Roland Schütt. Romanen handler om da Schütt vokste opp på 1920-tallet. Hans mor Zipa selger kondomer, noe som var forbudt på 20-tallet. Roland stjeler kondomene og lager ballonger og spretterter (kådisbellor) av dem. I 1993 ble romanen filmatisert. Arom (fysikk). Arom (engelsk "flavour" eller "flavor") eller smak er et kvantetall innen partikkelfysikken, som gjelder en elementærpartikkels svake vekselvirkning. Begrepet brukes for å betegne seks typer kvarker (opp, ned, sjarm, sær, topp og bunn) eller tre typer leptoner (elektron, myon og tauon pluss tilhørende nøytrinoer). I den elektrosvake teorien er denne symmetrien av gaugetype og aromforandrende prosesser eksisterer. I kvantekromodynamikken, å andre siden, er "arom" en global symmetri, det vil si en symmetri som gjelder for alle punkter i den romtiden som beaktes, i motsetning til en lokal symmetri som bare gjelder for en åpen delmengde av punkter. Betahenfall er en aromforandrende prosess blant atomkjerner, hvor for eksempel en nedkvark i et nøytron gjennom svak vekselvirkning går over i en oppkvark slik at hadronet blir et proton. Roland Schütt. Fritiof Roland Schütt (født 18. april 1913 i Stockholm, død 10. november 2005 i Tyresö) var en svensk forfatter. Nøytrinooscillasjon. Nøytrinooscillasjon er et fenomen innen elementærpartikkelfysikken som innebærer at nøytrinoer, som dannes og oppdages i tre veldefinerte forskjellige slag ("aromer"), kan endre karakter på veg fra kilden til detektorer. Nøytrinooscillasjoner kan inntreffe dersom elektron-, myon- og taunøytrinoer har ulike masser, noe som innebærer at ikke alle kan være masseløse. I partikkelfysikkens standardmodell er nøytrinoene nøyaktig masseløse. Vitnesbyrd om nøytrinooscillasjoner er derfor et tegn på ny fysikk utover standardmodellen. Boozefighters. Boozefighters Motorcycle Club (BFMC) er en motorsykkelklubb etablert i 1946 i California av veteraner fra andre verdenskrig. «Wino» Willie Forkner regnes som stifteren av klubben. Mottoene er «The Original Wild Ones» og «A drinking club with a motorcycle problem». Forkner døde i 1997, 76 år gammel. Klubben har avdelinger over hele USA med hovedkvarter i Fort Worth, Texas. Den første europeiske avelingen ble startet i Frankrike i i 2006. Idag har de avdelinger på blant annet på Okinawa, Japan, Filippinene, og Sør-Korea. Hollister-opptøyene. BFMC var med i Hollister-opptøyene mellom 4. og 6. juli 1947 i California, som førte til filmen "Vill ungdom" (1953), med Marlon Brando i hovedrollen. Opptøyene førte til at American Motorcyclist Association gikk ut og hevdet at 99 % av alle MC-førere er lovlydige, noe som de kriminelle klubbene tok til seg og kalte seg for «1% Club». Andre klubber som var med i opptøyene var Pissed Off Bastards of Bloomington og Market Street Commandos. Det er aldri for sent, Larry Crowne. "Det er aldri for sent, Larry Crowne" er en amerikansk romantisk komedie fra 2011. Filmen er regissert av Tom Hanks, som også har vært produsent sammen med Gary Goetzman, skrevet manuset sammen med Nia Vardalos og spilt hovedrollen som Larry Crowne. Julia Roberts er også med i filmen. Handling. Den sympatiske, godtroende og enkle Larry Crowne (Tom Hanks) er en middelaldrende mann. Han jobbet som kokk i marinen i 20 år, men har nettopp gått gjennom en lei skilsmisse, hvorpå han sitter igjen med en enorm gjeld. Når han i tillegg får sparken fra den lokale butikken han har arbeidet i de siste årene, finner Larry ut at han vil gjøre noe nytt. Så han bestemmer seg for å starte helt på bunnen – på college. Han finner umiddelbart tonen med den eksentriske unge studenten Talia (Gugu Mbatha-Raw), og blir en del av hennes store scootergjeng, som alle er nesten like eksentriske som henne og som i likhet med Larry prøver å finne seg selv og fremtiden sin. Talia blir også hans beste venn på skolen, den ørlille klassen blir etter hvert som en slags familie, og Larry får nytt håp i livet. I tillegg har han øyne for den vakre læreren Mercedes Tainot (Julia Roberts), som har sine egne problemer å stri med. ¿Dónde jugarán las niñas? "¿Dónde jugarán las niñas?" er debutalbumet til det meksikanske alternative rockebandet Molotov. Det ble utgitt 11. mars 1997. Tekstene er i hovedsak samfunnskritiske og humoristiske. Flere av låtene kom høyt opp på hitlistene verden over, blant annet «Voto latino» og «Gimme Tha Power». Albumets tittel betyr «Hvor skal jentene leke?», og er en parodi på tittelen på Manás album "¿Dónde jugarán los niños?" («Hvor skal barna leke?»), som i sin tur spiller på Cat Stevens' sang «Where will the children play?». Coveret viser deler av ei jente i ungdomsskoleuniform i en bil med trusene nede på knærne. Albumet skapte stor kontrovers på grunn av de grove tekstene og coverbildet, og musikkforretningene nekta å selge det. Gruppa fikk derfor med seg en rekke fans og gikk ut på gata i Mexico by for å selge plata som en protest mot sensuren. Stuntet fikk brei mediedekning, og de solgte over 3 000 eksemplarer på under fire timer. Chambao. Chambao er ei spansk musikkgruppe fra Málaga i Andalucía. Musikken deres regnes inn under sjangeren «flamenco chill», som er flamenco blanda med elektronisk musikk. Gruppa ble danna i 2002. Gruppas sanger og frontfigur er María del Mar Rodríguez Carnero («Lamari»). Control Machete. Control Machete var ei meksikansk hip-hop-gruppe fra Monterrey. Den ble etablert i 1996 og holdt på fram til 2004. Medlemmene var Fermín IV, Pato og Toy Kenobi. Cochamal (distrikt). Cochamal er et distrikt i provinsen Rodríguez de Mendoza i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til provinsen Chachapoyas i vest og i nord, til distriktet Longar i øst og til distriktene Limabamba og Huambo i sør. Distriktets nasjonale statistikkode er 010603 og hovedstaden er Cochamal. Distriktet ble opprettet den 31. oktober 1932. Limabamba (distrikt). Limabamba er et distrikt i provinsen Rodríguez de Mendoza i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktene Cochamal og Huambo i nord, til distriktene Totora og Chirimoto i øst, til regionen San Martín i sør og til provinsen Chachapoyas i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010605 og hovedstaden er Limabamba. Distriktet ble opprettet den 31. oktober 1932. Filipp Kirkorov. Filipp Bedrosovich Kirkorov (russisk Филипп Бедросович Киркоров, bulgarsk Филип Бедросов Киркоров; født 30. april 1967 i Varna) er en bulgarsk-russisk sanger og skuespiller. Han var med i Eurovision Song Contest 1995 og kom da på 17. plass. Longar (distrikt). Longar er et distrikt i provinsen Rodríguez de Mendoza i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktet Mariscal Benavides i nordøst, til distriktet Huambo i sør, til distriktet Cochamal i sørvest og til provinsen Chachapoyas i nordvest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010606 og hovedstaden er Longar. Distriktet ble opprettet den 31. oktober 1932. Milpuc (distrikt). Milpuc er et distrikt i provinsen Rodríguez de Mendoza i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktet Omia i nord, til distriktet Chirimoto i øst og i sør og til distriktene Totora og Santa Rosa i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010608 og hovedstaden er Milpuc. Distriktet ble opprettet den 31. oktober 1932. Vista Alegre (distrikt i Rodríguez de Mendoza). Vista Alegre er et distrikt i provinsen Rodríguez de Mendoza i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til regionen San Martín i nord, i øst og i sør og til distriktene Mariscal Benavides, San Nicolás, Omia og til provinsen Chachapoyas i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010612 og hovedstaden er Vista Alegre. Distriktet ble opprettet den 31. oktober 1932. Emil Dimitrov. Emil Dimitrov (født 23. desember 1940, død 30. mars 2005) var en bulgarsk popsanger som var populær på 1960-tallet. Da var Emil Dimitrov og Lili Ivanova de store innen bulgarsk popmusikk. Emil Dimitrovs mest kjente låt er "Moya Strana Moya Balgaria" som betyr "Mitt land, mitt Bulgarien". __NOTOC__ Pasha Hristova. Pasha Hristova (født 16. juli 1946, død 21. desember 1971) var en bulgarsk popsangerinne med suksess på slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet. Hennes mest kjente låt var "Edna balgarska roza" som betyr "En bulgarsk rose". Hun døde i en flyulykke i 1971. Huambo (distrikt i Rodríguez de Mendoza). Huambo er et distrikt i provinsen Rodríguez de Mendoza i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktet Longar i nord, til distriktene San Nicolás, Santa Rosa og Totora i øst, til distriktet Limabamba i sørvest og til distriktet Cochamal i nordvest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010604 og hovedstaden er Huambo. Distriktet ble opprettet den 5. februar 1875. Omia (distrikt). Omia er et distrikt i provinsen Rodríguez de Mendoza i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktet Vista Alegre i nordøst, til regionen San Martín i sørøst, til distriktene Chirimoto, Milpuc og Santa Rosa i sørvest og til distriktet San Nicolás i nordvest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010609 og hovedstaden er Omia. Distriktet ble opprettet den 5. februar 1875. Lili Ivanova. Lili Ivanova (født 24. april 1939 i Kubrat) er en bulgarsk popmusiker. Ivanova slo igjennom på 1960-tallet. Hun har turnert flittig utenlands, framfor alt i Russland og andre land i den tidligere østblokken. Santa Rosa (distrikt i Rodríguez de Mendoza). Santa Rosa er et distrikt i provinsen Rodríguez de Mendoza i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktet San Nicolás i nord, til distriktet Omia i øst, til distriktet Milpuc i sørøst, til distriktet Totora i sør og til distriktet Huambo i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010610 og hovedstaden er Santa Rosa De Huayabamba. Distriktet ble opprettet den 5. februar 1875. Emilia Valeva. Emilia Valeva (bulgarsk: BЕмилия Вълева, født 21. mars 1982 i Radnevo) er en bulgarsk pop- og folkesanger, som har utgitt en god del plater. Tidlige år. Emilia Yancheva Vuleva ble født i Radnevo av Radka og Yancho, og vokste opp Galabovo, begge i Stara Zagora, Bulgaria, Hun ble interessert i musikk i en tidlig alder, og begynte å synge i et lokalt kor. Seinere drev hun med countrymusikk med Jivka Dimitrova og Dimitar Kolev. Vuleva fikk platekontrakt med Payner, og i 1999 spilte hun inn den første låt sin: "Its over with you". Planeta Derby. Deltok i Planeta Derby 2004, 2005, 2006, 2007, 2009 og 2010. Dean Shiels. Dean Andrew Shiels (født 1. februar 1985 i Magherafelt) er en nordirsk fotballspiller som for tiden spiller i den Skotsk Premier League-klubben Kilmarnock. Totora (distrikt). Totora er et distrikt i provinsen Rodríguez de Mendoza i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktene Santa Rosa og Huambo i nord, til distriktet Omia i øst, til distriktene Milpuc og Chirimoto i sør og til distriktet Limabamba i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010611 og hovedstaden er Totora. Distriktet ble opprettet den 5. februar 1875. Krasimir Avramov. Krasimir Avramov (bulgarsk: Красимир Аврамов, født 5. november 1969 i Sliven) er en operasanger fra Bulgaria som representerte Bulgaria i Eurovision Song Contest 2009 med sangen «Illusion». Sangen gikk ikke videre til finalen. Mariscal Benavides (distrikt). Mariscal Benavides er et distrikt i provinsen Rodríguez de Mendoza i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktet Vista Alegre i nordøst, til distriktet San Nicolás i sørøst, til distriktene Longar og Huambo i sørvest og til provinsen Chachapoyas i nordvest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010607 og hovedstaden er Mariscal Benavides. Distriktet ble opprettet den 2. februar 1956. Sihanoukville internasjonale lufthavn. Sihanouk internasjonale lufthavn (IATA: KOS, ICAO: VDSV) er den minste av Kambodsjas tre internasjonale flyplasser. Flyplassen, som også er kjent under navnet Kang Keng lufthavn, ligger 18 km øst for Sihanoukville helt sør i landet. IATA-koden stammer fra Sihanoukvilles tidligere navn "Kampong Som". Flyplassen ble opprinnelig bygget i 1960 med bistand fra Sovjetunionen. Etter en lang periode uten aktivitet under og etter Røde Khmers dominans i Kambodsja ble flyplassen formelt gjenåpnet den 15. januar 2007, men etter en flyulykke i juni 2007 var det ingen ruter på flyplassen før Cambodia Angkor Air startet flyvninger til Siem Reap 14. desember 2011. Selv om flyplassen har status som internasjonal lufthavn betjener den pr i dag kun en innenriksrute som har tre ukentlige avganger til Siem Reap. Bagua Grande (distrikt). Bagua Grande er et distrikt i provinsen Utcubamba i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til provinsen Bagua og til distriktet Cajaruro i nordøst, til distriktet Jamalca i sørøst, til distriktene Lonya Grande, Yamón og Cumba i sørvest og til distriktet El Milagro i nordvest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010701 og hovedstaden er Bagua Grande. Cajaruro (distrikt). Cajaruro er et distrikt i provinsen Utcubamba i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til provinsen Bagua i nordvest, til provinsen Condorcanqui i nord, til provinsen Bongará i øst og til distriktene Bagua Grande og Jamalca i sørvest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010702 og hovedstaden er Cajaruro. Distriktet ble opprettet den 17. september 1964. Cambodia Angkor Air. Cambodia Angkor Air er det nasjonale flyselskapet i Kambodsja, med hovedkvarter i Phnom Penh. Det startet sin virksomhet 28. juli 2009 og eies av den kambodsjanske regjeringen (51%) og Vietnam Airlines (49%). Historie. Cambodia Angkor Air ble stiftet 27. juli 2009, og erstattet det tidligere nasjonale flyselskapet "Royal Air Cambodge", som hadde gått konkurs i 2001. Intensjonen var i første rekke å betjene turistruter i Kambodsja med særlig tanke på besøkende til Angkor Wat. Flåte. Cambodia Angkor Air Airbus A321 Cambodia Angkor Air har ingen egne fly. Alle flyene i flåten er utlånt fra Vietnam Airlines. Kongepokalvinnere i skiidrett. Dette er ei liste over vinnere av kongepokalen innen skiidrett. Lista er oppdatert til og med 2009, og omfatter grenene som organiseres av Norges Skiforbund – kombinert, langrenn, hopp, alpint, freestyle og telemarkskjøring, men ikke skiskyting. Legg merke til at før 1963 kunne kongepokalen også tildeles vinnere av andre nasjonale renn enn norgesmesterskapet og Holmenkollrennet. De mannlige utøverne som er blitt tildelt flest kongepokaler i disse grenene er Simon Slåttvik og Sverre Stenersen, som begge ble tildelt pokalen 14 ganger. Den kvinnelige utøveren som er blitt tildelt flest kongepokaler er Andrine Flemmen med 4. Siden kriteriene for tildeling av kongepokalen har endret seg gjennom tidene, er imidlertid ikke tallene på kongepokaler direkte sammenlignbare. Kun én gang er et lag blitt tildelt kongepokal, i 1962 da BUL fikk kongepokalen for seieren på 3 x 10 km stafett i NM. Kongepokalen på ski er tiltelt utenlandske utøvere i bare én øvelse, Holmenkollrennene (nå verdenscup) i kombinert. Den første utlending som fikk kongepokalen var Sven Israelsson (Sverige) i 1947. Cumba (distrikt). Cumba er et distrikt i provinsen Utcubamba i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktet El Milagro i nord, til distriktet Bagua Grande i nordøst, til distriktet Yamón i sørøst og til regionen Cajamarca i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010703 og hovedstaden er Cumba. Distriktet ble opprettet den 14. november 1944. El Milagro (distrikt). El Milagro er et distrikt i provinsen Utcubamba i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til provinsen Bagua i nordvest, til distriktet Bagua Grande i sørøst, til distriktet Cumba i sør og til regionen Cajamarca i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010704 og hovedstaden er El Milagro. Distriktet ble opprettet den 30. mai 1984. Shaanxipanda. Shaanxipanda eller Qinling panda (engelsk) (latin: "Ailuropoda melanoleuca qinlingensis") er en underart av pandaene. Det antas at mellom 200 og 300 shaanxipandaer fremdeles lever vilt på 1300–3000 meters høyde i Qinlingfjellene i den kinesiske provinsen Shaanxi. Shaanxipandaer spiser planter og bambus, og underarten er nesten utryddet og derfor fredet. Den ble oppdaget på 1960-tallet, men ikke anerkjent som en underart før i 2005. Om en ser bort fra nominatunderarten, var dette den første underarten som ble definert. Den skiller seg fra den mer vanlige nominaturunderarten ved at den er mindre, har en mindre skalle og at pelsen er mørk og lys brun, og ikke hvit og svart. Jamalca (distrikt). Jamalca er et distrikt i provinsen Utcubamba i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktet Cajaruro i nordøst, til provinsen Luya i sørøst, til distriktet Lonya Grande i sørvest og til distriktet Bagua Grande i nordvest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010705 og hovedstaden er Jamalca. Distriktet ble opprettet den 5. februar 1861. Sporing av tredjepartssporere. Sporing av nettbrukere . Sporing av internettbrukeres oppførsel på internett har blitt vanlig i økende grad. Sporingen foregår ved hjelp av en informasjonskapsel eller flere, små biter med tekst som lastes ned til nettleseren når man surfer. Når en nettside gjenkjenner en tekststreng den har sett før i en informasjonskapsel, vet den at den har sett denne nettleseren før. Bruken av informasjonskapsler kan ha mange funksjoner; å huske brukerens innstillinger på en nettside, kartlegge hvordan brukere benytter nettsider eller for å logge inn på ulike tjenester. Mest brukt og mest kontroversielt blir informasjonskapsler brukt for til å kartlegge brukeres oppførsel, for deretter å kunne distribuere målrettet reklame. Ved å følge hva brukere gjør i nettleseren kan firmaer vise reklame basert på tidligere besøkte sider, søkeord og hva brukeren har klikket på. Ved å samle informasjonen som samles inn av slike informasjonskapsler er det mulig å trekke konklusjoner om hva slags profil brukeren har. For eksempel om de liker fotball eller er småbarnsforeldre. Sporing ble gjort mulig i 1994 når informasjonskapsler ble introdusert i en tidlig nettleser, Netscape Navigator. Deres formål var brukervennlighet i form av å huske innhold i nettbutikkers handlevogner. På den tiden eksisterte knapt reklame på nettet. Den første bannerreklamen gjorde sin framtreden samme år. Når nettbasert reklame virkelig kom i gang under dot-com boomet sent på 90-tallet, kjøpte reklamebyråer reklameplasser basert på relevans i forhold til innhold på siden – skoreklamer på motesider osv. Den økende populariteten satte i gang ett maktskifte innen nettbasert reklame, med makt fra nettstedene over til reklamegiverne. Reklamegiverne betalte kun for reklamene om noen klikket på reklamebanneret. Nettsteder og reklamenettverkene begynte å aggressivt benytte seg av informasjonskapsler i håp om å vise reklamer brukere vil være mer sannsynlig til å klikke på, og dermed generere inntekt. Tilstandsfull sporing (stateful tracking). Denne typen teknologi benytter seg av forskjellige typer informasjonskapsler(bedre kjent som cookies) til å lagre unik brukerinformasjon om maskinen og oppførselen til en bruker tilkoblet internett. Tredjeparts-nettsporere bruker deretter denne informasjonen som en unik identifikasjon til å spore maskinen gjennom nettet. Eksempler på typer cache eller informasjonskapsler i denne kategorien er; Tilstandsløs sporing (stateless tracking). Istedenfor å benytte seg av informasjonskapsler kan sporerne også benytte seg av unike eller tilnærmet unike attributter til enheten som er koblet til nettet. Disse kan bli samlet opp ved bruk av skripting eller kode som kjøres på et nettsted (Aktivt fingeravtrykk) mens andre attributter kan plukkes opp fra nettverkstrafikken (Passivt fingeravtrykk). Passive fingeravtrykk er særdeles problematiske da disse er vanskeligere å oppdage. Nettbasert signalsender (web beacon). Nettbaserte signalsendere er verktøy som benyttes online for å levere en informasjonskapsel i en tredjeparts kontekst. Dette tillater nettsideeiere eller reklameleverandører å utføre en mengde viktige handlinger – inkludert telling av unike besøkende, nettbruksmønster, vurdering av effektiviteten til reklamekampanjer, levering av mer relevante tilbud, og skreddersying av nettsideinnhold. Informasjonskapselen til signalsenderen blir vanligvis levert eller lest igjennom en enkelt piksel på den tilhørende siden. Kontroverser rundt tredjepartssporing. Innhenting av data om surfemønster kan være problematisk i forhold til personvern. Hva brukere foretar seg på internett blir overvåket uten at de har gitt direkte samtykke og uten at de er informert (ref collusion). Som en respons på dette har ulike standarder blitt opprettet for å håndtere disse personvernsproblemene; I februar 1997 ble en mer generell mekanisme for å støtte tilstands-vedlikehold foreslått som RFC 2109 'HTTP State Management Mechanism' (av Dave Kristol fra Bell Labs og Lou Montulli, da fra Netscape). Den gikk ut på at innholdet i informasjonskapslene kun er lesbart for serveren den kom fra. I tidlig Oktober 2000, ble ett revidert dokument publisert som en «foreslått standard», RFC2965 'HTTP State Management Mechanism' (25 pp, av Dave Kristol, Bell Labs og Lou Montulli, nå fra Epinions.com). I 2007 ble tilleggsfunksjonalitet i nettleseren Mozilla Firefox laget for å stoppe bruk av Etags til sporing. Etter den 14 september, 2001 fungerer ikke lenger Etags med den nyeste versjonen av Firefox. August 2009, en studie av «The Social Science Research Network» fant at 50% av nettsteder som benyttet Flash benyttet også flash informasjonskapsler, mens personvernserklæringene sjeldent refererte til dette. 5. januar 2011 publiserte Adobe Systems, Google Inc. og Mozilla Foundation en ny nettleser API (døpt NPAPI ClearSiteData). Denne ville tillate nettlesere som benyttet API'en å fjerne lokalt delte objekter. Fire måneder senere annonserte Adobe at Flash Player 10.3 muliggjorde at Mozilla Firefox 4 og senere versjoner av Apple Safari og Google Chrome kunne fjerne lokalt delte objekter. Som en respons problemet med at tredjepartssporing foregår i det skjulte for brukeren har det dukket opp flere typer programvare som kan visualisere og beskrive hvem det er som følger bevegelsene til en bruker som surfer på internett. Argumenter for å lage slike løsninger er blant annet; myndiggjøring av brukeren og bevisstgjøring på hvem som følger en på nettet slik at de kan gjøre innføre tiltak for å ikke bli sporet. En slik bevisstgjøring er også til nytte for bedrifter eller sideeiere som vil se hva tredjepartsaktører gjør på deres nettsider, for deretter å kunne legge press på sine reklame- og widgetleverandører om å endre sporingsadferd. Tabellen under viser tre eksempler på slike verktøy. De forente arabiske emirater under Sommer-OL 2012. De forente arabiske emirater deltok under Sommer-OL 2012 i London. Tjueseks utøvere, tjuefire menn og to kvinner deltok i seks sporter, friidrett, fotball, svømming, vektløfting, judo og skyting. Det var åttende gangen De forente arabiske emirater deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Skytteren Saeed bin Maktoum bin Rashid Al Maktoum var landets flaggbærer under åpningsseremonien. link=Fotball under Sommer-OL 2012 Fotball. De forente arabiske emirater er kvalifisert til deltagelse i herrenes turnering og stiller med 18 spillere på ett lag. link=Skyting under Sommer-OL 2012 Skyting. De forente arabiske emirater har kvalifisert seg til tre plasser i skyting for herrer. Aha-opplevelse. En aha-opplevelse kan defineres som en opplevelse av at informasjon kobles sammen på en måte som det ikke har blitt gjort før, og som fører til en oppdagelse av nye sammenhenger. Plutselig har man en forståelse for noe man ikke har forstått før, og denne opplevelsen skaper positive emosjoner. Et annet begrep for denne opplevelsen er Eureka. Sascha Topolinski og Rolf Reber, som er to forskere innen psykologi, har foreslått at plutselighet, lett prosessering av informasjon, positiv affekt og en følelse av å ha rett er de karakteristikker som definerer en aha-opplevelse. Plutselighet er en opplevelse av at løsningen på et problem blir overraskende åpenlys, uten at man har anstrengt seg for å finne den. Dette fører til at prosesseringen av problemet oppleves lettere og mindre tidskrevende enn før.Denne erfaringen oppleves å være av positiv affektiv verdi, og løsningen på problemet vurderes som å være sann og reliabel. På tross av at en aha-opplevelse har en definisjon, er det likevel ingen koherent forklaring på hvordan en slik opplevelse egentlig oppleves. Dette er fordi slike opplevelser registreres på bakgrunn av selvrapporter, og bruk av fMRI og lignende har ikke bekreftet andre indikatorer på de prosessene som oppstår ved en aha-opplevelse (Kounious & Beeman, 2009). Det er blitt foreslått av Topolinski og Reber at tiden det tar å prosessere informasjon, samt hvor lett informasjonen prosesseres i det kognitive system (Reber, Schwarz, & Winkielman, 2004), påvirker karakteristikkene som forklarer en aha-opplevelse. Dette er en variabel som kan måles eksperimentelt, og studier viser at stimuli som er lette å prosessere foretrekkes fremfor stimuli som er vanskelige å prosessere (Winkielman & Cacioppo, 2001; Topolinski & Strack, 2009). Studier viser også at slike prosesserings faktorer påvirker vurderinger om sannhet og selvsikkerhet, hvor lite tidskrevende og lett-prosesserende informasjon fører til løsninger som erfares som riktig og sann. Metcalfe og Wiebe (1987) har demonstrert at prosessering av informasjon blir plutselig lettere når løsningen på et problem er ved å åpenbare seg. Studiene deres viser at når man løser et innsikts-problem, som regnes for å være beslektet med plutselighet ved en aha-opplevelse, er prosesseringen av den relativt dårlig før den plutselig prosesseres fortere og lettere. På grunnlag av alt som er skrevet hittil, har Topolinski og Reber foreslått at prosesserings faktorer er den eksperimentelle karakteristikk som integrerer en helhetlig forståelse av hva en aha-opplevelse egentlig er. Den plutselige forandring fra vanskelig prosessering av informasjon til lett prosessering av informasjon gir økt positiv affekt, selvsikkerhet i troen på at man har vurdert riktig, og troen på at løsningen er den rette. På bakgrunn av dette, foreslår forfatterne at det vil være mulig å fremkalle aha-opplevelser eksperimentelt, ved å skape illusjoner av innsikt. Topolinski et al (2009) har også foreslått at man kan måle positiv affekt ved aha-opplevelser ved å registrere aktivitet i smile-musklene, og Persaud, McLeod & Cowey (2007) har foreslått å måle selvsikkerhet i ens egen vurdering ved å la deltakere satse penger på deres egen løsning versus andre mulige utfall. Slike mål er mer objektiv, som vil være gunstig som parallell til selvrapporter om plutselig innsikt (Kounios & Beeman, 2009). Referanser. Kounios, J., & Beeman, M. (2009). Aha! The cognitive neuroscience of insight. "Current Directions in Psychological Science", "18", 210–216. Persaud, N., McLeod, P., & Cowey, A. (2007). Post-decision wagering objectively measures awareness. "Nature Neuroscience", "10", Reber, R., Schwarz, N., & Winkielman, P. (2004). Processing fluency and aesthetic pleasure: Is beauty in the perceiver’s processing experience? Personality and Social Psychology Review, 8, Topolinski, S., Likowski, K.U., Weyers, P., & Strack, F. (2009). The face of fluency: Semantic coherence automatically elicits a specific pattern of facial muscle reactions. Cognition and Emotion, Topolinski, S. & Strack, F. (2009). Scanning the ‘‘fringe’’ of consciousness: What is felt and what is not felt in intuitions about semantic coherence. Consciousness and Cognition, 18, Winkielman, P., & Cacioppo, J.T. (2001). Mind at ease puts a smile on the face: Psychophysiological evidence that processing facilitation leads to positive affect. Journal of Personality and Social Psychology, Sigerslevvester kirke. Sigerselvvester kirke sett fra sydvest Sigerslevvester kirke ligger i landsbyen Sigerslevvester ca. 5 km nord for Frederikssund på Sjælland. Kirkens apsis, kor og skip er oppført i romansk tid omkring 1250 av kampesten med hjørner av granitt og kritt. Apsis hviler på en skråkantsokkel, mens kor og skip hviler på en rettkantet sokkel. Kirken mangler et egentlig tårn, men har i stedet en lav takrytter. Det manglende tårn er et usedvanlig trekk for kirkene i Nordsjælland. Våpenhuset og kirken innbebyggede krysshvelv stammer fra gotisk tid. Interiør. Altertavlen er utført av Hans Bachmand i 1616 med et maleri fra samme tid. Den romanske granittdøpefonten er av Roskildetypen. Kirken har mange kalkmalerier utført i årene 1460-1480 av den såkalte Isefjordsmesteren, unntatt triumfveggen fra 1250-1300. Man har valgt å la kalkmaleriene stå som man fant dem, litt svake og fragmentariske, og det kan derfor være vanskelig å oppfatte motivene klart. Men hvis man sammenligner med andre utsmykninger av Isefjordsmesteren kan man dels se motivet som restaurator har fullført, dels se mesteren eller verkstedets egne grunnriss. På den onde keiser som befaler at Hippolytos skal slepes til døde bak et par hester, kan man fornemme Isefjordsverkstedets mesterskap i å male ansikter. Kirken har 80 sitteplasser, og dets orgel er et Jensen & Thomsen fra 1976 med 7 stemmer. Paula Patton. Paula Maxine Patton (født 5. desember 1975 i Los Angeles) er en amerikansk skuespillerinne. Patton er først og fremst kjent fra filmene "Déjà Vu" og '. Karriere. Paula Patton startet karrieren relativt sent, som 29-åring. Allerede i sitt første år som skuespiller fikk hun en rolle i en stor film, i den romantiske komedien "Hitch" (2005) med Will Smith, Eva Mendes og Kevin James. Samme år spilte hun i det romantiske dramaet "London" med Chris Evans, Jessica Biel og Jason Statham. Året etter fikk hun sitt store gjennombrudd da hun spilte den kvinnelige hovedrollen i actionthrilleren "Déjà Vu" med Denzel Washington, Val Kilmer og Jim Caviezel. I 2008 var hun med i dramakomedien "Swing Vote" med skuespillere som Kevin Costner, Madeline Carroll, Kelsey Grammer, Dennis Hopper og Stanley Tucci. Hun dukket også opp i skrekkfilmen "Mirrors" med Kiefer Sutherland. I 2009 var hun å se som en av hovedrollene i Oscar-favoritten "Precious". I 2011 spilte hun først i komedien "Jumping the Broom", før hun var med i blockbusteren ' (2011), hvor hun spiller Jane Carter, en av medagentene til Ethan Hunt (Tom Cruise). Annet. Hun giftet seg med musikeren Robin Thicke i 2005. Sammen har de sønnen Julian Fuego Thicke (født 2010). COSLRigmar. "COSLRigmar er en oppjekkbar boligrigg som kan operere I vanndyp opp til 85 meter. Den ble bygget i 1979 som borerigg, på verftet Robin Shipyard i Singapore etter et Robin 300 design. Riggen, som ble bestillt av selskapet Odebrecht Perfurações Ltda, ble døpt Norbe 1 og skulle bore etter olje utenfor nord-øst kysten av Brasil for Petrobras. I begynnelsen av 1990 årene solgte Odebrecht Norbe 1. Nye eiere kjøpte Norbe 1 og døpte den om til Rigmar 301. Rigmar 301, som da var driftet av firmaet Capital Maritime Offshore, ble startet ombygd til boligrigg i 1991 ved Bethlehem Steel’s Sabine Yard, i Port Arthur (Texas). Den ble fraktet til Norge på lekter om sommeren samme år, for å fullføre ombyggingen. Riggen måtte gjennom en omfattende kontroll av oljedirektoratet og DNV. Riggen ble ferdig ombygd til boligrigg i 1992, i Brevik, Norge. Etter et halvt års forsinkelse ble Rigmar 301 tauet ut til Ekofisk feltet der den ankom 18. februar 1992. Der ble den jekket opp sør for Ekofisk hotell med broforbindelse til Q-plattformen. Riggen var da registrert i Monrovia, og var eid av Hafslund Nycomed og Ljungberg. Riggen ble i 2002 kjøpt av Awilco Offshore og riggen ble da døpt om til Port Rigmar. Riggen ble senere registrert om til Bahamas flagg. Awilco offshore ble kjøpt opp av China Oilfield Services Limited i 2008 og riggen ble døpt om til COSLRigmar. Riggen har operert på Gorm, Valhall, Ekofisk og Eldfisk de siste årene. • Bo fasiliteter for 326 personer i 66 tomanns og 194 enkeltmannslugarer Nicholas Hoult. Nicholas Caradoc Hoult (født 7. desember 1989 i Wokingham) er en engelsk skuespiller. Karriere. Nicholas Hoult startet karrieren så langt tilbake som 1996, og spilte lenge gjesteroller i britiske TV-serier. I 2002 fikk han et gjennombrudd da han spilte en av hovedrollene i "Gutter er gutter" med Hugh Grant. Deretter gikk det fem år med nye gjesteroller på TV, mindre filmroller og fokusering på skolegang, før han spilte en fast rolle i den omstridte britiske TV-serien "Skins" fra 2007 til 2008. Han var også med i en gjesterolle i Kenneth Branaghs versjon av "Wallander". I 2009 spilte han mot Colin Firth i "A Single Man". I det nye tiåret startet han med å spille Eusebios i blockbusteren "Clash of the Titans", mot blant andre Sam Worthington, Liam Neeson og Ralph Fiennes. Året etter fulgte han opp med en ny blockbuster, denne gangen ', hvor han spilte Hank McCoy/Beast. Fāyiz aṭ-Ṭarāwnah. Fāyiz Aḥmad Maḥmūd Ḥamad Ḫalaf aṭ-Ṭarāwnah (arabisk:; født 1949 i Amman, Jordan), også kalt Fayez (al)-Tarawneh, er en jordansk politiker som tjente som Jordans statsminister fra august 1998 til mars 1999 og siden som sjef for det kongelige hoffet. Etter at den daværende statsminister ʿAwn Šawkat al-Ḫaṣāwnah plutselig trakk seg, ble han 26. april 2012 igjen utnevnt til Jordans statsminister. Domhnall Gleeson. Domhnall Gleeson (født 12. mai 1983 i Dublin) er en irsk skuespiller, manusforfatter og regissør. Han er sønn av Brendan Gleeson, som også er skuespiller. Domhnall Gleeson er mest for rollen som Bill Weasley (på norsk: "Rulle Wiltersen") i Harry Potter-filmene. Karriere. Gleeson laget sitt eget TV-show i Irland i 2010, som heter "Your Bad Self". Her spilte han forskjellige roller og skrev selv manus til hele prosjektet. Samme år fikk han også rolle i dramafilmen "Never Let Me Go" med Carey Mulligan, Andrew Garfield og Keira Knightley. Enda senere på året spilte han Bill Weasley i "Harry Potter og dødstalismanene – del 1" og ti ganger Oscar-nominerte "True Grit" mot Jeff Bridges, Matt Damon, Hailee Steinfeld og Josh Brolin. Han gjentok rollen som Bill Weasley i "Harry Potter og dødstalismanene – del 2" i 2011. TD50. I toksikologi er TD50 eller semigiftig dose en indikator på hvor mye som angir en giftig dose for 50% av testsubjektene. Det kommer av den engelske termen «toxic dose», som betyr giftig dose. I dyreforsøkstudier er den dosen som gir forgiftningssymptomer i halve testpopulasjonen referert til som TD50, eller «Toxic Dose, 50 %». For medikamenter i vanlig bruk hos mennesker er det i Felleskatalogen oppgitt TD50 for substansen. For barn oppgis ofte dosen i antall milligram substans pr. kilo kroppsvekt. For endel medikamenter er det liten forskjell mellom TD50 og medikamentmengde som er nødvendig for å få ønsket effekt. Alexandra Daddario. Alexandra Daddario (født 16. mars 1986 i New York) er en amerikansk skuespillerinne. Hun er best kjent som Annabeth Chase i "Percy Jackson & Lyntyven" (2010). Hun har også spilt i filmer som "The Hottest State" og "Hall Pass". I 2013 returnerer hun i rollen som Annabeth Chase i '. Kirsti Methi. "Kirsti Methi" er generalsekretær i Europabevegelsen i Norge. Hun har tidligere ledet NHOs kontor i Brussel, og drevet egen konsulentvirksomhet i Tromsø. Ved NHOs Brusselkontor jobbet hun spesielt med å bistå norsk næringsliv i forhold til EU og utviklingen av EØS-regelverk. Hun har også flere års erfaring fra FN-systemet og norsk utenrikstjeneste knyttet til bistandsarbeid. Hun flyttet tilbake til Tromsø i 2008 for å jobbe i OL-organisasjonen Tromsø 2018. I 2011 ble hun valgt til nestleder i Europabevegelsen i Norge, og ble i mai 2012 utnevnt til generalsekretær. Google Drive. Google Drive er en fillagrings- og synkroniseringstjeneste, som først ble introdusert for offentligheten av Google den 24. april 2012. Google Drive er en utvidelse av Google Docs. Når Google Drive blir aktivert, blir URL'en docs.google.com erstattet med drive.google.com. Det er tredjeparts Google Drive-applikasjoner som kan bli installert fra Chrome Web Store. Disse applikasjoner, som kjører i Google Chrome, opererer med filer online, og kan bli brukt til å redigere bilder, videoer, fakser, signere dokumenter og administrere prosjekter osv. I tillegg til nettsidene trenger Google Drive en klient for å synkronisere filer. Ved starten av tjenesten var programvare tilgjengelig for følgende enheter: på Mac med Lion (10.7) og Snow Leopard (10.6); PCer med Windows XP, Windows Vista og Windows 7. Operativsystemer for mobiler: på Android smarttelefoner og nettbrett med Eclair og nyere oprativsystemer (Android 2.1+); på iPhone og iPad, iOS 3.0+. Linux-støtte er på vei. Ifølge Sundra Pichai fra Google, vil Google Drive bli tett integrert med Chrome OS versjon 2.0. Rykter om Google Drive begynte allerede å sirkulere i mars 2006. Lagring. Google Drive gir brukerne 5 Gigabyte til å starte med. Ekstra plass, som er delt mellom Picasa og Google Drive, fra 25 GB (2.49 USD/månen) og opp til 16 TB kan bli ervervet gjennom et abonnement. Eierskap og lisensiering. Siden Google bare har en enhetlig brukervilkårs- og personvernspolitikk, vil det se ut som om Google beholder en veldig bred rettighet til å reprodusere, bruke, og lage avledet arbeid fra innhold som er lagret på Google Drive. Ifølge CNET, ulikt konkurrerende tjenester som Dropbox og Skydrive, har Google bredt med rettigheter for å bruke og lage avledet arbeid fra innhold lagret på tjenesten. Denne lisensen er evigvarende og gjelder til og med etter at filene har blitt fjernet. Selv får brukerne beholde intellektuell eiendomsrett, den brede Google Drive-lisensen tillater utvinning og analysering av opplastet innhold for å tilpasse reklame og andre tjenester som Google gir til brukerne, og for å promotere tjenesten. I en annen rapport fra The Verge står det at Google sine brukervilkår stort sett er de samme som alle andres, og litt bedre i noen tilfeller. Strekkmetall. Strekkmetall er en form for metall som er laget av klippe- /maskemaskiner som presses ned i en metallplate. Metallet, enten plater eller rull, mates inn i en maskin med forskjellige klippekniver. Metallet kan være i tykkelse fra 0,08 mm til 6,0 mm. Klippekniven i maskinen kan variere i mønster og type, for eksemel diamanthull, firkanthull, sekskantet hull og rundt hull. Avhengig av klippeknivens størrelse, kan en plate strekkes (derav ordet strekkmetall) ut til ca 1,5 ganger opprinnelig størrelse. Etter at metallet er strukket ut vil platenens byggemål økes, men kan igjen flatvalses til opprinnelig tykkelse. Denne metallbearbeidingsprosessen er meget miljøvennlig, da den ikke medfører svinn, sammenlignet med perforering. Det foreligger ingen internasjonale koder for spesifisering, det er overlatt til den enkelte produsent. Den mest utbredte koden er: Først maskeåpningens lengde, så maskeåpningens høyde, så maskeavstanden mellom åpningene og til slutt platetykkelsen. Satt opp i kode: DL)lang vei) x DC(kort vei) – av(bredde) x sp(tykkelse). Strekkmetall har et meget stort anvendelsesområde. Metallfilter, arkitekttur utvendig og innvendig, vindbeskyttelse, støyskjerming, trapper, gangveier, møbler, reklameskilt, bilindustri, solskjerming, for å nevne noen. Tony Daley. Anthony Mark «Tony» Daley (født 18. oktober 1967 i Birmingham) er en engelsk tidligere fotballspiller og senere fotballtrener, som nå er fysisk trener for Wolverhampton Wanderers FC. Daley spilte kantposisjon i sin aktive karriere og er mest kjent for sine perioder hos henholdsvis Aston Villa FC og nevnte Wolverhampton. Han var også en del av Englands tropp under EM i fotball 1992 i Sverige. Klubbkarriere. Daley gikk gradene i sin hjemklubb Aston Villa og fikk sin førstelagsdebut for klubben i en alder av 17 år den 20. april 1985 mot Southampton FC. Han spilte for Villa over ti sesonger, og bidro til at klubben endte på en respektabel andreplass i serien både 1990-sesongen og 1993-sesongen. Han var også svært delaktig i at Aston Villa vant finalen 3–1 i ligacupen mot Manchester United FC i mars 1994. Daley forlot Aston Villa til fordel for Wolverhampton Wanderers FC i juli 1994 på en overgangssum verdt 1,25 millioner pund. Wolverhampton var på dette tidspunktet ledet av manager Graham Taylor, som også var Daleys sjef i Aston Villa (1987–1990) og på det engelske herrelandslaget under tiden da Daley ble tatt ut til spill der. Hans tid hos Wolves ble plaget av skader og påfølgende mangel på spilletid, noe som bare gav ham 21 seriekamper på fire sesonger. I juli 1998 ble han for tredje gang gjenforent med Graham Taylor etter at han gikk på en fri overgang til Watford FC, som da spilte på andre nivå. Også her var han plaget av skader, og gikk glipp av klubbens sluttspurt i serien, som endte med opprykk til Premier League. I juni 1999 meldte han fri overgang til Walsall FC, som da spilte i League One (nivå 3). Etter å ha tilbragt seks måneder i klubben dro han videre til Forest Green Rovers FC i Football Conference, hvor han avsluttet spillerkarrieren sin og la opp som aktiv spiller i juli 2002. Etter at han la opp som spiller fullførte han en bachelorgrad i sport og trening ved Coventry University, samtidig som han var fysisk trener hos Forest Green Rovers og ungdomstrener for Aston Villa. Etter fullførte studier arbeidet han som fysisk trener hos Sheffield United FC fra 2002 til 2007, før han deretter ble ansatt i samme stilling hos Wolverhampton Wanderers. Internasjonal karriere. Daley fikk sin landslagsdebut for den 13. november 1991 mot, en kamp som endte uavgjort 1–1. Han ble deretter tatt ut i landslagstroppen til EM i fotball 1992 i Sverige av landslagstrener Graham Taylor. Her spilt han kantspiller i Englands to kamper mot henholdsvis (0–0) og (1–2), men fikk ikke spille uavgjortkampen mot (0–0) eller noen flere kamper i det (for Englands del) mislykkede mesterskapet. Hans syvende og siste landskamp kom for øvrig mot Sverige i dette mesterskapet, og han ble ikke tatt ut til flere landskamper. Hasjimittene. Hasjimittene (arabisk: eller "Banū Hāšim"; "Hāšims stamme"), også stavet hasjemitt, er en arabisk klan som opprinnelig kom fra Makkah og tilhørte den større Qurayš-stammen. Profeten Muḥammad var et medlem av denne klanen. I dag betegner hasjimittene det arabiske dynastiet fra Hijaz som nedstammet fra hasjimitten Ḥusayn bin ʿAlī, som etter araberoppstanden har hersket som konger over Ḥiǧāz, Syria, Jordan og Irak. I dag er det bare Det hasjimittiske kongedømmet Jordan som ennå styres av en hasjimittisk konge. Historie. Hasjimittene fører sin slekt tilbake til Hāšim ibn ʿAbd Manāf (død 510 AD), oldefaren til den islamske profeten Muḥammad, selv om hasjimitter i dag ofte defineres som etterkommerne til Profetens datter Fāṭimah. Hasjimittenes tidlige historie etter Muḥammad var preget av deres lange kamp mot umayyadene om hvem som skulle være "kalif", eller Muḥammads etterfølger. Umayyadene tilhørte samme stamme som hasjimittene, men de var forskjellige klaner. Etter at umayyadene ble styrtet etter slaget ved Zab i 750, hevdet de etterfølgende abbasidene at de representerte hasjimittene, siden de hevdet å nedstamme fra al-ʿAbbas ibn ʿAbd al-Muttalib, en onkel av Muḥammad. Hasjimittene var på den tiden den mektigste klanen i Makkah. Muḥammads far hadde dødd før han ble født, og mora døde mens han ennå var ung, så Muḥammad ble oppdratt av hasjiimittenes sjef Abū Tālib ibn ʿAbd al-Muttalib. Fra det tiende århundre var "šarīf" en av Makkah og byens "ʾamīr" tradisjonelt en hasjimitt. Før første verdenskrig styrte "šarīf" Ḥusayn bin ʿAlī fra den hasjimittiske Ḏawu-ʾAwn-klanen over Hijaz på vegne av den osmanske sultanen. Da hadde det en stund vært tradisjon for at den osmanske regjeringa utnevnte "ʾamīr"en av Makkah ut fra en utvalgt gruppe kandidater. Ḥusayn bin ʿAlī og hans etterkommere. I 1908 ble Ḥusayn bin ʿAlī utnevnt til "ʾamīr" av Makkah, men han kom inn i en stadig verre konflikt med Ungtyrkerne som kontrollerte hovedstaden Istanbul mens han forsøkte å sikre sin families stilling som arvelige "ʾamīr"er. I 1916 startet han araberoppstanden mot det osmanske styret. Etter at det osmanske riket brøt sammen, hersket Ḥusayn over det uavhengige Kongedømmet Hijaz, som han med støtte fra det britiske Foreign and Commonwealth Office ble erklært konge over. Hans støttespillere har blitt kalt "šarīfiere" og "det šarīfiske parti". Ḥusayn ble ved sin død i 1924 etterfulgt som konge av Hijaz av den eldste av sine fem sønner, ʿAlī. Hasjimittenes viktigste rival for kontrollen over Den arabiske halvøy var suʿūdiene fra høylandet i Naǧd, som under kong Ibn Suʿūd i 1925 annekterte Hijaz, hvor Ibn Suʿūds sønn Fayṣal ibn ʿAbd al-ʿAzīz Āl Suʿūd ble gjort til guvernør. I 1932 ble kongedømmene Naǧd og Hijaz endelig slått sammen til én stat, Det suʿūdiske kongedømmet Arabia. De allierte hadde lovet å støtte arabisk uavhengiget mot at araberne kjempet mot osmanerne under første verdenskrig, men dette ble tilsidesatt til fordel for britiske og franske interesser i Midtøsten. I tråd med slik araberne hadde tolket sin avtale med de allierte, ble Det arabiske kongedømmet Syria, den første moderne arabiske staten i Midtøsten, opprettet i 1920 med Fayṣal ibn Ḥusayn, "šarīf" Ḥusayn tredje sønn og en viktig helt fra det arabiske opprøret, som konge. Dette riket varte bare et par måneder, da det ble erobret av Frankrike i den fransk-syriske krig. Fayṣal ble utvist fra Syria av franskmennene, og flyttet til Storbritannia. Britene mente han var en god kandidat til å lede deres mandat i Irak. I 1932 ble mandatet uavhengig som Kongeriket Irak, men forble under sterk britisk innflytelse og okkupasjon. Fayṣal og hans etterkommere Ġāzī og Fayṣal II hersker over Irak som konger fram til 14. juli-revolusjonen i 1958, hvor de revolusjonære ledet av ʿAbd al-Karīm Qāsim styrtet kongedømmet og gjorde Irak til en republikk. Fayṣal II ble drept under revolusjonen, men hans grandonkel Zayd ibn Ḥusayn, Ḥusayn ibn ʿAlīs fjerde sønn, flyktet fra landet og krevde stillingen Iraks rettmessige konge. Ḥusayn ibn ʿAlīs andre sønn var ʿAbd Allāh, en annen viktig leder under araberoppstanden. Han ble innsatt av britene som "ʿamīr" for deres mandat Transjordan, og fra 1946 til sin død i 1951 var han konge av det uavhengige hasjimittiske kongedømmet Jordan. ʿAbd Allāh I ble etterfulgt som konge av Ṭalāl, Ḥusayn og ʿAbd Allāh II, som i dag er Jordans hasjimittiske konge. Andre hasjimitter i dag. I dag har hasjimittene spredt seg til mange områder som har blitt styrt av muslimer, slik som Irak, Pakistan, India, Libanon, Irak, Jordan, Egypt, Jemen, Djibouti, Sudan og Tyrkia. De fleste hasjimittene i disse landene har tittelen "sayyid". Så langt er det ikke gjort noe forsøk på å registrere medlemmene av Banū Hāšim rundt omkring i verden. Marokkos herskerfamilie hevder også å nedstamme fra ʿAlī ibn Abī Ṭālib, men bruker ikke hasjimitt som sitt dynastiske navn. Lonya Grande (distrikt). Lonya Grande er et distrikt i provinsen Utcubamba i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktene Bagua Grande og Jamalca i nordøst, til provinsen Luya i sørøst, til regionen Cajamarca i sørvest og til distriktet Yamón i nordvest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010706 og hovedstaden er Lonya Grande. Distriktet ble opprettet den 5. februar 1861. Cape Campbell. Cape Campbell (Maorisk: "Te Karaka") er et nes på Sørøya på New Zealand. Det ligger i Marlborough på nordøstkysten, 15 kilometer nordøst for Ward og 42 kilometer sørøst for Blenheim. Neset markerer det sørligste punktet av Clifford Bay. Cape Campbell er det tredje østligste punktet på Sørøya. De to stedene som ligger lenger øst er West Head i Tory Channel og Cape Jackson ved inngangen av Queen Charlotte Sound. Yamón (distrikt). Yamón er et distrikt i provinsen Utcubamba i regionen Amazonas i Peru. Distriktet grenser til distriktet Bagua Grande i nordøst, til distriktet Lonya Grande i sørøst, til regionen Cajamarca i sørvest og til distriktet Cumba i nordvest. Distriktets nasjonale statistikkode er 010707 og hovedstaden er Yamón. Distriktet ble opprettet den 5. februar 1861. Hertugdømmet Lothringen. Hertugdømmet Lothringen (tysk: "Herzogtum Lothringen", fransk: "Duché de Lorraine"), egentlig hertugdømmet øvre Lothringen (tysk: "Herzogtum Ober-Lothringen", fransk: "Duché de Haute-Lorraine"), var et hertugdømme som ble etablert i 959 som en stat innenfor det hellige romerske rike av den tyske nasjon. Hertugdømmet befant seg hovedsakelig i den nåværende regionen Lorraine i det nordøstlige Frankrike, men omfattet også deler av dagens Tyskland og Luxembourg. Det kalles derfor også hertugdømmet Lorraine og – mer korrekt, hertugdømmet øvre Lorraine. De sentrale byene var Metz, Verdun, Epinal og den historiske hovedstaden Nancy (eldre tysk: "Nanzig"). Hertugdømmet hadde sin historiske opprinnelse i kongedømmet Lotharingia, som ble grunnlagt av Lothar I av Det tysk-romerske rike i året 843. I året 959 ble Lotharingia delt i øvre og nedre Lothringen av Bruno av Sachsen, og den første hertugen var Friedrich I av Bar. Øvre Lothringen ble først opprettet under navnet hertugdømmet Mosell, og hertugen hadde tittelen "dux Mosellanorum". Bruken av navneformene "Lotharingia Superioris" og "Lorraine" i offisielle dokumenter begynner langt senere, omkring 1400-tallet. Som navn på en historisk region er "Mosell" siden 1790 blitt adoptert og tatt i bruk av det franske departementet Mosell. Nedre Lothringen ble snart splittet opp i mange mindre territorier. De ble stort sett styrt av hertugene av Brabant, med den mer eller mindre den tomme tittelen hertug av Lothier. Omkring ruinene av et gammelt fort, med det gammelhøytyske navnet "Lucilinburhuc", oppstod i 963 grevskapet og deretter i 1354 hertugdømmet Luxembourg. På 1600-tallet begynte franske konger å gjøre krav på hertugdømmet Lothringen. Etter Tredveårskrigen, som hadde svekket den tyske keisermakten, tok kardinal kardinal Richelieu i 1641 til orde for å okkupere det. I 1648 gjorde Frankrike igjen krav på området under Freden i Westfalen, men vant i stedet flere viktige posisjoner i Alsace. I 1670 ble det okkupert av Frankrike på nytt, men landet måtte oppgi det under freden i Ryswick, som endte opp med niårskrigen i 1697. Under den spanske arvefølgekrigen ble deler av Lothringen okkupert av Frankrike, men hertug Leopold Joseph fortsatte likevel å styre ved Château de Lunéville. Etter den polske tronfølgekrig i 1733 ble Lothringen gitt til den tidligere kongen av Polen, Stanisław I Leszczyński. Ved hans død den 23. februar 1766 ble området annektert av Frankrike og omdannet til en fransk provins. Ursogn. Ursogn (tysk: "Urpfarrei") er et begrep som ble innført av historikere på begynnelsen av 1900-tallet, og som benyttes om den tidlige kristningen av landlige egner som befant seg omkring de kirkelige sentre i dagens Tyskland. Det benyttes om de eldste skiktene av sogn, hvorfra nettverket av menigheter begynte å bre seg. Ursognet ("Kirchspiel") ble utvidet, ble gitt rett til å utføre begravelser, dets alter ble tildelt en skytshelgen, og det ble opphav til nye sogn, datterkirker og filialer. Ved siden av kirkegrunnleggelsens datering, gir disse sognene et hint om forskjellige kirkelige grunnleggere. Abancay (provins). Abancay er en provins i regionen Apurímac i Peru. Den grenser til provinsen Andahuaylas i nord og i vest, til regionen Cusco og til provinsen Cotabambas i øst og til provinsene Grau og Aymaraes i sør. Provinshovedstaden er Abancay. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 9 distrikter. Hydridion. E hydridion er et negativt ladd hydrogenion (H-). Et hydridion har to elektroner i skallet, noe som kan sammenlignes med hydrogenatomer som har ett elektron, og protonet som mangler elektroner. Ordet "hydrid" brukes ofte i betydningen "hydridion", selv om det definisjonsmessig også omfatter kovalent bundet hydrogen. Hydridioner kan avhengig av bindingssituasjonen og motion være både nukleofile (for ekempel litiumaluminiumhydrid) og ikke-nuklofile (for eksempel natriumhydrid). Jonatan Apphus. Jonathan from «Promptuarii Iconum Insigniorum» Jonatan Apphus var en leder av det hasmonske dynasti i Judea fra 161 til 143 f.Kr. Navnet «Apphus» (gresk Ἀπφοῦς) har usikker betydning, muligens «hykleren», «den vaktsomme», eller «diplomaten», en hentydning til et framtredende trekk i hans personlighet, jf "Første Makkabeerbok" ii. 5. Jødenes leder. Jonatan Apphus var den yngste av de fem sønnene til Mattatias. Hans far var en "kohen", jødisk prest, som er sett på som den som utløste det makkabeernes opprør mot Selevkiderikets Antiokos IV Epifanes. Imidlertid døde Mattatias i 167 f.Kr. mens opprøret var i sin begynnelse. Hans sønner fortsatte kampen, og Jonatan Apphus' eldre brødre var Judas Makkabeus, Eleazar Avaran, Johannes Gaddi, og Simon Thassi. Judas ble snart deres leder. Jonatan tjenestegjorde under sin bror og tok aktiv del i slagene mot hæren til Selevkideriket. Hans omdømme for mot er mindre stråelnde enn den som ble tilskrevet Judas, men er likevel ikke til å betviles. Imidlertid var Judas en av de som ble drept i slaget ved Elasa i 161/160 f.Kr. Seierherren var Bacchides, en selevkidisk general under Demetrios I Soter. Bacchides fortsatte med å forfølge alle som tilhørte makkabeerne, et tilnavn som antagelig kom fra Judas Makkabeus, og muligens henspilte på en hammer han svingte i slag. På samme tid brøt det ut sult i Israels land. I denne vanskelige tiden krevde de jødiske opprørerne en ny leder og de valgte Jonatan. Jonatan Apphus viste åpenbart at Bacchides forsøkte å fange ham i en felle og trakk seg derfor sammen med sin bror Simon og sine tilhengere ut i ørkenregionen øst for Jordanelven. De satte opp leir i nærheten av en myr som ble kalt for Asfar, men Bacchides fulgte etter dem under sabbaten. Jonatan ga all deres bagasje og forskningene til broren Johannes som tok en mindre styrke og dro mot de vennligsinnede nabateerne. Planen var å sikre deres bagasje der, men «sønnene til Jambri av Medaba», en fiendtlig stamme overfalt mens de reiste. Både Johannes og hans følgesvenner ble drept og deres last ble plyndret. Senere skal Jonatan ha tatt hevn for drapet på broren. I mellomtiden havnet Jonatan og hans følge i kamp med Bacchides' styrker. Jødene ble beseiret og flyktet ved å kaste seg i Jordanelven og svømme over på vestsiden. Kort tid etter fikk makkabeerne høre at en av sønnene til Jambri fraktet en edel brud. De dro da av sted og overfalt brudefølget. De drepte selskapet og tok alle kostbarhetene. De ble værende på østsiden av Jordanelven mens Bacchides fortsatt jaktet på dem. Som følge av at Alcimos, "Kohen Gadol" eller ypperstepresten i Jerusalem, døde, følte Bacchides seg trygg nok til å forlate landet. Vendepunktet. Jonatan fortsatte å angripe jøder som var påvirket av hellenismen. To år etter at Bacchides hadde forlatt landet følte byen Akko seg såpass truet at den tok kontakt med Demetrios I Soter og ba om at Bacchides kom tilbake. Jonatan var da blitt mer erfaren i geriljakrigføringen, den fremste taktikken til makkabeerne, og unngikk således å komme i kamp med de regulære styrkene til fienden. En frustrert Bacchides skal etter sigende ha tatt sitt sinne ut over hellenistene og drept flere av deres ledere. Jonatan og Simon hadde sin leir i et ørkenområde kalt Beth-hogla, hvor de ble beleiret i flere dager av Bacchides. Jonatan oppfattet at Bacchides angret på å ha dratt ut i ørkenen, og tok kontakt med tilbud om en fredsavtale og utveksling av krigsfanger. Bacchides gikk med på dette og faktisk tok en ed på å aldri mer gå i krig mot Jonatan. Sammen med sin hær evakuerte han Judea. Den seierrike Jonatan tok da bolig i den gamle byen Mikmas i området til Benjamins stamme. Derfra fortsatte han å rydde landet for «de gudløse og frafalne», noe som antyder en ensporet religiøs ensretning. Den fremste kilden, "Første Makkabeerbok", sier at med dette «sverdet opphørte i Israel»; og faktisk skjedde det ingenting å rapportere i de neste fem årene, 158-153 f.Kr. Jonatan må ha utnyttet den fredelig tiden godt, for han satt snart med stor makt. Yppersteprest. Utenrikssituasjonen var at Demetrios I Soters forhold til Attalos II Philadelphos av kongerike Pergamon (styrte 159-138 f.Kr.), Ptolemaios VI av Egypt (styrte 163-145 f.Kr.) og hans medregent Kleopatra II av Egypt ble stadig forverret. Det er mulig at dette var den egentlige årsaken til at Bacchides trakk seg ut av Judea istedenfor å fortsette jakten på en jødisk opprørsleder. Demetrios ble uansett tvunget til å trekke sine styrker ut av Judea, unntatt de ved festningen Akra i Jerusalem og ved Beth-zur. Han forsøkte også skaffe seg Jonatans lojalitet ved å tillate at han hadde en hær og ta de i Akra som gisler. Jonatan aksepterte og flyttet til Jerusalem i 153 f.Kr. og begynte snart arbeidet med å befeste byen. En utfordrer av Demetrios i det gresk Selevkideriket var Alexander Balas som skal ha kontakt Jonatan og gitt bedre vilkår for hans lojalitet, inkludert posisjonen som yppersteprest i Jerusalem. Jonatan trakk tilbake sin støtte til Demetrios I Soter og erklærte sin allianse med Alexander Balas. Han ble den første i sin familie som ble yppersteprest. Tittelen var ikke bare nominell, men innebar at han ble både den religiøse og militære lederen av sitt folk. Den hellenistiske fraksjonen kunne således ikke lenger vise sin motstand uten alvorlige konsekvenser. Ved Løvhyttefesten i 153 f.Kr. viste Jonatan seg fram i yppersteprestens drakt for første gang. Hvem som tidligere var yppersteprest og som Jonatan erstattet er usikkert, men det har blitt spekulert om dette var den såkalte «Rettferdigehetens lærer», en senere grunnlegger av esseerne, en religiøs jødisk sekt preget av sterk tro på dualisme (godt og ondt, lys og mørke). Denne «Rettferdigehetens lærer» kjennes fra tekstene i Dødehavsrullene som ble oppdaget i tiden 1947–1956 i noen grotter i ørkenen Qumran. Identitet til denne Læreren er ukjent, men synes å være en lærd "kohen", jødisk prest. Noen av dokumentene portretterer Læreren i en alvorlig konflikt mot en figur som kalles «Den onde prest». Et forslag er at «den onde presten» kan identifiseres med Jonatan Apphus ettersom en betydelig konflikt også er nevnt i "Makkabeerbøkene". Om dette er tilfelle, hvilket ikke kan bevises, er Jonatan den som er beskrevet som en «mann av løgner». Demetrios tapte tronen og livet i 150 f.Kr. Jonatans allierte, Alexander Balas, ble da enehersker av Selevkideriket. Balas inngikk strategisk ekteskap med Kleopatra Thea, datter av Ptolemaios VI og Kleopatra II av Egypt. Bryllupet skjedde i byen Ptolemais i nærvær av Ptolemaios VI. Jonatan Apphus var også invitert, hevdes det, men kom for sent til selv bryllupsseremonien. Han var da blant konger og ble gitt den ære å sitte mellom dem som likeverdige, og Balas skal ha gitt ham kongelige kleder, og utnevnte ham senere til "strategos" (general) og "meridark" (sivil guvernør av en provins) og sendte ham tilbake til Jerusalem med æresbevisninger. Seier over Apollonios. Jonatan viste seg takknemlig for selevkiderkongens æresbevisninger. I 147 f.Kr. begynte Demetrios II Nikator, en sønn av Demetrios I Soter, sin kamp for tronen. Apollonios Taos, guvernør av Koilesyria synes å ha støttet Nikator, og grep anledningen til å utfordre Jonatan. En styrke på hele 10 000 menn, antagelig en heftig overdrivelse som alle slike tall i "Første Makkabeerbok" synes å være, ble ført mot Jaffa av Jonatan og hans bror Simon Thassi. Apollonios' styrker i Jaffa forventet ikke stridigheter og var ikke forberedt på beleiring, og overga seg øyeblikkelig ved å åpne sine porter. Apollonios skaffet seg forsterkninger fra Azotos (Ashdod) og kom med en styrke på 3000 menn. Til tross for at de var undertallige hadde Apollonios et overlegent kavaleri. Jonatan angrep, erobret og brente Ashdod sammen med dets tempel for den ikkejødiske guddommen Dagan, og ødela de omliggende landsbyene. Som belønning for denne seieren ga Alexander Balas ham byen Ekron i sørvestlige Kanaan, tidligere den ene av filisteres fem byer. Folket i Ashdod klagde til Ptolemaios VI av Egypt. Jonatan møtte den egyptiske kongen i Jaffa og fulgte ham så langt som til elven Eleutheros i Syria før han dro tilbake til Jerusalem. Han klarte å beholde freden med Egypt til tross for ulike utfordrere til tronen til Selevkideriket. Under Demetrios II. I 145 f.Kr. i slaget ved Antiokia ble Alexander Balas endelig beseiret av styrkene til sin svigerfar Ptolemaios VI som selv var blant de som ble drept i slaget. Demetrios II Nikator ble den nye herskeren av Selevkideriket og giftet seg med enken etter Alexander Balas, Kleopatra Thea. Jonatan hadde ikke gitt noen ed om lojalitet til den nye kongen og beleiret Akra, selevkiderfestningen i Jerusalem, og selve symbolet på selevkidernes makt og kontroll over Judea. Akra var godt befestet og ga asyl til hellenistiske jøder. Demetrios kom med en hær til Ptolemais og beordret Jonatan om å komme til seg, og uten å oppheve beleiringen av Akra dro Jonatan med de eldre og prester til selevkiderkongen og pasifiserte ham med gaver. Dette nyttet for Demetrios ikke bare bekreftet hans posisjon som yppersteprest, men også ga ham tre samaritanske steder å styre over; Efraimfjellet, Lod og Rama (Ramathaim-Zophim). Jonatan på sin side løftet beleiringen av Akra. Kort tid etter kom en ny utfordring til tronen i Selevkideriket i form av den unge Antiokos VI Dionysos, sønn av Alexander Balas og Kleopatra Thea. Han var kun tre år gammel, men ble utnyttet av general Diodotos Tryfon. For å møte den nye fienden hadde Demetrios behov for militær støtte fra Jonatan. Han ga løfter om ikke bare å fjerne garnison i Akko, men også å forfremme Jonatan til sin likeverdige allierte framfor være hans undersått. Jonatans hær på 3000 menn beskyttet Demetrios II Nikator i hans hovedstad Antiokia. Vennskap med Roma og Sparta. Da Demetrios II Nikator ikke holdt sitt løfte, gikk Jonatan opportunistisk over til å støtte Diodotos Tryphon og Antiokos VI Dionysos da de angrep og erobret Antiokia, særlig da disse bekreftet hans rettigheter og utnevnte hans bror Simon som "strategos" for kysten fra Tyrs stige og ned til grensen til Egypt. Jonatan og Simon var da i stand til å gjøre egne erobringer; Ashkelon underkastet seg frivillig da byen Gaza (Azzah) ble tatt med makt. Jonatan skal ha erobret eller hevdet sin autoritet til et området så langt nord som til Hazarsletten mens Simon samtidig tok den sterke festningen Beth-zur under det påskudd at den støttet tilhengere av Demetrios II. Som Judea i tidligere år søkte Jonatan allianser med fremmede nasjoner. Han fornyet avtalen med den romerske republikk, og utvekslet vennskap med Sparta på det greske fastlandet og med andre steder. Hvor langt man skal strekke denne diplomatiet er vanskelig da de dokumentene som referer til disse hendelsene har tvilsom historisk pålitelighet. Det kan uansett være en antydning om økt makt og betydning. Fanget av Diodotos Tryphon og død. Diodotos Tryphon dro med en hær til Judea og inviterte Jonatan til Skytopolis for en vennskapelig konferanse, og overtalte ham til å oppløse sin hær på 40 000 menn (!), lovte å gi ham Ptolemais og andre festninger. Jonatan gikk troskyldig inn i en felle, hans menn ble drept og han selv tatt til fange. Da Diodotos Tryphon gikk inn i Judea ved Hadid møtte han en ny jødisk leder, Jonatans bror Simon Thassi som var klar til kamp. Tryphon forsøkte å unngå strid og krevde hundre talenter i mynter og Jonatans to sønner som gisler i bytte for å sette Jonatan fri. Simon gikk med på dette, men Tryphon friga likevel ikke Jonatan. Rasende blokkerte Simon alle veger slik at Tryphon ikke var bevegelig. Tryphon henrettet da Jonatan i Baskama i landet øst for Jordanelven i 143 f.Kr. Simon gravla Jonatan i Modin, sin fars landsby. De to sønnene som etter sigende ble gitt som gisler er ikke siden nevnt. En av Jonatans døtre ble stammor til den senere historikeren Josefus som skrev om disse hendelsene. Kantformørkelse. Kantformørkelse er navnet på den effekten som gjør at en stjerne ser ut til å være mørkere langs kanten enn i midten. Dette kommer av at når man kikker mot en stjernens kant, ser man bare det ytre av stjernen, ikke det indre hvor (vanligvis) både tettheten og temperaturen er betydelig høyere. Pinjene i Roma. Pinjene i Roma (italiensk: "I Pini di Roma") er et symfonisk dikt i fire satser av den italienske komponisten Ottorino Respighi. Verket ble skrevet i 1924 og uroppført i Roma samme år under dirigenten Bernardino Molinaris orkesterledelse. Oppbygning av verket. Satsene i "Pinjene i Roma skildrer pinjetrær på ulike steder i Roma til ulike tider av døgnet. Første sats. Første sats, "I pini di Villa Borghese", skildrer støyende barn som leker soldater og marsjerer mellom pinjene i parken som omkranser Borghese-villaen. Annen sats. I sats nr. 2, "Pini presso una catacomba", har vi forflyttet oss til Campagna. Nå er stemningen melankolisk og musikken domineres av skiftende crescendo og decrescendo. Instrumenter i de lavere tonearter og organistens repeterende pedalbruk skal gjenspeile de underjordiske katakombene, mens trombonene representerer messende prester. Tredje sats. Tredje sats, "I pini del Gianicolo", er en nocturne fra et tempelområde på Janiculum-høyden. Tempelet er viet den romerske guden Janus. Guder med to ansikter åpner store dører og porter, og markerer med dette inngangen til et nytt år. I tredje sats introduserer Respighi som den første i musikkhistorien bruken av autentiske lydopptak i et orkesterverk, ved å inkludere opptak av en nattergal blant orkesterstemmene. (I partituret angis et bestemt opptak som kan avspilles på fonograf: "The Brunswick Panatrope".) Fjerde sats. I fjerde og siste sats, "I pini della Via Appia", skildres pinjetrærne langs den eldgamle romerske innfartsåren Via Appia. I det disige morgengryet har solen akkurat reist seg over horisonten, og solstrålene treffer en romersk legion som forflytter seg innover mot byen til den i triumf har nådd opp på Capitol. Respighi ville skildre hvordan marken rystet under troppens marsjerende føtter, og den oppgaven gir han orgelet. Partituret inneholder også stemmer for blåseinstrumentet "buccina"; et messinginstrument som ble brukt av romerske tropper i antikken, og som i de fleste oppførelser av Respighis verk gjerne erstattes av flygelhorn – noe komponisten for øvrig selv åpnet for. A Hard Day's Night (sang). «A Hard Day's Night» er en sang skrevet av John Lennon (men offisielt kreditert McCartney) og ble utgitt med The Beatles i 1964. «A Hard Day's Night» ble også tittelen på deres tredje album, deres første film samt at den utgjorde a-siden på deres syvende singel (med «Things We Said Today» som b-side). Bakgrunn. Selve tittelen «A Hard Day's Night» ble funnet på av Ringo Starr. Etter at jobben var ferdiggjort en kveld, sa han «well, it's been a hard day...», deretter la han merke til at kvelden for lengst hadde inntruffet, og fullførte setningen med «...'s night». Etter dette ble det bestemt at filmen skulle ha tittelen «A Hard Day's Night», og følgelig trengte de en sang med samme tittel. Lennons sønn Julian Lennon fylte ett år 8. april 1964 og mottok bursdagskort. På et av disse hadde John skrevet ned første utkast av teksten til «A Hard Day's Night». Journalist Maureen Cleave fra avisen Evening Standard var tilstede i studio da sangen skulle spilles inn, og hun fikk lov til å lese teksten som da blant annet lød: «but when I get home to you, I find my tiredness is through, and I feel alright». Hun gjorde Lennon oppmerksom på at strofen «I find my tiredness is through» hadde forbedringspotensial. Lennon tok pennen, strøk over linjen og skrev «I find the things that you do» i stedet. Innspilling. «A Hard Day's Night» ble innspilt i ni tagninger 16. april 1964 i Abbey Road Studios. George Harrison slet med gitarsoloen på de fire første forsøkene. Derfor ba produsent George Martin om at han kunne legge den på senere, og heller bare spille rytmegitar på grunnkompet. De hadde fire spor på teipen til rådighet. Trommer, bass, akustisk og elektrisk gitar ble spilt inn på spor 1, Lennon og Paul McCartney bidro med vokal på spor 2. Mer vokal, akustisk gitar, bongo-trommer og kubjelle på spor 3, og piano og sologitar på spor 4. Lydtekniker Norman Smith prøvde å lære Starr hvordan han skulle traktere bongoene, men Starr greide det ikke. Derfor ble det til at Smith gjorde det selv, mens Starr slo på en kubjelle (i mellomversene). I solopartiet er det både George Harrison på 12 strengers Rickenbacker gitar og George Martin på piano som spiller de samme tonene. Siden tempoet er høyt og de ville ha tonene spilt stødig og korrekt, spilte de det inn i lavere hastighet. Dette innebar at de spilte en oktav lavere. Gitaravslutningen ble sannsynligvis spilt inn i korrekt hastighet. Lennon klarte ikke å synge de høye tonene på mellomverset; derfor måtte McCartney synge det i stedet. «A Hard Day's Night» versjoner fremført i BBC Radio. Begge disse BBC – versjonene finnes på såkalte «bootlegs». Den store forskjellen på de to versjonene, er at instrumentalpartiet fra studioversjonen er klippet inn på varianten de spilte inn 14. juli. Dette skyldes at Harrison ikke mestret solopartiet der og da. Tre dager senere derimot, fikk han det til. Annet. Åpningsakkorden er G7sus4 og blir spilt av både Harrison, Lennon, McCartney, Starr og Martin samtidig på hver sine instrumenter. Tagning 1 av «A Hard Day's Night» ble utgitt på Anthology 1 i 1995. De velger å gjennomføre forsøket selv om de gjør massevis av feil. The Beatles debuterte med «A Hard Day's Night» på sin USA-turne i august 1964, og de hadde den på repetoaret fram til og med deres USA-turne i august 1965. En konsertversjon ble utgitt på "The Beatles at the Hollywood Bowl" i mai 1977, og opptaket stammer fra 30. august 1965. Amt Waldenburg. Amt Waldenburg var et amt i Sauerland i hertugdømmet Westfalen. Amtet går tilbake til grevskapet Waldenburg ved Attendorn. Områdets borg og herskap ble i 1248 oppkjøpt av Kurfyrstedømmet Köln, og erkebiskop Konrad von Hochstaden innsatte en Landdrost som amtmann. Etter slaget ved Worringen i 1288 havnet mesteparten av området i hendene på grevskapet Mark, og marskalken av Westfalen Johann I von Plettenberg innrettet Burg Schnellenberg i området til støtte for Kurköln. På begynnelsen av 1300-tallet ble deretter Kölns besittelser i området omdannet til Amt Waldenburg. Anders Palm. Anders Palm (født 6. juli 1942 i Malmö) er en svensk litteraturviter og lingvist. Han er professor i litteraturhistorie ved Lunds universitet. Han er siden 2011 æresdoktorgrad i medisin. Palm er leder for kurset «Medical Humanities», som tilhører den svenske legeutdannelsen, og betyr att kroppen er sett fra et humanistiskt perspektiv like mye som et medisinskt perspektiv. Palm har også skrevet bøker, blant annet "Den svenska sångboken" (1997, sammen med Johan Stenström). I 2003 fikk Palm Doblougprisen. Den svenska sångboken. Den svenska sångboken er en svensk bok av Anders Palm og Johan Stenström fra 1997 som inneholder 331 kjente svenske sanger (2003 kom en ny versjon med 365 sanger). 1999 ble oppfølgeren "Barnens svenska sångbok" skrevet. "Den svenska sångboken" inneholder sanger av blant annet Carl Michael Bellman, Birger Sjöberg, Evert Taube, Lars Forssell, Olle Adolphson, Ulf Lundell, Mikael Wiehe, Benny Andersson, Lasse Berghagen, Eva Dahlgren, Lisa Ekdahl, Lasse Dahlquist og Åsa Jinder. På slutten av boken finnes referanser og kommentarer til sangerne. Skralle (musikk). a>-feiringen når Hamans navn nevnes under lesningen av Esters bok "(Megilla)" Skralle er en betegnelse på gjenstander som benyttes både som et rytmisk musikkinstrument, som leketøy og til å skremme opp bytte under småviltjakt. Den italienske komponisten Ottorino Respighis "Pinjene i Roma" er et eksempel på et klassisk orkesterverk der skrallen inngår i instrumenteringen. I jødisk purim-feiring bruker små barn skraller til å lage mest mulig bråk og støy hver gang navnet på purim-historiens skurk Haman nevnes. I småviltjakt, for eksempel på hare, benyttes mange steder skraller for å skremme viltet opp av kratt og buskas. Carlton Palmer. Carlton Lloyd Palmer (født 5. desember 1965 i Rowley Regis) er en engelsk tidligere fotballspiller og senere fotballtrener. Palmer spilte på midtbanen i sin aktive karriere og er mest kjent for sine perioder hos henholdsvis West Bromwich Albion, Sheffield Wednesday og Leeds United. Han var også en del av Englands tropp under EM i fotball 1992 i Sverige. Klubbkarriere. Palmer startet sin spillerkarriere hos West Bromwich Albion FC, hvor han skrev under på en proffkontrakt i desember 1984. Han fikk sin seriedebut for WBA i september 1985, da han kom inn som innbytter i kampen mot Newcastle United FC. Etter å ha spilt over 120 seriekamper for klubben meldte han overgang til Sheffield Wednesday FC i februar 1989 på en overgangssum verdt 750 000 pund. Der etablerte han seg fast på midtbanen på øverste nivå, og fikk over 200 seriekamper frem til 1994. Han var også en del av et Wednesday-lag som spilte seg frem til finalene i FA-cupen og ligacupen i 1993, som begge var mot Arsenal FC. I juni 1994 ble Palmer kjøpt av Leeds United FC og manager Howard Wilkinson for 2,6 millioner pund, og etablerte seg i et Leeds-lag som i denne perioden var en middelhavsfarer i Premier League. Han spilte i sin andre ligacupfinale i 1996, da Leeds møtte Aston Villa FC i en kamp som endte med tap 0–3. Etter at Wilkinson fikk sparken som manager i september 1996 og ble erstattet av George Graham, fikk Palmer færre kamper i startoppstillingen. I september 1997 ble han kjøpt av Southampton FC og manager Dave Jones for én million pund. På to sesonger fikk han kun 45 seriekamper, og i januar 1999 ble han solgt videre til Nottingham Forest FC for 1,1 millioner pund. Etter oppholdet i Southampton og Nottingham Forest var karrieren på hell, og oppholdene hos de fremtidige klubbene ble desto kortere. Etter å ha blitt solgt til Coventry City FC i september 1999 gikk han så videre til låneopphold hos klubbene Watford FC og gamleklubben Sheffield Wednesday frem til 2001, før han deretter gikk inn som spillende trener hos Stockport County FC og siden hos Mansfield Town FC. Han la deretter opp som aktiv spiller i midten av september 2005. Internasjonal karriere. Palmer fikk sin landslagsdebut for den 29. april 1992 mot, en kamp som endte uavgjort 2–2. Han ble deretter tatt ut i landslagstroppen til EM i fotball 1992 i Sverige av landslagstrener Graham Taylor. Her spilt han sentral midtbane i Englands tre kamper mot henholdsvis (0–0), (0–0) og (1–2), men fikk ikke spille noen flere kamper i det (for Englands del) mislykkede mesterskapet. Han spilte deretter åtte kamper under Englands kvalifisering til VM i fotball 1994, hvor han fikk sitt første og eneste mål mot. England klarte ikke å kvalifisere seg til verdensmesterskapet og han ble ikke tatt ut til flere landskamper under den nye landslagssjefen Terry Venables. Trenerkarriere. Palmers trenerkarriere startet i november 2001, da han ble utnevnt til spillende manager for Stockport County FC. Han fikk deretter sparken i september 2003 etter manglende resultater, men i november 2004 tok han over managerrollen i Mansfield Town FC etter tidligere landslagskollega Keith Curle. Etter å ha tilbragt lange perioder i nedrykksposisjon i Football League Two gikk Palmer frivillig av som manager i september 2005. Hinode (romsonde). En kunstners fremstilling av Hinode i bane Hinode (, Sunrise, tidligere Solar-B) er et Japan Aerospace Exploration Agency-sondeoppdrag til solen i samarbeid med USA og Storbritannia. Det er oppfølgeren til Yohkoh-oppdraget (Solar-A) som ble skutt opp med den siste flyvningen av M-V-7-rakett fra Uchinoura Space Center i Japan 22. september 2006 kl. 21.36. UTC (23. september, 06:36 JST). Innledende bane var peregehøyde 280 km, apogehøyde 686 km og inklinasjon på 98,3 grader. Hinode-sonden går i sirkumpolar bane (HEO-posisjon), med høyeste elevasjon over Arktis. Satellittens data leses ned til den norske SvalSat-stasjonen på Platåberget like vest for Longyearbyen, og distribueres derfra til de internasjonale brukerne via en sjøkabel mellom Longyearbyen og Harstad. Sextilis. Sextilis er årets sjette («sextus») måned i den romerske kalenderen, omdøpt til Augustus (august) i keiser Augustus ære, samtidig ble måneden endret til den åttende, siden januar og februar ble lagt til som de to første månedene. Grunnene til at månedene skiftet navn var at måneden kom etter juli, som var omdøpt til ære for Augustus gammelonkel Julius Cæsar og på grunn av flere heldige hendelser som fant sted i Augustus liv i løpet av denne måneden: Slaget ved Farsalos, hans første opptak til consulship, hans trippel triumf, og drapet på Kleopatra og Marcus Antonius. Måneden ble også omdøpt fordi hans grandnevø, den fremtidide keiser Claudius, ble født, og Augustus selv døde. En vanlig misoppfattelse, som sannsynligvis stammer fra astronomen Sacrobosco, er at Augustus økte antallet dager i august til 31 for å tilfredsstille sitt eget selvbilde, fordi han nektet å godta en måned som var kortere enn juli, som hadde navn etter Julius Cæsar. Alan Smith (fotballspiller født 1962). Alan Martin Smith (født 21. november 1962 i Hollywood i Worcestershire) er en engelsk tidligere fotballspiller og nåværende fotballkommentator. Smith spilte i angrep under sin aktive karriere og er mest kjent for sine perioder hos henholdsvis Leicester City FC og Arsenal FC. Han var også en del av Englands tropp under EM i fotball 1992 i Sverige. Klubbkarriere. Smith startet sin fotballkarriere hos amatørklubben Alvechurch FC i nordre del av Worcestershire i 1981. Året etter signerte han under på en profesjonell kontrakt med Leicester City FC, og allerede i sin første sesong etablerte han seg på førstelaget, hvor han dannet et målfarlig partnerskap sammen med Gary Lineker og scorte selv 13 mål. Smith var dermed sterkt delaktig i at klubben rykket opp til førstedivisjon i hans første sesong, og at klubben holdt seg der i alle hans fem sesonger i klubben med til sammen 76 scoringer på 200 seriekamper. I mars 1987 meldte han overgang til Arsenal FC og manager George Graham for 850 000 pund, og sesongen etter var han med på å vinne 1989 og samtidig ble han også divisjonens toppscorer med 22 seriemål. Denne bragden gjentok seg også under 1991-sesongen, da Arsenal vant sitt tiende seriemesterskap og Smith ble divisjonens toppscorer med 22 seriemål. 1993-sesongen ble også vellykket for Arsenal sin del, til tross for at de ikke klarte å sikre seg seriemesterskapet. Arsenal vant finalene i både FA-cupen og ligacupen over Sheffield Wednesday FC, men uten Smith på banen i den sistnevnte finalen. I mai 1994 scorte Smith seiersmålet i finalen i Cupvinnercupen mot den italienske klubben Parma FC og ble Arsenals toppscorer i fire sesonger på rad, til tross for konkurranse fra blant andre Ian Wright og Kevin Campbell. I juli 1995 la han opp som aktiv fotballspiller grunnet en ankelskade som hadde hemmet ham de siste to sesongene. På hans åtte sesonger i Arsenal scorte han 86 seriemål på 265 kamper, og i på samme antall kamper fikk han kun ett gult kort. Etter at han la opp som fotballspiller har Smith vært fotballkommentator hos Sky Sports sammen med blant andre Martin Tyler, og skribent hos The Daily Telegraph. Internasjonal karriere. Smith fikk sin landslagsdebut for den 16. november 1988 mot, en kamp som endte uavgjort 1–1. Han ble deretter tatt ut i landslagstroppen til EM i fotball 1992 i Sverige av landslagstrener Graham Taylor. Her spilt han i angrep i Englands to kamper mot henholdsvis (0–0) og (1–2), men fikk ikke spille uavgjortkampen mot (0–0) eller noen flere kamper i det (for Englands del) mislykkede mesterskapet. Hans syvende og siste landskamp kom for øvrig mot Sverige i dette mesterskapet, og han ble ikke tatt ut til flere landskamper. Hans to mål for England kom i en vennskapskamp mot i mai 1991 og i EM-kvalifiseringskamp mot i oktober samme år. Obihiro. Obihiro er en by i Japan på øya Hokkaido nord i landet. Obihiro har et innbyggertall på 168 546. Maquoketa. Maquoketa er en by i Clinton County og Jackson County i delstaten Iowa i USA. Byen ligger langs Maquoketa River, og er fylkessete for Jackson County. Solens overgangsregion. a>-bilde på 19,5 nm bølgelengde av solens korona med en mørk fremtreding nede i midten. Overgangsregionen er synlig som en lav, lys tåke rundt selve fremtredingen. De store lyse strykturene er magnetiske looper i solens korona. Solens overgangsregion er en region i solens atmosfære, mellom kromosfæren og koronaen. Den er synlig fra rommet ved bruk av teleskoper som kan oppdage ultrafiolett stråling. Svømming under Sommer-OL 2012 – 50 meter fri herrer. 50 meter fri for herrer under sommer-OL 2012 vil finne sted 2. og 3. august i London Aquatics Centre. Referanser. 50 Svømming under Sommer-OL 2012 – 50 meter fri damer. 50 meter fri for damer under sommer-OL 2012 vil finne sted 3. og 4. august i London Aquatics Centre. Referanser. 50 Svømming under Sommer-OL 2012 – 100 meter fri damer. 100 meter fri for damer under sommer-OL 2012 vil finne sted 1. og 2. august i London Aquatics Centre. Referanser. 100 Furnes ungdomsskole. Furnes ungdomsskole er en ungdomsskole som ligger i Furnes, lengst sør i Ringsakerkommunen, mellom de to byene Hamar og Brumunddal. Skolen er fra 1966 og har om lag 300 elever og nær 50 ansatte. Elevene kommer fra Stavsberg, Kirkenær, Kylstad og Mørkved barneskoler. Skolen har også en spesialpedagogisk avdeling med elever fra hele kommunen. Svømming under Sommer-OL 2012 – 100 meter fri herrer. 100 meter fri for herrer under sommer-OL 2012 vil finne sted 31. juli og 1. august i London Aquatics Centre. Referanser. 100 Svømming under Sommer-OL 2012 – 200 meter fri herrer. 200 meter fri for herrer under sommer-OL 2012 vil finne sted 29. juli og 30. juli i London Aquatics Centre. Referanser. 200 Svømming under Sommer-OL 2012 – 200 meter fri damer. 200 meter fri for damer under sommer-OL 2012 vil finne sted 30. juli og 31. juli i London Aquatics Centre. Referanser. 200 Svømming under Sommer-OL 2012 – 400 meter fri damer. 400 meter fri for damer under sommer-OL 2012 vil finne sted 29. juli i London Aquatics Centre. Referanser. 400 Bratsberg amt jazzorkester. Bratsberg amt jazzorkester er et tradjazzorkester med base i Skien og Larvik. Bandet ble startet i 1978. Originalbesetningen var: Øyvind Strand – trombone, Roy Åge Næss – trompet, Jan Cato Ellefsen – klarinett, Inge Osdalen – banjo, Gunnar Bolstad – kontrabass, Vidar Smith – trommer. Strand, Ellefsen og Osdalen er fremdeles medlemmer, mens fire nye medlemmer har kommet til underveis: Thorstein Nyhus – trompet, Ivar A. Gundersen – piano, Thore Karlsen – kontrabass og Per Thorstensen – trommer. Orkesteret spiller vesentlig i Østlandsområdet, men har også gjestet jazzfestivalen på Isle of Man. Svømming under Sommer-OL 2012 – 400 meter fri herrer. 400 meter fri for herrer under sommer-OL 2012 vil finne sted 28. juli i London Aquatics Centre. Referanser. 400 Giershagen. Giershagen er en bydel i byen Marsberg i Hochsauerlandkreis i Regierungsbezirk Arnsberg i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Giershagen var tidligere en selvstendig kommune. Den ble innlemmet i Marsberg den 1. januar 1975. Svømming under Sommer-OL 2012 – 1500 meter fri herrer. 1500 meter fri for herrer under sommer-OL 2012 vil finne sted 3.og 4. august i London Aquatics Centre. Referanser. 1500 Halo (optisk fenomen). En mann med en halo rundt seg. En halo (fra også kjent som nimbus, solring eller månering) er et optisk fenomen skapt av iskrystaller som fører til fargede eller hvite buer og flekker på himmelen. Mange er nær solen eller månen, mens andre er andre steder og til og med på motsatt side av himmelen. De kan også dannes rundt kunstige lys, spesielt i kaldt vær når iskrystaller kalt diamantstøv driver i luften. Svømming under Sommer-OL 2012 – 800 meter fri damer. 800 meter fri for damer under sommer-OL 2012 vil finne sted 2.og 3. august i London Aquatics Centre. Referanser. 800 Øyvind Strand (dirigent). Øyvind Strand (født 1956) er en norsk musiker, komponist og dirigent bosatt i Skien. Han har vært dirigent i musikkforeningen Suoni siden 1980, og er også dirigent for Gimsøy skolemusikk og koret Canto Libre. Han er også en del av originalbesetningen i tradjazzbandet Bratsberg amt jazzorkester, stiftet i 1978. Øyvind Strand fikk Skien kommunes kulturpris i 1997 og Telemark fylkeskommunes kulturpris i 2003. Han er leder i Skien Musikkråd. Strands hovedinstrument er trombone, men han er også en utmerket pianist. I 2011 var Strand dommer i Korpsgalla, en konkurranse i regi av Norges Musikkorps Forbund Svømming under Sommer-OL 2012 – 100 meter ryggsvømming damer. 100 meter ryggsvømming for damer under sommer-OL 2012 vil finne sted 29.og 30. juli i London Aquatics Centre. Referanser. 100 Römershagen. Römershagen er en del av kommunen Wenden i Kreis Olpe i Regierungsbezirk Arnsberg i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Römershagen var tidligere en selvstendig kommune. Den ble innlemmet i Wenden den 1. januar 1969. Svømming under Sommer-OL 2012 – 100 meter ryggsvømming herrer. 100 meter ryggsvømming for herrer under sommer-OL 2012 vil finne sted 29.og 30. juli i London Aquatics Centre. Referanser. 100 Svømming under Sommer-OL 2012 – 200 meter ryggsvømming herrer. 200 meter ryggsvømming for herrer under sommer-OL 2012 vil finne sted 1. og 2. august i London Aquatics Centre. Referanser. 200 Svømming under Sommer-OL 2012 – 200 meter ryggsvømming damer. 200 meter ryggsvømming for damer under sommer-OL 2012 vil finne sted 2. og 3. august i London Aquatics Centre. Referanser. 200 Bödefeld. Inngangen til stedet Bödefeld ved Osterwald kommend Bödefeld er en bydel i byen Schmallenberg i Hochsauerlandkreis i Regierungsbezirk Arnsberg i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Bödefeld var tidligere en selvstendig kommune. Den ble innlemmet i Schmallenberg den 1. januar 1975. Affeln. Affeln er en bydel i byen Neuenrade i Märkischer Kreis i Regierungsbezirk Arnsberg i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Affeln var tidligere en selvstendig kommune. Den ble innlemmet i Neuenrade den 1. januar 1975. Kidal (krets). Kidal er en krets i regionen Kidal i Mali. Kretsens administrative sentrum er byen Kidal. Kretsen er inndelt i kommuner, og disse er igjen inndelt i kvartaler eller landsbyer. I 2009 hadde kretsen et innbyggertall på 25 617. Klimaet i kretsen er typisk ørkenaktig, med svært lite nedbør og store temperatursvingninger. Den årlige gjennomsnittelige nedbørsmengden er omtrent 130 mm, men det er store variasjoner fra år til år, fra eksemelvis 204 mm nedbør i 1999 til kun 66 mm i 1990. Parkerspiral. Parkerspiral er formen til solens magnetfelt som strekker seg gjennom solsystemet I motsetning til feltets kjente form fra en magnet, blir solens utvidede felt vridd inn i en arkimedisk spiral av magnetohydrodynamisk påvirkning av solvinden. Formen er oppkalt etter Eugene Parker, som forutsa solvinden og mange av de assosierte fenomenene på 1950-tallet. Anefif. Anefif eller Anéfis er en saharisk landsby og kommune i kretsen kidal, i regionen Kidal, med beliggenhet i det nord-østlige Mali. Landsbyen ligger ca. 95 km sørøst for Kidal, på en rute som forbinder Kidal med Bourem og Gao. Kommunen hadde i 2009 et innbyggertall på 5089. Kommunen har saharisk klima, og det er for tørt til å drive jordbruk basert på naturlig nedbør. Den årlige nedbørsmengden er på ca. 150 mm, hvor nedbøren faller mellom juli og september. De fleste av innbyggerne i kommunen er nomader, som lever primært av dyrehold. Finnmark pride. Finnmark Pride er samlingsnavnet for Norges største tilbakenvendende LHBT-arrangement, med tilbud til og aktiviteter i alle fylkets 19 kommuner. Tiltaket er finansiert igjennom private sponsorer, offentlige fonder, vertskommunen, og bedrifter. Hovedansvarlig og initiativtaker er Gunhild Steffensen Johansen (Hammerfest). Finnmark Pride fokuserer tradisjonelt på 3 temaer: Faglig læring, kulturelle begivenheter og nettværksskapende arransjementer. Langscheid (Bad Münstereifel). Langscheid er en bydel i byen Bad Münstereifel i Kreis Euskirchen i Regierungsbezirk Köln i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Langscheid var tidligere en selvstendig kommune. Den ble innlemmet i Bad Münstereifel den 1. juli 1969. Langscheid (Sundern). Langscheid er en bydel i byen Sundern i Sauerland i Hochsauerlandkreis i Regierungsbezirk Arnsberg i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Langscheid var tidligere en selvstendig kommune. Den ble innlemmet i Sundern den 1. januar 1975. Freienohl. Freienohl er en bydel i byen Meschede i Sauerland i Hochsauerlandkreis i Regierungsbezirk Arnsberg i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Freienohl var tidligere en selvstendig kommune. Den ble innlemmet i Meschede den 1. januar 1975. Hirschberg (Warstein). Hirschberg er en bydel i byen Warstein i Sauerland i Kreis Soest i Regierungsbezirk Arnsberg i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Hirschberg var tidligere en selvstendig kommune. Den ble innlemmet i Warstein den 1. januar 1975. Peter Andreas Sæther. Peter Andreas Sæther (født 24. april 1812 i Trondhjem, død 19. desember 1897 i Levanger) var en norsk lærer, klokker og politiker. Hans far var sjømann og døde tidlig, og Sæther ble fra farens død oppfostret hos morfaren. I unge år var han i fire år huslærer hos sognepresten i Skogn, hvor han samtidig gikk i lære for å bli skoleholder. Sæther var lærer og klokker i Levanger 1832–1835 samt lærer og kirkesanger i Alstadhaug sogn i Skogn 1835–1879. Sæther var medlem av Skogn herredsstyre i en årrekke, herav ordfører 1852–1861 og 1870–1873. Han var innvalgt på Stortinget fra Nordre Trondhjems amt 1851–1853 og 1857–1879. I den siste valgperioden møtte han bare i 1877, og ble deretter permittert på grunn av sviktende helse. Som stortingsmann var han medlem av Stortingets kirkekomité 1852–1858, medlem av Stortingets veikomité 1859–1860 og 1865–1866, sekretær i Stortingets kirkekomité og medlem av Stortingets jernbanekomité 1862–1863, medlem av Stortingets tollkomité 1868–1869 og 1871–1877. I Lagtinget var han medlem 1857–1860, visesekretær 1862–1863 og sekretær 1864–1866, 1868–1869 og 1871–1873. Peter Andreas Sæther var morfar til Arne Falstad. Essouk. Essouk er en kommune og landsby i kretsen Krets i Kidal-regionen, Mali. Landsbyen ligger ca 45 km nordøst for Kidal, og i Adrar des Ifoghas-massivet. Ruinene av middelaldrebyen Tadmekka (eller Tadmakka) ligger to kilometer nordøst for den nåværende bebyggelsen. Mellom det 9. og 15. århundre tjente Tadmekka som en viktig entrepôt i transsaharisk handel. Kommunen er veldig stor i areal, men er tynt befolket. Folketellingen i 2009 kunne registrerte så få som 2383 innbyggere på et areal på anslagsvis 25 000 km2. Landsbyen Essouk har kun et lite antall innbyggere som bor der permanent. Det er for lite nedbør til å drive jordbruk med nedbør som vanntilførsel, og nesten hele befolkningen i kommunen er nomader som lever av husdyrhold. Historie. Den arabiske geografen Al-Zuhri, som skrev i midten av det 12. århundre, berettet at almoravidene hjalp Ghanariket i en krig mot Tadmekka i 1083-84, med det resultat at Tadmekka ble muslimsk. Historikeren Nehemia Levtzion har påpekt at Tadmekka kunne ha vært en muslimsk by lenge før dette, og spekulerer i om al-Zuhri kan ha referert til befolkningens overgang fra ibadiislam til den mer ortodokse maliki-varianten av sunniislam. Handelsmenn i Tadmekka ville ha hatt kommersielle forbindelser med Nord-Afrikanske byer, som Tahert og Ouargla, hvor det var ibadimuslimske samfunn. Middelalderbyen var spredt i nord-sør-retning mellom to fjellkjeder som går parallelt på hver sin side av en wadi. Den viktigste delen av byen lå ved elvens østbredde, og hadde en bredde på omlag to hundre meter ganger med en kilometer. Den delen som lå sentralt i byen, dekket et område på to hundre ganger hundre meter, og var bygd på en liten øy, mens den tredje delen, som lå på vestbredden, var omlag to hundre ganger fem hundre meter. I forbindelse med byene er det en rekke gravsteder. På ene gravstedet, med beliggenhet sørvest for byen, er det oppdaget gravstener med tidsangivelser fra det 11. århundre i form av arabisk epigrafikk. Bergvegger på begge sider av dalen inneholder helleristninger, og også skrevne inskripsjoner med tegn på kufisk eller tifinagh. Enkelte av de arabiske inskripsjonene har tidsangivelser fra det 11. århundre. Arkeologiske utgravninger ble utført januar til mars 2005, av et team ledet av Sam Nixon. Av de tre områdene av byen som ble undersøkt, ble den mest komplette stratigrafiske sekvensen avdekket på et rett over i forhold til øya, på østsiden av wadien. Et område på fem ganger fem meter ble gravd ut, og de gravde 6,5 meter ned før urørt jord ble nådd. En serie på tolv radiometriske tidspunkt ble avdekket ved undersøkelse av karbonholdig material. De fire prøvene fra de dypeste nivåene avga tidsangivelser i et område fra midten av det 8. århundre, mens prøvene fra de grunnere lagene tilsa at de var fra det 12. til det 14. århundre. Området blir noen ganger omtalt som «Tuareg-sivilisasjonens vugge». De årlige sahariske nattfestivalene har framføringer av tradisjonell Tuareg-musikk så vel som ulike utøvere innen verdensmusikk. Ifølge muntlige tradisjoner var Boctou, grunnleggeren av Timbuktu, opprinnelig fra Essouk. Status som Verdensarv. Det arkeologiske området tilknyttet Essouk ble lagt til på forhåndslisten for Verdensarvsteder, 8. september 1999, med tanke på plassering i kulturkategorien. Silbach. Silbach er en bydel i byen Winterberg i Sauerland i Hochsauerlandkreis i Regierungsbezirk Arnsberg i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Silbach var tidligere en selvstendig kommune. Den ble innlemmet i Winterberg den 1. januar 1975. Paul Johan Wiig. Paul Johan Muus Wiig (født 6. januar 1795 i Stjørdal, død 26. oktober 1847) var en norsk embedsmann og politiker. Han var sønn av Ole Wiig, klokker i Værnes kirke, og Elisabeth Skauer Muus. Han hadde preliminæreksamen fra 1815 og juridisk embedseksamen fra 1816. Wiig var en tid kontorist i Trondhjem, deretter underrettsprokurator i Levanger 1827–1835, fogd på Fosen 1835–1839 og fogd i Inderøy fra 1839. Wiig var innvalgt på Stortinget fra Nordre Trondhjems amt 1833–1835 og Søndre Trondhjems amt 1836–1838. Fugloyarfjørður. Fugloyarfjørður (dansk: "Fugleøfjorden") er et sund mellom øyene Fugloy i nord og Svínoy i sør i den nordøstlige delen Færøyene. Båtforbindelse fra Hvannasund til de to bygdene Kirkja og Hattarvík på Fugloy. Mu (kontinent). a>, er en steinformasjon som har blitt tolket som en etterlevning fra det sunkne riket Mu. Mu er en tenkt, forhistorisk øy eller et kontinent som har forsvunnet i Atlanterhavet eller Stillehavet. På samme måte som Atlantis i Atlanterhavet og Lemuria i Det indiske hav, skal Mu ha sunket etter en ødeleggende kataklysme. Forestillingene om kontinentet stammer fra 1800-tallet og har siden forekommet i pseudovitenskapelige sammenhenger, science fiction og annen populærkultur. Mu i moderne populærkultur. Den britiske popduoen The KLF (også kjent som "The Justified Ancients of Mu Mu") hadde på begynnelsen av 1990-tallet en hit med låten "Justified & Ancient" der de synger om landet "Mu" eller "Mu Mu". De ble inspirert til teksten av Robert A. Wilsons og Robert Sheas Illuminatus-trilogi der "The Ancients Of Mummu" er en anarkistgruppe som slåss mot konservatisme og undertrykkelse. Svínoyarvík. Svínoyarvík (dansk: Svinø Vig) er en vik i Klaksvíkar kommuna på østsiden av øya Svínoy i den nordøstlige delen av Færøyene som strekker seg i om lag 2 kilometer vestover fra munningen til stedet Svínoy. Svínoyarfjørður. Svínoyarfjørður (dansk: "Svinø Fjord") er et sund mellom øyene Viðoy i vest og Svínoy i øst i den nordøstlige delen av Færøyene. Båtforbindelsen fra Hvannasund har anløp av Svínoyareiði og fortsetter nordover sundet. Ingen bebyggelser langs kystlinjen. Haraldssund (sund). Haraldssund er et nesten 13 kilometer langt sund mellom øyene Borðoy i øst og Kunoy i vest i den nordøstlige delen av Færøyene. Sundet er todelt av en menneskelagd steinfylling mellom Strond og Haraldssund bygd for å gi veiforbindelse mellom øyene. Byen Klaksvík ligger rundt den om lag 1,5 km lange bukta Pollur som går av sundets sørligste del. Kino 1 Sandvika. Kino 1 Sandvika er en kino i Sandvika, Bærum kommune, Akershus. Kinoen er en del av Kino 1 Gruppen som er eid av SF Kino siden 2008. Kinoen har åtte saler og ligger rett ved Bærum Kulturhus. Hvannasund (sund). Hvannasund (dansk: "Kvannesund") er et 14 kilometer langt sund mellom øyene Viðoy i øst-nordøst og Borðoy i vest-sørvest i den nordøstlige delen av Færøyene. Sundet er todelt ved en menneskelagd steinfylling mellom Hvannasund og Norðdepil bygd i 1963 for å gi veiforbindelse mellom øyene. De største byene langs sundet er Viðareiði og Hvannasund på Viðoy samt Múli, Norðdepil, Depil og Norðtoftir på Borðoy. Kalsoyarfjørður. Kalsoyarfjørður (dansk: "Kalsøfjord") er et 18 kilometer langt sund mellom øyene Kunoy i øst og Kalsoy i vest i den nordøstlige delen av Færøyene. De største byene langs sundet er Trøllanes, Mikladalur, Húsar og Syðradalur på Kalsoy og Kunoy på Kunoy. Fergeforbindelse mellom Syðradalur og Klaksvík krysser sundet. Borðoyarvík. Borðoyarvík (dansk: "Bordø Vig") er en fjord i Klaksvíkar kommuna på sørøstsiden av Borðoy og i den nordøstlige delen av Færøyene. Fjorden strekker seg 6,5 kilometer i nordvestlig retning fra munningen. Byen Klaksvík ligger i den korte dalsenkningen som strekker seg fra fjordbunnen og et kort stykke nordvestover til Vågen. Havn i Klaksvík. Vei på østsiden til Norðoyri. Fjorden er en av de få som er godkjent for "grindadráp" (hvalfangst). Leirvíksfjørður. Leirvíksfjørður (dansk: "Lervig Fjord") er et sund mellom de tre øyene Kalsoy, Borðoy og Eysturoy i den nordvestlige delen av Færøyene. Sundet strekker seg litt over åtte kilometer mellom Atlanterhavet i sørøst og havstykket Djúpini i nordvest. Omtrent midtveis går Kalsoyarfjørður nordvestover. Den eneste bygden langs sundet er Leirvík. Norðoyatunnilin er en undersjøisk tunnel som krysser Leirvíksfjørður mellom Borðoy og Eysturoy. Funningsfjørður (fjord). Funningsfjørður (dansk: "Fundingsfjord") er en fjord på nordøstsiden av Eysturoy på Færøyene som strekker seg i underkant av ti kilometer fra havstykket Djúpini til bygda Funningsfjørður i fjordbunnen. På vestsiden av fjorden ligger bygda Funningur. Området nord for bygden er uten bebyggelse og veier. Veiforbindelsen fortsetter sørover til bygda Funningsfjørður og videre nordover på østsiden til Elduvík. Fjorden er værhard med tanke på vindforholdene og egner seg derfor dårlig som skipshavn. Fuglafjørður (fjord). Fuglafjørður (, dansk: "Fuglefjord") er navnet på den indre del av bukta Pollurin på østsiden av Eysturoy på Færøyene. Fjorden strekker seg om lag 1,5 kilometer nordvestover med tettstedet Fuglafjørður i bunnen og utover mot innløpet på østsiden. Hovedvei langs vestsiden. Pollurin. Pollurin er en bukt på østsiden av Eysturoy på Færøyene som strekker seg om lag 3,5 kilometer inn fra havområdet Djúpini til Toftanes hvor den skifter navn til Fuglafjørður som fortsetter ytterligere 1,5 innover til tettstedet Fuglafjørður. Den noe mindre bygda Kambsdalur, langs hovedveien på vestsiden, er den eneste bebyggelsen ved selve Pollurin. Ved strandkanten øst for Kambsdalur ligger en varmekilde som har en helårstemperatur på rundt 18°Celsius. Lambavík. Lambavík (dansk: "Lamba Vig") er en bukt på sørøstsiden av Eysturoy på Færøyene som strekker seg omtrent 6 kilometer vestover fra innløpet ved Mjóvanes i nord og Nev i sør til den eneste bebyggelsen som er Lambi i bunnen. Fra Lambi går et kort eid til Lambareiði ved Skálafjørður. Stempelmerke. Et stempelmerke er et merke som blir brukt istedenfor, eller i tillegg til, et stempel for å vise at en dokumentavgift, eller annen avgift, er betalt. Det ligner på et frimerke, men kan ikke brukes på brev som porto. I Norge er slike merker tidligere benyttet blant annet på radioapparater og tobakkspakker. Bankene var storforbrukere, siden hver (ofte månedlig) fornyelse av gjeldsbrev skulle utstyres med merke. Andahuaylas (provins). Andahuaylas er en provins i regionen Apurímac i Peru. Den grenser til provinsen Chincheros og til regionen Ayacucho i nord og i vest, til provinsen Abancay i øst og til provinsen Aymaraes i sør. Provinshovedstaden er Andahuaylas. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 19 distrikter. Antabamba (provins). Antabamba er en provins i regionen Apurímac i Peru. Den grenser til provinsen Grau i nord, til provinsen Cotabambas og til regionen Cusco i øst, til regionen Arequipa i sør og til provinsen Aymaraes i vest. Provinshovedstaden er Antabamba. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 7 distrikter. Granodioritt. Granodioritt er en magmatisk dypbergart som hovedsakelig består av kvarts og feltspat, med mer plagioklas enn kalifeltspat. Anortittinnholdet i plagioklasen skal være mindre enn 50 prosent, ellers blir bergarten kallt granogabbro. De mørke mineralene er ofte biotitt og hornblende, og han er som regel mørkere enn vanlig granitt. Bergarten er ganske utbredt i fjellkjedestrøk (for eksempel oppdalitt i Den kaledonske fjellkjede i Norge). Geologi. I snitt har den øvre kontinentalskorpa den samme sammensettingen som grandioritt. Grandioritt er en dypbergart som er dannet av en intrusjon av kvartsrik magma, som blir avkjølt i batolitter eller stokker under jordoverflaten. Den kommer vanligvis bare til overflaten etter hevning og erosjon. Den tilsvarende lavabergarten kalles dacitt. Historie. Rosettasteinen er laget av granodioritt, og Plymouth Rock var ei flyttblokk av granodioritt. Etymologi. Navnet kommer av to lignende bergarter, granitt og dioritt. "Grano"-rota kommer fra latin og betyr «korn». Smiing. Smiing er en prosess der et metall bearbeides så at plastisk deformasjon oppstår. Plastisk deformasjon innebærer at man flytter om i strukturen av atomer og molekyler i metallstykket. Det finnes to typer av smiing; kaldsmiing og varmsmiing. Idag forekommer kaldsmiing hos plateslageren. Generelt legges metallstykket på et sted og med hjelp av hammerslag forandrer man materialets indre struktur og dermed oppnår materialet den form smeden vil ha. Aymaraes (provins). Aymaraes er en provins i regionen Apurímac i Peru. Den grenser til provinsene Andahuaylas og Abancay i nord, til provinsene Grau og Antabamba i øst, til regionen Ayacucho i sør og til provinsen Andahuaylas i vest. Provinshovedstaden er Chalhuanca. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 17 distrikter. Artur Noga. Artur Noga (født 2. mai 1988 i Racibórz) er en polsk hekkeløper. Han er polsk mester på hekkesprint innendørs, og ble juniorverdensmester på 110 m hekk i 2006. Karriere som junior. Han deltok ved ungdoms-VM i friidrett 2005 (U18) i Marrakech, der han vant sitt kvalifiseringsheat, men stilte ikke til start i semifinalen. Året etter ble han juniorverdensmester, da han vant gull på 110 meter hekk (99 cm) ved junior-VM i friidrett 2006 i Beijing. Han løp på 13,23, og vant foran hhv. Samuel Coco-Viloin og Konstadinos Douvalidis. Ved junior-EM i friidrett 2007 i Hengelo i Nederland vant han også gull, med ny mesterskapsrekord på 13,36, foran Vladimir Zhukov og Gianni Frankis. Han deltok i sitt første OL, ved sommer-OL 2008. Etter førsteplass i sitt innledningsheat, og andreplass i kvartfinalen og semifinalen ble han kvalifisert til finalen. Der løp han på 13,36, og endte på femteplass. I 2009 vant han en ny europeisk tittel, da han vant gull på 110 meter hekk under U23-EM i friidrett 2009 i Kaunas i Litauen i juli. Han kom på andreplass i kvalifiseringsheatet, bak Gianni Frankis, men løp på 13,47 i finalen, og fikk gull foran Gianni Frankis og Callum Priestley. Karriere som senior. En måned etter U23-EM deltok Noga i sitt første VM, ved VM i friidrett 2009 i Berlin. Han kvalifiserte seg til semifinalen, og til tross for en sesongbestenotering for hans del, på 13,43, nådde han ikke finalen. Han var to hundredeler bak Ji Wei, som kom til finalen. Ved EM i friidrett 2010 nådde han finalen, og endte på femteplass. Også ved VM i friidrett innendørs 2012 nådde han finalen, på 60 meter hekk, men han endte på åttende- og sisteplass i finalen med tiden 7,74. Cotabambas (provins). Cotabambas er en provins i regionen Apurímac i Peru. Den grenser til regionen Cusco i nord, i øst og i sør og til provinsene Abancay, Grau og Antabamba i vest. Provinshovedstaden er Tambobamba. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 6 distrikter. Fase (termodynamikk). Skjematisk fasediagram for et stoff som forekommer i tre ulike faser. Fase er, innen termodynamikken og dets anvendninger innen fysikk og kjemi, en ansamling av materie som har homogene fysikalske og kjemiske egenskaper. Fasen avgrenses mot andre deler av systemet av en overflate der egenskaperae forandres diskontinuerlig. I det mest generelle tilfellet inneholder hver fase flere komponenter, det vil si flere typer av atomer, molekyler og ioner. Eksempelvis kan en gass bestå av flere andre gasser. Chincheros (provins). Chincheros er en provins i regionen Apurímac i Peru. Den grenser til regionen Ayacucho i nord, i øst og i vest og til provinsen Andahuaylas i sør. Provinshovedstaden er Chincheros. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 8 distrikter. Grau (provins). Grau er en provins i regionen Apurímac i Peru. Den grenser til provinsen Abancay i nord, til provinsen Cotabambas i øst, til provinsen Antabamba i sør og til provinsen Aymaraes i vest. Provinshovedstaden er Chuquibambilla. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 14 distrikter. COSLRival. COSLRival er en halvt nedsenkbar boligrigg som opereres av COSL Drilling Europe AS. Den ble opprinnelig bygd som borerigg (Aker H3 design) av Mitsui Engineering and Shipbuilding i Japan, i 1976. Riggen fikk da navnet "Borgila Dolphin" av kjøperen, et Fred Olsen selskap. Boreriggen ble senere ombygd til kranfartøy, og ennå senere til såkalt tenderrigg (en selvreisende lekterrigg). Riggen opererte i lang tid på Osebergfeltet. Senere opererte den i en periode i Mexicogolfen, da under navnet "Hucabil Delfin". I 2003 ble riggen kjøpt av Awilco Offshore og ombygd til boligrigg, i Polen. Den fikk navnet "Port Reval" etter overtakelsen. Boligmodulene ble gjort av Polyconfidence. I 2008 ble Awilco Offshore oppkjøpt av China Oilfield Services Limited (COSL) og riggen omdøpt til COSLRival. Fakta. COSLRival har helikopterdekk og permanent losji for 360 personer (Storbritannia) eller 310 personer (Norge). Den har 262 enkeltrom og 98 dobbeltrom ombord. I tillegg kommer en rekke rekreasjonsrom, som tv-rom og egen kino, trimrom, sauna, kontorer, hospital og førstehjelspsfasiliteter med mer. Byssa har separat grovkjøkken og eget bakeri. Messa rommer 152 personer og utgjør 328 m². Ole Alexander Mæland. Ole Alexander Mæland (født 27. august 1979 i Stavanger) er en norsk filmanmelder, skuespiller og artist. I 2004 musikaldebuterte han i Fame, senere medvirket han i Jesus Christ Superstar (2005) og Sound of Music (2010). Høsten 2012 så vi Mæland på scenen i Stavangers nye konserthus. Her hadde han en av de bærende rollene i musikalen «Revansj!», basert på Stavanger-bandet Mods' musikk. Dette var den første store forestillingen i det nye konserthuset. Han er nok allikevel mest kjent for det lokale publikum som frontfigur i bandet "Fillibombom Boys" og som soloartist. I 2009 fikk han en moderat suksess utover bygrensen i Stavanger med singelen «Adle verdens finaste ting» (tekst: Tore Renberg, melodi: Arne Hovda), som ble b-listet på NRK P1. I 2010 ble singelen "Du vett kor du har meg" (skrevet av Arne Hovda, Jeff Cohen og Erik Røe) sluppet, men det var først med deltakelsen i talentprogrammet «The Voice» (Tv 2) i 2012, at han for alvor ble kjent for det store norske publikum. I programmet kjempet Mæland på «Team Hanne», hvor Hanne Sørvaag var mentor. Mæland kommer fra en familie med flere talentfulle artister. Han fikk blant annet skarp konkurranse fra sin fetter, Inge Andreas Jacobsen, i «The Voice». De er også begge fettere til komikeren Kristian Valen. Idar Ulstein. Idar Lars Ulstein (født 2. april 1934 i Ulsteinvik i Ulstein, død 29. april 2012) var en norsk bedriftsleder og skipsingeniør. Ulstein ble utdannet sivilingeniør ved skipsbyggerlinja ved Norges Tekniske Høgskole (nåværende NTNU) i Trondheim. Han kom for fullt inn i Ulstein Group etter fullført utdanning i 1962, og var bedriftsleder frem til han gikk av som konsernsjef i 1997. Han ble deretter styreleder i konsernet, frem til 2011. Under hans ledelse mottok bedriften Farmands Pris for fremragende bedriftsledelse for 1983, og han ble noen år senere kåret til en av de femten beste bedriftsledere i Skandinavia av det svenske "Veckans Affärer", så i 1988 gikk han inn for å redde den konkurstruede Sunnmørsbanken. Produktprisen 1992 ble gitt ham og overrakt av Finn Kristensen på et møte i Polyteknisk Forening. Han ble i 1993 etterfulgt som adm.dir. i Ulstein Industrier og Ulstein Finans av Tore Winswold, men fortsatte som leder for Ulstein Holding der han ble sjef i 1985, og virket som konsernsjef i Ulsteingruppen frem til 1994 da han hadde tenkt å avløses av Bernt Reitan som kom fra Elkem Aluminium, men denne trakk seg. I 1997 gikk firmaet på børsen og Idar ble styreformann, men i 1999 ble nærmere 90% av selskapet, med unntak av skipsbyggingsaktiviteten, kjøpt opp av britiske Vickers, som noen måneder etter ble kjøpt av Rolls-Royce. Senere etablerte man finansieringsselskapet Ulsmo. Idar Ulstein var også mangeårig formann i Skipsbyggerienes Landsforening og Bergens Mekaniske Verksted, medlem i Norges Eksportråd, styremedlem for Mekaniske Verksteders Landsforening, Norges Industriforbund og Den Norske Creditbank, samt medlem av rådet til Det Norske Veritas og representantskapsmedlem i Norges Hypotekforening for Næringslivet. Idar Ulstein ble i 1994 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for «fortjeneste av norsk industri». Han var sønn av Martin Ulstein (1893–1948) som grunnla Ulstein Mekaniske Verksted i 1917. Idar Ulsteins datter Gunvor Ulstein er i dag konsernsjef, mens hennes bror, Tore, er visekonsernsjef. Olaf Løhre. Olaf Bertram Løhre (født 31. desember 1877 i Strinda) var en norsk jernbanearbeider og politiker (NKP). Han ble født i 1877 i Blaklia i daværende Strinda herred utenfor Trondhjem som sønn av lærer og gårdbruker Johan Peter Eriksen Løhre (1835–1881) og Karen Nicoline Nilsdatter (1853–1942). Løhre arbeidet på farsgården til 1897, og var deretter anleggsarbeider, sporskifter og underkonduktør i NSB til 1920. Han var ansatt i NSBs trafikkavdeling fra 1901 og stasjonsbetjent fra 1902. I 1920 ble han overkonduktør, men ble avskjediget samme år, fordi han under en jernbanestreik fulgte fagforeningens pålegg om å nekte overtid, og forlot toget på Tynset stasjon uten å skifte det vekk fra stasjonens hovedspor. Han var senere ekstrastasjonsbetjent 1924–1928 og overkonduktør 1928–1940. Under andre verdenskrig bistod han i kommunistenes flyktningearbeid på Meråkerbanen. Løhre hadde en rekke tillitsverv i politiske og faglige organisasjoner i Trondhjem, og var også styremedlem i Statsbanenes Konduktørforbund, konduktørenes styrerepresentant i Norsk Jernbaneforbund og medlem av Trondhjem bystyre 1922–1928 og fra 1937. Under splittelsene i Arbeiderpartiet 1918–1923 fulgte han det kommunistiske fløyen. Han var innvalgt på Stortinget fra Trondhjem og Levanger krets for Arbeiderpartiet 1922–1924 og for Norges Kommunistiske Parti 1928–1930. På Stortinget var han i begge periodene medlem av Stortingets lønningskomité, herav nestformann i 1922. Han var oldebarn av stortingsmann Ole Soelberg (1798–1874). Otto Galtung. Otto Ulrik Galtung Hansen (født 30. oktober 1904 i Trondhjem) var en norsk tuberkuloselege. Bakgrunn. Ottos foreldre var kjøpmann Hans Oluf Hansen (1831–1918) og Hansine Marie Galtung (1871–1967) Studenttilværelse, yrkesliv og familiedannelse. Otto Galtung studerte til cand.med. 1922-1929, hadde sin tuberkuloseutdannelse fra Ullevål sykehus, på avd IX under prof Olaf Scheel, og fra Vardåsen sanatorium 1935-1939. Han giftet seg i 1939 med Astri Bache. Otto Galtung kom til Helsedirektoratet i 1939, hvor han var Statens overlege for tuberkulose og sjef for Helsedirektørens tuberkulosekontor (senere Kontoret for sosialmedisin) 1968-74. Han gikk av med pensjon i 1974. Da tyskerne angrep Norge i 1940, var tuberkuloseinspektøren i Medisinaldirektoratet, Otto Galtung (1904-1981), i gang med planene for landsdekkende skjermbildefotografering. Han ble avsatt av nazistene som overtok arbeidet og startet masseundersøkelser i 1943. Sammen med senere helsedirektør Karl Evang og Carl Lange var han redaktør for Tidsskrift for Seksuell Oplysning i 30-årene. Galtung var medlem av Statens Kostholdsnevnd 1939, Statens Ernæringsråd 1946-1949, formann i Europahjelpens tuberkuloseutvalg 1947-1949, og formann i det interdepartementelle utvalg for samordning av omsorgen for funksjonshemmede fra 1969. I 1946-1949 satt han i Oslo Skolestyre for Arbeiderpartiet. Quintilis. Quintilis, årets femte («quintus») måned i den romerske kalenderen, ble senere oppkalt etter Julius Cæsar (juli), som reformerte den romerske kalenderen og innførte den julianske kalenderen i år 46 f.Kr. Forut for denne reformen het måneden Quintilis og var årets femte måned. Cæsar gav måneden navn etter seg selv fordi solen var på sitt varmeste på denne tiden av året og han selv ble født i denne måneden. Goat Island/Rakiriri. Goat Island er den skogkledde øya i midten av bildet. Goat Island / Rakiriri er en øy i Otago Harbour sør på Sørøya på New Zealand det ligger mellom Port Chalmers og Portobello nordøst for sentrum av Dunedin. Øya er den nest største i havna og dekker 4,5 hektar og ligger nordvest for den større Kamau Taurua. I motsettning til den større naboen er Goat Island ubebodd og vernet som et historisk sted. De to øyene, sammen med Portobellohalvøya, er del av en utdød vulkan. Goat Island / Rakiriri er en av steder på New Zealand med dobbelt navn. Maorinavnet Rakiriri betyr «sint himmel». 5. serierunde i Adeccoligaen 2012. 5. serierunde i Adeccoligaen 2012 ble spilt søndag den 6. mai. Kampen mellom Hødd og Bærum ble utsatt på grunn av vanskelige baneforhold og ble spilt den 24. juni. Adelheid. Adelehid er et kvinnenavn med opprinnelse fra det gammeltyske navnet Adalheidis, hvor "adal" betyr "edel/nobel", og "heid/heidis" betyr "type/slag". Siste del av navnet kan også komme fra ordet "haid" som betyr "skjønnhet" eller "glans". Omlag 150 personer i Norge har jentenavnet Adelheid som første eller eneste fornavn. (Kilde: Statistisk sentralbyrå, 2005.) Navn med samme betydning: Ada, Adalheidur, Addy, Adelaida, Adelaide, Adeleide, Adelein, Adeleine, Adelen, Adelene, Adelheide, Alica, Alice, Alicia, Alicja, Alida, Alis, Alisa, Alise, Alisha, Alison, Alissa, Alli, Allis, Allison, Ally, Alyssa, Elke, Haydee, Heidi, Heidie, Heidy. Tidsskrift for seksuell oplysning. Populært Tidsskrift for seksuell opplysning var et norsk tidsskrift utgitt mellom 1932 og 1935. Redaktører var var legene Karl Evang, Otto Galtung (Hansen) og Carl Viggo Lange. Evang tok initiativ til å starte tidsskriftet etter mange spørsmål om seksualitet i en medisinsk spørrespalte i Arbeidermagasinet. Kretsen rundt tidsskriftet var radikale leger og studenter med tilknyting til Mot Dag og Socialistiske lægers forening, og de så på seksuell frigjøring som en del av det generelle evolusjonære marxistiske programmet. Frigjøringsideologien var inspirert av både marxismen og psykoanalyse, men en kan se en vel så sterk påvårkning fra den radikale, marxistiskinspirerte psykoanalytikaren Wilhelm Reich som fra Sigmund Freud. Tidsskriftet brøt med tradisjonelle religiøse og konservative holdninger til seksualitet, og tok mellom anna til orde for nye oppfatninger om onani, abort, homoseksualitet og kvinnelig seksualitet. Et hovedpoeng var at seksualitet måtte forklares medisinsk eller vitenskapelig i større grad enn moralsk. Ordparet sunt/usunt ble således viktigere enn rett/galt, men implisitt i dette perspektivet lå at en sunn utvikling ville medføre en «normal» seksualitet. Publikasjonen var kontroversiell (den svenske utgaven ble politianmeldt, men frikjent i retten), men fikk også god mottakelse, blant annet av Dagbladet og Tidsskrift for den norske lægeforening. Opplagene var store, og mange av artiklene dannet basis for senere seksualopplysningsbøker av Evang, som også fikk stor utbredelse. Tidsskriftet må sees i sammenheng med seksualreformbevegelsen, som i Sverige førte til stiftelsen av organisasjonen Riksförbundet för sexuell upplysning (RFSU), og det går en linje til den seksuelle frigjørelsen og den nye feminismen på 1960-tallet og 1970-tallet. Acámbaro-figurer. Acámbaro-figurer (på spansk "figuras de Acámbaro") er over 32 000 små keramikkfigurer som første gang skal ha blitt funnet av den tysk-meksikanske hobbyarkeologen Waldemar Julsrud i kommunen Acámbaro i delstaten Guanajuato i Mexico i juli 1944. Julsrud og hjelperne hans hevdet at figurene var førkolumbiske kulturgjenstander som forestilte ulike stiliserte dinosaurer og merkelige dyr, altså "out-of-place artifacts", «malplasserte kulturgjenstander» som bryter med etablerte vitenskapelige teorier. Verken arkeologer eller paleontologer anser figurene for å være ekte historiske artefakter. Det enorme antallet feilfrie funn tyder tvertimot på at figurene er laget i moderne tid som en bløff. Overflater og materialer virker åpenbart nye, utformingen er tildels i moderne stil, og bønder skal dessuten ha fått betalt for nye figurer de angivelig fant. Flere bibeltro kreasjonister mener likevel at Acámbaro-figurene er bevis for at jorda bare er seks tusen år gammel slik Bibelen påstår, og at mennesker og dinosaurer har levd sammen før syndfloden utslettet dem. Etter å ha vært gjemt bort fra publikum i flere år, er mange av leirefigurene i dag utstilt i "Museo Waldemar Julsrud" i Acámbaro. Molle Cappelen. Molle Cappelen (født "Bergljot Ambrosia Heyerdahl" 15. april 1922 i Kristiania, død 28. juli 1986 samme sted) var en norsk arkitekt. Etter å ha tatt Statens Kunst- og Håndverksskole i 4 år, avsluttet hun med det ett-årige Statens Arkitektkurs («krisekurset») i 1946. Samme året giftet hun seg med sin medstudent Per Cappelen (1922–78). De startet felles praksis "Cappelen, Molle & Per" i 1950, men hadde jo efter den andre verdenskrig vært engasjert i gjenreisingen av Kirkenes der det ble samfunnshus og kino. Ekteparets firma stod bak rådhuset i Gjenreisningsbyen Kristiasund, de vant konkurransen i 1947 (omkamp 1948), og det stod ferdig i 1953. Andre ting de gjorde var Men, mest kjent ble ekteparets firma for en ombygging av Midtåsen 19B i Oslo fra 1936, som ga de Treprisen 1964 på ti tusen kroner og et tresnitt. Ellers nevnes Steinerskolen i Bærum i Gamle Grav vei 5 i 1975 og Rudolf Steinerskolen i Oslo, Flyveien 2 i 1976. I et annet firma, "Cappelen Molle & Per, Eliassen og Lambertz-Nilssen" stod de for det nye bygget til Institutt for samfunnsforskning i Munthes gate 31. Det stod ferdig i sin teglstein i 1960 og Molle og de andre vant Sundts premie for super arkitektur 1960–61 men altså i samkvem med partnerne Trond Eliassen og Birger Lambertz-Nilssen. Hun drev også eget firma med Sven Erik Lundby, som utferdiget en enebolig av tre i 1959, men nok ble mest kjent for Brumunddal kirke som stod ferdig 1965 (konkurransen vant de 1960), et eksempel på en "naustkirke" var det. Konstantin Shabanov. Konstantin Georgijevitsj Shabanov (født 17. november 1989 i Pskov) er en russisk hekkeløper. Han ble juniorverdensmester på 110 meter hekk i 2008, og russisk mester på hekkesprint innendørs i 2011. Karriere som junior. Shabaanov ble juniorverdensmester på 110 meter hekk i 2008, da han vant gull ved junior-VM i friidrett 2008 i Bydgoszcz i Polen, foran Booker Nunley og Keiron Stewart. Han løp på 13,27, årsbeste i verden for juniorer. Året etter deltok han ved U23-EMi friidrett 2009. Her løp han på 13,87 i sitt kvalifiseringsheat, og kom på femteplass i dette heatet, og nådde ikke finalen. Artur Noga vant denne øvelsen. Karriere som senior. I mars 2009 deltok han ved EM innendørs i Torino i Italia, men han ble ikke kvalifisert til semifinalen. Han hadde den 17. beste tiden totalt i kvalifiseringsheatene. Også ved EM i friidrett 2010 i Barcelona ble han slått ut i kvalifiseringsheatet, med tiden 13,73, som holdt til femteplass i sitt kvalifiseringsheat. Ved EM i friidrett innendørs 2011 i Paris kvalifiserte han seg til finalen på 60 meter hekk, der han endte på femteplass med tiden 7,61. Også ved VM i friidrett innendørs 2012 nådde han finalen på 60 meter hekk, og kom på femteplass med tiden 7,60. Klondike (Dawson County, Texas). Klondike (tidligere "Klondyke") er et befolket sted i Dawson County. Klondike ligger 879 moh. Barn fra Klondike, blir sendt på Klondike independent school district. Jim Armstrong (bryter). James Michael "Big Jim" Armstrong (født 14. juli 1917 i Albury i New South Wales, død 8. juli 1981) er en australsk bryter og rugbyspiller. Han spilte rugby for South Sydney i "New South Wales Premiership", og spilte også en kamp for det australske landslaget. Armstrong prøvde bryting første gang i 1938, og vant 21 "New South Wales Amateur Heavyweight Championships" på rad fra 1940, og han ble australsk mester for amatører i tungvektsklassen fem ganger fra 1946 til 1961. Ved sommer-OL 1948 fikk han bronse, etter seier mot Fred Oberlander, tap for Gyula Bóbis, seier mot Richard Hutton, seier mot Sadik Esen og tap mot svenske Bertil Antonsson. Gyula Bóbis vant gull i denne øvelsen. I 1950 vant han gull i bryting ved British Empire Games, og i 1962, 45 år gammel, vant han bronse ved British Empire and Commonwealth Games. Han var utdannet politimann, og jobbet som politi i Sydney fram til 1977 i 40 år. Svømming under Sommer-OL 2012 – 100 meter butterfly herrer. 100 meter butterfly herrer under sommer-OL 2012 vil finne sted 2. og 3. august i London Aquatics Centre. Referanser. 100 Svømming under Sommer-OL 2012 – 200 meter butterfly herrer. 200 meter butterfly herrer under sommer-OL 2012 vil finne sted 30. og 31. juli i London Aquatics Centre. Referanser. 200 Svømming under Sommer-OL 2012 – 200 meter butterfly damer. 200 meter butterfly damer under sommer-OL 2012 vil finne sted 31. juli og 1. august i London Aquatics Centre. Referanser. 200 Stavanger Unge Høyre. Stavanger Unge Høyre er landets eldste Unge Høyre-forening og ble stiftet 27. januar 1892 som "Stavanger Konservative Ungdomsforening", til daglig ofte kalt "Yngre Konservatives Forening" ("YKF"). Organisasjonen har vært i kontinuerlig drift siden oppstarten. Olaf Scheel. Olaf Scheel (født 1.oktober 1875) var en norsk tuberkuloselege og overlege ved avdeling IX på Ullevål sykehus 1915-1941. Studenttilværelse, yrkesliv og familiedannelse. Olaf Scheel var elev ved Kristiania Katedralskole, tok examen artium 1893 og medisinsk embetseksamen 1900. Olaf Scheel tok i 1924 initiativ til en systematisk undersøkelse av alle nye elever blant sykepleierstudentene ved Ullevål sykehus. De var særlig utsatt for tuberkulosesmitte. Sammen med Johannes Heimbeck (1892–1976) arbeidet og publiserte de hver for seg en rekke arbeider om tuberkulose fra 1925, og la grunnlag for senere BCG-vaksinasjon av først sykepleierstudentene ved Ullevål sykehus og senere den norske befolkning. Han satt i arbeidsutvalget for Nationalforeningen mot Tuberkulosen (Senere Nasjonalforeningen for Folkehelsen), 1937 Formann, det norske medisinske selskap 1936-39, medlem av det norske vitenskapsakademi. Kilder. dr.avhandling 1912 Der klinische Blutdruck, besonders bei Veränderungen des Herzens, der Nieren und der Nebennieren, Universitetet i Oslo, 1912 Ustvedt HJ. Olaf Scheel – tuberkuloseforskeren. I: Kock W, red. Nordisk Medicinhistorisk Årsbok 1975. Stockholm Svømming under Sommer-OL 2012 – 100 meter butterfly damer. 100 meter butterfly damer under sommer-OL 2012 vil finne sted 28. juli og 29. juli i London Aquatics Centre. Referanser. 100 Svømming under Sommer-OL 2012 – 100 meter brystsvømming damer. 100 meter brystsvømming for damer under sommer-OL 2012 vil finne sted 29. juli og 30. juli i London Aquatics Centre. Referanser. 100 Svømming under Sommer-OL 2012 – 200 meter brystsvømming damer. 200 meter brystsvømming for damer under sommer-OL 2012 vil finne sted 1. og 2. august i London Aquatics Centre. Referanser. 200 Konrad Birkhaug. Konrad Birkhaug (født 1890 i Bergen) var norsk lege og bakteriolog. I 1927 ble han berømt for å ha produsert den første vaksine mot rosen (erysipelas). Senere arbeidet han tre år ved Institut Pasteur i Paris hos Albert Calmette som utviklet BCG-vaksinen. Birkhaug tok initiativ til å fremstille BCG-vaksine i Norge og startet opp produksjonen i egne laboratorier ved Chr. Michelsens Institutt i Bergen i 1937. Han gjorde også en stor innsats under krigen i samband med Telavåg-affæren. Kilder. Birkhaug K. Lege ved veis ende. Livserindringer. Oslo: Aschehoug, 1968. Svømming under Sommer-OL 2012 – 100 meter brystsvømming herrer. 100 meter brystsvømming for herrer under sommer-OL 2012 vil finne sted 28. og 29. juli i London Aquatics Centre. Referanser. 100 Svømming under Sommer-OL 2012 – 200 meter brystsvømming herrer. 200 meter brystsvømming for herrer under sommer-OL 2012 vil finne sted 31. juli og 1. august i London Aquatics Centre. Referanser. 200 Svømming under Sommer-OL 2012 – 200 meter individuell medley herrer. 200 meter individuell medley for herrer under sommer-OL 2012 vil finne sted 1. og 2. august i London Aquatics Centre. Referanser. 200 Svømming under Sommer-OL 2012 – 400 meter individuell medley herrer. 400 meter individuell medley for herrer under sommer-OL 2012 vil finne sted 28. juli i London Aquatics Centre. Referanser. 400 Svømming under Sommer-OL 2012 – 400 meter individuell medley damer. 400 meter individuell medley for damer under sommer-OL 2012 vil finne sted 28. juli i London Aquatics Centre. Referanser. 400 Svømming under Sommer-OL 2012 – 200 meter individuell medley damer. 200 meter individuell medley for damer under sommer-OL 2012 vil finne sted 30. og 31. juli i London Aquatics Centre. Referanser. 200 The Dark Knight Rises. "The Dark Knight Rises" er en amerikansk superheltfilm fra 2012. Filmen er basert på tegnseriene om Batman fra DC Comics, og er den tredje og siste i rekken regissert av Christopher Nolan, etter "Batman Begins" og "The Dark Knight". Den er skrevet av Christopher og Jonathan Nolan, og har Christian Bale i hovedrollen som Bruce Wayne/Batman for tredje gang. Den hadde premiere på norske kinoer 25. juli 2012. Handling. Åtte år har gått siden oppgjøret med Jokeren og Harvey Dent. Bruce Wayne (Christian Bale) har trukket seg ut av rampelyset, og Batman-kostymet er hengt opp for godt. Men han ser seg nødt til å returnere for å hjelpe politiet når den onde superskurken Bane (Tom Hardy) planlegger å ødelegge byen med en bombe han laget ut fra en energireaktor inne hos "Wayne Enterprises". På veien får Bruce en uventet alliert i politimannen John Blake (Joseph Gordon-Levitt), som vet hans sanne identitet, en romanse med "Wayne Enterprises nye sjef Miranda Tate (Marion Cotillard), samt at han møter på den mystiske Selina Kyle (Anne Hathaway). Mange hemmeligheter senere oppdager Bruce at det hele stikker dypere enn noen kunne ane, og at han blir nødt til å gjenfinne sin innerste, mest inderlige styrke for å stoppe ødeleggelsene av Gotham. Rykter. Mange skuespillere ble tidlig ryktet å få roller i "The Dark Knight Rises". Cher, Johnny Depp, Philip Seymour Hoffman, Eddie Murphy, Shia LaBeouf, Billy Zane, Megan Fox, Emily Blunt og Joseph Gordon-Levitt var blant de skuespillerne som ble linket til filmen på et tidlig tidspunkt. Cher, Fox og Blunt var ryktet for å spille "Catwoman", LaBeouf som "Robin", Hoffman var ønsket av mange som "The Penguin", mens Gordon-Levitt, Depp og Murphy ble nevnt som favoritter til rollen som "The Riddler". Sam Worthington var angivelig aktuell til å ta over rollen som Batman etter Christian Bale. Dessuten gikk skuespillere som Robin Williams, Edward Norton og Jay Baruchel ut og sa at de ville ha en rolle i filmen. Alle ønsket til og med å spille spesifikke roller – Williams og Norton ville spille "The Riddler" og Baruchel var interessert i å spille "Robin", to figurer som ikke er med i filmen. I november 2010 ble det mer konkrete rykter. For eksempel meldte flere medier at Vera Farmiga og Kacie Thomas var i diskusjoner om rollen som Julie Madison, og at Charlize Theron hadde gjort audition for detektiv Sarah Epps. Disse rollefigurene viste seg å ikke være i filmen i det hele tatt. Etter det møtte Christopher Nolan en rekke skuespillerinner med tanke på to forskjellige – én romantisk interesse for Bruce Wayne og én antagonist. Disse skuespillerinnene var Rachel Weisz, Naomi Watts, Blake Lively, Natalie Portman, Anne Hathaway og Keira Knightley. Ytterligere navn ble deretter lagt til i potten: Marion Cotillard, Piper Perabo, Tanit Phoenix, Jessica Biel, Kate Mara, Charlotte Riley, Eva Green og Gemma Arterton. Det ble også hevdet at Teresa Palmer var en kandidat som Talia Al Ghul. Angelina Jolie ble lansert som en mulig "Catwoman", men hun benektet selv dette: "Det har jeg overhodet ikke hørt noe om. Jeg trodde de var igang med den allerede." Etterhvert skjøt også Natalie Portman ned ryktene om at hun var aktuell for filmen. På slutten av måneden ble det ryktet at de skulle lage digitale bilder av Heath Ledger som The Joker. Disse ryktene ble raskt skutt ned av Nolan selv. Et annet rykte som var ute og gikk var at det angivelig skulle komme en film med både Supermann og Batman, men produsent Charles Roven var raskt fremme og benektet disse ryktene: "De er i to forskjellige universer. Akkurat nå lever Batman i sin verden og Supermann i sin. Historiene er forskjellige og vi har ikke tenkt noe annet enn å lage to individuelle filmer." Supermann-filmen, "Man of Steel", kommer for øvrig i juni 2013. Kunngjøringer. Den 30. april 2010 ble det offentliggjort at den tredje Batman-filmen skulle få sin verdenspremiere 20. juli 2012. 4. juni kunngjorde Christopher Nolan selv at Jokeren ikke kom til å returnere etter den originale skuespilleren Heath Ledgers død. Han utelukket samtidig også to andre superskurker, Penguin og Mr. Freeze, til tross for at mange fans hadde uttrykt et ønske om å se Philip Seymour Hoffman som "The Penguin". Michael Caine, som spiller Bruce Waynes butler og venn Alfred Pennyworth i filmene, avslørte i juli 2010 at filmingen ville starte i april 2011. Kort tid etter gjorde kinematograf Wally Pfister det klart at han ønsket å gjøre hele filmen i IMAX-formatet, og at han (som regissør Nolan) ikke er en stor fan av 3D. Det var opplest og vedtatt at han ville gjøre det, men 30. september bekreftet Nolan definitivt at han returnerer som regissør også i den tredje filmen. Han uttalte følgende om muligheten: "Det har blitt uunngåelig, vil jeg si. Jeg føler vel at jeg faller inn i det. Og jeg er veldig entusiastisk over hva vi gjør, så... Om jeg ikke har annonsert det, så tror jeg at alle vet nå at skal gjøre det. Jeg tror jeg kan si ja [til dette spørsmålet] nå." Produksjonsstudioet Warner Bros. bekreftet samtidig også hva Caine allerede hadde sagt, at filmingen ville starte i april 2011, og at første location befant seg i New Orleans. Senere ble det flyttet til mai. Filmingen holdt på helt til november. 13. oktober ble det klart at den første nye skuespilleren var ombord, da flere nettsteder meldte at Tom Hardy hadde signert for en 'stor' rolle. På det tidspunktet var det ennå ikke kjent for offentligheten hvilken rollefigur han skulle spille. Men noen måneder senere ble det bekreftet at denne rollen var superskurken "Bane". 27. oktober ble det klart at filmen skal hete "The Dark Knight Rises", at den ikke skal konverteres til 3D og at "The Riddler" ikke blir antagonist. Den 22. november fastslo Christian Bale at dette sannsynligvis er siste gang han spiller superhelten – om ikke Nolan personlig sier noe annet til ham. Nolan selv har også sagt at dette er den siste Batman-filmen med ham som regissør. Den 3. desember sa Aaron Eckhart, som spilte Harvey Dent i "The Dark Knight", at han ikke vil returnere til rollen i denne filmen. Dette sa Eckhart om saken: "Chris (Christopher Nolan) og jeg hadde et møte på stranda, bare oss to. Jeg sa: 'Chris, det er mange som spør meg om jeg skal være med i den neste Batman.' Og Chris sa: 'Ja?' Jeg spurte: 'Er jeg det?' Han så på meg og sa: 'Nei'." Eckhart hevdet også at han hadde veldig lyst til å være med i filmen, men at "Chris hadde sine grunner og livet går videre." Casting. Den 19. januar ble det offentliggjort av Warner Bros. at Tom Hardy og Anne Hathaway var de første nye skuespillerne som ble hanket inn. Det gikk klart av pressemeldingen de sendte ut at Hardy ville spille superskurken Bane, mens Hathaway fikk rollen som Selina Kyle, som er alter-egoet til Catwoman. Senere fikk vi også se bilde av Hathaway i Catwoman-kostyme. Fra før var det klart at Christian Bale, Morgan Freeman, Gary Oldman og Michael Caine returnerer. 19. april ble det annonsert at Joseph Gordon-Levitt og Marion Cotillard er med i filmen, og at de begge spiller nykreaterte roller spesielt for denne filmen, Miranda Tate og John Blake. Cotillard har også fortalt at karakteren hennes ikke er Talia Al Ghul i "forkledning", etter mye spekulasjoner. Både Cotillard og Gordon-Levitt hadde tidligere spilt i Nolans forrige film, "Inception" (2010). Også Liam Neeson, Josh Pence, Nestor Carbonell, Alan Abutbul, Juno Temple, Matthew Modine, Brett Cullen, Chris Ellis, Aiden Gillen, Rob Brown, Tom Conti, Joey King og Christopher Judge ble fortløpende innlemmet i rollelisten. I tillegg ble Cillian Murphy, som spilte Scarecrow i "Batman Begins", angivelig observert på settet, men det er fremdeles ikke bekreftet om han er i filmen. Filming. Som nevnt tidligere, valgte Nolan å gå vekk fra 3D-kjøret, som han misliker sterkt, og han gikk i stedet for å filme halve filmen med IMAX-kamera. Kinematograf Wally Pfister ville til og med filme hele prosjektet i IMAX, men siden formatet lager mye mer lyd, måtte de skyte dialogscenene med 35- og 70 mm-kamera. Filmingen startet i India, før den fortsatte i Pittsburgh, hvor den gikk under dekknavnet "Magnus Rex" for å skjerme prosjektet fra for mye oppmerksomhet. De filmet også i Newark i New Jersey. Annet. Som i "Batman Begins" og "The Dark Knight", vil Hans Zimmer ta seg av komponering av musikk. James Newton Howard, som skrev musikken sammen med Zimmer i de to forrige Batman-filmene, fikk tilbud om å være med også på den siste i trilogien, men han valgte å la være siden han følte seg overflødig da han samarbeidet med Nolan og Zimmer i "Inception". Arequipa (provins). Arequipa er en provins i regionen Arequipa i det sørlige Peru. Den grenser til provinsen Caylloma i nord, til regionene Puno og Moquegua i øst, til provinsen Islay i sør og til provinsen Camaná i vest. Provinshovedstaden er Arequipa. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 29 distrikter. Alpha Condé. Alpha Condé, 27. januar 2012. Alpha Condé (født 4. mars 1938 i Boké, Fransk Guinea) er en guineansk politiker for "Rassemblement du Peuple Guinéen" som siden desember 2010 har tjent som landets president. I flere tiår var han i opposisjon til Guineas ulike regimer, og stilte til valg mot daværende president Lansana Conté i presidentvalgene i 1993 og 1998. I presidentvalget i Guinea i 2010 ble han valgt til president i valget andre omgang. Abeïbara (krets). Abeïbara er en krets i regionen Kidal i Mali. Kretsens administrative senter er Abeïbara. Kretsen er inndelt i kommuner, som igjen er inndelt i kvartaler eller landsbyer. I 2009 hadde kretsen Abeïbara 10 286 innbyggere. Abeïbara. Abeïbara er en liten ørkenby og kommune, samt administrasjonssentrum i kretsen Abeïbara, i Kidal-regionen i det nordøstlige Mali. Per 1998 hadde kommunen 2187 innbyggere. Boghassa. Boghassa er en saharisk landsby og kommune i kretsen Abeïbara, i Kidal-regionen i det nordøstlige Mali. Per 1998 hadde kommunen 1609 innbyggere. Neko Hiroshi. Neko Hiroshi løper et maraton i Neko Damashii-t-skjorten (猫魂) som har blitt hans varemerke Kuniaki Takizaki (japansk:瀧﨑 邦明) født 8. august 1977 i Ichihara, Chiba, mer kjent som Neko Hiroshi (猫 ひろし), er en japansk komiker som bruker sin kortvoksthet, 145 cm og 45 kg på sokkelesten, og kattepersonlighet i forestillingene sine. Han tok utdannelse ved Mejiro universitet. Friidrett. I mars 2012 kunngjorde Kambodsjas olympiske komité at Hiroshi hadde blitt nominert til å representere Kambodsja i maraton under sommer-OL 2012. Dette skjedde etter en "spesiell dispensasjon" da ingen kambodsjanske utøvere møtte kvalifikasjonskravene. Hiroshi, en naturalisert kambodsjansk statsborger siden 2011, hadde deltatt i halv-maraton avholdt i Kambodsja i over et år og nådd pallen minst to ganger, og på denne måten fått mange tilhengere i Kambodsja. Sittard. Sittard er en by med ca. 50 000 innbyggere i kommunen Sittard-Geleen i provinsen Limburg i Nederland. Den ligger ca. 20 km nord for Maastricht. Byen har et profesjonelt fotballag, Fortuna Sittard, som spiller i den nest øverste divisjonen i Nederland. Svømming under Sommer-OL 2012 – 4 x 100 meter fri stafett herrer. 4 x 100 meter fri stafett for herrer under sommer-OL 2012 vil finne sted 29. juli i London Aquatics Centre. Referanser. 400 Tinzaouaten. Tinzaouaten, også kalt Tin-Zaouatene, er en saharisk oaseby lengst mot nordøst i Mali, kun 4,5 km fra den algeriske grensen. Tinzaouaten har vært et stoppested langs den transsahariske handelsruten i minst tusen år, og var også en garnisonby under det franske kolonialregimet. I 1999 hadde Tinzaouaten 4000 innbyggere, hvorav 1600 namader som kun bodde der deler av året. Byen er inndelt i to kvarterer, hvorav det ene er et tuareg, eller berbisk, kvarter, mens det andre er befolket av etterkommere av innbyggere i Songhairiket, som kontrollerte byen i det 16. århundre. Byen er hjemby for den tuaregiske opprørslederen Ibrahim Ag Bahanga, og var sentral i de malisiske kampene som pågikk under Tuaregopprøret 2007–2009. Svømming under Sommer-OL 2012 – 4 x 100 meter fri stafett damer. 4 x 100 meter fri stafett for damer under sommer-OL 2012 vil finne sted 28. juli i London Aquatics Centre. Referanser. 400 Svømming under Sommer-OL 2012 – 4 x 200 meter fri stafett damer. 4 x 200 meter fri stafett for damer under sommer-OL 2012 vil finne sted 1. august i London Aquatics Centre. Referanser. 400 Svømming under Sommer-OL 2012 – 4 x 200 meter fri stafett herrer. 4 x 200 meter fri stafett for damer under sommer-OL 2012 vil finne sted 31. juli i London Aquatics Centre. Referanser. 400 Svømming under Sommer-OL 2012 – 4 x 100 meter medley stafett herrer. 4 x 100 meter medley stafett for herrer under sommer-OL 2012 vil finne sted 3. og 4. august i London Aquatics Centre. Referanser. 400 Svømming under Sommer-OL 2012 – 4 x 100 meter medley stafett damer. 4 x 100 meter medley stafett for damer under sommer-OL 2012 vil finne sted 3. og 4. august i London Aquatics Centre. Referanser. 400 Paul Colman. Paul Colman (født 22. august 1967 i London) er en britisk-australsk gitarist, vokalist, pianist og komponist innen sjangeren poprock. Svømming under Sommer-OL 2012 – 10 kilometer damer. 10 kilometer for damer under sommer-OL 2012 vil finne sted fra klokka 13.00 (norsk tid) den 9. august i The Serpentine i Hyde Park. 10 Svømming under Sommer-OL 2012 – 10 kilometer herrer. 10 kilometer for herrer under sommer-OL 2012 vil finne sted fra klokka 13.00 (norsk tid) den 10. august i The Serpentine i Hyde Park. 10 Lebanon (Ohio). Lebanon er en by i Warren County i delstaten Ohio i USA. Byen hadde et innbyggertall på 20 033 i 2010. Lebanon er fylkessete i Warren County. Broadway Street i Lebanon i Ohio Geoglyf. Geoglyf er en stor figur eller tegning på bakken. Den er markert med linjer og flater dannet av steiner, grus, jordhauger og liknende eller ved å fjerne eller erstatte overflaten med materialer av annen farge. Geoglyfer varierer i motiv og størrelse, men stammer ofte fra forhistorisk tid. Noen er bare synlige sett fra lufta eller på avstand. Eksempler på geoglyfer er Nazcalinjene i den tørre Nazcaørknenen i Peru, store dyrefigurer laget av inkaindianernes forgjengere før 800 e. Kr., og hvite hester og andre grafiske figurer i England. Marree Man eller Stuarts kjempe er en moderne geoglyf som ble oppdaget i Australia i 1998. Figuren er 4,2 km høy og forestiller en aborigin. Opprinnelsen er ukjent. På 1960- og 70-tallet var det dessuten stedskunst der naturen inngikk som kunstverk eller kulisse. Også arkitektur, by- og veiplaner kan formes som geoglyfer og tegninger i landskapet sett ovenfra. Wapakoneta. Wapakoneta er en by i Auglaize County i delstaten Ohio i USA. Byen hadde et innbyggertall på 9474 i år 2005. Byen er fylkessete i Auglaize County. Neil Armstrong det første menneske som gikk på månen ble født her. Paul McStay. Paul Michael Lyons McStay (født 22. oktober 1964 i Hamilton) er en skotsk tidligere fotballspiller som spilte på midtbanen under sin aktive karriere. Han er mest kjent for sin lange periode hos Celtic FC, og var også en del av Skottlands tropp under VM i fotball 1986, VM i fotball 1990 og EM i fotball 1992. Klubbkarriere. McStay begynte sin fotballkarriere hos Celtic Boys Club, før han i 1981 i en alder av 17 år, signerte en proffkontrakt med Celtic. Han seriedebuterte med scoring mot Aberdeen FC den 30. januar 1982, og var med på å vinne seriemesterskapet med Celtic i samme sesong, under ledelse av manager Billy McNeill. Han var for øvrig med på å vinne seriemesterskapet igjen både i 1986 og 1988, samt den skotske cupen i 1985, 1988 og 1989. Da Roy Aitken forlot Celtic Park i 1990 tok McStay over rollen som lagkaptein, en rolle han beholdt frem til han la opp som aktiv fotballspiller etter 1997-sesongen. Han fikk tilsammen over 500 seriekamper og over 50 seriemål for Celtic i perioden 1981 til 1997. Paul McStay kom fra en familie som hadde flere fotballspillere med kamper for Celtic. Hans grandonkler Jimmy McStay og Willie McStay har tidligere bært kapteinsbindet for klubben, mens Pauls brødre Willie og Raymond har hatt mindre opphold hos Celtic. Internasjonal karriere. McStay fikk sin landslagsdebut for den 21. september 1983 i en vennskapskamp mot. Hans første landslagsmål kom mot den 17. oktober 1984, i en kamp Skottland vant 3–0. Han ble deretter tatt ut i landslagstroppen til VM i fotball 1986 i Mexico av landslagstrener Alex Ferguson, men fikk kun spille i uavgjortkampen mot Uruguay (0–0). McStay ble også tatt ut i troppen til det påfølgende verdensmesterskapet i Italia av landslagstrener Andy Roxburgh, hvor han fikk spille alle de tre gruppespillskampene mot henholdsvis (1–0), (2–1) og (0–1). McStay ble også tatt ut i troppen til EM i fotball 1992 i Sverige, hvor Skottland møtte (0–1), (0–2) og (3–0), hvor McStay også scorte ett mål i sistnevnte kamp. Hans siste av i alt 76 landskamper kom mot i april 1997. Mapleton (Iowa). Mapleton er en by i Monona County i delstaten Iowa i USA. Byen hadde et innbyggertall på 1224 i år 2010. Syldavia. Syldavia er et fiktivt land i Tintin-seriene skapt av tegneserieforfatteren Herge. Landet er tenkt å befinne seg på Balkan. Nabolandet Borduria er erkefienden. Landet nevnes i flere av Tintin-historiene, og har en viktig rolle i historien om Kong Ottokars septer der facister forsøker å utføre et statskupp ved å stjele septeret. I nyere tid er også, ifølge den franske avisa Libération, Syldavia EU-medlem. Onawa (Iowa). Onawa er en by i Monona County i delstaten Iowa i USA. Onawa er fylkessete i Monona County. Byen hadde et innbyggertall på 3091 i år 2000. Franklin (Ohio). Franklin er en by i Warren County i delstaten Ohio i USA. Byen hadde en befolkning på 11 771 i 2010. Franklin ble grunnlagt i år 1796 av general William C. Schenck. Byen er oppkalt etter den amerikanske oppfinneren og diplomaten Benjamin Franklin. Homo Denisova. Homo denisova er mennesker i slekten" homo". Det er bare oppdaget noen små fragmenter (et fingerbein, en tann fra overkjeven og et tåbein fra venstre fot). Det er mulig at disse fragmentene tilhører en hittil ukjent art av mennesker, siden mitokondrielt DNA fra dem ikke stemmer med neandertalere eller homo sapiens. I mars 2010 ble oppdagelsen av fingerbeinet første gang publisert. Beinbiten stammer trolig fra lillefingeren til et mellom 5 og 7 år gammelt barn. Dateringen er usikker, men kan være ca 50 000 år gammel (noen angir 30 000 og 48 000 år siden). Funnene er gjort i Denisovagrotten i regionen Altaj Kraj i Russland, like ved grensene mot Kasakstan, Mongolia og Kina. Oppdagelsen. Turister framfor Denisovagrotten, der «Kvinne X» ble funnet. I 2008 oppdaget russiske arkeologer fra Institutt for arkeologi og etnologi i Novosibirsk, som jobbet i Denisovagrotten i Altaj øst i Sibir et lite beinfragment fra lillefingeren til en ung person av slekten homo. De kalte funnet «Kvinne X» eller «Denisovakvinnen». Det henviser til mitokondrielt DNA og til funnet av en armring, men uten at en kan kjønnsbestemme fingeren. Funnene i Demisovahulen ble gjort i et jordlag, som omtales som lag 11. Funnene av homo demisova i lag 11, var for fragmentarisk til å kunne dateres direkte. Men radioaktivt karbon av syv dyrebein fra lag 11 ga gjennomsnittsalderen til ca 50 000 år eller eldre i begge galleriene. De yngste sedimenter var 16 000 til 30 000 år gamle. Dermed har lag 11 gjenstander fra minst to forskjellige perioder. Og i sørgalleri nær stedet der fingerbeinet ble funnet, var det åpenbart forstyrrede sedimenter, som tyder på miksing av lagene. I lag 11 er det også gjenstandsfunn som en knytter til neandertalere, og til moderne mennesker. Anatoly Derevianko og hans kolleger som sto for utgravingen, foreslo en sekvensiell bosetning i hulen. Først var homo denisovaene i hulen for om 50.000 år siden, så kom neandertalerne i kort periode for omlag 45 000 år siden, og moderne mennesker fulgte så. Forskerne er enige i at mikrostratigrafien av hulen trenger mer analyse. De ønsker nye dateringer i lag 11 på flere dyrebein med kuttemerker. Mitokondrieanalyser. En gruppe vitenskapsmenn under ledelse av Johannes Krause og Svante Pääbo fra Max Planck-institutet i Leipzig i Tyskland, analyserte mitokondrielt DNA-ekstrakt fra fragmentene. Takket være det kalde klimaet på i Denisovagrotten var DNAet bevart i lang tid ved lave temperaturer. I 2010 kom det et tredje funn fra overkjeven av en ung voksen. Det er datert til omtrent samme tid. Mitokondrie DNA-analyser på tannen viser at den hadde en annen, men liknende sekvens som i fingerbeinet. Det indikerer at de hadde en felles stammor omkring 7.500 år tidigere. Den kan ha tilhørt et annet individ i den samme gruppen. Anatomi og opphav. Lite er kjent om de anatomiske egenskapene. Tannen er uvanlig stor, større enn de bakerste tennene av neandertalere og moderne mennesker. I 2011 ble tåbeinet beskrevet som fjerde eller femte på ventstre for av en voksen person. Beinet er bemerkelsesverdig langt og er meget solid bygget, og mer lik eldre pleistocen enn moderne medlemmer av slekten homo. Beinet overgår tilsvarende dimensjoner på neandertalere. Samlet ble beinet vurdert som arkaisk, men med noen forbehold. Tannen har et mitokondrielt DNA, som er svært likt fingerbeinet og deler ikke morfologiske egenskaper med neandertalere eller moderne mennesker. Fingerbeinet har mitokondrielt DNA som avviker fra det moderne mennesket med 385 baser (nukleotider) i mitokondrielt DNA -seksjon på ca 16.500, mens forskjellen mellom moderne mennesker og neandertalere er ca 202 baser. Så det er mindre forskjell mellom moderne mennesker og neandertalere, enn mellom homo denisova og moderne mennesker. Det tilsier at de har skilt lag i utviklingen tidligere enn neandertalerne. Forskjellen mellom sjimpanser, moderne mennesker er rundt 1462 basepar. Analysene viste at homo denisova var resultatet av en tidlig migrasjon ut av Afrika, mye tidligere enn menneskenes utvandring for omlag 70 000 år siden. Noen peker på at moderne mennesker, neandertalere og homo denisova trolig hadde en felles stammor for omkring en million år siden, mens andre er uenige. Noen studier antyder at moderne mennesker levde samtidig med neandertalere i Europa, som også gir muligheten for at også neandertalere, moderne mennesker og homo denisova kan ha levd samtidig. Selv om homo denisova kan være en egen art, er det ikke helt sikkert. Slektskap med moderne mennesker. I 2010 ble sekvenstester av genomet for av fingerbeinet til homo denisova og seks moderne mennesker sammenliknet. Det ble sammenliknet med en fra sanfolket i Sørafrika, en fra Nigeria, en fra Frankrike, en fra Papua Ny-Guinea, en fra Bougainville og en hankineser. Det viste at mellom 4% og 6% av genomet fra homo denisova stemte overens med genomet fra Melanesia (representert av Papua New Guinean og Bougainville). Dette kan enten skyldes slektskap, eller på forurensing av prøven. Om resultatene bekreftes kan dette muligens tolkes som att denisova-genene kom inn under den første utvandringen ut av Afrika for ca 70 000 år siden av forfedrene til melaneserne. En fant ingen gener fra denisovanerne hos kineserne. Det var moderate innslag hos øybefolkning i deler av Indonesia, på Fiji og i Polynesia. Dette forklares med at befolkningen i disse områdene har blandet seg med befolkningen på Ny-Guinea i nyere tid. På øya Mindanao i Filippinene lever imidlertid en urfolksgruppe kalt Mamanwa, der innslaget av denosivaner-DNA ikke kan forklares på denne måten. Denne folkegruppen kan ha et felles opphav med folkene fra Ny-Guinea og Australia langt tilbake i tid. Funnene gir også bidratt til diskusjonene om den multiregionale hypotese for menneskelig utvikling. Leveområder og temperaturforhold. Kunnskap om klimaet da homo demisova levde får en ved å undersøke pollen og dyrebein. Resultatene tyder på at da homo denisova levde i Denisovagrotten var området dominert av bjørkeskog og furuskog, med store kalde flater i høyden. Det er kjennetegn for et kjølig klima. Russeblåstjerne. Russeblåstjerne (Othocallis siberica) (tidligere Scilla sibirica), er en svært gammel hageplante i hyasintfamilien. Blomsten er en løkplante med vakre blå klokkeblomster og mange kjenner den som "Scilla". Den er en av de aller første blomstene som kommer i april til mai og ofte dukker den opp lenge før all snø er borte. Planten regnes som svært gammel og finnes idag i mange hager, parker, i kratt og langs veikanter mange steder i Norge. Arten kommer opprinnelig fra områdene rundt Syria, Irak og det sørlige Russland. Man vet at Russeblåstjerne ble dyrket i Europa allerede i 1800 og rundt 1860 var den blitt en meget populær prydplante i hager, i parker og på kirkegårder. Planten kom til Norge ca 1820 og i 1823 ble den dyrket i botanisk hage på Tøyen i Oslo. Russeblåstjerne danner etterhvert store bestander der den liker seg og forvilles lett. Etter blomstringen legger blomsterstanden seg ned på bakken med frø som har et oljeholdig vedheng. Maur elsker disse frøene og sleper de av gårde og spiser dem. På denne måten blir frøene spredd videre. En sjelden gang kan blomstene til Russeblåstjerne også bli hvite. Professor Tournesol. Professor Tryphon Tournesol (Originalt fransk navn: "Professeur Tryphon Tournesol") er en figur i tegneserien om "Tintin", tegnet og skrevet av belgieren Hergé (1907–1983). Professor Tournesol ble introdusert i historien Rackham den rødes skatt der han banker på hos Tintin og anbefaler ham en liten ubåt formet som en hai for å kunne utforske havdypet uten fare. Senere bosetter han seg i Moulinsart sammen med Kaptein Haddock. Tournesol er særdeles tunghørt noe som følgelig skaper mange komiske situasjoner. Han er imidlertid en meget begavet og internasjonalt anerkjent vitenskapsmann og bidrar med mange oppfinnelser, noe som har betydning for handlingen i mange album, spesielt i albumene "Månen tur retur I" og "Månen tur retur II", hvor han konstruerer en kraftig månerakett. Han er forøvrig en hemmelig romantiker, og er ganske betatt av «sjarmen» til Bianca Castafiore. Når det gjelder familien til Tournesol, vet man igrunnen kun at han "ikke" har ei søster, noe som kommer frem i historien om Tintin og picaroene. Serpentine (innsjø). Serpentine er en 11 hektar stor kunstig innsjø i Hyde Park i London i England, skapt i 1730, da dronning Caroline beordret oppdemming av elven River Westbourne i Hyde Park. Før dette skapte Westbourne naturlige dammer i parken. Selv om navnet brukes om hele innsjøen, er det egentlig bare den østlige halvdelen som heter Serpentine. Serpentine Bridge, som markerer grensen mellom Hyde Park og Kensington Gardens, markerer også den vestre grensen for Serpnetine. Den lange og smale vestlige halvdelen av innsjøen heter offisielt "Long Water". Serpentine, som betyr «slange», har fått navnet sitt på grunn av den buktende formen. Geografi. Opprinnelig fikk innsjøen vann fra River Westbourne i den italienske hagen i den nordvestlige enden av Long Water. Westbourne sluttet å føre vann til Serpentine i 1834, da elven hadde blitt alt for forurenset og den får nå vann pumpet fra Themsen. The Long Water går sørøstover fra dette punktet til Serpentine Bridge, der innsjøen svinger brått østover. I østenden renner vannet ut av innsjøen via en sluse i demningen. Historisk rant vannet sørover fra dette punktet og markerte grensen mellom Westminster og Kensington, men etter 1850 har elven blitt omdirigert til en kulvert og under bakken før den munner ut i Themsen nær Chelsea Bridge. Innsjøen er relativt grunn og den største dybden er 12 meter. Sport og fritid. Det finnes en badeplass kalt Lansbury's Lido øst for broen. Den er vanligvis åpen sommerstid, men det er tradisjon på første nyttårsdagå dukke seg i det iskalde vannet. Det er også mulig å leie robåter. Serpentine Road, som går langs sjøen og ikke er åpen for motortrafikk, er en verdsatt plass for Londons inlineskatere, men det finnes også mange andre muligheter til å utøve idrett i nærheten. Under sommer-OL 2012 vil sjøen bli brukt til svømmekonkurransene 10 km for damer og 10 km for menn. Heliosfærisk strømningssjikt. Det heliosfæriske strømningssjiktet (, HCS) er overflaten i solsystemet hvor polariteten til solens magnetfelt endres fra nord til sør. Feltet strekker seg gjennom solens ekvatorialplan i heliosfæren. Formen på strømningssjiktet kommer av påvirkningen fra solens roterende magnetfelt på plasmaen i det interplanetariske materiet (solvind). En liten elektrisk strøm på ca. 10-10 A/m² strømmer innenfor sjiktet. Tykkelsen på sjiktet er omtrent  km. Hans-Gunnar Grepperud. Hans-Gunnar Eikeland Grepperud (født 30. juni 1987 i Oslo) er en norsk konkurranseroer. Han representerer Ormsund Roklub og Team Tufte samt Norge i internasjonale ro-regattaer. Under NM i roing i september 2011 tok han sammen med Dag Martin Holten sølv i dobbeltsculler bak Olaf Tufte og Kjetil Borch, og bronse i åtter med styrmann i Ormsund Roklubs båt. Emanuele Abate. Liu Xiang foran Emanuele Abate ved VM innendørs 2012. Emanuele Abate (født 8. juli 1985 i Genova) er en italiensk hekkeløper og sprinter. Han er flere ganger italiensk mester på hekkesprint både innendørs og utendørs, og har bronse fra U23-EM og Universiaden. Han spilte tidligere fotball, men begynte med friidrett i 2001. Karriere. Abate hadde sitt gjennombrudd i 2006, da han løp på 13,59 ved et stevne i Genève. Han ble tatt ut til EM i friidrett 2006 i Göteborg, men han løp på 14,04 i kvalifiseringsheatet, og kvalifiserte seg ikke til semifinalen. I 2007 fikk han bronse ved U23-EM i friidrett i Debrecen i Ungarn, bak Konstadínos Douvalídis og Adrien Deghelt. Han deltok ved Lag-EM i friidrett 2008, der han kom på 8. plass på 110 meter hekk. Ved Universiaden 2009 i Beograd vant han en ny internasjonal medalje, da han fikk bronse på 110 meter hekk, bak Yin Jing og Lehann Fourie. Samme år deltok han ved Lag-EM i friidrett 2009, der han kom på sjette og sisteplass i sitt finaleheat, og fikk åttende beste tid. Den 4. februar 2012 satte han ny italiensk rekord på 60 meter hekk, med 7,57, og slo med det Emiliano Pizzolis 14 år gamle rekord. I mars deltok han ved VM i friidrett innendørs 2012, der han kom på sjetteplass, med tiden 7,63 i finalen. Interplanetarisk magnetfelt. Det interplanetariske magnetfeltet (IMF) er begrepet for solens magnetfelt som fraktes ut blant planetene i solsystemet av solvinden. Siden solvinden er en plasma har det plasmaens egenskaper snarere enn en enkel gass. For eksempel er det høyt elektrisk konduktiv slik at magnetfeltlinjene fra solen fraktes sammen med vinden. Det dynamiske trykket fra vinden dominerer over magnettrykket gjennom det meste av solsystemet (eller heliosfæren), slik at magnetfeltet trekkes inn i en arkimedisk spiral (Parkerspiralen) av kombinasjonen av bevegelsen utover og solens rotasjon. Avhengig av hemisfæren og fasene i solens syklus går magnetfeltet i spiral innover eller utover; magnetfeltet følger samme spiralform på den nordlige og sørlige delen av heliosfæren, men med motsatte feltretninger. Arkimedisk spiral. En arkimedisk spiral er en spiral hvor økningen i radien er like stor for hver omdreining. Spiralen er oppkalt etter den greske matematikeren Arkimedes. Freden i Novgorod. Freden i Novgorod var en fredsavtale som ble inngått 2. april 1557, og som avsluttet den store russiske krig mellom Sverige under Gustav Vasa og Russland under Ivan den grusomme. Vilkåret var at våpenhvilen mellom landene skulle gjelde i 40 år og at en regulering av grensedragningen mellom landene, basert på Nöteborgstraktaten, skulle gjennomføres. Fredsavtalen innebar at status quo ble gjennomrettet mellom landene. Grensereguleringen ble aldri gjennomført og forholdet mellom Sverige og Russland fortsatte å være spent. En tidligere fredsavtale ble inngått i Novgorod i 1497. Bakgrunn. Siden Nöteborgstraktaten i 1323 hadde det forekommet konflikter mellom Sverige og Russland. Årsaken var at begge landene hadde interesse av å beskatte befolkningen i områdene ved grensen. Storfyrsten av Moskva, Vasilij III, ønsket å løse grensespørsmålet fredelig, men på det vilkår at grensen ble justert i overensstemmelse med Nöteborgstraktaten. Etter russiske trusler om krig ble en fredsavtale for 60 år inngått i 1510. Men problemer med å komme overens oppstod når det skulle bestemmes hvor grensen skulle dras. I 1524 ble fredsavtalen fra 1510 bekreftet ved et møte i Novgorod. De fortsatte forhandlingene i 1525 ble langvarige og vanskelige og preget av gjensidige anklager om grenseovertredelser. Dessuten ansåg Vasilij III at Gustav Vasa stod lavere i rang og skulle derfor forhandle med fyrsten i Novgorod, Ivan Obolenski. I mai 1527 ble en avtale om våpenhvile inngått, til tross for at det fortsatt rådet ulike oppfatninger om hvor grensen skulle gå og det ble besluttet å forhandle om grensedragningen ved en seinere anledning. Etter Vasilij IIIs død i 1533 skulle fredsavtalen fra 1510 stadfestes og den nye storfyrsten Ivan IV krevde at grensen skulle dras etter Nöteborgstraktaten, noe som var negativt for Sverige. Gustav Vasa lot meddele at originalavtalen var forsvunnet og at grensen derfor skulle faststilles i forhold til den nåværende bebyggelsegrense. I 1535 ble en fredsavtale for 60 år godkjent og et møte om grensekorrigering skulle avholdes i 1538. Forhandlingene fortsatte de kommende årene og svenskene gjorde alt de kunne for å forsinke grensegranskningen. Russerne fant etter mye leting sitt eksemplar av Nöteborgstraktaten og overleverte en kopi til svenskene, som var irriterende da de ikke lenger kunne skylde på at den gamle avtalen hadde forsvunnet. Ved grensemøtet i 1538 uteble de svenske representantene og grensedragningen ble igjen skjøvet ut i tid. Ettersom ingen enighet om grensen ble nådd, førte dette til flere konflikter med herjinger og plyndinger i i grenseområdet. I 1544 ble situasjonen kritisk og det oppstod reelle trusler om krig mellom Sverige og Russland, som ble drevet fram av den finske adelen. Gustav Vasa stilte seg imidlertid ikke bak krigsplanene. Et planlagte grensemøte i 1547 ble forskjøvet til 1550. I 1554 hadde grensetvisten atter igjen blitt så alvorlig at krig så ut til å være uunngåelige. Begge sider mobiliserte tropper og i begynnelsen av 1555 brøt en åpen krig ut. Forhandlinger. Flera forsøk på fredsforhandlinger var gjort under 1556, men misslyktes. Ingen av partene ville gi seg og en gang oppstod formelle problem da Ivan IV i egenskap av tsar anså seg å være høyere i rang enn Gustav Vasa og derfor ville la Novgorods fyrste Michail Glinskij ta seg av forhandlingene. Gustav Vasa ville ikke nedlate seg til dette, men utpekte Viborgs militærkommandant til sin representant, noe som ikke ble godtatt av fyrsten. Gustav Vasas sønn Johan ble deretter utnevnt til forhandler, etter at han var blitt utnevnt til hertug av Finland. Etter disse formalitetene kunne forhandlingene til slutt innledes i Moskva i slutten av februar 1557. Russernes utgangskrav var Nöteborgstraktaten fra 1323 og svenskenes at den virkelige grenselinjen skulle erkjennes som grense. Ivan IV holdt Gustav Vasa alene ansvarlig for krigen. I slutten av mars gikk imidlertid Ivan IV med på en umiddelbar fred. Delegasjonene dro etter overenskommelsen til Novgorod der fredsavtalen tilslutt ble undertegnet 2 april. Etterspill. Krigstilstanden opphørte i forbindelse med fredsavtalen, men tvisten om hvor grensen mellom Sverige og Russland skulle gå hadde ikke endelig blitt løst. I løpet av de kommende to årene forberedte partene seg for det planlagte grensemøtet ved å studere grenseområdet og lage fortegnelser over grenseområdet for å vise hvilke deler som tilhørte dem. Svenskene hadde to fortegnelser: en kopi av originalavtalen og et som var utarbeidet utifra tidligere fortegnelser. Gustav Vasa ga i tillegg ordre til kommandant på Viborgs slott om å finne ut hvilken av fortegnelsene som var gunstigst for Sverige. Da det så igjen var tid for grensemøtet i 1559 viste det seg at ingen av partene var villig til å avholde møtet og det ble foreslått at møtet skulle utsettes. I september 1560 døde Gustav Vasa og fredsavtalen ble fornyet etter sedvane av Erik XIV i 1561. Grensedragningen ble utsatt til juli 1572 og fredsavtalen ble bekreftet for 20 år. Det er først ved freden i Teusina i 1595 at den langvarige grensetvisten mellom Sverige og Russland til slutt ble løst. Referanser. Novgorod Novgorod Axel Fjeldavli. Axel Fjeldavli (født 6. april 1992 i Nordland) er leder i Elevorganisasjonen for perioden 2012-2013. Han avsluttet i 2011 sin videregående opplæring ved Bodin videregående skole. Fjeldavli var politisk nestleder i sentralstyret til Elevorganisasjonen i perioden 2011-2012 og fylkesleder i Elevorganisasjonen i Nordland 2010-2011. A Little Bit of Heaven. "A Little Bit of Heaven" er en amerikansk romantisk komedie fra 2011. Filmen er regissert av Nicole Kassell, og har Kate Hudson og Gael García Bernal i hovedrollene. Handling. Den munnrappe, sprudlende og humørfylte Marley (Kate Hudson) er en typisk singel dame; hun tror ikke på ekte kjærlighet, og mener at man kan leve lykkelig alle sine dager uten en mann ved sin side. Vel, det vil si; uten en "fast" mann ved sin side. Men så opplever Marley alle menneskers store skrekk: Hun får påvist kreft. Plutselig blir Marley var om alle de tingene hun aldri har gjort i livet – og hun forelsker seg i legen sin, Julian (Gael García Bernal). Hun møter også Gud (Whoopi Goldberg), som gir henne tre siste ønsker før hun dør. Vi følger Marley mens hun prøver å overvinne frykten for å dø, beholde livsgnisten og samtidig sette pris på alt hun har i livet, både venner, familie – og ekte kjærlighet. Rodolfo Neri Vela. Rodolfo Neri Vela (født 19. februar 1952 i Chilpancingo i Guerrero) er en meksikansk tidligere astronaut og ingeniør. I 1985 ble han den første meksikaneren og den andre latinamerikaneren i verdensrommet, da han deltok på romferjeoppdraget STS-61-B, som var et samarbeid mellom det meksikanske kommunikasjons- og transportdepartementet og NASA. Oppdraget varte fra 26. november til 3. desember. Neri har en doktorgrad i elektromagnetisk stråling fra University of Birmingham. STS-61-B. STS-61-B (Space Transportation System 61-B) var den andre romferden med romferja Atlantis. Romferja ble sendt opp 26. november 1985 fra Kennedy Space Center i Florida og returnerte til jorda 3. desember samme år. Hovedmålet med turen var å sette kommunikasjonssatellittene Morelos-B, AUSSAT-2 og SATCOM KU-2 i bane rundt jorda. Ombord på romferja var sju astronauter, deriblant Rodolfo Neri Vela, som med det ble den første meksikaneren i verdensrommet. Héctor García Molina. Héctor García Molina (født 1954 i Monterrey i Nuevo León) er en meksikansk informatiker. Han var direktør for Departementet for informatikk ved Stanford University, hvor han underviste blant annet Larry Page og Sergey Brin, som seinere grunnla Google, samt Leonard Bosack og Sandra Lerner, grunnleggerne av Cisco Systems. García har en doktorgrad i informatikk fra 1979 fra samme universitet. Han har blitt tildelt en rekke priser for arbeida sine. Nólsoyarfjørður. Borðan fyr markerer innseilingen mot Tórshavn. Utsikt sørover med Atlanterhavet rett ut. Nólsoyarfjørður (dansk: "Nolsø Fjord") er et bredt sund i Tórshavnar kommuna mellom øyene Streymoy og Nólsoy på østsiden av øygruppen Færøyene. Sundet er den mest trafikkerte skipsleia på Færøyene og benyttes av all båttrafikk til og fra hovedstaden Tórshavn. Det ligger også ofte skip for ankring i Nólsoyarfjørður. Sundet er om lag 10,5 kilometer langt fra Borðan fyr og Kirkjubønes som markerer overgangen til Atlanterhavet i sør og nordover til Byrgistangi hvor Tangafjørður fortsetter nordover. På nordøstsiden ligger restene av Stongin, et gammelt vippefyr som ble oppført i 1782 for å markere skipsleia fra nord inn til Tórshavn. Sundet trafikkeres av bilferga mellom Hirtshals, Tórshavn og Seyðisfjörður samt ruten til Suðuroy. Ferga til bygda Nólsoy har flere daglige avganger og bruker om lag 20 minutter på å krysse sundet. Honduras' departementer. Honduras er delt inn i 18 departementer'". Departementene er ytterligere inndelt i 298 kommuner ("Municipalidades"), som igjen er delt inn i 3.731 "aldeas", som igjen er delt inn i 27.969 caserios. Innbyggertalla i tabellen nedafor er fra 2001. Den store russiske krig. Den store russiske krig (svensk:"Stora ryska kriget") var en krig som ble utkjempet mellom Sverige under Gustav Vasa og Russland under Ivan den grusomme i årene -. Krigen berodde på tvister om grensedragningen mellom landene i Karelen. Krigen ble avslutet med freden i Novgorod i 1557. Forspillet. Det er uklart hva som var årsaken til krigen og hvem som startet den, men den kan muligens ses som et svensk angrepskrig etter en strategisk trussel. Det hadde lenge rådet gjensidige herjinger og plyndringer langs grensen, blant annet som følge av de utydelige grensebestemmelsene i freden i Nöteborg i 1323. I 1554 begynte den når hele den finske grensen ble plaget av russiske herjinger, krenkinger og plyndringer. Konflikten ble ytterlige trappet opp av at fogden i grensebyen Kivinäbb Anders Nilsson, for å gjengjelde plyndringene, gikk over grensen og utførte herjinger på russiske område. Nilsson agerte uten godkjennelse, noe som gjorde at han pådro seg kongens vrede. Russerne svarte med å invadere svensk område (Finland) med mann og herjingene ble verre enn noensinne. Krigen. I januar 1555 marsjerte en russisk hær over den finske grensen og opp framfor Viborg. Russerne vurderte at de ikke kunne angripe den sterke befestningen og dro seg tilbake etter tre dager. Russerne kom igjen og i mars samme år vandret en armé på mann under kommando av fyrst Ivan Bibikoff over grensen. Svenskene hadde i flere år vært forberedt på en invasjon av denne størrelsen og et ytre forsvar, som bestod av en såkalt formur langs elven Systerbäck (Sestra), var bygget ved byen Kivinäbb. I og med at den russiske hovedstyrken på mann under Bibikoff forsøkte å trenge igjennom formuren resulterte det i krigens første slag, slaget ved Kivinäbb, som svenskene gikk seirende ut av. I løpet av året forsøkte svenskene også å utføre et angrep mot den russiske befestningen Nöteborg, men misslyktes. Ifølge visse kilder var det først nå som russerne anså at fredsavtalen var blitt brutt. Russerne innstilte fiendtlighetene under seinhøsten og det var ro i området. I løpet av året hadde forsterkninger fra Sverige blitt skipet over. Gustav Vasa utnyttet den midlertidig freden og forsterket tilgjengelige stridskrefter. Han forlot Viborg 27. oktober og ledet deretter arbeidet fra Åbo. Mot slutten av året ble talte stridskreftene i Finland mann, noe som var den sterkeste svenske styrken i Finland til da. Kongens bedømte imidlertid at det ville trenges mann til fots og mann til hest for å forsvare Finland. Den finske allmuen hjalp imidlertid ikke til så veldig mye når det gjaldt stridskrefter. Gustav Vasa sa en gang at finnene på denne tiden var «ett fördrucket och oförnuftigt folk som hade ölstopet kärare än liv, gods, välfärd och ärlighet». På slutten av året samlet russerne en veldig hær i Novgorod under kommando av fyrstene Peter Sjtjenjatvev og Dimitrij Paletskij. I begynnelsen av 1556 toget den russiske hæren, som bestod av mellom og mann (kildene oppgir ulike tall), mot Viborg. Da russerne den 21. januar begynte å nærme seg Viborg oppstod en strid foran befestningen. En svensk dagvakt på 500 mann ble overrasket av et par russiske rytterregimenter og en heftig strid brøt ut. Etter en tapper strid trakk svenskene seg inn bak Viborgs murer. Den 22. januar innledet russerne en voldsom artilleribeskytning av Viborg, men den hadde ingen større virkning på de kraftige murene. Tre dager seinere bega den russiske hæren seg i vei. Anledningen til dette var at russerne i løpe av natten hadde missoppfattet lyden av høy som ble kjørt inn til Viborgs slott og trodde istedet at det var hovene til hester og at svenske forsterkninger hadde ankommet. Etter dette sluttet de fleste herjingene og alle russiske tropper begynte å dra seg bort fra svensk område og stridene opphørte. Kongen reiste også tilbake til Sverige i løpet av året. Freden i Novogorod. Den 2. april 1557 ble freden i Novgorod inngått. Vilkåret var at våpenhvilen skulle råde i 40 år og at ingen grenseendringer skulle skje. Krigen kostet Sverige mark i rein utbetaling i forbindelse ved fredsavtalen, men forholdet mellom Sverige og Russland etter denne krigen fortsatte å være relativt ustabilt. Tuppen og lillemor. "Tuppen og Lillemor" er en singel med Wenche Myhre, den ble gitt ut i 1968. Si ja til kjærlighet. "Si ja til kjærlighet" er en singel med Wenche Myhre, den ble gitt ut i 1968. Tør aldri bli forelsket mer. "Tør aldri bli forelsket mer" er en singel med Wenche Myhre, den ble gitt ut i 1969. Se opp når våren kommer. "Se opp når våren kommer" er en singel med Wenche Myhre, den ble gitt ut i 1969. Ra-ta-ta. "Ra-ta-ta" er en singel med Wenche Myhre, den ble gitt ut i 1970. Heia mamma. "Heia mamma" er en singel med Wenche Myhre, den ble gitt ut i 1971. There Must Be A Good Day Comin'. "There Must Be A Good Day Comin er en singel med Wenche Myhre, den ble gitt ut i 1971. College (Alaska). College er en by i Fairbanks North Star Borough i delstaten Alaska i USA. Byen hadde en befolkning på i. Jeg og du og vi to og mange flere. "Jeg og du og vi to og mange flere" er en singel med Wenche Myhre, den ble gitt ut i 1972. Jubalong på Toten. "Jubalong på Toten" er en singel med Wenche Myhre. Den ble gitt ut i 1974. Det er slike ting som hender. "Det er slike ting som hender" er en singel med Wenche Myhre, den ble gitt ut i 1976. Tilsikringsansvar. Tilsikringsansvar er et juridisk begrep som betegner objektivt erstatningsansvar for egenskaper og/eller spesifikasjoner som selger har garantert for. Tusen takk. "Tusen takk" er en singel med Wenche Myhre, den ble gitt ut i 1982. Keep smiling. "Keep smiling" er en singel med Wenche Myhre, den ble gitt ut i 1984. Musikalske venner. "Musikalske venner" er en singel med Wenche Myhre, den ble gitt ut i 1986. Du skal få din dag i morgen. "Du skal få din dag i morgen" er en singel med Wenche Myhre, den ble gitt ut i 1992. Sangen kom på tredjeplass i Melodi Grand Prix 1992. Tørk bort dine tårer. "Tørk bort dine tårer" er en singel med Wenche Myhre, den ble gitt ut i 1995. Midtsommersvermeri. "Midtsommersvermeri" er en singel med Wenche Myhre, den ble gitt ut i 1997. Fu Manchu. "Fu Manchu" er en fiktiv skikkelse skapt av den britiske journalisten og forfatteren Sax Rohmer (pseudonym for Arthur Henry Sarsfield Ward, 1883-1959) og figurerer i et titall kriminalhistorier publisert fra 1913 til 1959. Deretter har andre forfattere skrevet ytterligere et antall romaner om ham, og han har også som et arketypisk ondt geni figurert også i filmer, tv-serier, radiohørespill og tegneserier. De egentlige romanene. Sax Rohmer skrev i alt 13 romaner med Dr. Fu Manchu som hovedfigur. Fu Manchu forsøker hele tiden å tilrive seg verdensherredømme, noe som hans motpart, inspektør "Nayland Smith" fra Scotland Yard, hver gang lykkes i å forpurre. Beskrivelse. Fu Manchu, særlig i de tidlige bøkene, er en stereotypert ond orientaler, like overtroisk som intelligent og ond. Han presenteres i de første bøkene som adlet av det mandsjuiske hoff men blir snart en agent for en kinesisk triade, «Si-Fan», som han noe senere selv har overtatt ledelsen av. Til sin hjelp har Fu Manchu en rekke håndtlangere og agenter, vanligvis indiske eller kinesiske, og en mengde mer eller mindre eksotiske og inhumane metoder å ta kål på fiender eller i det minste hjernevaske dem på. Hans egen datter, kalt "Fah lo Suee" (hennes egentlige navn avsløres ikke i bøkene) spiller en betydelig rolle særlig i de senere bøkene der hun — like ond som vakker — forsøker å bekjempe sin far for å selv kunne kontrollere Si-Fan. Etter andre verdenskrig flyttet Rohmer til USA og med seg tok han Fu Manchu som i de senere bøkene smir sine onde renker også i Den nye verden. Mange filmer om Fu Manchu er laget, fra stumfilmstiden og framover. Rollefiguren er blitt spilt av blant annet Warner Oland, Boris Karloff og Christopher Lee. Parodier er blitt spilt av blant annet Peter Sellers. Honduras' kommuner. Honduras' 18 departementer er delt inn i 288 kommuner. __NOTOC__ * Henry Smith. Henry George Smith (født 10. mars 1956 i Douglas Water) er en skotsk tidligere fotballspiller som spilte målvakt under sin aktive karriere. Han er mest kjent for sin lange periode hos Heart of Midlothian FC, og var også en del av Skottlands tropp under EM i fotball 1992. Klubbkarriere. Smith begynte sin fotballkarriere hos den engelske amatørklubben Frickley Athletic FC i 1976, og året etter dro han videre til Winterton Rangers FC, også det en engelsk amatørklubb. I 1978 skrev han under på en proffkontrakt med Leeds United FC, men her var han i sterk konkurranse om målvaktsplassen med landsmannen David Harvey, og han fikk derfor ikke spille noen seriekamper på de tre årene han befant seg i klubben. I 1981 dro han videre til Heart of Midlothian FC, hvor han umiddelbart fikk sin debut i en ligacupkamp mot Airdrie. Smith etablerte seg raskt på førstelaget og ble en selvskreven spiller på startoppstillingen i årene som fulgte, som kulminerte i totalt 476 seriekamper da han forlot Hearts i 1996. Han forlot klubben til fordel for Ayr United FC, hvor han kun fikk 13 seriekamper frem til 2000. Etter dette dro videre til Clydebank FC, hvor han noterte seg for 26 seriekamper, før han avsluttet spillerkarrieren hos Berwick Rangers FC i perioden 2002 til 2004. I sistnevnte klubb ble han den eldste spilleren i Scottish Football League noensinne, i en alder av 46 år. Internasjonal karriere. Smith fikk sin landslagsdebut for den 17. februar 1988 i en vennskapskamp mot, da han kom inn som innbytter i andre omgang for Jim Leighton. Han spilte ytterligere to kamper mot henholdsvis og frem til 1992, da han også ble tatt ut i landslagstroppen til EM i fotball 1992 av landslagstrener Andy Roxburgh. Han var for øvrig tredjevalg bak nevnte Jim Leighton og Andy Goram, og fikk derfor ikke spille noen flere landskamper hverken i mesterskapet eller i tiden etter. Ball Of Confusion. "Ball Of Confusion" er en sang som ble utgitt på singel med Tina Turner i 1982. Tallak Olsen Lindstøl. Tallak Olsen Lindstøl (Tallak Lindstøl) (født 30. januar 1857 på Lindstøl i Søndeled, død 14. april 1925) var en norsk lærer, lensmann, forfatter og stortingsrepresentant fra Venstre. Han var også ordfører i Søndeled herredsstyre. Han var sønn av Ole Torjesen Lindstøl, som også var stortingsrepresentant.Tallak Lindstøl er særlig kjent for sine stortingsbiografier som har gitt kunnskap om utsendingene til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 og senere stortingsrepresentanter. I årene 1883—1894 var han ansatt i Statistisk Centralbureau - SSB - senere ble han sparebankkasserer i Søndeled, hvor han i 1900 ble lensmann. Lindstøl var stortingsmann for Nedenes Amt i 1901–1903, 1910–1912 og 1913–1915. Han var ordfører i Søndeled fra 1896 til 1900. Simpsons paradoks. Simpsons paradoks (også kalt Yule-Simpson-effekten) dreier seg om at at statistikker kan fremstille helt motsatt eller ingen effekt i forhold til det som kan sees i virkeligheten, om viktige faktorer utelates eller oversees. Fenomenet har vært kjent blant statistikere i mange år, men dukker stadig opp i statistikkbruk. Dette blir spesielt viktig å vurdere, dersom statistikk brukes som underlag for kausalitetsslutninger (dvs. at noe er årsak til noe annet). Feks. kan vi tenke oss en statistikk som viser at fjordingen er sterkere enn araberhestene, men egentlig kommer dette av at fjordingen brukes til hardt skogarbeid, mens araberhestene for det meste av dagen står i sine båser. Årsakssammenhengen har altså ingenting med hesterasene å gjøre, men med hvordan hestene blir brukt. En statistisk sammenheng er altså ikke det samme som en årsakssammenheng. Slike feilslutninger skyldes ofte at data fra ulike kilder (tabeller) er slått sammen til en tabell. Halden lærerhøgskole. Halden lærerhøgskole er en tidligere høgskole for lærerutdanning, etablert i Halden i 1963 som "Halden lærerskole". Skolen ble fra 1994 slått sammen med fire andre høgskoler til Høgskolen i Østfold. Etablering av en lærerutdanning i Halden i 1963. Etter 2.verdenskrig fikk man en sterk utbygging og samordning av skoleverket. Den raske utviklingen innen arbeidslivet krevde høyere utdannet og mer spesialisert arbeidskraft. Et resultat av dette var at man fikk lærermangel. Tradisjonelt var det gjerne barn av bønder eller lærere som jobbet i læreryrket. Samordningsnemnda for skoleverket, som ble etablert etter krigen, mente man måtte rekruttere flere lærere fra industriarbeidermiljøer i byene. Det var også svært skjev geografisk rekruttering. I 1938 kom over tredjedelen av studentene i lærerskolen fra de fire vestlandsfylkene, mens Oslo og fylkene rundt Oslofjorden var svært svakt representert. Utover 1950-tallet var det ikke lenger nok å øke kapasiteten ved eksisterende institusjoner. Man måtte også etablere nye institusjoner. Det ble etablert Statens læreskoleklasser i Oslo (1946), i Bodø (1951), i Bergen (1953), i Stavanger (1954), på Eik ved Tønsberg (1958) og i Trondheim (1959). Dette økte kapasiteten i antall uteksaminerte lærere fra 3486 i perioden 1950-54 til 4710 i perioden 1955-59. Dette var allikevel ikke nok og da man i 1962 foreslo å øke tallet til 6000 så var turen kommet til Halden og Østfold. Ifølge lærerutdanningsrådet burde de nye studieplassene primært fordeles «ut fra landsdelshensyn, slik at hvert fylke eller landsdel så vidt mulig har sin lærerskole». (Solerød 2003a). I denne situasjonen var det derfor kanskje ikke så overraskende at Østfold fylkesskolestyre tok opp spørsmålet om lærerskole i Østfold i møtet 22.februar 1962. Fylkesskolestyret henvendte seg til Oslo skoledirektør (som også var skoledirektør for Østfold fylke) som tok opp saken med departementet som var meget interessert. Allerede 14.april 1962 hadde «Komiteen for lærerskole i Haldendistriktet» konferanse med statssekretæren i Kirke- og Undervisningsdepartementet. Departementet ga beskjed om at de fra høsten 1963 ønsket 4 klasser på 2-årig linje og 1 klasse på 4-årig linje. Fristen for å behandle en søknad var i 15-20.mai. Dette gjorde at lærerskolekomiteen brukte bare 3 uker på å utarbeidet et forslag om plassering av permanent lærerskole i Haldendistriktet. Når lærerskolekomiteen klarte å gjøre dette på så kort tid så henger dette sammen med at man kunne bruke erfaringer fra etablering av lærerskolen på Eik i Vestfold som ble opprettet i 1958 (Solerød 2003b). Fylkesmannen i Østfold anbefalte at skolen ble lagt til Haldendistriktet. Tilbudet herfra var det eneste som inkluderte tilfredsstillende midlertidige lokaler. Dette lot seg løse i Haldendistriktet fordi de tre kommunene (Halden, Berg og Idd) samarbeidet effektivt. I tillegg var en ferdig med å bygge en ny skole som man kunne omdisponere i noen år fremover (Solerød 2003b). 3.oktober 1962 kunne Halden Arbeiderblad formidle den gledelige nyheten at en av de nye lærerskolene var foreslått plassert i Haldendistriktet. I budsjettproposisjonen (St.prp nr.1 1962-1963) står det at departmentet tenker seg at begge de to nye skolene skal få 5 klasser hver fra høsten 1963. Og så skulle man få ta opp 5 klasser til fra høsten 1964. 1.desember 1962 kom saken opp under stortingsforhandlingene og her vedtok et enstemmig Storting at det skulle etableres lærerskole i Halden. Den 16.lærerskolen i landet (Solerød 2003b). Man håpet ved de nye skolene å få et godt utvalg av søkere som ikke ville ha blitt trukket til lærerutdanningen uten at skolen lå på hjemstedet. Stortinget vedtok derfor enstemmig at den ene av disse skolene skulle legges til Halden med oppstart i 1963. Halden lærerskole startet opp i Halden yrkesskoles nybygg på Porsnes. I brevet fra departementet hadde de festet seg ved Strupeområdet som tomt for bygging av ny skole. På nyåret 1966 tok imidlertid tomtespørsmålet e ny vending. Departementet ba rådmannen i Halden om befaring på Remmen for å vurdere dette som tomtealternativ. Bakgrunnen var at rektor Petter Martinius Juul hadde tatt et direkte initiativ overfor statsråd Bondevik før nyttårsskiftet. Rektor hadde tatt saken opp i skolerådet og deretter skrev han et brev til departementet der han anbefalte Remmen som sted for lærerskolebygget. På Remmen hadde man tenkt å bygge et nytt gymnas. Rektor betraktet det som en fordel om gymnas og lærerskole ble liggen de i nærhet. I tillegg kunne man utnytte seg av anlegg som friluftsbadet, svømmebassenget, idrettsbanene og to lærerkollegier. Bygget ble ferdig i 1973 (Solerød 2003c). Ledelse. Rektor Petter Martinius Juul kom til Halden som lærerskolens første rektor i 1963 og ble i denne stillingen i ti år. Han hadde lang arbeidserfaring med både med norsk og amerikansk lærerutdanning. Med deler av sin utdanning fra Canada sto Juul for det samme empirisk-positivistiske vitenskapssynet som Johannes Sandven som på samme tid ledet Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo. Juul sto i særlig sterk opposisjon til rektor Erling Kristvik ved Volda lærerskole. Debatten dreide seg om hvordan lærebøker i pedagogikk for lærerutdanningen burde utformes, men uenigheten skyldtes egentlig ulikt syn på pedagogikk som vitenskapsfag. Juul var opptatt av at lærebøkene burde holde seg til godkjent fagterminologi (i motsetning til Kristviks bøker) så lærerstudentene fikk trening i å tenke saklig og objektivt. Pedagogikken burde basere seg på eksperimentelle forskningsresultater og anvendt psykologi. Selv om Juul ivret for dette var det Kristviks bøker som var dominerende på 50-tallet, og på 60-tallet ble de avløst av Torstein Harbo og Reidar Myhres bøker (Solerød 2003d). Et annet problemfelt i lærerutdanningen var øvingslæreren. Da Juul begynte å jobbe som rektor la han merke til at mange lærerstudenter valgte øvingslærere som var slektninger eller venner. For å sikre et nødvendig nivå på denne delen av opplæringen mente han derfor at øvingslærerne burde autoriseres (Solerød 2003d). Juul ser imidlertid ikke ut til å ha maktet å få gjennomslag for sine ideer i kollegiet. I Halden var kollegiet var ungt og manglet erfaring med lærerutdanning. Trolig hadde de ansatte mer enn nok med de daglige utfordringer og det ble derfor mindre tid til langsiktig prinsipiell pedagogisk tenkning. Referatene fra Skolerådet ved lærerutdanningen i Halden viser for eksempel at det gikk med mye tid til administrative diskusjoner (Solerød 2003d). I 1973 tok Einar Herikstad over som ny rektor. 3-årig lærerutdanning fra 1971. I 1966 la Forsøksrådet frem arbeider som åpnet for en 3-årig lærerutdanning etter mønsteret 2+1. I 1970 fikk lærerskolen i Notodden og Volda starte med slike forsøk og i 1971 ble dette forsøket utvidet til å gjelde 5 skoler. I 1971 ble derfor det første kullet på 60 studenter tatt opp til en 3-årig klasselærerutdanning i Halden. Undervisningsplanene var i stor grad rettet mot innhold i den 9-årige folkeskolen. Gjennom reformen ble fagene organisert i noen felles kjernefag og med muligheter for valg av fordypningsfag. Metodikkundervisningen ble styrket og det ble åpne for nyere og friere arbeidsformer (Nonseid 2003, Solerød 2003e) Når en niårig grunnskole ble gjort obligatorisk i 1969 ble det tatt et viktig skritt i retning en mer enhetlig lærerutdanning. Det ble derfor utarbeidet en felles rammeplan for de fem skolene i den nye treårige lærerutdanningene. Norsk og kristendomskunnskap fikk status som såkalte kjernefag, mens tre til fire andre grunnkursfag skulle sikre bredden i lærerutdanningen. I tillegg til de obligatoriske metodikkursene fikk pedagogikk og praksis en sterk stilling blant med et avsluttende prosjektarbeid tilsvarende et halvårsstudium. Her skulle studentene også ha halvårig spesialisering i ett valgfag og i to valgfag på mellomkursnivå (ett teorifag og ett praktisk/estetisk fag). I 1969-1970 hadde man også åpnet for godkjenning av halvårige studieenheter i godkjente fag. Den nye klasselærerutdanningen skulle med sin bredde dekke behovet for lærerarbeid i små skoler med få lærerstillinger. Samtidig skulle man ha muligheten for mer faglig spesialisering for de som ønsket å jobbe på ungdomsskolen (Nonseid 2003, Solerød 2003e). Gjennom de tre studieårene skulle studentene ha 30 timer undervisning første studieåret, 25 timer det andre studieåret og 20 det tredje året. Den tradisjonelle klasseundervisningen med lærer- og pensumstyrt undervisning ble dominerende. Det var lite rom for selvstendig studiearbeid (Nonseid 2003). Andre milepæler. I 1973 ble lov om lærerutdanning vedtatt. Med dette fikk lærerskolene høgskolestatus og lærerutdanningen i Halden skiftet navn til Halden lærerhøgskole. Denne nye loven loven gjorde også at førskolelærerutdanningen ble en del av det pedagogiske høgskolesystemet på lik linje med allmennlærerutdanningen. Her ble studietiden fastsatt til 3 år. Halden lærerskole var blant de første som startet opp med førskolelærerutdanning allerede høsten 1971. I 1975 fulgte så den neste store utvidelsen med opprettelsen av praktisk pedagogisk utdanning (PPU). Utdanningen ble startet opp en filial under Pedagogisk seminar i Oslo. I 1969 ble dessuten et årsstudium i spesialpedagogikk opprettet(Solerød 2003e). I 1992 ble allmennlærerutdanningen utvidet til fire år. Det ble vist til at de norsk allmennlærerutdanning var kortere enn tilsvarende lærerutdanning i de andre nordiske landene. I 1994 ble også praktisk-pedagogisk utdanning utvidet fra å være halvårig til å bli ettårig (Solerød 2003f). Alan McLaren. Alan James McLaren (født 4. januar 1971 i Edinburgh) er en skotsk tidligere fotballspiller som spilte midtstopper under sin aktive karriere. Han er mest kjent for sine perioder hos Heart of Midlothian FC og Rangers FC, men var også en del av Skottlands tropp under EM i fotball 1992. Klubbkarriere. McLaren begynte sin fotballkarriere hos Heart of Midlothian FC i hjembyen i 1987. Han fikk sin debut på førstelaget i 1988-sesongen, en sesong som endte med en respektabel andreplass i serien. Denne bragden ble gjentatt under 1992-sesongen. Høsten 1994 ble McLaren kjøpt opp av storklubben Rangers FC på en overgangssum verdt 2 millioner pund, og hvor Dave McPherson gikk motsatt vei i samme avtale. Han fikk sin debut for klubben den 30. oktober 1994 i et Old Firm-oppgjør mellom Rangers og Celtic FC på Hampden Park, et oppgjør som endte med 3–1 til Rangers. McLaren var med på å vinne tre strake seriemesterskap fra 1995 til 1997, og den skotske cupen i 1996 samt ligacupen i 1997. Etter 1997-sesongen var McLaren plaget av kneskader, og i 1999 bestemte han seg for å legge opp som fotballspiller i en alder av 28 år. Han fikk i mars 1999 tildelt en testimonialkamp mellom Rangers og engelske Middlesbrough FC foran 49 468 tilskuere, en kamp som endte 4–4 og hvor McLaren scorte på straffespark. Internasjonal karriere. McLaren fikk sin landslagsdebut for den 17. mai 1992 i en vennskapskamp mot. Like etter ble han tatt ut i landslagstroppen til EM i fotball 1992 av landslagstrener Andy Roxburgh, hvor han ikke fikk spille noen av Skottlands gruppespillkamper. Han fikk derimot tillit i de påfølgende kvalifiseringskampene mot VM i fotball 1994, som Skottland ikke klarte å kvalifisere seg til. Frem til 1995 fikk han tilsammen 24 landskamper. Verktøyperspektivet. Verkyøyperspektivet, her representert ved en hammer. Beskrivelse. I metadebatten rundt etikk og teknologi blir det gjerne diskutert problemstillinger sentrert rundt tingenes iboende egenskaper. Spørsmål rundt moral, og hvor det moralske ansvaret ligger (i ting eller hos mennesket) er utgangspunktet for mange vitenskapelige debatter. Spørsmål som gjerne stilles i denne sammenhengen er derfor hvor det moralske ansvaret ligger, og hvem eller hva som innehar det moralske ansvaret for hvordan tingene blir brukt. Verktøyperspektivet er nåtidens mest utbredte syn på teknologi, og er et perspektiv innenfor den sosio-tekniske tankegangen angående teknologi og samfunn. Hovedargumentene er at alle teknologier er nøytrale, og at det sosiale og det tekniske ontologisk sett er to forskjellige virkeligheter. Verktøyperspektivet vil for eksempel hevde at en hammer i seg selv hverken er et ondt eller godt verktøy, og at hammeren derfor ikke besitter iboende moralske egenskaper. Det er opp til personen som skal benytte hammeren hvorvidt verktøyet er ondt eller godt. Moralen er et menneskelig problem, ikke et teknisk et. Dette argumentet benyttes ofte i diskusjonen rundt våpen, og da gjerne med setningen: «guns don’t kill people, people do». Verktøyperspektivet baserer seg videre på en antroposentrisk begrunnelse, om at mennesker regner seg selv for å være universets senter. Sosialkonstruktivisme. Verktøyperspektivet har gjennom tidene vært gjenstand for en rekke kritikker, med Martin Heidegger, Bruno Latour og i førersetet. Kritikken baserer seg hovedsakelig på skille mellom oss mennesker og verktøyene. Sosialkonstruktivistene mener at hensikt og utfall ikke kan separeres. Den teknologiske utviklingen er et produkt av sosiale interaksjoner. Aktør-Nettverksteori (ANT). Aktør-nettverksteori baserer hovedkritikken sin av verktøyperspektivet på at man ikke bør anse teknologi som et verktøy for å oppnå noe annet. Samtidig kan man ikke forvente at teknologien ikke skal påvirke oss på noen som helst måte eller handle tilbake. Bruno Latour argumenterer for at det teknologiske ble utviklet i samspill med det sosiale og vice verca – at de aldri har vært separat. Verktøy insisterer på å bli brukt på en spesifikk måte. Teknologien i seg selv er en aktør på lik linje med menneskene som inngår i det samme nettverket, og har agentur. Som Abraham Maslow uttalte: «For en mann som bare har en hammer, ser hele verden ut som spiker.» Teknologiske artefakter har en iboende hensikt og intensjon – et moralsk ansvar, altså enten et godt eller ondt formål. ANT vil hevde at hvis en bombe blir utviklet for å ta liv, er bomben i den forstand en ond ting, med en ond hensikt og en ond strategi. Tingene arver hensiktene til de som utvikler og bruker dem. Anomi. Anomi er et uttrykk som stammer fra gresk språk og betyr "lovløshet" eller "normløshet". Gresk "a" er nektende, og "nomi" betyr lov. Uttrykket ble blant annet brukt av Émile Durkheim i boka Selvmordet, for å beskrive selvmordstypen "det anomiske selvmord". Det motsatte av anomi er fatalisme. Ordet er brukt i psykologisk faglitteratur om sinnstilstander som kan oppstå ved brå endringer i sosial kontekst, der individet opplever at nesten ingen av de tillærte normene lenger gjelder. Flyktninger og emigranter vil kunne oppleve anomi i større eller mindre grad. Bethel (by). Bethel er en by i folketellingsområdet Bethel i delstaten Alaska i USA. Bethel ligger 550 km vest for Alaskas største by, Anchorage. Bethel kan bare nås med fly eller båt fra elven Kuskokwim. Bethel er den største byen i Vest-Alaska og den niende største byen i Alaska, med et folketall på 6 080 personer. Tessalit (krets). Tessalit er en krets i regionen Kidal i Mali. Kretsens administrative sentrum er landsbyen Tessalit. Kretsen er inndelt i kommuner, og disse er igjen inndelt i kvartaler eller landsbyer. I 2009 hadde kretsen et innbyggertall på 16 289. Barteravtale. En barteravtale er et system for byttehandel, der medlemmer av internettsamfunn gjennomfører et bytte av varer eller tjenester med sammenlignbar verdi ved å benytte seg av internett. Byttet skjer på premissene av et nettsted som tilbyr tjenesten og en bytteprotokoll. Byttestrategier spesifiserer hvordan partene gjennomfører bytteprotokollen. Forhandlingene av bytteratene involverer en vurdering av verdien av varen eller tjenesten. Det om partene gjennomfører handelen i henhold til protokollen avhenger i stor grad av troverdigheten til partene. Denne typen byttehandel transenderer geografiske begrensninger slik at byttet kan gjennomføres globalt. Den største utfordringen til byttehandel på Internett sammenlignet med internett handel, er tvilen partene står overfor i byttesituasjonen. Hvordan kan de vite at de mottar det de har avtalt med den andre parten? Bytteprosessen. Bytteprosessen foregår over internett som regel ved hjelp av annonser. Det finnes også flere egne sider som er tilrettelagt byttehandel hvor man bytter en tjeneste/vare mot en annen tjeneste/vare. Selve annonseringen gjøres ofte i form av at man annonserer at man er interessert i en gjenstand/tjeneste, og kan tilby noe annet i bytte. Byttesidene er ofte basert på at folk gir og tar tjenester/varer som de vil, uten noe system for å holde styr på hvem som tar eller gir hvor mye. En annen modell involverer bruk av “bytte kreditt” som er en slags intern valuta på siden. Et firma eller en privatperson som bytter bort noe vil da få “bytte kreditt” som senere kan brukes til å bytte til seg andre tjenester/gjenstander på siden. Selve byttehandelen organiseres sjelden av byttesidene selv, men partene som vil bytte får hverandres kontaktinfo via siden. En person som legger ut en vare som har stor etterspørsel kan risikere å bli nedringt hvis telefonnummeret ligger allment tilgjengelig på siden. Noen sider løser dette problemet ved at kontaktinfo ikke blir utlevert før et bytte er avtalt på siden. Denne måten å gjøre det på gjør byttet mer avhengig av at partene må stole på hverandre til å følge gjennom avtalen som ble gjort på siden. En person som har kontaktinfoen sin allment tilgjengelig kan lettere gjøre en byttehandel med en annen person dersom første forsøk på bytte ikke går i orden. Skatt. Den amerikanske Internal Revenue Service (IRS) krever at all bytte blir rapportert til skattemyndighetene. Ifølge IRS, må en rettferdig markedsverdi av goder og tjenester som blir byttet bli inkludert som inntekt av begge partene. I Norge kreves det at partene betaler merverdiavgift av markedsverdien til de byttede godene. Regnskapsmessig går dette i null ettersom verdien på varene er den samme. Det er først når verdien på godene er forskjellig at den ene parten blir nødt til å betale for varen. Innrapporteringen av byttehandelen hjelper Statistisk Sentralbyrå med å få riktige tall på verdiskapning og brutto nasjonalprodukt. Inflasjon. Barteravtaler blomstrer i takt med den globale finanskrisen. Folk ser etter alternative måter å få godene de ønsker seg på andre måter uten å måtte ty til monetær betaling. I den greske byen Volos, begynte innbyggerne å benytte seg av nettsider som tilbyr byttehandel tjenester for å bytte til seg basisvarer. I stedet for å bruke Euro, benyttet de seg av den nettsted-baserte valutaen. Dette betyr at verdien av den fiktive valutaen var tilknyttet verdien av godene som ble solgt og var ikke et produkt av myndighetenes valutapolitikk og nasjonalgjelden. Risiko. Selv om barteravtaler blir presentert som et fundament for enkel og robust ressursutbytte, finnes det ingen garanti for tilfredshet i en slik transaksjon. Det finnes ingen absolutt forsvar fra svindel. I en bytteøkonomi kan byttehandel presenteres som et fangedilemma. Her antas det at likemenn inngår ett bytteforhold, når den andre partens ressurser virker mer verdifulle enn de lokale ressursene. Ellers hadde ikke transaksjonen funnet sted. Dersom vi beskriver lokale ressurser som Rlokal og eksterne ressurser som Rekstern, blir utbyttet partene får av samarbeidet Rekstern - Rlokal. Straffen for gjensidig svikt er 0. Fristelsen for å oppdage F og svindlerens lønn S. Dermed finnes de nødvendige premissene for fangedilemma: T>R>M>S. For å oppfordre konsumenter til byttehandel trenger man mekanismer som forsikrer dem om hverandres ærlighet. TIT FOR TAT kan være en aktuell strategi hvor partene følger hverandres handlinger og avventer neste steg i transaksjonen til den andre gjør en handling. Det kan diskuteres hvor det etiske ansvaret for ærlig utførelse av byttehandelen ligger. Det finnes ingen absolutt forsvar mot svindel, men det kan argumenteres for at byttehandel minsker sannsynligheten for at den ene parten kan bli misbrukt ettersom ingen av partene mottar en monetær belønning – begge mottar en vare eller tjeneste som kun da kan konverteres til penger. Aguelhok. Aguelhok, eller Adjelhoc (offisielt navn) er en kommune og landsby i regionen Kidal, samt kretsen Tessalit, i det østlige Mali. Kommunen hadde, ifølge folketellingen av 2009, et innbyggertall på 8080. Geografi. Aguelhok ligger nord i Tilemsidalen, og i sandsteinsmassivet Adrar des Ifoghas, ca 430 km nord for Gao og ca 150 km sør for den algeriske grensen. Aguelhok ligger midt i et ørkenlandskap. Kommunens areal er ca 22 000 km2, noe som er sammenlignbart med Belgias areal. 95 prosent av befolkningen er tuareger, og de fleste lever en nomasik livsstil. Erobret av Ançar Dine. Mars 2012 erklærte den islamistiske gruppen Ançar Dine at de hadde erobret en militærbase i Aguelhok fra de malisiske styresmaktene. Frankrike beskyldte gruppen for summarisk å ha henrettet 82 soldater og sivilie etter at disse var tatt til fange, og beskrev gruppens taktikk for å være «i samme stil som Al-Qaida». Tessalit. Tessalit er en kommune og landsby i regionen Kidal i Mali. Landsbyen er administrativt sentrum for kretsen Tessalit. Den ligger ca 85 km nord for Aguelhok, og ca 70 km fra den algeriske grensen. Kommunen brer seg over et areal på 30 000 km2, hvorav nesten alt er komplett ørken. Ifølge folketellingen av 2009 hadde Tessalit 5739 innbyggere. Tessalit er en oase i Sahara-ørkenen, og et stoppested for transsahariske reisende. Gipsproduksjon har bidratt til den lokale økonomien, selv om produksjonen i perioder har vært forstyrret på grunn av uro i regionen. De maliske myndighetene har en militærbase i Amachach, ca 7 km sør for landsbyen. Det er også en lokal flystripe i Tessalit, som sjelden blir brukt. Tessalit ligger i sandsteinsmassivet Adrar des Ifoghas. Landsbyen er primært befolket av tuareger, og er også hjemby for musikkgruppen Tinariwen, samt poeten Souéloum Diagho. Tessalit er tvillingby med franske Saint-Jean-de-Maurienne. Wolfgang Behrendt. Wolfgang Behrendt (født 14. juli 1936 i Berlin) er en tidligere amatør bokser fra Øst-Tyskland som vant OL-gull i bantamvekt under Sommer-OL 1956 i Melbourne. Richard Gough. Charles Richard Gough (født 5. april 1962 i Stockholm) er en skotsk tidligere fotballspiller og senere trener som spilte midtstopper under sin aktive karriere. Han er mest kjent for sine perioder hos Dundee United FC og Rangers FC, men var også en del av Skottlands tropp under VM i fotball 1986, VM i fotball 1990 og EM i fotball 1992. Klubbkarriere. Svenskfødte Gough begynte sin fotballkarriere hos Charlton Athletic FC i 1978, hvor hans skotske far Charlie Gough hadde spilt på midten av 1960-tallet. Året etter flyttet familien til Sør-Afrika, hvor han spilte for Wits University FC. Samme år søkte han seg tilbake til Storbritannia, hvor han prøvespilte for den skotske storklubben Rangers FC, før han deretter fikk spille kamper for University College Dublin AFC. I 1980 ble han signert av Dundee United FC, hvor han spilte over 160 seriekamper og scorte 23 mål over seks sesonger, og hjalp klubben med å vinne seriemesterskapet under 1983-sesongen. I 1986 ble Gough solgt til den engelske klubben Tottenham Hotspur FC for 750 000 pund. Her spilte han litt over én sesong, og var blant annet klubbens kaptein under finalen i FA-cupen mot Coventry City FC i 1987, som Tottenham tapte 2–3. Tidlig i 1987/1988-sesongen ble han hjemsyk, og returnerte derfor til Skottland hvor han skrev under en kontrakt med Rangers FC i en overgangssum verdt én million pund. Han ble dermed den første skotske fotballspiller som ble priset til et syvsifret beløp. Gough etablerte seg fast på et Rangers-lag som presterte å vinne hele ni seriemesterskap på rad fra 1989-sesongen til 1997-sesongen. Han ble én av tre spillere for Rangers som ble tildelt ni serievinnermedaljer i denne perioden, de andre var Ally McCoist og Ian Ferguson. I 1997 forlot han Skottland til fordel for USA og MLS-klubben Kansas City Wizards, hvor han fullførte én sesong, etterfulgt av et kortere opphold hos Rangers i 1997/1998-sesongen. Han returnerte til USA sesongen etter, hvor han skrev under på en kontrakt med San Jose Clash. Etter et kortere låneopphold hos Nottingham Forest FC i 1999 skrev han under på en kontrakt med Premier League-klubben Everton FC, som da var under ledelse av hans tidligere Rangers-manager Walter Smith. Gough fikk to sesonger på Goodison Park, og fikk bære kapteinsbindet ved flere anledninger. I 2001 dro han videre til Australia for å bli spillende trener for Northern Spirit FC, som på denne tiden var en samarbeidsklubb med Rangers. Etter å ha spilt to kamper la han opp som aktiv fotballspiller. Internasjonal karriere. Gough fikk sin landslagsdebut for den 30. mars 1983 i en EM-kvalifiseringskamp mot. Han ble deretter tatt ut i landslagstroppen til VM i fotball 1986 i Mexico av landslagstrener Alex Ferguson, hvor han spilte i alle tre gruppespillkamper mot (0–1), (1–2) og (0–0). Han ble også tatt ut i troppen til det påfølgende verdensmesterskapet i Italia av landslagstrener Andy Roxburgh, hvor han kun fikk spille gruppespillkampen mot (0–1). Gough ble også tatt ut som kaptein i troppen til EM i fotball 1992 i Sverige, hvor Skottland møtte (0–1), (0–2) og (3–0). Etter å ha kommet på kanten med landslagstrener Roxburgh og Craig Brown valgte han å trekke seg fra landslagspill i 1993, og tilsammen fikk han 61 landskamper og seks mål fra 1983 til 1993. Trenerkarriere. Den 30. november 2004 ble Gough ansatt som manager for Livingston FC, og reddet klubben fra nedrykk under 2005-sesongen. Han valgte dog å avslutte arbeidsforholdet i mai 2005 etter å ha kranglet med klubbledelsen vedrørende overgangsbudsjettet og mangel på ambisjoner. Timtaghene. Timtaghene er en kommune i kretsen Tessalit i Kidal i det nordøstlige Mali. Viktigste landsby i kommunen er Inabag, som ligger 212 km vest for Aguelhok, 242 km sørvest for Tessalit og 357 km nordøst for Timbuktu. Iflge folketellingen av 2009 hadde kommunen 2470 innbyggere. Praktisk talt hele Timtaghène, med et areal på anslagsvis 30 000 km2, er dekket av ørken, men kommunen har bosettingene Alybadine, Darassal, Tadjoudjoult, Tachrak, Tawhoutène, Tin Kar (Timétrine) og Teghaw-Ghawen. Lansana Conté. Lansana Conté, 27. juli 2001. Lansana Conté (født 30. november 1934 i Dubréka, Fransk Guinea, død 22. desember 2008) var en guineansk offiser og politiker for "Parti de l'Unité et du Progrès". Fra 3. april 1984 til sin død tjente han som Guineas andre president. Contá var muslim, og tilhørte soussou-folkegruppen. Conté studerte ved militære skoler i Côte d'Ivoire og Senegal, som da var en del av Fransk Vest-Afrika. I 1955 verva han seg til den franske hæren, og i 1957 ar han stasjonert i Algerie under Algeriekrigen. Etterpå vendte han tilbake til Guinea, som 2. oktober 1958 fikk sin uavhengighet fra Frankrike, og der ble han med i den nye guineanske hæren med rangen sersjant. Han steg i gradene til han ble assisterende stabssjef for hæren i 1975, og 1980 ble han valgt inn i parlamentet. 26. mars 1984 døde Ahmed Sékou Touré, som hadde vært Guineas president helt siden uavhengigheten i 1958. 3. april samme år ledet Lansana Conté et militærkupp mot den midlertidige regjeringa til Louis Lansana Beavogui. De neste åra ledet Conté en militærregjering, som ledet landet vekk fra den sosialistiske linja som forgjengeren Sékou Touré hadde ført. I 1985 slo han ned et kuppforsøk, hvor om lag 100 militære ble henrettet for å ha deltatt i kuppforsøket. Tidlig i 1990-åra gjennomførte Conté en prosess i retning sivilt styre. Politiske partier ble legaliserte i 1992, og 19. desember 1993 ble det arrangert et presidentvalg. Conté stilte som kandidat for det nye partiet "Parti de l'Unité et du Progrès" ("Partiet for enhet og fremgang"), og vant med 51,7 % av stemmene, til tross for anklager om valgfusk. I 1996 overlevde han enda et kuppforsøk. Conté vant et nytt presidentvalg 14. desember 1998 med 56,1 % av stemmene. I november 2001 ble det holdt en folkeavstemning som utvidet presidentperioden fra 5 til 7 år, og hevet avgrensinger på hvor mange perioder én president kunne sitte. Endringene ble godkjente, offisielt med 98,4 % av stemmene, men opposisjonen avviste dette som valgfusk. Presidentvalget 21. desember 2003 ble boikotta av alle utenom én opposisjonskandidat, og Conté vant med 95,3 % av stemmene. I januar 2007 var det omfattende uro i hovedstaden Conakry og store demonstrasjoner mot president Conté. Nesten hundre mennesker skal ha blitt drept i sammenheng med demonstrasjonene. Conté avviste å gå av. 23. desember 2008 kunngjorde styresmaktene i Guinea at Lansana Conté hadde dødd dagen før. Senere same dag kunngjorde en militærjunta ledet av Moussa Dadis Camara at den hadde avsatt regjeringa i landet. Amenorré. Amenorré innebærer fravær av menstruasjon lengre enn seks måneder hos kvinner i fertil alder. Amenorré kan være fysiologisk som ved graviditet og hard fysisk anstrengelse, eller ikke-fysiologisk og et tegn på bakenforliggende sykdom. Ordet kommer fra gresk, og kan brytes opp i delene "a" = uteblitt "men" = måned "rhoia" = strøm. Tin-Essako (krets). Tin-Essako er en krets i regionen Kidal i Mali. Kretsens administrative sentrum er Tin-Essako. Ifølge folketellingen av 2009 hadde kretsen 7976 innbyggere. Kretsen (fr."cercle") er den minst befolkede i Mali, og ligger i et område med ekstremt, saharisk klima. Intadjedite. Intadjedite er en kommune i kretsen Tin-Essako i regionen Kidal i Mali. Kommunen ble etablert 7. juni 2005. Distrikt (New Zealand). Et distrikt på New Zealand er en administrativ geografisk enhet i regionene. Distriktene ble etablert etter lokalmyndighetsreformen i 1989. Tasman, Marlborough og Gisborne distriktene er enhetlig myndigheter. Distrikter. Det er 53 distrikter pr 2012 Kaikoura ble overført fra Marlboroughregionen til Canterburyregionen i 1992. Banks Peninsula ble overført til Christchurch etter en folkeavstemning i 2005. Franklin, Parakura og Rodney opphørte i 2010 da de ble del av andre distrikter og Aucklandregionen. Tin-Essako. Tin-Essako er en kommune og landsby i kretsen Tin-Essako, i den nordøstlige regionen Kidal i Mali. Landsbyen ligger 115 km øst for Kidal. Ifølge folketellingen av 2009 bor det 2595 innbyggere i kommunen. Thames-Coromandel. Thames-Coromandel er et distrikt på Nordøya på New Zealand. Distriktet omfatter Coromandelhalvøya og Firth of Thames sørøst for Auckland. Hovedsetet er byen Thames. Thames-Coromandel var det første distriktet som ble etablert på New Zealand da det ble etablert i 1975. I 2011 hadde distriktet en et anslått folketall på 27 000 mennesker. Firth of Thames. a>. Firth of Thames er bukta sørøst i bildet. Firth of Thames (Maori: "Tikapa") er en stor bukt nord på Nordøya på New Zealand. Elvene Waihou og Piako renner ut i bukta. Waihou var tidligere kalt Thames etter byen Thames som ligger på sørøstkysten av bukta. Bukta ligger i sørenden av Haurakigolfen sørøst for byen Auckland. Den dekker graben mellom Coromandelhalvøya og Hunua Ranges som fortsetter inn i Hauraki Plains mot sør. Vern. Firth of Thames er et viktig tilholdsted for lofugler og er regnet som våtmarksområde av internasjonal interesse i Ramsar-konvensjonen. Villa dei Papyri. Villa dei Papyri («Papyrusenes villa») er den mest kjente og storslåtte villaen fra Romertiden ved vulkanen Vesuv i Italia. Den ligger rett vest for den antikke byen Herculaneum, og ble begravd sammen med den under vulkanenes store utbrudd 79 e.Kr. Beliggenhet og kunstskatter. Villa dei Papyri menes å ha vært boligen til Lucius Calpurnius Piso Caesoninus, Julius Cæsars svigerfar. Villaen lå helt nede ved den antikke strandlinjen og dekket 250 m av den. Etter oppdagelsen av villaen på 1700-tallet gravde man et intrikat tunellsystem som avdekket villaens grunnplan og ga anledning til å ta ut en lang rekke kunstskatter, deriblant omtrent 80 helplastiske statuer i bronse og marmor. De fleste av disse befinner seg i det arkeologiske museet i Napoli. Det var antatt at villaen hadde to etasjer, men på 1990-tallet oppdaget man at den hadde fire. Biblioteket. Piso var en lærd mann som elsket poesi og filosofi. Han bygget ett av de største bibliotekene i sin samtid. Villaen ble funnet i 1752. Det samme ble om lag 1 800 skriftruller fra bibliotekets greske samling; den latinske samlingen er ennå ikke funnet. (Romerne hadde for vane å holde greske og latinske skriftruller atskilt i separate bibliotek.) Forkullede skriftruller og papyruser fra villaen er siden 1800-tallet samlet i Nasjonalbiblioteket i Napoli. Takket være Vesuvs utbrudd er dette det eneste biblioteket fra antikken som har overlevd til vår tid. Skriftrullene er forkullet, vætet av vulkansk søle og presset sammen, slik at bare et fåtall kan leses. Med teknologi fra NASA har man likevel lykkes med å lese bruddstykker av de ødelagte skriftrullene. Infrarødt lys bidrar til å tyde blekket. Brigham Young University står i dag for den høyteknologiske fotograferingen av materialet. Getty Villa. Getty villaens hage er en relativ tro kopi av funnene i Villa dei Papyri «Getty-villaen» ble bygget for J. Paul Getty i Pacific Palisades, California i 1954, og er i dag del av et museumskompleks. Villaen er et forsøk på å skape en kopi av Villa dei Papyri. Timbuktu (krets). Timbuktu er en krets i regionen Timbuktu i Mali. Målt i areal er det den største kretsen i Mali. Kretsens administrative senter ligger i Timbuktu. Kreten er inndelt i kommuner, som igjen er inndelt i kvarter/landsbyer. Timbuktu hadde i 2009 en befolkning på 124 546 innbyggere. Lehann Fourie. Lehann Fourie (født 16. februar 1987) er en sørafrikansk hekkeløper og sprinter. Han har stafettgull fra afrikamesterskapet i 2010, og individuelle medaljer fra Universiaden 2009 og juniorafrikamesterskapet 2005. Karriere. Fourie deltok på 110 meter hekk ved Juniorafrikamesterskapet i friidrett 2005 i Radès i Tunisia, der han fikk bronse bak Ruan de Vries og Séléké Samaké. Året etter deltok han ved Junior-VM i friidrett 2006 i Beijing, men der gikk han ikke videre fra innledningsheatet. Han kom på femteplass i sitt heat, med tide 14,25. I 2009 fikk han sølv på 110 meter hekk ved Universiaden 2009, bak kinesiske Yin Jing, men ved VM i friidrett 2009 ble han igjen slått ut i innledningsheatet. Ved Afrikamesterskapet i friidrett 2010 brøt han på 110 meter hekk, men han vant gull på 4 x 100 meter stafett, sammen Hannes Dreyer, Simon Magakwe og Thuso Mpuang. Othman Hadj Lazib vant gullet på 110 meter hekk. Han deltok ved VM i friidrett 2011 i Daegu i Sør-Korea, men tiden 13,86 holdt ikke til plass i semifinalen. Ved VM i friidrett innendørs 2012 kom han til finalen på 60 meter hekk, og endte på syvendeplass med tiden 7,69. Taupo (distrikt). Taupo er et distrikt på Nordøya på New Zealand. Distriktet omfatter områdene rundt New Zealands største innsjø Lake Taupo og den mindre Lake Rotoaira. Distriktet strekker seg fra Mangakino i nord til Tongariro nasjonalpark i sør og østover inn i skogområdet Kaingaroa Forest. Størsteparten av innbyggerene bor i de to største byene Taupo og Turangi. Størsteparten av distriktet ligger i regionen Waikato, men mindre deler ligger i Bay of Plenty, Hawke's Bay og Manawatu-Wanganui. Historikk. Lite er kjent om maoribosettingen rundt Taupo, men Ngāti Tūwharetoa har vært den viktigste iwi i området i flere hundre år. Det lå viktige pā (befestninger) ved Turangi. Byen Taupo ble grunnlagt i 1869 som en garnisonsby under Maorikrigene og forble forholdsvis liten på grunn av den skrinne vulkanske jordsmonnet i området. Det var først i 1950-årene at området begynte å utvikle seg med skogbruk og byggingen av det geotermisk kraftverket i Wairakei. Bosettning. Byen Taupo ligger ved den nordvestlige bredden av innsjøen med samme navn og Turangi ligger ved sørbredden. Riksveien "State Highway 1" går langs østsiden av innsjøen og flere mindre bosettninger ligger langs riksveien. Det bor færre langs nord- og vestsiden av innsjøen. Alafia. Alafia er en kommune i kretsen Timbuktu, som ligger i regionen Timbuktu i Mali. Kommunens viktigste bebyggelse, og også administrasjonssenter, er Toya. Kommunen er for det meste dekket av ørken, og dekker et areal på 27 857 km². Ifølge folketellingen av 2009 hadde kommunen 13 318 innbyggere. Ber. Ber er en kommune og bebyggelse i Timbuktu, i regionen Timbuktu i Mali. Bebyggelsen ligger ca 8 km nord for elven Niger, og 53 km øst for Timbuktu. Ifølge folketellingen av 2009 hadde kommunen 9128 innbyggere. Kommunen består for det meste av ørken, og har et areal på 35 280 km2. Toya (Mali). Toya er en landsby og et kommunesenter i Alafia i kretsen Timbuktu, i regionen Timbuktu i Mali. Landsbyen ligger på nordbredden av elven Niger. Bourem-Inaly. Bourem-Inaly er en landsby og kommune i kretsen Timbuktu, i regionen Timbuktu i Mali. Ifølge folketellingen av 1998 hadde kommunen 8532 innbyggere. Lafia. Lafia er en kommune i kretsen Timbuktu, i regionen Timbuktu i Mali. Kommunens administrative senter er landsbyen Aglal. Lafia hadde, ifølge folketellingen av 2009, 7764 innbyggere, og er på 446 km2. Aglal. Aglal er en landsby og kommunesenter i Lafia, i kretsen Timbuktu, i regionen Timbuktu i Mali. Salam (Mali). Salam er en kommune i kretsen Timbuktu, i regionen Timbuktu i Mali. Regionens administrative senter ligger i Agouni. Per 1998 hadde kommunen 11 534 innbyggere. Agouni. Agouni er en landsby og kommunesenter i Salam i kretsen Timbuktu, i regionen Timbuktu i Mali. Niafunké (krets). Niafunké er en krets i regionen Timbuktu i Mali. Kretsens administrative senter er Niafunké. Ifølge folketellingen av 2009 hadde kretsen 184 285 innbyggere. Niafunké har et areal på 12 000 km2, og omlag 100 km av elven Niger renner gjennom kretsen. Norsk våpenindustri. Våpenindustrien er en global industri som lager og selger våpen og annet militært utstyr. I 2006 solgte de 100 største selskapene i våpenindustrien våpen for rundt 315 milliarder USD. Norge er nr. 19 på SIPRI sin liste over våpeneksportører i 2011, og nr 16 på listen over importører. En av de sentrale aktørene i oppbyggingen av norsk våpenindustri var Kongsberg Våpenfabrikk (i dag Kongsberg Gruppen), som var viktig i gjenoppbyggingen av norsk industri etter krigen. Fabrikken jobbet med flere produkter, blant annet innen forsvarsmateriell. Både Kongsberg Gruppen og Nammo har i de siste årene hatt en stor vekst, mye på grunn av krigene i Afghanistan og Irak. Import. SIPRI rangerer Norge som verdens 16. største importør av militærutstyr i 2011. Norge er det landet i Europa som kjøper mest våpen og våpenutstyr, og er også i verdenstoppen når det gjelder antall våpen importert per innbygger. På grunn av finanskrisen på slutten av 00-tallet måtte mange land kutte militærbudsjettene, mens Norges økonomi var lite påvirket og Norge kunne fortsette å importere som før. Dette kan være en av årsakene til at Norge de siste årene har kommet så høyt opp på statistikkene. Andre grunner kan være innkjøp av spanske fregatter og at NATO tidligere tok ansvar for store deler av det norske forsvaret, mens Norge nå dekker disse utgiftene selv. Eksport. I 2010 og 2011 hadde norsk eksport av militærutstyr en verdi på rundt 2,6 milliarder norske kroner. Dette er en nedgang fra 2008 og 2009 da eksporten var på omtrent 3,1 milliarder kroner. Norge eksporterte i 2011 mest til USA (for 712 millioner kroner), og nest mest til Sveits og Sverige. Eksporten til USA var halvert i forhold til 2010, samtidig som eksporten til Sverige og Sveits var nesten fordoblet. Andre land Norge eksporterer mye til er Tyskland, Tyrkia og Frankrike. (Mesteparten av norsk våpeneksport går til NATO-land) Norge eksporterer mest våpen og våpendeler. I perioden 2005 til 2010 utgjorde denne varegruppen over 60 prosent av den totale eksportverdien, og i 2011 var verdien på litt under 1,4 milliarder kroner. Norges eksport av våpen utgjorde i 2011 0,7 prosent av landets totale eksport (med unntak av skips-næring, olje og gass). Selskaper. Det er to store aktører i Norge innen utvikling og produksjon av våpen, Kongsberg Gruppen og Nammo. Den norske stat har 50 prosent eierandel i begge selskapene. Kongsberg Gruppen. er et internasjonalt selskap som ble stiftet i 1987. Konsernet består av tre deler; Kongsberg Maritime, Kongsberg Defence & Aerospace og Kongsberg Oil & Gas. Kongsberg Defence & Aerospace spesialiserer seg blant annet på høyteknologiske systemer innen forsvar. SIPRI listet i 2009 Kongsberg Gruppen som nummer 62 på sin topp 100 liste for våpenprodusenter. Det er 15 plasser opp på lista i forhold til året før. Nammo. , Nordic Ammunition Group, ble stiftet i 1998 og er et norsk selskap som hovedsakelig jobber med utvikling og produksjon av ammunisjon. Debatt. Det har i den senere tid vært debatt i Norge rundt landets politikk i forhold til våpenindustri. Norge jobber mye for fred, for eksempel i konflikten mellom Israel og Palestina(gjennom Osloavtalen), men er samtidig aktiv i våpenindustrien. Norge ønsker å ha kontroll over hvor norske våpen ender opp, men det blir likevel blant annet hevdet at norske våpen kan ha drept sivile i Irak. Nammo har blitt anklaget for å bidra i utviklingen av en fransk sjømissil som er kjøpt inn av den marokkanske marinen. Eksporten av dette missilet er i følge norsk lov ikke ulovlig, siden eksporten går via Frankrike, en av Norges NATO-allierte. Nammo blir kritisert for å opptre uetisk selv om handelen er lovlig. «Det forventes i dag av norsk næringsliv at de ikke nøyer seg med å lojalt respektere norsk lov, men også tar med seg grunnleggende etiske standarder når de opererer ute» Noen mener Norge bør oppdatere lovverket for å tvinge bedrifter til å være mer etiske. Statssekretær Roger Ingebrigtsen sa i starten av 2011 at våpenindustrien kan redde Norge når oljen tar slutt. Dette satte i gang en debatt rundt Norges rolle som fredsnasjon. Banikane Narhawa. Banikane Narhawa er en by og kommune i kretsen Niafunké, i regionen Timbuktu i Mali. Kommunen har et areal på 553 km2, og har, ifølge folketellingen av 2009, 24 193 innbyggere. Dianké. Dianké er en by og kommune i kretsen Niafunké, i regionen Timbuktu i Mali. Ifølge folketellingen av 2009 hadde kommunen 12 684 innbyggere. Mzungu Kichaa. Espen Sørensen, født 5. august 1980 i Skanderborg, bedre kjent under artistnavnet Mzungu Kichaa, er en dansk musiker. Han blei født i Danmark, men vokste opp i Tanzania, hvor foreldrene hans jobba med utviklingshjelp. Han lærte seg flytende swahili, og blei seint på 90-tallet involvert i produksjonen av bongo flava ved Bongo Records. Sørensen var en av de første artistene som blei involvert i Bongo Records i Dar-es-Salaam, med blant andre Juma Nature, TID, Mangwair, Ferooz og Professor Jay. Det var på denne tiden han fikk kallenavnet «Mzungu Kichaa», som kan oversettes som «den gærne hvitingen». Hans første studioalbum, "Tuko Pamoja", blei utgitt i 2009. Resolution Island (New Zealand). Resolution Island (maorisk: Tau Monana) er den største øya i Fiordlandområdet sør på Sørøya på New Zealand. Øya har et areal på 208 km2 og er New Zealands syvene største øy. Mellom Resolution Island og fastlandet ligger fjordene Dusky Sound og Breaksea Sound. Øya er omtrentlig rektangulær med unntak av en liten halvøy mot vest, kjent som Five Fingers Peninsula som er vernet. Øya er ubebodd. Øya ble oppkalt etter James Cooks skip HMS «Resolution» da Cook besøkte Dusky Sound på sin andre oppdagelsesreise. I 2004 ble introduserte arter på øya utryddet for å beskytte det opprinnelige dyrelivet. 15. juli 2009 var Resolution Island episenteret for et jordskjelv på 7.8 på richters skala. Fittouga. Fittouga er en kommune i kretsen Niafunké, i regionen Timbuktu i Mali. Kommunen har et areal på 976 km2, og ifølge folketellingen av 2009 hadde kommunen 30 627 innbyggere. Fittouga består av 64 mindre bosetninger. Kommunens administrative senter ligger i byen Saraféré, beliggende ca 35 km sørøst for Niafunké. Soboundou. Soboundou er en kommune i kretsen Niafunké, i regionen Timbuktu i Mali. Kommunen har et areal på 1482 km2, og ifølge folketellingen av 2009 hadde kommunen 44 899 innbyggere. Soboundous administrative senter er Niafunké. I Need You (Beatles-sang). «I Need You» er en sang av The Beatles som ble skrevet av George Harrison. Den ble innspilt 15. og 16. februar 1965 og første gang utgitt 6. august 1965 på gruppens femte britiske album "Help!". Syv dager senere ble den utgitt på den amerikanske utgaven av "Help!" (som ikke har helt identisk innhold av sanger som den britiske). Harrison spiller sologitar tilkoblet en tonepedal. Musikere og instrumenter. The Beatles mimer til «I Need You» i filmen "Help!" hvor de ble filmet 3. – 5. mai 1965. I filmen mimer Harrison med akustisk gitar og John Lennon med elektrisk gitar i motsetning til hva de gjorde i studio. «I Need You» ble aldri fremført offentlig i konsert sammenheng verken av The Beatles eller av George Harrisons i hans solo karriere. Another Girl (Beatles-sang). «Another Girl» er en sang av The Beatles som ble skrevet av Paul McCartney (men offisielt kreditert McCartney). Den ble innspilt 15. og 16. februar 1965 og første gang utgitt 6. august 1965 på gruppens femte britiske album "Help!". Syv dager senere ble den utgitt på den amerikanske utgaven av "Help!" (som ikke har helt identisk innhold av sanger som den britiske). Musikere og instrumenter. McCartney og hans kjæreste Jane Asher var på ferie i Hammanet i Tunisia 4. – 14. februar 1965. De bodde i Sebastians' Villa hvor McCartney skrev «Another Girl». Teksten handler om en mann som erklærer at han har forhold til andre damer enn sin kjæreste. Teksten kan muligens tolkes som en slags refleksjon over forholdet han hadde til Asher. De var ikke gift og McCartney skal visst nok ha hatt en hemmelig leilighet i London som han benyttet for bekjentskap med andre damer enn Asher. The Beatles mimer til «Another Girl» i filmen "Help!" Dette ble filmet 27. februar 1965 på Balmoral Island i Bahamas. I filmen ser man at McCartney først mimer på sin bass, men etter hvert blir bassen byttet ut med en bikini-kledd dame i stedet, som han «spiller» på. Første dag gruppen spilte inn «Another Girl», spilte Harrison sologitar, men den ble spilt over dagen etter og da var det McCartney som spilte i stedet. «Another Girl» ble aldri spilt i offentlig konsert sammenheng av The Beatles. Paul McCartney har heller ikke spilt den på konserter i sin solo-karriere. You're Going to Lose That Girl. «You're Going to Lose That Girl» er en sang av The Beatles som ble skrevet av McCartney. Den ble først utgitt 6. august 1965 på albumet "Help!" i Storbritannia. Syv dager senere ble den utgitt på den amerikanske utgaven av "Help!" (som ikke har helt identisk innhold av sanger som den britiske). John Lennon hadde mesteparten av idèen men fikk mye hjelp av Paul McCartney til å skrive den ferdig. De gjorde det i Lennons hus i Weybridge utenfor London. Den ble innspilt 19. februar 1965 i Abbey Road Studios. Teksten handler om at en mann må gi mer oppmerksomhet til sin kjæreste. Hvis ikke vil tekstens jeg gjøre det i stedet. Musikere og instrumenter. The Beatles mimer etter «You're Going to Lose That Girl» i filmen Help!. Den ble aldri fremført av The Beatles offentlig i konsert sammenheng. Kristian Friis Petersen. Kristian Friis Petersen (født 17. september 1867 i Namsos, død 5. april 1932) var en norsk overrettssakfører og politiker (V). Han var sønn av overrettssakfører Carl Gottlieb Petersen (1833–1911) og Charlotte Louise Friis (1844–1928). Han hadde studentereksamen fra Ålesunds latinskole fra 1886 og juridisk embedseksamen fra 1891. Petersen var ansatt ved politimesterembedet i Ålesund i 1891, edsvoren fullmektig hos sorenskriveren på Søndre Sunnmøre 1891–1893, overrettssakfører i Ålesund 1893–1913, konstituert politimester i Ålesund 1894–1895, konstituert sorenskriver på Nordre Sunnmøre 1913–1914 og fylkesmann i Hordaland 1919–1929. Petersen var tillike styreformann i Aalesunds Sparebank 1910–1911. Som politiker var Petersen medlem av Ålesund bystyre og formannskap 1898–1904 og 1907–1914, herav ordfører 1911–1912. Videre var han innvalgt på Stortinget fra kjøpstedene Ålesund og Molde 1907–1909 og 1913–1915, og var nestformann 1907–1909 og formann 1913–1914 i Stortingets justiskomité samt odelstingspresident 1913–1914. I Gunnar Knudsens andre regjering var Petersen sosialminister 1914–1916 og handelsminister 1916–1919. Niafunké. Niafunké er en by beliggende ved elven Niger i det sentrale Mali. Byen er administrativt senter, både for kommunen den ligger i, Soboundou, samt i kretsen Niafunké. Byen ligger i regionen Timbuktu. Byen var lenge hjemby for Ali Farka Touré, som flyttet dit tidlig i barndommen, og ble byens borgermester i 2004. Touré har også gitt ene albumet navn etter byen. Grigore T. Popa medisinsk-farmasøytiske universitet. Grigore T. Popa medisinsk-farmasøytiske universitet (rumensk: "Universitatea de Medicină și Farmacie "Grigore T. Popa") er et universitet beliggende i Iaşi, nordøst-Romania. Universitetet ble grunnlagt av Dr. Leon Scully den 30. september 1879, og er således en av de eldste medisinske institusjoner i Romania. I tillegg til rumensk, undervises det på engelsk og fransk ved universitetet. En betydelig andel av studentene er derfor internasjonale, også norske. Act Naturally (sang fra 1963). «Act Naturally» er en sang skrevet av Johnny Russell og Voni Morrison og utgitt på singel med Buck Owens and the Buckaroos i 1963. Singlen inntok førsteplass på Billboard Country Singles. The Beatles' versjon. Det var vanlig praksis at Ringo Starr skulle ha et vokal-bidrag på hvert album som The Beatles ga ut (unntakene ble "A Hard Day's Night" og "Let It Be"). Starr foreslo «Act Naturally» som sitt vokal-bidrag til "Help!" og de andre samtykket. The Beatles' versjon «Act Naturally» ble først utgitt 6. august 1965 på gruppens femte britiske album "Help!". I USA fungerte den først som b-side til singlen "Yesterday" (utgitt 13. september 1965) og 20. juni 1966 på albumet "Yesterday and Today". Innspilling. De spilte inn tretten tagninger 17. juni 1965 i Abbey Road Studios hvor George Harrison spilte både akustisk gitar og sologitar.En firesporsteip ble brukt til innspilling. trommer, bass og akustisk gitar, ble innspilt på spor 1, Harrisons sologitar på spor 2, Starrs vokal på spor 3 og McCartneys harmonivokal samt noe perkusjon på spor 4. I dette tilfelle besto perkusjon av at Starr slo trommestikkene mot hverandre. Sologitarist George Harrison benyttet drop-d tuning. Det innebar at han stemte ned sin dypeste E-streng ned til D. Forskjellen på Owens original og The Beatles' coverversjon er at sistnevnte høres mer tragikomisk ut med Starr på vokal enn Owens. The Beatles fremførte «Act Naturally» på Ed Sullivan Show som ble tatt opp 14. august 1965 (og kringkastet 12. september 1965). Videre ble sangen med på repertoaret da de la ut på sin USA-turne i august 1965 (det vil si at noen ganger ble den byttet ut med «I Wanna Be Your Man»). Man kan også se The Beatles fremføre den i filmdoumentaren "The Beatles at the Shea Stadium". Men studioversjonen ble lagt over original-lyden fra konserten siden den ikke var tilfredsstillende. Musikere og instrumeter på The Beatles' versjon. Buck Owens og Ringo Starr ga sammen ut en ny versjon av «Act Naturally» i 1989. Koumaïra. Koumaïra er en kommune og by i kretsen Niafunké, i regionen Timbuktu i Mali. Kommunen har et areal på 476 km2, og ifølge folketellingen av 2009 hadde kommunen 14 839 innbyggere. Byen Koumaïra ligger på sørbredden av Bara-Issa, en forgrening av Niger som oppstår når det er høy vannstand i elven. Byen ligger 21 km sørøst for Niafunké, og 65 km nordøst for Debosjøen. Kommunen består av omtrent 36 mindre bosetninger. Sleep In The Grass. "Sleep In The Grass" er en singel med Ann-Margret og Lee Hazlewood. Den ble gitt ut i 1968. It's Only Love (Beatles-sang). «It's Only Love» er en sang av The Beatles som ble hovedsaklig skrevet av John Lennon, men offisielt kreditert McCartney. Den ble første gang utgitt 6. august 1965 på gruppens femte britiske album "Help!". I USA ble den utgitt 6. desember 1965 på albumet "Rubber Soul". Bakgrunn og innspilling. Lennon hadde hovedidéen til sangen og fikk hjelp av Paul McCartney til å skrive den ferdig. Lennon var veldig misfornøyd med teksten, og av den grunn hatet han den i etterkant. På versjonen som ble utgitt i 1965, kan man høre på setningen «just the sight of you makes night-time bright – very bright» at han nærmest ler mens han synger. George Martin Orchestra ga ut en instrumental versjon senere i 1965 med tittelen «That's a Nice Hat». «It's Only Love» ble innspilt 15. juni 1965 i Abbey Road Studios. Tagning seks ble brukt til utgivelse i 1965. På "Anthology 2" (utgitt 1996) ble tagning to inkludert (samt tagning tre som ble avbrutt etter to sekunder). Musikere og instrumenter. «It's Only Love» ble aldri fremført av The Beatles i offentlig konsert sammenheng, og heller ikke av John Lennon i hans solo karriere. Bryan Ferry ga ut en coverversjon av «It's Only Love» i 1976 på albumet "Let's Stick Together", mens Gary U.S. Bonds gjorde det i 1981 på albumet "Dedication". I've Just Seen a Face. «I've Just Seen a Face» er en sang av The Beatles som ble skrevet av Paul McCartney (men offisielt kreditert McCartney). Den ble første gang utgitt 6. august 1965 på gruppens femte britiske album "Help!". I USA ble den utgitt 6. desember 1965 på albumet "Rubber Soul". «I've Just Seen a Face» ble innspilt 14. juni 1965 i Abbey Road Studios. Ringo Starr brukte ikke hele trommesettet; men kun skarptromme. Han brukte videre visper i stedet for trommestikker. Ellers la han på maracas. Opprinnelig var «I've Just Seen a Face» en sang som McCartney pleide å fremføre på piano på familiesammenkomster. Hans tante Gin likte den veldig godt. Av den grunn fikk den først navnet «Auntie Gin's Theme». Da George Martin Orchestra ga ut en instrumental versjon senere i 1965, fikk den nettopp den tittelen. Musikere og instrumeter. The Beatles spilte aldri «I've Just Seen a Face» offentlig i konsert sammenheng, men McCartney framførte den sammen med Wings i 1975/1976 (en versjon finnes på konsertalbumet Wings Over America). Videre ble den fremført i MTV programmet "Unplugged" i 1991 (som også ble utgitt på CD samme år) Debosjøen. Hus av leire på ei øy midt i Debo-sjøen. Debo-sjøen (fransk: "Lac Débo") er en innsjø i Maasina-deltaet i Mali. Innsjøen dannes når Niger flommer over sine bredder mellom april og august, mens innsjøen er sterkt redusert fra september til mars. Størrelse. Når Debo-sjøen er på sitt største, ligger den fra ca. 80 km oppstrøms fra Mopti, og ca. 240 km nedstrøms fra Timbuktu. Debo-sjøen er Malis største innsjø, og har et overflateareal på 160 km². Bruk. Innsjøen er størst i regntiden, når elvene Bani og Niger har størst vannføring. Da driver bozoerne intensivt fiske. I tørketiden, når innsjøen er på sitt minste, lar fulanierne storfeflokken beite på de store gressletene, som da er fri for vann. Økologi. Innsjøen er et viktig hvilested for trekkfugler, og UNESCO har klassifisert den som et Ramsar-område. Johan Stenström. Johan Gunnar Stenström (født 23. august 1951) er en svensk litteraturviter. Han arbeider ved Lunds universitet som dosent (siden 2002) og som professor (siden 2009). Stenström har også skrevet bøker, blant annet "Den svenska sångboken" (1997, sammen med Anders Palm) og "Med fantasins eld - Ingemar Leckius och bilden" (2002). Fredrik Möller. Fredrik Martin Möller (født 16. desember 1976) er en svensk tidligere ishockeyspiller. Han ble den yngste i den svenske eliteseriens historie da han debuterte for Rögle BK 14. januar 1993 i kampen Malmö i en alder av 16 år og 29 dager. Han spilte seks kamper den første sesongen. Playa Limbo. Playa Limbo er en meksikansk musikkgruppe innen sjangeren pop. Den ble etablert i Guadalajara i 2005. Nils Svendsen. Nils Svendsen f. 03.06.1957 er en fiktiv person skapt av Tore Ryen som spilles av Sven Nordin. Nils opptrer i de norske situasjonskomediene "Mot i brøstet" (1993–1997), samt videoutgivelsen "Tusenårsfesten" (2000). Nils er en av Karls venner. Han er en godhjertet og munter type, men kanskje ikke akkurat den skarpeste kniven i skuffen. Nils elsker cornflakes med banan, jordbærsyltetøy, melk, og mye annet han finner i kjøleskapet. Han liker også potetgull og spesielt seigmenn og cola. Etter å ha fått sparken som vaktmester, begynner han ikke på jobb før i sesong 5, hvor han får jobb på bananlageret på supern med Trine. Grunnen er at han tok den forrige på fersken for å stjele bananer, mens han klinte med Trine. Zoé. Zoé er en meksikansk musikkgruppe innen sjangerne alternativ rock og psykedelisk rock. Den ble først etablert i Cuernavaca i 1994, men fikk fast besetning i Mexico by i 1997. Gruppa har hatt stor suksess i den spansktalende verden, og har vunnet en rekke priser, deriblant fire Grammy-priser. Liste over solsykluser. Det følgende er en liste over solsykluser (også kalt solflekksykluser), registrert tilbake til 1755. Norges grunnlov § 1. Faksimilie av §1, i sin ordlyd fra november 1814 til 1905.«Kongeriget Norge er et frit, selvstændigt, udeleligt og uafhændeligt Rige, forenet med Sverige under een Konge. Dets Regjeringsform er indskrænket og arvelig monarkisk»Fra et trykk fra den 10. november 1814. Norges grunnlov § 1 er den første paragraf i Eidsvollsgrunnloven av 1814. Den slår fast at Norge skal ha nasjonal suverenitet, og skal være et konstitusjonelt monarki. At monarkiet var "indskrenket" av lover vil si at det ikke var uinskrenket, absolutt monarki slik styret hadde vært fra 1660 til 1814. Kongens (nå regjeringen) makt skulle stå under loven, ikke over den. At Norge skulle være et selvstændig rike innebar at uavhengiget i henhold til andre land. Norge hadde i 1814 vært de danske Oldenborg-kongens arveland, og i henhold til Kieltraktaten fra januar 1814 ble landet avstått til kongen av Sverige. Under riksforsamlingen på Eidsvold hadde det vært hard debatt mellom selvstendighetspartiet og unionspartiet om ordlyden i §1, ettersom formuleringen ville være til hinder for fred med Sverige. Etter forhandlingene med i Moss høsten 1814 var §1 en av grunnlovsbestemmelsene som måtte endres for å gjøre personalunionen med Sverige mulig. I 1905 ble loven endret tilbake igjen, slik den hadde vært i 1814, og ble sist endret av Stortinget 18. november 1905. I sin nåværende form lyder den "«Kongeriget Norge er et frit, selvstændigt, udeleligt og uafhændeligt Rige. Dets Regjeringsform er indskrænket og arvelig monarkisk.»" Senggerinchin. Senggerinchin (eller "Sengge Rinchen", "Senggelinqin", kinesisk: 僧格林沁; tibetansk: སེང་གེ་རིན་ཆེན།; mongolsk: ᠰᠡᠩᠭᠡ ᠷᠢᠨᠼᠡᠨ; født 1811 i Kina; død 19. mai 1865) var en mongolsk prins og militær leder under Qing-dynastiets Kina. Har var prins over Qorchin-mongolene i Indre Mongolia og tjenestegjorde som så mange andre mongolske fyrster som hærfører for Qing-hærene. Mellom 1853 og 1855 kjempet han mot Taipingopprørerne og stanset med sitt kavaleri opprørernes felttog mot Beijing (1853, keiser og hoff hadde allerede forlatt byen). Under Annen opiumskrig kjempet han uten hell mot briter og franskmenn (1858–1860, Taku-festningene og forsvaret av Beijing). Etter 1860 kjempet han med fremgang mot forskjellige opprørsgrupper i provinsene Anhui, Shandong og Henan, især mot Nien-bandittene. I mai 1865 ble han drept av nienopprørerne ved Ts'ao-chou i Shandong. Etter hans død kanoniserte hoffet Senggerinchin i takknemlighet for hans innsats som hærfører og gjorde hans rang som prins arvelig under tittelen «lojal prins» (忠親王). I 1889 forordnet enkekeiserinne Cixi at en helligdom skulle bygges til hans minne under navnet "Xianzhongci" (顯忠祠), – det finnes fortsatt i bydistriktet Dongcheng i Beijing. I historieverker skrevet i Folkerepublikken beskrives Senggerinchin som en kinesisksinnet patriot. I 1995 åpnet lokalregjeringen i Tongliao et museum viet til ham. Senggerinchins residens ("Senggelinqin wangfu") i Bakre Horqin-banner av venstre fløy ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Spörers lov. Spörers lov forutsier variasjoner i solflekkenes breddegraden under en solflekksyklus. Den ble oppdaget av den engelske astronomen Richard Christopher Carrington rundt 1861. Carringtons verk ble videreutviklet av den tyske astronomen Gustav Spörer. Ved starten av en solflekksyklus synes solflekker å oppstå ved breddegrader på 30° til 45° på solens overflaten. Når syklusen utvikler seg synes solflekkene å dukke opp ved lavere og lavere breddegrader helt til når et gjennomsnitt på 15° ved solmaksimum. Den gjennomsnittlige breddegraden for solflekker fotsetter å bevege seg nedover, ned til ca. 7°, og når de gamle solflekkene blekner dukker solflekker fra den nye syklusen frem ved høye breddegrader. Vektoranalyse. Vektoranalyse er en gren innen matematikken som omhandler derivasjon og integrasjon av vektorfelt, som regel et tredimensjonalt euklidsk rom formula_1 Begrepet er brukt synonymt med det bredere temaet multivariabelregning, som omfatter vektorregning samt partiell derivasjon og flerdoble integral. Vektorregning spiller en viktig rolle i differensiell geometri og i studiet av partielle differnsiallifninger. Det brukes i fysikk og inteniørkunst, særlig i skildringa av elektromagnetisk felt, tyngdefelt og væskestrøm. Vektorregning ble utviklet fra kvaternionanalyse av J. Willard Gibbs og Oliver Heaviside mot slutten av 1800-tallet, og det meste av notasjonen og terminologien ble opprettet av Gibbs og Edwin Bidwell Wilson i boka "Vector Analysis" fra 1901. Liste over rollefigurer i Star Wars. Liste over rollefigurer i Star Wars General Carlist Rieekan. Han var sjef for basen på Hoth og er kjent for å være nervøs for å bli oppdaget av keiselige styrker, og holder Ekkobasens sju skjulte nivåer i konstant alarmberedskap. Cassio Tagge. Han opptrer hovedsakelig i filmen '. Han ble her spilt av skuespilleren Don Henderson. Conan Antonio Motti. Motti tjenestegjorde i den Keiserlige Marine under hendelsene i Et Nytt Håp. Han var stasjonert ombord på den keiserlige romstasjonen Dødsstjernen. Motti var en av de mest høyt-rangerte marineoffiserene på hele stasjonen. Han var sjef for alle romfartsstyrker på stasjonen. Han oppholdt seg fremdeles på Dødsstjernen når Opprørsalliansen angrep. Motti forholdt seg rolig helt til han fikk vite at Luke Skywalker hadde fått inn et avgjørende skudd på stasjonen med torpedoer, og at stasjonen kom til å sprenges. Ikke lenge etter eksploderte Dødsstjernen, og Motti ble drept. Admiral Motti var en svært ambisiøs mann. Han strebet alltid etter høyere innflytelse og mer makt. Han trodde at å tjenestegjøre på Dødsstjernen ville være hans vei til suksess. Motti var også arrogant og svært selvsikker. Han trodde ikke "Opprørsalliansen" utgjorde noen reel trussel ovenfor Imperiet. Motti gikk til å med så langt som å håne Darth Vader for hans tro på Kraften. Men Vader gav ham en lærepenge han sent ville glemme. Motti mente også at kvinner var mindreverdige i forhold til menn. Han ble spilt av den amerikanske skuespilleren Richard LeParmentier i filmen '. Darth Plagueis. Han blir første gang nevnt i filmen ' i en samtale mellom Palpatine og Anakin Skywalker. I følge Palpatine fikk Plagueis så stor innsikt i Kraftens mørke side at han kunne manipulere medikloriene for å skape liv av ingenting og til og med narre døden. Senere avslører Palpatine sin sanne identitet som Darth Sidious, at Plagueis var mesteren hans og at Palpatine drepte Plagueis mens han sov. Garris Shrike. Er en rollefigur i Star Wars bøkene. Han er kaptein og bandeleder på skipet Trader`s Luck, som har sin hovedbane og base omkring planeten Corellia. Litteratur: Star Wars, The Paradise Snare, The Han Solo Trilogy, Vol 1. Kit Fisto. En jediridder og senere jedimester fra planeten Glee Anselm. I ung alder i jeditempelet på Coruscant ble han trent av blant andre Yoda. I filmen "Klonene angriper" tar han del i redningsforsøket sammen med 200 andre jediriddere for å berge Obi-Wan Kenobi og Anakin Skywalker. Han er blant de få overlevende jediridderne etter slaget på Geonosis. Mellom filmene "Klonene angriper" og "Sithene tar hevn" overtar Kit Fisto plassen til avdøde jedimester Coleman Trebor i Jedirådet. I klimakset på "Sithene tar hevn" assisterer han Mace Windu i forsøket på å arrestere kansler Palpatine som jediridderne endelig har forstått egentlig er Darth Sideous. Kit Fisto blir drept av sithmesteren kort etter. Han blir spilt av Zachariah Jensen og Daniel Zizmor i Klonene angriper og av Ben Cooke i Sithene tar hevn. Rollefiguren dukker også opp i tegnefilm-serien "The Clone Wars" og i den kommende dataanimerte filmen "The Clone Wars". General Moradmin Bast. General Moradmin Bast er en fiktiv rollefigur i Star Wars-universet. Han opptrer i. Han ble spilt an skuespilleren Leslie Schofield. Kommandør Nahdonnis Praji. Kommandør Nahdonnis Praji er en fiktiv rollefigur i Star Warssagaen. Han opptrer i episode IV. Han ble spilt av skuespilleren George Roubicek. Bail Organa. Bail Organa er en fiktiv rollefigur fra Star Wars-filmene. Han var planeten Alderaans representant i senatet fra 32 til 1 år før slaget om Yavin og er Leia Organas adobtivfar. I filmene blir han spilt av Jimmy Smits og opptrer i og. Plo Koon. Plo Koon er en fiktiv figur i "Star Wars"-universet. Han var en Jedimester som tjente Jediordenen og den galaktiske republikk før og under klonekrigene. Plo Koon kom fra planeten Dorin og tilhørte Kel dor-rasen. Han var en gang padawanen til wookie Jedimesteren Tyvokka. Han var medlem av Jedirådet i både, og. Han hadde også en niese med navn Sha Koon som også var Jediridder. Han hadde nært vennskap med Qui-Gon Jinn, Micah Giiett, Ki-Adi-Mundi og Saesee Tiin. Plo Koon ble skutt ned over planeten Cato Neimoidia av sine egne soldater etter at Palpatine ga Ordre 66. Skipet hans kolliderte med en landingsplattform og 141 klonesoldater døde i kollisjonen. Shmi Skywalker. Shmi er Anakin Skywalkers mor og Luke Skywalkers bestemor. Hun er en slave som blir gravid uten at hun forstår hva som har skjedd for det var nemlig ingen mann inne i bildet. Hun elsker sin sønn, Anakin, over alt i verden og blir lykkelig når han i episode en; Den Skjulte Trussel blir satt fri av Qui-Gon Jinn. I episode II: Klonene angriper blir det klart at hun noen år etter frigivelsen til Anakin ble kjøpt av en mann, Cliegg Lars, som giftet seg med henne. Anakin kommer tilbake 10 år senere etter at han har hatt mareritt om henne. Han finner ut at hun er blitt tatt av sandfolket, og han drar for og frigjøre henne. Men når hun ser ham kjenner hun at hun er klar og dør i Anakins armer. Luminara Unduli. Hun dukker opp i to av filmene, ' og ' hvor hun blir spilt av Mary Oyaya. Hun deltar også i de animerte seriene ' fra 2003 og ' fra 2008, og har en viktig rolle i bøker som "The Approaching Storm" og '. Mange antar at Luminara Unduli er menneske. Dette er feil da hun tilhører rasen Mirialan. Hun har en padawan, Barriss Offee, som også er Mirialan. Luminara Unduli tjenestegjorde i Jedi-ordenen i den galaktiske republikkens siste dager og ble utnevnt til mester ti år før klonekrigen. Hun deltok i slaget på Geonosis ved utbruddet av krigen og ledes republikkens klonekrigere som general i mange slag etter dette. På slutten av krigen var hun utstasjonert på planeten Kashyyyk sammen med Quinlan Vos og Yoda. Når Ordre 66 ble gitt av Palpatine ble hun skutt ned av sine egne soldater. Nukleokosmokronologi. Nukleokosmokronologi eller bare kosmokronologi er en relativt ny teknikk for å estimere tidsskalaer for astrofysiske objekter og begivenheter. Teknikken gjør bruk av radioaktive isotoper på en måte som ligner mye på bruken av karbondatering i arkeologiske prøver, men det måles i stedet typisk på grunnstoffene uran og thorium. Nukleokosmokronologi har med hell blitt brukt for å bestemme blant annet solens alder (4.57±0.02 milliarder år) og alderen til Melkeveiens tynne skive (8,3±1.8 milliarder år). Metoden har også blitt brukt for å estimere selve Melkeveiens alder, noe som har funnet sted under et nylig studie av stjernen CS31082-001 som befinner seg i Melkeveiens galaktiske halo. Faktorer som begrenser metodens presisjon inkluderer dårlig kvalitet på observasjoner av svakt lysende stjerner og usikkerhet om den opprinnelige mengden grunnstoffer som blir produsert ved den såkalte r-prosessen, som menes å foregå i supernovaer og å være den prosessen som produserer omtrent halvparten av de nøytronrike atomkjernene som er tyngre enn jern. Please Please Me (sang). «Please Please Me» er en sang av The Beatles som ble skrevet av John Lennon (men offisielt kreditert McCartney/Lennon som etterhvert ble forandret til McCartney) som ble a-siden til deres andre singel i Storbritannia og også tittelen på deres debutalbum (begge utgitt tidlig i 1963). «Please Please Me» ble utgitt på singel 11. januar 1963 i Storbritannia (med «Ask Me Why» på b-siden), og 25. februar 1963 i USA (uten noen reaksjon foreløpig i sistnevnte land). Deretter ble den også med på debutalbumet av samme navn som kom ut 22. mars 1963 i Storbritannia. I USA ble den relansert på singel 3. januar 1964 (med From Me to You på b-siden). Først 22. mars 1965 havnet den på et album i USA, og det het "The Early Beatles". Lennon var inspirert av Bing Crosbys sang «Please» (fra 1932) hvor han bet seg merke i setningen/ordspillet «please lend a little ear to my pleas». Han ønsket på en måte å videreføre denne ideen til en ballade i Roy Orbison stil (a la sangen «Only the Lonely»). Innspilling. Da gruppen var i Abbey Road Studios 11. september 1962 for å spille inn «Love Me Do» på nytt, fikk de tid til å kjøre igjennom «Please Please Me» i ballade-versjon mens produsent George Martin og hans stab lyttet. På det stadiet trampet Ringo Starr takten på stortromma, mens han med hendene ristet tamburin og maracas. George Harrison spilte gitarriffet igjennom hele sangen i stedet for kun mellom versene (slik som han etter hvert ville gjøre på konserter). George Martin foreslo at de skulle øke tempoet, tilføre harmonier, minke på sologitar deltaljene og at trommeslageren skulle «spille ordentlig». Da sangen var ferdig omstrukturert, gjorde de opptak. Hvor mange tagninger som ble forsøkt (og ikke minst bevart) er ukjent, men en versjon ble bevart og utgitt på Anthology 1 (utgitt 1995). Versjonen er veldig lik den som ble spilt inn drøyt to måneder senere, men mangler munnspill. Dessuten var det Andy White som spilte trommer på de andre sangene de spilte inn denne dagen («Love Me Do» og «P.S. I Love You»), og en tromme synkope som inntreffer cirka 1:06 (i mellomverset), tyder på at det ikke er Ringo Starr som sitter bak trommesettet, men derimot White. 26. november 1962 spilte de inn den versjonen som ville bli deres neste singel (samt b-siden «Ask Me Why»). Atten tagninger måtte til før de fikk det til. Deretter la Lennon på munnspill, og da George Martin lyttet til ferdigresultatet, sa han «ja, dere har nå laget deres første nummer en hit». Han tok ikke feil. Singlen gikk til topps på alle hitlistene i England, med unntak av Record Retailer listen hvor de nådde andre plass. I USA nådde de tredjeplass på listene våren 1964. John Lennon synger «Please Please Me». I versene følger McCartney med på høy harmoni. I «come on» sekvensen synger Lennon «come on» fire ganger, hvor koret (Harrison og McCartney) svarer hver gang. Harrison og McCartney er også med på kor i mellomverset. «Please Please Me» i konserter. The Beatles la til «Please Please Me» på repertoaret sent i 1962, og spilte den fram til og med 12. februar 1964 i New York City. Etter da ble den ikke spilt mer av gruppen. Paul McCartney inkluderte «Please Please Me» i sin sett-liste da han la ut på USA-turne høsten 2005, Turnèen startet i Miami i Florida 16. september det året hvor «Please Please Me» ble introdusert. En versjon fra turnèen ble inkludert på "The Space Within Us" (utgitt 14. november 2006) Anthony A. Hoekema. Anthony Andrew Hoekema, født 1913 i Drachten, Nederland, død 17. oktober 1988, var en kalvinistisk prest og teolog, og var professor i systematisk teologi ved Calvin Theological Seminary i Grand Rapids i 21 år. Biografi. Hoekema var født i Nederland, men emigrerte til USA i 1923. Han studerte ved Calvin College, University of Michigan, Calvin Theological Seminary og ved Princeton Theological Seminary. Etter å ha tjent ved flere Christian Reformed Churches i perioden 1944 til 1956, ble han førsteamanuensis ved Calvin College. I perioden 1958 til 1979, da han gikk av med pensjon, var han professor i systematisk teologi ved Calvin Theological Seminary i Grand Rapids, Michigan. Hoekema tilbragte to sabbatsår i Cambridge, England (1965-66, 1973-74). Radiometrisk datering. Radiometrisk datering er dateringsmetoder for å bestemme alderen på bergarter, fossiler og annet gjennom å måle den radioaktive nedbrytingen hos ulike isotoper. Metoden blir hovedsakelig benyttet innen geologi og arkeologi og er fremforalt nyttig over store tidsrom. George Chryssides. G. D. Chryssides eller George Chryssides er en stipendiat med Universitetet i Birmingham. Chryssides har master i filosofi og en bachelorgrad i systematisk teologi fra Universitetet i Glasgow, samt doktorgrad i religionsfilosofi fra Universitetet i Oxford. Chryssides har vist spesielt interesse for nyreligiøse bevegelser, og har jevnlig utgikk publikasjoner relatert til emnet. Oslo KFU. Oslo kommunale foreldreutvalg (KFU) er et fellesorgan for alle foreldre med barn i grunnskolen i Oslo kommune. Oslo KFU er en uavhengig forening som støttes politisk og økonomisk av Oslo Kommune, men er partipolitisk uavhengig og skal ivareta foreldrenes interesser i skolesammenheng, samt sørge for et godt og smidig samarbeid til elevenes beste. John Beddoe. John Beddoe (født 21. september 1826 – død 19. juli 1911) var en av de mest betydningsfulle sosialantropologer i viktoriatidens Storbritannia. Liv. Beddoe var født i Bewdley, Worcestershire og utdannet ved University College, London (BA (London)) og Edinburgh University (M.D. 1853). Han tjenestegjorde i Krimkrigen og var militærlege ved "Bristol Royal Infirmary" fra 1862 til 1873. Han trakk seg tilbake fra sin praksis i Bristol i 1891. Beddoe ble valgt til medlem av Royal Society i 1873. Han var en av grunnleggerne av "Ethnological Society" og president i "Royal Anthropological Institute of Great Britain and Ireland" fra 1889 til 1891. Arbeider. Beddoe antok at øye- og hårfarge ga viktige ledetråder vedrørende det britiske folks opphav. Han skrev "The Races of Britain: A Contribution to the Anthropology of Western Europe", (1862) som ble utgitt på nytt i 1862, 1885, 1905 og 1971. Beddoe argumenterte for at kelterne lignet på Cro-Magnon-mennesket, og at Cro-Magnon-mennesket sto nære den "afrikanoide" rase. Kelterne sto ifølge Beddoe langt fra angelsakserne. Tore Ulving. Tore Ulving (født 2. september 1912) var en norsk kunsthandler. Han var sønn av kunstmaler Even Ulving. Han var gift med Signe Margrethe Ulving (født Kilander), og de to fikk tre barn; Even, Ingrid og Einar-Tore. 19 år gammel, i 1931, startet Tore Ulving «Ulvings kunst og auksjonsforretning» i Tønsberg. Han begynte med å selge farens bilder, og utvidet senere til å omsette finere antikviteter og billedkunst. Forretningen var i mange år blant landets største, og var særlig kjent for sine sommerauksjoner. Raul Seixas. Raul Santos Seixas (født 28. juni 1945 i Salvador, død 21. august 1989 i São Paulo) var en brasiliansk låtskriver, sanger og plateprodusent, ofte regnet som en av pionerene innen brasiliansk rock. Musikken hans blir vanligvis klassifisert som rock og baião. Han fikk tilnavnene «den brasilianske rockens far» og «Maluco Beleza». Seixas døde av pankreatitt, og er begravet i hjembyen sin Salvador. Dos Pinos. Dos Pinos er Costa Ricas ledende meieri. Det ble etablert 26. august 1947, og produserer i dag 85 % av landets melkeprodukter. Dos Pinos har to fabrikker: en i El Coyol i Alajuela og en i Ciudad Quesada i San Carlos. Navnet Dos Pinos betyr «to bartrær». Selskapets logo er en grønn sirkel med to grønne bartrær. Salazaria. "Salazaria" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger, bakvingen med én ganske kort og én lang, tynn stjert. Hannens overside er skinnende blå eller blåfiolett ved svart ytterkant og svart vingespiss. Undersiden er brunlig med to uregelmessige, smale, hvite tverrstriper og to pilformede, oransje flekker ved bakhjørnet. Levevis. Larvene lever på planter i lyngfamilien (Ericaceae) i høytliggende områder. Utbredelse. Disse artene lever i Sør- og Mellom-Amerika, i den nordlige delen av Andesfjellene i Colombia, Ecuador og Peru. Systematisk inndeling. Det synes usikkert om navnet "Salazaria" er gyldig publisert, eller om det er å regne som et "nakent navn" ("nomen nudum") som ikke er gyldig. Dette blir nå (mars 2012) fortsatt vurdert av den internasjonale kommisjonen for zoologisk nomenklatur (ICZN). Contrafacia. "Contrafacia" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger med én eller to stjerter på bakvingen, den forrerste stjerten er ganske kort og tannlignende, den bakerste tynn og nokså lang. Vingenes overside er mørkt brunlig med et blått metallisk felt ved roten, dette dekker gjerne omtrent halve vingeflaten, noe mer på bakvingen, og er litt mindre og mattere hos hunnene enn hos hannene. Undersiden er lyst gråbrun med omtrent tre noe uregelmessige og oppbrutte, hvitkantede, grå tverrbånd, og to oransje flekker ved bakhjørnet. Utbredelse. Disse artene lever i Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico i nord til Argentina i sør. Den vidt utbredte arten "Contrafacia imma" finnes i hele dette området, de andre artene har mer begrensede utbredelser. Vernesko. Vernesko. Ofte brukt i det fysiske arbeidslivet. vernesko er for å beskytte tærne mot tunge eller spisse objekter som kan påføre skade på tærne. vernesko består av en ordinær sko med noen spesielle endringer avhengig av tre hoveddeler: sveise sko, arbeids sko og bakke sko. «sveise sko» er laget for ikke å ta raskt fyr i tilleg til å være ekstremt tett så glødene ikke kommer inn i skoen. «arbeids sko» er laget for å tåle veldig tunge ting f. Eks motor den kan også være laget med en stålplate på undersiden for ikke å få skarpe gjendstander gjennom skoen når du trør på det. «bakke sko» er litt lettere pansret sko for å tåle bakker fra dreiemaskiner. Estadio Alejandro Morera Soto. Estadio Alejandro Morera Soto er et fotballstadion i Alajuela i Costa Rica. Det er hjemmebanen til Liga Deportiva Alajuelense. Stadionet ble åpna i 1940 og har en tilskuerkapasitet på 17 895. Banedekket er kunstgress. Stadionet er oppkalt etter fotballspilleren Alejandro Morera Soto, som spilte for blant annet Liga Deportiva Alajuelense og FC Barcelona. Eksterne lenker. Morera Soto Chains (sang fra 1962). «Chains» er en sang skrevet av ekteparet Gerry Goffin og Carole King. Den ble utgitt av den vokal damegruppen The Cookies. De pleide å være korister for Little Eva og Ray Charles. De ga ut originalen av «Chains» i november 1962. «Chains» var deres andre singel. The Beatles' versjon. The Beatles spilte inn «Chains» 11. februar 1963 i Abbey Road Studios. George Harrison er den frontale vokalisten, og har med seg John Lennon og Paul McCartney på harmonivokal. I mellomverset synger Harrison alene. Lennons munnspill over introduksjonen ble lagt på etterpå. Deres versjon ble først utgitt på albumet Please Please Me (utgitt 22. mars 1963 i Storbritannia). I USA ble den utgitt 10. januar 1964 på albumet "Introducing... The Beatles". Personell. The Beatles fremførte «Chains» på konserter i 1963. «Chains» versjoner fremført i BBC Radio. Ingen av disse BBC-versjonene ble utgitt på "Live at the BBC", men de finnes på såkalt «bootlegs». Felles for dem alle er at de ikke har med munnspill på introduksjonen. Dessuten har noen av dem en avslutning; altså de blir ikke tonet ned på slutten slik som på studiovarianten. Andreas Weimann. Andreas «Andi» Weimann (født 5. august 1991 i Wien) er en østerriksk fotballspiller som spiller på det engelske Premier League-laget Aston Villa FC. Han har tidligere vært en del av ungdomsakademiet til Rapid Wien, og har vært lånt ut til Watford FC. Scott Pilgrim vs. the World. "Scott Pilgrim vs. the World" er en amerikansk actionkomedie fra 2010. Filmen er regissert av Edgar Wright og har Michael Cera i hovedrollen som Scott Pilgrim. Handling. Scott Pilgrim (Michael Cera) er en arbeidsledig 23-årig mann som spiller i et middelmådig band og dater en 17-årig skolejente, Knives (Ellen Wong). Han er imidlertid fornøyd med livet, helt til han møter Ramona Flowers (Mary Elizabeth Winstead), som han er sikker på er hans ekte kjærlighet. Men det viser seg at det å få Ramona og leve lykkelig alle sine dager ikke blir så lett – hun har nemlig syv onde drittsekker til eks-kjærester. Men Scott har ikke tenkt til å gi opp, og han ender opp med å prøve å beseire dem alle. Alan Hutton. Alan Hutton (født 30. november 1984 i Penilee i Glasgow) er en skotsk fotballspiller som spiller for det engelske Premier League-laget Aston Villa FC og for Skottlands herrelandslag i fotball. Hutton spiller høyreback. Alan Hutton kom til Aston Villa den 31. august 2011, etter en overgang fra Tottenham Hotspur. Ciaran Clark. Ciaran Clark (født 26. september 1989 i Harrow i London) er en irsk fotballspiller som spiller for Premier League-laget Aston Villa FC. Clark er egentlig midtstopper, men kan også spille venstreback og sentral midtbane. Clark var kaptein for på U-18 og U-19 nivåer, men erklærte i oktober 2010 at han kom til å spille på det landslaget. Han fikk sin første innkalling til landslagsspill allerede en måned senere i vennskapskampen mot. Gary Gardner. Gary Gardner (født 26. juni 1992 i Solihull) er en engelsk fotballspiller som spiller på Premier League-laget Aston Villa FC. Gardner er den yngre broren til Sunderland-spilleren Craig Gardner. Gary Garder blir ofte omtalt som svært lovende, og har allerede spilt en rekke aldersbestemte landslagskamper for. Planlagt foreldelse. Planlagt foreldelse er å bygge inn mekanismer og egenskaper i produkter som gjør at de får forkortet livsløp, og dermed må erstattes av nye produkter. Det finnes flere former for planlagt foreldelse; Noen eksempler er teknisk foreldelse, systemisk foreldelse, stilforeldelse (psykologisk foreldelse), opplyst foreldelse og foreldelse ved uttømming. Begrep og historie. Begrepet ble først benyttet eksplisitt i en offentlig utstedelse i 1932 da USA var rammet av Den store depresjonen og den økonomiske veksten stoppet opp. Bernhard London skrev essayet "Ending the depression through planned obsolescense" hvor han kritiserte forbrukerne for å bruke gamle biler, gamle radioer og gamle klær alt for lenge. I følge London medførte dette en produktvarighet som overgikk det statistikerne hadde forutsett og planlagt. Forbruket var ikke på høyde med produksjonsfrekvensen til de nye fabrikkene, teknikkene (e.g. samlebånd) og maskinene. Resultatet var at produksjonen stoppet opp og folk ble permittert, og at kjøpekraften til befolkningen dermed sank som følge av dette. London ville sørge for sikre inntekter til staten blant annet gjennom systematisk foreldelse av produkter, som ville sørge for å holde fabrikker i gang, folk i jobb og økonomien i balanse. Teknisk eller funksjonell foreldelse. Teknisk foreldelse kan planlegges bevisst, gjennom at man bygger inn elementer i produkter som definerer kompatibilitet med nye og gamle produkter, og reparasjon. Et eksempel på teknisk foreldelse, er første generasjon iPod som det først ikke var mulig å bytte batteri på som kan anses for å være en avgjørelse om planlagt foreldelse. Denne saken havnet til slutt i retten i USA, og endte med at Apple måtte tilby nye batterier til iPod. Reservedeler som ikke er tilgjengelige (gått ut av produksjon) eller at reparasjon er dyrere enn å kjøpe en ny modell, er også eksempler på teknisk foreldelse. Teknisk foreldelse kan også være en naturlig følge av teknisk fremskritt. Giles Slade omtaler oppfinnelsen av startmotoren i biler som en av de tidligste eksemplene på dette. Startmotoren ble kvitt håndsveiva på biler, som mange hadde problemer med å bruke. Andre, mer moderne eksempler er f.eks bildestandarder; VGA-signal har ikke den samme kvaliteten som et DVI-signal, og en DVD har større kapasitet enn en CD. Et nytt produkt som er et substitutt for et eksisterende, som introduserer ny og forbedret funksjonalitet, gjør det gamle produktet foreldet. Systemisk foreldelse. Utvikling og forbedring av programvare fordrer naturligvis at nyere versjoner blir lansert på markedet. Her kan det følgelig oppså systemisk foreldelse av tidligere versjoner, for eksempel ved inkompabilitet mellom filformater og lignende. Et annet eksempel er når Microsoft slutter å supportere Windows XP med oppdateringer, eller når Adobe oppdaterer Photoshop med et filformat som ikke tidligere versjoner kan åpne. Dette kan også gjelde utvikling av nye systemer for tonere, plugger og kabler. En leverandør som går fra en teknisk plattform til en annen kan være et eksempel på systemisk foreldelse. For eksempel gjelder dette Apple som gikk fra PowerPC til Intelbasert infrastruktur i sine maskiner. Dette gjorde gammel programvare systemisk foreldet, ettersom den ikke passet med nye systemer. Stilforeldelse / psykologisk foreldelse. “Solutions to the problem of how to promote repetitive consumption would eventually include a wide range of manufacturing strategies, from branding, packaging, and creating disposable products to continously changing the styles of nondisposable products so that they became psychologically obsolete”. Denne formen for foreldelse, som ikke har opphav i forbedringen av produkter, ble kritisert av Vance Packard i 1957 som avslørte hvordan reklameagenter benyttet teorier innenfor motivasjonsforskning for å manipulere potensielle kjøpere. Vance Packard konkluderer med at metodikken som ble benyttet for å avgjøre hvilke behov potensielle kjøpere har ofte slo feil, e.g. folk vet ikke hva de vil ha, de er vanedyr, … at forbukernes valg ofte var irrasjonelle. Reklameagentene fant løsningen sin i motivasjonsteori, som i daværende æra var dominert av teorier rundt kondisjonering. Med utgangspunkt i motivasjonsteorien begynte mange bransjer å fokusere mer på stiluttrykk som utløp for selvbilde En av de første historiske utviklingene hvor dette konseptet ble inkorporert var innenfor bilindustrien i USA, hvor man oppdaget at kjøpere bryr seg mindre om de tekniske egenskapen til biler enn hva bilen sier om kjøperen. De to største bilprodusentene i USA i perioden 1920-1950 var GM og Ford. Disse to produsentene hadde ulike filosofier rundt hvordan bilene ble produsert og markedsført. Fords Model-T ble solgt til en lav pris som følge av at det ikke ble utført noen store endringer på stiluttrykk eller teknologi, mens GMs serier (e.g. Chevy) ble tilbudt i flere farger og med mer appellerende stiluttrykk (lavere, bredere hjulbase, rettere linjer). Det GM fant var, på tross av tekniske problemer med sine kjøretøy, at: “In manufacturing terms, psychological obsolescence was superior to technological obsolescence, because it was considerably cheaper to create and could be produced on demand”. Kritikk av begrepet. Begrepet planlagt foreldelse kan oppfattes som omstridt avhengig av hvilket synspunkt du har. Fra et miljøperspektiv argumenteres det for en bærekraftig utvikling hvor produkter er holdbare og vi ikke forbruker mer enn nødvendig, da klodens ressurser ikke er uendelige. Fra et økonomisk perspektiv blir fokuset et annet, da klassiske økonomiske modeller omtaler vekst som en nødvendighet for kontinuerlig og økt velstand. I debatten om planlagt foreldelse er det viktig å få med perspektivet på at vi stadig utvikler ny funksjonalitet. At vi har funnet opp teknologi som gjør hustelefonen overflødig, betyr ikke nødvendigvis planlagt foreldelse. The Perfect Score. "The Perfect Score" er en amerikansk tenåringskomedie fra 2004. Filmen er regissert av Brian Robbins og har Chris Evans, Bryan Greenberg, Scarlett Johansson, Leonardo Nam, Erika Christensen og Darius Miles i hovedrollene. Handling. Kyle (Chris Evans), Matty (Bryan Greenberg), Francesca (Scarlett Johansson), Roy (Leonardo Nam), Anna (Erika Christensen) og Desmond (Darius Miles) er seks tenåringer som går på high school og som har vidt forskjellige utgangspunkt. Men felles for dem alle er at de føler seg presset til å gjøre det bra på eksamen. De kommer i kontakt med hverandre og bestemmer seg for å bryte seg inn på skolen og stjele svarene. Men sikkerheten er svært høy, og de støter på mange komplikasjoner underveis mens de samtidig også skaper bånd til hverandre. Akkommodasjon (psykologi). Akkomodasjon er innen utviklingspsykologien en prosess der en lager nye, eller tilpasser eksisterende, mentale strukturer (også kalt "kognitve skjema") etter nye erfaringer. Kognitive skjemaer er spesifikke psykologiske strukturer som organiserer sanseoppfatninger (persepsjoner). Akkomodasjon oppstår dersom en må tenke kvalitativt annerledes for å få et komplett bilde av omgivelsene. Begrepet ble innført av den sveitsiske psykologen Jean Piaget (1896–1980), og er en sentral prosess i hans teori om kognitiv utvikling. Livsfarlig anrop. "Livsfarlig anrop" (org. tittel: "Cellular") er en amerikansk thriller fra 2004. Filmen er regissert av David R. Ellis, skrevet av Chris Morgan og har Kim Basinger og Chris Evans i hovedrollene. Handling. Ryan (Chris Evans) er en helt vanlig mann som plutselig får et tilfeldig anrop fra en kvinne ved navn Jessica Martin (Kim Basinger), som påstår at hun er kidnappet og ikke vet hvor hun er. Ryan blir naturligvis helt sjokkert og vet ikke hva han skal tro, men skjønner snart at kvinnen ikke lyver. Han starter en kamp mot klokka for å finne henne i live mens han hører på hennes fortvilte meldinger på mobiltelefonen. Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning. Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning (NAKU) er et statlig finansiert kompetansemiljø som har til hovedoppgave å utvikle det faglige grunnlaget for å skape gode levekår for personer med utviklingshemning. Hovedmålgruppen er kommunalt ansatte. NAKU ble opprettet av Sosial- og helsedirektoratet i 2006. Kompetansemiljøet er landsdekkende, men er administrativt lagt under Høgskolen i Sør-Trøndelag. Kompetansemiljøet skal bidra til at ansatte i kommunene kan dra nytte av erfaringer i andre kommuner, av faglig veiledning i nettverk og av tilgang på forskning og fagutvikling ved høgskoler og universitet. Det skal være et knutepunkt for utviklingen av tjenestene som ytes i kommunene. NAKU skal knytte etater, forskningsinstitusjoner og kliniske miljøer sammen slik at fagkompetansen kommer personer med utviklingshemning til gode. Bakgrunnen til NAKU er. Meldingen inneholder et eget kapitel om reformen for personer med utviklingshemning (HVPU-reformen/ Ansvarsreformen), og det pekes på noen av de særlige utfordringene som man fortsatt har i arbeidet med å sikre personer med utviklingshemning gode levekår. Et tiltak som fremheves er etablering av et kompetansemiljø med nasjonale fagutviklings- og formidlingsoppgaver på området utviklingshemning. NAKU drifter blant annet en Kunnskapsbank der ulike fagressurser er samlet, miljøet har utviklet e-læringskurs og har en kalender for kurs og konferanser som er relevante for ansatte som jobber for personer med utviklingshemning. I tillegg utgir NAKU magasinet Utvikling. Marc Albrighton. Marc Kevin Albrighton (født 18. november 1989 i Sutton Coldfield) er en engelsk fotballspiller som spiller for Premier League-laget Aston Villa. Albrighton spiller som oftest høyreving, men kan også spille på venstresiden. Den 21. desember 2011 skrev han seg inn i historiebøkene etter å ha skåret Premier League-mål nummer 20 000 mot Arsenal. Gordon Cowans. Gordon Sidney Cowans (født 27. oktober 1958) er en tidligere engelsk fotballspiller og nåværende trener. Ruapehu (distrikt). Ruapehu er et distrikt midt på Nordøya på New Zealand. Distriktet omfatter blant annet Mount Ruapehu, Tongariro nasjonalpark, Ohakune, Waiouru og Raurimuspiralen. Kratersjøen ved Mount Ruapehu var årsaken til Tangiwaiulykken i 1953. State Highway 1 gjennom Rangipoørkenen er kjent som Desert Road og starter ved Waiouru og passerer Ruapehu, Ngauruhoe og Tongariro før den kommer til Rangipo. Rock and Roll Music. «Rock and Roll Music» er en sang av Chuck Berry som han skrev selv og ga ut på singel i september 1957. Den ble Berrys tredje top 10 hit i USA. Musikere og instrumenter (på original). Mange artister har laget coverversjon av «Rock and Roll Music»; blant andre Humble Pie, Manic Street Preachers, Bill Haley & His Comets, REO Speedwagon, Mental As Anything, The Beatles, The Beach Boys og Tenpole Tudor. The Beatles' versjon. The Beatles fremførte «Rock and Roll Music» på konserter fra og med 1959 og til og med august 1966. Den var fast åpningsnummer da de la ut på sine konserter i 1966. De spilte inn sin studioversjon i Abbey Road Studios 18. oktober 1964. Den dagen fylte låtskriver Chuck Berry 38 år (samme tilfelle skjedde med sangene «Dizzy Miss Lizzy» og «Bad Boy» som ble spilt inn på låtskriver Larry Williams' 30 års dag året etter). Siden The Beatles hadde spilt «Rock and Roll Music» titt og ofte, trengte de bare å spille inn en tagning uten senere pålegg. John Lennon sang med påført ekko, mens produsent George Martin spilte piano. Gruppen ga ut sin studioversjon av «Rock and Roll Music» på albumet "Beatles for Sale" 4. desember 1964 i Storbritannia. I USA ble den utgitt 15. desember 1964 på albumet "Beatles '65". I Norge ble «Rock and Roll Music» gitt ut på singel i januar 1965. B-siden var «Eight Days a Week» (som på coveret/plateetikkett ble feilaktig stavet «8 Days A Week»). Platemerket var ND 7438 Odeon og den ble Norges mest solgte singel med The Beatles. Singlen nådde førsteplass på VG-lista i uke 12/13/14 i 1965. "Rock and Roll Music" ble også tittelen på et dobbeltalbum som Capitol Records ga ut juni 1976 hvor utvalget av sanger ligger i tittelen. Andre offentlig utgitte versjoner av «Rock and Roll Music» med The Beatles. 25. november 1964 var The Beatles i Playhouse Theatre i London og spilte inn blant annet «Rock and Roll Music» for BBC radio. Opptaket som er uten piano, ble kringkastet 26. desember 1964 og utgitt i 1994 på "Live at the BBC". En konsertversjon ble utgitt på Anthology 2 i 1996 hvor opptaket stammer i fra Tokyo i Japan; datoen var 30. juni 1966. Clifford Bay. Clifford Bay er en bukt i Marlboroughregionen på Sørøya på New Zealand. Den ligger mellom Cloudy Bay i nordvest og Cape Campbell. Siden 1920-årene ar det vært flere forslag for å flytte havneterminalen og fergeleiet fra Picton til Clifford Bay. Disse planene har aldri blitt utført, først og fremst på grunn av kostnadsnivået. I mai 2011 ble planene gjennopptatt med en blanding av offentlige og private midler. En havneterminal og fergeleie ved Clifford Bay vil redusere seilingstiden fra Wellington på Nordøya over Cooksundet. Det vil også gjøre at høyhastighetsferger kan gå med større fart enn det som er tillatt i det utsatte Marlborough Sounds. Kristen folkehøgskole. Kristen folkehøgskole referer til den delen av folkehøgskolebevegelsen der skolene har valgt et kristent grunnsyn. Av landets 78 folkehøgskoler (2011) er 30 kristne folkehøgskoler, som er tilknyttet Informasjonskontor for kristen folkehøgskole, mens de øvrige frilynte folkehøgskolene er tilknyttet Informasjonskontoret for folkehøgskolen. Hver enkelt skole kan likevel ha ulik profil og verdigrunnlag. De kristne folkehøgskolene vil som regel ha noe kristendomsundervisning og morgensamlinger med kristent innhold som er obligatorisk for alle elever. I tillegg legges det ofte opp til aktiviteter med kristent fokus på fritiden som er frivillig for elevene å delta på. Både frilynte og kristne folkehøgskoler vil gjerne ha elever med ulike interesser, ulik bakgrunn og ulike livssyn. De fleste kristne folkehøgskolene eies av stiftelser eller en eller flere organisasjoner og kirkesamfunn. Folkehøgskolerådet. Folkehøgskolerådet er de norske folkehøgskolenes politiske organ. Her er skolene og organisasjonene representert, og rådet forvalter folkehøgskolens interesser. Internasjonalt Utvalg for folkehøgskolen (IU). Internasjonalt Utvalg for folkehøgskolen (IU) er et rådgivende og tilretteleggende organ under Folkehøgskolerådet i Norge. Utvalget arbeider, gjennom informasjons- og opplysningsarbeid, for at folkehøgskolene skal bidra til å skape en mer rettferdig verden. IU sin målsetning er at folkehøgskolen skal, gjennom informasjons- og opplysningsarbeid om Nord/Sør-forhold og utviklingsarbeid, bidra til å endre holdninger, handlinger og politikk i Nord med sikte på å skape en mer rettferdig verden. Ett av temaene IU jobber med er Pedagogigkk for de Rike (PfR). Pedagogikk for de Rike er et aktivt og deltakende undervisningsopplegg som er et tilbud til alle folkehøgskoler i Norge. Målet er å bevisstgjøre hverandre på hva økonomisk rike i Nord kan gjøre ved å endre sine holdninger og handlinger for at verdens felles framtid skal bli best mulig. PfR ble utviklet etter støtte fra Norad i 2005. Hokitika. Hokitika er en by i West Coastregionen på Sørøya på New Zealand. Den ligger 40 kilometer sør for Greymouth ved munningen av Hokitikaelva. På skyfrie dager kan Mount Cook sees fra hovedgata i Hokitika. Navnet Hokitika kommer fra maorisk og betyr «stedet man vender tilbake til» og kommer av de gode forekomstene av Pounamu ("Greenstone") i området. Historie. Hokitika ble etablert på grunn av West Coastgullrushet i 1860-årene. I 1866 var den en av de største befolkningssenterene på New Zealand. Den ble hovedsete for Westlandprovinsen fra 1873 før provinsene ble avskaffet i 1876. Befolkningen har gått kraftig ned siden gullrushet. Ved folketellingen i 2006 hadde tettstedet Hokitika 3078 innbyggere. Næringsveier. Hovedindustriene (pounamu, gull, kull og skogbruk) har alle gått tilbake det siste århundret. Men byen har fått en gryende økoturisme-industri og har blitt ett stoppested for turister påvei nedover vestkysten av Sørøya. Transport. State Highway 6 passerer igjennom byen. Air New Zealand har fire daglige flyvninger til Christchurch fra den lokale flyplassen. Jernbanen ble bygget frem til Hokitika fra Greymouth i 1893 og frem til 1967 var det passasjertrafikk på linjen. Microsoft Flight. Microsoft Flight er et flysimulatorspill fra Microsoft Studios og en oppfølger av det originale spillet Microsoft Flight Simulator. Spillet er likevel forandret på mange måter og har fått en ny tittel. Selve innholdet og spillets struktur er vesentlig endret. I motsetning til Microsoft Flight Simulator er Microsoft Flight 2012 lansert som et gratisspill, men man kan likevel betale for eksklusive fordeler og oppgraderinger. Spillet ble lansert 29. februar 2012. Skien kommunes kulturpris. Skien kommunes kulturpris kan tildeles blant annet for kunstneriske eller idrettslige prestasjoner eller for lang og framstående innsats i det frivillige organisasjonslivet. Også personer som ikke er bosatt i Skien kan tildeles prisen dersom deres virke har hatt stor betydning for Skien og kulturlivet i byen. Prisen er på 30 000 kroner med tilhørende æresdiplom. Prisen deles ut hvert år dersom hovedutvalget for utvikling og kultur finner kvalifisert kandidat. Blant prisvinnerne finner vi Dizzie Tunes, Hanne Hegh, Erik Kullerud, Øyvind Strand og Guttorm Guttormsen. Tararua (distrikt). Tararua er et distrikt sør på Nordøya på New Zealand. Distriktets nordvestlige grense defineres av Ruahine Range, den sørøstlige av Stillehavet og nedbørsfeltet til Manawatuelva er grensene i nord og sør. Byer og regioner. Hovedbyen i distriktet er Dannevirke som ble bosatt av nybyggere fra Danmark sent på 1800-tallet. Andre byer er Eketahuna (opprinnelig bosatt av svensker), Pahitua, Woodville, Ormondville og Norsewood (opprinnelig bosatt av nordmenn). Mot kysten ligger Pongaroa, Herbertville, Akitio og Alfredton. Størsteparten (98,42%) av distriktet er del av Manawatu-Wanganuiregionen. Det er kun et lite område ved Owahangaelva sørøst i distriktet som er del av Wellingtonregionen. Everybody Needs Somebody Sometimes. "Everybody Needs Somebody Sometimes" er en singel med Ann-Margret. Den ble gitt ut i 1981. Malis kretser. Malis kretser er den norske betegnelsen på Malis nest øverste nivå av administrative inndelinger av landet. Mali er inndelt i åtte regioner, samt et hovedstadsdistrikt (Bamako); og regionene er videre inndelt i 49 kretser (fransk "cercle"). Disse kretsene bærer navnet på byen som er kretsens administrative senter. Da Mali var under fransk kolonistyre, var en krets den minste enheten under fransk administrasjon som var ledet av en europeisk offiser. En krets besto den gang av flere kontoner, som igjen besto av flere landsbyer. Den første kretsen som ble dannet i Mali, var Bafoulabé, som ble dannet i 1887. I de fleste land i det som tidligere utgjorde Fransk Vest-Afrika, ble termen "cercle" erstattet med prefektur eller departement etter at landet ble uavhengig, hvilket ikke skjedde for Mali. Arumecla. "Arumecla" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Nokså små (vingespenn ca. 25 millimeter) stjertvinger med to korte stjerter på bakvingen. Oversiden hos hannene er skinnende mørk blå eller blåfiolett med svarte ytterkanter og svart vingespiss i forvingen. Undersiden er lysbrun med en hvit og svart tverrstripe som i bakvingen danner en "W", og et oransje felt ved bakhjørnet av bakvingen. Utbredelse. Disse artene lever i Mellom- og Sør-Amerika. Ignata. "Ignata" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 30 millimeter) stjertvinger uten stjerter på bakvingene. Hannens overside er skinnende blå med smalt svarte ytterkanter, i forvingen en oval til rektangulær, brun grop. Hunnen er mattere blå, med bredt brune ytterkanter og brun vingespiss. Undersiden er lyst brunlig, med et par uregelmessige, hvite bånd langs ytterkanten og en oransje flekk ved bakhjørnet. Utbredelse. Disse artene lever i Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico i sør til Argentina i nord. Thepytus. "Thepytus" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger, bakvingen med én ganske kort og én lengre stjert. Hannens overside er skinnende blå eller blåfiolett med svart ytterkant, av og til også et svart felt i midten av hver vinge, og en oval brun grop på forvingen. Hunnen er brun med et metallisk blått (mattere enn hos hannen) område ved roten av hver vinge. Undersiden er lyst gråbrun med to tynne, uregelmessige hvite tverrstriper og en oransje flekk ved bakhjørnet. Levevis. Artene lever i skog, både i lavlandet og i høyereliggende skoger. Larvene utvikler seg på parasittiske planter i mistelteinfamilien (Loranthaceae). Utbredelse. Disse artene lever i Mellom- og Sør-Amerika, fra Nicaragua i nord til Rio de Janeiro i sør. Protektoratet Nord-Nigeria. Protektoratet Nord-Nigeria var et britisk protektorat, grunnlagt i 1900. Grunden til dannelsen var Berlinkonferansen i 1885 der britene garanterte retten til kontroll i det som seinere kom til å bli Nigeria. Men det var grensetvister, så og den britiske sine handlinger i protektoratet Nord-Nigeria var politisk prioritert på grunn av trusler fra rivalene Tyskland og Frankrike. Britenes guvernør, Frederick Lugard, forhandlet med begrensede ressurser med emiratet i nord om å akseptere britisk overhøyhet, og markerte at den eneste måten å gjøre det var ved å få de lokale herskere til å akseptere indireke styre. Han forlot protektoratet i noen år, og tjenestegjorde i Hongkong, men vendte tilbake da han besluttet i 1914 å slå sammen Nigeriaprotektoratet med protektoratet Sør-Nigeria. Årsakene var økonomisk snarere enn politisk — protektoratet Nord-Nigeria hadde budsjettunderskudd. Frederick Lugard forsøkte å benytte penger fra budsjettoverskuddet i protektoratet Sør-Nigeria for å kompensere dette underskuddet, og mente også at sammenslåingen ville forenkle administrasjonen, spesielt da protektoratet Nord-Nigeria ikke hadde tilgang til havet. På denne tiden regnet nesten ingen, verken Lugard eller andre briter og afrikanere, Nigeria som en nasjonal enhet – da nord og sør ble regnet som kulturelt ulike – og sammenslåingen var økonomisk og administrativ. Under en paraplyadministrasjon for hele Nigeria, fortsatte nord og sør å ha sin egen administrasjon, og hver sin viseguvernør under Lugard og hans etterfølgere. Herbert Richmond Palmer var en sterk forsvarer av Lugards prinsipp om indirekte styre, og argumenterte sterkt for desentralisering av finansiering og budsjettforvaltningen. Men nasjonalismens utvikling i Nigeria ledet til at det etterhvert kom til å bli regnet som en nasjonal enhet. Gjekstad & Østerøya Idrettsforening. Gjekstad & Østerøya Idrettsforening (GØIF) er et fotballag fra Østerøya i Sandefjord. Klubben ble etablert 22. februar 1974. Klubbens hjemmebane er Østerøya Idrettspark, hvor de også har et klubbhus. A-laget spilte i 3. divisjon i 1993, 1994 og 1995, men ligger idag i 6. divisjon. El Calafate. El Calafate er en by i Patagonia, Argentina. Byen ligger sør i departementet Lago Argentino, i den sørvestlige delen av provinsen Santa Cruz, omtrent 320 km nordvest for provinshovedstaden Río Gallegos. Navnet stammer fra en type busk kalt "calafate" som er populær i Patagonia. "Calafate" er det spanske ordet for "kalfatring". Turisme er en viktig inntekt i El Calafate, og byen er et naturlig utgangspunkt hvis man vil besøke Los Glaciares Nasjonalpark. Byen har de siste årene opplevd en stor befolkningsvekst, og i dag bor det omtrent 22 000 innbyggere i byen. Dette er nesten fire ganger mer enn i 1991. What's Your Number? "What's Your Number?" er en amerikansk romantisk komedie fra 2011. Filmen er regissert av Mark Mylod, skrevet av Gabrielle Allan og Jennifer Crittenden basert på romanen "20 Times a Lady" av Karyn Bosnak, og har Anna Faris og Chris Evans i hovedrollene. Handling. Ally (Anna Faris) er en kvinne som har mange ubrukelige eks-kjærester som hun aldri ser igjen. En dag leser hun en avisartikkel som heter "What's Your Number?", som oppfordrer leseren til å tenke over hvor mange man har ligget med. Ally oppdager at det nummeret er langt høyere enn de fleste andres, og nå lurer hun på om en av dem kanskje kan være den rette likevel. Hun bestemmer seg for å oppsøke dem, og tar imot hjelp fra den arrogante naboen, kvinnebedåreren Colin (Chris Evans), som viser seg å være en mester i å finne mennesker. Kan kjærligheten hele tiden ha befunnet seg rett under nesa hennes? Aubergina. "Aubergina" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Små til middelsstore stjertvinger med én kort og én lengre stjert på bakvingen. Hannens overside er skinnende blå eller blåfiolett med svarte ytterkanter og en svart flekk i forvingen, hunnen er ensfarget brun. Undersiden er lysgrå med to mer eller mindre uregelmessige, brune tverrbånd og to oransje flekker på bakvingen. Utbredelse. Disse artene lever i Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico til Rio de Janeiro. The Nanny Diaries. "The Nanny Diaries" er en amerikansk romantisk dramakomedie fra 2007. Filmen er skrevet og regissert av Shari Springer Berman og Robert Pulcini, basert på romanen med samme navn av Karyn Bosnak, og har Scarlett Johansson, Chris Evans, Laura Linney og Paul Giamatti i hovedrollene. Handling. Annie Braddock (Scarlett Johansson) har nettopp gått ut av college, men har ingen anelse om hva hun skal gjøre i livet. Så redder hun en liten gutt fra å bli overkjørt i parken, og hun tror hun finner sitt kall da guttens mor, som hun kaller Mrs. X (Laura Linney), ansetter henne som barnevakt. Hun oppdager raskt at familien ikke er så idyllisk som utsiden skulle tilsi, og selv om hun bryr seg om gutten, er hun ikke sikker på hvor lenge hun kan stå ut i jobben. Det blir ikke mindre komplisert når hun møter og faller for en mann hun kaller "Harvard Hottie" (Chris Evans), som bor i bygningen der familien holder til. Celmia. "Celmia" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Nokså små stjertvinger, bakvingen med to tynne stjerter. Hannens overside er brun, det bakre delen av forvingen og mesteparten av bakvingen skinnende blå. Hunnen er ensfarget brun. Undersiden er gråhvit med et litt uregelmessig, gulbrunt tverrbånd og en tynn, brun strek utenfor dette, en oransje flekk ved bakhjørnet. Utbredelse. Disse artene lever i Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico til det sørlige Brasil. London (film). "London" er en britisk-amerikansk romantisk drama fra 2005. Filmen er skrevet og regissert av Hunter Richards, og har Chris Evans, Jason Statham og Jessica Biel i hovedrollene. Handling. Syd (Chris Evans) er en mann som er fullstendig borte i alt dopet og drikkingen han gjør etter å ha slått opp et to år langt forhold med kjæresten London (Jessica Biel) for seks måneder siden. Så når han får vite at London har en avskjedsfest i leiligheten hennes, bestemmer han seg for å dra uten invitasjon. På veien møter han doplangeren Bateman (Jason Statham). De går inn til festen sammen, men når Syd kommer inn og finner ut at London ikke har kommet ennå, låser seg inne på toalettet sammen med Bateman og dopet hans, og han har ingen intensjoner om å komme ut. Mens de sniffer inne på Londons toalett, snakker de to mennene sammen og kommer mer personlig inn på hverandre. Syd ser tilbake på minner med London og innser at han aldri har sagt "Jeg elsker deg" til henne. Bateman har også sine vonde hemmeligheter som kommer frem, og han forteller Syd at hvis han ikke snakker ut med London samme kveld, kommer han til å angre på det resten av livet. Men klarer Syd å manne seg opp tidsnok, samtidig som han ikke drukner i dopet? Dicya. "Dicya" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Små til middelsstore stjertvinger, bakvingen med én kort og én lang stjert. Oversiden er skinnende blå med mørke ytterkanter, de blå områdene er litt mindre hos hunnen enn hos hannen, men hos denne slekten er det forholdsvis liten forskjell mellom kjønnene. Undersiden er lysgrå med et uregelmessig, brunoransje tverrbånd og en brun strek utenfor dette. Utbredelse. Disse artene lever i Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico i nord til Argentina i sør. Rekoa. "Rekoa" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger med en tynn stjert på bakvingen. Noen av artene er på undersiden lysbrune med en tynn tverrstrek, i likhet med svært mange andre stjertvinger (dette kjennetegnet har gitt gruppen sitt engelske navn, "hairstreaks"). Et par av artene har bredere, mørke tverrstriper, og "Rekoa meton" har et gult og svart "tigerøye" ved forkanten av bakvingen. Levevis. Artene lever gjerne i kanten av subtropisk og tropisk skog. Utbredelse. Disse artene lever i Mellom- og Sør-Amerika. Asymptotisk kjempegren. a>. Etappen med den asymptotiske kjempegrenen er markert som RAG for tilfellet med stjernen av størrelsen to solmasser. Den asymptotiske kjempegrenen er en del av Hertzsprung-Russell-diagrammet (HR), hvor man gjenfinner en stor gruppe stjerner som tidligere befant seg på den horisontale kjempegrenen, men der forbrenningen av helium i stjernens sentrale deler har opphørt og det i stedet forbrennes i et konsentrisk skall. Stjerner som tilhører denne gruppen kalles AGB-stjerner fra det engelske uttrykket "Asymptotic Giant Branch". Dette er en periode i stjerneutviklingen som alle med lav til middels masse (0,6–10 solmasser) gjennomgår sent i livvstadiet. Solkonstanten. Solkonstanten er et mål på flukstettheten til solas elektromagnetiske stråling ved en avstand på én astronomisk enhet (AU) – den gjennomsnittlige avstanden til jorda. Solkonstanten er dermed et årlig gjennomsnitt for solinnstrålingen som treffer jordas øvre atmosfære. Solinnstrålingen som når jordoverflaten vil være lavere på grunn av absorpsjon i atmosfæren. Solkonstanten er ingen naturkonstant, men en variabel som har en tilnærmet konstant verdi fordi solens effekt er tilnærmet konstant. Solaktiviteten varierer imidlertid noe, men variasjonen er så liten at det kreves meget nøyaktige satelittmålinger for å kunne måle den. Over de tre siste 11-års solflekksyklusene har det blitt målt en variasjon i solkonstanten på omtrent 0,1%. Nyere målinger fastsetter solkonstanten til 1361 W/m². Tidligere har noe høyere verdier blitt benyttet. Solcelleindustrien bruker verdien 1367 W/m², en verdi fastsatt av Verdens meteorologiorganisasjon i 1982. Selv om solkonstanten er nær konstant vil den faktiske solinnstrålingen jorda mottar variere med rundt ± 3,4 % gjennom året fordi jordas bane ikke er sirkulær, men elliptisk. Når jorda er i perihelium (nærmest sola) i begynnelsen av januar er solinnstrålingen omtrent 40 W/m² høyere enn solkonstanten, mens når jorda er i aphelium (lengst unna) i begynnelsen av juli er solinnstrålingen omtrent 40 W/m² lavere enn solkonstanten. The International Jew. "The International Jew" («Den internasjonale jøden») er en serie på fire antisemittiske pamfletter eller bøker som ble skrevet og gitt ut av den amerikanske bilfabrikanten Henry Ford fra 1920 til 1922. Bøkene er en samling av artikler som først ble offentliggjort i Fords avis "The Dearborn Independent". De gjør rede for jødenes innflytelse over internasjonal politikk. Artikkelserien og bokverket bygger på forfalskninga "Sions vises protokoller", et påstått hemmelig dokument som hevder å avsløre planene for et jødisk verdensherredømme, et propagandaskrift som ble gitt ut i tsar-Russland i 1905. Bakgrunn og innhold. Industrimaganten Henry Ford kjøpte "The Dearborn Independent" i 1919 og ga den ut som ukeavis med «Ford-journalistikk», det vil si artikler produsert etter samlebånd-prinsippet. Avisa ble gitt ut i omkring åtte år, og presenterte i løpet av den tida amerikanerne for "Sions vises protokoller", en forfalsket protokoll fra et påstått møte i 1897 der europeiske sionister angivelig skal ha planlagt jødisk verdenshegemoni. Det er et mye brukt propagandaskrift som opprinnelig var laget av den russiske tsarens etterretningsvesen som ledd i den interne russiske maktkampen. Protokollene var alt den gang for lengst avslørt som en antisionistisk bløff, og endelige bevis ble publisert i 1921. Henry Ford skal ha finanisert trykkinga av 500 000 eksemplarer av en amerikansk utgave av disse protokollene. Artiklene benektet vold mot jøder, og hevdet at det var jødene selv som sto bak episodene. Disse artiklene ble skrevet av flere forfattere, blant annet Fords personlige sekretær gjennom 34 år, Ernest Liebold. Ingen av dem var skrevet av Ford selv, men de måtte ha hans godkjenning da han var utgiver av avisa. Ford la ned avisa "Dearborn Independent" i desember 1927, og trakk seinere tilbake bøkene "International Jew" og "Protocols". Den 7. januar 1942 skreiv Henry Ford et åpent brev der han benektet hatet mot jødene og uttrykte et håp om at antisemittisme og jødehat ville bli utryddet for all framtid. Noen hevder at Ford aldri verken skreiv eller signerte dette brevet og har også stilt spørsmål ved oppriktigheten i unnskyldninga. Innflytelse og betydning. "Den internasjonale jøde" ble oversatt og utgitt på tysk under tittelen "Der Internationale Jude" 1922-1924. Noen av avsnittene er så like avsnitt i "Mein Kampf" at det ser ut som om Adolf Hitler har skrevet mer eller mindre av etter dem. Under Nürnberg-prosessene i rettoppgjøret mot de tyske nasjonalsosialistene etter andre verdenskrig, skal nazilederen Baldur von Schirach ha nevnt Henry Ford og "The International Jew" som en viktig amerikansk inspirasjonskilde til hans eget jødehat og ønske om samfunnsendringer. Også Heinrich Himmler skal ha lest og likt Fords "Den internasjonale jøde". Skriveriene til Henry Ford blir fortsatt benyttet som propaganda av en rekke organisasjoner eller enkeltpersoner, og dukker ofte opp på antisemittiske eller nynazistiske nettsider. Huamanga (provins). Huamanga er en provins i regionen Ayacucho i det sørlige Peru. Den grenser til provinsen Huanta i nord, til provinsen La Mar og til regionen Apurímac i øst, til provinsene Vilcas Huamán og Cangallo i sør og til regionen Huancavelica i vest. Provinshovedstaden er Ayacucho. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 15 distrikter. Bølehøgda skole. Bølehøgda skole er en barneskole i Skien kommune. Den er en forsterket skole, og har også ungdomstrinn for elever med behov for dette. Odd Wentzel. Odd Wentzel (født 14. juli 1946) er en norsk pressefotograf som var ansatt i Dagbladet. Han er mest kjent for bildet av kong Olav Vs trikkereise til Voksenkollen i forbindelse med oljekrisen i 1973. Han er far til Sune Wentzel. Kolonien og protektoratet Nigeria. Kolonien og protektoratet Nigeria ble dannet ved sammenslåingen av Protektoratet Nord-Nigeria og Protektoratet Sør-Nigeria 1. januar 1914, delvis på grunn av økonomiske vanskeligheter, men også stigende spenning med de tyske besitterne. Som en av de rikaste britiske besittningarna, var den sterk kandidat for tidlig selvstendighet. Nigerias autuonmi ble styrket med dannelsen av Føderasjonen Nigeria den 1. oktober 1954, før full selvstendighet ble erklært i 1960. Gould-beltet. Gould-beltet er en delvis ring av stjerner i Melkeveien, ca.  lysår i diameter, som heller noe mot det galaktiske planet med ca. 16–20 grader. Ringen inneholder mange O- og B-typestjerner og kan representere en lokal spiralarm som solen tilhører – per tid er solen omtrent 325 lysår fra armens sentrum. Beltet antas å være mellom 30 og 50 millioner år gammelt og av ukjent opprinnelse. Det har fått sitt navn etter Benjamin Gould som identifiserte beltet i 1879. Geminga. Geminga er en nøytronstjerne omtrent 250 parsec unna solen i stjernebildet Tvillingene. Egenbevegelsen til Geminga er 178,2 mas/år, noe som samsvarer med en prosjektert hastighet på 205 kilometer per sekund. Dette er svært raskt for en stjerne og er sammenlignbart med Barnards stjerne. Jónsbók. Jónsbók er en islandsk lovbok som ble skrevet av den islandske lovsigemann Jón Einarsson og fikk navn etter ham. Den ble til etter initiativ fra den norske kong Magnus Lagabøte og var gjeldende i islandsk rett fra 1281 og til den ble revidert – men ikke avskaffet – i 1662. Deler av lovboka er fortsatt gjeldende på Island. Grágás. Islands første lovsamling, Grágás, var gjeldende fra Alltinget ble opprettet på Islands rundt 930 og fram til landet kom under norsk styre i 1262. Grágás ble nedskrevet første gang i 1117 etter vedtak på Alltinget. Járnsíða. Gjennom langvarig politisk arbeid klarte kong Håkon Håkonsson å utnytte innbyrdesstridene på Island til å få gjennomslag for norsk overherredømme på Island i 1262 i og med vedtaket av samarbeids- eller unionspakten Gissurarsáttmál, oppkalt etter jarl Gissur Þorvaldsson. Da Håkon døde i 1263 satte kong Magnus Lagabøte i gang arbeidet med lovrevisjoner, og han utarbeidet først en lovsamling for Island, kjent som Járnsíða, som avløste de tidligere lovene. Norsk herredømme på Island. Samtidig som den norske kongen arbeidet med å samle de norske lovene til en felles landslov – Magnus Lagabøtes landslov – fikk han også islendingen Jón Einarsson (død 1306) til å skrive en ny lovsamling for Island etter norsk mønster. Ifølge historikeren Andreas Holmsen tok de nye lovene hensyn til de særegne islandske vilkårene på flere områder av nærings- og arbeidslivet, men den grep sterkt inn i den gamle samfunnsorganisasjonen, ordnet rettergang og domstoler på norsk vis og innførte helt norske styringsformer. Det islandske jarledømmet falt bort ved Gissur jarls død i 1268. Nå ble det satt inn kongelige sysselmenn og lagmenn, og Alltinget ble omdannet til et vanlig lagting med utsendinger som var oppnevnt av sysselmennene. Den nye lovsamlingen ble etter en del motstand vedtatt på Alltinget i 1281. Den var gjeldende rett på Island helt fram til revisjonen av lovene i forbindelse med innføringen av eneveldet i Danmark-Norge i 1662. Den første trykte utgaven av Jónsbók ble utgitt i 1578 i "Monumenta Typhographica Islandica". Flere håndskrevne manuskripter er kjent, blant annet fra "Skarðsbók". Åke Lundqvist. Åke Bertil Lundqvist (født 9. juni 1936 i Gävle) er en svensk skuespiller. Persevs-armen. Observert struktur over Melkeveiens spiralarmer. Persevs-armen er en av to store spiralarmer i Melkeveien. Den andre store armen kalles Scutum–Centaurus-armen. Persevs-armen begynner fra den distale enden av den lange Melkeveien. Fredrik Ultvedt. Fredrik Johannes Ultvedt (født 9. april 1961 i Stockholm) er en svensk skuespiller. Stryneelva. Stryneelva, også kalt "Strynselva", er ei elv i Stryn kommune. Elva henter vann fra Oppstrynsvatnet, og tømmer i Nordfjord ved kommunesenteret Stryn sentrum. Elva er ei lakseelv. The Company You Keep. "The Company You Keep" er en kommende amerikansk politisk thriller fra 2012. Filmen er regissert og produsert av Robert Redford, som også spiller en av hovedrollene selv, med Shia LaBeouf som hovedmotspiller. I andre roller finner vi blant andre Anna Kendrick, Susan Sarandon, Brendan Gleeson, Julie Christie og Brit Marling. Handling. Den tidligere værundergrunnsaktivisten Jim Grant (Robert Redford), som nå er en advokat, er ettersøkt for et bankran og mordet på en sikkerhetsvakt i banken. Når en tidligere kollega av ham (Susan Sarandon) oppgir den sanne identiteten hans, må Grant forlate datteren Isabel (Jackie Evancho) og rømme fra politiet. Ben Shepard (Shia LaBeouf) er en ambisiøs journalist som kommer på sporet av Jim og som vil finne ham for enhver pris og få det ultimate kuppet. Han har også hjelp fra innsiden av FBI i eks-kjæresten Diana (Anna Kendrick), noe som sammen med sin journalistiske innsikt gjør at han har et stort fortrinn. Men det viser seg snart at historien kan komplisere seg ennå mer. Jim finner sin gamle elsker, Mimi Lurie (Julie Christie), som er den eneste som kan bevise Jims uskyld – dersom Jim klarer å overbevise henne. Ben, som stadig er i hælene hans, finner til sin store overraskelse ut at Jim er far til Mimis datter Rebecca Osborne (Brit Marling), den adopterte datteren til FBI-agenten Henry Osborne (Brendan Gleeson), som var den første som etterforsket saken – og at Jim nettopp grunnet dette umulig kan ha utført ranet. Om filmen. Filmen er basert på romanen med samme navn av Neil Gordon. Den vil ha premiere på filmfestivaler i Venezia og Toronto i september 2012, men kommer ikke på ordinære kinoer før 2013. Oppsatt norsk premiere er 22. mars 2013. Cajamarca (provins). Cajamarca er en provins i regionen Cajamarca i det nordlige Peru. Den grenser til provinsen Hualgayoc i nord, til provinsene Celendín, San Marcos og Cajabamba i øst, til regionen La Libertad i sør og til provinsene Contumazá og San Pablo i vest. Provinshovedstaden er Cajamarca. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 12 distrikter. Cusco (provins). Cusco er en provins i regionen Cusco i det sørlige Peru. Den grenser til provinsene Calca og Urubamba i nord, til provinsen Quispicanchi i øst, til provinsen Paruro i sør og til provinsen Anta i vest. Provinshovedstaden er Cusco. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 8 distrikter. Huancavelica (provins). Huancavelica er en provins i regionen Huancavelica i Peru. Den grenser til provinsen Tayacaja i nord, til provinsene Churcampa, Angaraes og Acobamba i øst, til provinsene Huaytará og Castrovirreyna i sør og til regionen Lima i vest. Provinshovedstaden er Huancavelica. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 19 distrikter. Huánuco (provins). Huánuco er en provins i regionen Huánuco i Peru. Den grenser til provinsene Leoncio Prado og Dos de Mayo i nord, til provinsen Pachitea i øst, til provinsen Ambo i sør og til provinsene Lauricocha og Yarowilca i vest. Provinshovedstaden er Huánuco. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 11 distrikter. Jacqueline Naze Tjøtta. Jacqueline Naze Tjøtta (født 1935, Frankrike) er en norsk professor i anvendt matematikk ved Universitetet i Bergen. I 1966 ble hun den første kvinnelige – og den yngste noensinne – professoren ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet i Bergen. Hun har spesielt arbeidet med ikkelineær akustikk (f.eks. oppførselen til sjokkbølger i fokuserte lydfelt). Foruten akustikk har hun også arbeidet med kinetisk teori og magneto-hydronynamikk. Svend Busch Brun. Svend Busch Brun (født 1774, død 4. mai 1826) var lærer, prest og stortingsmann fra Trondheim, sønn av skipper Diderik Brun og Anne Elisabeth Krenchel. Brun var student ved Throndhjems Latinskole og i 1797 ble han cand. theol. og var deretter alumnus på Borchs Kollegium i København. I årene 1806-17 var han sogneprest i Snåsa, fra 1817 i Frosta. Brun var 1. representant fra Nordre Trondhjems amt på det første overordentlige Stortinget i 1814. Svend Busch Brun var far til gårdbruker Diderik Brun (1810–39) i Verdal og teolog Hans Brun (1820–99). Eumaeus. "Eumaeus" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger uten stjerter på bakvingene. Vingenes grunnfarge er dypt svart, med lysere (hvite, grønnlige eller blåaktige) flekker. Bakkroppens underside er oransje, og det er en oransje flekk på undersiden ved bakvingens innerkant. Larvene er korte og trinne, med korte hår og gule tverrbånd eller flekker langs ryggen. Både larver og voksne er varselfarget (aposematiske), de sterke fargene signaliserer at de er giftige, mest trolig fordi de har tatt opp giftstoffer fra de giftige næringsplantene sine. Levevis. Larvene lever på konglepalmer, særlig i slekten "Zamia" (Zamiaceae). Utbredelse. Disse artene lever i Mellom- og Sør-Amerika, fra Florida i nord til Bolivia i sør, også på noen av øyene i Karibia. Kolana. "Kolana" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore, bredvingede stjertvinger med én ganske kort og én lengre stjert på bakvingene. Oversiden er brun med metallisk blå felter ved roten av hver vinge, disse er størst og mest skinnende hos hannene, som har en rund, brun grop på forvingen. Undersiden er ensfarget lyst gråbrun bortsett fra to uregelmessige, lyse tverrstriper langs ytterkanten av bakvingen, og to oransje flekker på bakvingen. Utbredelse. Disse artene lever i Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico i nord til Paraguay i sør. What You're Doing (Beatles-sang). «What You're Doing» er en av The Beatles som ble skrevet hovedsaklig av Paul McCartney (men kreditert McCartney). Den ble utgitt 4. desember 1964 på deres fjerde britisk album "Beatles For Sale" i 1964. I USA ble den utgitt 14. juni 1965 på "Beatles VI". The Beatles var på USA turne i august 1964, og 31. august bodde de på hotellet La Fayette Motor Inn i Atlantic City. Paul påbegynte å skrive to sanger denne dato og den ene av dem var muligens «What You're Doing». Ellers hadde McCartney gleden av å snakke med sitt idol Elvis Presley på telefon samme kveld. Teksten. Kjæresteparet Paul McCartney og Jane Asher slet med at McCartney helst ville ha en kone som var hjemmeværende med barn, mens han var på jobb. Asher holdt fast på sin skuespillerkarriere. Dette er muligens bakgrunnen til teksten hvor mannen i forholdet føler seg tilsidesatt av damen. Han sitter og venter på at hun skal bestemme seg for et eller annet. Han erklærer at dersom damen vil ha ekte kjærlighet, så er nettopp han den hun bør satse på. «What You're Doing» starter med stortromme og tom tom, (og dette blir repertert mot slutten). Straks vokalen inntreffer, spiller Starr mer ordinært. Innspilling. De startet opp innspilling av «What You're Doing» i Abbey Road Studios den 29. september 1964. Her ble syv tagninger festet til teip, men uten at de gjorde den ferdig med pålegg av eksempelvis vokal. Dagen etter spilte de inn tagning 8 – 11 hvorav den siste ble sett på som den foreløpige beste versjonen. Først 26. oktober kom de tilbake til den, gjorde om på arrangementet og spilte inn tagning 13 – 19. Trommer, bass, akustisk gitar og elektrisk gitar ble spilt inn på spor 1 og 2 av firespors teipen. George Harrison spilte det karateristiske gitarriffet. Vokal ble lagt på spor 3 av McCartney med hjelp av John Lennon (sistnevnte kun første ord i setningene). Lennon og Harrison la også på et kor. På spor 4 la McCartney på enda mer vokal samtidig som George Martin bidro med piano og Harrison med gitarsolo (spilt på hans 12-strengers Rickenbacker). Annet. «What You're Doing» ble samplet sammen med «Drive My Car» og «The Word» på albumet Love (utgitt 20. november 2006). Tagning 11 fra 30. september er ikke offentlig utgitt, men har havnet på såkalte «bootlegs». Versjonen her går en smule kjappere med uforseggjort trommespill. Dessuten er Lennon med på vokal hele tiden, og harmoniserer McCartney med dypere stemme. Tagning 11 preges også av at Harrison bommer og fomler med sporadiske toner. Per Cappelen. Per Cappelen (født 12. januar 1922 i Kristiania, død 2. desember 1978 samme sted) var en norsk arkitekt og professor. Etter å ha studert ved Statens Kunst- og Håndverksskole, tok han Statens Arkitektskole i Oslo i 1946 («krisekurset», det som senere ble Arkitekthøgskolen) sammen med blant andre Molle Heyerdahl (1922–1986), som han også giftet seg med i 1946. De drev praksis sammen fra 1950. Han var ansatt ved Boligdirektoratet og jobbet med gjenreisningsarbeidet i Finnmark 1946–47. Deretter virket han fra 1947 til 1950 hos arkitekt Knut Knutsen, sammen med blant andre studentvennen Harald Ramm Østgaard, som han i 1961 etablerte praksis sammen med, i den anledning at de tegnet nybygget til Statens institutt for folkehelse, oppført i 1969. De laget ellers utkast til Karl Johan-kvartalet og gjorde utsmykninger ved Universitetet i Bergen. Han var også lærer ved Norges Tekniske Høgskole i Trondheim og ved Arkitekthøgskolen, der han ble professor i 1966. Forøvrig var han en habil tegner og utga "Pikene på broen" (Cammermeyers forlag, 1944). Per Cappelen tilhørte slekten Cappelen; han var sønn av Thor Cappelen (1889–1975) som ble lege i Notodden, og farfaren var kirurgen Axel Hermansen Cappelen. Hans datter Nini Cappelen (født 1953) ble også arkitekt med ektemann og arkitekt Per Strøm i felles firma. Åfoss skole. Åfoss skole er en offentlig barneskole i Skien. Den ble bygget i 1978, og utvidet i 1998. Klyve skole. Klyve skole er Skiens største barneskole med over 500 elever. Gimsøy skole (Skien). Gimsøy skole er en ungdomsskole i Skien med 346 elever. Under Andre verdenskrig var skolen brukt som leir av Nasjonalsosialistene også kjent som Nazistene. Words of Love (sang fra 1957). «Words of Love» er en sang av Buddy Holly som han skrev selv og ga ut på singel 20. juni 1957. Holly spilte inn både sin gitar og vokal to ganger hver. Det samme gjorde trommeslager Allison med perkusjon. Innspillingen foregikk i Norman Petty Studio som befant seg i 1313 West 7th Street, Clovis i New Mexico. The Beatles' versjon. The Beatles spilte «Words of Love» på konserter i perioden 1958–1962. Da var det John Lennon og George Harrison som sang når den ble fremført. Gruppen spilte inn en studioversjon 18. oktober 1964 i Abbey Road Studios; denne gang med Lennon og Paul McCartney på vokal. Det var den siste sangen de spilte inn den kvelden, og tredje tagning ble brukt til pålegg, deriblant perkusjon fra Ringo Starr. I følge albumomslaget til "Beatles for Sale" slår han på en pappeske, men det høres mest ut som han klapper i hendene. Uansett er lydeffekten nærmest det samme som man kan høre i arrangementet til Buddy Hollys «Everyday» hvor det klappes på knærne. The Beatles' versjon av «Words of Love» ble først utgitt 4. desember 1964 på albumet "Beatles for Sale" i Storbritannia. I USA ble den utgitt 14. juni 1965 på albumet "Beatles VI". Mono-versjonen er circa 10 sekunder lenger enn stereo-varianten der sangen tones ut i avslutningen. Hot Water Beach. Turister ved Hot Water Beach. Hot Water Beach er en strand på østkysten av Coromandelhalvøya på New Zealand rundt 12 kilometer sørøst for Whitianga og rundt 175 kilometer fra Auckland. Navnet kommer fra varme kilder under stranda. Varmt vann kommer opp igjenom sanden mellom høyvann og lavvann. Stranden er et populært mål både for turister og lokale. Girl (Beatles-sang). «Girl» er en sang av The Beatles som hovedsakelig ble skrevet av John Lennon, men han fikk hjelp til å skrive den ferdig av Paul McCartney. Den ble offisielt kreditert McCartney. Sangen ble først utgitt 3. desember 1965 på albumet "Rubber Soul". Lennon hadde besøk av McCartney da «Girl» ble skrevet, siden de begge hadde sanger som måtte ferdigskrives. McCartney bidro med strofene «pain and pleasure» og «a man must break his back». The Beatles spilte inn «Girl» 11. november 1965 i Abbey Road Studios og dette var siste innspillingsøkt for "Rubber Soul" før remiksing og utgivelse. De festet to tagninger til teip. Da Lennon skulle spille inn vokal, dro han inn pusten skikkelig mellom strofene i refrenget for å understreke det sensuelle i teksten. I mellomverset synger koristene George Harrison og McCartney «tit-tit-tit-tit-tit...» («tit» oversatt til norsk blir «pupp»). Produsent George Martin spurte gruppen etterpå hva de sang i refrenget, og da svarte de «dit-dit-dit-dit...». Da gruppen senere satte seg i bilen på vei hjem, fikk de en god latter i baksetet.». Personell. The Beatles fremførte aldri «Girl» offentlig i konsert sammenheng. Xu Rongmao. Xu Rongmao (tradisjonell kinesisk: 許榮茂; forenklet kinesisk: 许荣茂; født i 1950 i Shishi i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina), Hui Wing Mau på kantonesisk er en kinesisk forretningsmann og milliardær. Han er grunnlegger og formann av Shimao Property, en av de største eiendomsutviklere i Shanghai. Biografi. Xu vokste opp i provinsen Fujian som eldste av åtte barn. Under Kulturrevolusjonen ble han sendt ut på landet som barfotdoktor. I 1970-årene emigrerte han til Hongkong og arbeidet i tekstilindustrien. Fra 1980-tallet gjorde han den ene vellykkede investering etter den andre, først i hotellbransjen, også med boligbygging og resorts i Fujian. I 1990-årene utvidet han virksomheten til Beijing og Shanghai. Matamata-Piako (distrikt). Matamata-Piako er et distrikt sør på Nordøya på New Zealand. Distriktet omfatter den sørlige delen av Hauraki Plains og mye av Thames Valley og avgrenses i øst av fjellkjeden Kaimai Range. Byene Matamata, Morrinsville og Te Aroha ligger innenfor distriktet og administrasjonssenteret ligger i Te Aroha. Hovednæringsveiene er melkebønder og hesteoppdrett. 7. serierunde i Tippeligaen 2012. 7. serierunde i Tippeligaen 2012 startet fredag 4. mai klokken 19:00 med Rosenborg mot Stabæk. En kamp ble spilt på lørdag 5. mai, før runden fortsatte med fem kamper søndag 6. mai, fire kamper klokken 18:00 og hovedkampen Molde mot Aalesund på Aker Stadion klokken 20:00. Runden ble avsluttet mandag 7. mai klokken 19:00 med Brann mot Viking. __NOTOC__ Friedrich Arndts. Friedrich Arnold Wilhelm Adolf Carl Arndts (født 22. september 1753 i Arnsberg, død 8. februar 1812 i Meschede) var en tysk jurist som tjenestegjorde for kurfyrstedømmet Köln og Hessen-Darmstadt. Som forfatter skrev han blant annet en statistisk orientert oversikt over hertugdømmet Westfalen. Johann Suibert Seibertz. Johann Suibert Seibertz (født 27. november 1788 i Brilon, død 17. november 1871 i Arnsberg) var en tysk jurist og historiker. Han var patrimonialdommer i Scharfenberg, justisforvalter i Rüthen og Belecke, justisamtmann i Brilon og Land- og byrettsråd i Arnsberg. Albert Karl Hömberg. Albert Karl Hömberg (født 3. februar 1905 i Witten, død 29. januar 1963 i Telgte) var en tysk historiker og forfatter. Myra Sykkelgård. Myra Sykkelgård er en sykkelbane på Myra i Arendal like ved Myra skole. Banen ble åpnet våren 2006, og er et resultat av samarbeid mellom Statens Vegvesen, Aust-Agder fylkeskommune, Trygg Trafikk og Myra ungdoms og idrettslag. Hensikten med banen er å gi barn og elever ved skolene opplæring i trafikkregler og trafikksikkerhet under trygge omstendigheter. Målgruppen barn i grunnskolen, men er åpen for alle. Anlegget er på 13000 kvadratmeter, hvorav trafikkdelen er omtrent 9000 kvadratmeter. De fleste elementene er i halv målestokk, og inneholder blant annet fotgjengerfelt, trafikklys, rundkjøring og enveiskjøring. Ramm. Ramm er et slektsnavn med opprinnelse fra Kurland (Litauen). Slekten er dokumentert i Norge siden 1670-årene, og spesielt kjent for en lang rekke offiserer. Slottsfjellskolen. Slottsfjellskolen er en tidligere skole i Tønsberg. Skolebygget er tegnet av Henrik Thrap-Meyer og ble innviet i 1884. Bygningen er i likhet med flere av Thrap-Meyers andre skolebygninger utført i en enkel, hannoveriansk lisenestil. Skolen ble lagt ned i 1982, men ble senere tatt i bruk som en avdeling under Teie videregående skole. Pr. 2012 disponerer Færder videregående skole bygningen, men den utnyttes bare i liten grad. Bygningen eies av Vestfold fylkeskommune. Fylkeskommunen har tilbudt Tønsberg kommune å kjøpe Slottsfjellskolen. Den fransk-nederlandske krig. Den fransk-nederlandske krig var en krig fra 1672 til 1678 mellom Frankrike, Fyrstbispedømmet Münster, Kurfyrstedømmet Köln og England på den ene siden og De forente Nederlandene på den andre siden. Nederlenderne fikk etterhvert støtte fra Det tysk-romerske rike, Brandenburg og Spania. Krigen ble utløst av en reaksjon fra Ludvig XIV, da nederlenderne avslo et samarbeid om å ødelegge Spansk Nederland. Den endte med Nijmegentraktaten der Fankrike fikk kontroll over Franche-Comté. Krigen markerte begynnelsen på en langvarig rivalisering mellom Wilhelm av Oranien (senere Vilhelm III av England) og Ludvig XIV, som kjempet mot hverandre i en rekke kriger i de påfølgende år. Honda cr 125R 1992. Honda cr 125R er en totakts motorsykkel for motocross produsert av Honda. Honda cr 125 R ble oppdatert i 1992 med ny plastikk og nye radiatorer. Motorsykkelen har en 35 hk/25,5 kw 124 cc motor med 5 gir. Vekten er 87 kg. Bensintanken rommer ni liter. Kiviuq (måne). Kiviuq er en av Saturns måner. Den ble oppdaget av Brett Gladman i 2000, og ble gitt midlertidig betegnelsen S/2000 S 5. Det kalles også Saturn XXIV. Ijiraq (måne). Ijiraq er en av Saturns måner. Den ble oppdaget av John J. Kavelaars og Brett Gladman i 2000, og ble gitt midlertidig betegnelsen S/2000 S 6 Det kalles også Saturn XXII. Paaliaq (måne). Paaliaq er en av Saturns måner. Den ble oppdaget av John J. Kavelaars og Brett Gladman i 2000, og ble gitt midlertidig betegnelsen S/2000 S 2. Det kalles også Saturn XX. Siarnaq (måne). Siarnaq er en av Saturns måner. Den ble oppdaget av John J. Kavelaars og Brett Gladman i 2000, og ble gitt midlertidig betegnelsen S/2000 S 3. Det kalles også Saturn XXIX. Steinar Wulfsberg-Gamre. Steinar Wulfsberg-Gamre (født 1972) er en norsk kommunikasjonssjef og politiker (H). Han har grunnfag i statsvitenskap fra Universitetet i Tromsø fra 1995, grunnfag i historie fra Universitetet i Oslo fra 1997 samt bachelorgrad i journalistikk og regi fra University of Westminster fra 2001. Wulfsberg-Gamre var journalist i NRK 2000–2002, media- og markedssekretær i Unge Høyre 2002–2003, generalsekretær i Unge Høyre 2003–2004, byrådssekretær for presse og informasjon samt stabssjef for byrådslederne Erling Lae og Stian Berger Røsland 2004–2010, kommunikasjonsrådgiver i Gambit Hill & Knowlton 2010–2011, informasjonsrådgiver i Oslo Høyre og kommunikasjonskonsulent i Centerpoint. Fra 2011 er han kommunikasjonssjef i Jernbaneverket. Wulfsberg-Gamre var leder i Nordstrand Unge Høyre 1997–1998, styremedlem i Grünerløkka Høyre 2005–2007 og styremedlem i Nordstrand Høyre 2007–2011, og har vært leder i sistnevnte bydelsforening siden 2011. Anna-Lena Strindlund. Anna-Lena Strindlund (født 21. juni 1971 i Stockholm) er en svensk skuespiller. Suzanna Dilber. "Suzanna Antoinetta Snezana" Dilber (født 16. juli 1976 i Norrköping) er en svensk skuespiller og forfatter. Hun studerte ved Teaterhögskolan i Stockholm 1997–2001. Madame Nhu. Trần Lệ Xuân (født 22. august 1924 i Hanoi, død 24. april 2011 i Roma), også kjent som Madame Nhu eller Madame Ngo Dinh Nhu, var en vietnamesisk politiker. Hun var født inn i en aristokratisk familie som hadde antatt fransk språk og lærte selv aldri å skrive vietnamesisk ordentlig. I 1943 ble hun gift med Ngô Đình Nhu og ble dermed svigerinne av Ngô Đình Diệm, som senere ble president i Sør-Vietnam. Ved giftemålet konverterte hun fra buddhismen og ble katolikk. Svogeren var ugift og Madame Nhu fungerte i hans presidenttid fra 1955 som Sør-Vietnams førstedame. På grunn av dette, og ektemannens stilling som presidentrådgiver og sjef for det hemmelige politiet, fikk hun betydelig politisk makt. Hun var selverklært feminist, og kombinerte i sin politikk dette med moralsk puritanisme. Hun sto i spissen for den paramilitære Kvinnenes solidaritetsbevegelse, var parlamentsmedlem og fikk innført en rekke forordninger. Blant annet fikk hun forbudt utroskap, prostitusjon og skjønnhetskonkurranser, samt skilsmisse, prevensjon og abort. Hun brydde seg lite om politikk og samfunn utenfor de øverste, politiske sirkler. Hennes følelsesløse kommentarer til buddhistiske munker som brente seg selv til døde i protest mot regjeringen, vakte bestyrtelse også utenlands. Innflytelsen hun hadde, bidro til å skjerpe USAs motstand mot president Ngô Đình Diệm. Brødrene Ngô Đình Nhu og Ngô Đình Diệm ble drept i statskupp i november 1963, da Madame Nhu var på reise i USA for å forsvare regjeringens politikk. Etter kuppet bosatte hun seg Paris og senere i Roma, der en annen bror av hennes mann, erkebiskop Ngô Đình Thục, bodde. Chlorostrymon. "Chlorostrymon" er en slekt som hører til gruppen stjertvinger i den artsrike sommerfugl-familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Ganske små (vingespenn 15-25 millimeter) stjertvinger. Bakvingen har én kort og én lengre, tynn stjert. Hannens overside er skinnende blå med svarte ytterkanter, hunnen er mattere i fargen, med større, brunlige partier i vingenes ytre del. Undersiden er nokså matt grønn eller grønngul, ofte med en hvit tverrstripe, og et mørkt felt ved bakhjørnet. Levevis. Larvene til minst én av artene lever på planter i slekten "Cardiospermum" i familien Sapindaceae. Utbredelse. Slekten er utbredt i det sørlige Nord-Amerika, og i hele Sør- og Mellom-Amerika inkludert Karibia. Spesielt arten "Chlorostrymon simaethis" er vidt utbredt, fra det sørlige USA til sørspissen av Sør-Amerika. Lilian Johansson. Anny Lilian Johansson (født 10. mars 1948 i Stockholm) er en svensk skuespiller. Hun har arbeidet ved Stockholms stadsteater siden 1978. Strukturell vold. Strukturell vold er et begrep og en teori som ble introdusert av Johan Galtung i artikkelen "Violence, Peace, and Peace Research" i 1969. Den beskriver en form for vold hvor noen sosiale strukturer eller sosiale institusjoner hevdes å skade mennesker gjennom å forhindre at deres grunnleggende behov oppfylles. Institusjonalisert elitisme, etnosentrisme, klassisme, rasisme, sexisme, nasjonalisme og heterosexisme har alle blitt beskrevet som eksempler på strukturell vold i tråd med Galtungs teori. Strukturell vold og direkte vold beskrives ofte som nært knyttet til hverandre, f.eks. familievold, rasistisk vold, hatforbrytelser, terrorisme, folkemord og krig. I boken "Violence: Reflections on a National Epidemic" definerer James Gilligan strukturell vold som «the increased rates of death and disability suffered by those who occupy the bottom rungs of society, as contrasted with the relatively lower death rates experienced by those who are above them.» Lathecla. "Lathecla" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Det er kjent seks arter, men bare én av dem er foreløpig formelt beskrevet. Utseende. Ganske små (vingespenn ca. 20 millimeter) stjertvinger med én stjert på bakvingen. Hannens overside er skinnende blå med smalt mørke ytterkanter. Undersiden er ganske mørkt brunlig, mønstret som vanlig hos stjertvinger med en smal tverrstrek og en oransje flekk ved bakhjørnet. Utbredelse. Disse artene lever i Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico i nord til det sørlige Brasil i sør. Den koreanske uavhengighetsbevegelsen. Koreanske motstandssoldater fra en såkalt rettskaffen armé, bilde fra begynnelsen av 1900-tallet. Den koreanske uavhengighetsbevegelsen (koreansk hanja: 抗日運動; hangeul: 항일운동; revidert romanisering: "Hangil Undong" eller 獨立運動; 독립운동; "Dongnip Undong"; japansk: 朝鮮独立運動; "Chōsen dokuritsu undō") betegner den koreanske motstanden mot den økende japanske innflytelsen i landet og siden det japanske kolonistyret i Korea fra ca. 1895 til 1945. Kongedømmet Joseon ble på slutten av 1800-tallet utsatt for press fra fremmede makter. Etter den japanske seieren i den første kinesisk-japanske krig i 1895 ble Korea løsrevet fra sine bånd til Qing-dynastiets Kina, og etter en ny japansk seier i den russisk-japanske krig i 1905, ble den russiske innflytelsen i Korea fjernet, og Korea ble gjennom Eulsatraktaten ble Korea et japansk protektorat. Fem år senere, i 1910, ble Korea annektert som en del av Japan gjennom den japansk-koreanske annekteringstraktaten. Japan forsøkte aktivt å undertrykke den koreanske kulturen, blant annet ved å tvinge koreanere til å måtte bruke japanske navn, samtidig som koreanere ble oppfordret til å jobbe hardt for det japanske keiserriket uten å nyte samme politiske og økonomiske rettigheter som etniske japanere i Japan og den stadig økende japanske befolkningen i Korea, noe som førte til koreansk motstand mot annekteringen. Motstanden inkluderte både væpnet kamp fra såkalte rettskafne armeer og geriljaer, særlig i begynnelsen av perioden, både i selve Korea og i Mandsjuria, som i slaget ved Qingshanli, utkjempet i 1920 i Jílín i Mandsjuria, og ikke-voldelige demonstrasjoner, som den landsdekkende 1. mars-bevegelsen i 1919, som ble voldelig slått ned av japanerne. Estimert 50.000 koreanere i små grupper tok del i væpnede kamper mot japanerne i 1907-9, og omtrent 17.690 koreanere mistet livet i væpnet kamp mot den japanske okkupasjonen. Etter 1. mars-bevegelsen gjorde de japanske styresmaktene det stadig vanskeligere for koreanere å motsette seg det japanske styret, men likevel ble det fremdeles opprettet stadig nye antijapanske organisasjoner, både nasjonalistiske og kommunistiske/sosialistiske, som til dels hadde store problemer med indre samhold, og studenter og kristne spilte ofte en viktig rolle i disse. Disse bevegelsenes mål var gjerne også nasjonsbygging i tillegg til uavhengighet. Også gjennom nye kulturelle bevegelser uttrykket koreanerne sin misnøye mot det japanske styret og et ønske om å verne koreansk kultur. Koreanske organisasjoner i utlandet, først og fremst i det nasjonalistiske Kina, men også i Amerikas forente stater og det japanske fastlandet, spilte også en viktig rolle. Eksilkoreanerne, hvorav mange hadde flyktet fra det japanske styret, opprettet i Kina Koreas eksilregjering, men som mange andre koreanske organisasjoner var denne mye preget av indre strid. Japan ble militært beseiret i Stillehavskrigen fra 1937 til 1945, og en del av fredsbetingelsene var at Japan skulle miste sine oversjøiske territorier. Etter at Korea ble uavhengig fra alliert okkupasjon som Republikken Korea i sør og Den demokratiske folkerepublikken Korea i nord i 1948, har 15. august blitt en fridag til minne om uavhengigheten. Flere Loreanere hadde i denne krigen kjempet mot Japan under kinesisk kommando. "Gwangbokjeol" (광복절) i Sør-Korea og "Chogukhaebang'ŭi nal" (조국해방의 날) i Nord-Korea. De to koreanske statenes første statsledere, Gim Ilseong og Yi Seungman, var begge kjent for sitt arbeid i uavhengighetsbevegelsen (Gim Ilseung tok til dels æren for bedriftene til andre motstandsmenn kjent under samme navn). Nils Moritz. Nils Ragnar Moritz (født 5. mai 1943 i Tallinn) er en svensk skuespiller. SHINee. SHINee er en sørkoreansk R & B gruppe som ble dannet i 2008 av SM Entertainment. De debuterte 25. mai 2008 med singelen «Replay». SHINee består av medlemmene: "Onew", "Jonghyun", "Key", "Minho" og "Taemin". Siden debuten har gruppen utgitt tre album, fire mini-album, en live-album og diverse singler. I tillegg har de vært med i reality-show, vunnet mange priser og holdt en konsert turné. Den 22. juni 2010 debuterte de i Japan ved å slippe ut en japansk versjon av singelen «Replay». Gulset ungdomsskole. Gulset ungdomsskole er en ungdomsskole i Skien. Skolen tar imot elever fra barneskolene Stigeråsen og Kollmyr. Michaelus. "Michaelus" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Små til middelsstore stjertvinger med litt spisse og smale forvinger og én tynn stjert på bakvingen. Hannens overside er skinnende blå eller blåfiolett med svarte ytterkanter, og en liten, oval, brun grop på forvingen. Hunnen er brunaktig med skinnende blå felter i vingenes indre del. Undersiden er brunlig med hvite flekker (som gjerne danner et uregelmessig tverrbånd) og en oransje flekk på bakvingen. Utbredelse. Disse artene lever i Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico i nord til det sørlige Brasil i sør. Kongerød ungdomsskole. Kongerød ungdomsskole er en ungdomsskole i Skien. Skolen ble grunnlagt i 1971, og er i 2012 bygget opp igjen etter at den ble totalskadet i brann 16. mars 2008. Slaget ved Qingshanli. Slaget ved Qīngshānlǐ (koreansk hangeul: 청산리 전투; hanja: 靑山里戰鬪; "Cheongsanri Jeontu"; japansk: 青山里戦闘; "Seizanri Sentō") ble utkjempet over seks dager i oktober 1920 mellom den keiserlige japanske armé og koreanske væpnede grupper i den skogdekte regionen i Øst-Mandsjuria kalt Qīngshānlǐ. Det var for japanernes del av deres felttog i Jiandao, og fant sted underes deres okkupasjon av Korea. Den japanske styrken var overlegen i antall, men ble grundig beseiret og mistet - ifølge Harvard-professor Ki-baik-Lee - mer enn 1.000 soldater i dette slaget. Slaget regnes som en viktig seier for de koreanske styrkene, men hvor store tapstallene var på japansk side er omstridt. Japanske kilder opererer med langt lavere tapstall enn koreanske kilder. Samme år vant en annen eksilkoreansk styrke fra Mansjuria en like overlegen seier over de japanske styrkene i Fengwutung, ledet av offiseren Hong Beom-do (Hong Pŏm-do), hvor 160 japanske soldater ble drept og mer enn 300 såret. Resultatet ble at japanerne i 1920 rykket inn i Mansjuria og brant ned en rekke eksil-koreanske menn og brant ned landsbyer med koreansk befolkning. Den koreanske motstandsbevegelsen gikk etter dette inn i en mindre militær fase, hvor den søkte mer politisk og internasjonalt press mot Japan. Pernille Sjølett Hansen. Pernille Sjølett Hansen (født 14. juni 1978), kjent under artistnavnet Pernille, er en norsk sanger, låtskriver og musiker. Hun er bosatt på Revetal i Re kommune. Pernille debuterte som plateartist i 2011 med singelen «liveSTAYalive», og 23. mars 2012 kom hennes første album, "ME". Foruten å ha en fulltidsjobb, driver hun eget plateselskap, Sealight Records og spiller ofte konserter. Musikken er variert, med elementer hentet fra country, roots, pop og visesjangeren. Historie. Hennes karriere på scenen startet i 1994. Med Skjærgårdskoret/Kommunale musikkskolen sang hun i en oppsetning av musikalen "Chess". Senere startet hun bandet Pål Sine Høner sammen med Siv Hinna, Gro Hinna, Pål Isdahl Solberg og Lisa Hjelme. Mens hun gikk på musikklinjen ved Sandefjord videregående skole, ble hun medlem av dansebandet Cheers. I 2003 var hun medvokalist i JT & Fusion Band, og årene 2004–2006 var hun vokalist i dansebandet Convoy fra Revetal. Siden har hun reist rundt som trubadur, med store og små spillejobber i private lag, puber, firma-events og på konsertsteder. I 2009 ble hun med i duoen Kriama sammen med Kristin Rian. De ga ut singelen «Cold Hearted Ass», og samarbeidet ble avviklet i 2010. I september 2011 ble hennes første soloutgivelse, singelen "«liveSTAYalive»", utgitt. Singelen inneholder sangen «Babysteps» i tillegg til tittelsporet. I forkant av dette startet hun sitt eget plateselskap Sealight Records. 23. mars 2012 ble hennes første album "ME" utgitt. Samme dag holdt hun signeringskonsert utenfor Platekompaniet/Farmandstredet i Tønsberg, og påfølgende uke ble det holdt konserter både på Tønsberg Bibliotek og Høyskolen i Vestfold. Releasekonserten ble holdt på utestedet Jernet. Parrhasius. "Parrhasius" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 30-40 millimeter) stjertvinger med én kort og én lengre stjert på bakvingen. Som hos mange andre stjertvinger er hannens overside skinnende blå med mørke ytterkanter, hunnen er mer brunlig. Undersiden er grå med tynne, hvite tverrstreker som gjerne danner en "W" i bakvingen, og en oransje flekk ved bakhjørnet. Levevis. I alle fall den vidt utbredte "Parrhasius m-album" har larver som lever på eikeslekten ("Quercus" spp.). Artene har flere generasjoner hvert år, opptil seks i det sørlige USA, med en generasjonstid på litt over en måned. Et spesielt trekk er at disse sommerfuglene gjerne fanges i lysfeller, de er dermed etter alt å dømme delvis nattaktive. Utbredelse. Disse artene lever i Nord-Amerika nord til Kansas, i Mellom- og Sør-Amerika. Mæla ungdomsskole. Mæla ungdomsskole er en ungdomsskole i Skien. Take Me Home Tonight. "Take Me Home Tonight" er en amerikansk romantisk dramakomedie fra 2011. Filmen er regissert av Michael Dowse, og har Topher Grace, Anna Faris, Dan Fogler og Teresa Palmer i hovedrollene. Handling. Vi er i Los Angeles i 1988. Matt Franklin (Topher Grace) er en intelligent ung mann med en lysende fremtid etter å ha gått ut av high school og college med toppkarakterer. Det er bare ett problem: han bor fremdeles hjemme, jobber i den lokale videosjappa og har ingen anelse om hva han skal gjøre i livet, til hans fars (Michael Biehn) store fortvilelse. Hans tvillingsøster Wendy (Anna Faris) planlegger å flytte inn med high school-kjæresten sin, men lurer også på om han er riktig for henne. Hun har også søkt om å gå på Cambridge University i England, men er usikker på om hun vil dra. Men når Matts gamle high school-besettelse Tori Frederking (Teresa Palmer) kommer inn i sjappa, begynner det å skje ting. Matt samler opp alt motet han har til å spørre henne om hun har lyst til å gå på Labor Day-festen som Wendys kjæreste (Chris Pratt) arrangerer hvert år. Han lyver ved å si at han jobber som bankmann, for å få Toris oppmerksomhet. Hun sier ja, og Matt og hans eksentriske bestekompis Barry (Dan Fogler) begynner å legge opp gale planer for å oppnå det uoppnåelige: å få Tori på kroken. De ankommer festen, og den ser ut til å starte bra for alle parter; Matt sjarmerer Tori i senk, Wendy blir spurt av kjæresten om hun vil gifte seg med ham, og Barry er i en tåkete tilstand av kokain mens han prøver å dra damer. Men idyllen holder på å sprekke når både Matt og Wendy må møte seg selv i døra og hver for seg vurdere om de gjør de riktige tingene for å nå drømmene sine. Guizhou-Yunnan-platået. Yunnan-Guizhou-platået, Yunnan-Guizhou-høylandet, Yun-Gui-platået eller Yunnan-Guizhou-høyplatået (forenklet kinesisk: 云贵高原, pinyin: "Yún-Guì Gāoyuán") ligger i Sørvest-Kina i øst med Ailao Shan (哀牢山) i provinsen Yunnan og i vest Det sørøstlige høydeland (东南丘陵). I vest er det knyttet til Det tibetanske høyplatå. Det er et av de store kinesiske høyplatåer og omfatter østlige del av Yunnan, hele Guizhou, det nordvestlige Guangxi og tilgrensende områder av Sichuan, Hunan og Hubei. Yunnan-Guizhou-platået han inndeles videre i Øst-Yunnan-platået ("Diandong gaoyuan", 滇東高原), Nord-Yunnan-platået ("Dianbei gaoyuan", 滇北高原), Vest-Yunnan-platået ("Diandong xiyuan", 滇西高原), Sentral-Yunnan-platået ("Dianzhong gaoyuan", 滇中高原), Nord-Guizhou-platået ("Qianbei gaoyuan", 黔北高原), Sentral-Guizhou-platået ("Qianzhong gaoyuan", 黔中高原) og Vest-Guizhou-platået ("Qianxi gaoyuan", 黔西高原). Yunnan-Guizhou-pltået er på en høyde på mellom 1.000 og 2.000 meter, og avtar noe fra nordvest til sørøst (fra Yunnan mot Guizhou). Det er svært ujevnt, med dype dalsletter som lokalt går undcer navnet «bazi» (坝子). Det er et karstlandskap, ettersom det er mye kalk her. Her er mange kalksteinsgrotter med stalagmitter og stalaktitter, steinsøyler, underjordiske elver og steinskoger. Her er de berømte steinskogenr Lunan-steinskogen ("Lunan shilin", 路南石林) i det autonome fylket Shilin Yi og Anshun-dragepalasset ("Anshun Longgong", 安顺龙宫) i Anshun. Yunnan-Guizhou-platået er vanmskille mellom elvene Yangtze, Xijiang og Yuanjiang. Ziyun. Ziyun (kinesisk: 紫云苗族布依族自治县; pinyin: "Zǐyún miáozú bùyīzú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke for miao- og buyeifolkene i byprefekturet Anshun i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Enos (sommerfugl). "Enos" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn ca. 25 millimeter) stjertvinger med én stjert på bakvingen. Hannens overside er skinnende blå eller blågrønn med bredt svarte vingespisser. Undersiden er brun med hvite streker, gjerne med en oransje og svart øyeflekk ved forkanten av bakvingen. Utbredelse. Slekten er utbredt fra Guatemala i nord til det sørlige Brasil i sør. Trollmannens læregutt (film fra 2010). "Trollmannens læregutt" (orig. "The Sorcerer's Apprentice") er et amerikansk actioneventyr fra 2011. Filmen er regissert av Jon Turteltaub, produsert av Jerry Bruckheimer, og har Nicolas Cage, Jay Baruchel, Alfred Molina og Teresa Palmer i hovedrollene. Handling. Vi er i år 740. Maxim Horvath (Alfred Molina) er en av Merlins tre lærlinger, men Horvath forråder Merlin og slutter seg til den onde trollkvinnen Morgana le Fay (Alice Krige). Morgana sårer Merlin til døde, før den andre lærlingen Veronica Gorloisen (Monica Bellucci) absorberer Morganas kropp til sin egen. Morgana prøver å drepe Veronica fra innsiden, men den tredje lærlingen, Balthazar Blake (Nicolas Cage) stopper henne før det kan skje ved å stenge dem inne i "Grimhold", et magisk fengsel som har formen til en matrjosjka. Før Merlin dør, rekker han å gi Balthazar en magisk dragering, som skal merke en etterfølger etter Merlin, som en dag skal ha kreftene til å gjøre slutt på Morgana. I år 2000 aner Balthazar fred og ingen fare da den 10-årige Dave Stutler kommer inn i butikken. Balthazar ser potensial i gutten og gir ham drageringen, som viser seg å ha uante krefter i Daves hender. Men Dave åpner Grimhold ved en feil, og Horvath slipper ut. Mens Balthazar og Horvath kjemper om Grimhold, med Dave som skremt tilskuer, blir de fanget inn i en gammel urne. Dave tar med seg urnen hjem, men snakker aldri om den til noen. Ti år senere er Dave (Jay Baruchel) en fysikkstudent på New York University og i det hele tatt en klassisk nerd, som i tillegg er klønete og usikker på seg selv. Han møter igjen sin barneforelskelse, Becky (Teresa Palmer), og synes igrunn at livet er godkjent. Men én dag kommer Balthazar og Horvath ut av urnen, og Balthazar bestemmer seg for at det er på tide å møte skjebnen. Dave blir "trollmannens læregutt", men han tviler på seg selv og om han virkelig er den rette for jobben. Balthazar innser at det kan bli vanskelig å beseire Horvath og Morgana – om han ikke får Dave til å tro på seg selv i tide. Steven Kanumba. Steven Kanumba (født 8. januar 1984, død 7. april 2012) var en tanzaniansk skuespiller og regissør. Han blei beskrevet som «Tanzanias mest populære skuespiller», og spilte også i Nollywood-filmer. Karriere. Kanumba debuterte som skuespiller i kirkeproduksjoner på 90-tallet, og blei i 2002 med i teatergruppa Kaole Arts Group. Han spilte i såpeoperaene "Jahazi" og "Dira" før han hadde sin filmdebut i filmen "Haviliki". I 2006 spilte han i filmen "Dar 2 Lagos", regissert av Mtitu Game, med både tanzanianske og nigerianske skuespillere. Han spilte også i mange andre filmer, som "She Is My Sister", "This Is It" og "Love Gamble". I 2009 hadde han en spesialopptreden i Big Brother Africa. Kanumba døde 7. april 2012 etter en krangel med sin 17-årige kjæreste. Kjæresten blei seinere anholdt og sikta for drap. Rundt mennesker deltok i begravelsen hans, deriblant Tanzanias førstedame Salma Kikwete, visepresident Mohamed Gharib Bilal og kultur- og idrettsminister Emmanuel Nchimbi. Cēsis. Cēsis (tidigere "Venden" på norsk og svensk, "Wenden" på tysk, "Võnnu" på estisk) er en by i Latvia med drøye 18,000 innbyggere i den nordre delen av landet. Byen ligger ved elven Gauja. Cēsis er kjent for sin borg fra Middelalderen, som idag er en ruin. Sangeren Laima Vaikule er født i Cēsis, men hennes familie flyttet til Riga når hun var 3 år. Moflata skole. Moflata skole er en barneskole i Skien kommune. Avdelingene Kilebygda og Svanvik hører også til Moflata skole fra og med skoleåret 2011/12. Skolen har nærmere 500 elever med 35 lærere og ca 15 ansatte i SFO. Skolen ligger plassert i skogen med Skien Fritidspark og Hjalmar Johansen videregående skole som nærmeste nabo. Skolen har et utstrakt sambruk med Fritidsparken og er også i gang med å videreutvikle et samarbeid med den videregående skolen. Mats Blomgren. Sven Mats Anders Blomgren (født 12. april 1960 i Vänersborg, Sverige) er en svensk skuespiller. I Am Number Four. "I Am Number Four" er et amerikansk sci-fi-actioneventyr fra 2011. Filmen er regissert av D.J. Caruso, produsert av Michael Bay, og har Alex Pettyfer, Timothy Olyphant, Dianna Agron, Teresa Palmer og Callan McAuliffe i hovedrollene. Den er basert på romanen med samme navn ved forfatteraliaset Pittacus Lore (Jobie Hughes og James Frey. Handling. John Smith (Alex Pettyfer) er en tilsynelatende vanlig gutt, men han har store hemmeligheter. Han er fra planeten Lorien, men var en av ni utvalgte barn som ble sendt til jorden for å unnslippe mogadorierne, som ødela hjemplaneten deres. Nå lever han og vokteren hans, Henri (Timothy Olyphant), på konstant flukt fra mogadorierne, som allerede har drept tre av barna – og John er "nummer fire". De er aldri lenge på samme sted, og John liker sjelden hverken stedene eller navnet han får tildelt, fordi han aldri får tid til å knytte seg til de nye situasjonene. Dette endrer seg da de kommer til Paradise, en liten landsby i Ohio. John blir venner med den sympatiske nerden Sam (Callan McAuliffe), som er glad i romhistorier og alltid har en konspirasjonsteori på lur, samt hunden Bernie Kosar (som kanskje er mer enn den ser ut for). Dessuten forelsker han seg i skolens mest populære jente, Sarah (Dianna Agron), som er glad i å ta bilder. Sarah har imidlertid skolens største bølle, Mark (Jake Abel), som sjalu eks-kjæreste, og han liker å plukke på John og Sam. Alt i alt føler John seg likevel komfortabel med denne nye situasjonen, særlig siden Sarah liker ham tilbake. Men når John mister kontrollen og kommer til å sette fyr på huset til Mark med en av arvekreftene sine, forandrer alt seg. Henri tror at de har pådratt seg for mye oppmerksomhet og vil helst dra videre, men John overtaler ham til å bli, under påskudd av at de må ligge lavt inntil de finner ut om de er i fare. Imens kommer mogadorierne stadig nærmere – men uventet hjelp kan komme fra en av de andre utvalgte, "nummer seks" (Teresa Palmer), som er på jakt etter allierte i kampen mot mogadorierne. LiveSTAYalive. "«liveSTAYalive»" er en singel fra den norske artisten Pernille, utgitt i september 2011 på Sealight Records. Singelen ble innspilt, produsert og mixet på Aanestad Production. Liste over statsledere i 1900. Eksterne lenker. 1900 Bedtime Stories. "Bedtime Stories" er en eventyrkomedie fra 2008. Filmen er regissert av Adam Shankman, og har Adam Sandler, Keri Russell og Guy Pearce i hovedrollene. Handling. Skeeter Bronson (Adam Sandler) er en mann som skulle bli hotellarving, men da faren dør, forandres alt. Han blir redusert til en vanlig hotellmedarbeider, og han blir behandlet dårlig av den nye eieren, Barry Nottingham (Richard Griffiths). Skeeter depper ikke av den grunn, for han tror at når Barrys etterkommer skal annonseres, blir det ham som blir valgt. Men igjen tar han feil, for det blir den arrogante millionæren Kendall (Guy Pearce) som får jobben. Skeeter blir naturligvis veldig skuffet, men han går motvillig med på det når søsteren Wendy (Courteney Cox) ber ham om å passe barna Patrick (Jonathan Morgan Heit) og Bobbi (Laura Ann Kesling) for helgen, en jobb han tar på seg i samarbeid med søsterens venn, Jill (Keri Russell). Skeeter begynner helt uinteressert å fortelle barna godnatthistorier – men motvilligheten forsvinner helt når han oppdager at alt barna endrer på i historiene hans oppfylles i virkeligheten også. Sealight Records. Sealight Records er et uavhengig/indie norsk plateselskap med base i Re. Selskapet ble stiftet i 2011 av artisten Pernille Sjølett Hansen. Om. Sealight Records er et uavhengig/indie norsk plateselskap med formål å utgi norsk musikk, startet opprinnelig for å gi ut musikk av Pernille Sjølett Hansen. ME (album). "ME" er et album av den norske artisten Pernille, utgitt i 2012 på Sealight Records. Det er hennes debutalbum. Tekstene inneholder personlige erfaringer, eller opplevd gjennom hennes nære bekjentes øyne. __NOTOC__ Ole Peter Hansen Balling. a>Tilhører National Portrait Gallery i USA Ole Peter Hansen Balling (født 13. april 1823, død 1. mai 1906) var en norsk portrettmaler som særlig gjorde seg bemerket i USA under og etter den amerikanske borgerkrigen. Hansen Balling var født i Christiania som sønn av skomakermester Johan Frederik Hansen fra Ringerike (død 1831) og ektefellen Karen. Etter farens død giftet moren seg på nytt med skomaker Jørgen Balling. Stesønnen tok stefarens navn i tillegg til sitt opprinnelige navn under første slesvigske krig. Hansen Balling var elev av Ferdinand Gjøs, gikk i malerlære hos Jakob Emilius Wunderlich i Christiania i 1838 og ble svenn i 1841. Han utdannet seg til portrettmaler først i Berlin og fra 1847 ved Kunstakademiet i København. I 1848 gikk han med i krigen som frivillig, tok offiserseksamen og gikk inn i linjen som sekondløytnant, ble premierløytnant i 1849 og ble stående i krigsreserven til 1858. Som offiser fikk han dansk statsborgerskap og bodde flere år i København hvor han levde som maler. Han stilte ut fra 1852 og vakte oppmerksomhet med et portrett av oberstløytnant Hans Helgesen og «En Kavallerifægtning ved Rensborg». Portrettet av Helgesen er senere kopiert av Anton Dorph og litografert av Tegner og Kittendorf. I 1856 reiste han til Nord-Amerika hvor han arbeidet med håndkolorering av fotografier og hadde sitt eget fotografiske atelier. Da krigen brøt ut i 1861 deltok han på Nordstatenes side. Han ble såret i 1863 og fikk innvilget avskjed, han var da avansert til oberstløytnant. Kontaktene han hadde fått under krigen gjorde at han ble introdusert for president Abraham Lincoln og han utførte et portrett av Lincoln i arbeidsværelset i Det hvite hus. Balling Hansen fikk anledning til å være med nordarmeen og malte portretter av flere av generalene, slik som f.eks. Ulysses S. Grant m.fl. Balling Hansen vendte tilbake til Norge i 1874 og slo seg først ned i Horten. Han utførte flere portretter, blant annet av Oscar II og 30 portretter av marineoffiserer til portretttsamlingen på Karljohansvern. På et mye senere tidspunkt malte han komponisten Johan Svendsen. Balling Hansen giftet seg to ganger; første gang i Danmark i 1852 med Marie Rantzau, som døde to år senere. Han inngikk nytt ekteskap i New York i 1857 med Christine Zündorff, en tysk kvinne. Karin Bertling. Karin Boel Bertling (født 25. mai 1937) er en svensk skuespiller. Master of Laws. Master of Laws, forkortet LL.M. (fra latin "Legum Magister"), er en avansert akademisk grad i rettsvitenskap i mange engelskspråklige land som tas av personer som allerede har en profesjonell grad (f.eks. Juris Doctor (JD) i USA og Bachelor of Laws (LL.B.) i de fleste samveldestatene). Graden er gjerne en såkalt forskningsmastergrad, altså en grad hvor innholdet består i at man utfører et stykke forskning og skriver en masteroppgave, men kan også være kursbasert helt eller delvis. Nivåmessig ligger den mellom den grunnleggende juristutdannelsen (f.eks. JD og LL.B.) og PhD. LL.M. er altså ikke noen forutsetning for å jobbe som advokat, dommer e.l., men en utdannelse man kan ta etter at man allerede er utdannet jurist, for å fordype seg i et emne utover selve juristutdannelsen og få en viss forskningskompetanse. Endel tar LL.M.-grad på veien mot PhD. De norske gradene cand.jur. og master i rettsvitenskap oversettes offisielt til engelsk som "Master of Laws" (LL.M.), da disse gradene er mer omfattende enn den grunnleggende juristutdannelsen i engelskspråklige land. Det siste året i den norske juristutdannelsen anses dermed å tilsvare LL.M. Dobbel L i forkortelsen LL.M. står for latinsk flertall, altså «lærer i rettene»/«mester i rettene», fordi retten fra et historisk perspektiv omfatter både den verdslige og kirkelige rett, og derfor ofte omtales i flertall (cf. "jura", dvs. flertall av rett, som rettsvitenskapen omtales som på dansk, tysk og andre språk). Svante Nilsson Stures krig mot Danmark. Svante Nilsson Stures krig mot Danmark var en krig som ble utkjempet i årene 1504 til 1512 mellom svenske motstandere av Kalmarunionen og Danmark. Høgskolesenteret i Kristiansund. Høgskolesenteret i Kristiansund (HIK) ble etablert i 2007, og tilbyr høyere utdanning innen sykepleie, petroleumslogistikk, handel og service og beredskapsledelse i samarbeid med Høgskolen i Molde og Høgskolen i Ålesund. Høgskolesenteret er et resultat av samordningen av de ulike høgskoletilbudene i byen, og holder til i Studiesenteret på Løkkemyra i Kristiansund. Rolf Ramm Østgaard. Rolf Ramm Østgaard (født 15. januar 1923 i Oslo) er en norsk arkitekt. Han studerte til arkitekt ved Norges Tekniske Høgskole fra 1941 til 1947, samtidig med militærtjeneste i Finnmark og Storbritannia i 1943–45. Derpå jobbet han hos Alvar Aalto ett år, før han gikk til Erling Viksjø sitt arkitektkontor 1948–52. Fra 1952 til 1956 var han overarkitekt hos Riksarkitekten, der han også ledet avdelingen for prosjektering. Han etablerte i 1956 eget firma, fra 1986 kalt Østgaard Arkitekter A/S. Fra 1968 til 1970 var han formann i Norske arkitekters landsforbund såvel som i Byggefagrådet. I 1981 mottok han Oslo bys kunstnerpris for arkitektur og miljø. Han er også mottaker av Carl Michael Egers legat fra Oslo Arkitektforening (1963). Hans eget arkitektfirma tegnet blant annet den norske ambassade i New Delhi med fasader av malt teglstein (1960), Kjemibygget ved Kjemisk institutt (UiO) (ferdig 1968), Norges ambassade i Beijing med fasader av grå taglstein (1973), Norges veterinærhøgskole i Ullevålsveien 72 i rød tegl (utført 1960-79), Aftenposten og Schibstedgruppen sitt nye offset-trykkeri på Linderud, Hans Møller Gasmans vei 9 (ferdig 1976), Atlas Copco sitt kontorbygg på Ski, administrasjonsbygg for Norsk Philips på Ryen, kontor- og lagerbygg for Astrup & Søn AS på Rommen, Norsk Teknisk Museum, Kjelsåsveien 143 (ferdig 1985). I firmaet jobbet også Hans Anmarkrud (født 1926), HansPeter Arnesen og Jürgen Kiehl som var her 1978–85. Firmaet ble i 1986 omdøpt til Østgaards Arkitekter A/S. Det fikk Knut Eriksen (født 1943), Jon Bugge (født 1946) og Terje Grønmo (født 1952). Det var Grønmo som tegnet Håkons hall på Lillehammer (ferdig 1993), Oslo Tinghus (ferdig 1994), og firmaet stod også bak Engebråten skole, Disen skole, Høgskolebygget i Haugesund. Det ble i 2007 nedlagt og videreført som Terje Grønmo Arkitekter A/S. Han var sønn av offiserer og idrettsmannen Nikolai Ramm Østgaard (1885–1958) som fra 1914 var Kong Olavs lærer og fra 1946 adjutant. Moren Ragni var hoffdame for Märtha fra 1929 og for Prinsesse Astrid fra 1954. Vinkanne. Vinkanne er et skjenkekar til vin. Betegnelsen brukes både om alterkanner og kanner til verdslig bruk. Det kan være vanskelig å skille vinkanner fra kanner beregnet til vann eller øl, men vinkanner har gjerne en mer elegant utførelse og rikere dekor. Vinkanner er primært laget i metall, men det forekommer også vinkanner i keramisk materiale. It Won't Be Long. «It Won't Be Long» er en sang av The Beatles og er åpningsporet på deres andre album "With The Beatles" som ble utgitt 22. november 1963. Sangen ble primært skrevet av John Lennon med hjelp fra Paul McCartney (og ble offisielt kreditert McCartney). Teksten. Teksens jeg lengter etter en person som har forlatt vedkommende. Circa en måned etter at hans mor døde 15. juli 1958, ble Lennon kjæreste med Telma McGough og deres forhold varte fram til påsken 1959. McGough hevdet at de sanger hvor Lennon uttrykket lengsel etter en (eller flere) person som har forlatt ham, ikke nødvendigvis var lengsler etter en kjæreste, men heller hans foreldre som hver for seg forlot ham i barndommen. Ellers inneholder teksten ordspillet: it won't "be long" til I "belong" to you. Innspilling. «It Won't Be Long» ble innspilt 30. juli 1963 i Abbey Road Studios. De forsøkte seg på ti tagninger, men måtte avbryte arbeidet siden de skulle spille inn et "Saturday Club" program for BBC radio. Tilbake i Abbey Road spilte de inn tagning 11 – 17, hvorav de fikk til den siste bra; men ikke mot slutten av sangen. Derfor lot de være å spille låta i sin helhet på tagning 18 – 21; de spilte bare fra og med det punkt hvor foregående forsøk ikke ble tilfredstillende. Derfor ble produsent George Martin og hans stab, nødt til å klippe sammen starten av tagning 17 med 21. Dette gjorde de 21. august 1963. Koblingspunktet inntreffer etter all sannsynligvis 1:08 inn i sangen. Musikere og instrumenter. I USA ble «It Won't Be Long» utgitt 20. januar 1964 på albumet "Meet The Beatles". Gruppen spilte aldri sangen offentlig i konsert sammenheng, men de mimet etter den 20. mars 1964 i TV-programmet "Ready Steady Go!" Delphinidin. En blå rose, kunstig skapt ved hjelp av stoffet Delphinidin. Delphinidin er et polyfenol som inngår blant plantestoffene antocyaniner og er et primært plantepigment. Delphinidin gir blå fargetoner til blomster som fioler og riddersporer. Det gir også blå-rød farge til druer som produserer cabernet sauvignon og kan finnes i tranebær. Delphinidin er i likhet med de aller fleste andre antocyaniner pH-sensitivt og endrer farge fra blått i basiske løsninger til rødt i sure. Bruk av Delphinidin. Fargestoffet er enkelt å håndtere, derfor har man utvidet forskningen på bruk av delphinidin i genmodifiserte organismer for å fremheve en blåtone i andre organismer. Delphinin ble for første gang brukt i genmodifiserte organismer i 2004 da det japanske blomster-selskapet Sontury Flowers fremstilte verdens første blå rose. For å fremstille blåfargen i rosene ble stoffet delphinidin hentet ut fra stemorsblomster. Delphinidin gir en klar blåtone som kan være lys men også kraftig. Bukit Pagon. Bukit Pagon er det høyeste fjellet i Brunei, med en høyde på 1 850 meter over havet. Det ligger i distriktet Temburong sørøst i landet, på grensa til Malaysia. På fjellet er det en urskog som utgjør en del av den 500 km² store Ulu-Temburong nasjonalpark. Restanse. Restanse (latin, "stå igjen") er et begrep som nyttes innen økonomi og generell saksbehandling for gjeldsposter, eller gjenstående poster til avskriving. Innen økonomi omtales den delen av en gjeldspost som ikke er betalt for restanse. Det kan være en støtte gjeldspost, eller et ubetalt beløp som har gått til forfall, over betalingsfristen. En restanse kan dermed bli gjenstand for inkasso. På engelsk nyttes ordet "Arrears" (lenket til engelsk Wikipedia) synonymt for denne bruken av begrepet. Innen saksbehandling betyr restanse at det gjenstår poster som må avskrives, eller saksbehandles. En "restanseliste" utarbeides gjerne for å gi oversikt over de postene som må gjennomgås, besvares, journalføres eller arkiveres. Ved siden av formelle saker til behandling kan det også være notater, e-poster eller brev. Ølbøtte. Ølbøtte er et skjenkekar til øl. Ølbøtter er vide sylinderformete kar. De har tut og hank, er laget av tre, og de er alltid lagget. I toppen kan de være åpne eller ha en innfelt treplate med et større hull for tapping av øl fra tønna. Ølbøtter kan romme fra 8 til 12 liter. Ølbøtter ser ut til å ha hatt størst utbredelse i et område som dekker de nordligste bygdene i på Nordmøre og over til Orkdal og Skaun i Sør-Trøndelag. Gary Taylor-Fletcher. Gary Taylor-Fletcher (født 4. juni 1981 i Widnes, Cheshire, født Fletcher) er en engelsk fotballspiller. All I've Got to Do. «All I've Got to Do» er en sang av The Beatles som ble skrevet av John Lennon (men offisielt krediterte McCartney). Den ble først utgitt 22. november 1963 på gruppens andre britiske album "With The Beatles". I USA ble den utgitt 20. januar 1964 på albumet "Meet The Beatles!" Lennon sa at sangen var inspirert av Smokey Robinson and the Miracles. Åpningsakkorden i «All I've Got to Do» er tatt fra deres sang «(You Can) Depend on Me» (utgitt september 1959). «All I've Got to Do» ble innspilt 11. september 1963 i Abbey Road Studios. De andre medlemmene i The Beatles kjente ikke til sangen før Lennon gjennomkjørte den i studio. Tagning 14 ble brukt til videre arbeid, hvorpå de foretok noen pålegg (muligens vokal/kor). Dette pålegget ble kalt tagning 15 som ble brukt til utgivelse. Det finnes ikke noe instrumentalparti i «All I've Got to Do». Derfor ble sologitarist George Harrisons rolle å spille et rytmemønster i stedet. De fremførte aldri sangen offentlig på konserter. Hønsegås. Hønsegås ("Cereopsis novaehollandiae") er en gås i andefamilien, med oppholdssted i sørlige Australia. Det engelske navnet, Cape Barren Goose, kommer fra Cape Barren Island hvor gåsa først ble obsertvert av europeere. Gjessene er forholdsvis store, med en nær jevnt grå fjærdrakt, med unike runde svarte flekker. Stjerten og vingefjærene er gråsorte, mens beina er rosa med svarte føtter. Den butte svarte nebbet med en grønn base på oversiden gir fuglen er særpreget uttrykk. Hønsegåsen kan bli 75 til 100 cm lang, veier 3 til 7 kg, med et vingespenn på 150 til 190 cm. Hannene er noe større enn hunnene. Fuglen eter ved beiting på land og sjelden i vann. Coscorobasvane. Coscorobasvane ("Coscoroba coscoroba") er en svane i andefamilien Det er den minste av svanene med sine ca 4,2 kg, 1 m i høyde og et vingespenn på ca 1,57 m. Svanen oppholder seg i Sør-Amerika fra Chile til de nordlige delene av Argentina. Delphinin. Delphinin er et giftig alkaloid som forekommer i planter i riddersporeslekten. Det har en lignende struktur og effekt som akonitin og opptrer som en allosterisk regulator av spenningsstyrte natriumkanaler, og produserer hypotensjon, bradykardi og arytmi. Disse effektene gjør det svært giftig, men i svært små doser kan det utnyttes i fytoterapi. Jon Samseth. Jon Samseth (født 23. Juli 1954 i Trondheim) er en norsk sivilingeniør og professor i fysikk. Han har eksamen fra NTNU (tidligere Norges tekniske høgskole (NTH), i 1981. Han har Diplôme d'ingénieur (Petroleum economics) fra École Nationale Supérieure du Pétrole et des Moteurs (ENSPM) i Frankrike i 1983. Samseth har doktorgrad i fysikk (PhD) fra Massachusetts Institute of Technology (MIT) i 1988. Han er professor i energifysikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus. I tillegg er han professor II ved Institutt for kjemisk prosessteknologi ved NTNU og fast vitenskapelig rådgiver for SINTEF materialer og kjemi. Professor Samseth har forsket på såkalte myke materialer. Innenfor dette feltet har han brukt nøytronspredning til å studere surfaktant-systemer, herunder miceller og mikroemulsjoner, aerogeler og blokk-copolymerer. Siden 2004 har han vært involvert i studiet av nanostrukturelle polymer-membraner til separering av ulike gasser. Samseth har vært engasjert i internasjonalt arbeid gjennom IUPAP. Mellom anna var han medlem av IUPAPs første arbeidsgruppe i energi en de studerte de ulike energikildene. I 2012 har han fått i oppdrag å etablere og lede ei ny arbeidsgruppe i energi av IUPAP. Han var medlem SCOPEs evalueringsgruppe på biodrivstoff. I åra 2010 til 2012 har han vært vitenskapelig sakkyndig og deltatt i skrivearbeidet av UNEPs årbøker. I årboka for 2012 var han ansvarlig for kapittelet om dekommisjonering av kjernekraftverk. Samseth er visepresident i SCOPE fra 2010. Professor Samseth er med i den offentlige debatten på energispørsmål, særlig om bruk av kjernekraft og holder mange faglige og populærvitenskaplige foredrag om disse emnene. Samseth tar opp etiske spørsmål knyttet til energi og ser på kjernekraft som en naturlig del av energisystemet på linje med fornybar energi. Han blir ofte brukt av media, ikke minst i forbindelse med ulykken i Fukushima. Jernbanelinjen Berlin–Halle. Jernbanelinjen Berlin–Halle (Anhalter Bahn, "Anhaltbanen") er en tysk jernbanestrekning mellom Berlin og Dresden. Den er en hovedstrekning som forbinder Berlin] og Halle i Sachsen-Anhalt, og den er del av høyhastighetsaksen Berlin–Palermo. Strekningen går fra Berlin via Jüterbog, Wittenberg og Bitterfeld til Halle. Den ble åpnet i flere etapper, den nåværende strekningen sto ferdig 1859. S-Bahnstrekningen har egne spor og bir betegnet som "Anhalter Vorortbahn (Anhalt forstadsbane)". Mellom km 12 ved Lichterfelde Süd og Bitterfeld kan strekningen trafikeres med 200 km/t, bortsett fra et kort stykke gjennom Wittenberg der maksimalhastigheten er 160 km/t. Svidekor. Svidekor er brukt i folkekunsten for å dekorere umalte gjenstander av tre. Til å utforme dekoren ble det brukt svijern med forskjellige geometriske figurer i enden. Jernene ble varmet i peisen slik at man kunne brenne dekoren inn i treet, og ved å kombinere tre-fire forskjellige jern kunne det lages mange forskjellige mønster. Tilsvarende jern med initialer eller navn kunne brukes for å sette eiermerke på gjenstander av tre. Svidekor er mest brukt på mindre gjenstander som skrin, øskjer, tiner, ambarer, stettefat og boller. De eldste svidekorerte gjenstandene har geometrisk dekor, og det er mange paraleller til dekor i karveskurd. Men når rosemalingen brer seg kommer det nye impulser og det blir med vanlig ranker, blomster og bladverk. Svidekor ser ut til å ha vært særlig populært på 1700- og første halvdel av 1800-tallet. Utover på 1800-tallet ser svidekor mer ut til å ha gått av moten, og da ble mange gjenstander med svidekor overmalt. Norges ambassade i Roma. Norges ambassade i Roma ligger i Via di San Domenico 1, 00153 Roma. Her holder Norges ambassadør i Italia til med sine medarbeidere. Ambassadør i Italia er fra 2011 Bjørn Trygve Grydeland, som også har sideakkreditering til Albania, San Marino og Malta. Norge fikk egen ambassadebygning i Roma i 1956. Fra 1945 til 1956 hadde Norges sendemann i Roma hatt tittelen minister, men fra 1956 ble det ambassadør. Fra 1905 til den andre verdenskrig, var Norges administrative interesser i Italia ivaretatt av Norges ambassadør i Bern, som hadde Italia som ekstrajobb (sideakkreditering). Før 1905 var her også dansk-norske og svensk-norske generalkonsuler i Italia, blant annet i Genova som ivaretok landets interesser innen sjøfart og fiskeeksport. I dag (2012) har Norge tretten honorære konsulater i Italia med ulønnede konsuler. Disse ligger i Bari, Bologna, Cagliari, Firenze, Genova, La Spezia, Messina, Milano, Napoli, Palermo, Savona, Torino, Trieste, Venezia, og Malta, der det jobber ulønnede konsuler. I tillegg ligger det et norsk handelskammer i Milano som de senere år har vært organisert under Innovasjon Norge. Ambassaden i Roma har ellers samarbeid med Det norske institutt i Roma (etablert 1959) som ivaretar vitenskapelige interesser, mest innen arkeologi og kunsthistorie. Flere har blitt gift ved ambassaden, som har akkreditering til å foreta selve vielsen. Årlig foretas her rundt hundre vielser, som Kjell Inge Røkke i 2004. Ambassadørens private residens ("Residenza dell'Ambasciatore di Norvegia") har siden 1987 vært et leid hus i Via Porta Latina 13 drøyt to kilometer sør for ambassaden. Leiligheten kostet 1,3 millioner i årlig leie (2007). Den brukes også som representasjonsbolig, og har med sine 400 kvadratmeter boareal og ti mål tomteareal, kapasitet til mottakelser med flere hundre gjester. Her er kunstverk av blant andre Axel Revold, Harald Kihle, Willy Midelfart, Leon Aurdal, Reidar Aulie, Signe Scheel, Håkon Gullvåg. Kokken i 2007 var den prisbelønte Ørjan Johannessen, som i 2012 er regjerende europamester i kokkekunst. Mens FAO-direktør Anne Bauer i september 2008 disponerte residensen, ble den ranet. Showtime Records. Showtime Records 2000-2004 holdt til i Skien. Riktig nok så kom det ut en single på Showtime Records helt tilbake til 1994 men det var mer ett hobby prosjekt i regi Arvid Berge, artisten var Jimmy Håkonsen fra Skien. Showtime Records ga ut 22 album med artister som Heidi Hauge, Liv Marit Wedwik og Jenny Jenssen. Heidi var den første artisten som ble lansert i Januar 2000 og tittel på albumet var "Country Time". Den kom riktig nok ut i noen få tusen eksemplarer med Heidi og Bjørn A Hauge på cd cover men på neste opplag så var det kun Heidi Hauge. Ingen ville distribuere albumet og derfor ble den lagt inn i kommisjon på diverse bensinstasjoner i Telemark først og fremst. Senere på ettersommeren fikk Showtime Records en gunstig avtale med TV 3 og med TV reklame og distribusjon fikk man fart på salget. Showtime Records lanserte oppfølgeren "Country Rose" i januar 2001 som solgte til gull i løpet av 2 uker og senere samme år kom storselgeren "Country Girl" ut. Det var vedtatt at alle Heidi`s album skulle ha Country som tittel først, noe kritikere hengte seg opp i. Showtime Records kranglet en del med Ifpi om VG listen da de mente Heidi ikke fikk den oppmerksomhet på VG listen som hun burde hatt da det meste av Heidi Hauge ble solgt på bensinstasjoner. Dette rammet også andre Showtime artister som Liv Marit Wedvik og Jenny Jenssen. Etter stor suksess i Norge så mente Showtime Records at Danmark kunne være ett like bra marked for Heidi Hauge. Det ble satset på TV Kampanje på Heidi og første utgivelse i Danmark ble "Country Girl" og den oppnådde høye liste plaseringer og solgte til gull i 2002. Den ble fulgt opp med "Country Blue" som også solgte til gull i Danmark og samtidig ble "Country Girl" lansert i Sverige og den nådde 21 plass på den svenske hitlisten i 2003. Indre uroligheter tidlig i 2004 førte til brudd mellom Arvid Berge og Arne Jan Midgaard i Showtime Records.Arvid Berge som startet Showtime Records tok over som daglig leder. Senere samme år ble det også brudd mellom Heidi Hauge og Arvid Berge etter en offentlig krangel rundt Heidi`s siste album "Country Jewels". I oktober 2004 ble Showtime Records slått konkurs. Arvid Berge startet så opp Showtime Records Ltd sammen med Gjert Henriksen fra Tønsberg i 2005. Det ble trykket opp større opplag av "Country Gold" med Heidi Hauge, "Pop Girl" med Liv Marit Wedvik og " Country Showtime 3" men disse ble indratt etter en anmeldelse fra NCB Danmark på ulovelig innførsel fra Polen der cd`ene ble trykket opp. Disse ble frigitt etter 5 år i 2010 da siktelsen på ulovelig innførsel frafalt, men da var det heller ingen hensikt å utgi disse lenger. Alle Heidi`s plater solgte til gull og Liv Marit solgte til platina med "Then He kissed Me" og gull på "Hitcin` A Ride" mens Jenny solgte til gull på både "Pinadø" og "Blå Rose". Heidi solgte også til platina på "Country Girl" i Norge og både "Country Girl" og "Country Blue" solgte til gull i Danmark. Heidi Hauge ble også som en av 10 country artister fra Europa nominert til CMA pris i 2003. Heidi Hauge ble også kåret til årets country artist i flere land men nådde aldri så stor annerkjennelse i Norge som i utlandet. Diskografi Showtime Records 2000 – 2004 2000 – Country Time 2001 – Country Rose 2001 – Country Girl 2002 – Country Blue 2002 – Country Dance 2003 – Country Perler 2004 – Country Jewels 2005 – Country Gold (Showtime Record Ltd) 2003 – Country Jul "Heidi Hauge – Liv Marit Wedvik – Jenny Jenssen" 2003 – Then He Kissed Me 2003 – Hitchin' A Ride 2004 – Whatever You Say 2005 – Pop Girl (Showtime Records Ltd) 2003 – Pinadø 2003 – Blå Rose 2000 – Agenten – Agenten 2002 – I'll Be Back – Angela Lidin 2002 – Cross My Heart – Cato Sanden 2002 – Tivoli – Hjerterknekt 2003 – Talk To Me – Werner Mill 2003 – Country Home – Arly Karlsen 2004 – Five Years Down The Road – Jetsurfers 2002 – Country Showtime 1 2003 – Country Showtime 2 2005 – Country Showtime 3 (Showtime Records Ltd) Chris Pratt. Christopher Michael Pratt (født 16. mars 1986 i Minnesota), bedre kjent som Chris Pratt, er en amerikansk skuespiller. Karriere. Pratt spilte roller i de kjente TV-seriene "Everwood" og "The O.C." i begynnelsen av karrieren. Hans første store filmrolle var som Barry i "Wanted" (2008) med James McAvoy, Angelina Jolie og Morgan Freeman. Han spilte også i den romantiske komedien "Bruder i krig" med Kate Hudson og Anne Hathaway og horror-komedien "Jennifer's Body" med Megan Fox og Amanda Seyfried i 2009. Han har også hatt en fast rolle i TV-serien "Parks and Recreation" siden 2009. I 2011 spilte han Scott Hatteberg i storfilmen "Moneyball" med Brad Pitt og Jonah Hill, en film som ble nominert til seks Oscars. Han dukket også opp i de romantiske komediene "Take Me Home Tonight" og "What's Your Number?" samme år. I 2012 er han aktuell i en ny romantisk komedie, "The Five-Year Engagement" med Jason Segel og Emily Blunt. Personlig liv. Pratt har vært gift med skuespiller Anna Faris siden 2009. De to møttes på settet til "Take Me Home Tonight" (2011). Goldberg. Etternavn. Goldberg er et tysk og jødisk etternavn. Amitriptylin. Amitriptyline (selges som Sarotex i Norge, elles som Elavil, Tryptanol, Endep, Elatrol, Tryptizol, Trepiline og Laroxyl) er et trisyklisk antidepressivum som blir brukt i behandling av depresjoner og i noen grad også sengevæting og migrene. Stoffet er hvitt og luktfritt, men har smak av lakris. Det er vannløselig og blir som regel gitt i tablettform. Stoffet hemmer gjenopptak av serotonin og noradrenalin. Priesterweg stasjon. Priesterweg stasjon er en S-banestasjon i bydel Schöneberg i Berlin. Stasjonen har to øyplattformer, den vestlige med to spor mot syd, den østlige med to spor mot nord. Frischsenteret. Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning er en uavhengig forskningsstiftelse opprettet av Universitetet i Oslo. Frischsenteret holder til i Forskningsparken og er oppkalt etter sosialøkonomen Ragnar Frisch. Senteret utfører analyser og oppdragsforskning for statlige myndigheter eller innen Forskningsrådets programmer, særlig innen arbeidsmarked, helseøkonomi, energi- og miljøøkonomi, fordelings- og likestilling. Frischsenteret finansieres hovedsakelig gjennom tildeling av utlyste prosjekter. Dette er i konkurranse med andre forskningsinstitusjoner. Hoveddelen av Frischsenterets prosjekter kommer gjennom Norges Forskningsråd, men de har også oppdrag fra andre statlige institusjoner. De har også noen EU-prosjekter. Senterets direktør er Oddbjørn Raaum. De faste forskerne er Bernt Bratsberg, Simen Gaure, Rolf Golombek, Karen Evelyn Hauge, Erik Hærnes, Sverre A. C. Kittelsen, Snorre Kverndokk, Simen Markussen, Eric Nævdal, Oddbjørn Raaum, Knut Røed, Ole Røgeberg og Tao Zhang. Kolrosing. Kolrosing er en dekorteknikk som er brukt og stadig brukes på gjenstander av tre eller bein eller horn. Mønsteret risses inn i gjenstanden med en knivspiss før man så smører på et fargestoff som fester seg i de rissede strekene slik at mønsteret kommer tydelig fram. Navnet har sammenheng med at man tidligere brukte kull blandet med dyrefett som fargestoff. I dag bruker man olje tilsatt fargestoff, og finmalt furubark gir en mørkebrun, jevn strek. Kolrosing har vært brukt en del i norsk folkekunst til dekor på skjeer, øskjer, skrin og ikke minst på hardingfeler og på ski. Men hvis man ikke ser nøye etter, kan det være lett å forveksle kolrosing med dekor tegnet i tusj. I samisk doudji brukes kolrosing særlig som dekor på skjeer, kniskaft, knivslirer, beltespenner og nålehus laget av reinsdyrhorn. Teltow Stadt stasjon. Teltow Stadt stasjon er en S-Bahnstasjon i byen Teltow i Brandenburg i Tyskland. Den er endestasjon på en sidelinje av Anhalt forstadsbane. Stasjonen må ikke forveksles med Teltow stasjon som ligger lenger sør langs jernbanelinjen Berlin–Halle Pseudolycaena. "Pseudolycaena" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore til ganske store (vingespenn 40-55 millimeter), slanke stjertvinger med store vinger sammenlignet med kroppen. Forvingene er nokså tilspissede, ytterkanten kan være en tanke innbuktet. Bakvingens bakhjørne har to stjerter, den bakerste er noe lengre enn den forrerste. Hannens overside er skinnende blå med mørke ytterkanter. Hunnens vinger er litt kortere enn hannens, og fargene noe mattere. Undersiden er lysgrå med et tydelig, rosa skjær og små, svarte flekker, men ingen oransje flekk ved bakhjørnet. Larvene er fint hårete, grønne eller brunrøde, nærmest flatt båtformede, tilspisset i begge ender. Hodekapselen er skjult under noen kjøttfulle fliker så det er ikke umiddelbart lett å avgjøre hva som er for- og bakenden. Levevis. Larvene lever på tropiske busker og trær fra mange ulike familier (Bignoniaceae, Chrysobalanaceae, Malpighiaceae, Mimosaceae, Myrtaceae, Polygonaceae). Utbredelse. Disse artene lever i Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico i nord til Argentina i sør. Systematisk inndeling. "Pseudolycaena damo", hann og hunn Shakespeares Skjulte Sannhet. Shakespeares Skjulte Sannhet er en dokumentarfilm produsert av AS Videomaker, og hadde premiære på norske kinoer våren 2012. Regissør var Jørgen Friberg, og produsent var Kjell Eriksen. Dokumentarfilmen tar for seg kodefunnene som den norske organisten og kryptologen Petter Amundsen har funnet i Shakespeares førsteutgave av sine samlede verker. Amundsen mener han har funnet bevis som kan bekrefte at det var andre mennesker involvert i skrivingen av verdens mest siterte stykker. Filmen er en oppfølger til dokumentarserien Shakespeares skjulte koder, som blant annet er sendt flere ganger på NRK. Filmen er imidlertid bygget på et noe annet konsept, der Amundsen har som mål å overbevise den britiske Shakespeare-eksperten Robert Crumpton. Crumpton er, i likhet med så godt som alle andre eksperter på området, overbevist om at "Shakespeare skrev Shakespeare", og er en av de veldig få som faktisk ønsker å møte organisten. Sammen dykker de ned i et hav av hemmelige koder, og ender til slutt opp med et skattekart der X-en er plassert over en øy like utenfor Canada. Filmen har vakt stor oppsikt i norske medier, særlig på grunn av de kontroversielle teoriene. Filmen er ventet lansert i Shakespeares hjemland, England, sommeren 2012, og det er ventet enda mer debatt rundt filmen. På sin facebook-side skriver Petter Amundsen at han håper på høye besøkstall for å kunne presse Canadiske myndigheter til å legge merke til funnene. Cazuza. Agenor Miranda Araújo Neto, bedre kjent som Cazuza (født 4. april 1958 i Rio de Janeiro, død 7. juli 1990 i Rio de Janeiro) var en brasiliansk komponist og sanger. Sammen med Raul Seixas, Renato Russo og Os Mutantes, er Cazuza regnet som en av de fremste eksponentene for brasiliansk rock. Anne Hafstad. Anne Hafstad er en norsk sykepleier, journalist og helsebyråkrat. Fra 2010 er hun avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. Tidligere var hun helsejournalist i Aftenposten. Hun har tidligere arbeidet som sykepleier ved Ullevål sykehus, sykepleierkonsulent ved Kreftforeningen og forsker ved Kreftregisteret og Statens institutt for folkehelse. Hun har en doktorgrad og disputerte i 1997. Hun mottok Karl Evang-prisen i 2009 for sitt omfattende arbeid som helsejournalist. Thaeides. "Thaeides" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 30 millimeter) stjertvinger med to stjerter på bakvingen, i tillegg er bakhjørnet litt uttrukket som en rundet lobe. Hannens overside er skinnende blå med svarte ytterkanter og bredt svart vingespiss, med en oval, brun grop på forvingen. Hunnen er mer brunlig. Undersiden er lyst gråbrun med flere nokså brede, mørke tverrstriper, ofte med et oransje område ved bakhjørnet. Utbredelse. Slekten er utbredt i den nordlige delen av Sør-Amerika. Camaná (provins). Camaná er en provins i regionen Arequipa i det sørlige Peru. Den grenser til provinsene Condesuyos, Castilla og Caylloma i nord, til provinsene Arequipa og Islay i øst, til Stillehavet i sør og til provinsen Caravelí i vest. Provinshovedstaden er Camaná. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 8 distrikter. Allosmaitia. "Allosmaitia" er en slekt av stjertvinger. De er sommerfugler i familien glansvinger. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 22-32 millimeter) stjertvinger med én tynn stjert på bakvingen. Hannens overside har forvingen brun med blå bakkant, bakvingen for det meste skinnende blå. Hunnen er gråbrun med noen skinnende blå skjell. Undersiden er gråbrun med en smal, mørk tverrstrek og én oransje og én blå flekk ved bakhjørnet. Levevis. Larvene for minst én av artene lever på blomster av slekten "Malpighia" (Malpighiaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt i Sør- og Mellom-Amerika, fra Mexico i nord til Bolivia i sør, inkludert Karibia. Abbas II av Egypt. Abbas II av Egypt ("Abbas Pascha", født 14. juli 1874 i Alexandria, død 20. desember 1944 i Genève, var en khediv av Egypt. Han var den eldste sønnen til khediv Muhammad Tawfiq Pascha, fra 1895 gift med Ikbal Hanem, som fødte tre døtre og en sønn. Abbas vokste opp i Wien og etterfulgte sin far 7. januar 1892. Ved utbruddet av den første verdenskrig i 1914 befant han seg i Konstantinopel som sultanens gjest, og han vegret seg mot å vende tilbake til Egypt, ettersom han ikke ville gi det engelske styret i Egypt under krigen legitimt. Han ble derfor 19. desember 1914 avsatt fra khedivverdigheten av den britiske regjeringen. Samtidig gikk Egypt over til å bli et britisk protektorat og Abbas' onkel Hussein Kamil ble utropt til sultan som et tegn på Egypts fullstendige skilsmisse fra Tyrkia. Abbas protesterte mot avsettingen og var siden for det meste bosatt i Sveits. Caravelí (provins). Caravelí er en provins i regionen Arequipa i det sørlige Peru. Den grenser til regionen Ayacucho i nord, til provinsene La Unión, Condesuyos og Camaná i øst, til Stillehavet i sør og til regionen Ica i vest. Provinshovedstaden er Caravelí. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 13 distrikter. Per Preben Prebensen. Per Preben Prebensen (født 6. august 1896 i Risør, død 21. oktober 1961 i Roma) var en norsk diplomat. Etter å ha studert til sjøoffiser og marineoffiser i 1918 ble han i 1919 tilknyttet utenrikstjenesten, først som sekretær ved generalkonsulatet i Antwerpen, så til Montreal i 1921. Han ble i 1923 sekretær i Utenriksdepartementet, før han 1928–1932 var ved legasjonen i Moskva. Han returnerte til UD i 1932 og ble i 1935 byråsjef ved traktatkontoret. Da Forsyningsdepartementet ble opprettet i 1939 ble han direktør for dets avdeling for utenrikshandel, og ledet etter krigsutbruddet samme året, forhandlingene med Tyskland og Storbritannia. Prebensen fortsatte i posisjonen året efter da traktatkontoret ble en del av Handelsdepartementet. Han var departementets leder i første uka etter frigjøringen i 1945, da med tittel Rådmann og med Johan Nygaardsvold som sjef. Etter tiden 9.–14. mai 1945 ble han så utenriksråd 1945–46, før han etterfulgte Erik Colban som ambassadør ved Norges ambassade i London som også innebar å være minister til Dublin. Av helsemessige årsaker ba han om omplassering i 1958 og ble etterfulgt i London av Erik Braadland. Prebensens siste stasjonering var ved Norges ambassade i Roma fra 1959 til hans død i 1961. Kaptein Prebensen var en av få nordmenn som hadde mottatt Storkorset av St. Olavs Orden, og var også innehaver av Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905-1955. Per Prebensen var født på Sundet i Søndeled. Hans far var konsul, trelasteier og reder Jacob Christian Wetlesen Prebensen (1851–1911), hvis bror var diplomaten Nikolai Prebensen. Faren eide Holmen gård på den tid Per ble født. Per var gift med Andrea Ragnhild Fougner (1904–1988) og far til diplomaten Christopher Fougner Prebensen (født 1937) som var gift med hallodame og banksjef Inger Prebensen (født 1945). Datteren Evelyn Prebensen var malerinne og klesdesigner med flere utstillinger. Politiske farger. Politiske farger er farger som brukes for å markere den politiske eller ideologiske posisjonen til et politisk parti, en gruppe eller person på en enkel måte. Fargesymbolikken har variert gjennom historien og fra land til land, selv om politiske farger i mange tilfeller betyr det samme over store deler av verden. Generelt. Konservatisme: blått står i mange land, for eksempel i Skandinavia og i Storbritannia, for konservatisme. Av og til bruker en betegnelsen «mørkblå» om dem som er svært konservative. Da står lysblått for noen som er mer moderat konservative. På 1800-tallet stod blått for reformvennlige konservative i blant annet Frankrike og Italia, mens de reaksjonære monarkistene ble betegnet som «hvite». Liberalisme: Av og til symboliserer lysblå også ulike typer av liberalisme. Brun. Nasjonalsosialisme: brunt symboliserer ofte nasjonalsosialisme (nazisme). Opprinnelsen er de brune skjortene som det tyske nazistpartiet NSDAPs gatetropper SA brukte til uniformen sin. Grønn. Landbruksbevegelser: Bønder som har organisert seg politisk, har ofte brukt grønt som symbolfarge. I Norge gjelder det for eksempel Senterpartiet. Miljøbevegelser og økologisme: grønt symboliserer i mange land grupper som har som hovedideologi å verne miljøet og står for økologisme. I Norge gjelder det for eksempe Miljøpartiet de grønne. Katolisisme og republikanisme: På Irland står grønt for katolisisme og ønsket om å forene Nord-Irland med Den irske republikken. Det motsatte synet blir ofte markert med oransje. Noen hevder at dette er grunnen for trikoloren på Irlands flagg. Islamisme: islams hellige farge er fra gammelt av grønt. Fargen representerer islamisme, særlig i Midtøsten, og dem som motiverer sine politiske handlinger med islam. Gul. Liberalisme: i visse land, for eksempel Storbritannia og Tyskland, står gult for liberalisme. I Norge er dette Kristelig folkepartis symbolfarge. I Sverige ble fargen benyttet av Folkpartiet liberalerna på 1970-tallet og Ny demokrati på 1990-talet. Oransje. Protestantisme og unionisme: oransje står på Irland for protestantisme og ønsket om å opprettholde båndene til Storbritannia. Nottsatt syn markeres med grønt. Liberalisme: I Sverige har fargen av og til blitt brukt av Folkpartiet liberalerna, og Liberala Ungdomsförbundet har forsøkt å gjøre oransje til liberalismens farge. Også Allians för Sverige og Junilistan bruker oransje, uten at det er en ideologisk kobling til de andre. I Ukraina ble oransje benyttet av den tidligere presidenten Viktor Jusjtjenkos nasjonaldemokratiske parti Vårt Ukraina. Generelt. Sosialisme: rødt står svært ofte for sosialisme, noe som skal stamme fra det urolige og revolusjonære Frankrike fra slutten på 1700- og i store deler av1800-tallet. Av og til blir lysere rød brukt for å symbolisere sosialdemokrati og mørkere rødt kommunisme. Syndikalisme pleier å representeres med rødt sammen med svart. Lilla. Piratisme: lila eller «piratlilla» brukes av det svenske Piratpartiet og alle internasjonale piratpartier. Svart. Anarkisme: i mange land står svart for anarkisme. Kristdemokrati: i blant annet Tyskland og Østerrike står svart for kristendemokratiske partier og kristen konservatisme. Fascisme: i Italia står svart for fascisme, fordi fascistene uniformerte seg i svarte skjorter. Rosa. Likestillingsgrupper: Partier som ønsker likestilling benytter ofte rosa som partifarge. Feministiskt initiativ i Sverige er et eksempel på dette. Hvit. Borgerlige: hvitt ble brukt for å markere de borgerlige kreftene som stod mot de sosialistiske «røde» i de borgerkrigene som fulgte etter første verdenskrig i Finland og Russland. Under den russiske borgerkrigen ble soldatene derfor kalt hvitgardister. Hvitt har også i andre sammenhenger blitt brukt som farge for konservatisme eller monarkisme. Kristendemokrati: Kristdemokraterna i Sverige har hvitveis som partisymbol og hvitt som partifarge. Rojalisme: Hvitt representerte også de rojalistiske arméene under den franske revolusjonen og rojalistiske og reaksjonære krefter i Frankrike på hele 1800-tallet, mens de reformvennlige konservative brukte blått som sin farge. Fargene i den kalde krigen. Under den kalde krigen ble medlemslandene i NATO gjerne markert med blå farge på politiske kart, mens land i Warszawapaktens var røde. Imperialismens farger. Under imperialismeen hade besittelsene forskjellige farger på kartet. Tradisjonelt var britiske røda-rosa, franske blå og tyske brune. Wallis Grahn. Wallis Grahn (født 13. februar 1945 i Stockholm) er en svensk skuespiller. Patrik Bergner. Lars Patrik Viktor Bergner (født 12. juni 1962 i Stockholm) er en svensk skuespiller, regissør och dramatiker. Jacob Coning. a>. Fra 1694. Tilhører Frederiksborg museum Jacob Coning (født 1647 el. 1648 i Amsterdam, død 16. juli 1724 i København) var en nederlandsk maler som virket som hoffmaler i Danmark. Han var en av de første malerne i Danmark som spesialiserte seg på topografiske malerier. I tillegg utførte han portretter. Coning var sønn av gullaldermaleren Jacob Koninck, gikk i lære hos faren og hos Adriaen van de Velde. I 1676 reiste han til København etter innbydelse fra kong Christian V. Kort tid etter at han ankom København mente han seg forfulgt og forulempet av malerlauget og henvendte seg til kongen om hjelp. Kongen utstedte da et beskyttelsesbrev eller en bevilling slik at han kunne arbeide uavhengig av lauget, som fri kunstner. I 1698 ble han ansatt som hoffmaler med en årlig lønn på 400 riksdaler og samme år ble han sendt på oppdrag til Norge for å male prospekter som skulle henge på Frederiksberg slott. Han hadde fått beskjed om at motivene skulle skildre steder kongen hadde besøkt på en reise i Norge i 1685. Han utførte prospekter fra Halden, Fredrikstad, Svinesund, Sarpsfossen, Sponviken, Christiania og Akershus. Prospektene anses for å være av stor historisk og topografisk betydning. Maleriet av Halden er fra 1699 og er den første avbildningen av byen man kjenner til i tillegg til at det viser byen før borgerne satte fyr på den for å hindre at den ble svensk territorium. I Haldenområdet malte han også Sponviken skanse som hadde blitt reist av Gyldenløve i 1675. Dette festningsverket ble jevnet med jorden av Karl XII og hans tropper i 1716. Coning var en av de seks kunstnerne som i oktober 1701 henvendte seg til Frederik IV med forslag om å opprette et kunstakademi. De øvrige var Thomas Quellinus, Hendrik Krock, Wilchen Riboldt, Otto de Willarts og Georg Saleman. Selv om Coning hadde kontakter innen hoffet hadde han dårlig økonomi og så seg nødt til å søke kongen om tillatelse til å auksjonere bort maleriene sine. De siste årene av livet levde han i et fattighus som hørte til den reformerte kirke Mies van der Rohe-huset. Mies van der Rohe-huset, 2011 Mies van der Rohe-huset (tysk: "Mies van der Rohe Haus", "Haus Lemke" eller "Landhaus Lemke") er et tidligere bolighus, nå galleri i Alt-Hohenschönhausen i Berlin. Det er det siste gjenværende bolighus tegnet av Ludwig Mies van der Rohe i Tyskland, før han reiste til USA. Huset er oppført i Bauhaus-stil i begynnelsen av 1930-årene og ble fullført i 1933. Byggherrer var ekteparet Lemke som imidlertid kun bodde i huset noen få år. Bygningen er L-formet og med flatt tak. Ytterveggene er forblendet med teglstein. Interiøret er også fra Mies van der Rohes atelier og tegnet av hans livsledsager gjennom mange år, Lilly Reich. Kenneth E. Boulding. Kenneth Ewart Boulding (født 18. januar 1910, død 18. mars 1993) var en engelsk/amerikansk økonom, fredsforsker, fredsaktivist, poet, filosof og systemteoretiker. Han var en av grunnleggerne av generell systemteori som fag, og aktiv innen en rekke økonomiske og samfunnsvitenskapelige forskningsområder. Han var gift med Elise M. Boulding. Castilla (provins). Castilla er en provins i regionen Arequipa i det sørlige Peru. Den grenser til provinsen Condesuyos i nord og i vest, til provinsen Caylloma i øst og til provinsen Camaná i sør. Provinshovedstaden er Aplao. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 14 distrikter. Ludwig Reichenbach. Heinrich Gottlieb Ludwig Reichenbach (født 8. januar 1793 i Leipzig, død 17. mars 1879) var en tysk botaniker og ornitolog. Ludwig Reichenbach var sønn av Johann Friedrich Jakob Reichenbach, forfatteren i 1818 av den første gresk-tyske ordbok, og far til Heinrich Gustav Reichenbach, også han botaniker og en anerkjent spesialist på orkidéer. Fra 1810 studerte Reichenbach medisin og naturvitenskap ved Universitetet i Leipzig. Han var praktiserende lege 1818 og i 1820 ble han utnevnt til direktør for Dresden naturhistoriske museum og professor ved Medisinsk-kirurgisk høgskole i Dresden. Der forble han til 1862. Han ble senere grunnleggeren av Dresden botaniske hager ("Botanischer Garten der Technischen Universität Dresden"), og bidro til grunnleggelsen av Dresden Zoo. Det naturhistoriske museumets zoologiske samlinger ble nesten fullstendig ødelagt av brann i 1849, men Reichenbach bidro til å erstatte den innen få år. Samlingen er grunnlaget for museets samlinger også i dag. Reichenbach var en produktiv forfatter og en dyktig botanisk kunstner. Hans arbeider inngår i verkene "Iconographia Botanica Seu Plantae criticae" (1823–1832, 10 bind.), og i "Handbuch der speciellen Ornithologie" (1851–1854). Ved sitering av hans botaniske navn brukes gjerne forkortelsen Rchb. Lundfiol "Viola reichenbachiana" Jordan ex Boreau er navngitt etter Reichenbach. Skjellryggsolfugl kalles på engelsk "Reichenbach's Sunbird", og på latin "Anabathmis reichenbachii". Nanostorm. En nanostorm er en svært liten solstorm som oppstår i koronaen, den ytre atmosfæren på solen. Hypotesen med «mikrostormer» som en mulig forklaring på oppvarmingen av koronaen ble først foreslått av Gold og senere utviklet av Eugene Parker. I følge Parker oppstår nanostormer fra en hendelse med magnetisk omkobling som omdanner energien lagret i solens magnetfelt til en bevegelse i plasmaen. Marachina. "Marachina" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger med brede, avrundede vinger on en liten stjert på bakvingen. Hannens overside er skinnende blå med svarte ytterkanter. Undersiden er brunlig med to smale, hvite tverrstreker og en rødoransje flekk nær bakhjørnet. Levevis. Artene lever i høytliggende skogsområder langs Andesfjellene. Utbredelse. Disse artene lever i det nordvestlige Sør-Amerika, fra Venezuela til Peru. Lundfiol. Lundviol ("Viola reichenbachiana") er en art av fiolslekta som vokser over hele Europa til Tyrkia, vestre Himalaya og nordvestre Afrika. Lundfiol kan krysse seg med Skogfiol. Sør-Preussen. Sør-Preussen (Südpreussen) og departementene Posen, Kalisch og Warschau, 1801-1807. Sør-Preussen (tysk "Südpreußen"; polsk "Prusy Południowe") var en provins i Kongedømmet Preussen fra 1793 til 1807. Det ble opprettet fra de annekterte områdene etter den andre delingen av Polen og inkluderte regionane Stor-Polen og Masovia. Hovudstaden i provinsen var Warszawa, som vart lagt til i 1795 etter den tredje delinga. Han vart derimot administrert av Generaldirektoratet ("General-Direktorium") i Berlin. I 1806 hadde provinsen innbyggere. Sør-Preussen utgjorde områdene mellom prøyssisk Schlesien, distriktet Netze og elvene Wisła og Pilica. Det var videre delt inn i Kammerdepartementet Posen (Poznań), Kalisch (Kalisz) og Warschau (Warszawa). Tyske kolonister ble invitert til å slå seg ned i provinsen. De som slo seg ned i adelshusene ble kalt "Hauländer", mens de som slo seg ned på kongen sine landområder ble kalt "Kolonisten". Etter Napoleon Bonaparte sin seier i den fjerde koalisjonskrigen og den storpolske oppstanden i 1806 ble området Sør-Preussen en del av Hertugdømmet Warszawa, en fransk klientstat etter freden i Tilsit i 1807. Etter Wienerkongressen i 1815, ble det delt mellom det prøyssiske Storhertugdømmet Posen og Kongress-Polen, en del av Det russiske keiserdømmet. Semonina. "Semonina" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger uten stjerter på bakvingene. Slekten ligner overflatisk på den artsrike slekten "Callophrys", men er ikke nært beslektet med denne. Oversiden er mørkt brunlig med et varierende innslag av metallisk blåaktige skjell, undersiden er skinnende grønn eller grønngul, bortsett fra forvingens bakkant som er brunlig. Utbredelse. Disse artene lever i Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico i nord til Minas Gerais (Brasil) i sør. Hull i veien. Hull i en asfaltert vei Sprekker i en asfaltert veibane Reparasjon av hull i veien Et hull i veien forekommer både i grusveier og i asfalterte veier, og kan utgjøre en fare for trafikksikkerheten og bidra til trafikkulykker. Hull i veien kan dessuten skade dekk, felger og hjuloppheng. Hull i veien kan oppstå i alle deler av verden, men oppstår lettere i kaldt klima der vann i veilegemet utvider seg når det fryser til is. De fleste hull forårsakes av gjentatt belastning fra trafikken, hovedsakelig fra tunge kjøretøyer. __NOTOC__ Hull i grusveier. Når små hull i grusveier fylles med stillestående vann, slammes en del av veimaterialet opp og følger med når et passerende hjul skvetter bort vannet. På den måten vokser hullet. På grusveier oppstår også "vaskebrett", som er bølgeformede ujevnheter. Både hull og vaskebrett kan jevnes med en veiskrape. Hull i asfalterte veier. På asfalterte veier oppstår hull der det har oppstått en skade i dekket. Når det oppstår sprekker i dekket, veves de etter hvert sammen til et mønster av sprekker. Asfaltbiter mellom sprekkene brytes av, og det oppstår hull. Et hull vokser fordi veimateriale rives opp. Hullene kan bli flere desimeter brede eller lange. Hull i asfalterte veier må fylles med asfalt, men det krever at den asfalten som fylles i hullet binder seg til underlaget, ellers vil det raskt oppstå et nytt hull på samme sted. Hvordan unngås hull i veien. Hull i veien unngås ved at veien dimensjoneres med tilstrekkelig bæreevne. Mange hull i veien er en indikasjon på at veien er underdimensjonert for den trafikken som trafikkerer veien. Firfisle (film). Firfisle ("Marmulak", persisk: مارمولک) er en iransk filmkomedie spilt inn i 2004 og er redigert av Kamal Tabrizi. Hovedrollene spilles av Parviz Parastuyi og Bahram Ebrahimi. Bakgrunn. «Firfisle» er en film av regissøren Kamal Tabrizi. Den hadde premiere på iranske kinoer i 2004. Etter noen uker ble de offentlige visningene stoppet av politiske grunner. Filmen «Firfisle» har litt forskjellige perspektiver på det shiamuslimske presteskapet og enkelte kritikere oppfatter derfor filmen som fornærmende. Regissør Tabrizi har også regissert flere filmer som for eksempel «Leili er med meg» som har et annerledes perspektiv på krig. «Firfisle» er en komedie og er satirisk, men den har også trekk av sosialrealisme. Filmen er en av de mest populære filmer som har blitt produsert i Iran etter revolusjonen. Noen av Irans mest kjente skuespillere spiller i filmen, ikke minst Parviz Parastuyi. Filmen inneholder serier av usedvanlig bra replikker og tar i bruk mange dagligdagse uttrykk. Handling. Hovedpersonen i filmen er en yrkestyv ved navn Reza Mesqali. Han er kjent under navnet firfislen Reza (Reza Marmulak) fordi han har ekstreme klatreferdigheter. Han har blitt pågrepet og fengslet flere ganger, men den siste pågripelsen var han siktet for væpnet ran og for denne forbrytelsen har han blitt dømt til fengsel på livstid. I starten av filmen blir han overført til et fengsel. Mojaver, lederen av fengselet, er en svært streng mann som mener man må være hard mot de kriminelle. Han forsøker å tvinge dem til rettskaffenhet med makt for at de skal oppnå paradis. I fengselet blir Reza skadet i en ulykke og overført til et sykehus. Der får han tak i klærne til en syk religiøs leder og i disse klærne klarer han å rømme. Filmens hovedinntrige starter etter firfislen Rezas flukt fra fengselet. Med immuniteten som de nye klærne gir ham reiser han til en liten grenseby i det nord-vestlige Iran for å skaffe seg falske utenlandske reisedokumenter. Men fordi han blir tatt for å være en annen religiøs leder blir ansvaret for en lokal menighet plassert på han. På sin egen måte veileder han folk, og flere ganger blir hans synder bekjent med godhjertethet. Han får mange tilhengere i den lille grensebyen. Han blir påvirket av de nye klærne og den nye posisjonen og gradvis begynner han å gjøre gode gjerninger til Mojaver, som leter over alt etter ham, blir klar over hvor han befinner seg. Filmen «Firfisle» gir et godt bilde på rollen til presteskapet i Iran etter revolusjonen. Den har et kritisk perspektiv til løgnaktige og falske religiøse ledere. Filmen er ikke fornærmende mot ekte og gode religiøse ledere slik noen kritikere hevder. Den retter bare kritikk mot de religiøse lederne som bare er ikledd en religiøs drakt for å dra nytte av det selv. Faktisk er den eneste virkelige religiøse lederen som skildres i filmen, altså mannen som Reza stjeler klærne til, en god person som beskrives som hardtarbeidende og oppmerksom. Budskap. Filmen har et tankemessig, moralsk og samfunnsmessig budskap som går ut på at presteskap som alle andre samfunnsgrupper har gode og dårlige sider. På slutten av filmen leser Reza et dikt av Saadi som beskriver denne virkeligheten: «Menneskets ærbarhet springer ut av sjelen. De vakre klærne som dekker mennesket uttrykker ingen virkelig storhet.» Man kan således si at filmens budskap også inneholder politiske perspektiver. Et annet viktig budskap i filmen er at mennesker ikke må tvinges til religiøsitet eller presses til rettskaffenhet for at de skal oppnå paradis. Denne oppfatningen kommer frem når Reza sier: «Veiene som fører til Gud er like mange som antallet mennesker.» Etter hans syn er det altså slik at individet må gå sin egen vei for å komme til paradis. Filmen har et godt sluttpoeng fordi Reza gjennom alle begivenhetene etter flukten fra fengselet har gjennomgått en personlig forandring som gjør at Mojaver ikke er i stand til å sette håndjernene på ham. Mnajdra. Mnajdra er et megalittisk tempelkompleks funnet på den sørlige kysten av middelhavsøya Malta. Mnajdra ligger ca. 500 m fra Ħaġar Qim-komplekset og ble bygget rundt det fjerde årtusen f.Kr. Chalybs. "Chalybs" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Nokså små (vingespenn 25-30 millimeter) stjertvinger med en ganske tynn stjert på bakvingene. Hannens overside er skinnende blå med mørke ytterkanter, hunnen er gråbrun med spredte, metalliske skjell. Undersiden er skinnende grønn. Utbredelse. Disse artene lever i Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico til det sørlige Brasil. Liste over nasjoner som har deltatt i vinter-OL. Liste over nasjoner som har deltatt i vinter-OL er en oversikt over nasjoner, representert ved sine nasjonale olympiske komiteer (NOK), som har deltatt i vinter-OL mellom 1924 og 2010. De olympiske vinterleker har blitt arrangert hvert fjerde år (en gang i løpet av hver olympiade) siden 1924, med unntak av de avlyste lekene i 1940 og 1944 – på grunn av andre verdenskrig – og i 1994, da vinterlekene ble flyttet til midten av olympiaden, to år etter forrige leker. 103 av dagens 205 NOK-er har deltatt i minst ett vinter-OL, og tolv nasjoner (Canada, Finland, Frankrike, Italia, Norge, Polen, Storbritannia, Sveits, Sverige, Ungarn, USA og Østerrike) har deltatt i alle tjueen vinterleker til dags dato. Antall deltakernasjoner har vært økende gjennom tidene. De første lekene i 1924 samlet deltagere fra seksten nasjoner, mens hele 82 nasjoner deltok i Vinter-OL 2010 i Vancouver. Noe av økningen kan forklares med veksten i antall land i verden og medlemsnasjoner i IOC, mens en annen del skyldes større interesse for lekene. Likevel har det vært både opp og ned i antall deltakende land, på grunn av forhold som reisetid, boikotter og interesse. Ved de tidligste lekene som ble arrangert i USA var så mye som en firedel av utøverne fra vertsnasjonen på grunn av reisetid og kostnader for de europeiske nasjonene. Mellomkrigstid. De første vinterlekene ble arrangert i Chamonix i 1924. Det ble opprinnelig kalt "International Winter Sports Week" og ble holdt i forbindelse med Sommer-OL 1924, men har i ettertid blitt utpekt av den internasjonale olympiske komité (IOK) som olympiske vinterleker. Seksten nasjoner deltok i disse lekene: 14 fra Europa og to fra Nord-Amerika. Fire år senere var 25 nasjoner representert under Vinter-OL 1928 i St. Moritz i Sveits, inkludert Argentina, som ble den første nasjonen fra den sørlige halvkule, Japan, som ble den første asiatiske nasjonen, og Mexico. Vinter-OL 1932 i Lake Placid hadde kun 17 nasjoner på grunn av den store depresjonen, men det ble satt ny rekord fire år senere, i Garmisch-Partenkirchen, med 28 deltakende. Dette var de siste vinterlekene på tolv år, ettersom de planlagte lekene i 1940 og 1944 ble avlyst på grunn av andre verdenskrig. Etterkrigstid. Etter krigen møttes 28 nasjoner i St. Moritz for å delta under Vinter-OL 1948, men Tyskland og Japan ble ikke invitert på grunn av sine roller under krigen. I Oslo i 1952 deltok 30 nasjoner, mens det i Cortina d'Ampezzo i 1956 deltok 32 nasjoner, blant annet debutanten Sovjetunionen og 31 andre nasjoner. I tillegg ble utøvere fra Øst-Tyskland og Vest-Tyskland representert av ett enkelt tysk lag, en ordning som fortsatte til 1964. I Vinter-OL 1960 i Squaw Valley deltok 30 nasjoner, deriblant Sør-Afrika, som ble den første afrikanske nasjonen i vinterlekene. 36 nasjoner var representert i Innsbruck i 1964. Vinter-OL 1968 i Grenoble markerte første gang at Øst-Tyskland og Vest-Tyskland, to av de 37 nasjonene som deltok, konkurrerte som uavhengige lag. Lekene i 1972 ble holdt i Sapporo, og var første gang vinterlekene ble avholdt utenfor Europa eller USA. Totalt 35 nasjoner var representert, inkludert Filippinene, den første deltakelsen av en sørøstasiatisk nasjon. Vinterlekene ble igjen arrangert i Innsbruck i 1976, der 37 nasjoner deltok. Lake Placid var igjen arrangør for vinterlekene i 1980, med 37 deltakende nasjoner, der blant annet Folkerepublikken Kina gjorde sin Vinter-OL-debut, mens Republikken Kina boikottet lekene, etter å ha deltatt i 1972 og 1976. Sarajevo var verten for Vinter-OL 1984, som ønsket velkommen 49 nasjoner, blant annet Puerto Rico og Jomfruøyene, som var de to første karibiske nasjonene til å konkurrere i et vinter-OL. Under Vinter-OL 1988 i Calgary deltok flere tropiske nasjoner, inkludert det berømte jamaicanske boblaget. Totalt 57 nasjoner deltok i 1988. Siste år. Den kalde krigens slutt førte til en stor økning i deltakende nasjoner i OL. Under Vinter-OL 1992 i Albertville deltok totalt 64 nasjoner, inkludert ett enkelt tysk lag etter den tyske gjenforeningen i 1990 og et lag med seks av de tidligere sovjetrepublikkene. De baltiske statene konkurrerte uavhengig for første gang siden 1936, og også noen de jugoslaviske statene begynte å konkurrere uavhengig i 1992. I oktober 1986 bestemte IOK seg for å avholde de olympiske vinterleker halvveis gjennom fireårs-olympiaden, snarere enn i samme år som sommerlekene, og denne endringen startet med Vinter-OL 1994 på Lillehammer. Totalt 67 nasjoner deltok, deriblant Tsjekkia og Slovakia som uavhengige nasjoner, samt de statene som tidligere utgjorde Sovjetunionen. Vinterlekene har fortsatt å vokse i de siste årene, med 72 nasjoner i Vinter-OL 1998 i Nagano, 77 nasjoner ved Vinter-OL 2002 i Salt Lake City, 80 nasjoner ved Vinter-OL 2006 i Torino, og 82 nasjoner under Vinter-OL 2010 i Vancouver. Navneendringer. ROC: Republikken Kina ble kalt Kina fra 1932 til 1948, og representerte hele Kina, inkludert Taiwan. Den nasjonale komiteen ble kalt Republikken Kina i 1956, 1960, og 1972, og Taiwan i 1964 og 1968 etter den kinesiske borgerkrigen. I 1979 startet IOK å bruke Kinesisk Taipei som navn, et kompromiss som ble akseptert av Kina. SCG: Serbia og Montenegro, bestående av statene Serbia, og Montenegro, ble slått sammen i 2003. Etter lekene i 1998 og 2002 ble staten fortsatt kalt Jugoslavia. Serbia og Montenegros kode ble dermed først og sist tatt i bruk til lekene i 2006. YUG: Kongeriket Jugoslavia deltok som Jugoslavia i fem leker før andre verdenskrig, og den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia deltok også som Jugoslavia, i alle leker fra 1948–1988. Liste over nasjoner som har deltatt i sommer-OL. Liste over nasjoner som har deltatt i sommer-OL er en oversikt over nasjoner, representert ved sine nasjonale olympiske komiteer (NOK), som har deltatt i sommer-OL mellom 1896 og 2012. Inntil 2012 har alle de nåværende 204 NOK-ene deltatt i minst én utgave av sommer-OL, og utøvere fra Australia, Frankrike, Hellas, Storbritannia og Sveits har konkurrert i alle tjuesju sommer-OL. Antall deltakernasjoner har vært økende gjennom tidene. De første lekene i 1896 samlet deltakere fra seksten nasjoner, mens hele 204 nasjoner deltok i sommer-OL 2008 i Beijing og sommer-OL 2012 i London. Noe av økingen kan forklares med veksten i antall land i verden og medlemsnasjoner i IOK, mens det også kommer av større interesse for lekene. En del av forklaringen er også kvotesystemet til IOK, som lar mindre nasjoner kvalifisere seg til OL. Likevel har det vært både opp og ned i antall deltakende land, blant annet på grunn av reisetid, boikotter og interesse. De tidligste lekene som ble arrangert i USA, samlet nesten bare utøvere fra vertsnasjonen på grunn av reisetid og kostnader for de europeiske nasjonene. Også historiske hendelser har vært med å senke deltakerantallet, for eksempel boikotten av Sommer-OL 1980. Førkrigstiden. De tidligste sommerlekene ble ikke tydelig dokumentert med hensyn til deltakende nasjoner. Konkurrenter fra 11 til 16 forskjellige nasjoner deltok i de første moderne olympiske sommerleker i Athen i 1896. 11 nasjoner (Australia, Østerrike, Danmark, England, Frankrike, Tyskland, Hellas, Ungarn, Sverige, Sveits, og USA) er nevnt i den offisielle rapporten fra OL, Den internasjonale olympiske komité (IOK) sier at 14 nasjoner var representert, mens Bulgaria og Chile hver hevder at de ble representert ved en utøver i Athen. Andre kilder lister også Egypt, Italia, og Tyrkia som deltakere. IOK sier at 24 nasjoner deltok i Sommer-OL 1900 i Paris, men flere kilder lister opp til 28 nasjoner, med Haiti, Iran, Luxembourg, og Peru som tillegg. Lekene fire år senere, i St. Louis i 1904, var dårlig organisert, og kun 12 nasjoner deltok. Mange av øvelsene hadde kun deltakere fra vertsnasjonen USA. Deltakelsene i de påfølgende lekene vokste jevnt og trutt, med 22 nasjoner i London i 1908, og 28 nasjoner i Stockholm i 1912. I disse to lekene deltok et kombinert lag fra Australia og New Zealand, kalt Australasia. Lekene som egentlig skulle gått i Berlin i 1916, ble avlyst på grunn av første verdenskrig. Mellomkrigsårene. Etter første verdenskrig ble de olympiske leker gjenopptatt i Antwerpen i 1920. 29 nasjoner deltok, men ikke Østerrike, Bulgaria, Tyskland, Ungarn eller Tyrkia, som hadde deltatt før, siden ingen av disse ble invitert på grunn av sine roller under krigen. Flere nyopprettede europeiske stater, som Tsjekkoslovakia og Jugoslavia, deltok i OL for første gang. Lekene vokste raskt etter krigen, og under Sommer-OL 1924 i Paris deltok 44 nasjoner, selv om Tyskland fortsatt ikke var invitert tilbake til lekene. De ble derimot invitert til Sommer-OL 1928 i Amsterdam, der de deltok sammen med 46 andre nasjoner. På grunn av de økonomiske virkningene av den store depresjonen, deltok kun 37 nasjoner i Los Angeles i 1932, en halvering fra Amsterdam-lekene. I 1936 i Berlin ble det satt ny rekord med 49 deltakende nasjoner, selv om lekene ble sterkt politisert. De planlagte lekene i 1940 i Tokyo og 1944 i London ble hver avlyst på grunn av utbruddet av andre verdenskrig i 1939. Etterkrigstiden. Tolv år etter forrige OL, i 1948 i London, deltok konkurrenter fra 59 nasjoner, deriblant 14 som gjorde sin olympiske debut. Igjen var Tyskland ikke invitert til å delta, og heller ikke Japan. I 1952 i Helsingfors ble det nok en gang satt ny rekord, med 69 nasjoner, inkludert den første deltakelsen til Sovjetunionen og comebacket til Tyskland og Japan. Under Sommer-OL 1956 i Melbourne deltok 67 nasjoner, og disse lekene var de første til å bli skjemmet av en boikott. Egypt, Irak og Libanon trakk seg grunnet Suezkrisen, mens Nederland, Spania og Sveits trakk seg som følge av den sovjetiske invasjonen i Ungarn. På grunn av de australske karantenerestriksjonene ble hesteridningsløpene avholdt fem måneder tidligere i Stockholm, med totalt 29 deltakende nasjoner, deriblant fem nasjoner som ikke konkurrerte i Melbourne. Deltakelsen fra afrikanske og latinamerikanske land økte betydelig på 1960-tallet. Totalt 84 nasjoner var representert under Sommer-OL 1960 i Roma, 94 nasjoner under Sommer-OL 1964 i Tokyo og 112 nasjoner under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Lekene i Mexico markerte også første gang at Vest-Tyskland og Øst-Tyskland konkurrerte som selvstendige lag. Under de tre foregående olympiadene (1956–1964) ble de to nasjonene representert ved et forent tysk lag. Under Sommer-OL 1972 i München deltok 121 nasjoner, noe som var ny rekord. De neste tre lekene ble hver skjemmet av boikotter, og under Sommer-OL 1976 i Montreal var det kun 92 nasjoner representert. 29 afrikanske nasjoner (med unntak av Elfenbenskysten og Senegal) boikottet lekene på grunn av New Zealands deltakelse, ettersom New Zealand opprettholdt sportslige relasjoner med apartheid-regimet i Sør-Afrika. Den største OL-boikotten gjennom tidene fant sted under Sommer-OL 1980 i Moskva, der kun 81 nasjoner deltok. USA ledet boikotten i protest mot den sovjetiske invasjonen av Afghanistan i desember 1979, og ble støttet av mer enn 60 andre nasjoner, deriblant Norge. En del nasjoner støttet boikotten delvis, men deltok likevel under OL-flagget. Som svar på boikotten, ble Sommer-OL 1984 i Los Angeles boikottet av Sovjetunionen og mange av deres allierte, men totalt 140 nasjoner deltok likevel. Sommer-OL 1988 i Seoul markerte nok en gang ny rekord, med 160 deltakende nasjoner. Siste år. a> går alltid først inn, som grunnleggerne av de moderne olympiske leker. Flere hendelser i 1990-årene førte til en stor økning i antall deltakende nasjoner i OL. Etter oppløsningen av Sovjetunionen, konkurrerte de baltiske statene som selvstendige nasjoner for første gang siden 1936, under Sommer-OL 1992 i Barcelona, mens de resterende tolv eks-republikkene fra Sovjetunionen konkurrerte sammen som SUS under disse lekene. Et tysk lag konkurrerte for første gang siden 1964 sammen, etter den tyske gjenforeningen i 1990, mens oppdelingen av Jugoslavia også førte til nye nasjoner. Under Sommer-OL 1996 i Atlanta deltok det utøvere fra 197 nasjoner, inkludert 24 nasjoner som gjorde sin debut. Tsjekkoslovakia ble delt inn i Tsjekkia og Slovakia, og alle eks-sovjetiske republikker konkurrerte som selvstendige nasjoner for første gang. Lekene fortsatte å vokse, med 199 nasjoner representert i Sydney i 2000, og 201 nasjoner i Athen i 2004. Et rekordhøyt antall nasjoner (204) var representert under Sommer-OL 2008 i Beijing, med Marshalløyene og Tuvalu som debutnasjoner. I tillegg debuterte Serbia og Montenegro som selvstendige nasjoner etter å ha deltatt samlet i 2004. Bare Brunei unnlot å delta i OL 2008, etter å ha mislyktes i å registrere eventuelle idrettsutøvere for lekene. Navneforandringer. BIZ: Belize deltok som Britisk Honduras i 1968 og 1972. BEN: Benin var kjent som Dahomey (DAH) i 1972. BUR: Burkina Faso var kjent som Øvre Volta (VOL) i 1972. ROC: Republikken Kina ble kalt Kina fra 1932 til 1948, og representerte hele Kina, inkludert Taiwan. Den nasjonale komiteen ble kalt Republikken Kina i 1956, 1960, og 1972, og Taiwan i 1964 og 1968 etter den kinesiske borgerkrigen. I 1979 startet IOK å bruke Kinesisk Taipei som navn, et kompromiss som ble akseptert av Kina. COD: Den demokratiske republikken Kongo var kjent som Zaire (ZAI) fra 1984 til 1996. EGY: Egypt deltok som Den forente arabiske republikk fra 1960 til 1968. GHA: Frem til Ghanas uavhengighet i 1957, deltok Gullkysten i 1952. GUY: Frem til Guyanas uavhengighet i 1966, deltok Britisk Guiana fra 1948 til 1964. MYA: Myanmar var kjent som Burma (BIR) fra 1948 til 1988. RUS: Det russiske keiserdømmet deltok i tre leker frem til første verdenskrig. Etter oppløsingen av Sovjetunionen deltok de som Russland fra 1996. SCG: Serbia og Montenegro, bestående av statene Serbia og Montenegro, ble slått sammen i 2003. Etter lekene i 1996 og 2000, ble staten fortsatt kalt Jugoslavia. Serbia og Montenegros kode ble dermed først og sist tatt i bruk til lekene i 2004. SRI: Sri Lanka var kjent som Ceylon (CEY) fra 1948 til 1972. TAN: Selv om Tanganyika og Zanzibar allerede var slått sammen til Tanzania i april 1964, ble nasjonen kalt Tanganyika i den offisielle rapporten etter lekene i 1964. YUG: Kongeriket Jugoslavia deltok som Jugoslavia i fem leker før andre verdenskrig, og den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia deltok også som Jugoslavia, i alle leker fra 1948 til 1988. ZAM: Zambia ble uavhengig den siste dagen under Sommer-OL 1964, men deltok som Nord-Rhodesia i de lekene. ZIM: Frem til Zimbabwes uavhengighet i 1980. Sør-Rhodesia deltok som Rhodesia (RHO) i 1928, 1960, og 1964. Lamasina. "Lamasina" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 30-40 millimeter), spektakulært fargede stjertvinger. Bakvingen har to til fire stjerter av litt ulik lengde. Hannens overside er skinnende blå, nesten uten mørk ytterkant men med en oval, mørk grop på forvingen. Undersidens grunnfarge er skinnende grønn, på bakvingen med et bredt, blodrødt, svart og hvitt tverrbånd. Forvingen har to kortere, svarte og hvite tverrstriper. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom-Amerika og det nordligste Sør-Amerika. Systematisk inndeling. Det er noe usikkert hvor mange arter som bør regnes til denne slekten, og heller ikke helt klart hva som bør være slektens korrekte navn. Den bør kanskje hete "Annamaria" D'Abrera & Bálint, 2001, men det er usikkert om dette navnet er å anse som gyldig publisert. Theorema. "Theorema" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Nokså store (vingespenn ca. 50 millimeter) stjertvinger med en ganske liten stjert på bakvingene. Vingenes grunnfarge er dypt svart, med spredte, metallisk grønne eller blå skjell, noen ganger helt skinnende blå. Undersiden er brunsvart, ofte med tre rader av gulaktige eller hvite flekker langs bakvingens ytterkant, og mer eller mindre innslag av metallisk glinsende skjell. Utbredelse. Disse artene lever i Mellom-Amerika og i Colombia og Venezuela. Tåtten om Ravn Gudrunsson. Tåtten om Ravn Gudrunsson (norrønt "Hrafns þáttr Guðrúnarsonar") er en tått, en kort islendingesaga fra 1200-tallet. Historien foregår i Norge og Island ca år 1040 og handler om unggutten "Ravn Gudrunsson" som dreper nabogutten som Kalv Torgrimsson da han får vite at Torgrim hadde drept Ravns far Sigvat da Ravn bare var 4 år gammel. Sagaen har blitt beskrevet som «en lærefortelling om en mann som kommer seg ut av trøbbel med venners hjelp». Etter drapet på Kalv blir Ravn dømt fredløs på Alltinget, og må rømme til Norge. Her blir han etterhvert hærmann hos kong Magnus den gode, og kjemper sammen med ham i hærtog mot Danmark. Med kongens hjelp får han etter hvert retten sin på Alltinget. Deretter tar han med seg moren til Norge og gifter seg med Helga. Tåtten er oversatt til nynorsk i 1939 av Johan Hovstad som "Ravn rutefjording" og i 1980 av Sveinbjørn Aursland som "Tåtten om Ravn Gudrunsson". Jægervatnet (bygd). Jægervatnet (også skrevet Jægervatn) er ei bygd i Lyngen kommune i Troms. Den ligger på østsida av Ullsfjorden, mellom fjorden og Jægervatnet, som bygda har navn etter. Storparten av bebyggelsen ligger langs Jægervasselva, men den strekker seg også et par kilometer langs fjorden på hver side. Jægervatnet er ei jordbruksbygd. Fylkesvei 312 går gjennom bygda, og fører sørover langs fjorden til fergestedet Svensby, og nordøstover til Nord-Lenangen. Fylkesvei 313 går nordover langs fjorden til Lenangsøyra. Skjellryggsolfugl. Skjellryggsolfugl ("Nectarinia reichenbachii") er en art av fuglegruppen solfugler. Fuglen lever i Sentral-Afrika; Angola, Kamerun, Republikken Kongo, Den demokratiske republikken Kongo, Den sentralafrikanske republikk, Elfenbenskysten, Gabon, Ghana, Liberia, og Nigeria. Daniel Oren. Daniel Oren (født 1955 i Jaffa, Israel) er en israelsk orkesterdirigent, musiker og sanger. Da han var 13 år gammel, ble Oren utvalgt av Leonard Bernstein til å fremføre solopartiet i Chichester Psalms. I 1975 vant han førstepremie i en dirigentkonkurranse. Oren har dirigert operaproduksjoner i flere land i Europa samt i USA. Siden 2007 har han vært engasjert som kunstnerisk leder ved Verdi-operaen i Efik (språk). Efik er et nigerkongo-språk som snakkes av rundt 400 000 medlemmer av efikfolket i Nigeria. I tillegg snakker om lag to millioner mennesker efik som andrespråk. Det er det offisielle språket i delstaten Cross River. Adam Yauch. Adam Yauch under en konsert i 2007 Adam Nathaniel Yauch (født 5. august 1964 i Brooklyn, død 4. mai 2012 av kreft i spyttkjertelen) var en amerikansk rapper og låtskriver, best kjent som en av grunnleggerne av hip hop-trioen Beastie Boys. Han var ofte kjent under artistnavnet MCA. Yauch var praktiserende buddhist. Han opprettet Milarepa Fund, en ideell organisasjon viet til tibetansk uavhengighet, og organiserte flere konserter til støtte for saken, inkludert den tibetanske Freedom Concert. Han og hans kone, Dechen Wangdu, fikk i 1998 en datter, Tenzin Losel. Han har vært til behandling for kreft i spyttkjertelen siden 2009 og frem til han døde. Caylloma (provins). Caylloma er en provins i regionen Arequipa i det sørlige Peru. Den grenser til regionen Cusco i nord, til regionen Puno i øst, til provinsene Arequipa og Islay i sør og til provinsen Castilla i vest. Provinshovedstaden er Chivay. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 20 distrikter. Condesuyos (provins). Condesuyos er en provins i regionen Arequipa i det sørlige Peru. Den grenser til provinsen La Unión og til regionene Apurímac og Cusco i nord, til provinsen Castilla i øst, til provinsen Camaná i sør og til provinsen Caravelí i vest. Provinshovedstaden er Chuquibamba. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 8 distrikter. Islay (provins). Islay er en provins i regionen Arequipa i det sørlige Peru. Den grenser til provinsen Arequipa i nord, til regionen Moquegua i øst, til Stillehavet i sør og til provinsen Camaná i vest. Provinshovedstaden er Mollendo. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 8 distrikter. Liste over statsledere i 1807. Sør-Amerika. 1807 La Unión (provins). La Unión er en provins i regionen Arequipa i det sørlige Peru. Den grenser til regionene Apurímac og Cusco i nord, til provinsen Condesuyos i øst og i sør og til provinsen Caravelí og til regionen Ayacucho i vest. Provinshovedstaden er Cotahuasi. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 11 distrikter. Spansk Florida. Spansk Florida (spansk "La Florida") er namnet på den spanske kolonien Florida, en provins i Ny-Spania. Opprinnelig dekket området det som i dag er Sørøst-USA, men hadde ingen klart definerte grenser. "La Florida" var ein mindre del av Det spanske imperiet. Mange ekspedisjoner ble sendt til områdene bortenfor Spansk Florida på 1500-tallet, men Spania klarte aldri å få skikkelig kontroll over "la Florida" utenfor et område som i dag er det sørøstlige Georgia og det nordlige Florida, samt et par havnebyer på nordkysten av Mexicogolfen. Etter sjuårskrigen i 1763, måtte Spania gi fra seg Florida til Storbritannia og britene holdt området fram til 1783, da det kom tilbake til Spania. I denne perioden tok de imot mange immigranter. I 1821 solgte Spania Florida til USA. Abancay (distrikt). Abancay er et distrikt i provinsen Abancay i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030101 og hovedstaden er Abancay. Johan Georg Alexius Ræder. Johan Georg Alexius Ræder (født 23. april 1905 i Kristiania, død i mai 1981) var en norsk diplomat. Etter examen artium 1923 og cand.jur. 1927 var han dommerfullmektig ett år, før han i 1928 ble ansatt i Utenriksdepartementet. I tiden 1929–31 var han attasje i Paris og i 1932 sekretær ved generalkonsulatet i London. Fra 1933 til 1940 var han tilbake i Kristiania, før han 1940–45 var handelsråd ved legasjonen i London der han møtte diplomaten Gudrun Martius som han giftet seg med i 1940. Ræder og familien returnerte i 1945 med «Andes» sammen med Fra 1945 til 1948 var han ekspedisjonssjef ved handelspolitisk avdeling i Utenriksdepartementet. Han var minister og sendemann til Brussel og Luxembourg 1949–51, ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementets politiske avdeling 1951–53, sendemann til Madrid 1953 (ambassadør fra 1957), utenriksråd fra 1958 til 1965, og ambassadør ved Norges ambassade i Roma fra 1965 med ansvar for Aten og (siden 1969) også Malta. Han avsluttet sitt virke i Roma i 1973. Johan Ræder mottok en lang rekke norske og internasjonale ordener. Blant annet overrakte Franco ham et storkors i 1958, da han hadde avsluttet sitt virke i Madrid. Hans foreldre var major Nicolay Caspary Ræder (1870–1921) og Johanne Elisabeth Nicolaysen (1875–1940). Han giftet seg i London i 1940, med Gudrun Dorothea Martius (1908–1998), som ble den første kvinne i norsk diplomatisk tjeneste, etter at Stortinget 24. juni 1938 vedtok en lov som tillot dette. De var foreldre til diplomaten Peter Nicolay Ræder (født i London i 1943). Ipidecla. "Ipidecla" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Mellomstore stjertvinger med rundede vinger uten stjerter. Oversiden er gråbrun, hos hannen med metallisk blå skjell i vingens indre del, hos hunnen med spredte, blå skjell eller helt matt. Undersiden er grågul til gråsvart med mørke striper langs vingeårene, gule eller røde flekker ved roten av vingene. Utbredelse. Disse artene lever i Sør- og Mellom-Amerika. "Ipidecla schausi" er utbredt like fra Mexico til Argentina, de andre artene har mer begrensede utbredelser. Magnastigma. "Magnastigma" er en slekt som hører til gruppen stjertvinger i den artsrike sommerfugl-familien glansvinger (Lycaenidae). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 20–30 millimeter), bredvingede stjertvinger. Bakvingen har én ganske kort og én lengre, tynn stjert, eller begge er korte. Oversiden hos hannene er skinnende blå med bredt brune ytterkanter eller gråsvart med spredte, metalliske skjell, oversiden hos hunnen gråsvart til gråbrun. Undersiden er brunlig med noen uregelmessige, hvite tverrstreker og en oransje flekk i bakvingen, kan også ha blodrøde flekker på bakvingen. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sør- og Mellom-Amerika, fra Mexico i nord til Paraguay i sør. Apuecla. "Apuecla" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore stjertvinger med to stjerter på bakvingen. Oversiden er metallisk blå med svarte ytterkanter og svart ytre del av forvingen. Hannen er litt mer kontrastrikt farget og blankere enn hunnen. Undersiden er lyst brunlig med rødbrune tverrstriper. Levevis. Artene kan finnes i tåkeskog. Utbredelse. Disse artene lever i Mellom-Amerika og Guyana. Trichonis. "Trichonis" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Disse stjertvingene har brede, rundede vinger uten stjerter på bakvingen. Undersiden er ensfarget turkis. Utbredelse. Disse artene er utbredt i den nordlige delen av Sør-Amerika. Terenthina. "Terenthina" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Nokså små (vingespenn 25-30 millimeter) stjertvinger. Bakvingen har én lang og tynn og én kortere stjert, i tillegg er selve bakhjørnet gjerne litt uttrukket. Undersiden er brun med hvite eller kremgule tegninger og en stor, oransje flekk ved bakvingens bakhjørne. Levevis. De lever i regnskog og tåkeskog. De voksne sommerfuglene besøker gjerne blomster, og gir seg god tid mens de vandrer rundt mellom blomstene. De holder bakvingene i bevegelse (gnissende bevegelser) hele tiden. Dette kan være for å gjøre eventuelle fiender oppmerksomme på stjertene og øyeflekken ved vingenes bakhjørne, som danner et "falskt hode". Imidlertid viser også arter som hverken har stjerter eller øyeflekk en lignende atferd, så det er sannsynlig at forklaringen er en annen. Utbredelse. Disse artene er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Geir Grung (1938–2005). Geir Grung (født 1938 i Bergen, død 1. juni 2005) var en norsk diplomat. Etter examen artium 1958 og cand.mag. 1966 tok han i 1969 aspirantkurs («Tangoskolen») for tjeneste i utenriksdepartementet, og tiltrådte umiddelbart som attache og ambassadesekretær til Johan Georg Alexius Ræder ved Norges ambassade i Roma der han virket frem til 1972. Senere var han i Nairobi og Reykjavik, inntil han ble byråsjef i Oslo 1977. Han ble i 1980 utnevnt av Knut Frydenlund til UDs pressetalsmann og ble en kjent mann i media. I 1984 ble han etterfulgt av Per Paust, da Grung ble ministerråd ved ambassadøren i Paris. Fra 1989 til 1991 var han tilbake i Oslo, som leder for Utenriksdepartementets forberedelser til Vinter-OL 1994, det såkalte PSP-prosjektet (Protokoll, Sikkerhet, Presse). Fra 1991 var han ekspedisjonssjef og leder for presse- og kulturavdelingen. Han var ambassadør ved Norges ambassade i Roma fra 1996 til 2002, før han trakk seg tilbake og bosatte seg i Toscana. Han hadde flere verv, blant annet som Tupua Leupena. Sir Tupua Leupena (født 1922, død 24. november 1996) var en tuvalsk politiker. Han var generalguvernør fra 1. mars 1986 til 1. oktober 1990. Han ble utnevnt til storkorsridder Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden. Phothecla. "Phothecla" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Nokså små stjertvinger (vingespenn ca. 25 millimeter) med to stjerter på bakvingene. Hannens overside er skinnende blå med en smal, svart ytterkant. Undersiden er lysbrun med tre hvite tverrstriper i den ytre delen som er ganske rette på forvingen, mer hakkete på bakvingen, som har rødaktige flekker i den ytre delen. Utbredelse. Disse artene lever i Sør- og Mellom-Amerika. Fiatau Penitala Teo. Sir Fiatau Penitala Teo (født 23. juli 1911, død 25. november 1998) var en tuvalsk politiker. Han var landets første generalguvernør, fra landet ble selvstendig i 1978 fram til 1986. Megathecla. "Megathecla" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore til ganske store (vingespenn 30-60 millimeter) stjertvinger med noe tilspissede forvinger (i alle fall hos hannene) og to stjerter på bakvingen, der den ene er ganske kort og den andre lengre og tynn. Hannens overside er skinnende blå med mørke ytterkanter og en oval, mørk flekk på forvingen. Undersiden er lyst brungrå med en oppbrutt, svart tverrstripe og noen andre svarte tegniner, og en liten, oransje flekk ved bakhjørnet. Hunnen er større, mattere og mer brunlig enn hannen. Levevis. "Megathecla gigantea", som er en av de aller største stjertvingene, er en meget sjelden art som til tross for at den ble beskrevet for nesten 150 år siden bare er kjent i noen få eksemplarer, hunnen ble ikke beskrevet før i 2004. Denne arten er funnet i sekundær skog (skog som vokser opp etter hogst) like i nærheten av tropisk regnskog. Utbredelse. Disse artene lever i Mellom- og Sør-Amerika, fra Nicaragua til Brasil. You Really Got a Hold on Me. «You Really Got a Hold on Me» er en sang av The Miracles som ble en Top 10 hit singel på Billboard Hot 100 i USA i 1962. Sangen ble skrevet av gruppens vokalist, William «Smokey» Robinson. Artister som Eddie Money, The Beatles, The Supremes, The Temptations og Mickey Gilley har laget hver sine coverversjoner. The Miracles' original versjon. Låtskriver Smokey Robinson er vokalist og har med seg Bobby Rogers på harmonivokal. Teksten beskriver følelsene til en mann som er såpass forelsket og glad i en dame som han ikke mestrer å avbryte forholdet til tross for at hun behandler ham dårlig. Forøvrig går sangen i 6/8 takt. The Beatles' Versjon. John Lennon er den som synger The Beatles' variant av «You Really Got a Hold on Me». Hans stemme er dobbelt innspilt og i versene synger han tostemt. I refrengene repeterer/svarer George Harrison tittelen to ganger (også hans stemme er innspilt to ganger). Først når strofen «I love you and all I want you to do...» inntreffer, blir Paul McCartney med og harmoniserer og tar seg som vanlig av de høyeste tonene. «You Really Got a Hold on Me» var første sang som ble spesielt innspilt for "With The Beatles", som var The Beatles' andre album i Storbritannia. I USA ble den utgitt 10. april 1964 på "The Beatles' Second Album". De spilte inn elleve tagninger 18. juli 1963 i Abbey Road Studios. Produsent George Martin trakterte piano. De første syv tagninger var hele gjennomkjøringer av sangen. De resterende fire var kun bruddstykker som måtte forbedres, blant annet avslutningsdelen (som ikke er med på originalen til The Miracles; der blir den nedtonet mot slutten). Versjonen som ble brukt til utgivelse var en kobling av tagning 7, 10 og 11. Denne sammenklippingen foregikk 21. august 1963. 17. oktober 1963 var The Beatles i studio for å spille inn sin femte singel "I Want to Hold Your Hand". De hadde firesporsteip til rådighet da. Derfor startet de først opp med tagning 12 av «You Really Got a Hold on Me», men de ga tydeligvis opp, og opptaket har aldri vært tilgjenglig. «You Really Got a Hold on Me» versjoner fremført av The Beatles i BBC Radio. Samtlige av disse fire opptakene ble altså spilt på radio før utgivelsen av "With The Beatles". Varianten fra "Saturday Club" ble inkludert på "Live at the BBC" (utgitt 1994). Den har en kortere introduksjon i forhold til "With The Beatles" utgaven og piano er ikke med. På "Anthology 1" finnes en konsertversjon fra 24. oktober 1963 da de var i radio (med publikum) i Stockholm. Her er Harrison med og harmoniserer i versene. Han virker litt usikker nå og da siden Lennon sporadisk synger feil strofer. I filmen Let It Be fremfører de også «You Really Got a Hold on Me» hvor de har med Billy Preston på orgel. McCartney spiller piano og Lennon seks strengers bass. Opptaket er fra 26. januar 1969 og de befant seg i Apple Studios i London. Siden de ikke har spilt sangen på mange år, fortoner sangen seg mest som en såkalt jam. Arequipa (distrikt). Arequipa er et distrikt i provinsen Arequipa i regionen Arequipa i Peru. Distriktet grenser til distriktene Yanahuara og Alto Selva Alegre i nord, til distriktene Miraflores og Mariano Melgar i øst, til distriktene Paucarpata, José Luis Bustamante y Rivero og Jacobo Hunter i sør og til distriktet Sachaca i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 040101 og hovedstaden er Arequipa. Jan Erik Korssjøen. Jan Erik Korssjøen (født 1948) var konsernsjef i Kongsberg Gruppen fra 1999 til 2008. Han er utdannet sivilingeniør fra NTH, og hadde en rekke lederstillinger i Kongsberg Våpenfabrikk og senere i Kongsbergindustrien før han ble konsernsjef. Korssjøen ledet bedriftsforsamlingen og valgkomiteen i Telenor fra 2001, før han bestemte seg for å gå av i mai 2012 grunnet uenigheter med næringsminister Trond Giske. Korssjøen innehar en rekke verv i norsk næringsliv, et av dem er som styreleder i Plan Norge (fra september 2012) Exorbaetta. "Exorbaetta" er en slekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Busbiina bosora. "Busbiina bosora" er en glansvinge som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Den er den eneste arten i slekten "Busbiina". Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 28 millimeter) stjertvinge med brede, avrundede vinger og to stjerter på bakvingene. Hannens overside er skinnende blå med svarte ytterkanter, undersiden er brunlig med tre hvite tverrstriper i den ytre delen som er ganske rette på forvingen, temmelig uregelmessige på bakvingen. Utbredelse. Denne arten er bare kjent fra Ecuador. Ianusanta ianusi. "Ianusanta ianusi" er en glansvinge som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Denne nyoppdagede arten, som ble beskrevet i 2011, er (foreløpig?) den eneste arten i slekten "Ianusanta". Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 40 millimeter) stjertvinge. Bakvingens bakhjørne er trukket ut til en spiss med en kort, utoverrettet stjert. Hannens overside er himmelblå med bredt svarte ytterkanter og en lite, oval, brun grop på forvingen (denne inneholder spesielle duftskjell, "androconia"). Undersiden er brun med tre smale, hvite tverrstriper. Levevis. Denne arten lever i tåkeskog. Utbredelse. Arten er kjent fra fjellene i sentrale deler av Ecuador og det nordlige Peru. Ayacucho (distrikt). Ayacucho er et distrikt i provinsen Huamanga i regionen Ayacucho i det sørlige Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 010501 og hovedstaden er Ayacucho. Phaeostrymon alcestis. "Phaeostrymon alcestis" er en dagsommerfugl som hører til gruppen stjertvinger i den artsrike familien glansvinger (Lycaenidae). Den er den eneste arten i slekten "Phaeostrymon". Utseende. En middelsstor (vingespenn 25-38 millimeter) stjertvinge med to tynne stjerter på bakvingen. Oversiden er ensfarget brun. Undersiden er lysbrun med to tynne, hvite tverrstriper (den innerste er ufullstendig i forvingen) og en oransje tverrstripe utenfor denne. Ved bakhjørnet er det en flekk med blå metalliske skjell. Levevis. Larven lever på såpebær ("Sapindus saponaria", familie Sapindaceae). Arten finnes der denne planten vokser, men sjelden langt borte fra den, i ørkenområder, veikanter, skogkanter og bebodde områder. Utbredelse. Arten forekommer i Texas, Arizona og i Mexico. Hurunui (distrikt). Hurunui er et distrikt nord på Sørøya på New Zealand. Ved folketellingen i 2006 hadde distriktet 10 476 innbyggere. Sammen med Waitaki var Hurunui det distriktet på New Zealand med færrest innbyggere med ikke-europeisk bakgrunn. Mer enn 95% førte opp «European» eller «New Zealanders». Personer med lokalkunnskap var også i stand til å spore identiteten til lokale maorier eller asiater som var ført opp i folketellingen. Balintus tityrus. "Balintus tityrus" er en glansvinge som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. En middelsstor stjertvinge med litt tilspissede forvinger (i alle fall hos hannen) og to lange stjerter på bakvingen. Hannens overside er skinnende blå med bredt svarte ytterkanter. Undersiden er brun med hvite tegninger og en skarpt rød stripe langs bakvingens ytterkant. Dubai Autodrome. Dubai Autodrome i mai 2007 Dubai Autodrome er en motorsportbane i Dubai i De forente arabiske emirater. Den er 5,39 km lang, og er et sentralt element i Dubai Motor City i underholdningskomplekset Dubailand. Banen ble åpnet i oktober 2004 med den siste runden av Formel Renault V6 Eurocup, Dubai Autodrome var den første delen av Dubai Motor City som var klar til bruk. I desember 2005 var banen vertskap for A1 Grand Prix, og FIA GT Championship ble kjørt her fra 2004 til 2006. En runde av GP2 Asia ble kjørt her i 2008 og 2009, og siden 2006 har banen vært vertskap for 24-timersløpet i Dubai. I'm Happy Just to Dance With You. «I'm Happy Just to Dance with You» er en sang av The Beatles som ble skrevet av McCartney. Den ble først utgitt på albumet "A Hard Day's Night" som ble utgitt 26. juni 1964 i USA og 10. juli 1964 i Storbritannia. Disse to utgavene av "A Hard Day's Night" har ikke helt likt innhold av sanger. Videre ble den utgitt 20. august 1964 som b-side på singlen "I'll Cry Instead". John Lennon skrev mesteparten av «I'm Happy Just to Dance with You» spesielt for at George Harrison skulle få slippe til på vokal i deres første film "A Hard Day's Night" (Lignende tilfelle skjedde året i forveien med «Do You Want to Know a Secret»). Lennon fikk hjelp av Paul McCartney til å skrive den ferdig. Lennon følte selv at han aldri kunne ha sunget sangen. «I'm Happy Just to Dance with You» ble innspilt 1. mars 1964 som var en søndag. Dette var første gang de jobbet i studio på en søndag. Fjerde tagning ble brukt til pålegg av vokal/kor og en afrikansk tromme. To dager i forveien hadde The Rolling Stones oppnådd en hit med Buddy Holly sangen «Not Fade Away». Deres versjon var Bo Diddley inspirert. Muligens var dette inspirasjonen til at Lennon spilte rytmegitaren sin a la Diddley. The Beatles fremfører «I'm Happy Just to Dance with You» i filmen "A Hard Day's Night" hvor Harrison mimer sin vokal samtidig som han spiller akustisk gitar. Man ser ellers at Lennon spiller som Bo Diddley. De spilte inn en versjon for BBC radio 17. juli 1964 som ble kringkastet i programmet "From Us To You" 3. august 1964. Sangen ble også fremført på konserter da de la ut på sin britiske konsertturne i oktober/november 1964. Deudorix. "Deudorix" er en slekt av glansvingene som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 25-55 millimeter) stjertvinger med litt tilspissede forvinger. Bakvingen ender vanligvis i en tynn stjert, selve bakhjørnet er litt klubbeformet uttrukket. Oversiden er gjerne metallisk blå eller rødoransje, undersiden mer eller mindre brunlig, sjeldnere grønn. Levevis. Larvene lever på en lang rekke ulike busker og trær. Utbredelse. Slekten er utbredt i tropisk Afrika, Sørøst-Asia og Australia. Selevkos av Seleukia. Selevkos av Seleukia (født "c." 190 f.Kr., "fl." 150-tallet f.Kr.) var en hellenistisk astronom og filosof fra Seleukia ved Tigris, hovedstaden i Selevkide-riket, eller alternativt Seleukia ved Rødehavet. Han er best kjent som en forkjemper for heliosentrismen og for sin teori om tidevannets opprinnelse. Sarsia. Sarsia – North Atlantic Marine Science var et vitenskapelig tidsskrift innen marinbiologi. Tidsskriftet ble utgitt fra 1961 til 2004, da det sammen med Ophelia ble innlemmet som en del av det nye tidsskriftet "Marine Biology Research", utgitt av Taylor & Francis. Tidsskriftets fikk sitt navn som en æresbevisning til den norske marinbiologen Michael Sars (1805–1869), og har hele tiden hatt redaksjon knyttet til Institutt for marinbiologi ved Universitetet i Bergen. Havforskningsinstituttet var også involvert i utgivelsen av tidsskriftet. Ibn Yunus. Abu al-Hasan 'Ali ibn 'Abd al-Rahman ibn Ahmad ibn Yunus al-Sadafi al-Misri (, født ca. 950, død 1009) var en viktig egyptisk muslimsk astronom og matematiker, hvis verk er kjent for å være forut for sin tid, for å være basert på grundige bergeninger og for å hensynta detaljer. Krateret Ibn Yunus på månen er oppkalt etter ham. Guido Bonatti. Guido Bonatti, gravering fra 18. århundre Guido Bonatti (død mellom 1296 og 1300) var en italiensk astronom og astrolog fra Forlì. Han var den mest kjente astrologen i Europa i sitt århundre. Pilodeudorix. "Pilodeudorix" er en slekt av glansvingene som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore, bredvingede stjertvinger med en tynn stjert på bakvingen. Hannens overside er skinnende blå med smalt svarte ytterkanter. Undersiden er mørkbrun med to smale, hvite tverrbånd. Utbredelse. Slekten er utbredt i tropisk Afrika, de fleste av artene i de sentrale og vestlige delene. Rebecca Scheja. Ania Rebecca Scheja, født 26. januar 1989, er en svensk skuespiller, DJ, sanger, låtskriver og plateprodusent. Hun er datter til Staffan og Marianne Scheja. Hun har en relasjon med Adrian Lux. Scheja arbeider i DJ-duetten "Rebecca & Fiona" med Fiona FitzPatrick siden de møttes på en fest i 2007, og de har siden 2008 klubben "DET" på Spy Bar i Stockholm. Sammen med Lux har de producert låten "Boy". I 2011 fikk Scheja og FitzPatrick en Grammis. Knut Lofstad. Knut Lofstad (født 30. april 1927 i Oslo) er en norsk næringslivsmann. Han var administrerende direktør i Norges Industriforbund og viseadministrerende direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon. Lofstad avsluttet i 1949 ingeniørutdannelse ved University of Wisconsin. Han arbeidet deretter i næringslivet og ble i 1966 administrerende direktør i Eureka og hadde fra 1969 samme stilling i Thune-Eureka. Han kom med i konsernledelsen i Kværner. Lofstad var fra 1967 til 1968 formann i Maskin og Konstruksjonsverkstedenes Landsforening. Han var representert i sentralstyret i Norsk Arbeidsgiverforening og i hovedstyret i Norges Industriforbund. I 1982 ble han administrerende direktør i Norges Industriforbund. Lofstad var involvert i arbeidet med å slå sammen næringslivs- og arbeidsgiverorganisasjoner til Næringslivets Hovedorganisasjon og ble viseadministrerende direktør i denne da organisasjonen ble til i 1989. Han var styremedlem i Norges Eksportråd og Distriktenes utbyggingsfond, samt andre offentlige utvalg, styrer og råd. I 1992 mottok Lofstad kommandørtegnet av Finlands løves orden. Zac Poonen. Zac Poonen (født 5. november 1939) er en indisk forkynner og bibellærer. Fra hans virksomhet har det vokst frem en rekke menigheter spredt rundt i India. Han har skrevet mer enn 25 bøker og en rekke artikler på engelsk som har blitt oversatt til indisk og mange andre språk. Eva Bugge. Eva Bugge (født 24. mai 1945 i Oslo) er en norsk diplomat. Etter cand.mag. 1972, jobbet hun fra 1974 som aspirant (trainee) for Utenriksdepartementet, før hun i 1976 ble 2. sekretær ved ambassaden i Caracas, Venezuela, i ett år. Hun var innom Handelsdepartementet 1978–80, og mellom 1983 og 1991 var hun 1. sekretær ved Norges ambassade i London, fra 1986 promotert til ambassaderåd. Fra 1991 til 1995 var hun avdelingsdirektør ved et kontor som drev med promotering av Norge i utlandet. Fra 1996 til 2002 var hun ekspedisjonssjef (leder for presse, kultur og informasjon), etterfulgt av Ann Ollestad. Hun var ambassadør ved Norges ambassade i Roma fra 2002 da hun overtok efter Geir Grung (hadde også Albania, San Marino og Malta). Hun ble i 2006 ambassadør til Nederland og virket frem til 2011. Prisme (optikk). a> av hvitt lys i et prisme Innen optikk er et prisme ett transparent optiskt element med flate sider som bryter lyset. Den mest kjente formen har tre sider og brukes for å dele opp det hvite lyset i de ulike fargene, men andre former brukes for å reflektere lyset (for eksempel i en kikkert) eller for å polarisere lys. Dispersjonen i ulike vinkler kommer av at glassets brytningsindeks er avhengig av bølgelengder. Ved såkalt "normal dispersjon" er brytningsindeksen større for blått lys enn for de lengre bølgelengdene i det grønne og det røde. Forklaringen er at det blå ligger nærmere glassets absorpsjonsresonanser i det ultrafiolette området. Carl-Olov Munkberg. Carl-Olov Munkberg (født 24. april 1928 i Eskilstuna) er en svensk næringslivsleder. Han var sjef i flyselskapet SAS fra 1978 til 1981. Munkberg er utdannet bedriftsøkonom. Han ble i 1957 personal- og økonomisjef i Linjeflyg. I 1966 ble han direktør i Stockholms busstrafik, arbeidet i Scanair fra 1971 til 1976 og i Nyman & Schultz fra 1977 til 1978. Munkberg ble i 1978 direktør i Scandinavian Airlines System. Han hadde denne stillingen til 1981, da han ble etterfulgt av Jan Carlzon. Etter dette arbeidet Munkberg i eiendomsbransjen. Han siste stilling før han pensjonerte seg var som direktør for Svensk Interkontinental Lufttrafik AB (SILA). Kölns Domkapitel. Den vestlige fasaden av Kölnerdomen Kölns Domkapitel (tysk: "Kölner Domkapitel"), egentlig det høye Dom-, Katedral- og Metropolitankapitelet i Köln ("Hohe Dom-, Kathedral- und Metropolitankapitel zu Köln") er et kollegium av geistlige (Domkapitel) som bistår erkebiskopen av Köln i forvaltningen av erkebispedømmet. Domkapitelet er ansvarlig for utførelsen av liturgien i Kölnerdomen og er en juridisk person innenfor forvaltningen av Köln erkebispedømme. Jean Richer. Jean Richer (født 1630, død 1696 i Paris) var en fransk astronom og assistent ("élève astronome") for Giovanni Cassini. Mellom 1671 og 1673 dro han til Cayenne for å observere Mars under dens perege. Dette førte til at han kunne estimere avstanden mellem solen og Mars. Den beste sommeren. Den beste sommeren (svensk originaltittel: "Den bästa sommaren") er en svensk-dansk komedie-/dramafilm fra 2000 av Ulf Malmros. Filmen ble spilt inn ved bland annet Björkås herrgård (Vargön), Restad gård (Vänersborg), Anten-Gräfsnäs Jernbane, Upphärad og Sjuntorp. Handling. Det er sommeren 1958 i byen Molkom. Mårten fra Stockholm og Annika fra Uppsala skal være "sommerbarn" til Yngve Johansson som hver sommer tar inn barn, og det har ikke gått bra tidligere. Først liker ikke Mårten og Annika Yngve, men de liker hver andre og begynner at like Yngve, kanskje er han ikke så dum som de tror. Denne sommeren vil endre deres liv for all fremtid. Fraunhoferlinjer. Fraunhoferlinjer er de mørke absorpsjonslinjene i sollysets spektrum. Disse linjene ble første gang observert av Wollaston (1802), men falt i glemmeboken til Joseph von Fraunhofer observerte dem på nytt i 1814, og da i et betydelig større antall. Bokstavene ved de ulike linjene i spekteret er individuelle merker som Fraunhofer valgte for identifisering. Fraunhoferlinjene ble også inngående studert av Anders Jonas Ångström. Han definerte strålingens bølgelengder i Ångstrømenheter. 1 Ångstrøm tilsvarer 0,0001 µm. Satan rir media. "Satan rir media" (en: "Satan Rides the Media") er en dokumentarfilm og miniserie regissert av Torstein Grude i 1998. Filmen ble samprodusert med, og sendt på TV 2. Handling. Filmen omhandler pressedekningen av en rekke episoder rettet mot satanistmiljøer tilknyttet black metal-scenen i Norge, inkludert brenning av kirker og drapet på Øystein Aarseth. Filmer har påstander om at media hadde en vesentlig rolle i eskaleringen av hendelsene tilknyttet denne. Det vises til ekstremeksponering av overskrifter og detaljer i sakene, og at dette har sannsynlig økt rekrutteringen til miljøet, ved å fremstille miljøet som en spennende og tiltrekkende subkultur. Filmen bygger på påstander om at norske journalister med Bergens Tidende og Verdens Gang i spissen hausset opp aktivitetene i black metal-miljøet på en slik måte at de ga et fordreid bilde, og at dette bidro sterkt til markedsføringen av miljøet. I filmen forteller Varg Vikernes at han gjennomførte et anonymt intervju med en journalist fra Bergens Tidendes, og at han samme kveld ble arrestert av politiet. Vikernes konkluderte med at avisen hadde tipset politiet. Journalisten har i ettertid tilbakevist dette. Raheem Sterling. Raheem Sterling (født 8. desember 1994 i Kingston, Jamaica) er en fotballspiller som spiller for den engelske klubben Liverpool FC. Raheem Sterling er en liten, lynhurtig kantspiller med gode finter, og som regnes som et av de største talentene som Liverpool har knyttet til seg de siste årene. Han kom fra Queens Park Rangers i februar 2010, og scoret mot Everton i sin U18-debut. I en alder av 15 år satt han på benken for førstelaget under preseason-kampen mot Borussia Mönchengladbach. Et av hans høydepunkter i 2010/11-sesongen var da han scoret fem mål i 9-0 seieren over Southend i FA Youth Cup. Han imponerte også da han sommeren 2011 representerte England i U17-VM i Mexico, hvor engelskmennene nådde kvartfinalen og Raheem var en av lagets aller beste. Tidligere hadde Kenny Dalglish tatt ham med i førstelagstroppen til Europa League. Hans debut for førstelaget til Liverpool var i en ligakamp mot Wigan 24. Mars 2012. Rapala. "Rapala" er en slekt av glansvingene som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 25-30 millimeter) stjertvinger med forholdsvis kraftig kropp. Bakvingen har en lang og tynn stjert, i tillegg er selve bakhjørnet litt uttrukket. Oversiden er mørkt metallisk blå eller kobberaktig rød, med mørke ytterkanter. Undersiden er lyst brunlig med mer eller mindre utbredte tegninger. Levevis. Larvene kan leve på en lang rekke ulike planter. Cajamarca (distrikt). Cajamarca er et distrikt i provinsen Cajamarca i regionen Cajamarca i det nordvestlige Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 010601 og hovedstaden er Cajamarca. Vannmerke. Vannmerke er et gjenkjennelig bilde eller mønster i et papir som opptrer i ulike grader av lys/mørke når det blir sett på med en lyskilde i riktig vinkel og det oppstår under våtfasen av papirproduksjonen ved en fortynning/fortykning eller grader av tetthet i papiret. Bruken av vannmerke går tilbake til Italia på 1200-tallet. Hensikten med et vannmerke er å markere at papiret er av høyere kvalitet. Vannmerke inneholder derfor oftest navnet eller logoen på papirprodusenten. Vannmerke benyttes også som sikkerhetsmerke på papirsedler, pass, frimerker, verdipapirer og lignende for å bekjempe forfalskninger. En annen hensikt er at vannmerke er nyttig for å undersøke papirets kvalitet ettersom det kan benyttes for datering, identifisere størrelse, opphav og lignende. I moderne digitale produkter som musikk, video og bilder kan det også benyttes synlig eller usynlig merking som kalles for digitalt vannmerke. Sidsel Helliesen. Sidsel Helliesen (født 1944) er dr. philos i kunsthistorie fra Universitetet i Oslo i 2001. Hennes spesialfelt er grafikk og tegning. Fra 1973 til 2000 var hun leder av Nasjonalgalleriets Kobberstikk- og håndtegningsamling, og arrangerte en rekke utstillinger. Helliesen var redaktør for tidsskriftet Kunst og kultur 1982-88. Hun har skrevet artikler i bøker, tidsskrifter og utstillingskataloger. Sidsel Helliesen er nå seniorforsker ved Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Oscar Thue. Oscar Thue (født 16.11.1928, død 31.3. 1994) var en norsk kunsthistoriker, knyttet til Nasjonalgalleriet i Oslo som førstekonservator. Han regnes som landets fremste ekspert på maleren Christian Krohg og laget flere utstillinger og skrev bøker om denne kunstneren. Oscar Thue var redaktør for tidsskriftet Kunst og kultur 1989-95. Han var sønn av universitetsbibliotekar Gudrun Thue, født Pay (1894–1980) og Oscar Thue (1886–1972). Sinthusa. "Sinthusa" er en slekt av glansvingene som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 22-32 millimeter) stjertvinger med én tynn stjert på bakvingene. Oversiden hos hannene er mørk med metallisk blå felter, hos hunnene brunlig. Undersiden er hvit til lysbrun, med brune tverrstriper som gjerne har mørk kant, eller hvite tverrstriper, og en oransje og svart flekk ved bakhjørnet. Levevis. Larvene kan leve på en lang rekke ulike planter. Smidin. Smidin (ukrainsk: Смідин) er en landsby i distriktet (rajonen) Staravyzjivka i Volyn oblast i Ukraina med en befolkning på og med et areal 6,428 km². Stedet ble grunnlagt i 1508. KOATUU-betegnelsen er 0725085001. Tom Ljungman. Tom Ljungman, født 29. mai 1991 i Stockholm, er en svensk skuespiller. Han har spilt baseball i Stockholms BSK. Han er sønn av Jonny Ljungman. Shinji Kagawa. Shinji Kagawa (født 17. mars 1989 i Kobe) er en japansk fotballspiller som spiller for den engelske klubben Manchester United og på det japanske landslaget. Den 5. juni 2012 annonserte Manchester United at de hadde kommet til enighet med Borussia Dortmund om å kjøpe Kagawa. Den 22. juni 2012 bestod han den medisinske testen og fikk godkjent arbeidstillatelse. Han skrev under en fireårskontrakt med den engelske storklubben. Manchester United. Shinji Kagawa fikk sin offisielle debut for Manchester United i seriepremieren borte mot Everton 21. august 2012. I en kamp Everton vant 1–0 fortjent på hjemmebane, sto Shinji Kagawa igjen som et av de få lyspunktene for bortefansen. Med hans fenomenale overblikk, kreativitet og pasningspill, viste Kagawa at han vil kunne bli en kommende stjerne i Premier League. I kampen opererte Japaneren som offensiv midtbanespiller bak Wayne Rooney, og vendte spillet gang på gang med sin presise pasningsfot som mange ville kjenne igjen fra tiden i Borussia Dortmund. I sin andre kamp for Manchester United den 25. august 2012 scoret han sitt første mål for sin nye klubb i 3-2 seieren over Fulham. Robert Jelinek. Robert Thomas Jelinek, født 20. september 1969 i Solna, er en svensk skuespiller. Arthur Eddington. Arthur Eddington (født 28. desember 1882 i Kendal, død 22. november 1944 i Cambridge) var en britisk astrofysiker tidlig på 1900-tallet. Han var også en populærvitenskaplig vitenskapsfilosof. Eddington-grensen, den naturlige grensen for stjerners luminositet, eller strålingen som genereres av akkresjon på et kompakt objekt, er oppkalt etter ham. Han er kjent for sitt arbeid med relativitetsteorien. Han skrev en rekke artikler som presenterte og forklarte Einsteins generelle relativitetsteori til den engelskspråklige verden. Eddington gjennomførte også en ekspedisjon til den afrikanske øya Príncipe der man kunne observere solformørkelsen den 29. mai 1919. Selv om usikkerheten i observasjonen var stor, regnes den som å ha gitt en av de tidligste bekreftelsene på Einsteins generelle relativitetsteori gjennom å vise at solens gravitasjon krummer rommet og bøyer lyset fra bakenforliggende stjerner. Red Riding Hood. "Red Riding Hood" er en fantasyfilm/thriller fra 2011. Filmen er regissert av Catherine Hardwicke, produsert av Leonardo DiCaprio, og har Amanda Seyfried, Gary Oldman, Billy Burke og Shiloh Fernandez i hovedrollene. Handling. Valerie (Amanda Seyfried) er en ung kvinne som bor i en liten landsby rett i utkanten av en mørk skog, en landsby som er herjet av en varulv. Hun har blitt arrangert av familien til å gifte seg med rike Henry (Max Irons), men hun er forelsket i tømmerhoggeren og barndomsvennen Peter (Shiloh Fernandez), og de bestemmer seg for å stikke av sammen for å flykte fra hverdagen. Men så blir søsteren Lucie myrdet av varulven, og planene blir kansellert. Valerie og resten av landsbyen er nå fast bestemt på å finne ut hvem varulven er, og får hjelp fra den nådeløse fader Solomon (Gary Oldman), som har erfaring med varulver. Problemet er at den kan være hvem som helst – selv en av Valeries nærmeste. Helena Kallenbäck. Asta Helena Trolle, ugift "Kallenbäck", født 26. november 1944 i Risinge, er en svensk skuespiller. Hun har vært gift med Stig Olin. I 1989 fikk hun en Guldmask. Cecilia Payne-Gaposchkin. Cecilia Payne-Gaposchkin (født 10. mai 1900 i Wendover i Buckinghamshire, død 7. desember 1979) var en britisk-amerikansk astronom som i 1925 ble den første til å vise at solen hovedsakelig er sammensatt av hydrogen, og motsa etablert vitenskap på den tiden. Paradeudorix. "Paradeudorix" er en slekt av glansvingene som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utbredelse. Slekten er utbredt i tropisk Afrika. Unter den Linden undergrunnsstasjon. Unter den Linden undergrunnsstasjon er en fremtidig stasjon på linjene U5 og U6 i Berlin. Stasjonen vil bli liggende i krysset mellom Unter den Linden som U5 vil følge, og Friedrichstraße som U6 følger. Stasjonen er en del av forlengelsen av U5 fra nåværende endestasjon på Alexanderplatz til Brandenburger Tor og sammenkoblingen med U55 frem til Hauptbahnhof. Arbeidet startet i 2012 og hele prosjektet ventes ferdigstilt i 2019. Stasjonen vil gi omstigningsmulighet mellom U5 og U6 og fordi den vil bli liggende ganske nær Französische Straße, vil sistnevnte stasjon bli nedlagt. Arbeidet medfører også at U6 ble delt i to på dette stedet og det forventes å vare i 16 måneder. Margaret Burbidge. Eleanor "Margaret" Burbidge, født "Peachey" (født 12. august 1919 i Davenport) er en britisk astrofysiker, kjent for sine forskninger og innehav av mange administrative poster, blant annet som direktør for Greenwich-observatoriet. I løpet av sin karriere arbeidet hun ved University of Londons observatorium, Yerkes-observatoriet ved University of Chicago, University of Cambridges fysikkavdeling Cavendish-laboratoriet og Caltech. Mellom 1979 og 1988 var hun førstedirektør for "Center for Astronomy and Space Sciences" ved University of California, San Diego (UCSD) hvor hun arbeidet frem til 1962. Jonas Falk. Jonas Emanuel Falk (født 3. august 1944 i Örgryte, Göteborg, død 26. desember 2010 (sykdom)) var en svensk skuespiller og bror til skuespilleren Niklas Falk. Falk arbeidet ved Stockholms stadsteater 1987–2008. Artipe. "Artipe" er en slekt av glansvingene som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 40 millimeter) stjertvinger med en tynnn stjert på bakvingen, bakhjørnet er også litt uttrukket. Oversiden er brunlig, med felter med blå- eller bronseglinsende skjell, den bakre delen kan være hvit. Vingenes underside er grønn. Levevis. Larvene lever på planteslekten "Gardenia" (maurefamilien). Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia og på Ny-Guinea. Long Tall Sally. «Long Tall Sally» er en sang av Little Richard som ble skrevet av Enotris Johnson, Robert Blackwell og Richard Penniman. Sistnevnte er Little Richards egentlige navn. Han ga ut sangen på singel i mars 1956. Singlen nådde førsteplass på rhythm and blues lista på Billboard, og holdt seg der i 19 uker. Bakgrunn. De syntes det var en bra linje og trodde at Boone neppe ville greie å synge den. Little Richard øvde en del på å synge strofen kjapt, samtidig som han og Blackwell skrev ferdig sangen. De tok feil angående Boone; han lagde en versjon av «Long Tall Sally» også. The Beatles' versjon. The Beatles hadde «Long Tall Sally» på sitt repetoar fra 1957 til 1966. Det var den siste sangen de spilte på sin siste konsert 29. august 1966 på baseball banen Candlestick Park i San Francisco. De spilte inn sin versjon søndag 1. mars 1964 i Abbey Road Studios. Det var den første søndag de noensinne var i studio. Etter å ha gjort seg ferdig med «I'm Happy Just to Dance with You», satte produsent George Martin seg bak piano mens Paul McCartney plasserte seg bak mikrofonen. De trengte kun en tagning uten pålegg for å få sangen fiks ferdig til utgivelse. The Beatles' versjon av «Long Tall Sally» ble først utgitt 20. april 1964 på albumet "The Beatles' Second Album" i USA. I Storbritannia ble den først utgitt 19. juni 1964 på EP'n "Long Tall Sally". Personell. Det som spesielt skiller denne studioversjonen og alle konsertopptakene eller variantene de spilte inn for BBC, er at George Harrison spiller begge gitarsoloene. I stereoversjonen er gitarene plassert i hver sin kanal, og man hører at begge soloene stammer fra samme gitar. Studerer man filmopptak med The Beatles hvor de fremfører «Long Tall Sally», er det lett å se at Harrison spiller et rytmemønster over første instrumentalparti, mens Lennon er mer konsentrert over sin gitar. Ellers sang McCartney «I saw uncle john with "long tall" Sally» på studioversjonen, mens på konserter og for BBC sang han «I saw uncle John with "bald headed" Sally» George Martins piano er heller ikke med på andre varianter. Konsertversjoner av «Long Tall Sally» med The Beatles som er offentlig utgitt. Ellers har Paul McCartney fremført «Long Tall Sally» etter at The Beatles ble oppløst. På veldedighetskonserten "Prince's Trust 10th Anniversary Birthday Party" fremførte han blant annet «Long Tall Sally». Opptaket ble gjort 20. juni 1986 på Wembley Arena og ble utgitt på CD 24. april 1987 Hypomyrina. "Hypomyrina" er en slekt av glansvingene som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Små (vingespenn ca. 25 millimeter) stjertvinger med en kort stjert på bakvingen. Oversiden er rødoransje med svarte vingespisser. Utbredelse. Slekten er utbredt i Vest-Afrika. Fosfen. Fosfen kalles de singaler fra netthinnens nerveceller til synssentrum i hjernebarken som tolkes av hjenren som synsopplevelser i form av mønstre og punkter av lys, men som ikke forårsakes av visuelt lys. De kan produseres ved at nervecellene aktiveres tilfeldig (på samme måte som muskelsammentrekninger) og av flere andre årsaker. En enkel måte å fremkalle fosfener på er å presse håndflatene mykt mot lukkede øyne en liten stund. Ulike typer lysfenomener kan da dukke opp og bli kraftigere jo lengre man holder øynene lukket. Om man befinner seg i mørket og åpner øyenene, blandes fosfenerene opp i det normale synsfeltet. Fosfener kan også forårsakes av mindre vanlige sykdommer på netthinnen og i nervesystemet. Fosfener er eksempel på entoptiske fenomener, det vil si visuelle bilder som oppstår internt i det menneskelige synsfeltet, og som ikke gjenspeiler omverdnen. Ulike typer hallusinasjoner er andre eksempler på entoptiske opplevelser. I 1988 publiserte J.D. Lewis-Williams og T.A. Dowson en artikkel om fosfener og andre entoptiske fenomener. De hevdet blant annet at nonfigurativ steinalderkunst gjengir faktiske opplevelser av fosfener og nevrologiske «formkonstanter», trolig forsterkte av hallusinogene rusmidler. Araotes. "Araotes" er en slekt av glansvingene som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Ganske små (vingespenn ca. 25 millimeter) stjertvinger med en tynn stjert på bakvingen. Hannens overside er skinnende blå med svarte ytterkanter, hunnen er brun med hvite bakkanter på bakvingene eller en hvit flekk på forvingen. Undersiden er hvit, forvingene er brunlige ved roten og i den ytre delen. De har noen brune og svarte flekker, og bakvingens ytterkant er gulaktig. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, fra Sikkim og Assam i vest til Borneo og Java i øst. Bindahara. "Bindahara" er en slekt av glansvingene som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 35 millimeter) stjertvinger med en lang, tynn stjert på bakvingen, bakhjørnet er også litt uttrukket. Oversiden er brun, hannen har noen felter med blå skjell, hunnen er gjerne hvit bakerst. Undersiden er hvit til lysbrun med tre brune tverrbånd på forvingen, med brune flekker på bakvingen og to svarte flekker ved bakhjørnet. Levevis. Larvene lever inne i frukter av slekten "Salacia" (familien Celastraceae). Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, fra Sri Lanka og India til Australia. "Bindahara phocides" forekommer inne hele dette området, de to andre artene bare på Ny-Guinea. Liste over norske uoppklarte drapssaker. Liste over norske uoppklarte drapssaker gir en oversikt over uoppklarte drap som har forblitt uoppklarte etter lengre tids norsk etterforskning. I 2005 opererte Nye Kripos med 19 uoppklarte drap i Norge i de foregående 25 årene. 25-års grensen er benyttet da drap etter 25 år blir foreldet etter norsk straffelovgivning. Carl Paaske. Carl Paaske (født 29. juli 1890 i Oslo, død 7. juni 1970 i Oslo) var en norsk friidrettsutøver som representerte Kristiania Idrætsforening. Han deltok i moderne femkamp ved sommer-OL 1912 i Stockholm, der han kom på 13. plass sammenlagt. Hans beste enkeltplassering kom i løping (4 km terrengløp), der han kom på 8. plass. Svenske Gösta Lilliehöök vant OL-gullet i denne øvelsen. Sithon. "Sithon" er en slekt av glansvingene som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn ca. 25-30 millimeter) stjertvinger med en lang, tynn stjert på bakvingen, bakhjørnet er også litt uttrukket. Oversiden er hos hannen er farget i mørkblått og svart, hunnen er brun med hvit bakkant på bakvingen. Undersiden av vingene er hvit ved roten, brunrød i den ytre delen, med et par rette, brunsvarte tverrstreker. Levevis. Larvene lever på trær i slekten "Galearia" (familien Pandaceae). Fjell i Hornindal. De høyeste fjellene i Hornindal. Dette er en liste over de høyeste fjellene i Hornindal kommune med en primærfaktor på minst 50 meter. Merknad: De fleste forbinder "Kviven" med trimposten som ligger på ca 900 moh. Men i denne sammenhengen er "Kviven" toppen mellom trimposten og Otredalsskaret. Supertrimmen og Hornindal Rundt. Trimgruppa i Hornindal Idrettslag har lagt ut bøker på 20 trimposter rundt om i Hornindal. I "Fjelltrimmen" premieres de med høyest poengsum i løpet av en sesong. Ved å besøke alle postene er man med i "Supertrimmen".En ekstrem variant av "Supertrimmen" er fjelløpet Hornindal Rundt med en trasé på 75 km og 5600 høydemeter. Beste løpstid er 10 timar, 10 minutt og 52 sekund (2011) Dette er en liste over trimpostene i Hornindal. Rekkefølgen er lik traséen i Hornindal Rundt1) 1) Fjelløpet Hornindal Rundt har kontrollpostar også i Sandgrova, ved Horndøla Bru, og nord for Hornindalssætra 2) "Storesætra" er kun skipost. I "Supertrimmen" kan denne erstattes med to turer på "Ytrehornsnakken" Capys. "Capys" er en slekt av glansvingene som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 40 millimeter), kraftige stjertvinger uten stjerter på bakvingene. Vingene er litt tilspisset, ytterkantene taggete, ulikt de aller fleste andre stjertvinger. Oversiden er oransjerød med bredt svarte kanter, undersiden brunhvit med brune, svartkantede tverrbånd. Levevis. Larvene lever på busker i slekten "Protea" (Proteaceae), der de borer inne i de harde blomsterknoppene. De blir ofte stelt av maur men er ikke avhengige av disse. Disse sommerfuglene lever på høytliggende heier og buskmark. Hannene samles gjerne over høydepunkter (såkalt hilltopping). Utbredelse. Slekten er utbredt i det sørlige og østlige Afrika. Bilthugger. Bilthugger eller biltsneider er betegnelse for en treskjærer med borgerskap i by. I Norge dukker de første "bilthuggere" opp på 1600-tallet, gjerne i forbindelse med anskaffelse av altertavler, prekestoler og annet kirkeinventar. Bilthuggeren tok seg nok først og fremst av de mer skulpturelle delene av kirkeinventaret. Tidligere ble også slikt arbeid utført av snekkere. Men bilthuggerne hørte også med i snekkerlaugene, antakelig fordi de var for få her i landet til å danne egne laug. Den mest kjente bilthuggeren i Christiania, Christopher Ridder var også oldermann i snekkerlauget der. I Bergen ble den først bilthugger skrevet inn i borgerboken i 1626. Men det ble ikke noe stort fag. I Bergen finner vi tre bilthuggere i borgerboken på 1600-tallet, i Stavanger finner vi også en, Peter bilthugger i 1650, i Christiania var det bare en på midten av 1600-tallet og i Trondheim også bare en i 1683. Idrettslaget Løken. Idrettslaget Løken er et idrettslag i Steigen i Nordland. Det ble stiftet i 1961, og har forskjellige aktiviteter, blant annet skiskyting, foldstranddagan, arrangerte turer og Hellgata-rennet. Sondre Solberg. Sondre L. Solberg er en norsk svømmetrener og var Terrie Miller's personlige trener fra 1993–2002 og Alexander Dale Oen's personlige trener fra 2010–2012. Solberg var landslagssjef for det norske svømmelandslaget i perioden 1999–2001. Han var dessuten trener for det samme landslaget 1996–1999 samt for diverse landslagsoppgaver i perioden 2004–2009. Solberg har vært akkreditert trener ved en rekke EM, VM og ett OL (1996). Han har siden 2001 vært hovedtrener for Bærumsvømmerne, hvor han for tiden er sportsjef/trener for elitegruppa. Pamela dudgeonii. "Pamela dudgeonii" er en glansvinge som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae). Den er den eneste arten i slekten "Pamela". Utseende. En middelsstor, kraftig stjertvinge uten stjert på bakvingen. Vingenes underside er takkete. Oversiden er blå med brune kanter, undersiden brunspraglete. Utbredelse. Arten er utbredt i det nordvestlige Himalaya. Birger Andreassen. Birger Marinus Andreassen (født 31. desember 1891 i Oslo, død 25. mars 1961 i Oslo) var en norsk syklist som representerte Cykleklubben Vidar i Kristiania (Oslo). Han deltok i 320 km landeveisritt ved sommer-OL 1912 i Stockholm, der han kom på 14. plass individuelt. Rudolph Lewis fra USA vant OL-gull i denne øvelsen. Norge deltok også i lagkonkurransen, men siden kun tre av Norges seks deltakere fullførte fikk de ingen plassering i lagkonkurransen. Paul Henrichsen. Paul Godtfred Emil Henrichsen (født 2. september 1893 i Glemmen i dagens Fredrikstad, død 5. august 1962 i Frogn) var en norsk syklist som representerte Kristiania Velocipedklub i Kristiania (Oslo). Han deltok i 320 km landeveisritt ved sommer-OL 1912 i Stockholm, der han kom på 47. plass individuelt. Rudolph Lewis fra USA vant OL-gull i denne øvelsen. Norge deltok også i lagkonkurransen, men siden kun tre av Norges seks deltakere fullførte fikk de ingen plassering i lagkonkurransen. Han deltok også i 175 km landeveisritt ved sommer-OL 1920, der han kom på 19. plass individuelt. Norge kom på 8. plass i lagkonkurransen. Utvalg. Et utvalg beskriver noe eller noen som er valgt. Ordet benyttes ofte om ulike måter å velge på, for eksempel naturlig utvalg i evolusjon. Ordet brukes også som betegnelse for en gruppe mennesker som er valgt eller utnevnt til en spesifikk oppgave eller ha oppgaver innen et gitt felt. Brukes ofte i Norge om en gruppe fagpersoner nedsatt av myndighetene (se Liste over norske statlige styrer, råd og utvalg). "Seleksjon" er et synonym til "utvalg". Abundantia. Abundantia er en gudinne eller personifikasjon av overflod i romersk mytologi. En finner framstillinger av henne på seinere romerske mynter med overflødighetshorn som hun øser ut gaver av. Abundantia ble brukt som symbol på rikdommen keiseren sikret Romerriket. En ofret mat og drikke til henne for å få grøde og rikdom. I middelalderen ble gudinnen omtalt som "Domina Abundia" i litteratur. På fransk het hun "Dame Habonde", seinere Fée Abonde. Det finst også en hellig Abundantia som skal ha dødd i 804. Asteroiden 151 Abundantia har navn etter gudinna. Nautnes. Nautnes er et lite tettsted i Øygarden kommune. Landdagen i hertugdømmet Westfalen. Landdagen i hertugdømmet Westfalen, også kalt den westfalske Landstenderforsamling og Landdagen i Arnsberg var en lovgivende standsforsamling som eksisterte i hertugdømmet Westfalen i senmiddelalderen og tidlig moderne tid. Landdagen ble etablert i Arnsberg 1482 og eksisterte frem til 1806. Den var sammensatt av riddergods- og bykurier og dannet en motvekt mot de absolutistiske ambisjonene til de katolske kurfyrstene av Köln som også var landherrer og hertuger. Concordia. Concordia er en gudinne for enighet i romersk mytologi. Det latinske ordet "concordia" betyr 'enighet', 'harmoni' eller 'med hjertet'. Den tilsvarende greske gudinnen er Harmonia. Gudinnen ble framstilt med overflødighetshorn og offerskål ("patera"), på romerske mynter og i templer. Hovedtempelet til Concordia ved Forum Romanum ble trolig bygd i 367 f.Kr. Det ble fornyet i 121 f.Kr. etter at Gaius Gracchus falt. Kristen martyr. Concordia var også navnet på en kristen martyr under keiser Decius. Hun levde i Roma rundt år 250, og blir minnet 18. februar, blant annet som dansk navnedag. Herbrand Lofthus. Herbrand Pedersen Lofthus (født 10. desember 1889 i Veggli, død 1. januar 1972 i Oslo) var en norsk bryter som representerte Idrettsforeningen Ørnulf i Kristiania (Oslo). Han deltok i gresk-romersk bryting ved sommer-OL 1912 i Stockholm, i klassen lettvekt (67,5 kg). Der vant han tre av sine fem kamper, og kom på delt 11. plass individuelt. Lofthus ble norsk mester to ganger; i 1910 og 1916. Dampskibsposten. Dampskibsposten er et medlemsblad som utgis av Norsk Veteranskibsklub, Veteranskipslaget Fjordabåten, Nordhordland Veteranbåtlag, Andelslaget MS Jøsenfjord og andre veteranskipslag. Det kommer ut med tre nummer i året. Hverrt nummer er på 96 sider og inneholder stoff om restaurering og drift av veteranbåter. Det distribueres til medlemmene i utgiverforeningene og kan også bestilles av andre. Redaktør er Georg Jensen. Perus riksvåpen. Perus riksvåpen er et heraldisk skjold delt i tre med et stort felt som dekker den nedre halvdelen og viser et gult overflødighetshorn på rød bunn. Feltet øverst til heraldisk høyre viser en vikunja på blå bunn, mens den motstående sida viser et kinatre på hvit bunn. Peruanske flagg rammer inn skjoldet på begge sider, mens en krans av steineik står over skjoldet. En versjon av våpenet der flaggene er erstattet av en palme- og en laurbærgrein blir brukt i orlogsflagget til Peru. Overflødighetshornet står for gullet i Peru, vikunjaen for dyrelivet og treet for planterikdommen som blant annet finnes i regnskogen i Amazonas. Maria Johansson. Maria Gunilla Johansson Tovle (født "Johansson" 7. april 1956 i Stockholm) er en svensk skuespiller og regissør. Hun er særlig kjent for rollen som Tjorven i "Vi på Saltkråkan". Johansson studerte ved Teaterhögskolan i Stockholm til 1981. Hun har også studert ved Södertörns högskola. I 2012 disputerte hun for doktorgraden ved Universitetet i Nordland i Bodø. Thank You Girl. «Thank You Girl» er en sang av The Beatles som ble skrevet av McCartney/Lennon; senere kreditert McCartney. Den var opprinnelig ment til å være a-siden til deres tredje singel. Den ble b-side i stedet etter at Lennon/McCartney lagde «From Me To You». John Lennon og Paul McCartney synger «Thank You Girl» sammen, noen ganger i samme toneleie, men også i harmoni. Det er ingen gitarsolo i sangen; ergo måtte George Harrison kun spille et passende rytmemønster. Utgivelser i Storbritannia og USA. «Thank You Girl» ble først utgitt som b-side til singlen "From Me To You" 11. april 1963 i Storbritannia. I USA kom singlen først ut 27. mai samme år, deretter 23. mars 1964 hvor den ble b-side til "Do You Want to Know a Secret". 20. april 1964 ble stereo-versjonen utgitt på albumet "The Beatles' Second Album". Det som skiller mono- og stereo-versjonene er at Lennons munnspill kun høres på introduksjonen i mono. I stereo høres munnspillet i to sekvenser midtveis samt i avslutningen. Innspilling. «Thank You Girl» het «Thank You Little Girl» mens den ble innspilt. De startet opp 5. mars 1963 i Abbey Road Studios og de trengte tretten tagninger; det vil si først seks hele gjennomkjøringer for deretter syv forsøk på avslutningssekvensen. Sangen var ikke helt ferdig, siden produsent George Martin mente at sangen trengte et pålegg av munnspill. Men The Beatles' gjøremålsliste var stappfull mars 1963. John Lennon slet med forkjølelse denne våren, og 12. mars ble stemmen hans så dårlig at han måtte stå over konsertene som var booket 12./13. og 14. mars. Derfor ble det til at Lennon stakk innom Abbey Road og la på munnspill på «Thank You Girl» den 13. mars. Etter femten forsøk (nummerert tagning 14 – 28) var George Martin fornøyd. Etter at Lennon var ferdig, startet arbeidet med å klippe sammen en versjon som var utgivelsesdyktig. Derfor ble den ferdige masteren en kobling av tagning 6, 13, 17, 20, 21 og 23. Et av koblingspunktene inntreffer sannsynligvis etter 1:38 hvor tempoet økes en smule. «Thank You Girl» versjoner fremført i BBC Radio. Den siste varianten fra "Easy Beat" ble utgitt offentlig på "Live at the BBC" i 1994. Opptaket går mye raskere enn singel-versjonen, og det er publikum tilstede i studio. Kölnkonserten. Kölnkonserten ("The Köln Concert") er en solokonsert med jazzpianisten Keith Jarrett, basert på improvisasjon og fremført i Kölns operahus den 24. januar 1975. Konserten ble spilt inn og gitt ut på LP samme år. Albumet har totalt solgt over 3,5 millioner eksemplarer, noe som gjør det til tidenes mestselgende jazzalbum av en soloartist. Konsertens forhistorie. Konserten var en midnattskonsert i Kölns operahus, og var en del av Keith Jarretts konsertturné i Europa 1973-74 med solokonserter av improvisert musikk med akustisk piano. Soloturneen var en kjærkommen avveksling fra en samarbeidsperiode med Miles Davis hvor han stort sett brukte el-orgler og el-pianoer. Forberedelsene til konserten var særlig utfordrende. Jarrett kom fra en konsert i Zürich kvelden før, og ankom lite uthvilt derifra med bil sammen med produsenten Manfred Eicher til Kölns operahus seks timer før midnattskonserten skulle starte. Flygelet viste seg dessuten å være i dårlig skikk, og denne fredagskvelden fantes ingen transportmuligheter for å skaffe til veie et reserveflygel. Derfor bestemte man seg først for å avlyse konserten, men etter overtalelse fra den da 17-årige konsertarrangøren Vera Brandes aksepterte Keith Jarrett likevel å spille. Pianostemmeren kunne på fem timer få instrumentet i høvelig stand; Manfred Eicher har likevel senere spekulert i at instrumentets ufullstendige stand kan ha bidratt til konsertens egenart gjennom å tvinge Jarrett til å anstrenge seg for å få vellyd ut av instrumentet. Opptaksutstyr ble satt ut nærmest ved ettertanke, for i det minste å kunne spare på opptakene i husarkivet. Konsertens oppbygning. Kölnkonserten bygde – som de øvrige konsertene på turnéen – på improvisasjon med utgangspunkt i ulike førsteanslag. Konserten ble fremført i to deler på respektive 25 og 32 minutter og med ett ekstranummer på seks minutter. Konserten innledes med melodien fra Kölnoperaens pauseinnringning, noe som forklarer den forsiktige latteren som kan høres fra publikum i innledningen. Utfra dette anslaget utvikler Jarrett ostinato-motiv med venstrehånden, mens han med høyre hånd kontrer med kommentarer og variasjoner. Dette blir i konsertens første, rolige og harmoniske del en nesten umerkelig variasjon mellom to akkorder hvorpå han utvikler repetitive melodier. «Det som Jarrett her setter opp mot hverandre av motiv, av rolige liksom lystdrevene moment, av spenning og av ekstatiske velklangsoppløsninger, er rent overveldende. Det virker som om han ikke lenger har behov for å følge en musikalsk idé», kommenterer Jarretts biograf Uwe Andersen. Konsertens andre del domineres i sitt første avsnitt av en helt annen stemning som kan minne om gospelsangens glede og åndelighet. Delen innledes med at Jarrett spiller et rytmisk aksentuert og hamret ostinato med venstre hånd, hvorpå han med høyre hånd spiller dansliknende toner. Dette munner så ut i en "forsinkende fortsettelse, som slutter i en stille og tilbakeholden meditativ stemning". Det siste avsnittet har et tydelig drag av elegi, men økes til "en trestemmig koral med en nesten katedralmessig klangmektighet". Den tredje delen (ekstranummeret) har blitt beskrevet som et «uavhengig, svevende noteark»; også dette stykket avsluttes med et pianissimo.. Plateutgivelse. Kölnkonserten ble utgitt – som den eneste konserten fra turnéen – i 1975 av det tyske plateselskapet ECM Records i en dobbel-LP med Manfred Eicher som produsent. For å passe in i LP-formatet ble konsertens andre del oppdelt i to spor (spor IIa og IIb), og utgivelsen har med ekstranummeret dermed fire spor og en total spilletid på 66 minutter. Konserten ble utgitt på CD første gang i 1983. Kölnkonserten har blitt Keith Jarretts mest kjente innspilling. Han har selv uttrykt en viss frustrasjon overfor platens kultstatus i et intervju i Der Spiegel 1992: «Jeg mener virkelig at bestselgere, inklusive Kölnkonserten, burde tas av markedet etter en viss tid. Akkurat som jeg anser all sann musikk som utspring fra et ekte behov, så mener jeg at man også må glemme musikk; ellers forblir vi med et sykelig begjær til fortiden.» Bandiagara (krets). Bandiagara er en krets i regionen Mopti i Mali. Kretsens administrative senter er Bandiagara. Ifølge folketellingen av 2009 hadde kretsen 317 965 innbyggere.Bandiagara har et areal på 10 520 km2, Kristian Arnesen. Kristian Aleksander Arnesen (født 26. juli 1889 i Oslo, død 26. juli 1956 i Oslo) var en norsk bryter som representerte Kristiania Bryteklubb i Kristiania (Oslo). Han deltok i gresk-romersk bryting ved sommer-OL 1912 i Stockholm, i klassen fjærvekt (60 kg). Der vant han én av sine tre kamper (seier over Josef Beránek), og kom på delt 19. plass. Christopher Ridder. Cristopher Ridder, norsk bilthugger (treskjærer) død i 1695. Christopher Ridder nevnes første gang i kirkeregnskaper i 1650-årene. Han er fra 1660 Christianias privilegerte bilthugger og en ledende mester i utforming av østnorsk bruskbarokk. Han drev et større verksted med lærlinger og svenner. Ridder var oldermann i snekkerlauget i Christiania i 30 år og døde som en holden og velaktet mann. Som Christopher Ridders hovedverk regnes inventaret i Brevik kirke. Her laget han prekestol, korgitter, døpefont, altertavle og statuer. Disse arbeidene er nå spredt i forskjellige museer og i privat eie, og altertavlen er på Norsk Folkemuseum. Det er mulig at Ridder bare har gjort de ornamentale delen på altertavlen, og han skal ha samarbeidet med en annen bilthugger her, trolig Nils Frantzen Busch. Christopher Ridder har også skåret en rekke ovnsmodeller. Ved skiftet opplyses det av berghauptmann Schlanbuschs fullmektig ved Eidsvold Værk skylte 6 riksdaler, og Arne Nygård-Nilssen har attribuert en rekke ovnsplater til Ridder. Han skal ha skåret modeller brukt både ved Eidsvold Værk, Hassel Jernverk og Brunlanes Jernverk. Det er i dag bare dokumentert arbeider av Christopher Ridder utenfor Christiania, men det er god grunn til å tro at han også har vært mester for en betydelig del av barokkarbeidene i Christiania fra denne tiden. Helios (romsonder). En prototype av romsonden Helios Helios I er nyttelast på en Titan IIIE, 1974) Romsondene Helios ble sendt opp på midten av 1970-tallet som en del av et samarbeid mellom Vest-Tyskland og NASA, med hjelp av United States Air Forces raketter. Hensikten med romsondene var å studere det interplanetariske materiet og solen med tanke på solvinden, magnetiske og elektriske felt, kosmisk stråling og småpartikler. Det fantes to romsonder i serien, Helios I og Helios II, som ble sendt opp i en omløpsbane rundt solen. Romsondene satte rekord som det raskeste menneskeskapte objektet noen sinne med  km/t (70,2 km/s). Den korte avstanden til solen (45 millioner km), like innenfor Merkurs omløpsbane, var også en rekord. Helios 2 ble sendt i omløpsbane 13 måneder etter oppskytingen av Helios 1. Begge romsondende kretset rundt solen i ellipser med deres lengste avstand til solen på 1 AE og det nærmeste ved 0,3&nbsP;AE. Begge romsondene fullførte sine oppdrag på begynnelsen av 1980-tallet, men de fortsatte og sende data tilbake til jorden frem til 1985. Delingen av Korea. a>, først delt etter den 38. breddegrad, deretter langs den militære delelinja, midt i den demilitariserte sonen. Delingen av Korea var flere hendelser under og etter andre verdenskrig som førte til at Korea ble inndelt i de to statene Sør-Korea og Nord-Korea. Delingen av Korea starter i 1945 ved den allierte seieren i andre verdenskrig. Ved Japans kapitulasjon 15. august 1945, ble også Japans kolonisering av Korea avsluttet etter 35 år. USA og Sovjetunionen avtalte mot slutten av verdenskrigen å midlertidig dele Korea i to okupasjonssoner, der Sovjetunionen skulle kontrollere området nord før den 38. breddegrad, mens USA skulle kontrollere området i sør. Nesten alle koreanere var motstandere av en slik deling, men måtte innfinne seg med den. Formålet med delingen og den midlertidige okkupasjonen var å etablere en midlertidig koreansk myndighet. Det endelige målet var etablering av en fri og uavhengig koreansk stat, som avtalt under Kairokonferansen i 1943. FN planla frie og uavhengige valg, men Sovjetunionen nektet FN tilgang til den nordlige sonen, der en var i ferd med å etablere en egen sovjetstøttet regjering under ledelse av Kim Il-sung. I sør ble det avholdt FN-overvåkede valg, som resulterte i valg av Syngman Rhee som landets første president. Ettersom de to supermaktene støttet hver sin leder for hver sin okkupasjonssone var i realiteten de to koreanske statene etablert, noe som ytterligere ble sementert da Republikken Korea ble proklamert 15. august 1948, mens Den demokratiske folkerepublikken Korea ble etablert to uker sekere, den 9. september. Koreakrigen som varte mellom 1950 og 1953 sementerte delingen ved etablering av den demilitariserte sonen som er en fire km bred sone som deler Koreahalvøya fra øst til vest. På 2000-tallet ble forholdet mellom de to statene noe bedre blant annet takket være den sørkoreanske presideng Kim Dae-jung sitt politiske initiativ, også kalt for «solskinnspolitikken». Initiativene ble reversert av den konservative presidenten i Sør-Korea fra 2008, Lee Myung-bak. Japans kolonisering av Korea (1910–1945). Da den russisk-japanske krig sluttet i 1905, ble Japans posisjon i området vesentlig styrket, og Korea ble som en følge av dette i realiteten et japansk protektorat. Den endelige annekteringen skjedde i 1910. Andre verdenskrig (1939–45). I November 1943 møttes Franklin Roosevelt, Winston Churchill og Chiang Kai-shek under Kairokonferansen for å diskutere hva som skulle skje med Japans kolonier. De ble enige om at landet skulle miste alle, som var tatt med makt. I deklarasjonen etter konferansen blir Korea nevnt for første gang. De tre lederne erklærte at Korea «med tiden» skulle bli fritt og uavhengig. Koreanske nasjonalister ønsket umiddelbar uavhengignet var misfornøyde med ordleggingen «med tiden». Sovjets invasjon av Mandsjuria. Forflytning av sovjetiske styrker i 1945. Mot slutten av andre verdenskrig i august 1945 var de allierte lederne ikke enige om Koreas sjebne. Koreanere hadde sine egne planer for den koreanske nasjonen. Noen av disse inkluderte en reokkupasjon av Korea av utenlandske styrker. Etter den amerikanske atombombingen av Hiroshima 6. august 1945, invaderte sovjetiske soldater Mandsjuria, noe Stalin og den nye amerikanske presidenten Harry Truman hadde blitt enige om på Potsdamkonferansen i juli. 10. august 1945 fikk de to amerikanske offiserene, Dean Rusk og Charles Bonesteel i oppgave å fastsette grensene til en amerikanske okkupasjonssonen i Korea. Oppgaven kom brått på og de to var uforbredt. Ved hjelp av er kart fra "National Geographic" bestemte de seg for å sette grensa til 38. breddegrad. De valgte denne grensa fordi den delte landet omtrent i to like deler, samtidig som hovedstaden Seoul kom under amerikansk kontroll. Ingen Korea-eksperter ble konsultert, og de to offiserene var derfor ikke klar over at en 40 år tidligere hadde hatt en tilsvarende situasjon, der Russland og Japan hadde diskutert mulighetene for å dele Korea mellom seg langs den samme grensa. Rusk har senere sagt at han ville valgt en annen grense om han visste dette. Uansett så ble denne grensedragningen skrevet inn i Generalordre nr. 1 som en del av administrasjonen av etterkrigs-Japan. General Nobuyuki Abe var den siste japanske generalguvernør av Korea. Han hadde vært i kontakt med flere innflytelsesrike koreanere siden starten av august 1945 for å forbrede en koreansk maktovertakelse. 15. august 1945 aksepterte Yuh Woon-hyung å overta generalguvernørens styre, og å lede forbredelsene for å etablere en ny nasjon. Yuh arbeidet hardt for å etablere de nødvendige myndighetsorganene og 6. september 1945 samlet flere koreanske representanter seg i Seoul, for å legge grunnlaget for den moderne koreanske nasjonen. Yoh proklamerte den nye Folkerepublikken Korea og ble visestatsminister. I oktober trakk han seg etter press fra USAs militære myndigheter, og organiserte deretter og ble leder av Koreas folkeparti. Regjeringen i Folkerepublikken Korea var dominert av politikere fra venstresiden, mange hadde kjempet mot den japanske koloniseringen og identifiserte seg med kommunistenes syn på imperialisme og kolonialisme. Søndre Korea. 7. september 1945, gav general MacArthur generalløytnant John R. Hodge jobben med å administrere den amerikanske okkupasjonssonen. Hodge gikk i land i havnebyen Incheon sammen med sine militære styrker neste dag. Koreas eksilregjering sendte en delegasjon på tre tolker, men Hodge ville ikke snakke med dem. På denne måten avviste USA å anerkjenne verken Folkerepublikken Korea eller Koreas eksilregjering. Antikommunisten Syngman Rhee, hadde flyttet tilbake til Korea etter flere 10-år i eksil i USA, og ble ansett som en akseptabel kandidat for å lede landet, ettersom han ble ansett som vennlig innstilt overfor USA. Rhee sørget for at myndighetene i sør gjennomførte flere aksjoner mot venstre-orienterte som tok til våpen mot den amerikanske okkupasjonsstyrken, samt den politiske opposisjonen. De neste årene ble mellom 30 000 og 100 000 mennesker drept i kampen mot de venstre-orienterte opprørerne. I august 1948 ble Syngman Rhee den første presidenten i den nyetablerte staten Sør-Korea. USA har hatt militært nærvær i Sør-Korea siden da. Nordre Korea. I august 1945 organiserte koreanere folkekomiteer som avdelinger av "komiteen for forbredelse til koreansk uavhengighet". Den sovjetiske hæren tillot disse kommiteene fordi de var vennlig innstilt overfor Sovjetunionen, men valgte likevel å etablere en egen sovjetisk sivil myndighet for å sentralisere de uavhengige komiteene. Ytterligere kommiteer ble organisert med kommunister i de ledende posisjonene. I mars 1946 tok Kim Il-sung initiativ til en jordreform. Jord fra japanske eiere, samt fra koreanere som hadde samarbeidet med japanerne ble delt ut til fattige bønder. Organiseringen av de mange fattige i de nye folkekomiteene brøt den gamle kontrollen som de tidligere jordeierne hadde hatt. Jordeiere fikk bare beholde et areale som var like stort som alle andre fikk tildelt. Jordreformen var mindre voldelig enn tilsvarende i Folkerepublikken Kina eller i Vietman. Ifølge offisielle amerikanske kilder ble tidligere landsbyledere fratatt all politisk makt uten særlig blodsutgytelse, og at det ble tatt forhåndsregler får å hindre at de skulle ta få tilbake. Dette var populært blant de fattige bøndene, men førte samtidig til at mange tidligere jordeiere og kollaboratører flyktet til sør, der enkelte fikk posisjoner i det nye sørkoreanske statsapparatet. Militære amerikanske kilder mener at 400 000 nordkoreanere flyktet sørover. Viktige industribedrifter ble nasjonalisert. Den økonomiske situasjonen var like vanskelig i nord som i sør. Den japanske okkupasjonsmakten hadde lagt landbruksproduksjonen i sør og industriproduksjonen nord i landet. I februar 1946 ble en midlertidig regjering, kalt for "Den nordkoreanske midlertidige folkekomiteen" etablert under ledelse av Kim Il-sung. Kim hadde brukt de siste årene i Sovjetunionen der han fikk opplæring sammen med sovjetiske styrker i Mandsjuria. Innad var det flere konflikter og maktkamper i den midlertidige ledelsen i Pyongyang etter hvert som flere manøvrerte seg for å skaffe seg posisjoner og makt i den nye ledelsen. På lavere nivå angrep folkekomiteene åpent kollaboratører og jordeiere, og flere ble drept. Det var blant disse gruppene rundt om i landet at Kim kunne samle nok støtte til på kunne bli Nord-Koreas nye leder etter at de sovjetiske styrkene trakk seg ut i 1948. Valg og FNs- involvering. Mistanke og mistilit økte stadig mellom USA og Sovjetunionen. De to stormaktene klarte ikke å enes om hvordan den nye koreanske regjeringen skulle organiseres. USA brakte det koreanske spørsmålet inn for FN høsten 1947. Sovjetunionen på sin side motsatte seg FNs involvering. 14. november 1947 vedtok FNs generalforsamling en resulusjon der det ble slått fast at frie og uavhengige valg skulle avholdes, utenlandske styrker skulle trekkes tilbake og en FN-kommisjon (United Nations Temporary Commission on Korea) for Korea skulle etableres. Sovjetunionen boikottet møtet og anså resolusjonen som ikke-bindende. I april 1948 ble det organisert en konferanse for representanter på begge siden av den 38. breddegrad i Pyongyang. Den gav ingen resultat, og Sovjetunionen valgte å boikotte de FN-overvåkede valgene, som derfor bare ble avholdt i sør. 10. mai 1948 ble det avholdt parlamentsvalg i Sør-Korea. Syngman Rhee tok i 1947 til ordet for at det skulle avholdes valg, selv om FN ikke fikk tilgang til Nord-Korea. Rhee så muligheten for å styrke sin egen posisjon. Venstresiden boikottet valget, og Rhees parti vant valget. 15. august 1948 ble Republikken Korea proklamert i Seoul, og fikk dermed også myndighetsansvaret fra de amerikanske militærmyndighetene. 9. september ble Den demokratiske folkerepublikken Korea proklamert i nord, med Kim Il-sung som landets statsminister. Koreakrigen. Etter mer enn et tusenår som ett land ble landet nå effektivt delt, selv om regjeringene på begge sider av grensa mente at situasjonen var uholdbar, og at Korea skulle gjenforenes, selv med militære midler. Militære styrker fra begge nasjoner gjennomførte flere blodige angrep i grenseområdet fram til 1950. Den 25. juni 1950 brøt det ut full krig da nordkoreanske styrker gikk over den 38. breddegrad med full styrke. Borgerkrigen herjet landet de neste tre årene, før det ble signert en våpenhvileavtale som effektivt delte Korea i to. En demilitarisert sone med en bredde på 4 kilometer ble trukket langs frontlinja. Genève-konferansen og NNSC. Som våpenhvileavtalen sa, ble situasjonen tatt opp i Genève-konferansen i 1954. Den første delen av konferansen (26. april – 15. juni), behandlet konflikten i Korea men intet gjennombrudd skjedde. Ingen av partene ville gi etter og oppdelingen i Sør-Korea og Nord-Korea langs den 38. breddegrad forble slik den var. Våpenhvileavtalen etablerte den nøytrale Neutral Nations Supervisory Commission (NNSC) for å overvåke våpenhvilen. Siden 1953 har medlemmer av den sveitsiske og svenske hæren vært medlemmer av NNSC som er stasjonert nær Panmunjom. Grensekonflikter. Etter delingen av Korea har det vært utallige grensekonflikter, infiltrasjoner og hendelser langs den koreanske grensa både på land og sjø. Selv om de fleste av disse skyldes nordkoreansk aktivitet, nekter Nord-Korea for at en har ansvar for slike hendelser. Mellom 1954 og 1992 har 3693 vepnede nordkoreanske infiltratører tatt seg over grensa og inn i Sør-Korea. 20 prosent av hendelsene skjedde i 1967 og 1968. Odd Harrong. Odd Harrong (født 4. januar 1913 i Kirkenes, død 17. juli 1981) var en norsk kunstner og tegneserietegner. Harrong startet i 1937 studier ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo, etter å ha mottatt stipend fra AS Sydvaranger. Han studerte under blant andre Finn Fåborg og Carl von Hanno, og fant snart sin foretrukne teknikk i tresnitt. I 1939 debuterte Harrong med en tresnittutstilling i Oslo Kunstforening, og ble samme år medlem av Unge Kunstneres Samfunn. Odd Harrong holdt en rekke separatutstillinger med grafikk. En stor del av hans grafiske produksjon er knyttet tematisk til samisk liv og kultur. Bildene viser gjerne hverdagssituasjoner, der folkedrakter, gammer, reindrift, hundehold og natur presenterer den tradisjonelle samiske kulturen. I 1952 begynte Harrong å utgi fire forskjellige humoristiske tegneseriehefter, deriblant Harrongs Cowboy Komikk. Seriene ble også trykt i ulike aviser og magasiner, og ble gjerne omtalt som «Harrongkomikk». Harrong var også kabaretartist og visesanger. Til tross for at kapasiteter som Lalla Carlsen og Bokken Lasson ønsket ham til Chat Noir, valgte Harrong karrieren som kunstner. Palmanova. Palmanova er en by og en kommune i provinsen Udine i regionen Friuli-Venezia Giulia i Italia. Palmanova grenser til kommunene Bagnaria Arsa, Bicinicco, Gonars, San Vito al Torre, Santa Maria la Longa, Trivignano Udinese og Visco. Street Kings. "Street Kings" er en actionthriller fra 2008. Filmen er regissert av David Ayer, og har Keanu Reeves, Forest Whitaker, Hugh Laurie og Chris Evans i hovedrollene. Handling. Tom Ludlow (Keanu Reeves) er en veteranpolitimann som har mistet grepet om livet etter at kona døde. Både han, kaptein Jack Wander (Forest Whitaker) og de øvrige kollegene i hans avdeling er kjent for å ikke spille etter regelboka når de jager kriminelle. Men så ser hans tidligere partner, Terrence Washington (Terry Crews), seg lei av de korrupte handlingene til kollegene, og tyster på Tom til kaptein James Biggs (Hugh Laurie), som begynner å etterforske handlingene til Tom. Tom blir illsint på Washington for dette, og oppsøker ham i en butikk. Men butikken blir ranet og Washington drept, med Tom til stede under opptrinnet. Alle beviser peker mot ham, og han blir nødt til å flykte. Han møter på kollegaen Paul Diskant (Chris Evans), som tror på historien hans og blir med på å drive en privat etterforskning med Tom, samtidig som de prøver å holde seg ett skritt foran sine tidligere allierte. De oppdager snart at korrupsjonen kan stikke dypere enn de først ante, og at de ikke kan stole på noen. Oppfølger. Det har også blitt laget en oppfølger, ', som kom rett på DVD. Ray Liotta spiller hovedrollen, og den eneste fra den originale filmen som også er med i oppfølgeren, er Clifton Powell. Imidlertid spiller Powell en annen rolle enn i "Street Kings". Bankass (krets). Bankass er en krets i regionen Mopti i Mali. Kretsens administrative senter er Bankass. Ifølge folketellingen av 2009 hadde kretsen 263 446 innbyggere. Bankass har et areal på 9054 km2. Standstat. En standstat betegner en statsform som i vid utstrekning er dominert og regjert av privilegerte stender. Historisk betegner ordningen med stender en samfunnsmodell hvor innbyggernes tilhørighet ikke primært defineres folkerettslig innenfor et geografisk område, men defineres etter deres tilhørighet til en stand – eksempelvis adelen, geistligheten, borgerskapet eller bondestanden, i motsetning til eiendomsløse bønder. Tilhørigheten til standen bestemmer de rettighetene en person har, og som blir gitt undersåttene av fyrstene. Standsordningen oppstod i middelalderen og ble erstattet av føydalismen helt inn i 1900-tallet. Kani-Kombole. Kani-Kombole er en Dogon-by i kretsen Bankass i regionen Mopti, i det sørøstlige Mali. Bankass. Bankass er en by og kommune beliggende i kretsen med samme navn, i regionen Mopti i Mali. Bankass ligger i et dogon-område. Baye. Baye er en by og kommune i kretsen Bankass, i regionen Mopti i Mali. Kommunen hadde, per 1998, en befolkning på 21 859 innbyggere. Fierce People. "Fierce People" er en dramathriller fra 2005. Filmen er regissert av Griffin Dunne og skrevet av Dirk Wittenborn, som også står bak boken med samme navn som filmen er basert på. Diane Lane, Anton Yelchin, Donald Sutherland, Chris Evans og Kristen Stewart spiller hovedrollene. Handling. Finn Earl (Anton Yelchin) er en 15 år gammel gutt som drømmer om å få tilbringe sommeren hos sin far i Sør-Amerika, der han studerer en gammel krigerstamme. Moren Liz (Diane Lane) er massasjeterapist, og hun har også et kokainproblem. I et forsøk på å bli frisk fra problemene og å få bedre kontakt med sønnen, insisterer hun i stedet på å flytte inn i et gjestehus hos familien til den rike eks-klienten Ogden C. Osbourne (Donald Sutherland) for sommeren. Finn og Liz studerer der rikmannslivet på nært hold, og familien er like mystisk som den er eksentrisk. Finn forelsker seg i Osbournes barnebarn, Maya (Kristen Stewart) og blir venner med hennes eldre bror, Bryce (Chris Evans), samtidig som han kommer på godfot med Osbourne. Liz prøver også å få bukt med problemene sine, og ser ut til å være på bedringens vei. Men det viser seg straks at familien er eksentrisk på mer enn én måte, og at de er svært selektive når det gjelder å slippe inn nye medlemmer i sin eksklusive stamme. Sunshine. "Sunshine" er en sci-fi-thriller fra 2007. Filmen er regissert av Danny Boyle, skrevet av Alex Garland, og har Cillian Murphy, Chris Evans, Michelle Yeoh og Rose Byrne i noen av hovedrollene. Handling. Året er 2057. Solen er døende, og jorda står i fare for å gå under. Menneskeheten sender ut romskipet "Icarus I", som bærer på en enorm energibombe som skal gjenoppstarte solen. Robert Capa (Cillian Murphy), Mace (Chris Evans), Corazon (Michelle Yeoh), Cassie (Rose Byrne), Harvey (Troy Garity), Kaneda (Hiroyuki Sanada), Trey (Benedict Wong), Pinbacker (Mark Strong) og Searle (Cliff Curtis) er gruppen med astronauter som setter ut i rommet for å redde jordens eksistens. Det er stor uenighet innad i gruppen for hvordan man skal gjennomføre oppdraget, feil gjøres underveis, men gjennom diskusjoner, krangler, reparasjoner og modige handlinger gjør de alt de kan for å utføre jobben – selv om det kan bety at deres egne liv er i fare. Ishockey under Vinter-OL 2014 – Menn. Ishockey for menn er en kommende turnering under Vinter-OL 2014 som vil bli gjennomført i Sotsji i Russland, fra 8. til 23. februar 2010. Canada er regjerende olympiske mestre. Kampene vil bli spilt i to arenaer – Bolsjoj ispalass og Sjajba Arena – som begge er under konstruksjon. Førstnevnte er forventet ferdig i 2012, mens sistnevnte er forventet ferdig i 2013. Formatet vil være det samme som under vinter-OL 2010, hvor lag fra tolv nasjoner vil bli seedet i tre grupper for den innledende runden. Turneringen består således av 30 kamper: 18 i den innledende runden; 4 kvalifiseringskamper til kvartfinale; 4 kvartfinaler; 2 semifinaler; 1 bronsefinale og 1 finale. Arenaer. Turneringen skal avvikles i to arenaer i Sotsji. Hovedarenaen blir Bolsjoj ispalass («Store Ispalass») som forventes å være ferdigbygget i 2012. Arenaen vil ha en tilskuerkapasitet på 12 000 tilskuere og ligner et Fabergéegg, et kjent russisk kultursymbol. Den andre arenaen er Sjajba Arena som forventes å være ferdigbygget i 2013. Den vil ligge 300 meter fra Bolsjoj ispalass med en forventet tilskuerkapasitet på rundt 7 000 tilskuere. Format. I grunnspillet vil 12 lag fordelt på 3 grupper (med 4 lag i hver) spille tre grunnspillskamper mot på forhånd kjente motstandere. Med seier i regulær spilletid vil laget ta 3 poeng, med seier på overtid eller etter straffer vil laget ta 2 poeng og med nederlag på enten overtid eller straffer ta 1 poeng. Nederlag i regulær spilletid gir null poeng. De åtte beste lagene i grunnspillet (de to beste lagene i hver gruppe (1D-6D) samt to av lagene på tredjeplass i gruppene med det beste resultat) går til kvartfinalene, mens de resterende fire lagene blir rangert fra 9. til 12. plass ut fra rangeringen deres i gruppespillet. Overtidsperioden spilles med fire mann på hvert lag, og vinnes når et av lagene scorer et mål («sudden death»). I grunnspillet varer overtidsperioden 5 minutter, i kvart-, semi- og bronsefinale varer den 10 minutter og i finalen 20 minutter. Hvis kampen stadig er uavgjort avgjøres kampen på straffeslag, hvor hvert lag velger 3 spillere som skal prøve å score på motstanderens mål på best av 3. Hvis kampen stadig er likt etter de 3 straffeslagene fortsetter det i sudden death inntil et av lagene scorer (som omtales som «Game Winning Shot», GWS). Kvalifisering. De ni beste nasjonene ifølge IIHFs verdensranking etter ishockey-VM 2012 er direkte kvalifisert til turneringen. Russland er direkte kvalifisert til turneringen som vertsnasjon. Dessuten skal et antall ytterligere lag spille kvalifiseringsturneringer om de siste tre plassene. Kvalifiseringsturneringene er organisert således at 12 lag møtes i 3 forskellige turneringer med 4 lag i hver, hvorav vinneren av hver turnering kvalifiserer seg til OL. Gruppe A. All tider er lokal tid (UTC+4). Gruppe B. All tider er lokal tid (UTC+4). Gruppe C. All tider er lokal tid (UTC+4). Kvartfinaler. Alle tider er lokale (UTC+4) Semifinaler. Alle tider er lokale (UTC+4). Beste målvakter. "De fem beste målvaktene som har spilt 40 % eller mer av lagets totale spilleminutter." Referanser. Menn Cangallo (provins). Cangallo er en provins i regionen Ayacucho i det sørlige Peru. Den grenser til provinsen Huamanga i nord, til provinsen Vilcas Huamán i øst, til provinsen Víctor Fajardo i sør og til regionen Huancavelica i vest. Provinshovedstaden er Cangallo. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 6 distrikter. Huanca Sancos (provins). Huanca Sancos er en provins i regionen Ayacucho i det sørlige Peru. Den grenser til provinsen Víctor Fajardo i nord og i øst, til provinsen Lucanas i sør og til regionen Huancavelica i vest. Provinshovedstaden er Huanca Sancos. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 4 distrikter. Huanta (provins). Huanta er en provins i regionen Ayacucho i det sørlige Peru. Den grenser til provinsen til regionen Junín i nord, til regionen Cusco og til provinsen La Mar i øst, til provinsen Huamanga i sør og til regionen Huancavelica i vest. Provinshovedstaden er Huanta. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 8 distrikter. Arne Christian Gunneng. Arne Christian Gunneng (født 1. desember 1914 i Oslo, død 1989) var en norsk ambassadør. Etter examen artium 1933 og cand.jur. 1937 var han dommerfullmektig i Follo frem til 1940, da han ble sekretær i Finansdepartementet. Fra 1940 til 1945 var han i Forsyningsdepartementet, i 1945 sekretær ved ambassasden i Washington 1945–48 og byråsjef i Utenriksdepartementet 1948–50. Så var han chargé d'affaires i Warszawa 1950, ambassaderåd ved Norges ambassade i Stockholm i 1951, og ambassaderåd ved den norske delegasjonen ved Atlanterhavspakten organisasjon i Paris, med arbeid for OECD og NATO. Så var han ambassadør Ottawa 1955–59, ekspedisjonssjef i Oslo 1959–62, ambassadør ved Norges ambassade i Stockholm 1962–66, Washington 1966–73, Roma 1973–78, og Haag 1978–83. Han hadde en mengde ordener, kommandør av St. Olavs Orden 1965, Nordstjerneordenen, Dannebrogsordenen og Finlands Vita Ros' orden. Han var sønn av fabrikkeier Andreas Christian Gunneng (1881–1950) og Jenny Grønholdt (1881–1971). I 1939 giftet han seg med Ingrid Fleischer (født 1914), som var datter av lege Knud Geelmuyden Fleischer (1878–1961), Oslo og Hildur Eugénie Sommerfelt (født 1892). Deres datter Thale Fleisher (død 2000) var også i diplomatiet (mot USA). La Mar (provins). La Mar er en provins i regionen Ayacucho i det sørlige Peru. Den grenser til regionen Cusco i nord og i øst, til regionen Apurímac i sør og til provinsene Huamanga og Huanta i vest. Provinshovedstaden er San Miguel. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 8 distrikter. Lucanas (provins). Lucanas er en provins i regionen Ayacucho i det sørlige Peru. Den grenser til provinsene Huanca Sancos, Víctor Fajardo og Sucre i nord, til regionen Apurímac i øst, til provinsen Parinacochas i sør og til regionen Ica i vest. Provinshovedstaden er Lucanas. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 21 distrikter. Parinacochas (provins). Parinacochas er en provins i regionen Ayacucho i det sørlige Peru. Den grenser til regionen Apurímac i nord, til provinsen Paucar del Sara Sara i øst, til regionen Arequipa i sør og til provinsen Lucanas i vest. Provinshovedstaden er Coracora. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 8 distrikter. Paucar del Sara Sara (provins). Paucar del Sara Sara er en provins i regionen Ayacucho i det sørlige Peru. Den grenser til regionen Apurímac i nord, til regionen Arequipa i øst og i sør og til provinsen Parinacochas i vest. Provinshovedstaden er Pausa. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 10 distrikter. Søren Christian Sommerfelt. Søren Christian Sommerfelt (født 9. mai 1916 i Kristiania, død 14. desember 2003 i Virginia) var en norsk diplomat. Efter examen artium 1934 og cand.jur. 1940, flyktet han fra Norge via Sverige og med den Transsibirske jernbane til London. Der var han attasje ved legasjonen 1940–42 og utenriksminister Trygve Lies private sekretær 1942–44. Så var han ved FN i New York 1946–48, dets representant ved United Nations Relief and Rehabilitation Administration i Geneve 1946 som brakte ham i nærkontakt med flyktningeproblemet. Han ble gift med amerikanske Frances Bull Ely i New York i 1947. Han var sekretær ved Norges ambassade i København 1948–50, ved Norge sin NATO-legasjon i London 1950–52, byråsjef i departementets politiske avdeling 1952–56 (handelsråd fra 1953) og ekspedisjonssjef 1956–60, leder for Norges delegasjon ved forhandlingene i Saltsjöbaden om etablering av EFTA i 1959. Derpå var han ambassadør Genève 1960–68 (i samme periode også fast delegat i EFTA for Norge), Bonn 1968–73 med ansvaret for forhandlingene da Norge søkte EF-medlemskap i 1972. Han ble også sjef for militærmisjonen i Berlin, var ambassadør i Washington 1973–78, og avsluttet sitt diplomativirke som ambassadør ved Norges ambassade i Roma 1978–81. Han bosatte seg så med sin amerikanske kone til nærheten av Washington og var konsulent for firma som drev norsk-amerikansk handel. Han fikk sin St. Olavs Orden i 1969. Hans foreldre var overrettssakfører Søren Christian Sommerfelt (1877–1965) og Sigrid Nicolaysen (1879–1976). I 1947 ble han altså gift med Frances Bull Ely (1916–2002). Hans farfars far var Søren Christian Sommerfelt (1794–1838) som var sogneprest i Saltdal. Apollo Telescope Mount. Apollo Telescope Mount, eller ATM, er navnet på et solobservatorium som ble festet til Skylab, den første amerikanske romstasjonen. ATM var et av en rekke prosjekter som kom ut av Apollo Application Program på slutten av 1960-tallet og som studerte en rekke måter å bruke infrastrukturen utviklet for Apollo-programmet i 1970-årende. Blant disse konseptene fant man en rekke utvidete oppdrag for månen, en permanent månebase, langvarige romoppdrag, en rekke større observatorier. Sucre (provins i Peru). Sucre er en provins i regionen Ayacucho i det sørlige Peru. Den grenser til provinsen Vilcas Huamán i nord, til regionen Apurímac i øst, til provinsen Lucanas i sør og til provinsen Víctor Fajardo i vest. Provinshovedstaden er Querobamba. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 11 distrikter. Víctor Fajardo (provins). Víctor Fajardo er en provins i regionen Ayacucho i det sørlige Peru. Den grenser til provinsen Cangallo i nord, til provinsene Vilcas Huamán og Sucre i øst, til provinsene Lucanas og Huanca Sancos i sør og til regionen Huancavelica i vest. Provinshovedstaden er Huancapi. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 12 distrikter. Jan Edmund Nyheim. Jan Edmund Nyheim (født 6. oktober 1936 i Fræna) er en tidligere norsk diplomat. Etter oppnådd cand.jur. har han siden 1961 jobbet utenriks. Han var spesialrådgiver i polarspørsmål 1983, ambassadør i Ottawa 1987–93, ambassadør ved Norges ambassade i Roma (med Malta) 1993–96 og ambassadør i Madrid og Andorra 1996–2000. Som pensjonist slo han seg ned i Italia. Han ble kommandør av St. Olavs Orden i 1993. Vilcas Huamán (provins). Vilcas Huamán er en provins i regionen Ayacucho i det sørlige Peru. Den grenser til provinsen Huamanga i nord, til regionen Apurímac i øst, til provinsen Sucre i sør og til provinsene Víctor Fajardo og Cangallo i vest. Provinshovedstaden er Vilcashuamán. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 8 distrikter. Sigurd Bentzon. Sigurd Bentzon (født 15. januar 1877 i Bergen, død mars 1956 i Firenze) var en norsk diplomat. Etter examen artium 1895 og cand.jur. 1900 var han ansatt ved konsulatet i Leith, Skottland 1901, ved generalkonsulatet i London 1902–03 og sekretær samme sted 1906–08. Fra 1908 Han ble legasjonssekretær i Paris 1914, byråsjef i Utenriksdepartementet 1918, charges d'affaires i Haag 1922, legasjonsråd i Paris 1922 og sendemann til Angora (landets første sendemann Tyrkia og Romania) i 1930. Hans sendemanns-ansvar ble i 1932 utvidet til Bulgaria i Sofia og fra 1935 Aten. I 1939 ble han overflyttet fra disse områdene (Tyrkia, Bulgaria, Romania og Hellas) til Haag. Under den andre verdenskrig var han i London. Hans siste virke var som sendemann (generalkonsul) ved Norges ambassade i Roma 1946–47. Han avgikk ved aldersgrensen 1947 og bosatte seg ved Firenze der han blant annet i 1955 samarbeidet med Mai Sewell Costetti på den Internasjonale festdagen i 1955. Han mottok St. Olavs Orden (kommandør med stjerne, 1946) og fikk flere internasjonale ordener. Han var sønn av megler Johan Lyder Suhling Bentzon (1842–1923) og Signe Ragnhilde Prahl (1854–1930). I 1912 giftet han seg med Olive Sterling (født 1882) fra London. Cajabamba (provins). Cajabamba er en provins i regionen Cajamarca i det nordlige Peru. Den grenser til provinsen San Marcos i nord, til regionen La Libertad i øst og i sør og til provinsen Cajamarca i vest. Provinshovedstaden er Cajabamba. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 4 distrikter. Koronahull. Koronahull er områder hvor solens korona er mørkere og kjøligere og har en lavere tetthet i plasmaen enn gjennomsnittet. Disse ble funnet da røntgenteleskoper fra Skylab-oppdraget fløy over jordens atmosfære for å avdekke strukturen i koronaen. Koronahull er linket til unipolare konsentrasjoner av åpne magnetfeltlinjer. Under solens minimum finnes koronahull hovedsakelig ved solens sørlige polregioner, men de kan finnes over alt under solens maksimum. Den raske komponenten av solvinden er kjent å ferdes langs åpne magnetfeltlinjer og å passere gjennom koronahull. Celendín (provins). Celendín er en provins i regionen Cajamarca i det nordlige Peru. Den grenser til provinsen Chota i nord, til regionen Amazonas i øst til provinsene San Marcos og Cajamarca i sør og til provinsen Hualgayoc i vest. Provinshovedstaden er Celendín. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 12 distrikter. Chota (provins). Chota er en provins i regionen Cajamarca i det nordlige Peru. Den grenser til provinsen Cutervo i nord, til provinsene Utcubamba og Luya i øst, til provinsene Hualgayoc og Santa Cruz i sør og til provinsene Chiclayo og Ferreñafe i vest. Provinshovedstaden er Chota. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 19 distrikter. Maurice Malpas. Maurice Daniel Robert Malpas (født 3. august 1962 i Dunfermline) er en skotsk tidligere fotballspiller og senere trener som spilte venstreback under sin aktive karriere. Han er mest kjent for sin lange periode hos Dundee United FC, men var også en del av Skottlands tropp under VM i fotball 1986, VM i fotball 1990 og EM i fotball 1992. Klubbkarriere. Malpas begynte sin fotballkarriere med ungdomsfotball hos Leven Royals, før han i 1979 signerte på en kontrakt med Dundee United FC. Han fikk sin førstelagsdebut i november 1981, men på grunn av studier (B.Sc. i Elektroteknikk) ble han ikke fast etablert på førstelaget før i 1983. Han etablerte seg fast på venstrebacken, og ble sett på som en av Skottlands beste i denne posisjonen da han ble tatt ut i tre strake mesterskap for landslaget. Han var med på å vinne Skotsk Premier League i 1983-sesongen, som ble hans eneste seriemesterskap. Han var også med på å spille seg frem til finalen under 87, som Dundee tapte til fordel for IFK Göteborg. I 1991 ble han spillende trener for klubben, samtidig som han ble tildelt SFWA Footballer of the Year. Han var også med på å vinne Scottish Cup på sitt fjerde forsøk 1993/1994-sesongen, hvor Dundee endte opp som sølvvinner i 1984/1985, 1986/1987, 1987/1988 og 1990/1991-sesongen. Frem til han la opp som aktiv spiller i 2000 fikk han 617 seriekamper for Dundee United, noe som er klubbrekord. Etter at Malpas la opp som spiller ble han trener på heltid før han forlot klubben i januar 2003. Internasjonal karriere. Malpas fikk sin landslagsdebut for i 1984. Han ble deretter tatt ut i landslagstroppen til VM i fotball 1986 i Mexico av landslagstrener Alex Ferguson, hvor han spilte i to gruppespillkamper mot henholdsvis (0–1) og (1–2). Han ble også tatt ut i troppen til det påfølgende verdensmesterskapet i Italia av landslagstrener Andy Roxburgh, hvor han spilte alle de tre gruppespillkampene mot (0–1), (2–1) og (0–1). Malpas ble den 3. juni 1992 tildelt sin 50 landskamp mot (0–0), og fikk tildelt kapteinsbindet i den forbindelse. Han ble deretter tatt ut i troppen til EM i fotball 1992 i Sverige, hvor Skottland og Malpas møtte (0–1) og (0–2) i gruppespillet. Han var derimot ubenyttet reserve i kampen mot, som Skottland vant 3–0. Trenerkarriere. Vinteren 2003 ble han assisterende manager for Terry Butcher i Motherwell FC, men i mai 2006 rykket han opp og tok over rollen som manager etter at Butcher forlot klubben til fordel for Sydney FC. Malpas forlot vervet i juni 2007 da han såvidt berget Motherwell fra å rykke ned. I august samme år ble han midlertidig manager for Skottland U-21, men ble senere på høsten erstattet av Billy Stark på permanent basis. I januar 2008 ble Malpas ansatt som manager hos engelske Swindon Town FC, hvor han tok over etter hans tidligere lagkamerat Paul Sturrock. Malpas gikk gjennom en lang rekke med moderate resultater og tap i både FA-cupen og Johnstone's Paint Trophy, noe som bidro til at han ble sparket i november 2008. Hartwall Areena. Hartwall Areena er en innendørs flerbrukshall i Helsingfors i Finland. Den har navn etter hovedsponsoren, drikkevareprodusenten Hartwall som også er hjemmehørende i Helsingfors. Hallen er hjemmebanen til det finske eliteserielaget Jokerit. Andreas Mørch. Andreas Mørch (f. 1756 i Hurum, d. 1834 samme sted) var norsk prest og antikvar. Han tok teologisk embetseksamen i 1783 og var frem til 1795 personlig kapellan for sin far, Jens Mørch, i Hurum. Fra 1796 til 1804 var han residerende kapellan i Ringsaker, før han i 1805 kom tilbake til Hurum som sogneprest, et embete han satt i helt til sin død. Mørch var en ivrig samler av oldsaker, naturalier og manuskripter. I 1815 ble han innvalgt i Det kongelige danske Selskab for Fædrelandets Historie og Sprog. Erich Christian Werlauff skriver om ham at «han var en ivrig samler af alt, hvad der angik Norges Historie, men uden synderlig Kritik». Hans etterlatte papirer ligger i Riksarkivet, mens deler av hans store gjenstandssamling inngår i Universitetets Oldsaksamling. Sigvard Andersen. Sigvard August Andersen (født 18. mars 1893 i Bergen, død mars 1975 i Merrillville i Indiana i USA) var en norsk stuper som representerte BSC 1908 i Bergen. Han deltok i to øvelser i tårnstup ved sommer-OL 1912 i Stockholm; tårnstup («Plain Diving») og høye stup («Plain and Variety Diving combined»), der begge øvelsene bestod av hopp fra både 5 og 10 meters tårn i Djurgårdsbrunnsviken. I begge øvelsene ble han slått ut i kvalifiseringsrunden. I tårnstup fikk han 28,6 poeng, og kom på syvendeplass i kvalifiseringsheatet sitt, mens i høye stup kom han på femteplass av de syv som fullførte hans kvalifiseringsheat. Han deltok også ved sommer-OL 1920 i Antwerpen, der han også ble slått ut i kvalifiseringsrunden i begge øvelsene. Kullu (fyrstestat). Kullu, også Kulu, var en stat i Punjab i Nord-India. Landet lå ved elvene Beas og Sutlej. Byen Kullu var hovedstad. Staten var gammel og førte sin historie tilbake til den andre århundre. Den nådde høyden av sin makt under raja Man Singh, som regjerte fra 1688 til 1719. Han erobret nabostater og tvang andre til å betale tributt. På denne tiden hadde Kullu en utstrekning på km2. Etter at Sikhrikets makt økte i området begynte Kullu å betale tributt for å unngå erobring, men da betalingen holdt opp i 1813 ble landet invadert og bare oppgitt av sikhene etter betaling av en større sum. Etter raja Ajit Singh, som styrte fra 1816 til 1846, opplevde Kullu nedgangstider, blant annet på grunn av problemer med arvefølgen. Territoriet ble redusert. Etter den første anglo-sikh-krigen i 1846 kom Kullu under britisk kontroll. Dynastiet fikk beholde et begrenset "jagir" (gods), men tapte politisk makt og fikk tittelen redusert til "rai". Kullu ble integrert i Britisk India som del av en "tahsil" i distriktet Kangra. Kullu er i dag et distrikt i delstaten Himachal Pradesh i India. Louise Thorsdahl. Louise Thorsdahl (født 19. juli 1884, død 13. juni 1975) var en kristen forfatter fra Arendal som har skrevet flere bøker. Rayleigh–Bénard-konveksjonen. Rayleigh–Bénard-konveksjonen er konveksjon som skjer ved oppvarming av et tynt væskelag fra undersiden hvor det blir dannet et strømningsmønster med sekskantede «celler» kalt "Bénardceller", etter den franske fysikeren Henri Bénard, som påviste dem i 1900. Slike celler opptrer også i skymønster i jordens atmosfære. Axel Wetterberg. Axel Wetterberg, født 1877, død 1938, var en svensk arkitekt. Wetterberg var ansatt ved Stockholms fastighetskontor, og tegnet en rekke bygninger for byen, blant disse tilsvarende sosialboliger som ble satt opp i Cedersdalsgatan ved Vanadislunden. Han har også tegnet flere bygninger for andre aktører. Retfærd. "Retfærd: Nordic Journal of Law and Justice" er et nordisk juridisk tidsskrift og publiserer artikler på norsk, svensk, dansk og engelsk. Tidsskriftet ble startet i 1976 med utgangspunkt i kritisk juss. Tidsskriftet er i dag ikke lenger i oposisjon til den etablerte rettsvitenskapen, og kjennetegnes av å utfordre den tradisjonelle juridiske tenkemåten ved å se juss/rett i sammenheng med samfunnet og andre fagdispliner enn den rene juss (f.eks. kriminologi, sosiologi og filosofi). Retfærd redigeres av redaksjoner i Norge, Sverige, Danmark og Finland, men har normalt en nordisk hovedredaktør. Tidsskriftet utgis av Danmarks Jurist- og Økonomforbunds forlag i København, og ble tidligere utgitt av Universitetsforlaget i Norge. I Norge er tidsskriftet et nivå 2-tidsskrift. Tidsskriftet har hatt ulike undertitler opp gjennom historien, bl.a. "Nordisk Juridisk Tidsskrift" og nå "Nordic Journal of Law and Justice". Åmotsdalen. Åmotsdalen er en sidedal til Drivdalen i Oppdal kommune i Sør-Trøndelag. Fra bygda Engan ca 15 km sør for Oppdal sentrum strekker Åmotsdalen seg vestover og senere mot sørvest i ca 25 km mot Dovrefjell. Åmotsdalselva har sin kilde i Åmotsvatnet, som i luftlinje ligger ca 6 km nordvest for Snøhetta, og elva renner derfra ned gjennom Åmotsdalen mot Engan hvor den renner ut i elva Driva. Det går bilvei (bomvei) ca 2 km langs nordsiden av Åmotsdalselva til parkeringsplassen like forbi Stølgjerdet. Dette er utgangspunkt for fotturer til Åmotsdalshytta (10 timer/33km fra Engan) og Loennechenbua, og videre til Snøhettamassivet. Åmotsdalen er vernet med landskapsvern og anbefalt som kulturvern Det frodige landskapet blir flittig benyttet til fotturer og fisking langs elva og oppover mot fjellene på begge sider av dalen, av både norske og utenlandske turister. Av de utenlandske turistene kommer de fleste fra Nederland som her finner et landskap i sterk kontrast til sitt hjemland. Referanser. "Kilder: egne erfaringer og samtaler med folk i dalen" Diallassagou. Diallassagou er en by og kommune i kretsen Bankass, i regionen Mopta i Mali. Per 1998 hadde kommunen 18 799 innbyggere. Dave McPherson. David «Dave» McPherson (født 28. januar 1964 i Paisley) er en skotsk tidligere fotballspiller og senere trener som spilte forsvar under sin aktive karriere. Han er mest kjent for sine perioder hos Rangers FC og Heart of Midlothian FC, men var også en del av Skottlands tropp under VM i fotball 1990 og EM i fotball 1992. Klubbkarriere. McPherson begynte sin fotballkarriere med amatørfotball hos Gartcosh United før han startet sin profesjonelle karriere hos Rangers FC i 1980. Han fikk kamper på førstelaget i slutten av tenårene og i 1983 etablerte han seg fast både på førstelaget og Skottland U-21. Hans første opphold i Rangers var preget av klubbens moderate resultater både i serie og cupsammenheng, men han var med på å vinne seriemesterskapet i 1987-sesongen samt Scottish League Cup i 1983/1984-sesongen og 1984/1985-sesongen. Da Graeme Souness ble utnevnt til ny manager i Rangers i april 1986 satte han igang en form for omveltning som omfattet større signeringer fra engelske klubber. Dette gjorde at McPherson ble vurdert overflødig og derfor ble solgt til Heart of Midlothian FC på en overgangssum verdt 325 000 pund i 1987. Hos Hearts etablerte han seg umiddelbart på førstelaget og bidro med sitt til at klubben endte med høye tabellplasseringer i sesongene som fulgte. Som følge av dette ble han omsider lagkaptein på både klubblaget og landslaget. På grunn av økonomiske vanskeligheter ble klubben tvunget til å selge unna spillere, og med McPherson som en av sine høyst vurderte, solgte Hearts ham tilbake til Rangers i 1992 for 1,2 millioner pund. Hans andre opphold i Rangers ble sportslig sett mer vellykket enn det første, og etter å ha fått tillit av klubbens nye manager Walter Smith hjalp han laget med å vinne serien, cupen og ligacupen i 1992/1993-sesongen, samt serien og cupen i 1993/1994-sesongen. Til tross for sportslig suksess ble McPherson deretter oversett i Rangers og satt på benken da Smith hentet inn spillere som kunne spille i hans posisjon, i sammenheng med at han var direkte involvert i at Rangers tapte cupfinalen i 1994 mot Dundee United FC (0–1) med et uheldig tilbakespill. Høsten 1994 gikk McPherson tilbake til Hearts i en overgang verdt 2 millioner pund, og hvor landslagskollega Alan McLaren gikk motsatt vei som en del av avtalen mellom de to klubbene. I sin andre periode hos Hearts fikk han også oppgaven med på å trene opp klubbens unge forsvarstalenter som Paul Ritchie og Gary Locke. Han var også med på å hjelpe klubben til sitt første trofé på 36 år da de vant cupen i 1997/1998-sesongen. Sommeren 1999 valgte han å trappe ned karrieren, og skrev under på en kontrakt med den australske klubben Carlton Soccer Club. Internasjonal karriere. McPherson fikk sin landslagsdebut for i en kamp mot den 27. april 1989 (2–1). Han ble til tross for sine få spredte kamper på landslaget tatt ut i troppen til det påfølgende verdensmesterskapet i Italia av landslagstrener Andy Roxburgh, hvor han spilte alle de tre gruppespillkampene mot (0–1), (2–1) og (0–1). Han spilte i alle unntatt én EM-kvalifiseringskamp og ble deretter tatt ut i troppen til EM i fotball 1992 i Sverige, hvor Skottland og McPherson møtte (0–1), (0–2) og (3–0) i gruppespillet. Etter dette sluttspillet fikk McPherson færre landskamper, og etter at Skottland tapte 0–5 borte mot under en VM-kvalifiseringskamp i april 1993 ble McPherson og flere andre eldre spillere droppet fra landslaget etter press fra den hjemlige pressen. Han endte derfor med 27 landskamper for Skottland. Trenerkarriere. På sommeren 2001 ble McPherson ansatt som spillende assisterende manager for Greenock Morton, som da var under ledelse av Peter Cormack. Da Cormack forlot klubben i mars 2002 tok McPherson over rollen som spillende manager, men fikk kun sitte i jobben i 13 seriekamper da han noe overraskende ble sparket i november samme år og erstattet av John McCormack. Supergranulasjon. Supergranulasjon er et spesielt mønster av konveksjonsceller på solens overflate. Fenomenet ble oppdaget i 1950-årene av A.B. Hart ved målinger av Dopplerhastighet som viste horisontale strømmer i fotosfæren (strømningshastighet på ca. 300–500 m/s, en tiendel av det i de mindre granulasjonene). Senere arbeider fra 1960-årene av Leighton, Noyes og Simon etablerte en typisk størrelse på ca.  km for supergranulasjoner med en levetid på ca. 24 timer. Dimbal Habé. Dimbal Habé er en by og kommune i kretsen Bankass, i regionen Mopti i Mali. Per 1998 hadde kommunen 11 306 innbyggere. Bølerskogen (Oslo). Bølerskogen (1-103, 2-58) er en gate i Oslo. Den ligger på Bøler i Bydel Østensjø. Gaten fikk navnet sitt i 1955, og har blokk- og småhusbebyggelse. Henry Rasmus Pettersen. Henry Rasmus Pettersen (født 14. desember 1921) er en fiktiv person skapt av Tore Ryen som ble spillt av Arve Opsahl. Henry opptrer i de norske situasjonskomediene "Mot i brøstet" (1993–1997), samt videoutgivelsen "Tusenårsfesten" (2000). Henry er Karl Reveruds andre venn. Han er en elegant, eldre mann med gule tøfler. Han er en sleip fyr med gode idéer som er svært nyttig i vanskelige situasjoner, mye takket være en del sleipe venner. Selv om han er godt over pensjonsalderen, er han ung og livlig i personlighet, og tar seg gjerne en tur bort til Enke fru Wolf. Holtefjellet. Holtefjellet (1479 moh) er et grensefjell i Hornindal, Stryn og Stranda kommune. Fjellet ligger i enden av Terdalen, som er en av sidedalene til Hornindal. En vanlig rute til toppen er fra nabodalen Knutsdalen via Knutsdalskaret (også kalt "Skåraskaret") Holtefjellet kalles også "Fossenibba" og "Blåfjellet" Dagmar Strand-saken. Dagmar Strand-saken er en av Norges mest omtalte mordgåter, og startet 15. september 1981 da Dagmar Strand ble funnet brutalt drept i sin egen leilighet i Thereses gate på Bislett, Oslo. Dagmar Strand-saken har med jevne mellomrom vært oppe til ny etterforskning flere ganger. Det ble lagt mye ressurser i saken, og den har vært mye omtalt i medier siden 1981, men politiet har ikke lykkes i å pågripe den eller de skyldige. Saken. Den 79 år gamle kvinnen Dagmar Strand var kneblet, bundet på hender og føtter og slått ihjel i leiligheten sin på Bislett. Den eller de som tok livet av den eldre kvinnen, var trolig på jakt etter hennes sparepenger. Men drapsmannen eller -mennene forsvant tomhendte. To menn ble sett løpende ned Thereses gate rett før drapet ble oppdaget. Dagmar hadde gjemt pengene i BH-en. Etterforskerne fant 30 000 kroner på den drepte pensjonisten. Men de fant aldri spor som førte til oppklaring av rovmordet. I 2006 måtte Politiet arkivere saken som foreldet. Oberappellationsgericht. Oberappellationsgericht var, i henhold til Deutsche Bundesakte av 8. juni 1815 for det tyske forbund, den høyeste domstolen og den høyeste ankeinstans innenfor forbundets medlemsstater eller gruppe av medlemsstater. Domstolen hadde sin opprinnelse i forskjellige lokale domstoler innenfor kurfyrstedømmene i det hellige romerske rike av den tyske nasjon. Etter at Riksjustislovene av 1877 ble vedtatt innenfor det tyske keiserrike, ble domstolen erstattet av Oberlandesgericht. Stigmella vimineticola. "Stigmella vimineticola" er en sommerfugl som tilhører familien dvergmøll (Nepticulidae). Den har larver som minerer i bladene på selje. Arten finnes i Mellom-Europa. I Norge er det funnet en del hunn-eksemplarer med kjønnsorganer som stemmer med denne arten, men det ytre utseendet er noe ulikt, i tillegg tyder artens øvrige utbredelse på at det er usannsynlig at den vil forekomme i Norge. De norske eksemplarene tilhører kanskje en nærtstående, hittil ubeskrevet art. Dette er vanskelig å avgjøre før man finner hanner fra de norske bestandene. Utseende. En liten (vingespenn 5-6,5 millimeter), brunlig møll. Hodet og kragen (fremste del av thorax) er kledt med oppstående, lysgule, hårlignende skjell, det forstørrede, innerste antenneleddet er hvitt. Kroppen og forvingen er grå, uten noen påfallende glans. Bakvingen er lyst gråbrun. De norske individene som har kjønnsorganer som samstemmer med denne arten, har derimot et tydelig, hvitt tverrbånd midt i forvingen. Levevis. Larvene lever i bladene på selje ("Salix caprea"). Utbredelse. Arten er utbredt i den sørlige delen av Mellom-Europa. I Norge er eksemplarer som har kjønnsorganer som stemmer med denne arten, funnet nord til Sogn og Fjordane. Oy Hartwall Ab. Oy Hartwall Ab er et finsk bryggeri med hovedkontor i Helsingfors, og står for produksjon av øl, sider og mineralvann i Lahtis. Bryggeriet hadde tidligere produksjon i Torneå som med lagt ned i 31. august 2010 og flyttet til Lahtis. Bryggeriet ble grunnlagt 2. februar 1836 i Sederholms hus ved Senatstorget av Victor Hartwall og denne bygningen fra 1757 er Helsingfors eldste stående bygning og rommer i dag Helsingfors bymuseum. Hartwall er Finlands største bryggerikonsern og blir eiet av Heineken. En av Hartwalls mest populære og eldste produkter er Hartwall Jaffa som ble introdusert allerede på 1940-tallet. Stigmella myrtillella. "Stigmella myrtillella" er en sommerfugl som tilhører familien dvergmøll (Nepticulidae). Den har larver som minerer i bladene på blåbær og blokkebær. Den er trolig utbredt over hele Norge. Utseende. En liten (vingespenn 5-6,5 millimeter), brunlig møll. Hodet og kragen (fremste del av thorax) er kledt med oppstående, lysgule, hårlignende skjell, det forstørrede, innerste antenneleddet er hvitt. Kroppen og forvingen er gråbrune, uten noen påfallende glans. Forvingen har et nokså bredt, hvitt tverrbånd som er bredest ved bakkanten. Bakvingen er lyst gråbrun. Larven er gul med lysbrun hodekapsel. Levevis. Mine i blad av blåbærLarvene lever i bladene på blåbær ("Vaccinium myrtillus") og blokkebær ("Vaccinium uliginosum"), helst i barskog, sjeldnere på åpne heier. Arten har én generasjon hvert år, de voksne møllene flyr i juni-juli. Larven minerer i bladene fra august til oktober, larvegangen snor og utvider seg og gangene gror gjerne etter hvert sammen til en sammenhengende flekk, larvens ekskrementer ligger som en midtgang i gangene. Utbredelse. Arten er utbredt i det meste av Europa, men funn mangler i noen områder. I Norge finnes den trolig over hele landet. Contumazá (provins). Contumazá er en provins i regionen Cajamarca i det nordlige Peru. Den grenser til provinsene San Miguel og San Pablo i nord, til provinsen Cajamarca i øst og til regionen La Libertad i sør og i vest. Provinshovedstaden er Contumazá. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 8 distrikter. Stigmella zelleriella. "Stigmella zelleriella" er en sommerfugl som tilhører familien dvergmøll (Nepticulidae). Den har larver som minerer i bladene på krypvier. Den er funnet på noen få kystlokaliteter i det sørligste Norge. Utseende. En liten (vingespenn 5-5,5 millimeter), brunlig møll. Denne arten er ganske variabel i fargen. Hodet og kragen (fremste del av thorax) er kledt med oppstående, lysgule til brune, hårlignende skjell, det forstørrede, innerste antenneleddet er hvitt. Kroppen og forvingen er gråbrune, med en nokså tydelig, bronseaktig glans. Forvingen har vanligvis ikke noe tydelig tverrbånd, men vingespissen kan være markert mørkere enn resten av vingen. Bakvingen er lyst gråbrun. Larven er gul. Levevis. Arten lever bare på sanddyner ved kysten, der larvene utvikler seg i bladene på krypvier ("Salix repens"). Arten har sannsynligvis to generasjoner hvert år, de voksne møllene flyr henholdsvis i mai-juni og i august. Utbredelse. Arten er utbredt i dyneområder langs kysten av Vest-Europa. I Norge er den funnet i Østfold og Vest-Agder. Systematisk inndeling. Noen systematikere regner med at "Stigmella lappovimella" er identisk med denne arten. Andy Roxburgh. Andrew «Andy» Roxburgh (født 1. august 1943 i Glasgow) er en skotsk tidligere fotballspiller og trener som spilte angrep under sin aktive karriere. Han er likevel mest kjent for sin periode som trener for fra slutten av 1980-tallet til begynnelsen av 1990-tallet, hvor han var med på å sikre kvalifisering til to strake mesterskap på rad. Klubbkarriere. Roxburgh startet sin fotballkarriere hos Queen's Park FC i 1961, hvor han fikk i underkant av 20 seriekamper frem til 1963. Han dro deretter videre til East Stirlingshire FC, hvor han fikk over 30 seriekamper fordelt over to sesonger. I 1965 skrev han under på en kontrakt med Partick Thistle FC, hvor han fikk i underkant av 50 seriekamper frem til 1969, da han dro videre til Falkirk FC. Etter å ha spilt 56 seriekamper og scoret 26 mål, dro Roxburgh i 1972 videre til Clydebank FC, hvor han avsluttet sin drøyt 15 år lange fotballkarriere i 1975. Trenerkarriere. Etter at han la opp som aktiv spiller ble han i 1975 utnevnt til teknisk direktør av Scottish Football Association. Han ble deretter trener for aldersbestemte landslag i Skottland, og ledet landets U19-landslag til finaleseier mot Tsjekkoslovakia under Europamesterskapet U-19 i 1982. Roxburghs vei mot jobben som Skottland-manager pekte seg ut i september 1985, da Jock Stein døde av hjerteinfarkt i en kamp mot. Steins assistent Alex Ferguson tok midlertidig over og ledet Skottland under VM i fotball 1986, men takket nei til å ta over jobben på permanent basis etter sluttspillet. Roxburgh ble deretter forespurt og takket ja den 1. juli 1986, noe overraskende foran langt mer erfarne trenere som blant andre Billy McNeill, Jim McLean, Kenny Dalglish og Tommy Docherty. Roxburgh klarte ikke å få nasjonen kvalifisert til EM i fotball 1988, men ledet Skottland gjennom en vellykket kvalifisering til VM i fotball 1990, hvor laget spilte gruppespillkamper mot (0–1), (2–1) og (0–1). Han ledet også Skottland gjennom kvalifiseringen til EM i fotball 1992 i Sverige, hvor Skottland og Roxburgh møtte (0–1), (0–2) og (3–0) i gruppespillet. Han forlot vervet på høsten 1993 etter at Skottland feilet i å kvalifisere seg til VM i fotball 1994, og ble erstattet av Craig Brown. Siden 1994 har Roxburgh vært teknisk direktør for UEFA og medlem av "Teknisk utviklingkomité" hos FIFA. Sandaker-drapet. Sandaker-drapet er navnet på saken der Hung Qouc Ngyen (23 år) ble drept på vei til jobb på Sandaker i Oslo 3. februar 2004. Saken ble henlagt av politiet i februar 2012 etter bevisets stilling. Saken. Hung Qouc Ngyen og hans kamerat da 22 år gammel, var på åpen soning og på vei til jobb på Sandaker i Oslo 3. februar 2004, da maskerte menn avfyrte en rekke skudd på åpen gate. Hung Qouc Ngyen ble drept, 22-åringen overlevde derimot etter å ha blitt truffet av to skudd, men kan ha vært det egentlige målet for angrepet. Bilen gjerningsmennene fluktet i ble funnet brennende på Grorud. Politiet jobbet ut fra en teori om at det var en hevnaksjon etter flere skyteepisoder mellom A- og B-gjengen. Stigmella lappovimella. "Stigmella lappovimella" er en sommerfugl som tilhører familien dvergmøll (Nepticulidae). Den har larver som minerer i bladene på krypvier. Den er funnet spredt over store deler av Norge. Utseende. En liten (vingespenn 5-6 millimeter), brunlig møll. Denne arten er noe variabel i fargen. Hodet og kragen (fremste del av thorax) er kledt med oppstående, lysgule til lysbrune, hårlignende skjell, det forstørrede, innerste antenneleddet er hvitt. Kroppen og forvingen er gråbrune, med en nokså tydelig, bronseaktig glans. Forvingen har ikke alltid noe tydelig tverrbånd, men vingespissen er oftest markert mørkere enn resten av vingen. Bakvingen er lyst gråbrun. Denne arten kan ikke sikkert skilles fra "Stigmella zelleriella" på kjønnsorganene, noe som kan tyde på at de to bare er former av samme art. Levevis. Arten lever i kratt av lappvier ("Salix lapponum"), som er larvenes næringsplante. Den har én generasjon hver sommer, de voksne møllene flyr i juni-juli. Arten er vanskelig å skille fra "Stigmella zelleriella" på utseende, men de to artene eller formene har ulike vertsplanter og tilsynelatende ulike livshistorier. Finske undersøkelser tyder også på at minene larvene lager er noe ulike. Utbredelse. Arten er utbredt i Skandinavia, i tillegg er det funnet individer som stemmer med denne arten nær byen Uljanovsk ved Volga. I Norge er det spredte funn fra Hordaland til Finnmark. Systematisk inndeling. Mange systematikere regner med at "Stigmella zelleriella" er identisk med denne arten, som i så fall bør hete "zelleriella". Stigmella benanderella. "Stigmella benanderella" er en sommerfugl som tilhører familien dvergmøll (Nepticulidae). Den har larver som minerer i bladene på krypvier og andre vierarter. Den er funnet på noen få lokaliteter i det sørlige Norge. Utseende. En bitteliten (vingespenn 3,5-5 millimeter), gråbrunlig møll. Hodet er kledt med gråbrune, oppstående, hårlignende skjell, den forstørrede, innerste antenneleddet er hvitt, det er også "kragen" rett bak hodet. Kroppen og vingene er gråbrune, noe varierende i fargen. Forvingene har ikke noe tydelig tverrbånd, men den ytre delen kan være mørkere enn resten. Bakvingen er lyst gråbrun. Larven er gul. Levevis. Arten lever ved sandstrender og på andre lokaliteter ved kysten der det vokser viere, men også på lignende lokaliteter i innlandet. Larven utvikler seg først og fremst på krypvier ("Salix repens"), men også på andre vier-arter. I Norden har den trolig to generasjoner hver sommer i sør, bare én lenger nord. Utbredelse. Arten er kjent fra Skandinavia, Latvia, Slovakia og Ungarn. I Norge er det to funn av dem, fra Farsund i Vest-Agder og fra Elverum i Hedmark. Espås-saken. Espås-saken er en av Norges mest omtalte og omfattende kriminalsaker. Trude Espås (født 1975) var en kvinne som ble voldtatt og drept i Geiranger 8. august 1996. Saken har flere ganger blitt gjenopptatt, uten videre resultat. Saken. Trude Espås forsvant fra Geiranger 8. august 1996. Hun ble observert sittende på et utsiktspunkt like utenfor sentrum. Dagen etter ble det satt i gang en omfattende leteaksjon. Elleve dager senere ble hun funnet i en steinur like utenfor sentrum av Sunnmørs-bygden. Dette utløste en massiv etterforskning, der bl.a Kripos var involvert gjennom flere år. Politiets arbeide gikk ut på å kartlegge alle identiteter og kjøretøy i Geiranger drapsdagen. Alle navnelister fra hoteller og campingplasser ble samlet inn, og alle som hadde brukt kredittkort eller observert ble lagt inn i politiets databaser. Politiets problem var at mange av turistene som besøker Geiranger kunne komme og forsvinne uten å legge igjen spor som kunne knyttes til deres identitet. Saken var spesielt vanskelig for politiet, fordi Gerianger ikke har mer enn 270 fastboende, mens det i turistsesongen kan være flere tusen innom den lille bygden hver dag. 3100 vitner fra 37 land er blitt avhørt. Så langt er ingen siktet for drapet. En tysktalende mann er fortsatt etterlyst i saken og politiet har forklart at denne mannen kan være gjerningsmannen. Stigmella obliquella. "Stigmella obliquella" er en sommerfugl som tilhører familien dvergmøll (Nepticulidae). Den har larver som minerer i bladene på pile-arter. Den er funnet på noen få lokaliteter i det sørligste Norge. Utseende. En liten (vingespenn 4,5-6 millimeter), mørk møll. Hodet er kledt med gule, hårlignende skjell, det forstørrede første antenneleddet og kragen er hvite. Kroppen og forvingen er svartbrun, forvingen har i midten et kremfarget tverrbånd som er smalere midt på. Bakvingen er grå. Larven er gul. Levevis. Larven utvikler seg på pile-arter med smale og glatte blader, blant andre skjørpil ("Salix fragilis"), hvitpil ("Salix alba") og istervier ("Salix pentandra"). Arten har trolig to generasjoner hver sommer. Den kan påtreffes i alleer, åkerkanter og sumper der vertsplantene vokser naturlig eller er plantet. Utbredelse. Arten er utbredt over det meste av Europa, fra Storbritannia i vest til området ved Volga i øst, fra det nordlige Italia i sør til svensk Lappland i nord. I Norge er det bare et par funn av den, fra Østfold og Vest-Agder. Den er tilsynelatende en sjelden art i Norden. Vermin Supreme. Vermin Love Supreme (født juni 1961) er en amerikansk performanceartist, anarkist og aktivist som er kjent for å ha vært alternativ kandidat ved flere lokal-, delstats- og presidentvalg i USA. Supreme er kjent for å ha på seg en støvel som hatt, og går rundt med en stor tannbørste. Han mener at dersom han blir valgt til president i USA, vil han lage lover som gjør at folk må pusse tennene sine. I 2012 arbeidet han også for å øke bevisstheten om «zombieapokalypse» og støttet tidsreiseundersøkelser. Han lover også en gratis ponni til alle amerikanere. Supreme mener han gjør narr av det politiske systemet i USA. I 2011 deltok han i Occupy Boston-protestene. Personlig liv. Supreme vokste opp nær Boston, Massachusetts han skal være den eldste av tre barn. Han fikk universitetseksamen fra Gloucester High School på 80-tallet, så flytta han til Baltimore for å gå på en kunstskole, men droppa ut og begynte med å booke band for undergrunn klubber. I 1986, ble han medlem av "The Great Peace March for Global Nuclear Disarmament" i protest mot Kjernefysiske våpen. Fra 1987 lengre borte, begynte han å jobbe for offentlig kontor. Han forandret lovlig navnet sitt til Vermin Supreme på 90-tallet. I 2006 donerte Supreme en av hans nyrer for å redde sin mor. Han er gift har ingen barn. Politisk syn. I en video som promoterer Vermin Supreme, diskuterte Supreme hans politiske syn. Han sa at han var registrert Republikaner på den tiden, men at han lærte seg fra det til anarkisme. Han hevder at libertarianere «bare er om at å bli kvitt med myndigheter og la dritten falle hvor den vill,» som han kalte en feil; han la også til at han påstår at Republikanerne vil ugyldiggjøre myndighetene, men «ikke gir noen alternativ til å hjelpe folk andre enn veldedighet.» Supremes visjon om anarkisme holder med at det ikke er nødvendig med myndigheter, men at også at folk må ta ansvar for dem selv, og andre, siterer «gjensidig hjelp og støtte og bry for våre vennlige befolkning» som er en nøkkel for elementer. For å nå slutten, kalte Supreme for en gradvis nedbygging av myndighetene, mens borgere tar opp sløy. Han påsto at amerikanere ikke vet mere om hvordan å være borgere, og legger skylden på skolene som lærer «en veldig vridd og språklig mote sic.» I videoen diskuterer han også hans egen kampanje, han beskriver "spøk humor" kampanjen som en svar til for løgnene folket blir foret av bl.a. Media og myndighetene. 1988. Supreme begynte en kampanje som en uavhengig kandidat for ordfører i Baltimore, som han tapte til Kurt L Schmoke. Han hadde også en kampanje for å bli Ordfører i Detroit som en uavhengig kandidat, som har tapte til Coleman Young. Til slutt, hadde han en kampanje for å bli ordfører i Mercury, Nevada men mislykket det. 2000. I 2000, påsto Supreme han selv som "Keiseren av det nye Millennium". Han sagt dette hele tiden, og han har blitt fokuspunktet ved hans egne presidentkampanjer. 2004. Supreme hadde en kampanje i Washington, D.C. primært i 2004, han fikk 149 av stemmene. 2008. Supreme hadde en kampansje i New Hampshire som president kandidat for Republikanerne i 2008. Han fikk 41 av stemmene (0.02%) i primær valget New Hampshire. Ifølge Føderal stemme kommunikasjon, fikk han også 43 stemmer, nasjonalt i det følgende valget. 2012. Vermin Supreme holder foreløpig på med en kampanje som president kandidat for Det demokratiske parti i Presidentvalget i USA 2012. For You Blue (sang). «For You Blue» er en sang av The Beatles som ble skrevet av George Harrison, og som handler om hans daværende kone Pattie Harrison. Sangen ble først utgitt 8. mai 1970 i Storbritannia på albumet "Let It Be". Ti dager senere kom samme album ut i USA. Get Back sessions - 7. & 9. januar 1969. Det første opptak som finnes av «For You Blue» er fra 7. januar 1969 i Twickenham Film Studios. Harrison får ikke noen entusiastiske tilbakemeldinger fra verken John Lennon og Paul McCartney der og da; noe Harrison slet med hver gang han presenterte en ny sang for sine kollegaer spesielt i den perioden. Han prøver å gå igjennom sangen flere ganger, men stemningen mellom medlemmene i Twickenham Film Studios er dårlig. To dager senere går det en smule bedre, og Lennon og McCartney er med på enkelte gjennomkjøringer. McCartney prøver seg fram på både piano og bass. Innspilling. «George's Blues (Because You're Sweet and Lovely)» var tittelen da de spilte den inn 25. januar 1969 i Apple Studios. Seks tagninger med Harrison på akustisk gitar og vokal, Lennon på lap steel gitar, McCartney på piano og Ringo Starr på trommer. I solopartiet starter Lennon først på sitt instrument (som er plassert på fanget hans), og etter hvert tar McCartney over. 10. mars 1969 startet Glyn Johns med å mikse sangene til det planlagte albumet "Get Back" som ikke ble utgitt offentlig. Derimot havnet den på bootlegs.. Og det viser seg at opptaket som havnet på sådanne, også inneholder bass. Den høres kun på avslutningen av hvert vers. Ergo må enten Harrison eller McCartney ha lagt på denne før Johns startet arbeidet. Dette kortvarige bassriffene høres også på "Let It Be" og "Let It Be... Naked". 8. januar 1970 var Harrison i Olympic Sound Studios i London for å legge på ny vokal. Ved siden av dette la han også til kommentarer over instrumental-pariet. På albumet "Let It Be" høres en kommentar fra Lennon rett forut før «For You Blue» starter. I følge Mark Lewisohns bok, sier Lennon «Queen says no to pot-smoking FBI movement» (I følge Doug Sulpys bok sier Lennon «members» og ikke «movement»). Denne uttalelsen ble fanget opp 8. januar 1969 mens de var i Twickenham Film Studios, og var det eneste opptaket derfra som ble tatt med på albumet. 17. november 2003 kom albumet "Let It Be... Naked" ut. Det som skiller versjonene fra "Let It Be" og "Let It Be... Naked" er at lydbildet er snudd i forhold til hverandre. På "Let It Be" er eksempelvis pianoet plassert til høyre i lydbilde, men på "Let It Be... Naked" er det plassert til venstre. Ellers er Harrisons akustiske gitar mikset vekk på "Let It Be" med unntak av introduksjonen. Lennons kommentar i starten er ikke med på "Let It Be... Naked". En versjon av «For You Blue» er med i filmen "Let It Be". Her ser man at Harrison bruker capo på femte bånd på sin akustiske gitar. Lennons kommentar («Queen says no to pot-smoking FBI movement») er også med i filmen, men er adskilt fra fremførelsen av «For You Blue». Musikere og instrumenter. George Harrison la ut på turne i USA og Canada i november/desember 1974. En av sangene på settet var «For You Blue». Da Concert for George ble arrangert 29. november 2002 til ære for avdøde George Harrison, ble «For You Blue» sunget av Paul McCartney. Ringo Starr spilte trommer og sa «there's the twelve bar blues» over instrumentalpartiet a la Harrison på originalen. Slide gitar soloen ble spilt av Marc Mann, mens piano ditto ble spilt av Gary Brooker. Siden Andy Fairweather-Low er den eneste gitaristen med capo på femte bånd, er det mest trolig at han spilte åpningsgitaren. Mauerpark. Mauerpark (norsk: Murparken) er en park i Berlin. Navnet kommer av Berlinmuren som ble reist i 1961 og som på dette stedet dannet grensen mellom de daværende bydelene Wedding og Prenzlauer Berg. Idag går grensen mellom ortsteilene Prenzlauer Berg og Gesundbrunnen. I vest ligger strøket Brunnenviertel i Gesundbrunnen og i øst strøket Gleimviertel i Prenzlauer Berg. Det langstrukne friområdet ligger langs Schwedter Strasse mellom Eberswalder Strasse / Bernauer Strasse og Ringbahn. Historie. Området var opprinnelig åkerland og siden ekserserplass. På 1800-tallet tilhørte området "Alten Nordbahnhof". Denne var endestasjon for Berlins nordbane som fra 1877/78 har forbundet Berlin med Stralsund. Ved oppføringen av Berlinmuren i 1961 tilhørte området i vest fransk sektor av Vest-Berlin, mens området i øst tilhørte sovjetisk sektor og dermed Øst-Berlin. Grensen ble liggende i bakken mellom Friedrich Ludwig Jahn Sportpark i øst og det lavere stasjonsområdet som hørte til fransk sektor. Et makeskifte så sent som i 1988 som var ett år ført murens fall, medførte flytting av grensen 50 meter inn i vestlig sektor. Parkområdet. Prenzlauer Berg har i forhold til folketallet relativt lite parkområder og Mauerpark blir derfor mye brukt. En friluftsscene er bygget i skråningen opp til Jahnstadion. Like ved parken ligger Friedrich Ludwig Jahn Sportpark og Max Schmelinghallen. Parken krysses av Gleimtunnellen som er vernet som kulturminne. Li Xiaolin. Li Xiaolin (kinesisk: 李小琳, pinyin: "Lĭ Xiǎolín"; født i 1961 i Yibin i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk forretningskvinne. Li Xiaolin ble utdannet til kraftingeniør ved Tsinghuauniversitetet i Beijing. Hun ble i 2003 administrerende direktør for China Power International Development, et viktig elektrisitetsselskap. Hun er datter av tidligere statsminister Li Peng og hans hustru Zhu Lin, og dermed også tidligere statsminister Zhou Enlais adoptiv-barnebarn. Ramm-saken. Ramm-saken er en uoppklart drapssak hvor Roald Ramm (71) ble funnet bundet og drept 8. desember 1995 i sitt hjem på Rødberg, mellom Larvik og Stavern. Drapsgrunnlaget var legemsbeskadigelse med døden til følge, og saken ble strafferettslig foreldet i 2010 og kan dermed ikke lenger straffeforfølges. Saken. Ramm ble sist sett i live 30. november 1995, åtte dager før han ble funnet drept i sitt hjem på Rødberg av sin datter. Han var bundet og slått ihjel, samt seksuelt misbrukt. Åstedsgranskningen viste at det hadde pågått en lengre kamp gjennom flere av husets rom før dødsfallet inntraff og det fremstod som et mord umotivert av andre verdier som penger eller andre verdigjenstander. Det antas at Ramm kjente til gjerningsmannen da det ikke fantes tegn til innbrudd, men etter 330 blodprøver fant politiet likevel ingen match med gjerningmannens DNA. Ramm forventet et drapsforsøk, og han skaffet seg i forkant av hendelsen en hagle til selvforsvar. Politietterforskeren Jørn Lier Horst gav i 2004 ut boken "Nøkkelvitnet" basert på dette uoppklarte drapet. Drapet var også temaet i TVNorge-programmet som gikk 3. november 2002 – "Fornemmelse for mord: Hvem drepte Ronald Ramm fra Larvik?". Saken ble også dekket av TV3 9. oktober 1998 i programserien "Etterlyst". Røykgranat. En røykgranat eller en røykboks er en innretning som ved utløsning avgir kraftig røyk. Det finnes flere typer med ulike egenskaper og bruksområder. Røyken kan være farget eller hvit, den kan være skadelig eller uskadelig og mengden røyk som avgis kan variere både i intensitet og i tid. Røykgranater er mest benyttet i forsvaret og som nødsignal til havs. Røykgranater har gjerne en LOT-merking som tildeles et mindre parti under produksjonen. Dette kan benyttes til sporing. Militære røykgranater. Militære røykgranater benyttes som signalrøyk, mål- eller landingssonemarkering eller som skjermingsrøyk ved forflytning. Sivile røykbokser. Sivile røykbokser finnes ofte i livbåter og benyttes for å tiltrekke seg oppmerksomhet til lands eller vanns. Boksene flyter og kan kastes i vannet etter utløsning. Etter en to sekunders forsinkelse sender de ut mengder med farget (oftest oransje) røyk i flere minutter. Sivile røykbokser blir også benyttet som signal- eller skjermingsrøyk innen paintball og av redningstjenester for markering av helikopterlandingsplasser. Hans Heinrich Theodor Fay. Hans Heinrich Theodor Fay (født 2. april 1882 i Oslo, død 28. oktober 1962) var en norsk diplomat. Etter examen artium 1900 og cand.jur. 1905 var han attaché i Paris fra 1905 og fra 1908 sekretær i Utenriksdepartementet. Fra 1911 var han legasjonssekretær i Stockholm, året efter ble han konstituert som visekonsul i Melbourne og fra 1915 midlertidig generalkonsul samme sted. Fra 1918 var han visekonsul i Val-Paraiso og konstituert som generalkonsul i Calcutta. To år etter bars det til New York som generalkonsul, og fra 1929 til Sydney. Han var sendemann til Mexico fra 1938, utvidet til å omfatte Costa Rica, Guatemala og El Salvador i 1939. Efter kriget var han ambassadør ved Norges ambassade i Roma 1947 til 1952 da han gikk av med pensjonen sin. Mottok St. Olavs Orden 1946. Fay var sønn av kongelig fullmektig Peter Johan Nicolay Fay Ditten. I 1915 giftet han seg med 1915 Millicent Gertrude Strong, som var datter av John McGann, mens han var stasjonert i Melbourne. The Word (Beatles-sang). «The Word» er en sang av The Beatles som ble skrevet av McCartney og først utgitt 3. desember 1965 på deres sjette album "Rubber Soul". Sangen har ikke noe refreng, kun vers og mellomvers. Bakgrunn. Rytmen i «The Word» er inspirert av Wilson Picketts «In the Midnight Hour» og James Browns «Papa Got a Brand New Bag». John Lennon og Paul McCartney skrev sangen hjemme hos Lennon i Weybridge. De pleide ikke å røyke marihuana mens de jobbet, men med denne sangen ble det et unntak. Vanlig praksis var at når en sang var ferdig skrevet, skrev de ned hver sin kopi av teksten. Denne gang røyket de mens de renskrev teksten med forskellige fargestifter. Sangen ble en slags prototype på «peace and love» sanger. Innspilling. «The Word» ble innspilt 10. november 1965 i Abbey Road Studios. Det ble innspilt tre tagninger med blant annet McCartney på piano. Ringo Starr la på maracas, McCartney ditto bass og produsent George Martin det samme med harmonium. Lennon spilte sannsynligvis ikke noe instrument, mens George Harrison spilte inn elektrisk gitar to ganger. På grunnkompet veksler han mellom taktfaste slag over strengene i versene for deretter å spille riff i mellomversene. Når Martins harmonium solo-innslag inntreffer, dobler Harrison sitt eget riff i et pålegg. Lennons vokal er spilt inn minst to ganger. Musikere og instrumenter. The Beatles spilte aldri «The Word» offentlig på konserter, men Paul McCartney la den til i en medley sammen med «All You Need Is Love» og fremførte den første gang 26. november 2011 da han spilte i Bologna i Italia. Emil Almén. Lars Emil Almén, født 30. juni 1980 i Sala, er en svensk skuespiller. Har har studert ved Skara skolscen og Teaterhögskolan i Stockholm, arbeider nå ved Stockholms stadsteater. Shitao. Shitao (kinesisk: 石濤, pinyin: "Shí Tāo", Wade-Giles: "Shih-t’ao", fødselsnavn "Zhū Rùojí" 朱若极, munkenavn "Dàojì" 道濟 – "Tao Chi"; født 1641 i Qingjiang i fylket Quanzhou i provinsen Guangxi i Kina, død ca. 1707 i Yangzhou) var en kinesisk maler under Qing-dynastiet. Levned. Zhu Ruoji tilhørte Ming-dynastiets keiserhus. Han var tre år gammel da det mandsjuiske Qing-dynastiet overtok makten i landet. Bare ved en tilfeldighet unngikk han den skjebne som de nye herskerne hadde tiltenkt ham som medlem av keiserslekten. Han tok falsk navn, Yuanji Shitao, og i 1651 trådte han inn i et buddhistkloster, og der fikk han navnet Daoji. Etter flere år i Wuchang, i provinsen Anhui, i Nanjing og i Yangzhou, flyttet Shitao i 1690 til Beijing. Etter at han der ikke fant noen som hjalp ham med å stige i det buddhistiske munkehierarki, konverterte han i 1693 til daoismen og vendte tilbake til Yangzhou, der han døde i 1707. Malervirke. Shitao regnes blant de mest fremstående eksponenter for den såkalte "individualistiske" malerskole under det tidlige Qingdynasti. Han ble til å begynne med sterkt influert av Ni Zan og Li Yong, men brøt med den overlevering av stiler og teknikker og skapte en ny egen estetikk. Max Riemelt. Max Riemelt er en tysk skuespiller født i Berlin i 1984. Riemelt er en meget aktiv skuespiller i den tyske filmverden. Han er best kjent for sin første suksessfilm Napola – Elite für den Führer. Max Riemelt har i tillegg spilt inn i en rekke andre store tyske filmer. Biografi. Riemelt vokste opp i Berlin-Mitte, hvor han fortsatt bor. Han har en datter. Max Riemelt har ingen spesiell skolegang knyttet opp mot drama. Likevel gikk han på en teaterskole ved siden av vanlig skole i elleve år, dessuten har han vokst opp i en teaterfamilie hvor blant annet hans yngre bror er skuespiller. Hans første filmgjennombrudd var i en birolle i den todelte filmen Eine Familie zum Küssen. Han fikk et større og nasjonalt publikum 1998 da han fikk en av hovedrollene i en ZDF-produksjon, Zwei allein. Dette var den første av Riemelts sine over 40 produksjoner(per 2012). Max gjennomførte filmproduksjonen Zwei allein når han gikk på Videregående skole. Det siste skoleåret gjennomførte han, men etter dette gikk han ingen videre skole gang ettersom han ville satse fult på å være profesjonell skuespiller. han nektet å gjennomføre verneplikt på grunn av dette. Max Riemelt fikk gjennom sine ZDF-produksjoner et godt forhold til den tyske regissøren Dennis Ganser. Ganser og Riemelt planla og produserte flere verk sammen, blant de mest viktige produksjonene er filmene Napola – Elite für den Führer og Mädchen, Mädchen filmene. For disse to filmene samt flere har Max Riemelt mottat flere tyske og internasjonale filmpriser. Priser. Dennis Gansel og Max Riemelt på preimieren til filmen "Wir sind die Nacht" i Østerrike 2010. Jacob Ericksson. Jacob Abel Joachim Ericksson (født 7. januar 1967 i Sala i Sverige) er en svensk skuespiller. Han studerte ved Teaterhögskolan i Göteborg. Stigmella trimaculella. "Stigmella trimaculella" er en sommerfugl som tilhører familien dvergmøll (Nepticulidae). Den har larver som minerer i bladene på poppel-arter. Den er funnet på noen få lokaliteter i det sørligste Norge. Utseende. En liten (vingespenn 5-6 millimeter), brokete møll. Denne kontrastrikt fargede arten er en av relativt få dvergmøll som lar seg bestemme bare ut frå ytre utseende. Hodet er kledt med gulbrune eller lysbrune, hårlignende skjell, det forstørrede, første antenneleddet, kragen og "skuldrene" er hvite. Forkroppen og forvingens bunnfarge er mørkebrune. Bakkroppen og bakbeina hos hannen er oransjerøde, hos hunnen gråbrune. Forvingen har varierende, hvite tegninger som typisk består av en hvit flekk ved roten og hvite flekker ved for- og bakkanten litt utenfor midten av vingen – hos noen individer er de tre hvite flekkene vokst sammen. Larven er lyst grønngul. Levevis. Larvene lever på ulike poppel-arter ("Populus" spp.), der den gnager en mine i bladet. Arten har to generasjoner hvert år, de voksne flyr i juni og august. Arten finnes i alleer, parker og andre steder der poppel-arter er plantet. Utbredelse. Arten er utbredt i det nordlige og østlige Europa østover til området ved Volga. I Norge er den bare funnet i Østfold og Vest-Agder. Stigmella assimilella. "Stigmella assimilella" er en sommerfugl som tilhører familien dvergmøll (Nepticulidae). Den har larver som minerer i bladene på osp. Den er funnet langs Sørlandskysten i Norge. Utseende. En liten (vingespenn 5-6 millimeter), brokete møll. Hodet er kledt med gule, hårlignende skjell, det utvidete, første antenneleddet, kragen og en liten flekk på skuldrene er hvite, scutellum er kledt med lysgrå hår. Kroppen og forvingenes grunnfarge er brunsvart. Forvingen har en liten, rund, hvit flekk i den indre delen og trekantede, hvite flekker ved for- og bakkanten lenger ut i vingen. Bakvingen er lysgrå. Larven er gul. Levevis. Arten lever i blandingsskog, skogkanter og andre steder der det vokser osp ("Populus tremula"), som er larvenes næringsplante. Larven minerer i ospebladene. Arten har trolig bare én generasjon hvert år, de voksne flyr i mai-juni. Utbredelse. Arten er utbredt over store deler av Europa og det nordlige Asia. I Norge er den kjent langs kysten vestover til Vest-Agder, dessuten skal den være funnet i Hordaland. Tjuvtitten. Tjuvtitten er et utsiktstårn på Tjuvholmen i Oslo. Tårnet gir panoramautsikt over Aker brygge, Rådhus-området, Akershus Festning og havnebassenget i Oslo sentrum. Tårnet vil bli offisielt åpnet i 2012, og bli tilgjenglig for publikum mot et gebyr. Utsiktstårnet er slankt og 90 meter høyt. Heisen tar besøkende opp til 83 meter. Til sammenligning er Oslo Rådhus 66 meter, Oslo Plaza 117 meter og Tryvannstårnet 118 meter. Tjuvtitten er kun bygget av glass og metall, og tegnet av arkitektfirmaene Narud Stokke Wiig og K. Ramstad. Betegnelsen «Tjuvtitten» ble resultatet etter at fem syvendeklassinger fra Rosenholm skole hadde vunnet en konkurranse om å finne beste navn på det nye tårnet. Stigmella sorbi. "Stigmella sorbi" er en sommerfugl som tilhører familien dvergmøll (Nepticulidae). Den har larver som minerer i bladene på rogn og andre trær i rosefamilien. Den er funnet over hele Norge. Utseende. En liten (vingespenn 6-7,5 millimeter) møll, likevel forholdsvis stor til dvergmøll å være. Denne arten er forholdsvis smalvinget og slankbygd. Hodet er kledt med lysbrune, hårlignende skjell, det store, første antenneleddet og kragen er skittenhvite. Kroppen og forvingene er lyst brunlige. Forvingen har et litt diffust, lyst tverrbånd i den ytre delen. Bakvingen er lyst gråbrun. Levevis. Larven minerer i bladene til busker og trær i rosefamilien, blant andre rogn ("Sorbus aucuparia"), mispel ("Cotoneaster" spp.) og eple ("Malus" spp.). Arten har én generasjon hvert år, de voksne flyr i mai-juni. Denne arten kan av og til forekomme i svære mengder, opp til hundre larver i ett enkelt blad, og gjøre at rognetrærne blir helt brune. Utbredelse. Arten er utbredt i Nord-Europa. I Norge er den funnet over hele landet bortsett fra Finnmark. Napola – Elite für den Führer. "Napola – Elite für den Führer" er en tysk drama-film fra 2004 med Max Riemelt i hovedrollen som Friederich. Filmen er regissert av den kjente tyske regissøren Dennis Gansel og har vunnet flere priser. Den tar for seg Friedrich (Max Riemelt) på en tysk Napola-skole (Nationalpolitische Erziehungsanstalten – en nasjonalsosialistisk skole) under andre verdenskrig. Filmen er en verdenskjent anti-krigsfilm som tar for seg de følelsesmessige mørke aspektene ved krig. Den er basert på livet til regissør Dennis Gansels bestefar. Handling. Filmen starter da hovedpersonen Friederich skal gå fra jobb. Deretter vises Frederich sykle gjennom en tydelig bombet bydel for å komme seg på boksetrening, et gjennomgående tema, da dette er viktig for hovedpersonen. På boksetreningen skal Frederich bokse mot en elev fra Potsdam på sin Napola-skole. Han blir slått ettersom han viser empati for motstanderen og viser tvil når han blir nødt til å gi Napola-eleven en «knock out». Likevel blir Frederichs opptreden i bokseringen lagt merke til av en av Napola-læreren som i garderoben etter kampen oppfordrer Friederich til å søke på opptaket til Napola-skolen. Neste dag drar Friederich til opptaksprøven og kommer inn med god margin ettersom han både er atletisk og arisk ren. På kveldstid tar Friederich dette opp med sin far som nekter han å dra ettersom det er bestemt at han snart skal starte som lærling på samme fabrikk som faren jobber på. Likevel sniker Friedrich seg ut neste morgen uten at faren ser det og kommer seg på egenhånd frem til Napola-skolen. På Napola skolen føler Friederich seg hjemme i starten, men etter å ha fått en anti-nazistisk venn som er blitt tvunget til å gå på skolen, blir Friederichs tanker satt på prøve. Videre skildrer filmen det typiske livet på disse Napola-skolene og hvor dramatisk et vennskap kan bli når to personer deler omsorgen for hverandre, men ikke ideologiske tanker. Filmen ender tragisk og åpent. Stigmella lemniscella. "Stigmella lemniscella" er en sommerfugl som tilhører familien dvergmøll (Nepticulidae). Den har larver som minerer i bladene på alm. Den er funnet bare én gang i Norge, i Vest-Agder. Utseende. En liten (vingespenn 5-5,5 millimeter) møll. Hodet hos hannen er kledt med mørke, hårlignende skjell, hos hunnen med gule. De forstørrede, første antenneleddene er hvite, hos hannen med svart bakkant. Kroppen er mørkbrun med en tydelig, bronseaktig glans. Forvingen er bronsefarget, mørkere i den ytre delen, med et litt "skittent" (med spredte, mørkere skjell) hvitt tverrbånd ca. to tredjedeler ut i vingen. Larven er gul med brunlig hode, og lager gjerne minen sin langs bladets ytterkant. Levevis. Larven minerer i blader av almer ("Ulmus" spp.), arten synes å foretrekke lundalm ("Ulmus minor"). Arten har to generasjoner hver sommer, som flyr i mai-juni og i juli-august. Utbredelse. Arten er utbredt i Mellom- og Nord-Europa, østover til Volga-området. I Norge er arten bare funnet i Vest-Agder. Hasora. "Hasora" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). De finnes i Sørøst-Asia, Indonesia og Australia. Utseende. Forholdsvis store (vingespenn ca. 35-55 millimeter), kraftige smygere. Antennene har en markert krok ytterst. Kroppen og vingene er temmelig ensfarget brune, eller med gule eller hvite tegninger. Levevis. Artene lever mest i skog men også i åpne områder, de fleste artene unngår direkte solskinn. Disse smygerne har en rask, svirrende flukt, vingeslagene er hørbare på nært hold. Larvene lever på planter i erteblomstfamilien. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia og Australia. Generalguvernør av Korea. Generalguvernør av Korea (hangul:, hanja:, rr: Joseon Chongdok, mr: Chosŏn Ch'ongdok, japansk: Chōsen Sōtoku/朝鮮総督) var Japans administrative leder i Korea under Japans kolonisering av Korea mellom 1910 og 1945. Generalguvernøren holdt til i Den japanske generalguvernørens bygning i Seoul som stod ferdig i 1926. Bygningen ble revet 15. august 1995. Etter at den japansk-koreanske annekteringstraktaten i 1910 effektivt lot Japan annektere Korea ble den japanske generalresident i Seoul erstattet av en generalguvernør. Posisjonen var unik blant Japans kolonier fordi den koreanske stillingen inkluderte vide fullmakter, foruten at stillingen hadde juridiske fullmakter, samt en viss politisk makt. Per 1944 kommanderte generalguvernøren verken over de japanske hær eller marineenheter stasjonert i Korea. Gitt makten og myndigheten var det bare generaler i den japanske hæren som ble utvalgt til å bekle embedet, med unntak av den pensjonerte admiral Saitō Makoto). Ifølge koreansk juridisk tankegang ble ikke de jure suverenitet overført til den japanske keiseren ved avslutningen av kongedømmet Joseon. Etter den japanske kapitulasjonen som avsluttet den andre verdenskrig ble Koreahalvøya administrert av de to seiersmaktene USA og Sovjetunionen. De to okkupasjonssonene utviklet seg senere til henholdsvis Sør-Korea og Nord-Korea. Generalguvernørens bygning i Seoul ble revet under president Kim Young-sams administrasjon 15. august 1995. Japanske statsministre. Fire personer som også var generalguvernør var statsminister i Japan. Tre, Terauchi Masatake, Saitō Makoto og Koiso Kuniaki var generalguvernør før de ble statsminister, mens Abe Nobuyuki var statsminister før han ble utnevnt til generalguvernør. Ugaki Kazushige ble utnevnt til påtroppende statsminister, men kunne ikke tiltre fordi han ikke klarte å samle en regjering. I tillegg var Japans representant i Korea før annekteringen, Itō Hirobumi i fire perioder statsminister før han ble generalguvernør i Korea. Generalresident. Flagget til den japanske generalresident av Korea (Tōkanki) Fra 1906 til 1910 var Keiserdømmet Korea et japansk protektorat, og Japan var representert i Korea med en generalresident. Generalguvernør. Etter Japans annektering av Korea i 1910, ble stillingen som generalresident erstattet med generalguvernør. Kalle Westerdahl. Kalle Fredrik Åke Sture Westerdahl, født 4. august 1966 i Askim, Göteborg, er en svensk skuespiller. Har har også spilt sin monolog "Man i djungeln". Rolf Hofmos plass. Rolf Hofmos plass er en plass på Ensjø i bydel Gamle Oslo i Oslo, og fikk sitt navn i 2011. Plassen er oppkalt etter idrettsmannen og politikeren Rolf Hofmo. Vest for plassen ligger ei gate oppkalt etter samme mann, og på nordsiden går Ensjøveien. Omkranset av plassen ble det 2009 ferdigstilt noen blokker, som ble til. Svalbardbutikken. Motiv fra Longyearbyen med Svalbardbutikken til høyre i forgrunnen Svalbardbutikken er et varehus og den eneste dagligvareforretningen i Longyearbyen på Svalbard. Den er eid og drevet av Coop Svalbard BA. Svalbardbutikken har avdelinger for dagligvarer, ferskvarer, kiosk/taxfree og souvenir/gave/parfyme. Tidligere hadde Svalbardbutikken også en avdeling for elektronikk, men den ble nedlagt i mai 2010. Vinmonopolet i Longyearbyen, Nordpolet, holder til i Svalbardbutikken. Coop Svalbard driver også Svalbardkiosken ved Svalbard lufthavn. Svalbardbutikken ble etablert i 1992, og overtok dagligvaresalget fra proviantlageret Provianten, som var bygd i 1950. Provianten sluttet med matsalg da Svalbardbutikken startet opp. Det at forretningen ligger på Svalbard, adskilt fra resten av Norge, gir noen uvanlige virkninger på prisnivået. Svalbard er taxfreeområde, og alkoholholdige varer og tobakksvarer er derfor billigere enn i Fastlands-Norge. I sommerhalvåret fraktes tørr- og frysevarer til Svalbard med båt, og slike varer kan derfor koste omtrent det samme der som på fastlandet. Men ferskvarer er dyrere på Svalbard enn i andre deler av Norge, fordi alt av ferskvarer til Svalbard må fraktes inn med fly. Avhengigheten av flyfrakt gjør også at Svalbardbutikken og andre butikker på Svalbard kan gå tomme for enkelte varer når været er for dårlig til at fly kan lande. Det er ikke pant på tomflasker og drikkebokser i Longyearbyen. Det fantes tidligere en panteordning pa samme måte som på fastlandet, men den ble avsluttet i 2000 fordi det var for dyrt å transportere tomflasker og bokser til fastlandet for gjenbruk. I'm a Loser (Beatles-sang). «I'm a Loser» er en sang av The Beatles som ble skrevet av John Lennon, men offisielt kreditert McCartney. I Storbritannia ble den først utgitt 4. desember 1964 på albumet "Beatles for Sale". I USA ble den utgitt 15. desember 1964 på "Beatles '65". Sangen var en av kandidatene til å bli en singel høsten 1964 helt til «I Feel Fine» ble valgt i stedet. Bob Dylan var inspirasjonen da Lennon skrev sangen. Innspilling. The Beatles spilte inn «I'm a Loser» 14. august 1964 i Abbey Road Studios. Tagning fire ble brukt til videre pålegg. Firesporsteip ble brukt. De spilte inn grunnkompet på spor 1 som besto av trommer, bass, akustisk gitar og elektrisk gitar. Ringo Starr la på tamburin og George Harrison sologitar på spor 2. Vokal på spor 3 og mer vokal samt munnspill på spor 4. «I'm a Loser» versjoner fremført i BBC Radio. Versjonen fra "Top Gear"/"Saturday Club" programmene, ble valgt ut til utgivelsen av "Live at the BBC" (utgitt 1994). Den utgaven ble spilt på radio circa en uke før utgivelsen av "Beatles for Sale". BBC 1965-utgaven har ikke blitt utgitt offentlig, men har havnet på bootlegs.. Det spesielle med sistnevnte versjon er at Lennon synger «beneath this wig I am wearing a tie» i stedet for «beneath this mask I am wearing a frown». 3. oktober 1964 var gruppen i The Granville Studio i London for å spille tre sanger foran et publikum. Dette ble filmet for det amerikanske TV programmet "Shindig". Publium besto kun av medlemmer fra deres offisielle Beatles Fan Club. De spilte blant annet «I'm a Loser» som ikke var offentlig utgitt verken da eller fire dager senere da programmet ble sendt på TV i USA. Ellers ble «I'm a Loser» spilt av The Beatles på sin sommerturne i Europa i juni/juli 1965. Aigues-Vives (Aude). Aigues-Vives er en kommune i den nordøstlige delen av departementet Aude i regionen Languedoc-Roussillon sør i Frankrike. Kommunen befinner seg 14 km fra Carcassonne. Arealet er 10,21 km². Kommunens største tettsted bærer samme navn, og innbyggerne kalles «les Aigues-Vivois». I et latinsk brev fra "Udulgarius", abbed av Caunes (Minervois) til Roger Trencavel, vicomte av Carcassonne, datert til år 993 eller 994, er stedet omtalt som "Aquaviva". Kreuzberg (Berlin). Kreuzberg sett fra Grossbeerenstrasse (2007) Kreuzberg er en 66 meter høy ås i Berlin. Den har gitt navn til ortsteilen Kreuzberg og dessuten den administrative bydel Friedrichshain-Kreuzberg. Historie. De eldste skriftlige kilder hvor Kreuzberg nevnes er fra 1290. Historisk er åsen kalt Sandberg, Runder Weinberg og Tempelhofer Berg. Fra 1400-tallet ble det dyrket vin på åssidene av Kreuzberg, men en streng vinter i 1740 ødela vinstokkene. Tradisjonen ble ikke tatt opp igjen før ca 200 senere, og fra 1968 dyrkes vindruen Kreuz-Neroberger på stedet. Øverst på Kreuzberg ble 19. september 1818 nedlagt grunnsteinen for det tyske nasjonalmonumentet til minne om befrielseskrigene mot Frankrike fra 1813 til 1815. Minnesmerket er utført av Karl Friedrich Schinkel. Etymologi. "Kreuzberg" er oversatt til norsk "Korsberget". Minnesmerket har grunnriss formet som et kors og dette antas av noen å være navnets opphav. En annen teori om navnets opprinnelse er at det henspeiler på det prøyssiske jernkorset øverst på monumentet. Gyllent daggry. Gyllent daggry (på gresk Χρυσή Αυγή, "Khrysi Avgi") er en høyreorientert organisasjon og et politisk parti i Hellas, ledet av Nikolaos Mikhaloliakos (Νίκος Μιχαλολιάκος, født 1957). Organisasjonen har uttrykt en militant motstand mot ukontrollert innvandring og sympati med det totalitære, fascistiske regimet til Ioannis Metaxas på 1930-tallet. Bevegelsen oppstod på 1980-tallet, men ble registrert som parti i 1993. Den definerer seg selv som en «folkets nasjonalistbevegelse» og medlemmene som kompromissløse nasjonalister. Lederen er suveren. Partiets politiske motstandere kaller det ofte for nynazistisk, fascistisk og rasistisk. Ledelsen er beskyldt for å være Holocaust-fornektere, og medlemskap er bare åpent for ariere og folk av gresk slekt, det vil si med «spartansk blod». Medlemmene hilser hverandre med «hitlerhilsen». Gyllent daggry fikk 6,97 prosent av stemmene ved parlamentsvalget i mai 2012 og dermed 21 seter i den greske nasjonalforsamlingen. Dette er først gang partiet kommer inn i parlamentet. Ved forrige valg, i 2009, skal det ha oppnådd 0,29 prosent av stemmene. 1. etappe av Giro d'Italia 2012. a> var nær seieren på hjemmebane 1. etappe av Giro d'Italia 2012 ble kjørt den 5. mai 2012 og markerte starten på 95. utgaven av Giro d'Italia, som i år begynte i Herning i Danmark. Den 8,7 lange tempoetappen ble vunnet av Taylor Phinney, som fikk ikle seg den rosa ledertrøya, samtidig som han også tok ledelsen i poengkonkurransen og ungdomskonkurransen. Eksterne lenker. 01 Landstreffet i Stavanger. Landstreffet i Stavanger (også kalt Landstreffet eller bare Kongeparken) er et årlig arrangement i mai for russ. Arrangementet blir avholdt i Kongeparken ved Ålgård i Gjesdal kommune, og blir i 2013 avholdt for 27. gang. Landstreffet i Stavanger er Norges største russetreff med over 11 000 russ, og samler russ fra hele Norge. Under treffet arrangerers ulike konkurranser og kåringer, i tillegg til at det avholdes konserter. Hvidovre kirke. Hvidovre Kirke 12. april 2007 Hvidovre kirke er en dansk kirke med 114 sitteplasser på Hvidovre Kirkeplads i Hvidovre ca. seks km vest for København. Kirken ble bygget av krittsten omkring år 1150, og er en av Danmarks eldste romanske kirker. Sideskipet i bindingsverk ble bygget i siste halvdel av 1600-tallet. Navnet "Valbyskibet" oppsto, fordi sidebygningen skulle gi plass til Valbybøndene, som ikke lenger måtte være i Vor Frue kirke fordi de etter sigende drakk for meget. De to bemalte sandstenskongekroner, det ene på tårnet og det annet over våpenhusets dør, stammer fra Vesterport i København som ble nedrevet omkring 1857. Under svenskekrigene i 1658-59 ble kirken plyndret og brukt som hestestall. Taket ble fjernet og brukt til befestningsanlegg. Kirkens nåværende utseende stammer fra 1790. Kirkegården har knapt 100 bevaringsverdige gravminner. Inventar. Altertavlen er fra slutten av 1400-tallet. Døpefonten er romansk og trolig like gammel som kirken. Den befant seg i Nationalmuseet i over 100 år. Prekestolen er fra årene 1630-40, og skipsmodellen "Freden" fra 1919, skjenket av fiskeren Rudolf Olsen i glede over 1. verdenskrigs avslutning. Kirken har også et pietà fremstillet av billedhuggeren Hans Peder Pedersen-Dan. Kirkens lysestaker skal kunne ses på Nordiska Museet i Stockholm. Hvidovre kirke danner kulisse i den danske motstandsfilm "Der kom en dag" fra 1955. Speaker. En speaker er en person som snakker i høyttalersystemet ved et arrangement, f.eks. et sportsarrangement. Speakerens oppgave er å orientere publikum om viktige hendelser under arrangementet, alternativt å kommentere hele hendelsesforløpet. Speakere anvendes blant annet ved skirenn, fotball-, håndball- og ishockeykamper, motorsportskonkurranser og ved travløp. Innen lagsport som fotball og håndball presenterer speakeren lagoppstillinger og dommere og gir andre faktaopplysninger. Speakeren opplyser også om de viktigste hendelsene underveis i kampen slik som mål, målskårere, gule og røde kort og eventuell tilleggstid. Speakerens rolle ved motorsportsarrangement, slik som i racing og roadracing samt i travsport er annerledes. Der fungerer speakeren som en kommentator og informerer publikum om hendelsesforløpet underveis. Live Fyrand. Live Fyrand (født 1942) er en norsk professor (dr.philos.) og forsker innen sosialt nettverk og helse. Hun er stipendiat tilknyttet forskningsavdelingen ved Diakonhjemmets høgskolesenter. Nusrat Djahan Moské. Nusrat Djahan Moskés særegne løkkuppel hviler på fem søyler. Nusrat Djahan Moské er en moské i Hvidovre på Sjælland. Den ble bygget i årene 1966-67 som Nordens første moské av arkitekt Johan Zachariassen. Bygningen ble oppkalt etter Ahmadiyyabevegelsens grunnlegger Mirza Ghulam Ahmed´s hustru, og pengene til moskéen ble innsamlet av ahmadiyyaenes kvinneorganisasjoner fra hele verden. Kuppelen som hviler på fem søyler, var først belagt med himmelblå mosaikksten. Disse ble senere blitt utskiftet med kobberplater. Oppføringen av en minaret ble aldri til noe. Zak Penn. Zak Penn (født 1968) er en amerikansk manusforfatter og filmregissør. Karriere. Penn startet karrieren med å skrive historien til "Den siste actionhelten" fra 1994, som ble regissert av John McTiernan og som hadde Arnold Schwarzenegger i hovedrollen. Han skrev også manuset til "PCU" med Jeremy Piven samme år, i samarbeid med Adam Leff. I 1999 skrev han "Inspector Gadget" med Kerry Ehrin. Filmen hadde Matthew Broderick i hovedrollen som den klossete detektiven. I 2001 fulgte han opp med å skrive "Behind Enemy Lines" med Owen Wilson og Gene Hackman, denne gangen sammen med David Veloz. Penn regidebuterte i 2004 med skrekkomedien "Incident at Loch Ness", som han også skrev selv, sammen med Werner Herzog. Deretter var han manusforfatter i "Suspect Zero" (2004). Så vendte han tilbake som regissør og manusforfatter med komedien "The Grand", som hadde Woody Harrelson og David Cross i to av hovedrollene. Det han derimot er mest kjent for, er å skrive historier til Marvels superheltfilmer og spill. Først skrev han historien til "X2" (2003), oppfølgeren til "X-Men". Han fulgte opp med å skrive manus til "Elektra" (2005) og ' (2006), samt at han skrev historiene til spillene om "Fantastic Four" og '. Deretter skrev han både historien og manuset til "The Incredible Hulk" (2008), og deretter historien til superhiten "The Avengers" (2012), sammen med Joss Whedon. Han er også hanket inn til å skrive manuset til "The Karate Kid 2", oppfølgeren til Harald Zwarts "The Karate Kid" (2010). Maurice Joly. Maurice Joly (født 1829 i Lons-le-Saunier, død 14. juli 1878 i Paris) var en fransk satiriker og advokat. Joly er kanskje best kjent som forfatteren av den politiske satiren Dialogen i helvete mellom Machiavelli og Montesquieu, som angriper de politiske ambisjonene til Napoleon III av Frankrike. Boken ble først utgitt i Geneve i 1864 og deretter i Brüssel. Den er utformet som en dialog mellom to djevelske renkespillere i helvete, nemlig de historiske skikkelsene Machiavelli – som symboliserer Napoleon IIIs despoti, og Montesquieu – som representerer liberalisme og humanistiske verdier. Pamfletten ble smuglet inn i Frankrike for å distribueres, men ble beslaglagt av fransk politi på grensen. Satirens kritikk av Napoleon III ble ansett som ulovlig, boken ble forbudt, og Maurice Joly ble den 25. april 1865 dømt til 15 måneders fengsel for bokutgivelsen ved "Sainte-Pélagie". Et plagiat av satiren dannet grunnlaget for det velkjente falsumet «Sions vises protokoller». Cutervo (provins). Cutervo er en provins i regionen Cajamarca i det nordlige Peru. Den grenser til provinsen Jaén i nord, til regionen Amazonas i øst, til provinsen Chota i sør og til regionen Lambayeque i vest. Provinshovedstaden er Cutervo. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 15 distrikter. Hualgayoc (provins). Hualgayoc er en provins i regionen Cajamarca i det nordlige Peru. Den grenser til provinsen Chota i nord, til provinsen Celendín i øst, til provinsene Cajamarca og San Pablo i sør og til provinsene San Miguel og Santa Cruz i vest. Provinshovedstaden er Bambamarca. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 3 distrikter. Jaén (provins i Peru). Jaén er en provins i regionen Cajamarca i det nordlige Peru. Den grenser til provinsen San Ignacio i nord, til provinsen Cutervo i sørøst, til provinsene Ferreñafe og Lambayeque i sørvest, til provinsene Bagua og Utcubamba i øst og til provinsen Huancabamba i vest. Provinshovedstaden er Jaén de Bracamoros. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 12 distrikter. Friisøen Skibsverft. Friisøen Skibsverft var et skipsverft på Frisøya. Verftet ble etablert rundt 1850 av Anders Henriksen Friisø. Han bygget 30 skip frem til 1906, da skipsbyggingen opphørte. 17 av disse skipene ble bygd på Frisøya. Lalonde Gordon. Lalonde Gordon (født 25. november 1988) er en friidrettsutøver fra Trinidad og Tobago som konkurrerer i sprint. På regionalt nivå har han en bronsemedalje på 4x400 meter stafett fra CAC Games (Sentralamerikanske og karibiske leker) 2010, sammen Zwede Hewitt, Gavyn Nero og Jarrin Solomon. Han har også en sølvmedalje fra CAC-mesterskapet (Sentralamerikanske og karibiske mesterskapet i friidrett) i 2011, sammen Jarrin Solomon, Deon Lendore og Renny Quow. Ved VM i friidrett innendørs 2012 fikk han bronse på 4 x 400 meter stafett, sammen Renny Quow, Jereem Richards og Jarrin Solomon. De løp da på ny nasjonal rekord med tiden 3:06,85. Gordon vant to olympiske bronsemedaljer i friidrett under OL-2012 i London. Han kom på tredje plass på 400 meter og han var også med på stafettlaget fra Trinidad og Tobago som kom på tredje plass på 4 x 400 meter stafett for menn bak Bahamas og USA. De andre på laget var Jarrin Solomon, Deon Lendore og Ade Alleyne-Forte. Hamarkameratene i 2006. Sesongen 2006 spilte Hamarkameratene i Tippeligaen. Det var den 20. sesongen laget spilte i den øverste divisjonen i norsk herrefotball. Laget ble ledet av Frode Grodås for første gang. Målskårere. 06 HamKam Sarpsborg 08 Fotballforening i 2012. Sesongen 2012 spiller i Adeccoligaen. Sarpsborg 08 2. Reservelaget til Sarpsborg 08 spiller i 2012 i 3. divisjon fotball for herrer, avdeling 1. 3. divisjon avd. 1. 12 Sarpsborg Ian McShane. Ian David McShane (født 29. september, 1942 i Blackburn) er en engelsk skuespiller. Karriere. McShane har vært i filmbransjen i 50 år, og spilt i godt over 100 filmer og TV-serier. En av hans mest kjente tidlige roller er tittelrollen i den britiske TV-serien "Lovejoy", som holdt i seks sesonger (fra 1986-1994). De siste årene har han vært med i kjente filmer som "Agent Cody Banks" (2003), "We Are Marshall" (2006), "Shrek den tredje" (2007), "Kung Fu Panda" (2008), "Death Race" (2008) og ' (2011), samt TV-serien "Deadwood" (2004–06). I 2012 skal han spille i "Snow White and the Huntsman" (2012). McShane vant en Golden Globe i 2005 for sin innsats i "Deadwood", og ble også nominert i 2011 for "Pillars of the Earth". Jason Clarke. Jason Clarke (født 17. juli 1969) er en australsk skuespiller. Karriere. Clarke har spilt små roller i flere kjente filmer, som "Death Race" (2008), "Public Enemies" (2009) og ' (2010). Han har også vært innom TV-serier som "Pizzagjengen" og "Home and Away". Det kommende året har han landet en rekke store roller, som i John Hillcoats "Lawless" med Shia LaBeouf, Tom Hardy, Jessica Chastain, Mia Wasikowska og Gary Oldman, Baz Luhrmanns "The Great Gatsby" (2012) med Leonardo DiCaprio, Carey Mulligan, Tobey Maguire og Joel Edgerton, samt Kathryn Bigelows "Zero Dark Thirty" med Joel Edgerton, Jessica Chastain og Mark Strong. Tongli. Tongli (kinesisk: 同里, pinyin: "Tónglǐ") er en storkommune i byfylket Wujiang i provinsen Jiangsu. Den ligger i utkanten av storbyen Suzhou. Tongli er en av de mange kanalbyer som ligger i området mellom Shanghai og Suzhou. Den er blitt et viktig turistmål med sitt tette nettverk av kanaler og mange steinbroer. Inne i den historiske indre by er det enkelte klassiske kinesiske hager, som "Tuisi Yuan" fra den senere del av Qingdynastiets tid, og andre severdigheter, som "Jiayinhallen", det tidligere hjem til 1900-tallsskuespilleren og hattesamleren Liu Yazi. Ballerup kirke. "Dåben" fra 1425-1450. Jesus ses naken i vann formet som en høystakk. Johannes står til anklene i vann, og salver Jesus med tre fingrer. Over hans hode leses "Justifica me salvator", eller Rettferdiggjør meg Frelser. Ballerup kirke (opprinnelig Sct. Jacobs kirke) er en middelalderkirke i romansk stil i Ballerup ca. 15 km nordvest for København. Kirken ble oppført i kampesten funnet på de omkringliggende jorder mellom 1200 og 1250, men er siden blitt endret flere ganger. Det opprinnelige flate tretak ble i begynnelsen av 1400-tallet erstattet med krysshvelvinger. I 1525 besluttet man seg for å utvide kirken mot vest med et tårn og et våpenhus. I 1885-86 fikk kirken tilføyet sakristi, sideskip og våpenhus. Inventar. Døpefonten stammer formentlig fra kirkens oppførelse. Kummen er av skånsk sandsten, hvor det i bunnen finnes et avløp som har forbindelse til et hull nede i selve foten. Det er ikke kjent hvordan den opprinnelige alterutsmykning har sett ut. På slutten av 1500-tallet ble det montert en treføyet altertavle med bibel- og katekismesitater. Tavlen ble tilsynelatende kassert omkring 1848, og ble gjenfunnet som delerom i en grisebinge. En av disse fløyene ses nå i Nationalmuseet. Den neste altertavlen var et maleri forestillende Kristi oppstandelse fra 1848 av Albert Küchler. Dette ble flyttet så kalkmaleriene kunne komme bedre til syne. Prekestolen er fra begynnelsen av 1600-tallet, og er i storfeltene dekorert med innskrifter fra det sene 1800-tallet. Kirkens orgel er et Bruhnorgel fra 1970 med 17 stemmer. Kirken har 200 sitteplasser. Kalkmalerier. Kirkens eldste kalkmalerier, som kan dateres på draktene, stammer fra ca. 1250. De ses i korbuen og fremstiller Kain og Abels offer. Resten av maleriene stammer fra 1430 – 1450 og er utført av det såkalte Kongstedverkstedet. Her er bibelske motiver som Jesu' dåp, erkeengelen Sct. Michael som sloss mot dragen, helgener som blir velsignet av en ubestemt pave samt fremstilling av sjeleveiing og dobbelt forbønn m.m. Maleriene ble avdekket i 1885, og er siden blitt restaurert i flere omganger. Enkelte av maleriene var i så dårlig stand at de ikke lenger ses. De kjennes dog fra akvareller i det sene 1800-tallet. Retura Norge. Retura Norge er et landsdekkende selskap som er en totalleverandør av avfallstjenester, stiftet i 2001 og omsetter for ca. 1,5 milliarder kroner. Retura Norge er organisert som et franchiseselskap med både kommunale og privat eide selskaper som medlemmer. Retura Norge er eid av 31 selskaper innen avfallshåndtering Jacob Vargas. Jacob Vargas (født 18. august 1971) er en meksikanskfødt amerikansk skuespiller. Karriere. Vargas er mest kjent for sin rolle i Oscar-favoritten "Traffic" (2000) av Steven Soderbergh, med blant andre Benicio Del Toro, Michael Douglas, Don Cheadle, Topher Grace og Catherine Zeta-Jones. Han har også spilt i "Get Shorty" (1995), "Flight of the Phoenix" (2004), "Jarhead" (2005) og "Death Race" (2008). Folkerepublikken Korea. Folkerepublikken Korea var et kortlivet forsøk på å etablere en overgangsregjering for å ta kontrollen over Korea etter Japans kapitulasjon og avslutningen av den andre verdenskrig. Den var i virksomhet ved månedsskiftet august/september 1945, fram til United States Army Military Government in Korea ble etablert av USA. Etter det opererte folkerepublikken uoffisielt, og i opposisjon til det amerikanske militærstyret. Organisasjonen ble tvunget til å la seg oppløse i januar 1946. Etablering. General Nobuyuki Abe var den siste japanske generalguvernør av Korea. Han hadde vært i kontakt med flere innflytelsesrike koreanere siden starten av august 1945 for å forbrede en koreansk maktovertakelse, men også for å sikre sin egen og andre japaneres sikkerhet og eiendom ettersom den japanske okkupasjonen nå så ut til å være over. 15. august 1945 aksepterte Yuh Woon-hyung å overta generalguvernørens styre, og å lede forbredelsene for å etablere en ny nasjon. Yuh organiserte "Komiteen for forbredelser til Koreansk uavhengighet" og folkekomiteer over hele landet for å forbrede overgangen til uavhengighet. 28. august annonserte komiteen at den ville fungere som en midlertidig koreansk regjering. Yuh arbeidet hardt for å etablere de nødvendige myndighetsorganene og 6. september 1945 samlet flere koreanske representanter seg i Seoul, for å legge grunnlaget for den moderne koreanske nasjonen. Yoh proklamerte den nye Folkerepublikken Korea og ble visestatsminister. Alt i oktober trakk han seg etter press fra USAs militære myndigheter, og organiserte deretter og ble leder av Koreas folkeparti. Regjeringen i Folkerepublikken Korea var dominert av politikere fra venstresiden, mange hadde kjempet mot den japanske koloniseringen og identifiserte seg med kommunistenes syn på imperialisme og kolonialisme. Program. Folkerepublikkens program ble lagt fram 14. september i form av 27 punkter. Det inkluderte konfiskasjon uten kompensasjon av land eid av japanere og koreanske kollaboratører, gratis fordeling av landarealet til bøndene, leiebegrensninger på landarealet som ikke ble distribuert, nasjonalisering av viktige bedrifter og indusatrier, så som gruvedrift, transport, bankvesenet og kommunikasjon, statlig overvåking av små og mellomstore bedrifter, garanterte minstekrav til menneskerettigheter og friheter, inkludert frihet til tale, presse, møtevirksomhet og tro, almenn stemmerett til alle over 18 år, likestilling, arbeidsreformer som 8-timers arbeidsdag og minstelønn, forbud mot barnearbeid, etablering av tette forbindelser med USA, Sovjetunionen, Storbritannia og Kina, og en positiv opposisjon mot utenlandsk innblanding i indre forhold. Utviklingen i nord. Nord for den 38. breddegrad, ble folkerepublikkens lokale struktur beholdt under den sovjetiske okupasjonen, og dannet etter hvert basis for den moderne nordkoreanske partistrukturen. Utviklingen i sør. Kort tid etter at de første amerikanske styrkene gikk i land i Incheon i september, tok United States Army Military Government in Korea kontroll over Korea sør for 38. breddegrad. Militærstyret la med en gang med folkerepublikken med et miltærdekret, i hovedsak på grunn av mistanker om at organisasjonen var kommunistisk. Noen lokale enheter av folkerepublikken opprettholdt aktiviteten i Jeolla-regionen og på øya Jeju. Disse enhetene samt herjende gjenger med unge anti-kommunister, bidro til spenningene som til slutt fikk utløp i Jeju-massakren i 1948 der mellom 14 000 og 60 000 personer ble drept. Utviklingen i landet. Tidlig i november ble "National Council of Korean Labor Unions" NCKLU) etablert og denne gav sin støtte til folkerepublikken og folkerepublikkens program. I desember gav "National League of Peasant Unions", "Korean Democratic Youth League" og "Women's League" også sin støtte til republikken. Det amerikanske militærstyret tvang til slutt Folkerepublikken Korea å oppløse seg selv i januar 1946. Laura-saken. Laura-saken er navnet på kriminalsaken hvor en 94 år gammel dame fra Molde ble funnet bakbundet og kvalt i sin egen seng 27. desember 1991. Saken har flere ganger blitt gjenopptatt, uten videre resultat. Saken. Samme kveld som damen ble funnet drept ble hennes grandnevø arrestert og siktet for drapet. Grandnevøen, som bodde i den dreptes hus, ble både varetektsfengslet og siktet. Han hevdet han lå og sov i husets andre etasje da grandtanten ble overfalt og kvalt. Etter at han fant grandtanten Laura død, ble han hentet inn til et rutinemessig politiavhør. Under fengslingsmøtet hevdet politijuristen at det ikke var funnet tegn til innbrudd i boligen. I 1993 ble saken henlagt «etter bevisets stilling». Privatetterforsker Tore Sandberg har gransket drapssaken, og mener politiet tuklet med bevisene i saken, dette ble også fremlagt i tv-serien Brennpunkt i 2005. Anita Hjertvik-saken. Anita Hjertvik-saken er navnet på en uoppklart drapssak fra 1995 hvor Anita Hjertvik ble funnet kvalt i sin leilighet på Grünerløkka i Oslo. Saken er senere blitt revurdert, men ikke gjenopptatt av politiet. Onsdag den 4. januar 1995 ble Anita Hjertvik, som da var 39 år gammel, funnet drept i sin leilighet, hvor hun mottok sine kunder. Det var moren og søsteren som fant henne. Flere naboer som kjente kvinnen, bekreftet overfor media at de var klar over hennes virksomhet. Leiligheten var hyppig besøkt av menn, fortalte en av naboene. Politiet saumfarte den dreptes eget miljø og sexkunder på jakt etter drapsmannen, idet venninner fortalte at Hjertvik følte seg truet av en tidligere mannlig venn. Hennes tidligere samboer ble siktet og varetektsfengslet. Riksadvokaten krevde senere at politiet skulle frafalle siktelsen. Den tidligere samboeren gikk til erstatningssøksmål, som han tapte. Han ble kort tid etterpå funnet død i Østmarka. Politiet har ikke villet gjenoppta etterforskningen. Robin Hood (2010). "Robin Hood" er et amerikansk-britisk actioneventyr fra 2010. Filmen er regissert av Ridley Scott, skrevet av Brian Helgeland, produsert av Scott og Russell Crowe, og har Crowe og Cate Blanchett i hovedrollene. Handling. Vi er i det trettende århundre. Kong Richard Løvehjerte (Danny Huston) dør i et slag i Frankrike, noe som gjør at krigeren Robin Longstride (Russell Crowe) og hans kompanjonger Little John (Kevin Durand), Will Scarlet (Scott Grimes) og Allan A'Dayle (Alan Doyle) bestemmer seg for å returnere til England. De krysser tilfeldigvis vei med Sir Robert Loxley (Douglas Hodge), som ble drept av Godfrey (Mark Strong) i et bakholdsangrep. Robin lover Robert å returnere sverdet hans til faren, Sir Walter (Max von Sydow). Vel fremme i hjemlandet, møter Robin den vakre enken til Robert, Lady Marian (Cate Blanchett), en sterk og uavhengig karakter som han umiddelbart faller for. Men Robin kan ikke hvile lenge på laurbærene, for Godfrey er i England av en grunn: han har planer om å styrte den svake King John (Oscar Isaac) for at franskmennene skal ta over England. På enkleste vis tar han seg inn i kongehoffet, noe som betyr at riket snart kan være tapt. Kan Robin og vennene hans stoppe ham før det er for sent? Orbis Litterarum. Orbis Litterarum (latin for "litteraturens krets") er et dansk internasjonalt tidsskrift for litteraturforskning, grunnlagt i 1943 av Frederik Julius Billeskov Jansen og Jens Kruuse. Tidsskriftet konsentrerer seg primært om europeisk og amerikansk litteratur, og publiserer peer reviewed originale artikler om allmenn og komparativ litteratur, genre og perioder. Tidsskriftet ønsker å forbinde de mange litteraturteoritiske retninger. Orbis Litteraturm publiserer på hovedspråkene, og redaktører er fra 2006 Lars Ole Sauerberg, Morten Nøjgaard og Bengt Algot Sørensen. Zhouzhuang. En av kanalene i Zhouzhuang Zhouzhuang (kinesisk: 周庄镇, pinyin: "Zhōuzhuāng zhèn") er en storkommune i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina, 30 km sør for Suzhou. Den tilhører byfylket Jiangyin i byprefekturet Wuxi. Zhouzhuang er en av de mest kjente av Kinas kanalbyer og dermed et viktig turistmål. Den historiske bykjerne er gjennomtrukket av mange kanaler som omgis av gamle historiske bygninger. Zhouzhuang var en gang en blomstrende handelsby som spesialiserte seg på silke, steintøy og korn. Den tiltrakk seg mandariner og lærde som bygde staselige hjem og steinbruer fra Yuandynastiets til Qingdynastiets tid. Blant severdighetene fra Mingdynastiets tid er "Zhang-hallen", en stor residens med 70 værelser, og "Shen-hallen" med sine 100 værelser. "Chengxutempelet" er en daoistisk helligdom fra Songdynastiets tid. Vegen rundt vatnet. Vegen rundt vatnet går rundt Veslesætervatnet i Engjom i Østre Gausdal, Oppland. Den begynner nordøst for vannet med avkjøringen i nordvestlig retning fra Veslesetervegen som kommer østfra fylkesvei 336 ved Bergheim og går videre sydover på østre side av Veslesætervatnet. Vegen rundt vatnet dreier først vestover og siden sørvestover, før den går sydover på vestre bredd av vannet. Fra sydenden av vannet går Vegen rundt vatnet rett østover til den igjen møter Veslesetervegen, som på sin side fortsetter sydover til krysset Skeisvegen/Per Gyntveien på Skei. Oscar Isaac. Oscar Isaac Hernandez (født 5. januar 1980 i Guatemala) er en amerikansk skuespiller. Isaac ble født i Guatemala, men vokste opp i Miami i USA. Han er mest kjent fra filmene "Robin Hood" og "Drive". Karriere. Isaac fikk sin første rolle i en større film i Ridley Scotts "Body of Lies" (2008), hvor han spilte mot Leonardo DiCaprio og Russell Crowe. Senere har han også hatt store roller som King John i "Robin Hood", "Sucker Punch" (2011) og "Drive" (2011). Han blir neste gang å se i blant annet "The Bourne Legacy" (2012), samt "Inside Llewyn Davis" (2013). Dennis Gansel. Dennis Gansel (født 4. oktober 1973 i Hannover) er en tysk manusforfatter, skuespiller og regissør. Karriere. Gansel er best kjent for dramafilmen Napola – Elite für den Führer. Gansel har også mottatt internasjonal kritikk for flere av sine tyske filmer. Han har gjennom sitt arbeid med den tyske skuespilleren Max Riemelt spilt inn en rekke filmer. Gansel og Riemelt er kjent for sitt unike filmsamarbeid. Dialogen i helvete mellom Machiavelli og Montesquieu. Dialogen i helvete mellom Machiavelli og Montesquieu (fransk: "Dialogue aux enfers entre Machiavel et Montesquieu") er en politisk satire og pamflett som ble skrevet av Maurice Joly, en fransk advokat og satiriker med politiske synspunkter som var konservative, monarkistiske og legitimistiske. Pamfletten var et angrep på Napoleon IIIs politiske ambisjoner, og ble utgitt i Geneve og deretter i Brüssel i Belgia i 1864. Ettersom det var ulovlig å kritisere monarkiet, forsøkte Joly å smugle sin pamflett inn i Frankrike. Politiet konfiskerte så mange eksemplarer de kunne, og pamfletten ble forbudt. Etter at forfatterskapet ble tilbakeført til Joly, ble han stilt for retten den 25. april 1865 og dømt til 15 måneders fengel ved "Sainte-Pélagie". Den 14. juli 1878 begikk Joly selvmord. Satiren angriper Napoleon IIIs politiske ambisjoner, og benytter djevelske renkesmeder i helvete som dramaturgisk grep. Napoleon III angripes i en dialog mellom Machiavelli og Montesquieu, som sitter i helvete og diskuterer verdensherredømmet. I 25 dialoger forsvarer «Montesquieu» (forfatteren) de humanistiske verdier som Maurice Joly anklager Napoleon III for å ha avskaffet, mens Napoleon III er forkledt som «Machiavelli» for å unngå fransk sensur. Joly synes selv å ha lånt fra en populær roman av Eugène Sue, "«Folkets mysterier»", hvori konspiratorene var jesuittene. Jøder nevnes ikke i noen av disse to arbeidene. Ingen av disse to arbeidene nevner jødene som konspiratører. Joly's verk dannet likevel grunnlaget for den storslåtte konspirasjonsteorien i det velkjente falsumet «Sions vises protokoller». De såkalte «protokollene» er da også et nesten ordrett plagiat av satiren til Joly. 2. etappe av Giro d'Italia 2012. 2. etappe av Giro d'Italia 2012 ble kjørt den 6. mai 2012 og gikk i en løype på 206 km fra Herning til Herning. Etappen endte i en massespurt hvor briten Mark Cavendish var sterkest og vant etappen. Selv om Taylor Phinney fikk problemer ca. 7,5 km før mål kom han inn sammen med hovedfeltet og beholdt ledertrøya etter etappen. Både Thor Hushovd og Alexander Kristoff lå begge godt an i feltet når spurten begynte, men Kristoff veltet og Hushovd var ikke sterk nok mot slutten. Hushovd måtte ta til takke med en 7. plass, Gabriel Rasch kom sammen med resten av feltet på en 168. plass, mens Alexander Kristoff fikk haltet seg over målstreken på en 197. plass. Eksterne lenker. 02 Casa Buonaparte. Casa Buonaparte (fransk: "La maison Bonaparte") er Napoléon Bonapartes barndomshjem og ligger i den korsikanske byen Ajaccio. Bygningen var opprinnelig et leilighetkompleks som stod ferdig på 1600-tallet, men Bonaparte-familien kjøpte ut Giuseppie-familien og mellom 1682 og 1923 var hele bygningen i familiens eie. Bygningen er svært kjent ettersom Napoleon bodde der sine første år, før han ble sendt til fastlandet for å gå på skole. Bygningen er renovert en rekke ganger og idag finnes det et museum innredet i nøyaktig samme stil som da Napoleon vokste opp her. I første etasje er det også en museumsbutikk. Erguotou. "Erguotou" (forenklet kinesisk: 二锅头, tradisjonell kinesisk: 二鍋頭, pinyin: "Èrguōtóu"; også kalt «kinesisk hvit sprit» eller «kinesisk vodka») er en type "baijiu" (distillert sprit) fra durra, produsert i Folkerepublikken Kina. Den vanligste versjonen er "Red Star Er Guo Tou Jiu" (红星, "Hóng xīng", «Røde stjerne»), som produseres i forskjellige styrker, opp til 56% alkoholvolum. "Er guo tou" betyr at den er dobbeltdestillert (ordrett «hoden av annen potte»). Den er klar og sterk og trenger seks måneders produksjonstid. Europamesterskapet i rallycross. Europamesterskapet i rallycross er en europeisk konkurranse organisert av Det internasjonale bilsportforbundet. Konkurransen startet i 1973 som ERA European Rallycross Championship. Jonathan Biabiany. Jonathan Ludovic Biabiany (født 28. april 1988 i Paris) er en fransk fotballspiller som spiller ving på det italienske laget Parma FC som spiller i øverste divisjon (Serie A). Han er egentlig -spiller, men er lånt ut til Parma. Han er den raskeste spilleren i videospillet FIFA 12. Katalogtjeneste. Katalogtjeneste (fra eng: Directory service), også kalt oppslagstjeneste, er en informasjonstjeneste som baserer seg på oppslag i en katalog for assosierte verdier, som for eksempel ved oppslag i en ordbok eller telefonkatalog. En katalogtjeneste er en relativt enkel tilordning fra nøkler til verdier, i henhold til et bestemt skjema. Innen anvendt informatikk og databehandling brukes katalogtjenester i utstrakt grad for å lagre strukturert informasjon, som slik er søkbar for klienter som trenger denne informasjonen. En katalogtjeneste kan bygges opp på mange måter, men de mest utbredte og brukte i dag baserer seg på konsepter fra standarden X.500, som ble lansert av ITU-T i 1988. Microsofts Active Directory (AD) er en av disse. Fleur Pellerin. Fleur Pellerin (født 29. august 1973 i Sør-Korea) er en fransk økonom og politiker som siden 16. mai 2012 har vært fransk minister for småbedrifter og innovasjon. Hun ble franskadoptert som spebarn og kom til Frankrike i februar 1974. I den unge alder av 16 år tok hun baccalauréat og begynte så på høyere økonomisk utdannelse. Hun har blant annet arbeidet som conseillère référendaire ved Cour des comptes, og rådgiver for François Hollande. Christian Pineau. Christian Paul Francis Pineau (født 14 oktober 1904 i Chaumont-en-Bassigny i Haute-Marne, død 5. april 1995 i Paris) var en fransk sosialistisk politiker, utenriksminister 1956-1958, og motstandsmann under andre verdenskrig. Pineau studerte statsvitenskap og juss. Etter studiene arbeidet han fra 1931 i Banque de France og senere for Banque de Paris et des Pays-Bas. I 1938 viet han seg til fagforeningsarbeid og ble sekretær i det økonomiske råd i Confédération générale du travail, samtidig som han var redaktør for fagforeningsavisen "Le Peuple". Under andre verdenskrig ble han engasjert i motstandsarbeid. I november 1940 startet han utgivelsen av undergrunnsavisen "Libération". Motstandsgruppen han var engasjert i, "Phalanx", var skeptisk til general Charles de Gaulle, men ved hjelp av Pineaus mellomkomst, fikk hans frie franske styrker støtte fra fagforeningsfolk og sosialister. Pineau ble arrestert av tyskerne og ble sendt til konsentrasjonsleiren Buchenwald, der han satt til krigens slutt. Etter verdenskrigen ble han innvalgt i Nasjonalforsamlingen. Han representerte partiet Section française de l'Internationale ouvrière. Pineau fikk ministerposter, først som forsyningsminister i 1945, så som minister for offentlig arbeid og samferdsel fra 1947 til 1948, finans- og økonomiminister 1948 og minister for offentlig arbeid, samferdsel og turisme fra 1948 til 1950. I februar 1956 ble han utenriksminister og var sentral under Suezkrisen senere samme år. Han undertegnet i 1957 Roma-traktaten på vegne av Frankrike. Den kalde krigen og avkolonisering var andre sentrale spørsmål i hans tid som utenriksminister. Etter overgangen til den femte republikk i 1958 tapte Pineau sitt sete i Nasjonalforsamlingen. Han satt i ledelsen for sosialistpartiet til 1966. Pineau utga barnebøker, samt memoarer fra sitt liv i politikken. Han var medlem av Frigjøringsordenen, storoffiser av Æreslegionen, ble tildelt Croix de guerre 1939–1945 med tre anførsler og mottok Motstandsmedaljen med rosett. Av britene ble han hedret med utnevnelse til kommandør av Den britiske imperieordenen, av belgierne mottok han storkors av Leopoldsordenen, samt Croix de guerre. Bjørn Christophersen. Bjørn Olafssøn Christophersen (født 30. desember 1900 i Lillestrøm, død 1985) var en norsk offiser i Hæren. Christophersen fullførte Krigsskolen i 1921 og Den militære høyskole i 1923. I 1936 tok han generalstabseksamen. Under andre verdenskrig kom han til Storbritannia, der han i 1942 ble oberst og stabssjef ved Forsvarets overkommando. I 1946 ble han hovedsekretær for Forsvarskommisjonen av 1946, ledet av Trygve Bratteli. Samme år ble han også sjef for Trøndelag Dragonregiment. Fra 1949 til 1953 var han direktør ved Forsvarets høgskole. Christophersen var sjef for Tysklandsbrigaden fra 1950 til 1951 og for Tysklandskommandoen fra 1952 til 1953. Han var så sjef for 6. divisjon før han i 1955 ble utnevnt til generalmajor og stabssjef i Forsvarsstaben. Christophersen var fra 1956 til 1961 sjef for Hæren. Etter perioden som hærsjef var han fra 1962 til 1971 sjef for Forsvarets krigshistoriske avdeling. Christophersen ble utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden. I Want to Tell You. «I Want to Tell You» er en sang av The Beatles som ble skrevet av George Harrison. Den ble først utgitt 6. august 1966 på deres syvende album "Revolver". Tre dager senere ble «I Want to Tell You» inkludert på den amerikanske utgaven av "Revolver". Teksten handler om å ha mye man vil fortelle, men at det er vanskelig å få satt ord på det. Innspilling. Harrison hadde problemer med å finne på en tittel på sine sanger i 1960-årene. Da «Love You To» ble innspilt, het den først «Granny Smith». Derfor fleipet John Lennon og foreslo «Granny Smith Part Friggin' Two» som foreløpig tittel. Men lydtekniker foreslo epletypen «Laxton's Superb» som arbeidstittel etter hvert som innspillingen startet opp 2. juni 1966 i Abbey Road Studios. De spilte først inn fem gjennomganger av grunnkompet med gitar, piano og trommer. Deretter supplerte de med vokal, harmonivokal, maracas, tamburin og mer piano på tagning 3. Dermed var alle spor på firesporsteipen brukt opp, så produsent George Martin foretok en kopiering/overføring av de fire sporene til to spor på en annen firesporsteip. Ergo hadde de igjen to spor til rådighet. Alle fire medlemmene bidro så med håndklapp på et av de sporene. 3. juni la Paul McCartney på bass på siste tilgjenglige spor, og dette med at bassen ble lagt på til sist, ville etter hvert bli veldig vanlig, spesielt året etter da de spilte inn "Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band". Musikere og instrumenter. «I Want to Tell You» er åpningsporet på konsertalbumet "Live in Japan" som Harrison ga ut 13. juli 1992. Opptaket er fra desember 1991, Thoralf Evje. Thoralf Johannes Irgens Evje (født 8. desember 1903 i Vestre Aker, død 1976) var en norsk jurist og embetsmann. Evje ble i 1926 ferdig utdannet jurist. Han drev advokatforretning på Notodden 1929 til 1935 og var deretter skatteinspektør i Bærum. Under andre verdenskrig ble Evje arrestert og i 1943 ble han sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, der han ble sittende til krigens slutt. I 1948 ble han ble ansatt hos Riksmeklingsmannen. Evje var riksmeklingsmann fra 1954 til 1964. Deretter var han byfogd i Oslo fra 1964 til 1969. Evje var engasjert i lokalpolitikken for Arbeiderpartiet. Han var fra 1946 til 1952 medlem av kommunestyret og formannskapet i Bærum, der han også var varaordfører. Jesse Ventura. James George Janos (født 15. juli 1951) bedre kjent som Jesse Ventura, er en amerikansk politiker, skuespiller og tidligere profesjonell bryter som var 38. Guvernør av Minnesota fra 1999 til 2003. Ventura tjenestegjorde som Navy UDT under Vietnamkrigen. Senere gikk han over til profesjonell bryter som varte i 11år fra 1975 til 1986, han var kjent under navnet Jesse «The Body» Ventura. Folding. Folding med antiklinal til venstre og synklinal til høyre. Folding er en geologisk prosess hvor bergarter blir utsatt for høyt trykk og temperatur slik at de blir plastiske (bøyelige). De blir så bøyd og foldet. Blir kreftene for store blir de revet fra hverandre og en får en forkastning. Størrelsen på foldingen kan variere sterkt. Topper i foldingene blir kalt for antiklinaler, mens bunnene blir kalt synklinaler. Når erosjon, f.eks. på grunn av en isbre, høvler flaten flat står de opprinnelige lagene igjen som striper på tvers av retningen på foldingen. Der toppene var vil det eldste laget ligge i midten med stadig yngre lag vekk fra dette. Der bunnen var vil det bli omvendt. Eivind Sæther. Eivind Esten Sæther (født 31. juli 1981 i Oslo) er en norsk frilansjournalist og portrettør. I 2012 vant han Den store journalistprisen. Han skriver for Magasinet i Dagbladet. Sæther er også fotballspiller for KFUM-kameratene. Han har tidligere spilt for Oslo Øst og Skeid fotball. KFUM-kameratene spiller for tiden i Fair Play-ligaen (2. divisjon), og har hjemmebane på KFUM Arena. 3. etappe av Giro d'Italia 2012. 3. etappe av Giro d'Italia 2012 ble kjørt 7. mai 2012 og gikk i en løype på 190 km fra Horsens til Horsens. Etappen endte i en massespurt der australieren Matthew Goss kom først over målstreken. Vinneren på etappe 2, Mark Cavendish ble nedkjørt på oppløpet og veltet, og dro med seg blant andre sammenlagtleder Taylor Phinney. Han ble kjørt til podiet i ambulanse med en skade i foten, men siden velten skjedde innenfor de siste tre kilometer hadde ingen påvirkning for hans ledelse i sammendraget. De norske spurterne Thor Hushovd og Alexander Kristoff satt begge godt med og unngikk massevelten, og spurtet inn til en 6. og 7. plass. Gabriel Rasch kom inn i en mindre gruppe, 1.51 bak hovedfeltet. Eksterne lenker. 03 Jereem Richards. Jereem Richards (født 13. januar 1994) er en friidrettsutøver fra Trinidad og Tobago som konkurrerer i sprint. På regionalt nivå har han en bronsemedalje på 4x400 meter stafett og sølv på 4 x 100 meter stafett fra CAC-mesterskapet (Sentralamerikanske og karibiske mesterskapet i friidrett) for ungdom i 2010. I 2011 vant han også gull på 4 x 400 meter i ungdomsklassen i CARIFTA Games, som arrangeres av Caribbean Free Trade Association (CARIFTA). Som junior fikk han sølv på 4 x 400 meter ved det panamerikanske mesterskapet i friidrett for juniorer i 2011, sammen Machel Cedenio, Moriba Morain og Deon Lendore. Ved VM i friidrett innendørs 2012 fikk han bronse på 4 x 400 meter stafett, sammen Renny Quow, Lalonde Gordon og Jarrin Solomon. De løp da på ny nasjonal rekord med tiden 3:06,85. Jarrin Solomon. Jarrin Solomon (født 11. januar 1986) er en friidrettsutøver fra Trinidad og Tobago som konkurrerer i sprint. Karriere. På regionalt nivå har han en bronsemedalje på 4x400 meter stafett fra CAC Games 2010 (Sentralamerikanske og karibiske leker), og en bronse i samme øvelse fra CAC-mesteskapet 2011 (Sentralamerikanske og karibiske mesterskapet i friidrett). Solomon deltok ved VM i friidrett innendørs 2012 i Doha, men ble slått ut i innledningsheatet på 400 meter, med tiden 48,37. Ved VM i friidrett innendørs 2012 fikk han bronse på 4 x 400 meter stafett, sammen Renny Quow, Lalonde Gordon og Jereem Richards. De løp da på ny nasjonal rekord med tiden 3:06,85. Solomon vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL-2012 i London. Han var med på stafettlaget fra Trinidad og Tobago som kom på tredje plass på 4 x 400 meter stafett for menn bak Bahamas og USA. De andre på laget var Lalonde Gordon, Deon Lendore og Ade Alleyne-Forte. Sergej Petukhov. Sergej Petukhov (født 22. desember 1983) er en russisk friidrettsutøver som hovedsakelig konkurrerer i sprint. Ved VM i friidrett innendørs 2012 deltok han på det russiske laget som kom på fjerdeplass 4 x 400 meter stafett. De andre løperne på det russiske laget var Valentin Kruglyakov, Semen Golubev og Vladislav Frolov. Vollen ungdomsskole. Vollen ungdomsskole er en ungdomsskole i Asker. Skolen har plass til 380 elever på 8.-10 trinn og en spesialavdeling med ca 20 elevplasser. Adama Coulibaly. Adama Coulibaly, født 10. september 1980, er en malisisk fotballspiller. Han er født i Bamako, Mali, og begynte sin karriere i sin lokale klubb, Djoliba. Coulibaly gikk over til AJ Auxerre etter ti år i RC Lens. Overgangssummen var på 2 millioner euro. Han har spilt landslagsfotball for, hvor han har spilt sammen med blant annet sin fetter, Moussa Coulibaly. Junidemokratibevegelsen. Junidemokratibevegelsen (offisielt engelsk navn June Democracy Movement, Hangul: 6월 민주항쟁) var en landsomfattende demokratibevegelse i Sør-Korea som førte til en rekke massedemonstrasjoner som varte fra 10. juni til 29. juni 1987. Demonstrasjonene tvang regjeringen til å gjennomføre direkte presidentvalg og innføre andre demokratiske reformer som førte til etableringen av den sjette republikk, dagens sørkoreanske styre. 10. juni lanserte president Chun Doo-hwan navnet på hans foretrukne arvtaker til embedet, Roh Tae-woo. Offentliggjøringen av Chuns etterfølger ble sett på som et siste forsøk på utsette revideringen av den sørkoreanske konstitusjonen for å tillate direkte presidentvalg. Presset mot regjeringen hadde vedvart en stund, men offentliggjøringen av Rohs kandidatur utløste flere omfattende protester. Chun og Ruh ville ikke ty til vold like før Sommer-OL 1988, og mente at ettersom opposisjonen var splittet, så ville Roh uansett vinne et presidentvalg. De gav derfor etter i hovedkravene til de demonstrerende; direkte presidentvalg og tilbakeføring av av sivile rettigheter. Roh ble valgt til landets nye president i desember med simpelt flertall; men de to opposisjonskandidatene fikk tilsammen et flertall av stemmene. Den demokratiske konsolideringen av sørkoreansk politikk var likevel i gang. Indirekte presidentvalg. I 1972 innførte president Park Chung-hee Yusin-konstitusjonen, som bestemte at presidenten skulle velges av et valgmannskollegium. Systemet overlevde attentatet mot Park. Park ble etter sin død erstattet av Choi Kyu-ha som igjen ble erstattet av Chun etter et statskupp. Kollegiet var i stor grad håndplukket av regimet selv, og representerte derfor ingen form for kontroll over presidentembedet. Chun avholdt valg i 1985 for å bedre sitt rykte både innenlands og i utlandet. Resultatet var en stor moralsk seier for opposisjonen, ledet av Kim Dae-jung og Kim Young-sam. Hovedkravet var direkte presidentvalg, men Chun forsøkte i det lengste å utsette og forsinke gjennomføringen av kravet. En parlamentskomite diskuterte ulike løsninger i flere måneder. 13. april 1987 ble komiteens arbeid lagt ned, men skulle etter planen tas opp igjen etter OL-arrangementet. Dette førte bare til mer uro, men demonstrasjonene imponerte ikke Chuns regime. Chun fortsatte med sin egen plan, og lanserte Roh som sin etterfølger. Gjennom hele perioden hadde arbeiderbevegelsen, universitetsstudentene og kirkesamfunn funnet sammen i en felles allianse for å øke presset på regimet. Dette mobiliserte deler av befolkningen som ellers ikke deltok i demonstrasjoner. Sammen med den politiske opposisjonen dannet dette kjernen kampen som ble åpent utkjempet i juni. Park Jong-chul. Siden Gwangju-massakren i 1980 og gjennom hele 1980-tallet hadde mange studentaktivister kjempet mot det autoritære regimet til Chun Doo-hwan. Lederen for elevrådet ved språkstudiet ved Seoul National University, Park Jong-chul, var en av disse studentene. Han ble anholdt under en etterforskning knyttet til studentdemonstrasjonene og avhørt. Park nektet i si noe om sine med-aktivister. Under avhørene ble Park torturert, behandlingen førte til hans død 14. januar 1987. Hendelsen ble først dysset ned. Men da Catholic Priests Association for Justice (CPAJ) avslørte sannheten om Park den 18. mai, førte dette til sterke reaksjoner i befolkningen. CPAJ planla en demonstrasjon 10. juni for å hedre Parks minne. Lee Han-yeol. Studenter ved Yonsei University bestemte seg for å delta i demonstrasjonene, og arrangerte et tog 9. juni. Under protestaksjonene ble studenten Lee Han-yeol alvorlig skadet ved at en tåregassgranat traff hodet hans. Han ble raskt et symbol for protestaksjonene over de kommende ukene. Til slutt døde Lee av skadene 5. juli, etter at Chuns regime hadde gått med på demonstrantenes hovedkrav. Over en millioner mennesker deltok i hans gravfølge den 9. juli. Hovedemonstrasjonene. 10. juni ble Roh Tae-woo nominert som kandidat til presidentvalget på en partikongress i Democratic Justice Party på Jamsil Arena. Over hele landet ble det avholdt demonstrasjoner, med 240 000 deltakere i 22 byer inkludert hovedstaden Seoul. 18. juni samlet 1,5 millioner mennesker seg for å demonstrere mot bruk av tåregassgranater i tilsammen 16 byer. Til slutt deltok også funksjonærer i demonstrasjonene, en yrkesgruppe som fram til da hadde stått på sidelinja. 19. juni utstedte Chun en ordre om å mobilisere hæren, men i frykt for en reprise på Gwangju-massakren, kalte han de raskt tilbake. 26. juni ble det arrangert en marsj for fred med over en million deltakere i 34 byer. Til slutt lanserte Roh Tae-woo sin deklarasjon den 29. juni, der han gav etter for kravene, ved å love et grunnlovstillegg og løslatelse av Kim Dae-jung. Den store arbeidskonflikten i 1987. I etterkant av junidemokratibevegelsen ble det etablert en fagforening ved Hyundai Engine i Ulsan den 3. juli. Mange sluttet seg til fagforeningene og gikk ut i streik. Mellom juli og september ble over 1000 fagforeninger etablert, og det ble gjennomført 3 458 streikeaksjoner. 9. tillegg til konstitusjonen. Som en følge av deklarasjonen av 29. juni ble arbeidet startet med konstitusjonsendringene. 12. oktober ble loven foreslått, og den ble vedtatt 28. oktober, med virkning fra 25. februar 1988, samtidig med at Roh ble innsatt som president. Landets 10. konstitusjon styrket innbyggernes sivile rettigheter, og disse ble denne gangen tydelig spesifisert. I tillegg kom direkte presidentvalg, og makt ble overført fra presidenten til nasjonalforsamlingen. Det første demokratiske valg i Sør-Korea. Roh var fortsatt Democratic Justice Party sin kandidat til presidentvalget, og han var fortsatt Chuns foretrukne etterfølger. Roh ble i desember valgt til landets nye president, med simpelt flertall. De to opposisjonskandidatene fikk et flertall av stemmene bak seg, men klarte ikke å enes om en felles kandidat og stemmene ble derfor splittet. To uker før valget eksploderte Korean Air Flight 858 på vei til Bangkok. Det ble avslørt at Nord-Korea stod bak. En av de to agentene ansvarlige for eksplosjonen, Kim Hyon-hui ble ført til Seoul en dag før valget, noe som bidro til Rohs valgseier. Roh fikk 36,6 prosent av stemmene, mens opposisjonens to kandidater Kim Young-sam og Kim Dae-jung fikk henholdsvis 28 og 27 prosent. Valget markerte også starten på den sjette republikk. Videoretting. Videoretting er en veiledningsmetode hvor lærere bruker skjerm- og lydopptak for å gi elever tilbakemelding på innleverte arbeider. Hensikten med videoretting er å gi hver enkelt elev en mer utfyllende og forståelig veiledning enn hva som er praktisk mulig å gi skriftlig. Videoretting anbefales også av Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. Metoden brukes ofte som et supplement til underveisvurdering med karakter, da den sikrer at elevens rett til veiledning og begrunnelse for karakteren kan oppfylles uten bruk av skriftlige tilbakemeldinger. Nowhere Man (Beatles-sang). «Nowhere Man» er en sang av The Beatles som ble skrevet av John Lennon, men offisielt kreditert McCartney. I Storbritannia ble sangen først utgitt 3. desember 1965, på gruppens sjette album "Rubber Soul" deretter 8. juli 1966 på EP'n "Nowhere Man". I USA ble den utgitt på singel 21. februar 1966; deretter 20. juni 1966 på albumet "Yesterday and Today". Bakgrunn. Lennon slet en hel natt med å få laget en sang. Han hadde idetørke og skrivesperre helt til han la seg ned og prøvde å sove. Da kom ideen til «Nowhere Man» for fullt. Lennon var ferdig med sangen da Paul McCartney stakk innom på besøk den morgenen. McCartney fikk lenge etterpå vite av sin makker at sangen faktisk handlet om Lennon selv; at Lennon følte at han var fanget i Beatles-imaget som manager Brian Epstein hadde skreddersydd for ham, der det var lite rom for kunstneriske utflukter. Ellers følte Lennon at hans ekteskap med Cynthia Lennon var på avgrunnens rand. McCartney anser «Nowhere Man» som en av sine favoritt Lennon-komposisjoner. Innspilling. «Nowhere Man» ble innspilt 21. og 22. oktober 1965 i Abbey Road Studios. Den første dagen ble brukt mest til å øve den inn. Det ble spilt inn to tagninger, men de ble ikke vurdert som egnet til utgivelse. Dagen etter spilte de inn to nye tagninger. Først grunnkompet med akustisk gitar, bass og trommer. Deretter var det George Harrisons tur til å legge på sologitar to ganger. Da det var gjort førte produsent George Martin disse to opptakene av Harrisons gitar sammen til et enkelt annet tilgjengelig spor, slik at begge gitarinnspillingene ble brukt på kun ett spor, i stedet for to. De to resterende sporene hvor gitarene opprinnelig ble spilt inn på, ble visket ut og brukt til pålegg av vokal. På slutten av sin gitarsolo lager Harrison en overtone (eller flageolett som det også heter). «Nowhere Man» starter med at Lennon, Harrison og McCartney synger første vers a cappella, altså uten instrumenter. Derfor er det nærliggende å tro at de hadde spilt inn et slags instrumentalt komp i starten som ble visket over, da sangpålegget var unnagjort. I stereoversjonen fordelte George Martin lydbildet slik at instrumentene ble lagt til venstre og vokal/gitarsolo til høyre. Dersom man sløyfer å lytte til høyttaleren med vokal, men kun instrumentdelen, er det lett å slå fast at Lennon spilte akustisk gitar med capo på andre bånd. Siden «Nowhere Man» går i e-dur, og man setter på capo i nevnte bånd, innebærer det at man kan spille sangen i d-formasjon i stedet. The Beatles spilte «Nowhere Man» på sine konserter i desember 1965 og samtlige konserter i 1966. Valentin Kruglyakov. Valentin Kruglyakov (født 28. august 1985) er en russisk friidrettsutøver som konkurrerer i sprint. Karriere. Han deltok på 400 meter ved junior-VM i friidrett 2004 i Grosseto, der han kom på fjerdeplass i finalen med tiden 46,40. LaShawn Merritt van gullet på denne distansen. Ved Universiaden 2007 fikk Russland bronse på 4 x 400 meter, der Kruglyakov løp sammen Maxim Alexandrenko, Vladimir Antmanis og Dmitry Buryak. Ved Lag-EM i friidrett 2009 i Leiria fikk Russlans bronse, og ved Lag-EM i friidrett 2010 i Bergen fikk de gull på 4 x 400 meter. Også ved Universiaden 2011 ble det stafettgull på russerne, denne gang løp han sammen Aleksandr Sigalovskiy, Dmitry Buryak og Artem Vazhov. Her deltok han også på 400 meter, der han kom på 4. plass. Ved VM i friidrett innendørs 2012 deltok han på det russiske laget som kom på fjerdeplass 4 x 400 meter stafett. De andre løperne på det russiske laget var Sergej Petukhov, Semen Golubev og Vladislav Frolov. Eileen Atkins. Dame Eileen June Atkins (født 16. juni 1934 i London) er en engelsk skuespillerinne. Hun har spilt roller innenfor film og teater siden 1953. Karriere. Atkins har vært i bransjen i en mannsalder, men det tok tid før hun fikk roller i store filmer. Hun spilte Hesther Saloman i en filmadaptasjon av teaterstykket "Equus" i 1977. I 1998 spilte hun i "The Avengers", som ble en stor skuffelse til tross for at skuespillere som Ralph Fiennes, Uma Thurman og Sean Connery medvirket i filmen. Den engelske veteranen spilte også i "Gosford Park" (2001), "The Hours" (2002) og "Cold Mountain" (2003) i løpet av kort tid. Hun dukket noen år senere opp i familiedramaet "Ballet Shoes" (2007) med Emma Watson i hovedrollen. De siste årene har hun vært med i "Last Chance Harvey" (2008), "Wild Target" (2010) og "Robin Hood" (2010). Hun ble belønnet med en Golden Globe-nominasjon for sin innsats i miniserien "Cranford" i 2009, en rolle hun også vant en Emmy for. I 2011 ble hun Emmy-nominert igjen, denne gangen for en annen serie, "Upstairs Downstairs". Atkins har også vært med i en rekke teaterstykker gjennom sine nesten 60 år som skuespiller. Þóra Arnórsdóttir. Þora Arnórsdóttir (født 18. februar 1975) er en islandsk nyhetsredaktør og var kandidat til presidentvalget på Island 30. juni 2012. Hun arbeider som journalist og nyhetsredaktør for Islands statlige kringkastingsselskap Ríkisútvarpið. 4. april 2012 annonserte hun at hun utfordret sittende president Ólafur Ragnar Grímsson som kandidat til presidentvalget. I en periode ledet hun meningsmålingene. 26. april svarte hele 49 % at de ville stemme på henne, men oppslutningen sank frem mot valget, der hun oppnådde 33,16 % av stemmene og tapte mot Grímsson. Þora har en bachelorgrad i filosofi fra Háskóli Íslands, og en mastergrad i internasjonal økonomi og utviklingsøkonomi fra Johns Hopkins University Paul H. Nitze School of Advanced International Studies i Washington, D.C., USA og Bologna, Italia. Han har tre barn sammen med sin mann, Svavar Halldórsson. Referanser. Thora Arnorsdottir Thora Arnorsdottir Bente Leiknes Thorsen. Bente Leiknes Thorsen (født 18. mars 1980) er en norsk komponist. Leiknes Thorsen er utdannet ved Norges Musikkhøgskole 2001-2007 hvor hun studerte med Bjørn Kruse og Henrik Hellstenius m.fl. Hun har skrevet soloverk og for kammerbesetninger, men det er særlig i større besetninger og besetninger med den menneskelige stemme at hun har sin styrke. Som komponist arbeider hun særlig med verk som utfordrer komponistrollen og verkbegrepet. Leiknes Thorsen har, og har hatt, en rekke verv i musikklivet. USS «America» (CV-66). USS «America» var et amerikansk hangarskip i Kitty Hawk-klassen. Skipet ble satt i tjeneste 23. januar 1965 og har blant annet gjennomført oppdrag i forbindelse med Vietnamkrigen og Golfkrigen. USS «America» ble tatt ut av tjeneste i 1996 etter 31 år i tjeneste. DV (avis). DV (tidigere Dagblaðið Vísir) er en islandsk avis som publiseres av medieselskapet 365 prentmiðlar. Avisen har idag tabloidformat. DV ble etablert i 1981 gjennom sammenslåingen av avisene "Vísir", grunnlagt i 1910 og "Dagblaðið", grunnlagt 1975. I 2003 gikk avisen konkurs, men ble overtatt av nye eiere. I 2006 gikk avisen over til ukentlig distribusjon, men i 2007 ble den igjen utgitt som dagsavis fire dager i uken. I 2010 hadde avisen rundt 150 000 lesere i uka. Adansi North District. Adansi North er et distrikt i regionen Ashanti i Ghana. Distriktet grenser til Amansie East Distrikt i nord, til Adansi South Distrikt i øst, til Abuasi Municipal Distrikt i sør og til Amansie Central Distrikt i vest. Distriktets administrasjonssenteret er Fomena. Kevin Durand. Kevin Serge Durand (født 14. januar 1974 i Thunder Bay) er en canadisk skuespiller. Karriere. Kevin Durand spilte sin første rolle i en større film i dramakomedien "Mystery, Alaska" (1997), som hadde Russell Crowe i hovedrollen. Han har spilt biroller i en rekke kjente filmer gjennom årene. I komedien "Austin Powers – Spionen som spermet meg" (1999) spilte han mot en annen canadier, Mike Myers, og Heather Graham. Han fulgte opp med thrilleren "The Butterfly Effect" (2004), som har Ashton Kutcher og Amy Smart i hovedrollene. I actionfilmen "Smokin' Aces" (2006) spiller han en av mange som vil ta livet av illusjonisten Buddy Israel. Durand er også med i motorsykkelfilmen "Wild Hogs" (2007) med John Travolta og Tim Allen. I ' (2007) spiller han en innleid kjeltring. Han dukker opp i ' (2009) som en kriminell superskurk, samt sidekicken Little John i "Robin Hood" (2010). Han portretterte hovedantagonisten "Mogadorian Commander" i "I Am Number Four" (2011), før han spilte mot Hugh Jackman i robotboksefilmen "Real Steel" (2011). Durand har også spilt i TV-serier som "Akutten", "Stargate SG-1", "Dark Angel", "Tarzan", ', "The Dead Zone", ' og "Lost". Flolangen. Flolangen er en innsjø 190 meter over havet i Nes kommune, Akershus, øverst i Haldenvassdraget. Vannet har utløp i sørenden gjennom en kort elv ned til Øysjøen og videre til Floen (Ulviksjøen). Vannet var tidligere regulert med en trekistedam opp til 191,36 moh av hensyn til tømmerfløting. Dammen var eid av gården Kjuus ved Årnes, Saugbrugsforeningen og Nes kommune med 1/3 hver. Det ble krevet damavgift under fløtingen. Siste gang det ble fløtet fra Flolangen var i 1923, og dammen ble revet i 1944. Langs østsiden av vannet går Dragsjøvegen mellom Kjusmoen i Nes og Floen/Ulviksjøen i Aurskog-Høland. Slaget ved Ubagall. Slaget ved Ubagall var et slag under Den nordiske tjuefemårskrigen som ble utkjempet 16. mars 1571 mellom svenske og russiske tropper. En svensk styrke under ledelse av Karl Henriksson Horn overrasket livlenderen Tiesenhusens styrke, som ble fullstendig utslettet. I august 1570 angrep russiske tropper under den danske hertug Magnus, som tjenestegjorde for tsar Ivan IV, byen Reval med mann. Angrepet misslyktes og noen hjelp fra den danske marinen fikk de ikke. Da svenskene i Reval i februar 1571 mottok et brev med opplysninger om at Sverige og Danmark hadde inngått fredsavtale utførte de et vellykket angrep. Hertug Magnus brente 16. mars leiren sin og marsjerte derfra. Samtidig brøt Tiesenhusen beleiringen av Weissenstein. Karl Horn angrep og overrasket med 300 mann Tiesenhusens styrke ved byen Ubagall utenfor Weissenstein. Tiesenhusen mistet hele styrken sin og mesteparten av byttet sitt. Semen Golubev. Semen Golubev (født 19. januar 1990) er en russisk friidrettsutøver som konkurrerer i sprint. Karriere. Ved VM i friidrett innendørs 2012 deltok han på det russiske laget som kom på fjerdeplass 4 x 400 meter stafett. De andre løperne på det russiske laget var Sergej Petukhov, Valentin Kruglyakov og Vladislav Frolov. Sturlaug den arbeidssommes saga. Sturlaug den arbeidssommes saga ("Sturlaugs saga starfsama") er en norrøn fornaldarsaga. Fornaldersagaene ble for det meste nedtegnet på Island mellom rundt år 1300 og sagaen er basert på gamle sagn fra Norge som er overlevert muntlig i mange generasjoner. Den islandske historikeren professor Halldór Hermannsson mener forfatteren muligens var lovsigemannen Þórðr Narfason eller en av hans slektninger. Innhold. Sturlaug var sønn av Ingolf herse i Numedalsfylket og samtidig med den mytiske kong Harald Gullmunn i Trondheim og Hring jarl i Kaupang. Sturlaug svor fosterbrorskap med sin venn Åki. Da Sturlaug voks til, egget far hans ham til å fri til Åsa den fagre, datter til Hring jarl, men hun avviste ham og ba ham komme seg fram i verden først. Fosterbrødrene dro etter det ut på hærferd i Østerlandene. Mens de var ute døde hustruen til kong Harald og han festet så med tvang Åsa til hustru. Etter dette kom berserken Kol den slue og tvang også Hring jarl til å feste Åsa til kone. Han bød kong Harald ut på holmgang. Kong Harald sendte bud på stormannen Heming fra Namdalen til å gå holmgang for seg. Det ender med at Kol dreper Heming. Kongen ber så Sturlaug om å gå holmgang mot Kol. Sturlaug møter hos kongen med fosterbror sin og mange dugelige menn, og han sier seg villig til å gå holmgang mot at han får feste kongens festemø Åsa først. Kongen tør ikke annet enn å si ja til det, og Sturlaug rir til Hring jarl og gifter seg med Åsa. Sturlaug forteller Åsa at han må gå holmgang mot Kol, og Åsa gir ham det råd å be ham søke hjelp hos fostermor hennes, Vefreya. Av henne får han det magiske sverdet Vefreyjunaut. Med det feller han Kol den slue. Etter dette kommer Kols halvbror Framar og byr Sturlaug ut til holmgang. Sturlaug bruker igjen sitt magiske sverd og vinner kampen, men han dreper ikke Framar. På Vefreyas ord forliker han seg med Framar og de sverger fosterbrorskap med hverandre. Kong Harald kommer i mellomtida til Hring jarl og brenner ned borgen hans, men uten at Hring og Åsa brenner inne. Sturlaug kommer til, og kongen krever at han, for å berge livet, må dra ut og finne Urarhornet, og bringe det til kongen. Sturlaug søker igjen råd hos Vefreya, og hun viser ham til sin søster Jarngerd. Hun henviser ham videre til sin søster Snælaug, datter av kong Hrolf i Hundingjaland. Fosterbrødrene dra til Hundingjaland, møter kong Hunding, og drar videre til Bjarmland (ved Kvitsjøen i Nord-Russland) hvor de har fått rede på at det fins et hov viet til Tor og Odin, Frigg og Frøy, og hvor urarhornet ligger foran guden Tor. Hovet voktes av en hovgydje og seksti kvinner. Sturlaug klarer å få tak i urarhornet og dreper hovgydjen med sverdet Vefreyjunaut. Sturlaug og fosterbrødrene kommer tilbake til kong Harald og han kaster hornet over til kongen så hardt at blodet spruter fra nesen hans og fire tenner brekker. Deretter drar Sturlaug til Svitjod (Sverige) og gjenforenes med Hring og Åsa. Sturlaug går sveakongen Ingifrøys tjeneste. Han drar igjen på herjingstokt til Bjarmland og Hundingjaland. Sturlaug sender sin venn Frost til Finnmark for å finne kong Snæs datter Mjøll. Frost bringer henne tilbake til Sturlaug hvor hun forteller historien om urarhornet som er hornet til den mytiske oksen Ur og som er av rent gull. Kong Harald hadde drept dette dyret, men hadde måttet gi fra seg urarhornet. På Vefreyas råd ble Frost og Mjøll brent inne etterpå fordi de var trollkyndige. Nå fortelles videre om at fosterbrødrene drar på frierferder til Gardarike og til Aldeigjuborg i Austerveg slik at både Åki og Framar gifter seg med kongsdøtre. Motsetning mellom hedendom og kristendom. Sturlaugs saga, og spesielt sagaens tematiske høydepunkt i det hedenske hovet, oppviser et motsetningsforhold mellom det hedenske og det høviske, kristne sinnelaget hos Sturlaug. «"Templet er nu en livsfarlig bygning, og mændenes indtrængen i det har i høi grad karakter af at være en skattejakt eller en prøve. (…) I beskrivelsen af tempelpræstinden i Sturlaugs saga starfsama fremstår hun som et trold både i kraft af sit udseende og sine egenskaber."» John Hansen Budalsplads. Jon Hansen Budalsplads (1798–1874) var en norsk treskjærer og bygdehåndverker. Han var født i Budalen i Midtre Gauldal i Sør-Trøndelag og døde samme sted. Som eldste sønn på husmannsplassen "Plasshaugan var det naturlig at han skulle overta bygselen etter faren, men på grunn av astma eller allergi hadde han problemer med å drive arbeid ute. Han måtte da heller drive arbeid som kunne utføres innendørs, og dette er nok en hovedårsak til at han satset på treskjæring og annet håndverk. Men jordbruket i fjellbyga Budalen var også problematisk på grunn av sen vår og tidlig frost om høsten, og på de fleste gårder og plasser i bygda syslet man med forskjellig håndverk og husflid for å spe på næringsgrunnlaget. Produksjon. John Hansen begynte med treskjæring som 12-åring. Han utviklet en egen stil som ble brukt til dekor på tiner og runde øskjer av spon, og disse ble etter hvert etterspurt og solgt over større områder i Sør-Trøndelag og vi finner dem også i Nord-Østerdalen. "No 36. John Hansen Budalsplads Huusmandssøn af Størens prestegjeld for at have fletet kurve, forferdiget Vevliner, Glarmaker og adskellegt indlagt arbeyde, Daaser, knivskafte etc:; Sandheden af hans Ansøgning er beskrevet af Stedets prost., som fortrindeligen anbefale ham, som er syg af Helbred. Annm. For den slags Industrie er vel ingen Premie i dette Aar Udsat, men da Æskernes Arbeyde synis at være godt, og det uden tvivl vilde være gavnlig for Landet og til Besparelse om denslags Arbeyder blive mere almindelige her, hvorved det kunde undgaaes at forskrive dem fra Utenlandske Steder, proponeret at ham til Opmuntring og andre til Exempel tilkjendes en Premie af..." På tross av at det ikke var utlyst noen relevant premie for dette året fikk han en premie på 15 Spesidaler, og det var en av de største premiene som ble utdelt dette året! I yngre år ser det ut til at John Hansen særlig har produsert tiner (lauper), øskjer og små dåser av tre. Han nummererer arbeidene sine og har egne nummerserier på hver av de tre gruppene. Større øskjer har han også ofte signert i lokket med fullt navn. Disse gjenstandene har gjerne innskåret årstall og ofte også navn på eierne. Det siste viser at de er utført på bestilling. De er gjerne påført en brun eller sort beis slik før han dekorerte med ranker og andre botaniske eller geometriske motiver. Men denne produksjonen ser ut til å ta slutt omkring 1830. Da har han til sammen laget ca 1100 tiner, øskjer og dåser, kanskje var markedet mettet eller var disse produktene blitt umoderne eller utkonkurrert av importerte esker i blikk eller andre materialer? Men John Hansen fortsetter å utvikle seg som håndverker og lærer seg stadig nye teknikker og metoder. I notatbøkene hans finnes oppskrifter på maling, lakkering og polering. Han har skrevet av resepter for bronsering og forgylling og metoder for å imitere finere tresorter. Disse oppskriftene bruker han så i videre produksjon som speilrammer og klokkekasser. Han maler tallskiver til gulvklokker, og han begynner etter hvert å skjære trykkblokker for fargere i Gauldalen og i Trondheim. Det siste blir nok noe av den største produksjonen hans. Han skjærer også trykkplater til alfabettavler, og disse ser det ut til at han trykker og selger selv. Det kan være forholdsvis enkelt å kjenne igjen produkter fra den første perioden hans. Selv om de er laget i kjente teknikker har han en klar personlig stil. Det er nok også noen sambygdinger som har etterlignet tinene hans, men disse er ikke skåret med den samme sikre hånden. Men den senere produksjonen av møbler og trykkblokker er mer anonym og vanskeligere å skille fra andre samtidige håndverkere. Ari Trausti Guðmundsson. Ari Trausti Guðmundsson (født 3. desember 1948 i Reykjavík) er en islandsk filosof, geolog og skribent. Han var også kandidat til presidentvalget på Island 30. juni 2012. Ari Trausti Guðmundsson gikk ut fra Menntaskólinn í Reykjavík i 1968, og studerte deretter "forspjallsvísindi", en blanding av psykologi og filosofi ved Háskóla íslands. Etter avsluttende eksamen i 1972, dro han til Norge og tok cand.mag. i geofysikk ved Universitetet i Oslo, før han fortsatte studiene i geografi ved Háskóla íslands 1983–84. Frem til 1987 arbeidet Ari Trausti som henholdsvis journalist, lærer og reiseguide. Siden har han arbeidet som frilanser, konsulent og foredragsholder, laget tv- og radio-programmer og arbeidet som skribent. Han har skrevet en rekke bøker om geologi, vulkanologi, astronomi, miljøvern, og islandsk natur. I 2002 utga han novellesamlingen "Vegalínur", som ble belønnet med Halldór Laxness litteraturpris samme år. Politisk har han en bakgrunn fra venstresiden. I perioden 1973–1985 var han engasjert i Kommúnistaflokkur Íslands (m-l) og Alþýðubandalagið. Referanser. Ari Trausti Gudmundsson Arti Trausti Gudmundsson Vesoul. Vesoul er en liten by og kommune nordøst i Frankrike. Den er administrasby i departementet Haute-Saône i regionen Franche-Comté. Byen har ca. 17,000 innbyggere Gao Xuefeng. Gao Xuefeng (kinesisk: 高 雪峰, født 22. mars 1980 i Harbin, Heilongjiang i Kina) er en kinesisk skøyteløper som deltok under Vinter-OL 2006 i Torino og Vinter-OL 2010 i Vancouver. Han er kinesisk allroundmester i 2004 og 2005 samt på enkeltdistanse 5 000 m i 2005. Slaget ved Dorpat. Slaget ved Dorpat eller "beleiringen av Dorpat" ble gjennomført av russiske styrker under Boris Sjeremetev (mann) i juni-juli 1704. Byen ble forsvart av en mann sterk svensk garnison under Carl Gustaf Skytte. Beleiringen. Kvelden den 4. juni 1704 dukket fortroppen til feltmarskalk Sjeremetev opp ved Dorpat, som var svakt befestet. Jordvollene omkring byen var ennå ikke ferdig. Festningen hadde 84 kanoner, 18 bombekastere, 6 haubitser og 16 mindre kanoner. 8. juni nådde den russiske hovedstyrken byen. Beleiringen ble gjennomført av fem dragonregiment med en total styrke på mann, og seks infanteriregiment med i alt mann. De førte med seg 55 kanoner og 159 artillerisoldater. Totalt hadde den russiske styrken over mann. Russerene startet å bombardere festningen den 10. juni. De russiske batteriene ble satt ut på begge sider av elva Emajõgis (russisk "Amovzji"). 3. juli kom brått Peter den store til den russiske armeen og overtok i praksis kommandoen. 6. og 7. juli skjøt russerne mot den «Russiske porten» fra 24 kanoner og 11 bombekastere, og ødela tårnet over den. Stormingen. Stormingen av festningen startet natten mellom 12. og 13. juli etter et massivt artilleriangrep, eller «ildfesten» som Peter den store kalte det. Gjennom hullet som hadde oppstått i muren, strømmet det russiske infanteriet inn og tok de viktigste festningsverkene. Til tross for den håpløse situasjonen, kjempet de svenske styrkene desperat, og de la først ned våpnene sine etter ti timers kamp. Som et hederstegn for motet garnisonen hadde vist, lot Peter den store de svenske soldatene få gå fri fra festningen. De fikk med seg en måneds forsyninger, og vogner til å transportere ut eiendelene sine. Offiserene fikk kårdene sine igjen. Deler av kapitulasjonsvilkårene ble derimot brutt av russerne. Sikkerhetsvaktene for deler av de svenske troppene plyndret svenskene for alt de eiet, slik at «de til slutt bare stod igjen i skjortene». Ettervirkning. Under stormingen tapte russerne 700 mann, mens svenskene tapte omkring soldater. Dette var ganske dyrekjøpt for svenskene som under en lang krig hadde vunnet store seirer mot en langt større russisk arme enn dette. Tsaren forlot Dorpat og å fortsette til beleiringen av Narva. Hermann Goedsche. Herrmann Ottomar Friedrich Goedsche (født 12. februar 1815 i Żmigród i provinsen Schlesien i kongeriket Preussen, død 8. november 1878 i Warmbrunn) var en prøyssisk forfatter, antisemitt og "Agent provocateur" for kongeriket Preussens hemmelige politi. Goedsche er kanskje mest kjent for sin rolle som forfatter, hvor han under pseudonymet Sir John Retcliffe plagierte den politiske satiren Dialogen i helvete mellom Machiavelli og Montesquieu av Maurice Joly og utga den i 1868 under tittelen "Biarritz". Istedet for å bruke debattantene Machiavelli og Montesquieu, slik tilfellet var i Joly's pamflett, plasserte han ordene i munnen til fedrene for Israels 12 stammer, «Sions Vise». I kapittelet «På den jødiske gravplass i Praha» skrev Goedsche om et nattlig møte av medlemmer av en mysteriøs jødisk "kabal", og beskriver at Djevelen ved midnatt viser seg blant de fremmøtte representanter for å planlegge "en jødisk sammensvergelse". Goedsches bok dannet grunnlaget for det velkjente falsumet «Sions vises protokoller». Bessastaðir. Bessastaðir er den islandske presidentboligen. Boligen ligger i Álftanes, ikke langt fra hovedstaden Reykjavik. I følge arkeologiske utgravninger skal plassen ha vært bebodd siden før 1000-tallet. På 1200-tallet hadde Snorre Sturlasson en av sine gårder der. Etter drapet på Sturlasson i 1241, falt eiendommen under kong Håkon Håkonsson og i middelalderen fungerte den som boplass for de øverste norske tjenestemennene i landet, og videre på 1600-tallet for de danske. Dagens hovedbygning ble først oppført i 1761–66. Mellom 1805 og 1846 var Bessastaðir et skolehus der mange av Islands mest kjente personer studerte. I 1867 ble den overtatt av poeten Grímur Thomsen, som bodde der i nesten to årtier. I 1940 kjøpte Sigurður Jónasson Bessastaðir bygget og donerte det i 1941 til den islandske regenten, og siden 1944 har det fungert som residens for den islandske presidenten. Svarte Pantere. "Svarte Pantere" er et norsk kriminaldrama og ungdomsfilm fra 1992 regissert av Thomas Robsahm. De ledende rollene spilles av Henrik Mestad, Anneli Drecker, Bjarte Hjelmeland, Guro Sibeko, Bettina Banoun og Bjørn Sundquist. Filmen handler om en gruppe unge dyrevernaktivister som kaller seg «Svarte Pantere». På nattestid driver de ulovlige aktivisme og havner etterhvert i politiets søkelys. Hong Rengan. Hong Rengan (kinesisk: 洪仁玕, pinyin: "Hóng Réngān", Wade-Giles: "Hung Jen-kan"; født 1822 i Huadu i provinsen Guangdong i Kina, henrettet 23. november 1864 i Nanchang i Jiangxi) var en viktig leder for Taipingopprøret. Han var nevø til bevegelsens grunnlegger og åndelige leder Hong Xiuquan. Hans stilling som prins Gan (干王) lignet rollen som statsminister. Han forsøkte å gjennomføre store reformer i taipingernes maktområde. I Hongkong. Under opprørets første år kom Hong bort fra de revolusjonære og måtte flykte til Hongkong. Der møtte han den svenske misjonæren Theodor Hamberg og konverterte til kristendommen. Han sluttet seg til Baselmisjonen i Sheung Wan og lærte mye om den protesatantiske kristendom. Hong gav Hamberg mye viktig informasjon om Taipingopprøret, og på grunnlag av dette skrev Hamberg senere en bok om bevegelsen, "The visions of Hung-Siu-tshuen, and origin of the Kwang-si insurrection", publisert i Hongkong i 1854. Hong var også assistent til den engelske misjonæren James Legge som han arbeidet sammen med for oversettelser av de kinesiske klassikere, og med "Chinese Serial", den første kinesiskspråklige avis i Hongkong. Han lærte meget om vestlig politikk, historie, geografi, astronomi og andre vitenskaper. Med Taiping-bevegelsen. Da Hong Xiuquan etter en strabasiøs reise klarte å oppsøke sin nevø Hong Rengan i Nanjing, ble han bedt om å hjelpe til med å regjere Taipingriket. Da han kom inn i bildet, var det sterke rivninger i bevegelsens lederskikt. På den ene siden stod administrasjonen og de religiøst hengivne i Nanjing, og på den annen generaler som ledet bevegelsens armeer rundt om i landet. En tidligere maktkamp hadde ført til 20.000 døde i Nanjing. Det var i denne atmosfære at Hong Rengan ble utnevnt til bevegelsens nest høyeste leder. Bare Hong Xiuquan selv var mektigere. Hong Rengan fikk sin lederstilling på grunn av sin utdannelse, i særdeleshet sin innsikt i Vestens politikk, kunst og teknologi. Han var også preget av en protestantisk religiøs innstilling, til forskjell fra mange av de øvrige taipingeres religiøsitet som var mer preget av Det gamle testamente i forening med stifterens mange visjoner som ikke alltid hadde kontakt med klassisk kristendom. Hong reformerte gudstjeneste og bønnemøter til mer protestantiske former. Han motarbeidet også bruken av betegnelsen «barbarer» om vestlige mennesker. Men det meste av Hongs innsats var rettet mot å sentralisere Taipingbevegelsen og fornye dens militære gjennomslagskraft. Hsn gikk inn for bygging av jernbaner og etablere bankvesen. Han ble i ettertid gjerne beskrevet som Kinas første moderne nasjonalist, og skulle få positiv omtale både i Kuomintangs og det kinesiske kommunistpartis ridlige skrifter. Protestantiske vestlige land begynte på fatte interesse og få sympati med taipingerne på grunn av ham, men dette ble dempet etterhvert som taipingstyrkene nærmet seg Shanghai og det ble klart at de var aktivt opptatt av å bannlyse opiumsbruken fra sine områder. De fleste av Hong Rengans reformer ble aldri implementert. Skjønt han hadde vist betydelig militært talent under de få felttogene han ledet, ble han motarbeidet av taipingernes ledende general, Li Xiucheng. Under et forsøk på å gjenerobre øver deler av Yangtzedalen nektet Li å etterkomme ordre fra Hong, og vendte tilbake til Nanjing. Feilslaget tillot Qingdynastiets styrker å gjennomføre en massiv blokkade av taipingernes kjerneområder, noe som ettervert førte til at opprøret brøt sammen. Hong Rengans makt ble snart redusert til dekreter godkjent av Hung Xiuquan, men som aldri ble adlydt utenfor byen. I 1864 ble Hong Xiuquan funnet død, og Nanjing falt så raskt til Qing-styrkene. Hong Rengan og de andre taipinglederne flyktet og forsøkte å opprettholde sitt styre ved hjelp av dekreter fra Hong Tianguifu, sønn av Hung Xiuquan. De ble tatt til fange og dømt til døden. Hong Rengan var den eneste av taipinglederne som til det siste nektet å tilbakekalle sine overbevisninger og forble tro mot taipingbevegelsen. Han ble henrettet i Nanchang (南昌) i Jiangxi den 23. november 1864, kort etter henrettelsen av den unge Hong Tianguifu og Li Xiucheng. Bjørknessjøen. Bjørknessjøen er en innsjø 198 meter over havet, helt sørøst i Nes kommune, Akershus. Etter oppdemming av Viksjøen i Aurskog-Høland i forbindelse med tømmerfløting, henger denne sammen med Bjørknessjøen via Sundet der kommunegrensa går. En liten del av Bjørknessjøen ligger også i Aurskog-Høland. Sjøen får tilsig fra Nettmangen i nord på grensa mot Sør-Odal kommune i Hedmark, og via Handsjøåa fra Romsjøen og Handsjøen i nordvest. Avløpet går fra Viksjøen via Mangenelva til Mangen. Langs nordsiden av vannet går Fylkesvei 479 fra Årnes til Bjørknes bru. Caifanes. Caifanes er en meksikansk rockegruppe, en av de viktigste i meksikansk rocks historie. Den ble danna i 1987 av to av de gjenværende medlemmene av Las Insólitas Imágenes de Aurora, samt to nye musikere. Vokalisten var Saúl Hernández. Gruppa ble oppløst i 1995, og Hernández og et av de andre medlemmene danna bandet Jaguares samme år. I 2011 ble Caifanes samla igjen. Aventura (musikkgruppe). Aventura var en bachatagruppe fra The Bronx i New York City i USA. Den ble etablert i 1994 av Anthony Santos, Henry Santos, Lenny Santos og Max Santos, hvorav tre er fra The Bronx og én er født og oppvokst i Den dominikanske republikk. De slo gjennom i 1999, ved å blande den tradisjonelle, dominikanske bachatarytmen med hip-hop og R&B, og har blitt en av tidenes mestselgende grupper innen bachata-sjangeren. Sangene deres er hovedsakelig på spansk, med innslag av engelsk. Låten «Obsesión» ble en verdenshit i 2002. Gruppa ble midlertidig oppløst i 2011, men planlegger å fortsette i 2013. San Ignacio (provins). San Ignacio er en provins i regionen Cajamarca i det nordlige Peru. Den grenser til nabolandet Ecuador i nord, til regionen Amazonas i øst, til provinsen Jaén i sør og til regionen Piura i vest. Provinshovedstaden er San Ignacio de la Frontera. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 7 distrikter. San Marcos (provins). San Marcos er en provins i regionen Cajamarca i det nordlige Peru. Den grenser til provinsen Celendín i nord, til regionen La Libertad i øst, til provinsen Cajabamba i sør og til provinsen Cajamarca i vest. Provinshovedstaden er San Marcos. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 7 distrikter. San Miguel (provins). San Miguel er en provins i regionen Cajamarca i det nordlige Peru. Den grenser til provinsene Santa Cruz og Hualgayoc i nord, til provinsen San Pablo i øst, til provinsen Contumazá i sør og til regionene Lambayeque og La Libertad i vest. Provinshovedstaden er San Miguel de Pallaques. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 13 distrikter. San Pablo (provins). San Pablo er en provins i regionen Cajamarca i det nordlige Peru. Den grenser til provinsen Hualgayoc i nord, til provinsen Cajamarca i øst, til provinsen Contumazá i sør og til provinsen San Miguel i vest. Provinshovedstaden er San Pablo. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 4 distrikter. Santa Cruz (provins i Peru). San Pablo er en provins i regionen Cajamarca i det nordlige Peru. Den grenser til provinsen Chota i nord, til provinsen Hualgayoc i øst, til provinsen San Miguel i sør og til regionen Lambayeque i vest. Provinshovedstaden er Santa Cruz de Succhabamba. Politisk inndeling. Provinsen er delt inn i 11 distrikter. Niels-Henrik Kolderup. Niels-Henrik Kolderup (født 31. januar 1898 i Bergen, død 2. januar 1971 samme sted) var en norsk professor i geologi og Høyrepolitiker. Han studerte ved Krigsskolen 1916-17 og ble ansatt ved Bergens Museum i 1919 der faren Carl Fredrik Kolderup var professor. Etter en del forskning fikk Niels-Henrik sin dr.philos. i 1928. Han ble i 1939 forfremmet til professor samme sted, det året faren gikk av som professor. Med faren ga han i 1940 ut "Geology of the Bergen Arc System". I det militære hadde han blitt sekondløytnant 1918, premierløytnant 1925 og kaptein i 1935, ett år før han ved den nye Handelshøyskolen i Bergen ble engasjert som foreleser. Men, han ble arrestert under den andre verdenskrig, først på Grini i 1941, så til tre år i tyske konsentrasjonsleire (Natzweiler), lammet fra livet og ned. Etterpå fortsatte han sitt professorat og ledet komiteen som utredet loven for det nye Universitetet i Bergen. Det ble mye styr da han gikk inn for at studenter skulle få møterett i fakultetsrådet, noe de fikk. Han ble i 1948 innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi såvel som æresmedlem i Geological Society of London. Dette var det året museet inngikk som en del av det nye Universitetet i Bergen. Kolderup var første dekan ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet i disse første årene 1948–53. Kolderup var også redaktør for Norsk geologisk tidsskrift 1952–64. Han ga seg i 1969 etter å ha mottatt St. Olavs Orden i 1967. Hans etterfølger i professoratet ble briten Brian Sturt (1933–2000). Kolderup var med i Høyres sentralstyrer fra 1934 til 1950. Fra 1945 til 1953 var han vararepresentant for Høyre på Stortinget. Ellers hadde han en lang rekke verv lokalt og nasjonalt. Han var sønn av professor i geologi ved Bergens Museum, Carl Fredrik Kolderup (1869–1942) og Kitty Pedersen (1871–1961). De var bosatt i Olaf Ryes vei 17 i en Franklin Chang-Díaz. Franklin Chang-Díaz (født 5. april 1950 i San José i Costa Rica) er en costaricansk-amerikansk ingeniør, fysiker og tidligere astronaut. Han har vært sju ganger i verdensrommet, noe som gjør han til det mennesket som har vært flest ganger i rommet, sammen med Jerry L. Ross. Changs første tur var med NASAs STS-61-C i 1986, og han ble da den tredje latinamerikaneren i rommet. 4. mai 2012 fikk han plass i Hall of Fame på Kennedy Space Center i Florida. Chang ble født og vokste opp i San José i Costa Rica. Etter å ha fullført barneskolen, flytta han og familien til USA. Han tok seinere en Bachelor of Science i ingeniørkunst og en doktorgrad i plasmafysikk ved Massachusetts Institute of Technology. Han ble astronautkandidat hos NASA i 1980. Danny Huston. Danny Huston (født 14. mai 1962 i Roma i Italia) er en amerikansk skuespiller. Personlig liv. Huston ble født i Italia, og kommer fra en stor skuespillerfamilie. Han er halvbror til skuespiller Anjelica Huston og onkel til en annen skuespiller, Jack Huston. Han er også barnebarn til Oscar-vinneren Walter Huston. Han er sønn av John Huston og skuespiller og forfatter Zoe Sallis. Han har to ekteskap bak seg, først med skuespiller Virginia Madsen, som han giftet seg med i 1989 og skilte seg fra i 1992. Deretter var han gift i seks år med Katie Jane Evans, fra 2001 til 2007. Evans begikk selvmord i 2008, før skilsmissen var fullført. Sammen fikk de datteren Stella (f. 2002). Karriere. Huston er kjent for å spille viktige biroller i store filmer. Han og resten av ensemblet i "The Aviator" vant en SAG Award for beste rollebesetning, og to år senere ble han nominert til nok en SAG Award for sin innsats i "The Constant Gardener" (2005). Han spilte hovedantagonisten, William Stryker, i ' (2009), som er en forløper til "X-Men"-trilogien. Han var også med i "Clash of the Titans" (2010) og oppfølgeren "Wrath of the Titans" (2012). For øvrig har han spilt i filmer som "21 Grams" (2003), "Marie Antoinette" (2006), "Children of Men" (2006), "The Number 23", "The Kingdom" (2007), "How to Lose Friends and Alienate People" (2008), "Edge of Darkness" (2010), "Clash of the Titans" (2010), "Robin Hood" (2010) og "Wrath of the Titans" (2012). Eugène Sue. Joseph Marie Eugène Sue (født 10. desember 1804 i Paris i Frankrike, død 3. august 1857 i Annecy i Savoia) var en fransk romanforfatter. Sue, hvis far var overkirurg i Napoleons hær, deltog også selv som militærlege på det spanske felttog 1823, på flere havsekspedisjoner og i sjøslaget ved Navarino i 1827. I 1829 fratrådte han sin stilling og bosatte seg i Paris, der han viet seg til maling og forfatterskap. Til sine første romaner, som var influert av Lord Byron, hentet han materiale fra sitt liv til sjøs. Etter disse fulgte et par historiske romaner 1835–1840 om blant annat Ludvig XIV. På denne tid tog Sue sterkt inntrykk av de sosialistiske idéer og ble talsmann for sosiale og politiske utopier. De bøker han skrev i den ånd 1841–1845 ble store lesersuksesser og de ble publisert, som de fleste av hans senere romaner, i de større Parisavisene. Sues stil var fra litterært synspunkt undermåls og oppløsningen i hans romaner forutsigbar, men hans evne til å fange nysgjerrigheten og frembringe kraftige melodramatiske effekter og pikante tidsbilder gav ham stor popularitet. Sue ble forvist fra Frankrike etter statskuppet i 1851. Pavedømmets historie. Pavedømmets historie strekker seg fra apostelen Peters tid og til i dag, og tar for seg paveembetet som tilfaller den katolske biskopen av Roma. Biskopene av Roma hadde ikke verdslig makt før keiser Konstantins regjeringstid. I middelalderen, etter Romas fall, måtte pavedømmet forholde seg til de mange fyrstene på og rundt Den italienske halvøy. Periodene som fulgte er kjent som det østgotiske pavedømme, det bysantinske pavedømme og det frankiske pavedømme. Med tida befesta pavedømmet sine territoriale krav på halvøya, og områdene blei kjent som Pavestatene. De følgende århundrene blei nabostatenes innflytelse på pavedømmet erstatta av mektige romerske dynastier under saeculum obscurum, den crescentiske tid og det tusculanske pavedømme. Fra 1048 til 1257 møtte pavedømmet store vanskeligheter med lederne og kirkene i Det tysk-romerske rike og Det bysantinske rike. Sistnevnte konflikt endte med det store skisma i 1054, som delte kirka i to, Den katolske kirke i vest og Den ortodokse kirke i øst. Fra 1257-1377 residerte paven i Viberto, Orvieto og Perugia, og så i Avignon i Frankrike, selv om han var biskop av Roma. Pavenes tilbakekomst til Roma etter Avignon-pavedømmet blei etterfulgt av Det vestlige skisma, som delte den vestlige kirke mellom to, og på et tidspunkt tre personer som gjorde krav på å inneha det samme paveembetet. Renessansepavedømmet er kjent for støtten til kunst, kultur og arkitektur, store inngrep i politiske maktkamper i Europa og teologiske utfordringer knytta til pavelig autoritet. Som følge av den protestantiske reformasjonen, stod reformasjonspavedømmet og barokkpavedømmet for å lede Den katolske kirke gjennom motreformasjonen. Pavene under revolusjonstida var vitne til den største ekspropriasjonen i kirkas historie, da kirkas eiendommer og formuer blei beslaglagt under den franske revolusjon og de som fulgte rundt om i Europa. Da Det romerske spørsmål oppstod som følge av Italias samling og at Roma blei erklært hovedstad, mista pavedømmet grepet om pavestatene. Senere, som følge av Lateranoverenskomsten i 1929, blei Vatikanstaten oppretta i Roma. Tidlig kristendom. Paven regnes av katolikker for å være etterfølgeren til apostelen Peter, som Den katolske kirke viser til som «hyrde» og «klippe» for Kirken ut i fra Jesu ord i. Selv om apostelen Peter aldri bar tittelen «pave», en tittel som kom i bruk mye senere og som indikerer pavens særstilling i bispekollegiet, hadde han en opphøyd posisjon blant apostlene, som etter katolsk tradisjon regnes for å være biskopenes forgjengere. Mange av pavene i de tre første århundrene framstår som vage historiske skikkelser. Blant dem finner man mange som led martyrdøden sammen med trosfeller i perioder preget av enorm forfølgelse. De fleste av dem deltok i opphetede teologiske diskusjoner med andre biskoper. Fra keiser Konstantin (312-493). Legenden rundt Konstantin Is seier i slaget ved Pons Mulvius (312) forteller at et syn av Chi Rho og teksten in hoc signo vinces blei åpenbart for ham på himmelen. Symbolet blei deretter satt på skjoldene til soldatene. Det påfølgende året gjorde Konstantin og Licinius kristendommen lovlig med Milanoediktet. I 325 sammenkalte Konstantin konsilet i Nikea, det første økumeniske konsilet. Lite av dette hadde noe med pavene å gjøre, de deltok ikke engang under konsilet, og det var ikke før med Damasus I (366–84) at biskopene av Roma blei tiltalt som "pave" (παππαs, eller "pappas"). Mellom 324 og 330 grunnla Konstantin byen Konstantinopel, som skulle være den nye hovedstaden i riket. I tillegg flytta mange av de viktigste romerske familiene til byen og mange kristne relikvier tilfalt nye kirker der. I ediktet Den konstantinske skjenkelse, et forfalsket dokument fra 700-tallet som skulle øke pavenes anseelse, tilskrives paven en mer framskutt posisjon i forholdet mellom kirke og stat under Konstantin. Den påståtte sjenkelsen skal ha gått ut på at Konstantin tilbød sin trone til pave Sylvester I (314-35) og at Sylvester døpte Konstantin. I virkeligheten var det Eusebius av Nikomedia, en ariansk biskop, en avviker fra den teologien paven holdt seg til. Nikomedia hadde vært hovedstaden i Det østromerske rike siden 286. I Konstantins levetid blei Sylvester etterfulgt av pave Markus (336) og pave Julius I (337-52). Selv om «sjenkelsen» slik den framstår i dokumentet aldri fant sted, gav Konstantin Lateranpalasset til biskopen av Roma, og begynte bygginga av Sankt Peters basilika (kalt «den konstantinske basilika»). Gaven blei trolig gitt under regjeringstida til pave Miltiades (311-14), Sylvester Is forgjenger, som begynte å bruke det som sin residens. Konstruksjonen av Den gamle basilikaen blei påbegynt mellom 326 og 330 og skal ha tatt tre tiår å fullføre, lenge etter Konstantins død. Konstantins legalisering av kristendommen, sammen med donasjonen av disse eiendommene, gav paven mer verdslig makt enn noen gang, og muliggjorde sekulær påvirkning av pavelig suksesjon. Det østgotiske pavedømme (493-597). Det vestromerske rike fikk sitt endelige sammenbrudd under pave Simplicius, og etter hans død i 483 blei det for første gang holdt pavevalg uten en vestromersk keiser tilstede. Basilius hadde midtveis i regjeringstida til Simplicius fått samla sammen det romerske senatet, de romerske geistlige og de lokale biskopene i det keiserlige mausoleum; Simplicius slo i denne sammenheng fast at et pavevalg ikke ville være gyldig uten Basilius' samtykke. Basilius var leder for det romerske aristokratiet og stattholder på vegne av Odovakar, «konge av Italia». Simplicius blei etterfulgt av Felix III (483-492), Gelasius I (492-496) og Anastasius II (496-498). Zhiyi. Zhiyi (kinesisk: 智顗; pinyin: "Zhì Yǐ"; Wade–Giles: "Chih-I"; japansk: "Chigi"; født i 538 i Huarong i dagens provins Hubei i Kina, død i 597) var grunnleggeren av Tiantai-buddhismen. Hans standardtittel var Śramaṇa Zhiyi (沙門智顗), som knyttet ham til indisk asketisk tradisjon. Zhiyi er kjent som den første i kinesisk buddhismes historie som utviklet en fullstendig, kritisk og systematisk klassifisering av buddhistisk lære. Han betraktes også som den første som foretok et avgjørende brudd med indisk tradisjon ved å skape et eget kinesisk system. Zhiyi nøt som representant for buddhismen keiser Yangdis gunst under Suidynastiet. Mens den senere Yangdi fremdeles var kronprins under faren Wendis keisertid, mottok Zhiyis fjellkloster regelmessige statlige tilskudd. Dette hadde sammenheng med den legitimerende rolle som buddhismen gav det nye dynastiet. ING. ING Groep (engelsk: ING Group – «ING-gruppen») er et globalt finanskonsern med hovedkontor i Amsterdam i Nederland. Selskapet har sin hovedvirksomhet innen banktjenester, kapitalforvaltning og forsikring. ING er en forkortelse for det nederlandske "Internationale Nederlanden Groep" («Internasjonale Nederlandske Gruppe»). Ifølge magasinet Fortune var ING i 2010 verdens tolvte største selskap, og det største bank-, finans- og forsikringskonsernet, regnet etter omsetning, med en bruttoomsetning på over 54 milliarder euro per år. Per 2009 hadde ING over 85 millioner individuelle og institusjonelle kunder i mer enn 45 land. Selskapet har totalt mer enn 100 000 ansatte. Dragan Obrenović. Dragan Obrenović (født 12. april, 1963) er en tidligere bosnisk-serbisk offiser og kommandoleder i Den jugoslaviske folkehæren, nestkommanderende i 1. infanterikorps i Zvornikbrigaden i Drinakorpset i den Bosnisk-Serbiske Hæren (VRS), og en dømt krigsforbryter. Kommandolederen var instrumentell i gjennomføring av massedrap under Srebrenicamassakren i 1995. I 2001 ble Obrenović tiltalt for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia i Haag for hans delaktighet i implementering av VRS' lederskaps plan om å drepe for det meste Bosnjakske sivile og krigsfanger i Srebrenicamassakren under Bosnia-krigen i juli 1995. I 2003 erklærte Obrenović seg skyldig i ett tilfelle av forfølgelse og i bytte mot å fortelle fritt om hans forbrytelser og vitne for aktoratet ble han dømt til 17 år i fengsel. Under tilståelsen beklaget Obrenović og fremsto som en angrende synder. Han sonet dommen i Norge og ville ha fullført soning av hele dommen i april 2018. Etter ordre fra krigsforbrytertribunalet ble Obrenović løslatt for god oppførsel allerede i 2012. Beslutningen om å løslate krigsforbryteren ble tatt i september 2011 men holdt hemmelig frem til mai 2012. Obrenović ble deportert fra Norge i 2012 etter løslatelsen. Marielle Leraand. Marielle Leraand (født 1974) er norsk politiker og aktivist. Fra 2012 er hun nestleder i Rødt sammen med Marie Sneve Martinussen. Hun har tidligere vært aktiv i SV. Leraand har vært svært aktiv i antikrigsbevegelsen og i kvinnebevegelsen. Hun har deltatt i en rekke protestaksjoner. I 2005 blei hun arrestert da hun sammen med fem andre demonstranter la seg i gata foran kongeparets bilkortesje i en protest mot besøket til USAs forsvarsminister Donald Rumsfeld. I 2007 var hun en av initiativtakerne til aksjonen «Send meg til Afghanistan». Utgangspunktet var regjeringas planer om tilbakesending av afghanske flyktninger. Aksjonistene tilbød seg å dra i deres sted, ettersom det ikke kunne være mindre trygt for norske statsborgere enn for flyktninger. Seinere var hun med å stifte «Hent soldatene hjem». Leraand var med i det første styret i Attac Norge. I tillegg til ulike tverrpolitiske aksjoner var hun lenge med i Sosialistisk Venstreparti. Hun var en periode informasjonsmedarbeider i Oslo SV og har også ledet Oslo-partiets internasjonale utvalg. I mars 2011 var Leraand en av ni SV-medlemmer som sammen meldte seg ut av partiet da SV valgte å støtte Norges krigføring i Libya. Leraand meldte seg kort tid etter inn i Rødt, og ved kommunestyrevalget 2011 stod hun på dette partiets liste i Oslo. I 2012 blei hun først valgt inn i styret i Rødt Oslo, og på partiets landsmøte i mai blei hun valgt til en av to nestledere. Leraand er leder av Kvinnegruppa Ottar i Oslo. I forbindelse med striden som førte til LO-leder Gerd Liv Vallas avgang, var Leraand blant de ledende i den uformelle gruppa «Kvinner som støtter Valla». Gruppa demonstrerte blant annet utafor VGs lokaler i protest mot mediedekninga, som de betegna som en hekseprosess. Seinere presenterte VG henne over heile førstesida som «Vallas nye venn». Leraand presiserte i denne sammenheng at hun bare var en av mange støttespillere. Leraand har studert idrettssosiologi på masternivå. Seher Aydar. Seher Aydar (født 1989 i Tyrkia) er en norsk politiker og leder i Rød Ungdom fra 2012. Hun var generalsekretær i ungdomspartiet da hun under Rød Ungdoms landsmøte i april 2012 ble valgt som ny leder etter Iver Aastebøl. Aydar er kurder, født i Tyrkia, og kom til Norge som 12-åring. Hun vokste opp i Fredrikstad. Hun var økonomiansvarlig i Fredrikstad Rød Ungdom og har tidligere vært leder i Østfold Rød Ungdom og økonomiansvarlig i Fredrikstad Rød Ungdom. Hun arbeidet som barnehageassistent før hun ble generalsekretær i Rød Ungdom i 2010. Som generalsekretær flyttet hun til Oslo og bosatte seg i Groruddalen. Hun har uttalt at antirasisme er henens viktigste kampsak som leder for Rød ungdom. Marie Sneve Martinussen. Marie Sneve Martinussen (født 30. desember 1985) er en norsk politiker. Fra 2012 er hun nestleder i Rødt sammen med Marielle Leraand. I 2003 var hun i hjembyen Kirkenes en av arrangørene bak konserten "Braak" for ungdomsband i Finnmark. Seinere blei hun aktiv i miljøbevegelsen, blant annet som russlandssekretær i Natur og Ungdom. I 2008 blei hun og seks andre medlemmer av organisasjonen anholdt av russiske immigrasjonsmyndigheter under en fredelig aksjon i Apatity. Ungdommene, som mente de hadde tillatelse til markeringen, satt i flere lange avhør og blei bøtelagt. Ved stortingsvalget i 2009 stod Martinussen på andreplass på Rødts liste i Finnmark. I 2010 blei hun valgt inn i partiets arbeidsutvalg, og på landsmøtet i mai 2012 rykka hun opp til nestleder. Martinussen spiller bass i bandet Mylittlepony og studerer sosialøkonomi. Lodalsulykkene. Lodalsulykkene var to fatale rasulykker fra Ramnefjellet til Lovatnet i Lodalen i Loen i Stryn kommune i 1905 og 1936. Ved begge rasene var det flodbølgen fra Lovatnet som gjorde de største skadene. Ecru. Ecru er en grågul farge og brukes ofte for å beskrive silke og lin i ubleket tilstand. Ecru kommer fra det franske ordet écru, som betyr "naturlig", "ubleket". Fram til 1930-tallet og før var ecru ansett å være samme farge som beige, men fra 1950 har ecru og beige blit betraktet som to separate farger. Marianne Mjelva. Marianne Mjelva (født 1989) er en norsk forfatter. Hun har skrevet tre bøker for Penny-klubben. Hun har også utgitt en faktabok om hest for ungdom hos Kagge Forlag. Paola Severino. Paola Severino (født 22. oktober 1948 i Napoli i Italia) er en italiensk jurist og politiker. Hun er (2012) Italias justisminister. Severino studerte rettsvitenskap ved universitetet La Sapienza i Roma. Deretter ble hun dosent i strafferett og advokat. Fra 1997 til 2001 var hun stedfortredende formann for selvforvaltningsorganet for den italienske militærdomstol ("Consiglio della Magistratura Militare"). Fra 2002 til 2007 ledet hun det juridiske fakultet ved elitehøyskolen LUISS i Roma, og var stedfortredende rektor der til 2011. Huyn innehadde også en læreskol for strafferett ved offiserfagskolen for Carabinieri i Roma. Den 16. november 2011 ble hun utnevnt til justisminister i Mario Montis regjering. Sam Claflin. Samuel George Clafin (født 27. juni 1986 i Ipswich) er en engelsk skuespiller. Karriere. Sam Claflin er relativt ny i bransjen, men har allerede gjort seg kjent hos det store filmpublikum ved å spille en av hovedrollene i ' (2011) mot Johnny Depp, Penélope Cruz, Geoffrey Rush og Ian McShane. Han spilte en stor rolle i "Snow White and the Huntsman" med Kristen Stewart, Chris Hemsworth og Charlize Theron i 2012, og har fått rollen som Finnick Odair i storfilmen ', som kommer høsten 2013. Han var også en del av den populære britiske miniserien "Pillars of the Earth" i 2010, hvor han spilte mot blant andre Ian McShane, Rufus Sewell, Matthew Macfadyen, Eddie Redmayne, Hayley Atwell og Donald Sutherland. Han spilte på ny mot Macfadyen og Atwell i "Any Human Heart" samme år, en miniserie hvor også Jim Broadbent spilte en hovedrolle. Han var også med i Syfys originale TV-film "The Lost Future", der han spilte mot Sean Bean og Annabelle Wallis. Rieju. En Rieju Marathon 80cc fra 1984 Rieju er en spansk moped- og motorsykkelprodusent. Den holder til i Figueres i Catalonia. Den spesialiserer seg på små slagvolummotorsykler (mellom 49 og 450 cc) med Minarelli-motorer. Riejus produkter er tilgjengelige i nesten alle europeiske land. Boris Gromov. Boris Gromov (født 7. november 1943 i Saratov) er en fremstående russisk general og politiker. Under den afghansk-sovjetiske krig i Afghanistan kommanderte Gromov de sovjetiske styrkene, og han skal ha vært den siste sovjetiske soldaten som forlot Afghanistan da Sovjetunionen trakk seg ut i februar 1989. Han var guvernør av Moskva oblast siden 2000, og som visepresidentkandidat for kommunistpartiet i valget i 1991. Ved valget i 1995 ble han valgt inn til Statsdumaen, underhuset i Russlands parlament. Bårdar Swing Club. Bårdar Swing Club er en swingklubb som fokuserer på swingformene Lindy Hop og Boogie Woogie. Klubben holder til i Oslo og leier lokaler hos Bårdar Danseinstitutt på Tullinløkka midt i sentrum. Klubben ble stiftet i 2002, men har røtter tilbake til 1994. Bårdar Swing Club (BSC) ble stiftet høsten 2002 som en sammenslåing av klubbene The Swingouts og Bårdar Boogie Club (BBC). Bårdar Swing Club er organisert som en ideell organisasjon og er en idrettsklubb som er medlem i Norges Swing og Rock’n'Roll Forbund (NSRRF), som igjen er en del av Norges Danseforbund. Whiskey in the Jar. «Whiskey in the Jar» er en berømt irsk tradisjonell sang, satt i de sørlige fjellene i Irland, med spesiell omtale av fylker Cork og Kerry, samt Fenit, en landsby i fylket Kerry. Det handler om en Rapparee, som blir forrådt av sin kone eller kjæreste, og er en av de mest spilte tradisjonelle irske sanger. Det har blitt innspilt av en rekke profesjonelle kunstnere siden 1950-tallet. Sangen fikk først bred eksponering når det irske folk bandet The Dubliners framførte den internasjonalt som en signatur sang, og spilte det på tre album i 1960. Bygger på deres suksess, den irske rockebandet Thin Lizzy traff de irske og britiske hitlistene med låten i begynnelsen av 1970-tallet. Den amerikanske heavy metal-bandet Metallica brakte den til et større publikum i 1998 ved å spille en versjon veldig lik som Thin Lizzy med en tyngre lyd, og vant en Grammy for sangen i 2000 for Best Hard Rock ytelse. Varianter. Siden det er så mange band som spiller den, er det også noen forskjellige begynelser på sangen Klovn (sesong 1). Sesong 1 av TV-serien Klovn gikk første gang på dansk TV, TV 2 Zulu, våren 2005. Sesongen på 10 episoder er også tittelert «"Baseret på virkelige hændelser"». Episode 1. «5 årsdagen» ble først sendt 7. Februar 2005. Frank har glemt at han og Mia har 5 årsdag og har planlagt et monstertruckstevne med Casper. Uheldigvis blir Ibens mor dødssyk, og det skaper problemer for Frank og Casper. Caspers venn, som skal tømme leiligheten til Ibens mor, får kink i ryggen og kan ikke jobbe mer. Frank får oppgaven med å kjøre gamle kasser med skrot til en søppelplass, men kommer i skade for å kaste et gammelt skrin med bilder av Iben som barn. Bedre blir det ikke da han stjeler en rullestol fra en fotograf som har satt et bilde av ham og Mia i utstillingsvinduet. Episode 2. «De nye danskere» ble først sendt 14. Februar 2005. Jarl Friis-Mikkelsen arbeider sammen med Casper om å lage en tegnefilm. Frank blir uvenner med noen pakistanske menn fordi de spiller høy musikk på nabokontoret. Etter noen uheldige situasjoner, stjeler Frank bilen deres, og det skulle han aldri ha gjort. Episode 3. «Hushovmesteren» ble først sendt 21. Februar 2005 Michael Carøe har blitt far og det feires med en herrekveld. Frank har leid inn en stripper og får plutselig et nytt kallenavn. Frank er lei av at Mia alltid kjøper for lite bacon når hun handler. Hun gir da Frank jobben som hushovmester. Frank låner kjøtt av naboen og inviterer vennene på middag, men alle blir sjokkert da naboen står på døren og sier at det er menneskekjøtt. Carøes baby ligner ikke på Carøe og Casper tror at han ikke er faren. Episode 4. «Dalai lama» ble først sendt 28. Februar 2005 Episode 5. «Godfather of Drugs» ble først sendt 7. Mars 2005 Franks lege, Lars, tilbyr Frank en bane kokain. Mia, Iben og Bodil skal på weekendtur og Casper har invitert blant annet Frank, Michael Carøe og forsangeren fra Sort Sol Steen Birger Jørgensen til en herreaften. Frank tar med seg Pivert. Under kraftig alkoholpåvirkning beslutter selskapet seg for at Steen Birger Jørgensen skal skaffe et par gram av "The Goodfather of drugs" – heroin. Pivert blir tvunget til å være den første som prøver, men blir dårlig og besvimer. Selvfølgelig får Frank all skylden. Episode 6. «Løft ikke hunden» ble først sendt 14. Mars 2005 Frank møter tilfeldigvis på ungdomsskjæresten Sissel, som roter rundt i en avfallscontainer. Casper er frustrert over at Frank har vært kjæreste med en som kan synke så dypt. Senere inviterer hun Frank og Mia til middag. De kommer med restene fra middagen som gave og det utvikler seg til en veldig pinlig situasjon. Det blir merkelig, siden Frank trodde hun var så fattig. De blir invitert på 6 retters middag og Frank blir ikke veldig populær blant gjestene. Episode 7. «Fars sidste ønske» ble først sendt 21. Mars 2005 Franks far kommer på besøk til Frank og Mia og har et veldig pinlig spørsmål til Frank. Frank liker dårlig at Mia skal til gynekologen og bestemmer seg for å bli med. Episode 8. «Str.44» ble først sendt 28. Mars 2005 Episode 9. «Årstiderne» ble først sendt 5. April 2005 Episode 10. «Farvel igen mor» ble først sendt 11. April 2005 6. serierunde i Adeccoligaen 2012. 6. serierunde i Adeccoligaen 2012 ble spilt som full serierunde søndag den 13. mai, med Kongsvinger mot Start som direktesendt TV-kamp på TV2 Zebra. Leif Pagrotsky. Leif Pagrotsky, født 20. oktober 1951 i Göteborg, Sverige, er en svensk politiker for Socialdemokraterna. Han har innehett flere statsrådsposter, og sitter i riksdagen. Av yrke er han økonom. Pagrotsky gikk samfunnsvitenskapelig linje ved Munkebäcksgymnasiet i Göteborg. Etter endte studier i økonomi ved Göteborgs universitet ble Pagrotsky i 1975 ansatt ved Sveriges riksbank, og gjorde i de påfølgende årene en embetsmannskarriere i det svenske finansdepartementet. På begynnelsen av 1980-tallet arbeidet han også en kortere periode ved OECD i Paris. I 1990 etterfulgte han Klas Eklund i den politiske tjenesten som planleggingssjef i finansdepartementet. Etter sosialdemokratenes valgnederlag 1991 tjenestegjorde han i den sosialdemokratiske riksdagsgruppens kontor. Da sosialdemokratene igjen kom i regjeringsposisjon i 1994, ble Pagrotsky statssekretær i finansdepartementet. Pagrotsky var så statsråd i Statsrådsberedningen 1996-1997 med blant annet ansvar for spørsmål innen våpeneksport, i 1997-1998 handelsminister ved næringsdepartementet, og i perioden 1998-2002 handelsminister ved utenriksdepartementet. Han var utdannings- og kulturminister (i et samlet departement i perioden 2004-2006, og har vært riksdagsmedlem siden 2002. I folkkeavstemningen om innføring av Euro i Sverige 14. september 2003 var Pagrotsky en ledende representant for nei-siden, stikk i strid med majoriteten av den sosialdemokratiske partiledelsen. I 2010 ble Pagrotsky utnevnt til «Årets hedersryss» (Årets hedersruss) ved Sällskapet Ryska Huset, med begrunnelsen «Pagrotskys interesse for russisk kultur i sin alminnelighet, og russisk film i særlig grad». Leif Pettersson. Leif Pettersson, født 1954, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2006. Han ble valgt inn i riksdagen for Norrbottens läns valkrets på plass 277. I riksdagen. Pettersson sitter i trafikkomiteen, og er vara i forsvarskomiteen og kulturkomiteen. Victor Ponta. Victor Ponta (født 20. september 1972) er en rumensk sosialdemokratisk politiker. Han er siden 7. mai 2012 statsminister i Romania. Ponta representerer Partidul Social Democrat. Daryl Impey. Daryl Impey (født 6. desember 1984 i Johannesburg) er en sør-afrikansk syklist som sykler for Orica-GreenEDGE. Giuseppe Pella. Giuseppe Pella (født 18. april 1902 i Valdengo i provinsen Biella, død 31. mai 1981 i Roma) var en italiensk kristendemokratisk politiker. Han var statsminister i Italia fra august 1953 til januar 1954. Pella var økonom og arbeidet som universitetslærer. I 1946 ble han valgt til den grunnlovgivende forsamling for partiet Democrazia Cristiana og i 1948 ble han innvalgt i deputerkammeret for samme parti. Fra 1947 til 1954 besatte han forskjellige ministerposter for finanser, skatter og budsjett. Pella ledet selv regjeringen fra 17. august 1953 til 5. januar 1954 og var samtidig utenriksminister og budsjettminister. I denne perioden var forholdet til Jugoslavia vanskelig, med spørsmålet om statusen til Trieste-territoriet. Etter at han gikk av som statsminister var Pella visestatsminister og utenriksminister i regjeringene Zoli (1957–1958) og Segni (1959–1960). Pella var i 1960 budsjettminister i regjeringen Fanfani. Pella ble i 1968 valgt til Italias senat. Hans siste ministerpost var som finansminister i Andreottis regjering i 1972. Kolbjørn Rød. Kolbjørn Rød (født 22. oktober 1907 i Oslo) var en norsk tjenestemann. Rød arbeidet en tid i turistavdelingen i Norges Automobilforbund før han tok til på jusstudier og ble cand.jur. i 1939. Han arbeidet deretter i Kommunikasjonsdirektoratet fra 1940, som dommerfullmektig i Hammerfest fra 1941 til 1942, og deretter igjen i Kommunikasjonsdirektoratet og Luftfartsdirektoratet til 1947. I 1947 ble han byråsjef i Samferdselsdepartementet. Rød ble i 1965 utnevnt til turistdirektør. Rød var medlem av ulike offentlige utvalg og råd for samferdselsspørsmål. Lennart Axelsson. Lennart Axelsson, født 1952, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2000. Han ble valgt inn i riksdagen for Örebro läns valkrets på plass 232. I riksdagen. I riksdagen sitter Axelsson i sosialkomiteen, samt er vara i skattekomiteen. Han er i tillegg EU-nemnden, samt er vara i Europarådets svenske delegasjon. Good Day Sunshine. «Good Day Sunshine» er en sang av The Beatles som ble skrevet av Paul McCartney, men offisielt kreditert McCartney. Sangen ble først utgitt 5. august 1966 på gruppens syvende album "Revolver". Tre dager senere ble «Good Day Sunshine» inkludert på den amerikanske utgaven av "Revolver". «Good Day Sunshine» ble skrevet en solskinns dag mens McCartney besøkte John Lennon, han var inspirert av gruppen The Lovin' Spoonful. Det var sannsynligvis deres hit «Daydream» han hadde i tankene. Innspilling. Under innspilling het sangen «A Good Day's Sunshine» og gruppen startet opp arbeidet 8. juni 1966 i Abbey Road Studios. Grunnkompet besto av trommer, bass og piano. Sistnevnte ble spilt av produsent George Martin. Først ble det brukt en del tid på å øve, før de spilte inn tre tagninger. Deretter fant de ut at tagning 1 var best. McCartney spilte så inn vokal med Lennon og George Harrison på harmonivokal. Dagen etter la Ringo Starr på mer symbaler, og George Martin en pianosolo (som ble innspilt på lavere hastighet for å få det til nøyaktig). Til slutt samlet alle Beatles-medlemmene seg rundt mikrofonen og la på hånklapp, mens McCartney/Lennon/Harrison supplerte med mer vokal/harmonivokal.. Musikere og instrumenter. Mens McCartney lagde filmen "Give My Regards to Broad Street", ble «Good Day Sunshine» en av Beatles-sangene han spilte inn på nytt. Filmen hadde premiere i 25. oktober 1984 i New York City og albumet av samme navn kom ut tre dager i forveien. Da McCartney la ut på verdensturne i 1989/1990, var «Good Day Sunshine» med på repertoaret. En versjon fra den turnèen havnet på singlen "Birthday" som ble utgitt 8. oktober 1990. Louise Malmström. Louise Malmström, født 1972, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2002. Hun ble valgt inn i riksdagen for Östergötlands läns valkrets på plass 31. Av yrke er Malmström lærer. I riksdagen. I riksdagen sitter Malmström i utdanningskomiteen, samt er vara i kulturkomiteen. Perry Christie. Perry Gladstone Christie (født 21. august 1944 i Nassau) er en bahamansk politiker for Progressive Liberal Party (PLP). Han var statsminister i Bahamas i to sammenhengende valgperioder fra 2002 til 2005. I 2012 ledet Christie på nytt PLP til valgseier, og ble 8. mai 2012 innsatt som statsminister. Maria Stenberg. Maria Stenberg, født 1966, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2002. Hun ble valgt inn i riksdagen for Norrbottens läns valkrets på plass 240. I riksdagen. I riksdagen sitter Stenberg i Nordisk råds svenske delegasjon, sitter i arbeidsmarkedskomiteen, samt er vara i finanskomiteen. Marie Granlund. Marie Granlund, født 1962 i Malmö, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 1994. Hun ble valgt inn i riksdagen for Malmö kommuns valkrets på plass 12. Av yrke er hun politisk sekretær. I riksdagen. Granlund er nestleder i EU-nemnden, samt medlem av krigsdelegasjonen og i Utenriksnemnden. Knight and Day. "Knight and Day" er en actionkomedie fra 2010. Filmen er regissert av James Mangold, skrevet av Patrick O'Neill, og har Tom Cruise og Cameron Diaz i hovedrollene. Handling. June Havens (Cameron Diaz) skal bare ta flyet hjem, men aner ikke hva hun begir seg ut på når hun setter seg i det. Det hele starter på flyplassen, hvor hun bokstavelig talt treffer på Roy Miller (Tom Cruise), en sjarmerende mann som skal på samme fly. Det viser seg at Roy er så mye mer enn det – han er en tidligere FBI-spion som nå er på flukt fra sin tidligere arbeidsgiver. Motvillig blir June trukket inn i en kamp hun egentlig ikke har lyst til å kjempe. Slaget ved Grodno (1706). Blokaden av Hrodna av den mann sterke svenske armeen fant sted mellom januar og mars 1706. I byen var der omkring russiske soldater kommandert av generalfeltmarskalk Ogilvy og general Repnin. Den 13. januar 1706 kom den svenske armeen fra Polen og krysset elven Neman, før de presset de russiske kavaleristene fra Mensjikov mot Minsk, og kuttet all forbindelse mellom Russland og garnisonen i Hrodna. Situasjonen for de russiske soldatene ble vanskeligere etter at den allierte polsk-litauiske kongen August II raskt forlot Hrodna mot Polen, og tok fire russiske dragon-regiment med seg. Som følge av dette ble garnisonen i Hrdona uten kavaleri, som var nødvendig for rekognosering og matforsyninger. Etter å ha omringet Hrodna okkuperte svenskene Nesvizj og omkringen Ljakhavitsjy. Samtidig hadde den russiske garnisonen i Hrodna store problem med matmangel og sykdom. Dette tok livet av om lag soldater. Etter blokaden av hovedstyrken sin i Hrodna hadde bare Peter den store omkring mann i Hviterussland. Mens han var i Minsk med armeen sin, kommuniserte han med den omringede garnisonen via en porutsjik kalt Jakovlev, som klarte å komme seg inn i Hrodna utkledd som en polsk bonde. I tillegg fikk ukrainske kosakker under Ivan Masepa til gå til angrep mot fienden. Peter ønsket ikke et åpent slag med Karl XII så langt borte fra Russland. Derfor gav han ordre til garnisonen i Hrodna om å holde ut til våren, da elvene ble isfrie igjen. Så måtte de trekke seg tilbake til den andre siden av Neman mot Brest og videre til Dnepr, noe de klarte i mai 1706. Karl resonnerte feil når det gjaldt retningen russerne ville trekke seg tilbake, og ventet at de skulle gå østover, der han plasserte hovedstyrken sin. Han oppdaget den overraskende raske russiske tilbaketrekkingen mot sørvest, og startet å følge etter, og håpte å nå russerne med å ta en snarvei gjennom myrene i Polesie. Myrene viste seg å ikke være mulig å passere, og Karl måtte gi opp forfølgingen og kjempe mot sakserne først. Poppers pingviner. "Poppers pingviner" (orig: "Mr. Popper's Penguins") er en komedie fra 2011. Filmen er regissert av Mark Waters, og har Jim Carrey i hovedrollen. Handling. Tom Popper (Jim Carrey) var en gang en vellykket familiemann, med en flott kone i Amanda (Carla Gugino) og to kjærlige barn i Janie (Madeline Carroll) og Billy (Maxwell Perry Cotton), samt en god og stabil jobb. Nå er han skilt, han står ikke barna like nær som han en gang gjorde, og det eneste han har igjen er jobben som eiendomsmegler. En dag forandrer alt seg når han får tilsendt seks pingviner i en boks, som hans døde far har etterlatt seg. Pingvinene invaderer hjemmet hans, og selv om det i begynnelsen ser håpløst ut, ser Tom at pingvinene har egne personligheter. Pingvinene gjør også at familien omsider bindes sammen igjen, og huset hans forvandler seg til det reneste Antarktis. Men når dyrevernet kommer og det viser seg at det ulovlig å ha pingviner i huset, må Tom og familien kjempe for å beholde dem. I tillegg ser det ut til at jobben til Tom ryker, etter hvert som han blir mer og mer besatt av dyrene. Madeline Carroll. Madeline Carroll (født 18. mars 1996 i Los Angeles) er en amerikansk skuespillerinne. Karriere. Carroll spilte i sin første større film da hun var med i skrekkfilmen "When a Stranger Calls" (2006). Året etter portretterte hun White Queen i ', den tredje i rekken av "Resident Evil"-filmer. I 2010 spilte hun mot Jackie Chan i actionkomedien "The Spy Next Door", samt mot Callan McAuliffe i ungdomsfilmen "Flipped". I 2011 dukket hun opp i "Poppers pingviner" med Jim Carrey og Carla Gugino og i "Machine Gun Preacher" med Gerard Butler og Michelle Monaghan. Hun har også spilt gjesteroller i kjente TV-serier som "Passions", "Lost", "Grey's Anatomy", "Cold Case" og "Private Practice". Mogen Landhandleri. Mogen Landhandleri ligger ved Veggli utenfor Kongsberg og fungerer som museum. Landhandleriet ble etablert i 1840 da Jens Andreas Engell fra Telemark fikk løyve til å selge brennevin og etablere en landhandel på Bekkjordsmogen. I 1868 overtok Tollef Tollefson Ruud landhandelen som konkursbo av daværende eier Jomfru Engell. Ruud drev landhandelen som tilleggsnæring til gården fram til 1910 da han overdro den til sønnen Kittil Mogen. Sistnevnte var eier i 56 år før han i 1966 solgte til datteren Helga og svigersønnen Klaus Lyngås som drev landhandleriet til 1975. Callan McAuliffe. Callan McAuliffe (født 24. januar 1995 i Sydney) er en australsk skuespiller. Karriere. McAuliffe spilte i 2010 mot Madeline Carroll i ungdomsfilmen "Flipped", som fikk gode kritikker. Hans mest kjente rolle til nå er likevel i "I Am Number Four", hvor han spiller Sam Goode, bestevennen til hovedkarakter John Smith (Alex Pettyfer). Han skal også spille unge Jay Gatsby i "The Great Gatsby" i 2012. Leonardo DiCaprio spiller den voksne versjonen. Blindsyn. Blindsyn er evnen til å identifisere eller lokalisere stimuli man ikke bevisst kan se. Blindsyn kan finnes hos mennesker som til tross for at de tilsynelatende er totalt blinde etter en skade i den primære visuelle korteks, responderer på visuelt stimuli. Mennesker som lider av blindsyn har ingen bevisst opplevelse av syn, men hvis de blir bedt om å gjette kan de blant annet korrekt rette øynene mot en lyskilde, identifisere objekter i bevegelse, eller skille mellom enkle visuelle former. De blir selv ofte overrasket over at de gjetter riktig på slike oppgaver. De første observasjonene av det vi i dag kjenner som blindsyn ble trolig gjort av den britiske militærlegen George Riddoch som behandlet sårede soldater under første verdenskrig. Han oppdaget noe fascinerende blant de soldatene som hadde fått skader på primær visuell cortex som ligger bakerst i den occipitale del av hjernen og er involvert i visuell prosessering. Ved skader i dette området vil man miste evnen til å registrere spesifikk synsinformasjon. Ikke overraskende hadde soldatene med denne form for skade mistet persepsjon i deler av det visuelle feltet og oppfattet seg som blinde. Det som derimot var overraskende var at soldatene responderte på bevegelse i de delene av det visuelle feltet som de hevdet å være blinde på. Begrepet blindsyn ble introdusert av den britiske neuropsykologen Lawrence Weiskrantz og hans kollegaer. Dette gjorde de etter grundige undersøkelser av en pasient som de kalte DB. Hos DB var høyre occipital cortex, inkludert mesteparten av primær visuell cortex blitt fjernet etter et kirurgisk inngrep. Etter operasjonen var DB blant annet i stand til å gjengi et visuelt stimulus som tidligere var blitt presentert i hans blinde område. I tillegg kunne han også identifisere lokalisasjonen. På tross av dette rapporterte han ingen bevisste opplevelser i sitt blinde felt. Pasienter som lider av blindsyn har som regel store skader på det primære visuelle cortex i hjernen (V1). Likevel er tapet av visuell bevissthet i blind feltet sannsynligvis ikke en direkte følge av disse skadene. Skader på V1 har en «knock- on» effekt gjennom hele det visuelle systemet, noe som fører til redusert aktivering av etterfølgende visuelle prosseseringsområder. Det er minst ti veier ("pathways") fra øyet til hjernen. Flere av disse kan tas i bruk av blindsynpasienter, og dette kan være med å forklare mekanismen bak blindsyn. Forskning har vist at blindsynpasienter ofte kan ta i bruk en trakt som forbinder "lateral geniculate nucleus" med det ipsilaterale visuelle "motion area V5/MT" som går forbi V1. Kortikale mekanismer fremstår ikke som essensielle. Når blindsyn skal diagnostiseres og studeres fokuseres det på to ting. Det første er personenes subjektive tilbakemeldinger om at de ikke klarer å se visuelle stimuli som blir presentert i det blinde feltet. Det andre er en «tvunget- valg» test der pasientene blir bedt om å gjette om det visuelle stimuli er tilstede eller ikke, og evt peke på stimuli. Blindsyn defineres som det å benekte å kunne se visuelt stimuli samtidig med å score over gjennomsnittet på «tvunget-valg» tester. The Double (film). "The Double" er en actionthriller fra 2011. Filmen er regissert av Michael Brandt, skrevet av Brandt og Derek Haas, og har Richard Gere og Topher Grace i hovedrollene. Handling. Den forhenværende FBI-agenten Paul Shepherdson (Richard Gere) blir dratt ut av pensjonisttilværelsen av CIA-direktør Tom Highland (Martin Sheen) for å etterforske en gammel mordsak som plutselig blir aktuell igjen. Han blir satt opp sammen med den unge agentspiren Ben Geary (Topher Grace), som er ekspert på den antatte drapsmannen, en russisk mafialeder kalt Cassius, som er like mytisk som han er mystisk. Ben kommer på sporet av at Paul muligens er Cassius, og tilværelsen hans intensiveres, han blir mer og mer besatt, og kona Natalie (Odette Annable) og deres to barn kan plutselig være i fare om Ben ikke trår forsiktig i svingene. Men selvsagt er ikke ting fullt så opplagte som de ser ut... Øysjøen (Eidskog). Øysjøen er en innsjø 190 meter over havet i Mangenvassdraget, på grensa mellom Eidskog kommune i Hedmark og Aurskog-Høland kommune i Akershus. Vannet har tilsig fra nordvest gjennom Øysjøfoss fra Mangen, og avløp mot øst via Fløyta og Korstjenn gjennom Buvikelva til Skjervangen. Ved utløpet ble det bygget tømmerrenne til bruk ved tømmerfløting. Denne finnes delvis ennå. Siste gang det ble fløtet fra Øysjøen, var i 1928. Langs vestsiden av vannet går fylkesvei 235 fra Haugrim til fylkesgrensa, og fortsetter på sydsiden som fylkesvei 322 til fylkesvei 21 ved Skjervangen. Napoli arkeologiske museum. Napoli arkeologiske museum (eller "Statens museum for arkeologi i Napoli") (på italiensk "Museo Archeologico Nazionale di Napoli") er et museum i Napoli, i sydlige del av Italia. Museet har store samlinger arkeologiske objekter fra byene Pompei, Stabiae og Herculaneum. Samlingen inneholder kunstobjekter av svært høy kvalitet, fra Hellas, Romerriket og rennesansen. Museet regnes som det viktigste arkeologiske museet i Italia. Epona. Epona er gudinnen over hester, esler og muldyr This Means War. "This Means War" er en romantisk actionkomedie fra 2012. Filmen er regissert av McG, skrevet av Timothy Dowling og Simon Kinberg, og har Reese Witherspoon, Chris Pine og Tom Hardy i hovedrollene. Handling. De to FBI-agentene FDR Foster (Chris Pine) og Tuck Henson (Tom Hardy) er uadskillelige bestevenner og partnere på jobb, og er definisjonen på et radarpar. Likevel er de så forskjellige som det går an å bli. Så skjer det utenkelige – de faller for den samme kvinnen, Lauren Scott (Reese Witherspoon), som har meldt seg på den samme datingsiden som de to gutta. Det viser seg at Lauren liker begge to, så hun bestemmer seg for å date begge på en gang. Hun vet ikke at de i virkeligheten er FBI-agenter og bestevenner. Men de to gutta vet naturligvis om dette, og selv om de først blir enige om å la henne velge, begynner straks en episk og bitter kamp om å nå lengst frem til Laurens hjerte. Imens rykker den tyske våpeneksportøren Heinrich (Til Schweiger) inn i USA, hvor han planlegger revansje på FDR og Tuck, som drepte hans bror Jonas i en av de seneste utenlandsoppdragene. Kan FDR og Tuck legge sine personlige problemer til side og hjelpe hverandre med å beholde livet, samtidig som de unngår å blande Lauren inn i saken? The Great Gatsby (2012). "The Great Gatsby" er et romantisk drama fra 2012. Filmen er regissert av Baz Luhrmann, og har Leonardo DiCaprio, Carey Mulligan og Tobey Maguire i hovedrollene. Den er basert på romanen "Den store Gatsby" av F. Scott Fitzgerald. Handling. Jay Gatsby (Leonardo DiCaprio) er en millionær som flytter inn i nabolaget til Nick Carraway (Tobey Maguire). Nick blir umiddelbart fascinert av den mystiske millionæren. Hvem er han og hvor kommer han fra? Han blir med inn i en verden full av kaos, og møter på mange sterke personligheter underveis. Nick skjønner snart at det å være i Jay Gatsbys verden ikke bare byr på fordeler når han blir vitne til både besettelse og tragedie. Mark Ujakpor. Mark Ujakpor (født 18. januar 1987) er en spansk friidrettsutøver som konkurrerer i sprint. Karriere. Ujakpor deltok på 400 meter ved European Athletics Indoor Cup i Moskva i februar 2008, der han kom på 3. plass i sitt heat, og tiden 47,44 ble sjette beste tid i konkurransen. I mars samme år deltok han også ved innendørs-VM i Valencia, men ble slått ut i innledningsheatet. Ved EM i friidrett innendørs 2009 ble han også slått ut i kvalifiseringsheatet, og ved Lag-EM i friidrett 2009 i Leiria løp han på 46,79, som var 11. beste tid av de 12 som stilte til start på 400 meter. I Leiria stilte Spania også lag på 4 x 400 meter stafett (Mark Ujakpor, Santiago Ezquerro, Aitor Martín og Marc Orozco), men laget fikk 10. beste tid av de 12 lagene som deltok. Ved Middelhavslekene 2009 hant han gull på 4 x 400 meter, sammen Aitor Martín Esteban, Santiago Ezquerro Cordón og Marc Orozco Torres. I 2010 deltok han ved EM i friidrett i Barcelona. Han kom på sjetteplass i sitt innledningsheat, og nådde ikke semifinalen. Det spanske laget kom på 7. plass i sitt innledningsheat på 4 x 400 meter stafett, og gikk ikke videre til finalen. Ved EM i friidrett innendørs 2011 i Paris i mars nådde han semifinalen, etter 47,31 og tredjeplass i sitt kvalifiseringsheat. I semifinalen løp han på 47,82, og kom på femteplass i sitt heat, og nådde ikke finalen. I juni deltok han Lag-EM i friidrett 2011 (Super League) i Stockholm, der han kom på 8. plass på 400 meter, og Spania kom også på 8. plass på 4 x 400 meter. Ved VM i friidrett innendørs 2012 deltok han på det spanske laget som kom på femteplass 4 x 400 meter stafett. De andre løperne på det spanske laget var David Testa, Samuel García og Xavier Carrión. Gøran Skaalmo. Gøran Skaalmo (født 1969 i Bodø) er en norsk journalist. Han har tre ganger vunnet SKUP-prisen for undersøkende journalistikk for saker publisert i Dagens Næringsliv. Skaalmo studerte ved Norges Handelshøyskole fra 1989 til 1992 og gikk på Norsk journalisthøgskole fra 1992 til 1994. Fra 1997 til 2000 var han reporter for samfunnsredaksjonen i TV 2 og morgenanker for Økonominyhetene. Fra 1994 til 1997 jobbet han som finansjournalist i Dagens Næringsliv, redaksjonen ble i 1997 belønnet med Den store journalistprisen. Skaalmo var fra 2001 til 2004 Dagens Næringslivs USA-korrespondent og var stasjonert i New York hvor han hadde ansvar for avisas dekning av Enron-skandalen og konkursen i Arthur Andersen og var vitne til kollapsen av Tvillingtårnene den 11. september 2001. Fra 2004 var han undersøkende journalist for avisas magasinutgave. Sammen med Bjørn Eckblad utga han i august 2012 boka «Se hva som skjedde» om TV-kanalen TV2s historie. __NOTOC__ Journalistisk arbeid. I 1997 vant Skaalmo, Ingun Spetalen, Knut B. Steen og Jarle Aabø SKUP-prisen for avsløring av «NAT-affæren» om at meglerhuset R.S Platou Securities hadde handlet i selskapet de tilrettela en emisjon i. Saken førte til at Stortinget endret i verdipapirhandelloven og flere meglere i Platou ble bøtlagt av Økokrim. I 2009 vant Skaalmo og Trond Sundnes SKUP-prisen for for avsløring av kameraderi i Forsvaret med prosjektet «Under radaren». Her ble det avslørt at selskapet Ocas AS hadde påvirket Luftfartstilsynet til å avsertifisere Ocas' eneste konkurrent, og utforme regler for luftfartshindre på en slik måte at det ville gi Ocas salg på 5-15 miliarder kroner uten påviselig sikkerhetsgevinst. Dessuten ble det avslørt at selskapene Ocas, SSPR, Tyra Invest til sammen hadde mottatt sammen over 100 millioner kroner fra Forsvaret for produkter som ikke ble utviklet. Saken førte til høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité I 2008 påviste Skaalmo og Trond Sundnes hvordan ledelsen i Fast Search & Transfer i flere år hadde blåst opp regnskapene i selskapet ved å bokføre ikke-gjennomførte salg for å oppnå opsjonsgevinster ved økning aksjekursen I 2011 ble Gøran Skaalmo og Kjetil Sæter tildelt SKUP-prisen for "«Pengebingen»" som avslørte hvordan konsulentselskapet McKinseys partnere og ansatte forvaltet 33 milliarder kroner gjennom investeringsselskap uten selskapets kunder blir informert om McKinsey-konsulentenes privatøkonomiske interesser i selskaper og bransjer de bistår. Ragnvald Iversen. Ragnvald Iversen (født 18. januar 1882 i Tromsø, død 21. august 1960 i Trondheim) var en norsk skolemann og professor i nordisk språkvitenskap. Etter examen artium 1899 fra Tromsø off. høiere almenskole flyttet han til Kristiania der han jobbet som lærer samtidig med studier, blant annet ved Brandbu middelskole 1907–09. Etter cand.philol. 1910 på avhandlingen "Senjen-maalet. Lydverket i hoveddrag" (utgitt 1913), var han adjunkt i Arendal 1910–13. Fra 1913 var han overlærer ved den kommunale middelskole på Hønefoss, der han traff sin første kone Clara Brodersen, som hadde jobbet der som lærer siden 1911. Iversen jobbet på Hønefoss frem til 1920, hadde utenlandsopphold i København 1913–14 og vant H.M. Kongens gullmedalje i 1917 på avhandlingen "Syntaksen i Tromsø bymål". Fra 1918 gikk han ut i delvis permisjon, da han hadde fått et universitetsstipendiat som ledet ham til dr.philos. 1921 på avhandlingen "Bokmål og talemål i Norge 1560–1630". Fra 1922 var han professor ved den nyopprettede Norges Lærerhøgskole i Trondheim (rektor i 1936), og ble samme året innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi. Han var preses i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1932. Sammen med Halvdan Koht, også fra Tromsø, Johan Bojer, Gustav Natvig-Pedersen, Arne Bergsgård og Martin Birkeland, satt Iversen fra 1934 i ei, hvis anbefalinger ledet til Rettskrivningen av 1938 og samnorsk. I 1952 gikk han av med pensjon og mottok Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, og i 1957 mottok han Gunnerusmedaljen fra nevnte selskab. I miljøet rundt Uppsala Universitet var han med i Kungl. Gustav Adolfs Akademien fra 1933, Kgl. Humanistiska Vetenskaps-Samfundet 1952, ble æresdoktor i 1953 og med i Kgl. Humanistiska Vetenskaps-Samfundet fra 1959. Ikke uventet mottok han også den svenske Nordstjerneordenen. Iversen var også visespeidersjef 1920 til 1945, mottok Sølvulven 1924 og Kongens fortjenstmedalje i gull i 1936 for dette, samt St. Olavs Orden av type ridder og kommandør. Han giftet seg i 1915 med Clara Grace Brodersen fra Mandal (1878–1921), de var begge lærere på Hønefoss. Hun hadde eksamen fra Kristiania ortopædiske og medikomekaniske institutts ettårige kurs i 1908. Han giftet seg igjen i 1932 med Torborg Tjernström (1909–2001), de fikk sønnen Gudmund i 1932 og datteren Reidun i 1937. John R. Hodge. John Reed Hodge født 12. juni 1893 i Golconda, Pope County, Illinois, død 12. november 1963 i Washington, D.C. var en amerikansk general. Han tok utdanning ved Southern Illinois Teachers College og University of Illinois. Etter U.S. Army Officer Candidate School ved Fort Sheridan, startet han sin militære karriere som sekondløytnant i infanteriet i 1917. Han tjenestegjorde i første verdenskrig i Frankrike og i Luxembourg. Han forble i hæren etter verdenskrigen og underviste i militærvitenskap ved Mississippi State University fra 1921–1925 og ble uteksaminert fra Infantry School i 1926. Etter å ha blitt utstasjonert i Hawaii, ble han uteksaminert fra U.S. Army Command and General Staff College, US Army War College og Air Corps Tactical School. Andre verdenskrig. Ved begynnelsen av andre verdenskrig var Hodge del av staben til VII korps. Han ble utnevnt til brigadegeneral og startet sin stridskarriere i general Joseph Lawton Collins sin stab under Slaget om Guadalcanal. Deretter deltok han i Slaget om Bougainville (1943–1944). Han ble forfremmet til generalmajor under Slaget om Filippinene i 1944. I 1945 tjenestegjorde han på Okinawa der han ble forfremmet til generalløyntnant i august, og fikk kommandoen over XXIV korps i Tiende armé. Koreakrigen. Fra 1945 til 1948 var Hodge militærguvernør i Sør-Korea under United States Army Military Government in Korea (USAMGIK). Han ble beordret til Korea av general Douglas MacArthur, og gikk i land i Incheon 9. september 1945. Kan var kommandanten som mottok de japanske styrkene i Korea sør for den 38. breddegrad sin overgivelse. Etter sin tjeneste i Korea returnerte han til Fort Bragg i Nord-Carolina for å ta kommandoen over V korps som han hadde mellom 1948 og 1950. Etter utbruddet av Koreakrigen i 1950 ble han utnevnt til general i Tredje armé med base i USA. Han ble forfremmet til general 5. juli 1952 og hans siste beordring var Chief of Army Field Services mellom 1952 og 1953. General Hodge ble pensjonist 30. juni 1953. Han døde i Washington D.C. i 1963. Øskje. Øskje er en rund eller oval eske eller beholder med sveipet eller lagget korpus og sveipet lokk. Øskjer med sveipet korpus ble brukt langt opp på 1900-tallet til oppbevaring av klær, smykker og andre småsaker. Øskjer med lagget korpus har i hovedsak vært brukt til oppbevaring og transport av smør og ost. Synonymer: Ask, eske, esje, sponeske, sponøskje. Dimmer. En dimmer er en elektronisk regulator som ofte brukes til å regulere lysstyrken på forskjellige slags glødelamper. Lignende regulatorer brukes også til å regulere effekten av andre elektriske apparater, som støvsugere eller boremaskiner. Lysstoffrør og andre gassutladningslamper kan ikke reguleres av dimmere fordi disse slukker helt uten å kunne tennes igjen dersom spenningen synker under et gitt nivå. Karin Endsjø. Karin Endsjø (født 1942), er en norsk idrettsutøver fra Ski. Hun vant 1 gullmedalje, 2 sølvmedaljer og 1 bronsemedalje i kjelkepigging Paralympiske vinterleker 1984, og 1 sølvmedalje og 2 bronsemedaljer i 1980. Hun mottok Erling Stordahls ærespris for 2009. Disaster In The Universe. Disaster In The Universe er et norsk alternativt rockeband innen sjangrene elektronika og psykedelia. Bandet har fem medlemmer som hver av dem spiller diverse instrumenter. Sangene fremføres på engelsk, fransk, portugisisk og ronga, og på scenen er bandet kjent for svært dansbare rytmer og etniske elementer. Disaster In The Universe ga ut debutsingelen "«Natural»" den 22. januar 2012, etterfulgt av låten "«Beach House»" 7. mai 2012. Bandet vant Det Store Hoveslaget 24. mars, og ble 7. mai kåret til Ukens Urørt av NRK P3 med låten «Beach House». Bandet spiller blant annet på Hovefestivalen, Slottsfjellfestivalen og Månefestivalen sommeren 2012. Endsjø (gård og slekt). Endsjø (uttalles "ennsjø") er en norsk slekt som kommer fra gården av samme navn i Ski kommune i Akershus. Gården Endsjø. Gården Endsjø (GN 130), ligger like nord for Ski i Ski kommune. Gårdsnavnet er en forvanskning av Einarshaug og har tidligere vært skrevet Einærzhawgh (ca. 1465), Enezøø (1557), Enishoug (1575), Einesou (1600), Eimeshough (1700), Eenesiøe (1723). Endsjø ble frem til tidlig 1900-tall uttalt "ænnse". Uttales nå "ennsjø" som slekten. På offisielle kartverk er gården som oftest kalt Ense. Gården tilhørte Halvardskirken i Oslo i middelalderen og kom i privat eie i 1660. Den kom i den nåværende slekten Endsjøs eie med Thomas Nilsen Endsjø, som kjøpte halve gården i 1750. Han etterlot sin halvdel til sin søstersønn Lars Svendsen LangeliEndsjø i 1788. Lars Svendsen kjøpte andre halvdel av gården i 1818. Gården er fremdeles i slekten Endsjøs eie. Ensjø (Endsjø) i Oslo. Strøket Ensjø i Oslo, egentlig også stavet Endsjø, har antagelig navn etter gården eller slekten Endsjø, siden stavemåten og uttalen "ænnse" opprinnelig er den samme. Navnet Endsjø ble gitt til gården Nedre Valle på 1830-tallet, som igjen snart ble navn på hele området. Slekten Endsjø. Alle i slekten Endsjø i dag er etterkommere av Svend Larsen Endsjø (1791–1861) og Ingeborg Helene Andreasdatter Skjersaker Endsjø (ca. 1808-1880). Deres eldste sønn, Anton Endsjø (1828–1901), er stamfar til slektens Stavanger-gren og Oslo-gren. Andre sønn, Christian Endsjø (1833–1919), hadde ingen etterkommere. Tredje sønn, Edvard Endsjø (1836–1920), overtok Endsjø gård i 1875 og er stamfar til slektens Ski-gren. Han var gift med Ingeborg Hansdatter Oppegård (ca. 1835-1911). Eneste barn var Sigvard Endsjø (1866–1937) som overtok gården i 1893 og var gift med Constanse Samuelsen Holm (1874–1956). De hadde fjorten barn. Eldste barn, Erling Endsjø, overtok gården og hans etterkommere driver den i dag. Tredje barn, Thorleif Endsjø, emigrerte til Spania og har etterkommere der og i Sverige. Ingeborg Andreasdatter stammer fra slekten Wegger-Bjerke fra Spydeberg. Svend Larsen var sønn av Lars Svendsen Langeli Endsjø (1752-1827 eller senere) og kone Anne Christensdatter Taraldrud Endsjø (1759–1834). Lars Svendsen forfedre i rett linje er Svend Clemmetsen Langeli (ca. 1704-1763) og Maren Nilsdatter Østvet (ca. 1712-1772), Clemmet Rolfsen Østby (-1719), Rolf Svendsen Sørum (-1689), Svend Anuldssøn Østby (1602-ca. 1680) og Anuld Grøstad. Alle gårdene man kjenner til Svend Larsens slekt tidligere har bodd på, er i Ski kommune. Referanser. Endsjø KickAss Comics. Kick Ass Comics er et norsk tegneserieforlag som gir ut tegneserieheftene "Ghasp" og "Søppel". Forlaget ble startet i år 2000, av Geir Moen (1976), som var redaktør fram til 2002 da Espen Jørgensen tok over. Forlaget har utgitt norske serietegnere som blant annet Geir Moen (1976), Håvard Johansen, Espen Jørgensen(Redaktør) og Siv Nordsveen. Bladenes profil har vært på absurde og actionpregede serier. Egil Sæther. Egil Sæther (født 19. februar 1918 i Stange) er en norsk geolog. Etter examen artium 1937 studerte han til cand.real. i geologi 1943 og jobbet som amanuensis ved Norges Tekniske Høgskole. Han publiserte flere avhandlinger, men fikk multippel sklerose og sluttet etter noen år. Siden 1954 kunne han røre hverken ben eller armer. Han forsket likevel fra sykesengen og oppnådde en dr.philos., såvel som at han i 1962 mottok Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning «for hans arbeider over Osloområdets eruptiver». Så sent som i 1993 holdt han foredrag over temaet. Hans foreldre var lærer Torstein Sæther og Marie Millang. Per Andersen (forretningsmann). Per Algot Andersen (født 2. oktober 1947 i Tjølling) er en norsk forretningsmann som har vært i ledelsen av flere norske firma, bl.a.IBM i Norge. Andersen er mest kjent som konsernsjef for ErgoGroup i periden 1996-2004. ErgoGroup doblet antall ansatte i perioden til 3500. Nå er han sjef for Det Norske Myntverket. Andersen er utdannet siviløkonom fra NHH. David Testa. David Testa (født 9. august 1984) er en spansk friidrettsutøver som konkurrerer i sprint og mellomdistanseløp. Karriere. I 2004 vant Spania gull på 4 x 400 meter ved det Iberoamerikanske mesterskapet i friidrett, der Testa løp sammen Iván Rodríguez, Antonio Reina og Luis Flores. Testa deltok på det spanske stafettlaget på 4 x 400 meter ved VM i friidrett 2005 i Helsingfors, sammen David Canal, David Melo og Antonio Reina, men de ble her slått ut i kvalifiseringsheatet, med femteplass i sitt heat. Bedre gikk det ved Middelhavslekene 2005, der Spania fikk gull på 4 x 400 meter. De andre på laget var David Canal, Eugenio Barrios og Antonio Reina. Ved U23-EM i friidrett kom han på sjetteplass på 400 meter. I mars 2006 deltok han på 4 x 400 meter ved VM innendørs i Moskva. Spania gikk ikke videre fra innledningsheatet, med best tid av de som ikke ble kvalifisert. Testa løp sammen med Santiago Ezquerro, David Canal og Salvador Rodríguez. Ved EM i friidrett 2006 i august ble han slått ut i kvalifiseringsheatet på 400 meter, med 30. beste tid, men på 4 x 400 meter kom det spanske laget til finalen. Der løp de på 3:04,98, og endte på 8. plass av de 9 finalelagene. De andre på laget var da David Melo, Salvador Rodríguez og Santiago Ezquerro. Han deltok igjen ved VM i friidrett innendørs 2007, der han nådde semifinalen på 400 meter. Tiden der ble 47,81, som ikke holdt til plass i finalen. Ved VM i friidrett innendørs 2012 deltok han på det spanske laget som kom på femteplass 4 x 400 meter stafett. De andre løperne på det spanske laget var Mark Ujakpor, Samuel García og Xavier Carrión. Helge Julius Jakhelln Dyvik. Helge Julius Jakhelln Dyvik (født 23. desember 1947 i Bodø) er en norsk språkprofessor. Etter cand.mag. fra Universitetet i Bergen i 1972, studerte han gammel- og middelengelsk ved universitetet i Durham i 1973 og ble mag.art. 1976 i nordiske språk fra Bergen. Universitetet, der han ble dr.philos. i 1981 innenfor grammatikk og empiri (teoretisk lingvistikk). I 1987 mottok han Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning. Han jobber ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, Universitetet i Bergen, som professor siden 1993. I 1995 ble han innvalgt i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og i 1998 Det Norske Videnskaps-Akademi. Han har hatt mange verv, blant annet president i Nordic Association of Linguists. I 2000 ble han med i Norsk Språkråd. Erling Stordahls ærespris. Erling Stordahls ærespris er en pris som utdeles til syns- eller bevegelseshemmede personer som har utmerket seg særleg innen idrett, kunst eller kultur. Utmerkelsene kan være på lokalt, nasjonalt eller internasjonalt nivå. Prisen deles ut under Ridderrennet. Prisen ble opprettet i 1994, da regionen og næringslivet i Valdres opprettet et fond med en grunnkapital på 100 000 kroner, for å hedre Erling Stordahl for arbeidet han hadde lagt ned for Øystre Slidre kommune ved å stå i spissen for etableringen av Beitostølen Helsesportsenter og det årlige Ridderrennet. Rentene av dette fondet blir benyttet til Erling Stordahls ærespris. Juryen har bestått av ordfører i Øystre Slidre kommune, direktør på Beitostølen Helsesportssenter og formann i Ridderrennets Venner. Det er fem organer som kan nominere til prisen, blant annet Norges Blindeforbund. Cupfinalen i fotball for herrer 2012. Cupfinalen for herrer 2012 er en fotballkamp som spilles søndag 25. november 2012 på Ullevaal Stadion og er den siste kampen i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 2012. Kampen er den 107. cupfinalen for herrer og den 70. finalen som spilles på Ullevaal Stadion. Tromsø gikk videre etter å ha slått Molde 2-1 hjemme, og Hødd etter å ha slått Brann 3-1 hjemme. Eksterne lenker. 12 Fotball herrer Edi Gathegi. Edi Mue Gathegi (født 10. mars 1979 i Nairobi) er en amerikansk skuespiller. Tidlig liv. Edi Gathegi ble født i Kenya, men vokste opp i Albany i California. Han har en eldre bror og en yngre søster. Han gikk på University of California, Santa Barbara, hvor han spilte basketball. Han var god i sporten også, men han skadet kneet, og bestemte seg for å ta en skuespillerklasse, for å drive med noe når han ikke kunne spille basketball. Han ble bitt av basillen, og året etter søkte han seg inn på skuespillerlinja på New York University, som han gikk ut av i 2005. Han har drevet med skuespill siden, først som teaterskuespiller, deretter også innenfor film. Karriere. Gathegis første rolle var i actionfilmen "Crank" med Jason Statham, hvor han spilte en liten birolle. Han gjorde opprinnelig audition for en større rolle, som han følgelig ikke fikk. Den neste store filmen han var med i, var Ben Afflecks kritikerroste thriller "Gone Baby Gone" med Casey Affleck, Michelle Monaghan og Morgan Freeman, hvor han spilte Cheese. Han spilte deretter en rekke gjesteroller i kjente TV-serier, som "Veronica Mars", "House", ' og ' før han dukket opp som Laurent i den populære tenåringsfilmen "Twilight" (2008), en rolle han gjentok i oppfølgeren "New Moon" (2009). Han spilte også en stor birolle i superheltfilmen ' (2011), hvor han portretterer en av mutantstudentene til Charles Xavier (James McAvoy). Tom Schilling. Tom Schilling (født 10. februar 1982 i Berlin) er en tysk skuespiller. Schilling er kjent for sin rolle i filmen "Crazy", men det var først i filmen "Napola – Elite für den Führer", der han spilte rollen som Albrecht Stein, at han ble virkelig kjent. Han spilte hovedrollen sammen med Max Riemelt(Friederich Weimer). I filmen "Mein Kampf" fra 2009 spilte han en ung utgave av Adolf Hitler. Husk (fiber). Husk, fra engelsk, er en glutenfri kostfibertilsetning som brukes i bakverk ment for personer med cøliaki (glutenintoleranse). Ordet betegner det ytre beskyttende laget eller skallet på et frø, frukt eller grønnsak, og er vanligvis brukt om dekkbladene (det ytre skallet) på en maiskolbe. Den fiberkilden som vanligvis kalles kli, er det ytre skallet fra kornsorter som hvete, havre, bygg, ris, mais og hirse. Dette inneholder gluten, og kan ikke brukes av personer med cøliaki. I stedet brukes tørket og oppmalt husk fra mais som fibertilsetning i bakverk. En annen og etterhvert mer brukt fiberkilde er husk laget av pulverisert frøskall fra indisk psyllium, "Plantago Ovata", som i tillegg har den egenskapen at den når den suger opp væske, reagerer som linfrø, og danner en gelatinaktig substans som binder deigen. Flipped. "Flipped" er en romantisk dramakomedie fra 2010. Filmen er regissert av Rob Reiner, og har Madeline Carroll og Callan McAuliffe i hovedrollene. Den er basert på romanen med samme navn av Wendelin Van Draanen. Handling. Juli Baker (Madeline Carroll) og Bryce Loski (Callan McAuliffe) er to åttendeklassinger med vidt forskjellige utgangspunkt. De har kjent hverandre siden andre klasse, og fra Bryce tok henne i hånden første gang var Juli sikker på at det var kjærlighet ved første blikk, men Bryce var ikke like sikker. Juli tilbringer de kommende årene med å forfølge ham og prøve å få ham til å bli sammen med henne. Men plutselig kommer det en dag hvor Juli ikke lenger er sikker på følelsene sine overfor Bryce – og det er selvfølgelig akkurat da Bryce begynner å få følelser for henne... Samuel García. Samuel García (født 4. desember 1991) er en spansk friidrettsutøver som konkurrerer i sprint. Karriere. Ved VM i friidrett innendørs 2012 deltok han på det spanske laget som kom på femteplass 4 x 400 meter stafett. De andre løperne på det spanske laget var Mark Ujakpor, David Testa og Xavier Carrión. Giovanni Gronchi. Giovanni Gronchi (født 10. september 1887 i Pontedera i provinsen Pisa, død 17. oktober 1978 i Roma) var en italiensk kristendemokratisk politiker. Han var landets president fra 1955 til 1962. Gronchi deltok i 1919 i dannelsen av Partito Popolare Italiano (PPI). Samme år ble han valgt til Deputerkammeret. Han var leder i den katolske fagforeningen Confederazione dei Lavoratori Cristiani. I 1922 ble han statssekretær for handel og industri i Benito Mussolinis regjering, men året etter bestemte PPI seg for å bryte med Mussolini og Gronchi sto i spissen for den opposisjonen mot fascistene. Etter at Mussolini forbød opposisjonen og han i 1926 ble kastet ut av parlamentet, trakk Gronchi seg ut av det politiske liv og arbeidet som forretningsmann. I 1944 ble Gronchi igjen politisk aktiv og var til 1945 handels- og industriminister i Ivanoe Bonomis og Alcide De Gasperis regjeringer. Han ble i 1946 valgt til den grunnlovgivende forsamling for det kristendemokratiske partiet Democrazia Cristiana. Han ble også valgt til parlamentet og ble i 1948 og 1953 valgt til president i Deputerkammeret. I 1955 ble Gronchi valgt til Italias president. Da han gikk av i 1962, fikk han som tidligere president sete i Senatet som livstidssenator. Fredsbygging. Fredsbygging ("Peacebuilding") er et begrep som beskriver eksterne intervensjoner for å hindre utbruddet eller oppblussing av krig/konflikt i et land. Fredsbygging tar for seg de grunnleggende årsakene til vold og konflikt. I 2007 definerte FN fredsbygging på denne måten: "«Peacebuilding involves a range of measures targeted to reduce the risk of lapsing or relapsing into conflict by strengthening national capacities at all levels for conflict management, and to lay the foundations for sustainable peace and development. Peacebuilding strategies must be coherent and tailored to specific needs of the country concerned, based on national ownership, and should comprise a carefully prioritized, sequenced, and therefore relatively narrow set of activities aimed at achieving the above objectives»". Begrepet ble introdusert av Johan Galtung på 1970-tallet. Galtungs arbeid la vekt på en nedenfra-opp-tilnærming som desentraliserte sosiale og økonomiske strukturer, for å fremme en «fredskultur» i stedet for undertrykkende strukturer. I ettertid har Marshallplanen blitt beskrevet som fredsbygging. I nyere tid har fredsbygging vært brukt i Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Nord-Irland, Kypros og Sør-Afrika. Musée Fesch. Musée Fesch er et fransk kunstmuseum i byen Ajaccio på Korsika. Museet har en stor samling av malerier samt byster og diverste statuer. Museet har også en stor Napoléon-samling. Museumssamlingen ble opprinnelig skapt av Napoléons onkel kardinal Joseph Fesch. Selve bygget var tidligere prestegård, men etter kardinal Feschs død ble samlingen hans hengt opp i prestegården og gjort om til museum. Musée Fesch ligger sentralt i Ajaccio, kun minutter unna Casa Buonaparte. Martine Dahl Jørgensen. Martine Dahl Jørgensen (født 1993) er en norsk skuespiller og danser. Hun spilte rollen som Anette i den norske thrilleren Thomas P., en TV-serie i 11 deler som ble vist på NRK høsten 2007. Dahl Jørgensen har også deltatt som danser på Melodi Grand Prix Junior. Xavier Carrión. Xavier Carrión (født 4. juni 1991) er en spansk friidrettsutøver som konkurrerer i sprint og hekkeløp. Karriere. Carrión deltok ved Ungdoms-VM i friidrett 2007 i Ostrava, der han ble slått ut i semifinalen på 400 meter hekk (84 cm). Tiden hans her ble 55,43. Tre år senere deltok han ved Junior-VM i friidrett 2007 i Moncton, der han gikk videre til semifinalen, men tiden hans på 52,33 holdt ikke til en plass i finalen. Ved VM i friidrett innendørs 2012 deltok han på det spanske laget som kom på femteplass 4 x 400 meter stafett. De andre løperne på det spanske laget var Mark Ujakpor, David Testa og Samuel García. Ole Moene. Ole Moene (født 1839, død 1908) var en norsk treskjærer fra Oppdal. Han var elev av treskjæreren og sambygdingen Sjur Jamtseter og var med Sjur på utsmykkingen av Lønset kapell. Senere arbeider Moene med mindre formater, og han hadde en stor produksjon av dekorerte esker, skrin, tiner, treskjeer, serviettringer, knivskaft, brillehus og andre små gjenstander. Disse ble dels solgt direkte og dels gjennom forhandlere som for eksempel husflidsforetninger i Trondheim og i Kristiania. Under et opphold i Kristiania i 1872 fikk Moene forespørsel om å undervise i treskjæring og skulptur på tegneskolen, og han fikk også tilbud om å undervise på Treskjærerskolen på Bygdøy kongsgård. Men Moene trivdes hverken særlig godt i Kristiania eller med undervisning så han reiste tilbake til Oppdal. Der han bodde på plassen Molund på Lønset. Der tok han også imot elever, og av disse var det sambygdingen Johannes Haugen som ble mest kjent. Ole Moene utvikler en egen stil som i ettertid har fått betegnelsen "Ole Moene-stil". Han bruker akantus i lite format, og utvikler stor variasjon i ranker. Han skar helst i lys bjørk, og produksjonen hans er særlig kjent for sin detaljrikdom, sine fine snitt og sin høye kvalitet og presisjon. Han har trolig produsert ca. 1600 gjenstander, men bare en liten del av disse er signert med hans navnestempel. Ole Moene leverte flere arbeider til den svensk-norske kongefamilien, og han er representert i samlingene på Aulestad, Hadeland Folkemuseum, Nasjonalmuseet, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Norsk Folkemuseum, Norsk Skogmuseum og Oppdal bygdemuseum. Alan Guth. Alan Harvey Guth (født 27. februar 1947) er en amerikansk teoretisk fysiker og kosmolog. Guth har forsket på elementærpartikkelteori (og hvordan partikkelteori er relevant i forhold til det tidlige universet). Han er opphavsmann til teorien om kosmisk inflasjon. Han er professor i fysikk ved Massachusetts Institute of Technology. Alan Guth er opphavsmann til teorien om kosmisk inflasjon, som sier at det tidlige universet undergikk en ekstremt rask eksponentiell ekspansjon. Are Edvardsen. Are Edvardsen (født 1978 i Bergen) er utdannet animatør ved Høgskolen i Volda og studerer Master i design ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen. Karriere. Ble med i Raptus, Bergen tegneseriefestival som frivillig i 1997. Styremedlem fra 1998, med ansvar for utstillinger, frivillige og stands. Gikk ut av Raptus sitt styre i 2002. Grunnla Dragefjellet Forlag i 1999, sammen med Sigbjørn Kroneneberger, Ingar K Birkeland, Stig Saxegaard og Håvard teksle. Forlaget er en idealistisk forening som arbeider med å fremme fantastisk litteratur. Foreningen la ned aktivitet i 2004, men startet opp igjen i Februar 2012. Har jobbet for Gosu A/S som freelancer på profilprosjekter for TV2, Robbinson, X-Factor, TV2 Bliss, med mer. Laget tegneserien ÜberZoo, en enruterserie, som gikk som gjesteserie i Kollektivet (tegneserie) Gav i 2011 ut to hefter ved navn, Üzine, som samlet alle humorseriene Edvardsen har laget fra 2008 til 2011. Grunnla forlaget ÜberPRESS I Mars 2012. Ble 12.Mai 2012 valgt til President i Norsk Tegneserieforum etter avtroppende President, Øyvind Skretteberg. Sunniva Den Eldre av Isfolket. Sunniva Den Eldre av Isfolket er en karakter i Margit Sandemos kanskje mest kjente føljetong, Sagaen om Isfolket. Hun er moren til Sol av isfolket, og søsteren til Tengel den gode av isfolket. Silje tok med seg datteren til Sunniva, Sol og forlott den døde moren Sunniva d.e. av isfolket. Sol var en av de rammede som hadde den onde forbannelsen i seg, men hun var snill mot Tengel den gode av isfolket, Silje Arngrimsdatter, Dag Christian Meiden og de to barna til Tengel den gode av isfolket og Silje Arngrimsdatter som fikk Liv Hanna av isfolket og Are av isfolket. Det er ikke mye å si om Sunniva fordi hun døde så tidlig i serien. 4. etappe av Giro d'Italia 2012. 4. etappe av Giro d'Italia 2012 ble kjørt 9. mai 2012 og var en lagtempo, kjørt i en løype på 33,2 km i Verona. Etappen ble vunnet av forhåndsfavorittene Garmin-Barracuda. På plassen bak kom overraskende Katusha, som gjorde at deres kaptein Joaquim Rodríguez fikk litt tid i fordel sammenlignet med en del av de andre sammenlagtfavorittene. Ramūnas Navardauskas overtok ledelsen sammenlagt etter Taylor Phinney. Det gjorde også at tidligere nevnte rytter tok over ledelsen i ungdomskonkurransen. Eksterne kilder. 04 Circa (distrikt). Circa er et distrikt i provinsen Abancay i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030103 og hovedstaden er Circa. The Spy Next Door. "The Spy Next Door" er en actionkomedie fra 2010. Filmen er regissert av Brian Levant, og har Jackie Chan i hovedrollen. Handling. CIA-spionen Bob Ho (Jackie Chan) har vært gjennom mangt et farlig oppdrag, men nå får han sitt tøffeste noen sinne. Kjæresten Gillian (Amber Valletta) skal bort for helgen, og Bob får oppgaven med å se etter barna. Men Farren (Madeline Carroll), Ian (Will Shadley) og Nora (Alina Foley) har ikke akkurat sansen for morens kjæreste, som de tror er en kjedelig kulepennselger, og de gjør det ikke lett for ham. Bob har planer om å gi seg fra spionvirksomheten etter å ha fanget en russisk terrorist ved navn Anton Poldark (Magnús Scheving), men Poldark flykter fra fengselet. Når barna i tillegg hacker seg inn på en diskett (som tidligere tilhørte Poldark) med topphemmelig informasjon og laster det ned, klarer Poldark å finne ut lokasjonen til Bob ved hjelp av det, og han sender sine beste menn for å drepe Bob. Nå må den kinesiske superagenten beseire Poldark og hans menn nok en gang, samtidig som han holder barna ute av fare og Gillian uvitende om hva som skjer. Chacoche (distrikt). Chacoche er et distrikt i provinsen Abancay i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030102 og hovedstaden er Chacoche. Distriktet ble opprettet den 28. desember 1961. Curahuasi (distrikt). Curahuasi er et distrikt i provinsen Abancay i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030104 og hovedstaden er Curahuasi. Distriktet ble opprettet den 2. januar 1957. Huanipaca (distrikt). Huanipaca er et distrikt i provinsen Abancay i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030105 og hovedstaden er Huanipaca. Distriktet ble opprettet den 21. november 1893. Peder Sølling. Peder Norden Sølling (1758–1827) var en dansk-norsk sjømann og båtkonstruktør. Han er kjent for å ha skaffet norske loser båter med dekk. Peder Sølling ble født i Kristiansand. I 1760 flyttet faren, som var dansk, tilbake til København der Peder vokste opp. 16 år gammel gikk han til sjøss, og var 24 år i Det Ostindiske kompani. Som sjømann ble han flere ganger liggende værfast i norske havner. Vinteren 1779 måtte han overvintre i Kleven ved Mandal. Her fikk han god kjennskap til losene sin arbeidsforhold, og hvor mange av de som mistet livet på havet. Etter Sølling sitt syn var det bruken av åpne båter som var grunnen til dette. I 1798 mønstret han av i England. Han kjøpte en heildekket båt som han seilte til København og viste fram. Året etter seilte han til Norge med kongen sin godkjenning om å bygge tre dekkede losbåter. Den første losbåten ble, mot losene sin vilje, tvangsstasjonert på Svenner losstasjon. Losene ville ikke ha de, trolig mest på grunn av kostnadene det førte med seg. Det gikk ikke lang tid før losene så hvor mye tryggere dekkede båter var. Sølling bodde i Larvik i tidsrommet 1801 – 1815. Han holdt kurs for båtbyggere i bygging av dekksbåter. Selv var han medeier i et båtbyggeri som bygget 29 båter i dette tidsrommet. Hver sommer seilte han langs kysten for å demonstrere dekksbåt for losene. Disse losbåtene var helst 25 – 30 fot lange. Dei hadde kutterrigg og ble regnet som de beste seilerne i Norge på den tiden. Under Napoleonskrigene, særlig etter bombinga av København i 1807, var det behov for raske båter til posttransport. Noen av de dekkede losbåtene var rekvirerte til kapervirksomhet mot engelske handelsfartøy. Etter 1814 måtte alle offiserar sverge troskap til kong Karl III Johan av Norge. Dette godtok ikke Peder Sølling, og flyttet tilbake til Danmark. I 1819 starta han Stiftelsen Bombebøssen, som arbeidet for velferden til danske sjøfolk, og som ennå er i drift. Beleiringen av Bouchain. Beleiringen av Bouchain (9. august – 12. september 1711), etter passasjen av "Ne Plus Ultra"-linjene (5. august 1711), var en beleiring under den spanske arvefølgekrigen og den siste store seieren til John Churchill, 1. hertug av Marlborough. Marlborough brøt gjennom den franske forsvarslinjen uten å tape en eneste mann i kamp, og tok Bouchain etter en 34 dager lang beleiring. Etter å ha tatt denne byen lå bare festningen Cambrai mellom den allierte armeen og Paris. Opptakt. Armeen til Marlborough hadde tatt den viktige festningen i Douai året før, og manøvrerte tidlig på sommeren 1711 seg omkring i Nord-Frankrike utan resultat, blokkert av den franske forsvarslinjen Ne Plus Ultra – en massiv rekke festningsverk fra Den engelske kanalen til Ardennene ved Namur. Den allierte armeen hadde alt blitt svekket da armeen til prins Eugene for å dekke den øvre Rhinen, der den avsatte kurfyrsten av Bayern prøvde å utnytte at keiser Josef nylig hadde dødd. Den 6. juli erobret Marlborough den lille festningen Arleux, like nord for linjen, vest for Bouchain, både for å nekte at franskmennene benyttet den som utfallsport og for å sikre vannforsyningen til Douai, som hadde blitt kuttet da kanalen som ga vann til byen ble demt opp. Villars og den franske armeen krysset linjene den 22.-23. juli, kom seg forbi Marlborough og tok Arleux tilbake med den allierte armeen for langt vest til å kunne nå fram i tide. Forsvarsverket ble jevnet med jorden før franskmennene trakk seg tilbake over linjen. Marlborough var først rasende, men tok snart tilbake initiativet da han marsjerte armeen sin for å angripe linjen nær Arras. Her rekognoserte han personlig armeen til Villars den 4. august. Denne kvelden slo armeen leir og lot leirbålene brenne for å lure franskmennene, og marsjerte østover til Arleux. Ved midnatt krysset en styrke fra Douai under Cadogan den ubeskyttede franske, og kl. 0800 var fortroppen til hovedarmeen også over. Villars nådde fram til stedet med noen få hundre kavalerister, og skjønte at han var utmanøvrert, og han prøvde å egge til et slag før Bourlonskogen. Marlborough ønsket ikke å gå til angrep der, for stillingen til marskalken var enda sterkere der enn den han hadde hatt da han hadde gitt armeen til Marlborough juling to år tidligere ved Malplaquet. Han trakk seg derfor unna og prøvde å hindre at Marlborough omringet Bouchain. Beleiringen. For å forsvare Bouchain hadde guvernør de Ravignau omtrent mann mot Marlborough sine, i tillegg til en av de sterkeste festningene i Frankrike, omgitt av myrlendt landskap og fellesløpet til elvene Scheldt og Sensée. I tillegg hadde den sterke armeen til Villars tatt stilling vest for den allierte leiren, og klart å åpne en tynn forbindelser til den beleirde garnisonen. Marlborough svarte med å benytte kanonbatteri mot Villars og klarte den 18. august å kutte kommunikasjonen mellom marskalken og Bouchain og opprette en feltskansevernet korridor fra beleiringsleiren til forsyningshavnen i Marchiennes ved elva Scarpe. Villars gjorde mange raid mot både forsyningskonvoiene på Scarpe og mot Douai, men klarte ikke å hindre beleiringen, og garnisonen marsjerte ut som krigsfanger den 13. september 1711. Ettervirkning. Bouchain var det siste felttoget til Marlborough. På den siste dagen det året ble han fratatt stillingen som armékommandant og alle andre embeter. Kommandoen over armeen for felttoget i 1712 ble gitt til hertugen av Ormonde og det ble innført strenge avgrensninger på hvor han kunne flytte seg. Særlig ble han hindret fra å møte franskmennene til slag, siden fredsforhandlingene mellom Frankrike og England var i gang, og anledningen til å erobre Cambrai og marsjere mot Paris, som var målet til Marlborough, ble skrinlagt. Før året var omme trakk britene seg fra alliansen, og etterlot de gjenværende allierte, under Eugene av Savoie til å bli slått i Denain. Kragefjellet. Kragefjellet (1400 moh) er et grensefjell mellom Hornindal og Stryn kommune. Østsiden av fjellet ligger mot Knutsdalen i Hornindal, mens vestsiden ligger mot Steindalen i Stryn. SYRIZA. Synaspismos Rizospastikis Aristeras (gresk: "Συνασπισμός Ριζοσπαστικής Αριστεράς", «Koalisjon av det radikale venstre», forkortet SYRIZA (gresk: "ΣΥΡΙΖΑ")) er et valgforbund i Hellas. Valgforbundet består av venstreorienterte partier og ble dannet i 2004. Forbundets leder fra 2004 er Alexis Tsipras. Syriza regnes som Rødt og Sosialistisk Venstrepartis søsterparti i Hellas. Det største partiet i valgforbundet, Synaspismos er medlem av Det europeiske venstrepartiet. Eleanor Rigby. «Eleanor Rigby» er en sang av The Beatles som ble hovedsakelig skrevet av Paul McCartney, men offisielt kreditert McCartney. Sangen ble først utgitt 5. august 1966 på gruppens syvende britiske album "Revolver". Samme dag ble den også utgitt på dobbel a-side singel sammen med "Yellow Submarine". Tre dager senere ble «Eleanor Rigby» inkludert på den amerikanske utgaven av "Revolver". Bakgrunn. «Eleanor Rigby» er den Lennon/McCartney-krediterte sang hvor deres hukommelse angående hvor mye hver av dem bidro, avviker mest. John Lennon mente McCartney hadde grunnidèen og første vers ferdig, hvorpå han i studio først nærmest kommanderte Lennon og deres assistenter Mal Evans og Neil Aspinall til å skrive ferdig sangen. Men etter hvert skal Lennon og McCartney satt seg ned sammen og gjort den ferdig. Lennon mente også at det var han som fant på setningen «ah, look at all the lonely people». Lennon påsto også at han bidro med 70 % av teksten. McCartney sier at han skrev 80 % av teksten mens Lennon sto for de resterende 20 %. Han startet det hele ved å sitte ved pianoet i kjelleren til familien Asher i Wimpole Street i London (Han var den gang kjæreste med datteren Jane Asher). Han lekte seg med e-moll akkorden og hadde som arbeidsmetode å bare finne på noen ord og setninger i farten, som ville bli omarbeidet senere. Navnet Eleanor stammet fra Eleanor Bron som hadde den mest fremtredende kvinnelige hovedrollen i filmen Help! Da han skulle se på et teaterstykke i Bristol hvor kjæresten Jane blant annet opptrådte, gikk han forbi en butikk som het «Rigby». Dermed hadde han tittelen. Lennons barndomsvenn Pete Shotton hevder at han var tilstede en kveld hos Lennon hvor samtlige Beatles-medlemmene også befant seg. McCartney spilte første vers og de andre (unntatt Lennon) kom med idèer. Ringo Starr kom med setningen: «Darning his socks in the night». Til å begynne med het den mannlige karakteren i sangen «Father McCartney». Shotton advarte Paul at hans far muligens ville ta det ille opp. Deretter ble en telefonkatalog tatt from og etternavn som begynte med «Mc...» ble ramset opp. De havnet til slutt på «McKenzie» som et bra alternativ. Shotton foreslo også at karakerene Eleanor Rigby og Father McCartney (som begge to var ensomme mennesker) ville treffe hverandre når Eleanor dør og presten Father McKenzie står ovenfor hennes gravsten. Lennon som hadde vært så og si stum i hele seansen, brøt inn og la ned veto mot sin kamerats forslag. Dermed ble stemningen i rommet deretter. Men McCartney hørte på Shottons forslag og skrev sangen ferdig sammen med Lennon noen dager senere. Det finnes faktisk en gravsten i Liverpool hvor navnet Eleanor Rigby innrisset. Denne finnes nærmere bestemt i Woolton Cemetery; i nærheten av der Lennon og McCartney traff hverandre første gang 6. juli 1957. McCartney ble gjort klar over dette i etterkant av utgivelsen av «Eleanor Rigby», men han sverger på at den gravstenen ikke har noe med tilblivelsen av tittelen å gjøre. Gravstenen er forøvrig avbildet i boka "Anthology". Innspilling. Ingen av Beatles-medlemmene spiller noe instrument på «Eleanor Rigby», kun strykere; 4 fioliner, 2 bratsj og 2 celloer. Produsent George Martin hadde fått i oppgave av McCartney å lage et stryke-arrangement. Martin var innspirert av det Bernard Herrmann hadde arrangert av filmmusikk for filmen "Farenheit 451". Mens Martin dirigerte musikerne 28. april 1966 i Abbey Road Studios, satt McCartney og Lennon i kontrollrommet og kom med innspill (George Harrison og Ringo Starr var ikke tilstede). Året før hadde «Yesterday» blitt innspilt med tilhørende strykekvartett, og McCartney ønsket da at musikerne skulle spille uten vibrato. Han ønsket det samme på «Eleanor Rigby». Musikerne syntes det var greit. Noe de derimot ikke syntes var greit, var at lydtekniker Geoff Emerick plasserte mikrofonene så nær strengene på instrumentene som overhodet mulig. Da jobben var ferdig etter 14 tagninger, var samtlige spor på firesporsteipen benyttet. Ergo måtte Martin overføre disse fire spor til kun ett spor på en ny firesporsteip hvis opptak ble kalt tagning 15. Dagen etter la McCartney på sin vokal to ganger, mens både McCartney, Lennon og Harrison bidro med harmonivokal på refrenget. Det eneste som gjensto, var et ekstra vokal-innslag fra McCartney på slutten av sangen der hvor han synger «all the lonely people...» og «aaah look at all the lonely people» om hverandre. Dette skjedde 6. juni 1966 i Abbey Road Studios. Musikere og instrumenter. The Beatles spilte aldri «Eleanor Rigby» i offentlig konsert sammenheng, men den har vært spilt på McCartneys konserter i hvert fall i 1989, 1990 og 2009. Ellers får man se McCartney spille sporadiske deler av sangen i "Anthology"-serien. Mats Waltin. Mats Stefan Waltin (født 7. oktober 1953 i Stockholm, Sverige) er en svensk trener og tidligere profesjonell ishockeyspiller. Waltin spilte for Djurgårdens IF og Södertälje SK i Elitserien og det svenske lansdslaget. Han er nå trener i Manglerud Star Ishockey i 1. divisjon ishockey for herrer. Jodeladies. Jodeladies er en dansk sekstett som leker og jodler med tysk grammatikk og språk, og gjerne blander det med dansk hvis det blir for vanskelig med det tyske. Alexis Tsipras. Alexis Tsipras (gresk: Αλέξης Τσίπρας; født 28. juli 1974) er en gresk politiker i valgforbundet SYRIZA og medlem av Hellas' parlament hvor han også leder valgforbundets gruppe. Tsipras er leder av partiet Synaspismos. Tsipras ble 8. mai 2012 av Hellas president Karolos Papoulias gitt i oppdrag å danne en regjering i Hellas. Dagen før hadde Antonis Samaras i partiet Nea Dimokratia oppgitt forsøket på å danne regjering. Tsipras meddelte om kvelden 9. mai at også hans forsøk på regjeringsdannelse hadde mislyktes. Foreldet. Foreldet er betegnelsen på at en handling er ikke lenger er straffbar når foreldelse er inntrådt etter reglene i §§ 67-69 i Straffeloven. Foreldelse dekkes av 6te Kapitel i Straffeloven, «Opphør av straff og andre rettsfølger». Kjønnslikestilling. Kjønnslikestilling handler om å fremme likestilling mellom kvinner og menn, at begge kjønn skal ha de samme muligheter og rettigheter. Kjønnslikestilling er ikke det samme som kjønnsbalanse, selv om dette er en vanlig misforståelse av begrepet. Skjev kjønnsbalanse kan likevel være en indikator på manglende kjønnslikestillng. Bakgrunn. Det har i lange tider og i store deler av verden vært tradisjon for et svært kjønnsdelt samliv/familieliv, med mannen som forsørger og kvinnen med hovedansvar for mat og husstell. I Norge ble Likestillingsloven vedtatt i 1978. Den skal sikre at menn og kvinner behandles likt. Loven er viktig for begge kjønn, men det er særlig kvinnenes stilling som er i fokus. De store utfordringene for bedre kjønnslikestilling i dag handler mye om likelønn, likestilt foreldreskap og bekjempelse av vold mot kvinner. I Norge har kjønnslikestilling historisk sett hatt et mye sterkere fokus i offentligheten og vern i loven enn andre former for likestilling, som for eksempel på områdene etnisitet, religion, seksuell orientering og funksjonsevne. Etter at Likestillingsloven for kjønn ble vedtatt i 1978, var det først i 2005 at en tilsvarende Lov om etnisk diskriminering m.v. ble vedatt. Fremdeles finnes det ikke noe tilsvarende vern for seksuell orientering, kjønnsidentitet og -uttrykk, alder eller andre liknende vesentlige forhold. At likestilling ofte blir brukt i debatter og offentlige tiltak som om det bare gjelder kjønnslikestilling, er med på å usynliggjøre andre diskrimineringsgrunnlag og videreføre rangeringen av vernet mot diskriminering. Hva er kjønnslikestilling? I Norge er det i dag en forutsetning for vår høye levestandard, at kvinner deltar i arbeidslivet i samme grad som menn. En annen side av kjønnslikestillingen dreier seg om forholdet mellom menn og kvinner i privatlivet. Selv om Likestillingsloven også har en bestemmelse om kjønnslikestilling i privatlivet, kan ikke dette håndheves av myndighetene som i samfunnet ellers. Mangel på kjønnslikestilling. Både kvinner og menn kan oppleve mangel på kjønnslikestilling – diskriminering på grunnlag av kjønn. Kvinner har i stor grad opplevd forbigåelse og utestenging i arbeidslivet i forbindelse med graviditet og foreldrepermisjon, mens menn opplever forskjellsbehandling spesielt i forhold til foreldrepermisjon og omsorg for egne barn etter skilsmisse. Kjønn og lønn. Når det gjelder lønn og pensjon, er det fortsatt store ulikheter mellom kjønnene. Menn arbeider mer, tjener mer og får mer i pensjon. Kvinner har arbeidet mindre utenfor hjemmet enn menn, tjener mindre og får mindre i pensjon. Det er også slik at arbeidslivet i Norge er kjønnsdelt og at de yrkene som er kvinnedominerte er dårligere betalt enn de yrkene som er mannsdominerte. Regjeringen har av den grunn blant annet i lønnsoppgjøret i 2010 forsøkt å utjevne lønnsforskjeller mellom kjønnene. Diskriminering av menn. Den senere tiden har det blitt mer fokus på at også menn diskrimineres på visse områder. Dette gjelder eksempelvis i barnefordelingssaker, og pålagt militærtjeneste for menn, men ikke kvinner. Her er det naturlig å trekke frem (REFORM). REFORM er et senter som skal sette fokus på menns situasjon, mobilisere menns ressurser og bistå den enkelte mann ved ulike problemer, og har mye kunnskap og kompetanse om diskriminering av menn. Kjønnslikestilling i praksis - ansettelse av kvinner «moderat kvotering». Likestillings- og diskrimineringsombudet har i flere saker konkludert med at Justis – og politidepartementet har handlet i strid med likestillingsloven ved utnevnelse av dommer/sorenskrivere. Regionale sentre for kjønnslikestilling. Disse sentrene sitter på mye kunnskap og kompetanse om kjønnslikestilling og kjønnsdiskriminering, og har en stående dialog med både BLD og Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). Pengegarantisaken. Pengegarantisaken er en politisk sak i Hedmark fylkeskommune i 2012 som førte til at to av fire medlemmer av det styrende fylkesrådet trakk seg, samt fylkessjefen for næring og nyskaping. Fylkesrådet er valgt av fylkestinget, og leder den daglige administrasjonen av fylket. Bakgrunnen var en pengeutdeling til Hamar-selskapet Scan4News, som av fylkesrådet 17. april ble tildelt to millioner i 2012, mot Senterpartiets stemme. De fikk også en garanti på fire millioner de to neste årene. 2. mai kunne Østlendingen avsløre at fylkessjef for næring og utvikling, Ingrid Lauvdal, allerede 10. februar hadde sendt en e-post til EU-organisasjonen Eurostar og garantert for seks millioner kroner til Scan4News. E-posten ble skrevet i såmråd med fylkesrådsmedlemmet Eva Arnseth. Dagen etter tok Arnseth ansvar for at det var blitt gjort feil i behandlingen, og trakk seg som fylkesråd. 3. mai kunne Hamar Arbeiderblad fortelle at også fylkesrådsleder Njål Føsker var klar over at garantien ble gitt i februar, etter å ha fått tak i e-poster som gikk mellom Føsker og daglig leder i Scan4News, Frode Iversen. Føsker hadde i intervju med Østlendingen dagen før avvist at han var klar over noen pengegaranti så tidlig. Mandag 7. mai trakk både fylkessjef Ingrid Lauvdal og fylkesrådslederen seg fra sine stillinger. EV Zug. EV Zug er et profesjonelt ishockeylag fra Zug, Sveits. De spiller i National League A og spiller sine hjemmekamper på Bossard Arena. EV Zug vant sitt eneste mesterskap i 1997-1998 sesongen. Bleiburg-massakren. Bleiburgmassakern fant sted fra og med 15. mai 1945 og ukene deretter da den jugoslaviske armeen, de tidigare partisanerne, henrettet antikommunister, medlemmer i og sympatisører til Ustaša, inklusive deres familier, kvinner og barn. De fleste ofrene var kroatere og til en viss grad også slovenere og bosniaker som hadde sympatisert med tyskerne og nazistene under andre verdenskrig. Antallet døde er omtvistet, men angis vanligvis mellom og. Slaget ved Friedlingen. Slaget ved Friedlingen ble utkjempet i 1702 mellom Frankrike og Det tysk-romerske riket. Keiserstyrkene var ledet av markgreve Ludvig Vilhelm av Baden-Baden, mens franskmennene var ledet av Claude Louis Hector de Villars. Franskmennene gikk av med seieren. Opptakt. Franskmennene prøvde å øke makten sin på østsiden av elven Rhinen. Høsten 1702 fikk Villars ordre fra Ludvig XIV om å gå til angrep på Schwaben. De franske styrkene trengte å slå seg sammen med sine allierte i Bayern og måte slå keiseren sine styrker som stod mellom dem. Slaget. Franskmennene krysset Rhinen ved Weil am Rhein, like nord for Basle den 14. oktober 1702. Villars gikk til angrep på keiserarmeen ved Friedlingen. Den framtidige feltmarskalken Ludvig Vilhelm satte armeen sin i skyttergraver og klarte å holde franskmennene unna en tid. Han trakk seg så tilbake i god orden mot nord. Ettervirkning. Det var en pyrrhosseier for Villars. Franskmennene tapte mann som døde og som ble skadet, mens keiserarmen tapte mann, mens 742 ble skadet. Villars ble også hindret fra å slå seg sammen med bayerne. Landsbyene på østsiden av Rhinen ble hardt rammet, særleg Weil am Rhein. Eksterne lenker. Friedlingen Friedlingen Friedlingen Eureka Tower. Eureka Tower er en 297,3 meter høy skyskraper i Melbourne Australia. Byggingen startet august 2002, og eksternt var det ferdig 1. juni 2006. Den offisielle åpningen var 11. oktober 2006. Bak prosjektet sto arkitektselskapet Fender Katsalidis Architects, og byggingen ble utført av Grocon (Grollo Australia). Det var det høyeste bebodde tårn inntil det ble forbigått av Ocean Heights og HHHR Tower i Dubai. Tårnet har 556 leiligheter, 13 heiser, 3680 trappetrinn og veier over 200 000 tonn. Lett luftvern. Lett luftvernartilleriet-batteriet (LLA)/Brigaden i Nord-Norge ble opprettet på Evjemoen 1. september 1953. Batteriet var den første tiden innom både Bodin leir, grensevakttjeneste i Skibotn og Skattøra i Tromsø, før det i november 1958 flyttet inn i Rusta leir i Heggelia. De første årene var batteriet oppsatt med 12 stk 40 mm Bofors maskinkanoner og 14 stk 12,7 mm Browning mitraljøser. Batteriet bestod i perioden 1953 til 1972 av én stabstropp, én sambandstropp, to eller tre kanontropper og én trentropp, i alt ca 320 mann. I løpet av 1972 ble de gamle skytsene erstattet av 20 mm luftvernkanon (NM 45) som var mer mobile og lettere. Batteriet fikk nå fire tropper med seks skyts i hver. På slutten av 70-tallet startet omvæpningen til rakettluftvern. Valget falt på det svenske Robot 70-systemet med Giraffe radar. Batteriet fikk totalt 18 rakettenheter, hvorav seks var på mobiliserings-status. Marie Nordén. Marie Nordén, født 1967, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2002. Hun ble valgt inn i riksdagen for Jämtlands läns valkrets på plass 239. Hun har tidligere jobbet som sykepleier innen psykiatrien og som politisk sekretær. I riksdagen. Nordén kom inn i riksdagen i 2002 som erstatter for Berit Andnor, som var stadsråd. Hun er medlem i Sveriges OSSE-delegasjon, og sitter i finanskomiteen. Hun er også vara i næringskomiteen. Maryam Yazdanfar. Maryam Yazdanfar (født 17. november 1980 i Teheran, Iran) er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2004. Hun ble valgt inn i riksdagen for Stockholms läns valkrets på plass 143. Av yrke er hun journalist. Yazdanfar kom til Sverige sammen med familien i 1986. Yazdanfar har en "cand.fil." i statsvitenskap fra Stockholms universitet, samt i journalistikk fra JMK. Hun har tidligere vært blant annet spaltist i "Stockholms-Tidningen" og i "Everyday", samt reporter og researcher i Kunskapskanalen og programmet "Mera Kultur" i Sveriges Television Yazdanfar var leder i Stockholm läns SSU-distrikt 2003 til 2006, og har sittet i kommunesekretariatet i Solna kommune siden 2002. I riksdagen. Maryam Yazdanfar var erstatter i riksdagen i perioder fra 2004 til 2006, hvor hun erstattet blant andre Cinnika Beiming. Fra 2006 har hun vært representant som folkevalgt. Yazdanfar var leder i sivilkomiteen fra riksdagsvalget i 2010 og til mars 2011. Hun sitter nå i krigsdelegasjonen, og i finanskomiteen. Matilda Ernkrans. Matilda Ernkrans, født 1973 i Hallsberg, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2002. Hun ble valgt inn i riksdagen for Örebro läns valkrets på plass 233. Av yrke er hun arbeidsformidler. I riksdagen. Ernkrans kom inn i riksdagen som erstatter i 2006, og har vært folkevalgt siden 2006. Hun er medlem av krigsdelegasjonen, og er leder av miljø- og landbrukskomiteen. Hun sitter også i Socialdemokraternas partiledelse. Autolykos. Autolykos (gresk Αὐτόλυκος, "Autolykos", «Ulven selv») var sønn av guden Hermes og Kione, ektemann av Neaera eller i henhold til Homer, med Amfithea. Autolykos ble far til Antiklea som ble gift med Laertes av Ithaka og ble mor til helten Odyssevs. Han fikk også flere sønner, en av de som ble nevnt med navn var Aesimos. Autolykos eide en hjelm som gjorde ham usynlig. Liv og hendelser. Autolykos var født som sønn av Hermes og Kione, eller muligens Filonis. Pausanias har uttalt at hans virkelig far var Daedalion, far til Kione, hvilket gjør slektsforholdet noe vanskelig men hovedmyten forteller uansett at han ble unnfanget ved at Hermes berørte jomfruen Kiones ansikt. Autolykos var gift med enten Mestra, datter av Erysichthon, konge av Thessalia, eller Neaera, eller i henhold til Homer til Amfithea. Han ble far til Antikleia og Polymede, hvor den sistnevnte ble mor til Jason, den kjente argonaut som ledet en gruppe menn for å finne det gylne skinn. En annen Autolykos, sønn av Deimachos, var en av argunautene som ble med på reisen. Via Antikleia ble Autolykos også bestefar til den berømte krigeren og eventyreren Odyssevs, og han var også den som ga navn til barnet. Autolykos fikk mange av de samme egenskapene til sin påståtte far Hermes, eksempelvis dyktighet i å begå tyveri, være en luring, og var dyktig i å spille på lyre og synge forførende. Det var sagt at han «elsket å gjøre hvitt av svart og svart av hvitt, fra et dyr uten horn til et dyr med horn». Når han stjal hadde han den gave at ingen kunne fange ham. Denne dyktigheten ble satt på prøve da han stjal hjelmen til sin egen sønnesønn Odyssevs, «han hadde brutt inn til det staut bygde huset til Amyntor, sønn av Ormenos, og han ga det til Amfidamas fra Kythira for å ta det til Skandeia, og Amfidamas ga det til Molos som gjestegave, men han ga det til sin egen sønn Meriones å bære; og nå, blitt sett derpå, det dekker hodet til Odyssevs». Han var også kjent for å ha stjålet Sisyfos' sauer rett foran ham, og Sisyfos som var kjent som en slu konge som drepte gjester, forførte sin niese og stjal sine brødres trone ble forvist til evige pinsler i underverden Tartaros av gudene. Herakles, den store gresk helt, fikk opplæring i brytekunsten av Autolykos, men han var også kilden til strid i Herakles' liv etter at han stjal krøtter fra Euboia og Eurytos anklaget Herakles for udåden, og da denne ble sinnssyk over anklagene, drepte Herakles dem foruten også en av Autolykos' sønner, Ifitos. Det førte til at Herakles i tre år måtte tjene for å gjøre opp for seg. Trygve Braarud. Trygve Braarud (født 15.09 1903 i Verdal – død 9.7.1985 i Oslo, gravlagt i Verdal) var en norsk botaniker og marinbiolog. Han tok doktorgarden (dr.philos.) i 1936 med avhandlingen "«The Øst» expedition to the Denmark Strait 1929. II. The Phytoplankton and its Conditions of Growth". I 1947 ble han professor i marinbiologi med spesiale marin botanikk ved Universitetet i Oslo. Han var styreformann for Norsk botanisk forening 1947-51. Hamar Mart'n. Hamar Mart'n er en festival som ble startet i 1956 og blir arrangert i Hamar, og er Hedmarks største festival med konserter, tivoli og deltagelse av lokale og nasjonale utstillere. Hamar Mart'n varer i fire dager og blir arrangert på høsten hvert år. Det har også blitt laget en sang om Hamar Mart'n av Alf Prøysen – Næsning på Hamarmart'n Agent provocateur. Agent provocateur (flertall: "agents provocateurs") stammer fra fransk rett og anvendes i den juridiske teori som en benevnelse på en person som bistår politiet i etterforskningen av en lovovertredelse som er ved at den gjeldende person fremkaller eller medvirker til en lovovertredelse med det formål å avsløre og få straffet den mistenkte. Trommesyke. Trommesyke er en sykdom som kommer av oppblåst vom hos drøvtyggere. Dette kommer av feil fôr, eller for brått skifte av fôr. Dette er en fordøyelses-sykdom, som kan ha dødelig utgang i løpet av noen få timer for dyret. Forekomst. Trommesyke kan oppstå hos alle drøvtyggere, og er vanlig å se ved utstrakt bruk av kraftfôr og ved bruk av feil fôr. Den er vanligere i konvensjonelt husdyrhold enn i økologisk og biodynamisk husdyrhold, da de to nevnt sist oftest bruker mindre kraftfôr. Det er også vanlig å se når dyr har blitt sluppet på beite med mye kløver og andre lettere fordøyelige vekster om våren. Symptom. Symptomer er oppblåst buk, og generelle tegn på smerter i mage regionen. Dette kan føre til at dyrene står å sparker seg på buken, og slutter å spise. Dette symptomet skjer oftest den første tiden. Senere blir dyret stående nærmest stille, og litt sprikende med beina. Da vil dyret svette voldsomt av smertene. Noen ganger kan skrike også. Ikke lenge før de dør vil dem ha pusteproblemer på grunn av innvollene klemmer mot mellomgulvet. Man kan også se andre generelle symptomer på at organer og organsystemer begynner å kollapse. Det siste som skjer er da død. Dødsårsaken er da vomma har trykket så hardt mot mellomgulvet, så dette har revnet. Vomma kan også ha revnet sammen med den også. Så vomvæska med alle mikrobene har kommet inn i bukhulen. Dette er noe som kan gi bukhinnebetennelse. Da er dyret nesten uten unntak dødsdømt. Med følget at dyret ikke får puste, og blir kvalt. Ellers kan også dødsårsaken være forskjellige typer organsvikt. Da er nyrer, lever, milt og hjerte av de organene som er mest følsomme mot overtrykk. Årsak. Årsakene til trommesyke har som regel to grunner. Den ene er som regel mikrobene i vomma, har startet en feilgjæring, denne er en følge av for mye lettfordøyelig fôr i forhold til tungfordøyelig grovfôr. Da begynner mikrobene å formere seg kraftig, samtidig som de bryter ned næringen i fôret. Det kan også være elementer eller fremmeelementer i fôret, som forårsaker ekstra stor gassproduksjon hos mikrobene. Eller at balansen på mikrobetyper ikke er blitt tilpasset det mere lettfordøyelige grovfôret, de har fått tilgjengelig. Når denne gassen dannes i vomvæsken blir det dannet bobler og skum på overflaten. Sammen med at det blir små gassbobler i vomvæsken. Nesten slik som når du skrur opp korken på en brusflaske. Da er trommesyke er et faktum. Når skummet sammen med gress og annet materialet flyter opp, til der spiserøret er tilkoblet. Da vil ikke vomgassen kunne bli sluppet ut. Og vomma blåses opp som en balong. Det er normalt at alle drøvtyggere produserer en viss mengde med gass hele tiden, denne «rapes» opp etter som den blir produsert i vomma. Hos ei voksen ku kan dette dreie seg om 800-1400 liter i døgnet. Disse gassene er som hovedsak karbondioksyd, metan og andre mindre betydelige gasser. Den andre er, at et fremmedlegme har satt seg fast i halsen. Hos kuer kan dette f.eks. være en kålrot. Behandling. Kanskje den enkleste behandlingsmåten, er å leie dyret opp ei låvebru eller en bratt oppoverbakke. For da bikker «vannspeilet» lenger unna spiserøret, så gassen har større mulighet for å slippe ut. Gjerne med en kombinasjon med at dyret blir gitt olje med tvang. Det er selvsagt best om det er en form for vegetabilsk olje. Men har du ikke det for hånden kan du bruke motorolje og lignende også. Mens hydraulikkolje frarådes, da denne er ganske helseskadelig. Men har du ikke noe annet, ta den også. Hvis en har en annen skumhemmende væske som ikke er giftig, kan også denne brukes. Den siste utvei er å stikke hull på vomma med en skarp gjenstand. Da helst en renest mulig kniv eller saks, som en kan skaffe på et kortest mulig tidsrom. Dette må da gjøres på vestre siden av dyret, da vomma ligger mot venstre side. Men dette er en omdiskutert behandlingsmåte. Og bør kun brukes som et siste alternativ. Grunnen er at dyret kan også lett få dødlige skader av selve stikket. Hvis denne måten blir brukt, er det selvsagt nødvendig med veterinær. Noe som også bør tilkalles ved alvorligere tilfeller. Forebygging. Det er flere måter å forebygge trommesyke på. Den som har størst virkning, der det blir brukt mye kraftfôr. Er å dele utdelingen av kraftfôr over flere ganger, så dyrene spiser relativt lite av dette om gangen. Hos melkekuer blir fire ganger om dagen mye brukt. En bør også unngå å gi kraftfôr, når vomma er tom for grovfôr. Dette er viktig, for da ha vommikrobene noe tungt fordøyelig å jobbe med, så det ikke blir en nesten eksplosiv gassutvikling. Ellers bør en drøvtyggers fôrrasjon bestå av mest mulig grovfôr. Da det er dette de er utviklet for å spise. Ellers bør forandringer i fôrrasjonen foregå over god tid, helst to uker eller mer. Da blir dyra gitt gradvis mere og mere av den nye fôrtypen, og mindre og mindre av den gamle. Dette gjelder særlig ved slipping av dyr på et friskt beite om våren med mye kløver. De bør kun få beite på dette i korte øyeblikk i begynnelsen. Og la de beite lengre og lengre ettersom tiden går. Da bør en også være ekstra observang, for akkurat trommesyke. For mye kålvekster og andre grønnsaker bør en også vise litt forsiktighet med. Mauro Vinícius da Silva. Mauro Vinícius da Silva (født 26. desember 1986 i Presidente Prudente) er en brasiliansk lengdehopper. Han ble verdensmester innendørs i 2012, der han satte ny brasiliansk innendørsrekord med 8,28 meter i kvalifiseringsrunden. Bakgrunn. Da Silva ville opprinnelig bli fotballspiller, og 14 år gammel begynte han på fotballskole i São Paulo. Fra han var 16 år gammel fokuserte han imidlertid mer på friidrett, og hans friidrettstrener var da Inaldo Sena. Siden 2007 har han fokusert på lengdesprang, trent av Aristides Junqueira. Karriere. I 2006 vant han gull på 4 x 100 meter ved det brasilianske U23-mesterskapet, og han fikk sølv på samme øvelse i U23-klassen ved de søramerikanske leker i friidrett samme år. I 2007 vant han "Troféu Brasil" på 4 x 100 meter. I lengdesprang vant han det brasilianske U23-mesterskapet i 2008, og han fikk bronse ved det iberoamerikanske mesterskapet samme år, i San Fernando i Spania. Da Silva deltok ved sommer-OL 2008 i Beijing, men ble slått ut i kvalifiseringen med 7,75 meter. Ved VM i friidrett innendørs 2012 vant han sin første store internasjonale tittel. Han fikk gull i lengde, med 8,23 meter i finalen. Han hoppet 8,28 meter i kvalifiseringsrunden, som var ny brasiliansk rekord innendørs. Eiliv Steinnes. Eiliv Steinnes (født 21. september 1938) er en norsk professor i kjemi, kjent for sin forskning på tungmetaller og deres oppførsel i naturen, samt hvordan forurensning transporteres i atmosfæren. Han er født i Elverum og vokste opp i Ringsaker, Klepp, Kyrkjebø og Ørsta. Etter hovedfag i kjernekjemi fra Universitetet i Oslo i 1963 fikk han arbeid på Institutt for atomenergi på Kjeller. I 1972 tok han doktorgraden på et arbeid om bruk av aktiveringsanalyse ved studier av sporelementer i geologisk materiale. Steinnes forlot Kjeller i 1979 for å starte som professor i den nyetablerte studieretningen naturmiljøkjemi ved Universitetet i Trondheim, AVH. Han var rektor ved AVH 1984–90. I 1984 ble han innvalgt i Det Norske Vitenskaps-Akademi og i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. I 1986 ble han medlem i Norges Tekniske Videnskapsakademi. Fra 2008 har han vært professor emeritus ved NTNU. I perioden 1977 - 2010 har han ledet arbeidet med å kartlegge i detalj nedfall av tungmetaller fra atmosfæren i Norge. Han har publisert over 350 arbeider i internasjonale vitenskapelige tidskrifter. Molomix. "Molomix" er det meksikanske bandet Molotovs andre studialbum. Det ble gitt ut 24. november 1998 og er en remix av noen av låtene fra det første albumet deres, "¿Dónde jugarán las niñas?". Det inneholder også to nye låter, samt to musikkvideoer. Apocalypshit. "Apocalypshit" er det meksikanske bandet Molotovs tredje studioalbum. Det ble gitt ut 14. september 1999 av Polygram Records Latino. Eternamiente. "Eternamiente" er det meksikanske bandet Molotovs femte studioalbum. Det ble gitt ut 16. oktober 2007 av Universal Music. Albumet er en kompilasjon av fire EP-er som ble lagd av hvert av bandets fire medlemmer og publisert på bandets nettside. Con todo respeto. "Con todo respeto" er det meksikanske bandet Molotovs fjerde studioalbum. Det består av coverlåter, og musikkstilen spenner mellom alt fra pønk til salsa. Det ble gitt ut 26. oktober 2004. Dance and dense denso. "Dance and dense denso" er det meksikanske bandet Molotovs tredje studioalbum. Det ble gitt ut 5. februar 2003, og inneholder blant annet den kjente låta «Frijolero». Finansiell økonometri. Finansiell økonometri er en egen undergren av økonometrien som kjennetegnes av finansiell data. Finansiell data skiller seg fra vanlig makroøkonomiske data ved at det er mer tilgjengelig og har langt større datasett. Eksempler på dette kan være priser på verdipapirer som kan bli angitt lagret ned på millisekundnivå, i motsetning til brutto nasjonalprodukt, som for Norges del blir lagt frem av Statistisk Sentralbyrå en gang for hvert kvartal. Kontinuerlig forrentet avkastning. Kontinuerlig forrentet avkastning (også kjent som logaritmisk avkastning) er en måte å vise frem avkastning på som tar med rentes renteeffekten. Med en slik måling av avkastning kan man sammenligne avkastning på verdier som ikke forrentes like hyppig eller på samme tidspunkt. Jula. Jula AB er en butikkjede som selger produkter til hus- og hytteeiere, hjemmefiksere, landbrukere og håndverkere. Kjeden ble grunnlagt i Sverige av Lars-Göran Blank i 1979. Jula har varehus i Sverige, Norge og Polen. Kjeden har i dag ca. 1700 ansatte i disse tre landene. Histore. Foretaket ble startet i 1979 på Jultorp i Vara kommune i Sverige, med et sortiment hovedsaklig bestående av vedkappsager. På midten av 1980-tallet flyttet Jula til Skara i Sverige, hvor det første varehuset ble åpnet. Det første varehuset finnes også den dag idag i Skara, sammen med hovedkontoret og sentrallageret til Jula. Gjennom årene har sortimentet til Jula utviklet seg til å omfatte blant annet arbeidsklær, hageprodukter, byggredskaper, biltilbehør og husholdningsutstyr. I 2008 ble Jula etablert i Norge, og i 2011 ble Jula etablert i Polen. I september 2011 sluttet Jula med salg via postordre. Takufortene. Taku-fortene (kinesisk: 大沽炮台; pinyin: "Dàgū Pàotái", ordrett «Takubatteriene»; også kalt Peiho-fortene, 白河碉堡; "Báihé Diāobǎo") er befestninger på begge sider av munningen av elven Hai He (Peiho), i bydistriktet Binhai nye område i byen Tianjin ("Tientsin"), som ligger ikke langt fra Beijing nord i Kina. Fortene befinner seg ca 60 km sørøst for sentrum for Tianjin. Forsvarsanleggene ble for det meste avviklet ved begynnelsen av 1900-tallet. Det består i dag (2012) fremdeles to fort, på hver sin side av elvemunningen. Den sørligere av de to ble restaurert fra 1988 og fremover, og ble åpnet for besøkende i 1997. Historie. Gammelt kart, orientert mot sør Det første fortet ble til mellom 1522 og 1527 under Ming-dynastiet under Jiajing-keiserens tid. Det tjente som beskyttelse mot sjøverts invasjonsforsøk. Under opiumskrigene ble befestninhgene vesentlig utvidet slik at det til slutt var fem store og 20 mindre fort. Under Annen opiumskrig ble fortene to ganger erobret av vestlige styrker, den 20. mai 1858 av admiral Michael Seymour og på nytt i august 1860 etter fiendtlighetene blusset opp igjen. De fleste av fortene ble etter Bokseropprøret (1899–1901) og åttenasjonsalliansens invasjon av Kina avviklet. Den 17. juni 1900 inntok de utenlandske styrkene etter heftige kamper. Alfred Cort Haddon. Alfred Cort Haddon, født 24. mai 1855, død 20. april 1940 var en britisk antropolog og etnolog, opprinnelig zoolog som øve stor innflyelse i fagets tidlige fase. Han var fra 1909 "lecturer" i antropologi ved Cambridge University. Haddon regnes som en av grunnleggerne av feltarbeidet som metode i sosialantropologien med sin deltagelse i ekspedisjoner til Torresstredet (1898) og Ny-Guinea. Resultatene er beskrevet i bl.a. "Ethnography of the western tribes of Torres straits" (1890) "The decorative art of British New Guinea" (1895), "Head hunters" (1901), "Magic and fetishism" (1906, sv. oversettelse 1916), "History of anthropology" (1910), "The wanderings of peoples" (1911). Haddon påvirket Gregory Bateson i hans antropologi. Students t-fordeling. Students t-fordeling (ofte kalt kun t-fordeling) er en kontinuerlig sannsynlighetsfordeling som er oppkalt etter den britiske kjemikeren William Sealy Gosset som brukte pseudonymet Student. T-fordelingen er sammenlignbar med normalfordelingen ved at den er kurveformet og er symmetrisk rundt gjennomsnittet. T-fordelingen har derimot en lavere snittverdi og høyere varians som følge av kurtosis. T-fordelingen vil gå mot en standardnormalfordeling etterhvert som antall observasjoner går mot uendelig. European Distance and E-Learning Network. European Distance and E-Learning Network, forkortet EDEN og opprinnelig kalt European Distance Education Network, ble etablert i 1991. EDEN er en internasjonal pedagogisk forening, åpen for institusjoner og enkeltpersoner som arbeider med e-læring, nettstudier, nettstøttet læring, og fleksibel utdanning generelt. Foreningens medlemmer har allsidig og bred kompetanse, og EDEN dekker alle nivåer av formell og ikke-formell opplæring. EDEN er en non-profit-organisasjon, registrert som aksjeselskap under engelsk lov. Organisasjonen mål er å stimulere fagfolk i Europa og utenfor til å utvikle og dele kunnskap om temaer innen fjernundervisning, nettbasert utdanning, og e-læring. Videre skal organisasjonen bidra til å fremme retningslinjer og praksis innen dette fagfeltet. EDEN har mer enn 200 institusjonelle medlemmer og over 1200 medlemmer i nettverket Network of Academics and Professionals (NAP). EDEN arrangerer årlige konferanser som tiltrekker seg mer enn 550 deltakere, og holder i tillegg konferanser rettet mot forskning og utdanningssektoren annenhvert år. EDEN har lansert og driver forskningstidsskriftet Journal of Open, Distance and E-Learning (EURODL), og gir også støtte og råd til en rekke europeriske prosjekter innen feltet IKT og læring. Eden er nyttig nettverk for fagmiljøet, og et faglig fellesskap for bedre læring. Siden 1997 har sekretariatet i foreningen blitt drevet av Budapest University of Technology and Economics, Ungarn. Ragnar Heyerdahl. Ragnar Heyerdahl (født 1960 i Oslo) er en norsk fiolinist og komponist. Han har vært fast ansatt i Oslo Filharmoniske Orkester siden 1989. Han studerte på Konservatoriet i Brüssel (1. prix 1981), ved Musikkhøyskolen i Berlin (1982–85) med Berlin-Filharmoniens konsertmestere Thomas Brandis og Michel Schwalbé, og ved Franz Liszt-Akademiet i Budapest (1986-88). Debutkonsert i Universitetes Aula i 1980. I 1993 dannet han ensemblet Sturm und Drang, som spiller sigøynermusikk, klezmer (jødisk), tango, Django og folkemusikk fra Øst-Europa og de nordiske landene. De har gitt ut 5 CD'er og reiser på turnéer og opptrer på festivaler hovedsakelig i Norge og Tyskland, men har også spilt i Sverige Danmark, Island og Irland. Blant annet var de på Festspillene i Bergen i 2010, og i Tyskland har de blant annet spilt i Berlin-Filharmoniens store sal og i Hamburgs Musikhalle. Som komponist skriver Ragnar Heyerdahl i en fri stil, der han forener folkemusikk, klassisk, improvisasjon og moderne elementer. «Scandinavia Rusticana» for symfoniorkester og en solistgruppe med fiolin, gitar og bass, fikk glimrende anmeldelser i blant annetFrankfurter Allgemeine Zeitung ved uroppførelsen i Berlin 2001. Han ga i 2002 ut CD’en "Is-slått", med 18 komposisjoner for solo fiolin, bratsj og hardingfele, bearbedet elektronisk ved lydtekniker Vidar Lunden. Strykekvartettene «Fimbulvinter» og «Hippodrama» er begge oppført i Oslo-Filharmoniens kammermusikkserie i Nationaltheatret. Han har også komponert til Nasjonalballettens «Septemberdans», koreografi av Cina Espejord, som var på Norgesturné i 2005. Ragnar Heyerdahl har vært solist med Oslo-Filharmonien og Bergen-Filharmonien i 1980, Deutsch-Skandinavische Jugendphilharmonie (5 ganger) 1985-2007, Kammerorchester Unter den Linden, Berlin i 1990 og 1992, Polske Kammerfilharmonien i 2007 og Schleswig-Holstein Sinfonieorchester i 2007. Kellan Lutz. Kellan Christopher Lutz (født 15. mars 1985 i Dickinson, South Dakota) er en amerikansk skuespiller, mest kjent for å spille Emmett Cullen i "Twilight"-filmene. Karriere. Lutz startet karrieren med å spille gjesteroller i flere TV-serier, som ' og "Six Feet Under". Han var også med i komedien "Accepted" (2006) med Justin Long, Jonah Hill og Blake Lively, samt skrekkfilmen "Prom Night" (2008), før han fikk sitt gjennombrudd i tenåringsfilmen "Twilight" i 2008, der han spilte vampyren Emmett Cullen. Han gjentok denne rollen i samtlige "Twilight"-oppfølgere, "New Moon" (2009), ' (2010), ' (2011) og ' (2012). Han har også spilt i andre kjente filmer, som "A Nightmare on Elm Street" (2010) og "Immortals" (2011). I 2013 vil han spille tittelrollen i en ny versjon av "Tarzan". A Perfect Getaway. "A Perfect Getaway" er en psykologisk thriller fra 2009. Filmen er skrevet og regissert av David Twohy, og har Steve Zahn, Milla Jovovich, Timothy Olyphant, Kiele Sanchez, Marley Shelton og Chris Hemsworth i rollene. Handling. Cliff (Steve Zahn) og Cydney (Milla Jovovich) er et nygift par som bestemmer seg for å reise til Hawaii på bryllupsreise. Her møter de et annet par, Nick (Timothy Olyphant) og Gina (Kiele Sanchez), samt to haikere, Cleo (Marley Shelton) og Kale (Chris Hemsworth), som hele tiden lurer i bakgrunnen. Etterhvert blir det klart for dem at psykopater forfølger dem på øya, og parene begynner å mistenke hverandre for å være de skyldige. Hvem er egentlig disse psykopatene, og hva vil de? Flyging. Flyging er det å bevege seg gjennom luft uten å ha kontakt med bakken. En rekke dyr flyr ved hjelp av vinger som de benytter til løfte og gli på luftstrømmer med. Flere menneskeskate fartøy kan også fly ved hjelp av ulike teknikker, som mekaniske vinger, propeller og ballonger. Læren om bevegelse i luft kalles aerodynamikk. Flaggermus og mange fugler og insekter er kjente for å kunne fly. Flygeekorn og flygefisk kan kun få til glideflukt. Menneskeskapte luftfartøy er blant annet fly, helikopter, luftskip og varmluftsballong. Ca$h. "Ca$h" er en indiefilm-thriller fra 2009. Filmen er regissert av Stephen Milburn Anderson, og har Sean Bean, Chris Hemsworth og Victoria Profeta i hovedrollene. Handling. Sam Phelan (Chris Hemsworth) og hans kone Leslie (Victoria Profeta) tror de er verdens heldigste mennesker når en koffert med 600.000 dollar uten videre lander på bilen til Sam. De har en moralprat seg imellom om hva de skal gjøre, men de blir til slutt enige om at de beholder pengene. Sam og Leslie slutter begge i jobbene sine, de nedbetaler lånet og kjøper seg en Land Rover. Men så dukker den britiske skurken Pyke Kubic (Sean Bean) – som er en av to tvillingbrødre som har stjålet pengene – opp på døra og vil at Sam og Leslie skal betale ham tilbake summen innen fem dager om de vil ha livet i behold. Ekteparet må vurdere hvilke lengder de vil gå for å overleve. Den reaksjonære æra. Den reaksjonære æra (tysk: "Reaktionsära") er en betegnelse som brukes i Tyskland om tiden like etter marsrevolusjonen i 1848. Tiden var preget av restaureringen av Det tyske forbund i dets tilstand før revolusjonen, såvel som av overklassens undertrykkelse av alle opposisjonelle bevegelser gjennom statsapparatet. Waldemar Hoff. Waldemar Hoff (født 1886, død 16. juli 1947) var en norsk ingeniør. Han var generaldirektør i Norges statsbaner fra 1938 til 1944. Hoff ble begynte i Norsk Hoved-Jernbane som tegner og maskinkonstruktør i 1906. I 1920 ble han trafikkinspektør i Norges Statsbaner, der han i 1933 ble distriktssjef i Drammen. Etter andre verdenskrig ble Hoff i 1946 regiondirektør i European Central Inland Transport Organization (ECITO). John Norem. John Norem (født 11. november 1888 i Stavanger, død 12. mai 1976) var en norsk politiker for Høyre. Han var ordfører i Stavanger, stortingsrepresentant og fylkesmann i Rogaland. Norem tok i 1912 juridisk embetseksamen. Han etablerte deretter sakførerforretning og arbeidet for hermetikkindustrien som sekretær for Vestlandske Hermetikkfabrikkers Forening og De norske Hermetikkfabrikkers Landsforening. Fra 1916 til 1919 va han leder i Hermetikkfabrikkenes Importforening. I 1927 ble han høyesterettsadvokat. Fra 1935 var han direksjonsformann i Rosenberg Mekaniske Verksted. Norem engasjerte seg politisk for partiet Høyre. Han hadde lokale partiverv og var fra 1927 til 1934 medlem av partiets sentralstyre. I 1916 ble han innvalgt i bystyret i Stavanger. Han var ordfører i byen fra 1922 til 1925. Norem satt i Stavanger bystyre til 1931. Han ble i 1925 valgt til Stortinget for Kristiansand, Mandal, Flekkefjord, Stavanger, Haugesund. Han hadde da vært vararepresentant siden 1922. Han vant gjenvalg i 1925, 1928 og 1931 og var stortingsrepresentant til 1933. Norem var fylkesmann i Rogaland fra 1932 til 1941, da han i juli ble avsatt på grunn av motstand mot Nasjonal Samlings politikk for å overta kontrollen med kommunene. Ved frigjøringen 8. mai 1945 ble han igjen fylkesmann. Han satt i embetet til 1958. Norem ble i 1952 kommandør av St. Olavs Orden og mottok i 1955 Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje. Per Odberg. Per Odberg (født 1926) er en norsk høyesterettsadvokat og tidligere politiker for Høyre. Sønn av høyesterettsadvokat Jens Paulus Irgens Odberg og Lilly Odberg (født Michelsen). Han var ordfører i Sandefjord kommune i tre perioder. I 1969 ble hans besvarelse med motto «Smørblomst» innkjøpt av Den Norske Advokatforening, og i 1969 ble den utgitt av foreningen under tittelen "Grunnlovens § 105 og rådighetsinnskrenkningene". Odberg har vunnet Den Norske Advokatforening sin årlige prisoppgave to ganger. I 1968 ble han belønnet for besvarelsen «Det offentliges erstatningsplikt til innskrenkninger av eiendomsrådigheten (bygningsloven, strandloven, friluftsloven, veiloven m.v.)». I 1982 vant han med avhandlingen «Beskytter Grunnlovens § 97 bestående rettigheter? En gjennomgåelse av teori og praksis». Nikita Hair. Nikita Hair er en frisørkjede som ble etablert av Inger Ellen Nicolaisen i 1984 i Bodø. Selskapet har 130 frisørsalonger i Norge og Sverige og 600 medarbeidere. Henry Frayne. Henry Frayne (født 14. april 1990 i Adelaide) er en australsk lengdehopper. Han fikk sølv ved VM innendørs i 2012, og han innehar den australske U20-rekorden i tresteg med 16,58 meter, satt i 2008. Bakgrunn. Fraynes onkel er Bruce Frayne, som deltok i sommer-OL 1984, der han bl.a. fikk fjerdeplass på 4 x 400 meter stafet, og som deltok ved Samveldelekene 1982 og 1986. Ved Samveldelekene 1986 fikk Bruce Frayne sølv på 4 x 400 meter. Henrys far er også tidligere friidrettsutøver; Geoff Frayne har flere gode plasseringer i det australske mesterskapet i lengde og tresteg. Karriere. Han deltok ved junior-VM i friidrett 2005 i Bydgoszcz i Polen, der han kom på femteplass i tresteg med lengden 16,29 meter. Franske Teddy Tamgbo vant gullet i denne øvelsen. I kvalifiseringen hadde Frayne det lengste hoppet, med 16,40 meter. Ved Universiaden 2009 kom han på 12. plass i tresteg, og ved VM i friidrett 2011 i Daegu i Sør-Korea nådde han finalen, og endte der på 9. plass med 16,78 meter som lengste hopp. Christian Taylor vant gullet her, med 17,96 meter. Ved VM i friidrett innendørs 2012 fikk han sølv i lengde, med 8,23 meter, som også var ny oseaniarekord. Brasilianske Mauro Vinícius da Silva vant gullet, med samme lengde, men siden da Silva hadde et nest beste hopp på 8,23, mens Fraynes nest beste hopp var 8,17, så vant da Silva gullet. Frayne er kvalifisert til sommer-OL 2012. FA-cupen 2012/13. FA-cupen 2012/13 er den 132. gangen FA-cupen arrangeres. Turneringa begynte 11. august 2012 og avsluttes ni måneder senere, 11. mai 2013, med finalen på Wembley Stadium i London. Chelsea er regjerende mester. Jens Paulus Irgens Odberg. Jens Paulus Irgens Odberg (født 2. september 1886 på Odberg i Hedrum, død..) var en norsk høyesterettsadvokat og politiker for Høyre. Han var sønn av gårdbruker Ole Odberg (1846–1918) og Randa Johanne Irgens (1856–1912). I perioden 1937 til 1945 var han stortingspolitiker for Høyre. Fra 1931 til 1937 var han ordfører i Sandar kommune. Han hadde flere offentlige og administrative verv i Vestfold. Blant annet var han formann i styret til Privatbanken i Sandefjord fra 1930, og var styremedlem i flere skipsaksjeselskaper og andre private bedrifter. Han er far til høyesterettsadvokaten Per Odberg. Studenterhytta i Nordmarka. Studenterhytta i Nordmarka eller Studenterhytta på Svartor er oslostudentenes samlingssted i Nordmarka utenfor Oslo. Tomt ble innkjøpt av SI (Studentenes Idrettsklubb) fra Løvenskiold og hytta innviet høsten 1929, med formål å være et samlingsted for friluftsliv, idrett og sosiale aktiviteter. Senere er studenterhytta bygget på flere ganger og er fortsatt et samlingssted for oslostudentene. Den originale OSI-hytta brant ned i 1947. Svak-ung-sol-paradokset. Svak-ung-sol-paradokset omhandler den tilsyneladende motsigelsen om at det fra geologiske og paleontologiiske resultater viser seg at det forekom flytende vann tidlig i jordens historie, og samtidig foreligger det et astrofysisk beregningsresultat som antyder at intensiteten av solens lysutstråling i den perioden kun skal ha vært ca. 70 % av dens nåværende verdi. Temaet ble reist av astronomene Carl Sagan og George Mullen i 1972. De gjeldende modellene for stjerners dannelse og utvikling beskriver hvordan stjerner av solens type gravis ville lyse klarere i løpet av livssyklusen, bortsett fra en meget klar fase like etter dannelsen. Disse resultatene understøttes av observasjoner av mindre klarhet for unge stjerner av solens type. Ut fra solens beregnede lysutsendelse og den dermed forbundne solinnstråling for 4 milliarder år siden, og med konsentrasjoner av drivhusgasser som de kjennes på jorden i dag, ville ikke vann kunne vært til stede i flytende form på jordoverflaten. Det foreligger imidlertid geologiske funn av klipper fra perioden med sedimenter som har krevd strømmende, flytende vann for å kunne dannes. Motsigelsene mellom de to hypotesene stammer fra den ukorrekte antagelsen om at konsentrasjonen av forskjellige lufttyper i atmosfæren var den samme i fortiden som i dag. For det første var konsentrasjonen av oksygen mange størrelsesordner mindre før fremkomsten av utbredt liv. Når det er oksygen til stede brytes metan og karbondioksid ned, så uten oksygen kan metankonsentrasjonen ha vært mye høyere enn i dag. Metan er en mye sterkere drivhusgass enn karbondioksid, så den relativt store mengden metan i atmosfæren gjennom jordens historie må tas med i betraktningen ved beregningen av jordens temperatur. Videre kan den uorganiske delen av karbonkretsløpet forventes å utvise negativ tilbakekobling på en jord med flytende vann. Karbon oppløst i dette kan danne karbonsyre som deretter kan reagere med kalsium og danne kalsiumkarbonat. Hvis nedbør i form av regn hadde opphørt, og havene frosne, ville den delen av det uorganiske karbonkretsløpet stenges ned. Periodiske vulkanutbrudd ville da forårsaket en nettostigning i mengden av atmosfærisk karbondioksid og metan uten at det var flytende vann til å absorbere disse lufttypene. Konsentrasjonene av disse ville etter hvert ha blitt tilstrekkelig store til at overflatetemperaturen ville ha steget på grunn av drivhuseffekten. Når den ble tilstrekkelig høy til at havene smeltet og regnværet igjen begynte å forekomme, ville den andre delen av karbonkretsløpet ha blitt aktivt og moderert konsentrasjonen av drivhusgasser. Det er også bemerkelsesverdig at selv om det finnes beviser for at strømmende vann har vært til stede selv meget tidlig i jordens historie, så har det vært teorier at det kan ha vært et antall perioder hvor havene frøs til is. Den siste av slike perioder ble sannsynligvis avsluttet for ~630 millioner år siden og har vært en medvirkende årsak til fremkomsten av nye flercellede livsformer i Ediacara. Bella Heathcote. Isabella "Bella" Heathcote (født 3. mars 1988) er en australsk skuespillerinne. Bella Heathcote er mest kjent for sin birolle i "In Time" (2011), og er i disse dager aktuell som Victoria Winters i Tim Burtons vampyrfilm "Dark Shadows", hvor hun spiller mot Johnny Depp, Michelle Pfeiffer, Helena Bonham Carter, Helena Bonham Carter, Eva Green og Chloë Grace Moretz. Heathcote var også aktuell for rollen som Snow White i "Snow White and the Huntsman", rollen som til slutt gikk til Kristen Stewart. Alicia Vikander. Alicia Amanda Vikander (født 3. oktober 1988) er en svensk skuespillerinne. Alicia Vikander er til nå mest kjent for å ha spilt i den svenske dramaserien "Andra avenyn", samt i den danske dramafilmen "En kongelig affære" med Mads Mikkelsen. Hun skal spille i "Anna Karenina" (2012) med Keira Knightley og Jude Law, og "The Seventh Son" (2013) med Jeff Bridges og Julianne Moore. Vikander var også aktuell for rollen som Snow White i "Snow White and the Huntsman", rollen som til slutt gikk til Kristen Stewart. Felicity Jones. Felicity Rose Hadley Jones (født 17. oktober 1983 i Birmingham) er en engelsk skuespillerinne. Karriere. Felicity Jones er mest kjent for sin rolle i den romantiske dramafilmen "Like Crazy" (2011) med Anton Yelchin og Jennifer Lawrence. Hun har også spilt i andre kjente filmer, som "Brideshead Revisited" (2008) og "Cemetry Junction" (2010). Jones var også aktuell for rollen som Snow White i "Snow White and the Huntsman", rollen som til slutt gikk til Kristen Stewart. Tomorrow Never Knows. «Tomorrow Never Knows» er en sang med The Beatles som ble skrevet av John Lennon, men kreditert McCartney. Sangen ble først utgitt 5. august 1966 på gruppens syvende album "Revolver". Tre dager senere ble «Tomorrow Never Knows» inkludert på den amerikanske utgaven av "Revolver". Bakgrunn. Indica Books & Gallary åpnet i mars 1966 i London, og ble eid av Barry Miles, Peter Asher og John Dunbar. Lennon og Paul McCartney stakk innom der siden Lennon ønsket seg en kopi av boka "The Portable Nietzsche". Omstendighetene ville det til at han i stedet kjøpte seg "The Psychedelic Experience: A Manual Based on the Tibetan Book of the Dead". Den var skrevet av Timothy Leary, Richard Alpert, og Ralph Metzner. 9. november 1966 var Lennon også i Indica Book & Gallary hvor han traff sin fremtidige kone Yoko Ono. Da Lennon kom hjem til sin villa i Weybridge, ble han straks inspirert av åpningsordene i introduksjonen: «If you're in doubt, turn off your mind, float downstream». Fem dager senere hadde han «Tomorrow Never Knows» klar til innspilling. Det var den første sang de startet opp på albumet "Revolver", og sangen var også den som ble plassert sist på plata. Innspilling. Tittelen «Tomorrow Never Knows» var en typisk Ringo Starr ytring hvor han ubevisst forstokket ord og vendinger. Lignende tilfelle var «A Hard Day's Night». Arbeidstittelen til «Tomorrow Never Knows» var «Mark I» og gruppen startet opp innspillingen 6. april 1966. Produsent George Martin var på plass med en ny lydtekniker som erstattet Norman Smith fra tidligere år. Geoff Emerick overtok Smiths oppgaver. Emerick hadde riktignok sporadisk vært Smiths assistent på Beatles-innspillinger før 1966, men nå var han blitt forfremmet. Tagning 1 ble startet opp ved at Lennon og George Harrison laget en musikalsk båndsløyfe hvor Lennon slo an en akkord med ekko, mens Harrison spilte et riff. Dette opptaket ble sakket ned i tempo. En musikalsk båndsløyfe er en innspilling hvor teip-endene av et opptak blir koblet sammen og avspilt slik at opptaket repeterer seg selv helt til opptaksmaskinen blir slått av. Starr la på en taktfast trommerytme mens opptaket av båndsløyfa ble avspilt. Det som først og fremst gjensto da, var vokal pålegg. Lennon hadde idèen med at han ville at 4000 munker skulle synge sangen. George Martin svarte da halvt sarkastisk tilbake at det ville bli vanskelig å plassere alle disse munkene inne i studio. Videre foreslo Lennon at han selv skulle bli hengt fast i et tau i fra taket og bli svingt roterende rundt i ring langt over mikrofonen mens han sang. Martin la ned veto igjen siden den slags ville være risikofylt for Lennon i tilfelle tauet røk. Emerick fikk en ide apropos dette med roterende lyd på vokalen som Lennon ønsket seg. Han tenkte på at et orgel var utstyrt med en Leslie høyttaler, som ga fra seg roterende lyd når det ble spilt på. Derfor plugget Emerick mikrofonledningen gjennom Leslie høyttaleren, og vips ble Lennons stemme forandret; noe sistnevnte satte pris på. Første tagning av «Tomorrow Never Knows» måtte forsakes; antageligvis grunnet at båndsløyfen begynte å bli ustabil mot Starrs tromming mot slutten av opptaket. Men tretti år senere ble tagning 1 med på "Anthology 2". På tagning tre ble arrangementet forandret. George Harrison hadde foreslått bruk av det indiske instrumentet tamboura. Starr forandret tromme arrangementet, McCartney spilte bass, og Lennon sang via Leslie etter halvveis i sangen (circa 1:27). Dermed var grunnkompet ferdig innspilt og to spor på firesporsteipen var benyttet. Dagen etter var preget av båndsløyfer som ble lagt på firesporsteipen. Dette ble gjort på direkten i studio hvor fem sløyfer ble skrudd opp og ned i lydstyrke ettersom hvor det passet å høre dem i sangen. Den mest markante av dem, var lyden som lignet måker. Egentlig var dette en forvrengt lydende gitar som var øket opp i tempo. (Det var i hvert fall hva McCartney sa da han, Harrison, Starr og George Martin i 1995 satt samlet i kontrollrommet for å lytte til «Tomorrow Never Knows» i forbindelse med Anthology prosjektet – jamtfør "Anthology" DVD disc 8 – bonus materialet.) 22. april 1966 ble siste pålegg for «Tomorrow Never Knows» utført. Harrison spilte sitar og Lennon la på sin andre vokal. Ellers består opptaket av piano, orgel, sologitar og tamburin. I lyd og stil ligner sologitaren på McCartneys solo fra «Taxman», men spiller man opptaket baklengs, virker det som at man har funnet et opptak hvor McCartney heller tørrtrener og varmer opp til soloen derfra. Beleiringen av Kehl (1703). Beleiringen av Kehl i 1703 var en hendelse i den spanske arvefølgekrigen der franske styrker kommandert av Duc de Villars erobret festningen til Det tysk-romerske riket i Kehl, ovenfor Strasbourg ved Rhinen. Beleiringen startet 20. februar 1703 etter at Villars tidlig på året hadde forlatt vinterkvarteret. Festningen, som ble forsvart av 3500 soldater under Ludvig Vilhelm, markgreven av Baden-Baden, kapitulerte den 10. mars. Kilder. Kehl (1703) Kehl (1703) Kehl (1703) Trollåsen (Oppegård). Trollåsen er et område i Oppegård kommune som består av et boligfelt og noen bedrifter. Boligfeltet ligger på et platå med bratte sider ned mot Trolldalen og grenser til Mastemyr og Gjersjøen. Området ble bygget ut på 80-tallet og hadde flere store bedrifter som holdt til der. Historie. Navnet Trollåsen eller Trolldalsåsen (Brukt på kart frem til 70-tallet), kommer antagelig fra før middelalderen. Da lå det en gammel bygdeborg her. Området var ufremkommelig og en del røvere var på vandring i distriktet. Derfor ble unger på gårdene og husmannsplassene i nærheten fortalt at det var noe trollsk over området, derav Trollåsen. I gamle kart er også Gjersjø bru kalt Trolldalsbroa. Eksterne linker. En del av boligfeltet på Trollåsen. I forgrunnen er Flisveien og lengst unna er Kvernbakken. Til høyre i bildet kan man se E18 Mosseveien Parlamentsvalget i Hellas mai 2012. a> (bildet) ble valgets vinner 6. mai 2012Parlamentsvalget i Hellas 2012 ble avholdt 6. mai som et nyvalg. Hellas' president Karolos Papoulias hadde 11. april 2012 oppløst parlamentet etter forslag fra statsminister Loukas Papadimos. Regjeringsdannelse. Ifølge Hellas' Grunnlov artikkel 37 skal etter et valg, lederen av det største partiet få i oppdrag av presidenten å danne regjering. Dersom dette mislykkes går oppdraget videre til det nest største partiet og om heller ikke dette lykkes, endelig til det tredje største partiet. Dersom samtlige tre forsøk mislykkes skal det skrives ut nyvalg. Hvert sonderingsforsøk kan vare inntil tre dager. Fristen for å danne regjering etter valget 6. mai var 17. mai. Valgresultatet viste at en regjeringsdannelse kunne bli vanskelig. Nea Dimokratia ble det største partiet etter valget, men partilederen Antonis Samaras måtte dagen etter valget oppgi forsøket på å danne regjering. Oppdraget gikk 8. mai videre til lederen av valgalliansen SYRIZA Alexis Tsipras, men 9. mai måtte også han oppgi forsøket. Den 10. mai fikk lederen av PASOK Evangelos Venizelos i oppdrag å danne regjering. Slaget ved Ekeren. Slaget ved Ekeren, 30. juni 1703, var et slag i den spanske arvefølgekrigen. Franskmennene omringet en nederlandsk styrke, som bare så vidt unngikk å bli helt utslettet. Slaget gjorde at alt håp om en avgjørende alliert seier i De spanske Nederlandene i 1703 var ute. Opptakt. Etter å ha tatt Bonn den 15. mai, ønsket hertugen av Marlborough nå å erobre Ostend i Antwerpen, eller tvinge franskmennene ut i åpen kamp. Han ga ordre til den nederlandske generalen Coehoorn om å marsjere til Ostend og beleire den. Den nederlandske generalen Van Sparre marsjerte sørvest mot Antwerpen, mens den nederlandske generalen Obdam marsjerte sørover fra Bergen op Zoom, og Marlborough selv marsjerte mot Lier. Som året før var ikke De forente Nederlandene ivrig etter å møte franskmennene i åpen kamp, heller ikke ¨åpne havnene i Antwerpen og Ostend for engelsk handel og åpne konkurransen med nederlenderne. Derfor beleiret ikke Coehoorn Ostend, men plyndret i stedet landsiden mellom Ostend og Antwerpen. Obdam marsjerte den 28. juni fra Bergen op Zoom til Antwerpen, og nådde fram dagen etter ved Ekeren, sju kilometer fra Antwerpen. Villeroi ble ikke avledet av den avledende manøveren til Marlborough, og sendte alle soldatene sine fra Diest til Antwerpen for å beskytte byen. Marlborough fikk høre om dette og prøvde å advare Obdam og ga ordre til han om trekke seg tilbake til Lillo, men Obdam reagerte for seint. Slaget. Tidlig om morgenen den 30. juni marsjerte franske dragoner fra Merksem og Ekeren i retning mot Kapellen for å avskjære rømningsveien nær Hoevenen slik at nederlenderne ikke kunne vende tilbake til Breda og Bergen-op-Zoom. Markien av Bedmar og de spanske soldatene hans tok stilling nær Wilmarsdonk. Dette sikret at de nederlandske styrkene var omringet på alle sider. Så snart de nederlandske rekognoseringstroppene oppdaget de franske dragonene, sendte Obdam med en gang kavaleriet sitt til Hoevenen, men det var for seint. Landsbyen var alt fylt av franske soldater. Et forsøk på å erobre nabolandsbyen Muisbroek var også mislykket. Da franskmennene gikk til angrep, prøvde Obdam å ta Oorderen, noe han klarte en kort stund, før franskmennene gjenerobret landsbyen. Kampene pågikk hele dagen. Klokka åtte om kvelden var det ikke lenger tegn til Obdam, og Slangenburg valgte å gå til angrep på Oorderen, denne gangen med et overraskende bajonettangrep ledet av Friesheim. Friesheim sendte mennene sine vassende gjennom vannet, og dukket opp der franskmennene ikke hadde ventet dem. Dette gjorde at de gjenværende nederlandske soldatene klarte å rømme i mørket tilbake mot Nederlandene. Ettervirkning. Slaget var en seier for franskmennene, men Boufflers fikk ingen gratulasjoner. Han fikk i stedet for skylden for ikke å ha oppnådd en total seier. Obdam overlevde og rømte sørover om ettermiddagen med tretti kavalerister, forkledd som franskmenn. Da han nådde fram til Nederlandene, skrev han et brev som tillot at hele armeen hans ble ødelagt. Oppførselen hans ble ikke tilgitt av det nederlandske militæret, og militærkarrieren hans var over. Slangenburg, for hans del, ble hyllet som en nederlandsk helt. Han var også rasende på Marlborough for at han ble utmanøvrert av franskmennene og ikke kom med støtte. 1 717 nederlendere ble drept, 1 003 skadd og 694 ble krigsfanger eller saknet. Franskmennene og spanjolene tapte 1 750 mann. Dagens plassering. En stor del av slagmarken, inkludert landsbyene Oorderen, Wilmarsdonk og Lillo, har forsvunnet under Antwerpen havn da denne ble utvidet i 1960-årene. Eksterne lenker. Slaget ved Ekeren Kåre Håvard Torp. Kåre Håvard Torp (født 15. august 1914 på Løten, død 22. oktober 2007) var en norsk barnelege, kjent for sitt pionérarbeid for pediatrien i Nord-Norge og for sitt mangeårige virke der. Han vokste opp i bestyrerboligen på Klevfos Cellulose & Papirfabrikk på Ådalsbruk på Løten, der faren var bestyrer. Dette er i dag Klevfos Industrimuseum. Han tok sin medisinske embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1943, var distriktslege på Alstahaug 1944-45, lege i Hærøy kommune og ved sykehusene i Sandnessjøen og Stokmarknes. Spesialisering i pediatri ved Rikshospitalet i Oslo i 1950-årene. Torp vendte så tilbake til Nord-Norge i 1957, der han etablerte praksis i Tromsø, som den første barnelegen nord for Trondheim. Hvert år reiste han på forsomrene langs Finnmarks-kysten og på sensomrene på vidda – til barn som trengte tilsyn av spesialist. En barneavdeling i Tromsø var hans første hjertesak. Den kom i 1965. I tillegg til sin faglige legegjerning, var Torp også en synlig fargeklatt. Humøret, tegneblokken og trekkspillet var alltid med når Torp møtte sine små pasienter, eller når han skrev og selv illustrerte sin spalte i avisen. Som pensjonist vendte Torp hjem til Hedemarken, der han videreutviklet sin tegneglede. Kåre Håvard Torp var bror av indremedisineren Helge Eivind Torp. Stefan Dahlquist. Stefan Dahlquist er en av tre gründere som står bak Moods of Norway som produserer moteklær. Selskapet ble etablert i Stryn i 2003. Han studerte ved Hawaii Pasific University. Jørgen Wright Cappelen II. Jørgen Wright Cappelen II (født 5. mai 1857 i Christiania og død 5. desember 1934 i Oslo) var en norsk forlagsbokhandler og eier av J. W. Cappelens forlag. Han gikk i 1873-75 på Handelsakademiet i Dresden og ble allerede i 1875 utpekt til å overta ledelsen av forlaget, bok- og musikkhandelen da hans eldre bror Jacob døde. Faren Jørgen Wright Cappelen døde i 1878 og Jørgen II gikk inn i ledelsen som bare 21 1/2 år gammel. Sammen med svogeren, grosserer Jacob Stolt, overtok han virksomhetene i 1887. Han ble eneinnehaver i 1894, ledet virksomhetene i nærmere 50 år og viste seg som en dyktig forlegger og forretningsmann. Han var medlem av styrene i Den norske forleggerforening og Norske bokhandleres forening. Jørgen II kjøpte en rekke faste eiendommer, bl.a. to villaer på Bygdøy, i tillegg til å eie Cappelen-gården i Kirkegaten, Oslo. Som fritidseiendommer hadde han bl.a. fjellgården "Nygård" på 12.000 mål på Haugastøl som fortsatt er i etterkommeres eie, samt brukene «Pipern», «Klypen», «Gulleiksrud» og «Faagot» på Hadeland og landstedet «Haukeviken» på Tjøme. Jørgen II var kunstsamler, han sørget for stadig å ta en mengde fotografier og etterlot seg store samlinger. Han skrev en lang rekke innlegg i aviser og blader om mange emner, og var stolt av å få betegnelsen «riksjournalist». Jørgen II er blitt karakterisert som bonderomantiker, og han hadde to hallingdrakter som han brukte mye. Han ble kjent for å ride i bunad mens han blåste signaler på kornett, når Bergenstoget kjørte inn på Haugastøl stasjon. Han var gift med "Christine Johanne Eveline Schee", de hadde flere barn og de har mange etterkommere idag. Jørgen W. Cappelen II var ridder av St. Olavs orden. Kunståret 1700. Kunståret 1700 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til kunst i 1700. Fame. "Fame" er en amerikansk filmmusikal og ungdomsdrama fra 1980 regissert av Alan Parker. Filmen ble meget populær i sin samtid og har dannet utgangspunkt for en TV-serie, en scenemusikal og en realityserie. I 2009 kom en nyinnspilling. Den vant to Oscar (beste musikk og beste sang) og ble nominert i ytterligere fire kategorier. Den ble også tildelt en Golden Globe og en BAFTA. Handling. Filmen følger åtte forskjellige studenter med forskjellig bakgrunn og drømmer som går på High School of Performing Arts i New York. Filmen skildrer elevene fra deres første audition til de er ferdige på skolen. Noen av studentene tar snarveier og mislykkes. Andre modnes og realiserer drømmene sine gjennom hardt arbeid. Livet på skolen er ikke bare glamour. Selv om eleven er talentfulle, har de også problemer som andre ungdommer. De viktigste karakterene er: Doris (Maureen Teefy) og Montgomery (Paul McCrane) som begge to sliter med hver sine mødre. Doris sin er altfor opptatt av Doris sin karriere, mens Montgomery sin er totalt fraværende. I tillegg er han forelsket i Ralph (Barry Miller) som på sin side kun går på skolen for å bli som sitt idol, stand-up komiker Freddie Prinze. Bruno (Lee Curreri) og Coco (Irene Cara) starter en pop karriere sammen, men Bruno er mer opptatt av lage musikk for sin egen del. Coco skal bli berømt og blir alvorlig skuffet da en pornofilmprodusent lurer henne med på prøvefilming. Leroy (Gene Anthony Ray) er fra gaten, men er likevel et dansetalent av de store. Han kan ikke lese og sliter med å passe inn. Om filmen. Sanger som «Out Here On My Own», «Red Light», «I Sing The Body Electric» og «Fame» er blitt verdenskjente. Filmen er en musikal, men ikke så teatrealsk som andre musikaler, deler av den har nærmest dokumentariske virkemidler. Filmen ble godt mottatt av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 80% på Rotten Tomatoes (2012). Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den 3,5 av 4 stjerner. Anmelderen på det norske nettstedet CINERAMA gav den terningkast seks i 2004 og skrev blant annet: «En film som er verdt å få med seg dette, altså. De unge, søkende, håpefulle og ekstremt talentfulle menneskene som opplever både oppturer og nedturer blir jeg aldri lei av se på». Aftenpostens Per Haddal brukte ord som «sprek, livsglad og uimotståelig» i sin omtale fra 1980. VGs anmelder gav den terningkast fem. Den innbrakte $21 millioner på amerikanske kinoer. Flóamanna saga. Flóamanna saga eller Þorgils saga ørrabeinsstjúps (norrønt for «Sagaen om Floa-slekten fra Árnesþing» eller «Torgils Ørrabeinsstjúprs saga») er en islendingesaga skrevet ca år 1300, etter alt å dømme av en forfatter som selv var belest. Handlingen begynner i Norge, og fortsetter på Sør-Island i landnåmstiden. Sagaen har særlig blitt berømmet for den realistiske skildringen av hovedpersonens reise til Grønland, som «tycks förutsätta att en sagesman eller snarare författaren själv har företagit en resa til Grönland.» Sagaen skildrer fire generasjoner, men den største delen av den handler om helten Þorgils, som blir kristen og reiser til Grønland før han vender hjem og slår seg til ro. Store deler av teksten, kapittel 1-9 og 18, er en gjenfortelling av slektens historie slik den gjengis i Landnåmabok. Historien har også noen motivlån fra fornaldersagaene. Þorgils er ikke bare knyttet opp til slektene i Landnåmabok, men presenteres også som en etterkommer av Ragnar Lodbrok, Sigurd Fåvnesbane og Odin, gjennom et slektsregister som er lånt fra Volsunga saga. I sagaens siste del, kapittel 29-35 fremstår Þorgils som en stri og umedgjørlig mann, men i midtpartiene har han mer klassiske heltetrekk. I en forlis utenfor Grønland mister han kona, og må berge spedbarnet med uvanlig omsorg. I en ny norsk masteroppgave blir det pekt på at «Torgils kan forstås som en syntese av tradisjonell norrøn æresforståelse og europeiske, spirituelt inspirerte kristne forestillinger». Også landnåmsmannen Ingolf Arnarsson blir beskrevet i sagaen. Torgils tilnavn Ørrabeinsstjúprs betyr «den arr-beintes stesønn». Sagaen er kjent fra Vatnshyrnamanuskriptet. Sagaen ble oversatt til nynorsk av Albert Joleik med tittelen "Soga um Torgjils Errabeinstjup eller Floamanna saga". Augustyn Mirys. Kajetan Węgierski portrett av Augustyn Mirys fra 1772 Augustyn Mirys (født 8. januar, død 8. mars) var en polsk kunstmaler. Huang Huoqing. Huang Huoqing (kinesisk: 黄火青; pinyin:" Huáng Huǒqīng"; født i 1901 i fylket Zaoyang i provinsen Hubei i Kina, død 9. november 1999) var en kinesisk kommunistisk politiker i Folkerepublikken Kina. Han ble medlem av det kinesiske kommunistiske parti i 1926. Ryyrt grunnleggelsen av Folkerepublikken var partisekretær for kommunistpartiet i Tianjin fra 1953 til 1958, og for partiet i provinsen Liaoning fra 1958 til 1971. Huang var generalprokurator ved Folkets høyeste påtaleembede fra 1978 til 1983. Kang Keqing. Kang Keqing (kinesisk: 康克清, pinyin: "Kāng Kèqīng"; født 7. september 1911 i Wan'an i provinsen Jiangxi i Kina, død 22. april 1992, fødenavn "Kang Guixiu" 康桂秀) var en kinesisk kommunistisk politiker. Hun var gift med marskalk Zhu De. Under Kulturrevolusjonen satt hun i husarrest. Hun ble senere rehabilitert. Hun var viseformann for Det kinesiske folks politisk rådgivende konferanse, formann for Den all-kinesiske kvinneføderasjon, og president for Soong Ching-ling-stiftelsen. Pan Yue. Pan Yue (kinesisk: 潘岳, "Pān Yuè", født i april 1960 i Nanjing i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han er (2012) vise miljøvernminister for Folkerepublikken Kina. Pan var fra 1976 til 1982 tilknyttet Folkets Frigjøringshær og vorket deretter som journalist i forskjellige aviser. I 1988 ble han ansatt i Kommisjonen for utenrikshandel og økonomisk samarbeid, og var fra 1994 til 1998 stedfortredende leder for Kommisjonen for kontroll og forvaltning av statseide foretak. Han fortsatte samtidig sitt virke som jouyrnalist, for det meste innenfor områdene teknologi og miljøvern. I 2003 ble han utnevnt av partiledelsen til visedirektør for det kinesiske miljøvernsministerium(State Environmental Protection Administration, SEPA). I Vesten har Pan gjort seg bemerket for frittalende utsagn om Kinas sosiale problemer og naturødeleggelser. Han har gått inn for at Kina beregner et «grønt» bruttonasjonalprodukt, på det vis at miljøskadene regnes i minus fra nominelt BNP. I januar 2005 stopprt han byggingen av 30 storprosjekter som hadde jukset seg forbi miljøgodkjenningskravene. I 2010 mottok han sammen med Fu Qiping den asiatiske Ramon Magsaysay Award. Pan er gift med datteren til Liu Huaqing, tidligere visepresident for den Den sentrale militærkommisjon. Like Crazy. "Like Crazy" er et romantisk drama fra 2011. Filmen er regissert av Drake Doremus, og har Anton Yelchin, Felicity Jones og Jennifer Lawrence i hovedrollene. Handling. Jacob (Anton Yelchin) og Anna (Felicity Jones) opplever kjærlighet ved første blikk da de møtes på universitetet. De forelsker seg i hverandre og ser en fremtid sammen. Det er bare ett problem; Anna er britisk, og visumet hennes er i ferd med å gå ut. Når det gjør det, er hun nødt til å dra tilbake til Storbritannia. Hun prøver å returnere på ferie til USA, men blir sendt tilbake igjen på flyplassen. Jacob på sin side kan ikke flytte til England grunnet en hektisk jobbsituasjon. De prøver å få langdistanseforholdet til å virke, men jo lenger det går, jo mer skeptiske blir de til om de faktisk klarer å holde sammen. I mellomtiden møter de begge en annen person; Jacob blir sammen med sympatiske Sam (Jennifer Lawrence), som elsker ham, mens Anna går inn i et forhold med kjekke og snille Simon (Charlie Bewley), som planlegger å fri til henne. Både Jacob og Anna vet at det likevel ikke blir helt det samme, men har de noe valg? Livia Millhagen. Livia Maria Millhagen, født 23. mai 1973 i Stockholm, er en svensk skuespiller. Millhagen studerte ved Teaterhögskolan i Malmö 1995–99 og i 97 praktiserte hun ved Dramaten. Ove Wolf. Ove Rickard Wolf (født 7. april 1970 i Partille, Sverige) er en svensk skuespiller. Helge Eivind Torp. Helge Eivind Torp (født 4.6. 1919 på Løten, død 06.03 2006 på Løten) var en norsk lege (indremedisiner), forfatter og hesteoppdretter. Han vokste opp i bestyrerboligen på Klevfos Cellulose & Papirfabrikk på Ådalsbruk på Løten, der faren var bestyrer. Dette er i dag Klevfos Industrimuseum. Han tok sin medisinske embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1949. Eivind Torp var først og fremst kjent for sin usedvanlige personlige historie. På tross av et svært dårlig utgangspunkt med livstruende helseproblemer (poliomyelitt og tuberkulose i barndommen) og amputerte ben, tok han utdannelse (først fra senga, senere i rullestol og på krykker), ble lege og virket som medisiner på Hedemarken. Han tok doktorgrad i 1986, altså i en alder av 67 år. Torp har beskrevet sitt eget liv i flere bøker. Eivind Torp var også sterkt engasjert i avl av lyngshest, en hesterase som var i ferd med å bli utryddet i 1930-40-årene. Helge Eivind Torp var bror av barnelegen Kåre Håvard Torp. Strzałkowo (Storpolske voivodskap). Strzałkowo (tysk: "Stralkowo", 1943–1945 "Stralkau") er en mindre landsby og sete i landkommunen Strzałkowo i Powiat Słupecki i Storpolske voivodskap i Polen. Byen har et areal på 142,4 km² og et folketall på 9 407 innbyggere per 30. juni 2011. Før 1945 var byen en del av den prøyssiske provinsen Posen. Lambrama (distrikt). Lambrama er et distrikt i provinsen Abancay i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030106 og hovedstaden er Lambrama. Distriktet ble opprettet den 23. august 1838. Pichirhua (distrikt). Pichirhua er et distrikt i provinsen Abancay i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030107 og hovedstaden er Pichirhua. Distriktet ble opprettet den 19. november 1839. San Pedro de Cachora (distrikt). San Pedro de Cachora er et distrikt i provinsen Abancay i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030108 og hovedstaden er Cachora. Distriktet ble opprettet den 7. desember 1943. Tamburco (distrikt). Tamburco er et distrikt i provinsen Abancay i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030109 og hovedstaden er Tamburco. Distriktet ble opprettet den 31. desember 1941. Marie Cardinal. Marie Cardinal (født 9. mars 1928 i Alger, død 9. mai 2001 i Valréas i Vaucluse) (egentlig Simone Odette Marie-Thérèse Cardinal) var en fransk forfatter. Hun ble født i Alger, men bodde størstedelen av sitt voksne liv i Canada. Flyttet til Frankrike i 1975. Hun regnes som en av de ledende franskspråklige feministiske forfatterne. Hennes samfunnskritiske engasjement var fylt med trassig optimisme; bøkene preges ofte av humor og sterke følelser. Blant hennes første bøker kan nevnes "La Souricière" (1965) og "La Clé sur la porte" (1975), samt det viktige kvinnepolitiske essayet "La Cause des femmes" (1973), skrevet sammen med Gisèle Halimi. Mest kjent er hun for "Les Mots pour le dire" (1976, norsk overs. "Gjennom ordene", 1979), som tar utgangspunkt i psykoanalytisk terapi og som skildrer hvordan det språklige uttrykk virker frigjørende. Hennes senere bøker er mindre militante og mer lyriske; dette gjelder ikke minst "Au Pays des mes racines" (1980), en reiseskildring fra Algerie. Av andre romaner kan nevnes "Une Vie pour deux" (1978, norsk overs. "Et liv for to", 1982), "Le Passé empiété" (1983, norsk overs. "Attersting", 1984), "Les grands Désordres" (1987, norsk overs. "Gjennom kaos", 1989), "Comme si de rien n'était" (1990) og "Amour... amours..." (1998). Juan Carlos Casasola. Juan Carlos Casasola er en meksikansk skuespiller og komiker. Han er for tida programleder i "Guerra de chistes på Telehit. Casasolas skuespillerkarriere starta i telenovelaen "Cuando llega el amor" i 1989. Han har seinere spilt i ei lang rekke andre telenovelaer, fjernsynsserier og filmer, fram til han begynte i "Guerra de chistes" i 2008. Juan Carlos Nava. Juan Carlos Nava (født 7. mai 1969 i Mexico by), kjent som «El Borrego», er en meksikansk skuespiller og komiker. Han er mest kjent som programleder i "Guerra de chistes" på Telehit. Han har også spilt i en rekke telenovelaer og vært programleder i Big Brother Mexico, i tillegg til å ha vært deltaker i den tredje sesongen av meksikanske Big Brother VIP. Frihetssenderen. Under 2. verdenskrig sendte firhetssenderen programmer rettet mot tyske okkupanter og nasister i Norge. Sendingene gikk bl.a. på kortbølge på 40 m båndet. Sendingene ble jammet (forstyrret) og mange ganger vanskelig å høre. The Beaver. "The Beaver" er en dramafilm fra 2011. Filmen er regissert av Jodie Foster, skrevet av Kyle Killen, og har Mel Gibson, Foster, Anton Yelchin og Jennifer Lawrence i hovedrollene. Handling. Walter Black er en deprimert direktør for et leketøysselskap som er på randen av konkurs. Kona Meredith (Jodie Foster) har kastet ham ut, til stor lettelse for sønnen Porter (Anton Yelchin). En dag finner Walter en tøybever som han setter på hånden og begynner å prate til. Etterhvert svarer også Walter seg selv som beveren i en britisk aksent, og tøybeveren blir hans andre identitet. I begynnelsen synes familien det bare er morsomt, men når Walter blir følelsesmessig avhengig av beveren, blir de bekymret for at Walter er i ferd med å tørne helt. Porter har også sine egne ting å styre med; han er en mønsterelev som tar betalt for å skrive andres stiler. En dag får han i oppdrag å skrive avgangseleven Norahs (Jennifer Lawrence) tale på skoleavslutningen. De kommer nær hverandre underveis, men Porters familiesituasjon, samt at Norah bærer på en mørk hemmelighet truer forholdet deres. Wu-skolen. Wu- eller Wumen-skolen (kinesisk: 吴门画派) er et samlebegrep knyttet til en gruppe malere av den sørlige skole under Mingdynastiets tid i kinesisk historie. Den var intet akademi eller noen annen form for utdannelsesinstitutt, men snarere en personkrets som delte de samme kunstneriske teorier. Den bestod av embedsmenn, lærde og amatørmalere (det siste et begrep for de malere som ikke innehadde noe høyere yrke). Medlemmene la vekt på å personalisere sine arbeider og integrere kunstneren i sine verk. Karakteristisk for skolen er at de påførte inskripsjoner dom beskrev maleriet, daterte det, beskrev metoden benyttet, eller hvorfor det ble malt. Shen Zhou (1427–1509) angis vanligvis som grunnlegger av skoleretningen. Zhe-skolen angis vanligvis som Wu-skolens motsetning. Brothers. "Brothers" er et drama fra 2009. Filmen er regissert av Jim Sheridan, skrevet av David Benioff, og har Tobey Maguire, Jake Gyllenhaal og Natalie Portman i hovedrollene. Den er basert på den danske filmen "Brødre" (2004). Tobey Maguire fikk en Golden Globe-nominasjon for sin innsats, og U2 fikk det samme i kategorien "beste sang" for låten "Winter". Handling. Sam Cahill (Tobey Maguire) er en snill, sympatisk og omsorgsfull familiemann som elsker kona Grace (Natalie Portman) og barna Isabelle (Bailee Madison) og Maggie (Taylor Geare). Men han er også i Marinen, og blir kalt inn til tjeneste i Afghanistan. Han forsvinner under et oppdrag og blir antatt død. Sams bror Tommy (Jake Gyllenhaal) tar seg av den sørgende familien, og det fører til at det er noe mer i lufta mellom Tommy og Grace. Men plutselig en dag vender Sam overraskende hjem, til Graces og barnas store glede. Men det viser seg at krigen har endret Sam til en bitter, sint, paranoid og sårbar mann som kan være en fare for noen og enhver. Blir det for mye for familien å komme over? Enok Palm. Enok Johannes Palm (født 5. desember 1924 i Kristiansand, død 31. august 2012) var en norsk matematiker. Hans arbeidsfelter var geofysikk, mekanikk og anvendt matematikk. Etter examen artium i 1944 og cand.real.-graden i 1950 ble han dr.philos. i 1954 på en avhandling om bølger i atmosfæren ved fjellformasjoner (veiledet av meteorologen og hydrodynamikeren Einar Høiland), med etterfølgende forskningsopphold ved University of California, Los Angeles i 1954-55. Han deltok i en meget dynamisk og internasjonalt berømt forskningsgruppe ved Det Norske Videnskaps-Akademis institutt for vær- og klimaforskning i Oslo i perioden 1955-1960. Palm ble i 1960 professor ved Norges Tekniske Høgskole i faget mekanikk. Innvalgt 1959 i Det Norske Vitenskaps-Akademi (styremedlem 1968–74 og 1985–90). Innvalgt 1961 i Norges Tekniske Vitenskapsademi. I 1961 fellesarbeid med Arnt Eliassen om de såkalte Eliassen-Palm-fluksene ("EP-fluxes"), der de kom fram til at energifluksen i fjellbølger er vertikal og uttrykte denne i form av en randbetingelse. Fluksen påvirker middelstrømmen i atmosfæren. Siden flere gjennombruddsarbeider innen ikkelineær hydrodynamikk. I 1980-årene bygget Palm opp en forskningsgruppe på bølgeanalyse av offshorekonstruksjoner. Palm var professor i anvendt matematikk ved Universitetet i Oslo fra 1963 til han gikk av for aldersgrensen i 1994. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1993. Han satt i styret for Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd i 1969–72. Palm var medlem i «professorutvalget» som ga råd ved snuingen av plattformen etter Alexander Kielland-ulykken 1980–83. Wagner Savoy. Wagner Savoy er en dansk kleskjede og går unner PWT Group. Selskapet ble etablert i 1946, hvor de åpnet deres første butikk i Aalborg, nord i Danmark. Utover Wagner Savoy, står PWT Group også for den danske kleskjeden Tøjeksperten. I Danmark går kleskjeden Wagner Savoy unner navnet Wagner, og hvor de i dag har 50 butikker. Den første butikken kom så til Norge i 2000, og hvor de i dag har hele 20 butikker rundt om i landet. Grunnen til at navnet har fått Savoy etter Wagner, grunner i at virksomheten i Norge ikke bare selger herreklær, men også dameklær. Wagner står altså for deres kolleksjon av herreklær, mens Savoy er navnet på dameutvalget. Yngve Holmberg. Yngve Holmberg (født 21. mars 1925 i Bromma, død 29. oktober 2011 i Gräddö i Roslagen) var en svensk politiker (m). Han var sønn av oversetter og redaktør Nils Holmberg og Ingeborg Johansson. Yngve Holmberg var cand.jur. fra Stockholms högskola fra 1951, praktikant ved tingretten 1952–1954, sekretær ved Högerns riksdagssekretariat 1954–1955, politisk sekretær ved Stockholms stads retts- og politidireksjon 1955–1959 og fungerende direktør ved Näringslivets byggnadsdelegation 1959–1961. I 1961 trådte han inn i rikspolitikken som partisekretær i Högern, en stilling han beholdt inntil 1965. Holmberg var også innvalgt i Riksdagen 1962–1972, og var Högerns gruppeleder i førstekammeret 1965–1968 såvel som partileder 1965–1970. I Holmbergs tid som partileder byttet Högern i 1969 navn til Moderata samlingspartiet, eller Moderaterna. Partiet fortsatte sin nedgang, og gjorde i 1970 sitt dårligste valg noensinne med 11,5 % av stemmene, og Holmberg tapte ledervervet i partiet til Gösta Bohman. Etter tiden som politiker var han landshøvding (tilsvarende fylkesmann) i Hallands län 1972–1978, deretter blant annet generalkonsul i Houston i USA 1978–1982. Stopp Diskrimineringen. Borgerrettighetsstiftelsen Stopp Diskrimineringen er en uavhengig stiftelse som kjemper for likestilling og mot alle former for diskriminering av funksjonshemmede. Organisasjonen har spilt en sentral rolle i få forbedret likestillings- og diskrimineringsvernet i norsk lov og for å få økt forståelse for funksjonsevne som diskrimineringsgrunnlag. Leder er Berit Vegheim. Feltflaske. Feltflaske av metal med drikkekopp. Feltflaske er en flat beholder eller flaske til oppbevaring av drikke på felttog, utmarsj eller tur. Feltflasker er først og fremst bruk av militære, men de er også brukt av sivile som jegere og fotturister. Feltflasker var i bruk allerede i oldtiden, og det er funnet feltflasker i etruskiske graver. I middelalderen ble det laget feltflasker av horn eller elfenben, og disse kunne være rikt dekorert med utskjæringer. I utrustning av norske jegerkorps i skulle det i 1789 regnes 3 mann pr feltflaske, og disse var laget av kobber eller blikk. Men i utrustningsreglementet av 1855 skulle både offiserer og soldater ha egne feltflasker. Feltflasker bør være lette og samtidig kunne tåle slag og støt. I nyere tid er derfor feltflasker helst laget av metall, men det forekommer også feltflasker av glass, keramikk eller tre. Feltflasker er gjerne utstyrt med remmer eller kroker som brukes til å henge dem over skulderen eller feste den til beltet eller oppakningen. Noen feltflasker har et trekk av stoff eller lær for beskyttelse mot skader og for å holde jevnere temperatur på innholdet. Feltflasker rommer gjerne fra 0,5 til 1 liter. Espen Eskås. Espen Eskås (født 24. juni 1988) er en norsk fotballdommer. Han begynte sin dommerkarriere i 2004 og representerer Haslum Idrettslag. Eskås ble av Norges Fotballforbund satt opp til å dømme 1. divisjon fotball for herrer 2010. Debutkampen i 1. divisjon var den 26. september 2010 i kampen mellom Sarpsborg 08 og Tromsdalen. Han har siden dømt 15 seriekamper, samt kamper i NM cupen 2012. Kvislemark kirke. Kvislemark Kirke sett fra syd Kvislemark kirke (tidligere også Quislemark) er bygget omkring år 1100 og er beliggende ca. 14 km vest for Næstved på Sjælland. Tilbygningen er sengotisk og tårnet er atypisk bygget til på skipets nordside. Kirkens opprinnelige romanske døpefont er forsvunnet, men i begynnelsen av 1600-tallet ble det installert en ny font av eketre med innebygget dåpsfat av bly. Kirken har en altertavle fra 1615, som trolig stammer fra Anders Nielsen Hatts verksted i Roskilde. Prekestolen i bruskbarokk er fra ca. 1630, og dens lydhimmel bærer Christoffer Urnes våpen, den senere stattholder i Norge. Kirken har kalkmalerier utført av det såkaldte Kongstedverkstedet fra årene 1425-1450. Disse ble først avdekket i 1923. Kvislemark ble restaurert i 1886 og i 1972. Den gamle rundgangsskikk som ble forbudt på 15- og 1600-tallet, hvor kisten av den døde ble båret tre ganger omkring kirken, overlevde i Kvislemark til en gang på 1950-tallet. Anders Nielsen Hatt. Anders Nielsen Hatt (født før 1612, død etter 1626) var en dansk treskjærer som hadde verksted i Roskilde. Hatt har kun etterlatt seg et enkelt signert arbeide, nemlig prekestolen i Stenløse kirke i Nordsjælland. Det er dog en hel del verker som er tilskrevet ham, men som vanskelig kan bestemmes med sikkerhet fordi figurer ikke inngår. Især hans behandling av hår, med huller i krøllene, er karakteristisk for hans arbeide. Harald Koht. Harald Koht (født 1943) er en norsk professor i offentlig administrasjon ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Shen Zhou. Shen Zhou (kinesisk: 沈周, pinyin: "Shěn Zhōu", født 1427 i Xiangcheng ved Suzhou i Kina, død 1509 i Suzhou), stilnavn Qinan (启南), var en kinesisk maler på Mingdynastiets tid. Han regnes som grunnlegger av Wu-skolen innen kinesisk malerkunst. Shen Zhou stammet fra en rik embedsmannsfamilie. Etter at faren, Shen Heng-chi, døde, bestemte Zhou seg for ikke å slå inn på samme karrierevei og viet sitt liv til å ta seg av sin mor. Samtidig tillot hans tilbaketrukne livsstil ham åfordype seg i kunst, samtaler og monastisk kontemplasjon. Elektronnøytrino. Elektronnøytrino (V"e") er en subatomær lepton-elementærpartikkel som ikke har noen netto elektrisk ledning. Sammen med elektronet danner det første generasjon av leptoner, derav navnet "elektronnøytrino". Det ble først hypotesert av Wolfgang Pauli i 1930 for å gjøre rede for manglende moment og manglende energi i betahenfall, og ble senere oppdaget i 1956 av et lag ledet av Clyde Cowan og Frederick Reines. Sakhir. Sakhir (arabisk: الصخير) er et ørkenområde i den sentrale delen av Bahrain, rundt 20 kilometer sør-sørvest for hovedstaden Manama. Al-Sakhirpalasset, et av Bahrains mest kjente bygninger, ble oppført her i 1870. I de siste par tiårene har området gjennomgått store forandringer, som Universitetet i Bahrain, Sakhir flybase og Formel 1-banen Bahrain International Circuit. Om vinteren er Sakhir et populært sted for camping. Hvilemasse. Hvilemasse er et legemes masse når det befinner seg i hvile i forhold til sitt eget referansesystem. Hvilemassen kan betegnes som formula_1 eller formula_2. I visse formuleringer av den spesielle relativitetsteorien leder økt hastighet hos en partikkel til at dens totale masse øker i følge en observatør i hvile. Dette blir imidlertid først merkbart når partikkelen når hastigheter på flere hundre kilometer per sekund (ca. tusen ganger lydens hastighet eller noen promille av lysets hastighet). Masseøkningen forklares i slike formuleringer med at økt hastighet krever mer energi og i følge den spesielle relativitetsteorien er all masse ekvivalent med energi. Picton (New Zealand). Picton er en by helt nord på Sørøya på New Zealand. Den ligger nesten innerst i Queen Charlotte Sound og ble oppkalt etter Thomas Picton som tjenestegjorde under Hertugen av Wellington under Slaget ved Waterloo. Byen er fergeleie for fergene som forbinder Nord- og Sørøya over Cooksundet. Fra Picton går det også tog sørover til Christchurch. Picton Airport ved Koromiko har flyvninger til Wellington og charterflyvninger over Cooksundet. Lars Petter Hagen. Lars Petter Hagen (født 2. august 1975) er en norsk komponist fra Ski. Han studerte ved Norges musikkhøgskole fram til år 2000. Han har komponert blant annet instrumentalmusikk, elektroakustiske verker samt musikk for film og teater. I 2003 fikk Lars Petter Hagen Arne Nordheims komponistpris, og i 2004 ble han tildelt Edvard-prisen i klassen for samtidsmusikk. Han har i tillegg vært kunstnerisk leder for interesseorganisasjonen Ny Musikk og festivalene Happy Days, Nordic Music Days og Ultimafestivalen. Han ble kunstnerisk leder for Ultimafestivalen fra 2012, etter også å ha vikariert i samme stilling der i 2009 og 2010. Axel Hermansen Cappelen. Axel Hermansen Cappelen (født 20. juli 1858 i Vågsøy, død 13. november 1919 i Stavanger) var en norsk kirurg, en av de første i verden som gjennomførte operasjon på hjertet. Etter sin cand.med. 1883 jobbet han ved Rikshospitalet ett år, før han var kommunelege i Kabelvåg 1885–89. Så var han litt på Fosen, før han i 1889 ble leder ved Nordre Trondhjems amtssygehus i Namsos. Samtidig var broren Johan Christian Severin Cappelen leder ved Innherred sykehus på Levanger. Brødrene besørget umiddelbart fornying av mange påklagelige forhold ved de to sykehusene i amtet. I 1893 fikk Axel et forskningsstipend og permisjon fra Namsos, der Nicolai Batt etterfulgte ham. Axel ble også tilsatt som reservelege ved Rikshospitalet. Det var her han den 4. september 1895 opererte en knivstukket mann. Denne døde to dager senere, og derfor er verdensrekorden ikke godkjent. Det er den tysk kirurg Dr. Ludwig Rehn fra Frankfurt som klarte dette den 7. september 1896 uten at pasienten døde. Forøvrig hadde man drenert hjertesekken ett hundreår tidligere. Fra 1897 til sin død i 1919 var Axel overlege ved Stavanger sykehus. Der var han sentral i planleggingen av et nytt sykehus. Cappelen var også en foregangsmann i behandlingen av akutt blindtarmbetennelse. Han mottok St. Olavs Orden i 1918 og døde av meningitt året etter. En statue utferdiget av Magnus Vigrestad ble i 1934 avduket foran sykehuset (senere forsvunnet). Hans foreldre var Johan Nicolai Cappelen (1818–90) og Elisabeth Brunchorst Ravn (1825–1906). Faren var lege i Måløy. Axels var bror til blant andre nevnte lege Johan Christian Severin Cappelen (1855–1935) som var far til Trondheims-ordfører og justisminister Johan Cappelen (1889–1947). Axel ble i 1886 gift med Johanne Marie Kaarbø (1867–1929) fra Henningsvær. De var foreldre til blant andre Thor Cappelen (1889–1975) som var lege i Notodden og far til arkitekt Per Cappelen. Åge Johnsen. Åge Johnsen (født 1964) er en norsk professor i offentlig politikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Region (New Zealand). En region er en administrativ geografisk enhet på New Zealand. Det er det øverste nivået av lokalstyrte områder. New Zealand er delt inn i 16 regioner. Tolv av disse er styrt av et valgt regionstyre ("regional council") mens fire er enhetlig myndigheter som i praksis betyr at de er distrikter på regionsnivå. Lokalstyret på Chatham Islands ("Chatham Islands Council") er ofte sett på som en enhetlig myndighet, men øygruppen ligger formelt under regionen Canterbury. Regionsgrensene følger i hovedsak distriktsgrensene, men det er flere unntak. Kari Toverud Jensen. Kari Toverud Jensen (født 1961) er rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun er første rektor i den nye høgskolen som ble dannet ved sammenslåing av Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus. Jensen har doktorgrad i pedagogikk (dr.polit., UiO, 2006) var tidligere førsteamanuensis og dekan ved sykepleieutdanningen ved HiO. Neue Preussische Zeitung. Neue Preußische Zeitung («den nye prøyssiske avis») var en avis som eksisterte fra 1848 til 1939 innenfor Kongeriket Preussen, Fristaten Preussen og deretter det tredje rike. Avisen ble populært kalt Kreuzzeitung fordi det hadde jernkorset som emblem. Avisen ble grunnlagt i 1848 i Berlin med Hermann Wagener som hovedredaktør frem til 1853, og var en konservativ dagsavis. Avisen hadde tilknytning til den gammelprøyssiske adelen, den kirkelige ortodoksien og de agrare interessene til de jordbesittende godseierne. Den var opprinnelig et organ for det konservative partiet i Kongeriket Preussen, fra 1876 for "Deutschkonservative Partei" og fra 1918 for den gammelprøysiske konservative fløyen innenfor "Deutschnationale Volkspartei". Avisen ble i 1937 overtatt av Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP) og ble inndratt i 1939. Liste over episoder av Arrested Development. Følgende er ei liste over episoder av "Arrested Development", en amerikansk TV-serie skapt av Mitchell Hurwitz for Fox Broadcasting Company. Serien handler om Bluth-familien, en tidligere rik dysfunksjonell familie, og presenteres i et dokumentarformat, med håndholdte kameraer, fortellerstemme, arkivopptak og historiske opptak. Ron Howard er utøvende produsent og forteller. Seriens handling foregår i Newport Beach og Balboa Island i California, men blei for det meste filma rundt Culver City og Marina del Rey. Tre sesonger og 53 episoder blei produsert og sendt mellom 2003 og 2006 før serien blei kansellert av Fox. 18. november 2011 blei det bekrefta at Netflix ville lisensiere ti nye episoder til deres online streamingtjeneste som vil vises i begynnelsen av 2013. Sesong 1 (2003–2004). Episodene nedenfor listes opp etter rekkefølgen på DVD, og ikke etter rekkefølgen de blei sendt i, fordi Fox ved tre anledninger sendte episoder i feil rekkefølge. «Charity Drive» blei vist før «Visiting Ours», men finner sted før denne; «In God We Trust» blei produsert og vist før «My Mother, the Car», men kommer etter denne på DVD-en; og «Missing Kitty» blei vist etter den todelte episoden «Altar Egos» og «Justice Is Blind», men kommer før disse på DVD-en. Sesong 2 (2004–2005). Fox bestilte opprinnelig en full 22-episoders sesong, men produksjonsordren blei kutta ned til 18 episoder. Kun én episode blei sendt i gal rekkefølge denne sesongen, «Sword of Destiny», som var ment som episode nr. 17. Sesong 3 (2005–2006). Fox bestilte opprinnelig en full 22-episoders sesong, men produksjonen blei kutta ned til 13 episoder. Sesong 4 (2013). Netflix har bestilt ti episoder som vil gjenopplive serien. Episodene forventes å slippes samtidig på Netflix' streamingtjeneste tidlig i 2013. Hurwitz har også bekrefta at det vil bli «mer som den gamle serien igjen», og ikke fokusere på én rollefigur per episode, som tidligere kunngjort. Laksevåg Sanitetsforenings sykehus (B-sykehuset). B-sykehuset på Laksevåg – Laksevåg Sanitetsforenings sykehus I 1951 kom det til et samarbeid mellom Laksevåg Røde Kors og Laksevåg Sanitetsforening, om å få bygget et sykehus som skulle være et lokalsykehus for Laksevåg. Det ble nedsatt en sykehuskomité med Ingvald Iversen som formann. og etter hvert ble det klart at bygget ville bli et avlastningssykehus, et B-sykehus, for Haukeland sykehus (A-sykehus). Navnet B-sykehus dukket opp så tidlig som i referat fra 1951 og har siden festet seg i folkets bevissthet. Det offisielle navnet er imidlertid Laksevåg Sanitetsforenings sykehus. Samarbeidet mellom de to foreningene varte til bygget var realisert og den 22. november 1960 overdro Laksevåg Røde Kors vederlagsfritt sin andel i eiendommen til Laksevåg sanitetsforening. I skjøte står det blant annet: ”Det er en forutsetning for overdragelsen at Laksevåg Sanitetsforning ved byggets fullførelse overtar sykehuset og etter dette tidspunkt forplikter institusjonen. Samtidig opphører enhver driftsmessig medvirkning fra Laksevåg Røde Kors side.” Etter tomten var overdratt 3. juli 1954 fra Anna Anderson, som var bosatt i USA, ble det satt ned en B-sykehuskomité med doktor Sigurd Eknes, distriktslege i Laksevåg som komiteens formann og blant annet Marie Vårdal, stifter av Laksevåg sanitetsforening, som medlem. Komiteen holdt sitt første møte 29.februar 1956 og sitt siste møte 26.november 1959. Gjennom disse vel 3 årene hadde komiteen planlagt oppføring av sykehuset både finansielt og teknisk med tanke på start av byggearbeidet i 1960. Egenkapitalen til bygging av huset ble opparbeidet gjennom direkte tilskudd fra Laksevåg kommune, Hordaland fylkeskommune og Laksevåg trygdekasse med totalt 183 500 kroner. Videre kom det inn direkte tilskudd via privatpersoner, utleie og renter med 17 000 kroner. Røde Kors ga 95 000 kroner og Laksevåg Sanitetsforening 144 000 kroner, midler som kom inn via innsamlinger, lotterier, gaver og salgsgevinster. Totalt var egenkapitalen 440 000 kroner i tillegg til 75 000 kroner som dekket kjøpesummen av tomten. Tilsagn om lånekapital ble gitt av Rikstrygdeverket, Bergens Sparebank, Norske Kvinners Sanitetsforening og Esso, med totalt 1 682 000 kroner som sammen med egenkapitalen dekket finansieringsplanen på 2, 122 millioner kroner. Målsettingen fra B-sykehuskomité var et sykehus med en fødeavdeling på 10 senger og en sykeavdeling på 52 senger. Under B-sykehuskomiteen ble det etablert et interimsstyre og en byggekomité i byggeperioden. I byggekomiteen satt bygningssjef Håkon Solheim, konsulent Trygve Lie, trygdekassesstyrets forman, Nils J. Nilsen og ordfører Olav Hæreid. – Som konsultative medlemmer i byggekomiteen ble følgende oppnevnt: reguleringssjef Digranes, fylkeslege Engedal, dr. Inger Haldorsen, oversøster Johanne Blom, bygningskontrollør Hennes, formann i Bergen Sanitetsforening Margit Tanner og kaptein Øie. Forsommeren 1960 var byggeplanene godkjent i alle instanser og arkitektene Aall & Løkeland fikk i oppdrag å tegne bygningen og Ingeniørene Erstad & Høie fikk byggeledelsen. Den 10. august 1960 startet grunnentreprenøren. Grunnstensnedleggelsen ble foretatt 23. april 1961 ved formannen i Norske Kvinners Sanitetsforening, Ingeborg Dehli Jemtland, og fylkesmann Mons Lid. Ved nedleggelsen var bygget under tak og kranselag feiret. Like frem til mai 1961 lå man ca. 2 måneder foran fremdriftsplanen som anga sluttdato til 1. oktober 1961. Dessverre unngikk man ikke en del forsinkelser og ved innvielsesdagen 10. desember 1961 var det fortsatt en del arbeid som gjensto. Under innvielsen overrakte formannen i Laksevåg Røde Kors, Guttorm Gjerløw, et gavebrev til sanitetsforeningen, hvor Laksevåg Røde Kors overdro vederlagsfritt sin andel i eiendommen til Laksevåg sanitetsforening, dermed ble Laksevåg Sanitetsforening eneeier av B-sykehuset. "”Skulle på noen måte formålet sykehusdrift fravikes faller alle de midler som er skaffet til veie av Røde Kors tilbake til Laksevåg Røde Kors. Dette gjelder uansett hvem som formelt står som eier av sykehuset”." Dette punket i skjøtet ble aktuelt å få avklarert i forbindelse med tanke på å endre bruken av bygget som sto tomt etter Helse Bergen sa opp leiekontrakten. Laksevåg Sanitetsforening kontaktet Røde Kors og på grunn av forskjellig fortolkning av skjøtet ble det rettssak, først i Bergen tingrett og etter anke i Gulating lagmannsrett. I sin domspremiss fant ikke lagmannsretten det urimelig at Alvøen og Laksevåg Røde Kors fikk tilbakebetalt den nominelle verdien av sitt bidrag til B-sykehuset. Det ble i domsavsigelsen presisert at gaven i nærmere 50 år har vært forvaltet av Laksevåg sanitetsforening på en slik måte at den har gitt stor velferdsmessig avkastning til folk i Laksevåg og ellers i Hordaland fylke. Etter domsavsigelsen er det nå ingen krav til den som står som formell eier av sykehuset hvis sykehusdriften fravikes. Laksevåg Sanitetsforening fikk også bekreftet sitt eierforhold til eiendommen ”Solhaug” gnr. 54 bnr. 14 og 15 med bygg og anlegg. For å ivareta lover og forskrifter besluttet styret i Laksevåg Sanitetsforening å organisere egen forretningsførsel for eiendommen. Sanitetsforeningen ble så innmeldt i Foretaksregisteret som eget foretak med org. nr. 992 880 910 fra 21.10.2008. Mars 1976 ble sykehuset bedt om å ta imot føde- og barselpasienter fra mai 1977 mens Kvinneklinikken ble bygget om. For å imøtekomme dette, måtte sykehuset utvides og standarden heves. Arkitektene Aall – Løkeland – Ragde AS fikk i oppdrag å tegne løsningsforslag. Av økonomiske årsaker ble den opprinnelige planen på 300 m2 på to plan redusert til 112 m2 på ett plan og det nye tilbygget på byggets nordende ga plass til ett tresengs pasientrom, stue/oppholdsrom, personalgarderobe med hvilerom, garderobe for besøkende og vaktrom/kontor. Fysikalsk avdeling ble flyttet ned i underetasjen der det før hadde vært garderober og hybler. Laboratoriet ble plassert ved siden av Fysikalsk avdeling. Bårerommet, kapellet og vaskeriet ble flyttet ned i kjelleren med tilknytting til en ny sengeheis. Det tidligere vaskeriet i underetasjen ble tatt til spiserom for personalet. Det gamle bårerommet og kapellet ble lager og møterom. Siden den nye sengeheisen ville ta en del av kontorplassene i 1. etasje, ble et pasientrom omgjort til kontor. Da sykehuset sto ferdig i 1961, var det utstyrt med 60 senger. Sykehuset hadde egen fødeavdeling og fungerte også som avlastning for kirurgisk-, medisinsk-, øre/nese/hals- og nevrologisk avdeling ved Haukeland sykehus. Fødeavdelingen ved sykehuset måtte imidlertid stenge etter ett års drift på grunn av økonomiske problemer, og ble først åpnet igjen 15. april 1967. Fra 1963 og fram til nyttår 1981 drev lege Aage Brunjulfsen en kirurgisk poliklinikk i underetasjen hvor han utførte mindre kirurgiske inngrep. Da han sluttet inngikk 4 overordnete leger ved Plastikkirurgisk avdeling på Haukeland Sykehus, Gunnar E. Johnson, John G. Nordgaard, Tore Haga og Jan Hygen, en leiekontrakt på 5 år i de lokalene som tidligere var disponert av Aage Brunjulfsen. Legene anla Plastikkirurgisk Institutt som i dag en av Norges eldste privatklinikker. De første årene ble det drevet en bredt anlagt plastikkirurgisk virksomhet ved B-sykehuset på Laksevåg, ment som et supplement til de offentlige sykehus. I 1986 valgte legene å slutte med den tradisjonelle plastikkirurgi og flyttet virksomheten over til Møhlenpris og senere til et bygg ved Lagunen kjøpesenter hvor Plastikkirurgisk Institutt i dag utelukkende utført kosmetisk kirurgi. Fødeavdelingen ble lagt ned i 1980 i forbindelse med at alle fødsler i Bergensregionen ble ”sentralisert” til Kvinneklinikken. Samme året vedtok fylkestinget i Hordaland at sykehuset skulle være protesetreningssenter for Hordaland fylke i tillegg til avlastningsavdeling for Haukeland sykehus Utover i 1980 årene ble driften gradvis omlagt til også å omfatte rehabilitering og fra 1988 ble driften omlagt til vesentlig å omfatte ortopedisk rehabilitering frem til 2004 da Helse Bergen flyttet pasientene over til Øyeklinikken som en del av Helse Bergen sin ”innsparingspakke”. – Sykehuset hadde da 30 ansatte og ga behandling til pasienter som skulle rehabiliteres etter amputasjoner, lårhalsbrudd og hofteoperasjoner. Laksevåg Sanitetsforening hadde hånd om sykehusdriften frem til 30. april 1996 med de endringer og tilpasninger som sykehusloven av 1969 gjorde nødvendig. I løpet av denne perioden ble Laksevåg kommune slått sammen med Bergen kommune og sykehuset hadde gått over fra å være et B-sykehus til å være ”Laksevåg Sykehus for ortopedisk rehabilitering”. Fylkeshelsesjefen var det sistnevnte sykehus eneste ”kunde” da det var fylkeshelsesjefen som sendte pasienter til sykehuset for rehabilitering etter operasjoner på Haukeland sykehus. Fra 1. mai 1996 inngikk Hordaland fylke leieavtale med Laksevåg Sanitetsforening om leie av bygget og ansvaret for driften av sykehuset. Sykehuset ble lagt inn under Haukeland sykehus som en egen avdeling, organisert i Kirurgisk/onkologisk blokk. Leien var 50 000 kroner, men fylket overtok samtidig ansvaret for at alle driftsutgifter knyttet til sykehuset. Leieavtalen ble overtatt av Helse Bergen i 2001 og avtalen ble sagt oppi 2004 med virkning fra 30. juni 2006. Det var da beregnet at sykehusvirksomheten ville være avsluttet per desember 2004 og rehabiliteringsfunksjonen overflyttet til Øyeklinikken ved Haukeland Universitetssykehus. I 2007 inngikk Bergen kommune, ved Bergen kommunale bygg, leiekontrakt med Laksevåg sanitetsforening om leie av bygget for perioden 2007 til 2012. Bygget ble brukt til midlertidig opphold av pasienter og beboere i forbindelse med ombygginger og rehabiliteringer av Domkirkehjemmet, Ladegården sykehjem, Knappen bofellesskap og Fyllingsdalen sykehjem. Porto Sant'Elpidio. Porto Sant'Elpidio er en kystby og kommune øst i Italia med om lag 25 000 innbyggere. Byen ligger i Fermo-provinsen i regionen Marche. Coeliades. "Coeliades" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). De finnes i Afrika. Utseende. Middelsstore til store (vingespenn ca. 45-70 millimeter), kraftige, litt smalvingede smygere. Oversiden kan være ensfarget brun, eller mørk med et markert blått eller grønt skinn. Undersiden av forvingen er oftest ensfarget brun, bakvingen kan ha hvite eller oransje flekker eller bånd. Larvene er ganske fargerike, med bånd i hvitt, svart, gult eller rødt. Levevis. Larvene kan leve på mange ulike planter, men flere arter synes å ha en forkjærlighet for slekten "Acridocarpus" (Malpighiaceae). Disse sommerfuglene er raske, aktive flygere. De unngår helst sterkt solskinn og er mest aktive tidlig morgen, sen ettermiddag og på overskyede dager. De lever både på savanne og i skog., og besøker gjerne blomster. Utbredelse. Slekten er utbredt i tropisk Afrika. 5. etappe av Giro d'Italia 2012. 5. etappe av Giro d'Italia 2012 gikk 10. mai 2012 fra Modena til Fano, og strakte seg over 209 km. Etappen ble vunnet av Mark Cavendish i en massespurt. Andre sterke spurtere som Thor Hushovd og Tyler Farrar ble hektet av i en stigning underveis på etappen. Norske Alexander Kristoff endte på 6. plass. Sammenlagtleder Ramūnas Navardauskas beholdt den rosa ledertrøyen etter etappen. Eksterne lenker. 05 Skiros. Skyros (gresk: Σκύρος) er sørligste øya i den gresk øygruppen Sporadene og ligger nesten midt i Egeerhavet, 37 km nordøst for Euboia. Med en overflate på 209 km² er det den største av Sporadene og har en befolkning på rundt 2600 innbyggere (per 2003). Skytos er en del av den regionale enheten Euboea. I oldtiden, rundt 2000-tallet f.Kr. var øya kjent som «Magnetenes øy», en henvisning til den greske stammen magnetene som opprinnelig kom fra Thessalia. Grunnet Skyros strategisk posisjon i Egeerhavet har det gresk flyvåpen en større flybase på øya. Geografi. En gate i Skyros (Khora) Øya Skyros består av 209 km², men inntil den er det også noe få, mindre øyer uten bosetning. Det totale området er således på 223 km². Den nordlige delen av øya er dekket av skog og har fjellet Olympos på 403 meter over havet (ikke til å forveksles med Hellas største fjell Olympos på 2 917 meter som ligger i østlige Hellas). Den sørlige delen av øya er dominert av det største fjellet, Kochila på 792 meter, og med berglendt og nakne omgivelser. Det er mange strender langs kysten. Øyas hovedstad heter også Skyros (eller lokalt "Khora"). Den viktigste havnen er Linaria og ligger på vestkysten. Øya har en festning, "kastro", som ble reist under den venetianske okkupasjonen på 1200-1400-tallet e.Kr.; et bysantinsk kloster dedikert den hellige Georgios som ble grunnlagt i 962 og som siden dominerte øyas religiøse og økonomiske liv, graven til den engelske poeten Rupert Brooke (1887–1915), kjent for sine idealistiske krigssonetter, i havnen Tris Boukes. Øya har sin egen rase med ponnier, skyrosponni. Historie. I henhold til gresk mytologi døde Thesevs, helten som befridde athenerne fra kong Minos ved å drepe tyren Minotauros, på Skyros. Neoptolemos, sønn av Akilles, var fra Skyros, slik som det er fortalt i Sofokles’ drama "Filoktetes" (409 f.Kr.) i linje 239. I 475 f.Kr. beseiret den athenske generalen Kimon dolopianerne og erobret hele øya. Fra den datoen ble øya en del av det athenske sjøforbundet og senere underlagt Athens rike. Kimon hevdet for øvrig å ha funnet levningene av Thesevs som han tok med seg tilbake til Athen. I 340 f.Kr. tok makedonerne over øya og dominerte den fram til 192 f.Kr. da kong Filip V og den romerske republikk ga den tilbake til Athen. Rupert Brooke, den berømte engelske poeten, er gravlagt på Skyros etter å ha dødd om bord på et fransk hospitalskip som lå fortøyd utenfor øya i 1915 under den første verdenskrig. I byen Skyros er det reist en idealistisk statue av dikteren som ble avdekket i 1931, gjort av Michael Tombros. Transport. Skyros har en nasjonal flyplass med en rullbane. Et eget fergeselskap har ruter til øya i løpet av feriesesongen og går da to ganger om dagen fra Kymi til Linaria på Skyros. I vintermånedene går fergen bare en gang om dagen. Michael Angarano. Michael Anthony Angarano (født 3. desember 1987 i New York) er en amerikansk skuespiller. Karriere. Angarano begynte med skuespill som åtteåring, og ble for alvor kjent i dramafilmen "Almost Famous" (2000). Han spilte deretter den unge versjonen av gallopprytteren Red Pollard (Tobey Maguire) i "Seabiscuit" (2003). Han var også med i dramafilmen "Speak" (2004) hvor han spilte med Kristen Stewart, før han spilte i "Lords of Dogtown" (2005) mot blant andre Emile Hirsch og Heath Ledger. Så spilte han hovedrollen i superheltkomedien "Sky High" (2005), med Kurt Russell, Kelly Preston og Danielle Panabaker. Etter det spilte han gjesteroller i TV-serier som "Will and Grace" og "24 (TV-serie)". Så portretterte han kung fu-elskeren Jason Tripitikas i actionkomedien "The Forbidden Kingdom" (2008) mot Jackie Chan og Jet Li. Han spilte også mot Uma Thurman i "Ceremony" (2010), samt Freddie Highmore og Emma Roberts i "The Art of Getting By" (2011). Senere i 2011 var han med i et stjernelag av skuespillere da han spilte i Steven Soderberghs "Haywire" med Gina Carano, Michael Douglas, Antonio Banderas, Channing Tatum, Ewan McGregor og Michael Fassbender, en film som imidlertid ikke ble tatt godt imot av kritikerne. Burara. "Burara" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Store (vingespenn 45-75 millimeter), kraftige smygere. På farge kan de være ensfarget brune, eller ha innslag av metallisk blått eller grønt, oransje eller rødt på vinger og kropp. Levevis. Disse store smygerne er mest aktive i skumringen. Larvene kan leve på en rekke ulike planter. Systematisk inndeling. "Burara harisa", hunnen øverst, hannen under Disse artene blir ofte regnet til slekten "Bibasis", men her følges Tree of life (i å regne dem som en slekt for seg. Spanias Grand Prix 2012. Spanias Grand Prix 2012 (formelt: Formula 1 Gran Premio de España Santander 2011) er et Formel 1-løp som ble arrangert 13. mai 2012 på Circuit de Catalunya i Montmeló, Spania. Dette var den femte runden i Formel 1-sesongen 2012, det 54. Spanias Grand Prix og den 22. gangen løpet ble holdt på Circuit de Catalunya. Eksterne lenker. Grand Prix Malin Berghagen. Malin Birgitta Berghagen ("Berghagen Nilsson" når hun var gift med Tommy Nilsson, født 11. mai 1966 i Sollentuna, Sverige) er en svensk skuespiller. Hun er halvsøster til Kristin Kaspersen og datter til Lill-Babs og Lasse Berghagen. I 1992 fikk hun en Guldmask. Anders Lysne (professor). Anders Lysne (født 21. mai 1926, Lærdal, Sogn og Fjordane) Professor emeritus i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, sønn av Dominikus Lysne (1893-1966) og Kari Wendelbo Rå (1895-1976), gift med Aslaug Brandshaug Lysne (f. 1928). Han er bror til kjemiker og rektor David Wendelbo Lysne (f. 23. november 1924) og Dr. ing. og professor Dagfinn Lysne (1934-2000). Etter at han var ferdig utdannet lærer fikk Lysne Fulbright–stipendiat i USA 1956–1957. Han tok magistergraden i pedagogikk 1960. Lysne var lærer i folkeskole, folkehøgskole og amerikansk highschool i til sammen 7 år, han var ansatt ved Bergen lærerskole (1958-1961) og Pedagogisk forskningsinstitutt (UiO) i 35 år som lektor, dosent og professor (1961-1996). Lysne var i denne perioden instituttstyrer og medlem av det akademiske kollegium ved UiO, og han representerte universitetet i Evalueringsutvalget for skoleverket 1972–1978. Han var også leder for det nasjonale Immatrikuleringsutvalget 1973–1996. Lysne underviste og var styremedlem ved den internasjonale sommerskolen ved Universitetet i Oslo, og var også direktør ved denne 1984–1993. Lysnes spesialområde er pedagogisk psykologi (utviklings- og personlighetspsykologi, skolefobi, selektiv mutisme (barn som slutter å snakke), med mer), foruten pedagogisk historie. Han er internasjonalt kjent for sin forskning omkring barn med psykiske lidelser. Choaspes. "Choaspes" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Store (vingespenn 60-75 millimeter), metallisk blå eller grønne, kraftige smygere. Bakvingens bakre del er rød eller oransje. Disse er blant de mest spektakulære smygerne. Levevis. Larvene lever på planter i slektene "Sabia" og "Meliosma" (familien Sabiaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, fra India og østover. Bibasis. "Bibasis" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Nokså store (vingespenn ca. 45 millimeter), kraftige, smalvingede smygere, på farge mer eller mindre ensfarget brune. Levevis. Larvene lever på planter i slektene "Kalopanax" (familien Araliaceae) og "Combretum" (familien Combretaceae). Systematisk inndeling. Tidligere ble artene her plassert i slekten "Burara" også regnet til "Bibasis". John Braadland. John Braadland var en periode Nord-Europas største hermetikkfabrikkeier. Han ble født i 1871 og tok handelsskoleeksamen ved Kristiania handelsgymnas og kurs ved den biologiske forsøksstasjon i Bergen. Dette var en av to skoler i Norge som underviste i hermetisering av mat. John Braadland var en av pionerene innen hermetikken som hadde en utdanning innen faget. Sin første hermetikkfabrikk startet han på Skagen i Stavanger. Denne bygningen står enda og inneholder i dag City Brasserie, det er et gammelt sjøhus, men er lett å kjenne igjen på murbygningen som er bygget opp på siden, det var her Braadland innredet selve røykeriet. På Skagen hadde Braadland cirka 30 ansatte, hvorav 4 var loddere. Men John Braadland hadde større planer enn å drive hermetikkfabrikk i et gammelt sjøhus. Driften av fabrikken gikk bra og i 1900 kunne John Braadland åpne dørene i nordens største hermetikkfabrikk på Strandkaien. Også denne bygningen står fortsatt. Det er den største av de to røde murbygningene på Strandkaien. Dette var en fabrikk etter Braadlands egne ideer. Han reiste mye i Europa og USA. Braadland var en av maskinpionerene innen industrien. John Braadland fikk flere priser på internasjonale utstillinger, blant annet gull på utstillinger i Bergen og Paris og sølv i St. Petersburg. Norsk Hermetikkmuseum benytter John Braadlands bygning som sine lokaler. John Braadland dør 6. mai 1909. Dødsårsaken er usikker. Etter hans død tok broren Ommund Braadland over fabrikkene og drev firmaet videre. Monacos Grand Prix 2012. Monacos Grand Prix 2012 (offisielt navn: Formula 1 Grand Prix de Monaco 2011 er et Formel 1-løp som ble arrangert 27. mai 2012 på Circuit de Monaco i Monte Carlo, Monaco. Det var det sjette løpet i -sesongen og det 70. Monacos Grand Prix. Baneendringer før løpet. Etter løpet i 2011 ble det gjennomført en rekke endringer med henblikk på å bedre sikkerheten på banen. De fleste endringene hadde sin bakgrunn i Sergio Pérez' ulykke under kvalifiseringen for 2011-løpet, hvor han krasjet inn i sikkerhetsbarrieren ved Nouvelle Chicane. Han pådro seg en hjernerystelse og et forstuet lår, og kunne ikke delta i løpet dagen etter. Påfølgende målinger av baneoverflaten viste høydeforskjeller på opptil 20 cm i bremsesonen før sjikanen hvor Pérez mistet kontrollen over bilen, og som følge av dette ble dette området av banen jevnet ut. Barrieren som Pérez traff ble også flyttet 14,6 meter lenger bak. Endringer andre steder på banen omfattet en utvidelse av utkjøringen fra pit og fjerning av enkelte trær i samme område, for derved å bedre utsikten til banen for førerne. Ved Sainte Dévote og Piscine (svømmebassenget) ble de gamle dekkbarrierene byttet ut med TecPro-barrierer av samme type som ved Nouvelle Chicane, og i flere avkjøringssoner ble det lagt høyfriksjonbelegg av samme type som på Paul Ricard-banen og i Abu Dhabi. Førerstraffer. Michael Schumacher fikk etter løpet i Spania en gridstraff på fem plasser for å ha forårsaket en kollisjon med Bruno Senna. Allora. "Allora" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Ganske store (vingespenn 40-50 millimeter) og svært kraftige smygere. Vingene er svarte med metallisk grønne skjell ved roten, kroppen er også metallisk grønn. Utbredelse. Artene er utbredt i Indonesia, på Ny-Guinea, Salomonøyene og det nordlige Australia. Reed St. Mark. Reed St. Mark (født Reid Cruickshank) er en amerikansk trommeslager, som er mest kjent for å ha spilt i det tidligere avant-garde metal-bandet Celtic Frost fra Sveits, et av de tidligste black metal-bandene. Han ble med i Celtic Frost i 1985, da de begynte innspillingen av EP-en Emperor's Return og LP-ene To Mega Therion og Into the Pandemonium. I 1988 forlot han gruppa. Etter at Celtic Frost la opp i 2008 var han en kort periode med i bandet Triptykon, sammen med før de fant en annen fast trommeslager. Prime Time Orchestra. Prime Time Orchestra, storband med base på Musikkflekken i Sandvika, startet i 1981. I tillegg til mer tradisjonell storbandmusikk i swingstil, spiller bandet også en rekke andre stilarter, som latinrytmer, pop, rock eller funk. Bandet består av dyktige amatører, profesjonelle og semi-profesjonelle musikere. Bandet rekrutterer medlemmer bl.a. fra studentmiljøene ved Norges musikkhøgskole, musikkonservatoriene og fra musikklinjer på videregående skoler. Prime Time Orchestra har i de senere år også utmerket seg som et prosjekt- og konsertband, og har ved flere anledninger besøkt norske og utenlandske scener. Konsertene er i stor grad gjennomført i samarbeid med kjente norske og utenlandske solister. Bandet har også fått skrevet bestillingsverk fra norske jazzkomponister og arrangører. Bandet har knyttet til seg profesjonelle norske og utenlandske musikalske ledere, komponister og arrangører. I tillegg har bandet ved en rekke anledninger bevist at de også mestrer eldre storbandmusikk. Ved flere anledninger har Prime Time Orchestra deltatt i programmer i norsk radio og tv. I tillegg har bandet opptrådt ved flere av de norske jazzfestivalene. Som danseorkester har Prime Time Orchestra, som er blitt omtalt som et av landets beste amatørstorband, opptrådt ved de fleste aktuelle scener i Østlandsområdet. Prime Time Orchestra spilte til dans i bryllupet til kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit i 2001. Orkesterets faste musikalske leder er Tarjei Grimsby. Mirja Turestedt. Mirja Viveka Turestedt, født 24. september 1972 i Borås (vokste opp i Malmö og Göteborg), er en svensk skuespiller. Hun studerte ved Teaterhögskolan i Göteborg 1998–2002. Andahuaylas (distrikt). Andahuaylas er et distrikt i provinsen Andahuaylas i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030201 og hovedstaden er Andahuaylas. Huancarama (distrikt). Huancarama er et distrikt i provinsen Andahuaylas i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030204 og hovedstaden er Huancarama. Rocca di Cambio. Rocca di Cambio er en landsby og kommune i Italia. Landsbyen ligger i L'Aquila-provinsen i regionen Abruzzo. Mattias Jonsson. Mattias Jonsson, født 1974, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2010. Han ble valgt inn i riksdagen for Göteborgs kommuns valkrets på plass 336. I riksdagen. Jonsson ble valgt inn i riksdagen første gangen ved riksdagsvalget i Sverige 2010. Han er vara i justiskomiteen og næringskomiteen. Huancaray (distrikt). Huancaray er et distrikt i provinsen Andahuaylas i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030205 og hovedstaden er Huancaray. Pampachiri (distrikt). Pampachiri er et distrikt i provinsen Andahuaylas i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030210 og hovedstaden er Pampachiri. Svein Østerud. Svein Østerud (født 1936) er en norsk professor i medie- og IT-pedagogikk ved Universitetet i Oslo. San Jerónimo (distrikt i Andahuaylas). San Jerónimo er et distrikt i provinsen Andahuaylas i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030213 og hovedstaden er San Jerónimo. Talavera (distrikt). Talavera er et distrikt i provinsen Andahuaylas i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030216 og hovedstaden er Talavera. Got to Get You into My Life. «Got to Get You into My Life» er en sang av The Beatles som ble skrevet av Paul McCartney, men offisielt kreditert McCartney. Sangen ble først utgitt 5. august 1966 på gruppens syvende album Revolver. Tre dager senere ble «Got to Get You into My Life» inkludert på den amerikanske utgaven av "Revolver". Bakgrunn. Tekstens «du» i «Got to Get You into My Life» er ikke en person, men marihuana. The Beatles fikk besøk av Bob Dylan på deres hotel 28. august 1964 i New York City, og ble introdusert for marihuana for første gang. Selv om stoffet var dengang (og nå) ulovlig å være i besittelse av, hadde marihuana den fordelen at de fikk midlertidig befrielse fra deres hverdag fylt av press og berømmelsens bakside. John Lennon mente at «Got to Get You into My Life» var en av McCartneys beste komposisjoner. Innspilling. Etter å ha gjort seg midlertidig ferdig med pålegg av båndsløyfer på «Tomorrow Never Knows», startet The Beatles opp de første utkast på «Got to Get You into My Life» 7. april 1966 i Abbey Road Studios. De spilte inn fem tagninger som besto av orgel, trommer og en akustisk gitar. Orgelet ble spilt av produsent George Martin. Deretter la McCartney på vokal med harmoni og kor fra George Harrison og John Lennon. Enkelte av deres kor-innslag var preget av at de ikke var helt gjennomarbeidet ennå. Opptaket ble midlertidig lagt på hylla, og tatt fram igjen tretti år senere til inkludering på "Anthology 2". 8. april 1966 ble tagning 6 – 8 innspilt med trommer, bass og fuzz gitarer. 11. april 1966 la McCartney på vokal, mens Harrison og Lennon la på kor på et annet spor. Det som «overlevde» var trommer, bass og McCartneys vokal, siden det ble bestemt at sangen ville lyde bedre med blåsere. 18. mai 1966 var fem blåsere i studio. Samtlige av The Beatles' medlemmer var tilstede men det var mest McCartney som var aktiv. Han satt ved pianoet og viste musikerne hvordan han ville ha det. Lennon og Harrison var også litt delaktig, mens Ringo Starr satt mest og spilte kort sammen med Alf Bicknell, Mal Evans og Neil Aspinall. 17. juni 1966 la Lennon på orgel og Harrison tamburin, mens McCartney supplerte med sin andre vokal. Lytter man godt til tamburinen, legger man merke til at den forsvinner 1:45 ut i sangen for deretter å komme tilbake på 2:10. Dette skyldtes at Harrison la til sologitar på samme spor som tamburin/orgel/McCartney-andre-vokal. Derfor er høres kun et av McCartneys vokal-innslag i løpet av de sekundene hvor gitaren høres. 20. juni 1966 ble opptaket av blåserne kopiert og lagt ekstra på mono-versjonen under mikse-arbeidet. Dette var fordi McCartney følte for at blåserne skulle enda mer frem i lydbildet. Mono-utgaven av «Got to Get You into My Life» er circa syv sekunder lengre enn stereo-versjonen. En annen ting er at McCartneys vokal-innslag mot slutten er forskjellig etter 2:24 hvor også tamburinen forsvinner i stereo. Dette skyldtes sannsynligvis at vokal-innslaget fra McCartney i mono stammer fra samme spor som tamburinen og orgelet, men i stereo benyttet de kun det sporet hvor McCartney sang inn sin vokal uten andre instrumenter. Annet. 18. november 2009 ble McCartney hedret av "The Library of Congress Gershwin Prize for Popular Song". Dette er en heder som blir gitt til en komponist som har holdt på med musikk i hele sin yrkeskarriere. Selve seremonien foregikk i Det hvite hus 2. juni 2010 hvor McCartney stilte med band. «Got to Get You into My Life» var blant sangene McCartney fremførte med President Barack Obama blant publikum. Earth, Wind & Fire ga ut sin versjon på singel i 1978 og fikk en førsteplass på Soul singler lista og nummer 9 på Hot 100 singles chart. Den norske visegruppen Ballade! ga ut en norsk versjon i 1980 på albumet Ballade! Ekstranummer. Den norske teksten ble skrevet av Lillebjørn Nilsen. Joron Pihl. Joron Pihl (født 1950) er en norsk professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, masterstudium i flerkulturell og internasjonal utdanning. Dagfinn Lysne. Dagfinn Kåre Lysne (1934–2000), var dr. ingeniør og professor i hydrologi i ved NTNU i Trondheim. Lysne fikk bachelorgraden ved Universitetet i Colorado (USA) i 1959 og mastergraden i 1962 ved samme universitet. Han jobbet tre år i USA før han kom tilbake til Norge i 1963. Da ble han engasjert i elv- og havnelaboratoriet ved Norges Tekniske Høyskole i Trondheim, og ble professor i hydrologi ved NTNU i 1986. Lysne var engasjert i mange utviklingsprosjekter innenfor vannkraft både i Afrika og Asia. Han gjorde blant annet en stor innsats i Nepal, der han bygde opp det hydrologiske laboratoriet i det vannkraftrike landet. Han var sønn av Dominikus Lysne (1893-1966) og Kari Wendelbo Rå (1895-1976), gift med Anne Berit Sørensen (1937-1983). Han var far til musiker og komponist Geir Lysne (f. 9. oktober 1965) og bror til kjemiker og rektor David Wendelbo Lysne (f. 23. november 1924) og professor emeritus Anders Lysne (f. 21. mai 1926). Sprint-NM på skøyter 1970. Sprint-NM på skøyter 1970 ble avholdt på Øia stadion i Trondheim 31. januar–1. februar 1970. Arrangør var Trondhjems Skøiteklub. Dette var det første offisielle Norgesmesterskapet i sprint i hurtigløp på skøyter. Magne Thomassen fra arrangørklubben vant. Eksterne lenker. Skøyter El-Sayed Lashin. El-Sayed Lashin (arabisk: السيد لاشين; født 9. februar 1980) er en egyptisk bordtennisspiller. Han vil representere Egypt under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Afrika. Dette blir hans tredje OL. Magnus Krepper. Rolf Magnus Krepper (født 10. januar 1967 i Norrköping) er en svensk skuespiller, sanger, illusjonist og danser. Han fikk en Guldbagge i 2006. Segun Toriola. Segun Toriola (født 18. september 1974) er en nigeriansk bordtennisspiller. Han vil representere Nigeria under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Afrika. Dette blir hans sjette OL. Indopasifisk. Det indopasifiske området i biogeografien omfatter de tropiske delene av Det indiske hav, vestlige og sentrale deler av Stillehavet og innhavene i den sørøstasiatiske øyverden. De tempererte og kalde delene av Det indiske hav og Stillehavet hører ikke til området, og det gjør heller ikke den tropiske delen av det østre Stillehavet. Begrepet er svært nyttig for å angi utbredelsen til marine arter og grupper av arter. Mange har nemlig en utbredelse som omfatter hele, eller nesten hele dette området, samtidig som de mangler i resten av verden. Biodiversiteten er svært høy med omtrent 3000 fiskearter og 500 arter av revbyggende koraller. Noshad Alamian. Noshad Alamian (persisk: نوشاد عالمیان درونكلایی‎; født 21. november 1991) er en iransk bordtennisspiller. Han vil representere Iran under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Asia. Dette blir hans første OL. Hugo Hoyama. Hugo Hoyama (født 9. mai 1969) er en brasiliansk bordtennisspiller. Han vil representere Brasil under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Sør-Amerika. Dette blir hans sjette OL. Slaget ved Speyerbach. Slaget ved Speyerbach fant sted den 15. november i den spanske arvefølgekrigen. En fransk arme beleiret Landau og overrasket og slo en tysk støttearme nær Speyer. Opptakt. I midten av oktober 1703 forberedte de allierte armeene seg til å slå vinterleir langs Moselle, da Tallard overraskende nærmet seg Landau og startet en beleiring den 17. oktober. Den 28. oktober ga de allierte kronprinsen av Hessen-Kassel, den framtidige kong Fredrik I av Sverige, ordre om å flytte sørover for å heve beleiringen av Landau. Hessen-Kassel måtte samarbeide med greven av Nassau-Weilburg, som var på høyre bredde av Rhinen med 24 bataljoner og 18 skvadroner. Begge armeene møttes den 13. november nær Speyer og slo leir sør for elva Speyerbach, der Nassau-Weilburg og Hessen-Kassel ventet på forsterkninger til å marsjere til Landau den 16. november. Tallard hadde samtidig valgt å ikke vente på fienden ved Landau, men å marsjere mot dem og starte slaget. Han ga ordre til soldatene under Armand, marquis de Pracomtal ved Saarbrücken, om å møte han i Essingen. Slaget. De tyske soldatene ventet ikke et fransk angrep og leiren deres hadde ikke satt opp et forsvar. I tillegg var kommandoen, med både Hessen-Kassel og Nassau-Weilburg, i Speyer den 15. november, for å feire fødselsdagen til keiseren. Kl. 07.00 marsjerte den samlede franske armeen mot Speyer, og nådde fram kl. 12.00 og satte seg opp i stilling fram til 13.00. De tyske soldatene, som var uten kommandanter, reagerte seint og i uorden. General Vehlen gjorde sitt beste på å sette armeen i stilling, men det var store hull på venstreflanken. Tallard gav 14 skvadroner på høyreflanken sin ordre om å angripe. Dette angrepet klarte ikke å ødelegge den allierte venstreflanken, men klarte å passere gjennom hullene i linjen deres. På dette tidspunktet kom Nassau-Weilburg fram til slagmarken og slo til med kavaleriet sitt. Dette førte til at det franske kavaleriet gikk tapt. I stedet for å omgruppere soldatene sine og danne linjen på ny, forfølgde Nassau-Weilburg franskmennene med det pfalzke kavaleriet i terreng som ikke var lite egnet for hester. Omkring 14.00 gikk hele den franske armeen til angrep. På venstreflanken ble det franske kavaleriet slått av det allierte kavaleriet. Franskmennene mistet 19 standere og Pracontal mistet livet. I midten holdt de allierte stand, men på høyreflanken hadde franskmennene framgang. Helt til høyre startet seks bataljoner å drive kavaleriet til Vehelen bakover. De mistet samholdet og flyktet. Det franske infanteriet gikk til angrep på det pfalzke infanteriet og disse flyktet også. Franskmennene startet å omringe senteret til fienden. Dette førte til enorme tap for disse troppene. De gjenværende tyske soldatene trakk seg tilbake i god orden og slaget enda da de begynte å krysse over Speyerbach omkring kl. 17.00. Franskmennene hindret dem ikke å gjøre dette. Ettervirkning. Tallard tok en av de største franske seirene i krigen. Landau kapitulerte samme dag. Denne franske seieren ble overskygget i historien av det kolossale tapet deres i slaget ved Blenheim ni måneder seinere. Eksterne lenker. Speyerbach Speyerbach Speyerbach Speyerbach Ford RS200. En Ford RS200 i California. Ford RS200 er en rallybil produsert av Ford på 1980-tallet. På 1980-tallet trengte Ford en bil som kunne delta i Gruppe B-rally. Konkurransen var tøff, Audi hadde introdusert firehjulstrekk til sporten, og lav vekt og mange hestekrefter var viktige stikkord. Det var faktisk ingen andre regler enn at det skulle bli produsert 200 av biltypen. I 1984 begynte Ford med arbeidet med RS200, to år etter at Gruppe B hadde startet. Bilen Ford Escort RS1700T skulle egentlig bli brukt i rally for Ford, men etter bare 18 biler lagd ble det prosjektet lagd ned. Dette skjedde fordi den ikke hadde firehjulstrekk og ville være sjangseløs mot Audi Quattro. Ford begynte da å arbeide på RS200-en sin. Målet var å vinne Gruppe B rally. Bilen ble bygd kun for å brukes i rally og kun 200 ble lagd. RS200-en ble basert på Ford Sierra. Kun kabinen, taket og dørene minner fra Ford Sierra. Grunnen til at Ford brukte Sierraen som startpunkt var på grunn av vinkelen på frontruta og effekten sola kan blende en. Sierraen hadde en bra vinkel og var da et fint utgangspunkt. RS200-en måtte også være lett. Den måtte bygges ekstra lett fordi firehjulstrekken veier mer enn vanlig tohjulstrekk. Derfor ble karosseriet kun lagd i lette materialer som glassfiber, kevlar og karbon. Vektfordeling er også viktig i rally og motorsport generelt. Derfor sitter motoren i RS200-en midt i bilen. Dette ga en perfekt vektfordeling på 50/50. Motor er også viktig. Den vanlige versjonen av RS200 hadde en 1.8l 4 sylindret Cosworth BDT turbomotor. Samme motor som ble brukt i Escort RS1700T. BDT motoren ga 250hk. EVO versjonen hadde en 2.1l Cosworth BDT-E turbomotor, med ca 450hk. RS200-ene som ble brukt i rally hadde antall hk mellom 515hk til 850hk. Reliant lagde karosseriet på bilen, fordi de hadde god erfaring med glassfiber. Som et resultat av alt dette aksellererte RS200-en fra 0-100km/t på kun 2.1 sekund. Ford gjorde en fantastisk jobb og gjorde alt dette på bare 6 måneder! Ford RS200 skrev seg inn i Guinness World of Records da den akselererte fra 0 til 100 km/t på rundt tre sekunder. I 12 år hadde bilen denne rekorden – vesentlig lengre enn motoren som kunne ble ødelagt på 10 til 30 timer (dette gjelder kun når man har full gass). Den korte varigheten på motoren gjaldt kun EVO versjonen. Bilen debuterte offisielt først i Rally Sverige i 1986. Der ledet den lenge med Stig Blomqvist som fører, helt til motoren brøt sammen slik at høyeste plassering gikk til lagkamerat Kalle Grundel som fikk en tredjeplass. I neste rally som fant sted i Portugal, skjedde en av de største ulykkene i WRCs historie, en RS200 mistet kontrollen og drepte tre tilskuere. Ulykkene ble flere for sporten og det endte med at Gruppe B ble avsluttet når sesongen var over. Det siste Gruppe B-rallyet for bilen ble dermed i Akropolis der den hadde både første og andre plass langt ut i løpet men måtte bryte. På grunn av den korte tiden Ford RS200 fikk deltatt i Gruppe B fikk man aldri se hvordan den hadde klart seg mot konkurrentene over en lengre periode. William Henzell. William Jehan Henzell (født 23. mars 1982) er en australsk bordtennisspiller. Han vil representere Australia under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Oseania. Dette blir hans tredje OL. Aleksandar Karakašević. Aleksandar Karakašević (serbisk: Александар Каракашевић; født 9. desember 1975) er en serbisk bordtennisspiller. Han vil representere Serbia under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Europa. Dette blir hans fjerde OL. He Zhiwen. He Zhiwen (født 31. mai 1962) er en kinesisk-født spansk bordtennisspiller. Han vil representere Spania under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Europa. Dette blir hans tredje OL. Kirill Skatsjkov. Kirill Skatsjkov (født 6. august 1987) er en russisk bordtennisspiller. Han vil representere Russland under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Europa. Dette blir hans første OL. Haconby. Haconby er en landsby og et verdslig sogn i distriktet South Kesteven i Lincolnshire i England. Den ligger ved den vestlige enden av The Fens, 4,8 km nord for Bourne. Haconby hadde 448 innbyggere i 2001. Navnet Haconby er norrønt og betyr «Haakons by». Vågvatnet (Enebakk). Vågvatnet ligger 126 meter over havet i Ytre Enebakk, Akershus. Vannet ligger i Mossevassdraget, og har tilsig i sørvest fra Høltjernet og Langen. Avløpet er i sørøst, gjennom Tangenelva til Mjær. Vannet er klassifisert som en rik kulturlandskapssjø av næringsrik utforming, og har grunne vegetasjonsrike bukter og viker, spesielt i nord- og vestenden. Vannet er trolig påvirket av overgjødsling, men er likevel i god økologisk tilstand. Langs østsiden av vanet går fylkesvei 155 mot Oslo, og på nordvestsiden fylkesvei 154 mot Ski. Det er anlagt en badeplass ved nordenden, med atkomst fra fylkesvei 155. Under broa ved utløpet i sørøst ble det i 2003 oppdaget en koloni av vannflaggermus. Marcos Freitas. Marcos André Sousa da Silva Freitas (født 8. april 1988) er en portugisisk bordtennisspiller. Han vil representere Portugal under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Europa. Dette blir hans andre OL. Nadeen El-Dawlatly. Nadeen El-Dawlatly (født 22. juni 1993) er en egyptisk bordtennisspiller. Hun vil representere Egypt under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Afrika. Dette blir hennes første OL. Bachata. Bachata er en musikksjanger som oppsto i Den dominikanske republikk på begynnelsen av 1900-tallet. Den regnes som en avart av bolero, med innflytelse fra afrikansk musikk og andre musikkstiler som son cubano, merengue og cha-cha-cha. Sammen med musikken oppsto det også en egen dans. Bachatatekstene handler ofte om kjærlighet, særlig kjærlighetssorg. Bachata ble på 1960- og 70-tallet regna som musikk for fattige, men ble allemannseie på 1980-tallet. Sjangeren er i dag populær i hele det spansktalende Amerika. Noen av de mest kjente bachataartistene er Aventura, Prince Royce, Eladio Romero Santos, Leonardo Paniagua og José Manuel Calderón. 6. etappe av Giro d'Italia 2012. Etappevinner Miguel Ángel Rubiano og Jens Keukeleire 6. etappe av Giro d'Italia 2012 gikk 11. mai 2012 fra Urbino til Porto Sant'Elpidio, og strakte seg over 210 km i en kupert etappe. Etappen ble vunnet av Miguel Ángel Rubiano som kom alene til mål. Den rosa ledertrøya ble tatt over av Adriano Malori som kom i mål 1.10 etter vinneren i en liten gruppe. Både Gabriel Rasch og Alexander Kristoff kom inn 23.52 etter vinneren, med flere andre konkurrenter. Thor Hushovd brøt Giroen etter ca. 80 km av etappen. Han og tre andre var de første som brøt årets Giro. Referanser. 06 Muş. Provinsen Muş' plassering i Tyrkia. Muş er en tyrkisk by beliggende i det østlige Tyrkia. Byen er sentrum i provinsen Muş. Sky High. "Sky High" er en eventyr-actionkomedie og superheltfilm fra 2005. Filmen er regissert av Mike Mitchell, og har Michael Angarano, Kurt Russell, Kelly Preston og Danielle Panabaker i hovedrollene. Handling. Satt i en verden hvor superhelter er hverdagskost, og det finnes en skole for det som heter Sky High, hvor elevene lærer å være superhelter såvel som sidekicker. Will Stronghold (Michael Angarano) er sønn av to kjente superhelter, The Commander (Kurt Russell) og Jetstream (Kelly Preston). Det er ett problem ved dette: Will har foreløpig ikke arvet noen superkrefter, selv om han gjør sitt beste for å skjule det for foreldrene, som han er sikker på vil bli skuffet om de finner det ut. Så Will drar til Sky High sammen med bestevennen Layla (Danielle Panabaker), vel vitende om at han vil bli en sidekick. Der møter han nye venner, som Little Larry (Loren Berman), Zach (Nicholas Braun), Ethan (Dee Jay Daniels), Magenta (Kelly Vitz), bussjåføren Ron Wilson (Kevin Heffernan) og den smellvakre lærerassistenten Gwen Grayson (Mary Elizabeth Winstead), som Will får et godt øye til. Han skaffer seg også en fiende i Warren Peace (Steven Strait), hvis kriminelle far ble satt i fengsel av Wills foreldre. Plutselig en dag, mens Warren prøver å terrorisere ham, viser superkreftene endelig seg for Will. De kan i tillegg bli gode å ha, for det viser seg at det er krefter som vil ødelegge Sky High en gang for alle. Imaginaerum (Film). Imaginaerum er en kommende Finsk-Kanadisk film skrevet og regissert av "Stobe Harju". Manuset ble basert på en historie fortalt av "Thuomas Holopainen". Det er en musikalsk fantasy film. Musikken i filmen ble skrevet av den finske symfoniske metal gruppa "Nightwish" og deres syvende album med samme navn som filmen. Filmen fikk tilskudd fra den Finske Film Stiftelsen. Filmen fikk 575.000$ av dets 3.7 millioner dollar budget. Opprinnelig ble filmen kalt "Imaginarium", men ble senere omgjort til "Imaginaerum" for å forhindre misforståelser. Filmen vil bli sluppet den 17. August 2012. Handling. Filmen handler om en gammel låtskriver som har demens, der han enda tror han er en liten gutt. I søvne drar han tilbake til barndommen der hans gamle drømmer kommer tilbake sammen med en ung gutts fantasi og musikk. Den gamle mannen trenger å finne tilbake til det som var mest viktig for han. Den 7. September fortalte Stobe Harju mer om historien til filmen. "Imaginaerum forteller historien til Tom, en eldre mann med alvorlig grad av demens. Fordi han har hatt lidelsen i mange år, har han gått tilbake til barndommen. Han husker absolutt ingenting av sitt voksne liv; hans venner, musikk og minnene om sin familie er bare et svakt minne i hans skjøre sinn. Det eneste han har igjen er fantasien til en ti år gammel gutt. Da han går inn i koma virker det som om han aldri vil få tilbake det han har mistet. Tom drar rundt i sin fantasiverden på jakt etter svar og minner. Gem prøver å finne tilbake til det båndet hun hadde med sin far i den virkelige verden. Da de mistet talefoten i løpet av årene, blir det nå større hindringer som stopper dem – Toms koma og nærliggende død -. Gems prosjekt virker nesten som det er dømt til å feile, uansett gjennom Tom sine mørkeste tanker; finner Gem den stien hun må følge for å finne tilbake til sin far igjen." Produksjon. Ideén om filmen kom på høsten i 2008 av Thuomas Holopainen, han foreslo ideén til de andre bandmedlemmene, samt musikk video regissøren Stobe Harju som regisserte innspillingen av "The Islander" musikk videoen. Øyeblikkelig likte Harju dette forslaget. Holopainen sitt første forslag var å lage én musikkvideo for alle de 13 sangene på albumet, men Harju foreslo da at de kunne ha med dialoger. Begge startet med forberedelsene til filmen, Harju skrev en 70 sider kladd av manuset; og da ble det bestemt at de skulle droppe å lage 13 musikkvideoer, men istedenfor lage en film med en mye større historie. Filmen ble utviklet på samme tid som albumet. I historien kommenterte Holopainen "Jeg ville formidle et budskap om karpe diem, og en positiv melding. Filmen er om gleden å være i live, og nydeligheten til verden." For virkemidlene i filmen siterte han arbeidet til Tim Burton, Neil Geiman og Salvador Dalí, som inspirasjoner. Harju selv karakteriserte filmen som "En blanding mellom "Moulin Rouge" og "Pink Floyd" "The Wall". Filmen vil bruke mye digitale virkemidler, og andre spesial effekter. Band-medlemmene vil spille som både dem selv, og ha støttende roller i filmen. Holopainen vil spille en 50 år gammel grå og rynkete mann. Harju ønsket at publikum skulle føle tilstedeværelsen til Nightwish, og designet da en ny versjon av deres egne navn. (se tabellen over). Noe av musikken vil være litt annerledes enn fra albumet, og det vil også bli skrevet et partitur av "Petri Alanko". Ifølge Thuomas vil filmen holde på i ca. 80 minutter. Mot slutten av Mai 2011 ble det siste gjort på manuset, og begynte med forberedende produksjon av filmen. Ifølge bloggen til filmen vil ikke vil være en barnefilm, men en mørk fantasi film; en drømmeverden som ikke mangler noen overraskelser. Filmen ble offisielt annonsert i februar 2011 på Nightwish sin offisielle side. En "teaser" plakat ble lagt til på nettsiden og en trailer ble lagt ut mot slutten av 2011. Casting ble fullført i August 2011. Filmingen ble fullført 18 dager mellom September og Oktober 2011, for det meste i "Montreal", "Canada". Marco Hietala sa at alle scenene med Nightwish ble fullført den 23. September 2011. En "teaser" trailer ble lagt ut av Nightwish 24. April 2012 på "YouTube". Mons Oppedal. Mons Arild Oppedal (født 1944) er en norsk jurist og professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, institutt for sosialfag. Oppedal tok dr.juris. i 2008 med en avhandling om akutthjemlene i barnevernloven. Kephalos. Prokris' død, maleri av Paolo Veronese, 1580-82. Kephalos (gresk: Κέφαλος, "Kephalos") er et gresk oldtidsnavn, benyttet både for helter i gresk mytologi og som et teoforisk navn av historiske personer. Ordet "kephalos" er gresk for «hode», kanskje benyttet her ettersom Kephalos var det grunnleggende «hodet» eller «overhodet» til en framstående familie som omfattet blant annet helten Odyssevs. Det kan være at Kephalos henviste til solens hode og som ved tragisk feiltagelse drepte (fordampet) Prokris (dugg), sin hustru, med sitt kastespyd (lysstråle). Han var også en av elskerne til morgenrødens gudinne Eos. Kostbare ofringer til Kephalos og Prokris er påkrevd i den innskrevne, hellige kalenderen i byen Thorikos i sørlige Attika, datert til rundt 430-tallet f.Kr. og publisert fra steinen i 1983. Kephalos: ektefelle av Prokris. Eos frakter Kephalos avsted, attisk rødfigur, "lekythos", ca. 470–460 f.Kr. Kephalos er også framstilt som aiolisk greker som sønn av Deioneos (Deion), hersker av Fokis, og Diomede, og sønnesønn av Aiolos. Athenerne lokaliserte myten ytterligere ved forsikre at Kephalos var gift med Prokris, datter av Erechtheus, en mytisk grunnlegger av Athen. Morgenrødens gudinne, Eos, tok Kephalos til fange mens han var ute på jakt, og den motstridende Kephalos og gudinnen ble elskere, og hun fødte ham en sønn ved navn Faeton ("Phaëthon"). En del kilder oppgir også Tithonos og Hesperos som barn av Kephalos og Eos. Imidlertid var Kephalos for alltid knyttet til Prokris, noe som fikk den misfornøyde Eos til å slippe ham fri, men kom med nedsettende bemerkninger om hans hustrus troskap. Straks han var gjenforent med Prokris igjen etter åtte års fravær, satte han henne på en prøve ved å komme tilbake fra jakt i forkledning og maktet å forføre henne. I skam flyktet Prokris ut i skogen for jakte sammen med Artemis. Da Prokris kom tilbake og ble forsont brakte hun med seg to magiske gaver, et kastespyd som alltid traff det som man siktet på, og en jakthund, Laelaps, som alltid fanget sitt bytte. Hunden møtte dog sin skjebne i jakten på en rev («den teumessianske revetispe») som ikke kunne bli fanget; både hunden og reven ble forvandlet til stein. Men kastespydet ble fortsatt benyttet av Kephalos som var en ivrig jeger. Prokris fikk deretter tvil om sin ektemann som hadde etterlatt sin brud i brudekammeret og klatret til toppen av et fjell og sang en hymne som påkalte Nefele (skyen). Prokris ble overbevist om at han sang for en elskerinne. Hun klatret opp fjellet etter ham for å overvåke ham. Kephalos, som hørte noe i buskene, trodde at det måtte være et dyr, og kastet sitt kastespyd i retningen av lyden. Prokris ble spiddet, og da hun lå døende i hans armer, fortalte hun ham: «På våre bryllupsløfter, gift deg aldri med Eos!» Kephalos ble så fortvilet over å ha drept sin elskede Prokris at han reiste utenlands. Den fremste litterære kilde for fortellingen er poeten Ferekydes fra Athen, bevart i et sitert fragment i det såkalte "Mythographus Homericus" («Den homeriske mytografer»); en papyrus "(PBerolinensis 13282)" som representerer en parallell tekst basert på den samme kilden som bekrefter detaljene. I en adskilt episode som er ganske enkelt en "aition" som forklarer navnet Kefallinia og stryker stedets kulturelle forbindelser med Athen, gir Kephalos sin hjelp til Amfitryon av Mykene i en krig mot den homerske øya Taphos. Han ble belønnet med øya Samos som deretter ble kjent som Kefallinia etter ham. I dag er dette to adskilte øyer, men i samme område. Kephalos giftet seg til sist igjen og valgte en datter av Minyas som sin hustru. Denne kvinnen, kalt blant annet Klymene i henhold til noen kilder, fødte ham en sønn ved navn Arkesios. Denne sønnen etterfulgte ham som hersker av Kefallinia, og denne Arkesios ble bestefar til Odyssevs, sønn av Laertes. Kephalos skal aldri ha tilgitt seg selv for å ha drept sin elskede Prokis og i henhold til en variant av myten begikk selvmord ved å hoppe utenfor et berg og i havet. Myten mener også å vite at dette skjedde ved Lefkada, for øvrig det samme stedet som en annen ikke relatert myte hevdet at den kvinnelige dikteren Sapfo begikke selvmord. Også andre greske myter lånte dette motivet. Pseudo-Apollodorus i "Bibliotheke" hevder at Kephalos var fra Athen som sønn av Hermes og Herse. Legenden er gjenfortalt i "Cephalus and Procris; Narcissus", et dikt fra 1595 av Thomas Edwards. Det har et ekko i William Shakespeares "En midtsommernattsdrøm" (akt V, scene I) hvor Pyramus og Thisbe referer til «Shafalus» og «Procrus». Også John Miltons «attiske gutt» i "Il Penseroso" er en referanse til Kephalos. Emnet, som tragisk kjærlighet, er også behandlet som opera, inkludert Giulio Caccinis "Il rapimento di Cefalo" (ca. 1600), André Grétrys "Céphale et Procris" (1773), og Ernst Kreneks "Cefalo e Procri" (1934), og andre. Estelle Harris. Estelle Harris (født 1928 i New York City, New York) er en amerikansk komiker og skuespiller. Flystyrten i Bråstadskogen i 1945. Short Stirling Mark IV - (LK 115), samme type fly som ble skutt ned og styrtet i Bråstadskogen Oversatt brev fra ett av mannskapet i sitt 21 år til sine foreldre, i tilfelle han skulle omkomme. Han skriver blant annet at han ikke er redd for å dø, og at han elsker begge foreldre av hele sitt hjerte. Kopi av originalbrevet og oversettelsen ligger i en postkasse av tre på krasjstedet. Flystyrten i Bråstadskogen i 1945 var flystyrten av Royal Air Force-flyet Short Stirling Mk. IV – LJ 888, nedskutt av tyske jagere under andre verdenskrig natt til 31. mars 1945. Oppdraget. Flyet, som var et fire motors bombefly som var ombygd for transportoppdrag, tok av fra RAFs flybase i Shepherds Grove i Suffolk i England kvelden 30. mars. Det var på sitt 16 tokt, lastet med våpen, utstyr og store mengder sprengstoff. Det hadde fått fjernet mye av bevæpningen grunnet at man ønsket å ha med mest mulig last. Dette gjorde at det var et lett bytte for tyske nattjegere (Junkers Ju 88) da det kom inn over kysten ved Tvedestrand. Flyet var kun bevæpnet med haleskyts med fire Browning M1917 maskingevær i kaliber .30-06 Springfield, mens Ju 88-ene var bevæpnet med en MG FF 20mm maskinkanon og to MG 17 maskingevær, en modell (Ju 88G) hadde to MG 151 15mm maskinkanoner istedenfor den ene MG FF. Målet for LJ 888 var droppsone 318 ved Damtjern, omtrent 35 km vest/sør-vest for Larvik. Mottaker var Milorg distrikt 17. Minnesmerker. Stien inn til krasjstedet og minnesmerket er godt skiltet og merket. Eksterne lenker. __NOTOC__ Norgesmesterskap i Maraton (sykkel). Norgesmesterskapet i terrengsyklingsgrenen Maraton arrangeres hvert år, vanligvis i juni/juli. Puerto Iguazú. Puerto Iguazú er en by og en kommune i provinsen Misiones i Argentina. Den ligger langs Iguazuelva, ved Trippelgrensa med Brasil og Paraguay. Kommunen hadde 82 227 innbyggere i 2010. Puerto Iguazú er et populært turistmål på grunn av Iguazúfallene, som ligger bare 18 kilometer fra byen. Posadas. Posadas er hovedstaden i den argentinske provinsen Misiones. Den ligger sør i provinsen, langs Paranáelva. På motsatt side av elva ligger den paraguayanske byen Encarnación. Posadas hadde 324 756 innbyggere i 2010. Andarapa (distrikt). Andarapa er et distrikt i provinsen Andahuaylas i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030202 og hovedstaden er Andarapa. Distriktet ble opprettet den 14. mars 1941. Chiara (distrikt i Andahuaylas). Chiara er et distrikt i provinsen Andahuaylas i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030203 og hovedstaden er Chiara. Distriktet ble opprettet den 5. april 1935. Huayana (distrikt). Huayana er et distrikt i provinsen Andahuaylas i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030206 og hovedstaden er Huayana. Distriktet ble opprettet den 30. oktober 1984. Kaquiabamba (distrikt). Kaquiabamba er et distrikt i provinsen Andahuaylas i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030219 og hovedstaden er Huayana. Distriktet ble opprettet den 12. juni 1995. Kishuara (distrikt). Kishuara er et distrikt i provinsen Andahuaylas i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030207 og hovedstaden er Kishuara. Distriktet ble opprettet den 20. januar 1944. Pacobamba (distrikt). Pacobamba er et distrikt i provinsen Andahuaylas i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030208 og hovedstaden er Pacobamba. Distriktet ble opprettet den 20. januar 1944. Pacucha (distrikt). Pacucha er et distrikt i provinsen Andahuaylas i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030209 og hovedstaden er Pacucha. Distriktet ble opprettet den 21. august 1963. Pomacocha (distrikt i Andahuaylas). Pomacocha er et distrikt i provinsen Andahuaylas i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030211 og hovedstaden er Pomacocha. Distriktet ble opprettet den 21. august 1963. San Antonio de Cachi (distrikt). San Antonio de Cachi er et distrikt i provinsen Andahuaylas i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030212 og hovedstaden er San Antonio de Cachi. Distriktet ble opprettet den 8. juni 1936. San Miguel de Chaccrapampa (distrikt). San Miguel de Chaccrapampa er et distrikt i provinsen Andahuaylas i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030214 og hovedstaden er Chaccrapampa. Distriktet ble opprettet den 8. juni 1990. Santa María de Chicmo (distrikt). Santa María de Chicmo er et distrikt i provinsen Andahuaylas i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030215 og hovedstaden er Santa María de Chicmo. Distriktet ble opprettet den 11. desember 1964. Tumay Huaraca (distrikt). Tumay Huaraca er et distrikt i provinsen Andahuaylas i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030217 og hovedstaden er Umamarca. Distriktet ble opprettet den 29. desember 1964. Ada Stolsmo Hegerberg. Ada Stolsmo Hegerberg (født 10. juli 1995) er en norsk fotballspiller som spiller for Stabæk. Hegerberg debuterte allerede i 2010 for Kolbotn i Toppserien. I sin andre sesong for Kolbotn ble hun toppskårer for de. I 2012 dro hun til Stabæk der hun har skåret 13 mål på 6 kapmer. Nullhypotese. Nullhypotese er en hypotese som beskriver en antatt virkelighet. I forskning prøver man å avvise denne oppfattelsen til fordel for en alternativ hypotese i en hypotesetest. Alternativ hypotese. Alternativ hypotese er en hypotese som man antar vil være bedre enn en allerede satt oppfattelse, som beskrives i en nullhypotesen. Hvorvidt den alternative hypotesten er bedre enn nullhypotesten testes i hypotesetesting. Den episke syklus. Den episke syklus (gresk: ἐπικὸς κύκλος, "epikos kyklos") var en samling antikke greske episke dikt som er knyttet til krigen med Troja og som inkluderte "Kypria", "Aithiopis", den såkalte "Lille-Illiaden", "Ilioupersis" "(Iliu persis)", "Nostoi" og "Telegoneia". Forskere har tidvis også lagt til de to homerisk epos, "Iliaden" og "Odysseen", men begrepet "Den episk syklus" er som regel benyttet utelukkende for å henvise til ikke-homeriske dikt som adskiller seg fra de homeriske. Bortsett fra "Iliaden" og "Odysseen" består "Den episke syklus" av tekster som er bevart i fragmenter, de viktigste er de som gir en detaljert sammendrag skrevet av en med navn Proklos (ikke den samme som filosofen Proklos Diadokhos). Eposene er skrevet i versemålet daktylisk heksameter. "Den episke syklus" var en destillering i litterær form av en muntlig tradisjon som ble utviklet under de mørke århundrer i Hellas og som var basert på lokale heltekulter. Det tradisjonelle materialet som de litterære eposene ble trukket fra, hadde trekk fra mykensk bronsealderkultur sett i perspektivet til senere gresk jernalder. "Se artikkel Iliadens historiske korrekthet". I moderne forskning har studiet av det historiske og litterære forholdet mellom de homeriske epos og resten av syklusen blitt karakterisert som "nyanalyse" innenfor homerisk forskning. En lengre utgave "Den episke syklus", beskrevet av Fotios, lærd og prest fra Konstantinopel fra 800-tallet, i hans "Bibliotheca" omfattet også de nå tapte "Titanomati" («Titanenes ankomst») og "Thebenske syklus", sistnevnte utgjorde fire dikt: "Oedipodea", "Thebais", "Epigoni" og "Alkmeonis". Det er sikkert at ingen av de sykluske epos, andre enn de av Homer, overlevde fram til Fotios' dager, og det er sannsynlig at Proklos og Fotios ikke referert til en kanonisk samling. Moderne forskere inkluderer vanligvis ikke "Thebenske syklus" med når de henviser til "Den episke syklus". Bevis for syklusens eksistens. Kun "Iliaden" og "Odysseen" har overlevd intakt, skjønt fragmenter av de andre eposene er sitert av senere forfattere og noen få linjer er bevart i frynsete levninger av antikke papyruser. De meste av vår kunnskap om "Den episke syklus" kommer fra et ødelagt sammendrag av dem som tjener delvis som forord til det berømte manuskriptet av "Iliaden" fra 900-tallet som er kjent som "Venetus A". Dette forordet er ødelagt, mangler "Kypria" og må bli supplert fra flere andre manuskripter, sammendraget av "Kypria" er bevart i flere andre manuskripter, hver av dem som inneholder kun "Kypria" og ingen av de andre eposene. Sammendraget er dessuten et utdrag av et lengre verk. Dette lengre verket hadde tittelen "Chrestomati" og var skrevet av en ved navn Proklos. Dette er kjent fra bevis gitt av den senere lærde Fotios fra Konstantinopel i hans "Bibliotheca". Fotios har gitt nok informasjon om Proklos' "Chrestomati" til å vise at utdraget fra "Venetus A" er avledet fra samme verk. Lite eller ingenting er kjent om Proklos, bortsett fra at han med sikkerhet ikke var identisk med filosofen Proklos Diádokhos. Det har vært spekulert om han kan være den samme som den mindre kjente grammatikeren Eutychios Proklos, som levde på 100-tallet e.Kr., men det er svært mulig at han var ganske enkelt en ukjent figur. Mottagelse og innflytelse. Ikke-homeriske epos er vanligvis vurdert som av senere opprinnelse enn "Iliaden" og "Odysseen". Det er imidlertid ingen pålitelige bevis for dette, og en del nyanalytiske forskere har utgått fra den forutsetning at de homeriske epos var senere enn "Den episke syklus" og trukket i stor utstrekning fra dem. Andre nyanalytiske forskere har hevdet det mildere kravet at de homeriske epos trakk fra legendarisk materiale som senere utkrystalliserte seg til "Den episke syklus". Dette er en pågående akademisk diskusjon. I antikken var de homeriske eposene vurdert som de fremste verkene i syklusen. For hellenistiske lærde var de sykliske poetene, de forfattere som de andre diktene vanligvis ble tilskrevet, å betrakte som νεώτεροι ("neōteroi", «senere poeter») og κυκλικός ("kyklikos", «sykliske»), hvilket var synonymt med «formulariske»: da, og i langt senere moderne forskning, var vurdert som det samme med mellom poesi som er senere enn de homeriske dikt og poesi som var av lavere kvalitet. Aristoteles strakte ikke sin kritikk til andre epos i "Den episke syklus": "Aithiopis", "Ilioupersis", og "Telegoneia" klarer seg langt bedre under hans kriteria for episk poesi. I langt nyere tid har det blitt argumentert at det fantastiske og magiske innholdet av ikke-homeriske epos har markert dem som ringere; på den andre siden kan deler av "Iliaden" og det meste "Odysseen" karakteriseres som tilsvarende fantastisk om kun rene sammendrag av dem hadde overlevd, med tanke på snakkende hester, en elv som jakter på en mann, og enøyde menneskeetende uhyrer. Det er sikkert at dikteren eller dikterne av "Iliaden" og "Odysseen" kjente fortellingene i resten av syklusen og utledet trekk fra dem, hvilket indikerer at den muntlige dikttradisjonen i sin tid var langt bredere og rikere enn hva som utgjør kun "Iliaden" og "Odysseen". Fortellingene i syklusen er gjenfunnet i andre antikke kilder, mest kjent er den romerske dikteren Virgils epos "Æneiden" (bok 2) som gjenforteller herjingen av Troja fra et trojansk perspektiv; Ovids "Metamorfoser" (bøkene 13-14) som beskriver grekernes landgang ved Troja (fra "Kypria") og bedømmelsen av Akilles' våpen (fra "Lille-Iliaden"); Quintus Smyrnaeus (også kjent som Kointos Smyrnaios), hvis diktverk "Posthomerica" («Etter Homer») forteller om hendelsene som skjedde etter Akilles' død og opp mot slutten av krigen; og Agamemnons død og hevnen til hans sønn Orestes (fra "Nostoi") er emne for senere greske tragedier, særlig dramatikeren Aiskhylos' trilogi "Orestien". Samlingen. Hvordan og når de åtte episke diktene i syklusen kom til å bli kombinert til en enkelt samling og referert til som en «syklus» er en pågående akademisk diskusjon. På slutten av 1800-tallet argumenterte skotske David Binning Monro at det spissfindige bruken av ordet κυκλικός ikke referert til syklusen som sådan, men betydde «konvensjonelle», og at syklusen var satt sammen i den hellenistiske perioden (kanskje så sent som 100-tallet f.Kr.). Senere forskere har foretrukket å dytte denne datoen ytterligere noe, men har generelt akseptert dette argumentet. Forholdet mellom "Den episke syklus" og Homer er også festet opp i dette spørsmålet. Som fortalt av Proklos har handlingsgangen til de seks ikke-homeriske eposene sett ut som om de var skrevet for å passe godt rundt Homers epos, uten noen overlapping med hverandre. Eksempelvis viser et bevart sitat at "Lille-Iliaden" forteller hvordan Neoptolemos tok prinsesse Andromakhe til fange etter at Troja hadde falt; imidlertid, hos Proklos stopper "Lille-Iliaden" før herjingen av Troja begynner. En del forskere har argumentert for at "Kypria" var opprinnelig planlagt å fortelle mer av Trojakrigen enn Proklos' sammendrag antyder; omvendt har andre argumentert for at den var formet for å lede opp mot "Iliaden", og at Proklos' redegjørelse reflekterer det opprinnelige formen til "Kypria". En alternativ lesning er bevart som er formet for å lede rett inn i "Aithiopis" Det er selvmotsigelser mellom eposene i "Den episke syklus". Eksempelvis, den gresk krigeren som drepte Hektors sønn Astyanax da Troja falt, er Neoptolemos i henhold til "Lille-Iliaden"; i henhold til "Ilioupersis" er det "Odyssevs" som dreper ham. Flystyrten i Hølen i 1945. a>, hvor Humphrey og Stevenson ligger begravet Flystyrten i Hølen i 1945 var flystyrten av Royal Air Force-flyet Short Stirling Mk. IV – LJ 925, nedskutt av tyske nattjagere under andre verdenskrig, 25. februar 1945, og som styrtet i Hølen ved Arendal. Oppdraget. Flyet, som var et fire motors bombefly som var ombygd for transportoppdrag, tok av fra RAFs flybase i Shepherds Grove i Suffolk i England kvelden 25. mars under kodenavnet «Stirrup 2». Målet var droppsone 117 ved Rauland. Flyet var lastet med utstyr til Milorg distrikt 17, og hadde en brite og fem australiere som mannskap. Utstyret skulle til en SOE-gruppe ledet av major Leif Tronstad, og skulle brukes i «Operasjon Sunshine». Flyet hadde fått fjernet mye av bevæpningen grunnet at man ønsket å ha med mest mulig last. Dette gjorde at det var et lett bytte for tyske nattjegere (Junkers Ju 88). Det var kun bevæpnet med haleskyts med fire Browning M1917 maskingevær i kaliber .30-06 Springfield, mens Ju 88-ene var bevæpnet med en MG FF 20mm maskinkanon og to MG 17 maskingevær, en modell (Ju 88G) hadde to MG 151 15mm maskinkanoner istedenfor den ene MG FF. Nedskytning og styrt. Etter å ha blitt oppdaget av radaren ved Kjevik flystasjon tok tre nattjagere med oberleutnant Schultz, feldwebel Homann, og staffelkapitän på Kjevik, hauptmann Hüschens, opp jakten på flyet. De tyske flyene var raskere enn det britiske, og da de tok det igjen over Fjære i Grimstad, skjøt de og laget en stor flenge i venstre vinge, drivstoffet tok fyr og laget en lang flamme etter flyet. Ordre ble gitt om å evakuere flyet, og skytteren Eric Quirk (1916–2008) hoppet ut først. Navigator Rolf William Mann og dropper John Henry Caldwell klarte også å komme seg ut av det brennende flyet ved å hoppe i fallskjerm. Tre av mannskapet, pilot Russell George Tickner, flymaskinist Georg Alfred Humphrey og telegrafist Joseph Deglish Stevenson, var igjen idet det krasjet ned i den islagte Hølen ved munningen av Nidelva ved Strømmen i Arendal klokken 21:53. Alle tre omkom, og kun likene av de to siste ble funnet. Humphrey hadde hoppet ut av flyet men skjermen hang seg fast, og han hang etter flyet da det krasjet, og ble funnet på isen. Han og Stevenson ble begravet på Arendal kirkegård. Tickner gikk ned med flyet. Det ble i ettertid reist et minnesmerke på Hisøy etter flystyrten. De overlevende. De tre som hoppet landet alle på Hisøy, Quirk landet ved Slettebakken, og ble neste dag tatt hånd om av fiskeren Edward Wallentinsen. Han reiste til Grimstad og kom i kontakt med norske motstandsmenn, og ble så fraktet først til Arendal så til Fyresdal hvor han var med Milorgmenn frem til den tyske kapitulasjonen 8. mai 1945. Han reiste så først til England, og kom seg videre til sitt hjemland Australia. De to andre som hoppet ble tatt av tyskerne ved Hisøy kirke, rett etter hoppet. De ble fraktet til Oslo og satt på Akershus festning i den korte tiden frem til da freden kom ved den tyske kapitulasjonen. Eksterne lenker. __NOTOC__ Fastlegeaksjonen. Fastlegeaksjonen er en aksjon dannet i januar 2012 mot innføringen av en ny fastlegeforskrift. Aksjonen ble startet av Kjetil Karlsen, fastlege i Tromsø, sammen med almenlegene Arnulf Heimdal, Oslo; Bente Pedersen, Hamar; Ivar Thomsen, Stavanger; Susanne Prøsch, Sandefjord; og Torun Ankjell, Tromsø. 2802 allmennleger – mer en 2/3 av alle landets fastleger – signerte et brev til helseministeren der det bes om at forslag til ny fastlegeforskrift trekkes i sin helhet, og at departementet går i dialog med Legeforeningen, fagmiljøer og Kommunenes sentralforbund Den 31. januar 2012 overleverte Bente Pedersen og Arnulf Heimdal brevet og underskriftene til helseministeren med nyhetsmedier tilstede. Bakgrunn. Mange fastleger mener at forslaget vil ha en ødeleggende effekt på fastlegeordningen og norsk allmennmedisin, fordi forslag til revidert fastlegeforskrift pålegger fastlegene en rekke nye krav og økt arbeidsmengde uten å tilføre økonomiske ressurser. Allmennlegeprisen 2012. Allmennlegeprisen 2012 gikk til Fastlegeaksjonen, aksjonens ildsjeler samt initiativtager Kjetil Karlsen, for et "brennende engasjement for allmennmedisinen som fag, med pasienten i sentrum". Juryen for pristildelingen i 2012 bestod av Bjarne Storseth, Anne Sissel Sørensen fra landsrådet og Linda Rørtveit og Ivar Halvorsen fra Allmennlegeforeningens styre. Allmennlegeprisen ble innstiftet i 2008 av Norsk Forening for Almenmedisin og ble første gang utdelt i 2009. Tidligere prisvinnerer er Anne Mathilde Hanstad (2009), Jørgen Skavlan (2010) og Regin Hjertholm (2011) Sulmona. Sulmona er en by og kommune i Italia med om lag 25 000 innbyggere. Byen ligger i L'Aquila-provinsen i regionen Abruzzo. Turpo (distrikt). Turpo er et distrikt i provinsen Andahuaylas i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030218 og hovedstaden er Turpo. Distriktet ble opprettet den 11. desember 1942. Laceno. Laceno er en frazione i den italienske Campania-regionen. El Oro (distrikt). El Oro er et distrikt i provinsen Antabamba i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030302 og hovedstaden er Ayahuay. Distriktet ble opprettet den 18. august 1961. Antabamba (distrikt). Antabamba er et distrikt i provinsen Antabamba i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030301 og hovedstaden er Antabamba. ʿAbd al-Munʿim Abū al-Futūḥ. ʿAbd al-Munʿim Abū al-Futūḥ ʿAbd al-Hādī (arabisk:, egyptiskarabisk uttale: [ʕæbdelˈmenʕem abu lfʊˈtuːħ ʕæbdelˈhæːdi] eller [ʕæbdelˈmonʕem]; også skrevet "Abdel Moneim Aboul Fotouh Abdel Hady" med variasjoner; født 15. oktober 1951 i Kairo, Kongedømmet Egypt) er en egyptisk lege, tidligere studentaktivist og moderat islamistisk politiker. Han er kjent for sin staute motstand mot regimene til Anwar as-Sādāt og Ḥusnī Mubārak og for sin åpenhet mot folk med andre politiske ideologier, noe som har vært kontroversielt blant støttespillerne til egyptiske islamistiske organisasjoner og bevegelser som Det muslimske brorskap. Abū al-Futūḥ var tilknyttet Brorskapet fra tidlig på 1970-tallet, og var medlem av dets rådgivende byrå fra 1987 til 2009. I 2011 avsluttet han formelt alt sitt politiske arbeid med Det muslimske brorskap og opphevet sitt medlemskap etter at han bestemte seg for å stille i presidentvalget i Egypt i 2012 som uavhengig kandidat. Han er også den nåværende generalsekretæren for Den arabiske medisinske union, et verv han har hatt siden 2004. Huaquirca (distrikt). Huaquirca er et distrikt i provinsen Antabamba i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030303 og hovedstaden er Huaquirca. Distriktet ble opprettet den 17. januar 1945. Pat Nevin. Patrick Kevin Francis Michael «Pat» Nevin (født 6. september 1963 i Glasgow) er en skotsk tidligere fotballspiller som spilte på midtbanen under sin aktive karriere. Han er mest kjent for sine perioder hos Chelsea FC, Everton FC og Tranmere Rovers FC, men var også en del av Skottlands tropp under EM i fotball 1992. Klubbkarriere. Nevin begynte sin fotballkarriere ved å trene med Celtic FC, men ble ikke tilbudt kontrakt på grunn av hans størrelse. Han ble deretter signert av Clyde FC i 1981, og i hans første sesong var han med på å spille klubben til opprykk fra Scottish Football League First Division med sine tolv mål. Sommeren 1983 ble Nevin signert av den engelske klubben Chelsea FC på en overgangssum verdt 85 000 pund. Han kom til klubben i en periode da manager John Neal hentet inn flere spillere i et forsøk på å skape et storlag, med blant andre Kerry Dixon, Nigel Spackman, David Speedie og Eddie Niedzwiecki. I 1983/1984-sesongen scorte han 14 mål og skapte flere målgivende til Dixon og Speedie for et Chelsea-lag som dermed vant 2. divisjon og sikret seg opprykk til landets øverste divisjon. Niven ble i samme sesong også kåret til årets beste spiller i Chelsea. Sesongen etter havnet klubben på en sjetteplass i serien, og sikret seg en semifinaleplass i ligacupen. I 1987/1988-sesongen rykket Chelsea ned, og som en av klubbens beste spillere ble han solgt til Everton FC for 925 000 pund. Han scorte 20 mål på 138 seriekamper for klubben, men klarte ikke å kopiere den positive formen han hadde i Chelsea på grunn av manager Colin Harveys mer rigide spillestil. Da Howard Kendall ble ansatt som ny manager i november 1990 fikk Nevin mindre spilletid, dels på grunn av en åpenlys krangel mellom de to, dels på grunn av kjøp av kantspillerne Robert Warzycha og Mark Ward. På begynnelsen av 1990-tallet spilte Nevin på lån hos Tranmere Rovers FC på nivå to, før han i 1992 signerte permanent kontrakt med klubben. Nevin var med på å spille klubben til playoffspill i tre sammenhengende sesonger (1992–1995), men endte utslått i semifinalene alle tre ganger. Etter å ha spilt i underkant av 200 seriekamper for Tranmere frem til 1997, bestemte han seg for å returnere til Skottland. I 1997/1998-sesongen spilte han for Kilmarnock FC, før han sesongen etter meldte overgang til Motherwell FC, hvor han spilte i underkant av 60 seriekamper fordelt over to sesonger. Han la opp som aktiv fotballspiller i 2000. Etter at han la opp ble han konsernsjef hos Motherwell frem til april 2002, før han deretter har fungert som ekspertkommentator i fotball for BBC Scotland, Channel 5 og BBC Radio 5 Live. Han har også vært styreleder for Professional Footballers' Association. Internasjonal karriere. Nevin fikk sin landslagsdebut for som innbytter for Gordon Strachan i en kamp mot den 26. mars 1986 (3–0). Han ble tatt ut i troppen til EM i fotball 1992 i Sverige av landslagstrener Andy Roxburgh, hvor Skottland og Nevin møtte (0–1), (0–2) og (3–0) i gruppespillet, men hvor Nevin kun spilte i de to siste kampene. Fra 1986 og frem til 1996 fikk han 28 landskamper og fem landslagsmål for Skottland. Brødrekirkegården (Riga). thumb Brødrekirkegården (latvisk "Brāļu Kapi") er en militær kirkegård og et nasjonalt monument i Riga-forstaden "Mežaparks" i Latvia. Kirkegården er et minnesmerke og en begravelsesplass for tusen av latviske soldater, som ble drept i årene 1915 og 1920 under både første verdenskrig og den latviske uavhengighetskrigen. Kirkegården ble oppført som en integrert kombinasjon av skulptur og landskapsutforming mellom 1924 og 1936, etter et prosjekt av billedhuggeren Kārlis Zāle, hvis mange skulpturer har en fremtredende plass, og arkitektene P. Feders, A. Birzenieks, P. Kundziņš, landskapsgartner Andrejs Zeidaks, billedhuggerne J. Cirulis og F. Valdmanis og andre. Design. Kirkegården består av et område på ni hektar i det nordøstlige Riga, fem kilometer fra byens sentrum. Den ligger opp til både Mežakirkegården og Rainiskirkegården. Minnesmerket uttrykker nasjonal takknemlighet over for de falne helter gjennom kulturelle referanser til den latviske nasjonen. Kirkegårdens hovedport er 10 meter høy og 32 meter bred. På hver side av inngangen, på 2 meter høye plattformer, står en 3,30 meter høy skulpturgruppe, som representerer et par døende gamle latviske ryttere. Rytterne og hestene i den høyre skulpturgruppe har like holdninger, og en av ​​hestene har hodet kastet bakover, og en oppadgående bevegelse dominerer gruppen. Dette står i kontrast til den venstre gruppe, som domineres av nedadgående bevegelser uttrykt gjennom de bøyde hoder hos ryttere og hester, rytterne har senket sine skjold og flaggene som de bærer. Over inngangen ses datoene 1915 (året for de første begravelser på kirkegården) og 1920 (det siste år av den latviske uavhengighetskrig), mellom de to datoer er porten dekorert med Latvias riksvåpen. Fra hovedinngangen går den 205 meter lange "vei av tanker" gjennom en allé av lindetrær til "helte-terrassen", som er omgitt av en eikelund plantet i 1923. Terrassen, som er belagt med plater av tuff, er omkring 73 meter bred og 78 meter lang, i dens sentrum er det plassert et meterhøyt alter med den evige ild. Likedan som "helte-terrassen" hever sig over "veien av tanker", skjules den ut av synet fra den sentrale gravplass, som er på et lavere nivå enn "veien av tanker", inntil man har passert terrassen, som dermed gir et panorama av gravplassen og former en barriere mellom verdenene av de levende og de ​​døde. Historie. Den 26. september 1914 mottok Rigas Byråd en anmodning om at avsette gravsteder, som senere dannet en separat kirkegård for soldater drept under 1. verdenskrig. Feltet ved siden av Mežakirkegården ble valgt til formålet. De første soldater som ble begravet der den 15. oktober 1915 var J. Stūris, A. Havernass og I. Timms. Etter hvert som krigen fortsatte, ble flere og flere begravelser utført, og det ble hurtig nødvendig å planlegge dem, slik at kirkegården kunne utvides for at imøtekomme det vedvarende behov. En slik plan ble utarbeidet av Andrejs Zeidaks, byens sjefgartner. I 1920 ble det dannet et utvalg for å føre tilsyn med kirkegårder og slagmarker fra 1. verdenskrig, som fikk ansvaret for utviklingen av Brødrekirkegården. Utviklingen av minnesmerket kan således grovt inndeles i to perioder. Den første var perioden for landskapsutvikling, som varte frem til 1923, hvor landskapspleien ble utviklet i henhold til Zeidaks' ideer. Imens ble den arkitektoniske og kunstneriske utvikling av kirkegården drøftet. I 1921 og 1922 fant to lukkede prosjektkonkurranser sted. Billedhuggeren Kārlis Zāle, som besøkte Riga for å delta i prosjektkonkurransen for Frihetsmonumentet, ble også inviteret til at delta i den andre konkurransen om kirkegården. Han vant, og den andre fasen av utviklingen begynte, som varte inntil 1936. I denne periode blev landskapspleien supplert av arkitektoniske og skulpturelle elementer for at danne et forenet ensemble i overensstemmelse med Zāles design. De arkitektoniske verker ble utført under instruksjon av P. Feders, arkitekt A. Birznieks og billedhuggerne M. Šmalcs, N. Maulics og P. Banders var også involvert. Grundstenen til minnesmerket ble lagt den 18. november 1924. Den første skulpturelle gruppe, de døende ryttere, ble avduket den 20. november 1927, den anden den 2. september 1928. Den berømte skulptur av "Moder Latvia" og hennes døde sønner ble avduket den 13. oktober 1929. Oppførelsen av de viktigste portene begynte i 1930. Statuene av soldater med skjold, som symboliserer de fire landskaper i Letland, ble uthugget senere. I 1936 ble våpenskjoldene for Latvias 19 distrikter og 59 byer uthugget i kirkegårdens mur. Kirkegården ble formelt dedikert som et minnesmerke den 11. november 1936 i overværelse av den daværende Latviske president og regjeringen. Gravplasser. Kirkegården omfatter mer enn 2.000 gravplasser, for det meste av soldater, som ble drept mellom 1915 og 1920 under 1. verdenskrig, og i den latviske uavhengighetskrigen. Den omfatter også et antall gjenbegravelser av latviere drept under 2. verdenskrig og innehavere av Lāčplēsisordenen, tildelt for ekstraordinære fortjenester under den latviske uavhengighetskrigen. Juan Espinoza Medrano (distrikt). Juan Espinoza Medrano er et distrikt i provinsen Antabamba i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030304 og hovedstaden er Mollebamba. Distriktet ble opprettet den 12. desember 1942. De senere tre kongedømmer. De senere tre kongedømmer (892–936) refererer til de tre tidligere koreanske kongedømmene Silla, Hubaekje («Senere Baekje») og Hugoguryeo («Senere Goguryeo») fram til kongedømmet Goryeo erobret det meste av Koreahalvøya i 936. Hubaekje og Hugoguryeo mente begge å ha sitt utspring fra perioden «Tre kongedømmer», som ble samlet av Silla på 660-tallet, selv om Hugoguryeo ikke har så mye å gjøre med Goguryeo. Perioden var preget av uro under dronning Jinseong av Silla og blir ofte referert til som perioden mellom Gyeon Hwon sin grunnleggelse av Hubaekje fram til Goryeo forente alle kongedømmene på halvøya. Mediterranean Expeditionary Force. Mediterranean Expeditionary Force (MEF) var del av den britiske hæren under første verdenskrig og kommanderte alle allierte styrker ved Slaget ved Gallipoli og Makedoniafronten. Dette inkluderte også marineoperasjonene i ved Dardanellene før landgangen ved Gallipoli. Styrken ble dannet i mars 1915 og var opprinnelig ledet av Ian Hamilton inntil han ble avsatt som følge av Gallipoli. William Birdwood, kommandøren for Australian and New Zealand Army Corps overtok så ledelsen i en kort tid før Charles Munro. I begynnelsen var betegnelsen Mediterranean Expeditionary Force kun brukt om de allierte styrkene ved Gallipoli. Men etter at Makedoniafronten ble åpnet i oktober 1915 ble styrkene ved Gallipoli kjent som Dardanelles Army. Etter tilbaketrekingen fra Gallipoli i januar 1916 lå MEFs hovedkvarter i Egypt, siden ansvarsområdet også innebar forsvaret av Suezkanalen. Som følge av økt betydning av Sinaifronten ble denne delen skilt ut som Egyptian Expeditionary Force i mars 1916. Sør-Nord-statene. Sør-Nord-statene (698–926) var en periode da Koreahalvøya var delt i to stater, i sør Silla og i nord Balhae. Etter at det koreanske kongedømmet Silla og det kinesiske dynastiet Tang hadde erobret kongedømmene Baekje i 660 og Goguryeo i 668, kontrollerte det nye kongedømmet, som også er kalt for «Forente Silla», eller «Senere Silla», den sørlige delen av Koreahalvøya. Det nordlige kongedømmet Goguryeo gjenoppstod som kongedømmet Balhae, med unntak av den sørlige delen som tilfalt Silla. Den nordlige delen av halvøya samt en betydelig del av Mandsjuria ble en del av det nye riket Balhae, grunnlagt i 698. Bygninger fra disse kongedømmene er templene Hwangnyongsa og Bunhwangsa. Grottene Seokguram fra 751 er i dag en del av UNESCOS verdensarv. Hechingen. Hechingen er en by i Baden-Württemberg i Tyskland. Den ligger rundt 60 kilometer sør for delstatshovedstaden Stuttgart og 90 kilometer nord for Bodensjøen og den sveitsiske grensen. Hechingen er opphavstedet for adelsslekten Hohenzollern og byen var hovedstad i grevskapet og fyrstedømmet Hohenzollern-Hechingen mellom 1576 og 1850. Like ved byen ligger slottet Hohenzollern. Herrsching. Herrsching am Ammersee er en by i Øvre Bayern i Tyskland. Den ligger langs østbredden av Ammersee sørvest for München. Befolkningen varierer mellom rundt 8000 om vinteren og 13 000 om sommeren. Stedet ligger i enden av Münchens S-banelinje S8 og stedet er populært blant turister for mulighetene for vannsport og som startsted for turer til Andechsklosteret. Før andre verdenskrig lå Reichsfinanzschule Hersching i Herrsching. I 1945 og 1946 ble skolen ombygd til sykehus for tidligere soldater som hadde mistet lemmer under krigen. De tidlige tre kongedømmer. Koreahalvøya og omegn ca. år 1. De tidlige tre kongedømmer (108 f.Kr. – 57 f.Kr.) refererer til perioden etter kongedømmet Gojoseons oppløsning og før Goguryeo, Baekje og Silla oppstod som selvstendige kongedømmer. Etter at det kinesiske dynastiet Han erobret Gojoseon i 108 f. Kr., ble den nordlige delen av området erobret av Buyeo, Goguryeo, Okjeo, Dongye og andre mindre statsdannelser. Goguryeos anses å ha blitt etablert i 37 f. Kr., men er nevnt i kinesiske kilder så tidlig som år 75 f. Kr., kanskje enda tidligere. Kina etablerer fire prefekturer på den nordlige Koreahalvøya. Tre av disse faller raskt grunnet lokal motstand. Goguryeo erobret etter hvert alle sine nabostater og ødela det siste kinesiske prefekturet i 313. I sør hadde staten Jin blitt inndelt i en løs konføderasjon bestående av Jinhan, Byeonhan og Mahan, også kalt for Samhan. Baekje ble grunnlagt i 18 f. Kr. i Mahan og erobret etter hvert det hele. Silla ble etablert av seks lokale ledere i Jinhan, vanligvis fastsatt til 57 f. Kr., muligens senere. Byeonhan ble absorbert av Gayaføderasjonen, som til slutt ble erobret av Silla. Oropesa (distrikt i Antabamba). Oropesa er et distrikt i provinsen Antabamba i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030305 og hovedstaden er Oropesa. Distriktet ble opprettet den 2. januar 1857. Gaya. Kart som viser omtrent geografisk plassering av Gaya-føderasjonen. Gaya var en føderasjon som lå rundt det sørlige elveløpet til Nakdongelva sør på Koreahalvøya. Føderasjonen vokste ut av den løse føderasjonen Byeonhan. Historikere plasserer Gaya-perioden til mellom 42 og 532. Arkeologiske utgravninger viser at bystater Byeonhan utviklet seg til en ny føderasjon, Gaya, som senere ble erobret av Silla. Funnene fra Gaya-kulturen består stort sett av gravsteder med innhold som er gravd ut av arkeologer. Disse er tidfestet til sent i det tredje århundre og tidlig i det fjerde århundre på steder som Daeseong-dong i Gimhae og Bokcheon-dong i Busan. Det som er funnet er kongegraver. Gaya var under sterkt press fra Goguryeo mellom 391 og 412, men den siste delen av føderasjonen holdt det gående til Sillas erobring av området i 562. Erobringen var en straff for å ha gitt støtte til Baekje i krigen mot Silla. 8. serierunde i Tippeligaen 2012. 8. serierunde i Tippeligaen 2012 startet lørdag 12. mai klokken 16:00 med Stabæk mot Molde og Tromsø mot Vålerenga klokken 18:00. Runden fortsatte med resten av kampene søndag 13. mai, fem kamper klokken 18:00 og runden avsluttes med hovedkampen Lillestrøm mot Brann på Åråsen Stadion klokken 20:00. __NOTOC__ Badamia. "Badamia" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore til nokså store (vingespenn ca. 60 millimeter), kraftige, smalvingede smygere. På farge er de brune med enkelte lyse flekker. Bakvingens ytterkant er litt innbuktet bakerst, slik at bakhjørnet blir framskytende. Levevis. Larvene lever på planter i slektene "Combretum" og "Terminalia" (familien Combretaceae). Disse sommerfuglene holder til i skog og skogkanter, og unngår vanligvis direkte solskinn. Utbredelse. Artene er utbredt i Sørøst-Asia og Australia. "B. exclamationis" finnes like fra India i vest til Australia i øst, mens "B. atrox" bare lever på Fiji. Enkeltdistanse-VM på skøyter 2012 – 1000 meter damer. Damenes 1 000 meter-mesterskapsløp under Enkeltdistanse-VM på skøyter 2012 ble avholdt på IJsstadion Thialf, Heerenveen den 24. mars 12.00 lokal tid. Christine Nesbitt var regjerende verdensmester og er regjerende olympisk mester. Christine Nesbitt (vant 4 løp pluss finalen) og Heather Richardson (vant 1 løp) og tilsammen vant de alle seks 1 000 m-løpene under 12. Nesbitt vant 1 000 m-cupen for 2012. Canadiske Christine Nesbitt forsvarte sin tittel på 1 000 m. Rekorder. Det ble ingen forbedringer på noen av disse rekordene i dette mesterskapet. Pyrrhiades lucagus. "Pyrrhiades lucagus" er en sommerfugl som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. En nokså stor (vingespenn 45-55 millimeter) og kraftig smyger. Vingene og kroppen er svartblå, hodet rødt. Systematisk inndeling. Arten ble tidligere plassert i slekten "Coeliades". Jin (Korea). Korea i år 108 f. Kr. Jin (eller Jin-riket) var en tidlig koreansk stat som i jernalderen strakk seg over en stor del av Koreahalvøya i det andre og tredje århundre f. Kr.. I nord grenset Jin til det koreanske kongedømmet Gojoseon. Jins hovedstad lå noe sør for Hanelva. Jin ble senere oppløst i de tre løse føderasjonene Samhan, bestående av Jinhan, Byeonhan og Mahan. Alle tre mente å være Jin-statens etterfølger. Det er ikke avklart hvor godt definert staten Jin var, og det kan godt være at den var en føderasjon like løs som Samhan. Men ettersom Jin hadde kontakt med Wiman Joseon og egen ambassade ved det kinesiske Han-dynastiets hoff, så var det nok snakk om en viss sentralmakt. Wiman Joseon forsøkte på sin side å hindre kontakt mellom Jin og Kina. Kong Jun av Gojoseon skal ha flyktet til Jin etter at Kong Wiman erobret trona og etablerte Wiman Joseon. Sjebnen til Jin synes uklar. Noen kilder mener Jin ble til føderasjonen Jinhan, andre at Jin ble delt i de tre delene som senere ble til Samhan. Navnet Jin ble brukt for å navne Jinhan og «Byeonjin» en form av Byeonhan. Mahans konge kalte seg selv for Kong Jin, for å markere et kongedømme som strakk seg utover hele Samhan. Pyrrhochalcia iphis. Afrikansk kjempesmyger ("Pyrrhochalcia iphis") er en sommerfugl som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. En stor (vingespenn ca. 70 millimeter) smyger, den største i Afrika. Vingene er ensfarget mørke på oversiden, undersiden er aksegrå til grønnlig, med svarte årer. Kroppen er brunhårede, med oransje hår på bakkroppen og på hodet. Levevis. Arten lever i tropisk regnskog. Utbredelse. Arten er utbredt i vest- og sentral-Afrika. Astraptes. "Astraptes" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore til nokså store (vingespenn 45–60 millimeter) smygere. Vingene er nokså smale, med brunsvart grunnfarge. Særlig ved roten har de metallisk blå eller grønne skjell, forvingen har gjerne et uregelmessig, skrått, lyst tverrbånd. Utbredelse. Artene er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Systematisk inndeling. et medlem av "Astraptes fulgerator"-komplekset Chalet Girl. "Chalet Girl" er en romantisk komedie fra 2011. Filmen er regissert av Phill Traill, skrevet av Tom Williams, og har Felicity Jones og Ed Westwick i hovedrollene. Handling. Kim Matthews (Felicity Jones) var et fantastisk skateboardtalent, helt til hennes mor ble drept i en bilulykke, og hun bestemmer seg for å slutte for å få seg en jobb og hjelpe faren med å betale regninger. Hun søker på en jobb som "chalet girl", en som jobber for rike mennesker som bor i alpene, til tross for at hun aldri har vært i alpene. Hun får opprinnelig ikke jobben, men når en av jentene brekker beinet og må trekke seg, får Kim sjansen i siste øyeblikk. Hun får hjelp av en annen "chalet girl", Georgie (Tamsin Egerton), som hun ikke kommer på godfot med til å begynne med. Hun møter også Jonny (Ed Westwick), som er mannen hun jobber for, og som hun er tiltrukket av fra første øyeblikk, og det er tydelig at han liker henne tilbake. Imidlertid er Jonny forlovet med den bortskjemte Chloe (Sophia Bush). Kim hater jobben sin, og hun savner familien og skateboardet. Hun vil egentlig ikke noe annet enn å dra hjem igjen. Men så dukker det opp en fantastisk mulighet – en snowboardkonkurranse i nærområdet med en seierssjekk på 25,000 dollar. Siden Kim trenger pengene bestemmer hun seg for å melde seg på. Det er ett problem; hun kan ikke stå på snowboard, og det er mye vanskeligere enn hun først antar å overføre skateboardegenskapene til snowboardet. Men snowboardeksperten Mikki (Ken Duken) ser talentet hennes og bestemmer seg for å hjelpe henne. Kan de klare det umulige? Grønt Norge. Grønt Norge var regnet som et av Norges mest vellykkede gründerselskaper med deres produkt JovaBox 1-Serie, en solcellelader for iPhone. I 2012 ble det derimot avdekket at store deler av virksomheten var oppspinn, da selskapets produsent Acever gikk ut med påstanden om at «Grønt Norge er ren bløff». 11. mai 2012 innrømmet administrerende direktør Waleed Ahmed at flere av selskapets uttalelser i media var usanne. Avsløringen av Grønt Norge. Waleed Ahmed og Flemming Bordoy var tenåringer da de våren 2010 kom i medienes søkelys med det de hevdet var deres oppfinnelse, en solcellelader for Iphone. Gjennom titalls avisoppslag og omtaler i media ble de hyllet for sin gründervirksomhet. Waleed Ahmed ble rost av Trond Giske og invitert til kronprinsparet på Skaugum. NRK omtalte Ahmed som «Norges Mark Zuckerberg». Gründerne har hevdet at solcelleladerne var deres egen oppfinnelse. Det fantes imidlertid flere konkurrenter som laget solcelleladere for iPhone, lenge før Grønt Norge kom på banen. Selskapet har derfor hevdet at egenutviklet teknologi gjør laderne unike – de kan lade under innelys på noen få timer, ikke bare i solen. Dette står det imidlertid ingenting om i Grønt Norges patentsøknad, og tester viser at det ikke fungerer. I 2012 innrømmer Ahmed at dette også var et påfunn. Gründerne oppdaget nemlig at ladeindikatoren lyste under innelys, selv om dette lyset i praksis ikke var sterkt nok til å lade batteriet. I etterkant av avsløringen har Grønt Norge blitt saksøkt av deres tidligere produsent Affirmative Solutions og Innovasjon Norge vurderte å kreve tilbake den økonomiske støtten til selskapet.. Partneren Flemming S. Bordoy stod 25. mai 2012 fram i "E24" og hevdet at han var intetanende om at han var del av at luftslott. Han sa videre at Waleed Ahmed hadde lurt alle, inkludert ham selv, da han snakket om Grønt Norges gigantavtaler verden over.. NRK P3 publiserte 4. oktober 2012 en dokumentar om Grønt Norge med tittelen «Millionbløffen?». Men in Black 3. "Men in Black 3" er en sci-fi-actionkomedie fra 2012. Filmen er regissert av Barry Sonnenfeld, og har Will Smith, Tommy Lee Jones og Josh Brolin i hovedrollene. Handling. Et romvesen dreper den unge Agent K (Josh Brolin) i 1969, noe som endrer hele fremtiden og setter jordkloden i fare. Agent J (Will Smith) må reise tilbake i tiden til 1969 og jobbe med den unge Agent K for å stoppe romvesenet og redde nåtiden, og må også passe på å returnere til nåtiden innen 24 timer for ikke å bli fanget i fortiden for alltid. Om filmen. Filmen kommer på kino 25. mai 2012. Den har et budsjett på 225 millioner dollar, og har i løpet av de to første ukene på kino spilt inn 398 millioner dollar på verdensbasis, ifølge Box Office Mojo. Intinksjon. Intinksjon foregår under nattverden og betyr å dyppe brødet i vin. I evangeliene står det at Jesus først brøt brødet og ga det til disiplene, etterpå ga han dem vin. Intinksjon har derfor tradisjon langt tilbake i kirkens historie. Intinksjon er ikke vanlig i den lutherske tradisjon, men den begrunnelse at når brødet dyppes i vin, heter det ikke lenger at de drikker vinen. I katolisisme er det presten som som skal drikke på vegne av hele menigheten. Derfor brukes ikke intinksjon i den katolske kirke. I den angelikanske kirke i England er intinksjon heller ikke særlig utbredt. I Norge er det opp til hver enkelt kirke-menighet, med godkjenning av biskopen, å avgjøre om intinksjon skal brukes under nattverden. I Norge er det vanlig at de som er med under gudstjenesten går frem til alteret, der de får utdelt brød, eller oblat, som skal dyppes i vin og deretter spises. En særkalk eller beger blir unødvendig da de selv dypper brødet i vinen. Fransk Kamerun. Fransk Kamerun (fransk: "Cameroun") var et fransk mandatområde i Vest-Afrika som i dag utgjør størstedelen av Kamerun. Området som i dag utgjør Kamerun ble annektert av Tyskland som protektorat under Kappløpet om Afrika på slutten av 1800-tallet. Under første verdenskrig ble området okkupert av franske og belgiske styrker. Etter krigen ble Kamerun delt inn i to mandatområder av Folkeforbundet, to britiske områder i vest som ble styrt sammen med den britiske kolonien Nigeria og et fransk område i øst. Fransk Kamerun ble selvstendig i januar 1960 og Nigeria skulle bli selvstendig senere samme år. Det skapte ett problem med hva man skulle gjøre med Britisk Kamerun. Det ble avholdt folkeavstemning i 1961 og den nordlige delen av Britisk Kamerun sluttet seg til Nigeria mens den sørlige delen ble del av Kamerun. Elgar Howarth. Elgar Howarth (født 4. november 1935 i Cannock, Staffordshire) er en engelsk komponist og dirigent. Elgar Howarth er også kjent under pseudonymet W. Hogarth Lear. Howarth ble utdannet ved University of Manchester og Royal Northern College of Music (RNCM) på 50-tallet. Sammen med medstudenter som Harrison Birtwistle, Peter Maxwell Davies, John Ogdon og Alexander Goehr dannet han ved RNCM - "New Music Manchester Group"; et nettverk som organiserte framføringer av seriell musikk og annen samtidsmusikk. Etter endt utdannelse jobbet han som trompetist ved Royal Opera House. Han har siden jobbet som dirigent med bl.a London Sinfonietta. Som komponist er Howarth mest kjent for sin messingmusikk; flere av hans verk har blitt urfremført av den svenske trompetisten Håkan Hardenberger. Han har dessuten samarbeidet med flere brassband, deriblant Grimethorpe Colliery Band og Eikanger-Bjørsvik Musikklag. Urbanus (sommerfugl). "Urbanus" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore til ganske store (vingespenn gjerne ca. 50 millimeter), brune smygere med hvite flekker. Bakvingene er mer eller mindre trukket ut til stjerter. Levevis. Larvene lever på mange ulike slags tofrøbladete planter. De voksne sommerfuglene har en rask flukt og besøker gjerne blomster. Utbredelse. Artene er vidt utbredt i Mellom- og Sør-Amerika og finnes også i det sørligste USA. Bad Honnef. Bad Honnef er en by i Nordrhein-Westfalen i Tyskland. Den ligger langs grensen til Rheinland-Pfalz, ikke langt fra Bonn. Nord for byen ligger Drachenfels-fjellene som er del av Siebengebirge. Bad Honnef har siden 1897 vært en spaby. Kanseleren Konrad Adenauer bodde i Bad Honnef etter krigen og døde der i 1967. Prometheus (film). "Prometheus" er en sci-fi-actionfilm fra 2012. Filmen er regissert av Ridley Scott, og har Noomi Rapace, Michael Fassbender, Idris Elba, Logan Marshall-Green og Charlize Theron i hovedrollene. Handling. Vi er på slutten av det 21. århundre. En gruppe arkeologer reiser gjennom universet i romskipet «Prometheus» på et oppdrag om å finne tegn til liv i verdensrommet. Forskerne blir fanget på en planet full av intelligente romvesener, og mens de kjemper for å overleve blir det klart at rasen de møter ikke kun er en fare for dem selv, men for hele menneskeheten. Om filmen. "Prometheus" kommer på kino 1. juni 2012. Filmen har et budsjett på et sted mellom 100 og 150 millioner dollar. Den tar plass i det samme universet som og foregår i en tid før "Alien"-filmene, men er laget som en original film. Filmen ble dårlig mottatt av anmelderen i det kjente amerikanske underholdningsbladet Variety. Den fikk bedre mottakelse av den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert som gav den fire av fire stjerner. Auckland Mounted Rifle Regiment. Auckland Mounted Rifle Regiment var et newzealandsk dragonregiment som ble opprettet for tjeneste under første verdenskrig. Det ble som en sammenslåing av 3rd (Auckland) Mounted Rifles, 4th (Waikato) Mounted Rifles og 11th (North Auckland) Mounted Rifles. De tjenestegjorde i Midtøsten og tok del i Slaget om Gallipoli. Som del av New Zealand Mounted Rifles Brigade (del av Anzac Mounted Division) tok de del i Kampene i Sinai og Palestina. I'm Only Sleeping. «I'm Only Sleeping» er en sang av The Beatles som hovedsaklig ble skrevet av John Lennon, men fikk muligens hjelp av Paul McCartney til å skrive den ferdig. Offisielt ble den uansett kredittert McCartney. Sangen ble først utgitt 20. juni 1966 i USA på albumet "Yesterday and Today". I Storbritannia ble den først utgitt 5. august 1966 på "Revolver" som var gruppens syvende britiske album. Bakgrunn. Lennon tilbragte en del tid i sengen blant annet i første kvartal av 1966. Han hadde TV på soverommet og han skrev og noterte mye mens han lå i sengen. Men han sov mye også. Derfor var det mest McCartney som besøkte Lennon slik at de fikk skrevet ferdig sanger før de dro til studio og spilte dem inn. Ofte måtte McCartney selv opp til Lennons soverom for å vekke opp sin makker. McCartney mener han hjalp Lennon å skrive ferdig «I'm Only Sleeping». Lennon ga inntrykk av at han skrev hele sangen alene. Auksjon. Lennon skrev første utkast til teksten på baksiden av en regning som var datert 25. april 1966 angående mobiltelefonen han hadde i sin bil. Dette første utkastet ble solgt på en auksjon arrangert i London av Bonhams 15. desember 2010. Auksjonen ble blant annet annonsert i "The Telegraph" 23. november 2010. Innspilling. The Beatles startet opp innspillingen av «I'm Only Sleeping» 27. april 1966 i Abbey Road Studios. Dette var to dager etter at regningen hvor Lennon skrev ned første utkast av teksten, ble stemplet av postkontoret. De spilte inn elleve tagninger av grunnkompet hvor opptakeren ble stilt inn på litt høyere hastighet. Opptaket hadde med noen takter introduksjon på dette stadiet, men disse taktene ble kuttet vekk under remiksing. To dager senere la Lennon på vokal og da ble opptakeren stilt inn på litt lavere hastighet. På "Anthology 2" ble det utgitt to varianter av sangen som stammer i fra samme dato; altså 29. april 1966. Først et 40 sekunders instrumentalt opptak med trommer, akustisk gitar, bass og vibrafon. Dette var på nippet til å bli slettet, siden teipen ble spolt tilbake til nye opptak, men disse 40 sekundene «overlevde» siden opptaksmaskinen med nye opptak ble stoppet rett før denne sekvensen. De «nye» opptakene besto av fem tagninger hvorav den første ble inkludert på "Anthology 2". Den består av akustisk gitar, tamburin, bongoer (eller lignende). Over dette høres Lennons vokal. I bakgrunnen hører man både Lennon og McCartneys harmonistemmer. Spesielt etter 1:04 høres begge harmonistemmene på strofen «there's no need» og i mellomversene. Ellers hører man mest to Lennon-stemmer i harmoni med hverandre. 5. mai 1966 ble brukt til kun pålegg av George Harrisons sologitarer hvilket ikke ble noen enkel affære siden gitarene skulle spilles inn med grunnkompet avspilt baklengs. Harrison hadde en ide og ville at gitaren skulle lyde indisk-inspirert. Produsent George Martin skrev ned på notepapir det Harrison viste ham. Det hele ble enda mer komplisert i og med at Harrison ville spille inn to «baklengs» gitarer; den ene med fuzz tilkoblet; den andre uten. Det ble mye prøving og feiling og lydtekninker Geoff Emerick og Phil McDonald hadde problemer med å holde seg tålmodig. McDonald var den som hadde oppgaven med å snu den tunge båndspolen for baklengs innspilling og forlengs avspilling. Han var rimelig støl i armene i dagene etterpå. Emerick mener at McCartney var med på gitar over avslutningssekvensen, hvilket i så fall vi si at det muligens er tre baklengsgitarer på slutten. 6. mai 1966 ble tagning 11 overført til en annen firesporsteip, men med den forskjellen at sporet med Lennons vokal (fra 29. april) og Harrison/McCartneys gitarer ble lagt til det samme spor. Av den grunn hadde de to spor til rådighet for pålegg av harmonier. «I'm Only Sleeping» forskjellige miks varianter. Etter at "Revolver" kom ut på CD i 1987, har UK stereo miks vært standard utgave. Kristine Riis. Kristine Schill Riis (født 3. august 1982) er en norsk komiker, mediepersonlighet og skuespiller. Sammen med henholdsvis Live Nelvik og Siri Kristiansen har Riis vært programleder for "Drillpikene" og "Lørdagsrådet" på NRK P3. Hun har også fungert som gjesteprogramleder i "Torsdag kveld fra Nydalen" og gestaltet rollen som "Benedicte" i serien "Nissene over skog og hei". Mikael Damberg. Lars "Mikael" Damberg, født 13. oktober 1971 i Solna er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2002. Han ble valgt inn i riksdagen for Stockholms läns valkrets på plass 114. Damberg har siden 23. februar 2012 vært Socialdemokraternas gruppeleder, og var forbundsleder for Sveriges socialdemokratiska ungdomsförbund (SSU) i perioden 1999-2003. Oppvekst. Mikael Damberg ble født 1971 i bydelen Bergshamra i Solna stad, Stockholms län. Hans foreldre er Socialdemokraternas tidligere partikasserer, generalkonsul Nils-Gösta Damberg, og Riita-Liisa Damberg, en gang i tiden riksdagskandidat fra Esbo og distriktsleder i det sosialdemokratiske ungdomsforbundet i Finland. SSU. Mikael Damberg ble medlem av SSU på slutten av 1980-tallet, og var dets forbundsleder i perioden 1999 til 2003. Før han ble valgt til forbundsleder, hadde Damberg vært politisk sakkyndig for statsråd Thage G. Peterson og for statsminister Göran Persson, samt prosjektansatt hos Socialdemokraterna. Han ble valgt til leder for SSU ved forbundskongressen i Västerås 1999, med minste mulig margin og to stemmers overvekt (126 mot 124), og etterfulgte med dette Niklas Nordström som forbundets leder. Ved dette valget ble Damberg ansett for å være en representant for ungdomsforbundets høyrefløy, mens motkandidaten, Luciano Astudillo fra Skåne län, kom fra partiets venstrefløy. Som nyvalgt forbundsleder sa Damberg seg villig til å jobbe for å forene det splittede SSU, noe som ble ansett som nødvendig etter skillet som hadde oppstått under Nordströms tid som leder i SSU. «Jeg skal besøke de distriktene som ikke stemte på meg. Det får ikke bli et skille mellom oss», sa Damberg i et intervju i 1999. Troen på at kun Damberg skulle kunne forene SSU var et gjennomgående tema blant de kandidatene som argumenterte for Dambergs kandidatur. Ved omvalget ved SSU-kongressen i Umeå i 2001, reiste delegatene fra forbundets venstrefløy seg og marsjerte ut i stille protest mot det de anså som høyrefløyens tvilsomme metoder for å endre maktfraksjonen innenfor forbundet. I løpet av sin periode som leder i SSU fikk Damberg igjennom en ekstra permisjonsmåned for fedre ved Socialdemokraternas årsmøte i 2000. I 2003 ble Damberg etterfulgt som leder av SSU av Ardalan Shekarabi, også han tilhørende forbundets høyrefløy. Lokalpolitikk i Solna kommune. Damberg har vært en aktiv lokalpolitiker i kommunen, og medlem av kommunens sekretariat. Riksdagsmedlem. Damberg har siden riksdagsvalget i Sverige 2002 vært riksdagsmedlem, innvalgt fra Stockholms läns valkrets. Fra 2002 fram til februar 2012 har han sittet i utdanningskomiteen, og var komiteens nestleder fra 2010 til februar 2012, samt Socialdemokraternas talsperson i utenrikspolitiske spørsmål. Han har også siden 2010 vært medlem av krigsdelegasjonen. Han har også sittet i forsvarsskomiteen og i finanskomiteen, og er for tiden medlem av riksdagsledelsen og utenriksnemnden, samt vara for Nordisk råds svenske delegasjon. Andre engasjement. Siden 2001 har Damberg vært leder for Fadimes minnefond, som ble opprettet for å støtte kampen mot hedersrelatert undertrykkelse. 7. etappe av Giro d'Italia 2012. 7. etappe av Giro d'Italia 2012 gikk 12. mai 2012 fra Recanati til Rocca di Cambio, og strakte seg over 205 km i en kupert etappe. Etappen ble vunnet av Paolo Tiralongo som kom i mål etter en spurt. Den rosa ledertrøya ble tatt over av Ryder Hesjedal som kom i mål 0.05 etter vinneren. Gabriel Rasch kom i mål som nummer 144, 17.21 etter vinneren. Alexander Kristoff kom inn 23.52 etter vinneren på 162. plass. Referanser. 07 Argusfisker. Argusfisker er en gruppe av piggfinnefisker. Disse små fiskene er utbredt i kystfarvann og elvemunninger i det indopasifiske området, og de trives best i brakkvann. "Scatophagus tetracanthus" kan også leve i rent ferskvann. Albert Bierstadt. Albert Bierstadt (født 7. januar 1830 i Solingen i Tyskland, død 18. februar 1902 i New York) var en tyskfødt amerikansk maler, som spesialiserte seg på landskapsmalerier. Lite er dokumentert om Bierstadts tidligste liv. Han ble født i Solingen i Tyskland. I 1832, da han var to år gammel, utvandret og bosatte familien seg i New Bedford i Massachusetts. Byen var på denne tiden et viktig sentrum for amerikansk hvalfangst, var rik på kultur og velstående. Bierstads far arbeidet på en vingård, der de konstruerte tønner og vinfat. Bierstad var som tenåring interessert i utflukter og kunst, noe han kombinerte i majoriteten av tiden som maler. Hvem som opplærte Bierstad i å male er ukjent, men han fikk trolig mye tips fra andre malere i sitt kunstmiljø. I 1850, da Bierstad var 20 år, fikk han tilbudet om å få en profesjonell karriere som kunstlærer. Senere, i 1853, reiste Bierstad til Düsseldorf, for å videreutvikle kunstferdighetene. Bierstadt begynte å bruke olje i maleriene, og samarbeidet ofte med de andre studentene. Han dedikerte fort all sin tid til å male, både med olje og tegning. Tilbake i USA reiste Bierstadt rundt om i landet, og var ofte med på naturekspedisjoner for å finne inspirasjon til sine malerier. Han fortsatte å besøke det amerikanske vestlandet gjennom hele sin karriere. Bierstadt malte naturlandskapene svært realistiske, men den romantiske sjangeren er inkludert i nesten alle maleriene. For eksempel malte han ofte fjelltoppene litt høyere, gresset litt grønnere, innsjøene litt mer blanke eller himmelen mer blå; noe som var typisk for romantikken. Han malte med andre ord verden slik han syntes den burde sett ut. Derfor er mange av bildene misvisende i forhold til realiteten, og er ofte sminket opp eller overdrevet. Da Bierstad døde i 1902 hadde han over 500 ferdig oljemalerier, men eide totalt ca 4000 kunstverk. Karl Jan Solstad. Karl Jan Solstad (født 1936) er en norsk skoleforsker, dr. philos. og seniorforsker ved Nordlandsforskning. Han ble mag.art. i pedagogikk ved Universitetet i Oslo i 1966, og var universitetslektor der frem til han ble utnevnt til professor i pedagogikk ved det nylig etablerte Universitetet i Tromsø i 1972. Etter ett år som direktør ved det da nystartede Nordlandsforskning i Bodø, begynte han i 1985 som skole- og utdanningsdirektør i Nordland. Han ble i 1999 ansatt som seniorforsker ved Nordlandsforskning og året etter utnevnt til professor II ved Høgskolen i Nesna. Han tok graden dr.philos. ved Universitetet i Oslo i 1995. Grønn argusfisk. Grønn argusfisk er en liten brakkvannsfisk som har en vid utbredelse i det indopasifiske området. Arten kan bli opptil 38 cm lang, men 20 cm er en mer vanlig lengde. Kroppen er sterkt flattrykt fra sidene. Fargen er lys med svarte, eller av og til røde, flekker. Grønn argusfisk lever i elvemunninger og mangrovesumper. Den er vanlig i et enormt område fra Kuwait i vest, til sørlige Japan i nord og Ny-Caledonia i sør. Arten finnes kanskje østover helt til Tonga, Samoa og Selskapsøyene. Porphyrogenes. "Porphyrogenes" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore til ganske store (vingespenn gjerne ca. 50 millimeter) smygere. Oversiden er mørk med metallisk skimrende skjell og gjerne et lyst bånd på forvingen, eller brun. Undersiden er gjerne ensfarget rødbrun. Levevis. Disse sommerfuglene lever i tropisk og subtropisk skog. De er aktive i skumringen, og sitter mest stille gjemt under et blad om dagen. De har en ganske rask flukt og er vanskelige å følge. Larvene til noen arter har tegninger på forkroppen som ligner et slangehode. Utbredelse. Artene er vidt utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Systematisk inndeling. De mange ganske like navnene i denne gruppen er kanskje ment å reflektere at disse sommerfuglene er nokså vanskelige å skille fra hverandre. Cecily von Ziegesar. Cecily von Ziegesar (27. juni 1970 i New York City) er en amerikansk forfatter som er best kjent for roman-serien som dannet utgangspunktet for den populære amerikanske TV-serien "Gossip Girl". Enkeltdistanse-VM på skøyter 2012 – 10000 meter herrer. Herrenes 10 000 meter-mesterskapsløp under Enkeltdistanse-VM på skøyter 2012 ble avholdt på IJsstadion Thialf i Heerenveen lørdag den 24. mars 12.52 lokal tid. Bob de Jong var regjerende mester. Lee Seung-hoon er regjerende olympisk mester.Bob de Jong og Jorrit Bergsma var de eneste med seire på 10 000 m under 12.Førstnevnte vant også hele 5 000m/10 000m-cupen for 2012. Nederlandske Bob de Jong forsvarte sin tittel på 10 000 m, og vant som han gjorde i 1999, 2003, 2005 og 2011. Rekorder. Det ble ingen forbedringer på noen av disse rekordene i dette mesterskapet. Hatten (Hornindal). Hatten (1371 moh) er et grensefjell mellom Hornindal og Ørsta kommune. Sørsiden av fjellet ligger mot Kringdalen i Hornindal, mens nordsiden ligger mot Styggedalen i Ørsta. Lamborghini Aventador. Den planlagte roadsterversjonen Lamborghini Aventador J. Lamborghini Aventador er en todørs, toseters sportsbil som produseres av Lamborghini. Bilen ble avduket ved Bilutstillingen i Genève i februar 2011, og overtok etter Lamborghini Murciélago, som da var ti år gammel. Designet er hentet fra konseptbilene Lamborghini Reventón og Lamborghini Estoque. Motoren heter "L539", og yter 515 kW (700 hk) og 690 NM. Dette gir en akselerasjon fra 0 til 100 km/t på 2,9 sekunder. Bensinforbruket er 1,72 liter/mil, og CO2-utslippet er 398 g/km. Firehjulstrekksystemet er elektronisk styrt, og er utviklet av svenske Haldex. Falkenberg (ortsteil). Falkenberg er en ortsteil i Berlins bydel Lichtenberg. Stedet ligger i Berlins nordøstlige hjørne, omgitt av jorder som tidligere var utslippssteder for Berlins avløpsvann, såkalte "rieselfelder". Landsbyen ble anlagt på 1200-tallet som en strassendorf, det vil si med hus langs en lang gate. Den eldste skriftlige kilde til stedets navn er et dokument utstedt av Otto V av Bayern 26. juni 1370. Marie-Elisabeth von Humboldt, mor av Wilhelm og Alexander von Humboldt kjøpte Falkenberg i 1791. Hun oppførte den gamle landsbykirken etter tegninger av byggmester Paul Ludwig Simon, i klassisistisk stil og med et tårn i stein. Her er hun også gravlagt i 1796, bare 55 år gammel. Gravlagt samme sted er hennes ektefelle Alexander Georg von Humboldt (1720–1779) og hennes første ektefelle Friedrich Ernst von Holwede (1723–1765), samt en datter fra første ekteskap. Byen Berlin kjøpte Falkenberg i 1875 til bruk som område for spredning av byens avløpsvann. Falkenberg ble innlemmet i Stor-Berlin i 1920, i den daværende administrative bydelen Weissensee. Wehrmacht sprengte den gamle landsbykirken 21. april 1945 under tilbaketrekningen fra den fremrykkende røde arme. Mellom 1945 og Tysklands gjenforening i 1990 lå Falkenberg i Øst-Berlin. Kollektivtransport. Berlins sporvei linje M4 og M17 og busslinje 197 trafikkerer Falkenberg. Bendiksen-saken. Bendiksen-saken er en av Norges mer omtalte og omfattende kriminalsaker. Marie-Louise Bendiksen (født 1939) var en kvinne som ble funnet død ved sengen sin på soverommet 15. juli 1998 i sitt nedbrente hjem på Sjøvegan i Salangen. Saken ble henlagt i 2003, gjenopptatt i 2008, henlagt på nytt og er dermed fortsatt uoppklart. Saken. Bendiksen ble funnet død 15. juli 1998 etter at huset henne brant ned. Obduksjonen viste imidlertid at den 59 år gamle kvinnen var knivstukket en rekke ganger og voldtatt før brannen. Politiet tror gjerningsmannen tente på huset for å skjule forbrytelsen. Politiet rykket massivt inn i det vesle samfunnet der det bodde 1.000 mennesker fordelt på 300 husstander. Etterhvert falt fokuset på et biologisk spor funnet på drapsstedet. I dag sitter politiet på 1.916 mannlige DNA-profiler uten av gjerningsmannen er tatt. Våren 2002 ble Kripos anmodet om å foreta en gjennomgang av saken. Det ble antydet da at morderen visste godt hvem Marie Louise Bendiksen var før han tok henne av dage. Hellas' kommunistparti. Hellas' kommunistiske parti (gresk: Κομμουνιστικό Κόμμα Ελλάδας, Kommounistikó Kómma Elládas, kortform K.K.E. eller KKE) ble stiftet i 1918. Europaparlamentet. KKE fikk ved valget til Europaparlamentet i 2009 to medlemmer. Partiet er der knyttet til European United Left–Nordic Green Left som tilsammen fikk 34 medlemmer. Hellas hadde ved samme valg 22 medlemmer av Europaparlamentet. Alexander Zeisal Bielski. Alexander Zeisal Bielski (født 19. oktober 1912 – død 18. august 1995) var en polsk jøde og leder for en gruppe partisaner som reddet minst 1200 jøder fra nazistene i Polen og Hviterussland under 2. verdenskrig. Bielski ble født rundt 1912. Han vokste opp i en polsk-jødisk familie i en liten landsby i Øst-Polen. Han har ni brødre og to søstre. Da Operasjon Barbarossa ble igangsatt dannet flere av Bielski-brødrene militære enheter for å kjempe mot de tyske okkupantene. Partisanene gjemte seg i dype skoger i Hviterussland gjennom verdenskrigen. Alexander Bielski forlot partisanene til fordel for den røde armé i noen måneder, før han kom tilbake for å redde sine brødre og jødene fra tyskerne. Hans første kone og deres spedbarn skal ha blitt myrdet av nazistene. En av jødene han reddet var den da atten år gamle Sonia Boldo, som han senere giftet seg med. Etter krigen flyttet Bielski først til Israel, før han flyttet videre til New York i 1956. Han døde av hjertestans i Brooklyn, i en alder av 82 år. Han etterlot seg to barn og seks barnebarn på tidspunktet for sin død. Flere av barnebarna tjenestegjorde i IDF. Bielski ble portrettert av Liev Schreiber i krigsfilmen "Defiance" (2008). Taejong av Joseon. Taejong av Joseon (født 18. mai 1367, død 15. mai 1422) var tredje konge i kongedømmet Joseon. Etter etableringen av kongedømmet Joseon i 1392 kom også spørsmålet om hvem av Kong Taejos sønner som skulle etterfølge faren som Joseon-konge. Taejo's femte sønn med dronning Sineui, Yi Bang-won, hadde bidratt mest til å få faren til trona. Men statsminister Jeong Do-jeon og Nam Eun brukte sin innflytelse overfor Kong Taejo til å foreslå hans åttende sønn, andre sønn med dronning Sindeok, prins Uian (Yi Bang-seok) som kronsprins i 1392. Konflikten kom oppå i dagen fordi Jeong Do-jeon, som formet og etablerte det ideologiske, institusjonelle og juridiske grunnlaget for det nye kongedømmet mer enn noen annen, så Joseon som et kongedømme ledet av ministre utpekt av kongen mens Yi Bang-won ville etablere et absolutt monarki styrt direkte av kongen. Med Taejo's støtte begrenset Jeong Do-jeon kongefamiliens makt ved å forby det politiske engasjementet til prinsene, samt ved å forsøk å avvikle prinsenes private armeer. Begge sider var klar over hatet overfor hverandre og forbredte seg på å slå til først. Etter dronning Sindeok plutselige død i 1398 og under Kong Taejo sørgeperiode, slo kongens andre sønn, Yi Bang-won til og raidet det kongelige palasset, der han drepte Jeong Do-jeon og hans støttespillere, samt dronning Sindeok's to sønner (hans halvbrødre) inkludert konprinsen. Hendelsen ble hetende «prinsenes første kamp». Sjokkert over at hans sønner ville drepe hverandre for trona og psykisk utmattet som følge av drapet på hans andre kone, abdikerte Kong Taejo og kronet umiddelbart hans andre sønn Yi Bang-gwa, eller Kong Jeongjong som ny Joseon-konge. En av Kong Jeongjong's første handlinger som monark var å flytte hovedstadne tilbake til Gaeseong, der han mente det varbetydelig mer komfortabelt å være. Fremdeles hadde Yi Bang-won reell makt og kom raskt i konflikt med den misfornøyde og eldre bror, Yi Bang-gan, som også ønsket seg makt. I 1400 var spenningen mellom Yi Bang-won's fraksjon og Yi Bang-gan's tilhengere så sterk at den eskalerte til en åpen kamp, som ble kjent som «prinsenes andre kamp». Yi Bang-gan tapte og ble sendt i eksil til Tosan mens hans støttespillere ble henrettet. Under dette presset gjeninnsatte Kong Jeongjong Yi Bang-won som arving, og valgte deretter å abdisere. Samme år ble Yi Bang-won kronet til tredje Joseon-konge, som Kong Taejong. Jeongjong av Joseon. Jeongjong av Joseon (født 1. juli 1357, død 26. september 1419) var andre konge i kongedømmet Joseon. Etter etableringen av kongedømmet Joseon i 1392 kom også spørsmålet om hvem av Kong Taejos sønner som skulle etterfølge faren som Joseon-konge. Taejo's femte sønn med dronning Sineui, Yi Bang-won, hadde bidratt mest til å få faren til trona. Men statsminister Jeong Do-jeon og Nam Eun brukte sin innflytelse overfor Kong Taejo til å foreslå hans åttende sønn, andre sønn med dronning Sindeok, prins Uian (Yi Bang-seok) som kronsprins i 1392. Konflikten kom oppå i dagen fordi Jeong Do-jeon, som formet og etablerte det ideologiske, institusjonelle og juridiske grunnlaget for det nye kongedømmet mer enn noen annen, så Joseon som et kongedømme ledet av ministre utpekt av kongen mens Yi Bang-won ville etablere et absolutt monarki styrt direkte av kongen. Med Taejo's støtte begrenset Jeong Do-jeon kongefamiliens makt ved å forby det politiske engasjementet til prinsene, samt ved å forsøk å avvikle prinsenes private armeer. Begge sider var klar over hatet overfor hverandre og forbredte seg på å slå til først. Etter dronning Sindeok plutselige død i 1398 og under Kong Taejo sørgeperiode, slo kongens andre sønn, Yi Bang-won til og raidet det kongelige palasset, der han drepte Jeong Do-jeon og hans støttespillere, samt dronning Sindeok's to sønner (hans halvbrødre) inkludert konprinsen. Hendelsen ble hetende «prinsenes første kamp». Sjokkert over at hans sønner ville drepe hverandre for trona og psykisk utmattet som følge av drapet på hans andre kone, abdikerte Kong Taejo og kronet umiddelbart hans andre sønn Yi Bang-gwa, eller Kong Jeongjong som ny Joseon-konge. Haugaland Golfklubb. Haugaland Golfklubb er en norsk golfklubb. Haugaland golfklubbs bane, Sveio Golfpark, ligger til i Sveio ca.20 minutter nord for Haugesund. Det er en par 72 bane der de første ni hullene har preg av en skogsbane og de siste ni er mer åpne i et myr/lynglandskap. Banen som er 6250 meter lang er designet av Svein Drange Olsnes og ble til ved et interkommunalt samarbeid. Den stod ferdig i 2008. Frank Meyer. Frank Meyer (født 1964) er en tysk historiker. Han er professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus og fra 2011 leder av arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. Meyer har en dr.art. fra Universitetet i Oslo og en dr.phil. fra Universität Greifswald. Sidedaler i Hornindal. a> (som er sidedaler på nordsiden av Hornindal) Gaius Marcius Coriolanus. Gaius Marcius Coriolanus var en romer som levde i Italia i romertiden, trolig omkring 500-tallet. Han var stort sett ganske berømt og anerkjent for det han drev med. Han ble født i Italia og sjansene er store for at han døde der også. Hans navn er kanskje best kjent siden både Shakespeare og Beethoven lot seg inspirere av hans navn. Sæbyvannet. Sæbyvannet ligger 47 meter over havet i Mossevassdraget i Våler i Østfold. Vannet ligger i jordbrukslandskap, og er en relativt grunn og meget næringsrik innsjø. Vannkvaliteten har i perioden 1985-2006 variert, men ikke blitt bedre med hensyn på næringssalter og partikler. Etter kriterier i EUs rammedirektiv for vann, er Sæbyvannet i dårlig økologisk tilstand. Vannet er likevel et viktig frilufts- og badeområde, og det finnes blant annet suter i vannet. Vannet drenerer gjennom Svinna (Unumselva) til Vansjø. I nordenden av vannet passerer fylkesvei 115. Rundt sørenden går fylkesvei 282. Rye. Rye er et vevet teppe med eller uten floss. Ryer av ulike typer ble brukt som over- og underbredsel i seng eller soveplass eller som gulvteppe. Ryer kan veves av ny ull eller av gjenbruksmaterialer. Båtrye. Båtrya er vel kjent fra norsk kystkultur som fiskernes sengetøy i båt eller rorbu. Ei rye kunne veie omlag 18 kilo, og var verdt like mye som ei god melkeku. Arbeidsinnsatsen bak ei rye, fra spinning til ferdig rye, tilsvarer et halvt årsverk. Rya ble oppfattet som fiskernes mest verdifulle gjenstander. I det tradisjonelle norske bondesamfunnet var skinnfellen det valigste man bredte over seg i senga. I fuktig klima tok skinnfellen fort skade. Vevde ryer, helt av ull, egnet seg derfor bedre. Betegnelsen "napparye" brukes også om båtryer. Fillerye. Ei fillerye veves med oppklipte utbrukte tekstiler som innslag, og brukes som gulvteppe. Aleksandr Menkov. Aleksandr Menkov (født 7. desember 1990 i Minusinsk) er en russisk lengdehopper. Han fikk EM-gull både i junior- og U23-klassen, og fikk bronse ved VM innendørs i 2012. Karriere. Menkov markerte seg internasjonalt i 2009, da han deltok i tre store mesterskap. I juni deltok han i Lag-EM i friidrett i Leiria i Portugal, der han kom på sjetteplass i lengde. Han hoppet her 7,78 meter, som var ny personlig rekord. Spanske Eusebio Cáceres vant denne øvelsen. I juli deltok han ved junior-EM i Novi Sad i Serbia, der han vant gull, med lengden 7,98 meter, 14 cm foran Łukasz Masłowski som fikk sølv. Bare fire uker senere var han også med på VM i friidrett 2009 i Berlin, der han hoppet 7,72, som ikke holdt til en plass i finalen. Han endte på 32. plass totalt. I 2011 vant han gull ved Lag-EM i friidrett i Stockholm (Super League) i juni, med ny mesterskapsrekord på 8,20 meter, én cm foran svenske Michel Tornéus. Han ble U23-europamester i lengde i juni, da han vant U23-EM i friidrett 2011 i Ostrava. I september deltok han ved VM i friidrett i Daegu i Sør-Korea, der han kvalifiserte seg til finalen med 8,07 meter i kvalifiseringen, og endte på sjetteplass med 8,19 meter i finalen. I Diamond League fikk han én andreplass (Zürich), noe som holdt til tredjeplass sammenlagt i lengde i Diamond League 2011. Ved VM i friidrett innendørs 2012 fikk han bronse i lengde, med 8,22 meter, kun én cm bak Henry Frayne som fikk sølv. Enkeltdistanse-VM på skøyter 2012 – 5000 meter damer. Damenes 5 000 meter-mesterskapsløp under Enkeltdistanse-VM på skøyter 2012 ble avholdt på IJsstadion Thialf, Heerenveen lørdag den 24. mars 16.35 lokal tid. Martina Sáblíková var regjerende verdensmester og er regjerende olympisk mester.Sáblíková vant begge 5 000 m løpene under 12.Hun vant også den kombinerte 3 000 m/5 000 m-cupen for 2012. Tsjekkiske Martina Sáblíková forsvarte tittelen på 5 000 m og vant som hun gjorde i 2007, 2008, 2009 og 2011. Rekorder. Det ble ingen forbedringer på noen av disse rekordene i dette mesterskapet. Antiklea. Antiklea (gresk: Ἀντίκλεια, «uten-ry») er i gresk mytologi datteren av Autolykos og Amfithea, og mor til Odyssevs sammen med Laertes (skjønt en del sagn oppgir Sisyfos som den virkelige far til Odyssevs). Hun var også barnebarn av guden Hermes (som var far til hennes far Autolykos). Møte i underverden. I Odyssevs' reise til Hades' underverden møtte han mange ånder, blant annet sin mor Antiklea. Innledningsvis avviste han henne ettersom han ventet på profeten Teiresias for å få råd om sin skjebne. Etter å ha talt med Teiresias, tillot Odyssevs sin mor å nærme seg og lot henne snakke. Hun spør ham om hvorfor han er i underverden ettersom han fortsatt lever, og han forteller henne om sin ulike vanskeligheter og fånyttige forsøk på å komme seg hjem. Deretter spør han henne om hvordan hun døde og forhører seg om familien hjemme. Hun forteller ham at hun døde av sorg, lengtet etter ham mens han deltok i Trojakrigen. Antiklea forteller også at Odyssevs' far Laertes sørget hele tiden etter ham og levde i en kornstakk ute på landet, kledd i filler og sov på gulvet. I tillegg beskrev hun forholdene til Odyssevs' hustru Penelopeia og for Telemakos, sønnen hans. Penelopeia har ennå ikke giftet seg på nytt, men er overveldet av sorg og lengter etter ektemannen mens Telemakos fungerer leder for Odyssevs' eiendommer. Odyssevs forsøkte tre ganger å omfavne sin mor, men oppdaget hver gang at hun var ulegemlig og hans hender bare forsvant gjennom henne. Hun forklarer at dette er som alle ånder er, og uttrykte stor sorg. Antiklea og Sisyfos. I henhold til en del senere kilder fødte Antiklea sønnen Odyssevs med Sisyfos som far, ikke Laertes. I denne versjonen av fortellingen stjal Autolykos, den kjente luringen, buskapen til Sisyfos. Ved et tidspunkt gjenkjente Sisyfos sine krøtter da han var på besøk hos Autolykos, og deretter forførte eller voldtok Antiklea, Autolykos' datter. Odyssevs ble resultatet av denne foreningen, noe som skjedde før Antiklea giftet seg med Laertes. Sjoddi. Sjoddi eller shoddy (som på engelsk) er ullmateriale av opprevne filler, det vil si resirkulering eller gjenbruk av ull. Det går ut på å rive gamle tekstiler av ull i stykker slik at fibrene kan spinnes til nytt garn. Sjoddi brukes også som mykt fyllmateriale og vatt, for eksempel i vattepper, sittemøbler, madrasser, dukker med mer. Sjoddiindustrien i England oppstod tidlig på 1800-tallet og var sentrert i West Yorkshire, omkring byene Batley, Morley, Dewsbury og Ossett. Her var det i år 1860 80 firmaer med 550 arbeidere som sorterte innsamlede ulltekstiler, og disse ble solgt videre til sjoddifabrikkene som det var omlag 130 av i West Riding. Også i Norge var det en betydelig produksjon av sjoddi på slutten av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet. Betegnelsen "shoddy" har på engelsk også fått en overført betydning om noe av dårlig kvalitet. Eurykleia. "Odyssevs og Eurykleia", tegning av Christian Gottlob Heyne Eurykleia (gresk: Εὐρύκλεια, "Eurýkleia", også kjent som "Antifata", Ἀντιφάτη i andre tradisjoner) er datter av Ops og barnebarn av Peisenor, foruten å være den greske helten Odyssevs' amme. Det var Eurykleia, og ikke Antiklea, Odyssevs' mor, som sørget for at Odyssevs' fikk sitt navn. Ammen la barnet på knærne til hans bestefar Autolykos, og ba ham gi barnet et navn. Eurykleia forsøkte å forlede ham til å gi gutten navnet "Polyaretos", i betydningen «ham som har blitt bedt mye for». På gresk kan imidlertid Polyaretos også bli forstått i den motsatte mening: «mye forbannet». Autolykos synes å forstå denne tilleggsmeningen av navnet og ga således sin dattersønn navnet Odyssevs. Det er således passende, som beskrevet i "Odysseen", at det er Eurykleia den første som gjenkjenner ham etter at han er kommet hjem. Etter at han ankommer sitt hus som en gjest av Penelopeia forkledd som en tigger, blir han badet av Eurykleia slik han ble som barn, og hun gjenkjenner ham på et arr over kneet som han hadde fått fra et villsvin mens han var på jakt med sin bestefar Autolykos. Odyssevs stoppet henne fra å fortelle andre om hans sanne identitet. Eurykleia kan deretter informere Odyssevs om hvem av hans kvinnelige tjenere som hadde vært troløse mot Penelopeia i hans fravær. Blant dem var Melantho, datter av Dolios, en av Penelopeias slaver, og som var blant de tolv som Telemakos hengte. Dagfinn Hagen. Dagfinn Hagen (født 17. mai 1947), er en norsk tidligere skøyteløper som representerte Norge i både EM og VM Allround i 1973. Hagen gikk først for Raumnes & Årnes IL og senere for Oslo Idrettslag. Internasjonale mesterskap. Allround-VM på skøyter (deltatt 1 gang) EM på skøyter (deltatt 1 gang) Pachaconas (distrikt). Pachaconas er et distrikt i provinsen Antabamba i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030306 og hovedstaden er Pachaconas. Distriktet ble opprettet den 20. august 1872. Sabaino (distrikt). Sabaino er et distrikt i provinsen Antabamba i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030307 og hovedstaden er Sabaino. Distriktet ble opprettet den 20. august 1872. Capaya (distrikt). Capaya er et distrikt i provinsen Aymaraes i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030402 og hovedstaden er Capaya. Distriktet ble opprettet den 12. januar 1956. Caraybamba (distrikt). Caraybamba er et distrikt i provinsen Aymaraes i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030403 og hovedstaden er Caraybamba. Distriktet ble opprettet den 14. desember 1956. Chalhuanca (distrikt). Chalhuanca er et distrikt i provinsen Aymaraes i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030401 og hovedstaden er Chalhuanca. Rollefigurer i M*A*S*H. Dette er en oversikt over sentrale rollefigurer i den amerikanske romanen, filmen og TV-serien M*A*S*H. Hawkeye Pierce. Kaptein Benjamin Franklin «Hawkeye» Pierce, M.D. var en rollefigur i boken (av Richard Hooker), filmen og TV-serien M*A*S*H. Karakteren ble spilt av Donald Sutherland i filmen og av Alan Alda i TV-serien. Trapper John McIntyre. Kaptein «Trapper» John Francis Xavier McIntyre, M.D. er en figur i Richard Hookers "M*A*S*H" romaner, samt i filmen og de to fjernsynsseriene ("M*A*S*H" og "Trapper John, M.D."). McIntyre spilles av Elliott Gould i filmen, Wayne Rogers i "M*A*S*H" og Pernell Roberts i "Trapper John, M.D.", som gjør rollefiguren til en av kun to hovedfigurer i M*A*S*H franchisen som spiles av tre skuespillere (den andre er Father Mulcahy). B.J. Hunnicutt. Kaptein B.J. Hunnicutt, M.D., spilt av Mike Farrell, er en rollefigur i fjernsynsserien "M*A*S*H", som ble sendt i perioden 1972-1983 på CBS. Henry Blake. Oberstløytnant Henry Braymore Blake, M.D. ble introdusert i romanen i 1968, og var også en rollefigur i filmen (spilt av Roger Bowen) og i fjernsynsserien (spilt av McLean Stevenson). Sherman T. Potter. Oberst Sherman Tecumseh Potter, M.D. er en rollefigur i fjernsynsseriene "M*A*S*H" og "AfterMASH". Han spilles av Harry Morgan. Frank Burns. Major/Oberstløytnant Franklin Delano Marion «Frank» Burns, M.D. (også kjent som «Ferret Face») er en rollefigur i "M*A*S*H" filmen og fjernsynsserien. Burns første opptreden var i den originale "M*A*S*H"-romanen av Richard Hooker, hvor han hadde den militære graden kaptein. Rollefiguren spilles i filmen av Robert Duvall (som major), og i den etterfølgende fjernsynsserien av Larry Linville som først major som deretter er forfremmet til objerstløytnant etter at han forlater serien. Margaret Houlihan. Major Margaret J. «Hot Lips» Houlihan er en rollefigur som første gang figurerer i boken ' av Richard Hooker. Skuespillerinnen Sally Kellerman innehar rollen i Robert Altmans film (hvor hun noen ganger refereres til som O'Houlihan). Houlihan ble senere spilt av Loretta Swit i fjernsynsserien. Charles Winchester. Major Charles Emerson Winchester III, M.D. er en rollefigur i fjernsynsserien "M*A*S*H" spilt av David Ogden Stiers. Han ble introdusert i første episode av seriens sjette sesong «Fade Out, Fade In». Radar O'Reilly. Korporal Walter Eugene «Radar» O'Reillyvar en rollefigur i bokserien M*A*S*H (av Richard Hooker), filmen MASH og TV-serien M*A*S*H, samt i TV-piloten W*A*L*T*E*R og to episoder av TV-serien AfterMASH. I både filmen og TV-serien var karakteren spilt av Gary Burghoff, den eneste som spilte i filmen som fikk gjenta sin rolle i TV-serien. Father Mulcahy. Førsteløytnant/Kaptein Francis John Patrick Mulcahy S.J., ofte kalt Father Mulcahy, er en av hovedrollefigurene fra filmen "M*A*S*H", spilt av René Auberjonois og fjernsynsserien, spilt av William Christopher. Han ble spilt av George Morgan i piloteposiden av fjernsynsserien, men produsentene besluttet at det var behov for en mer spesiell person i denne rollen og Christopher fikk rollen istedet for ham. Maxwell Klinger. Korporal/Serjant Maxwell Q. Klinger er en rollefigur fra fjernynsserien "M*A*S*H" spilt av den amerikanske skuespilleren Jamie Farr. Nurse Kellye. Sykepleier Kealani Kellye eller som på originalspråket; «Nurse Kellye», var en rollefigur i TV-serien M*A*S*H. Hun deltok i 86 episoder, mer enn enkelte av hovedkarakterene, for eksempel Henry Blake og Trapper John. I de første opptredenene blir navnet hennes endret flere ganger før det til slutt ender på «Nurse Kellye». Første gang hun er med heter hun «Nurse Able». Men så sent som i sesong 10 kaller major Winchester henne for «Lt. Nakahara» i episoden The Birthday Girls. Hun beskriver seg selv som dels kinesisk, dels hawaiisk i episoden Life Line og avslører at hun snakker japansk flytende i Communication Breakdown. Hun var stolt av sin asiatisk-amerikanske bakgrunn og måtte stadig finne seg i små rasemessige stikk fra Frank Burns og kulturelle kommentarer fra Winchester. Hun har familien i Honolulu ifølge en av de siste episodene. Selv om hun hadde vært med i sykepleierstaben lengst av alle, kunne en nesten aldri oppleve at hun ble gjenstand for oppvartning fra legenes side, til tider ble det mistenkelig lite. Av og til var hun sammen med Winchester på sosiale tilstelninger og danset ved noen anledninger med Radar O'Reilly. Hun konfronterte Hawkeye Pierce over hans manglende holdninger overfor henne i episoden Hey, Look Me Over. Senere i samme episode går Pierce til sykepleiernes telt for å levere henne en blomsterbukett. Til hans overraskelse møter hun i døren i en fargerik kimono og ustelt hår; hun underholdt en besøkende løytnant. Igor Straminsky. Menig Igor Straminsky ble som regel spilt av skuespilleren Jeff Maxwell, dog Peter Riegert spilte ham i to episoder i den 6. sesongen. Han debuterte i den 2. sesongen og vendte tilbake fra tid til annen hent frem til og med finaleepisoden. Han har forekommet i flere episoder enn alle tilbakevendende roller med untak av Nurse Kellye. «Spearchucker» Jones. Oliver Harmon Jones (eller «Spearchucker» Jones) var en rollefigur i boken (av Richard Hooker), filmen og TV-serien M*A*S*H. Figuren ble spilt av Fred Williamson i filmen og av Timothy Brown i TV-serien. Rollen som Spearchucker ble vist flere ganger i den første sesongen av TV-serien. «Spearchucker» Jones var en av de opprinnelige fire legene som hadde sitt tilhold i et telt som ble kalt for the Swamp eller sumpen, sammen med Trapper, Hawkeye og Frank. Produsentene av TV-serien bestemte seg for å droppe figuren etter noen få episoder fordi de mente at de ikke kunne skrive nok meningsfulle episoder for Spearchucker hvis de skulle konsentrere seg om Hawkeye og Trapper, og fordi de ble gjort oppmerksom på at den amerikanske hæren ikke hadde afroamerikanske kirurger på feltsykehus under Koreakrigen. «Spearchucker» Jones var en figur fra Richard Hookers roman og Robert Altmans film. Her var figuren en atlet så vel som en kirurg, og var blitt overført til 4077 for å hjelpe leiren å vinne en amerikansk fotballkamp mot en rivaliserende enhet. We'll Meet Again. We'll Meet Again er en sang gjort kjent av den britiske sangerinnen Vera Lynn. Sangen er skrevet av Ross Parker og Hugh Charles i 1939, og er en av de mest kjente sangene fra andre verdenskrig. Sangen omhandler soldater som skal ut å kjempe og deres familier og kjærester. Påstanden om at «vi møtes igjen» (englesk: «We'll meet again») er optimistisk, da mange soldater ikke overlevde for å se sine kjære igjen. Faktisk ville det møtestedet på et uspesifisert tidspunkt i fremtiden ha blitt på sett av mange som mistet sine kjære for å være himmelen. Sangen har blitt referert til mange ganger i populær kulturen. Blant annet i sangen «Vera» av Pink Floyd. Den har også blitt benyttet i TV og film, og blitt spilt av flere andre artister, inkuldert Johnny Cash. Trapper John McIntyre. McIntyre, John Aguna. "Aguna" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore til ganske store (vingespenn 35-55 millimeter), brune, slankvingede smygere. Bakvingen kan være trukket ut til en stjert. Forvingen har en rad av halv-gjennomsiktige, lyse flekker. Levevis. Artene lever i tropisk skog. Ulikt mange andre tropiske smygere flyr de gjerne i solskinn, de er raske flygere. Utbredelse. Artene er vidt utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, et par arter går nord til det sørligste USA. B.J. Hunnicutt. Hunnicutt, B.J. Henry Blake. Blake, Henry Love You To (Beatles-sang). «Love You To» er en sang av The Beatles som ble skrevet av George Harrison. Den ble først utgitt 5. august 1966 på gruppens syvende britiske album "Revolver". Tre dager senere ble «Love You To» inkludert på den amerikanske utgaven av "Revolver". Bakgrunn. Harrison skrev «Love You To» som ble hans første indisk inspirerte komposisjon. Han hadde spesielt det inskiske instrumentet sitar i tankene, og komponerte sangen mens hans spilte sitar. Teksten er halvt filosofisk og halvt en kjærlighetserklæring til hans daværende kone Pattie Harrison. Innspilling. Sangen ble påbegynt 11. april 1966 i Abbey Road Studios. Den hadde arbeidstittelen «Granny Smith» som er navnet på en type eple (etterhvert ville denne epletypen faktisk bli logoen på plateetikettene per 1968 – 1970, og diverse samlealbum etter 1970). Seks tagninger ble innspilt. Grunnkompet besto først av akustisk gitar, vokal og harmonivokal (sistnevnte besørget av Paul McCartney). På tagning tre kom sitaren inn i lydbildet. Tagning seks ble mest vellykket til videre arbeid. Det ble lagt på bass, fuzzgitar, sitar og tabla (et indisk rytmeinstrument). Mannen som spilte tabla het Anil Bhagwat. Han ble hentet i en Rolls-Royce og han husket alle jentefans som var utenfor studio med termos og noe og bite i mens de ventet på at gruppens medlemmer skulle komme ut. Via Harrisons venn Ayana Deva Angadi, ble også andre musikere fra Asian Music Circle i nord London leid inn til dyst denne kvelden. Deres oppgaver var å spille sitar og tamboura (et indisk strengeinstrument), men deres navn ble aldri kreditert. Mark Lewisohn mener at Harrison selv muligens kan ha spilt den dominerende sitaren. 13. april 1966 ble de fire spor på tagning 6 overført til et nytt firesporsbånd (nummerert tagning 7) for å frigjøre noen spor til mer arbeid. Ringo Starr la på tamburin, Harrison mer vokal og McCartney harmonivokal som gikk høyt i toneleie. McCartneys bidrag ble droppet i mikse-arbeidet. Sherman T. Potter. Potter, Sherman Frank Burns. Burns, Frank Margaret Houlihan. Houlihan, Margaret Charles Winchester. Winchester, Charles Maxwell Klinger. Klinger, Maxwell Father Mulcahy. Mulcahy Steindalsegga. Steindalsegga (1366 moh) er et grensefjell mellom Hornindal og Stryn kommune. Fjellet ligger i enden av Knutsdalen i Hornindal. Teres Lindberg. Teres Lindberg, født 1974, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2011. Hun ble valgt inn i riksdagen for Stockholms kommuns valkrets på plass 24. I riksdagen. Lindberg var riksdagskandidat for Socialdemokraterna ved riksdagsvalget i Sverige 2010, men ble ikke valgt inn. Først da Mona Sahlin forlot riksdagen i 2011, fikk Lindberg hennes plass. The Rocker. "The Rocker" er en komedie fra 2008. Filmen er regissert av Peter Cattaneo, og har Rainn Wilson, Josh Gad, Teddy Geiger, Emma Stone og Christina Applegate i hovedrollene. Handling. På 80-tallet var Robert "Fish" Fishman (Rainn Wilson) en trommeslager som hadde en karriere foran seg da han var med i metalbandet Vesuvius. Men da bandet blir tilbudt platekontrakt, vraker de andre bandmedlemmene Fish til fordel for nevøen av presidenten for plateselskapet, og han blir stående igjen uten noen ting. Vesuvius slår gjennom, og Fish tilbringer de neste 20 årene i bitterhet. 20 år senere lever Fish et miserabelt liv. Han har nettopp blitt dumpet av kjæresten og fått sparken fra sin kjedelige jobb, og må flytte inn hos søsteren, hennes mann og to barn. Så, mens han bor på loftet og ser etter en jobb, dukker det opp en mulighet han har ventet på. Lisas sønn – og Fishs nevø – Matt (Josh Gad) spiller i high school-bandet A.D.D. sammen med Curtis (Teddy Geiger) og Amelia (Emma Stone). De skal spille på skoledansen, men trommeslageren gir seg – og Fish tilbyr seg naturligvis å steppe inn. Skoledansen blir en katastrofe, men Fish gir seg ikke, og skaffer dem en ny spillejobb, noe som fører dem ut på veien i ekte rockebandstil. Denne gangen skal ingenting stoppe ham fra å få det bekymringsløse rockestjernelivet han alltid har drømt om. Uavhengige grekere. Uavhengige grekere (gresk:, "Anexartitoi Ellines") er et gresk høyreorientert parti stiftet i 2012. Historie. Partiet ble stiftet 24. februar 2012 av Panos Kammenos som på det tidspunktet var innvalgt til Hellas' parlament for Nea Dimokratia. Etter valget i mai 2012 fikk partiet 33 medlemmer i nasjonalforsamlingen. Partiprogram. Partiet erklærte motstand mot den sparepolitikk som ved stiftelsen var ført av regjeringen etter initiativ fra EU og IMF. Kammenos oppfordret til en nasjonal reisning mot de krav om innsparinger som bl.a. Tyskland hadde krevd av Hellas. Offentliggjøringen av partiprogrammet 11. mars 2012 ble lagt til landsbyen Distomo hvor det tyske Waffen-SS utførte en massakre i 1944. Jonny Liland. Jonny Liland ble valgt som ordfører i Sirdal kommune i 2011 som medlem av Arbeiderpartiet. Egil Netland (KrF) fortsetter som varaordfører etter valget. The House Bunny. "The House Bunny" er en romantisk komedie fra 2008. Filmen er regissert av Fred Wolf, produsert av Adam Sandler, og har Anna Faris, Colin Hanks, Emma Stone, Kat Dennings og Hugh Hefner i hovedrollene. Handling. Den bortskjemte, prektige Shelley (Anna Faris) er favorittbunnyen til Hugh Hefner (som spiller seg selv i filmen), har bodd på godset hans i mange år, og kjenner knapt til noe annet liv. Når Hefner plutselig går lei henne og kaster henne ut, har hun derfor ingen steder å ta seg til. Hun går seg vill i Beverly Hills, og havner til slutt hos studentforeningen Zeta Alpha Zeta, hvor hun møter en forsamling jenter som har som mål å være den mest populære studentforeningen, men som er en av de absolutt minst populære. Hun får bo hos dem, og underveis lærer Shelley jentene hvordan de kan ta seg best mulig ut og tiltrekke seg flere personer, mens Shelley selv lærer å oppføre seg som en normal kvinne. Monica Green. Monica Green, født 1959, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 1994. Hun ble valgt inn i riksdagen for Västra Götalands läns östra valkrets på plass 43. Av yrke er hun lærer. I riksdagen. Green er medlem av Sveriges delegasjon til Den interparlamentariske union, og medlem av OSSE-delegasjonen. Hun er også medlem av trafikkomiteen, samt vara i finanskomiteen og i skattekomiteen. I 2006 ble hun kåret til «Sveriges beste IT-politiker» av bransjeorganisasjonen IT-företagen; mai 2011 ble hun valgt til partiets talsperson i IT-spørsmål. Ghosts of Girlfriends Past. "Ghosts of Girlfriends Past" er en romantisk komedie fra 2009. Filmen er regissert av Mark Waters, skrevet av Jon Lucas og Scott Moore, og har Matthew McConaughey, Jennifer Garner og Michael Douglas i hovedrollene. Handling. Connor Mead (Matthew McConaughey) er en smakløs og arrogant motefotograf som bader i damer og som lever et bekymringsløst liv. Han blir invitert i bryllupet til broren Paul (Breckin Meyer) og hans forlovede Sandra (Lacey Chabert), selv om det egentlig ikke er noen som vil ha ham der. Under forberedelsene møter han igjen barndomsvennen Jenny Perotti (Jennifer Garner), hvis fortid med er en stor del av grunnen til at Connor er den personen han har blitt. Connor oppfører seg som sitt vanlige selv, og holder på å ødelegge bryllupet – helt til han blir hjemsøkt av spøkelser. Han ser først spøkelset til sin avdøde onkel Wayne (Michael Douglas), som oppdro ham etter at foreldrene døde i en bilulykke og som lærte ham den livsstilen han har. Wayne forteller Connor at han vil få besøk av tre spøkelser den kommende natta, og at han vil oppdage noe om seg selv på veien. Det viser seg at Wayne har helt rett – men vil Connor greie å forandre seg etter så lang tid? Huset Yi. Huset Yi var kongehus i Kongedømmet Joseon og Keiserdømmet Korea, og stammet fra første Joseon-konge og husets grunnlegger Yi Seong-gye i 1392. Yi Seong-gye er kjent som "Taejo: Den store forfar". Alle hans etterkommere er medlemmer av Jeonju Yi-klanen, inkludert keiserfamilien i Keiserdømmet Korea (1897–1910). Etter Japans annektering av Korea i 1910, ble noen medlemmer av Yi-klanen mediatisert til kongefamilien eller fikk koreanske adelige titler av japanske myndigheter inntil 1947, like før Japans konstitusjon ble promulgasjert. Siden da er kongefamiliens status ikke blitt anerkjent av noe land, men de får fremdeles oppmerksomhet i Sør-Korea. Senest i juli 2005 under gravferden til prins Gu, som hadde vært kongehusets overhode. I dag (2012) er prins Chung "de jure" arving som kongehusets overhode om en holder seg til mannlig-primogeniturt (mannlig arverekkefølge). Det er ikke debattert hvem av de to mulige arvingene som er overhode og arving til kongehuset, arveprins Won (første søskenbarn og sønn av den 9. sønn av prins Ui) eller prinsesse Haewon (hans tante og nest eldste datter av prins Ui). Kolonitiden (1910–1945). I en komplisert serie av manøvreringer og motmanøvreringer, klarte Japan å slå tilbake den russiske flåten i 1905, i Den russisk-japanske krig. Korea ble et japansk protektorat i 1895 etter første kinesisk-japanske krig og drapet på dronning Min. I 1907 tvang japanerne keiser Gojong til å abdikere og Japan annekterte Korea i 1910, og Korea ble med det en del av Keiserdømmet Japan. Under kolonitiden ble medlemmer av Huset Yi mediatisert inn i kongefamilien eller fikk koreanske adelige titler. Eunister. Keiser Gojong hadde ni sønner og fire døtre, men bare tre prinser og en prinsesse. Den andre sønnen, kronprins Cheok; den sjette sønnen, kronprins prins Gang og den sjuende sønnen, prins Eun. Den andre sønnen ble keiser Sunjong, siste monark i Korea. Da keiser Sunjong døde uten arvinger, ble hans yngere bror, prins Eun, ny kronprins. Hans eldre bror, prins Gang skulle ha tatt posisjonen men ble oversett fordi Euns mor, prinsesse Sunheon, hadde en høyere status i hoffet enn Gangs mor, lady Chang. Etter at keiser Sunjong døde i 1926, ble kronprins Eun kalt for «Kong Lee av Korea», en tittel uten særlig betydning fordi landet hadde mistet sin selvstendighet til Japan. Kronprins Eun giftet seg med den japanske adelige prinsesse Masako Nashimoto (senere, kronprinsesse Bangja av Korea), et medlem av Miyake-familien. Noen koreanere anklaget Japan at prinsesse Bangja, som en gang ble ansett som mulig brud til den japanske keiser, ble Euns kone fordi en medisinsk test viste at hun var ufruktbar. Noen medier mente at det arrangerte ekteskapet var en japansk konspirasjon for å avvikle den koreanske kongelinja. Men prinsesse Bangja fødte likevel prins Jin i 1921 og prins Gu i 1931. Etter frigjøringen. Etter Koreas frigjøring i 1945, undertrykte den nye sørkoreanske presidenten Syngman Rhee kongehuset for å hindre at det skulle få tilbake sin kongemakt, og gjenopprette det koreanske monarkiet. Han så på kongehuset som en mulig rival. Rhee overtok og nasjonaliserte det meste av kongehsuets eiendeler og eiendommer. Kongefamilien måtte også bære den psykologiske og historiske byrde det var å være etterkommere etter de som var ansvarlig for nasjonens kollaps i 1910. Noen av kongehusets medlemmer flyktet til USA og Latin-Amerika. Mange medlemmer av greina Gaeseong fikk sine landareal konfiskert og ble tvunget til å forlate Korea etter at det amerikanske militærstyret og Syngman Rhee tok makten sør for den 38. breddegrad. Kjente etterkommere bor i dag i New Jersey og New York, en er gift med datteren av en tidligere italiensk hertuginne. I 1963 tillot den nye presidenten i Sør-Korea, Park Chung-hee, den kongelige familien, inkludert prinsesse Dukhye, å returnere til Korea. Betingelsen var at de oppholdt seg i Nakseon, en liten residens i hjørnet av Changdeokgungpalasset i Seoul. Kronprins Eun døde sju år senere etter et langt sykeleie som skyldtes slag. Prins Gu ble tvunget av andre familiemedlemmer å skile seg fra sin amerikanske kone, tidligere Julia Mullock i 1982 på grunn av hennes sterilitet (paret hadde adoptert en datter). En serie mislykkede forretninger førte til at prins Gu endte opp uten midler, og han døde alene på Akasaka Prince Hotel i Tokyo 16. juli 2005. Hotelltomta var stedet han ble født på 74 år tidligere. Gangister. Keiser Gojong's sjette sønn, prins Gang, ble far til 13 sønner og 9 døttre med tilsammen 14 kvinner. De japanske okkupasjonsmyndighetene begrenset sterkt Gangs aktiviteter under okkupasjonen. President Syngman Rhee's konfiskasjon av kongelige eiendommer fratok Gang det meste av sin formue. Ifølge prinsens 11. sønn, prins Seok, ble hans mor, Hong Chong-sun, tvunget til å selge nudler på gata for å overleve. I 1998 ble det rapportert at prins Gang's åttende sønn døde alene på et sosialsenter i det østre Seoul. Den ellevte sønnen, prins Seok, arbeider som foreleser ved University of Jeonju (2005). Blant prins Gangs andre fire sønner og sju døttre, mistet fire kontakten med familien etter at de hadde dratt til USA. De øvrige familiemedlemmene avholder familiens riter to ganger daglig for prins Gang, med to eller tre etterkommere som deltakere. Kjente etterkommere. Yi Chung (f. 1936) er den biologiske mannlige arving til keiser Gojong. Han er den eldste sønn av prins Wu av Korea, som arvet tittelen fra "prins Heung". Hans prinsesse Chanju er graddatter av Marki Park Yeonghyo, som var svigersønn av Kong Cheoljong. Da han var ni år arvet prins Heung Unhyeonpalasset, der keiser Gojong hadde blitt født, etter sin far som døde i atombombingen av Hiroshima i 1945. I 1947 fikk hans fars eldre bror, prins Gun ("Momoyama Ken'ichi") japansk statsborgerskap. Dermed ble prins Chung direkte arving til hans bestefar, prins Ui, som døde i 1955. I 1991, etter hans mors død, gav prins Chung sitt slektshjem, Unhyeonpalasset, til Seoul by. I dag (2012) er prins Chung de jure overhode i den koreanske kongelige familie om en bare baserer seg på mannlig biologisk arverekkefølge. Han har selv ikke aktivt tatt stilling til spørsmålet om hvem av hans to slektninger, arveprins Won (første søskenbarn og sønn av den 9. sønn av Prins Ui) og prinsesse Haewon (hans tante og nest eldste datter av Prins Ui), som er eller skal være familiens overhode. Etter prins Hoeun sin død den 16. juli 2005, ble prinsesse Haewŏn symbolsk tronet som familiens nye overhode og koreansk monark den 29. september 2006 av Korean Imperial Family Association, organisert av et dusin av kongefamiliens etterkommere. Hun krever tittelen Keiserinne av Korea og gav offentlig sin støtte til gjenopprettelse av kongehuset i kroningsseremonien. Sørkoreanske myndigheter og regjering har ikke godkjennt eller støttet den private troningsseremonien. Tittel. I dag er den ingen offisiell anerkjennelse av kongetittelen i Sør-Korea. Det er antatt at dagens hoverhode av kongehuset er prinsesse Yi Haewon, med tittelen "hennes keiserlige høyhet". Prins Yi Chung av Korea er kongehusets hovedhode om en baserer seg på mannlig arverekkefølge. Morgan Johansson. Tomas "Morgan" Johansson, født 14. mai 1970 i Höganäs, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 1998. Han ble valgt inn i riksdagen for Skåne läns södra valkrets på plass 155. Johansson har vært bitredende statsråd som folkehelseminister (svensk "folkhälsominister"), tilknyttet socialdepartementet. Av yrke er han journalist. I riksdagen. I riksdagen er Johansson leder av justiskomiteen, medlem av krigsdelegasjonen og vara i utenriksnemnda. Øvrig karriere. Johansson var lederskribent i avisen "Arbetet" 1994 til 1997, og politisk sakkyndig ved statsrådsberedningen 1997-1998. Han har vært aktiv i religionsdebatten, og har skrevet flere debattartikler for forbundet Humanisterna, hvor han også har vært styremedlem siden 2007. Johansson har, av forfatteren og journalisten Christer Isaksson, blitt beskrevet som tilhørende venstrefløyen innen partiet. For No One. «For No One» er en sang av The Beatles som ble skrevet av Paul McCartney, men offisielt kreditert McCartney. Sangen ble først utgitt 5. august 1966 på gruppens syvende britiske album "Revolver".Tre dager senere ble «For No One» inkludert på den amerikanske utgaven av "Revolver". Bakgrunn. McCartney skrev «For No One» mens han var på skiferie i Klosters i Sveits sammen med sin kjæreste Jane Asher. De leide en sveitserhytte og oppholdt seg der på skiferie i perioden 6. – 20. mars 1966. De hadde kranglet; noe som resulterte i sangen og teksten. Etter ferien skulle Asher i gang med forberedelsene til rollen som Ellen Terry i teaterstykke "Sixty Thousand Nights". Dette ville foregå i Royal Theatre i Bristol. Bristol ligger circa drøye 2 timers kjøretur fra McCartneys hjem i London. Muligens var det dette kranglen hadde sin basis i, siden teksten handler om at mannen i forholdet føler seg tilsidesatt og unyttig for damen. John Lennon mente at «For No One» var en bra sang som var en av hans favoritter av McCartney. Før innspilling av «For No One», hadde den tittelen «Why Did It Die?» Innspilling. Innspillingen startet 9. mai 1966 i Abbey Road Studios. Ti tagninger ble innspilt hvor McCartney spilte piano og Ringo Starr trommer. Sistnevntes spill er veldig forsiktig og man skal ikke se bort i fra at han muligens brukte visper i stedet for trommestikker. Tagning 10 ble mest vellykket. Videre spilte McCartney på klavikord, mens Starr supplerte med ekstra cymbaler og maracas. 16. mai 1966 la McCartney på vokal og da var opptageren innstilt på lavere hastighet. Siste gjøremål for sangen den dagen var at firesporsteipen ble kopiert over til en ny teip, med den forskjell at på den nye teipen utgjorde det eksisterende opptaket færre spor enn det foregående. Ergo hadde de mulighet til å legge på mer instrumenter. Klavikordet som McCartney benyttet, var et instrument som produsent George Martin hadde tatt med seg hjemmefra. Alan Civil spilte inn valthorn i instrumental delen 19. mai 1966. Han trodde først sangen het «For Number One», siden «no» i mange tilfeller er en forkortelse for «number». Sangen ble avspilt og McCartney spurte om Civil kunne finne på en solo. Dette innbar at Civil først måtte finstemme sitt instrument etter opptaket, siden grunnakkorden i opptaket lå et sted mellom b og h. Musikere og instrumenter. The Beatles spilte aldri «For No One» i offentlig konsert sammenheng, men McCartney hadde den på repertoaret på sine turneer i 2004 og 2005, og en versjon havnet på DVD "The Space Within US". Ellers er sangen ikke med på noen av hans konsertalbum. Han spilte inn en ny versjon til hans album og film "Give My Regards to Broad Street"; begge materialisert høsten 1984. 18. november 2009 ble McCartney hedret av "The Library of Congress Gershwin Prize for Popular Song". Dette er en heder som blir gitt til en komponist som har holdt på med musikk i hele sin yrkeskarriere. Selve seremonien foregikk i Det hvite hus 2. juni 2010. Emmylou Harris sang «For No One» og spilte gitar samtidig. Paul «Wix»Wickens etterlignet valthorn solopartiet på sin synthesizer. Blant publikum var McCartney og president Barack Obama. Friends with Benefits. "Friends with Benefits" er en romantisk komedie fra 2011. Filmen er regissert av Will Gluck, og har Justin Timberlake og Mila Kunis i hovedrollene. Handling. Dylan (Justin Timberlake) og Jamie (Mila Kunis) møtes i jobbrelatert sammenheng og finner umiddelbart tonen. Imidlertid kommer de begge nettopp fra stygge samlivsbrudd, og de prøver å ligge unna romantiske forhold for en stund. Men de finner raskt ut at de ikke kan motstå hverandre, og prøver å ha et "venner med fordeler"-forhold hvor de ligger sammen, men ikke blander inn romantiske og kompliserte følelser, som i de klisjefulle romantiske komediene fra Hollywood. De regner med at det ikke skal bli noe problem, siden Jamie er følelsesmessig ødelagt og Dylan sjelden lar følelser komme i veien. Det går selvsagt ikke bra... Skipskran. Med skipskran forstås en kran montert på et skip, men begrenset til å løfte last innenfor skipssidene i åpent farvann. Den kan brukes til lasting og lossing utover skipssiden i lukket farvann (ved havn). Dersom man vil betjene last ut over skipssiden i åpent farvann må kranen tilfredstille sikkerhetskrav og konstruksjon som Offshorekran. Normalt bruksområde for en skipskran vil være betjening av luker og last som er på selve skipet, samt laste og lossearbeid inne i et lukket havneområde. Disse vil som regel ha en relativt enkel konstruksjon og kunne sammenlignes med fastmontert hydraulisk kran med en forsterket svingmotor funksjon for å kunne betjenes ved en viss krengning på skipet den er montert på. Tolga-Os Sparebank. Tolga-Os Sparebank er en sparebank med hovedkontor på Tolga, etablert i 1865. I 1865 grep ordfører Tore N. Røe til pennen og skrev til Kongen om nødvendigheten av en sparebank som dekket prestegjeldet mellom Røros og Tynset. I nabogjeldene var det allerede opprettet banker, men disse ga ikke de samme fordelene til kunder utenfor egne prestegjeld. Røros Sparebank krevde for eksempel 0,5 prosent mer i rente av låntagere utenfor Røros Prestegjeld. Den 8. mars 1865 godkjente "Den Kongelige Norske Regjerings Finans- og Told-departement" ordførerens planer om "Tolgen Prestegjelds Sparebank" og banken satte igang sin virksomhet den 6. mai 1865. Tolga-Os sparebank er i dag tilsluttet Terra-Gruppen, en allianse av ca. 80 frittstående og selvstendige sparebanker i Norge. Bankens hovedkontor er plassert på Tolga, mens de tre andre kontorene er plassert på Os, Tynset og Elverum. Olle Thorell. Lars Olof "Olle" Thorell, født 26. oktober 1967, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2010. Han ble valgt inn i riksdagen for Västmanlands läns valkrets på plass 236. Av yrke er han lærer. I riksdagen. Thorell ble valgt inn til riksdagen første gangen i 2006. I riksdagen sitter han i utenrikskomiteen, og er vara i miljø- og landbrukskomiteen. San Giorgio del Sannio. San Giorgio del Sannio er en kommune (comune) i den italienske Beneventoe-provinsen i regionen Campania. The Gangster Squad. "The Gangster Squad" er en dramafilm fra 2012. Filmen er regissert av Ruben Fleischer, skrevet av Will Beall basert på boken "Gangster Squad" av Paul Lieberman, og har Ryan Gosling, Sean Penn, Josh Brolin og Emma Stone i hovedrollene. Handling. En fortelling om hvordan Los Angeles Police Department (LAPD) kjempet for å holde østkystmafiaen ute av byen på 1940- og 50-tallet. Frederik Kølpin Ravn. Frederik Kølpin Ravn, født 10. mai 1873 i Aalborg, død 25. mai 1920 i New York, var en dansk botaniker og plantepatolog. Han var professor i plantepatologi ved Den Kongelige Veterinær- og Landbohøjskole. Ravn forfattet flere viktige avhandlinger om sykdommer og skadedyr i landbruket, og hvordan man kunne bekjempe disse, blant annet "Kaalbroksvampen" fra 1908. Siden 1915 var han medlem av Lantbruksakademien i Stockholm. Civitavecchia. Civitavecchia er en by og kommune (comune) i Italia med om lag 50 000 innbyggere. Byen ligger i Roma-provinsen i regionen "Lazio". Stockholms filmfestival. Stockholms filmfestival eller Stockholm International Film Festival er en årlig filmfestival i Stockholm etablert i 1990. Festivalen drives av en ideell organisasjon med samme navn, med støtte fra Stockholms läns landsting, Stockholms stad og Svenska Filminstitutet. Stockholms filmfestival finner sted i november hvert år og viser da rundt 180 filmer. Festivalen vil fremheve unge og uetablerte filmskapere. I snitt var hver tredje film på festivalen i 2011 regissert av en debutant, og kun regissører som har regissert maks to filmer tidligere får delta i konkurransene. Festivalen har også et mål om å løfte frem kvinnelige regissører, og i 2011 var 26 % av filmene regissert av kvinner. Det er også innstiftet et langfilmstipend på fem millioner kroner rettet mot kvinnelige regissører som befinner seg i begynnelsen av sin karriere. Historie. Festivalen ble etablert i 1990 av Ignas Scheynius og Kim Klein sammen med nåværende festivalleder Git Scheynius. Den første festivalen varte over fire dager, og åpningsfilmen var «Wild at Heart» av David Lynch. Filmfestivalen ble den første nordiske filmfestivalen som ble autorisert av FIAPF ('). Samtidig fikk festivalen godkjennelse for å ha en internasjonal kritikerjury fra FIPRESCI ('). I 1991 ble festivalen utvidet til å gå over 10 dager, og ekstravisninger ble holdt gjennom hele året. I kulturhovedstadsåret 1998 ble det gjennomført visninger på Stockholms centralstation og det ble innført en ny bolk for asiatisk film. I 1999 ble beslutningen tatt om å drive og vise filmer på kinoen Skandia sammen med blant andre SF Bio. I 2000 ble ungdomsprosjektet Junior startet, en egen festival for unge filminteresserte mellom 6 og 16 år. Jens Boyesen. Jens Mogens Boyesen (født 9. oktober 1920 i Oslo, død 20. november 1996) var en norsk diplomat og politiker for Arbeiderpartiet. Da andre verdenskrig kom til Norge var Boyesen i gang med jusstudier. Han kom med i illegalt arbeid og var mellommann mellom Norges legasjon i Stockholm og gruppen rundt høyesterettsdommer Ferdinand Schjelderup, slik at det ble etablert kontakt mellom regjeringen i London og sivilt motstandsarbeid i Norge. Boyesen arbeidet også i fagbevegelsen og var aktiv i motstanden mot nazifisering av Landsaorganisasjonen. I januar 1944 måtte han ta seg over til Sverige. Han ble der sekretær ved den norske legasjonen. Boyesen avla i 1947 juridisk embetseksamen. Han begynte i Utenriksdepartementet og fikk en mangslungen karriere der. Han ble i 1951 første gang statssekretær i Utenriksdepartementet og ble sittende til 1954. Fra 1954 til 1955 var han statssekretær i Forsvarsdepartementet. Boyesen var på nytt statssekretær i Utenriksdepartementet fra 1963 til 1965. I 1955 ble Boyesen ambassadør ved Norges delegasjon til NATO samtidig som han også var ambassadør ved Norges delegasjon til OEEC. Han var en periode fra 1967 ved Forsvarets forskningsinstitutt før han i 1968 ble utnevnt til ambassadør i Budapest. Samme år ble han ambassadør ved Norges delegasjon til internasjonale organisasjoner i Genève. I 1973 fulgte oppdrag som ambassadør i Belgia og Luxembourg. Boyesen ble norsk ambassadør til Det europeiske fellesskap i 1973 og satt med denne stillingen til 1977, da han ble ambassadør i Frankrike. Secret Symphony. Secret Symphony er Katie Meluas femte studio album. Det ble utgitt 5. mars 2012. Albumet ble spillt inn ved Air Studios i London. Hans Due. Hans Due (født 13. juli 1874, død 8. oktober 1916) var en norsk friidrettsutøver, som representerte Idrettsklubben Tjalve. Han vant flere NM-medaljer i friidrett fra 1898 til 1900. Martin Hersman. Martinus Anthonius Johannes Maria «Martin» Hersman (født 26. februar 1974 i Sassenheim, Zuid-Holland) er en nederlandsk tidligere skøyteløper. Nesheim skole (Levanger). Nesheim skole er en barneskole som har stått siden andre verddenskrig. Den har 2 bygg, ett gammelt,og ett nytt. Hydraulisk oppsprekking. Hydraulisk oppsprekking er en metode for utvinning av petroleumsråstoff fra fossile bergarter. Metoden er omdiskutert og kritisert, men synes å gripe om seg i verden, f.eks har USA tatt metoden i bruk, og også andre land. Telemiades. "Telemiades" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 30-40 millimeter), brune smygere. Forvingene har ofte noen halvt gjennomsiktige, lyse flekker, men disse kan mangle og det kan finnes mørke flekker eller bånd. Tre av artene har skinnende gul bakkant på bakvingen. Levevis. Disse sommerfuglene lever i tropisk og subtropisk skog. De har en meget rask, svirrende flukt. De drikker gjerne urin og annen mineralholdig væske fra bakken. Utbredelse. Artene er vidt utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Ridens. "Ridens" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore til nokså store (vingespenn 27–55 millimeter) smygere med smale vinger. Oversiden er mørk med noen halv gjennomsiktige, lyse flekker, gjerne også med noen metalliske skjell i vingenes indre del. Undersiden er lyst brunlig. Utbredelse. Artene er vidt utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Richard E. Rubenstein. Richard E. Rubenstein (født 24. februar 1938) er en amerikansk professor og forfatter. Han har vært ansatt som professor ved School for Conflict Resolution and Public Affairs, George Mason University siden 1987. Han er bosatt i Washington DC. Rubenstein tok en bachelorgrad i historie og litteratur ved Harvard College i 1959. Han var Rhodes-stipendiat ved University of Oxford hvor han fullførte en mastergrad (Master of Arts) i 1961 og avla den juridiske doktorgraden ved Harvard Law School i 1963. Etter dette arbeidet praktiserte Rubenstein jus i Washington DC, underviste i statsvitenskap ved Roosevelt University og var professor i jus ved Antioch School of Law før han ble ansatt som professor ved George Mason University i 1987. Rubensteins spesialområde er amerikansk utenrikspolitikk, religiøse konflikter, terrorisme og metoder for løsning av alvorlige konflikter på nasjonalt eller internasjonalt plan. Rubenstein har utgitt en rekke bøker. Kulturhelt. a>s skulptur «Ravnen og det første menneske» viser ravnen som frigjør menneskene fra muslingsskall. Det antropologiske museum ved UBC. Kulturhelt er en mytologisk helt som spesiell for en gruppe (kulturell, etnisk, religiøs og lignende) som endrer sine omgivelser eller verden ved oppfinnelse eller oppdagelse. En typisk kulturhelt kan bli gitt æren for oppdagelsen av ilden, eller jordbruket, sanger, tradisjon, lov eller religion, og er vanligvis den viktigste legendariske figuren til et folk, tidvis som grunnleggeren av det herskende dynasti som med rette eller urette har genealogi som peker tilbake til kulturhelten. I en del kulturer er det dualistiske myter med to kulturhelter som arrangerer verden på et komplementært vis. Dualistiske kosmologier er tilstede på alle kontinenter bosatt av mennesker og viser stort mangfold: de kan ha kulturhelter, men også demiurger (verdensskapere), eksempelvis dualistiske skapelsesmyter i det sistnevnte tilfellet, eller andre vesener; de to heltene kan konkurrere eller samarbeide; de kan bli oppfattet som nøytrale eller kontrastert som gode kontra onde; være av samme betydning eller adskilt som mektige kontra svake; være brødre (selv tvillinger) eller ikke være slektninger i det hele tatt. I mange kulturer er den mytologiske figuren en kombinasjon av en luring og en kulturhelt. Som illustrasjon for dette stjal Prometheus i gresk mytologi ilden fra gudene for å gi den til menneskene. I mange mytologier og trosforestillinger hos indianere i Nord-Amerika er det prærieulvens ånd som stjal ilden fra gudene (eller stjernene eller solen), og er mer av en luring enn en kulturhelt. Indianere fra sørøstlige delen av USA har på typisk vis sett på haren som luring/kulturhelt, og indianske stammer i nordvestlige USA mot Stillehavet har mytologiske fortellinger som har en ravn i denne rollen. I en del fortellinger stjeler ravnen ilden fra sin onkel beveren og gir den til sist til menneskene. Den vestafrikanske edderkoppen Ananse er også forestilling om en luring som er utbredt på det afrikanske kontinent. Skånes flagg. Skånes flagg er et regionalt flagg. Flagget forbindes vanligvis med "landskapet Skåne", men kan noen ganger forekomme som symbol for hele Skånelandene (Skåne, Halland, Blekinge og Bornholm) under navnet "Skånelandenes flagg". Om man ser bort fra de vanlige landskapsflaggene som er utformet som landskapsvåpen, er flagget det eldste regionale flagget i Sverige, og er, i hard konkurranse med det Jämtlandske flagget, det mest brukte av alle regionale flagg i Sverige. Det blir hyppigst brukt i turistsammenheng, av butikker for markedsføring av skånske produkter, og av privatpersoner som fasadeflagg. Flagget brukes til en viss grad også av kommuner i landskapet. Det finnes også et mer offisielt landskapsflagg for landskapet Skåne. Dette utgjør, i likhet med de andre landskapsflaggene i Sverige, et såkalt våpenflagg. Det er en kvadratisk duk bestående av Skånes landskapsvåpen. Benevning. Flagget har i lang tid vært kjent som «det skånske flagget» ("skånska flaggan"), og er også den mest utbredte benevnelsen i dag. Det har tidligere vært gjort forsøk på å introdusere benevnelsen «Skånelandenes flagg» ("Skåneländska flaggan") for å popularisere bruken også i de andre av Skånelandskapene. Flagget er imidlertid registrert under navnet "Skånelands flagga" med de nye proporsjonene av en privat organisasjon i publikasjonen "Skandinavisk vapenrulla" (SVR 431/92), noe som ble gjort i 1992. Farger. På samme måte som for de nordiske nasjonalflaggene, er dette et korsflagg. Det består av et gult kors på rød bunn. Dette er sannsynligvis en kombinasjon av fargene i Sveriges og Danmarks nasjonalflagg, og skal da avspeile landskapets historiske tilknytning til begge landene. Også tinkturene i landskapsvåpenet, gult og rødt, kan ha inspirert til fargevalget. Det bildemessige utgangspunktet for Skånes landskapsvåpen var Malmös kommunevåpen, som er blasonert i sølv og rødt. Sølv byttes da mot gull i landskapsvåpenet, for å skape et skille mellom de to våpnene. På den måten blir rødt og gull (gult) oppfattet som skånske farger. De samme tinkturene finner man imidlertid i Smålands, Upplands og Östergötlands landskapsvåpen. Det finnes ingen nedtegnelse om fargevalget fra flaggets skapere, noe som har gitt opphav til mange spekulasjoner og lanseringer av spesifikke teorier om et eldre opphav. Den internasjonale fargekoden er Rød PMS179 Gul PMS108. Proporsjoner. Flagget har gjennom tidene ofte blitt framstilt med samme proporsjoner som det svenske flagget; bredde 5-2-9 og høyde 4-2-4. Dagens proporsjoner er lånt fra en eldre versjon av Dannebrogen, men flagget framstilles og selges i begge proporsjoner. Anvendelse. Skånes flagg vaiende fra et tre. Flagget er av regional karakter, og anvendes gjerne sammen med Sveriges nasjonalflagg og lokale flagg, som kommunenes våpenflagg. Flagget er vanligere som fasadeflagg enn som flaggduk i fullformat. Flagget anvendes hovedsakelig i landskapet Skåne. Flagget forekommer ofte på Helsingborgs IFs og Malmö FFs hjemmekamper. With a Little Help from My Friends. «With a Little Help from My Friends» er en sang skrevet av McCartney som ble først utgitt 1. juni 1967 på deres åttende britiske album "Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band". Samme album ble utgitt dagen etter i USA. Sangen ble skrevet for at gruppens trommeslager Ringo Starr skulle få anledning til å synge en sang også. Bakgrunn. Beatles skribent Hunter Davis var på besøk hos Paul McCartney i St. Johns Wood 29. mars 1967 og noterte ned hvordan McCartney og John Lennon skrev «With a Little Help from My Friends» ferdig. McCartney satt ved pianoet og de prøvde seg fram. Lennon fikk idèen med at koret skulle stille spørsmål, mens Starr skulle svare, og at koret skulle besvare Starrs spørsmål med spørsmål. De hadde en innspilling forestående samme kveld i Abbey Road Studios, og sangen ble skrevet ferdig der. Denne dagen hadde forøvrig sangen arbeidstittelen «Bad Finger Boogie»; grunnet at Lennon hadde nylig hadde forstuet en av sine fingre. Innspilling. Da de var ferdig med å skrive sangen, fikk Starr se teksten. En av linjene lød «would you stand up and throw tomatoes at me?» Han satte foten ned og totalnektet å synge den setningen grunnet at da The Beatles hadde spilt på konserter noen år tidligere, var de blitt bombardert av seigmenn på scenen. Og tomater ville være enda verre å få slengt etter seg. Lennon og McCartney korrigerte setningen til «would you stand up and walk out on me?» og dermed var Starr fornøyd. De spilte inn ti tagninger av grunnkompet med trommer (Starr), piano (McCartney), orgel (George Martin) og elektrisk gitar (Lennon). Dermed var alle spor på firesporsteipen full, og alle fire sporene utgjorde kun et da de kopierte opptaket over til en annen firesporsteip. 30. mars 1967 troppet de opp i studio etter å ha gjort seg ferdig med å ta coverbilder til det fremtidige albumet "Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band". Dermed tok de fatt på å legge på tamburin (Starr), to sett med korvokal (Lennon og McCartney), bass (McCartney) og små snutter med sologitar (George Harrison). Annet. I 1999 kom "Yellow Submarine Soundtrack" ut. «With a Little Help from My Friends» var blant de femten sangene som ble med. Det som var blitt gjort der, var at den opprinnelige firesporsteipen hvor de spilte inn grunnkompet ble hentet frem og lagt ut på datafiler sammen med de øvrige pålegg. Av den grunn kom alle instrumenter og sangstemmer mer tydelig frem. Starr har fremført «With a Little Help from My Friends» tre ganger sammen med et annet medlem av The Beatles etter at gruppen ble oppløst. Først skjedde dette 5. og 6. juni 1987 på Wembley Stadium i forbindelse med Prince Trust Rock Gala 1987. I forbindelse med David Lynch Foundation Benefit Concert som foregikk i Radio City Music Hall i New York City. Datoen var 4. april 2009. Starrs psedonym i «With a Little Help from My Friends» er Billy Shears; (det vil si: han blir presentert som det i slutten av sangen «Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band»). Da Starr ga ut sitt album Ringo i 1973, hørte man på åpningssporet «I'm the Greatest» (skrevet av Lennon) strofen: «yes, my name is Billy Shears». Joe Cocker ga ut en soul versjon av «With a Little Help from My Friends» på singel i oktober 1968. Han fremførte den også 17. august 1969 på Woodstockfestivalen. Papua Barat. Papua Barat er en provins i Indonesia som omfatter den aller vestligste delen av Ny-Guinea. Den ble dannet 14. november 2003 ved en utskillelse fra provinsen Papua. Provinsen het fra begynnelsen Irian Jaya Barat, men byttet navn til Papua Barat den 7. februar 2007. Administrativ inndelning. Provinsen er inndelt i ti distrikter og en by. Slaget om Ardennene. Slaget om Ardennene var et av åpningsslagene under Første verdenskrig. Det fant sted mellom 21-23. august 1914 og var del av det større Slaget om grensene. Bakgrunn. Den franske øverstkommanderende Joseph Joffre beordret et angrep gjennom Ardennene som en støtteoperasjon til den franske invasjonen av Lorraine. I følge den franske krigsplanen Plan XVII ville de møte begrenset tysk motstand og det franske hurtigskytende artilleriet ville ha en fordel i de skogfylte områdene i Ardennene. Innen 20. august ble det klart at tyskerne hadde betraktelig flere soldater i området enn tidligere forutsett. Samme dag iverksatte de tyske styrkene et motangrep mot den franske fremrykningen i Lorraine. På tross av det gikk Joffre på offensiven i Ardennene den neste dagen. De tyske styrkene i Ardennene var midtpartiet av den tyske fremrykningen inn i Frankrike (Schlieffenplanen). Slaget. Slaget foregikk i tykk tåke, som gjorde rekognosering vanskelig og bidro til at franskmennene tolket de tyske styrkene som betraktelig mindre enn hva som var tilfellet. De første dagene var preget av mindre trefninger og slaget tok virkelig til 22. august. De tyske styrkene hadde rykket frem og gravd forsvarsstillinger under fremrykningen. De franske soldatene var fremdeles kledd i førkrigsuniformer med sterke farger som var dårlig egnet som kamuflasje. I tillegg la de franske styrkene vekt på offensive operasjoner og flere angrep ble slått tilbake av tyske maskingeværer og artilleri. Etter slaget. I motsetning til de tyske styrkene som hadde gravd seg ned i forsvarsstillinger endte de franske styrkene med å gjøre en uorganisert tilbaketrekning sent på ettermiddagen 23. august. 3. armé trakk seg tilbake til Verdun og 4. armé trakk seg tilbake mot Sedan og Stenay. Tvin Moumjoghlian. Tvin Carole Moumjoghlian (født 21. juli 1989) er en libanesisk bordtennisspiller. Hun vil representere Libanon under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Asia. Dette blir hennes første OL. Jian Fang Lay. Lay Jian Fang (født 6. mars 1973) er en australsk bordtennisspiller. Hun vil representere Australia under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Oseania. Dette blir hennes fjerde OL. 10 ting jeg hater ved deg. "10 ting jeg hater ved deg" er en romantisk komedie fra 1999. Filmen er regissert av Gil Junger, skrevet av Karen McCullah Lutz og Kirsten Smith, og har Heath Ledger, Julia Stiles, Joseph Gordon-Levitt og Larisa Oleynik i hovedrollene. Filmen er en modernisering av William Shakespeares skuespill "Troll kan temmes", som han skrev i 1593-94. Handling. Bianca Stratford (Larisa Oleynik) vil gjerne gå på ball, men får ikke lov av faren å date gutter før storesøster Kat (Julia Stiles) gjør det – og hun er komplett sky for gutter. Dette frustrerer Bianca, siden hun gjerne vil gå med Cameron (Joseph Gordon-Levitt), en gutt hun liker godt. Så når Cameron foreslår å betale Patrick (Heath Ledger), skolens største loner, for å gå ut med henne, nøler hun ikke. Patrick trenger pengene og aksepterer. Men det han ikke regner med, er å forelske seg i Kat, som liker ham tilbake. Men en eller annen gang er hun nødt til å finne ut sannheten... Miao Miao. Miao Miao (født 14. januar 1981) er en australsk bordtennisspiller. Hun vil representere Australia under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Oseania. Dette blir hennes fjerde OL. Xian Yi Fang. Xian Yi Fang (født 20. august 1977) er en fransk bordtennisspiller. Hun vil representere Frankrike under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Europa. Dette blir hennes andre OL. Marharyta Pesotska. Marharyta Volodymyrivna Pesotska (ukrainsk Маргарита Володимирівна Песоцька; født 9. august 1991) er en ukrainsk bordtennisspiller. Hun vil representere Ukraina under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Europa. Dette blir hennes andre OL. Li Qiangbing. Li Qiangbing (født 30. april 1985) er en østerriksk bordtennisspiller. Hun vil representere Østerrike under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Europa. Dette blir hennes andre OL. Wenling Tan Monfardini. Wenling Tan Monfardini (født 28. oktober 1972) er en kinesiskfødt italiensk bordtennisspiller. Hun vil representere Italia under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Europa. Dette blir hennes tredje OL. 13 snart 30. "13 snart 30" (orig. 13 Going on 30) er en romantisk komedie fra 2004. Filmen er regissert av Gary Winick, skrevet av Josh Goldsmith og Cathy Yuspa, og har Jennifer Garner og Mark Ruffalo i hovedrollene. Handling. 13-årige Jenna er upopulær på skolen og synes ikke hun har bra nok kropp, og vil ikke noe annet enn å bli voksen i en fei. På trettenårsdagen i 1987 får hun mulighet til å ønske seg noe – og hun ønsker selvfølgelig å bli voksen. Neste morgen våkner hun dermed opp som 30-årige Jenna (Jennifer Garner) i 2004. Hun er i en helt ny virkelighet, som redaktør i et kjent moteblad, noe som slett ikke er lett når man har en mental alder på 13. Hun er generelt veldig respektert og populær hos alle, men hun sliter med å venne seg til denne verdenen. Hun oppsøker sin tidligere bestevenn Matt (Mark Ruffalo), som det viser seg at hun ikke har sett i denne virkeligheten på 15 år, for å få grep på hverdagen. Følelser oppstår mellom dem, men det er ett problem – Matt skal gifte seg. Hun får også problemer å hanskes med på jobben, siden barndomsvenninnen Lucy (Judy Greer) vil ha jobben hennes og planlegger å få henne av veien. Ondskapens banalitet. Ondskapens banalitet er et uttrykk skapt av den amerikansk-tyske filosofen Hannah Arendt. Uttrykket oppstod i forbindelse med den tyske nazisten, og tidligere SS-offiseren, Adolf Eichmanns rettssak i Jerusalem i 1961 for brudd på menneskerettighetene og folkemord under andre verdenskrig. Arendt var til stede i rettssaken som journalist for tidsskriftet The New Yorker, og det var i disse artiklene uttrykket ble kjent. Arendt så at det var ikke noe ondt ved Eichmann, han var ikke det monsteret hun hadde forventet. Han hadde ingenting spesielt mot jødene, han bare fulgte ordre. Det var det som var problemet med Eichmann, ondskapen hans bunner kun i det at han ikke tenkte over hva han gjorde. Det er dette som er ondskapens banalitet. Ondskapen er overfladisk, banal, og tilsynelatende onde mennesker handler ofte på en måte de selv oppfatter som normal. Når ondskapen settes i rutine og grusomme handlinger godtas uten å tenke over det, kommer ondskapens banalitet til syne. Det handler bare om å normalisere det utenkelige. Det hessiske innlandet. Det hessiske innlandet (uten eksklaven Vöhl og Itter) 1815–1866 Det hessiske innlandet (tysk: "Hessische Hinterland") er et område i regionen Mittelhessen i den tyske delstaten Hessen. Det befinner seg hovedsakelig i den gamle Kreis Biedenkopf og i den vestlige delen av den nåværende Landkreis Marburg-Biedenkopf. Deler befinner seg også i den nåværende Lahn-Dill-Kreis og Kreis Waldeck-Frankenberg. Tidligere strakk det seg fra Bromskirchen i nord frem til Rodheim (ved Gießen) i kommunen Biebertal. Navne ble opprinnelig brukt om deler av Hessen-Darmstadt, med det fullstendig isolerte Amt Blankenstein (Gladenbach) med Biedenkopf og Battenberg. Senere ble betegnelsen hengende ved den tidligere Kreis Biedenkopf. Idag blir begrepet populært brukt om de delene av den tidligere Kreis Biedenkopf som ble innlemmet i Landkreis Marburg-Biedenkopf. I 2006 fikk det en offentlig, institusjonell betydning gjennom grunnleggelsen av "Interkommunale Zusammenarbeit Hinterland". Den overhessiske innlandsdialekten tales i området, dog med en alment synkende tendens. 50 First Dates. "50 First Dates" er en romantisk komedie fra 2004. Filmen er regissert av Peter Segal, skrevet av George Wing, og har Adam Sandler og Drew Barrymore i hovedrollene. Handling. Henry (Adam Sandler) er den typiske ungkaren – glad i kontakt, men redd for å binde seg. Så møter han den vakre, søte Lucy (Drew Barrymore), og faller for henne øyeblikkelig. Men når han møter henne igjen neste morgen, husker ikke Lucy noen ting av at de møttes. Så får Henry vite sannheten: Lucy lider under sykdommen amnesi som følge av en bilulykke mange år før, som gjør at hun glemmer alt hun har gjort det siste døgnet neste morgen. Hun tror dermed at det fremdeles er mange år tidligere. Henry går imot alt han tidligere har gjort – han nekter å gi opp, og får henne til å forelske seg i ham igjen og igjen – dag etter dag etter dag. Klarer han å stå det ut? Gutter er gutter. "Gutter er gutter" (orig. "About a Boy") er en dramakomedie fra 2002. Filmen er regissert av Chris og Paul Weitz, produsert av Robert De Niro, og har Hugh Grant i hovedrollen, med Nicholas Hoult, Toni Collette og Rachel Weisz i andre roller. Manuset er skrevet av Peter Hedges og Weitz-brødrene basert på boken "About a Boy" av Nick Hornby. Handling. Will Freeman (Hugh Grant) er en rik mann som aldri har tatt et ærlig arbeidsslag i sitt liv, er redd for å binde seg, tilbringer det meste av fritiden med å se på TV og lese om popkultur, og har ofte sex med kvinner mye yngre enn seg selv. Det siste stuntet hans er at han lyver på seg at han har en to år gammel sønn for å komme inn i en klubb for single foreldre, der han møter mange småbarnsmødre og potensielle partnere. Men når han møter og blir venn med unge, mobbede Marcus Brewer (Nicholas Hoult), en tolv år gammel gutt som er mer voksen enn han selv er, begynner Will å lure på om hans livsvisjoner ikke bør endres på. Skjælholmene. Skjælholmene er to små øyer midt i Bunnefjorden i Nesodden kommune, eiet av Oslo kommune. Øyene har lenge blitt kalt "Skjærholmene", men navnene ble endret i forbindelse med vedtak av Verneplan for Oslofjorden i 2008, etter uttalelse fra Statens navnekonsulent. Søndre Skjælholmen. Den søndre Skjælholmen er den største av de to; 500 meter lang og 100 meter bred. Høyeste punkt er 10,4 meter over havet. Øya kan ved første øyekast virke ganske karrig, men det er registrert 138 plantearter der, og sjøfuglfaunaen er også svært artsrik. Den sørlige delen av øya er sammen med sjøområdet rundt, vernet som Søndre Skjælholmen naturreservat. Formålet med vernet er å ta vare på tørrengvegetasjon, sjøfugl samt den geologiske Skjærholmenformasjonen. Det er kun motorisert ferdsel som er forbudt i naturreservatet, på land hele året, på sjøen fra 15. april til 15. juli. På nordsiden av øya er det en liten brygge, og noen fortøyningsbolter i fjellet. Nordre Skjælholmen. Den nordre Skjælholmen er den minste av de to; 260 meter lang og 90 meter bred. Arealet er 16,5 dekar, og høyeste punkt 12,7 meter over havet. Hele øya ble vernet som Nordre Skjælholmen naturreservat ved Kongelig resolusjon 19. juni 2009 Verneplan for Oslofjorden, delplan sjøfugl. I motsetning til på søndre, er det på Nordre Skjælholmen forbud mot "all" ferdsel i perioden 15. april til 15. juli, men bare på land. Sjøen rundt inngår ikke i reservatet. Drephalys. "Drephalys" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore til nokså store (vingespenn 35-50 millimeter), slankvingede smygere. Grunnfargen er mørkt brunlig, med hvite flekker på forvingen og gjerne et større, hvitt felt på bakvingen. Deler av vingene har ofte en perlemorsaktig glans. Utbredelse. Artene er vidt utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Olai Michelsen. Olai Michelsen (født 14. august 1877, død 19xx) var en norsk friidrettsutøver, som representerte Idrettsklubben Tjalve. Han vant flere NM-medaljer i friidrett fra 1896 til 1900. Epargyreus. "Epargyreus" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore til store (vingespenn 45-65 millimeter), smalvingede smygere. Vingene er brune med lyse flekker. Levevis. Larvene lever på planter i erteblomstfamilien (Fabaceae). Utbredelse. Artene er vidt utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, men "Epargyreus clarus" finnes nord til det midtre Canada. Nordrhein-Westfalens landdag. Nordrhein-Westfalens landdag er delstatsparlamentet til den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Landdagens bygning finnes i regjeringskvarteret i delstatshovedstaten Düsseldorf. Landdagen er det sentrale lovgivende organ i delstaten. I tillegg til å være lovgivende makt har landdagen som sin viktigste oppgave å velge ministerpresidenten og å øve kontroll med delstatens regjering. Nordrhein-Westfalens landdag holdt sitt første møte 2. oktober 1946, i Düsseldorf operahus. Valgordningen. Landdagen blir valgt etter et personifisert forholdstallsvalg. Landdagsmedlemmene blir valgt i alminnelige, like, umiddelbare hemmelige og frie valg. Landdagen har minst 181 medlemmmer. Den kan imidlertid bli utvidet med overhengsmandater og utjevningsmandater. Av medlemmene velges 128 ved direkte personvalg. De øvrige medlemmer velges ved partilister. Hver velger har således to stemmer. Den direkte valgte kandidat blir valgt ved førstestemmen. Andrestemmen avgjør den forholdsmessige størrelsen av hvert parti i den nye landdagen. Dersom et parti får flere direktevalgte medlemmer til landdagen enn det utfallet av partivalget skulle tilsi, taler man om overhengsmandater. Samtlige av disse kommer inn i landdagen. Imidlertid mottar da vinneren av partivalget et tilsvarende antall utjevningsmandater, for å opprettholde forholdet mellom partiene. Antallet medlemmer av landdagen vil slik bli utvidet tilsvarende antallet overhengs- og utjevningsmandater. Aleksitymi. Aleksitymi er mangel på ord av beskrivende følelser. Fenomenet aleksitymi har vært kjent i århundrer, men begrepet er relativt nytt. Etablert begrep innen psykologien. Hvitt hull. Innenfor den generelle relativitetsteorien er et hvitt hull en hypotetisk enhet innenfor rom-tid-kontinuumet som lys og materie er istand til å slippe ut av, men som det ikke er mulig å trenge inn i utenfra. I denne forstand er det det motsatte av et sort hull. Et hvitt hull er en matematisk løsning av ligninger i Einsteins generelle relativitetsteori. Det betyr at vi ikke vet om hvite hull faktisk finnes i virkeligheten. Rent matematisk kan et hvitt hull oppfattes som et svart hull der tiden går baklengs. Det henger sammen med at relativitetsteoriens fysiske lover er de samme, uansett hvilken vei tiden går. Men i en virkelig verden er det ikke bare én naturkraft, som for eksempel tyngdekraften, som har innflytelse. Enkle hendelser i hverdagen viser at vi ikke kan snu tidens gang: Mister vi et egg i gulvet, går det i stykker – vi har gått fra orden til uorden. I den virkelige verden utvikler prosessene seg alltid slik at det er den totale mengden uorden som vokser. Derfor ser vi aldri den motsatte prosessen, altså at et knust egg blir helt igjen – eller at tiden begynner å gå baklengs. Einsteins ligninger kan ha flere løsninger. Men de løsningene forskerne er interessert i, tilsvarer en fysisk realitet som vi kan observere. Ligningene er vans­kelige, derfor tar fysikerne noen forutsetninger for å gjøre dem enklere å arbeide med. Det kan medføre en risiko for at man finner en matematisk løsning som ikke tilsvarer den fysiske virkeligheten. Den løsningen av ligninger i Einsteins relativitetsteori som beskriver hvite hull, er mest sannsynlig av denne typen. De hvite hullene er man kommet frem til ved å se på teorien for et tomt univers, der ligningene er lettere å ha med å gjøre, men også er langt fra realistiske. Phocides. "Phocides" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Store (vingespenn 50-60 millimeter), smalvingede, kontrastrikt tegnede smygere. Grunnfargen er svartaktig med et blålig eller grønnlig skjær, med lyse flekker som kan være blålige, grønnlige eller oransje. Disse er blant de mest spektakulære smygerne. Larvene er nakne, trinne og pølseformede, med markert avsatt hodekapsel. På farge er de enten bleke eller mørkt brunlige med gule eller røde tverrbånd – begge former finnes gjerne hos samme art. Levevis. Larvene lever på ulike busker og trær i myrtefamilien (Myrtaceae), også i Sapindaceae, blant annet dyrket guava ("Psidium guajava"). Utbredelse. Artene er vidt utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Noen av artene går nord til det sørligste USA. Alfred K. Jensen. Alfred K. Jensen (født 18. juli 1873, død 1964) var en norsk friidrettsutøver, som representerte Idrettsklubben Tjalve. Han vant flere NM-medaljer i friidrett fra 1896 til 1897. Christhard Hoffmann. Christhard Hoffmann (født 1952 i Lüneburg, Tyskland) er en tysk historiker og professor i moderne europeisk historie ved Universitetet i Bergen. Han er for tiden instituttleder ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap. Hoffmann forsvarte i 1986 sin doktorgrad med avhandlingen "Tyske antikkhistorikeres fremstilling av jøder og jødedom i det 19. og 20. århundre" ved Technische Universität Berlin, hvor han også jobbet som forsker i en årrekke. Fra 1994 til 1998 var han gjesteprofessor ved University of California, Berkeley, og siden 1998 har han jobbet ved Universitetet i Bergen. Hoffmann har en omfattende publikasjonsliste på feltene tysk-jødisk historie og historiekultur, antisemittismens historie og migrasjonshistorie. Karl O. Olsen. Karl O. Olsen (født 27. januar 1876, død 19xx) var en norsk friidrettsutøver, som representerte Idrettsklubben Tjalve. Han vant flere NM-medaljer i friidrett fra 1896 til 1903. Namn og Nemne. Namn og Nemne. Tidsskrift for norsk namnegransking er utgitt av Norsk namnelag siden 1984. Tidsskriftet utkommer en gang pr år. I Namn og Nemne blir det publisert artikler av ulikt slag om navnegransking (onomastikk). Tidsskriftet publiserer både vitenskaplige artikler og og mer populærvitenskaplige. Her er artikler om enkelte navneklasser, navnetolkninger, navngivelse, normering av navn, navneteoretiske spørsmål, etymologiske problemstillinger, bosettingshistorie og navn, navn og kulturhistorie osv. Selskapsøyene. Selskapsøyene (fransk "Îles de la Société") er en øygruppe i Stillehavet og er en del av Fransk Polynesia. De mest kjente øyene i gruppen er Tahiti og Bora Bora. Øyene har en samlet areal på, og de hadde i 2007 227 837 innbyggere. Norsk namnelag. Norsk namnelag er en uavhengig forening etablert i 1983. Foreningen er åpen for alle, og har som formål å fremme allmenn kunnskap om og kjennskap til navn og navnegransking. Norsk namnelag utgir ut tidsskriftet Namn og Nemne og meldingsbladet «Nytt om namn». Zhang Mo. Zhang Mo (født 17. januar 1989) er en canadisk bordtennisspiller. Hun vil representere Canada under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Nord-Amerika. Dette blir hennes andre OL. Neda Shahsavari. Neda Shahsavari (født 21. september 1986) er en iransk bordtennisspiller. Hun vil representere Iran under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Asia. Dette blir hennes første OL. Vitenskapsåret 2003. Vitenskapsåret 2003 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 2003. Jåtten skole. Jåtten skole er en barneskole i Stavanger kommune. Skolen ligger i Hinna bydel, og ble bygget i 1898. Senere er det kommer flere bygg, og i 2012 bygges det nytt modulbygg for å ta imot stadig flere elever. Skolen har våren 2012 ca. 540 elever i skoledelen og ca 260 barn på SFO. Det er ca 75 ansatte. Rektor ved skolen er Jarle Steinsbø. Gabriel Quadri de la Torre. Gabriel Quadri de la Torre Gabriel Quadri de la Torre (født 4. august 1954 i Mexico by) er en meksikansk politiker. Han er partiet Nueva Alianza sin presidentkandidat ved det føderale valget i 2012. Quadri er utdanna sivilingeniør og økonom. Han har vært aktiv i debatten om klimaendringer og miljøvern. Båndet går! "Båndet går!" er et musikkalbum utgitt av Alle Tiders Duster i 2012. "Båndet går!" er en samling med sanger fra Alle tiders duster, som aldri tidligere hadde blitt utgitt. Kilden var en gammel demotape spilt inn 28. oktober 1981 og produsert av Datakluss. Den ble digitalisert av Eirik Knudsen Garatun, med en Tandberg Cross-Field series 3400X 2-spors båndopptaker. Spuriøs sammenheng. En spuriøs sammenheng er en sammenheng mellom variabler som tyder på at de de deler en matematisk sammenheng uten at de har en virkelig sammenheng. Vi kan dermed ikke påstå at det er et kausalt forhold mellom variablene hvor en endring i den ene variabelen vil forårsake en endring i den andre variabelen. En årsak til dette kan være at variablene avhenger av en og samme underliggende variabel. En slik sammenheng kan også være en tilfeldighet. En regresjon med variabler med spuriøse sammenhenger vil feilaktig gi signifikante variabler og høye verdier for determinasjonskoeffiesienten, som er et mål på modellens forklaringskraft. Dette kalles en spuriøs regresjon. Spuriøs korrelasjon er en type spuriøs sammenheng som forekommer etter at datamaterialet er blitt behandlet. Et eksempel på en spuriøs sammenheng. Et eksempel på en spuriøs sammenheng kan være mengden løv som faller fra trær og mengden klær man tar på seg. Etterhvert som sommer går over til høst så vil løvet falle og man tar på seg mer klær, vi har dermed en matematisk sammenheng som kan påvises ved å beregne kovarians eller korrelasjon. Vi kan derimot ikke si at man tar på seg mer klær fordi løv faller eller at løvet faller fordi mer klær tas på. Det er ikke et kausalt forhold mellom disse to, men det er en annen faktor som påvirker begge disse, nemlig årstiden. Spuriøs korrelasjon. En spuriøs korrelasjon er korrelasjon mellom variabler som seg i mellom ikke korrelerer, men hvor korrelasjon forekommer etter at dataene er blitt behandlet. Spuriøs korrelasjon er en type spuriøs sammenheng Spuriøs korrelasjon kan forekomme dersom man tar data som i seg selv ikke korrelerer, men skaper forholdstall av disse variablene som viser seg å korrelere. Man kan eksempelvis ha tre variabler (X1, X2 og X3) som ikke korrelerer seg imellom, men dersom det skapes forholdstall av disse, eksempelvis X2/X1 og X3/X1, og disse korrelerer så kalles det spuriøs korrelasjon. Fokus på familien. Fokus på familien. Tidsskrift for familiebehandling er et flerfaglig nordisk tidsskrift for familieterapi, rettet mot profesjonsutøvere innen familieterapi, særlig psykologer, sosionomer, psykiatere, prester, sykepleiere og pedagoger. Fokus på familien presenterer ulike tradisjoner og perspektiver innenfor relasjons- og familiearbeid. Artiklene spenner over en sjangerbredde fra fagfellevurderte artikler, fagartikler og faglige essays til mer praksisnære fortellinger. Artikler kan publiseres på norsk, svensk, dansk og engelsk. Tidsskriftet var et norsk initiativ. Det ble etablert i 1973, som et samarbeid mellom Universitetsforlaget, Norsk Forening for Familieterapi, Modum Bad og Kirkens familievern. Tidsskriftets samarbeidrelasjon var ganske unik, i det man så at såpass forskjellige faggrupper hadde en del klare felles utfordringer i møtet med familier i vanskeligheter. Tidsskriftet ble et fruktbart samlingssted for dette flerfaglige fokuset. Denne modellen viste seg svært vellykket, og samarbeidet ble etter hvert utvidet til hele Norden. I dag er Svensk forening for familieterapi (SFFT), Dansk forening for systemisk terapi og konsultasjon (STOK), og den finske foreningen for familieterapi involvert i utgivelsen av tidsskriftet, og redaksjonen har nordiske medlemmer. Politikk i Levanger. Kommunestyret i Levanger har siden 2007 vært styrt av et flertall utgått av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti. Ordfører siden 2007 er Robert Svarva fra Arbeiderpartiet, mens varaordfører siden 2006 er Hans Heieraas fra Senterpartiet. I opposisjon er Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti. Den 1. januar 1962 ble bykommunen Levanger og landkommunene Frol, Skogn og Åsen slått sammen til storkommunen Levanger, og den 1. januar 1964 ble også Ytterøy innlemmet i denne. Se også. Levanger Lígia Silva. Lígia Santos da Silva (født 6. mars 1981) er en brasiliansk bordtennisspiller. Hun vil representere Brasil under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Sør-Amerika. Dette blir hennes tredje OL. Trafikk og Ulykkesskaddes Landsforbund. Trafikk og Ulykkesskaddes Landsforbund (TULF) er en ideell organisasjon som driver arbeid for trafikk- og ulykkesskadde. Formålet med arbeidet er å bidra til å støtte og bevistgjøre ulykkesrammede medlemmer, både skadde, pårørende og etterlatte slik at de selv på best mulig måte kan ta ansvar for sin egen situasjon. Caroline Kumahara. Caroline Kumahara (født 27. juni 1995) er en brasiliansk bordtennisspiller. Hun vil representere Brasil under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Sør-Amerika. Dette blir hennes første OL. Langerud. Langerud er et boligområde i bydel Østensjø i Oslo. Det ligger nord for Skullerud og syd for Abildsø. Langerud har navn etter Langerud-gårdene, og ble utbygget på 1950-tallet. Mesteparten av bebyggelsen er rekkehus, blant annet på Lille Langerud. Langerud sykehjem stod klart i 1976. Sayaka Hirano. Sayaka Hirano (født 24. mars 1985) er en japansk bordtennisspiller. Hun vil representere Japan under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Asia. Dette blir hennes andre OL. Annapolis (film). "Annapolis" er en dramafilm fra 2006. Filmen er regissert av Justin Lin, skrevet av David Collard, og har James Franco, Tyrese Gibson og Jordana Brewster i hovedrollen. Handling. Jake Huard (James Franco) er en mislykket bokser og skipsarbeider som med nød og neppe blir antatt som kadett i Annapolis, til farens (Brian Goodman) fortvilelse. Jake sliter med å tilpasse seg i korpset, blir sett på som en bråkmaker, og den hensynsløse majoren Cole (Tyrese Gibson) synes ikke han hører til og prøver alt for å få ham ut. Men så oppdager Jake at det er en bokseturnering internt i korpset, som han naturligvis melder seg på. Ved hjelp av to andre majorer, Ali (Jordana Brewster) og Burton (Donnie Wahlberg), samt den overvektige medkadetten Twins (Vicellous Reon Shannon), trener han hardt for å ta hevn på Cole i ringen. Charlie's Angels (film). "Charlie's Angels" er en actionkomedie fra 2000. Filmen er regissert av McG, og har Cameron Diaz, Drew Barrymore og Lucy Liu i hovedrollene som de tre englene, samt at Bill Murray, Sam Rockwell, Kelly Lynch og Matt LeBlanc figurerer i andre roller. Barrymore har også vært med på å produsere filmen, som er basert på TV-serien med samme navn. Filmen fikk også en oppfølger, ', som kom i 2003. Handling. Natalie (Cameron Diaz), Dylan (Drew Barrymore) og Alex (Lucy Liu) er tre svært forskjellige kvinner; Natalie er den sjenerte og ordentlige, Dylan er den litt mer tøffe og rufsete og glad i en god flørt, mens Alex er den snobbete og "perfekte". Men til sammen utgjør de den uslåelige trioen "Charlie's Angels", som utfører hemmelige oppdrag for en god sak til 20 i stil. De er ledet av den mystiske sjefen Charlie (som de aldri har sett), og med seg på laget har de den klumsete sidekicken Bosley (Bill Murray), som sørger for at englene har kontakt med Charlie. Når et par hevngjerrige folk, Eric Knox (Sam Rockwell) og Vivian Wood (Kelly Lynch), har skumle planer med firmaet "Red Star", tar de naturligvis saken. Liste over geistlige institusjoner i hertugdømmet Westfalen. Liste over geistlige institusjoner i hertugdømmet Westfalen er en oversikt over alle kloster og stift i dette territorium fra året 826 frem til slutten av det hellige romerske rike av den tyske nasjon. Til de ulike religiøse ordensfellesskap regnes Augustinerordenen, Benediktinerordenen, Fransiskanerordenen, Jesuittordenen, Kapusinerordenen, Minoritene, Premonstratenserordenen, Cistercienserordenen såvel som et "kommende" innenfor den tyske orden. På enkelte steder kom det tidvis til grunnleggelser av beginerfellesskap. Grunnleggelsene fant sted fra 826 til 1744. Nedleggelsene fulgte i tidsrommet fra 1803 til 1834. Kione. Kione (gresk: Χιόνη, i betydningen «snøhvit») var i gresk mytologi datteren av Daidalion, beskrevet som ond og krigersk mann, men hans datter var så vakker at både Apollon og Hermes satte barn på henne. Grunnet sin skjønnhet hadde Kione utallige friere, blant dem gudene Apollon og Hermes. Apollon ventet på natten og nærmet seg deretter i forkledningen av en gammel kvinne og vant således hennes fortrolighet. Hermes ventet til hun sovnet og gjorde deretter sitt med henne. Hun ble gravid med tvillinger, den ene (Autolykos) var sønn av Hermes, mens den andre (Filammon) var sønn av Apollon. Kione ble så forfengelig at hun sammenlignet sin skjønnhet med den til gudinnen Artemis og mente at hun selv kom best ut. Artemis avgjorde skjønnhetstvisten ved å heve buen og skyte den andre med en pil. Daidalion sørget så mye over sin datters død at han kastet seg utenfor fjellet Parnassos, men Apollon så i medynk på ham og forvandlet ham til en hauk. Dusinet fullt. "Dusinet fullt" (orig. "Cheaper by the Dozen") er en komedie fra 2003. Filmen er regissert av Shawn Levy, og har Steve Martin og Bonnie Hunt i hovedrollene som foreldrene, samt at Piper Perabo, Tom Welling, Hilary Duff og Ashton Kutcher figurerer i andre roller. Filmen er basert på romanen med samme navn, og er også en versjon av innspillingen fra 1950. Handling. Ekteparet Tom (Steve Martin) og Kate (Bonnie Hunt) har aldri badet i penger, men de tolv ungene (de eldste spilt av Piper Perabo, Tom Welling og Hilary Duff) gjør mer enn opp for det. De får det til å gå rundt, mye takket være den strenge, men rettferdige Kate, som er godt likt og respektert blant ungene. Men når Kate må ut på en bokturné, må hun overlate dem til den mer klossete Tom, som ikke har like godt lag med ungene. Mange katastrofer følger, og det setter familielykken på prøve. Nanthana Komwong. Nanthana Komwong (født 13. september 1980) er en thailandsk bordtennisspiller. Hun vil representere Thailand under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Asia. Dette blir hennes tredje OL. Dana Hadačová. Dana Hadačová (født 3. september 1983) er en tsjekkisk bordtennisspiller. Hun vil representere Tsjekkia under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via siste kvoteplass. Dette blir hennes andre OL. Greven av Monte Cristo (film, 2002). "Greven av Monte Cristo" (orig. "The Count of Monte Cristo") er en drama- og eventyrfilm fra 2002. Filmen er regissert av Kevin Reynolds, og har Jim Caviezel, Guy Pearce, Dagmara Dominczyk og Richard Harris i hovedrollene. Filmen er basert på romanen med samme navn skrevet av Alexandre Dumas, og er også en versjon av diverse andre filminnspillinger Handling. Edmond Dantes (Jim Caviezel) er en fattig mann og kan verken lese eller skrive, men likevel går det ham godt i livet; han er veldig glad bestevennen Fernand Mondego (Guy Pearce). sin vakre forlovede Mercedes (Dagmara Dominczyk). Men Fernand har en stor hemmelighet; han er sjalu på Edmond og vil egentlig leve livet hans. Så han iverksetter en felle for Edmond, som gjør at han ender i fengsel på øya Chateau d'If. Mens han er der bygger hevnlysten mot Fernand seg opp hver dag. Etter syv år møter han den gamle presten Abbé Faria (Richard Harris) som lærer ham det meste: blant annet lesing, skriving, økonomi, historie og slåssing. Når Abbé dør, bryter Edmond seg ut av fengselet etter tretten år. Nå står kun én ting i hodet på ham, og det er å ta hevn på Fernand. For å gjøre det må han skape seg en mystisk, velstående og elegant karakter. Han finner en ørliten øy kalt Monte Cristo, som inneholder en kostbar skatt. Dermed bestemmer Edmond seg for å transformere seg om til "Greven av Monte Cristo". Gustavo Tsuboi. Gustavo Tsuboi (født 31. mai 1985) er en brasiliansk bordtennisspiller. Han vil representere Brasil under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Sør-Amerika. Dette blir hans andre OL. Andrej Gaćina. Andrej Gaćina (født 21. mai 1986) er en kroatisk bordtennisspiller. Han vil representere Kroatia under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Europa. Dette blir hans andre OL. Koki Niwa. Koki Niwa (født 10. oktober 1994) er en japansk bordtennisspiller. Han vil representere Japan under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Asia. Dette blir hans første OL. Ma Long. Ma Long (født 20. oktober 1988) er en kinesisk bordtennisspiller. Han vil representere Kina under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Asia. Dette blir hans første OL. Pierre-Luc Hinse. Pierre-Luc Hinse (født 7. september 1987) er en canadisk bordtennisspiller. Han vil representere Canada under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Nord-Amerika. Dette blir hans første OL. Stian Haugsrud. Stian Haugsrud (født 11. november 1976), er en norsk tidligere skøyteløper.Haugsrud gikk først for Romedal IL og senere for Stange Spk. Ishockey under Vinter-OL 2014 – Menn – Kvalifisering. Kvalifiseringen til ishockeyturneringen under vinter-OL 2014 i Sotsji vil avgjøres av IIHFs verdensranking i etterkant av Ishockey-VM 2012. De ni beste landene i verden vil automatisk kvalifiseres til turneringen, mens alle andre land vil ha en sjanse til å kvalifisere seg til de resterende tre plassene i turneringen. Som under vinter-OL 2010 i Vancouver så har IIHF ikke spesifisert noen direkte kvalifisering for vertsnasjonen. Direkte kvalifisering. For å kvalifisere seg direkte til OL skal landet være rankert som en av de 9 beste landene i verden på IIHFs verdensranking i etterkant av ishockey-VM 2012. Poengene mottatt ved årets turnering veier høyest. Poenger mottatt i årene før reduseres lineært med 25 prosent inntil det femte året, som ikke inkluderes i poengregningen. Dermed er Russland, Finland, Tsjekkia, Sverige, Canada, Slovakia, USA, Norge og Sveits direkte kvalifisert til OL. Innledende kvalifisering. Kroatia (30), Serbia (31), Mexico (32) og Israel (33) og skal spille et innledende gruppespill fra 17. til 19. september 2012 i Zagreb i Kroatia. Hvert lag spiller en kamp mot hver av de andre lagene i gruppen. Vinneren av gruppen avanserer til den innledende OL-kvalifiseringsrunden. Innledende OL-kvalifisering. Landene rankert fra 19. til 27. plass samt eventuelt andre kvalifiserte land skal spille en innledende OL-kvalifiseringsturnering fra 8. til 11. november 2012. Gruppe G bestående av Ungarn (19), Nederland (24), Litauen (25) og vinneren av gruppe K skal spille i Budapest i Ungarn; Gruppe H bestående av Ukraina (20), Polen (23), Estland (26) og Spania (29) skal spille i Kiev i Ungarn; og Storbritannia (21), Japan (22), Romania (27) og Sør-Korea (28) skal spille i Nikko i Japan. Endelig OL-kvalifisering. Landene rankert fra 10. til 18. plass samt vinnerne av de tre innledende OL-kvalifikasjonsgruppene skal fra den 10. til 13. februar 2013 spille en endelig OL-kvalifiseringsrunde hvor vinneren av de tre gruppene tar de resterende 3 plassene ved OL. Landene rankert fra 10. til 12. plass har hjemmebanefordel. Gruppe D bestående av Tyskland (10), Østerrike (15), Italia (16) og vinner av kvalifiseringsgruppe J spille i Bietigheim-Bissingen i Tyskland; gruppe E bestående av Latvia (11), Frankrike (14), Kasakhstan (17) og vinner av kvalifiseringsgruppe H i Riga i Latvia; og gruppe F bestående av Danmark (12), Hviterussland (13), Slovenia (18) og vinner av kvalifiseringsgruppe G i en ennå ikke avgjort by i Danmark. Chapimarca (distrikt). Chapimarca er et distrikt i provinsen Aymaraes i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030404 og hovedstaden er Chapimarca. Distriktet ble opprettet den 2. januar 1857. Colcabamba (distrikt i Aymaraes). Colcabamba er et distrikt i provinsen Aymaraes i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030405 og hovedstaden er Colcabamba. Flystyrten ved Vierli i 1945. Short Stirling Mark IV - (LK115), samme type fly som ble skutt ned og styrtet ved Vierli Flystyrten ved Vierli i 1945 var flystyrten av Royal Air Force-flyet Short Stirling Mk.IV – LK 332 ved Vierli på Vegårshei, nedskutt av tyske jagere under andre verdenskrig natt til 31. mars 1945. Oppdraget. Flyet, som var et fire motors bombefly som var ombygd for transportoppdrag, tok av fra RAFs flybase i Shepherds Grove i Suffolk i England klokken 21.00 kvelden 30. mars. Det var lastet med utstyr for dropp til hjemmestyrkene i Telemark. Det hadde fått fjernet endel av bevæpningen grunnet at man ønsket å ha med mest mulig last. Dette gjorde at det var et lett bytte for de to tyske nattjagerne da det kom inn over kysten ved Risør. Flyet var kun bevæpnet med haleskyts med fire Browning M1917 maskingevær i kaliber .30-06 Springfield. Nedskytingen. Flyet ble det skutt i brann over Sørfjorden, og styrtet ved Vierli-gården i Vegårshei, omtrent 50 meter fra gamle Søndeled kommunegrense. Vrakrester og likdeler ble spredt utover et større område, alle seks britene ombord omkom. Delene av mannskapet ble samlet opp og lagt i tre kister. Disse ble fraktet til kirkegården på Søndeled, hvor det ble holdt begravelse 3. april, kun bevitnet av tyskere. Noen år senere ble det reist en gravstøtte med navnene på de omkomne, og denne blir bekranset hvert år på 17. mai. Oppe på krasjstedet ble det reist et minnesmerke i 1983 av Kiwanis Club Risør, denne blir bekranset på frigjøringsdagen 8. mai hvert år. Eksterne lenker. __NOTOC__ Cotaruse (distrikt). Cotaruse er et distrikt i provinsen Aymaraes i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030406 og hovedstaden er Cotaruse. Distriktet ble opprettet den 1. juli 1914. Anerbenrett. Anerbenretten (tysk: "Anerbenrecht") er et begrep i tysk agrarrett hvor landbrukseiendommer arves av en enkelt arving. Det dreier seg i dette tilfelle om en bestemt arverekkefølge på godset. Godset skilles ut fra andre eiendommer, som arves etter alminnelige regler. Godset arves i henhold til de spesielle reglene for Anerbenretten, for eksempel at den eldste sønnen blir arving ("Höfeordnung"). I de føydale tradisjonene gjelder primogenitur i forbindelse med Anerbenretten. Motsatsen er realdeling. She's a Woman. «She's a Woman» er en sang av The Beatles som ble skrevet av Paul McCartney med litt hjelp fra John Lennon. Den ble uansett offisielt kreditert McCartney. Sangen ble først utgitt 23. november 1964 i USA på b-siden av singlen "I Feel Fine". I Storbritannia ble singlen utgitt fire dager senere. Bakgrunn. «She's a Woman» ble skrevet 8. oktober 1964 som var samme dag som den ble innspilt. McCartney ville skrive en blues aktig sang spesielt egnet til å spille på konserter, og ville etterligne sitt idol Little Richard i sangstil. Da han ankom Abbey Road Studios, huket han tak i Lennon slik at de fikk gått igjennom teksten og skrevet den ferdig. Lennon likte spesielt strofen «turns me on» som ofte blir brukt som et verbalt uttrykk vedrørende marihuana røyking. Snaut seks uker forut for innspillingen, hadde The Beatles hatt besøk av Bob Dylan på sitt hotellrom i New York City hvor sistnevnte lot dem prøve den slags type illegal tobakk for første gang. Innspilling. De spilte inn syv tagninger hvorav den sjette ble mest vellykket. Grunnkompet besto av Lennons elektriske gitar, McCartneys bass og vokal og Ringo Starrs trommer. McCartney la på piano, George Harrison en gitarsolo, mens Starr supplerte med chohalho; et rytmeinstrument som gir fra seg nesten samme lyd som maracas. Lennon starter med såkalt «off-beat»; altså at han følger skarptrommelaget. Ellers spiller McCartney en oktav høyere enn vanlig på sin bass, og dette var første gang han gjorde noe mer ut av bass-spillet enn at den kun fungerte som komp instrument. Tagning syv varte circa 6 1/2 minutter hvor McCartney kjørte stemmen sin hardt der de improviserte på slutten. 7. desember 1981 kom EP-boksen "The Beatles EP Collection" ut. Den hadde med en bonus EP som ble kalt "The Beatles EP". Boksen ble relansert med en CD-boks 26. mai 1992. En av de fire sangene var «She's a Woman» i stereo-versjon med «one-two-three-four» inntelling av McCartney. Konsertutgivelser med The Beatles. I sin solokarriere konsertdebuterte McCartney med «She's a Woman» første gang 8. mai 1991 i Barcelona og spilte den på Europa-turnèene i 1991 og 2004 (som inkluderte Valle Hovin i Oslo 14. juni 2004). Han inkluderte også «She's a Woman» da han spilte inn en akustisk versjon i MTV programmet «Unplugged» 25. januar 1991. Opptaket ble gitt ut 13. mai 1991 på albumet "Unplugged – The Official Bootleg". «She's a Woman» versjoner fremført i BBC Radio. Variantene fra "Top Gear" ble i 1994 utgitt på "Live at the BBC", den andre har havnet på bootlegs. Johan Storm (hjerneforsker). Johan Frederik Storm (født 8. januar 1951) er en norsk lege og hjerneforsker (nevrofysiolog, elektrofysiolog). Han er professor ved Fysiologisk institutt, UiO og gruppeleder ved Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap (CMBN). Storm utforsker elektriske signaler og koder i hjernebarkens celler, og har oppdaget flere nye mekanismer særlig knyttet til ionekanaler og deres funksjoner i aksjonspotensialene, frekvensregulering og resonans, blant annet i hukommelsesområdet hippocampus. Han har også i en årrekke interessert seg for evolusjonsbiologi, og høyere hjernefunksjoner som bevissthet og vilje, og filosofiske spørsmål knyttet til disse. Rykkinnfella. Alexander Rykkinnfella Austheim (født 1987) er en norsk musikkprodusent fra Rykkinn i Bærum. Har publishing avtale med Daworks/Warner Chappell. Rykkinnfella var også en av deltagerne på den prestisje tunge Stargate Master Classen i New York i mai. 2011 sammen med blant andre: Lido lido, Hanne Sørvåg, Omer Bhatti og Samsaya. Rykkinnfella har jobbet med artister (remixer/produksjoner/låtskriving) som A1, Gabrielle, Atle Pettersen, Madcon, Tone Damli Aaberge, Katastrofe, Vinni, Bankmenn, Jaa9 & OnklP, 2012. For tiden jobber Rykkinnfella en del med Erik Smaaland på diverse remixer produksjoner osv. Enhetsrot. En enhetsrot er en tallstørrelse som angir i hvilken grad en variabel avhenger av tidligere verdier av samme variabel, en autoregressiv prosess. Denne egenskapen ved en variabel kalles stasjonæritet og er særlig tilstede i modeller som baserer seg på tidsserier som for eksempel økonomiske modeller. Flaskefor. Flaskefor eller "flaskeskrin" er et skrin eller en kasse med flasker eller karafler til reisebruk. For å sikre innholdet er et flaskefor innredet med adskilte rom for hver enkelt flaske og ofte også med rom for glass til å drikke av. Flaskefor kan være trukket med lær utvendig og foret med tekstil innvendig for å beskytte innholdet mot støt og slitasje. Selve skrinet er laget av tre, gjerne bjørk eller annen hard ved for at det skal være stabilt, Flaskene i et flaskefor har gjerne firkantet tverrsnitt og kalles kantineflasker etter det franske ordet "cantine" for flaskefor. Betegnelsen flaskefor kan også brukes om en forsyning av drikkevarer, gjerne til tur eller reise. Polymerpengeseddel. Kart over land hvor det benyttes polymerpengesedler Polymerpengeseddel er en pengeseddel av polymer, som gjør dem både mer slitesterke og sikrere mot forfalskning enn tradisjonelle pengesedler av papir. Polymersedlene ble utvikla av Reserve Bank of Australia, Commonwealth Scientific and Industrial Research Organisation (CSIRO) og University of Melbourne. De første polymersedlene i sirkulasjon var australske dollar i 1988. I dag brukes denne typer sedler for ei rekke valutaer verden over. Arne Berg (bygningshistoriker). Arne Berg (født 1917 - død 6. mai 2012) var en norsk arkitekt, bygningshistoriker og museumsmann. Berg var utdannet arkitekt ved NTH i 1941, og arbeidet fra 1949 fram til pensjonsalder i 1984 ved Norsk Folkemuseum. Deretter hadde han kontor hos Riksantikvaren før han i 1994 ble ansatt som forsker ved Norsk institutt for kulturminneforskning. Berg ble i 1990 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Kantineflaske. Kantineflaske er en flaske av glass med firkantet tverrsnitt for å passe ned i et flaskefor. Navnet kommer av den franske betegnelsen "cantine" for flaskefor. Typen går tilbake til 1500-tallet. Da ble det en firkantet flaske med rette vegger, kraftige rette skuldre og kort hals populær. Typen ble produsert i store mengder på europeiske glassverk på 1700- og 1800-tallet. De eldste hadde kvadratisk tverrsnitt, men etter hvert fikk de gjerne et mer rektangulært tverrsnitt. Kantineflasker kan ofte være dekorert med malt eller gravert dekor. Formen lever videre i dag, og Gilde akevitt selges i en moderne utgave av kantineflasken. Estimator. En estimator er en algoritme for å beregne et estimat basert på observerte verdier. Nøyaktighet. Målet med estimeringer er å ha en estimator som gir et så nøyaktig estimat som mulig. Det er derfor flere tallstørrelser som måler hvor god en estimator er som for eksempel gjennomsnittlig standardfeil. Egenskaper. Det er flere egenskaper en estimator kan ha som gjør den attraktiv, deriblant asymptotisk normalitet, effektivitet, konsistent og robusthet. I Feel Fine. «I Feel Fine» er en sang av The Beatles som ble skrevet av John Lennon, men offisielt kreditert McCartney. Sangen ble først utgitt 23. november 1964 i USA som A-side singel, med «She's a Woman» på B-siden. I Storbritannia ble singlen utgitt fire dager senere og var gruppens åttende britiske singel. Bakgrunn. Mens The Beatles spilte inn «Eight Days a Week» 6. oktober 1964, fanget studioteipen opp at Lennon spilte på gitarriffet til «I Feel Fine». Riffet lignet litt på det som blir spilt på Bobby Parkers «Watch Your Step» fra 1961. Innspilling. Før Lennon ankom Abbey Road Studios 18. oktober 1964, fortalte han til Ringo Starr at han ville spille inn en sang som ikke var noe spesielt bra. Men han presenterte den for de andre og produsent George Martin, og de delte tydeligvis ikke Lennons oppfatning av sangen, i og med at den ble spilt inn og havnet på A-side singel. De spilte inn ni tagninger av grunnkompet med bass, trommer og akustisk gitar (som ble tilkoblet en forsterker og innstilt slik at den hørtes elektrisk ut). Helt i fra tagning 1 hadde de med den karakteristiske feedback effekten som intoduserer sangen. Det som skjedde var at Paul McCartney spilte på sin åpne a-streng på sin bass og holdt den etter hvert i en stilling som gjorde at det oppsto feedback i Lennons forsterker. George Harrison la på mer gitar – både gitarsolo og riff. Ellers la både Lennon sin vokal to ganger, mens Harrison og McCartney supplerte med harmoni. I dette tilfelle synger Harrison den dypeste stemmen, mens McCartney bidrar med den høyeste. Solist Lennons stemme beveger seg midt i mellom de to i toneleie. Musikere og instrumenter. Singlen gikk til topps på alle hitlistene i Storbritannia og USA I Norge lå singlen på førsteplass på VG-lista i de tre første ukene i 1965. «I Feel Fine» versjon fremført i BBC Radio. Dette opptaket ble utgitt i 1994 på "Live at the BBC". De slet litt med å få til en feedback i Playhouse Theatre da de spilte den inn. Lennons stemme er forøvrig dobbelt innspilt her også i likhet med studio-versjonen innspilt i Abbey Road Studios. The Beatles la til «I Feel Fine» på sitt repertoar på sine juleshow sent i desember 1964 og spilte den på hver konsert fram til og med sin siste 29. august 1966 i Candlestick Park, San Francisco. En konsertversjon ble utgitt på "Anthology 2" (utgitt 1996) og opptaket er fra 1. august 1965 da de spilte i Blackpool. Det finnes filmopptak av at de blant annet fremfører «I Feel Fine» fra Palais des Sports i Paris (20. juni 1965), Shea Stadium i New York City (15. august 1965) og Nippon Budokan Hall i Tokyo (30. juni & 1. juli 1966). Kosovorotka. Kosovorotka (russisk Косоворо́тка, av "koso", «skrå», og "vorotnik", «krage») er ei vid, sid skjorte med lange ermer, lav ståkrage i halslinningen og frontåpning med knapper litt til venstre og halvveis ned på brystet. Kosovorotka er del av den tradisjonelle folkedrakten for menn i Russland. Skjorta blir vanligvis båret over buksene og ofte med et tøybelte med frynser knytt på bærerens venstre side. Finere skjorter er ofte dekorert med broderier i form av slaviske ornamenter langs kantene, på ermene, brystet og kragen. Kosovorotka. Kosovorotka ble tidligere brukt både som arbeidskittel og stasskjorte, som ytterplagg på sommeren, eventuelt sammen med vest, eller som inneplagg eller undertrøye, for eksempel under en fotsid kaftan eller kortere jakke. Plagget brukes nå bare som festplagg og i oppvisninger med folkekultur og liknende. Apache-lisensen. Apache-lisensen (eller ASL) er en programvarelisens utviklet av Apache og benyttes av alle Apache-prosjekter. Den ble først utviklet for Apache HTTP webserver i 1999. I motsetning til copyleft lisensene som er restriktive i hva man kan gjøre med programvaren, så er Apache-lisensen en såkalt "permissive" lisens, i samme familie som BSD-lisensen og MIT-lisensen. Dette har gjort den attraktiv i kommersielle prosjekter i og med at man ikke risikerer å måtte åpne opp all sin egen programvare som følge av at man tar ibruk ASL-lisensiert programvare. Et eksempel på dens popularitet er at Microsoft i 2009 valgte å open-source egne prosjekter under ASL istedenfor sine egne Ms-PL og Ms-RL. Et annet eksempel er at Oracle i 2011 valgte Apache og Apache-lisensen for OpenOffice når de besluttet å ikke selv fortsette satsningen. Nok et eksempel er Citrix sin flytting av CloudStack til Apache Versjoner. Det er versjon 2.0 som er den gjeldende versjonen som skal benyttes i dag. Den originale versjonen var 1.0 og det finnes en versjon 1.1 fra 2000. Cappelen (slektstre). Cappelen (slektstre) er et norsk slektstre som viser Cappelen (slekt). Det var Johan von Cappelen (1627–88), som i 1653 innvandret. Han arbeidet ved flere jernverk, kjøpte flere eiendommer og endte som fogd i Lier. Han var sønn av Dietrich von Cappelen (død 1630), borgermester i byen Wildeshausen sør for Bremen. Great Lake Swimmers. Great Lake Swimmers er et kanadisk band i sjangeren folk rock og indie. Bandet ledes av vokalist og gitarist Tony Dekker og kommer opprinnelig fra Wainfleet, Ontario, men holder til i Toronto. Erik Arnesen, Greg Millson, Bret Higgins og Miranda Mulholland utgjør resten av besetningen. Taraji P. Henson. Taraji Penda Henson (født 11. september 1970 i Washington) er en amerikansk skuespillerinne. Personlig liv. Hun har en sønn som heter Marcel (f. 1995). Faren til barnet, som var hennes ungdomskjæreste, døde uventet to år senere. Karriere. Henson har spilt i flere kjente filmer, som "Four Brothers" (2005), "Smokin' Aces" (2006), David Finchers "Den fantastiske historien om Benjamin Button" (2008), "Date Night" (2010), Harald Zwarts "The Karate Kid" (2010) og Tom Hanks' "Det er aldri for sent, Larry Crowne" (2011). Hun ble Oscar-nominert i kategorien "beste skuespillerinne i en birolle" for sin innsats i "Den fantastiske historien om Benjamin Button" i 2009. Alenfit. Alenfit var et skipreide i Nordhordland. Mobiliseringsområdet omfattet størstedelen av nåværende Lindås kommune, helt eller delvis de nåværende sognene Seim, Alversund og Hamre, deler av Osterøy kommune, samt deler av Radøy kommune. I'll Get You. «I'll Get You» er en sang av The Beatles som ble skrevet av McCartney. Sangen ble utgitt 23. august 1963 som B-side til gruppens fjerde britiske singel "She Loves You". Bakgrunn. John Lennon og Paul McCartney skrev sangen hos i hjemmet til Lennons tante i gaten Menlove Avenue, Liverpool. Det var sjeldent de skrev der siden Lennons tante ikke var overbegeistret for deres musikk.Versene starter med ordet «imagine»; noe Lennon ville gjøre åtte år senere i komposisjonen «Imagine». Det å starte setninger med «imagine» og «picture» var inspirert av Lewis Carroll. Et akkordskifte fra D-dur til A-moll (forekommer i strofen to pretend) er tatt fra «All My Trials» med Joan Baez som ble utgitt på hennes debutalbum "Joan Baez". McCartney hadde denne platen Innspilling. Sangen het «Get You in the End» da de spilte den inn 1. juli 1963 i Abbey Road Studios. Hvor mange tagninger som ble innspilt, finnes det ikke dokumentasjon på lenger. Men de gikk igang med den etter at de hadde gjort seg ferdig med «She Loves You». Det finnes ikke noe instrumentalparti i «I'll Get You». Derfor måtte George Harrison spille et rytmemønster i stedet. Lennon og McCartney synger hver strofe sammen; noen ganger i harmoni. Som vanlig sang Lennon de dypeste tonene, mens McCartney tok seg av de høyeste, og i denne sangen gjorde de ikke noe unntak i så måte. «I'll Get You» versjoner fremført i BBC Radio. Ingen av disse verjonene ble med på "Live at the BBC" (utgitt 1994), men de har alle havnet på bootlegs. Det finnes et konsertopptak av «I'll Get You» som ble utgitt i 1995 på "Anthology 1". Opptaket er i fra 13. oktober 1963 da de spilte i London Palladium. Shirasebreen. Shirasebreen er en isbre i den østre delen av Dronning Maud Land. Den strømmer nordover fra Thorshavnheiane og ut i Lützow-Holmbukta, mellom Prins Harald Kyst og Kronprins Olav Kyst. Området ble oppdaget og beskrevet som en bukt, Instefjorden, av Thorshavn-ekspedisjonen 1936–37. Undersøkelser utført av japanske forskningsekspedisjoner mellom 1957 og 1962 avslørte en stor isbre som ble navngitt etter Nobu Shirase, leder for den japanske antarktisekspedisjonen 1910–12. Kayabreen. Kayabreen er en isbre i den østre delen av Dronning Maud Land. Den består av to isstrømmer som møtes nord for Innhovde og strømmer videre nordover på østsiden av Flettehøgda ved den sørvestre delen av Lützow-Holmbukta. Området ble kartlagt av norske kartografer basert på flyfotografier tatt under Thorshavn-ekspedisjonen 1936–37. Ytterligere undersøkelser har blitt utført av japanske forskningsekspedisjoner (JARE) mellom 1957 og 1984. Breen er navngitt etter Seiji Kaya (1898-1988), president i Japans vitenskapsråd og grunnleggeren av JARE. Jerusalem-syndromet. Jerusalem-syndromet inneholder gruppe mentale fenomener som involverer nærvær av religiøst besatte ideer, vrangforestillinger eller andre psykotisk-lignende opplevelser utløst av besøk i Jerusalem. Fenomenet er ikke begrenset til bestemte religioner eller trosretninger, men har påvirket muslimer, kristne og jøder av ulike bakgrunner. Den mest kjente, men ikke mest utbredte, manifestasjonen av Jerusalem-syndromet er der en person, som tidligere ikke har vist noen tegn på tilknyttet psykopatologi, blir psykotisk ved ankomst i Jerusalem. Psykosen er da preget av noe intenst religiøst-relatert, f.eks. at man tror man er en kjent person innenfor religionen eller føler en ustoppelig trang til å synge salmer, holde seg ren, spre religiøse budskap, osv. Som oftest blir personen helt mentalt balansert etter noen uker etter avreise fra Jerusalem. Det religiøse fokuset ved Jerusalem-syndromet skiller den fra andre fenomener, som Stendhals syndrom eller Paris-syndromet. Type I. Denne typen av syndromet bygger på en tidligere psykotisk sykdom, før besøk i Jerusalem. De har som regel reist til Jerusalem grunnet religiøse ideer, gjerne med et mål eller bestemte tanker om handlinger som trengs å bli gjort ved ankomst eller under oppholdet i Jerusalem. Typisk her er at den påvirkede personen tror han selv er en viktig historisk religiøs person eller være under innflytelse av viktige religiøse ideer (som Messiahs ankomst eller tilbakekomsten til Kristus). Type II. Syndromet er grunnet eller komplisert grunnet idosynkratiske (særegne) ideer. Dette betyr nødvendigvis ikke at det er grunnet en mental sykdom, men heller en enorm besettelse av Jerusalems betydning. Type III. Syndromet er diskret, ikke grunnet tidligere mental sykdom. Dette beskrives ved den mest kjente typen av syndromet, der en tidligere mentalt balansert person blir psykotisk etter ankomst ved Jerusalem. Psykosen er karakterisert ved en intens tro av å være en religiøs person. Personen blir som regel mentalt avbalansert, og i normal sinnstilstand, etter noen uker, eller ved å reise fra Jerusalem. Denne typen diagnoseres innenfor kategorien "kort psykotisk episode", selvom enkelte symptomer avviker. Flyt. Flyt er et psykologisk begrep for kreativt arbeid blant annet gjort kjent av Mihály Csíkszentmihályi. Når man er i flyt går arbeidet lett som en lek, man blir fullstendig oppslukt og kan oppleve at begreper om tid og rom forsvinner fullstendig. Csíkszentmihályi begynte å bruke begrepet etter å ha sett kunstnere bli fullstendig oppslukt av arbeidet sitt, men utvidet siden med studier av folk som presterte ekstremt godt innen mange ulike felter. Flere universiteter ved den amerikanske vestkysten drev studier av hjerneaktiviteter i 1980-årene. Foruten å kartlegge hjernehalvdelenes betydning for forskjellige aktiviteter, kom en fram til at flyt-tilstanden ble oppnådd ved at den høyre hjernehalvdelen tok over styringen fra den tids- og detaljorienterte venstresiden. Flyt har forøvrig vært vanlig og kjent blant kunstnere lenge før det. I Norge er flyt blitt koblet tett mot improvisasjon og kreativititet, blant annet med John Pål Inderberg og Bjørn Alterhaug på jazzlinja (NTNU). I artikkelsamlingen Flyt: en nøkkel til kreativitet og innovasjon viser hvordan flyt kan arte seg fra mange forskjellige retninger. Improvisasjon i jazz, å tømme sinnet for forventninger i Aikido eller å bli ett med streken i kalligrafi er bare noen av metaforene som brukes for å beskrive hvordan flyt kan arte seg i kreativt arbeid. Utfordringen er å oversette mellom spektakulære praksiser med uttalt filosofi, og vanlig kunnskapsarbeid, som også kan forstås som kreativt. Skallebreen. Skallebreen er en isbre i den østre delen av Dronning Maud Land. Den strømmer på østsiden av Skallen i den indre delen av Lützow-Holmbukta. Breen er kartlagt basert på flyfotografering og undersøkelser gjennomført under japanske forskningsekspedisjoner mellom 1957 og 1962. Den er oppkalt etter det nærliggende fjellet Skallen. Hazukibreen. Hazukibreen er en isbre i den østre delen av Dronning Maud Land. Den ligger nord for Hovdebukta og renner ut på østkysten av Lützow-Holmbukta. Breen ble undersøkt av en japansk forskningsekspedisjon i 1981 og navngitt etter måneden august. Telebreen. Telebreen er en isbre i den østre delen av Dronning Maud Land. Den strømmer mellom Kjuka og Telen i den indre delen av Lützow-Holmbukta. Breen er kartlagt basert på flyfotografering og undersøkelser gjennomført under japanske forskningsekspedisjoner mellom 1957 og 1962. Den er oppkalt etter det nærliggende fjellet Telen som ble navngitt av Thorshavn-ekspedisjonen 1936–37. Karin Beate Theodorsen. Karin Beate Theodorsen (født 1944 i Harstad) er en norsk fagforeningskvinne og SV-politiker. Hun ble i 2007 utnevnt til internasjonal sekretær og leder for internasjonal avdeling i LO av LO-leder Roar Flåthen, og etterfulgte dermed Ingunn Yssen. Hun var tidligere nestleder (1996–07) for samme organisasjon. Hun sitter også i styret i Fafo Institutt for anvendte internasjonale studier. Theodorsen er fra Harstad. Hun flyttet senere til Kirkenes, hvor hun bodde i 20 år. Der representerte hun SV i både kommunestyre og formannskap. Albrecht, hertug av Württemberg. Albrecht, hertug av Württemberg eller "Albrecht Maria Alexander Philipp Joseph von Württemberg" (født 23. desember 1865 i Wien, død 31. oktober 1939 i Althausen) var en tysk feltmarskalk og overhode for Huset Württemberg. Han var tippoldebarn av Fredrik II Eugen av Württemberg. Første verdenskrig. Ved utbruddet av første verdenskrig ledet han den tyske 4. armé under Slaget om Ardennene i august 1914. Etter denne seieren ledet han arméen ved Slaget ved Marne og i oktober samme år under Slaget ved Yser. I 1915 ledet han de tyske styrkene ved det andre slaget ved Ypres der giftgass ble brukt for første gang i stor skala. Han mottok Pour le Mérite i august 1915 og ble forfemmet til Generalfeltmarskalk i august 1916. Etter krigen. Albrecht var tronearving til Kongedømmet Württemberg, ble aldri kronet til konge på grunn av oppløsningen av det tyske keiserriket og etableringen av Weimarrepublikken etter første verdenskrig. Han ble overhode for Huset Württemberg etter Vilhelm II av Württembergs død 2. oktober 1921. Hertug Albrecht døde i Althausen 29. oktober 1939, hans sønn Philipp Albrecht, Hertug av Württemberg ble så overhode for Huset Württemberg. Den latviske uavhengighetskrigen. Den Latviske krig for uavhengighet ("Latvijas brīvības cīņas", direkte oversatt "Latvias kamp for frihed", eller "Latvijas atbrīvošanas karš," "Krigen for Latvisk befrielse"), var en serie av militære konflikter i Latvia mellom 5. desember 1918, etter at Latvia hadde erklært sin uavhengighet, og underskrivelsen av Rigatraktaten den 11. august 1920. Krigen medførte at Latvia fastholdt sin selvstendighet. Krigen ble ført av Latvia (den provisoriske regjering ble støttet av Estland, Polen og de vestlige allierede, spesielt Storbritannia) mot Sovjet-Unionen og den bolsjevistiske, kortlivede Lettiske Sosialistiske Sovjetrepublikk (Lettiske SSR). Weimarrepublikken (Tyskland) og det Forente Baltiske Fyrstedømme tilførtede konflikten en ny dimension, da de i starten var allierede med de nasjonalistiske/allierede krefter, men forsøkte å kjempe for et tyskdomineret Latvia. Senere kuppet tyskerne den latviske regering, hvilket førte til åpen krig mellom partene. Finansinntekt. Finansinntekter er inntekter/kostnader som skriver seg fra finansielle eiendeler. Hvis man får en gevinst/tap på en finansiell eiendel vil man oppnå en positiv/negativ finansinntekt. Posteres i kontoklasse 8 i henhold til kontoplanen. Stjørdal kommunestyre 1992–1995. Stjørdal kommunestyre 1992–1995 bestod av 53 medlemmer. Frem til 1994 var Alf Daniel Moen fra Arbeiderpartiet ordfører, mens Einar Wollebæk Andersen fra Høyre var varaordfører, og i 1994 byttet de roller for resten av perioden. __NOTOC__ 8. etappe av Giro d'Italia 2012. 8. etappe av Giro d'Italia 2012 gikk over 229 km, fra Sulmona til Lago Laceno. Det var den nest lengste etappen i årets Giro d'Italia. Etappen gikk i et kupert terreng og ble vunnet av Domenico Pozzovivo. Han rykket fra hovedfeltet noen kilometer før mål og fikk luken han trengte til å holde inn. Ryder Hesjedal kom inn i gruppen med sammenlagtfavoritter like bak, og beholdt ledertrøyen sin. Joaquim Rodríguez tok inn 8 sekunder på Hesjedal etter at han spurtet inn til en tredje plass og fikk 8 bonussekunder. De to norske Gabriel Rasch og Alexander Kristoff kom inn med grupettoen, på en 164. og 176. plass, over 21 minutter bak etappevinneren. Referanser. 08 Stjørdal kommunestyre 1995–1999. Stjørdal kommunestyre 1995–1999 bestod av 51 medlemmer. Alf Daniel Moen fra Arbeiderpartiet var ordfører, og Per Morten Teigen fra Sosialistisk Venstreparti var varaordfører. __NOTOC__ Sprint-NM på skøyter 1971. Sprint-NM på skøyter 1971 ble avholdt på Gjøvik stadion på Gjøvik 9. og 10. januar 1971. Arrangør var Gjøvik Skøiteklub. Dette var det andre offisielle Norgesmesterskapet i sprint i hurtigløp på skøyter for herrene, og hvor Magne Thomassen fra Trondhjems Skøiteklub forsvarte sin tittel fra fjorårssesongen. Det var samtidig første gang at damene hadde sitt mesterskap i sprint på skøyter. Her var det Lisbeth Berg som vant, senere kjent som Lisbeth Korsmo. Mesterskapsrekorder. Siden dette var det første sprint-mesterskapet for kvinner var det ingen tidligere mesterskapsrekorder for disse. Eksterne lenker. Skøyter Stjørdal kommunestyre 1999–2003. Stjørdal kommunestyre 1999–2003 bestod av 51 medlemmer. Johan Arnt Elverum fra Senterpartiet var ordfører, og Einar Fløttum fra Høyre var varaordfører. __NOTOC__ What's Eating Gilbert Grape. "What's eating Gilbert Grape" er en amerikansk dramafilm som ble lansert i 1993. Hovedrollene ble spilt av Johnny Depp som Gilbert, Juliette Lewis som Becky og Leonardo DiCaprio som den funksjonshemmede guttungen Arnie. Filmen er regissert av Lasse Hallström. Soga um Håvard Isfjording. Soga um Håvard Isfjording (norrønt "Hávarðar saga Ísfirðings") er en islendingesaga fra 1300-tallet. Historien foregår i Ísafjörður på 900/1000-tallet og handler om "Håvard den halte", om at naboen Torbjørn ("Þorbjörns Þjóðrekssonar") dreper Håvards sønn "Olav", og om Håvards hevn etter tre år i sorg. Sagaen skiller tydelig mellom gode (Håvard) og onde (Torbjørn). Historien er trolig basert på den eldre sagaen "Saga Þorbjarnar ok Hávarðar hins halta", som er tapt. Den er bare kjent i yngre papirmanuskripter fra 1600-tallet. Sagaen ble oversatt til nynorsk av Matias Skard i 1907, og gjenutgitt i 1930 i serien Norrøne bokverk. Majestetsfornærmelse i Norge. Majestetsfornærmelse i Norge har sitt lovmessige grunnlag i Straffelovens paragraf 101, som påbyr bot eller inntil fem års fengsel for denne forbrytelsen. Under eneveldet på 1600-tallet og 1700-tallet pågikk det flere rettssaker mot folk som var anklaget for majestetsfornærmelse, hvorav flere endte med henrettelse. Under den politiske turbulens mellom Stortinget og Regjeringen på 1800-tallet ble flere tiltalt og dømt for majestetsfornærmelse. Etter 1905 er paragrafen om majestetsfornærmelse nesten ikke benyttet. Ved siden av ordene "majestetsfornærmelse" og "majestetsforbrytelse" brukes historisk også "crimen læsæ majestatis", noen ganger forkortet til "crimen majestatis", som gjennom latin er beslektet med det franske "lèse majesté". Lover. a> Norske Lov av 1687 påbød, i likhet med eldre og senere lover, dødsstraff for majestetsfornærmelse. Gjeldende lov. Straffeloven av 1902, paragraf 101, sier: «Forøves nogen Ærekrenkelse mod Kongen eller Regenten, straffes den skyldige med Hefte eller Fængsel indtil 5 Aar.» Etter paragraf 103 i den samme lov krever tiltale enten ordre eller samtykke fra Kongen. Etter paragraf 96 nyter også utenlandske statsoverhoder, på visse betingelser og når de besøker eller oppholder seg i Riket, rettslig beskyttelse mot majestetsfornærmelse. Kongeriket Norges Grunnlov av 1814 fastslår i paragraf 5 at Kongens person er hellig og at han hverken kan lastes eller anklages. Tidligere lover. Straffeloven av 1842, også kjent som Kriminalloven, hadde liknende bestemmelser angående «Fornærmelser paa Legeme eller Helbred» til (paragraf 9–13) Kongen, (paragraf 9–17) Dronningen, Enkedronningen og De kongelige prinser og prinsesser. Avhengig av alvorligheten gav majestetsfornærmelse slaveri på livstid eller dødsstraff. Hvo som laster Kongen, eller Dronningen, til Beskæmmelse, eller deris og deris Børns Liv eftertragter, have forbrut Ære, Liv og Gods, den højre Haand af hannem levendis afhuggis. Kroppen parteris og læggis paa Stægle og Hiul, og Hovedet med Haanden sættis paa en Stage. Undkommer Misdæderen, og ikke kand lide paa Legemet, da bør Straffen at skee paa hans Billede og Efterlignelse. Er Misdæderen af Adel, eller højere Stand, da skal hans Vaaben af Bødelen sønderbrydis, og alle hans Livs Arvinger miste deris Stand og Stamme. Lykke. Sent i 1650-årene skrev den danske adelsmann Kai Lykke et brev til Corfitz Ulfeld, i hvilket han beskyldte dronning Sophie Amalie av Danmark og Norge for å dele seng med sine tjenere. Brevets innhold ble forelagt kong Frederik III av Danmark og Norge, og Lykke tilstod. Noen måneder senere dro han i landsflyktighet. Kongen åpnet rettssak hvor Lykke ble funnet skyldig, og han ble dømt til å miste ære, liv og gods. Siden Lykke hadde flyktet og dermed ikke kunne henrettes, ble en dukke av ham laget og benyttet i en seremoni hvor dukkens høyre hånd ble hugget av og hvor dukken deretter ble halshugget. Også Lykkes våpenskjold ble ødelagt. Hans store godser ble inndratt av kronen. Grev Griffenfeld. Den danske og norske greve Peder Schumacher Griffenfeld ble i 1676 anklaget og dømt for majestetsfornærmelse og andre forbrytelser. Bærende sitt sønderbrutte våpenskjold ble Griffenfeld anbrakt til retterstedet. Bare noen øyeblikk før sverdet skulle halshugge Griffenfeld, utbrøt kong Christian V av Danmark og Norge «Holdt, det er pardon!», og straffen ble omgjort til livsvarig fengsel, som til dels ble sonet på Munkholmen utenfor Trondheim. Grev Struensee og grev Brandt. Grev Johann Friedrich Struensee og grev Enevold Brandt ble i 1772 anklaget og dømt for majestetsfornærmelse og en rekke andre forbrytelser, hvoretter de ble henrettet ved halshuggelse og deretter lagt på stegle og hjul. Heiberg. Det danske kanselli, datidens regjering, innledet i 1799 sak mot dansknorske Peter Andreas Heiberg, som de anklaget for majestetsfornærmelse og som kronprins Frederik VI av Danmark og Norge, som antaes å ha vært den virkelige bakmann, anså som en problematisk politisk opponent. Kronprinsen skrev i et brev av den 24. juli at han betraktet Heibergs blad som «overmaade skammelig». I et brev av den 21. august skrev han at «ingen Eftergivenhed» måtte vises og at «Frygt maa jages i disse Mennesker». Han foreslo at Kanselliet fikk Heiberg dømt og henrettet, men på grunn av opinionen i Danmark og Norge betraktet Kanselliet det som farlig. Med en nylig vedtatt og tilbakevirkende lov dømte de heller Heiberg til landsforvisning. Heiberg bosatte seg i Paris, hvor han levde frem til sin død i 1841. Hielm. "Det norske Nationalblad" (1815–1822) var et opposisjonelt magasin i Oslo. Gjennom sine utgivere var bladet innblandet i en sak om majestetsfornærmelse, og som følge av dette mistet bladet sin portoreduksjon, noe som førte til at det ble avviklet. En av utgiverne, Jonas Anton Hielm, ble i 1825 av Høyesterett dømt til å betale en bot på 500 speciedaler. Løberg. Stortingsmann Hjalmar Løberg ble i 1878 dømt for majestetsfornærmelse på grunn av en artikkel, publisert i bladet "Hardangeren", hvor han hevdet at kong Oscar II av Sverige og Norge av politiske motiver hadde gitt en medalje til et medlem av Stortinget. Hol. Jon Gundersen Hol ble i 1884 arrestert, anklaget for majestetsfornærmelse i sin pamflett "Rifleringen". Pamfletten, utgitt den 6. februar, oppfordret halvmilitært personell og sivile med våpner til å omringe og beskytte Stortinget ved et eventuelt statskupp, noe som indirekte beskyldte kong Oscar II for å ha slike planer. Den 8. februar ble eksemplarer av bladet beslaglagt, og samtidig ble trykkeren Nikolai Olsen arrestert. Den 10. februar ble også Hol arrestert. Han forble i varetekt frem til den 26. februar, og den 11. mars ble han tiltalt for majestetsfornærmelse. Bjørnstjerne Bjørnson og Lars Holst ble forelagt likedanne tiltaler. Tiltalene ble henlagt etter at Christian Selmers regjering ble tvunget til å gå av etter Statsrådssaken. 1981. En 28 år gammel demonstrant, beskrevet som en punker, ble i 1981 tiltalt for majestetsfornærmelse etter at han hadde kastet en tomat mot, men likevel ikke traff, dronning Elisabeth II av Storbritannia, som da var i Oslo på sitt annet statsbesøk til Norge. Neglekt. Neglekt er betegnelsen på en samling nevropsykologiske oppmerksomhetslidelser som, grunnet skade på en av hjernehemisfærene, gir en mangel på bevisstgjøring av stimuli, eller deler av stimuli, i det motsatte romlige eller kroppslige felt. Det er viktig å merke seg at neglekt ikke kommer av sensoriske skader, men heller av en manglende bevissthet på stimuliet på den symptomrammede siden. Neglektpasienter er dermed heller ikke bevisst denne mangelen (selv om man teoretisk kan være klar over at man har neglekt). Neglekt kan manifestere seg på tvers av sanser og kan skille seg fra hverandre langs flere romlige dimensjoner, noe som gjør at neglekt ikke er kun én lidelse. Visuell neglekt er dog det vanligste. Presentasjon; å teste for neglekt. Neglekt kan manifestere seg i flere former, men de vanligste testene er tester for visuell neglekt. En av de mest brukte er deling av linjer. Neglektpasienten får utdelt et ark med flere horisontale linjer og får beskjed om å dele dem med en vertikal linje på midten. Neglektpasienter med skader i høyre hjernehalvdel vil dra vertikale linjer som er til høyre for midten på bakgrunn av neglekt av venstre visuelle felt. I tillegg er det ofte de ignorerer linjer som er på venstre side av arket. Det er også vanlig å be dem kopiere tegninger, der neglektpasientene ofte ender opp med kun å kopiere den ene siden. Man kan teste at man faktisk har å gjøre med neglekt, og ikke sensoriske problemer, ved å bruke en prominent karakteristikk ved neglekt; ekstinksjon. Ekstinksjonstesten presenterer stimuli i både høyre og venstre felt hver for seg, samt i begge felt samtidig. Resultatene herfra viser at neglektpasienter ikke har problemer med å oppfatte stimuli i det symptomrammede feltet når det blir presentert alene. Hvis stimuliet i det symptomrammede feltet derimot får konkurranse av stimuli i det normalfungerende feltet vil man ikke legge merke til, eller oppfatte stimuliet på neglektsiden. Dette blir ofte tatt som evidens på at det er problemer med oppmerksomheten som er rammet hos neglektpasientene. Flere forsøk viser også at neglektpasienter ofte prosesserer stimuli på neglektsiden underbevisst, noe som igjen støtter at neglekt ikke er et sensorisk problem, men heller et oppmerksomhets- og bevissthetsproblem. Pasientene i disse forsøkene kan ikke nødvendigvis rapportere at det er forskjell på to forskjellige stimuli presentert på høyre og venstre visuelle side; for eksempel en tegning av et hus på høyre side og et hus som brenner på venstre side. Likevel vil de kunne si noe om hvilket hus de helst ville bodd i, altså det høyre der det ikke brenner. Forskjellige typer neglekt. Neglekt kan gjøre seg gjeldende for forskjellige sanser selv om visuell neglekt er av de mer dokumenterte og mest slående versjonene. Det har blitt meldt om pasienter med neglekt for eksempelvis både auditive- og taktile stimuli. Man kan også vise personlig neglekt, som for eksempel kan gjøre seg gjeldende ved at man kun kler på seg på en side av kroppen eller kun barberer en side av ansiktet. Man kan gjerne oppleve neglekt i flere av disse sansene samtidig. Romfølelsen er ikke representert i hjernen som en sammenhengende entitet, men langs flere dimensjoner. Dette vises også hos neglektpasienter ved at man kan oppleve neglektsymptomer i mer eller mindre grad innenfor dem. Eksempler på disse dimensjonene er; perseptuelle stimuli versus mental representasjon, det nære spatiale felt versus spatialt felt langt unna, kroppslige versus eksterne felt, og felt innenfor objekter versus felt mellom objekter. Årsaker. Det er vanligvis skade på den høyre hjernehemisfære som gir neglekt. Dette forklares ofte ved asymmetrisk oppmerksomhetsbias- eller asymmetrisk oppmerksomhets representasjon i hemisfærene der hovedpoenget til begge modellene er at skader på den venstre hjernehalvdelen ikke vil utgjøre særlig forskjell, mens skader på den høyre vil. Neglekt er særlig assosiert med skader på posterior parietal- og frontal korteks, men hvilke spesifikke skader som leder til neglekt er det fremdeles debatt rundt. Mesteparten av studiene gjort på feltet indikerer skade på et stimulusdrevet system som sørger for at oppmerksomheten kan bli relokalisert mot viktige eksterne stimuli. Dette systemet er tiltenkt å ligge ventral fronto-parietalt i høyre hemisfære noe som igjen støtter observasjonen om flest tilfeller med venstresidesymptomatisk neglekt. Hvordan redusere neglektsymptomer. Forsøk har vist at man ved hjelp av prismer som forflytter det visuelle feltet mot høyre kan øke pasientenes evne til å orientere oppmerksomheten mot venstre i forhold til et indre signal i stede for ytre stimuli. Denne reduksjonen i neglektsymptomene gjør seg gjeldende også opp til fem uker etter at prismene er fjernet. 2012 i Frankrike. __NOTOC__ Begivenheter i året 2012 i Frankrike. Bestefarparadokset. Bestefarparadokset er et foreslått paradoks innenfor tidsreiser, først beskrevet av science fiction-forfatteren René Barjave i hans bok fra 1943 – "Le Voyageur Imprudent". Paradokset er dette: Anta at man reiser tilbake i tid og dreper sin biologiske bestefar før bestefaren har blitt sammen med sin biologiske bestemor. Som et resultat av dette ville man aldri ha blitt unnfanget eller født, og heller ikke ville fått bygget noen tidsmaskin. Til tross for navnet, handler bestefarparadokset om alle de temporale årsak-virkning-problemene en tidreisende ville møte. En rekke hypoteser har vært foreslått for å unngå paradokset, som for eksempel ideen om at fortiden er uforanderlig, så bestefaren må allerede ha overlevd drapsforsøket, eller at den tidsreisende skaper en alternativ tidslinje der de reisende aldri ble født. 7. serierunde i Adeccoligaen 2012. 7. serierunde i Adeccoligaen 2012 ble i tråd med tradisjoner spilt som full serierunde onsdag den 16. mai. Toaripi Lauti. Sir Toaripi Lauti (født 28. november 1928) er en tuvalsk tidligere politiker. Han ble landets første statsminister da Tuvalu ble selvstendig i 1978, et verv han hadde fram til han ble avsatt 8. september 1981 etter en investeringsskandale. Ryktet hans tok seg seinere opp igjen, og han ble landets tredje generalguvernør fra 1. oktober 1990 til 1. desember 1993. Han er storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden. Simon Norrthon. Erik Simon Norrthon, født 4. august 1967 i Fosie, Malmö, er en svensk skuespillere. Han studerte ved Teaterhögskolan i Stockholm 1989–92. Jacob Tomlin. Jacob Tomlin var en protestantisk misjonær i London Missionary Societys tjeneste i Siam og under det sene Qingdynasti i Kina. Tomu Sione. Sir Tomu Sione (født 17. november 1941) er en tuvalsk politiker. Han var Tuvalus generalguvernør fra 1993 til 1994. Han har seinere vært parlamentsmedlem i flere perioder. Han er storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden, og er tildelt Order of the British Empire. 1933 i Frankrike. __TOC__ Begivenheter i året 1933 i Frankrike. Walter Henry Medhurst. Walter Medhurst med Choo Tih Lang og en malaygutt Walter Henry Medhurst (kinesisk: 麥都思, født 29. april 1796 i London, død 24. januar 1857 i London) var en engelsk kongregasjonalistisk kinamisjonæt og en av de de tidlige oversettere av Bibelen til kinesiske språk. Medhurst, som var trykkeriutdannet, ble i ung alder interessert i kristen misjon, og seilte i 1816 til Malacca, der London Missionary Societys misjonsstasjon drev et trykkeri. Det tok ham ikke lang tid å lære seg malayisk, og tilegnet seg etterhvert også en innsikt i kinesisk skrift og kunne delta i enkel konversasjon på to eller flere kinesiske språk. Han ble ordinert i Malacca i 1819, og ble engasjert i misjonsarbeid i Penang og så i Batavia. Det det var sluttet fred med Kina i 1842 dro han til Shanghai, og grunnla der "London Missionary Society Press" (墨海書館) sammen med William Muirhead, Joseph Edkins og William Charles Milne. Han forble der til 1856, og la et solid fundament for misjonsarbeidet. Medhursts primære arbeid var som medlem av en komite som reviderte eksisterende kinesiske versjoner av Bibelen. I 1840 var han med i en firergruppe (sammen med Karl Gützlaff, Elijah Coleman Bridgman og John Robert Morrison) som samarbeidet om en ny bibeloversettese. Denne oversettelsen, ferdigstilt i 1847, er den som ble kjent og benyttet av den revolusjonære bondeopprørsleder Hong Xiuquan (som Medhurst kalte "Hung-Sew-Tseuen") av "Taiping Tianguo"-bevegelsen (Taipingopprøret). Oversettelsen var på klassisk kinesisk. Senere oversatte Medhurst Det nye testamente, sammen med John Stronach og Wang Tao, til den form for mandarin som ble talt i Nanking. Han utarbeidet også to ordbøter, " Chinese-English" og " English-Chinese", begge i to bind. Han presenterte også Hong Xiuquans lære for det engelskspråklige publikum. Medhurst var en produktiv forfatter, oversetter og redaktør. Han forlot Shanghai i 1856, med svekket helse, og døde to dager etter hjemkomsten til London, den 24. januar 1857. Scandinavian Economic History Review. Scandinavian Economic History Review er et økonomihistorisk forskningstidsskift. Artiklene omhandler økonomi-, bedrifts- og sosialhistorie. De fleste artikler omhandler skandinaviske emner. Tidsskriftet utgis av Scandinavian Society for Economic and Social History. Blant organisasjoner hvor abonnement på Scandinavian Economic History Review inngår er Dansk Forening for Økonomisk og Social Historie og Norsk Økonomisk Historisk Forening LasseMajas detektivbyrå. LasseMajas detektivbyrå er en svensk barnbokserie skrevet av Martin Widmark og illustrert av Helena Willis. "LasseMaja" inkluderer også puslespill, dataspill, etc. Handling. Bokserien handler om 2 barn, Lasse og Maja, som bor i staden Valleby og har et detektivbyrå. De liker mysterier og hjelper Vallebys politimester. TV-serier og filmer. I 2006 ble en TV-serie basert på bokserien vist som "Julkalendern" i Sveriges Television. I 2008 ble TV-seriens oppfølger filmen "LasseMajas detektivbyrå – Kameleontens hämnd" produsert. Wang Hai. Wang Hai (kinesisk: 王海, pinyin: "Wáng Hǎi", født 19. januar 1926 i Weihai i provinsen Shandong i Kina) var et kinesisk flyveress under Koreakrigen (1950–1953). Under krigen skjøt han ned eller skadeskøt ni amerikanske fly. Etter krigen ble han forfremmet til øverstkommanderende av en luftdivisjon og ble også visesekretær for det kinesiske kommunistiske parti i Guangzhou militærregions luftvåpen. Han ble pensjonert i 1992, og fikk graden luftmarskalk i august 1998. I oktober 2010 ledet han en kinesisk delegasjon til Pyongyang for å minnes 60-årsdagen for de kinersiske frivillige i Koreakrigen. Anna Stang. Anna Stang (født Anna Sophie Margrethe Holmsen 1834, død 1901) var en norsk kvinnesakskvinne. Hun var den første kvinnen som ble "Formand" i Norsk Kvinnesaksforening, som hun ledet fra 1885 til 1886 etter at Hagbart Berner hadde gått av som foreningens første formann. Hun drev en privat pikeskole på Kongsvinger i 17 år. Anna Stang var gift med statsminister Jacob Stang. De var foreldre til forsvarsminister Georg Stang. Sekreteriatet for det kinesiske kommunistiske partis sentralkomite. Sekreteriatet for det kinesiske kommunistiske partis sentralkomite (forenklet kinesisk: 中国共产党中央委员会书记处, tradisjonell kinesisk: 中國共產黨中央委員會書記處, pinyin: "Zhōngguó Gòngchǎndǎng Zhōngyāng Wěiyuánhuì Shūjìchù") er et stående byråkrati for Det kinesiske kommunistiske parti og utgjør en parallellstruktur til de statlige organisasjoner i Folkerepublikken Kina. Sekreteriatets mest betydningsfulle oppgave dreier seg om personellbeslutninger både i parti og stat (skjønt ikke i det militære). Sekreteriatet støtter arbeidet for Det kinesiske kommunistiske partis politbyrå og Det kinesiske kommunistiske partis politbyrås stående komite. Det er også involvert i koordineringen innad i partiet. Det har stor innflytelse, men tar ikke noen direkte politiske beslutninger. Det er Politbyrået og dets stående komite som velger eller utpeker medlemmer til sekreteriatet. Clara Ottesen. Clara Ottesen (født 1911, død 1997) var en norsk økonom og kvinnesakskvinne. Hun var formann for Norsk Kvinnesaksforening fra 1968 til 1972. Hun etterfulgte Eva Kolstad og ble etterfulgt av Kari Skjønsberg. Hun var utdannet cand.oecon. i 1938 og arbeidet som saksbehandler i Forsynings- og gjenreisningsdepartementet i ni år, Sosialdepartementet i syv år, Familiedepartementet i elleve år og Forbruker- og administrasjonsdepartementet i tretten år. Hun var også sentralstyremedlem i Europabevegelsen og styremedlem i International Alliance of Women fra 1967 til 1973. Hun var FN-ekspert i Bangladesh fra 1962 til 1964. Sigrun Hoel. Sigrun Hoel (født 1951) er en norsk jurist og kvinnesakskvinne. Hun var leder for Norsk Kvinnesaksforening fra 1984 til 1988. Hun er nå høgskolelektor i jus ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun er cand.jur. fra 1977 og var ansatt hos Likestillingsombudet fra 1979 som konsulent og kontorsjef. Tulaga Manuella. Sir Tulaga Manuella (født 26. august 1936) er en tuvalsk politiker. Han var Tuvalus fjerde generalguvernør fra 21. juni 1994 til 26. juni 1998. Han ble adla i 1996 som storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden. Faimalaga Luka. Faimalaga Luka (født 1940, død 19. august 2005) var en tuvalsk politiker. Han var Tuvalus sjuende generalguvernør og sjette statsminister. Luka var Tuvalus helseminister fra 1994 til 1996, og innenriksminister fra 1999 til 2001. Han ble statsminister 24. februar 2001 etter at forgjengeren Ionatana Ionatana døde av hjertinfarkt i desember 2000. 14. desember 2001 tapte Luka et mistillitsvotum og måtte gå av. Han ble utnevnt til generalguvernør 9. september 2003. Han trakk seg fra denne stillinga 15. april 2005, etter å ha fylt 65 år. Luka ble tildelt Order of the British Empire. Han er den eneste tuvalske generalguvernøren gjennom historien som ikke aksepterte å bli adla. Filoimea Telito. Sir Filoimea Telito (født 19. mars 1945 på Vaitupu, død 11. juli 2011) var en tuvalsk politiker og pastor. Han var Tuvalus åttende generalguvernør. Telito var rektor på Motufua ungdomsskole på øya Vaitupu før han ble pastor i Den tuvalske kirke. Han ble seinere president for kirken, en stilling han holdt fram til sin død. I 1996 ble han tildelt Order of the British Empire for sin rolle innen utdanninga. 15. april 2005 tok han over som Tuvalus generalguvernør, og satt fram til 2010. Under denne perioden, i 2007, ble han utnevnt til storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden av dronning Elisabeth II. Tomasi Puapua. Sir Tomasi Puapua (født 10. september 1938) er en tuvalsk politiker. Han var Tuvalus statsminister fra 1981 til 1989, og dermed den tuvalske statsministeren som har sittet lengst. Han var generalguvernør fra 1998 til 2003. Puapua er storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden, og er tildelt Order of the British Empire. Mauro Fernández Acuña. Mauro Fernández Acuña (født 19. desember 1843, død 16. juli 1905) var en kostarikansk politiker og advokat. Han studerte juss ved Universidad de Santo Tomás (i dag Universidad de Costa Rica) og hadde flere viktige stillinger i Costa Ricas høyesterett. I 1985 ble han utdanningsminister i Bernardo Soto Alfaros regjering, og gjennomførte en rekke reformer. I 1955 ble Fernández erklært Benemérito de la Patria, en offisiell tittel som gis til kostarikanere som har gjort en viktig innsats for fedrelandet. Han er i dag avbilda på 2000-colones-seddelen. Østreheim. Østreheim var en tidligere kafe og restaurant og et klubbhus for Kristiania Østre Skytterlag (Senere Oslo Østre Skytterlag), i Årvollveien 52 på Årvoll i Oslo. Huset ble påstartet i 1912 og ble offisielt innvidd 1. juli 1913 som klubblokale for skytterlaget. Huset lå lokalisert like ved skytebanen på Årvoll. Huset. Østreheim var en treetasjes sveitservilla som kom som ferdighus fra Strømmen Trævarefabrikk. Skytterlaget bygget et monumentalt klubbhus som inneholdt klubbens kontorer og oppholdsrom, samt restaurant og selskapslokaler. Et stort klubbhus var nødvendig da det til store skytterstevner ble forventet mange deltakere. Østreheim som klubbhus har blitt brukt under hele fire landsskytterstevner, blant annet det største i Norges historie som ble avholdt på Årvoll i 1950 med hele 5000 fremmøtte deltakere. Østreheim fikk elektrisitet i 1923 samtidig med at det kom til andre hus i distriktet. Bygningen ble pusset opp i 1925, men vann og kloakk ble først lagt inn i 1950. Dette førte til et større ombyggings- og oppussingsarbeid i 1954. Østreheim var i flittig bruk som velhus for Øvre Disen Vel fra stiftelsen i 1923 frem til velforeningen fikk eget velhus i 1958. På østreheim ble det fattet mange viktige beslutninger ikke bare for skytterlaget, men også for beboerne på Årvoll i regi av Øvre Disen Vel. Dessuten ble det arrangert ulike typer sammenkomster og juletrefester for barna i området. Restaurant og kafedrift. I de første årene ble en slags kafedrift besørget av medlemmene i skytterlaget samt innleid hjelp. Anton Wilskow overtok driften 27. mai 1927 under navnet 'Østreheim Cafe og Restaurant' og det medførte større omsetning i restauranten. Wilskow døde imidlertid allerede i 1930, og driften ble overtatt av hans datter Alvhild Wilskow. Alvhild Wilskow hadde leilighet i bygget og bodde der sammen med sin mor og broren Georg (Goggen) som bidro i restaurantdriften. Hun ledet etablissementet frem til 1960 da hun mistet sjenkebevilgning for servering av vin og brennevin på grunn av problemer med klientellet. Østreheim var et populært utfartssted for folk fra byen på denne tiden. Søndagsturen var gjerne en spasser tur fra sentrum, opp Trondheimveien og inn til Østreheim. Rettersted under 2. verdenskrig. Under 2. verdenskrig ble Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm henrettet av Gestapo og gravlagt inne på skyterbanen ved Østreheim. Hansteen og Wickstrøm var de første motstandsmenn som falt i kampen for Norge, 10. september 1941. En minnebauta ble reist ved Østreheim, og den bekranses 1. mai hvert år. Årvoll skoles musikkorps har spilt ved bekransningen hvert år siden 1958. Etter frigjøringen ble Hansteen og Wickstrøm flyttet og gravlagt i vigslet jord, men gravene ligger der fremdeles og kan beskues om man kjenner retterstedet. De siste årene. Østreheim som spisested og kro fikk ny eier i 1960 og ble frem til 1965 drevet av Johan Øivind Øvergård som var en dyktig restaurantfagmann bosatt i bydelen. Etter hans tid har det vært flere forskjellige leietagere med vekslende hell under navnet Østreheim Kro og Selskapslokaler. Den siste som drev selskapslokaler på Østreheim var Rolf Krogstad. Han avsluttet virksomheten i juni 2002. Østreheim har vært åsted for utallige bryllup og konfirmasjonsfeiringer for lokalbefolkningen på Årvoll i den tiden stedet besto. Omstridt omregulering og riving. I 2003 ble bygningen revet i forbindelse med omregulering og utbyggingen av nye boliger på den samme tomta. Omreguleringen og rivningen var svært omstridt i lokalmiljøet, og det ble vist stort lokalt engasjement for å beholde lokalet. Tomten ble solgt av Oslo Østre Skytterlag til Bunde Bygg for kroner 5.000.000 under forutsetning at tomten ble omregulert til boligformål. Selger av tomten, Oslo Østre Skytterlag viste til en tilstandsrapport fra Norges taksteringsforbund som begrunnelse for å rive. Motstanderne av rivning argumentert med at bygningen både hadde bevaringsverdi som kulturminne og at stedet var viktig for opprettholdelsen av et aktivt og levende nærmiljø i området. Motstanderne av rivning jobbet også for å få stedet regulert til barnehagedrift. En splittet Byutviklingskomite innstilte til omregulering til boliger 30. april 2003 Bystyret vedtok omregulering av tomten 7. mai 2003. Østreheim ble revet den 2. september 2003. Årvoll har i dag ingen lokal kafe eller serveringssted. Stephan El Shaarawy. Stephan El Shaarawy (født 27. oktober 1992 i Savona i Italia) er en italiensk profesjonell fotballspiller som spiller spiss for Serie A-laget AC Milan. El Shaarawy er også en del av Italia sitt U21-landslag. Karriere. Stephan El Shaarawy ble født i Savona i Italia i 1992, faren var opprinnelig fra Egypt og moren var italiensk. El Shaarawy begynte å spille for juniorlaget til Genoa CFC da han var bare 13 år. Den 21. desember 2008, da han var 16 år og 55 dager gammel, debuterte han i Serie A. El Shaarawy fikk ti minutter mot Chievo, og ble dermed den fjerde yngste Serie A-debutanten i historien. Dette var også hans eneste kamp denne sesongen, selv om han flere ganger satt på benken. I juni 2010 ble han lånt ut til Serie B-laget Calcio Padova. I dette låneoppholdet ble han raskt en nøkkelspiller for laget, og var med på å føre laget til en opprykkfinale som de tapte mot Novara Calcio. AC Milan. Den 25. juni 2011 ble det klart at El Shaarawy hadde skrevet kontrakt med AC Milan Den 18. september samme år debuterte han for Milan i 3-1 tapet mot SSC Napoli. Bare tre dager senere, etter å ha kommet inn for en skadet Alexandre Pato, skåret han sitt første mål for klubben, og sikret 1-1 mot Udinese Calcio. På sine første seks måneder i Milan, spilte han bare sju kamper, og media ville ha det til at han kom til å bli utlånt igjen, for å få spille regelmessig fotball. El Shaarawy skåret sitt andre mål for Milano-klubben i 1-2 tapet mot Juventus i semifinalen i Coppa Italia. Bare tre dager senere skåret han vinnermålet mot Udinese, og påførte Udinese sitt første tap for sesongen. Ivar Ekeland. Ivar Ekeland (født 2. juli 1944 i Paris) er en fransk matematiker med norske aner. Han studerte ved École Normale Supérieure 1963–67 og fikk doktorgrad 1970. Han jobber for Centre national de la recherche scientifique og underviser ved Université Paris-Dauphin, École Polytechnique (polyteknisk høgskole) og École spéciale militaire de Saint-Cyr (militærakademi). Ekeland ble innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi i 1998. Hans bok "Tilfeldighetenes spill" bruker blant annet Snorres kongesagaer til å forklare kaosteori og kompleksitetsteori, oversatt til norsk av filologen Kjell Olaf Jensen (født 1946) og utgitt på Pax forlag i 2002. Knutepunkt Sørlandet. Knutepunkt Sørlandet er et interkommunalt samarbeidsorgan mellom sju kommuner i Kristiansandsregionen: Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla. Kommunene har samlet over 130 000 innbyggere og er en felles bo- og arbeidsregion i sterk vekst. Samarbeidet mellom kommunene omfatter tiltak knyttet til tjensteyting til innbyggere og generell utvikling av kommunene. Organisering. Samarbeidet i Knutepunkt Sørlandet ble etablert i 1996. Øverste politiske organ i kommunesamarbeidet er et styre med ordførerne i de sju kommunene. Øverste administrative organ er et rådmannsutvalg med rådmenn fra de sju kommunene. Knutepunkt Sørlandet har også et sekretariat med to faste stillinger, daglig leder og rådgiver. Det er etablert fagnettverk på en rekke fagområder: Helse, sosial og omsorgsnettverk, Oppvekstnettverk (skole og barnehage), Kulturnettverk, og Teknisk nettverk, samt flere administrative nettverk som arbeidsgivernettverk, økonominettverk, næringsutvalg, IT-utvalg, GIS-utvalg, kriminalutvalg og felles innkjøpstjeneste. Flere tjenester er også lagt til interkommunale selskap, som Kristiansandsregionen Brann og Redning – KBR. En rekke regionale og internasjonale prosjekter har også base i kommunesamarbeidet i Kristiansandsregionen, som ATP-samarbeidet (areal- og transportplan), Framtidens byer, Felles klimaplan og lokalmedisinske tjenester med mer. Dagens fylkesstruktur med to Agder-fylker splitter kommunene i Kristiansandsregionen – tre kommuner hører til i Aust-Agder, og fire i Vest-Agder. Lillesand, Birkenes og Iveland har i 2011 søkt om overflytting til Vest-Agder, med bakgrunn i folkeavstemninger og kommunestyrevedtak. Saken er under vurdering hos Kommunal- og regionaldepartementet. Day Tripper. «Day Tripper» er en sang av The Beatles som hovedsakelig ble skrevet av John Lennon, men offisielt kreditert McCartney. Sangen ble først utgitt på singel 3. desember 1965 som dobbel A-side sammen med «We Can Work It Out». I USA ble singlen utgitt tre dager senere. Bakgrunn. John Lennon og Paul McCartney skrev den sammen hjemme hos Lennon. Sistnevnte hadde grunnidèen og gitarriffet klart. De var i tidsnød for å ha nok sanger til sitt kommende album samt singel. Derfor var «Day Tripper» en påtvungen komposisjon. Strofen «she's a big teaser» lød opprinnelig «she's a prick teaser»; hvorav «prick teaser» var et engelsk uttrykk for damer som oppmuntret/ertet menn til å bli seksuelt opphisset uten å ville ha sex selv. Ellers var sangtittelen en slags beskrivelse og et spark til folk som var pertentlig på jobb, men som var veldig utagerende i helgene. Innspilling. «Day Tripper» ble innspilt 16. oktober 1965 i Abbey Road Studios. De spilte inn tre tagninger med grunnkomp, hvorav kun den siste var en komplett gjennomkjøring. George Harrison starter med gitarriffet, McCartney kommer inn og spiller det samme på bass. Lennons rytmegitar følger noen takter før trommeslager Ringo Starr gjør en markering som for alvor setter det hele i gang. Starr la på tamburin, Harrison det samme med gitarsolo, mens Lennon og McCartney bidro med vokal pålegg to ganger. McCartney sang i versene med Lennon på harmoni (muligens siden Lennon ikke klarte å nå de høyeste tonene). I refrengene var det omvendt; Lennon på vokal med McCartney på harmoni. Andre albumutgivelser hvor «Day Tripper» er inkludert. Gruppen la til «Day Tripper» på sine konserter fra og med 3. desember 1965 (sam.me dag som singlen ble sluppet) og spilte den helt fram til sin siste konsert 29. august 1966 i Candlestick Park, San Francisco. Ingen konsertversjon har dukket opp på offentlige utgitte album. Filmopptak hvor The Beatles fremfører «Day Tripper». Det som skiller studio-versjonen fra disse konsert-variantene, er at Harrison også er med sporadisk på harmonivokal. Han er med å synger mens han samtidig tar gitarsoloen. Slaget ved Río de Oro. Slaget ved Río de Oro var en marinetrefning i august 1914 under første verdenskrig. Den britiske armerte krysseren HMS «Highflyer» angrep den tyske hjelpekrysseren SS «Kaiser Wilhelm der Grosse» utenfor den spanske kolonien Río de Oro (i dagens Vest-Sahara). Bakgrunn. SS «Kaiser Wilhelm der Grosse» var et tidligere tysk passasjerskip som hadde blitt rekvirert av den tyske marinen og gjort om til en hjelpekrysser med seks 4-tommer og to 37 mm kanoner. Hun var på vei ut i Atlanterhavet for å senke allierte handelsskip. HMS «Highflyer» var del av 5th Cruiser Squadron og hadde i oppgave å finne SS «Kaiser Wilhelm der Grosse». Slaget. Slaget begynte 26. august 1914 da SS «Kaiser Wilhelm der Grosse» ble overrasket i havn mens hun ble forsynt med kull fra tre tyske og østerrikske kullskip. HMS «Highflyer», som hadde overtaket med betraktelig store kanoner enn SS «Kaiser Wilhelm der Grosse», krevde først at tyskerne overgav seg. Tyskerne nektet og mente at britene hadde krenket spansk nøytralitet. Britene valgt å se bort fra dette, siden tyskerne allerede hadde krenket spansk nøytralitet gjennom å bruke mer enn en uke for å ta inn forsyninger i en nøytral havn. Slaget begynte klokken 15:10 og varte til 16:45 der begge skipene utvekslet ild før SS «Kaiser Wilhelm der Grosse» gikk tom for ammunisjon og forsøkte å flykte. Uten ammunisjon og forfulgt av HMS «Highflyer» valgte tyskerne å senke sitt eget skip og rømme inn i Sahara. M.95 Loopgraafgeweer. M.95 Loopgraafgeweer var et nederlandsk periskoprifle som ble laget i 1916 for den nederlandske hæren. Den var basert på M.95-geværet som var standardgevær for den nederlandske hæren. Selv om Nederland var nøytral under første verdenskrig fulgte de våpenutviklingen på vestfronten. Periskopriflen ble oppfunnet av australske styrker under Slaget om Gallipoli i 1915 og spredde seg til resten av Europa. Den nederlandske overkommandoen mente at et slikt gevær ville være nyttig hvis Nederland ble dratt med inn i krigen. Lüderitz. Lüderitz er en havneby i sørvestlige Namibia. Byen ble grunnlagt i 1883 av Heinrich Vogelsang for Adolf Lüderitz fra Bremen i Tyskland. I begynnelsen var næringsveiene fiske og guanosanking. I 1909 ble det funnet diamanter i området og Lüderitz vokste som følge av rushet. Rett utenfor Lüderitz ligger spøkelsesbyen Kolmanskop som vokste opp under diamantrushet. Inger Karset. Inger Agnethe Karset (født 24. august 1951), er en norsk tidligere skøyteløper som representerte Norge i internasjonale mesterskap i perioden 1970–1972. Nasjonalt representerte hun flere skøyteklubber: Romedal IL, Hamar IL og etter aktiv karriere Stange Spk som veteranløper. Internasjonale mesterskap. Allround-VM på skøyter (deltatt 1 gang) Sprint-VM på skøyter (deltatt 1 gang) EM på skøyter (deltatt 2 ganger) José Luís Peixoto. Jose Luis Peixoto (født 4. september 1974 Galveias, Portalegre, Portugal) er en portugisisk forfatter. Hans første roman vant den prestisjetunge Jose Saramago Literary Award. Hans romaner er oversatt til 20 språk og er internasjonalt anerkjent. Strømdal. Strømdal er en bydel i Skien, nordvest for sentrum. Alle eiendommer, veier, lekeplasser og annet areal er skilt ut fra Strømdal gård. Det anslås at dette dreier seg om ca 1.000 eiendommer. Strømdal grenser til bydelene Elstrøm, Hyni, Falkum og Gulset. Tidligere hadde Strømdal en egen barneskole, men den ble lagt ned i 2009 og senere overtatt av Grenland kristne skole og Oasen bruktbutikk. I tillegg til Oasen, finnes også Rema 1000 på Strømdal. Elevene ved Strømdal skole ble overflyttet til Kollmyr og Stigeråsen skoler, som begge ligger på Gulset. Gulsetveien, som er en av Strømdals gjennomfartsveier, går fra Falkumbrua til Gulset. Falkumelva skiller Falkum og Strømdal. En kjent person fra Strømdal er Vidar Letho. Elias Anton Cappelen Smith. Elias Anton Cappelen Smith (født 6. november 1873 i Trondheim, død 25. juni 1949 i New York City) var en norsk kjemiker og metallurg som ga viktige bidrag til utvinningen av kobber. Etter middelskole ved Trondheim katedralskole og kjemilinje ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt dro han til Verdensutstillingen i Chicago 1893, og jobbet for "Chicago Copper Refining Company". Fra 1896 til 1900 jobbet han i Butte i Silver Bow County, (Montana), for "Amalgamated Copper Mining Company", fra 1915 kalt Anaconda Copper. På grunn av elektrifiseringen var kopper en lukurativ bransje å være i, og Elias sitt firma var på denne tiden eid av Rotschild-familien og fra 1899 kontrollert av John D. Rockefeller sitt Standard Oil, som klarte å holde kopper-prisen kunstig høy. Fra 1900 var Elias sjefsmetallurg ved "Baltimore Copper Smelting and Rolling Company" i New Jersey, der han sammen med William A. Pearce fant han opp "Peirce-Smith-prosessen" for konvertering av kobber. Fra 1912 virket han i Antofagasta i Chile for blant annet Guggenheim Brothers, eid av Murry Guggenheim og Solomon R. Guggenheim. Elias ble senere medeier i dette selskapet. Der fant han opp enda flere teknikker for utvinning av det chilenske salpeter, blant det som fra 1922 het "Guggenheim-prosessen". Han ble belønnet med American Institute of Mining and Metallurgys gullmedalje i 1922. Fra 1924 gikk selskapet i gang med å etablere Chilean Nitrate Company ("Compañía de Salitre de Chile"), der Elias ble direktør i 1930. Han mottok også den chilensle "Al Merito"-medaljen. Han besøkte Norge ofte, ble i 1925 innvalgt i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og mottok St. Olavs Orden under en bankett holdt av Norges Bank i 1925. I 1928 ga han 20 000 dollars så de kunne kjøpe nytt orgel i Nidarosdomen. Han var sønn av Elias Anton Smith (1842–1912) som i 1869 hadde etablert metallgrossisten "E. A. Smith". Via sin farfars mor var han av slekten Cappelen. Frederick Wilhelm Cappelen. Frederick Wilhelm Cappelen (født 21. oktober 1857 i Drammen, død 16. oktober 1921 i USA) var en norsk ingeniør. Etter å ha gått på skole i Fredrikstad, studerte han ved en teknisk skole i Örebro, så ved Dresden tekniske universitet, før han i 1880 emigrerte til USA. De seks første årene jobbet han for et jernbaneselskap, "Northern Pacific". Fra 1886 var han ingeniør i byen Minneapolis i Minnesota, fra 1893 byingeniør. Han sto for flere av byens i dag kjente monumenter, blant annet hans siste, «F. W. Cappelen Memorial Bridge», som han drev med da han døde i oktober 1921. Den ble bygd ferdig av Kristoffer Olsen Oustad (1857–1943) som også var norskfødt broingeniør i Minneapolis, og tidligere hadde bygget Third Avenue Bridge for Cappelen. Broen åpnet 7. desember 1923, men de fleste kaller den "Franklin Avenue Bridge". Frederik var fra 1895 medlem i American Society of Civil Engineers. Han tilhørte den såkalte «Fossesholmgrenen» av den norske Cappelen-slekten, og hans farfars farfar Diderich von Cappelen (død 1762) eide Fossesholm. Frederick ble gift i New York City 1883 med "Augusta Emilie Felicitas Wessel" (født 1860) som han hadde møtt som student i Dresden. Deres barn var Arthur Sutherland Cappelen (1885–1932), Victor Onvard Cappelen (1885–1889) og Felix Grower Cappelen (1889–1926). To av disse har etterkommere i USA, bl.a. Joan Cappelen Feehan, tidligere borgermester i La Canada Flintridge i California. Stephan Tschudi. Stephan Tschudi (født 2. januar 1908, død 8. desember 1996) var en norsk teolog, prest i Den norske kirke og forfatter. I 1931 ble Tschudi cand. theol. Han var aktiv i Oslo Indremisjon, senere Kirkens Bymisjon, og var fra 1934 til 1957 redaktør i "Bymisjonæren" og "Vår Kirke". I 1957 ble han sogneprest i Røa menighet i Oslo. Tschudi ble i 1965 rektor ved Det praktisk teologiske seminar ved Universitetet i Oslo, en stilling han hadde til 1978. Tschudi skrev sakprosa om kirkelige emner og utga i 1939 en roman med tittelen "Tross alt". Han oversatte til norsk "Fra min barndom og ungdom" av Albert Schweitzer. Olaf Hegland. Olaf Hegland (født 17. januar 1885 i Arendal, død 10. januar 1939) var en norsk høyesterettsadvokat og embetsmann. Han var fylkesmann i Telemark fra 1933 til 1938. Hegland avla i 1908 juridisk embetseksamen. I 1922 ble han advokat. Han arbeidet fra 1910 i Kristiansand, der han var sakførerfullmektig og byfogdfullmektig, før han i 1913 begynte hos sorenskriveren i Vest-Telemark. I 1913 ble han også fullmektig hos advokat Didrik Cappelen i Kviteseid. I 1916 ble han kompanjong i advokatfirmaet, som han helt overtok i 1918. I Kviteseid var Hegland også engasjert i lokalpolitikken for Venstre. Han var medlem av kommunestyret og var fra 1929 ordfører i Kviteseid. Hegland ble i 1932 utnevnt til fylkesmann i Telemark. Silverthread. "Silverthread" er den første EPen til bandet Gabriel. Albumet ble utgitt i april 2010 av plateselskapet Beyond Records, og høstet blant annet terningkast fem fra Lydverket. Ernst Johannesen. Ernst Andreas Johannesen (født 4. februar 1870 i Bergen, død 1957) var en norsk embetsmann. Han var fylkesmann i Bergen og Hordaland fra 1929 til 1933 og i Østfold fra 1933 til 1940. Johannesen ble i 1892 cand. jur. Han ble året etter sorenskriverfullmektig og arbeidet fra 1896 i Justisdepartementet. I 1909 ble han dommer i byretten i Bergen, der han i 1921 ble byrettsjustitiarius. Fra 1923 til 1929 var Johannesen ekstraordinær høyesterettsdommer. Fra 1929 til 1933 var Johannesen fylkesmann i Bergen og Hordaland. Deretter var han fra 1933 fylkesmann i Østfold. Johannesen gikk av i 1940. Johannesen var engasjert i Den norske Sjømannsmisjon og var medlem av organisasjonens hovedstyre fra 1916 til 1927, deretter styreformann fra 1927 til 1933. I 1934 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for embedsfortjeneste og for fortjenester av Den norske Sjømannsmisjon». Aadel Lampe. Aadel Lampe (født 10. mai 1857 i Stranda, Møre og Romsdal, død 1944) var en norsk kvinnesakskvinne. Hun var "formann" i Norsk Kvinnesaksforening fra 1922 til 1926. Hun var også "viseformann" i periodene 1899-1903, 1912-1917, samt i 1919 og 1921, i formannsperiodene til statsministerfruene Fredrikke Marie Qvam og Randi Blehr. Hun ble i 1926 utnevnt til æresmedlem i foreningen i forbindelse med at hun gikk av som formann etter over 30 år i styret. Hennes foreldre var sogneprest Claus Ernst Lampe (f. 1807) og Drude Cathrine Haar Daae (f. 1817). Hennes svoger var stortingsmann og stadsfysikus Ole Jacob Sparre (gift med søsteren Dina Lampe). Jean-Marc Ayrault. Jean-Marc Ayrault (født 25. januar 1950 i Maulévrier, Maine-et-Loire) er Frankrikes statsminister, utnevnt av president François Hollande 15. mai 2012. Han er også borgermester i Nantes. Han var medlem av den franske nasjonalforsamlingen 1986-2012, parlamentarisk leder for sosialistpartiet (PS) 1987–2012. Jean-Marc Ayrault ble født i 1950 i Maulévrier (3 072 innbyggere pr. 2009) i Maine-et-Loire. Hans far var fabrikkarbeider. Ayrault studerte tysk ved universitetet i Nantes og arbeidet deretter en periode som tysklærer. Denne utdanningsbakgrunnen skiller Ayrault fra mange andre franske topp-politikere som typisk har utdannelse fra de elitepregede Grandes écoles. Som 27 åring ble han i 1977 valgt til borgermester i Nantes forstaden Saint-Herblain og ble med det den yngste borgermesteren for en kommune på over 30 000 innbyggere. Han beholdt denne posisjonen fram til han i 1989 ble valgt til borgermester i Nantes. Han ble senere kontinuerlig blitt gjenvalgt i første runde og var den lengst sittende borgermesteren av en større by i Frankrike fram til han gikk av 21. juni 2012. Aurault har sittet i den franske nasjonalforsamlingen siden 1986, siden 1997 har han vært parlamentarisk leder for det franske sosialistpartiet, PS. Gjennom denne posisjonen har han hatt et nært samarbeid med François Hollande. Under presidentvalgkampen til Hollande fungerte Aurault som spesialrådgiver, med spesielt ansvar for kontakt med partier og politiker i andre land, særlig Tyskland. Regjeringsperioden. Jean-Marc Ayrault ble utnevnt til statsminister av president François Hollande 15.mai 2012 og presenterte sin regjering 16.mai. Regjeringen hadde 34 ministre, hvorav 16 var plassert under en annen minister som ministre déléguée. I tilleg til medlemmer fra det franske sosialistpartiet inkluderte regjeringen to medlemmer fra venstrepartiet Parti radical de gauche, to medlemmer fra De Grønne og et medlem uten ordinær partitilknytning. For først gang i Frankrikes historie var halvparten av medlemmene kvinner. Sentrale statsråder var utenriksminister Laurent Fabius og finansminister Pierre Moscovici. Najat Vallaud-Belkacem ble regjeringens talsperson. I det første statsrådet ble det besluttet at presidents og regjeringens lønninger skulle senkes med 30%. I det franske parlamentsvalget i juni 2012 ble Jean-Marc Ayrault gjenvalgt i første runde. I tråd med fast praksis i forbindelse med parlamentsvalget gikk Aurault av som statsminister 18.juni 2012. Ettersom sosialistpartiet ved valget hadde oppnådd rent flertall i nasjonalforsamlingen ble han straks gjenoppnevnt av president Hollande. Den nye regjeringen som da ble utnevnt hadde fire flere medlemmer (tre fra sosialistpartiet og en av fra PRG) slik at den tilsammen hadde 38 medlemmer, hvorav halvparten kvinner. Hertugdømmet Milano. Hertugdømmet Milano ble opprettet i 1395 da lorden av Milano, Gian Galeazzo Visconti kjøpte et diplom fra den tysk-romerske keiser Wenzel som utnevnte Gian Galeazzo til hertug av Milano og greve av Pavia. Hertugdømmet besto da av 26 byer og strakte seg fra Monferrato-åsene til Venezialagunen. Da den siste hertugen fra Huset Visconti, Filippo Maria Visconti døde i 1447, ble den kortlivede Republikken Ambrosia, men hertugdømmet ble gjenopprettet allerede i 1450 under Huset Sforza ved at Francesco I Sforza giftet seg med Filippo Maria Viscontis uekte datter, inntok Milano og utropte seg selv til hertug, til tross for at hertugen av Orléans hadde arverett til hertugdømmet. De italienske kriger. Hertugen av Orléans hadde siden 1498 gjort krav på hertugdømmet, og etter at hertugen av Orléans, fra Huset Valois dette året ble konge av Frankrike under navnet Ludvig XII og han opprettholdt sin fars krav på hertugdømmet Milano. Han hadde i 1499 invadert hertugdømmet, avsatte Ludovico Sforza og hadde kontroll over dette fram til 1512 da de ble drevet ut av sveitsiske leiesoldater som satte Lodovicos sønn Maximilian Sforza på tronen. Men allerede i 1515 invaderte franskmennene igjen, denne gangen under kong Frans I og sikret seg kontroll etter slaget ved Marignano i september dette året. I 1521 ble franskmennene drevet ut av østerrikerne, og disse satte Maximians yngre bror Francesco II Sforza på tronen. Som følge av franskmennenes nederlag ved slaget ved Pavia i 1525 dominerte styrkene til Karl V av Det tysk-romerske rike hele Italia, og for å utbalansere denne dominansen, søkte Francesco II Sforza allianse med Venezia, Firenze og Pavestaten sammen med franskmennene. Dette første til at Francesco II Sforza ble drevet ut av byen Milano, men klarte å holde kontroll over store deler av hertugdømmet, og kunne vende tilbake til Milano ved fredsslutningen i 1529. Francesco II Sforza døde i 1535 uten arvinger fra Huset Sforza til hertugdømmet, og arvespørsmålet ble igjen komplisert. Både den tysk-romerske keiseren og den franske kongen gjorde krav på hertugdømmet. I 1545 ble Hertugdømmet Parma opprettet ved at den delen av Hertugdømmet Milano som lå sør for Po, sentrert rundt byen Parma, ble gitt i len til pave Paul IIIs illegitime sønn, Pier Luigi Farnese. Den tysk-romerske keiseren holdt kontrollen over resten av hertugdømmet, og ga det til sin sønn Filip og kom dermed under Spania, noe som ble formalisert ved freden i Cateau-Cambrésis i 1559 som avsluttet De italienske kriger. Hertugdømmet forble under spansk styre fram til avslutningen av Den spanske arvefølgekrig og fredsavslutningen i Baden i 1714, og hertugdømmet var underlagt Østerrike fram til Napoleonskrigene. Opphør. Da Napoléon Bonaparte erobret området i 1797 gikk området inn i Den cisalpinske republikk. Hertugdømmet ble ikke gjenopprettet som følge av Wienerkongressen i 1815, men gikk inn i det nyopprettede Kongedømmet Lombardia-Venetia fram til det som en følge av Italias samling gikk inn i Kongedømmet Italia i 1866. Bymålslaget. Bymålslaget er en norsk språkforening dannet i 1902. Laget oppstod da Det norske Samlaget (dannet 1868) ble delt i to: Landsmålslaget (senere Noregs Mållag) og Bymålslaget. Årsaken til dette var at Samlaget utviklet seg til i hovedsak å bli talsorgan for landsmålet. Bymålslaget ble i praksis en selvstendig organisasjon. Fra 1972-2010 ble samarbeidet tatt opp igjen, idet Bymålslaget utgav sine publikasjoner hos Det Norske Samlaget. Fra 2010 har laget skiftet til Novus forlag. Bymålslaget ønsket å utvikle norsk språk ved å justere det danske bokmålet i samsvar med talemålet i de norske byene. Knud Knudsen (1812–95) var rektor ved Oslo Katedralskole og kalles ofte det norske bokmålets far. Da han døde, gav en stor gave til videreføring av dette arbeidet. Denne arven forvalter Bymålslaget. Pengene brukes til å gi ut Knudsens egne skrifter, samt støtte annet arbeid som er i samsvar med det språkpolitiske programmet hans. Bymålslaget og Oslo Katedralskole har satt opp en minnesten over ham på Vår Frelsers Gravlund i Oslo. Fra 1909 har Bymålslaget utgitt tidsskriftet Maal og Minne. Jaktflaske. Jaktflaske eller "lommeflaske" er en liten, flat smal flaske av glass til for brennevin til jakt- og turbruk. Betegnelsen "lommeflaske" er også brukt for lommelerker. Jaktflasker er på størrelse med lommelerker, men lommelerker i glass har gjerne et tilnærmet sirkelformet, vertikalt tverrsnitt. Jaktflasker ble laget på de norske glassverkene fra slutten av 1700-årene. Lommeflasker og jaktflasker er oppført i priskurantene fra Hadeland Glassverk i 1851 og 1856, men de er ikke avbildet. I 1860-årene kom en ny type jaktflasker, "løveflasker". De ble blåst i form svært populære. De har gjerne riksvåpenet med Den norske løve som dekor på siden og ofte også en drueklase. Løveflasker ble blåst både i klart og i farget glass. De ble produsert til omkring 1900 både på norske og på svenske glassverk. Løveflasker er laget både med form som jaktflasker og som lommelerker. Michael Aris. Michael Vaillancourt Aris (født 27. mars 1946 i Havana på Cuba, død 27. mars 1999) var en ledende autoritet på bhutansk, tibetansk och himalayisk kultur og skrev mange bøker om buddhismen i de regionene. Han var gift med Aung San Suu Kyi og hans tvillingbror Anthony Aris ble også en ekspert på Tibet. Etter sin universitetseksamen tilbragte han seks år som privatlærer for kongebarna i Bhutan. Han underviste senere i asiatisk historie ved Universitetet i Oxford. I 1972 giftet han seg med Aung San Suu Kyi, som han traff under sine studier. Siden 1988 kunne han bare treffe Aung San Suu Kyi, som hadde vendt hjem til Burma, et fåtall ganger (siste gang ble julen 1995), ettersom den burmesiske regjering nektet å innvilge ham visum og Aung San Suu Kyi fryktet at hun ikke skulle bli sluppet tilbake inn i landet igjen dersom hun reiste ut for å treffe Aris. Heliumfusjon. Heliumfusjon er en form for kjernefysisk fusjon som involverer heliumatomer, og finner sted i eldre stjerner. Fusjonen av helium-4 (alfapartikler) er kjent som trippel-alfaprosessen. Fusjon av to heliumkjerner danner beryllium-8, som er ustabil og henfaller til to heliumkjerner med en halveringstid på 1×10−16 til 2.6×10−16 sekunder. Hvis en stjernes kjernetemperatur overstiger 100 millioner kelvin (100 megakelvin, 8.6 KeV), noe som kan skje i de senere fasene i en rød kjempe eller rød superkjempe, vil det imidlertid være en signifikant sjanse for at en tredje heliumkjerne fusjonerer med beryllium-8-kjernen før den henfaller, og det dannes karbon-12. Videre kan enda et heliumatom fusjonere med karbon-12 og danne oksygen-16, og ved ekstremt høye temperaturer kan enda tyngre grunnstoffer dannes (se alfaprosess). Fusjonen av helium-3 med seg selv eller med helium-4 foregår samtidig med fusjon av hydrogen i stjerner i hovedserien (se proton-protonkjeden), og dette refereres vanligvis ikke til som heliumfusjon. Færøyenes nasjonalmuseum. Føroya Fornminnissavn (norsk: Færøyenes nasjonalmuseum) er det offisielle nasjonalmuseet på Færøyene og ligger i Tórshavn. Museet. Nasjonalmuseet på Færøyene har sin hovedutstilling i museumsbygget som ligger i Brekkutún 6 i ytre kanter av Torshavn sentrum. Formålet med museet og gjenstandene er å fortelle om den unike færøyske kultur og historie fra vikingtiden og i middelalderen. De fleste gjenstandene representerer derfor Færøyenes jordbrukskultur og sjøfartshistorie. Museets mest kjente gjenstander er de såkalte Kikjubøstólarnir som er deler av benkene fra Ólavskirkjan i Kirkjubøur. Disse benkene var i mange år utstilt i Danmark, men har nå returnert til Færøyene. Heima á Garði. Heima á Garði er et gårdsbygg i det færøyske tettstedet Hoyvík, nær Tórshavn. Hovedbygget ble reist omkring 1812, men bærer innredningen til et typisk færøysk bondehus fra starten av 1900-tallet. Bygningen er idag et utendørsmuseum og regnes som en del av Færøyenes nasjonalmuseum. Kulturinspirerte frimerker. Sankt Olavskirken i Kirkjubøur har inspirert en rekke Færøyske frimerkeserier. Frimerkeseriene under er gravert av Czesław Słania. Tune prestegård. Tune prestegård ligger på toppen av åsryggen Raet midt mellom Sarpsborg sentrum og Europavei 6 ved Grålum. Gården het tidligere Valaskjold, og antas å være der Odin bodde. Senere gikk Hans Nielsen Hauge i lære ved gården. Historie. Fra prestegårdens veranda kan man skue ut over hele åsryggen som Sarpsborg sentrum ligger på, samt gårdene Alvim og Yven. I det viktige norrøne diktet Grimnismål er det nettopp de tre gårdene Alvim, Yven og Valaskjold som nevnes først, i kraft av å være bosted for de tre sentrale gudene Frøy, Ull og Odin. Nettopp Odin var både gudenes høvding og høvdingenes gud. Da Tune kirke ble reist på 1000-tallet, måtte prestene ha bolig i nærheten av kirken. Valget falt på Valaskjold, som var neste store ås mellom kirken og Glomma. Det tar cirka 8 minutter å gå til kirken, mens Sarpsfossen ligger 3 km unna. Fylkesvei 118 går rett forbi gården, og tvers over veien ligger gravfeltet Trompeten med over 50 gravhauger. Navnet kommer av at det tidligere sto en trompetist på haugen når landet var i fare. På slutten av 1700-tallet gikk den senere predikanten Hans Nielsen Hauge i lære ved gården, og konfirmerte seg i Tune kirke i 1787, året etter at prestegården byttet navn fra Valaskjold til Tune. Hauge ble senere fengslet, og han skjebne betydde mye for utformingen av den norske grunnloven i 1814. Da grunnloven ble utformet hadde Østfold-delegasjonen forberedende møter ved Tune prestegård. Blant deltakerne var Stoltenberg og Huitfeldt, stamfedre til dagens statsråder Jens Stoltenberg og Anniken Huitfeldt. Under 2. verdenskrig tok den tyske okkupasjonsmakten 80 mål av prestegårdens beste jord for å bygge brakker, til store protester fra prost Thoralf Krogh. Til tross for tyskernes nærvær ble prestegården brukt i motstandsbevegelsen, blant annet til instruksjon i bruk av våpen. Bygninger. Deler av dagens hovedbygning på Tune prestegård dateres til 1750, og er i sin nåværende form fra 1840. Bygningen har en grunnflate på 300 kvadratmeter og var i bruk som prestebolig fram til årtusenskiftet. Etter noen års forfall ble bygningen restaurert og tilbakeført til slik den framsto i 1840. En sidebygning på 200 kvadratmeter fra 1855 var i sin tid områdets første skole. Prestegården eies og er restaurert av den tidligere fotballspilleren Kenneth Jensen, som i sin tid fikk flere kamper for U21-landslaget i fotball og har spilt i svensk eliteserie for BK Häcken. Dagens bruk. I dag kan man leie Tune prestegård til selskaper, bryllup, konferanser, møter, minnestunder og konserter. Det er også noen kontorplasser og et moderne kjøkken. Prestegården har en kapasitet på nesten 130 samtidige middagsgjester, fordelt på cirka 100 i storstuen og cirka 30 i det tidligere spiskammeret. I tillegg er det salonger i bygget og en tomt på 7 mål med gressbakker, frukttrær og utsikt over Sarpsborg sentrum og Tune. Terje Eidesmo. Terje Eidesmo (født 7. august 1960, oppvokst i Overhalla) er grunnlegger, sammen med Svein Ellingsrud og Ståle Johansen, av det børsnoterte selskapet EMGS. Sammen med Ellingsrud oppfant Eidesmo noe som de den gangen kalte havbunnslogging som er en spesiell anvendelse av CSEM-metoden (Controlled Source Electromagnetic). Eidesmo var administrerende direktør i EMGS fra starten i 2002 frem til 2009. I dag er han "vice president" i selskapet. Utdanning og karriere. Eidesmo har en cand scient-grad fra Universitetet i Trondheim (nå NTNU) fra 1987 med hovedfag innen fysikk; og doktorgrad i fysikk fra samme sted i 1990. Eidesmo var forsker ved Statoils forskningssenter på Rotvoll fra 1991 til 2002. Der jobbet han sammen med Svein Ellingsrud, som var utdannet ved samme institutt på NTNU og som hadde samme faglige veileder som Eidesmo. Det tverrfagflige miljøet som Eidesmo og Ellingsrud var del av på forskningssenteret omfavnet seismikk, akustikk, elektromagnetisme, petrofysikk og problemstillinger rundt boring og brønn. Sammen med Svein Ellingsrud oppfant Eidesmo i 1997 en elektromagnetisk metode der man kunne logge refraktert energi fra lag under havbunnen for å finne områder med høy elektrisk resistivitet. Frem til da var logging av elektrisk resistivitet en velkjent metode for å logge brønner gjennom karakterisering av bergarten/sedimentet i et borehull. Bakgrunnen for oppfinnelsen var at Ellingsrud og Eidesmo samme året deltok i et prosjekt mellom Statoil og NASA der elektromagnetisme ble forsøkt benyttet til å posisjonere og styre borekronen riktig ved å måle avstanden til kjente geologiske lagdelinger. Det var på ett av prosjektmøtene i NASAs lokaler i Houston at noen nevnte i forbifarten en professor som hadde utviklet en elektromagnetisk kilde som var så sterk at den kunne sende energi to kilometer inn i en formasjon. Resultatet av denne tilfeldige informasjonen var at Eidesmo og Ellingsrud på vei hjem fra Houston sammen utviklet idéen om å bruke elektromagnetisme til en helt ny problemstilling; oljeleting. Tilbake i Trondheim fikk Eidesmo og Ellingsrud godkjent finansiering fra Statoil ved Ståle Johansen til å teste gjennomførbarheten av konseptet. Den første full-skala demonstrasjonen skjedde utenfor kysten av Angola i 2000. Den første kommersielle utnyttelsen av teknikken fant sted ved Statoils Ormen Lange felt i 2002, og var utført av EMGS, selskapet som Ellingsrud, Eidesmo og Birhane. Birhane fra tysk "bierhahn"er en løs tappekran til å skru inn i øltønner eller andre beholdere. De er laget av metall, gjerne messing. I en del bygder som Sunndal, Oppdal, Meldal, Rennebu og Selbu har "birhane" også vært overført som betegnelse på "vannkran" når de fikk innlagt vann på gårdene. Marit Aarum. Marit Johanne Aarum (født 22. april 1903, død 19. februar 1956) var en norsk sosialøkonom (cand.oecon. 1926), kvinnesakskvinne og Venstrepolitiker. Hun var vararepresentant til Stortinget for Venstre fra 1954 til sin død og formann i Norsk Kvinnesaksforening fra 1955 til sin død (viseformann 1952-1955). Hun var også formann i Oslo Venstre og medlem av Oslo bystyre. Hun arbeidet som arbeidsinspektør i Statens arbeidstilsyn og var bl.a. regjeringsutsending for Norge til den internasjonale arbeidskonferansen i 1948. Hun jobbet også som FN-ekspert i Pakistan for Den internasjonale arbeidsorganisasjonen 1952-53. Indherreds Kreditbank. Indherreds Kreditbank var en bank i Steinkjer. Den ble etablert i 1887 av blant andre overrettssakfører Halvor Bache Guldahl, kjøpmann J.W. Klüwer, forretningsmann Ananias Kleven og Jakob Gram. Aksjekapitalen var 100 000 kroner. Bache Guldahl og Klüwer var henholdsvis første banksjef og styreformann. Blant senere styreformenn var sakfører Arne Falstad. Banken opplevde økonomiske problemer i mellomkrigstiden, og ble avviklet i 1932. Amalia Eriksson. Amalia Eriksson (født 18. november 1824 i Jönköping, død 25. januar 1923 i Gränna) var en svensk bedriftseier og polkagrisprodusent. Hun fant opp «polkagrisen». Tove Berntsen. Tove Berntsen (født 29. november 1951), er en norsk tidligere skøyteløper som representerte Norge i internasjonale mesterskap i perioden 1971–1972. Nasjonalt representerte hun Arbeidernes SK. Internasjonale mesterskap. Allround-VM på skøyter (deltatt 2 ganger) Norges grunnlov § 2. Paragrafen refererer idag til kristendommen, uten å favorisere noen retning innenfor denne. Ved reformasjonen i 1537, innførte Danmark-Norge lutherdommen og brøt forbindelsene med Den hellige stol i Roma. Den norske kirke ble så plassert under den dansk-norske konges autoritet, og ble en lovfestet statskirke. I 1814 ble Norges konge kirkens symbolske leder. Siste ledd om jødenes utelukkelse fra riket («jødeparagrafen») ble opphevet gjennom grunnlovsbestemmelse av 21. juli 1851. Vidkun Quislings andre NS-regjering gjeninnførte bestemmelsen den 12. mars 1942, og den ble stående til frigjøringen i 1945. Ved rettsoppgjøret etter andre verdenskrig ble Vidkun Quisling domfelt for ulovlig endring av Grunnloven. Forbudet mot katolske munkeordener ble opphevet gjennom grunnlovsbestemmelse av 3. august 1897. Forbudet mot Jesuittordenen ble opphevet gjennom grunnlovsbestemmelse av 1. november 1956, og kunngjort 22. november 1956. Endringene i 1956 kom i forbindelse med at Norge ratifiserte den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Grunnlovsendringen av 21. mai 2012 endret §§ 2, 4, 12, 16, 21, 22 og 27, og Den norske kirke gikk over fra å være en statsreligion (§ 2) til å bli en Folkekirke som understøttes av staten (§ 16). Den grunnlovsfestede religionsfriheten av 4. mai 1964 er etter dette å finne i § 16. Vigbrands fra Agder. Vigbrand fra Agder (rundt 690) omtales i Heimskringla som «den første kongen av Agder». Martin Widmark. Karl Martin Widmark, født 19. mars 1961, er en svensk lærer og barnebokforfatter. LasseMajas detektivbyrå. "Se LasseMajas detektivbyrå" Makaker. Makaker er en slekt av dyreaper. De er utbredt i Asia sør for 40° nordlig bredde, og det er også én art i Nord-Afrika, berberape. Cogia. "Cogia" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 35-50 millimeter), brunlige smygere. Disse artene mangler påfallende fargetegninger. Utbredelse. Artene er vidt utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, fra det sørligste USA i nord til Argentina i sør. Vitenskapsåret 1988. Vitenskapsåret 1988 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1988. Footloose (2011). "Footloose" er en dramafilm fra 2011. Filmen er regissert av Craig Brewer, og har Kenny Wormald, Julianne Hough, Dennis Quaid og Andie MacDowell i hovedrollene. Filmen er en nyinnspilling av filmen fra 1984 med samme navn, som hadde Kevin Bacon i hovedrollen. Handling. Etter at pastor Shaw Moore (Dennis Quaid) av den lille landsbyen Bomont mister sinn sønn Bobby i en bilulykke (hvor også fire venner av Bobby døde), foreslår han et dusin nye lover mot mindreårig festing – inkludert dansing uten tilsyn fra voksne, lover som blir enstemmig vedtatt. Tre år senere kommer bygutten Ren McCormack (Kenny Wormald) til Bomont. Hans mor har nettopp lidd en langsom død av leukemi, faren hans stakk under sykdommen hennes, og dermed må han flytte inn hos sin onkel Wes (Ray McKinnon), tante Lulu (Kim Dickens) og deres to små barn. Han blir umiddelbart bergtatt av pastorens opprørske datter Ariel (Julianne Hough), som dater den arrogante bilkjøreren Chuck Cranston (Patrick John Flueger). Ren blir venner med Willard (Miles Teller), som forteller ham om danseforbudet, samt at han har en god tone med Ariels venninne Rusty (Ziah Colon), som etterhvert også får en "ting" gående med Willard. Ren bestemmer seg umiddelbart for å ta et oppgjør med Bomonts eksentriske lover, og for å sikre seg om at avgangselevene på Bomont High får sin skoledans. Chuck ser at Ren flørter med Ariel, noe som irriterer ham, så han utfordrer Ren til en "busskrasj-kamp", hvor deltakerne kjører hver sin buss og målet er å velte de andre bussene. Til tross for at Ren aldri har kjørt buss før, manøvrerer han ut Chuck og vinner kampen. Deretter blir Ren uskyldig anklaget for å drive med dop inne på skolen, noe som når pastor Moores ører. Pastoren beordrer sin datter til å holde seg borte fra Ren, en ordre hun naturligvis ikke adlyder. Når pastoren i tillegg vil ha Ren arrestert for å slå Ariel, som det egentlig var Chuck som gjorde, sprekker det for Ariel. Hun skjeller ut faren og hevder at han legger all skylden på Ren, akkurat som han gjorde med Bobby når han levde, og at det ikke er dansingen og musikken som er problemet. Når hun i tillegg avslører ovenfor pastoren at hun ikke er jomfru lenger, slår han Ariel, som gråtende løper ut. Shaws kone, Vi (Andie MacDowell), forteller ham at han har skuffet henne, og forteller ham at den eneste han hadde en plikt å utføre ovenfor når han foreslo lovene, var Ariel. Deretter ser vi en scene hvor Ren og Ariel deler sitt første kyss. Imens forbereder Ren seg for å tale for byrådet og overbevise dem om å oppheve loven. Han samler underskrifter for å få støtte fra landsbyens innbyggere om at det er den riktige tingen å gjøre. Under byrådsmøtet gir han en lang tale om hvordan han tenker på dødsofrene, hvor verdifullt livet er og hvordan å lage lover mot dansing ikke vil hjelpe. Han leser også fra bibelsider som Ariel gav ham som hjelp. Til tross for alt hans arbeid og lidenskapen han la ned i det, blir han stemt ned av rådet. Imidlertid blir han tipset om at han kan foreslå å ha skoledansen på bomullsfabrikken i Bayson. Ren oppsøker pastor Moore, forteller ham at han ikke kan stoppe elevene fra å ha dansen, og ber høflig og respektfullt om å få gå dit med Ariel. Moore aksepterer, og han og kongressen ber for elevene som skal delta. I den siste scenen får vi se Ren, Ariel og de andre som ankommer dansen, men ikke lenge etter kommer Chuck og vennene hans for å legge en demper på festen ved å banke opp Ren. Men i samarbeid med Ariel, Willard og Rusty klarer Ren å overvinne fiendene, som blir ydmyket. Ren og de andre går inn igjen, beordrer festen til å fortsette og avslutter med å danse til låten "Footloose". Agarica. Agarica er et mykologisk tidsskrift utgitt siden 1980, først av Fredrikstad soppforening. Tidsskriftet lå i dvale en tiårsperiode, og gjenoppstod fra 2007 som Norges sopp- og nyttevekstforbunds vitenskaplige tidsskrift. Det publiserer originalartikler innen alle aspekter av mykologi, med hovedfokus på mykofloristikk og taksonomi. Det tar også sikte på å formidle god populærvitenskap. Agarica publiserer norsk-, svensk-, dansk- og engelskspråklige bidrag. Tidsskriftet er fagfellevurdert. Liu Bannong. Liu Bannong (kinesisk: 劉半農, født 20. mai 1891 i fylket Jiangyin i provinsen Jiangsu i Kina, død 14. mai 1934 i Beijing), også kalt Liu Fu (劉復), var en kinesisk lingvist, dikter, oversetter og litteraturkritiker. Fra 1912 bodde han i Shanghai og i 1917 flyttet han til Beijing. Der arbeidet han for tidsskriftet 新青年 (Xin Qingnian, "La Jeunesse") og var med i 4.-mai-bevegelsen. I 1920 dro han til London for litteraturstudier, og i 1921 til Paris, der han tok doktorgrad i 1925. Samme år vendte han tilbake til Kina og begynte å undervise i fonetikk ved Pekinguniversitetet. Hav var en av de første som gikk ut mot bruken av klassisk kinesisk i litteraturen og gikk inn for dagligtalen (baihua) i stedet. Han gikk også nye veier i diktningen. Han anses å ha skapt det kinesiske feminine pronomen and "ta" (她), som bare dukker opp i skriftspråket, og som han tok i bruk i sine dikt. Bruken ble popularitert av sangen "Jiao Wo Ruhe Bu Xiang Ta" (教我如何不想她 «Si meg hvordan jeg kan få henne ut av mine tanker»), en «landeplage» i 1930-årenes Kina. Teksten var skrevet av ham, og melodien av Yuen Ren Chao. Han engasjerte seg dessuten for et enhetlig nasjonalspråk (guoyu 國語). Liu samarbeidet med Li Jiarui (李家瑞) med å kompilere "Songyuan Yilai Suzi Pu" (宋元以來俗字譜 «Folkespråksskrifttegn benyttet fra Song- og Yuandynastiene og fremover»). Verket utkom i 1930, og skulle bli et nøkkelverk ved stansdardiseringen av forenklet kinesisk skrift. Grace Chang. Grace Chang (født 13. juni 1933 i Shanghai i Kina), også kjent under navnet "Gě Lán" (葛蘭), er en kinesisk skuespillerinne og shidaiqusangerinne. Hun flyttet med sine foreldre fra Shanghai til Hongkong i 1948. Hun var skuespiller med filmselskapet Cathay (Motion Picture and General Investments Limited) og hadde stor suksess særlig med filmene «It Blossoms Again», «The Wild, Wild Rose» og «Mambo Girl». Chang opptrådte i 33 filmer under sin 11-årige karrere på lerretet. Hennes siste bidrag var innspilling av lydspor i 1964. Lia Boysen. Lia Marika Boysen (født 6. april 1966 i Stockholm) er en svensk skuespiller. Hun var gift med Anders Ekborg og de har 2 barn. I 2006 fikk hun en Guldbagge. Hun har også læst lydbøker, bland annet "Bedragaren" (av Katerina Janouch) og "Asyl" og "Gömda" (av Liza Marklund). Dorothea Margrethe Schjoldager. Dorothea Margrethe Schjoldager (født 19. september 1853, død 30. september 1938) var en norsk kvinnesakskvinne, lærer og sosialarbeider. Hun var engasjert i en lang rekke organisasjoner og sammenhenger, som kirkekommisjon, Norges Lærerinneforbund, stemmerettsforening, Norsk Kvinnesaksforening, kvinnenes valgliste, Norske Kvinners Nasjonalråd og Venstre. Da hun ble utnevnt til medlem av kirkekommisjonen i 1908, var hun første kvinne utnevnt i statsråd overhodet. Hun engasjerte seg bl.a. for kvinnelige prester og kvinnelig politi. Lars Aronsson. Lars Aronsson (født 19. mars 1966 i Örebro) er en svensk dataprogrammerer og konsulent. Han er stifteren av Susning.nu og Prosjekt Runeberg. Aronsson bor i Linköping og driver firmaet Aronsson Datateknik. Johan Rabaeus. Johan Rabaeus, født "Carl Magnus Johan Olof Rabéus" 31. juli 1947 i Stockholm, er en svensk skuespiller. Han har nå en relasjon med Camilla Thulin. Ingerid Gjøstein Resi. Ingerid Gjøstein Resi (født 1901, død 1955 i Sovjetunionen) var en norsk filolog, Venstrepolitiker og kvinnesakskvinne. Hun var formann for Norsk Kvinnesaksforening fra 1952 til hun døde i en flystyrt i Sovjetunionen i 1955 sammen med resten av en kvinnedelegasjon på ti kvinner. Hun var datter av kvinnesakskvinnen Anna Gjøstein, som stiftet Stavanger Kvinnesaksforening. Hun jobbet som stortingsstenograf fra 1921, tok artium i 1929 og ble cand.philol. i 1931. Hun giftet seg med sogneprest Oscar Resi og hadde to barn. Hun var formann i Oslo Kvinnesaksforening før hun ble formann for Norsk Kvinnesaksforening på nasjonalt plan. Hun satt i kommunestyre og formannskap for Venstre i Oppegård fra 1952. Enkeltdistanse-VM på skøyter 2012 – Lagtempo herrer. Herrenes lagtempo-mesterskapsløp under Enkeltdistanse-VM på skøyter 2012 ble avholdt på IJsstadion Thialf i Heerenveen søndag den 25. mars 17.19 lokal tid. USA var regjerende mestere, og Canada er regjerende olympiske mestere.Nederland med 3 seire inkludert seier i finalen og Russland med 1 seier var de eneste med seire på lagtempo under 12. Førstnevnte vant også hele lagtempo-cupen for 2012. Nederland vant lagtempo, som de gjorde i 2005, 2007, 2008 og 2009. Rekorder. Det ble ingen forbedringer på noen av disse rekordene i dette mesterskapet. Ibrahem Al-Hasan. Ibrahem Al-Hasan (født 22. august 1986) er en kuwaitisk bordtennisspiller. Han vil representere Kuwait under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Afrika. Dette blir hans andre OL. Suraju Saka. Suraju Saka (født 5. mai 1976) er en brazzavillekongolesisk bordtennisspiller. Han vil representere Kongo under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Afrika. Dette blir hans andre OL. Marcelo Aguirre. Marcelo Víctor Aguirre (født 21. januar 1993) er en paraguayansk bordtennisspiller. Han vil representere Paraguay under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Sør-Amerika. Dette blir hans andre OL. Robert Gardos. Robert Gardos (født 16. januar 1979) er en østerriksk bordtennisspiller. Han vil representere Østerrike under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Europa. Dette blir hans andre OL. João Monteiro (bordtennisspiller). João Pedro Andrade Selgas Monteiro (født 29. august 1983) er en portugisisk bordtennisspiller. Han vil representere Portugal under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Europa. Dette blir hans andre OL. Mihai Bobocica. Mihai Bobocica (født 8. september 1986) er en italiensk bordtennisspiller. Han vil representere Italia under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Europa. Dette blir hans andre OL. Tiago Apolónia. Tiago Apolónia (født 28. juli 1986) er en portugisisk bordtennisspiller. Han vil representere Portugal under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Europa. Dette blir hans andre OL. Kim Hyok-bong. Kim Hyok-bong (født 28. oktober 1985) er en nordkoreansk bordtennisspiller. Han vil representere Nord-Korea under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Asia. Dette blir hans andre OL. Jang Song-man. Jang Song-man (født 17. august 1985) er en norskoreansk bordtennisspiller. Han vil representere Nord-Korea under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Asia. Dette blir hans andre OL. Lin Ju. «Luis» Lin Ju (født 1. september 1979) er en dominikansk bordtennisspiller. Han vil representere Den dominikanske republikk under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Nord-Amerika. Dette blir hans andre OL. Norges grunnlov § 16. Norges grunnlov § 16 er den sekstende paragraf i Eidsvollsgrunnloven av 1814. Etter den siste grunnlovendringen av 21. mai 2012 slår den fast at Norge har religionsfrihet, og at Den norske kirke er en Folkekirke som understøttes av staten. Den slår også fast at andre tros- og livssynsamfunn understøttes på lik linje. Første ledd om religionsfrihet er overført fra § 2 slik denne ble formulert etter grunnlovsendring av 4. mai 1964. Før revisjonen i 2012 definerte paragrafen Norges konge som den øverste leder for den evangelisk-lutherske kirke, slik den tidligere var definert i Norges grunnlov § 2 som Norges statsreligion. I praksis innebar dette at biskoper og proster i Den norske kirke ble utnevnt av Kongen i statsråd, og at staten gjennom det norske storting kunne styre kirken og til en viss grad harmonisere dens teologi med norsk lov. Maracay. Utsikt over Maracay med Valenciasjøen i bakgrunnen Maracay er en by Venezuela. Den ligger på østbredden av Valenciasjøen, rundt 80 kilometer vest for hovedstaden Caracas. Byen er administrativt senter for delstaten Aragua. Byen ble grunnlagt 5. mars 1701. Maracay omfatter mesteparten av kommunen Girardot, som i 2007 hadde totalt 439 947 innbyggere og et flateinnhold på 302 km². Storbyområdet "Área Metropolitana de Maracay" hadde i 2007 i alt 1 154 450 innbyggere og et areal på 1 422 km². Området omfatter de åtte kommunene Bolívar, Francisco Linares Alcántara, Girardot, José Ángel Lamas, Libertador, Mario Briceño Iragorry, Santiago Mariño og Sucre. Huayllo (distrikt). Huayllo er et distrikt i provinsen Aymaraes i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030407 og hovedstaden er Huayllo. Distriktet ble opprettet den 12. mai 1960. Justo Apu Sahuaraura (distrikt). Justo Apu Sahuaraura er et distrikt i provinsen Aymaraes i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030408 og hovedstaden er Pichihua. Distriktet ble opprettet den 28. september 1984. Lucre (distrikt i Aymaraes). Lucre er et distrikt i provinsen Aymaraes i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030409 og hovedstaden er Lucre. Distriktet ble opprettet den 24. mars 1960. Philip S. W. Goldson internasjonale lufthavn. Philip S. W. Goldson internasjonale lufthavn (IATA: BZE; ICAO: MZBZ) er en flyplass som betjener Belizes største by, Belize City. Den befinner seg i Ladyville, en halvtimes kjøretur fra Belize City. Flyplassen er oppkalt etter politikeren Philip Stanley Wilberforce Goldson. Codatractus. "Codatractus" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 50 millimeter), brune eller brunsvarte smygere. Hos noen arter er bakvingen trukket ut til en stjert. Forvingen har gjerne noen lyse flekker, undersiden er mer spraglete. Larven er naken og pølseformet, den store hodekapselen er mørkbrun, noen ganger med to gule flekker i pannen. Levevis. Larvene lever blant annet på planter i erteblomstfamilien. Disse sommerfuglene finnes gjerne på tørr buskmark, blant annet rundt vannhull i ørkenområder. Utbredelse. Artene er vidt utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, fra det sørligste USA til Argentina. Bafatá. Bafatá er den nest største byen i Guinea-Bissau. Den ligger midt i landet, og er hovedstad i regionen Bafatá. Byen har et beregna innbyggertall på 36 086 innbyggere (2012). Byen ligger i et område med en mangfoldig fauna. Den viktigste industrien er mursteinsproduksjon. Geba (elv). Geba er ei elv i Vest-Afrika. Den starter i Guinea, går gjennom Senegal, og renner ut i Atlanterhavet i Guinea-Bissau. Den er om lag 550 kilometer lang. Byen Bissau ligger langs elva. Elva har lenge vært ei viktig handelsrute mellom kysten og innlandet. Elektronisk handelsformat. Elektronisk handelsformat (EHF) er et strukturert XML-dataformat for elektronisk utveksling av handelsdokumenter i Norge. EHF er basert på CEN BII-datamodellene og en syntaksimplementering basert på Universal Business Language (UBL). EHF er ikke det samme som eFaktura. Målet med innføring av EHF er økonomiske og miljømessige besparelser, samtidig som at standardisering og elektronisk behandling skal gjøre behandlingen av fakturaer og kreditnotaer raskere og mer pålitelig. Fra 1. juli 2012 er det krav om at alle statlige virksomheter skal benytte EHF. Eiler Brockenhuus til Søndergaarde. a>, tegnet for "Danmarks Adels Aarbog", 1897 Eiler Brockenhuus (født omkring 1540, død tidligst 1607) var en dansk adelsmann fra Fyn som best huskes for sitt utsvevende liv og tragiske endelikt. Han var sønn av Claus Brockenhuus (død 1566) og Marine (Maren) Eilersdatter Friis av Hesselager (død 1576). Allmuen i Vends herred på Fyn kunne fortelle historier om hvordan Eiler Brockenhuus eksperimenterte med kruttets kraft ved å sprenge en skorstensfeier i luften, om hvordan han mishandlet sine undersåtter og voldtok og drepte sin søster. I sognekirken Rørup skal han ha invitert folk til sin egen begravelse, for under minnehøytideligheten plutselig å sprette opp av kisten til følgets store forskrekkelse. Kort tid etter farens død giftet han seg med Tale Mouridsdatter Emmiksen til Jerstrup. Da svogeren Otte Emmiksens døde i 1579, forførte han dennes enke Margrethe Rantzau med et barn som resultat. Det var strenge straffer for den slags nære forbindelser, og da ryktene kom kong Frederik II for øre, lot han paret stevne til den kommende herredag. De flyktet dog, men våget seg snart tilbake til Søndergaarde. Her skal han mishandlet sin hustru og utstedt trusler mot kongen og egnens øvrighet. Det ryktes også at han skulle ha fått et barn med sin søster og siden drept begge to, og at han i 1576 også skulle ha tatt sin mor av dage. Dette ble for meget for kongen, og Brockenhuus ble pågrepet og ført til Københavns slott. Fengsel. Det var blitt bestemt at han skulle tiltales ved Herredagen i Odense i 1584, men de foreløbige forhør avslørte så mange pinlige historier om han og søstrenes løsaktige liv at kongen oppga å holde en offentlig rettsforfølgelse. I stedet ble han overført til fengselet i Dragsholm slott (Draxholm) på Sjælland. Herfra skrev han lange brev til regjeringsråder og senere til kong Christian IV. I et av brevene beskyldte han riksrådet for å være skyld i Frederik IIs død, og for å ha lignende planer med Christian IV. Straffen ble deretter omgjort til livsvarig fengsel. I 1606 fikk han tillatelse til å få et»naadigere fængsel«, med ild og lys. I 1607 sendte han kongen en hel bok med profetier og fantasier, men synes kort tid etter å ha vært død. I ekteskapet etterlot han seg en datter og to sønner, hvorav den ene, Claus Brockenhuus (gift med Emerentze Pedersdatter Baden på Fritzøehus slott i Larvik) ble landsdommer på Fyn. Phantom Antichrist. "Phantom Antichrist" er det 13'de studioalbumet til det tyske thrash metal-bandet Kreator. Albumet ble utgitt av Nuclear Blast 1. juni 2012 i Europa. Det ble også bli utgitt en digipak edition med en bonus-DVD og en bonus-CD med opptak fra Wacken Open Air festivalene i 2008 og 2011. Tittelsporet ble utgitt på en limited edition 7" vinyl single, som ble raskt utsolgt. Siden da har den vært tilgjengelig for digital nedlasting. B-siden inneholder en cover av Iron Maidens «The Number of the Beast». Rigborg Brockenhuus. Egeskov på Fyn hvor Rigborg satt innemurt i et av værelsene sammen med en tjenestepike. Rommet kalles i dag for "Riborgstuen". Rigborg Brockenhuus (født 3. juli 1579 på Nyborg slott, død 16. september 1641) var en dansk adelsdame. Hun var datter av lensmann Laurids Brockenhuus (1552–1604) og Karen Skram (1544–1625). Søskenflokken talte syv, hvor hun selv og fire søstre nådde voksen alder. I 1597 kom hun til enkedronning Sophie på Nykøbing slott for å bli opplært til tjeneste i den kommende dronning Anna Cathrines jomfrukammer. Ved hoffet møtte Rigborg den åtte år eldre kammerjunker Frederik Holgersen Rosenkrantz til Rosenvold, og innledet et forhold til ham. Forsommeren 1599, mens kongen var på tokt til Nordkapp, flyktet hun fra hoffet til sin moster Elisabeth Skram. Hos henne fødte hun sønnen Holger. Fengsel. Da kongen vendte tilbake fikk han hentet barnefaren hjem fra Hamburg, og de ble begge tiltalt. Rosenkrantz skulle miste to fingre og være æreløs, og Rigborg settes i fengsel på livstid. Dommen mot Rosenkrantz ble formildet, slik at han i stedet skulle dra i krig mot tyrkerne i Ungarn. Han døde i Mähren i 1602. Rigborg ble sittende fengselet til farens død i 1604. Sammen med en pike som kunne oppvarte henne, var hun blitt muret inne på et værelse på Egeskov slott. Maten fikk de servert gjennom en lem. I 1608 ble forholdene mildnet, da hun fikk tillatelse til å besøke sin sognekirke i Kværndrup. Moren fikk i 1616 dessuten ordnet det slik at Rigborg etter hennes død skulle få lov til å oppholde seg i Odense eller i Nybølle. Riborg bodde hos moren til dennes død i 1625. I 1627 fikk hun lov til å selge gods for å løskjøpe sin sønn Holger Rosenkrantz (død 1643) fra krigsfangenskap. Rigborg hadde kontakt med sine søstre og flere standsfeller på Fyn, hvor hun levde et liv som en æret og aktet adelsfrue. Hun døde i 1641, og ble begravet i Kværndrup kirke. Som sin mor var hun historisk interessert, og har skrevet i flere slektsbøker. I en av dem ses et vers prydet med monogrammet "FR" for Frederik Rosenkrantz, et minne om hennes første kjærlighet. Paperback Writer. «Paperback Writer» er en sang av The Beatles som ble skrevet McCartney. Sangen ble først utgitt 30. mai 1966 i USA som A-side singel (med «Rain» som B-side). Singlen ble utgitt 10. juni 1966 i Storbritannia. Bakgrunn. Teksten handler om en skribent som vil ha en bok utgitt. Den er på tusen sider som han har brukt flere år på å skrive. Studerer man teksten nøye, handler den om en person som skriver en novelle som er basert på en novelle av en person som skriver noveller. Ergo er det mer effekten av ord som er det vesentlige, og ikke så mye logikken i selve handingen. Disc jockey Jimmy Saville overhørte en samtale mellom John Lennon og Paul McCartney da de diskuterte The Beatles' neste singel. Det hadde seg slik at a-sidene på gruppens fem siste singler var først og fremst idèer fra Lennon. Derfor var det McCartneys tur til å klekke ut en ide denne gang, og Lennon spurte om han faktisk hadde tenkt ut noe. McCartney hadde en tante som hadde ytret for sin nevø at det var på tide at de skrev en tekst som ikke handlet om kjærlighet, men om noe annet. McCartney la merke til at trommeslager Ringo Starr satt og leste en bok der og da, og fortalte Lennon at han ville skrive en sang som handlet om en bok. McCartneys ide om at teksten skulle bli presentert i brevform (fra skribent til forlegger), fikk han da han var på vei til Lennon en dag de skulle skrive sanger sammen; hvilket ofte innebar at de hjalp hverandre med å skrive ferdig halvgjorte utkast til sanger de begge hadde fra hver sin kant. McCartney fortalte Lennon om sin ide, og makkeren nikket anerkjennende. De fant på en melodi i fellesskap og skrev ferdig teksten McCartney hadde også mottatt brev fra en aspirant som ville skrive bok. Innspilling. Gruppen startet opp innspillingen av «Paperback Writer» 13. april 1966 i Abbey Road Studios. Grunnkompet besto av trommer, tamburin og to gitarer. Deretter la de på vokal to ganger. McCartney var solist, mens Lennon og George Harrison tok seg av falsett koring. Koristene sang «Frère Jacques» (fra barnesangen – direkte oversatt fra fransk betyr det «bror Jakob», mens på norsk synger vi «Fader Jakob»). 14. april 1966 la de på siste pålegg. McCartney supplerte med bass, mens Lennon og Harrison bidro med enda mer kor og Harrison la på mer gitar. De prøvde også ut noen forsøk hvor produsent George Martin spilte orgel, men idèen ble forkastet. Hitlister. Singlen havnet også på førsteplass i land som Tyskland og Australia. Promo Videoer. På samtlige av disse ser man at McCartney har brukket en av sine fortenner. Han hadde falt av en moped mens han besøkte sin far, og skadet seg 26. desember 1965. Andre albumutgivelser hvor «Paperback Writer» er inkludert. Da gruppen la ut på turne i 1966, var «Paperback Writer» er den eneste sang fra innspillingene i 1966 som de inkluderte i settlista. Torra di a Parata. Torra di a Parata er et av de mange vakttårnene som strekker seg langs den korsikanske kysten. Tårnet ble bygget omkring år 1550 da Korsika var en del av staten Genova. Tårnene er i hovedsak ment som varslingstårn til de mange festningene som beskytter øya. Torra di a Parata ble reist omkring 1550 av Girolamo da Levante og ligger omkring 20 minutter med bil nord/nordøst for øya sin hovedstad Ajaccio. Tårnet skuer utover øyene Îles Sanguinaires (norsk: De blodtørstige øyene). Tårnet er av den grunn ofte kalt Sanguinaires-tårnet. Torra di a Parata er på den offisielle listen over verneverdige monumenter i Frankrike. Turisme. I dag er tårnet en godt besøkt turistattraksjon for turister som besøker Ajaccio. Det arrangeres daglige båtturer samt bussturer til tårnet. Kristiansand Sprint Orientering. Kristiansand Sprint Orientering KSO er en orienteringscup som arrangeres vår og høst i Kristiansands området. KSO er åpent for alle aldre og nivåer. KSO arrangeres fire tirsdager på våren og fire tirsdager på høsten. Det fjerde og siste løpet er en jaktstart basert på de tre tidligere løpene. Hvert løp er 2-3 km langt og O-teknisk lite krevende. Alta Idrettsforening i 2012. Sesongen 2012 spiller i Adeccoligaen. Alta 2. Reservelaget til Alta spilte i 2012 i 4. divisjon fotball for herrer. Der endte de på 6. plass med 24 poeng etter ferdigspilt serie. 4. divisjon. 12 Alta Petra Brylander. Petra Victoria Therésa Brylander, født 8. november 1970 i Kalix, er en svensk skuespiller og teatersjef. Brylander arbeiderte som statist ved Norrbottensteatern. 1992–95 studerte hun ved Teaterhögskolan i Malmö og har etter det arbeidert ved blant annet Helsingborgs stadsteater, og Malmö stadsteater siden 2001 (er også teatersjef dær siden 1. juli 2007). I 2007 framførte hun monologen "Livet kom så plötsligt", som handler om en kvinne med Aspergers syndrom. Dag Hoel. Dag Hoel (født 8. mai 1962) er norsk fotograf, filmprodusent og forfatter av dokumentarbøker. Han er daglig leder i produksjonsselskapet Faction Film AS. Hoel arbeidet på 80 og 90-tallet som fotoreporter i utviklingsland med hovedvekt på Mellom-Amerika. Han produserte en rekke multimediaprogram som presenterte ulike problemfelt i sør, så som flyktningeproblematikk, moderne slaveri og fattigdomsspørsmål. Fra slutten av 90-tallet har han produsert dokumentarfilmer for fjernsyn. Filmene behandler ofte internasjonale og tverrkulturelle problemstillinger. Flere av filmene har vunnet priser over hele verden, så som "Loveletters from a Childrens Prison" og "A Beautiful Tragedy", og med "Blod & ære" (2008) vant Hoel Amanda-prisen for beste norske dokumentar og filmen ble også kåret til beste nordiske dokumentar dette året. I 2003 etablerte Hoel Faction Film AS. __NOTOC__ Adolphe Quetelet. Lambert Adolphe Jacques Quetelet (født 22. februar 1796 i Gent, død 17. februar 1874 i Brussel) var en belgisk astronom, matematiker, statistiker og sosiolog. Han er mest kjent for sine studier innen statistikk. Quételet benyttet til dels sannsynlighetsregning ved tolkningen av statisktiske data, og søkte å tolke det regelmessige i store statistiske materialer med utslag av naturlover, på linje med de for eksemepl fysikerene var opptatt av på 1800-tallet. Hovedverket hanse er "Sur l'homme moyen". Theodor Körner. Theodor Körner (egentlig Theodor Körner Edler von Siegringen, født 24. april 1873 i Újszőny ved Komárom, død 4. januar 1957 i Wien) var en østerriksk general, politiker for Sozialdemokratische Partei Österreichs, borgermester i Wien og Østerrikes første folkevalgte president (1951- 1957). Han hadde adelstittelen "Edler", men benyttet den ikke. Körner hadde militær utdannelse og karriere. I 1904 trådte han inn i generalstaben. Fra 1912 til 1914 underviste han ved den keiserlige og kongelig krigsskole. Under første verdenskrig ble han i 1917 generalstabssjef for 1. Isonzo-Armee. Etter å ha vært hærinspektør fra 1923, trådte han i 1924 ut av aktiv tjeneste med rang av general. Körner var fra 1924 medlem av Bundesrat for sosialdemokratene. Han satt som medlem til 1934, det siste året som nasjonalforsamlingens formann. Etter den væpnede oppstanden mot styret til Engelbert Dolfuss i februar 1934 ble Körner arrestert og anklaget for forræderi. Han slapp ut fra fengselet senere samme år og arbeidet som forsker i krigsarkivet fra 1935 til 1943. I 1944 ble han på nytt arrestert. I 1945 kom Körner igjen inn i nasjonalforsamlingen, nå kalt Nationalrat, der han representerte SPÖ. I 1945 ble han også borgermester i Wien. Körner var medlem av borgermester og nasjonalforsamlingen til 1951, da han ble president. Han var den første folkevalgte president i den andre østerrikske republikk. Forgjengeren Karl Renner var valgt av Forbundsforsamlingen. Som president fremmet Körner samarbeid mellom de to store partiene, Sozialdemokratische Partei Österreichs og Österreichische Volkspartei, og forhindret dannelsen av en regjering der Verband der Unabhängigen deltok. Blair Redford. David Blair Redford (født 27. juli 1983 i Atlanta i Georgia) er en amerikansk skuespiller. Han er best kjent for å spille Ethan i The Lying Game og Miguel Lopez-Fitzgerald i Passions. Romlefelt. Romlefelt er en type felt som skiller to motgående kjørefelt på en bilvei. Feltet gir i tillegg til den visuelle effekten også en lydeffekt. Kjører man på feltet, vil det høres en «romlelyd». Dette forteller føreren av bilen at man kjører for langt mot kjørefeltet for motsatt kjøreretning, og dermed for nære motgående trafikk. Feltet benyttes for å hindre front-til-front kollisjoner på utsatte veier. Roy Marsden. Roy Marsden (født 25. juni 1941 i London) er en britisk skuespiller som er mest kjent fra rollen som Adam Dalgliesh i en rekke britiske kriminalserier på 1980- og 1990-tallet. Marsden hadde denne rollen i seks miniserier og fire TV-filmer i perioden 1983-98. Marsden har for det meste opptrådt på teaterscenen og på TV. Han har hatt mindre biroller på film. Antitetisk tolkning. Antitetisk tolkning brukes om tolkning av rettskilder der resultatet av tolkningen ikke følger ordlyden og dermed blir en motsetningsslutning. Det siste er like viktig som det første. Ingen snakker om antitese bare fordi rettsfølgen blir en annen enn lovens, den må bli forskjellig på grunn av lovteksten. Du regner med at loven sier "Hit, men ikke lenger". Hadde meningen vært at rettsfølgen skulle bli den samme for tilfelle B som for tilfelle A, ville lovteksten ha tatt med begge deler. Når den ikke gjør det, er det fordi B skal bedømmes annerledes enn A. Se for mer utfyllende informasjon og eksempler. 9. serierunde i Tippeligaen 2012. 9. serierunde i Tippeligaen 2012 ble spilt 16. mai 2012 og blir kalt for fotballens festdag i Norge. Runden fikk en trist start ved at Tor-Marius Gromstad ble funnet død i begynnelsen av uken. På grunn av dette ble kampen mellom Vålerenga og Stabæk utsatt til 24. juni. Resten av lagene spilte vanlig runde og fem kamper ble spilt klokken 18:00. To kamper ble spilt klokken 20:00, Brann mot Sogndal og Odd Grenland mot Sandnes Ulf. __NOTOC__ Ölkofra saga. Ölkofra saga eller Ölkofra þáttr («Sagaen …» eller «Tåtten om Ølkovre») er en tått, en kort islendingesaga fra ca 1250. Historien foregår i det sørvestlige Island ca år 1000 og handler om "Torhall fra Torhallstad", som ble kalt Ølkovre («øl-hode»). Sagaen har blitt beskrevet som «a comic satire on the early Icelandic judicial system and on the covetousness [grådighet] of chieftains.» Ved et ulykkestilfelle brenner bonden og ølbryggeren Ølkovre ned en skog som tilhører seks mektige storbønder (blant dem Snorre Gode og lovsigemannen Skapti Þóroddsson). De seks reiser sak mot ham på Alltinget, og vil ha ham dømt fredløs for mordbrann. Med venners hjelp lykkes Ølkovre i å fri seg fra anklagene. Med sin satire over rettsvesenet har sagaen noen fellestrekk med Sambandsmennenes saga. Sagaen er kjent fra håndskriftet Möðruvallabók, og er oversatt til norsk som "Om Ølkovre" av Hallvard Lie, i 1954. Olai Mathisen. Martin Olai Mathisen (født 26. november 1876, død 16. desember 1943) var en forfatter og fotograf fra Kvelde i Vestfold. Han var også en brukbar billedmaler. Forto. Forto er en by i Eritrea. Den ligger i Gash-Barka regionen. Haykota. Haykota er en by i det vestlige Eritrea. Den ligger i Gash-Barka regionen Valget i Nordrhein-Westfalen 2012. Valget til den 16. valgperiode i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalens landdag fant sted 13. mai 2012. Den rød-grønne koalisjonen av SPD og de Grønne, som allerede hadde dannet en mindretallsregjering ledet av Hannelore Kraft, vant flertallet. CDU fikk sitt dårligste resultat i Nordrhein–Westfalens landdag siden 1947. FDP klarte i motsetning til Die Linke å komme over sperregrensen. Piratpartiet ble for første gang representert i Nordrhein-Westfalens landdag. Landdagen skal ifølge delstatsforfatningen bestå av minst 181 medlemmer. Ordningen med overhengsmandater og utlikningsmandater gjør at antallet medlemmer til slutt blir større enn mininimumsantallet. Delstatsparlamentet besto etter valget i 2012 av 237 medlemmer. Herbert Vere Evatt. Herbert Vere Evatt (født 30. april 1894 i East Maitland i New South Wales, død 2. november 1965 i Canberra) var en australsk jurist og politiker for Australian Labor Party. Han var riksadvokat og utenriksminister fra 1941 til 1949, deretter partileder i Australian Labor Party og opposisjonsleder det australske parlamentet. Evatt var utdannet ved University of Sydney, der han i 1924 avla doktorgrad i rettsvitenskap. Han hadde en framgangsrik juridisk karriere, som ble kombinert med politisk aktivitet. I 1925 ble han innvalgt i delstatsparlamentet i New South Wales for arbeiderpartiet. Han tapte partiets støtte og stilte i 1927 som uavhengig, noe som medførte at han ble en periode ekskludert fra partiet. Til tross for dette ble han i 1930 utnevnt til dommer i den høyere domstol. I sitt virke som dommer støttet han staten og den føderale regjering framfor andre interesser. Evatt trakk seg i 1940 fra dommerembetet for å stille til forbundsparlamentsvalget, denne gang som kandidat med støtte arbeiderpartiet. Han ble innvalgt og fikk ved regjeringsdannelsen i oktober 1941 posten som riksadvokat og utenriksminister. Han var deretter statsråd i arbeiderpartiregjeringene inntil partiet i 1951 måtte gå i opposisjon. Som utenriksminister hevdet han Australias suverenitet, blant annet ved å erklære krig mot Japan i desember 1941. Han fikk i 1942 også vedtatt Westminster-statutten. Under andre verdenskrig var han gjentatte ganger i USA og Storbritannia for å fremme Australias sak. I 1944 fikk han New Zealand med i en regional kommisjon for Stillehavslandene. Evatt var tilhenger av De forente nasjoner og deltok i 1945 ved grunnleggelseskonferansen i San Francisco. Han ble valgt til president i FNs tredje generalforsamling, som satt fra 1948 til 1949. Arbeiderpartiet kom i desember 1949 i opposisjon etter at Robert Menzies dannet regjering. Evatt markerte seg som motstander av Menzies forsøk på å forby kommunistisk aktivitet. Hans engasjement ble imidlertid møtt med skepsis i deler av partiet og hans posisjon ble svekket som følge av saker om sovjetisk spionasje i Australia og i 1955 kom det til splittelse i partiet. I 1960 gikk han av som partileder. Evatt ble utnevnt til "chief justice" i New South Wales, men han var stadig mer svekket av sykdom og gikk i 1962 av etter et slag. Parasailing. Parasailing er en sport der utøveren taues etter et kjøretøy, vanligvis båt, og løftes fra bakken av en fallskjerm. Entheus. "Entheus" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 35-45 millimeter), kontrastrikt tegnede smygere. Oversiden er mørkbrun til svart med store, hvite, gule eller oransje flekker. Utbredelse. Artene er vidt utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico i nord til Bolivia i sør. Gongqing skogspark. Gongqing skogspark (forenklet kinesisk: 上海共青森林公园, pinyin: "Shànghǎi Gòngqīng Sēnlín Gōngyuán") er Shanghais nest største park. Det ligger ved Huangpuelven i bydistriktet Yangpu, nord i Shanghai. Ettersom det ikke fører noen metroforbindelse dit (2012) er parken mindre overfylt enn byens største park, Century Park. Born Villain. Born Villain er det åttende studioalbum som er blitt lansert av det industrielle-metall bandet, Marilyn Manson. Albumet ble utgitt i 2012, i samarbeid med Cooking Vinyl Records. Polythrix. "Polythrix" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 30-35 millimeter), brune smygere, slankvingede med bakvingen trukket ut til en stjert. Forvingen har noen lyse flekker. Utbredelse. Artene er vidt utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, fra det sørligste USA til Argentina. Siri Hangeland. Siri Hangeland (født 1952) er en norsk kvinnesakskvinne og lektor. Hun var leder for Norsk Kvinnesaksforening 1990-1992 og 1998-2004, samt nestleder i flere perioder. Hun ble i 1996 oppnevnt av Utenriksdepartementet som medlem av Utvalget for menneskerettigheter. Hun var styremedlem i International Alliance of Women til 2010. Hun ble cand.philol. i norsk ved Universitetet i Bergen i 1981 med hovedoppgaven "Sosiolingvistiske forhold i Kristiansand bymål". Daniel Moen Hansen. Daniel Moen Hansen (født 18. november 1983 i Horten) er en norsk fotballspiller som spiller for Kisa. Moen Hansen debuterte for kommer Brann i 2001, 18 år gammel. Kitty Bugge. Kitty Bugge (født 1878, død 1938) var en norsk fagforeningskvinne og kvinnesakskvinne. Hun grunnla Kvinnelige Telegraffunksjonærers Landsforening, hvor hun var formann fra stiftelsen i 1914 til 1919 og fra 1921 til 1933. Hun var også styremedlem i Statstjenestemannsforbundet fra 1923 til 1930. Hun var formann i Norsk Kvinnesaksforening 1935-1936. Kitty Bugge var søster av Anna Bugge Wicksell, som var formann i Norsk Kvinnesaksforening 1888-1889. Det gamle bygudtempelet i Shanghai. Bygudens tempel eller Chenghuang Miao (forenklet kinesisk: 城隍庙, pinyin: "Chénghuángmiào") er et tempel innenfor Shanghais gamle bymur. Ordet brukes ikke bare om selve tempelet, men også om nabolaget rundt. Det er over hundre forretninger i området, i bygninger som for det meste er fra før eller rundt år 1900.. Temåelet ligger inntil Yuyuanhagen, et annet landemerle i gamlebyen. Tempelet kalles gjerne «Det gamle bygudtempelet» fordi det senere tilkom et nyere – som nå ikke lenger eksisterer. Historie. De fleste gamle kinesiske byer, store som små, hadde templer dedisert til en eller flere guder eller udødelige helter som tjente som byens ånder eller beskyttere. Bygudtempelet i Shanghai begynte som Jinshan-tempelet, dedisert til Jinshanøyas ånd («Gullfjellet»), en øy utenfor Shanghai. Det ble omgjort til bygudtempel i 1403, under Yongle-keiserens tid under Mingdynastiet. Tempelet ble mer populært i løpet av Qingdynastiet, og det voklste seg til sitt største omfang under Daoguang-æraen. Dets popularitet tiltrakk også en betydelig forretningsvirksomhet. I 1951 ble tempelstyret oppløst av kommunistene og tempelet ble omgjort til et taoistisk senter. Mange statuer ble fjernet, som de knyttet til Yama, de avdødes dommer. Under Kulturrevolusjonen ble tempelet stengt, og bygningene bentyttet blant annet som smykkeforretning. I 1994 ble det igjen omgjort tuil tempel. En omfattende restaurering ble gjennomført fra 2005 til 2006. I oktober 2006 ble det gjenåpnet og velsignet av taoistiske geistlige. 8. serierunde i Adeccoligaen 2012. 8. serierunde i Adeccoligaen 2012 begynte søndag den 20. mai med kampen Bodø/Glimt mot Sandefjord klokka 15.00 og fortsatte med seks kamper klokka 18.00. Runden ble avsluttet tirsdag den 22. mai med hengekampen Ullensaker/Kisa mot Tromsdalen. Trond Bråthen. Trond Bråthen (født 28. mai 1977, død 13. mai 2012), bedre kjent under artistnavnet «Trondr Nefas», var en norsk black metal-vokalist og gitarist. Eddie Marsan. Edward Maurice Charles "Eddie" Marsan (født 23. juni 1968 i London) er en engelsk skuespiller. Karriere. Marsan har lang fartstid i bransjen og har spilt biroller i utallige kjente filmer og TV-serier. Han er først og fremst kjent fra filmer som "Gangs of New York" (2002), "21 Grams" (2003), "V for Vendetta" (2005), "The New World" (2005), ' (2006), "Illusjonisten" (2006), "Miami Vice" (2006), "Hancock" (2008), "Sherlock Holmes" (2009), "War Horse" (2011) og ' (2011). Han er snart aktuell som en av dvergene i "Snow White and the Huntsman" (2012). Regissører han har jobbet for opp gjennom karrieren inkluderer berømte filmskapere som Martin Scorsese, Michael Mann, Steven Spielberg, Terrence Malick, Woody Allen, J.J. Abrams og Guy Ritchie. Peter Altmaier. Peter Altmaier (født 18. juni 1958 i Ensdorf) er en tysk jurist og politiker (CDU). Han arbeidet for EU-kommisjonen fra 1990 til 1994, og er medlem av Forbundsdagen fra 1994. Fra 27. oktober 2009 er han administrativ leder av CDU/CSU i Forbundsdagen. Forbundskansler Angela Merkel foreslo 16. mai 2012 for forbundspresident Joachim Gauck at Altmaier skulle tiltre som miljøvernminister i Tyskland etter Norbert Röttgen, 22. mai overtok han som minister. Liv. Etter abitur (videregående skole) i 1978 utførte Altmaier verneplikttjeneste og begynte 1980 på juridiske studier. Han avla første statseksamen i 1985 og andre statseksamen i 1988. Etter dette var han vitenskapelig medarbeider i Europainstituttet i Saarlands universitet. Han har fra 1990 hatt ulike stillinger ved EU-kommisjonen, og var fra 1993 til 1994 generalsekretær i generaldireksjonen for sosial sikkerhet og fremmedarbeidere. Han har permisjon fra stillingen siden 1994. Altmaier taler flytende engelsk, fransk og nederlandsk. Han er katolikk og enslig. Parti og parlament. Altmaier ble medlem av Junge Union i 1974 og av CDU i 1976. Han er fra 1991 medlem av styret i CDU Saar i samme periode leder av delstatsutvalget «Europa». Fra 2000 til 2008 var Altmaier dessuten leder av kretsutvalget i Saarlouis. Altmaier er fra 1994 medlem av Forbundsdagen. Der var han fra 1998 til 2000 leder av underutvalget for europarett. Han var del av en samtalegruppe av unge politikere bestående av kristeligdemokrater og «grønne» politikere, den såkalte "Pizza-Connection". Altmaier var fra 2002 til 2005 medlem av styret for CDUs gruppe i Forbundsdagen og fra 2009 første administrative leder av gruppen. Peter Altmaier var inntil 2009 valgt til Forbundsdagen på CDUs partiliste, og fra valget i Tyskland 2009 direktevalgt fra sin hjemkrets i Saarlouis. Offentlige verv. Altmaier ble 23. november 2012 parlamentarisk statssekretær ved Tysklands innenriksdepartement. Han ble 16. mai 2012 av forbundskansler Angela Merkel foreslått som ny miljøvernminister i Tyskland. Europapolitiker. Altmaier er en av få EU-ansatte i tysk politikk. Han har vært medlem av EU-utvalget i Forbundsdagen og nestleder i Det europeiske konventet. Han er ridder av den franske Æreslegionen. Politiske posisjoner. Peter Altmaier gjorde seg på 1990-tallet til talsmann for en modernisering av den tyske statsborgerretten og holdt kontakt med immigranter, flyktningeorganisasjoner og kirken. Han talte for en tilnærming mellom CDU og Die Grünen Altmaier regnes som en reformator av sitt parti. Han har også ført samtaler med Piratpartiet om datasikkerhet og opphavsrett. Pierre Moscovici. Pierre Moscovici (født 16. september 1957 i Paris) er en fransk sosialistisk politiker som er finansminister i Frankrike siden 16. mai 2012. Moscovici ble født inn i en intellektuell familie i Paris. Moren var psykoanalytiker av polsk-jødisk bakgrunn mens faren Serge Moscovici er en ledende sosialpsykolog av rumensk-jødisk bakgrunn. Han studerte ved Institut d'études politiques de Paris og senere ved École nationale d'administration (ENA) hvor en av hans lærere var Dominique Strauss-Kahn, som han fra da av fikk et nært forhold til. Fra 1994 til 1997 var han medlem av Europaparlamentet. Deretter var han fra 1997 til 2002 minister for europeiske saker i Lionel Jospins regjering. Fra 2004 til 2007 var han igjen medlem av Europaparlamentet, før han ble innvalgt i den franske nasjonalforsamlingen i 2007 fra Doubs og satt der frem til utnevnelsen som finansminister. Han har også hatt verv på lokalt og regionalt nivå. I opptakten til sosialistpartiets presidentnominasjon var Moscovici tidlig en sterk tilhenger av Dominique Strauss-Kahn, men da Strauss-Kahn ikke stilte pga. en arrestasjon i New York, vendte han sin støtte til François Hollande, og i selve presidentvalgkampen var han valgkampleder for Hollande. Politisk regnes han som moderat og Europa-orientert. Johnny Harris. Johnny Harris (født 1974 i London) er en engelsk skuespiller. Harris droppet ut av skolen som 13-åring for å satse på en boksekarriere. Han vant en nasjonal tittel i juniorklassen som 16-åring i 1989. Som 17-åring flyttet han til Paris, og det var der (mens han jobbet som vindusvasker) at han oppdaget sin forkjærlighet for litteratur og film. Noen år etter var han med i diverse skuespillerklasser hjemme i London og ble etterhvert teaterskuespiller. Under en av stykkene han var med i ble han oppdaget av en castingagent og fikk en rolle i Paul McGuigans "Gangster No. 1". De mest kjente filmene han har vært med i etter det inkluderer "Om forlatelse" (2007), "RocknRolla" (2008), "The Imaginarum of Doctor Parnassus" (2009), "You Will Meet a Tall Dark Stranger" (2010) og "War Horse" (2011). Han spiller også i "Snow White and the Huntsman", som snart er å se på kino rundt om i verden. Ingunn-Sofie Aursnes. Ingunn-Sofie Aursnes (født 1952) er en norsk jurist som 15. mai 2012 ble utnevnt til direktør i Utlendingsnemnda. Aursnes overtok etter Terje Sjeggestad og er åremålsbeskikket for seks år. Hun tiltrådte 3. september 2012. Aursnes var tidligere direktør i Sentralenheten for fylkesnemndene, og har tidligere vært rådmann i Jevnaker kommune. Vincent Regan. Vincent Regan (født 16. mai 1965 i Swansea) er en walisisk skuespiller. Personlig liv. Regan er gift med skuespillerinnen Amelia Curtis. Sammen har de datteren Chloe (f. 1993). Karriere. Han er mest kjent for å ha spilt i Zack Snyders actionfilm "300" (2006), men har også vært med i filmer som "Troja" (2004), "Clash of the Titans" (2010) og ' (2011). I 2012 er han aktuell med "Snow White and the Huntsman", hvor han spiller en birolle. Sentralenheten for fylkesnemndene. Sentralenheten for fylkesnemndene er et norsk statlig forvaltningsorgan underlagt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, med ansvar for administrativ styring av fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker. Den første direktøren i Sentralenheten for fylkesnemndene var Ingunn-Sofie Aursnes, som tiltrådte den nyopprettede stillingen 15. mars 2010. Tidligere har den administrative styringen av fylkesnemndene ligget direkte under departementet, og etatstyringen av fylkesnemndene ligger fortsatt under departementet. Fylkesnemndene ble etablert 1. januar 1993. Det er i dag tolv fylkesnemnder; den enkelte fylkesnemnd dekker ett eller to fylker. Fylkesnemndene er statlige organer som i faglige spørsmål har en uavhengig stilling, og deres vedtak kan bare overprøves av domstolene. Lily Cole. Lily Luahana Cole (født 19. mai 1965 i Torquay) er en engelsk modell og skuespillerinne. Karriere. Lily Cole er mest kjent for sin modellkarriere, etter at hun blant annet har vært på forsiden til både den amerikanske, italienske, britiske, japanske og koreanske versjonen av magasinet Vogue. I 2004 ble hun dessuten kåret til "Årets modell" på British Fashion Awards. Hun har også opptrådt naken i Playboy og i det franske magasinet Paradis. Som skuespiller har hun vært med i filmer som "St. Trinian's" (2007) og "The Imaginarium of Doctor Parnassus" (2009). Hun er snart kinoaktuell i en birolle i "Snow White and the Huntsman" (2012). Shanghaiballetten. Shanghaiballetten (kinesisk: 上海芭蕾舞团) er et statlig ballettkompani i Shanghai i Folkerepublikken Kina, grunnlagt i 1966. Blant de mer kjente oppsetningene kan nevnes "The White-haired Girl", "The Butterfly Lovers" og "A Sigh of Love". En av ballettens mest kjente dansere er Chen Zhenrong. Chen Yunchang. Chen Yunchang (kinesisk: 陈云裳; pinyin: "Chén Yúncháng"; født 1919 i Guangzhou i Kina) var en svært kjent kinesisk skuespillerinne i 1930- og 1940-årene. Hun fikk tilnavnet «3rd Empress of Chinese Movie» (连获三届“中国电影皇后”). Chen Yunchans slektsrøtter er fra Taishan. Hun begynte sin filmkarriere i Shanghai men flyttet senere til Hongkong. Norges grunnlov § 4. Norges grunnlov § 4 er den fjerde paragraf i Eidsvollsgrunnloven av 1814. Den slår fast at Norges konge alltid må bekjenne seg til den evangelisk-lutherske kirke, dog uten spesifikt å nevne Den norske kirke. Tomas Norström. Stig Tomas Norström (født 23. mai 1956 i Södertälje) er en svensk skuespiller. Han har også lest lydbøker, blant annet bøker av J.R.R. Tolkien. Han studerte ved Teaterhögskolan i Stockholm til 1981. Abbie Cornish. Abbie Cornish (født 7. august 1982 i Lochinvar, New South Wales) er en australsk skuespillerinne. Karriere. Cornish ble for alvor kjent for det internasjonale publikum da hun spilte hovedrollen mot Heath Ledger i dramafilmen "Candy" i 2006. Samme år var hun også med i Ridley Scotts romantiske komedie "A Good Year" med Russell Crowe og Marion Cotillard. I 2007 spilte hun Bess Throckmorton i biografifilmen '. Hun spilte også den kvinnelige hovedrollen i en ny dramafilm, "Stop-Loss" (2008) mot Ryan Phillippe, Channing Tatum og Joseph Gordon-Levitt. I 2011 dukket hun opp i en ny stor hovedrolle i thrilleren "Limitless" med Bradley Cooper og Robert De Niro. I tillegg var hun med i Zack Snyders actionfilm "Sucker Punch" og Madonnas "W.E." samme år. Hun har vært nær ved å få flere andre sentrale roller i store filmer også, som "Om forlatelse" (2007), "The Great Gatsby" (2012) og "Prometheus" (2012). Luke Evans. Luke Evans (født 15. april 1979 i Pontypool) er en walisisk skuespiller. Karriere. Evans begynte karrieren innenfor teater og var hovedsaklig teaterskuespiller fra 2000 til 2008, men etter det tok han gradvis steget over til film. Han fikk sin første filmaudition i en alder av 30 år. I 2010 var han å se i blockbusterne "Robin Hood" og "Clash of the Titans", og i 2011 fulgte han opp med to til i "Immortals" og "The Three Musketeers". De to neste årene er han med i "Hobbiten – En uventet reise" (2012), "Hobbiten – Frem og tilbake igjen" (2013), samt "The Fast and the Furious 6". Amagasaki. Amagasaki (japansk: 尼崎市 – "Amagasaki-shi") er en industriby i prefekturet Hyōgo i Japan. Byen ble grunnlagt 1. april 1916. Innbyggertallet er rundt, en nedgang fra toppen på i 1971. Bybanen i Costa Rica. Bybanen i Costa Rica (spansk: "Tren Urbano de Costa Rica") er en bybane i de sentrale delene av Costa Rica. Den forbinder San José med andre byer i hovedstadens storbyområde. Bybanen administreres av Instituto Costarricense de Ferrocarril (INCOFER). Den ble åpna i 2005 og består av tre linjer, med avganger om morgenen og ettermiddagen fra mandag til fredag. Historie. Costa Rica hadde opprinnelig et godt utbygd jernbanenettverk fra kyst til kyst. På begynnelsen av 1990-tallet ble jernbanen lagt ned, og linjene ble etter hvert ubrukelige. I 2005 ble ruta mellom San José og Universidad Latina i San Pedro gjenåpna i form av en bybane. Denne er nå forlenga til Freses i Curridabat. En forlengelse til Cartago er planlagt å være klar i løpet av 2012 eller 2013. I august 2009 åpna linja mellom San José og Heredia, mens linja mellom San José og San Antonio de Belén ble åpna i april 2011. Enkeltdistanse-VM på skøyter 2012 – Lagtempo damer. Damenes lagtempo-mesterskapsløp under Enkeltdistanse-VM på skøyter 2012 ble avholdt på IJsstadion Thialf i Heerenveen søndag den 25. mars 16.39 lokal tid. Canada var regjerende mestere, og Tyskland er regjerende olympiske mestere.Canada med 3 seire inkludert seier i finalen og Russland med 1 seier var de eneste med seire på lagtempo under 12. Førstnevnte vant også hele lagtempo-cupen for 2012. Nederland vant lagtempo, som de gjorde i 2008. Rekorder. Følgende nye rekorder ble satt under konkurransen. Pocohuanca (distrikt). Pocohuanca er et distrikt i provinsen Aymaraes i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030410 og hovedstaden er Pocohuanca. Distriktet ble opprettet den 8. oktober 1951. San Juan de Chacña (distrikt). San Juan de Chacña er et distrikt i provinsen Aymaraes i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030411 og hovedstaden er San Juan de Chacña. Distriktet ble opprettet den 17. april 1964. Sañayca (distrikt). Sañayca er et distrikt i provinsen Aymaraes i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030412 og hovedstaden er Sañayca. Distriktet ble opprettet den 14. november 1944. Vitenskapsåret 1987. Vitenskapsåret 1987 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1987. Tintina. Tintina er en hoppbakke ved byen Borşa i Romania. Den ligger ca. 10 kilometer utenfor byen og er landets eneste storbakke, med størrelse K110, men har nesten ikke blitt brukt siden 1990, og er i dag (2012) forfalt og ikke i brukbar stand. Hoppbakken i Borşa ble bygd før 1. verdenskrig av en polakk, men hadde ikke renn regelmessig før etter 2. verdenskrig. Fram til 1990 ble det holdt mange renn i bakken, både nasjonale (deriblant rumenske mesterskap) og internasjonale. På slutten av 1980-tallet startet byggingen av to mindre bakker med størrelse K70 og K30 ved siden av storbakken, men da Nicolae Ceaușescu falt i desember 1989, stoppet byggingen opp, og bakkene ble aldri gjort ferdig. Fra 1990 til 2000 ble det ikke arrangert renn i storbakken, Noen få renn ble arrangert i perioden 2000-2003, men siden da har bakken ligget ubrukt og til forfalls. Ifølge en artikkel på nettstedet CityNews.ro i 2011 er myndighetene i Borşa positive til å få satt hoppbakken i stand igjen, men først etter at det er gjort utbedringer av alpinanlegget og skiheisen i området. Ifølge en artikkel i avisen Gazeta de Maramureş i 2005 er bakkerekorden 118 meter, satt av polske Bogdan Z. (sannsynligvis Bogdan Zwijacz). Florin Spulber satte ny rumensk rekord da han hoppet like langt 14. mars 1999. Romanias eneste moderne, brukbare skihoppanlegg er i dag Trambulină Valea Cărbunării i Râşnov, som ble tatt i bruk i 2011, og som har største bakke K64 (HS71). Instagram. Instagram er et gratis foto-delingstjeneste og sosialt nettverk som ble lansert i oktober 2010. Tjenesten gjør det mulig for brukere å ta et bilde, legge til enkle effekter, og deretter dele det med andre Instagram-brukere som er koblet til på det sosiale nettverket. Instagram har i dag 80 millioner registrerte brukere. Et særtrekk er at det begrenser bilder til en kvadratisk form, ligner Kodak Instamatic og Polaroid bilder, i motsetning til 4:3 vanligvis brukt av mobile enheter kameraer. Instagram ble opprinnelig støttet på iPhone, iPad og iPod Touch, i april 2012, selskapet lagt til støtte for Android kameratelefoner kjører 2.2 (Froyo) eller høyere. Det er distribuert via iTunes App Store og Google Play. I sin største oppkjøpsavtale til dato, gjorde Facebook et tilbud om å kjøpe Instagram (med sine 13 ansatte) for ca $ 1 milliard dollar i penger og aksjer i april 2012, med planer om å holde det uavhengig administrert . Office of Fair Trading ga avtalen "grønt lys" den 14. august 2012, og den 22. august 2012, lukket Federal Trade Commission i USA sin gransking, slik at avtalen kan inngås. Parlamentsvalget i Hellas juni 2012. Parlamentsvalget i Hellas i juni 2012 fant sted sted 17. juni 2012. Det var seks uker etter parlamentsvalget 6. mai 2012 som ikke resulterte i noe regjeringsdyktig flertall eller koalisjon. Valgsystem. Hellas' parlament har 300 medlemmer som samtlige er på valg ved et parlamentsvalg. Alle greske borgere som har fylt 18 år er stemmeberettiget, tilsammen 9,85 millioner velgere. I Hellas er det valgplikt for alle, men unnlatelse av å oppfylle plikten medfører ingen sanksjoner. Forholdstalls- og flertallsvalg. Valget følger et system som i det vesentlige er et forholdstallsvalg. 288 av de 300 setene blir valgt fra 56 valgkretser. Valgkretsenes representasjon i står i forhold til folketallet. Athen har således med sine 1,4 millioner innbyggere 42 plasser i nasjonalforsamlingen. Valget foregår over partilister og velgerne kan kumulere kandidater på den listen de har valgt. I åtte små valgkretser velges kun en kandidat. Her velges den kandidat som får de fleste stemmene, slik at valgsystemet på denne måten også inneholder et element av flertallsvalg. Tolv representanter blir valgt etter rent forholdstallsvalg. Et parti må overstige en sperregrense på 3 prosent for å bli representert i parlamentet. Fordeling av seter. Fordelingen av seter i parlamentet skjer slik at det partiet som får flest stemmer også får en "bonus på 50 plasser". Et valgforbund har etter dette systemet praktisk talt ingen mulighet til å oppnå bonusen, da deres stemmeandeler blir vektlagt etter hvor mange stemmer de enkelte partier i forbundet mottar. De øvrige stemmene blir fordelt proporsjonalt mellom alle partier som har passert sperregrensen. På denne måten har de store partiene en fordel og kan lettere danne regjering. Mandater i det nye parlamentet Konstituerende møte. Det nyvalgte parlamentet vil ha sitt første møte 28. juni 2012 kl 11. Regjeringsdannelse. Antonis Samaras leder av Nytt Demokrati, kunngjorde dagen etter valget at han ville starte forhandlinger om regjeringsdannelse og finne frem til en nasjonal enighet. Han holdt straks møte med lederen av Syriza, Alexis Tsipras som imidlertid ikke ønsket å delta i regjeringen. Samaras ble 20. juni 2012 av Hellas' president Karolos Papoulias utnevnt som ny statsminister i Hellas. Hans regjering ble støttet av Nytt demokrati, PASOK og Demokratiske venstre og dermed et flertall i Hellas' parlament med 179 av parlamentets 300 medlemmer. Panagiotis Pikrammenos. Panagiotis Pikrammenos 17. mai 2012 Panagiotis Pikrammenos (gresk: Παναγιώτης Πικραμμένος, født 26. juli 1945 i Athen) er en gresk jurist og politiker. Han var fra 16. mai 2012 Hellas' statsminister i en overgangsregjering, i påvente av parlamentsvalget 17. juni. 20. juni 2012 ble han etterfulgt av Antonis Samaras. Pikrammenos var ved utnevnelsen justitiarius for Hellas høyesterett i forvaltningssaker. Den greske presidentens utnevnelse av Pikrammenos som statsminister ble foretatt med hjemmel i Hellas' grunnlov, og var et resultat av at tre ulike partilederes forsøk på å danne regjering hadde mislyktes etter valget 6. mai 2012. Rachael Stirling. Rachael Atlanta Stirling (født 30. mai 1977 i London) er en engelsk skuespillerinne. Karriere. Stirling spiller både i teater og film. De mest kjente filmene hun har spilt i inkluderer "The Young Victoria" (2009), "Centurion" (2010) og "Salmon Fishing in the Yemen" (2011). I 2012 er hun aktuell med en birolle i storfilmen "Snow White and the Huntsman". Malena Engström. Inger Ester Malena Engström, født 3. april 1967 i Västerås, er en svensk skuespiller. Dave Legeno. David "Dave" Legeno (født 12. oktober 1963 i London) er en engelsk skuespiller. Karriere. Dave Legeno er mest kjent for å spille varulven Fenris Vargar i "Harry Potter og Halvblodsprinsen" (2009), "Harry Potter og dødstalismanene – del 1" (2010) og "Harry Potter og dødstalismanene – del 2" (2011). Andre kjente filmer han har dukket opp i er "Snatch" (2000), "Batman Begins" (2005), "Stormbreaker" (2006), ' (2007) og "Centurion" (2010). I 2012 spiller han en liten birolle i storfilmen "Snow White and the Huntsman" (2012). Sam Spruell. Sam Spruell er en britisk skuespiller. Karriere. Spruell har vært med i kjente filmer som ' (2002), ' (2007), "The Hurt Locker" (2008) og "Defiance" (2008). I 2012 spiller han en birolle i storfilmen "Snow White and the Huntsman". Mokele mbembe. Mokèlé-mbèmbé, som betyr «den som stanser elevenes drift» på Lingala-språket i Kongo, er et myteomspunnet, vannlevende vesen som forekommer i folketroen hos mennesker som lever i Kongobassenget. Skapningen blir tidvis omtalt som et levende dyr, tidvis som en ånd, og kan minne om Loch Ness-monsteret i vestlig kultur. Enkelte kryptozoologer hevder vesenet er en sauropod (langhalset dinosaur). I populærkulturen. Forestillingene om Mokèlé-mbèmbé har inspirert og blitt nevnt i flere historier i moderne populærkultur, for eksempel i den amerikanske eventyrfilmen "Jurassic Park III" fra 2001. Disney-filmen ' fra 1985 bygger også på rapportering om denne kryptiden. Noah Huntley. Noah Cornelius Marmaduke Huntley (født 7. september 1974) er en engelsk skuespiller. Karriere. Noah Huntley har vært med i filmer som "28 Days Later..." (2002), "Legenden om Narnia – Løven, heksa og klesskapet" (2005) og "Your Highness" (2011), i tillegg til å ha spilt én sesong i den britiske TV-serien "Holby City" (2004–05). I 2012 er han med i en birolle i storfilmen "Snow White and the Huntsman" (2012). Storhertugdømmet Posen. Storhertugdømmet Posen (tysk "Großherzogtum Posen"; polsk "Wielkie Księstwo Poznańskie") var en selvstyrt provins innen Kongedømmet Preussen, beliggende i det polske landskapet som vanligvis blir kalt Stor-Polen mellom 1815 og 1848. Navnet ble også benyttet uoffisielt i ettertid om området, særlig av polakkene. Hovedstaden i storhertugdømmet var Poznań (tysk: "Posen"). Storhertugdømmet ble formelt erstattet av provinsen Posen i kongedømmet Preussens nye grunnlov av 5. desember 1848. Areal og befolkning. a> på et offisielt kart fra 1905. Den polsktalende befolkningen var dominerende i de gule områdene Område. Storhertugdømmets areal var på 28,951 km² og besto hovedsakelig av områdene fra den historiske landskapet Stor-Polen, som besto av de vestlige områdene av Hertugdømmet Warszawa (de administrative enhetene Poznań, Bydgoszcz og deler av Kalisz) som ble avståtte til Preussen etter Wienerkongressen i 1815. Det ble gitt en internasjonal garanti for selvstyre og fri utvikling av den polske nasjon. Befolkning. I 1815 utgjorde polakker rundt 73% av den totale befolkningen, mens tyskere utgjorde 25% og jøder 2%. Til tross for de tyske germaniseringsbestrebelsene utgjorde den polske befolkningen hele tiden majoriteten, men sank til 64% av befolkningen i 1910. Religion. I følge statistikk fra 1825, besto befolkningen av 65,6 % katolikker, 28,1 % protestanter og 6,3 % jøder. Den katolske kirke ble organisert på grunnlag av "Gniezno-Poznań erkebispedømme (tysk "Erzbistum Gnesen-Posen")", gjennom en sammenslåing av Gniezno erkebispedømme og Poznań erkebispedømme (delt igjen i 1946). Hoveddelen av de protestantiske menighetene ble samlet i kirkeprovinsen Posen, innenfor Kirken i den gammelprøyssiske union. Dette vakte en viss motstand fra enkelte lutheranere, og da Den evangelisk-lutherske kirke i Preussen oppsto i 1841, og ble underlagt de offentlige myndigheter i 1845 ble disse samlet for hele hertugdømmet. Historie. Storhertugdømmet Posen i lyseblått ved dets dannelse i 1815 Bakgrunn. Området var en del av Det polsk-litauiske samvelde, men ble fra midten av 1600-tallet invadert under Karl Gustav-krigene. Under Polens delinger gikk store deler av området til Preussen, selv om Preussen mistet for en kort periode kontrollen under Kościuszko-oppstanden i 1794. Området ble administrert av Preussen som en del av Sør-Preussen. Polakkene var en av Napoleons støttespillere i Sentral-Europa, også gjennom Den storpolske oppstanden i 1806 og gjennom å bidra til de franske styrkenes forsyninger. Etter prøyssernes nederlag for det franske keiserdømmet, ble Hertugdømmet Warszawa, som også besto av Posen, opprettet under freden i Tilsit i 1807. 1815 – 1830. Etter Napoleons nederlag ble hertugdømmet Warszawa oppløst av Wienerkongressen og delt i tre. Deler av de prøyssiske delene fra de polske delingene ble tilbakeført til Preussen som storhertugdømmet Posen, Kongress-Polen ble underlagt den russiske tsaren og Kraków ble gjort til en fristad under Østerrike. I begynnelsen innebar diskrimineringen og undertrykkelsen av polakkene at deres adgang til utdannelse og til det rettslige systemet ble redusert. Germanisering på bekostning av den polske kulturen ble ansett som en ønsket utvikling, og etterhvert strakte diskrimineringen av polakkene seg ned også til den lokale forvaltningen. Etter 1824 ble forsøk på å germanisere skolesystemet tilskyndet og myndighetene nektet etableringen av et polsk universitet i Poznań. Polske politikere protesterte mot den prøyssiske politikken og det ble dannet en hemmelig, patriotisk polsk organisasjon med navnet "Towarzystwo Kosynierów". Den polske motstanden førte til en reaksjon fra Berlin, hvor det ble avholdt en rettssak angående forbindelser mellom polakker fra de prøyssiske områdene av Polen og polakker fra det russisk-kontrollerte Kongress-Polen. 1830 – 1846. Novemberoppstanden i 1830 innen Kongress-Polen mot Det russiske keiserrike hadde sterk støtte blant den polske befolkningen innen Posen. Etter dette satte den prøyssiske administrasjonen under oberpräsident Eduard Heinrich Flottwell, kjent for sine anti-polske holdninger i gang en rekke sterkere undertrykkelsestiltak mot polakkene. De prøyssiske myndighetene søkte å fjerne polakker fra den offentlige administrasjonen og svekke den polske adelen ved å kjøpe opp deres eiendommer og overlate denne til tyske innvandrere, og etter 1832 ble det polske språket sterkt svekket innen skolevesenet. Lokalt selvstyre under polske landeiere ble avskaffet, og det ble i stedet utnevnt kommissærer fra den prøyssiske stat. Videre ble klostre og deres eiendommer konfiskert av Preussen. Kontoret til den polske generalguvernøren ble stengt, og offentlige institusjoner, rettsapparatet og utdannelsesinstitusjoner ble germanisert ved at tysk ble eneste språket. Videre ble polske symboler fjerne fra offentlige segl og emblemer og tysk kolonisering ble innført og fremmet. Det ble reist klagemål mot den prøyssiske kongen, men Fredrik Vilhelm IV av Preussen støttet fullt ut de tyske germaniseringsbestrebelsene, men trodde at metodene til Flottwell var uheldige og fjernet ham fra sine hovedfunksjoner. Da den polske opposisjonelle Antoni Babiński ble henrettet i februar 1847 brøt det ut opptøyer og annen sivil motstand. Fram mot 1848 med undertrykkelsen intensifiert, sensuren ble strengere og flere tyske nybyggere ble brakt inn. Frankfurtparlamentet. Under revolusjonene i 1848 forsøkte Frankfurtparlamentet å dele hertugdømmet i to deler: Provinsen Posen som skulle bli tysk og annekteres inn i det nydannede tyske keiserriket, og provinsen Gniezno, som skulle bli polsk og holdt utenfor Tyskland. Men protester fra polske parlamentariker falt dette forsøket og hertugdømmet ble beholdt intakt. Imidlertid ble det 9. februar 1849 vedtatt, etter en rekke brutte løfter, ble hertugdømmet omdøpt til Provinsen Posen. De prøyssiske kongene helt fram til Vilhelm II ble imidlertid fortsatt titulert som «storhertug av Posen» fram til 1918. Christer Fant. Christer Michael Fant, født 10. mars 1953 i Sigtuna, er en svensk skuespiller. Han er sønn av George Fant. Vivestad Høstmarked. Vivestad Høstmarked er et marked som arrangeres i august hvert år. Arrangementet er dugnadsbasert, og alt overskudd går til drift av Bygdehuset Sagatun. Arrangementet foregår på Bygdehuset Sagatun og på Kjærsmyra idrettsplass i Vivestad, Re kommune i Vestfold. Markedet ble første gang arrangert i 2006. I 2012 arrangeres markedet for syvende gang. Markedet besøkes av omtrent 6 000 – 7 000 personer hvert år, og har ca 150 utstillere og selgere. I 2010 mottok markedet DnB NOR Revetals kulturpris for Re kommune. World Trade Center Seoul. World Trade Center Seoul mot høyre. World Trade Center Seoul (WTC Seoul) er et bygningskompleks som består av seks bygninger som utgjør en del av COEX Convention & Exhibition Center ved gata Teheranno i bydelen Gangnam-gu i Seoul, Sør-Korea. The Trade Tower er WTC Seouls høyeste og mest markante bygning, og også en av landets høyeste med sine 54 etasjer og 288 moh. Trade Tower ble bygs i 1988. Pioche (Nevada). Pioche er en by i Lincoln County i Nevada, byen er også fylkesete. Byen har rundt 900 innbyggere. Goldfield (Nevada). Esmeralda County Courthouse i Goldfield Gamle Florence Hill Mines ovenfor Goldfield Goldfield er et sted i den amerikanske delstaten Nevada og fylkesete i Esmeralda County. Stedet ligger langs U.S. Route 95 omtrent 390 km sørøst for Carson City i Nevada. I følge United States Census 2000 var det 440 beboere på stedet. Hitomi Sakamoto. Hitomi Sakamoto (født 4. januar 1981) er en japansk bryter som bryter fristil i 48-kilosklassen. Hun vil representere Japan under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Mariya Stadnik. Mariya Stadnik (født 3. juni 1988) er en aserbajdsjansk bryter som bryter fristil i 48-kilosklassen. Hun vil representere Aserbajdsjan under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. hun har bronsemedalje fra Sommer-OL 2008. Yuan Muzhi. Yuan Muzhi (kinesisk: 袁牧之, pinyin: "Yuán Mùzhī", egentlig "Yuan Jialai"; født 3. mars 1909 i Ningbo i provinsen Zhejiang i Kina; død 30. januar 1978) var en kinesisk skuespiller, dreiebokforfatter og filmregissør. Som tiåring spilte han på skolen hovedrollen i Tsjekhovs "Onkel Vanja". Fra 1930 var han virksom i venstreorienterte teatergrupper. I 1934 begynte han i det venstreaktivistiske filmselskapet Diantong, der han allerede samme år opptrrådte i Ying Yunweis film "Taoli Jie" "(Plunder of Peach and Plum)", som han også hadde skrevet dreieboken for. Filmen er sosialkritisk og hanfler om arbeidsbetingelsene i 1930-tallets Kina. I 1935 hadde Yuan Muzhi sin regidebut met "Dushi fengguang" "(Cityscape)", en musical. En annen viktig film for Diantong ble hans "Fengyun ernü" "(Sons and Daughters in a Time of Storm)" (1935), der han er en av de to sangere av filmsangen "De frivilliges marsj", som senere ble Folkerepublikken Kinas nasjonalsang. Etter at Diantong ble stengt ned etter statlige intervensjoner på grunn av sin politiske tendens, ble Yuan i 1936 ansatt i filmselskapet Mingxing. Etter å ha spilt i nok en film under regissør Ying Yunwei skrev og regisserte Yuan Muzhi i 1937 den kinesiske filmklassiker "Malu tianshi" "(Street Angels)". Hovedrollene i denne filmen, som regnes til «annen generasjon innen kinesisk film», ble spilt av sangerinnene Zhou Xuan og Zhao Dan. Under den andre kinesisk-japanske krig dro Yuan Muzhi til Yan'an og fortsatte der med sit venstreorienterte teaterarbeid. I 1940 ble han medlem av Det kinesiske kommunistiske parti. Under hans ledelse oppstod i 1946 filmstudiet "Dongbei" i Mandsjuria. Fra 1949 var Yuan Muzhi sjefsregissør ved kulturministeriets filmbyrå. Yuan var også medlem av Den nasjonale folkekongress (1. kongress) og av Det kinesiske folks politisk konsultative konferanse (3. konferanse). Åsane Musikklag. Åsane Musikklag er et amatørkorps stiftet som Eidsvåg Musikklag 7. juni 1904. Det er det eneste janitsjarkorpset for voksne i bydelen Åsane i Bergen, og korpset øver på Blokkhaugen skole. Dirigent er Håvar Olsen. Det er rundt 20 aktive medlemmer i Åsane Musikklag. Korpset deltar i konkurranser som NM for janitsjarkorps. I NM 2012 kom Åsane på sjette plass i tredje divisjon. Cheng Bugao. Cheng Bugao (kinesisk: 程步高, pinyin: "Chéng Bùgāo"; født 1893 i provinsen Zhejiang i Kina, død i juni 1966 i Hongkong) var en kinesisk filmregissør. Cheng studerte ved Zhendan-universitetet i Shanghai og skrev regelmessig for avisene om film. Uten annen faglig bakgrunn hadde han i 1924 sin regidebit. I 1928 gikk han til filmselskapet Mingxing, da ledet av Zhang Shichuan, og ble snart en av studiets fremste regissører. Han arbeidet der til 1937. Blant hans fremste filmer regnes "Chun can" ("Spring Silkworms", 1933), "Kuang liu" ("Wild Torrents") og "Xinjiu Shanghai" ("Old an New Shanghai", 1936). Chengs filmer er kjent for sin kritiske skildring av samfunnsforholdene. Etter krigen slo han seg ned i Hongkong og arbeidet der med upolitiske filmer. Han gikk i pensjon i 1962. Adıyaman. Adıyaman (på kurdisk "Semsûr") er en by i sørøstre Anatolia i Tyrkia. Den er administrasjonssenter for provinsen Adıyaman og hadde innbyggere på slutten av 2011. Byen er samtidig hovedby for et av provinsens distrikt, Merkez. Adıyaman het før 1926 "Hısn-ı Mansur" eller "Hüsnü Mansur", "Mansurs borg", etter kalif Al-Mansur som regjerte i Bagdad mellom 754 og 775. Det kurdiske navnet "Semsûr" kommer trolig av det. Navnet Adıyaman kommer enten fra "Vadi i Leman", "vakker dal", eller av "Yedi Yaman", "de tappre sju", etter en historie om sju sønner som ødela sin fars avgudsbilde og siden ble drept av faren. Klima. Adıyaman har et steppeklima. Somrene er veldig varmt og veldig tørt. Temperaturene kan nå 40 °C midt på sommeren de fleste årene. Den høyeste noterte teperaturen er 45,3 °C den 30. juli 2000. Vintre i Adıyaman er kjøle/kalde og ofte med snø. Den laveste målte temperaturen er −10 °C den 23. februar 1985. Shi Dongshan. Shi Dongshan (; borgerlig navn: "Kuang Shao"; født 29. desember 1902 i Haining i provinsen Zhejiang i Kina; død 23. februar 1955) var en kinesisk filmregissør. Han begynte i filmbransjen i 1920-årene, blant annet som skuespiller. Hans regidebut kom i 1925. Til 1930 hadde han redigert en rekke filmer, for det meste spenningsfilmer. For filmstudiet Lianhua spilte han under navnet «Tomsie Sze» romansen "To stjerner i Melkeveien" (Yinhe Shuangxing) med Jin Yan. I 1930-årene ble Shi influert av venstreorientrete filmfolk og laget etter den japanske innmarsj i landet patriotiske motstandsfilmer som "Gongfu Guonan" («Sammen for landets redning») (1932), "Renzhi Chu" («Menneskets begynnelse») (1935) og "Qingnian Jinxingqu" («Ungdommens marsj») (1937). Shi arbeidet deretter i en teatergruppe i Chongqing. Etter krigen vendte han tilbake til fimmetropolen Shanghai og laget i 1947 sin viktigste film, "Ba qian li lu yun he yue" (八千里路云和月, «Fire tusen "li" under sky og måne». Den er autobiografisk preget og har som tema motstanden mot japanerne sett fra en venstreorientert teatergruppe. Filmens heltinne er studenten Lingyu, spilt av Bai Yang. Hans siste film ble "Xin er nu ying xiong zhuang" («En historie om nye helter», 1951). Shi Guangsheng. Shi Guangsheng (kinesisk: 石廣生; født i september 1939 i Changli i provinsen Hebei i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han var fra 1998 til 2003 handelsminister i Folkerepublikken. Popular Front for the Liberation of the Occupied Arabian Gulf. Popular Front for the Liberation of the Occupied Arabian Gulf (, forkortet PFLOAG), senere kalt Popular Front for the Liberation of Oman and the Arab Gulf (), var en marxistisk og nasjonalistisk revolusjonær arabisk bevegelse i Oman. Organisasjonen ble grunnlagt i 1968 som etterfølgeren av Dhofar Liberation Front for å kjempe for et selvstendig Dhofar. I august 1969 vant PFLOAG en seier når de erobret byen Rakhyut. I 1974 ble organisasjonen delt opp i to separate deler - Popular Front for the Liberation of Oman og Popular Front for the Liberation of Bahrain, hvor de to delene som navnene tilsier opererte i hver sine land. PFLOAG nådde toppen av sin styrke under Dhofar-opprøret, men ble omsider slått etter en iransk intervensjon som lyktes i å slå ned opprøet innen 1975. Popular Front for the Liberation of Oman. Popular Front for the Liberation of Oman (Arabisk: الجبهة الشعبية لتحرير عُمان – "al-Jabha al-Sha'abiya li-Tahrīr 'Uman", PFLO) var en marxistisk og nasjonalistisk revolusjonær arabisk bevegelse i Oman. Organisasjonen ble opprettet i 1962 for å bekjempe det omanske sultanatet, og begynte sin væpnede kamp tre år senere. Organisasjonen led til slutt et militært nederlag etter at Iran intervenerte under Dhofar-opprøret, som innen 1975 var blitt slått ned. Siden har organisasjonen fungert som et politisk parti, og heter idag "People's Democratic Front of Oman" ("al-Jabhah al-Sha'abiyah al-Dimuqratiyah al-'Umaniyah", PDFO). Þorvarðar þáttr krákunefs. Þorvarðar þáttr krákunefs («Tåtten om Torvard Kråkenese» eller «… Kråkenebb») er en tått, en kort islendingesaga fra 1200-tallet. Historien foregår i Norge og Island på 1000-tallet og handler om "Torvard" fra Vestfjordene og hans reise til Norge, hvor han møter kong Harald Hardråde og kongens svoger Øystein Orre. Sagaen har blitt sammenlignet med tåtten om Audun fra Vestfjordene og blitt beskrevet som «another didactic tale about an Icelander bearing a generous Torvard reiser til Norge, hvor han ønsker å forære et seil til kong Harald. Kongen avslår gaven, og viser til at han tidligere har fått et dårlig seil fra en annen islending. Øystein Orre tar imidlertid imot gaven, inviterer Torvard hjem til seg på Giske, og gir ham tre gaver. Til sist må også kongen erkjenne at seilet fra Torvard er førsteklasses. Tåtten er kjent fra håndskriftene Flateyarbok og Morkinskinna. Det er ikke oversatt til norsk. Hrómundar þáttr halta. Hrómundar þáttr halta («Tåtten om Romund den halte») er en tått, en kort islendingesaga fra 1200-tallet. Historien foregår i Hrútafjörðr på 900-tallet og handler om "Romund" og hans venner i kamp med tyvaktige norske handelsmenn. En gruppe på tolv norske handelsmenn kommer til Hrútafjörðr, og oppfører seg uvennlig. Romund mistenker dem for å ha stjålet og slaktet fire hester, og reiser sak mot dem på tinget. De blir dømt og hevner seg ved å angripe Romunds gård. Romund feller seks av dem, men blir selv drept. Alle nordmennene dør, noen i striden og de siste i et forlis. Romunds sønn Hallstein overlever og kjemper siden sammen med kong Olav Tryggvasson på «Ormen Lange». Tætten er kjent fra "Den større saga om Olav Tryggvason", slik denne gjengis i håndskriftet Flateyjarbók. Historien er også gjengitt i Landnåmabok, hvor det gjengis flere vers enn de tre som tåtten inneholder. Dette tyder på at den kjente versjonen av fortellingen er en forkortet versjon av en tapt lengre original. CorelDRAW. CorelDRAW er et vektorbasert tegneprogram på linje med Adobe Illustrator. CorelDRAW selges oftest som en del av en pakke, kalt CorelDRAW Graphics Suite. Sprint-NM på skøyter 1972. Sprint-NM på skøyter 1972 ble avholdt på Hamar stadion på Hamar 18. og 19. desember 1971. Arrangør var Hamar Idrettslag. Dette var det tredje offisielle Norgesmesterskapet i sprint i hurtigløp på skøyter for herrer, og hvor Per Bjørang fra Oslo Idrettslag tok sin første norske sprint-tittel. Det var samtidig andre gang at damene hadde sitt mesterskap i sprint på skøyter. Her var det Sigrid Sundby som vant. Eksterne lenker. Skøyter Gunnar Erstad. Gunnar William Erstad (født 1929, død 23. april 2012) var en norsk lektor og lærebokforfatter. Han vokste opp i Langesund og studerte historie, matematikk og engelsk ved Universitet i Oslo. Han arbeidet som lektor ved Sinsen gymnas og Hartvig Nissens skole. I 1969 ble han lærebokforfatter i matematikk for Aschehoug forlag, hvor han samarbeidet med Ivar Bjørnsgård. Etter hvert kom også Odd Heir og Hans Bie Lorentzen med i samarbeidet. Læreverket ble revidert flere ganger, og Gunnar Erstad var aktiv i arbeid med lærebøker til 2009. I 1984 ble han sammen med Ivar Bjørnsgård tildelt William Nygaards legat. Ivar Bjørnsgård. Ivar Bjørnsgård (født 16. mai 1928, død 1. april 2012 i Østre Gausdal) var lektor med matematikk hovedfag, fysikk og mekanikk og lærebokforfatter. Han underviste i 20 år i videregående skole. I 1973 ble han rektor på Lena videregående skole og fra 1982 til 1994 var han rektor på Gausdal videregående skole. Han var medlem av Gymnasrådet, Forsøksrådet for skoleverket og Rådet for videregående opplæring. Fra 1972 var han lærebokforfatter i matematikk for Aschehoug forlag sammen med Gunnar Erstad. I 1984 fikk han sammen med Gunnar Erstad William Nygaards legat. Gymnasrådet. Gymnasrådet ble opprettet 1. januar 1965 ved en sammenslåing av Undervisningsrådet og Undervisningsnemnda for handelsgymnas. Rådet holdt til i Oslo. Det ble nedlagt via sammenslåing med Yrkesopplæringsrådet for håndverk og industri, Fagopplæringsrådet for handel og kontor og Sjømannsskolerådet til Rådet for videregående opplæring 31. desember 1975. Skiseiling. Skiseiling er en sport der utøveren står på ski og dras fremover ved hjelp av en fallskjerm. Michelle (Beatles-sang). «Michelle» er en sang av The Beatles som ble hovedsaklig skrevet av Paul McCartney, men offisielt kreditert McCartney. Sangen ble først utgitt 3. desember 1965 på albumet "Rubber Soul" i Storbritannia. Tre dager senere ble dette albumet utgitt i USA, det vil si: de to variantene av "Rubber Soul" har forskjellig utvalg av sanger. Bakgrunn. Både George Harrison og McCartney var store fans av gitaristen Chet Atkins og hans fingerspill metode som gikk ut på å la tommelen betjene basstonene, mens de øvrige fingrene spilte melodien simultant. Ved hjelp av denne fingerspill teknikken, ga Atkins ut mange instrumentale album med kjente sanger. I 1966 ga han ut albumet "Chet Atkins Picks on the Beatles" hvor han faktisk lagde en coverversjon av «Michelle». Men den store inspirasjonen var Atkins innspilling «Trambone» fra 1961. Denne instrumentalen går i C-dur. Derfor lagde McCartney en egen sang med forenklet fingerspill og fant ut at det låt litt fransk stil over det. Han pleide ofte å være på fest hos en student-lærer av John Lennon som het Austin Mitchell. For å gjøre inntrykk på jentene, hadde McCartney med seg sin akustiske gitar og satte seg i et hjørne og spilte sitt første utkast til «Michelle» mens han sang på kvasi-fransk. Noen år senere var han og Lennon i manko på sanger til deres fremtidige album "Rubber Soul". Derfor spurte Lennon om ikke McCartney kunne gjøre noe seriøst ut av denne «franske» sangen. Muriel Young jobbet for Radio Luxembourg den gang og hun husker at McCartney var i Portugal sammen med kjæresten Jane Asher mens han jobbet med sangen. Den gang vekslet arbeidstitlene mellom å hete «Goodnight Sweetheart» eller «Hello My Dear». McCartney og Asher var i Portugal 27. mai – 11. juni 1965, men The Beatles drev verken med konsertvirksomhet eller plateinnspillinger i september 1965, så teoretisk kan det hende at de var i Portugal da også. Dermed tok McCartney kontakt med sin skolekamerat Ivan Vaughan (som forøvrig sørget for at McCartney og Lennon traff hverandre 6. juli 1957). Vaughan var gift med Jan som var fransklærer, og hun hjalp til med å få på plass noen franske gloser (av den seriøse sorten) slik at McCartney nesten ble ferdig med sangen, men manglet noen strofer på refrenget. Han spurte Lennon om hjelp til dette. Nina Simone hadde en fått en hit i Storbritannia med sin coverversjon «I Put a Spell on You» i august 1965. Ut fra den forelo Lennon at McCartney sang «I love you, I love you, I loooooove you» (slik som i «I Put a Spell on You»). «Michelle» fikk som nevnt opprinnelig i c-dur, og den ble flyttet til f-dur i stedet, og Harrison brukte capo på femte bånd slik at han kunne spille i c-dur formasjon. Innspilling. 3. november 1965 ble «Michelle» innspilt i Abbey Road Studios. De øvde en del før de gjorde seg klar til opptak. De spilte inn en tagning med trommer, bass og akustisk gitar som ble vellykket. Dermed la Harrison på sin gitarsolo og spilte kun på de dypeste strengene. McCartney la til sin vokal. For å få plass til mer, måtte de kopiere fra firesporsteipen over til en annen firesporsteip, med den forskjell at to av de opprinnelige sporene, ble redusert til å utgjøre kun et spor på neste teip. Dermed ble det lagt på enda et opptak med akustisk gitar samt koret som McCartney, Harrison og Lennon tok seg av. Andre albumutgivelser hvor «Michelle» er inkludert. The Beatles fremførte aldri «Michelle» i offentlig konsert sammenheng, men etter gruppens oppløsning i 1970, konsertdebuterte McCartney med sangen 5. mars 1993 i Perth, Australia. Gríms þáttr Grímstungu. Gríms þáttr Grímstungu («Tåtten om Grim fra Grimstunga») er en tått, en kort islendingesaga som først ble nedskrevet av Gunnar Pálsson i 1773. Historien foregår i Vatnsdal i landnåmstiden og handler om landnåmsmannen "Grim" Anne Breivik. Anne Birgitte Breivik (født 5. februar 1932 i Steinkjer, død 4. mai 2012 i Moss) var en norsk maler og grafiker. Hun vokste opp på Inderøy og fikk sin utdannelse i Trondheim, Oslo og Paris. Hun er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og Atelier 17 i Paris. Anne Breivik debuterte på Høstutstillingen i 1963. Siden deltok hun på nasjonale og internasjonale utstillinger. Hun holdt separatutstillinger i Norge og stilte også ut i Sverige, Danmark, Frankrike, USA, Sveits og Jugoslavia. Hun er innkjøpt av museer og samlinger i Europa, Japan og USA, bl.a. Victoria and Albert Museum i London, Musée d’Art Moderne i Paris, The Art Institute i Chicago, Smithsonian Institute i Washington D.C., National Museum of Modern Art i Tokyo og av nasjonalgalleriene i Norge, Sverige og Danmark. Sammen med Reidar Rudjord startet hun i februar 1963 Atelier Nord på Tøyen i Oslo, som skulle få stor betydning i fornyelsen av norsk grafikk. Høsten 2010 donerte Anne Breivik hele sin grafikksamling til Trondheim Kunstmuseum. I denne kunstgaven inngår Breiviks egne grafiske arbeider, samt et bredt arkivmateriale, korrespondanse og annen dokumentasjon relatert til hennes virke som kunstner. Rhenen. Rhenen er en kommune og en by i provinsen Utrecht i Nederland. Byen ligger på nordbredden av Nederrijn. Kommunen hadde innbyggere per 1. februar 2012, og et areal på (herav vann). Gauldal prosti. Gauldal prosti er et tjenestedistrikt i Nidaros bispedømme i Den norske kirke. Prosten har sete på Støren. Et Prosti er inndelt i prestegjeld og sogn. Sognet er grunnenheten i Den norske Kirke. De som arbeider i kirken er enten ansatt av sognet gjennom kirkelig fellesråd, eller ansatt i prostiet. De fleste prestene er ansatt i prostiet, og har sin tjeneste knyttet til ett eller flere sogn. Thiene. Thiene er en by og kommune i provinsen Vicenza i Italia. Byen, som ble grunnlagt i romersk tid, ligger rundt 75 km vest for Venezia og 200 km øst for Milano. Kommunen hadde 31. desember 2011 et innbyggertall på, og et areal på. Lady Madonna. «Lady Madonna» er en sang av The Beatles som ble skrevet av Paul McCartney, men offisielt kreditert McCartney. Sangen ble først utgitt 15. mars 1968 og utgjorde A-siden på deres syttende singel i Storbritannia. Tre dager senere ble singlen utgitt i USA. «The Inner Light» var singlens b-side i begge land. John Lennon likte pianoriffet på denne sangen. Bakgrunn. Teksten er en hyllest til alle kvinner som må gjennomgå den fysiske smerten med å føde barn, oppdra dem; i det hele tatt alt som har med morsrollen å gjøre. Teksten reflektere hvilken altoppslukende heldagsjobb det er (lenge før begrepet «tidsklemma» ble brukt). Da McCartney skulle øve inn sangen for "Up Close"-showet i 1992, la han merke til at lørdag uteble. I mellomversene blir det nemlig ramset opp gjøremål for hver dag og hva som går skeis, men det var ikke plass til å nevne lørdag. McCartney komponerte sangen mens han spilte piano. Han var inspirert av Fats Domino. Videre ligner «Lady Madonna» på «Bad Penny Blues» med Humphrey Lyttleton Band. Sistnevnte ble innspilt og utgitt i 1956 og produsert av George Martin (som også produserte nesten alle Beatles-innspillingene). Richie Havens var på en klubb i Greenwich Village sammen med McCartney og husker at en dame spurte McCartney om «Lady Madonna» handlet om USA. McCartney fortalte at han hadde bladd igjennom et afrikansk magasin med bilde av en dame og en baby. Det sto «Mountain madonna» som undertekst, og McCartney forandret det til «Lady Madonna». McCartney dro til New York City i slutten av oktober 1968 sammen med sin daværende kjæreste Linda Eastman og ble der circa 10 dager. Antageligvis er det da McCartney og Havens traff hverandre i Greenwich Village. Innspilling. De spilte inn tre tagninger med grunnkomp 3. februar 1968 i Abbey Road Studios. McCartney spilte piano og Ringo Starr trommer (med visper i stedet for trommestikker). Oppå dette la McCartney bass, George Harrison og Lennon fuzz gitarer (inn i samme forsterker). Videre la de på harmonivokal (hvor de imiterer saksofonlyd) og håndklapp. McCartney la på vokal. 4. februar 1968 la de på mer piano, trommer (denne gang med trommestikker), vokal og harmonivokal. Videre var det leid inn fire saksofonspillere, deriblant Ronnie Scott som spilte saksofonsolo. På "Anthology 2" (utgitt 1996) finnes det en versjon av «Lady Madonna» hvor man hører mest av alt fra grunnkompet. Saksofonsoloen fra Ronnie Scott er tatt med samt noen briljeringer fra ham helt til slutt (sistnevnte ble sløyfet i miksen da singlen ble utgitt i 1968). Hitlister. En promovideo ble filmet 11. februar 1968 mens de spilte inn Hey Bulldog. Den blir vist i "Anthology" serien (DVD 4 episode 7), men har iblandet filmklipp fra senere innspillinger som ikke var med i den opprinnelige promoen. Andre albumutgivelser hvor «Lady Madonna» er inkludert. McCartney konsertdebuterte 9. september 1975 med «Lady Madonna» da hans band Wings spilte i Southampton. Konsertutgivelser med «Lady Madonna». Disse utgivelsesdatoene er hentet fra Paul McCartneys offisielle, hvorav noen ikke samsvarer med hva som blir oppgitt på den engelske utgaven av wikipedia. Zhang Zuoji. Zhang Zuoji (; født i januar 1945 i fylket Bayan i provinsen Heilongjiang i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han har tidligere vært guvernør for provinsen Heilongjiang. Han er ble i mars 2008 direktør for Det kinesiske folks politisk konsultative konferanses økonomiske komite. Zhang ble medlem av kommunistpartiet i juni 1972. Han har utdannelse i russisk fra Heilonguniversitetet. I august 1991 ble han utnevnt til viseborgermester av Xi'an, i Shaanxi. I februar 1993 ble han assisterende arbeidsminister. Fra november 1994 til 1998 var han vise generalsekretær Folkerepublikken Kinas statsråd. Fra mars 1998 til mars 2003 var han arbeidsminister. I mars 2003 ble han visesekretær for partikomiteen for Heilongjiang og måneden etter viseguvernør og funderende guvernør av provinsen. Han ble så ordinær guvernør of tjente i det embedet til desember 2007. Utrechtse Heuvelrug. Utrechtse Heuvelrugs beliggenhet i provinsen Utrecht Utrechtse Heuvelrug er en kommune i provinsen Utrecht i Nederland. Den ble opprettet 1. januar 2006 gjennom en sammenslåing av de tidligere kommunene Amerongen, Doorn, Driebergen-Rijsenburg, Leersum og Maarn. Saldus. Saldus er en by i Saldus fylke vest i Latvia. Byen fikk byrettigheter i 1917. Før Latvias selvstendighet i 1918 var byen også kjent under sitt tyske navn "Frauenburg". Tone Biermann. Tone Biermann (født 28. juli 1953), er en norsk tidligere skøyteløper som representerte Norge i Sprint-VM i 1971. Nasjonalt representerte hun Oslo Idrettslag. Hun er en yngre søster av skøyteløperen Kirsti Biermann. Internasjonale mesterskap. Sprint-VM på skøyter (deltatt 1 gang) Orahovac. Orahovac er en by i sørlige delen i Kosovo. Orahovac er fylke sammen med Prizren. Molly Hatchet. Molly Hatchet er et amerikansk southern rock som ble etablert i 1975. De er kanskje mest kjent for sangen "Flirtin' with disaster" som ble utgitt i 1979. Bandet ble startet av Dave Hlubek og Steve Holland. Bandet har gitt ut 12 studioalbum, og et album er planlagt for utgivelse juni 2012. Analytisk geometri. Analytisk geometri en gren av geometrien der algebraiske metoder spesielt fra lineær algebra anvendes for å løse geometriske problem. En undersøker geometriske egenskapar ved å nytte koordinater, det vil si tallstørrelser som avgjør plasseringa til punkta i de geometriske objektene en undersøker. Slik kan f.eks. et punkt i et plan gis ved to tall, koordinatene til punktet. Et punkt i rommet kan gis med tre tall, osv. Videre kan f.eks. ei linje i et plan tilordnes ei førstegradslikning ax + by + c = 0, mens en sirkel kan tilordnes ei andregradslikning. Med dette tilbakeføres studiet av geometrisk egenskaper ikke bare til spørsmål innenfor aritmetikk og algebra, men også til infinitesimalregning og funksjonsteori. Dette synspunktet har etter hvert erobra mange av de viktigste bruksområdene i matematikken som mekanikk, fysikk, astronomi og statistikk. Som grunnlegger av den analytiske geometri regnes René Descartes med "Discours de la méthode" (1637). Cecilie Funnemark. Cecilie Funnemark (født 29. juni 1955), er en norsk tidligere skøyteløper som representerte Norge i internasjonale mesterskap i 1973. Nasjonalt representerte hun Brandbu Idrettsforening. Internasjonale mesterskap. Sprint-VM på skøyter (deltatt 1 gang) EM på skøyter (deltatt 1 gang) Robinson R22. Robinson R22 er et lett helikopter produsert av Robinson Helicopter. Det er et toseters helikopter som ble produsert av Frank Robinson i 1973, og har vært i produksjon siden 1979. Helikopteret har en motor med et semi-rigid toblads system for hovedrotor og et toblads halerotor system. Det er et av verdens mest solgte og populære helikopter i verden. Mye av årsaken tilegnes dens enkle konstruksjon og lave kostnader. Det er utbredt som treningshelikopter. Det er bygget flere varianter av helikopteret. Jon Øivind Ness. Jon Øivind Ness (født 30. mars 1968) er en norsk komponist fra Inderøy. Jon Øivind Ness fikk sitt gjennombrudd som komponist med verket «Schatten» for 23 musikere, som mottok utmerkelsen Årets verk fra Norsk Komponistforening i 1993. Ness er blitt tildelt Edvard-prisen to ganger i klassen for samtidsmusikk, i 1998 og 2000. Oslo Filharmoniske Orkester spilte inn plata "Low Jive" i 2009, som er viet musikk av Jon Øivind Ness, og ble premiert med Spellemannprisen for denne utgivelsen. Friidrett under Sommer-OL 2012 – 100 meter herrer. Herrenes 100 meter under Sommer-OL 2012 i London vil bli holdt på Olympiastadion 4. til 5. august. Format. 100m konkurransen starter med en innledende runde som er begrenset til de utøverne som har ennå ikke oppnådd målene for kvalifisering. Prosedyrene for denne runden bestemmes av det endelige antall deltakere. Konkurransen fortsetter deretter med heat. Antall heat og antall utøvere som går videre til neste runde avhenger av antall utøvere som konkurrerer. I hvert heat går de raskeste utøverne videre, samt et visst antall av de raskeste taperne på tvers av alle heatene. De påfølgende rundene gjennomføres på samme måte inntil åtte utøvere står igjen til finalen. Trekningen for å bestemme hvilke heat idrettsutøvere skal løpe i bestemmes ut fra seeding basert på tidligere prestasjoner for den første runden, og deretter deres prestasjoner etter det. Dette sikrer at de høyest seedede utøverne ikke blir trukket i samme innledende heat. I den første runden blir løpernes bane avgjort ved loddtrekning, og i de påfølgende rundene er det avhengig av deres prestasjoner. De høyest seedede utøverne plasseres i de midtre banene. Referanser. 100 Musée des Blindés. Musée des Blindés eller Musée Général Estienne er et militærmuseum i Loiredalen i Frankrike. Samlingen består hovedsaklig av stridsvogner og de har en av verdens største samlinger av stridsvogner. Bare rundt en fjerdedel av alle kjøretøyene er utstilt på grunn av plassproblemer. Over 200 av kjøretøyene i samlingen er fullt kjørbare og har tidligere blitt vist frem under et årlig kavalerishow kalt "Carrousel". Området har tradisjonelt vært kjerneområdet for den franske hærens stridsvognsutdanning og École d'application de l'arme blindée cavalerie ligger i nærheten. Friidrett under Sommer-OL 2012 – 100 meter damer. Damenes 100 meter under Sommer-OL 2012 i London vil bli holdt på Olympiastadion 3. til 4. august. Konkurranseformat. 100 meterkonkurransen starter med en innledende runde som er begrenset til de utøverne som ennå ikke har oppnådd kvalifiseringstidene. Prosedyrene for denne runden bestemmes av det endelige antall deltakere. Konkurransen fortsetter deretter med heat. Antall heat og antall utøvere som går videre til neste runde avhenger av antall utøvere som konkurrerer. I hvert heat går de raskeste utøverne videre, samt et visst antall av de raskeste taperne på tvers av alle heatene. De påfølgende rundene gjennomføres på samme måte inntil åtte utøvere står igjen til finalen. Trekningen for å bestemme hvilke heat idrettsutøvere skal løpe i bestemmes ut fra seeding basert på tidligere prestasjoner for den første runden, og deretter deres prestasjoner etter det. Dette sikrer at de høyest seedede utøverne ikke blir trukket i samme innledende heat. I den første runden blir løpernes bane avgjort ved loddtrekning, og i de påfølgende rundene er det avhengig av deres prestasjoner. De høyest seedede utøverne plasseres i de midtre banene. Norges deltakelse. Ezinne Okparaebo gikk videre til fra forsøksheatene til semifinalen. Der satt hun ny norsk rekord med tiden 11:10. Hun var kun 9 hunderedeler fra å gå videre til finalen. Innledende runde. Vind:Heat 1: +0.9 m/s, Heat 2: −0.2 m/s, Heat 3: +0.2 m/s, Heat 4: −1.6 m/s Semifinaler. De to første fra hver semifinale pluss de 3 raskeste utøverne går til finalen Referanser. 100 The A-Team (film). "The A-Team" er en actionfilm fra 2010. Filmen er regissert av Joe Carnahan, og har Liam Neeson, Bradley Cooper, Quinton Jackson, Sharlto Copley og Jessica Biel i hovedrollene. Filmen er en versjon av TV-serien med samme navn, skapt av Frank Lupo og Stephen J. Cannell. Filmen er skrevet av Joe Carnahan og Brian Bloom, mens brødrene Tony og Ridley Scott er med som hhv. produsent og utøvende produsent. Handling. Hannibal Smith (Liam Neeson), Face Peck (Bradley Cooper), B.A. Baracus (Quinton Jackson) og Murdock (Sharlto Copley) er fire agenter som en dag tilfeldigvis krysser veier, og selv om de ikke kommer overens med hverandre til å begynne med, blir det straks klart at de fires egenskaper samlet utgjør et uslåelig team. Åtte år senere er de fire blitt nære venner og gjør fremdeles alle oppdrag sammen. Da de får høre at plater for utskrift av hundredollarssedler er blitt stjålet, er de naturligvis klare for å ta saken. Imidlertid anses det at oppdraget er for farlig for fire agenter alene, og Faces eks-kjæreste, kaptein Charissa Sosa (Jessica Biel), forbyr dem å dra. Det stopper dem naturligvis ikke og de lykkes med oppdraget. Men når de kommer tilbake blir general Morrison (Gerald McRaney) drept, og Brock Pike (Brian Bloom) og hans menn stikker av med platene. Hannibal, Face, B.A. og Murdock blir tatt inn til forvaring, stilt for krigsrett og deretter satt i fengsel, til tross for at de står hardnakket på sin uskyld. En dag kommer imidlertid CIA-agent Lynch (Patrick Wilson) på besøk til Hannibal i fengselet og avslører at han vet hvor platene er. Lynch hjelper Hannibal å flykte fra fengselet, Hannibal bryter de andre tre ut av sine fengseler, og snart er "The A-Team" ute på veien, hevntørste og besatt av å finne platene for å bevise sin uskyld. Valentine's Day (film). "Valentine's Day" er en romantisk komedie fra 2010. Filmen er regissert av Garry Marshall. Filmen har en rekke stjerner på rollelisten, blant andre Jessica Alba, Jessica Biel, Bradley Cooper, Jamie Foxx, Anne Hathaway, Ashton Kutcher, Julia Roberts og Taylor Swift. Handling. Filmen tar for seg en rekke forskjellige personers gjøremål på Valentinsdagen mens romantikken blomstrer og skjebner møtes. "Oppfølger". Det har blitt laget en film i samme stil som "Valentine's Day", "New Year's Eve", hvor handlingen tar plass på nyttårsaften. Garry Marshall er regissør for den også. Marshall ville gjerne at filmen skulle være en direkte oppfølger til "Valentine's Day" og at noen av skuespillerne skulle repetere rollene sine, men det viste seg å være umulig å få samlet alle til en ny film. Det ble senere bestemt at filmen ikke skulle være en oppfølger likevel. Ashton Kutcher og Jessica Biel er riktig nok med i "New Year's Eve" også, men spiller nye karakterer. Kosovooffensiven. Kosovooffensiven (bulgarsk: Косовска настъпателна операция) var en bulgarsk offensiv mot Serbia under første verdenskrig som del av Serbiafelttoget. Offensiven begynte 10. november 1915 med den bulgarske 1. armés angrep mot Niš-Pristina. De serbiske forsvarerne var i mindretall og måtte trekke seg tilbake til Gjilan som de forsøkte fånyttes å forsvare. Serberne forsøkte så å gå til motangrep mot Vranje og Kumanovo for å få kontakt med franske og britiske styrker, men ble igjen slått tilbake. Pristina ble inntatt 24. november etterfulgt av Debar 4. desember. Etter Debar trakk serberne seg inn i Albania for så å bli transportert til den greske øya Korfu. Enrico De Nicola. Enrico Roberto De Nicola (født 9. november 1877 i Napoli, død 1. oktober 1959 i Torre del Greco) var en italiensk jurist og liberal politiker. Han var Italias første president etter overgangen fra monarki til republikk i 1946. De Nicola var utdannet jurist fra Universitetet i Napoli, der han gikk ut i 1896. Han arbeidet som forsvarsadvokat, rettsreporter og redaktør for "Don Marzio" og engasjerte seg i lokalpolitikken i Napoli. De Nicola tilhørte Partito Liberale Italiano. I 1909 tok han første gang sete i Deputerkammeret. Han vant gjenvalg og var aktiv i rikspolitikken inntil fascistpartiets maktovertagelse. I denne tiden fikk han også statssekretærposter, først i kolonidepartementet fra 1913 til 1919 og deretter i finansdepartementet i første halvdel av 1919. I 1921 ble han president i Deputerkammeret, et verv han hadde til desember 1923. I august 1921 fikk han til en avtale mellom fascistene og sosialistene i et forsøk på å gjøre slutt på den politiske volden i landet. I 1924 stilte han til valg på den nasjonale listen dominert av Partito Nazionale Fascista, men distanserte seg senere fra fascistene og trakk seg ut av det politiske liv. Han ble i 1929 utnevnt til senator, men tok aldri sete. I stedet konsentrerte han seg om arbeidet som advokat. Mot slutten av andre verdenskrig ble De Nicola igjen engasjert politisk. I 1944 var han blant politikerne som fikk i stand overføring av regentmakten til kronprins Umberto, sønn av kong Victor Emmanuel. Etter krigens slutt ble landets statsform endret etter en folkeavstemning og monarkiet avskaffet. De Nicola ble i juni 1946 valgt til provisoriske statsoverhode, deretter var han fra 1. januar 1947 til 11. mai 1948 landets president i henhold til overgangsbestemmelser i grunnloven. Etter perioden som president var De Nicola fra 1948 livstidssenator. Sentasperioden ble avbrutt av at De Nicola fra 1955 til 1957 var dommer i grunnlovsdomstolen, det siste drøye året som justitiarius. Laila Andresen. Laila Kariin Lea Andresen (født 24. juli 1951), er en norsk idrettsleder og tidligere skøyteløper. Hun er nasjonsdirektør Norge i Right To Play, og tidligere vært valgt inn som visepresident i Norges Skøyteforbund for 2 perioder. Nasjonalt representerte hun Oslo Skøiteklub som aktiv løper, hvor hun også er æresmedlem fra og med 1999. Mari-Ann Einarsrud. Mari-Ann Einarsrud (født 26. november 1960) er en norsk kjemiker og materialforsker. Hun ble siv.ing. i 1983 og dr.ing. ved i 1987 ved NTNU i 1987 på en avhandling om strukturer i saltsmelter og så ansatt som førsteamanuensis samme sted. Hun spesialiserte seg på aerogel, ørsmå glasskuler i et gitter, og fikk i 1989 av NTNF oppdraget med å se på hvordan aerogel kan tørkes på enklere måter enn ved superkritisk tørking, der man anvender høyt trykk og høy temperatur (100 atmosfærer og rundt 300 grader Celsius). Hun studerte en teknikk som tørket ved én atmosfæres trykk og under 100 grader. Hun hadde også forskeropphold ved Massachusetts Institute of Technology der hu jobbet videre med aerogel, og ble i 1993 kjent da hun kunne presentere et nytt isolerglass laget av aerogel med den nye tørketeknikken, som var utviklet i samarbeid med Einarsrud ble professor 1997 i uorganisk kjemi og satt i kollegiet (styret) ved NTNU i flere år. I dag er hun i ledelsen for Inorganic Materials and Ceramics Research Group, ei forskergruppe som de senere år har de blant annet sett på erstatninger for helsefarlig bly i barneleker, PCer og mobiltelefoner. Hun er medlem i Norges Tekniske Vitenskapsakademi og innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi. Taunøytrino. Taunøytrino eller tauonnøytrino er en subatomær elementærpartikkel med symbolet ντ og ingen netto elektrisk ladning. Sammen med tau danner den den tredje generasjonen av leptoner, derav navnet "taunøytrino". Eksistensen ble umiddelbart antydet etter at tau-partikkelen ble oppdaget i en rekke eksperimenter mellom 1974 og 1977, utført av Martin Lewis Perl og hans kolleger ved SLAC–LBL. Oppdagelsen av taunøytrinoet ble annonsert i juli 2000 av DONUT-samarbeidet. Cowboys & Aliens. "Cowboys & Aliens" er en sci-fi-western/actionfilm fra 2011. Filmen er regissert av Jon Favreau, og har Daniel Craig, Harrison Ford og Olivia Wilde i hovedrollene. Handling. Vi er på 1800-tallet, i det ville vesten. Jake Lonergan (Daniel Craig) våkner opp midt i ingenmannsland med hukommelsestap og aner ikke hvordan han har kommet dit, og langt mindre hvordan han har fått en rar våpengjenstand sittende fast på armen, eller hvordan det har seg at det ligger en rekke døde menn ligger foran ham når han våkner. Han kommer seg til nærmeste landsby, hvor han straks blir lagt merke til av sheriff Dolarhyde (Harrison Ford). Sheriffen skjønner at Jake har vært i klammeri med romvesenene som har invadert landet, og at han kan bli nyttig i jakten mot dem. Sammen med Ella (Olivia Wilde) og noen flere kompanjonger drar de ut på reise for å finne ut av de merkelige hendelsene. Det blir snart klart at Ella kan ha sine egne grunner for å være med på turen. Trygve Ræder. Trygve Ræder (født 23. desember 1898 i Rissa, død 24. februar 1982 i Trondheim) var en norsk skolemann. Han var cand. philol. fra Universitetet i Oslo i 1925 med historie hovedfag og tysk og norsk bifag. Ræder var lektor ved Trondheim Katedralskole fra 1926, ved Vestheim skole fra 1933, ved Oslo Katedralskole fra 1938 og rektor ved Orkdal landsgymnas fra 1946 til 1968. Ræder ble dr. philos i 1937 med en avhandling om Ernst Sars, og han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Sudbury Neutrino Observatory. Sudbury Neutrino Observatory (SNO) er et nøytrinoobservatorium beliggende ca. 2 km under bakken i en gruve i Sudbury, Ontario, Canada. Detektoren ble designet for å oppdage solnøytrinoer gjennom vekselvirkning i en stor tank med tungtvann. Detektoren ble slått på i mai 1999 og slått av 28. november 2006. Selv om det ikke lengre samles in data fortsetter SNO-prosjektet å analysere dataene som ble samlet inn i løpet av perioden. Asteroiden 14724 SNO er oppkalt etter SNO. The Darjeeling Limited. "The Darjeeling Limited" er en dramakomedie fra 2007. Filmen er regissert av Wes Anderson. og har Owen Wilson, Adrien Brody og Jason Schwartzman i hovedrollene. Wes Anderson laget også en slags forløper til filmen, kortfilmen "Hotel Chevalier", som er med på bonusmaterialet til DVD-en. Denne 13 minutter lange kortfilmen er skrevet og regissert av Anderson, og handler om Jason Schwartzmans karakter Jack og hans kjæreste (spilt av Natalie Portman), som tilbringer natten sammen på Jacks hotellrom i Paris. Handling. Brødrene Francis (Owen Wilson), Peter (Adrien Brody) og Jack (Jason Schwartzman), men da faren plutselig dør, bestemmer de seg for å legge ut på en spirituell reise gjennom India for å gjenvinne kontakten og setter seg på toget "The Darjeeling Limited". Imidlertid oppdager de at det er en grunn til at de mistet kontakten, og brødrenes lojalitet til hverandre settes på prøve gjennom hele turen. Julia Görges. Julia Görges (født 2. november 1988 i Bad Oldesloe) er en tysk tennisspiller. Standard solmodell. Standard solmodell (, "SSM") refererer til en matematisk behandling av solen som en sfærisk kule av gass (i varierende faser av ionisering, hvor hydrogen i det dype indre blir en fullstendig ionisert plasma). Denne modellen har en stjernestruktur beskrevet av flere differensialligninger utledet fra basiske fysiske prinsipper. Modellen er begrenset av randbetingelser, nemlig luminositet, radius, alder og solens sammensetning, som er godt bestemt. Solens alder kan ikke måles direkte, men en måte å anslå alderen er fra alderen av de eldste meteorittene og modeller av solsystemets opprinnelse og utvikling. Sammensetningen i fotosfæren til dagens sol, per masse, er 74,9 % hydrogen og 23,8 % helium. Alle tyngre grunnstoffer, kalt metaller i astronomien, står for mindre enn to prosent av massen. SSM brukes til å teste gyldigheten av teorien om stjerners utvikling. Den eneste måten å fastslå de to frie parametrene i modellen for stjerneutviklingen er å justere SSM til å «passe» til den observerte solen. Let's Kill Bobby Z. "Let's Kill Bobby Z" (orig. "The Death and Life of Bobby Z") er en actionthriller fra 2007. Filmen er regissert av John Herzfeld, og har Paul Walker, Laurence Fishburne og Olivia Wilde i hovedrollene. Handling. Tim Kearney (Paul Walker) er en fengselsinnsatt som ikke har noen spesiell fremtid. Men så kommer politimannen Tad Gruzsa (Laurence Fishburne) med et tilbud han ikke kan avslå: han vil ha Tim til å late som han er krimkongen Bobby Z, som likner svært mye på ham. Ligaen som Bobby Z er en del av har nemlig kidnappet partneren til Gruzsa, og de vil ofre Z i en byttehandel – selv om han egentlig er død. Tim skal gå inn i rollen som Bobby Z til hver minste detalj. Men ting går ikke helt som planlagt: Tim forelsker seg i Z's eks-elsker Elizabeth (Olivia Wilde), og havner etterhvert på rømmen med Kit (J.R. Villarreal), den tolv år gamle sønnen til Z, når forhandlingene skjærer seg. Lübars. Lübars er en ortsteil i Berlins bydel Reinickendorf. Den er også den eldste landsby i bydelen og med en intakt middelaldersk landsbystruktur og landsbykirke fra 1700-tallet. Lübars ligger ved Tegelbekken. Bekken følger et bekkefar fra istiden og munner ut i Tegelsjøen. Den eldste skriftlige kilde hvor Lübars nevnes er fra 1247, og stedet tilhørte da Benediktinernonnens kloster i Spandau. Stedet utviklet seg til en typisk sirkellandsby (tysk: Rundlingsdorf) med en liten sjø som var midtpunktet i landsbyen. Ved landsbykirken fantes en brannstasjon, en dam, et skolehus og et vertshus. Lübars ble innlemmet i Stor-Berlin i 1920 og lå mellom 1945 og 1990 i Vest-Berlin. Death Defying Acts. "Death Defying Acts" er en romantisk thriller fra 2007. Filmen er regissert av Gillian Armstrong, og har Guy Pearce, Catherine Zeta-Jones, Saoirse Ronan og Timothy Spall i hovedrollene. Handling. Mary McGarvie (Catherine Zeta-Jones) og hennes datter Benji (Saoirse Ronan) er bedragerske tyver som lever på det de stjeler. De ser en utvei fra dette livet da de får greie på at den kjente illusjonisten Harry Houdini (Guy Pearce) utlover en dusør på 50 000 pund til den som kan få spirituell kontakt med moren hans. Det de ikke regner med, er at de straks begynner å bry seg om ham, selv om begge så godt de kan prøver å skjule det. Men det de også erfarer er at å være involvert i livet til Houdini medfører en pris de ikke er sikre på at de vil betale. Kamioka-observatoriet. Kamioka-observatoriet () er et nøytrinofysikk-laboratorium beliggende under jorden i Mozumi-gruven nær Kamioka-delen av byen Hida i Gifu-perfekturet i Japan. Flere banebrytende nøytrinoeksperimeter har funnet sted i observatoriet i løpet av de siste to tiårene. Alle eksperimentene har vært svært store og har bidratt betydelig til utviklingen innen partikkelfysikk, spesielt til studien av nøytrinoastronomi og nøytrinooscillasjon. Elg Elgesem. Elg Arnold Elgesem (født 27. mars 1924, død 26. mai 1981) var en norsk politi- og påtalejurist. Han ble født i Sandefjord og vokste opp i Oslo. Elgesem deltok i den offentlige debatten om blant annet straff og ungdomsnarkomani i 1960- og 70-årene. Biografi. Både hans far, Eyvind A. Elgesem og bestefar, Olaf Elgesem var politimenn. Under krigen 1940-45 deltok Elg Elgesem i motstandsarbeidet og i Milorg. Han tjenestegjorde også i Tysklandsbrigadene etter krigen. Han var ansatt i Oslopolitiet fra 1945 og tok juridikum i 1949samtidig som han var politikonstabel i Oslo. Etter tjeneste som politifullmektig og dommerfullmektig i Follo og i Lofoten og Vesterålen, ble han politifullmektig ved Oslo politikammer. Etter å ha ledet politiinnsatsen under de såkalte rocke-opptøyene i Oslo i 1956 i forbindelse med filmen ”Blackboard Jungle”, analyserte han begivenhetene i skriftserien til Kriminologisk institutt. Han trakk der konklusjonen at Dagbladets fotograf og ikke filmen utløste opptøyene, og mente for øvrig at rockemusikken ville få kort levetid. (Nordisk Tidsskrift for Kiminalvidenskab i 1957, Roar Helgheim, Dag og Tid nr. 11, 12. mars 1998) Elgesem ble riksadvokatfullmektig for riksadvokat Lauritz Jensen Dorenfeldt i 1965, statsadvokat ved Eidsivating statsadvokatembeter i 1968 og 1. statsadvokat ved samme embete i 1970. Elgesem var i en periode sekretær for Straffelovrådet. Som statsadvokat førte han en rekke av sin tids mest omtalte straffesaker for Lagmannsrett og Høyesterett, ofte med den tids fremste forsvarsadvokater, Alf Nordhus og Olav Hestnes som motparter. Elgesem foreleste i strafferett og straffeprosess ved Politiskolen og Universitetet i Oslo. Elgesem var sekretær for Nordisk samarbeidsråd for kriminiologi og strafferett på 60-tallet. (The British Journal of Criminology, Volume 4, Issue 1, pp. 78 -80, 1963) Han deltok i kriminologisk utredningsarbeid (En sammenlignende beskrivelse av forholdene i Sverige, Norge og Danmark: Rapport til Straffelovrådet, Nils Christie og Elg Elgesem. – Oslo, 1962. – 20 s. Stensil.)og samarbeidet med den amerikanske kriminologen Donald R. Cressey om en sammenliknende studie av nord-amerikansk og norsk politiatferd. (Cressey, Donald, R. and Elgesem, Elg; Aspects of Social Control in Welfare States; Scandinavian Studies in Criminology, Volume 2. Ed.: Nils Christie) Han skrev flere bokkapitler om forbrytelse, straff, og de samfunnsmessige omkostningene av kriminalitet.(Det rettslige grunnlaget for politiets myndighetsutøvelse, Elg Elgesem, Juristkontakt nr. 5-1967, Hva koster kriminaliteten? Kriminaliteten som samfunnsøkonomisk problem. Studieselskapet for samfunn og næringsliv. Mimi Lønnum og Elg Elgesem, Elingaard forlag, 1975) 1960- og 70-tallet var preget av store og skarpe debatter om den nye ungdomsnarkomanien og om straff som virkemiddel, samtidig som fjernsynets fremvekst revolusjonerte mediebildet. Elg Elgesem var ofte den som målbar påtalemyndighetens syn i mediene. Han hadde tro på straffens preventive virkning, og var pådriver for de nye strenge straffebestemmelsene mot narkotikaforbrytelser.(Hovedtrekkene i Straffelovrådets innstilling og endringer i de strafferettslige reaksjoner mot drukkenskapsforseelser og alkoholmisbruk; Elg Elgesem, Universitetsbokhandelen, 1966, og Slik smugler vi spriten til Norge. Jørgen Tangnes, Dagbladet.no 20. september 2002.) I narkotikadebatten tok han også til orde for nødvendigheten av å utvikle hjelpetilbudet til unge misbrukere, og samarbeidet aktivt med utviklerne av dette hjelpetilbudet, blant annet i Sentralrådet for narkotikaproblemer. Elgesem bevarte en livslang positiv interesse for det politikorpset han kom fra, og redigerte blant annet Kriminalteknisk håndbok, håndbok i politietterforskning som utkom på Teknologisk forlag i 1970. Elg Elgesem var kjent for sin gode replikk både i og utenfor retten. Han hadde en vid bekjentskapskrets som også talte flere kunstnere, blant annet Erik Bye og Gunnar Bull Gundersen og var selv en habil visesanger. Forfatteren Jens Bjørneboe var svært kritisk til politi og påtalemyndighet. På begynnelsen av 70-tallet ringte han Elgesem og ba om en samtale. Han hadde hørt et rykte fra sine venner om at "det skulle finnes et menneske i påtalemyndigheten". Det førte til et langt, nattlig, fuktig og filosofisk møte i Elgesems hjem. (Kilde; Familien) Elgesem var sannsynligvis modell for "statsadvokat Sjakal Sjakalum" i John Michelets roman "Orions belte" fra 1977, uten at likheten mellom romanfiguren og den virkelige personen var påfallende. Elg Elgesem var gift med Sidsel Elgesem, født Strømme, fra 1952 til 1974. Med henne hadde han sønnene Eyvind (1954), Dag (1957) og Frode (1961). Han giftet seg senere med advokat Turid Skår og var gift med henne til han døde 57 år gammel, etter noen tids sykdom. Flipper (1996). "Flipper" er en familiefilm fra 1996. Filmen er regissert av Alan Shapiro, og har Elijah Wood og Paul Hogan i hovedrollene. Handling. Sandy (Elijah Wood) er en bortskjemt tenåring som blir sendt av moren til onkel Porter (Paul Hogan) for å tilbringe sommeren der. Han liker ikke dette noe større, og motsetter seg å bo under de dårlige forholdene som onkelen lever i. Så møter han den smarte hvalen Flipper og får et nært forhold til den. Flipper gjør mye positivt for livet til Sandy; han kommer nærmere onkelen, han lar sine mykere sider komme til syne, og han blir venner med en jevnaldrende jente og hennes yngre bror, hvis mor har en historie med Porter. Men, mens vennskapsbånd knyttes og gamle følelser blusser opp, finnes det krefter som vil ha Flipper vekk og bruke det til sin egen fordel. Sandy og de andre har imidlertid mistanker om at det foregår noe mer enn det som kommer opp på overflaten – bokstavelig talt. Elyaniv Barda. Elyaniv Felix Barda (hebraisk: אליניב פליקס ברדה, født 15. desember 1981) er en israelsk fotballspiller. Han spiller som spiss for det belgiske laget Genk, og er spiss på det. Brasils klima. Brasils klima er lite dramatisk sammenlignet med andre store land som USA og Kina. Brasil er det største landet som ligger på ekvator, og nettopp de lave breddegradene og mangelen på store fjellkjeder er årsaken til det rolige klimaet. Amazonas og Mato Grosso. Den nordvestlige tredjedelen av Brasil er dominert av det svære Amazonasbekkenet. Hele området får minst 1500 mm nedbør hvert år, stort sett i form av tordenvær om ettermiddagen og noen ganger nattlig regnvær. Regnmendene er størst i hver ende av Amazonas, ved Atlanterhavskysten og ved kildene i vest. De sentrale områdene langs de vestlige områdene av delstaten Pará får derimot litt mindre regn. Sjøbrisen på kysten utløser ofte tordenbyger som driver vestover og når de vestlige områdene av Pará om natten, og av og til så lang vest som til Manaus i grålysningen. I høylandet Guiana lengst nord har en mest regn fra april til september, mens områdene langs og like sør for elva Amazonas får mest regn fra november til mai, men en kan få kraftige regnbyger året rundt. Temperaturene blir sjelden lavere enn 23 ºC eller høyere enn 31 ºC i dette området. Luftfuktigheten er høy, men blir litt lavere under den tørrere perioden. Mellom juni og september kan området derimot møte en "friagem", en kaldfront som kommer nordover fra Argentina. En eller to ganger i året kan denne fronten gå så langt nord som de øvre delene av Amazonas, og av og til så langt øst som til Manaus. Fronten kan da gi noen dager med overskyet vær og temperaturer som kan gå under 20 ºC (eller ennå lavere jo lenger sør en kommer). Det store lavlandet og sumpområdet Mato Grosso har litt større klimatiske variasjoner gjennom året. Dette området strekker seg sørover fra Amazonas og vestover fra det sentrale platået. Her er ikke regn- og tordenbygene like kraftige om sommeren, og i den tørre vintertiden kan en få flere uker uten regn. En friagem kan derimot gi noen dager med skyet vær og yr, og temperaturene kan stupe i det fronten passerer. Selv nær 15 ºS kan en få temperaturer ned mot 0 ºC. Om våren blir det derimot varmt i Mato Grosso, og fra oktober kommer de fleste dagene over 30 ºC, men enkelte steder kan få opp mot 40 ºC sent på våren og om sommeren. Østkysten. Ipanemastranda i Rio de Janeiro Ein har berre svake overganger mellom årstidene på Atlanterhavskysten av Brasil. Fra Vitória til Porto Aligre er sommerværet som skapt for strandlivet. Rio de Janeiro og São Paolo har et varmt og fuktig vær med tordenbyger om lag hver tredje eller fjerde dag. Lenger sør er det derimot litt sjeldnere tordenvær og forholdene er ikke så lumre. Den sørligste kyststripen, rundt Porto Aligre, får vanligvis nattetemperaturer under 20 ºC selv på sommeren. Om vinteren kommer det ofte kaldfronter opp langs kysten som gir mer skya vær, litt regn og lavere temperaturar. Lenger nord på kysten, ved Rio de Janeiro, fører frontene vanligvis ikke til mer enn litt fleire skyer, og temperaturene går som regel over 25 ºC selv i juli. I motsetning til de fleste tropiske områdene får det østligste området av Brasil, fra Salvador til Recife og Cabo de São Roque, mest regn på høsten og tidlig på vinteren, fra mars til august. Det er likevel en god del sol på denne tiden. Fra oktober til desember er det færre regnbyger, men det er lummert året rundt. Platået. Det sentrale platået i Brasil har ikke like høye temperaturer og luftfuktighet som på østkysten. Platået er ikke veldig høyt, men høyt nok til at det utgjør en forskjell. Brasilia ligger om lag 1000 m over havet og har temperaturer rundt 25 ºC både om sommeren og vinteren, mens nattetemperaturen vanligvis går under 15 ºC fra mai til august. Frost er derimot sjelden. Om vinteren har platået mer sol, mindre regn og lavere temperaturer enn kystområdene. De vestlige delene av platået får en del regn- og tordenbyger om sommeren, mens de østlige områdene får færre byger og mer sol. De sørligste områdene av platået, som møter Atlanterhavet, får en god del nedbør om vinteren, og på de høyeste toppene kan det komme snø. Nordeste. Fjellformasjoner i Bahia i Brasil Vest for Fortaleza er det mest nedbør om sommeren og tidlig på høsten, vanligvis fra januar til mai, mens det resten av året kommer lette regnbyger. Begge tidene på året blir våtere når en kommer nærmere Belém. Områdene innenfor, Nordeste, har det mest karakteristiske klimaet i Brasil. Fra nordlige deler av Bahia til Rio Grande do Norte kommer det lite nedbør, hovedsakelig mindre enn 1000 mm per år, og fra Petrolina og nordøstover mot kysten mindre enn 500 mm. I tilligg er nedbørsmengdene varierende fra år til år, og en kan ha både en god del mindre og en god del mer enn de gjennomsnittlige mengdene. De verste tørkeperiodene har en som regel i El Niño-år Klima Gjøvik stadion. Gjøvik stadion (tidligere Gjøvik idrettsplass, også kalt "Plassen") er en idrettsplass i Gjøvik for blant annet fotball, friidrett, skøyter og tidligere også for tennis. Solar Maximum Mission. Solar Maximum Mission (eller SolarMax) var en satellitt designet for å undersøke fenomener på solen, spesielt solstormer. Den ble skutt opp 14. februar 1980. Bare et par måneder etter oppskytning gjorde imidlertid en elektronikkfeil at sonden gikk inn i hvilemodus, og de neste tre årene forble den inaktiv. I 1984 hentet Challenger-oppdraget sonden og reparerte elektronikkfeilen før den ble sendt tilbake i bane. Solar Maximum Mission fikk senere tatt tusenvis av bilder av solens korona før den gikk inn i jordens atmosfære igjen i juni 1989. Patrik Björck. Patrik Björck, født 1957, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2006. Han ble valgt inn i riksdagen for Västra Götalands läns östra valkrets på plass 130. Av yrke er han treindustriarbeider. Björck er fra Kinnarp i Falköping kommune. I riksdagen. Björck sitter i arbeidsmarkedskomiteen, og er vara i EU-nemnda, samt i sosialsikringskomiteen og i skattekomiteen. I riksdagsperioden 2006 til 2010 satt han som vara i arbeidsmarkedskomiteen og i sosialsikringskomiteen. 9. etappe av Giro d'Italia 2012. 9. etappe av Giro d'Italia 2012 var en flat etappe som strakte seg over 166 km. Rittet endte i en massespurt, der Francisco Ventoso til slutt vant. I spurten ble flere av de store sprinterne som Mark Cavendish og Matthew Goss hindret av velt i siste sving før mål. Det skjedde ingen endringer sammenlagt i noen av konkurransene om trøyer. Norske Alexander Kristoff hang godt med til oppløpet, men han tapte mye fart i velten i siste sving og ble hindret på oppløpet, men kjørte inn til en 6. plass. Gabriel Rasch kom inn i en mindre gruppe bak hovedfeltet. Eksterne lenker. 09 Demokratiske venstre. Demokratiske venstre (gresk: Dimokratiki Aristera eller DIMAR) er et venstreorientert gresk politisk parti. Ved parlamentsvalget i Hellas mai 2012 fikk partiet 6,1 % av stemmene. DIMAR oppsto i juni 2010 ved deling av en koalisjon av radikale venstreorienterte grupper og partiet Synaspismos. Partiet er opptatt av demokratisk sentralisme, en europeisk identitet, samfunnsreform og økologisk bevissthet. Partiet ønsket foran valget i juni 2012 å beholde Hellas i EU og Eurosonen og var villig til å inngå i koalisjon med PASOK og Nea Dimokratia. Det stilte samtidig vilkår om at også SYRIZA skulle være med i koalisjonen, men dette førte til at forsøket på regjeringsdannelse mislyktes. 10. etappe av Giro d'Italia 2012. Alexander Kristoff og Katjusja-laget styrer feltet 10. etappe av Giro d'Italia 2012 gikk fra Civitavecchia til Assisi og strakte seg over 186 km i et kupert terreng. Etappen ble avsluttet med en bratt bakke på brostein inn i målbyen Assisi. Favoritten Joaquim Rodríguez rykket i fra noen hundre meter fra mål og vant etappen. Han tjente verdifulle bonussekunder og tok over den rosa ledertrøyen. Referanser. 10 In Time. "In Time" er en sci-fi-actionfilm fra 2011. Filmen er skrevet og regissert av Andrew Niccol, og har Justin Timberlake, Amanda Seyfried og Cillian Murphy i hovedrollene. Handling. Satt i en tid hvor tid er luksus, man stopper å eldes etter fylte 25 og et menneske kan kjøpe seg til evig liv. Will Salas (Justin Timberlake) er således en fattig mann som lever fra dag til dag og er fornøyd bare han overlever den neste. Når moren dør og en rik mann som ikke vil annet enn å dø gir over et århundre til Will, bestemmer han seg for å dra til New Greenwich – der de som bestemmer over tiden holder til. Der møter han Sylvia (Amanda Seyfried), datteren til en av verdens rikeste menn. Han ser på dette som en perfekt mulighet til å ødelegge systemet og kidnapper henne for å kunne presse ledelsen til å fordele tiden litt jevnere over. Imidlertid faller de to for hverandre underveis, og tidsholder (politimann) Raymond Leon (Cillian Murphy) er aldri langt bak dem. Yohkoh. Solens korona sett i røntgenspekteret av "Yohkoh"-observatoriet Yohkoh (, "solstråle"), tidligere kjent som Solar-A, var et romsonde sendt opp av Japan Aerospace Exploration Agency i samarbeid med USA og Storbritannia for å observere solen. Den ble skutt opp i en lav jordbane 30. august 1991 av en M-3S-5-rakett fra Kagoshima romfartssenter. Henrik Steen. Claus Henrik Steen (født 8. november 1854 i Christiania, død 6. oktober 1948 i Oslo) var en norsk embedsmann. Han hadde examen artium fra 1872 og juridisk embedseksamen fra 1879, og var edsvoren fullmektig 1879–1883, praktiserende overrettssakfører i Levanger 1883–1904, administrerende direktør i Levanger og Skogns Sparebank 1898–1910, konstituert fogd i Stjør- og Værdalens fogderi 1904–1909 samt skifte- og auksjonsforvalter i Stavanger 1909–1927. Han skjøttet mange verv, deriblant medlem av Levanger bystyre, styremedlem i Arbeiderbruk- og Boligbankens avdeling, formann i Levanger Turistforening, styreformann i Levanger Dampskibsinteressentskab D/S 1896–1900 og styreformann i Indherreds Aktie-Dampskibsselskab D/S 1900–1910. 11. etappe av Giro d'Italia 2012. 11. etappe av Giro d'Italia 2012 gikk i fra Assisi til Montecatini Terme og strakte seg over 255 km, og var den lengste etappen i årets giro. Etappen var stort sett flat, men inneholdt en 4. kategorisert stigning noen kilometer før mål. Det endte opp i en massespurt der Roberto Ferrari var sterkest. Nok en gang ble det velt i siste sving, der blant annet Matthew Goss ble hindret. Det gjorde at Mark Cavendish, som tapte mye fart i svingen, tok over den røde poengtrøya med sin 4. plass. De norske ble hektet av før etappen ble avgjort. Referanser. 11 Per Svedberg. Per Svedberg, født 1965, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2006. Han ble valgt inn i riksdagen for Gävleborgs läns valkrets på plass 136. I riksdagen. Svedberg er medlem av kulturkomiteen, samt vara i kunstitusjonskomiteen. Svedberg har tildligere vært vara i sosialkomiteen, utdanningskomiteen, samt et sammensatt justis- og sosialutvalg. Fylleskandalen i riksdagen. Svedberg var innblandet i en fylleskandale i forbindelse med Socialdemokraternas julebord i 2009, hvor han, etter festen og uten bukser, skal ha banket hardt på døren til en kvinnelig kollega, og kommet med kraftige seksuelle invitasjoner. Skandalen vakte oppsikt i riksdekkende medier i Sverige. Svedberg la seg flat og vedgikk hendelsene, med unntak av skrikingen med de seksuelle invitasjonene. Skandalen var av en slik karakter at gruppeleder for Socialdemokraterna, Österberg antydet at en gjentakelse kunne få konsekvenser for Svedbergs politiske framtid. Privat. Svedberg kommer fra Norrby utenfor Hudiksvall. Han har samboer og fem barn. Sinnataggen. «Sinnataggen» er en skulptur i Vigelandsanlegget i Frognerparken i Oslo. «Sinnataggen» viser en sint gutt og regnes som Gustav Vigelands mest kjente skulptur. «Sinnataggen» ble modellert av Vigeland sannsynligvis i 1928. Den er støpt i bronse og ble satt opp i Vigelandsanlegget i 1940. Skulpturen er flere ganger utsatt for hærverk og er også blitt stjålet, men har kommet til rette igjen. Solar Dynamics Observatory. Solar Dynamics Observatory (SDO) er et NASA-oppdrag for å observere solen over en periode på fem år. Sonden ble skutt opp 11. februar 20100 og er en del av Living With a Star-programmet (LWS). Målet med LWS-programmet er å utvikle vitenskapelig forståelse nødvendig for å møte de aspektene til det forbundne solen-jorden-systemet som direkte påvirker liv og samfunn. SDOs mål er å forstå solens påvirkning på jorden og området nær jorden ved å studere solens atmosfære i små skalaer med tid og rom i mange bølgelengder samtidig. SDO vil undersøke hvordan solens magnetfelt genereres og er strukturert, hvordan den lagrede magnetiske energien konverteres og frigjøres i heliosfæren og i georommet i form av solvind, energetiske partikler og variasjoner i sollyset. Måne og sol. Måne og sol er en salme fra 1974 med tekst skrevet av den svenske teologen Britt G. Hallquist, og melodi komponert av den norske organisten Egil Hovland. Melodien som går i C-dur, 3/8 takt, kom til Hovland gjennom en åpenbaring ifølge ham selv. I 1974 var han i sorg over at hans gode venn Olaf Hillestad (faren til Erik Hillestad) var gått bort, død av kreft. Og mens han tankefullt leste gjennom teksten som han nettopp hadde mottatt i et brev fra Hallquist, så kom melodien til ham. Ifølge ham selv sto han i studioet, hvor det hang bilder av de kappekledde barnekorene i Glemmen kirke på veggene. Plutselig "løsnet" de unge sangerne fra billedrammene og svevde ut i rommet som små engler. Denne salmen passer til de fleste anledninger og blir brukt i alt fra julegudstjenester og vielser, til begravelser. Li Zhanshu. Li Zhanshu (; født i august 1950 i fylket Pingshan i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han ble i 2008 guvernør i provinsen i Heilongjiang, frem til 2010. Deretter ble han partisekretær i Guizhou. Den 1. september 2012 overtok han som direktør for generalbyrået for det kinesiske kommunistiske parti. I 1975 ble Li medlem av Det kinesiske kommunistiske parti. Det meste av hans politiske karriere har vært på regions- og provinsnivå i Hebei. I den provinsen har han også vært partisekretær. Cecilia Ljung. "Ylva Cecilia Larsdotter" Ljung (født 4. april 1961 i Uddevalla) er en svensk skuespiller. Hun studerte ved Teaterhögskolan i Malmö 1982–85. Ji Dong-won. Ji Dong-won (hangul:, født 28. mai 1991 i Jeju, Sør-Korea) er en sørkoreansk fotballspiller som spiller spiss for Premier League klubben Sunderland AFC og Sør-Koreas herrelandslag i fotball. Ji vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL-2012 i London. Han var med på det sørkoreanske laget som kom på tredje plass i fotballturneringen for menn bak Mexico og Brasil. Sør-Korea vant én kamp og spilte to uavgjort i det innledende gruppespillet og kom på andre plass i sin gruppe bak Mexico. I kvartfinalen beseiret de Storbritannia med 5–4 etter strraffer, det var 1-1 etter full tid og forlengning. I semifinalen ble det tap med 0–3 mot Brasil. Bronsefinalen mot Japan vant de med 2–0. Wang Xiankui. Wang Xiankui (; født 1952 i Cangxian i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han ble i 2010 guvernør for provinsen Heilongjiang. Wang ble medlem av det kinesiske kommunistparti i 1974. Etter forskjellige politisk-administrative verv var han fra 2003 til 2006 stedfortredende partisekretær i provinsen Gansu, og fra 2006 til 2010 det samme i provinsen Jiangxi. Tropisk regnskogklima. Tropisk regnskogklima, også kalt ekvatorialklima, er et tropisk klima, som man vanligvis (men ikke alltid) finner langs ekvator. Regioner med dette klimaet har ofte tropiske regnskoger og er i Köppens klimaklassifisering klassifisert som «Af». Beskrivelse. Tropisk regnklima er et tropisk klima der det ikke fins tørketid – alle månedene har minst 60 mm nedbør. Tropisk regnklima har ikke noko separat sommer og vinter, og er typisk varm og våt året gjennom med både ofte og tung nedbør. Været er ofte likt fra dag til dag, og temperaturforskjellen mellom dag og natt er som regel større enn temperaturforskjellen mellom «sommer» og «vinter». Fordeling. Tropisk regnklima finner en vanligvis på breddegrader innenfor fem grader nord og sør for ekvator, som er dominert av den intertropiske konvergenssonen. Tropisk regnklima finnes også i mindre områder andre steder, og ikke alle områdene langs ekvator har tropisk regnklima. Noen steder med dette klimaet har nesten uendret vær året gjennom (den nordvestlige stillehavskysten i Sør- og Mellom-Amerika, fra Ecuador til Costa Rica, men i mange tilfeller er perioden med høy sol og lengre dager mye våtere (som i Palembang i Indonesia) og noen steder er tiden da sola står lavest våtest (som i Sitiawan i Malaysia). I tillegg fins også tropisk regnklima utenfor ekvatorområdet, for eksempel i Santos i Brasil og Fort Lauderdale i USA, som ikke bare ligger utenfor ekvator, men også ligger like utenfor tropene. Autochton. "Autochton" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 35-40 millimeter), kraftige, mørkbrune smygere. Forvingen har et hvitt til gulaktig skråbånd. Dessuten har de 2-3 bittesmå, lyse flekker lenger ute i forvingen, og gjerne lys ytterkant på bakvingen. Levevis. Disse smygerne finnes gjerne i skogkanter. Utbredelse. Artene er utbredt i Amerika, fra det østlige USA (funnet så langt nord som New York) og sørover til det sørlige Brasil. Lü Zushan. Lü Zushan (; født 1946 i Hangzhou i provinsen Zhejiang i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han ble i 2003 guvernør for provinsen Zhejiang. Giovanni Battista Sammartini. Det eneste kjente portrettet av Sammartini Giovanni Battista Sammartini (født 1700 eller 1701 i Milano; død 15. januar 1775 samme sted) var en italiensk komponist, organist og korleder som fikk en viktig rolle i utviklingen av den tidlige symfonien. I sin lange karriere skrev han musikk som spente fra barokke via preklassiske til klassiske musikkformer. Liv. Sammartini var det sjuende av i alt åtte barn av den franske immigranten og oboisten Alexis Saint-Martin og Girolama de Federici. Faren underviste barna i musikk; også Giovannis bror, Giuseppe Sammartini, ble komponist. Giovanni skrev sitt første verk i 1725, en samling vokalverk som nå er tapt. Ikke lenge etter ble han maestro di cappella ved Basilica di Sant'Ambrogio, og i 1728 i Congregazione del Santissimo Entierro. Han ble senere også kapellmester ved flere andre av Milanos kirker og skal ved sin død ha arbeidet ved åtte eller flere kirker. Posten ved Sant'Ambrogio holdt han til sin død. Christoph Willibald Gluck studerte hos Sammartini fra 1736 til 1741 og ble påvirket av stilen hans. Den dansk norske komponisten Johan Henrik Freithoff kan også ha studert under Sammartini. Musikk. Sammartini var en produktiv komponist som skrev mer enn 70 symfonier, og han regnes som en av de mest betydelige representantene for den tidlige utviklingen av musikkformen. I tillegg skrev han tre operaer, concerti grossi, kirkemusikk og kammermusikk. Sammartinis innovasjoner preget utviklingen av symfonien i minst like stor grad som Mannheimerskolen og Den første wienerksolen. Mens andre komponister på hans tid brukte den italienske overtyren som modell for sine symfonier, hentet Sammartini inspirasjon fra formene triosonate og solokonsert. Musikken til Sammartini kan stort sett deles i tre stiler. Under den tidlige perioden fra 1724 til 1739 skrev han i en blanding av barokke og preklassiske former. I mellomperioden fra 1740 til 1758 trer de preklassiske formene klarere fram og i den sene perioden fra 1759 til 1774 finner vi klassisistiske former. Mellomperioden regnes som Sammartinis viktigste og mest banebrytende, med komposisjoner i den galante stilen som peker framover mot den kommende klassisismen. Selv om Sammartinis musikk var høyt ansett i hans levetid, ble den raskt glemt. Først i 1913 tok musikkforskere opp igjen studiet av ham. Jiang Jufeng. Jiang Jufeng (; født i 1948 i Zhuji i provinsen Zhejiang i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han ble i 2007 guvernør for provinsen Sichuan. Heiðarvíga saga. Heiðarvíga saga eller Víga-Styrs saga og Heiðarvíga («Sagaen om slaget på Heien») er en islendingesaga fra ca 1200. Historien foregår ca år 1000 og handler om Egil Skallagrimsons etterkommere. Sagaen regnes vanligvis som den eldste av sagaene, og har blitt beskrevet som «a rather rough-hewn and old-fashioned work.» I den første halvdelen av sagaen handler det om at drapsmannen Styr ("Viga-Styr") blir drept av en ung mann som hevner sin far, og om alle konsekvensene av Styrs død. I den andre halvdelen skildres en kamp mellom to bygdelag, mellom folk fra Borgarfjörður og Húnavatnssýsla, kjent som «slaget på Tvídægra-heia» og datert til 1014. Det eneste kjente manuskriptet av sagaen gikk tapt i Københavns brann i 1728, og sagaen er rekonstruert etter minnet. Bungalotis. "Bungalotis" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Store (vingespenn 50–70 millimeter) og kraftige smygere, de fleste har noen små, hvite flekker, antennene er forholdsvis lange og tynne. Det er markert forskjell mellom kjønnene, hunnene er større med bredere vinger. Hannene er gjerne lyst brune (kanelbrune) med eller uten lysere flekker, hunnene som oftest mørkere brune med et hvitt tverrbånd på forvingen. Larvene er nakne, oftest mer eller mindre grønnlige, med spiss bakende og stor hodekapsel. Levevis. Disse smygerne flyr gjerne i skumringen, i en hurtig flukt lavt over bakken. Utbredelse. Artene er utbredt i Sør- og Mellom-Amerika, fra Mexico i nord til det sørlige Brasil og Bolivia i sør. Indian Space Research Organisation. Indian Space Research Organisation (ISRO) er den indiske romfartsorganisasjonen. Hovedkontoret ligger i Bangalore. ISROs budsjett ligger på cirka 700 millioner amerikanske dollar, og de har ca. ansatte. ISRO har i løpet av årene utviklet en rekke raketter, blant annet Satellite Launch Vehicle, Polar Satellite Launch Vehicle og Geosynchronous Satellite Launch Vehicle. De planlegger også å sende opp en indisk astronaut i bane rundt jorden i 2015 og å sende en indisk astronaut til månen i 2020. Zhao Shasha. Zhao Shasha (født 17. september 1981) er en kinesisk bryter som bryter fristil i 48-kilosklassen. Hun vil representere Kina under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Clarissa Chun. Clarissa Chun (født 27. august 1981) er en amerikansk bryter som bryter fristil i 48-kilosklassen. Hun vil representere USA under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Davaasükhiin Otgontsetseg. Davaasükhiin Otgontsetseg (født 26. september 1990) er en mongolsk bryter som bryter fristil i 48-kilosklassen. Hun vil representere Mongolia under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Asia. Aditya (romsonde). Aditya, (, sol) eller Aditya-1 er en romsonde hvis oppdrag er å studere solen. Den ble begrepsfestet av "Advisory Committee for Space Research" i januar 2008. Sonden har blitt designet og vil bli produsert av Indian Space Research Organisation (ISRO). ISROs styreformann G. Madhavan Nair annonserte godkjennelsen av oppdraget 10. november 2008. Tonya Verbeek. Tonya Verbeek (født 14. august 1977) er en canadisk bryter som bryter fristil i 55-kilosklassen. Hun vil representere Canada under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Tetjana Lazareva. Tetjana Lazareva (født 4. juli 1981) er en ukrainsk bryter som bryter fristil i 55-kilosklassen. Hun vil representere Ukraina under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Geeta Phogat. Geeta Phogat er en indisk bryter som bryter fristil i 55-kilosklassen. Hun vil representere India under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Asia. MMR-vaksine. MMR vaksinen er en immuniserende vaksine mot kusma, meslinger og røde hunder. Navnet kommer av de engelske navnene på sykdommene: Mumps, measles og rubella. Vaksinen ble først utviklet av Maurice Hilleman ved Merck på slutten av sekstitallet. Vaksinen består av en blanding av tre levende, men svekkede virus og blir gitt i form av en enkelt sprøyte. Internasjonalt er det en svært utbredt vaksine. I det norske barnevaksinasjonsprogrammet gis MMR-vaksinen ved 15 måneders alder og i 6. klasse. MMR vaksinen har vært en del av det norske barnevaksinasjonsprogrammet siden 1983. MMR vaksinen erstattet meslingevaksinen som hadde vært en del av barnevaksinasjonsprogrammet siden 1969 og røde hunder vaksinen som hadde vært med siden 1978. Effekt. Meslinger, kusma og røde hunder er svært smittsomme sykdommer og før innføringen av vaksinen var det regelmessig små epidemier, vanligvis med 3-4 års mellomrom, og størstedelen av befolkningen fikk sykdommene. Hele 97% av de som ble født før innføringen av vaksinen gjennomgikk en meslingeinfeksjon. Før innføringen av meslingevaksinen fikk 20.000-30.000 mennesker i Norge meslinger hvert år. Av disse fikk 20-30 hjernebetennelse (encefalitt) og 5-10 døde. Vaksinen har vært svært effektiv og de siste årene har det bare vært noen sporadiske tilfeller av meslinger, kusma og røde hunder i Norge. I fattigerer deler av verden er det fortsatt mange som ikke har tilgang på vaksinene, og en regner med at det i verden hvert år dør 400.000 barn under 5 år av meslinger. Bivirkninger og kontrovers. Det er få alvorlige bivirkninger av MMR vaksinen. De fleste opplever en ømhet og svie på stikkstedet. Opp til 20% opplever lett feber. Utslett og leddsmerter kan også forekomme. Alvorlige bivirkninger i form av anafylaktiske allergiske reaksjoner kan forekomme, men er svært sjeldent. I 1998 publiserte Andrew Wakefield en artikkel i det velrenomerte vitenskapelige tidsskriftet the Lancet om en mulig sammenheng mellom MMR vaksinen og autisme og inflammatorisk tarmsykdom hos 12 pasienter. Funnene vakte internasjonal oppmerksomhet og ble i Norge blant annet omtalt i Rikets tilstand på TV2, og mange foreldre ville ikke la barna sine bli vaksinert. Andre forskere gjorde en rekke oppfølgende studier, men ingen viste noen sammenheng mellom vaksinen og autisme. I 2010 trakk the Lancet tilbake artikkelen og kallte den uærlig. I 2011 kunne British Medical Journal dokumentere at Wakefields studie i stor grad var ren svindel. Det er i dag bred enighet om at det ikke finnes noen sammenheng mellom autisme og MMR-vaksinen. The Hangover Part II. "The Hangover Part II" er en komedie fra 2011, og en oppfølger til "The Hangover" (2009). Som i forløperen er Todd Phillips regissør, og Bradley Cooper, Ed Helms og Zach Galifianakis spiller hovedrollene. Handling. To år etter Vegas-fadesen er "Hangover"-gjengen i Thailand, hvor Stu (Ed Helms) skal gifte seg med Lauren (Jamie Chung). Stu skal sammen med Phil (Bradley Cooper), Alan (Zach Galifianakis), Doug (Justin Bartha) og svigerbroren Teddy (Mason Lee) ha et utdrikningslag i Bangkok. Phil, Stu og Doug er fast bestemte på at det ikke skal bli noen reprise på Vegas-turen, men Alan vil det annerledes. Uten de andres viten putter han dop i drikkeglassene, og morgenen etter våkner Phil, Stu og Alan på et hotellrom, uten anelse om hvordan de har havnet der. Doug er tilbake på plassen der Stu og Lauren skal gifte seg, men Alan har barbert hodet, Stu har en tatovering i fjeset – og Teddy er søkk borte. Nå må trekløveret søke gjennom hele Bangkok etter svar før Stus store dag, og det skjer selvsagt ikke uten forviklinger. Yuliya Ratkevich. Yuliya Ratkevich (født 16. juli 1985) er en aserbajdsjansk bryter som bryter fristil i 55-kilosklassen. Hun vil representere Aserbajdsjan under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Marianna Sastin. Marianna Sastin (født 10. juli 1983) er en ungarsk bryter som bryter fristil i 63-kilosklassen. Hun vil representere Ungarn under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Ochirbatyn Nasanburmaa. Ochirbatyn Nasanburmaa (født 14. april 1989) er en mongolsk bryter som bryter fristil i 63-kilosklassen. Hun vil representere Mongolia under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Jing Ruixue. Jing Ruixue (景瑞雪, Jǐng Ruìxuě, født 4. juli 1988) er en kinesisk bryter som bryter fristil i 63-kilosklassen. Hun vil representere Kina under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Elena Pirozhkova. Elena Pirozhkova (født 13. oktober 1986) er en amerikansk bryter som bryter fristil i 63-kilosklassen. Hun vil representere USA under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Yelena Shalygina. Yelena Shalygina (født 15. desember 1986) er en kasakhstansk bryter som bryter fristil i 63-kilosklassen. Hun vil representere Kasakhstan under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Asia. Hun har en bronsemedalje fra Sommer-OL 2008. Andrew Dennis Biersack. Andrew Dennis Biersack (født 26. desember 1990) er en amerikansk musiker. Han var født i Milwaukee, Wisconsin, men flyttet senere til Cincinnati, Ohio. Når han var liten, var han "den utstøtte". Andy 6 var en karakter laget for å beskytte han fra farene rundt i verden. Han foretrekker Andy Six fremfor Andy 6 og det uberømte Andy Sixx. Nå bruker han Andy Biersack som alle burde vite er familienavnet. Når han var liten, var han overvektig, og i en alder av 13 år bestemte han seg for å gå ned i vekt. Mange synes han var rar, så de unngikk og mobbet han, kalte han ting som "fäg" og "emo" siden Andy var den eneste som elsket svart. Når Andy var 13, gikk han ned i vekt, fikk håret sitt stylet og han var ikke taperen lenger. I en alder av 14 startet han musikk karrieren sin og lagde bandet med navn "Biersack". Noen venner ble med og de lagde cover sanger av "Alkaline Trio" og "the Misfits". Andy skjønte at folk likte det "Biersack" la opp til, så han visste at han måtte gjøre noe mer. Derfor ble bandet "Black Veil Brides" laget. Musikkvideoen "Knives and Pens" er elsket av alle "Black Veil Brides"-fans. Gutten du ser i videoen skal representere Andy selv og lappene på skapet hans var en ting som skjedde med han. For Andy var det vanskelig å "gjenoppleve" (det var jo bare en filminnspilling) dette. Nå er Andy det eneste gjenstående medlemmet som var med fra starten av. Tom Pacheco. Tom Pacheco (født 4. november 1946 i New Bedford) er en amerikansk folke-/countrysanger og gitarist. Ljubov Volosova. Ljubov Mikhajlovna Volosova, russisk Любовь Михайловна Волосова (født 16. august 1982) er en russisk bryter som bryter fristil i 63-kilosklassen. Hun vil representere Russland under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Europa. Hanna Johansson. Hanna Johansson (født 1. mai 1991) er en svensk bryter som bryter fristil i 63-kilosklassen. Hun vil representere Sverige under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Europa. Elif Jale Yeşilırmak. Elif Jale Yeşilırmak (født 30. juli 1986) er en tyrkisk bryter som bryter fristil i 63-kilosklassen. Hun vil representere Tyrkia under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Europa. Monika Michalik. Monika Michalik (født 2. mai 1980) er en polsk bryter som bryter fristil i 63-kilosklassen. Hun vil representere Polen under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Anastasija Grigorjeva. Anastasija Grigorjeva (født 12. mai 1990) er en latvisk bryter som bryter fristil i 63-kilosklassen. Hun vil representere Latvia under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Jekaterina Bukina. Jekaterina Borisovna Bukina, russisk Екатерина Борисовна Букина (født 5. mai 1987) er en russisk bryter som bryter fristil i 72-kilosklassen. Hun vil representere Russland under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Vasilisa Marzaliuk. Vasilisa Marzaliuk (født 23. juni 1987) er en hviterussisk bryter som bryter fristil i 72-kilosklassen. Hun vil representere Hviterussland under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Sagaen om Hallfred Vandrådeskald. Sagaen om Hallfred Vandrådeskald (norrønt "Hallfreðar saga vandræðaskálds" eller "Hallfreðar saga") er en islendingesaga fra 1200-tallet. Historien foregår i Norge og på Island omkring år 1000 og handler om Hallfred Vandrædaskald (ca 960-1007) som var skald hos kong Olav Tryggvason. Sagaen har blitt beskrevet som «an amusing and accomplished work with links to several other sagas.» Sagaen regnes sammen med Gunnlaug Ormstunges saga, Kormáks saga og Sagaen om Bjørn Hitdølakjempe til en gruppe sagaer som kalles «skaldesagaer»: de har en skald som hovedperson, og har en kjærlighetsintrige. I sagaen om Hallfred fortelles det om hans ulykkelige kjærlighet til Kolfinna Ámundadóttir, og det er sitert noen av hans strofer om henne. I tillegg til kjærlighetshistorien bruker sagaen mye tid på å skildre hovedpersonens omvendelse til kristentroen. Den skildringen av Hallfred som gis i sagaen er sterkere preget av kristendommen enn det bilde av skalden som man får gjennom å lese kvadene hans. Sagaen finnes i håndskriftet Möðruvallabók. I Flateyarbok og noen andre håndskrifter er den skrevet inn som en del av Olav Tryggvassons saga. Den er oversatt til bokmål av Charles Kent i 1928 som "Sagaen om Hallfred Vandrådeskald" og tidligere av Gerhard Gran i 1888 som "Halfred Vandraadeskald". Liste over kriger NATO har deltatt i. Dette er en liste over de kriger alliansen NATO har deltatt i. NATO Chu Coching. Coching Chu eller Zhu Kezhen (; født 7. mars 1890 i Shangyu i provinsen Zhejiang i Kina, død 7. februar 1974) var en prominent kinesisk kinesisk meteorolog, geolog og universitetsmann. Chu tok høyere utdannelse i USA og ble uteksaminert fra University of Illinois i 1913. Fem år etter tok han doktorgrad i meteorologi ved Harvard University. Fra 1920 til 1929 ledet han det meteorologiske fakultet ved Nanjinguniversitetet. Fra 1929 til 1936 var han direktør for det kinesiske meteorologiske institutt. Fra 1936 til 1949, var han president for Zhejianguniversitetet) og hadde mye av æren for at dette universitetet ble til et av landets aller fremste. Han ble visepresident for Det kinesiske vitenskapsakademi i 1949. Gjuzel Manjurova. Gjuzel Tagirovna Manjurova, russisk navn Гюзель Тагировна Манюрова (født 24. januar 1978) er en russisk bryter som bryter fristil i 72-kilosklassen. Hun vil representere Russland under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Hun har en sølvmedalje fra Sommer-OL 2004. Annabelle Ali. Annabelle Ali (født 4. mars 1985) er en kamerunsk bryter som bryter fristil i 72-kilosklassen. Hun representerte Kamerun under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Ali bar sitt lands flagg under åpningsseremonien for sommerlekene i London. Amarachi Obiajunwa. Amarachi Obiajunwa (født 10. oktober 1989) er en nigeriansk bryter som bryter fristil i 72-kilosklassen. Hun vil representere Nigeria under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Afrika. Leah Callahan. Leah Callahan (født 20. juni 1987) er en canadisk bryter som bryter fristil i 72-kilosklassen. Hun vil representere Canada under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Nord-Amerika. Maider Unda. Maider Unda (født januar 1981) er en spansk bryter som bryter fristil i 72-kilosklassen. Hun vil representere Spania under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Litteraturåret 1812. Litteraturåret 1812 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1812. Even Stevens. "Even Stevens" er en situasjonskomedie for ungdom som gikk fra 2000 til 2003. TV-serien er skapt av Matt Dearborn, og har Shia LaBeouf og Christy Carlson Romano i hovedrollene som Louis og Ren Stevens. Donna Pescow, Tom Virtue, Nick Spano, A.J. Trauth og Margo Harshman spiller også viktige roller. Etter at serien var ferdig ble det hele avsluttet med en helaftens spillefilm, "The Even Stevens Movie", i 2003. Serien blir ofte kredittert for å være springbrettet til skuespiller Shia LaBeoufs karriere. Handling. Følger den dysfunksjonelle, eksentriske Stevens-familien, Louis, Ren, Donnie, Steve og Eileen, mens de prøver å komme seg gjennom hverdagen. Det skjer ikke uten forviklinger og konflikter. Louis Stevens. Spilt av Shia LaBeouf. Louis er den karakteren som serien følger mest. Han er yngst og på mange måter familiens sorte får, samtidig som han skaper enormt mye trøbbel. Han elsker komedie og drømmer om å bli komiker når han blir eldre. Louis er den som alltid liker en god (eller dårlig) spøk, gir blaffen i skolen og som generelt tar ting lite seriøst. Likevel viser det seg som oftest at han bryr seg om familien og vennene Twitty og Tawny. Han har også en tendens til å si og gjøre unødvendige eller ekle ting. Han er forelsket i Tawny – noe som står klart for alle andre enn Tawny. Ren Stevens. Spilt av Christy Carlson Romano. Ren er det stikk motsatte av Louis. Hun er et klassisk intelligent skolelys og en perfeksjonist, og ifølge Louis altfor perfekt. Det er søskenkjærlighet mellom dem – aller innerst inne. Donnie Stevens. Spilt av Nick Spano. Donnie er Louis' og Rens eldre bror. Han er en glimrende idrettsutøver og en populær mann med et godt hjerte – men dessverre er han også stokk dum. Eileen Stevens. Spilt av Donna Pescow. Moren til Louis, Ren og Donnie. Er senator for staten. Streng og rettferdig, men sliter ofte med å holde styr på barna sine. Steve Stevens. Spilt av Tom Virtue. Faren til Louis, Ren og Donnie, som er advokat. Er likevel ikke den som oftest ordner opp i konflikter i Stevens-huset. Alan Twitty. Spilt av A.J. Trauth. Louis' beste venn. Han er ganske lik Louis av natur og derfor ofte er med på Louis' komplott, og de finner ofte opp egenproduserte, eksentriske spill som Tawny ikke skjønner noen ting av. Ikke av de smarteste, men er glad i en god spøk. Likevel har han en tendens til å se fornuft før Louis, og han hjelper ofte bestevennen ut av problemer. Han har også små tendenser til å være sjalu på Louis innimellom. Tawny Dean. Spilt av Margo Harshman. Louis' andre bestevenn. Hun var venneløs før hun møtte Louis, og setter derfor stor pris på ham, selv om hun ikke alltid er like flink til å vise det. Hun kler seg vanligvis i gotisk stil. Louis og Tawny er forelsket i hverandre uten å vite det selv i starten av serien. Når de utover i serien begynner å vise følelsene for hverandre blir forholdet noe mer komplisert. Tom Gribalski. Spilt av Fred Meyers. En annen av Louis' venner. Tom blir venner med Louis, Twitty og Tawny etterhvert i serien. Han snakker ofte i gåter og med en intelligent undertone. Louis og Twitty utøver mange av sine komplott mot ham, noe Tawny generelt er en motstander av, siden Tom som regel ikke er med på spøken. Beans. Spilt av Steven Anthony Lawrence. Den bortskjemte, mye yngre naboen til Stevens-familien som alltid kommer inn uinvitert, har det med å poppe opp overalt og som generelt irriterer dem. Han blir likevel ofte brukt som et ekstra ledd i planene til Louis. Larry Beale. Spilt av Eric Tyrone Hodges II. Rens verste fiende som alltid prøver å sette Ren i vanry og som ser på Louis som en vandrende spøk. Larry er nesten like intelligent som Ren, og det byr på mange heftige oppgjør dem imellom, som Ren alltid vinner. Imidlertid viser det seg utover i serien at Larry har skjulte motiver for å oppføre seg som han gjør. Frösömarkedet. Frösömarkedet, også kalt Gregoriemarkedet eller "Gregorimarsnen" (jemtsk), er et årlig marked i Jämtland i Sverige. Her ble det bl.a. omsatt varer fraktet på vinterføre fra Levanger i Nord-Trøndelag. Frösömarkedet arrangeres i vår tid over tre dager i begynnelsen av mars i byen Östersund. Historie. Frösömarkedet er kjent allerede fra 1000-tallet og ble arrangert i forbindelse med Jemtlands allting. Markedet har gjennom tidene vært Jemtlands viktigste, og nevnes i den eldste Frostatingsloven. Etter kristendommens innføring falt markedet sammen med Gregoriusdagen, som ga det nye kristne navnet. År 1798 ble markedet flyttet fra øya Frösö til den nye byen Östersund på fastlandet. Markedet ble holdt på vinteren fordi det var lettest å transportere store varemengder med hest og slede på snøføre og over islagte vann. Tidspunktet var også utenom de store onnene i jordbruket. Det var nær sammenheng i tid mellom Levangermarkedet og Frösömarkedet. I dag. Dagens Gregoriemarked er en opplevelse av historien. Bønder selger også i dag varer på markedet. Markedsferd med hest og slede finansieres gjennom et EU-projekt. Rational choice theory. Rational choice theory er et multidisiplinært rammeverk for å forstå sosial og økonomisk atferd. Rational choice theory operer med grunnleggende antakelser om rasjonelle aktører som er målrettet, og at målene er formet gjennom verdier eller nytte (preferanser). Begrepsapparatet er for det meste hentet fra samfunnsøkonomi. Rational choice theory ble gjort kjent av den amerikanske sosiologen James Samuel Coleman. Teorien baserer seg på metodologisk individualisme; sosiale fenomener kan bare forklares gjennom å vise til intenderte handlinger og motiver hos individer. Lillan Westli. Lillan Elisabeth Westli (født 15. februar 1972) er en norsk tidligere skøyteløper. Hun representerte Norge og Kongsvinger Idrettslag. Internasjonale mesterskap. Junior-VM på skøyter deltatt i ett VM ved en konkurranse. Sammenlagt i Verdenscupen. 0 = ikke samlet poeng under nevnte sesong, men deltatt. Giuseppe Sammartini. Giuseppe Baldassare Sammartini (født 6. januar 1695 i Milano; død mellom 17. og 23. november 1750 i London) var en italiensk oboist og komponist. Han ble født i Milano som sønn av den franske oboisten Alexis Saint-Martin og Girolama de Federici. Faren gav sine barn musikkundervisning og Giuseppes bror Giovanni ble en kjent komponist som fikk en enda større musikkhistorisk betydning. Giuseppe var oboist ved "Regio Ducal Teatro" i Milano før han rundt 1728 reiste til London for å spille under Georg Friedrich Händel ved "King´s Theater". Han ble en svært berømt obovirtuos i England, men komposisjonene hans var det lenge lite etterspørsel etter. Noen av dem ble utgitt posthumt og ble da ganske populære. I dag er Giuseppe Sammartini hovedsakelig kjent som oboist. Sonate i G-dur for obo og basso continuo hører til standardrepertoaret for instrumentet. Blackbird (Beatles-sang). «Blackbird» er en sang som ble skrevet av Paul McCartney, men offisielt kreditert McCartney. Sangen ble først utgitt 22. november 1968 av The Beatles på deres dobbeltalbum "The Beatles" (også kalt "White Album"). Tre dager senere ble samme album utgitt i USA. Blackbird betyr svarttrost på norsk. Bakgrunn. McCartney skrev «Blackbird» på sin farm i Skottland, og fans som befant seg utenfor hans hjem i St. Johns Wood, fikk en engangs opplevelse av å høre McCartney fremføre sangen fra sitt musikkrom med vinduene oppe før den ble utgitt. I teksten stiller han seg solidarisk med fargete damer som kjemper for sine borgerrettigheter. John Lennon bidro med en setning som han ikke husket da han ble intervjuet i 1980, men mente det var en viktig setning. Gitarspillet er inspirert av «Bourrèe i E-moll» av Johan Sebastian Bach. I "Anthology" (DVD 4 episode 8) ser man et lite filmopptak av McCartney som fremfører «Blackbird» samtidig som han tramper takten med føttene. I et hjørne sitter Francie Schwartz som var hans kjæreste sommeren 1968. Deler av dette filmopptaket kan man se på The Beatles' offisielle (mot slutten fra en presentasjon av innspillingen av "The Beatles (The White Album)". Innspilling. McCartney var den eneste av gruppens medlemmer tilstede da «Blackbird» ble innspilt 11. juni 1968 i Abbey Road Studios nummer 2. Lennon var i samme bygning, men i nabostudioet, mens George Harrison og Ringo Starr var i California. Foruten McCartneys akustiske gitar og vokal, høres man lyden av hans føtter som tramper takten. Lyden av en svarttrost ble hentet fra lydarkivet til Abbey Road Studios. Versjonen som havnet på "The Beatles" var tagning 32, mens tagning 2 ble utgitt på "Anthology 3" i 1996. Her er det lett å høre at den "tikkende" lyden i bakgrunnen ikke stammer fra et metronom (jamtfør boka "The Beatles Recording Sessions"), men faktisk fra føtter som tramper takten. Gjentatte ganger faller nemlig denne lyden ut, noe et metronom ikke ville gjort. Musikere og instrumenter. «Blackbird» ble inkludert på samlealbumet "The Beatles' Ballads" (utgitt 1980). På albumet "Love" (utgitt 2006) er «Blackbird» koblet sammen med «Yesterday». Siden sistnevnte sang er i f-dur, måtte studiopersonellet sakke ned «Blackbird» fra g-dur til f-dur slik at det ble en bra overgang. Kun instrumental del av «Blackbird» er med. McCartney konsertdebuterte 9. september 1975 med «Blackbird» da hans band Wings spilte i Southampton. Konsertutgivelser med «Blackbird». Utgivelsesdatoene er hentet fra Paul McCartneys offisielle, hvorav noen datoer ikke samsvarer med hva som blir oppgitt på den engelske utgaven av wikipedia. Ellers er versjonen på "Back in the U.S." identisk med den som er på "Back in the World". Kosovo sikkerhetsstyrker. Kosovos sikkerhetsstyrker (albansk: "Forca e Sigurisë së Kosovës") (KSF) er en uttrykningsstyrke i Kosovo med ansvar for operasjoner som søk og redning, brannslukking, og fjerning av farlig og eksplosivt materiale. Det er også antatt at KSF vil overta ekstra ansvar etter en gjennomgang av styrken i 2013. Kommandøren for styrken er General Kadri Kastrati. Drive My Car. «Drive My Car» er en sang av The Beatles som hovedsaklig ble skrevet av Paul McCartney med noe hjelp fra John Lennon. Den ble offisielt kreditert McCartney. Sangen ble først utgitt 3. desember 1965 som åpningsspor på albumet "Rubber Soul" i Storbritannia. I USA ble den utgitt 20. juni 1966 på albumet "Yesterday and Today"; også her som åpningsspor. Bakgrunn. McCartney hadde hovedidèen til «Drive My Car», og hadde melodien klar da han besøkte Lennon for å skrive den ferdig. Opprinnelig lød teksten «you can give me golden rings», og Lennon satte foten ned. De slet med å finne på noe bedre, og tok seg en pause. Plutselig var den en av dem som fant på strofen «drive my car» som (i følge McCartney) er et gammelt blues eufemisme for å ha sex. Dermed var de i gang. Når man leser teksten mellom linjene og bruker fantasien, er det ikke vanskelig å forstå at den ikke nødvendigvis handler om bilkjøring. Strofer som «but you can do something in between» og «but I can show you a better time» kan definitivt tolkes i den retnig som McCartney antydet. Før gitarsolo og i avslutningpartiet synger de «beep-beep-m-beep-beep-yeah» som sannsynligvis var myntet på «Beep Beep»; en hit med The Playmates i 1958, som også var kjenningsmelodi for et barneprogram i BBC. Innspilling. Første gang i historien hvor en innspilling med The Beatles holdt må til etter midnatt, skjedde 13. oktober 1965 i Abbey Road Studios. George Harrison hadde lyttet en del på Otis Reddings soul-hit «Respect», og foreslo at de kunne gjøre en smule om på riffet fra den sangen og bruke det som arrangement. Derfor ble det brukt en del tid på å øve inn dette i studio. De spilte inn fire tagninger av grunnkompet som besto av trommer, bass, elektrisk gitar og tamburin. Kun siste tagning var en komplett gjennomgang. Da de skulle legge på mer instrumenter, slo Ringo Starr på en kubjelle, mens McCartney spilte piano i refrenget. McCartney var den mest fremtredende vokalisten med Lennon på harmoni. I refrenget ble også Harrison med på harmonivokal. Siste pålegg var gitarsolo, både i introduksjon og i instrumentalpartiet. I sistnevnte måtte de muligens stille inn opptakeren på lavere hastighet siden det var et krevende parti. Soloen ble forøvrig spilt av McCartney. På grunnkompet ble også gitaren spilt av McCartney, mens Harrison bidro med bass. Paul McCartneys konsertutgivelser av «Drive My Car». McCartney konsertdebuterte med den 18. februar 1993 i Milan. Han åpnet med «Drive My Car» da han spilte i Super Bowl 6. februar 2005. Bilopillja. Bilopillja (ukrainsk: Білопілля; russisk:Белополье, translit.: "Belopol`ye") er en by og det administrative senter for Bilopillja raion i Sumy oblast nordøst i Ukraina. Den befinner seg nært Kursk oblast i Russland. Befolkningen var på i 2005. Hemings þáttr Áslákssonar. Hemings þáttr Áslákssonar («Tåtten om Heming Aslakson») er en tått, en kort islendingesaga fra 1200-tallet. Historien foregår i Norge og på Island ca år 1946–1051 og handler om Hemings møte med kong Harald Hardråde. Sagaen har blitt beskrevet som en «oldnordisk udgave af Tell-legenden iblandet historiske begivenheder fra kong Harald hårderådes regeringstid». Teksten er kjent fra Flateybok. Et mindre avsnitt av tåtten er også kjent under navnet Tosta þáttr. Varianter av sagnet om Heming er også kjent fra folkevisen "Heming og Harald kongjen" og fra det danske sagnet om Palnatoke. Biltog. Transport av biler på jernbanevogner tilhengere på jernbanevogner, såkalt «Piggyback-tog». Biltog er tog som frakter biler og andre motorkjøretøy, vanligvis der det ikke finnes bilvei (f.eks. gjennom Kanaltunnelen) eller over lengre strekninger. Bilene fraktes gjerne i spesiallagede godsvogner – personbiler og andre mindre kjøretøy oftest i to plan, av og til i tre. Men biltog dekker vidt forskjellige funksjoner og finnes i en rekke utgaver – dels som blandede tog med passasjervogner i tillegg til vognene med biler, dels som rene godstog. Blandede tog med passasjervogner. Her kjøres passasjervogner og vognene med biler i samme tog. Togene er gjerne beregnet på å avlaste bileierne og passasjerenes deres for langvarig kjøring. De kan dermed slappe av, sove, spise, se på filmer osv. Siden lasting og lossing av bilvognene tar en del tid, er transportformen mest aktuell for lengre reiser, ofte i forbindelse med ferier. Togene brukes også der folk vil ha med bilene på strekninger uten bilvei, f.eks. gjennom Kanaltunnelen og mellom Sylt og det tyske fastlandet. Ellers er de fleste kortere kombinerte bil–tog-reiser, særlig ved pendling, basert på innfartsparkering. DB Autozug, et datterselskap av Deutsche Bahn, kjører slike biltog mellom en del stasjoner i Tyskland, Frankrike, Italia og Østerrike. DB Autozug frakter ca. 200 000 biler og 400 000 passasjerer årlig. Det siste er mindre enn 0,05 % av DBs passasjertall, men andelen av transportarbeidet er betydelig større fordi reisene gjerne er lange, og fordi også bilene skal fraktes. DBs forgjenger Deutsche Reichsbahn begynte med slike biltog i 1930. I Nord-Amerika kom de første biltogene på skinner i 1950-årene. I Norge har NSB kjørt biltog Oslo–Bodø. Noen biltog er åpne for alle, både med og uten medbrakte motorkjøretøy. Andre er beregnet bare på bilister (og motorsyklister), f.eks. Amtraks Auto Train mellom Lorton 40 km sør for Washington og Sanford nord for Orlando i Florida. Denne ruten, på 1375 km, betjenes av ett togpar hver dag og hadde 244 252 passasjerer i 2010. Inntektene var $61 012 324, det høyeste for noe Amtrak-fjerntog. Kjøretiden er 17½ time. Oppmøte med bil minst en time før avgang, og det kan ta inntil to timer etter ankomst før bilistene kan kjøre videre. Passasjerene bes om å beregne god tid på veien til stasjonene fordi disse ligger i storbyområder med trafikkforsinkelser. Amtrak understreker at passasjerene på vei nordover kan benytte ventetiden til et besøk i Sanfords historiske sentrum, med buss hvert 20. minutt. Toget har ingen av- eller påstigninger underveis, men har ett stopp for å skifte mannskap og fylle på vann og drivstoff. Ruten ble opprettet i 1971 under navnet Auto-Train av Eugene K. Garfield (1936–2010) – en pionér innen biltog. En rute Sanford–Louisville (Kentucky) gikk med store underskudd og førte, sammen med tre avsporinger, til at Garfields selskap gikk konkurs i 1981. I 1983 ble Lorton–Sanford-ruten gjenopptatt av Amtrak. I enkelte tog blir passasjerene sittende i bilene. Biltog hvor passasjerer og biler fraktes hver for seg. SNCF i Frankrike kjører slike biltog mellom en rekke stasjoner. Bilene kan avleveres på stasjonen et døgn før avgang, og hentes et døgn etter ankomst. Også mellom de nordtyske byene Westerland (på Sylt) og Niebüll kjøres slike biltog. Denne linjen har eksistert siden 1932, og er nå dobbeltsporet. Passasjerene sitter i biler og busser underveis. Der går forøvrig ingen bilvei til Sylt. Piggyback-tog. Her kjøres hele lastebilen eller hengeren på en flatvogn. Transportformen fikk økt utbredelse i 1950-årene, men er nå mange steder erstattet av Container (transport)tog, som gjør det mulig å transportere mer gods pr. tog. Biltog fra bilfabrikkene. Dette er godstog, ofte heltog med bare vogner med biler, fra bilfabrikkene (evt. en importhavn) til forhandlerne eller importørene. I Norge kjøres slike tog fra f.eks. Drammen via Sverige til Narvik. I de store billandene omsettes millioner av biler hvert år, og enkelte bilfabrikker dekker store områder, med lange avstander til forhandlere eller importører. Derfor kan denne trafikken bli meget omfattende. I enkelte land er bilprodusentene jernbanens største kunder, samtidig som produktene deres er jernbanens verste konkurrent. Denne dobbeltrollen kan gi bilkonsernene stor makt ikke bare innen bilismen og infrastrukturen som er bygget opp rundt den – men også over jernbanene. Dette har vært særlig merkbart i USA, hvor den største bilprodusenten, General Motors, også har vært den største produsenten av lokomotiver (Snell 1974). It's Kind of a Funny Story. "It's Kind of a Funny Story" er en romantisk dramakomedie fra 2010. Filmen er regissert av Anna Boden og Ryan Fleck, som også har skrevet manuset basert på romanen med samme navn av Ned Vizzini. Keir Gilchrist, Emma Roberts og Zach Galifianakis spiller hovedrollene. Handling. Craig (Keir Gilchrist) er en deprimert tenåring som legger seg selv inn på psykiatrisk avdeling grunnet selvmordstanker. Men når han kommer dit møter han mennesker i samme (og sågar verre) situasjon, som blant andre den jevngamle, selvdestruktive jenta Noelle (Emma Roberts) og småbarnsfaren Bobby (Zach Galifianakis), som hjelper ham til å oppdage at det finnes ting å leve for, som familie, venner og kjærlighet. Due Date. "Due Date" er en komedie fra 2010. Filmen er regissert av Todd Phillips, og har Robert Downey jr. og Zach Galifianakis i hovedrollene. Handling. Peter Highman (Robert Downey jr.) må være i Los Angeles om fem dager for å være til stede under kona Sarahs (Michelle Monaghan) fødsel av deres førstefødte. Det ser ikke ut til å være noe problem da han bare skal ta flyet fra Atlanta. Men så skjer det utenkelige: etter at Ethan Tremblay (Zach Galifianakis), som sitter rett bak ham på flyet, bruker ordene "terrorist" og "bombe" på flyet, blir Peter skutt av en politimann ombord på flyet. Peter og Ethan blir umiddelbart kastet ut, og Peters bagasje og lommebok blir igjen på flyet. Han ville helst unngått det, men det finnes ingen annen mulighet – han må sitte på med Ethan til Los Angeles. Det viser seg å bli en tur som består av katastrofe etter katastrofe, og Peter må frustrert se at muligheten til å være med Sarah under fødselen langsomt forsvinner i det fjerne. Waidmannslust. Waidmannslust er en ortsteil i Berlins bydel Reinickendorf. Geografi. Waidmannslust ligger vest for Lübars og er delt i to av gaten Waidmannsluster Damm. Den nordlige og vestlige del preges av villaer og landsteder som den tilgrensende Hermsdorf. I den østlige del (Rollberge-Siedlung) finnes høyhusbebyggelse som i den nærliggende Märkisches Viertel. Historie. Området for Waidmannslust ble fra 1875 kjøpt og utbygget av skogeieren og kroverten Ernst Bondick. Navnet kommer av Bondicks eget vertshus med samme navn. "Waidmann" er tysk for jeger eller veidemann. I 1884 fikk villaområdet et stoppested på Berlins nordbane, dagens Waidmannslust stasjon som trafikkeres av S-Bahnlinjene S1 og S85. Mellom 1908 og 1912 ble jernbanen bygget til et høyere nivå. Stasjonsbygningen og broen over Waidmannsluster Damm stammer fra denne tiden og er vernet som kulturminner. Den evangeliske Königin-Luise-Kirche er fra 1913. Etter den andre verdenskrigen ble det oppført en rekke bolighus for de franske okkupasjonsstyrkene i området. Gateskiltene med hvit skrift på blå bunn etter typisk fransk manér, stammer fra denne tiden. Chris Brunt. Christopher «Chris» Brunt (født 14. desember 1984 i Belfast) er en nordirsk fotballspiller som spiller midtbane for det engelske laget West Bromwich Albion. Han er også Albions kaptein. Made in Germany 1995–2011. "Made in Germany 1995–2011" var det tyske metall-bandet Rammsteins tiende album. Albumet er en samling av alle live-hitsene til Rammstein som er blitt spilt på konserter og de to livealbumene "Live in Berlin" og "Völkerball". Samlealbumet har også fått med seg en ny sang som heter "Mein Land", som er også tilgjengelig som en singel. Den første singelen "Mein Land" ble utgitt på 11.11.2011 som en maxi singel og som en 7 "vinyl den utgitte låta" Vergiss uns nicht ", samt remixer fra Bosshoss og Mogwai. Todd Phillips. Todd Phillips (født 20. desember 1970 i Brooklyn, New York) er en amerikansk filmregissør, manusforfatter, filmprodusent og skuespiller. Han er mest kjent for å ha regissert "The Hangover" og oppfølgeren "The Hangover Part II". Road Trip (2000). Phillips startet karrieren som dokumentarfilmskaper, men fikk sitt gjennombrudd i 2000 da han regisserte eventyrkomedien "Road Trip" med blant andre Breckin Meyer, Seann William Scott og Amy Smart på rollelista. Filmen handler om fire venner som legger ut på en reise langs veien. Old School (2003). Tre år senere var han tilbake med nok en komedie, "Old School", som tar for seg hvordan tre venner som prøver å gjenskape tiden på college. Luke Wilson, Will Ferrell og Vince Vaughn spiller hovedrollene. Starsky & Hutch (2004). Allerede året etter var Phillips på banen igjen som regissør, da han laget actionkomedien "Starsky & Hutch", som er en versjon av TV-serien fra 1975. Denne filmen handler om hvordan to politimenn (spilt av Ben Stiller og Owen Wilson) som prøver å fange kriminelle ved hjelp av eks-krimkongen Huggy Bear. Vince Vaughn og Snoop Dogg spiller også i filmen. School for Scoundrels (2006). I 2006 laget Phillips sin første romantiske komedie med "School for Scoundrels", hvor en nerd prøver å heve selvtilliten ved å vinne drømmejenta. Imidlertid har læreren hans akkurat det samme målet. Billy Bob Thornton, Jon Heder og Jacinda Barrett spiller hovedrollene. The Hangover (2009). Så kom Phillips' hittil største film som regissør, hitkomedien "The Hangover". Her reiser fire venner på bryllupsreise til Las Vegas. Tre av dem våkner opp på et hotellrom dagen etter ankomst uten å ane hva som har skjedd dagen før. En tiger befinner seg på badet, en baby i skapet – og den fjerde vennen har forsvunnet og gir ikke svar fra seg. Bradley Cooper, Ed Helms og Zach Galifianakis spiller hovedrollene. Due Date (2010). Innimellom "Hangover"-slagene kom en film som har likhetstrekk med filmen "Road Trip", nemlig "Due Date". En gift mann må rekke tilbake til Los Angeles fra Atlanta innen fem dager, men ender opp i tidsklemme da en annen mann ødelegger for ham og må kjøre ham dit. Robert Downey jr., Zach Galifianakis og Michelle Monaghan spiller i filmen. The Hangover Part II (2011). Oppfølgeren til "The Hangover" hvor gutta denne gangen er i Thailand hvor Stu skal gifte seg. Det ender opp med at de på et utdrikningslag opplever et sterkt déjà vu da de igjen våkner opp på et hotellrom uten å ane hva som skjedde kvelden før. Nok en gang er en venn forsvunnet, og denne gangen har de en irriterende ape med på reisen. Cooper, Helms og Galifianakis er også denne gang i hovedrollene. The Hangover Part III (2013). Det er bestemt at det kommer en tredje film om bakrusgutta, "The Hangover Part III", som kommer i 2013. Annet. Todd Phillips ble nominert til Oscar for beste adapterte manus i 2007 for ', som han skrev sammen med Sacha Baron Cohen, Peter Baynham, Anthony Hines og Dan Mazer. Han var også med som utøvende produsent i filmen "All the King's Men" (2006). Eksterne lenker. hos Internet Movie Database Correios. Empresa Brasileira de Correios e Telégrafos (portugisisk for «Det Brasilianske Post- og Telegrafiselskap»), også kjent som Correios, er et brasiliansk statseid konsern med ansvar for postgangen i Brasil. Det er et av de største statseide konsern i Latin-Amerika, og har 115 000 ansatte. Selskapet drives av samferdselsdepartementet. Tachocline. Indre rotasjon i solen som viser differensiell rotasjon i den ytre konvektive regionen og nesten jevn rotasjon i strålingsregionen i midten. Overgangen mellom disse regionene kalles tachocline. Tachocline er overgangsregionen mellom strålingsregionen i det indre av solen og den differensielt roterende ytre konveksjonssonen. Tachocline ligger i den ytre tredjedelen av solen (etter radius) og gjør at regionen får en høy skjærspenning når rotasjonshastigheten endres svært raskt. Begrepet "tachocline" ble til i en artikkel av Edward Spiegel og Jean-Paul Zahn i 1992 med analogi til termoklin. Fatima martyrium. Hvert år markerer Shia, særlig iranere, minnet om profeten Muhammeds datter, Fatimas martyrium. Seremoniene foregår i 20 dager i Jumada-l-Awwal. Fatima, kona til Ali ibn Abi Talib er et ideal for muslimske kvinner på grunn av hennes religiøse dyder. Burnie (Tasmania). Burnie er en kystby på nordvestkysten av Tasmania i Australia. Den ligger 296 kilometer nord for delstatshovedstaden Hobart. Burnie ble bosatt i 1827 under navnet Emu Bay byen ble senere kalt opp etter William Burnie som var direktør for Van Diemen's Land Company i 1840-årene. Burnie er en av Australias største konteinerhavner og den havnen på Tasmania som er nærmest Melbourne på det australske fastlandet. Guo Pu. Guo Pu (; født i 276 i Yuncheng i dagens provins Shanxi i Kina, død 324), stilnavn Jingchun (景纯), var en forfatter under Det østlige Jin-dynasti (317–420). Han skal ha tilegnet seg spådomsevner. Selv om det er vanskelig å skjelne mellom legender og harde fakte om ham, kan det synes sikkert at han virket i Jianye, som i dag er Nanjing. Da han spådde at en opprører ville lide nederlag, ble han drept av samme mann. William Gould. William Gould (født 16. april 1913 i Genève i Sveits, død 20. februar 1980 i Paris) var en fremmedlegionær fra andre verdenskrig. Han utmerket seg i slaget om Narvik i 1940, mottok Krigskorset og deltok i verdenskrigen på de frie franske styrkers side. Gold vervet seg i 1937 til den franske Fremmedlegionen. Han tjenestegjorde i 13e demi-brigade de Légion étrangère (13e DBLE) og var i 1940 stasjonert i Marokko. Etter Tysklands angrep på Norge i april 1940 ble avdelingen sendt nordover med det franske ekspedisjonskorpset og landsatt ved Bjerkvik. Korporal Gould utmerket seg i slaget om Narvik ved å bringe sin sårede løytnant i sikkerhet til tross for tysk mitraljøseild. For dette ble han i norsk statsråd 20. mars 1942 tildelt Krigskorset. Etter at de allierte styrkene ble trukket tilbake fra Norge, fylket Gould seg for De frie franske styrkers sak. Han tjenestegjorde senere i 1940 i Senegal, Kamerun og Gabon, og kjempet fra desember samme år mot italienerne i Eritrea. Deretter deltok han i kampen for å vinne Syria for De frie franske styrkene. Han deltok i krigen i Nord-Afrika og utmerket seg i 1942 i slagene ved Bir Hakeim og El Alamein. I 1943 ble han forfremmet til sersjant, så til sjefsersjant, og gikk befalskurs. I april 1944 deltok han i landgangen i Italia og utmerket seg igjen i strid. Gould deltok i august 1944 i landgangen i Provence og deltok i framrykkingen langs Rhône og i harde kamper i Vosges. Han rykket i september opp til sekondløytnant. I april 1945 deltok han i kamper i Alpene og utmerket seg igjen. Gold fikk i september 1945 fransk statsborgerskap. Han ble demobilisert i desember 1945 og var etter dette i reserven, fra 1951 som løytnant og fra 1954 som kaptein. I det sivile arbeidet han som gullsmed. I tillegg til det norske Krigskorset var Gould offiser av Æreslegionen og medlem av Frigjøringsordenen. Han mottok Croix de guerre med fem anførsler og Médaille coloniale med spennene Erythrée 1941, Libye og Bir-Hakeim 1942. Han er gravlagt på gravstedet i Saint-Michel i Hérault. Puriner. Navn på nitrogenbasene (adenin og guanin) som danner to ringstrukturer. Soffene i denne gruppen er derivater av det heterosykliske nitrogen molekylet Purin. De to andre nitrogenbasene som er med å bygge opp DNA-molekylet (tymin og cytosin), danner én ringstruktur og kalles pyrimidiner. Wu Xian. Wu Xian (kinesisk: 巫咸) var en kinesisk astronom som skal ha levd under Shangdynastiet (ca. 1600–1046 f.Kr.) i Kina. Han betraktes som en av de fremste av antikkwens kinesiske astronomer, ved siden av de bedre historisk belagte Gan De og Shi Shen, de to sistnevnte fra De stridende staters tid (403–221 f.Kr.). Han er også blitt vist til som eksponent for en av «De tre stilene innen astronomisk tradisjon» på Dunhuangkartet som ble til under Tangdynastiet (618–907). Vera (Pink Floyd sang). «Vera» er en sang av det britiske bandet Pink Floyd skrevet av Roger Waters for albumet deres "The Wall" i 1979. Kvinnen som sangtittelen refererer til er Vera Lynn, som var ei britisk sangerinne. Første tekststrofe, «Does anybody here remember Vera Lynn? Remember how she said that we would meet again some sunny day», refererer òg til en av de mest kjente sangene hennes «We'll Meet Again». Dette er en ironisk referanse siden verken Roger Waters eller hovedrollen i "The Wall", Pink, vil få møte sin far igjen, som døde i krigen. Tekstlinjen «Vera, what has become of you?» kan tyde på at Vera Lynn selv, sammen med løftet hennes («We’ll meet again, don’t know where, don’t know when.»), har forsvunnet, som igjen kan tolkes som at alt håp er ute. Den kan også tolkes som at de vil møtes igjen i himmelen. Ulstein Trekkspillklubb. Ulstein Trekkspillklubb (UTK) er ein trekkspillklubb som starta opp i 2009. Klubben har 12 Musikantar og ei trofast komp-gruppe på 2. KLubben har deltatt på Dm (Distriktsmesterskap) 4 ganger og har ein sterk kvalitet når det kjem til speling, samhald, samarbeid og vennskap. Før i tida var det ein trekkspillklubb i Ulstein, den klubben løyste seg opp og Ulstein skulle ikkje få seg ein ny klubb før i 2009. Den "nye" klubben og den "gamle" klubben har ingen forbindelse med kvarandre. UTK vart starta opp litt seinare etter at Ulstein Kulturskule fekk trekkspilltilbod. Den første tida var UTK meir ei gruppe enn ein klubb, beståande av elevar fra kulturskulen. Etterkvart slutta fleire elevar med trekkspill og det vart mindre og mindre elevar i gruppa. Så fekk gruppa betre kontakt med trekkspill-miljøet i Ulstein. Det førte til at gruppa fekk fleire musikantar. Gruppa fortsatte å vokse fram til 2009 da det blei danna klubb. No har klubben eit sterkt samhald og vennskap mellom medlemmane. Klubben er ein stad kor gamle og unge kan vere i lag og gjere det dei har til felles. Klubben har også eit sterkt forhold og samarbeid med Ulstein mannskor som har i lag med Klubben underholdt Ulstein med musikken sin og skapar stor glede. Så langt har klubben satt lista høgt kvar gong den har deltatt på konkuransar og har eit høgt kvalitets nivå. Nivået i distriktet er høgt og klubben er ein av dei klubbane som legg lista høgast. Klubben har ein lysande framtid med tanke på framtidige medlemmar og etter som etterspørselen etter trekkspillmusikk stig. Hindenburgdamm. Hindenburgdamm er et dike (kan også beskrives som molo med landfeste i begge ender, eller en fyllmassedam) som forbinder vadehavsøyen Sylt med fastlandet. Den trafikkeres med dobbeltsporet jernbane for biler og passasjerer mellom Westerland på Sylt og Niebüll på fastlandet. Demningen er ca. 11 km lang. Demningen er oppkalt etter rikspresident Hindenburg, og ble bygget ut mellom 1923 og 1927 til en pris av 1700 riksmark pr. løpende meter. Fra 1932 ble trafikken lagt om til enkeltspors jernbane med biltransport, noe som har blitt fulgt opp med dobbeltspor og hyppige avganger. Ønske om utvidelse til bilvei er foreløpig ikke blitt oppfylt. Før demningen kom, gikk trafikken over Tønder/ Højer – Munkmarsk med ferje. Den ble internasjonal ved at Højer ble dansk i 1920, slik at tyske passasjerer ble uleiliget. Demningen kuttet av en tidevannsstrøm, noe en antar kan ha medført store utglidninger av landmasser ved Hörnum helt syd på Sylt ved at strømmen måtte finne alternativt løp. The Last Shot. "The Last Shot" er en komedie fra 2004. Filmen er regissert av Jeff Nathanson, og har Matthew Broderick, Alec Baldwin og Toni Collette i hovedrollene. Den er basert på en artikkel skrevet av Steve Fishman, som igjen er en sann historie. Handling. Steven Schats (Matthew Broderick) tror han er verdens heldigste mann da en Hollywood-produsent sier seg villig til å produsere filmen hans. Det han ikke vet er at den nye produsenten hans, Joe Devine (Alec Baldwin), egentlig er en FBI-agent som er med på en undercoverjobb for å fange en stor mafialiga, og at filmen aldri skal lages. Imidlertid får Joe og hans medagenter mersmak på produsentjobben, og når Oscar-nominerte Emily French (Toni Collette) melder sin interesse for hovedrollen blir det fart på sakene. Men det er sterke krefter innad i FBI som ikke vil at filmen skal bli laget, fordi den koster for mye. Bila Tserkva. Bila Tserkva (ukrainsk: "Бiла Церква") er en by i Ukraina, som ligger cirka 80 km sør for Kiev. Byen har innbyggere (2008). Bila Tserkva ble grunnlagt i 1032 under Kievrikets tid. Fra 1363 tilhørte byen Storfyrstdømmet Litauen, og fra 1569 Polen. I 1795 kom byen under russisk overhøyhet. Forbrytelser mot menneskeheten i 1941. Under andre verdenskrig gjennomførte den tyske "Einsatzgruppe C" flere massakrer i Ukraina, blant annet i Babij Jar. I slutten av august 1941 ble en tropp fra "SS-Standartenführer" Paul Blobels "Sonderkommando 4a" beordret til å henrettet nær 100 jødiske barn ved arkebusering i Bila Tserkva. Den 29-årige "SS-Obersturmführer" August Häfner overvåket massehenrettelsen om ettermiddagen den 22. august 1941. Cannock. Cannock er en by med om lag 27 000 innbyggere i i Staffordshire, England. Byen fungerer som administrasjonssenter i Cannock Chase-distriktet. Cephise. "Cephise" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 40 millimeter), nokså kraftige, brune smygere. Antennene er spisse med en nokså lang "krok" i spissen. Forvingen har noen perlemorskinnende, hvite flekker. Noen av artene har bakvingen trukket ut til en stjert. Utbredelse. Artene er utbredt i Sør- og Mellom-Amerika, fra Mexico til Brasil. Hednesford. Hednesford er en liten by i Staffordshire, England. Niebüll. Niebüll (dansk: "Nibø"l, friesisk "Naibel") i Kreis Nordfriesland, Schleswig-Holstein er en jernbaneby og Luftkurort. Årsskiftet 2010/2011 var der 9315 innbyggere. Den er dermed Nord-Frieslands tredje største by. Byens historie går tilbake til 1436. Nibøls kirke er fra 1800-tallet. Kultur. Carl Ludwig Jessen (1833–1917), var en maler som skildret folkets dagligliv. Richard Haizmann, (1914–1963), Maler, Grafiker, Bildhauer und Keramiker, levde fra 1934og til han døde i Niebüll Byen ligger en mils vei fra nordsjøkysten, i tilknytning til jernbanelinje opprinnelig Hamburg – Tønder (Marschbahn) som nå går til til Sylt som biljernbane. Stasjonen brukes også av bilturister på egne tog. Veiforbindelser til Danmark via Bundesstraße 5 fra Hamburg, og til Flensburg og Østersjøkysten via die Bundesstraße 199 som passerer nabobyen Klixbüll.. Jernbaneforbindelsen mellom Nordsjøkysten og Østersjøkysten er nedlagt og erstattet med ekspressbusser. Narcosius. "Narcosius" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Store (vingespenn 55-75 millimeter), kraftige, mørke smygere. Kroppen og vingene er brunsvarte med en litt fettaktig eller mørkt blålig glans, noen hvite flekker på forvingen. Levevis. Larvene lever blant annet på busker og trær i erteblomstfamilien. Utbredelse. Artene er utbredt i Sør- og Mellom-Amerika, fra Mexico i nord til Rio Grande do Sul i sør, med de fleste av artene i Amazonas. Gemeinde (Tyskland). Gemeinde (flertall: "Gemeinden") er betegnelsen på den minste administrative enheten i Tyskland. Gemeidene er territorialt definerte enheter i det politiske system og er hjemlet i den tyske grunnloven, kalt Grundgesetz En gemeinde kan etter grunnloven ikke gå konkurs. En gemeinde har bestemmende myndighet over sitt område og har juridiske rettigheter og plikter. Disse rettigheter og plikter innskrenkes av delstatens og den føderale statens rettsregler. Flere gemeinder bidrar tilsammen til en Kreis eller en Landkreis, som er neste administrative enhet. Til denne regelen hører flere unntak. Noen mindre gemeider uten egen forvaltning er slått sammen i et forbund som i sin omgang tilhører en Kreis. Andre gemeinder, vanligvis byer, tilhører ingen Kreis, men kalles da ofte for kretsfri by. Gjert E. Bonde. Gjert Edvard Bonde (født 27. januar 1885 i Slagen i Sem herred, død 1966) var en norsk bygningsingeniør og politiker. __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Han var sønn av skipsreder Gjert Edvard Bonde (1835–1896) og hustru Julie Bernhardine Hauff (1848–1927), og hadde studentereksamen fra Kristiania Katedralskole fra 1903, eksamen fra Kristiania Tekniske Skole fra 1906 og studier fra ETH Zürich fra 1912. Han foretok også studiereiser til Sverige, Tyskland, Frankrike, Sveits og Italia. Bonde var bygningskonduktør i 1906 og anleggsingeniør ved kraftanlegget Vemork ved Rjukan 1907–1916. Fra 1916 var han teknisk konsulent med bosted på Voss og kontor i Bergen, og hadde utarbeidelse av reguleringsplaner for herredsbyer på landet som sin spesialitet. Ellers var han også ansatt i Statens veivesen, i vitenskapelig arbeid og ved et arkitektkontor i ett år. Politisk arbeid. Bonde var engasjert som samfunnsdebattant og politiker, og var medlem av Samfundspartiets landsstyre fra 1933. Partiet var sentrert rundt forfatteren Bertram Dybwad Brochmann, og Bonde beskrev i 1936 partiet som «et oplysningsparti, et radikalt, konservativt fremskrittsparti.» Bonde var 1. vararepresentant til Stortinget fra Bergen 1934–1936, etter at Brochmann ble sensasjonelt innvalgt. I 1934 var Bonde innkalt som vararepresentant, og ble den eneste representanten som stemte imot Steriliseringsloven av 1934, som gav adgang til å tvangssterilisere sinnssyke og personer med «særlig mangelfullt utviklede sjelsevner», såvel som tatere. I odelstingsdebatten uttalte han: «Jeg finner at dette forslaget som i dag er lagt frem for Odelstinget, er et av de farligste lovforslag som overhodet har sett dagens lys i landet.» Bonde fungerte også som bestyrer i Det Frie Samfunds Forlag, som Brochmann grunnla, fra opprettelsen i 1929 og redaktør i den tilknyttede avisen "Samfundsliv" 1934–1940. Som redaktør ble han i 1938 tiltalt for en artikkel som han mente skulle verne om Grunnloven og forsvare melkebøndene i Fana mot politiets opptreden. Han ble idømt 300 kroner eller 21 dagers fengsel samt saksomkostninger. Bonde utgav også flere bøker og essay, deriblant en grundig redegjørelse for Brochmann og Samfundspartiets økonomiske politikk like før sin død. Vinne. Vinne er et oppvekstområde i Verdal kommune med et innbyggertall på ca 2360 (2002). Størsteparten av innbyggerne bor i boligfelt i Bergshaugen, Brannan, Baglan og Brauta (også kalt Etiopia). I tillegg kommer spredt bebyggelse med gårder og eneboliger. Vinne skole (1.–7. klassetrinn og SFO) ligger i tilknytning til boligfelta, med Vinne barnehage like i nærheten. Kanutten barnehage holder til i lokalene til gamle Vinne skole. Vinne har mange organisasjoner som på frivillig basis gir tilbud til barn, unge og voksne. I skolens nærområde er det gressbane med løpebane, tennisbane og ballbinge. Ved Hello er det lysløype med skihytte. Det er helleristninger både ved Berg og i Brannan, noe som viser at bosettinga i området er gammel. Vinne kirke. Vinne kirke (Vinne kyrkje) er en åttekantet kirke fra 1817 i Verdal kommune, Nord-Trøndelag fylke. Våpenhus og tårn ble tilbygget i 1893. Før den tid lå kirka på Hallbakkan, der en fortsatt kan se Halle gamle kirkested. Byggverket er i tømmer og har 230 plasser. Oppført 1814, restaurert 1956. Bilder av den svenske kirkemaler Erik af Valne. Vinne skole. Vinne skole hører til Vinne og Ness oppvekstområde (et av 5 oppvekstområder i Verdal kommune). Vinne skole er en ren barneskole med 210 elever (2010/2011). Skolens hovedbygning ble tatt i bruk i 1976. Nybygget som huser 1. klasse, en av 2.klassene og SFO ble tatt i bruk i 1997. Vinne skole ønsker å være en aktiv skole som benytter naturen i nærmiljøet. Etter mye godt dugnadsarbeid har nærmiljøet blitt et spennende læringsareal, og her finner vi Trollmorskogen. Det er en flott naturleikeplass, som byr på mange og varierte utfordringer. I tilknytning til Trollmorskogen er det laget en egen sti, Trollstien. Både Trollmorskogen og Trollstien betyr mye for vår bruk av nærmiljøet som læringsarena, og således er den dugnadsinnsatsen som legges ned på dem uvurderlig. Skolen har også en samlingsplass ute, og den har blitt brukt under elevforestillinger (bl.a. under ”Den levende skogen”). Typhedanus. "Typhedanus" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 40-50 millimeter), brune smygere. Noen arter har bakvingene trukket ut til stjerter. Oversiden er gjerne ensfarget brun bortsett fra at bakvingenes bakkant kan være lysere, undersiden er mer spraglete. Levevis. I alle fall noen av artene lever på tørr buskmark (chaparral) der larvene utvikler seg på busker i erteblomstfamilien. Utbredelse. Artene er utbredt i Sør- og Mellom-Amerika, noen går nord til det sørvestlige USA. Luftkurort. Luftkurort (luftkursted eller -by) er en tysk benevnelse for steder som har luft som regnes som ekstra helsesam. Mens spa dreier seg om vann, gjerne i form av kurbad eller mineral/gytjebehandling, er det bare luft og spasermuligheter. Den tyske byen Niebüll er ett eksempel. Det kan dreie seg om kystbyer, men også innlandssteder som er lite berørt av sivilisasjonens forurensningskilder. Steder som har oppnådd benevnelsen blir jevnlig kontrollert. Innlosjeringsbedrifter får rett til å ta kurstedspris for overnattinger. Tanken om luftkurer har også satt spor i Norge, med høyfjells- og fjordsanatorier for tuberkuløse og lungesvake, der Harastølen i Sogn er velkjent. Chen Jingrun. Chen Jingrun (, født 22. mai 1933 i Fuzhou i Kina; død 19. mars 1996) var en kinesisk matematiker kjent for vesentlige bidrag innen den analytiske tallteori. Han regnes som en av Kinas fremste matematikere. Chen studerte matematikk ved Universitetet i Xiamen og ble deretter skolelærer ved 4. middelskole i Beijing. Etter kort tid ble han oppsagt som uegnet, men ble plukket opp som ansatt ved universitetet i Xiamen. Der studerte han boken "Additive Theory of Prime Numbers" av Hua Luogeng, noe som avfødte noen studier som han sendte til Hua. Han deltok på årsmøtet for kinesiske matematikere i 1956 og ble året etter Huas assistent ved Academia Sinica. Etter Kulturrevolusjonen, som han led under, ble han i 1978 forskningsprofessor ved Academia Sinica, og ble selv innvalgt i akademiet i 1980. Chen arbeidet blant annet med tvillingprimtallsformodningen, Warings problem, Goldbachs formodning og Legendres formodning, videreutviklet derved den analytiske tallteori. Norges grunnlov § 12. Norges grunnlov § 12 er den tolvte paragraf i Eidsvollsgrunnloven av 1814. Den slår fast at Norges konge utnevner den norske regjeringen og dens medlemmer. I praksis betyr dette kongen i statsråd. Norsk Reiselivsmuseum. Norsk Reiselivsmuseum er et museum som ligger i sentrum av Balestrand. De gamle husa på Kaien danner grunnlaget for museet sin virksomhet i påvente av en ny driftsbygning. Norsk Reiselivsmuseum formidler reiselivshistorien her i landet fra begynnelsen av 1800-talet fram til i dag. Museet holder til i antikvariske bygninger på kaien i Balestrand og er det første en møter når en kommer til stedet med båt, bil eller buss. Husene er ulike i stil og ble bygget i perioden 1880 – 1920. De blir i dag benyttet til formidling. Kontor, møterom, arkiv og magasin ligger i forretningsbygget Holmatunet, like ved. Norsk Reiselivsmuseum arbeider for tiden med å få reist en hovedbygning. Statsbygg står for utbyggingen. Nybygget skal skjærest inn i fjellet i forlengingen av de antikvariske bygningene på kaien. Nybygget som blir 1710 m2 er planlagt å stå ferdig for åpning i mai 2014. I 2007 ble Norsk Reiselivsmuseum konsolidert med De Heibergske Samlinger – Sogn Folkemuseum for så i 2009 å bli konsolidert som en del av Musea i Sogn og Fjordane, der alle de store museene i fylket nå er med. Zhou Shidi. Zhou Shidi (kinesisk: 周士第; pinyin: "Zhōu Shìdì"; født i 1900 i det som nå er Qionghai på Hainan i Kina, død 30. juni 1979 i Beijing) var general i Folkets Frigjøringshær og politiker i Kina. Han ble uteksaminert fra Militærakademiet i Whampoa i 1924, og ble samme år medlem av Det kinesiske kommunistparti. Tislig under den annen sino-japanske krig ble han stabssjef for 120 av Åttende rutearmes divisjoner. Under den kinesiske borgerkrig kommanderte han 18. armegruppe. Etter krigene innehadde han en rekke høye politiske embeder. Bo'ao. Bo'ao er en storkommune på den kinesiske øya Hainans østkyst, og inngår administrativt i byfylket Qionghai. Bo'ao ligger på en lang landtunge der en elv møter havet. I Bo'ao avholdes hvert år Boao Forum for Asia, der politikere fra Asia og Australia samt også kjente personer fra verden forøvrig møtes for å diskutere økonomi og miljø. Ole Strømsborg. Ole Aleksander Strømsborg (født 22. august 1993) er en norsk fotballspiller som spiller forsvar for Fredrikstad. Strømsborg debuterte i for Fredrikstad i 5-1 seieren mot Stabæk, etter det har han så og si vært fast i startoppstillingen til Fredrikstad. Han første tippeligascoring kom 19.mai mot Strømsgodset på et frispark fra langt hold. Strømsborg signerte på slutten av 2011-sesongen for Sarpsborg 08, men FFK hentet han tilbake tidlig i januar 2012. Sheng Xuanhuai. Sheng Xuanhuai (), født 4. november 1844 i Changzhou i provinsen Jiangsu i Kina, død 27. april 1916) var en kinesisk embedsmann, reformpolitiker og pedagog. Han var transportminister under Qingdynastiet, engasjerte seg i landets industrielle modernisering og fremmet den høyere tekniske utdannelse. Han grunnla Peiyanguniversitetet og forløperen til "Jiaotonguniversitetene". Han opprettet i alt syv «Kinas første», blant annet den første moderne bank, første telegrafselskap, første jern- og stålverk... Han var også kjent som Sheng Gongbao (). G8-toppmøtet 2012. G8-toppmøtet 2012 var det 38. toppmøtet i G8-gruppen, og fant sted fra 18. mai til 19. mai 2012 under ledelse av president Barack Obama. Møtestedet var den amerikanske presidentens landsted Camp David. Hoveddeltakere. Russland har normalt vært representert av sin president under møtene. President Vladimir Putin deltok imidlertid ikke og landet var isteden representert ved statsminister Dmitrij Medvedev. Tiheda. Tiheda er en landsby i kommunen Kasepää i det østre Estland, langt nordvest langs innsjøen Peipus. Landsbyen strekker seg fra Mustvee i nord til tettstedet Kasepää i sør, langs en strandvei parallelt med riksvei 3. Tiheda er Europas lengste rekkelandsby (rekketun), av en type som på estisk kalles "tänavküla". Den strekker seg 7 km rett sør-nord, hvor husene utelukkende ligger samlet på hver side av veien. Tiheda ble grunnlagt av gamle troende, en arkaisk ortodoks gruppe av kristne som ble utstøtt av den russiske kirke og forfulgt fra 1600-tallet. Etter henrettelsen av en av deres ledere ble sekten hardt forfulgt, og de fleste gamle troende flyktet til avsidesliggende hjørner av Tsar-Russland, blant annet til Tiheda og til deltaet av Donau. Begge steder slo de seg ned som fiskere. I Tiheda fisker mennene hele året, også vinterstid på isen av Peipus. De røyker og tørker fisken, og landsbyens befolkning er også habile grønnsaksdyrkere. Landsbyboerne opprettholder en opprinnelig daglig kultur som et tidsbilde av overgangen fra 1800- til 1900-tallet. Sprint-NM på skøyter 2009. Sprint-NM på skøyter 2009 ble avholdt på Valle Hovin i Oslo 2.–3. januar 2009. Junior-NM i Sprint for både kvinner og menn ble også arrangert samme sted, samme helg. Arrangør var Aktiv Skøyteklubb. Eksterne lenker. Skøyter Jökuls þáttr Búasonar. Jökuls þáttr Búasonar («Tåtten om Jøkull Buason») er en tått, en kort islendingesaga fra 1300-tallet. Historien foregår på Grønland i landnåmstiden og handler om Jøkull, som er sønn av Búi Andríðsson, hovedpersonen i Kjalnesinga saga, og hans opplevelser. Sagaen har blitt beskrevet som «a tale whose events are even more improbable than those of the saga» og som «En fiktiv fortælling, skrevet i det 14. århundrede som en fortsættelse til Kjalnesinga saga». Jøkull reiser til Grønland, han slåss med troll, han blir kong «yfir allt Serkland» (Afrika) og han gifter seg med flere afrikanske kongsdøtre. Trambulină Valea Cărbunării. Trambulină Valea Cărbunării er et skihoppanlegg ved byen Râşnov i Romania. Det ligger i dalen Valea Cărbunării, ca. 3 kilometer sørøst for Râşnov sentrum, og består av tre hoppbakker med størrelse K64 (HS71), K35 og K15. En K90-bakke er pr. mai 2012 under bygging. Hoppanlegget i Râşnov er for tiden det eneste moderne, brukbare anlegget for skihopping i Romania. Det skal brukes under European Youth Olympic Festival (EYOF) i 2013, der den større nabobyen Brașov er hovedarrangør. Alle de tre hoppbakkene er utstyrt med plastmatter, slik at de også kan brukes i sommerhalvåret. Bakkene er også utstyrt med flomlysanlegg, heis og snøkanoner. Konstruktør av hoppanlegget er Christian Aske fra Østerrike. Den første hoppbakken i Râşnov ble bygd i 1936. Hoppanlegget ble modernisert i 2001. Etter at det rumenske skiforbundet i 2007 inngikk en sponsoravtale med det østerrikske oljeselskapet OMV, startet byggingen av et nytt hoppanlegg i Râşnov i juni 2009. Det ble offisielt innviet 30. august 2011. Sommeren 2011 startet også byggingen av en K90-bakke i anlegget. Den er planlagt ferdigstilt i juli 2012, og blir Romanias nest største hoppbakke, etter den nedlagte K110-bakken Tintina i Borşa. Det bulgarske skiforbundet ønsker å arrangere bulgarske juniormesterskap i skihopping i Râşnov. Bulgaria har ikke lenger noe hoppanlegg som tilfredsstiller internasjonale krav, og bulgarske mesterskap i skihopping har i flere år blitt arrangert i Østerrike. Bakkerekorden i K64-bakken er 70 meter, satt av Remus Tudor (Romania) i et FIS-renn 12. februar 2012. I Call Your Name (Beatles-sang). «I Call Your Name» er en sang skrevet av McCartney som først ble gitt ut 26. juli 1963 som B-side til singlen «Bad to Me» med Billy J. Kramer with the Dakotas. Drøyt syv måneder senere ble den innspilt med The Beatles. Bakgrunn. John Lennon og Paul McCartney skrev «I Call Your Name» sammen hjemme hos Lennons tante i Liverpool. Sangen var mest Lennons ide, og McCartney reflekterte i etterkant over hvorvidt strofer som eksempelvis «I call your name, but you're not there» var myntet på Lennons foreldre som sviktet ham som barn, hvorpå tanten måtte forsørge og oppdra gutten. Billy J. Kramer with the Dakotas' versjon. George Martin var produsent for denne innspillingen, og spilte muligens piano på innspillingen som foregikk 27. juni 1963 i Abbey Road Studios. Tilstede i studio var forøvrig også McCartney. The Beatles' versjon. The Beatles' tidsplan våren 1964 var så stram at de måtte ta søndager til hjelp. Det måtte de 1. mars 1964, da de spilte inn «I'm Happy Just to Dance with You», «Long Tall Sally» og «I Call Your Name». Gruppen spilte inn syv tagninger med grunnkomp, hvorpå Lennon la på enda et vokal innslag og Ringo Starr slo på en kubjelle. Siden det finnes to varianter av George Harrisons gitarintro, tyder det på at han spilte inn to spor med sin gitar. Han brukte 12-stengers Rickenbacker. I instrumentalpartiet gikk de fra vanlig 4/4 over til ska. Denne taktformen hadde sin opprinnelse fra Jamaica. Tagning syv ble mest vellykket bortsett fra instrumentalpartiet som de klippet sammen fra tagning 5. Siden «I Call Your Name» lignet en del på «You Can't Do That» (mye grunnet av begge sanger har kubjelle i arrangementet), ble det bestemt at førstnevnte ikke skulle inkluderes på det kommende albumet A Hard Day's Night. I USA ble sangen utgitt 10. april 1964 på albumet "The Beatles' Second Album". I Storbritannia ble den utgitt 19. juni 1964 på EP'n "Long Tall Sally". Ringo Starrs versjon. I forbindelse med 9. oktober 1990 (som ville vært Lennons 50-årsdag dersom han ikke ble skutt ti år tidligere), spilte Ringo Starr inn en versjon av «I Call Your Name» som en hyllest til sin avdøde venn. Han hadde med seg Jeff Lynne (rytmegitar, kor), Tom Petty (bass, kor), Jim Keltner (kubjelle) og Joe Walsh (sologitar). Starr spilte trommer og sang. Men først fortalte han litt om sitt forhold til Lennon. Opptaket har bare blitt vist på TV, hvilket innebærer at det ikke har blitt utgitt offentlig på album, video, DVD eller Blu-ray. Forskjellige sanger med tittelen «I Call Your Name». Det eneste disse tre sangene har til felles, er tittelen. Ellers er de helt forkjellige melodier og har ingen ting med Lennon/McCartney komposisjonen å gjøre. Muuga (Lääne-Viru). miniatyr Muuga (av estisk for «munk») er en landsby med 276 innbyggere (2006), og et tidligere katolsk munkegods i Laekvere kommune i fylket Lääne-Viru i Estland. Godset ble etablert på 1500-tallet "muuga" (av ordet for «munk») ble også navnet på landsbyen som grodde fram i nærheten. Åtte kilometer øst for dette stedet ligger en myr (Muuga soo) med en øy på en liten innsjø, hvor lokalbefolkningen ofte søkte tilflukt i ufredstid. I dette området ble det også anlagt et kloster. I myrområdet skal det på 1200-tallet ha blitt utkjempet et blodig slag mellom Den tyske orden og estere, hvor flere hundre kan ha omkommet. I årene 1816–1855 arbeidet astronomen Friedrich Georg Wilhelm Struve med et geodesi-prosjekt og konstruerte et trianguleringstårn i landsbyen Simuna. Meridianpunktet og tilhørende steder fra samme prosjekt ved Võivere-vindmølla står på UNESCOs verdensarvliste "(Struve Rock in Simuna)". Den baltisk-tyske kunstneren og adelsmannen Carl Timoleon von Neff kjøpte Muuga-godset i 1860, og bygde dagens pragtfulle hovedbygg. Von Neff var medlem av St. Petersburgs kunstakademi, hoffkunstner for Tsaren, og æresmedlem av Firenzes kunstakademi. Den estiske kunstmaleren Henrik Olvi (1894–1972) bodde nær Muuga-godset, og malte mange motiver fra området gjennom hele livet. Han er er begravet på Simuna kirkegård, i likhet med Carl Timoleon von Neff. Langskipet gravfelt. Langskipet gravfelt er et gravfelt på sørenden av Handnesøya. Her er om lag 15 gravhauger fra vikingtiden. De fleste av disse er rundgraver, men det finnes to tydelige båtgraver. Det største er 32 meter lang og er noen av Helgelands største. Gravhaugene er godt synlige i terrenget. Innholdet i gravene ble tømt av gravtyver på 1800-tallet. Gravhaugene er vernet. Jökuls þáttr Bárðarsonar. Jökuls þáttr Bárðarsonar («Tåtten om Jøkull Bårdson») er en tått, en kort islendingesaga fra 1200-tallet. Historien foregår i Norge og på Island ca år 1028–1030 og handler om Jøkull, som er sønn av Bárðar Jökulssonar, og hans opplevelser fra striden mellom Håkon jarl og Olav den hellige. Sagaen, som er svært kort, tilsvarer kapittel 182 i Olav den helliges saga i Heimskringla. Jøkull får kommandoen over skipet «Visund», som Håkon tok fra Olav. Jøkull blir senere tatt til fange av Olav og hans menn, og drept. Tåtten inneholder to korte kvad som Jøkull skal ha fremsagt. Handnes. Handnes er et stedsnavn på sørenden av Handnesøya i Nesna kommune i Nordland. Her er øyas fergeleie lokalisert og Handnes er derfor øyas trafikknutepunkt. Dette var ikke tilfellet før fergeleiet ble etablert, da trafikken gikk over kaien på Saura. I tillegg ligger Handnes forsamlingshus, Handnesøya skola, Handnesøya Maskinrings verksted og Langskipet gravfelt her. Norges grunnlov § 27. Norges grunnlov § 27 er den tjuesyvende paragraf i Eidsvollsgrunnloven av 1814. Den slår fast at Stortinget ikke kan foreta beslutninger uten at mer enn halvparten av de folkevalgte er tilstede. Den slår også fast at medlemmer av regjeringen som ikke tilhører statens religion, slik den er definert i Norges grunnlov § 2, heller ikke deltar i behandlingen av saker som angår denne. Real Steel. "Real Steel" er et sci-fi-actiondrama fra 2011. Filmen er regissert av Shawn Levy, og har Hugh Jackman, Dakota Goyo og Evangeline Lilly i hovedrollene. Handling. Charlie Kenton (Hugh Jackman) var en glimrende proffbokser i sin tid – problemet er bare at verden har forandret seg. Nå er det roboter som bokser mot hverandre. Charlie er nå en grinebiter av de sjeldne som prøver å trene opp robotene. Han er imidlertid helt elendig og får panikk i øyeblikket. Hans livslange venn Bailey (Evangeline Lilly) – hvis far trente Charlie når han var profesjonell – har vært med på alle oppturer og nedturer han har vært gjennom. Hun hjelper ham nå med å trene opp robotene og gir sin del av innsatsen for at han skal lykkes, men begynner å gå lei av å ta seg av Charlie i all motgangen. Dessuten skylder Charlie en haug med folk mye penger. Men så dukker Charlies hittil ukjente elleve år gamle sønn, Max (Dakota Goyo), opp. Sammen trener de opp en robot fra skrothaugen, noe som egentlig er dømt til å mislykkes. De er flere ganger i ferd med å gi opp, men Charlie er fast bestemt på å ikke gi opp denne sjansen, som kan være hans siste. Norges grunnlov § 21. Norges grunnlov § 21 er den tjueførste paragraf i Eidsvollsgrunnloven av 1814. Den slår fast at Norges konge utnevner alle sivile, geistlige og militære embedsmenn. Den slår også fast at norske borgere ved lov kan fritas fra embedet. Jacques-Nicolas Lemmens. Jacques-Nicolas (Jaak-Nicolaas) Lemmens (født 3. januar 1823 i Zoele-Parwijs nær Westerlo, død 30. januar 1881 i Sempst Près Malines nær Mechelen) var en belgisk komponist og organist. Lemmens underviste ved konservatoriet i Brussel, der han underviste en rekke talentfulle musikere; deriblant Alexandre Guilmant og Charles-Marie Widor. Chioides. "Chioides" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Nokså store (vingespenn ca. 50 millimeter), brune smygere. Bakvingen er trukket ut til en stjert. Forvingen har noen lyse (gjerne gulaktige) flekker. Levevis. I alle fall noen av artene har larver som lever på planter i erteblomstfamilien. Disse sommerfuglene kan finnes i kanten av, og i lysninger inne i, tropisk og subtropisk skog. Utbredelse. Artene er utbredt i Sør- og Mellom-Amerika, fra Arizona og Texas til Argentina, også på noen av de Karibiske øyene. Stein-Ivar Gravdal. Stein-Ivar Gravdal (født 12. mars 1974, død 7. februar 2012) var en norsk fjellklatrer. Han omkom sammen med Bjørn-Eivind Årtun i en klatreulykke på fjellet Kjerag i Rogaland. Gravdal var en erfaren klatrer, mest kjent for sine førstebestigninger på Kjerag, samt førstebestigningen av Nordveggen på Ulvetanna i Antarktis og første repetisjon av Norskeruta på Great Trango Tower i Karakoram. Gravdal skrev en rekke artikler om sin klatring. Berestetsjko. Berestetsjko (ukrainsk: Берестечко; polsk: Beresteczko) er en by i Volyn oblast, Ukraina. Den ligger ved elven Styr. Byen hadde innbyggere i 2001. Berestetsjko mottok Magdeburg-rettighet i 1547. I 1651 stod slaget ved Berestetsjko nær byen. Et kloster som en gang fantes nær Berestetsjko ble rasert av sovjethæren. Fra 1795 inntil revolusjonen i Russland i 1917 var Berestetsjko en del av det russiske riket; fra 1921 til 1939 var den en del av Polen. Fra 1939 var byen først en del av Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk og så det uavhengige Ukraina. Onøy/Lurøy sangkor. Onøy/Lurøy sangkor er et blandet kor etablert i 1997 med Christopher Eva som dirigent. Koret teller (våren 2012) ca. 20 aktive sangere. Koret synger nordnorske viser, folketoner og viser fra ulike land, noe kirkemusikk, samt nyere populærmusikk med norske og engelske tekster. Koret gjennomfører hvert år 4–5 lokale opptredener, men har også arrangert en rekke større oppsetninger i samarbeid med musikere fra Helgeland. Koret er hjemmehørende i Lurøy kommune, Nordland, med Onøy/Lurøy skole som øvingslokale. Historie. Onøy/Lurøy sangkor ble stiftet våren 1997 med Christopher Eva som dirigent. Den første konserten ble holdt 3. mai 1997, med et repertoar som besto av engelsk popmusikk og nordnorske viser. Den første store oppsetningen kom i november 1997 med Folket som leve her nord, der koret kombinerte nordnorske viser med lysbilder og lydeffekter. Denne konserten var utgangspunktet for korets første cd-innspilling (2000). Den neste store konserten, i april 1998, besto av kormusikk fra Barokken, med Vivaldis Gloria som hovedverk. Denne konserten var et samarbeid med nystiftede Helgeland Sinfonietta. Koret har også samarbeidet med Sandnessjøen Storband, rockebandet Fire Frekke Fyrer, og en rekke musikere fra Helgeland. Onøy/Lurøy sangkor har arrangert seminarer (med påfølgende konsert) med noen av landets ledende kordirigenter: Per Oddvar Hildre, Tove Ramlo og Tone Bianca Dahl. I juni 2008 sang Onøy/Lurøy sangkor for Kong Harald V og Dronning Sonja i Lurøy kirke. Diskografi. 14 nordnorske viser arrangert for kor av Christopher Eva. Tittelen er et sitat fra Nordnorsk julesalme av Trygve Hoff. Innspilling: Lurøy kirke, 31. september – 1. oktober 2000. 15 nordnorske viser arrangert for kor av Christopher Eva. Tittelen er hentet fra et dikt av den nordnorske dikteren Arvid Hanssen. Innspilling; Lurøy kirke, 12.-14. mai 2006. Produsent: Fred Endresen. Referanser. Lurøy sangkor She's Out of My League. "She's Out of My League" er en romantisk komedie fra 2010. Filmen er regissert av Jim Field Smith, og har Jay Baruchel og Alice Eve i hovedrollene. Handling. Kirk (Jay Baruchel) er en gjennomsnittlig fyr på alle måter, som har en gjennomsnittlig jobb, en helt gjennomsnittlig kjæreste og fullstendig gjennomsnittlige venner. Men så slår Kirk opp med kjæresten, og alle som står ham nær blir sjokkerte over hvem som er hans neste dame – den vakre, nærmest perfekte Molly (Alice Eve), som er en klar tier på skalaen. Mange, inkludert Kirk selv, lurer på om hun egentlig er for perfekt for ham. Kan et slikt forhold vare i lengden? Riffjellene. Riffjellene, eller bare Rif, er en fjellkjede og et geografisk område langs Marokkos middelhavskyst. Navnet kommer fra berbisk "Arif". Området strekker seg Kapp Spartel og Tanger i vest til Ras Kebdana og elva Moulouya i øst, og fra Middelhavet i nord til elva Ouargha i sør. Fjellkjeden er ikke en del av Atlasfjellene i geologisk forstand, men tilhører samme fjellkjedefoldning som Gibraltarklippen og Cordilleras Béticas i Spania. Den høyeste toppen er Jbel Tidirhine på 2 456 moh. Riffjellene er det mest nedbørrike området i Marokko, og enkelte steder har en årsnedbør på over 2000 mm. I vest består vegetasjonen av atlasseder, korkeik, steineik og de få gjenlevende eksemplarene av marokkansk edelgran. Lenger øst er det mindre nedbør, og skogen her består av aleppofuru, strandfuru og sandaraksypress. Rif er kjent for Rifkrigen der spanjoler og franskmenn kjempet en langvarig kamp mot berbiske opprørere på 1920-tallet. Over 40% av verdensproduksjonen av hasjisj blir dyrket i Riffjellene. Dana Fuchs. Dana Fuchs (10. januar 1976) er en amerikansk sanger, låtskriver og skuespillerinne. Hun er mest kjent for sin rolle som Sadie i filmen Across the Universe. Biografi. Fuchs ble født i New Jersey og er oppvokst i Wildwood, Florida. Da hun var tolv år ble hun med i First Baptist Gospel Choir og begynte å synge for publikum. Som 16-åring var hun frontfigur i et populært lokalband. Karriere. The Dana Fuchs Band ga ut en CD, "Lonely For A Lifetime", i 2003. Et livealbum, "Live In NYC", ble sluppet 1. april 2008. Det andre studioalbumet "Love To Beg" ble utgitt i 2011. Dana Fuchs spilte rollen som Sadie i Julie Taylors Across the Universe og har også portrettert Janis Joplin på scenen i musikalen "Love, Janis". Annet. Dana Fuchs bruker mye tid på å turnere, og har vært i Norge flere ganger, blant annet på Notodden Blues Festival. Chrysoplectrum. "Chrysoplectrum" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 40 millimeter), kraftige, mørkbrune smygere. Forvingen har noen lyse flekker. Noen arter har metallisk grønne skjell ved roten av vingene. Levevis. I alle fall noen av artene lever i tropisk regnskog. Utbredelse. Artene er utbredt i Sør- og Mellom-Amerika, fra Mexico i nord til det sørlige Brasil (Santa Catarina) i sør. Viktor Lebedev. Viktor Nikolajevitsj Lebedev (russisk Виктор Николаевич Лебедев; født 10. mars 1988) er en russisk bryter som bryter fristil i 55-kilosklassen. Han vil representere Russland under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Snezjinka. Snezjinka (russisk: "Снежинка", norsk: "Snøfnugg") er et skihoppanlegg ved byen Tsjajkovskij i Russland. Det består av fem hoppbakker med størrelse K125 (HS140), K95 (HS106), K65 (HS72), K40 og K20. Hoppanlegget besto opprinnelig av hoppbakker med størrelse K10, K20, K40, K70 og K90. De tre største ble åpnet henholdsvis i 1980, 1984 og 1985. Disse bakkene hadde flere viktige renn, som den russiske spartakiaden i 1985 og 1989, det sovjetiske mesterskapet i 1989 og det russiske mesterskapet i 1994. Men i likhet med de fleste andre hoppbakkene i Russland ble bakkene i Tsjajkovskij utover på 1990- og 2000-tallet stående og forfalle. I 2010 startet byggingen av et nytt og tidsmessig hoppanlegg samme sted. Det var planlagt at det nye hoppanlegget skulle åpnes med kontinentalcuprenn i kombinert i februar 2012, men byggingen ble noe forsinket, slik at det på det tidspunktet bare kunne gjennomføres treningshopping. Hoppbakkene ble tatt i bruk i renn med det russiske mesterskapet i mars. Hele anlegget med plastdekke skal stå ferdig innen september 2012, da det er satt opp renn i sommerkontinentalcupen for menn. Det nye hoppanlegget er tegnet av Werner Schertel fra Tyskland. Bakkerekorden i K125-bakken er 136,5 meter, satt av Dmitrij Vasiljev under det russiske lagmesterskapet 26. mars 2012. I K95-bakken er rekorden 105 meter, satt av Anton Kalinitsjenko 21. mars 2012. Bakkerekorder i de gamle K90-, K70- og K40-bakkene var 98 meter (Pavel Kustov), 65 meter (Gennadij Prokopenko) og 42 meter (V. Begunov). Radoslav Velikov. Radoslav Marinov Velikov (bulgarsk: Радослав Маринов Великов; født 2. september 1983) er en bulgarsk bryter som bryter fristil i 55-kilosklassen. Han vil representere Bulgaria under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Han har bronsemedalje fra Sommer-OL 2008. Daulet Niyazbekov. Daulet Niyazbekov (født 12. februar 1989) er en kasakhstansk bryter som bryter fristil i 55-kilosklassen. Han vil representere Kasakhstan under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Hassan Rahimi. Hassan Rahimi (født 15. juni 1989) er en iransk bryter som bryter fristil i 55-kilosklassen. Han vil representere Iran under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. David Tremblay. David Tremblay (født 18. september 1987) er en canadisk bryter som bryter fristil i 55-kilosklassen. Han vil representere Canada under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Ahmet Peker. Ahmet Peker (født 4. november 1989) er en tyrkisk bryter som bryter fristil i 55-kilosklassen. Han vil representere Tyrkia under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Europa. Idrettslaget Malm. Idrettslaget Malm i Sulitjelma i Nordland ble stiftet 15. mars 1893 som et sosialt samlingspunkt for alle som jobbet i eller utenfor gruvene. Skihytta ved Kjelvatn ble satt opp av IL Malm. Idrettslaget var sterke på ski; både langrenn og hopp var disipliner idrettslaget tidligere drev med, mens det nå for tiden går i alpint. IL Malm spilte også fotball, drev med turn og andre idrettslige og sportslige aktiviteter. Yang Kyong-il. Yang Kyong-il (født 7. august 1989 i Pyongyang) er en nordkoreansk bryter som bryter fristil i 55-kilosklassen. Han vil representere Nord-Korea under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Asia. Dyscophellus. "Dyscophellus" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Store (vingespenn 50-60 millimeter), kraftige, kanelbrune smygere. Antennen er ganske tilspisset ytterst med en lang "krok". Fasettøynene er røde når sommerfuglene er i live. Vingene har små, svarte flekker men er ellers ensfargede. Hos hannene danner vingenes forkant en fold, inne i denne sitter såkalte duftskjell (androconia). Levevis. Disse store smygerne finnes gjerne i litt høytliggende skoger, og flyr i skumringen. De er store, litt spoleformede og har en rask flukt, slik forveksles de lett med svermere (Sphingidae). Utbredelse. Artene er utbredt i Sør- og Mellom-Amerika. Dilshod Mansurov. Dilshod Mansurov (født 12. desember 1983) er en usbekistansk bryter som bryter fristil i 55-kilosklassen. Han vil representere Usbekistan under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Bayaraagiin Naranbaatar. Bayaraagiin Naranbaatar (født 11. mars 1980) er en mongolsk bryter som bryter fristil i 55-kilosklassen. Han vil representere Mongolia under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Horokhiv rajon. Horokhiv rajon (ukrainsk: Горохівський район) er en rajon i Volyn oblast vest i Ukraina. Det administrative senteret er Horokhiv. Franklin Gómez. Franklin Gómez (født 15. august 1986) er en puertoricansk bryter som bryter fristil i 60-kilosklassen. Han vil representere Puerto Rico under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Gemeinsame Normdatei. Gemeinsame Normdatei (GND) er et autoritetspostregister som blir drifta og vedlikeholdt av Deutsche Nationalbibliothek (DNB) med alle de tyske biblioteksforeningene, Österreichischer Bibliothekenverbund (obv) og Schweizerische Nationalbibliothek i samarbeid. GND erstatter fra 19. april 2012 de tidligere "Personennamendatei" (PND), "Schlagwortnormdatei" (SWD), "Gemeinsame Körperschaftsdatei" (GKD) og "Deutsches Musikarchiv" (DMA-EST-Datei) og omfatter derned personer, bedrifter, arrangementer, geografiske data og begrep. Gjennom prosjektet Virtual International Authority File (VIAF) er GND knyttet sammen med andre nasjonale autoritetspostar via konkordansfiler. Grunnlag. Målet med GND er å knytte sammen de mange ulike ressursene og informasjonskildene som biblioteker og andre kulturinstitusjoner i det tyskspråklege området tilbyr. Datasett som er overført uendra fra de tidligere autoritetsregistrene til GND har dei samme nøkkelverdiene som før, nå i identifikatoren "GND-Nummer". Dubletter blir samordnet og datasetta suksessivt foreberedt for semantisk web. GND bruker regelverket RDA og er basert på utvekslingsformatet MARC 21-authority. Kenichi Yumoto. Kenichi Yumoto (født 4. desember 1984) er en japansk bryter som bryter fristil i 60-kilosklassen. Han vil representere Japan under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Han har en bronsemedalje fra Sommer-OL 2008. Dauren Zhumagaziyev. Dauren Zhumagaziyev (født 18. juli 1989) er en kasakhstansk bryter som bryter fristil i 60-kilosklassen. Han vil representere Kasakhstan under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Hassan Madani. Hassan Madani (født 6. mars 1979) er en egyptisk bryter som bryter fristil i 60-kilosklassen. Han vil representere Egypt under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Afrika. Masoud Esmaeilpour. Masoud Esmaeilpour (født 6. august 1988) er en iransk bryter som bryter fristil i 60-kilosklassen. Han vil representere Iran under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Asia. Slow Down (sang fra 1958). «Slow Down» er en sang skrevet og fremført av Larry Williams. Sangen ble utgitt i 1958 som B-siden til singlen «Dizzy Miss Lizzy». The Beatles ga ut en coverversjon som først ble utgitt 19. juni 1964 på deres EP "Long Tall Sally". The Beatles' versjon. 1. juni 1964 var The Beatles i Abbey Road Studios hvor innspillingene for deres tredje britiske album A Hard Day's Night var i en avsluttende fase for deres forestående verdensturne (de ble ferdige med innspillingene til albumet dagen etter). De hadde to inspilte sanger som ble sett på som upassende til albumet. Dette gjalt «Long Tall Sally» og «I Call Your Name». De to hadde de allerede blitt gitt til det amerikanske markedet på albumet "The Beatles' Second Album". Derfor ble det til at de spilte inn Carl Perkins' «Matchbox» og Larry Williams' «Slow Down» denne dagen, slik at disse kunne utfylle en EP sammen med «Long Tall Sally» og «I Call Your Name». I USA kom «Slow Down» og «Matcbox» ut 20. juli 1964 på det amerikanske albumet "Something New" De spilte inn seks tagninger med grunnkomp hvorpå John Lennon la på sin stemme to ganger. Dette merkes spesielt i andre vers der han synger «boy» og «girl» om hverandre i setningen «but now you got a boy/girl friend down the street». Ellers er McCartneys bass mikset veldig ned så den nesten ikke høres. 4. juni 1964 var produsent George Martin i studio for å legge på piano. The Beatles var ikke i studio; Lennon, Paul McCartney og George Harrison hadde startet sin verdensturnè i Danmark med Jimmy Nicol bak trommesettet. Ringo Starr hadde dagen forut blitt lagt inn på sykehus for å fjerne mandlene. Han ble med igjen i gruppen 15. juni 1964 da de spilte i Melbourne, Australia. The Beatles spilte inn to andre sanger komponert av Larry Williams. Det gjorde de på Williams' 30-års dag 10. mai 1965. Sangene var «Dizzy Miss Lizzy» og «Bad Boy». «Slow Down» versjon av The Beatles fremført i BBC Radio. Denne litt raskere versjonen av «Slow Down» ble utgitt i 1994 på "Live at the BBC". I stedet for å synge «but now you got a boyfriend down the street», forandret Lennon setningen til «but now you don't care a dime for me». Denne versjonen kunne altså Beatles-fans med tilgang til BBC radio, høre opptil et år før "Long Tall Sally" EP'n kom ut. Tåtten om Odd Ofeigsson. Tåtten om Odd Ofeigsson (norrønt "Odds þáttr Ófeigssonar") er en tått, en kort islendingesaga fra 1200-tallet. Historien foregår i Norge og Island ca år 1055–1056 og handler om "Oddr Ófeigrsson", som også er kjent fra Sambandsmennenes saga. Sagaen har blitt beskrevet som «et slags tillegg til Sambandsmennenes saga» «though the tale has little in common with Bandamanna saga except that its hero is presented as a worthy merchant in both works». Odd seiler til Norge, men på grunn av dårlig bør havner han i Finnmark, hvor han handler med samene. På hjemveien blir han oppholdt av kong Harald Hardråde som vil kreve inn skatt for finnmarkshandelen. Odd lykkes flere ganger med å gjemme varene og lure kongen, takket være råd fra vennen Thorstein. Tåtten er bevart i håndskriftet Morkinskinna. Den er oversatt til nynorsk to ganger, av Johan Hovstad i 1939 som "Odd Ofeigsson" og av Sveinbjørn Aursland i 1980 som "Tåtten om Odd Ofeigsson". Yogeshwar Dutt. Yogeshwar Dutt (født 11. desember 1982) er en indisk bryter som bryter fristil i 60-kilosklassen. Han vil representere India under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Asia. Toghrul Asgarov. Toghrul Asgarov (født 17. september 1992) er en aserbajdsjansk bryter som bryter fristil i 60-kilosklassen. Han vil representere Aserbajdsjan under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Europa. Vasyl Fedorysjyn. Vasyl Petrovytsj Fedorysjyn, ukrainsk Василь Петрович Федоришин (født 31. mars 1981) er en ukrainsk bryter som bryter fristil i 60-kilosklassen. Han vil representere Ukraina under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Han har en sølvmedalje fra Sommer-OL 2008. Mehdi Taghavi. Mehdi Taghavi (født 20. februar 1987) er en iransk bryter som bryter fristil i 66-kilosklassen. Han vil representere Iran under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Source Code. "Source Code" er en sci-fi-thriller fra 2011. Filmen er regissert av Duncan Jones, og har Jake Gyllenhaal, Michelle Monaghan og Vera Farmiga i hovedrollene. Handling. Colter Stevens (Jake Gyllenhaal) er en soldat som våkner opp på et tog – i en annen kropp. Han blir der til en mann kalt Sean Fentress, som er på toget sammen med venninnen Christina (Michelle Monaghan). Så eksploderer toget, og Colter våkner opp på en trang og meget kald base. Der finner han ved hjelp av den mystiske forskeren Goodwin (Vera Farmiga) at det er en bombe på toget som har gått av tidligere på dagen, og at de som står bak planlegger et nytt angrep som vil ta livet av millioner. Colter har kort tid på seg til å finne ut hvem, og kun åtte minutter per gang i den alternative verdenen. I mellomtiden forelsker han seg også i Christina, og vil gjøre alt for å redde henne. Men kan det bli gjort, når forseelsen allerede har skjedd? Tatsuhiro Yonemitsu. Tatsuhiro Yonemitsu (født 5. august 1986) er en japansk bryter som bryter fristil i 66-kilosklassen. Han vil representere Japan under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Jamie Chung. Jamie Chung (født 10. april 1983 i San Francisco i USA) er en amerikansk skuespillerinne. Lena Strömdahl. Lena Marie Strömdahl (født 17. juli 1947 i Lidingö) er en svensk skuespiller. Jabrayil Hasanov. Jabrayil Hasanov (født 24. februar 1990) er en aserbajdsjansk bryter som bryter fristil i 66-kilosklassen. Han vil representere Aserbajdsjan under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Liván López. Liván López (født 24. januar 1982) er en cubansk bryter som bryter fristil i 66-kilosklassen. Han vil representere Cuba under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Vera Farmiga. Vera Ann Farmiga (født 6. august 1973 i Passaic County i New Jersey) er en amerikansk skuespillerinne. Karriere. Farmiga spilte i kjente filmer som "15 Minutes" (2001), "The Manchurian Candidate" (2004) og "Running Scared" (2006), men det var i birollen som Madolyn i Martin Scorseses "The Departed" (2006) hun ble lagt merke til for alvor blant filmpublikum. Tre år senere fikk hun også sin første Oscar-nominasjon for sin rolletolkning som Alex i "Up in the Air" (2009). Senere har hun også spilt i "Source Code" (2011) og "Safe House" (2012). Hoppbakkene i Ufa. Hoppbakkene i Ufa i Russland ligger i vestskråningen til elva Ufa og har størrelse K90, K60, K40 og K22. K90-bakken ble bygd i 1964, og huser en idrettsskole i bygningen under tårnet. Den er i årenes løp blitt ombygd flere ganger, men oppfyller ikke lenger moderne krav. Like sør for K90-bakken ble i 2003 tårnet til en ny K120-bakke bygd, men ustabil grunn under bakken gjorde at byggingen måtte avbrytes, og storbakken er blitt stående uferdig fram til i dag (2012). I 2009 ble det lagt planer om å i stedet utvide den eksisterende K90-bakken til K120, men planene er lagt på is på grunn av dårlig økonomi. Bakkerekorden i K90-bakken er 103 meter, satt av Ilmir Hazetdinov 28. januar 2012. Haislan Garcia. Haislan Garcia (født 4. mars 1983) er en canadisk bryter som bryter fristil i 66-kilosklassen. Han vil representere Canada under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Nord-Amerika. Brent Metcalf. Brent Metcalf (født 14. juli 1986) er en amerikansk bryter som bryter fristil i 66-kilosklassen. Han vil representere USA under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Nord-Amerika. Sushil Kumar. Sushil Kumar (født 26. mai 1983) er en indisk bryter som bryter fristil i 66-kilosklassen. Han har en bronsemedalje fra Sommer-OL 2008, og representerer også India under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Asia. Han var flaggbærer ved åpningsseremonien ved OL 2012. Otar Tushishvili. Otar Tushishvili (født 14. juni 1978) er en georgisk bryter som bryter fristil i 66-kilosklassen. Han vil representere Georgia under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Han har en bronsemedalje fra Sommer-OL 2008. Jim Sturgess. Jim Sturgess (født 16. mai 1981) er en engelsk skuespiller og sanger. Hans gjennombruddsrolle var i filmmusikalen Across the Universe(2007), der han spilte Jude, den mannlige hovedrollen. Grimethorpe Colliery Band. Grimethorpe Colliery Band er et brassband med base i Grimethorpe, England. Korpset fra Barnsley-distriktet i South Yorkshire, ble stiftet i 1917 av medlemmer fra det nedlagte "Cudworth Colliery Band". Grimethorpe Colliery Band har blant annet samarbeidet med dirigenten Elgar Howarth og står bak bestillingsverk fra komponister som Hans Werner Henze og Harrison Birtwistle. Grimethorpe Colliery Band har vunnet en rekke brassbandkonkurranser; deriblant det nasjonale britiske mesterskapet, og korpset har en rekke ganger representert England i forbindelse med europamesterskapet for brassband. I forbindelse med heisingen av OL-flagget, under åpningsseremonien for Sommer-OL 2012, spilte Grimethorpe OL-hymnen. Rena Sofer. Rena Sherel Sofer (født 2. desember 1968) er en amerikansk skuespillerinne. Tidlig liv. Sofer ble født i Arcadia, California, datter av Susan, en psykologiprofessor, og Martin Sofer, en konservativ jødisk rabbiner. Hennes familie senere flyttet til Pittsburgh, hvor hun ble oppdratt etter at hennes foreldre skilt. Sofer gikk på en jødisk skole i Paramus, New Jersey. Hun bodde i North Bergen, New Jersey, der hennes far var rabbiner i tempelet Beth El. Karriere. Sofer har spilt i flere TV-serier som biroller, inkludert "Seinfeld", "Melrose Place", "Venner for livet", "Spin City", "Blind Justice", "Ghost Whisperer", "24", og "Two and a Half Men". I de senere årene har Rena Sofer spilt i NBC-TV-serien "Heroes" rollen som Heidi Petrelli, kona til politikeren Nathan Petrelli spilt av Adrian Pasdar. Hun spilte i TV-serien "Two and a Half Men" i 2008 som en tidligere kjæreste av Charlie Harper, spilt av Charlie Sheen. Sofer også spilt i TV-serien "Dirty Sexy Money" som en uforferdet journalist og spilte et spøkelse i "Ghost Whisperer". I begynnelsen av 2010 spilte Sofer en vanlig rolle i TV-serien "NCIS" og hatt en kort gjesterolle i TV-serien "Bones". Sofer har spilt en ufrivillig kjæreste i filmen "Keeping the Faith" (2000), med Jenna Elfman, Ben Stiller og Edward Norton. Personlig liv. I 1995 giftet Sofer skuespiller Wally Kurth, paret har en datter, Rosabel Rosalind Kurth, født 17. september 1996. De skilte seg i 1997. Sofer gift regissør og produsent Sanford Bookstaver i 2003. Paret har en datter, Avalon Leone Bookstaver, født 5. august 2005 i Los Angeles. Aserbajdsjans nasjonalforsamling. Aserbajdsjans nasjonalforsamling (aserbajdsjansk: Milli Məclis) er nasjonalforsamlingen (parlamentet) i Aserbajdsjan, lokalisert i hovedstaden Baku. Nasjonalforsamling er en ettkammer som består av 125 medlemmer, som velges i enmannskretser for en femårig periode. Den nåværende talsmann er Ogtaj Asadov som tiltrådte 2. desember 2005. Det sist avholdte parlamentsvalget ble gjennomført 7. november 2010. Neste parlamentsvalg avholdes i november 2015. BrassWind. BrassWind er en årlig festival for ny musikk for blåsere og slagverk der konsertinnholdet er rettet mot ny musikk for korps og ensembler. Festivalen ble arrangert første gang i Bergen i oktober 2004. Den har blitt til i et samarbeid mellom Manger Musikklag og komponisten Torstein Aagaard-Nilsen. Festivalen har blant annet bydd på urfremføringer av verk fra komponister som Ørjan Matre, Ketil Hvoslef og Knut Vaage og artister som Arve Henriksen og Christian Lindberg. Angangueo. Angangueo er en landsby og en kommune i den meksikanske delstaten Michoacán. Laandsbyen som er kommunens administrasjonssentrum, heter offisielt Mineral de Angangueo. Kommunen hadde 10 768 innbyggere i 2010, mens selve landsbyen hadde 4 601 innbyggere. Kommunens areal er på 85,64 km². Den befinner seg helt øst i Michoacán, og grenser både til delstaten México og Morelos. Iglesia de San Simón i Angangueo Angangueo er kjent for Monarksommerfuglens biologiske reservat, hvor millioner av monarksommerfugler overvintrer hvert år. Reservatet er en svært populær turistattraksjon og tiltrekker seg besøkende fra hele verden. Selv om reservatet ligger i flere kommuner, er Angangueo den landsbyen som flest besøkende benytter som inngangsport. Angangueo fikk status som «Pueblo Mágico» i 2012. Kommunen ligger i skogskledd fjellområde. Landsbyen ligger i en liten canyon, og ble grunnlagt som gruvelandsby på slutten av 1700-tallet. Gruvene ble lagt ned på 1900-tallet. Navnet Angangueo er purépecha, men betydninga er usikker. Cuatro Ciénegas. Cuatro Ciénegas er en landsby og en kommune i den meksikanske delstaten Coahuila. Kommunen hadde 13 013 innbyggere i 2010, mens selve landsbyen hadde 10 309 innbyggere. Kommunens areal er på 7860,6 km². Cuatro Ciénegas befinner seg i et ørkenområde sentralt i delstaten. Kommunen har et viktig biologisk reservat med om lag 150 endemiske plante- og dyrearter. Navnet Cuantro Ciénegas betyr «fire marsker» på spansk. Landsbyen heter offisielt Cuatro Ciénegas de Carranza, til ære for kommunens store sønn, president Venustiano Carranza, som ble født der i 1859. Cuatro Ciénegas fikk status som «Pueblo Mágico» i 2012. Magdalena de Kino. Magdalena de Kino er en by i Magdalena kommune i den meksikanske delstaten Sonora. Den hadde 26 605 innbyggere i 2010. Byen befinner seg nord i delstaten, om lag 40 kilometer fra grensa til USA. Området var opprinnelig befolka av tohono o'odham-folket og pima-folket. Tillegget «de Kino» i byens navn er til ære for den katolske misjonæren Eusebio Francisco Kino, som jobba der. Kinos grav befinner seg i en krypt i sentrum av byen. Magdalena de Kino fikk status som «Pueblo Mágico» i 2012. Magdalena (kommune i Sonora). Magdalena er en kommune nord i den meksikanske delstaten Sonora. Kommunen hadde et innbyggertall på 29 707 i 2010. Arealet er på 1460,23 km². Kommunens administrasjonssentrum er byen Magdalena de Kino. Kvinnerett. Kvinnerett er dels en rettsvitenskapelig disiplin og dels en del av den tverrfaglige kvinneforskningen som handler om å beskrive, forklare og forstå kvinners rettslige stilling. Norske juridiske miljøer hadde en viktig rolle i utviklingen av kvinnerett som fag fra 1970-tallet. I 1975 ble faget etablert ved Universitetet i Oslo, med Tove Stang Dahl som sentral pådriver. I 1978 fikk faget en egen avdeling ved Universitetet i Oslo, Avdeling for kvinnerett ved Institutt for offentlig rett. Danjong av Joseon. Danjong av Joseon (født 23. juli 1441, død 24. desember 1457 i Yeongwol) var den sjette konge av Kongedømmet Joseon. Munjong av Joseon. Munjong av Joseon (født 3. oktober 1414, død 14. mai 1455) var den femte konge av Kongedømmet Joseon. Feministisk teologi. Feministisk teologi er en disiplin innen teologi og samtidig en del av den tverrfaglige kvinneforskningen som analyserer og problematiserer Gudsbegrepet fra et kjønnsperspektiv/kvinneperspektiv. Noen feministiske teologer har f.eks. argumentert for en Gud som er kjønnsnøytral eller like mye kvinnelig som mannlig. Feministisk teologi er likevel ikke noe enhetlig begrep og favner en rekke ulike perspektiver og ideer. Pahuatlán. Pahuatlán er en landsby og en kommune nordvest i den meksikanske delstaten Puebla. Landsbyen heter offisielt Pahuatlán de Valle. Kommunen hadde 20 618 innbyggere i 2010, mens selve landsbyen bare hadde 3 523 innbyggere. Kommunens areal er på 80,37 km². Den befinner seg i fjellkjeden Sierra Norte de Puebla. Kommunen er en av Pueblas viktigste enklaver med otomier, i et område som ellers er dominert av nahuaer. Om lag 10 000 av kommunens innbyggere, det vil si sirka halvparten, snakker et indiansk språk, hovedsakelig otomí. Rundt 1 500 av disse kan ikke spansk. Pahuatlán har vakre fjellandskap og rike indianske tradisjoner. Den fikk status som «Pueblo Mágico» i 2012. Yejong av Joseon. Yejong av Joseon (født 12. februar 1450, død 31. desember 1469 i Yeongwol) var den åttende konge av Kongedømmet Joseon. Georgian Bay. Georgian Bay (fransk: "baie Georgienne") er ei stor bukt i Huronsjøen i provinsen Ontario i Canada. Den utgjør den nordøstlige delen av Huronsjøen, og er skilt fra denne ved Brucehalvøya i sør og Manitoulinøya i nord. Bukta er rundt 320 km lang og 80 km bred, og har et areal på rundt. Brucehalvøya. Kart over det sørlige Ontario med Brucehalvøya i rødt Brucehalvøya (engelsk: "Bruce Peninsula") er ei halvøy i provinsen Ontario i Canada. Den ligger mellom Georgian Bay og hoveddelen av Huronsjøen. Halvøya strekker seg i nordvestlig retning fra resten av sør-Ontario opp mot Manitoulinøya, som den er skilt fra gjennom sundet som knytter Georgian Bay til resten av Huronsjøen. Patrick Leonard. Patrick Raymond Leonard (født 1955) er en amerikansk låtskriver, keyboardist og musikkprodusent, som antagelig er mest kjent for sitt langvarige samarbeid med Madonna. Biografi. Leonards inntog i musikk industrien begynte med det Chicago-baserte rockebandet Trillion, hvor fremtidige Toto vokalist, Dennis "Fergie" Frederiksen var vokalist. Leonard har samarbeidet med et stort utvalg artister, inkludert Pink Floyd, Roger Waters, Peter Cetera, Bryan Ferry, Elton John, Rod Stewart, Madonna og mange flere. Leonard har medvirket på mange album, samt vært med som musiker på mange turneer. Den mest kjente er kanskje Madonnas «Who's That Girl World Tour» fra juni til september 1987, hvor Leonard var kapellmester og keyboardist. Denne konserten ble også gitt ut på VHS (og senere DVD) i USA og Europa som "«Madonna - Ciao Italia»", med opptak fra Torino og Firenze, Italia. I Japan ble det utgitt en egen versjon med opptak fra konserten i Tokyo, Japan under tittelen "«Madonna - Who's that girl»" I 1997 ga Leonard ut new age albumet "«Rivers»" på sitt eget plateselskap, Unitone. Leonard har tre barn; en datter ved navn Jessie (Madonnas sang "«Dear Jessie»" er tilegnet henne), og to sønner, Sean som spiller keyboards og Jordan som spiller bass. Tor Grande. Tor Grande (født 11. august 1963 i Trondheim) er en norsk professor i uorganisk kjemi og materialteknologi. Etter siv.ing. 1988 fikk han NTNF-stipend og studerte til dr.ing. 1992 ved avdeling for uorganisk kjemi ved NTNU, på en avhandling om fluoridbaserte saltsmelter, som danner glass ved rask avkjøling. Deretter ble han i 1994 førsteamanuensis ved NTNU og i 1997 endelig professor. Ved NTNU leder han i dag en forskergruppe sammen med Mari-Ann Einarsrud som har nøyaktig samme utdannelsen. Med Einarsrud og Kjell Wiik, etablerte han "CerPoTech" i 2007, de lager keramiske pulver til bruk i brenselcelle, katalytiske membraner og materialer som erstatter bly i elektroniske produkt. Han tilsatte fire kvinner i forskergruppen og mottok NTNU sin likestillingspris i 2009. I 2011 ble Grande innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi. Han har gjestet Arizona State University, Tsukuba, Universitetet i Rennes 1 og École Polytechnique Fédérale de Lausanne i Sveits. Jordskjelvet i Nord-Italia 2012. Jordskjelvet i Nord-Italia var to jordskjelv, det første med styrke 6.0 magnitude, som rammet Italia klokken 4:03 på natten den 20. mai 2012 lokal tid i en dybde av 5.1 km. Episenter var nær San Felice sul Panaro. Et etterskjelv med styrke 5.1 MW kom en time etter hovedskjelvet og senere flere etterskjelv. Dette var det kraftigste jordskjelvet i Italia på tre år og verste i Nord-Italia siden Friuli-skjelvet i 1976. Minst syv mennesker hvorav fire arbeidere ved en fabrikk i Ferrara ble drept. Mange mennesker ble sperret inne i bygninger som raste sammen og 3000 mennesker ble husløse. Flere kirker ble skadet bl.a. Castello Estense. Det andre skjelvet hadde en styrke på 6.0 magnitude som rammet området ni dager senere, 29. mai. I dette skjelvet ble ytterligere 17 mennesker drept og det medførte store materielle skader, særlig på bygninger som allerde var svekket etter det første skjelvet. Episenteret på det andre skjelvet var ved Medolla på en dybde på rundt 10 km. Convair CV-300-ulykken i 1977. Convair CV-300-ulykken i 1977 er kjent som ulykken der flere medlemmer av sørstatsrock bandet Lynyrd Skynyrd døde. Bandet hadde charteret en CV 300 (en konvertert CV 240) for den aktuelle tureen deres etter utgivelsen av albumet "Street Survivors". Torsdag 20. oktober 1977, etter at flyet hadde tatt av fra Greenville, South Carolina forsøkte pilotene en nødlanding nær Baton Rouge, Louisiana, noe som resulterte i ulykken der 6 personer døde, inkludert de to pilotene. Ulykken. Ulykken tok livet av vokalist Ronnie Van Zant, gitarist/vokalist Steve Gaines, korist Cassie Gaines (Steve sin eldre søster), assisterende road manager Dean Kilpatrick, og pilot Walter McCreary, samt co-pilot William Gray. 20. oktober 1977, bare tre dager etter utgivelsen av "Street Survivors" og etter kun fem show, gikk den innleide Convair CV-300 tom for drivstoff nær slutten av den planlagte turen fra Greenville, South Carolina til Baton Rouge, Louisiana. Selv om pilotene forsøkte en nødlanding på en liten flystripe, krasjet flyet i en skog nær Gillsburg, Mississippi. Medisinsk personell kom raskt til ulykkestedet og begynte å frakte ut skadede og døde. Ofrene ble tatt til sykehuset i nabobyen McComb og Jackson med ambulanser og andre kjøretøy. Gitarist Allen Collins knakk to virvler i nakken, og både Collins og bassist Leon Wilkeson måtte nesten amputert armene som følge av skader. Wilkeson fikk også alvorlige indre skader, blant annet en punktert lunge, samt at de fleste av tennene hans ble slått ut. Gitarist Gary Rossington brakk begge armene, hans høyre ben og hans bekken i ulykken, samt at han fikk interne skader i mage og lever. Korist Leslie Hawkins fikk hjernerystelse (som førte til nevrologiske problemer), brakk nakken på tre steder og hadde alvorlige sår i ansiktet. Besetningsmedlem Steve Lawler led alvorlige hematomer og ansikts sår. Sikkerhets manager Gene Odom ble alvorlig brent på armen og ansiktet, og mistet synet på ett øye som følge av et nødbluss om bord i flyet som ble aktivert under ulykken. Keyboardisten Billy Powell sin nesen ble nesten revet av da han fikk alvorlige ansikts flenger (samt dype flenger på hans høyre kne). Han skapte senere kontrovers ved å gi en uhyggelig beretning om Cassie Gaines sine siste øyeblikk. På programmet "VH1 Behind The Music" hevdet han at koristen sin strupen ble kuttet fra øre til øre, og at hun blødde i hjel i armene hans. Powell hevdet også at Ronnie Van Zant sitt hode hadde blitt knust. Powell sin versjon av hendelsene har blitt avvist av både Artimus Pyle og Judy Van Zant Jenness, som la ut obduksjonsrapporter på bandets nettside tidlig i 1998 for å få fram sannheten. Powell ble refset i mediene av Pyle og Van Zant Jenness for skape unødvendig vanskeligheter for Gaines-familien. Likevel forble Powell på god fot med de øvrige bandmedlemmene. Trommeslager Artimus Pyle, det eneste bandmedlemmet som var oppegående, krøp ut av flyvraket med flere brukne ribben, og gikk ett stykke fra krasjstedet gjennom myrlendte skoger med turnee-mannskapet Kenneth Peden Jr og Marc Frank. De tre skadde mennene endelig fikk oppmerksomheten til bonden Johnny Mote, som hadde kommet for å undersøke etter han hadde observert flyet. To versjoner av historien eksisterer på hva som skjedde. Enten skulle Mote ha skutt et advarselskudd opp i luften (da han trodde de pjuskete menn hadde rømt fra et nærliggende fengsel) eller så skal han faktisk ha skutt Pyle i skulderen - ingen rapporter er helt pålitelig. Pyle hevdet i et intervju i februar 2007 på Howard Sterns Sirius radioprogram at Mote hadde skutt ham. Mote selv har alltid nektet for å ha skutt trommeslageren. I 1996 ringte Pyle Mote for å takke ham for hans hjelp etter flystyrten. Den Convair CV-300 som styrtet hadde blitt vurdert brukt av Aerosmith for mulig bruk på forsommeren 1977, men ble avvist fordi man mente at verken flyet eller mannskapet var opp gode nok. Aerosmiths assisterende sjef for flygeoperasjoner Zunk Büker forteller at han så piloter McCreary og Gray begge drikke fra en flaske Jack Daniel's, mens han og faren inspisere flyet. Aerosmiths mannskaper ble også lettet fordi bandet, spesielt Steven Tyler og Joe Perry, hadde forsøkt å presse sin ledelse til leie dette spesifikke flyet. Årsak. Det er kjent at motorens magnet - en tennings enhet som gir gnist til motoren - hadde feilet (Powell, blant annet fortalte at han hadde sett flammene skyte ut av høyre motor på en tur like før ulykken), og at pilotene McCreary og Gray hadde tenkt å reparere den skadde delen da reisefølge ankom i Baton Rouge. Cassie Gaines var angivelig så engstelig for å fly i Convairen at hun tilbød seg å kjøre i bandets lastebil i stedet; Ronnie Van Zant hadde overtalt henne til å ta flyet 20. oktober. Det er mulig at den skadde magneten lurte pilotene til å skape en usedvanlig rik drivstoffblanding, som forårsaket Convairen til å gå tom for drivstoff. Det ble foreslått på "VH-1 Behind The Music" at pilotene, i panikk da motoren sviktet, ved et uhell dumpet det gjenværende drivstoff, i stedet for å overføre det til venstre motor. Pyle opprettholder i sitt intervju med Howard Stern at bensinmåleren i den eldre modellen flyet sviktet og flygerne ikke hadde klart å sjekke tankene manuelt før de tok av. I sin bok "Lynyrd Skynyrd: Remembering Free Birds of Southern Rock", gjør Gene Odom en ubekreftet beskyldning om at co-pilot William Gray var svekket fordi han hadde tilbrakt en del av forrige natt med å sniffe kokain, toksikologi rapportene fra begge pilotenes obduksjoner viste at ingen av de hadde verken alkohol eller narkotika i blodet. Vitenskapsåret 1986. Vitenskapsåret 1986 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1986. UEFA Super Cup 2012. UEFA Super Cup 2012 er den 38. utgaven av cupturneringen UEFA Super Cup. Finalen blir spilt den 31. august 2012 på nøytral bane i Monaco mellom vinner av 12 (Atlético Madrid) og vinner av 2012 (Chelsea FC). Finalen var den siste i en serie av 15 Super Cup-finaler som ble spilt ved Stade Louis II i Monaco. De påfølgende finalearenaene for UEFA Super Cup skal rulleres etter 2012, og finalen UEFA Super Cup 2013 ble vedtatt spilt ved Synot Tip Arena i Praha. Atletico Madrid vant 4–1 etter mål fra Radamel Falcao (3) og Miranda. Midtstopperen Gary Cahill scoret målet for Chelsea FC. Eksterne lenker. 2012 Alexander Goehr. Alexander Goehr (født 10. august 1932 i Berlin) er en engelsk komponist. Goehr studerte komposisjon ved Royal Northern College of Music i Manchester på 1950-tallet. Sammen med medstudenter som Harrison Birtwistle, Peter Maxwell Davies, John Ogdon og Elgar Howarth dannet han der "New Music Manchester Group" som organiserte framføringer av seriell musikk og annen samtidsmusikk. Alexander Goehr har gjort seg bemerket med dramatiske verk som operaen "Behold the Sun" og kammermusikk for usedvanlige besetninger. The Twilight Saga – Breaking Dawn. "The Twilight Saga – Breaking Dawn" er et romantisk fantasydrama i to deler, hvorav den første delen kom ut i 2011, mens den andre delen kommer i 2012. Filmene er regissert av Bill Condon, og har Kristen Stewart, Robert Pattinson og Taylor Lautner i hovedrollene. Filmene er basert på romanen "Breaking Dawn" av Stephenie Meyer. Arrigo Sacchi. Arrigo Sacchi, er en tidligere italiensk fotballtrener. Han ble født 1. april 1946, i Fusignano (Ravenna), Italia. Bor lufthavn. Bor lufthavn (serbisk: Аеродром Бор "Aerodrom Bor") er Serbias flyplass og ligger 4 km utenfor Bor i Serbia. Fauske idrettslag. Fauske idrettslag er et idrettslag på Fauske i Nordland. Idrettslaget ble stiftet i oktober 1902. Idrettslaget har i dag grupper for alpint, orientering, sykkel, langrenn og turmarsj. Fauske IL var også med på å arrangere del to av Norgesmesterskapet på ski 2012. Myeongjong av Joseon. Myeongjong av Joseon (født 3. juli 1534, død 3. august 1567) var den 13. konge av Kongedømmet Joseon. Injong av Joseon. Injong av Joseon (født 10. mars 1515, død 8. august 1544) var den 12. konge av Kongedømmet Joseon. Jungjong av Joseon. Jungjong av Joseon (født 16. april 1488, død 29. november 1544) var den 11. konge av Kongedømmet Joseon. Yeonsangun av Joseon. Yeonsangun av Joseon (født 24. oktober 1476, død 20. november 1506) var den tiende konge av Kongedømmet Joseon. Seongjong av Joseon. Seongjong av Joseon (født 20. august 1457, død 20. januar 1494) var den niende konge av Kongedømmet Joseon. Kristian Bjørnli. Kristian Meier Bjørnli (født 24. august 1902 i Bjørnlia, Misvær, død 2. februar 1992 samme sted) er en norsk tidligere kombinertløper. Han vant to kongepokaler ved landsrenn i Bodø i 1925 og 1926. Tele2 Arena. Tele2 Arena, tidligere Stockholmsarenan er en flerbruksarena under bygging i bydelen Johanneshov i Stockholm. Den er planlagt åpnet i juli 2013 og det er beregnet at den skal koste SEK 2,7 milliarder å bygge. Dette finansieres delvis ved tomtesalg, blant annet der hvor dagens Söderstadion ligger, samt gjennom fremtidige arrangementer. Sponsornavn. Det opprinnelige navnet for arenaen var "Stockholmsarenan". Den 8. juni 2012 ble det nye navnet "Tele2 Arena" presentert, og dette skal gjelde i de kommende ti årene. Navnet er etter teleoperatøren Tele2. Bruk. Anlegget skal når det ferdigstilt bli hovedsakelig benyttet til konserter og fotballkamper, og vil være hjemmebanen til Djurgården IF og Hammarby IF, som i 2012-sesongen spiller henholdsvis i Allsvenskan (øverste nivå) og Superettan (nivå 2). Som fotballarena skal anlegget tilfredsstille FIFAs og UEFAs krav til internasjonale turneringer. Arenaen skal ha et skyvbart tak, slik at det både kan være enn innendørs- og utendørs arena, noe som gjør det mulig å arrangere konserter og motorsportsarrangementer uten at det forstyrrer nabolaget. Arenaen er planlagt brukt under Ishockey-VM 2013, og verdensmesterskapet i amerikansk fotball i 2015. Bakgrunn. En ny arena for området har vært diskutert siden 1994 som følge av at Söderstadion er nedslitt. En renovering av dagens stadion ville koste rundt SEK 250 millioner, uten at den dermed ville imøtekommet kravene til internasjonale fotballkamper. Kommunen fattet derfor et vedtak 8. september 2008 om bygging av en ny arena. I november 2009 inngikk Stockholms by en avtale med Anschutz Entertainment Group (AEG) om Stockholmsarenan som vil drifte arenaen når den står klar, gjennom selskapet Stockholm Globe Arenas (SGA) og også drifter blant annet Globen og Johanneshovs Isstadion. Byggeprosess. 10. september 2010 ble de første spadetakene tatt, og arenaen var opprinnelig planlagt ferdigstilt i desember 2012, men ble senere utsatt til først våren 2013, og deretter juli 2013. Agder og Rogaland Heimevernsdistrikt 08. Agder og Rogaland Heimevernsdirtsikt 08 er siden 1. august 2009, og basert på omorganiseringen av Heimevernet i august 2005 et heimevernsdrtrikt som består av fylkene Rogaland, Vest-Agder og Aust-Agder. Det består av de sammenslåtte distriktene Agder Heimevernsdistrikt 07 og videre Rogaland Heimevernsdistrikt 08. sammenslåingen fikk virkning fra 1. august 2009. Standkvarteret til distriktet er i Sandnes. Distriktets innsatsstyrke heter «Osprey», etter offensiven som Milorg startet i 1943 for å bygge opp igjen motstandskampen i Rogaland i kjølvannet av tysk opprulling av distriktets illegale presse i 1942. Tre mann fra Kompani Linge ble sluppet over Rogaland for å bygge opp igjen det som ble til Milorg 019. STS-27. STS-27 var den 27. romferden i det amerikanske romfergeprogrammet og den tredje i rekken med romfergen Atlantis. Oppskyting og landing. Oppskyting skjedde klokken 09:30 (EST) 2. desember 1988 fra Pad 39B ved Kennedy Space Center i Florida. Landingen skjedde klokken 15:36 (PST) 6. desember 1988 ved Edwards Air Force Base i California. Målet for ferden. Hovedoppdraget for dette oppdraget er ikke kjent ettersom det var betalt av det amerikanske forsvarsdepartementet. Hendelse. 85 sekunder etter oppskytingen ble det observert at en bit av isoleringsmaterialet falt fra den ene fastbrenstoffraketten og traff romfergen. Laugen. Laugen er en innsjø i jordbrukslandskapet midt i Skaun kommune, Sør-Trøndelag. Vannet har tilsig fra elva Mora og mindre elver i sør og vest, og har utløp i nordenden via Børselva til Gaulosen ved Børsa. Ved nordenden ligger tettstedet Eggkleiva, og sørøst for vannet ligger bygda Venn med Skaun kirke. Langs østsiden går også fylkesvei 709 mellom Børsa og Ånøya. Langs vestsiden går fylkesvei 470 mot Fannrem, og på sørsiden fylkesvei 754. Hoppbakkene i Nizjnij Novgorod. Hoppbakkene i Nizjnij Novgorod i Russland ligger i søsrskråningen til elva Volga, og hadde før siste ombygging størrelse K110, K84, K48, K20 og K17. Anlegget er pr. mai 2012 under ombygging, og vil etter ombyggingen ha hoppbakker med K125, K95 og K60. Hoppanlegget er eid av Nizjnij Novgorod oblast. Bakkerekorden i K110-bakken er 124 meter, satt av Dmitrij Vasiljev 28. februar 2006. (Kilde: Skisprungschanzen-Archiv. SDJUSJOR oppgir at rekorden er 126 meter, satt av Dmitrij Ipatov.) I K84-bakken er rekorden 89,5 meter, satt av Denis Kornilov 14. september 2002. Historie. Den første hoppbakken i Nizjnij Novgorod var en 15-metersbakke som ble bygd før 2. verdenskrig. En K30-bakke ble bygd i 1947; den ble utvidet til K40 i 1950. Da et nytt skihoppanlegg med K80- og K50-bakke ble åpnet i 1958, var den største bakken Sovjetunionens største hoppbakke. Storbakken med K110 ble bygd i 1973. Etter Sovjetunionens sammenbrudd ble hoppbakkene i Nizjnij Novgorod, i likhet med de fleste andre hoppbakkene i Russland, stående uten nødvendig vedlikehold eller oppgraderinger. I 2005 ble K48-bakken modernisert, og året etter planla myndighetene i Nizjnij Novgorod oblast at storbakken skulle ombygges innen høsten 2007. Men økonomiske problemer gjorde at ombyggingen av storbakken ikke kunne gjennomføres, og bakken ble i stedet stengt i 2008 på grunn av sikkerhetsmangler. Senere er tårnet i storbakken blitt revet, mens de mindre bakkene har fått nye plastmatter. En arkitektkonkurranse om å formgi et nytt skihoppanlegg i 2008/09 ble vunnet av det østerrikske firmaet Malojer. Manglende økonomi gjorde at prosjektet igjen ble lagt på is, men i 2011 ga myndighetene i Nizjnij Novgorod oblast klarsignal til at prosjektet kunne settes i gang. Det nye skianlegget skal stå ferdig i 2014, og vil da bestå av hoppbakker med størrelse K125, K95 og K60, og romme 15 000 tilskuere. Det skal også bygges 5 kilometer langrennsløyper og nye lokaler for hopp- og kombinertskolen SDJUSJOR. Onkel'n til Per-Erik. «Onkel'n til Per-Erik» er en coverlåt med norsk tekst som ble utgitt høsten 1976 av Øystein Sunde på hans album "På sangens vinger". Originaltittelen er «Lady Madonna» som er en sang og singel av The Beatles og kredittert McCartney. Den norske teksten er skrevet av Sunde og Ole Paus. Sangen ble tatt opp i Rosenborg Studios i 1975/1976. Teksten er et humoristisk spark til hyklere som gråter krokodilletårer i begravelsen til en avdødd slektning. Men egentlig venter de bare på å nyte av pengene som avdøde etterlater. Forøvrig er dødsfallet en høyst arrangert affære av andre enn avdøde. Tekst og noter til «Onkel'n til Per-Erik» ble publisert i notaboka "Kjekkere å ha – 2" i 1992. Brian McDermott. Brian James McDermott (født 8. april 1961 i Slough) er en engelsk tidligere fotballspiller og nåværende manager for Reading. Spillerkarriere. McDermott kom til Arsenal FC som en læregutt i 1977 og fortsatte med å spille for Fulham FC og IFK Norrköping på utlån. Han gikk deretter til Oxford United, hvor han også var på utlån til Huddersfield Town FC. Deretter fortsatte karrieren hos Cardiff City FC, Exeter City FC og Yeovil Town FC i det som kom til å bli en 14-årig lang spillerkarriere. I IFK Norrköping ble han blant annet utnevnt til årets spiller i Sverige i 1984. Han avsluttet sin karriere med å spille for Slough Town FC i 1995. Trenerkarriere. Den påfølgende sesongen fra 1996 ble han leder for Slough Town FC hvor han hadde et svært vellykket opphold, de årene han jobbet der. Etter å ha ledet Woking fra 1998 til 2000 ble han i 2009 trener for Reading FC. I sin første sesong ledet han Reading til kvartfinalen i FA-cupen for første gang på 83 år, en vei som inkluderte å slå ut Liverpool FC på Anfield. Den påfølgende sesongen gjentok han bragden, denne gangen med en borte seier over Liverpools byrivaler Everton FC. I Football League Championship 2010–2011 fikk the Royals en dårlig start, men endre til slutt på en femteplass og sikrer seg en plass i play-off. Etter en målløs kamp på Madejski Stadium, scorte Shane Long to ganger i en 3–0-seier i Cardiff. Dette ga Reading en tur til Wembley Stadium i playoff-finalen, der klubben tapte 4–2 for Swansea City AFC, som var ledet av hans gamle kollega Brendan Rodgers. Den 17. april 2012 ledet McDermott Reading til Premier League etter en 1–0 seier mot Nottingham Forest FC, hvor de hadde 15 seiere på de siste 17 kampene. Den 14. mai 2012 ble McDermott også kåret til årets trener i Championship. Mikheyev–Smirnov–Wolfenstein-effekten. Mikhejev-Smirnov-Wolfenstein-effekten (ofte referert til som "materieeffekten") er en partikkelfysisk prosess som kan få nøytrinooscillasjonen i materie til å endres. Arbeider i 1978 av den amerikanske fysikeren Lincoln Wolfenstein og i 1986 av de sovjetiske fysikerene Stanislav Mikhejev og Alexej Smirnov førte til en forståelse av denne effekten. Senere i 1986 ga Sthephen Parke ved Fermilab den første fulle analysen av denne effekten. Lady Madonna (Øystein Sunde). «Lady Madonna» er en instrumental coverversjon utgitt våren 1974 på albumet "Ikke bare tyll". Originalen ved samme navn er en sang og singel av The Beatles som ble offentlig kredittert McCartney. Kun Paul McCartney er kreditert som komponist på plateomslag og plateetikett. Sundes versjon er instrumental men ispedd et kor-innslag a la Twist and Shout mot avslutningen. Personell. I 1976 ga Sunde ut en annen versjon av «Lady Madonna» med norsk tekst som het «Onkel'n til Per-Erik». Solsjøen. Solsjøen er et vann 297 meter over havet i Orkdal kommune, Sør-Trøndelag. Vannet har tilsig fra Høydalsbekken og Mjovassbekken fra øst, og drenerer mot vest gjennom elva Sola til Orkla. Pilegrimsleden passerer vannet der den krysser over fra Orkdalen til Mellingseter og Skaun. Ishockey-VM 2012 (elite) – Finale. Finalen i VM i ishockey 2012 var en ishockeykamp som fant sted den 20. mai 2012 i Hartwall Areena i Helsingfors i Finland for å avgjøre hvem som skulle vinne ishockey-VM 2012. Finalen ble spilt mellom Russland og Slovakia. Russland vant kampen 6-2 og vant dermed sitt fjerde mesterskap (og seksogtyvende totalt sett hvis Sovjetunionens resultater inkluderes). Bakgrunn. Kampen er andre gang at Russland og Slovakia møter hverandre i en finale. Første gang var i 2002, hvor Slovakia slo Russland 4-3 og tok deres første (og hittil) eneste VM-gullmedalje i historien. For Slovakia er det tredje gang at de når finalen (første gang var i 2000 hvor de tapte 3-5 til Tsjekkia). For Russland er det fjerde gang på fem år og samlet sett sjette gang de når finalen. Russland har vunnet gull i 1993, 2008 og 2009. Ut over dette har Sovjetunionen vunnet verdensmesterskapet 22 ganger. Referat. Kampens første mål ble scoret allerede etter 1 minutt og 6 sekunder da Slovakias kaptein Zdeno Chára banket inn 1-0 med et slagskudd. Tross den gode starten var det Russland som dominerte resten av første periode, og etter 09:57 reduserte Aleksandr Sjomin for Russland på en breakaway etter en pasning fra Aleksandr Ovetsjkin. Russerne fortsatte presset men perioden endte uavgjort etter solidt slovakisk målvakts- og forsvarsspill. I den andre perioden økte det russiske presset. Ved 26:10 sørger Aleksandr Perezjogin for 2-1-målet etter en nærkamp foran det slovakiske målet. Ved 33:31 sørget Aleksej Teresjtsjenko for en russisk 3-1-ledelse etter klikk-klakk spill på en 2-mot-1-situasjon. Under to minutter senere står Sjomin alene foran målvakten og setter inn sitt andre mål i kampen og gir Russland en tremålsledelse. Kort tid etter det pådrar Chára seg en utvisning for tripping (kampens første utvisning). Russerne fikk dog ikke utnyttet overtallsspillet, men vant perioden 3-0 og skuddstatistikken 16-8. Pavel Datsjuk avgjorde kampen 43:55 i tredje periode med sitt første mål i kampen. Med stillingen 5-1 til Russland ble Ján Laco byttet ut med Peter Hamerlík. Da Ovetsjkin fikk en tominutters utvisning for slashing etter 48:47 fikk Slovakia sitt første overtallsspill i kampen, noe de utnyttet til fulle da Chára scoret sitt andre gang i kampen med en backhandmål. Jevgenij Malkin avsluttet kampen med sitt ellevte mål i turneringen etter 58:02. Kampen endte 6-2 til Russland og vant dermed sin fjerde gullmedalje siden Sovjetunionens oppløsning (om man inkluderer Sovjetunionens gullmedaljer blir det samlede antallet 26 gullmedaljer). Slovakia vant sin andre sølvmedalje i historien. Jevgenij Malkin ble valgt som turneringens MVP. IIHFs direktorat valgte Malkin som turneringens beste angrepsspiller, Chára som beste forsvarsspiller, mens Laco ble turneringens beste målvakt. Under medaljeseremonien gikk Chára i Pavol Demitras landslagsdrakt nummer «38» til ære for ham, og de slovakiske spillerne dedikerte også sølvmedaljen til den avdøde NHL- og landslagsspilleren. Demitra var blant annet landslagskaptein under VM i 2011 på hjemmebane, og døde da passasjerflyet med KHL-laget Lokomotiv Jaroslavl styrtet utenfor byen Jaroslavl i Russland 7. september 2011. Russerne dedikerte også sin seier til ofrene i flyulykken. Premier League 2012/13. Premier League 2012/13 er den 21. Premier League-sesongen. Sesongen starter lørdag 18. august 2012 og avsluttes i mai 2013. Terminlista kommer 18. juni. Manchester City er regjerende mester etter at de tok sitt tredje seriemesterskap ved å slå Manchester United på målforskjell sesongen før. Premier League 2012/13 består av 20 lag. Reading vant 12 foran Southampton. Disse to laga rykka direkte opp, mens West Ham United ble det tredje og siste laget som rykka opp etter at de slo Blackpool 2–1 i playoff-finalen 19. mai 2012. Gwanghaegun av Joseon. Gwanghaegun av Joseon eller prins Gwanghae, (født 1574, død 7. august 1641) var den 15. konge av Kongedømmet Joseon. Drumtochty Castle. Drumtochty Castle er en krenellert herskapelig bygning reist i neo-gotisk stil året 1812, beliggende omtrent tre kilometer nordvest av Auchenblae, Aberdeenshire, Skottland. Dette slottet står i sørenden Drumtochty-skogen. Andre slott i Kincardineshire-området er Fasque House, Fetteresso Castle, Dunnottar Castle and Muchalls Castle. Under 2. verdenskrig ble Drumtochty Castle kjøpt av norske myndigheter i eksil og brukt som kostskole for norske barn som var flyktninger fra den tyske okkupasjonen av Norge, bl.a. barna som ble evakuert fra Svalbard i 1941. Injo av Joseon. Injo av Joseon (født 7. desember 1595, død 17. juni 1649) var den 16. konge av Kongedømmet Joseon. Peter Maxwell Davies. Peter Maxwell Davies (født 8. september 1934 i Salford) er en engelsk komponist og dirigent. Peter Maxwell Davies studerte komposisjon ved Royal Northern College of Music i Manchester på 1950-tallet. Der dannet han, sammen med Harrison Birtwistle, Alexander Goehr, John Ogdon og Elgar Howarth, "New Music Manchester Group" - som organiserte framføringer av seriell musikk og annen samtidsmusikk. I 1981 ble han utnevnt til kommandør av Order of the British Empire. I 2004 ble han utnevnt til "Master of the Queen’s Music". Peter Maxwell Davies har dirigert og jobbet med en rekke anerkjente orkester, deriblant Det Skotske kammerorkester, Boston Symphony Orchestra og Royal Philharmonic Orchestra. Hyojong av Joseon. Hyojong av Joseon (født 3. juli 1619, død 23. juni 1659) var den 17. konge av Kongedømmet Joseon. Þorsteins þáttr skelks. Budskapet i tåtten er at den kristne kong Olav beskytter sine undersåtter mot djevelens makt. Þorsteins þáttr skelks («Tåtten om Torstein den skjelvende») er en tått, en kort islendingesaga fra ca 1300. Historien foregår i Norge i Olav Tryggvassons regjeringstid ca år 995-1000 og handler om "Torstein Torkelsson" og hans møte med en draug eller et spøkelse mens han var i kongens tjeneste. Tåtten har blitt beskrevet som en «highly propagandist Christian tale» som «shows how Olaf protects those who trust in him from the devil» En natt Torstein er ute på do blir han oppsøkt av et vesen fra dødsriket, som forteller ham om hvordan hedningene pines i dødsriket. Han forteller at det er forskjell på hvordan «gode hedninger» (som Sigurd Fåvnesbane) og forherdede hedninger (som Starkad) blir behandlet. Torstein ber om å få demonstrert angstskrikene til Starkad, og spøkelset roper stadig høyere. Til sist blir ropene så høye at kongen våkner og sørger for at det blir ringt med kirkeklokker; da forsvinner spøkelset. Torstein forteller dagen etter at han aldri var redd mens det sto på, men at det skalv ("skelkr") i brystet hans under det verste skriket. Kongen gir da Torstein dette til oppnavn. Tåtten er bare kjent fra Flateyjarbók, hvor den er skrevet sammen med "Olav Tryggvasons saga" fra "Heimskringla" til "Den større saga om Olav Tryggvason". Den er oversatt til dansk to ganger, i 1827 og i 1986. Hyeonjong av Joseon. Hyeonjong av Joseon (født 15. mars 1641 i Shenyang, død 17. september 1675) var den 18. konge av Kongedømmet Joseon. Skjeggstadvatnet. Skjeggstadvatnet er et vann 187 meter over havet i Melhus kommune, Sør-Trøndelag. Vannet ligger mellom Ånøya og Brenna, og har et meget begrenset nedslagsfelt. Vannet har tilsig fra noen småbekker i sør, og drenerer gjennom Kvernbekken i nord til Ånøya. Norges grunnlov § 22. Norges grunnlov § 22 er den tjueandre paragraf i Eidsvollsgrunnloven av 1814. Den slår fast at Norges regjering og statssekretærene kan avskjedige norske embedsmenn uten forutgående dom. Altair BASIC. Altair BASIC er et programmeringsspråk grunnlagt av Bill Gates og Paul Allen. Språket er inspirert av programeringsspråket BASIC. Altair BASIC var laget for minidatamaskinen Altair 8800. FNs organisasjon for industriell utvikling. UNIDO markert på frimerke. Organisasjonen er her benevnt ONUDI, en forkortelse basert på organisasjonens navn på fransk ("Organisation des Nations unies pour le développement industriel") og spansk ("Organización de las Naciones Unidas para el Desarrollo Industrial") FNs organisasjon for industriell utvikling (engelsk: "United Nations Industrial Development Organization", UNIDO) er en særorganisasjon tilknyttet De forente nasjoner som har i oppdrag å fremme industriutvikling og derigjennom bekjempe fattigdom og øke velstanden i utviklingsland og i land med overgangsøkonomi. Den ble grunnlagt i 1966. Organisasjonens øverste organ er generalkonferansen, som møtes hver annet år. Den har et styre bestående av representanter for 53 medlemsland. UNIDO ledes av en generaldirektør, som velges for fire år av gangen av generalkonferansen. UNIDO har hovedkvarter i Wien i Østerrike. Organisasjonen har representasjonskontorer i Brussel, Genève og New York, tolv regionkontorer og seksten landkontorer. John Ogdon. John Andrew Howard Ogdon (født 27. januar 1937 i Mansfield Woodhouse, Nottinghamshire, død 1. august 1989 i London) var en engelsk pianist og komponist. John Ogdon begynte å studere komposisjon ved Royal Northern College of Music i Manchester i 1953. I kompaniskap med Harrison Birtwistle, Peter Maxwell Davies, Alexander Goehr og Elgar Howarth var han der med på å etablere "New Music Manchester Group" – som organiserte framføringer av seriell musikk og annen samtidsmusikk. Nettverket gjenskapte «landskapet» i britisk musikk i det 20. århundre. Ogdon jobbet sammen med en rekke anerkjente orkestre, deriblant London Symphony Orchestra og Philharmonia Orchestra. University of the Arts London. University of the Arts London (UAL) er et føderalt universitet i London, Storbritannia. Universitetet er en overbygning for seks høyskoler spesialisert i kunst, design, fashion og media – med historie tilbake til 1854. Organisering. University of the Arts London er et offentlig universitet. Det meste av virksomheten foregår ved de seks høyskolene universitetet består av. Historie. University of the Arts London ble etablert som "the London Institute" i 1986, og fikk sitt nåværende navn i 2004. Før 1986 var høyskolene universitetet består av selvstendige offentlige høyskoler. UAL bestod opprinnelig av fem høyskoler, men Wimbledon College of Art kom inn under universitetet i 2006. Drama Centre London og Byam Shaw School of Art ble slått sammen med Central Saint Martins i henholdsvis 1999 og 2006. Gaustadvatnet. Gaustadvatnet er en innsjø 164 meter over havet på Hølonda nær tettstedet Korsvegen i Melhus kommune, Sør-Trøndelag. Innsjøen ligger i skogsterreng med mye jordbruk og bebyggelse på vestsida. Innsjøen karakteriseres som kalkrik klarvannsjø. Den økologiske tilstanden er vurdert som "moderat" med tanke på vannkjemi, mens den er "god" når det gjelder bakterier. Vannet får tilsig fra Bøvra i vest, og fra flere mindre bekker i sør. Avløpet er i nordenden gjennom Eidåa til Ånøya. Langs vestsida av vannet går fylkesvei 708 nordover fra Korsvegen til Melhus, og fylkesvei 696 sørover til Hølonda. Central Saint Martins College of Arts and Design. Central Saint Martins College of Arts and Design (kjent som «Central Saint Martins» eller «CSM») er en vitenskapelig høyskole under University of the Arts London. Skolen har rykte som en internasjonalt fremragende høyskole, og er en av verdens ledende kunst- og designinstitusjoner. Skolen tilbyr både grunnleggende, lavere og høyere grads undervisning. Hovedområder for studieprogrammene på CSM er fashion, tekstil, visuell kunst og grafikk, produkt- og industridesign, arkitektur og scenekunst (drama og scenedesign). Organisering. Central Saint Martins er inndelt i fem fakulteter. De fleste holder til i skolens nye store campus ved King's Cross, mens noen aktiviteter holder til i Clerkenwell (Back Hill campus) og Archway. Historie. Central School of Art and Design (tidligere Central School of Arts and Crafts) ble etablert av Londons fylkeskommune i 1896 for å tilby spesialisert kunstutdannelse for arbeidere i kunstindustrivirksomheter. Skolen var tiltenkt en rolle som et senter for kunstutdannelse, hvor studenter kunne møte etablerte kunstnere og arbeidsgivere. Dette var en del av kunsthåndverksbevelselsen i Storbritannia (Arts and Crafts Movement) på slutten av 1800-tallet. The Royal Female School of Art, som hadde blitt etablert i 1842, ble slått sammen med the Central School of Art and Design i 1908. Saint Martins School of Art ble etablert i 1854 av bestyrelsen ved den kjente kirken St. Martin-in-the-Fields, med mål om at industriell utdannelse skulle bli utviklet og forenet med den generelle utdannelsen som kirkens skoler stod for. Kunstutdannelse ble sett på som en del av den industrielle utdannelsen av lærlinger. «St. Martins College» ble uavhengig av kirken i 1859, og godkjent av det fylkeskommunale tekniske utdannelsesrådet for London i 1894. Skolen ble etterhvert anerkjent som en av de fremste kunstskolene, hvor mange av tidens beste kunstnere ble utdannet. Central School of Art and Design og «St. Martins» ble slått sammen i 1989. Høsten 2011 ble de fleste av skolens mange lokaliteter slått sammen til et stort felles campus ved King's Cross nord i London sentrum. CSM og populærkultur. Punkebandet Sex Pistols hadde sin første offentlige opptreden i St Martins College sine daværende lokaler i Charing Cross Road den 6. november 1975. Det engelske alternative rockebandet Pulp lanserte sangen «Common People» i 1995. Sangens tekst innledes med «She came from Greece she had a thirst for knowledge, // she studied sculpture at Saint Martin's College, // that's where I, // caught her eye.» Sangen er delvis inspirert av Pulp-vokalist Jarvis Cockers egne opplevelser som student ved CSM 1988-91. Verdens turismeorganisasjon. Verdens turismeorganisasjon (engelsk: "World Tourism Organization", UNWTO, fransk: "Organisation mondiale du tourisme", OMT) er en særorganisasjon tilknyttet De forente nasjoner som har i oppdrag å fremme bærekraftig reiseliv, særlig med tanke på utviklingsland. Den ble opprettet i 1974. Verdens turismeorganisasjon har 155 medlemsstater. I tillegg er sju selvstyrte områder og regioner assosiert medlemmer og to observatører (Den hellige stol og Palestina). Norge sluttet seg til organisasjonen i 2008. Hovedkontoret ligger i Madrid i Spania. Mie-teorien. Mie-teorien, Lorenz–Mie-teorien eller Lorenz–Mie–Debye-teorien, oppkalt etter den danske fysikeren Ludvig Lorenz, den tyske fysikeren Gustav Mie og den nederlandske fysikeren Peter Debye, beskriver lysspredningen fra en sfærisk partikkel i en plan bølge. Ludvig Lorenz og Gustav Mie var blant de første til å løse ligningene for det elektromagnetiske feltet rundt en sfærisk partikkel. Lorenz brukte ikke Maxwells likninger under utledningen, men derimot sin egen utgave av den elektromagnetiske teorien. Til tross for dette ligger hans utgave av løsningen på spredningsproblemet tett opp mot de likningene som brukes i dag. Ved å løse Maxwells likninger for partikkelen og det omgivende mediet ved bruk av grensebetingelsene for grenseflaten mellom partikkel og medium fremkommer et uttrykk for det elektriske felt i fjernfeltet. Et generelt analytisk uttrykk for det lyset som spres av en partikkel med en gitt størrelse og brytningsindeksen i en gitt retning i forhold til det innfalne lyset, finnes ved hjelp av ligningene for det innfalne elektromagnetiske feltet, for det spredte feltet og for feltet inne i partikkelen. Er det ikke snakk om et plant innfallende felt, men for eksempel en fokusert laserstråle, skal den generelle Lorenz–Mie-teorien benyttes. Det finnes to approksimasjoner til Lorenz–Mie-teorien. Den ene kalles Rayleigh-spredningen og gjelder for partikler med små diametere. Den andre er geometrisk optikk, som gjelder for større partikler. Ved Rayleigh-spredningen kan det elektromagnetiske feltet betraktes som en konstant over hele partikkelen. Den innfalne feltet danner en oscillerende dipol som sprer feltet i nesten alle retninger. Det internasjonale fondet for jordbruksutvikling. Det internasjonale fondet for jordbruksutvikling (engelsk: "International Fund for Agricultural Development", IFAD) er en særorganisasjon tilknyttet De forente nasjoner som har i oppdrag å bekjempe fattigdom på landsbygden i utviklingsland gjennom å yte lån og bevilgninger. Særorganisasjonen ble opprettet i 1977. IFAD har 168 medlemsstater. Hovedkontoret ligger i Roma i Italia. Vitenskapsåret 2012. Vitenskapsåret 2012 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 2012. Sukjong av Joseon. Sukjong av Joseon (født 15. august 1661 i Changdeokgungpalasset, Seoul, Korea, død 8. juni 1720 i Goyang, Gyeonggi) var den 19. konge av Kongedømmet Joseon. Sprint-NM på skøyter 2008. Sprint-NM på skøyter 2008 ble avholdt i Fosenhallen i Bjugn 5. og 6. januar 2008. Junior-NM i Sprint for både kvinner og menn ble også arrangert samme sted, samme helg. Arrangør var Sportsklubben Falken og Bjugn-Ørland Skøyteklubb. Mesterskapet var først tildelt Spk Falken alene med arrangørsted Leangen kunstisbane, men i samråd med Norges Skøyteforbund ble det besluttet å flytte arrangementet til Fosenhallen samt å inkludere Bjugn-Ørland Skøyteklubb som medarrangør. Eksterne lenker. Skøyter Gyeongjong av Joseon. Gyeongjong av Joseon (født 20. november 1688, død 11. oktober 1724) var den 20. konge av Kongedømmet Joseon. Arkeologiåret 2012. Arkeologiåret 2012 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 2012. Optisk fenomen. Grønne flekker oppstår over solen for en kort periode Et optisk fenomen er en observerbar hendelse som kommer av vekselvirkning mellom lys og materie. En luftspeiling er et eksempel på et optisk fenomen. Vanlige optiske fenomener kommer ofte av vekselvirkning mellom lys fra solen eller månen og atmosfæren, skyer, vann, støv og andre partikler. Et vanlig eksempel er regnbue, hvor lyset fra solen reflekteres og spres av vanndråper. Noen fenomener, som grønne flekker er så sjeldne at de enkelte ganger antas å være mytiske. Andre fenomener, som fata morgana, er vanlige på utvalgte steder. Yeongjo av Joseon. Yeongjo av Joseon (født 13. september 1694 i Changdeokgungpalasset, Korea, død 5. mars 1776 i Gyeonghuigungpalasset, Korea) var den 21. konge av Kongedømmet Joseon. Aftenposten innsikt. Aftenposten Innsikt er et månedlig aktualitetsmagasin, utgitt av Schibsted. Magasinet utkommer 11 ganger i året. Det ble første gang utgitt i mai 2008. Aftenposten Innsikt trykker en miks av utvalgte artikler, bildefeatures, anlayser og kommentarer, med materiale fra gjesteskribenter og forskere, innenfor et bredt spekter av temaer. Siden oppstarten har Aftenposten Innsikt hatt på trykk artikler fra mer enn 500 ulike skribenter, og bidrag fra over 50 ulike publikasjoner. Aftenposten Innsikt selges i eget abonnement og løssalg, og har et nettoopplag på ca. 35 000 eksemplarer, hvorav ca 25 000 abonnenter. I 2012 var redaktør Tine Skarland og ansvarlig redaktør Hilde Haugsgjerd. Magasinet er tilgjengelig i digital versjon for iPad og Android tablets. 12. etappe av Giro d'Italia 2012. 12. etappe av Giro d'Italia 2012 var en 155km lang kupert etappe som gikk fra Seravezza til Sestri Levante. Etappen ble vunnet av Lars Ytting Bak som var en del av den opprinnelige utbruddet. Bruddet holdt helt inn og Bak ryttet fra mot slutten og vant etappen, blant annet med hjelp fra Casar og Jackson Rodriguez. Casar inntok en 3. plass sammenlat. Michał Gołaś overtok ledelen i klartekonkuransen. Utenom dette skjedde det ingen endring i sammendraget. Referanser. 12 Matchbox (sang fra 1957). «Matchbox» er en rockabilly sang som ble skrevet og fremført av Carl Perkins. Han ga den ut på singel 16. februar 1957 med «Your True Love» på B-siden. The Beatles ga ut en coverversjon som først ble utgitt 19. juni 1964 på deres EP "Long Tall Sally". Bakgrunn. Carl Perkins' far, Buck var tilstede i Sun Studio da «Your True Love» ble inspilt 4. desember 1956. Han foreslo for sønnen at han også skulle spille inn «Match Box Blues» som var utgitt på plate av båede Blind Lemon Jefferson i 1927 og The Shelton Brothers i 1930 og igjen i 1947. Buck kunne bare noen få strofer, og Carl Perkins gjentok dem mens pianist Jerry Lee Lewis hørte på. Lewis startet et boogie-woogie riff på sitt instrument, og dermed improviserte Carl frem en passende melodi og improviserte fram teksten. Etter hvert var sangen fiks ferdig. The Beatles' versjon. The Beatles spilte «Matchbox» på spillejobber fra 1960 – 1962. Pete Best sang den helt til han sluttet i august 1962. Etter det tok John Lennon over som vokalist. De spilte den inn 1. juni 1964 i Abbey Road Studios. De spilte inn fem tagninger hvor Ringo Starr sang og spilte trommer samtidig. Produsent George Martin spilte piano og i siste verset tar han den samme kjappe piano-effekten som han ville gjøre drøyt fire måneder senere på «Rock and Roll Music». Gruppen hadde forøvrig besøk av Carl Perkins i studio mens de spilte inn sangen. Både George Harrisons gitarsolo må ha blitt spilt inn to ganger, siden den lyder forskjellig mot slutten i mono kontra stereo-versjonen. Det samme gjelder Starrs vokal som muligens er spilt inn hele to ganger til. På slutten av nest siste vers, forveksler han med ordene i mono-varianten. «Matchbox» versjoner av The Beatles fremført i BBC Radio. Opptaket fra 1963 ble gitt ut i 1994 på "Live at the BBC". Det som spesielt skiller den fra Abbey Road Studios-versjonen er at Ringo slår mer utradisjonelt på skarptromma (a la det han gjør på «All My Loving»). Dessuten synger han et vers mindre og lar Harrison ta solo i to vers i stedet for et. BBC varianten fra 1964 har havnet på bootlegs. 13. etappe av Giro d'Italia 2012. Francesco Failli og Martijn Keizer i brudd 13. etappe av Giro d'Italia 2012 gikk i fra Savona til Cervere over 121 km, noe som var den korteste etappen hvis man ser bort i fra tempoetappene. Rittet endte i en massespurt, hvor regjerende verdensmester Mark Cavendish vant klart. På plassen bak kom norske Alexander Kristoff som gjorde en god spurt. Det ble ingen endring sammenlagt i noen av trøyekonkurranse, foruten at Mark Cavendish økte sitt forsprang i kampen om den røde trøyen. Referanser. 13 Ouargha. Ouargha (berbisk "Asif n Wergha") er ei elv i Marokko. Den danner sørgrensen til Riffjellene og er ei bielv til Sebou. Jordan Burroughs. Jordan Burroughs (født 7. august 1988) er en amerikansk bryter som bryter fristil i 74-kilosklassen. Han vil representere USA under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Phanus. "Phanus" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 35-40 millimeter), slanke smygere. Vingene er brune med store, delvis gjennomsiktige felter. Utbredelse. Artene er utbredt i Sør- og Mellom-Amerika, fra Mexico i nord til det sørlige Brasil (Santa Catarina) i sør. Sadegh Goudarzi. Sadegh Goudarzi (født 22. september 1987) er en iransk bryter som bryter fristil i 74-kilosklassen. Han vil representere Iran under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Moulouya. Moulouya er ei 520 km lang elv i Marokko. Den springer ut i Mellom-Atlas og renner ut i Middelhavet. Elva var østgrensen for Spansk Marokko og Rifrepublikken. Den viktige byen Oujda med badestranda Saïdia ligger mellom Moulouya og Algerie og tilhørte Fransk Marokko. Abdulkhakim Shapiyev. Abdulkhakim Shapiyev (født 4. desember 1983) er en kasakhstansk bryter som bryter fristil i 74-kilosklassen. Han vil representere Kasakhstan under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Sarmientoia. "Sarmientoia" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Gaske store (vingespenn ca. 60 millimeter) og kraftige, lysbrune smygere. Antennene er langt tilspissede med en markert krok i enden. Vingenes ytterkant er litt ujevn. Forvingen har små, lyse flekker, bakvingen små, svarte flekker. Utbredelse. Artene er utbredt i Sør- og Mellom-Amerika. Systematisk inndeling. Det er litt uklart hva som er den korrekte stavemåten for slektsnavnet. Noen kilder (blant andre hevder at det bør staves "Sarmientola". Matt Gentry. Matt Gentry (født 30. juli 1982) er en canadisk bryter som bryter fristil i 74-kilosklassen. Han vil representere Canada under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Adam Sajtijev. Adam Khamidovitsj Sajtijev, russisk Адам Хамидович Сайтиев (født 12. desember 1977) er en russisk bryter som bryter fristil i 74-kilosklassen. Han vil representere Russland under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Europa. Han tok gull under Sommer-OL 2000. Gábor Hatos. Gábor Hatos (født 3. oktober 1983) er en ungarsk bryter som bryter fristil i 74-kilosklassen. Han vil representere Ungarn under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Narsingh Pancham Yadav. Narsingh Pancham Yadav er en indisk bryter som bryter fristil i 74-kilosklassen. Han vil representere India under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Sunjo av Joseon. Sunjo av Joseon (født 29. juli 1790, død 13. desember 1834) var den 23. konge av Kongedømmet Joseon. Viktor Noring. Carl Viktor Noring, født 3. februar 1991 i Malmö, Sverige, er en svensk fotballkeeper som spiller for Malmö FF på lån fra Trelleborgs FF. Klubbkarriere. Noring debuterte i Allsvenskan i 2009, og kapret i løpet av våren en fast plass på Trelleborgs førstelag. Etter sesongen ble han kåret til Årets nykomling på Fotbollsgalan. En av hans fremste egenskaper i forbindelse med keeperspillet har vært ansett for å være, formodentlig takket være hans lengde, hans evne til å dominere feltet i luftrommet, og på grunn av dette sammenlignes han også med den tidligere Trelleborgsspilleren Andreas Isaksson. Den 20. februar 2012 ble Noring lånt ut fra Trelleborg til Malmö FF. Lånet strekker seg til 20. august 2012. Landslagskarriere. Noring har spilt femten landskamper i aldersbestemt fotball, hvorav fire på Sveriges U21-lag. Han ble første gangen tatt ut på A-landslaget i 2009, men fikk ikke spilletid da. Den 2. mars 2010 debuterte han på Sveriges U21-lag i en bortekamp mot Portugal. Familie. Norings mor, Ylva Noring, ble svensk mester i triatlon 1987. Tour of California 2012. Tour of California 2012 var den syvende utgaven av sykkelrittet Tour of California. Rittet bestod av i alt åtte etapper, som inkluderer flere flate spurtetapper, en tempo-etappe og fjelletapper, hvorav en toppfinish. Årets ritt var innom flere kjente byer, blant annet San Fransisco, San Jose og Los Angeles. Robert Gesink vant rittet sammenlagt, mens Peter Sagan vant fem av de åtte etappene. Rittet var forøvrig Robbie McEwens siste profesjonelle ritt. Salatis. "Salatis" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 50 millimeter), lyst brunlige smygere. Forvingen har noen lyse flekker, bakvingen noen små, mørke flekker. Artene ligner mye på de i slekten "Sarmientoia". Utbredelse. Artene er utbredt i Sør- og Mellom-Amerika, fra Panama i nord til Paraguay i sør. Heonjong av Joseon. Heonjong av Joseon (født 8. september 1827, død 25. juli 1849) var den 21. konge av Kongedømmet Joseon. Sharif Sharifov. Sharif Sharifov (født 11. november 1988) er en aserbajdsjansk bryter som bryter fristil i 84-kilosklassen. Han vil representere Aserbajdsjan under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. The Zodiacs. The Zodiacs er en rockgruppe fra Rjukan som ble dannet i 1962. De ble først kjent som instrumental gitargruppe før de skiftet stil til vokal 60-talls beatmusikk med både The Kinks og Zombies på platerepertoaret. Bandet fikk kontrakt med Jørg Fr. Ellertsens plateselskap «Troll» og ga ut åtte singleplater der i årene 1964-67. På platedebuten besto gruppen av Ivar Hansson (sologitar), Knut Larsen (rytmegitar), Reidar Grindalen (bass) og Tore Herman Nilsen (trommer). Etter den første platen ble Grindalen erstattet av Petter Anton Moe, samtidig som Øystein Ørnes kom med på orgel. Denne besetningen spilte inn de tre neste singlene. Ved omlegningen til vokalstil sluttet organisten Ørnes, mens vokalisten Olle Johnny LAnde (som senere var med i Eddy Zoltan) kom inn. Hilmar Lindskog erstattet Larsen på de to neste singlene før Larsen kom tilbake. Tore Olsen overtok trommene på de to siste. De turnerte flittig og fikk suksess i radioprogrammet "Ti i skuddet" i 1965 da singelen «Rush on» (skrevet av Ivar Hansson) nådde en 4. plass. Men etter et mislykket forsøk på suksess i Danmark ble The Zodiacs oppløst mot slutten av 1966 (den siste Troll-singlen kom ut etter at bandet var oppløst). Etter hvert som årene gikk har bandet kommet tilbake ved mange anledninger. Det medførte en singleutgivelse i 1987 og en CD-single i 1995 før de omsider albumdebuterte med "Rush on" i 2002. Besetningen på den CD-en var Hansson, Nilsen, Lande og rytmegitaristen Bjørn Tore Bystrøm. I 2012 feiret gruppen sitt 50 årsjubileum. Samle-CD-en "The Zodiacs complete" samler alle Trollsingler samt fire til da uutgitte innspillinger. Ibrahim Aldatov. Ibrahim Aldatov (født 4. november 1983) er en ukrainsk bryter som bryter fristil i 84-kilosklassen. Han vil representere Ukraina under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Same (homerisk øy). Fra dette avsnittet er det åpenbart at Homers Same ikke er den greske øya Samos i Egeerhavet ettersom Same skal bli lokalisert i det joniske hav. Det skal dessuten ligge i nærheten av Homers Itaka, og det skal være minst en øy med fjell mellom de to øyene. Dessuten, skal denne øya ligge sør for Homers Ithaka hvor Telemakos ville komme fra sørvest på Peloponnes. Basert på denne informasjonen foreslår Wilhelm Dörpfeld i sitt essay «Alt-Ithaka: Ein Beitrag zur Homer-Frage» at Same var det som er dagens Ithaka. Andre forfattere har støttet Dörpfelds teori. C.H. Goekoop har samsvart «Same» med «Thiaki», «den lille øya Asteris» til «Arkoudi» og «bukten til Phorkys» til «bukten Syvota» ved Leukas. I dag er Arkoudi en ubebodd, bergkledd liten øy, akkurat som Asteris var beskrevet av Homer, men små båter og skip kan fortsatt ankre opp ved dens øst- og vestkyst. Odyssevs' yngre søster Ktimene kom til Same for å gifte seg med Eurylochos for en meget stor brudepris. 14. etappe av Giro d'Italia 2012. Etappevinner Amador ligger først i løypa 14. etappe av Giro d'Italia 2012 var den første fjelletappen i Giro d'Italia 2012, og var rangert som en av de hardeste etappene. Den besto av to 1.kategori stigninger, blant annet opp Cervina som innebar 1500 høydemeter stigning. Etappen strakte seg over 206 km og ble vunnet av costarikaneren Andrey Amador. Det var Costa Ricas første Grand-Tour seier noen gang. Ryder Hesjedal angrep fra gruppen med favorittene og overtok den rosa ledertrøya. I ungdomskonkurransen overtok Rigoberto Urán den hvite ungdomstrøya etter at Damiano Caruso måtte slippe opp det siste fjellet. Referanser. 14 Dato Marsagishvili. Dato Marsagishvili (født 30. mars 1991) er en georgisk bryter som bryter fristil i 84-kilosklassen. Han vil representere Georgia under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Albert Saritov. Albert Ramazanovitsj Saritov, russisk Альберт Рамазанович Саритов (født 8. juli 1985) er en russisk bryter som bryter fristil i 84-kilosklassen. Han vil representere Russland under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Armands Zvirbulis. Armands Zvirbulis (født 11. september 1987) er en latvisk bryter som bryter fristil i 84-kilosklassen. Han vil representere Latvia under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Sebou. Sebou er ei elv i Marokko. Den er 458 km lang og har en gjennomsnittlig vannføring på 137 m³/s. Den springer ut i Mellom-Atlas, passerer Fès og renner ut i Atlanterhavet ved Mehdia. Havnebyen Kénitra ligger 16 km oppe i elva. Sebou leverer mye vann til kunstvanning i den fruktbare regionen Gharb-Chrarda-Béni Hssen. Ouargha er ei av bielvene. Cael Sanderson. Cael Sanderson (født 20. juni 1979) er en amerikansk bryter som bryter fristil i 84-kilosklassen. Han vil representere USA under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Han har en gullmedalje fra Sommer-OL 2004. 10. serierunde i Tippeligaen 2012. 10. serierunde i Tippeligaen 2012 begynte lørdag 19. mai 2012 med to kamper, Fredrikstad mot Strømsgodset klokken 16:00 og Hønefoss mot Vålerenga klokken 18:00. De resterende 6 kampene ble spilt søndag 20. mai, fem kamper klokken 18:00 og hovedkampen mellom Rosenborg og Odd Grenland på Lerkendal Stadion klokken 20:00. __NOTOC__ Fakta. Fakta vil komme etter hvert LOLfan18 (diskusjon) 20. mai 2012 kl. 21:45 (CEST) Ehsan Lashgari. Ehsan Lashgari (født 30. august 1985 i Qazvin) er en iransk bryter som bryter fristil i 84-kilosklassen. Han vil representere Iran under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Asia. Zaurbek Sokhiev. Zaurbek Sokhiev (født 1. juni 1986) er en usbekistansk bryter som bryter fristil i 84-kilosklassen. Han vil representere Usbekistan under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Mansfield Woodhouse. Mansfield Woodhouse er en landsby som ligger om lag 2 kilometer nord for Mansfield, Nottinghamshire. İbrahim Bölükbaşı. İbrahim Bölükbaşı (født 1. desember 1990) er en tyrkisk bryter som bryter fristil i 84-kilosklassen. Han vil representere Tyrkia under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Yusup Abdusalomov. Yusup Abdusalomov (født 8. november 1977) er en tadsjikistansk bryter som bryter fristil i 84-kilosklassen. Han vil representere Tadsjikistan under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Han har en sølvmedalje fra Sommer-OL 2008. Reza Yazdani. Reza Yazdani (født 25. august 1984) er en iransk bryter som bryter fristil i 96-kilosklassen. Han vil representere Iran under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Serhat Balcı. Serhat Balcı (født 15. mars 1982) er en tyrkisk bryter som bryter fristil i 96-kilosklassen. Han vil representere Tyrkia under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Resting State Questionnaire. Resting state questionnaire (ReSQ) er et semistrukturert spørreskjema utarbeidet for deltageres introspektive evaluering av indre erfaringer, mens de undersøkes med functional Magnetic Resonance Imaging (fMRI) og er i en hvilesekvens hvor de ikke utfører en spesifikk kognitiv oppgave (resting state). I forkant av fMRI-skanningen blir deltagere spurt om de har tid til å svare på noen spørsmål etter skanningen, men blir ikke fortalt hva det post-eksperimentelle spørreskjemaet omhandler, og at spørsmålene gjelder hvilesekvensen (Delamillieure, Doucet, Mazoyer, Turbelin, & Delcroix, 2009). Ved begynnelsen av skanningen blir deltagerne instruert til å holde øynene lukket, men holde seg våkne og slappe av, bevege seg så lite som mulig og la tankene komme og gå. Dette er viktig for å ikke skape forstyrrelser på fMRI-bildene, og for at tankene skal være så spontane, og ikke oppgaverelaterte, som mulig. Resting State Questionnaire ble for første gang utarbeidet av en fransk forskningsgruppe i 2007 (Delamillieure et al., 2009). Delamilleure og kolleger, ved universitetet i Caen oversatte spørreskjemaet til engelsk i 2009. Hensikten med det introspektive spørreskjemaet er å kartlegge hvordan (i hvilken form; auditiv, visuell osv.), i motsetning til hva, folk tenker under hvilesekvensen i MR-skanneren Del 1. Første del av Resting State Questionnaire inneholder oppgaveinstruksjonen og spørsmål relatert til denne. Her stilles det spørsmål om respondentene klarte å holde øynene lukket under hele hvilesekvensen, samt å ikke bevege seg eller sovne. Del 2. I den andre delen av Resting State Questionnaire svarer respondentene på en prosentvis skala av mental aktivitet (første gang). Her skal de oppgi en omtrentlig prosentvis andel av hvor mye tid de brukte på de forskjellige av følgende mentale aktivitetene under hvilesekvensen: indre mentale bilder (Visual Mental Imagery (IMAG)), indre dialog (Inner Speech) og auditiv mental forestilling (Auditory Mental Imagery) (LANG), indre musikkopplevelse (Inner Musical Experience (MUSI)), mental manipulering av tall (Mental Manipulation of Numbers (NUMB)), og kroppslig opplevelse (Somatosensory Awareness (SOMA)). Det er her viktig å påpeke at deltakerne kan rapportere mental aktivitet i mer enn én kategori. Kategorien IMAG innebærer å ha tanker som er formet som bilder. Dette kan for eksempel være å se for seg den nye bilen man kjøpte i forrige uke, frokosten man spiste tidligere på dagen, eller utsikten man så på forrige fjelltur man var på. Inner speech (SPEE) korresponderer til innbilt tale, som for eksempel å snakke til seg selv med sin egen stemme, uten å ytre disse ordene høyt. Et eksempel på dette kan være at man mentalt sier til seg selv: ”Jeg må huske å gå på butikken og kjøpe brød til kveldsmaten.”. Under kategorien auditiv mental forestilling (AUDI) innbiller eller husker deltageren ord, uttrykk eller setninger generert av en innbilt stemme, som for eksempel et radioprogram, eller en samtale mellom seg selv og en venn. Indre dialog (SPEE) og AUDI slås sammen til kategorien Inner Language (LANG). Kategorien SOMA korresponderer til kroppslige opplevelser eller følelser, som for eksempel om man la spesielt merke til egen hjerterytme, eller om man følte smerte mens man lå i MR-skanneren. MUSI kan forklares som å oppleve en melodi og/eller rytme i tankene. Et eksempel på dette kan være om man synger på en sang inni seg som man liker godt. Kategorien NUMB korresponderer til om man tenker på tall, kalkulering eller telling. Dette kan innebære at man tenker på hvor mye man får i lønn denne måneden, anslår hvor mange minutter det er igjen av skanningen, eller teller lydene MR-maskinen avgir. Del 3. Den tredje delen i spørreskjemaet består av individuelle elementer. Like etter de har svart på de prosentvise andelene, bes de om å forklare innholdet i hver enkelt mentale aktivitet som de rapporterte. For å gjøre dette fyller deltagerne da ut resten av det predefinerte spørreskjemaet Resting State Questionnaire, som er formet som et beslutningstre. For kategoriene IMAG, SPEE og AUDI er beslutningstrærne bygget opp på samme måte. Under disse kategoriene svarer de også på spørsmål for å se om tankene var relatert til problemløsning, minner eller planlegging. Under hvert blad på beslutningstreet blir deltakerne også spurt om den emosjonelle ladningen til det de tenkte på, om det var positivt, nøytralt eller negativt. Spørsmålene i SOMA er delt inn i åtte forskjellige underkategorier: pusten, hjerterytme, varme eller kulde, smerte, følelse av prikking, smak, fysiologiske behov og ukuelig behov for å flytte på seg. Under kategorien MUSI blir de spurt om det var den eksperimentelle konteksten som hadde indusert melodien eller rytmen (for eksempel lyd fra MR-maskinen), eller om det var generert av noe annet enn maskinen. NUMB-aktiviteten blir undersøkt ved bruk av spørsmål om enkle og komplekse aritmetiske operasjoner, og opplisting. Dersom de svarer ja på et av disse spørsmålene skal de videre svare på om tankene var assosiert med følgende alternativer: ingenting spesielt, støy fra skanner, deres egen hjertebank eller pust, eller tidsberegning. Utover hovedkategorien IMAG er det underspørsmål som for eksempel om bildene var i farger eller svart/hvitt, om det var bevegelse i bildene, og hvor tydelige de var på en skala fra én til tre. Under AUDI stilles det spørsmål om den indre dialogen var relatert til en historie, en film, en bok, objekter, steder, eller personer. De mer inngående spørsmålene under hver av de fem kategoriene (62 totalt) brukes som et hjelpemiddel for å validere at deltagerne blir plassert i korrekt kategori(er). Del 4. I del fire av spørreskjemaet stilles deltagerne spørsmål om de har noen gjentagende tema under hvileoppgaven, i så fall hvor mange, om noen av disse var relatert til problemløsning, og den emosjonelle ladningen til de/det gjentagende temaene. Del 5. I del 5 skal deltagerne igjen fylle ut den prosentvise skalaen av mental aktivitet (andre gang). Dette gjøres for å se om deres oppgitte andeler hadde endret seg i forhold til første gang de fylte ut dette. Implikasjoner. Resting state (hvilenettverk) er et relativt nytt forskningsområde med økende interesse for hjernens iboende aktivitet ved atferdsmessig hvile, og Resting State Questionnaire er et verktøy som i fremtiden muligens kan bidra til mer utfyllende informasjon på området. Ved videre forskning kan Resting State Questionnaire kanskje brukes i sammenheng med fMRI, og det kan blant annet være interessant for å se på utfordringer rundt sviktende hukommelse hos eldre. Dette kan man kanskje også se på i forhold til demensutredning sammen med nevrologiske hukommelsestester som California Verbal Learning Test (CVLT). Et element alene er ikke nok til å utrede demens, og det vil derfor være viktig å kombinere ulike metoder som et supplement til dagens tester. Forskning viser at DMN endres i løpet av livet, og er annerledes hos deprimerte, og folk med autisme og schizofreni (Broyd et al., 2009). Fleischer og kolleger (2009) sier at man kanskje kan bruke resting state som en alternativ metode for å oppdage preklinisk demens. Endringer i resting state som vist på fMRI kan kanskje korrelere med svarene på Resting State Questionnaire, og på denne måten kan man muligens oppdage slike tendenser tidligere enn med dagens metoder. Litteratur. Broyd, S. J., Demanuele, C., Debener, S., Helps, S. K., James, C. J., & Sonuga-Barke, E. J. S., (2009). Default-mode brain dysfunction in mental disorders: A systematic review. Neuroscience & Biobehavioral Reviews, 33(3), 279–96. doi:10.1016/j.neubiorev.2008.09.002 Delamilleure, P., Doucet, G., Mazoyer, B, Turbelin, M. R., Delcroix, N., Mellet... Joliot, M. (2010). The resting state questionnaire: An introspective questionnaire for evaluation of inner experience during conscious resting state. Brain Research Bulletin, 81, 565-573 Fleisher, A. S., Sherzai, A., Taylor, C., Langbaum, J. B. S., Chen, K., & Buxton, R. B. (2009). Resting-state BOLD networks versus task-associated functional MRI for distinguishing Alzheimer's disease risk groups. NeuroImage 47, 1678-1690. Kvitfjell holdeplass. Kvitfjell holdeplass er en holdeplass på Dovrebanen. Den ligger ved Kvitfjell alpinarena i Ringebu kommune og ble åpnet i 1992 da alpinanlegget ble tatt i bruk. Holdeplassen blir betjent av ett tog i nordlig rening om formiddagen, og ett tog i sørlig retning om ettermiddagen. Holdeplassen har parkering, og et overbygg under skiheisen som også fungerer som leskur. Ruslan Sheikhau. Ruslan Sheikhau (født 4. juni 1977) er en hviterussisk bryter som bryter fristil i 96-kilosklassen. Han vil representere Hviterussland under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Inheritance. "Inheritance" er den fjerde og siste romanen i trilogien Arven av Christopher Paolini. Det skulle originalt bare være tre bøker, men Paolini bestemte seg for å gjøre det om til fire. Grunnen til det var ifølge Paolini fordi historien ble for langt for bok nummer tre, så han valgte å dele opp boken i to deler. Den siste boken er på cirka 880 sider og handler om den siste kampen mellom godt og ondt, når Eragon skal møte den onde kongen Galbatorix. Jake Varner. Jake Varner (født 24. mars 1986) er en amerikansk bryter som bryter fristil i 96-kilosklassen. Han vil representere USA under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. STS-81. STS-81 var en romferd i januar 1997 med romfergen Atlantis til romstasjonen Mir. Tallberget. Tallberget er en ås i bydel Østensjø i Oslo. Den ligger vest for Østensjøvannet, ikke langt unna Abildsø og Manglerud. Navnet kommer fra norrønt "tall", «furu». På toppen av åsen, rett syd for Manglerud videregående skole, ligger et gravfelt fra jernalderen. Her finnes fem graver, som bærer tydelig preg av å ha blitt plyndret. Gjennom gravfeltet går en oldtidsvei. Gravfeltet er fredet i henhold til lov om kulturminner. På østsiden av turveien igjennom åsen sees store flyttblokker. Taimuraz Tigiyev. Taimuraz Tigiyev (født 15. januar 1982) er en kasakhstansk bryter som bryter fristil i 96-kilosklassen. Han vil representere Kasakhstan under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Han har en sølvmedalje fra Sommer-OL 2008. Oslo Grand Prix (sykkel). Oslo Grand Prix er et sykkelritt som arrangeres i Oslo sentrum, første gang arrangert i 2009. Rittet er av typen kriterium, og er et showritt som samler noen internasjonale stjerner, men mest norske syklister. Både i 2009 0g 2010 var det ifølge politi og arrangør rundt 40 000 mennesker og så på rittet. Rittet ble av diverse grunner avlyst i 2011. Rittet skal i 2012 arrangeres tirsdag 14. august med start og mål i Karl Johans gate. Det sykles en sløyfe som er én kilometer lang. Denne sykles rundt og rundt i én time. Ved tekniske problemer har en syklist lov til å stå av en runde for å få hjelp med sykkelen, for så å fortsette fra samme plass han hadde før han stod av. I 2009 deltok Lance Armstrong, og i 2010 Andy Schleck. I 2012 deltar blant andre Mark Cavendish og Peter Sagan. I forbindelse med arrangementet er det og i forkant et eget Tour of Norway for kids arrangement. Samt at det samles inn penger til Kreftforeningen og de vil og få et eventuelt overskudd av arrangementet. Khetag Pliev. Khetag Pliev (født 20. februar 1984) er en canadisk bryter som bryter fristil i 96-kilosklassen. Han vil representere Canada under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Nord-Amerika. Resvatnet. Resvatnet er et vann 472,5 meter over havet sørvest i Meldal kommune, Sør-Trøndelag. Vannet ligger i utkanten av Trollheimen, ved fylkesveien mellom Å i Meldal og Rindal i Møre og Romsdal. Stedet er et populært utgangspunkt for turer i fjellet. Ved nordenden av vannet ligger Vålåskaret, som er Norges første fredete setergrend. I området rundt vannet finnes flere dyregraver fra steinalderens fangstvirksomhet. Vannet har tilsig fra mindre bekker i nord og øst, og har utløp i sørenden gjennom Resa. Giorgi Gogshelidze. Giorgi Gogshelidze (født mars 1988) er en georgisk bryter som bryter fristil i 96-kilosklassen. Han vil representere Georgia under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Europa. Han har en bronsemedalje fra Sommer-OL 2008 Oldtidsveien (Langerud). Oldtidsveien er en vei på Langerud i bydel Østensjø i Oslo. Veien går på et høydedrag bak Langerud sykehjem, parallelt med Skullerudveien. Langs veien ligger det ni gravrøyser fra jernalderen under bjørketrærne. Det var nære på at gravene og veien ble fjernet i forbindelse med utbyggingen av sykehjemmet, men en inngripen fra Universitetets Oldsaksamling fikk reddet kulturminnet. Gravrøysen, steinleggingen og veien er fredet av Riksantikvaren. Khetag Gazyumov. Khetag Gazyumov (født 24. april 1983) er en aserbajdsjansk bryter som bryter fristil i 96-kilosklassen. Han vil representere Aserbajdsjan under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Europa. Han har en bronsemedalje fra Sommer-OL 2008. Aleksey Shemarov. Aleksey Shemarov (født 16. september 1982) er en hviterussisk bryter som bryter fristil i 120-kilosklassen. Han vil representere Hviterussland under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Biljal Makhov. Biljal Valerjevitsj Makhov, russisk Билял Валерьевич Махов (født 20. september 1987) er en russisk bryter som bryter fristil i 120-kilosklassen. Han vil representere Russland under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Tervel Dlagnev. Tervel Dlagnev (født 19. november 1985) er en amerikansk bryter som bryter fristil i 120-kilosklassen. Han vil representere USA under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Arjan Bhullar. Arjan Bhullar (født 13. mai 1986) er en canadisk bryter som bryter fristil i 120-kilosklassen. Han vil representere Canada under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Nord-Amerika. Marid Mutalimov. Marid Mutalimov (født 22. februar 1980) er en kasakhstansk bryter som bryter fristil i 120-kilosklassen. Han vil representere Kasakhstan under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Han har en bronsemedalje fra Sommer-OL 2008. Taha Akgül. Taha Akgül er en tyrkisk bryter som bryter fristil i 120-kilosklassen. Han vil representere Tyrkia under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Europa. Risen. Kart over Albert I Land med Risen øverst i kartutsnittet. Risen er en liten øy beliggende ca 1400 m nord for Klovningen i Nordvestøyane, nord for Albert I Land, ved nordvest-pynten av Spitsbergen, Svalbard. Navnet Risen (trollet) er en oversettelse av det nederlandske De Reus (kjempen), som er ironisk ment ettersom Risen er mye mindre enn Klovningen. Risen er ca 300 lang og høyeste punkt er 30 m o.h. Omkring 3,9 km nordvest for Risen ligger Kobbskjera. Ylva Noring. Ylva Kristina Noring, født 2. januar 1966, er en svensk tidligere triatlonutøver, som var aktiv fram til 1989. Noring var svømmer og konkurrerte for Stockholmspolitiet i sin aktive karriere. Hun vant svensk mesterskap i triatlon kortdistanse i 1987. Ylva Norings sønn Viktor Noring er fotballkeeper i Trelleborgs FF. Tåtten om Torvald den vidfarande. Tåtten om Torvald den vidfarande (norrønt "Þorvalds þáttr víðförla") er en tått, en kort islendingesaga fra 1200-tallet. Historien foregår på Island og i Danmark og England før og under kong Svein Tjugeskjeggs regjeringstid (986-1014) og handler om "Torvald Kodransson" som er i kongens tjeneste og får et godt rykte for sitt rettsinn og sin godhet. Torvald bidrar også til kristningen av Island, og han reiser til Miklagard og Gardarike, og vinner respekt alle steder. Til tross for at han blir forsømt av faren, vokser Torvald opp som en rettvis mann. Fordi han behandler venner og krigsfanger like godt, vinner han respekt, og takknemlighetsgjeld fra familiene til frigitte krigsfanger. Slik respekt gjorde at Torvald kunne frigi kong Svein en gang de begge satt i engelsk fengsel. Tåtten er i 9 kapitler, og det meste av kapittel 2–8 handler om hvordan Torvald og den saksiske biskopen Fredrik deltar i kristningsarbeidet på Island. De møter mye motgang og spott. Diskusjonene mellom Torvald og Fredrik om hvordan de skal reagere på nidvers kan sees som et uttrykk for overgangen fra det gamle til det nye verdisettet: blodhevn eller tilgivelse. I det siste kapitlet fortelles det at han besøkte paven («Stolkongen»), og dro til Jorsal og Miklagard. Over alt ble han hedret, og «aller mest vart han heidra i Austerveg, dit han vart send av keisaren og sett til å vera føregangsmann og hovding over alle kongar i Russland og i heile Gardarike.» Tåtten har tre ganger blitt oversatt til nynorsk: i 1939, 1980 og 2003, den siste gangen som del av "Den lengste soga om Olav Tryggvasson". Torvalds etterfølger som misjonær på Island var Stevnir Torgilsson. Ulrich Vinzents. Ulrich Vinzents, født 4. november 1976 i Ringsted, Danmark, er en dansk fotballspillersom spiller for Malmö FF. Hans opphavsklubb er Ringsted IF. Vinzents kan spille både som forsvarer og på midtbanen. I februar 2006 gikk Vinzents til Allsvenskan-laget Malmö FF, hvor han spiller som høyreback. Vinzents har kontrakt med Malmö FF ut sesongen 2012. Christian Tveit. Christian Tveit (født 10. januar 1992) er en fotballspiller som representerer. Han debuterte i 1. divisjon for Start i sesongen. Jonathan Varela Byrkjenes. Jonathan Varela Byrkjenes (født 24. september 1991 i Strandebarm i Kvam) er en norsk tresteghopper som representerer idrettslaget Norna Salhus. Byrkjenes' personlige rekord i øvelsen er 15,06 m satt 11. februar 2012, hvor han representerte landslaget i en tre-nasjons landskamp mot Sverige og Finland. Byrkjenes ble Norgesmester innendørs 2012, med resultatet 15.04m. Han blir i dag trent av norsk rekordholder i øvelsen Ketill Hanstveit. Estadio León. Estadio León, uoffisielt kjent som Estadio Camp Nou, er et fotballstadion i León i den meksikanske delstaten Guanajuato. Stadionet er hjemmebanen til Club León og har en tilskuerkapasitet på 33 943. Det ble åpna 4. februar 1967. Estadio León ble brukt som arena både under Sommer-OL 1968, VM i fotball 1970 (7 kamper) og VM i fotball 1986 (4 kamper). Leon Ibsen Studies. "Ibsen Studies" er et engelskspråklig forskningstidsskrift innen Ibsen-studier, altså forskning på Henrik Ibsens litteratur og biografi. Tidsskriftet ble tidligere publisert som "Ibsen-årbok" 1952–1988 og som "Contemporary approaches to Ibsen" 1988–2000. Siden 2000 har det blitt utgitt under tittelen "Ibsen Studies" av Routledge på vegne av Senter for Ibsen-studier. Wodeyardynastiet. a> var det tradisjonelle setet til Wadiyardynastiet Wadiyardynastiet, også kalt Wodeyardynastiet, var et kongelig dynasti som regjerte kongedømmet Mysore i det sørlige India fra 1399 til 1799 og deretter fyrstestaten Mysore fra 1799 til 1947 under Britisk India. Ordet uttales med en vokal i begynnelsen. Odeyar på kannada betyr konge eller eier. Patrimonialgericht. Patrimonialgerichte var domstolene til de adelige grunneierne frem til midten av 1800-tallet i kongeriket Preussen og andre deler av Tyskland. Grunneierne hadde som sådan en egen jurisdiksjon som var tilknyttet eiendommene til et gods, f.eks. et riddergods, hvor de opptrådte som dommere ("Gerichtsherr"). Til å gjennomføre sine oppgaver benyttet de seg likevel for det meste av en juridisk utdannet justitiarius ("Gerichtshalter"). Offizialat (Hertugdømmet Westfalen). Den såkalte Offizialat i hertugdømmet Westfalen var opprinnelig en kirkedomstol som fungerte som Westfalens motstykke til den tilsvarende Offiziallat i Köln. På sitt høydepunkt ble den en "Offiziallat" med sete i Werl, og den høyeste geistlige og verdslige domstol i hertugdømmet Westfalen. Etter den hessiske okkupasjonen i 1802 ble dens geistlige innflytelse sterkt begrenset. I 1804 ble den lagt til Deutz, og mistet etterhvert sin betydning. Sigurd Angell Wiik. Sigurd Angell Wiik (1895–1975) var en norsk lektor. Han ble cand.philol. i 1924 med engelsk hovedfag og en oppgave om "Thomas Hardys menneskeskikkelser i Wessex-romanerne". Han var ansatt ved Oslo katedralskole 1937–65. Wiik oversatte "Eyrbyggja saga" i 1926, og skrev noen lærebøker til brevkurs i engelsk. Jan Ragnar Hagland. Jan Ragnar Hagland (født 3. mars 1943 i Haugesund) er professor i norrønt språk ved NTNU. Han har vært ansatt ved NTNU siden 1972, som professor siden 1986. Hagland har oversatt flere islendingesagaer til nynorsk (blant annet "Landnåmabok, Njåls saga, Gisle Surssons saga"), oversatt "Frostatingsloven" til moderne norsk, og vært medforfatter av blant annet "Handbok i norrøn filologi" (2004) og "Trøndersk språkhistorie" (2008). Ramstadsjøen (Midtre Gauldal). Ramstadsjøen er en innsjø 478 meter over havet i Midtre Gauldal kommune, Sør-Trøndelag. Sjøen er den største i tidligere Soknedal kommune. Nedslagsfeltet er ikke særlig stort, og tilsiget kommer vesentlig fra bekker via Litlvatnet i øst. Vannet har utløp i sørenden via elva Verma til Hauka ved grenda Håggån. Ganghwa. Ganghwaøya sett fra en NASA-satellitt. Ganghwa er ei øy i fylket Ganghwa i den sørkoreanske provinsen Incheon i Sør-Korea, og ligger sør for utløpet av Hanelva, nær den nordlige grenselinja, som fungerer som den maritime grensa mellom Nord-Korea og Sør-Korea. Mellom øya og fastlandet går det en smal kanal, der to bruer forbinder øya med byen Gimpo. Nord for Hanelvas utløp ligger den nordkoreanske provinsen Kaesong. Av befolkningen på vel 65 000 holder halvparten til i øyas største by, "Ganghwa-eup", nordøst på øya. Høyeste punkt er Manifjellet, 469 moh. Ganghwa er landets fjerde største øy. Historie. Øyas har vært åsted for flere historiske hendelser i Koreas historie. Både Frankrike og USA hadde gjort flere mislykkede forsøk på å etablere handelsforbindelser med Joseon-Korea, i 1866 angrep franske styrker og i 1871 angrep amerikanske styrker, men begge angrepene ble slått tilbake. I 1873 ble det totalitære styret til Heungseon Daewongun kastet av Keiserinne Myeongseong, som etablerte en politikk som lukket alle dører mot vestverdenen. Men så raskt Daewongun ble fjernet fra maktposisjonene, ble det klart at også mange høytstående koreanere støttet tanken om å åpne handelsforbindelser med omverdenen. Japan laget en plan for å skaffe seg innflytelse i Korea før andre fremmede makter. I 1875 ble planen satt i verk. Krigsskipet Unyo under ledelse av Inoue Yoshika ble sendt av gårde for å foreta oppmåling av Koreas kyst uten koreanske myndigheters tillatelse. 20. september nådde skipet øya Ganghwa, der Korea hadde møtt og kjempet mot fremmede makter flere ganger tidligere. Minnene fra disse hendelsene var ferske og det var ingen tvil om at den koreanske garnisonen på øya ville skyte mot et hvert skip fra en fremmed makt. Til tross for det beordret kommandør Inoue båten Unyo inn mot land, angivelig for å lete etter ferskvann. Det koreanske fortet åpnet ild, men Unyos overlegne kanoner ødela den koreanske garnisonen. Så angrep kommandøren en annen koreansk havn før skipet vendte tilbake til Japan. Året etter sendte Japan en flåtestyrke ledet av spesialutsending Kuroda Kiyotaka til Korea, og forlangte en unnskyldning fra Joseon-regjeringen og en handelsavtale mellom de to nasjonene. Den koreanske regjeringen akseptere kravet ved å signere den påtvungne Ganghwatraktaten 27. februar 1876. Avtalen gav ekstraterritoriell status til japanske borgere i Korea og Korea åpnet tre havner for handel med Japan og andre nasjoner; Busan, Incheon og Wonsan og Korea ble samtidig pålagt å avvikle det nære forholdet til Kina. Verdensarvsted. På øya finnes flere steindysser i 2000 sammen med tilsvarende i Gochang og Hwasun ble ført opp på UNESCOs verdensarvliste. Kagge. Kagge er en tønneformet beholder for transport, oppbevaring og servering av drikke. Størrelsen på kagger kan variere, og betegnelsen brukes helst om kar som rommer mindre en "åtting" (15 – 17 liter). På Bayeuxteppet fra 1100-tallet er det avbildet en mann som bærer en lang, smal kagge på skulderen, og i Oberflacht i Tyskland er det funnet en dreid kagge fra 500- eller 600-tallet. Små kagger er helst brukt til brennevin mens større kagger var brukt til øl eller melk. Kagger kan være laget av tre, keramikk eller metall. Kagger av tre er som oftest lagget, men det forekommer også kagger av tre som er dreid i tønneform. Større kagger har gjerne en bærehank eller bærerem. I eldre tid hadde man et gjestebud som ble kalt "kaggelag" eller "skotøl". Det var et sammenskuddslag. Hver gjest hadde med en kagge øl, og den natten gjestebudet ble holdt ble kalt for "kaggenatt". Synonymer: brennevinsdunk, brennevinskagge, butel, butt, dunk, flaske, tredunk. Jf.: Spunsbøtte og treflaske. Greenville (Sør-Carolina). Greenville er hovedsete for Greenville County og den sjette største byen i staten South Carolina. Jordskjelvet i Nord-Italia 1976. Jordskjelvet i Nord-Italia 1976 rammet Friuliregionen i nordøstlige Italia torsdag den 6. mai 1976. Skjelvet ble målt til 6,9 på Richterskalan, med sentrum ved byen Gemona del Friuli. 989 personer ble drept, 2 400 skadet og 157 000 ble hjemløse. Eindride Slaatto. Oddmund Eindride Slaatto (født 11. juni 1896 i Røyken, død 25. februar 1963 i Drammen) var en norsk arkitekt og maler. Han var faren til arkitekten Nils Slaatto. Slaatto var en av de tidligste eksponentene for funksjonalistisk arkitektur i Norge, og var en av tidens mest fremgangsrike norske arkitekter. Han er kjent som en av den norske funksjonalismens foregangsarkitekter og var kjent som en markant leder for eget arkitektkontor i årene før og etter den annen verdenskrig. Han var også aktiv som maler hele livet. Slaatto begynte som hospitant på arkitektavdelingen ved Norges tekniske høgskole (NTH) i 1917, men fikk ikke diplom da han ikke hadde examen artium. Etter tre års studier virket han som arkitekt tilbake i Røyken, og fikk i 1922 et studieår i Italia. I 1925 etablerte han eget arkitektkontor i Oslo, fram til han i 1937 flyttet til Gol. I 1947 flyttet han til Hønefoss. __NOTOC__ Årets verk (Norsk Komponistforening). Årets verk var en musikkpris som ble innstiftet av TONO og utdelt av Norsk Komponistforening. Den skulle premiere det beste verket innen samtidsmusikken. Prisen ble første gang delt ut i 1965 og ble deretter utdelt årlig fram til og med 1996. Antall priser som ble delt ut hvert år varierte. En musikkpris som var forbeholdt populærmusikk, også med tittelen Årets verk, ble i de samme årene delt ut av NOPA, norsk forening for komponister og tekstforfattere. Fra og med 1998 ble Årets verk erstattet av opphavsmannsprisen Edvard-prisen som er et samarbeid mellom Norsk Komponistforening, NOPA og TONO. Kjerkdalsvatnet. Kjerkdalsvatnet er det største vatnet i Frøya kommune. Det ligger nord på øya Frøya, like sør for Sandvika. Vannet har tilsig fra Langvatnet i øst og flere mindre vatn i sør. Avløpet går via Tunesvatnet og ut i sjøen ved Tverrvågen. Vatnet er drikkevannskilde for kommunen. Åtting. Åtting er brukt som betegnelse på 1/8 tønne. betegnelsen har vært brukt både om selve den tønneformede beholderen på denne størrelsen og om mengde av varer som for eksempel smør, øl eller sild. Størrelsen på en "åtting" har variert noe både over tid, mellom distrikter og mellom vareslag. Volumet har variert mellom 15 og 17 liter. "Åtting" har også vært brukt som betegnelse på et geografisk område – en åttendedel av et fylke, og i Oppdal ble også "åtting" brukt om en liten rull skråtobakk (1/2 kvartrull). Jim McInally. James Edward «Jim» McInally (født 19. februar 1964 i Glasgow) er en skotsk tidligere fotballspiller og nåværende trener for Peterhead, som spilte på midtbanen under sin aktive karriere. Han er mest kjent for sin periode hos Dundee United FC, men var også en del av Skottlands tropp under EM i fotball 1992. Klubbkarriere. McInally begynte sin fotballkarriere som back hos Celtic FC i 1982, hvor han blant annet fikk aldersbestemte landskamper for Skottland. I 1984 ble han lånt ut til Dundee FC, hvor han fikk elleve seriekamper, før han samme år meldte overgang til Nottingham Forest FC. Etter ett og et halvt år samt 36 seriekamper og kåring til Nottingham Forest beste spiller i 1985 ble han solgt videre til Coventry City FC for 80 000 pund, hvor han kun fikk fem seriekamper før han igjen ble solgt til Dundee United FC sammen med landsmannen David Bowman. Han etablerte seg raskt ved Tannadice Park og spilte seg opp til å bli en effektiv defensiv midtbanespiller og en markant del av et Dundee-lag som blant annet spilte seg frem til finalen i 87. Dette gjorde at han fikk anerkjennelse internasjonalt, og ble tildelt sine første av totalt ti landskamper året etter. I årene som fulgte var han en sentral del av laget som kjempet om titler i Skottlands øverste fotballhegemoni, og i 1993/1994-sesongen var han med på å vinne Scottish Cup med Dundee United. Etter at Dundee United rykket ned til Scottish Football League First Division i 1995 valgte McInally å gå til den da nyopprykkede klubben Raith Rovers FC som spillende trener. Kun få uker ut i sesongen valgte han å vende tilbake til Tannadice Park og Dundee United, hvor han fikk 16 seriekamper, før han deretter dro tilbake til naboklubben Dundee som spillende trener. Internasjonal karriere. McInally fikk sin landslagsdebut for i en EM-kvalifiseringskamp mot den 1. april 1987 (1–4). Han ble tatt ut i troppen til EM i fotball 1992 i Sverige av landslagstrener Andy Roxburgh, hvor Skottland og McInally møtte (0–1), (0–2) og (3–0) i gruppespillet, men hvor McInally kun spilte i den siste kampen. Fra 1987 og frem til 1993 fikk han ti landskamper for Skottland. Trenerkarriere. McInally ble ansatt som spillende trener (manager) for Sligo Rovers FC på høsten 1999, men forlot klubben frivillig etter en lang rekke med moderate resultater. I tiden etter gikk han i trenerapparatet til Celtic FC, hvor han arbeidet som trener for flere av klubbens ungdomslag. I 2004 gikk han tilbake i managerrollen da han ble ansatt som ny sjef for Greenock Morton FC i Scottish Football League Second Division. I 2005/2006-sesongen ledet han Greenock Morton til en respektabel andreplass i serien, men røk ut av playoffspillet mot Peterhead FC og ble nektet opprykk. 2006/2007-sesongen endte derimot med opprykk etter at Grennock Morton klarte å komme seg forbi Stirling Albion FC på tabellen, men den påfølgende sesongen i First Division ble krevende og i februar 2008 valgte han å gå av som manager etter at laget befant seg på en niendeplass (av totalt ti). I mars 2008 ble McInally utnevnt til ny manager hos East Stirlingshire FC i Scottish Football League Third Division. Her forble han frem til mai 2011, da han valgte å gå av som følge av bunnplassering i 2010/2011-sesongen. I oktober 2011 ble McInally utnevnt til ny manager hos Peterhead FC. Cocktailshaker. Cocktailshaker eller "coctailrister" er en flaskelignende beholder for blanding og servering av cocktail og andre drikker. Cocktailshakere er gjerne sylinderformet med vid åpning og et tett lokk, og noen har en innebygget, batteridrevet visp. Cocktailshakere kan vær laget av glass og metall og rommer gjerne fra 0,7 til 1 liter. Robin Gibb. Robin Gibb på TV-programmet TopPop i 1973 a> i De forente arabiske emirater i mars 2008 Robin Hugh Gibb (født 22. desember 1949, død 20. mai 2012 i London) var en britisk sanger og sangskribent. Han er best kjent for å være medlem i Bee Gees, som han startet sammen med tvillingbroren Maurice Gibb og storebroren Barry Gibb. Han hadde også en yngre bror, Andy Gibb, som også var en svært populær sanger. Han var født på Isle of Man av engelske foreldre. Familien flyttet senere til Manchester før de slo seg ned i Brisbane i Australia. Gibb begynte sin karriere som del av familietrioen og da gruppen fikk suksess returnerte de til Storbritannia. Gruppen ble deretter verdenskjente. I 2004 mottok Bee Gees ordenen CBE fra prins Charles på Buckingham Palace. De fikk utnevnelsen for sitt «bidrag til musikk». Med rekordsalg av plater anslått til 200 millioner eksemplarer, ble Bee Gees et av verdens mest suksessrike popband noensinne. Den 14. august 2010, mens han hadde opptredener i Belgia, begynte Gibb å føle magesmerter. Den 18. august ble han fraktet til sykehus i Oxford, England og gjennomgikk akutt kirurgi på grunn av en blokkert tarm. Dette var samme tilstand som drepte tvillingbroren Maurice i januar 2003. Gibb var snart restituert og var snart med på konserter i New Zealand og Australia. Den 20. november 2011, ble det avslørt at Gibb hadde blitt diagnostisert med leverkreft flere måneder tidligere. Etter en karriere som spente over seks tiår stod Robin Gibb på scenen for siste gang i februar 2012 (i London Palladium) under en støttekonsert til ære for britisk militært personell. 20. mai 2012 døde Robin Gibb 62 år gammel etter lengre kreftsykdom. Musikkhistorikeren Paul Gambaccini beskrev Gibb som «en av de største skikkelsene i britisk musikkhistorie» og som «en av de beste hvite soulstemmenene noensinne», og han fremholdt Bee Gees som «den mest suksessfulle sangskapende enheten i britisk populærmusikk etter Lennon og McCartney.» Searchdaimon. Searchdaimon er et norsk programvareselskap som utvikler søketeknologi for bedriftsmarkedet. Firmaet har hovedkontor i Oslo samt en avdeling for utvikling i Trondheim. Teknologi. Teknologien til selskapet brukes primært til søk i bedrifter internt dokumenter og annen data, men også til internett-søk. Kjerneproduktet Searchdaimon ES (Enterprise Search) er en søkemotor for å gjøre fritekstsøk i strukturert og ustrukturert data. ES kan leveres både som ren programvare, som en virtuelle eller fysisk applikasjonsserver og i nettskyen. Historikk. De to gründerne Runar Buvik og Magnus Galåen startet utviklingen av en søkemotor for å gjøre søk på Internett i 1998, mens de begge studerte informatikk ved NTNU. Den første versjonen var klar i 2003. I 2005 ble Searchdaimon As etablert som et egent selskap for å kommersialisere søketeknologien. Tidlige investorer var Springfondet som eies av Kistefos og Forskningsparken i Oslo og ICT Group AS. I 2006 ble Searchdaimon ES, selskapets produkt for bedriftsinterne søk lansert. I 2008 inngikk selskapet sin første avtale om å levere søketeknologi for søk på Internett. I 2011 lansert selskapet en gratis versjon av Searchdaimon ES. Langhovdebreen. Langhovdebreen er en isbre i den østre delen av Dronning Maud Land. Den strømmer nordover øst for Langhovde til Hovdebukta, på østsiden av Lützow-Holmbukta. Breen er kartlagt basert på flyfotografering og undersøkelser gjennomført under japanske forskningsekspedisjoner mellom 1957 og 1962. Den er oppkalt etter det nærliggende fjellet Langhovde som ble navngitt av Thorshavn-ekspedisjonen 1936–37. Helstaten. Helstaten er den danske betegnelsen på personalunionen mellom Danmark og en rekke andre landområder. Personalunionen ble dannet i 1814 og varte til 1864. Områdene ble forvaltet hver for seg, men hovedsete for makten var hos den danske monarken i København. Makten hos kongen var også delt opp i to kansellier, et for kongeriket Danmark (Danske Kancelli) og et for hertugdømmene (Tyske Kancelli). Honnørbreen. Honnørbreen er en isbre i den østre delen av Dronning Maud Land. Den strømmer mellom Breivågnipa og Byvågåsane på østsiden av Lützow-Holmbukta. En flytende bretunge som strakk seg ut i havet fra denne breen ble oppdaget av Thorshavn-ekspedisjonen 1936–37 og navngitt Honnørbrygga. En japansk forskningsekspedisjon oppdaget i 1957 at istunga hadde brukket av, og navnga breen etter bretunga. Iskappe. En iskappe er en ismasse som dekker et landområde på mindre enn  km², ofte et høyland eller nær polene. Iskapper som dekker mer enn  km² kalles i stedet innlandsis. Iskapper er ikke begrenset av topografiske strukturer (for eksempel kan fjelltopper være dekket av is, likesom overflaten av sjøer). Kappens midtpunkt befinner seg normalt rundt det høyeste punktet i et massiv, mens den samlede tyngden av kappen motvirker at isen skubbes i en radial bevegelse bort fra dette høydepunktet og ut mot iskappens kanter. Michigan-Huronsjøen. Michigan-Huronsjøen er den største av De store sjøer i Nord-Amerika. Michigansjøen og Huronsjøen har tradisjonelt vært regnet som to separate sjøer, men hydrologisk sett er de én sammenhengende sjø der de to delene forbindes via det åtte kilometer brede og 37 meter dype Mackinacstredet. Sjøen ligger 176 meter over havet. Michigansjøen ligger i sin helhet i USA, mens Huronsjøen ligger på grensen mellom USA og Canada. Med sine totalt 117 600 kvadratkilometer dekker Michigan-Huronsjøen 48 prosent av de store sjøenes totale areal og er dermed den største ferskvannsinnsjø i verden. Det kaspiske hav er betydelig større, men er en saltsjø. Øvresjøen har mindre areal enn Michigan-Huron med sina 82 414 kvadratkilometer, men inneholder mer vann enn denne (12 100 kubikkilometer). Totalt har de store sjøene et volum på 22 810 kubikkilometer, noe som gjør dem til verdens største ferskvannsansamling etter Bajkalsjøen, som inneholder 23 600 kubikkilometer vann. Under den seneste istiden var Michigan-Huronsjøen to helt separate sjøer. I denne sammenheng kaller geologene Michigansjøen Lake Chippewa och Huronsjøen Lake Stanley. Formuesforvaltning. Formuesforvaltning er Norges største privateide rådgivnings- og forvaltningsselskap. Selskapet har ansvaret for ca. 34 milliarder kroner (mai 2012) i langsiktig formuesforvaltning for privatpersoner, stiftelser, entreprenører, familier, regulerte kunder og institusjoner. Selskapet jobber med å bevare og utvikle verdier for sine kunder. Formuesforvaltning er representert en rekke steder i Norge og i alle de store byene. Formuesforvaltning har også kontorer i Stockholm og Göteborg, begge under navnet. Formuesforvaltning ble etablert i 2000 og teller i dag 224 ansatte. Frihetsmonumentet (Riga). Frihetsmonumentet (latvisk "Brīvības piemineklis") er et minnesmerke beliggende i Riga i Latvia som ærer soldater drept under den latviske uavhengighetskrigen (1918–20). Monumentet anses for å være et viktig symbol på Latvias frihet, uavhengighet og selvstendighet. Avduket i 1935 står det 42 meter høye monument av granitt, travertin og kobber som et samlingspunkt for offentlige forsamlinger og seremonier. Romalderen. a> skytes opp i forbindelse med et bemannet romoppdrag 12. april 1981. Romalderen er en samtidisk periode som omfatter aktiviteter relatert til romkappløpet, romfart, romteknologi og den kulturelle utforskningen påvirket av disse hendelsene. Romalderen startet med utforskningen av flere teknologier som kulminerte 4. oktober 1957 da Sovjetunionen sendte opp Sputnik 1. Dette var verdens første unaturlige satellitt. Satellitten hadde en omløpsbane rundt jorden på 98,1 minutter og veide 83 kg. Romalderen ble karakterisert av rask utvikling av ny teknologi og en hard "konkurranse" mellom USA og Sovjetunionen. Utviklingen gikk raskt innom raketter, materialvitenskap, dataer og andre områder. Flere av teknologien som opprinnelig var tenkt brukt i romrelaterte oppfrag har blitt tatt i bruk i andre formål. Romalderen nådde toppen med Apollo-programmet som nådde frem til størstedelen av verdens befolkning. Da Apollo 11 landet ble det sagt at hendelsen ble sett eller hørt av over 500 millioner mennesker verden over, og er i dag en av de største hendelsene på 1900-tallet. Siden da, og med Sovjetunionens fall, har den allmenne interessen i hovedsak blitt flyttet til andre områder. På 1990-tallet avtok imidlertid interessen da Sovjetunionen fall og NASA ikke lengre hadde noen direkte konkurranse. Verdens befolkning ble også mer oppmerksomme på kostnadene og farene med romferder, fremfor alt på grunn av STS-51-L-katastrofen i 1986. Siden den gang har deltakelsen ved romferder økt over hele verden, siden fler og fler regjeringer og privatpersoner viser interesse. Siden 1990-tallet har denne perioden oftere blitt kalt for "informasjonsalderen" siden romforskning og romrelaterte teknologier blir mer hverdagslige for den vanlige mann. Bitam. Bitam er en by i provinsen Woleu-Ntem i Gabon. Byen er beliggende nord i landet, og er hovedstad i departementet Ntem. Befolkningen i Bitam er i 2012 beregnet til 14 195. Transport. Hovedveien N2 går gjennom Bitam. Byen har også egen flyplass, Bitam lufthavn. Analeigh Tipton. Analeigh Christian Tipton (født 9. november 1988 i Minneapolis i Minnesota) er en amerikansk skuespillerinne, modell og kunstløper. Tipton ble født i Minnesota, men vokste opp i Sacramento i California. Hun var en meget talentfull kunstløper tidlig i tenårene, og hun og hennes partner vant grenen parløp i det amerikanske juniormesterskapet to ganger. Hun la opp allerede som 16-åring profesjonelt, selv om hun fremdeles er aktiv på lokalt nivå og i konkurranser for et godt formål. I 2008 deltok hun i fjernsynskonkurransen America's Next Top Model, hvor hun ble nummer tre. Hun signerte deretter for modellbyrået Ford Models. Hun er også glad i å skrive, og har ambisjoner om å en dag bli manusforfatter. Skuespillerkarriere. Tiptons skuespillerkarriere startet da hun fikk en gjesterolle i den populære situasjonskomedien "The Big Bang Theory" i 2008. Tre år senere fikk hun en liten rolle i superheltfilmen "The Green Hornet". Hennes gjennombrudd kom samme år i den romantiske dramakomedien "Crazy, Stupid, Love.", der hun spilte en av hovedrollene, mot skuespillere som Steve Carell, Ryan Gosling, Emma Stone og Julianne Moore. Hun har også hatt en stor gjesterolle i TV-serien "Hung". I 2013 skal hun spille i Jonathan Levines zombiefilm "Warm Bodies" med Nicholas Hoult, Teresa Palmer og John Malkovich. Jonah Bobo. Jonah Bobo (født 24. januar 1997 i New York City i New York) er en amerikansk skuespiller. Karriere. Bobo gjorde seg først bemerket i sci-fi-familiefilmen "Zathura - et romeventyr" i 2005, der han spilte mot Josh Hutcherson, Kristen Stewart, Dax Shepard og Tim Robbins. Han hadde også stemmen til Todd i "To gode venner 2" (2006), samt en gjesterolle i TV-serien "30 Rock" i 2009. I 2011 var han med i "Crazy, Stupid, Love.", der han spilte sønnen til Steve Carell og Julianne Moore. Ryan Gosling og Emma Stone var også med i filmen. Joey King. Joey Lynn King (født 30. juli 1999 i Los Angeles) er en amerikansk skuespillerinne. Karriere. Til tross for sin unge alder har Joey King allerede vært med i mange kjente filmer og TV-serier. Hun spilte mindre biroller i "Reign Over Me" (2007), "Horton hører en hvem!" (2008) og ' (2009). Hun har også hatt gjesteroller i TV-serier som "The Suite Life of Zack and Cody", "Jericho", "Entourage", "Medium", ', "Ghost Whisperer" og "New Girl". I 2011 spilte hun biroller i actionfilmen "Battle Los Angeles" og den romantiske dramakomedien "Crazy, Stupid, Love." I 2012 har hun en rolle i "The Dark Knight Rises" som "unge Talia Al Ghul". Flinders Island. Furneaux øygruppen sett fra verdensrommet i 1993. Flinders Island er den største øya midt i bildet Flinders Island er ei øy i Bass-stredet mellom Tasmania og det australske fastlandet. Den ligger 20 kilometer fra Cape Portland som er det nordøstlige punktet på Tasmania. Den er den største øya i Furneaux-øygruppen. Historie. Flinders Island ble bosatt for minst 35 000 år siden da Bass-stredet var tørrlagt. Befolkningen forsvant for 4500 år siden da El Nino klimaforandringer forandret næringsgrunnlaget. Deler av Furneaux øygruppen ble først kartlagt i 1773 av den britiske oppdageren Tobias Furneaux som var kaptein på HMS «Adventure» en av støtteskipene på James Cooks andre ekspedisjon. I 1798 ble øygruppen helt kartlagt av oppdageren Matthew Flinders han gjennomførte senere enn omseiling av Tasmania og beviste at Tasmania var en øy og ikke tilknyttet det australske fastlandet. De første europeiske bosetterne på øyene var selfangere sendt på 1700-tallet. Selbestanden gikk fort ned og det siste fangstløyvet er fra 1828. Fra 1830 ble de siste tasmanske aboriginene sendt i eksil til Flinders Island. Det var antatt at de 160 gjenlevende ville være trygge mot europeisk bosetning der. I 1847, etter en konflikt med kommandanten Henry Jeanneret ble de gjenværende 47 aboriginene flyttet til Oyster Cove, en tidligere straffangeleir 56 kilometer sør for Hobart. Geografi. Øya er del av delstaten Tasmania og lokalstyret Municipality of Flinders Island sammen med omliggende øyer med liten bosetning. I 2005 hadde øya 897 innbyggere. Den største bosetningen er Whitemark der øyas hovedflyplass ligger. Øya er rundt 62 kilometer fra nord til sør og 37 kilometer fra øst til vest. Mount Strzelecki sørvest på øya er det høyeste punktet med 756 moh. Øya har et rikt dyreliv og deler av øya er nasjonalpark. Transport. Øya har flyvninger til Essendon lufthavn ved Melbourne og Launceston lufthavn ved Launceston på Tasmania. Det går også ferger fra Bridport på Tasmania og Port Welshpool på fastlandet. Reform ressurssenter for menn. Reform ressurssenter for menn er en norsk privat stiftelse som har som formålsparagraf å «synliggjøre menn som kjønn i samfunnet». Organisasjonen driver bl.a. juridisk rådgivning for menn og nettstedet sexhandel.no, som «tilbyr rådgiving på en fordomsfri og åpen måte» til «kunder i prostitusjon og deres partnere». Millionbevilgninger til organisasjonen fra Barne- og likestillingsdepartementet førte i 2012 til Lysbakken-saken, som endte med at Audun Lysbakken måtte forlate regjeringen. Organisasjonen har i flere år blitt kritisert av kvinneorganisasjoner for å få langt mer penger enn alle kvinneorganisasjonene til sammen. Kvinnegruppa Ottar har kritisert Reform for å normalisere prostitusjon og motarbeide norsk lov på feltet. VM i landeveissykling 1993. VM i landeveissykling 1993 ble arrangert i Oslo i Norge i perioden 17.- 29. august. Med start og mål for alle øvelser på Rådhusplassen i Oslo. Øvelsene det ble konkurrert i var Kvinner Lagtempo, Kvinner Fellesstart, Menn Amatør Lagtempo, Menn Amatør Fellesstart og Menn Profesjonelle Fellesstart. Løypebeskrivelse. Mens lagtemporittet fulgte E18 utover forbi Sandvika og Asker (hvor det snudde litt på oversiden) for så å følge E18 tilbake til byen i en løype som var 50km lang. Kvinne syklet 1 gang mens mennene syklet 2 runder. Så gikk fellesstarten forbi Oslo S, opp til Ryen og nesten ned i byen igjen, før det bar opp forbi Ekeberg Camping og Ekebergsletta. Da de kom til Holtet snudde de og fulgte Kongeveien forbi Sjømannsskolen og ned til byen forbi Oslo S, rundt Akershus Festning, en liten runde bak Akrebrygge og tilbake til Rådhusplassen. Løypa var 18,4km lang. Kvinnene syklet den 5 ganger altså 92km, mens amatørene syklet den 10 ganger altså 184km og proffene syklet den 14 ganger altså 257,6km. Under Lagtempoen syklet man gjennom Festningstunnelen på vei ut, dette var første gang i historien at av VM løype i sykkel gikk gjennom en tunnell. Temporittene gikk på onsdag, kvinner elite og menn amatør gikk på lørdag. Mens proffenes ritt gikk på søndag. Det folk flest husker best var nok de mange stengte gater og veier. Samt et forferdelig regnvær hele søndagen, som satte et sterkt preg på rittet i form av mange stygge velt. Navesti. Navesti (estisk: "navesti jog") er en 100 km lang elv i Estland, og en sideelv til elva Pärnu. Navesti er Estlands sjette lengste elv, og den vannrikeste sideelva til Pärnu-vassdraget. På navesti ble det i eldre tider fløtet mye tømmer, selv om den er sterkt svingete. Elva starter i Järva fylke, flyter deretter gjennom Viljandi fylke, og renner ut i Pärnu-elva i Pärnu fylke. Når den munner ut i Pärnu fører den med seg store vannmengder, og den kombinerte elva er 200 meter vid nedenfor sammenfallet. Derav kalles Pärnu-elva her tidvis for «Estlands Amazonas». Elvas nedbørsfelt strekker seg helt ned til grensen mot Latvia. I eldre tider bød elva også på en direkte båtvei mellom Østersjøen (Pärnu) og, byen Tartu og Peipus-sjøen, og det var betydelig godstrafikk på elva. I dag er den mest brukt av friluktsfolk og kanopadlere. Kunstneren Endel Kõks (1912–1983) malte et lenge forsvunnet maleri med motiv fra elva, kalt «Navesti Landscape». Secret Army. "Secret Army" er en tvserie produsert av BBC og den belgiske kringkastingen BRT (nå kalt VRT) skapt av Gerard Glaister. Serien tar for seg historien til den belgiske motstandsbevegelsen under den annen verdenskrig. Mye av bevegelsens arbeid dreier seg om å hjelpe allierte flyvere som har blitt skutt ned av Luftwaffe. Serien ble laget i Storbritannia og Belgia og sendt på BBC 1 i tre sesonger fra 7. september 1977 til 15. desember 1979. Serien er aldri vist i Norge, men norske tv-seere kunne se den på SVT under navnet "Hemliga armén" fra 1981 til 1983. Serien fikk en oppfølger i 1981; Kessler, der vi følger etterkrigstidens jakt på SS-mannen Kessler fra "Secret Army". Oversikt over serien. NB:I denne beskrivelsen blir plot og handlinger i serien avslørt. Sesong 1. Lisa Colbert (Jan Francis) driver «Livslinjen», en Bruxelles-basert motstandsorganisasjon som hjelper allierte flyvere til å unngå fangenskap og til å komme hjem eller til trygge nøytrale land som Spania. Hun blir hjulpet av Albert Foiret (Bernard Hepton), eier av Cafe Candide, hans elskerinne Monique Duchamps (Angela Richards) og servitrisen Natalie Chantrens (Juliet Hammond-Hill). Den allerede farlige virksomheten blir ytterligere farlig når SS-Sturmbahnführer Ludwig Kessler (Clifford Rose) kommer til den belgiske hovedstaden for å assistere Major Brandt (Michael Culver) med problemene rundt unnsluppne RAF-flyvere. Mens Kessler tilhører SS og Gestapo er Brandt i Luftwaffe og dette gjør at de ikke stoler fullt ut på hverandre og derfor konkurrerer med hverandre. En annen irritasjon for «Livslinjen» er ankomsten til Flight Lieutenant John Curtis (Christopher Neame), som tidligere har unnsluppet via linjen. Han har blitt sendt av London for å koordinere aktivitetene. Han blir først møtt med fiendtlighet og mistanke, men det er også tegn på en groende romanse mellom ham og Lisa. På slutten av sesong 1 nærmer Kessler og Brandt seg Curtis. Deres etterforsking av et drap leder dem til Monsieur Maurice (Curtis´ pseudonym). Brandt og Kessler avlegger sitt første besøk i Candide for å lokalisere Curtis og på grunn av Kesslers interesse i Curtis blir faren for linjen for stor. Man bestemmer seg derfor for at han skal dra til Storbritannia så fort som mulig. Imidlertid setter Curtis i gang en blokade av Bruxelles for å fange ham. Curtis unnslipper ved å utgi seg som bussjåfør for en lokal gruppe Hitlerjugend som skal på dagstur ut av byen. Den første serien tar for seg «Livslinjens» konstante kamp for å redde flyvere, ofte bare tenåringer, mens de beskytter sine trygge hus og samtidig unngår tyskerne. De fleste episodene av sesong 1 tar for seg linjens fiaskoer, men når dens suksesser blir flere blir tyskerne mer og mer oppmerksomme på linjens eksistens, noe som selvsagt bringer dem nærmere en eliminasjon av den. Et tilbakevende element i serien er Alberts forhold til barpiken Monique Duchamps mens hans kone Andrée Foiret er sengeliggende på grunn av en ulykke to år tidligere da en lastebil kjørte inn i bilen Albert kjørte med Andrée som passasjer. På slutten av sesong 1 ser Andrée at Monique går inn i Alberts soverom og for slik bevis for at det er et forhold mellom dem. Hun prøver å komme seg opp i rullestol for første gang, men faller ned en trapp og dør i det hun knekker nakken. Andre «Livslinje»-medarbeidere som vi blir introdusert for i første sesong er Gaston Colbert, Lisas onkel og bankmann. Etter at Kessler har sporet forfalskede sedler tilbake til Gaston forhører han ham i den tro at han kan føre ham til menneskene bak linjen. Lise finner senere ut at Gaston ble skutt i det han forsøkte å rømme fra Gestapos hovedkvarter. Vi møter også Alain Muny, som er linjens radiooperatør og som gir videre beskjeder fra London til Candide. En tredje viktig person er Dr. Pascal Keldermans som tar seg av medisinske problemer flyverne har. Lisa jobber som sykepleier ved hans sykestue. Sesong 2. I sesong 2 har Albert nettopp blitt belønnet av britene med en andel i en restaurant som også bærer navnet «Le Candide». Britene eier 60 prosent av foretaket og finansierer sin andel. Restauranten tillater medlemmene av «Livslinjen» å snappe opp informasjon fra tyskerne som vanker der. Albert tar over ledelsen av «Livslinjen» etter at Lisa blir drept i den første episoden. De tyske offiserene går ofte til etablisementet; hovedpersonene møtes altså ofte, noe som øker den dramatiske spenningen. For å utnytte skuespillerinnen Angela Richards sangtalenter opptrer hennes rollefigur Monique ofte som sangerinne på kveldene i Candide. Dette ble et fast innslag i de to siste sesongene. Ikke bare forandret dette karakteren Moniques rolle fra å være en lat servitrise til en tiltrekkende sangerinne, men det utgjorde også en sofistikert kontrast til den ofte spente stemmningen som fantes i serien. Andre nøkkelhistorier som utspant seg i den andre sesongen inkluderte Kesslers utviklende romanse med den enslige sosietetsdamen Madeleine Duclos (Hazel McBride), som han møter mens han spiser alene på Le Candide. Brandts familie blir drept i et angrep mot Berlin. Han blir spurt av sine venner om å være med i en konspirasjon mot Hitler og blir dratt inn selv om han avslår. I siste episode begår han selvmord når det blir gjort klart for ham av Kessler at han kommer til å bli arrestert og stilt for krigsrett. Sesong 2 introduserte også en ny figur, pianisten og falskneren Max Brocard, hvis evner er etterspurte etter at Gaston ble drept i sesong 1. Max er en kommunistisk infiltratør og er ansvarlig for Francois´ (Natalies kjæreste) død. Max´ død (han blir skutt av tyskere og politi i en felles aksjon) er forårsaket av Albert selv etter at han oppdager at Max jobber for kommunistene og har til hensikt å ta over «Livslinjen». Disse hendelsene fører til ytterligere problemer i sesong 3, da kommunistene ønsker å hevne seg på Albert. Sesong 3. Den siste sesongen foregår i de siste ukene av tysk okkupasjon. Paul Vercours — leder og siste overlever fra kommunistcellen Max tilhørte – starter en sakte hevnaksjon mot Albert for hans handlinger mot kommunistene. Han planter en beskyldning hos myndighetene om at Albert har myrdet sin kone. Med Albert i fengsel mesteparten av serien, faller ansvaret for «Livslinjen» på Monique. Sesongen tar for seg hennes økende uavhengighet og den endelige slutten på forholdet mellom henne og Albert, på grunn av hans motvilje mot forpliktelse og giftemål. Imidlertid, etter at tyskerne begrenser reiser til og fra Bruxelles og kommunistene ødelegger hovedjernbanelinjen, er fluktrutene stengt. De reddede flyverne kan nå bare bli gjemt mens de venter på krigens slutt. Med Albert vekk, står Monique og Natalie overfor beskyldninger om kollaborasjon med tyskerne, prostitusjon og svartebørshandel. Etter hvert som de allierte troppene nærmer seg blir det vanskeligere og vanskeligere for tyskerne å holde orden og de bestemmer seg for å forlate Belgia. Kessler, nå forfremmet til Standartenführer, befinner seg i en maktkamp med Major Reinhardt som har kommet for å erstatte Brandt. Reinhardt er en høyt dekorert krigshelt hvis metoder kolliderer med Kesslers regelrytteri. Imidlertid oppnår Reinhardt større resultater og på slutten av sesongen lykkes han i å identifisere «Le Candide» som hovedkvarter for «Livslinjen». Når ordren om tysk tilbaketrekning blir gitt, forsøker Kessler å unnslippe med sin belgiske elskerinne, Madelaine. Han forstår at han vil bli henrettet hvis han blir arrestert og antar identiteten til en Wehrmacht-offiser kort før han blir arrestert av allierte soldater. Heller enn å evakuere Bruxelles (som han er blitt beordret til) tilfredsstiller Reinhardt sin nysgjerrighet og drar til «Le Candide» for å bli helt sikker på at dette var basen for «Livslinjen» hele tiden. Han velger å ikke henrette Albert, Monique, Alain og Pascal, men overgir seg som fange til Albert. På samme tid ankommer Paul Vercours og hans gjeng med kommunister og tar Albert, Reinhardt og Monique til fange. Albert lynsjes av en sammenrasket kommunistisk domstol som finner ham skyldig i foræderi på grunn av hans delaktighet i Max Brocards død. Han blir reddet av britiske tropper i siste liten. Monique blir plassert i et bur sammen med kollobratører som skal bli skamklippet. Takket være Natalies handlekraft og ankomsten til Kaptein Stephen Durnford blir hun reddet fra ydmykelsen. Monique og kapteinen forelsker seg og gifter seg. Etter å ha blitt arrestert av de britiske offiserene som reddet Albert blir Reinhardt plassert i samme leir som Kessler. For å beskytte sin nye identitet setter Kessler opp en krigsrett blant fangene og får Reinhardt dømt for å ha latt seg bli tatt til fange og for å ha begått ordrenekt. Krigsfangene får tillatelse fra britene til å skyte Reinhardt, noe som skjer samtidig med at krigen slutter. På samme tid lykkes Madelaine i å bestikke en grådig allierte offiser til å sette fri Kessler og paret unnslipper sammen. For medlemmene av linjen er gleden over krigens slutt preget av sorg over at de sier adjø til en bedrøvet Monique som sier adjø til restauranten og Albert før hun drar til et nytt liv med sin mann i London. Den aller siste episoden i serien, «What Did You Do in the War, Daddy?», foregår i 1969 og tar for seg hvordan det gikk med personene etter krigen. Episoden ble aldri sendt. Grunnene oppgitt for dette har vært flere; streik som gjorde at den ikke ble ferdig klippet (noe som ikke stemmer), episodens antikommunistiske budskap og at den var fullstendig anderledes fra resten av serien. Selv om episoden aldri ble sendt finnes den tilgjengelig på ulike torrentsider. Hovedtemaene i episoden ble etterhvert inkorporert i oppfølgerserien Kessler, som ble sendt i 1981 og tok for seg skjebnen til den tidligere Standartenführer. Bøker. John Brason skrev en roman kalt «Secret Army» (som foregår før krigen) og novelleversjoner av sine episoder kalt «Secret Army Dossier» og «The End of the Line». En uoffisiell guide til serien er tilgjengelig under navnet «The Complete Secret Army». Den inneholder anmeldelser av alle episodene, detaljert informasjon om de virkelige hendelsene serien er inspirert av, fakta om produksjonen og bak-kamera-materiale, en kartguide og biografier og foto av seriens skuespillere og team. Boken er skrevet av Secret Army-fan Andy Priestner, og ble publisert av Classic TV Press i desember 2008. DVD. Den komplette serien er tilgjengelig som DVDer (britisk, Region 2) fra DD Home Entertainment. Det følger med en brosjyre med hver sesong som inneholder detaljinformasjon om produksjonen av alle sesongene. Sesong 3-DVDene hadde også intervjuer med skuespillerne Angela Richards (Monique), Clifford Rose (Kessler), Juliet Hammond-Hill (Natalie), Terrence Hardiman (Reinhardt) og Hazel McBride (Madeleine). Imidlertid ble ikke den siste episoden i sesong 3 (som aldri har blitt vist på tv) tatt med på denne DVDen. CD. Sangene fremført av Angela Richards og pianist Ken Moule i serien viste seg å være så populære at BBC gav ut en plate kalt «Au Café Candide». Originalopptakene til denne er nå slettet, men sangene er nå igjen tilgjengelig på en ny CD, tatt opp 25 år etter den første platen og har fått navnet «An Evening at Le Candide». Sporene inkluderer Richards egne komposisjoner som «Memories Come Gently» og «If This Is The Last Time I See You», sammen med populære førtitallssanger som «Lilli Marlene» og «J'attendrai». Hausvikodden fort. Hausvikodden fort, også kjent som Husvik fort eller kystfort HKB 21/979, ligger i Lyngdal kommune, Vest-Agder. Fortet ligger på østsiden av innløpet til Rosfjorden, ikke langt fra Korshavn. Fortet ble bygd av den tyske okkupasjonsmakten og lå under kommando av "Artilleriegruppe Vanse". Fortet var bestykket med 4 stk 10,5 cm K331 feltkanoner (opprinnelig franske), 2 stk 8,8 cm luftvernkanoner (exrussiske), 2 stk 4,7 cm luftvernkanoner (exfranske) og 2 stk 20 mm FLAK 38 luftvernkanoner. Bemanningen var på ca. hundre mann. Fortet var etter det man vet aldri i kamp med allierte styrker, men klarte ved en feiltagelse å senke kystruteskipet DS «Tungenes» (1922) den 25. januar 1945. Anlegget ble nedlagt i 1945, og deler av skytset er fremdeles til stede, men er i dag i til dels svært dårlig befatning. De underjordiske anleggene står åpne. Området er åpent for publikum, og det er bilvei nesten helt fram til fortet. Extrasolar Planets Encyclopaedia. Extrasolar Planets Encyclopaedia er et astronomisk nettsted, grunnlagt i Paris ved Meudon Observatory av Jean Schneider i februar 1995. Nettstedet vedlikeholder en database over alle kjente og kandidater til eksoplaneter med individuelle sider for hver planet og en komplett interaktiv katalog. Hoveddatabasen består av alle nåværende kjente og bekreftede eksoplanetene så vel som en database over ubekreftede planetoppdagelser. Unionen av Pro Patria og Res Publica. Unionen av Pro Patria og Res Publica (estisk: "Isamaa ja Res Publica Liit", IRL) er et konservativt politisk parti i Estland. Partiet ble dannet da de konservative partiene Res Publica og Pro Patria slo seg sammen i 2006. Partiet rommer både liberalkonservative, kristendemokratiske og nasjonalkonservative fløyer. Partileder fra 2012 er Urmas Reinsalu. __NOTOC__ Historie. Pro Patria var et forholdsvis konservativt parti dannet i 1995, og ble Mart Laar statsminister i 1999. Etter Laars regjerings fall i 2002 ble Pro Patria nærmest marginalisert. Det mer liberale Res Publica ble omdannet til et politisk parti i 2001, og ble landets største parti i 2003, hvoretter Juhan Parts ble statsminister. Etter at Parts' regjering ble tvunget til å gå av i 2005, mistet Res Publica mye av sin oppslutning. Mange konservative så også med bekymring på at de to partiene delte velgere mellom seg, slik at de to partiene ikke greide å konkurrere med Det estiske senterpartiet. Den 4. april 2006 ble representanter fra Pro Patria og Res Publica enige om å slå sammen partiene, og gruppene i nasjonalforsamlingen Riigikogu gjorde dette den 4. juni. Prosessen ble fullbyrdet ved at partiorganisasjonene ble slått sammen den 15. november samme år. Man vurderte opprinnelig å gi det nye partiet navnet «For Estland» ("Eesti Eest"), men dette ble nedstemt, og man har beholdt det midlertidige navnet «Unionen av Pro Patria og Res Publica». I mars 2007 fikk partiet 19 mandater i Riigikogu og ble deltager i en koalisjonregjering. I mai 2007 holdt partiet sitt første ordinære landsmøte, og valgte Mart Laar til partileder. Urmas Reinsalu overtok senere vervet i januar 2012. No Reply (Beatles-sang). «No Reply» er en engelsk sang med The Beatles som ble hovedsaklig skrevet av John Lennon med litt hjelp fra Paul McCartney, og offisielt kredittert McCartney. Sangen ble først utgitt 4. desember 1964 som åpningsspor på gruppens fjerde britiske album "Beatles For Sale". I USA ble den utgitt 15. desember 1964 på albumet "Beatles '65"; også der var den åpningsspor. Bakgrunn. Tekstens jeg prøver å nå kjæresten sin på telefonen, men det er andre i familien hennes som svarer og informerer at hun ikke er hjemme. Dette blir ikke betrodd siden hun ble sett mens hun leide en annen mann mens hun var på vei hjem. Teksten var inspirert av «Silhouettes» – en hit med The Rays i 1957. McCartney hjalp til å skrive sangen ferdig. Det musikalske i strofene «I saw the light» og «I nearly died» ligner veldig på «Wo-o-ow I» fra «When I Get Home». Innspilling. 3. juni 1964 hadde The Beatles først en foto-session i morgen timene. Ringo Starr ble syk og ble sendt i full hast til sykehus, mens de øvrige medlemmene Lennon, McCartney og George Harrison dro til Abbey Road Studios. I løpet av kvelden lagde de tre blant annet en demo av «No Reply» som var planlagt at Tommy Quickly skulle gi ut på singel. Quickly spilte den riktignok inn, men den ble aldri utgitt. Men opptaket med Lennon, McCartney og Harrison ble utgitt på "Anthology 1" i 1995. Lennon og McCartney synger hver setning sammen. Instrumentene som høres er rytmegitar, bass og trommer. Det er mest naturlig å tro at den som mestret trommer best etter Ringo Starr i gruppen, var McCartney (han spiller trommer på «Back in the USSR», «Dear Prudence» og «The Ballad of John and Yoko» og hele Band on the Run albumet til Wings), og hadde det vært nettopp han bak trommene, ville nok det hele hørt mer profesjonelt ut. Denne trommeslageren spiller kun på en av symbalene og skarptromma. Ergo er det trolig Harrison som sitter bak trommene på dette opptaket. Ellers er det et eller annet med ordene «your face» som gjør at Lennon og McCartney drar på smilebåndet sammen. Innspillingen som ble gitt ut offentlig på "Beatles For Sale" og "Beatles '65", ble festet til teip 30. september 1964, og det ble spilt inn åtte tagninger. Lennons stemme var sliten etter alt studioarbeidet, derfor var McCartney nødt til å trå til på de høyeste tonene siden Lennon ikke nådde opp (a la «A Hard Day's Night») Grunnkompet besto som vanlig av trommer, bass, akustisk gitar og elektrisk gitar. Etter det la de på piano, stortromme og symbal kræsj der hvor det ekstra markeres (etter strofer som «I saw the light», «I nearly died» og «no reply»). Vokal fra Lennon og McCartney ble innspilt to ganger, mens håndklapp og mer piano ble lagt på mellomverset. Harrisons elektriske gitar er nærmest druknet i lydmiksen og høres best rundt strofen «I saw you walk in your door». Gitaren høres bedre på tagning 2 som også ble utgitt på "Anthology 1" (i tillegg til demoen fra 3. juni 1964). Til tross for diverse feil, velger de å spille ferdig sangen. Lennon begynner å synge mellomverset enda en gang mens de andre stopper. På tagning fem gjentok de dette mellomverset, og det forlenget sangen med circa et minutt, men den idèen ble senere sløyfet. Musikere og instrumenter. Gruppen spilte aldri «No Reply» offentlig på konserter. Europeisk langbanemesterskap i svømming 2012. Svømme-EM 2012 ble avholdt 14.–27. mai 2012 i Debrecen, Ungarn, og Eindhoven, Nederland. Oum er Rbia. Oum er Rbia er ei elv i Marokko. Den er 555 km lang og har en gjennomsnittlig vannføring på 105 m³/s. Den springer ut i Mellom-Atlas, renner gjennom Khénifra og munner ut i Atlanterhavet i Azemmour, 75 km sørvest for Casablanca. Tensift. Tensift er ei 250 km lang elv i Marokko. Den springer ut i Høy-Atlas, passerer nær Marrakech og renner ut i Atlanterhavet 33 km sør for Safi. I nedre del av Tensift lever den endemiske fisken "Barbus reinii". Henrik Buskoven. Henrik Buskoven (født 4. mai, 1970 i Fredrikstad) er en tidligere norsk ishockeyspiller. Han spilte 352 kamper for Stjernens A-lag. Buskoven står bokført med 113 mål og 103 målgivende pasninger på sine 8 år som seniorspiller for Stjernen. Buskoven har spilt en rekke A-landskamper for Norge, og har spilt på alle aldersbestemte landslag. MT «Arnfinn Stange» (1953). MT «Arnfinn Stange» var et tankskip bygget ved S som byggenummer 163. Det ble levert til rederiet Harald Stange & Co. A/S, Oslo i august 1953. Mats Rudal. Mats Ola Rudal (født 28. februar 1963 i Östersund) er en svensk skuespiller. Oued Sous. Oued Sous, eller Oued Souss, er ei 190 km lang elv i sørvestre Marokko. Den springer ut i Høy-Atlas nær Jbel Toubkal, renner vestover forbi Taroudant, og munner ut i Atlanterhavet rett sør for Agadir. Elva har samme navn som området Sous, som takket være vann fra Oued Sous er svært fruktbart. Drâa. Drâa er den lengste elva i Marokko og er 1100 km lang. Den springer ut i Høy-Atlas, renner først sørøstover, før den snur mot vest og munner ut i Atlanterhavet nord for Tan-Tan. Store deler av året tørker elva ut før den når havet. Vannet fra Draa forsyner en rekke med oaser langs elveløpet med vann. Deler av elveløpet danner grensen mellom Marokko og Algerie. Tåtten om Reidar. Tåtten om Reidar (norrønt "Hreiðars þáttr" eller "Hreiðars þáttr heimska Þorgrímssonar") er en tått, en kort islendingesaga fra 1200-tallet. Historien foregår i Norge i tiden for Magnus den gode og Harald Hardrådes samkongedømme (1046–1047) og handler om den lett tilbakestående "Reidar Torgrimsson" som viser seg å være smartere enn ryktet vil ha det til. Historien har blitt beskrevet som «one of the finest medieval Icelandic short stories». Den storvokste, naive og stygt utseende Reidar har en askeladd-aktig oppvekst, men får følge sin bror Tord til Norge. Her oppsøker de kong Magnus, som får sympati for Reidar og tar ham opp i sitt følge. Etter å ha blitt mobbet av en gruppe menn fra Haralds hird, dreper Reidar en av dem. Han beholder kong Magnus' vennskap, men blir rådet til å vende hjem til Island. Her blir han en gammel mann, og vokser etterhvert i folks omdømme. Tåtten er kjent fra håndskriftene Morkinskinna og Hulda-Hrokkinskinna, og er to ganger oversatt til nynorsk: i 1939 og 1980, henholdvis med titlene "Reidar den fåvise" og "Tåtten om Reidar". MT «Astarte» (1952). MT «Astarte» var et tankskip bygget ved S som byggenummer 162. Det ble levert til rederiet A/S Athene ved Jørgen Bang, Kristiansand i november 1952. Blåskogvatnet. Blåskogvatnet er den største innsjøen på Hitra. Vatnet ligger 30,6 meter over havet på den østlige delen av øya, om lag 5 km sørvest for Fillan. Vatnet har tilsig fra en rekke bekker og mindre elver, og avløp mot øst via Lakselva til sjøen ved Valen. Det går bilvei fram til vestsida av vatnet fra fylkesvei 714 ved Vollavågen. På nordsida av vatnet ligger Blåskoghytta, som er åpen for servering annenhver helg. Hytta kan også leies for overnatting. Hit kommer man via bomvei/sti fra Fillan. There's a Place (Beatles-sang). «There's a Place» er en engelsk sang av The Beatles som ble skrevet av Lennon. Sangen ble først utgitt 22. mars 1963 på gruppens britiske debutalbum "Please Please Me". I USA ble den utgitt 10. januar 1964 på "Introducing... The Beatles". Bakgrunn. Paul McCartney hadde soundtrack albumet "West Side Story" av Leonard Bernstein. En av sangene derfra, «Somewhere», inneholdt setningen «there's a place for us». Dette sparket i gang kompsisjonen av «There's a Place» for McCartney og hans makker John Lennon. De skrev den i McCartneys barndomshjem i Forthlins Road i Liverpool. Det som spesielt skiller «Somewhere» og «There's a Place» er at i sistnevntes "plass" som beskrives, er i tankene. I et av sine siste intervjuer mente Lennon at han skrev sangen som et forsøk på å etterligne stilen fra artistene som ga ut plater på platemerke Motown, men sa også at plassen som beskrives i teksten foregår i tankene. The Beatles hadde en maraton innspilling dag 11. februar 1963. De startet opp med ti tagninger av «There's a Place» hvorpå Lennons munnspill ble lagt på senere samme dag. Lytter man godt, hører man George Harrison spille de samme tonene på sin gitar bak lyden av munnspillet. Lennon og McCartney sang sammen; Lennon på de dype tonene og McCartney de høye. På mellomverset er Lennon solist, mens Harrison og McCartney er på kor. Mot slutten av sangen synger de alle tre sammen i harmoni. «There's a Place» ble også B-siden til den amerikanske singlen "Twist and Shout" som ble utgitt 2. mars 1964. 24. mars 1980 ble den utgitt på den amerikanske utgaven av albumet "Rarities", og i sistnevnte var den i stereo. «There's a Place» versjoner fremført i BBC Radio. Ingen av disse opptakene har blitt offenlig utgitt, men de har havnet på bootlegs. The Beatles spilte «There's a Place» på enkelte konserter i 1963. Sous. Sous, eller Souss, er et område i sørvestre Marokko og er en del av regionen Souss-Massa-Drâa. Området er en fruktbar elveslette rundt elva Oued Sous. Det er avgrenset i nord av en utløper fra Høy-Atlas, og i sør ligger fjellkjeden Anti-Atlas mellom Sous og Sahara. Den opprinnelige vegetasjon var en savanne med argantrær og akasier, men det drives nå intensivt jordbruk ved hjelp av vann fra Oued Sous. De fleste innbyggerne i Sous er berbere. Den største byen i området er Agadir. Brotfabrik Berlin. Brotfabrik (norsk: brødfabrikk) er et kunst- og kultursenter i Berlin. Det ligger ved Caligariplatz i Weissensee i bydelen Pankow. I Brotfabrik finnes et fotogalleri, en scene, en kino og en kneipe. Historie. Bakermester Kohler fra Weissensee grunnla 1890 sitt bakeri på stedet. Den egentlige brødfabrikken ble reist 1914 og utvidet 1929. Under den andre verdenskrigen ble bygningen lett skadet. Da den daværende bakermesteren flyktet til Vest-Berlin i 1952, ble virksomheten nedlagt og bygningen brukt til andre formål, bl.a. seltersfabrikk og butikk for yrkesklær. Senere ble bygningen lager for et storkjøkken og i det tidligere bakeriet ble det solgt sukkervarer. Kunsthøgskolen Weissensee interesserte seg for bygningen fra midten av 1980-tallet og det ble i tiden som fulgte etabler ulike ungdomsklubber i huset. Etter Murens fall har stedet utviklet seg videre som kulturforum. Tåtten om Snegle-Halle. Tåtten om Snegle-Halle (norrønt "Sneglu-Halla þáttr" eller "Grautar-Halla þáttr") er en tått, en kort islendingesaga fra 1200-tallet. Historien foregår i Norge i kong Harald Hardrådes regjeringstid (1046–1066) og handler om "Halli", "Grautar-Halli" eller "Halle" og hans tid som skald eller «en slags hoffnarr» hos kong Harald. I tåtten blir Halle presentert som «ein god skald, men svært flåkjefta.» Sagaen har blitt beskrevet som «both amusing and entertaining. […] In his dealings with both king and fellow courtiers the witty and shrewd Halli invariably comes out on top.» Teksten består av løse episoder der Halle får anledning til å utmerke seg med kvikke svar. Halle reiser også til England, hvor han besøker kong Harald Godwinson. Tåtten finnes i håndskriftene Morkinskinna og Flateybok. Her finnes også noen kvad som Halle skal ha diktet. Tåtten har blitt oversatt til nynorsk to ganger, i 1939 og 1980, henholdsvis med titlene "Snegle-Halle" og "Tåtten om Snegle-Halle". Li Jinhui. Li Jinhui (tradisjonell kinesisk: 黎錦暉, forenklet kinesisk: 黎锦晖, pinyin: "Lí Jǐnhuī", jyutping: "Lai4 Gam2 Fai1", født 5. september 1891 i Xiangtan i provinsen Hunan i Kina, død 15. februar 1967 i Shanghai) var en kinesisk komponist og sangskriver. Han regnes som «den kinesiske populærmusikks far». Han skapte den nye musikkform shidaiqu etter Qingdynastiets fall, som var et markant brudd med etablerte kinesiske musikkformer. Det skjedde blant annet med hans opprettelse av Bright Moonlight Song and Dance Troupe. Li ble meget kontroversiell. Selv om hans musikk var overmåte populær, forsøkte Kuomintang å forby hans verker. Til slutt ble han offer for Kulturrevolusjonen. Peter-Lukas Graf. Peter-Lukas Graf (født 5. januar 1929 i Zürich) er en sveitsisk fløytist og dirigent. Graf studerte fløytespill i Zürich med André Jaunet og senere ved konservatoriet i Paris med Roger Cortet og Marcel Moyse. Han kom til å vinne en rekke konkurranser og priser, deriblant "ARD International Music Competition" i 1953 og "Harriet Cohen International Music Award" i 1958. Graf har jobbet med en rekke orkestre og dirigenter, som f.eks. English Chamber Orchestra, "Stuttgart Bach Collegium" og Helmuth Rilling. Siden 1973 har han selv undervist ved ved musikkakademiet i Basel. Trivia. Peter-Lukas Graf spilte i bryllupet til James Galway i 1972. Bright Moonlight Song and Dance Troupe. Bright Moonlight Song and Dance Troupe (kinesisk: 明月歌舞团, «Det klare måneskinns sang- og dansetrupp») var en gruppe grunnlagt av Li Jinhui og som bestod fra sent på 1920-årene til inn i 1930-årene, den ble også kalt "Bright Moon Song and Dance Troupe". Under den kinesiske populærmusikks gullalder tidlig i 1930-årene var det ent stort sang- og musikktrupper i Shanghai som konkurrerte om danselokalenes, radiostasjonenes og filmstudioenes oppmerksomhet. Mange av dem bestod for det meste av såkalte sing-song girls. "Bright Moonlight Song and Dance Troupe" ble i 1931 knyttet til fimstudiet Lianhua og ble den første kinesiske musikkgruppen som ble del av landets filmindustri. Truppen ble meget viktig for populariseringen av den nye sang- og musikkstil shidaiqu music. Jasmin Sudic. Jasmin Sudic, født 24. november 1990 i Novi Grad, Bosnia-Hercegovina (den gang Jugoslavia, er en svensk-bosnisk fotballspiller som spiller for Malmö FF. Landskamper. Jasmin Sudic spilte for Sverige U21 i treningskampen mot Kasakhstan 15. november 2009. Malmö FF. Jasmin Sudic begynte sin tid i Malmö FF i 2004, men spilte ikke sin første Allsvenskan-kamp før i 2008, og ble fast i troppen i 2009. Pontus Jansson. Pontus Sven Gustav Jansson, født 13. februar 1991 i Arlöv, Sverige, er en svensk fotballspiller. Han har kontrakt med den svenske fotballklubben Malmö FF til og med 2014. Jansson har også spilt landskamper i aldersbestemt fotball. Landschreiber. Landschreiber er benevnelsen på et embede i forvaltningen som oppstod i tidlig moderne tid. Benevnelsen ble brukt i det hellige romerske rike av den tyske nasjon, i Böhmen og er fortsatt i bruk i Sveits. I Böhmen ble tittelen brukt frem til 1745 om lederen av forvaltningen av de kongelige finanser. I hertugdømmet Westfalen ble benevnelsen brukt om en høytstående embedsmann som hadde oppgaver som regjeringssekretær. Pallas kunstakademi. Pallas kunstakademi var i mellomkrigstiden og like etter andre verdenskrig den ledende kunstfaglige høyskolen i Estland. Den lå i byen Tartu i sør, som dermed ble landets ledende kunstnermiljø. Det ble grunnlagt av frivillige, først som en kunstnerkrets i 1918, etterfulgt av et beskjedent atelier og studioåret etter. All undervisning baserte seg på personlige relasjoner og studentene hadde oftest utøvende kunstnere som sine læremestre. Dette fremmet stor kunstnerisk og stilistisk variasjon, og betydelig innflytelse fra nye strømninger i kunsten. Under den sovjetiske okkupasjonen 1941–44 flyktet mange kunstnere til Sverige eller Finland, og derfra ofte videre til Kontinentet eller Amerika. Noen få vendte også tilbake under ulike tøvær, og Pallas kunstakademi drev uavbrutt undervisning andre verdenskrig. Men etter krigen ble det avløst av Estiske SSR Tartu kunstinstitutt, og etter få år ble Pallas-instituttet oppløst. Under Sovjetperioden svingte politikken overfor estiske kunstnere, med vekjsling mellom tøvær og innstramming. Medlemskap i det offisielle kunstnerforbundet ble på 1950-tallet forutsetning for å få kjøpt maling, og Pallas-miljøet overlevde ikke i det strenge sensurregimet som utviklet seg etter krigen. Pendivere. Pendivere er et slakt høyland i det nordlige Estland. Det er skapt av kalkstein-dannelse og videre bølget av isen med forekomst av noe morener. Gjennomsnittlig høyde over havet er bare 60 meter. Pandivere-fjellkjeden er omlag 60 km lang og klimatisk tørr, men er viktig ved at den er kilde for en tredjedel av alle elvene i Estland. Dermed kan høydedraget kalles «Estlands vanntårn». Vannet absorberes i bakken siden selv høydedragene er relativt flate, og følger underjordiske sprekker fram til kanten av området hvor det oppstår naturlige kilder, med vannet filtrert i kalkstein. Mange steder er vannet i bakken under trykk, og mange kjente kilder er i bruk i området. I noen av dem har man funnet unike organismer, som "Ilyodromus estonicus", en endemisk art av ostrakoder. De mange små innsjøene rundt høydedraget har vært et yndet motiv for malerkunsten, ikke minst fordi mange av sjøene er helt næingsfattige og dermed uvanlig klare. Blant disse er Äntu blåsjø "(Äntu Sinijärv)" som regnes for å være blant landets klareste. Pedassaar. Pedassaar er ei øy i Kolgabukta "(Kolga laht)" i Kuusalu kommune, Harju fylke i det nordlige Estland, plassert bare en kilometer fra land ute i Finskebukta. Øya består av noe kalkstein og et dekke av hvite sandstrender som er mye besøkt av turister. Fra landsbyen Salmistu på landsiden går det ei ferge over til østsiden av Pedassaar. Øya var opprinnelig skogkledd, men en brann på 1950-tallet ødela skogsdekket. Under Sovjetperioden 1944–91 var øya stengt for fastboende. Etter uavhengigheten ble noe furuskog plantet på ny for å hindre sandflukt og erosjon. Øya er portrettert i landskapsmalerier av Richard Uutmaa (1905–1977). Svaða þáttr ok Arnórs kerlingarnefs. Svaða þáttr ok Arnórs kerlingarnefs («Tåtten om Svada og Arnor Kjerringnes») er en tått, en kort islendingesaga fra 1200-tallet. Historien foregår i ca år 990 og har blitt karakterisert som en av flere «omvendelses-tætter» Tåtten er kjent fra Flateyjarbók, hvor den er skrevet sammen med "Olav Tryggvasons saga" fra "Heimskringla" og inngår i "Den større saga om Olav Tryggvason". Den er oversatt til norsk i 2002 som en del av denne. Château de Brie-Comte-Robert. Château de Brie-Comte-Robert er en borg i byen Brie-Comte-Robert som ligger i Seine-et-Marne i Frankrike. Historie. Borgen ble bygd på slutten av 1200-tallet på ordre av Robert I av Dreux som var bror av den franske kongen Ludvig VII av Frankrike og på den tiden herre av Brie. Borgen, befestningene og borgslottet er bygd i en stil inspirert av Midtøsten. Den var i Dreux-familiens eie frem til 1254, da den ble overtatt av Châtillon-familien. Etter dette ble det gjennomført en rekke tilbygg til borgen. I 1349 huset borgen bryllupet til Filip VI av Frankrike og Blanche d'Évreux. Borgen fikk sitt første slottskapell på slutten av 1300-tallet, det lille kapellet var dedikert til Sankt Dennis. På slutten av 1400-tallet ble slottet overtatt av Orléans-familien. Omkring år 1500 var borgen åsted for mange ridderturneringer. Château de Brie-Comte-Robert var i 1429 beleiret av Humphrey Stafford, hertug av Buckingham, og hele borgkomplekset pådro seg store skader. Beleiringen førte til en større restaurering av borgen i 1434. Borgslottet huset også diverse konger, men mot 1600-tallet dabbet aktiviteten på borgen av. Etter dette var borgen i privat eie av Orléans-familien, men likevel bevoktet av franske styrker. Under den franske revolusjon ble borgen holdt av baron de Besenval, men etter republikanernes fall kom borgen i statlig eie. Borgen var da i statlig eie frem til 1813, da ble hele borgen solgt til en privatperson, men etter uenigheter angående moderne tilbygg kjøpte kommunen i 1923 og i 1982 startet en større arkeologisk utgraving av borgområdet. i 2003 ble større deler av borgen restaurert og åpnet for publikum. Bossa med litt blått i. "Bossa med litt blått i" er en singel med Wenche Myhre, den ble gitt ut i 1996. Her kommer musa! "Her kommer musa!" er en singel med Wenche Myhre, den ble gitt ut i 1996. Alt har en mening nå. "Alt har en mening nå" er en singel med Wenche Myhre, den ble gitt ut i 2009. Sangen var med i en delfinale i Melodi Grand Prix 2009. Bikenibeu Paeniu. Bikenibeu Paeniu (født 10. mai 1956 i Bikenibeu på Tarawa på Gilbertøyene) er en tuvalsk politiker. Han har vært Tuvalus statsminister i to perioder: fra 16. oktober 1989 til 10. desember 1993, og fra 24. desember 1996 til 27. april 1999. Liste over verdens høyeste tårn. Liste over verdens høyeste tårn er en liste over de 15 høyeste tårn i verden. Norge. Norges høyeste tårn er Høiåsmasten på 320 meter. Masten er en del av et tårn og regnes derfor med, enda det finnes høyere master i Norge. Høyeste tårn i verden Horten Kammermusikkfest. Horten kammermusikkfest er en årlig festival for kammermusikk i Horten. Festivalen ble etablert i 2009 og avholdes årlig i slutten av juni. Konsertene arrangeres på Gamlehorten Gjestegård på Karljohansvern. Kari Ravnan er kunstnerisk leder for Horten kammermusikkfest. Kamuta Latasi. Sir Kamuta Latasi (født 1936) er en tuvalsk politiker. Han var Tuvalus fjerde statsminister, fra 10. desember 1993 til 24. desember 1996. Han er republikaner, og innførte i 1996 et nytt nasjonalflagg uten det britiske Union Jack i hjørnet. Det gamle flagget ble imidlertid gjort offisielt igjen året etter. Til tross for sin motstand mot det britiske kongehuset er Latasi er storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden og er tildelt Order of the British Empire. Taktekking. Taktekking er fellesnavn for en mengde forskjellige teknikker og bruk av materialer for å gjøre tak på byggverk tett mot vind, vann og andre klimatiske påvirkninger. Teknikkene kan dreie seg om alt fra flettet treverk og strå eller blader fra planter via trespon og takstein, til tildekking med plater, matter eller spesialbetong. I varme strøk, med god tilgang på slike materialer, finner en gjerne tak av palmeblader eller strå. Utformingen er gjerne preget av tradisjon og erfaring i forhold til klimaet. Eldre byggeskikk var avhengig av tilgang på råmaterialer, slik at en fortsatt finner trespon av tyrived på en del eldre byggverk (stavkirker) i Norge. Skifertak var mest vanlig i områder med skiferbrudd, men ble også vanlig i byer. Takstein av brent leire var en rimeligere løsning som ble mye utbredt. Taktekker var ikke eget yrke, men ble en del av bygghåndverksyrkene eller laugene. Noen detaljer var forbeholdt spesielle laug, eksempelvis blikkenslagere som kunne legge plater av bly slik at vann ikke fikk adgang, Taktekking utgjør fortsatt en utfordring for arkitekter og håndverkere, noe de mange lekkasjer i nyere byggmasse viser. Kistefos. Kistefos er et privat holdingselskap som investerer innen risikokapital, private equity, oljeindustri, shipping og andre sektorer. Selskapet er eid av Christen Sveaas og ledes av Åge Korsvold. Innen shipping har Kistefos bant annet investert i Viking Supply Ships, Viking Barges, Trans Viking Icebreaking & Offshore, Waterfront Shipping og Western Bulk. Kistefos eier også flere små teknologiselskaper og en stor eiendomsportefølje som styres via Kistefos Eiendom. Selskapet sporer sin historie tilbake til 1889 da Sveaas' familie grunnla sagbruket Kistefos Træsliberi. Eneas Energy. Eneas Energy AS ble grunnlagt i 1995. Selskapet er privateid, består av ca. 420 ansatte og har nedslagsområde i Norge, Sverige og Tyskland. Konsernet har hovedkontor i Drammen, med 4 avdelingskontorer lokalisert i Trondheim, Strängnäs, Östersund og Berlin. Navnet Eneas Energy kom etter en fusjonering i 2005 av Norsk Energirevisjon AS og Encom AS. Eneas Energy bidrar med midler både mot kulturliv og idrett ved å sponse Bellona, Strømsgodset Musikkorps og langrennsløperen Pål Golberg. Historie. Selskapet ble etablert i 1995 under navnet Norsk Energirevisjon AS (NERAS) av Thomas Hakavik, Olav Sølverud og Bjørn-Aksel Hjelmtvedt. Det første året drev man kun med energirevisjon, men i 1996 etablerte man selskapet Encom AS som startet opp fellesmåling av næringsbygg. I 1998 startet NERAS med ernergioptimering og første EPC prosjekt ble signert senere samme år. NERAS ekspanderte til Sverige i 1999 med etablering av kontor i Göteborg. Man beskjeftiget seg kun med energirevisjon, hovedkontoret for Sverige ble i 2006 flyttet til Strängnäs. Samme året som etableringen av NERAS i Sverige, etablerte man call-senteret Neras Direkte AS som ble plassert i Trondheim. Neras Direkte skulle selge interne og eksterne tjenester via telefonsalg. I år 2000 solgte gründerne 50% av selskapet til Statoil ASA. Dette eierforholdet varte frem til 2005. Selskapet hadde enorm vekst i disse årene hvor man årlig hadde en dobling i omsetning. I 2005 hadde selskapet en management buy-out og nye strategiske investorer kom på banen. Dette var investorer med bakgrunn fra industri (hovedsakelig fra Orkla ASA) eller med stort nettverk innen eiendom. Ca. 30% av selskapet var på den tiden eid av ansatte i selskapet. I forbindelse med eierskiftet fusjonerte Neras og Encom og skiftet navn til Eneas Energy AS. I forbindelse med etablering av tjenesten Samköp av El i 2006, etablerte man Neras Direkt AB med TM virksomhet ifra Hackås, selskapet ligner på moderselskapet Neras Direkte AB, men har større fokus på interne tjenester. Selskapet har senere flyttet til Östersund. For å styrke satsningen på ENØK og forbedre kompetansen på byggautomasjon kjøpte Eneas Energy selskapet Intent AS i 2007. Dette samtidig som man etablerte et kraft forvaltningsmiljø ved stiftelsen av Powertrade i Norge og Sverige. Etter tre års drift ble Powertrade solgt i sin helhet til Ringeriks-Kraft AS. I 2009 gjorde man et oppkjøp av selskapet EnergiCompagniet AS dette også for ytterligere å styrke kompetansen innen ENØK og prosjektstyring. EnergiCompaniet og Intent er begge innfusjonert i Eneas Energy AS. I 2009 etablerte man en strategi for å få fotfeste i Tyskland. Man kjøpte selskapet Nord Energie gmbh i Berlin og videreførte kraftmeglingstjenestene deres i samarbeid med et tysk TM byrå. Man endret navn på selskapet til Eneas Energy gmbh og har utvidet produktspekteret til også å håndtere energirevisjons tjenester. I september 2010 kjøpte Londonbaserte Palamon Capital Partners Ltd. 80% av selskapet og etablerte seg som største aksjonær. Ansatte i selskapet ble sittende på den resterende 20% andelen. 3. januar 2012 gav Thomas Hakavik CEO stafettpinnen over til Andrè Løvestam. Hakavik hadde da ledet selskapet i 17 år fra etableringen i 1995. Hakavik tok rollen som utviklingsdirektør. Peterhouse (Cambridge). Kapellet med front mot Old Court Peterhouse er et av kollegiene ved University of Cambridge. Det ble grunnlagt i 1284 av Hugo Balsham, biskopen av Ely, og er dermed det eldste av Cambridge-kollegiene. Pr. idag har Peterhouse omtrent 270 bachelorstudenter og ca. 90 master- og doktorgradsstudenterog er med dette et av universitetets minste kollegier. Viking Supply Ships. Viking Supply Ships er et norsk shippingselskap med hovedkontor i Kristiansand. Selskapet er eid av Kistefos i Oslo. Viking Supply Ships har (pr 2012) en flåte på 8 ankerhåndteringsskip, 6 plattformforsyningsskip og flere lektere. Lekterene er eid av datterselskapet Viking Barges, men opereres av Taubåtkompaniet. Viking Supply Ships også eier SBS Marine som opererer 6 plattformforsyningsskip. Sammen med Rederi Trans Atlantic eier Viking Supply Ships også joint venturet Trans Viking Icebreaking & Offshore som opererer isbrytere. Torbjørn R. Skjerve. Torbjørn Ragnar Skjerve (født 7. november 1949 i Stod i Nord-Trøndelag) er en norsk næringslivsleder. Han er utdannet sivilagronom fra Norges Landbrukshøyskole fra 1973, og har vært gårdbruker på heltid 1978–1983 samt konsulent i Norges Bondelag og landbrukssamvirket. Skjerve var amanuensis ved Nord-Trøndelag distriktshøgskole 1987–1994, hvorav rektor 1992–1994, deretter landbruksdirektør i Nord-Trøndelag 1994–1997, arbeidende styreleder i Gilde Norsk Kjøtt BA 1997–2002 og konsernsjef i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) 2002–2012. Som konsernsjef ledet han omdannelsen av NTE fra et fylkeskommunalt foretak til et aksjeselskap, og ble også styreleder i NTEs heleide datterselskaper. Skjerve var fotballspiller i sin ungdom, fikk syv ungdomslandskamper for Norge, og spilte for Steinkjer Fotballklubb 1967–1971 og Lyn Fotball 1972–1974. Johnny Van Zant. Johnny Van Zant i 2007. John Roy «Johnny» Van Zant (født 27. februar 1960 i Jacksonville) er en amerikansk musiker og den nåværende vokalisten i Lynyrd Skynyrd. Han er Ronnie Van Zants yngre bror. Gary Rossington. a> og Gary Rossington under en konsert i 2011. Gary Rossington (født 4. desember 1951 i Jacksonville) er en av tre som var med på å starte sørstatsrock bandet Lynyrd Skynyrd. Han spiller gitar og startet også bandet The Rossington-Collins Band sammen med Lynyrd Skynyrd gitaristen Allen Collins Han er også det eneste opprinnelige medlemmet igjen i bandet. Dag Lyseid. Dag Lyseid (født 12. februar 1954 i Oslo) er en norsk tjenestemann og politiker (Ap). Han er cand.mag. i samfunnsvitenskap fra Universitetet i Oslo og Universitetet i Trondheim. Siden 1991 har vært i ulike lederstillinger, blant annet som helse- og sosialsjef i Meråker kommune 1992–1994, personalsjef ved NTH, avdelingsleder ved NTNUs personalavdeling og seksjonssjef for Fakultetet for elektroteknikk og datateknikk ved NTNU. Lyseid var distriktsarbeidssjef for Aetat Stjørdal (NAV Stjørdal arbeid) 2002–2009 og trygdesjef for NAV Stjørdal trygd, NAV Frosta trygd og NAV Meråker trygd 2007–2009, og ble i 2009 tjenesteområdeleder for konsoliderte NAV Værnes Nord (Stjørdal, Frosta og Meråker). Han har også vært sauebonde på Stordalen i Meråker. Lyseid var medlem av Meråker kommunestyre 1995–2008, herav varaordfører 1999–2008. Han er medlem av Nord-Trøndelag fylkesting fra 2011. Han er tidligere fotballspiller for Lyn Fotball, og er bokført med 132 kamper for klubben 1973–1979. Hugo Weigold. Max Hugo Weigold (født 27. mai 1886 i Dresden i Tyskland, død 9. juli 1973 i Bruckberg i Bayern) bar en tysk zoolog. Han var en av pionerene for ringmerking av fugler og etablerte Fugleobservatoriet på Helgoland, et av verdens første. Weigold studerte naturvitenskap og geografi på Universitetet i Jena og Universitetet i Leipzig. Han arbeidet for den vitenskapelige kommisjon for mariforskning på øya Helgoland i Nordsjøen, der han spesialiserte seg på fugletrekk. Han etablerte et fugleobservatorium der i 1910 for å fange og ringmerke trekkfugler som var nede på øya. I seks år foretok Weigold soologisk forskning i Kina og Tibet og ble den første vesterlandske å studere en levende kjempepanda. Han kjøpte en pandaunge (som ikke levde spå lenge i fangenskap) under Stötzner-ekspediosjonen i 1916. Senere ble han direktør for naturvitenskaper ved Statsmuseet i Niedersachsen i Hannover. Ding yao. thumb Ding yao (kinesisk: 定窑, pinyin: "Dìngyáo", engelsk: "Ding Kiln", «Ding-brennovn») er fagbetegnelse for en porselensbrennovn i dey tidligere fylket Dingxian i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Herfra kom fine porselensprodukter som var utbredte og populære i tiden fra Tangdynastiet til Songdynastiet. Produksjonsstedet er ett av de fem fremste under Song-tiden ("Wu da ming yao"). Det er særlig kjent for sin hvite porsellen. Det sentrale produksjonsstedet i landsbyen Jianci ("Jiancicun Dingyao yizhi" 涧磁村定窑遗址) i i fylket Quyang ble i 1988 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Autoselektiv identitet. Autoselektiv identitet er et begrep som brukes for å beskrive mennesker som velger å skape sin egen identitet. Ofte er denne identiteten en usann forestilling som er høyst urealistisk (en slags ønskeutgave av seg selv). Det fins få mennesker som er utgående med sin autoselektive identitet, men begrepet kan ofte knyttes til schizofreni. Kjente eksempler på autoselektiv identitet fra litteraturen er Don Quijote og Peer Gynt. Rickey Medlocke. a> under en konsert i 2011. Rickey Medlocke (født 17. februar 1950 i Jacksonville) er en amerikansk gitarist best kjent for å være frontfigur for bandet Blackfoot og som nåværende gitarist i bandet Lynyrd Skynyrd. Michael Cartellone. Michael Cartellone under en konsert i 2009. Michael Cartellone (født 7. juni 1962 i Cleveland) er en amerikansk trommeslager og maler. Han er mest kjent som den nåværende trommeslageren for bandet Lynyrd Skynyrd. Mark Matejka. Mark Matejka under en konsert i 2009. Mark Matejka (født 2. januar) er en amerikansk gitarist. Han er mest kjent for å være den nåværende gitaristen i bandet Lynyrd Skynyrd. Peter Keys. Peter Pisarczyk (født 30. mai 1965 i Burlington) bedre kjent som Peter Keys er en amerikansk keyboardist. Han er den nåværende keyboardisten for Lynyrd Skynyrd etter at Billy Powell døde i 2009. Johnny Colt. Johnny Colt (født Charles Brandt 1. mai 1966 i Cherry Point) er en amerikansk er en amerikansk bassgitarist. Han er mest kjent for å være den nåværende bassgitaristen for bandet Lynyrd Skynyrd. 9. serierunde i Adeccoligaen 2012. 9. serierunde i Adeccoligaen 2012 ble spilt som full runde mandag den 28. mai med kampen Start mot Bodø/Glimt klokka 15.00, og fortsatte med syv kamper klokka 18.00. Liste over Lynyrd Skynyrd-medlemmer. Liste over Lynyrd Skynyrd-medlemmer er en liste over nåværende og tidligere medlemmer av southern rock-bandet Lynyrd Skynyrd siden starten i 1964. Swatowporselen. Swatowporselen eller Swatow er en samlebetegnelse for en gruppe kinesisk eksportporselen fra det sene Mingdynastiet beregnet på det sørøstasiatiske marked. En av de primære grunner til at denne handelen utviklet seg ut fra havnebyen Swatow, dagens Shantou, er det store antallet kinesere som utvandret fra nettopp dette området til Sørøstasia. Dermet opprettet de handelshus i forskjellige deler av Sørøstasia som ble avtagere av porselenseksporten. De var sterke blant annet i Penang og Malacca. Swatowporselen er ikke så finm som meget annen porselen – den er grovewre, og an og til ikke brent ved høy nok temperatur. Selv om det også finnes polykrome produkter, er det meste av denne porselenen blå og hvit. Steve Gaines. Steve Earl Gaines (født 14. september 1949), død 20. oktober 1977) var en amerikansk gitarist for bandet Lynyrd Skynyrd. Han og søsteren Cassie Gaines døde under en flyulykke i 1977. Cassie Gaines. Cassie Gaines (født 9. januar 1948, død 20. oktober 1977) var en amerikansk vokalist som var medlem av The Honkettes, som i 1975 ble korister for bandet Lynyrd Skynyrd. Hun og broren Steve Gaines døde i en flyulykke i 1977. Kinesisk folkereligion. Kinesisk folkereligion er en svært omfattende ikke-institusjonalisert og uensartet samling av riter og religiøse forestillinger som er blitt utøvet og fortsatt i stor grad utøves i Kina og blant utenlandskinesere. Den har ikke noe egentlig samlet savn på kinesisk og ingen ortodoksi (i betydningen rettesnor for rett lære), og kan variere sterkt fra sted til sted. Den omfatter som regel guddommer, begreper eller etablerte ritualer som har tettere eller løsere tilknytning til buddhisme, konfucianisme, daoisme og forfedredyrkelse, men også med sterke animistiske og sjamanistiske innslag. Geomanti og fengshui inngår i mye kinesisk folkereligion. Siden midten av 1800-tallet er kinesisk folkereligion blitt forsøkt bekjempet i en rekke harde kampanjer, blant annet under taipingopprøret og kulturrevolusjonen. Omvendt kom elementer av folkereligionen til uttrykk i forvrengte utgaver av kristne kinesiske sekter og i bokseropprøret. Noen kinesiske guddommer. Det er mange hundre kinesiske guddommer (lokale guder og gudinner) og gudehelter – historiske eller mytiske skikkelser dyrket som guder. Mange forfedre ble dyrket som forfedreånder, hellige eller guder. Asa Butterfield. Asa Maxwell Thornton F. Butterfield (født 1. april 1997 i London) er en engelsk skuespiller. Karriere. Asa Butterfield gjorde seg først kjent ved å spille hovedrollen i krigsdramaet "Gutten i den stripete pysjamasen", som fikk meget gode kritikker. Han spilte også biroller i "The Wolfman" (2010) og "Nanny McPhee and the Big Bang" (2010), samt en gjesterolle i TV-serien "Merlin". Deretter fikk han sitt store gjennombrudd da han spilte tittelrollen i Martin Scorseses "Hugo Cabret" (2011), som fikk seks statuetter under Oscar-utdelingen 2012. Han har også fått hovedrollen i "Ender's Game" (2013). Leon Wilkeson. Leon Wilkeson (født 2. april 1952, død 27. juli 2001) var en amerikansk bassist for bandet Lynyrd Skynyrd fra 1972 frem til hans død i 2001. Hughie Thomasson. Hughie Thomasson under en konsert i 2006. Hughie Thomasson, Jr. (født 13. august 1952, død 9. september 2007) var en amerikansk gitarist og sanger. Han er best kjent som grunnleggeren av bandet Outlaws, og for å være gitarist i bandet Lynyrd Skynyrd i to perioder. Crying in the Rain. Crying in the Rain er en sang skrevet av Howard Greenfield og Carole King og var opprinnelig innspilt med The Everly Brothers. Singelen som ble utgitt i 1962 gikk til #6 på den amerikanske poplisten. JoJo Billingsley. Deborah Jo «JoJo» Billingsley (født 28. mai 1952, død 24. juni 2010) var en amerikansk vokalist. Hun var medlem av gruppen The Honkettes som var korister for bandet Lynyrd Skynyrd. Bob Burns. Bob Burns (født 24. november 1950) er en amerikansk trommeslager. Han er mest kjent for å ha vært med på å starte bandet Lynyrd Skynyrd. Han gav seg i bandet i 1974 fordi han ikke taklet tilværelsen på turné. Han hadde en gjesteopptreden med bandet i 2006. Ender's Game (film). "Ender's Game" er en fremtidig sci-fi-film som kommer i 2013. Filmen er regissert av Gavin Hood, og har Asa Butterfield, Ben Kingsley, Harrison Ford, Abigail Breslin og Hailee Steinfeld i hovedrollene. Filmen er basert på romanen "Enders spill" av Orson Scott Card. Handling. Ender Wiggin (Asa Butterfield) er en ung gutt som blir valgt ut til et program som fostrer opp unge strategigenier som etterhvert skal lede stridskamper. Gjennom målrettet arbeid og knallhard trening med den legendariske Mazer Rackham (Ben Kingsley), forvandler Ender seg fra en redd guttunge til en naturlig leder som gradvis læres opp til å bli god nok for å lede krigen mot de insektliknende fiendene som planlegger å invadere jordkloden, 70 år etter at de tapte det forrige slaget. Med seg på laget har Ender en rekke jevngamle soldater. Bjørn Jamtveit. Bjørn Jamtveit (født 21. september 1960 på Notodden) er en norsk professor i geologi. Han ble cand.scient. i 1986 ved Mineralogisk-Geologisk museum, Universitetet i Oslo, og dr.scient. ved Institutt for geologi samme sted. Etter doktorgraden kunne han med et Odd Hassel-stipend ta et lengre studieopphold i Bristol. Professor ble han i 1993 og har de senere år ledet "Centre for the Physics of Geological Processes" (PGP), ett av landets Senter for fremragende forskning. i 1996 ble han innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi og fra 2001 har han vært medlem i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Han utga i 2009 en studie som påviste at administrasjonen ved norske forsknings-sentre vokste 1.3 så raskt som de vitenskapelig ansatte. og vant året etter Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning. I 2012 ble han den tredje nordmann som ble utnevnt til Geochemical Fellow av Geochemical Society og European Association for å ha gitt viktige bidrat til geokjemien. I 2012 ble han tildelt Norges Forskningsråds pris for fremragende forskning. For You. "For You" er Inger Marie Gundersens fjerde studioalbum. Albumet ble utgitt i 2011. Gaffa.dk anmeldte albumet og ga det fem av seks mulige stjerner og kalte det: «Magisk, nordisk melankoli og en jazzsangerindes helt stilfærdige mesterværk». Lymfødem. Lymfødem er en kronisk sykdom som gir hevelser (væskeansamlinger, ødem) i kroppen. Lymfødem deles i to hovedgrupper, de "primære" (medfødte) og "sekundære". Sekundære lymfødem oppstår når lymfesystemet blir påført en skade ved en operasjon eller lignende. Som regel oppstår denne formen for lymfødem etter fjerning av lymfeknuter i forbindelse med kreftoperasjon og/eller ved strålebehandling. Primære lymfødem er medfødt og kan være arvelig. Noen er født med synlige hevelser, men ofte dukker lymfeødemet opp i forbindelse med puberteten eller ved andre hormonelle endringer. Norsk Lymfødemforening er støtteforening for lymfødemikere i Norge. Kurt Custer. Kurt Custer (født 1964 i California) er en amerikansk trommeslager. Han er mest kjent for å ha vært trommeslager i Lynyrd Skynyrd fra 1989 til 1994. Delirium tremens. Delirium tremens (latin, som kan oversettes med skjelve-galskap/vanvidd) er en type psykose, der symptomene er kroppslige skjelvinger og kramper, samt forstyrrelser av virkelighetsoppfatningen. Tilstanden er egentlig abstinenssymptomer ved bråstopp i et ellers jevnt, langvarig og forhøyet alkoholinntak. Tilsvarende tilstander kan oppstå også ved langvarig bruk og hurtig nedtrapping av andre sedative stoffer. Foruten kramper som kan bli av livstruende styrke, kan pasienten oppleve å bli invadert av kravlende kryp, eller, som det hevdes populært: «få besøk av rosa elefanter». En del av bevegelsesmønsteret blir da preget av avvergehandlinger. Tilstanden er velkjent blant medisinsk personell, og lar seg behandle medikamentelt med kjente medikamenter og rimelig bra effekt. Hvis slike ikke er tilgjengelige, er en dose alkohol en måte å stoppe forløpet på. Ean Evans. Donald «Ean» Wayne Evans (født 16. september 1960, død 6. mai 2009) var en amerikansk bassist. Han var bassist for Lynyrd Skynyrd fra 2001 fram til hans død i 2009. Randall Hall. Randall Hall (født 1. juli 1954 i Jacksonville) er en amerikansk gitarist. Han spilte i Lynyrd Skynyrd fra 1987 til 1993. Larry Junstrom. Larry «L.J.» Junstrom (født 22. juni 1949 i Pittsburgh) er en amerikansk bassist. Han spiller bass i bandet .38 Special. Han er også kjent som en av de orginale medlemmene i bandet Lynyrd Skynyrd. Ed King. Edward C. King (født 14. september 1949 i Glendale) er en amerikansk musiker. Han er mest kjent for å ha vært bassist og gitarist for Lynyrd Skynyrd. Han ble med i bandet første gang fra 1972 til 1976, og fra 1987 til 1996. Gaius Julius Hyginus. Gaius Julius Hyginus (ca 64 f.Kr. – 17 e.Kr.) var en latinsk forfatter, elev av den greske lærde Alexander Polyhistor og frimann (tidligere slave) av Octavius Augustus. Sistnevnte lot Hyginus bli valgt som administrator av palatinerbiblioteket, i henhold til Suetonius' "De Grammaticis", 20. Det er ikke klart om Hyginus opprinnelig kom fra Spania eller Alexandria i Egypt. Hyginus var en voluminøs forfatter; hans verker omfattet topografiske og biografiske avhandlinger, kommentarer på Helvius Cinna og på diktene til Virgil, og utgreiinger om jordbruk og birøkt. Alle disse verkene har dessverre gått tapt. Under navnet Hyginus finnes det bevart hva som sannsynligvis er to sett med skolenotater som forkortede utgaver av hans mytologiske avhandlinger, den ene er en samling "fabulæ" («fortellinger»), den andre er en «poetisk astronomi». Suetonius har bemerket at Hyginus havnet i stor fattigdom på hans eldre dager, og at han ble hjulpet av historikeren Clodius Licinus. Månekrateret "Hyginus" og den lille planeten "12155 Hyginus" er oppkalt etter ham. "Fabulæ". "Fabulæ" består av rundt 300 meget kort og svært enkle, til dels også dårlig fortalte, myter og guddommelige genealogier, gjort av en forfatter som har blitt karakterisert av hans moderne britiske redaktør, H. J. Rose, som "adulescentem imperitum, semidoctum, stultum" — «en uvitende ungdom, delvis utdannet, tåpelig» — men verdifull for dens bruk av tekster fra greske forfattere av tragedier som nå har gått tapt. Arthur L. Keith, i gjennomgangen av H. J. Roses utgave fra 1934 av "Hygini Fabulae" for Loeb Classical Library undret seg over «skjebnens luner som har tillatt så mange av skuespillene til Aiskhylos, en større andel av Titus Livius’ historier, og andre prisløse skatter gå tapt, mens denne skoleguttens øvelser har overlevd for å bli "pabulum" for akademiske anstrengelser». Hyginus' samling representerer i dens primitive form hva enhver utdannet romer i antonisk tid ville ha vært forventet å vite om greske myter på de enkleste nivå. "Fabulæ" er likevel skattet i dag for dens informasjon ettersom så mange nyanserte utgaver av mytene har gått tapt. Faktisk var det ikke langt unna fra at også hele teksten til "Fabulæ" også gikk tapt, men et bevart manuskript ved klosteret i Freising, i en søritaliensk skrift datert til rundt 900. Denne teksten utgjorde grunnlaget for den første trykte utgaven, skjødesløs og ukritisk kopiert av Jacob Micyllus, 1535, som også kan ha vært ansvarlig for å ha gitt teksten tittelen som den nå er kjent for. I løpet av trykkeprosessen, som fulgte vanlig praksis i sin tid, ble manuskriptet trukket fra hverandre og delt opp i de enkelte bestanddeler. Kun to små fragmenter har siden dukket opp, hovedsakelig gjenfunnet som stivelse i andre bøkers innbindinger. Ytterligere et fragment av teksten, datert til 400-tallet, er bevart i Vatikanbiblioteket. Blant Hyginus' kilder er en "scholia" på Apollonios Rhodios’ "Argonautica", som er datert til rundt keiser Tiberius’ tid av Apollonius' redaktør R. Merkel i forordet til hans utgave av Apollonius (Leipzig, 1854). "De Astronomia" eller "Poeticon astronomicon". "De Astronomia" ble først utgitt, med ledsagende figurer, av Erhard Ratdolt i Venezia, 1482, under tittelen "Clarissimi uiri Hyginii Poeticon astronomicon opus utilissimum", hvilket betyr «Poetisk astronomi av den mest berømte Hyginus, et meget nyttig verk». Teksten forteller hovedsakelig de mytologiske fortellingene som er knyttet til stjernebildene på nattehimmelen. Denne versjonen baserer seg først og fremst på "Catasterismi", et hellenistisk verk som tradisjonelt er tilskrevet Eratosthenes fra 200-tallet f.Kr. Som "Fabulæ" er "Astronomia" en samling av sammendrag av fortellinger, og latinens stil og kvalitet, inkludert enkle feil (særlig i gjengivelsen av greske originaler), er av laber kvalitet. Det er blitt hevdet at disse tekstene kan ha vært sammendrag gjort på 100-tallet av Hyginus’ "Genealogiæ" av en ukjent redaktør eller skriver som la til en komplett avhandling om mytologi. Stjernelisten i "Astronomia" er i nøyaktig same orden som i Klaudios Ptolemaios’ "Almagest", hvilket styrker oppfatningen at dette er satt sammen på 100-tallet f.Kr. Jordskjelvet i Pernik 2012. Jordskjelvet i Pernik var et jordskjelv med styrke 5.6 magnitude, som rammet Bulgaria klokken 3:00 på natten den 22. mai 2012 lokal tid i en dybde av 9.4 km. Episenter var nord for byen Pernik. Skjelvet ble fulgt av flere etterskjelv. Skjelvene førte ikke til alvorlige skader på personer eller bygninger. Artimus Pyle. Artimus Pyle (født 15. juli 1948 i Louisville) er en amerikansk trommeslager. Han var trommeslager for Lynyrd Skynyrd fra 1972 til 1977 og fra 1987 til 1991. Han ble i 1993 dømt for seksuelle overgrep mot sine to døtre på henholdsvis 4 og 8 år. Owen Hale. Owen Hale (født 15. juli 1948 i Louisville) er en amerikanske trommeslager. Han er mest kjent for å ha vært trommeslager for Lynyrd Skynyrd fra 1994 til 1998. Robert Kearns. thumb Robert Kearns er en amerikansk bassist. Han er mest kjent for å ha spilt bass for bandet Lynyrd Skynyrd fra 2009 til 2012. Han var med på å grunnlegge bandet Cry Love i 1989 og spilte med de frem til 1997. Da forlot han Cry Love til fordel for The Bottle Rockets, der han spilte frem til 2005. I 2009 gikk han in som reserve for Ean Evans, som slet med kreft, i Lynyrd Skynyrd. Evans døde senere samme året og Kearns tok da over på fulltid. Han ble i 2012 erstattet av Johnny Colt, uten at noen grunn har blitt gitt. Men Shen. Tradisjonell "Men Shen" håndmalt på dør Men Shen i form av trykte plansjer på dør Men Shen () er et par dørguder i kinesisk mytologi. Men Shen begynte formodentlig som tidlige mytiske vesen men med tiden antok de rollen som to generaler som voktet keiserens palass. Etterhvert fikk de funksjon som dørvakter ved mange kinesiske bygninger der deres oppgave er å beskytte huset mot illsinnede demoner. Nuthin' Fancy. "Nuthin' Fancy" er et album av Lynyrd Skynyrd fra 1975. Det er deres tredje studioalbum og det første til å nå topp 10 solgte album i USA. Det solgte til gull og platinum i USA. Det er det første albumet med Artimus Pyle og det siste med Ed King fremt til Lynyrd Skynyrd 1991. Ishockey-VM 2009 (elitedivisjonen). VM i ishockey for elitedivisjonen i 2009 ble arrangert i Sveits i perioden 24. april og 10. mai 2009. Det var det 73. verdensmesterskapet i ishockey.Kampene ble spilt i PostFinance Arena i Bern og Schluefweg i Kloten. Det var tiende gang at Sveits var vertsnasjon for ishockey-VM. Russland gikk ubeseiret igjennom turneringen og vant sin tredje gullmedalje etter å ha beseiret Canada 2-1 i finalen. Sverige vant bronsemedalje etter å ha slått USA 4-2. Russlands Ilja Kovaltsjuk ble valgt som turneringens beste angrepsspiller og som turneringens MVP. Tropper. Troppene ved ishockey-VM 2009 består alle av minst 15 løpere (angreps- og forsvarsspillere) og to målvakter og maksimalt 20 løpere og 3 målvakter. Anson Burlingame. Anson Burlingame (født 14. november 1820 i New Berlin i New York i USA, død 23. februar 1870 i Sankt Petersburg) var en amerikansk politiker og diplomat. Burlingame tok eksamen ved Harvard college og var en tid advokat i Boston. Han gjorde seg kjent som en av de dyktigste folketalerne i Free Soil Party og ble innvalgt i 1854 i den amerikanske kongressen, der han først sluttet seg til det nativistiske «Know-Nothingpartiet», men gikk over til det republikanske parti da dette ble opprettet i 1855. Burlingame vant stor popularitet ved å utfordre Preston Brooks til duell etter dennes overvold mot Charles Sumner. Duellen ble det imidlertid ikke noe av, fordi den måtte foregå i Canada og Brooks ikke ville reise I 1861 forlot Burlingame på grunn av vaklende helse kongressen og ble da utnevnt av president Lincoln til amerikansk minister i Wien, Men han ble ikke godtatt der på grunn av sine sterkt uttrykte sympatier for ungarerne og det nye kongeriket Italia. Han ble da i stedet sendebud tili Kina og vant der så store fortjenester at han ved sin hjemreise i 1867 ble av Tongzhi-keiserens myndigheter utsett til ekstraordinært kinesisk sendebud for å slutte vennskapsavtaler med USA og europeiske makter. Burlingame ankom i 1868 i spissen for en tallrik kinesisk sendeferd til Washington og inngikk «The Burlingame treaty». Den regulerte blant annet gjensidig rett til å utse konsuler, religionsfrihet for amerikanere i Kina og kinesere i USA, gjensidige fordeler vedrørende deres rett til å bereise hverandres land, og annet. Burlingame dro så med delegasjonen på en rundreiser i Europa og sluttet lignende avtalert med Storbritannia, Danmark, Sverige-Norge, Nederland og Preussen. Under pågående forhandlinger med Russland døde han i St.Petersburg i 1870. Gimme Back My Bullets. "Gimme Back My Bullets" er et Lynyrd Skynyrd-album. Det ble utgitt første gang i 1976 og er deres fjerde studioalbum. Traffic Exchange. Traffic Exchange er et fenomen som oppstod på 1990-tallet og som hadde som formål å øke trafikk til nettsteder. Begrepet "autosurf" benyttes om Traffic Exchange der reklame for andre nettsteder skiftes automatisk. I begynnelsen ble Traffic Exchange benyttet til legitime formål der mindre bedrifter ønsket å bygge kontaktnettverk med andre mindre bedrifter. Etter hvert har nettsvindlere tatt mer og mer over, og de fleste nettsteder som tilbyr Traffic Exchange fungerer som Ponzi-svindler og inneholder utelukkende reklame for andre svindelkonsepter. Som et tiltak for å forhindre denne type svindel har betalingstjenesten PayPal bannlyst alle Traffic Exchange konsepter hvor man må betale for medlemskap. Trondheimsmannen Helge Normann driver det Panama-registrerte selskapet GoodleAdz som blant annet promoterer en Traffic Exchange. Lotteritilsynet har uttalt at konseptet har pyramidelignende trekk. Corné. Corné er en kommune i departementet Maine-et-Loire i regionen Pays-de-la-Loire vest i Frankrike. André Jaunet. André Jaunet (født 17. mai 1911 i Corné, Frankrike, død 13. desember 1988 i i Zürich) var en sveitsisk fløytist og dirigent. Jaunet studerte med Marcel Moyse og Philippe Gaubert i Paris. Han kom senere selv til å bli lærer for bl.a. Peter-Lukas Graf og Aurèle Nicolet i Zürich. Mother Nature's Son. «Mother Nature's Son» er en britisk sang som ble skrevet av Paul McCartney, men offisielt kredittert McCartney. Sangen ble først utgitt 22. november 1968 av The Beatles på deres dobbeltalbum "The Beatles" (også kalt "White Album"). Tre dager senere ble samme dobbeltalbum utgitt i USA. Bakgrunn. McCartney og hans kjæreste Jane Asher var i Rishikesh, India i perioden 20. februar – 25. mars 1968 hvor han studerte transcendental meditasjon sammen med de øvrige medlemmene i The Beatles samt andre venner/bekjente. Mens de var der, ga Maharishi Yogi en leksjon om hvordan menneske og naturen forenes sammen. Dette avfødte to komposisjoner; «Child of Nature» fra John Lennon og «Mother Nature's Son» fra McCartney. McCartney fikk idèen for sin sang i India, men skrev mesteparten av den senere på våren mens han besøkte sin far i Liverpool. Noe av inspirajonen fikk han fra sangen «Nature's Boy» med Nat King Cole fra 1947. Han fikk muligens også litt hjelp fra Lennon til å skrive den ferdig. Demo. I løpet av tredje uka i mai 1968 var alle Beatles medlemmene samlet hjemme hos George Harrison i Esher hvor de spilte inn 23 demoer; hvorav to av dem var «Mother Nature's Son» og «Child of Nature». Gruppen spilte ikke inn sistnevnte profesjonelt i studio, men Lennon forandret teksten senere hvor tittelen ble «Jealous Guy» (ugitt på albumet "Imagine" Begge disse demoene har havnet på bootlegs. Gitarspillet er nærmest identisk med studioversjonen og McCartneys stemme er innspilt to ganger på denne demoen. Innspilling. McCartney var den eneste fra gruppen som ble igjen i Abbey Road Studios etter at arbeid på Harrisons «Not Guilty» var ferdig for kvelden den 9. august 1968. Han spilte akustisk gitar og sang samtidig mens 25 tagninger av «Mother Nature's Son» ble festet til teip. Tagning 2 ble utgitt på "Anthology 3" i 1996 og dersom man ser bort fra pålegg av blåsere, er det ikke mye som skiller den fra tagning 24 som ble utgitt på "The Beatles". 20. august 1968 gjorde McCartney den ferdig. Han la på trommer, pauker og mer akustisk gitar. Trommene ble plassert ute midt i korridoren og det samme med mikrofonen, men den ble satt opp et stykke unna inntil veggen. Dette ga en stakato effekt. Firesporsteipen var full og måtte kopieres over til en annen teip, slik at noen spor utgjorde kun et på neste teip. Årsaken var at det var leid inn fire blåsere. Mens McCartney og produsent George Martin gikk igjennom notene med musikerne, stakk Lennon og Ringo Starr innom i circa ti minutter. Det som til da hadde vært en hyggelig innspilling, ble forvandlet til en anspent atmosfære. Men straks Lennon og Starr forsvant, ble alt hyggelig igjen. Ergo var det stor friksjon i gruppen innad høsten 1968. Harrison var forresten på en kort ferie i Hellas mens denne innspillingen foregikk. Konsertversjoner. McCartney konsertdebuterte 16. april 1993 med «Mother Nature's Son» i Los Angeles. Mange år senere ga han ut en annen konsertversjon på "Back in the U.S." (2002) og "Back in the World" (2003) (lik versjon på begge utgivelser). I stedet for lyd av blåsere, spilte Paul «Vix» Wickens trekkspill i stedet. 25. juni 1995 ble radioprogrammet "Oobu Joobu Ecology" kringkastet på den amerikanske radiostasjonen Westwood One. En av sangene McCartney presenterte var «Mother Nature's Son» i et opptak fra en lydprøve i 1993 (også her med trekkspill). Da han ga ut albumet Flaming Pie to år senere, la han til "Oobu Joobu - Widescreen Radio - Ecology" som en bonus CD i et begrenset opplag som ble solgt i butikk-kjeden "Best Buy". Listverk. Listverk er trelast, gips eller XPS og som benyttes til avslutning, dekorasjon, eller å skjule detaljer som overgangen mellom to materialer eller glipper. Materialer. Listverk kan være lagd av furu, gran, eik, bøk, bjørk, og MDF, sistnevnte kan enten være grunningsmalt eller belagt med en film. I Norge er furu, ubehandlet eller grunningsmalt hvit, samt lakkert eik det som det forekommer mest av innvendig listverk. Det finnes også listverk av plast og XPS (ekstrudert polystyren). Disse er stabile i formen og påvirkes ikke av fuktighet, slik at sprekker og krymp unngås. I de senere år er disse listene blitt svært vanlig i bruk. Glattkant. De enkleste profilene; Helt rektangulære, dog «boks» (like sider) faller under Glattkant. Har 3 fasader + bakside og kommer i størrelser fra 06x021 til 21x195 (Norge). Utforing. Grunnleggende lik glattkant, men har en side som har blitt frest ned til 10 mm tykkelse, fra baksiden, en såkalt «Fjær» 10 mm eller lengre som passer inn i not-sporet på standard dør og vinduskarmer. Brukes til forlengelse av karmene så at de flukter med veggen og dermed dekker til overgangen - dør/vindus utsparing og innvending vegg. Karmlist/gerikt legges over enden av utforing og veggkledning. Utforinger er stort sett tilgjengeligt kun i Furu, MDF og limtre/fog utførelse Størrelse som Glattkant, men minste er 21x034, ved behov for mindre utforinger benyttes små glattkanter. Gerikt/Karmlist. Kommer i en mengde forskjellige profiler og størrelser. Fra de små 10x45 mm, til 15x095 mm. Profiler kan variere mellom produsenter, dog noen standarder finnes, mens 10/12 x 58/70 mm slette med runde sider er standard. Det finnes oså lettere modifiserte glattkanter i størrelser rundt 12x058 mm og 070 mm, gjerne referert til som skarpkant. Finnes ett utvalg i de fleste vanlige materialer, men furu har det bredeste spekteret. Ludo Philippaerts. Ludo Philippaerts (født 21. juni 1963 i Genk i provinsen Limburg i Flandern er en belgisk sprangrytter. Han har deltatt i 4 Sommer-OL. Som individualist ble han nummer i fire både under Sommer-OL i 2000 og i 2004, og det belgiske laget som han var en del av ble nr. seks i lagridningen. Under OL i 1992 i Barcelona ble han nr. 7 da han red hesten Darco. Huayu kullkraftverk. Huayu kullkraftverk er et kullkraftverk beliggende litt sør (Pingqiao) i byen Xinyang, i provinsen Henan i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 + 1.320 MW fordelt på to 300 MW blokker, og 2 x 660 MW enheter. Totaleffekten er med dette 1 920 MW. Kjølevann leveres fra elva like nedenfor Nanwan-demningen, som ligger vest i byområdet. Nanwan-demningen. Nanwan-demningen ("Nanwan Shuiku", eller «Sørsjøen reservoar») er en gravitasjonsdam i betong med et vannkraftverk beliggende 8 km vest for sentrum av byen Xinyang, ved elva Huaihe i provinsen Henan i det nordlige Kina. Det har en demning som skaper Nanwan-reservoare, og gir bl.a kjølevann til Huayu kullkraftverk 14 km lengre øst. Demningen gir også flomkontroll, irrigasjon, og gir grunnlag for akvakultur. Arealet av reservoaret er maksimalt 5.330 hektar (53,3 km²), men normalt bare 10 km², og maksimalt vannvolum er 1,63 mrd m³. Det gir drikkevann til de 30.000 innbyggerne i byen. Området rundt reservoaret er et vernet skogsområde, og reservoaret har hele 61 øyer med meget rikt dyreliv. Oransjebryntanagar. Oransjebryntanagar (vitenskapelig navn "Hemispingus calophrys") er en fugl i tanagarfamilien. Den finnes i Bolivia og Peru. Den naturlige habitatet er subtropisk eller tropisk fuktig fjellskoger. Ligebehandlingsnævnet. Ligebehandlingsnævnet er en dansk nevnd som behandler klager over en rekke former for forskjellsbehandling på og utenfor arbeidsmarkedet. Nevnden ble opprettet 1. januar 2009, som erstatning for Ligestillingsnævnet og Klagekomiteen for Etnisk Ligebehandling. Samtlige 12 medlemmer er jurister, hvorav tre utgjør formannskapet. Alle tre formenn er dommere. Medlemmene utpekes av Beskæftigelsesministeriet. Ligebehandlingsnævnet behandler blant annet saker om forskjellsbehandling vedrørende etnisitet, likestilling, forskjellsbehandling på bakgrunn av seksualitet, likelønn og barsel. Ankestyrelsen fungerer som sekretariat for Ligebehandlingsnævnet. Lianfu kullkraftverk. Lianfu kullkraftverk er et kullkraftverk beliggende nær elva Huang He (Gule elv) 10 km nordøst for byen Gongyi og 65 km rett vest for storbyen Zhengzhou, i provinsen Henan i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 900 MW fordelt på 3 x 300 MW blokker. brenseltypen er kull Kjølevann leveres fra elva like nedenfor Nanwan-demningen, som ligger vest i byområdet. Yichuan kullkraftverk. Yichuan kullkraftverk (enhet 2 og 3) er et kullkraftverk beliggende nord for byen Yichang, i provinsen Henan i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 600 + 600 MW fordelt på 2x300 MW og 4x150 MW blokker blokker. Totaleffekten er med dette 1 200 MW. Brenseltypen er kull. Tian Jiaying. Tian Jiaying (kinesisk: 田家英, født 1922 i Chengdu i provinsen Sichuan i Kina, død 1966 i Beijing) var en kinesisk historiker. Han var en Mao Zedongs sekretærer i en periode på 18 år. Som historiker konsentrerte han sin innsats om Qingdynastiet. Han hengte seg i Maos bibliotek i Beijing i 1966. Yahekou-demningen. Yahekou-demningen ("Yahekou Shuiku"er en gravitasjonsdam i betong med et vannkraftverk beliggende 50 km nord for byen Nanyang, ved elva Bei He (sideelv til Huaihe) i provinsen Henan i det nordlige Kina. Det har en demning som skaper Yahekou-reservoare, og gir bl.a kjølevann til Yahekou kullkraftverk 1 km lengre nordøst. Demningen gir også flomkontroll, irrigasjon, og basis for akvakultur. Arealet av reservoaret er maksimalt 5.330 hektar (53,3 km²), men normalt bare 10 km², og maksimalt vannvolum er 1,63 mrd m³. Det gir drikkevann til de 30.000 innbyggerne i byen. Området rundt reservoaret er et vernet skogsområde, og reservoaret har hele 61 øyer med meget rikt dyreliv. Årsproduksjonen er på 46 – 54 GWh elektrisk kraft årlig. Taejo av Goryeo. Taejo av Goryeo (hangul:, hanja:, rr: Taejo, mr: T'aejo, født Wang Geon hangul:, hanja:), født 31. januar 877, død 4. juli 943) var grunnlegger av det koreanske kongedømmet Goryeo. Wang Geon var etterkommer etter en handelsfamilie fra Songdo (dagens Kaesong), og han sluttet seg til kongedømmet Taebong men kastet senere dets monark Gung Ye og etablerte kongedømmet Goryeo og det nye kongehuset i 918. Goryeo etablerte en Silla-vennlig og Hubaekje-fiendtlig holdning i perioden senere tre kongedømmer, men i 927, ble Goryeo slått av Hubaekje i dagens Daegu. Wang Geon mistet flere av sine mest lojale støttespillere i slaget. De neste tre årene dominerte Hubaekje de tre kongedømmene, men etter et slag ved Andong i 930 tapte Hubaekje, og dermed mye av sin nyvunnede makt. Perioden senere tre kongedømmer sluttet ved at Goryeo annekterte Silla i 935 og slo Hubaekje militært i 936. Wang Geon flyttet hovedstaden til hjembyen Gaegyeong og hersket over Koreahalvøya som den første keiser av Goryeo. Wang Geon giftet seg med en datter fra kongefamilien som hadde hersket over Silla, og lot de fleste adelslenn beholde sin jord. Selv om Wang Geon regjerte den forente nasjonen bare sju år før han døde og hans egen sønn overtok makten, ble tronfølgeren ikke utfordret. Choe U. Choe U (hanja: 崔瑀; hangeul: 최우; død 1249) eller Choe Yi (崔怡; 최이) var den andre militære diktatoren fra Choe-klanen over det koreanske kongedømmet Goryeo (Choe-Ubong-regimet). Han ledet selv kampene mot mongolinvasjonene av Korea, men da han innså at hans regjering ikke lengre var trygg i hovedstaden Gaegyeong tvang han kong Gojong og hans embetsmenn mot deres vile til å flykte til Ganghwa-øya i 1232, og sammen med noen væpnede styrker dro han også selv sammen med dem. Dette gjorde han fordi han antok at mongolene ikke ville våge et angrep mot øye. På grunn av dette var Goryeo-regjeringen i trygghet i flere tiår, selv etter at Cheo-klanens regime gikk under i 1258. Zhengzhou CITIC kullkraftverk. CITIC Zhengzhou kullkraftverk, også kjent som "Zhenzhou CITIC", er et kullkraftverk ved Zhengzhou i provinsen Henan i det nordlige Kina. Det har en installert produksjonskapasitet på 000 MW fordelt på 3 like store blokker. Anlegget er heleid av selskapet Citic Pacific. Årsproduksjonen skal opp i 6,9 TWh elektrisk kraft. Årlig utslipp er 8,13 millioner tonn CO2. Zhengzhou gasskraftverk. Zhengzhou gasskraftverk, også kjent som "Zhenzhou Natural Gas Power Station", er et gasskraftverk nordvest i storbyen Zhengzhou i provinsen Henan i det nordlige Kina. Det ligger noe innenfor ringveien S2 og har en installert produksjonskapasitet på 780 MW fordelt på 2 like store blokker. Brenselkilden er naturgass. François Cheng. François Cheng (tradisjonell kinesisk: 程抱一; pinyin: "Chéng Bàoyī"; født 30. august 1929 i Nanchang i provinsen Jiangxi i Kina) er en fransk-kinesisk forfatter, dikter og kalligraf. Cheng stammer fra en litteratfamilie og studerte først ved Nanjinguniversitetet. I 1949, motivert av begeistring for fransk språk og kultur, flyttet han til Frankrike. Hans karriere der har for det meste vært i universitetsmiljø, blant annet som språklærer ved "Ecole des langues orientales" i Paris. Ved siden hav har han forfattet og oversatt dikt. Han er medlem av Det franske akademi. Fan Yun. Fan Yun (, født i 451 i Wuyin (舞阴) nordvest i dagens Biyang fylke (泌阳县)i provinsen Henan i Kina, død i 502) var en kinesisk dikter og politiker. Han var personlig venn av keiser Wu av Liang og fungerte som hans statsminister men uten å inneha denne tittel formelt. Nærøya kirke. Nærøya kirke (Nærøykirka eller Nærøy gamle kirke, er en overbygd kirkeruin på Nærøya i Nærøy i Nærøy kommune i Nord-Trøndelag. Kirken er fra 1100-tallet. Kirka ble påbegynt en gang etter 1070/1080, årstallet er usikkert, og kirka ble bygget i romansk stil og anglosaksik stil. Kirka ble bygget av kleberstein, mest sannsynlig fra Esøya og den ble også bygget av gneis og granitt fra Nærøya. Koret var 7,7 meter bredt og 7,4 meter langt, mens tårnet var over 20 meter høgt og hadde 70 trappetrinn. Kirkeveggene var 4,8 meter høye. Total utvendige mål var 11,5 meter bredt og 20 meter langt, tårnfoten medregnet. Utvendig på sokkelen på halve skipet på kirka er det søyleskaft. Søyleskaft finnes ikke på andre kirker i Norge, men på et par kirker i Noth Tumberland, England. Dette viser at steinhuggertradisjoner ble utvekslet derfra. På kordøren utvendig ses menneskeansikt med dyreører. Inne i kirka ser vi også utskjæringer av mønster, blant annet nede på korbuen til venstre. Et påbygg på kirka ble bygget for å være familien Sverdrups gravkammer. På tur opp fra martnassundet til kirka, er det en jettegryte. Jettegryta kalles døpefonten, og vannet som samlet seg her var vigslet og de hentet vann herfra for å bruke i dåp. Nærøykirka ble fylkeskirke for Ytre Namdal i 1090. Kirka ble som de andre kirkene i sognet kjøpt av proprietær Peter Jakob Sverdrup i 1758. Kommunen kjøpte kirkene tilbake igjen i 1882. Kirka har hatt brann minst 3 ganger. Den første vi kjenner til var etter et lynnedslag den 6.november i 1750. Siden brant det den 28. januar i 1770, og igjen etter lynnedslag den 2. des 1847. Etter siste brann i 1847 ble en del av inventaret berget og flyttet til den nye kirka på Lundring. Lundring kirke ble så revet for å bygges større og da ble mye av utsmykningen fra Nærøya revet og kastet sammen med den lille trekirken. Nærøykirkas ruiner har siden 1847 stått utsatt til for vær og vind. Ingenting ble gjort for å bevare og restaurer middelalderkirken. Murene overlevde brannen, men alt treverk hadde strøket med. Restaurering av Nærøykirka. Ruinene ble oppmålt og gransket av Arkitekt Ryjord i 1912, mens arkitekt John Tverdahl ledet arbeidet med å utbedre ruinene i 1928. Arbeidet ble gjort etter at Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring tok affære. I 1938 ble ei nemd oppnevnt for å skaffe penger til restaurering, men arbeidet ble lagt på is under 2. verdenskrig. I etterkrigstiden var det stille noen år, før det igjen ble holdt nye "olsokstevner" og kronerullinger. Nærøykirkas venner ble stiftet for å skaffe penger og jobbe for å ta vare på kirka. Fylkeskommunen skaffet 60-70 000 kroner til arbeidet og de ytre murene ble restaurert. Taket ble gjenreist og nytt papptak ble lagt. I 1960 ble det for første gang på 113 år holdt messe på Nærøya. Zhao Jun. Zhao Jun (kinesisk: 赵军, pinyin: "Zhào Jūn", født i november 1954) er en kinesisk diplomat. Han ble i mai 2012 utnevnt til Folkerepublikken Kinas ambassadør til Norge. Han har tidligere vært postert til Malta, Storbritannia, og, som ambassadør, til Israel (2006-2011). Ved utenriksministeriet i Beijing var han fra 2004 til 2006 generaldirektør for europeiske saker. Zhao Jun (sjakkspiller). Zhao Jun (; født 12. desember 1986 i Jinan i provinsen Shandong i Kina) er en kinesisk stormester i sjakk. Frida van Megen. Frida van Megen (født 1. april 1989) er en norsk/nederlandsk skøyteløper. Hun representerer Norge og Rakkestad Idrettsforening. Hun gikk tidligere for Båstad Idrettslag. Internasjonale mesterskap. Junior-VM på skøyter deltatt i ett VM ved en konkurranse. Lise Børsum. Lise Børsum (født 18. september 1908 i Oslo, død 29. august 1985 i Oslo) var en norsk organisasjonsarbeider og motstandskvinne under andre verdenskrig. Gjennom det meste av sitt voksne liv arbeidet hun for nordmenn som hadde problemer med å tilpasse seg livet etter krigen. Hennes engasjement kom på bakgrunn av at hun måtte tilbringe flere år i konsentrasjonsleire under krigen, blant annet på Grini og i Ravensbrück. Hun utgav bok om tiden i Ravensbrück. Etter krigen ble hun engasjert i Nasjonalhjelpen og var dens leder fra 1966 til 1978. Hun var også medlem av Den internasjonale union av motstandskjempere og deporterte og var også medlem av Commission Internationale Contre le Régime Concentrationnaire (Den internasjonale kommisjon for bekjempelse av konsentrasjonsleirsystemet). Kommisjonen bestod utelukkende av tidligere politiske fanger, og dens oppgave var å bekjempe ethvert konsentrasjonsleirsystem. I 1946 utgav hun boka "Fange i Ravensbrück". Hun var datter av komponist Eyvind Alnæs og Emilie (“Milly”) Thorne (1882–1976). Gift 1930 med lege Ragnar Børsum (11.8.1895–28.11.1992), ekteskapet oppløst 1949. Hun var mor til skuespillerinnen Bente Børsum. Finger Lickin' Good. "Finger Lickin' Good" er en EP fra det svenske bandet Full Metal Jacketz, utgitt på Helikopter Records i 1994. Sangen Eat The Rich er en Motörhead-cover, og ble spillt inn til plata "Headin' For The North – (Motörhead] tribute)". Soraya (distrikt). Soraya er et distrikt i provinsen Aymaraes i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030413 og hovedstaden er Soraya. Distriktet ble opprettet den 2. januar 1857. Tapairihua (distrikt). Tapairihua er et distrikt i provinsen Aymaraes i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030414 og hovedstaden er Tapairihua. Distriktet ble opprettet den 2. januar 1857. Tintay (distrikt). Tintay er et distrikt i provinsen Aymaraes i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030415 og hovedstaden er Tintay. Distriktet ble opprettet den 27. desember 1961. Belarus 1. Belarus 1 (hviterussisk og russisk: Беларусь-ТВ) er en hviterussisk statseid TV-kanal. Kanalen eies og drives av Hviterusslands nasjonale fjernsyns- og radioselskap (BTRC) og ble lansert 1. januar 1956. Tovatna. Tovatna er en rekke vatn i Trollheimen, helt vest i Oppdal kommune i Sør-Trøndelag, delvis over grensa til Surnadal kommune i Møre og Romsdal. Etter oppdemming ligger alle vatna på samme høyde, 757 meter over havet, og de tidligere vatna framtår som ett vatn bare skilt av smale sund. Tovatna ligger helt øverst i Todalen, opp mot vannskillet mot Storlidalen/Sunndalen. Tilsiget er fra mange mindre bekker, og avløpet er vestover via Toåa til sjøen innerst i Todalsfjorden. Tovatna ligger innafor Trollheimen landskapsvernområde. Det er bilvei østfra fram til vatna fra fylkesvei 511 i Storlidalen. Anadyr Ugolnij lufthavn. Anadyr Ugolnij lufthavn er en både sivil og militær flyplass som tilhører den russiske byen Anadyr i Tsjukotka, Russland. Flyplassen ble opprettet på 1950-tallet og var da kun en militær flyplass. Under den kalde krigen ble de strategiske bombeflyene Tupolev Tu 95-MS og Tupolev Tu-22M. Derfor var flyplassen viktig ettersom den var utstyrt med langdistanse bombefly som kunne i krigssituasjoner nå amerikansk fastland. I dag er det fortsatt militær aktivitet på flyplassen, men også en sivil del som forbinder Anadyr med flere steder i Russland, samt Alaska. Trykktank. En trykktank er en beholder for gasser og væsker med et trykk vesentlig forskjellig fra omgivelsene. Trykktanker har en rekke anvendelsesområder innenfor teknikken. Velkjente eksempler er varmtvannsberedere og trykktanker i forbindelse med kompressorer. Turra di a Calanca. Turra di a Calanca er et av de mange vakttårnene som ligger seg langs den korsikanske kysten. Tårnet ble bygget i løpet av 1500-tallet, da Korsika var en del av Republikken Genova. Tårnene er i hovedsak ment som varslingstårn til de mange festningene som beskytter øya. Turra di a Calanca ligger sør på Korsika i den kommunen Olmeto. Som alle de andre tårnene er også Turra di a Calanca fredet og står på listen over franske kulturskatter. Tårnet er ett av de finere man kan finne langs den korsikanske kysten. Eugene Polley. Eugene Polley (født 29. november 1915 i Chicago, død 20. mai 2012 samme sted) var en amerikansk ingeniør som konstruerte den første brukbare fjernkontroll for TV-apparater i 1955. Polley arbeidet med radar for det amerikanske forsvarsdepartementet under andre verdenskrig. Han pensjonerte seg etter en lang karriere som inkluderte atten amerikanske patenter. Polley mottok Technology & Engineering Emmy Award sammen med Robert Adler for banebrytende utvikling av trådløs fjernkontroller for Consumer Television. I 2009 mottok Polley IEEE Consumer Electronics Award for hans bidrag til å produsere en trådløs fjernkontroll for TV og andre elektroniske produkter. Polleys fjernkontroll fungerte ved hjelp av lyssignaler, men bare i forhold til Zenith-TVer, laget av firmaet han arbeidet for. Funksjoner: av/på, skift kanal og mute (lyd av/på) er fortsatt sentrale funksjoner i dagens kontroller, som fortsatt fungerer ved hjelp av infrarøde lyssignaler. Han døde av naturlige årsaker den 20. mai 2012 på et sykehus i Chicago i en alder av 96 år. Trond Berg (biolog). Trond Berg (født 1934) er en norsk professor i biologi, kjent for sin forskning innen cellefysiologi. Han er opprinnelig fra Svensby i Ullsfjord, sønn av organist Aksel Berg. Etter utdannelse ved Troms Landsgymnas i Finnfjordbotn, tok han en cand.scient. i zoofysilogi ved Universitetet i Oslo på en avhandling med tittel "Fysiologiske mekanismer hos ål til å tolerere langvarige opphold i luft. En undersøkelse av respiratoriske og kardiovaskulære reaksjoner hos ål som utsettes for luft". Så studerte han ved Rutgers University i New Jersey i USA, hvor han tok Ph.D. i 1968 på avhandlingen "Studies of lysosomal hydrolases in muscle and liver of adrenalectomized young rats" (om rotter). Deretter ble han ansatt ved Institutt for biologi ved Universitetet i Oslo og har også arbeidet for Universitetet i Tromsø. Fra 2004 har han vært professor emeritus ved Institutt for molekylær biovitenskap. Han mottok Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning i 2008 på 150 000 kroner for sin omfattende forskning innen cellefysiologi, og har i sin forskning spesielt vist hvordan leveren fjerner kolesterol og andre skadelige elementer fra blodet. Berg ledet den såkalte «Berg-gruppen» og var veileder for 15 doktorander. Popularisering av arbeidet ble gjort blant andre sammen med ernæringsfysiologene Kaare Norum og Rune Blomhoff. Han publiserte over 200 originalartikler og har vært sitert over 6000 ganger. Berg gjestet blant annet forskermiljøene i Lisboa 1988, Paris 1991, Hamburg 1991 og 1994, Antwerpen 1992, Kyoto 1994, Namur 1997, Tokyo 1998, Akita 1998, og Christchurch på New Zealand 1998. Shen Yue. Shen Yue (, født 441 i Huzhou i det som i dag er provinsen Zhejiang i Kina, død 513), stilnavn Xiuwen (休文), var en kinesisk dikter, statsmann og historiker. Han tjenestegjorde under keiserne i Liu Song-dynastiet, Det sørlige Qi-dynasti og Liang-dynastiet. Han var en fremtredende lærd som er kjent for å ha forfattet "Song Shu", et historieverk om Liu Song-dynastiet. Han er kanskje mer kjent som teoretiker som formulerte regler om eufoni («Fire toner og åtte defekter» 四聲八病) i den kinesiske prosodis historie. Han skrev også et viktig essay om qilin. Shen Yue bar også kjent fort sine kjærlighetsdikt. Tignanello. Tignanello er en rødvin fra Toscana i Italia. Den har blitt produsert siden 1971, og det eneste stedet den produseres er på et 47 hektar stort område på gården Santa Cristina i Chianti. Gården eies av Antinori. Tignanello var en av de første rødvinene som ble produsert her uten hvite druer, og med druesortene Cabernet Sauvignon og Cabernet Franc. Etter lovverket var denne kombinasjonen av druesorter ikke tillatt, og Tignanello innførte en ny kategori toscansk vin som fikk tilnavnet «Supertoscanere». Disse vinene ble ikke definert som Chiantiviner, men etter den laveste kvalitetskategorien Vino da Tavola (VDT) (bordvin). Begrepet «supertoscaner» ble først brukt om enhver vin fra Toscana som falt utenfor de tradisjonelle vinlovene, og senere som et hedersuttrykk som beskrev de dyreste og kraftigste vinene en produsent kunne tilby. Den første supertoskanske vinen var Sassicaia som ble produsert av Mario Incisa della Rocchetta, men endringene i lovverk og holdninger i forhold til nye druekombinasjoner kom først med Tignanello. Selv om Chianti DOCG-regelverket er endret, og viner som Tignanello er tillatt, så har Antinori-familien valgt å selge den som IGT-vin (Indicazione geografica tipica), den nest laveste av de fire kvalitetskategoriene som tillates av italienske myndigheter. Siden 1982-årgangen, har druesammensetningen i Tignanello vært 80 prosent Sangiovese, 15 prosent Cabernet Sauvignon og 5 prosent Cabernet Franc. Tignanello ble ikke produsert i 1972, 1973, 1974, 1976, 1984 og 1992. Þjóstólfs saga hamramma. Þjóstólfs saga hamramma («Sagaen om Tjostolv Hamramma») er en fiktiv islendingesaga fra siste halvdel av 1700-tallet, skrevet i stilen etter Grettes saga. Sagaen inngår likevel i Guðni Jónssons standardutgave av sagaene fra 1946. Man antar at sagaen ble skrevet av den islandske studenten Þórleifur Arason Adaldahl (f 1749), og solgt i en tid da islandske håndskrifter var etterspurt. Þórleifur skal også har skrevet den like u-autentiske Hafgeirs saga Flateyings, etter mønster fra Hálfdanar saga Brönufóstra. Forfatteren blir beskrevet som evnerik, men svak for alkohol, og skal ikke ha fullført sine universitetsstudier. Det er kjent at han skrev av flere håndskrifter for samlere som Suhm, og han må ha tilegnet seg stiltonen på denne måten. På sine reiser slåss hovedpersonen med troll og isbjørn, og han møter den danske kongen Harald Blåtann. Saeid Abdevali. Saeid Abdevali (født 4. november 1989) er en iransk bryter som bryter gresk-romersk stil i 66-kilosklassen. Han vil representere Iran under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Manuchar Tskhadaia. Manuchar Tskhadaia (født 19. mars 1985) er en georgisk bryter som bryter gresk-romersk stil i 66-kilosklassen. Han vil representere Georgia under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Kim Hyeon-woo. Kim Hyeon-woo (født 11. november 1988 i Wonju) er en sørkoreansk bryter som bryter gresk-romersk stil i 66-kilosklassen. Han vil representere Sør-Korea under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Pedro Mulens. Pedro Mulens (født 22. desember 1985) er en cubansk bryter som bryter gresk-romersk stil i 66-kilosklassen. Han vil representere Cuba under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Justin Lester. Justin Lester (født 30. september 1983) er en amerikansk bryter som bryter gresk-romersk stil i 66-kilosklassen. Han vil representere USA under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Roman Vlasov. Roman Andrejevitsj Vlasov, russisk Роман Андреевич Власов (født 6. oktober 1990) er en russisk bryter som bryter gresk-romersk stil i 74-kilosklassen. Han vil representere Russland under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Selçuk Çebi. Selçuk Çebi (født 1982) er en tyrkisk bryter som bryter gresk-romersk stil i 74-kilosklassen. Han vil representere Tyrkia under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Mary Ann Elizabeth Stephansen. Mary Ann Elizabeth Stephensen (født 10. mars 1872 i Bergen, død 23. februar 1961 i Espeland) var en norsk matematiker, den første norske kvinne som fikk doktorgrad i matematikk. Etter examen artium fra Bergen katedralskole i 1891 studerte hun ved "Eidgenössische Polytechnikum" i Zürich, det som i dag heter Eidgenössische Technische Hochschule Zürich, og graduerte i 1896. I noen år jobbet hun som lærer ved Bergen katedralskole og Bergen Tekniske Skole. Sin doktorgrad fikk hun i 1902 med avhandlingen "Über Partielle Differentialgleichungen vierter Ordung die ein intermediäres Integral besitzen", men ikke fra ETHZ som ikke hadde autorisasjon til dette, men i stedet fra byens universitet. Dette var altså første gang en norsk kvinne fikk en slik doktorgrad, og ett år før et norsk universitet ga doktorgrad til en kvinne. Hun reiste til Georg-August-Universität Göttingen i 1903 med statsstipend på 700 kroner og fulgte David Hilbert og Felix Klein sine forelesninger. Efter å ha jobbet ved Olaf Bergs jenteskole i Kristiania gikk hun til Norges Landbrukshøgskole for å undervise i fysikk og matematikk. Fra 1921 var hun dosent frem til 1937 da hun avsluttet karrieren og flyttet til familiens tekstilfabrikk (i dag Janusfabrikken) i Espeland der søsteren Gerda bodde. Neste norske kvinne med mattedoktorgrad ble Idun Reiten i 1971. CD 312. CD 312 CargoNet Di 12/Vossloh Euro 4000 er et dieselelektrisk lokomotiv eid av CargoNet, som brukes hovedsakelig til å trekke godstog på Nordlandsbanen. Togene kom i drift på Nordlandsbanen i 2010 og erstattet den engelske lok-typen CD 66 (Class 66). CargoNet bestemte seg i 2001 for å gå til anskaffelse av et mindre antall class 66 lokomotiver (CD66). Det var allerede da klart at dette skulle være en midlertidig løsning fordi lokomotivene med sine 3000 HK verken tilfredsstilte kravet til ytelse eller personalets arbeidsmiljø på Nordlandsbanen. Lokomotivene kan trekke 25 prosent mer tonnasje enn forgjengeren. De seks nye lokomotivene er bygget av tyske Vossloh i Spania og tilhører deres Euro 4000-serie. Fritz Gerlich. Carl Albert Fritz Michael Gerlich (født 15. februar 1883 i Stettin, død 30. juni 1934 i Dachau konsentrasjonsleir) var en tysk journalist og historiker som særlig var kjent for sin motstand mot Adolf Hitler og den voksende nasjonalsosialismen. Etter at nasjonalsosialistene hadde tatt makten i Tyskland 30. januar 1933, ble det hurtig bestemt at han skulle fjernes. Han ble arrestert 9. mars 1933 og satt inn i Dachau konsentrasjonsleir, hvor han ble myrdet under De lange knivers natt. Hans ektefelle fikk dødsfallet bekreftet ved å motta hans blodige briller i posten. Han ble portrettert i filmen ' av skuespilleren Matthew Modine. Fifty shades. "Fifty Shades" er en erotisk bokserie av E. L. James. Trilogien er satt i byen Seattle og følger forholdet mellom hovedpersonen "Anastasia Steele" og en ung forretningsmann, "Christian Grey". Serien har vekket stor oppmerksomhet på grunn av sine eksplisitte erotiske scener med elementer av BDSM. New York Times har registrert over ti millioner solgte kopier, og rettighetene har blitt solgt til 37 land. I Norge har Gyldendal kjøpt rettighetene, og bokserien utgis til høsten 2012. Bakgrunn. Fifty Shades trilogien ble originalt skapt som en fanfiksjon med tittelen "Master of the Universe", og ble utgitt episodevis på nettsteder under aliaset «Snowqueen's Icedragon». Stykket hadde hovedpersoner oppkalt etter Stephenie Meyers karakterer i Twilight, Edward Cullen og Bella Swan. Etter å ha mottatt kommentarer om det seksuelle innholdet i materialet, fjernet James stykket fra fanfiksjons nettstedene og utga det på sin egen nettside, FiftyShades.com. Senere skrev hun om "Master of the Universe" som et originalt verk, hvor hovedpersonene fikk navnene Christian Grey og Anastasia Steele. Stykket ble fjernet fra nettstedet før publisering. Denne bearbeidede og utvidede versjonen av "Master of the Universe" ble delt opp i en trilogi. Den første delen, "Fifty Shades of Grey", ble sluppet som e-bok og print-on-demand pocketbok i mai 2011 av The Writers' Coffee Shop, en virtuell utgiver basert i Australia. Andre del, "Fifty Shaes Darker", ble sluppet i september 2011. Tredje del fikk navnet "Fifty Shades Freed" og ble utgitt i januar 2012. Utgiveren hadde et begrenset markedsføringsbudsjett, og fokuserte hovedsaklig på bokblogger for tidlig publisitet, men salget av boken ble forsterket da gjetord begynte å gå om bokserien. Bokens erotiske vinkling og den antatte sammensetningen av målgruppen for boken, gifte kvinner over tredve, førte til at boken ble kalt «Mammaporno» av noen nyhetsbyråer. Mottakelse. Når tredje del av boken ble utgitt i januar 2012, hadde nyhetskilder i USA begynt å bruke trilogien som et eksempel på viralmarkedsføring, og den stigende populariteten til kvinnefokusert erotika. På grunn av den økte interessen i serien, ble lisensen for bokserien overtatt av Vintage Books for en gjenutgivelse i april 2012. Da første bok i trilogien ble utgitt i pocketbokformat, slo den rekorden for antall solgte kopier på en uke, med 205,000 solgte. Kritikk for boken er delt, hvor noen er i ekstase, mens andre anser verket som trivielt. Akinetopsia. Akinetopsia er en sjelden lidelse hvor en ikke er i stand til å bevisst persipere bevegelse grunnet kortikale lesjoner. Hos personer med akinetopsia oppfattes verden gjerne som en rekke stillbilder. Det mest kjente tilfellet av akinetopsia, er en kvinne som går under pseudonymet L.M. V5. Det kortikale området V5 eller MT (median eller midtre temporal) er sterkt involvert i bevegelsesprosessering. Studier hvor en benytter seg av magnetoencephalography (MEG) og functional magnetic ressonance imaging (fMRI) for å registrere respons på bevegende stimuli, har lokalisert V5 i nærheten av grensen mellom occipital og temporallappen, i en sulcus like under superior temporal sulcus. Studier hvor en benytter seg av positron emission tomography (PET) har registrert økt aktivering i V5 til bevegende prikker sammenlignet med statiske. Funksjonelle studier, slik som de ovennevnte, kan ikke utelukke at andre områder en V5 er involvert i bevegelsesprosessering. På bakgrunn av dette har en benyttet seg av transcranial magnetisk stimulering (TMS) for å forhindre aktivitet i V5. TMS stimulering av V5 elimenerte nesten bevegelsesprosessering. MST. Medial superior temporal (MST), som ligger like over V5 er også involvert i bevegelsesprosessering. Personer med skadet MST viser normal bevegelsespersepsjon på noen oppgaver, samtidig som de ikke er i stand til å persipere bevegelse under andre omstendigheter. Ulike former for bevegelse. Det er en viktig distinksjon mellom første og andre grads bevegelsespersepsjon. Førstegrads bevegelse kjennetegnes ved at bevegende objekter har forskjellig belysning sammenlignet med deres bakgrunn, mens andregrads bevegelse er avhengig av andre faktorer, eksempelvis kontrast. Både V5 og MST viser adapsjon til første- og andregrads bevegelser, men det var ingen adapsjon av bevegelse i noen av de kortikale områdene når en førstegrads bevegelse ble etterfulgt av en andregrads eller omvendt. Det eksisterer en dobbel dissosiasjon mellom de ulike typene av bevegelsesprosessering, med andre ord at enkelte personer ikke er i stand til å persipere førstegrads bevegelse, samtidig som de ikke har problemer med andregrads bevegelse, eller motsatt. Hjerneskader. Skade på de kortikale områdene involvert i bevegelsesprosessering (V5, MST) vil være en naturlig årsak til akinetopsia. Det kan imidlertid virke nødvendig med bilateral skade for at akinetopsia skal komme til utrykk. Alzheimer.. Det har også blitt rapportert tilfeller av akinetopsia som følge av posterior kortikal atropi, eller visuell Alzheimer. Altså degenerativ skade på hjerneområder involvert i bevegelsesprosessering. L.M.. L.M. har en grov forstyrrelse av evnen til å se bevegelse som følge av posteriore skader i begge hemisfærer. L.M. viser nedsatt bevegelsespersepsjon ved en rekke oppgaver. Hun var i stand til å se lystarget som beveget seg horisontalt eller vertikalt i 10-14°/s, men ved høyere hastighet ble hun usikker på om målobjektene beveget seg eller stod stille. På samme måte var L.M i stand til å følge en bevegelse med øynene når den beveget seg i 4°/s, men ved 8°/s ble øyenbevegelsen saccadisk, altså rask, unison og flakkende. L. M. har heller ikke en intakt phi-mekanisme. Det er denne som gjør en i stand til å oppleve hurtig fremstilte bilder som bevegelse, altså mekanismen bak film. Hun rapporterer heller ikke dybdebevegelse hvis en kube flyttes mot eller fra henne, til tross for at hun er klar over dens nye plassering. Bevegelsesforstyrrelsen til L.M er relativt selektiv. Hun har god visuell fokus og ingen rapporterte forstyrrelser på hennes visuelle felt for form eller luminans. Taktil og auditiv bevegelsespersepsjon er normal, hun kan med andre ord føle eller høre at noe beveger seg. Denne selektiviteten, samt det faktum at L.M. er i stand til å persipere fjes, objekter, farge samt lese skiller henne fra personer med skader på mer assosiative kortikale områder. Kasusstudie av L.M. har vært viktig for å motivere videre forskning på det kortikale substratet for bevegelsespersepsjon. Liste over tildelinger av Medaljen for edel dåd. a> for Medaljen for edel dåd Liste over tildelinger av Medaljen for edel dåd omfatter mottagere av Medaljen for edel dåd, en norsk utmerkelse for redningsdåd innstiftet i 1885. Listen dekker tildelinger siden 1905 og er ikke komplett. Oversikten er i hovedsak basert på informasjon trykket i "Statskalenderen", der det varierer hva slags opplysninger som er tatt med. Utenlandske mottagere er ikke alltid oppgitt og listen er supplert med opplysninger fra pressen. Nasjonalitet er i noen tilfeller oppgitt i henhold til skipets hjemmehavn. Fra 1966 oppgir ikke "Statskalenderen" medaljens valør. Det er antatt at disse tildelingene er i sølv. Fra 1976 rapporteres heller ikke de norske mottagernes navn i "Statskalenderen", bare antall medaljer som er utdelt siden forrige utgave. For tildelingene i 1976, 1977 og 1983 er derfor opplysningene fra "Statskalenderen" supplert med navn som framkommer i medieomtale. "Statskalenderen" opplyser at det ble foretatt to tildelinger i 1977, men bare ett navn er identifisert ved medieomtale. Navnene på mottagerne i 2001 og 2012 er hentet fra kunngjøringer i «Offisielt fra statsråd» på regjeringen.no, den norske regjeringens offisielle nettsted, supplert med andre kilder. Medaljen for edel dåd er en annen utmerkelse enn Forsvarets medalje for edel dåd (innstiftet 1982) og Medaljen for redningsdåd til sjøs (innstiftet 1978). Listen omfatter ikke tildelinger av disse andre medaljene. Mottagere siden 1905. I 1905 ble medaljens inndeling omgjort fra tre til to trinn, gull og sølv. Referanser. Medaljen for edel dåd Distriktet Laufen. Distriktet Laufen er et av de fem distriktene i den tysk-talande kantonen Basel-Landschaft i Sveits. Distriktet har pr. 31. mars 2011 18 962 innbyggere og dekker et areal på 90 km². Laufen grenser både i sør, øst i og nordvest til Solothurn, i nordvest til to enklaver av kantonen. I sørvest grensar distriktet til Jura, dessuten til Frankrike i nordvest. Distriktet omfatter 13 kommuner. Laufen er den eneste kommunen med mer enn 5 000 innbyggere. De andre kommunane er Blauen, Brislach, Burg im Leimental, Dittingen, Duggingen, Grellingen, Liesberg, Nenzlingen, Roggenburg, Röschenz, Wahlen og Zwingen. Dartmouth (Massachusetts). Dartmouth er en by i Bristol County i delstaten Massachusetts i USA. Byen ble grunnlagt i 1664, og hadde en befolkning på 34 032 i 2010. University of Massachusetts har en universitetscampus i Dartmouth. Orkelsjøen. Orkelsjøen er en mindre innsjø øst i Oppdal kommune, Sør-Trøndelag. Sjøen er utspring for Orklavassdraget. Fra utløpet renner elva først litt sørover, dreier sørøst og østover gjennom Knutshø landskapsvernområde, mot Kvikneskogen i Tynset kommune, hvor den svinger nordover og tilbake til Sør-Trøndelag, Rennebu, Meldal og Orkdalen. Sjøen ligger nær vannskillet mot Unna i Glommavassdraget, som er ved Glupen 760 meter vest for sørenden av vannet. Vest for nordenden av vannet ligger den ubetjente Orkelsjøhytta. Det er en del hytter rundt sjøen, og bilveiforbindelse via Olmdalen fra E6 ved Tågvollan. Det er godt ørretfiske i sjøen, og flere hytteeiere har båt på vannet. 15. etappe av Giro d'Italia 2012. Rabottini var alene det meste av dagen 15. etappe av Giro d'Italia 2012 var den andre av fem fjelletapper i 2012 versjonen av Giro d'Italia. Etappen ble vunnet av Matteo Rabottini som satt over 100 km alene i brudd. Han ble tatt igjen av Joaquim Rodríguez 400 m før mål, men tok seg sammen og klarte å vinne sprinten mot Rodriguez. Rodriguez tok forøvrig over den rosa ledertrøya, mens Rabottini samtidig tok over den blå klatretrøya. I ungdomskonkurransen tok Sergio Henao over den hvite ungdomstrøya fra lagkamerat Urán, men Astana og Lampre tok inn mye tid på Movistar i lagkonkurransen. Referanser. 15 16. etappe av Giro d'Italia 2012. 16. etappe av Giro d'Italia 2012 var en kupert etappe som gikk over 173 km. Etappen ble vunnet av Ion Izagirre som satt i det opprinnelige bruddet, og rykket fra gruppen i den siste bakken. Det var en viktig seier for Euskaltel-Euskadi, som ikke hadde fått til mye før i årets Giro. Hovedfeltet kom inn 9 minutter bak. Det skjedde ingen endring i noen av trøyekonkurransene, men unntak av Movistar som økte ledelsen sin grovt i lagkonkurransen, etter som de hadde en av sine 3 tellende ryttere med i bruddet. Referanser. 16 ORCH-OR. Orch-OR (Orchestrated Objective Reduction) er en teori om bevissthet utarbeidet av Sir Roger Penrose og Stuart Hameroff. Penrose er teoretisk fysiker og Hameroff er anestesiolog. Innledningsvis utviklet de ideene sine separat, Penrose fra et matematisk og kvantefysisk standpunkt, Hameroff fra en karriere innen kreftforskning og bedøvelse, og spesielt funksjonen til intracellulære strukturer kalt mikrotubuli. Penrose om bevissthet. I 1989 gav Penrose ut "The Emperor’s New Mind" hvor han argumenterer mot den rådende oppfatningen om at bevissthet oppstår som et produkt av algoritmer. Han tar utgangspunkt i Gödels teorem og hevder å vise at den måten bevissthet fungerer på ikke kan være et produkt av algoritmer. Penrose foreslår at fenomener beskrevet av kvantefysikken kan være nøkkelen til å forstå bevissthet. Hameroff og Orch-OR. Hameroff ble interessert i rollen mikrotubuli spilte i celledeling, og spekulerte på om de var kontrollert av en form for kalkulering. Han gav ut "Ultimate Computing" i 1987 hvor han argumenterte for at mikrotubuli kunne være de mest fundamentale enhetene i hjernens prosessering, og ikke nevronene som tradisjonelt er antatt. Da Hameroff leste Penroses bok, bemerket han at mens han selv hadde en mekanisme, men manglet en teori, hadde Penrose en teori, men manglet en mekanisme. Han tok dermed kontakt med Penrose, som fattet interesse for hans forskning på mikrotubuli. Dette samarbeidet resulterte i boken "Shadows of the Mind" som kom ut i 1994, hvor Orch-OR først beskrives. Mikrotubuli som biomolekylære prosessor enheter. Mikrotubuli er bygget opp av protein polymer som kalles tubuliner. De er formet som rør. Penrose og Hameroff mener at hver av disse tubulinene kan oppføre seg som bits i en datamaskin, dvs. være i to forskjellige tilstander på grunn av van der Waals-London krefter. Tubulinene antas videre å koherere på grunn av Frölich koherens. Det finnes om lag 108¬ tubuliner per nevron, hvilket gir en kapasitet på 1015 operasjoner per sekund per nevron, og 1026 operasjoner per sekund i hele hjernen. Objektiv reduksjon og bevissthet. Orch-OR baserer seg på en forklaring av kvantemekanikken som går ut på at bølgefunksjonen kollapser som en følge av gravitasjon. Kvantetilstander forblir i superposisjon frem til forskjellen i rom-tid krummingen når et signifikant nivå. Tiden dette tar er avhengig av massen. Et elektron kan forbli i superposisjon i lang tid, mens større objekter kollapser mye fortere. Dette forsøket på å løse Scrödingers katt paradokset testes for tiden eksperimentelt. Penrose og Hameroff har foreslått at et øyeblikk av protobevissthet oppstår når en kvantetilstand kollapser, og at frekvensen til disse kollapsene korrelerer med gamma synkronien i hjernen, som regnes som det beste korrelatet til bevissthet. Mange slike samlede (orkestrerte) protobevisstheter (objektive reduksjoner) som et resultat av Frölich koherens mellom kvantetilstandene i en stor mengde mikrotubuli antas å utgjøre bevisstheten slik vi kjenner den. Kritikk. Fysikeren Max Tegmark publiserte en kritikk basert på at han kalkulerte dekoherens tider for mikrotubuliner i biologisk temperatur til 100-13, som er altfor kort for å gi en utslag i hjernen. Dette viste seg å være et resultat av at Tegmark antok at det var solitoner i superposisjon teorien omhandlet, hvilket ikke stemmer. Orch-OR går ut i fra at superposisjonene er på atomkjerne-nivå. På denne størrelsesordenen vil dekoherens tidene være vesentlig lenger, og kan muligens gi biologisk effekt. I den senere tiden har det etter hvert kommet forskning som påviser at kvante-effekter er sentralt i enkelte biologiske mekanismer, som for eksempel fotosyntese, fuglers navigasjon, ionekanaler, luktesansen, proteinfolding, og biologisk vann. Filosofene Grush og Churchland stilte spørsmåltegn ved Penroses konklusjoner vedrørende Gödels teorem, samt flere biologiske faktorer. Hameroff og Penrose svarte på denne kritikken, men det er fortsatt bred uenighet mot Penroses påståtte implikasjoner av Gödels teorem. Koch og Hepp gav Orch-OR en utfordring i et tankeeksperiment publisert i tidsskriftet "Nature", som beskrev en person som observerte en katt både død og i live med det ene øyet, mens det andre øyet ble distrahert av en serie bilder. Så spurte de: «Hvor i observatørens hjerne ville reduksjonen foregå?». Koch og Hepp hadde tydeligvis misforstått og regnet med at Orch-OR fulgte København tolkningen av kvantemekanikk, hvor en bevisst observasjon fører til en reduksjon av kvantetilstanden. Dette er det motsatte av det Orch-OR hevder, som er at bevissthet er den orkestrerte reduksjonen av kvantetilstanden. Setumaa. a> (Irboska), en av de største i vestre Russland. Setumaa (setuenes land) er et landskap og kulturelt område på grensen mellom Estland og Russland, i fylkene Põlva og Võru, samt russiske Pskov. På hver side av grensen er henholdsvis estere og russere i flertall, men på russisk side bor en estisk-talende minoritet som tilhører en opprinnelig befolkning der, de såkalte setuere. De taler estisk, men tilhører den russisk-ortodokse kirken fordi dette området fra 1000-tallet ble kristnet østfra, og ikke som resten av Estland vestfra av Den tyske orden. Det kulturelle området Setumaa er delt mellom dagens Estland og Russland. Den eneste virkelige byen her er Petsjory (Petseri) med omlag innbyggere. Hele landskapet var 1919-1945 et av elleve fylker i Estland, under navnet Petserimaa. Etter at Sovjetunionen ble grunnlagt ble byen Petseri overført til den russiske sovjetrepublikken, og fikk formelt igjen sitt russiske navn Petsjory. Den ble lagt under fylket Pskov oblast, som halve landskapet idag tilhører. Historie. Allerede på 1300-tallet anla de russiske prinsene av Pskov en grensefestning i den eldgamle landsbyen Izborsk (estisk: "Irboska"), øst i Setumaa. Den tyske biskopen av Tartu anla en tilsvarende festning i Vastseliina, vest i Setumaa-landskapet. Byen Petsjory ble grunnlagt på 1500-tallet som en posad nær det befestede Pskovo-Petsjerskijklosteret (Petseriklosteret) fra 1473, og utviklet seg snart til et viktig handelssted. Klosteret ble etterhvert et av den russiske kirkens viktigste. Under Ivan den grusomme var Petsjory en viktig grensefestning som delte Setumaa. Det var stadig strid om området og festningsbyen ble beleiret gjentatte ganger: Stefan Batorys plyndret bosetningen under beleiringen av Pskov under Livlandskrigen i 1581, og byen ble stormet av enten svenske eller polske styrker i 1592, 1611, 1615, 1630 og fra 1655 til 1657. Grønsjøen (Tydal). Grønsjøen er et vann i 741 meter over havet i Tydal kommune, øverst i Nea-Nidelvvassdraget. Vannet har det største tilsiget fra sør gjennom elva Grøna, som fortsetter ut av vannet mot øst til Mosjøen. Det går vei fram til vestsiden av vannet, fra Lauvøya 5 km lenger nord i Tydal. Grønas innløp i Grønsjøen er et intakt elvedelta, og sjøen er et viktig område for hekkende og rastende våtmarksfugl. Ramsjøen. Ramsjøen er en innsjø 771 meter over havet helt nord i Tydal kommune, like ved grensa til Meråker i Nord-Trøndelag. Sjøen ligger rett øst for Fongen, og størstedelen ligger innenfor Skarvan og Roltdalen nasjonalpark. Vannet har et lite nedslagsfelt, og får tilsig fra mindre bekker særlig i nord. Utløpet er i sørenden, der Ramsjøelva renner ned til Lødølja. Ved utløpet ligger den selvbetjente Ramsjøhytta. Vandreruta fra Ramsjøhytta til Schulzhytta følger nordøstsiden av vannet. Det skal være godt fiske i Ramsjøen, der finnes både ørret og røye. Markus Halsti. Markus Halsti, født 19. mars 1984, er en finsk landslagsspiller i fotball, som spiller for Allsvenskan-klubben Malmö FF. Markus Halsti ble hentet til GAIS til 2008-sesongen, men ble tre måneder senere solgt til Malmö FF. Yer Blues. «Yer Blues» er en sang av The Beatles som ble skrevet av John Lennon, men offisielt kredittert McCartney. Sangen ble først utgitt 22. november 1968 på dobbeltalbumet "The Beatles" (også kalt "The White Album"). Tre dager senere ble samme album utgitt i USA. Bakgrunn. John Lennon og George Harrison var i India i perioden 16. februar – 11. april 1968, (mens Paul McCartney og Ringo Starr dro tidligere hjem). Mens han var der, savnet Lennon Yoko Ono og hennes idéer, kunst og personlighet. Han følte de to var en passende enhet. Til tross for at hans ekteskap med Cynthia Lennon ikke ga han noe mer, slet han allikevel foreløpig med sin dårlige samvittighet. Lennon skrev «Yer Blues» mens han var i India, og strofen «I'm lonely, wanna die» var alvorlig ment. Samtidig var også «Yer Blues» en parodi på alle bluesbandene som florerte i London per 1968; eksempelvis Fleetwood Mac og John Mayall & the Bluesbreakers. Ellers nevnes «Dylan's mister Jones» i teksten som er en henvisning til karakteren «Mister Jones» i Bob Dylans sang «Ballad of a Thin Man» som egentlig er en karakter av oss alle. Hvor utdannet og belest vi måtte være, er det allikevel mye alle og enhver ikke skjønner. Demo. I løpet av tredje uka i mai 1968 var alle Beatlesmedlemmene samlet hjemme hos Harrison i Esher hvor de spilte inn 23 demoer; deriblant «Yer Blues». Demoen har ikke blitt offentlig utgitt, men havnet på bootlegs. Opptaket består av to akustiske gitarer, to vokal innslag av Lennon samt tamburin og annen perkusjon. Innspilling. Per 1968 hadde The Beatles prøvd både det ene og det andre for å få til ny lyd på både instrumenter og vokal. Lydtekniker Ken Scott sa en dag til Lennon at det ikke ville forundre han om de skulle begynne å spille inn alle sine sanger i et lite lagerrom som lå vegg-i-vegg med kontrollrommet til Abbey Road Studios nummer 2. Lennon sa at det var en flott idé og at det måtte de i hvert fall prøve på «Yer Blues» som var planlagt innspilt dagen etter. Gruppen spilte inn 14 tagninger 13. august 1968. Lennon sang høyt, men ikke inn i mikrofonen (og nettopp derfor høres stemmen hans lavt i bakgrunnen mot slutten av sangen). Etter å ha lyttet på opptakene, ble det bestemt at tagning 14 var best fram til og med gitarsoloene (circa 3:17 inn i opptaket), deretter var tagning 6 best som avslutningsdel. Derfor ble begge disse opptakene hver for seg overført til andre firesporsteiper for deretter å bli klippet sammen. Dette ble gjort etter at både Lennon og Harrison spilte inn sine gitarsoloer på nytt (og samtidig spilte over de opprinnelige). Neste dag overdubbet Lennon vokal med sporadiske harmoni-innslag fra McCartney. Starr la på mer skarptrommeslag på solopartiet og overgangen mot slutten. Det er to vers med gitarsolo; først en monoton med Lennon, så en mer melodiøs med Harrison. 20. august 1968 ble det spilt inn en inntelling («two – three») som ble lagt til før sangen startet. Det var Starr som telte. Jakob Kaiser. Jakob Kaiser (født 8. februar 1888 i Hammelburg; død 7. mai 1961 i Berlin) var en tysk politiker (Zentrum, senere CDU), motstandskjemper under nasjonalsosialismen, medlem av Det parlamentariske råd og tysk minister for indretyske saker i regjeringene Adenauer I og Adenauer II. Under Weimarrepublikken og nasjonalsosialismen. Jakob Kaiser var utdannet som bokbinder, tilhørte under Weimarrepublikken Sentrumspartiet og var aktiv i den kristelige fagbevegelsen. Ved valget til Riksdagen i 1933 ble han innvalgt for Sentrumspartiet og representerte dem til november 1933. Han kjempet mot nasjonalsosialistene i deres arbeid med å sammenslå fagbevegelsene. I 1934 sluttet han seg til motstandsbevegelsen og arbeidet sammen med Wilhelm Leuschner og Max Habermann. Han ble i 1938 arrestert av Gestapo under mistanke om forræderi og satt flere måneder i fengsel. Fra 1941 arbeidet han sammen med Carl Friedrich Goerdeler og andre ledere i opposisjonen blant ledende miliært personell. Kaiser var en av lederne i den katolske motstandsbevegelsen Kölnkretsen. Han unnslapp arrestasjonsbølgen etter attentatet 20. juli 1944 og gjemte seg i en kjeller i Babelsberg i Potsdam. Kaisers hustru Therese og hans eldste datter Elisabeth ble fengslet i hans sted (Sippenhaft), i likhet med andre av hans familiemedlemmer. Etter den andre verdenskrigen. Etter den andre verdenskrigen grunnla Kaiser sammen med Andreas Hermes og Joseph Ersing CDU i den sovjetiske okkupasjonssonen. Han kunne ikke hindre den stadig økende kløft mellom øst og vest og heller ikke at CDU mistet sin selvstendighet i forhold til myndighetene og ble et såkalt blokkparti. Kaiser ble av okkupasjonsmakten ansett som å tilhøre venstresiden av sitt parti og av omverdenen også som en motpol til Konrad Adenauer. I desember 1947 ble han av Sovjetunionen fjernet fra ledelsen av CDU i deres okkupasjonssone. Jakob Kaiser flyttet til Vest-Berlin og fortsatte sitt arbeid i CDU. I denne forbindelse gikk han inn for et blokkfritt Tyskland og sto i ledelsen for CDUs sosialpolitikk. Ved valget til forbundsdagen i 1953 var han den eneste toppolitiker i CDU som gikk inn for en storkoalisjon med SPD. Kaiser var som representant for Berlins parlament i 1948/49 rådgivende medlem av Tysklands grunnlovsforsamling Det parlamentariske råd. Berlins representanter hadde som følge av byens daværende formelle tilknytning til Vest-Tyskland, ingen stemmerett. Ved valget til Forbundsdagen i 1949 ble han innvalgt som representant for en valgkrets i Essen. Han arbeidet for en gjenforening av Tyskland og i denne forbindelse også for folkeavstemningen i Saarland i 1957 og som førte til at denne delstaten ble Forbundsrepublikken Tysklands tiende delstat. Jakob Kaiser var minister for indretyske saker i Konrad Adenauers første og andre regjering. Han er gravlagt på Waldfriedhof Zehlendorf i Nikolassee Æresbevisninger. Jakob Kaiser mottok i 1953 Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden. Jakob-Kaiser-Haus (Jakob Kaiserhuset) er oppført som servicebygg for Forbundsdagen like bak Riksdagsbygningen i Berlin. Jakob-Kaiser-Platz finnes i Charlottenburg i Berlin og hans navn er også knyttet til gater og plasser i Hamburg, Fulda Marburg, Bremerhaven og Bielefeld. Han ble æresborger av Berlin og Homburg i Saarland. Jakob Kaiserstiftelsen arbeider for politisk videreutdanning for ungdom og voksne. Kohabitant smitte. Kohabitant smitte vil i oppdrettssammenheng bety smitte mellom oppdrettsfisk innad i en og samme gruppe mens vertikal smitte = smitte fra stamfisk til avkom og horisontal smitte er smitte mellom individer 11. serierunde i Tippeligaen 2012. 11. serierunde i Tippeligaen 2012 begynte onsdag 23. mai 2012 med fem kamper, fire kamper klokken 19:00 og hovedkampen denne runden mellom Vålerenga og Rosenborg på Ullevaal Stadion klokken 20:00. De resterende tre kampene ble spilt torsdag 24. mai klokken 19:00. __NOTOC__ Fakta. Fakta vil komme etter hvert, i verste fall vil det komme fullstendig fakta i løpet av sommerpausen LOLfan18 (diskusjon) 20. mai 2012 kl. 21:45 (CEST) Liu Wenhui. Liu Wenhui (kinesisk: 刘文辉, født 1895 i fylket Dayi i provinsen Sichuan i Kina; død 24. juni 1976 i Beijing) var en av de kinesiske krigsherrer som under en lang periode av republikktiden i Kina (1913-1937) regjerte mer eller mindre egenrådig og selvstendig i forskjellige provinser eller områder av landet. Liu Wenhui hersket over provinsen Sichuan, og havnet i konflikt både med de tibetanske makthavere i Kham og med den muslimst-kinesiske hui-guvernør Ma Bufang i Amdo/Qinghai. Etter Lhasa-regjeringen erklærte seg selvstendig under den 13. Dalai Lama forsøkte tibetanerne å utvide sitt maktområde østenfor Kham. Dette klarte Liu Wenhui og andre tildels med hell å demme opp for. Han ble guvernør for, men maktet ikke helt å vinne full kontroll over den nyinnrettede særforvaltningssonen Xikang. «Prøven». «Prøven» var en dampbåt som traffikerte Nordre Kornsjø og Mellom-Kornsjø fra 1898 til 1905. Båten gikk mellom svenske Mölnerud og norske Kornsjø. Neven Žugaj. Neven Žugaj (født 19. april 1983) er en kroatisk bryter som bryter gresk-romersk stil i 74-kilosklassen. Han vil representere Kroatia under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Arsen Julfalakyan. Arsen Julfalakyan (armensk: Արսեն Ջուլֆալակյան; født 8. mai 1987) er en armensk bryter som bryter gresk-romersk stil i 74-kilosklassen. Han vil representere Armenia under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Daniar Kobonov. Daniar Kobonov (født 8. september 1982) er en kirgisistansk bryter som bryter gresk-romersk stil i 74-kilosklassen. Han vil representere Kirgisistan under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Asia. Alim Selimau. Alim Selimau (født 26. januar 1983) er en hviterussisk bryter som bryter gresk-romersk stil i 84-kilosklassen. Han vil representere Hviterussland under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Damian Janikowski. Damian Janikowski (født 27. juni 1989) er en polsk bryter som bryter gresk-romersk stil i 84-kilosklassen. Han vil representere Polen under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Nazmi Avluca. Nazmi Avluca (født 14. november 1976) er en tyrkisk bryter som bryter gresk-romersk stil i 84-kilosklassen. Han vil representere Tyrkia under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Han har bronsemedalje fra Sommer-OL 2008. Rami Hietaniemi. Rami Hietaniemi (født 28. november 1982) er en finsk bryter som bryter gresk-romersk stil i 84-kilosklassen. Han vil representere Finland under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Landpfennigmeister. Landpfennigmeister eller Landespfennigmeister var benevnelsen på et embede i forvaltningen som oppstod i tidlig moderne tid. Benevnelsen ble brukt i det hellige romerske rike av den tyske nasjon, og da innenfor forskjellige nordtyske områder og i geistlige stater som Fyrstbispedømmet Münster og hertugdømmet Westfalen som tilhørte kurfyrstedømmet Köln. Tittelen ble brukt om en utnevnt formann for stendenes finansforvaltning. Grevskapet Werdenfels. Grevskapet Werdensfels i det nåværende Werdenfelser Land var et grevskap som var en besittelse under Fyrstbispedømmet Freising fra 1294 til 1803. Området ble i 1806 innlemmet i kongeriket Bayern og utgjør idag den sørlige delen av Landkreis Garmisch-Partenkirchen i Oberbayern. Galskap. Galskap er det å være gal, det vil si det å ikke være tilregnelig, men å oppføre seg tåpelig og meningsløst. Synonymer til galskap kan være vanvidd, mani, demens, psykose, narrestreker og dårskap. Galskap er et velkjent personlighetstrekk som er hyppig omtalt blant annet i gamle bibelske tekster. Galskap kan ha sykelige årsaker. Etymologi. "Galskap" brukes vanligvis for å beskrive tåpelig og meningsløs oppførsel, brudd på sosiale normer samt når en person blir til fare for seg selv eller andre. Galskap var den vanlige betegnelsen på bedrifter utført av psykisk syke mennesker helt inntil slutten av det forrige århundre. "Galskap" kan virke stigmatiserende og blir vanligvis ikke brukt lenger innen psykologien. Men derimot blir galskap ofte brukt innen politikken, samt i debatter for å underminere og latterliggjøre motstandere; da ofte akkompagnert av himling med øynene. Innen kunst, musikk og litteratur kunne «galskap» faktisk være en stor fordel. Mange store forfattere, komponister og kunstnere skal ha lidd av en eller annen form for «galskap». Mange tilfeller av «galskap» ligger gjerne i et grenseland hvor man hverken faller innunder kategorien «frisk» eller «syk», men heller et sted midt i mellom. Galskap i Bibelen. Siden oldtiden (og sikkert lenge før det også) har det å være «gal», eller i alle fall spille på «galskap», ofte vært nyttig. I Bibelen finner vi mange referanser til galskap. Da Bibelens David (senere kong David) var på flukt fra Saul, Israels første konge, så møtte han filister kongen Akisj. David var en fryktet mann, han hadde jo drept kjempen Goliat med bare en slynge og hadde et rykte på seg for å være svært listig og derfor spilte han gal slik at Akisj skulle tro at han var harmløs og ufarlig. David er også kjent for å ha danset lettkledt i ekstase foran en religiøs prosesjon på vei til Jerusalem med Paktens ark. Westfalens Landstandpokal. Westfalens Landstandpokal, Arnsbergs Landstandpokal eller Arnsbergs Willkommpokal er en pokal som ble tildelt Landdagen i hertugdømmet Westfalen av erkebiskop Maximilian Heinrich av Bayern i 1667 i egenskap av hertug av Westfalen. Pokalen ble benyttet under tallrike høytidsanledninger i hertugdømmet og var også i bruk under keiserkroninger. Pernilla Karlsson. Pernilla Karlsson (født 11. juni 1990 i Sjundeå) er en finlandssvensk artist som representerte Finland i Eurovision Song Contest 2012 med sangen När jag blundar. Den 25. februar 2012 vant hun Finlands nasjonale nominasjon (Uuden Musiikin Kilpailu). Hun opptrådte i den første semifinalen den 22. mai, men gikk ikke videre til finalen. Karlsson spiller håndball i FM-serien i håndball med Sjundeå IF. Florabreen. Florabreen er en isbre i Bünsow Land på Spitsbergen, Svalbard. Den er rundt 6 km lang og ender opp øverst i Gipsdalen. Florabreen har navnet etter den rike vegetasjonen. Gipsdalselva. Gipsdalselva er ei elv på Spitsbergen, Svalbard. Den er rundt 25 km lang og renner gjennom Gipsdalen i Bünsow Land. Elva starter fra fronten av Florabreen og renner i sørvestlig retning til munningen i Gipsvika på nordsida av Sassenfjorden. Den har mange mindre sideelver, hvorav den største er Tverråa, som kommer fra nord og løper sammen med hovedelva rundt en kilometer før munningen i Gipsvika. Judikativ. Judikativ (latin: "iudicare", «rett tale») er et statsrettslig begrep som er utgått fra det klassiske maktfordelingsprinsippet, hvor den tredje makt eller "den rettstalende makt" befinner seg ved siden av den lovgivende og utøvende makt. I rettsstater blir judikativ utøvd gjennom en uavhengig dommer og er knyttet til en lov eller rettighet. Uavhengighet i rettsvesenet er delvis positivt rettslig forankret, deriblant i den sveitsiske militærdomstolen i artikkel 1 av militærstraffeprosessen. Begrepet judikativ er ikke identisk med begrepene jurisdiksjon og rettspleie, som statsrettslig regnes som en del av den utøvende makt. Torra Erbalunga. Torra Erbalunga er et av mange korsikanske vakttårn. Tårnet ligger i den lille byen Erbalunga i Brandu kommune på Korsika. Som de fleste andre korsikanske vakttårnene stammer tårnet fra siste halvdel av 1500-tallet da Korsika var del av Republikken Genova. Historie. Torra Erbalunga var et av de aller første vakttårnene som ble reist på Korsika. Tårnene er et forsvars- og varslingssytem og Torra Erbalunga ble bygget mellom 1550 og 1560. Torra Erbalunga hadde som hovedformål å vidreformidle budskapet hvis fienden ble oppdaget. Tårnet bærer idag preg av å ha blitt beskutt av italienske skip på 1600-tallet og at dette ikke har blitt reparert. Tårnet i dag. Torra Erbalunga gikk igjennom en restaurering i 2003 og ble høsten samme år åpnet for publikum. Tårnet er idag en godt kjent turistattraksjon og tiltrekker seg mange turister hvert år. Hovedsaklig gjennom sin lange historie som et av Korsikas eldste varslingstårn. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2003. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2003 var et riksdekkende lokalvalg i Norge som fant sted mandag 15. september 2003 der det ble valgt representanter til kommunestyrer og fylkesting for valgperioden 2003–2007. 59 % av de stemmeberettigede deltok i valget, fordelt på 59,3 % og 2 069 673 avgitte stemmer i kommunestyrevalget og 55,6 % og 1 689 209 (Oslo ikke medregnet) avgitte stemmer i fylkestingsvalget. Totalt 35 kommuner arrangerte direkte ordførervalg under kommunevalget 2003, men i Vågan oppnådde man ikke en valgdeltakelse på over 50 % mens det i Skånland ble stemmelikhet. Lai Wenguang. Lai Wenguang (kinesisk: 賴文光, født i 1827 i Meizhou i provinsen Guangdong i Kina, henrettet 10. januar 1868 i Yangzhou) var en fremstående militær opprørsleder under Taipingopprøret og Nianopprøret. Han var da kjent som Kongen av Zun og 遵王 «tro på Gud»). Han tjente under Hong Xiuquans Taipingregjering, og var Hong Xiuquans kones lillebror. Han ledet Taipingstyrkene til mange seirer. I juni 1865 kommanderte han Nian-opprørernes kavaleri, 90.000 mann, da de omringet og angrep Beijing, og nesten lykkes. Han ble henrettet av Li Hongzhang etter forhør i februar 1868. Schjødt. Schjødt er et norsk advokatfirma med nærmere 180 medarbeidere, hvorav 150 er advokater. Firmaet har kontor i Oslo (hovedkontor), Bergen, Stavanger, Ålesund og Brussel. Schjødts praksis dekker alle de sentrale forretningsjuridiske disiplinene, med hovedvekt på transaksjoner, løpende forretningsjuridisk rådgivning og tvisteløsning. Historie. Firmaet ble etablert i 1936 av Annæus Schjødt d.e.. I 1968 fusjonerte Schjødt og det nye selskapet fikk navnet «Høyesterettsadvokatene Schjødt, Dahl-Hansen, Christiansen og Schjødt». Senere ble navnet endret flere ganger, som ledd i partneropptak og utvidelser. I tiden som fulgte gjennom 1970- og 80-årene ble den forretningsjuridiske del av firmaets virksomhet mer fremtredende, selv om firmaet også videreførte vektleggingen av sivil prosedyre som en viktig del av satsningsområdet, bl.a. med betydelige oppdrag innen injurierettens område. Nye partnere kom til i disse årene, og i 1983 ble det besluttet å endre firmaets navn til Advokatfirmaet Schjødt. Flystevne. Flystevne er et show/oppvisning hvor man viser frem fly og dets egenskaper både ved oppvisning i luften og med utstilling på bakken. De fleste store flystevner er gjerne arrangert av de militære, og har da og et sterkt innslag av militære fly. Men man har gjerne og noen sivile deltagere. Noen slik som Royal Internasjonal Airtattoo i England arrangeres årlig. Mens andre for eks Roskilde airshow arrangeres annet hvert år. Og så har du en del som arrangeres mer sporadisk. Og så har du noen store salgsshow som først og fremst er beregnet på folk som skal selge/kjøpe fly, både sivilt og militært. De har gjerne og en helg som er åpent for vanlig publikum, og som minner mest av alt om et vanlig flystevne. De mest kjente salgsshowene er Farnborough Airshow i England. Belin Airshow i Berlin (Ila) og Moskva Airshow (Max). Det som gjerne trekker store folkemasser til disse showene er oppvisning med kjente jetjagere, som F16, F18, Eurofighter og diverse russiske fly blant annet. Men det som nok er aller mest populært er de store formasjonsteamene, hvor mange fly flyr sammen og gjør diverse akrobatiske øvelser. De mest kjente teamene er Red Arrows, Frecce Tricolori, Patrouille de France, Russian Knights og Thunderbirds. Presidentvalget i Egypt 2012. Presidentvalget i Egypt 2012 ble avholdt i to runder 23.–24. mai og 16.–17. juni 2012. I den avgjørende omgangen vant Mohammed Mursi som har tilknytning til Det muslimske brorskapet valget med 52 % av stemmene mot 48 % til tidligere statsminister Aḥmad Šafīq. Valgdeltakelsen var på 51 %. Mursi blir den første islamistiske presidenten i den arabiske verden. Resultatet ble offentliggjort 24.juni 2012 etter at begge kandidatene på forhånd hadde erklært seg selv som vinnere. Presidentvalget var det andre presidentvalget i egyptisk historie med mer enn én kandidat det første var valget i 2005. Sammen med parlamentsvalget i 2011–2012 ble presidentvalget betraktet som et viktig skritt i en endring av det egyptiske samfunnet som startet med revolusjonen i 2011. Det var derfor knyttet stor spenning til valget som foregikk fredelig. Kandidater. Bestemmelsene for presidentvalget ble offentliggjort 30. januar 2012. Det kreves at kandidatene er født i Egypt av egyptiske foreldre, ikke har dobbelt statsborgerskap, og ikke er gift med en utlending. For å nomineres må kandidaten samle signaturer fra enten 30 parlamentsmedlemmer eller 30 000 velgere. Den formelle registreringsprosessen startet 10. mars og ble avsluttet 8. april. Den endelige listen ble offentliggjort 26. april og inneholdt 13. kandidater. Nobelprisvinner Mohamed ElBaradei vurderte å stille til valget, men trakk seg i protest mot Det øverste militærrådets makt, og mente det var forhastet å velge ny president før en ny grunnlov er på plass. Frem til den grunnloven er på plass er det uklart hvilken makt presidenten faktisk skal ha, noe som kan føre til maktkonflikter med det styrende militærrådet. Første valgomgang. Det offisielle resultatet fra første valgomgang ble offentliggjort 28. mai 2012. Valgoppslutningen var på 46,42 % og de to kandidatene som gikk videre til annen og avgjørende runde var Mohammed Mursi med 24,8 % av stemmene og Aḥmad Šafīq med 23,7 % av stemmene. Mursi representerer Det muslimske brorskapet gjennom Frihets- og rettferdighetspartiet, mens Shafiq har bakgrunn som luftvernsgeneral og statsminister under tidligere president Hosni Mubarak. Blant de som etter Den egyptiske revolusjonen i 2011 ønsket en representant for revolusjonen som president har andre valgomgang blitt beskrevet som et «valg mellom to onder»; mellom en representant for det gamle regimet eller en konservativ islamist. Enkelte uregelmessigheter fant sted, men den tidligere amerikanske presidenten Jimmy Carter som ledet en delegasjon av valgobservatører kalte avviklingen av valget «i hovedsak oppmuntrende».. Andre valgomgang. Få dager før andre valgomgang kom nyheten om at Det øverste militærrådet gjorde en rekke endringer i deres grunnlovserklæring av 30. mars 2011 som vil begrense presidentens makt. Foreløpige resultater fra andre valgomgang viste en seier til Mohammed Mursi med rundt 51,5 %, mens Aḥmad Šafīq gjorde det best i Kairo. Resultatet skulle blitt offentliggjort 21. juni, men den egyptiske valgkommisjonen valgte å utsette offentliggjøringen for å etterforske påstander om valgfusk fra begge sider. Utsettelsen skapte imidlertid økt frykt for at militærrådet ikke vil gi fra seg makten frivillig og tusener av egyptere samlet seg derfor på Tahrirplassen 22. juni for å kreve valgresultatet offentliggjort. Det endelige resultatet ble offentliggjort 24. juni. Det ble da bekreftet at Mohammed Mursi vant valget med 51,7 %. Eksterne lenker. Egypt Will Claye. Will Claye (født 13. juni 1991) er en amerikansk tresteghopper. Han fikk VM-gull innendørs i 2012, og bronse ved VM 2011. Karriere på college- og juniornivå. Han gikk ved University of Oklahoma, der han vant tresteg ved NCAA-mesterskapet innendørs i 2009, på sin 18-årsdag. Han satte da ny amerikansk juniorrekord, med 17,19 meter. Etter 2010-sesongen byttet han universitet til University of Florida, for å trene sammen regjerende utendørsmester Christian Taylor, og lengdetreneren Dick Booth. University of Florida vant NCAA-mesterskapet innendørs 2011, godt hjulpet av nettopp lengdehopperne, som stod for 30 av «Gators»' 52 poeng. I 2009 fikk han også gull ved det panamerikanske juniormesterskapet i friidrett, med 16,57 meter. Ved NCAA-mesterskapet utendørs i 2011 fikk han sølv i tresteg, bak Christian Taylor. Samme rekkefølge fikk disse to også i USA-mesterskapet utendørs i 2011. Karriere som senior. Ved VM i friidrett 2011i Daegu i Sør-Korea fikk Claye bronse i tresteg, og kom på niendeplass i lengdesprang. I februar 2012 vant han gull ved USA-mesterskapet innendørs, og han fikk også sølv i lengde. Ved VM i friidrett innendørs 2012 fikk han gull i tresteg, med 17,70 meter, som var bestenotering i verden dette året. Laufen. Laufen (fransk "Laufon") er en kommune og hovedstaden i distriktet Laufen i kantonen Basel-Landschaft i Sveits. Kommunen har pr. 2011 5 218 innbyggere og et areal på 11,37 km². Kommunesenteret ligger 354 meter over havet. Laufen er den viktigste togstasjonen for området omkring, med forbindelse til Basel. Laufen grensar i sørvest mot kantonen Solothurn. 6. divisjon fotball for herrer 2012. 6. divisjon fotball for herrer 2012 er det sjuende nivået i norsk fotball 2012. Spenne. En spenne er en innredning for å holde sammen klesplagg, reimer eller seletøy. Det finnes mange varianter av spenner, men flesste typene er at de har en mer eller mindre skarp når eller «tann» som kan stikkes gjennom tøy eller et dertil egnet hull i ei reim. Soissen på nåla ligger ann mot en annen del av spenna, slik at tøyet/reima blir holdt fast. Spenner for klær (kappespenner, kjolespenner) var vanlige helt tilbake til antikken, og spenner for belter og festetropper av forskjellige slag er vanlige i bruk den dag i dag. Spenner er vanligvis laget av metall, og kan ofte være dekorerte. Kjennerudvannet. Kjennerudvannet er en innsjø på grensen mellom Øvre Eiker kommune og Kongsberg kommune. Vannet ligger nederst i Lurdalen, omtrent tre kilometer nordøst for sentrum av Kongsberg. Om sommeren er det mye brukt som badeplass, og det er utgangspunkt for både skiløyper og blåmerkede stier nordøstover mot Fiskum. Gruvedrift og bosetning. Det var gruvedrift ved nordenden av vannet alt tidlig på 1700-tallet, og seinere har Kjennerudvannsgruvene vært i drift i flere perioder, både under Kongsberg Sølvverk og i regi av private selskaper. Det har vært omfattende bosetning i området rundt vannet helt siden 1700-tallet, dels av husmenn og dels av selveiende småbrukere. Befolkningen har vært knyttet til gruvedriften, men også til jordbruk, skogbruk og forskjellige håndverk. En del av disse gamle boplassene er fortsatt bebodd i dag. Barne- og ungdomsforskning. Barne- og ungdomsforskning, også kalt tverrfaglig barne- og ungdomsforskning, eller mer spesifikt barneforskning og ungdomsforskning som separate disipliner, er et bredt og tverrfaglig forskningsområde som fokuserer på forhold som spesifikt gjelder barn og ungdom, hovedsakelig fra samfunnsvitenskapelig og pedagogisk ståsted. Det medisinske fagfeltet barnesykdommer regnes normalt ikke som del av feltet "tverrfaglig barne- og ungdomsforskning", men som et eget fag. I Norge er "Barn" et sentralt tidsskrift innen barneforskning og "Tidsskrift for ungdomsforskning" innen ungdomsforskning. Ved NTNU er Norsk senter for barneforskning et sentralt fagmiljø innen barneforskningen. Giæverbreen. Giæverbreen er en isbre i Belgicafjella i Dronning Maud Land. Den strømmer i nordvestlig retning mellom Kerckhove de Denterghem-fjellet og Lahayefjellet. Breen ble oppdaget og utforsket av en belgisk antarktisekspedisjon under ledelse av Gaston de Gerlache i 1957/58 som kalte den opp etter den norske polarforskeren John Giæver (1901–70), rådgiver for ekspedisjonen og leder av Maudheimekspedisjonen 1949–52. Navnet er ikke blant de offisielle norske stedsnavn i Antarktis som godkjennes av Norsk Polarinstitutt. Norsk Polarinstitutt-breen. Norsk Polarinstitutt-breen er en isbre i Belgicafjella i Dronning Maud Land. Den strømmer i sørvestlig retning mellom Perovfjellet og Limburg Stirum-fjellet. Breen ble oppdaget og utforsket av en belgisk antarktisekspedisjon under ledelse av Gaston de Gerlache i 1957/58 som kalte den opp etter det norske direktoratet med ansvar for polarsaker. Navnet er ikke blant de offisielle norske stedsnavn i Antarktis som godkjennes av Norsk Polarinstitutt. Saman Tahmasebi. Saman Tahmasebi (født 26. juli 1985) er en iransk-Aserbajdsjansk bryter som bryter gresk-romersk stil i 84-kilosklassen. Han vil representere Aserbajdsjan under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Pablo Shorey. Pablo Shorey (født 4. desember 1983) er en cubansk bryter som bryter gresk-romersk stil i 84-kilosklassen. Han vil representere Cuba under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Chas Betts. Chas Betts er en amerikansk bryter som bryter gresk-romersk stil i 84-kilosklassen. Han vil representere USA under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Nord-Amerika. Habibollah Akhlaghi. Habibollah Akhlaghi er en iransk bryter som bryter gresk-romersk stil i 84-kilosklassen. Han vil representere Iran under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Nenad Žugaj. Nenad Žugaj (født 19. april 1983) er en kroatisk bryter som bryter gresk-romersk stil i 84-kilosklassen. Han vil representere Kroatia under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Europa. Mélonin Noumonvi. Mélonin Noumonvi (født 10. oktober 1982) er en fransk bryter som bryter gresk-romersk stil i 84-kilosklassen. Han vil representere Frankrike under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Hristo Marinov. Hristo Marinov (født 14. mars 1988) er en bulgarsk bryter som bryter gresk-romersk stil i 84-kilosklassen. Han vil representere Bulgaria under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Antinori. Marchesi Antinori Srl er en italiensk vinprodusent som kan spore sin historie tilbake til 1385. Dette er en av de største vinprodusentene i Italia, og selskapet hadde en viktig rolle i utviklingen av supertoscanske viner på 1970-tallet. Historie. Rinuccio di Antinoro laget vin på eiendommen Castello di Combiate nær den toscanske byen Calenzano i 1180. Bygningene ble ødelagt i 1202, og familien flyttet til Firenze der de jobbet med silke og bankvirksomhet. I 1385 ble Giovanni di Piero Antinori medlem av Arte Fiorentina dei Vinattieri (forening for vinprodusenter i Firenze). Selv om selskapet ble stiftet først i 1898 som "Fattoria dei Marchesi Lodovico e Piero Antinori", regnes dette som starten for familiens vinproduksjon. Vinene solgte godt, og i 1506 kunne familien betale 4 000 florentiner (myntenhet) for Palazzo Antinori, bygget for Boni-familien på 1460-tallet. På denne tiden var Alessandro Antinori en av Firenzes rikeste, men som mange andre florentinere gikk han konkurs etter herjingene til spanskekongen Karl V. Etter freden gikk det bedre for familien, og Niccolo Antinori fikk tittelen marchese i 1861 for sin innsats for et forent Italia. I 1900 kjøpte Piero Antinori flere vingårder i Chianti Classico-området, blant annet 47 hektar i Tignanello. Hans sønn Niccolò skapte skandale i Toscana i 1924 da han lagde Chianti-vin som inneholdt Bordeaux-druer. Han fortsatte å eksperimentere med nye druekombinasjoner, nye fat-typer, temperatur-kontrollert gjæring og lagring på flaske. Niccolò trakk seg tilbake i 1966 og den enda mer innovative sønnen Piero tok over. Han eksperimenterte blant annet med tidlig innhøsting av hvitvinsdruer, ulike typer fat, tanker av rustfritt stål og malolaktisk gjæring av rødvin. I 1971 lanserte Piero vinen Tignanello, en fatlagret vin fra vingården med samme navn. Denne vinen inneholdt Cabernet Sauvignon og Cabernet Franc, noe som medførte at den ikke kunne klassifiseres som Chianti Classico. I 1975 fjernet Piero også de grønne druene fra blandingen. Tignanello satt standarden for en ny kategori toscansk vin som innehold ikke-tillatte druesorter etter lovverket. Slike viner fikk tilnavnet ”Supertoscanere” og ble ikke definert som Chiantiviner, men etter den laveste kvalitetskategorien Vino da Tavola (VDT) (bordvin). Navnet "supertoscaner" ble først brukt om enhver vin fra Toscana som falt utenfor de tradisjonelle vinlovene, men senere som et hedersuttrykk som beskrev de dyreste og kraftigste vinene en produsent kunne tilby. Teknisk sett var ikke Tignanello den første supertoscaneren. Den æren går til Sassicaia som ble laget av Antinoris slektning Marchesi Mario Incisa della Rocchetta, og Antinori-familien som hadde eksperimentert med Cabernet-blandinger siden 1920-tallet. Det var likevel Tignanello som skapte den største furoren i den italienske vinindustrien og førte til store endringer både i lovverk og holdninger til hva som var tillatt og ikke. Selv om Chianti DOCG-regelverket er endret, og nå tillater viner som Tignanello, har Antinori-familien valgt å klassifisere den som en IGT-vin (Indicazione geografica tipica), den nest laveste av de fire kvalitetskategoriene som tillates av italienske myndigheter. Etter suksessen med 20 prosent Bordeaux-druer i Tignanello, lanserte Antinori vinen Cabernet Sloaia i 1978 med 80 prosent Bordeaux-druer fra Tignanellos nabogård. Under inflasjonen på 1980-tallet investerte Antinori tungt i vingårder og vinmarker både i Italia og i utlandet, blant annet i California der de kjøpte vingården Atlas Peak i 1985 og 325 hektar rundt Badia Passigano i 1987. Selskapet ekspanderte også til Piemonte og inngikk et samarbeid med en ungarsk vinprodusent i Bàtaapàti i Ungarn tidlig på 1990-tallet. Navnet Antinori kan spores tilbake til 1000-tallets Troja. I Illiaden av Homer nevnes det at prins Antenor av Troja sparte livet fordi han inngikk en avtale om å slippe den trojanske hesten inn i byen. Han flyktet fra Troja (eller det som var igjen av byen) og ble grunnleggeren av Venezia. Senere har italienske historiske kilder foreslått at familien Antinori i Toscana fikk navnet sitt fra Antenor. Tignanello. Denne 47-hektar store vingården ble kjøpt i 1900 og gir navn til Antinoris mest kjente vin. Siden 1982 har Tignanello blitt laget av 85 prosent Sangiovese, 10 prosent Cabernet Sauvignon og 5 prosent Cabernet Franc. Vingården ligger 350 – 400 meter over havet på Antinori-eiendommen Santa Cristina (også kjent som Tenuta Tignanello). Solaia. 'Den solfylte' er en 10 hektar stor vingård ved siden av Tignanello i Mercatale Val di Pesa- området i Chianti Classico. Vinen med samme navn ble lansert i 1978 og inneholdt en blanding av 80 prosent Cabernet Sauvignon og 20 prosent Cabernet Franc. I dag er blandingen 75 prosent Cabernet Sauvignon, 5 prosent Cabernet Franc, og 20 prosent Sangiovese. Druer fra denne eiendommen som ikke brukes til Solia, brukes blant annet i Antinoris Chianti Classico Riserva, Tenute del Marchese og IGT Villa Antinori. Pèppoli. I nærheten av Tignanello, 55 hektar av den 100 hektar store Peppoli-eiendommen er beplantet med vinranker. Åssidene er vendt mot nordøst, men mikroklimaet i dalen gjør det mulig å produsere den fruktige vinen Pèppoli Chianti Classico. Druer herfra brukes også i vinen Marchese Antinori. Badia a Passignano. I 1987 kjøpte Antinori den 325-hektar store eiendommen rundt det historiske Vallombrosia-abbediet, inkludert rettigheter til å bruke abbediets kjellere. 50 hektar er beplantet med Sangiovese fra Tignanello som gir druer til en annen Chianti Classico DOCG Riserva, Badia a Passignano. Piero Antinori bruker denne gården til å eksperimentere med Sangiovese. Noen druer herfra brukes også i vinen Marchese Antinori. Guado al Tasso. En stor eiendom på 900 hektar i Bolgheri 100 kilometer sørvest for Firenze som kun ligger 44–55 meter over havet. En tredjedel av eiendommen er beplantet med vinranker, for det meste Sangiovese, Cabernet, Merlot og Syrah. Druene her modnes to uker tidligere enn på eiendommene i Chianti. De mest kjente vinene fra denne eiendommen er Guado del Tasso, Scalabrone, Il Bruciato og Vermentino. La Braccesca estate. Vino Nobile di Montepulciano La Braccesca, Vigneto Santa Pia, Sabazio, og Bramasole og Achelo Syrah. Pian delle Vigne Estate. 60 hektar vinranker på en 186 hektar stor eiendom. Eiendommen ble kjøpt i 1995 og druene brukes til Antinoris Brunello di Montalcino. Fattoria Aldobrandesca. Vinen Aleatico kommer fra denne etriuskiske vingården nær Sovana sør i Toscana. Monteloro Estate. Nord for Firenze, gir druer til hvitvinene Villa Antinori Bianco og Capsula Viola. Castello della Sala. Eiendom på 500 hektar med 160 hektar vinranker. Her produseres vinene Orvieto Classico, Campogrande og Casasole, en Pinot Nero, og den Chardonnay-baserte Cervaro della Sala og den Sauvignon Blanc-baserte søte vinen Muffato della Sala. Miljøpartiet De Grønne i Oslo. Miljøpartiet De Grønne i Oslo (Oslo MDG) er Miljøpartiet De Grønnes største fylkeslag. Partiet ble stiftet på broen i Frognerparken 8. mai 1987, knappe ett og et halvt år før det nasjonale partiet ble stiftet. De Grønne i Oslo opplevde sitt gjennombruddsvalg i 2011 hvor man fikk inn en bystyrerepresentant og fire bydelsutvalgsrepresentanter, de manglet kun noen 70 stemmer fra å få to bystyrerepresentanter. Partiet setter sin stolthet i å være kreative og tilby nye løsninger, å være et parti som genuint ønsker en forandring. Oslo MDG står bak De Grønnes mål med et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse. En Økonomi underordnet sunne økologiske prinsipper, og et mål om å fremme fred og rettferdighet lokalt og globalt. At livskraftige lokalsamfunn basert på lokale ressurser er en forutsetning for å nå målet. Partiet er tilsluttet internasjonalt Det europeiske grønne partiet og Global Greens. Partistruktur. Det høyeste organet i Oslo MDG er Årsmøtet som er åpent for alle medlemmer. Årsmøtet velger et styre bestående av 7 medlemmer og 4 varaer. Etter noen år med lederstruktur, åpnet man opp for at man kan velge mellom lederstruktur eller talspersonstruktur, som man har hatt i tidligere perioder. Grønne partier velger ofte ikke tradisjonell lederstruktur, men går heller for en talspersonstruktur bestående av en mann og en kvinne. Talspersoner er ikke ledere i tradisjonell forstand, men valgt av det øverste organet til å representere partiet og være talerør utad. Fylkeslaget består av lokallag fra de ulike bydelene. Styret. Valgt på årsmøtet 25. februar 2012 Fylkes- og kommunevalg 2011. Valget 2011 var gjennombruddsvalget til De Grønne i Oslo, hvor de fikk 2,5 % og er større enn både KRF og SP. Harald Nissen kom inn i Oslo Bystyre, partiet manglet bare omtrent 70 stemmer for å få inn Hanna E. Marcussen, som ble vara for Nissen. Oslo MDG kom også inn i 4 bydelsutvalg, henholdsvis St.Hanshaugen (Sindre Buchanan), Gamle Oslo (Harald Nissen), Sagene (Jan Christian Nilsen) og Grünerløkka (Patrik Zahlstrøm). You Won't See Me. «You Won't See Me» er en sang av The Beatles som ble skrevet av Paul McCartney, men offisielt kredittert McCartney. Sangen ble først utgitt 3. desember 1965 på gruppens sjette "Rubber Soul" i Storbritannia. 3 dager senere ble den amerikanske utgaven av "Rubber Soul" utgitt med «You Won't See Me» Bakgrunn. Melodimessig var «You Won't See Me» inspirert av «It's the Same Old Song» av The Four Tops. Ved siden av dette, lekte han rundt to to lyseste strengene på en gitar og fant fram til melodien. Teksten handler om en mann som sliter med sitt forhold til sin kjæreste. Han prøver å ringe henne, men ikke noe svar. Når de først treffes, er det et tema mannen tar opp, men som damen nekter å lytte til. McCartney har ikke kommentert denne teksten direkte i noen intervjuer. Men det er nærliggende å tro at den handler om hans daværende kjæresteforhold til Jane Asher. I oktober 1965 slutten hun seg til Bristol Old Vic hvor hun hadde fått rollen i stykket "Great Expectations" på Royal Theatre i Bristol. Forholdet mellom Asher og McCartney hadde to store problemer. I og med at McCartney var med i verdens mest berømte rockeband, ble det til at hans omgangskrets var musikere og venner som røykte marihuana. McCartney hadde ikke prøvd LSD på dette stadiet, men det hadde hans band-kollegaer George Harrison, John Lennon og Ringo Starr. Asher som ikke rørte narkotika følte seg helt fremmed for denne omgangskretsen. Et annet problem var deres syn på deres roller dersom de skulle gifte seg. På den tiden ville McCartney at Asher skulle bli hjemmeværende med unger mens han var på jobb. Asher ville fortsette sin skuespillerkarriere. London og Bristol ligger drøye to timer i kjøreavstand fra hverandre. Ergo hadde ikke McCartney tid til å ta daglige turer for å treffe Asher. Han hadde massevis av gjøremål i sitt band i og med at de måtte ha spilt inn ferdig et album før julesalget begynte i desember 1965. Dessuten var han en av de mest aktive låtskriverne i gruppen. Innspilling. «You Won't See Me» var en av de siste sangene de jobbet på for albumet "Rubber Soul". De spilte inn to tagninger med grunnkomp som besto av trommer, piano, elektrisk gitar. Starr overdubbet ekstra slag på hi-hat, mens muligens Lennon slo sporadisk på en tamburin. McCartney spilte inn sin vokal to ganger (som er i harmoni mens tittelen synges). I andre vers synger Harrison «ooooh-la-la-la...» i falsett, i tredje vers kommer også Lennon inn og harmoniserer med Harrison. Lennon synger også «no, I wouldn't – no, I wouldn't» på slutten av mellomversene. I siste verset høres også et orgel som ble spilt av Mal Evans. Musikere og instrumenter. The Beatles spilte aldri «You Won't See Me» i offentlig konsert virksomhet, men McCartney konsertdebuterte med den 25. mai 2004 i Gijon, Spania. Han spilte den også 14. juni 2004 på Valle Hovin i Oslo. Ronnie Stam. Ron Theodorus «Ronnie» Stam (født 18. juni 1984 i Breda) er en nederlandsk fotballspiller som spiller midtbane for det engelske laget Wigan Athletic. Stam har tidligere spilt for NAC Breda, Feyenoord (ungdomsfotball) og Twente. James McArthur. James McArthur (født 7. oktober 1987 i Glasgow) er en skotsk fotballspiller som spiller midtbane for det engelske laget Wigan Athletic. McArthur har tidligere spilt for Hamilton Academical, før han i 2010 kom til Wigan. Think For Yourself. «Think for Yourself» er en sang av The Beatles som ble skrevet av George Harrison. Sangen ble først utgitt på gruppens sjette britiske album "Rubber Soul". Tre dager senere ble den også med på den amerikanske utgaven av "Rubber Soul" (som ikke har helt likt innhold av sanger som den britiske). Harrison skrev i sin bok "I Me Mine" at han ikke husker hvem eller hva teksten var rettet mot, men at det kanskje var Englands regjering. Teksten var i hvert fall ikke rettet mot hans fremtidige kone, Pattie Boyd. «Think for Yourself» ble innspilt 8. november 1965 i Abbey Road Studios. Den het «Won't Be There with You» til å begynne med og det ble innspilt kun en tagning. Paul McCartney bidro med både to opptak av bass; en med vanlig basslyd og en bass tilkoblet en fuzz-pedal. Mens Harrison, John Lennon og McCartney la på sang og harmonier, tok produsent George Martin opp en del av deres samtaler mellom forsøkene. Disse var full av tøys og tull siden det var meningen de skulle bli ferdig med sin tredje julesingel til fanklubben. Omtrent seks sekunder av dette ble brukt på lydsporet til filmen "Yellow Submarine", mens circa 15 minutter av dette havnet på bootlegs. Men de kom tilbake til julesinglen da «Think for Yourself» var ferdig. "Yellow Submarine Soundtrack". «Think For Yourself» var blant de femten sangene som ble med på "Yellow Submarine Soundtrack". Det som var blitt gjort der, var at de opprinnelige firesporsteipene hvor de hadde spilt inn grunnkompene, ble hentet frem og lagt ut på datafiler sammen med de øvrige pålegg. Av den grunn kom alle instrumenter og sangstemmer mer tydelig frem. Stereobildet på "Rubber Soul"-albumet, var preget av at instrumentene ble plassert i en høytaler, mens sangstemmene var i den andre. På "Yellow Submarine Soundtrack" fikk «Think For Yourself» bedre stereolyd som både McCartney, Harrison og Starr ble henrykt over. Birs. Birs (fransk "Birse") er en 73 km lang elv i Sveits som renner gjennom Jura-regionen og munner ut som en sideelv til Rhinen mellom Basel og Birsfelden. Arkeologiåret 1661. Arkeologiåret 1661 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1661. Donghak-bevegelsen. Donghak-bevegelsen (koreansk hanja: 東學農民運動; hangeul: 동학농민운동; revidert romanisering: "Donghak Nongmin Undong"; "Donghak-bondebevegelsen) var en koreansk bevegelse som rettet seg mot Joseon-regjeringa, mot føydalstyret (yangbanene) og mot fremmed innflytelse i landet. Bevegelsen hadde sitt utgangspunkt i donghak (東學; 동학; "Østlig lærdom"), en religion eller ideologi opprettet i 1860 av Choe Je-u som kombinerte elementer fra konfucianisme, buddhisme, koreansk sjamanisme og songyo med moderne humanisme og ideer om klassekamp som kanskje kan kalles marxistiske. Sentral i denne religionen, i tillegg til troen på menneskenes likhet, er også troen på "Haneullim" ("Himmelens herre"), en passiv guddom. Cheo Je-u ønsket å hjelpe de undertrykte bøndene, som stadig var misfornøyde med yangbanenes styre over dem. Denne bevegelsen startet i februar 1894 donghakopprøret (東學蜂起; 동학봉기; "Donghak bonggi"), som hadde sitt utspring i Gobu i det sørlige Korea, da bøndene protesterte mot de lokale styresmaktenes korrupsjon. Joseon-regjeringa mislyktes i sitt forsøk på å slå ned opprøret, og de innledende små trefningene utviklet seg til større slag. Det koreanske hoffet anmodet om assistanse fra Qing-dynastiets Kina, som Joseon var en tributtstat under, for å slå ned opprøret. Da japanske embetsmenn oppdaget at 3000 kinesiske soldater hadde gått i land nær Hanseong i juni, tolket japanske styresmakter i Korea dette som et brudd på Tianjinkonvensjonen fra kinesisk side, og sendte styrker til landet uten å informere sin egen regjering. Etter de kinesiske soldatene hadde ankommet, forhandlet koreanske myndigheter en fredsavtale med opprørerne, men den økende spenningen mellom Kina og Japan ledet til den første sino-japanske krig, som delvis ble utkjempet i Korea. Allerede mens krigen begynte brøt et nytt donghak-opprør ut mot den nye, japanskvennlige regjeringa i Hanseong. Det avgjørende slaget ble slaget ved Ugemuchi, hvor en kombinert japansk-koreansk styrke på 5200 mann, utstyrt med moderne kanoner, fra oktober til november beseiret en langt større med dårlig utstyrt koreansk bondehær. Restene av hæren ble spredt, og siden beseiret. Donghak-kommandanten Jeon Bongjun ble fanget i mars 1895. Donghak-opprøret ble militært beseiret, og klarte ikke å hindre at Joseon kom under sterkere og sterkere japansk innflytelse, som etter den russisk-japanske krig i 1905 var dominerende i Korea og kom til å bli det helt fram til Japans nederlag i 1945. Til tross for dette ble flere av bøndenes krav tatt hensyn til i de følgende gaboreformene. De religiøse sidene ved bevegelsen har levd videre som cheondoisme, en nyere koreansk religion. Den senere viktige nasjonalisten Gim Gu var også en mindre militær leder i donghak-opprøret. Cheondoisme. Cheondoisme eller cheondogyo (hangeul: 천도교; hanja: 天道教; "Den himmelske veis religion") er en koreansk nyreligiøs bevegelse fra det tjuende århundre som baserer seg på donghak-troen, grunnlagt i 1860 av Choe Je-u, som igjen baserte seg på koreanske bondeopprør som kan spores tilbake til 1812. Cheondoistisk teologi er monoteistisk, panteistisk og panenteistisk. Cheondoistenes gud kalles "Haneullim", et konsept tatt fra koreansk sjamanisme. Religionen har nylig blitt populær i Sør-Korea på grunn av fremveksten av koreansk nasjonalisme, og omtrent 0,1% av befolkningen er troende. I Nord-Korea skal cheondoisme være en av de viktigste religionene, med 13,5% av befolkningen, eller 3.2 millioner. David L. Kirp. David L. Kirp er en amerikansk professor og sakprosaforfatter. Han er professor ved "Goldman School of Public Policy" ved he University of California, Berkeley, og var medlem i Barack Obamas overgangsteam før innsettelsen som president. Kirps forskning har hatt en bred tilnærming til sosialpolitiske områder, inkludert grunnskole og høyere utdanning, likestilling på tvers av etnisitet og kjønn, etnisk og kjønnslikestilling, subsidierte boligprosjekter, og AIDS krisen. Hans bibliografi består av mer en femten bøker og en rekke artikler i ledende sosialpolitiske og juridiske tidsskrifter, samt en rekke større amerikanske aviser. Blant bøkene hans er "Gender Justice" (University of Chicago Press 1986), "Kids First: Five Big Ideas for Transforming Children's Lives" (Public Affairs 2011), "The Sandbox Investment: The Preschool Movement and Kids-First Politics" (Harvard 2007) og "Shakespeare, Einstein, and the Bottom Line: The Marketing of Higher Education" (Harvard 2003). Gaoqiao (Pudong). Gaoqiao () er en storkommune i Pudong i Shanghai i Folkerepublikken Kina. Gaoqiaos gamlebys historie strekker seg tilbake til Songdynastiets tid. Gaoqiao nye by, også kjent som "Holland Village" eller "Holland Town", er mer moderne (fra 2001 og yngre) og inspirert av gammel nederlandsk arkitektur. Gaoqiao ligger i nordre del av Pudong, på østbredden av elven Huangpu og ved siden av Waigaoqiao Free Trade Zone. Storkommunen er på 39 kvadratkilometer og hadde en fastboende befolkning på 84.900 i 2008. Molde Fotballklubb i 2008. a> var hovedtrener for Molde i 2008. Molde Fotballklubb returnerte til Tippeligaen i 2008 etter å ha vunnet Adeccoligaen 2007. Referanser. Molde Sixtus av Siena. Sixtus av Siena (eller Sixtus Senensis) (født 1520, død 1569) var en katolsk teolog, som hadde konvertert fra jødedommen etter å ha studert med fransiskanerne. Han ble dømt for vranglære men ble reddet av en dominikansk inkvisitor, den senere pave Pius V som tilbakekalte fordømmelsen når Sixtus trakk sine påstander og lovet å gå over til dominikanerordenen i stedet. Han er ansett som en av de to utmerkede dominikanske autoritetene fra sin generasjon. Han var elev av Lancelotto Politi og han kritiserte senere noen av Politis skrifter offentlig. Sixtus etablerte begrepet «deuterokanonisk» for å beskrive bestemte skrifter i det gamle testamentet som ikke hadde blitt akseptert som en del av bibelen som forekom i septuaginta. Hans verk "Bibliotheca sancta ex præcipuis Catholicæ Ecclesiæ auctoribus collecta" (Venezia 1566) omhandler de gamle forfattere og deres verker, den beste måten å oversette og forklare hellige tekster og han gir en omfattende liste over bibelske oversettelser i totalt åtte bøker. Det var den første i genren encyclopediske dogmatiske studielister av dogmer og kirketradisjoner etter Konsilet i Trient. Bjørn Kolby. Bjørn Kolby (født 1945, død 23. mai 2012) var en norsk advokat. Fra 1987 frem til 2011 var han leder for LOs juridiske avdeling. I den perioden han var leder for avdelingen utviklet LOs juridiske avdeling til å bli et stort og viktig fagmiljø innen arbeidsrett. Som leder for avdelingen ble Bjørn Kolby en av LOs viktigste og mest betrodde medarbeidere. Bjørn Kolby tok sin juridiske embetseksamen i 1973 og fikk sin advokatbevilling i 1977. Han arbeidet i Kommunal- og regionaldepartementet, der han blant annet hadde som oppgave med å arbeide med den nye Arbeidsmiljøloven. Han arbeidet i Kommunal- og regionaldepartementet frem til han ble ansatt i LO i 1975. Berkeley Breathed. Guy Berkeley "Berke" Breathed (f. 21. juni 1957) er en amerikansk tegneserieskaper. Han er best kjent for den populære avisstripen Bloom County, en satirisk-politisk tegneserie som ble syndikert 1980-89. Denne serien er publisert i Norge under tittelen "Opus," oppkalt etter seriens hovedperson, under flere omganger, bl.a. i bladene Tommy og Tigern og Larsons Gale Verden. Etter Bloom County har Breathed laget to andre serier, Outland (1990-95) og Opus (2003-08). I begge disse senere seriene forekommer flere figurer fra Bloom County. 1. divisjon fotball for herrer 1992. 1. divisjon fotball for herrer 1992 var det nest øverste nivået i norsk fotball. Ligaen bestod av 24 lag fordelt på 2 avdelinger. Opp- og nedrykk. Begge avdelingsvinnerne rykket opp til Tippeligaen 1993 og nummer to i hver avdeling spilte kvalifisering mot lag nummer 10 i Eliteserien om opprykk. De tre siste lagene i begge avdelingene rykket ned til 2. divisjon. Kvalifisering: beholdt plassen etter kvalifiseringskamper mot og Nullhus. Nullhus er en bygning eller bolig konstruert, designet og innrettet for å få det totale energiregnskapet til å bli tilnærmet lik null. Dette betyr at innretningen må produsere aller absorbere like mye energi som det forbruker. Et nullhus skal også være karbonnøytralt når det gjelder utslipp fra materialer, riving og byggeprosess. Energibehovet til bygningen kan reduseres gjennom passive tiltak som ekstra varmeisolasjon, ekstra god tetthet, gode vinduer, varmegjenvinning, etc. Samtidig vil innretninger som fanger opp gjenvinnbar energi være en del av konstruksjonen. Disse innretningene kan feks være sol-, vind- og/eller vannkraftproduksjonsanlegg. Med et slik system kan hver bygning ha muligheten til å kjøpe og selge energi. Gapsinkuppet. Gapsinkuppet (hangul:, hanja:, rr: Gapsin jeongbyeon, mr: Kapsin chŏngbyŏn) var et mislykket tredagers statskupp mot slutten av Kongedømmet Joseons eksistens i Korea. Det startet 4. desember 1884 og har fått navn fra året det skjedde etter sekstisyklusen, der «gapsin» referer til året 1884. Bakgrunn. En gruppe medlemmer i Gaehwapa (Det opplyste partiet) ledet av Kim Okgyun og Pak Yonghyo ønsket at Korea skulle bryte sin isolasjonistiske politikk og åpne landets grenser til omverdenen. Dette synet møtte motstand fra konservative krefter i Joseon-hoffet, særlig fra de pro-kinesiske "Sugup'a". Kim og Pak startet kuppforsøket med japansk støtte 4. desember 1884 ved å erobre kongepalasset i Seoul. Dronning Min møtte trusselen ved i all hemmelighet å be Qing-Kina om militær assistanse. Etter tre dager ble kuppforsøket slått ned av 1500 soldater fra Qing-garnisonen i Seoul, ledet av general Yuan Shikai. Under kamphandlingene brandtden japanske legasjonens bygning i byen ned foruten at 40 japanere ble drept. Overlevende kuppmakere unnslapp via havnebyen Chemulpo eskotert av Japans minister i Korea, Takejo, der et japansk skip tok med seg alle til Japan. Konsekvenser. Japanske myndigheter forlangte en beklagelse og kompensasjon fra de koreanske myndighetene etter hendelsen, noe som resulterte i Den japansk-koreanske traktat av 1885 (Hanseongtraktaten), signert 9. januar 1885. Denne traktaten gjenopprettet de diplomatiske forbindelsene mellom Japan og Korea. Korea måtte dessuten betale Japan 110 000 Yen og skaffe til veie tomt og dekke kostnadene for en ny legasjonsbygning. For å redusere spenningen rundt Korea, ble Japan og Kina enige om å trekke alle sine soldater ut av Korea etter å ha signert Tientsinkonvensjonen 18. april 1885. Plusshus. Plusshus er en bygning eller bolig konstruert, designet og innrettet for å få det totale energiregnskapet til å gå i pluss. Et plusshus skaper mer energi gjennom sin levetid enn det som ble brukt til produksjon av byggevarer, oppføring, drift og riving av bygget (livsløpssyklus). Energibehovet til bygningen kan reduseres gjennom passive tiltak som ekstra varmeisolasjon, ekstra god tetthet, gode vinduer, varmegjenvinning, etc. Samtidig vil innretninger som fanger opp gjenvinnbar energi være en del av konstruksjonen. Disse innretningene kan feks være sol-, vind- og/eller vannkraftproduksjonsanlegg. Energien som fanges opp utgjør mer enn bygningen/boligen trenger til oppvarming, varmtvann, elektrisk utstyr og belysning totalt over året. Et hvert plusshus blir en kraftstasjon. Med et slik system kan hver bygning/bolig ha muligheten til å kjøpe og selge energi. Hans Rustad. Hans Rustad (født 13. desember 1950) er en norsk journalist og blogger. Hans Rustad har siden oppstarten i 2003 vært redaktør og daglig leder for Document.no, en høyreorientert, israelvennlig, innvandrings- og islamkritiske blogg som særlig inneholder kommentarer om internasjonal politikk. Nettstedet fikk medieoppmerksomhet i mange land i 2011 da det ble kjent at massedrapsmannen Anders Behring Breivik hadde deltatt i kommentarfeltene der. Breiviks forsvarsadvokat Geir Lippestad mente nettredaktøren hadde et medansvar for terrorangrepene i Norge 2011, men Rustad ble seinere strøket fra forsvarets vitneliste. Hans Rustad arbeidet tidligere som redaksjonsassistent i VG og journalist i Morgenbladet og NTB. Som ung var han aktiv i Sosialistisk Ungdomsforbund men endret siden politisk orientering. Rustad bor og arbeider på Eidsvoll i Akershus. Den japansk-koreanske traktat av 1885. Den japansk-koreanske traktat av 1885 eller Hanseongtraktaten eller Seoultraktaten var en traktat satt opp etter et mislykket statskupp i Korea i desember 1884. Kuppforsøket, kjent som Gapsinkuppet startet 4. desember 1884. At kuppet skjedde akkurat da var ikke tilfeldig; Kina hadde nettopp trukket tilbake halvparten av sine soldater fra en kinesisk garnison i Seoul. Etter tre dager ble kuppmakerne, som hadde erobret kongepalasset i Seoul, slått tilbake av kinesiske soldater fra den kinesiske garnisonen i Seoul. Under kamphandlingene brant den japanske legasjonens bygning i byen ned foruten at 40 japanere ble drept. Japanske myndigheter forlangte en beklagelse og kompensasjon fra de koreanske myndighetene etter hendelsen. Det ble igangsatt diplomatiske samtaler og forhandlinger om en avtale etter hendelsen. Den japanske delegasjonen ble ledet av Inoue Kaoru, og de diplomatiske forhandlingene ble fullført i januar 1885. Japanske myndigheter fikk en beklagelse og kompensasjon fra de koreanske myndighetene. Traktaten gjenopprettet de diplomatiske forbindelsene mellom Japan og Korea. Korea måtte dessuten betale Japan 110 000 Yen og skaffe til veie tomt og dekke kostnadene for en ny legasjonsbygning. Etterspill. For å redusere spenningen rundt Korea, ble Japan og Kina enige om å trekke alle sine soldater ut av Korea etter å ha signert Tientsinkonvensjonen 18. april 1885. Hodr idrettslag for synshemmede. Hodr idrettslag for synshemmede ble stiftet 8.5.1969. Idrettslagets formål er å drive idrett organisert i NIF. Idrettslaget skal arbeide for aktiv idrett og mosjon blant synshemmede i Oslo-området. Idrettslaget er medlem av NIF gjennom Oslo Idrettskrets. Idrettslaget har sitt navn etter den norrøne guden Hodr. Lagets aktiviteter er for tiden spinning, løpetrening, trim og svømming. Det arrangeres årlig barmarks- og skisamlinger, skogs- og fjellturer. Infected. Infected er et av Akershus største datatreff (LAN-party), og holder til i kulturhuset i Asker kommune. Arrangementet var tre dager og huser rundt 300 personer, hvorav deltakerantallet er rundt 210 og crewet er på rundt 80 personer. Gjennom hele arrangementet blir det arrangert konkurranser (compo) hvor man kan vinne beløp og andre premier. Det blir også arrangert andre show og konkurranser på scenen. Da Infected startet opp i 2005-2006 var arrangementet huset i Leikvollhallen i Asker. I de senere årene har deltakerantallet steget kraftig og kulturhuset ble en passende arena for arrangementet. Regi. Arrangementet er en del av Asker kommunes kulturtilbud. Infected skal være et positivt tilbud for ungdom i nærmiljøet, og bidra til sosialisering. Radar ungdomsskafé er ansvarlig arrangør, og ansatte i kafeen har et overordnet ansvar. Ellers bygger et av Infecteds viktigste prinsipper på at arrangementet hovedsakelig arrangeres av frivillige ungdom. «Av ungdom – for ungdom». Tientsinkonvensjonen. Tientsinkonvensjonen (forenklet kinesisk: 中日天津会议专条, tradisjonell kinesisk: 中日天津會議專條, pinyin: "Zōngrì tiānjīn huìyì zhuāntiáo"; japansk: 天津条約, Hepburn: "Tenshin jōyaku"; koreansk; hangeul: 톈진 조약, hanja: 天津條約, revidert romanisering: "Tyenjin joyak", McCune-Reischauer: "T'yenjin choyak") var en avtale mellom Keiserdømmet Japan og Qing-Kina inngått i Tientsin, Kina 18. april 1885. Konvensjonen er også kalt for «Li-Itō konvensjonen». Tientsinkonvensjonen løste på de kinesisk-koreanske båndene, og gjorde Korea til et ko-protektorat mellom Kina og Japan. Konvensjonen la imidlertid ingen demper på verken de kinesiske eller de japanske ambisjonene i området, og den neste kinesisk-japanske konfrontasjonen brøt ut i full krig. Wing On. Wing On (, pinyin: "Yǒng ān", jyutping: "Wing5 On1") er en varehuskjede med hovedbase i Hongkong i Folkerepublikken Kina. Historie. De kantonesiske brødrene og immigrantene Kwok Lok (郭樂, standardkinesisk: "Guo Le") og Kwok Chuen (郭泉, "Guo Shun") startet Wing On fruktforretning i Sydney i Australia i 1897. I 1907 dro Kwok Chuen til Hongkong med sine sparepenger og grunnla Wing On Company, det andre kinesiskeide varehuset i Hongkong. Senere grunnla brødrene Wing On Bank. Wing On finn ettervert flere varehus i Hongkong, og har nå (2012) samlet butikkareal på 33.400 kvadratmeter. Wing On hadde også en berømt avdeling i Shanghai. Forretningen der ble åpnet i 1918 i Nanking Road, og ble et av byens «store fire» varehus (Sincere, Wing On, Sun Sun og The Sun). Den distinktive bygningen stod på skrå vis-à-vis konkurrenten Sincere Department Store. Wing On ble en stor suksess, med sitt moderne opplegg, og dessuten flere andre tilbud i samme tilbud - hotell, dansehall, tehus og annet. Etter kommunistenes maktovertakelse i 1949 ble forretningen nasjonalisert. I 2005 gjenopptok det sin virksomhet som "Yong An" (som er den standardkinesiske uttalen av det kantonesiske "Wing On") og fasaden ble restaurert til sitt opprinnelige europeiske utseendse. Hendrick Hamel. Hendrick Hamel (født 1630 i Gorinchem, død 12. februar 1692 i Gorinchem) var en nederlandsk sjømann og den første fra den vestlige verden som opplevde og skrev om sine opplevelser i Joseonperioden i Korea. Han skrev «Hamels journal og en beskrivelse av Kongedømmet Korea, 1653-1666», utgitt etter hans gjenkomst til Nederland. Hendrick Hamel var bokfører hos Det nederlandske Ostindiske kompani. I 1653 var han med på skipet «De Sperwer» som var på vei til Japan. Utenfor den koreanske øya Jeju led han skipbrudd. 36 av 64 besetningsmedlemmer overlevde. De 36 ble arrestert og ført til Seoul (sittende monark var kong Hyojong). De fikk ikke lov til å forlate landet, men fikk en viss frihet til å bevege seg rundt om i Korea, både geografisk og sosialt. Etter 13 år flyktet Hamel og sju av mannskapet. De reiste først til Japan, og derfra videre til Nederland. I 1666 gav tre ulike utgivere ut hans utrolige berettning som gav de første detaljer og beskrivelse av Korea i Europa. Hans Nylund. __NOTOC__ Hans Nylund (født 8. juni 1939) er en norsk tidligere fotballspiller som blant annet spilte på midtbanen for Lillestrøm og Lyn på slutten av 1950-tallet og begynnelsen av 1960-tallet. Nylund startet sin karriere hos Lillestrøm i 1957, hvor han fikk over 30 seriekamper på to sesonger og ble seriemester i 1958/1959-sesongen. I 1959 dro han til Paris og Frankrike for å studere, samtidig mens han spilte fotball for Racing Club de Paris. Med unntak av et kortere opphold hos Lillestrøm i 1960/1961-sesongen vendte han hjem til Norge i 1963 hvor han skrev under kontrakt med Lyn. Nylund har flere kamper på aldersbestemte landslag og fikk sin første og eneste landskamp for i vennskapskampen mot den 28. mai 1958, en kamp som endte 0–0 på Ullevaal Stadion. Hans barnebarn Gary Nylund har for øvrig vært ungdomsspiller for den spanske klubben Club Deportivo Don Bosco. Sincere Department Store. Sincere Department Store (kinesisk: 先施百貨) er en varehuskjede basert i Hongkong i Folkerepublikken Kina. Før 1949 var selskapets største forretning på Nanking Road i Shanghai. Sammen med Wing On, Sun Sun (新新公司 1926-1951) og Da Sun 大新公司 var det et av «de fire store varehus» i Shanghai. Historie. Forretningen ble grunnlagt av Ma Ying Piu i Hongkong i 1900 etter at han var hjemvendt fra Australia. Ma hadde sett slike varehus i Sydney. Før 1949 drev Sincere varehus i Shanghai, Nanning og Guangzhou. Men alle disse ble nasjonalisert av kommunistene. Det europeiske venstrepartiet. Det europeiske venstrepartiet, på engelsk European Left (EL), på fransk Gauche Europeenne, er et politisk parti på europeisk nivå og en sammenslutning av sosialistiske og reformkommunistiske partier i Den europeiske unionen EU. Det ble dannet i januar 2004 for å delta i valget til EU-parlamentet det året. Medlemspartier er: Rifondazione Comunista PRC, Italia, Die Linke, Tyskland, Det franske kommunistpartiet PCF, Det sameinte venstre, Spania, Det spanske kommunistpartiet, Det sameinte og alternative venstre, Catalunya, Partiet for Demokratisk Sosialisme SDS, Den tsjekkiske republikken, Venstrealliansen Synaspismos, Hellas, Arbeidarpartiet, Ungarn, Det austerrikske kommunistpartiet KPÖ, Det estiske venstrepartiet EVP, Det sosialistiske alliansepartiet PAS, Romania, Det rumenske kommunistpartiet (2010), Romania, Det sanmarinesiske kommunistpartiet PRC, San Marino, Arbeidspartiet PvdA, Sveits. Disse partiene har observatørstatus i EL: Enhedslisten – de rødgrønne, Danmark, Suomen Komunistinen Puolue, Finland, Det tsjekkiske kommunistpartiet KSCM, Det tyske kommunistpartiet DKP, Partiet til dei italienske kommunistane PdCI, Venstrepartiet, Luxemburg, Venstreblokka, Portugal, Det slovakiske kommunistpartiet KSS, Fridoms- og solidaritetspartiet ÖDP, Tyrkia. Soluna Samay. Soluna Vilde Samay (født 27. august 1990 i Guatemala by) er en dansk låtskriver og sanger. Hun representerer Danmark i Eurovision Song Contest 2012 med sangen Should've Known Better som hun vant Dansk Melodi Grand Prix 2012 med. Hun deltok i den første semifinalen 22. mai og gikk videre til finalen 26. mai. Med seg på scenen har hun sitt band som består av musikere av ulike nasjonaliteter. Remée og Chief1, som skrev Should've Known Better fant Soluna på Internett da de søkte etter en vokalist som kunne fremføre deres bidrag i konkurransen. 21. januar 2012 slo hun Jesper Nohrstedt og Christian Brøns & Patrik Isaksson i den nasjonale Dansk Melodi Grand Prix 2012 ved å få høyest antall poeng fra televoting. Biografi. Soluna ble født i Guatemala, der hun også vokste opp. Hennes far er tysk og hennes mor er sveitsisk-tysk. Da hun var 10 år, i år 2000, flyttet familien til Bornholm. Siden flyttet Soluna til København, hvor hun studerer musikkvitenskap på Københavns Universitet ved siden av sin musikerkarriere. Hun snakker engelsk, dansk, spansk og tysk flytende. Hun spiller trommer, elbass og kontrabass. Hun skriver også sanger selv. Da hun var seks år, begynte hun å synge sammen med sin far, som tjente til livets opphold som gatemusikant. Med gata som scene opptrådte hun for folk i noen av verdens største byer. Hennes far lærte henne å spille trommer, bass og gitar, og før hun var ti år gammel, skrev hun sine første egne sanger. Siden har hun spilt og sunget alene og sammen med sin far Gerd George Kettel (født 1959) i duoen Gee Gee & Soluna. Duoen har gitt ut et par musikkalbum. Soluna Samay ga ut sitt første soloalbum, Sing Out Loud, 23. september 2011. Ádám Bogdán. Ádám Bogdán (født 27. september 1987 i Budapest) er en ungarsk fotballspiller som spiller keeper for det engelske laget Bolton Wanderers. Elis Guri. Elis Guri (født 6. juli 1983) er en bulgarsk bryter som bryter gresk-romersk stil i 96-kilosklassen. Han vil representere Bulgaria under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Jimmy Lidberg. Jimmy Lidberg (født 13. april 1982) er en svensk bryter som bryter gresk-romersk stil i 96-kilosklassen. Han vil representere Sverige under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Rustam Totrov. Rustam Stanislavovitsj Totrov, russisk Рустам Станиславович Тотров (født 15. juli 1984) er en russisk bryter som bryter gresk-romersk stil i 96-kilosklassen. Han vil representere Russland under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Cenk İldem. Cenk İldem (født 5. januar 1986) er en tyrkisk bryter som bryter gresk-romersk stil i 96-kilosklassen. Han vil representere Tyrkia under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Mohamed Abdelfatah. Mohamed Abdelfatah (født 4. februar 1978) er en egyptisk bryter som bryter gresk-romersk stil i 96-kilosklassen. Han vil representere Egypt under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Tsimafei Dzeinichenka. Tsimafei Dzeinichenka (født 5. november 1986) er en hviterussisk bryter som bryter gresk-romersk stil i 96-kilosklassen. Han vil representere Hviterussland under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Synaspismos. Venstrekoalisjonen for folkebevegelser og økologi (gresk Συνασπισμός της Αριστεράς των κινημάτων και της Οικολογίας, Synaspismós tis aristerás ton kinimáton ke tis ikologías, kortform ΣΥΝ eller SYN, alternativt også Synaspismos) er et gresk politisk parti. Synaspismos' politikk dreier seg om bl.a. økologi, feminisme og pasifisme. Historie. Synaspismos ble formelt stiftet i 1992, men har sine historiske røtter i et sosialistisk valgforbund etablert i 1989, hvor bl.a. Hellas' kommunistparti var med. Etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 oppsto det motsetninger i valgforbundet som til slutt førte til at kommunistpartiet forlot samarbeidet. Ved valget til Hellas' parlament i 1993 kom Synaspismos såvidt under sperregrensen, men ved valget i 1996 ble partiet representert i nasjonalforsamlingen, for første gang. Partiet ble siden representert i nasjonalforsamlingen også ved valgene i 2000, 2004, 2009 og parlamentsvalget i mai 2012. Synaspismos er det største partiet i valgalliansen SYRIZA. Ved valget i mai 2012 oppnådde SYRIZA 52 av parlamentets 300 plasser og ble dermed tredje største blokk i nasjonalforsamlingen. Internasjonal plassering. Synaspismos er medlem av Europaparlamentgruppen European United Left–Nordic Green Left og Det europeiske venstrepartiet. Treskifestivalen. Treskifestivalen er en årlig festival arrangert på Skotterud i Eidskog kommune. Formålet med festivalen er å feire de gode gamle dager da hver og en hadde treski, rottefella-bindinger, og beige ryggsekker fylt med appelsiner, varm toddy og kvikklunsj. Festivalen ble først arrangert i 2008 og har funnet sted hvert år siden, noe som gjør arrangementet i 2012 til festivalens 5 års-jubileum. Ghasem Rezaei. Ghasem Rezaei (født 18. august 1985) er en iransk bryter som bryter gresk-romersk stil i 96-kilosklassen. Han vil representere Iran under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Asia. Artur Aleksanyan. Artur Aleksanyan (født 21. oktober 1991) er en armensk bryter som bryter gresk-romersk stil i 96-kilosklassen. Han vil representere Armenia under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Europa. Andrew Lonergan. Andrew Michael «Andy» Lonergan (født 19. oktober 1983 i Preston) er en engelsk fotballspiller som spiller keeper for det engelske laget Bolton Wanderers. Han ble solgt fra Leeds United i juli 2012. Rıza Kayaalp. Rıza Kayaalp (født 10. oktober 1989) er en tyrkisk bryter som bryter gresk-romersk stil i 120-kilosklassen. Han vil representere Tyrkia under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Nurmakhan Tinaliyev. Nurmakhan Tinaliyev (født 10. januar 1988) er en kasakhstansk bryter som bryter gresk-romersk stil i 120-kilosklassen. Han representerte Kasakhstan under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Tinaliyev bar sitt lands flagg under åpningsseremonien for sommerlekene i London. Bashir Babajanzadeh. Bashir Babajanzadeh (født 9. august 1989) er en iransk bryter som bryter gresk-romersk stil i 120-kilosklassen. Han vil representere Iran under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Louis Tsatoumas. Louis Tsatoumas (gresk: Λούης Τσάτουμας; født 12. februar 1982) er en gresk lengdehopper. Han innehar den greske rekorden i lengde både innendørs (8,21) og utendørs (8,66), og ble U23-europamester i 2003. Karriere som junior. Tsatoumas deltok i ungdoms-VM i friidrett 1999, som ble arrangert i Bydgoszcz i Polen. Der hoppet han 7,54 meter, og kom på fjerdeplass, 5 cm unna bronsemedaljen som gikk til Nicolaas Grimbeeck. Han fikk gull både i junior-EM i friidrett 2001 og U23-EM i friidrett 2003. I U23-EM hoppet han 8,24 meter. Karriere som senior. På nasjonalt nivå har han en lang rekke greske mesterskapstitler. Utendørs ble han juniormester i 2001, og han vant gull som senior i 2003, 2004, 2005, 2006 og 2008. Innendørs har han vunnet gull i 2004, 2005, 2006, 2007, 2008 og 2011. Han deltok i sitt første VM som senior ved VM i friidrett 2003 i Paris. Han gikk til finalen med 8,00 meter i kvalifiseringen, men greide bare 7,72 i finalen, og endte på 12. plass. Dwight Phillips vant gull, med 8,32 meter. Ved IAAF World Athletics Final i september kom han på 8. plass. I 2004 deltok han både ved VM i friidrett innendørs 2004 og sommer-OL 2004, men ble slått ut i kvalifiseringen i begge disse mesterskapene. Videre deltok han ved EM i friidrett innendørs 2005 i Madrid, og hadde lengst hopp i kvalifiseringen, men fikk ingen tellende i lengde finalen. Tsatoumas nådde finalen både ved VM innendørs 2006 i Moskva og EM 2006 i Göteborg. Ved innendørs-VM hoppet han over 8 meter både i kvalifiseringen og finalen, og endte på fjerdeplass med 8,10 meter. I EM-finalen greide han bare 7,84 meter, mens han hoppet 8,09 i kvalifiseringen. Han endte på 8. plass i finalen. I september fikk han bronse ved IAAF World Athletics Final i Stuttgart. I 2007 var innendørs-EM i Birmingham den store internasjonale konkurransen. Her hoppet han lengst i kvalifiseringsrunden, med 8,09 meter. I finalen slo Andrew Howe til med ny italiensk rekord på 8,30, og vant gullet, foran Tsatoumas som hoppet 8,02. Året etter deltok han ved VM innendørs i Valencia, men ble slått ut i kvalifiseringen. Han ble også kvalifisert til sommer-OL 2008, der han nådde finalen, men fikk ingen tellende lengde i finalen. Ved EM i friidrett innendørs 2009 ble han slått ut i kvalifiseringsrunden, med 7,79 meter. I begynnelsen av juli fikk han bronse i lengde ved Middelhavslekene 2009, slått av hhv. Salim Sdiri og Yahya Berrabah. I august fikk han 11. plass ved VM i friidrett 2009, med 7,59 meter, mot 8,01 meter i kvalifiseringsrunden. Også ved EM i friidrett 2010 nådde han finalen, og hoppet der 8,09 meter, sesongbestenotering for hans del, og endte på sjetteplass. I februar 2011 vant han Sparkassen Cup i Stuttgart, med 8,08 meter, foran Kafétien Gomis. Han ble også gresk mester innendørs, med ny gresk rekord på 8,21. Men i de store mesterskapene dette året ble det ingen finaleplass, verken ved EM i friidrett innendørs 2011 eller VM i friidrett 2011. Ved VM i friidrett innendørs 2012 i Istanbul kom han på sjetteplass i finalen. Jurij Patrikejev. Jurij Patrikejev (født 29. september 1979) er en armensk bryter som bryter gresk-romersk stil i 120-kilosklassen. Han vil representere Armenia under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Europa. Han har en bronsemedalje fra Sommer-OL 2008. Luke Chambers. Luke Chambers (født 28. september 1985 i Kettering) er en engelsk fotballspiller som spiller forsvar for det engelske laget Ipswich Town. Chambers har tidligere spilt for Northampton Town, før han i 2007 kom til Nottingham. Synnøve Aanensen. Synnøve Perly Aanensen Sørensen (født 13. desember 1969) er en norsk sangartist og låtskriver. Etter å ha utgitt flere innspillinger som barn, debuterte hun som voksenartist med CD-en "Heaven" i 1997. Hun har siden kommet med fem CD-er til. Musikken er country- og rootsinspirerte versjoner av gospelmusikk, salmer og åndelige viser. Synnøve Aanensen er født og oppvokst på Karmøy i Rogaland der hun fortsatt bor. Hun er utdannet hjelpepleier og arbeider til daglig som leder ved SFO ved Grindhaug skole i Åkrehamn. Francesca Strano. Francesca Strano også kjent som Cesca (født 25. september 1980) er en norsk sanger, komponist og tekstforfatter. Biografi. Francesca er født og oppvokst i Bergen. Hun har italiensk far og norsk mor. Sine musikalske gener fikk hun fra sin far, som i mange år turnert i store deler av Europa som trommeslager i ulike band. Selv har Francesca jobbet med sangen siden hun var syv år. I tillegg spiller hun ulike instrumenter som fiolin, fløyte og congas, men hennes viktigste instrument er piano. Francesca fikk utviklet sitt kunstneriske utrykk da hun gikk til Rudolf Steinar Skolen. Etter dette gikk hun på musikk, dans og drama ved Fyllingsdalen videregående skole. Samtidig spilte hun i flere teater og musikalske produksjoner. For Francesca er der likevel sikkert at det er musikk som er hennes hovedfokus. Francesca har de siste årene vært flere ganger i USA og jobbet med musikk og gjort opptredener. Hun har blant annet fått opptre sammen med bass legenden Anthony "Downtown Tony" Brown fra bandet Chicago Catz (Engelsk Wikipedia) Francesca holder nå på å ferdigstille sitt album og slipper sin 3 singel fra dette albumet våren 2012. Albumet er ventet ferdig sen sommer/høst 2012. Torra di Campomoru. Torra di Campomoru er et av de mange vakttårnene som strekker seg langs den korsikanske kysten. Tårnet ble bygget i løpet av 1500-tallet, da Korsika var en del av Republikken Genova. Tårnene er i hovedsak ment som varslingstårn til de mange festningene som beskytter øya. Turra di a Calanca ligger sør på Korsika i den korsikanske kommunen Belvédère-Campomoro. Torra di Campomoru hadde som hovedformål å varsle innbyggerne i kommunen Belvédère-Campomoro, men ettersom varslingstårnet ligger med god oversikt utover den korsikanske bukten Golfe de Valinco hadde tårnet ansvar for å varsle innbyggerne i Serra-de-Ferro, Propriano og Capiccilo. Som alle de andre tårnene er også Torra di Campomoru fredet og står på listen over franske kulturskatter. Torra di Capiteddu. Torra di Capiteddu er et korsikanskt varslings og forsvarstårn i kommunen Grosseto-Prugna. Tårnet er meget godt bevart og stammer fra midten av 1500-tallet. Korsikanske kilder viser til at byggingen av tårnet startet i 1553 og ble ferdigstilt i 1553, dette gjør tårnet til et av de som ble bygd i den tidlige perioden hvor Korsika var underlagt Republikken Genova. Tårnet ligger idag kun minutter unna Ajaccios Flyplass og ble brukt som en del av forsvars og varslingslinjen som strekker seg på Korsikas vestkyst med hovedforsvar på Citadellet Ajaccio. Tårnet er 13,5 meter i diameter og 11 meter høyt. Ci fan tuan. Ci fan tuan (forenklet kinesisk: 糍饭团, tradisjonell kinesisk: 糍飯團, pinyin: "Cífàn tuán", jyutping: "Ci1 faan6 tyun4") et en matrett i det kinesiske kjøkken. Det har sin opprinnelse i Shanghai. Den lages ved å tettpakket "youtiao" (frittert deig) med klebrig ris. Det spises helst som frokost sammen med søtet soyamelk, og er utbredt i Østkina, Hongkong og Taiwan. C. Y. Tung maritime museum. C. Y. Tung Maritime Museum (kinesisk: 董浩云航运博物馆, pinyin: "Dǒng Hàoyún Hángyùn Bówùguǎn") ligger på Shanghai Jiao Tong-universitets område i bydelen Xuhui i Shanghai. Her er Det kinesiske maritime historiske gallere og C. Y. Tung-galleriet. Førstnevnte omfatter kart, forografier, arkivmateriale og maritime handelsruter og deres artefakter, og dekker Kinas maritime historie fra steinalderen og fremover. Sistnevnte beskriver skippingmagnaten C. Y. Tung. Særlig bemerkelsesverdig er den store samlingen av skipsmodeller som spenner fra Zheng Hes skatteskip til verdens største skip, Seawise Giant. Harðar saga ok Hólmverja. Harðar saga ok Hólmverja eller Hólmverja saga («Sagaen om Hord og holmvergerne» eller «Holmvergernes saga») er en islendingesaga fra 1300-tallet. Historien foregår i det sørvestre Island i siste halvdel av 900-tallet og handler om Hord Grimkjelsson, hans fosterbror Geir, og Hords følgesvenner, kalt Holmvergerne. Hord/Harðar har blitt beskrevet som «a brave but unruly hero who is eventually condemned to a life of outlawry». Hord og hans venner reiser i viking i Østerled, og besøker blant annet Norge og Götaland, og Hord gifter seg med jarledatteren Helga. Når de etter 15 år vender tilbake til Island, slår de seg først ned som bønder. Hord blir dømt fredløs for drapet på Auðr, og de må bosette seg på en holme i Hvalfjörður. Til sist blir de drept av bygdefolket. Den kjente versjonen av sagaen, som dateres til 1300-tallet, og er kjent fra håndskriftet AM 556a fra 1400-tallet, bygger etter alt å dømme på en tidligere saga, Harðar saga Grímkelssonar ok Geirs «Sagaen om Hord Grimkjellson og Geir», som i vår tid bare er kjent i fragmenter i håndskriftet AM 564 a. «Der har været en gammel saga, men af den er kun begyndelsen bevaret. Langt senere er den bleven helt omarbejdet, så at en ny saga kan siges at være opstået». Linnesstranda naturreservat. Linnesstranda naturreservat ligger i Lier kommune ved Lierelvas utløp til Drammensfjorden, og ble opprettet ved kongelig resolusjon 28. juni 1985. Den 14. desember 2007 ble verneområdet utvidet som en del av verneplan for Oslofjorden. Området omfatter nå et areal på 593 dekar. Det er et våtmarksområde som er blitt til ved at Lierelvas munning opp gjennom tidene har flyttet seg og lagt opp store løsmasser. Området har store botaniske og ornitologiske verdier. Reservatet har en utrolig frodighet som bare har blitt større siden fredningen i 1985. Det er nok noe av det nærmeste man kommer en tropisk urskog i Norge. I 1995 ble det satt opp et tårn (fugletårn) for å observere fulene ved dagens utløp av Lierelva. Parker ved Gullaug skole og følg sti langs elvekanten, så finner du tårnet. Innerst finner vi jordbrukslandskap og bebyggelse. Nedenfor bebyggelsen er det en gråor-heggeskog som i perioder med høyvann står med røttene i vann. Her vokser slyngplanten humle som lianer langs trærne, og gjør skogen nesten ugjennomtrengelig. Utenfor skogen kommer et belte med takrørskog og ytterst muddergrunner som blir blottlagt ved lavvann. Det er observert hele 212 ulike fuglearter i området, hvor av årlig mer enn hundre og førti. Ca. 50 arter er hekkende. Siden området ikke er så stort, er det lettere komme i nærkontakt med fuglene på Linnesstranda enn mange andre steder. Det gylne skinn. Det gylne skinn (gresk: Χρυσόμαλλον Δέρας; georgisk: ოქროს საწმისი) er i gresk mytologi pelsen og skinnet til en gullhåret og bevinget bukk i området Kolkhis (i dagens Georgia). Dette mytologiske dyret opptrer i fortellingen om Jason og hans gruppe av argonauter som drar ut på søken etter det på befaling av kong Pelias for å sørge at Jason blir rettmessig plassert på tronen av byen Iolkos i greske Thessalia. Fortellingen er svært gammel – den var i det minste samtidig med Homer (700-tallet f.Kr.) – og derav er den gjengitt i mange utgaver hvor detaljene skiller seg en god del fra hverandre. Av den grunn er senere versjoner av fortellingen hevdes det at bukken var avkom fra sjøguden Poseidon og Themisto (eller mindre hyppig, Nefele eller Theofane). Den klassiske fortellingen er "Argonautika" av Apollonios Rhodios, skrevet på midten av 200-tallet f.Kr. i Alexandria i Egypt, og gjengir en del tidligere kilder som på annet vis ikke har overlevd. En annen og mindre kjent "Argonautika" som benytter seg av den samme korpus av myter, ble skrevet på latin av Valerius Flaccus på tiden til keiser Vespasian. Sammendrag av fortellingen. Jason griper det gylne skinn, fragment fra en sarkofag, romersk marmorrelieff, andre halvdel av 100-tallet e.Kr., til høyre Medea. Minyeren Athamas, en grunnlegger av byen Halos i Thessalia, men også konge av byen Orchomenos i Boiotia, tok skygudinnen Nefele som sin første hustru, og med henne fikk han to barn, gutten Friksos og datteren Helle. Senere ble han forelsket og giftet seg med Ino, datteren til Kadmos. Det førte til stor ulykke og sult i landet da Nefele dro derfra. Ino var sjalu på sine stebarn og planla å få dem drept: i en del versjoner overtalte hun Athamas at den eneste måten å få en slutt på tørken var å ofre sønnen Friksos. Nefele, eller hennes ånd, åpenbarte seg for hennes barn med en bevinget bukk hvor pelsen var av gull. Bukken var blitt avlet av Poseidon da han i form av en bukk forførte nymfen Theofane, barnebarnet av solguden Helios. I henhold til Hyginus, fraktet han henne vekk til en øy hvor han forvandlet henne til ei søye (hunnsau) slik at han kunne bedekke henne i skjul av sauflokken og hvor Theofanes andre friere ikke ville kunne skille ham og henne fra de andre dyrene. På den bevingede bukken flyktet tvillingbarna over havet, men Helle falt av og druknet i stredet som siden fikk navn etter henne, Hellespont. Bukken snakket til Friksos, ga ham et hjerte, og tok Friksos, hvis navn betyr «krøllet», som bukkens pels, trygt til Kolkhis på den østligste kysten av havet Euxine (Svartehavet). Friksos ofret deretter bukken til Poseidon, og bosatte seg i huset til Aietes, sønn av Helios, soltitanen, og levde der til han ble meget gammel. Han hengte det gylne skinnet etter ofringen av bukken på en eik i en lund som var hellig for Ares, hvor den ble voktet av en drage. Der ble den hengende inntil den ble tatt av Jason. Bukken ble til stjernebildet "Væren" (latin "Aries"). Handlingens utvikling. Den meget tidlige opprinnelsen til myten i førlitterær tid og formidlet via muntlig litteratur, betyr at i løpet av mer enn et århundre var den til en viss grad eller deler av den en del av kulturens rammeverk, og med dens betydelig betydning kan man forvente at handlingen eller detaljene gjennomgikk tallrike endringer i dens utvikling. Den lyriske poeten Pindaros benyttet seg av søken etter det gylne skinn i hans "Fjerde pythiske ode" (skrevet rundt 462 f.Kr.), skjønt det gylne skinnet er i seg selv ikke i forgrunnen når Aietes (konge i Kolkis) utfordrer Jason til overvinne de ildpustende oksene, men skinnet er gevinst: "«La kongen gjøre dette, skipets kaptein! La ham gjøre dette, sier jeg, og ha for seg selv det udødelige åkle, skinnet, glødende med matterte fedd av gull.»" Hvor de skrevne kildene har hull eller andre mangler grunnet ved historiens gang og tilfeldigheter, har tidvis greske vasemalere bevart kontinuiteten av en mytisk tradisjon. Det synes som at fortellingen om det gylne skinn hadde liten gjenklang hos athenerne i den klassiske tid for kun to representasjoner av attisk malt keramikk fra 400-tallet f.Kr. har blitt identifisert, et "kratér" som i dag er ved amerikanske Metropolitan Museum of Art og en "kylix" (drikkebeger) som i dag er ved Vatikanmuseene. På drikkebegeret malt av Douris, ca 480-470 f.Kr., er Jason blitt gulpet ut av munnen på en drage, en detalj som ikke med letthet lar seg tilpasse de litterære kildene; bak dragen henger det gylne skinnet fra et epletre. Jasons hjelper i de athenske vasemaleriene er ikke Medea — som hadde en gjenstridig historie i Athen som motstander av Thesevs — men Athene, byens egen beskytter. Tolkninger. En sluseboks benyttet ved gullvasking. Euhemeriske forsøk fra de lesere hvis kulturelle bakgrunn avviser det mytiske skinnet som et fantasifullt objekt har tolket det gylne skinn «realistisk» som refleksjon av en faktisk kulturelt objekt eller påstått historisk praksis med grunnlag i økonomien: eksempelvis, på 1900-tallet ble det foreslått at fortellingen om det gylne skinn reflekterte ganske enkelt å føre sauer som dyrehold til Hellas fra øst: i annen lesning mer fokusert på mytologien henviste til gull i betydningen grøde, eller til solen. En annen fortolkning hviler på referansene i en del versjoner til purpur eller purpurfarget tøy. Purpurfarge ekstrahert fra bestemte havsnegler var høyt verdsatt og derfor kostbart i antikken (og grunnen til fønikernes rikdom). Klær gjort av tøy som farget med fønikisk purpur, også kalt for k«ongelig blått», var signal om høy verdighet og rikdom. Assosiasjonen gull med purpur er således naturlig, om enn ikke i utseende, og opptrer hyppig i litteraturen. Imidlertid har arkeologer avvist disse tolkningene som ahistoriske. Et forsøk på å konstruere en mer trolig forklaring ved å lokalisere det i hva som er kjent i kulturen hvor myten om det gylne skinn oppsto, peker på at myten representerer ideer om kongedømme og legitimitet; derav Jasons reise for å finne det (representert ved det gylne skinn) for å gjenopprette det rettmessige styret av Iolkos. Det gulne skinn i populærkultur. Den amerikanske spillefilmen "Jason and the Argonauts" fra 1963. Inhibition of return. Inhibition of return (IOR) ble først observert og identifisert i Posner og Cohen sin studie fra 1984. De beskrev IOR som en redusert evne til å re orientere oppmerksomheten tilbake til et område av synsfeltet som oppmerksomheten nettopp har vært rettet mot. Selv om noen deler av denne beskrivelsen har blitt utfordret av senere forskning, har IOR vist seg å være et robust og etter hvert veletablert begrep innenfor den kognitive psykologien. Et eksempel på når en slik inhiberingsmekanisme trer i kraft vil være hvis man kjører bil på motorveien, og det kommer en stor trailer kjørende forbi. I det man får øye på den i sidesynet, vil man flytte blikket mot traileren, for så å flytte blikket sitt tilbake på veien. Selv om traileren lager en del støy i det den kjører forbi, vil man fortsette å holde blikket sitt festet på veien. I et slikt tilfelle vill de aller fleste selvfølgelig være klar over viktigheten av å holde blikket sitt festet på veien, og derfor konsentrere seg om å ikke flytte blikket og oppmerksomheten tilbake på traileren. I tillegg til dette vil det altså være en ubevist mekanisme som har som formål å forhindre et slikt skifte. Denne mekanismen, som forårsaker IOR, vil derfor i en slik situasjon være til stor hjelp. Praktisk signifikans. Nettopp IOR sin potensielle adaptive funksjon, har vært en av grunnene til at det har blitt gjort mye forskning på dette fenomenet. Man ser for seg at IOR har en adaptiv funksjon i forhold til hvordan vi orientere oss i omgivelsene våre. Et eksempel som illustrerer dette er hvis man leter etter noe, f.eks. sin mobiltelefon. Forskning på dette feltet viser at et slikt visuelt søk begynner med at man skanner hele synsfeltet, for så å rette oppmerksomheten mot det objektet som deler flest egenskaper med den mentale representasjonen av sin mobiltelefon. Dette er en automatisk prosess i form av at den skjer utenfor vår bevissthet. Dette er en adaptiv mekanisme som er ment for å gjøre et slikt søk mere effektivt. Tilbake til eksempelet kan man se for seg at det ligger en fjernkontroll på bordet, men mobiltelefonen stikker fram under en avis. Her vil sannsynligvis fjernkontrollen være det objektet som deler flest egenskaper med den mentale representasjonen av mobiltelefonen, og man vil derfor rette oppmerksomheten mot fjernkontrollen. Etter å ha identifisert fjernkontrollen, vil man flytte oppmerksomheten vekk, for så å fortsette søket. I og med at det fortsatt er fjernkontrollen som deler flest egenskaper med den mentale representasjonen, vil man i et slikt tilfelle være avhengig av en mekanisme som forhindrer at man retter oppmerksomheten tilbake til den. Uten en slik mekanisme vil man stadig rette oppmerksomheten tilbake til fjernkontrollen, og det visuelle søket er dømt til å mislykkes. Mekanismen som forårsaker IOR har blitt foreslått til å være denne mekanismen. Opphav. I Posner og Cohen sitt studie fra 1984, benyttet de et såkalt spatial cuing design for å undersøke hvordan spatial oppmerksomhet kunne påvirke reaksjonstiden på en måldeteksjonsoppgave. Denne metoden ble utviklet av Michael Posner, og regnes i dag som et eget forskningsparadigme. Spatial oppmerksomhet kan defineres som seleksjon av en stimulus ut i fra dens spatiale lokalisasjon. Det vil si at en stimulus som dukker opp innenfor dette område vil selekteres ut for videre kognitiv prosessering. I dette studiet ble deltagerne plassert foran en dataskjerm. På skjermen var det to bokser, som var plassert horisontalt ved siden av hverandre, og represnterte hver sin flanke av skjermen. Midt mellom de to boksene var det et punkt, fra nå av omtalt som fikseringspunktet, som deltagerne fikk beskjed om å holde blikket sitt rettet på under hele forsøket. Et enkelt forsøk ble innledet ved at en av boksene blinket. Dette medførte i at deltagernes spatiale oppmerksomhet refleksivt ble manipulert til denne flanken av skjermen. En slik blinking av en av boksene vil jeg fra nå av omtale som et perifert cue (Slik Posner og Cohen gjorde). Dette perifere cuet ble så etterfulgt av at et målobjekt, i form av en stjerne, ble presentert i en av boksene. Deltagerne fikk beskjed om å respondere så fort de kunne på målobjektet, ved å trykke på en knapp. Et eksperiment besto i en lang sekvens av enkeltforsøk. Av disse var 50% valide, det vil si at det perifere cuet og målobjektet dukket opp på samme side av fikseringspunktet, mens 50% var ikke valide. Resultatene viste at så lenge tidsintervallet mellom det perifere cuet og målobjektet var lite, så var reaksjonstiden mindre for valide enn for ikke-valide enkeltforsøk. Det vil si at deltagerne brukte kortere tid på å respondere på målobjektet når det var kongruens mellom det perifere cuet og målobjektet sin lokalisasjon. Denne forskjellen mellom reaksjonstidene til valide og ikke-valide enkeltforsøk blir tolket som de fordeler som er forbundet med at oppmerksomheten er rettet mot den flanken som målobjektet dukker opp i (valide enkeltforsøk), og de kostnader som er forbundet med det å måtte gjøre et oppmerksomhetsskift (ikke-valide enkeltforsøk). I det tidsintervallet mellom det perifere cuet og målobjektet ble større, viste resultatene til Posner og Cohen en motsatt tendens. Det vil si at reaksjonstiden til valide enkeltforsøk var større enn for ikke-valide enkeltforsøk. Hvordan kan dette forklares? Som sagt så vil et perifert cue manipuler den spatiale oppmerksomheten til en av flankene. Så lenge målobjektet ikke dukker opp med en gang, så vil et slikt oppmerksomhetsskift kun være midlertidig. I det det har gått ca. 200 ms fra det perifere cuet ble presentert, vil oppmerksomheten bevege seg tilbake til fikseringspunktet. I valide enkeltforsøk, hvor tidsintervallet mellom det perifere cuet og målobjektet er større enn 200 ms, vil den spatiale oppmerksomheten først manipuleres ut til en av flankene, for så å automatisk bevege seg tilbake til fikseringspunktet. I det målobjektet så dukker opp, må man flytte oppmerksomheten tilbake ut på flanken. Posner og Cohen så for seg at en mekanisme vil inhibere et slikt skifte. Dvs. tilbake dit hvor oppmerksomheten nettopp var rettet. Derfor vil det i et slikt tilfelle gå fortere å flytte oppmerksomheten til den motsatte flanken av der det perifere cuet ble presentert. I Posner og Cohen sitt forsøk krysset reaksjonstidkurvene til valide og ikke-valide enkeltforsøk hverandre når tidsintervallet var 230 ms. Etter dette var reaksjonstiden for valide enkeltforsøk større enn for ikke-valide enkeltforsøk. Posner og Cohen tolket dette som et utrykk for en slik inhiberingsmekanisme. Dette fenomenet har senere fått navnet inhibition of return. Thorybes. "Thorybes" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 30-45 millimeter), kraftige, brune smygere med små, hvite flekker. Levevis. Larvene lever på kløver, vikker og andre planter i erteblomstfamilien. Utbredelse. Artene er utbredt i Nord- og Mellom-Amerika, fra det sørøstlige Canada i nord til Panama i sør. Achalarus. "Achalarus" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 40-50 millimeter), brune smygere. Oversiden er temmelig ensfarget brun, undersiden mer spraglete. Levevis. Disse sommerfuglene finnes gjerne i åpen skog og buskmark. Larvene lever på planter i erteblomstfamilien (i vid forstand, inkludert mimosafamilien). Utbredelse. Artene er utbredt i Nord-, Mellom- og det nordligste Sør-Amerika, fra New England i nord til Venezuela i sør. I'm Looking Through You. «I'm Looking Through You» er en sang av The Beatles som ble skrevet av Paul McCartney, men offisielt kreditert McCartney. Sangen ble først utgitt 3. desember 1965 på gruppens sjette britiske album "Rubber Soul". Tre dager senere ble den amerikanske utgaven av "Rubber Soul" utgitt med «I'm Looking Through You» inkludert. Bakgrunn. I 1965 var McCartney kjæreste med Jane Asher og teksten handler om henne. Han skrev sangen i sitt rom i toppetasjen av 57 Wimpole Street i London. Han følte bare for å få ut frustrasjonen da han skrev sangen i stedet for å bære den inne i seg. (Problemene i forholdet mellom Asher og McCarntney blir mer utdypet i sangen "You Won't See Me".) Innspilling. Første versjon av «I'm Looking Through You» er anderledes enn versjonen som dukket opp på "Rubber Soul"; både i tempo og oppbygging. Den startet med håndklapp, maracas og akustisk gitar før McCartney starter å synge. Stilen er en smule roligcountry før det hardner til i instrumentalpartiene med både orgel og George Harrisons sologitar. Første gang publikum hadde anledning til å høre denne varianten, var i perioden 18. juli - 11. september 1983 i Abbey Road Studios (hvor den ble innspilt). Grunnet oppgradering av utstyr i kontrollrommet til studio 2, brukte studioet tiden til å vise publikum filmen "The Beatles at Abbey Road". Etter det havnet opptaket på bootlegs. I 1996 ble versjonen gitt ut på "Anthology 2". Det ble bestemt at de måtte spille den inn på nytt, og 6. november 1965 lagde de et opptak som lignet mer på hva man etter hvert ville høre på "Rubber Soul". McCartney hadde da lagt til et mellomvers. Problemet var kanskje at tempoet var for raskt. Derfor ble det bestemt at den skulle spilles inn på nytt enda en gang. 10. november 1965 ble det endelige grunnkompet innspilt. Det besto av akustisk gitar (John Lennon), tamburin (Harrison), bass (McCartney) og trommer (Ringo Starr). Etterpå var det tid for pålegg. I instrumentalpartiene slo Starr en akkord på et orgel, mens Harrison spilte et riff på sin sologitar. Dagen etter la McCartney på vokal to ganger, med Lennon på harmonivokal sporadiske steder. Musikere og instrumenter. The Beatles spilte aldri «I'm Looking Through You» på sine konserter, men i 2010 fremførte McCartney sangen på sporadiske konserter. Sigara striata. "Sigara striata" er insekter i familien buksvømmere i gruppen nebbmunner. Buvikelva. Buvikelva er en kort elv i Mangenvassdraget mellom Godtjenn og Skjervangen, Eidskog kommune, Hedmark. Den stilleflytende elva er bare 750 meter lang, og nesten uten fall. Midtveis på strekningen krysses elva av fylkesvei 21. Like ved her står et yrkesminnesmerke over "Skogsarbeideren", reist i 1988. Fundamental attribusjonsfeil. Sosialpsykologi legger vekt på at det omkringliggende sosiale miljøet påvirker menneskers atferd i stor grad. Fundamental attribusjonsfeil er en undervurdering av situasjonens innvirkning og en overvurdering av rollen til personlige faktorer når man forklarer andre personers atferd Et kort eksempel vil være når man kaller den trege sjåføren i trafikken en snegle, og sjåføren som kjører forbi deg en galing. Når man gjør de samme handlingene selv ser man ikke på seg selv som verken en snegle eller en galing, fordi man er mer oppmerksom på situasjonelle faktorer. Men når man vurderer andre personers handlinger vil man legge for mye vekt på de personlige egenskapene til personen. I tillegg vil man se bort i fra eventuelle situasjonelle faktorer, som i dette eksemplet kan være at det er glatt på veien, eller at sjåføren har det svært travelt. Jones og Harris gjennomførte en studie basert deres hypotese om at personer vil attribuere selvvalgt atferd til personlige egenskaper, og tilfeldig/tvungen atferd til situasjonen. Forskningsdeltagerne fikk lese stiler som enten var positive eller negative til Fidel Castro, og skulle deretter rangere forfatterens holdning til Castro. Når deltagerne ble fortalt at forfatteren selv hadde valgt om han skulle være positiv eller negativ til Castro i stilen, rangerte de forfatterens holdninger i den retningen stilen uttrykte. Dette var i tråd med hypotesen. Når forskningsdeltagerne derimot ble fortalt at forfatteren ikke selv hadde valgt om han skulle være positiv eller negativ til Castro i stilen, rangerte de fortsatt forfatterens personlige holdninger til tema i den retningen stilen utrykte. Altså at forfatteren selv var positiv til Castro hvis han hadde skrevet en stil som var positiv til Castro, selv om forfatteren ikke selv hadde valgt stilens retning. Dette brøt med Jones og Harris hypotese. Resultatene fra studien viste at innholdet i stilen vil i stor grad påvirke deltagernes oppfatning av forfatterens holdninger. Selv om deltagerne er klar over og tar hensyn til valgfrihet og tidligere sannsynlighet, vil de legge størst vekt på den indre meningen ved handlingen i seg selv når de attribuerer holdninger. Det var Lee Ross som i 1977 lanserte begrepet ”fundamental attribusjonsfeil”, der han mente at denne attribusjonsfeilen tilhører den mest fundamentale og grunnleggende oppgaven som sosiale deltagere møter når de skal tolke en atferd eller et utfall, altså velge om hendelsen reflekterer egenskaper ved aktøren eller egenskaper ved situasjonen aktøren befant seg i. Begrepet var ikke ment til å oppfattes som fundamentalt i den betydning av at feilen ikke er mulig å redusere. Dette har ført til at mange forfattere nå refererer til fenomenet som ”correspondence bias” Forskning har repeterte ganger vist at personer attribuerer observerte atferder til personlige egenskaper, selv når denne atferden er svært begrenset av situasjonelle faktorer. Dette fenomenet har blitt foreslått å skyldes mange ting, der den mest vanlige forklaringen er at personene vurderer det slik at de situasjonelle faktorene har liten påvirkning på menneskelig atferd, den fundamentale attribusjonsfeil. Psykologer diskuterer altså hva den fundamentale attribusjonsfeilen skyldes, men de er enige om at den ikke er uunngåelig. Når man har tid til å reflektere over sine vurderinger eller er sterkt motivert til å være varsomme, vil man kunne redusere den fundamentale attribusjonsfeilen. Kultur kan i stor grad påvirke hvordan vi tenker og oppfatter vår sosiale verden. Utallige studier på krysskulturelle forskjeller tyder på at mange psykologiske prosesser, inkludert den fundamentale attribusjonsfeilen, ikke er universelle, men heller kulturelt spesifikt. Resultater viser at den holistiske og kollektivistiske kulturen i store deler av Afrika, Asia og Latin Amerika involverer et fokus på kompleksitet, en større oppmerksomhet på kontekst når man prosesserer perseptuelt stimuli. Dette påvirker også attribusjonen. I en studie der man spurte deltagere fra India og USA om å attribuere årsaken til andre menneskers atferd, ble det funnet at indere gjorde flere situasjonsattribusjoner, mens amerikanerne gjorde flest personlige attribusjoner. Reidmar. Reidmar ("Hreiðmarr") er en mytisk figur i norrøn mytologi som omtales blant annet i eddadiktet Reginsmål og i Volsungesagaen som far til Regin, Fåvne og Oter. Han er i mytologien kjent som den grådige lederen for dvergene. Sagnene forteller at gudene Odin, Høne og Loke en gang var ved Andvarefossen. Der fikk de øye på en oter som de drepte. Skinnet av oteren tok de med til Reidmar som fortalte at det var hans sønn Oter de hadde drept. Han tok gudene til fange og forlangte som mannebot at de skulle fylle oterhammen med gull og dekke den helt med gull utenpå. Reidmar holdt Odin og Høne som gisler mens Loke dro ut for å skaffe gullet. Loke dro tilbake til Andvarefossen og fanget dvergen Andvare. Dvergen hadde en stor gullskatt som han mætte gi fra seg for å berge livet. Med gullskatten fulgte også ringen Andvarenaut. Loke dro tilbake til Reidmar med gullet og fylte og dekket oterhammen med det. Gudene holdt først unna Andvarenaut, men Reidmar pekte på et værhår som ennå ikke var dekket av gull, og dermed måtte Odin legge på ringen også. Men da gudene ble sluppet fri sa Loke at det lå en forbannelse over ringen, og at den som eide ringen ville bli drept. Siden krevde Fåvne og Regin frendebot for Oter, men Reidmar ville ikke gi sønnene sine noe. Da drepte Fåvne far sin og tok alt gullet. Han ble omskapt til en orm og tok med gullet til Gnitahei og voktet det der. I diktet Fåvnesmål, som etterfølger Reginsmål i den eldre Edda, fortelles det om Regins fostersønn Sigurd Fåvnesbane som drepte Fåvne og vant gullskatten. 1. divisjon fotball for herrer 1991. 1. divisjon fotball for herrer 1991 var for første gang det nest øverste nivået i norsk fotball. Før 1991 var 1. divisjon det øverste nivået i norsk fotball. Ligaen bestod av 24 lag fordelt på 2 avdelinger. Opp- og nedrykk. Begge avdelingsvinnerne rykket opp til Tippeligaen 1992 og nummer to i hver avdeling spilte kvalifisering mot lag nr. 10 i Eliteserien om opprykk. De tre siste lagene i hver avdeling rykket ned til 2. divisjon. Kvalifisering: beholdt plassen etter kvalifiserinskamper mot og. Chenshan botaniske hage. Chenshan botaniske hage er en botanisk hage åpnet i april 2010 i forbinderlse med Expo 2010 i Shanghai i Folkerepublikken Kina. Den ligger i bydistriktet Songjiang. Hagen er på 207 hektar og ligger i et kupert område med flere små innsjøer. Røa (Engerdal og Røros). Røa er ei elv som i hele sin lengde utgjør grense mellom Engerdal kommune i Hedmark og Røros kommune i Sør-Trøndelag. Elva har utspring fra innsjøen Rogen på grensa mellom Norge og Sverige. Elva renner gjennom en mosaikk av vann og elvedrag, Rogshåen, Storrundhåen, Kløtthåen, Storbuddhåen og Grislehåen. Elva flyter så igjennom Øvre og Nedre Roasten, før den passerer den selvbetjente turisthytta Røvollen, og munner ut i Femunden. Hele elvestrekningen ligger innenfor Femundsmarka nasjonalpark. Xihuiparken. Xihuiparken en en botanisk hage vest for Wuxi i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Den har utsyn både over byen Wuxi og innsjøen Taihu. Partkenm ble opprettet i 1958 og omfatter også Jichang Yua-hagen. Fra nær inngangen fører en sti til Dragelyspagoden på toppen av Xi Shan. I parken ligger Erquankilden, som er foreviget i den blinde "erhu"spiller og komponist Abings mest kjente erhusolo, "Erquan Yingyue". Mohammed Mursi. Mohammed Mursi (arabisk:; født 20. august 1951 i regionen Ash Sharqiyah) er en egyptisk ingeniør og politiker, som siden 30. juni 2012 er Egypts president. Mursi vant presidentvalget i Egypt 2012 med 51,7 % av stemmene, og er landets første folkevalgte president. Bakgrunn. Mursi vokste opp i en bondefamilie i en landsby i guvernementet Sharqiyah i Egypt. Han studerte ingeniørfag ved Universitetet i Kairo. I 1978 reiste han til USA for videre studier ved University of Southern California hvor han avla en doktorgrad i 1982. Fra 1982 underviste han ved California State University, Northridge, før han i 1985 vendte tilbake til Egypt. Mursi er gift og har fem barn. Mursi har lenge arbeidet innen Det muslimske brorskapet i Egypt. Han ble valgt inn i det egyptiske parlamentet i 2000. I parlamentsvalget 2005 ble han ikke valgt inn, noe Det muslimske brorskapet hevdet skyldtes valgfusk. Etter den egyptiske revolusjonen i 2011 har Mursi ledet det nyopprettede Frihets- og rettferdighetspartiet som har tette bånd til brorskapet. Presidentvalget. Mursi ble Frihets- og rettferdighetspartiets presidentkandidat i april 2012, etter at partiets opprinnelige kandidat, Muḥammad Ḫairat Saʿd aš-Šāṭir, ikke ble godkjent av den egyptiske valgkommisjonen. I første valgomgang av presidentvalget (23.–24. mai) fikk Mursi størst andel av stemmene med 24,8 % og gikk videre til annen valgomgang (16.–17. juni) hvor han møtte tidligere statsminister Aḥmad Šafīq. Han vant andre omgang med 51,7 % av stemmene og ble innsatt som president 30. juni 2012. Presidentperioden. Som president overtok Mursi makten 30. juni 2012 etter Mohamed Hussein Tantawi, som hadde styrt landet som "de facto" statsoverhode som leder for Det øverste militærrådet siden Den egyptiske revolusjonen i 2011, og 26. juli utnevnte han Heshām Qandīl til landets nye statsminister. Maktovergangen fra et militært styre til et sivilt foregikk fredelig, men Det militære øversterådet forsøkte i forkant å begrense presidentens makt over militæret gjennom en grunnlovsendring. Mursi fikk imidlertid grunnlovsendringen opphevet i august, og beordret samtidig Mohamed Hussein Tantawi og en annen toppgeneral, Sami Enan, til å gå av med pensjon. Avgjørelsen ble tatt i samråd med generalene, men ble tolket som et grep på å bekrefte de sivile myndighetenes makt, og fornye militæret. Kort tid senere ble ytterligere 70 generaler avskjediget. Utenrikspolitisk markerte Mursi seg tidlig ved å kritisere Syria for håndteringen av Borgerkrigen i Syria under et møte i Organisasjonen av alliansefrie nasjoner i Teheran. I talen beskrev Mursi syriske myndigheter som undertrykkende, og sammenlignet det syriske folkets kamp for å oppnå frihet, verdighet og menneskerettigheter med palestinernes kamp, hvorpå den syriske delegasjonen forlot møtet. Talen ble godt mottatt i Egypt og internasjonalt. På et møte i Den arabiske liga en uke senere, gjorde Mursi det klart at han mente tiden var kommet for et regimeskifte i Syria, og innkalte samtidig utenriksministre fra Tyrkia, Saudi-Arabia og Iran for å drøfte situasjonen i landet. Ved innsettelsen ga Mursi seg selv bare 100 dager til å ordne opp i 64 av landets mest presserende problemer; blant annet knyttet til drivstoff- og brødmangel, og søppelhenting, trafikkavvikling og sikkerhet i byene. Ifølge nettstedet Morsi Meter var kun fire av målene oppnådd etter de hundre dagene, mens det var satt igang arbeid med 24 av de andre målene. Allikevel viste en meningsmåling utført av det egyptiske senteret for opinionsundersøkelser, Baseera, at 79 % av egypterne var fornøyd med presidentens innsats, mens 13 % ikke var det. Qiu Fengjia. Qiu Fengjia (tradisjonell kinesisk: 丘逢甲; pinyin: "Qiū Féngjiǎ"; Wade-Giles: "Chiu Feng-Chia"; født i 1864 i fylket Miaoli på Taiwan i Kina, død 1912) var en kinesisk patriot, pedagog, politiker og dikter. Han fikk kommandoen over den den kinesiske milits på Taiwan da den japanske hær invaderte Taiwan i 19895, men måtte snart flykte til Fastlandskina etter at president Tang Chin-sung av Republikken Formosa flyktet fra øya. Han ble senere involvert i Xinhairevolusjonen i 1912, og ble medlem av Sun Yat-sens regjering. Feng Chia-universitetet i Taichung på Taiwan er oppkalt etter ham. Gnitahei. Gnitahei ("Gnitaheiði") er i norrøn mytologi stedet der ormen Fåvne holdt til og voktet over gullskatten sin. Stedet omtales i Reginsmål og i Fåvnesmål i Den eldre Edda. Fåvne var sønn til dvergekongen Reidmar og bror til Regin og Oter. Oter ble drept av Loke ved Andvarefossen, og Reidmar fikk en stor gullskatt i mannebot for ham – en skatt som Loke ranet fra dvergen Andvare. Det hvilte en forbannelse over gullskatten, og det endte med at Fåvne drepte sin far Reidmar og skapte seg om til en orm som voktet over skatten. I Fåvnesmål fortelles det at Regins fostersønn Sigurd Sigmundsson dro til Gnitahei med sverdet Gram og drepte der Fåvne. Han fikk etter dette navnet Sigurd Fåvnesbane. Den samme historien gjenfortelles også i Volsungesagaen. Frihets- og rettferdighetspartiet. Frihets- og rettferdighetspartiet (arabisk:) er et egyptisk, islamistisk politisk parti som ble grunnlagt 30. april 2011. Partiet er nominelt uavhengig, men har sterke forbindelser med den egyptiske greina av Det muslimske brorskapet, den største og best organiserte politiske organisasjonen i Egypt. Partiet vant i parlamentsvalget i Egypt 2011–2012 217 av 498 seter i underhuset og 105 av 180 seter i overhuset av det egyptiske parlamentet, med totalt 37,5 % av stemmene. Partiets formann er Muḥammad Mursī, som også ble partiets kandidat til presidentvalget i Egypt 2012 etter at Ḫairat aš-Šāṭir ikke fikk tillatelse til å stille. Viseformannen er Rafīq Ḥabīb. 1. mars-bevegelsen. 1. mars-bevegelsen eller Samil-bevegelsen (koreansk hangeul: 3·1 운동; hanja: 三一運動; romanisering: "Samil Undong"; japansk: 三・一運動; hiragana: さんいちうんどう; "San-ichi Undō"), også kalt Manse-bevegelsen (만세운동; 萬歲運動; "Manse Undong"), var en koreansk folkelig protestbevegelse mot det japanske styret av landet som begynte 1. mars 1919 og varte fram til mai samme år. Denne bevegelsen var en av de første folkelige utslag av koreansk motstand mot den japanske okkupasjonen, som offisielt hadde begynt i 1905. Bevegelsen rettet seg mot japanernes undertrykkende okkupasjon, og var inspirert av Amerikas forente staters president Woodrow Wilsons fjorten punkter som ble lagt fram på fredskonferansen i Paris etter første verdenskrig i januar 1919, som blant annet handlet om "nasjonenes selvbestemmelsesrett." Den koreanske keiser Gojong plutselige død 21. januar samme år var også viktig for bevegelsen, siden mange med god grunn mistenke japanerne for å ha myrdet ham. 1. mars 1919 ble den koreanske uavhengighetserklæringen, skrevet av Han Yong-un og Choe Nam-seon og undertegnet av trettitre koreanske nasjonalister, lest opp høyt i Pagodeparken i Seoul og flere andre steder i Korea – mot de undertegnedes ønske. Allerede første dag hadde mange møtt opp for å høre erklæringen, og antijapanske demonstrasjoner spredte seg til store deler av Korea, og ble så store at det japanske politiet ikke kunne hindre dem, så den japanske hæren og marinen ble tilkalt. Omtrent to millioner koreanere deltok i månedene som fulgte i over 1500 demonstrasjoner. Til tross for noen voldelige episoder, hvorav flere framprovosert av japanerne, var bevegelsen i all hovedsak ikkevoldelig, selv om japanerne omtalte den som et "opprør." Japanernes reaksjon var umiddelbar og brutal; de forbød demonstrasjoner, innskrenket koreanernes muligheter til å samles og arresterte dem som sto bak uavhengighetserklæringen og mange andre som hadde deltatt i demonstrasjonene. Mellom 1200 og 7000 koreanerne ble drept (553 fra mars til 11. april i japanske kilder), 16.000 ble såret og 19.000-46.000 arrestert (12.000 i japanske kilder). Bare åtte politimenn og gendarmer ble drept, og én japaner, mens 130 japanere ble såret. 1. mars-bevegelsen gjorde ikke Korea uavhengig, men gjorde verden oppmerksom på koreanernes misnøye under japansk styre, og tvang japanerne til å endre sin Korea-politikk. I 1949, året etter at Republikken Korea ble uavhengig, ble 1. mars gjort til en nasjonal fridag til minne om bevegelsen. Bevegelsen sammenfalt delvis med 4. mai-bevegelsen i Republikken Kina, som også hadde sitt opphav i misnøye med fredsforhandlingene i Versailles. Korselva (Aurskog-Høland). Korselva er en elv i Aurskog-Høland kommune, Akershus, egentlig bare del av Hemneselva. Elva samler Hafsteinelva med avløp fra Bråtevannet og fra Hellesjøvannet, og renner østover mot Slora. Fallene ved Slora er demmet opp. Her brukes navnet Krokelva, og elva munner ut i Hølandselva ved Ydersnes. Fylkesvei 125 følger elveløpet mellom Bråte og Ydersnes. Ionatana Ionatana. Ionatana Ionatana (født 1938?, død 8. desember 2000) var en tuvalsk politiker. Han var Tuvalus femte statsminister, fra 27. april 1999 fram til sin død 8. desember 2000. Ionatana ble tildelt Royal Victorian Order og Order of the British Empire. Nuno Bettencourt. Nuno Duarte Gil Mendes Bettencourt (født 20. september 1966) er en portugisisk gitarist og låtskriver, best kjent for å være gitarist i det amerikanske bandet Extreme. Siden 1990 har Bettencourt vært tilknyttet gitarmerket Washburn, og har en egen serie gitarer fra merket - Washburn N-series. Lagitupu Tuilimu. Lagitupu Tuilimu er en tuvalsk politiker. Han satt som landets midlertidige statsminister fra den sittende statsministeren Ionatana Ionatana døde 8. desember 2000 fram til Faimalaga Luka ble valgt til ny statsminister av parlamentet 24. februar 2001. Julenatt (Oslo Gospel Choir-album). "Julenatt" er Oslo Gospel Choirs tredje juleplate, utgitt i 1998. CD-en er korets tredje album utgitt på Norske Gram. De to foregående juleplatene, «Tusen Julelys» og «The Christmas Way» ble utgitt på BMG Ariola i 1994. Hvorav sistnevnte er en versjon tilpasset det internasjonale markedet. "Julenatt" ble innspilt i Oslo Lydstudio, Fagerborg Studio og KMH Studio, Stockholm. Overskuddet gikk som vanlig til Strømme stiftelsen. I forbindelse med utgivelsen av platen, så opptrådte de nesten daglig i «God Morgen Norge» på TV2 i desember 1998, med en sang hver dag, som en slags musikalsk adventskalender. Hans Esben Gihle. Hans Esben Gihle (født 6. mars 1972) er en norsk sanger fra Gjøvik/Toten, for tiden bosatt i Oslo. Han fikk sitt gjennombrudd som en av frontsangerene i Oslo Gospel Choir i 1998, som hadde en rekke tv-opptredener på TV2. Gihle er personlig kristen. Sangkarriere. Gihle begynte tidlig å synge, og ble med i sitt første kor som tenåring. Gihle medvirket også på flere utgivelser med gospelkoret Reflex på 90-tallet. Gihle ga ut sitt første album i 1993, "Big Beauty" (sammen med Stein Johan Grieg Halvorsen). I 1997 fulgte han opp med albumet "The Right Direction", som resulterte i to single-utgivelser «Put a little love in your Heart»/«Flow over me» og «For Always». Oslo Gospel Choir. Gihle ble medlem av Oslo Gospel Choir (OGC) i 1994. Men det var først i 1998 at Gihle ble kjent for alvor, som en av flere solister på deres nyeste album. Gihle, som synger tenor, er solist på hele to sanger på Oslo Gospel Choirs album "Julenatt" fra 1998): «Julekveldsvise» og «Jeg synger julekvad». Gihle har medvirket på mer enn åtte album med Oslo Gospel Choir. Revyartist. I 2009 forsøkte han seg som revyartist i revyen "Tango for to" basert på Alf Prøysens skikkelser, med sambygdingene Inger Lise Rypdal og Viggo Sandvik, som gikk for fulle hus. Gihle ble belønnet med en nominasjon til Komiprisen 2009 i kategorien årets gjennombrudd. Gihle har også vært deltager i det populære musikk showet Beat for Beat på NRK høsten 2003, sammen med Odd Rene Andersen, Lisa Nilsson og Torun Eriksen. Eurovision Song Contest. Under showet står Gihle bortgjemt i et mørkt hjørne av scenen, slik at han slipper å danse og kan således konsentrere seg om å synge. Audun Roar Eng. Audun Roar Eng (født 15. juni 1977 i Aurskog i Akershus) er en norsk forfatter, nå bosatt i Bergen. Han ble utdannet Cand.psychol. ved Universitetet i Bergen i 2004. Marcel Moyse. Marcel Moyse (født 17. mai 1889 i St. Amour (Jura) Frankrike, død 1. november 1984 i i Brattleboro (Vermont, USA) var en berømt fransk fløytist. Moyse studerte ved konservatoriet i Paris med lærere som Paul Taffanel, Philippe Gaubert og Adolphe Hennebains; og kom senere (1932-1940 og 1946-1948) til å undervise samme sted. Moyse skrev en rekke lærebøker og gjorde flere innspillinger som var med på å definere den "franske skolen" for fløytespill. Marcel Moyse var lærer for en rekke fremragende fløytister, deriblant James Galway, Peter-Lukas Graf og André Jaunet. Kvalifisering til VM i fotball 2014 (CONCACAF). CONCACAFs kvalifisering til VM i fotball 2014 har i alt 35 deltakerland. CONCACAF har fått tildelt tre eller fire plasser i VM: de tre beste blir direkte kvalifisert, mens det fjerde beste laget skal spille to omspillskamper mot vinneren av OFCs kvalifisering. CONCACAFs kvalifisering starta 15. juni 2011. Format. Kvalifiseringa består av fire runder. De 35 laga kom inn i ulike runder, avhengig av plasseringa deres på FIFA-rankinga i mars 2011. Første runde. I første runde deltok kun de ti laga som var dårligst rangert. To og to lag ble satt opp mot hverandre og spilte en hjemme- og en bortekamp; vinneren av hver dobbeltkamp gikk videre til andre runde. Kampene ble spilt 15. og 17. juli 2011. Andre runde. I andre runde deltok de 5 vinnerne fra første runde og laga som var rangert som nummer 7–25 i CONCACAF. De ble delt inn i 6 grupper à 4 lag, og de 6 gruppevinnerne gikk videre til tredje runde. Kampene ble spilt fra 2. september til 14. november 2011. Gruppe C. trakk seg fra kvalifiseringa 19. august 2011 og ble ikke erstatta. Tredje runde. I tredje runde deltok de 6 gruppevinnerne fra andre runde og laga som var rangert som nummer 1–6 i CONCACAF. De ble delt inn i 3 grupper à 4 lag, og de 2 beste fra hver gruppe gikk videre til fjerde runde. Kampene ble spilt fra 8. juni til 16. oktober 2012. Fjerde runde. I fjerde runde deltar de to beste fra hver gruppe i tredje runde. De 6 laga plaseres i éi gruppe, og hvert lag spiller én hjemmekamp og én bortekamp mot hvert av de andre. Kampene spilles fra 6. februar til 15. oktober 2013. De tre beste kvalifiserer seg til VM, mens det fjerde beste laget spiller en dobbel omspillskamp mot vinneren av OFCs kvalifisering. Eksterne lenker. CONCACAF Chen Guoling. Chen Guoling (kinesisk: 陈国令; pinyin: "Chén Guólìng", født i Wafangdian i provinsen Liaoning i Kina) er en general i Folkets Frigjøringshær, og politisk kommisar i Nanjing militærregion. Han anses som en viktif militærteoretiker. Ge Zhenfeng. Ge Zhenfeng (kinesisk: 葛振峰; født i oktober 1944 i Qingyuan i provinsen Hebei i Kina) er en general i Folkets Frigjøringshær i Folkerepublikken Kina. Ge gikk inn i hæren i juni 1962 og ble medlem av Det kinesiske kommunistiske parti i juli 1965. Han steg i gradene til å bli stabssjef i november 1996 for Shenyang militærregion. I desember 2000 ble han visepresident for Folkets Frigjøringshærs nasjonale forsvarsuniversitet. I juli 2001 ble han president for hærends akademi for militærvitenskaper. Fra november 2002 til desember 2009 var han eksekutiv vise stabssjef i generalsstabsdepartementet i hæren. Antigua og Barbudas herrelandslag i fotball. Antigua og Barbudas herrelandslag i fotball er landslaget til Antigua og Barbuda. Det er medlem av CONCACAF. Landet har aldri kvalifisert seg til VM. Deres beste turneringsresultat er en fjerdeplass i det karibiske mesterskapet 1998. Bahamas' herrelandslag i fotball. Bahamas' herrelandslag i fotball er landslaget til Bahamas. Det administreres av Bahamas' fotballforbund, som ble etablert i 1967 og ble medlem av FIFA i 1968. Landet har aldri kvalifisert seg til VM. Philippe Gaubert. Philippe Gaubert (født 5. juli 1879 i Cahors, død 10. juni 1941 i i Paris) var en fransk fløytist, komponist og dirigent. James Galway. James Galway (født 8. desember 1939 i Belfast) er en anerkjent nord-irsk fløytist. Galway har spilt i og med en rekke anerkjente orkestre, deriblant London Symphony Orchestra, Royal Philharmonic Orchestra og Berlinfilharmonien (principal 1969-1975). Etter Jean-Pierre Rampal regnes James Galway som en av de første til å gjøre karriere som internasjonal fløytist. I 2001 ble han utnevnt til offiser av Order of the British Empire. Nedre Prinsdals vei. Nedre Prinsdals vei er en lokal samleveg som går fra fylkesvei 155 på Hauketo til fylkesgrensa mot Akershus, hvor den fortsetter som fylkesvei 132 Skiveien. Veien trafikkeres av bussrute 81. Jørgen Løvset. Jørgen Løvset (født 4. januar 1896 på Byneset i Sør-Trøndelag, død 15. august 1981 i Bergen) var en norsk gynekolog og obstetrikker. Han var sønn av gårdbruker Arnt Løvset (1873–1938) og Helle Hove (1870–1911) og giftet seg i 1924 med Selma Margrethe Nilsen (1894–1986), ekteskapet oppløst 1950. Han giftet seg igjen i 1951 med sykepleier Aslaug Tordis Gil (1921–1976). Utdanning. Løvset tok examen artium 1916, studerte deretter medisin ved Universitetet i Kristiania og ble cand.med. 1924. Etter noen år i privat praksis og mange år som sykehuslege, disputerte han til dr.med.-graden med arbeidet "Somatische Konstitutionszüge und ihre Beziehungen zur Geburt des Kindes" i 1940. Karriere. Etter kandidattjenesten kom Løvset til Orkanger som praktiserende lege i fire år. Han startet sykehuskarrieren i 1929, og var innom flere spesialavdelinger før han konsentrerte seg om obstetrikk og gynekologi med utdanningsstillinger ved tre av landets største institusjoner i faget: "Rikshospitalets kvinneklinikk", "Oslo Kommunale Kvinneklinikk" og "Kvinneklinikken ved Haukeland sykehus". I 1931 vendte han tilbake til Bergen som assistentlege ved Kvinneklinikken. Løvset ble ved Haukeland Sykehus i knapt fire år før han etter mer sideutdanning i Oslo var reservelege ved Kvinneklinikken, Rikshospitalet, i årene 1936–40. I 1940 ble han overlege ved Kvinneklinikken, Haukeland Sykehus, samme år som han disputerte. Løvset skrev flere bøker, bl.a. en lærebok for jordmødre. Den siste internasjonalt kjente boka Løvset publiserte kom i 1968, en helselære for gravide og mødre og en monografi om vaginal forløsning. Da Universitetet i Bergen åpnet i 1946, ble Løvset professor. I 1950 hentet han Astrid Kruse Andersen til Kvinneklinikken i Bergen for å starte opp med svangerskapskurs som de var den første institusjonen i Norge som tilbø. Han var dekanus ved det medisinske fakultet 1952–57 og universitetets viserektor 1954–57. Løvset var en av pionerene innen sitt spesialfelt i medisinen, kvinnesykdommer og fødselshjelp og er etter Christian Kielland (1871 - 1941), norsk gynekologis mest kjente navn internasjonalt. Han konstruerte nye og forbedret gamle instrumenter og utviklet teknikker til tryggere forløsning i vanskelige situasjoner, spesielt for fostre som ble født i seteleie. Han var med på endringene i obstetrikken der den gikk fra å være primært et forløsningsfag med vekt på fødselsmekanikk til å bli mer likt andre medisinske fag. Det ble mulig å omgå det trange bekken og andre fødselshindringer ved hjelp av keisersnittet, som i Løvsets tid som overlege i Bergen ikke lenger alltid var et farlig annetvalg. Fremdeles sjeldent, men stadig oftere ble det førstevalget. Fødselshjelpen var ved å endre karakter. Teknikken ved vanskelig vaginal forløsning var gjennom flere hundre år stadig forbedret med nye manuelle og instrumentelle metoder. Christian Kiellands fødselstang fra 1915 var et norsk bidrag som fikk utbredelse verden over. Jørgen Løvset fortsatte denne tradisjonen. Han slo seg aldri til ro med at de eksisterende metoder var gode nok. Med inngående kjennskap til fødselens dynamikk og stor konstruktiv fantasi laget han instrumenter og beskrev teknikker som er blitt stående. Hans navn er kjent verden over for en ny måte å forløse barnets skuldre ved setefødsel (Løvsets vending), som han publiserte 1936. Metoden er omtalt i alle lærebøker og er fortsatt standardmetode i Norge ved vaginal fødsel av barn i seteleie. I 1932 konstruerte Løvset en navleklemme av aluminium med tilhørende tang, som siden ble brukt ved alle fødsler i Norge i minst 50 år. Nå brukes en strikk, som er billigere, men neppe bedre. I 1933 laget han et instrument til gradvis utvidelse av livmorhalsen før abortinngrep, for å motvirke skader under inngrepet. Dette ble brukt i nær 40 år, helt til det kom medikamenter (prostaglandiner) som hadde samme virkning. Løvset var tidlig ute med behandlinger som ikke var allment akseptert. I 1939 begynte han med inseminasjon av donorsæd til kvinner som var gift med infertile menn. Han redegjorde for resultatene i et internasjonalt fagtidsskrift 1951 og i en norsk publikasjon 1952. Forfatteren Aksel Sandemose kritiserte slike anonyme sædoverføringer i en krass artikkel i sitt tidsskrift "Årstidene" (1951-55), men Løvset forsvarte metoden i et tilsvar 1953. Mange norske gynekologer fikk sin spesialutdannelse under Løvsets ledelse ved Kvinneklinikken i Bergen. Det finnes mange vitnesbyrd fra den tiden om positive impulser og det eksempel Løvset satte ved sin ro, besluttsomhet og dyktighet. Han skre (1951-1956)v også lærebøker i obstetrikk og helselære for gravide. Men Løvsets interesser favnet vidt. Han hadde antakelig landets største samling av kokebøker, han drev et småbruk og skrev endog en bok om form og fart hos fuglehunder. Fu Tinggui. Fu Tinggui (kinesisk: 符廷贵; født august 1944 i fylket Panshan i provinsen Liaoning i Kina) er en general i Folkets Frigjøringshær i Folkerepublikken Kina. Fu ble med i hæren i desember 1963 og i Det kinesiske kommunistiske parti i april 1966, gikk på militære høyskoler og steg høyt i gradene. 2. divisjon fotball for herrer 1987. 2. divisjon fotball for herrer 1987 var det nest øverste nivået i norsk fotball. Ligaen bestod av 24 lag fordelt på 2 avdelinger. Opp- og nedrykk. Begge avdelingsvinnerne rykket opp til 1. divisjon 1988 og nummer to i hver avdeling spilte kvalifisering mot lag nr. 10 i 1. divisjon om opprykk. De tre siste lagene i begge avdelingene rykket ned til 3. divisjon. Kvalifisering: rykket opp etter kvalifiseringskamper mot og. Jakob Kaiserhuset. Dorotheenstraße – til høyre og venstre av gaten ses bygninger i "Jakob Kaiserhuset" Jakob Kaiserhuset (tysk:Jakob-Kaiser-Haus) er et bygningskompleks i Berlin som inneholder kontorer og møterom for Forbundsdagen. Jakob Kaiserhuset finnes i Dorotheenstrasse i umiddelbar nærhet til Riksdagsbygningen i Berlin. Huset er oppkalt etter den tyske politikeren Jakob Kaiser, opprinnelig Deutsche Zentrumspartei, senere CDU. Jakob Kaiserhuset består av åtte bygninger, hver i seks etasjer og var ferdig oppført i 2002. Til huset hører den tidligere riksdagspresidentbygningen (Reichstagspräsidentenpalais). Dorotheenstrasse går mellom på den ene side bygning 1 til 4 og på den annen side 5 til 8, men komplekset er likevel forbundet med to broer over gaten. I tillegg finnes en underjordisk forbindelse til Riksdagsbygningen. Bruk av bygningen. Bygningen er den største knyttet til et tysk parlament, herunder delstatsparlamentene. Her finnes tilsammen 1745 kontorer, bl.a. 314 kontorer for medlemmene av Forbundsdagen. Hvert kontor for forbundsdagsmedlemmene er 18 m² stort, men forøvrig forskjellig utrustet. Videre finnes 43 møterom og to store møtesaler, samt et TV-studio og presserom. I tillegg til rom for parlamentariske funksjoner finnes fire butikker og en kantine kalt "Kasino" med 570 plasser. Øvrige parlamentsbygninger. De to øvrige store parlamentsbygninger oppført i umiddelbar nærhet til Riksdagsbygningen, Marie Elisabeth Lüders-huset og Paul Löbe-huset, er også oppkalt etter politikere fra de viktigste politiske partier i Tyskland etter den andre verdenskrigen: Marie Elisabeth Lüders FDP og Paul Löbe SPD. Nie Weiguo. Nie Weiguo (; født i august 1952 i Chongqing i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han er (2012) direktør for oppsynsbyrået for De tre kløfters demning. Nie har innehatt en rekke høyere embeder i kommunistpartiet i Sichuan, Chongqing og Xinjiang. Rambo Amadeus. Rambo Amadeus er en gitarist, sanger og låtskriver fra Montenegro. I 2012 deltar han også i Eurovision Song Contest. Tidlige år. Rambo Amadeus (Antonije Pušić) ble født i Kotor i Montenegro som den gang var en del av Jugoslavia. Han studerte ved Beograds universitet. I tillegg til sin musikalske karriere jobbet han også i en periode som selger, i tillegg var han profesjonell seiler og deltok i flere regattaer på vegne av hjemlandet. Hans virkelige musikalske karriere begynte under hans første år mens han gikk på gymnasium i Montenegro. Samtidig som han var involvert i flere lokale band komponerte han egen musikk og sang mange av sine egne sanger. Når han begynte på universitetet i Beograd var han også aktivt i forskjellige band. 1980-tallet. i 1988 starte hans virkelige karriere for fult da han slapp ut sitt første album "O tugo jesenja". Dette var tildels takket være hans produsent Saša Habić som skaffet han en kontrakt med musikkselskapet PGP-RTB. Til tross at albumet ikke solgte fikk han mye støtte og fikk derfor fortsette innenfor musikk-bransjen. Hans neste album het Hoćemo gusle og kom ut i 1989. 1990-tallet. I begynnelsen av 1990-tallet hadde han blitt en etablert artist i Montenegro. hans tredje album Psihološko propagandni slapp han ut o samarbeid med M-91 i slutten av 1991, samtidig som krigene i Jugoslavia herjet for fult. Flere av låtene på dette albumet kom på flere av hit-listene i Montenegro og derfor regnes dette albumet som en av hans største suksesser. Etter utslipp av albumet hadde også Rambo Amadeus sin første turne. Rambo var utadvent, noe som også utover 90-tallet skaffet han større intervjuer på tv-stasjoner og i radio. Han var også den første fra Montenegro til å turnere i Makedonia og Slovenia etter at disse landene hadde fått sin selvstendighet. Den 29. Desember 1992 holdt han en konsert i Skopje i Makedonia som ble spilt inn og ble det første av hans fire plateutgivelser i 1992. I løpet av 1992 ble platene Kurac(live-albumet), Pička, Govno og Sisa gitt ut. I år 1995 slapp han ut albumet Muzika za decu og i juli samme år spilte han inn albumet Mikroorganizmi i Paris sammen med Goran Vejvoda. I slutten av 1996 kom albumet Titanik i samme musikalske stil som alle hans andre album. I dette albumet spilte han sammen med flere andre kjente musikere. Etter dette albumet var han på turne i Slovenia hvor han spilte inn sitt andre live-album "R.A. u KUD France Prešern". Dette albumet ble spilt inn under to konserter han holdt i Ljubljana i april 1997. Dette året gjorde han også turne i Bosnia og Hercegovina. Den 9. juni 1998 gjorde han en opptreden i Beograd og tok med det en pause fra sin musikkariere. Etter dette gjorda han sine to sise konserter i Bosnia og Hercegovina før han flyttet til Nederland. Etter bare fire måneder flyttet han tilbake til Beograd og samme år vendte han tilbake til sin musikk-karriere. 2000-tallet. På 2000-tallet slapp han ut sitt album Don't happy, be worry sammen med sin produsent Iztok Turk. I 2004 slapp han ut sitt tredje live-album "Bolje jedno vruće pivo nego četri ladna" i 2005. Etter dette arbeitet han med bandet Kal i 2007. Hans siste album ble lsuppet ut i juli 2008. Eurovision Song Contest 2012. I desember 2011 ble Rambo Amadeus valgt ut av RTCG til å representere Montenegro i Eurovision Song Contest 2012 i Baku, Aserbasjan. Han skulle opptre med låten Euro Neuro. Han var i den første semifinalen den 22. mai 2012, men lykktes ikke i å komme videre. Trampolino Fratelli Nogara. Trampolino Fratelli Nogara (norsk: "Hoppbakken Brødrene Nogara") er et skihoppanlegg i Tarvisio i Italia. Det består av fire hoppbakker med størrelse K90 (HS100), K31, K21 og K8. Den største bakken ble sist ombygd i 2002 foran vinter-universiaden i 2003, da normalbakkerennet gikk i Tarvisio og storbakkerennet i Bischofshofen i Østerrike. Junior-VM 2007 ble holdt i Tarvisio, men snømangel gjorde da at mesterskapet måtte utsettes, og hopprennene ble flyttet til normalbakken i Planica i Slovenia. I 1985 ble det arrangert et verdenscuprenn i kombinert i Tarvisio. De minste bakkene har plastdekke til bruk i sommerhalvåret; den største bakken mangler dette. Anerkjent bakkerekord i K90-bakken er 97 meter, satt av Kim Hyun-ki (Sør-Korea) under universiaden 18. januar 2003. Greta Salóme Stefánsdóttir. Greta Salóme Stefánsdóttir, også kjent som Greta Salóme, (født 11. november 1986) er en islandsk sangerinne. Hun representerte Island i Eurovision Song Contest 2012 i Baku i Aserbajdsjan med sangen «Mundu eftir mér», i en duett sammen med Jónsi. Greta Salome ble født og vokste opp på Island i tettstedet Mosfellesfæ. Hun begynte med musikk og sang allerede når hun var fire år, da hun begynte med å spille fiolin. Hun studerte og fullførte sin bachelorgrad i 2008. For tiden er hun fiolinist på fulltid ved Islands symfoniorkester. I tillegg driver hun med flere andre musikkprosjekter ved siden av. Greta Salóme Stefánsdóttir har i en årrekke komponert egen musikk, men ga ikke ut noen av sine verk før i 2008. To av hennes sanger «Mundu eftir mér» og «Aldrei sleppir mér» var bidrag til den islandske Sjónvarpsins i 2012. Greta Salóme Stefánsdóttir vant den islandske MGP for 2012 og representerer derfor Island i den internasjonale Eurovision Song Contest 2012. Nordøst-Asia. __NOTOC__ Nordøst-Asia referer til en del av Øst-Asia, som omfatter det nordøstre Asia. Definisjon. Den eksakte definisjonen varierer, som oftest avhengig av i hvilken sammenheng begrepet benyttes. Geopolitisk definerer Council on Foreign Relations Nordøst-Asia som Japan, Nord-Korea og Sør-Korea. Folkerepublikken Kina og Russland inkluderes ofte i geopolitiske diskusjoner som involverer statenes interesser i området. Det samme gjelder for de nærliggende havområdene, som Japanhavet, Gulehavet og noen ganger Østkinahavet og Okhotskhavet. Kina inkluderes i området i de aller fleste tilfellene. Med en slik definisjon blir Nordøst-Asia; Kina, Japan og de to koreanske statene. Biogeografisk er definisjonen knyttet til området Japan, Koreahalvøya, Nordøst-Kina og Russlands fjerne østen mellom Baikalsjøen og Stillehavet. Heiki Nabi. Heiki Nabi (født 6. juli 1985) er en estisk bryter som bryter gresk-romersk stil i 120-kilosklassen. Han vil representere Estland under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Europa. Khasan Barojev. Khasan Makharbekovitsj Barojev, russisk Хасан Махарбекович Бароев (født 1. desember 1982 i Dusjanbe) er en russisk bryter som bryter gresk-romersk stil i 120-kilosklassen. Han vil representere Russland under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Han har et gull fra Sommer-OL 2004, og et sølv fra Sommer-OL 2008. Ørfiskebekken. Ørfiskebekken renner fra innsjøen Ørfiske i Nordmarka på grensa mellom Nittedal og Oslo kommuner. Vannet ble regulert i 1907 gjennom tunell til Movatn på grunn av behovet for vann til den voksende befolkningen i Kristiania. Vannføringen har dermed til tider vært betydelig redusert. Dette fikk store konsekvenser for Nitedals Krudtværk som hentet vann fra bekken. Det var sagbruk ved bekken allerede i 1610, og det har også vært kvern/kornmølle her. Bekken gjør en sving nordover mot Bjertnes før den igjen dreier sørover igjennom Mosenteret. Den ledes under Rv4 før den munner ut i Nitelva ved Sandum. Robert Lindsay (skuespiller). Robert Lindsay (født Robert Lindsay Stevenson 13. desember 1949 i Ilkeston i Derbyshire) er en engelsk skuespiller. Han er mest kjent fra sin rolle som den gretne og sarkastiske Ben Harper i den britiske komiserien "Hvilket liv!". Lindsay har vunnet en BAFTA, en Tony Award og tre Olivier Awards for sitt arbeide. Rövşən Bayramov. Rövşən Bayramov (født 5. mai 1987) er en aserbajdsjansk bryter som bryter gresk-romersk stil i 55-kilosklassen. Han vil representere Aserbajdsjan under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Han har sølv fra Sommer-OL 2008. Elbek Tazhyieu. Elbek Tazhyieu (født 7. januar 1986) er en hviterussisk bryter som bryter gresk-romersk stil i 55-kilosklassen. Han vil representere Hviterussland under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Li Shujin. Li Shujin (født 1. august 1982) er en kinesisk bryter som bryter gresk-romersk stil i 55-kilosklassen. Han vil representere Kina under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Bekkhan Mankijev. Bekkhan Junuzovitsj Mankijev, russisk Бекхан Юнузович Манкиев (født 15. september 1986) er en russisk bryter som bryter gresk-romersk stil i 55-kilosklassen. Han vil representere Russland under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Spenser Mango. Spenser Mango (født 6. juli 1986) er en amerikansk bryter som bryter gresk-romersk stil i 55-kilosklassen. Han vil representere USA under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Nord-Amerika. Hamid Sourian. Hamid Sourian (født 24. august 1985) er en iransk bryter som bryter gresk-romersk stil i 55-kilosklassen. Han ble olympisk mester under London-lekene i 2012. Han har blitt verdensmester fem ganger fra 2005 til 2010. Choi Gyu-jin. Choi Gyu-jin (født 28. juni 1985) er en sørkoreansk bryter som bryter gresk-romersk stil i 55-kilosklassen. Han vil representere Sør-Korea under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Asia. Omid Norouzi. Omid Norouzi (født 18. februar 1986) er en iransk bryter som bryter gresk-romersk stil i 60-kilosklassen. Han ble olympisk mester under London-lekene i 2012. Almat Kebispayev. Almat Kebispayev (født 12. desember 1987) er en kasakhstansk bryter som bryter gresk-romersk stil i 60-kilosklassen. Han vil representere Kasakhstan under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Zaur Kuramagomedov. Zaur Ismatulajevitsj Kuramagomedov (russisk Заур Исматулаевич Курамагомедов; født 30. mars 1988) er en russisk bryter som bryter gresk-romersk stil i 60-kilosklassen. Han vil representere Russland under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Ivo Angelov. Ivo Angelov (født 14. oktober 1984) er en bulgarsk bryter som bryter gresk-romersk stil i 60-kilosklassen. Han vil representere Bulgaria under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Jung Ji-hyun. Jung Ji-hyun (født 26. mars 1983) er en sørkoreansk bryter som bryter gresk-romersk stil i 60-kilosklassen. Han vil representere Sør-Korea under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. Han har gullmedalje fra Sommer-OL 2004. Ellis Coleman. Ellis Coleman er en amerikansk bryter som bryter gresk-romersk stil i 60-kilosklassen. Han vil representere USA under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Nord-Amerika. Ryutaro Matsumoto. Ryutaro Matsumoto (født 16. januar 1986) er en japansk bryter som bryter gresk-romersk stil i 60-kilosklassen. Han vil representere Japan under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for Asia. Rahman Bilici. Rahman Bilici (født 28. oktober 1989) er en tyrkisk bryter som bryter gresk-romersk stil i 60-kilosklassen. Han vil representere Tyrkia under Sommer-OL 2012 i London, etter å ha kvalifisert seg via kvalifiseringen for verden. KHL 2012/13. KHL 2012-13 er den femte sesongen i Kontinental Hockey League. Lagendringer. Lokomotiv Jaroslavl returnerer til KHL etter at de seg fra 2011-12-sesongen på grunn av flyulykken i Jaroslavl året før. HC Lev ble etter 2010/11-sesongen flyttet fra Poprad i Slovakia til Praha i Tsjekkia. Samtidig ble ligaen utvidet med to nye lag da HC Donbass fra Donetsk i Ukraina og HC Slovan Bratislava fra Bratislava i Slovakia sluttet seg til KHL, hvilket brakte antallet av lag til 26. Før-islamske Arabia. a> handelsruter i det før-islamske Arabia. Før-islamske Arabia referer til den arabiske sivilisasjon som eksisterte på den arabiske halvøy før islam oppsto på 630-tallet og siden dominerte alt kulturelt, politisk og religiøst liv i det samme området og bortenfor. Studiet av før-islamske Arabia er viktig for også islamske studier da det gir en kontekst for utviklingen av islam. Forskning. Den vitenskapelige forskningen av før-islamiske arabisk tid og kultur begynte med arabister (spesialist på arabiske studier) tidlig på 1800-tallet da de greide å tyde epigrafikken i gammel sørarabisk (900-tallet f.Kr.), gammel nordarabisk (500-tallet f.Kr.) og andre skriftsystemer fra før-islamiske Arabia. Således var forskningen ikke lenger begrenset til de skriftlig tradisjoner, som ikke er lokal grunnet mangelen på bevarte arabiske historikeres redegjørelser av tidsepoken; det er dog noe kompensert ved eksisterende materiale bestående av hovedsakelig skriftlige kilder fra andre tradisjoner (som egyptiske, greske, romerske og lignende), men perioden er ikke godt kjent i detaljene. Fra 200-tallet e.Kr. har arabisk historie blitt mer konkret med framveksten av Det himyarittiske rike i sørlige Arabia, og med qahtanittene, et semittisk folk med mulig opprinnelse i sørlige Arabia, i løpet av de første århundrene e.Kr., et mønster for ekspansjon som gikk forut de eksplosive muslimske erobringene på 600-tallet. Historiske kilder omfatter arkeologiske bevis, utenlandske redegjørelser, og muntlig tradisjoner som ble nedtegnet senere av islamske lærde, da særlig før-islamske dikt, og "Hadith" (fortellinger og myter om hva Muhammed har sagt og gjort), foruten også en rekke arabiske dokumenter fra oldtiden som har overlevd fram til middelalderen da deler av dem ble enten sitert eller nedtegnet. Arkeologiske utforskning av den arabiske halvøy har vært sparsommelig, men flere av oldtidens steder har blitt identifisert og til dels undersøkt av moderne utgravninger. Arabere. Tilnærmet lokalisering av en del av de mer betydningsfulle stammene og riker på den arabiske halvøy i tiden umiddelbart før islams framvekst, ca 600 f.Kr. Betegnelsen «arabere» (arabisk: عرب ʻarab) er ikke et enhetlig begrep, men referer hovedsakelig til en kulturell og lingvistisk folkegruppe, med språklige røtter fra den arabiske halvøy. I denne artikkelen er ikke fokuset på politisk eller lingvistisk tilknytning, men genealogisk: Hvorvidt opphavet er de opprinnelige innbyggerne på den arabiske halvøya. De mange ulike beduinstemmene gjennom hele den arabiske historie er tradisjonelt ansett som å ha oppstått fra to hovedgrupper: Rabi`ah, fra hvor blant andre oldtidens arabiske stamme Banu Hanifa kom fra, og Mudhar, fra hvor blant annet andre stammen Banu Kinanah kom fra (og senere Muhammeds egen stamme Quraysh oppsto fra). Religion. Det er svært lite materiale tilgjengelig for å få en forståelse av før-islamske religioner, særlig i Mekka og Hijaz (vestlige Saudi-Arabia). "Koranen" og "Hadith", eller nedtegnet muntlig tradisjon, gir en del hentydninger om denne religionen. Islamiske kommentarer har utarbeidet disse hentydningene til en fortelling som, selv om den er sammenhengende, er betvilt av akademikere enten delvis eller i helhet. Mange stammer i Arabia praktiserte naturreligioner, deretter ulike former for antikke semittiske religioner som eksempelvis den kanaanittiske, men hovedsakelig det som sammenfattes under arabisk mytologi (før-islamsk religion). En del av stammene i Arabia har praktisert jødedommen da også jøder tilhørte de folk som oppholdt seg i området i oldtiden og før-islamsk tid. Tidlig kristendom er også kjent for å ha vært aktiv i regionen før islams framgang, kanskje særlig i en uortodoks utgave, muligens en gnostisk utgave av den. Innenfor forståelsen av før-islamsk arabisk polyteisme (troen på flere guder) er det en særlig interesse for den mulige overgangen til semittisk polyteisme til den samtidige forståelsen av abrahamittiske monoteisme (troen på en gud) ved guden El, et ord for «gud» på hebraisk og beslektet med islams begrep Allah som også betyr «gud» på arabisk. Kijŏng-dong. Kijŏng-dong er en landsby i P'yŏnghwa-ri, Kaesong, Nord-Korea. Den ligger nord for den demilitariserte sonen som deler Koreahalvøya. I Nord-Korea er landsbyen kjent som "fredslandsbyen", utenfor Nord-Korea refereres den i all hovedsak til som "propagandalandsbyen". Kijŏng-dong er en av to landsbyer som får lov til å eksistere innenfor den 4 km brede demilitariserte sonen, som ble opprettet som den nye "de facto" koreansk-koreansk grensa ved etableringen av våpenhvileavtalen etter Koreakrigen. Den andre er en landsby på sørkoreansk side av grensa, Daeseong-dong, 1,22 km mot sørøst. Verdens tredje høyeste flaggstang, 160 meter høy, med et flagg som veier 270 kg. Offisielt hold i Nord-Korea sier at landsbyen er hjem for et kollektivbruk som består av 200 familier. Observasjoner gjort fra sør viser imidlertid ingen tegn til menneskelig aktivitet i byen, noe som får flere til å anta at det dreier seg om en potemkinby satt opp på 1950-tallet som et propagandatiltak for å oppmuntre til sørkoreansk avhopping til Nord-Korea, samt å huse nordkoreanske soldater som bemanner flere militære poster i området. Det tillates ingen besøkende i byen, som er den eneste i Nord-Korea som kan observeres og høres fra den demilitariserte sonen. I landsbyen finnes flere betongbygninger, malt i klare og lyse farger. Mange av bygningene har siden de ble satt opp hatt innlagt elektrisitet, noe som var uvanlig for den koreanske landsbygda på 1950-tallet. Bygningene er konstruert slik at de blå takene og de hvite veggene, sammen med den massive flaggstanga skal vises på best mulig måte mot sør. Nyere observasjoner utført med moderne teleobjektiver viser at betongbygningene bare fungerer som et skall, som mangler vindu og rom, men der lyset slås på og av til fastsatte tider. Fortauene blir vedlikeholdt av egne mannskap, noe som er den eneste aktiviteten som kan observeres i landsbyen. Flaggstang. På 1980-tallet bygde Sør-Korea en flaggstang som var 98,4 meter høy, med et 130 kg tungt flagg på toppen i den sørkoreanske grenselandsbyen Daeseong-dong. Nord-Korea svarte ved å bygge en enda høyere flaggstang 160 m høy, med et 270 kg tungt flagg i toppen i Kijŏng-dong, knapt 1,2 km fra den sørkoreanske grensa. Noen har kalt dette for "flaggstangkrigen". Den nordkoreanske flaggstanga var lenge verdens høyeste, men ble i 2010 og 2011 slått av Aserbajdsjan og Tadsjikistan som hadde sin egen "flaggstangkrig" der de høyeste stengene til slutt ble 162 og 165 meter. Propagandahøyttalere. Fram til 2004 var det også satt opp enorme høyttalere i flere av bygningene som kontinuerlig sendte nordkoreanske propagandasendinger mot sør. Til å begynne med var sendingenes innhold preget av Nord-Koreas fortreffelighet, med en oppfordring til sørkoreanske soldater og bønder om å bare spasere over grensa til Nord-Korea, der de ville bli mottatt som brødre. Ettersom det ikke kom over særlig mange avhoppere, ble innholdet endret til fordømmelse av vesten, kommunistiske agitprop-operaer og patriotiske marsjer på høyt volum i opptil 20 timer hver dag. Industrikraft Midt-Norge. Industrikraft Midt-Norge er et norsk kraftselskap. Det ble etablert i 1997, og har som mål å bygge og drive et gassdrevet kraftvarmeverk i tilknytning til papirfabrikken Norske Skog Skogn på Skogn i Nord-Trøndelag samt en gassrørledning fra Tjeldbergodden til Fiborgtangen via Trondheimsfjorden, noe selskapet fikk konsesjon og utslippstillatelse for i 2001. Konsesjonen ble forlenget i 2006 og 2010. Det planlagte kraftverket vil ha en maksimal produksjon på 6,4 TWh. Industrikraft Midt-Norge AS eies av Norske Skog ASA (40 %), NTE Holding AS (40 %), Orkla ASA (10 %) og Statkraft AS (10 %). Administrerende direktør er Olav Norberg. Yamaha LS2. En lett-mc fra 1972-1975. Eneste 2 sylindrede lett mc fra denne perioden. Det sies at syklene ble produsert kun i 1972, og at alle senere modeller er overliggere fra 1972. Syklene som kom til Norge var rød metallic (candy apple red) og hvite striper. USA modellene var blå metallic med de samme hvite stripene. Motorene hadde originalt 11,5 hk, men i Norge ble de strupet ned i innsugningsmanifolden til 7 hk. Spesifikasjonene på Europeiske og USA utgavene var ikke alltid like. Euro modellen hadde blinklys på braketter ut fra lykteholder mens på usa modellen satt de på små braketter fra styret. USA modellen hadde mindre frontlykt, bakfjærene var av typen med utenpåliggende fjær over støtdemper. Euro modellen hadde hel støtdemper med innvendig fjær. Og,selvfølgelig, speedometer i miles. Det er importert endel LS2 fra USA, men verdien på disse kommer ikke opp mot den Europeiske. Det finnes en 125ccm utgave som heter AS3.Var vanlig i Sverige på denne tiden. I 1972 var denne til forveksling lik en Euro LS2, men faktisk var det ikke mange deler som gikk om hverandre. AS3 er en litt større sykkel. Motorene kan byttes om, og mange satte over sylindre fra en AS3 på sin Ls2 for å få 4,5 hk til, ofte med det resultat at motoren skar seg. En 125 motor har større dyser i forgasserene, så motoren vil da gå for magert med original LS2 dysing. Mager blanding er det verste man kan gjøre med en LS2, da den har all effekt høyt opp i turtallregisteret og varmegang er uungåelig. Motorene var,til og med på den tiden, spinkle og man måtte håndtere disse svært varsomt. Topkplokksboltene som holder både topper og sylindre ned til blokka er bare 6mm og blokka er av aluminium. Svært lett å dra for stort moment på disse. De er avhengig av god tilgang til 12v strøm for å starte. Har man dårlig batteri vil den ikke gå. Tenningen er også et følsomt område. Her er det justering av tenning separat for hver sylinder, og de bør begge ha 10 grader fortenning på tomgang. Forgassere på synkroniseres. Har motoren stått urørt i mange år kan man regne med at O-ringene som skiller veivhusene lekker. Da vil den ikke gå på den siden hvor lekkasjen er. Dette er et omfattende arbeid å utbedre, da hele motorblokken må splittes. Liu Binjie. Liu Binjie (kinesisk: 柳斌杰; født i september 1948 i fylket Changwu i provinsen Shaanxi i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han er partisjef for Folkerepublikken Kinas generaladministrasjon for presse og publikasjon og president for Den nasjonale copyrightadministrasjon. Han er også visesjeg for eksekutivbyrået for den nasjonale arbeidsgruppe for «eliminering av pornografi og illegale publikasjoner». Liu ble medlem av det kinesiske kommunistiske parti i august 1971. Han har eksamen i utenlandsstudier fra Beijing læreruniversitet og mastergrad i marxistisk epistemologi. Liu Dongdong. Liu Dongdong (tradisjonell kinesisk: 劉冬冬; forenklet kinesisk: 刘冬冬; pinyin: "Líu Dōngdōng") er en general (Shang Jiang) i Folkets Frigjøringshær i Folkerepublikken Kina, og politisk kommissar for Jinan militærregion. Sun Zhongtong. Sun Zhongtong (kinesisk: 孙忠同; født i oktober 1944 i Wendeng i provinsen Shandong i Kina) er en general i Folkets Frigjøringshær i Folkerepublikken Kina og visedirektør for hærens generelle politiske departement. Han er også kommunistisk politiker. På 1990-tallet var han i flere år redaktør for Folkets Frigjøringshærs Dagblad. Sing Out Loud. Sing Out Loud er debutalbumet til den dansk-guatemalanske sangeren Soluna Samay. Det ble sluppet den 23. september 2011 og er produsert av Jesper Mejlvang og Michael Friis. Albumet inneholder fjorten sanger. Sikorsky H-19. Sikorsky H-19 Chickasaw var et amerikansk helikopter produsert av Sikorsky Aircraft Corporation. Det var i utgangspunktet et militært flerbrukshelikopter. Det finnes også en sivil variant av helikopteret, Sikorsky S-55. Design og utvikling. Første flyging forgikk 9. november 1949. Etter utprøving hos US Army ble versjonen H-19A med Pratt & Whitney R-1340-57 motor på 600 hk satt i produksjon. Senere kom det versjoner med Wright R-1300-3 motor på 700 hk, større rotordiameter og en karakteristisk knekk på 3,5° nedover på halebommen for å få bedre klaring til hovedrotor. Motoren er montert i helikopterets nese og en lang drivaksling går opp til hovedgirboksen, mellom flygerne som sitter en etasje høyere enn kabinen. Helikoptertypen ble sivilt sertifisert 25. mars 1952 som Sikorsky S-55. Sikorsky bygget til sammen 1 281 helikopter av denne typen, i tillegg ble varianter bygget på lisens av Westland Aircraft, Mitsubishi og SNCA du Sud-Est Bruk. Helikopteret ble bygd og brukt av de ulike amerikanske våpengrenene til transport at tropper og utstyr, last og evakuering av sårede. Det ble benyttet på slutten av Koreakrigen og viste der at helikopteret kunne spille en viktig rolle i strid. Helikoptertypen ble også benyttet i de første årene av Vietnamkrigen. Helikopteret kunne være utrustet med redningsheis. Helikoptertypen ble det første helikopteret sivil ruteflyging i Europa da Sabena i 1952 tok det i bruk mellom en del byer i Belgia og Lille, Rotterdam, Bonn and Køln. Bruk i Norge. Norge mottok i 1958 fire Sikorsky H-19D (også kalt "Oljeoksen") gjennom våpenhjelpen fra USA. Helikoptrene var stasjonert ved støttevingene blant annet på Ørland flystasjon og ble brukt til transportoppdrag og bistand til den sivile redningstjenesten Tekniske data. Sikorsky H-19D Chickasaw ("S-55A i parentes") Should've Known Better. Should've Known Better var vinnersangen i Dansk Melodi Grand Prix 2012, sunget av Soluna Samay. Sangen ble derved valgt til å representere Danmark ved Eurovision Song Contest 2012 i Aserbajdsjan. Sangen er skrevet av Remee og Isam Bachiri, og den ble produsert av Chief 1. Sangen handler om savn og om å verdsette det man har. Singlen har ligget som nummer en på hitlisten, og har fått gull for solgte downloads. Anne Elisabeth Hølstad. Anne Elisabeth Hølstad Jeppedal (født 22. mars 1964) er en norsk tidligere skøyteløper. Hun representerte Norge og fire klubber (Skreia SK, Lillehammer SK, Oslo SK og Ask SK) i løpet av karrieren sin. Hølstad var med i 5 skøytelandskamper derav to i senior-klassen (mot henholdsvis (NED–SWE–FIN) og (FRG–SUI–AUT), en i juniorklassen mot (SWE–FIN–NED), samt to i aldersbestemte klasser begge mot Sverige. Vardebakkene. Vardebakkene var et skihoppanlegg i Eidsberg kommune i Østfold. Det lå øst for Momarken, nord for Høytorp fort, og hadde fire hoppbakker med størrelse K64, K35, K20 og K10. Den største bakken var Østfolds største hoppbakke. Den første hoppbakken på stedet ble bygd i 1948, med støtte fra alle idrettslagene i Eidsberg, Askim IF og Eidsberg og Askim kommuner. På 1980-tallet ble anlegget opprustet, og den største og de minste bakkene ble bygd. Det siste rennet i bakken ble holdt på slutten av 1980-tallet, og i årene etter var det lite aktivitet i anlegget, selv om det ble innkjøpt en snøkanon i 1998. Andelslaget Vardebakkene ble nedlagt i 2003. Dommertårnene ble nedbrent i januar 2006, og bakketårnene (stillasene) ble revet i 2009/10, etter at Eidsberg kommune hadde bevilget penger til rivingen. Bakkerekorden i K64-bakken var ifølge nettstedet Skisprungschanzen-Archiv 64 meter. Den første anerkjente verdensrekorden i skihopping ble satt i Vardebakken, da offiseren Olaf Rye hoppet 15 alen (9,5 meter) i 1808. Paul Knaplund. Paul Knaplund (født 5. februar 1885 på Knaplund ved Saltstraumen, død 8. april 1964) var en norsk-amerikansk historieprofessor ved University of Wisconsin. Hans hovedområde var britisk imperiehistorie. Han vokste opp som den yngste i en søskenflokk på 10. Hans foreldre var Martinus Johnsen Knaplund (1832-1919) og Kristina f. Andreasdatter (1839-1919). Knaplund utvandret til USA (Ostrander i Minnesota) våren 1906, og arbeidet på farmen til norsk-amerikaneren Hans Christensen i 1906 og 1907. Skolegang i Red Wing i Minnesota fra 1907 til 1913 førte fram til graden BA 1. juni 1913. I 1913 begynte han å studere ved University of Wisconsin, Madison, og oppnådde graden MA i 1914. Han var lærer i norsk og historie på en high school i Decorah i Iowa 1914-1916. Deretter fortsatte han å studere ved University of Wisconsin og fikk graden PhD i 1919. Ved University of Wisconsin var han assistent og instructor 1916-1921, assistant professor 1921-1927 og full professor fra 1927 til han gikk av med pensjon i 1955. I 1932 ble han valgt til instituttbestyrer på historisk institutt, og han var instituttbestyrer i flere år deretter. Han giftet seg med Dorothy King (1903-1999) fra Chicago den 19. juni 1926. De fikk to barn: Katherine Barbara i 1927 og Paul William i 1928. Under andre verdenskrig hadde han atskilling kontakt med nordmenn i eksil i USA. I 1953 ble han ridder av St. Olavs Orden. Han utga sin selvbiografi i 1963. Den inneholder utførlige beskrivelser av forholdene ved Saltstraumen og omegn på den tida han vokste opp og da han var på besøk der i 1916 og 1923, og en drøftig av sosial identitet som nordmann og amerikaner. Knaplund har sitt gravsted i Forest Hill Cemetery i Madison. Skadberg. Skadberg er et område i Sola som ligger helt øst i kommunen. Tettstedet har vært et av de største utbyggingsområdene i kommunen og har omtrent 2400 innbyggere. Det bygges fortsatt på Skadberg. Ny skole og flerbrukshall planlegges. Skadberg er en grunnkrets i delområde Stangeland i Sola kommune. Området har en sentral beliggenhet midt mellom Sola sentrum i vest og Forus-området i øst, regionens største arbeidsplass og industriområdet. Mot nord er det ikke langt til Stavanger og sør for Skadberg ligger Sandnes. Sola sentrum ligger ikke mer enn sju minutters spasertur unna. Det liggere flere skoler og idrettsanlegg i området, blant annet: Sande skole, Sola Ungdomsskole, Sola videregående skole, Åsenhallen, idrettsanlegget og flere barnehager. Det er flere turløyper i området og Sola Golfklubb sin bane ligger også her. Det er bygget en tursti rundt banen. Solastranden er heller ikke lang unna, kun i underkant av 4 km. Skadberg preges av stadig utbygging men er omgitt av jordbruk og det store nærings og industriområdet Forus. Avinor eier og driver flere sendere på toppen av Kjerrberget, i tilknytning til Stavanger lufthavn, Sola. Av kjente fornminner i området er det et gårdsanlegg fra folkevandringstid, bestående av flere hustufter, geil, gardfar, gravrøyser, hellekiste og rydningsrøyser som tyder på at gården var en av de største gårdene i området rundt år 400-500 e.kr. MS «Hennøy» (1957). __NOTOC__ M/S «Hennøy» er et motorskip bygget i 1957 for Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane. «Hennøy» gikk på i ruter for Fylkesbaatane fra 1957 til 1986. Den ble bygd ved Løland Motorverkstad i Leirvik. Båten skulle være en blanding av sjøbuss og bilferge og var en av tre kombinerte lokalbåter som ble bygd ved verftet. Den gikk i første omgang i trafikk mellom Bremanger og Florø. Senere i ruter som Florø-Bulandet, Lustrafjorden-Årdal, Flåm-Høyanger og Eidevågen-Krakhella i 1960. I 1986 ble den kjøpt av Admirality Transport Co. Ltd i Karibien og fikk navnet «Admiral». Andrew Smith (zoolog). a> malt av Sir Andrew Smith Andrew Smith (født 3. desember 1797 i Hawick i Skottland, død 11. august 1872) var en britisk militærlege, oppdagelsesreisende og zoolog. Etter sitt opphold i Kappkolonien 1820–1837 beskrev han nesten alle virveldyr i kolonien i et fembindsverk, "Illustrations of the Zoology of South Africa". Jordskjelvet i Ferrara 1570. Jordskjelvet i Ferrara 1570 var et jordskjelv som rammet byen Ferrara den 16. og 17. november 1570. Etterskjelv vedvarte i fire år etter hovedskjelvet. Ferrara Östgöta Enskilda Bank. Östgöta Enskilda Bank var en svensk forretningsbank, grunnlagt i 1837, som siden 1997 inngår i Danske Bank. Navnet på bankene i Stockholms og Östergötlands län var "Östgöta Enskilda Bank", men de bytta navn til "Danske Bank" i mai 2011. 28. mai 1999 ble banken i Kisa, Östergötland ranet, og etter ranet ble to politibetjenter drept ved byen Malexander (se Malexandermordene). Malexander. Malexander er en by i Boxholm kommune i Östergötlands län, Sverige. Byen som ligger ved sjøen Sommen har en brygge som iblandt er trafikert av dampskipet «S Boxholm II». Byen er kjent for mordene på to politibetjenter i mai 1999. Nordlibakken. Nordlibakken er et skihoppanlegg i Horten i Vestfold. Det består av to hoppbakker med størrelse K68 og K39. Den største bakken er Vestfolds største hoppbakke. Nordlibakken var eid av Horten Skiklubb til 1977, da Horten kommune overtok eierskapet. Bakkerekorden i K68-bakken er 73 meter. Historie. Den første hoppbakken ved Horten var ved Dampejordet, der det ble hoppet fra 1893. Det ble bygd stillas i bakken i 1908, men med årene holdt ikke bakken ved Dampejordet mål, og den ble erstattet av Nordlibakken, som ble innviet 30. mars 1924. En mindre bakke ved siden av den store Nordlibakken ble innviet i februar 1935. Ved månedsskiftet februar/mars 1959 ble det arrangert landsrenn (nasjonalt renn) i Nordlibakken, med 2000 tilskuere. Et renn i februar 1963 trakk 5000 tilskuere. Samme år sto flomlysanlegget i bakken ferdig. De neste tiårene var det god aktivitet i bakken når snøforholdene tillot det, med blant annet hoppskole på 1980-tallet. I 1970/71 ble det bygd en slalåmbakke i nærheten av hoppanlegget, med lengde ca. 350 meter og ca. 100 meter fall. Det var hoppaktivitet i Nordlibakken fram til slutten av 1990-tallet, men i årene etter ble bakken stående til forfalls. I 2009 meldte Horten kommune og Horten Skiklubb at de ønsket å rive bakken. Slalåmbakken har også forfalt og vært ute av bruk, og etter hærverk har heisen vært i ustand i mange år. Men på 2000-tallet ble det ny aktivitet i slalåmbakken da Horten Snowboardklubb tok den i bruk. Jingnanfelttoget. thumb Jingnanfelttoget (, 1399-1402) eller Jingnanopprøret () var en borgerkrig under Mingdynastiets tidligste år i Kina. Det hele tok til i 1399. Etter at Jianwen-keiseren besteg tronen, samlet hans onkel Zhu Di, prinsen av Yan, en hær for å styrte ham. I 1402 klarte Zhu Di å erobre Jianwen-keiserens trone og ble kronet som Yongle-keiseren. United States Army Military Government in Korea. United States Army Military Government in Korea (USAMGIK), refererer til USAs militære okkupasjon av Korea sør for den 38. breddegrad. USAMGIK var den den offisielle myndigheten for dette området fra 8. september 1945 fram til Republikken Korea ble proklamert 15. august 1948. Mange av dagens samfunnsstrukturer i Sør-Korea ble formet i denne perioden. Landet var i denne perioden av ulike årsaker herjet av politisk og økonomisk kaos. Ettervirkningene av den japanske okkupasjonen av Koreahalvøya var fremdeles merkbar både i den USA-okkuperte sonen i sør, og i den sovjetisk-okkuperte sonen nord for den 38. breddegrad. En annen årsak var folkelig misnøye med USA som støttet den japanske okkupasjonen av Korea i 1910. I tillegg kom at USA valgte å beholde flere japanske embedsmenn fra den japanske okkupasjonsmyndigheten som rådgivere, personer som bare uker og måneder tidligere hadde vært sentrale i Japans okkupasjon av Korea. Men USA ignorerte også den lokalt etablerte og anerkjente Folkerepublikken Korea, som alt i 1946 ble tvunget til oppløsning. USA støttet til slutt også FNs plan om frie valg, som til slutt var med på å dele Korea. I tillegg var USAs militærstyre svært uforbredt for den utfordringen det var å administrere landet; de ankom uten kunnskap om språk eller den politiske situasjonen. På denne måten fikk mange av militærmyndighetenes tiltak destabiliserende effekt. I tillegg kom bølger med flyktninger fra den nordlige sovjetkontrollerte sonen, trolig så mange som 400 000, foruten koreanere som vendte hjem igjen etter flere år i eksil. Bakgrunn. Den kortlivede Folkerepublikken Korea ble etablert i august 1945 etter konsultasjoner med japanske okkupasjonsmyndigheter og spredte seg raskt rundt om i landet. Folkerepublikken ble bannlyst i sør etter at de første amerikanske soldatene kom til landet. Republikkens leder Yuh Woon-hyung trakk seg tilbake og etablerte istedet Koreas folkeparti. Den amerikanske administrasjonen nektet også å anerkjenne medlemmer av Koreas eksilregjering, som var ledet av Kim Ku, medlemmene derfra måtte derfor ankomme Korea som privatpersoner. Viktigste hendelser. Japanske styrker overgir seg til amerikanske styrker i Seoul, 9. september 1945. Demonstrasjon mot okkupasjonen av Korea i desember 1945. Etter Japans kapitulasjon til de allierte og avslutningen på den andre verdenskrig, markerte delignen av Koreahalvøya ved den 38. breddegrad i en nordlig sovjetkontrollert sone, og en sørlig USA-kontrollert sone starten på den sovjet-amerikanske forvaltningen av Korea etter krigen. Amerikanske styrker ble ilandsatt ved Incheon 8. september 1945 og etablerte en militær myndighet like etter. Tilsammen 77000 amerikanske soldter ble utstasjonert i Sør-Korea. De første styrkene kom fra 24. korps i tiende armé. Styrkene ble kommandert av generalløytnant John R. Hodge som også tok kontroll over den militære myndighetene i landet. Fire dager før han ankom Korea fortalte Hodge sine offiserer at Korea var «en fiende av USA». 9. september annonserte Hodge under en overgivelsessermoni at den japanske okkupasjonsmyndigheten skulle opprettholdes, inkludert dets personale og den japanske generalguvernøren. Dette førte til store protester, og Hodge erstattet generalguvernøren med en amerikaner, og fjernet alle japanske byråsjefer, men disse ble samtidig ansatt som rådgivere. I oktober måtte Hodge se i øynene at han hadde opinionen mot seg, og han etablerte et koreansk rådgivende organ, Korean Advisory Council. En majoritet av plassene i organet ble gitt til medlemmer av Koreas demokratiske parti, et parti som ble etablert etter amerikansk oppfordring og i hovedsak bestod av store landeiere, rike forretningsfolk og tidligere byråkrater i den japanske kolonimyndigheten. Noen få medlemmer i Folkerepublikken Korea ble tilbudt plass, men nektet å delta og kritiserte rådet for samarbeid med den tidligere kolonimakten. I 1945 ble det foreslått en felles USA-sovjetisk forvaltning av Korea. I desember 1945 ble USA og Sovjetunionen enige i å administrere Korea under en felles kommisjon, etter vilkår satt opp av Moskvakonferansen mellom utenriksministre. Det var enighet om at Korea skulle være under felles forvaltning i fire år, før landet skulle få styre seg selv. Både USA og Sovjetunionen plukket ut egne kandidater til å styre hver sin del av halvøya, kandidater som var lojal overfor «sin» okkupasjonsmakt. I sør ble det etablert en midlertidig nasjonalforsamling og en overgangsregjering, ledet av henholdsvis Kim Kyu-sik og Syngman Rhee. Valgene ble møtt med demonstrasjoner som resulterte i et opprør høsten 1946. USAMGIK forsøkte å undertrykke de sivile protestene ved å forby streiker den 8. desember, Folkerepublikken Korea og alle folkekomiteene 12. desember 1945. Deretter spant situasjonen helt ut av kontroll med stadig større protester. En massiv streik 12. september 1946 blant 8000 jernbanearbeidere i Busan spredte seg raskt til andre byer. 1. oktober forsøkte politiet å kontrollere opprørere i Daegu, men drepte i tumultene tre studenter og skadet mange andre, noe som resulterte i et motangrep som førte til at 38 politimenn ble drept. I Yeongcheon ble en politistasjon angrepet av 10 000 mennesker den 3. oktober, og 40 politimenn og en ordfører ble drept. Andre angrep førte også til drap, deriblant 20 rike jordeiere og pro-japanske byråkrater. Militæradministrasjonen svarte med unntaktstilstand. Det ble skutt direkte inn i de demonstrerende folkemengdene og et ukjent antall demonstranter ble drept. Utdanning. En av de første beslutningene av USAMGIK var å åpne skolene i november 1945. Det ble ikke gjort spesielle forandringer i utdanningssystemet, som var det samme som under den japanske okkupasjonen. Her, som på andre områder, bevarte militærstyret den organiseringen som de japanske kolonimyndighetene hadde etablert. Militærstyret la imidlertid grunnlaget for reformer som ble gjennomført under den første republikk (1948–1960). I 1946 ble et rådgivende organ på 100 koreanske skolefolk samlet for å legge planer for det framtidige skolevesenet. Politikk. Selv om militærmyndighetene var fiendtlig innstilt til den politiske venstresiden fra starten av, ble det med tiden tolerert aktiviteter fra politiske grupper på venstresiden, som Koreas kommunistiske parti. Myndighetene forsøkte å få til en balanse mellom ytre høyre og ytre venstre og oppfordret til moderasjon. Som oftest førte dette til sinne hos mektige lokale ledere som hos høyresidens Syngman Rhee. Militærmyndighetene la restriksjoner på og til slutt forbød folkelige organisasjoner som koreanere foretrakk framfor militærstyret, så som Folkerepublikken Korea. Inter-koreanske relasjoner. Ved delingen av Korea i 1945 var det meste av Koreas industri samlet nord for den 38. breddegrad, mens sør var dominert av landbruk. Kraftledninger og skipsruter ble opprettholdt, men var ustabile. Den nordlige delen av Korea kunne med letthet svekke den sørlige delen ved å kunne kutte strømleveransene eller leveranser av gjødsel, og det ble også gjort. Økonomi. Økonomien i den sørlige delen av Korea var på denne tiden i en dårlig forfatning, selv om en fikk gjennomført de første reformene for ny vekst. Blant de mest omfattende problemene i denne perioden var forfalskninger. Cai Pei. Cai Pei (kinesisk: 蔡培; pinyin: "Cài Péi"; Wade–Giles: "Ts'ai P'ei"; født i 1884 i Wuxi i provinsen Jiangsu i Kina, død i 1960) var en kinesisk diplomat og politiker. Han var viktig under Wang Jingweis regjeringstid, og var da først borgermester av Nanjing, deretter ambassadør til Japan, og fra mai 1945 regjeringsmedlem. Etter krigen ble han arrestert av Chiang Kai-sheks regjering i september 1945. Påfølgende år ble han dømt til døden for å ha fremmet sino-japansk vennskap, men dommen ble omgjort til livsvarig fengsel i november 1947. Cai Pei sonet straffen i Shanghai. Da Folkerepublikken Kina ble opprettet i 1949 ble intet gjort med dommen og straffen. Hans helse ble verre, og han fikk legetilsyn. Han døde i fengselet i 1960. Eurovision Song Contest 2013. Eurovision Song Contest 2013 vil bli den 58. utgaven av Eurovision Song Contest. Konkurransen vil bli arrangert i Malmö Arena i Malmö i Sverige, etter at Loreen vant Eurovision Song Contest 2012 med sangen «Euphoria». De to semifinalene blir arrangert 14. og 16. mai mens finalen arrangeres 18. mai 2013. Shanghai Municipal Police. Shanghai Municipal Police (kinesisk: 上海公共租界巡捕房) var Shanghai Municipal Councils politistyrke som hadde ansvar for Shanghai International Settlement fra 1854 til 1943. Styrken bestor opprinnelig sammensatt av europeere, for det meste av briter, men tok opp kinesere fra 1864. Den ble over de deste 90 årt ekspandert til å omfatte en Sikh-avdeling (opprettet i 1884), en japansk kontingent (fra 1916) og en frivillig deltids spesialpolitistyrke (fra 1918). I 1941 fikk den en russisk hjelpestyrke (det tidligere russiske regiment av Shanghai Volunteer Corps). Politistasjoner. Mellom 1854 og styrkens faktiske oppløsning i 1943 var det fra forskjellige tider 14 politistasjoner i drift. Euphoria (sang). «Euphoria» er en pop-sang av den svenske artisten Loreen. Sangen representerte Sverige i finalen i Eurovision Song Contest 2012 i Baku den 26. mai, og vant konkurransen med 372 poeng totalt. Dette er den nest høyeste poengsummen gjennom tidene, kun slått av Alexander Rybak da han representerte Norge i Eurovision Song Contest 2009. «Euphoria» satte også Eurovision-rekord i antall 12-poengere, med 18 av 41 mulige. Sangen har ligget 19 uker på VG-lista, og toppet lista i 6 uker. Koloa Talake. Koloa Talake (født 1934) er en tuvalsk politiker. Han var Tuvalus statsminister i ni måneder, fra 14. desember 2001 til 2. august 2002. Under denne perioden var han blant annet ansvarlig for å leie ut domenenavnet .tv til et selskap fra USA. Da Talake gikk av som statsminister i 2002, flytta han til Auckland på Ny-Zealand. Saufatu Sopoanga. Saufatu Sopoanga (født 22. februar 1952 på Nukufetau) er en tuvalsk politiker. Han var Tuvalus åttende statsminister, fra 2. august 2002 til 27. august 2004. Før dette satt han også en periode som finansminister. Apisai Ielemia. Apisai Ielemia (født 19. august 1955) er en tuvalsk politiker. Han var Tuvalus tiende statsminister, fra 14. august 2006 til 29. september 2010. Toraya (distrikt). Toraya er et distrikt i provinsen Aymaraes i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030416 og hovedstaden er Toraya. Distriktet ble opprettet den 15. juli 1936. Yanaca (distrikt). Yanaca er et distrikt i provinsen Aymaraes i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030417 og hovedstaden er Yanaca. Distriktet ble opprettet den 28. desember 1961. Anco-Huallo (distrikt). Anco-Huallo er et distrikt i provinsen Chincheros i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030602 og hovedstaden er Uripa. Distriktet ble opprettet den 20. februar 1964. Huaccana (distrikt). Huaccana er et distrikt i provinsen Chincheros i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030604 og hovedstaden er Huaccana. Distriktet ble opprettet den 12. juni 1985. Uranmarca (distrikt). Uranmarca er et distrikt i provinsen Chincheros i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030607 og hovedstaden er Uranmarca. Distriktet ble opprettet den 19. november 1985. Ranracancha (distrikt). Ranracancha er et distrikt i provinsen Chincheros i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030608 og hovedstaden er Ranracancha. Distriktet ble opprettet den 01. november 1993. Chincheros (distrikt). Chincheros er et distrikt i provinsen Chincheros i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030601 og hovedstaden er Chincheros. Cocharcas (distrikt). Cocharcas er et distrikt i provinsen Chincheros i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030603 og hovedstaden er Cocharcas. Ocobamba (distrikt i Chincheros). Ocobamba er et distrikt i provinsen Chincheros i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030605 og hovedstaden er Ocobamba. Vitenskapsåret 1442. Vitenskapsåret 1442 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1442. Ongoy (distrikt). Ongoy er et distrikt i provinsen Chincheros i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030606 og hovedstaden er Ongoy. Challhuahuacho (distrikt). Challhuahuacho er et distrikt i provinsen Cotabambas i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030506 og hovedstaden er Challhuahuacho. Distriktet ble opprettet den 20. november 1994. Coyllurqui (distrikt). Coyllurqui er et distrikt i provinsen Cotabambas i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030503 og hovedstaden er Coyllurqui. Distriktet ble opprettet den 19. november 1942. Daeseong-dong. Daeseong-dong (eller Tae Sung Dong) er en sørkoreansk landsby som ligger i den demilitariserte sonen, grenseområdet som skiller Sør-Korea og Nord-Korea. Byen ligger vel halvannen km sør for Bridge of No Return og 12 km sør for den nordkoreanske byen Kaesong. Administrativt hører byen til Josan-ri, Gunnae-myeon i Paju. Det er det eneste bebodde området i den demilitariserte sonen og grensebyen Panmunjom ligger under en km nordøst, det en finner den militære delelinja som er "de facto"-grensa mellom de to koreanske statene, 350 m vest for byen. Daeseong-dong ligger 1,2 km sørøst for Kijŏng-dong, en ubebodd landsby i den nordkoreanske delen av den demilitariserte sonen. Her vises den koreanske delingen tydelig; i hver landsby er det satt opp enorme flaggstenger med nasjonenes flagg vaiende i toppen. Den demilitariserte sonen er administrert av Allied Control Commission, men innbyggerne i Daesong-dong anses likevel som sørkoreanske borgere, og underlagt sørkoreansk lov. Innbyggerne i Daesong-dong har både fordeler og ulemper ved å bo i området. De har samme statsborgerlige rettigheter som andre sørkoreanere, for eksempel til å stemme og til utdanning, og er untatt fra verneplikt og betaler ikke skatt. Men det er begrensninger på hvem som kan flytte til byen, i tillegg er det portforbud fra 23:00 om kvelden. Flaggstangkrigen. Det var på 1980-tallet at Sør-Korea bygde en flaggstang som var 98,4 meter høy, med et 130 kg tungt flagg på toppen i grenselandsbyen. Nord-Korea svarte ved å bygge en enda høyere flaggstang 160 m høy, med et 270 kg tungt flagg i toppen i Kijŏng-dong, knapt 1,2 km fra den sørkoreanske grensa. Noen har kalt dette for "flaggstangkrigen". Den nordkoreanske flaggstanga var lenge verdens høyeste, men ble i 2010 og 2011 slått av Aserbajdsjan og Tadsjikistan som hadde sin egen "flaggstangkrig" der de høyeste stengene til slutt ble 162 og 165 meter. Trampe. Amtmann og greve av Trampe Adam Johan Frederik Poulsen Trampe. Trampe er navnet på en dansk og norsk grevelig slekt, opprinnelig av pommersk adel. Hans Christoph von Trampe († om. 1695) var offiser i svensk tjeneste. Hans sønn Philip Detlev Trampe (1678–1750) ble dansk greve. Adam Johan Frederik Poulsen Trampe, greve av Trampe var den siste av grevene Trampe som hadde offentlig anerkjennelse i Norge. Etter Adelsloven av 1821 opphørte denne tittelen ved grev Trampes død i 1876. Derfor hadde hans sønn ingen anerkjennelse som norsk greve, men han var likevel greve i Danmarks adel, og denne tittelen bestod frem til han døde i 1895. En dansk og en svensk gren av slekten lever fortsatt. Roepstorff. Roepstorff er navnet på en dansk og norsk adelsslekt. En gren av slekten var fra 1810 grever med Grevskapet Roepstorff som len. Slektens kjerneområde er Danmark. Noen medlemmer har bodd i Norge, blant andre Knud Adolph Gyldenstierne Roepstorph (1746–1824) og sønnen Carl Ludvig Roepstorph, som begge var norske adelsmenn. Arlia. Arlia er en hoppbakke ved Bodø i Nordland. Bakken ligger ved gården Sandjorda, øst for Soløyvatnet, og har K-punkt 81 meter. Den var eid av Innstrandens IL, IK Grand og IK Junkeren, men ble rundt 1990 overtatt av Bodø kommune. Bakkerekorden er 88,5 meter, satt av Kenneth Braaten. Den første hoppbakken i Arlia ble bygd før 2. verdenskrig. Den ble i 1951 erstattet av en ny, større bakke, litt nord for den gamle. I åpningsrennet i 1951 satte Tore Kristoffersen den første bakkerekorden i nybakken med 62 meter. Etter at Innstrandens IL i mellomtida hadde ligget nede noen år, ble kretsmesterskapet i hopp arrangert i Arlia i 1968. På 1960-tallet slet hopperne med at Arlia manglet flomlysanlegg, slik at det ble lite tid til hopping før det ble for mørkt. I perioden 1973-1975 ble flomlysanlegget bygd, det ble også bygd dommertårn, og bakken ble modernisert og utvidet med større fartsstillas og ny bakkeprofil. På den tida ble også problemet med kryssingen av elva på sletta løst. Siden 1990-tallet har Arlia vært ute av bruk, og bakken står til forfalls. Schouboe. de Schouboe er navnet på en dansk og norsk adelsslekt. Historikk. Slekten ble adlet i 1747 med stiftsamtmann Oluf Borch (1689–1763). Hans sønn stiftsamtmann Christian de Schouboe (1737–1789) var far til norsk statsrådssekretær Ulrich Frederich Anton de Schouboe (1782–1863) og norsk statsråd Oluf Borch de Schouboe (1777–1844). Med den sistnevntes sønn undertollbetjent Wilhel Christian de Schouboe (1811–1892) døde adelsslekten ut i mannslinjen. Julie Elise de Schouboe (1813–1911) døde i 1911 som det siste medlem av Norges adel. Våpen. Til slekten hører et våpenskjold som på gul bakgrunn viser en blå, kronet linnorm, og derover et blått skjoldhode med en sol med ansikt. Galatatårnet. Galatatårnet (tyrkisk: "Galata Kulesi") er et steintårn i distriktet Galata, like nord for Det gylne horn, i Istanbul i Tyrkia. Tårnet blei bygd i 1348 under Republikken Genovas ekspansjon i Konstantinopel. Tårnet er 66,90 meter høyt, og var byens høyeste byggverk da det blei oppført. Det har en diameter på 16,45 meter. Buranovskije Babusjki. Buranovskiye Babushki (Russisk: Бурановские Бабушки; Udmurt: Брангуртысь песянайёс) er en russisk pop/etnogruppe der medlemmene er eldre kvinner. Buranovskije Babusjki representerte Russland i Eurovision Song Contest 2012, hvor de kom på andre plass med totalt 259 poeng. Gruppen består av åtte kvinner (bestemødre), men kun seks av dem deltok i Eurovision Song Contest 2012. De er alle fra byen Buranovo, Udmurtia som ligger mellom Volga og Ural-fjellene. Gruppen fremmfører de fleste av sine sanger på det lokale russiske språket udmurt. Eurovision Song Contest. Buranovskije Babusjki deltok i den russiske delfinalen i 2010 med sangen «Dlinnaja-Dlinnaja Beresta I Kak Sdelat Iz Nee Aishon» ("En svært lang never og hvordan du lager en turban av den"), og kom da på 3. plass. De gjorde et nytt forsøk på å representere Russland i 2012 med sangen «Party for Everybody». De vant den nasjonale finalen med 38.51 poeng. Dermed slo de forhåndsfavorittene Dima Bilan & Yulia Volkova, som fremførte sangen «Back To Her Future». Dermed fikk de representere Russland i Eurovision Song Contest 2012, som ble avholdt i Baku, Aserbajdsjan. Gruppa har sagt at alle pengene de samler inn i løpet av 2012 vil gå til å bygge en ny kirke i hjembyen deres. De kom på andreplass i Eurovision Song Contest 2012 med 259 poeng, kun slått av Loreen fra Sverige. Gruppens medlemmer. Gruppa opptrer i sin hjemby Wedding tingrett. Trappehuset i Amtsgericht WeddingWedding tingrett (tysk: Amtsgericht Wedding) er en domstol (Amtsgericht) i Gesundbrunnen i Berlin. Den er tingrett i sivile saker for Gesundbrunnen og Wedding. "Amtsgericht Wedding" er også sentral domstol for tvangsfullbyrdelse (namsrett) for Berlin og Brandenburg og dessuten europeisk tvangsfullbyrdelsesdomstol i Tyskland. Bygningen. Bygningen til Wedding tingrett ble oppført mellom 1901 og 1906 i nygotisk stil av Rudolf Mönnich og Paul Thoemer. Forbildet skal ha vært Albrechtsburg i Meissen. Fronten av bygningen er rikt utsmykket. Over hoveddøren finnes Justitia, riktignok uten vekt og sverd, men med en lovbok og en skjold. Den tyske riksørnen i eikekrans oppunder gavlen er fra 1933. Det opprinnelige hakekorset er fjernet fra eikekransen. Innenfor hovedinngangen finnes et monumentalt trappehus, også det i nygotisk stil. Brunnenplatz. Brunnenplatz er parken og plassen foran rettsbygningen. Navnet kommer av Gesundbrunnen (Louisenbrunnen, norsk: Louisebrønnen eller -kilden) som fra midten av 1700-tallet ble regnet for å ha helbredende virkning. Can Bonomo. Can Bonomo (født 16. mai 1987), i Izmir, Tyrkia. Er en tyrkisk/jødisk sanger som representerte Tyrkia i Eurovision Song Contest 2012 i Baku. Tidlig liv. Bonomoer født i den tyrkiske byen Izmir og er av jødisk herkomst. Han startet sin musikalske karriere ved å spille gitar i en alder av åtte år. Han gikk på den private skolen Izmir MEV Primary School og MEV High School. Når han var 17 år begynte han sin ofisielle karriere ved å synge i diverse produksjoner i Istanbul. På samme tid begynte han å studere TV og Kino ved Istanbul Bilgi Universitet. De senere årene var han vært for flere av Tyrkias store radioprogrammer. Etter stor suksess gjorde han senere TV-jobber for de internasjonale tv-kanalene MTV og Number One TV. Karriere. Den Tyrkiske sangeren Can Bonomo. Eurovision Song Contest 2012. I januar 2012 ble det endelig bestemt at Bonomo skulle representere Tyrkia i Eurovision Song Contest 2012 i Baku og i februar 2012 slapp han ut sangen han skulle fremmføre: "Love Me Back" Rensjøen (Selbu). Store Rensjøen eller bare Rensjøen er en innsjø 499 meter over havet sørvest i Selbu kommune, Sør-Trøndelag. Sjøen har vesentlig tilsig fra områdene mot Eggjafjellet og Rensfjellet i vest. Sjøens naturlige avløp i nord er stengt med dam, og vannet ledes mot øst til Rensjø Kraftverk ved Sørungen. Det er en del hytter i området, og det går privat bomvei fram til sjøen. Valutahund. Valutahund eller pengehund er en brukshund som er trent i å søke opp valuta og verdipapirer som transporteres ulovlig over landegrensene. Hundene bruker primært luktesansen, men de kan også trenes til å lese menneskenes kroppsspråk. Det er spesielle duftstoffer i bomullsfibrene og fargestoff som preger verdipapirer og valutaen hundene sporer, i sammenheng med mengden. Derfor reagerer ikke hundene på mindre pengesummer (i Norge typisk beløp under 10 000–25 000 kroner). Hundene trenes til å oppdage bestemte valutaer, som amerikanske dollar, britiske pund, euro, norske kroner osv. Det er et tilsvarende treningsmønster for verdipapirer. Ulikt trente hunder vil derfor gi ulike utslag i sine funn. Erfarne hunder vil kunne oppdage nesten alle typer valuta. Valutahunder brukes helst av tolltjenesten, men det kan også være aktuelt for både politiet (økokrim) og skatteetaten å ta i bruk slik hunder. Man kan da tenke seg er scenario der hunden gjør søk hos private, som er mistenkt for å oppbevare svarte penger. Som oftest er hundene stasjonert på internasjonale flyplasser og fergesteder, samt ved grenseovergangene mellom ulike land. Norske valutahunder (tre per 2011) har til nå blitt trent i Storbritannia. Utdannelsen kostet i 2009 cirka 70 000–80 000 kroner per hund. De norske hundene er av typen jaktlabrador, en linje av labrador retriever som har vært avlet spesielt for sine jakt- og bruksegenskaper. Stella Dong. Stella Dong (født i Seattle i USA) er en amerikansk-kinesisk forfatter som spesialiserer seg på historiske emner om Kina. Hun har skrevet, eller skriver, om samme emner i Hongkongs "South China Morning Post", "New York Times" og "Washington Post". Yuhan Tan. Yuhan Tan (født 21. april 1987) er en belgisk badmintonspiller. Han er kvalifisert til Sommer-OL 2012 i London etter å ha kommet blant de beste på verdensrankingen. Dette vil bli hans første deltakelse i et sommer-OL, og han vil delta i singel for menn. Spesialsøkshund. En spesialsøkshund er en brukshund som har fått spesialtrening i å søke etter særskilte duftavsetninger, for eksempel dufter som avsettes av sykdommer som kreft og diabetes. Typen skiller seg således fra de fleste vanlige søkshunder, gjennom å være mer spesialisert. Begrepet "spesialsøkshund" kan også benyttes som et samlebegrep om søkshunder som har fått spesialtrening i å søke opp og oppdage bestemte duftstoffer, herunder også eksplosiver, våpen og ammunisjon, brannkilder, gass- og oljelekkasjer, forurensninger, narkotika, valuta, skadedyr, råte, sopp, bestemte næringsstoffer og ulike giftstoffer med mer. Sivile spesialsøkshund utdannes blant annet ved Hundcampus i Hällefors i Sverige. Kreftsøkshund. Hundens luktesans til medisinske formål har blitt forsøkt testet vitenskapelig ved flere anledninger. I 1989 rapporterte dr. Williams og dr. Pembroke i The Lancet om en vanlig hund som viste stor interesse for en hudlesjon på sin eier. Hudlesjonen viste seg å være føflekk kreft (malignt melanom). Senere undersøkelser har vist at malignt melanom kan frigjøre metabolitter til urin og blod, noe hunder kan trenes til å oppdage med stor grad av treffsikkerhet. Også andre typer kreft kan oppdages, for eksempel lungekreft. Ved et senter for alternativ medisin i California trente forskere (i den såkalte "Pine-Street studien") fem vanlige hunder i tre uker til å oppdage lungekreft og brystkreft. Hundene søkte etter kreftlukten i utåndet luft fra pasienter med lungekreft og brystkreft. Små beholdere med denne luften var plassert i et tilsvarende scentboard som de andre hundestudiene har brukt. Når hundene hadde tilfredsstillende resultater fra flervalgstreningen, testet de hundenes presisjonsnivå. Hundene oppnådde en nøyaktighet på 99 % for lungekreft, og 88 % for brystkreft. Diabeteshund. "Diabeteshund" er en type servicehund eller signalhund som er trent til å varsle eieren når dennes blodsukkeret blir for høyt eller lavt. Chen Long. Chen Long (født 18. januar 1989) er en kinesisk badmintonspiller. Han ble kvalifisert til Sommer-OL 2012 i London etter å ha kommet blant de beste på verdensrankingen. Dette var hans første deltakelse i et sommer-OL, og han vant bronsemedaljen i mennens singelturnering. Jan Ø. Jørgensen. Jan Østergaard Jørgensen (født 31. desember 1987) er en dansk badmintonspiller. Han er kvalifisert til Sommer-OL 2012 i London etter å ha kommet blant de beste på verdensrankingen. Dette vil bli hans første deltakelse i et sommer-OL, og han vil delta i singel for menn. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs priser. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab utdeler flere priser for vitenskaplig forskning. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs pris for yngre forskere. Prisen er finansiert av finansiert av I. K. Lykkes fond. Prisen hadde frem til 2002 navnet "kjøpmann Trond Lykkes pris for unge forskere". Prisen tildeles personer under 35 år som er "«norske forskere eller utenlandske forskere ved norske forskningsinstitusjoner som har dokumentert fremragende talent, originalitet og innsats, og som har oppnådd særdeles gode resultater innen sine fagfelt»" Rajiv Ouseph. Rajiv Ouseph (født 30. august 1986) er en britisk badmintonspiller. Han er kvalifisert til Sommer-OL 2012 i London etter å ha kommet blant de beste på verdensrankingen. Dette vil bli hans første deltakelse i et sommer-OL, og han vil delta i singel for menn. Anders Gustaf Dahlbom. Anders Gustaf Dahlboms grav på Klosterkirkegården i Lund. Anders Gustaf Dahlbom (født 3. mars 1806 i Härberga sogn, Östergötlands län, død 3. mai 1859) var en svensk entomolog. Han var far til kunstneren Wilhelm Dahlbom. Dahlbom tok examen artium i Lund i 1825, ble filosofie magister i 1829, dosent i naturhistorie 1830, e.o. (åremål) adjunkt i entomologi 1841, ordinær adjunkt i samme emne 1843 og intendant ved universitetets entomologiske samlinger og e.o. (åremål) professor i 1857. Med understøtte av offentlige midler foretok han mange studiereiser og gjorde dessuten observasjoner, som ble offentliggjort under disputaser og vitenskaplige tidskrifter. Hans viktigste verk er "Hymenoptera europæa præcipue borealia" (1843-53), et av de grunnleggende verkene for kunnskapen om årevinger. Dahlbom ligger begravet på klosterkirkegården i Lund. Europas skam. Günter Grass (2010)«Europas skam» (tysk: Europas Schande) er et politisk dikt fra 2012 av Günter Grass. I diktet omhandles den greske finanskrisen, protestbevegelsen knyttet til denne og forholdet mellom Hellas og Den europeiske union. Det er skrevet bl.a. ved bruk av den antikke versefot anapest. Offentliggjøring. Diktet ble utgitt 25. mai online og den påfølgende dag i Süddeutsche Zeitungs trykte utgave. I Norge ble diktet offentliggjort av Aftenposten. Diktet utkom således få uker etter utgivelsen av prosadiktet «Was gesagt werden muss». Reaksjoner. Oversetteren Erik Fosnes Hansen uttalte at «Grass minner oss om vår gjeld til Hellas». Gunther Krichbaum, leder av Europautvalget i Forbundsdagen, mente at diktet ikke var forankret i realitetene. Han pekte bl.a. på at det var vanskelig å overbevise de slovakiske pensjonistene om at de skulle hjelpe Hellas, samtidig som grekernes pensjoner var høyere enn deres. Brighouse & Rastrick Band. Brighouse & Rastrick Band er et brassband med base i Brighouse, England. Brighouse & Rastrick fra Calderdale-distriktet i West Yorkshire ble stiftet i 1881. Det har vunnet en rekke brassbandkonkurranser; deriblant det nasjonale britiske mesterskapet og europamesterskapet for brassband. Korpset har dessuten figurert på både UK Singles Chart og UK Albums Chart med "The Floral Dance" i 1977. Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere. Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere utdeles av Nansenfondet. Prisen er på 50 000 norske kroner og deles ut sammen med et diplom under Det Norske Videnskaps-Akademis årsmøte. Prisen het tidligere AS Norsk Varekrigsforsikringsfonds prisbelønning for yngre forskere. Eksterne lenker. * Wong Wing Ki. Wong Wing Ki (født 18. mars 1990) er en hongkongkinesisk badmintonspiller. Han er kvalifisert til Sommer-OL 2012 i London etter å ha kommet blant de beste på verdensrankingen. Dette vil bli hans første deltakelse i et sommer-OL, og han vil delta i singel for menn. Gunther Krichbaum. Gunther Krichbaum (født 4. mai 1964 i Korntal-Münchingen i Baden-Württemberg) er en tysk politiker (CDU). Han har vært medlem av Forbundsdagen siden 2002 og er fra 2007 leder av Forbundsdagens kommite for europeiske saker. Simon Santoso. Simon Santoso (født 29. juli 1985) er en indonesisk badmintonspiller. Han er kvalifisert til Sommer-OL 2012 i London etter å ha kommet blant de beste på verdensrankingen. Dette vil bli hans første deltakelse i et sommer-OL, og han vil delta i singel for menn. Sho Sasaki. Sho Sasaki (født 30. juni 1982) er en japansk badmintonspiller. Han er kvalifisert til Sommer-OL 2012 i London etter å ha kommet blant de beste på verdensrankingen. Dette vil bli hans første deltakelse i et sommer-OL, og han vil delta i singel for menn. Kenichi Tago. Kenichi Tago (født 16. juli 1989) er en japansk badmintonspiller. Han er kvalifisert til Sommer-OL 2012 i London etter å ha kommet blant de beste på verdensrankingen. Dette vil bli hans første deltakelse i et sommer-OL, og han vil delta i singel for menn. Eric Pang. Eric Pang (født 30. januar 1982) er en nederlandsk badmintonspiller. Han var kvalifisert til Sommer-OL 2012 i London etter å ha kommet blant de beste på verdensrankingen. Det nederlandske olympiske komité krevde imidlertid en rangering blant de 16 beste, og han ble derfor ikke tatt ut. Dette ville ha vært hans første deltakelse i et sommer-OL. Plassen ble overtatt av Scott Evans fra Irland. Pedro Martins. Pedro Martins (født 14. februar 1990) er en portugisisk badmintonspiller. Han er kvalifisert til Sommer-OL 2012 i London etter å ha kommet blant de beste på verdensrankingen. Dette vil bli hans første deltakelse i et sommer-OL, og han vil delta i singel for menn. Pablo Abian. Pablo Abián (født 12. juni 1985) er en spansk badmintonspiller. Han er kvalifisert til Sommer-OL 2012 i London etter å ha kommet blant de beste på verdensrankingen. Dette vil bli hans første deltakelse i et sommer-OL, og han vil delta i singel for menn. Chai Biao. Chai Biao (født 10. oktober 1990) er en kinesisk badmintonspiller. Han er kvalifisert til Sommer-OL 2012 i London etter å ha kommet blant de beste på verdensrankingen. Dette vil bli hans første deltakelse i et sommer-OL, og han vil delta i double for menn. Mathias Boe. Mathias Boe (født 11. juli 1980) er en dansk badmintonspiller. Han er kvalifisert til Sommer-OL 2012 i London etter å ha kommet blant de beste på verdensrankingen. Dette vil bli hans første deltakelse i et sommer-OL, og han vil delta i double for menn. Carsten Mogensen. Carsten Mogensen (født 24. juli 1983) er en dansk badmintonspiller. Han er kvalifisert til Sommer-OL 2012 i London etter å ha kommet blant de beste på verdensrankingen. Dette vil bli hans første deltakelse i et sommer-OL, og han vil delta i double for menn. Ingo Kindervater. Ingo Kindervater (født 1. januar 1979 i Burgwedel) er en tysk badmintonspiller. Han kvalifiserte seg til Sommer-OL 2012 i London etter å ha kommet blant de beste på verdensrankingen. Dette var hans første deltakelse i et sommer-OL, og han deltok i double for menn. Bona Septano. Bona Septano (født 22. september 1987) er en indonesisk badmintonspiller. Han er kvalifisert til Sommer-OL 2012 i London etter å ha kommet blant de beste på verdensrankingen. Dette vil bli hans første deltakelse i et sommer-OL, og han vil delta i double for menn. Michał Łogosz. Michał Łogosz (født 23. november 1977) er en polsk badmintonspiller. Han er kvalifisert til Sommer-OL 2012 i London etter å ha kommet blant de beste på verdensrankingen. Dette vil bli hans fjerde deltakelse i et sommer-OL, og han vil delta i double for menn. Maneepong Jongjit. Maneepong Jongjit (født 21. mars 1991) er en thailandsk badmintonspiller. Han er kvalifisert til Sommer-OL 2012 i London etter å ha kommet blant de beste på verdensrankingen. Dette vil bli hans første deltakelse i et sommer-OL, og han vil delta i double for menn. Sandbach. Sandbach er en by og sogn med om lag 17 000 innbyggere i Cheshire. Byen fungerer som administrasjonssenter i Congleton-distriktet. Gresk astronomi. a> fra 150–100 f.Kr. designet for å regne ut posisjonene til astronomiske objekt. Gresk astronomi er astronomi skrevet på gresk i antikken. Gresk astronomi forstås å inkludere antikkens Hellas og hellinistisk, gresk-romersk og senantikkens æraer. Den er ikke bergrenset geografisk til Hellas eller etnisk til grekere siden det greske språket hadde blitt språket for lærdom gjennom den hellenistiske verdnen som følge av erobringene til Aleksander. Denne fasen i gresk astronomi kalles også "Hellenistisk astronoi", mens den førhellenistske fasen er kjent som "klassisk gresk astronomi". Mange av de greske og ikke-greske astronomene som jobbet med greske tradisjoner under den hellenistiske og romerske perioden studerte ved Museion og biblioteket i Alexandria i Egypt. Utviklingen av astronomien av de greske og hellenistiske astronomene anses å være en betydelig fase i astronomiens historie. Gresk astronomi er preget fra starten av søken etter en rasjonell, fysisk forklaring etter himmelfenomener. De fleste av stjernebildene på den nordlige halvkulen er avledet fra gresk astronomi, og det er også navnene på mange stjerner og planeter. Den ble påvirket av babylonsk og, i mindre grad, egyptisk astronomi, og påvirket i sin tur den indiske, islamske og vest-europeiske astronomien. European Air Transport Command. European Air Transport Command (EATC; norsk: "Den europeiske lufttransportkommando") er en mellomstatlig kommandosentral som holder til ved Eindhoven lufthavn i Nederland. Siden 2012 har EATC – med de deltagende lands tillatelse – dirigert bruken av deres transportfly. Formålet med denne samordningen er at man på en smidig og effektiv måte skal kunne dra nytte av den kollektive flåten av transportfly. Petja Nedeltsjeva. Petja Nedeltsjeva (bulgarsk: Петя Неделчева; født 30. juli 1983) er en bulgarsk badmintonspiller. Hun er kvalifisert til Sommer-OL 2012 i London etter å ha kommet blant de beste på verdensrankingen. Dette vil bli hennes første deltakelse i et sommer-OL, og hun vil delta i singel for kvinner. Michelle Li. Michelle Li (født 3. november 1991) er en canadisk badmintonspiller. Hun er kvalifisert til Sommer-OL 2012 i London etter å ha kommet blant de beste på verdensrankingen. Dette vil bli hennes første deltakelse i et sommer-OL, og hun vil delta i singel for kvinner. Wang Shixian. Wang Shixian (født 13. februar 1990) er en kinesisk badmintonspiller. Hun var kvalifisert til Sommer-OL 2012 i London etter å ha vært nummer tre på verdensrankingen. Dette ville ha vært hennes første deltakelse i et sommer-OL. Den kinesiske olympiske komité valgte imidlertid å ta med Li Xuerui i stedet, til tross for at hun var rangert på plassen bak Wang Shixian. Wang Xin (badmintonspiller). Wang Xin (født 10. november 1985) er en kinesisk badmintonspiller. Hun er kvalifisert til Sommer-OL 2012 i London etter å ha kommet blant de beste på verdensrankingen. Dette vil bli hennes første deltakelse i et sommer-OL, og hun vil delta i singel for kvinner. Wang Yihan. Wang Yihan (kinesisk: 王仪涵; født 18. januar 1988) er en kinesisk badmintonspiller. Hun ble kvalifisert til Sommer-OL 2012 i London etter å ha ligget som nummer 1 på verdensrankingen, og gikk også inn i turneringen seedet som nummer 1, blant annet etter at hun vant VM i 2011. I OL kom hun til finalen i singel for kvinner, hvor hun tapte 2-1 i sett for landskvinnen Li Xuerui. Tine Baun. Tine Baun, tidligere "Tine Rasmussen" (født 21. juli 1979 i Hørsholm) er en dansk badmintonspiller. Hun er kvalifisert til Sommer-OL 2012 i London etter å ha kommet blant de beste på verdensrankingen. Dette vil bli hennes andre deltakelse i et sommer-OL, og hun vil delta i singel for kvinner. Anu Nieminen. Anu Nieminen (født 16. desember 1977) er en finsk badmintonspiller. Hun er kvalifisert til Sommer-OL 2012 i London etter å ha kommet blant de beste på verdensrankingen. Dette vil bli hennes fjerde deltakelse i et sommer-OL, og hun vil delta i singel for kvinner. Juliane Schenk. Juliane Rita Schenk (født 26. november 1982) er en tysk badmintonspiller. Hun er kvalifisert til Sommer-OL 2012 i London etter å ha kommet blant de beste på verdensrankingen. Dette vil bli hennes tredje deltakelse i et sommer-OL, og hun vil delta i singel for kvinner. Bramwell Tovey. Bramwell Tovey (født 11. juli 1953 i Ilford, Essex) er en britisk komponist og dirigent. I 2008 ble Bramwell Tovey med fiolinisten James Ehnes og Vancouver Symphony Orchestra tildelt en Grammy-pris for platen "Violin Concertos". Yip Pui Yin. Yip Pui Yin (født 6. august 1987) er en hongkongkinesisk badmintonspiller. Hun er kvalifisert til Sommer-OL 2012 i London etter å ha kommet blant de beste på verdensrankingen. Dette vil bli hennes andre deltakelse i et sommer-OL, og hun vil delta i singel for kvinner. Saina Nehwal. Saina Nehwal (født 17. mars 1990) er en indisk badmintonspiller. Nehwal deltok i singel for kvinner under Sommer-OL 2012, hvor hun tok en bronsemedalje. Maria Febe Kusumastuti. Maria Febe Kusumastuti (født 30. september 1989) er en indonesisk badmintonspiller. Paleoantropologi. Paleoantropologi er læren om menneskets utvikling på grunnlag av arkeologiske funn, hovedsakelig i form av fossiler, som belyser menneskehetens utvikling fra mer primitive organismer. Faget kombinerer Paleontologi og fysisk antropologi. Etymologi. Ordet er en sammensetning av det greske "παλαιός (palaeos)" («gammelt»), "ἄνθρωπος (anthrōpos)" («mann eller menneske») og "-λογία (-logia)", dvs. «studium». Agnese Allegrini. Agnese Allegrini (født 3. juli 1982) er en italiensk badmintonspiller. Hun er kvalifisert til Sommer-OL 2012 i London etter å ha kommet blant de beste på verdensrankingen. Dette vil bli hennes andre deltakelse i et sommer-OL, og hun vil delta i singel for kvinner. Bae Youn-joo. Bae Youn-joo (født 26. oktober 1990) er en sørkoreansk badmintonspiller. Hun er kvalifisert til Sommer-OL 2012 i London etter å ha kommet blant de beste på verdensrankingen. Dette vil bli hennes første deltakelse i et sommer-OL, og hun vil delta i singel for kvinner. Akvilė Stapušaitytė. Akvilė Stapušaitytė (født 25. mars 1986) er en litauisk badmintonspiller. Hun er kvalifisert til Sommer-OL 2012 i London etter å ha kommet blant de beste på verdensrankingen. Dette vil bli hennes andre deltakelse i et sommer-OL, og hun vil delta i singel for kvinner. Yao Jie. Yao Jie (født 10. april 1977) er en nederlandsk badmintonspiller. Hun er kvalifisert til Sommer-OL 2012 i London etter å ha kommet blant de beste på verdensrankingen. Dette vil bli hennes andre deltakelse i et sommer-OL, og hun vil delta i singel for kvinner. Claudia Rivero. Claudia Rivero (født 28. november 1986) er en peruansk badmintonspiller. Hun er kvalifisert til Sommer-OL 2012 i London etter å ha kommet blant de beste på verdensrankingen. Dette vil bli hennes andre deltakelse i et sommer-OL, og hun vil delta i singel for kvinner. Kamila Augustyn. Kamila Augustyn (født 14. januar 1982) er en polsk badmintonspiller. Hun er kvalifisert til Sommer-OL 2012 i London etter å ha kommet blant de beste på verdensrankingen. Dette vil bli hennes andre deltakelse i et sommer-OL, og hun vil delta i singel for kvinner. Gu Juan. Gu Juan (født 26. mai 1990) er en singaporsk badmintonspiller. Hun er kvalifisert til Sommer-OL 2012 i London etter å ha kommet blant de beste på verdensrankingen. Dette vil bli hennes første deltakelse i et sommer-OL, og hun vil delta i singel for kvinner. Fodens Band. Fodens Band (tidl. Fodens Motor Works Band og Britannia Building Society Band) er et brassband med base i Sandbach, England. Korpset fra Congleton-distriktet i Cheshire, ble stiftet i 1902 med støtte fra Foden. Fodens Band har blant annet samarbeidet med dirigenten Bramwell Tovey og står bak bestillingsverk fra komponister som Peter Graham og Edward Gregson. Fodens har vunnet en rekke brassbandkonkurranser; deriblant det nasjonale britiske mesterskapet og europamesterskapet for brassband. Carolina Marín. Carolina Marín (født 15. juni 1993) er en spansk badmintonspiller. Hun er kvalifisert til Sommer-OL 2012 i London etter å ha kommet blant de beste på verdensrankingen. Dette vil bli hennes første deltakelse i et sommer-OL, og hun vil delta i singel for kvinner. Larysa Hryha. Larysa Valerijivna Hryha, ukrainsk Лариса Валеріївна Грига (født 31. mai 1984) er en ukrainsk badmintonspiller. Hun er kvalifisert til Sommer-OL 2012 i London etter å ha kommet blant de beste på verdensrankingen. Dette vil bli hennes andre deltakelse i et sommer-OL, og hun vil delta i singel for kvinner. Kessler (TV-serie). Kessler er en tv-serie produsert av BBC i 1981, med Clifford Rose i tittelrollen. Den seks episoder lange serien er en oppfølger til annen verdenskrigsdramaet Secret Army, og foregår på 1970-tallet. Serien tar for seg livet til tidligere SS-Sturmbahnführer Ludwig Kessler, som nå lever under aliaset Manfred Dorf. Med dette navnet og som vellykket industrimann forsøker han å skjule sin krigsforbryterfortid. Han blir etterforsket av den vest-tyske etterretningsmannen Richard Bauer (Alan Dobie) og den unge israelske vigilanten Mical Rak (Nitza Saul). Bauer og Raks kamp for rettferdighet tar dem fra Europa til Paraguay der beryktede krigsforbrytere fra virkeligheten som Martin Bormann og Josef Mengele spiller en rolle. En annen prominent figur i serien er Kesslers datter Ingrid (Alison Glennie), en forkjemper for nazisme som legger planer i skjul for at unge nazister skal ta over etter den gamle garde og hun forsøker å få sin far til å finansiere dette. Premissene for tv-serien blir lagt i den så langt ikke viste siste episoden av Secret Army - «What Did You Do in the War, Daddy?» - der hovedkarakterene fra Secret Army gjenforenes i 1969 for å delta i en tv-dokumentar kalt «In Our Time» om deres liv under krigen. Dette elementet ble gjenopplivet i «Kessler» sammen med tidligere Secret Army-skuspillere som Bernard Hepton (Albert Foiret), Angela Richards (Monique Durnford, née Duchamps) og Juliet Hammond-Hill (Natalie Chantrens) som opptrer i den første episoden. Her har de små roller og møtes for å minnes sine aktiviteter under krigen da de drev motstandsorganisasjonen «Livslinjen». Monique og Natalie er sikre på at Dorf er Kessler, men Albert er mindre sikker. Mange andre personer som hadde jobbet med Secret Army var involvert i produksjonen av «Kessler», først og fremst produsenten Gerard Glaister, manusforfatter John Brason og regissørene Michael E. Briant og Tristan DeVere Cole. «Kessler» ble utgitt på DVD (Region 2, Storbritannia) av DD Home Entertainment, som tidligere hadde gitt ut DVD-versjonen av Secret Army komplett (med unntak av den siste usendte episoden «What Did You Do in the War, Daddy?»). Jeanine Cicognini. Jeanine Cicognini (født 14. november 1986) er en svetisisk badmintonspiller. Hun var kvalifisert til Sommer-OL 2012 i London etter å ha kommet blant de beste på verdensrankingen. Dette ville ha vært hennes andre deltakelse i et sommer-OL. Hun oppfylte derimot ikke de øvrige kriteriene til den sveitsiske olympiskemkomité. Plassen hennes ble overtatt av Sabrina Jacquet, som med en kvartfinaleplass i Europamesterskapet i april 2012 oppfylte kriteriene. Kulturen av det nedre Zhaoshisjikt. Kulturen av det nedre Zhaoshisjikt () var en neolittisk kultur i det midtre Jangtsekiang-område i Kina. Den dateres til 7500-7000 f.Kr. Det navnegivende Zaoshi-funnstedet (皂市遗址) ligger i storkommunen Zaoshi 皂市镇 i fylket Shimen i provinsen Hunan. Pengtoushankulturen. Pengtoushankulturen (), datert til 7500–6100 f.Kr., var en neolittisk kultur sentrert for det meste rundt den sentrale Yangtzeregionen i nordvestre Hunan i Kina. Den var i stor grad samtidig med sin nabo i nord, Peiligangkulturen. De to fremste eksempler på Pengtoushankulturen er typefunnstedet i Pengtoushan og det nyere funnstedet i Bashidang. Det navnegivende funnstedet i Pengtoushan ligger i fylket Li i provinsen Hunan. Dette stedet er så langt det eldste kjente sted for en landsby i Kina. Det ble utgravd i 1988. Dateringen av stedet er vanskelig. Store Bellingsjø. Store Bellingsjø eller Storbælingsjøen er en innsjø 948 meter over havet nord i Holtålen kommune. Vannet er regulert som magasin for kraftproduksjon. Reguleringshøyden er 0,70 m, vannet ledes til Raubergfossen kraftverk, og det naturlige avløpet er tørrlagt. Det er ikke stilt krav til minstevannføring i elva Bellinga. Zhaobaogoukulturen. Zhaobaogoukulturen (kinesisk: 趙宝溝文化, 5400-4500 f.Kr.) var en neolittisk kultur i nordøstre Kina, funnet primært i Luandalen i Indre Mongolia og nordlige Hebei. Kulturen frembragte sandbakte inciserte steintøykar med geometriske og zoomorfe mønstre. Kulturer produserte også menneskefigurer av stein eller leire. Typefunnstedet i Zhaobaogou, utgravd i 1986, ble oppdaget i banneret Aohan i byprefekturet Chifeng i Indre Mongolia. Det omfatter rundt 90.000 m2. Yu Shinan. Eksempel på Yu Shinans kalligrafi Yu Shinan (, født i 558 i Yuyao i dagens Zhejiang i Kina, død i 638), stilnavn: Boshi (伯施), var en fremragende kalligraf under det tidlige Tangdynastiet. Han var også en ledende embedsmann, politiker og lærd under keiser Taizong av Tangs tid. Han hadde tidligere tjenestegjort under Suidynastiet. Han regnes som en av de fire største kalligrafer under det tidlige Tang, ved siden av Ouyang Xun, Chu Suiliang og Xue Ji, og en av de fremste overhodet under kinesisk historie. Skjulungen. Skjulungen er en innsjø 613 meter over havet, omkranset av setervoller helt øst i Midtre Gauldal kommune. Vannet får tilsig fra flere bekker i sør og øst, og drenerer mot nordvest gjennom elva Skjula til Gaula ved Skjulosen. Det går bomvei fram til vannet, og det er lagt til rette sti rundt deler av vannet, tolaett, benker, grill- og bålplass. Det finnes også en gapahuk. Militær delelinje. Militær delelinje (eller våpenhvilelinja) er landegrensa eller delelinja mellom Nord-Korea og Sør-Korea. På hver side av linja finnes den demilitariserte sonen i Korea. Begge grenselinjene ble etablert som en følge av våpenhvileavtalen som avsluttet kamphandlingene under Koreakrigen i 1953. I Gulehavet er de to koreanske statene delt av en "de facto" sjøgrense, Nordlig grenselinje, ensidig satt opp av FN-kommandoen i 1953. Nordlig grenselinje er ikke omtalt i våpenhvileavtalen. Delelinje på land. Skilt som markerer den militære delelinja. Den demilitariserte sonen løper nær den 38. breddegrad og er vel 248 km lang. Amerikanske og sørkoreanske soldater patruljerer langs grenselinja på sørkoreansk side, mens nordkoreanske soldater patruljerer langs den nordkoreanske siden av grensa. På koreansk kalles delelinja for "Hyujeonseon" (휴전선), som betyr «våpenhvilelinja» Den refereres av og til som "Gunsa Bungye-seon" (군사분계선), som direkte oversatt betyr «militær delelinje». I dagligtale benyttes gjerne begrepet "Sampalseon" (삼팔선, «38. breddegrad»), som er relatert til slutten av andre verdenskrig da det ble benyttet for å beskrive den koreansk-koreanske grensa. Linja i seg selv er markert i terrenget med 1292 identiske skilt som er plassert langs grensa som deler Koreahalvøya. Mot nord viser skiltene tekst skrevet på chosongul og kinesisk, mens mot sør er det skiltet med hangul og engelsk. Skiltene er ikke byttet ut siden de ble satt opp første gang. Det har vært en rekke militære hendelser av varierende alvorlighetsgrad langs den militære delelinja siden våpenhvileavtalen tok til å gjelde i 1953. Våpenhvileavtalen er den viktigste kilden som definerer delelinja. Våpenhvilen overvåkes av medlemmer i Neutral Nations Supervisory Commission, som består av sveitsiske og svenske militære. "De jure"-terminologi for den militære delelinja er «Military Demarcation Line» (MDL), og den gjelder fremdeles ettersom våpenhvileavtalen ikke er endret siden den ble signert. Bruken av navnet er imidlertid ikke nevnt spesifikt i våpenhvileavtalen. Det uløste spørsmålet etter Koreakrigens slutt viser de unike og regionspesifikke forholdene denne konflikten har. Selv om våpenhvileavtalen spesifiserer hvor delelinja og den demilitariserte sonen skal gå på land, nevnes det ingenting om slike på havet eller i overgangen mellom land og hav. Historisk kontekst. Kort etter signeringen av våpenhvileavtalen, trakk FN-kommandoen ensidig en grenselinje i sjøen. Nordlig grenselinje viser egentlig den nordligste linja sørkoreanske fartøy kan benytte, og er egentlig ikke en grenselinje som sådan, som det er oppnådd enighet omkring. Våpenhvileavtalen sier at FN-kommandoen og Nord-Korea "kan" bli enige om en avtale som forlenger den militære delelinja inn i Gulehavet. I 1999 erklærte Nord-Korea ensidig sin egen maritime delelinje i Gulehavet, og kalte den for en "inter-koreansk militær delelinje i Gulehavet". Den geografisk eksakte plasseringen til de ulike grensedragningene varierer. Enkelte mener at den eksisterende "de facto" forlengelsen av den militære delelinja på land fra 1953 har en viktig praktisk funksjon. Etter mer enn 50 år har sørkoreanere funnet seg til rette med den koreansk-koreanske grensa, som har vært uendret siden 1953. Kartet til høyre viser at området som omfatter den nordlige grenselinja og nordkoreas maritime delelinje representerer overlappende maritime juridiske krav. Nord-Korea avviser den nordlige grenselinja og anerkjenner bare sin egen maritime grense fra 1999, lengere sør enn den nordlige grenselinja går. Richarno Colin. Richarno Colin (født 17. juli 1987) er en mauritiusk bokser. Han er kvalifisert til Sommer-OL 2012 i London. Paris Inostroza. Paris Alonso Inostroza Budinich (født 22. september 1972) er en chilensk fekter. Han er kvalifisert til Sommer-OL 2012 i London. Carlos Góngora. Carlos Góngora (født 25. april 1989) er en ecuadoriansk bokser. Han er kvalifisert til Sommer-OL 2012 i London. Osmar Bravo. Osmar Bravo er en nicaraguansk bokser. Han er kvalifisert til Sommer-OL 2012 i London. Bravo var flaggbærer under åpningen av Sommer-OL i London. Ben Hockin. Benjamin Thomas Hockin Brusquetti (født 27. september 1986) er en paraguayansk svømmer. Han er kvalifisert til Sommer-OL 2012 i London, der han bar sitt lands flagg under åpningsseremonien. Carl Johan Schönherr. Carl Johan Schönherr (født 10. juni 1772 i Stockholm, død 28. mars 1848 på Sparresäter, Skaraborgs län) var en svensk entomolog. Schönherr overtok 19 år gammel en silkefabrikk som var anlagt av faren, ble valgt i 1802 til en av silkefabrikkenssosietetens varamedlemmer og 1809 til riksdagsmann for Stockholm, bosatte seg 1812 på sin eiendom Sparresäter og fikk tittelen kommerseråd. Han begynte allerede tolv år gammel å studere insekter på egen hånd og skaffet seg etterhvert sine egne entomologiske samlinger, som på den tiden ble regnet blant de fyldigste i hele Europa. Han utga flere entomologiske og økonomiske skrifter; av disse kan nevnes "Synonymia insectorum" (tre deler og vedlegg, 1806-17) og "Genera et species curculionidum" (16 deler, 1833-45). Han ble i 1809 valgt til medlem av Vetenskapsakademien, i 1828 av Lantbruksakademien. Marestella Torres. Marestella Torres (født 20. februar 1981) er en filippinsk friidrettsutøver som spesialiserer seg i lengdehopp. Hun er kvalifisert til Sommer-OL 2012 i London. Anuradha Cooray. Anuradha Cooray (født 24. mars 1978) er en srilankisk friidrettsutøver som spesialiserer seg i maraton. Han er kvalifisert til Sommer-OL 2012 i London. Majlinda Kelmendi. Majlinda Kelmendi (født 9. mai 1991 i Peć i Kosovo) er en kosovoalbansk judoka. Hun er kvalifisert til Sommer-OL 2012 i London. Majlinda begynte først med Judo da hun kun var 8 år gammel. I 2009 vant hun sin første tittel i verdensmesterskapet for Junior i Paris, Frankrike. I 2010 kom hun på femteplass i samme turnering i Marokko. I 2010 kom hun også på niendeplass i verdensmesterskapet for 52 kg-kategorien i Tokyo, Japan. Sokkelleilighet. Sokkelleilighet er betegnelsen på den minste boenheten i en bolig der hovedleiligheten ligger i første etasje og sokkelleiligheten i underetasjen - typisk for "eneboliger" bygget i skrått terreng. Dersom leiligheten leies ut og utleieren bor i hovedleiligheten, er det enkelte særregler i husleieloven som blant annet gir adgang til å tidsbegrense kontrakten til ett år (mot ellers minimum tre år). I de samme tilfeller er også inntekten fra utleie av sokkelleiligheten skattefrie. Jeļena Rubļevska. Jeļena Rubļevska (født 23. mars 1976) er en latvisk moderne femkjemper. Hun er kvalifisert til Sommer-OL 2012 i London. Hun har sølv fra Sommer-OL 2004. Stephanie Vogt. Stephanie Vogt (født 15. februar 1990) er en liechtensteinsk tennisspiller. Hun kvalifiserte seg til Sommer-OL 2012 i London. Vogt bar sitt lands flagg under åpningsseremonien for sommerlekene i London. Love Will Set You Free. "Love Will Set You Free" er en ballade skrevet av den svenske musikkprodusenten Martin Terefe og Sacha Skarbek, (vinner av Ivor Novello Awards). Sangen blir fremført av Engelbert Humperdinck, og var Storbritannias bidrag i 2012 Eurovision Song Contest, i Baku, Aserbajdsjan, den 26. mai 2012. Sangen ble offentliggjort av BBC den 19. mars 2012 på deres egen Eurovision hjemmeside. Musikkvideo. En musikkvideo i forbindelse med utgivelsen av «Love Will Set You Free» ble først lansert på YouTube den 19. mars 2012 med en totalt lengde på tre minutter. Eurovision Song Contest 2012. I finalen endte Humperdinck og «Love Will Set You Free» på 25. plass med bare 12 poeng av 492 mulige, og var altså nest sist. Kun Norges bidrag «Stay» fikk mindre poeng, som måtte nøye seg med sisteplassen. Sandholtvatnet. Sandholtvatnet er et tjern utenfor Hovin i Melhus kommune i Sør-Trøndelag fylke. Elva Sandåa kobler tjernet til Gaulavassdraget. Utløpet er i tjernets nordøstlige ende. My Private Trade. My Private Trade er en internettbasert valutahandelstjeneste som drives i samarbeid mellom det norske selskapet "Simray AS" og det Hongkong-baserte "Williams Corporation Ltd." Konseptet drives fra København og Dubai. Selskapet ble etablert av Ståle Fossberg og Morten O. Andersen under navnet "Simray Holdings LLC", men byttet senere navn til "Simray ASA" og til sist "Simray AS". Fossberg er en norsk radiopersonlighet og tidligere medeier i "T5PC Travel" som var tilknyttet pyramidespillet T5PC. Andersen er også president for "Norwegian Business Group" i De forente arabiske emirater. Simray var også involvert i nettspillkonseptet Playroom4you som ble avviklet i 2012. I tillegg til å tilby sine kunder å tjene penger på valutahandel er det også en inntektsmulighet ved å verve nye kunder til konseptet etter forretningsmodellen multi-level marketing (MLM). Simray har siden 2006 også drevet valutahandelstjenesten Pip Forex som på sitt nettsted oppgir at konseptet er regulert av norske lover. Flere europeiske land utstedt advarsler til sine borgere mot å plassere penger i konseptet fordi det ikke er MiFID-autorisert. På sine nettsider avviser My Private Trade alle disse anklagene og mener at disse advarslene dreier seg om misforståelse av forretningskonseptet. De benekter også at de driver med pyramidespill. Ingemar Bredeli. Ingemar Bredeli (født 31. januar 1959) er en norsk tidligere skøyteløper. Han representerte Norge (i blant annet i tre sprint-VM) og gikk for tre klubber (Leinstrand IL, Lambertseter SK og Ask SK) i løpet av karrieren sin. Bredeli ble norgesmester tre ganger i stafett for Ask Skøyteklubb. Internasjonale mesterskap. Sprint-VM på skøyter (deltatt tre ganger) Junior-VM på skøyter deltatt i to VM ved to konkurranser. Sammenlagt i Verdenscupen. 0 = ikke samlet poeng under nevnte sesong, men deltatt. Leyla Aliyeva. Leyla Əliyeva og Nazim Hüseynov. Leyla Əliyeva (født i 1986 Baku) er en aserbajdsjansk programleder og kommentator. Hun var programleder for Eurovision Song Contest 2012 sammen med Eldar Qasımov og Nərgiz Birk-Petersen. Eldar Qasımov. Eldar Qasımov (født 4. juni 1989) er en aserbajdsjansk musiker og artist. Han er med i duoen Ell & Nikki, sammen med Nigar Camal. De representerte Aserbajdsjan i Eurovision Song Contest 2011 med sangen «Running Scared». De endte på andreplass med 122 poeng i den første semifinalen og vant med 221 poeng i finalen. Sammen med Leyla Əliyeva og Nərgiz Birk-Petersen var han programleder for Eurovision Song Contest 2012. Iris (artist). Laura van den Bruel, kjent som Iris eller Airis (født 19. januar 1995 in Morkhoven, Belgia) er en belgisk kvinnelig sangartist. Eurovision Song Contest 2012. Den 18. november 2011, ble det annonsert av Vlaamse Radio- en Televisieomroeporganisatie (VRT), at Iris skulle representere Belgia i Eurovision Song Contest 2012. Hun fremførte sangen «Would You?» i semifinalen men mislyktes i å kvalifisere seg til Eurovision finalen, da hun endte på nest sisteplass i den første semifinalen med kun 16 poeng, som var nest laveste poengsum totalt for alle semifinalistene. Mime (smed). Lærlingen Sigfrid og smeden Mime smir et sverd. (Wilhelm von Kaulbach, 1848) Mime ("Mimir") er en smed som er kjent fra flere mytiske heltesagaer fra den norrøne og germanske middelalderlitteraturen, blant annet i Sagaen om Didrik av Bern, 3. fortelling. Denne Mime har sannsynligvis ikke samme opphav som den Mime som nevnes i de norrøne gudesagaene, men det hersker en viss usikkerhet om dette. Våpensmeder opptrer ofte som magiske, kunnskapsrike mytiske figurer i middelalderlitteraturen. Dette kan skyldes metallvåpnenes overlegenhet i forhold til de tidligere steinøkser og steinredskaper. De som fremstiller metallsverd og økser betraktes derfor gjerne som guddommer, og med magiske evner. I Didrikssagaen har Mime lærlingene Siegfried (Sigurd Fåvnesbane) og Velent (Wieland). Det fortelles i sagaen at Velent smidde sverdet Mimung. Mime nevnes også i Saxo Grammaticus’ Gesta Danorum fra det 12. århundre, og i det tyske heltediktet Biterolf og Dietlib fra det 13. århundre. Richard Wagners operaer Das Rheingold og Siegfried har også med dvergen Mime. Han er her fremstilt som bror til dvergekongen Alberich. Mentale bilder. Mentale bilder . Mentale bilder kan defineres som visuelle oppfattelser av et objekt, uten at dette objektet er fysisk til stede mens oppfattelsen finner sted. Mentale bilder ble undersøkt så tidlig som i 1883, da Sir Francis Galton ba mennesker om å visualisere og beskrive frokostbordene sine. Da behaviorismen var på sitt mest populære, ble det ikke gjort videre forskning på temaet, men undersøkelser av mentale forestillinger var et av de første konseptene som ble tatt opp da uobserverbare fenomener igjen ble sett på som interessante for psykologien. I en rekke eksperimenter ble det funnet at mentale bilder blant annet kan roteres og utforskes i detalj, noe som talte for at mange av de samme prosessene som brukes av synet, også er aktive i utforskingen av mentale bilder. To ting som ofte skiller mentale bilder fra persepsjon, er at man ofte er klar over at man har skapt de mentale bildene selv, og at disse ofte er mer uskarpe enn noe man kunne sett i virkeligheten. Perceptual anticipation-teorien. Perceptual anticipation-teorien ble lansert av Kosslyn, og den holder at det er store likheter mellom hvordan man prosesserer henholdsvis mentale bilder og synspersepsjoner. Ifølge denne teorien er mentale bilder billedlige representasjoner som er organisert spatialt, noe som vil si at de er organisert på samme måte som en ytre persepsjon av dette bildet ville vært. Ifølge Kosslyn og Thompson, blir disse billedlige representasjonene laget i det de kaller den visuelle bufferen i hjernen. Den visuelle bufferen ligger i områdene BA17 og BA18 i den primære visuelle korteks, og dette er områder som også ser ut til å være essensiele for de første stadiene av visuell prosessering. I vanlig visuell prosessering, tar den visuelle bufferen imot ytre synsstimuli, mens den i dannelsen av mentale bilder er avhengig av indre cues lagret i det visuelle langtidsminnet i hjernen. Kosslyns teori har fått støtte av en del forskning som viser at hjernen prosesserer mentale bilder og persepsjoner ved hjelp av mange av de samme hjernestrukturene. På den annen side er det også funnet at mentale bilder skiller seg fra persepsjon på visse punkt. Blant annet er mentale bilder ofte forenklede versjoner av strukturer, noe som gjør at de ikke innehar alle de samme elementene som en persepsjon. Mentale bilder ser også ut til å ikke kunne brukes like fleksibelt som en persepsjon, noe som blant annet gjør at man oftere gjør feil i roteringsoppgaver når strukturen man skal rotere er et mentalt bilde. Det fins også motstridende funn hos pasienter med hjerneskader, hvor man har sett at enkelte kan ha svekket evne til å danne mentale bilder, men normale evner til persepsjon, og vice versa. Dette er i utgangspunktet ikke kompatibelt med påstanden om at persepsjoner og mentale bilder avhenger av de samme hjerneprosessene. Pylyshyns "propositional theory". Pylyshyn har kritisert Kosslyns teori for å legge for mye fokus på et antatt “indre øye”, og har fremmet en teori som hevder at man baserer mentale bilder på rekonstruksjoner av ting man har sett tidligere, og at man forestiller seg situasjoner hvor man ville ha sett et slikt bilde og skaper det mentale bildet ut fra denne informasjonen. Han hevder at mange av funnene som er blitt tatt til inntekt for perceptual-anticipation-teorien heller er bevis for at man tenker seg tilbake til en typisk situasjon hvor man ville se et gitt mentalt bilde. For eksempel har han hevdet at funn på at man ser mindre detaljer og bruker lenger tid på å beskrive et mentalt bilde når man blir bedt om å forestille seg et lite objekt, kommer av at man tenker tilbake på hvordan det føles å studere en liten gjenstand, og derfra tar med seg antakelser om at det er vanskelig å se detaljer, og at prosesseringen tar lang tid. Ifølge denne teorien bør forskningen på mentale bilder fokusere mindre på det spatielle ved disse forestillingene og mer på tankeprosessene som er involvert. Pylyshyns teori har blitt kritisert for å ikke forklare godt nok funnene på at B17 og B18 er involvert i mentale bilder, og også fordi den mangler en klar redegjørelse for hvordan prosessen med å bruke tidligere kunnskap for å danne bilder, fungerer. Referanser. Eysenck, M. W., & Keane, M. T. (2010). Cognitive psychology, a student’s handbook. Hove, Great Britain: Psychology Press Pylyshyn, Z. W.. (2004). Mental imagery. In Gregory, R. L. (Ed.). The Oxford companion to the mind, second edition (http://ruccs.rutgers.edu/faculty/pylyshy/com.pdf). Oxford, Great Britain: Oxford University Press. Kosslyn, S. M., & Thompson, W. L. (2003). When is early visual cortex activated during visual mental imagery? Psychological Bulletin, 129, 723-746 Forollsjøen. Forollsjøen eller Forolsjøen er en innsjø i Holtålen kommune, halvparten også i Os kommune, Hedmark. Sjøen ligger rett øst for fjellet Forollhogna, med en flik også i Midtre Gauldal. Sjøen har et ganske lite nedslagsfelt, og avløpet er fra nordenden, først østover, senere nordover gjennom elva Forda (Fora) til Gaula. Beliggende 993 meter over havet, ligger sjøen tett oppunder vannskillet mot Glommavassdraget, som er på knapt 1000 moh like øst for sydenden av sjøen. Så sent som 1996 ble det drøftet muligheten av å overføre vannet sørover. Imidlertid ble Forollhogna nasjonalpark opprettet i 2001, og sjøen blir liggende urørt. Forollsjøen har ørret av meget god kvalitet. Det er gjort arkeologiske funn som antas å være samiske offerplasser ved sjøen. En pilegrimsled fra Østerdalen til Nidaros går langs vestsiden av sjøen mot Budal. Jan Thorsvik. Jan Thorsvik (født 1951) er en norsk statsviter, bosatt i Kristiansand. Han er professor ved Universitetet i Agder. Fra 1989-1991 var Thorsvik underdirektør i Finansdepartementet. Han har blant annet skrevet bøker innen organisasjon og ledelse. Joan Franka. Ayten Kalan, bedre kjent som Joan Franka (født 2. april 1990, Rotterdam, Nederland) er en nederlandsk kvinnelig sangartist. Hennes avdøde far var av tyrkisk avstamning, mens moren er nederlandsk. Hun representerte Nederland i Eurovision Song Contest 2012 med sangen «You and Me». Hun ble velkjent i Nederland gjennom sin deltagelse i den første sesongen av talentshowet The Voice of Holland". 2010-2011: "The Voice of Holland". I september 2010 deltok Joan Franka i talentshowet "The Voice of Holland" i den første sesongen. På auditionen opptrådte hun med Nickelbacks «How You Remind Me». Begge to dommerne, Roel van Velzen og Jeroen van der Boom, trykket på sine "Jeg vil ha deg" knapper. Men hun valgte tilslutt å være på van Velzens team. I konkurransen duellerte hun mot Yvette de Bie. Begge to fremførte Joan Osborne låten «One of Us» etter tur. Men Franka var den som trakk det lengste strået og hun gikk derfor videre til live konkurransen, mens de Bie røk ut. I den første live konkurransene sang hun Jewels «Foolish Games» og i den tredje live konkurransen Marc Cohns «Walking in Memphis». Det gikk bra helt til den femte live konkurransen da hun sang Beverley Cravens «Promise Me» og ble eliminert. To av sangene hun fremførte under konkurransen hadde noe suksess på de nederlandske salgslistene. «Foolish Games» nådde 42. plass og «Promise Me» 45. plass, basert på digitale nedlastinger. Eurovision Song Contest 2012. Den 26. februar 2012 konkurrerte Franka mot Raffaëla Paton, en tidligere konkurrent fra "The Voice of Holland" i den første runden av Nederlands nasjonale Eurovision konkurranse og klarte etterhvert å kvalifisere seg for finalerunden, hvor hun tilslutt ble valgt til å representere Nederland i Eurovision Song Contest som ble arrangert i Baku i Aserbajdsjan i 2012. Fordi hun fremførte låten sin med en gedigen fjærpryd på hodet, fikk hun dermed tilnavnet «Indianer Joan». Det var også en liten kontrovers i forbindelse med dette. Nederlenderne var litt usikre på om hun prøvde å gjøre narr av amerikas urbefolkning, eller ikke. Til tross for at hun etter juryens stemmer lå sist, så ledet hun telefonavstemningen med 26,1 poeng og dermed vant hun. Sangen hennes «You and Me», ble lansert i Nederland, den 27. februar 2012 iform av digital nedlasting på iTunes. Og suksessen lot ikke vente på seg. Singelen «You and Me» nådde i løpet av en ukes tid toppen på de nederlandske salgslistene. Franka var i ilden i den andre semifinalen i Eurovision Song Contest 2012 men mislyktes i å kvalifisere seg til finalen, følgelig har Nederland – hele åtte ganger på rad – mislyktes i å komme seg til Eurovision finalen. Ouyang Xun. Ouyang Xun (kinesisk: 歐陽詢, født 557 i Changsha i Kina, død 641 i Anhui), kalt Xinben (信本)) var en konfuciansk filosof og kalligraf under det tidlige Tangdynastiet. Han var godt belest i klassikerne og tjenestegjorde under Suidynastiet i 611 som riksmedicus. Under Tangdynastiet arbeidet han som sensor og lærer ved Hongwenakademiet. Der underviste han i kalligrafi. Han var også hovedforfatter av "Yiwen Leiju", en encyklopedi over datidens litteratur. Han ble keiserlig kalligraf og fikk inskribere flere store keiserlige inskripsjoner. Han var ansett som kulturell filosof og tjänsteman. I dag er hans inskripsjoner fortsatt til nytte ved det at mange begynner med med kopiere hans inskripsjoner når de begynner å skrive kalligrafi, ettersom hans tegn anses å være stilrene og velbalanserte. Store Hiåsjøen. Store Hiåsjøen eller Storhiåsjøen er en innsjø 931 meter over havet i vestre del av Forollhogna nasjonalpark, Midtre Gauldal kommune. Sjøen ligger helt opptil fylkesgrensa, og har en del av nedslagsfeltet i Hedmark. Vannskillet mot Orklavassdraget er like sør for sjøen, og det ble vurdert i 1996 å overføre vannet fra Storhiåsjøen til Orkla. Men i 2001 ble nasjonalparken opprettet, og sjøen blir liggende urørt. Deltaet i sørenden av sjøen er vurdert til å være av fylkets rikeste i fjellregionen. Diabeteshund. Diabeteshund er en type servicehund eller signalhund som er trent til å varsle eieren når dennes blodsukkeret blir for høyt eller lavt. Hunden skal markere dette gjennom å søke kontakt med eieren. Om eieren ikke reagere i tilstrekkelig grad skal markeringen forsterkes til hunden oppnår tilstrekkelig kontakt. Om den derimot ikke oppnår slik kontakt, skal den umiddelbart søke etter hjelp til eieren. Utdannelsen av slike hunder tar opp mot ett år. Jadebuddhatempelet. Jadebuddhatempelet () er et buddhistisk tempel i Shanghais bydistrikt Jing'an (Folkerepublikken Kina). Det ble etablert i 1882 med to Buddhastatuer av jade, begge fraktet sjøveien fra Burma. Den sittende statuee er 1,95 meter høy og veier tre tonn. Den mindre og liggende statuen forestiller Buddhas død. I tempelet befinner det seg også en større liggende buddhastatue som stammer fra Singapore. Under Guangxu-keiserens tid (1875-1908) foretok Hui Gen, en munk fra Putuo Shan, en pilegrimsreise til Tibet og Burma. Der fikk han fra utenlandskineseren Chen Jun-Pu fem buddhastatuer av jade. To av dem tok han med seg tilbake til Shanghai og lot bygge et tempel for dem for de lokale de troendes milde gaver. Det tempelet som nå står der, ble bygd i perioden 1918 til 1928 under abbed Ke Chen. Rn annet av de fem statuene befinner seg i Beijing i Opplysningens hall ("Cheng Guang Dian"). Olav Marchini. Olav Umberto Marchini (født 10. februar 1959) er en norsk tidligere skøyteløper. Han representerte Norge (i blant annet i tre sprint-VM) og Lambertseter SK i nasjonale løp. Internasjonale mesterskap. Sprint-VM på skøyter (deltatt tre ganger) Tom Pettersen. Tom Kåre Pettersen (født 13. januar 1958) er en norsk låtskriver, plateprodusent og gitarist fra Drammen. Tidlig i karrieren oppnådde han en viss anerkjennelse i Drammen og omegn på 1980-tallet med band som Frosth og Tom Pettersen & Hjerteknuserne. Som studiomusiker og produsent har han jobbet med artister som blant andre Bobbysocks og Fra Lippo Lippi. Han deltok i 1993 i Melodi Grand Prix med låten «Comeback», fremført av New Jordal Swingers. Per 2012 spiller han gitar med Henriette Rojahn, ved siden av å jobbe som produsent. ID-hund. ID-hund eller identifikasjonshund er en sporhund eller søkshund som er trent til å identifisere ettersøkte personer. Alle hunderaser kan benyttes, men blodhund har som rase vist seg å være den mest anvendelige. Sporprøver for ID-hunder skiller seg fra andre sporprøver, gjennom at ID-hunden må kunne identifisere sporleggeren blant en gruppe med mennesker. ID-hunder brukes først og fremst av politiet. Hundene kan for eksempel brukes til å identifisere en gjerningsperson, eksempelvis dersom fingeravtrykk mangler. Hunden får først lukte på en gjenstand som den mistenkte gjerningspersonen har avsatt duftstoffer på. Deretter vil den spore opp og/eller identifisere gjerningspersonen. I motsetning til andre spesialsøkshunder, som gjerne leter etter det samme duftmønsteret hver gang, leter ID-hunden etter et sammenlignende duftmønster (som altså byttes ut fra gang til gang). ID-hunder trenes og anvendes imidlertid på samme måte som andre spesialsøkshunder. Julenatt (andre betydninger). Julenatt er natten mellom Julaften og Første juledag. Dan Simion. Dan Simion (født 28. januar 1958) er en rumensk friidrettstrener og tidligere tresteghopper. Han deltok i VM i friidrett 1983 uten å kvalifisere seg til finalen. Hans personlige rekord er på 17,09 m, som han hoppet i mai 1983 i Sofia. Det er det fjerde beste trestegsresultatet for en rumensk hopper noensinne. Trenerkarriere. Simion er utdannet fysioterapeut. Etter at han sluttet som aktiv, ble han trener. Han flyttet til Norge i 1991, ble landslagtrener og trente høydehopperen Steinar Hoen. I dag trener han blant andre Margrethe Renstrøm (lengde), Inger Anne Frøysedal (tresteg), Øyunn Grindem Mogstad (høyde) og Elin Holen De Capitani (handikapputøver i lengde). I de siste årene har han vært tilknyttet IK Tjalve. Hans Kristian K. Eriksen. Hans Kristian (Kamfjord) Eriksen (født 1977) er en norsk fysiker. Han er førsteamanuensis ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo. Han tok hovedfag i fysikk (cand.scient.) 2002 og doktorgraden (PhD) i 2006, med forskningsopphold ved Caltech og Jet Propulsion Laboratory. Han har vært førsteammanuensis ved Universitetet i Oslo siden 2009. Han har særlig forsket på metoder for måling av den kosmiske bakgrunnsstrålingen, med data fra NASAs WMAP-sonde. Han har gjennomført analyser av den kosmiske bakgrunnstråligen for kartlegge universets form og tidlige utviklingshistorie Priser og hedersbevisninger. Eriksen ble i 2010 tildelt Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere "«for hans fremragende forskningsresulater innen teoretisk astrofysikk»". I 2006 ble han tildelt H.M. Kongens gullmedalje for beste doktorgradsavhandling ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo. Amour. "Amour" er en fransk dramafilm fra 2012 skrevet og regissert av Michael Haneke. Hovedrollene spilles av Jean-Louis Trintignant, Emmanuelle Riva og Isabelle Huppert. Filmen er en fransk, tysk og østerriksk samproduksjon. Den hadde premiere 20. mai 2012 under Filmfestivalen i Cannes og hvor den ble belønnet med Gullpalmen. Filmen handler om et eldre par, Georges og Anne, som er pensjonerte musikklærere, mens datteren Eva bor i utlandet. En dag blir Anne utsatt for et hjerneslag som gjør henne lam i halve kroppen. Taebong. Taebong eller Senere Goguryeo (Hugoguryeo) var en koreansk stat etablert av Gung Ye (궁예, 弓裔) på Koreahalvøya i 901. Historie. Gung Ye var sønn av kong Heonan eller kong Gyeongmun. En sannsiger hadde fortalt om et syn der et nyfødt barn ville føre til katastrofe for Silla, så kongen beordret drapet på barnet. En sykepleier klarte å gjemme Gung Ye og sørget for hans oppvekst. Han sluttet seg til Yang Gil's opprørsstyrke i 892. Etter nesten 1000 år som sentralstyrt kongedømme var Silla blitt ustabailt. Gung Ye startet sitt eget opprør og absorberte etter hvert Wang Geon's styrker i Songak, og i 898 etablerte han hovedstaden der. Han slo etter hvert Yang Gil og andre lokale ledere i det sentrale Korea og proklamerte seg selv til konge over det senere Goguryeo i 901. Han byttet navn på riket til Majin i 904, og til Taebong i 911. Gung Ye flyttet hovedstaden til Cheolwon i 905. Taebong på sitt største omfattet et geografisk område som tilsvarer dagens Nord-Hwanghae og Sør-Hwanghae, Gyeonggi, Gangwon/Kangwon, Pyongyang, Nord-Chungcheong og de sørlige delene av Sør-Jeolla. Taebongs fall. Senere proklamerte Gung Ye seg selv som Buddha og ble en riktig tyrann som dømte alle som gikk mot han til døden, inkludert hans egen kone, Lady Gang. I 918 hadde fire av hans egne generaler fått nok, Hong Yu (홍유, 洪儒), Bae Hyeon-gyeong (배현경, 裵玄慶), Shin Sung-gyeom (신숭겸, 申崇謙) og Bok Ji-gyeom (복지겸, 卜智謙) tok makten i landet og innsatte Wang Geon som konge. Like etter ble det nye kongedømmet Goryeo proklamert. Kultur. Taebong hadde stor innflytelse på Goryeo kulturelt. Gung Ye var opprinnelig en buddhistmunk. Han oppfordret til buddhisme og endret på måtene buddhist-seremonier ble utført på, deriblant Palgwanhoe (팔관회, 八關會) og Seokdeungnong (석등롱, 石燈籠). Disse overlevde Gung Yes død og Taebongs fall. Ekeberg Norway Cross. Ekeberg Norway Cross er et terrengløp på Ekeberg, Oslo, som arrangeres av Idrettsklubben Tjalve. Terrengløpet ble arrangert for første gang 28. mai 2011. I 2012 arrangeres terrengløpet 8. september. Løype. Løpet går i en 8 km lang løype i variert terreng på både gress, grus, skogsti. Det er mulighet for leire, overvann og andre hindringer. Barneløp. Samtidig med terrengløpet blir det også arrangert et løp for barn opp til 11 år, i en hinderløype på ca 1 km. Slaget ved Chipana. Slaget ved Chipana fant sted 12. april 1879 under Salpeterkrigen mellom Chile og Peru. Det var den første kampen mellom de to flåtene og fant sted utenfor Huanillos på det som da var Bolivias kyst. Perus korvett Unión og kanonbåten Pilcomayo fant Chiles korvett Magallanes som var på tur til Iquique under kommando av Juan José Latorre. Etter en to timer lang artilleriduell fikk Unión motorproblem og forfølgelsen ble avbrutt. Magallanes unnslapp med mindre skader og kunne fullføre den delen av oppdraget som gikk ut på å levere papirer til Iquique. Men skipet var ikke i stand til å gjennomføre oppdraget med å finne ut om det var noen guanoskip som fremdeles drev handel i området. Chipana Norway Games. Norway Games er et friidrettsstevne for barn og ungdom på Bislett Stadion, Oslo, som arrangeres av Idrettsklubben Tjalve. Norway Games ble første gang arrangert i 1994 og er et av landets største barne- og ungdomsstevner. De siste årene har det også vært arrangert seniorøvelser i dette populære stevnet. Sørild Friidrettsklubb. Sørild Friidrettsklubb (Sørild FIK) er en norsk friidrettsklubb fra Grimstad. Sørild FIK ble stiftet i 1984, og har i denne perioden fått fram flere utøvere på det norske junior- og seniorlandslaget i friidrett, både på dame- og herresiden. Utøvere. Sentrale utøvere gjennom tidene er blant annet Jan Sagedal, Kåre Sagedal, Morten Næss, Sølvi Olsen Meinseth, Eivind Seland, Hermund Storsæter, Stian Flo og Hans Kristian Fløystad. Alma Halse. Alma Halse (født 7. desember 1907, død 18. august 1969) var en norsk forkynner, som mottok Kongens fortjenstmedalje i gull i 1965 og Alle Kvinners ærespris i 1963 for sin kristen-humanitære innsats i Alta i Finnmark. Hun hjalp foreldreløse, fattige og hjemløse, flyktninger, syke og eldre. I Bossekop bygget hun opp barnehjemmet Betania, omsorgsboliger innen psykiatrien og pleiehjem for eldre og syke. Alma Halse ble født på Åheim i Møre og Romsdal. Hun kom til Finnmark i 1933 som forkynner og hjelpearbeider innen Pinsebevegelsen. Menigheten Filadelfia i Ålesund støttet arbeidet økonomisk. Etter hvert ble Alma Halse et kjent navn omkring i landet og mange frivillige arbeidere dro gjennom årene til Alta for å bistå Alma Halse i hennes hjelpearbeid. Emil Østlyngen. Paul Emil Schytte Østlyngen (født 3. november 1915 i Skien, død 27. mai 1985) var en norsk psykolog og pedagog. Hans doktoravhandling innen tvillingsforskning fra 1947 var regnet som solid innen fagmiljøet. Som pedagog var han tilknyttet Norsk korrespondanseskole hvor han blant annet ga ut boka "Pedagogisk psykologi" på korrespondanseskolens eget forlag i samarbeid med Einar Høigård. Slaget ved La Concepción. Slaget ved La Concepción (spansk: "El combate de Concepción") ble utkjempet den 9. juli og 10. juli i 1882 under den såkalte Sierra-kampanjen under Salpeterkrigen. I slaget ble den underlegne chilenske hæren på 77 under kommando av løytnant Ignacio Carrera Pinto slått av den peruanske hæren på 1300 mann, hvorav mange kun var utrustet med spyd. Den peruanske hæren var ledet av oberst Juan Ambrosio Salazar, og etter totalt 17 timers kamp vant Peru slaget ved den lille byen La Concepción i Andesfjellene i Peru. Slaget ved La Concepción blir regnet som en av de siste store trefningene av betydning i Salpeterkrigen. Bakgrunn for slaget. Etter nederlaget ved Miraflores og invasjonen av den peruanske hovedstaden rømte mange av offiserene fra den peruanske hæren opp i fjellene (Andesfjellene) for å organisere motstanden herifra. Blant disse offiserene var oberst Andres Caceres som under hele krigen hadde vært en ypperlig taler og samlet et stort antall peruanske bønder til å gå inn i milits-styrkene. Den chilenske okkupasjonen av deler av Peru var under ledelse av den nyutnevnte Admiral Patricio Lynch som hadde som formål å knuse de gjenværende peruanske motstandsmennene som gjemte seg i Andesfjellene. Derfor sendte admiral Patricio Lynch en divisjon som delte seg opp i flere kolonner i håp om raskt å feie over Andesfjellene uten stor motstand, og ta kontroll over de viktige fjellbyene. Den første store divisjonen som ble sendt opp i fjellene var en divisjon under ledelse av den chilenske offiseren Col Ambrosio Letelier som har hatt mange tidligere triumfer under Salpeterkrigen, men også har begått store overgrep mot den peruanske lokalbefolkningen. Da offiser Col Ambrosio Leteliers overgrep mot lokalbefolkningen ble kjent av de chilenske øverstkommanderende, ble Letelier kalt tilbake til Lima hvor han fikk sjansen til å samle større styrker blant de dediserte peruanske styrkene. I Lima tok slaget ved Sangra sted den 26. juni 1881, der de chilenske styrkene, ledet av offiser Jose Luis Araneda, kjempet mot de peruanske styrkene under ledelse av Manuel Encarnacion Vento. I starten av 1882 sendte kommanderende oberst Estanislao del Canto inn en chilensk avdeling under ordre av offiser Junin for å opprettholde ro og orden i den peruanske fjellregionen. Junin hadde også fått ordre om å finne og knuse de peruanske styrkene til Caceres. Den chilenske offiseren Del Canto hadde om lag 2300 mann under sin kommando, hvorav offiser Tacna dannet styrkenes andre linje, mens offiser Lautaro og Chacabuco dannet sjette linje i infanteriet. Kavalerioffiser Yungay hadde ansvaret for styrkenes kavaleriregiment (Karabiener). I tillegg bestod styrkene av en artilleribrigade fra det første chilenske artilleriregiment. Den 5. februar 1882 møttes styrkene til Caceres og Del Canto. Det oppstod en rekke små trefninger mellom partene, og den 22. februar beseiret de chilenske styrkene de peruanske ved den lille byen Acuchimaya. Den peruanske situasjonen. Den 8. februar møttes de to peruanske offiserene Comas og Ambrosio Salazar for å danne en geriljastyrke som skulle ledes av Ambrosio Salazar. Dette gikk dårlig ettersom de lokale bøndene nektet å inngå i geriljaen. Det ble en større oppslutning da Ambrosio Salazar fikk støtte av ordføreren i fjellbyen Huancayo. Ordfører hadde selv opplevd brutaliteten til den chilenske hær og besluttet derfor å sende 50 menn og 30 kanoner for å hjelpe den peruanske militsgeriljaen under ledelse av Ambrosio Salazar. Disse mennene befestet kanonene i fjellsiden og bevoktet dem i håp om at chilenerne tok den veien. Etter støtten fra ordføreren i Huancayo fikk Ambrosio Salazar støtte fra flere små landsbyer både med mann og våpen. Salazar syntes likevel ikke geriljaen var sterk nok og sendte bud til Caceres' hovedstyrker for å be om militær støtte. Geriljahæren måtte innse at hæren var for primitiv, ettersom de fleste bøndene kun var utrustet med spyd. Ambrosio Salazar gjorde derfor et siste forsøk på å organisere geriljaen, men i begynnelsen av juli 1882 ankom to kolonner sendt av Caceres for å gjelpe Ambrosio Salazar i organiseringen av troppene. De to nyankomne kolonnene hadde også ordre om å angripe den chilensk-styrte byen Concepción. Derfor delte Ambrosio Salazar sin hær opp i to deler. Delen bestående av bevæpnede bønder med spyd døpte han Guerrilla Andamarca, og geriljastyrkene med våpen inngikk i de to nyankomne kolonnene; de ble døpt Cazadores de Comas. Nyheten om rekognoseringen av peruanske tropper i Andesfjellene nådde Caceres. Dette så han på som en ypperlig mulighet til å styrke sine tropper og knuse de gjenværende peruanske troppene. Ettersom de chilenske øverstkommanderende ikke ville sende flere styrker til Caceres, simulerte han flere angrep på chilenske styrker i fjellene, noe som gjorde de chilenske øverstkommanderende nødt til å sende styrker. Styrker under ledelse av Gasto (Det chilenske 4. regiment) og kolonnen Libres de Ayacucho var allerede sendt for å knekke Salazars gerilja. Disse styrkene ble omdirigert for å ødelegge en rekke broer før de skulle marsjere mot byen Concepcion. De rakk ikke frem til slaget. På samme tid ble oberst Maximo Tafur sendt til fjellbyen La Oroya, med formål å ødelegge broer i dette området, ettersom disse broene var ypperlige rømningsveier for de peruanske geriljastyrkene. Den chilenske garnisonens situasjon. Ignacio Carrera Pinto og andre chilenske soldater i Concepción. Tegningen forestiller kampene som foregikk rundt de chilenske befestningene ved kirken. Avdelingen til offiser Del Canto ble delt opp i mindre enheter og spredt over den sørlige regionen av de peruanske Andesfjellene. Disse små styrkene led store tap ettersom mangelen på mat, forsyninger, klær, vann, ammunisjon, og så videre var enorm. I tillegg til mangel på diverse forsyninger mistet mange livet på grunn av høyden og kulden. Faktisk var den vanligste dødsårsaken i den chilenske hæren tyfus og frostskader under Salpeterkrigen.((TRE-3)) Dette gjorde de chilenske øverstkommanderende meget bekymret for situasjonen til soldatene, derfor ba han om tillatelse fra de chilenske myndighetene til å trekke sine styrker ut av fjellregionen, men forespørselen ble ikke hørt. Derfor reiste Del Canto selv til Lima for å be om at styrkene kunne trekkes ut, og etter et møte med kommanderende Jovino Novoa ble tillatelsen innvilget. Etter en suksess i starten av krigen begynte framgangen til den chilenske hæren å avta. Mangel på forsyninger og medisin kombinert med en høy dødelighet blant de chilenske soldatene på grunn av ukjente sykdommer, samt meget kalde temperaturer tvang offiser Estanislao del Canto til å trekke seg tilbake til Lima fra Andesfjellene. Planen var å spre kolonnene og gå ned fra fjellet på flere kanter. Garnisonen som var stasjonert i byen La Concepcion var det fjerde delkompaniet fra det chilenske sjette regiment. De var totalt 77 mann, hvorav elleve var syke med feber. Disse mennene var under kommando av løytnant Ignacio Carrera Pinto. Mens han var løytnant ble han forfremmet til kaptein, men ettersom han døde under slaget ved La Concepcion fikk han aldri vite det selv. Garnisonens situasjon var skrøpelig og de manglet mat og ammunisjon, styrkene hadde kun ett hundre skudd per mann til disposisjon. Carrera Pinto hadde blitt varslet om tilbaketrekningen og ventet på sin tur til å retirere fra Andesfjellene. Det var på dette tidspunktet ikke forventet noe angrep fra de peruanske styrkene, men likevel ble de 77 mennene holdt i et forsvarsmodus, ettersom det var uvisst når de kunne forlate stillingene sine i La Concepcion. Tilbaketrekningen ble enda mer forsinket da offiser Col del Canto ikke kunne forlate sin stilling ved Huancayo ettersom byen var beleiret av peruanske tropper. I mellomtiden ble de peruanske styrkene samlet på Leon-bakken i påvente av et klarsignal til å angripe stillingene ved La Concepcion. Ved 14.00-tiden den 9. juli gikk alarmen på de chilenske vaktstasjonene og annonserte tilstedeværelsen av fiendtlige peruanske tropper. De peruanske troppene som hadde samlet seg på Leon-bakken kom med kamprop og var klare til å innvadere byen. De peruanske soldatene var overlegne i antall, med 17 til 1 mot chilenerne. Den chilenske kampplanen. Ettersom chilenerne var i undertall, la Carrera Pinto sin plan om å befeste byens sentrum i påvente av de chilenske hovedstyrkene. La Concepción sitt bysentrum ble befestet på fire kanter med hovedformål å holde stillingene. Bysentrumet hadde 3 hovedinnganger som de peruanske troppene kunne komme fra. Derfor ble de 77 mennene delt inn i 3 grupper og skulle forsvare hver sin inngang. På det nordlige hjørnet stod den chilenske offiseren Luis Cruz Martinez klar med omtrent tjue soldater, på det nord-vestlige punktet stod det også tjue mann og på det sørlige hjørnet hadde Julio Montt Salamanca ansvaret for de resterende 16 soldatene. Hvis en av disse stillingene ble overmannet var planen at alle skulle trekke seg tilbake til byens kirke. Slaget. Den nye kirken i Concepción er reist på samme sted hvor kirken som brant ned under slaget stod. Den 8. juli forlot Salazars styrker byen Comas og ankom samme kveld San Antonio de Ocopa hvor de slo leir. Der ble de informert av byens biskop Manuel Teodoro de Valle om situasjonen i La Concepcion. 9. juli marsjerte de fra Santa Rosa Ocopa gjennom Alayo, Quichuay og Latay. Da Salazar ankom La Concepcion beordet han å angripe med de kreftene som var under hans kommando. Styrkene fikk støtte av kolonnene til Cazadores. Samme dag kom ordrene om at kompaniene under kommando av Melchor Gonzales kun skulle opptre som reservestyrker og skulle beordres ut i kamp. De chilenske styrkene under ledelse av Del Canto ble angrepet av peruanske styrker etter å ha forlatt Huancayo, noe som nok en gang forsinket tilbaketrekningen av de 77 mennene fra La Concepcion. Klokken 14:30 den 9. juli dukket de første peruanske troppene opp ved åssidene av Piedra Prada og El Leon utenfor La Concepcion. Disse peruanske styrkene begynte å marsjere mot byens torg i håp om å omringe byen. Salazar ledet geriljaen og kom fra sør, mens Juan Gasto ledet de regulære styrkene og marsjerte inn fra nord. Planen var å forvirre chilenerne slik at de chilenske stillingene lettere ville bli ødelagt. Chilenerne forventet nærkamp og på omtrent samme tidspunkt kom ordren til soldatene om å feste bajonetter på riflene sine. Deler av geriljaen angrep på flanken av de chilenske styrkene, dette resulterte i at chilenerne raskt re-organiserte seg og dannet to linjer som åpnet ild mot bøndene. Dette innledet kampene. Bøndene som var utstyrt med spyd falt raskt og derfor retirerte de som ikke mistet livet. I et nytt angrep ble de chilenske troppene utsatt for ild fra snikskyttere som hadde tatt stilling på flere av takene i La Concepcion, dette forårsaket 7 omkomne. Den peruanske offiseren Carrera Pinto prøvde å bryte de chilenske stillingene ved å gå til bajonettangrep. Dette mislykkes og Pinto ble selv skadet i armen. Likevel førte angrepet til forvirring blant de chilenske troppene som retirerte til kirken i La Concepcion. Juan Gasto opprettet en peruansk base i utkanten av byen for å koordinere angrepene. De resterende chilenske troppene som fortsatt var igjen på torget retirerte til brakkene, der de barrikaderte seg inn med møbler. Videre foregikk det snikskyting på de chilenske troppene i en god tid, men dette var ikke svært effektivt. Da klokken hadde passert 19:00 ankom forsterkninger til geriljastyrkene under ledelse av Lopez og Mito for å forsterke den peruanske beleiringen. Den chilenske løytnanten begynte å innse alvoret i situasjonen og sendte derfor tre menn forbi sperringene til de peruanske troppene for å varsle del Canto i Huancayo, i håp om å få forsterkninger. De tre soldatene lyktes ikke i å komme forbi de peruanske troppene og ble drept. Det gjorde sitt til at da natten senket seg viste ingen om angrepet på La Concepcion. Utover natten prøvde Pinto å få chilenerne til å overgi seg, men det nektet de. Det andre angrepet. På natten ble det rapportert av Gasto til Salazar at han skulle delvis trekke seg ut av La Concepcioni i håp om å skape forvirring, og lokke chilenerne ut av sine stillinger. Samtidig ble det foretatt et angrep på brakkene hvor elleve chilenere hadde barrikadert seg inne. Alle de elleve chilenerne ble drept, dermed var det kun kirken som stod igjen som siste forsvarspost for chilenerne. Da planen ikke lyktes, ble det gjort et forsøk på å tenne på kirken, men dette gikk ikke. Derimot klarte de peruanske troppene på andre forsøk å skape en brann på taket av kirken. Samtidig holdt chilenerne på å bruke opp sine siste kuler ved å skyte mot de peruanerne som tente på taket. Da kirken tok fyr brøt det ut panikk hos de gjenværende chilenerne, noe som førte til at de delte seg opp og barrikaderte seg inne i noen av husene som lå rundt kirken. Pinto angrep flere av husene med bajonetter, og påførte den chilenske hæren store skader. I tillegg ble kommandant Carrere Pinto skutt og drept av en peruansk snikskytter på morgenkvisten. Chilenerne lyktes med å reorganisere sine tropper og trakk med seg liket til Pinto tilbake til den nedbrente kirken, der de tok posisjon. Ettersom befestningen ved kirken var laber, ble tolv chilenere drept i et nytt peruansk bajonettangrep. Den chilenske offiseren Arturo Perez Canto tok kommandoen over de gjenværende chilenske styrkene. Klokken 07:00 den 10. juli var de geriljastyrkene til Ponce og Seijas som var bevæpnet med spyd klare til kamp. Og klokken 10:00 brukte chilenerne opp sine siste kuler. En time senere, klokken elleve, ble den chilenske garnisonen som før var 77 redusert til 9 mann og løytnant Luis Cruz Martinez tok kommandoen. Et nytt angrep forårsaket fire nye dødsfall på chilensk side. Med dette tilbød Salazar de gjenværende 5 soldatene å kunne få overgi seg, men dette nektet Martinez. Det at Martinez nektet overgivelse førte til et peruansk kuleregn og de fem siste soldatene ble drept. Slaget var over. Salazar forlot byen senere samme dag, med sine tropper. Etter kampene. Dette monumentet står i Santiago, Chile og er reist til minne over de chilenske troppene som mistet livet under slaget.. Etter den 27 timer lange kampen hadde den peruanske hæren 40 drepte eller sårede. Geriljahæren hadde lidt større tap, med 250 soldater døde. Alle de 77 chilenske soldatene ble drept i kampene. Øverstkommanderende Col del Canto beordret fire soldater til å vende tilbake til Santiago i Chile med nyhetene. Det som var igjen av kroppene til de 77 chilenerne, ble gravlagt rett utenfor byen. Disse gravene ble ikke funnet igjen før i 1911 ved en arkeologisk utgravning. I dag er det to minnesmerker for slaget, det ene står ved torget der de største angrepene var, og det andre der de chilenske soldatene ble funnet gravlagt. Både Peru og Chile har en sterk tilknytning til hendelsen og i Chile markeres 20. juli som Den Nasjonale Flaggdagen, til ære for de som valgte å dø for flagget fremfor å overgi seg. For Peru markeres dagen som en milepæl for motstand mot okkupasjonsmakten og som en triumf overfor inntrengere. Massakren av de chilenske soldatene har i mange år vært en hindring i det politiske forholdet mellom landene og er selv i dag et ømt emne mellom nasjonene. Anbefalt litteratur (spansk). Concepción Frambakken. Frambakken, lokalt også kalt Midtbakken, var en hoppbakke i Brumunddal i Hedmark. Den ble brukt under hovedlandsrennet (NM) i 1913, da langrennsøvelsene gikk på Hamar. Bakken var eid av Brumunddal IL, og hadde ifølge Idrettsanlegg.no størrelse K65. Historie. Skiklubben Fram ble stiftet i 1895, og gikk straks i gang med å bygge en hoppbakke. Den var klar til bruk vinteren 1896, men snømangel gjorde at åpningsrennet først kunne holdes 7. februar 1897. Ingvald Kolden hoppet lengst i åpningsrennet med 23 meter. Hopprennet under hovedlandsrennet 1913 ble arrangert i Frambakken, med lengste hopp 41 meter. Rennet ble bivånet av rundt 10 000 tilskuere, deriblant kong Haakon VII. I et landsrenn (nasjonalt renn) i Frambakken i 1910 skal Sigurd Brevig (eller Brevik) ha hoppet 54 meter. Det var i så fall hele 9 meter lengre enn det som i dag vanligvis anerkjennes som verdensrekord på den tiden. Imidlertid nevnes det i en artikkel i Aftenposten i 1913 at rekordhoppet i Frambakken var 51 meter, og i sin artikkel i samme avis om hovedlandsrennet 1913 mer enn antyder den kjente idrettslederen Fritz Huitfeldt at langhoppet var et fall. Oplandske Skistevne ble arrangert i Brumunddal i 1911, med hopprenn i Frambakken. I 1921 fikk Skiklubben Fram i stand en leieavtale på 99 år med grunneier Olaf Stenbakken for området der Frambakken lå. Skiklubben Fram og Frem IL slo seg sammen til nye Fram IL i 1924. Under Framrennet 21. februar 1926 ble bakkerekorden forbedret til 52 meter av Sverre Snilsberg og Bjarne Eriksen. På 1930-tallet ble hoppbakken forbedret, og det ble satt opp nye tribuner for 300 tilskuere i 1935. Kaare Walberg satte ny bakkerekord med 58 meter under et landsrenn i 1931, og forbedret rekorden senere til 62 meter. Fram IL og AIL slo seg sammen til Brumunddal IL i 1945. I 1953 ble Opplandske Skistevne igjen arrangert i Brumunddal, og Arvid Amdahl satte bakkerekord med 68 meter. Frambakken var i bruk fram til begynnelsen av 1980-tallet. Agnes Smedley. Agnes Smedley (kinesisk: 安格尼斯•史沫特莱, pinyin: "Āngénísī Shǐmòtèlái"; født 23. februar 1892 i Osgood i Missouri i USA; død 6. mai 1950 i Oxford) var en amerikansk journalist og forfatterinne som ble mest kjent for sine artikler og bøker om den kinesiske borgerkrig. Levned. Hun ble født i Missouri, men kom med sin familie som tiåring til Colorado. Senere ble hun lærerinne i New Mexico. Årene 1911-1912 studerte hun ved Tempe Normal School i Arizona og redigerte studentavisen "Tempe Normal Student". Hun giftet seg med Ernest Brudin og paret flyttet til California. I 1916 ble Agnes Smedley medlem av Socialist Party of America. Ekteskapet endte med skilsmisse etter seks år. Agnes Smedley flyttet til New York, og begynte å arbeide for tidsskriftet "Birth Control Review". Hun innledet et forhold med den indiske kommunist Virendranath Chattopadhyaya. I 1918 ble hun arrestert i Tyskland på grunn av sin aktivitet for Indias uavhengighet fra Storbritannia. I 1920 flyttet hun med Chattopadhyaya til Berlin. De åpnet en klinikk for familieplanlegging og Agnes Smedley skrev for "The Nation" og "New Masses" om Weimarrepublikken.Etter et kort opphold i Sovjetunionen var hun skuffet over forholdene der og ble kritisk innstilt også mot de tyske kommunister. Hun var en venn av Käthe Kollwitz. I 1929 skrev hun ferdig sin litt fiksjonalisert selvbiografi "Daughter of Earth" og reiste alene til Shanghai. Senere ble hun beskyldt for å ha blitt medlem av den spionring som den sovjetiske spion Richard Sorge bygde opp blant annet i Shanghai. Hun hadde et seksuelt forhold til Sorge, og antagelig Ozaki Hotsumi, en korrespondent for avisen "Asahi Shinbun". Hun introduserte Sorge for Ozaki, som ble Sorges viktigste informant i Japan. Generalmajor Charles A. Willoughby, som tjenestegjorde for general Douglas MacArthurs etterretningssjef, hevdet senere at Smedley hadde vært med i Sorges spionring. Etter krigen truet Smedley med å saksøke Willoughby for anklagen. Ruth Price, forfatter av en en omfattende biografi om Smedley, skriver at det er temmelig sterke vitnesbyrd i dovjetiske arkiver om at Smedley faktisk bedrev spionasje for Komintern og for Sovjetunionen. Hun ble en god venn av Ruth Werner («Sonja»), men kanskje uten å ha kjennskap til hennes etterretningsarbeid. I 1930-årene besøkte Agnes Smedley Folkets Frigjøringshær og skrev om sine opplevelser i Kina for "Frankfurter Zeitung" og "Manchester Guardian" og for tidsskriftene "Asia", "The New Republic", "Nation", "Vogue" og "Life". Hun besøkte ikke bare kommunistenes troppestyrker, men mellom 1938 og 1941 også Guomindangs styrker. Etter hjemkomsten til USA bosatte hun seg i New York City og forfattet en rekke bøker om den kinesiske borgerkrig. Dessuten engasjerte hun seg mot rasediskrimineringen i USA. Da McCarthy-tiden begynte ble hun i 1947 anklaget for å være medlem av USAs kommunistiske parti og for å ha spionert for Sovjetunionen. Presset ble så stort at hun i november 1949 valgte å flytte til Storbritannia. Der døde hun kort etter. Den pågående FBI-etterforskningen av henne ble dermed ikke sluttført. Hennes aske er satt ned i Babaoshangravfeltet for revolusjonshelter i Beijing. Det ble oppkalt gater etter henne i Dresden og Chemnitz ("Agnes-Smedley-Straße"). Nyttedyr. Nyttedyr er et begrep som beskriver dyr som er til nytte for andre arter, i motsetning til skadedyr. Nyttedyr kan være husdyr, kjæledyr, rovdyr, fugler, insekter, krypdyr, fisk osv. En variert og rik nyttedyrfauna er viktig i økologisk sammenheng, fordi de bidrar til å holde antallet skadedyr på et rimelige nivå. Nyttedyr er dessuten et miljøvennlig alternativ til kjemiske plantevernmidler. Det demokratisk-republikanske parti (Sør-Korea). Det demokratisk-republikanske parti (hangul:, hanja:) var et konservativt, autoritært og statskorporativistisk eller fascistisk politisk parti i Sør-Korea. Partiet satt med makten i landet fra dannelsen i 1963 til president Chun Doo-hwan oppløste det i 1980. President Park Chung-hee, som tok makten ved et militærkupp i 1961 og ble drept i et attentat i 1979, satt med den reelle makten i partiet. Det demokratisk-republikanske parti ble grunnlagt av etterretningssjef Kim Jong-pil, og sluttet opp om Parks politiske linje. I hans presidentperiode opplevde Sør-Korea en statsstyrt industrialisering og sosioøkonomisk modernisering, kjent som «mirakelet ved Hanelven». Landet ble omformet fra et overveiende fattig jordbrukssamfunn til en industrialisert tigerøkonomi. Med Parks mer autoritære lederstil fra 1972 kom Det demokratisk-republikanske parti på høyden av sin makt. Etter at Park ble myrdet, sørget president Chun for å oppløse partiet, som nominelt gikk inn i Det koreanske nasjonalparti. Det var imidlertid Det demokratiske rettferdighetspartiet som overtok makten i landet, og kan ansees som Det demokratisk-republikanske partis åndelige etterfølger. Deler av det nåværende Saenuri-partiet kan derfor spores tilbake til Det demokratisk-republikanske parti, skjønt de sørkoreanske konservatives politiske linje har endret seg betydelig med demokratiseringen i 1980- og 1990-årene. «Esmeralda» (1855). «Esmaralda» var en fregatt som var et av hovedskipene under Salpeterkrigen og tjenestegjorde for den chilenske marinen (de la escuadra de la Armada de Chile) fra 1855 til den sank i strid i 1879. Skipet ble bygget i Storbritannia på ordre fra den chilenske regjeringen. Skipet sank i havnen Iquique ved Monitor Huascar den 21. mai 1879. Skipet var først i bruk under Guanokrigen. Videre tjenestegjorde skipet for Chile under Salpeterkrigen, hvor det sank under et slag. I 2011 ble det bestemt av chilenske myndigheter at skipet skulle bygges på nytt slik at det kunne fungere som skipsmuseum. Skipet ble ferdig bygd 20. mai 2011, og siden den gang har det vært en stor chilensk turistmagnet. Der hvor skipet sank i Iquique, kan man se et tydelig minnesmerke over skipet. Storelva (Røros). Storelva er en elv i Røros kommune, med utspring i Riasten 803 moh på grensa til Holtålen kommune. Elva munner ut i Rien, 748 moh. Alt-Treptow. Alt-Treptow er en ortsteil i Berlins bydel Treptow-Köpenick. Navnet Alt-Treptow kommer av den prøyssiske landkommunen Treptow som ble innlemmet i Stor-Berlin i 1920. Alt-Treptow grenser i sørvest til Neukölln, i nordvest til Kreuzberg, i nordøst til Friedrichshain og Stralau og i sørøst til Plänterwald. Stedet er et gammelt knutepunkt for vei-, vann- og skinnegående trafikk i Berlin. Historie. Området for dagens Alt-Treptow var fra 500- eller 600-tallet bebodd av slavere (vendere). Navnet var opprinnelig knyttet til utvidelsen av elven Spree i Rummelsberg See, øst for Stralau. Navnet fantes i ulike varianter som Trebow, Trebkow, Trebikow, Trepkow. Betydningen er sannsynligvis "fuktig sted" eller "forsenkning". Det ble etterhvert navnet på selve fiskerlandsbyen. Løpet for dagens Landwehrkanal som opprinnelig var en drenerings- og senere fløtningskanal, dannet grensen mot Berlin. Området sør for kanalen ble kalt Cöllnische Heide, tidligere også Mirica. Markgreve Otto III av Brandenburg hadde overdratt området til borgerne i Cölln, idag sentrum av Mitte. Dagens Alt-Treptow tilhørte den nordlige del av området, kalt Vorderheide eller Birkheide. Den sørlige delen av Cöllnische Heide ble kalt Spreeheide eller Hinterheide og omfatter omtrent dagens Baumschulenweg. Ved sammenslåingen av Berlin, Cölln, Friedrichswerder, Dorotheenstadt og Friedrichstadt til "Den kongelige hoved- og residensby Berlin" i 1709, ble Cöllnische Heide som da ble kalt Stadtforst, innlemmet i Berlin. Området antas å ha vært forlatt etter tredveårskrigen, men ble åpenbart bosatt på ny fra begynnelsen av 1700-tallet. I 1707 nevnes Treptow som et "Vorwerk", i betydningen en mindre gård. Fra 1779 ble stedet befolket av sacksiske innflyttere. Fra 1808 ble området kalt "Gutsbezirk Treptow". Kjerneområdet var Vorwerk Treptow, bl.a. med et kjent serveringssted kalt "Spreebudike". Fra 1821/1822 fantes Magistrats-kaffehaus Treptow, en forløper til dagens restaurant "Zenner". Landkommunen (tysk: Landgemeinde) Treptow ble etablert 22. januar 1876 og omfattet dagens Treptow, Plänterwald og Baumschulenweg. Mellom 1899 og 1932 gikk det undergrunnsbane mellom Alt-Treptow og Stralau under Spree, den såkalte "Knüppelbahn" (Knüppel, tysk for stokk). Stokken fulgte vognen slik at man skulle unngå kollisjon under jorden. Banen ble helt stengt etter olympiaden i 1936. Ved etableringen av Stor-Berlin i 1920 ble området lagt til den administrative bydelen Treptow. Mellom 1945 og 1990 lå Alt-Treptow i Øst-Berlin. Den 11. juni 1962 lyktes 55 østberlinere å flykte til Vest-Berlin gjennom en ca 75 meter lang tunnel som var gravd fra et lokale på Heidelberger Ecke Elsenstraße. Tunnelen ble først oppdaget av byggearbeidere i 2004. Severdigheter. Treptower Park ble opprettet mellom 1876 og 1888. Parken omfatter et sovjetisk krigsminnesmerke som ble ferdigstilt i 1949. Innenfor parkens område finnes også Archenhold-Sternwarte med verdens lengste bevegelige refraktor og som tilhører Deutsches Technikmuseum Berlin. Skulpturen Molecule Man ligger på grensen mot det tidligere DDR. Arena Berlin er et multifunksjonelt utstillings-, konsert og fornøyelseslokale som holder til i de gamle bussgarasjene ved utløpet av Landwehrkanal (Lohmühleninsel). Insel Berlin, tidligere Insel der Jugend (ungdomsøya) fikk broforbindelse i 1916 (Abteibrücke, abbedibroen) og fungerer som friområde, med bl.a. kafeer og kanoutleie. Kollektivtrafikk. Treptower Park stasjon trafikkeres av Berlins forstadsbaner. Slaget ved Topáter. Slaget ved Topáter ble utkjempet den 23. mars 1879 mellom Chile og Bolivia under Salpeterkrigen. Chilenske tropper hadde tatt stilling i Antofagasta-provinsen, som den gang var en del av Bolivia. De bolivianske troppene, som var svært få i forhold til de chilenske, tok stilling i den lille byen Calama. Da chilenerne ankom Calama med en styrke på 554 soldater, inkludert en mindre kavalerienhet og to kanoner, ble de møtt av totalt 135 bolivianske soldater inkludert milits. De bolivianske styrkene ble ledet av den lokale politikeren Dr. Ladislao Cabrera. Da de bolivianske troppene så chilenerne, flyttet de sin stilling nærmere elven Topáter, som ligger rett utenfor Calama. Samtidig som de bolivianske troppene flyttet på seg, sprengte chilenerne de to broene over elven ved hjelp av sine kanoner, slik at bolivianerne ikke kunne flykte. Chilenerne sendte ut et tilbud om at de som overga seg av de bolivianske troppene ville bli spart. Dette nektet bolivianerne både før og under slaget. Den bolivianske nasjonalhelten Eduardo Abaroa døde i slaget. Bolivianske tropper fotografert før kampen. Referanser. Topáter Blodspor. Blodspor eller viltspor er både en bruksegenskap som nyttes av ettersøkshunder og en hundesport som utøves i konkurranseform av ekvipasjer. Når det jaktes hjortevilt i Norge er det påbudt å ha tilgang på en godkjent ettersøkshund, som kan søke opp skadd vilt. Forutsetninger. Hunden skal vise evne og vilje til å spore et utlagt kunstig spor med blod som markering i cirka 600 meter. Utgangspunktet skal være en angitt skuddplass markert med blod. Fra skuddplassen skal fluktretningen være markert (i de første 25 meterene). Sporet skal markeres med cirka 0,3 liter blod og legges med naturleg forløp i terreng med normal tetthet av hjortevilt og på slik måte at det danner fire vinkler. På minst to steder skal markeringen med blod opphøre i minst 10 meter. Minst ett av disse skal være i vinkel, der blodoppholdet skjer i brutt fluktretning. Det skal også markeres et sårleie i sporet. Ved enden av sporet skal det legges ut en del av viltet som er merket med samme blod som ble brukt i sporet. Blodsporet skal være minst 12 timer gammelt. Sporet kan ikke legges på snø eller frossen mark. Blodsporet legges (stemples med en såkalt "sporstav") med vanlig skrittavstand (0,5-1 m) mellom stemplene. Sporstart og sporslutt markeres med oppsparking av marken og ekstra blod. Sårleiet markeres på samme måte som sporstart og sporslutt. I enden av sporet må det legges ut en del av et hjortevilt, for eksempel en fot eller en hudbit. Delen må markeres med ekstra blod. Et blodsporet skal være minst 12 timer gammelt. Det vanlige er at blodsporet legges ut dagen før og er mellom 12 og 24 timer gammelt. Hunden skal føres i ei line som er minst 5 meter lang. Det er ekvipasjen (altså hund og hundefører sammen) som godkjennes. Bedømning. I tillegg skal hunden skal vise at den er villig til å følge sporet og på en overbevisende måte følge det. Den skal spore i et tempo som er akseptabelt for en «medfølgande skytter». Ved tap skal den klart vise det og ta seg inn igjen. Ser hundeføreren at hunden har tap, kan denne hjelpe hunden ved å ta den med tilbake et stykke og sette den inn på sporet igjen. Hunden skal dessuten tydelig markere sporslutt. Diskvalifiseringsgrunner. Prøven avbrytes straks diskvalifiserende feil er konstatert. Under prøven skal alle tilstedeværende følge gjeldene regler og bestemmelser og opptre i overenstemmelse med skikk og bruk. U av Goryeo. U av Goryeo (ofte skrevet "Woo", født 1363?, død 1389) var den 32. konge av det koreanske kongedømmet Goryeo. Historisk bakgrunn. På 1200-tallet hadde soldater fra Mongolriket invadert Kina, og etablert Yuan-dynastiet i 1271. Etter en serie mongolinvasjoner, kapitulerte Goryeo til slutt og inngikk en fredsavtale med Yuan-Kina. Samtidig hadde Ming-Kina vokst seg mektig utover på 1300-tallet og hadde begynt å slå tilbake styrker fra Yuan-Kina. På 1350-tallet hadde Goryeo vunnet tilbake sine nordlige områder, deriblant Liaodongregionen. Fødsel. Kildene sier at U er sønn av Banya, Shin Don's husholder. Hans navn som barn var Monino ("Buddhas tjener"). På grunn av intens debatt knyttet til hans fødsel, levde han utenfor kongepalasset. Etter Shin Dons død i 1371 flyttet han inn på palasset og fikk navnet "U". Der ble han erklært som sønn av kong Gongmin og Lady Han. Veien til trona. En høyere tjenestemann og militærhelt, Yi In-im, ledet i 1374 en liten anti-Ming fraksjon som drepte kong Gongmin. Gruppen fikk tronet den 11 år gammel gutten til kong U, som Gongmin's etterfølger. Gutten som etter sigende hadde vært født av en slavekvinne. Kineserne var mistenksomme på grunn av Gongmin's plutselige og uventede død, og var tvilsomme til legitimiteten til den nye kongen. Diplomatiske spenninger. Disse spenningene eksisterte fremdeles da Ming-Kina i 1388, bestemte seg for å sette opp en kommandopost i Ch'ollyeong helt sør på Hamgyŏngslettene. Goryeo's viktigste militære kommandør, general Choe Yeong, konsulterte med general Yi Seong-gye og bestemte at for å redusere trusselen fra Ming-Kina, så skulle anti-Ming fraksjonen fjernes fra makta i hovedstaden Gaegyeong. Choe, støttet av Yi, sørget deretter å fjerne Yi In-im og hans støttespillere i et statskupp, der Choe selv overtok styringen av statsmakta. Fall. I Kaesŏng var det stadig flere som mente at Goryeo burde møte den økte trusselen fra Kina med et motangrep og Us rådgivere rådet han til slutt å angripe den mektige Ming-hæren. Mot den allmene oppfatningen, samt i strid med den langvarige Goryeo-praksisen om å ikke angripe nabostater, bestemte kong U seg for å angripe Ming-Kina. I 1388, ble general Yi Seonggye beordret til å tvinge Mingarmeene ut av Koreahalvøya. Generalen fikk større forståelse av Ming-hærens styrke da han fikk kontakt med den ved Amrokelva og tok da en beslutning som skulle komme til å endre koreansk historie. Han visste han hadde støtte blant høytere embedsmenn og i befolkningen, og valgte å returnere til hovedstaden og ta kontroll over kongehuset istedet for å iverksette et angrep mot de kinesiske styrkene, som han visste trolig ville ødelegge hans egen hær. Tilbake i hovedstaden overmannet han det kongelige hoffets forsvarere og fikk avsatt og drept general Choe Yeong. Kong U ble avsatt og erstattet av hans sønn kong Chang, men bare ett år senere ble begge forgiftet og døde, og kongetrona ble inntatt av prins Gongyang. U ble den eneste koreanske kongen som ikke fikk en tittel posthumnt. Chang av Goryeo. Chang av Goryeo (født 1381, død 1389) var den 33. og yngste konge av det koreanske kongedømmet Goryeo. Han var sønn av den forrige kongen, U, som ble tvunget fra trona etter et opprør iverksatt av Yi Seonggye i 1388. Etter hvert som Yi tok kontroll over de militære styrkene, ble Chang fordrevet til øya Ganghwa og erstattet på trona av Gongyang av Goryeo, med den begrunnelsen at Gongyang hadde renere kongeblod i årene. Chang ble drept i et attentat sammen med sin far (eks-kong U), like etter at Gongyang ble konge. Chang var da ni år gammel. Gongyang av Goryeo. Gongyang av Goryeo (født 1345, død 1392) var den 34. og siste konge av det koreanske kongedømmet Goryeo. Han ble avsatt av Yi Seonggye, som etablerte kongedømmet Joseon i 1392. Gongyang var sjuende generasjons etterkommer fra Sinjong av Goryeo, sønn av Wang Gyun. Han giftet seg med en datter av Prins Changseong, Sunbi av Roh-klanen. I 1389 tvang Yi Seonggye's støttespillere kong Chang til å trekke seg som konge og gav trona til Gongyang. De samme støttespillerne hadde stor innflytelse på Gongyangs korte regjeringstid, og sørget blant annet for å drepe Gongyang's forgjengere, eks-kong U og eks-kong Chang. Etter drapet på Jeong Mong-ju, den siste viktige støttespiller til Goryeokongene, ble Gongyang avsatt og kongedømmet Goryeo kom til sin veis ende. Først ble han sendt i eksil til Wonju, deretter til Samcheok der han døde. Ferskspor. Ferskspor er en bruksegenskap som må være bestått ved prøve for at en ekvipasje bestående av hund (ettersøkshund) og hundefører skal bli godkjent som ettersøksekvipasje for skadd hjortevilt (elg, hjort og rådyr) i Norge. For å kunne gå opp til fersksporprøve må først viltsporprøven være avlagt og bestått. Forutsetninger. For å bestå fersksporprøve må en ekvipasje kunne spore i minst en halv time sammenhengende på friske spor etter hjortevilt. Prøven skal gjennomføres på barmark, og sporet må være minst en time gammelt når sporingen starter. Hunden skal føres i ei line som er minst 5 meter lang. Bedømning. I tillegg skal hunden skal vise at den er villig til å følge sporet og på en overbevisende måte følge det. Den skal spore i et tempo som er akseptabelt for en «medfølgande skytter». Ved tap skal den klart vise dette og ta seg inn igjen. Ser hundeføreren at hunden har tap, kan denne hjelpe hunden ved å ta den med tilbake et stykke og sette den inn på sporet igjen. Sporingen skal dessuten under en hver omstendighet fortsette på det opprinnelige dyret. Diskvalifiseringsgrunner. Prøven avbrytes straks diskvalifiserende feil er konstatert. Under prøven skal alle tilstedeværende følge gjeldene regler og bestemmelser og opptre i overenstemmelse med skikk og bruk. Gongmin av Goryeo. "Cheonsan Daeryeopdo", «Jakten i himmelens fjell», maleri laget av kong Gongmin. Gongmin av Goryeo (født 1330, død 1374) var den 31. konge av det koreanske kongedømmet Goryeo. Han var andre sønn av kong Chungsuk. I tillegg til flere koreanske navn bar han det mongolske navnet Bayàn Temür (伯顔帖木兒). Kunstner. Kong Gongmin er kjent for hans kunstneriske evner og er referert til som en av de beste Goryeo-kunstnerne. Han er også kjent for hans kalligrafiarbeider. Eksempler på hans arbeid er "Cheonsan Daeryeopdo"《천산대렵도(天山大獵圖)》, "Portrett av dronning Noguk"《노국대장공주진(眞)》, "Buddha forlater fjellet"《석가출산상(釋迦出山像)》, "Bilde av Epangpalasset"《아방궁도(阿房宮圖)》, "Hyeonreung Sansudo"《현릉산수도(玄陵山水圖)》, "Dongjabohyeon Yugabaeksangdo"《동자보현육아백상도(童子普賢六牙白象圖)》. Chungjeong av Goryeo. Chungjeong av Goryeo (født 1337, død 1351) var den 30. konge av det koreanske kongedømmet Goryeo. Han ble tronet 12 år gammel. Chungmok av Goryeo. Chungmok av Goryeo (født 1337, død 1348) var den 29. konge av det koreanske kongedømmet Goryeo. Han var eldste sønn av kong Chunghye og hans mor var Prinsesse Deongnyeong. Chunghye av Goryeo. Chunghye av Goryeo (født 1315, død 1344) var den 28. konge av det koreanske kongedømmet Goryeo. Chungsuk av Goryeo. Chungsuk av Goryeo (født 1294, død 1339) var den 27. konge av det koreanske kongedømmet Goryeo. I 1314 overlot kong Chungseon trona til sin sønn, Chungsuk. I 1321 fikk Chungsuk en sønn, Chunghye. Dette fikk den forrige kronprinsen av Goryeo, Öljeitü til å etablere en allianse med Yuankeiser Sidibala, og kong Chungsuk ble deretter internert i 1321. Sidibala ble drept i et attentat i 1323 og Öljeitü's plan ble lagt død. Kong Chungsuk, ble gitt anledning til å vende tilbake til Goryeo i 1325, og gav videre trona til kong Chunghye i 1330, men han ble gjeninnsatt etter to år fordi Yuan-dynastiet ikke ville anerkjenne han. Hen gjestgiveri. Hen gjestgiveri (tidligere Hen jernbanehotell) er et gjestgiveri på Hen i Ringerike. Det er et kulturminne fra turismen som skjøt fart i forbindelse med den industrielle revolusjon på siste del av 1800-tallet. Sammen med Hen stasjon som ligger rett over veien utgjør bygningene et tidstypisk miljø fra tiden da damptogenes inntreden i norske bygder knyttet seg til resten av Europa gjennom turismen. Slaget om Arica. Slaget om Arica, også kjent som angrepet og beseiringen av Africa Cape, var et slag under Salpeterkrigen. Slaget ble utkjempet den 7. juni 1880 mellom chilenske og peruanske styrker. Chilenske kart over Arica, brukt under slaget. Etter slaget om Tacna, som førte til boliviansk tilbaketrekning og at Bolivia trakk seg ut av krigen, stod nå Peru alene i kampen mot Chile. Trangen til å ha en havn i nærheten av styrkene som kunne bringe mat og forsyninger til soldatene og syke og sårede soldater bort fra kampene, var stor. Dette behovet fikk chilenerne til å oppta sin virksomhet i Tacna-regionen. Den chilenske hæren, ledet av oberst Pedro Lags, angrep derfor de peruanske soldatene sine fortifiseringer Arica Cape. Angrepet bestod hovedsakelig av bajonettangrep fra chilenerne og store deler av de peruanske styrkene. Peruanernes offiser Francisco Bolognesi døde i slaget, som varte i et par timer. Referanser. Arica Tell My Why (Beatles-sang). «Tell Me Why» er en sang av The Beatles som ble skrevet av John Lennon, men offisielt kreditert McCartney. Den ble først utgitt på albumet "A Hard Day's Night" som ble utgitt 26. juni 1964 i USA og 10. juli 1964 i Storbritannia. Disse to utgavene av "A Hard Day's Night" har ikke helt likt innhold av sanger. Bakgrunn. The Beatles skulle spille inn sin første film A Hard Day's Night og trengte sanger til konsertsekvensen. I 1980 sa Lennon at de trengte en rask sang så derfor bare «klekket» han ut «Tell Me Why» som var inspirert av sanger fremført av fargete jentegrupper. I 1997 sa Paul McCartney at sangen muligens var en av de mange hvor Lennon la inn temaer som hadde basis i de kranglene han hadde med sin daværende kone Cynthia. Innspilling. Gruppen spilte inn sangen 27. februar 1964 i Abbey Road Studios. De fikk til et tilfredstillende resultat på tagning 8. I mellomverset har de med en setning hvor de alle synger i falsett. Et piano høres så vidt, og det er etter all sannsynlighet produsent George Martin som spiller på det. A Hard Day's Night filmen. Mot slutten av filmen "A Hard Day's Night", spiller gruppen en konsert for elleville fans og «Tell Me Why» er blant sangene de mimer til. Opptaket er fra 31. mars 1964 i Scala Theatre i London og blant publikum befant 13-årige Phil Collins seg. Før siste refreng, foretar Ringo Starr en overgangsmarkering og ser man nøye på trommeslageren mens man ser filmen, legger man merke til at han bruker begge trommestikkene samtidig på hvert slag (det samme gjorde han også i overgangsmarkeringene i Help!). Vitenskapsåret 1753. Vitenskapsåret 1753 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1753. Botanikk. Første opplaget av Linnés Species Plantarum. Chungseon av Goryeo. Chungseon av Goryeo (født 1275, død 1314) var den 26. konge av det koreanske kongedømmet Goryeo. I'll Be Back (Beatles-sang). «I'll Be Back» er en sang av The Beatles som ble skrevet av John Lennon, men offisielt kreditert McCartney. Sangen ble først utgitt av 10. juli 1964 på albumet "A Hard Day's Night". I USA ble den utgitt 15. desember 1964 på albumet "Beatles '65". Bakgrunn. Lennon var inspirert av akkordene til en sang med Del Shannon, som muligens var «Runaway» som ble en hit i 1961. McCartney uttalte i 1997 at sangen først og fremst var Lennons ide, men at de skrev den ferdig sammen. Innspilling. Det nærmet seg deadline for å bli ferdig med albumet "A Hard Day's Night" og EP'n "Long Tall Sally". Så etter å ha gjort seg ferdig med raske sanger som «Matchbox», «I'll Cry Instead» og «Slow Down», tok de seg en pause før de roet ned tempoet med «I'll Be Back». Seksten tagninger ble innspilt før de var ferdige og det som gjensto var George Harrisons akustiske sologitar som ble lagt på. Tagning to var i elektrisk besetning og gikk i valsetakt. Den ble brutt i mellomverset og årsaken blir nevnt av Lennon selv der han erklærer at det er for vanskelig å holde den høye tonen lenge. I tagning tre går de over til 4/4 takt men fortsatt med elektrisk besetning. Lennon slurver litt med vokalen et sted og følgelig ler han litt, mens Ringo Starr slo litt feil mot slutten, men uten at han kom ut av det. Både tagning 2 og 3 ble utgitt på "Anthology 1". «I'll Be Back» ble aldri spilt av gruppen på offentlige konserter. Chungnyeol av Goryeo. Chungjeong av Goryeo (født 1236, død 1308) var den 25. konge av det koreanske kongedømmet Goryeo. Han var sønn av sin far, kong Wonjong. Chungnyeol var den første av Goryeo-kongene som fikk tittelen "wang" (王), som betyr «konge». Tidligere monarker hadde fått tempelnavn med suffikset "jo" (祖) eller "jong" (宗), som betyr «ærede forfar» og en tittel typisk reservert for herskerne. Etter at Goryeo ble underordnet Yuan-dynastiet, innførte Kublai Khan en praksis med å redusere egen makt og beordret at Goryeo-herskerne ikke kunne benytte slike titler heretter. Kong Chungnyeol, som kronprins Sim, foreslo ekteskap til en av Kublai Khans døttre. Kublai Khan sa seg enig og de neste 80 årene giftet Gorgeo-kongene seg med medlemmer av den mongolske kongefamilien. Arvinger til trona ble gitt mongolske navn og ble sendt til Dadu der de skulle vokse opp fram til de var voksne. John-Eldar Pedersen. John-Eldar Pedersen ble født på gården Sætran på Kvitnes i Hadsel kommune den 8. september 1946. Foreldre: Astor Sandberg Pedersen og Edel Magdalene f. Sæther. Som 15-åring ble det noen få år som sjømann, og i 1965-66 ett år på Tromsø Kokk og Stuertskole. 1971 ny stilling som assurandør i Storebrand frem til 1991. Aktiv i Andøy Heimevernområde fra 1976. Fratrådte som avdelingens NK med kapteins grad 2006. Politisk aktiv i AP fra -70 tallet, formann i Andøy AP på -80 tallet og med politiske verv i bl.a. skolestyre, teknisk utvalg og næringsstyre. Deltok i lokal næringsutvikling og etablerte Lankanholmen Sjøhus AS i 1990 og Andøy Elmarked AS 1993. Arbeidet i ulike styreposisjoner fra 1985, som f.eks Andenes Havfiskeselskap AS, Radtech AS, Andenes Slipp AS, Andøy Natursenter AS. I 1992 ansatt som daglig leder i utviklingsselskapet Andøy Vekst AS. Arbeidet for etablering av ferge Andenes-Gryllefjord, som startet 1996. I 1997 engasjert av Tromsø kommune for å etablere ferge Botnhamn-Brensholmen. Fergedriften startet 2001. I denne periode var han styreleder og daglig leder i Fergesambandet Andøy - Senja AS, Andøyferge AS, og Malangsforbindelsen AS. Fra 2001 til 2004 ansatt som daglig leder av boligklubb i Tromsø(DEB). 2006-07: Assisterende rektor ved innlandet skole, 2007-2011 prosjektleder for utbygging av Hvalsafari AS, Andenes. Pensjonist fra 2011. Privat har John-Eldar Pedersen spilt bridge på konkurransenivå fra 1971 - 2001. Norsk stormester 1998, forbundsautorisert turneringsleder 2005. Fra midt på -70 tallet har han arbeidet med innsamling av faktainformasjon om fangstmann og overvintrer Hilmar Nøis og etterhvert hele fangstfamilien Nøis. Minst 25 menn og 4 kvinner fangstet og overvintret på Svalbard i perioden fra 1900 til 1964.. Hans arkiv om saken er omfattende. Any Time at All. «Any Time at All» er en sang av The Beatles som ble skrevet hovedsaklig av John Lennon, men offisielt kreditert McCartney. Sangen ble først utgitt 10. juli 1964 på gruppens tredje britiske album "A Hard Day's Night". I USA ble den først utgitt ti dager senere på "Something New". Bakgrunn. Lennon var den mest aktive låtskriveren i perioden hvor albumet "A Hard Day's Night" ble innspilt. McCartney sto for sangene «And I Love Her», «Can't Buy Me Love» og «Things We Said Today», mens Lennon var hovedansvarlig for de resterende ti sangene. «Any Time At All» var en av dem og han følte det var en påtvungen komposisjon for å fylle ut sangkvota på det kommende albumet. I et intervju fra 1980 fortalte han at «Any Time at All» var en omskriving av «It Won't Be Long» (fra "With The Beatles" og at det var samme akkordmønster med hans ropende vokal. Det var sannsynligvis McCartney som fant på instrumentalpartiet i «Any Time at All». Innspilling. 2. juni 1964 var gruppen i Abbey Road Studios og de startet med syv tagninger av «Any Time at All». Der og da hadde ikke sangen noe intrumentalparti. Derfor lot de den ligge litt og tok fatt på «Things We Said Today» og «When I Get Home», før de atter igjen spilte inn tagning 8 – 11 av «Any Time at All». I instrumentalpartiet utgjorde både piano, akustisk gitar og sologitar en solo bestående kun av akkorder. I likhet med sangen «A Hard Day's Night» (og senere «No Reply»), måtte Lennon igjen «låne» McCartneys stemme siden det var en strofe som Lennon ikke nådde opp til de høye tonene. Det ble gjort noe arbeid på sangen 3. juni 1964 også uten at det er notert ned noe sted hva som ble gjort. Det som er sikkert er at Ringo Starr ikke var involvert siden han i full hast var blitt kjørt til sykehus samme morgen grunnet et illebefinnende. Ekstern lenke. Nils Lofgren ga ut en coverversjon av «Any Time at All» på albumet "Nights Fades Away" i 1981. I'll Cry Instead. «I'll Cry Instead» er en sang av The Beatles som ble skrevet av John Lennon, men offisielt kredittert McCartney. Sangen ble først utgitt på albumet "A Hard Day's Night" som ble utgitt 26. juni 1964 i USA og 10. juli 1964 i Storbritannia. Disse to utgavene av "A Hard Day's Night" har ikke helt likt innhold av sanger. Videre ble den utgitt 20. august 1964 som A-side singel med «I'm Happy Just to Dance With You» på B-siden. Bakgrunn. Tekstens jeg er rasende fordi han har mistet sin eneste jente. Derfor vil han bare gråte for så å komme tilbake og hevne seg over alle de som har forlatt ham. Det vil skje ved at han skal knuse hjertene på alle andre damer i verden. Men i mellomtiden må han gjemme seg vekk slik at ikke alle kan se han bare har lyst til å gråte. Det var meningen at «I'll Cry Instead» skulle bli spilt i filmen A Hard Day's Night der de løper ned brannstigen og tuller og tøyser på en stor privat eiendom. Regissør Richard Lester syntes teksten var for selvbiografisk og bitter for Lennons del, slik at han valgte «Can't Buy Me Love» i stedet. Men da filmen ble relansert på video i 1986, ble «I'll Cry Instead» spilt i en trailer med stillbilder fra filmen før selve filmen startet. Forskjellen på britisk og amerikansk utgivelse. Selv om det ekstra verset har samme tekst som i første vers, er det allikevel to forskjellige innspillinger. Det høres spesielt på strofen «I'd get myself locked up today». Det står på plateomslaget til "A Hard Day's Night" at Lennon og Paul McCartney synger «I'll Cry Instead» sammen, men det er feil. Begge stemmene tilhører Lennon i følge Ian MacDonalds bok "Revolution in the Head". MacDonald skriver også at enkelte kilder har påstått at Lennon spiller tamburinen på «I'll Cry Instead»; hvilket MacDonald mener ikke kan medføre riktighet, siden tamburinspilleren i dette tilfelle har en fantastisk spissfindighet over spillet sitt; en spissfindighet Lennon ikke hadde. Etter all sannsynlighet holdt Ringo Starr en tamburin i hver hånd (slik McCartney gjorde da de spilte inn grunnkompet til Hey Bulldog, se dette fra The Beatles' offisielle webside), og slo markeringer med den ene, mens han ristet konstant rytme med den andre. Ellers kan selvfølgelig enten McCartney, Lennon eller George Harrison ha spilt den andre markerende tamburinen. Wonjong av Goryeo. Wonjong av Goryeo (født 1219, død 1274) var den 24. konge av det koreanske kongedømmet Goryeo. Han kom til trona ved hjelp av var Kublai Khan. Under hans regjeringstid ble Goryeo underordnet det mongoletablerte Yuan-Kina. Han var den siste Goryeo-hersker som benyttet «tempelnavn» før skikken ble gjenopptatt av kongedømmet Joseon. Før dette benyttet Gorueo-monarkene «chung» (lojalitet), etter krav fra Kublai Khan. I 1269 gjennomførte militærlederen Im Yon et statskupp for å fjerne Wonjong. Kublai Khan sendte 3000 soldater for å slå ned opprøret. Wonjong var eldste sønn av den forrige kongen, Gojong. Gojong av Goryeo. Gojong av Goryeo (født 1192, død 1259) var den 23. konge av det koreanske kongedømmet Goryeo. Gojong's regieringstid huskes kanskje best for Mongolinvasjonene av Korea, en serie invasjoner fra Mongolriket som ønsket å etobre Goryeo. Det hele endte med en fredsavtale i 1259. Den reelle makten under Kong Gojong lå hos Choe-familiens militærregime. Things We Said Today. «Things We Said Today» er en sang av The Beatles som ble skrevet av Paul McCartney, men kredittert McCartney). Sangen ble utgitt 10. juli 1964 på gruppens tredje britiske album "A Hard Day's Night". I USA ble den utgitt ti dager senere på albumet Something New. Bakgrunn. Kjæresteparene McCartney og Jane Asher samt Ringo Starr og Maureen Cox var på ferie i blant annet Saint Thomas på De amerikanske Jomfruøyene i perioden 2. – 27. mai 1964. Mens de slappet av på luksusbåten "Happy Days", tok McCartney fram sin gitar og komponerte «Things We Said Today». Teksten handlet om hvordan paret Asher og McCartney ville savne de dagene de slappet av på Saint Thomas i og med at de begge hadde lite fritid sammen når de jobbet på hver sin kant i hverdagen. McCartney var veldig fornøyd med akkord sammensetningene i sangen. John Lennon ga skryt til McCartney for sangen i et av sine siste intervjuer i 1980. Innspilling. Gruppen spilte inn «Things We Said Today» 2. juni 1964 i Abbey Road Studios. Tagning tre ble et tilfredsstillende resultat. Lennon la på et piano som var mening skulle fjernes, men lyden av pianoet ble fanget opp av en mikrofon på et annet pålegg, så derfor høres det i mellomversene. Ringo Starr la på en tamburin og McCartney supplerte med to vokal innslag som sporadisk gikk over i harmoni. En ekstra akustisk gitar ble også lagt på der hvor det er markering. Dette skjedde muligens 3. juni 1964 hvor det også foregikk arbeid på sangen, uten det er notert ned noe sted hva som ble gjort. Personell. The Beatles spilte «Things We Said Today» for BBC programmet "Top Gear". Det ble innspilt 16. juli 1964 og kringkastet to dager senere. Også her er McCartneys stemme dobbelt innspilt. Opptaket ble utgitt i 1994 på "Live at the BBC". Videre spilte gruppen spilte sangen på sine 1964-turnèer i USA (august/september) og Storbritannia (oktober/november). I 1977 ble en konsertversjon fra Los Angeles gitt ut på "The Beatles at the Hollywood Bowl". Opptaket er fra 23. august 1964. Det finnes amatør filmopptak fra akkurat den konserten som viser at George Harrison bidrar med harmonivokal da de fremførte «Things We Said Today». McCartney tok den med på repertoaret da han la ut på sin verdensturne i 1989/1990. Han debuterte med den 26. september 1989 i Drammenshallen. Han ga ut en konsertversjon fra Madrid 2. november 1989 på "Tripping the Live Fantastic". Videre ga han ut en annen versjon på CD singlen "Biker Like an Icon" i 1993 (som også ble utgitt på "Off the Ground – The Complete Works") hvis opptak var fra MTV showet "Unplugged". Dale Frail. Dale Frail (født 1961) er en canadisk radioastronom ved "National Radio Astronomy Observatory" (NRAO) i Socorro, New Mexico, USA. Sammen med Aleksander Wolszczan oppdaget han i 1992 de første eksoplanetene ved pulsaren PSR B1257+12. Frail avla doktorgrad ved University of Toronto i 1989. Christian Taylor. Christian Taylor (født 18. juni 1990) er en amerikansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprint, tresteg og lengde. Han ble ungdomsverdensmester i tresteg i 2007, og vant VM-gull i 2011 og VM-sølv innendørs i 2011. Karriere som junior. Hans første internasjonale mesterskap var ungdoms-VM i friidrett 2007 i Ostrava i Tsjekkia. Der fikk han gull i tresteg, med 15,98 meter, og bronse i lengde, bak de to japanerne Yasumichi Konishi og Daisuke Yoshiyama. Han deltok også ved junior-VM 2008, og nådde finalen i både tresteg og lengde, men fikk ingen medaljer. Han fikk 7. plass i lengde og 8. plass i tresteg. Ved USA-mesterskapet for juniorer i 2008 fikk han bronse lengde og sølv i tresteg. På sine tre år da han konkurrerte for University of Florida ble han «"All-American"» 10 ganger. Første året sitt i Florida (2009) vant han tre gull ved "Southeastern Conference" innendørs; tresteg, lengde og 4 x 400 meter stafett. Han ble også NCAA-mester i tresteg innendørs, og fikk bronse i NCAA-mesterskapet utendørs. I mars 2010 hoppet han 17,18 meter i tresteg, dette var det lengste hoppet noen utøvere fra USA greide dette året. I collegemesterskapet "Southeastern Conference" (SEC) vant han både innendørs og utendørs dette året, og han ble også NCAA-mester i tresteg innendørs og utendørs. I NACAC-mesterskapet i 2010 (North American, Central American and Caribbean Athletic Association), U23-klassen, vant han både lengde og tresteg. Også i 2011 ble han NCAA-mester i tresteg, med 17,80 meter, og SEC-mester i tresteg innendørs. Karriere som senior. I 2010 fikk han sølv i tresteg ved USA-mesterskapet utendørs, kun slått av Kenta Bell, og han kom på 12. plass i lengde. Året etter vant han gull i tresteg ved USA-mesterskapet utendørs, med 17,49 meter, og han fikk fjerdeplass i lengde, med 8,07 meter. Han deltok i sitt første VM som senior i 2011, ved VM i friidrett i Daegu i Sør-Korea. I kvalifiseringsrunden hoppet han 16,99, og gikk til finalen. I finalen hoppet han 17,96 meter, som var ny personlig rekord og årsbeste i verden, og det var det 10. lengste hoppet i historien. Ved VM i friidrett innendørs 2012 i Istanbul fikk han sølv med 17,63 meter, kun slått av sin landsmann Will Claye. I mai 2012 fikk han tredjeplass i tresteg ved Diamond League-stevnet i Shanghai. Karrieren foreløpige høydepunkt kom da han tok OL gull i London 2012 med lengden 17,81 meter. Gangjong av Goryeo. Gangjong av Goryeo (født 1152, død 1213) var den 22. konge av det koreanske kongedømmet Goryeo. Han var eldste sønn av kong Myeongjong. Hans mor var Dronning Gwangjeong, hans kone var Dronning Wondeok, av Yu-klanen, datter av Sin An-hu. Gangjong kom til trona i 1173. I 1197 ble han og hans far forvist til øya Ganghwa av militærlederen Choe Chung-heon. I 1210 returnerte Gangjong til hovedstaden, der han fikk kongetittelen Huijong året etter. Gangjong's grav ligger utenfor den gamle Goryeo-hovedstaden, i dagens Hyŏnhwa-ri, Kaepung-gun, Sør-Hwanghae, Nord-Korea. Huijong av Goryeo. Huijong av Goryeo (født 1181, død 1237) var den 21. konge av det koreanske kongedømmet Goryeo. Han var kong Sinjongs eneste sønn. Didier Queloz. Didier Queloz (født 23. februar 1966) Genève-basert astronom kjent for funn av eksoplaneter. Didier Queloz var en doktorgradstudent ved Université de Genève da han og Michel Mayor oppdaget de første eksoplanetene rundt en hovedseriestjerne (de aller første eksoplanetene ble oppdaget i 1992 av Aleksander Wolszczan rundt pulsaren PSR B1257+12). Queloz utførte en analyse på 51 Pegasi hvor han brukte målinger av radialhastigheter (Dopplereffekt) og ble overrasket over å finne en planet med en omløpsperiode på 4,2 dager. Han hadde utført analysen som en øvelse for å finslipe ferdighetene sine. Sinjong av Goryeo. Sinjong av Goryeo (født 1144, død 1204) var den 20. konge av det koreanske kongedømmet Goryeo. Han var femte sønn av kong Injong, og besteg trona etter at hans bror kong Myeongjong ble sendt i eksil av Choe Chungheon. Han var boklærd, men lik hans bror hadde han ingen reelle makt, den lå i hendene til Choe Chungheon etter at Choe-familien i 1170 hadde gjennomført et statskupp og etablerte et militærregime. Han valgte å abdisere for din sønn, kong Huijong. Big Brother sendinger på verdensbasis. En oversikt over Big Brother sendinger fra hele verden. Fred Lawrence Whipple. Fred Lawrence Whipple (født 5. november 1906, død 30. august 2004) var en amerikansk astronom. Whipple var professor ved Harvard University og sjef for Smithsonian Astrophysical Observatory i perioden 1955–1973. Hans fremste innsats var da han i 1951 introduserte den "skitne snøballmodellen" for kometkjerner. Når solen varmer opp den ene siden av kometen spres varmen til den underliggende snøen som omvandles direkte til gass (sublimerer). Dette gir opphav til en reaksjonskraft langs kometbanen som enten øker eller minker kjernens hastighet avhengig av rotasjonsretningen. Han gjorde også beregningsmodeller for satellittbaner og konstruerte et beskryttelseskjold for satellitter, det såkalte "Whipple shield". Han oppdaget seks kometer, blant annet den periodiske kometen Whipple og asteroiden 1252 Celestia. 12. serierunde i Tippeligaen 2012. 12. serierunde i Tippeligaen 2012 begynte mandag 28. mai 2012 med fire kamper, tre kamper klokken 18:00 og hovedkampen denne runden mellom Tromsø og Brann på Alfheim Stadion klokken 19:00. Kampen mellom Fredrikstad og Viking blir spilt 29. mai klokken 19:00. På grunn av landslagsoppdrag ble tre kamper utsatt, to av disse blir spilt 24. juni og den siste blir spilt 11. juli. __NOTOC__ Fakta. Fakta vil komme etter hvert, i verste fall vil det komme fullstendig fakta i løpet av sommerpausen. LOLfan18 (diskusjon) 28. mai 2012 kl. 20:38 (CEST) Raymond Lyttleton. Raymond Arthur Lyttleton (født 7. mai 1911 i Oldbury i Worcestershire, død 16. mai 1995) var en britisk matematiker og teoretisk astronom. Lyttleton tok sin utdannelse ved King Edward VI Five Ways i Birmingham før han gikk videre til Clare College i Cambridge for å studere matematikk. Han ble ferdig med studiene i 1933. Han ble valgt til Fellow of St Johns College i 1937 og utnevnt til foreleser i matematikk samme år (fremt il 1959). Han var foreleser i teoretisk astronomi fra 1959 til 1969, hvorpå han ble utnevnt til et spesielt opprettet professorat i samme fag. Han ble også valgt til Fellow of the Royal Society i 1955. Svein-Magne Pedersen. Svein-Magne Pedersen (født 6. januar 1948 i Narvik) er en norsk evangelist, predikant og skribent. Han er daglig leder av stiftelsen Misjonen Jesus Leger (MJL), et kristent senter i Vennesla som blant annet holder helbredelsesmøter og driver en betalt «kirketelefon» med forbønn for syke. Bakgrunn og virksomhet. Svein-Magne Pedersen vokste opp blant læstadianere i Nord-Norge, men tilhører i dag Pinsemenigheten Filadelfia i Vennesla. Han skal ifølge JML ha fått nådegaven å helbrede ved bønn som elev ved bibelskolen Ansgarskolen i Oslo i 1971. Fra 1982 til 1988 var han pastor i to kanadiske pinsemenigheter, drev misjon blant indianere og hadde eget TV-program. I 1988 vendte han tilbake til Norge, grunnla Misjonen Jesus Leger i 1990, bladet "Legedom" og Forlaget Legedom. I 1992 begynte han med teletorg-tjenester for å lønne stiftelsens medarbeidere. I 2004 mottok han en Ph.D. teologisk doktorgrad fra Life Christian University i Tampa i Florida i USA. Svein-Magne Pedersen har deltatt i norske TV-programmer og skrevet artikler i aviser og blader. Han har også hatt kampanjemøter i Pakistan, Sverige og andre land. I 2003 startet han sitt eget ukentlige TV-program med andakt, forbønn og helbredelse. I 2006 startet han Telekirken der folk kan ringe et 820-nummer (nummer for telefonfakturerte servicetjenester) for å få forbønn. I 2008 startet han Nasaretskolen, et brevkurs om helbredelse. Gjennom Forlaget Legedom har han utgitt sju bøker om helbredelse og frelse. Svein-Magne Pedersen har blitt kritisert fra flere hold, blant annet for å kreve penger for andakter og forbønn for friske mennesker. Steinar Westin, professor i sosialmedisin ved NTNU i Trondheim, ville i 2012 forby virksomheten ved bruk av «kvakksalverloven». Bukstripet bonitt. Bukstripet bonitt ("Katsuwonus pelamis") er en fisk i makrellfamilien. Kroppen er langstrakt, spoleformet og rund. Det er bare en liten åpning mellom ryggfinnene. Første ryggfinne har 14–16 piggstråler, og det er 7–9 småfinner bak andre ryggfinne. Brystfinnene er korte med 26–27 piggstråler, og bak gattfinnen er det 7–8 småfinner. Sporden er smal med en kraftig utviklet langsgående kjøl, som har to mindre kjøler på hver side. Hodet og forkroppen har hudplater, mens resten av kroppen har skjell bare langs sidelinjen. Ryggen er mørk purpurblå og buksiden er sølvfarget med 4–6 langsgående mørke bånd. Arten har ikke svømmeblære. Maksimal størrelse er en lengde på 108 cm og en vekt mellom 32,5–34,5 kg. Vanlig størrelse er opptil 80 cm lang og en vekt på 8–10 kg. Bukstripet bonitt lever pelagisk i de øvre vannlagene ute på åpent hav. Voksne fisker finnes i vann med temperatur høyere enn 15 °C, men larver forekommer kun der overflatevannet har en temperatur høyere enn 25 °C. Store ansamlinger av arten finnes helst ved grensen mellom varme og kalde vannmasser, ved oppstrømninger og ved andre hydrografiske diskontinuiteter. Om dagen kan bukstripet bonitt forekomme fra overflaten ned til 260 m, men om natten oppholder den seg alltid nær overflaten. Den svømmer i stim ved overflaten. I nærheten av stimene kan en finne sjøfugler, drivgods, haier, hvaler og andre arter i makrellfamilien. Arten har en kosmopolitisk utbredelse i varmt tempererte og tropiske farvann i alle hav, men finnes ikke i Svartehavet. Bukstripet bonitt eter mange ulike arter av fisk, bløtdyr og krepsdyr. Den viktigste tiden for å ta til seg næring er tidlig om morgenen og sent om ettermiddagen. Kannibalisme er vanlig. Selv er den bytte for seilfisker og andre størjearter. Bukstripet bonitt er et av verdens viktigste kommersielle fiskeslag målt etter fangstmengde. I 2010 var verdensfangsten på. Det meste fiskes med ringnot eller ved linefiske. Den selges fersk, frosset eller hermetisk. Hermetisk tunfisk er som regel enten bukstripet bonitt eller albakor. I Japan blir bukstripet bonitt tørket, fermentert og røkt, og solgt som "katsuobushi". Chang Do-yong. Chang Do-yong (hangul:, hanja:, født 23. januar 1923 i Ryongchon, død 3. august 2012) var en sørkoreansk offiser og statsviter. Han var kommandant i Sør-Koreas hær under Koreakrigen 1950–1953, og ble som generalløytnant utnevnt til forsvarssjef i Sør-Korea i 1960. Chang var delaktig i militærkuppet i landet i 1961, og fungerte som midlertidig statssjef i egenskap av vervene som militær statsminister fra 21. mai til 3. juli 1961 og formann i Det øverste råd for nasjonal gjenoppbygging fra 16. mai til 3. juli 1961. Viseformannen Park Chung-hee, hjernen bak selve kuppet, tok deretter over ledelsen. At Chang ledet komiteen i begynnelsen, hadde først og fremst sammenheng med ønsket om å legitimere kuppet blant de militære. Han ble senere beskyldt for kontrarevolusjonær virksomhet av etterretningstjenesten og dømt til døden, men ble løslatt i 1963. Han studerte historie og engelsk ved Toyouniversitetet i Japan under den andre verdenskrig. Chang flyttet til USA i 1963, og tok doktorgrad i statsvitenskap ved University of Michigan i 1969. Han var professor i statsvitenskap ved University of Wisconsin frem til 1993. Han flyttet senere til Florida, og lider av demens og Parkinsons sykdom. Fotofordampning. Fotofordampning oppstår i en protoplanetarisk skive på grunn av nærværet av en nærliggende O-type-stjerne Fotofordampning betegner prosessen når en planet blir strippet for sin atmosfære (eller deler av atmosfæren) på grunn av høyenergetiske fotoner og annen elektromagnetisk stråling. Hvis et foton vekselvirker med et atmosfærisk molekyl, akselereres molekylet og temperaturen øker. Hvis tilstrekkelig energi er til stede kan molekylet eller atomet nå unnslipningshastigheten til planeten og «fordampe» ut i verdensrommet. Jo lavere massetall gassen har, jo høyere hastighet oppnås ved vekselvirkning med et foton. Hydrogen er derfor den gasen som er mest utsatt for fotofordampning. Begrepet stammer fra ordet «foto» som kommer fra det greske ordet «fos», som betyr «lys». «Fotofordampning» betyr da en fordampning som skyldes lys eller stråling. Sunshine Coast. Sunshine Coast er ett byområde i delstaten Queensland i Australia. Stedet har inget klart definert sentrum og omfatter steder som Noosa, Maroochydore og Caloundra. Samlet sett er byområdet er Australias 10. største by, og den 3. største i Queensland, med sine 251 000 innbyggere (2010). Xiang Zhongfa. Xiang Zhongfa (, født i 1880 i Shanghai i Kina, henrettet 24. juni 1931 i Shanghai) var en kinesisk arbeideraktivist og fremtredende leder av Det kinesiske kommunistiske parti. Han kom tidlig til Hubei der han arbeidet ved en våpenfabrikk i Hengyang. Under Det kinesiske kommunistiske partis sjette nasjonalkongress i juni-juli 1928 i Moskva ble han valgt til partiets lederskap sammen med Li Lisan. Han var partiets generalsekretær i 1928-1929 og igjen - etter at Li Lisan ble fjernet - i perioden 1930-1931. Han var den eneste av partiets toppledere som kom fra arbeiderklassebakgrunn. Under fraksjonsstridighetene innen partiet ble han i januar 1931 fjernet fra makten av Wang Mings sovjettro gruppe «de 28 bolsjeviker». Xiang var klar over at han hadde tapt all innflytelse og bare ble holdt frem som et arbeiderklassealibi innen partikretser. Han mistet tillit til både revolusjonen og kommunistpartiet, og vendte sin interesse mot kvinner og luksuslevned. Ved hjelp av sin tilgang til Partiets kontoer levde han i en villa med sin elskerinne, noe som utløste kritikk fra partifeller og gjorde Zhou Enlai urolig ettersom det allerede var vanskelig nok for ham å trygge ledelsens sikkerhet. Xiangs ekstravagante liv varte ikke lenge. Med arrestasjonen og den påfølgende politiske sideskiftet i 1931 av en av Zhous nærmeste underordnede, Gu Shunzhang, som var Partiets sikkerhetssjef, ble Xiang angitt. Han ble arrestert den 21. juni 1931 i den juvelerforretning han benyttet som front i den franske konsesjon. Xiang ble arrestert sammen med sin elskerinne, Yang Xiuzhen, en kabaretdanserinne fra en av Shanghais nattklubber. Han røpet da for Kuomintang raskt alt han visste om kommunistpartiet i Kina. Men Chiang Kai-shek kom raskt til at han ikke kunne nyttiggjøre seg Xiang som mulig marionett innen kommunistenes rekker, og lot ham henrette. Andrzej Stańczyk. Andrzej Stańczyk (født 28. november 1902 i Lubień, død 30. november 1973 samme sted) var en polsk offiser og oberst i den polske hæren. Han mottok gullkors av Ordenen Virtuti Militari og fikk etter innsats i slaget om Narvik det norske Krigskorset. I 1919 ble han frivillig i den polske hæren og deltok i den polsk-sovjetiske krig. For heltemot på slagmarken ble han to ganger tildelt Tapperhetskorset (Krzyżem Walecznych). Etter krigen forble han i aktiv tjeneste. Fra 1923 til 1925 deltok han på befalskurs. Den 15. juli 1925 ble han utnevnt til fenrik med ansiennitet av 15. juli 1925 og ble beordret til andre infanteriregiment i Sandomierz. To år senere ble han forfremmet til løytnant med ansiennitet av 15. juli 1927. I 1928 tjenestegjorde han i grensevakten. Fra 1932 tjenestegjorde han i femte Podhale rifleregiment. Den 27. juni 1935 ble han forfremmet til kaptein med ansiennitet fra 1. januar 1935. Under invasjonen av Polen i september 1939 var han adjutant for femte Podhale rifleregiment. Etter slaget ved Jaślan led hans enhet store tap og noen dager senere ble den oppløst. Sammen med en liten gruppe soldater flyktet Andrzej Stańczyk først til Ungarn og senere til Frankrike, hvor han sluttet seg til den polske brigaden i Camp Coëtquidan i Bretagne. Han ble beordret til Den selvstendige Podhalebrigaden som kompanisjef. I april 1940 ble han med sin enhet overført til Norge. I mai og juni 1940 deltok han i slaget om Narvik. I slagene ved halvøya Ankenes utmerket han seg ved ekstraordinær tapperhet, ble forfremmet til major, tildelt det norske Krigskorset og det polske Tapperhetskorset. Innstillingen til det norske Krigskorset omtaler hans innsats slik: «Under angrepet den 28. mai 1940 i Norge gav han sin avdeling et eksempel på koldblodighet og mot. Hans soldater krøp frem og nådde temmelig hurtig fjorden ved Nyborg. Ved en heldig manøver innringet han tyskerne og gjennemførte seirig bataljonens angrep.» Etter Frankrikes fall reiste han til Storbritannia, og derfra som frivillig til general Władysław Anders polske armé i Sovjetunionen. I perioden fra juli 1943 til oktober 15, var han sjef for 16 riflebataljon Lviv, en enhet i 6. Lvov infanteribrigade. Sammen med 2. polske korps deltok han i slaget om Monte Cassino og slaget ved Ancona. Etter slaget ble han forfremmet til oberstløytnant. I 1944 ble han utnevnt til oberst og kommandant for Pommern infanteribrigade, en funksjon han hadde til 1946. Stańczyk mottok også legionærgraden av USAs Legion of Merit og Storbritannias Military Cross. Etter krigen vendte Andrzej Stańczyk tilbake til hjembyen Lubień, hvor han døde 30. november 1973 og ble gravlagt på den lokale kirkegården. Chris Miller. Christopher «Chris» Miller (1968) er en amerikansk stemmeskuespiller, animatør, regissør, manusforfatter og storyboardartist. Han er mest kjent for sin regi av "Shrek the Third" og "Puss in Boots", samt for å gi stemme i filmserien "Madagascar". Tom McGrath. Thomas «Tom» McGrath (født 7. august 1964) er en amerikansk stemmeskuespiller og animatør som var med-regissør (sammen med Eric Darnell) av 2005 komedien "Madagascar" og etterfølgeren, ' i 2008. Han har også arbeidet som en stemmeskuespiller på andre animerte filmer fra DreamWorks slik som "Flushed Away" i 2006 og "Shrek the Third" i 2007. Han kom også inn i filmen "Flushed Away" for å forbedre den før utgivelsen. Marc Silk. Marc Silk (født) er en stemmeskuespiller fra Solihull i England. Han har noen ganger blitt feilaktig kreditert som Mark Silk. Leigh Francis. ! class="fn" style="font-size: 125%; background-color: #007BA7; color: white; text-align: center;" colspan=2 | Leigh Francis ! style="text-align: center; background-color:; color: #FFFFFF;" colspan=2 Academy Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #FFFFFF;" colspan=2 Emmy Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #FFFFFF;" colspan=2 Peabody Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 Tony Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 Golden Globe Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 BAFTA Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 César Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 Goya Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 AFI Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 Filmfare Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 Laurence Olivier Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 Grammy Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 Screen Actors Guild Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 American Comedy Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 British Comedy Awards Leigh Francis (født 30. mai 1973) er en engelsk entertainer, mest kjent for å ha laget Channel 4s "Bo' Selecta!" og for sin rolle som Keith Lemon i flere ITV-programmer. Mu Arae. Mu Arae (μ Ara, μ Arae), ofte referert til ved betegnelsen i Henry Draper-katalogen ("HD 160691"), er en hovedseriestjerne av klasse G. Stjernen ligger ca. 50 lysår unna jorden i stjernebildet Alteret. Stjernen har et planetsystem med fire kjente planeter, hvorav tre av dem har masser sammenlignbare med Jupiter. Systemets innerste planet var den første «varme Neptun eller super-jord» som ble oppdaget. Kriminalsøkshund. Kriminalsøkshund eller åstedshund (av og til også kalt "voldtektshund") er en politihund (ofte en patruljehund med tilleggsutdannelse) som er trent spesielt til å oppdage og markere på spor av blod, sæd og liklukt, både på land og i vann. Hundene trenes dessuten spesielt i å finne nedgravde gjenstander. Kriminalsøkshunder vil bli benyttet i kriminalsaker, som i draps-, volds- og voldtektssaker. 55 Cancri. 55 Cancri, også katalogisert Rho1 Cancri eller forkortet 55 Cnc, er en dobbeltstjerne beliggende ca. 41 lysår unna jorden i stjernebildet Krepsen. Systemet består av en hovedseriestjerne av klasse G og en mindre rød dverg, adskilt av over  AE (tusen ganger avstanden mellom jorden og solen). Per 2011 har fem eksoplaneter blitt bekreftet å gå i bane rundt moderstjernen, 55 Cancri A (hovedseriestjernen). 55 Cancri-systemet var det første kjente til å ha fire, og senere fem planeter – og kan kanskje ha fler. Den innerste planeten (e) passerer foran 55 Cancri A sett fra jorden. Den innerste planeten var antatt å være en terrestrisk «super-jord»-planet med en masse som tilsvarer ca. halvparten av Neptuns, men det har siden vist seg at den siden av planeten som vender mot stjernen har temperaturer over  K – varmt nok til å smelte metall. En teori antyder at planetens steinete kjerne er omgitt av et lag av vann i en «superkritisk» fase hvor det er både væske og gass, toppet med et teppe av damp. Massene til planetene b og d er sammenlignbare med Jupiter, mens c og f har masser tilsvarende ca. halvparten av Saturns. Zymer Bytyqi. Zymer Bytyqi (født 11. september 1996 i Belgia) er en norsk fotballspiller med kosovo-albansk bakgrunn som spiller for Sandnes Ulf. Bytyqi fikk sin debut i eliteserien i kampen mellom Sandnes Ulf og FK Haugesund, den 28. mai 2012. Han ble tidenes yngste spiller i Tippeligaen da han debuterte den kun 15 år og 8 måneder gammel, og slo dermed Sverre Øklands rekord fra 2009. Han er 176 cm høy og veier 70 kg. Bytqi har draktnummer 25 i Sandnes Ulf troppen og er en angrepsspiller. Gliese 436. Gliese 436 er en rød dverg omtrent 33,1 lysår unna i stjernebildet Løven i Dyrekretsen. Den har en tilsynelatende visuell størrelsesklasse på 10,67 som er alt for svakt til å kunne ses med det blotte øye. Den kan imidlertid ses med beskjedent teleskop med 2,4 tommers irisblender. I 2004 ble eksistensen av en eksoplanet i bane rundt stjernen bekreftet. Det finnes også indikasjoner på at det finnes en annen planet med lav masse i systemet, med det er ikke bekreftet. Viglsjøen. Viglsjøen eller Vigelsjøen (sørsamisk: "Guevtelsjaevrie") er en innsjø 888 meter over havet, delvis i Tydal og delvis i Røros kommune. Sjøen ligger i hjertet av Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde, mellom Viglfjella og Storhøgda. Sjøen utgjøres av et stort hovedbasseng i nordvest, og et mindre, oppstykket basseng i sørøst. Sjøen har tilsig fra flere bekker, og avløp i sørenden med elva Viglåa til Hyllingen. Vannskillet mellom Østlandet og Trøndelag går like nordvest for Viglsjøen. Landskapet rundt sjøen bærer tydelige spor fra siste istid. I vernesammenheng peker eskerområdet ved Vigelsjøen seg ut som en viktig lokalitet, både fordi det er fantastisk fine formelementer her, og fordi det representerer et viktig vitnesbyrd om drenering av smeltevann over hovedvannskillet. Det finnes også en rekke spor av samiske boplasser og tekniske innretninger etter reindrift i området. I sjøen finnes opprinnelig røye, mens ørret ble introdusert i midten av forrige århundre. Super-jord. En super-jord er en eksoplanet med en masse som er høyere enn jordens, men betraktelig under massen til solsystemets minste gasskjemper Uranus og Neptun – begge mer eller mindre 15 jordmasser. Begrepet "super-jord" refererer bare til massen til planeten, og impliserer ikke noe om overflateforhold eller beboelighet. Et alternativt begrep som «gassdverger» kan være mer nøyaktig for de i den øvre enden av masseskalaen. Mister Moonlight (sang fra 1962). «Mister Moonlight» er en sang som ble skrevet Roy Lee Johnson. Han var gitarist for gruppen Dr. Feelgood and The Interns, og de ga ut sangen som B-side til singlen «Doctor Feel-Good» i 1962. Det var Johnson selv som var vokalist på «Mister Moonlight». The Beatles' versjon. The Beatles' coverversjon av «Mr. Moonlight», ble først utgitt 4. desember 1964 på deres fjerde britiske album "Beatles For Sale". I USA ble den utgitt 15. desember 1964 på "Beatles '65". Gruppen spilte «Mr. Moonlight» på spillejobber i 1962 og 1963. Dobbeltalbumet "Live! at the Star-Club in Hamburg, Germany; 1962" (utgitt 1977) inneholder et opptak fra desember 1962 hvor de spilte i Hamburg. Arrangementet er veldig likt det de skulle ende opp med på "Beatles For Sale", med unntak av Lennons åpnings skrik. Gruppen spilte inn fire tagninger 14. august 1964 i Abbey Road Studios hvorav det fjerde ble utgitt i 1996 på "Anthology 1". Tagning 1 som kun besto av åpningsropet til Lennon, ble også med. Lyden på George Harrisons sologitar er veldig forvrengt til 1964 å være. De spilte inn fire nye tagninger 18. oktober 1964 og denne gang spilte Harrison på en afrikansk tromme i stedet for gitar, mens Paul McCartney spilte orgel. Signalhund. Signalhund er en fellesbetegnelse for hunder (servicehunder, spesialsøkshunder og lignende) som har fått spesialtrening i å signalisere eieren eller andre om ulike farer eller lyder oppstår, for eksempel en diabeteshund som varsler eieren om for høyt eller lavt blodsukker, eller en epilepsihund som varlser eieren om et kommende epileptisk anfall. Signalhunder har dessuten gjerne stor terapeutisk verdi og fungerer ofte som en terapihund for eierne. Døvehund. Signalhunder brukes også ofte som servicehund og hjelpehund for døve. Den kan trenes opp til å signalere eieren når dørklokken ringer, ved brann- eller innbruddsalarm, når vekkerklokken eller telefonen ringer, og når noen roper eierens navn og lignende. Gunnars saga Keldugnúpsfífls. Gunnars saga Keldugnúpsfífls («Sagaen om Gunnar, narren fra Keldugnup») er en islendingesaga fra 1400-tallet. Historien foregår i Norge og på det østlige Island i siste del av 900-tallet og handler om "Gunnar" og broren "Helge". Sagaen har blitt sammenlignet med "Kjalnesinga saga". Gunnar blir i oppveksten regnet som en narr og tomsing. Han overvinner dette, og dreper fiendene sine, Torgrimssønnene. Han dreper også troll før han og broren Helge reiser til Norge. Her dreper Gunnar en av Håkon jarls menn, og må bøte for dette og beholder jarlens vennskap. Gunnar vender hjem til Island, og gifter seg. Det er en forholdsvis sent skrevet saga, og den er bare bevart i noen papirhåndskrifter fra 1600-tallet. French Open 2012. French Open 2012 ble arrangert mellom 27. mai og 11. juni i Paris. French Open er en Grand Slam-turnering i tennis på grus og blir spilt på Roland Garros-stadion. Annanias Batalden. Annanias Batalden (født 1893 på Batalden i Flora kommune, død 1973) var en foregangsmann for bedring av de handikappedes livskår på Vestlandet. For sitt arbeid mottok han Kongens fortjenstmedalje i gull. Han var født og oppvokst på øya Batalden utenfro Florø. Født med cerebral parese hadde han sine utfordringer i oppveksten, men fikk støtte av soknepresten, som anbefalte han til spesialskolen Sofies Minde i Bergen. Ved skolen lærte han blant annet å bruke føttene til veving, maling og snekkeroppgaver, siden hans hender ikke kunne nyttes på grunn av sykdommen. I 1933 etablerte Batalden "Sunnfjord Vanførelag". Han reiste rundt i fylket, ofte en pedaldrevet vogn som han kjørte selv, for å informere og rekruttere medlemer. Han satt som leder for "Sunnfjord Vanførelag i 29 år" og bodro til at nærmere 50 lokallag og støttelag for vanføresaken ble etablert på Vestlandet. Han var også reisesekretær i Vestlandske Vanførelag. Han stod også bak hjemmet Vestbris for handikappede på Havreneset i Florø. En større del av hans egen eiendom ble donert til formålet. Institusjonen var i bruk til den ble lagt ned i 1984. Individuelle deltakere under Sommer-OL 2012. Det deltok flere uavhengige deltakere under Sommer-OL 2012. De nederlandske antillene ble oppløst i 2010, og dermed ble også medlemskapet i IOK trukket. Deltakere fra antillene fikk likevel delta under det olympiske flagg under lekene i 2012. Maratonløperen Guor Marial fra Sør-Sudan, som ikke har nasjonal olympisk komité, deltok også under OL-flagget under lekene i London. Christian Kielland. Christian Caspar Gabriel Kielland (født 10. november 1871 i KwaZulu-Natal, Zululand, død 18. mars 1941 i Oslo) var en norsk privatpraktiserende gynekolog. Han ble født i Sør-Afrika som sønn av misjonæren pastor Jan Olaus Kielland (1833–1898) og Hanna Olsen (1842–1913) og gift 1900 med Alice Franziska Louise Traub (f. 1875). Kiellands kom fra en skipsrederfamilie nær Stavanger. I 1874 kom familien tilake til Norge fra Afrika og Kielland startet å studere, først ved Oslo katedralskole der han tok eksamen atrium i 1891. Han studerte deretter medisin ved Universitetet i Kristiania der han ble uteksaminert i 1899. Etter en praksisperiode ved sykehuset i Gravdal, Lofoten, returnerte han til Oslo i 1901 for å arbeide i kirurgisk avdeling på Rikshospitalet. Fra 1902 til 1904 jobbet han i Fødsels-stitelsen og var fødselslege ved Universitetetsklinikken. Her utviklet han en fødselstang som fikk stor oppmerksomhet internasjonalt. I årene 1911-1914 var han den såkalte senior registrar i Fødsels-stitelsen. Han arbeidet også i København og det katolske sykehus i Oslo. Kielland foreslo en ny måte å korrigere fremfallen livmor (livmorprolaps) som ble vel ansett i utlandet. Hans internasjonale omdømme og berømmelse hvilte likevel helt på fødselstangen som bærer hans navn. Han begynte å bruke denne i 1908 ved egen praksis. Han var også privat assistent hos professor Kristian Brandt (1859-1932) i denne perioden. I løpet av de neste sju årene samlet han et materiale på 352 forløsninger. Kielland presenterte tangen i 1908 da han holdt et foredrag for det Kirurgiske Samfunn i Christiania med tittelen "Fødselstangens mekanisme og teknikk". To år senere i 1910, demonstrerte han tangen sin i København og ved ulike klinikker i Tyskland. Men det var ikke før 1915 under et besøk i München gynekologisk forening på invitasjon fra professor Döderlein at tangen hans fikk den anerkjennelsen den fortjente. I 1916 publiserte Kielland en fullstendig beskrivelse av tangen i en 31 siders artikkel på tysk, med brukerinstruksjoner. Selv om tangen ble gjenstand for intens diskusjon, men også ble hyppig brukt i utlandet, ble den de første årene ikke brukt på hans eget arbeidssted, Fødselsstiftelsen i Kristiania. Til tross for at Kielland i mer enn ti år arbeidet tett sammen med professor Brandt, fikk ikke tangen noe gjennombrudd i Norge, snarere tvert imot. Brandt syntes ikke den hadde noen fortrinn fremfor den han allerede brukte. Simpsons tang oppfylte alle rimelige krav, mente han, ”saa det har ikke været behov for nogen anden”. Han syntes ikke at det var mye å lære av sin tidligere reservelege. I annenutgaven av Brandts lærebok i fødselshjelp som kom i 1922, sju år etter at Kielland hadde vakt slik oppsikt internasjonalt, nevnes tangen ikke. Kiellands tang ble, så vidt vi vet, ikke brukt på Kvinneklinikken, Rikshospitalet før etter Brandts avgang i 1930. Kielland var medlem av Den norske lægeforening og Kristiania legeforeningen. Sprint-NM på skøyter 2007. Sprint-NM på skøyter 2007 ble avholdt på Slåtthaug kunstisbane i Bergen 6. og 7. januar 2007. Junior-NM i Sprint for både kvinner og menn ble også arrangert samme sted, samme helg. Arrangør var Fana Idrettslag. Starttidspunktet for søndagens løp ble fremskyndet fra klokken 11.00 til klokken 10.00 på grunn av store junior-klasser. Eksterne lenker. Skøyter Halvor Fjermeros. Halvor Fjermeros (født 5. oktober 1951) er en norsk forfatter, journalist og politiker (Rødt). Han er utdannet vernepleier og jobbet blant annet på Emma Hjorths Hjem, en institusjon for psykisk utviklingshemmede, som han senere skrev en bok om. Fjermeros har også jobbet som journalist i Klassekampen i flere år. Siden 2007 er han Rødts gruppeleder og bystyrerepresentant i Kristiansand. Valg 2011. I kommunevalget i 2011 fikk Rødt Kristiansand 618 stemmer, som utgjorde 1,6 % av stemmene i Kristiansand. Fjermeros beholdt mandatet i bystyret. Han fikk 172 personstemmer og 316 slengere. Dermed kom han på 5. plass i antall slengere. Haquira (distrikt). Haquira er et distrikt i provinsen Cotabambas i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030504 og hovedstaden er Haquira. Distriktet ble opprettet den 2. januar 1857. Kvinnehelse. Kvinnehelse er det fagområdet som handler om helseforhold som spesifikt gjelder kvinner. Kvinnekroppen er annerledes enn mannskroppen og kvinner har helseutfordringer som menn ikke har. Begrepet "kvinnemedisin" er også brukt, men "kvinnehelse" kan forstås som et noe bredere begrep som også tar opp emner som ikke er direkte medisinske. Kvinnehelse kan dels ses som et helsefaglig eller medisinsk tematisk forskningsområde og dels som en del av kvinneforskningen. Mara (distrikt). Mara er et distrikt i provinsen Cotabambas i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030505 og hovedstaden er Mara. Distriktet ble opprettet den 2. januar 1857. Dekanat. Et dekanat er en enhet innenfor den katolske kirke og flere anglikanske kirkesamfunn, deriblant den engelske kirke. Et dekanat ledes av en dekan og utgjør et mellomnivå mellom et sogn og et bispedømme. Et prosti utgjør en tilsvarende enhet i den norske kirke. Lyukman Adams. Lyukman Rasakovitsj Adams (Люкман Расакович Адамс, født 24. september 1988 i Leningrad (St. Petersburg)) er en russisk friidrettsutøver, som konkurrerer i tresteg. Han ble junioreuropamester i 2007, og fikk bronse ved VM i friidrett innendørs 2012. Han er den første fargede som deltar på det russiske landslaget i friidrett. Bakgrunn. Adams har nigeriansk far og russisk mor, og er født og oppvokst i St. Petersburg. Han spilte tidligere basketball, men i 12-årsalderen byttet han til friidrett. I starten konkurrerte han i sprintløp, men byttet senere til hoppøvelser. 18 år gammel flyttet han til Moskva, for å bli trent av Jevgenij Ter-Avanesov. Et halvt år etter flyttingen til Moskva deltok han i junior-EM 2007. Karriere. Ved junior-EM 2007 i Hengelo i Nederland vant han gull i tresteg. Han hadde bare 4. lengste hopp i kvalifiserinsrunden, med 16,03 meter, men nådde finalen med god margin. I finalen hoppet han 16,50, og slo med det både Ilja Jefremov og Dzmitry Platnitski med én cm. Vinteren 2008 satte han ny personlig rekord med 16,86 meter. Han deltok ved EM i friidrett 2010 i Barcelona, der han kom på sjetteplass med 16,78 i finalen. I 2012 deltok han ved VM i friidrett innendørs i Istanbul. Her fikk han tredje lengste hopp både i kvalifiseringen (17,04) og finalen (17,36), og fikk med det bronse. Lengden 17,36 var også ny personlig rekord innendørs. Will Claye vant gullet, med 17,70 i finalen. Kjalnesinga saga. Kjalnesinga saga («Sagaen om Kjalnesingene») eller Búa saga Andríðarsonar («Sagaen om Bue Andridson») er en islendingesaga fra tidlig på 1300-tallet. Historien foregår på det sørvestlige Island og i Norge i Harald Hårfagres regjeringstid (ca 860-930) og handler om "Búi Andríðsson", hans kone "Fríðr" og sønnen "Jökul Búasonar", som til sist blir farens banemann. Sagaen har blitt beskrevet som «a colourful and entertaining work reminiscent in many ways of legendary sagas». Bui oppholder seg i Norge, hvor han bor hos «Kong Dovre» av Dovrefjell, og gifter seg med kongens datter Frid. De får sønnen Jøkull sammen, men faren anerkjenner ikke sønnen. Sagaen ender med en kamp mellom far og sønn hvor faren dør, mens sønnen flykter. Historien i sagaen videreføres i "Jökuls þáttr Búasonar", som forteller om Jökuls videre eventyr, «a tale whose events are even more improbable than those of the saga.» Blyantkråkeboller. Blyantkråkeboller, slekten "Cidaris", er en gruppe kråkeboller kjennetegnet av lange, tykke pigger. Slekten er best kjent fra sydlige strøk, men en av artene, "Cidaris cidaris", finnes også på dypt vann i Norge. Piggene i blyantkråkeboller kommer i to størrelser. De har et stort antall små pigger slik som vanlige kråkeboller, i tillegg har de en serie lange, blyanttykke pigger (som har gitt gruppen navn). Fordi disse piggene er så store, har blyantkråkebollene bare noen får av dem. Hver pigg er festet til skroget med et lite kuleledd, og de kuleleddene til de store piggene gir disse kråkebollene et meget karakteristisk utseende, selv uten pigger. Skrog og løse pigger av blyantkråkeboller er vanlige som fossiler. Alle nålevende blyantkråkeboller regnes i dag til slekten "Cidaris", men gjennom historien har det eksistert en hel familie av blyantkråkeboller, helt tilbake til midtre Trias. Every Little Thing (Beatles-sang). «Every Little Thing» er en sang av The Beatles som ble skrevet hovedsaklig av Paul McCartney, men offisielt kredittert McCartney. Sangen ble først utgitt 4. desember 1964 på gruppens fjerde britiske album "Beatles For Sale". I USA ble den først utgitt 14. juni 1965 på albumet "Beatles VI", og der var den siste spor på side 2. Bakgrunn. McCartney skrev «Every Little Thing» med tanke på gruppens neste singel, men "I Feel Fine" ble valgt i stedet. McCartney spilte den for manager Brian Epstein og følte der og da den var bra, men i etterkant betrakter McCartney sangen mer som «påfyll» til albumet. Teksten var sannsynligvis myntet på hans daværende kjæreste Jane Asher. Den bærer preg av at de fortsatt er stormede forelsket i hverandre, men at det hele blir sett for mye i fra mannens side, og ikke så mye kvinnens. John Lennon mente at han muligens hjalp til å skrive sangen ferdig. Det som er spesielt med «Every Little Thing» med hensyn til at McCartney mest skrev den, er det faktum at den blir sunget av Lennon. McCartney bidrar med vokal kun i refrengene sammen med Lennon. Verken Lennon eller McCartney har kommet med noen kommentarer vedrørernde dette faktum i sine intervjuer der de går i gjennom sangene. Innspilling. Gruppen startet innspillingen av «Every Little Thing» 29. september 1964 i Abbey Road Studios. De spilte inn fire tagninger hvorav den siste ble ansett som den beste, men det ble bestemt at de skulle prøve mer dagen etter. 30. september 1964 spilte de inn fire tagninger til. En av dem ble avbrutt siden McCartney begynte å rape mens han sang. En annen fullstendig gjennomkjøring avsluttet med hysterisk latter. George Harrison brukte sin 12-strenger Rickenbacker gitar. På tagning 8 la de på piano (McCartney), pauke (Ringo Starr) og en ekstra sologitar. Et bilde fra denne overdubbingen finnes i boka "The Beatles Recording Sessions" (side 48). Lennon sitter i bakgrunnen uten synlig gitar i fanget. Derfor tyder det på at Harrison la på denne ekstra sologitaren. Lennons stemme er forresten dobbelt innspilt. Critérium du Dauphiné 2012. Før start på 1. etappe Critérium du Dauphiné 2012 var den 64. utgaven av sykkelrittet Critérium du Dauphiné og ble arrangert fra 3. til 10. juni 2012. Briten Bradley Wiggins forsvarte sin seier fra 2011 og ble første mann til å vinne Paris–Nice, Romandie rundt og Critérium du Dauphiné i én og samme sesong. Hans australske lagkamerat Michael Rogers ble nummer to foran en annen australier, Cadel Evans. De mest kjente passene man syklet over i 2012 var Le Grand Colombier, Col de la Colombière, Col de Joux Plane og Col du Corbier. I tillegg til de 18 ProTeams var de profesjonelle kontinentallagene Argos-Shimano, Cofidis, Europcar og Saur-Sojasun invitert. Mandag 4. juni - 1. etappe: Seyssins – Saint-Vallier, 187 km. Etappevinner Cadel Evans før starten på 1. etappe Jimmy Armstrong (fotballspiller, født 1901). James William Armstrong (født 6. september 1901 i Swalwell i Newcastle upon Tyne, død 1977) var en engelsk fotballspiller, som bl.a. spilte for Chelsea FC og Tottenham Hotspur FC. Han spilte i angrep. Karriere. Armstrong gikk fra Spen Black and White til Chelsea i 1922. Der spilte han 29 kamper, og scoret 9 mål. Han gikk videre til Tottenham i 1927, der han scoret 5 mål på 28 kamper. Etter en kort karriere i Luton Town FC i 1930 avsluttet han sin karriere i Bristol Rovers FC, der han spilte 9 kamper og scoret to mål. Renate Josefsen. Renate Josefsen (født 20. mai 1974) er en norsk forfatter fra Narvik i Nordland. Hun er utdannet hjelpepleier, og har tidligere jobbet som økonomimedarbeider. Josefsen debuterte som forfatter i februar 2012 med romanserien "Stina Saga". Serien henter sin handling fra 1600-tallet, og utspiller seg i området rundt Ballangen utenfor Narvik. Josefsens bøker utgis av NorskeSerier og forlaget Cappelen Damm. Per 1. juni 2012 er det utgitt tre bøker i serien. 1840 i Danmark. __NOTOC__ Begivenheter i året 1840 i Danmark. Pianolærerinnen. "Pianolærerinnen" (fransk: "La Pianiste") dramafilm fra 2001, regissert av Michael Haneke. Haneke skrev også filmmanuset, basert på romanen "Die Klavierspielerin" («Pianospillersken») av den østerrikske Nobelprisvinneren Elfriede Jelinek. Hovedrollene spilles av Isabelle Huppert, Annie Girardot og Benoît Magimel. Den ble belønnet med Grand Prix under Filmfestivalen i Cannes. Filmen er en fransk og østerriksk samproduksjon. Synopsis. Erika (Isabelle Huppert) er en pianolærer på en prestisjefylt musikkskole i Wien, og bor fortsatt med sin overbeskyttende og kontrollerende mor (Annie Girardot). Ensom og fremmedgjort, finner Erika trøst ved å besøke sex-butikker og ved å eksperimentere med masochisme. Under en konsert ble hun kjent med Walter (Benoît Magimel), en kjekk ung mann som hun forfører og innleder et ulovlig forhold til. Etter hvert som Erika langsomt driver i retning av et følelsesmessig sammenbrudd, bruker hun den forelskede Walter til å utforske sine mørkeste sado-masochistiske fantasier. Dette er imidlertid frastøtende for Walter, men i filmens klimaks angriper han henne i hennes leilighet, slik hun ønsker, slår og voldtar henne, men hun oppdager da at hennes begjær i virkeligheten ikke stemmer med hennes fantasier knyttet til dem. Priser. Filmfestivalen i Cannes, 2001 Deutscher Filmpreis, 2002 European Film Academy, 2001 National Society of Film Critics, 2002 Prolog (sykling). En prolog er en kort tempoetappe som mange etapperitt i landeveissykling innleder med. En slik etappe skal være under 8 km lang; er den lengre regnes den som en ordinær etappe. En lagtempo kan ikke være en prolog selv om den skulle være under 8 km lang. Etapperitt som begynner med en prolog nummererer ikke prologen, så når for eksempel Tour de France starter med en prolog har rittet kun 20 nummererte etapper. Veit Heiduschka. Veit Heiduschka (født 20. mai 1938) er en østerriksk filmprodusent. Han har siden 1985 produsent rundt 50 filmer. Han er særlig kjent for samarbeidet med Michael Haneke. Altar. Altar var et death metal-band fra Nederland. Bandet ble stiftet i 1988 og ble oppløst i 2007. Horisontal integrasjon. Diagram som viser horisontal og vertikal integrasjon Horisontal integrasjon er et uttrykk innenfor mikroøkonomien, som beskriver en type eierskap. Det er en strategy som blir brukt av virksomheter og bedrifter som vil selge sitt produkt i flere markeder. Horisontal integrasjon i markedsføring er mye vanligere enn vertikal integrasjon er i produksjon. Horisontal integrasjon skjer når et selskap blir oppkjøpt eller fusjonert med et annet selskap som er i samme industri og på samme produksjonsnivå som det andre selskapet. Et eksempel på dette er om en bilfabrikk fusjoneres med en annen bilfabrikk. I dette tilfellet er begge selskapene på samme nivå og i samme industri. Prosessen er også kjent som «å kjøpe ut» eller «overtakelse». Målet med horisontal integrasjon er å konsolidere som selskaper og monopolisere en industri. Et monopol skapt igjennom horisontal integrasjon kalles horisontalt monopol. Vegtilsynet. Vegtilsynet er et norsk statlig tilsyn åpnet 20. juni 2012. Vegtilsynets oppgave er å føre tilsyn med at sikkerheten på riksvegnettet er ivaretatt i Statens vegvesen. Vegtilsynet har hovedkontor på Voss. Vegtilsynet fører tilsyn med at eier av riksvegene, Statens vegvesen, har og benytter tilstrekkelige og effektive styringssystemer for å ivareta sikkerheten i veginfrastrukturen for transport på riksveg. Styringssystemene omfatter systemer for planlegging, bygging, drift, vedlikehold, beredskap og annen forvalting av riksveginfrastrukturen. Vegtilsynet er direkte underlagt vegdirektøren, med et organisatorisk og styringsmessig skille mellom Vegtilsynet og resten av Statens vegvesens virksomhet. Ifølge instruksen fra Samferdselsdepartementet skal Vegtilsynet føre et risikobasert systemtilsyn. At tilsynet er risikobasert vil si at tilsynssakene er valgt ut etter en vurdering av risiko i forhold til konsekvenser for trafikksikkerheten. Trude Tronerud Andersen er den første direktør for Vegtilsynet. Kykuit. Kykuit, også kjent som «John D. Rockefeller residens», er et 40-roms verneverdig hus i Westchester County, New York, bygget av forretningsmannen, filantropen og stamfaren i den prominente Rockefeller-familien, John D. Rockefeller og hans sønn, John D. Rockefeller jr.. Huset er utsmykket med kunst innkjøpt av guvernør i New York og visepresident i USA, Nelson A. Rockefeller. Huset har vært hjem til fire generasjoner av familien. Kykuit betyr utkikk på nederlandsk. Huset ligger i Pocantico Hills, på det høyeste punktet nær Tarrytown og Sleepy Hollow, en times kjøring nord for New York City. Det har utsikt over Hudson River ved Tappan Zee, og i det fjerne, New Yorks skyline. Eiendommen er oppført på National Register of Historic Places. Henry Clay Frick. Henry Clay Frick (19. desember 1849 – 2. desember 1919) var en amerikansk industrimannen, finansmann og kunstvelgjører. Han grunnla koks-fabrikken HC Frick & Company og var formann i Carnegie Steel Company og spilte en viktig rolle i dannelsen av det gigantiske US Steel. Han finansierte også byggingen av Pennsylvania Railroad og Reading Company, og eide store mengder eiendom i Pittsburgh og i delstaten Pennsylvania. Han bygget senere historiske neoklassiske Frick Mansion (nå et landemerke i Manhattan) og ved sin død donerte han en omfattende samling av malerier og fine møbler for å skape den berømte Frick Collection og kunstmuseet. Han var kjent av hans kritikere som "den mest forhatte mannen i Amerika,” — "Portfolio.com" kalt Frick en av "De værste amerikanske direktørene igjennom historien". New York, I Love You. "New York, I Love You" er en fransk-amerikansk antologifilm som kom ut i 2009. Filmen består av elleve kortfilmer som viser ulike sider av New York. Hver av filmene har ulike regissører og skuespillere. Filmen er laget i samme stil som "Paris, je t'aime" (2006). Klovn (sesong 2). Sesong 2 av TV-serien Klovn gikk første gang på dansk TV, TV 2 Zulu, høsten 2005. Sesongen på 10 episoder er også tittelert «"Det handler om sex"». Episode 20. «Franks fede ferie» ble først sendt 14. november 2005. I episoden blir Casper og Iben med Frank og Mia til sommerhuset deres. Casper og Iben er uvenner da Iben ikke vil ta p-pille og Iben og Mia kjører alene til sommerhuset, mens Casper kjører med Frank. På veien plukker de opp to unge jenter som skal til samme sted, noe som ikke blir godt mottatt hos Iben og Mia. Senere på dagen drar de på stranden, der Frank og Casper møter på jentene igjen. De bestemmer seg for å ta en dukkert sammen, men Frank kommer litt for tett innpå en av havets beboere som får katastrofale følger. Klovn (sesong 3). Sesong 3 av TV-serien Klovn gikk første gang på dansk TV, TV 2 Zulu, våren 2006. Sesongen på 10 episoder er også tittelert «"Mod nye katastrofer"». Episode 23. «Pepino & Pepito» ble først sendt 20. mars 2006. Frank har lovet naboen sin, som han deler parabolantenne med, at han skal være klovn i barnebursdagen til sønnens 5-årsdag. Casper synes det er en idiotisk ide helt til han ser den unge datteren i huset. Plutselig vil også Casper være klovn. Casper blir skuffet da selskapet kommer og datteren er bortreist. Ingen ting blir bedre når han har sex med konen i huset mens Frank og alle barna er på vei inn i leiligheten. Samtidig skal Frank og Mia skaffe seg alarm i huset og Frank havner i en dum situasjon da koden til alarmen er navnet til den pene damen som installerte alarmen. Klovn (sesong 4). Sesong 4 av TV-serien Klovn gikk første gang på dansk TV, TV 2 Zulu, høsten 2006. Sesongen på 10 episoder er også tittelert «"Sidste chance"». Episode 34. «På Bornholm» ble første gang sendt 2. oktober 2006. På Bornholm ligger det et sommerhus som Frank, Mia, Casper og Iben drømmer om å kjøpe. De tar turen for å se på huset og vise seg som verdige kjøpere, men som vanlig er det mye som ikke går etter planen. Casper og Frank skal se seg rundt, men må spille bridge med noen damer på et naturistområde. Alle blir smittet av salmonella og blir dårlige. Frank går på do ute siden det er kun et toalett i huset og kommer i skade for å tørke seg i rompa med det danske flagg som skal bli heiset opp på en markering dagen etter. Klovn (sesong 5). Sesong 5 av TV-serien Klovn gikk første gang på dansk TV, TV 2 Zulu, våren 2008, et år etter sesong 4. Sesongen på 10 episoder er også tittelert «"Et hjerte af guld"». Episode 42. «Mere ost Christian Braad Thomsen?» ble første gang sendt 10. mars 2008. Franks kone Mia drømmer om variasjoner i sexlivet, men kommer uforvarende til å innmelde paret i Dansk Folkepartis ungdomsorganisasjon. I mellomtiden har Casper kjørt Mias fot over ved et uhell, og Frank overtar derfor Mias arbeide som besøksvenn hos en eldre dame. Han blir av den eldre dame oppfordret til å bade og vaske henne. Samtidig forsøker Casper å lage en kunstnerisk tenketank med personer som Christian Braad Thomsen, Ib Michael og flere danske kulturpersonligheter. The Greatest Game Ever Played. "The Greatest Game Ever Played" er en amerikansk biografisk dramafilm som kom ut i 2005. Filmen har Shia LaBeouf i hovedrollen som golfspilleren Francis Ouimet. Handling. Tar for seg den sanne historien om golfspilleren Francis Ouimets (Shia LaBeouf) oppvekst og tidlige liv, hans legendariske kamp mot Harry Vardon (Stephen Dillane) om US Open-tittelen i 1913, samt hans vennskap med sin yngre caddie, Eddie Lowery (Josh Flitter). Benoît Magimel. Benoît Magimel (født 11. mai 1974 i Paris) er en fransk skuespiller. Han debuterte allerede som 14 åring og har rukket å bli en profilert skuespiller innen fransk film hvor han har deltatt i rundt 40 filmer. Han fikk prisen for beste mannlige skuespiller i rollen som Walter i "Pianolærerinnen" fra 2001 på Cannes filmfestival. Han var i en årrekke samboer med det franske skuespilleren Juliette Binoche, som han spilte mot i filmen Les Enfants du Siècle fra 1999 hvor Magimal spiller Alfred de Musset. Paret har datteren Hannah, født 1999 sammen, men forholdet opphørte i 2003. Klovn (sesong 6). Sesong 6 av TV-serien Klovn gikk første gang på dansk TV, TV 2 Zulu, våren 2009. Sesongen på 10 episoder er også tittelert «"Røvtur"». Episode 52. «Sivsko og ægget» ble første gang sendt 9. mars 2009. Mia vil kjøpe en ny stol, men Frank ser ingen grunn til å investere i så dyre møbler. Han mener at de heller bør bruke pengene på en felles gressklipper til dem og naboen, men innholdet i Franks fuglekasse ødelegger det gode naboskap. Men flere problemer oppstår. Han utgir seg for å være en av Muhammed-tegnerne og etter å ha hoppet på naboens bål med et par tresko, brenner huset deres ned. Innherredsbåt. Innherredsbåten er en lokal båttype i Innherred på størrelse med en færing, som er i familie med åfjordsbåten og nordlandsbåten. Den har fire bordganger, og ligner mest på åfjordsbåten, som har fem bordganger. Båten er veldig grunn, og dette gjør at man lett kommer seg inntil støa og fjæra med den. Båttypen er også lettrodd. Den har et kort vaterbord der keipene hviler, mens keipene på åfjord- og nordlandsbåten vanligvis er festet på innsiden av ripebordet. Vaterbordet hviler på bandtoppene som derfor ikke slutter ved første su ovenfra slik det er på båter med esing. Innherredsbåten har ikke esing, men støs av det korte vaterbordet. Slaget ved Pisagua. Slaget ved Pisagua (spansk: "Desembarco y combate de Pisagua") var en chilensk operasjon for å sette chilenske tropper i land på peruansk territorium under Salpeterkrigen. Slaget ble utkjempet den 2. november 1897 mellom chilenske soldater, som fikk støtte av den chilenske marinen, mot peruanske og bolivianske styrker. Den chilenske hæren var under ledelse av General Erasmo Escala samt diverse chilenske marine-offiserer. Den chilenske flåten innledet slaget ved å bombardere den peruanske havnebyen Pisagua. Bombingen av byen førte til at de peruanske og bolivianske styrkene forlot sine stillinger for å flykte fra bombardementet. De bolivianske og peruanske styrkene var under ledelse av den peruanske generalen Juan. Etter at de boliviansk-peruanske styrkene trakk seg ut av byen, klarte de å sette opp enkle forsvarstillinger på to steder. Disse forsvarstillingene ble raskt overmannet av chilenske tropper som ble satt i land i Pisagua kort tid etter den boliviansk-peruanske retretten. Chilenerne angrep stillingene to ganger før de resterende troppene fra Bolivia og Peru overga seg. Slaget ved Pisagua var det innledende slaget i den såkalte Tarapacá-kampanjen under Salpeterkrigen som resulterte i at chilenerne fikk full kontroll over den peruanske regionen Tarapacá og eksporten av mineralene i denne regionen. Tarapacá-regionen ble aldri returnert til Peru og er idag en chilensk provins. Den endelige Ancon-traktaten som sikret chilensk suverenitet i regionen ble underskrevet i 1884. Anbefalt litteratur (spansk). Pisagua Kolonat. Kolonat (latin: "colonus", leilending, av "colo", «jeg dyrker») var en betegnelse på et leilendingsforhold under den romerske keisertiden. Leilendingene ("coloni", "agricolae", "rustici") var ikke slaver, men bundet til jorden ("glebae adscripti"); de kunne gifte seg og erhverve formue, men denne hørte liksom dem selv og deres familie uoppløselig til den jord de hadde i feste. Stringfellow Hawke. Stringfellow Hawke (portrettert av skuespiller Jan-Michael Vincent) er en fiktiv figur i den amerikanske TV-serien Airwolf (1984-1987). Hawke er en freelance-agent for CIA, og pilot på en prototype av et supersonisk helikopter. Stringfellow Hawke ble født i 1950. Da Hawke var tolv år, var han og hans foreldre i en båtulykke på en innsjø. Han ble reddet av sin bror, men foreldrene druknet. Fra og med denne hendelsen, vokser Hawke opp i den tro at de han elsker er forutbestemt til å dø en tragisk død, en tro som bare har blitt forsterket av senere hendelser. De foreldreløse Hawke-brødrene vokste opp hos en militær flyger og venn av faren deres. Både Stringfellow og broren Saint John vervet seg til den amerikanske hæren og ble sendt til frontlinjen under Vietnamkrigen. Begge brødrene beviser der sin tapperhet og flygerferdigheter. I 1969 inntreffer igjen en tragedie da Saint John blir skilt fra broren og resten av enheten under et oppdrag. Stringfellow ble innlagt på sykehus og mistet kontakten med sin vietnamesiske kjæreste, Nhi Huong. Saint John er oppført som "Missing in action" i Sørøst-Asia, og det forårsaket at Stringfellow trakk seg mer vekk fra samfunnet. Da Hawke returnerer hjem etter krigen tar han en mastergrad i fysikk, og slår seg ned i en avsidesliggende tømmerhytte ved en innsjø i California. Han lever et ensomt liv i fjellet. Hawke er en ivrig fisker, og har en stor kunstsamling. Broren hans, Saint John Hawke, (portrettert av Barry Van Dyke), har jobbet i all hemmelighet for en annen etat innen USAs etterretning. Saint John og Stringfellow gjenforenes i USA, og Saint John erstatter hans sårede bror som pilot av Airwolf. I den siste episoden ligger Hawke skadd på sykehus, men han vil ikke dø der, så hans bror bærer ham vekk. Hans videre skjebne er ikke angitt. Anne Gjersem. Anne Gjersem Braastad (født "Anne Gjersem" 6. mars 1957) er en norsk tidligere skøyteløper som deltok i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter og representerte Norge og Gjøvik Skøiteklub. Internasjonale mesterskap. Allround-VM på skøyter (deltatt en gang) Sprint-VM på skøyter (deltatt en gang) Junior-VM på skøyter deltatt i tre VM ved tre konkurranser. Slaget ved Chorrillos. Slaget ved Chorrillos, også kjent som slaget ved Chorrillos og San Juan, var det første av to slag under Lima-kampanjen i Salpeterkrigen. Slaget stod den 13. januar 1881. Slaget var i hovedsak en rekke små trefninger mellom chilenerne og peruanerne mens chilenerne prøvde å innta de peruanske befestningene i Chorrillos, San Juan, Santa Teresa og Morro Solar. Dårlig peruansk koordinering av forsvaret og dårlig kommunikasjon resulterte i at den chilenske generalen Manuel Baquedano ledet de chilenske styrkene til seier over Peru, som var under ledelse av løytnant Nicolás de Piérola. Etter å ha påført den peruanske forsvarslinjen store skader var den første av totalt to forsvarslinjer som skulle forsvare hovedstaden Lima ødelagt. Referanser. Chorrillos Myeongjong av Goryeo. Myeongjong av Goryeo (født 1131, død 1202) var den 19. konge av det koreanske kongedømmet Goryeo. Han var kong Injongs tredje sønn. Injong planla selv at hans andre sønn skulle overta på grunn av hans visdom og overblikk, men han ble drept i et attentat fordi Jeong Jung-bu fryktet at kan skulle bli en trussel senere. Myeongjong var en svak konge og ble holdt på trona bare fordi folk flest skulle se at det var en konge til stede. Den virkelige makta var det de militære lederne som hadde. I hans regjeringstid var det konstante blodsutgytelser, og opprørere som Chung Jung-bu, Yi Ui-bang og Yi Ui-min ble alle drept. Den sjebnen gjaldt også helten og generalen Gyeong Dae-seung, den mest lojale av de militære lederne. Myeongjong likte han ikke fordi han var så populær blant folket. Etter 27 år på trona, ble han sendt i indre eksil av daværende militærleder, Choe Chung-heon, og Injong's femte sønn, kong Sinjong ble utpekt som ny konge. Uijong av Goryeo. Uijong av Goryeo (født 1127, død 1173) var den 18. konge av det koreanske kongedømmet Goryeo. Han gav mange av sine rådgivere egne seremonier men hatet soldatene, og ofte tvang han militære til å delta i kampsportkonkurranser for hans egen og embedsmennenes forlystelse. Han sørget også for at soldatene bare fikk symbolske landarealer når disse skulle fordeles. Han var ofte beruset, noe som også irriterte soldatene. Til slutt fikk de nok av den evigvarende diskrimineringen, og høsten 1170 gjennomførte tre soldater, Jeong Jung-bu, Yi Ui-bang og Yi Go med hjelp av flere andre et militært opprør der de drepte flere embedsmenn, avsatte kong Uijong, og oppnevde Myeongjong til ny konge. De neste hundre års skulle kongeembedet bare være av symbolsk betydning, den virkelige makta i landet lå hos de militære og da særlig hos Choe-familien. Injong av Goryeo. Injong av Goryeo (født 1109, død 1146) var den 17. konge av det koreanske kongedømmet Goryeo. Han var eldste sønn av kong Yejong og dronning Sundeok. Det meste av hans regjeringstid var han dominert av Yi Ja-gyeom, far til hans dronning og av andre medlemmer av Gyeongwon Yi-klanen. Etter at Injong hadde forsøkt å ta tilbake kongemakta, gjennomførte Yi et statskupp i 1126. Ved hjelp fra lokale ledere, ble Injong innsatt som konge i 1127. I 1135 ble det gjennomført et nytt opprør, ledet av buddhistmunken Myo Cheong. Opprøret ble slått ned av general Kim Bu-sik. I 1145 beordret Injong fullføring av boka "Samguk Sagi", i dag er dette den eldste bevarte boka om Koreas tidligste historie. Yejong av Goryeo. Yejong av Goryeo (født 1079, død 1122) var den 16. konge av det koreanske kongedømmet Goryeo. Han var eldste sønn av kong Sukjong og dronning Myeongui. Sukjong av Goryeo. Sukjong av Goryeo (født 1054, død 1105) var den 15. konge av det koreanske kongedømmet Goryeo. Han var yngste bror av kong Sunjong. Han giftet seg med Myeongui, datter av Yu Hong. Sukjong ble konge i 1095 etter at hans nevø, Heonjong abdiserte. Han gjennomførte flere nyvinninger, deriblant fordelingen av landets første messingmynter i 1102, og byggingen av en ny hovedstad i sør, "Namgyeong" (dagens Seoul). Han møtte også flere angrep utenfra. I 1104 angrep jursjenerne. Han klarte ikke å møte angrepet og sendte til slutt ut general Yun Gwan for å samle en hær for å møte angrepene. Denne hæren ble kjent som Byeolmuban og bestod av tre separate divisjoner. Sukjong døde året etter på vei til den den vestlige hovedstaden, dagens Pyongyang. Han ble erstattet av sin sønn, Yejong. Matteo Rabottini. Matteo Rabottini (født 14. august 1987) er en profesjonell italiensk syklist som sykler for det UCI Profesjonelle Kontinentallaget Farnese Vini Selle Italia. Han ble profesjonell i 2011 for samme lag. Hans høydepunkt i karrieren er per 2012 etappeseieren i Giro d'Italia og klatrekonkurransen som han vant i samme ritt. Estimering. Estimering er i statistikk en utregning av overslag eller estimat for ukjente størrelser av interesse på bakgrunn av innsamlet datamateriale. Estimering er brukt i statistisk analyse av data som inneholder usikkerhet og variasjon. Om observasjonene er et tilfeldig utvalg fra en populasjon, så er gjennomsnittet ett vanlig brukt estimat for middelverdien av populasjonen. Estimatoren er en funksjon av de stokatiske variable som er brukt til å regne ut estimatet. Et estimat er den verdien estimatoren får når en setter inn et konkret datamateriale for variablene. Gjennomsnittet av de to variablene formula_1 og formula_2 er estimatoren Med verdiene 2 og 4 for formula_1 og formula_2 er x¯ = 3, og 3 er estimatet. Estimeringsteori er en teori for valg av beste estimator. 17. etappe av Giro d'Italia 2012. Basso ble nr. 2 og Hesjedal nr. 3 på etappen 17. etappe av Giro d'Italia 2012 var en fjelletappe som gikk i fra Falzen til Cortina d'Ampezzo. Den hadde mål på toppen av et fjell. I det opprinnelige utbruddet satt blant annet Matteo Rabottini, som økte sin ledelse med flere poeng i kampen om klatretrøya. Mot slutten av etappen satt de aller beste sammenlagtrytterne sammen i en gruppe på toppen og spurtet om seieren. Der var sammenlagtleder Joaquim Rodríguez sterkest, og vant sin andre etappeseier i Giro d'Italia. I kampen om ungdomstrøya, hang ikke Sergio Henao med i tetgruppen, så hans lagkamerat Rigoberto Urán, tok over ledelsen i ungdomskonkurransen. Referanser. 17 Müggelheim. Müggelheim er en ortsteil i Berlins bydel Treptow-Köpenick. Geografi. Landsbyen Müggelheim ligger omgitt av skog sør for Müggelsee og øst for Müggelberge. Den nordlige del av Grosse Krampe som er en arm av elven Dahme, strekker seg inntil Müggelheim. I nordøst finnes innsjøen Krumme Laake, som ikke må forveksles med Krumme Lanke i Grunewaldseenkette. Strøk (tysk: Ortslage) i Müggelheim er Ludwigshöhe og Schönhorst. Den karakteristiske landsbykjernen (angerdorf) er registrert som kulturminne. Historie. Müggelheim ble grunnlagt 1747 av tjue familier fra Odernheim i hertugdømmet Pfalz-Zweibrücken. De protestantiske innflytterne mottok støtte fra Fredrik II av Preussen. Landsbykirken er fra 1804 og før denne ble gudstjenestene holdt i bedehuset hvor skolestua nå står. Kirken og skolen ligger inntil hverandre i landsbyens sentrum. Landsbyen ble innlemmet i Stor-Berlin i 1920 og var da med sine 186 innbyggere byens minste landkommune. I tiden som fulgte ble det oppført en rekke fritidshus i området. Etter den andre verdenskrigen da store deler av Berlin lå i ruiner, ble det oppført erstatningsboliger i Müggelheim. Innbyggertallet var i 1950 ca 5 000 personer. Våpen. Müggelheim har som ortsteil i Berlin intet offisielt våpen. Tradisjonelt har det imidlertid vært laget våpen, og den utgaven som brukes idag, viser kornband og fisk som symboler på områdets næringsveier og en drueklase som tegn på de opprinnelige innflytteres opphav i vindistriktet Pfalz. Niels Bonde. Niels Bonde (f. 1948) dansk dendrokronolog. Ansat som seniorforsker ved Nationalmuseet i Danmark. Er magister i historie og europeisk etnologi fra Københavns universitet. Han har siden 1976 arbeidet med dendrokronologi ved Nationalmuseet i København. Bonde har stått for årringsdateringer av sentrale vikingtidsfunn i Danmark som Trelleborg, Skuldelevskipene fra Roskilde fjord, samt de norske skipsgravene fra Oseberg, Gokstad, Tune, Storhaug og Grønhaug. Kessler (bilmodell). Kessler var en amerikansk bilmodell som ble produsert fra 1921 til 1922. Bilen var utstyrt med en egenprodusert, firesylindret motor, og var forgjengeren til modellen Kess-Line 8. Chung Mong-joon. Chung Mong-joon (hangul:, hanja:, romanisering: "Chŏng Mongjun", revidert romanisering: "Jeong Mong-jun", født 17. oktober 1951 i Busan) er en sørkoreansk forretningsmann og konservativ politiker. Han er den sjette sønnen av forretningsmagnaten Chung Ju-yung, som grunnla industrikonglomeratet Hyundai. Chung Mong-joon har bachelorgrad i økonomi fra Universitetet i Seoul, MBA fra Massachusetts Institute of Technology (MIT) og doktorgrad i internasjonale forhold fra Paul H. Nitze School of Advanced International Studies ved Johns Hopkins University. Chung eier aksjemajoriteten i Hyundai Heavy Industries Group, Sør-Koreas nest største "chaebol" og ett av verdens største selskaper, og har vært styreformann i Hyundai Heavy Industries (HHI), gjesteforeleser ved Universitetet i Tokyo, styreformann ved Universitetet i Ulsan og styremedlem ved Johns Hopkins University. Han var administrerende direktør i Hyundai Heavy Industries frem til han gikk inn politikken i slutten av 1980-årene. Chung stilte som kandidat til Sør-Koreas nasjonalforsamling for Ulsan for første gang i 1988, og har vært innvalgt siden 1998, fra 2008 som representant for valgkretsen Dongjak-gu i Seoul. Han er medlem av det konservative Saenuri-partiet, hvor han var partileder 2009–2010. I september 2002 kunngjorde han sitt kandidatur ved presidentvalget i desember samme år. Han stiftet partiet Nasjonal allianse 21, stilte som kandidat for dette, og samarbeidet med liberale Roh Moo-hyun for å lokke velgere fra konservative Lee Hoi-chang. Chung trakk sitt kandidatur i november, og fikk kritikk for å trekke sin støtte til Roh svært sent, men Roh vant valget. Våren 2012 søkte han Saenuri-partiets nominasjon som presidentkandidat foran valget i desember, og får Park Geun-hye som sin klareste utfordrer. Han var en aktiv idrettsmann i sin ungdom, utmerket seg særlig innen fotball, basketball og skiidrett, og kom på andreplass i en nasjonal konkurranse i sprangridning i 1976 og på fjerdeplass i et langrennsmesterskap. Chung er ærespresident i East Asian Football Federation (EAFF), og har vært president i Sør-Koreas bueskytterforbund 1983–1985, president i Sør-Koreas fotballforbund fra 1993 og visepresident i FIFA 1994–2011. Shake Your Stimulator. "Shake Your Stimulator" er det 11 studioalbumet til det norske boogierock-bandet Backstreet Girls. Trommeslager Bjørn Terje Baarli sluttet i bandet etter 23 år. BSG måtte nå lete etter en erstatter. Flere trommeslagere ble testet før de tilslutt endte opp med svenske Martin H-son. Mange fans var veldig skeptisk til den nye trommeslageren og mente han aldri kunne erstatte Terte. Men ettersom tiden gikk, ble fler og fler overbevist. Mange mente nå at Martin holdt samme nivå og kansje også var en bedre trommeslager en Terte. På plata spiller fire forskjellige trommeslagere. Martin H-Son spiller på tre låter. Pelle Ramone spiller på sju låter, og Bent Bastard spiller på to låter som tidligere var innspilt til singelen Hey Ho Let's Quo. BSG manglet trommeslager til å spille på ei DC-inspirert låt. Diesel Dahl var i samme studio med Asgeir Borgemoen. Så både Asgeir og Diesel bidrar på denne låten. Gitarist Petter Baarli har ved flere anledninger spilt med dem tidligere på diverse prosjekt. Plata ble utgitt på CD av FaceFront i 2007 og LP av Kick Me Records i 2009. LP-en kom i to forskjelige farger, svart + rød med svarte «splatter». Den ble utgitt i 500 eksemplar, 250 svarte og 250 farget vinyl. CD-en fins også som promo i pappcover. Sjulte Bonusspor CD. «Crazy, Crazy Mama» ble spilt inn til Roky Erickson tribute plata Scandinavian Friends – a Tribute to Roky Erickson. Vatten (sang). Vatten ("Vann") er en svensk sang fra 1981 av Robert Broberg. Sangen handler om Stockholm og teksten inneholder plasser i Stockholms län, blant annet "Café Opera", "Karlberg", "Stockholms skärgård", "Djurgårdsfärjan", "Haga slott" og "Lidingöbro". Broberg sang sangen på Svensktoppen i mai 1981. Lefaucheux M1858. Lefaucheux M1858 var en franskprodusert revolver med stifttenning. Det var den første revolveren som ble tatt i bruk som et standard militært våpen av en nasjon. Det var også det første repetervåpenet som ble innført som militærvåpen i Norge. De første revolverene ble kjøpt inn i 1859 til Marinen. Det påstås at det også ble anskaffet revolvere til Postvesenet, men ingen dokumentasjon om dette foreligger. I 1864 ble det også kjøpt inn revolvere til Hæren. Design. Mekanismen var slik at det kunne lages våpen som tillot skyting både ved å spenne hanen manuelt og ved avtrekkerspenn («double action»), og også som bare hanespennmekanismer («single action»). Det var få ytre forskjeller på de to typene. Som de fleste revolvere på den tiden hadde Lefaucheux-revolveren åpen ramme. Kaliberet var vanligvis 11 mm, men det fantes også versjoner i 12 mm. Lading foregikk gjennom en hengslet ladeluke i rekylskjoldet, og tomme patronhylser kunne støtes ut gjennom samme ladeluka ved hjelp av en ejektor som lå parallelt med løpet, tilsvarende slik det fungerer på Colt Army 1873. De norske modellene kom i en langløpet utgave for mannskaper og en kortere utgave for offiserer. Lefaucheux-revolveren i Norge. 98 for menige framstilt ved Kongsberg Våpenfabrikk for Hæren 98 med åttekantet løp for offiserer 1864 for offiserer (åttekantet løp) 1864 for offiserer (rundt løp) Revolverene i Norge ble kjøpt inn fra Frankrike i to omganger. I første omgang ble det anskaffet 800 revolvere til Marinen. Bestillingen ble gjort i 1859, og revolverne ankom Norge i 1860. På dette tidspunktet ble ikke revolverne gitt noen spesiell modellbetegnelse. Disse revolverne var enkeltspente ("single action") og hadde en fingerbøyle under avtrekkerbøylen. Det påstås at noen av revolverne gikk til Postvesenet som verge for postombærerne, men dette er overhodet ikke dokumentert. I 1864 ble det gjort en bestilling for Hæren på 1100 enkeltspente revolvere med rundt løp (for menige), 200 enkeltspente revolvere med åttekantet løp (for offiserer) samt 200 selvspente ("double action") revolvere med åttekantet løp (for offiserer). Disse revolverne ble alle formelt approbert i 1864, og fikk dermed modellbetegnelsen M/1864. Samtidig med Hærens bestilling bestilte Marinen ytterligere 300 enkeltspente revolvere med rundt løp og 200 selvspente ("double action") revolvere med rundt løp. Marinens revolvere ble levert samtidig med Hærens revolvere sommeren 1864. Det ble også senere levert 200 enkeltspente revolvere M/1864 fra Kongsberg Våpenfabrikk i 1868. KV produserte også en del reservedeler. Den åpne rammen viste seg i Norge å være for svak. I 1898 fikk mange av mannskapsrevolverene påmontert en forsterkningsskinne over tønnen, fra løpsholderen foran til rekylskjoldet bak. Denne skinnen hadde også et påmontert baksikte. De modifiserte revolverne ble omtalt som M/1864/98. Ingen av marinens tidligste revolvere (fra 1859/60) ble modifisert på denne måten. De første marinerevolverene (levert til Norge 1860) har serienummer fra ca nr 14597 til ca nr 15936. Offisersrevolverene med rundt løp (200 levert til Marinen i Norge 1864) har helt spredte serienummer fra ca nr 2175 til ca nr 3200. Offisersrevolverene med åttekantet løp (200 levert til Hæren i Norge 1864) har helt spredte serienummer fra ca nr 3200 til ca nr 3463. De enkeltspente revolverene med rundt løp (for menige) som ble levert i 1864 (1100 til Hæren og 300 til Marinen) er i samme nummerserie mellom ca nr 80200 og ca nr 82000. De enkeltspente revolverene med åttekantet løp (for offiserer) som ble levert i 1864 (200 til Hæren) var nummerert mellom ca nr 82000 og ca nr 82240. De 200 enkeltspente revolverne som ble levert fra Kongsberg Våpenfabrikk i 1868 (til Hæren) var nummerert mellom nr 1 og nr 201 (nr 1 var modelleksemplar). Bruk. Lefaucheux-revolveren ble kjøpt inn av den franske marinen i 1858 og var derved det første repetervåpnet som kom i bruk som regulært militærvåpen. Den største brukeren av revolveren foruten Frankrike selv var Russland. Produksjonen av revolverene foregikk i Frankrike, men det ble også produsert mange revolvere på lisens, særlig i Liège i Belga, og i Spania. Som militær pistol var den godt egnet, med en velprøvet mekanisme og få særegenheter. Stifttenningpatronene var en stor forbedring i forhold til munnladingsrevolvere med perkusjonslås slik som modellene til Colt og Adams fra samme tid. Etter hvert som patroner med randtenning og sentertenning kom i alminnelig bruk utover 1870-tallet, dalte imidlertid Lefaucheux-revolverne med sine stifttenningspatroner i popularitet. Likevel ble modellen produsert helt opp i 1890-årene. I Norge var Lefaucheux-revolverne i bruk helt fram til 1920-tallet. Selv om både Nagant-revolverne og Colt-pistolen etter hvert var innført, ble revolverne beholdt i Festningsartilleriet (Kystartilleriet). Oscarsborg med Svelvik 494 stk, Fredrikstad Mineforsvar 97 stk, Kristiansands Befestning 202 stk, Bergens Befestning 274 stk, Agdenes Befestning 139 stk, Vardøhus Festning 25 stk, Sarpsborg Befestning 86 stk og I 1931 ble Lefaucheux-revolverne formelt utrangert. Mange ble avhendet eller skrotet, men så sent som i 1940 var det fortsatt 138 revolvere oppbevart ved Hovedarsenalet i Oslo. Eksterne lenker. tilsvarende den norske marinemodellen, fra NRAs "National Firearms Museum", USA Fabrizio Donato. Fabrizio Donato (født 14. august 1976 i Latina) er en italiensk friidrettsutøver, som hovedsakelig konkurrerer i tresteg, men også i lengde. Han ble europamester innendørs i 2009, og innehar den italienske rekorden i tresteg både utendørs (17,60) og innendørs (17,73). Han er gift med Patrizia Spuri, som også er friidrettsutøver. Karriere. Donato har 20 italienske mesterskap i friidrett; 7 utendørs og 13 innendørs. I juni 2000 satte han ny personlig rekord ved stevnet "Notturna di Milano", med 17,60 meter. Dette var også ny italiensk rekord, og han slo Paolo Camossis gamle rekord med 31 cm. Lengden var også det nest lengste hoppet i Europa dette året. Han deltok første gang i OL ved sommer-OL 2000 i september. Hans lengste hopp i kvalifiseringsrunden var 16,34, som ikke holdt til en plass i finalen. I 2002 brøt han 17 metersgrensen for første gang, med 17,03 meter ved et stevne i Genova i februar. Samme år fikk han fjerdeplass både ved EM i friidrett innendørs 2002 og EM i friidrett 2002, med hhv. 16,90 og 17,15 meter. Etter dette fulgte noen år uten gode resultater. Han nådde finalen verken i VM 2003, VM innendørs 2004 eller sommer-OL 2004. Han hadde ingen hopp over 17 meter i hele 2004 og 2005. Det gikk bedre i 2006, da han hoppet 17,33 innendørs i februar og 17,24 utendørs i juli, men han greide ikke å kvalifisere seg til finalen i VM i friidrett innendørs 2006 (16,35) eller EM i friidrett 2006 (16,66). Imidlertid vant han gull ved Europacupen i friidrett i 2006, med 16,99 meter. Han deltok ved VM i friidrett 2007, men hoppet 16,20 i kvalifiseringen - nest kortest av alle som hadde gyldige hopp. I 2008 og 2009 bedret resultatene seg igjen innendørs. Han greide fjerdeplass ved VM i friidrett innendørs 2008 i Valencia med 17,27 meter, samme lengde som portugisiske Nelson Évora som tok bronsen. Évora gikk foran Donato på grunn av nest beste hopp. I 2009 vant han sin første EM-tittel som senior, ved EM i friidrett innendørs 2009 i Torino. Her hoppet han 17,59 meter, som var ny personlig rekord, italiensk rekord og mesterskapsrekord. Han slo Viktor Yastrebov med 34 cm. Utendørs gikk det ikke like bra, han hadde bestenoteringer på 16,91 i 2008, og 15,81 i 2009. Han deltok både ved sommer-OL 2008 og VM 2009 uten å nå finalen. Ved EM i friidrett 2011 i Paris hoppet han igjen godt, og fikk sølv med 17,73 meter, ny italiensk rekord. Frankske Teddy Tamgho vant gullet i dette mesterskapet, med 17,92 meter, som var ny verdensrekord. I 2012 fikk han fjerdeplass ved VM i friidrett innendørs 2012 i Istanbul. Hans beste hopp i dette mesterskapet var 17,28 meter. Heidi Støkker. Heidi Sylvia Støkker (født 30. august 1971) er en norsk tidligere skøyteløper. Hun representerte Norge og Kongsvinger Idrettslag. Støkker ble norgesmester i stafett i 1989 på Hundorp, sammen med Lillan Westli og Aina Nybakk. Internasjonale mesterskap. Junior-VM på skøyter deltatt i ett VM ved en konkurranse. Baden-Württembergs landdag. Baden-Württembergs landdag er delstatsparlamentet i den tyske delstaten Baden-Württemberg. Landdagen har sete i Stuttgart. Valgperioden er fem år. Valgordningen. Velgerne i Baden-Württemberg får i motsetning til ved de fleste av landdagsvalgene i Tyskland forøvrig og ved valget til Forbundsdagen, bare én stemme. Landdagen skal ha minst 120 medlemmer. Den som får flest stemmer i en av de 70 valgkretsene mottar et direktemandat. Dersom et parti i et Regierungsbezirk får flere stemmer enn oppnådde direktemandater tilsier, oppstår såkalte "andremandater" for partiet. Motsatt vil et parti som i et Regierungsbezirk har fått flere direktemandater enn antall stemmer ha oppnådd såkalte overhengsmandater. I det siste tilfellet blir imidlertid landdagen utvidet slik at styrkeforholdet mellom partiene blir i samsvar med valget. Zona Central (Rio de Janeiro). Zona Central er en av de fire geografiske sonene som Rio de Janeiro er delt inn i. Denne sonen er byens historiske, administrative og økonomiske sentrum. Den har gjennomgått en stor ansiktsløftning siden 1990-tallet. Zona Central har en rekke turistattraksjoner, blant annet palasset Paço Imperial, plassen Cinelândia med Teatro Municipal, akvedukten Arcos da Lapa, trikken O Bondinho bohembydelen Santa Teresa og ei rekke kirker og museer. Havneområdet er også i ferd med å bygges om og gjøres til et viktig sentrum for Sommer-OL 2016. Patrícia Pillar. Patrícia Gadelha Pillar (født 11. januar 1964 i Brasília i Brasil) er en brasiliansk skuespillerinne. Treasure Island (TV-serie). Treasure Island er en miniserie fra 2012 på TV-kanalen SyFy som er basert på boken "Skatten på sjørøverøya" av Robert Louis Stevenson. Eddie Izzard er hovedrolleinnehaver. Nina Tørset. Nina Johanne Tørset (født 26. juli 1973), tidligere Bjørnbeth-Tørset, er en norsk skøyteløper. Hun representerer Norge og Leinstrand Idrettslag. Internasjonale mesterskap. Junior-VM på skøyter deltatt i to VM ved to konkurranser. Veteran-VM på skøyter deltatt i tre VM ved tre konkurranser. Shine a Line. "«Shine a Line»" er en promo-singel og en sang fra det norske boogierock-bandet Backstreet Girls. Singelen ble innspilt som en sommerpromo for Radio Tango. Den ble kun utgitt som promo. Senere ble «Shine a Line» utgitt som bonusspor på den franske CD-utgivelsen av "Just When You Thought Things Couldn't Get Any Worse... Here's the Backstreet Girls" Tambobamba (distrikt). Tambobamba er et distrikt i provinsen Cotabambas i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030501 og hovedstaden er Tambobamba. Distriktet ble opprettet den 2. januar 1857. Cotabambas (distrikt). Cotabambas er et distrikt i provinsen Cotabambas i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030502 og hovedstaden er Cotabambas. Huayllati (distrikt). Huayllati er et distrikt i provinsen Grau i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030704 og hovedstaden er Huayllati. Distriktet ble opprettet den 2. januar 1857. Kansas City (sang). «Kansas City» er en rhythm and blues sang som ble skrevet av Jerry Leiber og Mike Stoller i 1952. Den het først «K.C. Loving» og ble utgitt med Little Willie Littlefield. B-siden på singlen het «Pleading at Midnight» Wilbert Harrisons hit-versjon. Wilbert Harrison gikk i studio i mars 1959 med sine musikere for å spille inn sangen, deriblant gitaristen Wild Jimmy Spruill. Den ble omdøpt til «Kansas City» og ble gitt ut på singel måneden etter. Den nådde førsteplass på både poplista og rhythm & blues listene på Billboard. Den ble også den mest solgte singel i 1959. Little Richards versjoner. Little Richard spilte inn sin versjon 29. november 1955, men den kom ikke ut før mars 1959 på albumet "The Fabulous Little Richard". Men han hadde spilt den inn før, nærmere bestemt 13. september 1955 (som ikke ble utgitt før i 1970). Det som er spesielt med disse versjonene, er at de begge avviker en del fra både Little Willie Littlefield og Wilbert Harrisons versjoner både i oppbygging og tekst. Versjonen fra 13. september hadde ikke allsang-partiet «Hey-Hey-Hey-Hey» inkludert, men derimot «I said bye», men uten hermekor. Versjonen innspilt 29. november avviker enda mer fra de nevnte variantene. Her er både partiene med «Hey-Hey-Hey-Hey!» og «I said bye» med hermekor inkludert. Året etter lot Little Richard «Hey-Hey-Hey-Hey!» bli en egen sang som han ga ut på singel i 1958 – (se «Hey-Hey-Hey-Hey!»). The Beatles' versjoner. The Beatles ga ut sin coverversjon av medleyen «Kansas City»/«Hey-Hey-Hey-Hey!» på deres fjerde britiske album "Beatles for Sale" den 4. desember 1964. I USA ble utgjorde medleyen åpningsporet på "Beatles VI" som kom ut 14. juni 1965. The Beatles spilte «Kansas City»/«Hey-Hey-Hey-Hey!» i 1961, 1962 og 1964 (sistnevnte år kun da de spilte i Kansas City), og de hadde basert sin variant på Little Richards versjon fra "The Fabulous Little Richard". 12. oktober 1962 hadde gruppen en spillejobb i Wallasey i England; det samme hadde Little Richard. 28. oktober 1962 opptrådte de i Empire Theatre i Liverpool; det samme gjorde Little Richard. Opplevelsen over å treffe sitt idol, var fantastisk for gruppen på førstnevnte opptreden. Like fantastisk var det sikkert ikke å treffe igjen gruppens forhenværende trommeslager Pete Best. Little Richard og The Beatles traff hverandre igjen da begge hadd engasjement i Hamburg 1. – 14. november 1962 I løpet av de fjorten dagene, fikk Paul McCartney lære av sitt idol teknikken bak skrikene som Little Richard var så berømt for. Et opptak fra 31. desember 1962 da de spilte i Hamburg, ble utgitt på i 1977 på dobbeltalbumet "Live! at the Star-Club in Hamburg, Germany; 1962". Lydkvaliteten er dårlig, men opptaket viser at de hadde koblet «Kansas City» og «Hey-Hey-Hey-Hey!» sammen a la Little Richard. The Beatles åpnet med «Kansas City»/«Hey-Hey-Hey-Hey» da de spilte på Municipal Stadium i Kansas City 17. september 1964. Publikum var i ekstase, og midtveis i konserten måtte gruppen forlate scenen i håp om at publikum roet seg ned. Det gjorde de til en viss grad. Forøvrig satte de foreløpig ny verdensrekord i utbetalt honnorar som var $ 150 000. Innspilling i Abbey Road Studios. Første gjøremål 18. oktober 1964 i Abbey Road Studios, var å forbedre «Eight Days a Week», for så deretter å fortsette med «Kansas City»/«Hey-Hey-Hey-Hey». John Lennon ba Paul McCartney om å gi absolutt alt han hadde å gi før sistnevnte skulle synge. De trengte kun to tagninger og den første av disse ble valgt ut til utgivelse til "Beatles For Sale". Det ble lagt på hermekor samtidig som det ble klappet i hendene. Produsent George Martin la på piano. Tagning to ble utgitt i 1996 på "Anthology 2", og versjonene er veldig identiske bortsett fra George Harrisons gitarsolo og den tones ikke ned. Martins piano er ikke med, men det er derimot kor og håndklapping. Dette kan tyde på at begge tagningene fikk altså pålegg, før de bestemte seg for at den første var best egnet til utgivelse i 1964. The Beatles' versjoner av «Kansas City»/«Hey-Hey-Hey-Hey» spilt inn for BBC Radio. Den første av disse innspillingen ble offentlig utgitt i 1994 på "Live at the BBC". De andre innspillingene havnet på bootlegs. 3. oktober 1964 var gruppen i The Granville Studio i London for å spille tre sanger foran et publikum. Dette ble filmet for det amerikanske TV programmet "Shindig". Publium besto kun av medlemmer fra deres offisielle Beatles Fan Club. De spilte «Kansas City»/«Hey-Hey-Hey-Hey» og «I'm a Loser» som ikke var offentlig utgitt med gruppen verken da eller fire dager senere da programmet ble sendt på TV i USA. De spilte også «Boys». 23. november 1964 befant gruppen seg i Wembley Studios i London og mimet til blant annet «Kansas City»/«Hey-Hey-Hey-Hey» (de øvrige sangene de mimet til, var «I Feel Fine», «She's a Woman» og «Baby's in Black»). Dette ble kringkastet fire dager senere på britisk fjernsyn i programmet "Ready, Steady, Go!". Daniele Greco. Daniele Greco (født 1. mars 1989 i Nardò) er en italiensk friidrettsutøver, som hovedsakelig konkurrerer i tresteg. Han ble U23-europamester innendørs i 2009, men har ingen italienske mesterskapstitler som senior, pr mai 2012. Karriere. Greco ble italiensk ungdomsmester i tresteg i 2006. I 2009 deltok han i sitt første EM som senior, ved EM i friidrett innendørs 2009. Her hoppet han 15,76 meter, og kom ikke til finalen. Ved Middelhavslekene 2009 i Pescara i Italia fikk han bronse, bak hhv. Fabrizio Schembri og Dimitrios Tsiamis. I juli satte han ny personlig rekord på 17,20 da han vant gull i U23-EM 2009. Han deltok også i VM 2009, men kom ikke til finalen der. Han hadde 34. beste hopp i kvalifiseringsrunden. Både ved VM innendørs 2010 og EM 2010 ble han slått ut i kvalifiseringen, men ved EM innendørs 2011 i Paris hoppet han 16,75 i kvalifiseringen, og nådde finalen. I finalen greide han imidlertid bare 16,24 meter, og endte sist av de åtte som hoppet i finalen. I mars 2012 satte han ny personlig rekord på 17,28 da han kom på femteplass ved VM i friidrett innendørs 2012. Han gikk videre fra kvalifiseringen med 16,94, men greide 17,28 i sitt siste finalehopp. Hyalothyrus. "Hyalothyrus" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 40 millimeter), brune eller brunsvarte smygere. Hannene kan være ensfarget brune eller med hvite flekker, mens hunnene alltid har en snøhvit flekk på bakvingen, noen ganger dekker den mesteparten av vingen, dessuten noen hvite flekker i forvingenes ytre del. Levevis. I alle fall "Hyalothyrus neleus" lever i regnskog, larvene på slekten "Inga" (erteblomstfamilien). Disse smygerne har den særegne vanen at de gjerne samler seg i grupper (av begge kjønn) som sitter sammen med utstrakte vinger på undersiden av store blader. «Sosial» adferd er ganske uvanlig hos voksne sommerfugler, og det er ikke kjent hvorfor de gjør dette, men det synes ikke å ha noe med formering å gjøre. Utbredelse. Artene er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Lobocla. "Lobocla" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore, brune smygere, forvingen med et hvitt tverrbånd. Utbredelse. Denne slekten omfatter de eneste medlemmene i den artsrike gruppen Eudaminae som ikke lever i Amerika. Slekten har sin hovedutbredelse i Kina, men finnes også i Øst-Sibir (Primorskij kraj), Korea, Sikkim, Himalaya, Burma, Thailand og Indokina. Hey-Hey-Hey-Hey! (sang fra 1958). «Hey-Hey-Hey-Hey!» er en sang som ble skrevet og fremført av Little Richard (som egentlig heter Richard Penniman). Han ga den ut januar 1958 som B-side til singlen "Good Molly Miss Molly". Sangen ble innspilt 5. september 1956 i New Orleans. Den het «Hey-Hey-Hey-Hey! (Goin' Back to Birminghm)» da den ble innspilt. «Hey Hey Hey Hey!» var opprinnelig et allsangparti som ble lagt til av Richards selv i hans versjon av «Kansas City» (komponert av Jerry Leiber og Mike Stoller). The Beatles ga også ut en coverversjon av medleyen «Kansas City»/«Hey-Hey-Hey-Hey!» på albumet "Beatles for Sale" – se The Beatles' versjoner under «Kansas City». Villegagnonøya. Villegagnonøya (portugisisk: "Ilha de Villegagnon") er ei øy i munninga i Guanabarabukta i Rio de Janeiro. Den befinner seg i Zona Central, rett utafor Santos Dumont flyplass, som den er tilknytta via ei lita bru. Øya er oppkalt etter den franske admiralen Nicolas Durand de Villegaignon, hvis tropper okkuperte øya i 1555 og deretter bygde Fort Coligny under et forsøk på å opprette kolonien France Antarctique. Portugisiske tropper overtok øya i 1560. Villegagnonøya har siden 1938 tilhørt den brasilianske marinen. Seonjong av Goryeo. Seonjong av Goryeo (født 1049, død 1094) var den 13. konge av det koreanske kongedømmet Goryeo. Sunjong av Goryeo. Sunjong av Goryeo (født 1047, død 1083) var den 12. konge av det koreanske kongedømmet Goryeo. Han var eldste sønn av kong Munjong og eldre bror av kong Seonjong. Han døde i løpet av hans første år som konge. Munjong av Goryeo. Munjong av Goryeo (født 1019, død 1083) var den 11. konge av det koreanske kongedømmet Goryeo. Munjongs fjerde sønn Uicheon (født 1055 - 1101), ble en buddhistmunk som etablerte buddhistskolen Cheontae. Jeongjong av Goryeo (1018-1046). Jeongjong av Goryeo (født 1018, død 1046) var den 10. konge av det koreanske kongedømmet Goryeo. Han var andre sønn av Hyeonjong, og yngere bror av Deokjong. Han ble utnevnt til "Naesaryeong", en høytstående posisjon med tittelen "Prins av Pyongyang" ved fire års alder. Jeongjong var opptatt av nasjonalt forsvar og startet byggingen av festninger langs den nordlige grensa. I 1037 invaderte khitanerne. I 1044 ble den koreanske muren Cheolli Jangseong fullført. Fokuserte mest på å supplere hæren, og fordelte i 1036 jord til fortjente soldater. Jeongjong also concerned himself with the material support of the army, distributing state land to indigent soldiers in 1036. Like før hans død i 1046 etablerte Jeongjong primogenitur som nasjonal lov. Heonjong av Goryeo. Heonjong av Goryeo (født 1084, død 1097) var den 14. konge av det koreanske kongedømmet Goryeo. Han var eldste sønn av kong Seonjong. Ifølge "Goryeosa" var han ved ni års alder et oppvakt barn med svært gode skriveferdigheter. Året han var konge slo han ned opprøret til Yi Ja-ui. Året etter ble han syk og abdiserte til fordel for sin onkel, Sukjong. Praia Vermelha. Praia Vermelha er ei lita strand i bydelen Urca i Rio de Janeiro. Til tross for sin sentrale beliggenhet har den svært naturskjønne omgivelser, med Morro da Urca på den ene sida og Morro da Babilônia på den andre, i tillegg til en flott utsikt til Sukkertoppen. Like ved stranda er stasjonen til taubanen som går opp til Sukkertoppen. Navnet Praia Vermelha betyr «Den røde stranda» på portugisisk, og kommer av at området blir farga rødt når sola går ned. Eksterne lenker. Vermelha Serra do Mar. a>, som er en del av Serra do Mar Serra do Mar er en 1 500 km lang fjellkjede i det sørøstlige Brasil. Den går parallelt med atlanterhavskysten fra delstaten Espírito Santo til sør i delstaten Santa Catarina. Noen regner også Serra Geral, som går helt til nordøstlige Rio Grande do Sul, som en del av Serra do Mar. En del av fjellområdet i delstaten Paraná og São Paulo står oppført på UNESCOs verdensarvsliste, ettersom det utgjør en av de siste atlanterhavsskogene i verden, med en rekke sjeldne og endemiske arter. Teatro Municipal (Rio de Janeiro). Teatro Municipal er et teater i Cinelândia i sentrum av Rio de Janeiro. Det ble bygd mellom 1905 og 1909, og ble innvia 14. juli 1909. Bygninga er tegna av arkitektene Francisco de Oliveira og Albert Guilbert Bygninga, og er i eklektisk stil inspirert av Pariseroperaen. Teateret har 2 375 sitteplasser. Benjamin Compaoré. Benjamin Compaoré (født 5. august 1987 i Bar-le-Duc) er en fransk friidrettsutøver, som hovedsakelig konkurrerer i tresteg. Han ble juniorverdensmester i 2006 og fransk mester innendørs i 2012. Bakgrunn. Hans foreldre er fra Burkina Faso, men han er født og oppvokst i Frankrike, og han begynte med friidrett i en alder av seks år. I starten drev han med både kast- løp- og hoppøvelser, men fra 15-årsalderen begynte han å spesialisere seg på lengde og tresteg. Han drev også med judo i fire år. Da han spesialiserte seg på tresteg økte han raskt sine personlige rekorder, fra 12,20 i 2002 til 14,50 i 2003, 15,48 i 2004, 16,00 i 2005 og 16,61 i 2006. Karriere. Compaoré deltok i sitt første internasjonale stevne ved junior-EM i friidrett 2005 i Kaunas. Han hoppet lengst i kvalifiseringen, med 16,12 meter, men endte på femteplass i finalen med 15,81 meter. Året etter deltok han ved junior-VM i friidrett 2006 i Beijing i august. Der vant han gull med lengden 16,61, som var ny årsbeste i verden for juniorer. Året etter deltok han ved EM innendørs 2007 i Birmingham, men nådde ikke finalen der. Han kvalifiserte seg til finalen ved EM 2010, VM 2011 og VM innendørs 2012, og fikk hhv. femte- åttende- og sjetteplass i disse mesterskapene. I september 2011 vant han Diamond League-stevnet Van Damme Memorial i Brüssel, og med 8 poeng holdt dette til tredjeplass sammenlagt i tresteg i Diamond League 2011. Compaoré ble fransk mester innendørs i februar 2012, med 17,13 meter. New York World. "New York World" var en avis som ble gitt ut i New York City fra 1860 til 1931. Avisen var et ledende nasjonalt talerør for demokratene. Avisen ble fra 1883 til 1911 under redaktør Joseph Pulitzer, en pioner i gul journalistikk med sitt dagsopplag på over en million. Allan Nevins. Allan Nevins (20. mai 1890 - 5. mars 1971) var en amerikansk historiker og journalist, kjent for sitt omfattende arbeid med historien til den amerikanske borgerkrigen og hans biografier om personer som president Grover Cleveland, Hamilton Fish, Henry Ford og John D. Rockefeller. Gwangjong av Goryeo. Gwangjong av Goryeo (hangul:, hanja:, rr: Gwangjong, mr: Kwangjong, født Wang So (hangul:, hanja:), født 925, død mai 975) var den var den fjerde herskeren av det koreanske kongedømmet Goryeo, og den første av dem som brukte tittelen "keiser" (大王) i stedet for "konge" (王). Han hersket fra 949 til sin død i 975. Gwangjong hadde i sin tidlige regjeringstid et passivt forhold til de adelige familiene, men senere ble han mer og mer drastisk. Silla-politikeren Choi Seung-ro har hevdet hans regjeringstid kan deles inn i tre deler: først perioden med famling, deretter perioden hvor han styrket sin makt og til slutt perioden hvor han utrensket sine motstandere. Seongjong av Goryeo. Seongjong av Goryeo (hangul:, hanja:, rr: Seongjong, mr: Sŏngjong, født Wang Chi (hangul:, hanja:), født 960, død 997) var den 6. hersker (keiser) av det koreanske kongedømmet Goryeo. Han var andre sønn av "Daejong" og barnebarn av Goryeos grunnlegger, keiser Taejo. Han ble keiser etter at Gyengjong abdiserte. Seongjong satte som sitt mål å reformere Goryeo og gjøre det til et sentralisert konfuciansk monarki. I 983 etablerte han tolv "mok"-systemet, som ble de administrative regionene i det meste av resten av Goryeo-perioden. Han sendte også utdannede menn til hver "mok" for å overvåke den lokale utdannelsen. Dette var ment som en måte å integrere det lokale aristokratiet i det byråkratiske systemet. I 993 invaderte khitanerne Goryeos nordvestlige grense med 60 000 soldater. Minister Seo Hui meldte seg frivillig til å forhandle med med khitangeneralen Xiao Sunning. Seo Hui klarte å få khitanene til å gå med på at regionen opp til Yaluelva skulle inkorporeres i Goryeos territorium. Seo Huis dyktige forhandlinger viste godt hans gode forståelse for Goryeos indre anliggender og rikets stilling i regionen. Khitanene trakk seg så tilbake til området øst for Yalu, og Goryeo gikk med på å oppgi sin allianse med det kinesiske Song-dynastiet. Likevel fortsatte Goryeo sin kontakt med Sòng, og styrket sin stilling ved å bygge festninger i de nylig annekterte nordlige områdene. Mokjong av Goryeo. Mokjong av Goryeo (hangul:, hanja:, rr: Mokjong, mr: Mokchong, født Wang Seon (hangul:, hanja:), stilnavn: Hyosin (hangul:, hanja:), født 980, død 1009) var den 7. hersker (keiser) av det koreanske kongedømmet Goryeo. Mokjong er kjent for sin landtildelingsreform jeonsigwa og fordi hans egen mor Dronning Heonae og Gim Chiyang planla å styrte han. I den kaotiske perioden som fulgte ble Mokjong likevel styrtet, men av general Gang Jo. Mokjong ble sendt i eksil i Chungju, men ble drept før han kom fram. Hans grav var kjent som "Gongneung", men plasseringen er ukjent. Hyeonjong av Goryeo. Hyeonjong av Goryeo (født 992, død 1031) var den 8. konge av det koreanske kongedømmet Goryeo. Han var barnebarn av keiser Taejo. I 1010 ble Gogoryeo angrepet av khitanerne under en intern maktkamp og Hyeonjong ble tvunget til å flykte fra hovedstaden. Han beordret hoffet til havnebyen Naju. Goryeo slo tilbake angrepet. Goryeo ble i 1019 bedt om å returnere sine nordlige områder til khitanerne, men nektet dette. Da gikk khitanerne til angrep igjen. Goryeo-generale, deriblant Gang Gam-chan påførte angriperne store tap i Slaget ved Kwiju. Khitanerne trakk seg tilbake med uforrettet sak, og invaderte ikke Gorgeo flere ganger. Deokjong av Goryeo. Deokjong av Goryeo (født 1016, død 1034) var den 9. konge av det koreanske kongedømmet Goryeo. Han var sønn av Hyeonjong og ble utpekt som kronprins i 1022. Etter å ha blitt konge anmodet Deokjong khitanerne om å returnere sine Goryeo-fanger, samt trekke seg tilbake fra Yaluelva. Ambodningen ble avvist og kongen startet byggigen av forsvarsverk mot nordgrensa. Sveits rundt 2012. Sveits rundt 2012 er den 76. utgaven av sykkelrittet Sveits rundt og arrangeres fra 9. til 17. juni 2011. I tillegg til de 18 ProTeams, er canadiske SpiderTech-C10 og amerikanske Team Type 1-Sanofi invitert. Noen av de høyeste passene er Simplonpass på 2005 moh., Arosa 1739 moh. og Glaubenbielen første gang 1611 moh., andre gang 1543 moh. Søndag 10. juni - 2. etappe. Fra Verbania til Verbier, 218 km Mandag 11. juni - 3. etappe. Fra Marigny til Aarberg, 196 km Tirsdag 12. juni - 4. etappe. Fra Aarberg til Trimbach/Olten, 189 km Onsdag 13. juni - 5. etappe. Fra Olten/Trimbach til Gansingen, 199 km Torsdag 14. juni - 6. etappe. Fra Wittnau til Bischofszell, 199 km Lørdag 16. juni - 8. etappe. Fra Bischofszell til Arosa, 148 km Søndag 17. juni - 9. etappe. Fra Näfels-Lintharena til Sörenberg, 216 km Jeongjong av Goryeo (923–949). Jeongjong av Goryeo (hanja:; hangul:; rr: "Jeongjong", mr: "Chŏngjong", født Wang Yo (hanja:; hangeul:), født 923, død 949) var den tredje keiser av det koreanske kongedømmet Goryeo. Wang Yo var andre sønn av Goryeos grunnlegger kong Taejo, og han var født mer enn et tiår før kongedømmet ble grunnlagt. Hans mor var datteren til Yu Geung-dal, en adelsmann fra Chungju-regionen. Jeongjong overtok makta etter sin halvbror, kong Hyejong, og satte i gang med å redusere makta til de inngiftede medlemmene av kongefamilien, inkludert Wang Gyu og Pak Sulhui. Men han manglet støtte fra eliten i hovedstaden Gaegyeong og klarte ikke å styrke kongemakta. I 947 brukte han 70 000 sekker med korn fra det kongelige lageret til å støtte buddhismen i landet. I 947 fikk han bygd Pyongyangfestningen i Pyongyang, landets vestlige hovedstad. Han ønsket også å flytte hovedstaden dit, uten å lykkes. Hyejong av Goryeo. Hyejong av Goryeo (født 912, død 945) var den 2. konge av det koreanske kongedømmet Goryeo. Hyejong var sønn av keiser Taejo og hans andre kone, dronning Janghwa. Gyeongjong av Goryeo. Gyeongjong av Goryeo (født 955, død 981) var den 5. konge av det koreanske kongedømmet Goryeo. Rogaland Grand Prix 2012. Rogaland Grand Prix 2012 var den 5. utgaven av sykkelløpet Rogaland Grand Prix, og ble arrangert 13. mai 2012. Dette var første gangen rittet var klassifisert som 1.1. Løpet ble vunnet av spanjolen Antonio Piedra. Gu Yanwu. Gu Yanwu (, født 15. juli 1613 i Kunshan i provinsen Jiangsu i Kina, død 15. februar 1682 i Quwo i provinsen Shanxi), også kjent som Gu Tinglin (), var en kinesisk filolog og geograf. Under sine unge år var han aktivt i anti-mandsjuisk arbeid etter at Mingdynastiet var blitt styrtet. Han tjenestegjorde aldri under Qingdynastiet. Istedet vandret han rundt i riket of viet seg til studier. Levned. Gu Yanwus gamle residens i storkommunen Qiandeng i Kunshan Gu, var født Gu Jiang (). Våren 1645 ble han anbefalt til posten som "Bingbu Siwu" i det keiserlige hoff i Nanjing (der Ming-herskere på flukt holdt hoff). Der foreslo han mange forbedringer. Han var utilfreds med hvordan hoffet var organisert, og trakk seg etter en tid ut av hoffet og vendte tilbake til hjembyen. I 1655 ble han satt under anklage av lokale embedsmenn og kastet i fengsel. Men en venn fikk ham snart løslatt. Inspirert av Chen Di, som hadde vist at gammelkinesisk hadde hatt sitt eget fonologiske system, inndelte Gu de gammelkinesiske stavelsesrim i ti grupper. Han var den første til å gjøre så. Hans positivistiske tilnærming til en rekke fagdisipliner og hans kritikk av neokonfucianismen skulle få en stor innflytelse på mange senere lærde. Blant hans verker må særlig nevnes "Yinxue Wushu" (音學五書), "Ri Zhi Lu" (日知錄) og "Zhao Yu Zhi" (肇域志). På samme vis som Wang Fuzi og Wang Zongxi er Gu blitt betegnet som en av de mest fremtredende konfucianske lærde i Ming/Qing-overgangen. I 1682 falt han av hesten sin på vei til sitt hjem i Huaying, og døde neste dag. Gunnar Fredrik Kværk. Gunnar Fredrik Kværk (født 13. januar 1917, død 24. mai 2012) var en norsk etterretningsmann, mest kjent for sin innsats i den hemmelige norske etterretningsorganisasjonen XU under andre verdenskrig. Kværk studerte filologi ved Universitetet i Oslo med bosted i Drammen ved krigsutbruddet, og var siden sentral i XU ved at han ble ansvarlig for innhenting av etterretningsinformasjon i nedre Buskerud, Vestfold og Telemark. Mot slutten av krigen gikk Kværk inn i XUs sentralledelse som nettsjef, bindeledd til nettverkene. Ottar Rønneseth. Ottar Rønneseth (født 1922) er en norsk historiker. Rønneseths navn og studiet av Jærens kulturlandskap er uløselig knyttet til hverandre. Oppvokst i et gårdssamfunn som var rikt på synlige og usynlige minner om tidligere generasjoners liv og tro, har han hatt særlige forutsetninger for å beskrive jærsk kulturhistorie. Rønneseth har en bred og broket fagbakgrunn. Som nyutdannet agronom arbeidet han i et par etter annen verdenskrig som melkekontrollør i Nærbø, der slektsgården Njærheim ligger. Men Jærens kulturlandskap, som i den første etterkrigstiden gjennomgikk store forandringer, lokket. Her fantes fremdeles forlatte gårdsanlegg, gjerdesystemer, åkerreiner og gravhauger – minner som fortalte om et kulturlandskap som også i tidligere tider hadde vært utsatt for omfattende endringer. Det var utforskningen av disse endringsprosessene som skulle bli Ottar Rønneseths livsoppgave. Tidlig i 1950-årene begynte han systematiske studier av ødegårdsanlegg og fossile åkerspor på Jæren. Oppdragsgiver var Institutt for sammenlignende kulturforskning, som i disse årene initierte flere markstudier på Sørvestlandet. Rønneseths feltundersøkelser ledet ham inn på en akademisk løpebane. I 1957 leverte han sin hovedoppgave i historie ved Universitetet i Oslo. Avhandlingens tittel var "Gard og gjerde – studiar i busetnaden på Jæren". Idégrunnlaget fra agrarhistorikeren Andreas Holmsens forelesninger vises tydelig i avhandlingen. Etter et kortere opphold som museumsbestyrer i Mo i Rana, brøt han opp og satte kursen mot Göttingen i det daværende Vest-Tyskland. I 1966 forsvarte han sin doktoravhandling i arkeologi om "Frühgeschichtliche Siedlungs- und Wirtschaftsformen im südwestlichen Norwegen" (Rønneseth 1966). Avhandlingen er tydelig influert av Rønneseths faglige veileder i Göttingen, Herbert Jankuhn, tysk arkeologis nestor, som alt i 1950-årene hadde skapt et nytt, historisk-genetisk bosetningsstudium, der så vel bosetningsarkeologi og -geografi som bosetningshistorie, var viktige og integrerte bestanddeler. Bjørn Myhre leverte en særdeles kritisk anmeldelse av avhandlingen i Stavanger Museums årbok i 1966, og Rønneseth kom med et – like kritisk – tilsvar i årboken året etter. Et forskningsopphold i Tibesti i det urolige Tsjad i 1967 og 1968 gav Rønneseth anledning til å prøve ut sin metodikk i et ganske annerledes kulturlandskap. De to avhandlingene som Tsjad-oppholdet resulterte i – "Gräber im nordwestlichen Tibesti (Tschad)" (Rønneseth 1982a) og "Verlassene Siedlungen im Tibestigebirge" – utkom ikke før i 1982, men representerte faktisk et tidlig forsøk på å bedrive «etnoarkeologi» – lenge før begrepet ble myntet. Av andre viktige arbeider skal nevnes hans pionerundersøkelser av kvernsteinsbruddene i Hyllestad i Sogn og Fjordane, publisert i festskriftet til Jankuhn i 1968, samt den lille studien om "Fornminne og folkeminne i eit jærsk gardssamfunn" og artikkelen om tunanlegget Dysjane i Klepp i "Reallexikon der germanischen Altertumskunde". Rønneseths hovedverk er likevel "’Gard’ und Einfriedigung", som ble fremlagt til den filosofiske doktorgrad i kulturgeografi ved Stockholms universitet i 1974. Avhandlingen representerer høydepunktet i Rønneseths forskerkarriere. Her skisseres alternative tolkningsmodeller til dem norske arkeologer utforsket i perioden 1960-1990. Men den tyske språkdrakten gjorde avhandlingen til et verk man gjerne siterte, men sjelden leste. Selv da det moderne kulturlandskapsbegrepet fikk innpass i norsk akademia i 1980-årene, ble "’Gard’ und Einfriedigung" stående i bokhyllen. Det er først i de aller seneste år at Rønneseths tanker kan sies å ha vunnet et visst innpass i bosetningsarkeologien i Norge. I dag er vi midt i det historikeren Jørn Sandnes kalte «en kritikk på bred front av tradisjonell oppfatning, (…) et helt nytt forskningsparadigme». Det dreier seg om grunnleggende revurderinger av alle sider ved livet i «det gamle bondesamfunnet», av sosial stratifisering og av bosetningsstruktur og –utvikling. Så vel historikere som arkeologer utfordrer vedtatte sannheter om den angivelig særegent norske historiske utviklingen. Det er igjen blitt tillatt å trekke veksler på og sammenligninger med kontinental forskning og kontinentale forhold. At nettopp Ottar Rønneseths idéer spiller en rolle i dette paradigmeskiftet, er lett å forstå, for han er europeeren fremfor noen i norsk bosetningshistorisk forskning. Rønneseth hadde sitt daglige virke ved Høgskolen i Stavanger, først innenfor utdanningen i agrarhistorie, og siden som førsteamanuensis i historie. Han gikk av med pensjon i 1992. David Bowman. David Bowman (født 10. mars 1964 i Tunbridge Wells) er en engelskfødt skotsk tidligere fotballspiller og senere trener som spilte på midtbanen under sin aktive karriere. Han er mest kjent for sine perioder hos Heart of Midlothian FC og Dundee United FC, men var også en del av Skottlands tropp under EM i fotball 1992. Hans far, Andy Bowman, var også en profesjonell fotballspiller i Skottland og England. Klubbkarriere. Bowman begynte sin fotballkarriere hos Heart of Midlothian FC i 1980 sammen med John Robertson, som sammen hadde vært ballgutter i klubben i yngre alder, og som senere kom til å spille landskamper for Skottland sammen. Ettersom klubben var i økonomisk krise på begynnelsen av 1980-tallet, var Hearts nødt til å satse på yngre spillere fra egen stall, noe som gjorde at både Bowman og Robertson etablerte seg tidlig på klubbens førstelag. Bowman fikk sin seriedebut i en alder av 16 år, og ledet etterhvert laget som kaptein i en alder av 18 år. Etter å ha spilt over 115 seriekamper frem til 1984 flyttet han til England, hvor han skrev under på en kontrakt med Coventry City FC. Her spilte han i to sesonger og fikk med seg 40 seriekamper før han sommeren 1986 ble solgt til Dundee United FC sammen med landsmannen Jim McInally. Hos Dundee etablerte han seg raskt på førstelaget og var med på å spille klubben frem til den øverste delen av skotsk seriefotball og til spill ute i Europa. Bowman var blant annet med på å spille klubben frem til finalen under 87, som Dundee United tapte til fordel for IFK Göteborg. Bowman var også med på å spille klubben frem til fire finaler i Scottish Cup (1987, 1988, 1991 og 1994), men tapte de tre første før Dundee United og Bowman klarte å overvinne Rangers FC i 1994, og dermed sikret seg sitt første cupmesterskap. I 1995/1996-sesongen ble han tildelt testimonial for sine ti år i klubben, og tok over kapteinsbindet etter Christian Dailly. I 1998 meldte han overgang til Raith Rovers FC, hvor han fikk én sesong før han forsøkte seg på et utenlandsopphold hos Orient & Yee Hope Union i Kina. Han avsluttet karrieren hos Forfar Athletic i perioden 2000 til 2002, før han deretter la opp som fotballspiller. Internasjonal karriere. Bowman fikk tidlig aldersbestemte landskamper for Skottland, og i 1982 var han en del av Skottland U19 som vant Europamesterskapet, og som året etter deltok i verdensmesterskapet i Mexico. Han fikk sin landslagsdebut for i en vennskapskamp mot den 25. mars 1992 (1–1). Han ble tatt ut i troppen til EM i fotball 1992 i Sverige av landslagstrener Andy Roxburgh, hvor Skottland møtte (0–1), (0–2) og (3–0) i gruppespillet, men hvor Bowman var reserve og ikke fikk spille noen av kampene. Fra 1992 og frem til 1993 fikk han seks landskamper for Skottland. Trenerkarriere. Bowman gikk inn i trenerrollen på begynnelsen av 2000-tallet, og var trener for Dundee United samtidig mens han spilte deltid for Forfar Athletic. Etter at Craig Brewster tok over som manager for Dundee United i 2006 forlot Bowman klubben. Etter å ha jobbet som ekspertkommentator for BBC Radio Scotland ble han invitert av sin gamle lagkamerat John Robertson til å gå inn i rollen som assistentmanager for Livingston, og etter at Robertson fikk sparken i april 2007, ledet Bowman klubben ut sesongen før han ble erstattet av Mark Proctor. I tiden etter Livingston har Bowman arbeidet som ungdomstrener for både Dundee FC og Dundee United FC. Riga domkirke. Riga domkirke (Rīgas Doms) er en protestantisk katedral i Riga i Latvia. Den er bygget nær Daugavaelven i 1211 av Albrecht von Buxthoeven og anses for å være den største kirken fra middelalderen i Baltikum. Kirken er blitt endret flere ganger gjennom historien. Orgelet er bygget i 1882-83 av E.F. Walcker & Sønner og har 124 registre. Det var ved innvielsen den 31. januar 1884 det største orgel i verden. Franz Liszt skrev et verk til innvielsen. Orglet ble hovedrestaurert av det nederlandske orgelbyggeriet Flentrop i 1983 og benyttes ofte til konserter og cd-innspilninger, deriblant Frederik Magles orgelkonsert "The infinite second" som ble innspilt i 1994 sammen med Det latviske filharmoniske kammerorkester. David Caspari var rektor på katedralskolen ved slutten av det 17. århundre. Hans sønn Georg Caspari arbeidet også ved katedralen. Pepperbox. En pepperbox (av engelsk "pepperkværn") er en type pistoler med flere løp, der løpene sitter rundt en sentral akse, slik at de et etter ett kan vris foran avfyringsmekansismen, på samme måte som tønna på en revolver. Pepperbox-pistolene er således en forløper for revolveren. Pepperbox-pistolene kom på markedet ved innføringen av perkusjonshetter på 1830-tallet. De ble særlig laget i Storbritannia, men ble også laget og brukt i andre deler av verden. Under gullrushet i California fant disse hendige flerskuddsvåpnenen fort veien til USA. Etter hvert som mer driftsikre revolvere ble utviklet i 1850-årene, ble pepperbox-pistolene fort konkurrert ut. Pepperbox-pistoler hadde et oppsving blant forbyterbander i Paris på 1890-tallet, men har ikke blitt brukt i nevneverdig grad siden. Mekanisme. Pepperbox-pistolene hadde omtrent de samme mekanismene som tidlige revolvere. De første pistolene hadde ingen mekanisk lenke mellom avtrekker/hane og løpene, slik at tønne måtte vris manuelt for hvert skudd. Senere kom mekanismer der spenning av hanen også vred på løpene, slik det kjennes fra de fleste revolvere. Det fantes pepperbox-pistoler med bare hanespenn («single action»), modeller med både hanespenn og avtrekkerspenning («double action») og modeller uten ytre hane (kun avtrekkerspenn). De første pepperbox-pistolene var bygget for perkusjon, men senere modeller kunne ta patroner, særlig de tidlige stiftpatronenen. Disse våpnene var et stort framskritt over tidlige enkeltskuddspistoler, men vekten på løpene gjorde dem tunge og satte begrensninger på kaliber og antall skudd. Våpen med mer enn 4 skudd ville måtte ha for lavt kaliber til å være praktiske som militærvåpen. Stifttenning. Tre eksempler på stiftpatroner. Til venstre og i midten 12mm patroner produsert av Eley, og til høyre en 9mm patron av ukjent opprinnelse Stifttenning eller pistontenning er en tennmekanisme som ble benyttet for patroner til revolvere og hagler på 1800 tallet. Tennsatsen ble antent ved anslag mot en liten stift eller stempel som står ut fra patronens kropp, like over bunnen av patronen. Stifttenningpatroner ble først og fremst benyttet til hagler og revolvere i Europa. I Norge kjennes slike patroner først og fremst fra Lefaucheux-revolveren, som var post- og millitærrevolver gjennom siste halvdel av 1800-tallet. Virkemåte. Mekanismen ble oppfunnet av Casimir Lefacheux, og var en av de første metallpatronene. Selve tennhetta sitter på hylseveggen inne i hylsa, nære bunnen av patronen. På motsatt side av tennhetta sitter stiften. Når denne slås inn, treffer den tennhetta og setter av tennsatsen, som igjen fyrer av patronen. Systemet virker tilfredstillende, og patronene var et stort fremskritt i forhold til flint- og perkusjonslåsen, som til da hadde vært enerådende. Kilemekanisme. Kilemekanisme på en britisk kanon fra andre verdenskrig. Kilen er her åpen. Til venstre for kammeret kan man se den ene ejektoren. Kile- eller fallblokkmekanisme er en vanlig mekanisme for haubitsere og kanoner, spesielt automatkanoner. Kilemekanismens viktigste del er en firkantet metallblokk (kilen) som glir i et spor ved kammerets bakside, vinkelrett mot løpets lengdeakse. Konstruksjonen kan gjøres meget sterk og gjør det mulig å få en høy skuddtakt, men mekanismen er ikke gasstett, slik at ladningen må være innesluttet i en patron. Kanoner. Når kammeret skal lades føres kilen til siden med hånd- eller maskinkraft, og et prosjektil og ladningshylse, eller en patron føres inn. Hylsen slår mot utkastere som sitter på begge sider av kammeret, og dette frigjør en spere slik at kilen lukkes. Etter skuddet åpnes kilemekanismen igjen, ofte ved hjelp av rekylkraften. Mekanismen er konstruert slik at kilen presser ejektorene bakover når den glir til sides, slik at den tomme patronhylsen kastes ut. De første kanonene med kilemekanismen ble konstruert på 1800 tallet. Geværer. En rekke bakladere fra midten av 1800-tallet var konstruert med kilemekanisme, inkludert M1870 Belgian Comblain, M1872 Mylonas, Sharps rifle, Farquharson rifle, 1890 Stevens, Sharps-Borchardt Modell 1878, Winchester Modell 1885, Browning M78 og Ruger No. 1. De fleste mekanismene av denne typen var umulig å bygge om til repetervåpen, og ble faset ut til fordel for boltmekanismer som tillot lading fra et magasin. Enkeltskuddsgeværer med kilemekanisme lages fortsatt til jaktbruk og enkelte typer blinkskyting. Kilemekansimene er nært beslektet med Peabody-mekanismene i Martini-Henry riflen (svært lik, men ikke identisk med den til Martini-Henry), Ballard-mekanismen, eller mekanismen i den norske Krag-Petersson. Sistnevnte er en repeterrifle, skjønt den bruker en hengslet kile, i motsetning til de fleste andre som har rene fallblokker. SCID-I. Structured Clinical Interview for DSM-IV Axis I Disorders (SCID-I) er et diagnoseverktøy som blir benyttet for å skille mellom alvorlige mentale forstyrrelser (DSM-IV Akse I) og personlighetsforstyrrelser (Akse II). Det finnes mer en 700 publiserte studier hvor SCID har vært tatt i bruk som diagnoseverktøy. Store deler av denne litteraturen har vært oversatt fra engelsk til andre språk, deriblant dansk, fransk, tysk, gresk, hebraisk, italiensk, portugisisk, spansk, svensk, tyrkisk og zulu. En SCID-I undersøkelse av en pasient tar mellom 1 og 2 timer, avhengig av kompleksiteten i den psykiatriske historien og pasientens evne til klart å beskrive utslagsgivende hendelser og tidligere symptomer. Den samme undersøkelsen på en ikke-psykiatrisk pasient tar 1/2 til 1 1/2 time. En SCID-II personlighetsundersøkelse tar mellom 1/2 og 1 time. Verktøyet er utviklet for å bli administrert av en klinikk-lege eller opptrenet helsepersonell innenfor mentale lidelser, f.eks. en psykolog eller sosialarbeider. Ideellt sett burde dette være noen som har erfaring med å utføre ustrukturerte diagnostiske evalueringer basert på "open-ended questioning". I forskningsøyemed har likevel enkelte ikke-kliniske forskningsassistenter, som har omfattende erfaring med dette studiet eller på annet vis utviser kompetanse, blitt opplært til å bruke SCID. Dess mindre klinisk erfaring og spesifikk utdannelse den poensielle intervjuer hadde, desto mer trening var påkrevet. Dong Bin. Dong Bin (kinesisk: 董斌, pinyin: "Dǒng Bīn", født 22. november 1988 i Changsha) er en kinesisk tresteghopper. Han ble asiamester innendørs i både 2010 og 2012, og innehar den kinesiske rekorden innendørs, med 17,01 meter. Karriere. Han første internasjonale konkurranse var junior-VM 2006 i Beijing, der han kom på åttendeplass i sin kvalifiseringsgruppe, og ble ikke kvalifisert til finalen. Hans lengste sprang var 15,60 meter. Både ved Sommeruniversiaden 2009 og 2011 nådde han finalen, men kom på 11. plass i 2009 og 8. plass i 2011. Han vant gull i tresteg ved Asiamesterskapet i friidrett 2010 og 2012. I 2011 kom han på femteplass ved Asiamesterskapet i friidrett 2011, med 16,36 meter. Også ved VM i friidrett innendørs 2012 nådde han finalen, etter 16,94 i kvalifiseringen, og endte på åttendeplass i finalen. Slaget ved Tarapacá. Slaget ved Tarapacá fant sted den 27. november 1879 under Tarapacá-kampanjen i Salpeterkrigen. Den chilenske hæren under ledelse av Oberst Luis Arteaga førte et uorganisert angrep på de 4500 peruanske soldatene under ledelse av General Juan Buendia, noe som resulterte i et nederlag for de chilenske troppene. Det chilenske andre regiment gikk det verst for; regimentet mistet nærmere halvparten av sine soldater i slaget i tillegg til kommandant Eleuterio Ramírez og løytnant Bartolomé Vivar. Regimentet mistet også sin fane, men fanen ble gjenvunnet under slaget ved Tacna. Referanser. Tarapacá Eva Furseth. Eva Furseth (født 1. januar 1971 i Vestmanna på Færøyene) er norsk kunsthistoriker og forfatter. Furseth er utdannet cand.phil. i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen. Hun har vært kunstkritiker i "Bergens Tidende", og arbeidet ved Museet for samtidskunst og Trondheim Kunstmuseum. Hun startet selskapet Kunstkontoret AS i 2007, som tar for seg kunstfaglige spesialisttjenester. Furseth har skrevet en rekke bøker og artikler om norsk og internasjonal kunst. NM i friidrett 2012. Norgesmesterskapet i friidrett 2012 er en felles betegnelse på flere arrangementer som i løpet av kalenderåret 2012 kårer norgesmestere i friidrettsøvelsene. Hovedmesterskapet 2012 ble arrangert på Kristiansand stadion i Kristiansand fra 24. til 26. august. Arrangør var Kristiansands Idrettsforening, som også arrangerte mesterskapet i 1997. Det arrangeres også egne mesterskap for juniorer og veteraner, og i flere tilfeller er det egne junior- og veteranklasser i mesterskapene nevnt over. __TOC__ 100 meter. Ezinne Okparaebo, Nina Katrine Brandt, Alvilde Grønneberg og Heidi Hessan Næss vant hvert sitt kvalifiseringsheat. Okparaebo og Grønneberg vant hver sin semifinale, med hhv. 12,04 og 12,33. I finalen vant Okparaebo, med 0,1 m/s motvind. Dette var hennes åttende NM-gull på rad på denne distansen. 200 meter. Kloster, Slettum og Brandt vant hver sin semifinale, med hhv. 24,87, 24,48 og 25,11. I finalen vant Kloster det jevne oppgjøret, med 1,1 m/s motvind, mot fjerdeplass året før på denne distansen. Dette var hennes første NM-gull som senior. 400 meter. Martine Eikemo Borge og Yngvild Elvemo vant hver sin semifinale, med hhv. 54,80 og 55,67. I finalen vant imidlertid fjorårets sølvvinner Line Kloster, og tok med det sitt foreløpig andre av tre NM-gull ved dette norgesmesterskapet. Tiden var 33 hundredeler unna hennes personlige rekord fra juni 2011. 800 meter. Kun finale ble avholdt. Martine Eikemo Borge skaffet seg en liten luke 300 meter før mål, og vant løpet. 1500 meter. Kun finale ble avholdt. Frida Berge vant for andre år på rad. 5000 meter. Kun finale ble avholdt. Karoline Bjerkeli Grøvdal vant for tredje år på rad. Hun gikk hardt ut fra start, og ledet hele løpet. Etter 2000 meter lå hun foran sin egen personlige rekord, men endte med en sluttid drøye 11 sekunder bak persen sin på 15.24,86 satt i OL tidligere i august. 10 000 meter. Kun finale ble avholdt. Tone Hjalmarsen vant NM-gull for andre år på rad på denne distansen. 100 meter hekk. Christina Vukicevic deltok ikke, hun avsluttet sesongen i august på grunn av dårlige resultater. Pedersen og Ørving vant hver sin semifinale, med hhv. 14,08 og 14,33. I finalen brøt favoritten Pedersen etter noen få hekker, dermed vant Ørving med 1,7 m/s motvind. 400 meter hekk. Kun finale ble avholdt. Tre uker etter at hun vant to gull ved junior-NM, vant 17 år gamle Vilde Svortevik gull også i senior-NM. 18 år gamle Amalie Iuel tok sølvet, med ny personlig rekord, og 19 år gamle Solveig Onstad tok bronsen. 3000 meter hinder. Kun to deltakere stilte til start. Vinnertiden til Veronika Blom var ny banerekord på Kristiansand Stadion. 3000 meter kappgang. Kun to deltakere stilte til start. Høydehopp. Tonje Angelsen vant NM-gull for andre år på rad. Katarina Mögenburg vant også bronse ved forrige NM. Stavsprang. Cathrine Larsåsen vant NM-gull for niende år på rad. Lengdehopp. Margrethe Renstrøm deltok ikke, på grunn av skade. Tresteg. Inger Anne Frøysedal vant NM-gull for fjerde år på rad. Kulestøt. Kristin Sundsteigen vant NM-gull for fjerde år på rad. Diskos. Grete Etholm vant NM-gull for tolvte år på rad. Sleggekast. Mona Holm Solberg vant NM-gull for niende år på rad. Spydkast. Tove Beate Dahle vant NM-gull for andre år på rad. 1000 meter stafett. SK Vidar vant, med tre av de samme fire som vant stafetten året før. Kun Astrid Mangen Cederkvist var byttet ut med Karin Busch i forhold til vinnerlaget i 2011. 100 meter. Det var fire kvalifiseringsheat før semifinalene, der Philip Bjørnå Berntsen, Tormod Hjortnæs Larsen, Alexander Karlsson og Torbjørn Lysne vant hvert sitt kvalifiseringsheat. Berntsen hadde sterkeste tid i semifinalene, med 10,93, mens Karlsson vant det andre semifinalefeltet med tiden 11,07. Finalen var jevn, men Berntsen vant løpet i 1,6 m/s motvind. 200 meter. Det var fire kvalifiseringsheat før semifinalene, der Bydal Jakobsen, Hjortnæs Larsen, Ndure og Karlsson vant hvert sitt. Ndure hadde sterkeste tid i semifinalene, med 21,60, mens Hjortnæs Larsen vant det andre semifinalefeltet med tiden 21,98. I finalen vant Ndure med over et sekund. Med 1,6 m/s motvind ble tiden 20,91 regnet som god nok for mennens kongepokal 2012. 400 meter. Det var fire semifinaler, der Andreas Roth, Alexander Dahlstrøm Winger og Mauritz Kåshagen vant hvert sin. Kåshagen hadde den sterkeste tiden i semifinalene, med 48,65. I finalen vant fjorårets seølvvinner Thomas Roth, mens Winger ble dømt foran Kåshagen, selv om disse fikk sammt tid. 800 meter. Det var to semifinaler, der Thomas Roth og Henrik Ingebrigtsen vant hvert sin, med hhv. 1.54,53 og 1.54,72. I finalen startet Henrik Ingebrigtsen hardt, og ledet det meste av løpet, men Thomas Roth passerte ham i siste sving, og vant løpet. Henriks lillebror Filip tok bronsen. 1500 meter. Kun finale ble arrangert, og 16 deltakere stilte til start, hvorav to brøt løpet. Filip Ingebrigtsen tok ledelsen fra start, men endte på 10. plass. Hans storebror Henrik overtok ledelsen etter en drøy runde, og ledet etter dette helt til mål. 5000 meter. Kun finale ble arrangert, og 16 deltakere stilte til start, hvorav én brøt løpet. Løpet endte i et spurtoppgjør, som Hans Kristian Fløystad vant, med ny personlig rekord. 10 000 meter. Kun finale ble arrangert, og 18 deltakere stilte til start, hvorav tre brøt løpet. Dadafo Tesama tok tidlig ledelsen, og ledet med opptil 100 meter på hovedfeltet. Flere løpere tok etterhvert igjen Tesama, og Sylta prøvde å spurte inn til seier med cirka 300 meter igjen. Brox tok ham imidlertid igjen på oppløpssiden, passerte ham og vant løpet. 110 meter hekk. Kun 5 deltakere stilte til start. Vladimir Vukicevic vant NM-gull på denne øvelsen for fjerde år på rad. 400 meter hekk. Kun 7 deltakere stilte til start. Øyvind Strømmen Kjerpeset forsvarte NM-gullet sitt fra året før. 3000 meter hinder. Kun 8 deltakere stilte til start. Tom Erling Kårbø vant NM-gullet, etter å ha fått sølv de to siste norgesmesterskapene utendørs. 5000 meter kappgang. Kun finale ble arrangert, og 7 deltakere stilte til start. Løpet gikk på banen på Kristiansand stadion. Tysse vant løpet klart, og Trond Nymark fikk NM-sølv i sitt siste løp som topputøver. Høydehopp. Kun finale ble arrangert. Ivan Kristoffer Nilsen vant gull, som han også gjorde utendørs i 2010 og innendørs i 2011. Stavsprang. 19 år gamle Per Magne Florvaag vant sitt første NM-gull som senior. Lengdehopp. Onstad hadde bare tre gyldige sprang, hvorav to var over 7 meter. Vinnerhoppet var hans første sprang i konkurransen. Tresteg. Sindre Almsengen vant NM-gull i tresteg for femte år på rad. Kulestøt. Stian Andersen vant NM-gull i kulestøt for andre år på rad, denne gang med solid ny personbeste. Han hadde tre gyldige støt på over 18 meter. Diskos. Gaute Myklebust hadde fem gyldige kast, som alle var på over 55 meter. Sleggekast. Eivind Prestegård Henriksen vant NM-gull i slegge for tredje år på rad. Spydkast. Størk Avelsgård Lien vant NM-gull, med ny personlig rekord. 1000 meter stafett. To heat ble avholdt. BUL vant stafetten, med de samme deltakerne som året før, med en tid som var to hundredels sekund raskere enn vinnerløpet i 2011. Eksterne lenker. 2012 Friidrett Stephen Dillane. Stephen Dillane (født 30. november 1956 i London) er en engelsk skuespiller. Karriere. Dillane har vært i bransjen i mange år, både som teater- og filmskuespiller. Han vant en Tony Award og ble nominert til en Laurence Olivier Theatre Award for sin innsats i teaterstykket "The Real Thing" i 2000, der han spilte hovedrollen. Etter det fikk han roller i en rekke kjente filmer, som "Spy Game" (2001), "The Hours" (2002), "King Arthur" (2004) og "The Greatest Game Ever Played" (2005). I 2012 hadde han en større gjesterolle i den populære TV-serien "Game of Thrones". Elias Koteas. Elias Koteas (født 11. mars 1961 i Montréal i Québec) er en canadisk skuespiller. Karriere. Koteas er best kjent fra Terrence Malicks krigsfilm "The Thin Red Line" (1998), men har også spilt i en rekke andre produksjoner gjennom sin lange karriere. Noen av de mest kjente er "Gattaca" (1997), "Zodiac" (2007), "Den fantastiske historien om Benjamin Button" (2008), "Shutter Island" (2010) og "Let Me In" (2010). Han har også spilt i to filmversjoner av "Teenage Mutant Ninja Turtles" (den første i 1990, og dens oppfølger som kom i 1993). EMpowerplus. EMPowerplus er et kosttilskudd som føres av de canadiske selskapene "Truehope Nutritional Support Ltd." og "Synergy Group". Produktet. EMPowerplus inneholder blant annet germanium og store mengder A-vitaminer og D-vitaminer. Produsenten oppgir at kosttilskuddet skal være effektivt, og kunne hjelpe mot psykiske plager som bipolar lidelse, depresjon og ADHD. Det finnes imidlertid ingen holdbar vitenskapelig dokumentasjon på dette. Historie. Truehope ble stiftet av eiendomsfarvalteren Anthony Stephan og læreren David Hardy. De traff hverandre i mormonerkirken og diskuterte Stephans store familiære utfordring som var at hans kone nettopp hadde begått selvmord grunnet bipolar lidelse, og at to av hans barn hadde samme diagnose. Hardy foreslo derfor å prøve en diett som ble anvendt for å berolige griser. I 1996 hadde de satt sammen et produkt som de testet på barna til Anthony Stephan, og det ble rapportert om hurtig bedring hos begge. Med bakgrunn i hypotesen om at denne kuren kunne være effektiv ved behandling av psykiske lidelser ble det gjort mindre studier som viste interessanne funn. De lokale myndighetene bevilget derfor 540.000 dollar til en større klinisk studie. De føderale helsemyndighetene (Healht Canada) stoppet imidlertid denne studien i 2002 fordi det ikke var søkt om autorisasjon, men allerede i 2000 hadde Truehope fått de første advarslene mot å bruke udokumenterte påstander om medisinske effekter. Health Canada forlangte i 2003 at salget av EMPowerplus måtte stoppe. Det ble da fryktet at mange psykiatriske pasienter kunne slutte å ta sine vanlige medisiner til fordel for EMPowerplus. Politiet gjennomførte razzia i selskapets lokaler hvorpå de stengte virksomheten. Truehope flyttet da produksjonen til USA hvor det kunne produseres lovlig som kosttilskudd. I 2007 ble det rapportert om 9 tilfeller av alvorlige bivirkninger relatert til inntak av EMPowerplus, og canadiske myndigheter gikk da ut med en ny bekymringsmelding. Truehope og David Hardy saksøkte senere Health Canada for det de mente var urett begått mot dem i etterforskningsprosessen, men tapte saken i Canadisk rett. Salg i Norge. I Norge er EMPowerplus klassifisert som et legemiddel fordi doseringen er for høy til å bli godkjent som kosttilskudd. Statens Legemiddelverk har advart mot alvorlige bivirkninger ved langtidsbruk. Nyresvikt er den alvorligst rapporterte bivirkning av inntak av kosttilskudd som inneholder germanium. Produsenten har avvist alle disse advarslene, og mener at germaniumet som tilsettes er ufarlig organisk germanium, og ikke farlig uorganisk germanium. Til tross for de offisielle advarslene har EMPowerplus oppnådd betydelig utbredelse i Norge, og har blant annet blitt promotert av NRK-journalisten Gunvor Hals som driver selskapet Truehope Norge. Legemiddelverket truet i 2005 med å anmelde Hals fordi hun ikke hadde markedsføringstillatelse. Living Things. "Living Things" er Linkin Parks femte studioalbum og ble lansert 20. juni 2012. Albumet ble lansert 22. juni i Norge. Blikk (metall). Blikk eller tynnmetall er metall som er formet til tynne og flate deler. Det utgjør en av de fundamentale former for metall som er benyttet i metallbearbeidelse, og kan bli kuttet og bøyd i en variasjon av forskjellige former. Tallrike hverdagslige objekter er konstruert av materiale. Tykkelsen kan variere betydelig, selv om ekstremt tynne objekter er karakterisert som folie eller bladgull, mens deler som er tykkere enn 6 mm er betraktet som plater. Utgangsenergi. Utgångsenergi (også kalt E₀) er den kinetiske energi som et prosjektil har i det øyeblikket det forlater våpenet. Utgangsenergien er et riktigere mål på et skytevåpens effektivitet enn utgangshastigheten ettersom den stort sett er uavhengig av ammunusjonstype. Formelen for utgangsenergi er formula_1  der formula_2 er prosjektilets masse og formula_3 er utgangshastigheten. Utgangsenergi måles i joule og varierer fra rundt 10 joule for luftgevær til flere megajoule for moderne artillerivåpen. Tofterøybrua. Tofterøybrua er en bro som går fra Sund og over til Tofterøy; broen erstattet det gamle ferjesambandet mellom Tofterøy og Steinsland. Broen ble åpnet 2. desember 1975 og er ca. 120 meter lang. Tormodståtten. Tormodståtten (norrønt "Þormóðar þáttr" eller "Þormóðar þáttr Kolbrúnarskáld") er en tått, en kort islendingesaga fra 1200-tallet. Historien er en variant eller videreføring av historien i "Fosterbrødrenes saga", og foregår på Island og i Norge ca år 1020–1030. Den handler om skalden Tormod Kolbrunarskald (ca 997-1030), som falt sammen med Olav den hellige i Slaget på Stiklestad. Tåtten gir et litt annet bilde av Tormods liv enn sagaen gjør; den forteller at han først var hos den danske kong Knut før han oppsøkte kong Olav i Norge, og den gir en mer oppkavet versjon av det første møtet mellom Tormod og Olav. Tåtten er kjent fra Flateyarbok og fra Den større saga om Olav Tryggvason. Tåtten er to ganger utgitt på norsk. Først som en integrert del av "Soga um fosterbrørne" (Olav Røkke, 1933) og senere skilt ut fra sagaen men utgitt sammen med denne i "Soga um fosterbrørne og Tormodståtten" (Jan Ragnar Hagland, 1978) Svenne Hedlund. Sven Ove ("Svenne") Hedlund (født 1. mars 1945 i Solna) er en svensk popsanger. Han er medlem av gruppen "Idolerna". Hedlund var medlem av gruppene "The Hep Stars" og "Clifftones" i 1960-tallet. Han dannet også gruppen "Svenne & Lotta" med Lotta Hedlund som også var medlem av "The Hep Stars". Øsekar. Øsekar er en øse med en form som er spesielt tilpasset arbeidet med å tømme en båt for regn- eller sjøvann. De var før laget av tre, men er i nyere tid laget av plast. Prinsesse Thyra (1853–1933). Thyra Amalie Caroline Charlotte Anna, prinsesse av Danmark, kronprinsesse av Hannover, hertuginne av Cumberland (født 29. september 1853 i Det gule Palais, København, død 26. februar 1933 i Gmunden) var en dansk prinsesse og senere hertuginne. Hun var yngste datter av Christian IX av Danmark og Louise av Hessen-Kassel. Thyra var dermed søster til Frederik VIII, Alexandra av Storbritannia, Georg I av Hellas, keiserinne Dagmar av Russland og prins Valdemar. Hun vokste opp på slottene Bernstorff og Fredensborg, hvor hun knyttet tette bånd til sin lillebror Valdemar. Hun skal ha vært mindre ambisiøs enn sine eldre søsken, og hatt en varmhjertet og naturlig stil. Et utenomekteskapelig barn. Høsten 1870 forelsket Thyra seg i den vakthavende offiser Vilhelm Frimann Marcher, og våren 1871 oppdaget dronning Louise at Thyra ventet barn. En slik indiskresjon var i samtiden en tragedie, og for et medlem av den kongelige familie intet mindre enn en katastrofe. Den 8. november 1871 fødte Thyra i aller dypeste hemmelighet et pikebarn på Glücksborg slott, men barnet ble straks fjernet fra henne. Knapt to måneder etter fødselen, da Thyra var reist videre til broren i Athen, skjøt den antatte barnefaren seg natten mellom den 4. og 5. januar 1872. Ekteskap. I mars 1872 reiste Thyra med sin foreldre videre til Roma, hvor hun for første gang traff hertug Ernst August av Cumberland som også var hannoveransk tronpretendent. I 1878 giftet hun seg med ham i Christiansborg slottskirke. Hertugen var sterkt antiprøyssisk, og den danske konge hadde derfor vært nervøs for forbindelsen. Til tross for dette, titulerte han under bryllupet Ernst August som hertug til Braunschweig-Lüneburg, en tittel som klang heller dårlig i prøyssernes ører. Ekteskapet forårsaket således diplomatiske forviklinger med Tyskland og spesielt med Bismarck. Paret forlot derfor Danmark kort etter bryllupet for å slå seg ned i familiens østerrikske palé i Gmunden. Etter familieforøkelser oppførte Ernst August i årene 1882-86 i nærheten av morens palé det veldige Schloss Cumberland. Thyra led av melankolske tilbakefall, og under sitt første svangerskap i Gmunden, vandret hun sinnsforvirret rundt i sneen om natten og lette etter sitt lille forsvunne barn. Hun deltog i familiesammenkomstene på Fredensborg på Sjælland sammen med sine søsken, men ektemannen og barna kom kun sjeldent med. Hun fikk ofte besøk i Gmunden av Christian IX og sin yndlingsbror Valdemar, samt av den gamle forbundsfelle av Hannover keiser Frans Josef I av Østerrike-Ungarn. Hun lengtet dog stadig hjem til Danmark, og døde i Gmunden i 1933 og ble begravet samme sted. Idolerna. Idolerna er en svensk popgruppe. Medlemmene er 1960-tallsidolene Svenne Hedlund, Tommy Blom, Lalla Hansson og Lennart Grahn. I 2000 ble deres sang «Här kommer kärleken» kåret til «Årets låt på Svensktoppen», og i 2001 ble de kåret til «Årets svensktoppsartister». Simone Peterzano. «"Deposition of Christ"» - Milano Simone Peterzano (født ca 1540 - død ca 1596) var en italiensk maler fra manierismeperioden. Han er mest kjent for å være lærermesteren til Caravaggio. Peterzano gikk i lære hos Tizian i Venezia, og debuterte som maler gjennom freskomalerier i 1573. Senere kom han i kontakt med Caravaggio, som han jobbet sammen med frem til 1588. Soga om Tord den hardbalne. Soga om Tord den hardbalne (norrønt "Þórðar saga hreðu") er en islendingesaga fra ca 1350. Historien foregår ved Miðfjörður vest på Island i siste halvdel av 900-tallet og handler om Tord Tordsson ("Þórður Þórðarson") som må flykte fra Norge til Island etter at han var med på drapet av kongssønnen Sigurd Sleva. Sagaen har blitt beskrevet som «Though the saga is for the most part fictional, its spirit is that of early Sagas of Icelanders such as Egils saga or Njáls saga rather than of legendary or chivalric sagas» og som «eit relativt seint og fiktivt stykke islandsk mellomalderlitteratur – eit stykke litteratur der smaken for den uredde og hardtslåane heltefiguren og dei blodige oppgjer er meir enn tydeleg nok». Hovedpersonen Tord beskrives som sønnesønn av Horda-Kåre og som en «formidable warrior who, when necessary, defends himself against the simultaneous attacks of many enemies. He is also a master craftsman who builds celebrated halls in Flatatunga and elsewhere.» Historien begynner når Tord og hans familie må rømme fra Norge til Island på grunn av drapet på Sigurd. I sitt nye hjem ved Miðfjörður får Tord en motstander i bygdehøvdingen Miðfjörður-Skjegge. Tords lykke snur seg når han redder Skjegges sønn Eidur fra dukningsdøden og gjør ham til sin fostersønn. Sagaen er kjent i to versjoner, en fullstendig versjon, hvor de eldste kjente håndskriftene er fra ca 1400, og en fragmentarisk versjon med utgangspunkt i håndskriftet Vatnshyrna. Sagaen er oversatt til norsk som "Soga om Tord den hardbalne" (2004). Tilnavnet «hreðu» har vært en utfordring for flere oversettere: «Tydinga på norrønt er óg litt omdiskutert, men det synest å vera nokså stor semje om at det i ordet "hreða" både ligg det å vera viljug til strid og det å skapa frykt»; Hagland valgt «den hardbalne» – som kan minne om tegneseriefiguren Hårek, i den engelske Fornrit-utgaven omtales hovedpersonen som «Þórðr the Menace», mens en annen engelsk utgave heter "The story of Þhórðr Hreða (the Terror)", en fransk utgave heter "Tord le terrible" og en tysk utgave omskriver problemet og bruker tittelen "Die Geschichte von Tord und seine Ziehsohn" ("Sagaen om Tord og hans fostersønn"). Lasse Juliussen. Lasse Juliussen (født 14. januar 1986) fra Nord-Odal i Hedmark er fylkespolitiker for Arbeiderpartiet. Fra mai 2012 er han medlem av Hedmarks fylkesråd, hvor han har ansvar for kultur, næring, likestilling og folkehelse. Siden valget i 2011 har Juliussen også vært varaordfører i Nord-Odal kommune. Anne Karin Torp Adolfsen. Anne Karin Torp Adolfsen (født 16. april 1969) fra Løten i Hedmark er fylkespolitiker for Arbeiderpartiet. Hun er fylkesråd i Hedmark fylkeskommune. Adolfsen var i åtte år vært gruppeleder for Arbeiderpartiet i Løten kommunestyre. I mai 2012 ble hun medlem av Hedmarks fylkesråd, det utøvende organ på fire personer som etter den parlamentariske styringsmodell leder fylkeskommunen. Som fylkesråd har Adolfsen ansvar for samferdsel og miljø. Storbyområdet New York. Storbyområdet New York "(New York metropolitan area)" er en byregion i USA som består av New York City og tilgrensende områder. Office of Management and Budget har to definisjoner av området: "Metropolitan Statistical Area" (MSA) og "Combined Statistical Area" (CSA). MSA består av New York City, Hudson Valley og Long Island i delstaten New York samt deler av New Jersey og Pennsylvania. CSA omfatter i tillegg deler av delstaten Connecticut og ytterligere deler av delstatene New York og New Jersey. Storbyområdet New York er den mest folkerike storbyregionen i USA. Metropolitan Statistical Area (MSA). MSA kalles "New York-Northern New Jersey-Long Island, New York-New Jersey-Pennsylvania Metropolitan Statistical Area", og har en befolkning på 18 897 109 (2010). (omtrent 1 av 16 amerikanere). Dette området er inndelt i fire byregioner og har 23 fylker ("counties"). Ti i New York State, inkludert de fem bydelene i New York City, de to fylkene på Long Island og tre fylker i nedre del av Hudson Valley, dessuten tolv fylker i New Jersey og ett fylke i nordøstre Pennsylvania. Befolkningsestimat for 2009 i parentes; farger i henhold til kartet til høyre. Combined Statistical Area (CSA). Combined Statistical Area består av MSA-området pluss fem tilgrensende byregioner. Området betegnes som "New York-Newark-Bridgeport, New York-New Jersey-Connecticut-Pennsylvania Combined Statistical Area", med en befolkning på 22 085 649 (estimat for 2009). Denne storbyregionen innbefatter New York City, de fem største byene i New Jersey (Newark, Jersey City, Elizabeth, Paterson og Trenton) og seks av de sju største byene i Connecticut (Bridgeport, New Haven, Stamford, Waterbury, Norwalk og Danbury). Området har et areal på 30 671 km². Rahnsdorf. Rahnsdorf er en ortsteil i Berlins bydel Treptow-Köpenick. Geografi. Rahnsdorf utgjør den østligste del av Berlin. Landsbykjernen (dorfanger) med kirken og det gamle skolehuset ligger ved Sprees utløp i Müggelsee. Området er bebygget med eneboliger og landsteder og befolkningen har en relativt høy gjennomsnittsinntekt. Historie. Rahnsdorf ble grunnlag som fiskerlandsby mellom Müggelspree og Müggelsee. Den eldste skriftlige kilde hvor stedet nevnes er keiser Karl IVs Landbok fra 1375. Landsbyen brant ned til grunnen i 1872. Villaområdet Hessenwinkel ble oppført i 1890-årene og innlemmet i Rahnsdorf i 1891. Neu-Rahnsdorf ble grunnlagt som villaområde i samme periode og fra 1902 kalt Wilhelmshagen. Triglaw-broen ble oppført 1912/1913. Neu-Venedig, et laguneaktig bolig- og ferieområde ved Müggelspree ble etablert 1926. Grunnskolen kom i 1929. Rahnsdorf ble innlemmet i Stor-Berlin i 1920 og lå mellom 1945 og 1990 i Øst-Berlin. Kollektivtrafikk. Rahnsdorf stasjon og Wilhelmshagen stasjon ligger langs S-Bahnlinje S3 (Schlesische Bahn). Woltersdorfer Strassenbahn går til Woltersdorf bei Berlin. Berlins sporvei linje 61 har endestasjon ved Rahnsdorf stasjon og går herfra over Friedrichshagen og Köpenick til Adlershof stasjon. Buslinje 161 går til begge stasjoner og til endesløyfen til sporveiens linje 61. Fergelinjen F23 og «Rofergen» F24 går på Müggelspree. Våpen. Den tidligere kommunen Rahnsdorf hadde eget våpen frem til 1920. Våpenet er rekonstruert og viser en strålende sol, blå sjø, fiskekasse for levende fisk (tysk: "Trumpe") og hov, de siste som symbol på den opprinnelige hovednæring i området. Aegypius jinniushanensis. "Aegypius jinniushanensis" er en utdødd ekte gribb som eksisterte i det som nå er Kina under mellompleistocenperioden. Den ble beskrevet av Zihui Zhang, Yunping Huang, Helen F. James og Lianhai Hou i 2012. Zhou Youguang. Zhou Youguang (; født 13. januar 1906 i Changzhou i provinsen Jiangsu i Kina) er en kinesisk lingvist som ofte kalles «far til hanyu pinyin», altså den fastlandskinesiske offisielt normative romaniseringsmetode av kinesisk skrift. Zhou flyttet i ung alder med sin familie til Suzhou, og begynte senere å studere ved Saint John's University i Shanghai (1923), der han tok hovedeksamen i økonomi men også tok kurs i lingvistikk. Han brøt av i 1925 under 30. mai-bevegelsen og studerte så en kort tid ved Guanghuauniversitetet, hvorfra han ble uteksaminert i 1927. Zhou var så en stund utvekslingsstudent i Japan. Han arbeidet så som bankier og økonom utenlands (for det meste i New York City), men vendte hjem til Shanghai i 1949 etter at Folkerepublikken Kina var blitt opprettet. I 1955 ble han utnevnt av regjeringen til å lede en komite som skulle reformere det kinesiske språk i den hensikt å tilrettelegge for bedre bekjempelse av analfabetismen. Mens andre komiteer hadde til oppgave å fremme standardkinesisk som nasjonalt referansespråk og for å forenkle de kinesiske skrifttegn, skulle Zhous komite utvikle et bedre romaniseringssystem. Oppgaven tok tre års intensivt arbeid. Pinyin ble Folkerepublikkens offisielle romaniseringssystem i 1958. Det tjener bare som uttalerettesnor, og ikke som et alternativt skriftspråk. Under Kulturrevolusjonen ble Zhou, som så mange andre intellektuelle, tvunget til å flytte ut på landet for å bli «omskolert». Han tilbragte to år i en arbeidsleir. Etter 1980 samarbeidet Zhou med Liu Zunqi og Chien Wei-zang om å oversette "Encyclopædia Britannica" til kinesisk. Zhou har fortsatt sitt forfatterskap og publisistiske virksomhet også senere. Blant hans verker er "Zhongguo Yuwen de Shidai Yanjin" 中国语文的时代演进, oversatt tiul engelsk av Zhang Liqing og publisert i 2003 som "The Historical Evolution of Chinese Languages and Scripts". Didfen år 2000 har han så langt (2012) publisert ti bøker, men ikke alle er blitt publisert, på grunn av problemer med den kinesiske sensur. Han har utviklet seg til en forkjemper for politisk reform og kritiker av det kinesiske kommunistiske partis angrep på tradisjonell kinesisk kultur da det kom til makt. Tjellholmen. Tjellholmen er en holme i Hvaler-skjærgården i Østfold. På holmen har Østfold KFUK-KFUM sitt leirsted, hvor det både arrangeres leirer i regi av Østfold KFUK-KFUM for barn, tenåringer og familier og andre leietakere som menigheter med konfirmanter eller skoler og idrettsforeninger. Bestyrer på leirstedet er Birgit Johannessen. På Tjellholmen finnes det 12 bygninger til bruk. Til sammen har leirstedet en kapasitet på drøye 100 leirdeltakere. Sovehyttene/internatene har fått nøye utvalgte navn med bakgrunn i Østfold. Stedet er i stadig oppgradering, og nye bygg kommer til og gamle renoveres. Av andre fasilteter på øya er en flytebrygge, sandstrand, kanoer og robåt, volleyballbane, fotballbane og de to båtene «Buster» og «Tobias», som henter leirdeltakere og forsyninger på Sydengen og Sand på Spjærøy. Hvert år arrangeres Tjellholmendagen hvor KFUK-KFUM-ere fra hele Østfold samles for å feire Tjellholmen. I 2012 er Tjellholmendagen 10. juni. Helong stadion. Helong stadion () er en idrettsarena i Changsha i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det er oppkalt etter den kommunistiske militære leder He Long, som stammet fra provinsen Hunan. Stadionet benyttes for det meste for fotball. Det tar 55 000 tilskuere, og ble bygd i 1987. Emmerich am Rhein. Emmerich am Rhein sett fra øst Emmerich am Rhein er en by i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Den ligger ved Rhinen, bare fire kilometer fra grensa mot Nederland. Byen hadde innbyggere per 31. desember 2010. Liste over kriger Belgia har deltatt i. Belgia Sprint-NM på skøyter 2005. Sprint-NM på skøyter 2005 ble avholdt på Leangen kunstisbane i Trondheim 5. og 6. februar 2005. Arrangør var Sportsklubben Falken. Dette sprint-mesterskapet gikk samme helg som allround-VM i Moskva, hvor de norske løperne Annette Bjelkevik, Maren Haugli, Øystein Grødum, Håvard Bøkko og Eskil Ervik deltok. Eksterne lenker. Skøyter Kristen Schaal. Kristen Schaal (født 24. januar 1978 i Longmont i Colorado) er en amerikansk skuespillerinne, forfatter og komiker, best kjent for sin rolle som Mel i HBO-serien "Flight of the Conchords", som Louise i "Bob's Burgers", som Hazel Whassername i "30 Rock" og som en bidragsyter til "The Daily Show". H. Jon Benjamin. Henry Jon Benjamin (født 23. mai 1966 i Worcester i Massachusetts) er en amerikansk stemmeskuespiller. Tony Leondis. Anthony «Tony» Leondis (født 24. mars 1972 i New York City i New York) er en amerikansk filmregissør, manusforfatter for animasjon og stemmeskuespiller. Tino Insana. Tino Insana (født 15. februar 1948 i Chicago i Illinois) er en amerikansk skuespiller, stemmeskuespiller, forfatter og filmprodusent fra Chicago i Illinois. Insana har en meget gjenkjennelig stemme og har vært med i mange animerte fjernsynsserier, spesielt notabelt er Disneys "Darkwing Duck" som Dr. Reginald Bushroot og "Bobby's World" som Bobbys Uncle Ted. Mer nylig, har han gitt sin stemme til Pig i Nickelodeons animerte film "Barnyard" og Back at the Barnyard (spin-off fjernsynsserien). Nicole Sullivan. Nicole Julianne Sullivan (født 21. april 1970) er en amerikansk skuespillerinne, komiker og stemmeskuespillerinne. Sullivan er best kjent for sine seks sesonger (1995–2001) i sketchkomedieserien "MADtv" og fem sesonger (2001–2005, 2007) på CBS sitcomen "The King of Queens". Nascus. "Nascus" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Store, mer eller mindre gulbrune smygere. Fasettøynene er mørkrøde. Vingen har noen lysere, delvis gjennomsiktige flekker. Størrelsen og den litt gylne fargen karakteriserer denne slekten. I likhet med mange andre Eudaminae har hannene en fold ved forvingens forkant som inneholder duftskjell ("androconia"). Levevis. Artene lever i tropisk og subtropisk skog. Disse smygerne er skumrings-aktive, om dagen sitter de i ro på undersiden av blader, men de skremmes lett ut. De blir først aktive når det begynner å mørkne. De har en meget rask flukt, så rask at det er nesten umulig å følge dem med øynene i halvmørket. De suger gjerne til seg væske fra gjødsel og urinflekker. Utbredelse. Artene er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico til det sørlige Brasil. Venada. "Venada" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 40–50 millimeter), kraftige, brune smygere. Hannene har en fold ved forvingens forkant som inneholder duftskjell (androconia). Forvingen har fire store, delvis gjennomsiktige, gulaktige (honningfargede) flekker som danner et mer eller mindre sammenhengende tverrbånd, dessuten noen små, hvite flekker i den ytre delen. Levevis. Ulike mange andre Eudaminae ser disse artene ut til å være aktive midt på dagen i solskinn, men de voksne sommerfuglene er ganske sjeldent observert – de aller fleste kjent eksemplarene stammer fra larver og pupper som er klekket i fangenskap. På Volcán Cácao i Costa Rica, som er typelokalitet for fire av de fem artene, er frittflygende voksne eksemplarer bare observert én gang. Larvene utvikler seg på unge trær i kanten av lysninger i skogen, for det meste på arter i laurbærfamilien. Utbredelse. Artene er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. "Venada advena" (slektsnavnet er laget ved å stokke om på bokstavene i artsnavnet) er vidt utbredt, de fire andre artene ble alle beskrevet i 2005 basert på et materiale på over 600 eksemplarer klekket fra larver og pupper samlet inn på Volcán Cácao i Costa Rica; disse er foreløpig ikke kjent fra andre steder. Epizooti. Epizooti er betegnelsen for en epidemi som rammer dyr. Sem Vermeersch. Sem Andre Claudine Vermeersch (født i 1968, Blankenberge, Belgia) er en belgisk akademiker, redaktør, administrator og professor i buddhisme ved Seoul National University. Vermeersch er utdannet ved University of Ghent og Anghwei Normal University i Kina. I 1992 studerte Vermeersch koreansk ved Jungsin Cultural Research Center (nåværende Academy of Korean Studies) i Seoul. Han tok filosofisk doktorgrad ved School of Oriental and African Studies (SOAS) ved University of London. Avhandlingen bar tittelen «The Power of Buddha». Karriere. Vermeersch arbeidet som postdoktor ved Koreainstituttet ved Harvard University fra 2002 til 2003, og var gjesteprofessor ved Academia Koreana ved Keimyung University fra 2005 til 2007. I 2008 ble han ansatt av Seoul National University ved "Kyujanggak Institute for Korean Studies". I 2008 ble han nestleder ved "Center for Korean Studies" og redaktør av "Seoul Journal of Korean Studies" (SJKS). Julenatt. Julenatt er natten mellom julaften og første juledag, og har fra gammelt av blitt ansett som en av de farligste og mest magiske nettene i året. Omtrent alt som var av overnaturlige vesener og «trollskap» var ute julenatta, derfor var det viktig å ta sine forholdsregler og ta i bruk de midler man hadde for å beskytte seg mot det onde. Korsing. Som regel pleide man i god tid før jul – og senest julaften før solnedgang – å male kors på dørene, både i våningshus og uthus, med tjærekost, kull, kritt eller blod fra slaktingen for å beskytte seg mot «trollskap». Øltønner, kister, redskap, melstamper og kar ble merket på samme måte. Ikke engang dyra var trygge, de måtte også få et tjærekors i panna og på korsbeinet! Og med kniven risset man kors i smør og annen mat, ellers kunne den også bli fortrollet! Under korsinga skulle man helst uttale ordene «Kors i Jesu navn» og var man særdeles sterk i trua, så hjalp det desto bedre! Ville man ha ekstra beskyttelse så kunne man plassere stålredskaper rundt omkring på strategiske steder som f.eks. i stallen, i kornbingen, over stabbursdøra, ved brønnen og over dyra i fjøset. Beskyttelsen måtte vanligvis stå der inntil tretten- eller tjuendedagen, inntil faren var over. På enkelte gamle hus har man funnet mange huggmerker i dørstokken etter øksene som har stått der som beskyttelse i jula. Døde gjester. På julaften var det før vanlig å sette frem mat til ekstra «gjester» – som regel de døde slektningene sine. De avdøde beboerne skulle ikke komme hjem til tomt bord på julaften! Denne maten ble ikke rørt, for den var kun for «gjestene». Dersom maten forsvant i løpet av kvelden eller julenatten, så hadde man et bevis på at de hadde vært på besøk! Selv om man kunne risikere at også julereia og de underjordiske tok seg til rette, så var de få som våget å bryte denne skikken. Man hadde ofte også en tom seng stående, i tilfelle de døde «gjestene» ville legge seg nedpå litt. Ifølge Ørnulf Hodne har denne skikken blitt praktisert i Stryn så sent som i 1964. Julehalm og Maria skål. Tradisjonelt pleide man å ta frem halm og bre utover gulvet i stua, og der lå hele familien samlet på julenatten. Dette kaltes julehalm. Skikken hadde sin opprinnelse fra norrøn tid hvor man søkte sammen som beskyttelse mot de onde kreftene som herjet den natten. Men i kristen tradisjon ble dette endret til å minnes Josef, Maria og Jesusbarnet i krybba i stallen, for i solidaritet å dele deres kår. Enkelte steder så ble skikken praktisert helt inntil 1940-tallet. Det var også vanlig at karene lå i halmen og drakk seg fulle på sterkt øl og brennevin. Før i tida hadde man et mer liberalt syn på alkohol, man drakk jo gjerne øl blandet med vann til hverdags fordi man syntes vann smakte så lite, og det var mangel på melk. Fra Rogaland fortelles det at man hadde den tradisjonen at barn og ungdom kledde seg nakne og lekte i julehalmen. De hoppet da opp etter veggene og landet i halmen inntil de ble så trøtte at de sovnet i halmen, mens de eldste satt oppe hele natta. I nyere tid har dette gjerne blitt sett på som syndig og umoralsk idet både gutter og jenter lekte nakne sammen. Men ifølge Olav Bø var det vanlig å sove nakne før i tiden og det var således normen og derfor ikke umoralsk. Inntil slutten av 1700-tallet pleide man også å drikke «Maria skål» ved midnatt da julenatten startet, og neste morgen spiste man «Marias sengegraut» mens de fortsatt lå i halmen. Men ofte holdt de voksne seg våkne i "julevake" denne natta, for alt kunne skje. Dette var nemlig en av de farligste nettene i året, da Julereia og annet «faenskap» kunne være på ferde. Julevake og julelys. I Telemark og noen andre steder var det vanlig å holde "julevake" ("jolevak") hvor man satt oppe hele natten. De som holdt julevake pleide legge seg til å sove etter at julebadet ("laugen") var vel overstått. Når kona hadde dekket på julebordet like før midnatt, så vekket hun de andre og ba dem til bords, så spiste de julemiddag. Dermed hadde de nok energi til å holde seg våkne hele natta, og således være på vakt overfor det onde. Blant de mest gudfryktige ble dette regnet som en stygg uskikk. Det var om å gjøre å holde mest mulig leven, synge og lese hele tida, slik at de skremte bort trollskapet og det holdt seg unna. "Julelysene" var støpt spesielt for julevaken. Disse var ekstra store, nesten som alterlys, og ble regnet som hellige. Ingen måtte røre de eller ta ild fra dem. Noen i huset satt alltid og passet på at de ikke sluknet, slik at de fikk brenne ned av seg selv. Julenatten var også den eneste natten da de både fyrte i peisen og brente julelys hele natten – i alle fall i stua – for å holde det onde unna. Julenatta kunne man se lysskinnet fra vinduene i husene omkring, hos de som hadde vinduer. Det skulle ikke være noen tvil om at jula var en virkelig lysfest. Ellers i året var det vanligvis bekmørkt i alle hus når folkene hadde gått til sengs, vanligvis mellom klokka åtte og ti om kvelden. Julereia. "Julereia" (eller juleskreia) var en brokete samling bestående av huldre, underjordiske, drapsmenn, drukkenbolter og annet pakk. Fra Telemark sies det at Volsungesagnets Gudrun Gjukesdotter og Sigurd Fåvnesbane (fra Edda diktene) leder an i spissen for julereia. De fremkalte vold og skadeverk overalt de kom. Spiste opp julematen og drakk opp ølet, varslet drap og slagsmål, samt bortførte både folk og fe! Derfor var det best å holde seg innendørs etter mørkets frembrudd på julaften, og ikke gå ut igjen før sola hadde stått opp på juledagen. For var en ute julenatta og møtte julereia, da kunne en risikere at de tok med seg ens «hug» (sjel), mens kroppen ble liggende igjen. Og skulle sjelen vende tilbake, så ville en være sykelig resten av sitt liv. Gjestefrihet. Det var ikke vanlig å ha gjester på julaften og julenatten, som regel var det folkene som hørte til på gården som søkte hjem til jul. Men det var også en uskreven lov om at ingen måtte nektes hus på julenatta for da rådet julefreden. Til og med fredløse kunne benytte seg av dette. I enkelte bygder tok man også imot betalende gjester som fikk være med og feire jul, og da hadde de like mye rett som husfolket til å ta for seg av julematen og være med på festen. Dette var gjerne enslige ungkarer som bodde litt avsides, som betalte med slåttearbeid om sommeren for å slippe å sitte alene i jula. I mer kondisjonerte kretser var det heller ikke uvanlig at de barna som studerte, tok med seg studiekamerater og venner hjem til jul. Jule-magi. Klokken tolv julenatta, skulle etter sigende alt vann i elver, bekker og brønner bli til vin akkurat som Jesus gjorde vann til vin i bryllupet i Kana. Men det var få som torde gå ut for å smake. De modigste hentet noen bøtter og spann idet de mente at det skulle være helsebringende for både folk og fe. På julenatten skulle visstnok dyrene få munn og mæle og kunne snakke som vanlige folk. I nattens mulm og mørke reiste de seg og vendte hodet mot øst og nikket tre ganger, før de ba fadervår. De som torde gå ut i fjøset julenatten kunne da få høre mange merkelige ting. Dyrene var nemlig også født med «mæle» slik som menneskene, men på grunn av menneskenes synd mistet de senere denne, og kunne derfor bare snakke én dag i året. Dykh-Tau. Dykh-Tau eller Dykhtau (russisk: Дыхтау, karatsjajbalkarsk: Дых тау) er et fjell i Kabardino-Balkaria i Russland. Toppen av fjellet befinner seg om lag 5 km nord for grensa til Georgia. Med sine 5 205 meter over havet er Dykh-Tau det nest høyeste fjellet i Kaukasus, etter Elbrus. Fjellets primærfaktor er på 2 002 meter. Karatsjajbalkarsk. Karatsjajbalkarsk (Къарачай-Малкъар тил "Qaraçay-Malqar til", eller Таулу тил "Tawlu til") er et tyrkisk språk som snakkes av karatsjajerne og balkarerne i de russiske republikkene Karatsjajevo-Tsjerkessia og Kabardino-Balkaria. Språket hadde 305 364 registrerte talere i 2010. Karatsjajbalkarsk skrives offisielt med det kyrilliske alfabetet, i likhet med alle andre språk i Russland. Det brukes også et uoffisielt latinsk alfabet for språket som er basert på det tyrkiske alfabetet. Alpha Dog. "Alpha Dog" er en amerikansk biografisk dramafilm som kom ut i 2005. Filmen er skrevet og regissert av Nick Cassavetes, og har Emile Hirsch, Ben Foster, Justin Timberlake, Anton Yelchin og Bruce Willis i hovedrollene. Filmen er basert på livet til forbryteren Jesse James Hollywood, som er den yngste som noen gang har figurert på FBIs "Most Wanted"-liste. Handling. Johnny Truelove (Emile Hirsch) er sønn av mafialederen Sonny Truelove (Bruce Willis), og ser på seg selv som den neste store tingen i underverdenen. Han liker å tøffe seg overfor andre mennesker, og når Jake Mazursky (Ben Foster) ikke betaler for seg i en handel mellom dem, kidnapper Johnny og hans kompanjonger Jakes 15 år gamle lillebror, Zach (Anton Yelchin), og holder ham som gissel. Problemet er at den handlingen kan gi livstid i fengsel, og nå aner plutselig ikke Johnny hva han skal gjøre. Oreigningsloven. Lov om oreigning av fast eigedom bedre kjent som oreigningslova (forkortet orl.) er en norsk lov som tar for seg ekspropriasjon. Oreigningslova ble sanksjonert av Kongen i Statsråd 23. oktober 1959. Sovedrikken. "Sovedrikken" er et dansk syngespill fra 1808 i to akter av C.E.F. Weyse med tekst av Adam Oehlenschläger. Weyse debuterte på Det Kongelige Teater med syngespillet i 1809. Lalla Hansson. Lars Erik ("Lalla") Hansson (født 10. juni 1944 i Stockholm) er en svensk sanger. Han er/har vært medlem av musikkgruppene "Idolerna" og "Fabulous Four" og som solosanger er han kjent for blant annet "Dagny" og "Anna och mej". Berlin-Night-Express. Berlin-Night-Express er et nattog mellom Malmö og Berlin. Toget går direkte mellom Sverige og Tyskland over Østersjøen med Scandlines jernbaneferger: M/S Sassnitz og M/S Trelleborg, mellom Trelleborg og Sassnitz. Reisetiden er mellom 8,5 timer og 9,5 timer. I Tyskland markedsføres den som Scandinavia Night Express. SJ la ned linjen i november 2011 og Veolia Transport tok over linjen foran sommersesongen 2012. Artamanene. Artamanene (tysk: "Bund Artam") var et forbund innen den den tyske völkisch-bevegelsen. Artamanene, som ble grunnlagt i 1923, la vekt på jordbrukets betydning og fant stor inspirasjon i ideologien Blut und Boden. Artamanene la stor vekt på den germanske arv og gikk inn for fordrivelse av fremmede folk. Uttrykket "Artamanen" var blitt dannet før Første Verdenskrig av Dr. Willibald Hentschel, en forkjemper for raserenhet og som hadde grunnlagt sin egen gruppe, Mittgartselskapet, i 1906. Ordet ble dannet av de middelhøytyske ordene "art" og "manen", som betyr «jordbruksmann». Dette peker mot Hentschels ønske om at tyskerne skulle trekke seg tilbake fra bylivets dekadanse og vende tilbake til en idyllisk rural fortid. Hentschel ledet formelt selskapet til 1927, men det hadde også en «kansler», Friedrich Schmidt, som i 1927 ble avløst av NSDAP-medlemmet Hans Holfelder. Hovedsetet var i Halle. Andre ledende skikkelser blant artamanene var Bruno Tanzmann fra Deutsche Bauernhochschule, Wilhelm Kotzde-Kottenrodt som var grunnlegger og fører for "Adler und Falken", og August Georg Kenstler, utgiver av tidsskriftet "Blut und Boden". Mange artamaner var samtidig medlemmer av "Adler und Falken". I 1927 grunnla Georg Wilhelm Schiele et «Gesellschaft der Freunde der Artamanenbewegung» som vervet om økonomisk støtte i finanssterke kretser. Blant medlemmene må også nevnes en rekke personer som senere skulle bli ledende nasjonalsosialister, som Richard Walther Darré, Horst Rechenbach, Rudolf Höß, Walter Granzow, Friedrich Schmidt, og – ikke minst – Heinrich Himmler, I 1929 oppstod det en splittelse blant artamanenw. Flertallet ekskluderte mindretallet, som i sin tur opprettet en egen organisasjon under ledelse av Fritz Hugo Hoffmann: "Die Artamanen. Bündische Gemeinden für Landarbeit und Siedlung". Dermed begynte bevegelsens nedgangstider. Bevegelsens nybyggerprosjekter, som bare så vidt var kommet i gang, ble bragt til opphør. Etter Nitlers maktovertagelse ble i 1934 alle ungdomsorganisasjoner som ikke var understilt nazistpartiet. Ett unntak ble gjort, nettopp for artamanene, men i oktober 1934 ble hele gruppen inkorporert i Hitlerjugend. Gwanggaeto den store. Gwanggaeto den store av Goguryeo (koreansk hanja: 廣開土王; hangeul: 광개토왕; revidert romanisering: "Gwanggaeto-wang"; 374-413), personlig navn Go Damdeok (高談德; 고담덕) eller Go An (高安; 고안), posthumt navn Gukgangsang-Gwanggaetogyeong-Pyeongan-Hotaewang (國岡上廣開土境平安好太王; 국강상광개토경평안호태왕; "Den største kongen som vidt utvidet landområdene og er gravlagt i Gukgangsang") var den nittende herskeren av det koreanske kongedømmet Goguryeo. Hans æranavn var Yeongnak (永樂; 영락), så han blir av og til referert til som Yeongnak den store (永樂太王; 영락태왕). Gwanggaeto hersket fra 391 til sin død i 413. Under Gwanggaeto ble Goguryeo på ny en stormakt i Øst-Asia, som riket også hadde vært i det andre århundre. Da Gwanggaeto døde trettini år gammel i 413, hadde riket kontrollen over alt landet mellom elvene Amur og Han - et område som utgjør to tredjedeler av dagens Korea, det meste av Mandsjuria samt deler av Indre Mongolia og Primorskij kraj. I tillegg kom det koreanske kongedømmet Silla sørvest på Koreahalvøya som i 399 søkte beskyttelse hos Goguryeo etter flere angrep fra det koreanske kongedømmet Baekje. Gwanggaeto erobret Baekjes hovedstad i dagens Seoul og gjorde Baekje til vasallstat. Mange anser denne løse foreningen under Goguryeo for å ha vært den eneste virkelige samlingen av de tre koreanske kongedømmene. Gwanggaetos bragder og erobringer er dokumentert på Gwanggaetostelen fra 414, som står nær Gwanggaetos gravsted i dagens Ji'an ved Yaluelva i det nordøstre Kina, den daværende hovedstad i Goguryeo. Stelen er den største inngravedte stel i verden. Gwanggaeto er en av to koreanske monarker som etter sin død har fått betegnelsen «den store» lagt til sitt navn. Den andre er Sejong den store. Fødsel og bakgrunn. Goguryeo hadde mistet mye av sin tidligere makt og innflytelse da Gwanggaeto ble født. Like før fødselen hadde Geunchogo av Baekje slått tilbake et angrep fra Goguryeo (slaget om Chiyang) og drept Goguryeo-kongen Gogugwon. Sosurim av Goguryeo som etterfulgte Gogukwon gjennomførte en isolasjonistisk utenrikspolitikk for å gjenoppbygge staten som var sterkt svekket av Baekjes angrep i 371. Gogukyang som etterfulgte Sosurim fortsatte denne politikken og fokuserte på gjenoppbygging av hæren. Baekje var på høyden av sin makt etter det vellykkede motangrepet på Goguryeo i 371, og var også en av de dominerende maktene i Øst-Asia, med en innflytelse som strakk seg ut over Koreahalvøya. Kong Geunchogo erobret flere kinesiske kystbyer, de viktigste i Liaoxi og Shandong, for å beholde sin overlegenhet overfor Goguryeo og de ulike kinesiske dynastiene som hadde blitt etablert etter flere borgerkriger etter Han-dynastiets fsll i 220. Baekje under Geunchogo hadde tette forbindelser med deler av Japan. Goguryeo var derfor etterhvert omringet av mektige naboer både i sør og vest og forsøkte å unngå konflikter med Baekje, mens en i vest forsøkte å utvikle forbindelser med Xianbei og Rouran for å kunne forsvare seg selv ved en framtidig invasjon. Kongemakt. Gwanggaeto etterfulgte sin far, kong Gogukyang, ved hans død i 391. Like etter å ha blitt kronet til konge av Goguryeo, gav Gwanggaeto seg selv tittelen «Yeongnak den store» for å likestille han selv med monarkene i Kina og Baekje. Deretter satte han igang med å bygge opp Goguryeos kavaleri og marinestyrke. Allerede året etter, i 392 ble de tatt i bruk i et angrep mot naboen i sør, Baekje. Gwanggaeto ledet angrepet personlig i spissen for 50000 kavaleri og erobret 10 befestede byer langs kongedømmenes felles grense. Angrepet gjorde Baekjes kong Asin rasende og han satte i gang med å planlegge et motangrep mot Gwanggaeto, noe han ble tvunget til å oppgi etter at hans styrker ble slått av Goguryeo i 393. Kong Asin angrep på nytt Goguryeo i 394 og ble på nytt slått tilbake. Etter flere store tap vaklet staten Baekje og det kom til politisk uro. Det ble også stilt spørsmål ved kong Asins lederskap. Baekje tapte en ny kamp mot Goguryeo i 395 og ble tvunget tilbake til en front som løp langs Hanelva der hovedstaden Wiryeseong lå. Baekje flyttet derfor hovedstaden lengere sør. Året etter ledet Gwanggaeto sin store marineflåte mot i et angrep på Wiryeseong, både fra Hanelva og fra sjøsiden. Asin ventet et angrep fra land og ble tatt til fange uten mulighet til å forsvare seg. Gwanggaetos styrker brant ned 58 festninger under Baekjes kontroll og overvant de gjenværende styrkene til kong Asin. Asin overgav seg til Gwanggaeto, og overlot også sin bror til Goguryeo som fange i en avtale som sikret at han selv skulle beholde posisjonen som konge av Baekje. Gwanggaeto hadde endelig fått overtaket mot sin rival i makten over Koreahalvya. Erobringer i nord. I 395 under felttoget mot Baekje, erobret en Goguryeo-styrke ledet av kongen selv og erobret Beili, en liten del av khitanstammene lokalisert sentralt i Mandsjuria. Eksakt lokalisering er ikke kjent, men det lå nær Songhuaelva. I 400 angrep det kinesiske riket Senere Yan Goguryeo. Gwanggaeto svarte raskt, tok tilbake tapt territorium erobret av Xianbei. I 402 valgte åhan å angripe Senere Yan, fast bestemt på å beskytte kongedømmet fra ytterligere trussler derfra. Samme år slo Gwanggaeto Xienpei og erobret flere av grensebefestningene. I 404 invaderte han Liaodong og erobret hele Liaodonghalvøya. Xianbei så ikke med blide øyne på at Goguryeo erobret sitt land. I 405 fikk styrker fra Senere Yan over Liaoelva og angrep Goguryeo men ble slått tilbake av Gwanggaeto. Xianbei forsøkte på ny senere samme år, men ble på nytt slått tilbake. Gwanggaeto ledet flere angrep på Xianbei såvel som mot khitanerne i Indre Mongolia, som kan til alutt fikk kontroll på. I 408 sendte kongen en fredsdelegat til Murong Yun som var keiser i Senere Yan/Nordlige Yan for å framforhandle en avtale mellom de to statene, fordi Murong Yun hadde sine aner i fra Goguryeos kongehus. Goguryeo beholdt kontrollen over Liaoning-regionen inntil Tang-Kina erobret området som en del av krigen mot Goguryeo på 600-tallet. I 410 erobret Gwanggaeto Dongbuyeo. Erobringen gikk greit, ettersom Dongbuyeo ikke hadde noe å stille opp mot den enorme Goguryeohæren. Etter å ha tapt en rekke kamper, deriblant 64 befestede byer og 1400 landsbyer overgav Dongbuyeo seg. Gwanggaeto erobret også flere mohestammer og Ainustammer lengere nord. Sørøstre felttog. I 400 bad den andre kongedømmet på Koreahalvøya, Silla, Goguryeo om hjelp for å stå imot en allianse mellom Japan og kongedømmet Baekje og føderasjonen Gaya i sørvest. Kong Gwanggaeto svarte ved å sende 50000 soldater som slo tilbake kavaleriangrep fra både Japan og Gaya, og både dermed kom både Silla og Gaya under Goguryeo. I 402 returnerte Gwanggaeto Silseong til Silla for å etablere et fredelig forhold til naboen i sør, mens han selv var mest opptatt med erobringer i nord. Militære styrker fra Goguryeo ble imidlertid stående i Silla. Død og arv. Kong Gwanggaeto døde av en ukjent sykdom i 413, etter å ha blitt 39 år gammel. Selv om han var monark i bare 22 år og døde relativt ung til konge å være, markerer hans erobringer høydepunktet for koreas historie. Med unntak av den 200 år lange perioden som begynte med hans sønn og etterfølger kong Jangsu og det senere kongedømmet Balhae, har Korea aldri regjert over et større geografisk område. Det eksisterer bevis for at Goguryeo strakk seg lengere vest i dagens Mongolia med grenser til rouranerne og göktürkene. Gwanggaeto krediteres også etableringen av æranavn, en symolsk gest som skulle heve Goguryeos monarker opp på samme nivå som sine kinesiske motparter. Kong Gwanggaeto er en av to koreanske monarker som i ettertiden har fått tittelen «Stor» lagt til sitt navn (den andre er kong Sejong den store av Joseon, som grunnla det koreanske alfabetet). Av koreanere anses han som en av de største heltene i sin historie og benyttes ofte som symbol på koreansk nasjonalisme. Kina har innført et program for å skrive inn Goguryeos historie som en del av Kinas historie, noe som møtes med indignasjon av koreanere. Gwanggaetostelen er et sju meter høyt monument laget av Jangsu av Goguryeo i 414, og ble oppdaget i Mandsjuria i 1875 av en kinesisk forsker. Stelen gir verdifull og omfattende informasjon om kongens regjeringstid, men har også bidratt til historiske uenigheter. Dette på grunn av flere referanser til Japan; Spørsmålet er kontroverdielt og det er umulig å etablere en konsensus i dette spørsmålet blant koreanske og japanske forskere. Dette påvirker også et felles historiebokprosjekt lansert av Korea, Japan og Kina. Moderne arv. Et fantasi-historisk fjernsynsdrama, Taewang Sasingi er sendt i Sør-Korea og er basert på livet til Gwanggaeto den store. Dramaet ble en stor suksess i Sør-Korea på grunn av den høyprofillerte skuespilleren Bae Yong-Joon i tittelrollen, samt for sine datagenererte landskap som førte sammen den koreanske legenden med historien. Dramaet ble eksportert til mange asiatske land, men ikke til Kina som forbød serien basert på de ulike historiesynene til Kina og Korea. En Jægers Erindringer. "En Jægers Erindringer" er en novellesamling av Bernhard Herre som ble utgitt posthumt (etter hans død) i 1850. Mongolinvasjonene av Korea. Mongolinvasjonene av Korea var en serie på seks invasjoner gjennomført av Mongolriket mot det koreanske kongedømmet Goryeo mellom 1231 og 1257. Angrepene var ødeleggende både materielt og menneskelig og resulterte i en fredsavtale i 1270 der Korea ble en mongolsk vasallstat og alliert underlagt Yuan-Kina. Første og andre invasjon. I 1225 framsatte utsendinger fra Mongolriket krav overfor kong Gojong om at Goryeo skulle betale tributt til Yuan-dynastiet. Kravet ble avvist og mongolenes utsending Chu-ku-yu ble drept. Dette brukte mongolene som en unnskyldning for å invadere. I 1231 beordret Ögedei Khan første invasjon. De erfarne mongolske krigerne ble kommandert av general Sartai. Mongolhæren krysset Yaluelva og like etter falt grensebyen Uiju. Etter et statskupp i 1170 var Goryeo i realiteten et militærdiktatur, styrt av Choe-familien. Disse hadde valgt å beholde Goryeo-kongene som marionetter uten særlig makt og innflytelse. Den da sittende diktator Choe U mobiliserte alle de soldatene han kunne til en i all hovedsak infanterihær, som kjempet mot invasjonsstyrkene ved Anju og Kusong. Mongolene erobret Anju, men ble tvunget til å trekke seg tilbake etter Beleiringen av Kusong. Sartai brukte hærens mobilitet, dro forbi koreanernes infanteri og erobret hovedstaden Kaesong. Deler av mongolhæren nådde helt til Chungju i det sentrale Korea, men framgangen ble stanset av en slavehær under ledelse av Ji Gwang-su som kjempet til den gikk i oppløsning. Goryeo forstod at tapet av hovedstaden ville gjøre det umulig å bekjemte invasjonsstyrken og bad derfor om fred. Mongolriket forlangte 10000 oterskinn, 20000 hester, 1000 bunter silke, klær for en million soldater og et stort antall barn og håndverkere som skulle bli sendt til Mongolriket som slaver og tjenere. General Sartai startet tilbaketrekkingen av hovedstyrken mot nord våren 1232, men etterlot 72 embedsmenn stasjonert i flere byer i det nordvestre Goryeo, for å passe på at koreanerne holdt seg til avtalen. Mot bønnene til både kong Gojong og mange av hans ledende embedsmenn beordret Choe U i 1232 det kongelige hoff og det meste av hovedstadens befolkning flyttet til øya Ganghwa i Gyeonggibukta. Der startet han også byggingen av forsvarsverk. Choe U ville utnytte mongolenes største svakhet, frykten for havet. Myndighetene beordret hvert eneste skip og pram som var å oppdrive til å transportere forsyninger og soldater til Ganghwa. Evakueringen kom så brått på at kong Gojong selv måtte sove på et gjestgiveri ved ankomst til øya. Myndighetene beordret resten av befolkningen til å flykte til andre byer eller til fjellfestninger eller andre øyer. Ganghwa hadde etterhvert fått et sterkt forsvarsverk, mens mindre festningsverk ble bygd på fastlandet på den siden som vendte mot øya. Mongolriket protesterte mot flyttingen og lanserte en andre invasjon. Mongolhæren ble ledet av en forræder fra Goryeo, Hong Bok-won fra Pyongyang, og mongolene endte med å okkupere det meste av det nordlige Korea og enkelte områder i sør. Men de klarte ikke å erobre Ganghwa som bare ligger noen få kilometer fra land. Mongolene ble slått tilbake i Gwangju, der mongolgeneral Sartai ble drept av munken Kim Yun-hu (김윤후). Mongolene ble etter sterk sivil motstand i Slaget om Cheoin nær Yongin tvunget til retrett. Mongolene mistet sin kommandør to ganger i krig. Dette var første gang, den andre var Slaget om Ain Jalut i 1260 der Kitbuqa ble drept. Tredje invasjon. En miniatyr rekonstruksjon av den ni etasjers pagoden i Hwangnyongsa. I 1235 iverksatte Mongolriket den tredje invasjonen. Den ødela store deler av Gyeongsang og Jeollaprovinsene. Den sivile motstanden var sterk og det kongelige hoffet på Ganghwa styrket sitt eget forsvaraverk. Goryeo vant flere viktige militære slag men hæren og militia klarte ikke å motstå de stadige angrepene. Mongolene hersket på lavølandet, men klarte verken å erobre Ganghwa eller halvøyas mange fjellfestninger. I de festningene som mongolene klarte å erobre ble alle henrettet. Mongolene nøyde seg til slutt med å svi av avlingene i et forsøk på å sulte ut befolkningen. I 1236 beordret Gojong at buddhistskriftene Tripitaka Koreana skulle lages på nytt etter at de ble ødelagt av brann i 1232 under det første angrepet. Det tok 15 år å gravere inn de over 81000 treblokkene, som eksisterer den dag i dag (2012). Håpet var at de skulle hjelpe til med å holde angriperne unna. I 1238 bad Goryeo om fred på ny. Mongolene trakk seg tilbake i bytte mot en avtale der Goryeo sendte medlemmer av kongefamilien som gissler. Men Goryo sendte personer som ikke var i slekt med kongefamilien. I sinne over dette forlangte mongolene at alle koreanske skip skulle fjernes fra havene, hoffet flyttes til fastlandet, alle anti-mongolske embedsmenn skulle overleveres og på ny, at kongefamilien skulle tas som gissler. Som svar på det sendte Goryeo en prins, en fjern slektning av kongefamilien og 10 barn fra aristokratiet. Fjerde og femte invasjon. I 1247 begynte mongolenes fjerde invasjon av Goryeo. Kravet var at hovedstaden skulle flyttes tilbake til Songdo og at kongefamilien skulle overleveres. Güyük Khan sendte general Amuqans hær til Goryeo og mongolhæren slo leir ved Yomju i juli 1247. Etter at kong Gojong på ny hadde nektet å flytte hovedstaden fra Ganghwa til Songdo plyndret Amuqans styrker Koreahalvøya. Güyük Khan døde i 1248 og dette førte til en ny mongolsk tilbaketrekking, men raidene på kvløya fortsatte fram til. I 1251 overtok Möngke Khan som mongolhersker, og han gjentok det mongolske kravet. Möngke sendte flere utsendinger til Goryeo for å offentliggjøre den nye mongolske tronfølger i oktober 1251. Der ble det også framsatt krav om at Gojong skulle framstilles for den nye mongolhærskeren personlig og at hongehoffet skulle flyttes til fastlandet. Hoffet nektet å gi slipp på kongen fordi han var blitt gammel og alt for skrøpelig for en så lang reise. Mongke sendte en ny gruppe utsendinger med konkrete krav. I Goryeo ble utsendingene tatt godt imot. Men de ble også kritisert og fortalt at Goryeo-kongen ikke fulgte noen ordre fra Mongke. Möngke gav prins Yeku kommandoen over hæren som på ny ble utrustet til et angrep på Korea. En koreaner i Möngkes hoff overbeviste han om at de skulle angripe i juli 1253. Yeku sammen med Amuqan forlangte på ny Goryeo-hoffets overgivelse. Dette nektet hoffet, som deretter samlet bondestanden i fjellfestninger og på øyene langs kysten. Sammen med Goryeo-kommandører som hadde slått seg sammen med mongolene plyndret general Jalairtai Qorchi halvøya. Gojong møtte til slutt en av Yekus utsendinger i sitt nye kongepalass i Sin Chuan-bug. Der gikk han med på å flytte hovedstaden tilbake til fastlandet, og sende sin stesønn, Angyeong til Khan, som gissel. Mongolene gikk etter dette med på en våpenhvile i januar 1254. Sjette invasjon og fredsavtale. Möngke forstod etter hvert at gisselet han hadde fått ikke tilhørte Goryeos kongefamilie. Han klandret Goryeo-hoffet for å ha forrådt han og drepte familien til Lee Hyeong, en pro-mongolsk koreansk general. Deretter slapp han løs kommandør Jalairtai som mellom 1253 og 1258 gikk til fire ødeleggende angrep på Korea. I 1254 tok han 206 800 fanger. Hungersnød og fortvilense gjorde at de koreanske bøndene overgav seg til mongolene. Mongolene etablerte seg ved Yonghung der de tvang koreanere til å bygge skip. Med disse kunne mongolene angripe øyene langs kysten fra 1255. På Liaodonghalvøya samlet mongolene sammen koreanske avhoppere, tilsammen en koloni på 5000 familier. I 1258 gjennomførte kong Gojong og den gjenværende fra Choe-klanen, Kim Unjin et motkupp mot militærdiktatorene, drepte lederen av Choe-familien og bad deretter mongolene om fred. Etter at Goryeo-hoffet sendte den kommende kong Wonjong som gissel til mongolenes hoff og lovte å flytte hovedstaden tilbake til Kaegyong, trakk mongolene seg tilbake fra det sentrale Korea. Goryeo bestod av to politiske grupper. Den ene gruppen var motstander av krig mot mongolene, den andre var militærjuntaen, ledet av Choe-klanen, som ønsket å fortsette krigen. Etter krigsmotstandernes drap på diktator Choe ble fredsavtalen signert i 1270. Fredsavtalen gav Goryeo tilbake sin selvstendighet og tradisjonelle kultur, mongolene gav opp å inkorporere Goryeo under direkte kontroll av Mongolriket, og var fornøyde med å gi Goryeo autonomitet. Men Gorueo-kongen måtte gifte seg med mongolske prinsesser og være underordnet den mongolske Khan. Etterspill. Interne stridigheter i Goryeo-hoffet fortsatte uavhengig av fredsavtalen. Etter Choe Chung-heon hadde Goryeo vært et militærdiktatur, styrt av en privat hær ledet av den mektige Choe-familien. Noen av disse militære nektet å akseptere avtalen, flyktet i til Jindo, senere til Jeju, der de fortsatte sin motstand mot mongolene gjennom Sambyeolcho-opprøret, som først ble slått ned i 1273. Men militærdiktaturets dager var talte og fredsavtalen førte til at monarkiets autoritet ble gjenopprettet. Mongolske og koreanske herskere ble knyttet sammen i en serie med fornuftsekteskap mellom medlemmer av de to kongefamiliene. Under Kubilai Khan giftet kong Chungnyeol seg med en av Kublais døttre. Senere giftet en koreansk prinsesse, Qi seg med Ukhaantu Khan og ble kriserinne. Hennes sønn, Biligtü Khan av nordre Yuan, ble en mongolsk Khan. Goryeo-kongene fikk en viktig status lik tilsvarende blant Mardin, Uighurene og Mongolene (Oirater, Hongirat og Ikeres). Det er hevdet at en av Goryeomonarkene var et kjært barnebarn av Kublai Khan. Mongolske darughachi ved Goryeohoffet ble gitt posisjoner og var noen ganger villige til å involvere seg i hoffets aktiviteter. Goryeo måtte dessuten avgi noe territoriet nord for Cheollyeong og Jbiryeongpasset i nord, foruten øya Jeju der deler ble omgjort til grasland for det mongolske kavaleriet. På Jeju brukes i moderne tid flere mongolske låneord. Goryeos statsapparat ble justert og tilpasset basert på tilsvarende hos Yuan-dynastiet. Blant de mest fruktbare aspektene ved mongolrikets innflytelse var den kulturelle utvekslingen og den voksende internasjonale handelen mellom øst og vest. Blant de fordelene koreanerne fikk under innflytelse av et verdensrike var ny kunnskap om kartografi og pottemakeri, språk, skikker, og filosofi (neokonfucianisme), en ny bomullsplante som skulle komme til å endre koreanske klesvaner og krutt. Invasjonene førte til at flere koreanske kulturskatter ble ødelagt. Kanskje den viktigste var en nietasjers høy trepagodee som stod i Hwangryongsatempelet i Gyeongju, samt den originale Tripitaka Koreana som da ble oppbevart i Buinsaklosteret i Daegu. Goryeo overlevde under innflytelsen til Mongolriket og Yuan-dynastiet. Yuan-Kina ble ustabilt på grunn av indre opprør på 1350-tallet og ble erstattet av Ming-Kina i 1368. I 1356 benyttet kong Gongmin sjansen og startet angrepene mot de mongolske garnisonene på det tidligere koreanske territoriet i nord. Goryeohæren klarte å gjenerobre sine tidligere områder, dels etter at en koreansk tjenestemann i mongolenes tjeneste i prefekturet Ssangseong, Yi Ja-chun og hans sønn, Yi Seong-gye hoppet av til Goryeo. «Abtao» (1866). «Abtao» var en korvett som hovedsakelig tjenestegjorde for Chile. Skipet ble bestilt fra et britisk verft av Amerikas konfødererte stater, men kom aldri i tjeneste for dem. Skipet var i aktiv tjeneste for den chilenske marinen fra 1867 til 1922. Hun deltok aktivt i flere chilenske kriger, blant annet Salpeterkrigen. Munmu av Silla. Munmu av Silla (koreansk hanja: 文武王; hangeul: 문무왕; revidert romanisering: "Munmu Wang"; født 626, død 681), personlig navn Kim Beopmin (金法敏; 김법민) var den trettiende herskeren av det koreanske kongedømmet Silla, og han regnes som den første herskeren i perioden som kalles Det forente Silla, hvor dette riket hadde kontrollen over nesten hele Korea, unntatt den nordligste delen. Munmu hersket fra 661 til sin død i 681. Han var sønnen til den forrige herskeren Muyeol og Munmyeong, den yngre søstera til Kim Yu-sin. Under farens regjeringstid hadde han tittelen "pajinchan" og var tydeligvis ansvarlig for maritime affærer, og han spilte en viktig rolle i å utvikle rikets diplomatiske forbindelser med det kinesiske Tang-dynastiet. Samlingen av de tre kongedømmene. Munmu overtok tronen midt i en langvarig konflikt mot rikene Baekje og Goguryeo, som sammen med Silla utgjorde Koreas tre kongedømmer, kort tid etter at general Gyebaek og hans Baekje-hær hadde blitt beseiret ved Sabi av Sillas general Kim Yusin i 660, noe som ble slutten på Baekje. I disse krigene mottok Silla nå stor støtte fra Táng-dynastiet. I sine første år på tronen forsøkte Munmu å beseire Goguryeo etter at han hadde mislyktes i 661. Til slutt satte han i 667 i gang et nytt angrep, som det følgende året ble Goguryeos endelige nederlag. Etter at isolerte lommer med motstand hadde blitt nedkjempet, ble Munmu den første hersker som styrte over hele Koreahalvøya. Krig mot Táng. Etter å ha beseiret Goguryeo sto kong Munmu nå ovenfor utfordringen om hvordan han skulle hindre sitt rike fra å bli dominert av Tang-dynastiet. Etter Goguryeos fall hadde Táng opprettet en militærregjering kalt Generalprotektoratet for å pasifisere østen, og de forsøkte å legge hele Koreahalvøya, inkludert Silla, under sitt styre. For å forhindre dette allierte Munmu seg med Goguryeo-opprørsledere som Geom Mojam og Anseung, og gikk så til angrep på Táng-styrkene som okkuperte Baekjes tidligere områder. Silla-Tang-krigen varte fra ca 670 til 676. I 674 var Silla og hennes tidligere allierte Táng i konstant krig etter at kong Munmu hadde tatt over mye av Baekje og Goguryeos områder fra Táng og støttet motstand mot kineserne. Keiser Gaozong av Tang erklærte i et utbrudd av sinne kong Munmus bror Gim Inmun for å være Sillas konge, og han ga Liu Rengui en hær for å angripe Silla. Men etter at Munmu formelt hadde bedt om unnskyldning og tilbudt seg å sende tributt til Kina, ga Gaozong ordre om å trekke styrkene tilbake, og sendte bud etter Gim Inmun. I 675 nådde Li Jinxing Sillas område med mohestyrker som hadde underkastet seg Táng. Men Táng styrkene ble i følge koreanske kilder beseiret ved Maeso-festningen (Táng kilder hevder Táng-styrkene vant dette og andre slag i Korea). Siden beordret Gaozong at alle Táng-styrker skulle trekkes ut av Korea, og Generalprotektoratet for å pasifisere østen ble flyttet til Liaodong, noe som gjorde Silla i stand til å utvise alle Táng-styrkene fra halvøya og forene Korea sør for Taedongelva. Denne seieren og opprettholdelsen av Sillas uavhengighet blir ofte regnet for å være et veldepunkt i Koreas historie. Munmus død. Kong Munmu var Sillas hersker i tjue år, fra 661 til han døde av sykdom i 681. Før han døde skrev han sitt testamente og abdiserte til sønnen prins Simun. Før han døde, skal han ha sagt: "Et rike kan ikke på noe tidspunkt klare seg uten en konge. La prinsen ha min krone før han har min kiste. Kremer min kropp og spre asken i havet hvor hvalene bor. Jeg skal bli en drage og stoppe fremmede invasjoner." Simun gjorde som faren hadde ønsket, og spredte asken over Daewangam ("Den store kongens berg"), en liten øy omtrent hundre meter utenfor kysten. I tillegg bygde Simun Gomun-tempelet dedikert til sin far, og han bygde en kanal slik at dragen kunne komme fra sjøen til landjorda, og han bygde også en paviljong, Eegun, med utsikt over øya, slik at fremtidige konger kunne vise Munmu sin respekt. I en drøm kom kong Munmu og Kim Yusin til kong Simun og sa: "Å blåse på en bambusfløyte til roe Himmelen og Jorda." Simun våket fra drømmen, dro ut til havet og fikk der bambusfløyta Monposikjuk. Det ble sagt at å blåse på denne ville vekke åndene til kong Munmu og Kim Yusin og drive tilbake fiendtlige hærer, helbrede sykdommer, bringe regn når det var tørke og stoppe det når det var flom. William Luther Pierce. William Luther Pierce III (født 11. september 1933 i Atlanta i Georgia i USA, død 22. juli 2002 i Mill Point, West Virginia, var en amerikansk hvit-separatisme-ledere, professor i fysikk og forfatter. William Pierce skrev under pseudonymet Andrew MacDonald bøkene "The Turner Diaries" og "Hunter". I 1974 grunnla han "National Alliance", en organisasjon som går inn for hvit separatisme. Reims-Gueux. Reims-Gueux slik den så ut fra 1926 til 1951 Reims-Gueux fra 1954 til banen ble stengt i 1972 Reims-Gueux (også kalt Circuit de Reims-Gueux) var en trekantformet motorsportbane ved Reims i Frankrike. Det ble kjørt i alt 14 utgaver av Formel 1-løpet Frankrikes Grand Prix på banen. Reims-Gueux ble etablert i 1926 på offentlige veier mellom de små landsbyene Thillois og Gueux. Banen hadde to svært lange rettstrekninger, og racingteamene anstrengte seg for å maksimalisere topphastigheten på bilene til løpene på banen. For å gjøre banen enda raskere ble det også fjernet trær, og gamle hus langs banen ble revet. I 1952 ble banen betydelig endret slik at den nå gikk helt utenom landsbyen Gueux, og etter dette ble banen ofte bare kalt "Circuit de Reims". Det første løpet på banen var Grand Prix de la Marne, arrangert av Automobile Club de Champagne. Internasjonal racing fulgte snart etter, og i ble det første offisielle Frankrikes Grand Prix arrangert her, i den aller første sesongen i Formel 1. Banen ble siste gang brukt i Formel 1 i. Banen ble permanent stengt i 1972 på grunn av finansielle problemer. I 2002 ble deler av banen fjernet, men ved det tidligere pit-området kan fremdeles deler av banen ses. En non-profit organisasjon, "Les Amis du Circuit de Gueux", jobber for å bevare de sporene av banen som ennå eksisterer. Banerekorden på den opprinnelige banen (1926-1951) var 2.25,7 satt av Juan Manuel Fangio i en Alfa Romeo 159, og banerekorden for den raskere banen (1954-1972) var 2.07,8 av Lorenzo Bandini i en Ferrari. Tukums. Tukums er en by i distriktet Tukums i vestre Latvia med 19 722 innbyggere (2004). Den ligger ved elven Stocene, omkring 70 kilometer vest for Riga. Tukums ble grunnlagt på handelsruten mellom Daugavas munning og Preussen. Den tilhørte Den tyske orden fra 1253, kom så senere under Kurland og blomstret under Jacob von Kettlers styre. Tukums ble en del av Russland i 1795 og fikk i sammenheng med dette byrettigheter. I 1877 ble byen forbundet med Riga med jernbanen. MF «Hjelmeland» (1992). MF «Hjelmeland» ble bygget på Trønderverftet i Hommelvik. I 1992 ble ferja levert til Det Stavangerske Dampskipselskap og ble i 1993 satt inn på strekningen Hjelameland-Nesvik-Ombo, hvor den trafikerer den dag i dag. Skipet fikk våren 2008 et ekstra dekk som gjør at ferjen rommet 5-8 biler mer. Søsterskipet MF «Høgsfjord» er nesten helt likt. Da fergene MF «Høgsfjord» og MF «Hjelmeland» ble bygget, var de blant de første bilfergene av typen SKS 75 (Standardferge Kort Samband 75 personbilenheter (PBE). Prislappen var 65 millioner per stykk. De ble skreddersydd for forholdene med kort overfartstid, hyppige avganger og kort terminaltid (av- og pålossing av biler og personer). Fergene ble bygget med fire motorer, noe som gjør at fergene slipper driftsstans ved vedlikehold på en eller flere motorer. De har sidedekk over oppholdsrom for passasjerer og mannskap. Hengedekk ville økt terminaltiden så opphøyde sidedekk ble valgt. John Dustin Archbold. John Dustin Archbold (26. juli 1848 – 6. desember 1916) var en amerikansk kapitalist og en av de første i USA til å raffineriere olje. Han var bestefar til zoologen Richard Archbold. Theodore Roosevelt-skandalen. Archbold var involvert i en skandaløs affære som involverer pengegaver til det republikanske partiet. I 1912 ble han kalt inn til å vitne for en komité som ble etterforsket pengegaver fra Standard Oil Company til kampanjer for politiske partier. Han hevdet at president Theodore Roosevelt var klar over de 125 000 dollar som Standard Oil Company bidro med til republikanernes kampanjefond i 1904, men president Roosevelt skrev brev til sine kampanjeledere om å returnere slike pengegaver dersom de ble tilbudt. Privatliv. The gravesite of John Dustin Archbold Archbold døde i Tarrytown, New York og er begravet i Sleepy Hollow Cemetery i Sleepy Hollow, New York. Ettermæle. John D. Archbold Memorial Hospital, nå Archbold Medical Center i Thomasville, Georgia ble i 1925 donert av hans sønn, John Foster Archbold og navngitt i farens ære. John D. Archbold Theatre ved Syracuse Stage i New York. Supercraft. Supercraft er et norsk synthband fra Halden/Sarpsborg, opprettet i 2007 av Geir Johansen og Thomas Hansen. Bandet spiller i hovedsak innen sjangerne synthpop og futurepop, og er sterkt influert av band som Depeche Mode, Apoptygma Berzerk, VNV Nation og And One. Første platekontrakt kom i 2008 hos det tyske selskapet Codeline Records. Siden høsten 2010 har norske WTL Records stått for utgivelsene. 2007. I Februar dette året så bandet dagens lys. Thomas Hansen hadde en i en periode investert i et hjemmestudio, og det var nettopp her at ideen om et band ble unnfanget. Barndomsvennene Geir og Thomas hadde spilt sammen tidligere - i progrock-bandet Suspicious Minds - og ønsket å fortsette å lage musikk sammen. Valget falt på synth-musikk, siden dette lå hjertene nærmest. Mesteparten av 2007 gikk med til å produsere de første låtene. 2008. Allerde innen det var gått 1 år, ble første konsert avholdt. Mye takket være en lokal ung jente som er stor tilhenger av slik musikk og som ønsket å lage en event på et lokalt utested. Supercraft stilte villig opp, og fikk etterpå tilbakemelding om publikumsrekord av stedets eier. Det ble fler konserter, både på klubber og festivaler rundt om i Norge. Det tyske bandet tok kontakt på sommeren, og spurte om det var mulig å lage til noe arrangement sammen. Dette resulterte i at gutta i Supercraft startet opp det som senere ble kjent som ELECTROCK Festivalen. Og en del av avtalen var at gutta i det tyske bandet skulle organisere et arrangement for Geir og Thomas i Tyskland. Og første tyske konsert fant sted på klubben K17 i Berlin i januar 2009. 2009. Konserten på i januar resulterte i en hendvendelse fra det tyske plateselskapet Codeline Records. Og før konsertkvelden var omme, var platekontrakten i boks. Tilbakemeldingene fra publikum gav Supercraft et skikkelig løft, og etter hjemkomsten var det fullt fokus på første plate. Første albumet fikk tittelen "Things we do" og ble sluppet på Codeline Records 4. desember 2009. Albumet ble også sendt til distributøren "A Different Drum" i USA, havnet på salgstoppen etter bare 1 uke og ble raskt utsolgt. Dette året inneholdt også flere spillejobber rundt om, og det ble sakte med sikkert bygget en liten tilhengerskare. 2010. På nyåret ble det enda en tur til Tyskland for å spille og promotere albumet. Og til gutta's store glede, så møtte det opp folk som hadde vært på konserten året før. Arbeide med nytt materiale fikk stort fokus dette året også, i tillegg til å arrangere festivalen. Denne gangen var det dobbelt så mange band på festivalen, 6 stk totalt. Gutta i Supercraft hadde det travelt, men rakk å slippe en singel helt på tampen av sommeren. "Shiver & Burn" ble også sluppet på Codeline Records, og kom ut både digitalt og på CD 14. august. 2011. Atter en tur til Tyskland sparket igang dette året. Både Geir og Thomas hadde nå innsett at det å drive alt det administrative rundt Supercraft tok både tid og energi. Det ble derfor startet søk etter et selskap som hjelpe med disse tingene. Og napp ble det. Det tyske/engelske selskapet Inside the Light kom med et tilbud om en. Etter en god periode med vurderinger og forhandlinger valgte Supercraft å takke nei til denne kontrakten. 2011 var også et år med mange endringer. Planlegging av festivalen uteble grunnet mye fokus på å lage et nytt album, Supercraft tok ombord en livemusiker - Kim Lunner - som i utgangspunktet skulle spille trommer, men som fungerer som synthspiller og ny produsent er hyret inn til det nye albumet. Valget falt på Richard Bjørklund fra bandet. I tillegg var også 2011 et år hvor Supercraft hadde en scene-konsept som ved et par tilfeller inneholdt dansende modeller. 2012. Det åpnet seg mulighet til å reise til Tyskland igjen i starten på året, og enda en vellykket turne ble unnagjort. Vel hjemme igjen fortsatte arbeidet med det nye albumet i tillegg til også planlegging av ny festival. En singel - "Humans after all" - ble sluppet i april måned. Navnet på det nye albumet vil være "Nation 47". Lyd. En liten smaksprøve på kommende singel "Faded" Zestusa. "Zestusa" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Bakvingen er trukket ut til en kort stjert, vingene er forholdsvis lange og smale. Oversiden er brun med små, hvite flekker i vingenes ytre del. Undersiden er mer spraglete, gråaktig på bakvingen og gulaktig på forvingen. Larven er kort og trinn, naken, pølseaktig, grønnlig med brun hodekapsel. Levevis. Artene lever i skog. I alle fall den nordlige "Zestusa dorus" har larver som lever på eikeslekten ("Quercus"). Utbredelse. Artene er utbredt i Mellom-Amerika og det sørvestlige Nord-Amerika. Oileides. "Oileides" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 35 millimeter), kraftige, brune smygere med gjennomsiktige "vinduer" i forvingenes ytre del. Utbredelse. Artene er utbredt i den nordlige (tropiske) delen av Sør-Amerika. Tarsoctenus. "Tarsoctenus" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 45-50 millimeter), kraftige, kontrastrikt fargede smygere. Vingene er svarte med halvt gjennomsiktige, hvite flekker. Særlig på bakvingen kan det være metallisk skimrende, lyst grønnlige felter, og kroppen og vingenes indre del kan være mer eller mindre rustrød, eller også lyst blå- eller grønnskimrende. Utbredelse. Artene er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, fra Panama i nord til Bolivia i sør. Pyrrhopygini. Pyrrhopygini er en gruppe av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Det er beskrevet rundt 160 arter fordelt på 34 slekter. De lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika), der gruppen inneholder mange store og fargerike arter. Før ble de gjerne regnet som en egen underfamilie (Pyrrhopyginae), nå er det mer vanlig å regne dem til gruppen Pyrginae. Utseende. Pyrrhopyginae er store og forholdsvis fargerike, kontrastrikt fargede sommerfugler. Vingenes grunnfarge er gjerne svart, ofte med blåaktig metallisk glans, gjerne med røde eller oransje flekker. Utbredelse. Gruppen finnes bare i den neotropiske økosonen. Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2007). Tagiadini. Tagiadini er en gruppe av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Det er beskrevet rundt 170 arter fordelt på 27 slekter. De fleste lever i tropene i Afrika, Asia og Australia. Utseende. Stort sett middelsstore, forholdsvis slanke og bredvingede, mer eller mindre brune smygere. Disse smygerne sitter gjerne med vingene spredt flatt utover, mange av artene kalles derfor "flats" på engelsk. Levevis. Larvene lever stort sett på busker og løvtrær. Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2007). Verdenscupen i skihopping 2012/13. Verdenscupen i skihopping 2012/13 blir organisert av av FIS (Det internasjonale skiforbundet). Kilde. Skihopping Skihopping 13 Jonn Gunnar Lislelid. Jonn Gunnar Lislelid (født 16. september 1959 i Drammen) er en norsk politiker (Ap). Han har vært ordfører i Svelvik kommune siden 2011. Solomon Asch. Solomon Eliot Asch (født 17. september 1907 i Warszawa, død 20. februar 1996 i Haverford i Pennsylvania) var en polskfødt amerikansk psykolog. Han beskjeftiget seg særlig med gestaltpsykologi, og var en pionér innen sosialpsykologien. Asch er særlig kjent for sine studier av sosial påvirkning og konformitet. Han ble født inn i en velstående jødisk familie i Warszawa i dagens Polen, som dengang var en del av Det russiske keiserdømmet. Han emigrerte til Amerika i 1920, og ble uteksaminert med bachelorgrad i psykologi fra City College of New York i 1928. Videre tok han mastergrad i 1930 og doktorgrad i 1932 ved Columbia University. Asch var professor ved Brooklyn College, professor ved Swarthmore College i 19 år, professor og direktør ved Institutt for kognitive studier ved Rutgers University 1966–1972 samt professor ved University of Pennsylvania 1972–1979. Under den andre verdenskrig begynte han å studere effekten av propaganda og indoktrinering, og konkluderte at propagandaen var mest effektiv når frykt og ignoranse var blant virkemidlene. Asch ble kjent i 1950-årene, da han gjennom sosialpsykologiske eksperimenter viste at personer kunne fremsette åpenbart gale påstander som følge av gruppepress. Han arbeidet sammen med blant andre Wolfgang Köhler, en av grunnleggerne av gestaltpsykologien, og Herman Witkin. Asch var inspirasjon for mange av teoriene bak kognitive skjemaer. Asch var også doktorgradsveileder for Stanley Milgram, og inspirerte ham i hans arbeid. Asch ble tatt opp som medlem i American Academy of Arts and Sciences i 1965. Dan Mintz. Daniel «Dan» Mintz (født 1. april 1981 i Anchorage i Alaska) er en amerikansk komiker, manusforfatter og skuespiller. Mintz fikk sin første skrivejobb for Comedy Central's "Crank Yankers", deretter arbeidet han på "Last Call with Carson Daly". Han har også skrevet for "The Andy Milonakis Show", "Human Giant", "Lucky Louie" og Important Things with Demetri Martin. Eugene Mirman. ! class="fn" style="font-size: 125%; background-color: #007BA7; color: white; text-align: center;" colspan=2 | Eugene Mirman ! style="text-align: center; background-color:; color: #FFFFFF;" colspan=2 Academy Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #FFFFFF;" colspan=2 Emmy Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #FFFFFF;" colspan=2 Peabody Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 Tony Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 Golden Globe Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 BAFTA Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 César Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 Goya Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 AFI Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 Filmfare Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 Laurence Olivier Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 Grammy Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 Screen Actors Guild Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 American Comedy Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 British Comedy Awards Eugene Boris Mirman (russisk: Евгений Борис Мирман, "Yevgeniĭ Boris Mirman") (født 1974) er en amerikansk stemmeskuespiller. Svesisme. En svesisme er et ord eller uttrykk som har sitt opphav i svensk. Det brukes særlig om ord som er oversatt, men ikke er i samsvar med vanlige regler for grammatikk eller orddannelse i mottagerspråket. Sagaen om Vatsdølene. Vatnadalur i vår tid. Sagaen er en slektshistorie fra landnåmstiden til kristningen av Island. Sagaen om Vatsdølene (norrønt "Vatnsdæla saga") er en islendingesaga fra siste halvdel av 1200-tallet. Historien foregår i Vatnadalur nord på Island, og skildrer slekten der gjennom fire generasjoner fra landnåmsmannen "Ingimundr" til hans oldebarn omkring år 1000. Sagaen har blitt beskrevet som «en av de islendingesagaene som er sterkest preget av innflytelse fra kristendom og riddertid». Ingemund kjemper sammen med kong Harald Hårfagre i slaget ved Hafrsfjord, men utvandrer senere til Island med hele sin familie, etter råd av en spåkvinne. Ingemund er sagaens hovedperson, og han dør i i et forsøk på å skape fred mellom sønnene og en illgjerningsmann. I generasjonen etter Ingemund møter vi sønnene Tore og Torstein, og i neste generasjon Torsteins sønn Ingolf. I den fjerde og siste generasjonen i sagaen er den mektige Þorkell krafla hovedperson; han velger kristendommen. Sagaen er «temmelig løst komponert», og særlig den siste delen består av flere korte episoder uten sammenbinding. Personene blir i stor grad skildret ved hjelp av én dominerende karakteregenskap hos hver av dem: de edle, de oppfarende og de ondsinnede. I en studie av den danske forskeren Preben Meulengracht Sørensen, hvor han lette etter spor av Frøydyrking i fire islendingesagaer, peker Sørensen på at det i Vatnsdæla saga «is made clear that it is indeed Freyr who directs Ingimundr and his family to Iceland, and the birth of fiordís is regarded as a sign given by the god of fertility.» Sagaen har også «en påfaldende interesse for magi og overtro, naturligvis betragtet fra et kristent synspunkt». Sagaen er muligens skrevet i Tingøyrar kloster, Islands første kloster. Sagaen er bevart i en rekke avskrifter fra håndskriftet Vatnshyrna. Sagaen er oversatt til bokmål som "Sagaen om Vatsdølene" (Sigurd Angell Wiik, 1952) og til nynorsk som "Soga om Vatsdølerne" (Jørgen Reitan, 1909) Gassmekanisme. Tegning av en gassmekanisme. 1) Gassport, 2) Stempelhode, 3) Stempelstav, 4) Sluttstykke, 5) Glidekasse, 6) Fjær Gassmekanismer benyttes i repetervåpen for å lade våpenet etter avfyring. I en gassmekanisme avledes en del av gassene som oppstår ved avfyring av våpenet til å kaste ut den brukte patronen og lade en ny. Energien fra avgassene hentes ut enten fra en port i løpet, eller fra munningen. Gassen er under høyt trykk, og ledes til et stempel for å skape bevegelsen som løser sluttstykket fra kammeret og føre det bakover i glidekassen, trekker ut den brukte patronen, kaster den ut, spenner hammeren eller tennstempelet, fører en ny patron til kammeret, og låser sluttstykket mot kammeret. Gass-systemer. De fleste gassmekanismer benytter en eller annen form for stempel. Stempelet presses tilbake av gasser fra antenningen av ladningen i løpet. Tidlige mekanismer, slik som i Brownings M1 Garand brukte relativt lave gasstrykk som ble hentet nær våpenets munning. Dette, kombinert med kraftige deler, reduserte belastningen på mekanismen. Vekten av mekanismen var dog ikke egnet for stridsbruk, og en lettere mekanisme var nødvendig. Ved å hente gassene fra nærmere kammeret oppnådde man et høyere gasstrykk, men dette høye trykket var også så kraftig at det kunne skade våpenet hvis gasstrykket ikke ble regulert. Flere metoder ble tatt i bruk for å regulere trykket. M1 karabinen benyttet et veldig kort stempel som bare beveget seg noen centimeter før det buttet mot endestykket. Overskytende gass ble deretter ledet tilbake til løpet. M14 riflen og M60 maskingeværet benyttet Whites "Expansion and cutoff" system for å avbryte gasstrømmen når stempelet hadde beveget seg et lite stykke. De fleste systemene avleder dog overskytende gass til atmosfæren ved hjelp av hull eller porter i mekanismen. Direkte gassdrift. Med direkte gassdrift ledes gassene helt tilbake til glidekassen. Rifler som benytter dette systemet inkluderer Svenske 42, Amerikanske M16 og den Franske MAS-49. Dette systemet har minimalt med bevegelige deler, noe som gir økt stabilitet og mindre vekt. Problemet er at gassen som ledes tilbake inneholder kruttslam og andre partikler, noe som fort avleires på mekanismen. Gassene er også varme, og øker mengden varme i mekanikken ved kammeret, og brente ofte bort smøremidlene som sørget for at delene beveget seg fritt. Varmen fra gassene kunne også ødelegge herdingen på våpendelene, noe som førte til at delene ofte måtte byttes ut etter kort tid. Celaenorrhinini. Celaenorrhinini er en gruppe av tropiske sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Det er beskrevet rundt 140 arter fordelt på sju slekter. Utseende. Middelsstore, brune smygere med hvite flekker. Utbredelse. De fleste av artene lever i Afrika, men det er også en del arter i tropiske områder av Asia og i Sør-Amerika. Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2007). Augiades. "Augiades" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 45 millimeter), kraftige smygere. Vingene er lysbrune i den indre delen, mørke ytterst, forvingen med noen små, lyse flekker. Utbredelse. Artene er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Þorgríms þáttr Hallasonar ok Bjarna Gullbrárskálds. Þorgríms þáttr Hallasonar ok Bjarna Gullbrárskálds («Tåtten om Torgrim Hallason og Bjarne Gullbrarskald») er en tått, en kort islendingesaga fra 1200-tallet. Historien foregår i Norge på kong Magnus den godes tid (1035-1047) og handler om Torgrims reise til Norge; Torgrim har tidligere også være Olav den helliges hirdmann. Sagaen tilsvarer kapittel 18-20 i Magnus den godes saga fra Heimskringla; og inngår i en vanlig handlingsmønster i tætter: islendinger som reiser i Norge og er i kontakt med den norske kongen og/eller stormenn. Torgrim oppholder seg i Trondheim mens kong Magnus er i Danmark, og Torgrim og hans følge (brødrene Bjarne og Tord) bor hos Kalv Arneson. Det oppstår en trette omkring skaldekvad, minner om slaget på Stiklestad og ære, som ender med at Torgrim dreper Bjarne. Kalv Arneson, som styrer i kongens fravær, dømmer Torgrim fredløs, og han blir drept av Bjarnes bror Tord. Kong Magnus omgjør fredløs-dommen når han vender hjem, og Tords slektninger må bøte for drapet på Torgrim. Cabares. "Cabares" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn ca. 30 millimeter), brunspraglete smygere. Utbredelse. Artene er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. De to artene har vidt skilte utbredelsesområder: "Cabares potrillo" er utbredt fra det sørlige Texas til Venezuela, inkludert Karibia, mens "C. rinta" bare finnes i Argentina. Anna Marie Lyngstad Moe. Anna Marie Lyngstad Moe (født 21. mai 1915, død 8. mars 2012) var en norsk sangerinne, sopran og pedagog. Hun var elev av Ruth Munthe-Kaas Schreiner i Trondheim 1942–45, sang- og stemmebrukspedagog Kristian Riis, kongelig kammersangerinne Else Schøtt 1946–49, og Adelaïde Andrejeva von Skilondz, russisk sopran fra St. Petersburg i Stockholm 1960. Lyngstad Moe debuterte i Oslo i 1949 i Universitetets aula og i Hornung og Møllers Koncertsal i København samme år. Hun mottok det attraktive Ruud-stipendiet og flere andre priser. Hun hadde en utstrakt konsertvirksomhet og radiokonserter, bla. i København. Hun drev også en utstrakt pedagogisk virksomhet i en mannsalder i Trondheim på Trøndelag Teater, musikkvitenskapelig institutt ved NTNU og Norges lærerhøgskole, i tillegg omfattende privat undervisning. Anna Marie Lyngstad Moe er mor til sangerne Knut Jørgen Moe og Trond Halstein Moe og harpisten Anna Elisabeth Moe i København. Innspillinger. Hennes innspillinger av salmene «Å leva det er å elska», og «Alltid freidig når du går», ble ofte spilt i radio. I Ønskekonserten var dette de mest spilte nummerne etter «Når kastanjene blomstrer i Bygdø allé» med Jens Book-Jensen i 1950–60-årene. Aepyceros datoadeni. "Aepyceros datoadeni" er en utdødd impala som eksisterte i det som nå er Etiopia under pliocenperioden. Den ble beskrevet av Denis Geraads, René Bobe og Kaye Reed i 2012. NM i mangekamp 2012. NM i mangekamp 2012 var en del av NM i friidrett 2012, og ble arrangert som et eget mesterskap i Bergen, 26. og 27. mai 2012 av idrettsklubben BFG Fana. Det ble konkurrert i tikamp for menn og sjukamp for kvinner. Eksterne lenker. 2012 Mangekamp Berit Tomter Auli. Berit Tomter Auli (født Berit Tomter 18. juli 1933) er en norsk tidligere friidrettsutøver fra Årnes i Nes kommune. Hun vant kongepokalen i 1932 etter at hun satte ny norsk rekord i høydehopp med 1,57 meter og forbedret mesterskapsrekorden med 7 cm. Tomter Auli drev også med mangekamp, trekamp. Augustin Matata Ponyo. Augustin Matata Ponyo (født 5. juni 1964) er en kongolesisk politiker som er statsminister i Den demokratiske republikken Kongo. Han er medlem av Folkepartiet for gjenoppbygging og demokrati (PPRD). Han har vært statsminister siden 18. april 2012. Før det var han finansminister, fra 19. februar 2010. Elisabeth Bjøre. Elisabeth Bjøre Glesne (født 25. september 1966, gift Glesne) er en norsk advokat og tidligere skøyteløper. Hun representerte Norge og Oslo Idrettslag. Bjøre gikk for Ask SK og Fagernes IL som henholdsvis junior og jenteløper. Sammenlagt i Verdenscupen. 0 = ikke samlet poeng under nevnte sesong, men deltatt. Tbilisis metro. Tbilisis metro (georgisk: თბილისის მეტროპოლიტენი, "Tbilisis Metropoliteni") er en undergrunnsbane i Georgias hovedstad Tbilisi. Den åpna 11. desember 1966 og ble dermed det fjerde undergrunnssystemet i daværende Sovjetunionen. Som i de fleste andre sovjetiske metroer er de fleste stasjonene svært dype og har mange dekorasjoner. Metroen har to linjer, og ei tredje er under bygging. Frihetsplassen (Tbilisi). Frihetsplassen med rådhuset i bakgrunnen Frihetsplassen (georgisk: თავისუფლების მოედანი, "Tavisuplebis moedani"), tidligere kjent som Erivanplassen (ერევანსკი მოედანი, "Erevansk'i moedani") under Det russiske keiserdømmet og Leninplassen under Sovjetunionen, er en plass i sentrum av Georgias hovedstad Tbilisi. Den befinner seg i den østlige enden av avenyen Rustavelis Gamziri og fungerer som byens naturlige midtpunkt. På plassen ruver Frihetsmonumentet, ei 35 meter høy søyle med en gullbelagt statue av Sankt Georg til hest. Rådhuset i Tbilisi og hovedkontoret til Georgias bank ligger ved plassen. Frihetsmonumentet (Tbilisi). Sankt Georg-statuen på toppen av Frihetsmonumentet Frihetsmonumentet (georgisk: თავისუფლების მონუმენტი; "Tavisuplebis monument'i"), også kjent som St. Georg-statuen, er et monument i Georgias hovedstad Tbilisi. Det består av ei 35 meter høy søyle med en gullbelagt statue av Sankt Georg til hest på toppen. Selve statuen er 5,6 meter høy. Monumentet står midt på Frihetsplassen i sentrum av byen. Monumentet ble reist 23. november 2006 som en gave fra skulptøren, Zurab Tsereteli. Under Sovjetunionen sto det en stor statue av Vladimir Lenin å samme sted. Denne ble symbolsk revet i august 1991, da Georgia hadde fått sin selvstendighet. Rustavelis Gamziri. Rustavelis Gamziri er en aveny i sentrum av Tbilisi. Den starter ved Frihetsplassen og går 1,5 km nordvestover før den går sammen med veien Kostavas Kucha. Den er oppkalt etter middelalderpoeten Sjota Rustaveli. Rustavelis Gamziri regnes vanligvis for Tbilisis hovedgate ettersom nesten alle de viktigste politiske og kulturelle bygningene i byen ligger langs avenyen. Per Glad. Per Glad (født 18. august 1918 i Stavanger, død 22. mai 1997 i Oslo) var en norsk forlagsredaktør og forfatter. Glad var redaktør i bokforlaget Cappelen. Tusen julelys. "Tusen julelys" er Oslo Gospel Choirs første julealbum utgitt i 1994, med dengang Hennes Kongelige Høyhet Prinsesse Märtha Louise som gjestesolist på «Det lyser i stille grender». Albumet – som ble produsert av korets egen dirigent Tore W. Aas – var innspilt i HitCompagniet Studio i Oslo og i Helgerud kirke i Bærum. Albumet ble også utgitt i en engelsk versjon "The Christmas Way" – med noen små forandringer i sporlisten – beregnet på det internasjonale markedet. Overskuddet av CD-salget gikk til Strømmestiftelsen, som hjelper flyktninger i Afrika. The Christmas Way. "The Christmas Way" er Oslo Gospel Choirs andre julealbum utgitt i 1994. Albumet var en engelsk versjon av deres norske julealbum "Tusen julelys" (1994) – med noen små forandringer i sporlisten, beregnet på det internasjonale markedet. Tittelsporet «The Christmas Way», er forøvrig Tore W. Aas og Oslo Gospel Choirs egen klassiker «En stjerne skinner i natt», med ny engelsk tekst. Calliades. "Calliades" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 45-50 millimeter), forholdsvis slanke, brune smygere. Forvingen har et lyst skråbånd. Kroppen og den indre del av vingene har en del grønnglinsende skjell. Larven er naken, med en tydelig avsatt og påfallende stor, brun hodekapsel. I alle fall hos "Calliades zeutus" er den mørk grønnlig med en rekke av gule flekker på hver side av ryggen. Levevis. Artene lever i lavtliggende, fuktig skog. Larvene til "Calliades zeutus" lever på planten "Petrea volubilis" (Verbenaceae). Utbredelse. Artene er utbredt i Mellom- ("Calliades zeutus") og Sør- ("C. oryx") Amerika. Kormáks saga. a>, Skottland. Kormak skal angivelig ha dødd i Skottland under en vikingferd. Kormáks saga (norrønt "Kormáks saga") er en islendingesaga fra 1200-tallet. Historien foregår i Norge, på Island og i Irland ca år 950-970 og handler om skalden Kormak ("Kormákr Ogmundarson") og hans ulykkelige kjærlighet til Steingerd Torkelsdatter. Kormak er etter alt å dømme en historisk person, og et av hans kvad gjengis også i Den yngre Edda, men kjærlighetshistorien i sagaen er skapt etter mønster av fransk høvisk kjærlighetsdiktning; «the more widely held view is that the verses are genuinely old, that their attribution to Kormákr is correct, and that the saga narrative was created from the substance of these verse» og «consensus holds that the prose connecting the verses in Kormáks saga represents not a 'deep' tradition but merely a perfunctory attempt to link the verses». Kormák elsker Steingerd, men forholdet blir misbilliget av hennes foreldre. Kormak blir oppsøkt av to menn som Steingerds far har leid for å drepe ham. Kormak slår dem i hjel, og Steingerds mor, som er trollkyndig, utsteder en forbannelse mot ham, slik at han går glipp av sitt eget bryllup. Steingerd gifter seg med enkemannen Berse. Kormák reiser med kong Harald Gråfell i viking til Irland. På en senere reise til Skottland dør han i strid med et troll. Den største delen av sagaen består av Kormaks dikt til Steingerd, og handlingen er lagt rundt kvadene. Forholdet mellom Steingerd og Kormak utspiller seg gjennom sagaen i en veksling av tiltrekning og avvisning; «Sagaen handler om helten der elsker voldsomt, med viger tilbake foran besiddelsen». I motsetning til mange andre sagaer har kjærlighet og ære få sosiale konsekvenser i denne sagaen. Drap eller vanære blir ikke hevnet, og «konflikten i sagaen sætter med andre ord ingen lavine i gang […] Dramaet koncentreres helt og holdent i Kormak». Sagaen regnes sammen med Gunnlaug Ormstunges saga, Sagaen om Hallfred Vandrådeskald og Sagaen om Bjørn Hitdølakjempe til en gruppe sagaer som kalles «skaldesagaer»: de har en skald som hovedperson, og har en kjærlighetsintrige. Det er enighet om at den episke sagarammen rundt kvadene må dateres til 1200-tallet, men det er uenighet om dateringen av kvadene. Peter Hallberg «declared that Kormákr’s poetry is a unique witness to Scandinavian love in the tenth century», mens Bjarni Einarsson mener at «kærlighedsversenes gennomgående tema – en mands elskovsklage – tyder på at de ikke kan være ældre end og uafhængige af den franske kærlighedsdigtning, som omkr. 1200 var herskende mode». Einarsson mener også at diktene og prosateksten danner en kunstnerisk enhet av høy kvalitet. Sagaen finnes i håndskriftet Möðruvallabók. Den har vært en særlig inspirasjonskilde for den noe yngre Sagaen om Hallfred Vandrådeskald. Sagaen er oversatt til bokmål/riksmål av Sigrid Undset i 1923, og til nynorsk av Eigil Lehmann i 1984, begge med tittelen "Kormaks saga". Undsets oversettelse er gjenutgitt flere ganger. Marela. "Marela" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore, brune smygere. Vingenes overside er ensfarget brun bortsett fra spredte, hvite flekker på forvingen, undersiden er mer spraglete. Utbredelse. Artene er utbredt i Amazonas-bekkenet i Sør-Amerika. Slaget ved Tacna. Slaget ved Tacna (spansk: "Batalla del Alto de la Alianza") var et slag under Salpeterkrigen. Det endte i chilensk triumf. Den 26. mai 1880 ledet den chilenske generalen Manuel Baquedano González den chilenske hæren mot de boliviansk-peruanske styrkene, som var ledet av den bolivianske presidenten General Narciso Campero. Etter nesten fem timer med harde kamper overga koalisjonsstyrkene seg. Slaget tok sted ved Intiorko-åsene, kun kilometer fra den peruanske byen Tacna. Slaget resulterte i at Bolivia trakk seg ut av krigen noe som gjorde krigen til en konflikt kun mellom Chile og Peru. Seieren resulterte også i at hele Tacna-regionen kom under chilensk kontroll, noe som ikke ble opphevet før i 1929. Man kan derfor si at slaget ved Tacna var et av de avgjørende slagende under Salpeterkrigen. Soldater blir gravlagt etter slaget. Referanser. Tacna Loren Bouchard. Loren Hal Bouchard (født 1969) er en amerikansk stemmeskuespiller. Sea Dart (missil). Sea Dart (eller GWS30) er en britisk Luftvernmissil designet av Hawker Siddeley i 1963 og produsert av British Aerospace fra 1977. Den var standard luftvern for Sheffield-klassen (Type 42), Bristol-klassen (Type 82) og Invincible-klassen. Missilet så bruk under Falklandskrigen og skjøt ned 7 argentinske fly og et britisk helikopter. Scharffenbergbotnen. Scharffenbergbotnen er en botn i Heimefrontfjella i den vestre delen av Dronning Maud Land. Den ligger mellom Bergesennuten, Torsviktoppen, Wrighthamaren, Engenhovet og Gerhardsennuten i Sivorgfjella, cirka 400 kilometer fra kysten.. Den svenske feltstasjonen Svea ble anlagt ved Scharffenbergbotnen i 1987/88 Scharffenbergbotnen er navngitt etter den norske psykiateren Johan Scharffenberg (1869–1965), en av de første i Norge som advarte mot nazismen. Steinsland-Tofterøy. Steinsland-Tofterøy er et nedlagt ferjesamband i Sund kommune i Hordaland på ca 200 meter. MF «Bilfergen» trafikkerte denne strekningen fra 1960 til 1972. I 1972 tok MF «Vatna» over helt til broen til Tofterøy åpnet i 1975. Nærøydalen. Nærøydalen er et dalføre i Sogn og Fjordane/Hordaland. Dalføret går omtrent fra Stalheim i Voss kommune til Nærøyfjorden med strandstedet Gudvangen i Aurland. I dalbunnen renner Nærøydalselvi som har tilførsel fra Stalheimsfossen, Sivlefossen og Jordalselvi. Stamveien mellom Oslo og Bergen, E16, går gjennom dalen. I foten av Jordalsnuten er det gruver der det blir det brutt anortositt. Grautfatet. Grautfatet er et stort, vestvendt moreneområde (botn) i den nordre delen av Humboldtfjella i Dronning Maud Land. Området ble oppdaget av Den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 under ledelse av Alfred Ritscher, som betegnet det In der Schüssel ("i fatet") og Grosse Brei-Schüssel ("store grøtfat"). US-ACAN har anbefalt en kortere form av det originale navnet med tillegg av den genersike betegnelsen: Schüssel Cirque. Bratislava internasjonale lufthavn. Bratislava Lufthavn (slovakisk: Letisko M. R. Štefánika) (IATA: BTS, ICAO: LZIB) er en internasjonal flyplass som betjener Bratislava, hovedstaden i Slovakia. Flyplassen ble oppkalt etter general Milan Rastislav Štefánik som omkom i en flyulykke ved Bratislava i 1919. Selskaper og destinasjoner. Flyplassen har ruter til både innenriks- og utenlandske destinasjoner, så vel sjartertjenester som ruteflyvninger. Kjedemekanisme. En M230 maskinkanon med kjedemekanisme, vanligvis montert på et Apache helikopter. I en Kjedemekanisme benyttes en ekstern kraftkilde til å drive mekanismen som lader våpenet, fremfor rekyl eller avgasser fra avfyringen av et skudd. Kraften overføres fra kraftkilden til mekanismen ved hjelp av et kjede, derav det engelske navnet "Chain gun". Virkemåte. Pålitligheten til kjedemekanismen er en av dens store fordeler ovenfor andre lademekanismer. Istedet for å bruke kraften fra avfyringen av et skudd, noe som kan hende ikke skjer hvis en patron skulle feile, benyttes en elektrisk motor til å drive et kjede som beveger seg i et rektangulært mønster ved hjelp av fire tannhjul. Et ledd i kjedet er koblet til sluttstykket og beveger dette frem og tilbake for å lade, avfyre, ekstrahere og kaste ut patroner. Siden kraften til lademekanismen kommer fra en ekstern kilde, vil ikke en patron som ikke avfyres stanse mekanismen; den blir bare hentet ut og kastet på lik linje som avfyrte patroner. I løpet av en full runde rundt kjedeløpet benyttes to perioder (Mens kjedet er på vei langs de lengste sidene av rektangelet) til å styre hvor lang tid sluttstykket bruker på å drives frem for å lade en ny patron, og hvor lang tid som brukes på å kaste den ut. De andre to, kortere periodene, mens kjedet beveger seg langs kortsidene av rektangelet, perpendikulært fra løpet, bestemmer hvor lang tid bresjen er i lås og hvor lenge den er åpen for å slippe ut avgasser. Forskjell fra gatlingvåpen. Et våpen som benytter kjedemekanisme kan noen ganger bli kalt et gatlingvåpen. Dette er ikke nødvendigvis korrekt, da gatlingvåpen kjennetegnes ved at de har flere løp, mens mange våpen som benytter kjedemekanismen kun har et løp. Noen gatlingvåpen har dog kjedemekanisme, slik som M134 maskingeværet, på engelsk kalt "Minigun". Eksempler. Kjedemekanisme benyttes ofte i maskinkanoner og andre våpen med store kaliber. I mindre kaliber er M134 i bruk av det amerikanske militæret, og den Britiske Challenger 2 tanken benytter et EX-34 maskingevær med kjedemekanisme montert koaksialt med hovedkanonen. Nerula. "Nerula" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 30-35 millimeter), brune smygere, bakkroppsspissen og den bakre del av bakvingen snøhvite. Forvingen har noen hvite flekker i den ytre delen. Undersiden er lysere farget, det hvite områdene er større og de brune områdene har noen mørkere brune tegninger. Utbredelse. Artene er utbredt i den nordlige (tropiske) delen av Sør-Amerika. Horsham (Victoria). Horsham er en by i delstaten Victoria i Australia. Den ligger 303 kilometer nordvest for delstatshovedstaden Melbourne og er den største byen og regionalt senter for Wimmera-området. Horsham ble bosatt sent på 1840-tallet og det lokale postkontoret ble åpnet i 1848. I 1879 ble jernbanen fra Melbourne ført frem til Horsham. Den ble senere bygget videre til Adelaide. Grampians nasjonalpark og Mount Arapiles ligger i nærheten av Horsham. Polygonus. "Polygonus" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore, brune smygere med hvite flekker. Forvingene er påfallende små og smale sammenlignet med bakvingene. Larvene er gulgrønne med mer eller mindre mørk hodekapsel. Levevis. Larvene lever på planter i slekten "Lonchocarpus" (erteblomstfamilien). Utbredelse. Artene er utbredt i Amerika, begge artene har vide utbredelser fra det sørligste USA i nord til Argentina i sør. Ignisious Gaisah. Anthony Ignisious Gaisah Essuman (født 20. juli 1983 i Ashanti-regionen) er en ghanesisk lengdehopper. Han ble verdensmester i lengde innendørs i 2006. Bakgrunn. Gaisah spilte fotball som liten, men var utsatt for skader, og måtte velge en idrett med mindre fysisk kontakt. 16 år gammel begynte han med friidrett, men da med høydehopp. Hans personlige rekord var 1,95 meter. Tilfeldigheter gjorde at han byttet til lengdesprang. I et skolemesterskap var en av lengdehopperne skadet, og skolen trengte en innbytter. Gaisah stilte da i lengde, og hoppet over seks meter. Samtidig ble han oppmerksom på at man i lengde befinner seg nærmere publikum, derfor valgte han å bytte til lengde og sprintøvelser. Han løp 100 meter på 11,1 - 11,2 og 200 meter på 22,3 - 22,4 sekunder, men dreide sin satsing mer og mer over på lengde. I 1999 ble han ghanesisk mester og juniorafrikamester i lengde. Gaisah flyttet til Nederland i 2001, for å besøke en venn av familien, men begynte der å trene i klubben P.A.C. Rotterdam, trent av Monique Berrevoets og Eric van der Steenhoven. Allerede i 2002 brøt han 8-metersgrensen, med ny juniorafrikarekord på 8,12, og siden 2005 har han bodd i Nederland permanent. Karriere. Han deltok ved VM i friidrett 2003 i Paris, 20 år gammel, der han kom på fjerdeplass med 8,13 meter. Ved IAAF World Athletics Final i Monaco samme år fikk han bronse, med 8,26 meter, som var ny ghanesisk rekord. Senere på året vant han gull ved Panafrikanske leker ("Jeux africains"), der han forbedret den ghanesiske rekorden med ytterligere 4 cm, til 8,30. I 2004 deltok han ved OL i Athen. Her hoppet han 8,05 i kvalifiseringen og 8,24 i finalen, og endte på sjetteplass. Han hoppet 8,32 ved IAAF World Athletics Final i Monaco, og vant denne konkurransen. Dette var ny personlig rekord for ham. Etter dette stevnet opererte han sitt vonde kne, og var ute av trening fram til januar 2005. Ved VM i friidrett 2005 fikk han sin første VM-medalje. Han hoppet 8,11 i kvalifiseringen, og satte ny ghanesisk rekord i finalen med 8,34 meter. Dwight Phillips vant VM-gull, med 8,60 meter. Han fikk ikke medalje ved IAAF World Athletics Final dette året, men endte på fjerdeplass. Han hoppet også 8,34 en gang til denne sesongen, i Shanghai. I 2006 vant han flere internasjonale gullmedaljer. Sesongen startet med ny afrikansk innendørsrekord 2. februar i Stockholm, med 8,36 meter. I mars vant han gull ved VM i friidrett innendørs 2006 i Moskva med 8,30 meter, én cm foran Irving Saladino. Senere i mars vant han gull ved Samveldelekene 2006, og i august vant han gull ved Afrikamesterskapet i friidrett 2006 i Bambous på Mauritius. I afrikamesterskapet hoppet han 8,51 meter i siste hopp, men medvinden (+3,7) var for stor til at dette ble godkjent som rekord. Han fikk en ny fjerdeplass ved IAAF World Athletics Final i Stuttgart i september, og fikk samme plassering ved Verdenscupen i friidrett. Han kvalifiserte seg til finalen ved VM i friidrett innendørs 2010, med et hopp på 7,89 meter i kvalifiseringen. I finalen greide han 7,81 i femte hopp, og endte på 7. plass av de åtte som hoppet i finalen. Senere på året fikk han bronse ved Samveldelekene 2010 i New Delhi, bak Fabrice Lapierre og Greg Rutherford. Året etter deltok han ved Panafrikanske leker i Maputo, der han fikk sølv i lengde, kun slått av sørafrikanske Luvo Manyonga. Ved VM i friidrett innendørs 2012 hoppet han 7,86 i kvalifiseringen og 7,89 i finalen, og endte der på 7. plass. Senere Zhao. Senere Zhào (tradisjonell kinesisk: 後趙; forenklet kinesisk: 后赵; hanyu pinyin: "Hòuzhào") regnes som et av sekstenkongerikene i Kinas historie, grunnlagt av Shí-familien av jié-etnisiteten. Det eksisterte samtidig med Jìn-dynastiet. Senere Zhào var det nest største riket etter Tidligere Qin, som under Fú Jiān samlet Nord-Kina. Da Shi Le grunnla Hòuzhào var hovedstaden Xiangguo (襄國) i dagens Xintai, Hebei, men i 335 flyttet Shi Hu hovedstaden til Yèchéng (鄴城), i dag Handan i Hebei, hvor den var resten av rikets historie, med unntak av Shi Zhis kortvarige forsøk på å gjenopprette staten i Xiangguo. Tidlige Liang. Tidligere Liáng (hanzi: 前涼; hanyu pinyin: "Qiánliáng") regnes som et av sekstenkongerikene i Kinas historie, grunnlagt av Zhāng-familien av hànkinesisk etnisitet. Det eksisterte samtidig med Jìn-dynastiet. Tidligere Liángs landområder inkluderte dagens Gansu og deler av Ningxia, Shǎnxī, Qinghai og Xinjiang. Alle Tidligere Liángs herskere var formelt underlagt Jin-dynastiets styre, og dets herskere brukte tittelen "hertug" (公; "gōng") "av Xīping" (西平), med unntak av Zhang Zuo, som utropte seg selv til "konge" (王; "wáng"). Også på andre tidspunkter holdt rikets herskere tittelen "wáng" da den ble pålagt dem av rikene Tidligere Liáng hadde underkastet seg, Han-Zhao, Senere Zhao og Tidligere Qin. I 327 ble Gaochang-kommanderiet opprettet av Tidligere Liáng under Zhang Gui. Etter dette ble det opprettet en betydelig hànkinesisk bosetning der, og en stor del av befolkningen var etter hvert kinesere. I 338 erobret general Lu Guang regionen for Tidligere Qin. Nick and Norah's Infinite Playlist. "Nick and Norah's Infinite Playlist" er en amerikansk romantisk dramakomedie fra 2008. Filmen er regissert av Peter Sollett, og har Michael Cera og Kat Dennings i tittelrollene som Nick og Norah. Filmen er basert på romanen med samme navn av Rachel Cohn og David Levithan. Handlingen foregår over én natt i New Yorks gater. Nick (Michael Cera) er en laidback high school-student som nettopp kommer ut av et stygt samlivsbrudd og som spiller i et band som satser seriøst, men ikke er så veldig gode. I tillegg føler han seg litt utenfor, siden han er den eneste i bandet som ikke er homofil. En kveld møter han den vakre college-studenten Norah (Kat Dennings), ei populær jente som spør ham om å spille kjæresten hennes i fem minutter for å gjøre eks-kjæresten sjalu. Imidlertid har de ingenting til felles og liker ikke hverandre noe større, og de er glade til for å skille lag litt senere på kvelden. Men tilfeldigheter vil ha det til at de møter hverandre igjen, da Norahs fulle venn Caroline forsvinner sporløst etter å ha sittet på sammen med bandkollegaene til Nick i bilen deres. Nick og Norah oppdager at de likevel har noe til felles: sin største lidenskap, musikken. Gjennom den skaper de et bånd de ikke ante fantes, mens de prøver å finne Caroline og samtidig oppsøke den hemmelige konserten til deres felles favorittband, som de har hørt skal finne sted i byen. Proteides. "Proteides" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore, brune smygere. Oversiden er ensfarget nokså lyst brun, eller mørkere i vingenes ytre del, noen ganger med hvite flekker. Undersiden er mørkere og mer spraglete med et par hvite flekker i alle fall på bakvingen. Larvene er grågrønne med en smal, rød stripe på hver side av ryggen. Levevis. Larvene lever på planteslektene "Cassia" og "Lonchocarpus" (Fabaceae). Utbredelse. Artene er utbredt i Sør- og Mellom-Amerika. "Proteides maysi" er bare kjent fra Cuba, mens "P. mercurius" er vidt utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, også på mange av øyene i Karibia. Den Dramatiske Journal. "Den Dramatiske Journal" var et dansk teatertidsskrift som kom ut i 1771–1773. Tidsskriftet ble skrevet og utgitt anonymt av Peder Rosenstand-Goiske. "Den Dramatiske Journal" kom ut i små hefter på åtte eller seksten sider, men det fikk allikevel betydning etter som det skapte en dansk teaterkritikk. Carl Behrens ga ut en del av tidsskriftene i 1915–16. Thessia. "Thessia" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore, brune smygere. Bakvingen kan være trukket ut til en kort stjert. Bakvingen er kantet med snøhvite frynser, forøvrig er vingene ensfarget brune eller med noen små, hvite flekker på forvingen. Levevis. Larvene lever på planter i slekten "Calliandra" og "Pithecellobium" (erteblomstfamilien). Utbredelse. Artene er utbredt i Mellom-Amerika og det nordligste Sør-Amerika. Udranomia. "Udranomia" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Nokså små (vingespenn ca. 30 millimeter), brune smygere. Vingene har små, hvite flekker. Levevis. Larvene lever på planter i familien Ochnaceae (slektene "Cespedesia", "Ouratea" og "Quiina"). Utbredelse. Artene er utbredt i Sør- og Mellom-Amerika, fra Mexico i sør til Brasil i nord. Aurina dida. "Aurina dida" er en sommerfugl som hører til familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En nokså liten (vingespenn ca. 25 millimeter), brun smyger. Forvingen har noen nokså store, gulaktige flekker. Utbredelse. Arten er utbredt i det nordlige Sør-Amerika. Artens typelokalitet blir oppgitt som "Elfenbeinskysten", men dette er åpenbart galt. Cabirus procas. "Cabirus procas" er en sommerfugl som hører til familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 40 millimeter), slank smyger, litt uvanlig farget for familien og med påfallende tynne antenner. Hannens overside er guloransje med svarte ytterkanter og et svart skråbånd i forvingen. Hunnen har brune ytterkanter og brunt skråbånd, resten av vingen er skittenhvit med brune striper langs vingeårene, og et gult felt ved roten av forvingen. Noen ganger mangler de brune strekene på bakvingen. Levevis. Arten lever i primær regnskog mellom 100-800 meter over havet. Både hannen og hunnen etterligner giftige eller usmakelige, dagflygende målere (Geometridae). De flyr også som målere, men en langsom, flagrende flukt, ulikt den bråe, raske flygemåten som er vanlig for smygere. Utbredelse. Arten er utbredt i den nordlige delen av Sør-Amerika. Singha. Singha (uttales "sing") er et thailandsk øl produsert av Bon Rawd bryggeri. Singha er bryggeriets flaggskipsprodukt, og det desidert mestselgende thailandske ølet både i hjemmemarkedet og på verdensbasis. Ølet fås i to varianter; som en lys lager med 5 volumprosent alkohol, og i en lettversjon med 3,5 volumprosent. Lager-varianten selges i Norge på Vinmonopolet som sterkøl. Ectomis cythna. "Ectomis cythna" er en sommerfugl som hører til familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 30 millimeter), brun smyger. Hårene på hodet og kroppen har en metallisk, blåaktig glans. Forvingen har en skrå, perlemorsaktig hvit flekk. Levevis. Denne arten lever i tropisk regnskog. Utbredelse. Arten er utbredt i den nordlige (tropiske) delen av Sør-Amerika. Euriphellus euribates. "Euriphellus euribates" er en sommerfugl som hører til familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Inntil nylig var den kjent som "Dyscophellus euribates." Utseende. En stor (vingespenn 60-70 millimeter), lysbrun smyger med forholdsvis lange, spisse vinger. Forvingen har noen lyse felter i den ytre delen. Bakvingen har noen små, mørke flekker. Utbredelse. Arten er utbredt i den nordlige delen av Sør-Amerika. Boris Benulic. Boris Benulic (født 21. juni 1955) er en svensk journalist og tidligere næringslivsleder. Benulic har jobbet som skribent i avisa "Metro" og vært TV-reporter jobbet med markedsføring i forlag, Volvo og Arbetsmarknadsstyrelsen. Fra 2001 til 2011 var han direktør for selskapet Kraft & Kultur, en svensk strømleverandør som var heleid datterselskap i Troms Kraft. Kraft & Kultur hadde en sterk vekst i omsetningen og antall ansatte i disse ti årene, men i november 2011 ble det kjent i pressen at selskapet hadde manipulert regnskapene. I følge Kraft & Kulturs styre manglet 1,8 miliarder svenske kroner. Benulic beskriver seg selv som en "folkesosialist" og marxist, selv om han i flere artikler og bøker har heved standpunkt som er på tvers av hva som er vanlig syn på venstresiden. Han har sammen med Johan Norberg gitt ut en bok med navnet "Allt om Naomi Kleins nakenchock" som kritiserer Naomi Kleins politiske syn. Heronia labriaris. "Heronia labriaris" er en sommerfugl som hører til familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 40 millimeter), brun smyger. Bakvingen er trukket ut til en kort stjert. Bakvingen har et par litt diffuse, oransje tverrbånd, begge vingepar har noen små, skinnende hvite flekker. Utbredelse. Arten er utbredt i regnskogsområdene i Brasil. Chen Guangcheng. Chen Guangcheng (kinesisk: 陳光誠 / 陈光诚, pinyin: "Chén Guāngchéng"; født 12. november 1971 i Dongshigu i fylket Yinan i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk jurist og aktivist som arbeider for menneskerettigheter. Han ble blind i ung alder og var analfabet fram til 1994, men har deretter bedrevet selvstudier innen jus. Han har "de facto" fungert som advokat for kvinner som skal ha blitt utsatt for abortpress, tvangsabort eller tvangssterilisering. Chen Guangcheng ble internasjonalt kjent i 2005 etter å ha organisert et gruppesøksmål mot byprefekturet Linyi i Shandong der man skal ha drevet gjennom den kinesiske ettbarnspolitikken med stor hensynsløshet. Dette førte til at Chen ble satt i utenomrettslig husarrest fra september 2005 til mars 2006. Han ble deretter formelt anklaget og ble i august 2006 til fire års og tre måneders fengselsstraff. I september 2010 ble han løslatt, men havnet atter i husarrest. I april 2012 klarte Chen å lure sine bevoktere, klatre over en høy mur, og den 22. april hadde han klart å komme seg til Beijing og tok tilflukt i USAs ambassade. Dette førte til en diplomatisk floke for de to landene. Etter en forståelse mellom USA og Kina kunne Chen, hans hustru og hans to barn den 19. mai 2012 forlate Beijing og fly til New York City. Øyvind Arntzen. Øyvind Arntzen (født 19. november 1965 i Sarpsborg), er en filantrop som har viet store deler av sitt voksne liv på å hjelpe mennesker som har havnet på skråplanet. Han kjøpte i 2007 båten MS «Bergvåg» og reiste i 2011 fra Halden til Kirkenes for å advare unge mot farene ved bruk av narkotika. Dette prosjektet ble en suksess og foreningen «Alle kan bli rusfri»" bestemte seg for å gjenta sukseen i 2012. Øyvind Arntzen er selv tidligere rusmisbruker og ønsker å dele noe av sin lærdom med andre. Herbert Backe. Herbert Ernst Backe (født 1. mai 1896 i Batumi i Georgia i Tsarrussland, død 6. april 1947 i Nürnberg i Tyskland) var en tysk nazistisk politiker. Han var riksnæringsminister fra 1942 til 1945 og "SS-Obergruppenführer" knyttet til RuSHA. Backe skulle ha blitt tiltalt ved den såkalte Ministerierettergangen (1948-1949), men han hentde seg i sin celle i Nürnberg i april 1947 før rettssaken kom i gang. Geirmundar þáttr heljarskinns. Geirmundar þáttr heljarskinns («Tåtten om Geirmund helvetesskinn») er en tått, en kort islendingesaga fra ca 1300. Historien foregår i Norge og Island i landnåmstiden sist på 800-tallet og handler om "Geirmund " og tvillingbroren "Håmund", fra fødselen og fram til Geirmund sitter som gammel landnåmsmann på Geirmundstad. Tåtten finnes som åpningskapittel i Sturlunga saga, og er muligens skrevet av Geirmunds etterkommer "Þórðr Narfason á Skarði", som var forfatter/redaktør for Króksfjarðarbók-versjonen av Sturlunga saga. Da kongssønnene Geirmund og Håmund blir født, er de så stygge, storvokste og mørke i huden at moren, dronningen, ikke vil ha dem hos seg, men bytter dem bort mot trellesønnen Leif, som er født på samme tid. Da guttene er tre år gamle avslører imidlertid skalden Brage at guttene er av herskermentalitet, og tar initiativ til å tilbakeføre guttene til sin rette stand og posisjon. Brødrene lykkes godt i oppveksten, og deltar på flere suksessfulle vikingtokt. Geirmund blir landnåmsmann på Island, og den siste halvdelen av tåtten skildrer hans velstand der. Det siste avsnittet i tåtten skildrer Geirmunds motvilje mot en bestemt dal på eiendommen sin, hvor han mener at lyset faller på en eiendommelig måte som forstyrrer ham. Kombinasjonen av lys og et rognetre (guden Tors tre) blir oppfattet som et forvarsel om kristningen av Island. Hypocryptothrix teutas. "Hypocryptothrix teutas" er en sommerfugl som hører til familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En stor, kraftig smyger. Vingene er svarte med en blågrønn, metallisk glans, forvingen med en stor, hvit flekk. Utbredelse. Arten er utbredt i delstaten Amazonas i Brasil og i tilstøtende områder av Peru. Anvendt KommunalForskning. Anvendt KommunalForskning (AKF), tidligere Amternes og Kommunernes Forskningsinstitut, er en forskningsinstitusjon som driver samfunnsvitenskapelig forskning med hovedvekt på velferdsoppgaver i regioner og kommuner. AKFs forskning har således som mål å bidra til utviklingen av den offentlige sektor. AKF ble opprettet i april 1975 som følge av kommunalreformen i 1970 etter initiativ fra de kommunale organisasjoner. AKF finansieres dels gjennom en grunnbevilgning på ca. 16 millioner kroner årlig fra Det Kommunale Momsfond, dels fra tilskudd fra forskningsprogrammer og forskningsråd. AKF omsetter for 45 millioner kroner årlig. Direktør for AKF er Mette Wier. Administrerende direktør i KL Peter Gorm Hansen er formann for AKFs styre. Carcharodini. Carcharodini er en gruppe av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Det er beskrevet rundt 270 arter fordelt på 29 slekter. Utseende. De fleste av artene er små til middelsstore, brunspraglete smygere. Innen denne gruppen varierer fargetegningene lite, og man må ofte undersøke hannenes kjønnsorganer for å bestemme artene sikkert. Utbredelse. De fleste artene og slektene lever i den neotropiske økosonen. I mellom- og Sør-Europa er gruppen representert ved det to slektene "Carcharodus" og "Muschampia". Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2007). Acraea pseudatolmis. "Acraea pseudatolmis", "Uekte skarlagenrød Acraea", er en sommerfugl i flikvingefamilien. Levevis. Voksne individer er på vingene hele året. Larvene lever av "Basananthe sandersonii" og "Tricliceras longipedunculatum". Utbredelse. Den finnes i det østlige Zimbabwe. Habitat er enger i høyfjellet. Pedro de Alvarado. Pedro de Alvarado y Contreras (også kjent som Don Pedro de Alvarado og Tonatiuh av den meksikanske urbefolkningen) (født i Badajoz i Spania i 1495, død i Guadalajara i Ny-Spania den 4. juli 1541) var en spansk conquistador og guvernør av Guatemala, en berømt leder under oppdagelsen og erobringen av Amerika. Han var kjent som en av de beste soldatene blant conquistadorene og også kjent som en av de som fór hardest fram mot urbefolkningen. Hans kone, Beatriz de la Cueva de Ubeda, overtok som guvernør etter hans død, men døde selv kort etter i september 1541 under utbruddet av vulkanen Volcán de Agua i Guatemala. Alvarado kom til Hispaniola fra Spania i 1510. Han var en av offiserene i Juan de Grijalvas ekspedisjon, som ble sendt ut fra Cuba til Yucatán og kysten av Mexico våren 1518. Ekspedisjonen kom tilbake etter noen måneder med nyhetene om rikdommene i Moctezuma IIs rike. I februar 1519 fulgte han med som løytnant i ekspedisjonen til Hernán Cortés, som skulle erobre Mexico. Alvarado var kaptein på en av de elleve fartøyene i flåten, tjenestegjorde som Cortés' nestkommanderende under marsjen mot aztekernes hovedstad Tenochtitlán, og sto ved Cortés' side da de møtte kong Moctezuma II. 8. november 1519 og deretter fikk fri passasje inn i aztekerbyen, der de ble innlosjert som kongens gjester. 16. november ble Moctezuma II. tatt som gissel og holdt i fangenskap, samtidig som han fikk fortsette med sin rolle som konge. Slik sørget Cortés for at det var spanjolene som styrte byen og riket gjennom ham. Alvarado var igjen som øverstkommanderende i Tenochtitlán da Hernán Cortés ble tvunget til å forlate byen for å konfrontere Pánfilo de Narváez, som var blitt sendt ut fra Cuba med 1000 mann for å arrestere Cortés. Som øverstbefalende kommanderte han sine menn til å utføre Massakren på Danseplassen, der hundrevis av dansende unge menn ble slaktet ned. Massakren førte til et voldsomt opprør, der spanjolene måtte barrikadere seg i kong Mocezuma IIs palass. Da Cortés kom tilbake med forsterkninger etter å ha vunnet sine spanske forfølgere over på sin side, var det en by i kaos som møtte ham og hans menn. Etter flere ukers beleiring, forsøkte spanjolene å rømme byen natt til 1. juli 1520 (La Noche Triste). Alvarado ledet den bakre delen av de flyktende troppene, og havnet i voldsom kamp med aztekerne. Som den siste av spanjolene greide han ved hjelp av sitt spyd å redde seg over en vanngrav, og hans lange stavsprang («Salto de Alvarado») ble berømt blant de spanske styrkene. Alvarado utmerket seg i kampene mot Aztekerne under erobringen av Tenochtitlan sommeren 1521. Byens endelige nederlag kom 13. august 1521, og aztekerne ble nå satt til å rive de gamle templene og bruke steinene til å bygge en ny by på de samme tomter: Mexico by. I 1523 ble Alvarado sendt ut av Hernán Cortés med 120 ryttere, 300 fotsoldater og flere hundre allierte indianske styrker i følge (Cholula- og Tlaxcala-indianere), for å utforske og erobre landene i sør. Alvarado nådde Stillehavskysten der Acapulco ligger i dag, og dro videre opp i høylandet i Guatemala, som var tett befolket av mayatalende indianere. I perioden 1523 til 1527 erobret han høylandet gjennom en allianse med Cakchiquiel-folket i kampen mot deres rivaler Quiché-folket. Men Alvarados harde framferd vekket avsky hos Cakchiquiel-indianerne, som vendte seg mot ham, og han måtte bruke flere år på å slå ned motstanden i regionen. Pedro de Alvarado ledet et spansk forsøk på å utvide det erobrede området inn i det vi idag kjenner som El Salvador i juni 1524. Det spanske framstøtet møttes med kraftig motstand fra Pipil-indianerne og deres maya-talende naboer. De ble ledet av en heroisk krigsherre som i folketradisjonen kalles Atlacatl. Pipil-folket og deres allierte vant over spanjolene og tvang dem til å trekke sig tilbake til Guatemala. To påfølgende ekspedisjoner krevdes – den første i 1525 og en i 1528 – for å få Pipil-indianerne under spansk kontroll. Alvarado ble utnevnt til guvernør av Guatemala av Karl den V av Spania (på spansk Carlos I) og var guvernør i Guatemala fram til sin død i 1541. I 1534 fikk Alvarado høre om rikdommene i Peru. Han la ut på en ekspedisjon sørover til Andes-regionen for å erobre provinsen Quito. Da han kom fram fant han at området allerede var under kontroll av Francisco Pizarros løytnant Sebastian de Benalcazar. De to ekspedisjonstyrkene kom nesten i kamp med hverandre. Det endte med at Alvarado overlot det meste av sine skip, hester og ammunisjon, og mesteparten av sine menn, for en relativt beksjeden sum med penger, og Alvarado dro så tilbake til Guatemala. Nicephellus nicephorus. "Nicephellus nicephorus" er en sommerfugl som hører til familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Inntil nylig var arten kjent som "Dyscophellus nicephorus". Utseende. En ganske stor (vingespenn 50-60 millimeter) og kraftig smyger, ensfarget brun bortsett fra noen små, diffuse, hvite flekker på bakvingen. Levevis. Larvene lever på planter i familien Malpighiaceae. Utbredelse. Arten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico i nord til Brasil i sør. Lantmäteriverket (Finland). Lantmäteriverket (finsk: "Maanmittauslaitos") er en finsk statlig myndighet som har til oppgave å forvalte geografisk informasjon og har ansvaret for kartfremstilling, kartforretninger og eiendomsregister. Enheten er underlagt jord- og skogbruksministeriet. Lantmäteriverket omfatter foruten sentralforvaltningen seks nasjonale produksjons- og serviceenheter og tolv oppmålingsbyråer. Antall ansatte er rundt 2 000. Lantmäteriverkets største kundegruppe er private grunneiere. Øvrige kunder er næringslivet, staten og kommunene. Masuna. Masuna (levde rundt 508) var en berbisk konge av Garmul (dagens: Marokko og vestre Algerie). Han var beskrevet i en inskripsjon fra hans hovedstad Altava datert til 508 som konge av berbere og romere. Han hadde også mange andre romerske titler. Sprint-NM på skøyter 2003. Sprint-NM på skøyter 2003 ble avholdt 22. og 23. februar 2003 på Tromsdalen kunstisbane, Tromsø. Arrangør var Tromsø Skøyteklubb. Løpene startet lørdag klokken 13.00 (lokaltid) og søndag klokken 12.00. Det ble delt ut Kongepokal til vinneren av herre-klassen. Eksterne lenker. Skøyter Garmul. Garmul eller Gharmul var et selvstendig kristent berberkongedømme i dagens Marokko og vestre Algerie, som eksisterte fra rundt år 500 til rundt 650. Hovedstaden var Altava. En av Gamruls kjente konger var kong Masuna. Han var beskrevet i en inskripsjon datert til 508 som konge av berbere og romere. Han hadde også mange andre romerske titler. Predators. "Predators" er en amerikansk sci-fi-actionthriller fra 2010. Filmen er regissert av Nimród Antal, og har Adrien Brody, Alice Braga og Topher Grace i noen av hovedrollene. Filmen er laget som en oppfølger til "Predator" og "Predator 2", men har ingenting å gjøre med "Alien vs. Predator"-serien. Handling. Royce våkner opp etter å ha vært bevisstløs, og etter å ha flydd ned i en fallskjerm, finner han ut at han er i en fremmed jungel. Han oppdager at han ikke er den eneste som er i den situasjonen; Edwin, Isabelle, Stans, Nikolai, Noland, Cuchillo, Hanzo og Mombasa har allerede vært der i lengre tid etter å ha lidd samme skjebne som Royce. Det viser seg at menneskene heller ikke er de eneste som lever i jungelen: En rekke romvesener hersker over jungelen, og dreper mennesker for underholdningens skyld. Royce og de andre må dermed slå seg sammen for å bekjempe vesenene og samtidig prøve å finne en vei ut. Men det er lettere sagt enn gjort – det viser seg nemlig at de befinner seg på en annen planet. Dan Fogler. Daniel Kevin "Dan" Fogler (født 20. oktober 1976 i Brooklyn i New York) er en amerikansk skuespiller og komiker. Dan Fogler er hittil i sin skuespillerkarriere best kjent for å spille i komedier. Han har vært med i filmer som "Good Luck Chuck" (2007), "Balls of Fury" (2007), "Love Happens" (2009) og "Take Me Home Tonight" (2011), samt at han har lånt bort stemmen til animasjonsfilmer som "Horton hører en Hvem!" (2008) og "Kung Fu Panda" (2008). Fogler vant for øvrig en Tony Award i 2005 for sin innsats i musikalen "The 25th Annual Putnam County Spelling Bee". Han er gift med Jodie Capes, som driver Capes Coaching, et firma som hjelper skuespillere og artister å komme igang med karrieren. Michael Biehn. Michael Connell Biehn (født 31. juli 1956 i Anniston i Alabama) er en amerikansk skuespiller. Michael Biehn fikk sitt store gjennombrudd i og er fremdeles best kjent fra James Camerons "The Terminator" (1984), hvor han portretterer hovedrollen Kyle Reese. Han er også med i to andre Cameron-filmer, "Aliens" (1986) og "The Abyss" (1989), hvor han nok en gang spiller hovedroller. Han har også vært med i andre kjente filmer, som "Tombstone" (1993), "The Rock" (1997) og "Planet Terror" (2007). Han har for øvrig en liten cameorolle i "Director's Cut" på DVD-utgivelsen av ' (1991). Han var også i diskusjoner om en rolle i "Avatar" (2009), enda en James Cameron-film, men Cameron følte at å ha både Biehn og Sigourney Weaver i filmen ville minne mange for mye om "Aliens", hvor de to spilte hovedrollene. Lucy Punch. Lucy Punch (født 30. desember 1977 i London) er en engelsk skuespillerinne. Punch vokste opp i London, var medlem av "National Youth Theatre", og begynte sågar med sin profesjonelle skuespillerkarriere i mange britiske småproduksjoner, men fikk etterhvert større og større roller innenfor film. Hun har blant annet spilt i filmer som "Ella Enchanted" (2004), "Being Julia" (2004), "Hot Fuzz" (2007), "You Will Meet a Tall Dark Stranger" (2010), "Bad Teacher" (2011) og "Take Me Home Tonight" (2011). Hun begynte på en utdannelse innenfor historie, men droppet ut underveis for å konsentrere seg om å være skuespiller. Hoffråd. Hoffråd var i eldre tider en tittel på personer, embedsmenn og institusjoner. Den tyske benevnelsen "Hofrat" eller "Reichshofrat" ble benyttet i det hellige romerske rike av den tyske nasjon om en domstol som ble opprettet mellom 1519 og 1559. Den var en revisjonsinstans som stod over regjeringen og kamrene. Ved siden av den såkalte "Reichskammergericht" i Wetzlar var "Reichshofrat" aktiv som en domstol i keiserlige saker. Med slutten av det tysk-romerske rike i 1806 opphørte også domstolen. I Østerrike overlevde tittelen "Hofrat" frem til slutten av keiserriket Østerrike-Ungarn og andre verdenskrig. Den ikke-akademiske tittelen "Hofrat" blir i Østerrike fortsatt tildelt embedsmenn av Østerrikes president. I Sverige ble benevnelsen "hovråd" i eldre tider benyttet om personer som var virksomme innenfor det kongelige hoffet. Den ble brukt om en rådgivende forsamling hos herskeren, eller andre enkeltpersoner med varierende oppgaver innenfor hofforvaltningen. Susie Essman. Susan «Susie» Essman (født 1955) er en amerikansk komiker og stemmeskuespiller. Viktor Klimenko (sanger). Viktor Klimenko (født 24. november 1942 i Karelen) er en finsk sanger og skuespiller. Han har gjort en rekke grammofonplate innspiller og vært skuespiller i flere filmer. I Norge ble han særlig kjent etter sin kristne omvendelse på 1980-tallet, og har flere ganger hatt konserter i Norge Oppvekst. Klimenko ble født i Sovjetunionen under den andre verdenskrig. Familien var kosakker og opprinnelig fra Krasnodar ved Svartehavet. Under kommunisttiden stod kosakkene opp mot den røde armé og fikk stempel som fiender av staten (Sovjetunionen). De ble tvangsflyttet til en arbeidsleir i Karelen, like ved den finske grensen. De første årene var han som kosakk statsløs, hverken finsk eller russisk. Først i 1973 fikk han finsk statsborgerskap. Karriere. Hans sangkarriere begynte i 1963. Den første lille suksessen hadde han i 1964 med en finsk versjon av Dean Martin "Everybody Loves Somebody", utgitt på singelplate. I 1965 ble han valgt til å representere Finland i Eurovision Song Contest i Napoli, med balladen "Aurinko laskee länteen". Den fikk null poeng og endte på siste plass. Senere spilte han flere år teater og hadde oppdrag som TV-skuespiller. Suksessen kom med innspillinger på grammofonplate, både singler og LPer, hvor han sang på russisk. Han ble snart kjent og har opptrådte over hele Europa. På 1980-tallet ble han omvendt og fikk en kristen tro. Hans sanger fikk fra da av kristne temaer og han turnerte mye både i Europa og Amerika. Viktor Klimenko. Viktor Klimenko er navn på flere personer. Skáld-Helga saga. Skáld-Helga saga («Sagaen om Helge Skald») er en tapt islendingesaga. Historien foregår i Island, Norge og Grønland ca år 1000–1050 og handler om "Helgi Þórðarson" som utvandrer til Grønland og var lovsigemann på Brattahlíð. Innholdet i sagaen er kjent fra 1300-tallskvadet Skáld-Helga rimur, og i vår tid er sagaen kjent gjennom Gísli Konráðssons gjenfortelling fra ca. 1820. Prylestraff. a>) i Russland avbildet i reiseskildringen "Chappe d'Auteroche" (1768) av Jean-Baptiste. Prylestraff er straff i form av slag med stokk, tamp (tauende) eller spanskrør. Prylestraff ansees i vår tid av de fleste som forkastelig og støtende for rettsfølelsen, og er etter hvert blitt avskaffet i de fleste land. Ordet "pryl" betyr 'juling, bank, ris' og kommer av det tyske "Prügel" som betyr 'stokk, kjepp'. Prylestraff i Norge. I norsk strafferett ble prylestraff overfor voksne avskaffet ved den tidligere straffelov av 20. aug. 1842 og overfor barn ved lov av 6. juni 1896. Som disiplinærstraff (refselse) ble prylestraff opprettholdt ved fengselsloven av 12. des. 1903 § 30 nr. 11 og falt først bort ved endringslov av juli 1933. Den hadde imidlertid da allerede i mange år vært ute av bruk. Prylestraff i skolen ble forbudt ved lov om høyere almenskoler av 10. mai 1935 og lovene om folkeskolen på landet og i kjøpstedene av 16. juli 1936, jfr. nå lov om grunnskolen av 13. juni 1969 § 16. Hellismanna saga. Hellismanna saga er en nyskrevet «islendingesaga» fra ca 1830, skrevet av Gísli Konráðsson på bakgrunn av Landnåmabok og lokale sagn og tradisjonsstoff. Historien foregår på 900-tallet handler om en røverbande som skal ha hatt tilhold ved Borgarfjörður og i fjellene rundt Surtshellir Sagaen ble første gang trykt i 1889, og ble tatt med i Guðni Jónssons standardutgave av islendingesagaer. Sambyeolcho-opprøret. Sambyeolcho-opprøret var et koreansk opprør mot Kongedømmet Goryeo i etterkant av Mongolinvasjonene av Korea. Opprøret varte fra 1270 til 1273. Bakgrunn. Mongolriket startet sin første av seks invasjoner av Korea i 1231. På denne tiden hadde det koreanske kongedømmet Goryeo vært et militærdiktatur etter et kupp i 1170 ledet av Choe-familien. I 1232 flyktet statsapparatet og kongens hoff til øya Ganghwa, som var uinntakelig for den mongolske hæren, der de kjempet videre mot invasjonsstyrkene. Goryeo så stadige interne opprør på grunn av en svak statsdannelse. Et slikt opprør i 1258 førte til etableringen av de mongolske prefekturene Ssangseong (쌍성총관부, 雙城摠管府) og Dongnyeong (동녕부, 東寧府). I motsetning til opprørerne var militærstyrken Sambyeolcho («Tre elite patruljer») et organ for militærregimet. Styrkene var organisert av Choe-familien for å opprettholde kongedømmets sikkerhet. Mens Choes private hær skulle ivareta familiens egen sikkerhet, skulle Sambyeolcho ivareta offentlige oppgaver som politi og kampstyrker, og erstattet de militæres oppgaver. I 1258 ble den fjerde i rekken med Choe-ledere, Choe Ui, utsatt for et motkupp av Kim Jun (Kim Injun) ved hjelp av Sambyeolcho. Kim Jun hadde en pro-mongolsk holdning og sendte konprins Wang Jeon til Mongolriket for å vise sine hensikter. Samtidig bad kong Gojong og kronprinsen mongolene om å gjenoprette monarkiet og frata Kim Jun all makt. I 1268 ble Kim Jun drept av Sambyeolcho etter ordre fra Im Yeon. Året etter forsøkte Im Yeon å erstatte kong Wonjong, men dette ble slått ned av kronprins Chungnyeol ved hjelp av mongolske soldater. I 1270 ble Im Yeon sin etterfølger, Im Yumu drept av en pro-mongolsk fraksjon ved hjelp av Sambyeolcho. Dette var slutten for militærregimet i Goryeo. Anti-mongolsk kamp. Mongolhoffet hadde beordret Goryeohoffet å flytte tilbake til hovedstaden på fastlandet, Songdo, fra øya Ganghwa. Kongen hadde fått tilbake støtten fra de militøre styrkene og når nå også mongolene støttet han ville han egge ned Sambyeolcho (삼별초, 三別抄). I 1270 inngikk Goryeo og Mongolriket en fredsavtale. Fredsavtalen gav Goryeo tilbake sin selvstendighet og tradisjonelle kultur, mongolene gav opp å inkorporere Goryeo under direkte kontroll av Mongolriket, og var fornøyde med å gi Goryeo autonomitet. Men Gorueo-kongen måtte gifte seg med mongolske prinsesser og være underordnet den mongolske Khan. Monarkiets autoritet ble gjenopprettet. Goryeo måtte dessuten avgi noe territoriet nord for Cheollyeong og Jbiryeongpasset i nord, foruten øya Jeju der deler ble omgjort til grasland for det mongolske kavaleriet. På Jeju brukes i moderne tid flere mongolske låneord. Goryeos statsapparat ble justert og tilpasset basert på tilsvarende hos Yuan-dynastiet. Sambyeolcho under ledelse av Bae Jungson (배중손, 裴仲孫) var imidlertid motstandere av vilkårene i fredsavtalen med Mongolriket og gjorde opprør. Ved systematisk å blokkere ferdselsveiene mellom Ganghwa og fastlandet, klarte de etter hvert å kontrollere øyene langs kysten. En slektning av kongefamilien, Wang On, ble innsatt som konge av et nytt maritimt kongedømme. Opprørerne flyktet deretter til øya lengere sør Jindo langs Koreahalvøyas vestkyst. Sambyeolcho plyndret kyststripa langs Jeollaprovinsen, men tross det ble det i januar 1271 matmangel på Jondo. I februar bad mongolhoffet om Sambyeolchos overgivelse. Som svar på det bad Sambyeolcho-lederen Bae Jungson Khubilai Khan om å sikre Jeollaprovinsen og plassere den under direktestyre fra Mongolriket. Svaret kom aldri. I april bestemte mongolhoffet seg for å slå ned opprøret. Etter en måned ble Jindo erobret av en arme sammensatt at koreanske og mongolske soldater. Wang On ble drept og de overlevende, under ledelse av Kim Tongjeong (김통정, 金通精), flyktet til øya Jeju sør for Koreahalvøya. Opprørerne erobret raskt Jeju og avsatte den lokale monarken av kongedømmet Tamna. Sambyeolcho foretok seg ikke mye før mot slutten av 1271. Inntil da hadde de forsøkt å få hjelp fra den japanske militærregjeringen Kamakura-shōgunatet. Sambyeolcho gjenvant deler av sin styrke, blant annet ved gjentatte ganger å raide Koreahalvøyas kyster. Et koreansk-mongolsk angrep mot Jeju ble iverksatt i februar 1272, og opprøret ble slått ned i april. Mongolriket tok deretter direkte kontroll over Jeju fram til 1294. Den europeiske finanspolitiske pakt. Den europeiske finanspolitiske pakt (offisielt: "Traktat om stabilitet, samordning og styring i den økonomiske og monetære union") er en traktat mellom Den europeiske unions (EU) medlemsstater, med unntak av Storbritannia og Tsjekkia. Stats- og regjeringssjefene i 25 av EUs medlemsstater ble den 9. desember 2011 enige om å fordype sitt finanspolitiske samarbeide og den økonomiske styring av euroområdet ved å inngå en finanspolitisk pakt seg imellom. Pakten kan anses som en fortsettelse av Stabilitets- og vekstpakten. På bakgrunn av Storbritannias motvilje mot å inngå en ny traktat, strandet forslaget i Det europeiske råd om å gjennomføre endringene innen EUs hovedtraktater. Således er traktaten en konvensjonell, mellomstatlig avtale. Pakten ble uformelt vedtatt av Det europeiske råd 30. januar 2012 og ble da signert av statenes representanter ved rådets møte 2. mars 2012. Samtlige av euroområdets medlemsstater samt ytterligere åtte medlemsstater besluttet å delta i pakten. Kun Storbritannia og Tsjekkia valgte å stå utenfor. Pakten skal tre kraft 1. januar 2013 forutsatt at minst tolv euroland da har ratifisert avtalen. Formål. Formålet med pakten er å styrke den økonomiske styringen og innføre et strengere regelverk med hensyn til budsjettbalanse. Dette var foranlediget av den europeiske statsgjeldskrisen 2010-2011. I avtalen finnes bestemmelser om begrensninger for de budsjettunderskudd som medlemsstatene skal kunne ha og sanksjoner mot medlemsstater som bryter disse reglene. Marilyn Waring. Marilyn Joy Waring (født 7. oktober 1952 i Ngaruawahia) er en newzealandsk feminist, politiker, aktivist for kvinners menneskerettigheter og miljøspørsmål, utviklingskonsulent, forfatter og akademiker, kjent for sine bidrag til feministisk økonomi. Parlamentsmedlem. Som medlem av det konservative New Zealand National Party ble hun innvalgt i parlamentet i New Zealand i 1975, hvor hun satt til 1984. Hun representerte valgkretsen Raglan og fra 1978 Waipa. I 1978 ble hun leder for Finanskomiteen (Public Expenditure Committee), den mest innflytelsesrike komiteen i parlamentet. Hun var også medlem av utenrikskomiteen og nedrustningskomiteen. Waring utløste parlamentsvalget i New Zealand i 1984 gjennom at hun truet statsminister Robert Muldoon (også fra New Zealand National Party) med å stemme for opposisjonens forslag om atomvåpenfri sone rundt New Zealand. Muldoon uttalte at Warings "feminist anti-nuclear stance" ødela for hans mulighet til å regjere og skrev ut nyvalg, som han tapte. Forslaget om atomvåpenfri sone ble deretter vedtatt av David Langes nye sosialdemokratiske regjering. Akademisk arbeid. I 1988 utgav Waring boken "If Women Counted" (oversatt til norsk av Mari Toft som "Hvis kvinner fikk telle"). Boken er en feministisk analyse av moderne økonomi, og argumenterer for at økonomifaget ikke tar hensyn til kvinners ubetalte arbeid eller verdien av natur. Waring kritiserer bruken av bruttonasjonalprodukt som surrogat for "fremskritt", og argumenterer for at økonomifaget driver frem beslutninger innen globalisering som ikke er bærekraftige. Marilyn Waring har vært professor i offentlig politikk ved Institute of Public Policy, Auckland University of Technology, siden 2006. Hun forsker på "Governance" og offentlig politikk, politisk økonomi, kjønnsanalyse og menneskerettigheter. Hun har vært Fellow ved Harvard University og Rutgers University, og var styremedlem i sentralbanken i New Zealand fra 2005 til 2009. Hun har vært konsulent for bl.a. FNs organisasjon for ernæring og landbruk, United Nations Development Fund for Women og Ford Foundation, og er styremedlem i Association for Women's Rights in Development. Film. Den Oscar-vinnende filmregissøren Terre Nash laget en dokumentar om Marilyn Waring i 1995, med tittelen "Who's Counting? Marilyn Waring on Sex, Lies and Global Economics". Utmerkelser. Waring ble i 2008 utnevnt til Companion i New Zealands fortjenstorden for "services to women and economics". Hun ble i 2011 utnevnt til æresdoktor ved Glasgow Caledonian University. I 2012 ble hun innlemmet i Wired Magazines "Smart List" over "50 people who will change the world". Baby's in Black. «Baby's in Black» er en sang av The Beatles som ble skrevet av McCartney. Sangen ble først utgitt 4. desember 1964 på gruppens fjerde album "Beatles for Sale". I USA ble den først utgitt 15. desember 1964 på albumet "Beatles '65". Bakgrunn. I august 1964 hadde John Lennon nylig flyttet inn i "Kenwood"; en villa i Saint George's Hills i Weybridge. Siden han foreløpig ikke hadde førerkortet, ble det som oftest til at Paul McCartney kjørte en circa times lang tur fra 57 Wimpole Street til "Kenwood" for å skrive ferdig sanger. «Baby's in Black» ble skrevet av begge to og ble påbegynt på et hotellrom mens de var på turne sommeren 1964. Barnesangen «Oh Dear! What Can the Matter Be?» (også kalt «Johnny's So Long at the Fair») starter med ordene «oh dear! what can...» og går valsetakt. Så det kan hende at Lennon og McCartney lekte litt med den barnesangen før det hele utviklet seg til å bli «Baby's in Black». Sangen ble ferdig skrevet hjemme hos Lennon. Lennons venn fra studentårene, Bill Harry, mener det ble spekulert i Liverpool kretsene at tekstens kvinne var Astrid Kirchherr som sørget over tapet av sin kjæreste Stuart Sutcliffe som døde i april 1962. Verken Lennon eller McCartney har bekreftet eller avbekreftet dette i intervjuene hvor de kommenterer sangen. Innspilling. «Baby's in Black» var den første sangen som gruppen spilte inn for albumet "Beatles for Sale", og dette skjedde 11. august 1964 i Abbey Road Studios. De spilte inn fjorten tagninger hvorav kun fem av dem var komplette gjennomkjøringer. De fleste ble avbrutt i introduksjonen grunnet at George Harrison slet litt med å få til den rette «feelingen» der han prøvde seg fram på gitarens vibratoarm. I stereo er det lett å høre at Lennon og McCartneys vokal er dobbelt innspilt. Det samme med Harrisons sologitar hvor han i riffene spilte på samme tone men med en oktavs forskjell. Ringo Starr la på en tamburin (høres spesielt mot slutten). Musikere og instrumenter. «Baby's in Black» ble med i repertoaret på The Beatles' konserter fra og med desember 1964 til deres siste i San Francisco 29. august 1966. Filmopptak hvor The Beatles fremfører «Baby's in Black». 23. november 1964 befant gruppen seg i Wembley Studios i London og mimet til blant annet «Baby's in Black» (de øvrige sangene de mimet til, var «I Feel Fine», «She's a Woman» og «Kansas City»/«Hey-Hey-Hey-Hey»). Dette ble kringkastet fire dager senere på britisk fjernsyn i programmet "Ready, Steady, Go!". Et opptak fra 29./30. august 1965 i Hollywood Bowl, Los Angeles ble utgitt på CD singlen "Real Love" i 1996. Lennons introduksjon er fra 29. august, mens selve sangen er fra dagen etter. Kvelden er din. Kvelden er din er et TV- program som hadde premiere 24. mars 2012 på TV2. Klaus Sonstad og Truls Svendsen er programledere. Programmet handler om at Truls og Klaus oppfyller drømmer til folk som fortjener det, men før drømmene blir oppfylt blir de lurt med skjult kamera der Truls og Klaus lurer dem ved å spille blant annet elektrikere, rørleggere og kelnere. Under sendingen blir også publikum lurt og det blir fortalt informasjon om noen av publikummerene. Vennene eller familiemedlemmene melder på de som vil ha drømmen sin oppfylt. Programmet fikk veldig god kritikk, med blant annet terningkast 6 i VG. Piotr Szewczyk. Piotr Szewczyk, kallenavn «Gray», «Piter» og «Juni» (født 9. september 1908 i Babice nær Oświęcim (Auschwitz), i Lillepolske voivodskap, død 28. januar 1988) var en polsk offiser og innehaver av Krigskorset. Bakgrunn. I årene 1915-1921 gikk han på skole i landsbyen. Etter eksamen begynte han i 1929 på gymnaset Stanislaw Konarski i Oświęcim, etter det tok han politiskolen i Mosty Wielkie (provinsen Lviv). Etter fullført politiutdannelse tjenestegjorde han som politi frem til utbruddet av andre verdenskrig, fra 1939 underviste han også i idrett på skoler i Luck og Warszawa. Andre verdenskrig. Piotr Szewczyk ble mobilisert ved invasjonen av Polen i september 1939 og kjempet i forsvaret av Warszawa, og i november 1939 eller tidlig i 1940 klarte han å komme gjennom Ungarn og Jugoslavia til Frankrike, hvor han sluttet seg til Den selvstendige Podhalebrigaden. Han deltok i kampene ved Narvik, der han utmerket seg. I norsk statsråd i London 20. mars 1942 ble Szewczyk tildelt Krigskorset fordi han «Viste stort mot under kampene i Norge og var alltid et eksempel for sine soldater. 28. mai 1940 under 2det kompanis angrep på Ankenes (høide 295) elekriserte han kompaniet ved sin modige optreden og rev det med sig frem. Han var alltid den første i angrepet. Hans pelontons optreden i fiendens flanke bidrog i høi grad til operasjonens fremgang.» Etter nederlaget i Norge, vendte han tilbake til Frankrike, hvor hans enhet kjempet i Bretagne. Etter kapitulasjonen i Frankrike flyktet han sommeren 1940 til Storbritannia, der han ble med i 1. uavhengige fallskjermjegerbrigade under general Stanisław Sosabowski. Den 16. januar 1942 meldte han seg for et flere måneder langt kurs for spesialstyrken Cichociemni, og etter vellykket gjennomføring ble han forfremmet til løytnant, og fikk tilnavnet «Juni». Piotr Szewczyk var del av en gruppe på fire fallskjermhopperne som om kvelden 17. februar 1943 tok av fra en flyplass utenfor London. Flyturen til området hvor de skulle hoppe, i distriktet Siedlce var vellykket. Ved hoppet var flyet for lavt, noe som resulterte i at «Juni» ble sterkt forslått. Våren 1943 ble han sendt til Lvov, hvor han som offiser tok kommandoen over en motstandsgruppe i regionen. Han brukte der dekknavnene «Piter» og «Gray». Han tok initiativ til og organiserte mange kamphandlinger. Den 11. november 1943 ble han forfremmet til kaptein. Under frigjøringen av Lvov og under kampene om byen, som varte fra 23. til 27. juli 1944, kommanderte han en avdeling soldater, som kontrollerte bygningen til Lvov polytekniske skole. Etter verdenskrigen. For å unngå arrest av NKVD flyktet han i juli 1945 via Warszawa til London, hvor han fikk graden major. Den 15. oktober 1945 var han tilbake i Warszawa, hvor han ble arrestert av offiserer fra ministeriet for offentlig sikkerhet i begynnelsen av november 1945. Han ble anklaget for å samarbeide med utenlandsk etterretning og forsøk på å styrte regimet og ble dømt til døden. Innbyggere i Babic og familien samlet da over 100 underskrifter som ba om benådning til president Bolesław Bierut. Dødsstraffen ble ikke utført, men omgjort til 15 års fengsel. Under amnestiet den 8. mai 1956 ble han løslatt og han ble rehabilitert i 1968. Piotr Szewczyk returnerte til hjembygda i 1986. Han døde 28. januar 1988, og ligger begravet på kirkegården ved Oświęcim. Utmerkelser. For utvist heltemot ble Piotr Szewczyk tildelt Ordenen Virtuti Militari og tre ganger Tapperhetskorset (Krzyżem Walecznych). For heltemot under slaget om Narvik, ble han som en av 12 polakker hedret med den høyeste militære dekorasjon, det norske Krigskorset med sverd, som ble gitt til ham i 1942 av kong Haakon VII av Norge. For deltakelse i kamp i Bretagne mottok han Croix de guerre fra Frankrike. Honey Don't (sang fra 1956). «Honey Don't» er en sang som ble skrevet av Carl Perkins og utgitt 1. januar 1956 som B-side på singlen "Blue Suede Shoes". Bakgrunn. Carl Perkins' to brødre Jay og Clayton var med i kompgruppen til Perkins da «Honey Don't» ble presentert. Jay som spilte akustisk gitar, protesterte mot C7 akkorden og syntes den ikke passet inn i akkordmønsteret i det hele tatt. Men Carl sto på sitt. The Beatles' versjon. The Beatles spilte «Honey Don't» på sine konserter fra 1962 – 1965 og John Lennon var vokalist fram til mai 1964. De spilte inn sin versjon 26. oktober 1964 i Abbey Road Studios. Det ble bestemt at både George Harrison og Ringo Starr skulle ha hvert sitt vokalbidrag til det kommende albumet "Beatles for Sale" (slik de hadde på "Please Please Me" og "With The Beatles"). Derfor ble det til at Harrison skulle synge «Everybody's Trying to Be My Baby», mens Starr skulle synge «Honey Don't» (året før sang sistnevnte en annen Perkins komposisjon, «Matchbox» til EP'n "Long Tall Sally"). The Beatles' versjon av «Honey Don't» ble først utgitt 4. desember 1964 på gruppens fjerde britiske album "Beatles for Sale". I USA ble den først utgitt 15. desember 1964 på albumet "Beatles '65". «Honey Don't» versjoner fremført i BBC Radio. Lennon synger de to første av disse, mens Starr gjør det på de to siste. Versjonen fra "Pop Go The Beatles" ble utgitt i 1994 på "Live at the BBC" og som nevnt, blir den sunget av Lennon. De andre havnet på bootlegs. John Lennons versjon. Mens Lennon spilte inn sitt første musikkalbum "John Lennon/Plastic Ono Band" etter The Beatles' oppløsning, hadde han og musikerne en jam hvor «Honey Don't» var inkludert. Versjonen stoppet i første instrumentalparti, og varte bare 1:40, men ble allikevel inkludert på "John Lennon Signature Box" som ble utgitt 5. oktober 2010. Fuʾād I av Egypt. Fuʾād I (arabisk:; 26. mars 1968, Gizapalasset, Kairo, Khedivatet Egypt-26. april 1936, al-Qubah-palasset, Kairo, Kongedømmet Egypt), født Aḥmad Fuʾād Bāšā (), også stavet "Fuad" og "Fouad", var sultan og siden konge ("al-Malik") av Egypt, og dermed også hersker over Sudan, fra 1917 til sin død i 1936. Han var den niende herskeren fra Muhammad Ali-dynastiet, og han ble sultan da han i 1917 etterfulgte sin eldre bror Ḥusayn Kāmil. Han tok tittelen "konge" i 1922, da Storbritannia anerkjente Egypt som uavhengig. 10. serierunde i Adeccoligaen 2012. 9. serierunde i Adeccoligaen 2012 startet søndag den 3. juni klokka 15.00 med kampen mot. Runden forsatte med 6 kamper klokka 18.00. Runden ble avsluttet søndag 24 juni med kampen mot. Finansiell økonomi. Finansiell økonomi er en gren i samfunnsøkonomi som tar for seg finansmarkedenes funksjon i økonomier. Everybody's Trying to Be My Baby. «Everybody's Trying to Be My Baby» er en sang som ble kredittert Carl Perkins og gitt ut i 1957 på hans album Dance With Carl Perkins. Albumet ble senere relansert i 1961 med tittelen Teen Beat. Rex Griffin / Carl Perkins. Griffin døde i oktober 1959; altså fem år før The Beatles spilte inn og ga ut sin versjon i 1964 som avfødet masse penger i form av royalties til Carl Perkins. The Beatles' versjon. The Beatles spilte Perkins' versjon av «Everybody's Trying to Be My Baby» på konserter i 1961/1962/1964/1965, og det var George Harrison som var vokalist. Siste gang gruppen spilte den i en offentlig konsert, var 31. august 1965 i San Francisco. Etter det var det Harrisons egen komposisjon «If I Needed Someone» som var hans vokalbidrag på gruppens konserter. Et opptak fra 31. desember 1962 da de spilte i Hamburg, ble utgitt på i 1977 på dobbeltalbumet "Live! at the Star-Club in Hamburg, Germany; 1962". Lydkvaliteten er dårlig. Gruppen spilte inn sin studio-versjon 18. oktober 1964 i Abbey Road Studios. Kun en tagning var nok. Det eneste pålegg var en tamburin. Harrisons stemme ble påført masse ekko mens den ble spilt inn. Opptaket ble først utgitt 4. desember 1964 på gruppens fjerde britiske album "Beatles for Sale". I USA ble den utgitt 15. desember 1964 på albumet "Beatles '65". Sangen utgjorde siste spor på begge disse nevnte utgivelsene. «Everybody's Trying to Be My Baby» versjoner fremført av The Beatles i BBC Radio. Opptaket fra 25. november 1964 ble i 1994 utgitt på "Live at the BBC". Annet. Da gruppen la ut på sin Europa-turne sommeren 1965, startet de opp 20. juni i Paris med konserter både kl 15 og 21. Begge ble kringkastet på fransk radio (den siste på direkten; den første syv dager senere). Kveldskonserten ble filmet og sent 31. oktober 1965 på fransk fjernsyn, og programmet het "Les Beatles". «Everybody's Trying to Be My Baby» ble spilt på begge disse konsertene. Anthology 2 kom ut i 1996 og inneholder et opptak fra 15. august 1965 da de spilte på Shea Stadium i New York City. Filmopptak fra denne fremførelsen ble med i konsertfilmen "The Beatles at Shea Stadium" som hadde premiere på 1. mars 1966 på BBC. Det ble også gjort profesjonelle lydopptak av gruppen da de holdt to konserter i Los Angeles 29. og 30. august 1965, men «Everybody's Trying to Be My Baby» ble ikke med på "The Beatles at the Hollywood Bowl" som kom ut 1977. Opptaket fra den siste av dem har havnet på bootlegs. Carl Perkins samlet sammen en mengde musikere (deriblant George Harrison, Ringo Starr og Eric Clapton) til TV showet "Carl Perkins and Friends: Blue Suede Shoes". Dette skjedde 21. oktober 1985 i London og ble vist på fjernsyn året etter. «Everybody's Trying to Be My Baby» var en av sangene som ble fremført og det var George Harrison som sang, mens både han og Perkins bidro begge med gitarsoli. Dette har blitt utgitt på DVD. Live/1975–85. "Live/1975–85" er et live-album av den amerikanske rockeartisten Bruce Springsteen & the E Street Band. Det består av 40 låter spilt inn på ulike konserter mellom 1975 og 1985. Det ble utgitt som en samleboks med enten fem vinylplater, tre kassetter eller tre CD-er. Utgivelse og mottakelse. Springsteens etterlengtede livealbum har solgt mer enn 13 millioner eksemplarer, noe som gjør det til det mest solgte livealbumet utgitt på den tiden. Ikke overraskende, med tanke på Springsteens omdømme og rykte som konsertartist, ble det 40 sanger lange albumet mottatt med overveldende gode anmeldelser. Det var likevel noen kritikere som savnet noen sanger på albumet, som blant annet «Prove It All Night». Kongedømmet Egypt. Kongedømmet Egypt (arabisk:; "Det egyptiske kongedømmet") var den formelt uavhengige egyptiske staten som ble opprettet under Muhammad Ali-dynastiet i 1922 etter at Det forente kongerike Storbritannia og Irlands regjering 28. februar det året erklærte Egypt uavhengig som en konsekvens av Den egyptiske revolusjonen i 1919, ledet av Saʾd Zaġlul og andre medlemmer av Wafd-partiet. Før dette hadde Egypts lovlige status vært innviklet etter landets "de facto" brudd med Det osmanske riket i 1805, den britiske okkupasjonen i 1882 og omgjøringen av Egypt til et sultanat under britisk beskyttelse i 1914. Da sultanatet ble uavhengig som et kongedømme, tok sultanen, Fuʾād I av Egypt, i bruk tittelen "Konge av Egypt", som hans etterfølger Fārūq endret til "Konge av Egypt og Sudan". Kongedømmets suverenitet ble begrenset av flere faktorer forårsaket av britene, som beholdt en betydelig kontroll over egyptiske anliggender, og hvis militære styrker fremdeles okkuperte landet. Gjennom hele kongedømmets historie var Sudan, da Anglo-Egyptisk Sudan, formelt forent med Egypt, men det egyptiske styret der var for det meste nominelt siden britene også i Sudan var den dominerende makta. Under Fuʾād Is regjeringstid strides monarkiet mot det nasjonalistiske Wafd-partiet, som hadde et bred folkelig grunnlag som motsatte seg britisk dominans, og også med britene, som var fast bestemte på at de skulle beholde kontrollen over Suezkanalen. Andre politiske organisasjoner som ble opprettet i denne perioden inkluderte det egyptiske kommunistparti i 1925 og det muslimske brorskap i 1928, som kom til å bli en viktig politisk og religiøs faktor. Kong Fuʾād døde i 1936, og tronen gikk til hans seksten år gamle sønn Fārūq. Den nye kongen ble forskrekket av Italias invasjon av Etiopia i 1935, og han fikk derfor undertegnet den anglo-egyptiske traktat av 1936, som innebar at alle britiske soldater skulle trekket ut av Egypt, med unntak av Suezkanalsonen, som skulle evakueres innen 1949. Kongedømmet ble også svekket av korrupsjon, og mange av dets borgere så det som en marionettstat under Storbritannia. I tillegg til nederlaget i den første arabisk-israelske krig i 1948 og 1949 førte dette til den egyptiske revolusjonen i 1952 ledet av De frie offiserers bevegelse. Fārūq abdiserte til fordel for sin halvt år gamle sønn Fuʾād II. I 1953 ble monarkiet formelt avskaffet og erstattet av Republikken Egypt, hvor de nye lederne gikk inn for å fjerne den britiske innflytelsen i landet. Sudans lovlige status ble avklart i 1954, da Storbritannia og Egypt ble enige om å gi landet uavhengighet i 1956. Fan Qin. Fan Qin (, født 1506 i Ningbo i provinsen Zhejiang i Kina, død 1585, stilnavn: "Yaoqing" (堯卿) eller: "Dongming" (東明)) var en kinesisk politiker og bibliofil mandarin under Mingdynastiet. Fan Qin bestod høyeste grad ("jinshi") av den kinesiske embedsmannseksamen. I 1560 ble han vise krigsminister (兵部侍郎) under Jiajing-keiseren. Senere frasa han seg embedet fordi han var misfornøyd med Yan Song, den korrupte kansleren i keiserhoffet. I 1561 grunnla Fan Qin Tianyikammeret i Ningbo. Det er det eldste bestående biblioteket i Kina. Wihwa-retretten. Wihwa-retretten (hangul:) refererer til en viktig hendelse i 1392 i koreansk historie, som førte til kongedømmet Goryeos oppløsning og etableringen av det nye kongedømmet Joseon. Kong U overtok som Goryeo-konge i 1388. Etter etableringen av Ming-Kina i 1368, ble kongehoffet i Goryeo delt i to rivaliserende fraksjoner. En gruppe ledet av general Yi Seong-gye som støttet Ming-Kina, og en gruppe ledet av general Choe som støttet Yuan-Kina. Da en budbringer fra Ming kom til Goryeo i 1388 for å kreve tilbakelevering av en betydelig del av Goryeos nordre del, grep general Choe sjansen som bød seg, og argumenterte for et angrep mot Liaodonghalvøya. Goryeo krevde å være etterfølgeren til Kongedømmet Goguryeo, og krevde derfor også deler av Mandsjuria som en del av det koreanske territoriet. Kong U sa seg enig og gav ansvaret for felttoget til general Yi Seong-gye, sønn av en Goryeo-general som hadde tjent Mongolriket, før han sammen med sin sønn hoppet av til Goryeo i 1356 da kong Gongmin startet angrepene mot de mongolske garnisonene på det tidligere koreanske territoriet i nord. Etter at Yi Seong-gye kom til øya Wihwa som ligger i Yaluelva, like nord for dagens Dandong i Kina og Sinŭiju i Nord-Korea, ble han klar over hvor sterk hær Ming-Kina og Mongolriket hadde samlet på den kinesiske siden av grensa. Istedet for å risikere utslettelse av sin egen hær, valgte han å snu og dra tilbake til Goryeo-hovedstaden Songdo (dagens Kaesong) der han gjorde opprør mot den sittende kongemakta. Generalen gjennomførte et kupp og avsatte kong U til fordel for Us sønn, kong Chang. I 1389 drepte Yi eks-kong U og kong Chang etter en mislykket resturasjon. Yi tvang en annen kongelig til å ta trona, også han het Yi og ble kong Gongyang, og som det skulle vise seg, den siste av de 34 Goryeo-kongene. I 1392 fikk general Yi Jeong Mong-ju, en høyt respektert leder av en gruppe lojal til Goryeo drept, deretter ble kong Gongyang avsatt og sendt i eksil til Wonju, deretter Samcheok der han døde. Kongedømmet Goryeo var ved veis ende. Wihwa. Yaluelva, med Kina (t.v.) og Nord-Korea. Wihwa er største øy i elva på øverste halvpart av bildet. Wihwa (hangul:) er en innlandsøy i Nord-Korea som ligger i Yaluelva på den kinesisk-nordkoreanske grensa, like nord for dagens Dandong i Kina og Sinŭiju i Nord-Korea, Øya ble øverlatt Nord-Korea fordi det bodde etniske koreanere der da en grensetraktat ble satt opp i 1962. Wihwa er historisk kjent for beslutningen til Goryeo-general Yi Seong-gye i 1392, der han bestemte seg for ikke å angripe Kina og heller vende sine soldater sørover til Goryeo-hovedstaden Songdo der han gjennomførte flere opprør mot den sittende kongemakta som til slutt førte til kongedømmet Goryeos oppløsning og etableringen av det nye kongedømmet Joseon, der Yi ble første monark. I juni 2011 bestemte kinesiske og nordkoreanske myndigheter seg for å etablere en fri økonomisk sone på elveøyene Hwanggumpyong (ligger sør for byene) og Wihwa begge innenfor nordkoreanske grenser, men like ved den kinesiske grensa. Kent Nielsen. Kent Nielsen (født 28. desember 1961 i Frederiksberg) er en dansk fotballtrener og tidligere -spiller. Han er nå trener for AaB Nettverkstopologi. Nettverkstopologi beskriver hvordan noder i for eksempel et datanettverk er koblet sammen. Nettverkstopologi kan være fysisk eller logisk. Fysisk topologi omhandler den fysiske konstruksjonen i nettverket, slik som enhetene, plasseringen av disse, og kabelinstallasjonen. Logisk topologi henviser til hvordan data blir håndtert på nettverket fremfor hvordan nettverket fysisk ser ut. Topologien av et nettverk beskriver formen eller strukturen til nettverket. Denne formen trenger ikke nødvendigvis å samsvare med det fysiske utseendet til nettverket. Selv om et antall datamaskiner står på en rekke betyr ikke dette nødvendigvis at nettverket som kobler dem sammen er et ringnettverk. To nettverk kan ha helt ulik sammensetning av noder, fysiske sammenkoblinger og avstander, men kan ha en identisk topologi. Punkt til punkt. Et punkt til punkt nettverk er den enkleste topologien, og er en sammenhengende tilkobling mellom to noder. Det analoge telenettet er et svitsjet punkt-til-punkt nettverk, hvor en fysisk krets knyttes opp mellom endepunktene ved behov, og fjernes når det ikke lenger trenges. Busstopologi. I en busstopologi er hver node koblet til en enkelt kabel. Et signal fra en node beveger seg i begge retninger langs kabelen til alle noder koblet til kabelen, frem til den finner målnoden. Ringtopologi. I en ringtopologi er nettverket satt opp i en ring, hvor data sendes i en retning. Hver enhet videresender signalet til neste node i rekken. Alle enheter har en mottaker og en sender. Nettverket er avhengig av at ringen mellom kildenoden og målnoden ikke er brutt. Stjernetopologi. Stjernetopologi er den mest brukte topologien i datanettverk. Hver node er koblet til en sentral, og all trafikk går igjennom sentralen. Feil ved en node vil ikke påvirke nettverket, men en feil i sentralen vil føre til at nettverket slutter å fungere. Tretopologi. En tretopologi består av en sentral 'rotnode' som er koblet til en eller flere noder som er et nivå lavere i hierarkiet, med et punkt-til-punkt nettverk mellom hver av nodene i det lavere nivået og rotnoden. Nodene i det lavere nivået kan også være koblet til en eller flere andre noder. For å kunne kalles et trenettverk, må treet bestå av mer enn to nivåer (rotnoden og et nivå med tilkoblede noder), siden et nettverk med en sentral node og et antall undernoder vil fremstå som et stjernenettverk. Masketopologi. I et maskenettverk er noen (eller alle) nodene koblet til mer enn en annen node via et punkt til punkt nettverk. Wergelandsfanen (Bergen). Wergelandsfanen er en 17. mai-fane som inngår i samlingen til Bergen Museum. Den eies av 17. mai-komiteen i Bergen, og bæres av Studentersamfunnet i Bergen i Hovedprosesjonen på grunnlovsdagen. Fanen ble brodert av bergenske kvinner i anledning avdukingen av Wergeland-monumentet 17. mai 1881, og den representerer noe av det mest nasjonale i den bergenske kulturskatten. Striden om Wergelandsfanen. Det var lang tradisjon for at studenter og akademikere fra universitets- og høyskolemiljøet fylket seg bak fanen, som ble oppbevart ved Studentersamfunnet i Bergen. Studentersamfunnet var våren 1969 dominert og styrt av Rød Front, og de ville delta i Hovedprosesjonen under Wergelandsfanen, men de krevde også å få bære med seg plakater og bannere med politiske slagord og paroler. 17. mai-komiteen nektet, og Studentersamfunnet reagerte med å ikke utlevere den omstridte fanen. Det var stillingskrig i fire år, hvor også rettsapparatet ble involvert. Gulating Lagmannsrett dømte i 1973 Studentersamfunnet til å gi fra seg klenodiet. Fra 1973 og frem til 2011 var det Universitet i Bergen som bar Wergelandsfanen, før disposisjonsretten ble ført tilbake til Studentersamfunnet i 2011. Florø Friidrettsfestival. Florø Friidrettsfestival er et tradisjonsrik norsk friidrettsstevne som finner sted i Florø i Sogn og Fjordane. Arrangør er Florø Turn & Idrettsforening. Stevnet går tidlig i utendørssesongen rundt månedsskifte mai/juni og samler ofte store deler av den norske friidrettseliten. Det regnes som viktigste friidrettsstevne i Norge etter Bislett Games. Fenway Sports Group. Fenway Sports Group (FSG) er et amerikansk sportsinvesteringsselskap med hovedkontor i Boston, Massachusetts. Det er morselskap for baseballklubben Boston Red Sox og den engelske fotballklubben Liverpool FC. Hovedeier i selskapet er John W. Henry. I tillegg til Red Sox og Liverpool FC eier selskapet også hjemmearenaene for begge lagene (Fenway Park og Anfield), pluss Fenway Sports Management, 80 prosent av New England Sports Network og 50 prosent av NASCAR-teamet Roush Fenway Racing. FSG ble grunnlagt i 2001 som New England Sports Ventures (NESV) da John W. Henry, sammen med Tom Werner, Les Otten, The New York Times Company og andre investorer, vant fram med et bud på Boston Red Sox. Andelen i Roush Fenway Racing ble kjøpt i 2007, og Liverpool FC i oktober 2010. NESV kunngjorde i mars 2011 at selskapet skiftet navn til Fenway Sports Group. Louiza Louhibi. Louiza Louhibi (født 31. august 1990) er en norsk samfunnsdebattant, spaltist og mottaker av Fritt Ords honnør. Louhibi er født i Algerie, og er også halvt fransk. Hun er idag politisk aktiv i Arbeiderpartiets likestillingsutvalg. Hun er også aktiv i sentrumvenstres tankesmie Progressiv. I 2011 stod Louhibi frem i riksdekkende medier og fortalte at hun hadde blitt utsatt for en overfallsvoldtekt i Oslo i 2008, da hun var 17 år gammel. Etter oppslaget ble hun en aktiv aktør i samfunnsdebatten rundt relaterte spørsmål. I 2012 ble hun tildelt Fritt Ords honnør for mot i debatten om seksualisert vold mot kvinner, og for aktivt å ha imøtegått ekstreme holdninger som har religiøs og politisk forankring. Lemon & Paeroa. En gigantisk L&P-flaske i Paeroa. Lemon & Paeroa, også kjent som L&P er en kullsyreholdig sitronbrus fra New Zealand. Den er laget med mineralvann fra Paeroa på Nordøya. Den blir nå produsert av Coca-Cola. L&Ps marked er begrenset til New Zealand og newzealandske spesialforetninger i utlandet. Slagordet er «World famous in New Zealand» («Verdenskjent på New Zealand»). Johannisthal. Johannisthal er en ortsteil i Berlins bydel Treptow-Köpenick. Johannisthal antas å være oppkalt etter kammerråd Johann Wilhelm Werner (død 1754). Historie. Området har vært bebodd siden 1200-tallet. Den første skriftlige kilde hvor navnet fremkommer er i en militær ordre fra 1753. I 1800 hadde området 72 innbyggere. På begynnelsen av 1880-tallet ble det bygget badehus ved Königsheide og stedet ble en periode omtalt som "Bad Johannisthal". Kurstedene forsvant parallelt med en omfattende industrialisering i området. Industrialiseringen skyldtes bl.a. åpningen av Jernbanelinjen Berlin–Görlitz i 1866, byggingen av Teltowkanalen (1906) og flyplassen (1909). Den tidligere Johannisthal flyplass ble åpnet 26. september 1909 som en av de første i Tyskland. Zeppeliner-luftskipet LZ 18 styrtet på Johannisthal flyplass 17. oktober 1913. Før første verdenskrig ble det i utkanten av flyplassen etablert ulike industribedrifter knyttet til luftfarten, og flymaskinen Rumpler Taube ble bygget her. Historien til tysk sivil luftpost startet 5. februar 1919 i Johannisthal da regelmessige flyvninger ble innledet fra Johannisthal lufthavn. Lufthavnen er delvis omgjort til park og friområde. En del av området er likevel avstengt som naturvernområde, og hvor bl.a. sanglerken hekker. Johannisthal ble innlemmet i Stor-Berlin i 1920 og lå fra 1945 til 1990 i Øst-Berlin. Inntil forvaltningsreformen i 2001 den en del av den tidligere administrative bydelen Treptow. Ocyba calathana. "Ocyba calathana" er en sommerfugl som hører til familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En nokså stor (vingespenn ca. 55 millimeter), brun smyger. Oversiden er ensfarget brun bortsett fra en kort, lys strek på forvingen og gulaktig bakkant på bakvingen. Levevis. Larvene lever på busker og trær i erteblomstfamilien. Utbredelse. Arten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico i nord til Brasil i sør. Oechydrus chersis. "Oechydrus chersis" er en sommerfugl som hører til familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 35 millimeter), brun smyger. Oversiden er ensfarget brun bortsett fra et gulaktig skråbånd i forvingen og en liten, hvit strek i vingespissen, undersiden er livlig farget i ulike bruntoner. Utbredelse. Arten er utbredt i Brasil, Peru og Bolivia. Paracogia acanthopoda. "Paracogia acanthopoda" er en sommerfugl som hører til familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utbredelse. Arten er bare kjent fra Paraná-provinsen i Brasil. Phareas coeleste. "Phareas coeleste" er en sommerfugl som hører til familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. Denne arten skiller seg sterkt fra de fleste andre arter i familien utseendemessig. Det er en nokså stor (vingespenn ca. 50 millimeter) men noe spinkel smyger med forholdsvis brede vinger, bakvingen er noe utvidet i det bakerste delen som dermed danner et framspring i forhold til resten. Oversiden er for det meste skinnende blå, med noen hvite flekker i forvingen. Undersiden av bakvingen er guloransje, forvingen og ytterkanten av bakvingen er mørkbrun med de samme hvite flekkene som på oversiden. Larven er gulaktig med tverrbånd av hvite flekker, hodekapselen er svart med to gule flekker foran, på oversiden trukket ut til to trekantede "horn". Levevis. Larvene lever på planter i slekten "Ormosia" (erteblomstfamilien). Utbredelse. Arten er utbredt i Sør-Amerika, der den er kjent fra Colombia og det nordlige Brasil, også fra Costa Rica. Pseudonascus paulliniae. "Pseudonascus paulliniae" er en sommerfugl som hører til familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Arten var inntil nylig kjent som "Nascus paulliniae". Utseende. En middelsstor (vingespenn 40-50 millimeter), brun smyger med et hvitt tverrbånd i forvingen, dessuten en hvit flekk utenfor dette. Levevis. Larvene lever på planter i såpebærfamilien. Utbredelse. Arten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico i nord til Brasil i sør. Spathilepia clonius. "Spathilepia clonius" er en sommerfugl som hører til familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 40 millimeter), brun smyger, vingenes ytterkant nokså uregelmessig. Forvingen har et hvitt tverrbånd. Larven er gulaktig med et grønt rutemønster og grønn hodekapsel. Levevis. Larvene lever på planter i erteblomstfamilien, inkludert dyrkede bønner. Utbredelse. Arten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika- like fra det sørlige Texas i nord til Argentina i sør. Pyrrhopyge. "Pyrrhopyge" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore til store (vingespenn 40-60 millimeter), kraftige smygere. Vingene er mørke, oftest med en markert, grønn eller blå metallglans, gjerne med rødaktig ytterkant på bakvingen og ofte også med andre røde, gule eller hvite tegninger. Noen arter er mer "konvensjonelt" farget, brune med hvite flekker. Larvene er hårete, gjerne rødlige med lysere tverrbånd (som sammenfaller med segmentgrensene). Levevis. Larvene lever på planter i slekten "Vismia" (perikumfamilien) og "Picramnia" (Picramniaceae). De voksne sommerfuglene har en rask og brå flukt, og kommer gjerne ned til bakken for å drikke mineralrik væske. Utbredelse. Artene er utbredt over hele Mellom- og Sør-Amerika. Wang Tianpu. Wang Tianpu (kinesisk: 王天普; født i 1962 i fylket Changyue i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk kjemiker, kjemisk ingeniør og forretningsmann. Han er president for oljeselskapet Sinopec, et av de tre største statseide oljeselskapene i Kina. Goryeos militærregime. Goryeos militærregime (hangul:, hanja:, rr: Musin Jeonggwon, mr: Musin Jŏnggwŏn) viser til perioden i det koreanske kongedømmet Goryeos historie, som startet med et militærkupp i 1170 og som varte til fredsavtalen med Mongolriket ble etablert i 1270 etter flere invasjoner og da Sambyeolcho-opprøret startet. Utover 1100-tallet utviklet det seg en indre maktkamp i landets adelsskap og aristokrati. Etter et mislykket kupp ledet av Yi Ja-gyeom i 1126 ble kongemakten svekket og den indre maktkampen utviklet seg. I 1135 argumenterte Myo Cheong for å flytte hovedstaden til Seogyeong (dagens Pyongyang), noe som skapte splittelse. En del av landets ledende, ledet av Myo Cheong, støttet forslaget og ville dessuten ekspandere ekspandere riket inn i Mandsjuria. Den andre fraksjonen, ledet av Kim Bu-sik (forfatter av "Samguk Sagi"), ville beholde status quo. Etter å ha mislyktes i å få kongens støtte, gjorde Myo Cheong opprør mot sentralmyndighetene, og proklamerte et eget monarki, Daebang. Men opprøret ble slått ned av general Kim Bu-sik og Myo Cheong ble drept. Kong Uijong mislikte de militære og ofte tvang han de til å delta i kampsportkonkurranser for hans egen og emnedsmennenes forlystelse. Han sørget også for at soldatene bare fikk symbolske landarealer når disse skulle fordeles. Kongen var ofte beruset, noe som også irriterte soldatene som stadig måtte se at de sivile embedsmennene fikk fordeler som de militære ikke fikk. De militære følte heller ikke at de fikk den anerkjennelse som de fortjenete etter å ha slått tilbake flere invasjonsforsøk fra utenlandske armeer. Til slutt fikk de militære nok av den evigvarende diskrimineringen. Høsten 1170 gjennomførte en gruppe militære, ledet av kommandør Jeong Jung-bu et militærkupp. Flere embedsmenn ble drept, kong Uijong ble avsatt og erstattet av Myeongjong. De neste hundre åra ble Goryeo styrt at militære som Yi Ui-bang, Yi Ui-min og Gyeong Dae-seung og til slutt Choe Chungheon, som i sin periode (1196-1258) etablerte et personlig diktatur. De militære lederne overtok all politisk makt og landets økonomiske ressurser, særlig gjaldt dette Choe-familien. Kongeembedet ble beholdt men fikk bare symbolsk betydning. Ved hjelp av elitestyrken Tobang kontrollerte militærlederne hoffet og kongen. I 1179 etablerte den unge general Gyeong Dae-seung seg som en maktfaktor, han forsøkte å gjenreise monarkiets makt og slo hardt ned på korrupsjon. Han døde i 1183 og ble etterfulgt av Yi Ui-min, som hadde slavebakgrunn. Men hans hemningsløse korrupsjon og brutalitet førte til et kupp ledet av general Choe Chungheon, som drepte Yi Ui-min og overtok makta i 1197. Både bondestanden og slavene protesterte mot utnyttelsen de måtte utstå, mens slavene kjempet for sin frihet. Et opprør som fant sted i Kaesong i 1198 ble ledet av slaven Manjeok, og en viktig hendelse der den laveste sosiale klassen kjempet for å bli fri fra livegenskapet. På 1200-tallet konsoliderte militærdiktaturet makta i landet. Klanen Ubong Choe ledet diktaturet mellom 1196 og 1258, en periode som er kjent som Choe-regimet. Choe Chungheon ble etterfulgt av sin sønn, Choe U, hans barnebarn Choe Hang og hans barnebarns barn Choe Ui. Choe Chungheon tvang Myeongjong til å abdisere og fikk han erstattet med keiser Sinjong, men etter at Sinjong døde, tvang han de neste to monarkene til å holde seg unna, inntil han fant den lettpåvirkelige keiser Gojong. Da Mongolriket startet den første av ialt seks invasjoner av Korea i 1231 innevarslet dette starten på slutten på militærdiktaturet. Fredsavtalen med mongolene i 1270 satte endelig punktum. Deler av militærdiktaturets støttespillere aksepterte ikke betingelsene i fredsavtalen og fortsatte sin motstand i tre år til i Sambyeolcho-opprøret som først ble slått ned av et koreansk-mongolsk angrep mot opprørernes siste bastion på øya Jeju i april 1272 etter tre måneders kamper. Det mongolske platå. Det mongolske platå (i midten) i indreasiatisk kontekst (kart fra 1903) Det mongolske platå er et av de største høyplatåer i Asia. Det omfatter ørkenen Gobi og store omliggende høylandsstepper. Territoriet tilligger Mongolia og Folkerepublikken Kina. Det er, etter det tibetanske høyplatå, det største høyplatået i Sentral- og Østasia. Men det ligger ikke så høyt som det tibetanske platå; gjennomsnittlig høyde over havet er på 900 til 1500 meter. De fjellene som innrammer platået rager imidlertid opp til 3- til 5000 m høyde. Dobang. Dobang (eller Tobang) var en privat militær enhet som eksisterte i kongedømmet Goryeo. Den ble organisert som en privat livvakt for Gyeong Dae-seung. Etter militærkuppet i Guryeo i 1170 overtok Goryeos militærregime den reelle makta i landet. Under regimets første år ble general Lee Go drept av general Lee Euibang som igjen ble drept av Jeong Gyeon. Jeong's far, Jeong Jung-bu (鄭仲夫) ledet generalens opprør. Jeong Jung-bu var regimets leder inntil han ble avsatt av Gyeong Dae-seung. Gyeong Dae-seung var den nest siste generalen før medlemmer av Choe-familien overtok og konsoliderte regimets og familiens makt. Etter å ha merket den store personlige risikoen sine forgjenere hadde tatt, organiserte Gyeong Dae-seung en personlig livvakt bestående av 100 soldater, kjent som Dobang. Disse fulgte generalen hele tiden. Dobang ble oppløst etter Gyeong Dae-seungs død, men ble gjenopprettet av Choe Chung-heon kort etter at han ble regimets leder. Choe bygde ut styrken og delte enheten i seks enheter (Yuk-beon) som ble kjent som Yuk-beon Dobang. Dette gjorde det mulig å rutere vaktene. Etter at Choe Lee tok makta, ble hans privare hær kjent som «indre Dobang» (Nae Dobang) og «ytre Dobang» (We Dobang). Per Line. Per Line (født 18. september 1936 i Time, død 19. oktober 1997) var en norsk arkitekt. Line fullførte studiene ved Statens Arkitektskole i Oslo i 1965. Etter syv års arkitektpraksis med Knut Knutsen og deretter Christian Malon flyttet han i 1972 til Klepp på Jæren. Han arbeidet her som bonde på gården Hauge og som arkitekt. I følge Are Carlsen var Line «var opptatt av genuint håndverk, klimaforhold og stedstilpasning, og tok avstand fra kortvarige moteretninger i arkitekturfaget» Roterende kanoner. Roterende kanoner er en type maskinkanoner der drivkraften i mekanismen ikke er kruttgasser eller rekyl, men derimot en elektrisk motor. Selve mekanismen bygger på Richard Jordan Gatlings gamle gatlingmekanisme, der en serie med løp roterer rundt en sentral akse og hvert løp fyres av når det kommer i posisjon. Fordelen med denne konstruksjonen er at den elektriske motoren kan tvinge våpnet opp i skuddtakter som ligger langt over det konvensjonelle gass- og rekylmekanismer kan klare. Etter hvert som hurtige jetjagere ble utviklet, trengte man et et slik hurtigskytende våpen for å bruke mot dem, og gatlingen ble tatt fram og forsynt med en motor og brukt på kampfly og som luftvern. I dag brukes gatlinger også til forsvar mot sjømålsmissiler. Da er de automatisk styrt og er siste forsvarslinje før fiendtlige missiler slår inn i fartøyet de er montert på. Virkemåte. Mekanismen i en roterende kanon består enkelt fortalt av et antall løp, hver med et kammer og et sluttstykke, en stasjonær kam og et drivverk. Amunisjonen i moderne våpen 20-30 mm granater. Et skytevåpen med sluttstykke er avhengig av at sluttstykket beveges for å aktivere mekanismen. På en boltrifle gjøres dette manuelt av skytteren, mens et halvautomatisk eller helautomatisk våpen bruker rekylen eller drivgassene fra kruttforbrenningen til å bevege sluttstykket. En roterende kanon nytter en stasjonær kam, mens låskassen med alle sluttstykkene, kamrene og løpene roterer. Sluttstykkene følger profilen til kammen, og sender hvert enkelt sluttstykke gjennom de forskjellige fasene i illustrasjonen under. Forklaringen av en syklus for ett enkelt løp I tillegg til denne forenklede forklaringen må tennstempelet, altså den delen som slår mot tennhetten til patronen, spennes og slippes, og dette foregår ved at en hammer treffer et hevet område på kammen. 2. verdenskrig: Vulcan-prosjektet. Under andre verdenskrig ble jetflyene introdusert, og hastighetene fly møtte hverandre i kamp og angrep bakkemål med steg drastisk. Fram til da hadde konvensjonelle mitraljøser og maskinkanoner vært standardbevæpning, med ildtakt opp til 1200 skudd i minuttet. Dette ble på den tiden regnet som det høyeste praktiske. USA var på samme tiden ute etter å bytte ut sine foreldede M2 Browning.50-kaliber (12,7 mm) mitraljøser og de misslykkede forsøkene på å kopiere den britiske Hispano 20 mm maskinkanoner, da både fly og bakkemål tålte mer «juling» enn tidligere. Forskjellige løsninger basert rundt våpen med ett enkelt løp ble forsøkt. Fra 1945 forsket daværende Army Air Corps sammen med den amerikanske hærens luftvern på forskjellige løsninger. En var basert på en.60-kaliber (ca. 14 mm) mitraljøse som hadde opp til tre skudd i løpet på en gang, et prosjekt som ble nedlagt, men ikke før en av prototypene hadde skutt løpet sitt nedover skytebanen. Løpet kunne nok forsterkes, men man gikk bort fra denne tankegangen. En annen løsning med ett løp var basert på en revolvermekanisme, lignende det tyskerne hadde brukt under krigen. De fant fort at det var ulemper med denne løsningen også, blant annet slapp det forbrenningsgasser ut i åpningen mellom løpet og de roterende kammerne. Basert på de ovennevnte undersøkelsene konkluderte man med at løsningen sannsynligvis var et gatlingvåpen med ekstern kraftkilde. Dette var basert på ildtakten på 3000 skudd/minuttet som Gatling selv hadde oppnådd i sine tester med elektriske motorer. Andre fordeler var at man fikk bedre kjøling, etter som flere løp som delte på jobben gjorde at det ble lenger mellom hver gang et enkelt løp ble avfyrt, og at man fikk høyere pålitelighet, da en enkelt patron som ikke tente bare ville passere gjennom mekanismen og kastes ut på andre siden. Selskapet Johnson Automatics fikk en kontrakt for å utvikle et våpen. Melvin Johnson, en tidligere marinekorpsoffiser og leverandør av våpen under andre verdenskrig, hadde visse vanskeligheter med å finne en fungerende gatling å prøve. Til slutt lyktes det ham å spore opp en Model 1883 i New York, kamret for.45/70-patroner. Den hadde Accles' matesystem. Han koblet opp en elektromotor via en reim, og byttet ut sluttstykkene med noen av bedre stål samt lagde en elektrisk skuddtaktsbegrenser. Prøvene var vellykkede, og våpenet fikk en endelig skuddtakt på 5800 skudd i minuttet. Johnson sendte inn en rapport til hæren, hvor han anbefalte at konseptet skulle utredes videre. I 1946 fikk General Electric (GE) en kontrakt på å ta fram et nytt våpensystem. Systemet ble kalt "Vulcan", en referanse til den romerske guden for ild og metallarbeid. Kravene til våpenet var.60 kaliber, en lengde under 80 tommer (2032 mm) og en svært moderat ildtakt på 1000 skudd i minuttet. Den første prototypen ble kalt T-45 og var klar i april 1949. Skuddtakten var først 2500 skudd i minuttet, men ble i løpet av prosjektet oppgradert til 6000 skudd i minuttet. Militæret var fornøyd med resultatene, og ga GE en videre kontrakt på å ta fram ti prototyper. Utførlige tester fulgte, og nok en kontrakt for GE, denne gangen for 33 eksemplarer som en førprodusjonsserie. Tre kalibere ble prøvet: Den tidligere nevnte.60-kaliberen var én, fulgt av en 20 mm og en 27 mm. Alle kaliberene var basert på en eldre 20 mm patronhylse. På slutten av testperioden hadde gatlingvåpnene vist seg å være pålitelige, og hæren bestemte seg for 20 mm kaliber. Koreakrigen hadde vist at.50 kaliber var for svakt for moderne luftkamp, og man bestemte seg for at.60 kaliber bare var marginalt bedre. Testing av Vulcan-våpnene fortsatte fram til 1956, og T-171 Vulcan ble typeklassifisert som "M61 Aircraft Cannon". M61 på vingene. Etter hvert som prosjektet nærmet seg slutten, kom spørsmålet om hvilke fly som skulle bestykkes med M61. Et antall jetfly var i utviklingsfasen i USA på denne tiden, blant annet North American F-100 Super Sabre (først flydd i mai 1953), McDonnel Douglas F-101 Voodoo (først flydd i september 1954) og Lockheed F-104 Starfighter (først flydd i mars 1954). På denne tiden var ikke kanoner regnet som essensielle våpen ombord på jagerfly, da man ventet at missiler skulle overta alle kanonenes oppgaver. M61 ble dog installert på F-104, Fairchild-Republic F-105 Thunderchief og Convair F-106 Delta Dart. F-104 var den første jageren som ble operativ med Vulcan. F-4 Phantom ble også utviklet under 1950-tallet, og ble produsert i store mengder. Ikke ført den femte varianten, F-4E, kom i 1967 fikk den en internt M61. De fleste F-4er i dag kan bære M61 Vulcan i en ekstern "pod". En kort periode ble også bombefly utstyrt med Vulcan for forsvar mot fiendtlige avskjæringsjagere. Den første var B-58 Hustler, som hadde en kort karriere med det amerikanske luftforsvaret. Senere kom suksessen B-52 Stratofortress, som hadde en fjernstyrt Vulcan i halen fra H-modellen i 1960 og utover. I tillegg til M61s suksess, så bærer nesten hver eneste amerikanskproduserte jager en variant av en gatlingkanon, og om den ikke er internt montert så kan den bæres som utvendig våpenlast. Tabellen under viser et sammendrag av flytypene med gatlingvåpen. Den mest uvanlige monteringen av et gatlingvåpen kan ha vært Fairchild-Republic A-10 Thunderbolt II, hvor hele flyet var bygget rundt den kraftige 30 mm GAU-8. Flyet ble tatt fram spesielt for å bekjempe sovjetiske stridsvogner. En annen uvanlig montering er de amerikanske "«gunships»" med et antall gatlinger på et modifisert transportfly. Under Vietnamkrigen ble også gatlinger montert på helikoptre. Vietnamkrigen: Gunship. Et maleri viser AC-47 sammen med AC-130 Tidlig under Vietnamkrigen så den amerikanske militære ledelsen behovet for et fly som kunne fly lavt, holde seg i luften lenge og legge ned mengder av ild mot lett pansrede mål. Et antall Douglas C-47 transportfly fra andre verdenskrig ble tatt ut av lagring og utstyrt med 7,62 mm gatlinger basert på Vulcan-designet. Disse fyrte ut av siden på flyet, og gjorde at flyet kunne sirkle rundt målet og hele tiden gi ild. Den modifiserte utgaven ble kalt AC-47 Dragon Ship. AC-47 var i stand til å fyre av sine tre gatlinger med en kombinert ildtakt på 18 000 skudd i minuttet. Fangede nordvietnamesiske soldater innrømte at de var skremt av flyet, og beskrev det «som en ildsprutende drage». Amerikanske soldater døpte heretter flyet «Puff, the Magic Dragon». AC-47 hadde sine ulemper, og utviklingen begynte på en ny generasjon, basert på et mer moderne transportfly. C-130 Hercules ble den nye generasjonen «gunship». Den første modellen ble tatt fram av E-Systems i Dallas i Texas. Den hadde fire 7,62 mm og fire 20 mm gatlinger ut på venstre side av flyet, dette nye flyet med navnet AC-130A skulle ha sine første skarpe prøveskytinger i juni 1967. Denne prøveskytingen ble overvært av flere høye ledere i luftforsvaret, som ble svært imponerte. Det de ikke visste var at prøveskytingen egentlig slo feil; det som skulle være en 5-sekunds byge ble forlenget av en elektronisk feil. Alle åtte våpen fortsatte å skyte etter at avtrekkeren var sluppet, helt til de slapp opp for ammunisjon, noe som tok en hel sirkelbane. Den samlede effekten av alle åtte våpen med sporlysammunisjon overbeviste tydeligvis de oppmøtte høye herrer, en samlet ildtakt på 34 000 skudd i minuttet! Det første flyet ble sendt til Vietnam og først døpt AC-130 Superspook, senere endret til Spectre. Den andre AC-130 som kom til Vietnam fikk fjernet to 20 mm Vulcan, og erstattet disse med to 40 mm Bofors maskinkanoner. A-10 Thunderbolt II. En A-10 med full våpenlast Av alle fly med gatlingvåpen som flyr i dag, er kanskje A-10 Thunderbolt II det mest kjente. Det ble utviklet under et program kalt A-X (forkortelse for "Attack Experimental") fra midten av 1960-tallet. Eksisterende fly for nærstøtte hadde flere svakheter, hvor en av de viktigste var at de hadde begrenset effekt mot fiendtlige stridsvogner. På den tiden var en prioritert trussel de tusener av stridsvogner som Warszawapakten kunne stille opp med på et europeisk slagfelt. Et stort antall forskjellige panservernvåpen ble tatt fram for å møte disse, men intet amerikansk fly hadde et våpensystem som kunne slå ut stridsvogner. I 1967 hadde det amerikanske luftforsvaret fått inn forslag til A-X-programmet fra 21 selskaper, hvorav Northrop og Fairchild endte opp med å bygge hvert sitt forslag for å delta i det endelige utvalget. Ford bygde kanonen for Northrop-flyet, som dessverre for både Northrop og Ford slet med problemer, blant annet at den i hvert fall én gang eksploderte. Fairchild Republic allierte seg med General Electric for å bygge sin prototype, det som senere ble A-10. GE tok fram en svært mye kraftigere versjon av den gamle M61 Vulcan i 30 mm kaliber. Flyprøvene viste at A-10 var et bedre fly, og endte opp med å vinne prøvene i 1972. Et antall på 600 fly ble planlagt bygget. Kanonen GAU-8/A er en syvløps gatlingkanon med hydraulisk drift og dobbelt ammunisjonsmating fra to tønner. Totalvekt med full ammunisjonslast er rundt 1770 kg, eller omtrent 20% av startvekten til flyet. Kanonen er montert midt i senterlinjen til flyet for å motvirke den kraftige rekylen. Vulcan Air Defence System. Phalanx (sett ovenfra) skyter under en prøve på USS «America» Etter andre verdenskrig satt amerikanske styrker igjen med en firedobbelt 12,7 mm mitraljøse som eneste forsvar mot lavtflyvende fly. Da luftvernmissilene kom på banen forsvant mye av luftvernartilleriet beregnet på høyereflyvende trusler, men man sto fremdeles igjen med spørsmålet om hva man skulle gjøre med lavereflyvende jetfly som kom over i stor hastighet. På 1960-tallet hadde den amerikanske hæren to våpen, da den nyutviklede M42 Duster hadde kommet i tillegg. Tidlig på 1960-tallet bestemte hæren seg for å utvikle flere nye luftvernvåpen. Et av disse skulle monteres på M113 pansret personellkjøretøy, og skulle ha radar og et våpen basert på M61 Vulcan. General Electric var igjen på banen, og utviklet to prototyper, som ble testet under 1964 og 1965 mot luftmål. Et antall prototyper ble senere sendt til Vietnam, hvor de ble brukt mot landmål, noe de egnet seg godt til. Produksjonsmodellen ble hetende M163 Vulcan. Endringer i kjøretøyet inkluderte et tårn for M61-kanonen og en låsefunksjon for hjulopphenget for at ikke kjøretøyet skulle vugge fra rekylen. Vulcan-kanonen ble tilpasset med et antall forskjellige munningsklemmer som ga forskjellig spredning av skudden, bedre egnet til luftvern. Skuddtaktene ble 1000 og 3000 skudd i minuttet. Ved den raskeste skuddtakten må skytteren velge 10, 30, 60 eller 100 skudds byger. En tauet variant, kalt M167 Towed Vulcan ble også tatt fram for lettere avdelinger. Den kunne bli tauet av et antall forskjellige kjøretøyer. Forskjeller fra den selvdrevne utgaven er ammunisjonsmatingen, som i stedet for M163 sine ammunisjonstønner bruker en lettere 500-skudds kasse, med patronene på skinner. Et antall forskjellige granater fantes for begge systemer, også panserbrytende og brannsettende for bruk mot bakkemål. Phalanx. På slutten av 1960-tallet var den største trusselen mot krigsskip missiler. Den amerikanske marinen hadde ingen forsvar mot innkommende missiler som hadde trengt innenfor beskyttelsen skipenes egne luftvernmissiler kunne gi. Et program ble startet for å vurdere om et radarstyrt kanonsystem kunne gi beskyttelse mot missiler. Et underbruk av General Dynamics kalt Ponoma Division fikk en kontrakt for å utrede dette. Studien viste at et slikt system kunne virke hvis det også brukte en lukket sløyfe for å bruke radaren for å måle sine egne utgående prosjektiler, og regulere ildgivningen deretter. Marinen var fornøyd med undersøkelsen, og finansierte en videre studie. I 1970 fulgte tester, hvor et utrangert skip (USS «Cunningham») ble utsatt for angrep med bomber og droner. Testene var svært vellykket, da ingen av angrepene trengte gjennom, og i 1976 ble Phalanx installert på destroyeren USS «Bigelow» for operativ vurdering. Fra 1980 ble Phalanx installert på skip, og blant de første i rekken var blant annet hangarskipene USS «America» og USS «Enterprise». Hangarskip er store, verdifulle mål, og ble prioritert. Phalanx har blitt installert på flere hundre skip, også blant USAs allierte Storbritannia, Japan, Saudiarabia, Australia og Pakistan. Kroppslig situert kognisjon. Kroppslig situert kognisjon er en teoretisk retning innen psykologien som forsøker å forklare mekanismene bak hvordan det menneskelige sinnet fungerer. Retningen er opptatt av hvordan kroppen på ulike måter fungerer i et tett samspill med hjernen, og dermed er med på å innfluere hvordan vi tenker, husker, føler, og opplever verden. Den tradisjonelle kognitive psykologien etter 1960, gjerne kalt kognitivismen, har basert seg på en datamaskinanalogi for å forklare kognitive prosesser, og i ekstensjon hvordan kognitive prosesser utvikler seg. Her sees hjernen ofte som en datamaskin hvor informasjon hentes inn gjennom hjernens modale systemer for persepsjon, handling og introspeksjon. Deretter vil informasjonen lagres som amodale, abstrakte symboler i et semantisk minnesystem som er separat fra de nevnte modale systemene. Hjernen prosesserer disse abstrakte enhetene med informasjon etter formelle regler, og meningen til symbolene blir definerte av og i forhold til andre abstrakte konsepter. Kognisjonen blir dermed sett på som løsrevet fra kroppen og eksisterende i en egen abstrakt ”sfære”. Dette synet på kropp og sinn som noe todelt er midlertidig ikke forbeholdt kognitivismen. Derimot har denne dualismen en sterk filosofisk og akademisk tradisjon i vesten, hvor en av de mest betydningsfulle filosofene er Descartes. Lakoff og Johnson argumenterer for at innflytelsen fra denne tradisjonen har vært så sterk at den har ført til omfattende apriori antagelser om hvordan vårt mentale apparat fungerer, og dermed forårsaket feiltolkninger og misforståelser i forskningen på kognisjon. Disse a-priori antagelsene går igjen i mange andre områder av samfunnet, inkludert i de allmenne oppfattningene av hvordan vi tenker og handler. Paradigmet for kroppslig situert kognisjon ("embodied cognition" eller "grounded cognition") står som en alternativ måte å forstå kognisjon på, og har fått økende støtte de siste årene. Et teoretisk utgangspunkt for kroppslig funderte kognisjonsteorier er ikke et sinn som jobber med abstrakte problemer, men en kropp som trenger et sinn for å fungere i en dynamisk verden. Videre er det generelt antatt innenfor retningen at de kretsene i hjernen som styrer abstrakt tenking er sterkt knyttet til de modale systemene for sensoriske erfaringer. Gjenhenting av informasjon innebærer en reaktivering eller simulering av relevante inntrykk som har blitt registrert i forbindelse med innkoding av informasjonen. (Niedenthal, 2007; Barsalou 2008a) Tilhengere av retningen argumenterer altså for at kognisjon er basert på multimodale simuleringer som er situert i en kropp som handler i en fysisk og i en sosial verden. En stadig økende mengde av teorier og empiriske funn gir støtte til kroppslig situert kognisjonsparadigmet, og disse stammer fra ulike disipliner som filosofi og lingvistikk, kognitive vitenskaper, psykologi, robotikk, og nevrovitenskapene. Teoriene innenfor paradigmet vil dermed naturlig nok presentere ulike påstander, som i ulik grad er i konflikt med andre teorier innenfor paradigmet, og noen vil være mer kontroversielle enn andre. Konseptuelle metaforer. Et område innenfor paradigmet kroppslig situert kognisjon kalles "konseptuelle metaforer". Blant de viktigste forskerne her er Lakoff og Johnson. Med boka ”metaphors we live by” argumenterer de for en teori om at kognisjon om abstrakte begreper er basert på en type metaforer, og at disse utgjør et fundament for hele vårt konseptuelle system. Slike grunnleggende metaforer kalles derfor gjerne konseptuelle metaforer. Disse metaforene gjør det altså mulig for oss å forstå og beskrive relativt abstrakte konsepter med utgangspunkt i våre fysiske og sensoriske opplevelser av verden. Den typen konseptuelle metaforer som det har blitt forsket mest på blir noen steder kalt primærmetaforer. Disse er de mest grunnleggende konseptuelle metaforene, som andre mer omfattende konseptuelle metaforer kan bygges på. Et eksempel på en primærmetafor er ”affekt er varme”. Setninger som ”et varmt smil”, ”deres brennende kjærlighet”, og ”en kald skulder” kan alle sees på som uttrykk for denne. Studier utført av Zhong og Leonardelli tyder på at denne sammenhengen mellom affekt og fysisk temperatur er mer enn bare språklige konvensjoner. I et av disse skulle frivillige forsøkspersoner spille et virtuelt ballkastespill med tre andre medspillere. Forsøkspersonene var imidlertid ikke klar over at de var den eneste menneskelige spilleren. Spillet var programmert på to ulike måter. I en av betingelsene fikk forsøkspersonene være aktivt med i spillet, mens forsøkspersonene i den andre betingelsen ble totalt ekskludert. Etter spillet ble deltagerne bedt om å gradere hvor attraktive ulike matretter og drikker var for dem. De forsøkspersonene som hadde blitt ekskludert fra spillet hadde en tendens til å velge varmere mat og drikke enn de som hadde blitt inkludert i spillet. Zhong og Leonardelli foreslo at grunnen til dette var at de som hadde blitt ekskludert følte seg kalde. En mer sammensatt konseptuell metafor er ”conduit metaforen” som har blitt beskrevet av Michael Reddy (1979). Denne er strukturert rundt hovedsakelig tre elementer: ”Ideer (eller mening) er objekter.” ”Lingvistiske uttrykk er beholdere.” ”Kommunikasjon er å sende.” Eksempler på ”conduit metaforen” kan sees i utsagn som: ”Når du har en god ide, prøv å fang den med ord.” ”Det er bare tomme ord.” ”Jeg føler at jeg ikke kommer igjennom med det jeg vil dele.” ”Tok du den?” ”Jeg har noe på hjertet som jeg ikke får ut. ” ”Jeg fikk ikke tak i det du prøver å få frem.” Disse eksemplene viser hvordan perseptuelle eller sensorimotoriske, altså kroppslig situerte skjemaer blir brukt for å kunne forstå ulike abstrakte begreper. Lakoff og Johnsons ”The Integrated Theory of Primary Metaphor” er en teori som forsøker å gi en forklaring på hvordan primærmetaforene dannes. Et viktig element i denne teorien er at hos små barn vil gjerne ikke-sensorimotoriske opplevelser (som affekt) forekomme samtidig med sensorimotoriske opplevelser (som fysisk varme) når de blir holdt, matet og kost med, og de vil i utgangspunktet ikke klare å skille mellom disse. Når barna etter hvert skiller mellom disse opplevelsene vil det fremdeles være en sterk assosiasjon mellom fenomenene. Denne assosiasjonen er nevral og skjer ubevisst. En implikasjon av denne teorien er dermed at alle mennesker benytter seg av et stort og omfattende nettverk av metaforer for å forstå abstrakte konsepter, og at denne prosessen skjer fra et svært tidlig stadium. En annen implikasjon er at våre ”høyere” kognitive prosesser, som kreativ og rasjonell tenkning, er basert på primærmetaforer og kan forstås bedre ved å ta hensyn til hvordan de er formet ut ifra kroppslige erfaringer. En tredje implikasjon er at der hvor det er rimelig å anta at barn fra ulike kulturer har like erfaringer, eksempelvis at de opplever varme og affekt samtidig gjennom fysisk nærhet, vil det også ligge universelle primærmetaforer i de ulike språkene. I 2009 foretok Jostmann, Lakens og Schubert en serie med studier som samsvarer med sistnevnte implikasjon, og dermed støtter Lakoff og Johnsons teori. Disse forskerne hadde observert at tyngde er en metafor for viktighet i mange språk, inkludert engelsk, nederlandsk, spansk og kinesisk. For eksempel sier man ofte at man veier ulike meninger mot hverandre, at viktige personer har tyngde, at man ikke burde ta så tungt på ting, at noen kan være en lettsindig person, og lignende. Jostmann, Lakens og Schubert predikerte at forsøkspersoner som holdt en tung skriveplate ville vurdere ulike dilemmaer som viktigere enn forsøkspersoner som holdt enn lettere skriveplate. Det de fant var at de forsøkspersonene som holdt tunge skriveplater tilla utenlandsk valuta større verdi, vurderte rettferdige avgjørelsesprosesser som viktigere, viste mer omfattende tenking og hadde en større polarisering i sine graderinger av hvor enige de var i ulike argumenter. Referanser. Barsalou, L. W. (2008). Grounded cognition. Annual Review of Psychology, 59, 617-645 Cattaneo, L., & Rizzolatti, G. (2009). The mirror neuron system. Neurological review, 66 (5), pp 557-560 Damasio, A. R., (1994). Descartes’ error: Emotion, reason, and the human brain. New York: Grosset/Putnam Dybvig, D. D., & Dybvig, M. (2003). Det tenkende mennesket. Trondheim, Norway: Tapir Akademisk Forlag Isanski, B., & West, C. (2010, January). The body of knowledge: Understanding embodied cognition. APS Observer Jostmann, N. B., Lakens, L., & Schubert, W. (2009).Weight as an embodiment of importance. Psychological Science, 20, 1169-1174 Lakoff, G., & Johnsen, M. (1980). Metaphors we live by. Chicago: University of Chicago Press Lakoff, G., & Johnsen, M. (1999). Philosophy in the flesh. New York: Basic Books Niedhenthal, P. M. (2007). Embodying emotion. Science. 316, 1002-1005 Reddy, M. (1979). The Conduit Metaphor. In A. Ortony (Ed.) Metaphor and thought. (pp 84-324) Cambridge: At the University Press Smith, L. B. (2005). Cognition as a dynamic system: Principles from embodiment. Developmental Review, 25. 278-298 Smith, L. B., Gasser, M, (2005). The development of embodied cognition: Six lessons from babies. Artificial Life, 11. 13-30 Tetzchner, S. V. (2001). Utviklingspsykologi (4th ed.). Oslo: Gyldendal akademisk Thelen, E., Schnöer, G., Scheier, C., & Smith, L. B. (2001). The dynamics of embodiment: A field theory of infant perseverative reaching. Behavioral and Brain Sciences. 24(1), 1-86 Wilson, M. (2002). Six views of embodied cognition. Psychonomic Bulletin & Review, 9(4),625-636 Zhong, C. B., & Leonardelli, G. J. (2008). Cold and lonely: Does social exclusion literally feel cold? Psychological Science, 19, 838-842 Ziemke, T., & Lowe, R. (2009). On the role of emotion in embodied cognitive architectures: From organisms to robots Johan Lindstrøm. Johan Lindstrøm (født 1893 i Lærdal, død 1958) var en norsk arkitekt. Lindstrøm fullførte studiene ved Norges tekniske høgskole i 1921. Han arbeidet deretter som arkitekt i Bergen og oppførte et stort antall bygninger i fra 1920-tallet til 1950-tallet. Han ble en sentral skikkelse innenfor den såkalte Bergensskolen i norsk arkitektur. Lindstrøm var opptatt av å videreføre nasjonal byggeskikk i samtidens arkitektur I 1927 gav han ut boka "Tunbrot og nybygnad på Vestlandet" som hadde som program å «...vekkje og auke sansen for ein betre byggjemåte i bygdene våre» I 1955 vant han konkurransen om restaurering av Håkonshallen, hvor store deler måtte gjenreises etter en eksplosjonsulykke i 1944. Dette prosjektet ble fullført av han sønner Jon og Claus sammen med Peter Helland-Hansen. Wacław Kobyliński. Wacław Kobyliński (født 3. oktober 1896, død 1987 i USA) var en polsk offiser, mottaker av det norske Krigskorset for sin innsats under slaget om Narvik i 1940. I 1923 og 1924 tjenestegjorde han i 34. infanteriregiment som løytnant med ansiennitet fra 1. juni 1919. I 1928 tjenestegjorde han som løytnant i det 14. infanteriregiment, utdannet ved Wielkopolska infanteridivisjon. I 1932 tjenestegjorde han som kaptein i det 6. infanteriregiment. I 1938-1939 var han i sammensetningen av redaksjonsrådet for gjennomgang av panserstyrkene. Under invasjonen av Polen i september 1939 tjenestegjorde han i Selvstendig operasjonsgruppe Narew (Samodzielna Grupa Operacyjna Narew, SGO Narew) som stabssjef for divisjon I. I 1940 tjenestegjorde han som major i Den selvstendige Podhalebrigaden som sjef for første bataljon, brigaden ble i mai 1940 sendt til Narvik og satt inn på de alliertes side mot de tyske styrkene i området. Den 28. mai 1940 hadde bataljonen under hans kommando oppgaven med å besette åsen Skavtuva (650 m) og Hestefjellet (773 m), og deretter erobre bygda Beisfjord. Etter foregående angrep fra den franske Fremmedlegionen og norsk infanteri ble stoppet av de tyske stillingene ble 1. bataljon fra Den selvstendige Podhalebrigaden satt inn. Angrepene varte hele dagen, ble avbrutt av et angrep fra tyske bombefly, men om kvelden måtte de tyske enhetene trekke seg tilbake, og målene ble oppnådd. Dette truet de tyske kommunikasjonslinjene og var en av de viktigste elementene i kampen. Wladyslaw Kobylinski viste tapperhet under kampene og han ble tildelt det norske Krigskorset. I 1944 gikk han inn i spesialstyrkene Cichociemni. Wacław Kobyliński ble sendt til Polen i operasjon Odwet (hevn) og sluppet ned i fallskjerm i natten mellom 16. og 17. oktober 1944 i flyoperasjonen, «Wacek 1» ledet av kaptein Roman Chmiela. Kobyliński ble etter krigen flere ganger arrestert av NKVD og polsk politi. Han flyktet fra Polen og døde i USA i 1987. Karl-Heinz Kurras. Karl-Heinz Kurras (født 1. desember 1927 i Barten, Øst-Prøyssen) er en tidligere politimann fra Vest-Berlin. Han var fra 1955 til tidligst 1967 uoffisiell medarbeider for Stasi i DDR og fra 1964 samtidig medlem av SPD og SED. Kurras ble kjent for at han med sitt tjenestevåpen 2. juni 1967, skjøt student ved FU-Berlin, Benno Ohnesorg i bakhodet slik at han døde. I den etterfølgende straffesaken ble Kurras frikjent. Drapet på Ohnesorg medførte en radikalisering av studentbevegelsen i Tyskland og Vest-Berlin. Da det i mai 2009 ble det kjent at Kurras hadde arbeidet for DDR, ble det innledet ny etterforskning med tanke på gjenopptakelse. Imidlertid medførte undersøkelsene ikke at det ble funnet bevis for noe drapsoppdrag fra DDR, og i november 2011 ble etterforskningen innstilt. Jim Dauterive. James Thomas «Jim» Dauterive er en amerikansk animasjonsprodusent og forfatter. Dauterive er mest kjent som executive producer og for å ha forfattet flere episoder av den animerte serien "King of the Hill", samt utviklet og forfattet for Fox-serien "Bob's Burgers. Paraguays departementer. Paraguays departementer'". Paraguay består av sytten departementer ("departamentos") og et hovedstadsdistrikt ("distrito capital"). Malexandermordene. Malexandermordene (svensk: "Malexandermorden") var mordene på politibetjentene Robert Karlström (30) og Olov Borén (42) den 28. mai 1999. De ble myrdet ved byen Malexander under jakten på Andreas Axelsson, Tony Olsson og Jackie Arklöv som hadde ranet Östgöta Enskilda Bank i Kisa. Rettsprosess. Axelsson, som fikk skuddskader under politijakten, ble pågrepet ved en vårdcentral i Boxholm kort etter mordene. 31. maj ble Arklöv pågrepet i Tyresö. Olssons hustru hjelpte Olsson at fly fra Sverige til Costa Rica men han ble pågrepet den 6. juni, og i Costa Rica ble 1 million SEK fra ranet funnet. De ble dømt av Linköpings tingsrätt til livsvarig fengsel; Axelsson og Olsson den 18. januar og Arklöv den 2. februar 2000. Olsson og Axelsson innrømmet bankranet og at de var ved Malexander men nektet for politimordene. Olsson hevdet at Arklöv myrdet politibetjentene og Arklöv innrømmet det i juni 2001. Ifølge Arklöv, han tok politibetjentenes våpen og skjøt dem. Olsson avsonede livsvarig fengsel i Anstalten Hall. Natten til 28. juli 2004 rømte han sammen med Alfred Sansiviero, Daniel Maiorana og Mahmoud Amaya, men de ble pågrepet etter 1–2 dager. Moelv ungdomsskole. Moelv ungdomsskole er en ungdomsskole som ligger i Moelv i Ringsaker kommune i Hedmark. Skolen ble tatt i bruk i 1974 og har rundt 300 elever og 35 ansatte. Skolen ligger ca. 500 meter fra sentrum, i nærheten av Mjøsa og Moskogen. Moelv idrettspark med Moelvhallen og Limtrehallen ligger også i gangavstand fra skolen, og med 20–30 minutters kjøring til Hamar, Gjøvik og Lillehammer. Goryeo–Khitan-krigene. Goryeo-Khitan-krigene var en serie invasjonsforsøk av det koreanske kongedømmet Goryeo som ble gjennomført av det khitanske Liao-dynastiet nær dagens grense mellom Kina og Nord-Korea. Invasjonsforsøkene feilet. Bakgrunn. I perioden for de tre kongedømmer okkuperte Goguryeo den nordlige delen av Koreahalvøya foruten deler av Mandsjuria og indre Mongolia. Ved Goguryeos fall i 668, forente Silla de tre kongedømmene, mens den nordlige delen av Goguryeos territorium for en kort tid ble okkupert av Silla-allierte Tang-Kina. En tidligere Goguryeogeneral gjenskapte Goguryeos territorium i Mandsjuria som det nye kongedømmet Balhae. Like etter Goguryeos fall ble göktürkene splittet og drevet ut av det meste av Sentral-Asia av Tang-Kina. En annen tyrkisk stamme, uighurene, erstattet göktürkene men hadde ikke samme kontroll over området. Ettersom Balhae, uighurene og Tang-Kina ble svekket, styrket dette en nomadeføderasjon i Mandsjuria og østre Mongolia, khitanerne, som ekspanderte sitt territorium. Etter Tangs fall i 907 opplevde Kina flere år med borgerkrig. I 911 bad Balhae det svekkede koreanske kongedømmet Silla lengere sør på Koreahalvøya om hlelp til å stå imot den khitanske ekspansjonen. Kilder sier at Balhae også bad om hjelp fra kongedømmet Goryeo i perioden senere tre kongedømmer. I 916 ble Liao-dynastiet grunlagt av khitanhøvdingen Liao Taizu og erstattet uighurene som den dominerende makt i dagens Mongolia. Goryeo-Khitan relasjoner. På Koreahavøya ble kongedømmet Silla etterfulgt av kongedømmet Goryeo i 918. I 926 erobret khitanerne Balhae, og dette førte til at flere fra Balhaes elite flyttet sørover og var med på å etablere det nyetablerte Goryeo. Khitanerne tok kontroll over 16 kinesiske prefekturer sør for Den kinesiske mur for å bidra til etableringen av det kortlivede dynastiet yngere Jin (936-947), som bare kontrollerte en liten del av Kina. I 922 sendte khitanernes leder Yelü Abaoji hester og kameler til Goryeo. Men da Balhae falt åpnet keiser Taejo grensene for Balhae-flyktningene og startet en politikk for å ekspandere nordover. I 942 sendte khitanerne 50 kameler til Goryeo, men Taejo nektet å ta imot gaven, sendte utsendingene til eksil og sultet kamelene til døde. Kommende Goryeo-monarker fulgte opp med en anti-khitan politikk. Kong Jeongjong etablerte en hær på 300 000 soldater for å forsvare seg mot khitanerne. Kong Gwangjong bygde festninger langs nordvestgrensa og bygde ut byene som ligger der dagens Pyongan og Hamgyong ligger. Liaos ekspansjon. I 946 invaderte det khitanske Liao-dynastiet Kina og la Song-Kina under seg som en tributtstat. I 962 allierte kong Gwangjong Goryeo med Song-Kina og fortsatte med sin politikk for nordlig ekspansjon. I tillegg hadde noen Balhae-flyktninger etablert en liten stat kalt for Jeong-an Guk midt i Yalu-regionen og allierte seg med Song og Goryeo mot khitanerne. Etter at khitanerne hadde oppnådd indre stabilitet under den sterke leder keiser Shengzong, ville han motvirke den lokale isolasjonen. Etter å ha erobret det lille kongedømmet Jeong-anguk i 986 og angrepet jurchenske stammer i nedre Yalu i 991, startet khitanerne sin første invasjon av Korea. Første invasjon. I 993 invaderte khitanerne det koreanske kongedømmet Goryeos nordvestre grense med 60 000 soldater. Deretter trakk khitanerne seg tilbake og erobret territoriet øst for Yaluelva etter at Goryeo hadde gått med på avslutte sin allianse med Song-Kina. Men Goryeo fortsatte kommunikasjonen med Song ettersom en også hadde styrket posisjonen i nord ved å bygge festningsverk i de nylig erobrede territoriene. Andre invasjon. Khitanerne invaderte Korea igjen under en intern maktkamp i 1010. Kong Hyeonjong var tvunget til å flykte fra hovedstaden, men Goryeo slo tilbake angrepet og khitanerne måtte til slutt trekke seg tilbake. Tredje invasjon. Ettersom Goryeo fortsatte å nekte å levere tilbake de nordlige territoriene, angrep khitanerne en gang til i 1019. Goryeo-generalene, som Gang Gam-chan, påførte angriperne enorme tap ved Slaget om Kwiju. Khitanerne trakk seg tilbake uten å nå sine mål, og de to statene signerte en fredsavtale. Zhang Qingwei. Zhang Qingwei (; født 1961 i Jilin i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Zhang har vært en av de ledende vitenskapsfolk innen det kinesiske romfartsprogram, og også innen landets flyindustri. Han var fra 2008 til 2009 leder for Statsrådets Kommisjon for vitenskap, teknologi og nasjonal forsvarsindustri. I 2011 etterfulgte han Chen Quanguo som guvernør og stedfortredende partisekretær for provinsen Hebei. Tom Werner. Thomas Charles «Tom» Werner (født 12. april 1950) er en amerikansk TV-produsent og forretningsmann som gjennom sin investering i Fenway Sports Group (opprinnelig New England Sports Ventures) er styreformann for Boston Red Sox og fotballklubben Liverpool. George Gillett. George Nield Gillett Jr. er en americkansk forretningsmann. Han er opprinnelig fra Wisconsin, men bor i Vail, Colorado. Fra 2007 til 2010 var han, sammen med Tom Hicks, hovedeier av den engelske fotballklubben Liverpool FC. Allan Octavian Hume. Allan Octavian Hume (født 6. juni 1829 i St Mary Cray, Kent, død 31. juli 1912) var en embetsmann, politisk reformator, amatørornitolog, hortikulturist, lege, og en av grunnleggerne av den Indiske nasjonalkongressen, et politisk parti som seinere skulle lede den Indiske selvstyrekamp. Han var en bemerkelsesverdig ornitolog, Hume er blitt kalt «faren til Indisk ornitologi» og, av dem som fant ham dogmatisk, «paven av Indisk ornitologi». Han var sønn av parlamentsmedlemmet Joseph Hume. Hume reiste til India i 1849 og ble ansatt som britisk embetsmann i Etawah i det nåværende Uttar Pradesh. Han gifte seg med Mary Ann Grindall 1853, og ble tildelt Order of the Bath i 1860 for sin innsats under Sepoy-opprøret. Hume ble utnevnt i 1867 til sjef for tollvesenet i Nordvestprovinsene og 1870 til jordbruksminister i Indias regjering. Etter at i 1879 å ha vendt tilbake til provinsregjeringen i Allahabad ble Nasjonalkongressen grunnlagt under Humes ledelse i 1885. Knut Petersen. Knut Petersen (født 1888 på Gjøvik, død 1964) var en kjent buktaler. Han reiste rundt i Norge i 1920- og 1930-årene for å underholde, til latter og moro for både barn og voksne, og regnes for å være en av Norges aller første buktalere. Flere buktalere har i ettertid latt seg inspirere av Petersens mange show. Petersen på sin side lot seg hovedsakelig inspirere av britiske buktalere som Fred Russell og Max Terhune, som han så opptre på sine reiser til Storbritannia. Hans mest kjente figur er en dukke som han kalte Postmann Jonas, som stadig klaget over alle de avsidesliggende stedene han måtte levere post til, hovedsakelig til fots. Han ynket seg over at mottagerne sjelden hadde bruk for posten de mottok, og lekte ofte med tanken på å kaste posten i elven, men dette var en tanke han bestandig slo fra seg, samvittighetsfull som han var. Postmann Jonas' standarduttrykk var: «Akk, ja, men posten må jo frem». Petersen la opp som buktaler på slutten av 1930-årene, etter å ha følt at han ikke hadde noe mer å bidra med innenfor buktalerkunsten. Moss Seilforening. Moss Seilforening er stiftet i 1960. Friedrich Karl Arnold Schwassmann. Friedrich Karl Arnold Schwassmann (født 15. mars, død 19. januar 1964) var en tysk astronom. Etter studier i Leipzig og Berlin tok Schwassmann en doktorgrad i 1891 i Göttingen. Han begynte å arbeide i 1897 ved det nye Königstuhl oberservatoriet i Heidelberg og ble der til han gikk av som pensjonist i 1934. Schwassmann oppdaget sammen med Arno Arthur Wachmann de periodiske kometene Schwassmann-Wachmann, Schwassmann-Wachmann og Schwassmann-Wachmann, og med Arno Arthur Wachmann og Leslie Peltier den ikke-periodiske kometen 1930 D1 (Peltier-Schwassmann-Wachmann). Astroiden 989 Schwassmannia er oppkalt etter ham. Flamen. "Flamen" (flertall: "Flamines") var en stilling innen romerske presteembetene i den gamle romerske republikk, som var tilknyttet romersk religion for en bestemt gud. Av de i alt 15 "flamines" var den viktigste "flamen Dialis", "Martialis" og "Quirinalis", som var ansvarlige for henholdsvis Jupiter, Mars og Quirinuskulten. Disse embetene ble kalt "flamen maiores", og kunne utelukkende bestyres av menn, som var medlemmer av de fineste patrisierfamiliene, og han ble utpekt av "Pontifex maximus." Utover deres navn vet vi i dag lite om de øvrige tolv flamines. Generelt var de guddommene som "flamines" var ansvarlige for, svært gamle og hadde blitt dyrket i Roma siden forhistorisk tid. Flere av dem hadde dessuten mistet mye av sin opprinnelige betydning, siden det var viktig for romerne å holde tradisjonene ved like selv om den opprinnelige funksjonen hadde opphørt for lenge siden. En flamen ble valgt for livstid, men måtte nedlegge embetet hvis han var skyld i alvorlige rituelle feilgrep. De femten flamines var alle medlem av Pontifikalkollegiet, som administrerte statskulten, og hvis en av flamenembede var ledig, kunne en av de øvrige pontifexene ivareta embetets forpliktelser i en periode, men kun "Pontifex Maximus" kunne vikariere for "flamen Dialis". Alle "flamines" skulle bære en spesiell klesdrakt som de alltid skulle ha på seg offentlig. Den bestod av en konisk hatt ("apex") lagd av huder fra ofra dyr. I denne hatten var det festet en olivengren og en ull-bit, eller en ullkappe ("laena") festet med en bronsefibula så vel som en laurbærkrans. I tillegg til dette var "flamen" underlagt en mengde andre tabuer. Det var blant annet et forbud mot å besitte andre romerske offentlige embeter. Dette betydde at en politisk karriere var umulig. Det skal legges til at disse reglene ikke alltid ble fulgt. "Flamines", gjenkjent på grunn av deres særegne hodeplagg, som en del av prosesjonen under Ara Pacis Oversikt over flamines. Ytterligere to "flamines minores" fungerte I den republikanske perioden, men hvilke kultforpliktelser de ivaretok er ukjent i dag. Hubaekje. Hubaekje eller Senere Baekje var et koreansk monarki på Koreahalvøya. Kongedømmet var et av de senere tre kongedømmer, sammen med Hugoguryeo og Silla. Offisielt ble staten grunnlagt av den opprørske Sillageneral Gyeon Hwon i 900 og falt for Wang Geons Goryeoarme i 936. Landets politiske hovedstad var Jeonju i dagens sørkoreanske provins Nord-Jeolla. Kunnskapen om dette kongedømmet kommer i all hovedsak fra kildene "Samguk Yusa" og "Samguk Sagi" som i stor grad er i overenstemmelse med hverandre. Bakgrunn. Silla opplevde flere opprør mot slutten av 800-tallet. Ett av disse var iverksatt av Gyeon Hwon som angrep Mujinju i 892. Mange av opprørene kom som en følge av Sillas beslutning om å med tvang samle inn skatter fra bondestanden i 889 (Lee, 1984, p. 98). På denne tiden ble det meste av den politiske makten i landet holdt av lokalt adelskap, som ikke hadde særlig lojalitet overfor sentralmakten. Dermed var det enkelt for opprørere ledet av misfornøyde militære ledere å få lokal støtte. Hubaekje forsøkte å etablere seg som etterfølgeren til den tidligere kongedømmet Baekje som omfattet den sørvestre delen av Koreahalvøya inntil det ble erobret av Silla i 660. Indre affærer. Hubaekje ble ledet av Gyeon Hwon med unntak av de siste årene, og hans personlige lederstil spilte også en rolle i at kongedømmet ble så kortlivet. Etter å ha erklært seg som konge tok Gyeon Hwon flere koner og det ble sagt at han hadde ti sønner med dem i tillegg til åtte som ble født av hans første kone. Dette la grunnlaget for de senere stridighetene mellom arvingene. I 935 valgte Gyeon Hwon sin fjerde sønn, Geumgang, som Hubaekjes kronprins. Den eldste sønnen Singeom konspirerte sammen med sine brødre Yanggeom og Yonggeom, fikk arrestert og plassert sin egen far i husarrest i Geumsansa i Gimje. Singeom drepte deretter Geumgang og overtok trona selv. Gyeon Hwon klarte senere å flykte til kongedømmet Goryeo, der han ble general. Militære affærer. Det meste av sin eksistens var Hubaekje plaget av Wang Geons skipsraid i Najuregionen. Dette forstyrret handelen med de sørlige kinesiske kongedømmene. Hubaekje hadde en betydelig militær styrke og Lee (1984, p. 99) skriver om Gyeon Hwon at «Hadde ikke Gung Ye og Wang Geon stått i veien ville han ikke hatt særlige problemer med å erobre Silla». Hubaekje var på sitt mektigste i 927 og angrep samme år Sillas hovedstaden Gyeongju, drepte kong Gyeongae og innsatte kong Gyeongsun som ny konge. Før angrepet hadde Silla bedt Goryeo om hjelp. Wang Geon ankom med en stor hær like etter at Gyeongju ble erobret. De to armeene møttes nær Palgongfjellet i dagens Daegu. Wang Geons styrker talte vel 10 000. Hubaekje triumferte og Wang Geon klarte bare å unnslippe takket være general Shin Sung-gyeom og Kim Nak som begge ofret livet. I 930 møttes de to armeene igjen i Slaget om Gochang nær Andong og da vant Goryeohæren. Hubaekje ble presset tilbake til sitt kjerneland, der de led ytterligere tap ved Hongseong i 934. Diplomati. Wang Geon forsøkte å opprettholde sin legitimitet gjennom diplomatiske forbindelser med det nordlige Kina. Gyeon Hwon forsøkte å gjøre det samme ved å opprettholde diplomatiske forbindelser til herskerne i det sørlige Kina, spesielt Wuyue. Fordi Hubaekjes eksistens i store trekk sammenfalt med den turbulente fem dynastiers og ti kongedømmers tid i Kina, og ingen av sidene klarte å utvikle forbindelsene til å omfatte militær støtte. Nedgang. Etter at han ble avsatt av sine sønner og flyktet til Goryeo i 935 ble Gyeon Hwon selv hærsjef og ledet Goryeo-hæren mot Hubaekje. Sammen med Wang Geon, skriver "Samguk Yusa" at han ledet en hær på 100 000 mot sitt tidligere kongedømme. Goryeo og Hubaekje-hærene møttes ved Seonsan ved dagens Gumi i Nord-Gyeongsang i 936 der Hubaekjes styrker ble knust. Hubaekje falt som en følge av dette samme år, bare ett år etter at kong Gyeongsun hadde overgitt Silla til Wang Geon. Slaget ved Seonsan markerte også slutten på perioden senere tre kongedømmer. I sin karakteristiske og forsonende stil gav Wang Geon en adelstittel til Singeom. Singeoms yngere brødre Yanggeom og Yonggeom ble klandret for statskuppet i 935 og ble dømt og sendt i eksil. Gung Ye. Gung Ye (født 857, død 14. juni 918) var konge i det kortvarige koreanske kongedømmet Taebong (senere Goguryeo eller Hugoguryeo) mellom 901 og 918 i perioden senere tre kongedømmer på Koreahalvøya. Han var medlem av kongefamilien i kongedømmet Silla men ble et offer i en pågående maktkamp i kongefamilien mot slutten av 800-tallet. Han ledet et opprør mot det upopulære Silla-styret, der kongefamilien stort sett opprok sin tid med intern maktkamp, heller enn å arbeide for sine undersåtter. Gung Ye var sønn av kong Heonan eller kong Gyeongmun. En sannsiger hadde fortalt om et syn der et nyfødt barn ville føre til katastrofe for Silla, så kongen beordret drapet på barnet. En sykepleier klarte å gjemme Gung Ye og sørget for hans oppvekst. Han sluttet seg til Yang Gil's opprørsstyrke i 892. Etter nesten 1000 år som sentralstyrt kongedømme var Silla blitt ustabailt. Gung Ye startet sitt eget opprør og absorberte etter hvert Wang Geons styrker i Songak, og i 898 etablerte han hovedstaden der. Han slo etter hvert Yang Gil og andre lokale ledere i det sentrale Korea og proklamerte seg selv til konge over det senere Goguryeo i 901. Han byttet navn på riket til Majin i 904, og til Taebong i 911. Gung Ye flyttet hovedstaden til Cheolwon i 905. Taebong på sitt største omfattet et geografisk område som tilsvarer dagens Nord-Hwanghae og Sør-Hwanghae, Gyeonggi, Gangwon/Kangwon, Pyongyang, Nord-Chungcheong og de sørlige delene av Sør-Jeolla. Senere proklamerte Gung Ye seg selv som Buddha og ble en riktig tyrann som dømte alle som gikk mot han til døden, inkludert hans egen kone, Lady Gang. I 918 hadde fire av hans egne generaler fått nok, Hong Yu (홍유, 洪儒), Bae Hyeon-gyeong (배현경, 裵玄慶), Shin Sung-gyeom (신숭겸, 申崇謙) og Bok Ji-gyeom (복지겸, 卜智謙) tok makten i landet og innsatte Wang Geon som konge. Like etter ble det nye kongedømmet Goryeo proklamert. Jimbaran. Jimbaran er et fiskevær og et turistmål i Badung på Bali i Indonesia. Det befinner seg sør for Ngurah Rai internasjonale flyplass. Stedet har en rekke luksushoteller. Epulones. a> strekker ut en "patera", emblemet til "Epulones" Epulones var et av de fire store religiøse kollegiene av det antikke Roma. De to viktigste av de religiøse kollegiene var Pontifikalkollegiet og Augurkollegiet, som hver hadde sine viktige oppgaver i Den romerske republikk. Etter dem i rang kom "quindecimviri sacris faciundis" og epulones. "Epolones" var de som hadde ansvaret for å arrangere festivaler og andre leker "(ludi)". Forpliktelsene til Epulones hadde opprinnelig vært en del av Pontifikalkollegiets oppgave. Opprinnelig var det kun tre "eupulones", men etter hvert ble antallet økt til syv. Senere utvidet Julius Cæsar det midlertidig til ti, men etter hans død ble det redusert til syv stillinger igjen. Kollegiet ble grunnlagt i 196 f. Kr. Augur. En augur var en prest og embetsmann i den klassiske verden, særlig i Etruskerriket og Romerriket. Augurkollegiet var en av de to viktigste av de religiøse kollegiene i Romerriket, (hvorav den andre var Pontifikalkollegiet). De to gjenværende kollegiene som kom etter dem i rang var "quindecimviri sacris faciundis" og epulones. Augurenes hovedoppgave var å fortolke fuglenes flukt—dvs. om de flydde i grupper eller alene, hvilke hvilken retning de fløy og hvilke lyder de lagde. Dette ble kalt å ta Auspicier. Augurens funksjon var å se på fuglenes flukt for dermed å kunne beslutte vanskelige avgjørelser. Disse valgene vedrørte forhold som krig, handel og religion. De var en sentral del av det romerske samfunn offentlig, så vel som privat. Noe Ganske Annet. Noe Ganske Annet, forkorta NGA, er et blanda sangkor, stifta i 1986, for studenter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås. Virksomhet. Korets formålsparagraf slår fast at «... "sangkoret Noe Ganske Annet har som det sanne og høyeste mål å spre sangerglede til den som tilfeldigvis skulle være tilstede. Om mulig enda høyere er målet om sosialt samvær for korets stolte sangerhorde"...». Foreninga tar oppdrag i Ås- og Oslo-området og er ellers med på arrangementer både på universitetet og internt. Av årlige arrangementer inkluderes en stor kabaret på nyåret, en NGA-dag og to korhelger på vekslende universiteter i landet. Opptak av nye medlemmer foregår hver høst. Medlemmene i koret er fordelt på stemmene bass, tenor, alt og sopran. Koret har øvinger på tirsdager. Grisefesten er foreningas øverste organ og styret er korets utøvende organ. Styret består av en leder, en dirigent og ytterligere tre styremedlemmer. Sangkoret er medlem av Norges korforbund. Antrekk. Da Noe Ganske Annet ble stifta i 1986 besto antrekket av hvite laboratoriumsfrakker. Noen få år senere ble disse farga røde. Allerede på 90-tallet var frakkene erstatta med grønne og blå vester og en svart såkalt «sopp» på hode. Soppen har med tida blitt borte men den grønne og blå vesten er fortsatt det alminnelige antrekket for koret. Vesten blir brukt over en hvit skjorte sammen med svarte bukser. Som gallaantrekk ved høgtidelige anledninger kler sangkoret seg som mafia. Mennene går da med svarte vester, hvite skjorter, svarte bukser, svarte sko, sløyfe eller slips og mafiahatt. Kvinnene går da i røde kjoler. Døds. Døds er en amatørsport som er en avart av stuping. Det skilles mellom "klassisk døds", hvor utøverne går ut i et horisontalt svev med armer og bein utstrakt i en x- formasjon til de treffer vannet, og "fristil", hvor utøverne gjør forskjellige og fortrinnsvis meget halsbrekkende triks i svevet. Idretten er ikke registrert som en disiplin i Norges svømmeforbund. "Det internasjonale dødseforbundet" ble stiftet 7. mai 2011. VM i døds har vært arrangert som en uformell konkurranse i Frognerbadet siden 2008. I 2011 hadde arrangementet 1000 betalende tilskuere, og måtte avvise 300 skuelystne gjester. Tofte (båt). Tofte er betegnelsen på setet i en tradisjonell robåt, som oftest en planke, løs eller fast, på tvers av båten. De fleste tofter ligger med 70–90 cm innbyrdes avstand, og plassen mellom dem kalles da et rorom. Johannisthal flyplass. Johannisthal flyplass (tysk: "Flugplatz Johannisthal", opprinnelig "Motorflugplatz Johannisthal-Adlershof") er en tidligere flyplass i Johannisthal i Berlin. Flyplassen ble åpnet 26. september 1909 som den første for motorfly i Tyskland. Det opprinnelige navnet skyldtes plasseringen på grensen mellom de to nåværende ortsteilene Johannisthal og Adlershof i den nåværende bydelen Treptow-Köpenick. Historie. Den tyske generalstaben ønsket ikke motorfly til Tempelhof ekserserplass hvor det allerede var etablert en lufthavn for luftskip. Istedet ble det ryddet et skogområde på ca to kvadratkilometer for en flyplass på grensen mellom områdene Adlershof og Johannisthal. Her ble det også bygget hangarer for luftskip. Johannisthal var den første flyplass for motorflyplass i Tyskland og den andre i verden. Fire uker tidligere var det åpnet en flyplass i Bétheny, Frankrike. I området rundt flyplassen ble det etablert en rekke industribedrifter knyttet til luftfarten og dessuten flyskoler. Blant disse var Rumpler Luftfahrzeugbau, Fokker Aeroplanbau, Albatros-Werke og Flugmaschine Wright. Zeppelineren LZ 18 styrtet 17. oktober 1913 like etter avgang fra Johannisthal flyplass. Luftskipet hadde nådd ikke mer enn 200 meters høyde da en stor stikkflamme skjøt ut fra bakparten. Skipet begynte å brenne og styret til jorden. Samtlige 28 besetningsmedlemmer omkom. Den tyske sivile luftpostens historie startet 5. februar 1919 med to flyvninger om dagen fra Johannisthal flyplass til nasjonalforsamlingen i Weimar. Anlegget i Johannisthal omfattet en overbygd tribune for 2 300 mennesker og ytterligere tribuner for 1 750 tilskuere og billettintektene bidro til finansieringen av flyplassen. Et stort problem i denne forbindelse var imidlertid at tilskuerne klatret over gjerdet for å se på flyene uten å betale. Flyplassens direktør von Tschudi: "– Den første tiden bar jeg (...) en Browning i lommen, senere var det nok med en spaserstokk som trussel." Von Tschudi var forøvrig nedslått over at de fleste tilskuerne kom for å se uhell – som ofte fikk en dødelig utgang – og for å skaffe seg en del av det ødelagte flyet som «souvenir». Piloten Alfred Frey foretok 23. mai 1910 en overflyvning av Berlin, bare 300 meter over byens tak, før han vendte tilbake til Johannisthal og landet der. Flyvningen var en sensasjon og førte til trafikkaos i gatene. Året etter 11. juni 1911 samlet arrangementet "Deutschland-Flug" ca 600 000 mennesker på flyplassen og omkring denne. Togene var fulle fra Berlin og ut til Johannisthal, folk sto på stigbrettet og satt på jernbanevognenes tak for å komme til flystevnet. Den sivile lufttrafikken fra Johannisthal ble overtatt av Tempelhof lufthavn da denne ble åpnet i 1923. Under nasjonalsosialismen ble flyplassen i Johannisthal brukt til hemmelig opprusting av Wehrmacht. Etter den andre verdenskrigen ble flyplassen brukt av Sovjets 16. luftarme i ett år, inntil trafikken ble overført til Schönefeld. Fra 1953 var flyplassen i Johannisthal i praksis tatt ut av bruk, og den ble offisielt lukket i 1995 etter en flyoppvisning. Under oppvisningen styrtet et fly og de to pilotene, en av dem den tyske astronauten Reinhard Furrer, døde. Dagens bruk. På den del av flyplassen som finnes i Adlershof er det opprettet Aerodynamisk park på Humbolt-universitetets område. Et parklandskap kalt Europapark, med vernete områder for bl.a. sanglerken, er også opprettet på deler av den tidligere rullebanen. Åsmund Lindal. Åsmund Lindal (født 1953) er en norsk fotograf, grafisk designer og kommunikator, bosatt i Drøbak. Han er oppvokst på Nøtterøy, var ferdig med gymnaset i 1972 og studerte deretter sosiologi ved Universitetet i Oslo. I årene 1973-1974 arbeidet han som redaksjonssekretær i bladet "Miljø-magasinet". Siste halvdel av 1970-tallet arbeidet han med informasjon og reklame i Pax forlag. Tidlig på 1980-tallet var han sivilarbeider, og samtidig engasjert i arbeidet med fotodokumentasjon fra boligslummen på Oslo østkant. Dette arbeidet resulterte i 1982 i fotoboka "Oslobilder". Lindal var på 1980-tallet sentral i informasjonsarbeidet i forbindelse med aksjonene mot utbyggingen av Alta-vassdraget, da samarbeidet mellom aksjonistene og Miljø-magasinet resulterte i boka "Alta-bilder". Denne var redigert av Lindal sammen sammen med Jan Borring, Britt Hveem og fotograf Helge Sunde. Fram til 1984 arbeidet Lindal med lay-out i ukeavisen Ny Tid, før han startet egen virksomhet innen grafisk design. Han flyttet til Ås i 1987. Derfra leverte bedriften produkter til forlag, bokhandel, humanitære organisasjoner, offentlige etater og departementer. Lindals firma skiftet i 2007 navn til Ilios kommunikasjon, da han flyttet fra Ås til Drøbak. Lindal er tilsluttet bildebyrået Samfoto. Han er også medlem av organisasjonen GRAFILL og Forbundet Frie Fotografer. Elbella. "Elbella" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Nokså store (vingespenn ca. 60 millimeter) og kraftige smygere. Vingenes grunnfarge er svart med et blågrønt metallisk skinn, vingene og kroppen gjerne med utbredete, lyse (lyst blågrønne) tegninger. Bakkroppsspissen er ofte rød. Både larven og puppen er sterkt hårete, larven gjerne svart med gule eller røde tverrbånd. Levevis. Larvene lever på ulike lianer, busker og trær, mest i familien Malpighiaceae, men også i kattostfamilien og neslefamilien. Utbredelse. Artene er utbredt over hele Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico i nord til Argentina i sør. Quindecimviri sacris faciundis. Quindecimviri sacris faciundis (også kjent som Sacriskollegiet) var et av de fire store religiøse kollegiene i Romerriket. Det hadde femten (quindecim) medlemmer. De to viktigste av de religiøse kollegiene var Pontifikalkollegiet og Augurkollegiet, som hver hadde sine viktige oppgaver i Den romerske republikk. Etter dem i rang kom quindecimviri sacris faciundis og epulones. Quindecimviri sacris faciundis hadde ansvar for de fremmede gudene som ble introdusert til Rom. Det som de var utvilsomt mest kjent for var at det var dem som voktet de De sibyllinske bøkene. Disse bøkene ble brukt til å søke etter råd på politiske og religiøse problemer som kunne videreformidles til senatet. Slaget ved Iquique. Sjøslaget ved Iquique var et sjøslag i Stillehavet mellom Chile på den ene siden og Peru på den andre, under Salpeterkrigen. Sjøslaget sto den 21. mai 1879. Den chilenske offiseren Arturo Pratt blir husket fra kampen, som endte med peruansk seier. I dag feires 21. mai som en nasjonal fridag hvert år i Chile for å minnes den nasjonale helten Arturo Pratt Chacón og den chilenske operasjonen. En kopi av fregatten «Esmeralde» som sank er å finne i det chilenske nasjonalmuseet i Santiago. Referanser. Den chilenske kommandanten Artur Prat. Iquique This Boy. «This Boy» er en sang av The Beatles som ble skrevet av McCartney. Sangen ble først utgitt 29. november 1963 som B-side til gruppens femte britiske single "I Want to Hold Your Hand". I USA ble den først utgitt 20. januar 1964 på albumet "Meet The Beatles!". Bakgrunn. John Lennon og Paul McCartney skrev sangen på et hotellrom som en følge av idèen med å lage en sang som var spesielt egnet for flerstemt sang; i dette tilfelle tre-stemt. De hadde praksisert det før med Phil Spector komposisjonen To Know Her Is to Love Her, men ellers var det slik at et medlem var solist, med de to andre som bidro med bakgrunnkor, eventuelt at to medlemmer sang tostemt. Mellomverset som Lennon var solist på, var inspirert av Smokey Robinson. Lennon sa i 1980 at det ikke var noe spesielt med teksten; kun lyd og harmoni. Innspilling. The Beatles spilte inn «This Boy» i Abbey Road Studios og var siste sang på agendaen 17. oktober 1963. Denne dagen var også første gang gruppen benyttet firesporsteip, noe som ga bedre lyd. De spilte inn 15 tagninger, hvor de spilte og sang på direkten. Etterpå la Lennon, McCartney og George Harrison på sine stemmer enda en gang. Noe annet som ble overdubbet var Harrisons gitarriff helt på slutten. Til å begynne med var det en gitarsolo på mellomverset, men det ble bestemt at Lennon skulle synge det partiet i stedet. CD-singlen "Free as a Bird" kom ut desember 1995, og inneholder blant annet tagning 12 og 13 av «This Boy». Tagning 12 stoppet i andre vers siden McCartney sang for høyt i forhold til de andre. Tagning 13 ble riktignok en komplett gjennomkjøring, men med en del feil og dermed ble det til at de fleipet en del på slutten. Eksempelvis sang de «thas boy» i stedet. Personell. «This Boy» ble fremført på TV showet "The Morecambe and the Wise Show" 2. desember 1963. Opptaket ble utgitt på Anthology 1 i 1995. «This Boy» versjoner fremført i BBC Radio. Begge disse versjonene har ikke blitt offentlig utgitt, men har havnet på bootlegs. Filmopptak av The Beatles som fremfører «This Boy». Filmklipp fra første og siste av disse tre er med i Anthology-serien. I filmen "A Hard Day's Night" er det en scene hvor Ringo Starr går gatelangs. Imens blir en instrumental versjon av «This Boy» spilt i bakgrunnen. Instrumentalen ble spilt inn av George Martins Orhcestra med tittelen «Ringo's Theme (This Boy)» og utgitt på den amerikanske utgaven av albumet "A Hard Day's Night". Starr fortalte i Anthology-serien at han så herjet ut i ansiktet i denne sekvensen, siden han hadde hatt en fuktig natt på byen forut. Liverpool LFC. Liverpool LFC (fullt navn: Liverpool Ladies Football Club) er et engelsk kvinnelag i fotball. De hører til i havnebyen Liverpool og er tilknyttet Liverpool FC. De spiller i FA WSL-ligaen, det høyeste nivået for kvinnefotball i England. Historie. Klubben ble grunnlagt i 1989 som Newton LFC. To år senere ble navnet endret til Knowsley United WFC, da de var en av klubbene som grunnla National Premier Division, organisert av WFA. Knowsley United kom til finalen i Premier League Cup i 1993, men ble slått av Arsenal på Wembley. I 1994 nådde klubben finalen i FA Women's Cup, me tapte 1–0 for Doncaster Belles på Glanford Park. Sommeren samme år ble klubben tilknyttet Liverpool FC og navnet ble endret til det nåværende. De spilte i National Premier League gjennom mesteparten av 1990-tallet, men på grunn av mangel på støtte og investeringer rykket de ned til Northern Division i 2000. I 2004 vant de Northern Division og rykket opp, men rykket ned igjen etter bare en sesong, etter å ha vunnet bare to kamper. Som med herrelaget er Everton LFC deres hovedrivaler, men grunnet lagets nylige tilværelse på andre nivå har det ikke disse lokalderbyene vært spilt særlig ofte. Merseyside-derbyet ble dog gjenopplivet til sesongen 2007–08, etter at Liverpool igjen rykket opp fra Northern Division. De overlevde sin første seson tilbake i FA Women's Premier League National Division, men avsluttet tredje sist og manageren David Bradley fikk sparken etter sesongen. Klubben rykket ned til Northern Division igjen i 2009–10, men rykket opp på første forsøk, etter å ha tapt bare en kamp hele sesongen. Liverpool vant også FA Fair Play Award etter å ha spilt hele sesongen uten et eneste gult eller rødt kort. Klubben var en av åtte som grunnla FA WSL i april 2011. Slaget ved Punta Gruesa. Slaget ved Punta Gruesa fant sted den 21. mai 1879 under Salpeterkrigen mellom Chile og Peru. Slaget mellom de to krigsskipene skjedde samme dag som slaget ved Iquique. Referanser. Punta Gruesa Vitenskapsåret 1813. Vitenskapsåret 1813 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1813. __NOTOC__ Myscelus. "Myscelus" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 40-50 millimeter), brunlige smygere. Vingenes overside er brungul til svart med noen lyse, delvis gjennomsiktige flekker på forvingen, undersiden gjerne litt lysere. Bakvingen har mer eller mindre tydelige, mørke tverrbånd og en nokså ujevn ytterkant. Både de rødlige larvene og puppene er sterkt hårete. Levevis. Artene lever i regnskog og tåkeskog, larvene lever på planteslektene "Guarea" og "Trichilia" i mahognifamilien. De voksne sommerfuglene besøker gjerne blomster og drikker også mineralholdig vann fra bakken. Utbredelse. Artene er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico til det nordlige Argentina. Nordlandsslekt. Nordlandsslekt er et begrep som viser til eldre slekter av borger- eller prestestand i Nordlandene, det vil si dagens Nordland og Troms, samt Finnmark. Disse slektene hørte til de ledende samfunnslag i landsdelen. Forklaring av begrepet. Det finnes ingen fastsatt måte å avgrense hvilke slekter som får kalles nordlandsslekt. Noen kjennetegn er at de kjennes fra århundrene før 1800-tallet, at de bodde på landet og hadde borgerlig levemåte og yrke, at de inngikk ekteskap med hverandre, at de bar faste slektsnavn, noe som de færreste nordlendinger hadde, og at de veldig ofte hadde røtter i utlandet, særlig i Danmark og Hertugdømmene. Flere nordlandsslekter er til dels inngående skildret i nedtegnelser fra blant annet 1700- og 1800-tallet. Blant disse er reisebeskrivelser forfattet av Gustav Peter Blom, svenskene Johan Erik Forsström, Sven Nilsson og J.W. Zetterstedt, tyskeren Leopold von Buch og engelskmennene baronett Arthur de Capell Brooke og Frederick Metcalfe. Disse slektenes kultur, blant annet væremåte, selskapsliv og dans, skilte seg fra almuens. Det heter seg at alle nordlandsslekter lar seg føre tilbake til adelsslekten Benkestok. Ikke alle, men likevel en lang rekke nordlandsslekter nedstammer kognatisk fra denne slekten. Blant de velkjente er slekten Ellingsen, hvis stamfar Elling Christophersen (1676–1730) var oldebarn av Margrethe Benkestok. Til nordlandsslekter hører flere landskjente menn, blant andre handelsmann Erasmus B.K. Zahl, statsråd Sofus A.B. Arctander og statsråd Jakob M. Schøning. Begrepets alder. Begrepet er av eldre dager. Det er ofte benyttet i historisk og genealogisk litteratur på 1900-tallet. I sin bok "Slægten Benkestok" fra 1904 benyttet Wilhelmine Brandt ordet "Nordlands-Familjer". Noen år etter utgivelsen av "Slægten Benkestok" omtalte S.H. Finne-Grønn denne boken som et "genealogisk magasin for nordlandsslekter". Begrepet forekommer ellers blant annet i Jakob Schønings "Nordlands-slegten Schøning i 360 aar" (1928), Johan Hvedings "Nordlandsslekten Hveding" (1944), Nils Parelius' "Nordlandsslekten Mentzonis opprinnelse" (1956) og Gerd Fjellstads "Fra adel til bumenn: Nordlandsslekter" (1996). Hubalhae. Hubalhae eller Senere Balhae var et koreansk kongedømme som ble etablert i 927 av kongefamilien Dae. Dette var første umiddelbare etterfølger av kongedømmet Balhae etter at dette falt for khitanske styrker i 926. Senere Balhae kom til ved et forsøk fra Balhaes aristokrati på å få innsatt en ny konge og revitalisere staten. Flere i det erobrede Balhae gjorde opprør mot khitanerne og dette kom ut av kontroll for khitanernes marionettkongedømme Dongdan. Historie. I 927 begynte khitanerne å jage og henrette medlemmer av Balhaes kongefamilie for å fjerne alle mulige tronfølgere. Men flere medlemmer av kongefamilien overlevde, blant de kronprins Dae Gwang-hyeon. Dae sørget for at flyktninger fra kongedømet, i hovedsak med avstamning fra Goguryeo, ble sendt sørover til kongedømmet Goryeo der de ble tatt godt imot av kong Taejo. Dae-klanen slo seg sammen med opprørere vest for Yaluelva og etablerte «Senere Balhae» i Holanfestningen i 927. I 935 tok general Yeol Manhwa kontrollen over det nye kongedømmet i et kupp, etter at Dae-familiens overhode og konge døde, og etablerte kongedømmet Jeong-anguk. Jeong-anguk. Jeong-anguk eller Kongedømmet Jeong-an var en stat grunnlagt på ruinene av et annet koreansk kongedømme, Balhae. Jeong-an ble grunnlagt av general Yeol Manhwa. Den kinesiske "History of Song" sier at kongedømmet Jeong-an etterfulgte det koreanske kongedømmet Mahan. Historie. Etter at militære styrker fra det khitanske Liao-dynastiet erobret Balhae i 926 etablerte en del embedsmenndet nye kongedømmet Senere Balhae. I 935 tok general Yeol Manhwa kontrollen over det nye kongedømmet, etter at Dae-familiens overhode, og konge døde. Yeol Manhwa endret navnet til Jeong-an. Kongedømmet skal ha gjort et forsøk på å alliere seg med nabostammer for å kaste khitanerne, men lyktes ikke. Yeol-klanen ble erstattet av Oh-klanen i 976 og styrt av Oh Hyeon-myeong til også dette kongedømmet ble erobret av khitanerne i 986. Dongdan. Kongedømmet Dongdan var en khitansk marionettkongedømme som ble opprettet for å kontrollere restene av det koreanske kongedømmet Balhae som ble etobret i 926. Etter at khitanerne hadde erobret Dan Gur (Balhae på Khitansk) i 926 besteg den khitanske kronprinsen Yelü Bei trona på Holhanfestningen, som var Balhaes hovedstad (dagens Mudanjiang i Heilongjiang. Kongedømmet brukte Dongdan som sitt kinesiske navn, som betyr øst for Dan Gur, i motsetning til vest Liao-dynastiet. Politiske spenninger utviklet seg raskt mellom Yelü Bei og hans yngere bror Yelü Deguang som overtok khitantrona etter sin far, Yelü Abaoji som døde på vei hjem etter et vellykket felttog mot det yngre Tang-dynastiet. Den nye keiseren beordret sin endre bror å flytte sin hovedstad fra Huhan i østre Mandsjuria til Liaoyang i venstre Mandsjuria. Bei ignorerte keiserens ordre, og flyktet til nord-kina for å unngå et mulig attentat i 930. Beis sønn ble utpekt som ny monark av Dongdan, men kongedømmet ble annektert av Liao-dynastiet i 936. For å forlenge Balhaes vennskapelige relasjoner med Japan sendte Dongdan diplomater over Japanhavet i 929. Det japanske hoffet i Kyoto avviste de besøkende diplomatene fra Dongdan. Barne- og ungdomsarbeider. Barne- og ungdomsarbeideren arbeider med ulike pedagogiske tilbud for barn og ungdom, med det formål å styrke barn og unges selvfølelse og identitet. Utdanning. Utdanning som barne- og ungdomsarbeider er en fireårig videregående opplæring, hvorav to år består av opplæring i bedrift. Videregående trinn 1(Vg1): helse- og sosialfag eller design og håndverk Videregående trinn 2(Vg2): barne- og ungdomsarbeiderfag To år med opplæring i bedrift: barne- og ungdomsarbeiderfaget Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrkesutøvelse. Barne- og ungdomsarbeideren jobber på mange arenaer, blant annet i barnehager, barneparker, skoler, skolefritidsordninger, fritidsklubber, andre forbyggende tiltak, samt i kommunale etater. For å arbeide med barn og unge under 18 år kreves politiattest som viser at man ikke er siktet, tiltalt eller dømt for overgrep mot barn. Eksterne lenker. http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/barne_og_ungdomsarbeider Hammonds Saltaire Band. Hammonds Saltaire Band (tidl. Yorkshire Building Society Band og Hammonds Sauce Works Band) er et brassband med base i Huddersfield, England. Brassbandet fra Kirklees-distriktet i West Yorkshire ble stiftet i 1855. Korpset står bak en rekke bestillingsverk fra komponister som Derek Bourgeois, Philip Sparke og Peter Graham, og har vunnet flere prestisjetunge brassbandkonkurranser; deriblant det åpne britiske mesterskapet og europamesterskapet for brassband. Dongmyeong av Goguryeo. Dongmyeong av Goguryeo (født 58 f.Kr., død 19 f.Kr.) var grunnlegger av det koreanske kongedømmet Goguryeo. Han er også kjent som Dongmyeongseongwang (동명성왕, 東明聖王) som betyr «den hellige kongen i øst» eller Dongmyeongwang (동명왕, 東明王), og hans fødselsnavn Jumong. På Gwanggaetostelen er han kalt for Chumo-wang (kong Chumo) (추모왕, 鄒牟王). I historieverkene "Samguk Sagi" og "Samguk Yusa" er han referert til som Jumong med etternavnet Go. Samguk Sagi skriver at han også var kjent som Chumo eller Sanghae (상해, 象解). I andre kilder skrives navnet som Chumong (추몽, 鄒蒙), Jungmo (중모, 中牟 eller 仲牟), eller Domo (도모, 都牟). a>, er en av Nord-Koreas nasjonalskatter. Fødsel. Goguryeos skapelsesmyte relaterer seg til gamle koreanske tekster, samt til Gwanggaetostelen. Den mest kjente versjonen er funnet, med enkelte variasjoner, i "Samguk Sagi", "Samguk Yusa", og i "Tong Myeong Wang-Pyeon" (동명왕편, 東明王篇, kong Dongmyeongs bind) som er en del av "Donggukyisanggukjip" (동국이상국집, 東國李相國集, samlede verker av minister Yi av Korea) av Yi Kyu-po. Det er uenighet knyttet til hvem som er Ju-Mongs far. I en legende er Ju-Mong sønn av Hae Mosu (해모수, 解慕漱) og Yuhwa (유화, 柳花), datter av elveguden Habaek (하백, 河伯). Hae Mosu møtte Yuhwa ved elva der hun tok et bad men elveguden likte ikke Hae Mosu, som returnerte til himmelen. Elveguden jaget Yuhwa vekk og til Ubalelva (우발수, 優渤水), der hun møtte en konkubine av kong Geumwa av Dongbuyeo. Yuwha ble gjort gravid av sollyset og fødte et egg. Geumwa forsøkte å ødelegge egget ved å gi det som mat til dyra, men de valgte istedet å beskytte det. Geumwa gav det deretter tilbake til Yuhwa. Fra egget ble det født et guttebarn, Jumong, som betyr «dyktig bueskytter» på tidlig Buyeospråk. Jumong forlot Dongbuyeo og ble kjent for sine ferdigheter med buen. Geumwas sønner Daeso og Yongpo ble til slutt sjalu på han og Jumong forlot Buyeo for å følge Haemosus drøm om å forene Gojoseon-territoriene som hadde skilt lag etter Gojoseon–Han-krigen og redde den delen av Gojoseons befolkning som hadde søkt tilflukt i Dongbuyeo. Legenden vil ha det til at han flyktet på en hest og kom til en rask elv. Skipladder og andre elvedyr dannet ei bru som han kunne krysse. Han kom seg på den måten til landet sør for elva. I år 37 f.Kr. ble han den første konge av Goguryeo og gjenforente de fem stammene i Jolbon til ett kongedømme. So Seono, som var Jolbonhøvdingens datter, ble hans andre kone. So Seono var fra før gift med Wutae. So Seono fødte Onjo (senere grunnlegger av kongedømmet Baekje). Kongetid. Ju-Mong etablerte Goguryeo i 37 f.Kr. og ble dets første konge. Samme år overgav kong Song Yang (송양, 松讓) av Piryu seg til han etter å ha fått hjelp til å slå ned et angrep fra Mohe. I 34 f.Kr. ble landets første hovedstad sammen med det nye kongepalasset ferdigstilt i Jolbon. Fem år senere sendte Ju-Mong general Pu Wi Yeom (부위염, 扶尉厭) for å erobre nordre Okjeo. Samme år døde Ju-Mongs mor, Lady Yuhwa, i Tong Puyeoplasset. Hun fikk en begravelse verdig en dronning selv om hun bare var en konkubine og ikke av kongeætt. Ju-Mong sendte budbringere og gaver til kong Geumwa i takknemmlighet for kong Geumwas generøsitet. 19 f.Kr. flyktet Ju-Mongs første kone, Lady Ye, fra Dongbuyeo med deres første sønn Yuri og slo seg ned i Goguryeo. Ye ble dronning, noe som skapte spenning mellom henne og Ju-Mongs andre kone, So Seo-no. Hun fryktet for dine sønners posisjon i Goguryeo etter dette og at Ju-Mong valgte sin første sønn Yuri som kronprins og etterfølger til trona i Goguryeo. So Seo-no forlot derfor Goguryeo med begge sønnene og noen av fra hennes hoff og dro lengere sør på Koreahalvøya, dagens Sør-Korea. Der etablerte hun kongedømmet Baekje. Død. Ju-Mong døde i år 19 f.Kr., 40 år gammel. Kronprins Yuri gravla sin far i en pyramideformet grav, og gav han det posthumne navnet "Chumo Seong Wang". Arv. Ju-Mongs kongedømme Goguryeo utviklet seg til en regional stormakt og bestod i 705 år og ledet av 28 monarker av kongefamilien Go inntil det ble erobret av en felles hær fra det koreanske kongedømmet Silla og Tang-Kina i 668. De koreanske kongedømmene Balhae og Goryeo etterfulgte Goguryeo. Dagens etterkommere av Ju-Mong bærer hans etternavn Go. Populærkultur. I 2006-2007 sendte det sørkoreanske kringkastingsselskapet MBC et fjernsynsdrama på 81 episoder, «Jumong». Serien tok elementer fra historiske kilder og koreansk mytoligi og gjenfortalte historien på en mer jordnær måte enn den som mytene forteller om. I 2010 startet KBS1 serien «Kong Geun Cho-go», der Ju-Mong portretteres som en tyrann, som ikke aksepterte å dele makten i Goguryeo med So Seo-no og Jolbon. Hyeokgeose av Silla. Kong Hyeokgeose av Silla (koreansk hanja: 赫居世居西干; hangeul: 혁거세 거서간; revidert romanisering: "Hyeokgeose Geoseogan"; "Geoseogan" betyr "konge" på Jinhan-konføderasjonens språk; 69 f.Kr.-4 AD) eller Bak Hyeokgeose (朴赫居世; 박혁거세) var grunnleggeren av riket Silla, som regnes som et av Koreas tre kongedømmer, som han hersket over fra 57. f.Kr. til sin død i 4 AD. Han regnes som stamfaren til alle "Bak"-familiene i Korea. Gøsta Esping-Andersen. Gøsta Esping-Andersen (født 1947) er en dansk sosiolog som særlig har forsket på velferdsstatens utvikling. Esping-Andersen er professor ved Pompeu Fabra-universitetet i Barcelona og det samfunnsvitenskaplige instituttet IMDEA i Madrid. Hans mest kjente forskningsbidrag var boka "The Three Worlds of Welfare Capitalism" fra 1990. Her laget han en idealtype over ulike typer velferdsstater basert på felles karakteristika og historiske utvikling. Fenomenon. Fenomenon var opprinnelig duoen og fra Stavanger. Duoen har blitt til en trio fra Stavanger, trommis og produsent har nå blitt permanent medlem. På begynnelsen av 2000-tallet gav de ut et par EP-er på London-labelen Nuphonic før de gikk konk. Spor fra disse to EP-ene var med på utallige samlere og playlister, og var med på å etablere Fenomenon den internasjonale nujazz/downbeat scenen. Deres debutalbum for Beatservice Records, “Hourglass”, var stil-messig et slags nujazz møter 80-talls-estetikk, mens andrealbumet In Stereo var mer i funk/soulgata. Sporene fra Nuphonic-EP’ene ble så omsider samlet på Pacific Memories albumet. Etter tre år med tre album på rekke og rad, ble det imidlertid stille fra Fenomenon. Etter en 4 års lang prosess er det nye Fenomenon-albumet omsider klar for å slippes. Duoen har blitt til trio, trommis og produsent Ruben Dalen har nå blitt permanent medlem. De har tatt seg god tid i studio, med å komponere, teste og raffinere det selvtitulerte albumet. Deres ultimate mål var å skape en miks av det Fenomenon består av; filminspirert musikk og pop/elektronika. ”Prosessen har vært fullstendig annerledes denne gangen. Vi har faktisk satt oss ned og skrevet og komponert største delen av låtene før vi spilte de inn. Før startet vi gjerne med en groove-skisse som Håvard kom opp med" sier Kjetil. "En annen vri er at vi denne gangen lagde en haug låter, og så plukket vi de beste låtene for albumet. Tidligere jobbet vi med ideer til de var ferdige album-låter, uten at vi hadde noe ekstra materiale. Noen av låtene er også en kombinasjon av ulike tidlige låter, kombinert sammen og videreutviklet" legger Håvard til. "Pacific Memories: The Early Tapes": Inkluderer alle minus ett spor fra Nuphonic 12"-erne, som nujazz/downbeat klassikerene "Pacific Memories", "Out Of Control" og "Solara", hint av broken beats, en dash latinske rytmer og deres velkjente kreative produksjon og Kjetils jazza vokal. Som vanlig har de fått hjelp fra kompis, som spiller gitar og er med komponist på et par spor. Hilde Drange fra Slowpho bidrar også på vokal. James Craig Watson. James Craig Watson (født 28. januar, død 22. november) var en kanadisk-amerikansk astronom født i landsbyen Fingal i Ontario. Familien hans flyttet til Ann Arbor i Michigan i 1850. Biografi. Da han var 15 år gammel ble han tatt opp ved Universitet i Michigan, der han studerte klassiske språk. Seinere fikk han forelesninger i astronomi av professor Franz Brünnow. Watson var den andre direktøren på Detroit-observatoriet (fra til), og tok over etter Franz Brünnow. Han skrev tekstboken "Theoretical Astronomy" i. Han oppdaget 22 asteroider. Oppdagelsene hans startet med 79 Eurynome i 1863. En av hans asteroideoppdagelser, 139 Juewa, ble gjort fra Beijing der Watson var for å observere venuspassasjen i 1874. Navnet Juewa ble valgt av kinesiske embetsmenn Pīnyīn (瑞華, i moderne pīnyīn, ruìhuá). Han var sterk i troen på at planeten Vulkan eksisterte, en hypotetisk planet med en bane nærmere Solen enn den til Merkur som en nå vet ikke eksisterer (det finnes likevel fremdeles en liten sjanse for at vulkanoide-asteroidende ekisterer). Han mente han hadde sett to slike planeter under en solformørkelse i juli fra Wyoming. Han døde av bukhinnebetennelse 42 år gammel. Han hadde fått tak i en større pengesum gjennom ikke-astronomiske aktiviteter. Disse pengene gikk etter hans død til James Craig Watson-medaljen, en medalje som blir delt ut hvert tredje år av National Academy of Sciences for bidrag til astronomien. Asteroiden 729 Watsonia ble gitt navn til minne om han. Bernd Riexinger. Bernd RiexingerBernd Riexinger (født 30. oktober 1955 i Leonberg, Baden-Württemberg) er en tysk politiker (Die Linke). Fra 2. juni 2012 er sammen med Katja Kipping leder av partiet. Riexinger er utdannet i handelsfag (bank) og forretningsfører for Vereinte Dienstleistungsgewerkschaft (ver.di), en fagforening for ansatte i tjenesteytende næringer. Erynnini. Erynnini er en gruppe av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Det er beskrevet rundt 130 arter fordelt på 17 slekter. Utseende. Stort sett små til mellomstore, mer eller mindre brunspraglete smygere med forholdsvis korte og brede vinger. Vingene har ofte en mørk, fløyelsaktig blå eller fiolett glans. I hvile sitter de gjerne med vingene taklagt over bakkroppen, en ganske uvanlig hvilestilling for dagsommerfugler. Levevis. Disse sommerfuglene lever gjerne i skogkanter og lysninger i skogen, men også i mer åpne områder. Gruppen har larver som lever på mange ulike trær, busker og lianer, men særlig mange av artene er knyttet til plantefamilien Malpighiaceae. Utbredelse. De fleste lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika), men noen også i andre verdensdeler. I Norge forekommer én art: tiriltungesmyger ("Erynnis tages"). Systematisk inndeling / norske arter. Inndelingen følger Brower & Warren (2007). Teknologirådet (Danmark). Teknologirådet er et uavhengig rådgivende organ under det danske Ministeriet for Forskning, Innovation og Videregående Uddannelser. Teknologirådets formål er å fremme kjennskap til teknologi, herunder informasjonsteknologi, energi, miljø, bioteknologi, helse og transport. Teknologirådets arbeid. Teknologirådets oppgaver omfatter blant annet selvstendige teknologivurderinger, utredninger av teknologiens muligheter og samfunnskonsekvenser samt formidling av vurderingsresultater til Folketinget, til samfunnets øvrige politiske beslutningstagere samt til den danske befolkning, så en folkelig teknologidebatt og et folkelig teknologikjennskap kan fremmes. Teknologirådet samarbeider med relevante komiteer i Folketinget. Disse kan be Teknologirådet om hjelp til å undersøke og vurdere samfunnsmessige teknologisk relaterte emner og spørsmål. Teknologirådet arrangerer høringer for Folketinget og andre interesserte. Ut over samarbeidet med Folketinget gjennomfører Teknologirådet årlig 5–10 prosjekter som utvelges av rådets styre blant 150–200 prosjektforslag, som stilles av organisasjoner, virksomheter, myndigheter eller enkeltpersoner. Disse prosjektene omfatter teknologivurderinger, mens mindre sideløpende prosjekter resulterer i artikler til Teknologirådets kvartalstidsskrift "Teknologidebat". Teknologirådet har selv utviklet en rekke metoder til bruk ved borgerinvolvering i politiske spørsmål. Således arbeider Teknologirådet med metoder som borgerhøringer og borgertoppmøter, hvor menige borgere tas med på råd i samfunnsrelevante spørsmål. Teknologirådet gjennomfører borgerhøringer i kommuner og regioner i saker hvor der fra politisk side er behov for å kjenne til borgernes prioriteringer, ideer og konkrete handlingsforslag. Borgerhøringen og borgertoppmøtet som metoder til borgerinvolvering er siden tatt i bruk over hele verden. Teknologirådet benytter sideløpende borgerinvolveringsmetoder utviklet i andre land. Teknologirådet deltar også i internasjonale prosjekter, særlig gjennom organisasjonen European Parliamentary Technology Assessment Network (EPTA). I 2009 sto Teknologirådet dessuten bak det internasjonale prosjektet World Wide Views on Global Warming, som ble avviklet i september 2009 i anledning av klimatoppmøtet som fant sted i København i desember 2009. Teknologirådets historie. Teknologirådet erstattet i 1995 Teknologinævnet, som ble opprettet i 1986. Teknologirådet mottar et årlig tilskudd fra finansloven og avlegger årsrapport til Folketingets komité for vitenskap og teknologi. Teknologirådets styre består av elleve medlemmer: Formannen og tre medlemmer utpekes av vitenskapsministeren, de øvrige beskikkes etter innstilling fra en rekke organisasjoner, blant annet Landsorganisationen i Danmark, KL (Kommunernes Landsforening) og Forskningsrådene. Teknologirådets representantskap består av 50 medlemmer fra danske organisasjoner, myndigheter, foreninger med videre. Teknologirådets sekretariat har cirka 25 årsverk, herunder blant annet biologer, sosiologer, etnografer, historikere og administrative medarbeidere. Teknologirådets informasjonsforpliktelse. Teknologirådet har lovmessig plikt til å informere både borgere og politikere om ny teknologi. Det informeres blant annet gjennom Teknologirådets magasin, "Teknologidebat", og Teknologirådets to nyhedsbrev. Henry Fearnley Coll. Stortingsgaten 16 tegnet av Henry Fearnley Coll Henry Fearnley Coll (født 1877, død 1954) var en norsk arkitekt. Jørgen Sonnes murfrise på Thorvaldsens Museum. Jørgen Sonnes murfrise på Thorvaldsens Museum er en monumental frise som smykker ut utsiden av Thorvaldsens Museum i København. Den er utført av Jørgen Valentin Sonne i årene 1846–50. På den ene siden av bygningen sees Bertel Thorvaldsens mottakelse på Københavns Red i 1838, da billedhuggeren vendte hjem etter 40 år i Roma. På den andre siden lossingen av alle hans verker og overføringen av disse til museet. Murfrisen ble til etter en idé av museets arkitekt Gottlieb Bindesbøll. Murfrisen mot kanalen hvor billedhuggeren Bertel Thorvaldsen blir tatt i mot av Københavns borgerskap. Jemadia. "Jemadia" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Ganske store (vingespenn 60-70 millimeter) og kraftige, kontrastrikt fargede smygere. Grunnfargen er svart, kroppen og vingenes indre del har blågrønne striper, ytre del av forvingene har lyse, halvt gjennomsiktige "vinduer". De sterkt hårete larvene er svarte med gule tverrbånd. Levevis. Larvene lever på trær i slektene "Nectandra" og "Ocotea" (laurbærfamilien). De gnager først ut en rund plate av bladet og bretter denne over seg som et skjold, under der sitter larven forholdsvis trygt. Disse sommerfuglene lever i tropisk skog, der de helst finnes langs breddene av elver og bekker. Utbredelse. Artene er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Koreana. Koreana (hangul:) var en sørkoreansk musikkgruppe som eksisterte mellom 1962 og 2003. Musikkgruppa framførte sanger på koreansk og engelsk. Blant gruppas best kjente bidrag til musikkverdenen er «Hand in Hand», låta som ble skrevet og framført i forbindelse med åpningsseremonien til Sommer-OL 1988, som ble avholdt i Seoul. Albumet «Hand in Hand» ble solgt i over 12 millioner eksemplarer over hele verden. Marie Hong har lansert et soloalbum "Mom & Son" i 2004. Auspicier. En auspice ("Latin: auspicium, fra auspex; ~ bokstavelig: «En som ser på fugler»") er et varsel. I dag kan det oversettes som «ledetegn». Auspice var en måte i det antikke Rom å spå ved å tolke fuglenes flukt. De religiøse personene som hadde spesielle kunnskaper om dette anliggendet ble kalt augurer. Keri Russell. Keri Lynn Russell (født 23. mars 1976 i Fountain Valley, California) er en amerikansk skuespillerinne. Russell har spilt i en rekke kjente filmer, som "We Were Soldiers" (2002), ' (2006), "Waitress" (2007) og "Bedtime Stories" (2008). I tillegg er hun kjent fra dramaserien "Felicity", hvor hun spilte tittelrollen. TV-serien varte i fire sesonger, fra 1998 til 2002. Russell fikk i 1999 en Golden Globe for sin innsats i serien. Frøydis Kvåle. Frøydis Kvåle (født 25. mai 1971 på Voss) er en norsk forfatter. Hun er utdannet ved Universitetet i Bergen og Høyskolen i Oslo. Kvåle har studert kunst, religion og terapi og har skrevet to romaner om terapeutiske prosesser. Hun debuterte med "Ping pong luftballong", en roman som omhandler en løsrivningsfase, og fulgte opp med "Glassblåserens munn", en roman om et barns sorgprosess. Begge romaner er utforskninger av polariteter og grenser. Einar Dahl (ordfører). Einar Dahl (født 15. november 1880 i Trondhjem) var en norsk høyesterettsadvokat og politiker (H). Han var sønn av kriminaldommer Hartvig Bernhard Dahl (1841–1903) og husmor Therese Mathilde Ellingsen (1850–1919), og var gift med kjøpmannsdatteren Inger Goltermann (1880–1945) fra 1908 og Kristine Lorck (født Skirstad) fra 1946. Einar Dahl hadde examen artium fra 1899, juridisk embedseksamen fra 1904 og advokaturen fra 1926. Han praktiserte som advokat i hjembyen gjennom hele sin yrkeskarrière, og var også aktor i Trondhjem byrett. Til Dahls mange verv kan regnes viseformann i Den Norske Sakførerforening, direksjonsmedlem i Trondhjems Sparebank samt direksjonsformann i A/S Forretningsbanken, A/S Trondhjems Mekaniske Værksted og A/S Norske Alliance. Dahl var også medlem av Trondheim bystyre for Høyre, herunder ordfører 1920–1921. Dana Air Flight 997. Den 3. juni 2012 styrtet et Dana Air passasjerfly inn i en bygning i Lagos ved innflygning til Murtala Mohammed International Airport. Flyet av typen McDonnell Douglas MD-83 hadde 147 passasjerer og 6 besetningsmedlemmer. Alle ombord og 40 mennesker på bakken ble drept. Ulykken rammet en høyblokk med møbelindustri og trykkeri i Iju-området i Lagos. Carl Dahl. Niels Carl Michael Flindt Dahl (født 24. mars 1812, død 7. april 1865) var en dansk marinemaler som virket under den danske gullalderen. Dahl gikk på Kunstakademiet i København og var først elev av Jens Peter Møller, senere lærte han perspektiv hos G.F. Hetsch og marinemaleri av C.W. Eckersberg. Han begynte å stille ut i 1837. Et par år senere var han på en lang utenlandsreise med understøttelse fra akademiet. I 1849 vant han De Neuhausenske Priser for «Skibe, der ere passerede Kronborg». Felicitas Hoppe. Felicitas Hoppe (født 22. desember 1960 i Hameln, Niedersachsen) er en tysk forfatter. Hun mottok Georg Büchner-prisen 2012. Studenterforeningen. Studenterforeningen er en forening for studenter i København stiftet i 1820 på initiativ av bl.a. Christian Winther. Studenterforeningen har som formål å være et samlingssted for dansk studentliv. Atticus Mitchell. Atticus Dean Mitchell (født 25. juli 1993 i Toronto) er en canadisk skuespiller. Han er best kjent fra "My BabySitter's A Vampire" der han spiller Benny Weir. Mitchell begynte skuespillerkarrieren i 2009 da han ble med i serien "How To Be Indie" der han spiller Carlos Martinelli. Han har i 2012 vært med i "Radio Rebel" på Disney Channel. Her spiller han Gabe LeViolet. Odd Kåre Rabben. Odd Kåre Rabben (født 4. mars 1976, død 18.februar 1993) ble kjent i Norge som en av de første som sto frem som HIV-positiv etter at han hadde blitt smittet gjennom et infisert blodprodukt som han trengte fordi han hadde hemofili. Rabben hadde tre eldre brøde og to av disse var også blødere. Det fantes ingen medisiner mot HIV/AIDS på denne tiden. Odd Kåre Rabben ble diagnostisert med HIV i mai 1985, og i september 1989 hadde han fullt utviklet AIDS. 18. september 1990 sto Rabben offentlig frem som HIV-positiv. På denne tiden ble HIV vanligvis forbundet med homofili. Den 6. februar 1992 ble Rabben invitert på besøk til kongen og dronningen på slottet. Rabben satt i en jury som plukket ut den norske Grand Prix-melodien i 1992. Rabben døde før han fylte 17 år. Før han døde spilte han inn en kassett med sanger og han opprettet "Odd Kåres støttefond til HIV-forskning på Rikshospitalet" som inntektene fra kassetten gikk til. Hans mor, Vigdis Rabben, publiserte boken "ei hand å holde i" om sønnens liv og hans kamp mot HIV og AIDS. Boken ble utgitt på Lunde forlag. Sølyst (Klampenborg). Sølyst er et landsted som ligger i Emiliekildevej 2 i Klampenborg, Gentofte ved København. Landstedet er husket som stedet finansminister Ernst Heinrich von Schimmelmanns ektefelle Charlotte Schimmelmann holdt salong i sommerhalvåret i deler av den danske gullalderen. Blant gjestene var Adam Oehlenschläger, Bertel Thorvaldsen og en lang rekke andre. Ved Sølyst er monumentet «Emiliekilde» som Schimmelmann reiste til minne om sin første ektefelle Emilie Schimmelmann, født Rantzau. Den Kongelige Skydebane har holdt til i huset siden 1949. Deshengmen. Deshengmen () er et tre bevarte av en gang ni byportanlegg runst Beijings indre by (Neicheng). Dette forsvarsverket ligger nord i bydistriktet Xicheng. Anlegget stammer fra Ming-dynastiet og Qing-dynastiet. Byggingen av det tok til i 1439. Deshengmens vakttårn ("Deshengmen jianlou" 德胜门箭楼; engelsk: "Deshengmen Arrow Tower") ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Gyeon Hwon. Gyeon Hwon (født 867, død 936) var grunnlegger av det koreanske kongedømmet Hubaekje (Senere Baekje) mellom 900 og 935 i perioden senere tre kongedømmer på Koreahalvøya. Noen kilder skriver hans navn «Jin Hwon» (진훤). Han var den første av Hwanggan Gyeon-klanen. Store deler av hans liv er beskrevet i "Samguk Sagi" og "Samguk Yusa", sistnevnte enkelte deler fra hans liv fra ulike andre kilder. Bakgrunn. Gyeon Hwon var født Lee. De fleste kildene er enige i at hans far var Ajagae, en bonde av Lee-klanen, og at han var født i dagens Gaeun-eup i Mungyeong, Nord-Gyeongsang, og var eldst av seks søsken. Hans mor var fra Gwangjuområdet, men eksakt identitet er ikke kjent. Ajagae hadde to koner, Lady Sangwon og Lady Namwon. Gyeon Hwon var født av Ajagaes første kone. Men legenden sier at hans mor kom fra Gwangju og fødte hennes førstefødte sønn etter å ha hatt fysisk kontakt med en orm, forkledt som en mann, og at melka Gyeon Hwon drakk i oppveksten kom fra en tiger. Sillaohffet til dronning Jinseong var svært korrupt. Sult herjet landet, og mange ble tvunget til opprør. Landsbyledere og militære styrker laget sine egne maktbaser rundt om i landet. Myndighetene hadde forsøkt å implementere en plan for å tvinge innbetaling av skatter, men ble møtt med opprør landet rundt, ledet av banditter, aristokrater og opprørsledere. Det var da Gyeon Hwons far, Ajagae, ledet et lokalt bondeopprør med senter i Sangju. Grunnleggelse av Hubaekje. Gyeon Hwon skal ha forlatt hjemmet da han var 15 for å slå seg sammen med Sillahæren, og ble deretter kommandør av Sillastyrkene i Jeolla. Hans far tok makten i Sangjuregion, samlet lokale bønder for sin sak og fikk mange tilhengere. I 892 erobret Gyeon Hwon byene Wansanju og Mujinju og tok kontrollen over gammelt Baekje-territorium og fikk ytterligere støtte fra folk som var fiendtlig innstilt overfor Silla. Gyeon Hwon erklærte seg som konge over Hubaekje («Senere Baekje») og etablerte seg med hovedstad i Wansanju i 900. Han etablerte en statsmyndighet, med diplomatiske forindelser til Kina, og fortsatte med å ekspandere riket, som blant annet betød konflikt med Gung Ye av Hugoguryeo. Konge. Etter å ha kronet seg selv til Hubaekjekonge, sendte Gyeon Hwon hæren til dagens Hapcheon, sørvest for Sillahovedstaden Gyeongju, men invasjonsforsøket mislyktes og hæren gjorde retrett. I 910 var Wang Geon general i det rivaliserende kongedømmet Hugoguryeo. Han angrep byen Naju, der Gyeon Hwon hadde startet sitt eget opprør, og forsøkte å erobre byen men klarte det ikke. Gung Ye hadde opprettholdt sin kongemakt gjennom terror mot befolkningen. I 918 ble han avsatt og drept av sine egne offiserer. General og sjefsminister, Wang Geon ble kronet som ny konge, noe som også markerte starten på Goryeo. Gyeon Hwon sendte en hærstyrte til Hapcheon i 920 og lyktes denne gangen med å ta over regionen, og tvang kong Gyeongmyeong til en allianse med Goryeo. Deretter invaderte han dagens Andongområde, men der ble han slått tilbake av lokale Sillastyrker. Gyeon Hwon ble tvunget til fred med Goryeo etter kampene, og en fangeutveksling med medlemmer av kongefamilien. Men etter at hans nevø døde, drepte han Goryeofangen, en fetter av Wang Geon, og fortsatte krigen mot Goryeo. I 927 ledet Gyeon Hwon hæren selv og angrep Sillas hovedstad. Kong Gyeongae var uforbredt og valgte selvmord heller enn å bli tatt til fange. Gyeon Hwon innsatte Kim Bu som ny Sillakonge, kong Gyeongsun. På vei hjem igjen møtte han hærstyrkene til Wang Geon og etter harde kamper vant han lett, drepte de viktigste av Wangs generaler og krigere. Wang selv slapp så vidt unna etter at general Shin Sung-gyeom og Kim Nak hadde ofret livet sitt. Ett år senere erobret han byen Jinju fra Silla. Nedgang. Hubaekje og Goryeo var i stadig konflikt med hverandre, men ingen ble dominerende overfor den andre. I 930 møttes de to armeene igjen i Slaget om Gochang nær Andong og da vant Goryeohæren. Hubaekje ble presset tilbake til sitt kjerneland, der de led ytterligere tap ved Hongseong i 934. Hubaekje tapte militært, og led også etter indre uro. I 935 valgte Gyeon Hwon sin fjerde sønn, Geumgang, som Hubaekjes kronprins. Den eldste sønnen Singeom konspirerte sammen med sine brødre Yanggeom og Yonggeom, fikk arrestert og plassert sin egen far i husarrest i Geumsansatempelet i Gimje. Singeom drepte deretter Geumgang og overtok trona selv. Gyeon Hwon klarte senere å flykte til sine gamle fiender i kongedømmet Goryeo, der Wang Geon tok han godt imot, gjorde han til general og gav han både jord og slaver. Kong Gyeongsun av Silla overgav seg til Goryeo i 935. I 936 ledet Gyeon Hwon og Wanggeon en enorm Goryeohær mot Hubaekje og kongedømmet falt. Gyeon Hwon døde samme år av kreft. Diplomati. I motsetning til rivalen Gung Ye, var Wang Geon aktiv diplomat. Han ble anerkjent som Hubaekjes legitime leder av de kinesiske kongedømmene Wuyue og det yngre Tang-dynastiet. Han forsøkte også å etablere en allianse med det nyetablerte Liao-dynastiet i nord, som var etablert av Khitanerne, noe som var et forsøk på å omringe Goryeo. Gyeon Hwon sendte også utsendinger til Japan i hovedsak av kommersielle årsaker. Jeollaregionen, der Gyeon Hwon grunnla sitt kongedømme, var et handelssenter i Øst-Asia og var base for mange handelsmenn, som Jang Bogo. Men tross all diplomati, militære ferdigheter og handelskontakter manglet Gyeon Hwon det politiske grunnlaget for en vital stat. Hans Hubaekje var svært likt det en fant i Silla, der den sentrale statsmakten hadde vist seg inneffektiv når en skulle sentralisere makten som lå i hendene på de lokale jordeierne og handelsmennene. Hubaekje hadde ingen innflytelse over mange av landets innbyggere, noe som åpnet veien for at Goryeo kunne forene Koreahalvøya. Singeom. Singeom (født ?, død 936) var den andre og siste konge av kongedømmet Hubaekje, ett av tre kongedømmer i den koreanske perioden senere tre kongedømmer på Koreahalvøya. Han kom til trona etter å ha konspirert sammen med sine to brødre, Yanggeom og Yonggeom. Målet var å avsette deres egen far, Gyeon Hwon og drepe den utpekte arvingen, brødrenes yngere halvbror Geumgang. Brødrene fengslet Gyeon Hwon men han klarte å flykte til kongedømmet Goryeo. Det ble han general og ledet Goryeohæren mot sine sønner året etter i 936 ved dagens Seonsan i Gumi, der han ødela Singeoms hær. Kong Taejo mente at det var Singeoms brødre som stod bak kuppet, og han gav derfor Singeom en adelstittel, mens hans yngere brødre Yanggeom og Yonggeom, avhengiog av kildene enten ble sendt i eksil eller ble drept. Helena af Sandeberg. "Helena Beata Maria" af Sandeberg (født 1. september 1971 i Solna (vokste opp i Rotebro)) er en svensk skuespiller. Hun studerte ved Södra Latin i Stockholm og Actors Studio i New York. Sammen Alexander Mørk-Eidem har hun sønnen Alfred. Hun eier produksjonsselskapet "Alfredo Film och teater AB". Tilværelsens uutholdelige letthet (film). Tilværelsens uutholdelige letthet (eng: The Unbearable Lightness of Being) er en amerikansk romantisk film fra 1988 instruert og skrevet av Philip Kaufman etter romanen av samme navn av Milan Kundera. Filmen har Daniel Day-Lewis, Juliette Binoche og Lena Olin i hovedroller. Dette var Olins debut i en amerikansk film. Langøybrua. Langøybrua er ei bru i Fjell kommune i Hordaland. Den forbinder Langøy med Sotra. Apostlenes faste. Apostlenes faste eller apostelfasten er en av de fire fastene i den ortodokse kirken. Det er en faste før Persok til minne om apostlene Peter og Paulus den 29. juni. Apostelfasten starter 8 dager etter ortodoks Pinse. Persok er nok i luthersk tradisjon ikke til minne om apostelen Paulus, men bare til apostelen Peter. For de ortodokse som følger juliansk kalender er Persok 29. juni, den 12. juli på sivil gregoriansk kalender. Derfor er det i noen år med sen pinse bare de som følger juliansk kalender som får ha apostelfasten, men det er sjelden. De tre andre store ortodokse fastene er Guds Mors hensovnelsesfasten i august, julefasten, og den store fasten før påske. Det er tillatt å spise fisk noen dager i denne fasten, i tillegg til ikke-animalsk mat og drikke. Slaget ved Huamachuco. Slaget ved Huamachuco ble utkjempet den 10. juli 1883, og var det siste store slaget i Salpeterkrigen. De chilenske soldatene ledet av Oberst Alejandro Gorostiaga var offensive og bekjempet den peruanske hæren som var under kommando av General Andrés Avelino Cáceres nær byen Huamachuco. Denne chilenske seieren var viktig og eliminerte således Cáceres' "Ejército de la Sierra", og gjorde slutt på all motstand i de peruanske Andesfjellene. I tillegg så ble en av Perus største helter, Oberst Leoncio Prado, drept som en følge av dette slaget. Dette peruanske nederlaget banet vei for Ancon traktaten, som gjorde endelig slutt på krigen. Bakgrunn. Nederlagene til den chilenske hæren; ved Marcavalle, Pucará og Slaget ved La Concepción, i tillegg til dårlige sanitære forhold som gjorde troppene deres syke, overbeviste den chilenske overkommandoen om nødvendigheten av å oppgi de sentrale Andesfjellene. Denne tilbaketrekningen ble muliggjort gjennom den chilenske seieren ved Tarma Tambo, 15. juli 1882. Okkupasjonstroppene hadde da blitt redusert til halvparten av dens opprinnelige størrelse. Perus General Andrés Cáceres kontrollerte Mantarodalen og hadde for en kort periode inntatt byen Huancayo. Han etablerte et kommandosenter i Tarma og var den første tiden opptatt med å reorganisere hele hæren sin. I løpet av januar 1883, hadde Cáceres økt sine tropper til 3 200 godt væpnede og velutstyrte mann og han var i kommandoen for det sentrale Peru. Konfrontert med denne trusselen, besluttet den chilenske øverstkommanderende, Admiral Patricio Lynch, å sende en ny styrke mot General Cáceres. Denne nye hæren besto av tre divisjoner under kommando av Oberst Garcia, del Canto og Arriagada. Den chilenske hæren var godt bevæpnet og hadde lært sin lekse etter det forrige raidet i Andesfjellene. Deres plan var å prøve å omringe og flanke peruanerne for å tvinge dem inn i vanlig kamp. Etter kort tid klarte de å innta den strategiske byen Jauja og den 5. mai samlet de styrkene sine i byen Chicla. Konfrontert med denne dødelige trusselen, trakk den peruanske hæren seg nordover. Den 30. mai ankom den peruanske hæren Cerro de Pasco, med to chilenske divisjoner, ledet av Oberstene del Canto og García, i hælene. Den peruanske hæren fortsatte tilbaketrekningen opp i Andesfjellene. I slutten av juni var det ganske kritisk for den peruanske hæren, chilenerne hadde nesten omringet dem. Den 22. juni ga General Cáceres ordre om tilbaketrekning gjennom Llanganuco passet, i en høyde av over 6 000 meter. Takket være denne risikofylte manøveren klarte han å unngå hovedstyrken til chilenerne. General Cáceres og den peruanske hæren ankom Tulpo (nær Huamachuco) den 5. juli, etter mange flere prøvelser, bare for å finne ut at den chilenske Obersten Alejandro Gorostiaga hadde okkupert byen og var isolert fra den chilenske hovedstyrken. Enda en fiende nærmet seg bakfra for å unnsette Gorostiaga og hjelpe ham med å tvinge peruanerne mot Cajamarca. Denne andre styrken hadde med seg ammunisjon og forsyninger til chilenerne. Cáceres besluttet å forsøke å stoppe disse forsterkningen før de kunne nå Gorostiagas avdeling, men chilenske speidere var på hugget og ødela overraskelsesmomentet. General Cáceres beordret da krigsråd og det ble besluttet at peruanerne skulle forsøke å nedkjempe de chilenske styrkene som hadde okkupert byen. Utplassering av tropper. Den 8. juli 1883 tok peruanske styrker (omkring 1440 soldater), samt noen hundre indianske gerilja tropper ("montoneras") stilling på begge sider av byen, på Cuyulga åsen og på den motsatte siden Purrubamba åsen, slik at de hadde godt utsyn over byen. Peruanerne var bevæpnet med Peabody og Remington rifler, men de hadde lite ammunisjon og få bajonetter. General Cáceres hadde delt sine tropper med halvparten på Cuyulga åsen og de resterende på åsen til venstre, for å forsøke å avskjære fienden som kom bakfra. Da Oberst Gorostiaga oppdaget peruanerne på toppene, samlet han alle sine tropper og evakuerte byen, for så å ta stilling på Sazón åsen, en perfekt forsvarsposisjon, bratt og med vanskelig terreng i retning Cuyulga, og med noen Inka-ruiner i nærheten som de brukte til å lage sperringer. Ut i strid. Da peruanerne så at Gorostiaga hadde unnsluppet, så inntok de byen og tok kontroll over den, for å effektivt avskjære chilenernes fluktrute. Senere, den 8. og 9. juli skjøt de på hverandre med artilleri, men det endelige peruanske angrepet kom ikke før i morgentimene den 10. juli. Cáceres' plan var å innlede angrepet med å ødelegge fiendens mest sårbare stilling, sør-øst for Sazón åsen. Men da chilenerne oppdaget peruanernes fremrykning, så flytte de rask sine forsvarsstillinger ned åsen i et forsøk på å få kontroll over situasjonen og foretok et motangrep mot peruanernes høyre flanke på Cuyulga åsen. To kompanier fra det chilenske Zapadores Regimentet klarte å komme seg ned til Sazón og satte kursen for de peruanske stillingene på Santa Bárbara åsen. Cáceres svarte med å sende to kompanier av sine Junín- og Jauja regimenter. Disse troppene møtte voldsom motstand og ble dermed sittende fast i området. Han sendte også frem noen kompanier i Cazadores de Concepción- og Marcavalle regimentene for å omringe de chilenske troppene, som da var på tilbaketog. Oberst Gorostiaga prøvde å hindre dette avgjørende øyeblikket ved å sende et kompani fra Concepción-bataljonen, under ledelse av løytnant Luis Dell'Orto, for å møte angrepet fra den peruanske obersten Germán Astetes og hans divisjon. En etter en møtte de chilenske kompaniene de peruanske regimentene og gikk i kamp. For en stund var begge hærer på like fot, mens de chilenske styrkene på høyresiden ble forsvart av ett kompani fra Talca bataljonen som sloss mot troppene til General Manuel Cáceres. Men de chilenske styrkene var i mindretall og ble tvunget til å trekke seg tilbake til sine egne linjer under tungt peruansk angrep. Litt etter litt skjøv peruanerne hele fiendens linjer tilbake opp på Sazon toppen. Det chilenske artilleriet ble brakt til taushet og måtte omgruppere seg til venstre for de chilenske linjene, under beskyttelse av kavaleriet og Zapadores Regimentet, samt tropper fra Concepción- og Talca styrkene. De peruanske styrkene kom seg nesten til toppen av åsen. Etter fire timers kamp, følte Cáceres at seier var innen rekkevidde. Gorostiaga styrker hadde nok med å forsvare seg bak sine barrikader på toppen av Sazon. Det var i dette fatale øyeblikket at peruanere begynte å gå tom for ammunisjon. Konfrontert med dette faktum, Cáceres gjorde en fatal feil: han beordret sitt artilleri å flytte seg ned til dalen slik at de kunne beskyte åsen for å gi fienden dødsstøtet. Gorostiaga oppdaget denne taktiske feilen og beordret et kavaleriangrep fra en skvadron av Cazadores en Caballo kavaleri-regimentet som ble ledet av Sersjantmajor Sofanor Parra. Det forsvarsløse artilleriet ble fullstendig utslettet - peruanere mistet sju kanoner - mens artilleristene ble spredt og hugget ned. Chilensk motangrep. I mellomtiden ble chilenere raskt omorganisert og kastet seg ut i et massivt motangrep med bajonetter mot de overlegne peruanske linjene. De peruanske soldater, som både manglet bajonetter og var nesten tomme for ammunisjon, kunne bare forsvare seg ved å bruke geværskjeftene sine som køller, mens deres geriljasoldatene hadde spyd. Chilenerne, som hadde fordel av å være øverst i bakken, løp nedover og jaget peruanerne foran seg som på sin side forsøkte å flykte etter beste evne og dermed ble den peruanske hæren spredt. Nederlaget var fullkomment da chilenernes infanteri, støttet av to kanoner, inntok den peruanske leiren ved Cuyulga åsen. Kampen var over, chilenerne hadde seiret. Epilog. Etter slaget ble sårede og tilfangetatte peruanere henrettet. Gjennomføring av oberst Leoncio Prado Peru etter en gravering av tiden. Peruanerne mistet 800 menn - nesten en tredjedel av sine styrker - inkludert en stor del offiserene. Blant de døde var general Pedro Silva, stabssjef oberst Manuel Tafur, og de ​​fire avdelingenes ledere: Germán Astete, Manuel Cáceres, Juan Gastó og Máximo Tafur. I tillegg var mange drept eller ble henrettet etter kampen, deriblant en av Perus største helter, oberst Leoncio Prado, på grunn av han ikke holdt sitt løfte om å holde seg utenfor krigen. General Cáceres, som var skadet, klarte imidlertid å unnslippe og unngå å bli tatt til fange. Kampen gjorde effektivt slutt på all videre peruansk motstand, og Ancon traktaten, som skulle få slutt på krigen, ble undertegnet bare tre måneder senere, den 20. oktober 1883. Christine Stampe. Christine Stampe (født 20. april 1797, død 5. mai 1868var dansk baronesse, salongvertinne og forfatter. Hun sørget for at billedhuggeren Bertel Thorvaldsen fikk arbeidsro og selskap på Nysø etter at han kom tilbake fra Roma til København i 1838. Christine Stampe var født i Fredericia hvor faren var prest i den franske og tysk-reformerte menigheten. Moren var tysk og faren fra Sveits. Hun mistet foreldrene relativt tidlig og vokste opp hos to brødre i Italia. Her stiftet hun bekjentskap med flere danske kunstnere som var på reise. Hun møtte også baron Henrik Stampe som hun giftet seg med i 1820 og returnerte da til Danmark. Det skulle vise seg at baronen hadde en psykisk lidelse som gjorde ham ute av stand til å ta seg av driften av Nysø, slik at baronesse Christine måtte stå for den. Mamara (distrikt). Mamara er et distrikt i provinsen Grau i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030705 og hovedstaden er Mamara. Distriktet ble opprettet den 2. januar 1857. Chuquibambilla (distrikt). Chuquibambilla er et distrikt i provinsen Grau i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030701 og hovedstaden er Chuquibambilla. Waidhofen an der Thaya. Waidhofen an der Thaya er en by i Østerrike. Per 1/1-2012 hadde byen et innbyggertall på. Den ligger på 510 meter over havet, ved elva Thaya helt nord i delstaten Niederösterreich. Curasco (distrikt). Curasco er et distrikt i provinsen Grau i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030714 og hovedstaden er Curasco. Distriktet ble opprettet den 1. november 1993. Hatten (Lesja). Hatten er et fjell i Lesja kommune i Oppland. Den har en høyde på 1729 meter over havet og er det 644. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Acosta. Acosta er en kanton i provinsen San José i Costa Rica. Kantonen hadde 20 209 innbyggere i 2011. Arealet er på 342,24 km². Kantonens administrasjonssentrum er San Ignacio. Hatteng. Hatteng (nordsamisk: "Háhtta") er ei bygd og administrasjonssenteret i Storfjord kommune i Troms. Bygda ligger innerst i Storfjorden, ved munningen av Kitdalselva. Europavei 6 og Fylkesvei 322 går gjennom Hatteng. Stedet har navn etter det karakteristiske fjellet Hatten, som ligger nordøst for bygda. Alajuelita. Alajuelita er en kanton i provinsen San José i Costa Rica. Den befinner seg sør for landets hovedstad San José. Kantonen hadde 77 603 innbyggere i 2011. Arealet er på 21,17 km². Kantonens administrasjonssentrum er Alajuelita. «Almirante Cochrane» (1874). Panserfregatten «Almirante Cochrane» var et skip i den Chilenske marinen på slutten av 1800-tallet. Skipet ble bygget i Storbritannia i 1875, akkurat som hennes søsterskip panserfregatten «Blanco Encalada». Hun deltok i Salpeterkrigen, hvor hennes mest fremtredende handling var å beseire Perus kystvaktskip «Huáscar» i sjøslaget ved Angamos. «Cochrane» var også en del av styrkene som beseiret president José Manuel Balmaceda i den chilenske borgerkrigen i 1891. Bakgrunn. Presidenten i Chile, Federico Errázuriz Zañartu, fremsatte et forslag i den chilenske kongressen i 1871, om å gå til innkjøp av to pansrede skip. Forslaget ble nærmest enstemmig vedtatt. Kun en motstemme forelå, (fra den tidligere presidenten Jose Joaquin Perez Mascayano), og forslaget ble vedtatt. Dermed kunne de kjøpe inn to mellomstore skip (fregatter) til en maksimal kostnad av totalt pesos. Konstruksjon og drift. Den chilenske ambassadøren til Storbritannia, Alberto Blest Gana, fikk ansvaret for prosjektet. Blest Gana hyret den britiske skipsdesigneren Edward James Reed, en tidligere skipsarkitekt hos den britiske marinen, som teknisk rådgiver. Ordren ble plassert hos Earle's Shipbuilding Co. i Hull i Yorkshire. Fregattene skulle få navnene «Almirante Cochrane» og «Valparaiso» (den som senere ble omdøpt til «Blanco Encalada»). Byggingen av «Cochrane» ble påbegynt i april 1872, og i 1874 ble skipet sjøsatt og seilte til Chile, før den var ferdigbygget, grunnet frykten for en mulig konflikt med nabolandene Argentina og Bolivia. «Cochrane» ankom havnen i Valparaíso den 26. desember 1874, med kaptein Coneyin ved roret, og returnerte til Storbritannia for å bli ferdigstilt i januar 1877, etter at søsterskipet, «Valparaiso» var ankommet. I januar 1878, da tvisten med Argentina hadde blitt avgjort, ga president Aníbal Pinto instrukser, om at Alberto Blest Gana skulle arrangere et salg av de to fregattene for å lindre den økonomiske krisen som i flere år hadde ridd Chile som en mare. På vegne av Blest Gana, ble Cochrane forsøkt solgt til Storbritannia av E.J. Reed for en sum av 220 000 pund sterling, men britene sa nei takk. Reed forsøkte så å selge de to skipene til Russland, men også denne gang uten hell. Dimensjoner. «Cochrane» var 64,0 meter lang, med en bredde på 14,0 meter og en dypgang på 6,0 meter. Skroget hadde en maksimal tonnasje på 3650 tonn når den var fullastet med drivstoff, ferskvann, våpen, ammunisjon, mat og mannskap. Skroget ble bygget av jernplater, festet med nagler, og var oppdelt på langs i åtte avdelinger (medregnet baug og akterspeil), med sju jernskott. Baugen til «Cochrane» hadde, slik det var vanlig i 1800-talls design, en skarp lanse som lå 2 meter under vannlinjen og som stakk 2,2 meter vinkelrett ut i forkant av baugen. Bestykning. Skipets hovedbestykning, som ble montert bak panservernet, var seks 228 mm Armstrong-kanoner fordelt på tre grupper, montert på sentrale omdreiningspunkter, slik at f.eks. baugkanonen raskt ble klar til avfyring. Midtkanonene kunne avfyre skudd i en vinkel på 70 grader og 35 grader, baug til akter, og den tredje fra skorsteinen til hekken (se bilde). I tillegg hadde skipet en 20-punder, en 9-punder og en 7-punder kanon, samt en Nordenfeldt mitraljøse montert på et roterende feste, med kaliber 25,4 mm, som avfyrte ett-punds (454 gram) prosjektiler. «Cochrane» hadde også en liten dampbåt som var utstyrt med en torpedo på en baugsprydet. Den eneste gangen denne båten ble brukt, var på en ekspedisjon til Callao, der den ble brukt i et forsøk på å senke peruanske skip. Panser. Skipet var beskyttet under vannlinjen med et panserbelte som strakte seg fra rundt 1,2 meter under vannlinjen og opp til panservernet der kanonene sto. Den maksimale tykkelsen var 9 tommer i vannlinjen og midtskips, og 4,5 tommer i baugen og akter. Skroget og panserplatene ble adskilt av et 10 tommer tjukt lag av teak, for å redusere virkningen av eventuelle treff. Panservernet ved kanonbatteriene, som var i flukt med panserbeltet, var 3 tommer tykt midtskips og 2 tommer i baugen og akter. Kanonbatteriet, som hadde en høyde på mellom 2 og 2,5 m, ble beskyttet på forsiden av to plater, den nederste med tykkelse på 8 tommer (203 mm) og den øverste 6 tommer (152 mm) tykk. Baksiden av batteriet ble beskyttet av en panserplate på 4,5 tommer (115 mm). I likhet med resten av skroget, ble dette boltet til en metallstruktur med en indre foring av teak 12-14 tommer (304-355 mm) tykk. Fremdrift. «Cochrane» var utstyrt med både dampmaskin og seil, rigget som en barquentine. Maskinen, som ble levert av John Penn & sons, besto av to dampmaskiner, seks kjeler og to propeller. Maskineriet hadde to horisontale sylindere, en med høyt trykk og en med lavt trykk. Høytrykks-sylinderen hadde en diameter på 1,16 meters mens lavtrykks-sylinderen hadde en diameter på 1,93 meters. Maskineriets maksimale ytelse var totalt 1,23 MW (2920 HK), som gjorde 90 omdreininger pr. minutt. Disse to maskinene var i stand til å drive propellblader på en størrelse på mellom fire til 4,8 meter i diameter. Dampen kom fra seks sylindriske kjeler med et maksimalt arbeidstrykk på 413,6 kPa (60 psi). Det totale arealet var 836,12 kvadratmeter (9000 fot). Dette fremdriftssystemet tillot «Cochrane», å nå hastigheter opp mot 12,8 knop (under test). Men den maksimale operasjonshastigheten var 12 knop. I denne hastigheten var drivstofforbruket 45 tonn kull pr. dag, og ved redusert hastighet på 10 knop brukte skipet kun 35 tonn kull pr. dag. Salpeterkrigen (1879-1883). «Cochrane»s mest fremtredende handling under sin deltagelse i Salpeterkrigen, er da den deltok under beseiringen av tilfangetagelsen av det peruanske kystvaktskipet «Huáscar» i Sjøslaget ved Angamos, den 8. oktober 1879. Ved krigens utbrudd hadde kaptein Enrique Beza Simpson kommandoen på «Cochrane» og siden 5. april var skipet med på blokaden av Iquique. Ved utgangen av juni 1879 var «Cochrane» flaggskipet i 2. marineavdeling og leder av blokaden av Iquique, sammen med kanonbåten «Magellan», korvetten «Abtao» og «Matias Cousiño». Den 16. juli ble «Cochrane» og «Matias Cousiño» avløst av «Blanco Encalada» og «Lamar», og kunne da dra hjem til Antofagasta. I august 1879, seilte «Cochrane» til Valparaiso og der gjennomgikk skipet en hel måneds vedlikehold. Kaptein Juan Jose Latorre tok deretter over kommandoen. Latorre var også leder av 2. marineavdeling, som i tillegg besto av «Loa» og «O'Higgins». «Cochrane» fortsatte så ferden for å delta i det avgjørende sjøslaget ved Angamos. «Cochrane» var også til stede i 1880 da den peruanske korvetten «Union» brøt blokaden av Arica. Borgerkrigen i 1891. Under den chilenske borgerkrigen i 1891 var «Cochrane» blant styrkene som ble brukt for å beseire president José Manuel Balmaceda. I skumringen den 7. januar 1891, måtte «Cochrane» taue skipet «Huáscar», som hadde fått maskineriet demontert, fra havnen i Valparaiso til Las Salinas, hvor «Huáscar» skulle overhales. Den 23. august 1891, deltok skipet i slaget mot styrkene ved Valparaiso, sammen med korvetten Esmeralda under kommando av Jorge Montt. «Cochrane» tok mellom 10 og 12 fulltreffere, mens «Esmeralda» tok mellom 6 og 8. Referanser. Mesteparten av denne artikkelen ble oversatt fra Almirante Cochrane. Oteren. Oteren (nordsamisk: "Čávkkus") er ei bygd i Storfjord kommune i Troms. Bygda ligger innerst i Storfjorden, rundt 1 kilometer fra munningen av Signaldalelva. Europavei 6 går gjennom Hatteng, og Fylkesvei 868 går fra Oteren og nordover langs vestsida av Lyngen. Aserrí. Acosta er en by og en kanton i provinsen San José i Costa Rica. Kantonen hadde 57 892 innbyggere i 2011. Arealet er på 167,1 km². Kantonens administrasjonssentrum er Aserrí. Desamparados. Desamparados er en by og en kanton i provinsen San José i Costa Rica. Kantonen hadde 208 411 innbyggere i 2011, og er dermed en av de mest befolka kantonene i hovedstaden San Josés storbyområde. Kantonens areal er på 118,26 km². Dota (Costa Rica). Dota er en kanton i provinsen San José i Costa Rica. Kantonen hadde 6 948 innbyggere i 2011. Arealet er på 400,22 km². Kantonens administrasjonssentrum er Santa María. León Cortés (Costa Rica). León Cortés er en kanton i provinsen San José i Costa Rica. Kantonen hadde 12 200 innbyggere i 2011. Arealet er på 120,8 km². Kantonens administrasjonssentrum er San Pablo. Mora (Costa Rica). Mora er en kanton i provinsen San José i Costa Rica. Kantonen hadde 26 294 innbyggere i 2011. Arealet er på 162,04 km². Kantonens administrasjonssentrum er Ciudad Colón. Puriscal. Puriscal er en kanton vest i provinsen San José i Costa Rica. Kantonen hadde 33 004 innbyggere i 2011. Arealet er på 553,66 km². Kantonens administrasjonssentrum er Santiago. Santa Ana (Costa Rica). Santa Ana er en kanton i provinsen San José i Costa Rica. Kantonen hadde 49 123 innbyggere i 2011. Arealet er på 61,42 km². Kantonens administrasjonssentrum er Santa Ana. Sentrum av Santa Ana er et av landets mest eksklusive områder. Tarrazú. Tarrazú er en kanton i provinsen San José i Costa Rica. Kantonen hadde 16 280 innbyggere i 2011. Arealet er på 297,5 km². Kantonens administrasjonssentrum er San Marcos. Turrubares. Turrubares er en kanton vest i provinsen San José i Costa Rica. Kantonen hadde 5 512 innbyggere i 2011, og er dermed den kantonen i landet med færrest innbyggere. Arealet er på 415,29 km². Kantonens administrasjonssentrum er San Pablo. I Turrubares ligger blant annet Carara nasjonalpark. Moravia (Costa Rica). Moravia er en kanton nord i provinsen San José i Costa Rica. Kantonen hadde 56 919 innbyggere i 2011. Arealet er på 28,62 km². Kantonens administrasjonssentrum er San Vicente. Pococí. Pococí er en kanton nord i provinsen Limón i Costa Rica. Kantonen hadde 125 982 innbyggere i 2011, og er dermed provinsens mest folkerike. Arealet er på 342,24 km². Kantonens administrasjonssentrum er Guápiles. Store deler av Pococí består av urørt tropisk regnskog. Kantonen har en rekke turistattraksjoner, blant annet Tortuguero nasjonalpark med Barra del Colorado og landsbyen Tortuguero. «Blanco Encalada» (1875). Panserfregatten «Blanco Encalada» var et panserskip som ble bygget hos Earle's Shipbuilding Co. i Storbritannia i 1875, akkurat som hennes søsterskip panserfregatten «Almirante Cochrane». Skipet, som fikk tilnavnet «El Blanco», var et panserskip i den Chilenske marinen på slutten av 1800-tallet og som deltok aktivt i Salpeterkrigen. «El Blanco» ble senket under den chilenske borgerkrigen den 23. april 1891, og ble således det første krigsskipet som ble senket av en selvdrevet torpedo. Bakgrunn. Presidenten i Chile, Federico Errázuriz Zañartu, fremsatte i 1871 et forslag i den chilenske kongressen, om å gå til innkjøp av to pansrede skip. Forslaget ble nærmest enstemmig vedtatt. Kun en motstemme forelå, (fra den tidligere presidenten Jose Joaquin Perez Mascayano), og forslaget ble vedtatt. Dermed kunne de kjøpe inn to mellomstore skip (fregatter) til en maksimal kostnad av totalt pesos. Konstruksjon og drift. Den chilenske ambassadøren til Storbritannia, Alberto Blest Gana, fikk ansvaret for prosjektet. Blest Gana hyret den britiske skipsdesigneren Edward James Reed, en tidligere skipsarkitekt hos den britiske marinen, som teknisk rådgiver. Ordren ble plassert hos Earles Shipbuilding Co. i Hull, Yorkshire. Fregattene skulle få navnene «Almirante Cochrane» og «Valparaiso», hvor sistnevnte senere ble omdøpt til «Blanco Encalada». Byggingen av «Blanco Encalada» ble påbegynt i april 1873, og 8. mai 1875 ble skipet sjøsatt. I januar 1878, da tvisten med Argentina hadde blitt avgjort, ga president Aníbal Pinto instrukser, om at Alberto Blest Gana skulle arrangere et salg av disse to fregattene for å lindre den økonomiske krisen som i flere år hadde ridd Chile som en mare. På vegne av Blest Gana, ble «Blanco Encalada» og «Almirante Cochrane» forsøkt solgt til Storbritannia av E.J. Reed for en sum av 220000 pund sterling, men britene sa nei takk. Reed forsøkte så å selge de to skipene til Russland, men også denne gang uten hell. Dimensjoner. «Blanco Encalada» var 64,0 meter lang, med en bredde på 14,0 meter og en dypgang på 6,0 meter. Skroget hadde en maksimal tonnasje på 3650 tonn når den var fullastet med drivstoff, ferskvann, våpen, ammunisjon, mat og mannskap. Skroget ble bygget av jernplater, festet med nagler, og var oppdelt på langs i åtte avdelinger (medregnet baug og akterspeil), med sju jernskott. Baugen til «Blanco Encalada» hadde, slik det var vanlig i 1800-talls design, en skarp lanse som lå 2 meter under vannlinjen og som stakk 2,2 meter vinkelrett ut i forkant av baugen. Bestykning. Skipets hovedbestykning, som ble montert bak panservernet, var seks 228 mm Armstrong-kanoner fordelt på tre grupper, montert på sentrale omdreiningspunkter, slik at f.eks. baugkanonen raskt ble klar til avfyring. Midtkanonene kunne avfyre skudd i en vinkel på 70 grader og 35 grader, baug til akter, og den tredje fra skorsteinen til hekken. I tillegg hadde skipet en 20-punder, en 9-punder og en 7-punder kanon, samt en Nordenfeldt mitraljøse montert på et roterende feste, med kaliber 25,4 mm, som avfyrte ett-punds (454 gram) prosjektiler. «Blanco Encalada» hadde også en liten dampbåt som var utstyrt med en torpedo på en baugsprydet. Den eneste gangen denne båten ble brukt, var på en ekspedisjon til Callao, der den ble brukt i et forsøk på å senke peruanske skip. Panser. Skipet var beskyttet under vannlinjen med et panserbelte som strakte seg fra rundt 1,2 meter under vannlinjen og opp til panservernet der kanonene sto. Den maksimale tykkelsen var 9 tommer i vannlinjen og midtskips, og 4,5 tommer i baugen og akter. Skroget og panserplatene ble adskilt av et 10 tommer tjukt lag av teak, for å redusere virkningen av eventuelle treff. Panservernet ved kanonbatteriene, som var i flukt med panserbeltet, var 3 tommer tykt midtskips og 2 tommer i baugen og akter. Kanonbatteriet, som hadde en høyde på mellom 2 og 2,5 m, ble beskyttet på forsiden av to plater, den nederste med tykkelse på 8 tommer (203 mm) og den øverste 6 tommer (152 mm) tykk. Baksiden av batteriet ble beskyttet av en panserplate på 4,5 tommer (115 mm). I likhet med resten av skroget, ble dette boltet til en metallstruktur med en indre foring av teak 12-14 tommer (304-355 mm) tykk. Fremdrift. «Blanco Encalada» var utstyrt med både dampmaskin og seil, rigget som en barquentine. Maskinen, som ble levert av John Penn & sons, besto av to dampmaskiner, seks kjeler og to propeller. Maskineriet hadde to horisontale sylindere, en med høyt trykk og en med lavt trykk. Høytrykks-sylinderen hadde en diameter på 1,16 meter mens lavtrykks-sylinderen hadde en diameter på 1,93 meter. Maskineriets maksimale ytelse var totalt 1,23 MW (2920 HK), som utgjorde 90 omdreininger pr. minutt. Disse to maskinene var i stand til å drive propellblader på en størrelse på mellom fire til 4,8 meter i diameter. Dampen kom fra seks sylindriske kjeler med et maksimalt arbeidstrykk på 413,6 kPa (60 psi). Det totale arealet var 836,12 kvadratmeter (9000 fot). Dette fremdriftssystemet tillot «Blanco Encalada»e, å nå hastigheter opp mot 12,8 knop (under test). Men den maksimale operasjonshastigheten var 12 knop. I denne hastigheten var drivstofforbruket 45 tonn kull pr. dag, og ved redusert hastighet på 10 knop brukte skipet kun 35 tonn kull pr. dag. Militære operasjoner. «Blanco Encalada»s mest fremtredende handling under sin deltagelse i Salpeterkrigen, er da den deltok under den vellykkede kapringen av det peruanske kystvaktskipet «Huáscar» i Sjøslaget ved Angamos, den 8. oktober 1879. («Huáscar» fikk en del skader, men ble senere satt i stand og tatt i bruk av den chilenske flåten frem til 1897. «Huáscar» er nå et museumsskip som ligger i havn i Talcahuano). Ved utgangen av juni 1879 var søsterskipet «Almirante Cochrane» flaggskipet i 2. marineavdeling og leder av blokaden av byen Iquique, sammen med kanonbåten «Magellan», korvetten «Abtao» og «Matias Cousiñ». Den 16. juli ble disse skipene avløst av «Blanco Encalada» og «Lamar», slik at de kunne returnere til Antofagasta for vedlikehold og hente nye forsyninger. Under den chilenske borgerkrigen i 1891 var «Blanco Encalada» blant styrkene som ble brukt for å beseire President José Manuel Balmaceda. Men dette skulle vise seg å bli skipets siste oppdrag, da «El Blanco» ble – som det første krigsskipet i verden – senket av en selvdrevet torpedo under konflikten den 23. april 1891. Referanser. Denne artikkelen er delvis oversatt fra Blanco Encalada. Matina (kanton). Matina er en kanton i provinsen Limón i Costa Rica. Den hadde 37 721 innbyggere i 2011. Arealet er på 772,64 km². Kantonens administrasjonssentrum er byen Matina. Siquirres (kanton). Siquirres er en kanton i provinsen Limón i Costa Rica. Kantonen hadde 56 786 innbyggere i 2011. Arealet er på 860,19 km². Kantonens administrasjonssentrum er byen Siquirres. Siquirres har ei kyststripe langs Det karibiske hav mellom munningene til elvene Parismina i nord og Pacuare i sør. Pacuare er ei populær elv for rafting. Guápiles. Guápiles er en by i provinsen Limón øst i Costa Rica. Den er administrasjonssentrum i kantonen Pococí. Guápiles hadde 36 457 innbyggere i 2011. Sean St Ledger. Sean Patrick St Ledger-Hall (født 28. desember 1984 i Birmingham) er en engelskfødt irsk fotballspiller som spiller i forsvar for Leicester City FC. Han har tidligere spilt for Peterborough United FC, Preston North End FC og Middlesbrough (lån), og var også en del av Irlands tropp under EM i fotball 2012. Peterborough United. St Ledger startet sin karriere med ungdomsfotball hos Peterborough United FC i 2001, og spilte seg videre opp i systemet frem til han fikk sin førstelagsdebut for klubben i 2002. Som midtstopper, back og midtbanespiller var han med på å spille klubben frem mot playoffspill i Football League Two i 2006-sesongen, men uten å lykkes. I juli 2006 meldte han overgang til Preston North End FC på en overgangssum verdt £225 000 pund, hvor han skrev under på en treårskontrakt. Preston North End. Han fikk sin seriedebut for Preston den 5. august 2006 mot Sheffield Wednesday FC, i en kamp som endte 0–0. Han scorte sitt første mål for Preston i april 2007, og i sin første sesong for klubben fikk han til sammen 42 seriekamper og ett mål i. I den påfølgende sesongen spilte han 37 seriekamper, og var en sterk bidragsyter, sammen med klubbens nye manager Alan Irvine, til at klubben klarte å unngå nedrykk mot slutten av sesongen. 2008/2009-sesongen ble en positiv sesong for Preston og St Ledger, hvor hans seks seriemål bidro til at klubben nådde playoffspill til Premier League, hvor de omsider tapte i semifinalene til fordel for Sheffield United FC. Den påfølgende 2009/2010-sesongen startet like positivt for St Ledger, men etter kun syv seriekamper ble han lånt ut til Middlesbrough FC i tre måneder og opsjon på kjøp av økonomiske årsaker. Han spilte 15 kamper for Boro ut høstsesongen 2009, før han returnerte til Preston i januar 2010. Like etter at han returnerte til Preston ble manager Alan Irvine sparket og erstattet av Darren Ferguson. Klubben klarte ikke å hevde seg i Football League Championship 2010–2011 og selv ikke etter at Ferguson fikk sparken og erstattet av Phil Brown klarte klubben å holde på plassen i divisjonen, noe som gjorde at de rykket ned til Football League One. I hans femte og siste sesong for Preston fikk han 32 seriekamper, og scoret i kampen mot Watford FC. St Ledger var med sitt positive spill i Championship en ettertraktet spiller i League One, og med Prestons økonomiske problemer utgjorde hans lønn en betydelig utgiftspost, noe som gjorde at andre klubber fikk legge inn bud på ham. Leicester City. St Ledger forlot Deepdale på sommeren 2011 til fordel for en treårskontrakt med Leicester City FC på en overgangssum angivelig verdt £750 000. Han debuterte for Championship-klubben i et 1–2-tap for Bristol City FC den 17. august 2011. Etter en uheldig start og krangel med manager Nigel Pearson ble han satt på transferlisten. Leicester og Ipswich Town FC inngikk samtaler om spilleren, men en skade på Leicesters forsvarer Aleksandar Tunchev gjorde at behovet for St Ledger som reserve var tilstede. Da Sol Bamba dro for å spille Afrikamesterskapet i fotball 2012 for ble St Ledger hentet inn igjen på førstelaget. Hans påfølgende prestasjoner på banen gjorde at han ble tatt av transferlisten og igjen kunne arbeide sammen med Pearson som en fast del av førstelaget. Internasjonal karriere. St Ledger valgte å spille for ettersom hans bestefar var fra Carlow i Irland. Han fikk sin landslagsdebut i en VM-kvalifiseringskamp borte mot den 6. juni 2009 (1–1), og sin første scoring i VM-kvalifiseringskampen hjemme mot i oktober 2009 (2–2). Han ble tatt ut i troppen til EM i fotball 2012 i Polen og Ukraina av landslagstrener Giovanni Trapattoni, hvor Irland ble trukket i gruppe C sammen med, Italia og. Chen Shu. Chen Shu (tradisjonell kinesisk: 陳書, forenklet kinesisk: 陈书, pinyin: "Chėn Shū"; født i 1660 i Xiuzhou i provinsen Zhejiang i Kina, død 1736) var en kinesisk malerinne tidlig under Qingdynastiet. Hun har også kjent under stilnavnet Nanlou og de litterære navn Shangyuan Dizi og Nanlou Laoren. Ved siden av sine kunstneriske arbeider er hun kjent som mor til statsmannen og dikteren Qian Chenqun. Etter at hennes ektemann døde ung, oppdro hun alene sin sønn. Da han i sin tid ble en ledende statsmann i Qianlong-keiserens hoff, introduserte han hennes malerier for keiseren. Etter å slik å ha blitt «oppdaget» av keiseren ble mange av hennes verker sentrale i de keiserlige samlinger. Chen Shu malte figurer, landskap og blomster/fugl-motiver. Troll i ord. "Troll i ord" er en norsk filmkomedie fra. Filmen ble regissert av Jon Lennart Mjøen og Olav Engebretsen. Handlingen i filmen foregår ved et høyfjellshotell rett før påske. Hovedrollene spilles av Henki Kolstad, Inger Marie Andersen, Guri Stormoen og danske Ib Schønberg og Jytte Ibsen. Alpinisten Marius Eriksen spiller skitrener. I filmen blir den populære mariusgenseren lansert. "Troll i ord" inneholder også flere sangnumre, deriblant slageren "Vinter i eventyrland" med The Monn Keys. Utendørsopptakene er gjort på Skeikampen i Gausdal kommune i Oppland. Gnomon. Gnomon er den delen av et solur som kaster skygge. Den kan være en stang eller en overflate, for eksempel en trekantet flate. Stephen Ward. Stephen Robert Ward (født 20. august 1985 i Dublin) er en irsk fotballspiller som spiller midtbane for Wolverhampton Wanderers FC. Han har tidligere spilt for irske Bohemian FC, og var også en del av Irlands tropp under EM i fotball 2012. Ward ankom Wolves i 2007 har, siden opprykket til Premier League i 2009, vært en fast del av førstelaget enten som venstreback, venstrekant eller i angrep. Klubbkarriere. Ward begynte sin fotballkarriere hos Bohemian FC sommeren 2003, hvor han scoret to mål i debuten i FAI Cup i august samme år. Han scorte jevnt med seriemål og skapte interesse fra større klubber i England. Frem til slutten av 2006-sesongen hadde han scoret over 25 seriemål på litt over 90 kamper. Wolverhampton. Ward ble hentet til Wolverhampton Wanderers FC på prøvespill mot slutten av 2006 og lyktes i den grad at han i januar 2007 ble tilbudt en kontrakt på to og et halvt år. Ward fikk en positiv start i Football League Championship og scorte tre mål på de seks første kampene for Wolves, noe som gjorde at han ble tildelt "Championship Player of the Month Award" for februar 2007. Han spilte alle de resterende kampene ut sesongen for Wolves, og spilte også playoffkampene, som klubben tapte sammenlagt mot rivalen West Bromwich Albion FC. I begynnelsen av 2008-sesongen ble Ward flyttet ned til venstrekanten for å erstatte en langtidsskadet Matt Jarvis, og i mars 2008 ble han selv rammet av jumper's knee, som satte ham ut av spill i fire måneder og dermed resten av sesongen. Tre kamper ut i 2009-sesongen ble Ward nok en gang tildelt ny posisjon, men denne gangen ned til venstreback for å erstatte en kneskadet George Elokobi. Til tross for at Wolves gikk til anskaffelse av en ny venstreback i Matt Hill, ble Ward likevel foretrukket i posisjonen, og hjalp klubben til opprykk til Premier League. Den påfølgende 2010-sesongen startet med Ward på venstreback, men en bruskskade satte ham ut av spill resten av høstsesongen. Da han returnerte i desember spilte han over 22 seriekamper og bidro til at klubben klarte å unngå nedrykk ved slutten av sesongen. I 2011-sesongen ble Ward brukt i flere posisjoner, enten som venstreback, venstrekant eller i angrep. Hans første mål i Premier League kom da han som spiss scorte kampens eneste mål i bortekampen mot Liverpool FC på Anfield den 29. desember 2010. Resten av sesongen bidro han til at klubben klarte å berge plassen og unngå nedrykk. 2012-sesongen startet med at Ward ble matchvinner i den første kampen mot Blackburn Rovers FC, men fra september 2011 til februar 2012 vant Wolves kun fire kamper og befant seg i bunnsjiktet på tabellen. Manager Mick McCarthy ble deretter sparket og erstattet av hans assistent Terry Connor, men hverken Connor eller Ward som visekaptein, klarte å forhindre nedrykk ved slutten av sesongen. Ward skrev for øvrig under på en tre og et halvt års kontrakt i november 2011. Internasjonal karriere. Ward fikk sin landslagsdebut for i Nations Cup borte mot den 24. mai 2011, en kamp som endte 5–0 og hvor Ward tegnet seg på scoringslisten med ett mål. Han spilte deretter i flere kvalifiseringskamper til EM 2012, og scoret et mål i playoffkampen mot som gjorde at Irland ble kvalifisert til EM i fotball 2012. Han ble så tatt ut i EM-troppen i Polen og Ukraina av landslagstrener Giovanni Trapattoni, hvor Irland ble trukket i gruppe C sammen med, og. Kolur. I astronomi er kolur hver av de to storsirklene på himmelkulen der den ene går gjennom himmelpolene og jevndøgnspunktene og den andre går gjennom himmelpolene og solvervspunktene. Den førstnevnte kalles jevndøgnskolur og den sistnevnte kalles solvervskolur. Solvervskoluren går for øvrig også gjennom ekliptikkens poler. Go av Balhae. Dae Jo-yeong eller kong Go (født ?, død 719) var grunnlegger av det koreanske kongedømmet Balhae. Hans opprinnelse er omstridt, de fleste koreanske forskere mener han hadde forfedre fra Goguryeo, mens en i Kina mener at hans forfedre kom fra Mohefolket. Bakgrunn. Dae Jo-yeong var sønn av enten general Dae Jung-sang (hangul: 대중상, hanja: 大仲象) eller Qiqi Zhongxiang (kinesisk: 乞乞仲象 pinyin: Qǐqǐ Zhòngxiàng) av Goguryeo, og ble født i Goguryeo. Etter Goguryeos fall til den kombinerte Silla-Tang hæren, ble Dae Jung-sang værende i en del av Goguryeo som ikke hadde blitt angrepet under den tredje Goguryeo-Tang-krigen. Dae Jung-sang var motstander av Tang-Kina. I kaoset som hersket etter det khitanske opprøret under ledelse av Li Jinzhong mot Tang (Zhou) i mai 696, ledet Dae Jung-sang minst 8000 mennesker fra Goguryeo og Sumo Mohefolket til Dongmofjellet. Mohefolkets leder Geolsa Biu (hangul: 걸사비우, hanja: 乞四比羽 pinyin: Qǐsì bǐyǔ), inngikk der en allianse og gikk inn for egen uavhengighet. Grunnleggelse. Etter at Tang drepte Geolsa Biu døde også Dae Jung-sang. Dae Jo-yeong slo sammen sin Goguryeohær med noen Malgalstammer og motstod angrep fra Tang. Hans overveldende seier over Tang i Slaget ved Cheonmun-ryeong (hangul: 천문령, hanja: 天門嶺) gjorde det mulig for han å fortsette sin fars rike. Han erklærte seg selv som konge av Jin i 698 og etablerte «Jinstaten» (hangul: 진국, hanja: 辰國). Han la hovedstaden til Dongmofjellet, sør for dagens kinesiske provins Jilin der han bygde fjellfestningen Dongmo. Han forsøkte å utvide sin innflytelse internasjonalt ved å involvere Tang, göktürkene, khitanerne, Silla og uavhengige Mohestammer. Hans første utsending gikk til göktürkene. Han etablerte deretter tette forbindelse med Tang etter at keiser Zhongzong fikk tilbake trona i 705. I 712 gav han riket navnet Balhae. I 713 ble han gitt tittelen «Prefektkonge av Balhar» av keiser Xuanzong. I en periode med ro erklærte kong Go at en ikke skulle behandle Silla på en vennskapelig måte fordi de hadde fått hjelp fra Tang til å erobre Goguryeo. Dae Jo-yeong døde i 719 og hans sønn Dae Muye kom til trona. Sønnen arvet det aggressive standpunktet mot Silla. Dae Jo-yeong ble gitt det posthumne navnet «Kong Go». Familie. Dae Jo-yeong hadde minst to koner. Hans eneste kjente sønner med hans første kone var Dae Muye og Dae Munye. Sønnene med hans andre kone eller koner var Dae Chwi-jin, Dae Ho-bang og Dae Nang-a. Det eneste kjente knyttet til sønnene var at Dae Muye var førstefødt og at han hadde en yngere bror, Dae Ya-Bal. Arv. Etter Balhaes fall, ledet den siste prinsen aristokratiet over til Goguryeostatens etterfølger, kongedømmet Goryeo. Dae Jo-yeongs etterfølgere inkluderer dagens koreanere med etternavnet T'ae (태). Fra september 2006 sendte sørkoreanske KBS1 en fjernsynsserie om Dae Jo-yeong. Sør-Koreas marine. Dae Jo-yeong bygde en stor hær og mektig marine, på samme måte som taewangmonarkene i Goguryeo. Sør-Koreas marine har gitt navnet "Dae Jo-yeong" til den tredje destroyeren i den nye klassen som nå bygges. Andre viktige historiske militærpersoner har fått tilsvarende, deriblant admiral Yi Sun-sin. Jonathan Walters. Jonathan Ronald Walters (født 20. september 1983 i Moreton i Merseyside) er en engelskfødt irsk fotballspiller som spiller i angrep for Stoke City. Han har tidligere spilt for blant andre Hull City AFC, Wrexham FC, Chester City FC og Ipswich Town FC, og var også en del av Irlands tropp under EM i fotball 2012. Klubbkarriere. Walters begynte sin fotballkarriere hos Blackburn Rovers FC på slutten av 1990-tallet, hvor han slet med å spille seg inn på førstelaget etter å ha gått gradene på junior- og reservelaget. I 2001 meldte han overgang til Bolton Wanderers FC på en overgangssum verdt £50 000, og den 24. august 2002 fikk han sin seriedebut i Premier League da han kom inn som innbytter for Per Frandsen i kampen mot Charlton Athletic FC. Etter kun å ha spilt seks kamper, hvorav fire seriekamper, frem til januar 2003 ble han lånt ut til Hull City AFC i februar samme år for resten av sesongen. I sin debut for Hull City scorte han to mål i kampen mot Carlisle United FC (5–1). Etter å ha scoret fem mål på elleve kamper returnerte han til Bolton ved sesongslutt, før han deretter ble lånt ut til Crewe Alexandra FC fra august til september, dog uten å så spille en eneste kamp. Han returnerte deretter til Bolton før han ble lånt ut for tredje gang til Barnsley FC, hvor han spilte åtte seriekamper fra november 2003 til januar 2004. I november 2004 ble Walters kjøpt av Hull City på en overgangssum verdt £50 000. Han fikk problemer med å etablere seg fast på førstelaget hos Hull, og ble som et resultat av det lånt ut til Scunthorpe United FC i februar 2005. Etter å ha slitt med å etablere seg hos Hull, med utlån til Scunthorpe og kun to seriemål på 37 seriekamper for Hull, ble Walters frigitt av klubben sommeren 2005 og signerte omsider for den walisiske klubben Wrexham FC. Han fikk 38 seriekamper og fem mål i 2005/2006-sesongen, før han juni 2006 meldte overgang til rivalen Chester City FC. Hos Chester etablerte han seg fast på førstelaget, og med sine ni mål på 26 seriekamper fikk han søkelyset mot seg fra flere klubber i Championship. Ipswich Town. I midten av januar 2007 ble Walters solgt til Ipswich Town FC på en overgangssum verdt £150 000, etter å ha overbevist i en FA Cup-kamp mellom Chester og Ipswich like før overgangen ble fullført. Han scorte sitt første seriemål for klubben i en hjemmekamp mot Queens Park Rangers FC den 3. mars 2007, og fortsatte å levere på et jevnt nivå med flere scoringer for klubben. Den 12. januar 2008 skrev han under på en ny kontrakt med Ipswich, og ved sesongslutt ble han kåret til årets spiller av Ipswich-fansen. I oktober 2008 skrev han under på en kontraktsforlengelse ut 2011/2012-sesongen, og ved årsskiftet fungerte han lagkaptein ved enkelte anledninger. Stoke City. Etter å ha spilt over 136 kamper og scoret 30 seriemål for Ipswich ble han i august 2010 solgt til Stoke City FC for £2,75 millioner pund, hvor han skrev under på en fireårskontrakt. Walters fikk sin første Premier League-scoring for Stoke da han ble matchvinner i kampen mot Blackburn Rovers den 2. oktober 2010 (1–0). Walters fortsatte å score mål for Stoke, og den 17. april 2011 scorte han mål i semifinalen i FA-cupen på Wembley Stadium mot sin gamle klubb Bolton, og med det gjorde at Stoke fikk spille sin første cupfinale 2010/2011-sesongen endte med at Walters ble kronet som klubbens toppscorer sammen med Kenwyne Jones, som begge fikk 12 mål hver. Den 28. juli 2011 spilte Walters i sin første europeiske cupkamp da Stoke tok imot HNK Hajduk Split i tredje kvalifiseringsrunde til 12, og hvor Walters scoret kampens eneste mål. I august 2011 skrev han under på en kontraktsforlengelse med Stoke, og i første halvdel av 2011/2012-sesongen hadde han spilt 32 av klubbens totalt 34 serie- og cupkamper. Sesongen ble avsluttet ved at han scorte to mål i sesongens siste kamp mot Bolton (2–2), som dermed sendte gamleklubben ned til Championship etter elleve strake år i Premier League. Internasjonal karriere. Walters valgte å representere ettersom hans mor var født i Irland. Han debuterte først for Irland U21 i oktober 2003, hvor han scorte to mål mot Sveits U21. Walters fikk sin landslagsdebut for Irland i en vennskapskamp mot den 17. november 2010 (1–2), hvor han kom innpå som innbytter for Kevin Doyle etter halvspilt kamp. Han spilte deretter i flere kvalifiseringskamper til EM 2012, og scorte sitt første mål i playoffkampen mot (4–0), noe som gjorde at Irland ble kvalifisert til EM i fotball 2012. Han ble så tatt ut i EM-troppen i Polen og Ukraina av landslagstrener Giovanni Trapattoni, hvor Irland ble trukket i gruppe C sammen med, og. Keiren Westwood. Keiren Westwood (født 23. oktober 1984 i Manchester) er en engelskfødt irsk fotballspiller som spiller målvakt for Sunderland AFC. Han har tidligere spilt for blant andre Manchester City FC, Carlisle United FC og Coventry City FC, og var også en del av Irlands tropp under EM i fotball 2012. Manchester City. Westwood startet sin fotballkarriere hos Manchester City FC på begynnelsen av 2000-tallet etter å ha blitt vraket av Manchester United FC som guttespiller. Han var i begynnelsen målvakt for reservelaget og slet med å spille seg inn på førstelaget i sterk konkurranse med blant andre David James og Nicky Weaver. Dette gjorde at han ble lånt ut til Oldham Athletic AFC i 2004, men her brakk han hånden under trening og fikk ikke spille kamper for klubben. Samme år ble han frigitt av Manchester City og var på mislykkede prøvespill hos Bradford City AFC og Accrington Stanley FC før han deretter forsøkte å utdanne seg til politimann. Carlisle United. I august 2004 signerte han derimot under på en kontrakt med Carlisle United FC, som da spilte i Conference. Her ble Westwood i utgangspunktet tenkt en rolle som reservemålvakt for Matt Glennon, men etter han ble skadet i mars 2005 fikk Westwood prøve seg i flere seriekamper. Etter at Glennon forlot klubben tok Westwood opp kampen som klubbens førstemålvakt i kamp mot klubbens nysignering Anthony Williams. Totalt fikk han 35 seriekamper i Football League Two under 2005/2006-sesongen, og hjalp klubben med opprykk til Football League One. Mot slutten av 2007/2008-sesongen ble Westwood tatt ut på årets League One-lag, samtidig som han ble stemt frem som årets beste klubbspiller av Carlisle-fansen. Coventry City. Den 18. juni 2008 meldte Westwood overgang til Championship-klubben Coventry City FC, hvor han signerte under på en treårskontrakt. Han spilte seg umiddelbart inn til fast førstelagsplass og imponerte såpass at han ble tatt ut på årets Championship-lag for 2008/2009-sesongen. Med stabilt spill og flere kamper hvor Coventry klarte å holde nullen ble han også kåret til klubbens beste spiller for 2009/2010-sesongen. Sunderland. Den 20. juni 2011 meldte Westwood overgang til Sunderland AFC på en fri overgang etter at kontrakten hans med Coventry gikk ut, og den 29. oktober samme år debuterte han i Premier League-sammenheng da han kom inn som innbytter for en sakdet Simon Mignolet i kampen mot Aston Villa FC. Westwood fikk deretter flere førstelagskamper ettersom Mignolet var skadet, men mistet omsider målvaktsplassen da han kom tilbake skadefri ved årsskiftet 2011/2012. Internasjonal karriere. Westwood valgte å representere ettersom hans besteforeldre var født Wexford i Irland. Han fikk sin landslagsdebut for Irland i en vennskapskamp mot den 29. mai 2009 (1–1). Han fikk deretter sin konkurransedebut den 26. mars 2011 da han spilte i EM-kvalifiseringskampen mot (2–1), hvor han gjorde en viktig redning i sluttminuttene og berget tre poeng for England. Westwood ble så tatt ut i EM-troppen i Polen og Ukraina av landslagstrener Giovanni Trapattoni, hvor Irland ble trukket i gruppe C sammen med, og. Mu av Balhae. Dae Mu-ye eller kong Mu (født ?, død 737) var 2. konge i det koreanske kongedømmet Balhae. Han er spesielt kjent for rikets ekspansjon. Bakgrunn. Dae Mu-ye var endste sønn av kongedømmet Balhaes grunnlegger, Dae Jo-yeong. Han overtok embedet etter at hans far døde i 719. Keiser Xuanzong gav han tittelen «Konge av Gyeruprovinsen». Den nye kongen gav sin far det posthumne navnet «Kong Go». Deretter erklærte han æraen "In-an" for å markere uavhengigheten fra det kinesiske Tang-dynastiet. Han sendte mange diplomater til Tang, deriblant både sønner og brødre. Konge. Balhaes aggressive ekspansjon skapte uro hos Tang-Kina, Silla lengre sør på Koreahalvøya, Khitanernes, Xi, the Göktürkene og hos flere Mohestammer. Etter at Heishui Mohe nord for Balhae kom under direkte kontroll av Tang i 727 angrep han Heisui Mohe i frykt for å bli utsatt for en knipetangsmanøver. Dae Mu-yess bror Dae Mun-ye (大門藝) var pro-Tang og motsatte seg den militære manøveren og hoppet deretter av til Tang. I 732 beordret han en ekspedisjon til Tang ved Shandong sammen med Balhaes marinegeneral Jang Mun-hyu. Samme år ledet han tropper til Madushan (馬都山) i utkanten av Shanhai-passet og okkuperte byene i området. I 733 beordret keiser Xuanzong Dae Mun-ye å angripe Balhae sammen med styrker fra Silla, uten at angrepet ble vellykket. I 727 forsøkte Balhae å unngå isolasjon ved å sende diplomater til Japan. Kongen sendte med dokumentasjon på at Balhae nå hadde gjenvunnet området til Goguryeo etterfulgte kongedømmet Buyeo. Japan hadde et anstrengt forhold til Silla og ønsket det nye Goguryeo velkommen. Dae Muye ble etterfulgt av sin sønn, Dae Heummu i 737. Nadine Kirschon. Nadine Madeleine Martina Kirschon (født 19. mars 1984 i Stockholm) er en svensk skuespiller. Darren O'Dea. Darren O'Dea (født 4. februar 1987 i Dublin) er en irsk fotballspiller som spiller forsvar for den skotske klubben Celtic FC. Han har tidligere vært lånt ut til de engelske klubbene Reading FC, Ipswich Town FC og Leeds United AFC. Han var også en del av Irlands tropp under EM i fotball 2012. Celtic. O'Dea startet sin spillerkarriere hos Home Farm FC i hjemlandet, før han i 2005 dro til Skottland hvor han ble tatt opp i ungdomsakademiet hos Celtic FC. Der fikk han sin debut på førstelaget mot St. Mirren FC i en Scottish League Cup-kamp i september 2006. Han fikk sin seriedebut to måneder senere da han kom inn som innbytter i kampen mot Inverness Caledonian Thistle FC, og i midten av desember 2006 fikk han sin Champions League-debut da han kom inn som innbytter for en skadet Stephen McManus i kampen mot FC København. Hans første mål for Celtic fulgte den 26. desember samme år, da Celtic spilte uavgjort 2–2 mot Dundee United FC. O'Dea var en markant bidragsyter i 2006/2007-sesongen, og ble tildelt vinnermedaljen for Scottish Premier League ved slutten av sesongen med sine ti seriekamper. Hans beste prestasjon denne sesongen var likevel da han markerte seg positivt under 16-delsfinalen i Champions League borte mot AC Milan på San Siro, hvor Celtic og O'Dea holdt stand helt til Milans Kaká scorte på tilleggs-tid. I mars ble han også tildelt en treårskontrakt med opsjon på ett år til av manager Gordon Strachan. Etter å ha kommet tilbake fra utlån hos Reading FC scorte O'Dea det første målet i finalen i Scottish League Cup den 15. mars 2009 mot rivalen Rangers FC, en kamp som ble avsluttet med en scoring av Aiden McGeady til 2–0. Reading. Den 1. september 2009 ble O'Dea lånt ut til Championship-klubben Reading FC, som var under ledelse av Brendan Rodgers. Han spilte åtte kamper frem til januar 2010, da han returnerte tilbake til Celtic, som hadde fått ny manager i Tony Mowbray. Ipswich. I august 2010 ble O'Dea på nytt lånt ut til en Championship-klubb, men denne gangen på en fem måneders avtale til Ipswich Town FC, under ledelse av Roy Keane. Låneavtalen ble etterhvert forlenget til å vare ut sesongen, dette til tross for at Keane ble sparket og erstattet av Paul Jewell. Han forlot Ipswich ved sesongslutt og sluttet seg til Celtic igjen, med forhåpninger om fast plass i førsteleveren. Leeds United. Etter at Neil Lennon ble ansatt som ny manager i Celtic ble O'Dea satt som overflødig, og en låneavtale ble formet mellom Celtic og Leeds i begynnelsen av august 2011 for å gi ham førstelagserfaring. Han ble tildelt både venstreback- og midtstopperplass, og scorte sitt første mål for klubben den 18. oktober 2011 i en seriekamp hjemme mot Coventry City FC (1–1). O'Dea etablerte seg raskt på midtstopperplass hos Leeds og uttalte at han håpet på en permanent overgang, men Leeds' manager Neil Warnock avkreftet at de ville hente ham etter sesongslutt. Internasjonal karriere. O'Dea fikk sin landslagsdebut for som innbytter for Paul McShane i vennskapskampen mot den 8. september 2009 (1–0). Året etter fikk han starte som midtstopper sammen med Richard Dunne i EM-kvalifiseringskampen mot (1–1). O'Dea ble deretter tatt ut i i den irske troppen til EM i fotball 2012 i Polen og Ukraina av landslagstrener Giovanni Trapattoni, hvor Irland ble trukket i gruppe C sammen med, og. Fylke (Indonesia). Et fylke i Indonesia er et undernasjonalt, geografisk område mellom staten og kommunene. Myndigheter i et fylke er fylkeskommunen, fylkesmannen og fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Shane Long. Shane Patrick Long (født 22. januar 1987 i Gortnahoe) er en irsk fotballspiller som spiller angrep for den engelske klubben West Bromwich Albion FC. Han har tidligere spilt for klubbene Cork City FC og Reading FC. Han var også en del av Irlands tropp under EM i fotball 2012. Klubbkarriere. Long startet sin fotballkarriere hos Cork City FC som hospitant sommeren 2004, men fikk sin førstelagsdebut allerede den 25. mars 2005. Med kontakter til den engelske klubben Reading FC ble både Long og hans lagkamerat Kevin Doyle solgt i juni 2005. Reading. Hos Reading ble Long en bidragsyter til at klubben vant Football League Championship i 2006-sesongen med sine tre scoringer på ti kamper, til tross for at han var fjerdevalg bak landsmannen Doyle samt Dave Kitson og Leroy Lita. Den påfølgende sesongen ble spilt i Premier League, hvor Long med sine to scoringer på 21 innhopp fikk verdifull Premier League-erfaring i en 2007-sesong som endte på en respektabel åttendeplass. Sommeren 2007 skrev han under på en ny firårskontrakt med klubben. I den påfølgende 2008-sesongen fikk han 27 innhopp, men at kun scorte tre mål bidro til at Reading ikke klarte å berge plassen da de rykket ned på dårligere målforskjell enn Fulham FC. I 2009-sesongen spilte han hele 39 seriekamper, hvorav 26 som innbytter, og scorte ni mål. Reading endte til slutt på en fjerdeplass ble kvalifisert til playoff, hvor de omsider tapte sammenlagt 0–3 i semifinalen mot Burnley FC, som siden vant finalen og rykket opp til Premier League. I 2012-sesongen fikk han flere kamper fra start, og i FA-cupens tredje runde mot Liverpool FC skaffet han en straffe på overtid og dermed fikk kampen inn i ekstraomganger etter at Liverpool hadde tatt ledelsen 1–0. Long scorte deretter det avgjørende målet på en heading i første ekstraomgang, som dermed sendte Reading til fjerde runde. Fra slutten av januar til begynnelsen av februar 2010 scorte han fire mål på tre kamper og bidro til at Reading gjorde et byks oppover på tabellen, men hans andre utvisning for sesongen i en FA-cupkamp gjorde at Reading fikk problemer med å etablere seg i toppen. I 2011-sesongen etablerte han seg fast i startoppstillingen, og med sine 21 seriemål på 46 kamper var han en markant bidragsyter til at Reading klarte å avslutte sesongen på en femteplass, og dermed gikk inn i playoffspill mot Cardiff City FC. Long scorte to mål i den andre semifinalekampen og gjorde at Reading kvalifiserte seg til finale, men tapte der til fordel for Swansea City AFC. Readings styreformann John Madejski uttalte likevel at Longs prestasjoner i sesongen var av verdensklasse, og at han verdsatte Long til £20 millioner pund. West Bromwich Albion. Den 9. august 2011 signerte Long på en treårskontrakt med Premier League-klubben West Bromwich Albion FC. Han ble manager Roy Hodgsons sjette signering i forkant av 2012-sesongen, hvor Ben Foster, Zoltán Gera, Billy Jones, Gareth McAuley og Márton Fülöp også ankom klubben. Long debuterte for WBA i åpningskampen mot Manchester United FC (1–2), hvor han scorte utligningsmålet mot Uniteds målvakt David de Gea i første omgang. Totalt fikk Long 32 seriekamper og åtte seriemål, noe som bidro til at West Bromwich endte på en respektabel tiendeplass ved sesongslutt. Internasjonal karriere. Long fikk sin landslagsdebut for i vennskapskampen borte mot den 7. februar 2007 (2–1). I mai samme år fikk han sin første scoring for Irland da han scorte ett mål i vennskapskampen borte mot den 26. mai 2007 (1–1). Han scorte også mål i vennskapskampen mot i oktober 2010, som Irland tapte 1–2. Under EM-kvalifiseringskampene i mars 2011 fikk han tillit i ly av Kevin Doyles skadefravær. Long ble deretter tatt ut i i den irske troppen til EM i fotball 2012 i Polen og Ukraina av landslagstrener Giovanni Trapattoni, hvor Irland ble trukket i gruppe C sammen med, og. Tidlige Yan. Tidligere Yàn (hanzi: 前燕; hanyu pinyin: "Qiányàn") regnes som et av sekstenkongerikene i Kinas historie, grunnlagt av den xianbeiske Mùróng-familien. Det eksisterte samtidig med Jìn-dynastiet i Sør-Kina. I begynnelsen krevde den første Yàn-herskeren Murong Huang og hans sønn Murong Jun tittelen "Konge av Yàn" (燕王), som hadde blitt oppretta av Jìn-dynastiet, men etter at han i 352 erobret mesteparten av Senere Zhaos territorier erklærte Mùróng Jùn seg for "keiser," og det samme gjorde hans sønn og etterfølger Murong Wei. Senere Qin. Senere Qín (tradisjonell kinesisk: 後秦; forenklet kinesisk: 后秦; hanyu pinyin: "Hòuqín") regnes som et av sekstenkongerikene i Kinas historie, grunnlagt av den qiangiske Yáo-familien. Det eksisterte samtidig med Jìn-dynastiet i Sør-Kina. Til tross for det felles navnet (秦) hadde Tidligere Qín ingenting å gjøre med Qin-dynastiet eller de samtidige statene Tidligere Qin og Vestlige Qin. Rikets andre keiser Yao Xing støttet buddhismens spredning av munken Kumārajīva. Alle Tidligere Qíns herskere tok tittelen "keiser," men Yáo Xīng brukte også tittelen "Himmelsk konge" (天王; "Tiānwáng") i en stor del av sin regjeringstid. This Is Us. "This Is Us" er et musikkalbum med Backstreet Boys, utgitt 30. oktober 2009. Simon Cox. Simon Richard Cox (født 28. april 1987 i Reading) er en engelskfødt irsk fotballspiller som spiller i angrep for Nottingham Forest. Han har tidligere spilt for blant andre Reading FC, Brentford FC, Northampton Town FC og Swindon Town FC. Han var også en del av Irlands tropp under EM i fotball 2012. Reading. Cox begynte sin fotballkarriere hos hjemklubben Reading FC i en alder av ni år i 1996. Han spilte seg oppover i ungdomssystemet og fikk sin førstelagsdebut for Reading den 20. september 2005 i en ligacupkamp mot Luton Town FC før han skrev under på en proffkontrakt med klubben i november samme år. Den 11. september 2006 ble Cox lånt ut til Brentford FC, hvor han fikk fire seriekamper i Football League One før en bruddskade i en kamp mot Millwall FC i slutten av måneden gjorde at utlånet ble kansellert. Cox ble på nytt lån ut til Brentford i slutten av november, etter at skaden var leget, og spilte ni seriekamper frem til lånet ble avsluttet i januar 2007. I slutten av mars 2007 ble Cox lånt ut for en tredje periode, denne gang for Northampton Town FC, hvor også hans lagkamerat Alex Pearce var på utlån fra Reading. Dette lånet hadde i utgangspunktet en varighet på én måned, men ble forlenget ut sesongen. I juli samme år skrev han under på en ny ettårskontrakt med Reading, og i august ble han lånt ut til Swindon Town FC med en varighet på et halvt år. Der spilte han 19 seriekamper og noterte seg for åtte mål frem til januar 2008. Swindon Town. Den 31. januar 2008 ble Cox signert av Swindon Town på fast basis, som da var under ledelse av manager Maurice Malpas. Cox fikk sin debut etter overgangen i kampen mot Huddersfield Town FC den 9. februar 2008 (0–1), og fikk sin første scoring i kampen etter mot Cheltenham Town FC. I den påfølgende sesongen scorte Cox tre hattrick for Swindon, og endte opp med 29 mål i 2008/2009-sesongen, noe som gjorde ham til toppscorer i Football League One med samme antall mål som Rickie Lambert fra Bristol Rovers FC. Mot slutten av sesongen fikk Swindon, ifølge BBC, inn to bud på spilleren, hvor det ene var fra Leicester City FC og det andre angivelig var fra Celtic FC, men som begge to ble avslått av klubben. West Bromwich Albion. Den 8. juli 2009 signerte Cox under på en toårskontrakt med West Bromwich Albion FC på en overgangssum verdt £1,5 millioner pund. Han fikk sin debut i Championship da han kom inn som innbytter for Chris Wood i åpningskampen mot Newcastle United FC (1–1). I hans første sesong for klubben spilte han 34 kamper og scoret ti mål. I den påfølgende 2010/2011-sesongen ble Cox i utgangspunktet tiltenkt rollen som backup på spissplass, men han markerte seg likevel da han scorte det avgjørende målet i tredje runde av ligacupen mot Manchester City FC (2–1). Cox fikk sin Premier League-debut i begynnelsen av november 2010, da han fikk starte i kampen mot Blackpool FC (1–2). Han fikk sitt første scoring i Premier League da West Bromwich møtte Tottenham Hotspur FC, hvor han kom inn som innbytter for Paul Scharner mot slutten av kampen og reduserte til 2–2. I den påfølgende 2011/2012-sesongen var Cox regnet som backup for både Shane Long, Chris Wood og Peter Odemwingie. Internasjonal karriere. Cox valgte å representere ettersom hans bestemor var født i Irland. Han fikk sin landslagsdebut for Irland i Nations Cup mot den 24. mai 2011 (5–0), hvor han også scorte kampens siste mål. Han deltok så i flere av Irlands EM-kvalifiseringskamper og ble deretter tatt ut i EM-troppen i Polen og Ukraina av landslagstrener Giovanni Trapattoni, hvor Irland ble trukket i gruppe C sammen med, og. Mari Klingen. Født 5.august 1981 og kommer fra Svorkmo, Orkdal i Sør-Trøndelag Utdannet ved Universitet i Agder, og har blant annet en mastergrad i utøvende rytmisk vokal. Var bosatt i Kristiansand fra 2000 - 2009, hvor hun var meget aktiv i byens musikkmiljø som musiker, samt at hun var med på å bygge opp musikkscenen ved Café Generalen i parken Ravnedalen. Hun satt også tre år i styret for SØRF, interesseorganisjon for rytmisk musikk på Sørlandet. Fra 2009 har hun hatt base i Oslo, og jobber derifra som vokalpedagog, seminarholder (stemmebruk, formidling, vokalteknikk) og utøvende musiker. Som utøver er hun mest kjent fra bandet SalmeKlang, hvor hun er vokalist, låtskriver og frontfigur. Bandet har gitt ut to plater, SalmeKlang (album) og "Himmelveg". Klingen deltok på Beat for Beat i 2012 sammen med folkemusiker Kim André Rysstad. De har også sunget inn en duett sammen, "Eg Er Ein Gjest I Verda". James McClean. James Aaron McClean (født 22. april 1989 i Derry i Nord-Irland) er en irsk fotballspiller som spiller ving for den engelske klubben Sunderland AFC. Han har tidligere spilt for klubbene Institute FC og Derry City FC. Han var også en del av Irlands tropp under EM i fotball 2012. Klubbkarriere. McClean startet sin karriere hos amatørklubben Institute FC i 2007, hvor han fikk sin førstelagsdebut i kampen mot Glentoran FC. Han ba deretter om å bli frigitt av Institute for å flytte til større klubber. Derry City. I desember 2008 signerte McClean under på en proffkontrakt med Derry City FC, og debuterte for klubben i en ligacupkamp august samme år. Han fikk sin seriedebut i League of Ireland Premier Division da han kom inn som innbytter for Kevin McHugh i kampen mot Cork City FC den 8. september 2008. Fra han debuterte og frem til sommeren 2011 spilte han totalt 73 seriekamper og scorte 18 mål for Derry City. Sunderland. Den 9. august 2011 ble det klart at McClean hadde skrevet under på en treårskontrakt med Sunderland AFC på en overgangssum verdt £350 000 pund. Sunderlands manager Steve Bruce kommenterte etter overgangen at signeringen av McClean var rettet mot fremtiden og at han hadde kvaliteter som "«en god venstrefot, er aggressiv og sulten etter suksess»". McClean fikk aldri debutere under ledelse av Steve Bruce, men etter at Martin O'Neill tok over managerrollen fikk han sin førstelagsdebut i seriekampen mot Blackburn Rovers FC den 11. desember 2011 (2–1), hvor han kom innpå som innbytter for Jack Colback i andre omgang. Han scorte sitt første seriemål for Sunderland i en seriekamp mot Wigan Athletic FC den 3. januar 2012 (4–1). Etter å ha spilt 23 seriekamper og notert seg for fem seriemål i sin første sesong for klubben ble han kåret til årets yngre spiller i klubben av Sunderland-fansen. Internasjonal karriere. McClean var opprinnelig en den av den nordirske U21-troppen og fikk syv kamper for dem i perioden 2009 til 2010. Den 26. juli ble han kalt opp i landslagstroppen til som skulle spille en kamp mot i august, men valgte å forlate troppen da han fortsatt hadde mulighet til å spille seg inn i den irske landslagstroppen. McClean fikk sin landslagsdebut for i en vennskapskamp mot den 29. februar 2012 (1–1), hvor han kom innpå som innbytter for Aiden McGeady. Han ble deretter tatt ut i EM-troppen i Polen og Ukraina av landslagstrener Giovanni Trapattoni, hvor Irland ble trukket i gruppe C sammen med, og. Etter uttaket ble McClean angivelig truet på livet av nord-irske fotballfans som følge av at han valgte å representere Irland fremfor Nord-Irland. Hølen (Arendal). Hølen er den utvidede delen av Nidelva der den renner ut i havet ved Strømmen ved Arendal. Største dybde er 24 meter. Hølen er med å skiller Hisøy fra fastlandet. Flystyrten i Hølen i 1945 var en episode der Royal Air Force-flyet Short Stirling Mk. IV – LJ 925 ble nedskutt 25. februar 1945 av tyske nattjagere under andre verdenskrig. David Forde. David Forde (født 20. desember 1979 i Galway) er en irsk fotballspiller som spiller målvakt for den engelske klubben Millwall FC. Han har tidligere spilt for klubbene Galway United FC, Derry City FC og Cardiff City FC samt flere andre klubber på låneopphold. Han var også en del av Irlands tropp under EM i fotball 2012. Klubbkarriere. Forde begynte sin fotballkarriere hos Galway United FC i 1999, hvor han fikk sin debut i League of Ireland Premier Division den 3. september samme år. Etter å ha spilt 38 seriekamper frem til 2001 meldte han overgang til den walisiske klubben Barry Town FC, hvor han tilbragte én sesong før han ble solgt til den engelske klubben West Ham United FC i februar 2002 for £75 000 pund. Forde var i utgangspunktet tiltenkt rollen som en andremålvakt bak Englands landslagsspiller David James, men ble skjøvet ned som tredjevalg da Raimond van der Gouw ble hentet inn sommeren 2002. Ved begynnelsen av 2002/2003-sesongen ble Forde satt på utlånslista av manager Glenn Roeder, og i løpet av 2003 var han innom både irske Derry City FC og engelske Barnet FC. I 2004 meldte han overgang tilbake til Galway United, hvor han igjen fikk fast førstelagsspill og noterte seg for 22 seriekamper. I forkant av 2005-sesongen ble han hentet tilbake til Derry City, men denne gangen på en permanent overgang. Der hjalp han klubben til to strake andreplasser i serien og finaleseier i FAI Cup i 2006. Cardiff City. Den 5. desember 2006 ble det klart at Forde hadde skrevet under på en kontrakt på to og ett halvt år med Cardiff City FC i Football League Championship. Hos Cardiff tok han opp kampen om førstelagsplassen med Neil Alexander, og mot slutten av 2006/2007-sesongen fikk han spille flere seriekamper for Cardiff ettersom Alexander ble sluppet av klubben grunnet uenigheter om hans kontrakt. Den påfølgende sesongen ble det ventet at Forde skulle ta opp kampen om førstelagsplassen mot hans utfordrere Michael Oakes og Ross Turnbull, men han ble istedet satt på utlånslisten. I august 2007 ble Forde lånt ut til Luton Town FC i én måned, hvor han spilte fem seriekamper. Han returnerte deretter til Cardiff, hvor han i realiteten var femtevalg om keeperplassen bak nevnte Oakes og Turnbull samt innleide Kasper Schmeichel og Peter Enckelman. I januar 2008 ble han så lånt ut til AFC Bournemouth, et korttidslån som siden ble omgjort til å vare ut vårsesongen. Millwall. Sommeren 2008 ble kontrakten med Cardiff sagt opp, og i juni skrev han under på en toårskontrakt med Millwall FC i Football League One. Forde etablerte seg raskt som klubbens førstevalg på målvaktsplassen, og var en markant faktor til at Millwall nådde playoffspill i 2008/2009-sesongen. Klubben tapte omsider finalen i playoff mot Scunthorpe United FC, men vant den samme finalen i 2009/2010-sesongen mot Swindon Town FC og rykket dermed opp til Football League Championship. Internasjonal karriere. Forde fikk sin landslagsdebut for i Nations Cup mot den 24. mai 2011 (5–0), hvor han kom inn som innbytter for Shay Given og holdt målet rent. Han ble deretter tatt ut i EM-troppen i Polen og Ukraina av landslagstrener Giovanni Trapattoni, hvor Irland ble trukket i gruppe C sammen med, og. POSCO. POSCO, tidligere Pohang Iron and Steel Company, er et multinasjonalt stålproduserende selskap med hovedkvarter i Pohang i Sør-Korea. Selskapet produserte 35,4 millioner tonn rent stål i 2010, noe som gjorde det til verdens femte største stålprodusent etter denne målestokken. Samme år var det verdens største stålprodusent etter markedsverdi. POSCO drifter to integrerte stålfabrikker i Sør-Korea, i Pohang og Gwangyang. I tillegg driver POSCO fellesforetaket USS-POSCO sammen med U.S. Steel i Pittsburg, California. Ko Un. Ko Un (hangul:, hanja:, rr: Go Eun, mr: Ko Ǔn, født 8. januar 1933 i Gunsan) er en sørkoreansk poet og munk. Biografi. Ko ble født i det som i dag er Gunsan i Sør-Korea. Koreakrigen traumatiserte Ko fysisk og psykisk og bidro til mange av hans venners død. Han skadet hørselen sin etter å ha helt syre i ørene sine under en av sine kriser på denne tiden, samt etter slag fra politiet i 1978. I 1952, året for Koreakrigen tok slutt, ble han buddhistmunk. Etter ti år i kloster vendte han tilbake til den sekulære verden og ble en hengiven poet. Mellom 1963 og 1966 bodde han på Jeju der han startet en skole, og flyttet siden tilbake til Seoul. Hans liv var ikke særlig stabilt og han gjennomførte et nytt selvmordsforsøk i 1970. På denne tiden forsøkte sørkoreanske myndigheter å undertrykke de demokratiske strømningene i samfunnet, gjennom innføring av Yusin-konstitusjonen 21. november 1972. Ko ble aktiv i demokratibevegelsen og forsøkte å forbedre den politiske situasjonen i landet, samtidig som han var en aktiv forfatter. Han ble fengslet flere ganger (1974, 1979, 1980 og 1989). Under unntakstilstanden som ble innført 17. mai 1980 ble Ko anklaget for forræderi og dømt til 20 års fengsel. Han slapp fri i august 1982 som en del av et allment amnesti. Etter frigivelsen roet hans liv seg, men han reviderte flere av sine tidligere utgitte dikt. Ko giftet seg med Sang-Wha Lee 5. mai 1983 og flyttet til Anseong i Gyeonggiprovinsen, der han fortsatt bor. Han har fortsatt med å skrive og begynte å reise. Mange av hans reisemål er bakgrunn for hans dikting. Stil. Han har skrevet i alle tenkbare former og om alle emner. Hans tidligere dikt var først og fremst korte med en ekstraordinær oppvisning av verbal intensitet. Hans dikt antyder ofte et glimt av landskap, av en person eller et flyktig minne. Disse diktene er veldig lange eller svært kortfattede. Han har skrevet en samling Zen-dikt såvel som andre samlinger av korte epigram. Han har også skrevet et episk dikt i sju bind, "Baektusan", om den koreanske kampen for selvstendighet fra Japan. Hans mest unike poetiske verk er Maninbo-serien, (engelsk: "Ten Thousand Lives") som i midten av 2006 strekker seg over 23 bind der han skriver om hver person han har møtt personlig eller gjennom litteraturen. Det er en vanlig misforståelse at politikk og kamp har aldri vært gjennompripende i hans publiserte verk. Han har blant annet lest protestdikt på alle større demokratidemonstrasjoner på 1970-tallet og 1980-tallet. Hans dikt er spontane, på et hverdagsspråk, snarere en med litterær finesse. Verk. Ko Un har ifølge han selv skrevet 152 bøker, deriblant poesi, skjønnlitteratur (særlig buddhistisk skjønnlitteratur), selvbiografier, dramaessay, han har oversatt fra klassisk kinesisk, skrevet reiselitteratur og lignende. En del av hans verk er oversatt til engelsk, spansk, italiensk, fransk, tysk, japansk, kinesisk, tsjekkisk, bulgarsk, svensk og dansk. På norsk gav Solum Forlag ut diktsamlingen "Hva" i 2007, som inneholder dikt påvirket av den koreanske varianten av zen-buddhisme, oversatt av Henning Kramer Dahl og Jarne Byhre. Roshonara Choudhry. Roshonara Choudhry er en britisk kvinne som er dømt for drapsforsøk på parlamentsmedlemmet Stephen Timms. Choudhry var motivert av islamistiske nettsteder og motstand mot Irak-krigen. Roshonara Choudry vokste opp i London i en familie med bakgrunn fra Bangladesh. Hun studerte i over to og et halvt år engelsk og kommunikasjon ved King's College i London hvor hun fikk toppkarakterer og utmerkelser. I november 2009, i sitt tredje studieår, begynte hun å laste ned ekstremistisk islamistisk materiale fra internett, særlig materiale fra Anwar al-Awlaki som hadde knytning til Al-Qaida og videoer knyttet til krigene i Irak og Afghanistan. Hun oppga nettstedet Revolution Muslim som en av sine inspirasjonskilder. På internett fant hun også lister over stemmegivningen til forskjellige politikere. Hun festet seg ved sin lokale parlamentsrepresentant Stephen Timms (Labour Party) som hun hadde møtt ved en anledning noen år tidligere og som hadde stemt for Irak-krigen. 27.april 2010 ga hun beskjed til universitetet at hun avsluttet studiene. I denne perioden kjøpte hun to kniver til bruk for å drepe Stephen Timms. 14.mai oppsøkte Choudry et lokalt senter hvor Timms møtte velgere. Hun stakk ham to ganger i magen før hun ble overmannet. Timms fikk ikke varige skader av betydning. 3.november 20120 ble Choudry funnet skyldig i drapsforsøkt og dømt til livsvarig fengsel, med mulighet for prøveløslatelse etter 15 år. Nettsteder Revolution Muslim som var basert i USA publiserte en hyllest til Roshonara Choudry, sammen med en liste over andre britiske parlamentsmedlemmer som hadde stemt for Irak-krigen. Dette nettstedet ble deretter tatt ned. Flystyrten ved Landgang i 1945. Short Stirling Mark IV - (LK115), samme type fly som ble skutt ned og styrtet ved Landgang Flystyrten ved Landgang i 1945 var flystyrten av Royal Air Force-flyet Short Stirling Mk. IV – Lk 556, nedskutt av tyske nattjagere under andre verdenskrig, 22. februar 1945, og styrtet ved Landgang i Tvedestrand. Oppdraget. Flyet, som var et fire motors bombefly som var ombygd for transportoppdrag, tok av fra RAFs flybase i Great Dunmow i sørlige England kvelden 22. februar klokken 19:18. Flyet var lastet med utstyr til norske motstandstyrker, og hadde en et mannskap på seks briter. Målet var en droppsone ved Elsjø, nord for Hakadal, vest for Gardermoen. Flyet hadde fått fjernet mye av bevæpningen grunnet at man ønsket å ha med mest mulig last. Dette gjorde at det var et lett bytte for de tyske nattjagerne (Junkers Ju 88 og Messerschmitt Bf 110). Sterlingen var kun bevæpnet med haleskyts med fire Browning M1917 maskingevær i kaliber .30-06 Springfield, mens Ju 88-ene var bevæpnet med en MG FF 20mm maskinkanon og to MG 17 maskingevær, en modell (Ju 88G) hadde to MG 151 15mm maskinkanoner istedenfor den ene MG FF. Nedskytning og styrt. Flyet gikk inn over Norge ved Egersund, men ble oppdaget av radaren ved Kjevik flystasjon. Tyske nattjagere tok opp jakten på flyet. De tyske flyene var raskere enn det britiske, og når de tok det igjen når det nærmet seg Tvedestrand, skjøt de og satte den ene vingen i brann da drivstofftanken tok fyr. Ettervert var hele flyet i flammer, og det styrtet i et inferno i flammer i kollen Lusa ved Landgang. Samtlige av mannskapet omkom. Restene av dem ble samlet opp og fraktet bort, og de ble begravet ved en åpen seremoni ved Holt kirke. Dette førte til at så mange nordmenn møtte opp at det ikke var plass i kirken, som igjen førte til at senere begravelser av nedskutte flygere i området foregikk i stillhet. Litteratur. __NOTOC__ Adam Gemili. Adam Gemili (født 6. oktober 1993 i London) er en britisk fotballspiller og sprintløpsprinter. Han har personlig rekord på 10,08 på 100 meter, satt ved Sparkassen Gala i Regensburg 2. juni 2012, og kvalifiserte seg med det til sommer-OL 2012. Karriere som fotballspiller. Gemili spiller forsvar på Football League One-laget Dagenham & Redbridge, men ble lånt ut til Thurrock i slutten av august 2011. Som ungdom spilte han på Chelsea FC, fra han var åtte år til han var femten, og han spilte også et år for Reading FC. Karriere som sprinter. Ved junior-EM i friidrett 2011 i Tallinn i Estland løp han 100 meter på 10,49 i kvalifiseringen og 10,41 i finalen, og vant med det sølv, slått av franske Jimmy Vicaut som løp på 10,07 i finalen. I tillegg deltok han på det britiske stafettlaget som fikk sølv på 4 x 100 meter. De andre på stafettlaget var Dannish Walker-Khan, Sam Watts og David Bolarinwa. Han vant gull på 200 meter ved det britiske juniormesterskapet i 2011, med tiden 20,98, som var den raskeste tiden i Europa i 2011, av en U20-utøver. Ved Sparkassen Gala i Regensburg i Tyskland i juni 2012 satte han ny personlig rekord på 100 meter, først med 10,11, deretter med 10,08. Hans tidligere rekord var 10,23. Tiden 10,08 var nest raskeste tid i Europa så langt i 2012, og den nest raskeste tiden av en britisk junior noen sinne, kun Dwain Chambers har løpt raskere som junior (10,06). Tiden hans var den fjerde raskeste tiden av en junior noen sinne, bak Christophe Lemaitre (10,04), Dwain Chambers (10,06) og Jimmy Vicaut (10,07). Dennis Dunaway. Dennis Dunaway (født 9. desember 1946 i Cottage Grove i Oregon) er en amerikansk bassist og låtskriver. Han var et av originalmedlemmene av bandet til Alice Cooper, men forlot bandet i 1974. I 2001 kom debutplaten til prosjektet Bouchard, Dunaway and Smith, hvor han samarbeidet med sin bandkamerat Neal Smith fra Alice Cooper og Joe Bouchard som tidligere spilte i Blue Öyster Cult. Samarbeidet med Bouchard fortsatte i 2008 da bandet Blue Coupe ble dannet. Albert Bouchard, broren til Joe, er det tredje medlemmet. De ga ut debutplaten «Tornado on the Tracks» i 2010. 18. etappe av Giro d'Italia 2012. 18. etappe av Giro d'Italia 2012 gikk i fra San Vito di Cadore til Vedelago og strakte seg over 149 km. Det var den siste flate etappen. Utbrytergruppen fikk ikke mange minutter og som de fleste flate etapper gjør, endte den i en massespurt. Der vant Andrea Guardini etter å ha spurtslått regjerende verdensmester Mark Cavendish. Det skjedde ingen endringer i sammenlagtstillingen eller konkurransene om de ulike trøyene. Referanser. 18 19. etappe av Giro d'Italia 2012. 3 av rytterne som satt i det opprinnelige 17-mannsbruddet 19. etappe av Giro d'Italia 2012 gikk i fra Treviso til Alpe di Pampeago og strakte seg over 198 km. Etappen var klassifisert som en fjelletappe, der rytterne blant annet passerte 3 stigninger som var førstekategorisert, med mål på toppen av den siste. Fra start rykket det i fra et brudd på 17 ryttere. Dette bruddet ble hentet inn før det siste fjellet. Men samtidig som bruddet ble hentet inn, angrep Roman Kreuziger, som til slutt klarte å vinne etappen, da han passerte mållinja alene. Han hadde stort press på seg før etappen, ettersom han hadde tapt 11 minutter i sammendraget på forrige fjelletappe. I det siste fjellet angrep også Ryder Hesjedal, som tok inn 13 sekunder på Joaquim Rodríguez. Foruten dette skjedde den ingen store innvirkninger i noen av de andre trøyekonkurransene. Referanser. 19 Mun av Balhae. Keiser Mun av Balhae eller Dae Heum-mu (født ?, død 793) var 3. monark med tittelen keiser i det koreanske kongedømmet Balhae. Han var kongedømmets lengstregjerende monark og etterfulgte sin far, kong Mu i 737. Konge. Under keiser Mun ble det etabert diplomatiske forbindelser med Tang-Kina og mange av Balhaes lærde dro til Kina for å studere, noe som økte innflytelsen til buddhismen og konfucianismen i Balhaes statsadministrasjon. Han styrket også relasjonene med kongedømmet Silla, som hadde forent de koreanske kongedømmene på Koreahalvøya sør for Balhae, og etablerte utviklingen av en handelsrute som ble kalt for "Sillaveien" (hangul: 신라도, hanja: 新羅道). Balhae styrket også de diplomatiske forbindelsene til Japan. Hovedstaden ble flyttet flere ganger til blant annet Sanggyeong og Donggyeong, kongen stabiliserte og styrket den sentrale statsmakta over stammer av ulik etnisitet, noe som også bidro til territoriell ekspansjon. Han beordret etableringen av det nasjonale akademoet "Jujagam" (hangul: 주자감, hanja: 胄子監), basert på Tangs nasjonale akademi. Selv om Kina aksepterte Mun som konge, refererte Balhae til Mun som "Daeheung Boryeok Hyogam Geumryun Seongbeop Daewang" (hangul: 대흥보력효감금륜성법대왕, hanja: 大興寶曆孝感金輪聖法大王), "Gadokbu" (hangul: 가독부, hanja: 可毒夫), "Seongwang" (hangul: 성왕, hanja: 聖王) og "Giha" (hangul: 기하, hanja: 基下). Noen koreanske historikere referer til han som "himmelens sønn" og som keiser. Graven til hans fjerde datter, prinsesse Jeonghyo ble oppdaget i 1980. Gravsteinen til hans eldre datter prinsesse Jeonghye er også funnet. Sadia Ziai. Sadia Ziai (født 4. desember 1996 i Oakland i California) er en amerikansk skuespiller, sanger og danser kjent som Sadia. Hun ble kjent hovedsakelig gjennom rollen som Raquel «Rocky» Blue i Disney serien Shake It Up. Dae Won-ui. Dae Won-ui (født ?, død 794) var 4. monark i det koreanske kongedømmet Balhae. Dae var sønn av kong Mu, Balhaes andre konge, og bror til den forrige monarken, keiser Mun. Etter at Muns sønn Dae Goeng-rim døde, ble Won-ui utpekt til ny konge. Dae viste seg imidlertid å ha et temperament preget av sjalusi og vold. I 794 ble han drept av sine egne ministre. Daes sønn ble utpekt som kong Seong. Luis Felipe Méliz. Luis Felipe Méliz Linares (født 11. august 1979 i Santa Clara i Villa Clara) er en cubanskfødt lengdehopper, som nå representerer Spania. Han ble spansk statsborger 28. desember 2007. Karriere for Cuba. Meliz deltok ved Junior-VM i friidrett 1998 i Annecy i Frankrike, der han hoppet 7,67 i kvalifiseringen og 7,91 i finalen. Dermed fikk han bronse i lengde, bak Petar Datchev og Abdel Rahmane al-Nubi. Året etter fikk han sølv ved Universiaden 1999 i Palma de Mallorca i Spania, bak ukrainske Oleksej Lukasjevitsj. I juli fikk han også bronse ved Panamerikanske leker 1999, med 8,06 meter. Landsmannen Iván Pedroso vant gullet ved disse lekene, med 8,52 meter. Han deltok ved sommer-OL 2000, der han hoppet nest lengst av alle i kvalifiseringen, med 8,21 meter. I finalen hoppet han ikke like langt, men endte på 7. plass med 8,08 i tredje runde. Iván Pedroso ble olympisk mester, med 8,55 i finalen. I 2001 deltok han både ved VM i friidrett innendørs og VM i friidrett. Ved innendørs-VM i Lisboa kom han på 9. plass, mens ved VM utendørs ble han slått ut i kvalifiseringen, med 7,69 meter. Ved VM i friidrett innendørs 2003 i mars hadde han kun ett gyldig hopp i finalen, og fikk fjerdeplass med 8,01 meter. I august deltok han ved Panamerikanske leker 2003 i Santo Domingo i Den dominikanske republikk, og 8,20 meter holdt til sølv, igjen bak Iván Pedroso. I slutten av august deltok han også ved VM i friidrett 2003 i Paris, der han hoppet 7,97 i kvalifiseringen, men bare 7,73 i finalen, og endte på 11. plass. Han siste store mesterskap for Cuba var VM i friidrett innendørs 2004. Her ble han slått ut i kvalifiseringen, med 7,71 meter som eneste gyldige hopp. Karriere for Spania. Ved sommer-OL 2008 i Beijing nådde han finalen, med 7,95 i kvalifiseringen. I finalen hoppet han 8,07 meter, som holdt til 7. plass. Han deltok ved VM 2009 i Berlin, der han ble slått ut i kvalifiseringen, og EM i friidrett 2010 i Barcelona, der han endte på 11. plass med 7,90 meter i finalen. I 2011 fikk han sjetteplass ved EM innendørs i Paris, og ved VM 2011 i Sør-Korea ble han slått ut i kvalifiseringen, og nådde ikke finalen. Méliz hadde nest lengste hopp ved kvalifiseringen, med 8,10 meter, men igjen hoppet han kortere i finalen. Han hadde kun ett gyldig hopp i finalen, på 7,50 meter, som holdt til en 8. plass. Seong av Balhae. Seong of Balhae eller Dae Hwa-yeo (født ?, død 795) var 5. konge i det koreanske kongedømmet Balhae. Han var barnebarn av keiser Mun og sønn av den avdøde kongearvingen Dae Goeng-rim. Han valgte æranavnet "Jungheung" (중흥, 中興), men var ellers en psykisk svak person. Han levde bare få måneder etter at han ble konge. Men han rakk å flytte Balhaes hovedstad til Sanggyeong. Gang av Balhae. Gang of Balhae eller Dae Sung-rin (født ?, død 809) var 6. konge i det koreanske kongedømmet Balhae. Han var sønn av keiser Mun, Balhaes tredje monark. Han valgte æranavnet "Jeongnyeok" (正曆). Under hans tid som konge var var han aktiv i å utvikle handelsrelasjonene med Japan og Tang-Kina. Jeong av Balhae. Jeong of Balhae eller Dae Won-yu (født ?, død 812) var 7. konge i det koreanske kongedømmet Balhae. Han var sønn av kong Gang. Lite er kjent om kong Jeong og hans tid som konge. Han valgte æranavnet "Yeongdeok" (永德). Han ble etterfulgt av sin bror kong Hui. Hui av Balhae. Hui of Balhae eller Dae Eon-ui (født ?, død 817) var 8. konge i det koreanske kongedømmet Balhae. Han var sønn av kong Gang og yngere bror av kong Jeong. Han reiste flere ganger til Tang-Kina og sørget for å importere flere aspekter ved Tangs kultur og styringssystemer. Skvuppfestivalen. Skvuppfestivalen er en norsk festival som arrangeres hvert år i begynnelsen av august i Kristiansand. Festivalen presenterer flere band som sjelden får muligheten til å spille andre steder, sammen med andre band som nettopp gjør dette. Band på Skvuppfestivalen er ofte av en mer humoristisk karakter. Beliggenhet. Skvuppfestivalen ble i 2010 og 2011 holdt i en bakgård i Posebyen i Kristiansand. Arrangmentet ble i 2012 flyttet til et større område på Odderøya, der det avholdes den 3. og 4. august. Medieomtale. NRK viste et klipp fra Skvuppfestivalen 2011 i sin dokumentar om Sunniva Vetland i programserien Underveis. Den svenske avisen Ystads Allehanda omtalte i 2011 Jeanskyrkans församlings opptreden på Skvuppfestivalen. Sørnett intervjuet Ratatosker før deres opptreden i 2012. Andreas Granqvist. Andreas Granqvist (født 16. april 1985 i Påarp) er en svensk fotballspiller som spiller forsvar for den italienske klubben Genoa CFC. Han har tidligere spilt for klubbene Helsingborgs IF, Wigan Athletic FC og FC Groningen. Han var også en del av Sveriges tropp under EM i fotball 2012. Klubbkarriere. Granqvist begynte sin fotballkarriere hos sin lokale klubb Påarps GIF før han i 2004 meldte overgang til Helsingborgs IF, hvor han fikk sin seriedebut i Allsvenskan samme år. I 2006 hadde han etablert seg på førstelaget og fått vervet som lagkaptein. I 2006 vant Helsingborgs IF den Svenska Cupen med 2–0 over Gefle IF, hvor Granqvist var kaptein og hvor laget bestod av blant andre storspillere som Henrik Larsson, Andreas Jakobsson og Daniel Andersson. Wigan. I januar 2007 ble Granqvist lånt ut til den engelske klubben Wigan Athletic FC, og etter å ha oppholdt seg i klubben ut vårsesongen signerte han for Wigan på permanent basis sommeren 2007, hvor han skrev under en toårskontrakt på en overgangssum verdt angivelig £750 000 pund. Granqvist spilte deretter tolv kamper i første halvdel av 2007/2008-sesongen, men klarte ikke å etablere seg på førstelaget og ble følgelig lånt tilbake til moderklubben Helsingborgs IF fra mars til juni 2008. FC Groningen. Etter å ha returnert til England fra sitt låneopphold ble han solgt fra Wigan til den nederlandske klubben FC Groningen, hvor han skrev under på en fireårskontrakt på en overgangssum verdt £600 000 pund. Hos Groningen fikk han spilletid og etablerte seg på førstelaget, og i 2009/2010-sesongen ble han kåret til årets spiller i Groningen av klubbens tilhengere. I 2010/2011-sesongen ble han også utnevnt til lagkaptein, og ledet klubben bestående av flere svenske spillere som Fredrik Stenman, Marcus Berg og Petter Andersson. Genoa. Den 15. juni 2011 ble det klart at Granqvist ble solgt til den italienske klubben Genoa CFC på en overgangssum verdt to millioner euro og at han hadde skrevet under på en fireårskontrakt for klubben. I hans første sesong for Genoa spilte han 28 seriekamper og scorte ett mål. Internasjonal karriere. Granqvist fikk sin landslagsdebut for i en vennskapskamp mot den 23. januar 2006 (0–0). Hans første scoring for Sverige kom i kampen mot den 7. september 2010 (6–0), da han kom inn som innbytter for en utvist Olof Mellberg. Han ble tatt ut i den svenske troppen til EM i fotball 2008, hvor han var ubrukt reserve og ikke fikk spille noen av Sveriges gruppespillkamper. Granqvist ble på nytt tatt ut til EM i fotball 2012 av landslagstrener Erik Hamrén. Gan av Balhae. Gan of Balhae eller Dae Myeong-chung (født ?, død 818) var 9. konge i det koreanske kongedømmet Balhae. Han var sønn av den sjette kongen kong Gang og yngere bror av kong Hui og kong Jeong. Han valgte æranavnet "Taesi" (太始, «majestetisk begynnelse»). Cho Myung-chul. Cho Myung-chul (født 2. april 1959 i Pyongyang i Nord-Korea) er en sørkoreansk økonom og konservativ politiker. Han ble født inn i en privilegert og partitro familie i Nord-Korea, der faren var konstruksjons- og transportminister, mens moren var professor ved Folkets økonomiske høyskole. Cho Myung-chul tok doktorgrad i økonomi ved Kim Il-sung-universitetet i Pyongyang, der han senere ble professor. I 1994 var han gjesteprofessor ved Nankaiuniversitetet i Kina, og benyttet anledningen til å flykte til Sør-Korea. I Sør-Korea jobbet han for ulike forskningsinstitutter, og kom fra Koreas institutt for internasjonal økonomisk politikk, der han ledet Senter for økonomisk utviklingssamarbeid, da han i juni 2011 ble satt til å lede den statseide tankesmien Utdannelsessenteret for gjenforening. Dette er den høyeste posisjonen en nordkoreansk avhopper noengang har oppnådd i den sørkoreanske staten. Utnevnelsen medførte drapstrusler fra det nordkoreanske regimet, formidlet gjennom propaganda. I april 2012 ble Cho innvalgt på utjevningsmandat i Sør-Koreas nasjonalforsamling, som første nordkoreanske flyktning, og representerer det konservative Saenuri-partiet. Wang Xufeng. Wang Xufeng (kinesisk: 王旭烽, født i februar 1955 i Pinghu i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk forfatterinne og ekspert på te. Hun har mottatt en av Kinas gjeveste litteraturpriser, Mao Dun-prisen. Wang studied historie ved Hangzhouuniversitetet (nå Zhejianguniversitetet) fra 1978 til 1982. Etterpå underviste hun ved en middelskole i Hangzhou og arbeidet ved en radiofabrikk i samme by. Hun ble senere tilknyttet Zhejiang temuseum, som forsker. Wangs mest kjente verk er "Temenneske-trilogien". Wang har også forfattet mange studier om te og tekultur, som for eksempel 《茶文化通论》 ("Essayer om tekultur") Markør. I EDB brukes begrepet «markør» om et bevegelig merke brukt til å vise posisjonen på en dataskjerm, f.eks. i et tekstbehandlingsprogram. 20. etappe av Giro d'Italia 2012. Hovedfeltet nærmer seg byen Aprica, hvor rytterne klatret opp "Passo dell'Aprica". 20. etappe av Giro d'Italia 2012 var den siste fellesstartetappen og kongeetappen i årets Giro. Den strakte seg over 219 km som inkluderte to førstekategoriserte stigninger. Etappen ble vunnet av Thomas De Gendt, som passerte mållinjen alene. Han ble ikke sett på som noen stor favoritt og stakk i fra favorittgruppen og vant etappen. Han gikk dermed inn på en 4. plass i sammendraget. Sammenlagtleder Joaquim Rodríguez, angrep før mål og vant 14 sek på Ryder Hesjedal. Han hadde dermed et forsprang på 31 sek før tempoen, den siste etappen. I kampen om den røde poengtrøya, tok Joaquim Rodríguez over ledelsen med 1 poeng ned til Mark Cavendish. Matteo Rabottini sikret seg seieren i klatrekonkurransen etter at han satt med i det opprinnelige bruddet og fikk med seg viktige poeng i de første kategoriserte stigningene. I kampen om den hvite trøya skjedde ingen endring i stillingen. I lagkonkurransen tok Lampre-ISD over ledelsen og leder med 8 min og 53 sek ned til Movistar Team før den avgjørende tempoetappen. Referanser. 20 Seon av Balhae. Balhae med den utstrekning kongedømmet fikk under kong Seon. Seon of Balhae eller Dae In-su (født ?, død 830) var 10. konge i det koreanske kongedømmet Balhae. Han gjenreiste den nasjonal storhet, og huskes i dag for å ha vært Balhaes siste store monark, før kongedømet gikk i oppløsning. Dae Insu var fjerde generasjon etter Dae Jo-yeongs yngere bror Dae Ya-bal. Han gjenreiste den kongelige autoriteten og styrket hæren vesentlig. Kong Seon fokuserte på ekspansjon, og ledet militære kampanjer som absorberte mange av de nordlige Malgalstammene, inkludert Heishui Mohe. Sørvestre Lille-Goguryeo i Liaodong ble erobret og kongen beordret også ekspansjon mot sør inn i kongedømmet Silla. Under sine 12 år sendte kong Seon diplomater til Japan fem ganger, der målet ikke bare var det diplomatiske, men også det handelsmessige. Balhaediplomatene var anerkjent i Japan, selv om en der gjerne så at det kom noen færre ettersom de kostet en del å underholde de utenlandske gjestene. Den balhae-japanske handelsruta over Japanhavet ble en av Japans viktigste handelsruter. Kong Seon døde i 830 og hans barnebarn Dae Ijin ble ny Balhaekonge. Frederic Church. Frederic Edwin Church (født 4. mai 1826 i Hartford i USA, død 7. april 1900) var en amerikansk maler, som spesialiserte seg på landskapsmalerier. Han hadde en sentral rolle i Hudson River skolen som fokuserte på landskapsmalerier i USA. Selv om han var veldig opptatt av naturvitenskap, var han «alltid opptatt med å få en åndelig dimensjon i verkene sine». Livsbiografi. Church kom fra en rik familie og fikk fra en tidlig alder utviklet kunstinteressen han hadde. Han viste seg fort å være et naturtalent. 18 år gammel traff han en av USAs mest fremstående landskapskunstnere, Thomas Cole, som Church gikk i lære hos. Han fikk senere medlemskap i Hudson River School. Etter at Cole døde i 1848 la Church frem mye av arbeidet for å bevare ånden i Hudson River-skolen. Ved det samme året ble han valgt inn som den yngste medlemmet i "National Academy of Design". Church bosatte seg i New York. Under sommeren var han ofte ute på vandringer i naturen der han samlet inntrykk og inspirasjon til maleriene sine. Dette gjorde også kollegaen hans Albert Bierstadt, som var med flere naturekspedisjoner. Hver vinter vendte Church tilbake til New York for å selge verkene sine. Likt med læreren sin, Cole, gjorde Church skisser av maleriene sine under vandringene i naturen, for å lette på arbeidet i atelieret. I sine senere år gjorde han lange reiser til Sør-Amerika og langs kysten av Mellomhavet. Der fant han nye vakre og romantiske paradislandskap som han avbildet. I likhet med alle andre malere innenfor "Hudson River School" malte Church svært realistisk, men den romantiske sjangeren er inkludert i nesten hvert eneste maleri. Derfor er maleriene ofte pyntet på eller malt mer overdrevet enn slik virkeligheten virkelig gjenspeiler seg. Noe som er typisk for romantikken. Rasmus Elm. Rasmus Cristoffer Elm (født 17. mars 1988 i Kalmar) er en svensk fotballspiller som spiller sentral midtbane for den russiske klubben CSKA Moskva. Han har tidligere spilt for sin lokale klubb Kalmar FF og den nederlandske klubben AZ Alkmaar. Han var også en del av Sveriges tropp under EM i fotball 2012. Hans to brødre David Elm og Viktor Elm er også profesjonelle fotballspillere. Klubbkarriere. Elm begynte sin fotballkarriere hos Johansfors IF og Emmaboda IS før han i januar 2005 signerte for Kalmar FF. I en periode over fire og et halvt år spile han over 96 kamper og scorte 18 mål i Allsvenskan. Med Kalmar FF vant han også Svenska Cupen i 2007 og Allsvenskan i 2008. AZ Alkmaar. Den 27. august 2009 signerte Elm under på en fireårskontrakt med den nederlandske klubben AZ Alkmaar, hvor også landslagskollega Pontus Wernbloom spilte. Han debuterte for klubben den 12. september samme år i et 2–1-tap mot ADO Den Haag. Etter å ha vært skadeplaget gjennom sin første sesong i AZ etablerte han seg deretter fast på førstelaget, og bidro til både mål og målgivende med sitt overblikk og sine frispark. Internasjonal karriere. Elm fikk sin landslagsdebut for i en vennskapskamp mot den 24. januar 2009. Hans første scoring for Sverige kom i vennskapskampen mot den 11. februar 2009 (2–0). Elm ble tatt ut i den svenske troppen til EM i fotball 2012 i Polen og Ukraina av landslagstrener Erik Hamrén. Tur & retur. Tur & retur er en svensk komediefilm fra 2003 av Ella Lemhagen. Handling. Det er fredag ettermiddag og barn som har skilte foreldre pakker sine vesker. To av dem er Martin (11 år), som skal reise til sin pappa Torkel ved norske grensen, og Julia (11 år) som skal reise til sin mamma Kicki i Malmö, men de vil ikke. Men ved flyplassen ser de at de er veldig like hverandre og de bytter destinasjon. Reisen vil forandre livene deres for alltid. Flystyrten ved Torungene i 1945. a> for å hedre de omkomne Flystyrten ved Torungene i 1945 var flystyrten av Royal Air Force-flyet Handley Page Halifax Mk.III NA 103 tilhørende 298 Squadron, nedskutt av tyske nattjagere under andre verdenskrig, 25. februar 1945, og styrtet i havet ved Torungene i Arendal. Oppdraget. Flyet, som var et bombefly med fire Hercules-motorer, tok av fra RAFs flyplass Tarrant Rushton øst for Blandford Forum i sørlige England ettermiddagen 25. februar klokken 17:27. Flyet var lastet med utstyr til Milorggruppe 14231 på Hadeland, og hadde en et mannskap på fem canadiere og en brite. Målet var en droppsone ved Malsjøen. Da det kom over Telemark ble de møtt av dårlig vær, og måtte tilslutt snu da de var avhengig av klarvær for å kunne droppe lasten på korrekt sted. Det alternative droppstedet var heller ikke mulig å finne. Nedskytning og styrt. Under returen var Arendal det siste stedet hvor kursen skulle korrigeres før de skulle fly over Nordsjøen og tilbake til England. Flyet hadde fått fjernet mye av bevæpningen grunnet at man ønsket å ha med mest mulig last. Dette gjorde at det var et lett bytte for de tyske nattjagerne (Junkers Ju 88 og Messerschmitt Bf 110) som var stasjonert ved Kjevik flystasjon i Kristiansand. Over Arendal var det stjerneklart, og de ble observert og skutt ned av en tysk nattjager. Flyet styrtet klokken 23:44 i havet ved Torungene, rett utenfor Arendal. Flyet er aldri blitt funnet, heller ikke mannskapet, som alle regnes som omkommet. Litteratur. __NOTOC__ Amanda Davin. Amanda Klara Alexandra Davin (født 12. april 1992) er en svensk skuespiller. Eva Remaeus. Eva Remaeus (født 13. februar 1950 i Lund, død 29. januar 1993 i Drottningholm) var en svensk skuespiller, kjent fra TV-serien "Fem myror är fler än fyra elefanter" fra 1970-tallet. Hun medvirket også i blant annet i "Sven Klangs kvintett" (1976) og "Mannen på taket" (1976). I 1977 medvirket hun i "Tältprojektet". Dae Ijin. Dae Ijin (født ?, død 857) var 11. konge i det koreanske kongedømmet Balhae. Dae Geonhwang. Dae Geonhwang (født ?, død 871) var 12. konge i det koreanske kongedømmet Balhae. Han var yngere bror av hans forgjenger som konge, Dae Ijin. Lite er kjent om denne kongen, ettersom kilder fra Balhaes tid ikke har overlevd. Det eneste en vet er at kongen sendte noen få diplomater på besøk til Japan og Tang-Kina. Dae Hyeonseok. Dae Hyeonseok (født ?, død 895) var 13. konge i det koreanske kongedømmet Balhae. Ariola. Ariola Records (også kjent som Ariola og Ariola-Eurodisc) er et tysk plateselskap. Dae Wihae. Dae Wihae (født ?, død 906) var 14. konge i det koreanske kongedømmet Balhae. Lite er kjent om Dae Wihae og enkelte kilder over Balhaemonarker tar han ikke med, selv om hans navn er inkludert i den kinesiske teksten "Tang Huiyao" (唐會要). Dae Wihaes eksistens ble kjent først i 1940 etter at Jin Yufu og andre kinesiske historikere bekreftet hans navn for første gang. Neocoenyra paralellopupillata. "Neocoenyra paralellopupillata" er en sommerfugl i flikvingefamilien. Den lever i nordøst Tanzania og sannsynligvis i Malawi. Habitatet består av skog i fjellområder opptil omkring meter. LHI Records. LHI Records var et amerikansk plateselskap grunnlagt av Lee Hazlewood. LHI stod for 'Lee Hazlewood Industries'. Dae Inseon. Dae Inseon (født ?, død 926) var 15. og siste konge i det koreanske kongedømmet Balhae. I denne perioden var det uro flere steder. Silla opplevde flere opprør, mange som en følge av Sillas beslutning om å med tvang samle inn skatter fra bondestanden i 889. På denne tiden ble det meste av den politiske makten i landet holdt av lokalt adelskap, som ikke hadde særlig lojalitet overfor sentralmakten. Dermed var det enkelt for opprørere ledet av misfornøyde militære ledere å få lokal støtte. De nye kongedømmene Hubaekje og Taebong ble begge etablert av Silla-opprørere i 892 og 901. Tang-Kina så en rekke kriser skapt av An Lushan og flere bønder. Zhu Wen tok den fremste posisjonen ved å etablere det yngre Liang-dynastiet i 907. Dae Inseon etablerte en defensiv posisjon for å motstå de nye statsdannelse rundt Balhae. Han forsøkte å skape en ny allianse ved å kontakte kongedømmet Goryeo. Dette resulterte ikke i noe fordi adelsskapet fortsatte å krangle seg imellom, i påvente av en mulig kongetrone å besette. Den virkelig framvoksende makt i Mandsjuria var imidlertid khitanerne. De etablerte det kinesiske Liao-dynastiet, som invaderte Balhae i 925. Holhanfestningen som lå i Sanggyeong, en av de viktigste byene ble erobret etter ti dager, 14. januar 926. Kongedømmet Balhae hadde nådd veis ende. Etterspill. Balhae ble erobret av khitanerne som etablerte marionettkongedømmet Dongdan. I 927 begynte khitanerne å jage og henrette medlemmer av Balhaes kongefamilie for å fjerne alle mulige tronfølgere. Men flere medlemmer av kongefamilien overlevde, blant de kronprins Dae Gwang-hyeon. Dae sørget for at flyktninger fra kongedømmet, i hovedsak med avstamning fra Goguryeo, ble sendt sørover til kongedømmet Goryeo der de ble tatt godt imot av kong Taejo. Dae-klanen slo seg sammen med opprørere vest for Yaluelva og etablerte Hubalhae i Holanfestningen i 927. I 935 tok general Yeol Manhwa kontrollen over det nye kongedømmet i et kupp, etter at Dae-familiens overhode og konge døde, og etablerte kongedømmet Jeong-anguk. Kongedømmet skal ha gjort et forsøk på å alliere seg med nabostammer for å kaste khitanerne, men lyktes ikke. Yeol-klanen ble erstattet av Oh-klanen i 976 og styrt av Oh Hyeon-myeong til også dette kongedømmet ble erobret av khitanerne i 986. T&IL National. Turn & IL National er et idrettslag fra Sarpsborg i Østfold. Klubben har utmerket seg mest i bryting og vektløfting. Vektløfting. På et ekstraordinært årsmøte i 1959 ble det besluttet å ta vektløfting med på lagets program. Treningen startet i Gymsalen på Kirkegata skole. I 1972 kom det endelige vendepunktet for gruppa. Etter nedleggelsen av Kirkegata skole fikk løfterne disponere et klasserom i 1. etasje i hovedbygninen. Etter en del klager på støy og fallende vektstenger fra de som trente i kjelleren under, ble det til at vektløfterne byttet lokale med dem. Slik ble det til at det tidligere lokalet for skolebespisning ble omgjort til vekttreningsrom. Meritterte medlemmer. Flere av klubbens medlemmer har medaljer fra nasjonale og internasjonale mesterskap. Ole Jakob Aas (født 1964 i Sarpsborg kommune) begynte med vektløfting i 1981 for T & IL National, som 17 åring. Han har fått med seg en sølv og tre bronsjemedaljer i Senior NM og har satt flere norske rekorder på veterannivå. Hans største prestasjon er EM-sølv for veteran i 2002. Han har også fått med seg 3 sølv og to bronse fra Lag NM Elite. Personlige rekorder: Rykk 125kg Støt 155kg Leik Simon Aas (født 1989 i Sarpsborg kommune) begynte med vektløfting i 2003 for T & IL National som 14 åring. Han har fått med seg en sølv og to gull fra Ungdoms NM 2004, 2005 og 2006 og 3 gull i Junior NM 2006-2008. Han har også to sølv og to bronser fra Senior NM. Og også Bronse lag NM junior i 2003, Gull Lag NM junior i 2005, Bronse lag NM ungdom i 2006 Bronse Lag NM Junior i 2008,og Bronse i Lag NM Elite i 2008. Og han har blitt kretsmester og regionsmester seks ganger hver. Leik Simon var med på EM som både ungdom og junior. Han løftet 90-105 i 77kg klassen som ungdom og fikk da en 14.plass, mens han som junior klarte 109-128 i samme klasse og da en 18.plass. Han er nordisk mester som ungdom, løftet da 90-115 i 77kg, han har også en bronse som ungdom. Og i tillegg en sølv og en bronse som junior. Personlige Rekorder: rykk 120kg støt 148kg Sandra Daniella Aas (født 1992 i Sarpsborg kommune) begynte med vektløfting i 2011 for T & IL National som 19 åring, etter også å ha holdt på en periode noen år før. Hun har fått med seg Gull fra Senior NM, og Gull fra junior NM, og hun er kretsmester og regionsmester en gang hver i denne idretten. Personlige rekorder: rykk 55kg støt 75kg Wilhelm Marr. Wilhelm Marr (født i 16. november 1819 i Magdeburg, død 17. juli 1904 i Hamburg) var en tysk agitator og publisist, som skapte termen antisemittisme i 1879. Liv. Marr ble født i Magdeburg som eneste sønn av en skuespiller og teaterdirektør. Han gikk på barneskole i Hannover, senere på høyskole i Braunschweig. I Hamburg og Bremen var han lærling i handel og slo så følge med sin far, som var blitt engasjert av Burgtheater. Der arbeidet han som ansatt i to jødiske firmaer. Han hevdet senere at han urettmessig var blitt sparket. I 1841 drog han til Zürich der han ble kjent med politiske emigranter som Georg Herwegh, Julius Fröbel og August Follen; de fleste av dem var med i den demokratiske og liberale venstreorienterte bevegelsen. I 1843 ble han utvist fra Zürich etter beskyldninger om at han hadde foranlediget kommunistiske aktiviteter. Han drog til Lausanne der han slo seg sammen med Hermann Döleke og Julius Standau, grunnleggerne av det hemmelige Léman-Bund, som tilhørte Junges Deutschland-bevegelsen. Marr ble til slutt leder av dette hemmelige forbundet og vendte seg mer og mer mot ateismen og anarkismen. Han grunnla nok et hemmelig samfunn; Schweierischer Arbeiterbund og redigerte «Blätter der Gegenwart für soziales Leben». I 1845 ble han utvist også fra Lausanne og drog til Hamburg. Der ble han politisk journalist og utgav det satiriske magasinet «Mephistopheles» (1847/48-1852). Han tilhørte venstrefløyen i det radikal-demokratiske partiet og var delgat i Frankfurt-forsamlingen etter revolusjonene i 1848. Etter at revolusjonen mislyktes ble han - som mange andre tidligere revolusjonære - en forkjemper for tysk enhet under prøyssisk lederskap. I 1852 drog Marr til Costa Rica der han prøvde seg som forretningsmann. Manglende suksess fikk ham til å vende tilbake til Hamburg der han arbeidet som journalist og i 1854 giftet han seg med Georgine Johanna Bertha Callenbach, datter av en forretningsmann som hadde forlatt sin opprinnelige jødiske tro. Paret ble skilt i 1873. I 1874 giftet han seg med jødinnen Helene Sophia Emma Maria Behrend som døde samme år. I 1875 ble det et tredje giftermål, denne gang med Jenny Theres Kornick (hvis foreldre levde i et jødisk-kristent ekteskap) som gav ham en sønn. I 1877 skilte de seg. Marrs siste hustru ble Clara Maria Kelch, datter av en arbeider fra Hamburg. Marrs taler og artikler viser de første tendensene til antisemittisme i 1848. Han var påvirket av Burschenschaft-bevegelsen fra starten av 1800-tallet, som utviklet seg blant tyske studenter ut av frustrasjon over det mislykkede forsøket Wien-kongressen gjorde på å samle alle tyske områder til en stat. Bevegelsen avviste at jøder og ikke-tyskere kunne være medlemmer av en slik stat «hvis de ikke viser at de ønsker å utvikle en kristen-tysk ånd». Mens Burschenschaft gikk i mot jødisk deltagelse i sin bevegelse ønsket de å tillate jøder og andre minoriteter å være medlemmer i en tysk stat «hvis de var villige til å kaste av seg alle tegn på etnisk og religiøs anderledeshet og assimillere seg inn i det tyske folk.» Teorier. Forside til «Der Weg zum Siege des Germanenthums über das Judenthum» Marr tok disse ideene et skritt videre ved å forkaste muligheten for assimillering som et middel for jøder til å bli tyskere. I pamfletten «Der Weg zum Siege des Germanenthums über das Judenthum» i 1879 introduserte han ideen om at tyskere og jøder var låst fast i en uhyre lang konflikt, hvis opprinnelse han mente lå i raseideen og som jødene holdt på å vinne. Han argumenterte for at jødisk emansipasjon var et resultat av tysk liberalisme som hadde tillatt jødene å kontrollere tysk finans og industri. I tillegg så han den angivelige konflikten som et resultat av helt ulike kvaliteter mellom jøder og tyskere og derfor ikke kunne løses med total assimillasjon av den jødiske befolkning. I henhold til Marr var kampen mellom jøder og tyskere en som bare kunne ende med seier til en part og den fullstendige utryddelse av den andre. En jødisk seier, sa han, betød «finis Germaniae» (Tysklands endelikt). For å hindre dette i å skje grunnla han Antisemiten-Liga i 1879, den første tyske organisasjon stiftet spesielt for å slåss mot den angivelige trusselen som jødene utgjorde mot Tyskland og som arbeidet for å voldelig fjerne jøder fra landet. Selv om han hadde introdusert pseudovitenskapelige rasemessige komponenter inn i debatten om jøder i Tyskland, så er det usannsynlig at han var påvirket av de tidligere teorien til Arthur de Gobineau (forfatter av "Et essay om ulikheten mellom de menneskelige raser", 1853), som ikke ble oversatt til tysk før 1898, 25 år etter Marrs pamflett. Det er imidlertid svært sannsynlig at Marr var i stand til å lese Gobineau på fransk. I tillegg var Marr svært vag når det gjaldt hva som konstituerte begrepet «rase» og hva som skilte jøder og tyskere. Dette ble senere ble viktig i nazistenes «rasevitenskap». Senere raseteoretikere postulerte disse spesifikke forskjellene, ikke Marr. Blant disse var Eugen Dühring, som foreslo at det var blod, og Houston Stewart Chamberlain, en viktig raseteoretiker og ektemann til Eva Wagner, Richard Wagners datter, som fremholdt frenologien som viktig middel for å skille melleom rasene. På den annen side er det sannsynlig at Marr var påvirket av Ernst Haeckel, en professor som hadde popularisert begrepet sosialdarwinisme blant Tysklands intellektuelle. Til tross for sin innflytelse ble ikke Marrs ideer øyeblikkelig tatt opp av tyske nasjonalister. Den pan-tyske liga, grunnlagt i 1891, åpnet opprinnelig for at jøder kunne være medlemmer, gitt at de var fullt assimillert i tysk kultur. Det var først i 1912, åtte år etter Marrs død, at ligaet erklærte rasisme som et underliggende prinsippe. Allikevel, Marr var et viktig viktig ledd i den utviklingskjeden tysk rasisme som skulle utvikle seg til folkemord i løpet av nazitiden. Senere avstandstagen fra antisemittisme. Mot slutten av sitt liv avsverget Marr antisemittismen og hevdet at sosial oppstand i Tyskland hadde vært et resultat av den industrielle revolusjon og konflikten mellom politiske bevegelser. I henhold til Moshe Zimmermann bad han «jødene åpent om unnskyldning for å ha tatt feil i definisjonen av problemet.». Han publiserte i Hamburg et siste essay kalt «En antisemitts testament» der han forklarte historien bak sin tenkning og slo fast at han opprinnelig hadde vært en filosemitt, etter å ha forkastet «den miserable romantiske galskapen i Germanisme». Han klaget over at moderne antisemittisme var blandet med tysk mystisisme og nasjonalisme. Ren Zhu. Ren Zhu (kinesisk: 任柱, født ukjent år i Mengcheng i provinsen Anhui i Kina, død i 186 i Lianyungang i provinsen Jiangsu) var en kinesisk opprørsleder, kjent som "Kongen av Lu" (魯王). Han førte Nian-opprørerne til mange militære seirer mot Qingdynastiets styrker. Li Hongzhang roste Ren Zhus dyktighet som kommandør for store kavalleristyrker. I mai 1865 i Shandong skjøt han Qing-generalen Sengge Rinchen under Slaget ved Goulawjai. Dette sendte sjokkbølger gjennom Qing-ledelsen, og førte til at feltmarskalk Zeng Guofan ble ny øverstkommanderende for Huai-hæren. I juni 1865 kommanderte han sammen Lai Wenguang kavalleristyrker på 90.000 ryttere. De omringet og angrep Beijing, og det var på nære nippet at angrepet lyktes. Ren Zhu ble drept i kamp i Lianyungang mot Qing-generalen Liu Mingchuan. Eikåstunnelen. Eikåstunnelen er en del av arbeidet som nå er i gang med å bygge firefeltsveg fra Vågsbotn ved Åsane i Bergen til et kryss ved Haukås næringspark. Den nye traseen skal etter planen være ferdig høsten 2014 og som ved ferdigstillelse vil forkorte E39, som inntil 2014 gikk i en sløye forbi et boligfelt ved området Vikaleitet. Veien starter ved rundkjøringen ved Vågsbotn, hvor Europavei 39 og Europavei 16 møtes, og blir på cirka 1750 meter, hvor 600 meter av den går i en tunnel gjennom Eikåsen som får navnet Eikåstunnelen. Adlershof. Adlershof (norsk: Ørnegården) er en ortsteil i Berlins bydel Treptow-Köpenick. Betoningen ligger på siste stavelse, i motsetning til for den nærliggende gaten Adlergestell. Vitenskaps- og næringsparken WISTA ligger vest i Adlershof, mens de den gamle del ligger i øst. Nord for sentrum, på den tidligere Johannisthal flyplass planlegges nye boligområder for WISTA-ansatte. Geografi. Adlershof ligger på begge sider av Adlershof stasjon på Görlitzbanen som parallelt med gaten Adlergestell, løper gjennom området fra det nordvestliggende Schöneweide til Grünau i sørøst. Boligområdene ligger nordøst for toglinjen og utviklingsområdet for WISTA i sørvest. Stasjonen ligger på den gamle trafikknutepunktet fra Rudow i vest (Rudower Chausse) og Köpenick i øst (Dörpfeldstrasse), hvorav den sistnevnte danner hovedgaten i boligområdet. Den sørlige grense av Adlershof trekkes av Teltowkanalen, mens den i nord grenser mot byskogen Köllnische Heide. Historie. Området var på 1500-tallet befolket av småbønder som også arbeidet som dagarbeidere i nærliggende Köpenick og Rudow. Landskapet besto parallelt med Dahme av en sammenhengend kjede av våtmarksområder og sletter med fruktbart land. Innenfor området for dagens Adlershof fantes en koloni av småbønder i det som ble kalt "Am Suszen Grundt" (Am Süssen Grund, norsk: Den søte (gode) jord), en henvisning til jordens fruktbarhet. Godset Adlershof ble stiftet 14. april 1754 og ga navn til kolonien av småbønder like ved. Godset var med morbærplantasje en del av Prøyssens anstrengelser i å bygge opp en hjemlig silkeindustri. Godset skiftet eiere flere ganger. Under sjuårskrigen (1756–1763) ble det plyndret en rekke ganger. I 1800 bodde det 65 mennesker på stedet. Mot slutten av 1800-tallet ble det bygget landsteder i området og i 1874 kom Adlershof stasjon på jernbanelinjen Berlin–Görlitz. Toget hadde tidligere stanset midt på jordet. Godset ble oppløst i 1879 og etterfulgt av Adlershof kommune (Gemeinde). Motorflyplassen Johannistal-Adlersdorf ble åpnet i 1909. I Adlersdorf ble bl.a. "Deutsche Versuchsanstalt für Luftfahrt" grunnlagt i 1912. Den var en av forgjengerne til dagens Tysk senter for luft- og romfart i Köln. "Akademie der Wissenschaften der DDR", DDRs vitenskapsakademi ble i 1945 lagt til Adlersdorf. Det samme gjaldt fra 1952 Deutscher Fernsehfunk DDRs offisielle fjernsynsstasjon. Da DDR ble avviklet forsvant også disse institusjonene. I det samme området er det nå lagt "Stadt für Wissenschaft, Wirtschaft und Medien" forkortet WISTA (norsk "Senter for vitenskap, næringsliv og medier"). Adlersdorf ble innlemmet i Stor-Berlin i 1920 og lå fra 1945 til 1990 i Øst-Berlin. Inntil forvaltningsreformen i 2001 tilhørte Adlersdorf den administrative bydelen Treptow. Neocoenyra masaica. "Neocoenyra masaica" er en sommerfugl i flikvingefamilien. Den lever i det sørlige Kenya og nordlige Tanzania. Habitatet består av åpent terreng med tornebusker omkring moh. Eugen Dühring. Eugen Karl Dühring (født 12. januar 1833 i Berlin, død 21. september 1921 i Nowawes i dagens Potsdam-Babelsberg) var en tysk filosof og økonom. Han var sosialist og sterk kritiker av marxisme. Liv og verk. Dühring ble født i Berlin, da hovedstaden i kongedømmet Prøyssen. Etter juridisk utdannelse praktiserte han som advokat frem til 1859. En øyensykdom som til slutt forårsaket total blindhet, gjorde at han tok opp de studier som nå forbindes med hans navn. I 1864 ble han dosent ved universitetet i Berlin, men som en konsekvens av en krangel med professoriate ble han fratatt sin rettighet til å undervise i 1874. Blant hans arbeider finner vi «Kapital und Arbeid» (1865), «Der Wert des Lebens» (1865), «Naturliche Dialektik» (1865), «Kritische Geschichte der Philosophie» (1869), «Kritische Geschichte der allgemeinen Principien der Mechanik» (1872), «Kursus der National und Sozialokonomie» (1873) (en av hans vikigste verker), «Kursus der Philosophie» (1875), «Logik und Wissenschaftstheorie» (1878) og «Der Ersatz der Religion durch Vollkommeneres» (1883). Han publiserte også «Die Judenfrage als Frage der Racenschaedlichkeit» (1881) og andre antisemittiske publikasjoner. Han offentliggjorde sin selvbiografi i 1882 under tittelen «Sache, Leben und Feinde». Hans filosofi hevder han med ettertrykk å være virkelighetens filosofi. Han er voldsom i sin avvisning av religion. Hans substitutt for religion er en doktrine som på mange områder er lik Comte og Feuerbachs tanker. Dührings økonomiske syn er sagt å stamme først og fremst fra Friedrich List., en foreleser ved universitetet i Berlin. Han hevdet at Lists syn representerte det første virkelige fremskritt i økonomi siden publiseringen av The Wealth of Nations. På andre felt - særlig når det gjaldt holdninger til jøder - hadde de to menn ulikt syn. Ideer. Dührings meninger forandret seg svært etter hans første arbeider. Hans tidlige arbeid, «Natürliche Dialektik», er fullstendig i ånden til den kritiske filosofi. Senere beveger han seg mot positivismen og avviser Kants skille mellom fenomen og noumenon. Han hevder at vårt intellekt er i stand til å fatte hele virkeligheten. Dette skyldes at universet er én virkelighet, én materie. Men denne materien er ikke, etter Dührings syn, det som vanligvis forståes med ordet, men i en dypere betydning all bevisst og fysisk eksistens. Derfor er lovene for eksistens de samme som lovene for tanken. I dette idealistiske systemet finner Dühring rom for teleologi. Naturens mål, sier han, er produksjonen av en rase med bevisste vesener. På grunn av denne troen på teleologi blir han ikke avskrekket av smertens problem. Som en konsekvent optimist hevder han at smerte eksisterer for å bringe glede inn i bevisst forløsning. I etikken følger han Comte, i politiske filosofi står han for en etisk kommunisme og angriper darwinismens prinsipp om kampen for tilværelsen. I økonomi er han best kjent for sin fremhevning av den amerikanske forfattren H.C Carey. Han var tiltrukket av dennes verditeori og hans doktrine om nasjonal politisk økonomi. Dühring idealiserte Fredrik den store og avviste jøder, grekere og kosmopolitten Goethe. Hans skrivning har blitt karakterisert «som klar og skarp, men skjemmet av arroganse og sinne, feil som kan tilskrives hans fysiske problemer». ” Svarfdœla saga. Svarfdæla saga («Sagaen om Svarfdalsfolket») er en islendingesaga fra 1200-tallet, som i dag kjennes i en omskrevet versjon fra 1400-tallet. Historien foregår i Svarfaðardal nær Eyjafjörður nord på Island på 900-tallet og handler om tre generasjoner av slekten i Svarfaðardalen. Sagaen begynner med landnåmsmannen Torstein, som er sønn av en av Harald Hårfagres menn, og får den svenske sagnkongen Herröd som svigerfar. Torstein flytter til Island sammen med sin yngste sønn Karl den røde. Det meste av sagaen handler om Karl og om hans uvennskap med naboen Ljotolf gode. Den siste delen av sagaen skildrer tredje generasjon; Karls sønn Karl den tause, og om at han forbedrer forholdet til Ljotolf og Ljotolfs sønn Valla-Ljot, som får sin historie fortalt i Valla-Ljóts saga - som regnes som en oppfølger. En annen hovedperson i historien er vikingen Klaufi, som gifter seg med Yngvild fagerkinn. Klaufi vender tilbake som spøkelse/draug etter sin død; da bærer han sitt avhuggede hode i hendene. Yngvild har ansvar for både Klaufis og Karl den eldres død, og Karl den yngre hevner faren ved å drepe Yngvilds tre sønner og deretter selge henne utenlands som slavinne. Teksten og fortellingen har gjennomgått svært mange faser og stilskifter. Den første versjonen av sagaen ble skrevet på midten av 1200-tallet, «med støtte i mundlig bygdetradition, litterære forbilleder og folkelige sagnmotiver». Denne versjonen av sagaen er tapt i vår tid, men deler av stoffet er bevart i Landnámabók og i Þorleifs þáttr jarlsskálds. Da Sturla Tordsson skrev sin versjon av Landnámabók ca 1270-80, ser det ut som om han har kjent og brukt Svarfdæla saga i sin eldste versjon. På 1400-tallet ser det ut til at sagaen har blitt utvidet og omarbeidet, «efter den nye tids smag, for barokke overdrivelser» eller «in its late extant form, the saga is marked by an element of stylistic extravagance». Sagaforskeren Jónas Kristjánsson mener at det er påfallende stilforskjeller mellom det nye tilføyede stoffet i første del («udførlige beskrivelser av deres bedrifter på vikingetogter i sagnhistoriske omgivelser; indflydelse spores hovedsagelig fra foraldersagaer som Orvar Odds saga») og «en særdeles klodset og ubehjelpelig» hoveddel av lokalt tradisjonsstoff, som også i seg selv er svakt sammenredigert. Sagaen er ikke oversatt til norsk. Derringer. Philadelphia Deringer, benyttet i mordet på president Lincoln av John Wilkes Booth "Derringer" er en feilstavelse av etternavnet til Henry Deringer, en rennomert våpensmed som spesialiserte seg på små lommepistoler. Mange kopier av den originale Philadelphia Deringer pistolen ble lagd av andre børsemakere verden rundt, og navnet ble ofte feilstavet som derringer; denne feilstavelsen ble fort en fellesbetegnelse for alle lommepistoler, samt håndpistoler. Den originale Deringer pistolen var en ettskudds munnladerpistol. Da patronen ble oppfunnet, ble det produsert pistoler i moderne form som fortsatt kalles derringer. Design. En derringer er generelt den minste brukbare pistolen i et gitt kaliber. De ble ofte brukt av kvinner, da de lett kunne skjules i en håndveske. Derringervåpen spesielt designet for kvinner ble ofte kalt muffepistoler, på grunn av sin kompakte størrelse som lett kunne bæres i en muffe. Derringere er ikke repetervåpen, da mekanismen for halvautomatiske våpen eller revolvere ville gjort våpenet større, noe som ikke var ønskelig med slike kompakte våpen. De originale patronladede derringerene hadde kun ett skudd, vanligvis kaliber.40 med stifttenning eller randtenning. Løpet ble ofte vippet til siden for å gi tilgang til kammeret for lading. Den berømte Remington derringeren doblet kapasiteten men beholdt den samme størrelsen ved å legge til et løp til over det første, og ble ladet ved å knekke løpene, slik som på en hagle. Hvert løp hadde et skudd, og et ledd på hammeren ble brukt for å velge hvilket løp som skulle avfyres. Remington derringeren var i kaliber.41 med randtenning, og oppnådde stor popularitet. Kulen beveget seg sakte, med en hastighet på ca. 425 fot per sekund (En moderne kule i.45 ACP har en munningshastighet på 850 fot per sekund). Remington derringeren ble solgt fra 1866 til 1935. Et lignende design som ofte ble gruppert som en derringer siden den ikke passet inn i andre kategorier er Semmerling pistolen. Det er en femskudds pistol i.45 ACP med en manuell repetermekanisme; tønnen trekkes manuelt fremover for å kaste ut den brukte patronen, og bakover igjen for å kamre neste skudd. Disse pistolene ble først lagd for den amerikanske hæren, og de få som ble gjort tilgjengelige i det sivile markedet er høyt ettertraktet på grunn av det kraftige kaliberet, liten størrelse og stor kapasitet. En annen militær pistol som virkelig er en derringer er FP-45 Liberator, et våpen i.45 ACP som ble sluppet bak linjene under andre verdenskrig. Remington derringer designet er fortsatt i produksjon. Bond Arms, Cobra Arms og American Derringer lager alle over/under derringer i kaliber fra.22 long rifle til.45 long colt. De blir produsert hovedsaklig for Cowboy Action Shooting og som et våpen som kan bæres skjult. Det er det minste håndvåpenet som kan benytte store kaliber. Philadelphia Deringer. Philadelphia Deringer er en liten perkusjonspistol designet av Henry Deringer (1786-1868) som ble produsert mellom 1852 og 1868. Det var et populært våpen som ble bært skjult, og ble mye kopiert av konkurrentene, noen ganger helt ned til merkingen. Mordet av president Lincoln i 1865. Litografi på papir av Currier & Ives Før man ladet en Philadelphia Deringer brukte man ofte å avfyre et par fenghetter for å tørke ut eventuell fukt i løpet, for å hindre et eventuelt ildavbrudd. Deretter ble den brukte fenghetten fjernet, og hammeren ble brakt til halvspent posisjon. 15 til 25 grain svartkrutt ble så tømt i løpet, fulgt av en blykule pakket i tøy. Ladningen ble stuket godt for å sikre at det ikke var noen luftlomme mellom kulen og kruttet. Poenget med tøystykket rundt kulen var å sikre at kulen lå godt mot kruttet og ikke flyttet seg. En ny fenghettet ble deretter plassert på nippelen, og våpenet var da klart til å avfyres. Halvspent-stillingen på hanen var en form for sikring, og hindret at hammeren kunne falle mot fenghetten hvis avtrekkeren ble manipulert ved et uhell. Før man kunne avfyre våpenet, måtte hammeren spennes fullt opp. Nøyaktigheten til våpenet var veldig variabelt, og selv om fremsikter var vanlig, var det sjelden baksikter på våpenet; det ble benyttet mer som et 'pek og skyt' våpen fremfor et 'sikt og skyt' våpen, på korte distanser. På grunn av sin størrelse og tilgjengeligheten på våpenet, hadde Deringere et rennomè som et yndet våpen blant snikmordere. Den mest berømte Deringeren benyttet på denne måten ble avfyrt av John Wilkes Booth under mordet på Abraham Lincoln. Booths Deringer var unik i og med at riflingen i løpet var mot klokken, istedet for den vanlige riflingen med klokken brukt på de fleste Philadelphia Deringerere. Streiken blant kommune- og statsansatte 2012. Streiken blant kommune- og statsansatte 2012 var en arbeidskonflikt som begynte torsdag 24. mai da arbeidstakerorganisasjonene LO, YS og Unio tok ut over 25 000 ansatte i stat og kommune i streik. Akademikerne fortsatte forhandlingene i statssektoren, mens forbundet «teknisk sett» var i streik i kommunesektoren uten at noen av medlemmene ble tatt ut i streik. Streiken for de kommuneansatte ble avsluttet etter at partene kom til enighet 5. juni. Streiken blant Unios medlemmer i staten ble avsluttet 7. juni og oppgjøret gikk til frivillig lønnsnemnd. Westernskyting. "Westernskyting" (, forkortet CAS), også kjent som "Western Action Shooting" eller "Single Action Shooting" er en sport som oppstod i California, USA tidlig på 1980-tallet. Cowboy Action Shooting praktiseres nå i mange land, med flere regelgivende organisasjoner i mange land, slik som Single Action Shooting Society (SASS), Western Action Shootists Association (WASA), National Congress of Old West Shooters (NCOWS) og Scandinavian Western Shooters (SWS). Våpen. Westernskyting krever at deltagere benytter våpen som typisk ble brukt på midten og mot slutten av det 19. århundre; single action revolvere, bøylerifler i pistolkaliber, og side-ved-side hagler, eller 1897-stilen pumpehagle med eksterne hammere. Winchester 1887 bøylehagler og Colt Lightning pumperifler er også tillatt. Både originale og reproduksjoner av våpen er akseptert på lik linje. Alle våpen som benyttes i westernskyting må være «single action», det vil si at hanen må spennes manuelt før hvert skudd. Deltagelse i westernskytingsstevner krever vanligvis fire våpen; to periodekorrekte revolvere, en hagle, og en rifle i et sentertenning kaliber av en type brukt før 1899. Noen CAS stevner tilbyr også sidestilte konkurranser for enkeltskudds «bøffelrifler», derringere og lignende. Replikavåpen er tilgjengelig fra selskaper slik som Ruger, Colt, Uberti, Pietta og U.S. Fire Arms Mfg. Co. En variant av westernskyting godkjent av SASS er «Wild Bunch Action Shooting», inspirert av Western-filmen. I følge SASS benytter denne formen «våpen typisk brukt i temmingen av det ville vesten rett etter begynnelsen av det 20. århundre». Revolverene byttes ut med Colt 1911 pistoler, bøylerifler benyttes fortsatt, mens kun 1897 pumpehagler aksepteres. Slik som i tradisjonell CAS er både originaler og replikaer tillatt. Kostymer. Alle deltagere må benytte et kostyme som henviser til det gamle vesten. Avhengig av reglene for den gitte organisasjonen, kan kravet være klær som er historisk nøyaktige for 1800-tallet, eller bare i samme stil som benyttet i det gamle vesten. Noen tillater også «Hollywood stil», hvor kostymet ligner de som ble benyttet i Western filmer, slik som Hopalong Cassidy eller TV-serien Gunsmoke. Alias. Deltagerene må velge et alias fra det ville vesten, eller et navn som har klare hentydninger til æraen. Aliaset blir registrert med organisasjonen deltageren er medlem av, og hindrer andre fra å bruke navnet i sanksjonerte stevner. Mange skyttere blir kreative i valgen av navn (Slik som en bankfunskjonær som benytter aliaset «The Loan Arranger»). Registrerte aliaser kan ikke ha samme ordlyd som et annet registrert navn. Konkurranser. Konkurranser har et antall separate skytescenarioer, kalt «stages». Scenarioene er alltid forskjellige, men krever vanligvis ti skudd med revolver (Skytteren benytter vanligvis to single-action revolvere), ni eller ti skudd med rifle, og mellom to og åtte skudd med hagle. Blinkene er vanligvis stålplater som avgir lyd når de blir truffet. Noen ganger benyttes reaktive mål, slik som fallmål eller leirduer. En bom legger til fem sekunder på deltagerens tid; sikkerhetsbrudd eller andre prosedyrefeil gir ti sekunders tillegg. I USA trekker nasjonale og verdensmesterskap ofte 700 deltagere. Poenggivning. Skytterene skyter en av gangen, mot klokken. De fleste stevner blir scoret etter totaltid. Skytterene blir klokket med bruk av elektroniske timere som tar tiden på hvert stage ned til hundredels sekunder. Klokken starter når skyteleder trykker på en knapp, som gir et lydsignal som varsler skytteren at han kan starte. Klokken har en innebygd mikrofon som registrerer hvert skudd. Når skuddene opphører, viser klokken totaltiden. Hver skytters totaltid blir økt med fem sekunder for hvert skudd som bommer, og med ti sekunder for hver prosedyrefeil. Den raskeste justerte tiden vinner. Skudd mot mål i feil rekkefølge medfører en prosedyrefeil, men kun en prosedyrefeil kan legges til en skytter per stage. Hvis en skytter med vilje eller overlegg unngår å overholde stagebeskrivelsen med den hensikt å oppnå en konkurransemessig fordel, kalles dette «failure to engage» eller manglende engasjering, og straffes med 30 sekunders tilleggstid. Dette regnes også som et brudd på «spirit of the game» regelen, som henstiller ovenfor konkurrentene at de skal delta fullt ut innenfor rammene som er beskrevet for westernskyting og scenariet. To straffer for brudd på spirit of the game fører til diskvalifisering. Scenarier. Hver stage i et stevne er ment til å være forskjellig. Noen ganger blir kun to våpentyper benyttet, noen ganger bare ett. Noen ganger må skytteren også lade om mens tiden går. Når skytteren kommer til standplass, legger skytteren våpenet eller våpnene fra seg som krevd for scenariet. For eksempel kan kravet være at riflen legges på en høyball til vensre for skytteren, og haglen på en høyball til høyre. Når skytteren er på standplass spør skyteleder om skytteren forstår scenariet og svarer på eventuelle spørsmål skytteren måtte ha. Skytteren blir deretter spurt om han er klar. Skyteleder gir deretter «standby» kommando, og starter klokken etter to til fem sekunder. Når klokken startes gis et lydsignal, og skytteren kan starte. Et eksempel på et stage: Skytteren skal trekke en revolver og skyte på fem stålmål, deretter hylstre den første revolveren og bevege seg til venstre hvor riflen ligger klar. Han skal deretter plukke opp riflen og skyte på fem stålmål plassert lenger unna. Dette kan være ni separate mål, eller tre mål skytteren skal skyte tre ganger hver, uten å skyte samme mål flere ganger på rad. Deretter skal skytteren legge fra seg riflen, tom og med bøylen trukket tilbake, og deretter bevege seg til haglen. Siden alle hagler legges på standplass åpne og tomme, skal skytteren plukke opp haglen, lade med maksimalt to skudd (uavhengig av typen hagle) og skyte på to fallmål, lade om, og skyte på to nye mål. Deretter skal skytteren legge fra seg haglen, tom og knekt, og trekke sin andre revolver for å skyte på tre stålmål med et «Nevada Sweep» (venstre, midten, høyre, midten, venstre) for totalt fem skudd. Etter at skytteren er ferdig instruerer skyteleder deltageren til å ta med seg våpnene sine til et tømmingsbord, hvor en annen skytter overser og bekrefter at alle våpen er uladde. Skytterens totaltid blir registrert, og eventuelle bom eller prosedyrefeil legges til. Bomskudd registreres av tre observatører som teller treffene. Sikkerhet. Først og fremst skal sikkerhetsbriller brukes hele tiden. I et typisk stage må skytteren som er neste til å skyte lade våpnene sine i et designert område under oppsyn av en annen skytter. Seksskudds revolvere lades alltid med bare fem skudd, med det tomme kammeret under hammeren. Skytterens rifle blir også ladet med det påkrevde antall skudd, med hammeren ned på et tomt kammer. Hagler blir aldri ladet før stagen, og lades mens skytteren er på standplass med klokken igang. På en typisk westernskytebane, skal alle våpen være uladde untatt når skytteren er i ladeområdet, under skyting, og etterpå når våpnene blir tømt under oppsyn. Selv med tomme våpen har CAS svært strenge regler om sikkerhet. I Norge kreves et eget sikkerhetskurs for westernskyting, i tillegg til det generelle sikkerhetskurset som påkreves for medlemskap i pistolklubber. Scenedekorasjon. I tillegg til at skytterene må være ikledt tidsriktige klær, benyttes ofte scenedekorasjoner og spesielle mål for å gi en mer autentisk opplevelse. For eksempel kan et scenario være i en bank, og skytteren må skyte igjennom et avsperret funksjonærområde, og deretter for eksempel plukke opp en sekk med gull og bære dette i en hånd mens han skyter med den andre. Andre dekorasjoner kan være vogner, diligencer, «hester» eller svingende saloon-dører. Premiering. Ingen penge- eller varepremier tilbys i westernskytingstevner, men det er ofte trekninger eller premier for de som ikke vinner, slik at sporten er mer familieorientert. Vorre. En Vorre er en enkel men solid gangvei, bygd av stein ved siden av en båtlenning, gjerne utenfor et naust. En vorre er konstruert slik at den gir tilflott for en båt såvel på flo som på fjære sjø. Vorren gir også båtlenningen le mot sjø og vind. Vorren kjennes fra Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. Gårdsnavnet Vorre på Karmøy er avledet fra begrepet. Slaget ved Jwa-won. Slaget ved Jwa-won (hangul: 좌원전투, hanja: 坐原戰鬪) var et slag ved Goguryeos hovedstad i år 172, der Goguryeohæren vant en avgjørende seier under kommando av Myeongnim Dap-bu, i det 26. året under kong Sindae, Goguryeos 8. monark. Statskuppet i 165. I 165 var en i Goguryeo glade over nyheten om kong Chadaes død, kongen var kjent som en riktig tyrann. Mannen som drepte kongen var Myeongnim Dap-bu, en "Joui Seonin" (조의 선인) i provinsen Yeonna. Myeongnim Dap-Bu inviterte den døde monarkens yngste og eneste overlevende bror, prins Go Baek-gu, til kongedømmets hovedstad for å bli tronfølger. Prinsen ble Goguryeos åttende konge, kong Sindae. Dette kuppet var den første militære revolt i landets historie. Myeongnim Dap-Bu ble gitt posisjonen "Guksang" (국상, 國相, statsminister), og ble den første statsminister i Goguryeo. Det er ikke rapportert noe sted at Myeongnim Dap-Bu misbrukte sin stilling, men snarere styrket landets posisjon økonomisk, politisk og militært. I denne tid med fred og gjenoppbygging samlet Han-dynastiet sammen en stor hær og forberedte seg på å invadere Goguryeo i 172. Slaget ved Jwa-won. Guvernør i Xuantu, Geng Lin ledet en hær på nærmere 100 000 soldater. For å forberede seg på invasjonen, fylte Myeongnim Dap-Bu de lokale grøftene og passet på at landet rundt ikke hadde mat nok til en stor hær. I tillegg bygde han en vollgrav og flere forsvarslinjer utenfor hovedstaden, Guknaefestningen ved Jwa-won. Goguryeosoldatene trakk seg tilbake til festningen og forberedte seg på å beskytte den da fiendesoldatene kom. Etter mange dagers beleiring var Han-hæren utslitt og begynte på retretten. Myeongnim Dap-bu benyttet fordelen han hadde, la seg i bakhold og angrep Han-hæren. Ifølge "Samguk Sagi" var det ingen overlevende tilbake etter slaget. Ingen historiske kinesiske kilder forteller noe om overlevende eller resultatet av slaget. Myeongnim Dap-bu. Myeongnim Dap-bu (hangul: 명림답부, hanja: 明臨答夫, født 67, død 179) var den første statsminister i Goguryeo, og er kjent for å ha drept den tyranniske kong Chadae og for seieren i mot Han-dynastiet i Slaget ved Jwa-won. Myeongnim Dap-bu var en "Joui Seonin" (조의 선인) i provinsen Yeonna i Goguryeo. Han ble forfremmet under kong Taejo og befant seg i hoffet da Taejo døde. Etter at Chadae fikk kongemakta i 146 møtte Myeongnim Dap-bu mange utfordringer og led selv som en følge av tyrannens regime. Så til slutt i 165 etter 20 år på trona ledet Myeongnim Dap-bu en militær styrke og drepte kongen ved hjelp av noen adelige og medlemmer av hoffet. Myeongnim Dap-bu var 99 år da han tok kontroll over Goguryeo. Han inviterte prins Go Baek-go, kong Taejos yngere bror til å bli neste konge. Go Baek-go ble kronet til ny konge samme år, og Myeongnim Dap-bu ble utnevnt til statsminister ("guksang", 국상, 國相), den første som fikk denne tittelen. Myeongnim Dap-bu tjente lojalt sin nye konge, der seieren i Slaget ved Jwa-won var den fremste prestasjonen. Myeongnim Dap-bu døde i 179, 113 år gammel (112 etter vestlig regnemåte), etter å la ledet Goguryeohæren til en avgjørende seier mot Hanhæren. I 60 år var Myeongnim Dap-bu aktiv i statsstyringen i landet. Bortsett fra å ha drept en tyrann, bidro han til å styrke kongemakta, møtte og seiret over invasjonsstyrker og ledet en suksessfull revolusjon mot et korrupt regime. Historikere har forskjellig syn på Myeongnim Dap-bu. Goguryeos første statsminister hadde enorm politisk innflytelse og makt, nær diktatorisk. Men kong Sindae var ingen marionett under Myeongnim Dap-bu, i motsetning til kong Bojang og general Yeon Gaesomun. Ingen historiske tekster forteller at Myeongnim Dap-bu misbrukte sin makt eller var spesielt brutal eller voldelig. Med dette utgangspunkt mener historikere og forskere at Myeongnim Dap-bu var en patriot og en glemt helt. Sprint-NM på skøyter 2001. Sprint-NM på skøyter 2001 ble avholdt 10. og 11. februar 2001 på Savalen kunstisbane, Savalen i Tynset.Arrangør var Savalen Sportsklubb. Eksterne lenker. Skøyter Curpahuasi (distrikt). Curpahuasi er et distrikt i provinsen Grau i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030702 og hovedstaden er Curpahuasi. Distriktet ble opprettet den 24. november 1955. Mariscal Gamarra (distrikt). Mariscal Gamarra er et distrikt i provinsen Grau i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030703 og hovedstaden er Palpacachi. Distriktet ble opprettet den 11. desember 1942. Micaela Bastidas (distrikt). Micaela Bastidas er et distrikt i provinsen Grau i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030706 og hovedstaden er Ayrihuanca. Distriktet ble opprettet den 20. desember 1957. Passova. "Passova" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 45–50 millimeter), ganske kraftige, svarte smygere. Hodet er mer eller mindre rødt eller oransje, og bakkropsspissen har en kvast av røde hår, ofte har også bakvingen røde bakhjørner. Kroppen og vingene er svarte med en mørk, blålig eller grønnlig glans, frynsene langs vingenes ytterkant er hvite. Levevis. Artene lever i skog der larvene utvikler seg på trær i slekten "Guarea" (mahognifamilien). Utbredelse. Artene er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Dimitris Khondrokoukis. Dimitris Khondrokoukis (gresk: Δημήτρης Χονδροκούκης; født 26. januar 1988 i Marousi) er en gresk høydehopper. Han ble verdensmester innendørs i 2012. Karriere. Som ungdom kom han på 12. plass ved ungdoms-VM i friidrett 2005, med 2,04 meter. I 2006 deltok han ved junior-VM i friidrett i Beijing. Her hoppet han 2,19, og fikk sjetteplass. Ved junior-EM i friidrett 2007 kom han på 4. plass, med samme høyde som Andriy Protsenko og Raul Spank, som fikk sølv og bronse. Like bra gikk det ikke ved U23-EM i friidrett 2009, der han endte på 12. plass, med 2,14 meter. 2011 startet med EM i friidrett innendørs 2011 i Paris i mars. Der kom han på 5. plass med 2,29 meter, som var ny personlig rekord. I juni satte han ny personlig utendørøs, ved Lag-EM i friidrett 2011 ("First League") i Izmir, med 2,32 meter. Han vant høydekonkurransen med dette hoppet. Ved VM i friidrett 2011 i Daegu tangerte han sin personlige rekord på 2,32, men dette holdt bare til femteplass. I februar 2012 vant han gull ved Balkanmesterskapet innendørs, med 2,26. I mars vant han gull ved VM i friidrett innendørs 2012 i Istanbul. Han hoppet 2,33, som var ny personlig rekord innendørs. I mai tangerte han sin personlige rekord utendørs (2,32) ved Diamond League-stevnet i Doha. Khondrokoukis var tatt ut til sommer-OL 2012, men trakk seg i juli etter å ha testet positivt på stanozolol ved en dopingtest. Sarbia. "Sarbia" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore, kontrastrikt fargede smygere. Hodet og bakkroppsspissen er røde. Vingene og kroppen er svarte, kroppen med en hvit til gulaktig stripe på hver side, vingene med et bredt, hvitt til gulaktig tverrbånd, forvingen dessuten med et kortere tverrbånd lenger ute som noen ganger gror sammen med båndet innenfor. Utbredelse. Artene er utbredt i Sør-Amerika, nesten utelukkende i Brasil. La Arrolladora Banda El Limón. La Arrolladora Banda de Limón, også kjent som La Arrolladora'", er ei meksikansk musikkgruppe fra Sinaloa som spiller musikk innen sjangerne ranchera, ballade, corrido og cumbia. Gruppa oppsto i 1965, men fikk sitt nåværende navn i 1988. Den ga imidlertid ikke ut sitt første album før i 1997. Ranchera. Ranchera er en tradisjonell meksikansk musikksjanger. Den oppsto rundt den meksikanske revolusjonen på begynnelsen av 1900-tallet, og ble opprinnelig utført av en sanger med gitar. Den ble seinere sterkt forbunder med mariachigrupper som oppsto i Jalisco. Rancheramusikk ble gjort populær i hele Amerika særlig takka være de meksikanske filmene fra 1940- til 1970-tallet, hvor denne musikksjangeren var sentral. Den er i dag et viktig nasjonalsymbol for Mexico. Blant de mest kjente rancheraartistene gjennom tidene er Antonio Aguilar, Flor Silvestre, Amalia Mendoza, Lucha Villa, Cuco Sánchez, Rocío Dúrcal, José Alfredo Jiménez, Lola Beltrán, Vicente Fernández, Pedro Infante, Jorge Negrete, og Javier Solís. Mimardaris. "Mimardaris" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore, kontrastrikt fargede smygere, blant de mer fargerike representantene for denne familien. Kroppen er svart med gulaktige striper, vingene svarte med tre gulaktige til røde tverrbånd, på bakvingen dekker disse det meste av vingen. Utbredelse. Artene er utbredt i Sør-Amerika, langs den nordlige delen av Andesfjellene. Onjo av Baekje. Onjo av Baekje (født ?, død 28) var grunnlegger av det koreanske kongedømmet Baekje. Samguk Sagi skriver at han grunnla landets kongefamilie og er alle Baekjekongers stamfar. Bakgrunn. Han ble oppdratt som tredje sønn av kong Dongmyeong (Jumong), som grunnla det nordlige koreanske kongedømmet Goguryeo i 37 f.Kr.. Han var yngere halvbror av Yuri som ble Goguryeos andre konge, og yngere bror av Biryu, som i enkelte kilder er beskrevet som Baekjes grunnlegger. Grunnleggelse. Dongmyeong hadde tre sønner, Yuri, Biryu og Onjo. Etter at Yuri, født av Dongmyeongs forrige kone i Dongbuyeo kom til Goguryeo for å bli tronarving, flyttet Biryu og Onjo sørover for å etablere sine egne kongedømer. Ifølge "Samguk Yusa" grunnla Biryu kongedømmet Michuhol (hangul: 미추홀, hanja: 彌鄒忽) men det varte ikke lenge. Det hersker usikkerhet om hvor Michuhol lå, den har lenge blitt identifisert som Incheon, men nyere forskning tyder på at det kan være Asan i Sør-Chungcheong. Onjo grunnla sitt kongedømme i Wiryeseong og gav det navnet Sipje (십제, 十濟). Biryus folk slo seg sammen med Sipje etter Biryus død og Onjo endret kongedømmets navn til Baekje. Deretter flyttet han hovedstaden sørover fra Habuk Wiryeseong fordi malgalene holdt til faretruende nær i nord, mens Nangnang lå vest. Begge hovedstedene ligger i eller nær dagens Seoul. I 3 f.Kr. og 8 f.Kr. angrep malgalstammer fra nord, begge gangene ledet Onjo hæren og slo invasjonene tilbake. I 5 f.Kr. flyttet Onjo hovedstaden til en mer defensiv plass sør for Hanelva og gav den navnet Hanam Wiryeseong. Han sendte en brudbringer til kongen av Mahan for å fortelle han om hva som hadde skjedd. På denne tiden hadde Onjo planer om å erobre både Mahan og Jinhan. I år 7 forbrede han hæren på krig og angrep året etter. I all hemmelighet førte han hæren over grensa etter å ha satt ut rykte om at han skulle på jakt i skogen. Raskt ble alle Mahans festninger med to unntak erobret. De siste to overgav seg og innbyggerne fikk amnesti. Mahankongen begikk selvmord og etterlot Onjo et brev, der han ble bedt om å ta imot Mahans innbyggere med vennlighet og barmhjertighet. Onjo respekterte den avdøde kongens siste ønske. Baekje hadde ekspandert vesentlig fra grunnleggelsen, og en sørget for å bygge festninger hele tiden. Freden hersket inntil år 16 da en tidligere Mahangeneral gjorde opprør. Onjo ledet en hær på 5 000 soldater og slo ned opprøret. I år 22 invaderte Malgalstammer på ny, men ble også denne gangen slått tilbake. Arv. Onjo døde naturlig i år 28, etter å ha vært konge i 46 år. Han ble etterfulgt av hans eldste sønn Daru. Onjo la grunnlaget for et mektig kongedømme, som skulle vare de neste 632 årene og være ledet av 30 kommende monarker. Daru av Baekje. Daru av Baekje (født ?, død 77) var 2. konge i det koreanske kongedømmet Baekje. Han var eldste sønn av Baekjes første monark, Onjo og ble tronarving i år 10. Onjo levde lenge og satt som Baekjekonge i 46 år. Konge. Ifølge "Samguk Sagi" beordret han kultivasjon av jord i sør og forbød alkoholproduksjon i år 38 på grunn av dårlige avlinger. Samme kilde forteller om flere militære trefninger med malgalene. Det er ikke klart hva dette referer til, det var Mohestammer som befant seg i Mandsjuria nordvest for det koreanske kongedømmet Goguryeo, langt fra Baekjes hovedstad, som trolig lå sør for dagens Seoul. Malgal referer trolig verken til buyeofolket som grunnla Baekje eller Mahanstammene som ble kontrollert av Baekje. Trolig er referansen knyttet til en tidligere periode, som da kinesere angrep Baekje. Kampene viser at Baekje som en ny statsdannelse fremdeles utvidet sin kontroll i det sentrale av Koreahalvøya. Kong Daru vant et slag mot malgalene i 30-31. Da malgalene på ny angrep nordgrensa i år 55, bygde han Ugokslottet (우곡성, 牛谷城) i 56. I år 63 er det sagt at han sendte en emmisær til den rivaliserende koreanske staten Silla. I 64 angrep han Silla ved Jusanslottet, men ble slått tilbake ved Guyangslottet. I 66 angrep han Silla på ny og erobret Wasanslottet (와산성, 蛙山城). For en kort periode holdt han Jusan i 66 og 75 men Silla vant det tilbake. Aspåsen skole. Aspåsen skole i Bodø er bygget i 1966, opprinnelig for 1-6 trinn, hadde plass til ca 1000 elever. Bygget var meget moderne på sin tid, karakteristisk med høye vinduer som skulle gi god belysning bakfra og inn i klasserommene. Huset hadde også plass til gymsal/idrettshall/aula, og ble brukt slik i mange år. 1991 ble det foretatt en ombygging, slik at bygningen nå også rommer Bodø Kulturhus. Zhang Guowei. Zhang Guowei (kinesisk: 張國偉 / 张国伟 Zhāng Guówěi, født 4. juni 1991) er en kinesisk høydehopper. Han fikk sølv ved asiamesterskapet innendørs i 2012. Karriere. Guowei fikk sølv ved juniorasiamesterskapet i friidrett 2010, med 2,23 meter, slått av Mutaz Essa Barshim. Ved Asiamesterskapet i friidrett 2011 i Kobe i Japan hoppet han 2,15 meter, og endte på 8. plass, og ved VM i friidrett 2011 i Daegu satte han ny personlig rekord i kvalifiseringen, med 2,31 meter, men greide bare 2,25 i finalen, og endte på 10. plass. I februar 2012 fikk han sølv ved Asiamesterskapet i friidrett innendørs 2012, igjen slått av Mutaz Essa Barshim. I mars kom han på fjerdeplass ved VM i friidrett innendørs 2012 i Istanbul. Han hoppet 2,31, som var ny kinesisk rekord innendørs. Thor Andreassen. Thor Andreassen (født 1948) er en norsk musiker (trommer og perkusjon). Han spilte i bandene Armand Sumpe D.E. (1972) Popol Vuh (1970–1976) og Popol Ace (1976–) og medvirket her på flere plateutgivelser. Thor Andreassen har også arbeidet mye som studiomusiker for en hel rekke artister og band fra tidlig på 1970-tallet og frem til i dag. Blant annet spilte han trommer på duoen Tobben & Ero sitt album "Gitter og stas" fra 1973. Sultanatet Egypt. Sultanatet Egypt (arabisk:; "Det egyptiske sultanat") var navnet på det kortlivede britiske protektoratet over Egypt som varte fra 1914 og 1922. Sudan hadde etter Mahdistopprørets avslutning i 1899 blitt et anglo-egyptisk kondominium kjent som Anglo-egyptisk Sudan. Under sultanatperioden var det i Egypt en framvekst av nasjonalisme, og i 1919 ble en revolusjon gjennomført, som førte til at Egypt tre år senere ble uavhengig som Kongedømmet Egypt. Flystyrten ved Hegland i 1945. Short Stirling Mark IV - (LK 115), samme type fly som ble skutt ned og styrtet i ved Hegland Flystyrten ved Hegland i 1945 var flystyrten av Royal Air Force-flyet Short Stirling MK.IV LK 119, nedskutt av tyske nattjagere under andre verdenskrig, 30. mars 1945, og styrtet ved ved Hegland i Holt, nå Tvedestrand kommune. Oppdraget. Flyet, som var et firemotors bombefly ombygget for å ta med utstyr og våpen til motstandsgrupper i Norge, tok av fra RAFs flyplass Tempsford i Sør-England klokken 21:03 29. mars 1945. Flyet var lastet med utstyr til Milorggruppe D-14 og skulle droppes i droppsone 244, som var ved Grøllevann, åtte kilometer nord-øst av Svene i Numedal. Det hadde en et mannskap på syv briter. Nedskytning og styrt. Rundt midnatt kom flyet inn over kysten til Norge ved Risør. De måtte tyske nattjagere (Messerschmitt Bf 110 og Junkers Ju-88) stasjonert ved Kjevik flystasjon. Flyet hadde fått fjernet mye av bevæpningen grunnet at man ønsket å ha med mest mulig last, noe som gjorde at det var et lett bytte for de tyske nattjagerne. Flyet ble skutt ned og styrtet ikke langt fra Næs Jernverk, ved gården Hegland. Selv om en av mannskapet antagelig klarte å hoppe ut i fallskjerm, ble alle syv funnet omkommet. Minnesmerke. Det er reist en minnebauta på styrtstedet, og det er også en bauta på Arendal kirkegård der de ble begravet. Vitner har fortalt at de omkomne ble behandlet med respekt, og de fikk granbar under hodene i kistene, etter tysk skikk. Litteratur. __NOTOC__ Vertshuset Tavern. Vertshuset Tavern ligger på Sverresborg i Trondheim. Bygningen er fra 1739 og lå opprinnelig på Brattøra i Trondheim. Bygningen var bolig for fergemannen som ferget folk over Nidelva til og fra Bakke, Lade og bygdene øst for byen. Tavern var vertshus blant annet for reisende handelsmenn som drev handel fra losjiet. I 1949 ble Tavern flyttet til Sverresborg og drives som museumsrestaurant ved Sverresborg Trøndelag Folkemuseum. Serpent. Serpent er en slangeformet bassblåseinstrument i zinkfamilien. Instrumentet var i bruk fra 1500-tallet til 1800-tallet, og er stamfar til bass-horn, russisk fagott og ophicleide. Serpent er vanligvis laget av to stykker valnøttre, uthult og skåret til ønsket fasong. Trestykkene deretter blir limet sammen for å danne en konisk rør varierende fra ca 15 millimeter ved bøylen til ca. 10 cm ved bunnen. Røret er styrket ved å dekke det med skinn. Toppen avsluttes med en messing bøyle og kopp-formet munnstykke. Røret er gjennomboret med seks fingerhull, tre for høyre hånd og de andre for venstre. Når alle hullene er lukket produserer instrumentet en grunntone og opptil 7 toner i den harmoniske rekken over den, avhengig av utøverens ferdigheter i overblåsing. Hver av hullene som blir åpnet i sin tur gir samme type harmoniske rekke over en ny grunntone, og dermed produserer en kromatisk omfang av tre oktaver ved hjelp av bare seks hull. Hullene er plassert langs røret med hensyn til enkelhet i å dekke dem med fingrene og er av svært liten diameter, noe som gir negativ påvirkning på intonasjon og klang. For å rette på dette ble en del senere instrumenter utstyrt med klaffer på samme måten som ophicleide, som gjorde det mulig å plassere hullene i omtrent riktig akustisk posisjon. Khedivatet Egypt. Khedivatet Egypt (arabisk:; egyptiskarabisk uttale: [xedeˈwejjet ˈmɑsˤɾ]; osmantyrkisk:; "Mısır Hidiviyet-i"; engelsk: "Khedivate of Egypt") var først en selvstyrt tributtstat under Det osmanske riket, men ble siden løsrevet fra osmansk styre og underlagt britisk okkupasjon. Sudan hadde etter Mahdistopprørets avslutning i 1899 blitt et anglo-egyptisk kondominium kjent som Anglo-egyptisk Sudan. Banská Štiavnica. Banská Štiavnica (tysk: "Schemnitz", ungarsk: "Selmecbánya"), er en by i det sentrale Slovakia. Den ligger i en enorm caldera som oppstod etter at en gammel vulkan falt sammen inn i seg selv. Byen hadde en befolkning på 10 387 innbyggere den 31. desember 2011 og har bevart sin middelalderske stil. Slaveriet på Brattøra. Slaveriet på Brattøra i Trondheim ble oppført i 1780-årene og fredet i 1941. Bygningen kalles også Brattørvakta, og var i sin tid et av byens få murhus. Slaveriet var straffearbeidsanstalt opprettet i tilknytting til Trondheim festning. Med sitt framtrukne, søylebårne tak er den karakteristisk for tidens militærarkitektur. Opprinnelig hadde bygningen i 1. etasje en forstue med kamin, en offisers- og soldatstue forbundet med et lite kammers, samt forhørssal. I 2. etasje fantes sykestue for slavene, et rom for forbryterne, et arrestlokale, to slaveværelser og en liten kasjott, trolig for isoleringsfanger. Slaveriet ble nedlagt som selvstendig institusjon i 1879, og fangene ble da overført til Tukthuset. Til hovedvakten på Brattøra var det i 1815 tilknyttet en offiser, en underoffiser, 18 soldater og to militære musikanter. Tollvesenet overtok bygningen i 1847, og under difteriepidemieen i 1889 brukte Trondheim kommune stedet som isoleringslasarett. Deretter fungerte huset som lager og forfalt mer og mer, før det i 1971 ble tatt i bruk som Trondhjems Sjøfartsmuseum. Bygningen eies av Trondheimsfjorden Interkommunale Havn. Liu Tianhua. Liu Tianhua (; Wade-Giles: "Liu T'ien-hua", født i 1895 i Jiangyin i provinsen Jiangsu i Kina, død i 1932 i Beijing) var en kinesisk musiker og komponist, best kjent for sin nyskapende beskjeftigelse med det tradisjonelle kinesiske musikkinstrumentet "erhu" (en slags totrengers fele). Lius elever, som Jiang Fengzhi og Chen Zhenduo, fortsatte i sitt eget virke utviklingen av "erhu"-musikkulturen. Liu Tianhua var yngre bror av dikteren Liu Bannong. Christian Wolff. Christian Wolff (født 1934 i Nice) er en fransk-amerikansk komponist og pioner innen eksperimentell musikk. Martyn Lloyd-Jones. David Martyn Lloyd-Jones (20 desember 1899 – 1 mars 1981) var en walisisk protestantisk pastor, forkynner og lege som var påvirket av den reformatoriske fløyen i den Britisk evangelikalske bevegelse i det 20 århundre. I nesten 30 år var han en pastor i Westminster Chapel i London. Lloyd-Jones gikk hardt i mot Liberalteologien som hadde blitt endel av mange kristne forsamlinger; som han betraktet som avvikende. Han var uenig med den liberale tilnærmingen og oppmuntret evangelikanske kristne, særlig Anglikanske til å forlate sine forsamlinger. Han trodde at et sant kristens fellesskap bare var mulig blant de som deler samme overbevisninger i forhold til troen. Brown Bess. En Short Land Pattern muskett, kjent som «Brown Bess» Brown Bess er kallenavnet for den Britiske hærens muskett, kalt «Land Pattern Musket», og dens derivativer. Denne musketten ble benyttet under det britiske imperiets utbredelse, og oppnådde status som symbol minst like viktig som sin fysiske viktighet. Riflen var i bruk i over hundre år, med mange endringer i dets design over tiden. Disse deriverte versjonene ble kjent som «Long Land Pattern», «Short Land Pattern», «India Pattern», «New Land Pattern Musket», «Sea Service Musket» og andre. Den originale Long Land Pattern musket og dens avløpere, som alle var flintlås musketter i kaliber.75, ble bært av det britiske imperiets landstyrker fra 1722 og frem til 1838, da de ble erstattet med en glattløpet fenghettemuskett. Det britiske ordonanskontoret konverterte mange av flintlåsmuskettene til det nye perkusjonssystemet, og ble kjent som «Pattern 1839 Musket». Brannen i Tower of London i 1841 ødela mange musketter før de ble konvertert. Brown Bess ble brukt i tjeneste frem til midten av det nittende århundre. Noen ble brukt av Maorikrigere under Muskettkrigene mellom 1820 og 1830, etter å ha blitt kjøpt fra europeiske handelsfartøy, noen var fremdeles i tjeneste under den indiske revolusjonen i 1857, og Zulu krigere som hadde anskaffet våpenet benyttet det i Zulukrigen i 1879. Noen ble også solgt til den Meksikanske hæren, og ble benyttet i Texasrevolusjonen i 1836, og Den meksikansk-amerikanske krigen i 1846 til 1848. En ble til og med benyttet i Slaget ved Shiloh i 1862. De fleste mannlige borgere i de amerikanske koloniene var påkrevd ved lov til å ha våpen og ammunisjon til bruk for militstjeneste. Brown Bess var et vanlig våpen i bruk av begge sider i den amerikanske uavhengighetskrigen. Navnets opprinnelse. En teori er at Brown Bess ble oppkalt etter Elizabeth I av England, men dette kan ikke bekreftes. Det er ikke antatt at navnet ble tatt i bruk samtidig som musketten, men at navnet oppstod sent i det attende århundre, når variasjonene «Short Pattern» og «India Pattern» var i utstrakt bruk. Tidlig bruk av navnet ble sett i avisen Connecticut Courant i april 1771, som sa: «... men hvis du er redd for havet, ta Brown Bess over skulderen og marsjer.». Denne familiære omtalen tyder på utbredt bruk av navnet på den tiden. I boken "Dictionary of the Vulgar Tongue" fra 1785, et kontemporært verk som definerte slangord, inneholdt denne definisjonen: «Brown Bess: En soldats luntelåsmuskett. Å klemme Brown Bess: Å bære en luntelåsmuskett, eller å tjene som soldat». Militære og regjeringsdokumenter fra tidsperioden benytter ikke dette poetiske navnet, men refererer til "luntelås, flintlås, musketter" eller våpenets modelldesignasjoner. Populære forklaringer på bruken av ordet «Brown» inkluderer at det var en referanse til fargen av valnøttstokken, eller den karakteristiske brunfargen som kom av brunering, en tidlig form for blånering. Andre mener at masseproduserte våpen fra den tiden ble dekket med et brunt verniss på metalldelene som rustbeskyttelse, og på tredelene som lakkforsegling. Men i Oxford English Dictionary blir det sagt at brunering ble introdusert først tidlig i det nittende århundre, lenge etter at navnet ble tatt i omstrakt bruk. På lik linje har ordet «Bess» blitt akseptert som et derivat av ordet arquebus eller blunderbuss, forløpere til musketten, eller som en referanse til Elizabeth I, muligens i hyllest til hennes død. Mer sannsynlig er det at Brown Bess kom fra de tyske ordene «brawn buss» eller «braun buss», som betyr «sterkt våpen» eller «brunt våpen». Kong Georg I av Storbritannia, som vedtok bruken av ordet, var fra Tyskland. Oxford English Dictionary har sitater for «brun muskett» som kan dateres tilbake til tidlig i det attende århundre som refererer til samme våpen. En annen teori er at navnet er rett og slett motsetningen til den tidligere Brown Bill. Land Pattern muskettene. Fra det syttende århundre og frem til tidlig attende århundre, hadde de færreste nasjonene noen slags standard for militære våpen. Våpen ble kjøpt av offiserer eller regimenter så sent som rundt 1740, og var ofte laget spesielt etter kjøperens ønsker. Etter hvert som kruttvåpen tok sin plass på slagmarken ga denne mangelen på standardisering problemer med ammunisjonsforsyning og reparasjonsmaterialer. For å løse dette problemet begynte hærene å ta i bruk standardiserte «maler» (, derav navnet Pattern Musket). En avdeling valgte en «Pattern Musket» som ble lagret i et «Pattern Room» (Malrom). Der ble det benyttet som referanse for børsemakere, som kunne ta mål og sammenligninger for å sikre at deres produkter møtte standarden. Lastbærende deler av Brown Bess, slik som løpet, låsmekanismen og karabinfester ble vanligvis laget i jern, mens andre deler slik som skulderplaten og avtrekkerbøylen ofte ble laget i enten jern eller messing. Den veide circa ti pund (4.5 kilo) og kunne utstyres med en 17 tommers (43 cm) triangulær bajonett. Våpnet hadde ingen sikter, selv om bajonettfestet på løpet kan ha blitt brukt som det. De første modellene hadde jerndetaljer, men disse ble byttet ut med messingdeler i modeller bygd etter 1736. Ladestaver av tre ble benyttet i de første muskettene, men ble byttet ut med staver i jern, selv om våpen med ladestaver i tre fortsatt ble delt ut til tropper i tjeneste i amerika frem til 1765, og senere til lojalistenheter i den amerikanske revolusjonen. Ladestaver i tre ble også benyttet i dragoonversjonen som ble produsert fra 1744 til 1771, og for bruk i marinen og sjøtjenesten. Presisjonen til Brown Bess var god, på lik linje med andre musketter. Effektiv rekkevidde ble ofte sagt var 175 yards (160 meter), men Brown Bess ble ofte avfyrt som et koordinert anslag på 50 yards (46 meter) for å gi så stor skade til fienden som mulig. Tyngden på våpenet og det store kaliberet ga våpenet en kort effektiv rekkevidde. Militærtaktikk på tiden ga hovedvekt på konsentrerte skuddsalver og bajonettstorming fremfor individuelle skytterferdigheter. Det store, myke prosjektilet kunne gi stor skade når det traff, og det lange våpenet ga lengre rekkevidde i bajonettengasjering. Av alle versjonene var India Pattern sagt å være den mest nøyaktige, med en rekkevidde på 175 yards og 75 til 95 prosent nøyaktighet. I sammenligning med andre våpen brukt av britiske regimenter i den napoleanske æraen var våpenet anerkjent som pålitelig. Det tok rundt 40 sekunder å avfyre tre skudd, og dette gjorde det egnet som både jaktvåpen og til krigføring. Våpenet hadde også et tykkere løp enn de fleste andre våpen på den tiden, og reduserte sjansen for løpssprengning på grunn av overlading. Felttesting. Felttesting av glattløpsmuskettene sent i det attende århundre og tidlig på det nittende rapporterte jevnt over god presisjon og skuddtakt. Antagelser av skuddtakt gikk fra «Et skudd hvert 15. til 20. sekund» for erfarne tropper, til «to skudd per minutt» for uerfarne rekrutter. Standardiserte europeiske målskiver var tøystykker som var 50 yards lange for å representere en linje med infanterisoldater, med målhøyde på seks fot for infanteri, og åtte fot og tre tommer for kavalri. Treffgrad på 175 yards avstand kunne være så høy som 75% med skuddsalver. Dette var dog uten å regne med åpninger i infanterilinjen, eller den distraherende og kaotiske virkeligheten på slagmarken. Moderne tester med fast støtte, optimal lading og raskt brennende svartkrutt i pannen rapporterer grupperinger på circa fem tommer ved 50 yards. Straumebroen (Sotra). Straumebroen er en bro i Fjell kommune i Hordaland. Den knytter Bildøy sammen med Straume. Gao Fenghan. Gao Fenghan (født i 1683 i provinsen Shandong i Kina, død i 1749) var en kinesisk maler, dikter og seglskjærer. Han ble senere regnet som en av tilhørende Yangzhouskolen innen malerkunsten. Disse malerne ble kjennemerket for sin eksentrisitet og innovasjon. Som sin far ble han en lavere mandarin, og fikk sent i livet en mindre post i embedsverket. Brønshøj Boldklub. Brønshøj BK er en dansk fotballklubb fra den Københavnske bydelen Brønshøj. De spiller i 1. divisjon. Helga saga Hallvarðssonar. Helga saga Hallvarðssonar («Sagaen om Helge Hallvardson») er en nyskrevet «islendingesaga» fra ca 1800-tallet, skrevet av Jónatan Þorláksson (1825-1906) fra Akureyri, på bakgrunn av lokale sagn og tradisjonsstoff. Historien foregår i Norge og på Island på 900-tallet. Sagaen har blitt beskrevet som «Islændingesaga, som i hvert fald ikke er skrevet før 19. årh.» Sagaen ble tatt med i Guðni Jónssons standardutgave av islendingesagaer. Kostas Baniotis. Kostas Baniotis (gresk: Κώστας Μπανιώτης; født 6. november 1986 i Komotini i Rodopi prefektur) er en gresk høydehopper. Han har sølvmedalje fra Middelhavslekene 2009, og fjerdeplass fra VM i friidrett innendørs 2012. Karriere. Baniotis deltok ved sommer-OL 2008 i Beijing. Til tross for at han hoppet 2,27 i Athen i juni greide han bare 2,10 i kvalifiseringen, og gikk ikke videre til finaleomgangen. Ved EM i friidrett innendørs 2009 i Torino satte han først ny personlig rekord i kvalifiseringsrunden med 2,27, og deretter 2,29 i finalen. Han endte på sjetteplass i finalen. Ivan Ukhov vant EM, med 2,32 i finalen. Den 1. juli fikk han sølv i høyde ved Middelhavslekene 2009, bak Kyriakos Ioannou. Han deltok også ved VM i friidrett 2009, men ble her slått ut i kvalifiseringen. Han kom på 8. plass ved EM i friidrett 2010, og 4. plass ved EM i friidrett innendørs 2011 med ny personlig rekord på 2,32 meter. Ved VM i friidrett 2011 ble han slått ut i kvalifiseringen, med 2,28 meter. Ved VM i friidrett innendørs 2012 hoppet han 2,31 meter, som holdt til 5. plass i finalen. Emmy & Ella. Emmy & Ella er et svensk søskenband som består av søsknene Emmy og Ella Lindéh. De har gitt ut en plate. Emmy og Ella er døtre av Linda Børud, søstre til Dennis i gruppen Alice & Dennis, kusiner av barnestjernen Lisa Børud og barnebarn av Arnold Børud. Carl Mentz Rynning-Tønnesen. Carl Mentz Rynning-Tønnesen (født 13. september 1924) er en norsk politiembetsmann. Han var politiinspektør i Bergen 1968–79 og senere politimester i Kristiansand 1979–92, og har blitt beskrevet som en av etterkrigstidens mest fargerike politimestre i Norge. Førstesporet på platen "Paus-posten" er en ballade om daværende politiinspektør Rynning-Tønnesen. Christer Petterson (musiker). Christer Petterson (født 3. november 1942, død 27. august i Huddinge i 2006) var en svensk trommeslager i 60-tallsbandet "The Hep Stars". Han var med på å starte gruppen sammen med bassisten Lennart Hegland i 1963. De startet som trio med et underlig konsertrepertoar og en merkelig instrumentsammensetning, men utviklet seg snart til å bli Skandinavias fremste rockeband med medlemmer som organist Benny Andersson og vokalist Svenne Hedlund. Yanguna. "Yanguna" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Ganske store (vingespenn 60-70 millimeter) og kraftige, fargerike smygere. Kroppen er kledt med rustfargede hår, i alle fall på forkroppen. Vingene er metallisk blå, forvingen gjerne med hvite flekker eller tverrbånd i den ytre delen. På oversiden er vingene oftest rustfargede i et felt ved roten. Larvene er svarte, nokså tett hårete, også puppene er hårete. Levevis. Disse artene lever i regnskog, gjerne litt høytliggende skoger. Larvene utvikler seg på trær i slektene "Chrysochlamys", "Clusia" og "Symphonia" (alle i familien Clusiaceae). Larven gnager ut en plate fra det store bladet og bretter denne over seg som et skjold, holdt på plass med silke. Utbredelse. Artene er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, fra Guatemala i nord til Peru i sør. Ella Lemhagen. Ella Elisabet Lemhagen (født 29. august 1965 i Uppsala) er en svensk regissør. Trondheim Kunstmuseum. Trondheim Kunstmuseum eller TKM, tidligere "Trøndelag Kunstgalleri", presenterer temporære utstillinger med internasjonal og regional kunst, i dialog med museets store kunstsamling. Museet har Norges tredje største offentlige kunstsamling med hovedvekt på norsk kunst fra ca. 1850 og frem til i dag. Samlingen består av maleri, skulpturer, tegninger og grafiske blad. TKM har to visningssteder, TKM Bispegata og TKM Gråmølna ved Nedre Elvehavn. Hovedbygningen i Bispegata 7 b ble oppført i 1930, mens samlingen ble påbegynt ved midten av 1800-tallet av Trondhjems kunstforening. Trondheim Kunstmuseum ble opprettet i 1997 for å videreføre samlingsforvaltningen. Byggets mange og varierte rom i to etasjer gir rike muligheter for å arbeide med ny og gammel kunst, og bygget ble oppusset i 2012 hvor det blant annet ble satt inn kunstig belysning i annen etasje. Direktør for Trondheim Kunstmuseum i perioden 1998 - 2010 var Randi Nygaard Lium. Den nåværende direktøren Pontus Kyander begynte sitt virke ved TKM i oktober 2011. I mellomtiden var Cathrine Hovdahl Vik konstituert direktør. 20. juli 2012 åpnet utstillingen Sammen, som var den første utstillingen kuratert av Pontus Kyander. Utstillingen fikk god mottakelse, for eksempel skrev Margrete Abelsen for Billedkunst at utstillingen hadde "engasjerende, gjennomførte og vakre verk som viser i hvilken retning det er på vei, og det lover godt." I 2012 ble det vist en utstilling den norske maleren Ole Sjølie. Utstillingen fikk god omtale, og medførte at kunstneren donerte 15 kunstverk til Trondheim Kunstmuseum. TKM Gråmølna ble etablert i 2008, med beliggenhet til Nedre Elvehavn. I museets første etasje presenteres skiftende utstillinger med internasjonal og regional samtidskunst. I andre etasje presenteres en permanent utstilling med kunstgaver fra Håkon Bleken og Inger Sitter. Museet er en del av Museene i Sør-Trøndelag AS (MiST). Melanopyge. "Melanopyge" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 40–50 millimeter), kraftige smygere. Oversiden er brunsvart, forvingen gjerne med små, hvite flekker, noen ganger med en liten, oransje flekk ved roten. Undersiden har et stort, brunoransje felt ved roten av hver vinge. Levevis. Larvene lever på trær i slektene "Hampea" (familien Malvaceae), "Hieronyma" (familien Phyllanthaceae) og "Marila" (familien Calophyllaceae). Som vanlig hos Pyrrhopygini er de sterkt hårete og ganger løs en plate av bladet som de fester over seg som et skjold. Utbredelse. Artene er utbredt i Mellom- og det nordligste Sør-Amerika. Bildøybroen. Bildøybroen er en bro i Fjell kommune i Hordaland som knytter Kolltveit og Kolltveittunnelen til Bildøy. Achlyodidini. Achlyodidini er en gruppe av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Det er beskrevet 87 arter fordelt på 14 slekter. Utseende. Denne gruppen inneholder en god del fargerike arter av smygere. Vingene er brede, forvingene ofte tvert avskåret i spissen. Utbredelse. Alle lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2007). Yu Mingtao. Yu Mingtao (kinesisk: 于明涛; født i 1918 i fylket Shen som da var i Zhili i Kina) er en pensjonert politiker og tidligere riksrevisor i Folkerepublikken Kina. Han har også vært guvernør for provinsen Shaanxi og president for Det kinesiske revisorselskap. Yu ble medlem av Det kinesiske kommunistiske parti i november 1936. Etter Lushan-konferansen i 1959 ble han sammen med Hua Guofeng valgt til sekretær for Partiets Hunan-komites sekreteriat. Han ble senere med i provinsbartiets stående kommite og leder for dets kommisjon for industri, transport og handel. Han fikk snart enda viktigere verv i Guangzhou og som guvernør av Shaanxi. I 1983 ble han utnecvnt til Kinas første riksrevisor i det nydannede riksrevisorembedet. Gamle Bildøybroen. Gamle Bildøybro er en bro på Fylkesvei 258 som tidligere var Riksvei 555 før Kolltveittunnelen åpnet. Ved siden av denne broen går den nye Riksvei 555 over nye Bildøybro. Vi bygger landet. «Vi bygger landet» er en arbeidersang av Arne Paasche Aasen satt til melodien «Den røde armé er sterkest» (1920) av Pavel Grigorevitsj Gorinsjtejn. Den første kjente utgivelse er et korarrangement, arrangert av Torolf Voss, fra 1935.. Historikk. Melodien var opprinnelig en kampsang for Den røde armé. Sangen proklamerer Den røde armés overlegenhet over Den hvite armé i Den russiske borgerkrigen. Sangen spredde seg til kommunistiske og sosialistiske miljøer i andre land, der sangen både ble oversatt og satt ny tekst til. Den mest kjente av disse er den østerrikske poeten Fritz Brügels tekst Die Arbeiter von Wien (1927). Denne versjonens struktur er svært lik den norske teksten, og det er sannsynlig at Paasche Aasens norske tekst er inspirert av denne. Tekst og melodi. Mens den opprinnelige teksten handler om samhold og styrke i den russiske borgerkrigen, handler den norske teksten om samhold innen arbeiderklassen. Dette kan leses av refrenget «"Vi er de tusener som bygger landet,/ det blev oss kjært i dagens strid./ Vi bar det fremad i savn og armod./ Nu bygger vi den nye tid."». De tre første versene beskriver arbeidere og kvinners roller i samfunnet. Nærmest alle linjer starter med anaforen «vi» (et trekk den deler med første vers av «Die Arbeiter von Wien»). Det fjerde og siste verset bryter med dette mønsteret, et virkemiddel som understreker sangens oppfordring til å ta del i en samfunnsendring. TAC-50. McMillan TAC-50 er en materiellødeleggelsesrifle (50.cal) med boltmekanisme laget av McMillan Brothers Rifle Company i år 2000. Designet er basert på tidligere rifler fra McMillan. TAC-50 finnes i to varianter: TAC-50 A1 og TAC-50 A1-R2. Forskjellen mellom disse er at A1-R2 varianten er laget slik at den reduserer rekylen betydelig, og dermed øker brukerens komfort. McMillan har laget mange materiellødeleggelsesrifler i årenes løp, både for militært og sivilt bruk. TAC-50 er blant annet standard snikskytterrifle i den kanadiske hæren. Den blir også brukt av Frankrike, Georgia, Israel, Jordan, Tyrkia og USA. I mars 2002 skjøt kanadieren Arron Perry en Taliban-soldat på 2400 meters avstand med en TAC-50. Dette er et av de lengste registrerte snikskytter-drapene i historien. Gamle Straumebroen. Gamle Straumebro er gamleveien mellom Straume og Bildøy i Fjell kommune i Hordaland. Ved siden av broen går den nye Straumebroen. Tyssøybrua. Tyssøybrua er en bro som går fra Tyssøy i Sund kommune til Bjorøy i Fjell kommune. St. Mikael kirke (Moss). St. Mikael kirke er en katolsk sognekirke i Moss. Den ble innviet 29. september 1998 i et tidligere banklokale i en bygning i Rådhuskvartalet. Kirken erstattet kapellet St. Mikael menighet hadde brukt siden opprettelsen i 1989. Paul Götz. Paul Götz var en tysk astronom. Han fullførte sin doktorgradsavhandling i 1907 ved "Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl" (Königstuhl-observatory, nær Heidelberg) ved Universitetet i Heidelberg. På den tiden var observatoriet i Heidelberg senter for oppdagelse av asteroider under ledelse av Max Wolf, og flere tidligere og fremtidige doktorander (Raymond Smith Dugan, Joseph Helffrich, Franz Kaiser, Karl Reinmuth, Emil Ernst, Alfred Bohrmann) gjorde mange oppdagelser av asteroider. Dermed er betegnelsen for oppdagelser for asteroider av "P. Gotz" ved Heidelberg på denne tiden utvilsomt Paul Götz som fikk sin doktorgrad i 1907. Asteroiden 2278 Götz er oppkalt etter ham. Pyrgini. Pyrgini er en gruppe av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Det er beskrevet rundt 150 arter fordelt på 22 slekter. Utseende. Artene i Pyrgini er stort sett små, brune smygere, gjerne med hvite flekker på vingene. Undersiden er ofte litt grønnlig. Levevis. Disse smygerne finnes gjerne på enger og andre åpne områder. Larvene lever stort sett på tofrøbladete planter. Utbredelse. Av de 22 slektene er det bare slekten "Pyrgus" som forekommer i den gamle verden, og de aller fleste finnes bare i den neotropiske økosonen. I Norge forekommer fire arter i slekten "Pyrgus:" polarsmyger ("Pyrgus andromedae"), alvesmyger ("Pyrgus alveus"), bakkesmyger ("Pyrgus malvae") og moltesmyger ("Pyrgus centaureae"). Systematisk inndeling / norske arter. Inndelingen følger Brower & Warren (2007). Sick My Duck. "Sick My Duck" er et studioalbum fra det norske boogierock-bandet Backstreet Girls. Plata ble utgitt på CD av FaceFront i 2003, og LP av Kick Me Records i 2008. LP-en kom i 2 forskjellige farger: svart og hvit vinyl. CD-en ble sendt ut som promo. Dette var den vanlige utgivelsen, men med «promo» skrevet over strekkoden. Dette var gruppas første utgivelse med Dan Thunderbird på bass. Det ble spilt inn en musikkvideo til «Boogie My Life Away». Videoen ble for sterk kost for norsk tv, og ble derfor aldri vist. Grzegorz Sandomierski. Grzegorz Sandomierski (født 5. september 1989) er en polsk profesjonell fotballspiller som spiller for den polske fotballklubben Jagiellonia Białystok. Han spiller målvakt, og er også en del av. Sandomierski har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Racing Genk og Ruch Wysokie Mazowieckie. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Przemysław Tytoń. Przemysław Tytoń (født 4. januar 1987) er en polsk profesjonell fotballspiller som spiller for den nederlandske fotballklubben PSV Eindhoven. Han spiller målvakt, og er også en del av. Tytoń har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Roda JC og Górnik Łęczna. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Jakub Wawrzyniak. Jakub Wawrzyniak (født 7. juli 1983 i Kutno) er en polsk profesjonell fotballspiller som spiller for den polske fotballklubben Legia Warszawa. Han spiller i forsvar, og er også en del av. Wawrzyniak har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Panathinaikos fra Hellas og Widzew Łódź fra Polen. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Łukasz Piszczek. Łukasz Piszczek (født 3. juni 1985) er en polsk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben Borussia Dortmund. Han spiller i forsvar, og er også en del av. Piszczek har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Hertha Berlin og Zagłębie Lubin. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. P.S. I Love You (Beatles-sang). «P.S. I Love You» er en sang av The Beatles som ble skrevet av Paul McCartney, men offisielt kredittert McCartney (det vil si først kredittert McCartney/Lennon). Sangen ble først utgitt som B-side til gruppens britiske debutsingel "Love Me Do". I USA ble samme singel utgitt 27. april 1964. Bakgrunn. I følge Steve Turners bok "The Stories Behind the Songs 1962 – 1966", handler sangen om Dorothy Rhone med kallenavnet Dot. Hun og McCartney var kjærester fra slutten av 1950-årene til sommeren 1962. I 1997 benektet McCartney at sangen var tilegnet hans daværende kjæreste. Han hadde idèen om at teksten var et slags brev (en ide han senere også brukte i «Paperback Writer»). I 1980 mente John Lennon at McCartney skrev sangen i forbindelse med en av gruppens turer til Hamburg. Han var inspirert av sangen «Soldier Boy» av The Shirelles. Lennon utelukket ikke helt at han kan ha bidratt med noen strofer for å skrive sangen ferdig. "Soldier Boy" med The Shirelles nådde toppen av Billboard Hot 100 i mai 1962. Innspilling. Allerede på sin første audition 6. juni 1962 gjorde The Beatles et forsøk på å spille inn «P.S. I Love You» i Abbey Road Studios. Det er ikke loggført hvor mange tagninger de foretok. Det som derimot er sikkert er at det var Pete Best som satt bak trommesettet og spilte. Da de kom tilbake til samme studio 11. september 1962, hadde de med seg sin nye trommeslager Ringo Starr. Dette spilte ingen rolle for produsentene George Martin og Ron Richards. De hadde allerede leid inn en profesjonell studio trommeslager ved navn Andy White. Starr fikk derfor jobben med å riste maracas i stedet. Tagning 10 ble god nok til utgivelse. Etter det spilte de inn «Love Me Do». Annet. I 1989 ga McCartney ut sitt album "Flowers in the Dirt" som året etter ble utgitt i Japan med ekstra CD'n "Flowers in the Dirt – Special Package". Siste spor på den inneholder disco medleyen «P.S. Love Me Do» som altså er en sammenblanding av «Love Me Do» og «P.S. I Love You». En konsertversjon fra 21. april 1990 i Rio ble utgitt på CD-singlen "Birthday" samme år. Mimoniades. "Mimoniades" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 50 millimeter) smygere med forholdsvis lange, smale vinger. Oversiden er svart eller sølvgrå med oransje eller rosa tverrbånd eller flekker, undersiden har gjerne et blålig eller grønnlig, metallisk skinn. Levevis. Disse smygerne lever i forholdsvis høytliggende områder (for eksempel 3000 meter over havet). Lite er kjent om biologien deres, men de er funnet i områder sterkt preget av oppdyrking og hogst. Utbredelse. Artene er utbredt i Sør-Amerika med et tyngdepunkt i Brasil. Roald Kyllingstad. Roal Kyllingstad (født 14. september 1942 i Sandnes) er en norsk tegner, maler og billedkunstner. Han er spesielt kjent for pastellbilder i fotorealistisk stil. Kyllingstad er representert i flere norske kunstmuseer, blant annet i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Den første utdannelsen var fra reklamelinjen ved Stavanger Yrkesskole (1961-64), deretter fra Statens kunstakademi (1971-73). Kyllingstad har mottatt en rekke stipend, både fra private, kommune, fylke og stat. I 1967 debuterte Kyllingstad på Vestlandsutstillingen med et abstrakt maleri «Påske». Bildet ble innkjøpt av Nasjonalmuseet. I de første tiårene som kunstner malte Kyllingstad akvareller. Motivene var hentet fra urbane landskap, med fabrikkområder, ferjekaier og jernbaneanlegg. Som regel var bildene uten mennesker tilstede. «"Mennesker vil ta for mye oppmerksomhet. Jeg vil at man skal bli opptatt av hele billedflaten"». Fra omkring 1980 gikk han over til å bruke pastellkritt. Motivene ble nå også hentet innendørs, i fra butikkvindu, butikkinteriører og tomme kontorlokaler. Bildene til Kyllingstad er ekstremt realistiske, med et overflod av detaljer. Inspirasjon er hentet fra Gerhard Richter og Richard Estes. Utgangspunktet er ofte et fotografi eller en collage av fotografi. Framstillingen henter elementer fra kubisme. Kyllingstad har tegnet kommunevåpenet til Sola kommune, godkjent i statsråd 12.februar 1982. I 2010 var Kyllingstad ONS-artist på utstillingen Offshore Northern Seas i Stavanger. Damien Perquis. Damien Perquis (født 10. april 1984 i Troyes, Aube i Champagne-Ardenne) er en franskfødt polsk profesjonell fotballspiller som spiller for den franske fotballklubben Sochaux. Han spiller i forsvar, og er også en del av. Perquis har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Saint-Étienne og Troyes fra Frankrike. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Sebastian Boenisch. Sebastian Boenisch (født 1. februar 1987 i Gliwice i Schlesiske voivodskap) er en polsk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben Werder Bremen. Han spiller i forsvar, og er også en del av. Boenisch har spilt for en annen klubb i sin karriere, Schalke 04 fra Tyskland. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Giru av Baekje. Giru av Baekje (født ?, død 128) var 3. konge i det koreanske kongedømmet Baekje. Han var eldste sønn av Baekjes andre monark, Daru og ble tronarving i år 33. Lite er kjent om kong Giru. Samguk Sagi nevner flere naturkatastrofer, inkludert jordskjelv, tørke og tyfoner. Han invaderte deler av grenseområdene til kongedømmet Silla i 85 men inngikk en fredsavtale i 105 som skulle vare. I 125 sendte Giru hjelp til Silla etter en henvendelse fra kong Jima, for å slå tilbake en Malgalinvasjon. Marcin Kamiński. Marcin Kamiński (født 15. januar 1992 i Konin i Storpolske voivodskap) er en polsk profesjonell fotballspiller som spiller for den polske fotballklubben Lech Poznań, der han har spilt hele sin karriere. Han spiller i forsvar, og er også en del av. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. I en sofa fra IKEA. «I en sofa fra IKEA» (egentlig «I en sofa fra IKEA (nytt fra norsk film)») er en sang av Ole Paus fra 1979, opprinnelig utgitt på "Dagbladet"s sommerkassett. Sangen har blitt beskrevet som en kultsang og er en av Paus' mest populære sanger. Sangen er en parodi på det samfunnet som portretteres i Wam & Vennerøds dystre sosialrealistiske filmer på 1970-tallet, særlig filmen "Svartere enn natten", som Paus har beskrevet som «den aller feteste kalkunen i norsk filmhistorie noensinne». Jakub Błaszczykowski. Jakub «Kuba» Błaszczykowski (født 14. desember 1985 i Częstochowa i Schlesiske voivodskap) er en polsk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben Borussia Dortmund. Han spiller midtbane, og er også en del av. Błaszczykowski har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet KS Częstochowa og Wisła Kraków fra Polen. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Adrian Mierzejewski. Adrian Mierzejewski (født 6. november 1986 i Olsztyn i Ermlandskmasuriske voivodskap) er en polsk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyrkiske fotballklubben Trabzonspor. Han spiller midtbane, og er også en del av. Mierzejewski har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Polonia Warszawa og Wisła Płock fra Polen. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Skrotplukker. Tegning av en skrotplukker med kurv på ryggen og klype-pinne Skrotplukker er et begrep som ble mye brukt i England (ragpicker) og i Frankrike (chiffonnier), fra 1800-tallet til tidlig på 1900-tallet om folk som livnærte seg av å lete gjennom søppel i bygatene for å samle materiale som kunne brukes til gjenvinning. Rester av klestøy og papir kunne bli til papp, knust glass kunne smeltes om og gjenbrukes, til og med døde katter og hunder kunne bli flådd for å lage klær. De utførte ikke selve resirkuleringen av materialene selv. De bare samlet inn alt de kunne finne, og leverte det til en hoved-skrotplukker, vanligvis en tidligere skrotplukker, som igjen kunne selge det videre, for det meste etter vekt, til rike investorer som hadde midler til å omforme materialene til noe mer lønnsomt. Historisk og samfunnsmessig sammenheng. Selv om det var et yrke kun for folk i den laveste av arbeiderklassene, ble skrotplukking ansett som et ærlig yrke, mer på linje med en gatefeier enn en tigger. I Paris ble for eksempel skrotplukkerne regulert med lov: Deres virksomhet var begrenset til visse tider på natten, og de ble pålagt å returnere noen særdeles verdifulle gjenstander til sine eiere eller til myndighetene. Da Eugène Poubelle innførte søppelbøtten i 1884 ble han kritisert i franske aviser for å blande seg i skrotplukkernes levebrød. Etter hvert kom moderne sanitæranlegg og resirkuleringsprogrammer som førte til at yrket avtok, men det forsvant ikke helt. Skrot- og bein-menn er ikke uvanlig i England i dag. Skrotplukking er fortsatt utbredt i den tredje verden i dag, for eksempel i Mumbai i India, hvor de tilbyr de fattigste i samfunnet i områder med søppel og resirkulering en sjanse til å tjene en hånd-til-munn-inntekt. Bruk av begrepet gjennom tidene. En del av leiegårdene i Chatham Square på Manhattan i New York ble kjent som skrotplukkernes plass (Rag-picker's Court), da de fleste av innbyggerne der hadde dette som yrke. I 1879 tok journalisten William Allen Rogers med den skrotstrødde gårdsplassen i avisen "Harpers Weekly" som en del av en artikkelserie om graveringer som var fokusert på indre-by-liv. I romanen "Les Misérables" (1862), er karakteren Vargouleme en skrotplukker. Han anser seg selv heldig fordi, i motsetning til mange andre på gatene i Paris, har han et yrke. Francis Saltus Saltus "Skygger og forbilder" (1890) inneholder et dikt om skrotplukkere med tittelen "Den gamle skrotplukker i Paris (The Old Rag-picker of Paris)". Original Rags (1899) er en medley for piano, et tidlig eksempel på Ragtime-sjangeren, som refererer til skrotplukkere, samt et ordspill på begrepet. Den britiske gitaristen og sangeren Mark Knopfler ga ut albumet "The Ragpicker's Dream" i 2002 hvor en sang også har denne tittelen, som kan oversettes med «Skrotplukkerens Drøm». Maciej Rybus. Maciej Rybus (født 19. august 1989 i Łowicz i Łódź voivodskap) er en polsk profesjonell fotballspiller som spiller for den russiske fotballklubben Terek Grozny. Han spiller midtbane, og er også en del av. Rybus har spilt for en annen klubb i sin karriere, Legia Warszawa fra Polen. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Adam Matuszczyk. Adam Matuszczyk (født 14. februar 1989 i Gliwice i Schlesiske voivodskap) er en polsk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben Fortuna Düsseldorf. Han spiller midtbane, og er også en del av. Matuszczyk har tidligere spilt for 1. FC Köln fra Tyskland i sin karriere. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Gaeru av Baekje. Gaeru av Baekje (født ?, død 166) var 4. konge i det koreanske kongedømmet Baekje. Ifølge Samguk Sagi var han sønn av den foregående kong Giru. I 132 fikk han bygd Bukhan fjellfestning i dagens Goyang i provinsen Gyeonggi i Sør-Korea. Baekje bekjempet mange Goguryeoinvasjoner fra denne festningen og den femte kongen, Chogo baserte sin nordlige invasjon på denne festningen. Baekjes forhold til Silla var fredelig inntil 165 da Sillaminister Gilseon (hangul: 길선, hanja: 吉宣) mislyktes i et statskupp og flyktet til Baekje. Gaeru gav han ly, til tross for at Sillakongen Adallas skriftlige ønske om hans retur. Til slutt angrep Silla Baekje og det ble deretter utkjempet en krig i Sobaekfjellene. Samguk Sagi skriver at Gaerus eldste sønn ble den femte Baekjekongen, Chogo, og hans andre sønn ble senere den åttende kong Goi. Dette er antatt å vise en intern maktkamp mellom to kongefamilier. Den 21. kongen, Gaero (også kjent som "Geungaeru") tok Gaerus navn for å styrke legitimiteten til denne kongelinja. Now That's What I Call Music! 9 Dance Edition. "Now That's What I Call Music! 9 Dance Edition" er det niende samlealbumet i den norske Now That's What I Call Music-serien og ble utgitt 18. mai 2012. Kamil Grosicki. Kamil Grosicki (født 8. juni 1988 i Szczecin i Vestpommerske voivodskap) er en polsk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyrkiske fotballklubben Sivasspor. Han spiller midtbane, og er også en del av. Grosicki har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Jagiellonia Białystok og Legia Warszawa fra Polen. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Eugen Polanski. Eugen Polanski (født Bogusław Eugeniusz Polański, 17. mars 1986 i Sosnowiec i Schlesiske voivodskap) er en polsk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben Mainz 05. Han spiller midtbane, og er også en del av. Polanski har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Getafe og Borussia Mönchengladbach. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Rafał Wolski. Rafał Wolski (født 10. november 1992 i Kozienice i Masoviske voivodskap) er en polsk profesjonell fotballspiller som spiller for den polske fotballklubben Legia Warszawa, hvor han har spilt hele sin karriere. Han spiller midtbane, og er også en del av. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Artur Sobiech. Artur Sobiech (født 12. juni 1990 i Ruda Śląska i Schlesiske voivodskap) er en polsk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben Hannover 96. Han spiller spiss, og er også en del av. Sobiech har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Ruch Chorzów og Polonia Warszawa fra Polen. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Chogo av Baekje. Chogo av Baekje (født ?, død 214) var 5. konge i det koreanske kongedømmet Baekje. Han var sønn av den foregående kong Gaeru. Etter at Gaeru hadde gitt ly til en Sillaforræder i 165, ble forholdet mellom Baekje og Silla spent. Dette skjedde året før Chogo overtok som konge. Chogo bestemte seg for å angripe Silla i 167 og erobret to festninger, men Sillahæren klarte å slå angrepet tilbake. Chogo forsøkte en ny invasjon mellom 188 og 190 mot Silla, og klarte denne gangen å erobre flere festninger (Mosan, Guyang, Wonsanhyang og Yogeo). I 204 ødela han Yocha. Han fikk bygd nye festninger inkludert Jeokhyeon og Sado, begge på okkupert territorium, og flyttet flere innbyggere dit i 210. I 214 erklærte han krig mot mohefolket. Han ledet 1 000 soldater og erobret Seokmunfestningen, men mohehæren gjennomførte et motangrep i Sulcheonregionen i Baekje. I juli 214 invaderte Silla Baekje og erobret Sahyeonfestningen. Den åttende kong Goi er sagt å være Chogos yngere bror. Den 13. kong Geunchogo tok Chogos navn for å antyde hans familietilhørighet etter en langvarig rivalisering mellom to kongefamilier. Gusu av Baekje. Gusu av Baekje (født ?, død 234) var 6. konge i det koreanske kongedømmet Baekje. Ifølge Samguk Sagi, var han etterkommer etter kongedømmets grunnlegger, Onjo og eldste sønn av den femte kong Chogo. Selv om datoene gitt i Samguk Sagi er riktige, var Baekje under Gusus regjeringstid trolig en føderasjon, og ikke enda et kongedømme. I 216 motstod han en invasjon fra mohefolket mot Sadofestningen, og i 222 slo han en hær på 5 000 Sillasoldater. Samguk Sagi viser at Baekje måtte tåle flere militære tap mot mohefolket og Silla, såvel som flere naturkatastrofer mot slutten av kongeperioden til Gusu. Gusus eldste sønn, Saban ble kongedømmets sjuende konge for en kort tid. Saban ble kastet fra trona av Goi, etter Samguk Sagi Chogos bror, men er antatt å tilhøre en konkurrerende kongefamilie. De to kongefamiliene har trolig fortsatt å kjempe mot hverandre, for Gusus andre sønn ble 11. kong Biryu, og navnet på den 14. kongen, Geungusu, indikerer avstamming fra Gusu. Troppene til EM i fotball 2012. Troppene til EM i fotball 2012 er en liste over samtlige spillere som deltok i Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Turneringen starter 8. juni 2012, og finalen blir holdt 1. juli, i Kiev. Saban av Baekje. Saban av Baekje (født ?, død ?) var 7. konge i det koreanske kongedømmet Baekje. Han var eldste sønn av kong Gusu. Ifølge Samguk Sagi ble Saban ansett som for ung til å bli konge, og ble raskt etterfulgt (ifølge Samguk Yusa avsatt) av kong Goi, yngere bror av den 5. kong Chogo. Dette kan ifølge flere forskere tyde på en intern strid blant to eller flere av hoffets kongefamilier, kanskje at Jin-klanen fikk overtaket over Hae-klanen. Lite er kjent om Saban. I enkelte japanske kilder som "Shinsen Shōjiroku" nevnes forbindelse med enkelte klaner fra Yamatoperioden. Dette kan indikere at han befant seg i dette landet mot slutten av livet. Illuga saga Tagldarbana. Illuga saga Tagldarbana («Sagaen om Illuga Tagldardreperen») er en relativt ung «islendingesaga» fra ca 1600-tallet. Historien foregår i Bjarmeland og på Island på 900-tallet. Sagaen har blitt beskrevet som «en saga fra det 17. årh., som foregår i det 10. årh. og indeholder talrige eventyrfantasier; helten får sit navn efter at have dræbt en rise» Sagaen ble tatt med i Guðni Jónssons standardutgave av islendingesagaer. 2012 BX34. er en liten aten-asteroide som krysset nær Jorden 27. januar. Asteroiden passerte 0,0004371 AU (km) fra Jorden da den var på det nærmeste kl. 15.25 GMT, noe som plasserer den blant de asteroidene som er registrert som passert nærmest Jorden. er omkring 8 meter og hadde den styret mot Jorden i 2012 ville den vært for liten til å komme igjennom Jordens atmosfære intakt. Mens den nærmet seg Jorden i 2012 var asteroiden på det lyseste med en tilsynelatende størrelsesklasse på omkring 13,9, noe som gjorde den omtrent så lyssterk som dvergplaneten Pluto. Den 25. februar 2012 hadde den blitt nedtonet til en styrke på 30. Når den igjen nærmer seg Jorden 28. januar 2014 med en avstand på 0,0246 AU (km), vil asteroiden bare oppnå en styrke på omkring 23. har blitt observert i detalj ved hjelp av radarastronomi. Þorsteins saga Geirnefjufóstra. Þorsteins saga Geirnefjufóstra er en nyskrevet «islendingesaga» fra 1800-tallet, skrevet av Gísli Konráðsson på bakgrunn av tradisjonsstoff, omtalt som «en saga i fornalderstil, som formodentlig først er skrevet i det 18. årh.» Historien foregår på 900-tallet i Norge, Island, Færøyene, Grønland og Jämtland. Sagaen ble tatt med i Guðni Jónssons standardutgave av islendingesagaer. Guðni Jónsson. Guðni Jónsson (født 22. juli 1901 ved Eyrarbakki, død 4. mars 1974) var en islandsk historiker og professor ved Háskóli Íslands fra 1957 til 1967. Guðni er særlig kjent for sine standardutgaver av gamle islandske tekster; blant dem "Íslendingasögur I-XII" (1946–1947) og "Fornaldarsögur Norðurlanda". Arkitekturåret 1939. Arkitekturåret 1939 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1939. Priser. Arne Korsmo Sprint-NM på skøyter 2000. Sprint-NM på skøyter 2000 ble avholdt 8. og 9. januar 2000 på Furumo stadion, Geithus i Modum.Arrangør var Geithus Idrettslag. Eksterne lenker. Skøyter Ottakring. Det eldste kart av det da nydannede Ottakring, fra 1892 Ottakring er den 16. av Wiens 23 bydeler. Den ble dannet i 1892 ved at de selvstendige kommuner Ottakring og Neulerchenfeld ble slått sammen. Kinesisk hage. Kinesisk hage (tradisjonell kinesisk: 中國園林, forenklet kinesisk: 中国园林, pinyin: "Zhōngguó yuánlín", også kjent som kinesisk klassisk hage, 中國古典園林, 中国古典园林, "Zhōngguó gǔdiǎn yuánlín") er et vidt samlebegrep for orientalske hager og især kinesiske hageanlegg som gjenskaper naturlige landskaper i miniatyr. Stilen er blitt utviklet i Kina siden før 1000 f.Kr., og har tatt forskjellige tillegg og utviklet nye særtrekk gjennom tiden, gjerne knyttet til de vekslende kinesiske dynastier. Den er således verdens eldste tradisjon innen landskapsarkitektur. Det finnes vidstrakte hager, som de store hagene anlagt for keiserens rekreasjon, og ofte ganske små hager anlagt av lærde, diktere, pensjonerte mandariner og andre. Den klassiske kinesiske hage er helst innringet bak en høy mur. Den har en eller flere store eller små innsjøer/dammer, en stenhage, trær og blomster, haller og paviljonger, og gjort tilgjengelig og sammenknyttet med med hellebelagte stier seg bukter seg gjennom landskapet og gjerne av sikksakkgallerier. Ved ofte korte åstedsforflyttelser kan man nyte gjerne helt forskjellige utsyn; en vandring gjennom hagen kan således lignes med å rulle ut en rull av landskapstegninger. Ola Englund. Ola Englund (født 1981) er en svensk gitarist i de svenske death metal-bandene «Feared» og «Scarpoint». Han er også gitarist i det amerikanske death metal-bandet Six Feet Under. Jamie Campbell Bower. James Campbell M Bower (født 22. november 1988 i London) er en engelsk skuespiller. Jamie Campbell Bower er nok mest kjent for å ha spilt en stor rolle i Tim Burtons versjon av musikalen "Sweeney Todd – Demonbarbereren fra Fleet Street" (2007), hvor han spiller mot Johnny Depp. Denne filmen ble hans gjennombrudd. Han spiller dessuten vampyren Caius i "Twilight"-filmene. Han hadde også en birolle i "Harry Potter og dødstalismanene – del 1" (2010) og "Harry Potter og dødstalismanene – del 2" (2011) som en ung versjon av den svarte trollmannen Gellert Grindelwald, en barndomsvenn av Albus Humlesnurr. Han dukker også opp i "London Boulevard" (2010) og "Anonymous" (2011). Campbell Bower hadde for øvrig hovedrollen som King Arthur i TV-serien "Camelot", som ble kansellert etter første sesong. I 2013 spiller han i "The Mortal Instruments", en filmatisering av boken av Cassandra Clare. Her portretterer han Jace Wayland, en av hovedrollene. Filmen regisseres for øvrig av norske Harald Zwart, og har Lily Collins i hovedrollen som Clary Fray. Campbell Bower er forlovet med Bonnie Wright, som spilte Gulla Wiltersen i "Harry Potter"-filmene. Historiske kart over Norge. Dette er et galleri med historiske kart over Norge. Kartene er kategorisert etter tidsperioden de forestiller. Eksterne kart. tegnet av Christian Jochum Pontoppidan Se også. Historiske norske sjøkart Pataypampa (distrikt). Pataypampa er et distrikt i provinsen Grau i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030707 og hovedstaden er Pataypampa. Distriktet ble opprettet den 27. desember 1961. Progreso (distrikt). Progreso er et distrikt i provinsen Grau i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030708 og hovedstaden er Progreso. Distriktet ble opprettet den 17. mars 1958. San Antonio (distrikt i Grau). San Antonio er et distrikt i provinsen Grau i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030709 og hovedstaden er San Antonio. Distriktet ble opprettet den 17. mars 1958. Parelbella. "Parelbella" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 40–50 millimeter), forholdsvis slankvingede, kontrastrikt tegnede smygere. Kroppen er svart med lyst blågrønne striper. Vingene er svarte med en eller to hvite tverrstriper i forvingen, bakvingen med tre lyst metallisk grønne tverrbånd, også forvingen har metallisk grønne striper. Larven er svart eller mørkt rødlig med gulaktige tverrbånd, kledt med lange men ikke spesielt tettsittende hår. Også puppen er kraftig hårete. Levevis. Larvene lever på busker og trær i slektene "Eugenia" og "Myrcia" (myrtefamilien). Som vanlig for Pyrrhopygini gnager larven ut en skive fra bladet og fester denne over seg med silke, slik at den danner et vernende skjold over larven. Utbredelse. Artene er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, fra det sørlige Mexico til Brasil. Aspitha. "Aspitha" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 40 millimeter), kraftige, svarte smygere. Det er forholdsvis stor forskjell mellom kjønnene, hunnene er større og mer ensfarget svarte enn hannene, hunnen er gjerne ensfarget svart bortsett fra en rød eller gul flekk ved bakvingens bakhjørne. Hannene har som oftest i alle fall en hvit tverrflekk på forvingen, og i varierende grad røde felter på hodet, kroppen, indre del av begge vingepar og ved bakvingens bakhjørne. Frynsene langs vingenes ytterkant er ofte skinnende hvite. Levevis. Artene lever i tropisk skog. I likhet med mange andre tropiske sommerfugler kommer de gjerne ned til elvebredder og andre steder der det finnes mineralrik væske som de kan suge i seg. Íslendings þáttr sögufróða. Íslendings þáttr sögufróða («Tåtten om den sagakyndige islendingen») er en tått, en kort islendingesaga fra 1200-tallet. Historien foregår i Norge i kong Harald Hardrådes regjeringstid (1047–1066) og handler om en navnløs islending som oppholder seg ved kongens hoff. Hovedpersonen får opphold ved hoffet fordi han kan fortelle sagaer, og han blir pålagt å fortelle til alle som spør, når de spør. Innunder jul bli han taus og fortvilet. Kongen avslører at dette er fordi han har fortalt alle historier han kan, og ikke ønsker å gjenta seg selv. Det avklares imidlertid at han kan én saga til, en han hadde lært av Halldórr Snorrason om kong Haralds reiser. Tåtten er kjent fra håndskriftene "Morkinskinna", "Hulda-Hrokkinskinna" og "Hrokkinskinna"; det er mulig at den er inkludert i "Morkinskinna" for å autentisere den etterfølgende beretningen om kong Haralds reiser. Sagaen er også «fejlagtigt blevet kaldt Þorsteins þáttr sögufróða, selv om navnet på helten er ukendt». Gosikibreen. Gosikibreen er en liten isbre i den østre delen av Dronning Maud Land. Den strømmer mellom Maku Iwa og Tyô-ga-take i den sentrale delen av Dronning Fabiolafjella. Breen ble undersøkt av en japansk forskningsekspedisjon (JARE) i 1960 og navngitt Gosiki Hyôga ("den femfargede breen"). Navnet er ikke blant de offisielle norske stedsnavn i Antarktis som godkjennes av Norsk Polarinstitutt. Heitobreen. Heitobreen er en liten isbre i den østre delen av Dronning Maud Land. Den strømmer vestover langs sørsiden av Heitofjellet i den søndre delen av fjellområdet Langhovde vest for Lützow-Holmbukta. Breen ble undersøkt og kartlagt av japanske forskningsekspedisjoner (JARE) mellom 1957 og 1962 og navngitt Heito-hyoga av JARE i 1973 etter det nærliggende Heitofjellet (Heitô Zan, "det flattoppede fjellet"). Navnet er ikke blant de offisielle norske stedsnavn i Antarktis som godkjennes av Norsk Polarinstitutt. Þorvalds þáttr tasalda. Þorvalds þáttr tasalda («Tåtten om Torvald Tasalde») er en tått, en kort islendingesaga fra 1300-tallet. Historien foregår i Norge ca år 995-1000 og handler om islendingen Torvald, som bistår kong Olav Tryggvasson i kristningsarbeidet. Torvald blir sendt av kongen til bonden "Bård Digre" i Oppland, for å overtale ham til å motta kristentroen. Torvald blir møtt av en horde underjordiske, og blir nesten skremt bort, men vinner til slutt en brytekamp mot Bård, fordi Torvald har bundet fast en lapp med hellig tekst på brystet, under klærne. Teksten er kjent fra håndskriftet Flateyjarbók. Þórhalls þáttr knapps. Þórhalls þáttr knapps («Tåtten om Torhall Knapp») er en tått, en kort islendingesaga fra 1300-tallet. Historien foregår på Island på 900-tallet og handler om Torhall, som i en drøm får et forvarsel om kristningen av Island. Torhall er syk av spedalskhet, og en overbevist bloter og gammeltroende. I en drøm blir han oppsøkt av en skinnende rytter i kongedrakt og med et gyllent spyd. Rytteren befaler Torhall å bygge en kirke, og varsler om at han på det kommende Alltinget vil få møte representanter for en ny, sann tro. Torhall adlyder, og blir frisk og døpt. Teksten er kjent fra håndskriftet Flateyjarbók. Edvard Bull d.e. karakteriserer tåtten som et «av de halvkristelige eventyr, som er bevaret i pættir'ne til Olav Trygvessøns saga i Flateboken», og stedfester det til «Knapstad i Skagafjordssyssel». Ævi Snorra goða. Ævi Snorra goða («Snorri godes liv») er en tått, en kort islendingesaga fra 1100-tallet. Det er en kort oppsummering av livet til Snorre Gode (??-1031), som også opptrer i "Sagaen om Øyrbyggjene". Teksten er noen ganger tilskrevet forfatteren Are Torgilsson Frode. Kvalifisering til Eliteserien i fotball. Oversikt over sesonger hvor det er spilt kvalifisering til Eliteserien i fotball siden opprettelsen av en nasjonal serie i 1963. Første kvalifisering ble spilt til 1. divisjon 1973, da slo og og rykket opp. Alle årstall i artikkelen relaterer seg til sesongen det ble spilt kvalifisering til, selv om kampene ble spilt etter sesongslutt året før. 2013. Kvalifisering til Eliteserien 2013 spilles høsten 2012 som cupspill mellom lagene fra nr. 3 til nr. 6 i 1. divisjon og nr. 14 fra Eliteserien. Lagene fra 1. divisjon gjør opp om én plass, der vinneren møter laget fra Eliteserien i play-off over to kamper. Play-off. Vinneren av kvalifiseringen rykker opp til Eliteserien 2013. 2012. Det ble ikke spilt kvalifisering til Eliteserien 2012 2011. Kvalifisering til Eliteserien 2011 ble spilt høsten 2010 som cupspill mellom lagene fra nr. 3 til nr. 5 i 1. divisjon, og, og nr. 14 fra Eliteserien, Finaler. Fredrikstad vant kvalifiseringen og rykket dermed opp til Eliteserien 2011. 2010. Kvalifisering til Eliteserien 2010 ble spilt høsten 2009 som cupspill mellom lagene fra nr. 3 til nr. 5 i 1. divisjon, og, og nr. 14 fra Eliteserien, Finaler. Kongsvinger vant kvalifiseringen og rykket dermed opp til Eliteserien 2010. 2009. Kvalifisering til Eliteserien 2009 ble spilt høsten 2008 over to kamper mellom, nr. 4 i 1. divisjon, og , nr. 13 i Eliteserien Aalesund vant kvalifiseringen og beholdt dermed plassen i Eliteserien 2009. 2008. Kvalifisering til Eliteserien 2008 ble spilt høsten 2007 over to kamper mellom, nr. 3 i 1. divisjon, og, nr. 12 i Eliteserien Bodø/Glimt vant kvalifiseringen og rykket dermed opp til Eliteserien 2008. 2007. Kvalifisering til Eliteserien 2007 ble spilt høsten 2006 over to kamper mellom, nr. 3 i 1. divisjon, og, nr. 12 i Eliteserien Odd Grenland vant kvalifiseringen og beholdt dermed plassen i Eliteserien 2007. 2006. Kvalifisering til Eliteserien 2006 ble spilt høsten 2005 over to kamper mellom, nr. 3 i 1. divisjon, og, nr. 12 i Eliteserien Molde vant kvalifiseringen og beholdt dermed plassen i Eliteserien 2006. 2005. Kvalifisering til Eliteserien 2005 ble spilt høsten 2004 over to kamper mellom, nr. 3 i 1. divisjon, og, nr. 12 i Eliteserien Bodø/Glimt vant kvalifiseringen og beholdt dermed plassen i Eliteserien 2005. 2004. Kvalifisering til Eliteserien 2004 ble spilt høsten 2003 over to kamper mellom, nr. 3 i 1. divisjon, og, nr. 12 i Eliteserien Vålerenga vant kvalifiseringen og beholdt dermed plassen i Eliteserien 2004. 2003. Kvalifisering til Eliteserien 2003 ble spilt høsten 2002 over to kamper mellom, nr. 3 i 1. divisjon, og, nr. 12 i Eliteserien Brann vant kvalifiseringen og beholdt dermed plassen i Eliteserien 2003. 2002. Kvalifisering til Eliteserien 2002 ble spilt høsten 2001 over to kamper mellom, nr. 3 i 1. divisjon, og, nr. 12 i Eliteserien Bryne vant kvalifiseringen og beholdt dermed plassen i Eliteserien 2002. 2001. Kvalifisering til Eliteserien 2001 ble spilt høsten 2000 over to kamper mellom, nr. 3 i 1. divisjon, og, nr. 12 i Eliteserien Sogndal vant kvalifiseringen på bortemålsregelen og rykket dermed opp til Eliteserien 2001. 2000. Kvalifisering til Eliteserien 2000 ble spilt høsten 1999 over to kamper mellom, nr. 3 i 1. divisjon, og, nr. 12 i Eliteserien Start vant kvalifiseringen og rykket dermed opp til Eliteserien 2000. 1999. Kvalifisering til Eliteserien 1999 ble spilt høsten 1998 over to kamper mellom, nr. 3 i 1. divisjon, og, nr. 12 i Eliteserien Kongsvinger vant kvalifiseringen og beholdt dermed plassen i Eliteserien 1999. 1998. Kvalifisering til Eliteserien 1998 ble spilt høsten 1997 over to kamper mellom, nr. 3 i 1. divisjon, og, nr. 12 i Eliteserien Tromsø vant kvalifiseringen og beholdt dermed plassen i Eliteserien 1998. 1997. Kvalifisering til Eliteserien 1997 ble spilt høsten 1996 over to kamper mellom de to lagene som endte på 2. plass i 1. divisjon, (avdeling 1) og (avdeling 2) Sogndal vant kvalifiseringen og rykket dermed opp til Eliteserien 1997. 1996. Kvalifisering til Eliteserien 1996 ble spilt høsten 1995 over to kamper mellom de to lagene som endte på 2. plass i 1. divisjon, (avdeling 1) og (avdeling 2) Strømsgodset vant kvalifiseringen og rykket dermed opp til Eliteserien 1996. 1995. Ingen kvalisering grunnet utvidelse av Eliteserien fra 12 til 14 lag fom. 1995-sesongen 1994. Kvalifisering til Eliteserien 1994 ble spilt høsten 1993 som seriespill mellom de to lagene som endte på 2. plass i 1. divisjon, (avdeling A) og (avdeling B), og, nr. 10 i Eliteserien Strømsgodset vant kvalifiseringen og rykket dermed opp til Eliteserien 1994. 1993. Kvalifisering til Eliteserien 1993 ble spilt høsten 1992 som seriespill mellom de to lagene som endte på 2. plass i 1. divisjon, (avdeling A) og (avdeling B), og, nr. 10 i Eliteserien HamKam vant kvalifiseringen og beholdt dermed plassen i Eliteserien 1993. 1992. Kvalifisering til Eliteserien 1992 ble spilt høsten 1991 som seriespill mellom de to lagene som endte på 2. plass i 1. divisjon, (avdeling A) og (avdeling B), og, nr. 10 i Eliteserien Brann vant kvalifiseringen og beholdt dermed plassen i Eliteserien 1992. 1991. Kvalifisering til Eliteserien 1991 ble spilt høsten 1990 som seriespill mellom de to lagene som endte på 2. plass i 2. divisjon, (avdeling A) og (avdeling B), og, nr. 10 i 1. divisjon Lillestrøm vant kvalifiseringen og beholdt dermed plassen i Eliteserien 1991. 1990. Kvalifisering til 1. divisjon 1990 ble spilt høsten 1989 som seriespill mellom de to lagene som endte på 2. plass i 2. divisjon, (avdeling A) og (avdeling B), og, nr. 10 i 1. divisjon Vålerengen vant kvalifiseringen og beholdt dermed plassen i 1. divisjon 1990. 1989. Kvalifisering til 1. divisjon 1989 ble spilt høsten 1988 som seriespill mellom de to lagene som endte på 2. plass i 2. divisjon, (avdeling A) og (avdeling B), og, nr. 10 i 1. divisjon Start vant kvalifiseringen og rykket dermed opp til 1. divisjon 1989. 1988. Kvalifisering til 1. divisjon 1988 ble spilt høsten 1987 som seriespill mellom de to lagene som endte på 2. plass i 2. divisjon, (avdeling A) og (avdeling B), og, nr. 10 i 1. divisjon Djerv 1919 vant kvalifiseringen og rykket dermed opp til 1. divisjon 1988. 1987. Kvalifisering til 1. divisjon 1987 ble spilt høsten 1986 som seriespill mellom de to lagene som endte på 2. plass i 2. divisjon, (avdeling A) og (avdeling B), og, nr. 10 i 1. divisjon Tromsø vant kvalifiseringen og beholdt dermed plassen i 1. divisjon 1987. 1986. Kvalifisering til 1. divisjon 1986 ble spilt høsten 1985 som seriespill mellom de to lagene som endte på 2. plass i 2. divisjon, (avdeling A) og (avdeling B), og, nr. 10 i 1. divisjon Tromsø vant kvalifiseringen og rykket dermed opp til 1. divisjon 1986. 1985. Kvalifisering til 1. divisjon 1985 ble spilt høsten 1984 som seriespill mellom de to lagene som endte på 2. plass i 2. divisjon, (avdeling A) og (avdeling B), og, nr. 10 i 1. divisjon Moss vant kvalifiseringen og beholdt dermed plassen i 1. divisjon 1985. 1984. Kvalifisering til 1. divisjon 1984 ble spilt høsten 1983 som seriespill mellom de to lagene som endte på 2. plass i 2. divisjon, (avdeling A) og (avdeling B), og, nr. 10 i 1. divisjon Strindheim vant kvalifiseringen og rykket dermed opp til 1. divisjon 1984. 1983. Kvalifisering til 1. divisjon 1983 ble spilt høsten 1982 som seriespill mellom de to lagene som endte på 2. plass i 2. divisjon, (avdeling A) og (avdeling B), og, nr. 10 i 1. divisjon Eik vant kvalifiseringen og rykket dermed opp til 1. divisjon 1983. 1982. Kvalifisering til 1. divisjon 1982 ble spilt høsten 1981 som seriespill mellom de to lagene som endte på 2. plass i 2. divisjon, (avdeling A) og (avdeling B), og, nr. 10 i 1. divisjon Molde vant kvalifiseringen og rykket dermed opp til 1. divisjon 1982. 1981. Kvalifisering til 1. divisjon 1981 ble spilt høsten 1980 over to kamper mellom de to lagene som endte på 2. plass i 2. divisjon, (avdeling A) og (avdeling B) Haugar vant kvalifiseringen og rykket dermed opp til 1. divisjon 1981. 1980. Kvalifisering til 1. divisjon 1980 ble spilt høsten 1979 over to kamper mellom de to lagene som endte på 2. plass i 2. divisjon, (avdeling A) og (avdeling B) Molde vant kvalifiseringen og rykket dermed opp til 1. divisjon 1980. 1979. Kvalifisering til 1. divisjon 1979 ble spilt høsten 1978 som seriespill mellom de tre lagene som endte på 2. plass i 2. divisjon, (avdeling A), (avdeling B) og (avdeling C) HamKam vant kvalifiseringen og rykket dermed opp til 1. divisjon 1979. 1978. Kvalifisering til 1. divisjon 1978 ble spilt høsten 1977 som seriespill mellom de tre lagene som endte på 2. plass i 2. divisjon, (avdeling A), (avdeling B) og (avdeling C) Steinkjer vant kvalifiseringen og rykket dermed opp til 1. divisjon 1978. 1977. Kvalifisering til 1. divisjon 1977 ble spilt høsten 1976 som seriespill mellom de to lagene som endte på 2. plass i 2. divisjon, (avdeling A) og (avdeling B), og, vinner distrikt IX-XI Bodø/Glimt vant kvalifiseringen og rykket dermed opp til 1. divisjon 1977. 1976. Kvalifisering til 1. divisjon 1976 ble spilt høsten 1975 som seriespill mellom de to lagene som endte på 2. plass i 2. divisjon, (avdeling A) og (avdeling B), og, vinner distrikt IX-X Vard vant kvalifiseringen og rykket dermed opp til 1. divisjon 1976. 1975. Kvalifisering til 1. divisjon 1975 ble spilt høsten 1974 som seriespill mellom de to lagene som endte på 2. plass i 2. divisjon, (avdeling A) og (avdeling B), og, vinner distrikt IX-X Fredrikstad vant kvalifiseringen og rykket dermed opp til 1. divisjon 1975. 1974. Kvalifisering til 1. divisjon 1974 ble spilt høsten 1973 som seriespill mellom de to lagene som endte på 2. plass i 2. divisjon, (avdeling A) og (avdeling B), og, vinner distrikt IX-X Vålerengen vant kvalifiseringen og rykket dermed opp til 1. divisjon 1974. 1973. Kvalifisering til 1. divisjon 1973 ble spilt høsten 1972 som seriespill mellom de to lagene som endte på 2. plass i 2. divisjon, (avdeling A) og (avdeling B), og, vinner distrikt IX-X Raufoss vant kvalifiseringen og rykket dermed opp til 1. divisjon 1973. Candy (film). "Candy" er en australsk romantisk dramafilm fra 2006. Filmen er regissert av Neil Armfield, og har Abbie Cornish og Heath Ledger i hovedrollene. Filmen er basert på romanen med samme navn av Luke Davies. Handlingen er delt opp i tre – Heaven, Earth og Hell. Poeten Dan (Heath Ledger) forelsker seg i kunststudenten Candy (Abbie Cornish), som på sin side er like fascinert av hans bohemske livsstil og i heroinen som følger med. Vi følger dem mens de sliter med å bestemme seg for om det er hverandre eller dopet de er mest glad i. Det står dessuten klart at dopbruket er på sitt verste når de er med hverandre, og at det ikke har en særlig positiv effekt på dem. De må derfor avgjøre om kjærligheten er så sterk at de er villige til å i verste fall ødelegge livet sitt for den. Ögmundar þáttr dytts og Gunnars helmings. Ögmundar þáttr dytts og Gunnars helmings («Tåtten om Øgmund Dytt og Gunnar Halving») er en tått, en kort islendingesaga, fra 1300-tallet. Historien foregår i Norge og Sverige på 900-tallet, og tåtten har blitt beskrevet som en «omvendelsestått» ("conversion þáttr"). Handlingen er todelt; den første delen handler om Øgmund, som er fetter til Víga-Glúm fra "Víga-Glúms saga", og hans opplevelser i Norge; den andre delen handler om Øgmunds venn Gunnar, som er involvert i Frøydyrking i Sverige. Øgmund blir fornærmet mens han oppholder seg i Norge, og hevner seg på kløktig vis ved å kle seg ut mens han tar hevn. Forbindelsen mellom de to delene av fortellingen ligger i at Øgmund låner klær av vennen Gunnar mens han tar hevn. Gunnar bærer tofargede, iøynefallende klær. Øgmund reiser hjem til Island, med sin ære oppreist, mens Gunnar blir mistenkt for drapet og må rømme til Sverige - og det meste av den korte fortellingen skildrer hans opplevelser der. «The most remarkable feature of the tale is its account of Gunnar Half’s adventures in Sweden, including details about worship of the god Freyr» Gunnar kommer til et sted hvor han møter en aktiv Frøy-kult, hvor Frøy tilbes i form av en trefigur. Trefiguren har angivelig evne til å agere, og behov for seksuell omgang med en prestinne som følger trefiguren på dens rundreise. I tåtten omtales trefiguren vekselvis som «Frøy» og som «djevelen». I tråd med Gunnars tilnavn, som avspeiler halve identiteter, er Gunnar først tjener for Frøy og prestinnen, deretter slåss han med Frøy/trefiguren/djevelen og beseirer den. Han tar så Frøys plass, blir tilbedt og gjør prestinnen gravid. Han mottar mange offer, men avskaffer dyreofringer – et hint til kristningsprosessen som pågår i Norden. «"De svenske syntes nu særdeles vel om denne deres Gud; Vejret var ogsaa saa mildt, og alle Ting tegnede sig saa godt, at intet Menneske kunde mindes sligt. Dette spurgdes vidt omkring, hvor mægtig de svenskes Offergud var; det kom ogsaa for Kong Olaf Tryggvesøn, og han anede, hvorledes det vel hang sammen"». Kong Olav kaller Gunnar hjem til Norge, og ettergir ham drapsboten. Gunnar og hans nye kone får med seg megen rikdom, den tidligere Frøy-prestinnen lar seg døpe, «og de holdt siden den sande Tro». Teksten er kjent fra åtte håndskrifter, blant annet "Flateyjarbók". Tåtten er oversatt til norsk i og med at den er en del av "Den større saga om Olav Tryggvason". A Good Year. "A Good Year" er en amerikansk-britisk romantisk dramakomedie fra 2006. Filmen er regissert av Ridley Scott, og har Russell Crowe, Marion Cotillard og Albert Finney i hovedrollene. Filmen er basert på romanen med samme navn av Peter Mayle. Handling. Max Skinner (Russell Crowe) er en bankmann som ikke har hatt kontakt med sin onkel Henry (Albert Finney) på mange år. Men når Henry dør, arver Max en herregård og en vingård i Provence, der han tilbragte brorparten av barndommen, mens onkelen lærte ham forskjellen på å vinne og tape, og å skaffe seg et killerinstinkt. Max drar derfor til Frankrike med planer om å selge eiendommen. Imidlertid forandrer han mening underveis, da han bokstavelig talt treffer på og forelsker seg i den sjarmerende franske kvinnen Fanny (Marion Cotillard), samtidig som en ung amerikansk kvinne ved navn Christie Roberts (Abbie Cornish) dukker opp og hevder at hun er datteren hans. I tillegg bringer herregården med seg noen minner Max ikke husket fant sted, og han begynner å lure på om han har glemt enkelte viktige ting han lærte i barndommen. Goi av Baekje. Goi av Baekje (født ?, død 286) var 8. konge i det koreanske kongedømmet Baekje. Han var andre sønn av den fjerde kongen, Gaeru, og yngere bror av den femte, Chogo. Bakgrunn. Etter den sjette kongen, Gusus død, ble hans eldste sønn, Saban utpekt til ny konge. Men han var for ung for oppgaven, og gikk av (eller avsatt ifølge Samguk Yusa). Goi ble istedet kronet som konge. Noen forskere tolker kildene Samguk Sagi og Samguk Yusa dit hen at Goi yar yngere bror av kong Chogos mor, og impliserer dermed en ny kongelinje, Utae - Biryu, heller enn den som var vanlig, med direkte etterkommere av Baekjes grunnlegger Onjo. De kinesiske historieverkene Zhoushu (周書) og Suishu (隋書) refererer til «Gutae» som Baekjes grunnlegger, og noen forskere mener at «Gutae» refererer til Goi som kongedømmets grunnlegger. Kongetid. Goi krediteres for å ha sentralisert kongedømmets makt og for å ha lagt grunnlaget for en statsdannelse. Umiddelbart etter å ha blitt konge etablerte han et sentralt militært kontor som fikk i oppgave å motarbeide de regionale klanenes ønske om uavhengighet. "Samguk Sagi" skriver at han i 260 etablerte et sentralt byråkrati med seks ministre, 16 rangeringsnivå og en kleskode, selv om det er trolig at systemet ikke ble fullt ut gjennomført i hans kongetid. I 262 etablerte han regulasjoner mot bestikkelser, der de som mottok dette skulle tilbakebetale tre ganger beløpet. Han beordret dyrking av ny jord sør for hovedstaden. Utenlandske forbindelser. Goi ekspanderte Baekje kontrollen over området rundt Hanelva og tok blant annet kontroll over restene av føderasjonen Mahan sørvest på Koreahalvøya. Dessuten angrep han grenseområdene mot Silla, kongedømmet som lå øst på halvøya. Baekje endret også sin defensive politikk overfor Kina til en mer offensiv en. Goi angrep Lelang-kommanderiet og Daifang-kommanderiet etter at Kina hadde forsøkt å hindre Baekjes ekspansjon ved å angripe regionen rundt Hanelva. Ifølge både den koreanske "Samguk Sagi" og den kinesiske "Wei Zhi" gikk Baekje i 246 til krig mot Daifang-kommanderiet og drepte guvernør Gong Zun. Oxynetra. "Oxynetra" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 40-50 millimeter), mørke smygere med stor forskjell mellom kjønnene. Kroppens og vingenes grunnfarge er svart. Hannen har et rødt belte på bakkroppen og store, mer eller mindre gjennomsiktige "vinduer" på begge vingepar, mens hunnen er ensfarget svart bortsett fra et smalt rødt belte på bakkroppen. Larven er sparsomt hårete (til Pyrrhopygini å være), med gulgrønne og svarte tverrbånd. Levevis. Larven lever på busker og trær i kirsebærslekten ("Prunus", rosefamilien). Utbredelse. Artene er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, fra Panama i nord til Argentina i sør. Gunayan. "Gunayan" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 40-50 millimeter), kraftige, mørke smygere. Vingene har en sterk, blålig eller grønnlig metallglans, forvingen gjerne med et hvit flekk. Utbredelse. Artene er utbredt i den nordlige delen av Sør-Amerika. Systematisk inndeling. Artene ble inntil nylig plassert i slekten "Yanguna", som de ligner. Slektsnavnet "Gunayan" er et anagram av "Yanguna". Stop-Loss. "Stop-Loss" er en amerikansk drama fra 2008. Filmen er regissert av Kimberly Pierce, og har Ryan Phillippe, Abbie Cornish, Channing Tatum og Joseph Gordon-Levitt i noen av hovedrollene. Filmen er skrevet av Pierce og Mark Richard. Handling. Soldaten Brandon King (Ryan Phillippe) har nettopp fullført et oppdrag i Irak, og blir hyllet ved hjemkomsten til sin lille hjemby i Texas. Han prøver å gjenopprette livet han la bak seg når han dro. Men når Brandon overraskende blir innkalt nok en gang, går det rundt for ham. Han akter ikke å vende tilbake, og tar opp kampen mot det amerikanske forsvaret. Men det er ikke alle som er enige med ham i avgjørelsen, og spørsmål reises om familiebånd og lojalitet til og fra venner og landet sitt. Jonaspyge. "Jonaspyge" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore, mørke smygere, vingene uten lyse flekker. De er svarte med mer eller mindre utpreget, blå metallglans, frynsene langs ytterkanten er hvite eller oransje. Larvene er svarte med gule flekker på ryggen, hårete som vanlig for Pyrrhopygini. Levevis. Larvene er funnet på trær i slektene "Hampea" (Malvaceae), "Meliosma" (Sabiaceae) og "Persea" (Lauraceae). Utbredelse. Artene er utbredt i Mellom- og det nordligste Sør-Amerika. Huang Shen. Huang Shen (, født i 1687 i Ninghua i provinsen Fujian i Kina, død 1772) var en kinesisk maler under Qingdynastiet. Hans stilnavn var "Gong shou" (恭壽) og "Gong Mao" (恭懋). Hans psevdonym var "Ying Piaozi" (癭瓢子). Huang kom fra en fattig familie. He studerte malerkunsten under Shang Guanzhou (上官周). Han ble en fremradende kalligraf innen stilen kursivkalligrafi og fulgte den stiltradisjon som stammet fra Ni Zan. Han ble bedre kjent som stilistisk innovator som maler som en av de åtte eksentrikere fra Yangzhou. Han malte gjerne mennesker, var det gjerne vanlige mennesker, eller folk i en religiøs eller historisk kontekst. Hans mer kjente verker er "Den drukne munken" og "Hyrden Su Wu". Björn Otto. Björn Otto (født 16. oktober 1977 i Frechen) er en tysk stavhopper. Han har sølvmedalje fra VM i friidrett innendørs 2012 som beste resultat. Karriere internasjonalt. Han deltok ved EM i friidrett innendørs 2000 i Gent, der han hoppet 5,50 meter, og kom på sjetteplass av de 8 som var kvalifisert til finalen. Ved Universiaden 2001 kom han på syvendeplass, men ved Universiaden 2003 i Daegu fikk han bronse, bak Oleksandr Kortsjmid og Igor Pavlov. I 2004 ble han slått ut i kvalifiseringsrunden ved VM i friidrett innendørs 2004, og i 2005 fikk han 4. plass ved EM innendørs og gull ved Universiaden 2005. Ved EM i friidrett innendørs 2007 i Birmingham hoppet han 5,71 og fikk bronse. Senere på året deltok han ved VM i friidrett 2007 i Osaka, der han kom på femteplass med 5,81, samme høyde som landsmannen Danny Ecker somm fikk bronse. Neste VM han deltok var VM 2009, men her ble han slått ut i kvalifiseringsrunden, med 5,55 meter. I 2012 fikk han sin første VM-medalje. Ved VM i friidrett innendørs 2012 fikk han sølv, med høyden 5,80 meter. Renaud Lavillenie vant gullet, med 5,95 meter. Seondeok av Silla. Dronnong Seondeok av Silla (koreansk hanja: 善德女王; hangeul: 선덕여왕; revidert romanisering: "Seondeok yeowang,"; 606-8. februar 647) var dronning av Silla, et av Koreas tre kongedømmer, fra 632 til sin død i 647. Seondeok skal ha vært Sillas tjuesjuende hersker, og var den første regjerende dronningen i et koreansk rike, og den andre kvinnelige hersker i eget navn i i Øst-Asia etter Suiko av Japan. Under sin regjeringstid oppfordret hun til en renessanse innenfor Sillas tankegang, litteratur og kunst. Jinpyeongs valg av etterfølger. Før hun ble dronning var Seondeok kjent som Prinsesse Deokman (德曼; 덕만). Hun var den første av kong Jinpyeong av Sillas tre døtre. Hennes nevø, prinsesse Cheonmyeongs sønn, ble siden kong Muyeol av Silla, mens hennes eldre søster Prinsesse Seonhwa giftet seg med kong Mu av Baekje, og ble mora til kong Uija av Baekje. Seonhwas eksistens er riktignok omstridt etter man skal ha oppdaget bevis som tyder på at Uijas mor var Dronning Sataek, og ikke Seonhwa, slik det er i de historiske kildene. Siden han ikke hadde noen sønner, valgte Jinpyeong Seondeok som sin etterfølger. Dette var ingen uvanlig handling i Silla, siden kvinner også i tidligere perioder hadde hatt makt gjennom stillinger som rådgivere, enkedronninger og regenter. Gjennom rikets historie hadde kvinner også vært familieoverhoder, siden matriarkalske arvelinjer sameksisterte med patriarkalske. I Silla var derfor kvinnenes status relativt høy, men det var fremdeles restriksjoner på hvordan de kunne oppføre seg; de var frarådet fra å begå handlinger som ikke ble regnet for å være kvinnelige. Seondeoks styre kom til å føre til at do andre kvinner ble akseptert som Sillas herskere. Seondeoks regjeringsperiode. I 632 ble Seondeok Sillas enehersker, og denne stillingen holdt hun til sin død i 647. Hun var den første av tre regjerende dronninger i riket; de to andre var Jindeok av Silla, Seondeoks etterfølger, og Jinseong av Silla. Seondeks regjeringstid var voldelig; opprør og kamper i det nærliggende kongedømmet Baekje tok mye av hennes oppmerksomhet. Likevel klarte hun i sine fjorten år som dronning å bruke sin intelligens til for fordel. Da Baekje innvadrte Silla forsøkte hun å opprette en allianse med det tredje av kongedømmene, Goguryeo. Da Goguryeo også vendte seg mot Silla, styrket hun forbindelsene til det kinesiske Tang-dynastiet. Hun klarte å holde riket samlet, og sende kongelige utsendinger og embetsmenn til Kina. Seondeok har også blitt gitt æren for å først ha opprettet et koreansk ideal for ærefull oppførsel, og hun sendte unge koreanere til Kina for å få opplæring i kampsport. Som Wu Zetian i Kina var hun tiltrukket av buddhismen, og hun fikk oppført nye buddhistiske templer. Blant de merkbare buddhistiske byggverkene hun fikk oppført var den nietasjers pagoden i Hwangryongsa. På hver av etasjene i den 80 m høye pagoden var det innskrevet navnet på et av naborikene Silla hadde som intensjon å erobre. Bunhwangsa og Yeongmyosa ble også bygd under Seondeoks regjeringstid. Hun bygde også "Stjerneobservasjonstårnet," eller Cheomseongdae, som regnet som Øst-Asias første observatorium, og som fremdeles står i den gamle Silla-hovedstaden Gyeongju. Hun arbeidet også for å senke fattigdommen i riket. "Sangdaedeung" Bidan skal også ha ledet et opprør mot henne med slagordet "kvinnelige herskere kan ikke styre landet" (女主不能善理). Legenden vil ha det til at de under opprøret så en fallende stjerne, som Bidans tilhengere tolket som slutten på dronningens styre. Kim Yu-sin, den kongelige hærens øverstkommanderende siden 629, rådet dronningen til å sende opp en brennende drage for å vise at stjernen var tilbake. Yeomjong sa at omtrent ti dager etter Bidams opprør ble han og tredve av hans menn henrettet. Dronning Seondeok døde 8. januar 647, og Bidam ble henrettet 17. januar, etter at Jindeok av Silla hadde overtatt tronen. Chilsuk og Seokpum skal også ha gjort opprør under Seondeoks styre, men deres opprør må ha vært kortvarig. Hvem Seondeoks mann var er ukjent; i følge "Samguk Sagi" kan de ha vært Galmunwang Eum (飮葛文王 음갈문왕), mens i "Hwarang Segi" hadde hun tre menn med navnene Kim Yong-chun (金龍春 김용춘; Prinsesse Cheonmyeongs mann), Heumban (欽飯 흠반; en av hennes slektninger) og Eulje (乙祭 을제; som i krigstid regjerte på hennes vegne). Hun later ikke til å ha hatt etterkommere. Legender om Seondeok. Man tror at hennes fars valg av Seoneok som sin etterfølger ble begrunnet med hennes veslevoksne intelligens da hun ennå var en prinsesse. En slik historie, som finnes i både "Samguk Sagi" og "Samguk Yusa", beretter at hennes far en gang mottok en boks med peonerfrø fra keiser Taizong av Tang sammen med et maleri av blomstene. Da hun så på bildet, bemerket Seondeok at blomstene var vakre, men det var synd at de ikke luktet noe, "for hvis de gjorde det, ville det ha vært sommerfugler og bier rundt blomstene på bildet." Hennes observasjon av peonenes mangel på lukt viste seg å stemme, og dette var kun en av mange episoder som viste hennes intellekt og dermed evne til å herske. Det finnes også to andre eksempler på Seondeoks uvanlige evne til å oppfatte hendelser før de inntraff. I det første hevdes det at Seondeok en gang hørte en kvekkende flokk hvite frosker ved Jadeportpytten i vinter. Dette tolket hun som et tegn på et nært forestående angrep fra Baekje (de kvekkende froskene ble sett på som sinte soldater) nordvest for Silla (i astronomien symboliserte hvitt vest) i Kvinnedalen (Jadeporten ble assosiert med kvinner). Da hun så sendte sine generaler til Kvinnedalen, klarte de å fange 2000 Baekje-soldater. Det andre er beretningen om hennes død. Noen dager før hun døde, samlet Seondeok sammen sine embetsmenn og gav dem ordren: "når jeg død, begrav meg når Doricheon (忉利天; "De bedrøvede fortjenesters himmel")." Flere tiår etter hennes død oppførte kong Munmu av Silla, rikets trettiende hersker Sacheonwangsa (四天王寺; "De fire himmelske kongers tempel") i hennes grav. Da innså adelsmennene at et av Buddhas ordtak, "Doricheon er over Sacheonwangsa," ble oppfylt av dronningen. Bodø og Omegn Idrettsforening. Bodø og Omegn Idrettsforening (B.&O.I. eller B&OI) er en idrettsforening og allianseidrettslag fra Bodø, Nordland. Klubben driver men idrettene orientering, turn og friidrett, i tillegg til en inaktiv langrennsgruppe. Historie. Klubben ble stiftet 14. desember 1894 og er en av Bodøs eldste idrettslag, og drev da kun med langrenn. Fra gammelt av, da Bodø var en liten handelsby omkranset av små landsbyer, holdt B&OI til i byen. Andre skiklubber da var Glimt, som også holdt til i sentrum, IK Junkeren, fra Rønvika, og Innstrandens IL, som holdt til i området Mørkved, Hunstad, Bertnes og Støver. Etter hvert kom nye idretter med i klubben, og i 1993 ble det bestemt av B&OI skulle bli et allianseidrettslag. Denne alliansen består av orienteringsgruppa, turngruppa, friidrettsgruppa, skigruppa, og allianseidrettslaget. Disse fem blir tilsammen B&OI-alliansen. De egne idrettene har egne lover og økonomi, men allianseidrettslaget er eier og forvalter av eiendommene klubbhuset, Skihytta og Hammarlibua, medeier i Bestemorstua BA, Mørkvedhallen BA og AL Bodømarkas venner. Allianseidrettslaget eier også logo, klubbfarger, den gamle premiesamlingen, samt retten til utdeling av hedersmedalje og æresmedlemskap. Bestemorstua. Bestemorstua er klubbhuset til Innstrandens Idrettslag, hovedsaklig skigruppa, og ligger ved Bestemorenga, i Bodø. Huset fungerer som kafé- og konferanselokaler, og det er vanlig med langrennssrelaterte foredrag. Chaekgye av Baekje. Chaekgye av Baekje (født ?, død 298) var 9. konge i det koreanske kongedømmet Baekje. Han var eldste sønn av kong Goi. Hans kone, "Bogwa" (보과, 寶菓), var datter av guvernøren i Daifang-kommanderiet. Ifølge både den koreanske Samguk Sagi og den kinesiske Wei Zhi angrep kong Goi Daifang-kommanderiet i 246 og drepte guvernør Gong Zun. Ekteskapsalliansen bidro til friksjon mellom Goguryeo og Baekje, etter at Goguryeo angrep Daifang i 286 og Chaekgye sendte tropper for å komme Daifang til unnsetning. Chaekgye fortifiserte Wiryeseong, Achafestningen og Sa-seong for å forsvare Hanelva og området rundt mot ventede angrep. I 298 ble Baekje invadert av Maek-in (맥인, 貊人, trolig Dongye) og Lelang-kommanderiet, og Chaekgye ble drept. St. Dennis. Saint Dennis var en pikeskole i Edinburgh, Skottland. Den andre verdenskrig betydde at St. Dennis, som mange andre skoler, måtte evakueres fra Edinburgh. Fra studieåret 1939/40 holdt skolen til på Drumlanrig Castle i Dumfries, Skottland. Først ble "St. Denis" og "Cranley", og i 1998 ble denne nye skolen slått sammen med et annet uavhengig pikeskolen, "St. Margarets". Som et resultat av sammenslåingen med Cranley, St. Hilary og St. Margarets, er det i dag tre foreninger som støtter tidligere elever: The The St. Denis og Cranley Association, St. Margarets Association og The Cranley Club. Det ble annonsert den 10. juni 2010 at skolen skulle stenges på slutten av studieåret, 29. juni 2011. Dette skyldes i stor gjeld som skolen hadde fått på grunn av lave elevtall og høyt antall ansatte. Limitless. "Limitless" er en amerikansk sci-fi-thriller fra 2011. Filmen er regissert av Neil Burger, og har Bradley Cooper, Robert De Niro og Abbie Cornish i hovedrollene. Filmen er basert på romanen "The Dark Fields" av Alan Glynn. Manuset er skrevet av Leslie Dixon. Handling. Eddie Morra (Bradley Cooper) er en New York-basert forfatter som ikke har det særlig godt med seg om dagen. Han lider av skrivesperre, i tillegg til at kjæresten Lindy (Abbie Cornish) har dumpet ham. Men én dag forandrer livet til Eddie seg fullstendig, da han møter Vernon (Johnny Whitworth), broren til hans eks-kone Melissa (Anna Friel). Vernon tilbyr ham en pille kalt NZT-48, som han hevder er under testing av profesjonelle doktorer og som vil løse alle hans problemer. Til tross for at Eddie er skeptisk, føler han at han ikke har noe å tape og tar pillen. Til Eddies store overraskelse virker pillen; han kan nå bruke 100 % av hjernekapasiteten i stedet for de vanlige 20 %. Han blir ferdig med boken, og oppnår raskt rikdom ved hjelp av pillene, som han tar stadig flere av. Han bestemmer seg for å bli businessmann, og slik møter han den innflytelsesrike Carl Van Loon (Robert De Niro), samt at Lindy kommer tilbake til ham. Men Eddie oppdager at NZT-48-pillen slett ikke er noe legegodkjent middel; det er et ekstra sterkt dop, som han må ta regelmessig - ellers dør han. Snart starter en evig og ikke minst farlig jakt på flere av pillene og dens opprinnelse - det viser seg nemlig at Van Loon har fått snusen i hva han driver med, og er beredt på å gjøre hva som helst for å få tak i mirakeldopet. Jinseong av Silla. Dronnong Jinseong av Silla (koreansk hanja: 眞聖女王; hangeul: 진성여왕; revidert romanisering: "Jinseong Yeowang,"; død 897) var dronning av Silla, et av Koreas tre kongedømmer, fra 887 til 897. Hun var Sillas femtiførste hersker og tredje regjerende dronning; de to før henne var Seondeok av Silla og Jindeok av Silla på 600-tallet. Jinseongs regjeringstid ble slutten på Det forente Silla og begynnelsen på perioden som kalles de senere tre kongedømmer. Jinseong var datteren til kong Gyeongmun av Silla, og dermed den yngre søstera til de tidligere kongene Heongang og Jeonggang. Hun overtok tronen da begge hennes brødre hadde dødd uten ektefødte barn. I "Samguk Sagi" blir Jinseong bemerket for hennes umoralske og dårlige oppførsel, som inkluderte alt fra å ta imot bestikkelser til å bringe søte gutter til palasset for å utføre tvilsomme handlinger med dem. Hun hadde også en affære med høykommandant ("Gakgan") Wihong. Det kan derimot også bemerkes av Samguk Sagi ble skrevet av konfucianister, som hadde et negativt syn på kvinnelige herskere. Under Jinseongs regjeringstid brøt samfunnet sammen. Skatter kunne ikke lengre samles inn, og det militære vernepliktsystemet fungerte ikke. Yang Gil i nordvest og Gyeon Hwon i sørvest brukte denne urolige situasjonen til sin fordel, og gjorde opprør og grunnla sine egne riker, som ble kjent som Taebong og Hubaekje. I 895 utnevnte Jinseong Heongangs illegitime sønn Gim Yo som kronprins. I den sjette månemåneden i 897 frasa hun seg tronen, og døde innen året var over. Hun ble gravlagt i Sajasa i Gyeongju. Rønvika. Rønvika, eller Rønvik, er en bydel i Bodø. Bydelen har rundt 7500 innbyggere og dekker et område på rundt 4 km². Bydelen ligger vest og nordvest for sentrum i Bodø by, og er blant Bodøs sentrumsnære bydeler. Siden bydelen ligger så sentrumsnært har ikke bydelen så mange drabantbyer, kun to, Flatvoll og Rønvikleira. Andre boligstrøk er Kvalvika, Burøya, Nedre Rønvik, Vollen, Myrvoll, Kleiva, Langåsen, Stordalen, Solvoll og Reinsletta. Geografi. Bodø med Reinsletta i forgrunnen. Bydelen ligger nordvest i Bodø. Sentralt i bydelen er det flatt og velegnet for jordbruk, så øst for bydelen ligger gårder på det som kalles Rønvikjordene, blant annet Bodin gård. Mye av bydelen ligger altså rundt 10 til 30 meter over havet. Nord for bydelen ligger fjellene Pollfjellet, Rønvikfjellet og Keiservarden, som alle er populære turmål for innbyggerne over hele byen. Rønvikfjellet og stien opp mot Keiservarden er de mest trafikkerte stiene i hele Nord-Norge, og Bodø er den byen med flest aktive i forhold til innbyggertallet i hele Norge. Det er bygget hus oppover fjellsiden i Rønvika, så de høyeste husene ligger rundt 100 meter over havet. Geologi. Mye av Rønviks berggrunn er tektonisk breksje, mens Kvalvika og Burøya består av glimmergneis, de vestlige delene av Nedre Rønvik består av eklogitt og amfibolitt, mens Vollen, Langåsen og deler av Flatvoll og Kleiva består av eklogitt. Dyre- og planteliv. Siden hele Rønvika har vært dyrket mark før det ble bebygd område er det biologiske mangfoldet heller lite, og tilnærmet likt over hele bydelen. Unntaket er de nye strøkene som er bygd oppover fjellskråningen opp mot Rønvikfjellet og på Langåsen, der det mangfoldet er i større grad variert. Grunnen til dette er at disse områdene ikke er egnet for jordbruk, og har vært skog før bebyggelsen. Rønvik er et ganske grønt område i forhold til nabobydelene, som sentrum, Stormyra og Østbyen. Grunnen er at de bydelene ble bygd på 1960-tallet i bykommunen Bodø, mens Rønvika ble bygd opp i en landkommune, og det var større hager med trær og busker. De vanligste tresorten i Rønvika er eik og bjørk, og langs den vestre bydelsgrensen er det vanlig med fjellbjørk. Gran og Furu vokser også i enkelte deler av bydelen, som vest for Nedre Rønvik, i skogene Ekornskogen og Trollskogen. Befolkning. Det finnes ingen opptelling etter hvor mange som bor i Bodøs bydeler, men det er beregnet til at det bor rundt 7500 i Rønvika, av disse bor 2750 nord for jernbanen, mens 4750 bor sør for jernbanen. Befolkningstettheten i bydelen er rundt 1875 innb./km², noe som er betydeligere lavere enn Bodø by som helhet, der tettheten er 2467 innb./km². Det er et veldig stort mangfold av både overklasse, middelsklasse og underklasse i den grad disse begrepene eksistere i bydelen. Rønvik er ikke kjent for sosiale klasser, tvert imot for dens mangfoldige bebyggelsen. På Reinsletta er det alt fra rike villaer, både gamle og moderne, og det finnes flere rekkehus og leilighetskomplekser. I Nedre Rønvik finnes det store blokker og små villaer. Det er også aldersboliger og rekkehus. Vollen består av rekkehus, mens opp mot fjellsiden mot Rønvikfjellet finnes både store og små villaer. De moderne områdene i Rønvika, som på østsiden av Langåsen og helt sørøst på Reinsletta bygges det mye rekkehus og leiligheter i høyblokker. Siden det er et så stort mangfold i bebyggelse bor det både eldre, småbarnsforeldre og middelaldrene i bydelen, og bydelen ligger foran de fleste andre bydelene på sosialt mangfold. Rønvika er også kjent for sin vennlighet og er et relativt rolig boligstrøk i forhold til de mer sentrumsnære strøkene i andre bydeler. Strøk. Bydel Rønvik er delt inn i strøk der noen er store, mens noen er små. De fleste strøkene er boligområder på grunn av bydelens sentrumsnære plassering, men bydelen har to drabantbyer. Strøksoversikten begynner i sørøst og fortsetter med klokka. Etterpå tar listen de to innerste strøkene, fra nordvest til sørøst. Langåsen. Langåsen er et strøk som ligger på åsryggen til Langåsen, og all bebyggelse sør for åsen. Bebyggelsen oppå selve åsen er fra etterkrigstid og består av villastrøk, samtidig som enkelte leiligheter er bygget i løpet av de siste årene. Sør for åsen ligger rekkehusbebyggelse, og leilighetskomplekser i treetasjes trehus. Mange av husene er er tilnærmet identiske. Rønvik sykehus ligger i strøket Langåsen. Myrvoll. Myrvoll ligger sør i Rønvik, rundt midt på. Strøket består av eneboliger og noen få rekkehus. Det er relativt smalt mellom husene i strøket, mens på åsen er avstandene betydeligere lengre. Strøket ligger rett ved Saltvern skole. Reinsletta. Reinsletta er et stort strøk og er veldig variert i bebyggelsen. Noen av byens rikeste holder til her i store villaer, mens det finnes høyblokksleiligheter i sørøst. Hagene er større en snittet for bydelen i dette strøket. Solvoll. Solvoll er et lite strøk helt vest i bydelen, og ligger nærmest sentrum. Det er ingen definisjon mellom Solvoll og Reinsletta, i motsetning til de andre strøkene i Rønvika. Bebyggelsen består for det meste av villaer, men enkelte rekkehus og leilighetskomplekser forekommer blant villaene. Rønvikleira. Sildefiske i Bodø. Bildet er fra Rønvikleira. Rønvikleira er en av drabantbyene i bydelen og ligger nordvest i bydelen. Rønvikleira er et resultat av at leire ble fraktet til den lange stranda mellom Burøya og Bodøhalvøya for å muliggjøre for kai i Bodø. Oppbygningen i leire går helt fra sentrum til Burøya, som nå er blitt fastland. Sør på Rønvikleira ligger Bodø stasjon og ferge- og hurtigruteterminalen. I nord finnes mange større varehus og butikker. Det er lite bebyggelse i strøket, men noen blokker finnes ved Nordstrandveien. Burøya. Burøya er Rønvikas nord-vestligste strøk, og er Nyholmen og Burøya forent med fastlandet av oppbygd leire. Strøket er relativt lite, og har industrihavn og fabrikker. Ytterst på Nyholmen ligger Nyholms Skandse, en festning fra som skulle beskytte Bodø fra britene under Napoleonskrigen. Kvalvika. Kvalvika er det nordligste strøket, og ligger litt avskilt fra resten av bydelen av en berghaug som ikke er tilrettelagt for boligbebyggelse på grunn av en innvendig bunkers fra Andre verdenskrig. Strøket ligger, som navnet tilsier, innerst i en vik, og har bydelens lokale strand. Nedre Rønvik. Nedre Rønvik er et stort strøk nord i bydelen, og er et veldig variert strøk. Bebyggelsen har alt fra høyblokksleiligheter, til villaer, til rekkehus. Rønvik skole ligger sentralt i strøket med den nedlagte lærerhøgskolen ved siden av. Det planlegges å rive lærerhøgskolen og bygge opp en drabantby i stedet. Vollen. Vollen er et strøk øst i bydelen og består av et flatt parti med rekkehus. Vollen er definert som alt sør for Fjellveien og nord for jernbanelinjen. Strøket har to barnehager og to lekeplasser. Stordalen. Stordalen er bebyggelsen i dalsøkket mellom Årlokken og Langåsen. Stordalen er relativ liten, og store deler av arealet går til Stordalen kunstgress og Stordalshallen, som er hjemmebanen for fotballgruppa og håndballgruppa i IK Junkeren. Flatvoll. Flatvoll er bydelens andre drabantby og ligger sentralt, rett nord for midt i bydelen. Drabantbyen har daglivarebutikk, hundemat- og hundekennelforretning, kiosk, barnehage, frikirke, baderomsforhandler, legekontor og pizzeria. De eldste bebyggelsene fra 1970-tallet er rekkehus, mens det bygges moderne høyblokksleiligheter der det er tilgjengelig areal. Nord i drabantbyen ligger en stor gresslette med grill, lekeplass og forballmål for blokkene. Kleiva. Kleiva ligger nordøst for Saltvern skole og består av villabebyggelse fra 1960-tallet. Strøket har enkelte rekkehus, og sentralt i strøket ligger en ås med lekepark og opplyst akebakke. Buss i Rønvika. Det går tre bussruter i Rønvika, to bybusser og én regionbuss. Linje 2 og Linje 400 følger Nordstrandveien til Rønvikkrysset, og følger så Rønvikveien mot sentrum. Linje 3 tar en runde på Vollen før den snur og følger Fjellveien mot Nordstrandveien, tar nordover på Nordstrandveien og tar Tjeldberget mot Rønvikleira. Bussen går over Rønvikleira mot sentrum, så Aspmyra, City Nord og så følger den Junkerveien mot Langåsen før den kjører ned til Stordalen og snur der. Større veier i Rønvika. Fylkesvei 834, som går under gatenavnene Nordstrandveien og Kirkeveien, er den desidert viktigste veien i Rønvika. Det er hovedveien inn og ut fra byen fra Nordsiden av byen. Nordstrandveien er en tofelts vei med kun sideveier, ikke oppkjørsler. Den går mellom Nedre Rønvik og Rønvikleira til Rønvikkrysset, som er Rønvikas mest trafikkerte veikryss, der den møter Rønvikveien. Her fortsetter fylkesveien som Kirkeveien mellom Reinsletta og Bodø. Denne strekningen er forbudt for vogntog på grunn av gjennomkjøring gjennom boligstrøk der små barn må krysse veien på vei til skolen. På denne strekningen har fylkesveien sykkelfelt. Etter å ha passert Reinsletta fortsetter Kirkevei uten oppkjørsler til den møter Rv80 med en rundkjøring, og det er endepunktet for fylkesveien og Rønvika, men veien forsetter som Hålogalandsgata, en ringvei rundt sentrum, og ender i Sentrum Vest. Siden deler av Kirkeveien på Fylkesvei 834 er stengt for vogntogtrafikk, må vogntog ta av fylkesveien ved Burøya og følge Jernbaneveien, som går via Bodø godsterminal, med både jernbane og industrihavn, og til Sjøgata, som er Riksvei 80. Rønvikveien er ei hovedgate som starter mellom Vollen og Nedre Rønvik og går i retning Sentrum Øst. Veien går ut fra Fjellveien og går over Rønvikbrua og ned til Flatvoll, og danner hovedgaten gjennom drabantbyen. Videre krysser den fylkesveien i Rønvikkrysset og følger nordenden av Solvoll mot Sentrum Øst. Ved rundkjøringen Snippen møter Rønvikveien Rv80, og der slutter Rønvikveien, som fortsetter som Parkveien gjennom Østbyen, krysser Hålogalandsgata, og forsetter til Vestbyen, hvor den ender ved Haakon VII gate. Kleivaveien starter ved Maskinisten øst for Langåsen og går bratt opp og ned åsen mot Saltvern skole, forbi Stordalen. Ved Saltvern svinger Kleivaveien mot nordvest gjennom Kleiva og til Flatvoll hvor den ender i T-kryss med Rønvikveien. Junkerveien starter også ved Maskinisten, på samme sted som Kleivaveien, men følger sørøstsiden av Langåsen, og danner en sørøstlig grense på Rønvika. Veien har ikke oppkjørsler, kun sideveier, og deler av veien har fotgjengerfelt, mens det er ventet fotgjengerfelt på den gjenstående strekningen, selv om dette er på listen over ikke-prioriterte trafikksikkerhetstiltak. Reinslettveien er på mange måter ikke en hovedvei, men er den mest trafikkerte gjennom Reinsletta. Den starter på motsatt side av Saltvern skole som Kleivaveien og går i en rett linje østover mot Sentrum Øst, men ender i en blindvei ved Snippen, for å unngå for mange veier i Snippenrundkjøringen. Fjellveien er en vei som har utgangspunkt ved fylkesveien, Nordstrandveien, rett nord for Flatvoll, og som følger jernbanelinja til Vollen. Her starter Fjellveien bakken oppover mot Rønvikfjellet, og til Rønvikfjellet og Turisthytta i Bodø. Kartet viser hovedveiene i bydelen Rønvika. Obs! Ikke alle veier er inntegnet. Skoler. Rønvika har to skoler, Rønvik og Saltvern skole. Begge er offentlige barne- og ungdomsskoler. De ligger på hver sin side av jernbanelinjen. Mellom Stordalen og Vollen er det ikke bilveier, og skillet mellom skolekretsene følger denne bilveifrie sonen ned til jernbanelinjen og følger den helt til vestenden av Rønvika. I senere år har boligveksten eksplodert i Rønvika, og i løpet av ti år har antallet elever økt med opptil 20% på enkelte årskull. Flatvoll har etterhvert blitt en mellomsone der det er tilfeldig om eleven blir plassert på Rønvik eller Saltvern. Under er et kart over Rønvika, der Rønvik skole er markert med blått, og Saltvern skole er markert med rødt. Den gråe streken markerer skillet, selv om områdene nær skillet har blitt en mellomsone, som tidligere beskrevet. Den røde prikken er Saltvern skole, mens den blåe er Rønvik skole. Den gråe streken viser det tradisjonelle skillet mellom skolekretsene. Trossamfunn. Rønvika tilhører Rønvik menighet, som dekker bydelene Rønvik, Skivika og Løpsmarka, i tillegg til bygdene nordover til Skau. Menigheten har kun to kirker, Rønvik kirke, og ligger i Nedre Rønvik, og Rønvik kapell som ligger ved Langåsen. På Flatvoll ligger Bodø Frikirke, som dekker hele Bodø by. Historie. Rønvika var tradisjonelt kun et bondesamfunn noen kilometer øst for Bodø. På Reinsletta står den tidligere Bodin kommunes rådhus, som nå brukes som kontorer av Bodø kommune. Rønvika begynte å vokse etter krigen, og veksten eksploderte utover 1960-tallet. I 1957 fikk Rønvika sin første skole, som ble omtalt som den største landfolkeskolen i Nord-Norge.. Midt på 70-tallet var alle jordbruksområdene nord for Langåsen blitt boligbebyggelse og Rønvika fikk to nye skoler, Rønvik barneskole og Kirkhaugen ungdomsskole. Boligmangelen i Bodø bare økte og økte, og da Rønvika var fri for boligområder begynte bebyggelsen på Alstad vokse, og senere vokste bebyggelsen seg videre til Hunstad og Mørkved. Rønvik har i løpet av 1970- og 1980-tallet hatt problemer med ungdommer som festet og drakk, som fikk tilnavnet Rønvikrampen. De festet i helgene, gjorde hærverk om natten og bråket om kveldene. Rømvikrampen utbredde seg til et problem for store deler av bydelen, men dabbet av på slutten av 80-tallet, for så og oppløses totalt. Friluftsliv. a>, kanskje Nord-Norges mest populære turmål. Rønvikfjellet har alltid vært et populært turmål for Rønviks innbyggere, og ble på starten 90-tallet det mest populære turmålet i hele Bodø. I takt med Bodøs enorme innbyggervekst var behovet etter turområder enormt, og siden Bodø by hadde brukt opp de sentrumsnære områdene på boligbebyggelse fantes det ikke parker. Merkede stier, benker, gapahuker og skilt ble reist over store deler av Rønvikfjellet, og stier opp mot Keiservarden ble dannet. I dag er de østlige delene av Rønvikfjellet fullpakket med stier. Blant byens orienteringsløpere er Rønvikfjellet et av de vanskeligste terrengene i hele Bodø på grunn av alle stiene. Et annet populært turmål er Maskinisten. Det er den nordøstlige delen av Rønvikjordene, og her går det lysløype med oppkjørte skispor om vinteren opp mot Skihytta, et helgeåpent serveringssted for skiløpere. Det går også an å ta av halvveis og følge lysløypa til Bestemorenga, Bodøs skistadion, og enda videre til Mørkved, Soløyvatnet og Kålhuskrysset. Fra Maskinisten kan man også følge en grusvei mot Bodin leir, hvor man kan ta av til Elveparken, en grussti som følger Bodøelva. Dette er en populær gåtur for de med barn eller hund, men er også godt egnet for jogging. Sport og idrett. Bydelens idrettslag er IK Junkeren, som driver med fotball, håndball, barneidrett og langrenn. Bydelens idrettsarena er i Stordalen. Der ligger IK Junkerens klubbhus, Stordalshallen, Stordalen kunstgress og nedlagte Stordalen hoppbakke. Stordalshallen er først og fremst en håndballhall og hjemmebanen til IK Junkeren, men hallen benyttes også til fotball, turn, basket, innebandy og friidrett. I tillegg til idrettshall holder Bodø Skateklubb til i en egen sal i Stordalshallen, og har en innendørs skatehall. Stordalshallen er også reservehall for Bodø Håndballklubbs juniorgruppe siden Bodøhallen kun rommer to kamper om gangen. Bunseo av Baekje. Bunseo av Baekje (født ?, død 304) var 10. konge i det koreanske kongedømmet Baekje. Han var eldste sønn av kong Chaekgye. Han fortsatte krigen mot det kinesiske Lelang-kommanderiet som drepte hans far. I 304 erobret han den vestlige delen av Lelang. Ifølge Samguk Sagi sendte kommanderiets guvernør en drapsmann som lyktes i å forgifte Bunseo. Som en følge av Bunseos død, ble en etterfølger av den åttende kongen, Goi, som var en rivaliserende kongelinje til den som nedstammet fra den femte kongen, Chogo kronet. Gois kongelinje vendte tilbake for en kort stund, da Bunseos sønn Gye ble Baekjes tolvte konge i 344. Isidor Torkar. Isidor Torkar (født 17. august 1960 i Slovenia) er en svensk skuespiller. Han startet sin karriere ved Skånska teatern i Landskrona i 1975 og arbeidet der som amatørskuespiller til 1982, da han ble profesjonell skuespiller. Skivika (Bodø). Skivikaer en bydel i Bodø som ligger på Nordsia av Rønvikfjellet. Fjellene skiller Skivika og Løpsmarka fra resten av byen, men tettstet består kun av beboelse, og tettstedet regnes som bydeler. Området er også et av landets tettest befolkede. Nordsiden (Bodø). Nordsiden i Bodø er en fellesnevner for Skivika og Løpsmarka, som blir skilt fra resten av byen av Rønvikfjellet. Siden området ikke har noen industri, er det et av landets tettest befolkede områder. Rønvikfjellet. Fra Keiservarden er det god utsikt over Bodø by Utsikt over Keiservarden fra paraglider. Rønvikjellet er fjellryggen øst for bydelen Rønvika i Bodø. Selve Rønvikfjellet er kun området rundt Turisthytta, men ofte blir Pallfjellet og Keiservarden regnet med. Fjellet er et av Bodøs mest populære turmål, og mye av fjellet er dekt av stier. Turisthytta i Bodø. Turisthytta i Bodø er ei hytte som står på Rønvikfjellet i Bodø. Lokalene ble før brukt som kafé, men huset står fortsatt og kan bli leid ut. Turisthytta er et kjent landemerke fra fjellene i Bodø. Turisthytta ble i 2004 kjøpt av Eaglewatch Eiendom AS som omgjorde tomt og bygning til et dokumentasjonssenter for havørn. Senere solgte de det videre til Ørnestedet Bodø AS som ønsker å bygge hotell på tomten. Langåsen. Langåsen er et strøk i bydelen Rønvika i Bodø. Deler av åsen er ikke bebygd og har mange minner fra andre verdenskrig, som bunkere. Skogen der er ofte et turmål for småbarnsfamilier. Biryu av Baekje. Biryu av Baekje (født ?, død 344) var 11. konge i det koreanske kongedømmet Baekje. Ifølge "Samguk Sagi" var han andre sønn av den sjette kongen, Gusu og yngere bror av den sjuende kong Saban. Ettersom dette ville gjøre han minst 110 år ved kongetidens utløp, antar moderne historikere at Biryu var barn eller barnebarn av Sabans yngere bror. Biryus forgjenger, kong Bunseo, ble drept av en kinesisk agent sendt ut fra Lelang-kommanderiet. Biryu ble tronet til konge fordi Bunseos egne sønner ble ansett som for unge til oppgaven. Dette har trolig også sammenheng med en intern maktkamp i Baekjehoffet mellom to grener av kongefamilien, den ene nedstammet fra den femte kongen, Chogo, den andre fra den åttende kongen, Goi. I 312 utnevnte han Hae Gu som militær leder. I 327 slo han ned et opprør startet av hans stebror U Bok. I 337 mottok han en delegasjon fra nabokongedømmet øst på Koreahalvøya, Silla. Japanske historikere mistenker at Biryu som Saban, var forfedre til enkelte aristokratiske klaner i Yamatoperioden i Japan. Kilder som viser avstamningen er mistet, ødelagt eller finnes ikke. Kvalvika (Bodø). Kvalvika er et strøk i bydel Rønvik og er det nordligste strøket i tettstedet Bodø. Det er beregnet at det bor ca. 150-200 i strøket, og en bratt bergkam skiller strøket fra strøkene Nedre Rønvik og Burøya. Spesielt med Kvalvika er at strøket har den eneste gjenværende stranden i Rønvika, og er bydelens lokale badestedet. Gye av Baekje. Gye av Baekje (født ?, død 346) var 12. konge i det koreanske kongedømmet Baekje. Han var eldste sønn av den tiende kongen, Bunseo, som ble drept. Samguk Sagi viser at Biryu (yngere bror av den sjuende kongen, Saban) ble konge på grunn av Gyes unge alder. Gye ble konge ved Biryus død, og det er sagt at han var både modig og dyktig i både bueskyting og til hest. Hans regjeringstid indikerer en intern maktkamp mellom to grener i Baekjes kongefamilie, den som nedstammet fra den femte kongen, Chogo og den som nedstammet fra den åttende kongen, Goi, hvorfra Gye kom. Kongelinja Goi ender med Gyes to år som konge. Han ble etterfulgt av Biryus sønn Geunchogo. Emblas hemlighet. Emblas hemlighet er en svensk TV-serie. Den gikk på TV først under sommeren 2006, da den gikk på Sommarlovsmorgon-programmet "Hej hej sommar". Handling. Søskene Minda (17) og Viktor (15) har sluttet skolen og deres sommerferie starter. Minda skal reise til Brighton og studere engelsk og Viktor skal reise til et feriekoloni for unge forskere, men denne sommer blir deres reiser avlyste på grunn av at deres foreldre blir kidnappet. Minda og Viktor blir tvinget til at bo med sin tante Marit på hennes skip "Embla". Marit leter etter en skatt; Mjølner (Tors hammer). Kidnapperne, en gruppe ved navn "Dirty Herrings", leter også etter hammeren. Minda, Viktor og Marit arbeider sammen for at få foreldrene og hammeren. I en dagbok, som blir funnet i en kiste som blir funnet på havbunnen, har "skeppsgossen" ("skip gutten") skrevet at han skrev 3 brev til de 3 brødene sine og dagboken og brevene kan hjelpe dem at finne hammeren. Giannis Maniatis. Giannis Maniatis (gresk: Γιάννης Μανιάτης; født 12. oktober 1986) er en gresk profesjonell fotballspiller som spiller for den greske fotballklubben Olympiakos. Han spiller i forsvar, og er også en del av. Maniatis har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Panionios fra Hellas. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Giorgos Tzavelas. Giorgos Tzavelas (født 26. november 1987) er en gresk profesjonell fotballspiller som spiller for den franske fotballklubben Monaco. Han spiller i forsvar, og er også en del av. Tzavelas har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Panionios og Eintracht Frankfurt fra Hellas. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Kyriakos Papadopoulos. Kyriakos Papadopoulos (gresk: Κυριάκος Παπαδόπουλος; født 23. februar 1992) er en gresk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben Schalke 04. Han spiller i forsvar, og er også en del av. Papadopoulos har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Olympiakos fra Hellas. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Geunchogo av Baekje. Geunchogo av Baekje (født ?, død 375) var 13. konge i det koreanske kongedømmet Baekje. Under Geunchogo var Baekje på høyden av sin makt og innflytelse. Bakgrunn. Geunchogo var andre sønn av den 11. kong Biryu og ble konge da hans forgjenger Gye døde. Hans regjeringstid sees på som en permanent overgang fra en grein av kongefamilien til en annen grein, fra etterkommerne etter Chogo (femte konge) til etterkommerne av den åttende kong Goi, og gjorde slutt på vekslingen mellom de to kongelinjene. Kongemakta. Geunchogo startet raskt med å konsolidere og styrke kongemakta. Han reduserte makta til aristokratiet og etablerte et system med lokale myndigheter med regionale ledere utnevnt av hoffet. Han giftet seg med en kvinne fra Jin-klanen, et eksempel som hans etterfølgere skulle gjenta og flyttet hovedstaden til Hansan, sørøst for dagens Seoul. Ekspansjon. Baekje på sitt største i år 375. Geunchogo sørget for at Baekje nådde sitt territorielle klimaks, og sin maksimale innflytelse. Han annekterte de gjenværende stammene i Mahanføderasjonen i 369, og fikk dermed kontroll over hele regionen som i dag er kjent som Jeolla. Senere erobret han også Gayastatene vest for Nakdongelva. I 369 ble Baekje invadert av nabostaten Goguryeo fra nord, men gjennomførte et motangrep i det som er kjent som slaget om Chiyang. I 371 erobret den 30 000 mann store Baekjehæren under ledelse av kronprins Geungusu Pyongyangfestningen og drepte Gogugwon av Goguryeo. Mot slutten av erobringene kontrollerte Baekje det meste av Koreahalvøya, inkludert Gyeonggi, Chungcheong og Jeolla samt deler av Gangwon og Hwanghaeprovinsene. Utenlandske relasjoner. I 366 allierte Geunchogo seg med Silla. Han impoterte kinesisk kultur og kunnskap fra Jin-dynastiet. Både koreanske og kinesiske kilder forteller at den første diplomatiske kontakten mellom Baekje og Kina fant sted i 372, etter at Geunchogo hadde sendt en delegasjon til Jins hoff. Samme år sendte Jin en delegasjon som gav kongen tittelen «Generalen som stabiliserte Østen og generaladministratoren av Lelang» (진동장군 영낙랑태수, 鎭東將軍領樂浪太守). Under Geunchogo startet og ledet Baekje handel med Kina, på Koreahalvøya og med Japan, kjent som trekanthandel. Tradisjonelt var det kinesiske keisere som dominerte handelen, men etter at Kina mistet kontrollen over Lelang, kom nordre Kina under kontroll av fremmede som Xiongnu, Xianbei og Qiang, alle uerfarne med handel til sjøs. Baekje etablerte kommanderier i Liaoxi i Kina og utvidet til Kyūshū i Japan, og ble etter hvert det sentrale handelssenteret i Øst-Asia. Baekje selv eksporterte sin kultur til sine alliansepartnere. Bevis på vennskapelige forbindelser mellom Baekje og Japan er det sjubladede sverd som Geunchogo gav til Yamatomonarken. Geunchogo sendte Wang In og Ajikgi til Japan for å spre kunnskap om Baekjekulturen, konfucianismen, og kinesiske tegn. Kultur. Geunchogo oppfordret til kultur. Etter hvert som Baekje okkuperte Daebang ble mange kinesiske lærde invitert til kongehoffet. Fra disse fikk Baekje innsikt i kinesisk kultur, i tillegg til kulturimporten fra Jin-dynastiet. Under Geunchogo ble «Baekjes historie», "Seogi" (서기, 書記) skrevet av Go Heung (고흥, 高興). Formålet med den var ikke bare å bevare hstorien, men også å rettferdiggjøre kongen og kongefamiliens regjeringstid og å vise kongedømmets makt. Boka har ikke overlevd. Grigoris Makos. Grigoris Makos (født 18. januar 1987) er en gresk profesjonell fotballspiller som spiller for den greske fotballklubben AEK Athen. Han spiller midtbane, og er også en del av. Makos har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Panionios fra Hellas. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Nikos Lyberopoulos. Nikos Lyberopoulos (født 4. august 1975) er en gresk profesjonell fotballspiller som spiller for den greske fotballklubben AEK Athen. Han spiller midtbane, og er også en del av. Lyberopoulos har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Panathinaikos og Eintracht Frankfurt. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Simha Flapan. Simha Flapan (født 1911 i Polen, død 1987 i Israel), var israelsk historiker og politiker. Han var partisekretær for det sionistiske forente arbeiderpartiet (Mapam), og direktør for deres avdeling for arabiske forhold. Han var grunnlegger og sjefredaktør for tidsskriftet New Outlook Simah Flapan er mest kjent for å ha gitt ut boken "The Birth of Israel, Myths and Realities" (1987)som ble gitt ut samme år som han døde. Der utfordrer han syv myter omkring Israels tilblivelse. Blant disse er myten om at de Palestinske flyktningene dro frivillig ut av Palestina i årene 1947-1948. Kostas Mitroglou. Kostas Mitroglou (gresk: Κώστας Μήτρογλου; født 12. mars 1988) er en gresk profesjonell fotballspiller som spiller for den greske fotballklubben Olympiakos. Han spiller i angrep, og er også en del av. Mitroglou har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Borussia Mönchengladbach. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Giorgos Fotakis. Giorgos Fotakis (gresk: Γιώργος Φωτάκης; født 29. oktober 1981) er en gresk profesjonell fotballspiller som spiller for den greske fotballklubben PAOK. Han spiller midtbane, og er også en del av. Fotakis har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Kilmarnock og Larissa. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Det sjubladede sverd. Det sjubladede sverd (koreansk: hangul:, hanja:, rr: Chiljido, mr: Ch'iljido; japansk: kanji: 七支刀 eller 七枝刀, hepburn: shichishitō eller nanatsusaya no tachi) er et 74,9 cm langt jernsverd med tre greiner stikkende ut fra hver bladside, opprinnelig laget i det koreanske kongedømmet Baekje. Sverdet er i dag en av Japans nasjonalskatter. Originalsverdet oppbevares i Isonokamihelligdommen i Nara i Japan og vises ikke fram. Flere kopier finnes og de vises fram i Japan og i Sør-Korea. En inskripsjon på bladet er en viktig kilde som viser forbindelsen mellom de østasiatiske nasjonene på denne tiden. Den var skjult av rust fram til den ble oppdaget på 1870-tallet. Sverdet ble gitt av kong Geunchogo til Yamatomonarken på 370-tallet. Fetial. En fetial (flertall: fetialtes) var prester i et av mange prestekollegier i Romerriket. Ansvaret deres var blant annet å rådgi senatet om utenrikspolitiske spørsmål. I tillegg til dette var de ansvarlige for å starte en krig på ordentlig vis og var også ambassadører for Roma. Sjefsfetialen var pater patrus som fungerte som fetialenes talerør. Ren Rong. Ren Rong, opprinnelig Ren Wuyun (kinesisk: 任武云, født i 1917 i fylket Cangxi i Sichuan i Kina), er en kinesisk kommunistisk generalmajor og politiker. Han ble medlem av Kinas kommunistiske parti i 1934 og besatte en rekke viktige militære poster i Folkets Frigjøringshær under den kinesiske borgerkrig og annen sino-japanske krig. Under Koreakrigen var han kinesisk representant i kommisjionen som forhandlet fram en våpenhvile i konflikten. Fra og med begynnelsen av 1960-årene innehadde Ren en rekke viktige militære poster i Tibet og i 1964 ble han stedfortredende politisk kommissær i regionen. Under kulturrevolusjonen ble han dratt inn i hardw fraksjonsstrider i Tibet og han ble en av «Nyamdrel»-fraksjonens fremste representantere, noe som gav ham anledning til å bygge opp en sterk maktstilling i regionen. Etter avsettelsen av rivalen Zeng Yongya ble Ren utnevnt til ordfører for den autonome region Tibet i 1970 og året etter også til partisekretær i samme region. Dermed ble han Tibets virkelige makthaver. Etter Mao Zedongs død og arrestasjonen av Firerbanden i 1976 beholdt Ren sin stilling i Tibet. Ikke før i 1980 ble han erstattet av den mer reformvennlige Yin Fatang. Jonas Olsson (fotballspiller født 1983). Jonas Olsson (født 10. mars 1983 i Landskrona) er en svensk fotballspiller som spiller midtstopper for den engelske klubben West Bromwich Albion FC. Han har tidligere spilt for sin lokale klubb Landskrona BoIS og nederlandske NEC Nijmegen. Han var også en del av Sveriges tropp under EM i fotball 2012. Klubbkarriere. Olsson begynte sin fotballkarriere hos Landskrona BoIS under ledelse av Jan Jönsson, hvor han som venstreback fikk sin førstelagsdebut i 2003 og spilte 56 seriekamper over to år. I 2005-sesongen ble han også utnevnt til lagkaptein. NEC Nijmegen. I juli 2005 skrev han under for den nederlandske klubben NEC Nijmegen på en overgangssum verdt €750 000 euro. Han etablerte seg raskt hos NEC som midtstopper og tilpasset seg deretter den nederlandske mannsmarkeringen, og ble i tillegg mer målfarlig ettersom han scorte tre mål 2007/2008-sesongen. Hans første seriekamp kom i kampen mot FC Utrecht den 14. august 2005 (0–0). Totalt spilte han 93 seriekamper og fem mål frem til 2008. West Bromwich Albion. Den 29. august 2008 ble Olsson solgt til den engelske klubben West Bromwich Albion FC for £800 000 pund. Han fikk sin debut for WBA i kampen mot West Ham United FC den 13. september, og scorte sitt første mål for klubben borte mot Middlesbrough FC (1–0) samme år. Olsson signerte deretter under på en ny fireårskontrakt den 28. september 2009. Internasjonal karriere. Olsson fikk sin landslagsdebut for i en vennskapskamp mot. Olsson ble tatt ut i den svenske troppen til EM i fotball 2012 i Polen og Ukraina av landslagstrener Erik Hamrén. Bled. Bled (tysk: "Veldes") er en turistby ved Bledsjøen (på tysk "Veldeser See", slovensk "Blejsko jezero") i den nordvestlige delen av Slovenia, noen få kilometer sør for grensa til Østerrike og om lag 50 kilometer nordvest for hovedstaden Ljubljana. Byen Bled hadde i 2002 5.164 innbyggere, mens det administrative området hadde om lag 11.300 innbyggere. Turismen startet for alvor i 1895 med de første badeanleggene. Mariakirka. Mariakirka ligger på en liten øy i Bledsjøen som turistene kan besøke ved å leie en robåt eller bli med på organiserte turer. Bledborgen. Bledborgen er plassert 139 meter over Bledsjøen på den nordlige siden av sjøen. Borgen ble bygd i middelalderen og ble ombygd etter jordsjelv i år 1511 og 1690. Den ble restaurert mellom 1951 og 1961. Nå er det museum og restaurant i Bledborgen. Hermann Dörnemann. Hermann Dörnemann (27 mai 1893 i Altenessen - 2. mars 2005 i Düsseldorf) var tysk krigsveteran fra 1. verdenskrig og Tysklands eldste person. Dörnemann ble anerkjent av den tyske regjeringen som Tysklands eldste person i et halvt år, etter dødsfallet av 111 år gamle Lina Zimmer 28. august 2004, til sin død i Düsseldorf. Han var også svært sannsynlig den eldste levende veteran fra første verdenskrig som kjempet for sentralmaktene. Drumlanrig Castle. Drumlanrig Castle ligger på Queensberry Estate i Dumfries and Galloway, Skottland. Det kategori A-listede slottet er hjemmet til Duke and Duchess of Buccleuch og Queensberry i Dumfriesshire. Konstruksjon. Det «Rosa Palasset» av Drumlanrig, bygget av karakteristiske rosa sandstein, er et eksempel på sen 1600-talls renessansearkitektur. Første hertug av Queensberry, William Douglas, fikk slottet bygget på samme plassen som en gammel Douglas festning, med utsyn over Nith Valley. Slottet har 120 rom, 17 kanonstillinger og 4 tårn. Kunstsamling. På slottet er det utstilt deler av Buccleuch-kunstsamlingen som inkluderer Rembrandts «An Old Woman Reading», og Leonardo Da Vincis «Madonna of the Yarnwinder» som ble stjålet i 2003 og returnert i 2007 etter å ha blitt funnet i Glasgow og mange andre malerier, tekstilkunst og kunstobjekter. Geungusu av Baekje. Geungusu av Baekje (født 322, død 384) var 14. konge i det koreanske kongedømmet Baekje. Geungusu var eldste sønn av den 13. kongen, Geunchogo og far til de senere 15. kongen, Chimnyu og 16. kongen, Jinsa. Bakgrunn. I 369 ledet kronprins Geungusu Baekjehæren mot en invasjon fra Goguryeo og tok 5 000 fanger. Han fortsatte til Pyongyang og Sugok-seong i 371 der han drepte Goguryeokongen Gogugwon i kamp. Han fulgte ellers i sin fars politikk og allianse med Jin-klanen. Hans sjefsminister, Jin Godo var far til hans kone, dronning Ai. Konge. Under Geungusus regjeringstid var forholdet mellom Baekje og Goguryeo fiendlig og det ble ikke bedre. Geungusu erobret Pyongyang i 377 med 30 000 soldater. Hadde han fortsatt inn i Goguryeo der det var uro etter Gogugwons døds kunne de territorielle vinningene vært betydelig større. Baekje fortsatte som en økonomisk og militær makt i regionen. Geungusu beholdt de vennskapelige relasjonene med Kina og Yamato-Japan. Han er nevnt i "Nihonshoki" for å ha sendt den boklærde Wang In til Japan med kopier av Konfucius' analekter og en kopi av den kinesiske boka Qianziwen som handler om kinesiske tegn. Noen koreanske kilder mener dette skjedde senere under kong Asin. Geungusu opplevde flere værrelaterte hendelser. Etter en omfattende tørke i 382 viste kongen sin kjærlighet for folket, da han delte ut de kongelige matlagrene. Geungusu døde 384 etter 10 år på trona. Han ble etterfulgt av sin eldste sønn, Chimnyu. José Holebas. José Holebas også kjent som Iosif Kholevas (født 27. juni 1984) er en gresk profesjonell fotballspiller som spiller for den greske fotballklubben Olympiakos. Han spiller i forsvar, og er også en del av. Holebas har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet 1860 München. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Kostas Fortounis. Kostas Fortounis (gresk: Κώστας Φορτούνης; født 16. oktober 1992) er en gresk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben Kaiserslautern. Han spiller midtbane, og er også en del av. Fortounis har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Trikala og Asteras Tripolis fra Hellas. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Giannis Fetfatzidis. Giannis Fetfatzidis (gresk: Γιάννης Φετφατζίδης; født 21. desember 1990) er en gresk profesjonell fotballspiller som spiller for den greske fotballklubben Olympiakos. Han spiller midtbane, og er også en del av. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Chimnyu av Baekje. Chimnyu av Baekje (født ?, død 385) var 15. konge i det koreanske kongedømmet Baekje. Han var eldste sønn av forgjengeren Geungusu og Lady Ai. I 384 kom den indiske buddhistmunken Marananta til Baekje fra Østlige Jin. Kong Chimnyu ønsket han velkommen til palasset og kort tid etter ble han den første Baekjekongen som anerkjente buddhismen. Han beordret byggingen av et buddhisttempel i hovedstaden Hansan i 285, og utnevnte ti personer til munker. Mikael Antonsson. Mikael Antonsson (født 31. mai 1981 i Karlskrona) er en svensk fotballspiller som spiller midtstopper for den italienske klubben Bologna FC 1909. Han har tidligere spilt for IFK Göteborg, FK Austria Wien, Panathinaikos og FC København. Han var også en del av Sveriges tropp under EM i fotball 2012. Klubbkarriere. Antonsson begynte sin spillerkarriere hos den lokale klubben AIK Sillhövda tilbake i 1989. Han debuterte for klubben i 1995 og scorte åtte mål på 28 kamper frem til 1997. IFK Göteborg. Han meldte overgang til IFK Göteborg i 1997, hvor han først gikk gradene i ungdomssystemet før han fikk sin seriedebut i Allsvenskan i 2001. Austria Wien. Antonsson ble solgt til den østerrikske klubben FK Austria Wien sommeren 2004 på en overgangssum verdt €450 000 euro. I Wien ble han skadeplaget og fikk spille få kamper på sine to år i klubben. Han rakk likevel å få med seg nok kamper til å bli to ganger cupmester i ÖFB-Cup i 2004/2005-sesongen og 2005/2006-sesongen, samt seriemester i Østerriksk Bundesliga i 2005/2006-sesongen. Panathinaikos. I januar 2006 ble Antonsson solgt til den greske klubben Panathinaikos, hvor han skrev under på en toårskontrakt. Der erfarte han problemer med å spille seg til en fast førstelagsplass, men fikk likevel syv seriekamper på én sesong. FC København. Sommeren 2007 signerte Antonsson en fireårskontrakt med den danske hovedstadsklubben FC København, som da var under ledelse av Ståle Solbakken. Han fikk tillit av Solbakken og etablerte seg raskt på førstelaget, hvor han også dannet seg et effektivt partnerskap med den islandske midtstopperen Sölvi Ottesen. I 2010/2011-sesongen imponerte han i oppgjøret mot sin gamle klubb Panathinaikos, og ble plukket ut til «rundens lag» i 2011 av fotballnettstedet Goal.com. Dette var også en av Antonssons bedre sesonger, ettersom han spilte 28 seriekamper, bidro til at klubben spilte seg frem til åttendedelsfinale i Mesterligaen og til slutt vant det danske seriemesterskapet. Bologna. I juli 2011 gikk Antonsson på en fri overgang til den italienske klubben Bologna FC 1909, hvor han skrev under på en toårskontrakt. Han spilte totalt 24 seriekamper i sin første sesong for klubben. Internasjonal karriere. Antonsson fikk sin landslagsdebut for i en vennskapskamp mot den 22. januar 2004 (0–3). Han deltok samme år i Europamesterskapet for U-21, hvor han spilte to av Sveriges tre gruppekamper. Antonsson ble tatt ut i den svenske troppen til EM i fotball 2012 i Polen og Ukraina av landslagstrener Erik Hamrén. Jinsa av Baekje. Jinsa av Baekje (født ?, død 392) var 16. konge i det koreanske kongedømmet Baekje. Han var yngere bror av forgjengeren kong Chimnyu. Ifølge "Samguk Sagi" ble han konge fordi tronarvingen, Asin var for ung. Ifølge den japanske "Nihonshoki" tok han trona med makt. Han beordret flere angrep på Goguryeo som nå ekspanderte inn på Baekjes territorium fra nord. I 386 kommanderte han alle menn som levde i Cheongmongnyeong (dagens Kaesong) over 15 år å flytte nordover og vestover for å forsvare grensene. Han sendte den adelige Jin Gamo for å angripe Dogonfestningen i Goguryeo, noe han lyktes med. Men i 392 slo kong Gwanggaeto av Goguryeo tilbake og erobret det meste av Baekjes territorium nord for Hanelva. I oktober angrep styrker fra Goguryeo Gwanmislottet og truet Baekjes kongepalass. Ifølge "Samguk Sagi" døde Jinsa under jakt ved et av sine palass i Guwon. Men "Nihonshoki" sier at han ble drept av Asin sine støttespillere. Landbrugslotteriet. Landbrugslotteriet er et dansk lotteri som ble opprettet i 1907. Lotteriet er en selveiende institusjon som er underlagt Justitsministeriets kontroll. Størstedelen av overskuddet utdeles til Dansk Landbrug, herunder organisasjonens famileseksjon, mens en mindre andel går til Justitsministeriet og Fødevareministeriet. Sistnevnte anvender blant annet pengene til Landlegatet, som kan søkes til initiativer som forbedrer landbefolkningens levevilkår. Lotteriet består av 210 000 nummere. Landbrugslotteriet utbetaler i likhed med Klasselotteriet en forholdsvis stor andel av innskuddene i gevinster; omkring 64 prosent. Gevinstene uttrekkes månedlig. Klasselotteriet. Det Danske Klasselotteri eller simpelthen Klasselotteriet er et dansk lotteri som eies av staten. Omsetningen var i regnskapsåret 2010–2011 på 694 millioner kroner. Lotteriet ble opprettet under navnet "Det Kongelige Kjøbenhavnske Klasselotteri" 29. juni 1753 etter kongelig forordning av Frederik V. Frem til 1771 ble det drevet av Det Kongelige Opfostringshus – siden har det vært eiet av staten. Klasselotteriet ble omdannet til et statslig aksjeselskap i 1992. Klasselotteriet er den form for hasardspill i Danmark som utbetaler den største andel av innskuddene i gevinster; hele 65 prosent. I Klasselotteriet er sjansen for en milliongevinst 4,7 ganger så stor som i de store ukentlige danske spill. Årlig er der to lotterier, begynnende i april og oktober. Hvert lotteri oppdeles i månedlige fornyelser og trekninger, også kalt klasser. Der er daglige trekninger fra den 15. til 19. hver måned. Hvert år uttrekkes 108 milliongevinster og mere enn 210 000 mindre premier til en samlet premiesum på over 500 millioner kroner. Ultimo 2011 hadde lotteriet 440 000 loddnummere. Man kan kjøpe «megalodd» samt 1/1-, 1/2-, 1/4- og 1/8-lodd. Størrelsen på loddet avgjør premiens størrelse, men har ingen innflytelse på sannsynligheten for at loddet blir uttrukket. Salget av lodd foregikk tidligere primært gjennom lotteriets salgskontor i København og et nettverk av ca. 500 forhandlere (kalt "kollektører") over hele landet, men siden 1993 har man kunnet spille via BetalingsService og siden 2000 via internettet. Det er her lotteriet i dag selger størstedelen av sine lodd. Kollektører ble tidligere valgt etter sosiale kriterier slik at salget kunne supplere en beskjeden inntekt. I dag velger Klasselotteriet ikke lengre nye kollektører og antallet er således fallende. Ultimo 2011 var der under 100 tilbake. Nordisk nettverk for sportsmuseer. Nordisk nettverk for sportsmuseer er et samarbeidsnettverk for de største idrettsmuseene i Norden. Medlemmene er Norges Olympiske Museum på Lillehammer, Skimuseet i Oslo, Riksidrottsmuseet i Stockholm og Suomen Urheilumuseo (Finlands Idrettsmuseum) i Helsingfors. Stiftelsen Forum for Idræt, Historie og Samfund i Danmark er også medlem av nettverket. Initiativet til nettverket ble tatt i 2009 av Åge Dalby, direktør ved Norges Olympiske Museum. Dagboken. "Dagboken" (orig: "The Notebook") er en amerikansk romantisk dramafilm fra 2004. Filmen er regissert av Nick Cassavetes, og har Ryan Gosling, Rachel McAdams, James Garner og Gena Rowlands i hovedrollene. Filmen er basert på romanen med samme navn av Nicholas Sparks. Manuset er skrevet av Jeremy Leven og Jan Sardi. Handling. Historien begynner på et eldrehjem i moderne tid, hvor en pasient (James Garner) leser en fortelling til en kvinnelig medpasient (Gena Rowlands). Året er 1940. Landsgutten Noah (Ryan Gosling) fra Seabrook møter 17 år gamle Allie (Rachel McAdams), som kommer fra en velstående familie, og blir fullstendig bergtatt av henne fra første stund, selv om hun nøler med å gjengjelde følelsene. Men sakte, men sikkert kan hun ikke motstå ham lenger, og de tilbringer sommeren sammen. Når romansen er på sitt sterkeste mot slutten av sommeren, tar Noah med seg Allie til et forlatt hus kalt Windsor Plantation, og lover henne at han én dag skal kjøpe det så de kan bo i det, noe hun er hjertens enig i. Imidlertid er ikke foreldrene til Allie, Anne (Joan Allen) og John (David Thornton), like begeistret for romansen, og de forbyr henne å være med ham. Hun krangler først på det med foreldrene, og deretter med Noah, og de slår til slutt opp. Allie angrer umiddelbart, men Noah har allerede kjørt av gårde. Dagen etter forlater Allie og familien byen, uten at hun får beklaget seg for Noah, som blir knust da han hører at hun er borte. Han skriver ett brev om dagen i et helt år - uten å få svar, grunnet at foreldrene hennes gjemmer brevene hans. Begge innser at de må gå videre i livet, og Noah og hans beste venn Fin (Kevin Connolly) verver seg til krigen. Fin blir senere drept i kamp. Mange år senere er Allie frivillig hjelper i et sykehus for sårede soldater, der hun møter soldaten Lon Hammond (James Marsden), en ung, kjekk og smart advokat som kommer fra en rik familie, akkurat som Allie. De forlover seg til foreldrenes store glede, selv om Allie konstant ser for seg Noah når hun ser på Lon. Når Noah vender tilbake fra krigen, har faren solgt huset, så Noah kan virkeliggjøre drømmen om å kjøpe Windsor Plantation og få et lykkelig liv med Allie. Men når Noah finner ut at Allie er forlovet, blir han rasende, og han overbeviser seg selv om at hvis han bygger ferdig huset, vil hun komme tilbake til ham - til tross for at de ikke har sett hverandre på flere år. Når faren i tillegg dør, begynner Noah å jobbe døgnet rundt med huset. På bryllupsdagen med Lon ser Allie via avisen at Noah har fullført deres drømmehus. Hun stikker fra sitt eget bryllup for å oppsøke Noah i Seabrook. Noah blir naturligvis sjokkert da han ser Allie, men inviterer henne inn på middag. Tilbake til nåtiden, blir det klart at den eldre kvinnen på eldrehjemmet er Allie, som nå har fått Alzheimers sykdom, mens mannen som leser til henne er ingen andre enn Noah. De har vært gift i mange, mange år og har barn og barnebarn sammen, men hun husker ingenting av hverken det ene eller det andre. Til tross for det er Noah fast bestemt på å holde sitt livs kjærlighet med selskap livet ut. Han fortsetter med historien fra 40-tallet. Noah tar Allie med på en båttur, hvor hun spør ham hvorfor han ikke skrev til henne. Når hun får høre at han skrev til henne hver dag i et helt år, oppdager hun at hun fremdeles elsker ham, og deretter elsker de hele natten i tordenværet. Neste dag dukker Allies mor opp foran døren til Noah for å fortelle Allie at den sjalu Lon har forfulgt henne hele veien til Seabrook. Etter en lang samtale returnerer moren alle de 365 brevene Noah skrev til Allie. Noah konfronterer deretter Allie og spør henne hva hun kommer til å gjøre. Allie innrømmer at hun ikke vet det, og deretter har de en ny krangel, hvor Noah avslutter med å be henne ignorere hva alle andre vil, og heller finne ut hva hun selv vil. Allie greier ikke å svare, og drar til Lons hotell. Der konfronterer hun Lon, som er sint for at hun forlot ham på bryllupsdagen, men som fremdeles elsker henne. De har en samtale hvor Lon ber henne komme tilbake til ham, men ikke om hun ikke elsker ham. Vi får så se at Noah ligger i senga og hører at en bil kjører inn på plassen hans, hvorpå han ser at Allie kommer ut av bilen. I nåtiden spør Noah Allie om hvem hun egentlig valgte. I løpet av historien har hun skjønt at historien han fortalte var om de to. Deretter går filmen kjapt tilbake til 40-tallshistorien, hvor vi får se at Allie og Noah står foran dørstokken hans. Hun forteller ham at hun valgte ham, og de gir hverandre en klem. Den eldre Allie, som altså nå plutselig husker fortiden, forteller Noah at det var hun selv som skrev boken han leste av da hun fikk beskjeden om at hun var rammet av Alzheimers sykdom. Egentlig har Noah gjort det samme mange ganger før, men perioden hvor Allie husker historien blir kortere og kortere for hver gang. Det går imidlertid ikke lenge før Allie får et tilbakefall og mister minnene om Noah nok en gang. Hun får fullstendig panikk og må dopes ned av en lege. Noah, som finner dette vanskelig, blir morgenen etter funnet bevisstløs. Han blir fort sendt til sykehus. Etter at han våkner, returnerer han til eldrehjemmet, hvor Allie igjen husker alt. Allie spør Noah om når hun ikke vil huske noen ting lenger, og han forsikrer henne om at han aldri vil forlate henne. Hun spør så om kjærligheten mellom dem er sterk nok til at de kan "dø sammen", hvorpå han svarer at han tror kjærligheten deres kan gjøre alt. Etter at de utveksler at de elsker hverandre, sovner de i Allies seng. En sykepleier finner dem neste morgen i Allies seng, hvor de begge har sovnet stille inn i hverandres armer. 2012 KT42. er en asteroide oppdaget av Alex R. Gibbs ved Mt. Lemmon Survey (del av Catalina Sky Survey) med en 1,5-m reflector + CCD den 28. mai 2012. Asteroiden var nært Jorden 29. mai 2012, med en avstand på bare ~ km over planetens overflate. Dette betyr at 2012 KT42 kom på innsiden av Clark Beltet av geosynkrone satellitter. Asteroiden var den 28. mai 2012 på 6. plass når det gjelder nærgående himmellegemer av denne typen til Jorden. Det var ingen fare for noen kollisjon med Jorden. vil passere omtrent 0,01 AU (km) fra Venus 8. juli 2012. Det er anslått at et nedslag ville tilsvar en eksplosjon i atmosfæren tilsvarende 11 kilotonn TNT, omtrent som Hiroshimas Little Boy. Asteroiden ville fordampet på samme måten som tilsvarende nedslag som skjer omtrent en gang i året. Et objekt med en sammenlignbar størrelse forårsaket Sutters Mill meteoritten i California 22. april 2012. Den ble fjernet fra Sentry risikotabell 30. mai 2012. Pontus Wernbloom. Pontus Anders Mikael Wernbloom (født 25. juni 1986 i Kungälv) er en svensk fotballspiller som spiller sentral midtbane for den russiske klubben PFK CSKA Moskva. Han har tidligere spilt for IFK Göteborg og den nederlandske klubben AZ Alkmaar. Han var også en del av Sveriges tropp under EM i fotball 2012. Klubbkarriere. Wernbloom begynte sin spillerkarriere med ungdomsfotball hos Herrljunga SK i 1998, før han deretter meldte overgang til IK Kongahälla i 2001. IFK Göteborg. I 2004 dro han til den svenske storklubben IFK Göteborg, hvor han i det første året spilte på klubbens juniorlag før han i 2005 ble sendt opp på klubbens a-lag, som da var ledet av Arne Erlandsen. Der markerte han seg som en spiller med harde taklinger og fryktløs spillestil. Da Håkan Mild la opp som spiller etter 2005-sesongen fikk Wernbloom etablert seg på førstelaget, men i den påfølgende 2006-sesongen mistet han førstelagsplassen da Kjell Pettersson tok over som ny trener. Sommeren 2007 solgte klubben Marcus Berg til FC Groningen, og som dermed gjorde at Wernbloom fikk prøve seg i rollen som angriper og offensiv midtbane, noe som resulterte i at klubben vant Allsvenskan. Den påfølgende sesongen ble til slutt kronet med finaleseier både i Svenska Cupen og Svenska Supercupen. I hans opphold i klubben spilt han 94 seriekamper og scoret 26 seriemål. AZ Alkmaar. I april 2009 ble det klart at Wernbloom skulle spille for den nederlandske klubben AZ Alkmaar fra juni samme år. Han var med på å vinne den nederlandske supercupen Johan Cruijff Schaal i sin første sesong, og fikk sin debut i UEFA Europa League i 2011-sesongen, hvor AZ tok imot hans gamle klubb IFK Göteborg i tredje kvalifiseringsrunde. Frem til januar 2012 fikk han 67 seriekamper og syv mål for klubben. CSKA Moskva. I midten av januar 2012 ble Wernbloom klar for den russiske hovedstadsklubben CSKA Moskva, hvor han skrev under på en kontrakt med varighet på fire og et halvt år. Hans første kamp for CSKA Moskva var mot den spanske storklubben Real Madrid CF under åttendedelsfinalen i 2012, hvor Wernbloom utlignet til 1–1, som også ble kampens sluttresultat. Internasjonal karriere. Wernbloom fikk sin landslagsdebut for i en vennskapskamp mot den 18. januar 2007 (1–2). Han deltok i Europamesterskapet for U-21 i 2009, Sveriges endte på en tredjeplass. Wernbloom ble tatt ut i den svenske troppen til EM i fotball 2012 i Polen og Ukraina av landslagstrener Erik Hamrén. Mysoria. "Mysoria" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore, mørke, metallskimrende smygere. Kroppen er svart med mer eller mindre tydelig metallglans, hodet og bakkroppsspissen er mer eller mindre skarpt røde, ofte er det også røde flekker på bakkroppen. Det kan også finnes en blå krage. Vingene er ensfarget mørkt metallisk blå, vingefrynsene langs ytterkanten skinnende hvite. På undersiden har bakvingen en gul ytterkant (slik at det er en gul og en hvit stripe ytterst). Forkanten av bakvingen kan være gul eller skarpt rosa. Den forholdsvis slanke, sylindriske, hårete larven er svart med gule tverrbånd. Puppen er også sterkt hårete, som vanlig for Pyrrhopygini. Levevis. Larven lever på busker og trær i slekten "Casearia" (pilefamilien). Utbredelse. Artene er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Asin av Baekje. Asin av Baekje (født 370, død 405) var 17. konge i det koreanske kongedømmet Baekje. Han var eldste sønn av Baekjes 15. konge, Chimnyu og kom til trona etter at Chimnyus bror, den 16. kongen, Jinsa døde. Ifølge Samguk Sagi døde Jinsa under jakt ved et av sine palass i Guwon. Men japanske Nihonshoki sier at han ble drept av Asin sine støttespillere. Kongegjerning. Asin erfarte raskt Goguryeos ekspansjonsplaner. Styrker under ledelse av kong Gwanggaeto drev stadig lenger inn i Baekje fra nord. Asin utnevnte sin onkel på morsiden, Jin Mu til general og beordret han til å angripe Goguryeo flere ganger tidlig på 390-tallet, men ble slått tilbake alle gangene. I 395 etter et mislykket Baekjeangrep, erobret Goguryeo området rundt dagens sørlige Seoul. Asin forsøkte å styrke stillingen sin mot Goguryeo ved å sende sin sønn, Jeonji til det japanske Wa-kongedømmet som en myndling for å sementere alliansen i 397. "Samguk Sagi" skriver at han konstruerte Ssanghyeonfestningen i 398 for å beskytte det gjenværende territorium nord for Hanelva. Under innrullering av nye mannskaper til hæren i 399 flyktet mange av bøndene til Silla. I 403 angrep han Silla. Historiske kilder viser ingen forbindelser med Kina under Asin. Kong Asin døde i 405 og kunne da være vitne til at det en gang så mektige kongedømmet falt fra hverandre til fordel for den mektige naboen i nord, Goguryeo. Apyrrothrix. "Apyrrothrix" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Forholdsvis store, mørkbrune smygere med små, hvite flekker i forvingens ytre del. På undersiden er særlig bakvingene brunoransje i den indre delen. Vingefrynsene er hvite med enkelte avbrudd av brune frynser. Den hårete larven er svart med gule tverrstriper. Levevis. Larvene lever på eikeslekten ("Quercus" spp.). Utbredelse. Artene er utbredt i det sørvestlige USA og den nordlige delen av Mexico. Chalypyge. "Chalypyge" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Nokså store (vingespenn ca. 50 millimeter) og kraftige smygere. Kroppen og vingene er svarte med en litt matt, blå- eller grønnaktig metallglans, vingenes ytterkant er oransje, i alle fall på bakvingen. Utbredelse. Artene er utbredt i Mellom-Amerika og langs Andesfjellene i Sør-Amerika. Zonia zonia. "Zonia zonia" er en sommerfugl som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. En nokså stor smyger med temmelig lange og smale vinger. Kroppen er svart med skinnende lysgrønne striper, vingene er svarte med en hvit tverrstripe i forvingen og ellers med lysgrønne striper. Utbredelse. Arten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, den er kjent fra Panama og Brasil. Nicolas Winding Refn. Nicolas Winding Refn (født 29. september 1970 i København) er en dansk filmregissør, produsent og manusforfatter. Winding Refn er fremfor alt kjent for å regissere den kritikerroste filmen "Drive" (2011), men han har også filmer som "Valhalla Rising" (2009) og "Bronson" (2008) på merittlista. I tillegg har han skrevet og regissert den danske "Pusher"-trilogien. Han gjenforenes med hovedrolleinnehaveren i "Drive", Ryan Gosling, i både "Only God Forgives" (2012) og "Logan's Run". Magnus Roosmann. Nils Magnus Roosmann, født "Bjurström" 11. juni 1963 i Söder i Stockholm (vokste opp i Lessebo), er en svensk skuespiller. Han studerte ved Teaterhögskolan i Stockholm. Roosmann har også lest inn lydbøker. Cyclopyge roscius. "Olafia roscius" er en sommerfugl som hører til familien smygere (Hesperiidae). Arten er også kjent som "Cyclopyge roscius", men slektsnavnet "Cyclopyge" viste seg å være brukt før på en slekt av trilobitter. Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 50 millimeter), mørkbrun smyger. Hodet, "skuldrene" og mesteparten av bakkroppen er røde. Forvingene har ofte et par halvt gjennomsiktige "vinduer", av og til også bakvingene. Utbredelse. Arten er utbredt i Sør-Amerika, der den i alle fall finnes i Brasil og Argentina. Ørje-drapet. Marit Ødegaard (76) ble mandag 23. oktober 2000 funnet drept i sitt eget hjem i Ørje, like ved grensen til Sverige. Politiet tror kvinnen ble overfalt av en ransmann da hun kom hjem fra jobb kvelden før. Saken ble senere kjent som "Ørje-drapet". Drapsofferet ble sist sett i live rundt klokka 22.40 søndag kveld. Da ble hun sett gående på vei hjem fra den kombinerte bensinstasjonen og nærbutikken sin. Drapsmannen fikk med seg helgeomsetningen fra bensinstasjonen – i underkant av 25 000 kroner. Hydro Texaco har utlovet en dusør på 100 000 kroner for opplysninger som fører til at gjerningsmannen blir tatt. Likevel fikk politiet forbausende få tips i saken. Mistenkte. En mann var i politiets søkelys fordi han i politiavhør snakket om hvilken farge det var på tapen som Marit Ødegård hadde rundt øynene da hun ble drept. Dette er opplysninger etterforskerne mente ikke hadde stått i noen aviser. Saken forblir imidlertid en uoppklart drapssak. Richard Foster Flint. Richard Foster Flint (født 1. mars 1902 i Chicago, død 5. juni 1976 i New Haven, Connecticut) var en amerikansk geolog. Begge foreldrene var professorer ved Universitetet i Chicago. Flint tok en Ph.D. i geologi ved Universitetet i Chicago i 1925. Han ble senere medlem av fakultetet ved Yale University der han ble professor i 1945, og var direktør for hovedfagsstudenter fra 1951 til 1957, og ble leder for geologi og geofysikk ved Yale i 1957 der han utmerket seg i de syv årene han var der. Flint var kjent for sin ledende rolle i utforskningen av kvartærtidens geologi med omfattende arbeid og stor innsats med å bestemme og beskrive istidsperiodene i Nordøst-Amerika. Han var også veileder for den unge norske stipendiaten Bjørn G. Andersen da han gjorde forskningsarbeide ved Yale University 1954-1956. Flint utførte også forskningsarbeid i staten Washington for å avdekke den siste istidens betydning for formingen av landskapet i Nordvest-USA, og ble beryktet for sin motstand mot Missoulaflom-hypotesen, som ble fremmet av J. Harlen Bretz. Flint presenterte en detaljert og grundig gjennomtenkt argumentasjon mot tanken om at det kan komme en serie med katastrofale flommer; et synspunkt som har kommet i disfavør på grunn av en bred samling bevis. I 1937 deltok han som seniorforsker i den amerikanske ekspedisjonen til Arktis og var senere involvert i flere forskningsprosjekter i Argentina på 1960-tallet. Flint var også ledende i radiokarbondateringsmetoder som etablerte Yale som et senter for radiometrisk datering. Han ledet den omfattende geologisk prøvetaking ved Yale som var betydelige og nøyaktige geologiske dateringer. Flint var redaktør av tidsskriftet "American Journal of Science" i 46 år. Dette geologiske tidsskriftet ble grunnlagt i 1818 av Benjamin Silliman og er den eldste kontinuerlig publiserte vitenskapelig tidsskriftet i USA. Jeonji av Baekje. Jeonji av Baekje (født 390, død 420) var 18. konge i det koreanske kongedømmet Baekje. Han var eldste sønn og tronarving til kong Asin. Hans dronning var Lady Palsu av Hae-klanen. Jeonji brukte mye av tiden i sine yngere dager i Wa-kongedømmet i Yamato-Japan som gissel fra 397, sendt av hans far for å sikre en allianse. Etter farens død returnerte han til Baekje bare for å finne at hans onkel Seollye hadde myrdet Hunhae, Asins eldre bror og overtatt trona. En innbygger i Hanseong, Hae Chung, advarte Jeonji mot å dra til byen. Like etter ble Seollye drept og Jeonji kronet konge. I takknemmlighet for dette forfremmet Jeonji flere medlemmer av Hae-klanen til ministre, i tillegg til at han giftet seg med Lady Palsu. Kongefamiliens tette bånd til Jin-klanen ble dermed utvannet. Dateringene i Jeonjis regjeringstid er basert på "Samguk Sagi". Kinesiske kilder foreslår at perioden heller er mellom 405 og 414. "Samguk Sagi" skriver at i Baekje sendte en tributtdelegasjon til Jin-dynastiet i 406. Dette er første gang en slik delegasjonsreise nevnes på 20 år. Dette kan indikere at landet følte seg sikrere overfor Goguryeo. Det vanlige hadde vært å sende en slik delegasjon for å informere det kinesiske hoffet om at en ny konge hadde overtatt trona. Besøket bekreftes ikke av kinesiske kilder. I 416 sender Jin utsendinger for å tildele kongen tittelen «Generalen som stabiliserer øst». Ådne Svahn Dæhlin. Ådne Svahn Dæhlin (født 26. juni 1982) er en norsk friidrettsutøver. Han har personlig rekord på 1.46,05 på 800 meter. Dæhlin representerer Gular i Bergen. Han er kvalifisert for europamesterskapet i friidrett i Helsingfors i 2012. Guisin av Baekje. Guisin av Baekje (født 405, død 427) var 19. konge i det koreanske kongedømmet Baekje. Han var eldste sønn av kong Jeonji og Lady Palsu. Dateringen for Guisins regjeringstid avviker noe, mellom hva "Samguk Sagi" skriver, og kinesiske kilder som antyder at årene 414–429 eller 430 er mer sannsynlig. Landgericht Dresden. Landgericht Dresden er en domstol innenfor "Ordentliche Gerichtsbarkeit" i Fristaten Sachsen. Domstolen befinner seg i Lothringer Straße 1, 01069 Dresden. Rettskretsen er underlagt Oberlandesgericht Dresden og Tysklands føderale høyesterett Bundesgerichtshof. Dens underordnede domstoler befinner seg i Dresden, Dippoldiswalde, Meißen, Pirna og Riesa. Vitenskapsåret 1723. Vitenskapsåret 1723 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1723. Biyu av Baekje. Biyu av Baekje (født ?, død 455) var 20. konge i det koreanske kongedømmet Baekje. Ifølge "Samguk Sagi" var han den eldste sønnen til den forige kong Guisin. Dateringen er basert på "Samguk Sagi". Historiske kinesiske kilder antyder at årene 428 eller 429 til 455 er mer sannsynlig. Biyu forsøkte å bedre relasjonene til Silla og de to ongedømmene utvekslet ambassadører i 433 og 434. På denne tiden var Silla et protektorat av Goguryeo, men likevel allierte de seg mot Goguryeo. Nosaby kirke. Nosaby kirke i juni 2008 Nosaby kirke (svensk: "Nosaby kyrka") ligger i Nosaby i Kristianstad kommune i Sverige. Kirken er i nygotikk og er tegnet av Helgo Zettervall.Den ble innviet i 1875. På stedet kirken står har det tidligere ligget en stenkirke fra 1100-tallet. Stadion Narodowy. Stadion Narodowy (), også kjent som Nasjonalstadion er et stadion i Polens hovedstad Warszawa. Det brukes mest til fotball, og er hjemmebanen til Polens fotballandslag. Med en kapasitet på 58 500 tilskuere er det landets største stadion. Det befinner seg i bydelen Praga Południe nær sentrum. Stadionet har et overtrekkbart PVC-tak, oppvarma gressmatte, treningsbane og et underjordisk parkeringshus. Det har fire stjerner på UEFAs stadionrangering. Bygginga av stadionet starta i 2008, og det sto ferdig i 2011. Den offisielle åpninga fant sted 19. januar 2012. Den første kampen på stadionet var fotballandskampen mellom Polen og, som endte 0–0, 29. februar samme år. Stadionet benyttes under EM i fotball 2012. Kampene som skal spilles der er åpningskampen, to andre gruppespillkamper, en kvartfinale og en semifinale. Jane Iren Wilberg. Jane Iren Wilberg (født Jane Iren Nielsen, 8. januar 1970) er en norsk tidligere skøyteløper. Hun representerte Norge og Sportsklubben Ceres, Rælingen Skøyteklubb og Ask Skøyteklubb. Jane Iren Nielsen ble norgesmester i stafett i 1990 i Skien, sammen med Linda Olsen og lillesøster Trude Nielsen. Santa Rosa (distrikt i Grau). Santa Rosa er et distrikt i provinsen Grau i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030710 og hovedstaden er San Antonio. Distriktet ble opprettet den 14. juni 1990. Turpay (distrikt). Turpay er et distrikt i provinsen Grau i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030711 og hovedstaden er Turpay. Distriktet ble opprettet den 28. februar 1958. Vilcabamba (distrikt i Grau). Vilcabamba er et distrikt i provinsen Grau i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030712 og hovedstaden er Vilcabamba. Distriktet ble opprettet den 20. februar 1941. Just When You Thought Things Couldn't Get Any Worse......Here's the Backstreet Girls. "Just When You Thought Things Couldn't Get Any Worse... Here's the Backstreet Girls" er det tolvte studioalbumet til det norske boogierock-bandet Backstreet Girls. Plata ble utgitt på CD av Voices of Wonder i 2009 og LP av Action Records i 2010. Det kom også en fransk utgave av CD-en, på Action Records. Denne inneholdt Shine a Line som bonusspor. Benkestok-ringen. a>flaten i Trond Jonsson Benkestoks signet, i dag kjent som Benkestok-ringen. Benkestok-ringen, som har sitt navn etter den norske adelsslekt Benkestok, er Norges eldste bevarte gullsignet. Gjennom nærmere 400 år har ringen fulgt Trond Jonsson Benkestoks etterkommere i Nordland. Historie. Benkestok-ringen er en tykk gullring, hvori innfattet en sort agat. Stenen viser slekten Benkestoks våpenskjold (skjold, hjelm, hjelmklede og vulst), samt derover initialene TBS. Ringens første bærer var Trond Jonsson Benkestok († 1626) på Meløya, som var sønn av adelsmannen Jon Trondsson Benkestok, men selv ikke adelig på grunn av farens ekteskap med en såkalt ufri kvinne, Birgitte Nilsdotter. Trond Benkestok var far til Ermegaard Trondsdatter Benkestok. Ringen nevnes i 1721 i arveskiftet etter Trond Jonsson, sønn av nevnte Ermegaard Benkestok. I avdelingen "Pretosia" står det «1 Signet-Ring med een sort Agat-Steen udj [...] 5 Rdlr.» Trond Jonsson brukte selv sin morfars signet, blant annet i flere fogderegnskaper i de første tiår av 1700-tallet. Ringen nevnes i Ludvig Daaes "Norske Bygdesagn" og i Jonas Lies "Tremasteren Fremtiden". Hos Daae heter det: «Paa Gaarden Øren i Melø, (Annexsogn til Rødø paa Helgeland) skader endnu bo to Ætlinge af den gamle Adels-familie Benkestok, og der skal endnu findes hos dem et ældgammelt Guldsignet [...]» Hos Lie heter det: «Paa et Udskjær i Helgeland sidder et par Almuesfolk igjen med den gamle adelige Familie Benkestoks Signet [...]» Ved utgivelsen av Wilhelmine Brandts bok "Slægten Benkestok" i 1904 befant ringen seg i gårdbruker og varaordfører Peder Andreas Tostrups eie. Tostrup døde i 1926 som enkemann og uten barn. Ringen gikk da over til søsteren Anne Elisabeth Tostrups etterslekt. Dagens eier av ringen bor i Mosjøen. Will Sasso. William «Will» Sasso (født 24. mai 1975 i Ladner i British Columbia) er en kanadisk skuespiller og komiker som er mest kjent for sine fem sesonger som medlem av ensablet til sketchkomedieserien "MADtv" fra 1997–2002 og for den ledende rollen som Curly Howard i 2012 gjenfilmingen av "The Three Stooges". Gilbert Gottfried. Gilbert Gottfried (1955) er en amerikansk stemmeskuespiller. Mike Epps. Michael Elliot «Mike» Epps (født 18. november 1970 i Indianapolis i Indiana) er en amerikansk komiker, skuespiller og stemmeskuespiller. Nick Bakay. Nicholas «Nick» Bakay (født 8. oktober 1959 i Buffalo i New York) er en amerikansk forfatter, skuespiller, stemmeskuespiller, komiker og sportsjournalist. Han er best kjent for å være stemmen til Salem Saberhagen på ABC/The WB programmet "Sabrina, the Teenage Witch" og ', samt Norbert Beaver i "The Angry Beavers". Han spilte Karl i Fox-serien "'Til Death" i tillegg til at han var produsent av programmet inntil det ble kansellert av Fox. Joel McHale. ! class="fn" style="font-size: 125%; background-color: #007BA7; color: white; text-align: center;" colspan=2 | Joel McHale ! style="text-align: center; background-color:; color: #FFFFFF;" colspan=2 Academy Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #FFFFFF;" colspan=2 Emmy Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #FFFFFF;" colspan=2 Peabody Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 Tony Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 Golden Globe Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 BAFTA Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 César Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 Goya Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 AFI Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 Filmfare Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 Laurence Olivier Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 Grammy Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 Screen Actors Guild Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 American Comedy Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 British Comedy Awards Joel Edward McHale (født 20. november 1971 i Roma i Italia) er en amerika stand-up komiker, skuespiller, forfatter, fjernsynsprodusent, fjernsynspersonlighet og stemmeskuespiller. Han er best kjent for å lede "The Soup" og for sin rolle som Jeff Winger i NBCs komedieserie "Community". Charles Fleischer. Charles Fleischer (født 27. august 1950) er en amerikansk skuespiller, Stand-up-komiker og stemmeskuespiller. Juan Santamaría internasjonale lufthavn. Juan Santamaría internasjonale lufthavn (IATA: SJO; ICAO: MROC) er hovedflyplassen som betjener Costa Ricas hovedstad San José. Den ligger i utkanten av byen Alajuela, om lag 20 km fra San José. Den er base for selskapene TACA og Lacsa, og fokusflyplass for Copa Airlines. Flyplassen ble åpna i 1958, og het opprinnelig El Coco flyplass. I 1971 ble den oppkalt etter nasjonalhelten Juan Santamaría. Den var landets eneste internasjonale lufthavn helt til Daniel Oduber Quirós internasjonale lufthavn i Liberia ble åpna i 1995. Gaero av Baekje. Gaero av Baekje (født 415, død 475) var 21. konge i det koreanske kongedømmet Baekje. Han var eldste sønn av den 20. kongen, Biyu og døde i kamper om Baekjes hovedstad ved dagens Seoul, da denne falt etter angrep fra Goguryeo. Kongemakt. Gaero forsøkte å styrke kongens kontroll over aristokratiet ved å velge embedsmenn fra sin egen Yeo-klan på bekostning av de mektigere Hae- og Jin-klanene. I 469 beordret han et overraskelsesangrep på byen Cheongmongnyeon (청목령, 靑木嶺) nær dagens Kaesong) og gjenerobret den fra Goguryeo. I 472 sendte han en tributtdiplomat til det nordlige Weidynasti der han bad om støtte for å stå imot Goguryeos angrep. Det ville ikke Weihoffet gi, fordi en forsøkte å unngå krig med Goguryeo som på denne tiden var en mektigere stat med en større hær, samtidig som en kjempet mot sørdynastiene. "Samguk Sagi" skriver at Jangsu av Goguryeo tidlig på 470-tallet sendte buddhistmunken Dorim, som egentlig var en Goguryeoagent. Dorim utnyttet Gaeros lidenskap for spillet baduk for å få innpass og overtalte kongen til å ignorere landets forsvar til fordel for offentlige arbeider. Hovedstadens fall. Jangsu iverksatte sitt angrep i 475 med 30 000 soldater, slo seg igjennom Baekjes forsvar på sju dager, erobret Hanelva og områdene rundt samt Baekjes hovedstad Wiryeseong. Gaero ble tatt til fange og brakt til Achafestningen, der han ble drept av to Baekjeavhoppere til Goguryeo. Baekjes allierte Silla sendte 10 000 soldater men kom for sent. Gaero var den siste av Baekjemonarkene som regjerte fra Baekjes historiske kjerneområde ved Hanelva. Etter kongens død ledet Hae Gu fra den undertrykte Hae-klanen et blodig opprør. Manuel Castells. Manuel Castells, spansk navneform Manuel Castells Oliván (født 1942 i Hellín) er en spansk sosiolog. Han har særlig forsket på bysosiologi og urbanisering og om ny informasjons- og medieteknologi. Han ble i 2012 tildelt Holbergprisen. Azonax typhaon. "Azonax typhaon" er en sommerfugl som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 40 millimeter), gyllen-brun smyger. Forvingene er tilspissede med flere mørk-kantede, perlemorsaktig hvite flekker, på bakvingen er det en nokså stor, rund, hvit flekk midt på vingen, noen ganger noen mindre flekker lenger ute. Utbredelse. Arten er utbredt i Mellom-Amerika, der den er kjent fra Mexico og Nicaragua, og fra det nordligste Sør-Amerika (Colombia, Guyana). Giovanni Croce. Giovanni Croce (født 1557 i Chioggia; død 1609) var en italiensk komponist, kapellmester og prest fra den venetianske renessansen. Croce var elev av Zarlino og virket som sanger ved San Marco i Venezia fra 1565. I 1594 ble han forfremmet til visekapellmester og i 1603 til kapellmester. Croce fikk betydning for den venetianske skoles konserterende stil. Han komponerte blant annet madrigaler, canzonetter, motetter og messer. Granila paseas. "Granila paseas" er en sommerfugl som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 40 millimeter), kontrastrikt tegnet smyger. Kroppen er svart med fire hvite lengdestriper på thorax, bakkroppen har en rad av hvite flekker på hver side. Forvingen har fire lyse tverrflekker, den innerste er gjerne lysgrønn, de tre ytre hvite, bakvingen har én lang, hvit tverrstripe. I tillegg har vingene en tynn, lysgrønn kantstripe. Utbredelse. Arten er utbredt i Brasil. Spencer Fox. Spencer Fox (født 10. mai 1993 i New York City i New York) er en amerikansk skuespiller, stemmeskuespiller og komiker. Han var stemmen til Dashiell Robert Parr i "The Incredibles", og igjen i Disney on Ice showet "Disney Presents Pixar's The Incredibles in a Magic Kingdom Adventure". Han har også gitt stemme til Jim og Tim Possible i den 4. sesongen av "Kim Possible" og han har vært stemmen til Mudbud i den først "Air Buddies" filmen, inntil han ble erstattet av mange skuespillere ettersom filmen fortsatte. Fox har også hatt en vanlig skuespillerrolle i "The Groomsmen". Josh Flitter. Joshua Alexander «Josh» Flitter (født 25. august 1994 i Ridgewood i New Jersey) er en amerikansk skuespiller. Han er best kjent for sin roller som Corky i "Nancy Drew", Eddie i "The Greatest Game Ever Played", og stemmen til Rudy i animasjonsfilmen "Horton Hears a Who!" fra 2008. Munju av Baekje. Munju av Baekje (født ?, død 477) var 22. konge i det koreanske kongedømmet Baekje. Under Munju fortsatte splittelsene i Baekje som en følge av invasjonen fra Goguryeo og tapet av hovedstaden Wiryeseong (dagens Seoul) i 475. Bakgrunn. Munju var den første Baekjekongen som styrte fra den nye hovedstaden Ungjin nær dagens Gongju etter tapet av elvedalen rundt Hanelva til Goguryeo. Han overtok trona etter at hans far ble drept av Gogoryeo etter erobringen av den gamle hovedstaden. Før 475 var Munju sjefsminister ("Sangjwapyeong") under sin far, kong Gaero. Etter at Goguryeo angrep i 475 dro han til kongedømmet Silla øst på Koreahalvøya for å be om hjelp. "Samguk Sagi" skriver at han vendte tilbake med 10 000 soldater, men for sent til å hindre tapet av hovedstaden. Kongetid. Etter at hovedstaden ble flyttet sørover, falt Baekjes politiske struktur sammen. Baekjestatens aristokrati kom i konflikt med de lokale klanene i det gamle kjerneområdet til Mahanføderasjonen lengere sør. Også konflikter innad i det gamle aristokratiet som tidligere konger hadde klart å undertryke kom nå til overflata. Munju forsøkte å styrke statens gjenværende militære posisjoner. I 476 klarte han å få suzerenitet fra kongedømmet Tamna på øya Jeju sør for halvøya. General Hae Gu tok kontroll over militæret, og etter at sønnen til Munju (Samgeuns yngere bror) døde i Gonji i 477, tok han effektiv kontroll over landet. Kong Munju ble senere samme år myrdet av en agent sendt av Hae Gu. Tucker Albrizzi. Tucker Albrizzi (født 25. februar 2000 i Palm Harbor i Florida) er en amerikansk skuespiller, stemmeskuespiller, komiker og barneskuespiller. Han er best kjent for sine nåværende rolle som Tyler Duncan i "Big Time Rush" og Jake i "Good Luck Charlie". Han har også vært med i slike filmer som "I Am Number Four", "Bridesmaids", "Sicko" og "Alvin og gjengen 3". Sarah Vowell. Sarah Jane Vowell (født 27. desember 1969) er en amerikansk forfatter, journalist, essayist og sosial kommentator. Amenis. "Amenis" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore, fargerike smygere med kort, kraftig kropp. Thorax er svart med oransje sider og ofte to grønnhvite lengdestriper. Bakkroppen har to rader av lyse flekker, spissen med en gul hårkvast. Undersiden av kroppen er i stor grad gul. Vingene er mørkt metallisk grønne, forvingen med to brunrøde flekker som er bundet sammen med et mørkt felt. Utbredelse. Slekten er utbredt i Panama, Colombia og Venezuela, også i Argentina. Bud Luckey. William «Bud» Luckey (27. august 1934 i Billings i Montana) er en amerikansk Animatør, designer, artist, animasjonsregissør, skuespiller og stemmeskuespiller. Carlos Alazraqui. ! class="fn" style="font-size: 125%; background-color: #007BA7; color: white; text-align: center;" colspan=2 | Carlos Alazraqui ! style="text-align: center; background-color:; color: #FFFFFF;" colspan=2 Academy Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #FFFFFF;" colspan=2 Emmy Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #FFFFFF;" colspan=2 Peabody Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 Tony Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 Golden Globe Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 BAFTA Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 César Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 Goya Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 AFI Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 Filmfare Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 Laurence Olivier Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 Grammy Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 Screen Actors Guild Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 American Comedy Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 British Comedy Awards Carlos Jaime Alazraqui (født 20. juli 1962 i Yonkers i New York) er en amerikansk skuespiller, komiker, stemmeskuespiller og sanger. Samgeun av Baekje. Samgeun av Baekje (født 465, død 479 var 23. konge i det koreanske kongedømmet Baekje. Ifølge "Samguk Sagi" var han kong Munjus eldste sønn. Bakgrunn. I 475 hadde kongedømmet Goguryeo tvunget Baekjes hovedstad sørover fra dagens Seoul til Ungjin (nær dagens Gongju) og Baekjehoffet hadde mistet mye av sin makt til aristokratiet. Innad i aristokratiet hadde klaner fra den tidligere Mahanføderasjonen, som Baekje tidligere hadde innlemmet, økt sin innflytelse. I den ustabile perioden landet gjennomgikk grep general Hae Gu kontrollen over de militære styrkene. Etter at sønnen til Munju (Samgeuns yngere bror) døde i Gonji i 477 tok han også over kontrollen i landet. Kong Munju ble senere samme år myrdet av en agent sendt av Hae Gu. Kongetid. Samgeun var bare 13 år da han overtok kongetrona etter sin far. Han var ikke egnet til å kontrollere hæren, noe general Hae Gu tok seg av. I 478 slo Hae Gu seg sammen med opprørere ledet av Yeon Sin, fra Daedufestningen. Samgeun sendte først den adelige Jin Nam for å erobre festningen med 2000 soldater, men mislyktes. Deretter sendte han Jin Ro, som slo ned opprørerne med 500 soldater. Yeon Sin flyktet til Goguryeo. Jin-klanen fikk tilbake sin gamle styrke i Baekje etter dette. Samgeun døde året etter og ble etterfulgt av Gonjis sønn. Turrialba (by). Turrialba er en by og administrasjonssentrum i kantonen Turrialba i provinsen Cartago i Costa Rica. Byen hadde 26 680 innbyggere i 2011. Den ligger i leiet til Turrialbaelva, som er ei av de viktigste sideelvene til Reventazón. Byen befinner seg 646 meter over havet. Byen oppsto takka være den tidligere jernbanen som frakta bananer fra plantasjene nær den karibiske kysten inn til hovedstaden San José, som hadde stoppested i Turrialba. Den transporterte også sukkerrør og kaffe som ble dyrka i Turrialba. Jordan Peele. Jordan Peele (født 21. februar 1979 i New York City i New York) er en amerikansk skuespiller, komiker og stemmeskuespiller. Amysoria galgala. "Amysoria galgala" er en sommerfugl som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. En middelsstor, kraftig smyger med forholdsvis lange, smale vinger. Kroppen er svart, mye av hodet er kledt med rødlige (oransje til skarpt rosa) hår. Bakkroppen har noen oransje til rosa flekker og en kvast av lange hår av samme farge på spissen. Vingene er svarte med spredte, metallisk skinnende skjell. Forvingen har et smalt, rett, oransje tverrbånd, noen ganger fortsetter dette også på bakvingen. Vingefrynsene langs ytterkanten er lange og skinnende hvite. Utbredelse. Arten er utbredt i Mellom og Sør-Amerika, fra Mexico til Brasil. Mathias Fjalsett. Mathias Fjalsett (født 20. mai 2003) er en norsk vokalist og første gutt innenfor kristen barnemusikk siden «Lille Ole». Debutalbumet "Min Helt" kom ut før jul 2011. Han var gjest i studio under P4 Radio sitt barneprogram på julaften, og har blant annet avholdt konsert i Gjerstad kirke. Fjalsett er solist på det nye «sprell levende»-materiellet som søndagsskoleforbundet har planlagt utgitt august 2012. PGE Arena Gdańsk. PGE Arena Gdańsk (er et fotballstadion i den polske byen Gdańsk. Det har en tilskuerkapasitet på 43 615, og er dermed landets tredje største stadion. Det ble bygd med tanke på EM i fotball 2012, og sto ferdig i 2011. Under mesterskapet skal det spilles tre gruppespillskamper i én kvartfinale på stadionet. Stadion Miejski (Wrocław). Stadion Miejski er et fotballstadion i den polske byen Wrocław. Det har en kapasitet på 42 771 tilskuere. Det er hjemmebanen til Śląsk Wrocław. Fasaden blir opplyst og kan derfor skifte farge. Bygginga av stadionet starta i 2009, og det sto ferdig i 2011. Stadionet benyttes under EM i fotball 2012. Det skal være arena for tre gruppespillskamper, alle i gruppe A. Ardaris. "Ardaris" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore, kraftige smygere. Kroppen er svart med gule sidestriper. Vingene er svarte med store, delvis gjennomsiktige felter. På forvingen er disse hvitaktige og danner et skrått tverrbånd og en liten flekk utenfor dette, på bakvingen er de gulaktige og dekker det meste av vingeflaten. Levevis. Arten elever i høytliggende skoger og gressmarker (parámo). Utbredelse. Slekten er bare kjent fra fjellområdet Cordillera de Mérida i Venezuela. Carmen Lyra. María Isabel Carvajal Quesada (født 15. januar 1887 i San José, død 14. mai 1949 i Mexico), bedre kjent under pseudonymet Carmen Lyra, var ei costaricansk forfatterinne, pedagog og kommunistpolitiker. Hun kritiserte blant annet fruktkompanienes dominans i landet. I 1948 ble hun tvunget til politisk asyl i Mexico etter den costaricanske borgerkrigen. Hun ble tildelt tittelen "Benemérita de la Cultura Nacional" i 1976. Hun er avbilda på 20 000-colones-seddelen som ble satt i sirkulasjon i 2010. Croniades pieria. "Croniades pieria" er en sommerfugl som hører til familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste arten i sin slekt. Utseende. En middelsstor smyger. Hannene er "tigerstripet" i svart og oransje, hos hunnene er det oransje fargen erstattet med lyst blågrønt. Utbredelse. Arten er utbredt i Sør-Amerika, i Brasil, Fransk Guyana og Bolivia. Dongseong av Baekje. Dongseong av Baekje (født 445, død 501) var 24. konge i det koreanske kongedømmet Baekje. Han var sønn av Gonji som var en yngere bror av kong Munju og som returnerte til Baekje fra Yamato-Japan i 477 etter å ha hørt at Baekjes hovedstad var erobret av Goguryeo. Bakgrunn. Gonji døde i 477 og som Munju kan han ha blitt drept av Hae Gu. Dongseong kan ha blitt forremmet som tronarving av Jin-klanen som slo ned Hae Gus opprør i 478. Forrige konge, Samgeun, døde uten arvinger og trona ble derfor gitt til Dongseong. Kongetid. Dongseong satte i gang emd å styrke kongehoffets makt etter at hovedstaden ble flyttet fra området det dagens Seoul ligger, sørover til Ungjin. Han fikk bygd flere festninger og slott i den nye hovedstaden. Han inkluderte de lokale klanene Sa, Yeon og Baek i hoffet for å supplere aristokratiet fra den gamle hovedstaden. Dongseong sendte en tributtdelegasjon til det sørlige Qi-dynasti i 484 og gjenåpnet Baekjes forbindelser med det sørlige Kina etter en lang pause. Han etablerte en allianse med Silla gjennom hans ekteskap med en adelskvinne fra landet i 493. De to landene angrep i fellesskap Goguryeo i 495. I 498 tok Baekjehæren kontroll over kongedømmet Tamna på øya Jeju, Tamna hadde formelt akseptert Baekjes overherredømme to år tidligere, men Baekje tok kontroll fordi Tamna ikke hadde sendt tributt. Den kinesiske boka Qishu skriver at Dongseong sendte hæren til Liaodong og Liaoxi (요서, 遼西) i Kina for å slå ned styrker fra Goguryeo. Død. I 499 ble landet herjet av hungersnød, men ifølge "Samguk Sagi" var kongen likegyldig med det. Han fortsatte å leve i sus og dus mens kriminelle og opprørere fikk herje fritt. Mot slutten av Dongseongs regjeringstid hadde de lokale klanene overtatt mye av makta til de tradisjonelle maktbastionene Hae- og Jin-klanene. Dongseong forsøkte å stagge nykommerne ved å sende Baek Ga i eksil til en øde festning. Dette var ikke spesielt populært og Baek Gas egne styrker drepte Dongseong mens han var ute på jakt. El Dorado Hills. El Dorado Hills er en by i El Dorado County i California i USA. Byen ligger 35 km øst for stats hovedstaden Sacramento. Byen hadde 42 108 innbyggere i år 2010. Det var en befolkningvekst på 233,72% på 10 år, i 2000 hadde byen 18 016 innbyggere. Waverly (Illinois). Waverly er en liten by i Morgan County i Illinois i USA. Byen hadde en befolkning på 1346 i år 2000. Muryeong av Baekje. Muryeong av Baekje (født 462, død 523) var 25. konge i det koreanske kongedømmet Baekje. I hans kongeperiode beholdt Baekje alliansen med Silla mot Goguryeo og utvidet forbindelsene til Kina og Japan. Bakgrunn. Inskripsjoner i kong Muryeongs grav refererer til kongen som kong Sama (斯麻) og daterer hans fødsel til 462. "Samguk Sagi" kaller han for kong Muryeong, med det personlige navnet (휘) av Sama (斯摩). Han beskrives som andre sønn av den 24. kong Dongseong. Han ble konge etter at Dongseong ble drept av hoffmedlemmet Baekga. Året etter slo han ned et opprør som den samme Baekga hadde planlagt. Andre kilder. Kinas Liang shu gir han etternavnet Yeo og fornavnet Yung, og skriver at han gjenvant Baekje styrke. Japans Nihonshoki sier han ble født 461 og beskriver han som sønn av Gonji, yngere bror av den 21. kong Gaero, og gjør han til Dongseong stebror. Det er sagt at Gonji flyktet de invaderende Goguryeosoldatene med kong Muryeongs mor til Japan, der hun fødte samtidig som skipet passerte en liten japansk øy. Sønnen ble kalt for Semakishi (嶋君) og kong Shima (斯麻王) i japanske kilder etter navnet på øya. Noen forskere mener Muryeong regjerte Yamatoregionen som kong Bu før han flyttet til Baekje for å bli konge der (大王). Kongetid. I 501 sendte han en hær for å angripe Sugok-seong i Goguryeo. I 503 slo han tilbake et angrep fra mohestammen. I 507 slo han tilbake et kombinert angrep fra Goguryeo og mohestammen. I 512 erobret Goguryeo to festninger. Kong Muryeong ledet personlig 3 000 soldater for å slå ned Goguryeohæren. I 523 beordret han byggingen av en mur for å forsvare den nordlige grensa. Både historiske og arkeologiske kilder forteller om økt kontakt mellom Kina og Baekje under Muryeong. I 512, skriver "Liang shu", sendte Muryeong Baekjes første delegasjon til det nyetablerte hoffet i Liang-dynastiet. En andre delegasjon gikk i 521 som også brakte med seg nyheten om flere seire over Goguryeo. Som svar gav Liangkeiseren Baekjekongen flere titler så som «Store general som bringer fred i øst» (寧東大將軍) og «Konge av Baekje». Titlene er funnet inngravert på en plakett i kongens grav. I 503 sendte han et bronsespeil og i 513 og 516 sendte han konfucianske lærde til Japan. Arv. I 1971 ble kong Muryeongs gravsted gravd ut i Songsan-ri i Gongju i Sør-Korea der han ble gravlagt sammen med sin dronning. I 2001 fortalte Japans keiser Akihito journalister at «I, on my part, feel a certain kinship with Korea, given the fact that it is recorded in the "Chronicles of Japan" that the mother of Emperor Kammu was of the line of King Muryong of Baekje». Dette var første gang en japansk keiser offentlig hadde tilkjennegitt koreansk blod i den keiserlige familie. Ifølge Shoku Nihongi var keiser Kammus mor Takano no Niigasa en etterkommer etter prins Junda, Muryeongs sønn, som døde i Japan i 513. Andrew Claude de la Cherois Crommelin. Andrew Claude de la Cherois Crommelin (født 6. februar, død 20. september) var en franskfødt, astronom som stammet fra hugenotter. Han ble født i Cherois i Frankrike, og utdannet i England ved Marlborough College og Trinity College, Cambridge. Han arbeidet ved Greenwich-observatoriet og dro på flere ekspedisjoner for å observere solformørkelser. Crommelin var president for Royal Astronomical Society fra 1929 til 1931. Andrew Claude de la Cherois Crommelin. Som en ekspert på kometer, viste hans beregninger av banene til det som da ble kalt Komet Forbes 1928 III, Komet Coggia-Winnecke 1873 VII, og Komet Pons 1818 II, i 1929, var banen til en og samme periodiske komet. Kometen fikk på den måten det ganske uhåndterlige navnet "Komet Pons-Coggia-Winnecke-Forbes". I 1948, ble han hedret posthumt når kometen ble oppkalt etter ham aleine (idag, i moderne nomenklatur, har den betegnelsen Crommelin). Dette er et tilsvarende tilfellet til Enckes komet, hvor den periodiske kometen er oppkalt etter personen som bestemte banen heller enn de som hadde oppdaget eller gjenoppdaget hver framtoning av komten. Seong av Baekje. Seong av Baekje (født ?, død 554) var 26. konge i det koreanske kongedømmet Baekje. Han var sønn av kong Muryeong. Han gjorde buddhismen til statsreligion, flyttet hovedstaden, gjenerobret sentrale deler av Koreahalvøya, men ble til slutt forrådt av en alliert. Buddhisme. Seong var en stor tilhenger av buddhismen og fikk bygd flere templer og ønsket velkommen prester som kom med buddhisttekster direkte fra India. I 528 tok Baekje buddhisme som statsreligion. Han opprettholdt landets diplomatiske forbindelser med Liang-dynastiet og med Japan. Han sendte en delegasjon til Liang i 534 og igjen i 541, sist gang for å be om håndverkere, ulike buddhistarbeider og en lærer. Kinesiske kilder skriver at ønskene ble innfridd. En ny delegasjon gikk ut i 549, men de fant ut at Liangs hovedstad var erobret av opprørsleder Hou Jing, som kastet delegasjonen i fengsel etter at de hadde sørget over tapet av hovedstaden. Han gis æren for å ha sendt en delegasjon, inkludert Norisachigye (노리사치계, 怒利斯致契, ?-?) i 538 til Japan som brakte med seg et bilde av Shakyamuni og flere sutras til det japanske hoffet. Tradisjonelt anses dette som den offisielle introduksjonen av buddhisme til Japan. Den japanske buddhistteksten "Gangōji Garan Engi" nevner også dette. Hovedstad. I 538 flyttet kongen hovedstaden fra Ungjin (dagens Gongju) lengere sør til Sabi (dagens Buyeo) ved Geumelva. Denne gangen var det ikke militære hensyn som veide tyngst, snarere ble dette gjort for å styrke kongemakta ved hjelp av Sa-klanen i Sabi. Han reorganiserte statsadministrasjonen for å gi den mer sentralisert ledelse og kontroll og for å motstå adelsskapets innflytelse. Han endret også navnet på landet til Nambuyeo (Sør-Buyeo), for å understreke forbindelsen til kongedømmet Buyeo. Strid mellom koreanske kongedømmer. Baekje hadde opprettholdt en langvarig allianse med kongedømmet Silla i øst for å balansere trusselen fra det nordlige kongedømmet Goguryeo. Med hjelp fra Silla og Gayaføderasjonen ledet Seong et langvarig felttog for å gjenerobre elvedalen rundt Hanelva, som var Baekjes gamle kjerneområde tapt til Goguryeo i 475. Baekje gjenerobret sin gamle hovedstad i 551. Felttoget ble avsluttet i 553 etter en rekke dyrekjøpte seiere mot Goguryeofestninger. Etter å ha inngått en hemmelig avtale med Goguryeo, angrep nyankomne Sillasoldater under dekke av å komme Baekje til unnsetning, den utmattede Baekjehæren og erobret hele elvedalen. Rasende over Sillas forræderi samlet Seong hæren til en straffeinvasjon mot Sillas vestlige grense. Angrepet ble ledet av kronprins og fremtidig kong Wideok) og han fikk støtte av soldater fra Gaya. Både Seong og 30 000 soldater mistet livet i de katastrofale kampene som fulgte. Det førte også til at Baekjes kongemakt ble betydelig svekket. Arv. Kong Seong tredje sønn, Imseongtaeja (琳聖太子), dro til Japan via Taiwan, etter sin fars død. Imseongtaeja krediteres for å ha spilt en nøkkelrolle i den tidlige utviklingen av den japanske staten. Arena Lviv. Arena Lviv er et fotballstadion i byen Lviv i Ukraina. Den har en tilskuerkapasitet på 34 911. Arenaen ble offisielt åpnet 29. oktober 2011 og har siden 10. desember 2011 vært hjemmebanen til fotballaget FC Karpaty Lviv. Arenaen eies og drives av selskapet Ukrainas sportsarenaer. Den første fotballkampen på stadionet var en landskamp mellom og, som endte 2–1. Det skal spilles tre gruppespillkamper under EM i fotball 2012 på Arena Lviv. Gunnar Bøyum. Gunnar Bøyum (født 1956) har siden 2003 vært administrerende direktør i Tjuvholmen KS. Selskapet er eid av Selvaag Gruppen (60 prosent) og Aspelin Ramm Gruppen (40 prosent), og har ansvaret for utbyggingen og utviklingen av den nye bydelen Tjuvholmen utenfor Aker Brygge i Oslo. Bøyum har bakgrunn fra en rekke lederstillinger og verv innen eiendomsrelatert virksomhet. Han har blant annet vært partner i ABG Sundal Collier Eiendom AS, administrerende direktør i Skanska Norge AS og direktør i Aspelin Ramm Gruppen. Bøyum er styremedlem i Schage Eiendom AS og Norwegian Property (NPRO). Han er medlem i investeringskomiteen i Storebrand Eiendomsfond AS og medlem i styringsgruppen for eiendom i Fritzøe Eiendom AS. Gunnar Bøyum er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen i København (Copenhagen Business School) i Danmark. Han har også en Mastergrad i International Management fra American Graduate School of International Management (Glendale, USA) og Oxford Centre of Management Studies (Oxford, England). Li Zhi (politiker). Li Zhi (kinesisk 栗智, født i november 1950 i Lixin i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina er en kommunistisk kinesisk politiker. Han ble med i Folkets frigjøringshær i 1969 og i Kinas kommunistiske parti i 1971. I 1974 ble han postert til Xinjiang. I 2006 ble han partisekretær for kommunistpartiet i Ürümqi. Han ble kjent for en bredere almewnhet i samband med oppløpene i Ürümqi i juli 2009, da han utlovet strenge straffer for dem som hadde deltatt i oppløpene. I september 2009 ble han avskjediget fra sin post som partisekretær i Ürümqi. Padma Choling. Padma Choling (tibetansk: པདྨ་འཕྲིན་ལས་།; alternativt "Padma Thrinley", "Pema Thinley", "Pelma Chiley", "Baima Chilin"; kinesisk: 白玛赤林; pinyin: "Báimă Chìlín", født i oktober 1951 i Tengchen i Tibet/Kina), er en kommunistisk tibetansk-kinesisk politiker. Han vervet seg i Folkets Frigjøringshær i 1969 og ble medlem av Kinas kommunistiske parti i 1970. Etter å ha forlatt hæren i 1986 begynte han å tjenestegjøre i Tibets lokalregjering og studerte en tid ved Den sentrale partiskole i Beijing. I januar 2010 ble han utnevnt til ordfører for Den autonome region Tibet. Sangye Yeshi. Sangye Yeshi (tibetansk: ང་ཕོད་ངག་དབང་འཇིགས་མེད་, Wylie: "sangs rgyas ye shes"), også kjent som Tian Bao (kinesisk: 桑吉悦希, pinyin: "Tiān Bǎo", født i februar 1917 i Barkam i det som nå er provinsen Sichuan i Kina, død 21. februar 2008 i Chengdu) var en tibetansk kommunistisk politiker. Sanggye Yeshi kom først i kontakt med Kinas kommunistiske parti under Den lange marsjen i 1935, da den røde arme flyktet gjennom hans hjemregion Ngawa. Han ble med i Den røde arme og ble dermed den eneste etniske tibetaneren i arméen. Etter at Folkerepublikken Kina ble grunnlagt i 1949 og det sentrale Tibet ble inkorporert i den nye kommuniststaten fikk Sangye en rekke viktige embeder innen staten og kommunistpartiet. Han var blant annet partisekreterær i den autonome region Tibet og representant i sentrale nasjonale partiorganer. Wideok av Baekje. Wideok av Baekje (født525, død 598) var 27. konge i det koreanske kongedømmet Baekje. Han var eldste sønn av kong Seong. Bakgrunn. Baekje hadde opprettholdt en langvarig allianse med kongedømmet Silla i øst for å balansere trusselen fra det nordlige kongedømmet Goguryeo. Med hjelp fra Silla og Gayaføderasjonen ledet Seong et langvarig felttog for å gjenerobre elvedalen rundt Hanelva, som var Baekjes gamle kjerneområde tapt til Goguryeo i 475. Baekje gjenerobret sin gamle hovedstad i 551. Felttoget ble avsluttet i 553 etter en rekke dyrekjøpte seiere mot flere Goguryeofestninger. Etter å ha inngått en hemmelig avtale med Goguryeo, angrep nyankomne Sillasoldater under dekke av å komme Baekje til unnsetning, den utmattede Baekjehæren og erobret hele elvedalen. Rasende over Sillas forræderi samlet Seong hæren til en straffeinvasjon mot Sillas vestlige grense. Angrepet ble ledet av daværende kronprins Wideok og han fikk støtte av soldater fra Gaya. I Slaget om Gwansanfestningen døde både kong Seong og 30 000 soldater. Det førte også til at Baekjes kongemakt ble betydelig svekket til fordel for aristokratiet. Konge. Baekje under Wideok var fiendtlig både overfor Silla og Goguryeo, og gjennomførte flere angrep i grenseområdene. For å unngå isolasjon og styrke kongemakten etablerte kongen vennskapelige forbindelser med de kinesiske Chen-, Nordlige Qi og Suirikene. Båndene var i stor grad brutt etter hendelsene på 550-tallet, men nå sendte han delegasjoner til Chen i 567, 577, 584 og i 586 (det falt til Sui like etter). I 567 sendte han Baekjes første delegasjon til Nordlige Qi, kanskje fordi forholdet til Goguryeo var bedret. I 570 gav Nordlige Qi han titler som «Hertug av Daifang-kommanderiet», kongen sendte en ny tributtdelegasjon i 572. Etter at Nordlige Qi ble erobret av Nordlige Zhou i 577 sendte Baekje en gratukasjonsdelegasjon som inkluderte musikere til Zhouhoffet. Året etter sendte kongen en ny delegasjon til Nordlige Zhou, som få år senere ble erobret av Sui-Kina. Wideok gratulerte umiddelbart Sui med seieren ved en egen delegasjon i 581 og en ny i 582. I 589 erobret Sui Chen-Kina og samlet riket. Samme år gikk et krigsskip fra Sui på grunn ved Jeju, som da var underordnet Baekje. Wideok gav mannskapet offisiell eskorte med egen tributt og gratulasjoner til det kinesiske hoffet. I 598 sendte han en delegasjon som tilbød seg å assistere Suis ekspansjon mot Goguryeo samme år. Dette felttoget var imidlertid allerede gjennomført. Yeongyang av Goguryeo gikk til et straffeangrep på Baekjes nordlige grense da han ble kjent med dette. Som sin far sendte Wideok buddhistdelegasjoner til Japan. Arv. I 1995 ble et relikvie, en steinboks, funnet i et buddhisttempel i Buyeo i Sør-Chungcheong. Inskripsjoner på utsiden sier at den ble laget i 567 etter ordre av Wideok. I 1996 erklærte sørkoreanske myndigheter boksen for nasjonalskatt nr. 288. Den oppbevares i Buyeo National Museum. Marte-Mari Nordby. Marte-Mari Nordby (født 30. august 1967) er en norsk tidligere skøyteløper. Hun representerte Norge og Hamar Idrettslag. Hye av Baekje. Hye av Baekje (født 527, død 599) var 28. konge i det koreanske kongedømmet Baekje. Han var andre sønn av kong Seong og overtok trona etter at hans eldre bror og den 27. kong Wideok døde. Men han regjerte bare en kort tid. "Samguk Yusa" beskriver han som Wideoks sønn, men det anses for å være feil. Hye opplevde flere angrep fra Silla og Goguryeo. Silla okkuperte dagens Seoul og hadde direkte handelsforbindelse med Kina. Baekjes kommersielle posisjon langs Gulehavet var nå dominert av Goguryeo, handelsstasjonene i Kina var tapt til Sui-dynastiet og Japans politiske sentralisering reduserte Baekjes innflytelse der også. Nedgang i handel og innflytelse økte de interne spenningene blant de ledende i landet. Yin Fatang. Yin Fatang (kinesisk: 阴法唐, født i 1922 i fylket Feicheng i provinsen Shandong i Kina) er en kinesisk kommunistisk militær og politiker. I 1938 ble han med i Åttende rutearme og i Kinas kommunistiske parti. I 1951 deltok han ved inkorporeringen av Tibet i Folkerepublikken Kina og bodde deretter i regionen i tyve år og var en av et fåtall kinesiske funksjonærer der som lærte seg tibetansk. Han hadde nære bånd med Deng Xiaoping og Hu Yaobang. I samband med reform- og åpningspolitikken ble han utpekt til partisekretær i Tibet. Yin gikk i bresjen for en liberalisering av politikken i Tibet, men på et mæte med den regionala folkekongressen i mai 1984 angrep han Dalai Lama åpent og sa at han ikke var velkommen tilbake til Kina om han ikke erkjente sine feil. Dette signaliserte en skjepelse av Beijings tibetpolitikk. Året etter ble Yin forfremmet til viktige stillinger i sentralregjeringen. Senere Yan. Senere Yàn (tradisjonell kinesisk: 後燕; forenklet kinesisk: 后燕; hanyu pinyin: "Hòuyàn") regnes som et av sekstenkongerikene i Kinas historie, grunnlagt av den xianbeiske Mùróng-familien. Det eksisterte samtidig med Jìn-dynastiet i Sør-Kina, og befant seg i det som i dag er det nordøstlige Kina. Hovedstaden var først Zhōngshān (i dag Dingzhou i Hebei) og siden Longcheng. Alle Senere Yàns herskere brukte tittelen "keiser." Riket ble til slutt ødelagt av det koreanske riket Goguryeo. Beop av Baekje. Hye av Baekje (født ?, død 600) var 29. konge i det koreanske kongedømmet Baekje. Han var eldste sønn av kong Hye. Hans korte regjeringstid er stort sett kjent for hans forbud mot drap, inkludert jakt og slakting. Han beordret at falker skulle slippes løs og at alt fiske- og jaktutstyr skulle brennes. Ifølge "Samguk Yusa" kom forbudet iden tolvte måneden i 599. Han igangsatte arbeider med Wangheungsatempelet, som ble ferdigstilt sent i etterfølgerens regjeringstid. Ashat Kerimbay. Ashat Kerimbay Razdykov (, kasakhisk: Асхат Керімбай; født i november 1947 i Yining i Xinjiang i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker av kasakhisk etnisitet. Ashat Kerimbay ble uteksaminert fra Xinjianguniversitet og ble medlem av det kinesiske kommunistiske parti i 1975. Svarholt Skole. Svarholt Skole er en 1-10 skole med ca. 200 elever. Hele personalet teller 34 ansatte. Administrasjonen består av rektor, inspektør og sekretær. Skolen består av to bygninger - det største er fra 1964 og er innredet slik standarden var den gangen. Bygget har stor aula med scene. Aulaen er også trafikkområde, da de fleste klasserom har inngang fra denne. Småskoletrinnet er lokalisert i det minste bygget. Dette bygget rommer også gymsal og svømmehall. Skolen har drevet aktiv skoleutvikling over flere år. Vestlige Qin. Vestlige Qín (hanzi: 西秦; hanyu pinyin: "Xīqín") regnes som et av sekstenkongerikene i Kinas historie, grunnlagt av den xianbeiske Qǐfú-familien. Det eksisterte samtidig med Jìn-dynastiet i Sør-Kina. Til tross for det samme navnet (秦), hadde Vestlige Qín ingenting å gjøre med Qin-dynastiet, Tidligere Qin eller Senere Qin. Alle Vestlige Qíns herskere erklærte seg for å være "konge" (王; "Wáng"). De hersket over det som i dag er den sørvestlige delen av provinsen Gansu i det nordvestlige Kina. Bai Enpei. Bai Enpei (; født i 1946 i fylket Qingjian i provinsen Shaanxi i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han har tidligere vært guvernør i provinsen Qinghai. Han er (2012) partisekretær for det kinesiske kommunistiske parti i provinsen Yunnan, et embede han har innehatt siden oktober 2001 (gjenvalgt 2008). Mu av Baekje. Mu av Baekje (født 580, død 641) var 30. konge i det koreanske kongedømmet Baekje. Han var sønn av kong Wideok. Bakgrunn. Under kong Mu kriget de tre koreanske kongedømmene (Baekje, Goguryeo og Silla) mot hverandre ettersom alliansene skiftet og ble påvirket av endringer i de kinesiske keiserdynastiene. Kildene sier ikke noe spesielt om kong Mu sin politikk. Kongetid. Tidlig som konge angrep Mu kongedømmet Silla i øst flere ganger. Han bad om assistanse fra Sui-Kina for å angripe Goguryeo. I etterkant av Goguryeo-Sui-krigene ble Sui erstattet av Tang-Kina i 618. I 627 forsøkte Mu å gjenerobre tapt territorium som Silla nå okkuperte, men stanset etter en diplomatisk inngripen fra Tang. Samme år sendte han buddhistmunken Gwalleuk til Japan med skrifter om buddhismen, astronomi, historie og geografi. Han etablerte Mireuksatempelet i 602, og skal ha beordret reparasjon av Sabipalasset i 630, og oppbygging av det som i dag er kjent som Koreas første kunstige innsjø. Senere i livet fokuserte han på byggeprosjekter heller enn det nasjonale forsvaret, noe som ettertidens forskere mener er en av årsakene til at kongedømmet Baekje falt 20 år etter hans død. Det er grunn til å tru at han flyttet hovedstaden fra Sabi i Buyeo til Iksan, i det minste for en kort periode. Arkeologiske utgravninger i Iksan, som inkluderer kongegraven til Mu og hans kone, dronning Seonhwa, bekrefter dette. Mu beholdt tette bånd til Tang-Kina, men Tang allierte seg senere med Silla i krigen som forente de koreanske kongedømmene under Sillas styre i 668. Seodong-yo. "Samguk Yusa" viser til en legende som handler om Mus ekteskap med en Silla-prinsesse, selv om historikere mener dette var usannsynlig på grunn av statenes fiendtlige innstilling overfor hverandre. I historien blir den unge Seodong (Mu sitt navn som barn) forelsket med prinsesse Seonhwa av Silla. Han får spredt en sang om prinsessa og seg selv blant folket. Takket være sangen («Seodong-yo» eller «Seodongs sang») forviser kong Jinpyeong av Silla prinsessa som gifter seg med Mu, som i sin tur blir Baekjekonge. Mu er en av hovedkatakterene i det sørkoreanske fjernsynsdramaet Seo Dong Yo (서동요), der Mu framstår som en skjult fjerde sønn av kong Wideok av Baekje. Etter moras død møter Mu sin framtidige kone, prinsesse Seonhwa av Silla og forelsker seg. Cao Jianming. Cao Jianming (; født 24. september 1955 i Nantong i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk jurist og politiker. Han har siden 16. mars 2008 vært Kinas riksadvokat i Folkets høyeste påtaleembede. Cao tok sin høyere utdannelse ved Universitetet i Gent i Belgia og ved Østkinas universitet for politologi og jus i Shanghai, og arbeidet deretter ved samme universitet, til slutt som dets rektor (1997-1999). Han ble dommer i kinesisk høyesterett i 1999 og samme år dessuten president for det kinesiske dommerkollegium, en akademisk institusjon. Uija av Baekje. Uija av Baekje (født 599, død 660) var 31. og siste konge av det koreanske kongedømmet Baekje. Hans regjeringstid tok slutt da Baekje ble erobret av en allianse bestående av det koreanske kongedømmet Silla og det kinesiske Tang-dynastiet Bakgrunn. Verdenskartet i år 600, like før Baekjes fall. På denne tiden var det nordlige koreanske kongedømmet Goguryeo kontrollert av Yeon Gaesomun. Han var aggessivt innstilt overfor både Tang og Silla. Silla svarte med å alliere seg med Tang-Kina, noe som også truet Baekje. Ifølge "Samguk Sagi" var Uija eldste sønn av kong Mu. Legenden som beskrives i "Samguk Yusa" sier at Mu var en bonde fra Baekje som giftet seg med prinsesse Seonhwa av Silla (som gjør henne til Uijas mor), men dette er ikke ansett som sannsynlig. Uija ble kronprins i 632 og ble tronet konge ved farens død i 641. Kongetid. Uija var vennlig innstilt overfor Tang-Kina til å begynne med. Men snart allierte han seg med den gamle fienden Goguryeo for å angripe Silla. Felttoget startet i 642 og under dette erobret han 40 Sillafestninger og slott. Han sendte en styrke på 10 000 soldater for å erobre Daeyafestningen og drepe Kim Chunchus svigersønn. Året etter angrep Baekje igjen sammen med Goguryeo og forsøkte å blokkere den diplomatiske ruta mellom Silla og Tang-Kina. Den kombinerte Silla-Tanghæren angrep Goguryeo i 645, samtidig angrep Uija Silla og erobret sju nye festninger. Baekje og Goguryeo angrep Sillas nordlige grense i 655. Etter ha blitt konge gjennomførte Uija en politisk reform som reduserte aristokratiets makt. Likevel var hans rike preget av interne maktkamper blant landets ledende og aristiokrati, samt korrupsjon og dekadanse innad i hoffet. Silla-Tang-alliansen, dels frustrert over Goguryeos Yeon Gaesomun, endret strategi og valgte å angripe Goguryeos allierte først. Baekjes fall. I 660 slo Tangs marine ut Baekjes marine, mens Sillahæren, ledet av Kim Yu-sin slo ut Baekjehæren ledet av Gyebaek i Slaget ved Hwangsanbeol. Baekjes hovedstad, Sabi (dagens Buyeo) ble omringet av en kombinert Silla-Tanghær. Uija og kronprinsen unnslapp til Ungjin (dagens Gongju), men overgav seg da Sabi ble erobret. Uija ble fraktet til Tang-Kina sammen med sine sønner, Buyeo Hyo og Buyeo Yung, 88 soldater og 12 807 bønder. En tredje sønn, Buyeo Pung, forsøkte senere å gjenetablere farens kongedømme. Arv. I 2000 ble kongens skjelett funnet i Kina og flyttet til en grav i Neungsan-ri, Buyeo-gun, Sør-Chungcheong i Sør-Korea, nær det som var Baekjes siste hovedstad, Sabi. Uija fikk ikke noe posthumt navn. Buyeo Pung. Buyeo Pung (nihongo: Fuyo Hōshō, 扶余豊璋) var en av den siste Baekjekongen Uijas sønner. Da nyheten om at kongedømmet Baekje hadde falt til en allianse mellom det koreanske kongedømmet Silla og det kinesiske Tang-dynastiet befant han seg i kongedømmet Wa i Japan, som en sikkerhet for alliansen mellom Baekje og Japan. Det er imidlertid ingen enighet om dette blant forskere. «Buyeo» er navnet for Baekjes konger. Buyeo Pung vendte tilbake til hjemlandet sammen med en japansk militær styrke ledet av general Abe no Hirafu for å gjenskape kongedømmet. General Boksin i de gjenværende Baekjestyrkene gav han navnet «kong Pungjang» (풍장왕). De to styrkene slo seg sammen under Boksin. I 663 tapte styrken i Slaget ved Baekgang til Silla-Tanghæren. Prinsen flyktet til nabolandet Goguryeo. Etter at Goguryeo falt seks år senere ble han fanget av Tanghæren og sendt i eksil i søndre Kina. Hva som skjedde så med han er ukjent. Hans yngere bror Zenkō (善光 eller 禅広) gjorde tjeneste i Japan og ble gitt familienavnet Kudara no Konikishi (百濟王; konge av Baekje) av Japans keiser. Snøskredet på Steine i Vestvågøy. Et snøskred på Steine i Vestvågøy torsdag 8. mars 1906 krevde 19 menneskeliv. Under dårlig vær med kuling og snøfokk løsnet skredet fra Steinetinden mellom klokka 5 og 6 om morgenen, og ødela tre rorbuer i Vassvika på Steine som huset fiskere som deltok i Lofotfisket. Til sammen 60 mann (11 båtmannskap) oppholdt seg i de tre rorbuene som ble tatt av raset. To av rorbuene ble feid på havet, mens den tredje, der ingen mistet livet, ble knust mot ei annen rorbu. Utenom de omkomne ble 37 mann skadet i rasulykken. Alle de omkomne var fiskere fra Troms - 6 fra daværende Ibestad, 4 fra Sørreisa og 9 fra Lenvik. Den yngste var 15 år gammel, den eldste 64 år. Sønnen til en av de omkomne fra Ibestad tok i 1966 initiativ til å få reist ei minnestøtte til minne om de omkomne i ulykken. Familiene til de omkomne samlet inn penger, og minnesmerket ble avduket 9. juli 1967 ved veien der raset gikk. Siw Helland. Siw Inghild Helland (født Sviggum, 8. november 1970) er en norsk tidligere skøyteløper. Hun representerte Norge og Hortens Skøiteklub og Nannestad Skøyteklubb. Internasjonale mesterskap. EM på skøyter deltatt i ett EM. Junior-VM på skøyter deltatt i ett VM ved en konkurranse. Sammenlagt i Verdenscupen. 0 = ikke samlet poeng under nevnte sesong, men deltatt. Vitenskapsåret 1788. Vitenskapsåret 1788 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1788. Slaget ved Baekgang. Slaget ved Baekgang (eller Slaget ved Baekgang-gu, koreansk; hangul:, hanja:, rr: Baekgang jeontu, mr: Paekkang chŏnt'u, japansk; Slaget ved Hakusukinoe (白村江の戦い "Hakusuki-no-e no Tatakai" eller "Hakusonkō no Tatakai"), var et militært slag mellom restene av Baekjehæren støttet av japanske styrker, og en allianse mellom det kinesiske Tang-Kina og det koreanske kongedømmet Silla. Slaget fant sted i de nedre delene av Geumelva i Nord-Jeolla. Den kombinerte hæren fra Silla-Tang vant en avgjørende seier, tvang Yamato-Japan til å trekke seg tilbake fra alle koreanske affærer og slo ned et forsøk på å gjenetablere det koreanske kongedømmet Baekje. Boys (sang fra 1960). «Boys» er en sang med The Shirelles som ble skrevet av Luther Dixon og Wes Farrell. Sangen ble utgitt i november 1960 som B-side til "Will You Love Me Tomorrow". The Beatles' versjon. The Beatles spilte «Boys» på deres konserter i 1961/1962/1963/1964, og var trommeslagerens vokale bidrag til konsertene. Pete Best sang den til Ringo Starr overtok i august 1962. Sistnevnte hadde også sunget den i gruppa Rory Storm and the Hurricanes. Da gruppen skulle spille inn de fleste sangene til sitt debutalbum 11. februar 1963, brukte de kun en tagning på å få «Boys» ferdig. Det nevnte debutalbum som het Please Please Me, ble utgitt 22. mars 1963 i Storbritannia. I USA ble «Boys» først utgitt 22. juli 1963 på "Introducing The Beatles". I 1977 kom konsertalbumet "The Beatles at the Hollywood Bowl" ut og inneholdt blant annet en fremførelse av «Boys» fra Los Angeles 23. august 1964. «Boys» versjoner fremført i BBC Radio. "Pop Go The Beatles"-versjonen som ble innspilt 17. juni 1963, kom ut på CD-singlen "Baby It's You" i 1995. Ingen av de andre seks versjonene ble utgitt på "Live at the BBC", men samtlige har havnet på bootlegs. Nosaby. Nosaby er en by som ligger i Kristianstad kommune, Sverige. Byen er kjent for togulykken ved jernbaneovergangen ved Nosaby kirke den 10. september 2004. Ask Me Why (Beatles-sang). «Ask Me Why» er en sang av The Beatles som ble hovedsaklig skrevet av John Lennon, men offisielt kreditert Lennon. Sangen ble først utgitt 11. januar 1963 som B-side til gruppens andre britiske singel "Please Please Me" Bakgrunn. «Ask Me Why» ble skrevet våren 1962. Det var først og fremst John Lennons ide, men han fikk hjelp av Paul McCartney til å skrive den ferdig. Inspirajonen var Smokey Robinson and the Miracles. Innspilling. «Ask Me Why» var fjerde og siste sang gruppen spilte inn på sin audition 6. juni 1962 i Abbey Road Studios. Før den gjorde de forsøk på «Besame Mucho», «Love Me Do» og «P.S. I Love You». Pete Best spilte trommer i gruppen på denne tiden. 26. november 1962 var The Beatles i samme studio for å spille inn sangen på nytt. Bak trommene befant Ringo Starr seg. Etter seks tagninger var de fornøyde, selv om George Harrison gjorde en liten feil på sitt gitarspill (1:26 inn i sangen). «Ask Me Why» versjoner fremført i BBC Radio. Ingen av disse fremførelsene har blitt offentlig utgitt på verken "Live at the BBC" eller CD singlen "Baby It's You". Gruppen spilte «Ask Me Why» på spillejobber i 1962 og 1963. Dobbeltalbumet "Live! at the Star-Club in Hamburg, Germany; 1962" (utgitt 1977) inneholder et opptak fra 31. desember 1962 hvor de spilte i Hamburg. Il-yeon. Il-yeon (eller Iryeon, født 1206, død 1289 var en koreansk buddhistmunk som levde i kongedømmet Goryeo. Hans fødselsnavn var Kim Gyeong-myeong (金景明) og hans stilnavn Hoe-yeon (晦然). Han ble munk ved Muryangsatempelet ved ni års ader og gjennomførte Seon-eksamenen da han var 22 år. Da han var 54 ble han gitt rang som «store lærer». Da han var 78 år gammel, tilbød kong Chungnyeol Il-yeon en posisjon og rang som nasjonal profet, noe han ikke ville ta imot. Kongen utnevnte han på ny, Il-yeon dro til hovedstaden Gaegyeong men returnerte raskt til fjellene med unnskyldningen om at hans gamle mor var syk. På den 8. dag i den sjuende måned i 1289 gjennomførte han et intervju med flere munker, deretter døde han. Il-yeon var kjent som en produktiv forfatter, ifølge inskripsjonen på hans gravstein skal han ha skrevet 80 bind knyttet til buddhistiske emner. Bare en bok har overlevd, det er "Samguk Yusa", den er ikke nevnt på gravinskripsjonen. Juliane Marie Jessen. Juliane Marie Jessen (født 11. februar 1760 i København, død 6. oktober 1832 på Frederiksberg) var en dansk forfatter og oversetter. Hun var født og oppvokst i et hjem hvor faren var etatsråd og hun fikk undervisning av onkelen. Hun var søster av Carl Vilhelm Jessen. Jessen begynte tidlig å skrive, men måtte gi det opp etter at hun fikk en stilling som oppleserske hos enkedronning Juliane Marie.Allerede etter tre år ble hun syk og måtte slutte ved hoffet. De neste åtte årene var hun lenket til sengen. De første utgivelsene hennes var oversettelser; "Den kloge Ven" av Francesco Albergati Capacelli i 1800 og Johann Gottwert Müllers "Selim den lykkelige" 1800-04. I 1815 ga hun ut "Ei blot til Lyst", en komedie for teater og to år senere "Hinketudse eller Else-Moers Eventyr". Den sistnevnte var et innlegg i den litterære striden som ble ført mellom Jens Baggesen og Adam Oehlenschläger hvor hun svært aktiv og stilte seg på Baggesens side. I 1819 vant hun en konkurranse som ble utlyst av Selskabet til de skønne og nyttige Videnskabers Forfremmelse om en dansk nasjonalsang med diktet "Dannemark! Dannemark! - hellige Lyd" som C.E.F. Weyse satte musikk til. Det kom inn 59 bidrag til konkurransen, blant annet Adam Oehlenschlägers "Der er et yndigt land". Carmenta. Carmenta (latin Carmentis) stammer fra det latinske ordet "carmen", som betyr en magisk formel, orakel eller sang. I romersk mytologi var Carmenta gudinnen for barnefødsel og graviditet, spådom og teknologiske nyvinninger. I tillegg så var hun forsvarer av mødre og deres barn. Ifølge romersk tradisjon var det også hun som hadde skapt det latinske alfabet. Helgo Zettervall. Helgo Nikolaus Zettervall (også "Zetterwall", født 21. november 1831 i Lidköping, død 17. mars 1907 i Stockholm) var en svensk arkitekt og professor ved Kungliga Akademien för de fria konsterna. Han var far til Folke Zettervall. 1882–97 var han sjef for Överintendentsämbetet. I tillegg til egne byggverk var Zettervall den fremste arkitekten i restaureringen av gamle bygninger og kirker i Sverige i årene 1860-1900. Han var leder for restaureringen av Lund domkirke i 1860-1902, for Uppsala domkirke i 1886-93. Österslöv kirke. Österslöv kirke i august 2010 Österslöv kirke (svensk: "Österslövs kyrka") er en nyromansk kirke som ligger i Österslöv i Kristianstad kommune, Sverige. Den er tegnet av Helgo Zettervall. På stedet kirken står har det tidligere ligget en kirke fra 1100-tallet. Den ble revet i 1875 og den nye kirken ble bygget 1875–78. Carlo Ginzburg. Carlo Ginzburg (født 1939) er en italiensk kulturhistoriker. Han har særlig gjort seg bemerket som pioner innen historiesjangeren kalt «mikrohistorie» og forskning på religionshistorie i tidlig nytid. Ginzburg tok doktorgrad ved Universitetet i Pisa i 1961, underviste ved Universitetet i Bologna noen år før han ble professor i renessansehistorie ved University of California, Los Angeles. Hans mest kjente verk er "Il formaggio e I vermi" fra 1976. Boka handlet om de religiøse forestillingene til mølleren Menocchio, som levde på 1500-tallet, og var basert på forhørsprotokoller fra inkvisisjonen. Dette (svært smale) emnet ble benyttet til å skrive en fremstilling av reformasjonstidens religionshistorie og inkvisisjonens konfrontasjon med folkelig religiøsitet. Metoden med å la dype analyser av svært ubetydelige enkelthendelser eller enkeltpersoner forklare større historiske sammenhenger kalt mikrohistorie. Ginzburg har også publisert teoretiske verk om denne metoden. I 1979 var Ginzburg sammen men en liten gruppe historikere en av de første til å få tilgang til vatikanets klausulerte inkvisisjonsarkiver. Vitenskapsåret 1814. Vitenskapsåret 1814 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1814. __NOTOC__ Sprint-NM på skøyter 1999. Sprint-NM på skøyter 1999 ble avholdt 9. og 10. januar 1999 i Vikingskipet på Hamar.Arrangør var Hamar Idrettslag. Eksterne lenker. Skøyter Ole Jacob Flæten. Ole Jacob Flæten (født 1953) er en norsk prest og lokalpolitiker for Arbeiderpartiet. Han ble valgt til ordfører i Skedsmo etter lokalvalget 2011. Flæten har tidligere vært leder for Fagforbundet TeoLOgene. Flæten spiller bassgitar på fritiden, og medvirket på noen av platene til Bjørn Eidsvåg på 70-tallet. Nina Sandberg. Nina Sandberg (født 18. februar 1967) er en norsk forsker og lokalpolitiker for Arbeiderpartiet. Hun ble valgt til ordfører i Nesodden kommune etter lokalvalget 2011. Hun har tidligere arbeidet som forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Anders Østensen. Anders Østensen (født 1964) er en norsk bonde, lærer og lokalpolitiker for Arbeidarpartiet. Han ble etter lokalvalget i 2011 valgt til ordfører i Gjerdrum kommune. Før han ble ordfører, arbeidet han som lærer ved Voksenopplæringen på Jessheim. Skedsmo videregående skole. Skedsmo videregående skole (SVS) ligger i Lillestrøm. Skolen har ca 1000 elever fordelt på ulike utdanningsprogram, og over 200 ansatte. Skolen har også en landslinje for flyfag ved Kjeller flyplass, samt en filial i Moskva. Skolens historie begynner i 1969 med oppstarten av Yrkeskolen for handel og kontor i Skedsmo, da i leide lokaler på Stalsberg skole. Skolen ble utvidet flere ganger i perioden 1969-1986, og leide lokaler flere steder i Skedsmo. I 1975 fikk skolen navnet Skedsmo videregående skole, og den fremsto fra 1979 som en videregående skole som tilbød et fullverdig videregående løp over tre år. Til skolestart høsten 1986 hadde skolen endelig flyttet inn i egne lokaler i Vestbygata, men har siden da blitt utvidet og modernisert i flere omganger, senest i 2012. Elevene på TO driver bl.a. skolens kantine og et hustrykkeri. Skedsmo videregående skole har valgt internasjonalisering som sin profil. George H. Denton. George H. Denton har sin primære interesse i den geologiske historien til de store iskappene over kontinenter, og mindre fjellbreer. Han er spesielt opptatt av rollen disse iskappene spiller i kvartær og sen-tertiære istider, hvordan hav-atmosfære sirkulasjon påvirker det globale klimaet, og årsakene til de 100.000-års istids-syklusene. Pågående prosjekter handler om alpine breers historie i det Chilenske Andes og de ​​sørlige Alpene i New Zealand, der han har samarbeidet med den norske kvartærgeologen Bjørn G. Andersen gjennom mer enn 3 decennier. Trygve Solhaug. Trygve Solhaug (født 9. september 1934 i Bergen, død 31. juli 2009) var en norsk historiker, spesialist på fiskerihistorie. Han skrev hovedoppgave ved Universitetet i Bergen i 1961 på en analyse av Stortingsvalget i 1829 Han ble amanuensis i sjøfartshistorie i 1968 og førsteamanuensis i økonomisk historie i 1970. I 1972 ble han utnevnt til professor i økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole, en stilling han hadde til han gikk av med pensjon i 1999. Han var på 1980-tallet redaktør for Scandinavian Economic History Review. Solhaugs hovedverk er tobindsverket "De norske fiskeriers historie 1815 - 1880" som ble utgitt på 1970-tallet. Dette har blitt betegnet som standardverket om 1800-tallets fiskerihistorie. Solhaug var aktiv i Senterpartiet. Vitenskapsåret 1799. Vitenskapsåret 1799 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1799. __NOTOC__ Johan Koren Christie (forfatter). Johan Koren Christie (31. mai 1814 – 17. mai 1885) var en av de betydelige norske nasjonalromantiske forfattene fra midten av det 19. århundre. Han ble født i Kristiansund som sønn av tollinspektør og politiker Edvard Eilert Christie (1773–1831), var grandnevø til lagmann Werner Hosewinckel Christie som eide gården Wernersholm på Hop i Fana ved Bergen, og nevø til politikeren Wilhelm Frimann Koren Christie, fetter til arkitekten Christian Christie, politieren Hans Langsted Christie og fysikereren Hartvig Caspar Christie. Han var grandonkel til poliitikeren Hartvig Caspar Christie og tremenning til den kvinnelige politikerpioneren Sara Stockfleth Christie. Han ble utekaminert fra Bergen katedralskole i 1834, begynte på jusstudier men sluttet etter tre år, og arbeidet som privatlærer før han tok cand.theol. graden i 1842. Han arbeidet som lærer og rektor på Røros fra 1843 og i Tromsø fra 1847. I 1848 giftet han seg med Bedicte Sontum (1816–1846) i Tromsø. Fra 1855 til 1859 jobbet han ved Bergen katedralskole. Allerede mens han studerte skrev han mye i bladene "Urda" og "Granskeren". "Granskeren" ble utstedt av Ludvig Kristensen Daa, en venn av Christie. Han var også involvert i konflikten mellom Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven, på førstnevntes side. Han debatterte spørsmål om norsk språk, spesielt i det Norske Studentersamfund; i 1843 ga han ut "Om Det norske Sprogs Retskrivning: et Forsøg". Han hadde høye ambisjoner, og ønsket å publisere en avhandling om norske legender, men klarte bare å publisere ett kapittel, i tidsskriftet" Norsk Tidsskrift for Videnskab og Litteratur". Hans litterære produksjon gikk ned når du bor i avsidesliggende Røros og Tromsø. I" Norsk biografisk leksikon", Francis Bull skrev at det å bo i Nord-Norge "hadde ødelagt ham". Han fortsatte å publisere dikt, romaner, oversettelser og blader (som" Bergenseren" 1859-1860), og støttes nå nasjonalistiske Bjørnstjerne Bjørnson, men ifølge Francis Bull, hans "forsøk på romaner har liten verdi». Han bodde i Haugesund i hans senere liv, og døde der 17. mai 1885, på den norske grunnlovsdagen, feiringen som nasjonalister som Wergeland og Bjørnson hadde vært talsmenn for. Diplomatarium. Diplomata'rium er en samling av diplomer, det vil si offentlige aktstykker fra middelalderen som i ettertiden har blitt ordnet systematisk eller kronologisk. På 1800-tallet ble det igangsatt innsamlings-, oversettings og trykking av middelalderdiplomer. Johnny Madsen. Johnny Madsen (født 31. mars 1951 i Thyborøn) en dansk musiker, sangskriver og kunstmaler fra Fanø i Jylland. Ole Frøvig. Ole Laurentius Frøvig (født 24. juli 1877 i Haugesund, død 1951 samme sted) er en norsk maler. Han malte bilder i naturalistisk stil, ofte med motiv fra hjembyen Haugesund. Haugesund Billedgalleri har en rekke bilder av Frøvig. Frøvig kom fra enkle kår og vokste opp i Strandgaten i Haugesund. Faren Jacob Danielsen Frøvig (1834-94) var gjørtler, en håndverker som laget prydgjenstander i bronse og messing. Moren het Berthe Malene Apeland. Foreldrene var dypt religiøse, og dette skulle også gjenspeile seg hos maleren. Ole vokste opp sammen med en eldre bror og to eldre søstre. Broren Daniel Andreas ble senere professor i teologi ved universitetet i Oslo. Alt som ung var Frøvig sterkt interessert i tegning og maling. Han fikk først kunstnerutdanning i Christiania, ved Staten kunst og håndverksskole under Oscar Arnold Wergeland i 1898. Deretter var han elev ved malerskolen til Peder Severin Krøyer i København. Han hadde også studieopphold i Paris. Etter utdanningen vendte han tilbake til fødebyen Haugesund. Her malte han motiv med landskap, interiører og hverdagsmiljøer i hjemdistriktet. Ofte er motivene preget av Frøvigs religiøse tro. I 1904 debuterte Frøvig på Høstutstillingen med bildet «Bordbønn». Dette bildet er antagelig også hans mest kjente, i dag i eie hos Haugesund Billedgalleri. Motivet er moren og to barn sittende ved bordet i bønn. Mor til Frøvig ble malt i mange situasjoner, men alltid sittende. «Bordbønn» ble solgt for kr.75, inkludert rammen. Frøvig har malt altertavlene i kirkene i Torvastad (1914), Bokn (1925) og i Tysvær (1938). Frøvig var en av stifterene av Haugesund Kunstforening i 1913. Han var formann i foreningen i 1927-38. Etter krigens slutt i 1945 bodde Frøvig hos søsteren Inga F. Salvesen i Øvregaten 199. I andre etasje hadde han atelier. Han var nær venn med naboen og forfatteren Sjur Lothe. Til 100-årsmarkeringen av Frøvigs fødsel i 1977 laget Svein Håvarstein en byste av kunstneren. Diplomatarium Islandicum. Diplomatarium Islandicum ("Íslenzkt fornbréfasafn") er et diplomatarium over islandske middelalderdokument frem til ca 1570. Verket ble utgitt av det islandske litterære selskap (Hið Íslenzka Bókmentafjelag) og prosjektet ble igangsatt av Jón Sigurðsson, Jón Þorkelsson med flere. Verket ble utgitt i 16 bind fra 1857 til 1976. Første bind utkom 1857-1876 og ble bearbeidet med kritisk omhu av selskabets formann, Jón Sigurðsson (død 1879). Han gjorde også gjorde omfattende forarbeider til de følgende bind. Første bind inneholdt ca. 160 aktstykker (diplomer) som omhandlet Island og islandske personer intil unionen med Norge i 1264. Det eldste islandske aktstykke, som finnes oppbevart i original, er en fortegnelse over Snorre Sturlusons gård, Reykholts, kirkegods og inventarium for både 1100- og 1200-tallet. Det er den berømte "Reykholtsmáldagi", hvor det eldste del stammer fra ca. 1185 og altså er det eldste originaldiplom i nordisk språkform, mens i det minste tre av dens syv avsnitt stammer fra Snorri Sturlusons tid i Reykholt (ca. 1206-1241). Jo lengere en kommer frem i tiden, desto flere diplomer er bevart. Fra 1300-, 1400- og 1500-tallet finnes der samlinger af "máldagar", foretatt av biskopperne. Også noen brevbøker, som enkelte biskoper førte, finnes fra 1400- og 1500-tallet. E. H. Carr. Edward Hallett «Ted» Carr (28. juni 1892 – 3. november 1982) var en britisk historiker, journalist og teoretiker på internasjonale forhold, og en motstander av empirisme innenfor historiografien. Carr utviklet seg fra en liberal og til en marxist. Han er mest kjent for sitt store verk om Sovjetunionens historie fra 1917 til 1929, for hans skrifter om internasjonale forhold, og for den kortere boka "What Is History?", hvor han forklarte sitt historiesyn og avviste de tradisjonelle metodene i historieforskningen som var fremherskende i hans samtid. Carr hadde sin utdannet Trinity College ved Universitet i Cambridge og begynte sin karriere som diplomat i 1916. Da han i økende grad ble opptatt av studiet av internasjonale forhold og av Sovjetunionen, gikk han av fra utenriksdepartementet i 1936 for å begynne en akademisk karriere. Fra 1941 til 1946 arbeidet han som assisterende redaktør ved "The Times" hvor han ble kjent for sine redaksjonelle ledere hvor han fremmet et sosialistisk system og en allianse mellom Sovjetunionen og Storbritannia som et systemgrunnlag for etterkrigstiden. Senere arbeidet Carr på et massivt verk på 14 bind om sovjetisk historie kalt "A History of Soviet Russia", et prosjekt som han fortsatt var opptatt av da han døde i 1982. I 1961 holdt han en forelesningsserie ved Universitet i Cambridge som ble grunnlaget for hans bok "What Is History?" Ved politisk å bevege seg i økende grad mot venstre gjennom hele sin karriere, anså Carr sin egen rolle som teoretiker at hans verker kunne være grunnlaget for en ny internasjonal systemorden. Luboš Kohoutek. Luboš Kohoutek (født 29. januar, Zábřeh i Moravia, Tsjekkoslovakia) er en tsjekkisk astronom. Kohoutek har vært interestert i astronomi siden han gitt på videregående skole. Han studerte fysikk og astronomi ved universitetene i Brno og Praha (fullførte i 1958). Så begynte han å arbeide ved det astronomiske instituttet ved Czechoslovak Academy of Sciences, hvor han publiserte en mye sitert katalog ("Catalogue of Galactic Planetary Nebulae", 1967). Kohoutek fikk en langsiktig stilling ved observatoriet i Hamburg-Bergedorf. Etter Sovjetunionens okkupasjonen av Tsjekkoslovakia (1968) bestemte han seg for å oppholde seg i Tyskland (1970). Oppdagelsen hans på 1970-tallet gjorde ham velkjent i media. Seinere arbeidet Kohoutek ved observatorier i Spania og Chile, der han forsket på planetarisk tåke. Han pensjonerte seg offisielt i 2001, selv om han fortsatt driver forskning ved Hamburg-Bergedorf observatoriet. Kohoutek har publisert 162 vitenskaplige arbeider. Astronomiske oppdagelser. Kohoutek er mest kjent oppdagelser av mange kometer, blant andre de periodiske kometene Kohoutek og West-Kohoutek-Ikemura, og dessuten den skuffende "Kohouteks komet" (C/1973 E1). Han oppdaget også mange asteroider, blant annet apollo-asteroiden 1865 Cerberus. Asteroiden 1850 Kohoutek ble oppkalt etter ham. Pieter Geyl. Pieter Catharinus Arie Geyl (født 15. desember 1887 i Dordrecht, død 31. desember 1966) var en nederlandsk historiker. Geyl fikk et professorat i nederlandsk historie ved University of London som han hadde fra 1919 til 1935 og professor ved universitetet i Utrecht fra 1936–58. I 1940 skulle Geyl utgi en artikkel om Napoleon. Det hadde blitt skrevet før Nederland ble okkupert av Nazityskland, men da det skulle utgis fryktet forlaget at hovedpersonen skulle bli sammenlignet med Hitler. Høsten 1940 ble Geyl holdt som gissel og sendt til konsentrasjonsleiren Buchenwald i 13 måneder. Frem til februar 1944 ble Geyl sittende i tysk fangenskap. Hans hovedverk er "Geschiedenis van de Nederlandse Stam" og er et av de viktigste verkene i nederlandsk historieforskning. Utenfor Nederland er han mest kjent for sine historiografiske arbeider, som "Use and Abuse of History" fra 1955. Denne kom i norsk utgave i 1965 "Bruk og misbruk av historien". Geyl var en kritiker av den britiske historikeren Arnold Toynbees teorier. Levitha. Levitha (gresk: Λέβιθα, kjent i den klassisk antikken som Lebynthos) er en liten gresk øy som befinner seg øst i Egeerhavet, mellom Kos og Paros, og er den del av øygruppen Dodekanesene. I dag er øya er en del av kommunen Leros. Levitha er nevnt i to av verkene til den romerske forfatteren Ovid, "Ars Amatoria" og "Metamorfoser" i forbindelse med sagnet om oppfinneren Daidalos og dennes sønn Ikaros. For å flykte fra Kreta konstruerte Daidalos to par vinger av fjær og voks for seg selv og sin sønn, og de fløy over Lebynthos før Ikaros fløy opp mot solen hvor dens varme smeltet voksen og han styrtet i havet og druknet. Per 2009 besto befolkningen på Levitha av tre mennesker, en familie med et barn. Det totale området for øya er 9,2 km2 og dens kystlinje er på 34 km. Levitha har fire mulige havner i sine viker som gi ly for skip i nær sagt all slags vær. I løpet av sommermånedene er øya hyppig besøkt av både fiskebåter som lystbåter som utnytter dens beskyttende bukter. Troels Troels-Lund. Troels Lund, september 1920 på sin 80-årsdag Troels Frederik Troels-Lund (født 5. september 1840 i København, død 12. februar 1921 samme sted) var en dansk kulturhistoriker og forfatter. Han er mest kjent for 14-bindsverket "Dagligt Liv i Norden i det sekstende Aarhundrede", som utkom første gang 1879–1901. Troels-Lund ble cand.theol. i 1866 og dr.phil. 1871 på en disputats "Om Sokrates's lære og personlighed". Fra 1874 til 1899 var han ansatt som lærer ved Hærens Officersskole før han i 1897 utnevnt til kongelig ordenshistoriograf. I 1901 ble han medlem av Videnskabernes Selskab og 3. oktober 1902 av Det kongelige danske Selskab for Fædrelandets Historie. Fra og med 1903 tok han etternavnet Troels-Lund, etter å kun hatt Lund som etternavn. Barndom og Ungdom. Troels Lund ble født 5. september 1840 i foreldrenes bolig på Gammeltorv i København. Faren var fullmektig i Nationalbanken, senere justisråd, Henrik Ferdinand Lund. Hans mor var Anna Cathrine Lund. Troels-Lund var den yngste i en barneflokk på syv. Han hadde to brødre og fire halvsøsken fra farens tidligere ekteskap med Petrea Lund (født Kierkegaard, død 1834) som var søster til Søren Kierkegaard. Hjemmet på Gammeltorv i København ble kun brukt som bolig for familien om vinteren, om sommeren fulgte familien det høyere borgerskabs skikk med å bo utenfor byen. I 1841 leide familien Bakkehuset på Frederiksberg. Dette ble familiens sommerbolig de neste 20 år. Frederiksberg var dengang et landlig område med marker og innsjøer, og ved siden av huset lå den store kongelige park Søndermarken. Her fikk han et nært forhold til dansk natur som preget mye av hans senere forfatterskap. Faren hadde vært gift med en søster til filosofen Søren Kierkegaard. Det betød at både Søren og hans bror presten Peter Christian Kierkegaard ofte var på besøk i familiens hjem. Søren Kierkegaard hadde ikke hadde noe mot å leke med barna, og gjorde et sterkt inntryk på den unge Troels. Hans barndomserindringer om Søren Kierkegaard er grundlaget for tredje bind av verket "Bakkehus og Solbjerg". Studietid. Troels-Lunds debutbok var romanen "Paa Vandring" utgitt under pseudonymet Poul Vedel i 1867. Etter å ha fullført videregående skole i 1858 ble Troels Lund immatrikulert på Københavns Universitet. Men han hadde ennå fått det klart for seg hvilken karriere han skulle velge. Sammen med blant annet Harald Høffding leste han filosofikum under Frederik Christian Sibbern (1785–1872) og overveide å fortsette filosofistudier. Andre retninger ble også utprøvd, bl.a. filologi og medisin. Men det endte med at han valgte teologi. Det har vært spekulert at det var på grunn moderens ønske om at hennes tre sønner alle skulle bli prester. Et av de største inntrykk, han fikk under studietiden, var utbruddet av 2. Slesvigske Krig i 1864. Storebroren Peter Lund, som var den i familien han var sterkest knyttet til, meldte seg som frivillig og ble dødelig såret under Overgangen til Als 29. juni og lå som krigsfange på et tysk felthospital på Sundeved. Troels ble av familien sendt for å pleie ham og var hos ham til broren døde 18. juli. Denne opplevelse forsterket en allerede sterk interesse for Danmarks forsvar. I hele sitt voksne liv var Troels-Lund ivrig talsmann for Københavns befestning og utga tre artikler som agiterte for et styrking av forsvaret ("Om Danmarks Forsvar", "Preussens Fald og Genoprejsning", "Om Danmarks Neutralitet"). I 1900 ble han formann for Centralkomiteen for de Frivillige Korps, som var tilhengere av sivil bevæpning i tilfelle av utenlandsk invasjon. Samme år som broren døde ble Troels Lund forlovet med sin halvkusine og barndomsvenninne Sigismunda Tillisch, og i 1868 stod bryllupet. Dette førte til fornyede anstrengelser for å finne en jobb, og etter sin kandidateksamen i teologi i 1866 fortsatte Troels Lund sin universitetsløpebane ved å ta doktorgraden i filosofi i 1871. Men kort innen dette hadde han fått stilling ved Gehejmearkivet (nåværende Rigsarkivet) i København. Her hadde han arkivaren Adolf Ditlev Jørgensen som arbeidskollega. Historiker. a> i 4. utgave af "Dagligt Liv i Norden" På Gehejmearkivet sysselsatte Troels-Lund seg hovedsakelig med adelsbrev fra det 16. og 17. århundre, og det var herfra at at hans skulle få inspirasjon til det som kom til å bli hans livsverk. Dypt preget av det samtidige gjennembrud for Realismen i litteraturen med Georg Brandes som talsmann, valgte Troels Lund å bli historisk forfatter. Opprindelig hadde han sett for seg å skrive en tradisjonell politisk, historisk gjennemgang av det 16. århundre med tittelen "Danmarks og Norges Historie i Slutningen af det 16de Aarhundrede". Og Troels Lund hadde også utgitt mindre verk med hovedvekt på det 16. århundredes politiske historie ("Historiske Skitser", "Mogens Heinesøn"), men ganske snart tok den kulturhistoriske interessen over. Den planlagte tredel av verket som det kulturhistoriske skulle ha bestått av ble nå hele verket. Beskrivelsen av nesten alle forhold i dagligdagen under den nordiske renessanse, både i det ytre og det indre ble hovedsaken. Troels Lund var muligvis inspirert av den tyske historiker Wilhelm Heinrich Riehl, som i sitt verk "Naturgeschichte des deutschen Volkes als Grundlage einer deutschen Sozialpolitik" også innleder med et bind om "Land og Folk" ("Land und Leute"). Men i så fall er det kun den rent idémessige inspiration. Riehl var langt mer systematisk, mens Troels Lund i sitt verk er mere farverig, til tider fabulerende i sitt spåk og ofte erstatter systematikken med hjemmelagde teorier. Det kom han også til å høre. Faghistorikerne var ikke tilfreds med det faglige nivået i "Dagligliv", og anmeldelsene påpekte mange feil. Manglen på en egentlig historisk utdanning var merkbar, særlig de første bind. Til de senere bind i verket kunne Lund benytte seg av omfattende kildesamlinger, som den teologiske kandidat Nicolai Jacobsen hadde samlet på 1860-tallet og 1870-tallet som assistent på Det Kongelige Bibliotek om bl.a. bryllup, dåp og fødsel. Det gjorde, at Troels-Lund kunne benytte langt flere eksempler og dermed ha en langt større sikkerhet i oppstillingen av teorier. Troels-Lund var samtidig lydhør over for feilene som ble påpekt i anmeldelserne, og de fleste av de tidlig begåtte faktafeil ble rettet i verkets 2. utgave. Mottagelsen i den ikke-faglige lesekretsen var svært positiv. På grun av Lunds ikke-faglige språk og ytterst underholdende fortellestil kunne alle få utbytte av å lese det. Førsteutgavene av verket ble raskt utsolgt, og de senere folkeutgaver utkom i opp til fire utgaver, hvert i et opplag på 10 000. Med denne suksess var det ikke usannsynligt, at Troels-Lund ville få en stilling som professor i historie på Københavns Universitet. Men netopp i de sidste to tiår af det 19. århundrede ble den første generasjon av danske faghistorikere utlært, og disse med Kr. Erslev i spissen fikk naturligvis forrang ved ansettelser på universitetet. I stedet blev Troels-Lund annsat som lærer i historie ved Hærens Officersskole på Frederiksberg Slot. Alderdom. I 1908 ble Troels-Lund diagnostisert med "hjerteforkalkning" og ble derfor tvunget til å holde seg i ro. Den litterære produktion minsket, og Troels-Lund trak sig tilbage fra det offentlige liv. I sin alderdom beskæftigede Troels-Lund sig mest med sine erindringer, dog blev han med mellemrum "træt af at beskæftige sig så meget med sig selv", som han skriver i forordet til "Bakkehus og Solbjerg". I 1899 hadde Troels Lund utgitt skriftet "Livsbelysning", som var en slags europeisk idéhistorie, som fortsatte til det 16. århundrede. Under utarbeidelsen av sine erindringer var Troels-Lund igjen kommet tilbage til sine barndomsopplevelser på Bakkehuset, og dettes sentrale del i Danmarks kulturhistorie i første halvdel av det 19. århundrede. Ideen kom da til ham om at skrive et verk om Romantikkens gjennembrud og den «livsbelysning» som derved brøt gjennom i det danske kulturliv. Verket skulle være med utgangspunkt i Bakkehuset og den mangfoldighet av personligheter, som hadde hatt berøring med den. Dette ble til verket "Bakkehus og Solbjerg", som på ingen måte lider af alderdomstretthet, men stadig er full av Troels-Lunds lyse syn på livet og friske språk. Troels-Lund nådde riktignok kun å se første bind av de planlagte fire i dette verk utgitt. Han døde den 12. februar 1921. Historikeren og vennen Knud Fabricius søget for utgivelsen av de sidste to bind af "Bakkehus og Solbjerg" som Troels-Lund havde rukket å skrive. Troels-Lund var kun nådd til sitt 19. år i sine erindringer, innen han la dette arbeide til side for "Bakkehus og Solbjerg". Disse utkom posthumt i 1924 under titlen "Et Liv - Barndom og Ungdom". Troels-Lund blev Ridder af Dannebrog 1886, Dannebrogsmand 1894, Kommandør av 2. grad 1902, av 2. grad 1905, fikk Storkorset 1911 og Fortjenstmedaljen i gull 1920. Han er begravet på Frederiksberg Ældre Kirkegård. Sprint-NM på skøyter 1998. Sprint-NM på skøyter 1998 ble avholdt 3. og 4. januar 1998 på Fram kunstisbane i Larvik.Arrangør var Idrettsforeningen Fram. Eksterne lenker. Skøyter Truls Drageset Dydland. Truls Drageset Dydland (født 26. november 1992 i Stavanger) er en norsk lokalpolitiker for partiet Rødt. Drageset Dydland ble valgt inn i Stavanger bystyre som eneste representant for Rødt. Han stod egentlig på andreplass, men kom inn på grunn av slengstemmer og kryss. Etter et omstridt valgteknisk samarbeid mellom Rødt, MDG, SV, AP og FrP fikk Rødt en plass i kommunalstyret for oppvekst, hvor Drageset Dydland møter fast. Liu Songnian. Liu Songnian (født 1174, død 1224) var en kinesisk figur- og landskapsmaler tidlig under Songdynastiet. Han begynte ved Song-malerakademiet i 1189, og var dets residerende maler 1190–1194. Under keiser Ningzong av Song mottok han en høy utmerkelse for sine verker. Liu fulgte Li Tangs tradisjon. Lius stil skulle senere influere Ma Yuan og Xia Gui. Chen Daofu. Chen Daofu (forenklet kinesisk: 陈道复, Wade-Giles: "Ch'en Tao-fu", født ca. 1483 i Changzhou i provinsen Jiangsu i Kina, død 1544) var en kinesisk landskapsmaler, kalligraf og dikter under Mingdynastiet (1368–1644). He studerte under Wen Zhengming. The Calcium Kid. "The Calcium Kid" er en britisk komedie fra 2004. Filmen er regissert av Alex De Rakoff, og har Orlando Bloom i hovedrollen. Handling. Etter at bokseklubbens mester Pete Wright (Tamer Hassan) blir skadet, blir melkebudet Jimmy Connellys (Orlando Bloom) verden snudd opp ned. Manager Herbie Bush (Omid Djalili) bestemmer seg nemlig for å bytte ut mesteren med Jimmy, og han må dermed møte verdensmesteren i mellomvektsklassen, José Mendez (Michael Peña) til duell. Jimmy blir velvillig med på opplegget, og i media blir han raskt døpt til "The Calcium Kid", etter sin bakgrunn som melkemann. Jimmy oppdager imidlertid raskt at profflivet ikke er en dans på roser. Og det er heller ikke alle som er like fornøyde med at Jimmy får denne sjansen. Party EP. "Party EP" er en 12" EP fra det norske boogierock-bandet Backstreet Girls. EP-en ble kun utgitt som promo. Andre utgivelser. Temple of Lust ble utgitt på studioalbumet Coming Down Hard. Den kom her i en annen versjon. A Merry Jingle ble utgitt som 7" singel i 1987. Versjonen på Party EP er en re-mix av denne utgivelsen. Shake a Little Finger ble senere utgitt som bonusspor, på re-utgivelsen av CD-en Boogie Till You Puke. Gimme Just A Second ble spilt live hos Danmark radio i mars 1990. Den ble kun utgitt på denne plata, men ble senere utgitt som bonusspor på re-utgivelsen av CD-en Coming Down Hard. Coming Down Hard. "Coming Down Hard" er det fjerde studioalbumet til det norske boogierock-bandet Backstreet Girls. Plata ble utgitt på LP, CD og Kassett av Mercury i 1990. I 2004 ble den re-utgitt på CD av FaceFront. Denne CD-en inneholdt tre bonuslåter. CD-en kom i en 2-pakk (rock pack) med Boogie Till You Puke-plata. Veldig mange forhandlere delte opp pakkene og solgte albumene enkeltvis. Så denne rock packen er veldig sjelden. Virundo (distrikt). Virundo er et distrikt i provinsen Grau i regionen Apurímac i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 030713 og hovedstaden er San Juan de Virundo. Distriktet ble opprettet den 12. juni 1985. Cerro Colorado (distrikt). Cerro Colorado er et distrikt i provinsen Arequipa i regionen Arequipa i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 040104 og hovedstaden er La Libertad. Distriktet ble opprettet den 26. februar 1954. Atenas (kanton). Atenas er en kanton i provinsen Alajuela i Costa Rica. Den hadde 25 460 innbyggere i 2011, og har et areal på 127,19 km². I tillegg til byen Atenas og noen mindre tettsteder består kantonen for det meste av fjell og kaffeplantasjer. Grecia (kanton). Grecia er en kanton i provinsen Alajuela i Costa Rica. Kantonen hadde 76 898 innbyggere i 2011. Kantonens areal er på 395,72 km². Byen Grecia er kjent for kirken Parroquia la Mercedes, som er bygd av metallplater. Los Chiles (kanton). Los Chiles er en kanton i provinsen Alajuela i Costa Rica. Kantonen hadde 23 735 innbyggere i 2011. Kantonens areal er på 535,93 km². Administrasjonssentrum er byen Los Chiles. Kantonen grenser til Nicaragua i nord. Byen Los Chiles ligger bare fire kilometer fra den eneste offisielle grenseovergangen mellom Costa Rica og Nicaragua. De fleste innbyggerne er av nicaraguansk opprinnelse. Naranjo (kanton). Naranjo er en kanton i provinsen Alajuela i Costa Rica. Kantonen hadde 42 713 innbyggere i 2011. Kantonens areal er på 126,62 km². Administrasjonssentrum er byen Naranjo. Kantonen Naranjo ble skilt ut fra Grecia i 1886. Orotina (kanton). Orotina er en kanton i provinsen Alajuela i Costa Rica. Kantonen hadde 20 341 innbyggere i 2011, og har et areal på 141,92 km². Administrasjonssentrum er byen Orotina. Palmares (kanton). Palmares er en kanton i provinsen Alajuela i Costa Rica. Kantonen hadde 34 716 innbyggere i 2011, og arealet er på 141,92 km². Kantonens administrasjonssentrum er byen Palmares, som hadde 3 599 innbyggere i 2011. Palmares er kjent for den store festen som arrangeres andre og tredje uke av januar hvert år. Navnet Palmares kommer av det store antallet palmer som vokste i området. Poás (kanton). Poás er en kanton i provinsen Alajuela i Costa Rica. Kantonen hadde 229 199 innbyggere i 2011. Arealet er på 73,84 km². Kantonens administrasjonssentrum er San Pedro. Vulkanen Poás ligger i kantonen, og kantonen er oppkalt etter denne. Vulkanen er kantonens nordligste punkt. Resten av kantonen utgjøres av området sør for vulkanen. Donbas Arena. Donbas Arena (ukrainsk: Донбас Арена) er et fotballstadion i Donetsk i Ukraina. Det åpna 29. august 2009 og har en tilskuerkapasitet på 52 518. Stadionet er hjemmebanen til Sjakhtar Donetsk. Donbas Arena benyttes under EM i fotball 2012. Fem av mesterskapets kamper skal spilles der: tre gruppespillskamper, én kvartfinale og én semifinale. Metalist stadion. Metalist stadion (ukrainsk: Обласний спортивний комплекс «Металіст») er et flerbruksstadion i Kharkov i Ukraina. Det brukes mest til fotballkamper. Det har en kapasitet på 38 633 tilskuere. Det åpna 12. september 1926. Stadionet er hjemmebanen til FC Metalist Kharkiv. Det benyttes for tre gruppespillskamper under EM i fotball 2012. Rydbergatom. Et Rydbergatom er et atom der ett eller flere av elektronene ligger i en kvantetilstand med lav bindingsenergi, kjennetegnet av et høyt prinsipalkvantetall, "n". Rydbergtilstandene i atomet vil i snitt ligge langt fra atomkjernen, og elektronene som befinner seg i disse tilstandene vil derfor oppleve at elektronene lenger inne skjermer for kjernetiltrekningen. Siden Rydbergelektronene har mindre kontakt med atomkjernen, er de mer følsome for påvirkninger fra elektriske og magnetiske felter enn elektroner Rydbergatomer spiller en viktig rolle innenfor mange grener av fysikken. Deriblant astrofysikk hvor radiobølger fra overganger i Rydbergatomer i det ytre verdensrommet kan detekteres av radioteleskoper. Innenfor plasmafysikk oppstår Rydbergatomer når lavenergetiske elektroner rekombinerer sammen med ioner. Dessuten er Rydbergatomer sentrale innenfor atomfysikk og kvanteoptikk fordi de representerer systemer i brytningen mellom kvantemekanikk og klassisk fysikk. Historie. Den første som studerte Rydbergatomer var sveitseren Johann Balmer. Han studerte de synlige spektrallinjene fra hydrogen, og greide i 1885 å sette opp en formel for bølgelengden, λ, til lyset, hvor "b = "3645,6 Å og "n = "2,3,4... I 1888 viste imidlertid den svenske fysikeren Johannes Rydberg at Balmers formel var et spesialtilfelle av en mer generell formel, i dag kjent som Rydbergs formel, Her er λ bølgelengden til den elektromagnetiske strålingen (utsendt i vakuum), R = 1,09710 · 107 m-1 er Rydbergkonstanten, og n1 < n2 er heltall større enn to. Både Balmers og Rydbergs formler er utledet på bakgrunn av observasjoner. Det første forsøket på en forklaring av det observerte var Bohrs atommodell i 1913, mens en fullstendig forståelse av spektret først kom med kvantemekanikken på 1920-tallet. Bohrs atommodell. I 1913 foreslo Niels Bohr en modell for atomet der elektronene går i sirkulære Bohr tok utgangspunkt i Newtons andre lov, som sammen med uttrykkene for Coulombkraften og sentripetalakselerasjonen gir Her er "k" = 8,988 · 109 Nm2/C2, "m" er elektronmassen, "e" er elementærladningen, "Z" er antall protoner i atomkjernen, "v" er banefarten og "r" er radius i banen. I tillegg antok han at elektronbanene hadde endelig utstrekning. Konsekvensen av dette er at elektrontilstanden må være stående bølger og at dreieimpulsen er kvantisert, nærmere bestemt i enheter av Plancks reduserte konstant, ħ, Resultatet av Bohrs antagelser ledet til et uttrykk for radius i elektronbanen som avhenger Selv om Bohrs noe mangelfulle atommodell ble satt til side noen få år senere da kvantemekanikken gjorde sitt inntog, beskriver den kvalitativt oppførselen til elektroner i Rydbergtilstander godt. Blant annet får den fram at avstanden mellom kjernen og elektronet skalerer som n2, som igjen viser at utstrekningen til Rydbergatomene øker dramatisk med prinsipalkvantetallet. Det kan nevnes at de største Rydbergatomene som har blitt produsert er på størrelse med de minste bakteriene. Potensialet. Elektronet i hydrogenatomet vil føle potensialet fra den ene positive ladingen i atomkjernen, Et Rydbergatom med flere elektroner har gjerne ett elektron i en Rydbergtilstand som ligger mye lenger fra atomkjernenen enn de andre elektronene. Dette ytterste elektronet, kalt valenselektronet, vil derfor oppleve at elektronene som ligger lengre inne skjermer for atomkjernen. Siden det i et nøytralt atom er like mange elektroner som protoner, vil det effektive potensialet og den effektive ladningen, sett fra valenselektronet, være omtrent det samme som det elektronet i hydrogenatomet opplever. Figur 1 viser at det effektive potensialet i natrium nærmer seg potensialet i hydrogen når elektronets avstand til kjernen øker. At valenselektronet befinner seg i en Rydbergtilstand garanterer imidlertid ikke at det vil befinne seg langt fra kjernen til enhver tid. Dette avhenger av dreieimpulsen til elektronet, som i kvantemekanikken har størrelsen formula_8, der formula_9. Elektroner med lavere dreieimpuls vil i klassisk forstand ha en mer eksentrisk bane, og dermed passere nærmere ionekjernen (atomkjernen omsluttet av de andre elektronene). Hvis dreieimpulsen er liten nok, det vil si lave verdier av kvantetallet "l", vil elektronet passere gjennom elektronskyen i ionekjernen. Selv om valenselektronet holder seg utenfor ionekjernen, vil det likevel kunne polarisere den. Alt dette fører til at potensialet nær atomkjernen avviker fra potensialet i et hydrogenatom. Matematisk vil den polariserte ionekjernen føre til et ekstra ledd i potensialet, formula_10, proposjonalt med formula_11. Energinivåer. Energinivåene i hydrogenatomet er gitt av formelen For Rydbergatomer med ett valenselektron kan en modifisert versjon av formelen over brukes for å finne energinivåene, Parameteren δ"l" er en såkalt kvantedefekt, og kommer av at valenselektronet både polariserer og noen ganger trenger inn i ionekjernen. Dette er en empirisk observert parameter som er atomspesifikk og som varierer med dreieimpulskvantetallet "l". Kvantedefekten er størst for kvantetilstandene med lavest dreieimpuls, der elektronet passerer nærmest kjernen. Ionisasjon. Bindingsenergien til et atom er den mengden energi som må tilføres det atomære systemet for at elektronets energi skal bli positiv. Et elektron med positiv energi er ikke lenger bundet til atomkjernen, og systemet består da av et fritt elektron og et ionisert atom. Ut i fra formelen for energien til valenselektronet ser man at energien er essensielt omvendt proposjonal med prinsipalkvantetallet "n" kvadrert. Det vil si at et Rydbergatom med høyt prinsipalkvantetall må tilføres svært lite energi for at det skal ioniseres. For eksempel må et elektron i grunntilstanden i hydrogen ("n" = 1) tilføres 13.6 eV for at atomet skal ioniseres, mens et elektron i "n" = 100 kun trenger en 10000-del av denne energimengden for å bli frigitt. Rydbergatomer i elektrisk felt. En positiv og en negativ ladning, som er atskilte i rommet, utgjør en elektrisk dipol. Hvis dipolen befinner seg i et elektrisk felt, vil kraftmomentet satt opp av feltet forsøke å dreie dipolen slik at den ligger langs feltretningen og den potensielle energien blir minimert. Systemets potensielle energi blir da der "E" er det elektriske feltet, "q" er ladningen, d er avstanden mellom ladningene, og produktet "q"d er dipolmomentet. Et elektron i en Rydbergtilstand vil sammen med kjernen utgjøre en elektrisk dipol. Siden gjennomsnittsavstanden formula_15 mellom kjernen og Rydbergelektronet er proposjonalt med "n"2 vil også dipolmomentet skalere på samme måte. Rydbergatomer med høyt prinsipalkvantetall vil derfor ha et stort dipolmoment, og vil være lett påvirkelige av elektriske felter. Hvis "n" er høy nok, vil i utgangspunktet tilstandene med samme "n" ha tilnærmet lik energi (nøyaktig den samme i hydrogenatomet). Plasseres atomet i et elektrisk felt, vil energinivåene innenfor et "n"-skall splittes, en effekt som i atomfysikk kalles (den lineære) Starkeffekten. Elektron-atomkollisjon. En av teknikkene som har blitt brukt for å produsere Rydbergatomer er elektron-atomkollisjoner. En stråle av elektroner sendes mot en gass av nøytralt ladede atomer. Når elektronene i strålen kolliderer med elektronene i atomene, vil de overføre noe av sin kinetiske energi. Denne tilførte energien vil igjen føre til at elektronene i atomet går til kvantetilstander med høyere energi (høyere "n"), det vil si at atomene blir eksiterte til Rydbergtilstander. Siden elektronene i utgangspunktet var i atomets grunntilstand, vil de havne i kvantetilstander med lavt "l"-kvantetall (liten dreieimpuls). De eksiterte elektronene kan imidlertid på nytt kollidere med elektroner fra elektronstrålen, og dermed få tilført dreieimpuls. Kvantemekanisk vil dette si at også tilstander med høyere "l"-kvantetall kan bli populert. Reaksjonslikningen for prosessen er der e- er et elektron i strålen som treffer atom A. Asterisken indikerer at atomet A er eksitert etter at prosessen er over. Ladningsutveksling. Rydbergatomer kan også produseres ved hjelp av såkalt ladningsutveksling. I denne metoden blir det sendt en stråle av lette ioner inn i et ladningsutvekslingskammer fylt med en gass av tyngre atomer. Noen av ionene får tilført et elektron, som legger seg i en Rydbergtilstand med lavt "l"-kvantetall. Før de produserte Rydbergatomene forlater kammeret kan de gjennomgå flere kollisjoner med gassen, slik at også tilstander med høyere dreieimpuls blir populert. Det er bare en liten andel av ionene i strålen som blir til Rydbergatomer, og strålen som kommer ut av ladningsutvekslingskammeret vil derfor inneholde begge deler. For å skille Rydbergatomene fra ionene bruker man en ionedeflektor, som bøyer av de ladede ionene mens de nøytrale Rydbergatomene vil fortsette upåvirket rett frem. Her er A+ og B+ ioniserte atomer, mens A* betyr som tidligere at atomet er eksitert. Fotoeksitasjon. Et uungåelig problem med både elektronkollisjoner og ladningsutveksling er at man har liten kontroll med hvilke Rydbergtilstander som blir produsert. Selv om man kan kontrollere energien til det innkommende elektronet, kan man ikke kontrollere hvor mye av denne energien som blir overført til elektronet i atomet gjennom kollisjonen. En alternativ måte å eksitere atomet på, som er grunnleggende forskjellig fra de to over, er gjennom fotoeksitasjon. I denne metoden eksiteres elektronet til en Rydbergtilstand ved hjelp av en laserstråle. Laserstrålen justeres slik at fotonene i strålen har en frekvens som tilsvarer energiforskjellen mellom tilstandene elektronet skal eksiteres til og fra. I motsetning til kollisjonseksitasjoner, vil fotonet bli absorbert av atomet, og all energien blir derfor overført til elektronet i prosessen. Selv om fotoeksitasjon har vært kjent helt siden Bohrs atommodel tidlig på 1900-tallet, var det først på 1970-tallet, etter at den lett justerbare fargestofflaseren ble oppfunnet, at man var i stand til å produsere Rydbergatomer med denne metoden. I reaksjonslikningen betegner "h"ν energien til et foton med frekvens ν. Rumbek. Vei langs flystripen (til høyre) til Rumbek flyplass Rumbek er en by og tidligere hovedstad i Sør-Sudan. Byen er hovedstaden i delstaten Lakes, en av Sør-Sudans ti delstater. Kristen misjonsarbeid ble innledet i området tidlig på 1900-tallet, og byen er siden 1974 bispesete for det katolske Rumbek bispedømme. Plassering. Byen ligger i fylket "Rumbek Central County" i delstaten Lakes i den sentrale Sør-Sudan, rundt 377 km nordvest for landets nåværende hovedstad og største by Juba. Rumbek befinner seg 420 moh. Byen omgivelser består av savanne, med akasietrær. I området blir det dyrket durra, hirse og maniok. Befolkning. I 2011 ble det beregnet at byen hadde innbyggere. Historie. I 1857 grunnlag den franske handelsmannen Alphonse de Malzac på dette stedet en stasjon for handel med elfenben. Betalingen til sine leverandører var i form av slaver, og Rumbek ble den første befestede slaveleiren i Sudan. Etter de Malzacs død i 1860 overtok Franz Binder virksomheten. Slavene og elfenbenet ble fraktet via Nilen og på seilskip til Khartoum. Da Emin Pasha kom til byen i 1881, sørget han for at flere hundre slaver ble frigitt. I 1885 ble Rumbek erobret av tilhengere av Mahdi under Mahdistopprøret. Under den britiske kolonitiden, som varte fram til 1956, var Rumbek sete for en "District Commissioner". Byen ble 1. mai 1997 erobret av Det sudanske folks frigjøringsbevegelse under Den andre borgerkrigen i Sudan, og de 600 regjeringssoldatene som var i byen flyktet mot Juba og Bor. Byen ble deretter utsatt for kraftig bombing fra regjeringsstyrkenes side. Etter Naivasha-avtalen som avsluttet borgerkrigen, valgte frigjøringsbevegelsen å legge den midlertidige administrasjonen av det nye landet til Rumbek. Senere ble Juba valgt som landets faste hovedstad. Som for de fleste byene i Sør-Sudan, var Rumbek svært ødelagt som følge av kamphandlingene under borgerkrigen. Korail. Korail eller Korea Railroad Corporation (hangul:, hanja:) er Sør-Koreas statlige jernbaneselskap. Selskapet ble etablert 1. september 1963 som "Korean national railroad". I 2005 ble selskapet fisjonert i to deler, der Korail fortsatte som jernbaneoperatør, mens skinner og infrastruktur ble overført til "Korea Rail Network Authority". Hovedkontoret ligger i Daejeon. Korail driver både med passasjer og godstrafikk, nasjonalt og lokalt. Den mest trafikkerte jernbanelinja, Gyeongbulinja trafikkeres med høyhastighetstoget KTX, og går mellom Seoul og Busan. Dette er også landets mest trafikkerte jernbanelinje. KTX har også en avstikker mot sørvest til Mokpo (Honam-linja). Landets travleste jernbanestasjon er Seoul stasjon, en kombinert jenbane og undergrunnsbanestasjon, med nesten 300 000 daglige reisende. Tilsammen transporterer Korail 969 145 101 passasjerer, som gir 31 415 965 207 passasjerkilometer. Korail transporterer 10 553 675 728 tonn/km. Undergrunnsbane. Korail er en av tre operatørselskaper av Seouls undergrunnsbane, der en har ansvaret for 104 stasjoner og 150 togsett. Disse trafikkerer med intervaller på mellom 1,7 til 8 minutter i rush, ellers 3,6 til 15 minutter. Undergrunnsbanevirksomheten transporterer 2,2 millioner mennesker daglig. Ekko (radioprogram). "Ekko" er et radioprogram på NRK P2 med reportasjer, intervjuer og andre innslag om samfunnsaktuelle og populærvitenskapelige temaer. Programmet startet i februar 2011, etter at vitenskapsmagasinet "Verdt å vite" og samfunnsmagasinet "Sånn er livet" ble slått sammen til én, enkelt sendeflate.. "Ekko" sendes mandag til fredag mellom klokka 9 og 11 det meste av året. Programledere i "Ekko" er Jan Erlend Leine, Mona Myklebust, Ellen Wesche Guttormsen og Anne Synnevåg. Andre reportere og journalister som ofte bidrar i programmet, er Vibeke Røiri, Torkild Jemterud, Steffen Fjærvik, Rikke Eckhoff, Lise Borchgrevink, Kirsti Kraft, Ivar Grydeland, Hege Haug-Omre, Halfdan Bleken, Guro Tarjem og Annette Hobson. NRK markedsfører selv programmet som «Ekko - et aktuelt samfunnsprogram» og «NRK P2s magasin om samfunn, viten og livet». Werner Hosewinckel Christie (1877–1927). Werner Hosewinkel Christie (født 20. desember 1877 i Malvik, død 29. april 1927 i Hamar) var en norsk Professor, agronom og landbruksforsker. Familie. Christie var sønn av ingeniøren Johan Koren Christie (1827–1907) og Catherine Frederike Blom, gift juli 1907 med Karen Amalie Wedel-Jarlsberg i Stange, og de var foreldre til pianisten Amalie Christie, generalmajor Johan Koren Christie og generalmajor Werner Hosewinckel Christie og gjennom Johan, besteforeldre til politikeren Werner Christie.. Han var grandnevø til Eidsvollsmann og politiker Wilhelm Frimann Koren Christie and forretningsmannen Edvard Eilert Christie, og nevø til politikeren Hans Langsted Christie og arkitekten Christian Christie. Hans kusine Anna Christie ble gift med Jens Zetlitz Monrad Kielland og fikk barna Jacob Christie Kielland og Else Christie Kielland. Virke. Christie ble født i kommunesenteret Hommelvik i Malvik kommune, tok examen artium 1896 i Skien, og ble utdannet ved det Kongelige universitet for vetrinær og landbruksstudier (Landbohøjskolen) i København. Han arbeidet i Statistisk sentralbyrå fra 1901 med landbruksstatistikk, som sekretær i Landbruksdepartementet fra 1902 og begynte 1903 på studier i planteforedling i Danmark, Sverige og Tyskland. I 1905 ble Christe bestyrer av den første offentlige forsøksstasjonen i planteforedling i Norge (Norsk institutt for planteforskning), på Møystad ved Hamar. I 1915 ble han den første i Norge som tok dr.philos.-graden på et landbruksvitenskaplig emne med oppgaven "Undersøkelser over norsk graaert samt nogen krydsninger mellem former av den og Pisum sativum", i 1918 vendte hantilbake til Landbruksdepartementet, og i 1919 ble han professor ved Norges landbrukshøgskole. Fra 1921 bodde Christe på sin gård Vidarshov på Vang i Hedmark, hvor han drev forsøk i planteforedling. Han var også involvert i "Det kongelige selskap for Norges Vel". Siri Wolland. Siri Wolland (født 1962) er en norsk fotograf med lang og variert fartstid i norsk og internasjonal foto, film og TV. Tidlig på 1980-tallet tok hun sin fotografiske utdannelse ved Fotoskolan i Stockholm, Sverige (1981). Hun jobbet videre i Paris som motefotograf i forskjellige publikasjoner og jobbet som stillbildefotograf på filmset i filmer og TV-serier blant annet i; «Tous en boîte». Hun ble assistent filmfotograf i produksjoner tilknyttet de tre franske tv-kanalene FR3, TF1, Antenne2. Siri Wolland tok film og TV-utdannelse i London, ved Croydon College of Fine Art. Siri Wolland har også Cand Mag- utdannelse med kunsthistorie og medievitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun har fått fotografier innkjøpt av forskjellig kommersielle aktører, som Sponsor Service as og TV3 og fått publisert bilder i presse og ukepresse som for eksempel, Kvinner og Klær og Tique. Hun har laget 17 programmer på TV3 i serien «En liten historie» En serie om kunst og kultur. Wolland var den første til å lage en portrettutstilling ved Det Norske Teatret av alle skuespillere og musikere ved teatret (1989). Billedserien «Betong» er utstilt hos Riksantikvaren (2012). 1. Haugerud. Speidergruppa 1. Haugerud er en speidertropp i Oslo krets. Den ble startet 16/12-1945 som 1. Alnabru og besøkte landsleir på Mandal i 1948. Siden har speidere fra 1. Alnabru og senere 1. Haugerud vært med på alle landsleirene siden. Navneendringen til 1. Haugerud ble skjedde ved 25-årsjubileumet i 1970. Speidergruppene 1. Tveten KFUM og 1. Furuset har også blitt slått sammen med 1. Haugerud. Gruppa har lokaler i underetasjen i Haugerud kirke. Egyptiskarabisk. Egyptiskarabisk (arabisk:; "det morderne egyptiske språk," forkortet; "Maṣrī"; vanligvis kalt egyptisk dagligtale (; "al-Luġa al-Miṣriyyah al-ʿĀmmiyyah") eller egyptisk dialekt (; "al-Lahǧah al-Miṣriyyah") er språket som tales av flertallet av de moderne egyptere. Egyptiskarabisk er som navnet tilsier en variant av arabisk, som igjen tilhører den semittiske grensen av den afroasiatiske språkfamilien. Det har sitt opphav i Nildeltaet i Nedre Egypt, rundt hovedstaden Kairo. Språket nedstammer fra den talte arabiske varianten som ble bragt til Egypt i det syvende århundre med den muslimske erobringen, og ble påvirket av egyptisk koptisk, som nedstammet fra egyptisk, og andre språk som osmantyrkisk, italiensk, fransk og engelsk. De åtti millioner egypterne i dag utgjør et dialektkontinuum hvor kairodialekten er den mest fremstående. Den blir også forstått i store deler av den arabiske verden på grunn av dominansen til egyptisk media, noe som har gjort den til en av de mest talte og studerte variantene av arabisk. Begrepet egyptiskarabisk brukes ofte synonymt med kairoarabisk eller kairinsk, dialekten i den egyptiske hovedstaden. Landets navn på arabisk, "Maṣr", blir lokalt også brukt som navn på hovedstaden. På samme måte som parisisk fransk dominerer i Frankrike, er maṣrī dominant på alle nasjonale felter i Egypt. Selv om det i hovedsak er et talespråk, blir maṣrī også nedskrevet i romaner, skuespill og dikt og også i tegneserier, reklame, enkelte aviser og i transkripsjoner av folkelige sanger. I det meste andre skriftlige media og i TV-nyheter brukes moderne standardarabisk. Egyptiskarabisk skrives for det meste med det arabiske alfabetet, men det er også vanlig å transkribere det til det latinske alfabetet og IPA i lingvistiske tekster med det mål å lære ikkemorsmålstalende arabisk Egyptiskarabisk har ingen offisiell status i Egypt; moderne standardarabisk er det eneste offisielle språket. Ṣaʿīdīarabisk, talt i Nedre Egypt, blir regnet av Ethnologue og ISO 639-3 som en annen variant av arabisk. Også vestegyptisk arabisk (som har mer til felles med maghrebarabisk) og østegyptisk arabisk skiller seg fra egyptiskarabisk. Det arabiske chatalfabetet brukes også på Internett og i SMSer. Li Shizeng. Li Yuying (tradisjonell kinesisk: 李煜瀛, forenklet kinesisk: 李煜瀛, Wade-Giles: "Li Yü-ying"), bedre kjent under sitt stilnavn Li Shizeng (kinesisk: 李石曾, W.-G.: "Li Shih-tseng", født 29. mai 1881 i Beijing men nedstammende fra fylket Gaoyang i det som nå er provinsen Hebei i Kina, død 1973 på Taiwan) var en kinesisk skolemann og politisk aktivist på anarkistisk side. Ved sitt arbeid med å skaffe fransk utdannelse for unge kinesere tidlig på 1900-tallet og ved andre tiltak senere fikk han en meget stor betydning for kinesisk samfunnsutvikling og for formasjonen av de kinesiske samfunnseliter før 1949. Politisk stod han enkelte kinesiske anarkistiske sirkler nær. Han hadde studert både Proudhon og Kropotkin. Hans politiske moral var preget av universalisme og en synkretisme som bragte sammen både kinesisk tradisjon og vestlige frihetsidealer. Levned. Gan stammet fra en familie av mandariner hvorav noen hadde vært ministre i Qingdynastiets regjeringer. Li Yuying ble oppdratt i en ånd av åpenhet mot Vesten, og fikk i 1903 ledsage Kinas ambassadør Sun Baoqi til Paris. I Frankrike bestemte han seg etter kort tid at han ikke ville følge i familiens fotspor og slå inn på en embedsmannskarriere. Han slo seg med blant bøndene i Montargis, og ble der i tre år. Så tilbragte han tre år ved Sorbonneuniversitetet og Pasteurinstituttet og studerte da kjemi og biologi. I Paris i 1902 møtte han Wu Zhihui, og de formet et vennskap som skulle vare livet langt. I 1906 grunnla de sammen den første kinesiske anarkistiske organisasjon, «Nye Verden-selskapet». Snart etter begynte de publikasjonen av tidsskriftet "Xin Shiji" («Ny Æra»), som skulle utkomme i tre år. Li bidro med sine evner som skribent, oversetter og redaktør, og fokuserte på å obversette anarkistiske tekster og å kritisere mandsjustyret (Qing-styret) i hjemlandet. I 1907 sluttet han seg til den Qing-opposisjonelle undergrunnsbevegelsen Tongmenghui. I 1909 returnerte Li til Kina. Der hentet han 30 kinesere som inviterte til å arbeide ved fabrikken "Caseo-Sojaïne" i den parisiske forstad "La Garenne-Colombes". Dette var en fabrikk som Sun Yatsen hadde besøkt i 1909. Li Shizengs hensikt var tofoldig: Utvikling av produksjon av en rekke billige soyaprodukter, noe han anså som nyttig for å kunne møte de hyppig forekommende hungersnødene i Kina. Dessuten å muliggjøre at de kineserne han bragte til Frankrike å både studere og arbeide - intellektuelt og manuelt arbeid i samme monn. Etterhvert bragte denne bevegelsen, Mouvement Travail-Études, drøyt 2000 unge kinesere til Frankrike. Men på grunn av de økonomiske problemer som Frankrike etterhvert havnet i, ble arbeidskomponenten etterhvert nesten altoverskyggende. Det ble ikke lett å skaffe seg formell utdannelse samtidig. Li returnerte til Kina etter 1911-revolusjonen. Noen få år etter, i 1914, åpnet han den første kinarestauranten i Paris. I 1915 grunnla han i Paris «Ligaen for flittig arbeid og nøysomme studier» ("Qingong jianxue hui") og sammen med Cai Yuanpei i 1916 «Det fransk-kinesiske selskap for utdannelse» ("Fa Hua jiaoyuhui"). Meget av hans liv ble viet til sino-fransk utdannelsesarbeid. Li Shizeng returnerte til Kina etter Japans nederlag og dro til Shanghai i 1956. Han flyttet så til Taiwan der han døde 92 år gammel i 1973. Ṣaʿīdīarabisk. Ṣaʿīdīarabisk (arabisk:; uttale: [sˤɑˈʕiːdi]; egyptiskarabisk: [sˤeˈʕiːdi]) er den varianten av arabisk som tales av ṣaʿīdīene i Egypt sør for Kairo og ned til grensa til Sudan. Ṣaʿīdīarabisk deler lingvistiske trekk med både egyptiskarabisk og sudanesisk arabisk. Dialekter inkluderer mellom- og øvre-egyptiskarabisk. Talere av egyptiskarabisk forstår ikke nødvendigvis uten videre konservative varianter av ṣaʿīdīarabisk. Selv om ṣaʿīdīarabisk har lav status, fortsetter det med å bli mye brukt, inkludert av innflyttere fra landet som delvis har gått over til egyptiskarabisk. Den ṣaʿīdīarabiske genetivseksponenten blir for eksempel vanligvis erstattet av egyptisk "bitāʿ", mens realiseringen av /q/ som [g] beholdes (i egyptisk blir den realisert som [ʔ]). Andre- og tredjegenerasjons-ṣaʿīdīmigranter er enspråklige i egyptiskarabisk, men har beholdt sine kulturelle og familiære bånd med Sør-Egypt. Zhang Tailei. Zhang Tailei (, født juni 1898 i Changzhou i provinsen Jiangsu i Kina, død 12. desember 1927) var en kommunistisk opprørsleder. I 1927 anførte han det mislykkede Guangzhouopprøret, og ble drept. I 1921 ble Zhang sendt til det russiske Fjerne Østen for å avlegge rapport for Komintern for Det kinesiske kommunistparti. Zhang studerte så i Moskva i noen år. Men da han vendte tilbake til Kina var han negativt innstilt til de andre som hadde vendt tilbake i 1924. Hans kone, Wang Yizhi, grunnla Beijings Middelskole 101. Spermatofor. a> hann med en spermatofor (bak) En spermatofor er en pakke med sæd som hannen av mange dyregrupper lager for å gi til hunnen. Hunnen vil ta opp i seg sæd fra spermatoforen, eller i noen tilfeller hele spermatoforen, slik at befruktningen foregår inne i hunnens kropp. En spermatofor kan brukes til å overføre sæden uten nærkontakt mellom individene. Forplantning med spermatofor forener derved trekk ved både indre- og ytre befruktning. Invertebrater. Flere invertebrater formerer seg ved hjelp av spermatoforer. De best kjente er edderkoppdyrene, der de fleste gruppene har spermatoforer. Hos edderkopper spinner hannen en lite nett av silke hvor han plasserer spermen. Deretter trekker han spermvæsken opp i pedipalpene, som inneholder en blære for oppbevaring av sæd og en sprøytelignende struktur for å få denne inn i hunnene kjønnsåpning, epigynet. Hos skorpioner og de andre edderkoppdyrene plasseres spermatoforen på bakken, og hunnen blir posisjonert slik at hun kan ta opp pakken med epigynet selv. Hos tiarmede blekkspruter overfører hannen sine spermatoforer til hunnen ved hjelp av de ekstra lange fangarmene (det 5. parret). Hannen stikker den inn i hunnens kappehule. Der sveller de opp og skyter ut selve sædmassen med stort trykk. Spretthaler og en del insekter har også spermatoforer heller enn indre befruktning. Hos løvgresshopper inneholder spermatoforen foruten sæd også en betydelig mengde mat for hunnen. En slik spermatofor kalles en «bryllupsgave». Funksjonen er både å gi hunnen næring til å danne egg, og å holde henne opptatt med å spise spermatoforen heller enn hannen selv. Hos mange sommerfugler lager hannene en spermatofor som overføres direkte til hunnen gjennom indre befruktning, men inneholder mye næring. Næringen tas opp direkte via hunnens kjønnsorgan. Hunner hos enkelte arter vi parre seg med så mange hanner de kan for å sikre seg mest mulig næring til produksjon av egg. Virveldyr. De fleste virveldyr har enten indre befruktning (amniotene) eller ytre befruktning (fisk, de fleste amfibier). Hos mange salamandere fester imidlertid hannen en spermatofor nede ved bunnen av dammen der parringen foregår. Hunnen manøvreres til spermatoforen gjennom et parringsrituale. Hun kan deretter velge å ta den opp eller ikke, avhengig av hannens parringsdans. Vic Woodley. Victor Robert Woodley (født 5. april 1980 i Slough, England, død 23. oktober 1978) var en engelsk fotballspiller som spilte for både og under mellomtidskrigen. Praxair. Praxair Inc er et globalt Fortune 300-selskap som leverer atmosfæriske, prosess- og spesialgasser, høyytelses overflatebelegg og relatert service, ingeniørvirksomhet og teknologi. Blant gassene selskapet produserer er oksygen, nitrogen, argon-karbondioksid, helium og hydrogen. Antall ansatte på verdensbasis er 26 000 og selskapet er representert i mer enn 50 land. I Norge og Skandinavia er selskapet representert ved Yara Praxair AS. Aleksandr Anjukov. Aleksandr Anjukov (født 28. september 1982) er en russisk profesjonell fotballspiller som spiller for den russiske fotballklubben Zenit St. Petersburg. Han spiller i forsvar, og er også en del av. Anjukov har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Krylja Sovetov Samara fra Russland. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Roman Sjaronov. Roman Sjaronov (født 8. februar 1976) er en russisk profesjonell fotballspiller som spiller for den russiske fotballklubben Rubin Kazan. Han spiller i forsvar, og er også en del av. Sjaronov har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet FK Terek Grozny og Metallurg Krasnoyarsk fra Russland. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Roman Sjirokov. Roman Sjirokov (født 6. juli 1981) er en russisk profesjonell fotballspiller som spiller for den russiske fotballklubben Zenit St. Petersburg. Han spiller i forsvar, og er også en del av. Sjirokov har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Rubin Kazan og Saturn Ramenskoje fra Russland. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Igor Denisov. Igor Denisov (født 17. mai 1984) er en russisk profesjonell fotballspiller som spiller for den russiske fotballklubben Zenit St. Petersburg, hvor han har spilt hele sin karriere. Han spiller midtbane, og er også en del av. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Marat Izmajlov. Marat Izmajlov (født 21. september 1982) er en russisk profesjonell fotballspiller som spiller for den portugisiske fotballklubben Sporting CP. Han spiller midtbane, og er også en del av. Izmajlov har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Lokomotiv Moskva fra Russland. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Aleksej Berezutskij. Aleksej Berezutskij (født 20. juni 1982) er en russisk profesjonell fotballspiller som spiller for den russiske fotballklubben CSKA Moskva. Han spiller midtbane, og er også en del av. Berezutskij har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Chernomorets og Torpedo-ZIL fra Russland. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Zhang Zhenzhou. Zhang Zhenzhou (, levde på 600-tallet) var en kinesisk politiker under Tangdynastiet. Han var guvernør for Shuzhou (舒州) i Anhui. Hans administrasjon skal ha vært upartisk og vellykket. Dmitrij Kombarov. Dmitrij Kombarov (født 22. januar 1987) er en russisk profesjonell fotballspiller som spiller for den russiske fotballklubben Spartak Moskva. Han spiller midtbane, og er også en del av. Kombarov har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Dynamo Moskva fra Russland. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Mahan. Mahan var en løs føderasjon av mikrostater og stammer som eksisterte fra rundt 0-tallet f.Kr. til det 3. århundre sørvest på Koreahalvøya, i det som i dag er provinsene Chungcheong og Jeolla. Føderasjonen kom til etter utvandringer fra Gojoseon lenger nord og fra jinriket som foruten Mahan, ble oppløst i Jinhan og Byeonhan. Alle tre statene mente å være Jin-statens etterfølger. De tre statene har fått fellesbetegnelsen Samhan («Tre Han»). Baekje var til å begynne med en mikrostat i området til Mahan, men utviklet seg raskt, og under kong Goi (234 - 286) ble det som var igjen av Mahan innlemmet i det nye kongedømmet. Historie. Mahan utviklet seg trolig fra eksisterende bronsealdersamfunn fra 200-tallet f.Kr. til 100-tallet f.Kr. og som en følge av innvandring nordfra. Kong Jun av kongedømmet Gojoseon mistet trona til Wiman og flyktet til den koreanske staten Jin lenger sør rundt 194 f.Kr. - 180 f.Kr. Han og hans tilhengere antas å ha skapt en base i Jin. Det er ikke sikkert om Mahan erobret eller vokste opp rundt disse bosetningene, men Mahan ble påvirket av den nye kulturen nordfra. Innvandringen økte med Gojoseons fall og etableringen av de kinesiske kommanderiene i Liaoningregionen i 108 f.Kr. Dette beskrives i den kinesiske historieteksten "Sanguo Zhi", og flere hundre år senere i de koreanske "Samguk Yusa" og "Samguk Sagi". I 1. århundre ble statene Wolji/Mokji (月支/目支) som hadde etablert og utformet Mahanføderasjonen slått og erobret i kamper mot Baekje, og måtte gi tapt regionen som i dag ligger langs Hanelvas elvedal. Sanguo Zhi skriver at Han-staten falt i kamper mot Lelang-kommanderiet og Daifang-kommanderiet i år 246. Under konstant press fra Baekje overlevde bare 20 mikrostater fram til sent på 200-tallet. Baekje innlemmet eller erobret til slutt alle på 400-tallet, og utgjorde på den tiden koreas tre kongedømmer sammen med Silla og Goguryeo. Politikk. Mahankongene kalte seg av og til for «Konge av Jin» med referanse til den tidligere staten, som en mente å etterfølge og hevdet derfor også suverenitet over hele Samhan. Mange bronsegjenstander og produksjonsfasiliteter viser at Mahan trolig var den tidligst utviklede av de tre Samhan-statene. På høyden omfattet Mahan det meste av elvedalen rundt Hanelva, og dagens provinser Gyeonggi, Chungcheong og Jeolla. Den sterkeste politiske enheten var staten Mokji (목지국, 目支國) i Cheonan i Chungcheong. Arv. Historikere fra Goryeo identifiserte Mahan med Goguryeo, noe som ble støttet av samtidige verk som "Samguk Sagi", "Samguk Yusa" og "Jewang Ungi". Dette historiske synet ble tidlgere delt av Choe Chiwon, en kjent konfuciansk lærd og historiker, som levde mot slutten av Sillas eksistens. Bortsett fra den geografiske plasseringen beskriver kinesiske "Sanguo Zhi" at den etniske opprinnelsen til kongedømmet Jeong-anguk, en stat som etterfulgte Balhae, var Mahan. Sent i kongedømmet Joseon ble denne historiske betraktningen kritisert av den tidlige Silhaklæreren, Han Baek-gyeom som understreket at det var en forbindelse mellom Mahan og Baekje om en ser på den geografiske plasseringen. Vjatsjeslav Malafejev. Vjatsjeslav Malafejev (født 4. mars 1979) er en russisk profesjonell fotballspiller som spiller for den russiske fotballklubben Zenit St. Petersburg, hvor han har spilt hele sin karriere. Han spiller som målvakt, og er også en del av. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Aleksandr Kokorin. Aleksandr Kokorin (født 19. mars 1991) er en russisk profesjonell fotballspiller som spiller for den russiske fotballklubben Dynamo Moskva. Han spiller angrep, og er også en del av. Kokorin har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Lokomotiv Moskva fra Russland. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. 2. divisjon fotball for herrer 1980. 2. divisjon fotball for herrer 1980 var det nest øverste nivået i norsk fotball. 24 lag var fordelt på 2 avdelinger med 12 lag i hver. Opp- og nedrykk. Begge avdelingsvinnerne rykket direkte opp til 1. divisjon 1981. Nummer to i hver avdeling spilte kvalifisering mot hverandre. De to nederste lagene fra hver avdeling rykket ned. Direkte opprykk: (avdeling A) og (avdeling B) Opprykk via kvalifisering: (avdeling B) rykket opp etter kvalifiseringskamper mot (avdeling A). Nedrykk:, og fra avdeling A, og fra avdeling B. Vladimir Granat. Vladimir Granat (født 22. mai 1987) er en russisk profesjonell fotballspiller som spiller for den russiske fotballklubben Dynamo Moskva. Han spiller midtbane, og er også en del av. Granat har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet FK Zvezda Irkutsk fra Russland. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Jan Swammerdam. Jan Swammerdam (født 12. februar 1637 i Amsterdam, død 17. februar 1680 samme sted) var en nederlandsk zoolog. Swammerdam studerte allerede som gutt insekter med stor interesse. Han studerte medisin og naturvitenskap i Leiden og disputerte til doctor medicinae i 1667, med en avhandling om respirasjonsprosessen. Han vant et betydelig anerkjennelse for sin ferdighet å dissekere mindre dyr, særlig insekter og snegler. Han konstruerte et for den tiden et utmerket mikroskop og lykkes med fint forlengede glassrør å utføre injeksjoner i eller blåse opp også helt små organ. Hans undersøkelser av blant annet insektenes indre og ytre anatomi samt deres forvandlinger ble først overtruffet på 1800-tallet. Økonomiske og huslige bekymringer, og framfor alt, bekjentskapet med den religiøse svermerske Antoinette Bourignon satte ham i et sykelig pietistisk tilstand. Dette hadde innvirkning på hele hans forfatterskap, og hans seinere arbeider virker fortrinnsvis å gå ut på å bevise Guds allmakt og visdom; så også den posthumt utgitte "Biblia naturæ, sive historia insectorum in certas classes reducta etc." (1737-38). Sondre Nyvold Lid. Sondre Nyvold Lid (født 12. mai 1994 i Molde) er en norsk sprinter. Kirill Nababkin. Kirill Nababkin (født 8. september 1986) er en russisk profesjonell fotballspiller som spiller for den russiske fotballklubben CSKA Moskva. Han spiller midtbane, og er også en del av. Nababkin har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet FK Moskva fra Russland. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Denis Glusjakov. Denis Glusjakov (født 27. januar 1987) er en russisk profesjonell fotballspiller som spiller for den russiske fotballklubben Lokomotiv Moskva. Han spiller midtbane, og er også en del av. Glusjakov har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet SKA Rostov-on-Don og Zvezda Irkutsk fra Russland. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Igor Semsjov. Igor Semsjov (født 6. april 1978) er en russisk profesjonell fotballspiller som spiller for den russiske fotballklubben Dynamo Moskva. Han spiller midtbane, og er også en del av. Semsjov har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Zenit St. Petersburg og CSKA Moskva fra Russland. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Carlos Velasco Carballo. Carlos Velasco Carballo (født 16. mars 1971 i Madrid) er en spansk fotballdommer. I spanske Primera División dømte han sin første kamp i 2004. Hans første internasjonale sluttspill for landslag som dommer ble EM i fotball 2012, hvor han dømte åpningskampen mellom vertsnasjonen og. Han er en av 52 kandidater til å dømme i verdensmesterskapet i fotball 2014 i Brasil. Wen Zhenheng. Wen Zhenheng (, født 1585 i Suzhou i Kina, død 1645) var en mandarin, maler, og hagelandskapsarkitekt. Han nedstammet fra maleren Wen Zhengming. I 1621 fikk han embedsmannsgraden "zhusheng". I 1637 var han assisterende magistrat i fylket Longzhou i Shanxi. Samme år ble han utnevnt til sekreteriatsskriver av Chongzhen-keiseren. Wen Zhenheng ble kjent for kalligrafi, diktning og essayer. Han var også ekspert innen hagelandskapsarkitekt, og anla en berømt hage i Suzhou. Traktat om overflødige ting. Wen Zhenhengs mest kjente verk "Zhang Wu Zhi" (长物志, «Traktat om overflødige ting»), skrevet under perioden 1620-1627, var et encyklopedisk verk omhagekandskap og interiørdesign. Lázaro Borges. Lázaro Eduardo Borges (født 19. juni 1986 i Havana) er en cubansk stavhopper. Han har sølvmedalje fra VM i friidrett 2011 som beste resultat. Karriere. Han deltok ved CAC-mesterskapet i friidrett 2005 (som arrangeres av Central American and Caribbean Athletic Confederation) i Nassau på Bahamas, der vant han stavsprangkonkurransen med 4,80 meter, samme høyde som Abiexer Vegahan fra Mexico. Også ved CAC-mesterskapet i friidrett 2008 i Cali i Colombia fikk han gull, denne gangen hoppet han 5,50, og slo Dominic Johnson fra Saint Lucia med 20 cm. I 2010 fikk han en ny regional gullmedalje, da han vant det Iberoamerikanske mesterskapet i friidrett 2010 i juni. Han fikk sesongbestenotering på 5,60 og slo med det Fábio Gomes da Silva med 5 cm. Borges satte ny cubansk rekord på 5,90 meter ved VM i friidrett 2011 i Daegu i Sør-Korea, og fikk med det sølv i stavsprang. Polske Paweł Wojciechowski vant gullet, med samme høyde, men vant fordi han kun trengte to forsøk på 5,90, mens Borges brukte tre forsøk. Senere på høsten, 28. oktober, vant han gull ved Panamerikanske leker 2011. Her hoppet han 5,80. Sølvet gikk til Jeremy Scott, og bronsen til Giovanni Lanaro. Han satte ny personlig og cubansk rekord innendørs i februar 2012, da han kom på 4. plass ved Pole Vault Stars i Donetsk i Ukraina. Ved VM i friidrett innendørs 2012 nådde han finalen, og endte på femteplass med 5,70. Vitenskapsåret 1637. Vitenskapsåret 1637 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1637. Vitenskapsåret 1680. Vitenskapsåret 1680 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1680. __NOTOC__ Rita Ora. Rita Sahatçiu Ora (født 26. november 1990 i Priština i Jugoslavia) er en kosovoalbansk-britisk sanger, låtskriver og skuespiller. I 2009 deltok hun i. Senere det året signerte hun til Roc Nation. Gu Zhengyi. Gu Zhengyi (kinesisk: 顾正谊, født i Huating i prekturet Songjiang - nå i Shanghai - i Kina) var en kinesisk maler under Mingdynastiet. Hans fødsels- og dødsår er ukjent. Hans stil var inspirert av Huang Gongwang, og han stod Song Xu og Sun Kehong nær. Tuff Tuff Tuff. "Tuff Tuff Tuff" er et studioalbum fra det norske boogierock-bandet Backstreet Girls. Plata ble utgitt på CD av FaceFront i 2001, og LP av Kick Me Records i 2009. LP-en kom i 2 forskjellige farger: svart og blå vinyl. Den ble utgitt i 500 eksemplarer: 250 svarte og 250 farget vinyl. «Don't Let Me Down» ble sendt ut som ettspors promosingel for plata. Den kom uten cover. Jernbaneulykken i Nosaby. Jernbaneulykken i Nosaby (svensk: "Järnvägsolyckan i Nosaby" eller "Tågolyckan i Nosaby") inntraff den 10. september 2004 klokken 9.07 i byen Nosaby i Kristianstad kommune, Sverige. Ulykken. Klokken 7.33 gikk tog 357 fra Karlskrona til Malmö. Ifølge vitner skulle en lastebil kjøre over jernbaneovergangen ved Nosaby kirke mens bommene skulle stenges klokken 9.00. Toget kjørte inn i lastebilens tilhenger og tilhengerens innhold, pellets, ble spredt ut over et stort område. Lastebilen ble slengt framover og inn i en annen lastebil som ventet på at bommene skulle åpne. Den første vognen sporet av totalt og roterte 180º. Den andre og tredje vognen sporet også av og skinnene og banevollen ble ødelagt. To førere som var lengst framme i toget døde og 47 passasjerer ble skadet. Rettsprosess. Lastebilsføreren hevdet at han ikke så at bommene skulle stenges fordi han «ble blendet av solen». Han ble dømt for ikke å kjøre ut fra overgangen gjennom bommene. I stedet gikk han ut av lastebilen og prøvde å løfte bommene og lastebilen ble stående igjen på overgangen. Den 19. desember 2005 ble han dømt av Kristianstads tingsrätt til fengsel i 1 år og 2 måneder for uaktsomhet i trafikken og for at ha forårsaket død og kroppsskader. Malexander kirke. Malexander kirke (svensk: "Malexanders kyrka") er en steinkirke som ligger i byen Malexander i Boxholm kommune, Sverige. Historikk. Man antar det har vært en kirke i Malexander siden 1200-tallet. Den første kjente informasjonen om en kirke er fra 1345 da hellige Birgittas farbror Knut Jonsson, som eide setegården "Aspenäs", testamenterte penger til kirken og presten Lambertus. Kirken ble bygget av tre. I 1587 brant den og en ny trekirke ble bygget. Man tror at sakristiet var uskadet av brannen. På 1800-tallet ble kirken for liten og i 1877 startet man å reise en ny steinkirke etter tegninger av Ernst Jacobsson rett sør for trekirken. I 1881 åpnet steinkirken og året etter ble den gamle trekirken revet. I 1929 oppsto det en brann i kirken, men den ble bygget opp igjen og innviet i 1931. Imperium 3000. "Imperium 3000" er et norsk terningløst rollespill laget av Torbjørn Lien, utgitt på eget forlag i 1993. Setting. Spillet foregår omlag tusen år inn i fremtiden. Spillet beskriver en lang historie som bl.a. innebærer en utenomjordisk epidemi som raserte sivilisasjonen. Men menneskene kom seg på beina igjen, bare for å stå ovenfor en ny fiende: Intelligente maskiner. Jorden er nå totalt ødelagt av maskiner med kunstig intelligens som driver en nådeløs og høyteknologisk jakt på menneskeheten med det mål å utslette den. Denne maskinelle fienden kalles "Maskinveldet". En av måtene dette skjer på er gjennom å infiltrere alle datanettverkene som finnes, med det mål å vende menneskenes teknologi mot dem selv. Menneskene er ved hjelp av ormehull- og annen overlyshastighetsteknologi spredt ut i nesten hele Melkeveien i et forsøk på å unnslippe maskinene, eller seg selv. Etter Jordens ødeleggelse ble nemlig planeten "Tellúdyo" i Procyon-systemet en hovedbase for det som skulle bli kalt "Imperiemakten", et galaktisk imperium som deler galaksen inn i tre soner. Flere kriger mot Maskinveldet og menneskene imellom har gjort at det kun er den innerste sonen, "Sone 1", som er under full kontroll av Imperiemakten. "Sone 2" er bare delvis kontrollert, mens "Sone 3" er preget av en rekke selvstendige statsdannelser. Spillernes karakterer er i hovedsak tilknyttet en organisasjon. Det finnes en rekke organisasjoner i galaksen, som enten bekjemper Maskinveldet, Imperiemakten eller begge. Organisasjonen definerer i stor grad hvordan karakterene skal forholde seg til ulike situasjoner som oppstår. Spilltillegg. Kort tid etter utgivelsen av hovedboken i 1993 annonserte forfatteren at en stor tilleggsmodul ville komme, kalt Procyon. Denne ble imidlertid aldri utgitt. Boxholm kirke. Boxholm kirke den 12. oktober 2008 Boxholm kirke (svensk: "Boxholms kyrka") er en slaggsteinkirke i nygotikk som ligger i Boxholm, Sverige. Kirken ble reist fra 1895 av Boxholms AB etter tegninger av Gustaf Petterson. Den ble innviet 12. september 1897. Ácin Dambágin. "Ácin Dambágin" er en norsk litterær fanzineserie skrevet og illustrert av Torbjørn Lien, utgitt på forlaget Løvehulen i årene 1999-2001. Serien består av tre hefter som beskriver en original fantasyverden der religion og myter er helt sentrale. Opprinnelig var prosjektet ment å bli et rollespill, men prosjektet utviklet seg til å bli en selvstendig fantasyverden som skiller seg fra tradisjonell fantasy på svært mange måter. Blant annet ved å ikke inkludere tradisjonelle elementer som alver, drager, magi, osv. Heftene fikk alle svært god mottakelse av anmeldere. Heftet beskriver verden ut fra verdensbildet til det "kamiske" folket. Et av kjennetegnene på serien, ved siden å bygge opp en omfattende historisk og mytologisk bakgrunn for dem, er forsøket på å utvikle egne språk. Især framtredende og utviklet er språket til kamaene, kalt "Camaai Ocao". "Ácin Dambágin" er et kamisk religiøst uttrykk som kan oversettes med "Under Dambágins beskyttelse". Utgivelsene. Gánaio Ocabuo – Fallets Tidsalder "(40 sider, 1999)". Heftet beskriver verdens første år sett igjennom øynene til et folk kalt kama. Historiene her beskriver den kamiske skapelsesmyte kan man si. Cabuaveöai Elédiaeas – Legender fra Skyggetiden "(36 sider, 1999)". Kamiske fortellinger og legender satt til den tidsepoken de kaller "Skyggetiden". Aönáios – De Utvalgte "(56 sider, 2001)". Et hefte som beskriver ulike sider ved den kamiske religion og historie i Den Alemiske Tidsalder. I følge forfatteren var planen å utgi en rekke flere hefter i serien, men prosjektet synes å være lagt på is. Slaget ved Hwangsanbeol. Slaget ved Hwangsanbeol (hangul:, hanja:), var et avgjørende militært slag mellom de to koreanske kongedømmene Baekje og Silla i 660. Slaget ble en avgjørende seier for Silla. Kong Muyeol av Silla fikk omsider etablert en allianse med keiser Gaozong av Tang-Kina. Samtidig led Baekje under kong Uija som regjerte et kongedømme preget av interne maktkamper blant landets ledende og aristiokrati, samt av korrupsjon og dekadanse innad i hoffet. Staten og hæren ble neglisjert. Baekje var på denne tiden alliert med det koreanske kongedømmet nord på Koreahalvøya, Goguryeo. Tang-Kina og Silla var på sin side allierte og angrep Goguryeo første gang i 645 i Goguryeo–Tang-krigen som skulle vare til 668. Formålet for begge var å erobre det koreanske kongedømmet for å ekspandere, men de ble slått tilbake. Silla-Tang-alliansen, dels frustrert over Goguryeos Yeon Gaesomun, endret strategi og valgte å angripe Goguryeos allierte først. I 660 startet Sillas Kim Yu-sin felttoget. Han hadde samlet 50 000 soldater, mens Tang-dynastiet stilte med en 2-3 ganger større hær, kildene sier mellom 122 711 og rundt 130 000 soldater), som ble sendt til Korea med skip. Da dette ble kjent for kong Uija hadde han allerede mistet sine ministres støtte og klarte bare å samle sammen en militær styrke på 5 000 soldater. Han utnevnte general Gyebaek som kommandør og sendte han for å møte Kim Yu-Shin i kamp. Baekjehæren kom til Hwangsanbeol først. Gyebaek satte leir og samlet styrkene som han deretter gav en heroisk tale. Han minnet soldatene om at Goujian slo ut 700 000 soldater med bare noen få tusen. Talen samlet Baekjesoldatene, som forbredte seg på å møte den overlegent større styrken fra Silla. Kim Yusin ankom slagstedet snart og Sillasoldatene forsøkte først et massivt angrep. Baekjesoldatene kjempet imidlertid med døden i helene og klarte å slå tilbake fienden og seiret i alle de fem angrepsbølgene. Sillastyrkene mistet krigsmoralen og general Kim Pumil sendte hans unge sønn, og hwarang, Gwanchang, for egenhendig å kjempe mot fienden. Gwanchang ble tatt til fange av Baekjestyrker men han ble løslatt av Gyebaek. Den unge elitesoldaten returnerte til Sillabasen, og gjentok angrepet. Gyebaek tok han på ny til fange, og fordi han respekterte sin unge motstander ble Gwanchang henrettet og kroppen returnert til Sillabasen. Gjennom Gwanchangs martyrdød, klarte Sillasoldatene å finne tilbake sin moral og Kim Yu-shin startet et massivt angrep på de stadig færre Baekjesoldatene. Det endte med at Kim Yu-Shins styrker vant, mens Gyebaek døde i slaget. Kim sa senere at hans fiende var en mann med både ære og mot. Slaget var den siste motstanden som kongedømmet Baekje klarte å mønstre mot den invaderende Silla/Tanghæren. Sillasoldatene samt 13 000 soldater fra Tang angrep under ledelse av Kim Yu-Shin og den kinesiske general So Jung-Bang Baekjes hovedstad, Sabi (dagens Buyeo). Byen ble beleiret men kong Uija og kronprinsen unnslapp til Ungjin (dagens Gongju), men overgav seg da Sabi ble erobret. Uija ble fraktet til Tang-Kina sammen med sine sønner, Buyeo Hyo og Buyeo Yung, 88 soldater og 12 807 bønder. En tredje sønn, Buyeo Pung, forsøkte senere å gjenetablere farens kongedømme, men etter slaget ved Baekgang tre år senere der de siste rester av Baekjehæren sammen med sine japanske allierte tapte mot en kombinert Tang-Sillahær var det hele over. Moderne beskrivelse. Slaget, der den 5000 soldaters store Baekjehæren tapte mot en ti ganger større Sillahær, er gjenskapt i en koreansk krigsfilm, "Hwangsanbul", det to av skuespillerne er Park Joong-hoon (박중훈) og Jeong Jin-yeong (정진영). Under Baekjefestivalen som blant annet avholdes i Buyeo var det i 2008 en gjenskapelse av slaget i parken i Nonsan langs elva. Timebomb (Kylie Minogue-sang). «Timebomb» er en sang av den australske sangerinne Kylie Minogue, skrevet av Karen Poole, Matt Schwartz og Paul Harris, utgitt som en del av "K25" feiringen, til minne om 25 år av hennes karriere i musikkbransjen. Sangen ble utgitt den 25. mai 2012 av Parlophone, tre dager før Minogues 44. fødselsdag. Informasjon. I slutten av 2011 uttalte Minogue at hun ville bli feire "K25", årsdagen for Minogue å ha tilbrakt 25 år i musikkbransjen. I mars 2012 annonserte hun begynte hennes turne "Anti Tour", en serie konserter med B-sider og demoer. I begynnelsen av 2012 annonserte Minogue hun ville gi ut et samlealbum som hun ville spille inn akustisk til årsdagen. Etter dette kunngjorde Minogue utgivelsen av hennes samlealbum "The Best of Kylie Minogue". I mai 2012 kunngjorde "Herald Sun" at Minogue ville gi ut en singel med tittelen «Timebomb». Komposisjon. "Timebomb" er en dansepop-sang, som også inkluderer elementer av synthpop, house og nu-disco. Sangen har også likheter med hennes sang «Cherry Bomb» fra 2007. Listeplasseringer. I Storbritannia nådde sangen nummer 31 på UK Singles Chart etter to dager med salg og solgte over 10.000 eksemplarer. Sangen har oppholdt seg på den posisjon i to uker. I Europa nådde sanger nummer førtifire i Nederland og nummer tjueseks i Irland. «Timebomb» nådde nummer elleve i Finland og nummer 61 i Østerrike. I Belgia nådde sangen nummer 43 i Flandern og nummer 49 i Wallonia. I Australia nådde sangen nummer tolv på ARIA Charts. Men sangen nådde førsteplass på den australske danseliste. I New Zealand nådde sangen nummer trettitre på RIANZ. Robert Munro (arkeolog). Robert Munro (født 21. juli i Ross-shire, død) var en skotsk arkeolog. Han ble utdannet ved University of Edinburgh og var lege i Kilmarnock til 1886 da han rettet all sin oppmerksomhet mot arkeologisk forskning. Munro var medlem av mange akademier både i hjemlandet og utenlands og utga flere bøker om emnene han forsket på. James Fergusson (arkeolog). Maleri av Ratha Yatra festivalen i Puri, India malt av James Fergusson James Fergusson (født 22. januar 1808 i Ayr, død 9. januar 1886 i London) var en skotsk arkeolog, arkitekt og sakprosaforfatter. Fergusson drev først med handelsvirksomhet og var en tid forretningsmann i India, der han i løpet av vidtrekkende reiser gjorde seg fortrolig med eldre indisk byggekunst. Den første frukten av disse studiene var hans "Illustrations of the rock-cut temples of India" (1845). Deretter fulgte en mengde andre arbeider som også var illustrerte av ham selv, deriblant "Historical inquiry into the true principles of beauty in art" (1848), 1. del av et tiltenkt stort verk over den gamle kunsten. Det materialet, som Fergusson samlet til dette, benyttet han siden for sin "Illustrated handbook of architecture" (I, II, 1855; nytt opplag i 3 bind 1865-1867, innfatter også "History of the modern styles of architecture" som ble utgitt separat i 1862). Vidare utga han "The holy sepulchre and the temple at Jerusalem" (1865; en omarbeiding av et skrift fra 1861), "History of architecture in all countries" (2. opplag i 4 bind, 1873-1876, utvidet med en "History of indian and eastern architecture", som var et særlig gedigent og høyt verdsatt verk), "Tree and serpent worship; or, illustrations of mythology and art in India etc." (1868), "Rude stone monuments in all countries" (1872) og, sammen med J. Burgess, "The cave temples of India" (1880). Fergusson forfattet også flere utmerkede skrifter om festningsverk, blant annet. "Essay on a proposed new system of fortification" (1849), hvor han betonte bruken av jord framfor mur i festningsverk noe som seinere ble sett på som framsynt. Ulrik Malt. Ulrik Fredrik Malt (født 1946) er avdelingssjef og avdelingsoverlege ved avdeling for nevropsykiatri og psykosomatisk medisin, Klinikk for kirurgi og nevrofag, Oslo Universitetssykehus- Rikshospitalet og samtidig professor II (bistilling) i medisin (psykiatri) ved det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. Ulrik Malt tok eksamen artium i 1965 og studerte medisin ved Universitetet i Münster (Westfalen, Tyskland) og Universitetet i Oslo. Malt stilte som sakkyndig vitne i Breivik-saken hvor han av aktoratet (bistandsadvokatene) var bedt om å gi en generell oversikt over diagnostikk og differensialdiagnostikk ved psykiske lidelser og drøfte ulike årsaker til at to sett av fagfolk kunne komme til ulik konklusjon. Malt mente at det fantes metodologiske svakheter ved begge de sakkyndige utredningene. På grunnlag av gjennomgang av de sakkyndige rapporter og egne observasjoner av tiltalte under rettssaken, men med forbehold om at han ikke hadde undersøkt Breivik personlig, anførte Malt i retten at en mulig alternativ forklaring på mange av Breiviks adferdstrekk kunne være Aspergers syndrom, eventuelt kombinert med Tourettes syndrom i tillegg til personlighetsforstyrrelse. Han presiserte imidlertid at denne type lidelser ikke kunne forklare drapene 22.7. Blant annet anførte han at psykologiske forhold (barndom, oppvekst) såvel som forhold relatert til høyreekstrem ideologi og et liv i en virtuell verden også måtte tas i betraktning hvis man skulle forsøke å forstå Breiviks handlinger. Trond Blattmann. Trond Henry Blattmann (født 1964) var politisk rådgiver i Fornyings- og administrasjonsdepartementet i perioden 22.10.2009 – 01.07.2011. Han har hatt en rekke politiske verv i Arbeiderpartiet. Hans sønn Torjus Jakobsen Blattmann ble drept på Utøya 22. juli 2011. Han ble valgt til styreleder for Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene. Totalt døde 77 mennesker under de to terroraksjonene. Mette Yvonne Larsen er koordinerende talsmann og bistandsadvokat for de etterlatte. Se også Liste over personer som døde i terrorangrepet i Norge 2011. Kryptider. Kryptider er en vitenskaplig betegnelse som beskriver arter som ikke er bekreftet av vitenskapen. Kryptider kan således også være fabeldyr, som ikke kan utelukkes å enten eksistere eller ha eksistert, eller dyr man ikke visste eksisterte. Det er ikke uvanlig at noen kryptider anerkjennes som ekte arter av noen. I 2003 meldte BBC om en 12 meter lang biologisk del av et sjødyr som var skylt opp på en strand i Chile. Fortsatt vet man ikke hva slags dyr det er snakk om, men marinbiologer har antydet at det enten er en ny og hittil uoppdaget art eller deler av en art (en kjempeblekksprut eller lignende) som ikke lar seg beskrive. Tenure. Tenure er et begrep som brukes hovedsaklig i engelskspråklige land. Tenure gis som regel til professorer eller andre med høy akademisk bakgrunn. Tenure betyr at vedkommende ikke kan bli oppsagt (med mindre svært gode grunner foreligger, som f.eks. lovbrudd). Dommere kan også få tenure, det betyr at de kan utføre juridiske avgjørelser selv om staten, som er arbeidsgiveren, er uenig. Bragdøya Kystlag. Bragdøya Kystlag er en frivillig organisasjon i Kristiansand som arbeider med og for bevaring av en levende kystkultur. Kystlaget er et lokallag av Forbundet KYSTEN, og har restaurert gamle sjøboder ved brygga på Bragdøya, som ligger mellom Odderøya og Andøya. Laget har hovedbase på Bragdøya kystkultursenter i de restaurerte sjøbodene. Luuk de Jong. Luuk de Jong (født 27. august 1990 i Aigle i Sveits) er en nederlandsk fotballspiller som spiller angrep for den nederlandske klubben Borussia Monchenglabach. Han har tidligere spilt for De Graafschap og er lillebror av Siem de Jong, som er fotballspiller for serierivalen Ajax Amsterdam. Han var også en del av Nederlands tropp under EM i fotball 2012. Klubbkarriere. Luuk de Jong ble født i Sveits av nederlandske foreldre, som spilte profesjonell volleyball i landet. Da Luuk var fire år flyttet familien tilbake til Nederland. Han begynte sin fotballkarriere med ungdomsfotball hos De Graafschap i 2001 sammen med sin bror Siem. De Graafschap. I 2008 skrev han under på en ettårig kontrakt med De Graafschap og fikk sin førstelagsdebut i Eredivisie i november samme år, da han kom inn som innbytter i kampen mot NAC Breda. I hans første sesong rykket klubben ned til Eerste divisie, men rakk å spille 14 seriekamper og noterte seg for to seriemål. FC Twente. I april 2009 meldte de Jong overgang til FC Twente, hvor han skrev under på en treårskontrakt. I sin første sesong for klubben var han med på å vinne Eredivisie samt Johan Cruijff Schaal. Den påfølgende sesongen ble etterfulgt av seier i KNVB Cup og nok en finaleseier i Johan Cruijff Schaal. Internasjonal karriere. Luuk de Jong fikk sin landslagsdebut for i en vennskapskamp mot den 9. februar 2011 (3–1), hvor han kom inn som innbytter for Dirk Kuyt. Hans første landslagsmål kom i EM-kvalifiseringskampen mot i september 2011 (2–0), som var med på å sende Nederland til EM i fotball 2012 i Polen og Ukraina. de Jong ble siden tatt ut i den nederlandske EM-troppen av landslagstrener Bert van Marwijk. Huang Gongwang. Huang Gongwang (kinesisk: 黃公望, pinyin: "Huáng Gōngwàng"; født i 1269 i Changshu i Kina, død 1354) var en kinesisk maler under den senere del av Yuan-dynastiet. Han er den eldste av «de fire store mestre av Yuan». Hans fødeland var Lu Jian (). En stund var han embedsmann, så ble han daoistisk prest. Han tilbragte sine siste år i Fuchunfjellene nær Hangzhou og fordypet seg i daoismen. Det var her at han ca 1350 fullførte et av sine mest kjente verker, «Bosted i Fuchunfjellene». Han brøt med tidens konvensjoner for Shan shui-landskapsmaleri. Han hadde to stiler. Den ene var avhengig av skarlagensrød og den andre var i svart blekk. Han skrev også dikt, og hadde også talenter innen musikken. Huang skrev et traktat om landskapsmaleri, «Landskapsmaleriets hemmeligheter» (寫山水訣, "Xiě Shānshuǐ Jué"). Baby It's You (sang fra 1961). «Baby It's You» er en sang hvor melodien ble skrevet av Burt Bacharach og teksten av Mack David og Barney Williams. Williams' egentlige navn var Luther Dixon som også var produsent for «Baby It's You». Sangen ble utgitt på singel i desember 1961 og 3. februar 1962 nådde den 8. plass på Billboard Hot 100 i USA. The Beatles' versjon. Burt Bacharach var veldig stolt av det faktum at The Beatles hadde spilt inn en av hans komposisjoner på sitt britiske debutalbum. Gruppen spilte «Baby It's You» på sine konserter i 1962 og 1963. 11. februar 1963 befant de seg i Abbey Road Studios og blant de siste sangene de festet til teip var «Baby It's You». De spilte inn tre tagninger. Ni dager senere la produsent George Martin på celesta og piano uten at gruppen var tilstede i studio. Pianoet ble sløyfet under remiksing. Den ferdige innspillingen ble utgitt 22. mars 1963 på albumet "Please Please Me". I USA ble den først utgitt 22. juni 1963 på albumet "Introducing The Beatles". «Baby It's You» versjoner fremført i BBC Radio. Versjonen fra "Pop Go The Beatles" ble utgitt på "Live at the BBC" (1994) og CD-singlen "Baby It's You" (1995). Song Xu. Song Xu (, født 1525 enten i Jiaxing eller i Huzhou i provinsen Zhejiang i Kina, dødsår ukjent) var en kinesisk landskapsmaler. Song ble etterhvert buddhistisk prest. Han var svært belest og var influert av chan-buddhismen. Hans hovedområde som maler var landskaper, men han malte også mennesker. Mot slutten av 1500-tallet reiste han rundt i store deler av Kina. En malerull fra 1543 gjengir hans studier av Song-dynasti-maleren Xia Gui. Somg skal ha blitt inspirert av verkene til Shen Zhou. Songs eksentriske malerier er ofte karakterisert av inskripsjoner i skrifttegn i arkaisk kalligrafi. Et maleri som forestiller buddhistiske arhater er datert tilsvarende 1605. Andre verker viser at han fremdeles var produktiv i en alder av 81 år. Song Xu var en indivisualistisk og uavhengig kunstner som for det meste ikke holdt seg til sin tids store skoler innen malerkunsten. Muyeol av Silla. Taejong Muyeol av Silla (koreansk hanja: 太宗武烈王; hangeul: 태종무열왕; revidert romanisering: "Taejong Muyeol Wang"; 602-661), personlig navn Gim Chunchu (金春秋; 김춘추) var den tjueniende herskeren av det koreanske kongedømmet Silla, som han hersket over fra 656 til sin død i 661. Han hat fått æren for å ha startet foreningen av Koreas tre kongedømmer, som hans rike Silla var ett av; to to andre het Baekje og Goguryeo. Muyeol var også en barndomsvenn av general Kim Yu-sin, som også ble hans svoger da Muyeol giftet seg med Yusins yngre søster. Bakgrunn. Kong Taejong Muyeol ble født med "hellig blod"-rangen "seonggol". Hans far, Gim Yongsu (金龍樹), var en av sønnene til Sillas tjuefemte konge, Jinji. Da Jinji ble styrtet i 579 ble alle medlemmer av hans gren av kongefamilien, inkludert Gim Yongsu, regnet for uegnede til å herske over kongedømmet. Men siden Yongsu var en av de få gjenværende "seonggol"ene, og siden han giftet seg med en "seonggol"-prinsesse, kong Jinpyeongs datter Cheonmyeong, ble deres barn dermed en "seonggol" med rett til å kreve tronen. Gim Yongsu ble så et mektig medlem av rikets regjering, men siden mistet han all makta til Gim Baekban, kongens bror. For å overleve gikk han med på å bli degradert til "jingol", rangen under "seonggol". Slik mistet han sin mulighet til å bli konge, og det samme skjedde med hans sønn Gim Chunchu. Men da alle "seonggol"ene var døde måtte man finne en "jingol" til å overta tronen. Medlemmene av regjeringa ville ha Gim Alcheon (aka. So Alcheon), som da var "sangdeung", den øverste stillinga i regjeringa, til å overta tronen. Hans far var en "seonggol" som hadde giftet seg med en "jingol" slik at hans sønn ikke ville bli en "seonggol" og dermed måtte ta del i kampen om tronen. Men Kim Yu-sin støttet Gim Chunchu, og Gim Alcheon nektet å bli konge, og støttet heller Gim Chunchu, som dermed ble satt på tronen. Regjeringstid. Som konge hadde Muyeol et godt kjennskap til Tang-dynastiets keiser Gāozōng, siden han og keiseren hadde vært venner før Gāozōng ble keiser. Muyeol hadde støttet keiseren, som siden svarte med å støtte kong Muyeol. Han brukte mye tid på å trygle Táng om å ødelegge riket Baekje, noe Táng til slutt sa seg villig til i 660, og de sendte da en hær på 130.000 soldater under general Su Dingfang. I mellomtiden dro Kim Yu-sin fra Silla med 50.000 soldater og utkjempet det blodige slaget ved Hwangsanbeol, hvor Baekje led et alvorlig nederlag. Kong Uija av Baekje svarte med endelig å overgi seg. Hans rike ble så erobret av Silla, som dermed hadde Goguryeo som sin eneste rival på Koreahalvøya. I juni det følgende året døde Muyeol, og han ble etterfulgt av sin sønn Gim Beopmin, som ble kong Munmu av Silla. Toril Johannessen. Toril Johannessen er en norsk kunstner født 1978 i Harstad. Johannessen har hatt separatutstillinger i Bergen og Oslo og deltatt med verker i utstillinger i Wien, Amsterdam, Göteborg og Rotterdam. Hun er i 2012 representert med verk i den internasjonale mønstringen av samtidskunst documenta (13), utsstillingssted Ottoneum. Jinpyeong av Silla. Jinpyeong av Silla (koreansk hanja: 眞平王; hangeul: 진평왕; revidert romanisering: "Jinpyeong Wang"; 565?-632), personlig navn Baek Jeong (白淨; 백정) var den tjuesjette herskeren av det koreanske kongedømmet Silla, et av Koreas tre kongedømmer, som han hersket over fra 579 til sin død i 632. Kong Jinpyeong fulgte i sin farfar, den tidligere kong Jinheungs fotspor i å omorganisere det sentrale styret, og da hans rike ble involvert i mange konflikter med de rivaliserende rikene Baekje og Goguryeo, sendte han utsendinger for å styrke båndene til de kinesiske dynastiene Suí og Táng. Jinpyeong er også kjent for å ha støttet buddhismen som en åndelig retningslinje for sitt rike, og han oppfordret til buddhistiske studier. Han ble etterfulgt av den eldste av sine tre døtre, som ble dronning Seondeok av Silla. Aase Texmon Rygh. Aase Texmon Rygh (født 13. april 1925 i Troms) er en norsk billedhugger. Hun er utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole 1944–46 og kunstakademiet i København under Einar Utzon-Frank 1948–49. Aase Texmon Rygh har fra 1950 hatt en rekke utstillinger i Norge og en retrospektiv utstilling i Henie-Onstad kunstsenter i 1992. Hun har hatt soloverker og deltatt i gruppeutstillinger i GAD i Oslo, i Bergen Kunstmuseum og Middelheim-museet i Antwerpen (1959,1979) og i biennalen i São Paulo i 1963. Hun er representert med verk under documenta 13 i 2012, utstillingssted Ottoneum. It Don't Come Easy. "«It Don't Come Easy»" er en sang skrevet og først utgitt på singel-plate av Ringo Starr på The Beatles' plateselskap Apple Records i April 1971. Den nådde topplassering på hitlistene i Canada, fjerdeplass på listene i både USA og Storbritannia, og femteplass i Norge. Det var Ringo Starrs endelige gjennombrudd som soloartist etter tiden med The Beatles, selv om han hadde utgitt to LP-albumer med sparsomt salg. Denne sangen ble i lang tid regnet som Starrs "signaturlåt". Plateomslaget oppgir Starr som komponist og tekstforfatter alene, selv om det er kjent at George Harrison bidro med mye råd og hjelp. Innspillingen er gjort med hjelp fra mange andre kjente artister også, i tillegg til George Harrison finner vi også Klaus Voormann på bassgitar, Stephen Stills på piano, og flere medlemmer fra gruppa Badfinger med gitar og bakgrunnsvokal. Innspilling. Førsteinnspillingen(e) av sangen ble gjort i februar 1970 i Abbey Roads studio 2. På denne tiden var sangen ikke helt ferdig, og ble innspilt med arbeidstittelen "You Gotta Pay Your Dues". Loggene forteller om tallrike enkeltopptak, av hvilke opptak #20 ble valgt. George Martin var produsent under disse opptakene. Dagen etter la George Harrison på noen gitarakkorder og litt overdub, men sangen ble så lagt til side, fordi den neppe ville bli ferdig til å bli med på Ringos album Sentimental Journey, som ble sluppet i slutten av mars. I mars re-mikset George Harrison opptaket fra februar igjen, nå var tittelen endret til det navn den etterhvert ble kjent under. Sangen ble igjen lagt til side. Rykter om at en singel-utgivelse var i vente ble avvist av plateselskapet, som heller håpet på en hit fra LPen "«Sentimental Journey»". Sangen "Early 1970" var holdt for mer aktuell, siden teksten omhandlet perioden da Beatles gikk hver til sitt. Dessuten var denne melodien enda mer Ringo's egen, han sto for hoveddelen av tekst og musikk, og han sto for vokal, gitar og trommer. Imidlertid ble ikke Sentimental Journey noen salgssuksess, og Apple utsatte singel-utgivelsen. Istedet slapp de etterhvert ut "«Beaucoups of Blues»", tittelsporet fra Ringos Country-LP utgitt i september 1970, uten at denne nådde noen høye plasseringer. I oktober 1970 gjorde George Harrison noen flere endringer på «It Don't Come Easy». Han mikset sammen opptakene #20 og #30 gjort på våren. Eric Clapton hadde bidratt på gitar under opptak #30, men hans gitarakkorder er knapt hørbare i den nye miksen. Utgivelser. Først i april 1971 fant Apple tiden inne til å slippe Ringo til med en ny singelplate. Nå var «It Don't Come Easy» ferdig, og den ble valgt som A-side, mens den tidligere planlagte utgivelsen "Early 1970" ble B-side. Denne utgivelsen ble en langt større suksess, og altså regnet som Ringos signaturlåt. Sangen ble foreløpig ikke gitt ut på album. Men da George Harrison gjennomførte sin støttekonsert i Madison Square Garden 1. August, til inntekt for den nye staten Bangladesh, deltok Ringo på konserten og på tilhørende plateutgivelse. Med flere støttespillere enn dem som hadde vært med på singel-innspillingen, gjorde denne konserten sitt til å få singelen inn på listene igjen i flere land der den hadde rukket å falle ut av listene siden sommeren. Sangen ble neste gang funnet på album i 1975, på Starrs 1975 "Blast from Your Past", samlingen av Apple2 greatest hits. I 1991 ble «It Don't Come Easy» lagt til som bonusspor på CD-versjonene av "Ringo", sammen med "Down and Out" og "Early 1970". Jetro Willems. Jetro Willems (født 30. mars 1994 i Rotterdam) er en nederlandsk fotballspiller som spiller angrep for den nederlandske klubben PSV Eindhoven. Han har tidligere spilt for Sparta Rotterdam. Han var også en del av Nederlands tropp under EM i fotball 2012. Klubbkarriere. Willems begynte sin fotballkarriere hos den lokale klubben Spartaan ´20, før han senere meldte overgang til Sparta Rotterdam. Han fikk sin profesjonelle debut i Eerste Divisie den 16. januar 2011 i kampen mot Go Ahead Eagles (1–1). Totalt fikk han 16 seriekamper i sin første sesong. Den 31. august 2011 meldte Willems overgang til storklubben PSV Eindhoven, hvor han skrev under på en treårskontrakt. Han fikk sin førstelagsdebut for PSV den 23. oktober samme år, da han kom inn som innbytter i kampen mot Vitesse Arnhem. Internasjonal karriere. Willems fikk sin landslagsdebut for i en kamp mot den 25. mai 2012. Han ble samme dag tatt ut i den nederlandske troppen til EM i fotball 2012 i Polen og Ukraina av landslagstrener Bert van Marwijk. Holvann. Holvann eller "Holvatn" er en innsjø sør for Femsjøen i Halden kommune, Østfold fylke. Innsjøen ligger 164 meter over havet, litt under den marine grense (som på dette stedet er 174 moh). Nedbørfeltet er lite, ca det tredobbelte av innsjøens areal. Tilsiget kommer fra sørvest og nordvest (Lille Erte), og avløpet er mot nordøst til Store Erte. En undersøkelse av krepsdyr og bunndyr i sure vann i Østfold viste at vannets pH var 4,7 både i 1992 og 1993. Innsjøen er ett av referansevannene i Statlig program for forurensingsovervåking (SFT 2007). Innsjøen er kalket, men analyseresultater fra høsten 2004 viste at innsjøen fortsatt er kronisk sur, med pH 4,97. Kevin Strootman. Kevin Strootman (født 13. februar 1990 i Ridderkerk) er en nederlandsk fotballspiller som spiller på midtbanen for den nederlandske klubben PSV Eindhoven. Han har tidligere spilt for Sparta Rotterdam og FC Utrecht. Han var også en del av Nederlands tropp under EM i fotball 2012. Sparta Rotterdam. Strootman begynte sin fotballkarriere hos den lokale klubben VV Rijsoord før han i 2007 skrev under på en ungdomskontrakt med Sparta Rotterdam. I begynnelsen av 2008 ble Strootman flyttet opp til førstelaget, hvor han fikk sin debut i Eredivisie mot Ajax Amsterdam den 15. januar 2008. I den påfølgende sesongen etablerte han seg på førstelaget, og scorte to mål på 25 kamper. I 2009/2010-sesongen rykket Sparta ned til Eerste Divisie, men Strootman fortsatte å spille i et omlag ett halvt år for klubben. FC Utrecht. I vinterpausen under 2010/2011-sesongen meldte han overgang til FC Utrecht i Eredivisie, hvor han skrev under på en kontrakt med varighet ut 2014. Han fikk sin debut for klubben mot VVV Venlo den 19. januar 2011 (2–1). Den 23. januar samme år scoret han to mål i 3–0-seieren over Ajax Amsterdam. Totalt fikk han 14 seriekamper og to mål i løpet av vårsesongen 2011. PSV Eindhoven. Den 28. juni 2011 ble Strootman solgt til storklubben PSV Eindhoven sammen med lagkameraten Dries Mertens fra Utrecht i en samlet overgangssum på 13 millioner euro. Han etablerte seg raskt på førstelaget, og fikk 30 seriekamper og to mål i sin første sesong for PSV. Internasjonal karriere. Strootman fikk sin landslagsdebut for i en vennskapskamp mot den 9. februar 2011, hvor han kom inn som innbytter for Theo Janssen. Hans første landslagsmål kom i EM-kvalifiseringskampen mot i september 2011 (2–0), som var med på å sende Nederland til EM i fotball 2012 i Polen og Ukraina. de Jong ble siden tatt ut i den nederlandske EM-troppen av landslagstrener Bert van Marwijk. Fruits Of The Night. "Fruits Of The Night" er en sang som ble utgitt på singel med Tina Turner i 1979. Singelen er fra albumet "Rough". Rex Nemorensis. "Rex Nemorensis" (Latin, "konge av Nemi" eller "kongen over den hellige lund"). I romersk tradisjon var Rex Nemorensis en prest for gudinnen Diana. Rex Nemorensis tilholdt seg ved innsjøen Nemi nær den italienske byen Aricca. I dette området var gudinnen Diana bedre kjent som Diana Nemorensis. Presteordenen spilte en viktig rolle for mytografien spesielt i J.G Frazers bok "The golden bough" Goguryeo–Tang-krigen. Goguryeo–Tang-krigen (koreansk: hangul:, hanja:, revidert romanisering: "Goguryeo-Dang Jeonjaeng"; kinesisk: moderne hanzi: 唐与高句丽的战争, hanyu pinyin: "Táng yǔ Gāojùlì de Zhànzhēng") var en militær konflikt mellom det koreanske kongedømmet Goguryeo og det kinesiske Tang-dynastiet som varte fra 645 til 668. Under krigens gang tok de to stridende nye allierte. Goguryeos alliansepartner Baekje falt først, deretter Goguryeo for en kombinert hær fra Tang og det koreanske kongedømmet Silla. Bakgrunn. I 627 overtok Li Shimin (keiser Taizong) tangtrona etter et kupp 2. juli 626 der han drepte sine to brødre, Li Jiancheng og Li Yuanji, samt tvang sin far, Li Yuan, keiser Gaozu, til å abdisere. Like etter bestemte han seg for å erobre det koreanske kongedømmet Goguryeo. Kongedømmet Silla hadde henvendt seg flere ganger til tanghoffet for å få militær assistanse mot Goguryeo, som nå tanghoffet igjen begynte å vurdere ettersom en nå hadde overvunnet göktürkene i 628. Men Silla hadde fått en ny fiende etter å ha blitt angrepet av en allianse bestående av sitt nabokongedømmet vest på den sørlige delen av Koreahalvøya, Baekje i allianse med Goguryeo i 642 og 643, sistnevnte angrep kom for å blokkere den diplomatiske ruta mellom Silla og Tang-Kina. Kong Uija hadde blitt baekjekonge like før angrepene i 641, mens Goguryeo i 642 hadde fått en militærdiktator, Yeon Gaesomun som ny leder. Han hadde drept over 180 medlemmer av aristokratiet og på den måten fått tilgang til kongetrona. De to nyetablerte statslederne forberedte seg på krig og hadde etablert en gjensidig allianse med tanke på den kommende krigen mot Tang og Silla. Keiser Taizongs felttog (645–648). Keiser Taizongs la ut med en 170 000 soldaters stor hær i 645 mot Goguryeo. Goguryeo sendte på sin side 100 000 soldater for å forsvare festningene i Lyodong og Ansi, som legge lå nær Liaoelva. Tanghæren vant de fleste av slagene mot koreanske styrker i åpent landskap. Utenfor Ansifestningen mobiliserte Go Yeonsu og Go Hyezin 150 000 soldater, men det hjalp ikke. Etter at keiser Taizong sammen med general Li Shiji hadde bestemt seg for å sende 15 000 soldater og Zhangsun Wuji med 11 000 soldater som skulle komme bakfra, ble Goguryeogeneralene forvirret og tapte. Goguryeos tap ble på 20 000 drepte mens 36 000 ble tatt til fange. Lyodong falt til Tangss styrker. Men tanghæren klarte ikke å erobre Ansi, som ble forsvart av styrkene til Yang Manchun. I midten av september kom vinteren og forholdene for den kinesiske hæren ble forverret. Slagmarka var også langt unna regjeringen i Chang'an, noe som tvang keiser Taizong til å trekke seg tilbake fra Goguryeo. Keiser Gaozongs felttog. Etter keiser Taizongs død i 649 ble erobringen av Goguryeo og det personlige fiendskapet mot Yeon Gaesomun en besettelse for keiserens etterfølger, keiser Gaozong. Under Gaozong etablerte Tang en allianse med kongedømmet Silla. Da Goguryeo og Baekje angrep Silla fra nord og vest, sendte dronning Seondeok en diplomat til Tang med en desperat forespørsel om militær assistanse. I 650 mottok keiser Gaozong et dikt, skrevet av dronning Seondeok, personlig overlevert av prins Kim Chunchu (som senere ble kong Muyeol av Silla). I 653 allierte Baekje seg med japanske Yamato (Wa). Selv om Baekje var alliert med Goguryeo, delte Hanelvas elvedal de to statene og var et hinder for å kunne komme hverandre til unnsetning ved en krig. Kong Muyeol ble sillakonge i 654. Mellom 655 og 659 ble Sillas grenser stadig gjenstand for militære treffninger utløst av angrep fra Baekje og Goguryeo. Silla bad derfor om Tangs assistanse. Keiser Gaozong sendte i 658 en arme for å angripe Goguryeo. Han invaderte Goguryeo flere ganger, men Yeon Gaesomun slo tilbake alle angrep. Så lenge Yeon Gaesomun var i live ville ikke Tang-dynastiet lykkes i sine angrep mot Goguryeo. Baekjes fall. I 660 hadde Tang og Silla bestemt seg for en ny strategi, og vendte nå oppmerksomheten mot Goguryeo allierte, Baekje. Keiser Gaozong sendte en hær på 130 000 soldater mot Baekje for å assistere Silla. Under dette felttoget ledet admiral Su Dingfang Tangs flåte og den satte kurs mot mot Baekje over Gulehavet, mot Geumelva, og gikk i land med hæren langs Baekjes vestlige kyst. Deretter gikk 130 000 soldater mot hovedstaden Sabi. Kronprins Kim Beopmin, general Kim Yu-sin, general Kim Pumil og general Kim Heumsun ble satt til å kommandere den 50 000 soldater store Sillahæren, og gikk mot vest og til det som skulle bli slaget ved Hwangsanbeol. Sillastyrkene kom fra øst, og gikk gjennom Sobaekfjellene. General Kim ledet hæren gjennom Tanhyonpasset til Hwangsansletta. General Gyebaek kunne bare mobilisere 5 000 soldater mot angriperne. Til å begynne med hadde han suksess mot Silla, men Sillas hær var ti ganger større enn hans. På Hwangsansletta slo ble soldatene fra Baekje under ledelse av Gyebaek utryddet. I 660 falt Baekjehovedstaden Sabi til soldater fra Tang og Silla. Rundt 10 000 soldater ble drept under beleiringen. Baekje ble erobret 18. juli 660, etter at kong Uija av Baekje overgav seg ved Ungjin. Tanghæren tok med seg kongen, kronprinsen, 93 offiserer og 20 000 soldater som fanger. Kongen og kronprinsen ble sendt til sørkina i eksil. Tang annekterte Baekje og etablerte fem militære avdelinger for å kontrollere regionen, noe Silla motvillig aksepterte. Som en siste mulighet ledet general Gwisil Boksin motstanden mot Tangs okkupasjon av Baekje. Han bad om militær assistanse fra sine japanske allierte. I 661 forbredte keiserinne Kogyoku og prins Naka no Ōe seg til kamp og sendte prins Buyeo Pung av Baekje, som hadde vært utplassert i det japanske hoffet som bekreftelse på alliansen med Baekje de siste 30 åra. I 662 ble soldatene sendt ut for å assistere general Gwisil Boksin. Året senere ble 27 000 soldater sendt i tillegg. Tangflåten, som bestod av 170 skip satte kurs mot Chuyu og omringet byen ved Baekgangelva. Da yamatoflåten ble ødelagt av Tangflåten. I 663 ble restene av Baekjes motstandsbevegelse med sine japanske allierte slått av Tang- og Sillasoldater i slaget ved Baekgang. Under kampene ble general Echi no Takutsu drept. Prins Buyeo Pung og andre flyktet til Goguryeo. Goguryeos fall. Etter at Baekje ble erobret i 660 vendte Tang og Silla blikket nordover mot Goguryeo. I 661 startet felttoget nordover. Tanghæren bestod nå av 350 000 soldater, Silla ble bedt om forsyninger til soldatene under felttoget, men ikke soldater. I 662 ble general Pang Xiaotai (龐孝泰) og hans sønner drept i kamper ved Sasuelva (蛇水). Tang beleiret Pyongyang, hovedstaden i Goguryeo i flere måneder til en i februar 662 måtte trekke seg tilbake på grunn av den harde vinteren. I 666 døde Goguryeos diktator Yeon Gaesomun og en intern maktkamp fulgte mellom hans sønner. Dette åpnet veien for en ny invasjon fra Tang og Silla. I 668 invaderte tanghæren Goguryeo og beleiret på ny Pyongyang. Like etter fikk de selskap av Sillahæren. Senere samme år erobret styrkene Pyongyang og dette førte til Goguryeos fall. Det ble tatt over 200 000 fanger, som ble sendt til Chang'an i Kina. Etterspill. I 669 etablerte Tang generalprotektoratet for å passivisere øst for å kontrollere de erobrede områdene. Et underkontor lå i Baekje. Store deler av Koreahalvøya var okkupert av tanghæren i nesten ti år. Etter krigen forsøkte Tang nå også å få en dominanse over Silla. Resultatet ble Silla–Tang-krigen. Tangs okkupasjon av Koreahalvøya viste seg å være en vanskelig operasjon på grunn av manglende forsyninger, noe Silla tidligere hadde bidratt med. Dessuten var keiser Gaozong gammel, og keiserinne Wu hadde em mer pasifistisk holdning. Tang hadde behov for forsyningene sine andre steder. Silla hadde nå fordelen, og måtte bruke den for med makt å hindre kinesisk kontroll over hele halvøya. Kong Munmu samlet Sillahæren som nå inkluderte soldater fra de tidligere kongedømmene Goguryeo og Baekje. Silla drev tanghæren ut av Baekje i 671. De kjempet også mot Tangstyrker i elvedalen rundt Hanelva og drev dem ut av området sør for Taedongelva i 676. Silla klarte å erobre Baekjes gamle hovedstad og tvang tanghæren videre nordover mot Pyongyang. Tanag flyttet generalprotektoratet til Liaodong i 676, etter at Silla fikk full kontroll over området sør for Pyongyang, som Taedongelva renner gjennom. Selv om Tang tapte kontrollen i det tidligere Baekje, klarte ikke Silla å erobre de tidligere goguryeoområdene nordover. I 676 ble Koreahalvøya forent under «Det forente Silla». Tang kontrollerte Liaodonghalvøya. Kamper mellom SiIlla og Tang fortsatte fram til tidlig på 700-tallet. Rumbek bispedømme. Rumbek bispedømme ("Dioecesis Rumbekensis") er et katolske bispedømme beliggende i det sentrale Sør-Sudan. Bispesetet er i byen Rumbek. Bispestolen er for tiden ledig etter at siste biskop døde16. juli 2011. Bispedømmet dekker delstaten Lakes og deler av Warrap, et areal på tilsammen km² og er en del av kirkeprovinsen Juba som samsvarer med Sør-Sudan. Historie. 3. juli 1955 opprettet den pavelig bullen "Quandoquidem arcano" fra pave Pius XII et apostolisk vikariat i Rumbek. 12 desember 1974 ble dette opphøyet til et bispedømme gjennom bullen "Cum i Sudania" fra pave Paul VI. 21. mars 1986 ble Yei bispedømme opprettet gjennom å bli skilt ut fra Rumbek bispedømme. Medlemmer. Bispedømmet har 137 menigheter og 11 misjonsstasjoner. Tilsammen er det (2010) døpte medlemmer av en samlet befolkning på (2010) innbyggere i området. Endringene i befolkningstallene mellom 1980 og 1988 skyldes blant annet utskillelsen av Yei bispedømme. Den store befolkningsendringen mellom 1988 og 1999 kan skyldes at området var en kampsone under Den andre borgerkrigen i Sudan, noe som medførte store folkeforflytninger, fram til Rumbek ble erobret av frigjøringsbevegelsen i 1997 Ron Vlaar. Ron Peter Vlaar (født 16. februar 1985 i Hensbroek) er en nederlandsk fotballspiller som spiller i forsvar for den engelske klubben Aston Villa. Han har tidligere spilt for AZ Alkmaar. Han var også en del av Nederlands tropp under EM i fotball 2012. Klubbkarriere. Vlaar begynte sin fotballkarriere hos den lokale klubben Apollo '68 og siden for klubben SVW '27 i byen Heerhugowaard. AZ Alkmaar. Etter én sesong i SVW '27 ble han som 11-åring invitert til å spille for ungdomsakademiet til den profesjonelle klubben AZ Alkmaar. I 2002 skrev han under på sin første ungdomskontrakt med AZ, som var gjeldene frem til sommeren 2007. Vlaar fikk sin førstelagsdebut for AZ i Eredivisie i kampen mot RKC Waalwijk den 23. april 2005. Fire dager senere spilte han sin første europakamp, da han var i startoppstillingen under semifinalen i 05 mot Sporting Lisboa. I den påfølgende sesongen ble han i større grad oversett av trener Louis van Gaal til fordel for langt erfarne spillere. Feyenoord. Den 28. desember 2005 meldte Vlaar overgang til Feyenoord, hvor han skrev under på en kontrakt med varighet på tre og et halv år. Han fikk sin førstelagsdebut for Feyenoord i seriekampen mot Vitesse Arnhem den 15. januar 2006 og spilte 14 seriekamper i vårsesongen. De påfølgende to sesongene ble preget av langtidsskader, og etter å ha vært skadet i to sesonger gjorde han comeback i 2009/2010-sesongen. Internasjonal karriere. Vlaar fikk sin landslagsdebut for i en VM-kvalifiseringskamp mot den 8. oktober 2005 (2–0). Han ble siden tatt ut i den nederlandske troppen til EM i fotball 2012 i Polen og Ukraina av landslagstrener Bert van Marwijk. Hans første landslagsmål kom i vennskapskampen mot den 2. juni 2012, hvor Vlaar scoret kampens siste mål i en 6–0-seier. Luciano Narsingh. Luciano Narsingh (født 13. september 1990 i Amsterdam) er en nederlandsk fotballspiller som spiller på midtbanen for den nederlandske klubben SC Heerenveen. Han var også en del av Nederlands tropp under EM i fotball 2012. Klubbkarriere. Narsingh begynte sin fotballkarriere hos den lokale klubben AVV Zeeburgia før han dro videre til ungdomsakademiet hos AZ Alkmaar. Etter dette dro han til Ajax Amsterdam, hvor han sammen med sin eldre bror Furdjel Narsingh over flere år spilte seg oppover i klubbens ungdomsakademi. Begge brødrene ble frigitt av klubben i 2006, og begge gikk til hver sin klubb. SC Heerenveen. I 2008 skrev Narsingh under en kontrakt med SC Heerenveen som varte frem til 2013. Laget var på dette tidspunktet under ledelse av manager Trond Sollied. Narsingh fikk sin førstelagsdebut i Eredivisie den 29. oktober 2008, da han kom inn som innbytter for Danijel Pranjić i kampen mot Vitesse Arnhem. Under Eredivisie 2011–2012 noterte han seg for 20 målgivende pasninger, som ved sesongslutt var flest av alle. Internasjonal karriere. Narsingh fikk sin landslagsdebut for i en vennskapskamp mot den 30. mai 2012. Han ble siden tatt ut i den nederlandske troppen til EM i fotball 2012 i Polen og Ukraina av landslagstrener Bert van Marwijk. Hellig lund. En heillig lund er et skogholt som har blitt tillagt en særskilt religiøs betydning. Hellige lunder spilte en viktig rolle i kultpraksis og mytologiske landskap knytt til de polyteistiske religionene i det forhistoriske Europa, antikken i Hellas og Roma, og Det nære østen. Tacitus skildrer hellige lunder hos germanske stammer flere steder i Germania. I norrøn religion er de sett i sammenheng med blót og menneskeoffer; Adam av Bremen skrev rundt tusentallet om den hellige lunden i det Gamle Uppsala. Her ble kadaver av ofra dyr og mennesker hengt opp i trærne. Både de gamle grekerne så vel som romerne hadde hellige lunder. Den mest kjente fra Antikkens Hellas var eikelunden til Dodona, der raslinga i bladene ble tolket som orakelutsagn. I Romerriket hadde Diana Nemorensis ('Diana fra skogene') en viktig og hellig lund ved innsjøen Nemi nær hvor den italienske byen Aricca befinner seg i dag. Bak Vestatempelet i Roma fantes det også en hellig lund frem til den store bybrannen i år 64. Av hellige lunder som fremdeles finnes er Osun-Osogbo i dagens Nigeria et eksempel. Det finnes også hellige lunder i heile India, som er hovedsakelig brukt av hinduer. I Japan er flere shintotempel tilknyttet hellige lunder, tre og skoger. Let the Boogie Do the Talking. "Let the Boogie Do the Talking" er en konsert-DVD fra det norske boogierock-bandet Backstreet Girls. Den ble spilt inn til bandets 25 års jubileum. På Rockefeller 04.04.2009. Dvden ble gitt ut av Voices of Wonder i 2010. Tvetervann. Tvetervann er en innsjø 79 meter over havet i Sarpsborg kommune, Østfold fylke. Vannet har avløp i nordvest mot Isesjøen. I sørenden er vannet naturlig demmet opp av det samme raet som Isesjøen, Tunevannet, Vestvannet og Vansjø. I tillegg ble det bygget kunstige dammer i nord og vest mellom 1906 og 1908, dette for å lede drikkevann gjennom en 20 km lang rørledning til andre dam i Bjørndalen i Fredrikstad. Vannet er fortsatt klausulert som drikkevannskilde, fra 1996 reservekilde som etterhvert vil fases ut. Den økologiske tilstanden er klassifisert som «moderat», vesentlig på grunn av forsuring. Ved nordenden av vannet finnes rester av en gammel husmannsplass, Lakreikasa. Bjørnestilling. En bjørnestilling eller et bjønnstille er en jaktpost som består av ei lita, lav fangstbu med åpning mot åtet og tre vegger med tak over. Innvendig høyde var gjerne slik at man kunne stå på huk i stillingen. Bjørnestillinger ble som navnet antyder brukt til å jakte bjørn i tidligere tider. Det var en plass hvor jegeren kunne både gjemme seg for bjørnen og søke ly mot vær og vind. Det er også kjent bjørnestillinger som bare består av en lav levegg. I den tid da slike innretninger ble benyttet i jakten på bjørn var det vanlig å bruke en hesteskrott eller innvoller og sjøldaua dyr som åte, siden man ikke spiste hestekjøtt på 1800-tallet og tidligere. Åta ble sikret med stein og lignende, så ikke reven og andre smådyr skulle komme til det. På toppen var det gjerne tildekket med mose. Yrjö Väisälä. Yrjö Väisälä (født 6. september 1891 i Kontiolahti, død 21. juli 1971 i Rimito) var en finsk fysiker og astronom. Han er særlig kjent for sine astronomiske observasjoner. Blant annet oppdaget han 128 asteroider og to kometer. Yrjö Väisälä var utdannet astronom fra Helsingfors universitet. Han var professor i fysikk ved Åbo universitet i årene 1925–1951. Han begynte snart å undervise i astronomi og ble professor i emnet 1927. Universitets observatorium ble bygget i Storheikkilä i utkanten av Åbo 1935–1936. Fra dette observatoriet oppdaget Väisälä 128 asteroider. Ettersom byen vokste ble observasjonene forringet av lysforstyrrelser, og i 1952 ble et nytt observatorium grunnlagt i Tuorla i Pikis (nå i Sankt Karins kommune), ca 10 km øst for byen. Väisälä var direktør for observatoriet i Tuorla fra 1952 til sin død. Väisälä utviklet nye metoder innen presisjonsoptikk og anses være den som gav det teoretiske grunnlaget for Schmidt-teleskopet. Han utførte forbedringer på speilteleskopet og konstruerte speilteleskop for observatoriene i Åbo, Helsingfors og Stockholm. Ved hjelp av en fotorefraktor som han utviklet, ble flere nye kometer og over 800 asteroider oppdaget av forskningsgruppen ved Åbo universitet. Han utviklet også en beregningsmodell som raskt og enkelt gav astroidenes bane. Månekrateret Väisälä fikk i 1974 hans navn. Asteroidene 1573 Väisälä og 2804 Yrjö er likeledes oppkalt etter ham. De to kometene som ble oppdaget av Väisälä, bærer begge hans navn: Väisälä 1 og Väisälä-Oterma. Oppdagede asteroider. Nedenfor følger en liste over de 128 asteroidene som ble oppdaget av Yrjö Väisälä i årene 1935–1944. De fleste av asteroidene er oppkalt etter kjente steder og personer i Finland. Eli Telhaug. Eli Telhaug (født 1962) er departementsråd i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Telhaug er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i 1986. Hun jobbet i Finansdepartementet fra 1987 til 2007 og var avdelingsdirektør og ekspedisjonssjef. Hun har også vært ansatt ved Statsministerens kontor. Hun har vært styremedlem i Norges Eksportråd, Verdipapirsentralen og Oslo Børs I 1993-94 satt hun i utvalget som skulle utrede prising av statlig informasjon og som leverte NOUen "«Til informasjonens pris»" Hun assisterende departementsråd i Kunnskapsdepartementet fra 2007 til 2012, hvor hun hadde ansvar for Kristin Halvorsens saker i tiden departementet hadde Tora Aasland som egen minister for høyere utdanning. Telhaug var prosjektleder for lærerrekrutteringskampanjen Gnist. I juni 2012 ble hun utnevnt til departementsråd i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Type A og Type B personlighetsteori. Type A og type B personlighetsteori (også kjent som "Jacob Goldsmiths teori" og opprinnelig lansert i 1950-åra) er en teori som beskriver to kontrasterende personlighetstyper langs et kontinuum. Det ene ytterpunktet langs dette kontinuumet er type A-personligheter som er karakterisert av sterkt konkurranseinstinkt, utålmodighet og en fiendtlig holdning overfor andre personer, mens det andre er type B-personlighet som er den mer avslappete og tilbakelente typen og skal etter teorien være motsetningen til type A-personlighet. Man skal med andre ord ut fra teorien kunne plassere seg langs dette kontinuumet, der de aller fleste mennesker vil plassere seg et sted mellom ytterpunktene A-personlighetstype og B-personlighetstype. Teorien er nært knyttet til helsepsykologien hvor det har vært undersøkt hvordan personer som har en høy eller lav grad av type A-personlighet påvirkes helsemessig. Det har i undersøkelser blitt funnet at sjansen for å utvikle koronar hjertesykdom var forhøyet i forhold til de som hadde en type B-personlighet, men samtidig har andre undersøkelser ikke kunnet bekrefte en slik sammenheng. Overraskende nok har det likevel vist seg at når et hjerteinfarkt først er oppstått, vil prognosen for å bli bedre være høyere ved type A-personlighet enn type B-personlighet (som også kan få hjerteinfarkt). En teori for årsaken til dette funnet kan være at personer som har type A-personligheten lettere lar seg aktivisere og setter seg mål i rehabiliteringen for å gjenvinne tidligere funksjonsnivå igjen. Selv om teorien har vært mye omdiskutert i det vitenskapelige og medisinske miljøet har teorien overlevd som en måte å beskrive noens personlighet på. Personlighetsbeskrivelser etter A- og B-type personlighet er ofte forbundet med årsaksforklaring av koronar hjertesykdom eller andre helseproblemer, men helseproblemer oppstår ikke alltid som et direkte resultat av teorien. Dette innebærer at teorien ikke har tilstrekkelig forklaringkraft til å vise at det er en kausal sammenheng mellom personlighetstype A eller B og eventuelle helseplager som utvikles gjennom livsløpet, men brukes likevel som en tentativ hypotese om at det er mulig det kan være en sammenheng her, om enn svak. Referanser. Larsen, R. J. & Buss, D. M. (2010): Personality psychology. Domains of knowledge about human nature. New York: McGraw-Hill Sommarlovsmorgon. Sommarlovsmorgon ("Sommerferiemorgen") er et barneprogram som sendes av Sveriges Television hver morgen under den svenske skolens sommerferie (til og med 2010 sendtes det bare mandag–fredag). Siden 2007 sendes en reprise ved kvelden. I "Sommarlovsmorgon" sendes også andre filmer/TV-serier. Tidligere sendtes også programmet "Jullovsmorgon" under juleferien (siste programmet sendtes julen 2008/2009). Blyberget. Blyberget, 195 moh.,er et høydedrag i Trondheim. Det ligger øst for Theisendammen, nord for Byåsen butikksenter og vest for Sverresborg. Stedet har navn etter blide, en middelaldersk kastemaskin som kunne benyttes til å slynge ut store steiner. Det har vært antatt at navnet stammer fra baglernes beleiring av Sverresborg i 1196, da de hadde sine kastemaskiner på Blyberget. I Blyberget ble det også drevet gruvedrift, da Trondhjems Mekaniske Værksted drev en svovelkisgruve her. Kisen ble brukt til produksjon av ammunisjon. I Blyberget skibakke fant noen av de første hopprennene i Trondheim sted i 1880-årene. På østsiden ligger nå en slalombakke med flombelysning. Flakgruppenkommando ble under 2. verdenskrig plassert på Kuhaugen, der Luftkrigsskolen i dag holder til. En undergruppekommando ble i tillegg etablert her på Blyberget. Vortungen. Vortungen er en innsjø 214 meter over havet i Rømskog kommune, Østfold. Området rundt vannet er populært hytteområde, og det er også hotell her. Vannet er sterkt forgrenet, og har tilsig fra mange kanter. Utløpet er i nordøst via Vortungsbekken og Kopperudelva til Rømsjøen. Innsjøen har vært kalket på grunn av forsuring, og undersøkelse viser at kalkingen har vært vellykket for krepsdyr- og fiskfauna. Innsjøen huser abbor og gjedde. Juba erkebispedømme. Juba erkebispedømme ("Archidioecesis Iubaensis ") er et katolsk erkebispedømme og setet for metropolitten for Sør-Sudan. Erkebispesetet er også kirkeprovinsen som dekker hele Sør-Sudan, og ligger i byen Juba. Erkebiskop siden 9. februar 1983 er sør-sudaneseren Paulino Lukudu Loro. Historie. Det apostoliske prefekturet av Bahr el-Gebel ble etablert den 14. juli 1927 gjennom det pavelige skriv "Expedit ut" fra pave Pius XI, ved å skille ut områder fra det apostoliske prefektur av Nilen Ekvatorial-Afrika (nå Gulu erkebispedømme) i Uganda. 3. mars 1949 ble deler av området utskilt for opprettelsen av det apostoliske prefekturet Mupoi (nå Tombura-Yambio bispedømme). Ved den pavelige bulle "Si uberes fructus" av 12. april 1951 fra pave Pius XII ble kirkeområdet opphøyet til apostolisk vikariat. 3. juli 1955 ble Rumbek bispedømme skilt ut. 26. mai 1961 ble navnet endret til det apostoliske vikariatet Juba. 12. desember 1974 ble det apostoliske vikariatet ble opphøyet til erkebispedømmet gjennom den pavelige bullen "Cum in Sudania" fra pave Paul VI. 2. september 1983 ble Torit bispedømme opprettet og skilt ut fra Jubas område. Medlemmer. Bispedømmet har 11 menigheter. Tilsammen er det i underkant av en halv million katolikker av en samlet befolkning på (2006) innbyggere i området. Befolkningstallene i hele Sør-Sudan har varierte som følge av kampene under Den andre borgerkrigen i Sudan, noe som medførte store folkeforflytninger, også i Juba-området Do You Want to Know a Secret. «Do You Want to Know a Secret» er en sang skrevet hovedsaklig av John Lennon, men offisielt kreditert Lennon. Sangen ble først utgitt 22. mars 1963 på gruppens britiske debutalbum Please Please Me. I USA ble den først utgitt 22. juli 1963 på albumet "Introducing The Beatles". 23. mars 1964 ble sangen utgitt som A-side singel (med «Thank You Girl» som B-side). Bakgrunn. Da Lennon var liten gutt, pleide hans mor Julia Stanley å synge «I'm Wishing» for ham. Sangen var fra tegnefilmen Snøhvit og de syv dvergene fra 1937. Den første strofen lyder «want to know a secret, promise not to tell?» Sangen ble skrevet i 36 Faulkner Street i London hvor manager Brian Epstein lot Lennon og hans kone Cynthia bo for en periode. Det musikalske i «Do You Want to Know a Secret» var inspirert av «I Really Love You» som The Stereos hadde en hit med i 1961. Lennon fikk hjelp av Paul McCartney til å skrive sangen ferdig og den var mest et «bestilligsverk» slik at George Harrison skulle få en sang å synge (i tillegg til «Chains») på gruppens debutalbum. Harrison spilte forøvrig inn en coverversjon av «I Really Love You» til albumet "Gone Troppo" i 1992. Innspilling. Gruppen spilte sangen inn 11. februar 1963 i Abbey Road Studios. Harrison sang, Lennon spilte akustisk gitar og riffet som forekommer 00:12 i opptaket, stammer fra den akustiske gitaren. Tagning seks ble brukt til videre arbeid. Lennon og McCartney la på et kor, mens Ringo Starr slo trommestikkene mot hverandre (kun i mellomverset). «Do You Want to Know a Secret» versjoner fremført i BBC Radio. Ingen av disse fremførelsene ble offentlig utgitt verken på "Live at the BBC" eller CD-singlen "Baby It's You", men de tre siste har havnet på bootlegs. Annet. Billy J. Kramer with the Dakotas gjorde også en versjon av «Do You Want to Know a Secret» som de spilte inn 14. mars 1963 som gikk til andreplass på den britiske Record Retailer hitlista. Den ble utgitt på singel 26. april 1963 på Parlophone R5023. Faktisk hadde Kramer mottatt en demo av sangen før The Beatles spilte den inn. Hej hej sommar. Hej hej sommar var Sommarlovsmorgon-programmet i Sveriges Television 2006–08. Programlederen/programlederne var Nic Schröder 2006–07 og Sandra Dahlberg og "Svante" (og også Nic) i 2008. Her er teksten til programmets kjenningsmelodi: "Hej hej sommar! [Hej hej sommar] Hej hej sommar! [Hej hej sommar]" "Vi ska bada, sola, bada, sola, bada tills tårna domnar" "Hej hej sommar! [Hej hej sommar] Hej hej sommar! [Hej hej sommar]" "Hur ska jag kunna slappa när hjärtat det klappar" "Hej hej sommar!" [Kauking (Sandra)] Visse saker ble endret i kjenningssangen: I 2006 sang Nic sammen med folk han mødte når han kjørte, men i 2007 sang han selv. Sandra sang også selv, og når sangen var slutt, gjorde hun en "kulning" ved et kubeite. 2006. Under sommeren 2006 hadde Nic "stjålet" "Hej hej-sändningsbussen" av SVT og kjørte rundt i Sverige og fra bussen sendte han filmer og TV-serier, blant annet "Flight 29 Down" (unntatt de 4 siste episoderne), "Hydronauterna", "Plums" og "Emblas hemlighet". Han arrangerte også tevlinger for TV-titterne og på fredager arrangerte han vanntevlinger ved en vannpark og på fredager fikk han også besøk av noen kjent person. "Hej hej sommar" sendtes klokken 9:15 mandag–fredag 19. juni–11. august. 2007. Under sommeren 2007 eiet Nic Vägrenens camping (egentlig "Sjöatorps camping") i Hjortsberga. Han bodde der i "Hej hej studion" der han sendte TV-serier og filmer, blant annet "Blue Water High", "Tintin", "Sauen Shaun", "Morden i midsommar", "Flight 29 Down", "Young Dracula", "Äventyr i Anderna" og "Lillas smågodis". Han arrangerte tevlinger for TV-titterne og på fredager arrangerte han vanntevlinger ved en vannpark som lå ved campingplassen. En ny sak fra 2007 er at "Sommarlovsmorgon" sendes i reprise ved kvelden. "Hej hej sommar" sendtes mandag–fredag klokken 9:15 og 18:30 11. juni–17. august. 2008. I 2008 var Sandra Dahlberg leder, og Nic var hovedkarakteren i TV-serien "Det femte väderstrecket" som sendtes av Sandra. Sandra og Nic arbeidet for "Sektion SG" ("Sektion för Särskilt Granskande"). Sandra bodde i et studiotårn der hun sendte TV-serier og filmer, blant annet "Planet Sketch", "Philofix", "Blue Water High", "Young Dracula", "Värsta vännerna", "Sune" og "Lillas smågodis", men hun visste ikke at en mann ved navn Svante (egentlig Melker Henningsson) bodde i tårnet. "Hej hej sommar" ble sendt mandag–fredag klokken 9:15 og 18:30 9. juni–15. august. På fredager arrangerte Sandra og "Svante" tevlinger for TV-titterne. Peter Lexau Grieg. Peter Lexau Grieg (født 17. april 1864 i Bergen, død 18. juli 1924 i Bergen) var inspektør og skolebestyrer ved Hambros skole i Bergen. Han var sønn av James Grieg (1834-1911) og Ingeborg Helene Rolfsen (1841-1890). Han giftet seg i 1893 med Helga Vollan (1869-1949) og de var foreldrene til forlagsmann Harald Grieg (1894-1972) og forfatter, lyriker og krigsreporter Nordahl Grieg (1902-1943). Grieg startet sin utdanning på Bergen katedralskole og ble Cand.mag. Arne Kokkvoll. Arne Kokkvoll (født 1925 på Røros - død 19. september 1998) var en norsk historiker og politiker (Ap). Kokkvoll tok hovedfag i historie (cand.philol.) i 1957 på en oppgave om pressehistorie på 1930-tallet om Johs. Nesse Han var leder for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek fra 1962 til 1987. Han var formann i Oslo Arbeidersamfunn fra 1966-67 og i Vietnambevegelsen i Norge fra 1969 til 1972 og aktiv på venstrefløyen i Arbeiderpartiet. Fra 1985 til 1990 var han sammen med Edvard Bull og Jakob Sverdrup redaktør for seksbindsverket Arbeiderbevegelsens historie i Norge. Han var medlem av Statens kulturminneråd fra 1988 til 1997 Fra 1988 til 1991 var han ordfører i Røros kommune. Martha Fineman. Martha Albertson Fineman (født 1943) er en amerikansk jurist, feminist, rettsteoretiker og politisk filosof. Hun er en ledende autoritet internasjonalt innen feministisk rettsteori og familierett. Fra 2004 har hun vært Robert W. Woodruff-professor i rettsvitenskap ved Emory University School of Law, og var tidligere den første Dorothea S. Clarke-professoren i feministisk rettsteori ved Cornell Law School 1999-2004 og Maurice T. Moore-professor ved Columbia Law School 1990-1999. Hun er også tilknyttet Center for American Progress. Fineman er en av de mest siterte forskerne innen kritisk rettsteori (Critical legal studies). Hun grunnla Feminism and Legal Theory Project i 1984, da ved University of Wisconsin Law School hvor hun arbeidet 1976-1990. I 2006 ble hun tildelt Leverhulme-gjesteprofessoratet, en av Storbritannias fremste akademiske æresbevisninger. Bøker og artikler. Hun har også skrevet høyt siterte artikler. Artikkelen "Dominant discourse, professional language, and legal change in child custody decisionmaking" i Harvard Law Review (Vol. 101, No. 4 (Feb., 1988), pp. 727-774) er en av de mest siterte artiklene i dette tidsskriftet. Ernst Freund. Ernst Freund (30. januar 1864 – 20. oktober 1932) var en amerikansk jurist og statsviter, som var professor i statsvitenskap ved University of Chicago 1894–1902 og deretter professor i rettsvitenskap der 1903–32. Fra 1929 var han John P. Wilson-professor i jus, en såkalt "named chair". Freund jobbet hovedsakelig med utviklingen av forvaltningsrett i USA. University of Chicago Law School har etablert "Ernst Freund Distinguished Service Professorship of Law and Ethics", et professorat som nå innehas av Martha Nussbaum. Nykulla. Utsikt over Nykulla fra utsiktstårnet Nykulla er en by i Tjureda socken i nørre Växjö kommune, Sverige. I byen finnes hus fra 1920-tallet, mange av dem er landbrukhus. I byen finnes mange fornminner, blant annet gravrøyser fra bronsealderen. Utsiktstårnet. I Nykulla ligger Kronobergs läns eneste utsiktstårn. I tårnet finnes et museum. Det ble bygget i 1958 (de to høyeste etasjene ble bygget i 1960). Tårnet er 25 meter høyt og om man står på tårnets høyeste nivå, er man 258 meter over havet. I 2008 var tårnet TV-studio for sommerprogrammet "Hej hej sommar". Byeonhan. Byeonhan eller Byeonjin var en løs føderasjon av mikrostater og stammer som eksisterte fra rundt 0-tallet f.Kr. til det 3. århundre sør på Koreahalvøya. Byeonhan hevdet som Mahan og Jinhan være Jin-statens etterfølger. De tre statene har fått fellesbetegnelsen Samhan («Tre Han»). Historie. Den tidlige perioden som kalles Koreas tre kongedømmer er noen ganger referert til som perioden tidlige tre kongedømmer. Byeonhan, som de andre Samhanstatene hadde sitt utspring fra Jinstaten i det sørlige Korea. Arkeologiske utgravninger indikerer en økt militær aktivitet og våpenproduksjon i Byeonhan på 200-tallet, særlig en økt produksjon og bruk av pilspisser av jern og kyrass (Barnes 2000). Dette kan sees i sammenheng med Byeonhan svekkede stilling, og en styrking av den mer sentraliserte Gayaføderasjonen, som de fleste Byeonhanstatene sluttet seg til. Den siste delen av Byeonhan ble annektert av Silla i 562. Kultur og handel. Kinesiske "Sanguo Zhi" skriver at språket og kulturen i Byeonhan i hovedsak var det samme som i Jinhan og utgravninger viser små forskjeller. Byeonhan kan ha vært referert til som stammene sør og vest for elvedalen til Nakdongelva, uten å være formelle medlemmer av Jinhan. Ifølge Sanguo Zhi var Byeonhan kjent for jernproduksjon, det eksporterte jern til Han-kommanderiene i nord, Yamato-Japan og resten av Koreahalvøya. Det var også et senter for steingodsproduksjon. Center for American Progress. Center for American Progress er en amerikansk progressiv politisk tenketank i Washington D.C., grunnlagt av John Podesta i 2003 og knyttet til Det demokratiske parti. Den første lederen var John Podesta, tidligere stabssjef i Det hvite hus under Bill Clinton, og tenketanken ledes nå av Neera Tanden, som tidligere jobbet for Barack Obamas valgkampanje. Podesta er nå styreformann. Sanger fra dengang mor var liten 3. "Sanger fra dengang mor var liten 3" er et musikkalbum med Wenche Myhre, utgitt i 1981. Carl Ferdinand Allen. Carl Ferdinand Allen (født 23. april 1811 i København – død 27. desember 1871 i Frederiksberg) var en dansk historiker, og professor ved Universitetet i København fra 1862. Hans hovedverk var "De Tre Nordiske Rigers Historie, 1497-1536" hvor han skrev de fire av de første fem bind, og "Haandbog i Fædrelandets Historie med stadigt Henblik paa Folkets og Statens indre Udvikling" fra 1840. Georges Lefebvre. Georges Lefebvre (IPA ləfˈɛvr) (født 6. august 1874 i Lille, død 28. august 1959) var en fransk historiker. Han er særlig kjent for sine studier av bøndens rolle i Den franske revolusjon og for ha skapt begrepet/slagordet «historie nedenfra». Andreas Bjelland. Andreas Bjelland (født 11. juli 1988 i Fredensborg) er en dansk fotballspiller som spiller for årets danske mestere FC Nordsjælland frem til etter EM-pausen da han melder overgang til Nederlandske FC Twente. Bjelland har norsk far, Bent Bjelland, men han har aldi vurdert å spille for Norge Han har tidligere spilt for Lyngby BK. Andreas Bjelland debuterte for det danske A-landslaget den 17. november 2010 i en venskapslandskamp mot Tsjekkia, og bidro også med å få Danmark med til EM 2012 i Polen og Ukraina, da de slo Kypros og Portugal EM-kvalikken. Den 6. november 2011 ble det offentliggjort at Bjelland melder overgang til FC Twente med virkning fra sommeren 2012, etter EM. Johan Huizinga. Johan Huizinga () (født i 1872 i Groningen, død 1. februar 1945) var en nederlandsk kulturhistoriker. Huizinga studerte komparativ lingvistikk og sanskrit, før han i 1902 fattet interesse for middelalderens og renessansens kulturhistorie. Han ble professor i generell og nederlandsk historie i 1905. Han underviste ved Universitetet i Groningen og senere Leiden, inntil han ble avsatt av de tyske okkupantene i 1945. Han døde noen få uker før Nederland ble frigjort. Hans mest kjente verk er "Middelalderens høst: studier i livs- og tankeformer i Frankrike og Nederlandene i det fjortende og femtende århundre" som ble utgitt i 1919. Verket er blitt oversatt til norsk og utgitt i Thorleif Dahls kulturbibliotek i 2004. Han skrev også en biografi om Erasmus av Rotterdam. Karlshorst. Karlshorst er en ortsteil i Berlins bydel Lichtenberg. Historie. Karlshorst nevnes første gang i skriftlige kilder i 11. september 1825 og da som "Vorwerk (gården) Carlshorst". Navnet går tilbake til grunneieren Johann Carl Sigismund von Treskow som også eide Friedrichsfelde, og til det tyske ordet "Horst" som betegner en liten og ofte bevokst høyde i et myrlandskap. Som grunnleggelsesdato regnes 24. mai 1825 da de første husene, bl.a. i dagens Lehndorffstraße, ble ferdigstilt. Skrivemåten "Karlshorst" er fra 1901. Veddeløpsbanen for hester ble anlagt i 1894. Etter ferdigstillelsen av Karlshorst stasjon i 1902 kunne man enkelt nå både Berlin og Müggelsee. Dermed avanserte villaområdet til ett av de mest populære forsteder til Berlin og ble gjerne kalt "Østens Dahlem." Karlshorst var del av kommunen Friedrichsfelde til den i 1920 ble innlemmet i Stor-Berlin og samtidig den administrative bydel Lichtenberg. Under den andre verdenskrigen ble 168 hus ødelagt og 806 sterkt skadet. Tusenvis av kvinner, barn og eldre menn måtte i løpet av 24 timer forlate sine hjem. Tidsvitner forteller om en rekke selvmord. Natten mellom 8. og 9. mai 1945 underskrev Wilhelm Keitel i offisersmessen i Karlshorst, Tysklands betingelsesløse kapitulasjon som avslutning på landets deltakelse under den andre verdenskrigen. Offisersmessen som var bygget for Wehrmachts pionerskole, ble benyttet som hovedkvarter for de sovjetiske stridskreftene i Tyskland. Bygningen ble også brukt til forhandlinger om den såkalte To pluss fire-traktaten mellom de to tyske statene BRD og DDR, og de fire okkupasjonsmaktene Sovjetunionen, USA, Storbritannia og Frankrike. Tysk-russisk museum Karlshorst holder til i den tidligere offisersmessen. Karlshorst ble mellom 1945 og 1990 liggende i Øst-Berlin og var fra 1945 helt avsperret for sivilbefolkningen. I 1949 ble noe av sperreområdet åpnet og fra 1963 fikk fikk sivilbefolkningen adgang til hele området. Severdigheter. Karlshorst travbane ble åpnet i 1894 og var lenge en av de viktigste attraksjoner i området. Den evangeliske kirken "Zur Frohen Botschaft" (norsk: "Til det glade budskap") i Weseler Straße 6, ble bygget mellom 1909 og 1910. Den ble innviet på nytt i 1956 etter at den var tilbakelevert av de sovjetiske myndigheter. Den katolske St. Mariakirke i Gundelfinger Straße 37, ble oppført i perioden 1935-1937 i nyromansk stil. Den ble brukt som lager av sovjetmyndighetene og tilbakelevert for gudstjenester i 1949. Det tysk-russisk museum finnes i en tidligere offiserskantine i Zwieseler Straße 4. Malin Olsson. "Malin Isabel Sofie" Dos Santos Cardoso Olsson (født 19. mars 1982 i Skattungbyn i Orsa kommune, Sverige) er en svensk sanger og programleder. Hun har blant annet ledet sommerferieprogrammet "Sommarlov" siden 2010. Hun er samboer med programlederen Ola Selmén. İlkay Gündoğan. İlkay Gündoğan (født 24. oktober 1990) er en tyrisk-født tysk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben Borussia Dortmund. Han spiller midtbane, og er også en del av. Gündoğan har spilt for flere andre klubber i sin karriere, VfL Bochum og 1. FC Nürnberg fra Tyskland. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Biristrand. Biristrand er en bygd som ligger i Gjøvik Kommune ved Mjøsa. Det bor omtrent 600 personer på Biristrand. Biristrand har en barneskole som ligger i sentrum. der går det rundt 30 elever. Skolen har gjentatte ganger blitt nedleggingstruet. De har klart seg. Marcel Schmelzer. Marcel Schmelzer (født 22. januar 1988) er en tysk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben Borussia Dortmund, hvor han har spilt hele sin profesjonelle karriere. Han spiller i forsvar, og er også en del av. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Orsa kirke. Orsa kirke (svensk: "Orsa kyrka") ligger i sentrale Orsa, Sverige. Historikk. Den første steinkirken ble bygget under 1200-tallet og kanskje ersattet den en gammel stavkirke. Ved 1300 ble kirken utbygget i østlig retning og kanskje da kom sakristiet. I midten av 1300-tallet ble kirken breddet til sin nåværende bredde. I sluttet av 1400-tallet ble den utbygget til sin nåværende størrelse, unntatt koret. I 1607 planerte man at bygge kampanilen ved den vestre delen av kirken, og den ble klar i 1639, men ble revet og en ny kampanile, bygget i 1853 etter tegninger av arkitekt Ludvig Hawerman, ersattet den. De nåværende korene kom da kirken ble ombygget 1752–55. I 1979 ble kirken restaurert; taket ble ombygget og et museum ble bygget i et av tårnrommene. Den fremre delen av golvet ble ersattet av nytt kalksteingolv og resten av golvet er av sandstein fra Orsa. Ved restaureringen ble rester av gammelt stein- og mursteingolv funnet. Benedikt Höwedes. Benedikt Höwedes (født 29. februar 1988) er en tysk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben Schalke 04, hvor han har spilt hele sin profesjonelle karriere. Han spiller i forsvar, og er også en del av. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Lars Bender. Lars Bender (født 27. april 1989) er en tysk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben Bayer Leverkusen. Han spiller midtbane, og er også en del av. Han har også spilt for 1860 München. Lars Bender er tvillingbroren til Borussia Dortmund-spiller Sven Bender. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Marco Reus. Marco Reus (født 31. mai 1989) er en tysk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben Borussia Dortmund. Han spiller i angrep, og er også en del av. Reus har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Borussia Mönchengladbach og Rot Weiss Ahlen fra Tyskland. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Reus ble i 2012 kåret til årets fotballspiller i Tyskland (Fußballer des Jahres). Frihetens faner på ny. "Frihetens faner på ny" er et musikkalbum fra 1988 av Grex Vocalis. Albumet består utelukkende av arbeidersanger arrangert a cappella for kirkekor av Trond Kverno, Knut Nystedt, Sigvald Tveit, Nils Henrik Asheim og Magnar Åm. Tittelen er hentet fra sangen «Vi skal gjenreise Norge»: «"Nå skal frihetens faner på ny/ foldes ut over bygd, over by."» (225088) 2007 OR10. er et svært stort transneptunsk objekt. Det er det største legemet i solsystemet uten et navn, og det anslås å være mellom og i størrelse. Massen har aldri blitt målt, og diameteren er ikke godt kjent. Noen astronomer betrakter den som en dvergplanet. og andre betrakter det som sannsynlig at den er en, selv om den ikke har blitt formelt anerkjent av IAU. Boogie Till You Bleed. "Boogie Till You Bleed" er ei best of-plate fra det norske boogierock-bandet Backstreet Girls. Plata ble utgitt på CD av Universal i 2000. Vitenskapsåret 1815. Vitenskapsåret 1815 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1815. __NOTOC__ Jinhan. Jinhan var en løs føderasjon av mikrostater og stammer som eksisterte fra rundt 0-tallet f.Kr. til det 3. århundre sør på Koreahalvøya, øst for elvedalen som Nakdongelva renner gjennom i Gyeongsangprovinsen. Jinhann hevdet som Mahan og Byeonhan være Jin-statens etterfølger. De tre statene har fått fellesbetegnelsen Samhan («Tre Han»). Junhan ble senere absorbert av det koreanske kongedømmet Silla. Historie. Jinhan, som de andre Samhan-statene kom til etter oppløsningen av Gojoseon i 108 f.Kr. Kultur. Forholdet til den tidligere staten Jin er ikke avklart, selv om det samtidige kinesiske historieverket "Sanguo Zhi" mener at Jonhan var identisk med Jin, mens en annen kilde beskriver Jin som forgjengeren til Samhan. Jinhan og Byeonhan delte stort sett samme kultur, med varierende religiøse skikker, og ble ikke delt av en tydelig identifisert statsgrense. Folket hendet å være etterkommere av immigranter fra Qin-dynastiet som flyktet fra Qin tvangsarbeidspolitikk, og flyttet til Mahan der de i det minste fikk jord. Føderasjonen ble også kalt for Qinhan (秦韓). Mokrostater. Ifølge Samguk Sagi, ble kongedømmet Silla (rundt dagens Gyeongju), etablert av Bak Hyeokgeose i 57 f.Kr., etter å ha forent seks Jinhan-klaner. Kilden gir ikke noe svar, eller motstridende svar på forholdet mellom navnene Jinhan, Saro, Seorabeol og det senere Silla. Dagligliget til filket i Jinhan er nær ukjent. Religionen var trolig sjamanisme, og har trolig spilt en rolle i det politiske livet. Landbruket var dominert av ris, og husdyrhold som hester, kyr og høns. Geografi. De fleste teoretikerne indikerer at Jinhan lå i et område som senere ble okkupert av Silla, Gyeongjubassenget og den nærliggende kysten ved Japanhavet. Det ville ha vært nabo med Byeonhan mot sørvest, og den mye større Mahan mot nordvest. I nord lå de kinesiske kommanderiene og den mindre kyststaten Dongye. Noen forskere plasserer Jinhan i elvedalen til Hanelva med Mahan i nord og Byeonhan i sør. Okjeo. Okjeo var en koreansk stat nord på Koreahalvøya som trolig eksisterte mellom 0-tallet f.Kr. til det 5. århundre. Dong-okjeo (Østre Okjeo) omfattet et område som i dag identifiseres som Hamgyŏngprovinsene i Nord-Korea, og Buk-okjeo (Nordre Okjeo) rundt Tumenelva. Dong-okjeo ble som oftest referert til som Okjeo, mens Buk-okjeo noen ganger ble kalt for Chiguru (置溝婁, 치구루) eller Guru (구루), sistnevnte ble også benyttet på Goguryeo. Okjeo grenset i sør til den mindre staten Dongye og delte den samme sjebnen. "Olgi" betyr "mineralvår" på evenkisk. Historie. Tidlig i statens historie Okjeo under innflytelse og påvirkning fra de kinesiske kommanderiene og fra Goguryeo. Fra 200-tallet f.Kr til 108 f.Kr var staten kontrollert av Gojoseon. På grunn av nabostatenes stadige innblanding i statens indre anliggender, ble den egentlig aldri et selvstendig sentralisert kongedømme. I det 1. århundre eller tidligere reduserte kong Taejo Okjeo til en tributtstat som leverte lokale produkter til Goguryeo. I 244 invaderte Wei Goguryeo, og kong Dongcheon trakk seg for en kort tid tilbake til Nord-Okjeo, og i 285, flyttet også buyeohoffet Okjeo på grunn av angrep fra de nordlige nomadestammene. Tidlig på 400-tallet ble Okjeo erobret av Gwanggaeto den store av Goguryeo. Språk og kultur. Kunnskapen om Okjeos kultur er fragmentert. Dongye og Okjeos språk, mat, klesskikk, arkitektur og skikker var like de som eksisterte i Goguryeo. Okjeofolket praktiserte arrangerte ekteskap med barnebruder som levde med barnebrudgommens familie inntil de ble voksne, og de gravla de døde i en familie i en enkelt kiste. 2M1207b. 2M1207b er et objekt med planetmasse som går i bane rundt den brune dvergen 2M1207, i stjernebildet Kentauren omtrent 170 lysår fra jorden. 2M1207b ble oppdaget i april 2004 av Very Large Telescope (VLT) ved Paranal-observatoriet i Chile av et lag fra Det europeiske sørobservatorium ledet av Gaël Chauvin. 2M1207b antas å ha en masse som tilsvarer 3 til 10 ganger massen til Jupiter, og kan gå i bane rundt 2M1207 i en avstand som tilsvarer Plutos avstand fra solen. Sub-brun dverg. a>. Når den sub-brune dvergen aldres vil den gradvis avkjøles og krympe. En sub-brun dverg er et astronomisk objekt med planetmasse som ikke går i bane rundt en stjerne og ikke anses å være en brun dverg fordi massen er under grensen for kjernefysisk fusjon av deuterium (ca. 13 jupitermasser). Dongye. Dongye, som betyr "Østre Yi" var koreansk stat nord på Koreahalvøya, som trolig eksisterte mellom 100-tallet f.Kr. til det 4. århundre. Det grenset til Goguryeo og Okjeo i nord, Jinhan i sør og det kinesiske Lelang-kommanderiet i vest. I dag består området av de nordkoreanske provinsene Sør-Hamgyŏng og Kangwon, og den sørkoreanske provinsen Gangwon. Historie. Dongye opptrer i historien som en vasallstat til Goguryeo. Tidlig på 400-tallet annekterte Gwanggaeto den store Dongye, noe som førte til økt domionanse fra Goguryeo over hele den nordlige Koreahalvøya og i det meste av Mandsjuria. En liten del av Dongye i sør ble absorbert av Silla. Folk og kultur. Dongye anså seg selv som det samme folket som Goguryeo, og delte språk og etnisk opprinnelse til folket i Okjeo og Goguryeo. Dette indikerer av Dongye også delte opprinnelsen til Buyeo og Gojoseon. Befolkningen ble talt til 20 000 familier. Lite om Dongye har overlevd. Det meste kommer fra kinesiske Sanguo Zhi. Skikken «Mucheon» (무천, 舞天), en festival for å tilbe himmelen gjennom sang og dans i den tiende måneden, er nevnt enkelte steder. Dette kan være det samme som Goguryeos festival Dongmaeng, avholdt på samme tid på året. Folket tilbad tigeren som en guddom. Dongyes økonomi var basert på landbruk inkldert silkefarming og hampkultuvering. Mucheonfestivalen var i hovedsak en innhøstingsfestival som skulle sikre gode avlinger det neste året. Landbruket synes å ha vært velorganisert på landsbynivå. Dongyes lover gav strenge straffer til de som tok seg til rette på offentlig grunn. Nic Schröder. Nicolaj «Nic» Schröder (født 14. februar 1980 i Helsingborg) er en svensk skuespiller, sanger og programleder. Han studerte ved Fridhems folkhögskola 2005–07. Som sanger har han vært medlem av gruppen "Nic & the Family", som er kjent for sangen "Hej hej Monika" fra 2004, en sang som i 2006 ble stemt fram som «årtiondets värsta sommarplåga» («tiårets verste sommerhit»). Nic ledet sommerferieprogrammene "Hej hej sommar" 2006–07 (og i 2008) og "Sommarlov 09" i 2009 (da sammen med Ola Selmén). Nic og Ola ledet også programmet "Stressa ner", som ble sendt på SVT B den 16. desember 2008. Katrin Sundberg. Katrin Sundberg (født "Eva Cathrine Sundberg" 8. oktober 1962 i Örebro) er en svensk skuespiller, danser og koreograf. Som skuespiller er Sundberg kjent for hovedrollen i TV-programmet "Häxan Surtant". Hun hadde også rollen som Uni Sax i "Superhjältejul" som sendtes som Julkalendern i 2009. That's Why God Made the Radio. "That's Why God Made the Radio" er det 29. albumet fra The Beach Boys, utgitt 5. juni 2012 i forbindelse med bandets 50-års jubileum. Albumet ble produsert av Brian Wilson og Joe Thomas. Albumet er bandets første med nye låter siden "Summer in Paradise" fra 1992. Det er også David Marks' første album med bandet siden albumet "Little Deuce Coupe" fra 1963. Jannike Snoek. Jannike Engelstad Snoek (født 1945) er en norsk overlege og spesialistutdannet barne-og ungdomspsykiater. Sammen med Knut Engedal er hun medforfatter av "Psykiatri. Kunnskap, forståelse, utfordringer", som er en lærebok i psykiatri tilpasset de treårige helse- og sosialfagutdanningene. Jannike Snoek har sittet i Den rettsmedisinske kommisjon siden 2007. Hun var med på å behandle de sakkyndige rapportene i forbindelse med rettssaken mot Anders Behring Breivik. Sigmund Karterud. Sigmund Wiggen Karterud (født 13. juni 1945) er en norsk professor i psykiatri ved Universitetet i Oslo og en avdelingsoverlege ved Avdeling for personlighetspsykiatri ved Oslo universitetssykehus. Han er også norsk representant i rådet for "International Society for the Study of Personality Disorders". Karterud har skrevet en lang rekke forskningspublikasjoner, samt lærebøker i psykoanalytisk selvpsykologi, gruppepsykoterapi og personlighetsforstyrrelser. Karterud kritiserte Den rettsmedisinske kommisjon i Breivik-saken da de godkjente den første sakkyndige utredningen og ikke den andre. Se Rettsmedisinske vurderinger av Anders Behring Breivik. Festung Furulund. Festung Furulund var en bunker på Furulund i Oslo som den tyske okkupasjonsmakten sprengte i Vækerøåsen. Fra februar 1945 og frem til frigjøringen ble bunkeren brukt som hovedkvarter for sjef for Sipo og SD i Norge Heinrich Fehlis. Årsaken til flyttingen var etter sigende det allierte bomberaidet på Victoria Terrasse. Fehlis bodde i den rekvirerte Stangelandgården, et treetasjes betonghus. Bunkeren strakte seg til nærstående villaer og besto blant annet av ammunisjonslager og kommunikasjonssentral. Flere villaer i nærområdet var rekvirert og tjente som boliger for Gestapopersonell. Bunkeren og forsvarsstillinger ble bygget ved tvang av blant annet norske krigsfanger fra Grini fangeleir. Rettsmedisinske vurderinger av Anders Behring Breivik. Rettsmedisinske vurderinger av Anders Behring Breivik er en oversikt over rettsmedisinske vurderinger av Anders Behring Breivik, foretatt av psykiatere og psykologer før og under rettssaken mot Anders Behring Breivik. Hensikten med disse undersøkelsene var å fastslå om Breivik var "strafferettslig tilregnelig", og dermed kunne dømmes til "forvaring" i et fengsel, eller om han var "strafferettslig utilregnelig" ifølge straffeloven § 44 og skulle dømmes til tvungen psykisk helsevern. Det foreligger to motstridende rapporter om Breiviks mentale helse. Den første ble forfattet av rettspsykiatrene Synne Sørheim og Torgeir Husby, overlevert Oslo Tingrett den 29. november 2011, og godkjent av Den rettsmedisinske kommisjon 20. desember 2011. Rapporten hevdet at Breivik led av "paranoid schizofreni" og var strafferettslig utilregnelig. Den andre rapporten ble skrevet av psykiater Agnar Aspaas og overlege Terje Tørrissen og levert Oslo Tingrett 10. april 2012. Den ga diagnosene dyssosial personlighetsforstyrrelse og narsissistisk personlighetsforstyrrelse, som tilsa strafferettslig "tilregnelighet". Under vitneforklaringen 8. juni 2012 hevdet avdelingsoverlege og professor i psykiatri Ulrik Fredrik Malt at Breivik lider av Aspergers syndrom. Han trakk også frem Tourettes syndrom som mulig diagnose. Barnepsykiater Per Olav Næss, som behandlet Breivik som 4-åring i 1983, mente også at Breivik har Aspergers syndrom. Slik diagnoser ville også tilsi tilregnelighet. Tiltalen av 5. mars 2012, forkynt for Breivik onsdag den 7. mars 2012, la ned påstand om tvungent psykisk helsevern, ettersom bare den første Husby-utredningen forelå på dette tidspunkt. Riksadvokat Tor-Aksel Busch åpnet for å idømme Breivik forvaring, og tiltalen tok forbehold om å påstå fengsel eller forvaring på et senere tidspunkt. Påtalen den 21. juni 2012 endte med påstand om utilregnelighet, grunnet tvilen som den første rapporten hadde skapt. Subsidiært ble det nedlagt påstand om 21 års forvaring. I dommen den 24. august 2012 ble Breivik funnet tilregnelig av Oslo Tingrett, og dømt til 21 års forvaring av en enstemmig rett. Dommen ble ikke anket av Breivik. Den ble heller ikke anket av aktoratet. Den ble rettskraftig 7. september 2012 kl 24:00. Den første rapporten høstet kritikk fra psykiatriske fagmiljøer i inn- og utland. Psykologer og psykiatere fra Ila fengsel og forvaringsanstalt og Dikemark sykehus fant ingen tegn til psykose hos Breivik. Det gjorde heller ikke flertallet av de rettsmedisinske vitnene under rettssaken. Saken er unik i norsk rettshistorie. Det har aldri i tidligere straffesaker vært to såpass avvikende rettspsykiatriske vurderinger. Justis- og beredskapsdepartementet varslet 13. april 2012 en omfattende gjennomgang av rettspsykiatrien i kjølvannet av saken. Riksadvokaten tok også til orde for å erstatte Den rettsmedisinske kommisjon med et bredere sammensatt utvalg. Den første sakkyndige utredningen. Oslo Tingrett besluttet den 28. juli 2011 å oppnevne avdelingssjef og psykiater Torgeir Husby og psykiater Synne Sørheim som sakkyndige rettspsykiatere i straffessaken mot Anders Behring Breivik. Oppnevningen ble foretatt i medhold av straffeprosessloven § 165, jf. § 138 flg. og etter begjæring fra Oslo politidistrikt. Deres rapport på 243 sider ble overlevert retten 29. november 2011. Den gav Breivik diagnosen "paranoid schizofreni" og hevdet at Breivik var psykotisk på gjernings- og observasjonstidspunktet og dermed strafferettslig utilregnelig. De sakkyndige hadde tolv samtaler på til sammen 35 timer med Breivik. De sakkyndige skrev i rapporten at Breivik har usammenhengende tale, at han er en fare for andre og for seg selv, at han har en livslang lidelse med behov for langvarig behandling med medisinering, og at det vil være vanskelig å behandle ham. De peker på at han mangler empati, og hadde en traumatisk barndom med psykisk sykdom i familien. I skalaen "Global Assessment of Functioning" (GAF) fikk Breivik karakteren 23 i funksjonsnivå og 2 i symptomnivå. Hos friske mennesker er tallene 100. De sakkyndige skrev videre at Breivik kan ha alvorlige personlighetsforstyrrelser, men ville ikke stille diagnose for dette før Breivik var behandlet for schizofreni. Diagnosen paranoid schizofreni. De sakkyndige baserte seg på tiende utgave av diagnosemanualen "International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems" fra 1994, også kjent som ICD-10. Den norske betegnelsen er "Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer". Manualen definerer vrangforstillinger (paranoia) i F22.0. Paranoid schizofreni defineres i F20.0 som vrangforestillinger som vanligvis er "ledsaget av hallusinasjoner". Godkjent av Den rettsmedisinske kommisjon (DRK). Utredningen ble vurdert av Den rettsmedisinske kommisjon og godkjent 20. desember 2011. Møtet ble avholdt fra klokken 11.00 til 16.15 på Gardermoen. Psykiater Hege Saltnes og spesialist i klinisk psykologi Annika Melinder var inhabile i saken. Uenigheter i DRK. Den 21. desember 2011 rapporterte flere media at tre av sju kommisjonsmedlemmer – nestlederen Gunnar Johannesen, Jannike Snoek og Agneta Nilsson, var kritiske til konklusjonen om at Breivik var utilregnelig. Kommisjonens leder Tarjei Rygnestad benektet uenigheten i retten den 12. juni 2012. Han hevdet de spilte «djevelens advokat» under møtet, og bare latet som om de var uenige. I retten 13. juni bekreftet kommisjonsmedlem Karl Heinrik Melle uenigheten. Da møtet startet, viste en håndsopprekning at tre medlemmer fant vesentlige mangler ved rapporten. Tre var enige i rapporten, mens den syvende ikke stemte. Etter møtet var alle enige om å godkjenne rapporten «uten vesentlige merknader». Rygnestad anklaget NRK for å avlytte kommisjonen under behandlingen av saken. Trafikkdata viste åpen linje i 53 minutter mellom kommisjonens telefon og et telefonnummer som tilhørte NRK. I mars 2012 ble NRK politianmeldt av kommisjonen til Sør-Trøndelag politidistrikt for ulovlig avlytting. Saken ble sendt videre til Romerike politidistrikt, hvor fungerende kriminalsjef, Mona Hertzenberg, bekreftet anmeldelsen overfor Adresseavisen den 12. juni 2012. Nyhetsredaktør Svein Bjøntegård i NRK avviser å ha bedrevet avlytting. Han hevdet at en journalist ringte Rygnestad, som tok av telefonen. Journalisten oppfattet det som at Rygnestad ventet med å svare, hvoretter vedkommende overhørte en interessant diskusjon. Pressens faglige utvalg uttalte 25. september at det ikke var feil å avlytte samtalene, uten å informere kommisjonen. NRK burde likevel gi DRK muligheten til å kommentere opplysningene umiddelbart, ifølge utvalget. Tingrettens vurdering. Oslo tingrett vurderte i sin dom at det kunne legges liten vekt på den første sakkyndige rapporten. Den andre sakkyndige utredningen. Den 8. desember 2011 fremmet to bistandsadvokater krav om en ny psykiatrisk utredning. Oslo tingrett valgte den 13. januar 2012 å oppnevne psykiater Agnar Aspaas og lege Terje Tørrissen som sakkyndige. Oppnevnelsen ble anket av forsvarerne, men anken ble forkastet av Borgarting lagmannsrett den 2. februar og av Høyesterett den 15. februar. Etter begjæring fra de nye sakkyndige besluttet Oslo tingrett den 10. februar at Breivik skulle innlegges til observasjon fordi han ikke ville samarbeide med de nye sakkyndige. Breivik begrunnet sin motstand med at han mente 80% av innholdet i den første rapporten var feil. Etter at anken var avvist valgte Breivik likevel å samarbeide med de nye sakkyndige, dersom samtalene ble tatt opp på bånd. Den sakkyndige observasjonen startet 29. februar 2012. Observasjonsperioden foregikk ved en spesialbygget celle på 60 kvadratmeter inne på Ila fengsel med ansatte fra Dikemark sykehus til stede. Dette var første gang en observasjon etter straffeloven § 167 ble foretatt inne i et fengsel. Den nye sakkyndigrapporten på 310 sider ble overlevert til Oslo tingrett den 10. april 2012 etter at observasjonsperioden ble avsluttet en uke før fristen. De sakkyndige uttalte at samarbeidet med Breivik hadde vært bra. Rapporten konkluderte med at Breivik ikke led av paranoid schizofreni, og at observanden ikke var "«psykotisk, bevisstløs eller psykisk utviklingshemmet i høy grad på tiden for de påklagede handlinger.»" Den erklærer at "«observanden har ikke alvorlig psykisk lidelse med betydelig svekket evne til realistisk vurdering av sitt forhold til omverdenen, og han handlet ikke under en sterk bevissthetsforstyrrelse på tiden for de påklagede handlinger. Observanden er ikke lettere psykisk utviklingshemmet»", og at "«observanden var ikke psykotisk på tiden for undersøkelsene»". Den konkluderte med at Breivik er strafferettslig tilregnelig, men lider av dyssosial personlighetsforstyrrelse og narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Diagnosene dyssosial og narsissistisk personlighetsforstyrrelse. De sakkyndige Aspaas og Tørrissen benyttet seg av diagnosemanualen ICD-10, liksom Husby og Sørheim. I tillegg støttet de seg til versjon 4 av diagnosemanualen "Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders" fra 1994, med en tekstrevisjon fra 2000, også kalt DSM-IV. Narsissistisk personlighetsforstyrrelse er ikke spesifikt beskrevet i ICD-10, men omtalt under F60.8 som «Andre spesifikke personlighetsforstyrrelser». Ikke godkjent av Den rettsmedisinske kommisjon (DRK). Den 23. april ville ikke den rettsmedisinske kommisjon godta denne andre rapporten, uten en tilleggserklæring. Den ønsket å utelukke at Breivik kan ha tilpasset forklaringene til de sakkyndige, ifølge fagdommer Arne Lyng. Kommisjonen savnet også opplysninger om barne- og ungdomsår, og utdypelse av diskrepansen mellom sosial funksjonsevne og følelsesmessige reaksjoner når Breivik konfronteres med sine handlinger. Tilleggserklæringen ble levert kommisjonen 30. april. Den 21. mai svarte kommisjonen at erklæringen «ble tatt til etterretning», og at de sakkyndige ikke har svart tilfredsstillende på bemerkningen, ifølge kommisjonens leder Tarjei Rygnedstad. Kommisjonen underkjente ikke rapporten, men hadde tilleggsspørsmål om atferdsforstyrrelser i barne- og ungdomsår. Den krevde også en bedre begrunnelse for bruk av skjønn i vektlegging av SCID-I (psykose) og SCID-II (personlighetsforstyrrelser), som de ba Aspaas og Tørrissen besvare i sin vitneforklaring. Rettens vurdering i dommen. Dommen mot Anders Behring Breivik den 24. august 2012 Tiltalen av 5. mars 2012, forkynt for Breivik onsdag den 7. mars 2012, la ned påstand om tvungent psykisk helsevern, ettersom bare den første Husby-utredningen forelå på dette tidspunkt. Riksadvokat Tor-Aksel Busch åpnet for å idømme Breivik forvaring, og tiltalen tok forbehold om å påstå fengsel eller forvaring på et senere tidspunkt. Påtalen den 21. juni 2012 endte med påstand om utilregnelighet, grunnet tvilen som den første rapporten hadde skapt. Dette var i tråd med allminnelig rettspraksis om at tvilen skal komme tiltalte til gode. Subsidiært ble det nedlagt påstand om 21 års forvaring. I dommen den 24. august 2012 ble Breivik funnet tilregnelig av Oslo tingrett, og dømt til 21 års forvaring av en enstemmig rett. Dommen ble ikke anket av Breivik. Den ble heller ikke anket av aktoratet. Den ble rettskraftig 7. september 2012 kl 24:00. Dommen kritiserte Sørheim og Husby for ikke å ta hensyn til Breiviks høyre-ekstremistiske ideologi. "«Denne politiske konteksten er imidlertid fraværende i deres løpende vurderinger av hans symptomer og i deres diagnostiske vurderinger»", ifølge dommer Arntzen. "«Retten savner en bredere fortolkning av tiltaltes utsagn, særlig i lys av den subkultur han hevder å være en del av»" og "«rettens vurdering av tiltaltes uttalelser som å være en del av en borgerkrig kan forstås som meningsbærende i en høyreekstremistisk subkultur.»" ifølge Arntzen. "«Ved vurdering av vrangforestillinger må en se hen til hva som er akseptert i den kultur, subkultur eller lignende som den tiltalte er en del av»", het det videre. Sørheim og Husby ble kritisert for å feiltolke Breiviks uttalelser om at han hevdet å kunne vite hva folk han snakket med tenkte. Han begrunnet dette med sin lange erfaring som selger. Sørheim og Husby tolket dette som vrangforestillinger om telepati, og Den rettsmedisinske kommisjon godtok det som en vrangforestilling. Verken Aspaas og Tørrissen eller rådgiver Randi Rosenqvist tolket lignende utsagn som vrangforestillinger. "«Man kunne tatt tiltalte på ordet om hans erfaring som selger og menneskekjenner»", konkluderte Arntzen. Dommen avviste Sørheims og Husbys påstand om Breiviks neologismer (konstruerte nyord). Tørrissen og Aspaas fant tilsvarende ord ved å søke på internett. De er en del av den subkultur han tilhører. Dommen avviste også Sørheims og Husbys påstand om at Breivik snakket usammenhengende og at resonnementene hans var vanskelige å følge. Retten tolket Breiviks emosjonelle avflating som uttrykk for patologiske personlighetstrekk. Den pekte også på at avflatingen er situasjonsbetinget, og at Breivik framstår mer avflatet i retten enn på bakrommet eller på Ila. Retten tolket Breiviks tidsbruk på dataspillet "World of Warcraft" som en spilleavhengighet som kan ha vært del av årsaken til at han trakk seg tilbake og bo med sin mor. Selv om sosial omgang på nettet ikke er det samme som sosialisering med venner i det virkelige liv, tok retten hans nettaktiviteter og rolle som en nestleder i "World of Warcraft" med i vurderingen av hans funksjonsevne. Retten avviste at Breiviks handlinger skyldtes paranoid schizofreni: "«Breivik hadde en utholdenhet og impulskontroll til å gjennomføre de handlingene han ønsket å gjøre. Retten kan ikke se dette i sammenheng med en paranoid schizofrenidiagnose»". Og videre: "«Han var velkledd, velstelt og betalte mor husleie. Han har også drevet aksjehandel og ble medlem av Frimurerlosjen. I 2007–2008 gjenopptok han noe kontakt med venner. Ingen av vennene har påpekt noe uvanlig ved ham»". Retten tolket hans adferdsendringer i 2006 som en del av hans spesielle personlighet, og ikke som en paranoid schizofrenidiagnose. Retten var bare delvis enige i påstandene om narsissistisk og dyssosial personlighetsforstyrrelse. Den konkluderte med at han kun har trekk av en slik diagnose. Manglende kunnskap om politisk ekstremisme. Mange av Breiviks politiske synspunkter deles som en sosiologisk parallell virkelighet av subkulturer innenfor nasjonalistiske, rasistiske og islamkritiske ekstreme bevegelser. Den 4. juni vitnet professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Uppsala, Mattias Gardell, og forfatter og historiker ved Universitetet i Oslo, Nikolai Brandal. Essensen i vitnemålene var at Breiviks tankegods kjennes igjen fra høyreekstreme miljøer og bevegelser i Europa. Gardell nevnte i denne sammenheng islamofobi, kulturkonservativ nasjonalisme, anitifeminisme, hvit maktideologi og nasjonalromantiske tempelriddertradisjoner. Husby og Sørheim oppfattet ikke at Breivik hadde en høyreekstremistisk politisk ideologi. I retten 15. juni hevdet de at Breivik bare elsket vold og var uten ideologi. Aspaas og Tørrisen oppfattet derimot Breiviks vold som et resultat av hans ekstremistiske ideologi. Et omdiskutert tema har vært organisasjonen "Pauperes commilitones Christi Templique Solomonici (PCCTS)". Breivik hevdet å ha vært tilstede ved dens stiftelsesmøte i London den 30. april eller 1. mai 2002. Hans kredittkort viser at han var i London på denne tiden og besøkte en kafe. Under dette angivelige stiftelsesmøtet skal han ha blitt ordinert til «Knights Templar». Organisasjones eksistens har ikke blitt verifisert, og har blitt ansett som en løgn eller vrangforestilling. Hovedetterforsker ved Oslo Politikammer Kenneth Wilberg sa i retten at politiet mener nettverket er oppdiktet. Etterforsker i Kripos, Vidar Sæther, hevdet i retten 30. mai at Breivik ikke har tilhørt noen slik organisasjon. Lederen av Norwegian Defence League Ronny Alte hevdet i retten 5. juni at flere organisasjoner kalte seg «Knights Templar», men at Breivik har gjort benevnelsen til sin egen. Utlandet. Den svenske psykiateren Ulf Åsgård er blant annet kjent for å ha innført gjerningsmannsprofilen i svensk psykiatri. Den 29. november 2011 sa han seg veldig overrasket over diagnosen i den første rapporten. Han påpekte at hallusinasjoner er et kardinalsymptom ved paranoid schizofreni (F20.0), og at de sakkyndige rapporterte at Breivik ikke hadde noen hørsels- eller synshallusinasjoner. Ifølge Åsgård er paranoid schizofreni mest vanlig hos middelaldrende mennesker, og utvikles meget sjeldent i 20-års alderen. Med fravær av hallusinasjoner gjenstår da påstander om vrangforestillinger eller paranoia (F22.0). Åsgård mente Breiviks politiske ekstremisme og grandiose forestillinger om seg selv, ikke er vrangforestillinger, men tegn på en alvorlig personlighetsforstyrrelse. Dette tilsier strafferettslig tilregnelighet, og Åsgård anbefalte fengselsstraff. Den svenske psykiateren Johan Cullberg, som er gjesteprofessor i psykiatri ved Ersta Sköndal högskola, betegnet 7. desember 2011 rapporten som støtende uprofesjonell og fantasiløs. Han hevdet at ingen av observasjonene i rapporten tydet på psykose. Breivik viste ikke tegn på hallusinasjoner eller mental desorganisering, som er karakteristisk for F.20.0. Fiendtlighet mot innvandrere og Islam, er ikke vrangforestillinger ifølge Cullberg, men særpreg ved religiøse og politiske fanatikere. Ei heller er Breiviks grandiose selvbilde vrangforestillinger, ifølge Cullberg, som hevdet at symptombildet peker mot en narsisstisk eller blandet personlighetsforstyrrelse. Den danske spesiallegen i psykiatri Henrik Day Poulsen, sa seg 22. desember 2011 «lettere rystet» over diagnosen. Poulsen har vært med på å utarbeide over 100 mentalundersøkelser av kriminelle i Danmark. Han mente kriteriene som Verdens Helseorganisasjon krever for å stille diagnosen paranoid schizofreni, ikke var tilstede. Observasjoner i Ila fengsel og forvaringsanstalt. Rettspsykiater Randi Rosenqvist og tre psykologer begynte å følge Breiviks helsetilstand i Ila fengsel og forvaringsanstalt tre uker etter 22. juli 2011. Den 3. januar 2012 kom de til den konklusjonen at Breivik ikke var psykotisk. Randi Rosenqvist var medlem av Den rettsmedisinske kommisjon fra 1988 til 2009 og dens leder fra 2003 til 2009. Som rådgiver på Ila fengsel leverte hun en rapport den 18. august 2011, som konkluderte med at Breivik er strafferettslig tilregnelig. I et intervju med Der Spiegel kritiserte hun kollegaer for å se på Breiviks antimuslimske ideologi som vrangforestillinger, mens den venstreekstreme tyske Baader-Meinhof-banden ble sett på som tilregnelige. Rosenqvist vitnet i Oslo Tingrett i rettssaken mot Breivik den 12. juni 2012. Der sa hun at Breivik bygger sin misjon på en ideologisk livsløgn, og ikke på en psykotisk oppfatning. På oppdrag fra Oslo Tingrett ble Breivik observert av et team av helsepersonell i totalt 229 timer ved Ila fengsel fra 29. februar til 21. mars 2012. Breivik ble observert fra klokken 08 – til ca. 21.30, med unntak av samtaler med advokater, dusjing og andre private gjøremål. Teamet bestod av 17 helsepersonell, som besto av sykepleiere, hjelpepleiere, en sosionom, samt en klinisk psykolog og en psykiater, som i snitt hadde 21 års erfaring med psykiatrisk arbeid. To av dem – klinisk psykolog Alexander Flaata og sykepleier Bente Gro Ekeberg Sundbye fra Helse Sør-Øst, vitnet i retten 11. juni. Et tredje vitne, sykepleier Thor Egil Holtskog, frafalt grunnet tidsnød. Teamet ble ledet av psykiater og overlege Maria Sigurjonsdottir ved Regional sikkerhetsavdeling på Dikemark sykehus. Teamet fant ingen tegn til hallusinasjoner, ingen tegn på forvirring og ingen manglende kontroll over emosjonelle reaksjoner. Breivik hadde god korttids- og langtidshukommelse, kunne snakke med flere personer samtidig og holde god konsentrasjon i samtalene. I et oppsummerende møte mente 16 av 17 tilstedeværende at Breivik ikke hadde psykotiske symptomer, vrangforestillinger eller psykose. Sigurjonsdottir vitnet i Oslo Tingrett i rettssaken mot Breivik den 11. juni 2012. Norske fagmiljøer. En ledende norsk ekspert på GAF, seniorforsker Geir Pedersen ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus, kritiserte den score på GAF som ble gitt Breivik. En score på 2 representerer en vegeterende tilstand, der man ikke kan foreta seg noe som helst, ikke kan redegjøre for seg, og må mates, vaskes og kles på. Dette rimet ikke med Breiviks tilstand. Den 19. april begynte avdelingsoverlege og professor i psykiatri Ulrik Malt å følge rettssaken med mandat fra bistandsadvokatene. Under vitneforklaringen i retten den 8. juni, sa han at Breivik kan lide av Aspergers syndrom. En annen mulig diagnose han trakk frem var Tourettes syndrom. Også barnepsykiater Per Olav Næss, som behandlet Breivik som 4-åring i 1983, mente at Breivik har Aspergers syndrom. En slik diagnose vil måtte bety at Breivik er tilregnelig. Professor emeritus i klinisk psykologi Svenn Torgersen og overlege i Psykiatrien i Vestfold Arne Thorvik, mente rapporten manglet begrunnelse for valg av diagnostiske kjennetegn. Torgersen vitnet i rettssaken mot Breivik den 12. juni 2012. Psykiateren Einar Kringlen støttet i januar 2012 den første sakkyndige rapporten. Den 27. april hadde han skiftet mening og ikke sett tegn til psykose hos Breivik etter å ha fulgt ham i retten. Den 11. juni vitnet han i Oslo Tingrett i rettssaken mot Breivik. Kringlen avviste diagnosen "paranoid shizofreni" og støttet flere av konklusjonene i den andre rapporten. Eirik Johannessen, som er psykologspesialist ved psykiatrisk poliklinikk ved sykehuset i Bærum, og som en dag i uken også jobber ved Ila fengsel, vitnet også i tingretten 11. juni. Han benektet tilstedeværelsen av paranoid schizofreni. Han benektet også at Breivik har Aspergers syndrom, og støttet seg til konklusjonene i den andre rapporten. Tidligere avdelingsoverlege og psykiatriprofessor Sigmund Karterud ved Universitet i Oslo, som har skrevet flere lærebøker – blant annet i personlighetspsykiatri, uttalte 25. april at det var begått tre store tabber i saken: Diagnosen paranoid schizofren i den første rapporten, at kommisjonen godkjente den første rapporten, og at den ikke godkjente den andre rapporten. Spesialist i klinisk psykologi, ekspert på schizofreni og førsteamanuensis Anne Kari Torgalsbøen ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo betegnet rapportens konklusjon som «veldig forunderlig». Den 29. februar tok hun til orde for nye retningslinjer for sakkyndige, og mente dagens praksis truer rettsikkerheten. Den 8. juni sa hun at en psykotisk person ikke kunne ta regi i retten slik Breivik har gjort. Torgalsbøen uttalte også 8. juni at både rettspsykiatrane Husby og Sørheim, tingretten og Den rettsmedisinske kommisjon er skyldige i unnlatingssynder. Hun mener kommisjonen er preget av samrøre, knebler dissens og lar det gå prestisje i saken. Den 14. mai 2012 uttalte psykiater Finn Skårderud til NRK at han ikke hadde sett tegn til psykose hos Breivik etter at rettssaken hadde pågått i fire uker. Søkelys på den rettsmedisinske kommisjon. I brev av 6. desember 2011 stilte Oslo Tingrett spørsmål ved den rettsmedisinske kommisjonens habilitet. Bakgrunnen var et oppslag i Aftenposten samme dag om et vennskap mellom Torgeir Husby og psykiater Karl Heinrik Melle i den rettsmedisinske kommisjonen. Karl Heinrik Melle jobbet under Husby i Trondheim fra april 1989 til 1994, og de to var da omgangsvenner med mye sosial kontakt. Torgeir Husby var rettsoppnevnt sakkyndig i en straffesak i 2009, og endret konklusjon om drapsmannens tilregnelighet etter at Karl Heinrik Melle ble trukket inn i saken. Melle var med på å godkjenne rapporten som Husby og Sørheim forfattet, og var også med på å ikke ville godkjenne den andre rapporten. I svarbrev til Oslo tingrett av 7. desember svarte kommisjonen at Melle er habil. Koordinerende bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen stilte 24. mai spørsmålstegn ved kommisjonens habilitet. Samme dag sendte Oslo tingrett brev til den rettsmedisinske kommisjon. Kommisjonen fikk frist til 1. juni med å klargjøre om den har funnet vesentlige mangler i den andre rapporten. Retten krevde å vite om rapporten er godkjent eller ikke før de sakkyndige forklarer seg i retten. I brev av 31. mai svarte kommisjonen at rapporten fortsatt ikke var godkjent. Begrunnelsen var den samme som 21. mai: Manglende beskrivelser av adferdsproblemer i barndom og ungdom, og krav om bedre begrunnelse for bruk av skjønn i vektlegging av SCID-I (psykose) og SCID-II (personlighetsforstyrrelser). Den 8. juni ble det rapportert om tette bånd mellom Synne Sørheim og de øvrige seks av de sju fagfolkene som godkjente den første rapporten. Alle seks jobbet i kommisjonen mens Synne Sørheim var nestleder og leder av gruppen.Da Sørheim var nestleder i 2007-2008, bestod psykiatrisk gruppe av psykiater Randi Rosenqvist (leder), psykiater Agneta Nilsson, psykiater Andreas Hamnes, psykiater Gunnar Johannessen, assisterende fylkeslege Odd Herder, overlege Jannike Snoek og professor Kirsten Rasmussen. I tillegg deltok professor Knut Waterloo i gruppens arbeide. I 2009 var professor, dr. med. Tarjei Rygnestad leder for den rettsmedisinske kommisjonen, samtidig som Synne Sørheim ledet psykiatrisk gruppe. Denne bestod av Synne Sørheim, Gunnar Johannessen, Jannike Snoek, Annika Melinder, Kirsten Rasmussen, Knut Waterloo, Andreas Hamnes, Agneta Nilsson og spesialist i psykiatri Hege Saltnes. Revisjon av rettspsykiatrien. Saken er unik i norsk rettshistorie. Det har aldri i tidligere saker vært to såpass avvikende rettspsykiatriske vurderinger. Den 13. april 2012 vedgikk riksadvokat Tor-Aksel Busch at det var feil å utnevne bare to psykiatrisk sakkyndige i utgangspunktet, og vil insistere på flere sakkyndige dersom en lignende sak inntreffer. Uenigheten blant de sakkyndige førte til at det ble rettens oppgave å bedømme tilregneligheten. Knut Arild Hareide, som ledet Stortingets 22. juli-komité, etterlyste 10. april en debatt om rettspsykiatriens rolle. 13. april varslet justisminister Grete Faremo en omfattende gjennomgang av rettspsykiatrien i kjølvannet av saken. 24. mai uttalte tidligere riksadvokat Georg Fredrik Rieber-Mohn at han aldri hadde opplevd en lignende strid mellom psykiatrisk sakkyndige i sin 40 års praksis med strafferett og rettspsykiatri. Riksadvokat Busch tok samtidig til orde for å revidere dagens rettsmedisinske kommisjon. Han ønsket et bredt sammensatt utvalg som bør bruke et års tid på sitt arbeid. Bäsksjöfunnet. Bäsksjöfunnet (svensk: "Bäsksjöfyndet") er et samisk depotfunn som ble gjort i på den vestre siden av Bäsksjön i Vilhelmina kommune, 25 kilometer nordøst for administrasjonssenteret Vilhelmina. Depotfunnet omfattet bein, reinhorn og en rekke mindre metallgjenstander (spenner, hengekors, fragmenter av tinn- og bronseblekk), glassperler og tre sølvmynter. Myntene kom fra henholdvis Sverige, Danmark og Tyskland og var preget på 1100- og 1200-tallet. På stedet skal det ha vært spor etter ild og i nærheten skal det ha stått en sejtelignende stein (sieidi). Alna nord. Alna nord er et næringsområde som ligger sentralt i Groruddalen i Oslo, ved Alnabruterminalen og Alna stasjon. Av bedrifter som har sine anlegg her, kan nevnes Norsk Medisinaldepot, Hennes & Mauritz, Motek og Sentraldistribusjon. Området utvikles av Aspelin Ramm og Rom Eiendom, som har tomt for ytterligere ett større bygningskompleks. Sørheim/Husby-utredningen. Sørheim/Husby-utredningen var den første sakkyndige utredningen av Anders Behring Breivik under Breivik-saken. Rettspsykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby ble oppnevnt av Oslo tingrett som sakkyndige. Deres rapport på 243 sider ble overlevert retten 29. november 2011. Den gav Breivik diagnosen "paranoid schizofreni" og hevdet at Breivik var psykotisk på gjernings- og observasjonstidspunktet og dermed strafferettslig utilregnelig i henhold til straffeloven § 44. De sakkyndige hadde tolv samtaler på til sammen 35 timer med Breivik. De sakkyndige skrev i rapporten at Breivik har usammenhengende tale, at han er en fare for andre og for seg selv, at han har en livslang lidelse med behov for langvarig behandling med medisinering, og at det vil være vanskelig å behandle ham. De peker på at han mangler empati, og hadde en traumatisk barndom med psykisk sykdom i familien. I skalaen "Global Assessment of Functioning" (GAF) fikk Breivik karakteren 23 i funksjonsnivå og 2 i symptomnivå. Hos friske mennesker er tallene 100. De sakkyndige skrev videre at Breivik kan ha alvorlige personlighetsforstyrrelser, men ville ikke stille diagnose for dette før Breivik var behandlet for schizofreni. Kommentarer fra Den rettsmedisinske kommisjon. Utredningen ble vurdert av den rettsmedisinske kommisjonen og godkjent 22. desember 2011. Sju av kommisjonens ni medlemmer vurderte rapporten: Psykiater Andreas Hamnes, psykiater Agneta Nilsson, psykiater Gunnar Johannesen, barne og ungdomspsykiater Jannike E. Snoek, spesialist i klinisk psykiatri og nevropsykiatri, professor Kirsten Rasmusen, spesialist i klinisk psykiatri og nevropsykiatri, professor Knut Waterloo og psykiater Karl Heinrik Melle. Psykiater Hege Saltnes og spesialist i klinisk psykologi Annika Melinder var inhabile i saken. Karl Melle var sakkyndig vitne i Tingretten og forsvarte der Sørheim/Husby-utredningen og deres diagnose. Imidlertid ble det fremsatt enkelte andre mulige diagnoser som ligger nær opp til paranoid schizofreni. Presentasjon av utredningen i tingretten. Sørheim og Husby fastholdt sin diagnose paranoid schizofreni i Tingretten. Aspaas/Tørrissen-utredningen. Aspaas/Tørrissen-utredningen var Den andre sakkyndige utredningen av Anders Behring Breivik under Breivik-saken. Den 8. desember 2011 fremmet to bistandsadvokater krav om en ny psykiatrisk utredning. Oslo tingrett valgte den 13. januar 2012 å oppnevne psykiater Agnar Aspaas og lege Terje Tørrissen som sakkyndige. Oppnevnelsen ble anket av forsvarerne, men anken ble forkastet av Borgarting lagmannsrett den 2. februar og av Høyesterett den 15. februar. Etter begjæring fra de nye sakkyndige besluttet Oslo tingrett den 10. februar at Breivik skulle innlegges til observasjon fordi han ikke ville samarbeide med de nye sakkyndige. Breivik begrunnet sin motstand med at han mente 80% av innholdet i den første rapporten var feil. Etter at anken var avvist valgte Breivik likevel å samarbeide med de nye sakkyndige, dersom samtalene ble tatt opp på bånd. Den sakkyndige observasjonen startet 29. februar 2012. Observasjonsperioden foregikk ved en spesialbygget celle på 60 kvadratmeter inne på Ila fengsel med ansatte fra Dikemark sykehus til stede. Dette var første gang en observasjon etter straffeloven § 167 ble foretatt inne i et fengsel. Den nye sakkyndigrapporten på 310 sider ble overlevert til Oslo tingrett den 10. april 2012 etter at observasjonsperioden ble avsluttet en uke før fristen. De sakkyndige uttalte at samarbeidet med Breivik hadde vært bra. Rapporten konkluderte med at Breivik ikke led av paranoid schizofreni, og at observanden ikke var "«psykotisk, bevisstløs eller psykisk utviklingshemmet i høy grad på tiden for de påklagede handlinger.»" Den erklærer at "«observanden har ikke alvorlig psykisk lidelse med betydelig svekket evne til realistisk vurdering av sitt forhold til omverdenen, og han handlet ikke under en sterk bevissthetsforstyrrelse på tiden for de påklagede handlinger. Observanden er ikke lettere psykisk utviklingshemmet»", og at "«observanden var ikke psykotisk på tiden for undersøkelsene»". Den konkluderte med at Breivik er strafferettslig tilregnelig, men lider av dyssosial personlighetsforstyrrelse og narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Kommentarer fra den rettsmedisinske kommisjon. Den 23. april ville ikke den rettsmedisinske kommisjonen godta denne andre rapporten, uten en tilleggserklæring. Den ønsket å utelukke at Breivik kan ha tilpasset forklaringene til de sakkyndige, ifølge fagdommer Arne Lyng. Kommisjonen savnet også opplysninger om barne- og ungdomsår, og utdypelse av diskrepansen mellom sosial funksjonsevne og følelsesmessige reaksjoner når Breivik konfronteres med sine handlinger. Tilleggserklæringen ble levert kommisjonen 30. april. Den 21. mai svarte kommisjonen at erklæringen «ble tatt til etterretning», og at de sakkyndige ikke har svart tilfredsstillende på bemerkningen, ifølge kommisjonens leder Tarjei Rygnedstad. Kommisjonen underkjente ikke rapporten, men hadde tilleggsspørsmål om atferdsforstyrrelser i barne- og ungdomsår. Den krevde også en bedre begrunnelse for bruk av skjønn i vektlegging av SCID-I (psykose) og SCID-II (personlighetsforstyrrelser), som de ba Aspaas og Tørrissen besvare når de skal vitne mot slutten av rettssaken. Forvaring av Anders Behring Breivik. Forvaring av Anders Behring Breivik omhandler soningsforhold og sikkerhet etter terrorangrepene i Norge 22. juli 2011. Straffesaken mot ham er omhandlet i Breivik-saken. Han ble etter fengsling forvart på Ila fengsel og forvaringsanstalt i en egen spesialavdeling. Den første tiden ble han døgnkontinuerlig observert i tre uker for å undersøke om han var psykotisk og dermed strafferettslig utilregnelig i henhold til straffeloven § 44. Se Rettsmedisinske vurderinger av Anders Behring Breivik. En rapport utarbeidet av Randi Rosenqvist konkluderte med at Breivik ikke var psykotisk. Det ble også utarbeidet to sakkyndige utredninger med vidt forskjellige konklusjoner. Se Husby-utredningen og Tørrissen-utredningen. I tillegg til de fire rettslig oppnevnte sakkyndige ble det innkallt en rekke sakkyndige vitner. De fleste fagfolk innen psykiatri og psykologi hevdet etter å ha lest de to sakkyndige utredningene og observert Breivik over flere måneder at han ikke var psykotisk og dermed kunne straffes etter straffeloven. Søren Lintrup. Søren Lintrup (født 1669 i Lintrup i Jylland, død 13. mars 1731 i København) var en dansk geistlig, pedagog og vitenskapsmann, sønn av presten Jacob Sørensen (d. 1678), og svigersønn til biskop i Bjørgvin Niels Randulf (1630—1711). Den unge Lintrup la tidlig ypperlige evner for dagen og ble student fra Kolding Skole 1686. I København kom han snart i huset til hoffprest, Dr. Masius. Her bodde det også en hel del andre unge mennesker, og her både underviste han og var selv elev. Ved de daglige sammenkomstene behandlet de alle slags litterære spørsmål, og beboerne fikk god anledning til å øve seg i forskjellige språk som tysk, fransk så vel som latin. I virksomhet og natur tilhørte Lintrup helt det «lærde tidsrom». Han satt inne med en stor kunnskapsfylde i teologi og filologi, som han fikk mulighet til å fremlegge i polemiske skrifter, disputaser og som utgiver av andres arbeider. Mot slutten av oppholdet hans ved Universitetet i København, tok han i mai 1696 magistergraden og var allerede utnevnt til professor i teologi, da han ble kalt til rektorstillingen ved Bergen Katedralskole. I Bergen giftet han seg med biskopens datter Marie Randulf (d. 1754 i Roskilde) og arbeidet for å bringe Katedralskolen fremover. Elevene, med blant andre Ludvig Holberg, strømmet til skolen for å delta i latindisputereøvelser, dogmatiske emner ble innført, og historier om disse skoledisputaser ble registrert i det utsendte litterære tidsskriftet "Nova litteraria maris Balthici" fra Lübeck. Selv musikkøvelsene ble svært fremelsket ved skolen, og dramatiske konserter ble oppført av skolens elever i Domkirken, og disse vant i høy grad borgernes gunst. Da det den 19. mai 1702 raste en forferdelig bybrann i Bergen, der omtrent hele byen ble lagt i aske og med det Katedralskolen med alle Lintrups bøker og håndskrifter, vendte han tilbake til København. Her fikk han som Regensens "prost" samlet de flittigste og flinkeste unge rundt seg til et litterært selskap ("Societas litteraria indagantium"), hvor det ble oppleste, forsvart og kritisert skrifter om alskens ting. I 1716 kunne Lintrup endelig få legge sine kunnskaper for dagen fra den teologiske lærestol. I 1720 blev han kalt til biskop i Viborg, en virksomhet som på ingen måter tiltalte ham. Ved å stille seg imøtekommende overfor Frederik IVs ekteskap med Anna Sophie Reventlow lykkes det ham fire år senere å få stillingen som kongelig skriftefar, en stilling han igjen mistet ved Christian VIs tronebestigelse. Niels Randulf. Niels Enevoldsen Randulf (19. august 1630 i Roskilde — 14. mai 1711) var en danskfødt norsk biskop, sønn av presten Enevold Randulf (1597—1666), gift 1. gang (10. november 1661) med Mette Pedersdatter (1643-1679), datter av Borgermester i København Peder Pedersen (XII, 634), gift 2. gang (15. desember 1680) med Dorothea Cathrine Wandal (1660-1708), datter av Professor teologi og Biskop Hans Wandal (1624-1675) og Anne Cathrine Pedersdatter (1636-1678), svigerfar til Professor teologi og filologi og rektor ved Bergen Katedralskole Søren Lintrup (1669-1731). Randulf forlot sin fødeby i 1648, og dro etter sin Attestas til utlandet og var borte i 7 år. Han ble immatrikulert i Leiden i 1651 og Orleans i 1653. I 1657 ble han Magister, 1661 Sogneprest i Kjøgeog som det Prost i Ramsø Herred. I 1665 ble han forflyttet til Helliggejstes Kirke i København. Samme år ble Bergens Bispestol ledig, og Kongen kaldte hans far til dette embede, men han unskyldte seg med sin alder, og ba om den samme nåde for sin sønn, som fikk embedet. I 1675 ble Randulf Dr.theol., 1685 preket han i Bergen for Christian V og fikk lagt Kongetienden av Indre Sogn til sitt embede, hvori han virket med stor nidkjærhet og dyktighet. Ung, som han var, krevdes det visdom for å takle de vanskelighetene som møtte ham i denne overgangstiden. Det vises imidlertid ikke noe annet enn at han taklet de mange og ofte ubehagelig tvister på en måte som opprettholdt hans autoritet og sin mildhet, og under alt dette var han alltid ivrig etter å fremme det som var til Kirkens beste. Han var en av de i vitenskapelig forstand, best utstyrte blant Kirkens biskoper, men den interessen var hovedsakelig knyttet til det praktiske. Dette er demonstrert ved forhandlingene ved det Prostemøte han holdt i 1668, og av de fem interessante visitasberetningene fra Randulf laget seg en kopibok hvor såvel hans brev til prestene, som hva disse skrev til biskopen, ble oppbevart, og det er en lykke at denne boken ble redded under den store bybrannen i Bergen den 19. mai 1702, der alle hans samlinger til stiftets prestehistorie etter Reformasjonen med hans bibliotek og mange andre skatter. Han hadde åbenbart et anlegg for det historiske, og hans mange og vidløftige brev er velskrevne og innholdsrike. Imidlertid har han kun etterlatt et par likprekener som frukter av sine kunnskaber i litteraturen. Disse, som etter tidens smak er store bøker med vidtløftige dogmatiske utleggninger, viser oss en ekte elev av Jesper Brochmand med hele den gamle ortodoksis styrke og svakheter. Alt hva vi har etter Biskop Randulf viser oss ham som en kraftig, energisk personlighet, som ikke lot seg kue av ulykken fra hvilken kant den enn møtte ham. Med smerte måtte han se den store fattigdommen hos prester og menigheter, som vel til dels var der på grunn av de store skatter som fulgte med alle krigene. Var Biskopen bedre stillt, så hadde han dog også lidt betydelige tap, da bybrannen i 1702 berøvet ham hans Bispegård med all hans eiendom. Skjønt 72 år gammel hadde han fremdeles krefter til å reise til København og skaffe hjelp hos Kongen til gjenoppbyggningen av Domkirken, Korskirken, Latinskolen og Hospitalet, som samtlige bygninger snart stod fram igjen av asken. Mens Bispegården fremdeles lå i ruiner, kunne han glede seg i den deilige hagen, der han hadde fremdyrket mange udenlandske trær. Eksterne lenker. Randulf, Niels Ottoneum. Ottoneum, tårnet til høyre i bildet er en rest av bymuren rundt Kassel. Ottoneum i Kassel er den tidligst oppførte faste teaterbygning i Tyskland og blir idag benyttet som naturvitenskapelig museum. Bygningen brukes også som utstillingslokale under den femårlige utstilling av samtidskunst, documenta. Ottoneum ble oppført 1603-1606 av landgreve Moritz av Hessen-Kassel og fikk navn etter hans yndlingssønn Otto. Bygningen finnes i Kassels indre by, i Sternweg, like ved Fredericianum og Staatstheater Kassel. Bygningen ble sterkt skadet under bombing 22. og 23. oktober 1943. Blant de viktigste objekter i den faste utstillingen er det fire hundre år gamle herbariet til Caspar Ratzenberger, som regnes som det eldste i Europa i sitt slag. Her finnes også verdens første Xylothek (trebibliotek), samlet av Carl Schildbach og den såkalte Goethe-elefanten, Tysklands eldste eksemplar av et utstoppet, stort pattedyr. Fridericianum. Fridericianum også kalt Kunsthalle Fridercianum er et museumsbygg i Kassel. Bygningen ble fullført 1779 og regnes dermed som den første bygning oppført som museum. Forøvrig er museet også ett av de første offentlige museer på det europeiske kontinent. Museet inneholdt ved åpningen kunstsammlingen til den hessiske landgreven Friedrich II av Hessen-Kassel og det fyrstelige bibliotek. Fra 1955 har Fredericianum vært senter for den femårlige utstillingen for samtidskunst documenta. Bygningen finnes på Friedrichsplatz i Kassel, mellom den opprinnelige gamleby og bydelen Oberneustadt. Senere Liang. Senere Liáng (tradisjonell kinesisk: 後凉; forenklet kinesisk: 后凉; hanyu pinyin: "Hòuliáng") regnes som et av sekstenkongerikene i Kinas historie, grunnlagt av Lǚ-familien av dǐ-etnisiteten. Det eksisterte samtidig med Jìn-dynastiet i Sør-Kina. Alle Hòuliángs herskere erklærte seg for "Tiānwáng" (天王), "Himmelsk konge." Sørlige Liang. Sørlige Liáng (hanzi: 南凉; hanyu pinyin: "Nánliáng") regnes som et av sekstenkongerikene i Kinas historie, grunnlagt av Tūfǎ-familien av xianbeisk etnisitet, som var fjerne slektninger med Tuòbá-herskerfamilien i Det nordlige Weidynasti. Det eksisterte samtidig med Jìn-dynastiet i Sør-Kina. I følge "Jin Shu" ble familienavnet endret fra Tuòbá til Tūfǎ siden en av deres forfedre ble født på et teppe, som på xianbeisk heter "tufa." Alle Nánliángs herskere erklærte seg for "Wáng" (王), "Konge." Riket var en vasallstat under Senere Qin. Vestlige Liang. Vestlige Liáng (hanzi: 西凉; hanyu pinyin: "Xīliáng") regnes som et av sekstenkongerikene i Kinas historie, grunnlagt av den hànkinesiske Lǐ-familien. Det eksisterte samtidig med Jìn-dynastiet i Sør-Kina. Tang-dynastiets grunnlegger Lǐ Yuān kunne føre slekta si tilbake til Vestlige Liángs herskere. Alle Xīliángs herskere erklærte seg for "Wáng" (王), "Konge." A Taste of Honey (sang fra 1960). «A Taste of Honey» er en sang som ble skrevet av Bobby Scott og Ric Marlow. Scott ga ut albumet "A Taste of Honey" i 1960 som inneholdt «A Taste of Honey (First Act Theme», «A Taste of Honey (Refrain)» og «A Taste of Honey (Closing Theme)». Sangen ble opprinnelig skrevet for Broadway utgaven av "A Taste of Honey" i 1960. Opprinnelige var det et engelsk teaterstykke fra 1958. Lenny Welch var den første som ga ut en versjon med sangtekst. Hans singel ble utgitt 17. september 1962. På plateetiketten blir også Lee Morris kredittert sammen med Bobby Scott og Ric Marlow. Hvorvidt dette skyldes at han skrev teksten, er uklart siden andre artister kun har kredittert Scott og Marlow. Dette gjelder både de som har sangtekst med i versjonen og de som spiller sangen instrumentalt. The Beatles' versjon. Paul McCartney var den i The Beatles som var opptatt av såkalte standardlåter, og «A Taste of Honey» ble lagt til i gruppens repertoar i 1962 og 1963. I likhet med Welchs versjon, gikk versene i valsetakt, mens de la om takten i mellomversene. Dobbeltalbumet "Live! at the Star-Club in Hamburg, Germany; 1962" (utgitt 1977) inneholder et opptak fra 31. desember 1962 hvor de spilte i Hamburg. Arrangementet ble beholdt da de spilte den inn 11. februar 1963 i Abbey Road Studios. Etter fem tagninger, ble det bestemt at McCartney skulle legge på sin stemme en gang til på mellomversene. Gruppens innspilling ble først utgitt 22. mars 1963 på deres britiske debutalbum Please Please Me. I USA ble den først utgitt 22. juli 1963 på albumet "Introducing The Beatles". «A Taste of Honey» versjoner fremført av The Beatles i BBC Radio. Versjonen som ble inspilt 10. juli 1963 ble utgitt i 1994 på "Live at the BBC". Versjon 2/3/4/7 har havnet på diverse bootlegs. Herb Alperts versjon. Herb Alpert ga ut sin instrumentale versjon av «A Taste of Honey» som både A-side singel og på albumet "Whipped Cream and Other Delights" i 1965. Singlen nådde 7. plass på Billboard Hot 100. Høybyveien. Høybyveien er en vei i tidligere Norderhov kommune. Veien starter ved krysset mot Ringveien og strekker seg over Veienmoen mot Riperbakken og Helgeshaugen. Høybyveien har villabebyggelser langs begge sider og i hele sin utstrekning. Fra Høybyveien er det i tillegg adkomst til veiene Veienmoen, Vestliveien, Jordbruveien, Furulundveien, Johnsebakken og Vinteroveien. En del av Høybyveien var i historisk tid en kort strekning på stamveien mellom Hønefoss og Drammen. Liste over Balikpapans bydeler. Balikpapan fikk dagens inndeling i 27 bydeler fra og med 1. januar 2004. Bydelene i dag. Listen nedenfor angir navn, folketall (per 1. januar 2012), areal og bydelsnummer for de enkelte bydelene. Balikpapan hadde 639 031 innbyggere per denne datoen. Kilde. Balikpapans bydeler Balikpapan Vinteroveien. Vinteroveien er en vei i tidligere Norderhov kommune. Veien begynner med jernbaneundergangen under Hønefoss stasjon, i krysset mot Soknedalsveien, og strekker seg opp mot Høybyveien på Veienmoen. Første del av veien preges naturlig nok av jernbanen, mens veistrekningen opp mot Veienmoen preges av eldre villabebyggelser. Jernbaneundergangen er lysregulert, fordi den bare har ei kjørefil. Fraksjoner av veien henger ikke naturlig sammen med strekningen som er beskrevet, men har kun adkomst fra Høybyveien. Dette gjelder husnummer fra nr. 40 og oppover. Johnsebakken. Johnsebakken (tidligere også kalt "Barbroen" og "Barbrobakken") er en kort bakke som strekker seg fra Ringveien og opp til Høybyveien på Veienmoen. Bakken er ikke lenger farbar for motoriserte kjøretøy. I tidligere tider var Johnsebakken en del av stamveien mellom Hønefoss og Drammen. Den var farbar med bil til langt ut på 1960-tallet. Før Ringveien ble anlagt var den en del primærveien opp til Veienmoen fra sør, via Myrveien. Myrveien. Myrveien er en vei i tidligere Norderhov kommune. Veien preges av eldre villabebyggelse. Den strekker seg fra nedre del av Ringveien (etter jernbaneundergangen) og langs med Randsfjordbanen til planovergangen og krysset med Askveien ved Hvelven. Planovergangen mot Hvelven er stengt for all ferdsel. En liten avstikker midt på veistrekningen stikker opp mot krysset mellom Johnsebakken og Ringveien. Strekningen mellom Johnsebakken og Askveien var i tidligere tider en del av stamveien mellom Hønefoss og Drammen. Furulundveien. Furulundveien er en kort blindvei i tidligere Norderhov kommune. Veien ligger på Veienmoen og strekker seg i en bue vestover og nordover fra Høybyveien. Den ender opp i en snuplass på høyden over Storskjæringa og Bergensbanen. Veien er preget av eldre villabebyggelse på begge sider. Eiendommene i øst og nord har utsikt over Hønefoss stasjon og de nordlige områdene av Hønefoss. Eiendommene i i vest har utsikt mot de vestlige områdene av Veienmarka og det sørlige Heradsbygda. Theodor Gebre Selassie. Theodor Gebre Selassie (født 24. desember 1986 i Třebíč i Tsjekkoslovakia) er en tsjekkisk fotballspiller. Han spiller på det tyske fotballaget Werder Bremen, som hentet ham fra tsjekkiske Slovan Liberec i juni 2012. Gebre Selassie ble i mai 2011 med på det tsjekkiske nasjonallaget i fotball og deltar under EM i fotball 2012. Han debuterte på nasjonallaget for Tsjekkia den 4. juni 2011 hvor Tsjekkia spilte mot. Kampen endte 0–0. Theodor Gebre Selassie var den første med afrikansk opprinnelse som spilte på landslaget for Tsjekkia. Hans far er av etiopisk herkomst og kom til Tsjekkia på den tiden da både Etiopia og Tsjekkia var under kommunistisk styre, hans mor er tsjekkisk. Hans søster Anna spiller for Tsjekkia på landslaget i håndball. Mathieu Debuchy. Mathieu Debuchy (født 28. juli 1985) er en fransk fotballspiller som spiller på det franske landslaget samt klubben Lille OSC. Hans posisjon er i forsvar. Klubbkarriere. Han begynte sin karriere i den franske klubben Union Sportive Frétin, som tilhører hans hjemby. Etter dette begynte han for laget Lille OSC i en alder av åtte år. Etter å ha spilt i lagets ungdomsdivisjon i ti år ble han oppgradert til seniorlaget for 2003/2004-sesongen. Debuchy fikk nummeret 33 og hans profesjonelle karriere begynte den 31. januar 2004 når han spilte sin første kamp mot FC Metz, hvor Lille vant 1-0. Debuchy spilte totalt fem andre kamper den sesongen. Neste sesong byttet han til draktnummer to, og denne sesongen økte hans aktivitet i klubben. Han deltok også dette året i Mesterligaen. Debuchy skadet kneet sitt i en kamp mot RC Strasbourg den 26. mars 2006. Skaden var så alvorlig at han ikke spilte fotball de neste seks månedene. Debuchy returnerte til fotballen og spiller i dag også for Lille OSC. Jores Okore. Jores Okore (født 11. august 1992 i Abidjan i Elfenbenskysten) er en dansk fotballspiller som spiller i midtforsvaret til den danske klubben FC Nordsjælland. Han var også en del av Danmarks tropp under EM i fotball 2012. Klubbkarriere. Okore begynte sin fotballkarriere hos Boldklubben af 1893 (B93) i 2000. Han meldte deretter overgang til FC Nordsjælland i 2007, hvor han ble kaptein for klubbens juniorlag. Okore fikk sin seriedebut for FCN den 3. april 2011 i kampen mot AC Horsens, hvor han kom inn som innbytter for Michael Parkhurst. Han fortsatte å få spilletid til fordel for nevnte Parkhurst, og endte opp med elleve seriekamper ved slutten av 2010/2011-sesongen. I juni 2011 skrev han under på en fireårskontrakt med klubben, og ble offisielt tatt opp som en del av førstelaget i forkant av 2011/2012-sesongen. Internasjonal karriere. Okore fikk sin landslagsdebut for i en vennskapskamp mot den 11. november 2011, hvor han kom inn som innbytter for lagkameraten Andreas Bjelland i andre omgang. Han ble siden tatt ut i den danske troppen til EM i fotball 2012 i Polen og Ukraina av landslagstrener Morten Olsen. Tonje Andersen Olsen. Tonje Anderson Olsen (født 30. desember 1969) er en norsk lokalpolitiker fra Høyre. Hun ble ordfører i Enebakk kommune i Akershus i november 2011. George Saitoti. George Saitoti (født 3. august 1945, død 10. juni 2012) var en kenyansk politiker, forretningsmann, matematiker og økonom med utdannelse fra Storbritannia. I løpet av sin politiske karriere hadde han flere viktige poster i den kenyansk regjeringa, og var blant annet landets visepresident fra 1989 til 2002 (med et avbrekk fra 1997 til 1999), finansminister fra 1983 til 1988, utdanningsminister fra 2003 til 2008 og sikkerhetsminister fra 2008 til han døde i 2012. Han var også formann for Party of National Unity (PNU) fra 2008 til sin død i 2012. Som økonom var han styremedlem i Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet i 1990–1991, og var også president for ACP-gruppa i 1999–2000 under forhandlingene for Cotonou-avtalen, som erstatta Lomé-konvensjonen, og gjelder handel mellom ACP-landene og Den europeiske union. Saitoti forlot KANU og blei en av hovedfigurene i forhandlingene som førte fram til «NARC-revolusjonen» i 2002. Som sikkerhetsminister og fungerende utenriksminister hadde Saitoti oppsyn med Kenyas intervensjon i Somalia for å bekjempe al-Shabbaab-styrkene som del av Den afrikanske unions innsats for å stabilisere Somalia. Saitoti planla også å stille som presidentkandidat i valget i 2013. Saitoti døde 10. juni 2012 kl. 09.00 lokal tid da helikopteret han og visesikkerhetsminister Joshua Orwa Ojode satt i eksploderte og styrta i Kibiku-området i Ngong i Nairobi. Han var 66 år gammel da han døde. Storheikkilä observatorium. Storheikkilä observatorium (finsk: "Iso-Heikkilän tähtitorni") er et astronomisk observatorium i bydelen Storheikkilä (finsk: Iso-Heikkilä) i Åbo. Det ble bygget i 1935–1936 og drevet av Åbo universitet frem til 1972. Observatoriet eies nå av Åbo kommune og drives av åboavdelingen av Astronomiska föreningen Ursa. Observatoriet inneholder et 13 og 15 cm teleskop konstruert av Yrjö Väisälä, og et 19 cm Schmidt-Väisälä-kamera. Tidligere var et 50 cm kamera plassert i kuppelen, men dette ble flyttet til Pemar i 1963. Observatoriet i Storheikkilä var Åbo universitetsobservatorium frem til 1952. Det ble drevet av Väisäläs forskningsgruppe. Observatoriet ligger i utkanten av Åbo sentrum. Ettersom byen vokste med tiltagende lysforstyrrelser ble universitetets observatorium flyttet i 1952 til et nytt anlegg i Tuorla i Sankt Karins. Bjørn Holum. Bjørn Holum (født 31. august 1957) er en norsk kulturarbeider og (bass)sanger. Han er kanskje mest kjent fra Det Norske Kammerkor og SKRUK. Holum har siden tidlig på 1980-tallet jobbet med flere kor og vokalgrupper og utviklet sin egen vokalbass som er et slags kjennemerke. Han var blant annet leder for vokalgruppen Blåtur som ga ut albumet Blåtur med Jan Eggum med tittelen Alle gjør det. Holum har vært delaktig i Herøyspelet Kongens Ring siden starten i 1992, både som tilrettelegger og utøver. Lasse Schøne. Lasse Schøne (født 27. mai 1986 i Glostrup) er en dansk fotballspiller som spiller på midtbanen for den nederlandske klubben Ajax Amsterdam. Han har tidligere spilt for Lyngby Boldklub, SC Heerenveen og NEC Nijmegen, og var også en del av Danmarks tropp under EM i fotball 2012. Klubbkarriere. Schøne begynte sin fotballkarriere som ungdomsspiller hos Lyngby Boldklub, men dro i 2002 til Nederland for å spille ungdomsfotball for SC Heerenveen. Her tilbragte han fire år uten å få spille noen seriekamper i Eredivisie for førstelaget. De Graafschap. I 2006 dro han derfor videre til De Graafschap i Eerste Divisie. I hans første sesong for klubben hjalp han De Graafschap med å vinne opprykk til Eredivisie, og på sine to sesonger for klubben scorte han totalt 12 mål på 70 kamper. NEC Nijmegen. Sommeren 2008 signerte han under på en kontrakt med NEC Nijmegen. Han scorte blant annet det avgjørende målet i gruppespillkampen mot FK Spartak Moskva under 09 i desember 2008, som bidro til at NEC kvalifiserte seg til første utslagsrunde. Totalt fikk han over 120 seriekamper og over 20 seriemål for NEC frem til 2012. Ajax Amsterdam. I april 2012 ble det klart at Schøne hadde signert under på en treårskontrakt med den nederlandske storklubben Ajax Amsterdam på en fri overgang. Han ble dermed den 21 danske som har akslet den hvite og røde Ajax-drakten gjennom tidene. Internasjonal karriere. Schøne fikk sin landslagsdebut for i en vennskapskamp mot den 12. august 2009 (1–2), hvor han kom inn som innbytter og scoret Danmarks eneste mål under ett minutt etter at han kom inn på banen. Han ble siden tatt ut i den danske troppen til EM i fotball 2012 i Polen og Ukraina av landslagstrener Morten Olsen. Jordbruveien. Jordbruveien er en kort blindvei i tidligere Norderhov kommune. Veien ligger på Veienmoen og strekker seg nordover fra krysset Høybyveien/Vestliveien. Den ender opp på høyden over Storskjæringa og Bergensbanen. Veien har noen få eldre villaer på begge sider. Vestliveien. Vestliveien er en kort blindvei i tidligere Norderhov kommune. Veien ligger på Veienmoen og strekker seg ned mot et lite platå under Veienmoen, fra krysset Høybyveien/Jordbruveien. Den ender opp ved Storskjæringa og Bergensbanen. Veien har eldre villabebyggelser på begge sider. Veienmoen (Ringerike). Veienmoen er en kort blindvei i tidligere Norderhov kommune. Veien starter fra Høybyveien og ligger på Veienmoen. Det er en intern vei på et byggefelt ("Veienmofeltet"), som for det meste består av 4-mannsboliger over to plan som ble bygget på 1970-tallet. Deler av byggefeltet gikk i tidligere tider under tilnavnet "Tatermoen". Dette har sammenheng med at reisende i gamle dager ofte kamperte på ei lita slette i skogen (den såkalte "Ringenskogen"), som sto der før byggefeltet ble anlagt. Nordlige Liang. Nordlige Liáng (hanzi: 北凉; hanyu pinyin: "Běiliáng") regnes som et av sekstenkongerikene i Kinas historie, grunnlagt av den xiongnuiske Jǔqú-familien, som opprinnelig innsatte den hànkinesiske embetsmannen Duan Ye som konge, men som i 401 styrtet ham og overtok styret selv. Alle Xīliángs herskere erklærte seg for Wáng (王), "Konge." Nordlige Liáng var en vasallstat først under Sener Qin og siden under Jìn, Wei og Liu Song. De fleste historikere regner med at Nordlige Liáng gikk under i 439, da riket hovedstad Guzang (姑臧; i dagens Wuwei i Gansu) ble inntatt av styrker fra Det nordlige Weidynasti og det konge Juqu Mujian ble tatt til fange. Men enkelte regner riket opprettet av hans brødre Juqu Wuhui og Juqu Anzhou, som i spissen for rester av Nordlige Liáng bosatte seg i Gaochang (高昌; i dag i Turfan i Xinjiang), som en fortsettelse av Nordlige Liáng. Disse regner med at Nordlige Liáng gikk under i 460, da Gaochang ble inntatt av Rouran og gjort til dets vasall. Restene av Jǔqú-familien ble myrdet. Det var under Nordlige Liáng at første buddhistiske huletemplene ble bygd i Gansu. To to mest berømte av disse er Tiandishan ("Det himmelske stigefjellet"), som var sør for hovedstaden ved Yongcheng, og Wenshushan ("Mañjuśrīfjellet"), som var halvveis mellom Yongcheng og Dunhuang. Maijishan ligger mer eller mindre på en av hovedveiene som forbinder Kina og Sentralasia (omtrent 240 km vest for dagens Xi'an), rett sør for Wei He. Den hadde også den fordel at den lå ikke langt fra hovedveien fra Chengdu sør til India. Veienkroken. Veienkroken er en kort blindvei i tidligere Norderhov kommune. Veien starter fra Ringveien og ligger på lengst sørvest på Veienmoen, i et område som tidligere gikk under navnet "Ringenskauen". Området har utsikt til Tolpinrud. Veien preges av moderne, større villahusbebyggelse. Bebyggelsen er nabo med Veienmofeltet, som har avkjøring fra Høybyveien. Svenskehølet. Svenskehølet er et myrområde i Bærum, like øst for Østernvann. Lokale sagn fortaller at bøndene i Bærum gjemte seg her da svenskekongen Karl XII dro igjennom området våren 1716. Svenskene hadde rasert mange gårdsbruk i området, spesielt i Lommedalen, og bøndene skal ha tatt med seg folk og fe hit for å slippe unna svenskene. Området fikk dermed navnet "Svenskehølet", og tjener som et lokalt minnesmerke over Den store nordiske krig. Song Yo-chan. Song Yo-chan (hangul:, hanja:, født 13. februar 1918 i Cheongyang, død 18. oktober 1980 i Chicago) var en sørkoreansk offiser og politiker. Han hadde militær utdannelse fra Korea, og studerte også engelsk. Senere tok han mastergrad i statsvitenskap ved George Washington University i USA, hvor han også hadde studert økonomi. Song tjenestegjorde i Sør-Koreas hær 1938–1960, og oppnådde grad av generalløytnant. I de siste dagene av president Syngman Rhees styre i 1960 tok Song i bruk krigslover, og tvang presidenten til å gå av. Song var også delaktig i militærkuppet ledet av generalmajor Park Chung-hee våren 1961, og fikk en fremskutt rolle under det nye regimet. Han var statsminister (ledende minister) fra 3. juli 1961 til 16. juni 1962, utenriks- og handelsminister fra 22. juli til 10. oktober 1961 samt formann i Rådet for økonomisk planlegging fra mars til juni 1962. Nicklas Pedersen. Nicklas Pedersen (født 10. oktober 1987 i Køge) er en dansk fotballspiller som spiller i angrep for den nederlandske klubben FC Groningen. Han har tidligere spilt for Herfølge Boldklub og FC Nordsjælland. Pedersen var også en del av Danmarks tropp under EM i fotball 2012. Klubbkarriere. Pedersen begynte sin fotballkarriere hos Herfølge Boldklub i dansk 1. divisjon i 2004. Etter å ha spilt over 40 seriekamper og scoret 18 mål fordelt over tre sesonger meldte han overgang til hardtsatsende FC Nordsjælland i september 2007. Her fikk han sitt definitive gjennombrudd, og noterte seg for syv mål på 26 kamper i Superligaen. Hans spill hos FCN gjorde at den nederlandske klubben FC Groningen bestemte seg for å legge inn et bud på 2,2 millioner euro, og i januar 2009 skrev Pedersen under på en kontrakt med klubben. Internasjonal karriere. Pedersen fikk sin landslagsdebut for i en vennskapskamp mot den 11. august 2010 (2–2). Han ble siden tatt ut i den danske troppen til EM i fotball 2012 i Polen og Ukraina av landslagstrener Morten Olsen. Hvelven. Hvelven er en kort blindvei i tidligere Norderhov kommune. Veien ligger på mellom Helgesbråten og Tolpinrud, og strekker seg i en bue fra krysset Askveien/Myrveien mot Storelva i sør. Den ender opp i en barnehave og Hvelven omsorgssenter, som eies av Ringerike kommune. Området preges ellers av eldre villabebyggelse. Et nytt boligfelt (sameie) har vært under oppføring i starten av Hvelven. Det og veien inne på dette området har fått navnet Hvelvenkroken. Hvelvenkroken består av moderne småhusbebyggelse med rekkehus, 2-mannsboliger, 4-mannsboliger og 8-mannsboliger, i alt 58 boenheter. Hvelvenkroken. Hvelvenkroken" er en kort blindvei og et nytt boligfelt (2012) i tidligere Norderhov kommune, nå Ringerike. Området, som ligger i tilknytning til Hønefoss (med gangavstand til sentrum), har tilkomst via Askveien og Hvelven. Det består av moderne småhusbebyggelse med rekkehus, 2-mannsboliger, 4-mannsboliger og 8-mannsboliger, i alt 58 boenheter. John Carter (film). "John Carter" er en amerikansk eventyr- og science fiction-film fra 2012 som bygger på Edgar Rice Burroughs' romaner om helten med samme navn. Den første av ialt elleve romaner i «Barsoom»-serien utkom i 1912, hundre år før filmens premiere. "John Carter" ble distribuert av Walt Disney Pictures, både i 2D og Disney Digital-3D- og IMAX 3D-formatene. Innspillingen begynte i november 2009 og ble avsluttet i juli 2010. Joseph Sinde Warioba. Joseph Sinde Warioba (født 3. september 1940) er en tanzaniansk politiker som var landets visepresident og statsminister fra 1985 til 1990. Han er for tiden dommer i East African Court of Justice, den juridiske delen av Det østafrikanske fellesskap (EAC), og formann for Den tanzanianske grunnlovskommisjonen. Warioba blei født i Bunda i Tanganyikaterritoriet (dagens Tanzania). Han fullførte utdannelsen sin ved Universitetet i Øst-Afrika i Dar-es-Salaam i 1966. Fra 1966 til 1968 var han statsadvokat i Dar-es-Salaam, og fra 1968 til 1970 var han rådgivende advokat for byrådet i Dar-es-Salaam. I 1970 avla han eksamen ved Haags folkerettsakademi, og fra 1976 til 1983 var han generaladvokat for Tanzania. Fra 1983 og til 1985, da han ble valgt som statsminister, var han justisminister. Etter at hans statsministerperiode var over var han dommer i Den internasjonale havrettsdomstolen i Hamburg i Tyskland fra 1996 til 1999. I 1996 oppnevnte president Benjamin Mkapa ham til Presidentkommisjonen mot regjeringskorrupsjon, bedre kjent som Wariobakommisjonen. Warioba ble oppnevnt til leder for Samveldets observatørgruppe under valget i Nigeria 2007. Warioba sa at valget var et positivt framskritt, men at det var enkelte uregelmessigheter. Niki Zimling. Niki Dige Zimling (født 19. april 1985 i Tårnby) er en dansk fotballspiller som spiller defensiv midtbane for den belgiske klubben Club Brugge. Han har tidligere spilt for Brøndby IF, Esbjerg fB, Udinese Calcio og NEC Nijmegen. Zimling var også en del av Danmarks tropp under EM i fotball 2012. Klubbkarriere. Zimling begynte sin fotballkarriere som ungdomspiller hos AB 70, Tårnby Boldklub, Fremad Amager og Kjøbenhavns Boldklub før han dro videre til ungdomsakademiet hos Brøndby IF. I januar 2003 ble han tatt opp på førstelaget, og i april samme år spilte han sin første seniorkamp i en cupkamp mot AaB Fodbold. I de neste to sesongene spilte han 25 kamper og scoret ett mål. Sommeren 2005 meldte han overgang til serierivalen Esbjerg fB, hvor han etablerte seg på førstelaget og spilte over 80 seriekamper for klubben. Udinese. Da hans kontrakt med Esbjerg gikk ut i desember 2008 ønsket Zimling å spille utenlands. Han dro deretter til Italia, hvor han skrev under en kontrakt med Udinese Calcio. Her fikk han problemer med å etablere seg, og fikk kun fem kamper på to år. I juni 2010 ble han lånt ut til den nederlandske klubben NEC Nijmegen. Club Brugge. I slutten av mai 2011 ble Zimling solgt fra Udinese til den belgiske klubben Club Brugge, hvor han skrev under på en fireårskontrakt på en overgangssum verdt €500 000 euro. Internasjonal karriere. Zimling fikk sin landslagsdebut for i en vennskapskamp mot den 6. februar 2008 (2–1), hvor han kom inn som innbytter for Daniel Jensen. Han ble siden tatt ut i den danske troppen til EM i fotball 2012 i Polen og Ukraina av landslagstrener Morten Olsen. Ben Quayle. Benjamin Eugene «Ben» Quayle (født 5. november 1976 i Fort Wayne i Indiana) er en amerikansk advokat og republikansk politiker. Han er sønn av tidligere visepresident Dan Quayle og Marilyn Quayle (født Tucker). Ben Quayle har bachelorgrad i historie fra Duke University fra 1998 og kandidatutdannelse i rettsvitenskap fra Vanderbilt University fra 2002. Quayle var partner i advokatfirmaene Schulte Roth & Zabel 2004–2005 og Snell & Wilmer 2006–2007, og etablerte deretter Tynwald Capital, der han ble administrerende direktør. Selskapet spesialiserer seg på etablering og overdragelse av småbedrifter. Quayle har også vært involvert i APG Security, som tilbyr sikkerhetstjenester for bedriftsmarkedet. Quayle ble født tre dager etter at faren ble valgt til Representantenes hus i Kongressen for første gang. Som barn besøkte han ofte Det hvite hus sammen med familien i Ronald Reagans presidentperiode, og faren var visepresident 1989–1993. Fra 2011 er Ben Quayle selv innvalgt i Representantenes hus for Arizonas 3. distrikt. Han er formann i Forsknings-, romfarts- og teknologikomiteens underkomité for teknologi og innovasjon. I 2012 ble han kåret til det mest konservative medlemmet av Representantenes hus av "National Journal", og har blitt tildelt priser av National Taxpayers Union, United States Chamber of Commerce og Club for Growth. Tobias Mikkelsen. Tobias Pilegaard Mikkelsen (født 18. september 1986 i Helsingør) er en dansk fotballspiller som spiller defensiv midtbane for den danske klubben FC Nordsjælland. Han har tidligere spilt for Lyngby Boldklub og Brøndby IF. Mikkelsen var også en del av Danmarks tropp under EM i fotball 2012. Klubbkarriere. Mikkelsen begynte sin fotballkarriere med ungdomsfotball hos Helsingør IF før han i 2004 dro videre til Lyngby Boldklub, som da spilte i dansk 2. divisjon. Han bidro til å spille klubben opp til 1. divisjon året etter, og i 2007 hjalp han klubben med opprykk til Superligaen. Brøndby IF. Etter opprykket meldte Mikkelsen på sommeren 2007 overgang til serierivalen Brøndby IF, hvor han fikk sin debut mot FC Nordsjælland den 21. juli 2007 (2–2) og noterte seg for ett mål og én målgivende pasning. Mikkelsen mistet med tiden sin faste posisjon som høyreving som følge av utskiftninger av trenere og påfølgende spillerstiler. Han fikk totalt 35 seriekamper og to mål på sine to sesonger for klubben. FC Nordsjælland. Den 18. august 2009 meldte Mikkelsen overgang til FC Nordsjælland, hvor han skrev under på en kontrakt med varighet på tre og et halvt år. Internasjonal karriere. Mikkelsen fikk sin landslagsdebut for i en vennskapskamp mot den 15. november 2011 (2–1), hvor han kom inn som innbytter for Daniel Wass i andre omgang. Han var også én av syv spillere fra FC Nordsjælland som ble tatt ut til serielandslaget som skulle representere Danmark i King's Cup 2012. Mikkelsen ble siden tatt ut i den danske troppen til EM i fotball 2012 i Polen og Ukraina av landslagstrener Morten Olsen. Straffeloven § 44. Straffeloven § 44 er en bestemmelse i den norske straffeloven av 1902. Bestemmelsen sier at en person ikke kan straffes dersom han eller hun i gjerningsøyeblikket er "utilregnelig". En person som lider av psykose eller psykisk utviklingshemming kan derfor ikke straffes etter denne bestemmelsen. ʿAbd al-Bāsiṭ Sīdā. ʿAbd al-Bāsiṭ Sīdā (arabisk:; født 1956 i Amouda, Syria), også skrevet "Abdulbaset Sieda", er en syrisk kurdisk akademiker og politisk dissident. Han studerte ved Universitetet i Damaskus, og bosatte seg i 1994 i Sverige. Under opprøret i Syria i 2011-2012 ble han medlem av Det syriske nasjonalråd for Den kurdiske nasjonalblokk. 9. juni 2012 ble han rådets formann, og erstattet da Burhan Ġalyun. Hellway to High. "Hellway to High" er et studioalbum fra det norske boogierock-bandet Backstreet Girls. Plata ble utgitt på CD av FaceFront i 1999, og LP av Kick Me Records i 2008. LP-en kom i 2 forskjellige farger: svart og rød vinyl. Det ble sendt ut en 5 spors cd-r promo for plata. Andre utgivelser. Sangen «Rocks (Over My Head)» ble i 1994 innspilt til albumet Don't Fake It Too Long, med Pat Diamond på vokal. Den hadde da navnet «Going Over My Head» og en annen tekst en denne versjonen. Theo Findahl. Theo Findahl (Theodor Leonard Findahl) (født 24. februar 1891, død 19. mai 1976) var en norsk journalist og forfatter. Findahl har blant annet utgitt "Undergang, Berlin 1939-45" på Aschehoug & Co i 1945. Boken skildrer forfatterens opplevelser som norsk journalist i Berlin i disse årene. Hovdely. Hovdely – er Gjøviks første prestebolig. Oppført i 1910 av stadsingeniør Peter Rosendahl, før den ble solgt til pastor Peter Lorenz de Ferry Nitter i 1915. Nitter ble ansatt som hjelpeprest hos prost Blom, med Gjøvik som arbeidsfelt og dermed ble han byens første prest. I 1936 kjøpte lærer Ludvig Tøsse boligen. Black Boogie Death Rock'n'Roll. "Black Boogie Death Rock'n'Roll" er et studioalbum fra det norske boogierock-bandet Backstreet Girls. Første del av plata er nye studioinnspillinger fra sommeren 2002. Andre del av plata er liveinnspillinger fra turne med Rose Tattoo sommeren 2001. Plata ble utgitt på CD av FaceFront i 2002, og LP av Kick Me Records i 2009. LP-en kom i 2 forskjellige farger: svart og grønn vinyl. Den ble utgitt i 500 eksemplar, 250 svarte og 250 farget vinyl. Kathy Reichs. Kathleen Joan Toelle «Kathy» Reichs (født 1950) er en amerikansk krimforfatter, rettsmedisinsk antropolog og akademiker. Hun er professor i antropologi ved University of North Carolina i Charlotte, men er for tiden på ubestemt permisjon. Hun deler sin arbeidstid mellom Laboratoire des Sciences Judiciaires et de Medecine Légale for provinsen Quebec og hennes professorat ved UNC Charlotte. Hun er en av de 88 rettsmedisinske antropologer sertifisert av American Board of Forensic Anthropology og er i styret i American Academy of Forensic Sciences. Hennes tidsplan innebærer også en rekke foredrag rundt om i verden. Reichs har vært produsent for TV-serien Bones. Brandenburgs landdag. Brandenburgs landdag (tysk: Landtag Brandenburg) er delstatsparlamentet i den tyske delstaten Brandenburg, med sete i Potsdam. Landdagens medlemmer velges hvert femte år. Parlamentet består av minst 88 medlemmer, tallet kan økes som følge av eventuelle overhengsmandater. Delstatsparlamentet holder til i den tidligere Reichskriegsschule på Brauhausberg. I februar 2011 ble det nedlagt grunnsten for en ny parlamentsbygning på området for det tidligere Potsdam byslott. Byggearbeidene skal være ferdige mot slutten av 2012. Historie. Det første delstatsparlamentet i Brandenburg ble valgt 1946 i den sovjetiske okkupasjonssonen, men besto kun til 1952. President var Friedrich Ebert junior. I sin nåværende form har parlamentet eksistert kun etter 1990. Etter det første valg til landdagen i oktober 1990 har SPD vært det største partiet. SPD har hele tiden siden vært i regjering og hatt ministerpresidenten. Fra 2002 til 2009 var Matthias Platzeck ministerpresident i en storkoalisjon. Fra 6. november 2009 er han ministerpresident i en koalisjon med Die Linke. Sorberne. I Brandenburg bor ca 20 000 sorbere som også kaller seg vendere. Disse utgjør en nasjonal og språklig minoriet som er gitt et særlig vern i Brandenburgs konstitusjon. Det skal for hver valgperiode som er fem år, velges et utvalg for sorbiske spørsmål. Medlemmene av utvalget blir foreslått av sorbiske organisasjoner og valgt av landdagen. Utvalget har rådgivningsrett til landdagen. Utvalget ble opprettet i 1994, da det etter valget i 1990 viste seg at sorberne selv om sperregrensen var opphevet, hadde små muligheter for å bli innvalgt til landdagen. Rosenholm Campus. Rosenholm Campus er et kontorkompleks i Oppegård, oppført 1986 for IBM, tegnet av Geir Grung. Fra 2007 eid av Aspelin Ramm, som i perioden 2008-2012 har rehabilitert og fornyet bebyggelsen. Arkitekt for rehabiliteringen Schmidt hammer lassen architects. Money (That's What I Want). «Money (That's What I Want)» er en sang som ble skrevet av Berry Gordy og Janie Bradford som ble innspilt av Barrett Strong og gitt ut som A-side singel i 1959. 23. april 1960 nådde singlen 23. plass på Billboard Hot 100. Bakgrunn. Berry Gordy satte seg ned ved pianoet i studio en dag i håp om å få laget en sang som ville innbringe penger. Han hadde lånt 800 amerikanske dollars av sin familie. Janie Bradford var tilstede og hun ble bedt av Gordy om å finne på noen tekststrofer slik at han kunne utvikle sangen mer. Siden Gordy hadde nevnt dette med penger, ble konverseringen dem to imellom preget av dette tema, som igjen ble en del av teksten. Gordys venn Barrett Strong ankom studio og ba om å få overta pianoet for å øve på det han hørte Gordy hadde spilt. Imens skrev Bradford og Gordy sangen ferdig. Strong fikk både synge sangen og også spille pianoet på innspillingen. The Beatles' versjon. The Beatles fant Barrett Strongs original av «Money (That's What I Want)» i Brian Epsteins platebutikk i Liverpool. Gruppen spilte den på konserter i 1960/1961/1962/1963/1964 og det var John Lennon som sang den. 1. januar 1962 befant gruppen seg i Decca Studios i London hvor de hadde audition for Decca. En av sangene de spilte var «Money (That's What I Want)». Opptaket har havnet på bootlegs. 18. juni 1963 spilte de inn syv tagninger i Abbey Road Studios med produsent George Martin på piano på deler av sangen. Tolv dager senere la Martin på mer piano. Det er stor forskjell på mono- og stereo-versjonen i starten av sangen. I mono høres spesielt slag med trommestikkene. Musikere og instrumenter. Et opptak fra 24. oktober 1963 da de spilte i det svenske radioprogrammet "The Beatles pupgrupp från Liverpool på besök i Stockholm" finnes på "Anthology 1". «Money (That's What I Want)» versjoner fremført av The Beatles i BBC Radio. Ingen av disse versjonene ble utgitt verken på "Live at the BBC" eller CD-singlen "Baby It's You", men samtlige har havnet på bootlegs. The Rolling Stones versjon. The Rolling Stones spilte inn sin versjon i De Lane Lea Studios 14. november 1963. Deres versjon ble utgitt 17. januar 1964 på EP'n "The Rolling Stones". De kalte den kun «Money» og ikke noe mer John Lennon & Plastic Ono Bands konsert-versjon. 13. september 1969 fremførte Lennon blant annet «Money (That's What I Want)» sammen med Plastic Ono Band i Toronto. De hadde ikke engang øvd ordentlig sammen, bortsett fra på flyet, hvor de knapt hørte sine instrumenter. Mens de fremførte «Money (That's What I Want)», satt Lennons kone Yoko Ono mellom musikerne i en hvit sekk. Opptaket ble utgitt 12. desember 1969 på Plastic Ono Bands album "Live Peace in Toronto". Opptaket er også offisielt utgitt på film. Jordi Alba. Jordi Alba Ramos (født 21. mars 1989 i L'Hospitalet, Spania) er en spansk fotballspiller som spiller for. Enriquillo. Enriquillo (1498(?)-1535) var en indianerhøvding, kasik, på øya Hispaniola i De karibiske øyer. Han var et av 3-4 barn av prominente høvdinger som overlevde massakren i Jaragua, der nesten alle av Jaraguas høvdinger ble myrdet av øyas spanske guvernør Ovando i 1503. Enriquillo ble oppfostret av munker i et Franciscanerkloster. Han ble opplært i kristendom og spansk, og lærte både å lese og skrive. Han var i realiteten historiens første kjente kreol. Ettersom han selv var sønn av en høvding, ble han av spanjolene plassert som høvding for en tainolandsby underlagt en encomienda i Maguana. Encomiendaens spanske encomendero viste ham stor respekt, og gav ham en hest, noe som egentlig var forbudt for tainoer å eie. Da encomenderoen døde i 1519, overtok hans sønn, som nektet Enriquillo den respekt han tidligere hadde nydt godt av, og ydmyket ham på en rekke områder, bl.a. ble hesten tatt fra ham og hans kone seksuelt misbrukt. Enriquillo var i sin oppvekst i klosteret opplært i at man kunne henvende seg til myndighetene for å å forsvare sine rettigheter, og han henvendte seg til Audienciaen, som gav ham et brev som bekreftet hans rett på rettferdig behandling. Audienciaen befant seg imidlertid i Santo Domingo, flere ukers reise fra Maguana, og encomenderoen hadde intet å frykte da han neglisjerte brevets innhold. Enriquillo ble istedet straffet og behandlet enda hardere fordi han hadde våget å henvende seg til Audienciaen. Dette førte til Enriquillos opprør i 1519. Han nektet sine undersåtter å jobbe mer på encomiendaens plantasjer, og da oppsynsmenn kom for å tvinge indianerne på jobb, ble de drevet bort med våpen. Enriquillo tok med seg hele landsbyen opp i Bahoruco-fjellene, hvor han motsto en rekke forsøk på "pasifisering" gjennom utsendte straffe-ekspedisjoner med bevæpnede spanjoler. Ofte var det spanjolene som måtte flykte fra Enriquillo, som lyktes med effektive motangrep, der mange spanjoler mistet livet. Tilbake sto Enriquillo og hans menn godt bevæpnet med enda flere våpen spanjolene etterlot seg under flukten. Enriquillo ble en anerkjent og respektert opprører i sin egen levetid. Mange slavebundne, både blant indianere og negre, rømte med det mål for øye å slå seg sammen med Enriquillo i Bahoruco-fjellene. Det ble derfor desto viktigere å "pasifisere" ham for å stanse det økende problem med flukt og fluktforsøk. Samtidig skapte Enriquillos opprørere frykt blant encomendorene og andre spanske beboere i distriktene rundt Bahoruco-fjellene. Endelig i 1533 lyktes det å "pasifisere" ham gjennom inngåelsen av en fredsavtale. En ekspedisjon ledet av kaptein San Miguel oppnådde kontakt med opprørslederen, og gikk inn i fredsforhandlinger. Enriquillo ble overrakt et brev fra Karl V., konge av Spania, som uttrykte sin respekt for ham, gav ham tittelen Don, og full frihet fra rettsforfølgelse for hans handlinger under opprøret, så lenge han anerkjente kongens og spanjolenes overhøyhet. Dette gikk Enriquillo med på, og han ble overrakt en rekke gaver. Siden kom Bartolomé de las Casas, "indianernes forsvarer", til landsbyen i Bahoruco-fjellene. Enriquillo og hans landsby opplevde seg som kristne fra før, og tok imot de las Casa etter sigende med glede. De las Casas gav dem nattverd, døpte deres barn, og ledet dem tilslutt ned fra fjellet og plasserte dem i en ny landsby utenfor den spanske byen Azua, slik at de kom under spansk "beskyttelse". Her fikk Enriquillo og hans flokk leve som frie indianere. Som motytelse hjalp Enriquillo og hans menn spanjolene å fange andre rømlinger i Bahoruco-fjellene, der indianerne var lommekjente. På Hispaniola var alle indianere omtrent utryddet i 1533, Enriquillos landsby var en av noen ganske få som var igjen, etter en befolkning som i 1492 hadde vært på 300-500 000. Som erstatning for den forsvunnede indianske arbeidskraft ble det nå importert slaver fra Afrika. Men fra første stund var det noen som lyktes i å rømme, og Bahoruco-fjellene hadde allerede flere cimarrones-landsbyer med afrikanere. Disse rømlingenes største trussel var nå Enriquillo og hans menn, som kjente hvert et skjulested. Enriquillo døde i 1535 av tuberkulose. Men samarbeidet mellom indianere og spanjoler fortsatte. I 1537 ble landsbyen med Hispaniolas siste frie indianere brent til grunnen, og alle slaktet ned, ved et angrep av afrikanske rømlinger fra Bahoruco-fjellene. Documenta 2. a>documenta II eller II. documenta ’59. 'Kunst nach 1945, Malerei – Skulptur – Druckgrafik' (norsk: Kunst etter 1945, maleri – skulptur – grafiske trykk) var den andre i rekken av documenta-utstillingene i den tyske byen Kassel. Utstillingens leder var Arnold Bode. Norsk deltaker var Anna-Eva Bergman. Kunståret 1959. Kunståret 1959 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1959. Polene til astronomiske legemer. Polene til astronomiske legemer fastsettes basert på rotasjonsaksen i forhold til himmelpolene på himmelhvelvingen. Den internasjonale astronomiske union (IAU) definerer den geografiske nordpolen av en planet, eller noen av dens måner, i solsystemet som den planetariske pol som er i samme himmelhvelving i forhold til det konstante planet til solsystemet, som jordens nordpol. Denne definisjonen innebærer at et legemes rotasjonsretning kan være negativ (retrograd rotasjon) – med andre ord roterer det med klokken sett ovenfra sin nordpol snarere enn den «normale» rotasjonen mot klokken som blant annet jorden har sett ovenfra jordens nordpol. I 2009 bestemte enn arbeidsgruppe i IAU at polene til dvergplaneter, småplaneter, deres satellitter og kometer skulle defineres ut fra høyrehåndsregelen. For å unngå forvirring med definisjonene av «nord» og «sør» i forhold til det konstante planet ble det bestemt at «positiv» er polen mot der tommelen peker når fingrene er bøyd i legemets dreieretning («negativ» for motsatt pol). Denne endringen var nødvendig fordi polene til noen av asteroidene og kometene preserer tilstrekkelig raskt til at nord- og sydpolene byttes om i løpet av noen få tiår ved bruk av definisjonen med det konstante planet. Planeters magnetiske poler defineres analogt til jordens magnetiske poler: de er steder på planetens overflater hvor magnetiske feltlinjer er vertikale. Retningen av feltet avgjør om polene er magnetiske nordpoler eller sydpol, akkurat som på jorden. Jordens magnetiske akse er omtrent på linje med rotasjonsaksen, noe som betyr at de magnetiske polene er forholdsvis nær de geografiske polene. Dette er ikke nødvendigvis tilfellet for andre planeter; den magnetiske aksen til Uranus, for eksempel, er inklinert så mye som 60°. Pluto Plus. Pluto Plus er en selvgående undervannsrobot (AUV) designet av Idrobotica - G. Gay e Co. i Sveits. Den er laget for å lokalisere og uskadeliggjøre sjøminer av militære. Roboten drives av batterier, har toppfart på seks knop, og operativ tid er fra to til seks timer. De er utstyrt med TV-kamera, sonar, kuttere og eksplosiver. Store Risen. Store Risen er en innsjø 194 meter over havet helt nord i Marker kommune, Østfold fylke. Den nordligste delen av sjøen ligger også i Rømskog kommune i Østfold og Aurskog-Høland i Akershus. Sjøen er smal og 5,6 km lang i nord-syd-retning. Vannet får tilsig fra Veslerisen med flere i nord, og avløpet er fra sørenden via Vegatjern og Krokselva til Rødenessjøen ved Kroksund. Den sørligste delen av sjøen er skilt fra resten med et smalt sund, og kalles Damtjern. Terrenget stiger bratt opp fra sjøen flere steder, på østsiden opp mot Østre Risenhøgda, 308 meter over havet. Det går skogsbilvei fram til den sørlige delen av sjøen fra fylkesvei 831 i sørvest, og til nordenden fra fylkesvei 21 i øst. Dennis Rawlins. Dennis Rawlins (født 1937 i Baltimore, Maryland) er en amerikansk astronom, historiker og forlegger. Vitenskapelig forskning. Mens Rawlins studerte historiske data for magnetisk deklinasjon i polområdene ble han overrasket over at det ikke fantes noen slike data fra Robert Pearys ekspedisjon i 1909. Dette gjorde at han ble skeptisk til at Peary hadde nådd Nordpolen, slik han hevdet. I 1973 skrev Rawlins "Peary at the North Pole: Fact of Fiction?" som var den første vitenskapelige undersøkelsen av saken som konkluderte med at hverken Peary eller hans rival Frederick Cook hadde nådd polen. Fra 1967 hevdet Rawlins konsekvent at Pluto er langt mindre enn én jordmasse, det daværende aksepterte tallet basert på tyngdekrefter, og at dens effekter på Uranus og Neptun må være effektivt umerkelig i de observasjonelle data fra den dagen. På denne tiden gjenfant han også tapte observasjoner av Uranus fra 1714, det første tillegget til listen over tidlige planetobservasjoner på over ett århundre og den siste av Uranus til dato. DIO. På 1980-tallet hadde Rawlins en disputt med Michael Hoskin, redaktør for "Journal for the History of Astronomy", over kvaliteten og standarden på dette tidsskriftet. I 1991 startet Rawlins sitt eget tidsskrift, "DIO, the International Journal of Scientific History". Siden grunnleggelsen har Rawlins brukt tidsskriftet både som et utløp for arbeid og som et forum for å angripe sine rivaler. David Jamieson. David Jamieson er en australsk professor i fysikk ved University of Melbourne og leder av avdelingen for fysikk ved universitetet. Jamieson fullførte sin doktorgrad i fysikk ved University of Melbourne i 1985 og tilbrakte deretter fire år ved California Institute of Technology (USA) og University of Oxford (Storbritannia) som postdoktorstipendiat. Hans forskningskompetanse er ionestrålingsfysikk, spesielt bruken av fokuserte ionestråler for modifisering og analyse av materialer. I juli 2009 kunngjorde han nye analyser av Galileos notater som antydet at Galileo i det minste var klar over at stjernen han hadde observert hadde beveget seg relativt til fiksstjernen. Liste over Burkina Fasos statsoverhoder. Dette er ei liste over Burkina Fasos presidenter siden det fikk selvstyre i 1958 og blei selvstendig i 1959. Statsoverhoder. Datoer i "kursiv" indikerer en "de facto" fortsettelse av perioden. Oversvømmelsene i Kina 1931. Overlevende fra oversvømmelsene i 1931 Oversvømmelsene i Kina i 1931 anses, med unntak av pandemier som for eksempel svartedauden og spanskesyken, samt de verste hungersnødkatastrofene, som den dødeligste naturkatastrofen i historisk tid. Antallet forulykkede vet man ikke nøyaktig, men beregnes til å ha ligget mellom to og fire millioner. De fleste overslagene ligger i øvre del av dette spennet. Gjennom historiens løp har Kina gjentatte ganger blitt rammet av katastrofale flomkatastrofer der antallet døde har kommet opp i hundretusentalls eller enda mer når de to kjempeflodene Yangtze og Huanghe gått over sine bredder og brutt gjennom sine diker. Særlig Huanghe har hatt oversvømmelser ofte, oppimot 1600 ganger siden 1-2000 f.Kr. Dette har gitt elven tilnavnet «Kinas sorg». Forløp. Katastrofen var egentlig en serie av flere oversvømmelser der Huanghe, Yangtze og Huai sprengte sine bredder på forskjellige tidspunkter under sommeren og høsten. Katastrofen kom etter en periode med uvanlig lite regn (1928-1930). Vinteren 1930-31 var uvanlig snørik i det sentrale og det nordlige Kina, noe som førte til uvanlig heftige vårflommer framforalt i Huanghes dreneringsområde. Dette ble etterfulgt av en regnperiode som var svært intens med blant annet uvanlig mange tropiske sykloner. Bare i juli måned ble Sentralkina rammet av syv sykloner (mot gjennomsnittlig to i året). Langs Yangtze falt det på flere steder over 600 mm regn bare i løpet av juli måned. Resultatet av alt dette var enorme oversvømmelser av nevnte floder og deres bielver. Huanghe. Som så mange ganger før i Kinas historie var områdene rundt Huanghes nedre løp de hardest rammede. Oversvømmelsene pågikk fra juli til november og antallet dødsoffer for selve oversvømmelsene anslås til å ha vært minst én million, ifølge noen beregninger dobbelt så mange. Regner man med alle som døde av følgeeffekter som sult og sykdommer var antallet kanskje så mange som fire millioner. Men tallene er usikre. De materielle skadene var uhyre, med ca 80 millioner mennesker hjemløse. Yangtze og Huai. Oversvømmelsene i Yangtze med bielver var verst i juli og august. Antallet døde beregnes til ca 145.000, med 28 millioner mennesker alvorlig påvirket. Sammen med vannet fra Huai oversvømmet Yangtze den daværende hovedstaden Nanjing med enorme ødeleggelser som følge. Kvelden den 25. august brast dikene ved en sjø nær Keiserkanalen som knytter Yangtze til Huanghe. Oversvømmelsen som fulgte beregnes å ha druknet ca 200.000 mennesker. Det brøt ut sykdommer som kolera og tyfus. Koner og døtre ble solgt, og det ble rapportert om mange spebarnsdrap og tilfeller av kannibalisme. Konsekvenser. Under 1930-årene fulgte flere store flomkatastrofer og nasjonalistregjeringen begynte planleggingen av kjempedemninger i framforalt Yangtze for å forsøke å forhindre gjentakelser. Men den annen verdenskrig kom imellom, og selv om Mao Zedong anså at byggingen av De tre kløfters demning var høyprioritert, begynte ikke byggingen av den før i 1990-årene. Kina 1931 Lauritz Stub Wiberg. Lauritz Stub Wiberg (født 11. mars 1875 i Bergen, død 24. juni 1929 i Oslo) var en norsk skuespiller, sønn av kjøpmann Johan Wilhelm Wiberg (skiftet navn til Olsen i 1858) (1829–1998) og Bolette Marie Köhler (1845–1934), og bror av Christian Koren Wiberg (1870–1945). Han var ugift og skiftet navn til Wiberg i 1891. Wiberg var en av de mest betydelige norske skuespillerne i begynnelsen av 1900-tallet. Som en av de bærende krefter ved Nationaltheatret i denne brytningstiden for europeisk teater, var han fra 1903 til sin død med under scenedramaets og scenebildets forvandling mot en mer moderne form, og han leverte historisk viktige rolletolkninger innenfor både den klassiske og den nyere verdensdramatikken. Han spilte ofte eldre menn og nærmest aldri elskerroller, men han behersket den klassiske tragedie så vel som det realistiske drama, komedien og operetten. Oppvekst. Wiberg vokste opp i Øvregaten i Bergen, i et kulturelt kreativt miljø. Faren hadde grunnlagt Det Hanseatiske Museum i sin kjøpmannsgård Finnegården på Bryggen, og broren Christian hadde ført dette arbeidet videre. Etter avlagt middelskoleeksamen ved Bergen Katedralskole i 1890 tok han examen artium i 1893 og studerte jus et par år i hovedstaden. Av økonomiske grunner kom han til å oppgi studiene, og da han kom hjem igjen til Bergen var han folkeskolelærer en tid. Karriere. Wiberg debuterte som skuespiller 2. februar 1898 på Den Nationale Scene som adjunkt Mørch i Vilhelm Krags "Solnedgang". Avisen Arbeidet berømmet debutanten for “et Herredømme over de ydre Midler, som sjælden træffes hos en, der første Gang betræder de skraa Brædder”. Allerede ved debuten spilte Wiberg en gammel mann. Men i de to årene han ble ved hjembyens scene, skulle han få prøve seg i de fleste rollefag og de fleste livsstadier. Ikke minst spilte han her for første gang Erasmus Montanus, som skulle bli en glansrolle for ham også på Nationaltheatret. Fra Den Nationale Scene kom han til Kristiania og var ansatt ved Sekondteatret 1900–01, Eldorado 1901 og Centralteatret 1902–03. Mellom eldre karakterroller og komiske syngespillroller fikk han på Centralteatret sin første seriøse “unge” rolle, da han spilte en rystende Raskolnikov 1903. Herfra kom han til Nationaltheatret, hvor han alt i de første sesongene spilte så forskjelligartede Ibsen-roller som Hjalmar Ekdal i Vildanden og Ulrik Brendel i Rosmersholm. Hans merkelige allsidighet, ikke minst utseendemessig, gjorde at han etablerte seg uvanlig raskt som førende skuespiller ved hovedscenen. Fremdeles vekslet han mellom de komiske og de tragiske rollefag og fant ofte fasetter av det ene i det annet. Sangspill som Frøken Nitouche, Fjeldeventyret og Aprilsnarrene lå like naturlig for ham som Teresias i Kong Oidipus og Shylock i Kjøpmannen i Venedig. Om hans Gert boktrykker i Strindbergs Mester Olof skrev Hans Wiers-Jenssen: “En præstation, hvorom man turde bruke betegnelsen genial.” I norsk dramatikk gav han rikt liv til roller som Absalon Beyer i Wiers-Jenssens Anne Pedersdotter og tittelrollen i Ibsens "John Gabriel Borkman", og han boltret seg med den klassiske komedie som Argan i Molières, Den innbilt syke, Gert Bundmaker i Den politiske kandestøber av Holberg og, i sin siste sesong, som Voltore i Ben Jonsons "Volpone" og Sir Peter Teazle i "Skandaleskolen" av Sheridan. På Nationaltheatret virket han også som instruktør. Wibergs kunsteriske begavelse gikk for øvrig langt ut over det han avleverte på scenen. I mer privat sammenheng var han kjent som en henrivende pianist og visesanger, og han utgav flere litterære bagateller. Noen egen bok kom det aldri fra Wibergs hånd, men stubbene og anekdotene han skrev fra sin hjemby, ble gjerne utgitt i antologier, julehefter og tidsskrifter. Han leste også flere av dem inn på grammofonplate. Derfor er hans navn for ettertiden også forbundet med klassiske bergenshistorier som “Vor Herre sin svoger” og “Lokk dorren, kjærring!” Liste over Guineas statsoverhoder. Dette er ei liste over Guineas statsoverhoder siden landet blei uavhengig fra Frankrike i 1958. Statsoverhoder. Guinea Torleif Jarleskald. Torleif Asgeirsson eller Torleif Jarleskald (norrønt "Þorleifr Ásgeirsson jarlsskáld"; ca 940-995) var en islandsk skald som virket ved hoffet til Håkon jarl, og senere hos den danske kong Svein Tjugeskjegg. Historiene om ham er kjent fra "Þorleifs þáttr jarlsskálds", "Svarfdœla saga" (hvor hans søster Yngvild fagerkinn har en viktig rolle) og fra "Olav Tryggvasons saga", slik den er gjengitt i Flateyjarbók. MF «Fjordbas». MF Fjordbas tidligere Fløytind (II) er en pendelferge som går midlertidig på sambandet Klokkarvik-Lerøy-Bjelkarøy-Hjellestad. Han's fire kommanderier. Han's fire kommanderier (hangul:, hanja:) var fire administrative enheter som ble etablert av keiser Wu (Han-dynastiet) tidlig på 100-tallet f.Kr. etter hans erobring av Wiman Joseon. Kommanderiene er geografisk plassert i det som i dag er det nordre Koreahalvøya og deler av Liaodonghalvøya. Kommanderiene ble etablert for å kontrollere befolkningen i de nyerobrede områdene så langt sør som Hanelva med et kjerneområde ved Lelang nær dagens P'yongyang, som tidligere hadde vært en del av Gojoseon, det koreanske kongedømmet som gikk under i 108 f.Kr.. Den eksakte geografiske plasseringen annet enn Lelang-kommanderiet er uklar. Den kinesiske tilstedeværelsen varte i 400 år. Ettersom Lelang var det administrative senteret, bygde kineserne det som i realiteten var en kinesisk by, der guvernøren, embedsmennene og handelsmennene samt kinesiske kolonister levde. Administrasjonen hadde betydelig påvirkningskraft på livet til lokalbefolkningen, og bidro til å undergrave Gojoseon-samfunnet. Et senere kongedømme, Goguryeo, erobret sakte men sikkert kommanderiene og lot de innlemme de i sitt eget territorium. Det var Jin-dynastiet som arvet Lelang-kommanderiet, men mistet kontrollen over sine østligste områder etter opprør og invasjon på begynnelsen av 300-tallet. Goguryeo benyttet muligheten og gjorde slutt på Kinas herredømme på Koreahalvøya ved å erobre Lelang i 313. De fire kommanderiene. Et kommanderi som ble skilt ut fra Lelang-kommanderiet på 200-tallet var Daifang-kommanderiet (,), 204-313. Andre beskrivelser gis i Tongdian, Sanguo Zhi, Hou Hanshu. Abeid Karume. Sheikh Abeid Amani Karume (født 4. august 1905, død 7. april 1972) var Zanzibars første president og Tanzanias første visepresident. Han blei president på Zanzibar etter at sultanene på øygruppa hadde blitt styrta i revolusjonen på Zanzibar. Tre måneder seinere blei Zanzibar slått sammen med Tanganyika, og danna Tanzania, og Karume blei Tanzanias første visepresident under president Julius Nyerere. Abeid Karume var far til Zanzibars sjette president, Amani Abeid Karume. Karume blei skutt og drept 7. april 1972 av fire menn mens han spilte bao (et mancalaspill) i Afro-Sharazi Partys kontorer i Zanzibar by. La Joya (distrikt). La Joya er et distrikt i provinsen Arequipa i regionen Arequipa i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 040108 og hovedstaden er La Joya. Distriktet ble opprettet den 23. mars 1952. Mariano Melgar (distrikt). Mariano Melgar er et distrikt i provinsen Arequipa i regionen Arequipa i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 040109 og hovedstaden er Mariano Melgar. Distriktet er navnet etter den peruanske patrioten Mariano Melgar. Distriktet ble opprettet den 27. august 1965. Miraflores (distrikt i Arequipa). Miraflores er et distrikt i provinsen Arequipa i regionen Arequipa i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 040110 og hovedstaden er Miraflores. Distriktet ble opprettet den 2. januar 1957. Mollebaya (distrikt). Mollebaya er et distrikt i provinsen Arequipa i regionen Arequipa i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 040111 og hovedstaden er Mollebaya. Distriktet ble opprettet den 27. mai 1952. Polobaya (distrikt). Polobaya er et distrikt i provinsen Arequipa i regionen Arequipa i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 040114 og hovedstaden er Polobaya Grande. Distriktet ble opprettet den 27. mai 1952. San Juan de Siguas (distrikt). San Juan de Siguas er et distrikt i provinsen Arequipa i regionen Arequipa i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 040118 og hovedstaden er San Juan de Siguas. Distriktet ble opprettet den 2. januar 1857. Þorleifs þáttr jarlsskálds. Þorleifs þáttr jarlsskálds («Tåtten om Torleif Jarleskald») er en tått, en kort islendingesaga, fra ca 1300. Historien foregår i Norge og Danmark ca år 990 og handler om den skaldekyndige islendingen Torleif Jarleskald (ca 940-995) og hans møter med Håkon jarl og Svein Tjugeskjegg. Tåtten «deploys a variety of wondertale motifs, and in its most celebrated moment Þorleifr recites the denigratory poem "Jarlsníð" about Earl Hákon Sigurðarson (d. 995), as a result of which terrifying marvels occur in the earl’s hall.» Torleif, som tidligere antagelig har vært skald hos jarlen, kommer til Norge med en last varer. Håkon jarl blir fornærmet over at Torleif ikke vil selge hele lasten til ham, og røver lasten, dreper Torleifs mannskap og brenner skipet. Torleif rømmer til Danmark og blir der over vinteren. Han vender tilbake til Norge, og oppsøker jarlen. Torleif er forkledd og kaller seg «Nidung Gjallandason». Han tilbyr seg å framsi et kvad til jarlens ære. Den første delen er full av ros, mens den siste delen, som kalles «Mørkets sanger», har magiske skadevirkninger: først får jarlen kløe i skrittet og baken, deretter blir sverd levende og dreper Håkons menn. Det blir mørkt i rommet, jarlen besvimer, og Torleif/Nidung forsvinner. Når han vender tilbake til Danmark får han ros for kvadet, og får tilnavnet «Jarleskald». Jarlen tar hevn ved å utruste en tregubbe av drivved med magiske krefter og hjertet fra en mann som blir drept for dette formålet. Trefiguren, som kalles Thorgard, får skipsleilighet og reiser til Island, hvor han oppsøkter Torleif på tinget. Trefiguren dreper Torleif med en hellebard, og forsvinner i jorden. Torleif rekker å oppsøke vennene sine og fortelle om angrepet før han faller død om. Tåtten er kjent fra Flateyjarbók, og den er oversatt til norsk som en del av denne og som del av "Den større saga om Olav Tryggvason". Torra de Capu Rossu. Torra di Capu Rossu er et av mange vakttårn som ligger langs den korsikanske kysten. Tårnet ble antagelig bygget på starten av 1500-tallet da Korsika var underlagt Republikken Genova. Tårnet er et varslingstårn beregnet for å varsle om angrep på øyen, tårnet har ingen utrustning og har aldri vært i kamp. Likevel var tårnet bemannet konstant fra starten av 1500-tallet til omkring 1820-1850. Tårnet er lokalisert ikke så langt fra den lille havnebyen Portu i kommunen Orta, nordvest på Korsika. Tårnet ligger på toppen av fjellet U Capu Rossu og har god utsikt over de strategisk viktige områdene Golfe de Girolata, Lignaggia Cove og Golfe de Porto. I dag benyttes tårnet som turistattraksjon og tårnet står på listen over fransk historisk arv. Tårnet er godt bevart, men har ikke blitt restaurert. Torra di l'Isula Rossa. Torra di l'Isula Rossa er et av mange vakttårn som ligger langs den korsikanske kysten. Tårnet ble bygget på starten av 1500-tallet da Korsika var underlagt Republikken Genova. Tårnet er et varslingstårn beregnet for å varsle om angrep på øyen, tårnet var utrustet med lette kanoner frem til slutten av 1700-tallet ettersom formålet med tårnet var å beskytte havnebyen L'Île-Rousse. Tårnet var operativt med mannskap og bevæpning frem til slutten av 1700-tallet. Tårnet er lokalisert på øya Pietra i kommunen L'Île-Rousse som ligger nord på Korsika. Øya Pietra har broforbindelse med Korsika. I dag benyttes tårnet som turistattraksjon og tårnet står på listen over fransk historisk arv. Tårnet er godt bevart, mye til takke for en restaurering som ble gjort mellom 1999 og 2002. Torra di l'Isuledda. Torra di l'Isuledda er et av mange vakttårn/forsvarstårn som ligger langs den korsikanske kysten. Tårnet ble påbegynt på slutten av 1500-tallet og stod ferdig i 1603. Tårnet er et varslingstårn beregnet for å varsle om angrep på øyen, tårnet hadde en lett utrustning og bemanning, men har aldri vært i kamp. Likevel var tårnet bemannet konstant fra det stod ferdig i 1603 til slutten på 1700-tallet eller starten av 1800-tallet. Tårnet er lokalisert ikke så langt fra øyas hovedstad Ajaccio i kommunen Pietrosella. Tårnet ligger i vannkanten ved Golfe de Ajaccio og har hovedkommunikasjonslinje direkte til festningen i Ajaccio. I dag benyttes tårnet som turistattraksjon og tårnet står på listen over fransk historisk arv. Tårnet er restaurert og stod ferdig restaurert den 4. august 1992. Torra di l'Osse. Torra di l'Osse er et av mange vakttårn som ligger langs den korsikanske kysten. Tårnet ble antagelig bygget på starten av 1500-tallet da Korsika var underlagt Republikken Genova. Tårnet er et varslingstårn beregnet for å varsle om angrep på øyen, tårnet har ingen utrustning og har aldri vært i kamp. Likevel var tårnet bemannet konstant fra starten av 1500-tallet til starten av 1800-tallet. Tårnet er lokalisert i kommunen Cagnano som ligger kun kilometer nord for Bastia, Korsikas nest største by. Tårnet ligger strategisk viktig til ettersom den har god utsikt over middelhavsområdene som ligger mellom Korsika og fastlands Frankrike. I dag benyttes tårnet som turistattraksjon og tårnet står på listen over fransk historisk arv. Tårnet er godt bevart, men har ikke blitt restaurert. Torra di Micalona. Torra di Micalona er et av mange vakttårn som ligger langs den korsikanske kysten. Tårnet ble antagelig bygget på slutten av 1500-tallet, mere spesifikt mellom 1564 og 1589, da Korsika var underlagt Republikken Genova. Tårnet er et varslingstårn beregnet for å varsle om angrep på øyen, tårnet har ingen utrustning og har aldri vært i kamp. Likevel var tårnet bemannet konstant fra starten av 1500-tallet til starten av 1800-tallet. Tårnet er lokalisert i kommune Olmeto som ligger sørvest på Korsika. Tårnet ligger strategisk viktig til ettersom det har godt utsyn over Golfe de Valincio. I dag benyttes tårnet som turistattraksjon og tårnet står på listen over fransk historisk arv. Tårnet er godt bevart og ble restaurert på slutten av 1990-tallet. Torra di Nonza. Torra di Nonza er et av mange vakttårn som ligger langs den korsikanske kysten. Tårnet ble bygget på starten av 1700-tallet. Tårnet er et varslingstårn beregnet for å varsle om angrep på øyen, tårnet hadde mye utrustning på 1700 og 1800-tallet og var ett av de mest bevæpnede tårnene på Korsika. Tårnet var i drift helt frem til 1926 da det ble fredet. Tårnet er ett av de viktige tårnene på Korsika. Torra di Nonza har flere ganger vært i kamp, den mest kjente konfrontasjonen skjedde mellom korsikanske nasjonalister og franske tropper under det korsikanske opprøret for selvstendighet i 1768. Korsikanske krigsfanger befestet seg i tårnet, men ble etter kort tid beseiret av franske soldater. Tårnet er lokalisert i kommunen Nonza, nordøst på Korsika, ikke langt fra byen Bastia. I dag benyttes tårnet som turistattraksjon og tårnet står på listen over fransk historisk arv. Tårnet er godt bevart og ble restaurert på slutten av 1990-tallet. Torra di Portu. Torra di Portu er et av mange vakttårn som ligger langs den korsikanske kysten. Tårnet ble bygget på midten av 1500-tallet da Korsika var underlagt Republikken Genova. Tårnet er et varslingstårn beregnet for å varsle om angrep på øyen, tårnet har ingen utrustning og har aldri vært i kamp. Likevel var tårnet bemannet konstant fra starten av 1500-tallet til starten av 1800-tallet. Tårnet er lokalisert i kommunen Ota, nordvest på Korsika. I dag benyttes tårnet som turistattraksjon og tårnet står på listen over fransk historisk arv. Tårnet er godt bevart. Torra di Sant' Amanza. Torra di Sant' Amanza er et av mange vakttårn som ligger langs den korsikanske kysten. Tårnet ble bygget på begynnelsen av 1500-tallet da Korsika var underlagt Republikken Genova. Tårnet er et varslingstårn beregnet for å varsle om angrep på øyen, tårnet har ingen utrustning og har aldri vært i kamp. Tårnet er i meget dårlig forfatning. Tårnet er lokalisert i kommunen Bonafacio, sør på Korsika. Torra d'Omigna. Torra d'Omigna er et av mange vakttårn som ligger langs den korsikanske kysten. Tårnet ble bygget på starten av 1500-tallet da Korsika var underlagt Republikken Genova. Tårnet er et varslingstårn beregnet for å varsle om angrep på øyen, tårnet har ingen utrustning og har aldri vært i kamp. Tårnet ble tatt ut av drift på midten av 1700-tallet på grunn av at det var i dårlig forfatning. Tårnet er lokalisert i kommunen Cargèse, vest på Korsika. I dag benyttes tårnet som turistattraksjon og tårnet står på listen over fransk historisk arv. Tårnet ble restaurert i 2009 og er i dag åpent for turister. Torra d'Ulmetu. Torra d'Ulmetu er et av mange vakttårn som ligger langs den korsikanske kysten. Tårnet ble bygget på slutten av 1500-tallet da Korsika var underlagt Republikken Genova. Tårnet er et varslingstårn beregnet for å varsle om angrep på øyen, tårnet har ingen utrustning og har aldri vært i kamp. Likevel var tårnet bemannet konstant fra starten av 1500-tallet til starten av 1800-tallet. Tårnet er lokalisert i kommunen Monacia-d'Aullène, sør på Korsika. I dag benyttes tårnet som turistattraksjon og tårnet står på listen over fransk historisk arv. Tårnet er godt bevart, men har ikke blitt restaurert. Juan Francisco Torres. Juan Francisco Torres (født 9. januar 1985 i Crevillent), også kjent som Juanfran, er en spansk fotballspiller som spiller høyreving og høyreback for den spanske klubben Atlético Madrid. Han har tidligere spilt for Real Madrid B, Real Madrid, RCD Espanyol og CA Osasuna. Torres var også en del av Spanias tropp under EM i fotball 2012. Klubbkarriere. Torres begynte sin fotballkarriere med ungdomsfotball hos Kelme CF, før han deretter ble en del av Real Madrids ungdomsakademi i 2002. Han spilte i underkant av 60 seriekamper fordelt på tre år, før han ble hentet opp til a-lagstroppen i 2004. Real Madrid. Han fikk sin debut for Real Madrid den 24. januar 2004, hvor han kom inn som innbytter mot slutten i hjemmekampen mot Villarreal CF (2–1). Han fikk siden problemer med å få spilletid og ble følgelig lånt ut til RCD Espanyol i 2006-sesongen, hvor han noterte seg for 30 seriekamper og ett mål, og bidro til at klubben såvidt berget plassen i Primera División. Osasuna. Sommeren 2006 ble Torres kjøpt av CA Osasuna, hvor han skrev under på en kontrakt med varighet på fire år. I kontrakten med klubben lå den også en klausul som gjorde at Real Madrid kunne hente ham tilbake i sine første to kontraktsår. Torres spilte sin første kamp for Osasuna den 24. september 2006, da klubben spilte mot Celta de Vigo (2–0), og hvor Torres scorte kampens andre mål. Han fikk også flere kamper under 07, hvor Osasuna spilte seg frem til semifinalene, som de omsider tapte til fordel for Sevilla FC. Torres etablerte seg raskt i førstelagstroppen og spilte blant annet samtlige seriekamper under 2009-sesongen. I den påfølgende 2010-sesongen scorte han fire seriemål, og bidro til at klubben endte på en respektabel 12. plass i serien. Atlético Madrid. Den 11. januar 2011 ble det klart at Torres var solgt til Atlético Madrid, hvor han skrev under på en fireårskontrakt på en overgangssum verdt 4 millioner euro. Han fikk sin debutkamp den 13. januar hvor han startet bortekampen mot Real Madrid i Copa del Rey (1–3). Han scorte sitt første mål for Atlético Madrid den 21. mai samme år i kampen mot RCD Mallorca (4–3), som var 2011-sesongens siste seriekamp. I den påfølgende 2012-sesongen ble Torres omskolert fra høyreving til høyreback både av Gregorio Manzano og hans etterfølger Diego Simeone. Internasjonal karriere. Torres fikk sin landslagsdebut for i en vennskapskamp mot den 26. mai 2012 (2–0), hvor han spilte høyreback fra start. Torres ble deretter tatt ut i den spanske troppen til EM i fotball 2012 i Polen og Ukraina av landslagstrener Vicente Del Bosque. Ekobrottsmyndigheten. Ekobrottsmyndigheten (EBM) er en svensk statlig forvatningsorgan som bekjemper og etterforsker økonomisk kriminalitet. Organisasjonen tilsvarer som Økokrim har i Norsk politi. Torra di Roccapina. Torra di Roccapina er et av mange forsvarstårn som ligger langs den korsikanske kysten. Tårnet ble påbegynt i 1610 og stod ferdig i 1612. Tårnet er et varslingstårn beregnet for å varsle om angrep på øyen, tårnet hadde en lett utrustning og bemanning, men har aldri vært i kamp. Likevel var tårnet bemannet konstant fra det stod ferdig i 1612 frem til det forfalt en gang tidlig på 1800-tallet. Tårnet er lokalisert i kommunen Sartène sørvest på korsika. I dag benyttes tårnet som turistattraksjon og tårnet står på listen over fransk historisk arv. Tårnet er restaurert og stod ferdig restaurert i 1994. Jorubas tonologi. Kartet viser hvor joruba snakkes. Joruba er et tonespråk som tilhører språkfamilien nigerkongo-språk. Det snakkes i sørvestlige Nigeria og i tilgrensende deler av Benin. Framstillinga nedenfor bygger på Rowlands (1969). Stavelsestyper. Språket har stavelser av de tre typene nedenfor. V = kort vokal, VV = lang vokal, (C) fakultativ konsonant og N = syllabisk nasal. Toner i stavelser med én mora. Syllabisk nasal kan illustreres med orda ńkọ «hva med?» og ǹjẹ (partikkel for tvilende spørsmål). Som eksemplene viser, er H (høy tone) representert ortografisk med akutt aksent , M (midtre tone) er ikke markert og L (lav tone) er markert med grav aksent . Ingen stavelser kan mangle tone. Tonestabilitet. Formen nǹkan har tre stavelser, [], med tonegangen M-L-M. Formen nkàn¯ har to stavelser, [], med tonegangen M-LM. Med andre har har LM på de to siste stavelsene i trestavelsesformen blitt «trengt sammen» på én stavelse i tostavelsesformen, som en tone som stiger fra L til M på en kort vokal. Zheng Xie. thumb Zheng Xie (, født i 1693 i Taizhou i provinsen Jiangsu i Kina, død i 1765), alment kjent som Zheng Banqiao () var en kinesisk maler. Han kom fra fattige kår men ble magistrat i Shandong. Etter tolv år ble han kritisk til livet som embedsmann og avstod fra å innynde seg hos høyere rangerte mandariner. Etter det viet han seg til malerkunsten. Han regnes som en av de åtte eksentrikere fra Yangzhou. Han er kjent for sine gjengivelser av orkideer, bambus og steiner. I 1748 ble han for en kort periode mandarin igjen som offisiell kalligraf og maler for Qianlong-keiseren. Som kalligraf skapte han en ny stil influert av sine orkidetegninger. I tillegg til dette hadde han interesse or litteratur og poesi. Han foretrakk å skrive om vanlig folk i en naturlig stil. Jack Butland. Jack Butland (født 10. mars 1993 i Bristol) er en engelsk fotballspiller som spiller målvakt for den engelske klubben Birmingham City FC. Han har tidligere spilt for Cheltenham Town FC på utlån i 2011 og 2012. Butland var også en del av Englands tropp under EM i fotball 2012 som sen erstatter for en skadet John Ruddy. Klubbkarriere. Butland startet sin fotballkarriere med barnefotball for Clevedon United FC før han i 2007 dro videre til juniorfotball hos Birmingham City FC. Etter at han ble ferdig med grunnskolen i 2009 ble Butland tatt opp i Birminghams ungdomsakademi. I en alder av 16 år debuterte han på Birminghams reservelag og signerte deretter sin første profesjonelle kontrakt med klubben. Under 2010/2011-sesongen ble han tildelt førstelagsnummer, og var tiltenkt rollen som backup for førstelagsmålvaktene Ben Foster og Colin Doyle. Like etter at Stuart Pearce hadde gitt Butland sin debut på England U21 ble han i september 2011 sendt på et korttidslån fra Birmingham til Cheltenham Town FC i Football League Two. Etter å ha spilt 12 seriekamper for Cheltenham returnerte han til Birmingham, bare for å returnere til et nytt utlån til Cheltenham i februar 2012, som denne gangen varte ut vårsesongen. Her spilte han 12 seriekamper før han i midten av april ble kalt tilbake til Birmingham for deres siste tre seriekamper som følge av en skade på førstelagsmålvakt Boaz Myhill. Internasjonal karriere. Butland har enda til gode å debutere for, men han har aldersbestemte kamper for England fra U16 og frem til U21. Butland var én av fem såkalte standbyspillere i Englands landslagstropp til EM i fotball 2012 i Polen og Ukraina, og ble derfor kalt inn av landslagstrener Roy Hodgson i den endelige troppen den 25. mai, da Norwich-målvakt John Ruddy brakk en finger under trening. Huang Fu. Huang Fu (kinesisk: 黃郛, pinyin:"Huáng Fú", født 1883 i Hangzhou i provinsen Zhejiang i Kina, død i 1936) var en kinesisk general og politiker i det tidlige republikanske Kina. Huang studerte ved Zhejiang militærkollegium og ved Qiushiakademiet (nå Zhejianguniversitetet), og dro så til Japan. Huang kom der i kontakt med de organiserte revolusjonære mens han studerte ved Det japanske militærakademi. Under Xinhairevolusjonen erklærte han og Chen Qimei byen Shanghai for uavhengig, og han ble blodsbror med Chiang Kaishek. Han måtte flykte utenlands etter den mislykkede annen revolusjon i 1913 mot Yuan Shikai, men vendte tilbake etter Yuans død og representerte Zhejiangs militærregjering i Beijing. Da Sun Yatsen krevde at Kuomintangs medlemmer skulle sverge personlig troskap til ham, mektet han og trådte ut av partiet. Han støttet Kinas inntreden i annen verdenskrig i det håp at landet derved ville gjenvinne tapte territorier. Han virket for president Xu Shichang som diplomat, var medforfatter av bøker og økonomi og utenrikspolitikk og underviste som gjesteforeleser ved universiteter. Han var med i Kinas delegasjon til Washington Naval Conference som sikret Beiyangregjeringens største diplomatiske triumf, gjenvinningen av Shandong. Etter Cao Kuns fall under Beijingkuppet i 1924 ble Huang fungerende president for Republikken Kina, etter ønske fra Feng Yuxiang. Han erklærte Caos embedsinnehavelse som illegalt idet det var blitt oppnådd ved bestikkelser, og trakk også tilbake avtalen som tillot Puyi å bo i den forbudte by. Huang var viktig for å vinne over Feng Yuxiang og Yan Xishan til Chiang Kaisheks fraksjon av Kuomnintang, og dette var en av hovedgrunnene til at Wang Jingweis Wuhanregime brøt sammen. Han tjenestegjorde senere i flere emneder under Nanjingdekaden, blant annet som borger mester av Shanghai, utenriksminister, og som formann for Det nordkinesiske politiske råd. Til tross for sine tette bånd til Chiang ble han aldri igjen medlem av Kuomintang ettersom han ikke ville bli assosiert med de opportunistene som meldte seg inn under og etter Nordekspedisjonen. I 1933 undertegnet han den upopulære Tangguvåpenhvilen som avstod Chahar, Rehe og deler av Hebei til japsnske marionettestater. Likesom Chiang anså han kommunistene som større trusler enn japanerne. Corte. Corte er en kommune i regionen Haute-Corse på Korsika. Corte er Korsikas fjerde største kommunen etter hovedstaden Ajaccio, Bastia og Porto Vecchio. I byen Corte finner vi Korsikas eneste universitet. Byen er også en godt besøkt turistby ettersom den er ett av hoved-stoppestedene på den korsikanske jernbanen som binder Ajaccio og Bastia sammen. Byen har en festning og Korsikas hovedmuseum av historiske gjenstander. Etter den korsikanske selvstendighetskrigen var Corte øyas hovedstad i den perioden øya var en selvstendig stat. Behrang Safari. Behrang Safari (persisk: بهرنگ صفری; født 9. februar 1985 i Teheran) er en iranskfødt svensk fotballspiller som spiller venstreback for den belgiske klubben RSC Anderlecht. Han har tidligere spilt for Malmö FF og FC Basel. Safari var også en del av Sveriges tropp under EM i fotball 2012. Klubbkarriere. Safari kom til Sverige sammen med familien allerede i ung alder som følge av Iran–Irak-krigen. Han startet sin fotballkarriere hos Lunds SK i 1992 før han i 2001 ble hentet til juniorlaget hos Malmö FF. Malmö FF. Safari spilte seg oppover i systemet hos Malmö FF, og fikk sin førstelagsdebut i Allsvenskan i juli 2004. Han var med på å vinne Allsvenskan i sin første sesong, og etablerte seg deretter fast under den påfølgende sesongen. Frem til sommeren 2008 spilte han i underkant av 60 seriekamper og scoret to mål totalt for klubben. FC Basel. Den 15. juni 2008 ble det offentliggjort at Safari hadde blitt solgt fra Malmö FF til den sveitsiske klubben FC Basel og at han hadde skrevet under på en treårskontrakt med klubben. Han fikk sin debut for Basel i en seriekamp mot Grasshopper Club Zürich på St. Jakob-Park den 23. juli 2008 (1–0), og fikk sin første europacupkamp én uke senere da Basel spilte kvalifisering til 2009 borte mot IFK Göteborg på Ullevi. Hans første scoring for Basel kom i seriekampen hjemme mot BSC Young Boys den 7. februar 2010 (4–0), som også endte opp med å bli hans eneste seriemål for Basel. Han var med på å vinne både den sveitsiske serien og den sveitsiske cupen i 2010, og den sveitsiske serien for andre gang i 2011. Safari spilte totalt 94 seriekamper under sin tre år lange kontraktsperiode. RSC Anderlecht. Den 30. mai 2011 skrev han under på en treårskontrakt med den belgiske klubben RSC Anderlecht. Han fikk sin seriedebut for Anderlecht borte mot Oud-Heverlee Leuven den 29. juli 2011 (1–2), og spilte sin første europacupkamp i kvalifiseringen til 12 borte mot tyrkiske Bursaspor den 18. august 2011. Internasjonal karriere. Safari ble kalt opp til til deres landslagsturné på tre kamper i januar 2008. Han spilte i alle kampene mot henholdsvis (1–0), (0–2) og (0–0). Safari spilte siden flere av Sveriges kamper under kvalifisering til EM i fotball 2012, og ble deretter tatt ut i den svenske troppen til EM i fotball 2012 i Polen og Ukraina av landslagstrener Erik Hamrén. Generator teaterverksted. Generator teaterverksted er et forum for scenekunstnere som vil jobbe praktisk med utforsking av ny scenetekst. Etablert i 2005 og ledes av Liv Aakvik og Kari Saanum. Siden 2005 har mange scenetekstforfattere og skuespillere jobbet praktisk med tekster hos Generator. I tillegg har Generator arrangert seminarer i samarbeid med institusjoner som Norsk Skuespillersenter, Norsk Sceneinstruktørforening og Norsk Skuespillerforbund. Lithopaedion. Lithopaedion, lithopedion (fra gresk "lithos", «stein», og "pais", «barn») eller osteopedion (av gresk "osteon", «bein»), også kalt steinfoster og steinbarn på norsk, er et ytterst uvanlig fenomen som innebærer at et større foster som dør uten å bli støtt ut, blir forkalket. Forkalkningen skal beskytte moren fra betennelser på grunn av forråtnelsen av det døde fosteret. Følgen blir at kvinnen kan bære på det steinharde, «mumifiserte«liket i livmoren eller bukhulen resten av livet. Kjente tilfeller. Et lithopaedion kan bli dannet når et foster når en viss størrelse før det dør og det ikke blir utstøtt. Fordi barnet ikke bli fullstendig resorbert (opptatt), gjennomgår det isteden mumifikasjon eller forkalkning. Et slikt steinbarn kan være resultat av et avdødt foster som ikke blir utstøtt fra eggleder eller livmor, eller en følge av svangerskap utenfor livmoren (ekstrauterint eller ektopisk svangerskap). I slike tilfeller vil en graviditet altså potensielt kunne bli livsvarig, ved at fosteret blir kapslet inn og forkalket. Ifølge "Journal of the Royal Society of Medicine" fra 1996 var til da bare 290 tilfeller av lithopedion dokumentert gjennom tidene. «Steinbarnet fra Sens» er det første dokumenterte og kanskje mest berømte steinbarnet. Det ble funnet i en 68 år gammel, avdød fransk kvinne i 1582. 1678 døde en 64 år gammel kvinne, Marguerite Mathieu, i Toulouse etter å ha vært «gravid» i 25 år. Hun hadde i alle disse årene vært plaget med et underliv som var «oppsvulmet, hardt og verkende». «Steinbarnet fra Leinzell» ble funnet i 90 år gammel, tysk kvinne da hun døde i 1720. I Norge er det første rapporterte tilfellet av steinfoster fra 1813. En 50-årig bondekone fra Innset som hadde gått «gravid» i ti år, «fødte» da et forsteinet og forråtnet foster gjennom et åpent sår over navlen. Hun skal ha levd i 35 år etter det. Det er bare kjent to andre tilfeller i Norge, fra 1858 og 1885. Et nyere tilfelle er Zahra Aboutalib, en marokkansk kvinne som var «gravid» i 46 år fra 1955 til fosteret ble operert ut i 2007. I Sør-Kina «fødte» den 92 år gamle Huang Yijun i 2009 et 60 år gammelt foster. «Steinbarnet fra Sens» 1582. «Det forsteinede barnet fra Sens» ("L’enfant pétrifié de Sens") er det første dokumenterte lithopaedion: I 1582 døde den 68 år gamle Colombe Chatri i Sens øst i Frankrike, etter å ha vært «gravid» i 28 år. Ved obduksjon fant legene et forsteinet jentefoster. Colombe Chatris foster ble solgt og skiftet eiere før det i 1653 ble kjøpt opp på vegne av den danske kongen Frederik III. Det var lenge utstilt i Kongens kunstkammer i København, siden i naturhistorisk museum, før det forsvant da det skulle flyttes til zoologisk museum på slutten av 1800-tallet. «Steinbarnet fra Leinzell» 1720. «Steinbarnet fra Leinzell» ("Steinkind von Leinzell") skal ha blitt funnet i en 90 år gammel kvinne fra Leinzell, en landsby i Baden-Württemberg, da hun døde i 1720. Det befinner seg nå i samlingene ved universitetet i Tübingen. L'Île-Rousse. L'Île-Rousse er en kommune på Korsika i regionen Haute-Corse. Kommunen og det lille bysentrumet ble grunnlagt i 1758 av korsikaneren Pasquale Paoli. Paoli grunnla byen med det formål av å ha en korsikansk havneby som ikke var under kontroll av Republikken Genova, som Korsika var underlagt på denne tiden. Korsikanske grupperinger lyktes med å ha kontroll over byen frem til 1848, da en fransk administrasjon ble satt inn i byen. L'Île-Rousse er en av kun to kommuner på Korsika som bærer et fransk navn(Saint-Florent er den andre). Ellers bærer de andre kommunene korsikanske eller italienske navn. Canadas Grand Prix 2012. Canadas Grand Prix 2012 (offisielt navn: Formula 1 Grand Prix du Canada 2012) var et Formel 1-løp som ble arrangert 10. juni 2012 på Circuit Gilles Villeneuve i Montréal, Canada. Det var det syvende løpet i -sesongen, og det 49. Canadas Grand Prix. Løpet ble vunnet av McLaren-føreren Lewis Hamilton, og det har dermed vært syv forskjellige vinnere på sesongens syv første løp, noe som er rekord i F1. Eksterne lenker. Grand Prix Sartène. Sartène er en kommune i Corse-du-Sud på den franske øya Korsika. Sartène ble grunnlagt en gang tidlig på 1600-tall, da de eldste gatene stammer fra. Likevel har det vært bosetninger her i mye lengre tid. Byen ble angrepet av pirater fra Algerie i 1583 da over 400 av byen innbyggere ble bortført. Disse piratangrepene fortsatte helt ut til starten av 1800-tallet, da et forbedret borgervern ble opprettet. Byen sentrum er konsentrert rundt Place de la Liberetion og kirken Sainte Marie. Denne delen av gammlebyen er eldst og her finner vi også byens marked og et lite utvalg av butikker. I dalen hvor Sartène ligger har man god utsikt over Middelhavet og det dyrkes kvalitetsvin i solsiden til åsene. Ronald 1. "Ronald 1" er et musikkalbum utgitt av Ronald Holmberg i 1992. Ronald spilte inn albumet på kassett og for egen regning. Etter at han i 1996 fikk platekontrakt hos Terje Welle Busk ble albumet i 1997 nyutgitt på Busk records. Arneberg. Arneberg er et område i Åsnes kommune, Hedmark. Arneberg var før en del av Hof kommune, men etter oppdelingen av kommunen i 1849, da Hof ble delt i Våler og Åsnes, ble Arneberg tilhørerne Åsnes kommune. Arneberg er et område på begge sidene av Glomma, og ligger rett sør for tettstedet Flisa og nord for Kirkenær. Arneberg-området er mest kjent for mye jordbruksvirksomhet, med hovedfokus på poteter og korn samt tømmer. Gården Aanmoen ligger på Arneberg. Arneberg er underlagt Solør prosti. Arneberg har eget postnummer, som er 2266. Arneberg er også et mye brukt etternavn. Lasse Berghagen. Lars Nils ("Lasse") Berghagen (født 13. mai 1945 i Enskede, Stockholm) er en kjent svensk sanger og låtskriver. Han var gift med Lill-Babs 1965–68 og de har datteren Malin Berghagen. Berghagens første plate ble utgitt i 1965. Han tevlet i Melodifestivalen 1974 med sangen "Min kärlekssång till dig" og kom på andre plass. I Melodifestivalen 1975 vant han med sangen "Jennie, Jennie". Berghagen ledet TV-programmet "Allsång på Skansen" 1994–2003, og når han var leder ble programmet mye mer populært enn noensinne. Ronald 2 – Gi en blomst til en venn. "Ronald 2 – Gi en blomst til en venn" er et musikkalbum utgitt av Ronald Holmberg i 1996 på Busk records. Albumet regnes som artistens gjennombrudd og inneholder Ronalds mest kjente sang «Sommer ved eidangerfjorden». Ronald 3. "Ronald 3" er et musikkalbum utgitt av Ronald Holmberg i 1996 på Busk records. Ronald 4. "Ronald 4" er et musikkalbum utgitt av Ronald Holmberg i 1998 på Busk records. Ibrahīm Bāšā. Ibrahīm Bāšā ibn Muḥammad ʿAlī Bāšā ibn Ibrahīm Āġā (arabisk:; moderne tyrkisk: "Kavalalı İbrahim Paşa"; født 1789 Drama, Osmansk Makedonia, Det osmanske riket-10. november 1848, Kairo, Egypt), var Muhammad Ali av Egypts eldste sønn og etter farens død wāli og ikke-anerkjent khediv av Egypt og Sudan. Hans opphav er uklart; noen mener at han var sønnen til en kristen gresk kvinne og ble adoptert av Muḥammad ʿAlī, men de fleste godtar at han var Muḥammad ʿAlīs biologiske sønn. Ibrahīm tjente som general i den egyptiske hæren som faren hadde oppretta, og fikk sin første kommando mens han enn var tenåring. I sitt siste år overtok han som hersker av Egypt og Sudan på grunn av farens dårlige helse. Hans rike inkluderte også andre områder faren hadde erobret: Syria, Hijaz, Morea, Thasos og Kreta. Kun fire måneder etter å ha besteget tronen, døde han 10. november 1848, året før Muḥammad ʿAlī selv døde. Tronen gikk så til Ibrahīms nevø Abbas I av Egypt. Ibrahīm er stadig et av de mest berømte medlemmene av Muhammad Ali-dynastiet, ikke minst på grunn av hans imponerende militære seire, inkludert de flere knusende nederlagene han påførte Det osmanske riket. Blant egyptiske historikere blir han sammen med faren, hans sønn Ismāʿīl Bāšā og hans barnebarn Abbas II av Egypt regnet for å ha vært en mye dyktigere hersker enn de andre herskerne fra dynastiet, som ble regnet som late og korrupte. I dag står en statue av Ibrahīm godt synlig i den egyptiske hovedstaden Kairo. Klaffehorn. Klaffehorn er et sopran messingblåseinstrument i samme familien som ophicleide. Instrumentet ble utviklet av Joseph Haliday i 1810 som et forsøk til å øke toneomfanget av trompeten. Med klaffer plassert forskjellige steder langs boret kunne musikeren få noter utenom naturtoneskalaen. Haliday bygget instrumenter med 5 klaffer, mens senere modeller hadde opp til 12 klaffer. Klaffehorn fikk rask innpass hos militærmusikken og orkestre i både Europa og USA. Flere verk under 1820-tallet gir soliststemmer til klaffe-horn, blant annet "Semiramide" av Rossini (1823). Ventiler for trompet og kornett ble oppfunnet i 1813, og innen 1840 hadde ventilinstrumenter blitt adoptert hos de fleste utøverne, med tilsvarende nedgang i de som spilte klaffe-horn. Ronald 5 – Schlager-minner. "Ronald 5 – Schlager-minner" er et musikkalbum utgitt av Ronald Holmberg i 1999 på Busk records. Ronald 6. "Ronald 6" er et musikkalbum utgitt av Ronald Holmberg i 1999 på Busk records. Ronald 7 – Schlager-minner. "Ronald 7 – Schlager-minner" er et musikkalbum utgitt av Ronald Holmberg i 2000 på Busk records. Ronald 8. "Ronald 8" er et musikkalbum utgitt av Ronald Holmberg i 2000 på Busk records. Ronald 9 – Schlager-minner. "Ronald 9 – Schlager-minner" er et musikkalbum utgitt av Ronald Holmberg i 2001 på Busk records. Mario Mandžukić. Mario Mandžukić (født 21. mai 1986 i Slavonski Brod, Jugoslavia) er en kroatisk fotballspiller som spiller spiss for. Ronald 10. "Ronald 10" er et musikkalbum utgitt av Ronald Holmberg i 2001 på Busk records. Albumet inneholder låta «Love You Baby (dunk dunk dunk)» som toppet Norsktoppen i desember 2001. Ronald 11 – Schlager-minner. "Ronald 11 – Schlager-minner" er et musikkalbum utgitt av Ronald Holmberg i 2002 på Busk records. Ronald 12. "Ronald 12" er et musikkalbum utgitt av Ronald Holmberg i 2003 på Busk records. Ronald 13 – Schlager-minner. "Ronald 13 – Schlager-minner" er et musikkalbum utgitt av Ronald Holmberg i 2004 på Busk records. Ronald 14. "Ronald 14" er et musikkalbum utgitt av Ronald Holmberg i 2005 på Busk records. Ronald 15 – Schlager-minner. "Ronald 15 – Schlager-minner" er et musikkalbum utgitt av Ronald Holmberg i 2006 på Busk records. Ronald 16. "Ronald 16" er et musikkalbum utgitt av Ronald Holmberg i 2007 på Busk records. Saʿīd Bāšā. Muḥammad Saʿīd Bāšā (arabisk:; moderne tyrkisk: "Mehmed Said Paşa"; født 17. mars 1822, død 18. januar 1863), var wāli av Egypt og Sudan fra 1854 til sin død i 1863. Offisielt var han underlagt sultanen av Det osmanske riket, men i praksis var han stort sett uavhengig. Saʿīd var den fjerde av dynastiets grunnlegger Muhammad Ali av Egypts sønner. Han var også utdannet i Paris, og var frankofon. Under Saʿīds styre ble det gjennomført flere lov-, land- og skattereformer. Også noe egyptisk og sudanesisk infrastruktur ble modernisert ved hjelp av vestlige lån. I 1854 ble den første konsesjonen av land til Suezkanalen gitt til den franske forretningsmannen Ferdinand de Lesseps. Britene motsatte seg at en franskmann skulle bygge kanalen, og overtalte derfor Det osmanske riket til å forby tillatelsen i to år. Sudan hadde blitt erobret av Muḥammad ʿAlī i 1821 og gjort til en del av det egyptiske riket, mest for å kunne skaffe slaver til hæren. Årlige slaveraid dro også forbi det som da var Sudan og inn i Kordofan og Etiopia. På grunn av europeisk press mot de offisielle slaveraidene utstøtte Saʿīd et dekret hvor disse ble forbudt. På grunn av den amerikanske borgerkrig ble bomullen eksportert fra Egypt den viktigste bomullskilden for europeiske bedrifter. Etter oppfordring fra Napoléon III sendte Saʿīd også deler av en sudanesisk bataljon til México for å delta i franskmennenes krig der. Under Saʿīds styre mistet "šayḫ"ene også sin innflytelse, og mange beduiner startet igjen med nomadiske raid. I 1854 opprettet han Den egyptiske bank, og samme år ble Egypts første normalspor-jernbane åpnet, mellom Kafr az-Zayyat og Alexandria Saʿīds utpekte etterfølger, Aḥmad Rifʿat Bāšā, druknet i 1858 ved Kafr az-Zayyat, da toget han reiste med falt fra en flåte ned i Nilen. Saʿīd døde 10. november 1863 ble han derfor etterfulgt av sin nevø Ismāʿīl Bāšā. Byen Port Said ved Middelhavet er oppkalt etter Saʿīd Bāšā. Affoltern am Albis. Affoltern am Albis er en kommune i distriktet Affoltern i kantonen Zürich i Sveits. Kommunen har et areal på 10,6 km² og hadde i 2010 11 063 innbyggere. Kommunesenteret ligger 494 meter over havet. I luftlinje er det rundt 15 km til bysentrumet i Zürich, mens veistrekningen er en god del lengre. Kommunen har en kort grense mot kantonen Aargau i vest. Ronald 17 – Schlager-minner. "Ronald 17 – Schlager-minner" er et musikkalbum utgitt av Ronald Holmberg i 2008 på Busk records. Ronald 18. "Ronald 18" er et musikkalbum utgitt av Ronald Holmberg i 2009 på Busk records. Ronald 19 – Schlager-minner. "Ronald 19 – Schlager-minner" er et musikkalbum utgitt av Ronald Holmberg i 2011 på Busk records. Ronald 20 – og takk for meg. "Ronald 20 – og takk for meg" er et musikkalbum utgitt av Ronald Holmberg i 2011 på Busk records. Albumet er ifølge artisten selv hans avskjedsalbum. "Ronald 20" er produsert av Terje Welle Busk, og ellers medvirker Rolf Egil Johnsen, Torunn Brenni, Henry Vasseng, Rolf Gundersen og Rita Øien. Mottagelse. "Ronald 20 – og takk for meg" fikk terningkast seks i Ronalds lokalavis Telemarksavisa. Anmelderen mente at albumet «inneholder Ronald på sitt beste» og skrev blant annet: «man kan ikke underslå det faktum at når Ronald dukker opp, så skaper han en fantastisk god stemning. Noen vil danse, noen vil nynne og alle blir glade.» Christiaensenbreen. Christiaensenbreen er en isbre i Dronning Fabiolafjella i Dronning Maud Land. Den er 3,5 kilometer bred og strømmer i vestlig retning mellom Eyskensfjellet og Mont Derom. Breen ble oppdaget 7. oktober 1960 av en belgisk antarktisekspedisjon under ledelse av Guido Derom som kalte den opp etter Léo Christiaensen, kaptein på «Erika Dan» som fraktet den ekspedisjonen til Base Roi Baduin i Antarktis. Navnet er ikke blant de offisielle norske stedsnavn i Antarktis som godkjennes av Norsk Polarinstitutt. Kamtsjatka (elv). Kamtsjatka (russisk: Камчатка) er den største elva på Kamtsjatkahalvøya i Russland. Elven munner ut i Kamtsjaktbukta i Beringhavet. Den er 758 km lang og har et nedslagsfelt på. Elven har mange sideelver og de største av disse er Kensol, Andrianovka, Zjupanka og Kozyrevka fra venstre, og Kitilgina og Urts fra høyre. Kamtsjatka springer ut fra de sentrale fjellområdene på halvøya og renner ut fra Kamtsjatkasjøen. Bilveien mellom Petropavlovsk-Kamtsjatskij og Ust-Kamtsjatskij som ligger ved munningen følger elva. Elva er rik på fisk, og flere typer laksefisk gyter i elva. Den er også en populær elv for vannsport. Goodrich (Texas). Goodrich er en by i Polk County i Texas. I 2000 hadde byen 243 innbyggere. Demografi. I 2000 bodde det 243 innbyggere, 90 husholdninger og 66 familier. Rasemessig var det 71,19% hvite, 14,40% afroamerikanere, 2,88% var asiatiske, mens 9,05% var andre raser. Marmaduke (film). "Marmaduke" er en amerikansk familiefilm fra 2010. Filmen er regissert av Tom Dey, og har Owen Wilson, Emma Stone, George Lopez, Christopher Mintz-Plasse, Steve Coogan, Fergie og Kiefer Sutherland som hovedstemmer. Handling. Den klumsete og litt bortskjemte, men sjarmerende grand danois-hunden Marmaduke (stemmen til Owen Wilson) flytter fra Kansas til California med familien sin og katten Carlos (stemmen til George Lopez), der familiens mann Phil (Lee Pace) har fått seg ny jobb i hundefôrselskapet Bark Organic. I hundeparken til Bark Organic er det systematiske klikker, akkurat som på high school. Marmaduke havner raskt blant outsiderne, og blir venner med tre andre sympatiske "outsider"-hunder, Mazie (stemmen til Emma Stone), Giuseppe (stemmen til Christopher Mintz-Plasse) og Raisin (stemmen til Steve Coogan). Mazie blir også umiddelbart forelsket i Marmaduke, selv om sistnevnte ikke merker det til å begynne med. Problemet er bare at Marmaduke vil være blant de populære og tøffe hundene. Han sikter seg inn på plassen til flokkens ubestridte leder Bosco (stemmen til Kiefer Sutherland) og vil ha kjæresten hans, den flotte Jezebel (stemmen til Fergie). Men mens Marmaduke baner seg vei mot toppen, sårer han også sine nye venner. Imens har Phil problemer med å få familien til å tilpasse seg i de nye omgivelsene, og han ser ikke hva hver og en av familiemedlemmene virkelig vil. Marmaduke innser at han må inn på banen og på beste måte kommunisere til eieren sin at familien faktisk har problemer. Don't Fake It Too Long. "Don't Fake It Too Long" er et studioalbum fra det norske boogierock-bandet Backstreet Girls. Plata ble utgitt på LP i 2008 av Hit me records. Bootleg cd-r eksisterer av albumet. Historie. BSG var i ferd med å slippe sitt sjette studioalbum, denne gangen med en ny mann på vokal. Bandet hadde plassert en annonse i NME og holdt en audition i London. Mange rare folk dukket opp, men en mann, Pat Diamond, virket helt suveren. Han kunne alt av The Faces og DC, og passet perfekt inn i bandet. Med Ire Pat Diamond (på Vokal), spillte BSG inn albumet. Han ble raskt bandets nye frontmann, og bandet fortsatte å leve myten om sex, drugs and rock'n'roll. "Don't Fake It Too Long" ble på forhånd omtalt som det beste rock'n'roll album noensinne produsert i Norge. Fansen kunne nesten ikke vente på utgivelsen. Historien viste seg annerledes. Diamond fikk trøbbel med norske myndigheter. Han ble kastet ut av landet, på grunn av mangel på skikkelige innvandrings papirer. Han kom tilbake noen få uker etterpå. Nå som Hare Krishna, eller mer som «Harry» Krishna, med sitt barberte hode og sprø ideer. Bandet hadde hele tiden opplevde ham som aggressiv, ustabil og ganske jævla full av seg selv. Nå var han «klin gæærn», og ble på nytt kastet ut av landet. Denne gang ble han også kastet ut av bandet. Siden da har ingen verken sett eller hørt noe fra ham igjen. Dessverre skjedde også det samme med albumet. Snart fjorten år senere, oppfyller bandet fansens krav og ønsker, og gir ut albumet. Andre utgivelser. Sangen «Take The Pain Away» ble utgitt på best of albumet Boogie Till You Bleed i 2000. Før den tid var kun en sang utgitt med Pat Diamond på vokal, My Virginity på samleplata Vi er Vål'enga. Sangen «Going Over My Head» ble spilt inn i annen versjon med ny tekst. Den ble utgitt på på Hellway to High albumet i 1999, med Bjørn Müller på vokal. sangen fikk da navnet «Rocks (Over My Head)». Sangen «Don't Mess With My Tequila» ble nyinnspilt med Bjørn Müller på vokal og Morten Lunde på bass, til Jule-ep'en Christmas Crusher i 1999. Gjesåsen. Gjesåsen er et sted/område i Åsnes kommune i Hedmark. Gjesåsen ligger nord for Flisa og er betegnelsen på området som dekker blant annet tettstedene Kjellmyra og Kilen. I området er det i hovedsak gårder og dyrket mark med korn og poteter. Tjernet som ligger i nærheten er oppkalt etter området og heter Gjesåsjøen. Gjesåsen var tidligere en del av Hof kommune, men etter oppdelingen av Hof til Åsnes og Våler, ble Gjesåsen en del av Åsnes kommune. Gjesåsen sokn er underlagt Solør prosti. San Juan de Tarucani (distrikt). San Juan de Tarucani er et distrikt i provinsen Arequipa i regionen Arequipa i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 040119 og hovedstaden er Tarucani. Distriktet ble opprettet den 15. juni 1962. Santa Rita de Siguas (distrikt). Santa Rita de Siguas er et distrikt i provinsen Arequipa i regionen Arequipa i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 040121 og hovedstaden er Santa Rita de Siguas. Distriktet ble opprettet den 30. desember 1944. Yarabamba (distrikt). Yarabamba er et distrikt i provinsen Arequipa i regionen Arequipa i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 040127 og hovedstaden er Yarabamba. Distriktet ble opprettet den 25. januar 1943. Norsk idéhistorie (bokverk). Norsk idéhistorie er et kulturhistorisk bokverk i seks bind utgitt fra 2001-2003. Vitenskapsåret 1816. Vitenskapsåret 1816 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1816. __NOTOC__ Hi'iaka (måne). Hi'iaka er en måne til dvergplaneten Haumea, og 1 av de 2 av Haumeas måner. Namaka (måne). Namaka er en måne til dvergplaneten Haumea. Namaka er oppkalt etter den hawaiiske guden Namaka. Namaka er 1 av de 2 av Haumeas måner. Månen ble oppdaget 30. juni 2005 og offentliggjort 29. november samme år. Maria Sigurjonsdottir. Maria Sigurjonsdottir (født 20. desember 1959) er en norsk psykiater. Sigurjonsdottir er overlege ved Regional sikkerhetsavdeling på Dikemark sykehus. På oppdrag fra Oslo Tingrett ledet hun et team av 17 helsepersonell som observerte Anders Behring Breivik i Ila fengsel og sikringsanstalt fra 29. februar til 21. mars 2012. Sigurjonsdottir vitnet i Oslo Tingrett i rettssaken mot Anders Behring Breivik den 11. juni 2012. Toriibreen. Toriibreen er en isbre i Dronning Fabiolafjella i Dronning Maud Land. Den strømmer i nordvestlig retning mellom Goossensfjellet og Fukushimafjellet. Breen ble oppdaget 7. oktober 1960 av en belgisk antarktisekspedisjon under ledelse av Guido Derom som kalte den opp etter geokjemikeren Tetsuya Torii, leder av en japansk gruppe som besøkte dette området i november 1960. Navnet er ikke blant de offsielle norske stedsnavn i Antarktis som godkjennes av Norsk Polarinstitutt. Stavanger Innebandyklubb. Stavanger Innebandyklubb ble stiftet i 2009. Stavanger Innebandyklubb spiller sine hjemmekamper i Stavanger Idrettshall. Yamatobreen. Yamatobreen er en isbre i Dronning Fabiolafjella i Dronning Maud Land. Den er om lag 11 kilometer bred og strømmer i vestlig retning mellom Fukushimafjellet og Eyskensfjellet. Breen ble oppdaget 7. oktober 1960 av en belgisk antarktisekspedisjon under ledelse av Guido Derom som kalte den opp etter det antikke navnet på Japan. I november-desember 1960 nådde en japansk feltekspedisjon dette området og gjennomførte vitenskapelige undersøkelser. Navnet er ikke blant de offsielle norske stedsnavn i Antarktis som godkjennes av Norsk Polarinstitutt. Vitenskapsåret 1817. Vitenskapsåret 1817 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1817. __NOTOC__ Stockholm i mitt hjärta. «Stockholm i mitt hjärta» er en svensk vispopsang av Lasse Berghagen. Berghagen skrev sangen fordi Ulf Adelsohn ville ha en ny sang om Stockholm da han ble landshøvding av Stockholms län i 1992. Berghagen sang sangen i Svensktoppen den 7. august 1993 og kom på tiende plass. Sangen finnes i hans album "Sträck ut din hand" (1995) og "Stockholm, mina drömmars stad". Siden Berghagen ble leder av "Allsång på Skansen" i 1994 har sangen vært programmets kjenningsmelodi. Totyakubreen. Totyakubreen er en liten isbre i den østre delen av Dronning Maud Land. Den strømmer mellom Pierrefjellet og Goossensfjellet i Dronning Fabiolafjella. Breen ble undersøkt av en japansk forskningsekspedisjon (JARE) i 1960 og navngitt Tôtyaku Hyôga ("Ankomstbreen"). Navnet er ikke blant de offisielle norske stedsnavn i Antarktis som godkjennes av Norsk Polarinstitutt. Pajok. Pajok (også Parjok, Parajok) er en by med 49 000 innbyggere (2012) i Øst-Ekvatoria i Sør-Sudan. Byen ligger helt sør i Magwi fylke, 39 km sør for Magwi, nær grensen til Uganda. Den største folkegruppen i byen er acholi. Under den andre borgerkrigen i Sudan (1983–2005) erobret Det sudanske folks frigjøringsbevegelse (SPLM) byen fra regjeringen. Mellom 1991 og 1994 tok regjeringsstyrkene byen tilbake, men i desember 1995 hadde SPLM igjen makten i byen. Dette året brøt Sudan diplomatiske forbindelser med Uganda og beskyldte landet for å angripe Pajok. Borgerkrigen opphørte i 2005, men Herrens motstandsarmé fortsatte aktivitet i området og angrep blant annet Pajok og andre flyktningleirer i Sør-Sudan og Uganda. Hovedpersonen i Nils Harald Sødals roman "Fuglene under himmelen" er en flyktning fra Pajok, Sarah, som kommer til Norge. Arnfinn Halderaker Husby. Arnfinn Halderaker Husby (født 26. juli 1971 på Bremnes) er en norsk politiker i Kristelig Folkeparti, som var varaordfører for i Bømlo kommune fra 2007 til 2012. Husby var partiets ordførerkandidat i kommunen i 2011, og ble gjenvalgt som varaordfører. Husby er utdannet grunnskolelærer fra Haugesund og Høgskulen i Volda, og bor til daglig på Bømlo med kone og tre barn. I juni 2012 trakk han seg fra sin posisjon for å arbeide for Kirkens Misjonsmenighet i Cochabamba i Bolivia, hvor han flytter sammen med sin familie i august 2012. Hamnebreen. Hamnebreen er en bratt isbre (brefall) i den østre delen av Dronning Maud Land. Den strømmer på østsiden av Hamnenabben og sør for Hamna på Kronprins Olav Kyst. Breen ble undersøkt og kartlagt av japanske forskningsekspedisjoner (JARE) mellom 1957 og 1962 og navngitt Hamna Hyôbaku ("Hamna brefall") etter bukta Hamna. Rogaland Bandykrets. 21. februar 1991 Norges Bandyforbund Det internasjonale bandyforbundet (FIB)Det internasjonale innebandyforbundet (IFF)Det internasjonale hockeyforbundet (FIH) Børge Andreassen Rogaland Bandykrets er en særkrets for idrettene som sorterer under Norges Bandyforbund (innebandy, bandy og landhockey) i Hordaland. I Rogaland er det bare innebandy som spilles. Kretsen ble stiftet i 21. februar 1991 Rogaland Bandykrets har som oppgave å legge til rette for aktiviteten innebandy i Rogaland. Opprettelse. Rogaland Bandykrets ble opprettet 21. februar 1991. Carl Egil Hana var en av drivkreftene bak innebandyens vekst i Rogaland og han var også Rogaland Bandykrets første styreleder. Hva gjør Rogaland Bandykrets. Rogaland Bandykrets legger til rette for innebandyaktivitet i Rogaland. De bidrar også med utdannelse og besøker skoler for å gi opplæring i innebandy. Karlsaue. Karlsaue er en park i byen Kassel i den tyske delstaten Hessen. Parken er 1,5 km² stor og opprinnelig en barokkhage. Den tilhører fra 2009 European Garden Heritage Network. Parken befinner seg i Fulda-vassdraget mellom munningen av Kleine (norsk: Lille) Fulda og Drusel ved det tidligere byslottet og i sør markene ved Auestadion i sør. Den er åsted bl.a. for utstillinger under kunstutstillingen documenta. Historie. Opprinnelig var området for dagens Karlsaue våtmarker på begge sider av elven Fulda. Det vestlige elveløpet het Lille (tysk: Kleine) Fulda. I forbindelse med anleggelsen av parken ble denne sidearmen delvis stengt og erstattet med kanalen Küchengraben. Den nordlige del av elvearmen har som før kanaliseringen et sammenløp med elven Drusel og heter også der Lille Fulda. Fra 1568 anla Wilhelm IV av Hessen-Kassel (1532–1592)en renessansepark hvor Orangeriet ligger idag. Landgreve Moritz av Hessen-Kassel (1572–1632) utvidet parken og kalte den Moritzaue. Dagens Karlsaue er preget av planene for en barokkpark til landgreve Karl I av Hessen-Kassel. Parken er også i dag oppkalt etter ham. Den opprinnelig strengt geometrisk-barokke plan som ble påbegynt 1680, men fraveket mot slutten av 1700-tallet. Deretter fikk parken et endret preg i retning av engelsk landskapspark, i samsvar med datidens mote. Ennå kan det opprinnelige barokkpreget gjenkjennes. Orangeriet ble oppført mellom 1703 og 1710. Den lille øya "Siebenbergen" (norsk: De sju fjell) ble bygget på begynnelsen av 1700-tallet helt sør i parken, og beplantet med sjeldne vekster. Under den andre verdenskrigen ble Karlsaue, herunder orangeriet, sterkt skadet. I 1955 ble Bundesgartenschau arrangert i området, noe som innebar en betydelig rehabilitering. Fra samme år er utstillingen documenta arrangert i området, først med fire og deretter fem års mellomrom. Børge Andreassen. Børge Andreassen jobber som daglig leder i Rogaland Bandykrets og Hordaland Bandykrets. Han spiller for Stavanger Innebandyklubb og har tidligere spilt for Sunde Innebandyklubb. Hipparkhos av Athen. Idealiserende statue av Harmodios og Aristogeiton, som myrdet Hipparkhos, og siden ble hyllet som frigjørere. Napoli. Romersk kopi av athensk versjon av Kritios og Nesiotes Hipparkhos (gresk: Ἵππαρχος) (død 514 f.Kr.) var et medlem av den herskende klasse i Athen, og en av sønnene til tyrannen Peisistratos. Etter at hans far Peisistratos døde en gang rundt 528 f.Kr. overtok Hipparkhos sammen med sin bror Hippias makten og fortsatte farens tyranni. Ordet «tyrann» betyr bokstavelig «den som tar makten med makt» og begrepet førte ikke med seg pejorativ (nedsettende, negativ) mening i løpet av den arkaiske og tidlige klassisk tid. I virkeligheten, i henhold til den greske historikeren Thukydid, var det Hippias som var tyrannen. Både Hipparkhos og Hippias hadde populær støtte fra folket. Hipparkhos var en beskytter av kunstartene og det var han som inviterte poeten Simonides fra Keos til Athen. I 514 f.Kr. ble Hipparkhos myrdet av "tyrannicides", «tyrannmorderne», Harmodios og Aristogeiton. Grunnen synes å ha vært en personlig strid, i henhold til Herodot og Thukydid. Hipparkhos skal ha blitt forelsket i Harmodios som allerede var elskeren til Aristogeiton. Ikke bare avviste Harmodios ham, men ydmyket ham ved å fortelle Aristogeiton om hans anslag. Hipparkhos inviterte deretter Harmodios' søster til å delta i festivalen Panathenaia som "kanephoros", «kurvbærer», og deretter offentlig diskvalifisere henne under påskuddet at hun ikke var jomfru, grov fornærmelse mot en athensk kvinnes ære. Harmodios og Aristogeiton organiserte deretter et opprør under Panathenaia, men fikk panikk og angrep Hipparkhos for tidlig. Selv om de drepte Hipparkhos, ble Harmodios drept av hans livvakt, og Aristogeiton ble arrestert, torturert og siden henrettet. I henhold til Thukydid beordret Hippias grekerne om å legge ned deres seremonielle våpen og fikk dem deretter undersøkt og arresterte de som bar noen form for skjulte våpen. Dette ble senere benektet av Aristoteles, som hevdet at denne fortellingen var oppdiktet av den demokratiske regjeringen for å framstille hvilken undertrykkende tyrann Hippias var. Aristoteles nevner også at Aristogiton ble torturert for å oppgi navnene på andre deltakere i konspirasjonen. Rasende over at Hippias ikke hadde drept ham, oppga Aristogiton flere navn til Hippias i bytte for hans hånd som garanti. Da Hippias la sin hånd i Aristogitons, hånte Aristogiton ham for å gi sin hånd til sin brors morder. Ved dette trakk Hippias kniven og stakk ned Aristogiton i raseri. Etter mordet ble Hippias en bitter, paranoid og grusom tyrann, og veltet noen få år senere i 510 f.Kr. av den spartanske kongen Kleomenes I. Dagens historikere har generelt tilskrevet tradisjonen om at også Hipparkhos skal ha vært en grusom tyrann til kulten Harmodios og Aristogeiton som ble etablert etter at tyranniet ble fjernet. Zhang Xianzhong. Zhang Xianzhong (, født 18. september 1606 i fylket Dingbian i provinsen Shaanxi i Kina, død 2. januar 1647), med tilnavnet «den gule tiger», var en kinesisk opprørsleder som erobret provinsen Sichuan på midten av 1600-tallet. Han var en av de to store bondeopprørere som hver på sin måte bragte Ming-dynastiet til fall. Etter erobringen lot han seg kåre til keiser av Daxi-dynastiet (大西王朝). De mange mandariner som avviste hans selvutnevnelse ble drept. Etter å ha drept mandarinene gikk han løs på kvinner, kjøpmenn og andre embedsmenn. Han fikk sine soldater til å kappe av kvinners føtter og kaste dem på haug. Han ble til slutt drept av Qing-dynastiets styrker. Syvdrepstelen. En stele ble utgravd i 1934, og det skulle ha vært den selvsamme stelen. Imidlertid viste det seg at skrifttegnet for «drep» manglet, og at siste linje var helt annerledes. Ødeleggelsene i Sichuan. Zhang Xianzhongs styre la provinsen Sichuan øde. Folketallet falt angivelig fra 3.102.073 i 1578 til 18.090 i 1685, og innbyggertallet i den gamle hovedstaden Chengdu minket fra 400.000 til 20. Et massivt nybyggerprogram kalt «"Huguang fyller Sichuan"» (湖廣填四川) pågikk i mer enn ett århundre under Qing-dynastiet, og denne utløste underveis noe en omfattende folkeforflytning: «"Jiangxi fyller Huguang"» (江西填湖廣). Antallet ofre for Zhangs styre er nokså omstridt. Det var dessuten også andre krefter som foretok massakrer i samme provins. Kanskje er et rimeligere anslag over hvor mange som døde i Sichuan på grunn av Zhang Xianzhong på rundt én million. Hans Engell. Hans Engell (født 8. oktober 1948 i København) er en dansk pressemann og tidligere politiker (KF). Han har studentereksamen fra Sorø Akademi fra 1967, og gikk i lære som journalist i "Berlingske Aftenavis" og "Berlingske Tidende" 1971–1978. Han var medlem av Konservativ Ungdoms hovedstyre fra 1969. Etter flere år som politisk journalist i "Berlingske Tidende" var han leder av Det Konservative Folkepartis informasjons- og pressetjeneste samt redaktør i medlemsbladet "Vor Tid" 1978–1982. Engell ble trukket inn i rikspolitikken på overraskende vis da han i 1982 ble utnevnt til forsvarsminister i Poul Schlüters regjering, noe han var frem til 1987. I 1984 ble han også valgt inn i Folketinget. Engell var videre parlamentarisk leder 1987–1989 og justisminister 1989–1993. I 1993 gikk Schlüter av som statsminister og partileder som følge av Tamilsaken, og etter et kort mellomspill med Henning Dyremose som partileder og Engell som parlamentarisk leder, samlet Engell begge vervene på sin hånd. I 1995 ble han også formann i partiorganisasjonen etter Torben Rechendorff. Engell plasserte seg på partiets høyrefløy, men forente en markant konservatisme med en pragmatisk tilnærming. I 1997 trakk han seg som partileder etter et trafikkuhell forårsaket av fyllekjøring, men fortsatte som parlamentarisk leder frem til valget i 1998. Han spilte en aktiv rolle i den etterfølgende maktkampen mellom Per Stig Møller og Pia Christmas-Møller. I 2000 ble han fritatt fra plassen i Folketinget, og ble sjefredaktør i "Ekstra Bladet", hvor han gikk av i 2007 og senere har blitt benyttet som politisk kommentator. Han var formann i Foreningen Norden 1999–2000. Han er kommandør av Dannebrogordenen fra 1984 og innehaver av Hjemmeværnets fortjensttegn og den portugisiske Fortjenstordenen. Vitenskapsåret 1818. Vitenskapsåret 1818 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1818. __NOTOC__ Teófilo Yldefonso. Teófilo E. Yldefonso (født 11. november 1902 død 19. juni 1942) var en filippinsk svømmer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam, 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Under OL 1928 i Amsterdam vant han en bronsemedalje i svømmimg, han kom på tredje plass på 200 meter bryst. Han ble dermed den første fra Filippinene som vant en olympisk medalje. Fire år senere vant han en ny bronsemedalje på samme distanse. Wonder Boys. "Wonder Boys" er en dramakomedie fra 2000. Filmen er regissert av Curtis Hanson, og har Michael Douglas og Tobey Maguire i hovedrollene. Manuset er skrevet av Steve Kloves basert på boken med samme navn av Michael Chabon. Handling. Litteraturlæreren Grady Tripp (Michael Douglas) er en tidligere bestselgerforfatter som nå har skrivesperre. Hans kone har forlatt ham, hans forelskelse Sara (Frances McDormand) deler ikke følelsene hans, hans forlegger Terry Crabtree (Robert Downey jr.) forlanger en ny bok av ham, og Hannah (Katie Holmes), en av hans unge studenter, har følelser for ham. Så legger han merke til det usedvanlige talentet til Hannahs venn, den stillferdige, mystiske James Leer (Tobey Maguire), som også går i litteraturklassen. Grady bestemmer seg for å bli bedre kjent med ham. James forteller at han har en tragisk fortid med døde foreldre og at han er uteligger. Men det skal vise seg at spørsmålene er: Hvem er egentlig James Leer? Og har noe av det han sier et snev av sannhet i seg? World Tomorrow. "World Tomorrow" også kalt "The Julian Assange Show" er i 2012 et TV-program med politiske intervjuer arrangert av WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange. Aboud Jumbe. Mwinyi Aboud Jumbe (født 14. juni 1920) er en tanzaniansk politiker fra Zanzibar. Fra 1972 til 1984 var han Zanzibars andre president, og var samtidig Tanzanias andre visepresident. Han tok over disse rollene etter at hans forgjenger, Abeid Karume, ble myrdet 7. april 1972. Jumbe blei opprinnelig valgt inn i Revolusjonsrådet på Zanzibar for Afro-Shirazi Party (ASP). I løpet av hans styre blei partiet slått sammen med det ledende partiet fra fastlands-Tanzania, Tanganyika African National Union (TANU), og de to partiene danna Chama cha Mapinduzi (CCM), og Jumbe fungerte som partiets nestleder etter sammenslåinga. I 1979 innførte Jumbe den første konstitusjonen for Zanzibar siden revolusjonen i 1964. Denne innførte allmenn stemmerett og fulgte maktfordelingsprinsippet, og gjorde at revolusonsrådet ikke lenger valgte presidenten, men at han ble valgt direkte av folket. Alto Selva Alegre (distrikt). Alto Selva Alegre er et distrikt i provinsen Arequipa i regionen Arequipa i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 040102 og hovedstaden er Selva Alegre. Distriktet ble opprettet den 16. november 1992. José Luis Bustamante y Rivero (distrikt). José Luis Bustamante y Rivero er et distrikt i provinsen Arequipa i regionen Arequipa i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 040129 og hovedstaden er Ciudad Satélite. Distriktet ble opprettet den 23. mai 1995. Mohamed Gharib Bilal. Mohamed Gharib Bilal (født 6. februar 1945) er en tanzaniansk politiker som siden 6. november 2010 har vært landets visepresident. Fra 1995 til 2000 var han Zanzibars regjeringssjef. Han har studert matematikk og fysikk ved Howard University i Washington, D.C. og University of California, Berkeley, hvor han tok en doktorgrad i fysikk. San Mateo (kanton). San Mateo er en kanton i provinsen Alajuela i Costa Rica. Kantonen hadde 6 136 innbyggere i 2011, og er dermed en av landets minst folkerike. Kantonens areal er på 125,9 km². Kantonens administrasjonssentrum er byen San Mateo, som hadde 2 692 innbyggere i sitt distrikt i 2011. San Ramón (kanton). San Ramón er en kanton i provinsen Alajuela i Costa Rica. Kantonen hadde 80 566 innbyggere i 2011, og har et areal på 1018,64 km². Administrasjonssentrum er byen San Ramón. Upala (kanton). Upala er en kanton i provinsen Alajuela i Costa Rica. Den hadde 43 953 innbyggere i 2011. Kantonens areal er på 1018,64 km². Administrasjonssentrum er byen Upala, som hadde 16 139 innbyggere i 2011. Kantonen grenser til Nicaragua i nord. Kantonens sørlige grense utgjøres av fjellkjeden Cordillera de Guanacaste. Vulkanene Rincón de la Vieja, Miravalles og Tenorio ligger langs kantongrensa. Valverde Vega. Valverde Vega er en kanton i provinsen Alajuela i Costa Rica. Den hadde 18 7085 innbyggere i 2011. Kantonens areal er på 120,25 km². Kantonens administrasjonssentrum er byen Sarchí. Sarchí regnes som den costaricanske håndverkskunstens hovedstad, og er derfor et populært turistmål. Referanser. Tradisjonell costaricansk oksekjerre ("carreta típica"), som produseres i Sarchí. Kjerra på bildet er verdens største av sitt slag. Zarcero (kanton). Topiarihagen i sentrum av Zarcero Zarcero er en kanton i provinsen Alajuela i Costa Rica. Kantonen hadde 12 205 innbyggere i 2011. Kantonens areal er på 155,13 km². Administrasjonssentrum er byen Zarcero. Zarcero ligger i fjellene, på over 1 700 meters høyde. Parken foran kirken i sentrum av Zarcero er kjent for sin topiarihage med busker i ulike fasonger. En del av Juan Castro Blanco nasjonalpark befinner seg i kantonen. Alvarado (Costa Rica). Alvarado er en kanton i provinsen Cartago i Costa Rica. Kantonen hadde 14 312 innbyggere i 2011. Arealet er på 381,06 km². Kantonens administrasjonssentrum er Pacayas. Knut Olav Bjørlykke. Knut Olav Bjørlykke (født 7. juni 1938 i Trondheim) er en norsk geologiprofessor, kjent for sine studier av sedimentologi og oljereservoarer på havets bunn. Sitt examen artium mottok han fra Ski videregående skole. I 1964 oppnådde han en cand.real. fra Universitetet i Oslo på avhandlingen "Sedimentologi og tektonikk i sparagmittbergartene i Renaområdet" og var også tilsatt samme sted fra 1964. Sin dr.philos mottok han samme sted i 1974 for avhandlingen "A sedimentological and geochemical study of Lower Palaeozoic sediments in the Oslo region and parts of the Caledonian geosyncline". I 1976 meldte han overgang til Universitetet i Bergen der han ble professor i oljens geologi. Han gikk tilbake i 1984 da han ble professor i geologi ved Universitetet i Oslo. Samme året ble han innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi, der han ble styremedlem 2001–05. Ellers har han hatt forskningsopphold ved University of Reading i 1966, var universitetslektor ved det afrikanske Makerere University, Kampala i 1969-71, University of California, Santa Barbara og Colorado School of Mines 1981–82. Hans nære samarbeid med oljeselskaper ga ham i 1991 Statoils Forskningspris på kroner 150 000. Atten år senere mottok han æresprisen fra Norges Tekniske Vitenskapsakademi. Han er i 2012 professor emeritus ved Institutt for geofag. Bjørlykke er også æresmedlem i Geological Society of London. Han var sønn av geologen Harald Bjørlykke (1901–68) og sønnesønn av geologen Knut Olai Bjørlykke (1860–1946). El Guarco. El Guarco er en kanton i provinsen Cartago i Costa Rica. Kantonen hadde 41 793 innbyggere i 2011. Arealet er på 167,69 km². Kantonens administrasjonssentrum er El Tejar. Jiménez (Costa Rica). Jiménez er en kanton i provinsen Cartago i Costa Rica. Kantonen hadde 14 669 innbyggere i 2011. Arealet er på 286,43 km². Kantonens administrasjonssentrum er Juan Viñas. Paraíso (Costa Rica). Paraíso er en by og en kanton i provinsen Cartago i Costa Rica. Kantonen hadde 57 743 innbyggere i 2011, mens selve bydistriktet hadde 20 601 innbyggere. Kantonens areal er på 411,91 km². Kantonen har en rekke severdigheter, blant annet Tapantí nasjonalpark, byen Orosi med landets eldste kirke, Lankester botaniske hage, Cachí-demninga og ruinene av byen Ujarrás. Solør og Odalen prosti. Solør og Odalen Prosti er et historisk prosti i Hedemarkens amt. Prostiet eksisterer ikke idag, Det ble i 1972 sammen med Hedmarkens prosti delt opp. Solør ble eget prosti mens Odelens prosti ble en del av Vinger og Odal prosti. Begge prostiene er nå underlagt Hamar bispedømme. La Unión (Costa Rica). La Unión er en kanton i provinsen Cartago i Costa Rica. Kantonen hadde 99 399 innbyggere i 2011. Arealet er på 44,83 km². Kantonens administrasjonssentrum er Tres Ríos. Gudbrandsdalen prosti. Gudbrandsdalen prosti er et tidligere prosti i Hamar bispedømme. Prostiet ble 1872 delt opp i Sør-Gudbrandsdal og Nord-Gudbrandsdal prosti, som i dag begge er aktive prostier som er underlagt Hamar bispedømme. Østerdalen prosti. Østerdalen prosti er et tidligere prosti i Hamar bispedømme. Prostiet ble 1868 delt opp i Sør-Østerdal prosti og Nord-Østerdal prosti, som i dag begge er aktive prostier som er underlagt Hamar bispedømme. Oreamuno. Oreamuno er en kanton i provinsen Cartago i Costa Rica. Kantonen hadde 45 473 innbyggere i 2011. Arealet er på 202,31 km². Kantonens administrasjonssentrum er San Rafael. Oreamuno er hovedsakelig en landbrukskanton. Deler av vulkanen Iguazú befinner seg i kantonen. Abangares. Abangares er en kanton øst i provinsen Guanacaste i Costa Rica. Kantonen hadde 20 209 innbyggere i 2011. Arealet er på 342,24 km². Kantonens administrasjonssentrum er Las Juntas. Hovdebreen. Hovdebreen er en isbre i den østre delen av Dronning Maud Land. Den strømmer på sørsiden av Langhovde, som den har fått sitt navn fra, på Kronprins Olav Kyst. Etasjebånd. Etasjebånd eller etasjelist er et listverk som danner et skille mellom etasjene på bygningers fasade. Historikk. Etasjebånd er et stilgrep som fulgte sveitserstilens panelerte eksteriører. Etasjebåndet kan ha en rekke forskellige profileringer, som foreksempel enkelt vannbrett, eller være ornamentert. Opprinnelse. Etasjebåndet fremstår som et rent estetisk bidrag til eksteriøret ved en bygning, men som det meste inne byggekunsten, grunner det i en ren praktisk årsak. På mindre tømmerstuer, og husmannsplasser, var det ofte laftet tømmerkasse kun i den første etasjen. Gavlspissen ble ofte satt opp i reisverk og panelert. Tømmerkassen derimot bli ikke kledd med det første da denne hadde behov for å tørke ut og sige sammen før man kunne panelere. Med ett til flere års tidsrom mellom panelering av øvre etasje/loft, og første etasje, ble det vanskelig å få de to panelerte flatene til å stemme sammen. Dermed oppstod et behov for en pen overgang mellom de to panelerte volumene. Etasjebånd benyttes også i murbygninger, men da kun som et rent estetisk bidrag til fasaden. Landkreis Kassel. Landkreis Kassel er et administrativt distrikt (Landkreis) i den tyske delstaten Hessen. Landkreis Kassel grenser mot distriktene Northeim i nord, Göttingen og Werra-Meißner-Kreis i øst, Schwalm-Eder-Kreis i sør, Waldeck-Frankenberg i vest og Höxter i nordvest. Landkreis Kassel har byen Kassel som adminstrasjonssentrum, men den er ikke en del av Landkreis Kassel. Landkreis Kassel har et areal på 1.293 km² og 236.986 innbyggere (2010). Administrativ inndeling. Distriktet er inndelt i tjueni kommuner (Gemeinde). Metardaris cosinga. "Metardaris cosinga" er en sommerfugl som hører til familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste arten i sin slekt. Utseende. En stor (vingespenn ca. 60 millimeter), mørkbrun smyger. Hodet og bakkroppsspissen har oransje, hårlignende skjell, langs sidene av kroppen er det lange, gule hår. Vingene er mørkbrune med store, skittenhvite til oransje felter. Levevis. Arten lever i overgangen mellom tåkeskog og høytliggende gressletter (puna) mellom 2500-3000 meter over havet, ofte nær bekker og små fossefall. Den har en litt tung, svirrende flukt og kan minne om en kolibri. Den besøker gjerne blomster. Utbredelse. Arten er utbredt i Sør-Amerika, der den er kjent fra Andesfjellene i Bolivia og Peru. Miljøterapeut. Miljøterapeuter har som hovedregel grunnutdanning i kraft av minimum 3 årig bachelorgrad fra høgskole eller universitet, det kan foreksempel være Barnevernspedagog, sosionom, eller Vernepleier. Det som skiller en miljøterapeut fra en miljøarbeider er at miljøterapeuten er høgskole utdannet mens miljøarbeideren er i hovedsak fagutdannet fra videregående skole. Miljøterapeut jobber målrettet i sitt miljøterapeutisk arbeide, oppgavene kan bland annet være og tilrettelegge for sosial samhandling, gi profesjonell veiledning til tjenestemottagere innen mange områder, miljøterapeut gir tjenestemottagere opplæring og / eller opptrening, følge opp brukers vedtak i henhold til kvalitetsrutiner og aktuelt lovverk. Miljøterapeuter jobber innen mange områder, skole, SFO, barnehage, ulike institusjoner rus - psykiatri, barnevernsinstitusjoner o.l, NAV, barnevernstjenesten, BUP (Barne- og ungdomspsykiatri, PPT (Pedagogisk psykologisk tjeneste). Fellesorganisasjonen FO som er et profesjonsforbund i LO, de har organisasjons retten til de med høgskoleutdanning Bachelor 3år innen barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere. Nord-Gudbrandsdal prosti. Nord-Gudbrandsdalen prosti er et aktivt prosti underlagt Hamar bispedømme. Sør-Gudbrandsdal prosti. Sør-Gudbrandsdal prosti er et aktivt prosti underlagt Hamar bispedømme. Vågsbreen. Vågsbreen er en isbre i den østre delen av Dronning Maud Land. Den strømmer mellom Rundvågskollane og Rundvågshetta lengst øst på Kronprins Olav Kyst. Den har sitt navn fra bukta Rundvåg som breen renner ut ved. Bjørn Kasper Ilaug. Bjørn Kasper Ilaug (født 30. april 1958 i Tromsø) er en nordmann som gjorde seg bemerket for frivillig redningsinnsats ved terrorangrepet 22. juli 2011 og ble tildelt Medaljen for edel dåd i sølv for dette. Ilaug er utdannet innen markedsføring og informatikk. Han gjorde seg bemerket for sin deltagelse i redningsarbeidet under terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011. Ilaug var blant de frivillige hjelperne som av avisen "VG" ble kåret til «årets navn» i 2011 og som i 2012 ble tildelt Torstein Dales minnnepris av Røde Kors i Norge, og hedret av Norges Livredningsselskap. Ilaug ble i Kongen i statsråd 15. juni 2012 tildelt Medaljen for edel dåd i sølv. Lynlåspose. Lynlåspose er en flat oppbevaringspose av plastikk med hurtiglås for å lukke posen og gjøre den luft og vanntett. Posene har et mangfoldig bruksområde, til mat, frimerker, osv. Innen geocaching brukes ofte lynlåsposer til å holde loggene tørre, samt å lage turbokser (palatka) hvor man teiper dem med gaffateip og legger inn magneter for festing av boksen på metall. Dustin Brown. Dustin James Brown (født 4. november 1984 i Ithaca, New York) er en amerikansk ishockeyspiller som også er kaptein for NHL-klubben Los Angeles Kings. Han ble draftet som nr 13 21. juni 2003 av Los Angeles Kings, og har spilt på dette laget siden, bortsett fra i 2004-2005 da han spilte på farmerlaget Manchester Monarchs i AHL. Han deltok for USA under Vinter-OL 2010 hvor han var alternativ («assisterende») kaptein og vant sølvmedaljer. Han vant bronsemedaljer under Ishockey-VM 2004 i Praha. Han var kaptein for Los Angeles Kings da laget vant Stanley Cup-sluttspillet 2012. Harald Bjørlykke. Harald Bjørlykke (født 14. september 1901 i Ås (kommune), død 28. februar 1968 i Trondheim) var en norsk geologprofessor. Etter å ha studert til cand.real. ble han konservator ved Naturhistorisk museum (UiO). Han mottok dr.philos fra Universitetet i Oslo i 1935, på en avhandling om "The Mineral paragenesls and Classification of the Granite Pegmatltes of Iveland, Stesdal". Fra 1937 til 1946 var han dosent ved NTH sin bergutdanning. Han ble sjef for A/S Norsk Bergverk i 1952, og var der igjennom sjefsgeolog ved Søve gruver i Ulefoss. Han ble i 1958 direktør ved Norges geologiske undersøkelse som hadde blitt flyttet av politikerne fra Oslo til Trondheim; han etterfulgte forøvrig Sven Føyn som hadde gått av i protest mot flyttingen. Bjørlykke ble avløst av Karl Ingvaldsen som satt frem til 1973. Selv ble Bjørlykke i 1966 professor i geologi ved NTH. Bjørlykke mottok Gunnerusmedaljen i 1955. Han var sønn av Knut Olai Bjørlykke (1860–1946) som var professor i geologi på Ås der Harald ble født i 1901. Harald ble far til geologen Knut Olav Bjørlykke (født 1938) og geologen Arne Bjørlykke (født 1943). Lushankonferansen. Lushankonferansen (forenklet kinesisk: 庐山会议, tradisjonell kinesisk: 廬山會議, pinyin: "Lúshān Huìyì"), offisielt kalt det 8. plenum av det kinesiske kommunistpartis 8. sentralkomite, begynte den 2. juli 1959 og var en uformell diskusjon av Det store spranget. Konferansens tilnavn kommer fra møtestedet, i Lushanfjellene i distriktet Lushan i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. I utgangspunktet var hensikten med møtet å gjennomgå utviklingen i Kina i løpet av 1958 og å løse noen praktiske problemer som var oppstått som følge av utviklingen. Mao Zedong aktet også å benytte konferansen for å holde i sjakk «venstreavvikere» som gjorde seg gjeldende under Det store spranget-kampanjen. Under konferansen skrev uventen forsvarsminister Peng Dehuai et privat brev til Mao der han kritiserte noen elementer av selve kampanjen. Brevet påtalte saker som «overdrivelsenes vind» (som for eksempel overdrivelse av produksjonsresultater), fellesbespisning, og også selve opprettelsen av folkekommunemilitser. Dette var elementer som kunne svekke Folkerepublikken, mente han. Den 23. juli viste Mao Pengs brev til de andre på konferansen og spurte dem hva de mente om sakene som var nevnt. Ikke lenger etter kritiserte Mao heftig Peng og mente at han var del av en vankelmodig gruppe som ikke stod fast når de opplevde vanskeligheter, og sa at de var «bare 30 kilometer unna høyrekreftene». Han ble så avsatt og arrestert. Han ble erstattet av Lin Biao. Selv om Peng Dehuais kritikk ble snudd til en seier for Mao Zedong, medførte den også at andre i lederskiktet mente at Peng var blitt urettferdig behandlet og at partiets normer var blitt krenket. Etter konferansen. Lushankonferansen var skjelleettende i en utvikling som hadde pågått en tid hva gjaldt Maos srolle og stilling. Fra nå ble kritikk av partidisposisjoner likestilt med kritikk av Mao. Maos tale på Lushan var svært litenskapelig og krigersk, Han forsvarte seg selv ved å si at han, likesom alle de store forfattere, Konfucius, Karl Marx, og Lenin, hadde begått feiltagelser. Men å fokusere på dem ville ikke avhjelpe situasjonen. Han insisterte også på at ingen folkekommune ennå hadde brutt sammen. Hans personlige seier over Peng Dehuai under Lushankonferansen kan også ha sådd i Mao det frø som skulle slå ut i kulturrevolusjonen. Palatka (geocaching). Palatka er en type turboks (en:"cache") som brukes innen geocaching. Navnet er tatt fra den amerikanske byen Palatka i Florida hvor de først ble tatt i bruk. Palatkaen er en flat «pakke» laget av en lynlåspose tapet med gaffateip og som oftest med monterte magneter for montering på metall, som rekkverk, transformatorer, koblingsbokser, takrenner osv. Disse brukes endel i urbane miljøer hvor det ikke er plass til å gjemme tradisjonelle turbokser, samt langs veier på skilt, bro-rekkverk, autovern og andre gjenstander av metall langs veiene. Man kan lage palatka i forskjellige størrelser, men ofte er de små og inneholder kun loggbok og en liten blyant. May Lis Ruus. May Lis Ruus (født 22. februar 1968) er en norsk forfatter fra Bergen i Hordaland. Hun er utdannet innen fagene arkeologi, psykologi og sosialantropologi, og har også gått på kunstskole. Hun arbeidet som webdesigner og grafisk designer før hun ble forfatter. Ruus kom i juni 2012 med romanserien "Nattmannens datter". Her skriver hun om 1700-tallets Bergen. Hovedpersonen i serien vokser opp på byens tugt- og manufakturhus, og er datteren til byens nattmann. Bøkene utgis av NorskeSerier og forlaget Cappelen Damm. Ruus har tidligere også skrevet og illustrert "Adopsjonsboken", en babybok for adoptivbarn. Arne Bjørlykke. Arne Bjørlykke (født 3. oktober 1943) er en norsk geolog, ekspert på mineralisering av gull. Han studerte til bergingeniør ved NTH i 1967 og var i studietiden leder for Liberale Studenter 1964–65. I 1968 ble han tilsatt i Norges geologiske undersøkelse (NGU) i Trondheim, og ble den 1. juni 1974 "statsgeolog I" ved geologisk avdeling. Han ble professor i geologi ved Universitetet i Oslo i 1984 og var instituttleder 1987 til 1989. I 1994 meldte han overgang tilbake til NGU og Trondheim for å bli administrerende direktør, et virke han hadde frem til 2006 da han gikk over i en stilling som seniorforsker. Han ble i 2009 tilsatt som direktør ved Naturhistorisk museum (UiO). Bjørlykke er innvalgt i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og Norges Tekniske Vitenskapsakademi, og mottok i 2001 "Bergstaven" fra Norsk Bergforening. Han er sønn av geologen Harald Bjørlykke (1901–68) og bror til geologen Knut Olav Bjørlykke (født 1943). Hans farfar var geologen Knut Olai Bjørlykke (1860–1943). Truls Jacob Langvand. Truls Jacob Langvand (født 14. januar 1929 i Bergen) var lektor ved Bergen Katedralskole 1958-1996. Etter eksamen artium ved Bergen Katedralskole i 1949, studerte Lanvand kjemi, botanikk og zoologi ved Universitetet i Bergen med bifag og hovedfag 1958. Etter dette har han hatt sitt virke ved sin skole med korte avbrudd og opphold i USA. Han var blant de siste lektorer i Norge som var embetsmenn og utnevnt av Kongen i statsråd. Slaget om Salsu. Slaget ved Salsu (hanzi: 薩水之戰; hanyu pinyin: "Sà shuǐ Zhīzhàn"; hanja: 薩水大捷; hangeul: 살수대첩; revidert romanisering: "Salsu Daecheop") var et bemerkelsesverdig slag utkjempet i 612 under det kinesiske Sui-dynastiet andre invasjon av det koreanske kongedømmet Goguryeo. Goguryeo-kavaleristyrkene forfulgte Suí-hæren, som de angrep og beseiret ved elva Salsu. Historie. I 612 angrep Keiser Yang av Sui Goguryeo med en hær på mer enn én million soldater, men Goguryeo møtte dem med bestemt motstand. Keiser Yang sendte så en hær på omtrent 305.000 soldater til Pyeongyang, Goguryeos hovedstad. Goguryeo-kommandanten Eulji Mundeok forsvarte festningen mot Suí-hæren og -marinen i flere måneder, og ødela Suí-styrkene som flyktet inn i Goguryeos territorium. Et bakholdsangrep ved Salsu påførte Suí-styrkene store tap. Da Suí-hæren nådde Salsu var vannstanden lav, siden Eulji Mundeok hadde bygd en demning for å holde vannet tilbake. Da Suí-styrkene var kommet halvveis over elva, åpnet Eulji demningen, og vannet druknet så tusenvis av Suí-soldater. Goguryeo-kavaleriet gikk så til åtak på de gjenværende Suí-styrkene. De overlevende Suí-soldatene ble tvunget til å raskt flykte tilbake til Liaodong-halvøya for å unngå å bli drept. Felttoget førte til at av Suí-dynastiets omtrent 305.000 soldater var det bare omtrent 2700 som unnslapp. Hvis disse tallene stemmer, var slaget ved Salsu et av verdens blodigste. Med seieren over Suí-dynastiet gikk Goguryeo seirende ut av krigen, mens Suí-dynastiet, svekket av store tap av ressurser og soldater på grunn av felttogene i Korea, falt sammen fra innsiden og ble erstattet av Tang-dynastiet. Sjösala vals. Sjösala vals er en svensk sang, skrevet av Evert Taube i Rejmyre i 1941. Taube ville "besjunga skönheten och glädjen som kriget hotar att förgöra" ("besynge skjønnheten og gleden som krigen truer å ødelegge"). "Sjösala" er navnet på familien Taubes sommerhus som ligger i Hölö i Stavsnäs i Stockholms skjærgård. Beskrivelsen av familien Taubes skjærgårdsliv er et bilde av den svenske sommerferien. Sangteksten ("Rönnerdahl han skuttar med ett skratt ur sin säng...") beskriver Rönnerdahls sommerglede. I 1969 ble Sjösala brendt av Mona Wallén-Hjerpe. Perlebreen (Dronning Maud Land). Perlebreen er en isbre i den østre delen av Dronning Maud Land. Den ligger om lag 38 kilometer øst for øygruppa Flatvær på Kronprins Olav Kyst. Området ble undersøkt og kartlagt av japanske forskningsekspedisjoner (JARE) mellom 1957 og 1969 og navngitt Tama Hyôga. Det norske navnet er en oversettelse av det japanske navnet. Eulji Mundeok. Eulji Mundeok (hanja: 乙支文德; hangeul: 을지문덕; midten av 500-tallet-etter 618) var en berømt militær og politisk leder fra det koreanske riket Goguryeo, et av Koreas tre kongedømmer. Han blir ofte regnet som en av den koreanske militærhistoriens største helter på grunn av sin seier over det kinesiske Sui-dynastiets styrker i slaget om Salsu. Han tjente også som Goguryeos statsminister ("magniji"). Ali Mohamed Shein. Ali Mohamed Shein (født 13. mars 1948) er en tanzaniansk politiker fra Pemba i Zanzibar. Han er for tiden Zanzibars sjuende president, og før dette var han Tanzanias åttende visepresident. Han har utdanna seg ved Universitetet i Odessa i Sovjetunionen (dagens Ukraina) og en doktorgrad i medisin fra Newcastle University Medical School i Storbritannia. Shein er den første presidenten i Zanzibar som kommer fra Pemba og ikke Unguja. Jordpåkastelse. Handlingen og de medhørende ordene symboliserer at alt liv er forgjengelig og skal bli til jord igjen, fulgt av en troserklæring om legemlig oppstandelse. Andre kirkesamfunn og religioner har annen praksis. Denne kan i noen tilfeller føyes etter de pårørendes ønsker. Norsk geologisk forening. Norsk geologisk forening (stiftet 18. februar 1905 i Kristiania) driver populærvitenskapelig formidling om geologi. Den basert i Trondheim, der generalsekretæren sitter i lokalene til Norges geologiske undersøkelse. Forenings pådriver var Hans Reusch, som i 1890 var direktør for Norges geologiske undersøkelser og mente man måtte etablere en geologisk forening i Kristiania. Det ble da etablert en liten "Geologisk klub" i 1893. Selve foreningen og dens vedtekter ble utformet i 1903 av Reusch i samarbeid med Waldermar Chr. Brøgger, Oskar Emil Schiøtz, Johan Herman Lie Vogt og Jakob Pavels Friis. Dens første sekretær ved oppstarten i 1905 var Knut Olai Bjørlykke. Fra starten av har foreningen utgitt Norsk geologisk tidsskrift, i dag kalt "Norwegian Journal of Geology". Den står også for GEO (Geonytt) og nettavisen GEO Aktuelt. Landsmøtet og den såkalte "Vinterkonferansen" arrangeres annet hvert år, med utdeling av "Brøggerprisen" som er foreningens hederspris (etablert 2002), i tillegg til "Toffenprisen" for formidling (etablert 2002), Norske Shells Geopris til gode studentarbeider (etablert 2001), Store Norske-prisen (også til studenter) og Reuschmedaljen (etablert 1926). I jubileumsåret 2005 var der 1300 medlemmer og foreningen ble feiret med tre frimerker (se liste over jubileer på norske frimerker). I 2011 har man lokalavdelinger i Harstad, Bergen, Oslo, Stavanger, Trondheim og Tromsø. Priser. Reuschmedaljen til yngre (ikke over 36 år) geologer, ble først delt ut til stipendiat Broch (1929), Senere mottakere har vært Thomas Barth (1930), Olaf Andersen (1931), Anatol Heintz (1935), Leif Størmer (1937), Harald Bjørlykke (1939), Sven Føyn (1941), Tore Gjelsvik (1943), Knut Fægri, Hans Ramberg (1945), Johanne Jakhelln (1946), Hans Holtedahl (1952), Steinar Skjeseth (1953), Rolf W. Feyling-Hanssen (1958), Nils Spjeldnæs (1964), György Hamar (1967), Jan Mangerud (1971), Olav Eldholm (1973), Sylvi Haldorsen (1981), Jan Mangerud (1987), Jonny Hesthammer (2000), Stein Bondevik (2001), Øyvind Hammer (geolog) (2002), Filippos Tsikalas (2003) Markvard Sellevoll (2003), Jan Mangerud (2005), Knut Heier (2007), Knut Olav Bjørlykke (2009), Tore Vorren (2011). Jørn Hurum (2003), Sven Dahlgren (2005), Øystein Jansen (2007), Inge Aarseth (2009) og Inge Bryhni (2011) "Love and Theft". "Love and Theft" er det 31. studioalbumet til Bob Dylan og ble gitt ut gjennom Columbia Records i september 2001. Albumet fortsatte det kunstneriske comebacket etter "Time out of Mind" i 1997 og fekk enda bedre mottakelse enn det forrige. Den korrekte tittelen på albumet er "Love and Theft" med engelske anførselstegn. Tittelen var visstnok inspirert av en bok skrevet av historikeren Eric Lott, "Love & Theft: Blackface Minstrelsy and the American Working Class," som kom ut i 1993. I 2003 var albumet plassert på 467. plass på listen til Rolling Stone over de 500 største albumene noensinne, mens Newsweek kåret det til det nest beste albumet det tiåret. Albumet gikk til topps i Norge. "Still Life" (American Concert 1981). "Still Life" (American Concert 1981)" er et konsertalbum av The Rolling Stones fra 1982. Det ble spilt inn under den amerikanske turneen deres i 1981, mot slutten av året, og kom ut før den europeiske delen av turneen startet sommeren 1982. Før albumet kom ut gav bandet ut The Miracles-sangen «Going to a Go-Go» på singel. "Still Life" (American Concert 1981)" ble en kommersiell suksess og nådde fjerdeplassen i Storbritannia, femteplassen i USA og tredjeplassen i Norge. Det fikk derimot ikke så god kritikk, og det ble trukket frem at albumet hørtes for glatt ut og manglet de røffe kantene en kunne forvente under en Rolling Stones-konsert. Tromsø domprosti. Tromsø domprosti er et prosti i Nord-Hålogaland bispedømme, prostiet har totalt 9 menigheter og er det mest folkerike prostiet i Nord-Hålogaland. Senja prosti. Senja prosti er et prosti i Nord-Hålogaland bispedømme, prostiet har totalt 6 menigheter. (He's a) Grunge Whore. (He's a) Grunge Whore er en 10" vinyl EP som ble gitt ut ab den norske musikkgruppen Turboneger i 1993. Det var deres første utgivelse med Hans Erik Dyvik Husby (aka Hank Von Helvete) som vokalist. Nord-Troms prosti. Nord-Troms prosti er et prosti i Nord-Hålogaland bispedømme, prostiet har totalt 6 menigheter. Hammerfest prosti. Hammerfest prosti er et prosti i Nord-Hålogaland bispedømme, prostiet har totalt 6 menigheter. Varanger prosti. Varanger prosti er et prosti i Nord-Hålogaland bispedømme, prostiet har totalt 5 menigheter. Indrebergbreen. Indrebergbreen er en isbre i den østre delen av Dronning Maud Land. Den ligger om lag 18 kilometer sørvest for Kapp Omega på Kronprins Olav Kyst. Området ble undersøkt og kartlagt av japanske forskningsekspedisjoner (JARE) mellom 1957 og 1962 og navngitt Oku-iwa Hyôga etter det nærliggende fjellet Oku-iwa, Indreberget. Det norske navnet er en oversettelse av det japanske navnet. Huang Kecheng. Huang Kecheng (, 1. oktober 1902 i fylket Yongxing i provinsen Hunan i Kina, dødsfall 28. desember 1986 i Beijing) var en kinesisk general og kommunistisk politiker. Huang Kecheng kom fra en bondefamilie. Etter ungdomsårene ble han medlem av Chiang Kai-sheks revolusjonshær, og i 1925 ble han medlem av det kinesiske kommunistparti. I 1929 tjenestegjorde Huang under Peng Dehuai i i et Kuomintangregiment stasjonerrt i det nordlige Hunan. Da Peng gjorde opprør i juni 1928, gikk Huang sammen med ham. Huang ledet Yongxingfelttoget under Xiangnankampanjen i 1928, og deltok i større feltslag. Huang deltok på Den lange marsjen, og ble etter ankomsten i det nordlige Shaanxi forfremmet til direktør for Partiets politiske og organisatoriske department. Tidlig under den annen sino-japanske krig var han politisk offiser i den 344, brigade, tilknyttet den 115. divisjon av Åttende rutearme. Hans hær ledsaget Xu Haidong i kamper i Shanxi, Hebei og Henan. Etter 1940 ble han politisk kommisær i Åttende rutearme og nye fjerde arme, og senere nestkommanderende og logistikkommandant for den nordøstlige demokratiske allianses hær. Etter grunnleggelsen av Folkerepublikken Kina i 1949 ble Huang utnevnt til guvernør i Tianjin. Senere ble han statssekretær i Hunan, kommandant for Hunan militærregion og sammes politiske kommisær, generalsekretær for Den sentrale militærkommisjon, og stabssjef for Folkets Frigjøringshær. Han ble utnevnt til seniorgeneral i 1955. I 1959 kritiserte Huang "Det store spranget" og Folkekommunene, og ble brennemerket som et medlem av en påstått "snti-parti-gruppe" tilknyttet Peng Dehuai da Peng ble refset under Lushankonferansen. Huang ble fratatt alle sine embeder og underkastet granskning. Han ble til dels rehabilitert, men ble senere fordømt og forfulgt av rødegardistene da kulturrevolusjonen brøt ut i 1966. I 1977, etter at Deng Xiaoping kom til makten, ble Huang politisk rehabilitert. Etter å ha blitt talt tilbake til aktiv tjeneste igjen ble han utnevnt til rådgiver for Den sentrale militærkommisjon og til eksekutivsekretær for den sentrale kommisjon for disiplininspeksjon. Steven Lewis. Steven Lewis (født 20. mai 1986 i Stoke-on-Trent) er en engelsk stavhopper. Han har sølvmedalje fra Samveldelekene 2010 som beste resultat som senior, og bronse fra ungdoms-VM 2003. Karriere som junior. I 2003 fikk han bronse ved ungdomsmesterskapet i friidrett 2003, som ble arrangert i Sheerbrooke i Canada. Germán Chiaraviglio vant gullet i dette mesterskapet, med 5,15, mens Lewis hoppet 5,05. Lewis vant AAA-mesterskapet, som arrangeres av Amateur Athletic Association of England, i 2000 (U15), 2004 (U20) og 2005 (U20). I 2005 fikk han også sølv ved BUSA-mesterskapet (British Universities and Colleges Sport) og AAA-mesterskapet innendørs. I 2006 vant han gull ved AAA-mesterskapet både innendørs og utendørs, med 5,40 i begge stevnene. I juli 2007 deltok han ved U23-EM i friidrett 2007 i Debrecen, der han kom på 7. plass med 5,55. Senere samme måned vant han AAA-mesterskapet 2007. Karriere som senior. I 2006 og 2007 var han fortsatt U23-utøver, men han deltok ved Samveldelekene 2006 i Melbourne, der han klarte 5,50 i andre forsøk, og fikk bronse. Steven Hooker vant gullet, med 5,80. Han vant uttaket til EM i friidrett innendørs 2007 (Norwich Union European Indoor Trials), og ble dermed tatt ut til EM i friidrett innendørs 2007. Der ble slått ut i kvalifiseringen, og nådde ikke finalen. 5,55 på tredje forsøk ga 15. plass i kvalifiseringen. Han vant gull ved det britiske mesterskapet i 2008 utendørs (Aviva National Championships and Olympic Trials) og innendørs (Norwich Union Trials & UK Championships). Han vant også flere internasjonale stevner, som Chinese Taipei International Pole Vault Championships og Sparkassen Gala. I august deltok han ved sitt første OL, men ble der slått ut i kvalifiseringen med tre riv på 5,45 meter. Ved Europacupen i friidrett i Annecy kom han på tredjeplass, med 5,40. 2009 var hans første år som senior. I januar vant han innendørsstevnet "Vault Manchester", med ny personlig rekord på 5,75. Han fikk bl.a. sølv i "Christmas Cup" i Moskva, og gull i "Jumpers Meeting" i Cottbus i Tyskland i januar, og sølv i "KBC Indoor Meeting" i Gent i februar. Den 15. februar var det britiske innendørsmesterskapet 2009 i Sheffield, som også var kvalifisering for EM i friidrett innendørs 2009. Her hoppet han 5,65, og vant konkurransen. EM innendørs var i Torino i mars, der han greide 5,71 i andre forsøk, og endte på fjerdeplass. I juni deltok han ved Lag-EM i friidrett (Super League) i Leiria i Portugal, der han kom på sjetteplass i stavsprang. I juli var det britiske mesterskapet i friidrett utendørs i Birmingham (Aviva World Trials & National Championships), som også var uttakning til VM i friidrett 2009 i Berlin. Han kom på andreplass i det britiske mesterskapet, og ble kvalifisert til VM, der han kom på 9. plass i finalen med 5,65 meter. Andre resultater fra 2009 er 1. plass i "Wattenscheid" og "Meeting International de la Provence de Liège", og sølv i "Moscow Open" og "International Lausitzer Meeting". 2010-sesongen startet med femteplass i "Perche Elite Tour" og sølv i "Vault Manchester" i januar, og i februar var det britiske innendørsmesterskapet i friidrett (Aviva World Trials & UK Championships), som også var uttak til VM i friidrett innendørs 2010 i Doha. Lewis vant det britiske mesterskapet, med 5,56 meter, og ved innendørs-VM i mars kom han på sjetteplass. Han kom på 7. plass ved Diamond League-stevnet i Shanghai dette året, og ved Samveldelekene 2010 i Delhi i oktober fikk han sesongbestenotering utendørs med 5,60, og fikk sølv vak Steven Hooker. Hans beste resultat i 2010 var 5,72 innendørs, som han greide ved Pole Vault Stars i mars. Ved det britiske mesterskapet innendørs i Sheffield i februar 2011 kom han på tredjeplass med 5,51, og ble ikke kvalifisert til EM i friidrett innendørs 2011. Ved Lag-EM i friidrett 2011 (Super League) i juni kom han på 7. plass i stav med 5,40. I juli vant han det britiske utendørsmesterskapet i Birmingham, og ble tatt ut til VM i friidrett 2011 i Daegu. I VM kom han på 9. plass. Han vant en del andre internasjonale stevner dette året; "Strive Interclub" i Perth i januar, "Loughborough International" i Loughborough i mai og "Pole Vault Meeting" i Recklinghausen og "Internationales Pfingstsportfest" i Rehlingen-Siersburg i juni. I 2012 fikk han sølv ved det britiske mesterskapet innendørs i februar (Aviva European Indoor Trials & UK Championships), med 5,45. I mars deltok han ved VM i friidrett innendørs 2012. Der nådde han finalen, og endte på delt femteplass (med Lázaro Borges) med høyden 5,70. Sørvestuniversitetet for nasjonale minoriteter. Sørvestuniversitetet for nasjonale minoriteter (Hanzi: 西南民族大学), gjerne kalt "Minzu Daxue", er et universitet i storbyen Chengdu, hovedstad i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. De fleste studentene har bakgrunn fra kinesiske etniske minoritetsgrupper. Indre Troms prosti. Indre Troms prosti er et prosti i Nord-Hålogaland bispedømme, prostiet har totalt 5 menigheter. Langknattbreen. Langknattbreen er en bred isbre i den østre delen av Dronning Maud Land. Den ligger på østsiden av Langknatten og om lag 29 kilometer øst for Kapp Omega på Kronprins Olav Kyst. Breen ble undersøkt og kartlagt av japanske forskningsekspedisjoner (JARE) mellom 1957 og 1959 og navngitt Higasi-naga-iwa Hyôga ("Østre Langknattbreen") etter det nærliggende fjellet Naga-iwa ("Langknatten"), sammen med "Nishi-naga-iwa-hyoga" ("Vestre Langknattbreen", Darumabreen på norsk) fem kilometer lenger vest. Rosmersholm (1978). Rosmersholm er en filmatisering (fjernsynsteater) av Henrik Ibsens teaterstykke Rosmersholm, laget av Fjernsynsteatret i 1978 og med Per Bronken som regissør. Propriano. Propriano er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Byen ligger på sørsiden av øya ved Valincobukta og Proprianobukta. Bonifacio. Bonafacio (korsikansk: "Bunifaziu") er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Innbyggerne her er kalt bonafacianere og kommunen er en av de største på Korsika. Havnen i Bonafacio by er en av de eldste på øya, her har det vert havnevirksomhet helt siden tidlig på 1100-tallet. Arbon. Arbon, med strandpromenaden og gamlebyen til høyre Arbon er en kommune i distriktet Arbon i kantonen Thurgau i Sveits. Kommunen hadde i 2009 13 430 innbyggere og et areal på 5,94 km². Kommunesenteret ligger 402 meter over havet. Arbon ligger på sørsida av Bodensjøen. Byen er særlig kjent for promenaden ved sjøen, og for gamlebyen. (I Can’t Get No) Satisfaction. «(I Can't Get No) Satisfaction» er en sang av The Rolling Stones. Den er skrevet av Mick Jagger og Keith Richards og produsert av Andrew Loog Oldham. Sangen blir regnet som en av de største rockesangene. I 2004 plasserte musikkmagasinet "Rolling Stone" sangen på andreplass på listen deres over de 500 største sangene gjennom tidene, mens Library of Congress la sangen til National Recording Registry i 2006. Sangen ble først gitt ut på singel i USA i juni 1965 og senere, samt den amerikanske utgaven av "Out of Our Heads", som kom i juli. «Satisfaction» ble en hit og gav Stones den første førsteplassen deres i USA. I Europa ble sangen først spilt på piratradiostasjoner fordi teksten var for seksuelt ladd. I Storbritannia kom singelen ut i august 1965, hvor den ble den fjerde førsteplassen til the Stones. Inspirasjon. Keith Richards har fortalt at han våknet opp midt på natten med gitarriffet i hodet. Han spilte inn riffet og ordet «I can't get no satisfaction» på en kassettspiller før han sovnet igjen. Han skildret senere lydbåndet som «to minutt med Satisfaction og 40 minutt med meg som snorker» Han og Jagger skrev ferdig sangen i Jack Tar Harrison Hotel i Clearwater i Florida i mai 1965. Jagger skrev det meste av teksten - et opprør mot kommersialismen de hadde sett mens de var i Amerika. Sangteksten inneholder også en referanse til seksuell omgang. Richards var bekymret for at riffet var for likt Martha and the Vandellas sin «Dancing in the Street»". Jagger sa senere at Richards ikke likte sangen stort og at han mente den hørtes for mye ut som en folkesang. Jagger har også pekt på likheten til en linje fra Chuck Berry-sangen «30 Days». Innspilling. Den første innspillingen av sangen ble gjort 10. mai 1965 ved Chess Studios i Chicago - en utgave med Brian Jones på munnspill. Gruppen, med unntak av Brian Jones, spilte inn sangen to dager senere ved RCA Studios i Hollywood i Los Angeles med en annen rytme og en Gibson Maestro fuzzbox som gav den særegne gitarlyden på riffet. Richards så for seg at de skulle spille sangen inn enda en gang, hvor en blåserrekke spilte riffet. De andre medlemmene, med unntak av manager Andrew Loog Oldham og lydtekniker Dave Hassinger, nedstemte Richards, og sangen ble gitt ut som en singel. Suksessen til sangen gjorde at hele lageret med Gibson fuzzbox ble solgt mot slutten av 1965. Som de fleste Stones-innspillingene før 1966, ble «Satisfaction» opprinnelig bare gitt ut i mono. I midten av 1980-årene kom en stereoutgave ut på en samleplate. Denne hadde med piano av Jack Nitzsche og akustisk gitar som det bare så vidt er mulig å høre i den originale mono-utgaven. Utgivelse. «Satisfaction» ble gitt ut på singel i USA den 28. mai 1965 med «The Under-Assistant West Coast Promotion Man» som B-side. Singelen nådde toppen av salgslisten den 10. juli, og presset da ned The Four Tops sin «I Can't Help Myself (Sugar Pie Honey Bunch)». «Satisfaction» lå på toppen i fire uker, og lå på Billboard Hot 100 i totalt 14 uker. Senere ble sangen gitt ut på albumet "Out of Our Heads" i Amerika. «Satisfaction» ble ikke gitt ut like tidlig i Storbritannia av Decca Records. De hadde alt klar en konsert-EP, og singelen kom først ut sent i juli med «The Spider and the Fly» som B-side. Sangen lå på førsteplass i to uker. Den erstattet Sonny & Cher sin «I Got You Babe», før den selv ble presset ned fra førsteplassen av The Walker Brothers sin «Make It Easy on Yourself».. I Norge lå singelen fem uker på toppen av VG-listen og totalt 13 uker på Topp 10. I tiårene etter den kom ut har «Satisfaction» ofte blitt hyllet av musikkindustrien. I 1976 plasserte britiske "New Musical Express" sangen på syvende plass over de 100 største singlene gjennom tidene. Sangen ble på ny populær i 1979 etter at den ble benyttet i filmen "Apocalypse Now". I 1991 hadde Vox «Satisfaction» på sin liste over «100 plater som sjokkerte verdenen». BMI utropte «Satisfaction» til den 91. mest spilte sangen på 1900-tallet. I 2000 listete VH1 «Satisfaction» på førsteplass på listen deres over de 100 største rockesangene noensinne og samme året havnet sangen på andreplass på en liste utarbeidet av musikkmagasinet "Rolling Stone" og MTV. I 2003 plasserte "Q" sangen på 68. plass på listen deres over de 1001 beste sangene noen gang, mens Rolling Stone kalte sangen den nest største gjennom tidene, på plassen bak Bob Dylan sin «Like a Rolling Stone». "Newsweek" har kalt åpningsriffet «fem toner som sjokkerte verdenen» Jagger har sagt om «Satisfaction» at det var sangen som gjorde The Rolling Stones til det de er og forandret de til et stort band. «Det var en fengende tittel. Det var et særdeles fengende gitarriff. Han har en flott gitarlyd, som var nyskapende på den tiden, og han fanger tidsånden, som er veldig viktig for den typen sanger». Sangen har vært et nært fast innslag på alle Rolling Stones-turneer siden og har kommet med på mange konsertalbum, som "Got Live if You Want It!" til "Shine a Light". Tekst og melodi. Sangen åpner med et gitarriff og går så over i vokallinja «I can't get no satisfaction». Jagger synger versene med en tone som ligger mellom kynisk kommentering og frustrert protest, før han halvveis snakker og halvveis roper teksten i refrenget, der gitarriffet kommer tilbake. Teksten viser sangeren sin irritasjon over den økende kommersialiseringen av den moderne verdenen, hvor radiosendinger er «useless information» («ubrukelig informasjon») og mannen på fjernsynet forteller ham «how white my shirts can be - but he can't be a man 'cause he doesn't smoke the same cigarettes as me.» Jagger skildrer også slitet med å være en kjendis og slitet med å turnere. Referansen til at han ikke fikk noe «girl reaction» var ganske kontroversiell i de dager, og ble tolket av enkelte lyttere (og radioverter) som en jente som ikke ville ha sex. Særlig sjokkerende var en referanse til en jente som hadde menstruasjon («being on a losing streak»). Sangen avslutter med en repetering av tittelen før den toner ut. Samuel Holmén. Samuel Tobias Holmén (født 28. juni 1984 i Annelund) er en svensk fotballspiller som spiller på midtbanen for den tyrkiske klubben İstanbul Büyükşehir Belediyespor. Han har tidligere spilt for IF Elfsborg og Brøndby IF. Holmén var også en del av Sveriges tropp under EM i fotball 2012. IF Elfsborg. Holmén begynte sin fotballkarriere hos den lokale klubben Annelunds IF i 1993. I 1998 dro han videre til IF Elfsborg, hvor han etter å ha tilbragt noen år i ungdomssystemet ble tatt opp i førstelagstroppen. Han fikk sin debut for Elfsborg da han kom inn som innbytter i semifinalen mot AIK under Svenska Cupen i september 2002. I den påfølgende sesongen ble han en fast del av laget som sentral midtbanespiller og markerte seg som en typisk boks-til-boks-spiller med ballvinnende og tilretteleggende egenskaper. Han var med på å vinne Svenska Cupen i 2003 og Allsvenskan i 2006, og spilte totalt 112 seriekamper og scoret 18 mål frem til sommeren 2007. Brøndby IF. Den 30. august 2007 ble Holmén solgt til den danske klubben Brøndby IF, hvor han skrev under på en kontrakt med en varighet på fire år. Også hos Brøndby etablerte han seg raskt på førstelaget, og var en markant bidragsyter til at klubben blant annet vant Landspokalturneringen i 2007/2008, hvor Holmén scorte ett av tre mål i finalen over Esbjerg fB og ble kåret til årets «Pokalfighter» (banens og cupens beste spiller) I den påfølgende sesongen spilte han i kvalifiseringskampene under 09, hvor Brøndby røk ut i første runde for Rosenborg. Totalt spilte han 83 seriekamper og scorte 13 mål for Brøndby frem til sommeren 2010. İstanbul BB. Den 16. juli 2010 ble Holmén solgt til den tyrkiske klubben İstanbul Büyükşehir Belediyespor. Han markerte seg raskt på førstelaget og hjalp klubben med å nå den tyrkiske cupfinalen i Türkiye Kupası, hvor de til slutt tapte på straffer mot Beşiktaş. I 2011/2012-sesongen scorte han åtte mål og hadde syv målgivende pasninger, noe som gjorde at han ble klubbens beste poengspiller og kåret til klubbens beste spiller for sesongen. Internasjonal karriere. Holmén fikk sin landslagsdebut for i vennskapskampen mot den 15. november 2005 (0–1). Hans første landslagsmål kom i vennskapskampen mot den 13. januar 2008, da han scoret kampens eneste mål. Etter å ha vært oversett av Sveriges tidligere landslagstrener Lars Lagerbäck ble han tatt ut i den svenske troppen til EM i fotball 2012 i Polen og Ukraina av landslagstrener Erik Hamrén. 20th Century Boy. «20th Century Boy» er en sang av T. Rex, skrevet av Marc Bolan. Den ble gitt ut som singel i 1973 og nådde 3. plass på listen i Storbritannia og 9. plass i Norge. Sangen ble aldri gitt ut på et originalt studioalbum, men kom ut som bonusspor på nyutgivelsen av "Tanx". Sangen havnet senere på Topp 20 i Storbritannia i 1991, 14 år etter at Bolan døde, da den ble brukt i en reklame for Levi's med Brad Pitt. En litt annen del av sangen, med harpe, ble brukt i en reklame for Jameson Irish Whiskey. Sangen er spillbar i videospillene Guitar Hero 5 og Rock Bånd 3. Andre versjoner. Sangen er spilt inn av mange andre artister, blant andre Adam Lambert, Naked Raygun, The King, Kiyoharu Moren, Adam Ant, Drain STH, Chalk Circle, The Replacements, Girlschool, Pink Cream 69, The Three Johns, Placebo, Siouxsie and the Banshees, X Japan, Bang Tango, Buckethead, Def Leppard, Moby, Richard Barone og The Big Six. I filmen "Velvet Goldmine" fra 1998 fremførte Placebo sangen som det fiktive bandet The Flaming Creatures. Denne ble gitt ut som den doble A-side-singelen med «You Don't Care About Us». Bandet fremførte også sangen på BRIT Awards i 1999 med David Bowie. Saint-Florent. Saint-Florent (korsikansk: "San Fiorenzu") er en kommune i Haute-Corse på Korsika. Kommunen ligger nordøst på øya og er en av kun to kommuner som fortsatt bærer fransk navn. Tettstedet er i hovedsak en fiskehavn med vingårder på de nærliggende åsene. I dag tiltrekker kommunen seg mange turister som besøker stedet mye takket være de populære vingårdene i Patrimonio området som ligger på åsene rundt fiskehavna. Dessuten finner man her vakre strender rett mot Middelhavet, som skiller Korsika fra fastlandet. Yuri av Goguryeo. Yuri av Goguryeo eller kong Yuri (født ?, død 18) var andre konge i det koreanske kongedømmet Goguryeo. Han var eldste sønn av kong Dongmyeong, Goguryeos grunnlegger. Omn med mange av de tidligste koreanske monarkene er hendelsene i hans liv i stor grad kjent fra den historiske kilden "Samguk Sagi". Bakgrunn. Yuri ble oppdratt på farens hjemsted, og sammen med sin mor, Lady Ye, dro til Goguryeo 19 f.Kr. for å treffe faren. Etter at kong Dongmyeong proklamerte Yuri som kronprins av Goguryeo ble Onjo og Biryu (So Seo-nos sønner) usikre på egen framtid. So Seo-no tok med seg sønnene og dro sørover for å etablere kongedømmet Baekje. Yuri ble kronet konge etter Dongmyeongs død. Kongetid. Yuri beskrives som en mektig og militært suksessrik konge. Han erobret en Xiongnustamme 9 f.Kr. og seks år senere flyttet han hovedstaden fra Jolbonfestningen til Gungnaefestningen. Han-Kina, Goguryeos nabo, ble veltet av Wang Mang som etablerte Xin-Kina. Wang Mang sendte en budbringer til Goguryeo for å be om militær assistanse for å erobre Xiongnu i år 12. Yuri avviste henvendelsen og angrep istedet Xin. Han hadde seks sønner. Dojul var eldst, men da han døde ble Hae-myeong kronprins. Yuri ombestemte seg ettersom han mente sønnen var for usikker og ulydig, og valgte istedet den yngere sønnen Muhyul som kronprins i år 14. Muhyul ble senere kong Daemusin. Et dikt som Yuri er sagt å ha skrevet til sin favorittkonkubine, Chihui, eksisterer. Det heter "Hwangjoga" (황조가, 黃鳥歌, «Sangen om den gule fuglen»). Kong Yuri døde i år 18, etter 37 år som konge. Muhyul var den eldste sønnen som var i livet og han ble kong Daemusin. Afa (Corse-du-Sud). Afa er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Kommunen ligger sentralt på vestsiden av øya og består i hovedsak av små fiskehavner og marker hvor vindruer og annet dyrkes. Kommunens administrerende sentrum heter også Afa. Tettstedet Afa har en kirke som ble bygd på 1800-tallet og er meget godt bevart. Alata (Corse-du-Sud). Alata er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Kommunen ligger sentralt på vestsiden av Korsika og er et meget populært boligområdet for de som har arbeid i Ajaccio ettersom øyas hovedstad ligger kort tid unna Alata. Super Crew Lakers. Super Crew Lakers er en cheerleaderklubb som ble startet i januar 2001 av Siri Olsen og Eva Sundby, og er i dag en av Norges eldste klubber. Klubben har 130 aktive gutter og jenter fra 7 år og oppover. Klubben holder til i Nes på Romerike og er medlem av Norges Idrettsforbund (NIF) og NCDC (Norwegian Cheerleading and Dance Comeetee) via NAIF (Norges Amerikanske Idretters Forbund). En kväll i juni. «En kväll i juni» (også kalt «"Han tog av sig sin kavaj..."» etter teksten) er en kjent svensk sommersang som Lasse Berghagen skrev en midtsommerkveld i Svärdsjö på sluttet av 1960-tallet. Han spilte inn sangen i 1970 og publiserte den i 1975. Musikkgruppen "Tre Profiler" spilte inn sangen og publiserte den som singel i 1971 og den 12. september 1971 kom de på tiende plass på Svensktoppen. Albitreccia. Albitreccia er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Kommunen ligger sør for hovedstaden Ajaccio og består i hovedsak av jordbruk og fiske. Kommunen strekker seg innover i landet og høyeste punkt er på over 1000 meter. Althoff-Ambos-Film. Althoff-Ambos-Film AG (AAFA Film) var et tysk produksjonsselskap for kinofilm i 1920-årene. En forgjenger, «Radio-Film-AG», ble grunnlagt 2. juni 1920. I løpet av 1921 ekspanderte dette firmaet sterkt og overtok først firmaet «Gustav Althoff» som drev flere steder i Tyskland, senere firmaene «Ambos-Film-Export Dworsky & Levy KG» og «Ambos-Film GmbH». På denne bakgrunn ble «Radio-Film-AG» restrukturert under navnet «Aafa – Althoff-Ambos-Film AG», og gikk på børs 20. mars 1921. Firmaet produserte en rekke stumfilmer, blant annet med Leni Riefenstahl. Det gikk konkurs i 1934, formodentlig fordi det ikke greide overgangen til lydfilm. Altagène. Altagène er en innlandskommune i Corse-du-Sud på Korsika. Kommunen er en av de minst befolkede områdene på Korsika med kun 51 innbyggere. Næringsdriften er basert på gårdsdrift. Kommunen ligger i de sørlige delene av fjellområdene på Korsika. Sträck ut din hand. «Sträck ut din hand» er et musikkalbum fra 1995 av Lasse Berghagen. Ambiegna. Ambiegna er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Kommunen er en av de minst befolkede områdene på Korsika med kun 57 innbyggere. Næringsdriften er basert på gårdsdrift. Kommunen ligger i de vestlige delene av Korsika, ikke så langt unna Ajaccio. Emir Bajrami. Burim Emir Bajrami (født 7. mars 1988 i Pristina) er en svensk fotballspiller som spiller på midtbanen for den nederlandske klubben FC Twente. Han har tidligere spilt for IF Elfsborg. Bajrami var også en del av Sveriges tropp under EM i fotball 2012. Klubbkarriere. Bajrami flyttet med familien sin fra SFR Jugoslavia til Sverige i 1992 og begynte sin fotballkarriere hos den lokale klubben Köping FF, hvor han fikk sin debut på førstelaget i 2005. Klubben spilte da i 3. divisjon Västra Svealand. IF Elfsborg. I 2006 meldte Bajrami overgang til IF Elfsborg i Allsvenskan, hvor han fikk minimalt med spilletid, men var likefullt en fullverdig del av stallen som til slutt vant seriemesterskapet samme sesong. I den påfølgende sesongen fikk han spille 14 kamper, men kun fire av disse fra start. Han deltok også i 2008, hvor Elfsborg røk ut i tredje kvalifiseringsrunde til fordel for den spanske storklubben Valencia CF. Fra 2008-sesongen etablerte han seg fast på førstelaget etter å ha fått tillit av Elfsborgs trener Magnus Haglund og etter å ha blitt tildelt kamper på det svenske U21-landslaget under ledelse av Tommy Söderberg. Totalt spilte han 28 av Elfsborg totalt 30 seriekamper i 2008-sesongen, som ble avsluttet på en respektabel sølvplass, ett poeng bak Kalmar FF, og sikret dermed en plass i 10. Totalt spilte han 83 seriekamper og scoret 14 seriemål for IF Elfsborg frem til mai 2010. FC Twente. Den 25. mai 2010 ble Bajrami solgt til den nederlandske Eredivisie-klubben FC Twente for 30 millioner svenske kroner. Han skrev under på en kontrakt med en varighet på tre år, med opsjon på ett ekstra år. Twente var da nybakt seriemester etter å ha vunnet Eredivisie 2009–2010 og var dermed kvalifisert til gruppespillet i 2011. Han frekventerte startoppstillingen til Twente i begynnelsen av 2011-sesongen, men ble skadet på trening i september etter et sammenstøt med landsmannen Rasmus Bengtsson. Han returnerte til fotballbanen i andre halvdel av sesongen, men hadde da mistet førstelagsplassen og ble benyttet som reserve av trener Michel Preud'homme. Han kom blant annet inn som innbytter under finalen i KNVB-cupen mot Ajax Amsterdam, som Twente til slutt vant 3–2. Ved starten av 2012-sesongen fikk Bajrami tillit av klubbens nye trener Co Adriaanse, og fikk igjen tillit i den faste startoppstillingen. Internasjonal karriere. Bajrami fikk sin landslagsdebut for i vennskapskampen mot den 20. januar 2010 (1–0). Hans første landslagsmål kom i vennskapskampen hjemme mot den 11. august 2010. Han ble deretter tatt ut i den svenske troppen til EM i fotball 2012 i Polen og Ukraina av landslagstrener Erik Hamrén. Ola Toivonen. Nils Ola Toivonen (født 3. juli 1986 i Degerfors) er en svensk fotballspiller som spiller i angrep for den nederlandske klubben PSV Eindhoven. Han har tidligere spilt for Degerfors IF, Örgryte IS og Malmö FF. Toivonen var også en del av Sveriges tropp under EM i fotball 2012. Klubbkarriere. Toivonen begynte sin profesjonelle fotballkarriere hos den lokale klubben Degerfors IF i 2005, som da kjempet om å unngå nedrykk fra Superettan. I forkant av 2006-sesongen ble Toivonen hentet til Örgryte IS, som da spilte i Allsvenskan under ledelse av trener Zoran Lukić. Lukić spådde ved Toivonens ankomst at han hadde kvaliteter nok til å kunne spille på det svenske herrelandslaget innen 2008. Han etablerte seg raskt på førstelaget, og spilte totalt 25 seriekamper og scorte seks mål i sin første sesong, men klarte ikke å forhindre at klubben rykket ned. Han ble også tildelt prisen som årets beste gjennombrudd ved den svenske fotballgallaen i september 2006. Malmö FF. Hans prestasjoner på fotballbanen gjorde at Malmö FF la inn et bud på Toivonen, og den 29. desember 2006 ble det offentliggjort at han hadde skrevet under en fireårskontrakt med klubben. Toivonen var tiltenkt rollen som erstatter for Jari Litmanen og etablerte seg raskt på førstelaget. Totalt spilte han 51 seriekamper og scoret 17 mål på to sesonger for Malmö FF, dog uten å vinne noen titler. Han avsluttet for øvrig 2008-sesongen med 14 mål, som plasserte han som nummer fire på toppscorerlisten sammen med Henrik Larsson (Helsingborgs IF) og Charlie Davies (Hammarby IF). PSV Eindhoven. Den 14. januar 2009 ble Toivonen solgt fra Malmö FF til den nederlandske klubben PSV Eindhoven. I hans første sesong for klubben scorte han seks mål på 14 kamper, og i hans påfølgende første komplette sesong scorte han 13 mål på 22 seriekamper for PSV. Hans første tittel for klubben kom da PSV vant finalen i KNVB-cupen mot Heracles Almelo den 8. april 2012, hvor Toivonen scorte kampens første mål i 3–0-seieren. Internasjonal karriere. Toivonen fikk sin landslagsdebut for i vennskapskampen borte mot den 14. januar 2007 (0–2). Hans første landslagsmål kom i vennskapskampen hjemme mot den 29. mai 2010. Han ble deretter tatt ut i den svenske troppen til EM i fotball 2012 i Polen og Ukraina av landslagstrener Erik Hamrén. Pär Hansson. Pär Hansson (født 22. juni 1986 i Vejbystrand) er en svensk fotballspiller som spiller målvakt for den svenske klubben Helsingborgs IF. Han har tidligere spilt for Ängelholms FF, på utlån i 2008-sesongen. Hansson var også en del av Sveriges tropp under EM i fotball 2012. Klubbkarriere. Hansson begynte sin fotballkarriere hos den lokale klubben Vejbyslätts IF i 1992 før han i 2001 meldte overgang til Helsingborgs IF. Her spilte han juniorfotball frem til han ble hentet opp i førstelagstroppen i 2005, men i perioden 2005 og frem til 2007 var han regnet for å være reserve og fikk ingen seriekamper for klubben. Dog spilte han treningskamper for klubben, og fikk sin debut mot den brasilianske klubben FC Santos den 29. januar 2007. I forkant av 2008-sesongen ble Hansson sendt på et sesonglangt utlån til Ängelholms FF, som da spilte i Superettan, i et forsøk på å skaffe ham kamperfaring. Han spilte samtlige av Ängelholms 30 seriekamper og ble hentet tilbake igjen til Helsingborg ved sesongslutt. Hansson fikk da tillit av trener Bo Nilsson, og spilte i seriepremieren mot IFK Göteborg den 6. april 2009. Han spilte deretter samtlige kamper og bidro til at klubben ledet Allsvenskan 2009 etter 18 kamper, men en skade gjorde at han ble holdt utenfor banen, noe som resulterte i at Helsingborg til slutt endte på en åttendeplass ved sesongslutt. I den påfølgende 2010-sesongen fortsatte han som fast førstelagsmålvakt, og bidro til at klubben vant den Svenska cupen. I 2011-sesongen var han med på å vinne Allsvenskan 2011, Svenska cupen og den svenske supercupen. Begge disse sesongene spilte han samtlige 30 seriekamper. Internasjonal karriere. Hansson fikk sin landslagsdebut for i vennskapskampen borte mot den 19. januar 2011 (2–1). Han ble deretter tatt ut i den svenske troppen til EM i fotball 2012 i Polen og Ukraina av landslagstrener Erik Hamrén. Appietto. Appietto er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Næringsdriften er basert på gårdsdrift og fiske. Kommunen ligger i de vestlige delene av fjellområdene på øya. Kommunens hovedturistattraksjon er ruinene av kirken St. Cyr som brant opp på slutten av 1700-tallet. Angelo Ogbonna. Angelo Obinze Ogbonna (født 23. mai 1988 i Cassino) er en italiensk fotballspiller som spiller midtstopper for den italienske klubben Torino FC. Han har tidligere spilt for FC Crotone, på utlån i 2007/2008-sesongen. Ogbonna var også en del av Italias tropp under EM i fotball 2012. Klubbkarriere. Ogbonna begynte sin fotballkarriere hos Torino FC en gang på midten av 2000-tallet etter å ha blitt hentet til Torinos spillerakademi av klubbens speidere. Han fikk sin førstelagsdebut den 11. februar 2007 i en Serie A-kamp mot Reggina Calcio. Den påfølgende 2007/2008-sesongen ble han lånt ut til FC Crotone, som da spilte i Lega Pro Prima Divisione, og spilte totalt 22 kamper for klubben. I 2009-sesongen var Ogbonna tilbake i Torino, hvor han i stor grad var reserve for de faste midtstopperne Cesare Natali og Marco Di Loreto. Etter at klubben rykket ned til Serie B mot slutten av 2009, ble Ogbonna tildelt kamper på førstelaget og spilte seg etterhvert til en fast plass på laget i den påfølgende 2009/2010-sesongen. Torino endte til slutt på andreplass i 2011/2012-sesongen, og rykket dermed opp igjen til Serie A. Den 2. februar 2012 skrev han under på en ny kontrakt med Torino, som bandt ham i klubben frem til 2016. Internasjonal karriere. Ogbonna fikk sin landslagsdebut for i vennskapskampen hjemme mot den 11. november 2011 (2–0). Han ble deretter tatt ut i den italienske troppen til EM i fotball 2012 i Polen og Ukraina av landslagstrener Cesare Prandelli. Federico Balzaretti. Federico Balzaretti (født 6. desember 1981 i Torino) er en italiensk fotballspiller som spiller venstreback for den italienske klubben US Città di Palermo. Han har tidligere spilt for Torino FC, AS Varese 1910, AC Siena, Juventus og ACF Fiorentina. Balzaretti var også en del av Italias tropp under EM i fotball 2012. Torino. Balzaretti begynte sin fotballkarriere i ungdomsakademiet til Torino FC, hvor han fikk sin førstelagsdebut i 2002/2003-sesongen. Etter et par sesonger på utlån hos AS Varese 1910 og AC Siena ble han hentet tilbake til Torino, hvor han i 2004/2005-sesongen var med på å spille laget opp fra Serie B og mot opprykk til Serie A. På grunn av finansielle problemer ble både Torino og Messina utestengt av det italienske fotballforbundet Federazione Italiana Giuoco Calcio (FIGC), noe som gjorde at både Balzaretti og flere andre spillere fikk kontraktene sine sagt opp. Juventus. I 2005 skrev en kontraktsløs Balzaretti under på en kontrakt med Torinos naborival Juventus, som da var under ledelse av Fabio Capello. Han fikk tillit av Capello og spilte seg til fast plass på førstelaget, noe som resulterte i at Juventus vant Serie A 2005–2006. Dette seriemesterskapet ble siden trukket tilbake av FIGC som følge av opprullingen av dommerskandalen i Italia i 2006. Hans første seriemål på seniornivå kom i Serie B-kampen mot FC Crotone den 17. februar 2007 (5–0). Fiorentina. I juli 2007 ble Balzaretti solgt til ACF Fiorentina, men klarte ikke å spille seg til fast plass på førstelaget og fikk kun seks seriekamper for klubben i første halvdel av 2008-sesongen før han deretter ble satt på overgangslisten. Palermo. Ved overgangsvinduet i januar 2008 ble Balzaretti solgt videre fra Fiorentina til US Città di Palermo, hvor han etablerte seg på førstelaget umiddelbart etter ankomsten. Han scorte sitt første seriemål for klubben da han satte vinnermålet i 2–1-seieren mot Livorno Calcio den 19. oktober 2009. Internasjonal karriere. Balzaretti fikk sin landslagsdebut for i vennskapskampen mot den 17. november 2010 (1–3). Han ble deretter tatt ut i den italienske troppen til EM i fotball 2012 i Polen og Ukraina av landslagstrener Cesare Prandelli. Arbellara. Arbellara er en innlandskommune i Corse-du-Sud på Korsika. Kommunen er et lite befolket område med kun 133 innbyggere. Næringsdriften er basert på gårdsdrift. Kommunen ligger i de sørlige delene av fjellområdene på Korsika. Sträck ut din hand (sang). «Sträck ut din hand» er en sang skrevet av Lasse Berghagen. Den ble utgitt på bandet Kelleys' album "Dansmix 3" i 1994. I 1995 utgav Berghagen sangen på sitt album «"Sträck ut din hand"» og også som singel. Ifølge Berghagen siger sangen at «"du är inte ensam på den här planeten, du måste dela med dig och sträcka ut din hand, det är alltid någon som behöver den"» («du er ikke ensam på denne planet, du må dele med deg og strekke ut din hånd, det er alltid noen som trenger den»). Sangen er en allsang på "Allsång på Skansen", Skansen sang den blant annet den 26. juli 2011, da for personer som døde i terrorangrepene i Norge. Bojang av Goguryeo. Bojang av Goguryeo (hanja: 寶臧王; hangeul: 보장왕; revidert romanisering: "Bojang-Wang"); død 668). født Go Jang (高藏; 고장), var den tjueåttende og siste hersker av Goguryeo, det nordligste av Koreas tre kongedømmer. Han ble satt på tronen av den militære lederen Yeon Gaesomun, og hans regjeringstid endte da Gogruyeo ble erobret av de allierte styrkene til det koreanske kongedømmet Silla og det kinesiske Tang-dynastiet. Han ble utnevnt til konge av militærlederen Yeon Gaesomun. Hans regjeringstid endte med at Gogruyeo ble erobret av en felles hær fra Tang-Kina og det koreanske kongedømmet Silla. Bakgrunn. Bojangs regjeringstid er gjengitt i de siste to bindene av Goguryeo-delen av "Samguk Sagi". Kongens personlige navn var Jang, men han ble også kjent som Bojang. Bojang var sønn av den tidligere kong Yeongnyu. I 642 gjennomførte Yeon Gaesomun et statskupp og drepte Yeongnyu og mange av hans støttespillere ble drept, og utnevnte så Bojang til konge. Gim Chunchu fra det koreanske kongedømmet Silla ville ha Goguryeo med i et angrep mot det tredje koreanske kongedømmet Baekje, men Goguryeo ga ikke sitt samtykke. I det meste av sin regjeringstid var Bojang en marionett for Yeon Gaesomun som på den måten fikk litt legitimitet for sitt militærstyre. For eksempel støttet Bojang etter Gaesomuns oppfordring taoismen og utstedte dekreter for å undertrykke buddhismen i Goguryeo, et land som tidligere offisielt hadde vært buddhistisk. Goguryeo opplevde mange naturkatastrofer under Bojangs regjeringstid. Regjeringstid. Under Bojang fortsatte Goguryeo i en allianse med Baekje å føre krig mot Silla. Silla ble ytterligere isolert da Goguryeo gjenopprettet forbindelsen med Wa (Japan). I 642 sendte Silla Kim Chun-chu for å forhandle fram en avtale, men etter at Yeon Gaesomun forlangte å få tilbake Seoul-regionen, brøt forhandlingene sammen, noe som førte til at Silla søkte mot en allianse med det kinesiske Tang-dynastiet. I 645 ledet keiser Taizong av Tang et stort felttog mot Goguryeo med både land- og marinestyrker, men Yeon Gaesomun og Yang Manchun slo tilbake invasjonen og Tángs senere, men mindre angrep. I 654 angrep Goguryeo khitanene, som var Tángs allierte, og i 655 Silla sammen med Baekje. Baekje falt i 660 for den kombinerte armeen fra Silla-Tang. Etter at Yeon Gaesomun slo tilbake invasjoner ved Pyeongyang i 661 og Sasuelva i 662, kunne Silla og Táng nå fokusere sine angrep mot Goguryeo. I 663 endte forsøket med å gjenopprette kongedømmet Baekje etter at kong Uijas sønn Buyeo Pung tapte i slaget ved Baekgang og flyktet til Goguryeo. Etter Yeon Gaesomuns død i 666 var ikke kong Bojang i stand til å ta kontrollen over Goguryeo etter at Gaesomuns sønner begynte en innbyrdes kamp om hvem som skulle arve riket. Goguryeos fall. Mens de indre stridighetene fortsatte i Goguryeo, deserterte Yeon Namsaeng og 40 festninger nær grensa til Táng, mens Yeon Jeongto deserterte til Silla. I den niende månemåneden i 668 inntok Silla-Táng-styrker Goguryeos hovedstad, og kong Bojang ble tatt til fange. Han ble utnevnt til minister for offentlig arbeid av keiser Gaozong av Tang. Táng fikk stadig større problemer med å kontrollere Goguryeo, og møtte også motstand fra Silla på grunn av sin stadige tilstedeværelse på Koreahalvøya. I 677 gjorde Táng-dynastiet Bojang til «konge av Joseon» og gjorde ham til leder av Liaodong-kommanderiet av Generalprotektoratet for å pasifisere østen. Bojang forsatte riktignok å støtte opprør mot Táng i et forsøk på å gjenopplive Goguryeo; han organiserte Goguryeo-flyktninger og allierte seg med mohestammene. I 681 ble han tvunget i eksil i Sichuan i det indre av Kina, hvor han døde året etter. Fordi Bojang var Goguryeos siste monark, fikk han ikke noe tempelnavn etter sin død. Anseung, trolig enten Bojangs nevø eller illegitime barnebarn, forsøkte å gjenopprette Goguryeo, men overga seg til slutt til Silla. Torsten Albig. Torsten Albig (født 25. mai 1963 i Bremen) er en tysk politiker (SPD). Han er fra 12. juni 2012 ministerpresident i den tyske delstaten Schleswig-Holstein. Albig var fra 2009 til 2012 overborgermester i delstatens hovedstad Kiel. Valget i Schleswig-Holstein 2012. Albig var førstekandidat for SPD i delstatsvalget 6. mai 2012 og partiet oppnådde 30,4 % av stemmene. Dette var mindre enn CDU som fikk 30,8 %. FDP som regjerte sammen med CDU, falt imidlertid i oppslutning fra 14,9 til 8,2 % og dermed mistet regjeringen sitt flertall. Som følge av Piratpartiets inntog kunne det heller ikke bli noen koalisjon mellom SPD og De grønne. Sammen med SSW kunne imidlertid SPD og De grønne danne et flertall med 35 av 69 stemmer. Albig ble deretter valgt til statsminister, forøvrig med et flertall på 37 stemmer og dermed med to stemmer også fra opposisjonen. Timmy Duggan. Timothy "Timmy" Duggan (født 14. november 1982 i Boulder) er en profesjonell amerikansk landeveissyklist. Han sykler for det italienske laget Liquigas-Cannondale. I 2012 ble han amerikansk mester i landeveisritt. Mitsubishi i-MiEV. Mitsubishi i-MiEV (MiEV er et akronym for "Mitsubishi innovative Electric Vehicle") er en elektrisk fireseters 4-dørs halvkombi fra Mitsubishi Motors Corporation, som er en elektrisk versjon av Mitsubishi i. Bilen selges også i Europa av PSA Peugeot Citroën som Citroën C-Zero og Peugeot iOn. Anders Lundin. Anders Erik Lundin (født 8. september 1958 i Farsta, Stockholm) er en svensk programleder og komiker. Han er gift med Kerstin Lundin-Ryhed og de har 2 barn. Lundin studerte ved Dramatiska institutet. Han ledet Melodifestivalen 1999 med Vendela Kirsebom og Eurovision Song Contest 2000 med Kattis Ahlström. Han arbeidet som leder for det populære TV-programmet "Allsång på Skansen" 2004–2010 (arbeidet også i sluttet av sesongen 2003 som "praktikant" til sin forgjenger Lasse Berghagen). Han har også medvirket i blant annet "Björnes magasin" og "Bullen". Lundin har også produsert sanger, som Sveriges Television bruket i musikkvideoer, med Lars In de Betou. Malerødtunnelen. Malerødtunnelen er en veitunnel på Europavei 18 i Larvik kommune i Vestfold. Tunnelen er 250 meter lang og har to løp med til sammen fire kjørefelt. Sandbekkåstunnelen. Sandbekkåstunnelen er en veitunnel på Europavei 18 i Larvik kommune i Vestfold. Tunnelen er 160 meter lang og har to løp med til sammen fire kjørefelt. Hobekksetertunnelen. Hobekksetertunnelen er en veitunnel på Europavei 18 i Larvik kommune i Vestfold. Tunnelen er 370 meter lang og har to løp med til sammen fire kjørefelt. Oskar Emil Schiøtz. Oskar Emil Schiøtz (født 3. oktober 1846 i Stavanger, død 24. februar 1925) var en norsk professor i fysikk som også forsket innen kjemi og geologi. Etter examen artium 1864, tok han reallærereksamen med "laudibilis præ ceteris" i 1871 ved Det Kongelige Frederiks Universitet. Med stipendium foretok han somrene 1870–71 geologiske undersøkelser i Østerdalen (sammen med dr.med. Hagen) og i 1872 fjellene ved Meråker, på oppdrag av Norges geologiske undersøkelse. Videre studerte han fysikk og matematikk i to år fra 1872 med nytt stipendium hos blant andre Hermann von Helmholtz i Berlin og Gustav Kirchhoff i Heidelberg. Han returnerte til Kristiania høsten 1874 og ble tilsatt som lektor, men ble 27. november 1875 landets yngste professor, 29 år gammel. Her jobbet han blant annet sammen med unge fremadstormende Vilhelm Bjerknes og Kristian Birkeland. I tiden 1881–88 ledet han temperaturmålingene i Mjøsa, samtidig med at han fortsatte sine sommerlige geologiske undersøkelser av fjellene i øst. Han satt som professor til han ble 76 år, og professoratet ble i 1922 overtatt av Sem Sæland. Ellers satt han i "Kommissionen for mål og vægt" (1889), "Norske gradmålingskommissionen" 1891, ledet elektricitetskommissionen fra 1897 og patentkommissionen fra 1898. Han skrev lærebok i fysikk og flere avhandlinger og ble i 1878 innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi og det svenske Geologiselskapet. I 1894 mottok han St. Olavs Orden. I 1905 var han med på etableringen av Norsk geologisk forening, og i 1909 var han med i det første styret for "Fysisk Selskap" der han også var formann i 1909, 1912 og 1916. Selskapet eksisterte 1909–25 og ble etterfulgt av "Fysikkforeningen" i 1938 og Norsk Fysisk Selskap i 1953. Han var bror til oftalmologen Hjalmar August Schiøtz (1850–1927), som han også studerte og jobbet sammen med i forskning, blant annet i utviklingen av tonometeret (1905). Deres foreldre var bankkasserer Søren Gabriel Schiøtz (1804–56) og Marie Dorothea Christiane Lange (1807–52). Han var onkel til historikeren Johannes Henrik Schiøtz (1884–1957). Solumtunnelen. Solumtunnelen er en veitunnel på Europavei 18 i Larvik kommune i Vestfold. Tunnelen er 75 meter lang og har to løp med til sammen fire kjørefelt. Yeon Gaesomun. Yeon Gaesomun (hanja: 淵蓋蘇文, i "Nihonshoki" skrevet 伊梨柯須彌; hangeul: 연개소문; født 603, død 666) var en mektig og kontroversiell militær leder og diktator ("magniji" og "dae magniji") av det koreanske kongedømmet Goguryeo, et av Koreas tre kongedømmer, i dettes siste tiår. Han blir husket for å flere ganger ha motstått angrep fra det kinesiske Tang-dynastiet under Tang Taizong og hans sønn Tang Gaozong. Hans tap mot Yeon var det eneste nederlaget Tang Taizong noensinne led på slagmarka. Tradisjonell koreansk historie regner Yeon som en despotisk hersker, hvis brutale politikk og ulydighet mot sin konge førte til Goguryeos fall. Men hans suksess i å forsvare Goguryeo mot kinesiske angrep har inspirert koreanske nasjonalistiske historikere, ikke minst 1800-talls-historikeren og -intellektuelle Sin Chaeho, til å regne Yeon som den største helten i koreansk historie. Mange koreanere har fulgt opp Sin og hevdet at Yeons ferdigheter som soldat og politiker ikke har sitt sidestykke i Koreas historie, men andre er sterk uenige. Kinesiske og japanske historikere har stadig stort sett et negativt sin på Yeon. Daemusin av Goguryeo. Daemusin av Goguryeo (født 4, død 44) var tredje konge i det koreanske kongedømmet Goguryeo. Han ledet Goguryeo gjennom en periode med massive utvidelser av territorium blant annet ved å erobre flere mindre nasjoner, samt det mektige kongedømmet Dongbuyeo. Bakgrunn. Prins Muhyul var kong Yuris tredje sønn, og barnebarn av Jumong. Han ble kronprins da han var 11 år gammel i år 14, og ble konge fire år senere etter farens død. Daemusin er gravlagt i Daesuchonwon. Daemusin styrket den sentrale kongemakten. Han annekterte Dongbuyeo og drepte kong Daeso i 22. Han erobret de to statene "Gaema-guk" og "Guda-guk" ved Amnokgang. Etter å ha slått tilbake et kinesisk angrep i 28, sendte han sin sønn, den da 16 år gamle prins Hodong for å angripe Nangnang-kommanderiet i det nordvestre Korea i år 32. Han ødela Nangnang i 37, men en hær ble sendt ut av fra det østlige Han-dynasti etter ordre fra keiser Guāngwǔ, og erobret kommanderiet tilbake i 44. Den legendariske kjærlighetshistorien til prins Hodong og prinsesse Nangnang er refererert i "Samguk Sagi", og velkjent i dagens Korea. Prinsessa er kjent for å rive ned krigstrommene i hennes slott, slik at Goguryeo kunne angripe uten at det ble advart mot angrepet. Moderne beskrivelse. I nyere har Daemusin vært modell for den kjente tegneserieformen "Manhwa" og spillet '. Det historiske fjernsynsdramaet «The Kingdom of The Winds» fra 2008 er basert på en manhwa som beskriver Muhyul, en Goguryeo-prins, som fikk en profeti ved fødselen som sier at han skulle ødelegge Goguryeo. Minjung av Goguryeo. Minjung av Goguryeo (født ?, død 48) var fjerde konge i det koreanske kongedømmet Goguryeo. Bakgrunn. Ifølge "Samguk Sagi" var han yngere bror av hans forgjenger på trona, kong Daemusin og femte og yngste sønn av Goguryeos andre konge, Yuri. Han ble konge på grunn av kronprinsens unge alder, hans nevø og Daemusins sønn Hae U (senere kong Mobon). "Samguk Yusa" skriver imidlertid at Minjung var Daemusins sønn og yngere bror av Mobon (Hae U). Konge. Minjung regjerte ikke lenge, og klarte å unngå militære konflikter. Men hans kongedømmet ble herjet av flere naturkatastrofer. I hans andre år på trona opplevde de østlige provinsene flom, som førte til at mange ble husløse og enda flere sultet. Minjung åpnet deretter de kongelige matlagrene. I hans siste år fant Minjung en steingrotte i vest, der det ble sagt at han hvilte etter en langvarig jakt. Han døde i 48 etter sykdom. På dødsleiet bad han om å bli gravlagt i grotta der han hadde hvilt, og ønsket ble oppfylt. Steingrotta ligger i Minjung-won, og kongen fikk det posthumne navnet Minjung. Mobon av Goguryeo. Mobon av Goguryeo (født 30, død 53) var femte konge i det koreanske kongedømmet Goguryeo. Bakgrunn. Ifølge "Samguk Sagi" var Mobon eldste sønn av Goguryeos tredje konge Daemusin. Selv om Mobon var kronprins ved Daemusins død, ble han ikke konge på grunn av sin unge alder. Daemusins yngere bror, Minjung, ble derfor konge. Mobon ble konge etter Minjungs død. Men "Samguk Yusa" beskriver Mobon som Minjungs eldre bror. "Samguk Sagi" skriver at Mobons karakter var voldelig og sta og han pådro seg derfor folkets vrede. I 49 angrep han Han-Kinas Beiping, Yuyang, Shanggu og Taiyuan-kommanderier flere ganger, men det endte med en fredsavtale. Han ble drept av et medlem av hoffet som het Duro, fra Mobon. Han ble gravlagt i Mobon-won. Chadae av Goguryeo. Chadae av Goguryeo (født 71, død 165) var sjuende konge i det koreanske kongedømmet Goguryeo. Bakgrunn. Ifølge "Samguk Sagi" var han yngere bror av den forrige kongen, Taejo den store. Det ble sagt om han at han var modig, men brutal. Under sin brors regjeringstid motstod Chadae angrep fra Han-Kina og styrket på den måten sin stilling i hoffet. Etter å ha drept alle motstandere, inkludert U Bo og Go Bok-jang fikk han trona fra Taejo, etter at han trolig måtte abdikere. Konge. Chadae konsoliderte rikets makt. I hans tredje år som konge beordret han Taejos to sønner drept, tvang en av sine brødre til å begå selvmord, og forfulgte hans yngste bror Baekgo (senere kong Sindae). Etter flere naturkatastrofer og opprør blant befolkningen ble han drept av hans egen minister, Myeongnim Dap-bu, skriver Samguk Sagi. Samguk Yusa, mener den kommende kongen, Sindae drepte både Chaedae og Taejo. Rati Tsinamdzghvrisjvili. Rati Tsinamdzghvrisjvili (, født 22. mars 1988 i Tbilisi) er en georgisk fotballspiller, som spiller for FC Zestaponi i Georgia. Han spilte sin første landskamp for i en alder av 17 år. I 2006 var han med å vant den georgisk cupen med sin tidligere klubb FC Ameri Tbilisi og scoret i finalen mot FC Zestafoni. Kvalifisering til Tippeligaen 2013. Kvalifisering til Eliteserien 2013 spilles høsten 2012. Lagene på plass 3-6 i 1. divisjon og laget på 14. plass i Eliteserien spiller kvalifisering der kun vinneren vil få spille i Eliteserien 2013. Lagene fra 1. divisjon gjør opp om én plass, der vinneren møter laget fra Eliteserien i play-off over to kamper. Se også. 13 Arne Aarnes. Arne Aarnes er en norsk vokalist. Han er mest kjent fra sin tid i Backstreet Girls. Han er nå vokalist og spiller munnspill i jazzbandet Frank Znort Quartet, sammen med blant anndre trommeslager Runar «Kula» Johannessen fra Valentourettes. Sindae av Goguryeo. Sindae av Goguryeo (født 89, død 179) var åttende konge i det koreanske kongedømmet Goguryeo. "Samguk Sagi" skriver at han var halvbror til den sjette kongen Taejo den store og den sjuende kongen Chadae. Andre kilder sier at han var Taejo eller Chaedaes sønn. Han holdt seg i ro under Chadae harde hånd, og trakk seg tilbake i fjellene. Etter at Myeongnim Dap-bu drepte Chadae, ble Sindae invitert til å etterfølge han av hoffet. På denne tiden var han blitt 77 år gammel. "Samguk Yusa" skriver at det var Sindae selv som drepte Taejo og Chadae for å bli konge. Han forsøkte å stabilsere hoffet ved å la Chadaes sønn og andre motstandere få plass i administrasjonen. For å styrke kongemakta etablerte han en egen særlig ministerpost, "guksang", og lot denne gå til Myeongnim Dap-bu, også han en gammel mann på 99 år. I 169 og 172 ble Goguryeo angrepet av Kina, men motstod begge angrepene. Goguryeo slo seg sammen med Xianbei og angrep Yuju og Byeongju distriktene i det østlige Han-dynastiet, uten å lykkes. Han-Kina angrep Goguryeo i november i 172, men ble slått tilbake av Myeongnim Dap-bus hær ved Jwa-Won. I 176 utnevnte han sin sønn, Nammu som kronprins (senere kong Gogukcheon). Sindae døde 91 år gammel i 179. William Rainey Harper. William Rainey Harper (født 26. juli 1856, død 10. januar 1906) var en av de ledende amerikanske akademiske lederne på slutten av 1800 og begynnelsen av 1900-tallet. Harper har bidratt til å etablere både University of Chicago og Bradley University, og han var den første rektoren på begge institusjonene. Palatka. Palatka er en by i Putnam County i Florida, USA. Byen ligger ved elven St. Johns, og før jernbanen kom var den en havneby for dampskip. Byen hadde 10 558 innbyggere ved folketellingen i 2010. Byen er hovedsete for Putnam County, og også hovedbyen i Palatka Micropolitan Statistical Area, som har 72 893 innbyggere. I byen ligger St. Johns River State College, St. Johns River Water Management District Headquarters, og Ravine Gardens State Park. Området er kjent for sine festivaler, mest kjente er Florida Azalea Festival og Blue Crab Festival. Den sosialistiske folkerepublikken Albania. Den sosialistiske folkerepublikken Albanias flagg. Den sosialistiske folkerepublikken Albania (albansk: ') var Albanias navn fra 1976 til 1991. I perioden 1946–1976 het det Folkerepublikken Albania og fra 1944 til 1946 Albanias demokratiske regjering'". Det albanske kommunistpartiet (senere Arbeidets parti) hadde under ledelse av Enver Hoxha sikret seg en god posisjon i oppgjøret mellom de albanske motstandsbevegelsene som fant sted under annen verdenskrig. Da avslutningen nærmet seg satt de opp en interimregjering i Berat i slutten av oktober 1944 og valgte Arbeidets partis generalsekretær Enver Hoxha som statsminister. Regjeringen styrte landet fra frigjøringen 29. november 1944 frem til parlamentsvalget i desember 1945. I valget kunne velgerne stemme enten på Albanias demokratiske front ("Fronti Demokratik i Shqipërisë"), som ble ledet av kommunistpartiet, eller uavhengige kandidater. I følge offisielle tall fikk Albanias demokratiske front 93,7 % av stemmene i valget som hadde en oppslutning på 89,9 % og vant dermed alle 82 plassene. Den grunnlovgivende forsamlingen trådte sammen 10. januar 1946 og dagen etter ble folkerepublikken erklært. Dermed ble det tidligere monarkiet formelt oppløst og kong Zog og slektninger ble nektet gjeninnreise til landet. Landets nye grunnlov ble utformet etter modell fra Sovjetunionen og Jugoslavia og trådte i kraft 14. mars. Den grunnlovgivende forsamlingen ble da til landets parlamentariske forsamling "Folkeforsamlingen". Gogukcheon av Goguryeo. Gogukcheon av Goguryeo (født ?, død 197) var niende konge i det koreanske kongedømmet Goguryeo. Bakgrunn. Gogukcheon var andre sønn av den forrige kongen, Sindae. Hans eldre bror, Go Balgi (고발기), var opprinnelig kronprins, men det var Gogukcheon som fikk hoffets støtte. I 180 giftet Gogukcheon seg med Lady U, datter av U So av Jena-bu, som også bidro til å konsolidere kongemakta. Lady U forble dronning etter hennes ektemanns død, gjennom sitt ekteskap med Gogukcheons bror og kommende konge, Sansang. Under hans kongetid gav navnene til de fire mektigste regionale klanene ("bu") navn til fire regioner i landet, mens opprør igangsatt av aristokratiet ble slått ned. I 182 sendte Gogukcheon sin sønn, prins Gye-su, for å kjempe ned Han-dynastiets invasjon fra Liaodong. Gye-Su holdt angriperne unna, men det var først kongen selv som slo angriperne tilbake i 184. I 191 etablerte Gogukcheon et system for å velge statens embedsmenn. Resultatet ble at han oppdaget mange talenter over hele landet, den største av alle var trolig Eul Pa-So, som ble landets statsminister. "Samguk Sagi" sier at Gogukcheon dro på jakt i 194 og ankom en landsby der folket sultet. Han gav noen av klærne og maten sin til lokalbefolkningen og fikk det for seg at dette var hans ansvar. Gogukcheon arbeidet for å bedre bøndenes stilling i kongedømmet. "Jindaebup" er et lånesystem etablert av Gogukcheon i 194. Systemet lot folk låne korn fra mars til juli for tilbakebetaling i oktober. Dette systemet brukt fram til kongedømmet Joseons tid som Hwangok. Død og arvefølge. Gogukcheon ble etterfulgt av sin bror, Sansang. Gogukcheons posthumne navn er avledet fra hans gravsted, Gogukcheon-won (고국천원). Litteratur. Yang, S.C. "The South and North Korean political systems: A comparative analysis." (Rev. Ed.) Seoul: Hollym. ISBN 1-56591-105-9 Johns Hopkins Bloomberg School of Public Health. Johns Hopkins Bloomberg School of Public Health (også kalt The Bloomberg School eller JHSPH) er en del av Johns Hopkins University i Baltimore, USA. Det er det nest eldste og største utdanningsinstitusjonen for folkehelse i USA Skolen er en ledende internasjonal institusjon for helse og forebygging av sykdom og uførhet. Skolen er rangert øverst over skoler for fremmer folkehelse av "U.S. News and World Report". Frederick Taylor Gates. Frederick Taylor Gates (1853–1929) var en amerikansk babtistprest, pedagog og rådgiver for forretningsmannen og filantropen John D. Rockefeller. Sherman Antitrust Act. Sherman Antitrust Act er et føderal lov som regulerer konkurranse mellom selskaper i USA. Loven ble vedtatt av Kongressen, 8. april 1890 og var den første amerikanske føderale loven som begrenset monopoler. Loven ble skrevet av den amerikanske senatoren John Sherman fra Ohio, og godkjent av president Benjamin Harrison. Hasse Thomsén. Hasse Thomsén (født 27. februar 1942 i Göteborg, død 26. april 2004) var en svensk bokser som deltok i de olympiske leker 1972 i München. Thomsén vant en olympisk bronsemedalje under OL 1972 i München. Han kom på tredje plass i tungvekt. Caelus. Caelus, også Coelus'", var i den romerske mytologien himmelens gud ("caelum"/"coelum", "himmel" på latin). Caelus ble senere synonym med den greske guden Uranos. Caelus var gift med Tellus og far til Titanene, Gigantene og Venus. Hoxhaisme. Hoxhaisme er en antirevisjonistisk, marxistisk-leninistisk retning av kommunismen. Hoxhaismen oppstod i slutten av 1970-årene som følge av en strid blant maoister og bruddet mellom Det kinesiske kommunistiske parti i Folkerepublikken Kina og Arbeidets parti i Albania i 1978. Hoxhaistene fulgte Enver Hoxhas politiske linje, og forsvarte arven etter Josef Stalin. Hoxha fordømte Sovjetunionens invasjon av Tsjekkoslovakia, og sørget for at Albania trakk seg ut av Warszawapakten. Han var også sterkt kritisk til Amerika, Sovjetunionen, Folkerepublikken Kina og Jugoslavia, og betegnet de tre sistnevnte som imperialistiske. Hoxhaismen fikk en betydelig tilslutning i den maoistiske bevegelsen, særlig i Latin-Amerika med blant andre Brasils kommunistiske parti. Etter kommunismens fall i Albania i 1991 har hoxhaistiske og proalbanske partier dannet et internasjonalt nettverk, Den internasjonale konferanse for marxistisk-leninistiske partier og organisasjoner (Enhet og kamp), forkortet ICMLPO. I Norge har både Kommunistisk Arbeiderforbund, Marxist-leninistisk forbund og ML-gruppa Revolusjon vært hoxhaistiske, og retningen vant også tilslutninger i deler av maoistiske Arbeidernes kommunistparti (AKP). Sansang av Goguryeo. Sansang av Goguryeo (født ?, død 227) var 10. konge i det koreanske kongedømmet Goguryeo. Han var den åttende kongen, Sindaes tredje sønn, og yngere bror av den niende kongen, Gogukcheon, som døde uten arving. Bakgrunn. Ved Gogukcheons død, støttet hans kone og dronning, Lady U Sansangs krav, og fikk han plassert på trona. Hun ble deretter Sansangs dronning. Dette indikerer at skikken med leviratekteskap fremdeles ble praktisert i Goguryeo, men demonstrerte også Lady U sin makt i hoffet. Balgi, Sansangs eldre bror, ledet en opprørsstyrke som angrep hovedstaden. Sansang lot sin yngere bror, Gyesu slå tilbakeangrepet og Balgi tok livet sitt. Sansangs Goguryeo ble senere angrepet av Han-dynastiet og ble tvunget til å underkaste seg dette. I 209 ble hovedstaden flyttet til Jian av krigsherren Gongsun Kang fra Han-Kina. I 217 gav han ly til tusen familier fra Liaodong. Tronfølger. I 208 jaget kongen et vortesvin og kom til byen Jutongchon. der traff han en ung kvinne og han ble der hele dagen. Da dronninga hørte om dette forsøkte hun å få kvinna drept. Kvinna fødte senere en sønn, og ble utnevnt til andre dronning. Sønnen ble kronprins i 213 og senere ble han kong Dongcheon. Sansang døde i 227 og ble gravlagt i Sansang-neung. Vitenskapsåret 1819. Vitenskapsåret 1819 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1819. __NOTOC__ Shani. (,,), er en av navagrahaene eller "Jyotisha" (de ni primære himmelskapningene i hinduistisk astrologi). Shani er nedfelt i planeten Saturn og er herre over Lørdag. Shani er også kjent som Śanaiścara (). Dongcheon av Goguryeo. Dongcheon av Goguryeo (født 209, død 248) var 11. konge i det koreanske kongedømmet Goguryeo. Bakgrunn. Dongcheon var barnebarn av Goguryeos åttende konge, Sindae og sønn av den 10. konge, Sansang. Hans mor var Sansangs andre dronning, fra Jutong-chon av Gwanno-bu. Han ble kronprins i 213 og konge da Sansang døde. Kongetid. I 238 allierte Dongcheon seg med Wei-Kina for å ødelegge Gongsun-familien og fjerne dens innflytelse over Liaodonghalvøya og andre grenseområder. Krigen var en suksess, men Goguryeos nye allierte ble raskt en ny trussel. Gogeryeo konsoliderte sin makt, men fortsatte å erobre territorium på Koreahalvøya som var under kinesisk kontroll. Goguryeo startet Goguryeo–Wei-krigene i 242 i et forsøk på å kutte kinesisk tilgang til sine områder i Korea ved å erobre kinesiske festninger. Wei-Kina svarte ved å invadere og slå tilbake Goguryeo. Hwando ble ødelagt som hevn i 244. Dongcheon sendte en hær for å angripe Weis Yodongfestning i 242 for å ekspandere Goguryeo territorium, men Wei slo tilbake på en svært voldelig måte to år senere. I 244 sendte Wei en invasjonsstyrke på 10 000 soldater til Goguryeo og erobret hovedstaden Hwandofestningen, mens Dongcheon ble tvunget på flukt. Ifølge "Samguk Sagi" lurte Goguryeos general Yu Yu (유유, 紐由) Weis kommandant til å tro at Goguryeo skulle overgi seg. Yu Yu drepte kommandanten og begikk deretter selvmord. Kong Dongcheon mottok nyheten om Yu Yus død og beordret at et minnested skulle reises for patrioten Yu Yu. Deretter ledet han sinn hær mot weihæren for å slå tilbake angrepet. General Mil U (밀우, 密友) og Yu Okgu (유옥구, 劉屋句) ledet styrkene for å jage angriperne ut av landet. Goguryeostyrkene vant slaget og vant tilbake alt tapt land¨tidligere tapt til Wei. Dette bekreftes ikke i kinesiske kilder. Hiroshi Ikeuchi peker på flere feil: forfatteren av dette avsnittet i "Samguk Sagi" så på regionen Namokjeo (Sørokjeo) og Lelang som identiske, selv om de i virkeligheten lå på hver sin side av halvøya; samt at referansen til det østlige departement for Yu Yu og Mil U er en anakronisme, siden Goguryeo ikke delte landet inn i departementer før mot midten av Goguryeo-perioden, etter Dongcheons død. Ikeuchi mener "Samguk Sagi" beretninger om Wei-invasjonen er upålitelig. I 243 utnevnte han sin sønn, Yeonbul, som kronprins. Han angrep deretter et annet koreansk kongedømme, Silla, i 245 og inngikk en fredsavtale 248. Arvefølge. Dongcheon døde etter sykdom i 248. Hans grav er sagt å være i Sør-Pyongan nær Pyongyang i Nord-Korea. Det er sagt om han at han var så elsket at mange gikk i døden sammen med han. Goguryeo–Wei-krigene. Koreahalvøya ca år 204. Den røde stjerna i Goguryeo er stedet det den nye hovedstaden Hwando ble anlagt Goguryeo–Wei-krigene var en serie invasjoner gjennomført av det kinesiske Wei-dynastiet mot det koreanske kongedømmet Goguryeo fra 244 til 245. Invasjonene var en hevn for et raid utført av Goguryeo i 242, og ødela Goguryeos hovedstad Hwando, sendte kongen på flukt og brøt tributtforholdet mellom Goguryeo og andre stammer og mikrostater som la grunnlaget for mye av Goguryeos økonomi. Selv om kongenmotstod angrepet og etablerte seg i en ny hovedstad førte krigen til at Goguryeos innflytelse ble så sterkt svekket de neste 50 åra at kinesiske historiske kilder ikke nevner staten i den perioden. På den tiden Goguryeo på ny nevnes i kinesiske kilder, hadde staten utviklet seg til en mektigere enhet, og historikere mener Wei-invasjonene var et tidsskille i landets historie. I tillegg inkluderte krigens andre felttog den dypeste invasjonen i Mandsjuria som en kinesisk hær hadde gjennomført på den tiden og var et medvirkende bidrag for de første beskrivelsene av folket som bebodde området. Mangala. I joytishisk astrologi er Mangala (Devanagari: मंगल,) navnet for Mars, den røde planeten. Mars kalles også Angaraka ('en som er rød av farge') eller Bhauma ('sønn av Bhumi') i sanskrit. Han er krigsguden og lever i sølibat. Han betraktes som sønn av Prithvi eller Bhumi, gudinnen av jorden. Han er eier av stjernetegnene Væren og Skorpionen, og en lærer av okkult vitenskap (Ruchaka Mahapurusha Yoga). China Today. "China Today" (kinesisk: 《今日中国》, pinyin: "Jīnrì Zhōngguó") er et tidssktift som utgis på flere fremmedspråk i Beijing i Folkerepublikken Kina. Det ble grunnlagt i 1951 som "China Reconstructs" (《中国建设》, "Zhōngguó jiànshè") på oppfordring av Zhou Enlai av Soong Ching-ling, Israel Epstein og Chen Hansheng. Tidsskriftet utkommer på kinesisk, engelsk, tyskm fransk, spansk, arabisk og tyrkisk. Bṛhaspati. Bṛhaspati (, «herre over bønn eller hengivelse», ofte skrevet som Brihaspati eller Bruhaspati) også kjent som Brahmanaspati og Deva-guru (gudenes «guru»), er navnet på en vedisk guddom. Han anses som en personifisering av fromhet og religion og den øverste 'offer av bønner og offer til gudene' (sanskrit: Purohita), som holder forbønn på vegne av menneskeheten. Navagraha. "Graha" (fra) er en 'kosmisk påvirker' på de levende vesener av mor Bhumidevi (jorden). I hinduistisk astrologi, er Navagraha ("nine påvirkere") noen av disse store påvirkerene. Alle navagrahaene har relative bevegelser i forhold til bakgrunnen av fiksstjerner i Dyrekretsen. Dette inkluderer planetene: Mars, Merkur, Jupiter, Venus og Saturn, solen, månen så vel som posisjonene på himmelen, Rahu (nord eller stigende måneknute) og Ketu (sør eller synkende måneknute). Jungcheon av Goguryeo. Jungcheon av Goguryeo (født 224, død 270) var 12. konge i det koreanske kongedømmet Goguryeo. Jungcheon var sønn av kong Dongcheon og ble utpekt kronprins, deretter konge etter farens død i 248. Samme år forsøkte hans yngere brødre, Go Ye-mul, Go Sa-gu og andre å forråde Jungcheon, men ble oppdaget og henrettet. Han giftet seg med Lady Yeon, trolig fra regionen Yeonna-bu. I 251 fikk dronninga druknet kongens ektefelle Lady Gwanna i Gulehavet på grunn av sjalusi. I 255 utpekte Jungcheon sin sønn, (senere kong Seocheon) som arving til trona. I 259 invaderte Cao Wei-generalen Wei Chijie. Kongen sendte 5000 kavaleri for å kjempe mot styrkene i Yangmaek. Wei-hæren ble slått, over 8000 av den kinesiske hærstyrken ble drept. Kongen døde i 270 og ble begravd i Jungcheonji-won. Sinosfæren. I områdelingvistikk er sinosfæren () en gruppe av land og regioner som er bebodd av et flertall av kinesisk befolkning eller historisk sett ble påvirket av kinesisk kultur. Lingvisten James Matisoff innførte begrepet «sinosfære» i 1990 i kontrast til Indosfæren. Seocheon av Goguryeo. Seocheon av Goguryeo (født ?, død 292) var 13. konge i det koreanske kongedømmet Goguryeo. Han var andre sønn av kong Jungcheon. I 271 giftet han seg med Usu, datter av daesaja av Seo-bu. I 280 invaderte Sushen og kongen sendte sin yngere bror, Go Dal-ga for å møte angrepet. Dal-ga tok Dallo-seong og drepte hans leder, og flyttet deretter 600 Sushenfamilier til søndre Buyeo. Kong Seocheon gjorde Dal-ga til «prins av nasjonal fred» ("Anguk-gun") og gav han kontrollen over hæren, samt for områdene til Sushen og Yangmaek. I 286 startet Seocheons yngere brødre Go Il-u og Go So-bal et opprør, men det mislyktes og de ble begge drept. Kong Seocheon døde 292 etter 23 år på trona, og ble begravd i Seocheonwon, og fikk tempelnavnet «Seocheon». Bongsang av Goguryeo. Bongsang av Goguryeo (født ?, død 300) var 14. konge i det koreanske kongedømmet Goguryeo. Bongsang var eldste sønn av kong Seocheon. Fra hans ungdom ble det dagt om han at han var arrogant og og umoralsk, full av mistro og sjalusi. Så raskt han ble konge anglaget han sin populære onkel Go Dal-ga (prins An-guk) for forræderi og fikk han henrettet. "Samguk Sagi" skriver at hans voldelige handlinger førte til uro i befolkningen. I 293 invaderte Xianbei og dets leder Murong Hui. Bongsang flyktet til Sinseongfjellene. "Sohyeong" fra nord, Go No-ja ledet fem hundre kavaleri for å møte kongen, og fortsatte mot Xianbeifestningen der de slo ned xianbeierne. Kong Bongsang forfremmet Go No-ja til "daehyeong", en posisjon med femte rangering, noe som gav han landarealet Gongnim. Måneden etter fryktet kongen at hans yngere bror Go Dol-go konspirerte mot han, og tvang han til selvmord. Dol-gos sønn, den kommende kong Micheon flyktet og berget livet. I 296 invaderte Murong Hui på ny, men ble slått tilbake. Måneden etter ble avlingene ødelagt av frost og hagl, men kongen valgte å fortsette med å restaurere kongepalasset. Dette møtte sterke protester i befolkningen. Kong Bongsang hørte sjelden på sine ministre, det gjorde han heller ikke nå, eier heller til folkets klager. Det endte med at ministrene gjennomførte et statskupp i år 300. Bongsang begikk selvmord sammen med sine to sønner. Kongen ble gravlagt i Bongsan-won. Ministrene fant til slutt fram til den flyktede sønnen, og fikk han utnevnt til ny konge. Måneknute. Måneknutene er punktene hvor månens sti på himmelen krysser ekliptikken, solens sti på himmelen. Måneknuter er baneplanknutene til månen, det vil si punktene hvor banen til månen krysser ekliptikken. Den "oppstigende" knuten er der hvor månen krysser over til nord for ekliptikken, mens "nedstigende" knute er der hvor den krysser til sør. Formørkelser oppstår kun nær måneknutene: solformørkelser oppstår når månens passasje gjennom en knute sammenfaller med nymåne; måneformørkelser oppstår når passasjen sammenfaller med fullmånen. En måneformørkelse kan oppstå dersom det er en fullmåne innenfor 11° 38' (himmellengdegrad) av en knute, og en solformørkelse kan oppstå dersom det er en nymåne innenfor 17° 25' av en knute. Rahu. Rahu, hode av en demonslange ved British Museum Innen hinduistisk tradisjon er Rahu () et avkuttet hode av en asura som svelger solen eller månen og forårsaker formørkelser. I kunsten er han avbildet som en slange uten kromm som rir en vogn trukket av åtte sorte hester. Rahu er en av navagrahaen (ni planeter) i vedisk astrologi. Morten Lunde. Morten Lunde er en norsk musiker som tidligere var bassist i det norske boogierock-bandet Backstreet Girls, hvor han spilte fra 1999 til 2002. Han spiller nå i Cockroach Clan, The Young Fogertys (Creedence-cover-band) og The Mormones, hvor han også er vokalist. Ketu. Ketu (, IAST:) () er den nedstigende måneknuten. Det sies at 'Ketu' er legemet av Rahu etter at hodet til asura ble kuttet av av guden Vishnu. I hinduistisk mytologi refereres Ketu generelt til som en «skygge»-planet. Den antas å ha en enorm innvirkning på menneskelig liv og også hele skaperverket. I noen spesielle tilfeller hjelper den noen å oppnå høydepunktet av berømmelse. Ketu avbildes ofte med en perle eller stjerne på hodet som betget et mystisk lys. Astronomisk betegnet Ketu og Rahu krysningspunktet for stiene til solen og månen ettersom de beveger seg på himmelhvelvingen. Derfor kalles Rahu og Ketu henholdsvis den nordlige og sørlige måneknuten. Det at formørkelser oppstår når solen og månen er ved ett av disse punktene gir opphav til myten om demonslangen svelger solen og månen. MF «Lauvstad». MF «Lauvstad», er en norsk bilferje som trafikkerer strekket Volda-Lauvstad. Ferjen ble bygget i 2007 av Fiskerstrand Verft for Norled (Tide). Bagaces. Bagaces er en by og en kanton i provinsen Guanacaste i Costa Rica. Kantonen hadde 19 536 innbyggere i 2011, mens selve bydistriktet hadde 12 367 innbyggere. Kantonens areal er på 1273,49 km². Den har ikke kystlinje. Cañas (Costa Rica). Cañas er en by og en kanton øst i provinsen Guanacaste i Costa Rica. Kantonen hadde 26 201 innbyggere i 2011, mens selve bydistriktet hadde 20 816 innbyggere. Kantonens areal er på 682,20 km². Carrillo. Carrillo er en kanton i provinsen Guanacaste i Costa Rica. Kantonen hadde 37 122 innbyggere i 2011. Kantonens areal er på 577,54 km². Administrasjonssentrum er byen Filadelfia. Carrillo har kystlinje langs Stillehavet, som omfatter ei rekke populære turistmål, blant annet Playa Hermosa, Playa del Coco, Playa Panamá og Playa Ocotal, som alle ligger i Papagayogolfen. Kantonen er oppkalt etter tidligere president Braulio Carrillo Colina. Hojancha. Hojancha er en by og en kanton i provinsen Guanacaste i Costa Rica. Kantonen hadde 7 197 innbyggere i 2011, mens selve bydistriktet hadde 4 245 innbyggere. Kantonens areal er på 261,42 km². Kantonen befinner seg i sentrum av Nicoyahalvøya, og har ei kort kystlinje langs Stillehavet som omfatter strandstedet Puerto Carrillo. David Alaba. David Alaba (født 24. juni 1992 i Wien i Østerrike) er en østerriksk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben FC Bayern München. Moren hans er filippinsk, mens faren er fra Nigeria. Micheon av Goguryeo. Micheon av Goguryeo (født ?, død 331) var 15. konge i det koreanske kongedømmet Goguryeo. Bakgrunn. Micheon var barnebarn av Goguryeos 13. konge Seocheon og sønn av "gochuga" Go Dol-go, som ble drept av hans bror, den 14. kongen, Bongsang. Micheon levde i skjul som en tjener og salthandler, men ble utnevnt til konge etter at Bongsang ble kastet av hoffet. Historiene fra perioden da Micheon levde i skjul er nedskrevet i "Samguk Sagi". Det er sagt om han at han tjeneste hos en lokal leder, og måtte blant annet kaste stein i vannet om natta for at froskene skulle holde munn. Han klarte å flykte og møtte en salthandler. Kong Bongsang ble stadig mer upopulær, og hoffet under ledelse av statsminister Chang Jo-Ri, gjennomførte et kupp mot kongen, lette seg fram til Micheon og gjorde han til konge. Regjeringstid. Micheon bygde ut Goguryeos hær. Da det kinesiske Jin-dynastiet gikk oppløsning, benyttet han anledning til å utvide Goguryeos grenser til Liaodonghalvøya og andre kinesiske kommanderi. Hans første militære felttog kom i 302, da mot Xuantu-kommanderiet. Han annekterte Lelang-kommanderiet i 313 og Daifang-kommanderiet i 314 etter å ha angrepet Seoanpyeong (西安平; nær dagens Dandong) i Liaodong. Goguryeo møtte en utfordring i det stadig sterkere Xianbei, særlig i vest, og spesielt Murong Bus (慕容部) militære framstøt mot Liaodong. Micheon allierte seg med andre Xianbei-stater mot Murong Bu, men lyktes ikke i sitt motangrep. I 319 ble general Yeo Noja (여노자, 如奴子) tatt til fange av Murong Bu. Goguryeo og Murongbu angrep hverandre flere ganger, men uten at den ene eller andre fikk særlig overtak. Død og arv. Micheon døde og ble gravlagt i 331 ved Micheon-won. Tolv år senere, under kong Gogugwon, ble hans levninger gravd opp av tidlige Yan og brukt for å skaffe løsepenger. Gogugwon av Goguryeo. Gogugwon av Goguryeo (født ?, død 371) var 16. konge i det koreanske kongedømmet Goguryeo. Han var sønn av kong Micheon og Lady Ju. Han ble kalt for keiser Soyeol (Soyeol-je, 소열제, 昭烈帝) i den kinesiske historiske teksten Suishu, men det kan være en feilaktiv oversettelse av Weishu. På samme tid var Tuoba Yihuai keiser (烈帝) i Dai. Goguryeo ble ruinert og ødelagt av en ny invasjon fra Murong Xianbei. Hwando ble på ny ødelagt i 341 og Xianbei benyttet innbyggerne i Goguryeo som slaver. Puyŏ ble ødelagt av Xianbei i 346, og Koreahalvøya ble gjenstand for immigrasjon fra Xianbei. Han var konge i en periode da kongedømmet var relativt svakt. Han sendte tributt til Xianbei i tidlige Yan etter invasjonen av hovedstaden i 342, og holdt dronninga og kongelige konkubiner fanget, for å sikre tilbakeleveringen av levningene av kong Micheon. Hovedstaden ble midlertidig flyttet til Pyongyang. Som svar på at det sørlige kongedømmet Baekje ekspanderte, ledet Gogugwon et mislykket angrep i 369. Baekjes kong Geunchogo invaderte i 371 og Geunchogos sønn Geungusu drepte Gogugwon i kampene ved Pyongyangfestningen. Han ble gravlagt i Gogugwon. Sosurim av Goguryeo. Sosurim av Goguryeo (født ?, død 384) var 17. konge i det koreanske kongedømmet Goguryeo. Bakgrunn. Sosurim var eldste sønn av kong Gogugwon. Han hjalp faren med å styrke kongemakta. Den og nasjonen som helhet hadde blitt hardt rammet etter herjingene til senere Yan, som også grov opp graven til kong Micheon. Kongetid. Sosurim ble konge etter at faren, kong Gogugwon ble drept av Baekjes kong Geunchogo under hans angrep på Pyongyangfestningen. Han er ansett for å ha styrket sentraliseringen ved å etablere statlige religiøse institusjoner for å motvirke uenighet mellom stammene. I 372 mottok han buddhisme fra vandrende munker fra tidligere Qin og bygde templer for å huse dem. Senere samme år fikk han bygd den konfucianske institusjonen Taehak (태학, 太學) for å utdanne barn av adelsskapet. I 374, 375 og 376 angrep han Baekje og i 378 ble han angrepet av khitanerne. Han døde i 384 og ble gravlagt i skogen Sosurim. Arv. Det meste av kong Sosurims regjeringstid ble benyttet for å forsøke å holde kontroll med landet, og å styrke kongemakta. Han fikk ikke hevnet sin fars død, men etablerte grunnlaget for landets kommende kriger og erobringer. Gogugyang av Goguryeo. Gogugyang av Goguryeo (født ?, død 391) var 18. konge i det koreanske kongedømmet Goguryeo. Under Gogugyang begynte maktbalansen mellom de tre kongedømmene i Korea å endres, ettersom Goguryeo begynte å angripe Baekje og allierte seg med Silla. Bakgrunn. Han var sønn av landets 16. konge, Gogugwon, som ble drept av prins og kommende konge i Baekje, Geungusu. Gogugyang var yngere bror av den 17. kongen, Sosurim, og far til den 19. kongen, Gwanggaeto den store. Gogugyang ble konge fordi Sosurim ikke etterlot seg mannlige arvinger. Kongetid. I det andre året som konge sendte Gogukyang 40 000 soldater for å angripe staten Yan på Liaodonghalvøya. Goguryeos hær erobret Liaodong og Xuantu og tok over 10 000 fanger. I 386 ble prins Go Dam-deok, den senere Gwanggaeto den store, utnevnt til tronarving. Goguryeo angrep det koreanske kongedømmet Baekje lenger sør på Koreahalvøya i 386, 389 og 390. Våren 391 signerte Goguryeo en fredsavtale med kong Naemul av Silla, som lå sørøst på halvøya. I bytte fikk en Naemuls nevø, Kim Sil-seong som gissel. Død og arv. Han fortsatte statens innføring av konfucianismen og buddhismen som statlige religioner, satte opp et nasjonalt tempel og bygde opp et gammelt hellig sted. LaSexta. laSexta (spansk: for «den sjette») er den sjette TV-kanalen i Spania som dekker hele landet. Den er privateid og startet sendingene i 2006. "laSexta" sender blant annet "My Name Is Earl", "The Office", "Law & Order", "The Sopranos", "NCIS", "The King of Queens", "Entourage", "How I Met Your Mother", "Family Guy", "Futurama", "Bones", "30 Rock", "The Mentalist", "Eleventh Hour", "Prison Break" og "The Walking Dead". Pat Diamond. Pat Diamond er en irsk vokalist som var medlem av det norske boogierock-bandet Backstreet Girls fra 1994 til 1995. Historie Backstreet Girls. BSG var i ferd med å slippe sitt sjette studioalbum, denne gangen med en ny mann på vokal. Bandet hadde plassert en annonse i NME og holdt en audition i London. Mange rare folk dukket opp, men en mann, Pat Diamond, virket helt suveren. Han kunne alt av The Faces og AC/DC, og passet perfekt inn i bandet. Med Ire Pat Diamond (på Vokal), spillte BSG inn albumet Don't Fake It Too Long i 1994. Han ble raskt bandets nye frontmann, og bandet fortsatte å leve myten om "sex, drugs and rock'n'roll". Albumet ble på forhånd omtalt som det beste "rock'n'roll" album noensinne produsert i Norge. Fansen kunne nesten ikke vente på utgivelsen. Historien viste seg annerledes. Diamond fikk trøbbel med norske myndigheter. Han ble kastet ut av landet, på grunn av mangel på skikkelige innvandrings papirer. Han kom tilbake noen få uker etterpå. Nå som Hare Krishna, eller mer som «Harry» Krishna, med sitt barberte hode og sprø ideer. Bandet hadde hele tiden opplevde ham som aggressiv, ustabil og ganske jævla full av seg selv. Nå var han «klin gæærn», og ble på nytt kastet ut av landet. Denne gang ble han også kastet ut av bandet. Siden da har ingen verken sett eller hørt noe fra ham igjen. Dessverre skjedde også det samme med albumet. Helt til 2008 når det ble utgitt på LP av Hit me records. Liste over São Tomé og Príncipes statsoverhoder. Dette er ei liste over São Tomé og Príncipes statsoverhoder siden landet blei uavhengig fra Portugal 12. juli 1975. 24 Nights. "24 Nights" er et konsertalbum av Eric Clapton, spilt inn i Royal Albert Hall i London mellom 1990 og 1991. Det ble gitt ut 8. oktober 1991. Albumet er en «best of»-samling av 42 konserter Eric Clapton gjorde i Royal Albert Hall i løpet av de to årene. Clapton satte ny rekord da han spilte 24 kvelder i Royal Albert Hall mellom 5. februar og 9. mars 1991 etter at han hadde spilt 18 kvelder der i 1990. Clapton var visstnok ikke fornøyd med konsertopptakene fra 1990 og utsatte platen til etter han hadde spilt de «24 kveldene» i 1991. Disse konsertene ble spilt med fire forskjellige instrumentformasjonar, "4-mannsband", "blues", "9-mannsband" og "orkesterkvelder", sistnevnte med National Philharmonic Orchestra dirigert av Michael Kamen. Österdalälven. Österdalälven er ei elv i Dalarna i Sverige. Den er rundt 300 km lang og har to tilløpselver; Storån og Sörälven, som renner sammen ved byen Idre og danner Österdalälven. Derfra renner elva mot sørøst gjennom kommunene Älvdalen, Mora, Leksand og Gagnef, til den ved Djurås løper sammen med Västerdalälven og danner Dalälven - Sveriges tredje største elv. Österdalälven er utbygget til kraftproduksjon, og det største kraftverket langs elva er Trängslet. Elva renner også gjennom Siljan, Sveriges sjette største innsjø. Cayma (distrikt). Cayma er et distrikt i provinsen Arequipa i regionen Arequipa i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 040103 og hovedstaden er Cayma. Västerdalälven. Västerdalälven er ei elv i Dalarna. Den er 315 km lang, medregnet tilløpselver. Västerdalälven dannes ved samløpet av Görälven og Fuluälven, og renner ved Djurås sammen med Österdalälven og danner Dalälven, Sveriges tredje største elv. I tidligere tider var det lokale navnet på elva «Ljuran», som kommer av et gammelt ord med betydningen «brei». Västerdalälvens største sideelv er Vanån. Jangsu av Goguryeo. Jangsu av Goguryeo (født 394, død 491) var 20. konge i det koreanske kongedømmet Goguryeo. Jangsu var eldste sønn av Gwanggaeto den store, og regjerte på en tid da Goguryeo var på høyden av sin makt, som bygde på farens territorielle ekspansjon. Hans posthume navn betyr «langt liv». Tidlig periode. Goguryeo på høyden av sin territorielle ekspansjon i 476. Jangsu brukte det meste av tiden til å begynne med å stabilisere riket som så raskt hadde ekspandert som en følge av farens erobringer. Jangsu hadde fått bygd en fantastisk grav for sin far, sammen med en fire meter høy gravstein (Gwanggaetosøyla fra 414) der farens erobringer ble inngravert. Gravsteinen og gravstedet var så stort at 330 mennesker var engasjert på fulltid for ta vare på graven. Jangsu hadde engasjert mennene fra ulike regioner av landet og med ulik stammebakgrunn for å vokte og holde rent. Dette skulle demonstrere den raske konsolideringen av riket og kongens makt. I 427 flyttet han hovedstaden fra Gungnaefestningen til Pyeongyang (dagens Ji'an ved den kinesisk-koreanske grensa). Flere årsaker lå bak, dels for å forberede seg til offensiven mot Baekje og Silla i sør, dels for å etablere en større og prektigere hovedstad mer passende for det nye og større riket. Etter å ha flyttet hovedstaden sørover, bestemte kong Jangsu seg for å fortsette i farens fotspor; å erobre land. Nordvestre felttog. Kina ble på denne tiden invadert av wu hu-folket og inndelt i sekstenkongerikene. Senere Yan som lå der Liaoningprovinsen ligger i dag, ble slått så grundig av Gwanggaeto den stores hær at hele riket kollapset i 408. Etter Senere Yans fall, dro den hankinesiske Murong-klanen fra Xianbei nordover og etablerte nordlige Yan. Men dette var ingen march for det nordlige Weidynasti (Xianbei) som samlet det meste av det nordlige Kina. Deretter begynte nordlige Yan å søke en allianse med Goguryeo, som var mektigere enn seg selv og som kunne kjempe mot nordlige Wei. I 436 kom kavaleri fra Goguryeo til nordlige Yan og drev tilbake soldatene fra Xianbei. Det tidlige Song-dynasti som var fiender med nordlige Wei, oppmuntret både nordlige Yan og Goguryeo som rivaliserende nasjoner av Wei. Planen om å så fiendskap lyktes ikke da Jangsu vendte seg mot dem og ødela nordlige Yan i 438. Han erobret hele regionen og holdt eks-kongen fanget. Songhoffet ble rasende og advarte kong Jangsu om at kongens død ville bety krig. Jangsu ignorerte advarselen og henrettet kongen. Song sendte en armé mot Goguryeo men ble enkelt slått tilbake. Freden hersket det kommende året etter at Jangsu sendte 800 hester som en gave til Songs keiser, som oppfordring til krig mot nordlige Wei, slik at Goguryeo kunne konsentrere seg om Baekje og Silla mens de to kinesiske statene kjempet mot hverandre. Jangsu oppmuntret Song til å invadere Wei i 459 etter å ha sendt en last med armbrøst, gull og sølv. Weiregjeringen ble opphisset da dette ble kjent, men måtte holde på freden med Goguryeo for å kunne forsvare seg mot Song og Rouran. Jangsu så fordelene ved å ha et avklart forhold til Wei med tanke på den kommende krigen mot Baekje, så de to rikene etablerte formelle forbindelser i 435. Ekspansjon sørover. I 472 sendte kong Gaero et brev til keiseren av nordlige Wei, der han skriver at han har problemer med å kommunisere med Wei på grunn av Goguryeos stadige invasjoner, og inviterte til en militær allianse mot Goguryeo. Kong Jangsu ventet på at en mulighet skulle åpne seg for en krig sørover på Koreahalvøya mot Baekje og Silla. Resultatet ble at Jangsu i all hemmelighet planla angrepet mot Baekje, som tross tapene mot Gwanggaeto den stores invasjoner holdt seg med en betydelig hær. For å forvirre Baekje sendte han buddhistmunken Dorim, som oppsøkte kong Gaeros hoff med det hemmelige målet å bidra til korrupsjon og forvirring før invasjonen. Kong Gaero likte Dorim, og spilte baduk med han hver dag, og kunne der også overtale Gaero til å bruke enorme summer på konstruksjonsprosjekter, heller enn på hæren. I 475 startet kong Jangsu sin fullskala invasjon fra land og sjø med tilsammen 30 000 soldater mot det nå ustabile Baekje. Dorim klarte med hell å skaffe seg informasjon om kongedømmet på forhånd, og for Gaero kom angrepet overraskende. Jangsu hadde alle fordelene og fortsatte mot Baekjes hovedstad Wiryeseong som enkelt ble erobret. Gaero ble tatt til fange og brakt til Achafestningen, der han ble drept av to Baekjeavhoppere til Goguryeo. Dorim unnslapp i live. Jangsu brant ned hovedstaden, sammen med flere andre byer som ble erobret. Baekje flyttet hovedstaden til Ungjin (dagens Gongju) for å holde kongedømmet i live. Krigen gav Goguryeo mer eller mindre kontroll over elvedalen som Hanelva renner igjennom, Baekjes gamle kjerneland. Elvedagen var viktig både kommersielt og for å ha den militære makta over Koreahalvøya. Baekjes sterke posisjon de siste 500 årene skyldes nettopp kontrollen over denne elvedalen. Etter å ha avsluttet felttoget i Baekje, vendte nå kongens oppmerksomhet seg mot kongedømmet Silla. Men først ble det gravert en minnestein som ble satt opp i dagens Chungju, som hyller han og hans far sine erobringer. Monumentet står ved den gamle grensa mellom de to sørlige kongedømmene og Goguryeo den dag i dag. Forholde til Kina og Rourans. I 479 sendte Jangsu en representant til Rouran for å etablere en forbindelse. Resultatet var at Khagan gav fra seg enorme territorium i dagens Mongolia. Etter å ha inngått fred med rouranerne, angrep Jangsu khitanerne, på den tiden en gren av Xianbeiføderasjonen. Etter khitanernes overgivelse til Goguryeo, sendte Jangsu gaver til både nordlige Wei og det sørlige Qi-dynasti, som erobret over halve Kina etter å ha kastet Song-Kina i 479. Både Qi og Wei forsøkte å knytte tettere bånd med Goguryeo. Weis keisere behandlet Goguryeos utsendinger som om de var likeverdige kinesiske utsendinger. Men kong Jangsu beholdt sitt gode forhold til Qi, noe som ikke falt i god jord hos keiser Wei Xiaowendi i nordre Wei. Til slutt gav keiseren ordre om å kidnappe delegaten fra Goguryeo før han nådde Qi sin hovedstad. Jangsu sendte en ny delegat til Qi, og nordre Wei kunne ikke hindre Jangsu fra å overlate det sørlige dynastiet til å angripe. Samtidig som han kommuniserte med begge de kinesiske rikene plyndret han japanske gaver til de sørlige dynastiene. Så vel som kong Gaero, som sendte brev til Wei der han bad om soldater, klaget også monarkene i Silla, Gaya og Japan over Goguryeos raskt økende makt i Øst-Asia, en makt som nå innebar kontroll over flere staters utenrikspolitiske forbindelser i regionen. a>, dit Jangsu hadde flyttet hovedstaden i 427. Død og arv. Kong Jangsu døde 491, 97 år gammel. Hans tempelnavn betyr «langt liv» på hanja. Under Jangsu var Goguryeo på høyden av sin makt, og strakk seg fra Mongolia til Chungju. Sammen med sin far, Gwanggaeto den store refereres han av og til som kong Jangsu den store. Characato (distrikt). Characato er et distrikt i provinsen Arequipa i regionen Arequipa i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 040105 og hovedstaden er Characato. Munjamyeong av Goguryeo. Munjamyeong av Goguryeo (født ?, død 519) var 21. konge av det koreanske kongedømmet Goguryeo. Han var barnebarn av kong Jangsu. Munjas far, Gochudaega Joda (고추대가 조다, 古鄒大加 助多), var utpekt som tronarving av kong Jangsu, men døde før han kunne bekle embedet. Munja overtok kongekrona i 491. Goguryeo hadde flyttet hovedstaden fra dagens Ji'an langs den øvre delen av Yaluelva til P'yongyang lengere sør. Dette kom samtidig med økt rivalisering og aggressivitet overfor de andre to koreanske kongedømmene på Koreahalvøya, Silla i sørøst og Baekje i sørvest. Munja opprettholdt tette forbindelser med de kinesiske rikene etter Han-Kinas fall, særlig det nordlige Weidynasti, dit han sendte månedlig tributt, men også det sørlige Qi-dynasti og Liang-dynastiet, i motytelse fikk han ulike titler. "Samguk Sagi" skriver at restene av det koreanske kongedømmet Buyeo overgav seg til Goguryeo i 494 etter å ha tapt mot malgalene. Tidlig på 500-tallet begynte Goguryeo å føle det samlede presset fra malgalene, Silla og Baekje. I 498 fikk han konstruert buddhisttempelet Geumgangsa. Anjang av Goguryeo. Anjang av Goguryeo (født ?, død 531) var 22. konge i det koreanske kongedømmet Goguryeo. Bakgrunn. Go Heung-an var eldste sønn av kong Munjamyeong. Under Anjang beholdt Goguryeo nære forbindelser med det nordlige Weidynasti og Liang-dynastiet med gjevnlige tributtforsendelser for å balansere mot det voldelige forholdet til de sørlige koreanske kongedømmene Baekje og Silla. Han angrep Baekje i 523 og 529. Arv. Anjang døde uten arvinger i 531, og ble etterfulgt av sin yngere bror, Anwon. Chiguata (distrikt). Chiguata er et distrikt i provinsen Arequipa i regionen Arequipa i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 040106 og hovedstaden er Chiguata. John Malecela. John Samuel Malecela (født 19. april 1934) er en tanzaniansk politiker som var femte visepresident og sjette statsminister samtidig fra 1990 til 1994, under president Ali Hassan Mwinyi. Han var nestleder for regjeringspartiet Chama cha Mapinduzi (CCM) fra 1995 til 2007, og er fortsatt medlem av partiets sentralkomite. Han var permanent representant i FN for Tanzania fra 1964 til 1966, og var Tanzanias ambassadør til Etiopia og OAU i 1967. Fra 1972 til 1973 var han Tanzanias utenriksminister. Malecela har utdannelse innen handelsvirksomhet fra University of Bombay og University of Cambridge, og mottok i 1977 et æresdoktorat fra University of Texas. Anwon av Goguryeo. Anwon av Goguryeo (født ?, død 545) var 23. konge i det koreanske kongedømmet Goguryeo. Anwon var yngere bror av kong Anjang, og det er sagt om han at han både var høy og vis. Han overtok kongeembedet fordi Anjang døde uten arvinger. Han var foreslått av keiser Gaozu av Liang. Etter tre måneder sendte weikeiseren han flere titler og gaver. De to koreanske kongedømmene Baekje og Silla hadde etablert en allianse som svar på Goguryeo trussel, noe som førte til en balansert fred. Den eneste konflikten under Anwons regjeringstid skjedde i 540, da Baekje beleiret Usangfestningen. Men Anwon sendte 5 000 kavalerister som drev angriperne vekk. Goguryeo ble plaget av flere naturkatastrofer under Anwon, oversvømmelser, jordskjelv orkaner og epidemier, tørke og grashoppesvermer. Anwons første dronning fødte ingen barn. Så etter tre år på trona utpekte han den første sønnen til sin andre kone, til kronprins (prins Pyeongseong, senere kong Yangwon). I Anwons siste år som konge oppstod det en maktkamp mellom hans andre og tredje kone om hvilken sønn som skulle bli kronprins. Aristokratiet delte seg i to leire, og det kom til et voldelig oppgjør der kongen trolig ble drept. Dette svekket kongemakten og Goguryeo. Anwon fikk det posthumne navnet "Anwŏn". Jacobo Hunter (distrikt). Jacobo Hunter er et distrikt i provinsen Arequipa i regionen Arequipa i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 040107 og hovedstaden er Jacobo Hunter. Distriktet ble opprettet den 2. juni 1990. Yangwon av Goguryeo. Yangwon av Goguryeo (født ?, død 559) var 24. konge i det koreanske kongedømmet Goguryeo. Han var eldste sønn av kong Anwon. Under Yangwon svekket Goguryeo stillingen, og ble tvunget til å ta vanskelige valg for å hindre utenlandske invasjoner, som til slutt førte til at Seoul gikk tapt til en allianse bestående av de andre to koreanske kongedømmene, Baekje og Silla. Bakgrunn. Yangwon ble konge etter en intern maktkamp i hoffet, mellom kong Anwons andre og tredje kone, som begge ville være mor til den kommende kongen. Etter et blodig oppgjør, der kongen trolig ble drept, vant Yangwons støttespillere. I 547 forbredte kongen seg på krig og gjenoppbygde Baegamfestningen og reparerte Sinfestningen. I 548 sendte han 6 000 soldater mot Baekje og Doksanfestningen, men sillageneralen Ju Jin kom til med en unnsetningsarme og Goguryeos angrep ble slått tilbake. I 550 invaderte Baekje og erobret Dosalfestningen. Goguryeo slo tilbake mot Baekjes festning i Geumhyeon. Silla utnyttet muligheten til å erobre to Goguryeofestninger. I 551 invaderte göktürkene fra Sentral-Asia og beleiret Sinfestningen. Den klarte de ikke å ta og de gikk videre til Baegamfestningen. Kong Yangwon sendte general Go Heul og 10 000 soldater for å slå tilbake og drepte og fanget 1 000 av fienden. Samme år invaderte Silla og erobret ti distrikter i dagens Seoul. I 552 ble Janganfestningen bygd, og i 554 angrep Yangwons styrker Ungcheonfestningen i Baekje, uten å lykkes. I 557 utpekte Yangwon prins Go Yang-seong som tronarving. Senere samme år gjorde kommandant Gan Juri i Hwandofestningen opprør, men dette ble slått ned og opprørslederen henrettet. Paucarpata (distrikt). Paucarpata er et distrikt i provinsen Arequipa i regionen Arequipa i Peru. Distriktet grenser til distriktet Mariano Melgar i nord, til distriktet Chiguata i øst, til distriktet Sabandía i sør og til distriktet José Luis Bustamante y Rivero i vest. Distriktets nasjonale statistikkode er 040112 og hovedstaden er Paucarpata. Cleopa Msuya. Cleopa David Msuya (født 4. november 1931) er en tanzaniansk politiker som har vært Tanzanias statsminister to ganger og Tanzanias visepresident én gang. Msuya studerte ved Makerere universitet i dagens Uganda fra 1952 til 1955, og jobba med sosial utvikling på landsbygda fra 1956 til 1964. Fra 1972 til 1975 var han finansminister i Tanzania, og blei industriminister i 1975. Etter å ha vært dette i fem år fikk han sin første statsministerperiode, fra 1980 til 1983, under Julius Nyerere, Tanzanias første president. Etter dette blei han finansminister igjen, noe han var fram til 1990, da han blei industri- og handelsminister. I desember 1994 blei Msuya statsminister for andre gang, og var samtidig Tanzanias visepresident, fram til november 1995. Han pensjonerte seg i 2000. Pocsi (distrikt). Pocsi er et distrikt i provinsen Arequipa i regionen Arequipa i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 040113 og hovedstaden er Pocsi. Pyeongwon av Goguryeo. Pyeongwon av Goguryeo (født ?, død 590) var 25. konge i det koreanske kongedømmet Goguryeo. Han var eldste sønn av kong Yangwon, og kildene sier at han var modig og flink til å ri og bruke bue. Aristokratiet hadde på denne tiden overtatt mye av kongemakta. Pyeongwon oppmuntret til utvikling av landbruket og reduserte den kongelige bespisningen. Han beholdt det spente men fredelige forholdet til göktürkene og de ulike kinesiske dynastiene, men med en kortvarig kamp mot nordlige Zhou på Liaodonghalvøya i 577. Han sendte gjevnlig tributt til Chen-dynastiet, nordlige Qi, nordlige Zhou og Sui-dynastiet. Etter at Sui hadde forent Kina, forbredte kong Pyeongwon seg for krig. Den sørlige grensa med de to andre koreanske statene var relativt fredelig etter at Silla-Baekje alliansen falt sammen. I 586 flyttet han hovedstaden til Chang’anfestningen. I 590 fikk kongen nyheten om at Chen hadde falt. For å sikre forsvaret beordret han at trening av soldater. Yeongyang av Goguryeo. Yeongyang av Goguryeo (født ?, død 618) var 26. konge i det koreanske kongedømmet Goguryeo. Han var eldste sønn av kong Pyeongwon. Under Yeongyang motstod han en rekke invasjonsforsøk fra det kinesiske Sui-dynastiet mellom 598 til 614, kjent som Goguryeo–Sui-krigene. Han slo tilbake fire angrep fra keiser Wen og keiser Yang, inkludert det store angrepet i 612, der mer enn en million kinesiske soldater angrep Goguryeo. Yeongyang var konge mens de tre koreanske kongedømmene kjempet om makta på Koreahalvøya, foruten Goguryeo, Baekje og Silla. I tillegg kom den kinesiske samlingen under Sui-dynastiet og kinesernes økte ønske om makt og innflytelse. Til å begynne med var forholdet til Sui rolig og ble bekreftet som som Goguryeos konge med tilhørende titler. Kongen styrket forholdet til khitanerne og mohefolket i nord. Han forbredet seg som sin far på krig mot Kina. I 598 hadde Sui-keiseren fått nok av ansamlingen av Goguryeosoldater på Liaodonghalvøya, området ble gjort krav på at Sui. Dette og Suis geopolititiske ambusjoner om å gjenskapeHan-dynastiets makt og innflytelse førte til at keiser Wen invaderte Goguryeo med 300 000 soldater i 598. Sykdom og uvær som hindret invasjonen fra havet førte til at angrepet ble mislykket. I 607 oppdaget keiser Yang at Goguryeo hadde kontakt med göktürkene og Qiren Khan som Sui anså somen mulig vasallstat. Dette overbeviste Yang om å angripe på nytt, denne gang med 1 133 800 soldater over land og sjø i 612. Goguryeo slo tilbake angrepet, særlig i slaget ved Salsu ledet av general Eulji Mundeok. I 613 og 614 beordret keiseren nye angrep uten at de førte fram. Etter at Yeongyang ikke overgav seg ved å møte i Suis hoff, ble et nytt angrep planlagt. Men dette ble ikke noe av fordi Sui-dynastiet falt i 618. Senere samme år døde kongen som ble etterfulgt av sin halvbror, Go Geon-mu. Goguryeo angrep på sin side både Baekje og Silla i et forsøk på å gjenerobre Seoulregionen. Silla som ble angrepet av både Goguryeo og sin tidligere allierte Baekje bad Sui om assistanse. Silla allierte seg de nye kinesiske dynastiet, Tang, en allianse som skulle forene Koreahalvøya i 668. Yeongyang beordret fullfjringen av den historiske teksten "Sinjip" (신집, 新集), men den har ikke overlevd. Yeongnyu av Goguryeo. Yeongnyu av Goguryeo (født ?, død 642) var 27. konge i det koreanske kongedømmet Goguryeo. Bakgrunn. Han var yngere halvbror av den 26. kongen Yeongyang, og sønn av den 25. kongen Pyeongwon. Kongetid. I Kina hadde Sui-dynastiet blitt erstattet med Tang-dynastiet i 618. Goguryeo arbeidet med å slikke sårene etter Goguryeo–Sui-krigene og den nye Tang-keiseren arbeidet fremdeles med å samle det nye riket. Verken Goguryeo eller Tang kunne gå til krig, og valgte istedet å utveksle diplomater, og etter forespørsel fra Tang fanger i 622. I 624 presenterte Tang taoisme for Goguryeos hoff, som sendte lærde året etter for å studere taoisme og buddhismen. Tang gjenvant styrken og i 631 ble det sendt en liten militær styrke for å ødelegge et monument over Goguryeos seire over Sui. Goguryeo svarte ved å bygge Cheolli Jangseong, en defensiv mur langs sin vestlige grense. Prosjektet tok 16 år, og ble innledet i 631 under overoppsyn av Yeon Gaesomun. Goguryeo fortsatte sine angrep for å gjenvinne tapt land rundt Seoul, nå holdt av kongedømmet Silla. Men Silla svarte med å erobre Nangbifestningen 629 under ledelse av Kim Yu-sin. Goguryeos fall. Yeongnyu og noen ledende embedsmenn planla å drepe noen av de mest innflytelsesrike offiserene. Først skulle en drepe Yeon Gaesomun, som av hadde en makt på linje med kongens. Plottet ble oppdaget, og Yeongnyu ble drept i 642. Yeon Gaesomun utnevnte Yeongnyus nevø, Bojang som ny konge. Tanganyikaterritoriet. Tanganyikaterritoriet var en britisk koloni mellom 1919 og 1961. Før slutten av første verdenskrig var området del av den tyske kolonien Tysk Østafrika. Etter at krigen brøt ut invaderte britene Tysk Østafrika, men klarte ikke å slå den tyske hæren. Den tyske lederen i Øst-Afrika, Paul Emil von Lettow-Vorbeck, overga seg ikke før Det tyske riket hadde kollapsa. Etter dette ga Folkeforbundet kontrollen over området til Storbritannia, som kalte deres del av det tidligere tyske området Tanganyika. Storbritannia holdt Tanganyika som et mandatområde fram til slutten av andre verdenskrig, da det ble holdt som et FN-protektorat. I 1961 fikk Tanganyikaterritoriet uavhengighet fra Storbritannia, som samvelderiket Tanganyika. Året etter blei det en republikk, men var fortsatt med i Samveldet av nasjoner. Tanganyika utgjør i dag fastlandsdelen av staten Tanzania. Historie. Navnet «Tanganyika» (av Tanganyikasjøen) kommer fra swahiliorda ' «seil» og ' «ubebodd slette» eller «villmark». Det kan enklest forstås som en beskrivelse av Tanganyikasjøen – «seil i villmarka». Etter at Tyskland tapte første verdenskrig i 1918 blei Tysk Østafrika delt opp mellom vinnerpartene, og det største området blei gitt til Storbritannia (med unntak av Rwanda og Burundi, som gikk til Belgia, og Kiongatriangelet, som gikk til Portugisisk Mosambik. Området trengte nytt navn, og britene kalte hele sin del av Tysk Østafrika for Tanganyika. I 1927 gikk Tanganyika inn i tollunion og postunion med Kenya og Uganda. Samarbeid mellom disse områdene utvida seg på flere områder, og førte til at Den østafrikanske høykommisjonen (1948–1961) og East African Common Services Organisation (1961–1967) blei oppretta, som var forløpere for Det østafrikanske fellesskap. Landet holdt sitt første valg i 1958 og 1959. Året etter fikk det indre selvstyre, og nye valg ble avholdt. Begge valgene blei vunnet av Tanganyika African National Union, som førte landet til selvstendighet i 1961. Året etter blei et presidentvalg avholdt, som resulterte i at TANUs leder Julius Nyerere blei landets første president. Tiempo Transcurrido. "Tiempo Transcurrido" er det meksikanske bandet Café Tacvbas første samlealbum. Det ble gitt ut som CD 21. august 2001, og inneholder låter fra gruppas fire første studioalbum. Albumet er også gitt ut som DVD, med musikkvideoene til låtene. Olle Hillborg. Olle Hillborg er en svensk musiker som var vokalist i det norske boogierock-bandet Backstreet Girls fra 1991 til 1993. Han deltok på 2 utgivelser med bandet, Studioalbumet Let's Have It i 92 og Live albumet Get Yer Yo-Yo's Out! The Backstreet Girls Live i 93. Det ble også utgitt 2 cd-singler til Let's Have It albumet, Any Minute Now og Walking. Han er nå vokalist i det svenske rockebandet Glorious Bankrobbers, som han var med å starte i 1983. Olle har spilt både gitar og bassgitar i tidligere band. Diego Torres. Diego Antonio Caccia Torres (født 9. mars 1971 i Buenos Aires), best kjent som Diego Torres, er en argentinsk sanger, låtskriver og skuespiller. Han har vært nominert til to Grammy-priser. Han er sønn av den kjente artisten Lolita Torres. Andrés Calamaro. Andrés Calamaro (født 22. august 1961 i Buenos Aires) er en argentinsk musiker og låtskriver. Han var med i gruppa Los Abuelos de la Nada, og deretter Los Rodríguez, som gjorde stor suksess på 1990-tallet. Han gikk deretter solo, og har blitt et av de største ikonene innen argentinsk rock, med over 1,3 millioner solgte album. Nosphistia zonara. "Nosphistia zonara" er en sommerfugl som hører til familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste arten i sin slekt. Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 40 millimeter), svært kraftig, smalvinget smyger. Med sin kraftige kropp kan arter minne om en svermer (Sphingidae), men antennene viser at dette er en smyger. Thorax er stripet i svart og hvitt, bakkroppen er svart med hvite tverrflekker. Vingene er svarte med hvite og metallisk lysgrønne tverrbånd. Utbredelse. Arten er utbredt i Sør-Amerika, der den er kjent fra Colombia, Brasil, Ecuador og Peru. Creonpyge creon. "Creonpyge creon" er en sommerfugl som hører til familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste arten i sin slekt. Utseende. En ganske stor (vingespenn ca. 50 millimeter) smyger. Vingene er metallisk blå bortsett fra en rødoransje flekk ved bakvingens bakhjørne, kroppen er svart med en viss metallisk glans. Larven er svart med en rad av gule eller oransje flekker på hver side av ryggen, kledt med lange, hvite hår. Også puppen er påfallende hårete, som vanlig for Pyrrhopygini. Levevis. Arten finnes i litt høytliggende skoger, mellom 1000-2500 meter over havet. Larvene lever på busker og trær i slekten "Dendropanax" (familien Araliaceae). Utbredelse. Arten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, fra Costa Rica i nord til Colombia i sør. Cyanopyge sangaris. "Cyanopyge sangaris" er en sommerfugl som hører til familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste arten i sin slekt. Utseende. En ganske stor (vingespenn ca. 55 millimeter) og karftig smyger. Kroppen er ensfarget mørk. Vingene er mørkt grønnlig metalliske bortsett fra en rødoransje flekk ved bakhjørnet av bakvingen. Utbredelse. Arten er bare kjent fra Colombia, der den er funnet i ca. 1300 meters høyde. Microceris variicolor. "Microceris variicolor" er en sommerfugl som hører til familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste arten i sin slekt. Utseende. En kraftig, ganske fargerik smyger. Hodet og thorax er svarte med brunrøde tegninger, bakkroppen er svart med blå tverrstriper og en oransje hårkvast på halespissen. Vingene er svarte med gule og metallisk grønnlige tegninger. Utbredelse. Arten er utbredt i Brasil (Minas Gerais). Mysarbia sejanus. "Mysarbia sejanus" er en sommerfugl som hører til familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste arten i sin slekt. Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 40 millimeter), smalvinget, mørk smyger. Kroppen er svart med varierende, rosa flekker på hodet og bakkroppen, i alle fall bakkroppsspissen er rosa. Ofte er det kremgule flekker rett under vingefestene på thorax. Vingenes overside er ensfarget svart, undersiden er ofte mørkt, litt metallisk grønnlig, men med svarte vingeårer, Levevis. Arten elver i primær regnskog melom 200-1000 meter over havet. Larvenes næringsplante er ikke kjent. I likhet med mange andre tropiske sommerfugler kommer den gjerne ned til bakken for å drikke mineralrik væske. Utbredelse. Arten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Arbori. Arbori er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Kommunen er et lite befolket område med kun 65 innbyggere. Næringsdriften er basert på gårdsdrift og fiske. Kommunen ligger i de nordvestlige delene av Korsika, nord for Ajaccio. Argiusta-Moriccio. Argiusta-Moriccio er en innlandskommune i Corse-du-Sud på Korsika. Kommunen er et lite befolket område med kun 86 innbyggere. Næringsdriften er basert på gårdsdrift. Kommunen ligger i de sentrale delene av fjellområdene på Korsika, ikke langt unna Corte. Aeromachini. Aeromachini er en gruppe av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Små til middelsstore, brune eller oransje smygere. Levevis. De aller fleste har larver på gress eller andre enfrøbladete planter. Utbredelse. Denne gruppen hører alt overveiende hjemme i Sørøst-Asia, men noen arter i slekten "Ampittia" finnes også i Afrika. Arro. Arro er en innlandskommune i Corse-du-Sud på Korsika. Kommunen er et lite befolket område med kun 75 innbyggere. Næringsdriften er basert på gårdsdrift. Kommunen ligger i de vestlige delene av fjellområdene på Korsika, nord for Ajaccio. 3JS. 3JS er en nederlandsk popgruppe fra Volendam i Nederland. De representerte Nederland under Eurovision Song Contest 2011, og kom på 19. plass i 2. semifinale. Aullène. Aullène er en innlandskommune i Corse-du-Sud på Korsika. Kommunen er et lite befolket område med kun 180 innbyggere. Næringsdriften er basert på gårdsdrift. Kommunen ligger i de sørlige delene på Korsika. Omegabreen. Omegabreen er en isbre i den østre delen av Dronning Maud Land. Den renner ut i havet rett sør for Kapp Omega på Kronprins Olav Kyst. Breen ble undersøkt, kartlagt og navngitt av en japansk forskningsekspedisjon (JARE) 1957–59. Ochropyge ruficauda. "Ochropyge ruficauda" er en sommerfugl som hører til familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste arten i sin slekt. Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 50 millimeter), mørk smyger. Kroppen og vingene er svarte med en litt grønnlig glans. Frynsene langs vingenes ytterkant er skinnende hvite bortsett fra ved bakvingens bakhjørne der de er oransje. Utbredelse. Arten er utbredt i Sør-Amerika, der den er kjent fra det sørlige Brasil og nordlige Argentina. 45 av Kino. 45 er debutalbumet til det russiske rockebandet Kino fra 1982. Albumet ble spilt inn i studioet ANTROP, som hørte til Andrej Tropillo. Tsoj var en av få russiske musikere som våget seg ut på politiske temaer i musikken sin. I sangen Elektritsjka (som er det russiske navnet på metrotoga som kjører i undergrunnsbanane i Russland) handler teksten om en mann som ikke kommer seg av et tog, som tar ham til et sted han ikke ville dra til. Dette var en klar metafor for livet i Sovjetunionen, og det ble raskt nedlagt forbud for bandet om å spille sangen på konserter. Likevel gjorde det politiske budskapet sangen populær blant ungdommen fra antistats-bevegelsen, og Viktor Tsoj og Kino ble raskt idolene deres. Albumet inneholder stort sett akustiske sanger og viser, men på enkelte sanger, som «Elektritsjka», har de enkle trommemaskinrytmar. Tittelen på albumet skulle gjenspeile at lengden på albumet var 45 minutt, men CD-utgaven er iallefall kortere enn dette. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Viktor Tsoj. Medvirkende. 45 Protelbella alburna. "Protelbella alburna" er en sommerfugl som hører til familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste arten i sin slekt. Utseende. En ganske stor (vingespenn ca. 60 millimeter) smyger, svart med hvite og lysgrønne striper. Utbredelse. Arten er utbredt i Sør-Amerika, der den er kjent fra Brasil og Peru. Torghattbreen. Torghattbreen er en isbre i den østre delen av Dronning Maud Land. Den renner ut i havet rett vest for Disheia, om lag 90 kilometer vest for Carstensfjella. Breen ble undersøkt og kartlagt av japanske forskningsekspedisjoner (JARE) mellom 1957 og 1962 og navngitt Itime Hyôga ("Torgkonebreen"). Pseudocroniades machaon. "Pseudocroniades machaon" er en sommerfugl som hører til familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste arten i sin slekt. Utseende. En middelsstor, gul og svart smyger. Bakvingen har bølgete ytterkant og bakhjørnet trukket litt ut til en kort stjert. Kroppen og vingene er svarte med gulaktige striper, vingefrynsene er oransje ved bakvingens bakhjørne. Utbredelse. Arten er utbredt i Brasil. Jakob Pavels Friis. Jakob Pavels Friis (født 6. januar 1827 i Førde, død 1912) var en norsk geolog og direktør (bergmester). Sitt examen artium mottok han i 1844, og han var med en dansk-norsk ekspedisjon til Grønland 1851–1853. Han ble i 1861 overstiger ved Røros Kobberverk, der han fra 1871 til 1876 også var konstituert direktør. Fra 1876 var han verkets direktør, men direktørposten ble avviklet i 1888. Han etablerte så privat praksis i Kristiania der han også var medarbeider for Norges geologiske undersøkelse og var redaktør av Teknisk Tidsskrift. Norsk geologisk forening som ble etablert i 1905. Han var sønn av presten Søren Hjelm Friis. Jakob var bror til blant andre språkforskeren Jens Andreas Friis og politikeren Nicolai Friis (1815–1888). Han var gift med Johanne Henriette Berg (1850-1924). Blant deres barn finner man historikeren Jakob Johan Sigfrid Friis (1883–1956), som 461 Ocean Boulevard. "461 Ocean Boulevard" er det andre studioalbumet fra Eric Clapton som soloartist, gitt ut i juli 1974 på RSO etter suksess med «I Shot the Sheriff». Huset på plateomslaget er 461 Ocean Boulevard i Miami. I 2003 ble albumet rangert på 409. plass på listen til "Rolling Stone" over de 500 største albumene gjennom tidene. I 2004 ble det gitt ut en dobbel CD med "461 Ocean Boulevard" med ny digital lyd. Den andre disken inneholder et konsertopptak fra HMV Hammersmith Apollo (tidligere Hammersmith Odeon). Historie. Etter å ha blitt kvitt heroinmisbruket sitt, gav Eric Clapton en demotape til Carl Radle – tidligere bassist for Derek and the Dominos – med sanger spilt av Radle sammen med klaverspiller Dick Simms og trommeslager Jamie Oldaker. Manageren til Clapton, Robert Stigwood arrangerte det slik at Clapton kunne spille inn musikk i Criteria Studios i Miami, med Radle, Simms, Oldaker, og plateprodusent Tom Dowd. Stigwood betalte også for huset Clapton bodde i på adressen 461 Ocean Boulevard. Da Clapton startet innspillingen ved Criteria, ble Yvonne Elliman på korvokal og gitarist George Terry fulltidsmedlemmer av gruppen hans. På denne tiden spilte Terry albumet "Burnin'" av Bob Marley and the Wailers, og dette inspirerte han til å spille inn en utgave av «I Shot the Sheriff». I starten ønskte ikke Clapton å gi ut denne sangen på "461 Ocean Boulevard", men de andre i bandet overbeviste han om å ta den med. Sangen ble gitt ut som singel og ble den eneste førsteplassen Clapton fikk på den amerikanske singellista. Mottakelse. Stephen Thomas Erlewine fra Allmusic skildret albumet som fokusert og konsistent med estetikken til Eric Clapton. I "Blender" sin anmeldelse av albumet i 2004 (spesialutgaven) kaller Jon Pareles Eric Clapton-tiden med Cream for langt bedre enn Clapton på "461 Ocean Boulevard", fordi han mente det var noe anstrengt synging på "461 Ocean Boulevard." Pareles skildrer også versjonen til Clapton av «I Shot the Sheriff» som en kopi av det originale arrangement. Han hyllet sangen «Let It Grow», men kritiserte den for å være for lik «Stairway to Heaven». Robert Christgau kalte albumet ærlig og banebrytande for Clapton, men hyllet coversangene som de beste på albumet. Ken Emerson i "Rolling Stone" kalte gitarspillingen til Clapton lite merkverdig og kritiserer Clapton for å gjemme seg bak de andre musikerne, som utenom Jamie Oldaker, ikke var særlig gode. Emerson kritiserer også Clapton for å bruke dobro på albumet, men kaller «Let It Grow» et høydepunkt. Deluxe-utgaven. Alle sangene på den andre platen ble spilt inn 4. og 5. desember 1974 i Hammersmith Odeon i London. 4 Way Street. "4 Way Street" er det tredje albumet til Crosby, Stills & Nash, og det andre som Crosby, Stills, Nash & Young, samt det første konsertalbumet deres. Det ble opprinnelig gitt ut i 1971, solgte til gullplate og nådde toppen av albumlisten i USA. Innspillingene ble gjort på turneen deres året før, i The Fillmore East i New York, 2. til 7. juni 1970, The Chicago Auditorier i Chicago, 5. julen 1970 og The Forumer i Los Angeles, 26. til 28. juni 1970. Historie. Albumet inneholder sanger som tidligere var gitt ut på studioalbum, både av bandet og av de fire individuelle medlemmene. To sanger hver av Nash og Crosby var ennå ikke gitt ut offisielt da albumet kom: «Chicago», som like etter kom ut på Nash sitt "Songs for Beginners" og «Right Between the Eyes», «The Lee Shore» og den kontroversielle «Triad» av Crosby. Sistnevnte var spilt inn av Jefferson Airplane på deres "Crown of Creation" i 1968 og av The Byrds, men The Byrds sin utgave kom først ut som bonusspor på "The Notorious Byrd Brothers" i 1997. Da dette albumet ble spilt inn var det stor splid i gruppen, og kranglingen i garderobene ble materiale for rockelegendene, og ble til og med omtalt av Frank Zappa og the Mothers of Invention på platen deres "Fillmore East - June 1971". Kranglingen førte til at bandet ble oppløst kort tid etter turneen (og mange måneder før albumet kom ut). Det neste albumet til CSN (uten Young) kom først ut i 1977, "CSN". "4 Way Street" kom ut på CD i 1992. Den utvidete utgaven inneholder fire solosanger av hvert medlem. Young spilte en trio av sanger fra de to første soloalbumene sine, som en medley, Stills hadde med «Black Queen» fra det sjølvoppkalla debutalbumet, Crosby spilte «Laughing» fra hans debutalbum og Nash spilte «King Midas in Reverse», en singel av The Hollies fra 1967. Flere sanger fra turneen kom ut på Young sitt "The Archives Vol. 1 1963–1972", som kom i 2009. 4th Time Around. «4th Time Around» er en sang av Bob Dylan på albumet hans "Blonde on Blonde" fra 1966. Teksten skaper kontrast mellom det vanlige og det absurde og indikerer en ung romanse. Sangen er biter av en samtale mellom en mann og en kvinne, som ser ut til å være midt i en krangel. Teksten åpner med det som virker som høydepunktet i krangelen «When she said/ Don't waste your words, they're just lies/ I cried she was deaf». Melodien er en enkel folkemelodi som står i kontrast til de mer blues-rock-orienterte sangene som dominerer "Blonde on Blonde". «4th Time Around» har en viss likhet til The Beatles-sangen «Norwegian Wood», både melodisk og tekstmessig. «Norwegian Wood» ble reknet som et stort kunstnerisk sprang for John Lennon og en av de første sangene som viste at han var tydelig inspirert av Dylan. «4th Time Around» kan ha vært en leken hyllest eller en satirisk advarsel til Lennon. Andre utgaver. Andre artister som har spilt sangen er blant andre Abantis. "Abantis" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 40-55 millimeter), mer eller mindre brune smygere. Vingeårene er gjerne mørkere enn resten av vingen og står fram som mørke lengdestriper. Levevis. Disse smygerne finnes gjerne i skogkanter nær rennende vann. Larvene kan lever på en rekke ulike planter, i alle fall i familiene Annonaceae, Euphorbiaceae, Sapindaceae og Sterculiaceae. Utbredelse. Slekten er utbredt i tropisk Afrika. Azilone-Ampaza. Azilone-Ampaza er en innlandskommune i Corse-du-Sud på Korsika. Kommunen er et lite befolket område med kun 138 innbyggere. Næringsdriften er basert på gårdsdrift og vindyrking. Kommunen ligger i de sentrale delene av fjellområdene på Korsika, ikke langt unna Corte. Antiimperialistiska sånger. "Antiimperialistiska sånger" er et musikkalbum utgitt av De förenade FNL-grupperna i Sverige i juni 1970, på gruppenes plateselskap Befria Södern. Under Vietnam-krigen arbeidet de svenske FNL-gruppene for å utvikle støtten til FNL og Vietnam og styrke motstanden mot USA, som de mente førte en imperialistisk krig. Som en del av aktiviteten ble det startet sanggrupper som underholdt ved møter og demonstrasjoner. Dette skjedde blant annet i Stockholm og i Göteborg. På "Antiimperialistiske sånger" framstår gruppene under navnet "Freedom Singers", og framfører sanger skrevet av svenske FNL-aktivister. Spor 8 på albumet er den svenske versjonen av FNLs «nasjonalsang»: "Befria Södern" (på vietnamesisk "Giài phóng mién Nam"). Albumet ble på begynnelsen av 1970-tallet også spredt blant aktivister i de norske FNL-gruppene. Befria Södern. Befria Södern var et plateselskap i regi av De förenade FNL-grupperna i Sverige. Fra 1968 til 1975 utga selskapet sju «FNL-plater». Selskapet ga også ut en del trykt materiale. Under Vietnamkrigen arbeidet de svenske FNL-gruppene for å utvikle støtten til FNL og Vietnam og styrke motstanden mot USA, som de mente førte en imperialistisk krig. Som en del av aktiviteten ble det startet sanggrupper som underholdt ved møter og demonstrasjoner. De fleste av plateselskapets album er laget av sanggruppene fra de ulike FNL-gruppene rundt om i Sverige. Den første utgivelsene signert "Freedom Singers" ble hovedsakelig laget med utgangspunkt i aktivistmiljøet i Stockholm, den andre i Göteborg. Siden ble det etablert sanggrupper flere steder, ulike folk deltok og platene kun signert "FNL-grupperna". Plateselskapets navn er hentet fra tittelen på den svenske versjonen av FNLs «nasjonalsang»: "Befria Södern" (på vietnamesisk "Giài phóng mién Nam"). I Norge ble de svenske platene på 1970-tallet solgt i Oktoberbokhandlene og spredt blant norske Vietnam-aktivister i Solidaritetskomiteen for Vietnam. Azzana. Azzana er en innlandskommune i Corse-du-Sud på Korsika. Kommunen er et lite befolket område med kun 54 innbyggere. Næringsdriften er basert på gårdsdrift og vinprodusering. Kommunen ligger i de sentral-vestlige delene av fjellområdene på Korsika, ikke langt unna Ajaccio. 666 (album). 666 er det andre konsertalbumet fra den kanadiske musikkgruppen Billy Talent. Andrea Kvintett (album). "Andrea Kvintett" er et musikkalbum med Andrea Kvintett, utgitt i 2012. Dette er bandets debutalbum. Balogna. Balogna er en innlandskommune i Corse-du-Sud på Korsika. Kommunen er et lite befolket område med kun 86 innbyggere. Næringsdriften er basert på gårdsdrift og vinprodusering. Kommunen ligger i de nordvestlige delene av fjellområdene på Korsika, ikke langt unna Ajaccio. Winthrop Rockefeller. Winthrop Rockefeller (1. mai 1912 - 22. februar 1973) var en en amerikansk politiker og filantrop, som var den første republikanske guvernøren i Arkansas siden Rekonstruksjonen. Han var en tredje generasjons medlem av Rockefeller-familien. Salvatore Sirigu. Salvatore Sirigu (født 12. januar 1987 i Nuoro) er en italiensk fotballspiller som spiller målvakt for den franske klubben Paris Saint-Germain FC. Han har tidligere spilt for US Città di Palermo og på utlån hos klubbene US Cremonese og AC Ancona. Sirigu var også en del av Italias tropp under EM i fotball 2012 som tredjemålvakt bak Gianluigi Buffon og Morgan De Sanctis. Palermo. Sirigu startet sin fotballkarriere med ungdomsfotball hos Venezia. I 2005 meldte han overgang til US Città di Palermo, hvor han fikk sin førstelagsdebut i 2006/2007-sesongen i en Coppa Italia-kamp mot UC Sampdoria og en europeisk gruppespillkamp mot tyrkiske Fenerbahçe i 07. Den 12. juli 2007 ble Sirigu lånt ut til US Cremonese i Lega Pro Prima Divisione for å skaffe ham førstelagserfaring. I den påfølgende sesongen ble han lånt ut til AC Ancona i Serie B, hvor han var andrevalg og kun fikk med seg 15 seriekamper. Han returnerte til Palermo i forkant av 2010-sesongen, hvor han ble andrevalg bak klubbens nysignering Rubinho. Etter en lengre rekke med uheldige kamper for Rubinho fikk Sirigu tillit av trener og tidligere landslagsmålvakt Walter Zenga, og fikk dermed starte seriekampen mot SS Lazio den 27. september 2009. Kampen, som også var hans første offisielle kamp i Serie A, endte 1–1 hvorpå Sirigu ble kåret til kampens beste spiller. I den påfølgende kampen mot Juventus holdt han nullen, og ble foretrukket som førstelagsmålvakt for resten av sesongen, mens Rubinho i januar 2010 ble lånt ut til AS Livorno Calcio. Frem til sommeren 2011 spilte han 69 seriekamper for Palermo. Paris Saint-Germain. Den 28. juli 2011 ble det offentliggjort at Sirigu hadde blitt solgt til den franske klubben Paris Saint-Germain FC for 3,5 millioner euro. Her fikk han umiddelbart konkurranse om førstelagsplassen med den andre målvaktssigneringen Nicolas Douchez, men Sirigu ble ved sesongstart fortrukket fremfor Douchez av trener Carlo Ancelotti. Internasjonal karriere. Sirigu fikk sin landslagsdebut for i vennskapskampen mot den 10. august 2010 (0–1), som også var debuten til landslagstrener Cesare Prandelli. Han ble deretter tatt ut i den italienske troppen til EM i fotball 2012 i Polen og Ukraina av landslagstrener Prandelli. Bastelica. Bastelica ("korsikansk: Bastelicu") er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Kommunen er en av de største på Korsika i areal og har dessuten et av de høyeste punktene på Korsika, på over 2300 meter. Hovednæringsvirksomheten er skogbruk og jordbruk. det har vært bebyggelse i området i over 1000 år og gamlebyen har flere fredede severdigheter. Håvard Hamlandsø. Håvard Hamlandsø er en norsk fotballspiller som spiller for Steinkjer. Han spiller hovedsaklig midtstopper, men han kan bekle flere roller i forsvaret. Bastelicaccia. Bastelicaccia er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Kommunen er et noe større befolket med 3217 innbyggere. Næringsdriften er basert på gårdsdrift og fiske. Kommunen ligger i de vestlige delene av Korsika, nord for Ajaccio. Chaetocneme. "Chaetocneme" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 50 millimeter), brune til brunsvarte smygere med hvite eller gulaktige flekker eller tverrbånd. Levevis. Larvene kan finnes på en rekke ulike busker og trær. Utbredelse. Slekten har flest arter på Ny-Guinea, men også noen i Australia. Frøyhallen. Frøyhallen er en idrettshall som ligger på Kvernaland. Frøyland IL Innebandy spiller sine hjemmekamper her. Tidligere spilte Kverneland IBK sine elitekamper her. Belvédère-Campomoro. Belvédère-Campomoro er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Kommunen er et lite befolket område med kun 165 innbyggere. Næringsdriften er basert på fiske og turisme. Kommunen ligger i de vestlige på Korsika, sør for Ajaccio. Gjesdalhallen. Gjesdalhallen er en idrettshalle som ligger på Ålgård. Hallen har to innebandybaner. Den eldste banen har kunstdekke og den nyeste har parkett. Ålgård Innebandyklubb (Ålgård IBK) spiller sine hjemmekamper her. Till There Was You. «Till There Was You» er en sang som Meredith Willson skrev til musikalen "The Music Man" i 1957. Filmen av samme navn hadde premiere 19. juni 1962. Der blir sangen sunget av Shirley Jones, mens i musikalen var det Barbara Cook på vokal. Peggy Lee spilte inn sin versjon av «Till There Was You» 12. august 1959 i ga ut en versjon i mars 1961 som A-side singel i England. Arrangementet var ved Jack Marshall og produsent var Dave Cavanaugh. The Beatles' versjon. Paul McCartney likte veldig godt Peggy Lee's versjon og The Beatles hadde den på sitt repertoar i 1961/1962/1963/1964. 1. januar 1962 befant gruppen seg i Decca Studios i London hvor de hadde audition for Decca. En av sangene de spilte var «Till There Was You». Opptaket har havnet på bootlegs. Gruppen spilte inn tre tagninger av sangen i Abbey Road Studios 18. juli 1963. De ble misfornøyd med resultatet, og gjorde et nytt forsøk 30. juli 1963 med fem nye tagninger. Ringo Starr benyttet bongoer i stede for trommesett. Ellers benyttet George Harrison og John Lennon akustiske gitarer i forhold til innspillingen i Decca. Harrison spilte kun en gitarsolo i Abbey Road Studios, men i Decca bød han på to soli. Versjonen fra Abbey Road Studios ble først utgitt 22. november 1963 på gruppens andre britiske album "With The Beatles". I USA ble den først utgitt 20. januar 1964 på albumet "Meet The Beatles!". «Till There Was You» versjoner fremført i BBC Radio. Den siste av disse ble gitt ut i 1994 på "Live at the BBC" De resterende har havnet på bootlegs. 7-Tease. "7-Tease" er det tolvte studioalbumet av den skotske visesangeren Donovan. Det ble gitt ut i USA i november 1974 og i Storbritannia i januar 1975. Bakgrunn. Etter at "Essence to Essence" solgte svakt, gikk Donovan i studio igjen sent i 1974 med en annen produsent og nye sanger. Sangene var ment for et teaterstykke og varierte fra raske sanger til ballader som Donovan hadde blitt kjent for. Noen av sangene på "7-Tease" har tekstlinjer eller melodier fra tidligere Donovan-sanger. «The Voice of Protest» inneholder en linje om et skip som går «all on her starry way», direkte fra «The Voyage of the Moon» på "H.M.S. Donovan". Melodien på «How Silly» er nesten identisk til «A Funny Man» fra "H.M.S. Donovan". Siden "H.M.S. Donovan" solgte dårlig, kan det være at likhetene ikke ble lagt merke til av særlig mange. "7-Tease" gjorde det noe bedre enn forgjengeren i USA, men markerte likevel nedgangen i populariteten til Donovan. Jåttåhallen. Jåttåhallen består av en innebandybane og brukes som hjemmearena av Hinna Innebandyklubb. Hallen inneholder også en klatrevegg og et styrkerom. Jåtta videregående skole bruker Jåttåhallen på dagtid. Innebandy. Hinna Innebandyklubb har Jåttåhallen som hjemmearena. Bilia. Bilia er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Kommunen er et lite befolket område med kun 48 innbyggere. Næringsdriften er basert på landbruk, vin og turisme. Kommunen ligger i sørvest på Korsika, sør for Ajaccio. Klepphallen. Klepphallen er en idrettshall på Klepp. Hallen inneholder også en svømmehall. Klepp Innebandyklubb (Klepp IBK) bruker Klepphallen som sin hjemmearena. 7150 McKellar. 7150 McKellar er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget den 11. oktober 1929 av Clyde William Tombaugh fra Lowell Observatory i Flagstaff i Arizona. Bocognano. Belvédère-Campomoro er en innenlandskommune i Corse-du-Sud på Korsika. Kommunen er et befolket område med over 400 innbyggere. Næringsdriften er basert på jordbruk. Kommunen ligger midt på Korsika, ikke langt fra Corte. Kvernevikhallen. Kvernevikhallen består av en innebandybane og er hjemmearena for Sunde Innebandyklubb. Banen ligger plassert i Kvernevik i Stavanger og har kunstdekke. Innebandy. Sunde Innebandyklubb spiller hjemmekampene sine i Kvernevikhallen. Sunde Innebandyklubb leder maratontabellen i 1. divisjon i Rogaland. Lurahallen. Lurahallen er en idrettshall på Lura i Sandnes. Innebandy. Lura IL Innebandy spiller sine hjemmekamper i Lurahallen. Klubben deltar i 1. divisjon Rogaland. Calcatoggio. Calcatoggio er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Kommunen har 490 innbyggere. Næringsdriften er basert på fiske og turisme. Kommunen ligger i de vestlige på Korsika, nord for Ajaccio. Lyehallen. Lyehallen er en idrettshall som ligger på Lyefjell i Time kommune. Innebandy. Lye IL Innebandy har Lyehallen som hjemmearena og spilte sesongen 2011/2012 i eliteserien i innebandy. Laget rykket ned, men har ambisjoner om å rykke opp igjen raskest mulig. Emanuele Giaccherini. Emanuele Giaccherini (født 5. mai 1985 i Bibbiena) er en italiensk fotballspiller som spiller offensiv midtbane for den italienske klubben Juventus. Han har tidligere spilt for AC Cesena og på utlån hos klubbene Forlì FC, AC Bellaria Igea Marina og AC Pavia. Giaccherini var også en del av Italias tropp under EM i fotball 2012. Cesena. Giaccherini begynte sin fotballkarriere med ungdomsfotball hos AC Cesena i 2002. I 2003/2004-sesongen deltok han i den landsomfattende ungdomsturneringen Campionato Nazionale Primavera og ble denne turneringens toppscorer med 15 mål. Giaccherini ble deretter sendt ut på et fire års langt låneopphold hos klubbene Forlì FC, AC Bellaria Igea Marina og AC Pavia, som alle spilte i Lega Pro. Da Cesena rykket ned til Lega Pro Prima Divisione i 2008 ble Giaccherini hentet tilbake og fikk tillit på topp i 2008/2009-sesongen sammen med angriperen Simone Motta. Cesena rykket opp igjen til Serie B etter å ha vunnet divisjonen i juni 2009, og i den påfølgende 2009/2010-sesongen rykket klubben rett opp til Serie A. Klubben hadde da rullert på angrepsalternativene, noe som resulterte i at Giaccherini spilte på topp med både Guilherme do Prado, Dominique Malonga, Ezequiel Schelotto og Cristian Bucchi, men hvor ingen av dem fikk tosifret antall seriekamper. Under 2011-sesongen fikk han igjen tillit i angrepet og ble flankert av nevnte Schelotto samt Erjon Bogdani og Luis Jiménez. Giaccherini endte opp med syv scoringer og fire målgivende pasninger i sin første sesong i Serie A. Juventus. Den 25. august 2011 ble Giaccherini overført til storklubben Juventus som følge av at det ble inngått en avtale om sameie med Cesena til en verdi av tre millioner euro, hvor Cesena beholdt 50% av kontrakten. Hans første mål kom i en Coppa Italia-kamp mot Bologna FC 1909 den 8. desember 2011. Hans første seriemål for Juventus kom mot Atalanta BC da han scorte det andre målet i en 2–0-seier den 21. januar 2012. Med skader og suspensjoner på førstelagsspillerne Claudio Marchisio og Arturo Vidal ble Giaccherini flere ganger i 2011/2012-sesongen foretrukket som sentral offensiv midtbanespiller av lagets trener Antonio Conte. Internasjonal karriere. Giaccherini ble, uten tidligere landslagserfaring, tatt ut i landslagstropp til EM i fotball 2012 i Polen og Ukraina av landslagstrener Cesare Prandelli. Han fikk sin landslagsdebut for Italia i gruppespillkampen mot den 10. juni 2011 (1–1), hvor han spilte venstre kantspiller i en 3–5–2-formasjon. Norheimhallen. Norheimhallen er en idrettshall på Norheim på Karmøy. Innebandy. Torvastad IL Innebandy og Kolnes IL Innebandy har Norheimhallen som hjemmearena. SiS Sportssenter. SiS Sportssenter er studentsamskipnaden i Stavanger sitt treningssenter. Senteret åpnet i 2005 og inneholder idrettsflate som brukes blant annet til innebandy, håndball, basketball og volleyball. SiS Sportssenter har også en styrketreningssal, klatrevegg, og 2 squashhaller. Stil-UiS Innebandy spiller sine hjemmekamper i SiS Sportssenter. Suanpan. Suanpan () er en abakus (kuleramme, regnebrett) av kinesisk opphav. Den eldste kjente beskrivelse er i en bok fra 190 f.Kr., Xu Yues "Supplementære bemerkninger om tallenes kunst". Det er imidliertid ikke kjent fra den kilden nøyaktig hvordan disse første regnebrettene var utformet. En suanpan er vanligvis ca 20 cm høy men av varierende lengde alt etter bruksområde. Den har vanligvis mer enn syv staver. Det er to tellekuler på hver stav i dens øvre del, og fem i dens nedre. Denne konfigurasjonen kommer til nytte både for desimal og heksadesimal regning. Suanpaner kan benyttes til mer enn ren telling. De kan benyttes til rask utføring av multiplikasjon, divisjon, addisjon, subtraksjon, kvadratrot- og kubikkrotberegning. Bruken av suanpan har vært utbredt gjennom det meste av kinesisk historie. Det ble gitt undervisning til skolebarn i suanpanregning i Hongkong frem til slutten av 1960-årene og på Taiwan frem til 1990-årene. Men etterhvert som håndholdte kalkulatorer ble mer og mer utbredt, falt lærelysten dramatisk. I Fastlandskina var det frem til begynnelsen av 2000-årene vært krevd at revisorer og visse andre finansfolk bestod kvalifiseringseksamener i bruk av suanpan. Solahallen. Solahallen består av en innebandybane og en svømmehall. Hallen ligger i Åsenvegen på Sola. Innebandy. Sola Innebandyklubb spiller sine hjemmekamper i Solahallen. Storhaughallen. Storhaughallen består av en innebandybane, samt en kiosk og et styrkerom. Innebandy. Brodd Innebandyklubb spiller sine hjemmekamper i Storhaughallen. Tastavarden Fjellhall. Tastavarden Fjellhall består av en innebandybane og ligger på Tasta i Stavanger. Innebandy. Vardeneset IF Innebandy spiller sine kamper i Tastavarden Fjellhall. Rukkebreen. Rukkebreen er en isbre i den østre delen av Dronning Maud Land. Den ligger om lag 27 kilometer vest for Carstensfjella på Kronprins Olav Kyst og renner ut i havet rett øst for Rukkenutane. Breen ble undersøkt og kartlagt av en japansk forskningsekspedisjon (JARE) i 1962 og navngitt Tizire Hyôga. Det norske navnet er en oversettelse av det japanske navnet. Kamelbreen. Kamelbreen er en isbre i den østre delen av Dronning Maud Land. Den ligger vest for Carstensfjella på Kronprins Olav Kyst og renner ut i havet rett øst for klippen Kamelen. Breen ble undersøkt og kartlagt av en japansk forskningsekspedisjon (JARE) i 1962 og navngitt Rakuda Hyôga. Det norske navnet er en oversettelse av det japanske navnet. Nikumaroro. Den vestlige ankomsten til Nikumaroros lagune sette fra nærheten av ruinene av landsbyen. Nikumaroro, eller tidligere "Gardnerøya", er en del av Phoenixøyene som tilhører staten Kiribati, i den vestlige delen av Stillehavet. Den er en korallatoll som er langstrakt, trekantet med et mangfoldig vegetasjon og stor sentral lagune. Øya ligger rundt 1500 kilometer sørøst for hovedøya Tarawa og ca 650 kilometer nordvest for Tokelau. Dens geografiske koordinater er 4°40′ S og 174°31′ V. Nikumaroro er bortimot 6 km lang og mindre enn 2 km bred, arealet er ca 4,1 km² med en landmasse på ca 2,1 km². Det er to smale innløp som begge er blokkert av et bredt korallrev som kommer til syne ved lavvann. Havet bortenfor revet er meget dypt og det eneste stedet som ankres er ved øyas vestende, tvers over fra ruinene av britisk kolonilandsby fra midten av 1800-tallet, men den er kun trygg med sørøstlige vinder. Langgang har alltid vært vanskelig og som oftest gjort sør for ankerplassen. Selv om øya har vært ujevnt bosatt ved ulike tider i fortiden, er den ubebodd i dag. Nikumaroro er også kjent for å være en mulig lokalisering for hvor eventyreren og flyveren Amelia Earhart krasjet under hennes skjebnesvangre sist flytur for å reise jorden rundt. 68 (album). "68" eller "Freedom Singers 68" er et musikkalbum utgitt av De förenade FNL-grupperna i Sverige i 1968, det første på gruppenes plateselskap Befria Södern. Under Vietnam-krigen arbeidet de svenske FNL-gruppene for å utvikle støtten til FNL og Vietnam og styrke motstanden mot USA, som de mente førte en imperialistisk krig. Som en del av aktiviteten ble det startet sanggrupper som underholdt ved møter og demonstrasjoner, og "Freedom Singers" på dette albumet var en del av dette miljøet. Bak produksjonen av "68" sto Per Erik Andersson, Maj Asplund, Joy Benigh, Olle Brusse, Gunnar Csiffary, Angelika Eriksson, Björn Grünstein, Birgitta Gunnarsson, Eva-Britta Järnefors, Anders Källström, Slim Lindén, Peter Lindstrand, David E Martini, Gunnar Moberg, Sten-Erik Moberg, Ola Palmaer, A Sjöstedt, Gunnel Wahlberg m. fl. Det siste sporet på albumet er den svenske versjonen av FNLs «nasjonalsang»: "Befria Södern" (på vietnamesisk "Giài phóng mién Nam"). Albumet ble utgitt i form av en 25-cm LP, altså litt mindre enn vanlig LP-format. Det ble utgitt med et 8-siders teksthefte. Albumet ble også spredt blant aktivister i de norske FNL-gruppene. Sørlige Yan. Sørlige Yàn (hanzi: 南凉; hanyu pinyin: "Nányàn") regnes som et av sekstenkongerikene i Kinas historie, grunnlagt av Mùróng-familien av xianbeisk etnisitet. Det eksisterte samtidig med Jìn-dynastiet i Sør-Kina, og dets territorium lå stort sett i det som i dag er Shandong. Rikets grunnlegger Murong De var sønnen til Murong Huang og broren til Murong Jun og Murong Chui, og dermed en keiserlig prins i både Tidlige Yan og Senere Yan. Alle Nánliángs herskere erklærte seg for "keiser". Tagiades. "Tagiades" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn gjerne 40-50 millimeter), bredvingede, brune smygere. Forvingen har none små, hvite flekker i den ytre delen, bakvingens bakre del har oftest et mer eller mindre utbredt, snøhvitt felt, i alle fall på undersiden. Levevis. Larvene lever særlig på yams (slekten "Dioscorea", Dioscoreaceae), men også på slektene "Grewia" (Malvaceae) og "Smilax" (Smilacaceae). Utbredelse. "Tagiades flesus" er vidt utbredt i Afrika, de øvrige artene lever i Sørøst-Asia og Australia. Systematisk inndeling. "Tagiades flesus", den eneste arten som lever i Afrika Nordlige Yan. Nordlige Yan (hanzi: 北燕; hanyu pinyin: "Bĕiyàn") regnes som et av sekstenkongerikene i Kinas historie, og hadde sitt senter i dagens Liaoning. Den første herskeren, Murong Yun, var en etnisk koreaner og etterkommer fra riket Goguryeos herskere, mens de to følgende herskerne fra Féng-familien var hànkinesere, og derfor blir staten beskrevet som etnisk hànkinesisk. Alle Bĕiyàns herskere erklærte seg for "keiser". Bjarne Berg. Bjarne Berg (født 6. juni 1950, død 9. mai 2010) var en norsk svømmer, journalist og forretningsmann. Han er mest kjent som nyhetsredaktør i TV 2 i årene 1992-2000 og senere for selskapene Vizrt og Hardball. Berg vokste opp i Fana som sønn av redaktøren Arthur Bjarne Berg. Han arbeidet som journalist i Dagbladet og Bergens Tidende før han ble ansatt i TV 2 i 1992. I TV 2 overtok han allerede i oppstartsåret 1992 for Finn H. Andreassen som nyhetsredaktør. Berg var sentral i oppbygningen av TV 2-nyhetene og senere også Storm Weather Center. Berg ble i 2001 sjef for grafikkselskapet Vizrt og var med på å starte investeringsselskapet Hardball. Berg var en aktiv konkurransesvømmer, trener og administrator. Han satte Norgesrekord i 1970: 1.02,3 minutter på 100 meter butterfly og 2.16,6 på 200 meter butterfly. Li Fangying. Li Fangying (kinesisk: 李方膺, født i 1696 i Nantong i provinsen Jiangsu i Kina, død i 1755) var en kinesisk maler. Han var fylkesmagistrat i tyve år. Som maler var han mest kjent for gjengivelse av planter, særlig av furuer, bambus, plommetreblomstring og orkideer. Han ble regnet som en av de åtte eksentrikere fra Yangzhou. Coladenia. "Coladenia" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 40 millimeter), brunlige smygere. Vingene har gjerne en lys, gyllen fargetone. De har delvis gjennomsiktige, lyse flekker og ofte også små, rødlige flekker. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, fra Sri Lanka i vest til Sulawesi i øst. Xia (sekstenkongerikene). Xià (hanzi: 夏) regnes som et av sekstenkongerikene i Kinas historie. Det ble grunnlagt av den xiongnuiske "Tiěfú"-stammen (tradisjonell kinesisk: 鐵弗; forenklet kinesisk: 铁弗), hvis høvdinger hadde familineanvet "Liú". I 407 opprettet tiěfúhøvdingen Liu Bobo, som samtidig forandret familienavnet til "Hèlián". Selv om Xià bare varte fram til 431, var dets hovedstad Tongwancheng i Ordos en godt befestet og moderne by som kom til å tjene som grensegarnison fram til Song-dynastiet. Dens ruiner ble oppdaget under Qing-dynastiet, og kan i dag fremdeles ses i Indre Mongolia. "Weishu" beretter at Liu Kurens stamme, kalt Dugu, var etterkommere etter xiongnuene. Yao Weiyuan (姚薇元) mente at Dugu var et alternativt navn for Tuge (屠各), den xiongnuiske aristokratiske klanen som overtok etternavnet "Liú", hvis medlemmer også styrte over staten Tidligere Zhao. Videre mener han at "Tuge" er en alternativ form av "Tuhe" (徒河), som er den grenen av xianbeiene som Murong-familien nedstammet fra. Liú-familien (Dugu) var også kjent som Tiěfú, et begrep som betydde at de hadde xiongnuiske fedre og xianbeiske mødre. Derfor er det rimelig å regne med at Dugu var i alle fall halvt xianbeisk. Alle Xiàs herskere erklærte seg for "keiser". Island i Eurovision Song Contest. Island har deltatt 25 ganger i Eurovision Song Contest, og har deltatt hvert år siden 1986, med unntak av 1998 og 2002. Wu hu. Wǔ hú (hanzi: 五胡) eller "de fem barbariske stammene" var et kinesisk begrep på ikkekinesiske nomadiske folk fra nord som innvandret til Kina, hvor de som satte i gang Wu hu-opprøret i 304 til 316 mot Jìn-dynastiet og opprettet mange av sekstenkongerikene i en periode fra 304 til 439 AD. Begrepet "wǔ hú" ble først brukt i historieverket "Shiliuguo Chunqiu". Flere andre begreper ("xiongnu, hu, zhuhu") har omtrent samme betydning; ikkekinesiske folkegrupper som innvandret til Kina under Jìn-dynastiet. De fem stammene defineres som regel som xiongnu, xianbei, di, qiang og jie, mens forskjellige historikere kan ha sine egne definisjoner. Senere historikere har funnet ut at det var fler enn fem stammer som i virkeligheten tok del i hendelsene. Erionotini. Erionotini er en artsrik gruppe av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Små til store, vanligvis brune smygere. Levevis. De aller fleste har larver på gress eller andre enfrøbladete planter. Systematisk inndeling. Det er ganske usikkert om denne gruppen er monofyletisk, og lite er kjent om de innbyrdes slektskapsforholdene mellom slektene. Charlie Day. Charles Peckham «Charlie Day» (født 9. februar 1976) er en amerikansk skuespiller, regissør, filmprodusent og skribent. Han vokste opp i New York med en mor som pianolærer og far som engelsk- og musikkprofessor. Karriere. Charlie Day er aller mest kjent fra situasjonskomedien "It's Always Sunny in Philadelphia" hvor han spiller Charlie Kelly. Han er også skribent og regissør av serien. Utenom denne har han gjort opptredener på serier som "The Watch", "Law & Order" og "Reno 911". I 2011 hadde han også en av hovedrollene i "Horrible Bosses" sammen blant annet Colin Ferrell, Jason Bateman og Jennifer Aniston. Day er åpenbart av musikalsk natur, noe vi gang på gang får se gjennom hans karakter på "It's Always Sunny in Philadelphia". Han har bidratt med endel av soundtracket til serien samt vært svært delaktig med oppførelsen av musikalen "The Nightman Cometh" (Its always sunny in philadelphia sesong 4). I 2011 ble Charlie Day nominert for beste skuespiller i en TV-serie, komedie eller musikal for hans rolle i "It's Always Sunny in Philadelphia" under Satellite Awards. Familie. Charlie Day giftet seg i 2006 med skuespilleren Mary Elizabeth Ellis som også er sentral på "It's Always Sunny in Philadelphia" som karakteren «The Waitress». I serien er karakteren til Charlie Day ulykkelig forelsket i karakteren til Mary Elizabeth Ellis. Guillaume Le Gentil. Guillaume Le Gentil, fult navn "Guillaume Joseph Hyacinthe Jean-Baptiste Le Gentil de la Galaisière", født 12. september 1725 i Coutances, død 22. oktober 1792 i Paris, var en fransk astronom. Friggkåpa. Friggkåpa er en isbre i Dickson Land på Spitsbergen, Svalbard. Den dekker de sentrale delene av Friggfjella, og har utløpere til Hugindalen i nord, Lyckholmdalen i vest, og Odindalen i øst. Friggkåpa har navn etter Frigg, en gudinne i norrøn mytologi. Jónas Hallgrímsson. Jónas Hallgrímsson (født 16. november 1807 i Öxnadalur, død 26. mai 1845 i København) var en islandsk poet, forfatter og naturhistoriker. Han var en av grunnleggerne av tidsskriftet "Fjölnir", som først ble publisert i København i 1835. Tidsskriftet ble brukt av Jónas og andre "Fjölnismenn" til å promotere islandsk nasjonalisme. Nordisk arkeologi. Nordisk arkeologi er den delen av arkeologien som omfatter studier av Norden og Nord-Europa for øvrig i perioden frem til reformasjonen. Dette er et område som imidlertid ikke kan ses isolert, men må studeres i relasjon til kulturutviklingen i resten av Europa, Asia og Nord-Afrika. Det tilgjengelige kildematerialet består hovedsakelig av synlige fornminner, boplassfunn, gravfunn, skatte- og løsfunn og helleristninger samt resultat fra andre vitenskapelige områder som palynologi, osteologi, geologi, stedsnavnforskning, runologi, numismatikk og historie. I senere tid har særlig nye naturvitenskapelige dateringsmetoder vært av stor betydning. Arthur Darvill. Thomas Arthur Darvill (født 17. juni 1982 i Birmingham) er en engelsk skuespiller, profesjonelt kjent som Arthur Darvill. Han er kjent fra sitt arbeid i skuespill som "Terre Haute" (2006) og "Swimming with Sharks" (2007), men er i dag mest kjent som sin rolle som Den ellevte Doktorens følgesvenn Rory Williams i tv-serien "Doctor Who". Pentanol. Pentanol er en alkohol med fem karbonatomer og molekylformel C5H12O. Pentanol er en fargeløs væske med en ubehagelig aroma. Det er 8 alkoholer med dette molekylformel. Esteren dannes fra smørsyre og pentanol, pentyl butyrate og lukter aprikos. Esteren dannes av eddiksyre og pentanol, Amyl acetat (pentyl acetate) og lukter som banan. Pentanol kan tilberedes ved fraksjonert destillasjon av fuselolje. For å redusere bruken av fossilt brensel, er forskning på gang for å oppdage kostnadseffektive metoder for å utnytte gjæring for å produsere bio-pentanol. Pentanol kan brukes som løsemiddel for belegg CDer og DVDer. En annen bruk er en erstatning for bensin. Paul McGann. Paul McGann (føde 14. november 1959) er en engelsk skuespiller, som gjorde seg allment kjent gjennom BBCs "The Monocled Mutineer", hvor han spilte hovedrollen. Han er også kjent for sin rolle i "Withnail and I", og for å ha spilt Den åttende Doktoren i tv-filmen av tv-serien Doctor Who i 1996. Den tredje Doktoren. Den tredje Doktoren er den tredje inkarnasjonen av doktoren i den britiske tv-serien Doctor Who. Han ble spilt av Jon Pertwee. Innenfor seriens univers, er Doktoren en århundre-gammel Time Lord, et romvesen fra planeten Gallifrey, som reiser i tid og rom i sin TARDIS, ofte med følgesvenner. Når Doktoren blir kritisk skadet, kan han regenerere sin kropp, og få et nytt utseende og ny personslitet. Historiene om den tredje Doktoren, var de første Doctor Who historiene som ble sendt i farger. De første episodene fant sted på Jorda på grunn av lavt budsjett. For å forklare dette, ble den andre Doktoren forvist til Jorda av hans egen rase, Tidsherrene, og tvungen til å regenerere. På Jorda jobbet han med Brigadier Lethbridge-Stewart, som oftest gikk under navnet "Brigadier", og resten av UNIT. Etter som historien gikk videre, fikk han grunner til å forlate Jorda, innimellom sendt på oppdrag av Tidsherrene. Til slutt, etter sin seier over Omega i "The Three Doctors" ble han gitt sin frihet av Tidsherrene i takknemlighet for å ha reddet Gallifrey, Tidsherrenes hjemplanet. Den tredje Doktorens tid introduserte mange av Doktorens merkbare fiender. "Autons", "Master", "Omega", "Sontaran", "Silurian" og "Sea Devil" gjorde sine debut under denne perioden. Den eldste fienden, Dalekene, gjorde også sitt comeback etter fem års fravær. Den fjerde Doktoren. Den fjerde Doktoren er den fjerde inkarnasjonen av Doktoren i den britiske tv-serien Doctor Who. Han ble spilt av Tom Baker i syv sammenhengende sesonger, fra 28. desember 1974 til 21. mars 1981. Seriene ble også senere sendt i USA, og på grunn av den lange perioden Baker hadde rollen, blir som oftest Doctor Who forbundet med Den fjerde Doktoren i USA. Pasquale Paoli-universitetet. Pasquale Paoli-universitetet (korsikansk: "Università di Corsica Pasquale Paoli", fransk: "Université de Corse Pascal Paoli") er et fransk universitet i byen Corte på Korsika. Universitetet har tre avdelinger, med vekt på kunst og historie. Det er 4400 studenter ved universitetet. Universitetet ble grunnlagt i 1981 og er oppkalt etter den korsikanske nasjonalisten Pascal Paoli, som etablerte et korsikansk universitet som eksisterte fra 1765 til 1769. Skålebreen (Dronning Maud Land). Skålebreen er en isbre i den vestre delen av Mühlig-Hofmannfjella i Dronning Maud Land som renner nordover mellom Festninga og Hochlinfjellet. Kartlegging av området ble utført av norske kartografer basert på undersøkelser og flyfotografering gjennomført under den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Breen har fått sitt navn etter fjellkammen inntil breen, Vedskålen. Den femte Doktoren. Den femte Doktoren er den femte inkarnasjonen av Doktoren av den britiske tv-serien Doctor Who. Han ble spilt av Peter Davison. Innenfor seriens univers, er Doktoren en århundre-gammel Time Lord, et romvesen fra planeten Gallifrey, som reiser i tid og rom i sin TARDIS, ofte med følgesvenner. Når Doktoren blir kritisk skadet, kan han regenerere sin kropp, og få et nytt utseende og ny personslitet. Etter at Tom Baker, den fjerde Doktoren, og BBC annonserte at han skulle forlate rollen, bestemte seriens produsenter at den neste Doktoren skulle spilles av en som viste noe av en fysisk kontrast til Baker og av en skuespiller som allerede var kjent for den britiske offentligheten. Peter Davison ble valgt på grunn av hans store rolle som Tristan Farnon i BBC serien "All Creatyres Great and Small", som hadde "Doctor Who" produsenten John Nathan-Turner som en av sine produsenter. Den femte Doktorens tid ble notabel for sin "tilbake til det basiske" utforming, hvor "tullete" humor (og skrekk) ble holt ved et minimum, og mer vitenskaplige kontekster ble oppmuntret til av produsenten, John Nathan-Turner. Til tider ble de vist en mørkere side av serien, blant annet ved visningen av Adrics, en av Doktorens følgesvenner, død. Denne epoken ble også merkbar på grunn av sin bruk av gamle fiender som The Master, Cybermen, Omega (en av Gallifreys grunnleggere), den sorte og den hvite vokteren og Silurians. Den sjette Doktoren. Den sjette Doktoren er den sjette inkarnasjonen av Doktoren i den britisk tv-serien Doctor Who. Han ble spilt av Colin Baker. Innenfor seriens univers, er Doktoren en århundre-gammel Time Lord, et romvesen fra planeten Gallifrey, som reiser i tid og rom i sin TARDIS, ofte med følgesvenner. Når Doktoren blir kritisk skadet, kan han regenerere sin kropp, og få et nytt utseende og ny personslitet. Den sjuende Doktoren. Den sjuende Doktoren er den sjuende inkarnasjonen av Doktoren i den britiske tv-serien Doctor Who. Han ble spilt av Sylvester McCoy. Innenfor seriens univers, er Doktoren en århundre-gammel Time Lord, et romvesen fra planeten Gallifrey, som reiser i tid og rom i sin TARDIS, ofte med følgesvenner. Når Doktoren blir kritisk skadet, kan han regenerere sin kropp, og få et nytt utseende og ny personslitet. McCoy spiller den sjuende Doktoren sin inkarnasjon som en vimsete tankefull karakter, som fort blir sensitiv og manipulativ på et filosofisk nivå. Hans første Følgesvenner var Melanie Bush (Bonnie Langford), en data programmerer som reiste med den sjette Doktoren, og senere ble erstattet av tenåringen og eksplosiver eksperten Ace (Sophie Aldred). Den sjuende Doktoren hadde sin første opptreden på tv i 1987. Etter at serien ble kansellert på slutten av 1989m hadde den sjuende Doktoren flere eventyr i noveller, fram til slutten av 1990-tallet. Den sjuende Doktoren hadde en liten opptreden i begynnelsen av 1996 filmen, før hans karakter ble byttet ut med den åttende Doktoren. Den åttende Doktoren. Den åttende Doktoren er den åttende inkarnasjonen av Doktoren i den birtiske tv-serien Doctor Who. Han ble spilt av Paul McGann, og hadde kun 1 episode, Doctor Who (1996). Innenfor seriens univers, er Doktoren en århundre-gammel Time Lord, et romvesen fra planeten Gallifrey, som reiser i tid og rom i sin TARDIS, ofte med følgesvenner. Når Doktoren blir kritisk skadet, kan han regenerere sin kropp, og få et nytt utseende og ny personslitet. I TV filmen, havner den sjuende Doktoren tilfeldigvis i skuddlinjen mellom gatepøbler. Han blir liggende bevisstløs og fraktet til sykehus, hvor Grace Holloway (Daphne Ashbrook) opererer på ham, men hun vet ikke at han ikke er menneske, og gjør mer skade enn reparasjon, og Doktoren blir erklært død. Dette utløser en regenerasjon mens han ligger på likhuset. Senere i filmen blir Grace Holloway følgesvennen til Doktoren. Den niende Doktoren. Den niende Doktoren er den niende inkarnasjonen av Doktoren i den britiske tv-serien Doctor Who. Han ble spilt av Christopher Eccleston. Innenfor seriens univers, er Doktoren en århundre-gammel Time Lord, et romvesen fra planeten Gallifrey, som reiser i tid og rom i sin TARDIS, ofte med følgesvenner. Når Doktoren blir kritisk skadet, kan han regenerere sin kropp, og få et nytt utseende og ny personslitet. Hvordan den åttende Doktoren ble tvungen til å regenerere til den niende, er ukjent. Den tiende Doktoren. Den tiende Doktoren er den tiende inkarnasjonen av Doktoren i den britiske tv-serien Doctor Who. Han ble spilt av David Tennant, i tre sesonger og åtte spesial episoder. Som tidligere inkarnasjoner, dukket også denne inkarnasjonen opp i annet Doctor Who multimedia. Innenfor seriens univers, er Doktoren en århundre-gammel Time Lord, et romvesen fra planeten Gallifrey, som reiser i tid og rom i sin TARDIS, ofte med følgesvenner. Når Doktoren blir kritisk skadet, kan han regenerere sin kropp, og få et nytt utseende og ny personslitet. Tennant spiller den tiende av disse inkarnasjonene. Denne inkarnasjonens følgesvenner har inkludert butikk asistenten Rose Tyler (Billie Piper) (som først ble kjent med den niende Doktoren), lege studenten Martha Jones (Freema Agyeman) og vikaren Donna Noble (Chaterine Tate). Til slutt møtes alle disse i "Journey's End", og etter dette reiser Doktoren alene i en stund. Paul Lücke. Paul Lücke (født 13. november 1914 i Schönborn, Provinsen Rhinland, død 8. oktober 1976) var en tysk politiker. Han var innenriksminister i Ludwig Erhards andre regjering mellom 1965 og 1968. De förenade FNL-grupperna. De förenade FNL-grupperna (DFFG) var en svensk solidaritetsorganisation, aktiv under Vietnamkrigen. De svenske FNL-gruppenes mål var å bygge en svensk opinion til støtte for FNL og Vietnam, mot USA som de mente drev en imperialistisk krig. DFFG ble dannet i april 1966, som en sammenslutning av flere FNL-grupper som hadde vokst fram på ulike steder i Sverige. I april 1968 hadde 70 lokalgrupper sluttet seg til DFFG. Organisasjonen jobbet blant annet med å spre DFFGs eksterne tidsskrift "Vietnambulletinen" og med pengeinnsamling til FNL. Den svenske organisasjonen og opinionen utviklet seg raskt. I mai 1970 ble det gjennomført en demonstrasjon utenfor USAs ambassade i Stockholm. 10 000 deltok. Det var da etablert DFFG-grupper 110 steder, med salg av blader og bøsseinnsamling på gater og torg. Vår og høst ble det gjennomført såkalte «Vietnamuker» med konsentrert aktivitet. "Vietnambulletinen" hadde et opplag på 50 000 eksemplarer. I FNL-innsamlingen hadde man nådd 2,7 millioner - i datidens svenske kroneverdi. Samtidig ble det systematisk avviklet studiesirkler i regi av DFFG, og ført løpende diskusjoner blant annet i det interne medlemsbladet "FNL i Sverige" (FNL/S). Fram til USAs nederlag i Vietnam utviklet DFFG seg til å bli en av de største svenske folkebevegelsene, med over 200 lokalavdelinger. DFFGs blad passerte 60 000 i trykt opplag på det høyeste, og innsamlingen til FNL passerte 10 millioner svenske kroner. Da Vietnamkrigen spredte seg til Laos og Kambodsja ble organisasjonens målsetting utvidet til å støtte motstanden i disse landene. I 1968 hadde DFFG etablert eget plateforlag, Befria Södern. Blant aktivistene ble det startet flere sanggrupper, og fram til 1975 ble det utgitt sju plater med solidaritetsmusikk. Den raskt voksende svenske FNL-bevegelsen var de første årene på 1970-tallet et forbilde for norske Vietnam-aktivister, som organiserte seg på samme vis i FNL-grupper i Solidaritetskomiteen for Vietnam. Både i Norge og Sverige ble FNL-gruppene bredt organisert, der alle som støttet parolegrunnlaget kunne delta. Men begge steder var ml-bevegelsen sentral i organiseringen. I Sverige hadde KFML (Kommunistiska Förbundet Marxist-Leninisterna) stor innflytelse i DFFG. Ledere. Da FNL-gruppene fra august 1967 ble fastere organisert ble det også valgt forbundsstyre og «ordförande» for DFFG. Alf Knutsen. Alf Knutsen (født 1965) er fra Herøy kommune i Nordland. Han er utdannet kantor fra Norges Musikkhøyskole. Han er opphavsmann til serien om Redningsskøyta Elias. Ersta Sköndal högskola. Ersta Sköndal högskola er en privat høgskole ved Stigbergsgatan i bydelen Södermalm sør for Stockholm sentrum og på øyen Hisingen i Göteborg. Høgskolen bedriver utdannelse på grunn-nivå og avansert nivå, samt forskning i sykepleie, sosialarbeid, sykepleieetikk, psykoterapi, diakoni, teologi og kirkemusikk. Høgskolen ble grunnlagt 1. januar 1998 gjennom en sammenslåing av høgskoleutdanninger, forskningsvirksomheter og videreutdanningsprogram ved Ersta diakonisällskap og stiftelsen Stora Sköndal. Høgsolens institusjoner er fordelt på tre campus – Ersta, Stora Sköndal og Bräcke, med tilsammen ca 1400 studenter. C1W atomreaktor. C1W atomreaktor var en atomreaktor som ble brukt av US Navy for å produsere elektrisitet og kraft til fremdrift ombord i krigsskip. Reaktoren som var en trykkvannsfisjonsreaktor ble utviklet til, og brukt i verdens første atomdrevne overflate krigsskip, USS «Long Beach» (CGN-9). Skipet hadde to reaktorer av typen C1W. A' Chrois. A' Chrois er et fjell i Arrochar Alps nordvest for Arrochar i Argyll, ikke så langt fra Glasgow. A' Chrois ligger nord for Arrochar ved bunnen av Loch Long og har en høyde på 848 meter over havet. Fjellet danner en rygg som starter med Ben Arthur The Cobbler i syd ved Ardgartan via Beinn Narnain til A' Chrois i nord ved Glen Loin, synlig fra Loch Lomond. Peugeot (sykler). Peugeot er et fransk sykkelmerke som ble etablert av Armand Peugeot i 1882. Syklene har hovedsaklig blitt produsert i Frankrike, men noen sykler har også blitt produsert i Spania og Canada. Firmaet "Peugeot Frères aînés", som ble stiftet tidlig på 1800-tallet, var opprinnelig et stålstøperi. De produserte blant annet kaffekverner, sager og kniver, før sykkelen ble deres første steg inn i produksjonen av transportmidler. I 1896 stiftet Armand Peugeot "Société des Automobiles Peugeot", som ledet Peugeot inn i bilindustrien. Dette fikk stor suksess, og førte til at Peugeot-produksjonen i 1926 ble delt i to, "Automobiles Peugeot" og "Cycles Peugeot". En for biler og en for sykler. Peugeot har til tider vært en av verdens største sykkelprodusenter, med et bredt utvalg av modeller og sykkeltyper. Produksjonsendringer. I 1978 skrev ProCycle under på en avtale om rettighetene til å produsere og distribuere Peugeot-sykler i Canada. Mellom 1972-75 eksploderer sykkelmarkedet, og produksjonen øker drastisk. Behovet for sykler øker, og Peugeot sliter med å produsere nok. I 1983 eksporterer ProCycle Peugeot-sykler lagd i Canada til USA. I 1984 fikk ProCycle rettighetene til å distribuere fransklagde Peugeot-sykler. I 2001 avvikler ProCycle Peugeot som sykkelmerke, og produksjonen stopper. Lisensen til å produsere Peugeot-sykler blir solgt til Cycleurope, et firma som lager sykler under forskjellige navn, blant annet norske DBS som de også har kjøpt opp. 2011 blir året Peugeot-sykler relanseres i et samarbeid mellom Peugeot og Cycleurope. A' Mhaighdean. A' Mhaighdean er et fjell nord i Skottland med status som munro. Den ligger 13 km nord for Kinlochewe, men er lettest å nå fra Poolewe, langs en privatvei sydøstover til Kernsary. ABC 80. ABC 80 (Advanced BASIC Computer 80) er en 8biter hjemmedatamaskin som ble laget av den svenske bedriften Luxor. ABC 80 var populær i Sverige takk være all den svenskspråklege programvaren som var tilgjengelig, samt den sterke BASIC-dialekten. Den kunne likevell ikke stå mot senere datamaskiner med fargegrafikk og bedre lyd, selv da det etterhvert kom en billigere utgave som kunne kobles til et fjernsyn isteden for en monitor. I kontormarkedet hadde Luxor fotfester litt lenger med ABC 800 som hadde større skjermoppløsning og mer minne. Luxor prøvde å konkurrere mot IBM-kompatible PCer med ABC 1600- og 9000-seriene med operativsystemet UNIX, uten suksess. ANTI-. ANTI- er et plateselskap som ble stiftet i 1999. ANTI- er et søsterselskap av Epitaph Records. Tarjei Rygnestad. Tarjei Rygnestad (født 26. juli 1954) er en norsk spesialist i anestesiologi og klinisk farmakologi som jobber ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondhjem, som også arbeider som overlege ved Smertesenteret ved St. Olavs hospital i Trondhjem. Rygnestad leder Den rettsmedisinske kommisjon som godkjente Husby-utredningen under rettssaken mot Anders Behring Breivik. Boeing Model 40. Boeing Model 40 var et postfly i USA, og var det første flyet bygget av Boeing for å frakte passasjerer. Hadsundbroen. Hadsundbroen er en klaffebro som knytter sammen Hadsund Syd og Hadsund over Mariagerfjord i Danmark. Den ble innviet 10. november 1976. Hadsundbroen er 252 meter lang og 21,6 meter bred. Rettspsykiatrisk undersøkelse. Rettspsykiatrisk undersøkelse er i Norge en psykiatrisk undersøkelse som genomføres i henhold til straffeloven § 44. Hensikten med undersøkelsen er å utrede om et lovbrudd ble utløst av psykisk lidelse, og om lovbryteren derfor bør dømmes til tvungen psykiatrisk helsevern i stedet for fengsel. Boeing 80. Boeing 80 var et amerikansk passasjerfly fra 1920 tallet. Modellen ble bygget av Boeing Airplane Company for Boeing's eget flyselskap, Boeing Air Transport, og fraktet både post og passasjerer. Karl Heinrik Melle. Karl Heinrik Melle (født 1959) er en norsk overlege og psykiater. Melle har siden 2000 jobbet som privatpraktiserende innenfor psykisk helsevern i Trondhjem. Melle var leder for Den rettsmedisinske kommisjon som vurderte Husby-utredningen og Tørrissen-utredningen under rettssaken mot Anders Behring Breivik. Boeing Monomail. Boeing Model 200 Monomail var et amerikansk postfly på tidlig 1930 tallet. Shanghai senter for mental helse. Shanghai senter for mental helse (), også kjent som Shanghai psykologisk konsultative senter, er et hospital i Shanghai i Folkerepublikken Kina som er innrettet mot behandling av psykisk sykdom. Det ble grunnlagt i 1935 som Puci Rehabilitation Hospital. Polen i Eurovision Song Contest. Polen deltok for første gang i Eurovision Song Contest i 1994 og har deltatt 16 ganger. Stemmehistorikk (1994-2011). Polen har "gitt" flest poeng til... Polen har "fått" flest poeng fra... NOTE: Tabellene over inkluderer poeng fra finalene, ikke semifinalene. Görel. Kvinnenavnet Görel er et norrønt navn brukt i Sverige. Det stammer fra det danske navnet Gerhild. Omar Ali Juma. Omar Ali Juma (født 26. juni 1941, død 4. juli 2001) var en tanzaniansk politiker som var landets sjuende visepresident fra 28. november 1995 til 13. juli 2011. Før dette hadde han blant annet vært Zanzibars regjeringssjef fra 25. januar 1988 til 1. november 1995. Mizengo Pinda. Mizengo Pinda (født 12. august 1948) er en tanzaniansk politiker som har vært landets president siden 9. februar 2008. Han blei valg inn i Tanzanias nasjonalforsamling i valget i 2000. Saint-Roch-katedralen. Saint-Roch-katedralen er en katedral som ligger i Ajaccio, den korsikanske hovedstaden. Katedralen ble reist i 1885 og noen endringer ble gjort omkring 1923. Katedralen er tegnet av den korsikanske arkitekten Barthélémy Maglioli (1856-1909). Katedralen er reist i nyklassisisme stil og ligger i den eldre delen av byen som ble bygget ved århundreskifte mellom 1900 og 1800. Katedralen er bygget i stein fra Korsika. Flatmark stoppested. Flatmark stoppested er et tidligere stoppested på Raumabanen i Romsdalen. Stasjonen ble bygget samtidig med jernbanestrekningen, mellom 1920 og 1924. Stasjonsbygningen, som ble revet i 1984, var tegnet av Norges Statsbaners arkitektkontor ved G. Hoel og B.F. Baastad. Stoppestedet hadde vanntårn, som også er revet. 1953 ble stoppestedet ubetjent, 1973 ble det nedgradert til holdeplass. Fra 1988 stoppet ingen passasjertog mer på stedet, og 1990 ble stoppestedet nedlagt. Game Freak. er en japansk videospillutvikler, som for tiden lager spill eksklusivt til Nintendo. Game Freak er mest kjent for å ha utviklet spillserien "Pokémon". Liste over Zanzibars presidenter. Dette er ei liste over Zanzibars presidenter. Presidenter. Datoer i "kursiv" indikerer en "de facto" fortsettelse av embetet. Se også. Zanzibar L'Oratoire Saint-Antoine. L'Oratoire Saint-Antoine er en katedral i byen Calvi på Korsika. Katedralen ble bygget mellom 1510 og 1513 og det ble gjort restaureringsarbeid på kirken i 2006. Katedralen har et av Korsikas eldste altere som ble bygget i Sør-Frankrike på tidlig 1600-tallet. Katedralen er idag en av de mest kjente og besøkte attraksjonene i Calvi. Kirkerommet har sitteplasser til 180 mennesker. Lora stoppested. Lora stoppested er et tidligere stoppested på Raumabanen. Stoppestedet ble bygget samtidig med jernbanestrekningen, mellom 1917 og 1921. Stasjonsbygningen var tegnet av Norges Statsbaners arkitektkontor ved Gudmund Hoel og Bjarne Friis Baastad. 1970 ble stoppestedet ubetjent. Fra 1988 ble det kun brukt som kryssningsspor, og 1990 ble det helt nedlagt. Reggie Fils-Aime. Reginald «Reggie» Fils-Aime (født 25. mars 1961) er president og "chief operating office"r (COO) for Nintendo of America, den nord-amerikanske divisjonen av det japanske videospillfirmaet Nintendo. Før dette var han eksekutiv visepresident for salg og markedsføring. Han fikk kjendisstatus etter sin opptreden for Nintendos 2004 E3 pressekonferanse. Biografi. Reggie Fils-Aime ble født av innvandrere fra Haiti, som flyttet til USA på grunn av konflikt med politiske syn med Flis-Aimes besteforeldre. Han ble født i Bronx. og tok artsium på Brentwood High School på Long Island og ble tatt opp til Cornell University i 1979. Mens han gikk på Cornell, var han president for en av skolens Phi Sigma Kappa avdelinger. Han skaffet seg en Bachelor of Science i applied economics i 1983. Bottheim stoppested. Bottheim stoppested er et tidligere stoppested på Raumabanen. Stoppestedet ble bygget samtidig med jernbanestrekningen, mellom 1917 og 1921. Stasjonsbygningen, som i dag er revet, var tegnet av Norges Statsbaners arkitektkontor ved Gudmund Hoel og Bjarne Friis Baastad. 1964 ble stoppestedet ubetjent, 1973 ble det nedgradert til holdeplass. Fra 1988 stoppet ingen passasjertog mer, og 1990 ble stoppestedet helt nedlagt. Chama cha Mapinduzi. Chama cha Mapinduzi (CCM; swahili for "Revolusjonspartiet") er det regjerende politiske partiet i Tanzania. Partiet blei oppretta 7. februar 1977 under ledelse av Julius Nyerere, ved at fastlandstanzanias største parti, Tanganyika African National Union (TANU) og Zanzibars største parti, Afro-Shirazi Party (ASP), slo seg sammen. TANU/CCM har dominert tanzaniansk politikk siden Tanganyika blei selvstendig i 1962. Etter at TANU og ASP slo seg sammen har partiet også dominert på Zanzibar, men der har de imidlertid fått mer motstand fra Civic United Front (CUF). CCM var det eneste lovlige partiet fram til juli 1992, da endringer i grunnloven og en rekke andre lover gjorde det tillatt med andre partier enn CCM. Valgoppslutning. CCM har vunnet alle valg i Tanzania (både presidentvalg og valg til nasjonalforsamlinga) på nasjonalt nivå og i Zanzibar på sjølstyringsnivå siden flerpartisystemet blei innført: 1995, 2000, 2005 og 2010. I det nasjonale president- og nasjonalforsamlingsvalget i 2005 vant daværende utenriksminister Jakaya Kikwete 80,28 % av stemmene. Av de 232 setene som velges direkte vant CCM 206. I valgene i 2010 blei Kikwete gjenvalgt med 62,8 % av stemmene, mens CCM vant 186 av de 239 direktevalgte setene i nasjonalforsamlinga. Ledere. TANU/CCM har hatt fire ledere gjennom historien, som alle har vært Tanzanias president mens han har vært formann. Den førtse lederen, fra 1954 til 1990, var Julius Nyerere (president i Tanganyika 1962–1964, president i Tanzania 1964–1985); den andre, fra 1990 til 1996, var Ali Hassan Mwinyi (president i Tanzania 1985–1995); den tredje, fra 1996 til 2006, var Benjamin Mkapa (president i Tanzania 1995–2005). Tanzanias nåværende president, Jakaya Kikwete, har leda partiet siden 2006. Rødbølbrua. Rødbølbrua er to parallelle motorveibruer på E18 sør i Vestfold. De er 150 meter lange og har til sammen fire kjørefelt. Henrik Day Poulsen. Henrik Day Poulsen er en dansk forfatter og spesiallege i psykiatri, med fokus på kriminelle med personlighetsforstyrrelser. Poulsen har vært med på å utarbeide over 100 mentalundersøkelser av kriminelle i Danmark. Han har også utgitt en rekke publikasjoner om psykopater og abnorme lovovertredere. Poulsen var en sterk kritiker av Sørheim-utredningen under rettssaken mot Anders Behring Breivik. Seierstadbrua. Seierstadbrua er to parallelle motorveibruer på E18 sør i Vestfold. De er 150 meter lange og har til sammen fire kjørefelt. Rakhine (delstat). Rakhine (Burmesisk: ရခိုင်ပြည်နယ်, tidligere Arakan) er en delstat i Myanmar. Delstaten ligger på vestkysten ved Bengalbukta. Hovedstad er Akyab. Flekksteinbit. Flekksteinbit ("Anarchichas minor") er en fisk i steinbitgruppen. Den blir om lag 180 cm og 26 kg, og blir kjønnsmoden etter 7–10 år. I Norge er den utbredt fra Vest-Norge til Svalbard. Bislett Kebab House. Bislett Kebab House er en norsk gatekjøkkenkjede, og selger primært kebab og brus, selv om de også har hamburger og pizza på menyen. Det første utsalgsstedet ble opprettet i Pilestredet i Oslo, i år 1995. Restauranter. Kjeden har fem restauranter, alle lokalisert i Oslo. Disse er på Bislett, Grünerløkka, Linderud, Carl Berner og Prinsdal. Opptøyene ved åpning av restaurant på Hauketo. Den 9. mai 2012 åpnet Bislett Kebab House sin 5. restaurant, denne på Hauketo, og i den forbindelse ønsket de å dele ut gratis kebab fra klokka 17 på ettermiddagen. Tilbudet ble mer populært enn forventet, og rundt 1000 mennesker dukket opp. Det brøt ut slosskamper mellom noen av de fremmøtte, og kjeden ble i samråd med Politiet enige om å avslutte tilbudet før det hadde begynt. Opptrinnet ble omtalt i både Dagbladet, Verdens Gang og Aftenposten. Chadema. Chadema er et konservativt politisk parti i Tanzania som primært går til valg mot korrupsjon. Navnet er en forkortelse for Chama cha Demokrasia na Maendeleo, som er swahili for "Demokrati- og framskrittspartiet". Historie. I valget i 2000 fikk partiet 4 av 269 seter i nasjonalforsamlinga. I presidentvalget i 2005 kom Chademas presidentkandidat, Freeman Mbowe, på tredjeplass blant fem kandidater med 5,88 % av stemmene. I nasjonalforsamlingsvalget som blei avholdt samme dag fikk partiet fem seter i nasjonalforsamlinga. I valget i 2010 økte Chadema sin oppslutning betraktelig, og utgjorde for første gang en trussel for det regjerende partiet Chama cha Mapinduzi. Willibrord Slaa, som for tida er partiets leder, fikk 27,1 % av stemmene i presidentvalget. I nasjonalforsamlingsvalget fikk Chadema 44 seter i nasjonalforsamlinga, og blei dermed det nest største partiet for første gang. Under en partisamling i Arusha i 2011 angrep politiet partiets tilhengere. To personer blei skutt og drept. Tunger (fisk). Tunger er en gruppe fisk i flyndrefiskfamilien, og inkluderer arter både i salt- og ferskvann. De bor på bunnen og lever av små krepsdyr og andre virvelløse dyr. Arter. FishBase lister 135 arter i 28 slekter, men kommenterer at «Klassifiseringen av denne familien trenger revisjon». Civic United Front. Civic United Front (CUF; swahili Chama cha Wananchi) er et liberalt parti i Tanzania. Sjøl om partiet er et riksdekkende parti kommer det meste av støtten fra øyene Unguja og Pemba i det sjølstyrte området Zanzibar. Partiet er et medlem av Den liberale internasjonale. Historie. CUF blei stifta 28. mai 1992 ved sammenslåinga av to bevegelser – KAMAHURU, ei pressgruppe for demokratisering av Zanzibar, og Civic Movement, en menneskerettsorganisasjon basert på fastlandet. Mange CUF-ledere var tidligere støttespillere for det regjerende partiet Chama cha Mapinduzi (CCM); noen av dem hadde blitt utvist på grunn av uenigheter om partiets og regjeringas politikk. Partiet fikk full anerkjennelse 21. januar 1993. Goura. "Goura" er en slekt duer som består av tre arter, og er de største nålevende fuglene i duefamilien. Songs for the Deaf. Songs for the Deaf er det tredje studioalbumet til det amerikanske rockebandet Queens of the Stone Age. Albumet, som ble utgitt 27. august 2002, inkluderer Foo Fighters-frontfigur Dave Grohl på trommer. Det ble godt mottatt av kritikerne, og i 2009 kåret av Dagbladet til tiårets 13. beste album. Songs for the Deaf inneholder singlene «First It Giveth», «Go with the Flow» og «No One Knows», hvorav de to siste ble grammy-nominert for «Best Hard Rock Performance» i 2003 og 2004. Goura scheepmakeri. "Goura Scheepmakeri" er en fugl i Goura-slekten i duefamilien og bor i det sørlige Ny-Guinea. Begge kjønnene har likt utseende, og blir om lag 70 cm lange og 2 250 gram tunge. Goura cristata. "Goura cristata" er en stor blå-grå due, med en stor blå krone over hodet og mørkeblå maskefjær rundt øynene. Begge kjønnene er like, men hannen er ofte større enn hunnen. De blir om lag 70 cm lange og 2 100 gram tunge. Afro-Shirazi Party. Afro-Shirazi Party (ASP) var et politisk parti på Zanzibar. Partiet blei til da det hovedsaklig persiske partiet "Shiraz Party" og det hovedsaklig afrikanske partiet "Afro Party" blei slått sammen på Zanzibar. På initiativ fra Abeid Karume blei "Afro-Shirazi Union" starta for å motvirke Zanzibar Nationalist Partys mål om å splitte den afrikanske delen av befolkninga. Unionen førte til grunnleggelsen av ASP, som kjempa mot kolonialisering og sultanen. Grunnlegginga av ASP førte til at araberne mista makta under revolusjonen på Zanzibar i 1964. I 1977 slo ASP seg sammen med Tanganyika African National Union fra fastlandstanzania, og danna Chama cha Mapinduzi ("Revolusjonspartiet"), som fortsatt har makta i Tanzania. Partiets flagg, som inspirerte Zanzibars flagg, og dermed også Tanzanias flagg, var en trikolor med blått øverst, svart i midten og grønt nederst. I midten, på den svarte randen, sitter ei gul hakke. Peterbreen. Peterbreen er en kort og bred isbre i Dronning Maud Land. Den strømmer i nordøstlig retning på sørvestsiden av Neumayerskarvet i Kirwanveggen og drenerer ut i Jutulstraumen. Kart over breen ble utarbeidet av norske kartografer basert på undersøkelser og flyfotografering gjennomført under Maudheimekspedisjonen og Den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Breen er navngitt etter Peter Melleby, mekaniker og ansvarlig for sledehundene under Maudheimekspedisjonen. Tanganyika African National Union. Tanganyika African National Union (TANU) var det viktigste politiske partiet under frigjøringskampen i Tanganyikaterritoriet (nå Tanzania). Partiet ble stifta som en fortsettelse av Tanganyika African Association av Julius Nyerere i juli 1954, mens han var lærer ved St. Francis' College. I 1964 fikk partiet navnet Tanganyika National Union. Da Tanganyika blei et sjølstendig land i 1961 blei partiets leder Nyerere landets president, en rolle han fortsatte i da Tanganyika slo seg sammen med Zanzibar og danna Tanzania. I 1977 blei TANU, som var det største partiet i Tanganyika, slått sammen med Afro-Shirazi Party (ASP), som var det største partiet på Zanzibar, og danna Chama cha Mapinduzi (CCM). CCM er fortsatt det regjerende partiet i Tanzania. Schyttbreen. Schyttbreen er en bred isbre i den nordøstre delen av Maudheimvidda i Dronning Maud Land. Den er om lag 110 kilometer lang og strømmer i nordlig retning mellom Giæverryggen og Ahlmannryggen til Jelbartisen. Kart over breen ble utarbeidet av norske kartografer basert på undersøkelser og flyfotografering gjennomført under Maudheimekspedisjonen. Breen er navngitt etter Stig Valter Schytt, glasiolog og nestkommanderende på denne ekspedisjonen. Tverreggbreen. Tverreggbreen er en isbre i Dronning Maud Land. Den strømmer mellom Heksegryta og Tverregga i Kirwanveggen. Kart over breen ble utarbeidet av norske kartografer basert på undersøkelser og flyfotografering gjennomført under Maudheimekspedisjonen og Den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Capila. "Capila" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 40-45 millimeter), bredvingede, brune smygere. Oversiden er brun, gjerne med et hvitt skråbånd i forvingen. Undersiden er ofte hvit med brune flekker. Utbredelse. Slekten er utbredt i Øst- og Sørøst-Asia. Så skimrande var aldrig havet (sang). «Så skimrande var aldrig havet» er en svensk vise av Evert Taube. Den ble publisert først i 1946 som et dikt i sangboken "Svärmerier" og i 1948 ble den publisert i boken "Ballader i det blå". John Conroy. John Conroy (født 27. november 1928 død 9. november 1985) var en britisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. Conroy vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1952 i London. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak India og Nederland. I kvartfinalen vant Storbritannia over Belgia med 1-0 og siden tapte de semifinalen til India med 1-3 som siden vant finalen og ble olympiske mestere. Bronsefinalen mot Pakistan vant de med 2-1. Denys Carnill. Denys Carnill (født 11. mars 1926) var en britisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors, 1956 i Melbourne og 1960 i Roma. Carnill vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1952 i London. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak India og Nederland. I kvartfinalen vant Storbritannia over Belgia med 1-0 og siden tapte de semifinalen til India med 1-3 som siden vant finalen og ble olympiske mestere. Bronsefinalen mot Pakistan vant de med 2-1. Friggfjella. Friggfjella er et fjellområde på Spitsbergen, Svalbard. Det ligger de sentrale delene av Dickson Land, mellom Hugindalen i nord, Lyckholmdalen i vest, og Odindalen i øst. Friggfjella har navn etter Frigg, en gudinne i norrøn mytologi. Det høyeste punktet er Gnå, lengst nordøst i Friggfjella, med 977 moh. Holger Seebach. Holger Seebach (født 17. mars 1922, død 30. august 2011) var en dansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Seebach vant en olympisk bronsemedalje i fotball under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på det danske laget som kom på tredje plass i fotballsturneringen bak Sverige og Jugoslavia. Danmark vant åttendedelsfinalen med 3-1 over Egypt og i kvartfinalen beseiret de med 5-3. De tapte semifinalen med 2-4 mot Sverige men de vant bronsefinalen over Storbritannia med 5-3. Seebach spilt 17 landskamper i perioden 1947-53 og scoret 9 mål for det danske landslaget i fotball. Grønnflekkalvedue. "Grønnflekkalvedue" ("Turtur chalcospilos") er en tallrik due i Øst-Afrika fra Etiopia til Sør-Afrika. Den finnes også i et belte fra nordre Botswana til nordre Namibia, og i en tynn kystlinje gjennom Angola til Gabon. Hervé Ladsous. Hervé Ladsous (født 1950) er en fransk diplomat og siden 2. september 2011 undergeneralsekretær for FNs fredsbevarende styrker. Han tok over etter Alain Le Roy. Ladsous er utdannet jurist og lærte kinesisk og malayisk ved Institut national des langues et civilisations orientales i Paris. I 1971 gikk han deretter inn i den franske utenrikstjenesten, der han har arbeidet siden. Han har vært stasjonert i Hongkong, Canberra, Beijing og Genève, og har blant annet tjent som ambassadør i Kina, Indonesia og Øst-Timor, talsperson for Utenriksdepartementet i Asia og Oseania-saker, og permanent representant til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i Wien. Sahelalvedue. "Sahelalvedue" ("Turtur abyssinicus") er en tallrik due som lever i et belte over Africa, rett sør for Sahara. Det er en liten due, og blir ikke større enn 20 cm. Vanån. Vanån er ei elv i Dalarnas län i Sverige. Den er Västerdalälvens største sideelv, med en lengde på 140 km, og et nedbørfelt på 1903 km². Den renner sammen med Västerdalälven ved Vansbro. Middelvannføringen er 28 m³/s. Vanån er mest kjent for svømmestevnet Vansbrosimningen, hvor deltakerne svømmer rundt 2 km langs Vanån og 1 km langs Västerdalälven. Den største innsjøen i nedbørfeltet er Venjanssjön. Elva har blitt brukt til tømmerfløting fram til først på 1970-tallet. Det finnes flere mindre vannkraftverk langs elva. Blåflekkalvedue. Blåflekkalvedue ("Turtur aferer") en due i turturslekten. Den er tallrik, og finnes i det meste av Afrika. Venjanssjön. Venjanssjön (også kalt Vänjan) er en innsjø som ligger rundt 30 kilometer vest for Mora i Dalarna i Sverige. Innsjøen har et areal på 30 km² og ligger 273 meter over havet. Venjanssjön har utløp gjennom Vanån til Västerdalälven. Tamburindue. Tamburindue ("Turtur tympanistria") er en tallrik due i turturslekten. Den er vidt spredt og bor i skog og annen tykk vegetasjon i Afrika sør for Sahara. Den er en liten due og blir om lag 22 cm. Eggene klekkes etter 13 dager, og ungene forlater redet etter to uker. Blåhodedue. Blåhodedue ("Turtur brehmeri") er en middels stor due, som blir opp til 25 cm lang. Den er brun, med grå-blått hode, og grønne flekker på vingene. Begge kjønnene er like. Den lever hovedsakelig i regnskog i midtvestlige Afrika. Fuglen bygger reder i trær. Redene er laget av greiner, blader og annen vegetasjon. Fuglen spiser hovedsakelig frø, frukt, insekter og små dyr. Hunnen legger ett eller to egg. Vansbrosimningen. Vansbrosimningen er en årlig konkurranse i langdistansesvømming i åpent vann som foregår i Vansbro kommune i Dalarnas län i Sverige siden 1950. Deltakerne svømmer 3 000 meter, herav 2 000 meter medstrøms i Vanån og 1 000 m i motstrøms i Västerdalälven. Det første året, i 1950, deltok ti personer, hvorav ni fullførte. Fram til og med 1955 ble det ikke kåret noen vinner, men fra 1956 ble Vansbrosimningen en konkurranse. De første vinnerne var Göran Åberg (Örebro SS) og Elsa By (Falu SS). I 1972 ble "En Svensk Klassiker" innført, hvor Vansbrosimningen inngår sammen med Vasaloppet, Engelbrektsloppet, Lidingöloppet og Vätternrundan. I 2010 var det 6 707 startende i hovedløpet i Vansbrosimningen. Sprint-NM på skøyter 1997. Sprint-NM på skøyter 1997 ble avholdt 8. og 9. februar 1997 på Furumo stadion, Geithus i Modum.Arrangør var Asker Skøyteklubb. Mesterskapet ble flyttet fra Asker til Geithus på grunn av isforholdene. Eksterne lenker. Skøyter Man of Steel. "Man of Steel" er et kommende amerikansk actioneventyr fra 2013. Filmen er regissert av Brad Peyton, og har Henry Cavill, Amy Adams og Russell Crowe i hovedrollene. Om filmen. Filmen er tenkt å være en slags omstart av Supermann-serien. Den har et budsjett på 175 millioner dollar. Oppsatt premiere på norske kinoer er 14. juni 2013. Handling. Et guttebarn blir sendt til jorden fra den døende planeten Krypton, og blir adoptert av et par fra Kansas. Han får navnet Clark Kent, og de kommende årene poserer han som journalist i en av landets største aviser mens han samtidig bruker sine ekstraordinære krefter på å beskytte jorden fra det onde. Rapsode. Rapsode (gresk: ῥαψῳδός, "rhapsōdos"; "rhaptein" = «sy, tilvirke», "oide" = «sang, dikt»; se "ode", egentlige betydning: «en som syr sammen dikt») betegner i oldtidens Hellas en omreisende underholder eller skald som framførte, deklamerte og tilrettela framføring av episke diktverk, særlig Homers "Iliaden" og "Odysseen", men også visdoms- og katalogpoesi til Hesiod og annet. Guddommelig innflytelse. I Platons dialog "Ion" hvor rapsoden Ion og Sokrates snakker sammen om diktningens og opplesningskunstens vesen ble ordet etablert i estetikken. Det framgår av samtalen at Ion ikke regnes som en profesjonell fagmann da han «vet ikke hva han gjør», men utøver sin virksomhet under guddommelig innflytelse. Se inspirasjon. Rapsoder er avbildet ofte i gresk kunst hvor de bærer sitt kjennetegn, kappe og stokk. Dette utstyret er også karakteristisk for reisende, noe som indikerer at rapsoder var omvandrende reisende som forflyttet seg fra by til by for å tilby sine tjenester. De forsørget seg med å kunne fortelle svært lange fortellinger. De hadde en rekke knep for å minnes tekstene, og det antas at både "Iliaden" og "Odysseen" ble formidlet muntlig i denne formen før de ble skrevet ned i fast form. Det var således mulig, via erfaring og dyktighet i å improvisere, å endre innholdet i eposet i henhold til den foretrukne smaken til det særskilte stedets publikum. Imidlertid forble det ytre rammeverket til eposet bortimot uendret i hver framføring, og sikret således den prosjekterte framføringen av det underliggende hovedtemaet om moral eller ære. Etymologi og bruk. Framføringen av episk poesi ble i Hellas kalt for "rhapsodia" (ῥαψῳδία), og dens framfører for "rhapsodos". Ordet er ikke avdekket i tidlige epos, som isteden benyttet begrepet "aoidos" (ἀοιδός «sanger») for framførere av alle sjangrer, inkludert epos. Det er ukjent om Hesiod og poetene av "Iliaden" og "Odysseen" ville ha gjenkjent og akseptert navnet rapsode. Det er blitt argumentert av Walter Burkert, og støttet av noen forskere, at "rhapsodos" var per definisjon en som framførte en fastlagt og nedskrevet tekst. For senere rapsoder er dette synet rimelig, men for tidlige er det radikalt og ikke akseptert av alle. Ordet "rhapsodos" var i bruk så tidlig som Pindar (522–443 f.Kr.), som antydet to ulike forklaringer for det, «sanger av sydde vers» og «sanger med stokk». Av disse er det første etymologisk korrekt; den andre var antydet av fakta, for hvor det er tidlig bevis for at sangeren var vant til å holde en stokk (ῥάβδος, "rhabdos") i den ene hånden, kanskje, som et septer i en homersk forsamling som et symbol på retten til å høre eller for å «framheve rytmen eller gi storhet til sine fakter». Den etymologiske meningen er interessant ettersom den er en nøyaktig metafor for hva muntlige fortellende poeter gjør: de syr sammen formler, linjer og standardiserte beskrivelser av scener i løpet av framføringen. Det er indikasjoner hos Pindar og hos andre forfattere at muntlige epos var fortsatt en levende og populær tradisjon tidlig på 400-tallet f.Kr.; alle senere bevis er imidlertid at rapsoder arbeidet fra skriftlige tekster, og i en del tilfeller var påtvunget av loven for å gjøre så. Generasjon X. Generasjon X, også kalt "post boomers" og "slacker-generasjonen", er en betegnelse som blir brukt om generasjonen født omtrentlig mellom 1965 og 1980. Slutten av andre verdenskrig og etterkrigstiden førte til en massiv økning i fødselsrate blant den vestlige befolkningen. I Norge var tallet på fødte i 1946 hele 70 727 barn, det høyeste noensinne. Denne «baby boom»-generasjonens etterkommere er hva vi kaller Generasjon X. Opphav. Selv om mange viser til Douglas Couplands bok "Generation X" fra 1991 som stedet hvor begrepet kom fra, ble det først brukt på tidlig 1950-tall av journalisten Robert Capa i forbindelse med et fotoessay han selv hadde laget. Det skulle representere Generasjon X, den generasjonen som ble igjen etter Andre verdenskrig, uten identitet og med en udefinert fremtid. Begrepet ble senere brukt på 60- og 70-tallet om den unge og hvite britiske arbeiderklasseungdommens subkulturer; deres musikk, klesstil, osv. Paul Fussell definerte X-en som et slags antistatus-tegn som symboliserte det motsatte av hva de tidligere generasjonene hadde stått for. Kjennetegn. Generasjon X plasserer seg mellom «Baby boom»-generasjonen og Generasjon Y. Det er vanskelig å definere helt klart hva som skiller Generasjon X fra de to andre generasjonene, fordi den er mer en overgang fra «baby boom»-generasjonen til Generasjon Y. Mens «baby boom»-generasjonen fulgte i foreldrenes fotspor, tar Generasjon Y i bruk den nye teknologien etter hvert som den blir utviklet. Iron Man 3. "Iron Man 3" er et kommende amerikansk actioneventyr fra 2013. Filmen er regissert av Shane Black, og har Robert Downey jr., Gwyneth Paltrow, Don Cheadle, Ben Kingsley, Guy Pearce og Rebecca Hall i hovedrollene. Om filmen. Filmen er en oppfølger til suksessene "Iron Man" (2008) og "Iron Man 2" (2010). Iron Man var også en av superheltene som var med i "The Avengers" (2012). Filmen har premiere på norske kinoer 24. april 2013. Alectroenas. "Alectroenas" er en slekt fugler i duefamilien. Den utdødde "Alectroenas rodericana" er ofte plassert i denne slekten, men det er feilaktig. I virkeligheten hører den trolig til en ubeskrevet slekt, etter som brystbeinet har en veldig forskjellig fasong fra andre "Alectroenas" eller "Columba", og faktisk fra enhver levende slekt av duer. Den likner mest på "Gallicolumba". Caloenas. "Caloenas" er en slekt av duer. Den eneste levende arten er mankedue ("C. nicobarica"). En eller to av de utdødde artene er kjent: "Caloenas canacorum" var en stor art fra Ny-Caledonia og Tonga. Den er kun kjent gjennom underfosiliserte eksemplarer, og ble trolig jaktet til utryddelse av tidlige bosettere. "Caloenas maculata", en annen utdødd art, ligner litt på mankeduen på grunn av sine nakkefjær. Ornitologer plasser den i denne slekta, men det er ikke fullstendig enighet. Eneste eksemplar av fuglen er å finne i Liverpool Museum. Silvestre Varela. Silvestre Manuel Gonçalves Varela (født 2. februar 1985 i Almada) er en portugisisk fotballspiller som spiller for FC Porto. Han spiller også for det portugisiske fotballandslaget. Klubbfotball. Valera er et produkt av Sportings ungdomsakademi, og har tilbrakt store deler av sin karriere i klubben. Han slet med spilletid, og var i flere år på lån til Casa Pia AC, Vitória Futebol Clube og Recreativo de Huelva. Etter et skuffende låneopphold valgte derfor Sporting å gi opp spilleren. I 2008 signerte han for CF Estrela da Amadora. Til tross for at klubben rykket ned det påfølgende året, hadde Valera en meget god sesong. I det neste overgangsvinduet gikk han gratis til FC Porto. I Porto spilte han en god første sesong, men fikk lite spilletid i 2011/2012-sesongen etter at Vítor Pereira ble ny trener i klubben. Landslagsspill. Valera fikk sin landslagsdebut i 2010 mot Kina Han scoret sitt første mål 26. mars 2011 i en privatlandskamp mot Chile. I 2012 ble han valgt til 23-mannstroppen som skulle representere Portugal under EM i fotball 2012. Han kom på som innbytter i kampene mot Tyskland og Danmark, hvor han i sistnevnte scoret det avgjørende 3–2-målet i Portugals favør. Quequeña (distrikt). Quequeña er et distrikt i provinsen Arequipa i regionen Arequipa i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 040115 og hovedstaden er Quequeña. Sabandía (distrikt). Sabandía er et distrikt i provinsen Arequipa i regionen Arequipa i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 040116 og hovedstaden er Sabandía. Sachaca (distrikt). Sachaca er et distrikt i provinsen Arequipa i regionen Arequipa i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 040117 og hovedstaden er Sachaca. La Cruz (Costa Rica). Acosta er en by og en kanton i provinsen Guanacaste i Costa Rica. Kantonen hadde 19 181 innbyggere i 2011, mens selve bydistriktet hadde 9 195 innbyggere. Kantonens areal er på 1383,90 km². La Cruz er Costa Ricas nordligste kanton, og den grenser til Nicaragua i nord. Den har kystlinje langs Stillehavet som strekker seg fra den nicaraguanske grensa til Bahía Nancite. Santa Rosa nasjonalpark ligger i La Cruz. Det samme gjør strender som Junquillal, Cuajinaquil og Bahía Salinas. Nandayure. Nandayure er en kanton i provinsen Guanacaste i Costa Rica. Kantonen hadde 11 121 innbyggere i 2011. Arealet er på 565,59 km². Kantonens administrasjonssentrum er Carmona. Kantonen utgjør den sentrale delen av Nicoyahalvøya, og har kystlinje både mot Nicoyagolfen i øst og det åpne Stillehavet i vest. Santa Cruz (Costa Rica). Santa Cruz er en by og en kanton i provinsen Guanacaste i Costa Rica. Kantonen hadde 55 104 innbyggere i 2011, mens selve byen hadde 21 544 innbyggere. Kantonens areal er på 1312,27 km². Kantonen ligger vest på Nicoyahalvøya, og har kystlinje langs Stillehavet. Den har ei rekke strender, blant annet Playa Conchal, Tamarindo, Playa Junquillal, Ostional og Nosara. Tilarán. Tilarán er en by og en kanton i provinsen Guanacaste i Costa Rica. Kantonen hadde 19 640 innbyggere i 2011, mens selve bydistriktet hadde 8 677 innbyggere. Kantonens areal er på 638,39 km². Kantonen befinner seg i det fjellrike helt øst i provinsen Guanacaste. Kantonens nordlige grense er fjellkjeden Cordillera de Guanacaste, mens den sørlige delen av kantonen utgjør en del av Cordillera de Tilarán. Størsteparten av Arenalsjøen ligger i Tilarán. Eagris. "Eagris" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 35 millimeter), forholdsvis slanke og bredvingede, brune smygere. Vingene har mer eller mindre omfattende, hvite flekker eller felter. Levevis. Larvene lever på mange ulike slags busker. Utbredelse. Slekten er utbredt over det meste av Afrika. Rossriflen. Rossriflen var en boltrifle i .303 British-kaliber produsert i Canada fra 1903 til midten av første verdenskrig. Riflen fungerte dårlig i skyttergravene under første verdenskrig og hadde flere problemer som gjorde at den ble skiftet ut med Lee-Enfieldrifler. Imidlertid var den populær blant skarpskyttere. Historikk. Under Boerkrigen oppsto det uenighet mellom Canada og Storbritannia om lisensproduksjon av Lee-Enfieldrifler i Canada. Canadiske myndigheter bestemte seg da for å satse på en egen rifletype designet av Charles Ross. 12 000 rossrifler ble bestilt i 1903. I motsetning til samtidige rifler, slik som Lee-Enfield og Mauser der man må vende sluttstykket 45 grader for å lade om, kunne men på Rossriflen trekke sluttstykket rett tilbake. Dette gav teoretisk sett Rossriflen en høyere skuddtakt, ga den mindre vekt, og gjorde at den kunne taes fra hverandre uten spesialredskaper. I tjeneste. De første 1000 riflene ble sendt til North-West Mounted Police for testing. Det ble fort klart at riflene hadde flere feil, blant annet var sluttstykket så dårlig festet at det kunne falle ut av våpenet. I 1906 gikk RNWMP tilbake til Winchester Model 1894 og Lee-Metford. Rossriflen ble modifisert for å bøte på disse feilene og i 1905 kom Mark II ut. Den ble etterfulgt av Model 10 i 1910. Den første kontingenten av Canadian Expeditionary Force var utstyrt med Rossriflen da de ankom Frankrike i februar 1915. Problemene med riflen ble for alvor vist under det andre slaget om Ypres i April 1915. Rossriflen viste seg dårlig egnet til felt og låste seg lett. I tillegg kunne riflen taes fra hverandre og settes sammen igjen på en slik måte at riflen kunne avfyre uten at sluttstykket var lukket. Dette kunne medføre store skader eller dødsfall for de som avfyrte dem. Det var også problemer med bajonettfestet som gjorde at bajonetten kunne falle av når riflen ble avfyrt. Flere canadiske soldater tok Lee Enfieldrifler fra britiske sårede eller døde soldater for å erstatte Rossriflene. I forkant av Slaget om Somme beordret Douglas Haig at de tre canadiske divisjonene skulle utstyres med Lee-Enfieldrifler som hadde blitt tilgjengelig i tilstrekkelig mengde. Rossriflene ble etter det brukt til rekruttrening i Canada, Storbritannia og USA. På samme tiden konverterte Dominion Rifle Factory i Canada en håndfull Rossrifler til Huot maskingevær som var vesentlig billigere enn Lewis Gun som canadiske styrker benyttet. Earth Platinum. "Earth Platinum", publisert av Millennium House i 2012, er verdens største atlas på 1.8m x 1.4 m Ifølge Guinness World Records overgår atlaset det kjente "Klencke Atlas" i British Library, som har hatt rekorden som verdens største atlas siden 1660. Earth Platinum atlaset. "Earth Platinum" veier 150 kg og har 128 sider, hver enkelt side så stor at det må to hender eller personer til for å vende sidene. På side 4-5 i atlaset er Norge representert med et oversiktsbilde av Ålesund. Atlaset er publisert i Australia med hjelp av 88 kartografer fra hele verden, er boken en blanding av gigapixel fotografi og kart. Norge er representert med et gigapixel bilde av Ålesund, tatt av John Myrstad som strekker seg over side 4-5 i atlaset. Blant kartene finer en store ortografiske kart over hvert kontinent, kart over havene, og svært detaljerte regionele kart. Atlaset er trykket i Italia og innbundet for hånd i Hong Kong. Guinness World Records. Chris Sheedy fra Guinness World Records Australia/New Zealand sier "We at Guinness World Records are thrilled and honored to be witnessing the production of what we're sure will be the world's largest atlas. It will represent the breaking of a record that has stood since circa 1660 and, in this era of digital content, will provide a unique, valuable, enduring and unforgettable perspective of the world we live in." Gerosis. "Gerosis" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore, bredvingede smygere som gjerne sitter med vingene flatt spredte. Vingene er lyst brunlige med et hvitt felt ved roten, forvingen har noen halvt gjennomsiktige "vinduer" i den ytre delen. Vingene har også noen runde, mørke flekker. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, fra India i vest til Sulawesi i øst. Glopeken. Glopeken er en isbre i Orvinfjella i Dronning Maud Land. Den er om lag 40 kilometer lang og strømmer på østsiden av Conradfjella. Kartlegging av området ble utført av norske kartografer basert på undersøkelser og flyfotografering gjennomført under Den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Tristram Stuart. Tristram Stuart (født 1978) er en britisk aktivist og forfatter, som i 2011 ble tildelt Sofieprisen for sin innsats mot kasting av mat. Stuart ble født i i 1978. Han gikk ut fra Cambridge University i 1999, og siden har han som forfatter og frilansskribent arbeidet med sosiale og miljømessige konsekvenser knyttet til mat. I 2007 ga han ut boka "The Bloodless Revolution: A Cultural History of Vegetarianism from 1600 to Modern Times" og i 2009 boka "Waste: Uncovering the Global Food Scandal". Stuart er proponent for en form for aktivisme kalt friganisme, som går ut på å bruke mat som ellers ville blitt kastet. I desember 2009 tok Stuart initiativ til en gigantisk gratislunsj, «Feeding the 5000» på Trafalgar Square, hvor det ble servert slik mat til 5000 mennesker for å sette lys på hvor mye mat som kastes. Arrangementet har siden blitt gjentatt. Sandeken. Sandeken er en isbre i Orvinfjella i Dronning Maud Land. Den strømmer mellom Conradfjella i øst og Kurzefjella i vest. Kartlegging av området ble utført av norske kartografer basert på undersøkelser og flyfotografering gjennomført under Den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Satarupa. "Satarupa" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Store (vingespenn 55-80 millimeter), forholdsvis slanke og bredvingede smygere. Forvingen er brun med delvis gjennomsiktige, hvite flekker, bakvingen for det meste snøhvit med brune flekker og kanter. Utbredelse. Slekten er utbredt i Øst- og Sørøst-Asia, fra India i vest til Taiwan i øst, mot nord til det østligste Sibir (Primorskij kraj). Campo (Corse-du-Sud). Campo er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Kommunen er en av de minst befolkede områdene på Korsika med kun 77 innbyggere. Næringsdriften er basert på gårdsdrift. Kommunen ligger i de midtlige delene av Korsika, ikke så langt unna Corte. Cannelle. Cannelle er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Kommunen er en av de minst befolkede områdene på Korsika med kun 47 innbyggere. Næringsdriften er basert på gårdsdrift og vinproduksjon. Kommunen ligger i de vestlige delene av Korsika, ikke så langt unna Ajaccio. Sassenelva. Sassenelva er ei elv på Spitsbergen på Svalbard. Den renner gjennom Sassendalen og er rundt 35 kilometer lang. Selve Sassenelva starter fra Rabotbreen lengst øst i Sassendalen, mens den lengste tilløpselva kommer fra sør og starter fra Marmorbreen øverst i Fulmardalen, og løper sammen med Sassenelva rundt fem kilometer nedstrøms fra Rabotbreen. Fra samløpet renner elva først mot vest, senere nordvest, til den munner ut i Sassenfjorden. De største sideelvene er Vendomelva og Eskerelva. Sassenelva ligger i en bred, flatbunnet dal med mye løsmasser, og elva brer seg utover i et sterkt forgrenet elveløp som stadig endrer seg. Navnet kan komme av et ord «sass», som betyr sluse, basseng eller lignende, men forklaringen er usikker. InterCity-triangelet. InterCity-triangelet er vanlig betegnelse på jernbanelinjene mellom Skien, Lillehammer og Halden gjennom Oslo, og omfatter Vestfoldbanen, Østfoldbanen, Gardermobanen og Dovrebanen til Lillehammer. Rundt 80 % av NSBs passasjertrafikk skjer innenfor denne strekningen. Carbini. Carbini er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Kommunen er en av de minst befolkede områdene på Korsika med kun 106 innbyggere. Næringsdriften er basert på gårdsdrift og skog. Kommunen ligger i de sørlige delene av Korsika. Signekjerring. Signekjerring, signekone, signekvinne eller runekjerring er norske betegnelser på kvinner som i det gamle bondesamfunnet dreiv med signing og signekunstner, det vil si brukte tegn og trylleformler i magisk, oftest folkemedisinsk mening for å helbrede eller beskytte noen. Menn som gjorde det samme, ble kalt signe- eller runekaller. Virksomheten ble drevet til inn på 1900-tallet. Kloke koner og menn som har gitt hjelp, råd og forklaringer ved sjukdom hos mennesker og dyr har vært del av folkemedisinen (etnomedisinen) over hele verden. Slike signere har vært sjamaner, medisinmenn, hekser, healere, kvakksalvere, urtekyndige og andre helbredere som har drevet med spådomskunster og alternativ behandling. Kjente signekjerringer og -kaller. Av kjente signekjerringer eller folkemedisinere i Norge kan nevnes Berthe Toppenhaug (1764—1840) og Anne Brandfjeld (1815—1905). Andre berømte kloke koner er Lisbeth Nypan (1610—1670), som forøvrig ble brent som heks, Mor Sæther (1793—1851) og Elseby den trollkyndige (1798—1865). Knut Rasmussen Nordgaarden («Vis-Knut», 1792—1876) var en folkemedisiner som var kjent for synske evner og helbredende krefter. Da eventyrsamleren Peter Chr. Asbjørnsen var huslærer i Gjerdrum 1836—1837, møtte han Berthe Toppenhaug etter et fall på ski; hun behandla foten hans med brennevin og trolldomsformler og fortalte flere sagn om møter mellom mennesker og underjordiske. «Berte Tuppenhaugs fortellinger» kom første gang på trykk i Den Constitutionelle i 1843 under tittelen «En Signekjærrings Fortællinger» og siden i "Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn". I tredje utgave i 1870 fikk teksten den nåværende tittelen for å skille den ut fra en annen storfortelling i samlinga med navnet «En Signekjerring». Folkemedisinsk virksomhet har fortsatt i alternativ behandling under ulike navn og forklaringer. For eksempel kan den klarsynte Snåsamannen, predikanten Svein-Magne Pedersen og andre kalles moderne signekjerringer og -kaller. Carbuccia. Carbuccia er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Kommunen er en av de minst befolkede områdene på Korsika med kun 57 innbyggere. Næringsdriften er basert på gårdsdrift. Kommunen ligger i de vestlige delene av Korsika, ikke så langt unna Ajaccio. Cardo-Torgia. Cardo-Torgia er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Kommunen er en av de minst befolkede områdene på Korsika med kun 41 innbyggere. Næringsdriften er basert på gårdsdrift og skog. Kommunen ligger i de sørlige delene av Korsika, ikke så langt unna Bonifacio. Fulmardalen. Fulmardalen er en dal i Sabine Land på Spitsbergen på Svalbard. Den er er en sidedal til Sassendalen og er rundt 9 kilometer lang. Dalen begynner ved Marmorbreen og går i nord-nordvestlig retning til den ender ut øverst i Sassendalen. Navnet «fulmar» er det engelske ordet for sjøfuglen havhest. Somoveken. Somoveken er en isbre i Fimbulheimen i Dronning Maud Land. Den er 60 kilometer lang og strømmer mellom Wohlthatmassivet i øst og Orvinfjella i vest. Breen er navngitt etter den sovjetiske oseanografen og polarforskeren Mikhail Somov (1908–1973). Thomas Barth. Thomas «Tom» Fredrik Weiby Barth (født 18. mai 1899 i Bolsøy, død 25. mars 1971 i Oslo) var en norsk geolog. Han vokste opp i Alta og Trondheim. Etter examen artium 1918 studerte han ved NTHs berglinje ett år og var i praksis ved Kongsberg Sølvverk en tid. I 1919 startet han studier ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania, oppnådde cand.real. 1923 på en avhandling om kalksteinen ved Kristiansand. Han mottok dr.philos. 1927 etter å ha vært i forskergruppen til Victor Goldschmidt ved Kjemisk institutt (UiO) 1924–27. Avhandlingen var om pegmatitten i Finnmark. Etter studiene var han assistent ved Technische Hochschule Berlin ett år, så privatdosent ved Universitetet i Leipzig ett år. Barth ble i 1930 den andre mottaker av "Reuschmedaljen" fra Norsk geologisk forening. I 1929 reiste han med Rockefeller-stipend til "Geophysical Laboratory" ved Carnegie Institute i Washington D.C. og ble til 1936. Han returnerte til dosentstilling innen krystallografi, mineralogi og petrografi ved Universitetet i Oslo i 1936, og ble umiddelbart innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi. Under den andre verdenskrig ble han arrestert, og efter dette dro han til USA som professor i geokjemi ved University of Chicago 1946–49. Vel hjemme fortsatte han som professor og bestyrer for mineralogisk-geologisk institutt ved Universitetet i Oslo frem til 1966, kun avbrutt av gjesteprofessorat ved University of Chicago og Stanford University 1960 og universitetet i Cape Town 1963. Han var æresdoktor ved flere læresteder og mottok sin St. Olavs Orden i 1969. Bysten utenfor mineralogisk-geologisk museum i Oslo er av Arne Durban. Han var sønn av ingeniør Thomas Fredrik Weiby Barth (1870–) og bror til zoologen Edvard K. Barth (1913–1996). Thomas Barth giftet seg med Randi Thomassen (1902–80). Sosialantropologen Fredrik Barth (født 1923) er deres sønn, mens datteren Tone (1924–80) var gift med Vidkunn Hveding. Chalcophaps. "Chalcophaps" er en liten slekt duer. Den omfatter bare to arter og én underart. Till Det Kämpande Vietnam. "Till Det Kämpande Vietnam" er et musikkalbum utgitt av De förenade FNL-grupperna i Sverige i 1971, på gruppenes plateselskap Befria Södern. Under Vietnam-krigen arbeidet de svenske FNL-gruppene for å utvikle støtten til FNL og Vietnam og styrke motstanden mot USA, som de mente førte en imperialistisk krig. Som en del av aktiviteten ble det startet sanggrupper som underholdt ved møter og demonstrasjoner. Dette skjedde blant annet i Stockholm og i Göteborg. "Till Det Kämpande Vietnam" er det tredje albumet produsert av sanggruppene. Det siste sporet på plata er den svenske versjonen av FNLs «nasjonalsang»: "Befria Södern" (på vietnamesisk "Giài phóng mién Nam"). Vietnam Är Nära. "Vietnam Är Nära" er et musikkalbum utgitt av De förenade FNL-grupperna i Sverige i 1972, på gruppenes plateselskap Befria Södern. Under Vietnam-krigen arbeidet de svenske FNL-gruppene for å utvikle støtten til FNL og Vietnam og styrke motstanden mot USA, som de mente førte en imperialistisk krig. Som en del av aktiviteten ble det startet sanggrupper som underholdt ved møter og demonstrasjoner. Dette skjedde blant annet i Stockholm og i Göteborg. "Till Det Kämpande Vietnam" er det fjerde albumet produsert av sanggruppene. Det siste sporet på plata er den svenske versjonen av FNLs «nasjonalsang»: "Befria Södern" (på vietnamesisk "Giài phóng mién Nam"). Song Tao. Song Tao (kinesisk: 宋涛, født i 1955 i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han er (2012) viseminister i det kinesiske utenriksdepartement. Han var fra 2002 til 2004 Kinas ambassadør i Guyana og fra 2007 til 2008 ambassadør på Filippinene. Framtiden Är Vår - Sånger till Vietnam. "Framtiden Är Vår - Sånger till Vietnam" er et musikkalbum utgitt av De förenade FNL-grupperna i Sverige i 1974, på gruppenes plateselskap Befria Södern. Under Vietnam-krigen arbeidet de svenske FNL-gruppene for å utvikle støtten til FNL og Vietnam og styrke motstanden mot USA, som de mente førte en imperialistisk krig. Som en del av aktiviteten ble det startet sanggrupper som underholdt ved møter og demonstrasjoner. Dette skjedde blant annet i Stockholm og i Göteborg. "Framtiden Är Vår - Sånger till Vietnam" er det femte albumet produsert av sanggruppene. Det siste sporet på plata er den svenske versjonen av FNLs «nasjonalsang»: "Befria Södern" (på vietnamesisk "Giài phóng mién Nam"). Serie A 2012–2013. Sesongen begynner 25. august 2012 og avsluttes i mai 2013. Juventus er regjerende mestere. De nyopprykkede lagene er Pescara, Torino og Sampdoria. Treron. "Treron" er en slekt fugler i duefamilien. Slekten er spredt over Asia og Afrika, og omfatter 23 arter. De er kjent er for sin grønne farge, som kommer fra karotenoidpigmenter i dietten deres. For det meste spiser de flere typer frukter, nøtter og/eller frø. De bor i trær i flere typer skogsområder. Artene kan videre deles inn etter lange haler, mellomstore haler, og små haler. Hos de fleste artene er det forskjell mellom fargene til hannen og hunnen. Tian Liang (stuper). Tian Liang (kinesisk: 田亮, pinyin: "Tián Liàng", født 27. august 1979 i Chongqing i Folkerepublikken Kina) er en tidligere kinesisk stuper. Etter at han vant olympiske gullmedaljer i 2000 og så i 2004, har han sammen med Guo Jingjing framtrådt ved offentlige tilstelninger. I mars 2007 trakk han seg tilbake fra konkurransestuping. Han ble da svømmetrener, men han mistet denne jobben da hans kone fikk barn nummer to, i strid med den kinesiske ettbarnspolitikken. Vietnam Kambodja Befriade! "Vietnam Kambodja Befriade!" er en EP-plate utgitt av De förenade FNL-grupperna i Sverige i 1975, på gruppenes plateselskap Befria Södern. Den kom ut rett etter USAs nederlag i Indokina. Under Vietnam-krigen arbeidet de svenske FNL-gruppene for å utvikle støtten til FNL og Vietnam og styrke motstanden mot USA, som de mente førte en imperialistisk krig. Som en del av aktiviteten ble det startet sanggrupper som underholdt ved møter og demonstrasjoner. Dette skjedde blant annet i Stockholm og i Göteborg. "Vietnam Kambodja Befriade!" var den sjette og siste plata som ble produsert av sanggruppene, som tidligere hadde utgitt 5 LP-album. Stensiöbreen. Stensiöbreen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard. Den ligger innerst i Hugindalen i den sentrale delen av Dickson Land. Breen er oppkalt etter den svenske paleontologen Erik Stensiö. Streptopelia. "Streptopelia" er en slekt fugler i duefamilien. Disse duene er små duer. Overdelen av fuglen er vanligvis svakt brun, og underdelen kan ha en nyanse rosa. Mange av artene har karakteristiske svarte og hvite flekker på nakken. Husmorskole. Husmorskole eller fagskole i husstell var tidligere en fagskole i husstell. Betegnelsene ble brukt i Norge fra 1860- til 1970-tallet. Historikk. Den første husmorskolen i Norge ble opprettet 1865 av Minna Wetlesen på Østre Aker. Den var så vidt man vet den første landshusmorskolen i Europa. De første offentlige husmorskolene ble opprettet på Vestlandet i 1876 og 1877. På 1880- og 1890-tallet ble det opprettet flere private og offentlige husmorskoler over hele Norge. Fra 1908 hørte skolene under Landbruksdepartementet, men ble seinere overført til Kirke- og undervisningsdepartementet. De tidligere husmorskolene ble lagt inn under lov om videregående opplæring i 1974. Stensiöfjellet. Stensiöfjellet er et fjell på Spitsbergen, Svalbard. Det ligger øverst i Sassendalen i den sentrale delen av Sabine Land. Fjellet har en høyde på 685 moh, og avgrenses i sør av Sassendalen, i nord og vest av Moskusdalen, mens det i øst er skilt fra Moskusryggen ved et kort skar. Fjellet er oppkalt etter den svenske paleontologen Erik Stensiö. Cargèse. Cargèse er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Kommunen er en av de mest befolkede områdene på Korsika med 1145 innbyggere, per 2008. Næringsdriften er basert på gårdsdrift og fiske. Kommunen ligger i de sørlige delene av Korsika, ikke så langt unna Ajaccio. Teltowkanalen. Teltowkanalen (tysk "Teltowkanal"), er en 38,39 kilometer lang kanal i Berlin og Berlins sydlige omland. Den forbinder Dahme ved Köpenick med Havel ved Potsdam og har funksjon som Berlins sydomkjøring for skipstrafikk. Som vannvei blir Teltowkanalen forvaltet sammen med Griebnitzkanalen og Britz forbindelseskanal. Den rundt 1 km lange "Zehlendorf stikk-kanal" tilhører egentlig også kanalsystemet, men denne er ikke lenger tillatt brukt på grunn av planlagt landskapsvern. Posisjon. Kanalstrekningen begynner i vest ved Glienicker Lake ved Potsdam og går deretter gjennom Griebnitzsee. Fra østenden av denne grener Griebnitzkanalen av mot Großer Wannsee. Den passerer deretter stedene Stahnsdorf og Kleinmachnow med Machnower See. Ved Hakeburg finnes kanalens eneste sluseanlegg med 3 sluser og en fallhøyde på 2,7 m. Mellom Zehlendorf og Teltow er kanalen samtidig delstatsgrense mellom Berlin og Brandenburg, her grener Zehlendorf stikk-kanal av mot nord. Videre østover følger Lichterfelde, Steglitz, Lankwitz, Tempelhof, Neukölln, Treptow og Grünau der den møter Dahme. Ved Neukölln ligger kanalkrysset Britz østhavn, derfra grener Neuköllner Schiffahrtskanal av mot Landwehrkanal og Britz forbindelseskanal mot Spree. Det første spadestikket ble satt 22. desember 1900 i Babelsberg, den ble tatt i bruk 2. juni 1906 av keiser Vilhelm II med hans yacht «Alexandria» ved slusen ved Kleinmachnow. Kanalen forkortet skipsveien mellom Elben og Oder med 16 km. Sommeren 2006 feiret Teltowkanalen 100 års jubileum med en festuke i Steglitz. Stephen Allen Benson. Stephen Allen Benson (født i mars 1816 i Cambridge, Maryland, USA, død 24. januar 1865 i Grand Bassa, Liberia) var Liberias president 1856–1864. Benson ble født som sønn av frigitte afroamerikanere i 1816, og 6 år gammel reiste han sammen med resten av familien med skipet "Brig Strong" som kom frem til den nylig grunnlagte kolonien Liberia den 8. august 1822. Frem til 1830 gikk han på en av de provisoriske skolene som var satt opp av Colonization Society. Deretter arbeidet han i fire år i en militærbutikk i Monrovia. I 1836 ble han sekretær for Thomas Buchanan, den siste hvite guvernøren i Liberia, før han begynte som selvstendig handelsmann i Bassa Cove og startet en kaffeplantasje. I mai 1853 ble han valgt til visepresident under landets første president, Joseph Jenkins Roberts, og i 1855 ble han valgt til president. Han ble gjenvalgt i 1857, 59 og 61. Som president fortsatte han arbeidet Roberts hadde begynt med å søke internasjonal anerkjennelse av den nye staten Liberia, som ble erklært i 1847. I 1858 sikret Benson anerkjennelse av staten fra Belgia og i 1862 fra USA og Italia. Norge og Sverige anerkjente Liberia enten i 1863 eller 1849. Benson, som i stor grad hadde vokst opp i Liberia, hadde lært seg flere av de innfødtes språk, og mens den liberiske politikken hadde vært preget av konfrontasjoner mellom innfødte og afroamerikanere, søkte Benson mer dialog med de lokale grupperinger, samtidig som Liberia utvidet grensene gjennom avtaler med lokale ledere. I 1863 trakk Benson seg fra det offentlige liv og tilbrakte det siste året av sitt liv på kaffeplantasjen sin. Bundesliga 2012–2013. Sesongen begynner 24. august 2012 og blir avslutta 18. mai 2013. Det vil være en vinterpause fra 15. desember 2012 til 19. januar 2013 Bjørn Olav Utvik. Bjørn Olav Utvik (født 1954 i Haugesund) er en norsk historiker med Midtøsten som spesialfelt. Han er professor i Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo og ansatt ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS). Han er også leder for Senter for Islam og midtøsten-studier (SIMS). Utvik studerte ved Universitetet i Oslo og ble Cand.philol. i 1990 (historie hovedfag, arabisk og sosialøkonomi). Han tok en doktorgrad om islamisme i 2000 med avhandlingen "Independence and Development in the Name of God: The Economic Discourse of Egypt's Islamist Opposition 1984-90". Hans spesialområder er Midtøsten og Nordafrikas moderne historie, især politiske og økonomiske forhold. Han har særlig arbeidet med studiet av religiøse politiske bevegelser, med Egypt og Iran som hovedland. Han har utgitt fagbøker som "The Pious Road to Development" (2006) og "Islamismen" (2011). ASR-10. ASR-10 er en Ensoniq-sampler som kom på markedet i 1992. Sammen med AKAIs MPC-serie blir den regnet som den viktigste sampleren innenfor hiphop-musikk, da produsenter som Kanye West, The Neptunes, Timbaland og Alchemist alle lager musikken sin med den. Den skiller seg fra MPC-ene med å være et sample-keyboard, hvor MPC-en er basert på pads (store, myke gummiknappar). Erik Stensiö. Erik Helge Osvald Stensiö (opprinnelig Erik Andersson, født 2. oktober 1891 i Stensjö by, Döderhult sogn ved Oskarshamn, død 11. januar 1984 i Danderyd) var en svensk paleontolog og professor ved Naturhistoriska riksmuseet. Etter studenteksamen i Linköping i 1910 studerte Stensiö ved Uppsala universitet. I tillegg til geologi og geografi studerte han morfologi og komparativ anatomi hos Nils von Hofsten og Axel Wirén. Han ble fil. kand. i 1912. Sommeren 1912 ledet Stensiö en ekspedisjon til Spitsbergen, hvor han samlet inn fossile fisker og uramfibier fra trias. Ytterligere fem Spitsbergsekspedisjoner fant sted i 1913 og 1915-1918. I årene 1912-1915 gjennomførte Stensiö medisinstudier ved Karolinska Institutet men avbrøt dem for å utforske triasfiskene han hadde samlet inn. Dette resulterte i en doktoravhandling i 1921, som ble epokegjørende innen paleontologien ved at triasfiskene ble preparert og studert med en detaljrikhet som ikkevar sett tidligere. Han ble i 1923 utnevnt til professor og forstander for Paleozoologiska avdelningen ved Naturhistoriska riksmuseet. Bortsett fra en tid som professor i Uppsala i 1933-1935 ble Stensiö værende i denne stillingen til han ble pensjonist i 1959. Stensiös videre forskning var inrettet mot fisker fra devon. Han benyttet blant annet slipesnittsmetoden, som ble oppfunnet av William Johnson Sollas, og som består i at godt bevarte fossiler, først og fremst skallen, slipes ned med tetta intervaller og hver slipeoverflate fotograferes og avtegnes nøyaktig. Fossilet blir på den måten ødelagt, men ut fra serien av slipesnitt kan en tredimensionell modell av voks eller polystyren bygges i passende forstørrelse, noe som gir informasjon om hver minste detalj i anatomien. På denne måten utforsket Stensiö kraniet til en rekke dårlig kjente fossile fiskegrupper, som panserhaier, panserrundmunner og kvastfinnefisker. Stensiö lanserte også den såkalte lepidomorialteorien, som hevder at tenner og haienes placoidskjell har et felles opphav ("lepidomorium") Hans anatomiske og taksonomiske studier av panserhaier og panserrundmunner ble sammenfattet i tre omfattende franske håndboksartikler. Stensiös vitenskapelige arbeider er skrevet i en autoritativ stil, rikt illustrert og iblant monumentale i formen. Han var medlem av Kungliga Vetenskapsakademien fra og med 1927. Gjennom "Erik Stensiös fond" bevarer og forvalter Kungliga Vitterhetsakademien Stensjö by som et kulturhistorisk minnesmerke. Fem utdødde fiskeslekter er oppkalt etter Stensiö: "Erikaspis" Dupret, Goujet & Mark-Kurik 2007, "Erikodus" Nielsen 1932, "Stensioella" Broili 1933, "Stensionotus" Lehman 1952 och "Stensiopelta" Denison 1951. Også Stensiö Bjerg og Stensiö Plateau på Østgrønland, samt Stensiöfjellet og Stensiöbreen på Svalbard er oppkalt etter han. Kilder. E. Jarvik. (1992). "Erik Stensiö." Minnesteckning vid Kungl. Vetenskapsakademiens högtidssammankomst den 2 april 1991. Levnadsteckningar över Kungl. Vetenskapsakademiens ledamöter, nr 190.. Eredivisie 2012–2013. 2012-13 sesongen vil bli den 57. sesongen av Eredivisie siden den startet i 1955. Den begynner 10. august 2012 og avsluttes 26. mai 2013. Det nyopprykkede laget er FC Zwolle. Ajax er regjerende mestere. A Beard of Stars. "A Beard of Stars" er det fjerde albumet av Tyrannosaurus Rex. På albumet spiller Marc Bolan (vokal, gitar, orgler, bass), i tillegg til Mickey Finn (perkusjon). Det var første albumet til Finn i T. Rex. Albumet kom ut i mars 1970, og det var første gangen Bolan benyttet elektroniske instrument på et T. Rex-album. Edward Lowassa. Edward Ngoyai Lowassa (født 26. august 1953) er en tanzaniansk politiker som var landets tiende statsminister fra 30. desember 2005 til 9. februar 2008. Han måtte forlate stillinga etter at et parlamentsutvalg kom fram til at han og energi- og mineralministeren var ansvarlige for en bedragersk avtale mellom TANESCO og et ikkeeksisterende amerikansk selskap. Lowassa trakk seg fra stillinga for å beskytte regjeringas og CCMs rykte, og blei med dette den første statsministeren i Tanzania som har trukket seg på grunn av en bedragerisak. New Albion. New Albion, også kjent som Nova Albion, var navnet på regionen rundt Stillehavskysten av Nord-Amerika utforsket og oppdaget av Sir Francis Drake og festet av ham for England i 1579. Omfanget av New Albion og plasseringen av Drakes Landing har lenge vært debattert blant historikere, med mest tro på at han kom i land et sted på kysten av Nord-California. "Albion", «den hvite», er et arkaisk navn på øya Storbritannia - en henvisning til de hvite krittklippene langs Den engelske kanal i Kent. Til tross for bred enighet blant historikere om at Drake landet på vestkysten av Nord-Amerika, har den nøyaktige plasseringen av New Albion vært gjenstand for flere teorier: det eneste bekfreftede arkeologiske funnet fra 1500-tallet er porselen som ble funnet ved Drake's Bay. Cargiaca. Cargiaca er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Kommunen er en av de minst befolkede områdene på Korsika med 59 innbyggere, per 2008. Næringsdriften er basert på gårdsdrift og vinproduksjon. Kommunen ligger i de sørlige delene av Korsika, ikke så langt unna Corte. Stensjö by. Stensjö by er en kulturhistorisk verdifull landsby som ligger rundt ei mil nord for Oskarshamn i Kalmar län, Sverige. Vitterhetsakademien eier stedet og ser til at den brukes i gammel stil. Det gamle kulturlandskapet rundt landsbyen fra 1700- og 1800-tallet er godt bevart. Klyngen av rødmalte hus ligger i et lyst og åpent landskap, med svingete, smale grusveier og lange gjerder. På beitemarkene finnes kyr, sauer og griser. Tre turløyper snor seg rundt landsbyen. Stedet ble brukt som innspillingsted for utendørsscener til Emil i Lönneberga. Coober Pedy (Sør-Australia). Underjordisk kirke i Coober Pedy. Coober Pedy er en by i Sør-Australia i Australia. Den ligger 846 kilometer nord for delstatshovedstaden Adelaide langs Stuart Highway. I 2006 hadde byen 1916 innbyggere. Stedet er noen ganger omtalt som «verdens opalhovedstad» på grunn av opalgruvene rundt byen. Stedet er kjent for de mange underjordiske husene i byen (kjent som «dugouts») som er gravd for å beskytte mot varmen. Navnet Coober Pedy kommer fra det lokale aboriginske ordet "kupa-piti" Stedet er stoppested for jernbanen mellom Adelaide og Darwin og Coober Pedy lufthavn har flyvninger til Adelaide. Casaglione. Casaglione er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Kommunen har 360 innbyggere (2008). Næringsdriften er basert på gårdsdrift og fiske samt turisme. Kommunen ligger i den vestlige delen av Korsika, ikke så langt fra Ajaccio. Frederick Sumaye. Frederick Tluway Sumaye (født 29. mai 1950) er en tanzaniansk politiker som var Tanzanias niende statsminister fra det første flerpartivalget i 1995 fram til 2005. Etter at hans statsministerperiode var over tok han etterutdanning i Edward S. Mason-programmet ved John F. Kennedy School of Government ved Harvard University i USA, og fikk en Master of Public Administration. Casalabriva. Casalabriva er en innenlandskommune i Corse-du-Sud på Korsika. Kommunen er en av de minst befolkede områdene på Korsika med 180innbyggere, per 2008. Næringsdriften er basert på gårdsdrift og vinproduksjon. Kommunen ligger i de vestlige delene av Korsika, sør for Ajaccio. Cauro. Cauro er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Kommunen er en av de mest befolkede områdene på Korsika med 1279 innbyggere, per 2008. Næringsdriften er basert på gårdsdrift. Kommunen ligger i de vestlige delene av Korsika, ikke så langt unna Ajaccio og Corte. Ismāʿīl Bāšā. Ismāʿīl Bāšā (arabisk:; moderne tyrkisk: "İsmail Paşa"; født 31. desember 1830 i Kairo, Egypt, død 2. mars 1895 i Konstantinopel, Det osmanske riket), kjent som Ismāʿīl den storslagne, var khediv av Egypt og Sudan fra 1863 til 1879, da han ble avsatt et anmodning fra Det forente kongerike Storbritannia og Irland. Ismāʿīl delte farfaren Muhammad Ali av Egypts ambisiøse planer, og Egypt og Sudan ble i stor grad modernisert under hans regjeringstid. Industrien og økonomien ble utviklet, urbaniseringen økte og landets grenser ble presset sørover. Bāšā Ismāʿīls filosofi kan ses i en uttalelese han kom med i 1879: "Mitt land er ikke lengre en del av Afrika; vi er nå del av Europa. Derfor er det naturlig for oss å gå bort fra våre tidligere måter og ta i bruk et nytt system tilpasset vår sosiale tilstand." Han sikret seg også osmansk og internasjonal anerkjennelse som khediv heller enn wāli. Derimot førte Ismāʿīls politikk til at Egypt og Sudan fikk en stor gjeld og måtte selge sine aksjer i Suezkanalen til Storbritannia, og til at britene fikk ham avsatt. A Collection of Great Dance Songs. "A Collection of Great Dance Songs" er et samlealbum av Pink Floyd som ble gitt ut 23. november 1981, mot Roger Waters si vilje. Albumet er unikt fordi det har forskjellige mikser av «Shine On You Crazy Diamond» (som består av delene 1, 2, 4 og 7) og «Another Brick in the Wall (Part 2)» (som kombinerer introen fra singelmiksen med albumversjonen, mens den toner ut under «if you don't eat your meat»-seksjonen). Sporet «Money» ble spilt inn på ny siden Capitol Records nektet å la Columbia Records bruke sporet i USA. Derfor spilte David Gilmour sangen inn på nytt, hvor han spiller nesten alle instrumentene selv, både trommer, gitarer, tangenter, bassgitar og vokal. Sangen var produsert i lag med James Guthrie. Dick Parry spillene saksofon, som på originalen. Det er noen mindre forskjeller mellom de to versjonene, hovedsakelig i saksofon- og gitarsoloene. Tittelen på platen er ment ironisk, siden Pink Floyd ikke var kjent for å lage musikk en kunne danse til. Dette kan en også se på omslaget, som viser bilder av to dansere som er bardunert til gulvet slik at de ikke kan røre seg. Hipgnosis laget omslaget under et psevdonym fordi de hadde blitt uvenner med Roger Waters. Albumet nådde 37. plass på den britiske albumlisten og 31. plass i USA. Columbia gav ut en CD-utgave av albumet i 1997 med bedre digital lyd. Personell. Collection of Great Dance Songs Baumschulenweg stasjon. Baumschulenweg stasjon er en jernbanestasjon som ligger i strøket Baumschulenweg i Berlin. Den blir betjent av S-bane. Stasjonen har tidligere også hatt fjerntrafikk. Stasjonsbygningen, som ble oppført 1916, er vernet. Hild Marit Olsen. Hild Marit Olsen født (9. mai 1964 i Honningsvåg) er en norsk politiker (Ap). Hun er siden 2012 fylkesråd for kultur og miljø i i fylkesrådet i Nordland. I 2007 ble hun valgt inn i Bodø bystyre og stilte i 2011 som partiets ordførerkandidat i samme by, men tapte valget. Hun er leder for Bodø Arbeiderparti. Hun har utdanning innenfor psykologi, personal- og organisasjonsfag og informasjonsledelse. Charles S. Whitman. Charles Seymour Whitman (født 29. september 1868 i Sprague, Connecticut, død 29. mars 1947 i Hartford), var en amerikansk republikansk politiker. Han var New Yorks 41. guvernør i årene januar 1915 til desember 1918. Whitman studerte fra 1890 ved Amherst College og deretter juss fra 1894 ved New York University. Etter avlagt juridikum arbeidet han i rettspleien, og var fra 1907 sjefsanklager (District attorney) i New York City. Tawfīq Bāšā. Muḥammad Tawfīq Bāšā (arabisk:; moderne tyrkisk: "Mehmed Tevfik Paşa"; født 15. november 1852 i Kairo, Egypt, død 7. januar 1892 i Ḥilwān, Egypt) var khediv av Egypt og Sudan fra 1879 til sin død i 1892. Han var sønn av Ismāʿīl Bāšā og den sjette herskeren fra Muhammad Ali-dynastiet. Plänterwald stasjon. Plänterwald stasjon er en jernbanestasjon som ligger i strøket Plänterwald i Berlin. Den blir betjent av S-bane. Marit Tennfjord (politiker). Marit Tennfjord er en norsk politiker fra Sosialistisk Venstreparti. Hun er fylkesråd for utdanning i fylkesrådet i Nordland. Injurie. En injurie, eller ærekrenkelse, er ifølge straffelovens kapittel 23 et lovbrudd hvor en person ved ord eller handling krenker en annens gode navn og rykte, æresfølelse eller utsetter noen for hat eller ringeakt. Ligue 1 2012–2013. Sesongen vil begynne 11. august 2012 og avsluttes 26. mai 2013. Det vil være en vinterpause fra 24. desember til 12. januar. Montpellier er regjerende mestere. De nyopprykkede lagene er: SC Bastia, Stade de Reims og Troyes. Henicophaps albifrons. "Henicophaps albifrons" er en art fugl i duefamilien. Den finnes i Indonesia og på Papua Ny Guinea. Fuglens naturlige habitat er subtropisk, fuktig skog. Salim Ahmed Salim. Salim Ahmed Salim (født 23. januar 1942) er en tanzaniansk politiker og diplomat som har jobba på den internasjonale diplomatiske arenaen siden 1960-tallet. Han var Tanzanias statsminister fra 1984 til 1985, og var far 1989 til 2001 generalsekretær for Organisasjonen for afrikansk enhet. Utdannellse. Salim gikk på St. Stephen's College ved Universitetet i Delhi, og fikk sin mastergrad i internasjonale studier ved School of International and Public Affairs ved Columbia University i New York. Salim holder seks æresdoktorater, fra Universitetet på Filippinene, Los Baños (1980), Universitetet i Maiduguri (1983), Universitetet på Mauritius (1991), Universitetet i Bologna (1996) og Universitetet i Cape Town (1998). Ḥusayn Kāmil. Sultan Ḥusayn Kāmil (arabisk:; moderne tyrkisk: "Sultan Hüseyin Kamil"; født 21. november 1853 i Kairo, Egypt, død 9. oktober 1917 samme sted) var sultan av Egypt og Sudan fra 1914 til sin død i 1917, under britenes okkupasjon av landet. Ḥusayn Kāmil var sønnen til khediv Ismāʿīl Bāšā, som hersket over Egypt fra 1862 til han ble avsatt i 1879. 19. desember 1914 ble Ḥusayn Kāmil erklært "sultan" av Egypt etter at britene hadde avsatt hans nevø, ʿAbbās II Ḥilmī, 5. november 1914. Det nylig opprettede sultanatet Egypt ble erklært for et britisk protektorat. Dette ble slutten for osmansk "de jure" herredømme over Egypt, som hadde vært nominelt helt siden Muḥammad ʿAlī overtok makta i 1805. Da Ḥusayn Kāmil døde i 1917, nektet hans sønn Kamāl ad-Dīn Ḥusayn å overta tronen, som dermed gikk til Ḥusayn Kāmils bror, Aḥmad Fuʾād Rindalisme. Rindalisme var en bevegelse i Danmark fra midten av 1960-tallet som stod for offentlig motstand mot statsstøtte til kunstnere, og da særlig moderne abstrakt kunst. Bevegelsen ble oppkalt etter sin grunnlegger Peter Rindal, som var medlem av det danske Fremskridtspartiet. Liste over Montessoriskoler i Norge. Pr. 2006 finnes over 50 montessoriskoler og -barnehager i Norge. Montessoriskolen Lyse er landets største. Friskoleloven regulerer norske friskoler, det vil si skoler som ikke er drevet av det offentlige. I Norge er Norsk Montessoriforbund med i Friskolenes kontaktforum sammen med Norske Fag og Friskolers Forbund (NFFL), Kristne Friskolers Forbund (KFF) og Steinerskoleforbundet. Henicophaps foersteri. "Henicophaps foersteri" er en fugleart i duefamilien. Den er utbredt på Papua Ny-Guinea. Den holder til i subtropisk skog, og er truet av tap av habitat. Britz forbindelseskanal. Britz forbindelseskanal (tysk "Britzer Verbindungskanal"), er en 3,39 kilometer lang kanal i Berlin. Frem til 30. mars 1992 hette den "Britzer Zweigkanal (Britz grenkanal)" Den forbinder Teltowkanalen og Neuköllner Schiffahrtskanal som direkte forbindelse med Spree. Ved kanalen finnes et minnesmerke over Chris Gueffroy, den siste flyktningen som ble skutt av DDRs grensevoktere. Han omkom ved kanalen 5. februar 1989, få måneder før Berlinmuren falt. Edward Sokoine. Edward Moringe Sokoine (født 1. august 1938, død 12. april 1984) var en tanzaniansk politiker som var Tanzanias statsminister i to perioder under president Julius Nyerere; først fra 1977 til 1980, så fra 1983 til 1984, da han døde i en bilulykke. Sokoine landbruksuniversitet i Morogoro er oppkalt etter Edward Sokoine. Dunning-Kruger effekten. Dunning-Kruger-effekten er en, hvor ufaglærte personer lider av illusorisk overlegenhet eller feilaktig vurderer sine evner mye høyere enn gjennomsnittet. Denne biasen skyldes en manglende metakognitiv evne for ufaglærte til å anerkjenne sine feil. Effekten har fått sitt navn fra forskerne Justin Kruger og David Dunning. De kom frem til sine teser ved forskning ved Cornell University i New York City i 1999. Utmerkelser. Dunning og Kruger ble i år 2000 tildelt Ig Nobelprisen i psykologi for deres rapport «Unskilled and Unaware of It: How Difficulties in Recognizing One's Own Incompetence Lead to Inflated Self-Assessments». Zhao Boju. Zhao Boju (Wade-Giles: "Chao Po-chü", født i 1120 i Zhuo xian i det som nå er provinsen Hebei i Kina, død i 1182), var en kinesisk maler under Song-dynastiet. Han var aktiv i Kaifeng og senere i Hangzhou. Han malte landskaper, figurer, blomstrer, frukt og fugler. Ingen av hans verker har overlevt til moderne tid. Det finnes noen verker som er blitt feilattribuert til ham, og man har en viss kjennskap til ham gjennom skrevne beskrivelser av kunstkritikeren Zhao Xigu. Rashidi Kawawa. Rashidi Mfaume Kawawa (født 27. mai 1926, død 31. desember 2009) var en tanzaniansk politiker som var Tanganyikas andre statsminister i 1962, og Tanzanias første statsminister fra 1972 til 1977 (posten var avskaffa mellom 1962 og 1972). Kawawa tjente seinere som forsvarsminister fra 1977 til 1980. Han er far til Zainab Rashidi Kawawa, som har vært medlem av Tanzanias nasjonalforsamling siden 2010. Maskedue. Maskedue ("Oena capensis") er en liten fugl i duefamilien. Det er den eneste arten i slekten "Oena". Muhammad Ali-dynastiet. Muhammad Ali-dynastiet (arabisk:; moderne tyrkisk: "Kavalalılar Hanedanı") var det herskende dynastiet i Egypt og siden også i Sudan fra 1805 til 1953. Dynastiet er navngitt etter Muhammad Ali av Egypt, som ofte regnes som det moderne Egypts grunnlegger. Det er også kjent som Alawiyyah-dynastiet () og, siden de fleste herskerne hadde tittelen khediv, som "khedivdynastiet". Hans Ramberg. Hans Ramberg (født 15. mars 1917 i Trondheim, død 7. juni 1998 i Uppsala) var en norsk geolog, kjent for studier av platetektonikk. Han mottok dr.philos. den 4. mai 1946 fra Universitetet i Oslo, på arbeider om metamorfose og strukturer i Trondheimsdelen av den kaledonske fjellkjede. Dette arbeidet hadde også gitt ham "Reuschmedaljen" i 1945. Derefter studerte han grunnfjellet på Vestgrønland. Han var professor ved University of Chicago 1952–61, deretter ved Uppsala Universitet 1961–83. I tillegg hadde han stillinger ved "Geophysical Laboratory" ved Carnegie Institution for Science i Washington D.C. 1952–55 og ved Universidade Federal de Ouro Preto i Brasil, 1960–61. Ramberg ble innvalgt Kungliga Vetenskapsakademien i 1967 og mottok dets utmerkelse i 1973. Han ble med i Fysiografiska sällskapet i Lund 1969, der Kungliga Vetenskaps-Societeten i Uppsala året efter mottok Celsiusmedaljen. I dag finner vi "Hans Ramberg Tectonic Laboratory" ved Uppsala Universitet. Det britiske Geological Society of London ga ham Wollastonmedaljen 1972. Ramberg ble begravet på Tilfredshet kirkegård. Hans navn ble brukt i navnet "Rambergitt", en bergart. Leptotila. "Leptotila" er en slekt fugler i duefamilien. Carl Skottsberg. Carl Skottsberg med hustruen Inga. Carl Johan Fredrik Skottsberg (født 1. desember 1880 i Karlshamn, død 14. juni 1963) var en svensk botaniker. Skottsberg ble student i Uppsala 1898, filosofie doktor og dosent i botanikk der i 1907 og var konservator ved universitetets botaniske museum 1909-14. I 1915 fikk han oppdraget å lede etableringen av den nye botaniske hagen i Göteborg, og fra 1919 til 1948 var han leder for den botansike hagen med professors tittel. Han foretok en forskningsekspedisjon til Øsel i 1899 og deltok som botaniker på Den svenske antarktisekspedisjonen 1901–03 med «Antarctic». Han ledet deretter den svenske Magalhãesekspedisjonen 1907–09, der blant andre Thore Halle og Percy Quensel deltok. Ekspedisjonen gjennomførte undersøkelser på Falklandsøyene, Ildlandet, Patagonia og Juan Fernández-øyene. Resultatene fra denne ekspedisjonen ble trykt i "Vetenskapsakademiens handlingar" under tittelen «Botanische Ergebnisse der schwedischen Expedition nach Patagonien und dem Feuerlande» (I, 1910; IX, 1922). Han gjennomførte også omfattende ekspedisjoner til Canada og California (1913), Chile, Juan Fernández og Påskeøya (1916-17) og Hawaii (1922). Han ble innvalgt som medlem av Vetenskapsakademien i 1931. Hans observasjoner og rike samlinger fra disse reisene bearbeidet han i mange avhandlinger, i første rekke med fykologisk, fanerogamsystematisk og i særdeleshet plantegeografisk innhold, blant dem "Zur Kenntnis der subantarktischen und antarktischen Meeresalgen" (1907, gradsavhandling), "Die wichtigsten Pflanzenformationen Südamerikas" (1910), "The Vegetation in South Georgia" (1912), "Vegetationsverhältnisse des Grahamlandes" (1912), "A Botanical Survey of the Falkland Islands" (1913) og "Studien über die Vegetation der Juan Fernandez Inseln" (1914). I andre arbeider behandlet han blomsterbiologi og morfologi, for eksempel i "Morphologische und embryologische Studien über die Myzodendraceen" (1913). Han tok som foreleser dessuten aktiv del i folkeopplysningsarbeidet. Sammen med Rutger Sernander utga han en håndbok i botanikkstudiet (1914). De søramerikanske reisene skildret han også i populere reisebeskrivelser, nemlig "Antarctic" (1904, sammen med Otto Nordenskjöld og Johan Gunnar Andersson), "Båtfärder och vildmarksridter" (1909) og "The Wilds of Patagonia" (1911). Blant hans senere publikatsjner finnes "Göteborgs botaniska trädgård. Kort handledning" (1919), "Handledning för besökare av naturparken" (1920) og "Kungl. Svenska Vetenskapsakademien. Personförteckningar 1916-1955" (1957). Neuköllner Schiffahrtskanal. Neuköllner Schiffahrtskanal ("Neukölln skipsfartskanal"), er en 4,1 kilometer lang kanal i Neukölln i Berlin. Den forbinder Teltowkanalen og Landwehrkanal. "Neuköllner Schiffahrtskanal" er et egennavn og bokstaveres derfor fremdeles med "ff", selv om dette ikke er korrekt etter dagens rettskriving. James Bond (ornitolog). James Bond (født 4. januar 1900, død 13. februar 1989) var en ledende amerikansk ornitolog som var ekspert på fugler i Karibia. Det var hans navn som ble brukt av Ian Fleming da han skrev bøkene om den britiske spionen James Bond. Calleagris. "Calleagris" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore, brune smygere med hvite flekker. Utbredelse. Slekten er utbredt i sentrale og sørlige deler av Afrika. Jamora. En jamora eller dvergangora er en relativt ny langhåret kaninrase. Jamoraen har vært en offisiell rase i Tyskland siden 1993. Den ble importert fra Tyskland til Sverige i mai 2001. I Norden ble rasen godkjent i februar 2002 av Nordisk Kaninstandard som «rase med avvikende hårstruktur», og finnes enda med japanertegning, gul/svart. Jamoraens ene øre er svart, og det andre er gult. Halve hodet er svart respektive gult. Pelsen blir 5–6 cm, og ulikt angorakaninens vokser den ikke uavbrutt. Jamoraen er like stor som en dvergkanin og veier 1,5–2,5 kg, men ser større ut på grunn av all pelsen. Den er en type angorakanin, men behøver, i motsetning til den vanlige angorakaninen, ikke å klippes. Derimot krever pelsen jevnlig kamming og børsting for å ikke tove seg. Om jamoraen plages av varmen på sommeren, kan den trenge klipping. En jamora er nysgjerrig, flittig, livlig av natur og ikke sjenert i det hele tatt. Tanzania Labour Party. Tanzania Labour Party er et politisk parti i Tanzania. Partiet stilte til valg for første gang i valget i 2000, og vant partiet 3 av 269 seter i nasjonalforsamlinga. I presidentvalget samme dag fikk partiets leder og presidentkandidat Augustine Mrema 7,8 % av stemmene, og kom på en tredjeplass blant fire kandidater. I valget i 2005 vant partiet kun 1 av 324 seter i nasjonalforsamlinga. I presidentvalget fikk Mrema 0,75 % av stemmene, og kom på en fjerdeplass blant ti kandidater. I valget i 2010 fikk partiet 1 av 343 seter i nasjonalforsamlinga, mens Mrema fikk 0,21 % av stemmene. Denne gangen var partiets presidentkandidat Muttamwega Bhatt Mgaywa, som fikk 0,21 % av stemmene og kom på en sjetteplass blant sju kandidater. Phaps. "Phaps" er en liten slekt av duefugler. Den omfatter tre arter. James M. Cox. James M. Cox, ca. 1920. James Middleton Cox (født 31. mars 1870 i Jacksonburg i Ohio, død 15. juli 1957 i Kettering) var en amerikansk pressemann og demokratisk politiker. Han var bondesønn, og tok lærereksamen som 16-åring. I sitt yrkesaktive liv var han blant annet lærer ved high school, journalist, eier og redaktør i flere aviser samt sekretær for kongressrepresentant Paul J. Sorg. Cox bygde opp et stort aviskonsern, Cox Enterprises, som inkluderte blant andre "Dayton Daily News" i Dayton. I desember 1939 kjøpte han "The Atlanta Journal" og "Atlanta Georgian" bare en uke før premièren på "Tatt av vinden" ble spilt i Atlanta. Avtalen inkluderte også radiostasjonen WSB, som sammen med WHIO i Dayton og WIOD i Miami gjorde at Cox' radiostasjoner hørtes fra De store sjøer til det nordlige Latin-Amerika. Cox representerte Ohios 3. distrikt i Representantenes hus 1909–1913, og var guvernør i Ohio 1913–1915 og 1917–1921. I 1920 var han Det demokratiske partis presidentkandidat, og fikk daværende visemarineminister og senere president Franklin D. Roosevelt som visepresidentkandidat. Cox hadde gjort seg bemerket som en dyktig og populær reformator, og støttet president Woodrow Wilsons utenrikspolitikk og USAs inntreden i Folkeforbundet. Cox tapte valget mot senator Warren G. Harding, som også hadde bakgrunn som pressemann fra Ohio. Irving Stone, forfatter av boken "They Also Ran" om presidentkandidatene som tapte, mener at Cox var bedre egnet som president enn Harding på alle måter. Stone mener også at 1920-valget er det fremste eksempelet på et amerikansk presidentvalg der den beste kandidaten tapte. Cox støttet og agiterte for Roosevelts kandidatur i 1932, 1936, 1940 og 1944. Cox ble utpekt som delegat til den mislykkende London Economic Conference under den store depresjonen i 1933. I 1946 ble han tilbudt å overta en ledig plass i Senatet, men avslo. A Fistful of Alice. "A Fistful of Alice" er et konsertalbum av Alice Cooper. Det kom ut i 1997 og ble spilt inn året før i Sammy Hager's Cabo Wabo club i Cabo San Lucas i Mexico. Slash spiller gitar på deler av albumet. Med på albumet er også Rob Zombie på vokal og Sammy Ordner på gitar. Den siste sangen, «Is Anyone Home?», er en studioinnspilling som ble spilt inn for dette albumet. "Live At Cabo Wabo '96" er et nyutgivelse fra 2005 av "A Fistful of Alice". National Convention for Construction and Reform – Mageuzi. National Convention for Construction and Reform – Mageuzi (NCCR–Mageuzi) er et politisk parti i Tanzania. Partiet blei registrert 21. mars 1993, og i landets første flerpartivalg i 1995 fikk partiets presidentkandidat Augustine Mrema 27,77 % av stemmene og kom på andreplass blant fire kandidater. I valget til nasjonalforsamlinga fikk partiet 19 av 269 seter. I valget i 2000 fikk presidentkandidat Mrema 7,8 % av stemmene og kom på en tredjeplass blant fire kandidater. I nasjonalforsamlinga fikk de kun 1 av 268 seter. I valget i 2005 fikk presidentkandidat Sengondo Mvungi 0,49 % av stemmene, og kom på en femteplass blant ti kandidater. I nasjonalforsamlinga vant de ingen seter. I valget i 2010 fikk presidentkandidat Hashim Spunda Rungwe 0,31 % av stemmene, og kom på en femteplass blant sju kandidater. I nasjonalforsamlinga vant de imidlertid fire seter. A Friend In London. A Friend In London er en dansk rockegruppe fra Vostrup i Danmark. De vant Dansk Melodi Grand Prix 2011 med sangen «New Tomorrow». Deretter representerte de Danmark i Eurovision Song Contest 2011, og kom på 5. plass. United Democratic Party (Tanzania). United Democratic Party (UDP) er et liberalt politisk parti i Tanzania. Partiet er observatørmedlem av Den liberale internasjonale. I valget i 2000 vant partiet 4 av 269 seter i nasjonalforsamlinga. I presidentvalget samme dag fikk partiets presidentkandidat John Momise Cheyo 4,2 % av stemmene. I valget i 2005 hadde de ingen presidentkandidat, men vant 1 av 324 seter i nasjonalforsamlinga. I valget i 2010 hadde de heller ingen presidentkandidat, men vant også denne gangen 1 av 357 seter i nasjonalforsamlinga. GPS for synshemmede. GPS for synshemmede er tekniske hjelpemidler med GPS som gir blinde og svaksynte en mulighet å bevege seg i ukjente omgivelser uten ledsager. GPS kan brukes av den blinde personen som orienteringshjelpemiddel som supplement til den hvite stokken eller førerhund. Det finnes spesielle GPS-mottakere på markedet som gir tilbakemeldinger med syntetisk tale. Det er vanligvis informasjon om hvor man befinner seg, som gateadresse og punkter av interesse. (museer, minibanker, butikker med mer) Teknologien kan også brukes til å finne veien langs en rute som kan legges inn på forhånd. -prosjektet har basert seg på OpenStreetMap og Java-plattform for å kunne få tilgang til gratis kartmateriale. OpenStreetMap har på sin side et prosjekt for å tilrettelegge kartmaterialet sitt for funksjonshemmede ved å legge inn ekstra informasjon. Denne ekstra informasjonen beskriver tilgjengelighet for synshemmede ved å for eksempel merke gangveier med taktile tegn, trafikklys med lydsignal og informasjonstavler i punktskrift. Til bevegelseshemmede kan man legge inn informasjon om trapper, alternative ramper, heis og tilgjengelige innganger. Ducula. "Ducula" er en slekt fugler i duefamilien. Disse duene er store duer. De fleste artene har lys farge på hode, nakke og mage, med mørkere vinger og rygg. Noen arter er hvite med svart rygg, vinger og hale. Andre har grå-rosa farge eller blå-grå farge med mørk grønne, blå eller brune vinger. Noen arter har ringer rundt øynene. Duene bor i trær, og spiser frukt. De er sterke flygere. A Gift from a Flower to a Garden. "A Gift from a Flower to a Garden" er det femte albumet av den skotske visesangeren Donovan, og det første dobbeltalbumet hans i karrieren, samt en av de første plateboksene i rockemusikken. Det kom ut i USA i desember 1967 (Epic Records L2N-ER 6071 (monaural) / B2N-ER 171 (stereo)) og i Storbritannia den 16. april 1968 (Pye Records NPL 20000 (monaural) / NSPL 20000 (stereo)). I desember 1967 gav Epic Records også de to albumene fra "A Gift from a Flower to a Garden" ut som separate album i USA. Den første platen fikk navnet "Wear Your Love Like Heaven" og den andre "For Little Ones". Historie. Etter å ha spilt inn "Mellow Yellow" fokuserte Donovan på å gi ut hitsingler. «Epistle to Dippy» nådde Topp 20 i februar 1967 og «There is a Mountain» (#11 US; #8 UK) fulgte i august. Med suksessen som disse singlene gav han, gikk Donovan i studio i oktober for å spille inn det neste albumet sitt. Dobbeltalbumet bestod av en side med elektrisk pop ("Wear Your Love Like Heaven") og en annen med akustisk barnemusikk ("For Little Ones"). Den akustiske platen lar Donovan presentere en side av låtskrivingen sin en ikke hadde sett på hitsinglene. Det lar ham også vise styrken hans som gitarist og artist på en måte han ikke kunne med studiomusikere. Mens Mickie Most produserte singlene fra albumet («Wear Your Love Like Heaven» og «Oh Gosh»), og er kredittert som produsent på albumet, er det i virkeligheten Donovan som produserte det meste av sangene selv. «Mad John's Escape» ble skrevet for en venn av Donovan som rømte fra et mentalsykehus. Sangen handler om flykten til Mad John og eventyrene han opplevde. «Under the Greenwood Tree» ble opprinnelig skrevet av William Shakespeare, og satt til musikk av Donovan for Royal National Theatre, som planla å bruke sangen i et teaterstykke. Mot slutten av sangen synger Donovan «Will you, won't you... join the dance?» som en referanse til refrenget i «The Lobster Quadrille» i kapittel ti i Lewis Carroll-romanen "Alice's Adventures in Wonderland". «Epistle to Derroll» er dedikert til banjospilleren og sangeren Derroll Adams, som var en tidlig inspirasjonskilde for Donovan. I teksten på plateomslaget skriver Donovan at han ønsket å lage to plater, en for den nåværende generasjonen, og en for den kommende. Han advarte også mot dopmisbruk. Flere av de tidligere innspillingene hans hadde både skjulte og åpenbare referanser til dopbruk (særlig marihuana og LSD, men etter utgivelsen av "Mellow Yellow", hadde han både blitt arrestert og dømt for bruk av marihuana, og sett folk han kjente begynne med hardere narkotika (speed, heroin, kokain), og hvordan det ødela livet deres. I steden fremmet Donovan meditasjon og andre teknikker i de nye sangene sine. Wear Your Love Like Heaven (album 1). Alle sanger er skrevet av Donovan Leitch, med mindre noe annet er oppført. For Little Ones (album 2). Alle sanger er skrevet av Donovan Leitch. Prenzlauer Allee stasjon. Prenzer Allee stasjon er en S-Bahn-stasjon i Pankow i området Prenzlauer Berg i Berlin. Stasjonen ble åpnet i 1892 og ligger på Ringbanen. Stasjonen har navn etter alléen som ligger på tvers av banen. Ferhat Abbas. Ferhat Mekki Abbas (født 24. oktober 1899 i Chahna, død 23. desember 1985 i Alger) var en algerisk nasjonalist og politiker. Hans politiske liv var preget av en utvikling fra lojal kritikk av fransk styre til kamp for Algeries uavhengighet fra Frankrike. Han var medlem av "Front de libération nationale" (FLN) og var president i spissen for Algeries provisoriske eksilregjering fra 1958 til 1961, da FLN kjempet mot fransk herredømme i Algerie, men ble politisk marginalisert like før landet vant selvstendighet i 1962. Bakgrunn og tidlig politisk liv. Abbas ble utdannet ved Universitetet i Alger, tjenestegjorde i den franske hær og ble farmasøyt. Han hadde fransk som sitt hovedspråk og førte en fransk livsstil. I den tidligste fasen av sitt politiske liv tilhørte han den intellektuelle elite som utgjorde første generasjon av nasjonalister i Algerie. Han engasjerte seg politisk i lokalpolitikken i Fransk Algerie og var opprinnelig lojal mot Frankrike, før han i 1938 brøt med denne linjen og dannet den nasjonalistiske organisasjonen "Union Populaire Algérienne". I disse årene var Abbas først og fremst opptatt algeriernes rett til likeverdig politisk status og til fransk statsborgerskap, en linje som kalles "assimileringspolitikken". Vekten var lagt på politiske rettigheter og statsborgerskap for den muslimske befolkningen i Algerie, retten til å praktisere islam også med fransk statsborgerskap og anerkjennelse av arabisk som offisielt språk. Han kjempet en kamp for at Frankrike skulle erkjenne sine politiske tradisjoner om frihet og liket i Algerie og gjennomføre dem der. I dette var han inspirert av Tyrkia og Mustafa Kemal Atatürk og at islamske tradisjoner kunne forenes med et moderne samfunn. Abbas tiltro til muligheten for å få gjennomslag for kravene og lojaliteten til Frankrike, kom blant annet til uttrykk ved at han i 1940 meldte han seg til tjeneste i den franske hær. Ved Frankrikes nederlag gikk han tilbake til det sivile liv. Han grunnla et parti som kjempet for en fransk-algerisk forbundsstat og forsøkte å få gjennomslag for sine visjoner både hos Vichy-regimet og, etter den allierte landgangen i Nord-Afrika i 1942, også fra USA. Framstøtene mislykkes. Skjerpet nasjonalisme. I 1943 offentliggjorde Abbas et manifest til det algerisk-berberiske folk der han hevdet retten til nasjonal selvbestemmelse og selvstendighet. Kritikken mot Frankrike som kolonimakt ble skjerpet og franskmennene ble anklaget for å ha sviktet sine frihetsidealer i Algerie. Abbas framsatte et program som forestilte seg Algerie som en sekulær stat, med arabisk som offisielt språk. Manifestet ble en grunnsten i algerisk nasjonalisme. Kravene fra manifestet ble avvist av franske myndigheter og Abbas satt en periode i fengsel. En begrenset reformprosess kom likevel i gang, men da de første algeriske valgene skulle avholdes i 1945, valgte Abbas å boikotte disse. Etter Sétif-massakren fant det sted en radikalisering i den nasjonalistiske bevegelsen, som ble delt i en moderat og radikal fraksjon. Abbas dannet i 1946 den moderat nasjonalistiske organisasjonen "Union Démocratique du Manifeste Algérien" (UDMA). Han satte kreftene inn på å påvirke politikken gjennom franske politiske institusjoner og stilte til valgt Frankrikes grunnlovgivende forsamling i 1946, der UDMA vant 11 av 13 mandater muslimene i Algerie var tildelt. Abbas of UDMA forble imidlertid uten gjennomslag og partiet boikottet det første valget til den franske nasjonalforsamlingen i den fjerde republikk. Inn i FLN, leder for eksilregjeringen. Etter at forsøkene på en forsonlig linje mot franskmennene mislykkes, dro Abbas i eksil i Kairo. Mot slutten av 1958 gikk Abbas og UDMA med i den nasjonalistiske fellesfronten "Front de libération nationale" (FLN), som kjempet en samlet væpnet kamp for frigjøring av Algerie fra fransk herredømme. Abbas ble medlem av den algeriske revolusjonens nasjonalråd ("Conseil National de la Révolution Algérienne", CNRA) og ble deretter president i den provisoriske algeriske eksil regjering ("Gouvernement provisoire de la République algérienne", GPRA). Abbas ledet den algeriske eksilregjering fram til august 1961. FLN var preget av indre splid og maktkamp og Abbas ble av motstandere anklaget for å være for moderat og franskvennlig. Han ble derfor byttet ut som regjeringssjef og spilte dermed ikke noen sentral rolle i siste fase av forhandlingene med Frankrike om Algeries selvstendighet, prosessen som ledet fram til Évian-avtalen i mars 1962. Abbas ble satt på sidelinjen av en yngre generasjon nasjonalister, med Ahmed Ben Bella og Houari Boumédiènne i spissen. Uavhengighet og marginalisering. Algerie vant selvstendighet 5. juli 1962. Abbas ble president i den grunnlovgivende forsamling, men trakk seg før en ny grunnlov var utarbeidet og vedtatt. Abbas var forkjemper for konstitusjonelle prinsipper og parlamentariske institusjoner og protesterte mot den sosialistiske og revolusjonære linjen FLN la seg på. Den grunnlovgivende forsamling ble etter hans syn tilsidesatt ved at grunnloven ble utformet i andre organer enn i den grunnlovgivende forsamling, som også var ute av stand til å utøve kontroll med regjeringen ledet av statsminister Ben Bella. Abbas ble ekskludert fra FLN, arrestert og satt i husarrest, men slapp ut i 1965. Han spilte siden ingen sentral politisk rolle. Av og om Ferhat Abbas. Abbas utga bøkene "Le Jeune Algérien. De la colonie vers la province" (Paris, 1931), "La nuit coloniale" (Paris, 1962), "Autopsie d'une guerre" (Paris, 1980) og "L'indépendance confisquée, 1962–1978" (Paris, 1984). Livet hans er biografert av Benjamin Stora og Zakya Daoud i "Ferhat Abbas, une utopie algérienne" (Paris: Denoël, 1995). Dårelokk. Dårelokk er navnet på en løs hårtust i en ellers velordnet frisyre. Den er ofte laget med vilje, for å gi eieren et mere bedårende image, enn en totalt ryddig frisyre gir. Lokken kan brukes av eieren til å dekke til eller sløre blikket, siden lokken ofte vil legge seg foran ett eller begge øynene. Superman som et ikon er ett eksempel på dårelokk i frisyre. Franzl Lang. Franz «Franzl» Lang (født 28. desember 1930), også kjent som Jodlerkongen (tysk: "Jodlerkönig"), er en kjent jodler fra Bayern. I tillegg synger han og spiller gitar og trekkspill. Videre har han skrevet flere bøker om jodling. Langs sjanger er tysk folkemusikk. Han går over til jodling på et punkt i løpet av hver eneste sang. Selv om han er pensjonert som artist gjør han fortsatt iblant innspillinger av sanger. Lang er generelt ansett som den beste jodleren i verden; han er iallefall den bestselgende. Karriere. Lang vokste opp i München og ble utdannet til verktøymaker. Han begynte å spille trekkspill i en alder av ni, dette skulle etterhvert bli hans varemerke før jodlingen ble kjent. Franzls største hit var hans komposisjon fra 1968: "Kufstein-Lied". I store deler av 1970-tallet var han en permanent gjenganger i forskjellige musikalske tv-programmer på vesttysk fjernsyn, spesielt på ZDF-programmet "Lustige Musikanten". Lang solgt mer enn 10 millioner plater. Han har fått 20 gullplater og en platinaplate innen den tyske plateindustrien. Han er ansett som en av de mest kjente jodlere gjennom tidene. Personlig liv. Franz har vært gift med sin kone "Johanna" siden 1954. Han har en sønn (Franz Herbert) og en datter (Christl). Jasper Maskelyne. Jasper Maskelyne (født i 1902, død i 1973) var en britisk magiker på 1930- og 1940-tallet. Hans far og bestefar var også magikere. Maskelyne blir best husket for hans arbeid for britisk militær etterretning under andre verdenskrig, der hans knep, lureri og kamuflasje lurte nazistene trill rundt flere ganger. Maskelyne vervet seg til det britiske militæret da andre verdenskrig brøt ut, da mente at hans evner som tryllekunstner kunne brukes innenfor kamuflasje. Han overbeviste skeptiske offiserer ved å skape en illusjon av ett tysk krigsskip på elven Themsen ved hjelp av speil og en modell av skipet. Maskelyne ble utplassert i Nord-Afrika der han tilbrakte mesteparten av sin tid med å underholdende medsoldater. Maskelyne var med i The Magic Gang (Tryllebanden) som lagde en rekke illusjoner for britene. De brukte lerret og kryssfiner for å få en jeep til å se ut som en stridsvogn, og de fikk stridsvogner til å se ut som lastebiler. De skapte illusjoner av hele tropper og krigsskip. Maskelynes største illusjon var å skjule havnen i Alexandria, som var britenes viktigste havn i Nord-Afrika, for å villede tyske bombefly. I en bukt fem kilometer unna snekret Tryllebanden sammen en kopi av bygninger, fyrtårn og luftvern-batteri som skulle forestille havnen i Alexandria. Illusjonen var en suksess, og tyskerne skal ha bombet kulissene sammenhengende i tre dager uten å oppdage bløffen. Dessuten blendet og desorientere han fiendtlige piloter, slik at deres bomber skulle falle utenfor det opprinnelige målet. I 1942 var tyskerne på fremmarsj rundt El Alamein. Tryllebandens oppgave var å få den tyske feltmarskalken Erwin Rommel til å tro at det britiske angrepet kom fra sør da general Bernard Montgomery planla å angripe fra nord. I nord ble stridsvogner forkledd som lastebiler. Mens i sør ble det satt opp kulisser som lignet flere tusen britiske stridsvogner blant annet ved hjelp av pyroteknikk. I tillegg til en falsk jernbanelinje og falske samtaler over radio som lurte tyskerne til å tro at et nært forestående britisk angrep var planlagt fra sør. Da britene angrep de tyske stillingene fra sør ble de overrumplet fullstendig. Store deler av de tyske styrkene ble knust, og de resterende soldatene som var igjen måtte trekke seg tilbake. Tryllebanden ble oppløst etter krigen, og selv om Winston Churchill roste Maskelyns innsats, ble han snart glemt etter krigen. Maskelyne prøvde å gjenoppta sin karriere som magiker etter krigen uten mye suksess. Han publiserte også en bok om sine bragder, "Magic: Top Secret" som kom ut i 1949. Han døde i 1973. Det er i ettertid blitt sådd tvil om hans rolle i krigen, og om det i det hele tatt eksisterte noen slik Tryllebande. En australsk militærhistoriker hevder de tilfellene Maskelyne beskriver i sine bøkene sine var ren fantasi. Han hevdet også at Maskelynes faktiske rolle i krigen egentlig var marginal. Greifswalder Straße stasjon. Greifswalder Straße stasjon er en S-Bahn-stasjon i Pankow i området Prenzlauer Berg i Berlin. Stasjonen ble åpnet i 1875 og ligger på Ringbanen. Stasjonen har navn etter gata med samme navn. Ann Rutherford. Ann Rutherford (født 2. november 1917, død 11. juni 2012) var en canadisk-amerikansk skuespillerinne. Rutherfords far var tenor for New York Metropolitan Opera, og hennes mor var skuespiller i stumfilmer. Da hun var ni år flyttet familien til Los Angeles. Rutherford var gift to ganger. Den 31. desember 1942, giftet hun seg med David May II, barnebarn av grunnleggeren av varehusene May Company, paret hadde en jente, Gloria, født i mai 1943. I juni 1953 ble Rutherford og May skilt i en domstol i Juarez i Mexico. Den 7. oktober 1953 i New York City giftet Rutherford seg med skuespiller og produsent William Dozier, skaperen av TV-serien "Batman" som gikk fra 1966 til 1968. Hennes andre ektemann døde i Santa Monica av et slag den 23. april 1991. I 1935 begynte Rutherford sin karriere i Hollywood med hovedrollen som «Joan O'Brien» i den dramatiske filmen "Waterfront Lady" for filmstudioet Mascot Pictures. Rutherford hadde snart etablert seg som populær skuespiller, og signerte en filmkontrakt med Metro-Goldwyn-Mayer Studios. Hennes mest kjente filmer fra MGM var "A Christmas Carol" (1938) og "Pride and Prejudice" (1940). På begynnelsen av 1940-tallet forlot Rutherford MGM for å samarbeide uten kontrakt med ulike filmstudioer. I denne perioden spilte hun i filmer som Orchestra Wives (1942), "Two O'Clock Courage" (1945), og "The Secret Life of Walter Mitty" (1947). I 1950 pensjonerte Rutherford som skuespiller. I 1972 returnerte Rutherford til MGM for å lage filmen "They Only Kill Their Masters". På 1970-tallet gjorde Rutherford to gjesteopptredener på TV som «Aggie Harrison», mor til Suzanne Pleshettes karakter «Emily Hartley» på "The Bob Newhart Show". Rutherford ble tilbudt rollen som «Rose Calvert» i filmen "Titanic" (1997), men takket nei. Rollen gikk i stedet til skuespilleren Gloria Stuart. Rutherford døde 11. juni 2012 i Beverly Hills i California etter lang tids skrantende helse på grunn av hjerteproblemer. A New Career in a New Town. «A New Career in a New Town» er et instrumentalt stykke av David Bowie fra albumet "Low" fra 1977. Stykket er uten tekst, men likevel selvbiografisk, som mange av de andre sangene på albumet. Tittelen «A New Career in a New Town» viser til at Bowie nylig hadde flyttet fra USA til Europa. Trass i den fjerne tonen, representerer det livlige stykket likevel en slags optimisme over å ha startet på nytt. Sangen tjener som et bindeledd mellom A-siden på "Low", som starter med en lignende livlig instrumental, «Speed of Life». Det benyttes mye synthesizer og teknikker av Brian Eno på sangen. Helt i begynnelsen av stykket er munnspillet til Bowie, som en kan høre gjennom hele sangen, og som gir en kontrast mellom den akustiske rensligheten til instrumentet og det særdeles elektrifiserte bandet. Selv trommene til Dennis Davis var kraftig behandlet på sangen. Konsertversjoner. Det finnes ingen offisielle konsertopptak av sangen, men den ble ofte spilt under Reality Tour i 2003. Landsberger Allee stasjon. Landsberger Allee stasjon er en S-Bahn-stasjon i Pankow i området Prenzlauer Berg i Berlin. Stasjonen ble åpnet i 1895 og ligger på Ringbanen. Stasjonen har navn etter gata med samme navn. Katatoni. Katatoni (gammelgresk "κατά" = «fra øverst til nederst», og "τόνος" = «[an]spenning», altså «anspenthet fra topp til tå») er en tilstand av nevrogenisk motorisk immobilitet og behavioral abnormalitet manifestert ved stupor. Den ble først vitenskapelig beskrevet av den tyske lege Karl Ludwig Kahlbaum i 1874: "Die Katatonie oder das Spannungsirresein" («Katanoni eller spenningsgalskap»). Dette psykomotoriske syndrom kan opptre blant annet som ledsagende uttrykk for psykisk lidelse som tunge depresjoner eller fremfor alt kataton schizofreni, eller stoffvekselforstyrrelser, virkninger av alkohol eller andre medikamenter. Sykdomsvarianter av dette kan være livstruende idet væske- og næringsmottak ikke finner sted. Storkower Straße stasjon. Storkower Straße stasjon er en S-Bahn-stasjon i Pankow i området Prenzlauer Berg i Berlin. Stasjonen ble åpnet i 1881 og ligger på Ringbanen. Stasjonen har navn etter gata med samme navn. Ved åpningen fikk stasjonen navnet "Zentralviehhof", den lå ved siden av Berlins sentralslakteri og ble brukt til omlasting av slaktedyr. Over slakteriområdet førte en over 400 m lang fotgjengerbru som ble kalt "Langer Jammer", den tjente som forbindelse mellom stasjonen og boligområdene i Friedrichshain. Stasjonen fikk det nåværende navnet på 70-tallet, slakteriet ble nedlagt 1991. Det meste av fotgjengerbrua ble revet 2002, rundt 150 m ble stående, pusset opp og er i dag eneste tilkomst til stasjonen. Ptilinopus. "Ptilinopus" er en slekt fugler i duefamilien. De er fargerike fruktspisende duer, og finnes i skog i Sørøst-Asia og i Oseania. Det er en stor slekt, med om lag 50 arter, hvorav noen er truet eller allerede utdødd. A Nice Pair. "A Nice Pair" er et samlealbum av Pink Floyd. Albumet er hovedsakelig albumene "The Piper at the Gates of Dawn" og "A Saucerful of Secrets" solgt sammen som et dobbeltalbum. Tilsynelatende uten noen årsak kom den amerikanske utgaven med konsertversjonen av «Astronomy Domine» fra "Ummagumma" istedenfor originalversjonen. Albumet nådde 36. plass på den amerikanske Billboardlisten, og fikk gullplate i mars 1994. Omslaget er lagd av Hipgnosis, som laget mange andre Pinker Floyd-omslag, inkludert "The Dark Side of the Moon". Omslaget har egentlig en rekke bilder av potensielle omslag som ikke var gode nok omslag på egenhånd. Hvert omslag er delt inn i ni firkanter, og hvert bilde representerer et engelsk ordspill (f.eks. bilde av en gaffel på en vei, «a fork in the road» som betyr veikryss). Albumet var den første utgivelsen for bandet etter "The Dark Side of the Moon", noe som virket forvirrende for mange nye tilhengere siden det psykedeliske lydbiletet på de to første platene var noe ganske annet enn "Dark Side" (særlig amerikanske tilhengere, da Pink Floyd var mer kjent i Europa). Siden både "The Piper at the Gates of Dawn" og "A Saucerful of Secrets" selges separat, er "A Nice Pair" en ganske overflødig plate, og det er lenge siden plateselskapet sluttet å trykke platen, og den har heller aldri offisielt kommet ut på CD. Sporliste. Alle sanger er av Syd Barrett bortsett fra hvor det er skrevet annerledes. Personell. Nice Pair, A Nice Pair, A Caprona. "Caprona" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore, bredvingede, brune til gyllent fargede smygere med hvite eller sølvfargede flekker på vingene. Levevis. Larvene lever på planter i slektene "Dombeya" og "Grewia" (kattostfamilien). Utbredelse. Slekten er utbredt i Afrika og Sørøst-Asia. A Question of Balance. "A Question of Balance" er det sjette albumet av The Moody Blues, som kom ut i 1970. Albumet var et forsøk på enklere instrumentering etter den fyldige, psykedeliske stilen bandet var kjent for på tidligere album. Dette gjorde de fordi det hadde blitt vanskelig å spille sangene deres på konserter. For å kunne spille flere nye sanger på konsertene sine, valgte bandet å lage et album uten så mye orkester for "A Question of Balance". For første gangen benyttet The Moody Blues et politisk tema som grunnlag for en sang med sangen «Question», som omhandlet den pågående Vietnamkrigen. Albumet kom ut i 1970 og gikk helt til topps i Storbritannia og nådde tredjeplassen i USA. Bandet gikk tilbake til det mer frodige lydbildet på de neste to albumene sine, "Every Good Boy Deserves Favour" og "Seventh Sojourn". I mars 2006 kom albumet på SACD med seks ekstra spor. I 2008 kom albumet ut igjen med normalt lydformat og de samme bonusspor. A Quick One. "A Quick One" er det andre albumet fra det engelske rockebandet The Who, utgitt i 1966. Det amerikanske plateselskapet deres, Decca Records, gav ut albumet med tittelen "Happy Jack", istedenfor den seksuelt ladde tittelen på den britiske utgaven, samt at singelen «Happy Jack» nådde Topp 40 i USA. Sangen «Happy Jack» var ikke med på den britiske utgaven av albumet, men ble i steden gitt ut som singel. Tilhengerene til The Who regner albumet som særdeles viktig for bandet, siden de gikk bort fra R&B/pop-formatet på det første albumet. Bandet ønskte at hvert av medlemmene i bandet skulle skrive minst to sanger hver (selv om Roger Daltrey bare skrev en), så dette albumet er det av The Who sine album som er minst dominert av låtskrivingen til Pete Townshend. Albumet var også det første hvor bandet prøvde seg på en rockeopera med tittelsporet «A Quick One, While He’s Away», et ni minutter langt stykke med flere sammenhengende sanger som forteller en historie om utroskap og forsoning. The Who skulle senere skrive og spille inn hele rockeopera-album med "Tommy" og "Quadrophenia". Albumet skulle inneholde popmusikk, en lydmessig deltager i popkunstbevegelsen. Omslaget ble tegnet av popkunstneren Alan Aldridge, og viste bandet som spilte på instrumentene sine. Baksiden bestod av flere bilder i svart/hvit av bandmedlemmene, samt en kort beskrivelse av personlegheten til hver av dem. Keith Moon forteller mellom annet spøkefullt at han likte godt å avle høner. Albumet ble spilt inn i IBC Studios, Pye Studios og Regent Sound, i London i England i 1966 med Kit Lambert som plateprodusent. I 2003 ble albumet rangert på 383. plass av musikkmagasinet "Rolling Stone" sin liste over de 500 største albumene gjennom tidene. Sporliste. Alle sanger er skrevet av Pete Townshend med mindre annet er oppgitt. "Happy Jack". Alle sanger er skrevet av Pete Townshend med mindre annet er oppgitt. A Rare Conundrum. "A Rare Conundrum" er det ellevte albumet av den skotske visesangeren Bert Jansch. Det kom ut i 1977 i Storbritannia. Albumet ble først gitt ut gjennom Ex libris i Danmark sent i 1976 som Poormouth, med et annet plateomslag og et noe annet innhold. Innhold. Alle sanger er skrevet av Bart Jansch, med mindre annet er oppgitt. Poormouth (dansk utgave). Alle sanger er skrevet av Bart Jansch, med mindre annet er oppgitt. Ciamannacce. Ciamannacce er en innlandskommune i Corse-du-Sud på Korsika. Kommunen er et lite befolket område med kun 131 innbyggere. Næringsdriften er basert på gårdsdrift. Kommunen ligger i de midtlige delene av fjellområdene på Korsika, nære Corte.. Antonio Nocerino. Antonio Nocerino (født 9. april 1985 i Napoli) er en italiensk fotballspiller som spiller midtbane for den italienske klubben AC Milan. Han har tidligere spilt for Juventus, Genoa CFC, Piacenza og US Città di Palermo samt på utlån hos flere andre klubber. Nocerino var også en del av Italias tropp under EM i fotball 2012. Klubbkarriere. Nocerino startet sin fotballkarriere med ungdomsfotball hos Juventus i 1997. Han ble flyttet opp i førstelagstroppen i 2003, men fikk ikke spille noen seriekamper for klubben. I stedet ble han lånt ut til US Avellino i Serie B ut 2003/2004-sesongen. I 2004 meldte han overgang til Genoa CFC som følge av at klubbe kjøpte en andel i spilleren. Han fikk kun spille fem seriekamper på to år for Genoa, men ble lånt ut til klubbene Catanzaro, Crotone og Messina, hvor han jevnt over fikk moderat med spilletid. I 2006 meldte han overgang til Piacenza Calcio, hvor han etablerte seg på førstelaget og spilte 37 kamper og scoret seks mål i 2006/2007-sesongen. Juventus. Sommeren 2007 valgte Juventus å kjøpe Piacenzas halvdel i Nocerino for 3,7 millioner euro. Han fikk sin førstelagsdebut for klubben i åpningskampen i 2008-sesongen mot Livorno Calcio, som Juventus vant 5–1. I perioden etter denne kampen ble Nocerino regelmessig tatt ut på førstelaget av manager Claudio Ranieri. I den påfølgende 2009-sesongen fikk han færre kamper, som følge av at Juventus hadde signert Mohamed Sissoko, men han klarte likevel å opptre i 32 seriekamper. Palermo. Den 30. mai 2008 ble Nocerino solgt til US Città di Palermo i en avtale verdt 7,5 millioner euro og hvor Amauri Carvalho de Oliveira fra Palermo gikk motsatt vei. Hann fikk sin debut for de rosa mot AS Roma den 13. september 2008 og fikk starte samtlige kamper i første halvdel av sesongen som defensiv partner til den mer offensive midtbanespilleren Mark Bresciano. Han ble siden brukt som reserve og fikk 33 kamper i sin første sesong for Palermo. I 2010-sesongen fikk han igjen tillit i startoppstillingen som følge av at Walter Zenga ble utnevnt ny trener, og noterte seg for 35 seriekamper og tre mål for Palermo. I den påfølgende sesongen spilte han 49 kamper i alle turneringer Palermo deltok i. Totalt spilte han 106 seriekamper og scoret seks mål frem til sommeren 2011. AC Milan. Den 31. august 2011 på overgangsvinduets siste dag ble Nocerino solgt til AC Milan på en overgangssum verdt 500 000 euro, hvor han signerte under på en kontrakt med en varighet på fem år. Han debuterte for klubben i sesongens første kamp, hvor han kom inn som innbytter for Alberto Aquilani, som også var debutant for Milan. Nocerinos første mål for Milan kom i kampen mot gamleklubben Palermo den 15. oktober samme år. På grunn av skader på midtbanen hos Milan fikk han tillit av trener Massimiliano Allegri, og fikk 35 seriekamper og ti mål i sin første sesong for Milan. Internasjonal karriere. Nocerino har flere aldersbestemte kamper for Italia og var kaptein for den italienske OL-troppen under Sommer-OL 2008 i Beijing, som tapte i kvartfinalen til fordel for. Nocerino fikk sin landslagsdebut for i vennskapskampen mot den 17. oktober 2007. Han ble tatt ut i den italienske troppen til EM i fotball 2012 i Polen og Ukraina av landslagstrener Cesare Prandelli. Coggia. Coggia er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Kommunen er et befolket område med 858 innbyggere. Næringsdriften er basert på gårdsdrift og fiske. Kommunen ligger i den vestlige delene av øya, nær Ajaccio. Cognocoli-Monticchi. Cognocoli-Monticchi er en innlandskommune i Corse-du-Sud på Korsika. Kommunen er et lite befolket område med kun 186 innbyggere. Næringsdriften er basert på gårdsdrift. Kommunen ligger i de sørvestlige delene av fjellområdene på Korsika. A Reality Tour. "A Reality Tour" er et konsertalbum av David Bowie som ble gitt ut 25. januar 2010. Albumet består av konsertopptak fra 22. og 23. november 2003 i Dublin under turneen med samme navn. Det ble også gitt ut en DVD av konsertene. DVDen manglet derimot tre spor. Med den digitale nedlastingen fra iTunes følger to ekstra bonusspor. Sporliste. Alle spor er skrevet av David Bowie med mindre annet er oppgitt Spor 14-16 er ikke på konsertvideoen. Conca (Corse-du-Sud). Conca er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Kommunen er befolket med 1038 innbyggere. Næringsdriften er basert på gårdsdrift, fiske og turisme. Kommunen ligger i de østlige delene av fjellområdene og langs kysten på Korsika. Corrano. Corrano er en innlandskommune i Corse-du-Sud på Korsika. Kommunen er et lite befolket område med kun 87 innbyggere. Næringsdriften er basert på gårdsdrift og vin. Kommunen ligger i de midtre delene på Korsika. Coti-Chiavari. Coti-Chiavari er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Kommunen har 733 innbyggere. Næringsdriften er basert på jordbruk og fiske. Kommunen ligger i den vestlige delen av Korsika. Cozzano. Cozzano er en innlandskommune i Corse-du-Sud på Korsika. Kommunen er et befolket område med 259 innbyggere. Næringsdriften er basert på gårdsdrift og skog. Kommunen ligger i de vestlige delene av fjellområdene på Korsika. A Salty Dog. "A Salty Dog" er et album av det engelske rockebandet Procol Harum som kom ut i juni 1969. Albumet har et maritimt tema, noe som kommer til syne på plateomslaget. Med sanger i rock, blues og pop var "A Salty Dog" en ny retning i forhold til de tidligere albumene til bandet, og var både tematisk og mindre obskurt. Selve tittelsporet var den første sangen til Procol Harum som benyttet lydeffekter og et orkester. Denne sangen ble fremført på et konsertalbum med orkestre tre år senere. De ulike musikalske retningene til gruppen og Robin Trower begynte å komme til syne her og viser at Trower alt var begynt å gå i en annen retning enn resten av bandet. Likevel er dette albumet mer musikalsk variert enn de to tidligere albumene, med tre sanger med Fisher på vokal og en av Trower. Tittelsporet ble gitt ut på singel med «Long Gone Geek», som nådde 44. plass i Storbritannia i 1969, mens selve albumet nådde 27. plass. Da Gary Brooker først spilte «A Salty Dog» på piano for B.J. Wilson, traff en solstråle ansiktet til Wilson, og han fortalte Brooker at han syntes det var den vakreste sangen han hadde hørt noen gang. Albumet var den første platen produsert av Matthew Fisher, som sluttet i bandet kort tid etter albumet ble gitt ut. Sangen «A Salty Dog» ble brukt i filmen "Purple Haze" fra 1983. Cristinacce. Cristinacce er en innlandskommune i Corse-du-Sud på Korsika. Kommunen er et lite befolket område med kun 61 innbyggere. Næringsdriften er basert på gårdsdrift og vin. Kommunen ligger i de nordvestlige delene av fjellområdene på Korsika. A Weekend in the City. A Weekend in the City er det andre studioalbumet fra den engelske indie-rock-gruppen Bloc Party. Cuttoli-Corticchiato. Cuttoli-Corticchiato er en innlandskommune i Corse-du-Sud på Korsika. Kommunen er befolket med 1861 innbyggere. Næringsdriften er basert på gårdsdrift og skog. Kommunen ligger i de vestlige delene av fjellområdene på Korsika. Sainte-Lucie-de-Tallano. Sainte-Lucie-de-Tallano er en innlandskommune i Corse-du-Sud på Korsika. Kommunen er befolket med 405 innbyggere. Næringsdriften er basert på gårdsdrift og da hovedsaklig vinproduksjon. Kommunen ligger i de midtre delene på Korsika. Idris Abdul Wakil. Idris Abdul Wakil (født 10. april 1925, død 15. mars 2000) var en tanzaniansk politiker som var Zanzibars fjerde president fra 1985 til 1990. Før han blei Zanzibars president, hadde han vært Tanzanias ambassadør til Tyskland mellom 1967 og 1969, før han var ambassadør til Nederland fra 1970 til 1973, og ambassadør til Guinea fra 1974 til 1976. I 1980 blei han valgt inn i Representantenes hus på Zanzibar, og han blei Zanzibars president da hans forgjenger Ali Hassan Mwinyi blei valgt til Tanzanias president. Salice. Salice er en innlandskommune i Corse-du-Sud på Korsika. Kommunen er et lite befolket område med kun 89 innbyggere. Næringsdriften er basert på gårdsdrift og skog. Kommunen ligger i de midtre delene av fjellområdene på Korsika, ikke langt fra Corte. Salmin Amour. Salmin Amour (født 1948) er en tanzaniansk politiker som var Zanzibars femte president fra 1990 til 2000. I valget i 1990, mens Tanzania fortsatt var en ettpartistat, var han den eneste kandidaten til vervet, og fikk 98 % av stemmene. I det første flerpartivalget i 1995 ble Amour anklaga for å fikse valget av opposisjonsleder Seif Shariff Hamad. Gymnophaps. "Gymnophaps" er en slekt fugler i duefamilien. Den omfatter tre arter. "Gymnophaps" holder til i skogsområder ved fjell i det østlige Indonesia og i Melanesia. De lever i trærne og spiser frukt. En viktig karakteristikk ved disse duene er at de har en kraftig rød farge på huden rundt øynene. Ellers er de grå på ryggen og vingene, med lysere hoder og lysere underside. Begge kjønnene ser like ut, men hos "Gymnophaps albertisii" har hunnen en gråere mage enn hannen. De beveger seg ofte i flokker. Gymnophaps albertisii. "Gymnophaps albertisii" er en fugl i duefamilien. Den finnes i Indonesia og Papua Ny Guinea. Fuglens naturlige habitat er subtroposike og tropiske fjell skoger. SBTRKT. SBTRKT (uttales «subtract») er scenenavnet og navnet på et prosjekt ledet av Aaron Jerome, en musiker og produsent fra London, Storbritannia. SBTRKT begynte sin karriere som DJ i klubben «Plastic People» på den østre kanten av London. SBTRKT har remikset sanger av artister som M.I.A., Radiohead, Modeselektor, Basement Jaxx, Mark Ronson, Underworld og Goldie, og har gitt ut singler, EPer og et selvtitulert album. SBTRKTs musikk er en blanding av 2-step, UK funky, dubstep, US RnB og Chicago house. Musikken hans har blitt tatt i bruk både på BBC Radio 1 og BBC Radio 6 Music. ABTRKT er et alias som skal støtte anonymitetskonseptet. SBTRKT har forklart at han «helst ikke vil snakke om seg selv som en person, og la musikken snakke for seg selv. Navnet SBTRKT fjerner meg fra hele prosessen. Jeg er ikke en sosial person, så å måtte snakke med DJer for å få dem til å spille en plate er ikke noe jeg vil gjøre. Det handler mer om å gi dem en plate, som en anonym person, og se om de liker det eller ikke. Om de liker det, spiller de det.» I sammenheng med anonymiteten bruker SBTRKT moderne versjoner av seremonielle masker, som er laget av Hidden Place. SBTRKT referer også til den musikalske duoen bestående av Jerome og Sampha'", som han jobber med ofte. Deres konserter består av at Jerome bruker elektroniske og akustiske trommer i sammenheng med samples og et miksebrett, mens Sampha spiller keyboard, vocal loops og synger. Amani Abeid Karume. Amani Abeid Karume (født 1. november 1948) er en tanzaniansk politiker som var Zanzibars sjette president fra 2000 til 2010. Han er sønn av Zanzibars første president, Abeid Karume, og medlem av partiet Chama cha Mapinduzi. Lisbet Lundquist. Lisbet Lundquist, født 25. mars 1943 i Hellerup på Sjælland er en dansk skuespillerinne. Hun var elev i et år på ABC Teatret i 1970. Siden arbeidet hun på Gladsaxe Teater. Hun har overveiende spillet lystspill og revyer, men har også hatt dramatiske roller. I 1970 dannet hun par med skuespiller Peter Steen, siden med entertainer Eddie Skoller og i 1993 med skuespilleren Søren Østergaard. Gymnophaps mada. "Gymnophaps mada" er en fugl i duefamilien. Den holder til i Indonesia. Arten er delt inn i to underarter. Den lever i subtropisk eller tropisk fuktig lavlandsskog eller fjellskog. Granittskålen i Lustgarten. Granittskålen i Lustgarten er en skulptur i parken Lustgarten i sentrum av Berlin. Granittskålen er 69 1/2 fot (ca 21,7 meter) i omkrets og dermed den største skål som er utformet i ett stykke av sten. Skålen som er laget av granitt, er plassert foran Altes Museum. Granittskålen ble bestilt i 1826 av kong Fredrik Vilhelm III av Preussen for plassering i museets rotunde. Da skålen ble større enn planlagt måtte den plasseres på plassen foran museet. Skålen ble i sin tid betraktet som et teknisk underverk og fikk også tilnavnet "Biedemeierverdensunder" (tysk: "Biedermeierweltwunder") etter stilarten Biedermeier. Emnet til skålen ble funnet i Rauensche Berge i Fürstenwald i Brandenburg. Steinen ankom Berlin 6. november 1828 etter å ha blitt transportert på elven. Utformingen av steinen foregikk nord for museet under ledelse av Christian Cantian, og plasseringen foran trappen ble foreslått av Schinkel. Den offisielle overleveringen foregikk 10. november 1834. I 1935 ble skålen plassert nord for Berliner Dom, men i 1982 ble den flyttet tilbake til sitt opprinnelige plasseringssted. Under den andre verdenskrigen ble skålen skadet av granater. Da den i 1982 ble transportert tilbake til sitt opprinnelige plasseringssted gikk skålen i stykker, men ikke verre enn at skaden kunne repareres. James Spriggs Payne. James Spriggs Payne (født 19. desember 1819, død 31. januar 1882) var en liberisk politiker som var Liberias fjerde og åttende president fra hhv. 1868 til 1870 og 1876 til 1878. Han var den siste presidenten som tilhørte Liberias Republican Party. Tidlig liv. Payne blei født i Richmond i Virginia som barn av to tidligere slaver som var av blandingsrase, med europeiske og afrikanske aner. Payne vokste opp i en meget religiøs metodistisk familie, og var en from kristen. Hans far, David M. Payne, var metodistprest og blei ordinert diakon av Virginiakonferansen i 1824. Da Payne var ti år gammel utvandra familien hans fra USA til Liberia om bord på skipet «Harriet», sponsa av American Colonization Society. Joseph Jenkins Roberts, som seinere blei Liberias første president, var på samme skip. Bortsett fra religion viste unge Payne interesse for politikk og økonomi, og blei seinere en suksessrik forfatter innen disse emnene. Da han var voksen blei han satt av Liberias regjering til å arbeide for å bryte Liberias tilknytning til American Colonization Society. Politisk karriere. Payne blei valgt som Liberias fjerde president i 1868, til en termin på to år. Som president arbeida han for å gjøre slutt på slavehandelen som fortsatt foregikk langs Liberias kystlinje. Han forbedra regjeringas forhold til de innfødte gruppene i Liberia, som han mente de nyankomne innflytterne og politikerne for det meste hadde ignorert. Han jobba for å forbedre Liberias handelsforbindelser og politiske forbindelser til Europa. Payne blei valgt til en andre toårstermin som president i 1876. Eskalerende økonomiske vanskeligheter begynte å forverre statens dominans over den innfødte befolkninga langs kysten. Da American Colonization Societys trakk tilbake sin støtte i åra etter Den amerikanske borgerkrigen, blei forholda i Liberia forverra mens Liberia prøvde å modernisere den for det meste jordbruksbaserte økonomien. Prisen på importerte varer var mye høyere enn inntektene fra eksport av kaffe, ris, palmeolje, sukkerrør og tømmer. Payne økte landets utenlandshandel. Seinere liv. Da han forlot stillinga som president i 1878 fortsatte Payne sin livslange involvering i kirkearbeid. I 1880 var han den liberiske delegaten ved en konferanse for Den biskoppelige metodistkirken i Cincinnati, Ohio, USA. Året etter blei han valgt til president for den årlige metodistkonfeansen i Liberia. Payne døde i Monrovia i 1882. SBTRKT (album). "SBTRKT" er det selvtitulerte debutalbumet fra SBTRKT, som er scenenavnet til den britiske musikeren Aaron Jerome. "Pitchfork" plasserte albumet på 42. plass på sin liste over de 50 beste albumene i 2011. Mottagelse. SBTRKT vant "DJ Magazine" sin pris for årets album, og havnet på 49. plass på NME sin liste over de beste albumene i 2011. På Metacritic har albumet en gjennomsnitlig poengsum på 76%, basert på 21 anmeldelser) som betyr at anmeldelsene er generelt sett positive. Wildfire. «Wildfire» er en sang av den britiske musikeren SBTRKT, med Little Dragon. Singelen ble gitt ut i Storbritannia den 23. mai 2011. Hold On (sang). «Hold On» er en sang av den britiske musikeren SBTRKT, også kjent som Aaron Jerome. Sampha, som spiller med SBTRKT under konserter, er vokalisten. Singelen ble gitt ut i Storbritannia den 12. februar 2012. Gymnophaps solomonensis. "Gymnophaps solomonensis" er en fugl i duefamilien. Den lever på Solomonøyene. Fuglens naturlige habitat er subtropisk eller tropisk fuktig fjell skoger. Carl Alexander Clerck. Carl Alexander Clerck (født, død 22. juli 1765) var en svensk entomolog. Biografi. Carl Alexander Clerck var sønn til bokholderen Alexander Clerck og Elisabeth Gram; faren tilhørte en borgerlig grein av ætten Clerck nr 1382. Clerck var kommissær ved Stockholms stads meglingskommisjon (bemedlingskommission) og ble før 1757 medlem av Vetenskapssocieteten i Uppsala og i 1764 medlem av Vetenskapsakademien. Han viet betydelig oppmerksomhet til de laverestående dyrene, særlig edderkopperenes, naturhistorie. A las barricadas. «A las barricadas» («Til barrikadene») var en av de mest populære sangene for anarkistene under den spanske borgerkrigen 1936–1939. Melodien er fra sangen Warszawjanka fra 1905], og den spanske teksten er skrevet av Valeriano Orobón Fernández. «La Confederación», som det er referert til i siste vers, var den anarkosyndikalistiske fagorganisasjonen CNT ("Den nasjonale arbeiderkonfederasjonen"), som på den tiden var den største fagorganisasjonen og den viktigste anarkistorganisasjonen i Spania. CNT var en viktig makt i kampen mot general Francisco Franco sitt militærkupp mot den spanske republikken. Tekst. Det tredje verset blir av og til sunget med linjen «Alza la bandera revolucionaria, que del triunfo sin cesar nos lleva en pos» («Reis opp det revolusjonære flagget, som fører oss frem til ustanselig seier»). Kilde. Den nynorske wikipediaen, art. med samme navn, som lest 14. juni 2012. Jadekeiserdue. Jadekeiserdue ("Ducula poliocephala") er en fugl i duefamilien. Den bor på Filippinene og lever av frukt. Den forekommer i nord på de filippinske øyene Catanduanes, Luzon, Masbate, Mindoro og Sibuyan, i den midtre øygruppe på Biliran, Bohol, Cebu, Leyte, Negros, Panay og Samar, og i sør på øyene Basilan, Dinagat, Mindanao og Tawi-Tawi. Aargletscher. Unteraargletscher der breene Finsteraar- og Lauteraargletscher møtes Aargletscher er en isbre, eller et bresystem, i den østlige delen av Bern-Alpene, ved Finsteraarhorn. Bresystemet består av fire store isstraumar, som har sin opprinnelse i snøbreene under toppene rundt Finsteraarhorn. Den ene greinen er "Oberaargletscher", som straks før utløpet renner inn i "Unteraargletscher". Den sistnevnte breen oppstår der to isstrømmer, som siger ned fra høydene under Schreckhorn, renner inn i hverandre. Breen blir presset forbi foten av Lauteraarhorn, her møtes Lauteraargletscher og Finsteraargletscher, den siste renner forbi foten av Finsteraarhorn. Videre flyter breen 6 KM mot øst ned i fjellvannet Grimselsee nær Grimselpasset. Aargletscher er hovedkilden til elven Aare. Totallengden på breen ble i 1973 malt til 12,95 KM, flatevidden 29,48 KM². Oberaargletscher er 4 KM lang (2005). I 1973 dekket den en flatevidde på 5,82 KM². Naturviterene Franz Joseph Hugi (1827) og Louis Agassiz (1840) studerte begge Aargletscher. De to var særlig interessert i å finne ut hvor langt breen fløt på et år. Abancay. Abancay er en by i det sørlige Peru, på østbredden av Marino-elven. Abancay er hovedstaden i provinsen Abancay og hovedstaden i Apurímac-regionen. Byen har omtrent 63 000 innbyggere. Abancay ligger i 2 377 meter over havet. De nærmeste byene er Cusco og Andahuaylas. Byen ble grunnlagt i 1873. Maksym Koval. Maksym Koval under EM i 2012 Maksym Anatolijovytsj Koval (ukrainsk: Максим Анатолійович Коваль; født 9. desember 1992) er en ukrainsk profesjonell fotballspiller som spiller for den ukrainske fotballklubben Dynamo Kiev. Han spiller som målvakt, og er også en del av. Koval har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Metalurh Zaporizhya fra Ukraina. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Smaragdkeiserdue. Smaragdkeiserdue ("Ducula forsteni") er en fugl i duefamilien. Den bor i Indonesia i subtropiske eller tropiske fuktige skoger. Jevhen Selin. Jevhen Serhijovytsj Selin (ukrainsk: Євген Сергійович Селін; født 9. mai 1988) er en ukrainsk profesjonell fotballspiller som spiller for den ukrainske fotballklubben Vorskla Poltava. Han spiller i forsvar, og er også en del av. Selin har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Metalist Kharkiv og Stal Alchevsk fra Ukraina. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Jevhen Khatsjeridi. Jevhen Hryhorovytsj Khatsjeridi (ukrainsk: Євген Григорович Хачеріді; født 28. juli 1987) er en ukrainsk profesjonell fotballspiller som spiller for den ukrainske fotballklubben Dynamo Kiev. Han spiller i forsvar, og er også en del av. Khatsjeridi har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Volyn Lutsk og Olkom Melitopol fra Ukraina. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Oleksandr Kutsjer. Oleksandr Mykolajovytsj Kutsjer (ukrainsk: Олександр Миколайович Кучер; født 22. oktober 1982) er en ukrainsk profesjonell fotballspiller som spiller for den ukrainske fotballklubben Sjakhtar Donetsk. Han spiller i forsvar, og er også en del av. Kutsjer har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Metalist Kharkiv og Metalurg Donetsk fra Ukraina. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Rytterstatuen av Fredrik II av Preussen. Rytterstatuen av Fredrik II av Preussen (Fredrik den store) er et monument på gaten Unter den Linden i Mitte, Berlin. Christian Daniel Rauch som var elev av Johann Gottfried Schadow, fikk i 1838 oppdraget fra Fredrik Vilhelm III av Preussen med å utforme en rytterstatue av Fredrik den store. Statuen ble avduket i 1851. Selve rytterstatuen er 5,66 meter, mens sokkelen er 7,84 meter. Statuen ble demontert i 1950 og gjenoppført i Hippodromen i Park Sanssouci i 1963. I 1980 ble den igjen ført tilbake til Berlin, seks meter øst for det opprinnelige plasseringsstedet. En ny restaurering ble gjennomført i 1997-1999 og statuen flyttet til sitt opprinnelige sted på Unter den Linden. Utforming. Over granittsokkelen hever det seg et kolossalt, mer enn 13 meter høyt monument. Fredrik II sitter på en hest i trav i historisk uniform med utmerkelser og æresbevisninger. En frakk med hermelinsfôr er over skuldrene. På hodet som er noe senket mot venstre, bærer han en tresnutet hatt. Den venstre hånd holder i tøylen, mens han i sin høyre hånd holder en krykkestokk, ett kjennetegn ved den aldrende konge. Pidestallen er i tre nivåer. Ett nivå inneholder inskripsjoner, det neste navn på fremstående borgere i kongens samtid, mens det øverste nivå er viet kongen selv: På hjørnene er montert de fire kardinaldyder, mens relieffene inneholder scener fra kongens liv hvor realitet og myter er tett sammenvevd. Under restaureringen på slutten av 1990-tallet ble også også plassen rundt med gjerde og kandelabre gjenoppført i opprinnelig form. Abba Kovner. Abba Kovner (1918 - 1987) var en litauisk jødisk dikter og skribent som for det meste skrev på hebraisk. Han ble også en partisanleder under andre verdenskrig. Han var søskenbarn med den israelske kommunistlederen Meir Vilner. Kovner ble født i Sevastopol på Krim, men flyttet så med familien sin til Vilne, som da lå i Polen. Han ble et aktivt medlem i den sosialistiske og sionistiske ungdomsbevegelsen Hashomer Hatzair. I juni 1941 kom det nazi-tyske angrepet og okkupasjonen, og Vilne-ghettoen ble etablert. Abba Kovner kom snart til at en motstandsgruppe måtte startes. Han var en av lederne i partisangruppen Fareynigte Partizaner Organizatsye (FPO), og ledet blant annet angrep på tyske mål fra skogene rundt Vilne. Han har også blitt beskyldt for voldshandlinger mot polske og litauiske sivile. Etter at Vilne ble frigjort fra nazistene av den sovjetiske Røde Armé, var Kovner aktiv i å hjelpe jøder til Palestina. Dit reiste han selv også, og han deltok i den israelske uavhengighetskrigen. I 1970 fikk Kovner «israelprisen» i litteratur. Denys Harmasj. Denys Viktorovytsj Harmasj (ukrainsk: Денис Вікторович Гармаш; født 19. april 1990) er en ukrainsk profesjonell fotballspiller som spiller for den ukrainske fotballklubben Dynamo Kiev. Han spiller midtbane, og er også en del av. Harmasj har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Olimpik-UOR Donetsk fra Ukraina. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Edvard Sylvén. Nils Edvard Hjalmar Sylvén (født 10. november i Österfärnebo, Gävleborgs län, død 9. januar i Danderyd) var en svensk entomolog. Han var professor i entomologi ved Naturhistoriska riksmuseet 1975-1986. Oleksandr Alijev. Oleksandr Oleksandrovytsj Alijev (ukrainsk: Олександр Олександрович Алієв; født 3. februar 1985) er en ukrainsk profesjonell fotballspiller som spiller for den ukrainske fotballklubben Dynamo Kiev. Han spiller midtbane, og er også en del av. Alijev har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Lokomotiv Moskva fra Russland. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Edward James Roye. Edward James Roye (født 3. februar 1815, død 11. februar 1872) var Liberias femte president fra 1870 til 1871. Han hadde tidligere vært landets fjerde høyesterettspresident fra 1865 til 1868. Han var det første medlemmet av Liberias True Whig Party til å bli president. Tidlig liv. Roye blei født inn i en rik afrikansk-amerikansk familie i Newark, Ohio. Familien hans var av igboavstamning. Hans far, John Roye, var ferjebestyrer på ei ferje som gikk over elva Wabash ved Terre Haute i Indiana, og skaffa seg store landområder i Terre Haute samt Vandalia i Illinois. Som et resultat av familiens rikdom kunne unge Roye gå på Ohio University i nabobyen Athens i Ohio. Da faren hans døde i 1836 flytta Roye til Terre Haute, hvor han starta en barbersalong. I 1846 utvandra han til Liberia ved hjelp av American Colonization Society, og satte opp en kjøpmannsvirksomhet. Innen tre år var han aktiv i liberisk politikk. Før han blei valgt til president var han parlamentspresident i Representantenes hus og høyesterettspresident ved Liberias høyesterett. Presidentskap. Roye ble tatt i ed som Liberias president 3. januar 1870. Da Roye blei president var landet inne i en politisk ustabil periode, forsterka av økonomiske problemer. Roye begynte et gjenoppbyggingsprogram med intensjon om å bygge nye veier og skoler. For å få penger til dette seilte Roye til England, hvor han starta forhandlinger med banker i London om lån. Betingelsene på disse låna var stive; blant annet var renta på sju prosent. Roye godtok låna raskt uten å konsultere parlamentet. Liberia mottok rundt dollar, mens det blei utstedt obligasjoner for dollar. På grunn av økende konkurranse på verdensmarkedet fra brasiliansk kaffe, europeiske sukkererter og dampbåter, klarte ikke Liberia å skape tilstrekkelige eksportinntekter, og klarte ikke å betale tilbake låna. Resesjon tvang Liberia til å inngå større og større lån. Nedgangen i liberisk eksport og mangelen på betalingsevne førte til mye utenlands innblanding i Liberia. Roye blei avsatt i et statskupp 26. oktober 1871, før hans toårstermin skulle ha gått ut. Død. Det fins ingen spesifikke historiske nedtegnelser angående datoen eller omstendighetene rundt Royes død, men de fleste kilder sier at han blei drept 11. eller 12. februar 1872. Andre kilder påstår at han drukna 12. februar 1872 mens han prøvde å nå et britisk skip i havna ved Monrovia. Et portrett av Roye i galleriet i presidentboligen i Monrovia angir 11. februar 1872 som dødsdato. Abejar. Abejar er en kommune i provinsen Soria i den autonome regionen Castilla y León, nord i Spania. Oleh Husiev. Oleh Anatolijovytsj Husiev (ukrainsk: Олег Анатолійович Гусєв; født 25. april 1983) er en ukrainsk profesjonell fotballspiller som spiller for den ukrainske fotballklubben Dynamo Kiev. Han spiller midtbane, og er også en del av. Husiev har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Frunzenets Sumy og Arsenal Kyiv fra Ukraina. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Andrij Jarmolenko. Andrij Mykolajovytsj Jarmolenko (ukrainsk: Андрій Миколайович Ярмоленко; født 23. oktober 1989) er en ukrainsk profesjonell fotballspiller som spiller for den ukrainske fotballklubben Dynamo Kiev. Han spiller midtbane, og er også en del av. Jarmolenko har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Desna Chernihiv fra Ukraina. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Andrij Pjatov. Andrij Pjatov under EM i fotball 2012 Andrij Valerijovytsj Pjatov (ukrainsk: Андрій Валерійович П'ятов; født 28. juni 1984) er en ukrainsk profesjonell fotballspiller som spiller for den ukrainske fotballklubben Sjakhtar Donetsk. Han spiller som målvakt, og er også en del av. Pjatov har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Vorskla Poltava fra Ukraina. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Vjatsjeslav Sjevtsjuk. Vjatsjeslav Anatolijovytsj Sjevtsjuk (ukrainsk: В'ячеслав Анатолійович Шевчук; født 13. mai 1979) er en ukrainsk profesjonell fotballspiller som spiller for den ukrainske fotballklubben Sjakhtar Donetsk. Han spiller i forsvar, og er også en del av. Sjevtsjuk har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Dnipro Dnipropetrovsk og Metalurg Donetsk fra Ukraina. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Ohio-klassen. Ohio-klassen er en amerikanske ubåt-klasse som består av 18 ubåter. I utganspunktet var alle 18 ballistiske missilubåter (SSBN), men fire er bygget om til å føre kryssermissiler istedenfor (SSGN). Missilubåter. Disse båtene var tidligere ballistiske missilubåter, men er bygget om til å føre 154 kryssermissiler istedenfor interkontinentale ballistiske missiler. Taras Mykhalyk. Taras Volodymyrovytsj Mykhalyk (ukrainsk: Тарас Володимирович Михалик; født 28. oktober 1983) er en ukrainsk profesjonell fotballspiller som spiller for den ukrainske fotballklubben Dynamo Kiev. Han spiller i forsvar, og er også en del av. Mykhalyk har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Zakarpattia Uzhhorod (på lån) fra Ukraina. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Serhij Nazarenko. Serhij Jurijovytsj Nazarenko (ukrainsk: Сергій Юрійович Назаренко; født 16. februar 1980) er en ukrainsk profesjonell fotballspiller som spiller for den ukrainske fotballklubben Tavriya Simferopol. Han spiller midtbane, og er også en del av. Nazarenko har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Dnepro Dnepropetrovsk fra Ukraina. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Jevhen Konopljanka. Jevhen Olehovytsj Konopljanka (ukrainsk: Євген Олегович Коноплянка; født 29. september 1989) er en ukrainsk profesjonell fotballspiller som spiller for den ukrainske fotballklubben Dnipro Dnipropetrovsk. Han spiller midtbane, og er også en del av. Konopljanka har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Olimpik Kirovohrad fra Ukraina. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Jaroslav Rakytskyj. Jaroslav Volodymyrovytsj Rakytskyj (ukrainsk: Ярослав Володимирович Ракицький; født 3. august 1989) er en ukrainsk profesjonell fotballspiller som spiller for den ukrainske fotballklubben Sjakhtar Donetsk, hvor han har spilt hele sin karriere. Han spiller i forsvar, og er også en del av. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Kenneth Carmohn. Kenneth Carmohn, født den 24. januar 1965 er en dansk skuespiller utdannet på uddannet på Statens Teaterskole i 1999. Han har vært tilknyttet flere københavnske teatre, deriblant Betty Nansen Teatret. Bohdan Butko. Bohdan Jevhenovytsj Butko (ukrainsk: Богдан Євгенович Бутко; født 13. januar 1991) er en ukrainsk profesjonell fotballspiller som spiller for den ukrainske fotballklubben Illichivets Mariupol. Han spiller i forsvar, og er også en del av. Butko har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Shakhtar Donetsk fra Ukraina. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Marko Dević. Marko Dević (født 27. oktober 1983) er en ukrainsk profesjonell fotballspiller som spiller for den ukrainske fotballklubben Shakhtar Donetsk. Han spiller som offensiv midtbanespiller, og er også en del av. Dević har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Volyn Lutsk og Metalist Kharkiv fra Ukraina. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Oleksandr Horjainov. Oleksandr Serhijovytsj Horjainov (ukrainsk: Олександр Сергійович Горяїнов; født 29. juni 1975) er en ukrainsk profesjonell fotballspiller som spiller for den ukrainske fotballklubben Metalist Kharkiv. Han spiller målvakt, og er også en del av. Horjainov har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet CSKA Kyiv og Kryvbas Kryvyi Rih fra Ukraina. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Valget i Tanzania 2005. Valget i Tanzania 2005 blei avholdt i to faser, én for Zanzibar og én for hele landet. Begge deler skulle egentlig avholdes 30. oktober, men det nasjonale valget blei utsatt på grunn av at en visepresidentkandidat døde. Valget på Zanzibar blei avholdt 30. oktober som planlagt, mens det nasjonale valget blei avholdt 14. desember. Dette var det tredje valget i Tanzania siden ettpartistaten blei avskaffa i 1992. Jakaya Kikwete fra Chama cha Mapinduzi vant presidentvalget med 80,28 % av stemmen, fulgt av Ibrahim Lipumba fra Civic United Front med 11,68 % av stemmene. Representantenes hus. Merk: Et nytt valg blei avholdt for den ugyldiggjorte plassen. Eksterne lenker. 2005 Tanzania Michal Kadlec. Michal Kadlec (født 13. desember 1984) er en tsjekkisk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben Bayer Leverkusen. Han spiller i forsvar, og er også en del av. Kadlec har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Sparta Praha fra Tsjekkia. Kadlec var med i den tsjekkiske troppen til Fotball-EM 2008 i Sveits og Østerrike. Han ble tatt ut igjen til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Marek Suchý. Marek Suchý (født 29. mars 1988) er en tsjekkisk profesjonell fotballspiller som spiller for den russiske fotballklubben Spartak Moskva. Han spiller i forsvar, og er også en del av. Suchý har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Slavia Praha fra Tsjekkia. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Roman Hubník. Roman Hubník (født 6. juni 1984) er en tsjekkisk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben Hertha Berlin. Han spiller i forsvar, og er også en del av. Hubník har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Sparta Praha fra Tsjekkia. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Mindorokeiserdue. Mindorokeiserdue ("Ducula mindorensis") er en fugl i duefamilien. Den bor på Filippinene; navnet kommer fra øya Mindoro. Den bor i subtropiske og tropiske fuktige skoger. Tomáš Sivok. Tomáš Sivok (født 15. september 1983) er en tsjekkisk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyrkiske fotballklubben Beşiktaş. Han spiller i forsvar, og er også en del av. Sivok har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Udinese og Sparta Praha. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Valget i Tanzania 2000. Valget i Tanzania 2000 blei avholdt 29. oktober 2000, utenom seksten valgdistrikter på Zanzibar som måtte stemme igjen 5. november på grunn av feil med distribusjonen av valgmateriale. Dette var det andre valget i Tanzania etter at ettpartistaten blei avskaffa i 1992, og blei vunnet av det regjerende partiet Chama cha Mapinduzi, som vant 202 av de 231 direktevalgte setene i nasjonalforsamlinga. Deres presidentkandidat Jakaya Kikwete vant også presidentvalget. Etter valget blei 48 ekstra kvinneseter gitt til partiene basert på deres andel av medlemmer i nasjonalforsamlinga, mens fem medlemmer blei valgt av Representantenes hus på Zanzibar, ti medlemmer blei nominert av presidenten, mens generaladvokaten er medlem av nasjonalforsamlinga i kraft av sitt embete, så det totale antallet medlemmer er 285. Det var en valgoppslutning på % av de  registrerte stemmeberettigede. Referanser. 2000 Tanzania Anne Synnevåg. Anne Sofie Synnevåg (født 8. april 1951) er en norsk journalist. Hun er særlig kjent som programleder og reporter i NRK P2. Anne Synnevåg gikk ut av Bergen Katedralskole i 1971. Hun studerte siden samfunnsfag grunnfag ved Universitetet i Tromsø (avgangsår 1973), psykologi ved Universitetet i Bergen (avgangsår 1976), nygresk mellomfag ved Universitetet i Göteborg (avgangsår 1983) og kinesisk mandarin i Fairfax i Virginia i USA (avgangsår 1996). Hun har også studert fysiologi. Anne Synnevåg har vært i NRK siden 1985. Hun har arbeidet som utenriksreporter på Balkan, i Midtøsten og Kina, både for radio og avis, samt som helsereporter i "Dagsnytt radio". Hun har også laget innslag og programmer om medisinsk forskning, kulturhistoriske temaer og annen populærvitenskap i NRK P2s daglige radioprogram "Verdt å vite" fram til 2011 da hun fortsatte med det samme i etterfølgeren "Ekko". Anne Synnevåg bor i Bærum kommune i Akershus. Sulawesikeiserdue. Sulawesikeiserdue ("Ducula radiata") er en fugl i duefamilien. Den bor i Indonesia; navnet kommer fra øya Sulawesi. Den lever i subtropiske og tropiske fuktige skoger. Tomáš Necid. Tomáš Necid (født 13. august 1989) er en tsjekkisk profesjonell fotballspiller som spiller for den russiske fotballklubben CSKA Moskva. Han spiller i angrep, og er også en del av. Necid har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Slavia Praha fra Tsjekkia. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Brynjekeiserdue. Brynjekeiserdue ("Ducula carola") er en fugl i duefamilien. Den bor på Filippinene. Den bor i subtropiske og tropiske fuktige skoger. Bronsekeiserdue. Bronsekeiserdue ("Ducula aenea") er en fugl i duefamilien. Den lever i tropiske strøk i sør Asia. Brillekeiserdue. Brillekeiserdue ("Ducula perspicillata") er en fugl i duefamilien. Den bor på Indonesia. Den bor i subtropiske og tropiske fuktige skoger. David Limberský. David Limberský (født 6. oktober 1983) er en tsjekkisk profesjonell fotballspiller som spiller for den tsjekkiske fotballklubben Viktoria Plzeň. Han spiller i forsvar, og er også en del av. Limberský har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Sparta Praha og Tottenham Hotspur. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Sølvkeiserdue. Sølvkeiserduen ("Ducula concinna") er en stor fugl i duefamilien. Den blir omlag 43 cm lang, og lever på Ny Guinea. Jan Rezek. Jan Rezek (født 5. mai 1982) er en tsjekkisk profesjonell fotballspiller som spiller for den kypriotiske fotballklubben Anorthosis Famagusta. Han spiller i angrep, og er også en del av. Rezek har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Viktoria Plzeň og Sparta Praha fra Tsjekkia. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. The Huffington Post. "The Huffington Post" (ofte kalt "HuffPost") er et amerikansk liberalt nyhetsnettsted og blogg, som inneholder nyhetsartikler fra forskjellige kilder og artikler skrevet av inviterte spaltister. Nettstedet ble grunnlagt av Arianna Huffington, Kenneth Lerer, Andrew Breitbart, og Jonah Peretti i 2005, som et liberalt alternativ til konservative nettsteder som Drudge Report. The Huffington Post produserer innhold, og dekker områder som politikk, næringsliv, underholdning, teknologi, livsstil, kultur og humor. Artikler skrives av både ansatte journalister og inviterte spaltister, i begge tilfeller kalt bloggere. The Huffington Post er et av de mest leste engelskspråklige nettstedene for nyheter og politiske kommentarer, med mange kjente spaltister/bloggere, som politikere, akademikere, politikkeksperter og kjendiser. I 2012 ble The Huffington Post den første rene nettavisen som vant Pulitzerprisen. Jon Bekken, professor i journalistikk ved Suffolk University, beskriver The Huffington Post som et eksempel på en "advocacy newspaper", på grunn av avisens tendens til å støtte Det demokratiske parti og liberale/progressive synspunkter. I februar 2011 ble The Huffington Post kjøpt av AOL for 315 millioner USD, og Arianna Huffington ble utnevnt til sjefredaktør for The Huffington Post Media Group, som består av The Huffington Post og flere andre AOL-virksomheter, bl.a. Engadget, TechCrunch, Moviefone, MapQuest, Black Voices, PopEater, AOL Music, AOL Latino (nå HuffPost Voces), AutoBlog, Patch og StyleList. The Huffington Post hadde i overkant av 200 ansatte i 2012. Milan Petržela. Milan Petržela (født 19. juni 1983) er en tsjekkisk profesjonell fotballspiller som spiller for den tsjekkiske fotballklubben Viktoria Plzeň. Han spiller i forsvar, og er også en del av. Petržela har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet FK Jablonec og 1. FC Slovácko fra Tsjekkia. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. František Rajtoral. František Rajtoral (født 12. mars 1986) er en tsjekkisk profesjonell fotballspiller som spiller for den tsjekkiske fotballklubben Viktoria Plzeň. Han spiller i forsvar, og er også en del av. Rajtoral har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Baník Ostrava og Marila Příbram fra Tsjekkia. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Valget i Tanzania 1995. Valget i Tanzania 1995 blei avholdt i Tanzania 29. oktober 1995 og 29. november 1995. Det var det første valget som ble holdt etter at Tanzania slutta å være en ettpartistat i 1992, da kun partiet Chama cha Mapinduzi (CCM) var tillatt. CCM beholdt likevel makta, da deres presidentkandidat Benjamin Mkapa blei valgt, og de vant 186 av de 232 direktevalgte setene i nasjonalforsamlinga. 182 av de 232 valgkretsene var på fastlandet, mens 50 var på Zanzibar. Etter valget blei 37 ekstra seter for kvinner gitt til partiene basert på hvor stor andel av setene i nasjonalforsamlinga de hadde fått, mens fem parlamentsmedlemmer blei valgt av Representantenes hus på Zanzibar, og ti medlemmer blei nominert av presidenten. Generaladvokaten er medlem av nasjonalforsamlinga i kraft av sitt embete, så det totale antallet medlemmer blei 285. Det var en valgoppslutning på 77 % av de registrerte stemmeberettigede. Referanser. 1995 Tanzania Arkitektur i Mosjøen. Arkitektur i Mosjøen omfatter bygg hovedsakelig fra 1800-tallet og frem til i dag og i en rekke stilarter, blant andre sveitserstil og funksjonalisme. Mosjøens bebyggelse er overveiende av tre, noe som i stor grad kommer av den rike forekomsten av skog i byens omland og det at byen er en gammel trelastby. Bebyggelsen er jevnt over flat, noe som skyldes tradisjon for å bygge lave hus og at kommunal regulering vanligvis ikke tillater høye hus. Etter forholdene i Nordland har byen stort arkitektonisk mangfold, noe som blant annet skyldes at Mosjøen som en av få nordlandsbyer ikke ble bombet under den annen verdenskrig. Tradisjonell stil. Bebyggelsen på Mosjøen bestod opprinnelig av enkle og lite påkostede hus, naust og brygger. Typologisk og funksjonelt var stilen den samme som på landsbygda i Vefsn. Etter 1800 begynte for alvor Mosjøens utvikling fra landsens strandsted til by. Fra midten av dette hundreåret begynte flere handelsgårder og håndverkergårder å reise seg langs stedets vei eller ferdelsåre, som senere ble Sjøgata og Skjervgata. Slike gårder rommet blant annet bakeri/brødutsalg, kafé og smie. Hver gård hadde vanligvis egen boligdel. Noen gårder hadde en del av første etasje til næringsformål, mens andre hadde forretning i første etasje og bolig i annen. Eldre hus ble stort sett bygget med den vanligvis vindusløse gavlveggen mot sør, dette for å unngå den kalde vintervinden fra sør. Mens eldre naust og boder langs strandkanten hadde en viss avstand mellom hverandre og hadde gavlen vendt mot gaten, det vil si mot øst, gjaldt det for de fremvoksende forretningsgårdene å ha "fasaden" – med inngang og vinduer – langs gaten. Slik oppstod det bymessige gatebildet med sammenhengende fasaderekker, samt tilhørende smug og bakgårder. På 1800-tallet og tidligere var lafting den dominerende teknikken. Innvendig var det vanligvis langsgående, ikkebærende panelvegger som delte hus inn i rom. Litt lengre hus hadde en tømmervegg også innvendig, dette for å bære gulvet i annen etasje. De fleste hus støttet seg til den tradisjonelle plantypen i Vefsn, nemlig treromsplan. Moderne stil. På flere vis skilte nyere hus seg fra husene av den tradisjonelle stilen. Eldre hus hadde grov og til dels ukantet bordkledning eller i noen tilfeller nakne tømmervegger, og de få husene som var malt hadde gjerne mørke jordfarger, rødt eller oker. Nyere hus hadde høvlet, profilert panél, og deres fasader var ofte påført utsmykninger av forskjellige slag. Lyse farger var på moten, ikke minst på grunn av sin murimiterende effekt. En like viktig forskjell var det at nyere hus ble oppført på grunnmur. Etter at Mosjøen i 1875 ble ladested opplevde byen stor tilflytting. Det er kjent at tilflyttere brakte med seg ideer og inspirasjon fra sør, blant annet fra Trondheim. En særlig stor gruppe var trøndere. Også en annen og hjemlig gruppe stod for arkitekturimporten til byen og omlandet, nemlig overklassen i distriktet. Til denne hørte godseier Ernst Brodtkorb på Kulstad, som i 1877 lot reise det første rene sveitserhuset i dagens Mosjøen. Regulering. Siden Mosjøen frem til 1876 formelt lå på landet og dermed ikke var underlagt det samme lovverket som byer, foregikk stedets stadig økende utbygging i mindre ordnede former og uten helhetlig planlegging. Dette var også noe som Vefsns ordfører Anders Persson Alsgaard trakk frem i sitt skriv til kong Karl IV, i hvilket han bad om at strandstedet måtte motta losse- og laderettigheter. Han skrev blant annet «[...] den Form, hvorunder Stedet nu udviklet sig, neppe kan være gavnligt længere» og «Bygningsvæsenet foregaar langt fra med den Orden som ønskeligt kunde være, da ingen Plan for samme er lagt». Mosjøen ble i 1876 bykommune, og dette fikk stor innvirkning på regulering av tomter og bygg. Blant annet ble "Lov angaaende Bygningsvæsenet" av 1845, samt tillegg av 1857, 1860 og 1869, gjeldende i Mosjøen. Loven forlangte blant annet opprettelsen av en bygningskommisjon og en reguleringskommisjon. Videre ble "Kontoret for private Opmaalinger i det Nordenfjeldske" i Trondheim satt til å utarbeide reguleringsplan. Denne planen fastsatte en kvadratur, det vil si et rettvinklet nett av ruter. Som andre byer ble Mosjøen i 1904 underlagt murtvang. Med tanke på både tradisjon og teknisk kompetanse var mur fremmed i distriktet, som fra gamle tider var rikt på skog og hadde utstrakt trelastvirksomhet, også industrielt. Dessuten var det kostbart. Likevel fikk loven om murtvang aldri noen større innvirkning på byens bebyggelse, idet den kom til å begrense seg til de nærmeste kvartalene vest for C.M. Havigs gate. Sveitserstil. De første husene i tidlig sveitserstil, som i noen grad hadde preg av senempire og visse innslag av nygotikk, ble oppført av velstående menn. Fremveksten av slike hus begynte forsiktig i 1877. Mot slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet kom hus som tydeligere var bygget i sveitserstil. Hus og hage. Mosjøens staselige villastrøk, hvor de velstående i byen bodde. Frem til 1900-tallet var det delvis sedvanlig og delvis lovpålagt at hus skulle bygges umiddelbart ved gaten. Grunnene var blant andre at forretningsgårder skulle ha nærhet til kunder og at tomtegrunn skulle utnyttes fornuftig, altså arealeffektivitet. Etter 1900 begynte ideen om hager å vokse frem. En husbygger fikk i 1907 dispensasjon til å bygge huset fem meter fra gaten, slik at huset ble liggende omgitt av en hage. Dette gjorde seg gjeldende i boligområder utover 1900-tallet, ikke minst i villastrøket som vokste frem i den vestlige delen av byen. Samtidig vokste den gryende tanken om at Mosjøens byrom burde romme mer enn bolig- og forretningsbygg. Særlig byens borgere ønsket seg offentlige rom som ikke bare skulle være arena for sosial kontakt, men også pryde omgivelsene og med stolthet vises frem til besøkende. Således ble Byparken anlagt i 1905 så vel som en promenade langs Vefsna (forløperen til Elveparken). Pedersen-perioden. Fra 1920-årene gikk utviklingen for alvor dithen at Mosjøen ble delt inn i strøk. Mens boliger og forretninger tidligere hadde ligget vegg i vegg, og sågar i den samme bygården, ønsket man nå egne strøk til hvert formål, blant annet boligstrøk, forretningsstrøk og industriareal. Slik unngikk man støy og dårlig luft der hvor folk bodde, slik fikk man hager og åpne, grønne nabolag og slik ble bebyggelsen ikke altfor stilmessig blandet. Denne tankegangen gjenfinnes i professor Sverre Pedersens byplaner. Han fikk i 1922 oppdrag fra Mosjøens bystyre om å revidere byens reguleringsplan fra 1876. Han ønsket blant annet å forsterke datidens utvikling, nemlig forretninger og kontorbygg i den østlige delen av byen og boliger i den vestlige. Mosjøen hadde tiltro til Pedersen og hans planer. I denne perioden ble samtlige byggesøknader i byen sendt til Trondheim, hvor Pedersen gjennomgikk og ofte forandret på dem. Pedersen var tilhenger av nyklassisismen og det enkle. Han omarbeidet derfor en rekke fasader slik at de fikk nyklassisistisk form. Pedersen befattet seg ikke med hvordan hus ble disponert innvendig. Pedersen hadde storslåtte planer for byen: brede, beplantede gater (såkalte parkgater) i Fearnleys gate, Håreks gate og Rådhusgata, samt i krysset mellom Rådhusgata og Håreks gate en åpen plass mellom kvartalene, slik denne ideen kjennes fra blant annet Hegermanns plass i Torshovbyen i Oslo. Bortsett fra to av de tre parkgatene ble planen likevel aldri realisert. Fra Pedersen stammer altså de tre gatetypene som Mosjøen har, nemlig enfelts gater, tofelts gater og parkgatene. De sistnevnte har nærmere dobbelt så stor bredde som byens tofeltsgater. Nyklassisisme. Sverre Pedersen, som i flere år ble brukt som sakkyndig i forbindelse med byggesøknader fra Mosjøen, bidro til fremveksten av nyklassisismen i byen. Han omarbeidet flere planlagte fasader, som han gjorde enklere og renere i stilen. Pedersen engasjerte seg likeledes da byens brannstasjon skulle oppføres. Stasjonen har nyklassisistisk fasade. Et kjent hus i nyklassisistisk stil – med innslag av senbarokke elementer – er Stiftsgården, som ble bygget i 1923. Huset fikk sitt navn fordi det kan minne om Stiftsgården i Trondheim, som dog på sin side er større, langt mer utsmykket og en blanding av rokokko og klassisisme. Til nyklassisismen hører også byens gamle Shell-stasjon fra 1933, som i dag står som den eneste gjenværende av sitt slag i Norge. 1920-årenes nyklassisisme ble likevel hverken varig eller utbredt i byen. Da Pedersen-perioden var omme fortsatte folk å bygge hus i en forenklet variant av sveitserstil. Funksjonalisme. I 1930-årene kom funksjonalismen til Mosjøen. Sitt første hus av funksjonalistisk stilart – såkalte funkishus – fikk byen i 1934. Funksjonalismen ble meget populær, og straks ble en rekke slike hus bygget, både ren funksjonalisme og i overgang mellom nyklassisisme og funksjonalisme. Som med andre hus i byen ble også de fleste funkishusene bygget i tre. For byen innebar funksjonalismen ikke bare enklere fasader, men også det at takene ble flatere, slik at den tradisjonelle kvisten forsvant. Boligutbygging etter 1946. Boligblokk på Byflata. Blokken hadde opprinnelig betongfasade. Etter den annen verdenskrig gikk Mosjøen inn i sin andre industriperiode. Mellom 1946 og 1960 steg innbyggertallet fra rundt 2 700 og til rundt 4 700, det vil si med 2 000 personer på fjorten år. Tilflyttingen var stor av folk som tok seg arbeid i industrien. Tilsvarende var behovet etter boliger stort. Flere av dagens byområder i Mosjøen ble bygget ut for å gi arbeidere tak over hodet. Det gjelder blant annet Olderskog sør i byen og Skjervengan og Åsbyen øst i byen, samt sørvestlige og sørlige deler av Byflata. Ikke bare arkitektonisk var rekkehusene og blokkene veldig enkle. Mange boliger var også i slett stand, og beboere var blant annet plaget med kulde og fukt. Boligutbygging etter 1980. Nord i Mosjøen skiller bebyggelsen seg betydelig fra den i områdene som ble bygget ut under industrietableringsperioden. Fra 1980-årene foregikk det større boligutbygging på Breimoen og i Kulstadlia ved Halsøya. Bebyggelsen preges av forholdsvis store eneboliger, hvorav noen har tre etasjer. Det finnes dessuten noen gater med rekkehus. Václav Pilař. Václav Pilař (født 13. oktober 1988) er en tsjekkisk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben VfL Wolfsburg. Han spiller som midtbane, og er også en del av. Pilař har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet FC Hradec Králové og FC Viktoria Plzeň fra Tsjekkia. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Tomáš Hübschman. Tomáš Hübschman (født 4. september 1981) er en tsjekkisk profesjonell fotballspiller som spiller for den ukrainske fotballklubben Sjakhtar Donetsk. Han spiller i forsvar, og er også en del av. Hübschman har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Sparta Praha fra Tsjekkia. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Daniel Kolář. Daniel Kolář (født 27. oktober 1985) er en tsjekkisk profesjonell fotballspiller som spiller for den tsjekkiske fotballklubben Viktoria Plzeň. Han spiller midtbane, og er også en del av. Kolář har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Sparta Praha og 1. FC Slovácko fra Tsjekkia. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Petr Jiráček. Petr Jiráček (født 2. mars 1986) er en tsjekkisk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben VfL Wolfsburg. Han spiller midtbane, og er også en del av. Jiráček har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Viktoria Plzeň fra Tsjekkia. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Tomáš Pekhart. Tomáš PekhartTomáš Pekhart (født 26. mai 1989) er en tsjekkisk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben 1. FC Nürnberg. Han spiller i angrep, og er også en del av. Pekhart har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Sparta Praha og Tottenham Hotspur. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Valget i Tanzania 1990. Valget i Tanzania 1990 blei avholdt 28. oktober 1990. Tanzania var en ettpartistat på dette tidspunktet, med Chama cha Mapinduzi (CCM) som eneste lovlige parti. I valget til nasjonalforsamlinga var det to kandidater fra samme parti i hvert valgdistrikt, mens presidentvalget i praksis var en folkeavstemning om CCM-leder Ali Hassan Mwinyis kandidatur. Antall valgdistrikter, og dermed seter i nasjonalforsamlinga, blei økt fra 119 til 130. Valgoppslutninga var % av de registrerte stemmeberettigede. Dette var det siste ettpartivalget i Tanzania, da forbudet mot andre partier blei oppheva i 1992. Referanser. 1990 Tanzania Vitenskapsåret 1765. Vitenskapsåret 1765 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1765. __NOTOC__ David Lafata. David Lafata (født 18. september 1981) er en tsjekkisk profesjonell fotballspiller som spiller for den tsjekkiske fotballklubben FK Jablonec 97. Han spiller i angrep, og er også en del av. Lafata har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Austria Wien og Skoda Xanthi. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Vladimír Darida. Vladimír Darida (født 8. august 1990) er en tsjekkisk profesjonell fotballspiller som spiller for den tsjekkiske fotballklubben Viktoria Plzeň. Han spiller midtbane, og er også en del av. Darida har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet FK Baník Sokolov fra Tsjekkia. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Okaya. er en by i Nagano, Chūburegionen, i Japan. Byen er grunnlagt den 1. April 1936. Byen hadde per 1. august 2006 54,300 innbyggere fordelt på omtrent 20,200 husholdninger, og dekker et areal på 85.19 km². Byen var vertskap for det japanske sprint og enkeltdistanse-mesterskapet for sesongen 1998/99 på Yamabiko. Hrana saga hrings. Hrana saga hrings («Sagaen om Hrana») er en nyskrevet «islendingesaga» som bare er kjent i håndskrifter fra 1800-tallet. Historien foregår på Island på 900-tallet. Tusen gånger starkare. "Tusen gånger starkare" er en svensk ungdomsbok fra 2006, skrevet av Christina Herrström. Den ble kåret til Augustprisen. Boken forteller om maktspillet mellom gutter og jenter. Handling. Signe er ei blyg jente på 15 år og i hennes klasse er det de bråkete guttene og den populære jenta Mimi som styrer. Da den nyinnflyttede Saga begynner i klassen skjer det en endring. Hun bryter med de uskrevne reglene for hvordan jenter bør oppføre seg. I begynnelsen får hun ros av lærerne for at hun tar for seg og er sterk, sammenlignet med de andre jentene, men når de tar etter hennes eksempel, blir situasjonen kaotisk. Film. I 2010 ble det produsert en film basert på boken. Endre Medby. Endre Medby (født 11. januar 1994 i Gjøvik) er en profesjonell ishockeyspiller som spiller for Lillehammer IK sitt A-lag. Hans bror Henrik Medby spiller også i Lillehammer på samme rekke som Endre. Henrik Medby. Henrik Medby (født 26. februar 1992 i Gjøvik) er en profesjonell ishockeyspiller som spiller for Lillehammer IK sitt A-lag. Han spiller på samme rekke som sinn to år yngre bror Endre Medby. John Smith's Brewery. John Smith's er et engelsk bryggeri, som ble grunnlagt i 1758 av Backhouse & Hartley i Tadcaster i North Yorkshire, England. I 1847 ble bryggeriet oppkjøpt av John Smith og endret dermed navn. John Smith's er det 6. bestselgende ølmerket i Storbritannia, og det mestselgende ølmerket i England. Bryggeriet eies i dag av Heineken. Jared Harris. Jared Francis Harris (født 24. august 1961 i London) er en engelsk skuespiller. Han er sønn av den avdøde skuespilleren Richard Harris. Harris er mest kjent for å spille skurken professor Moriarty i suksessfilmen ' (2011) med Robert Downey jr. og Jude Law. Han har også spilt en fremtredende birolle som Lane Pryce i den populære TV-serien "Mad Men". I tillegg har han spilt i en annen TV-serie, "Fringe". Andre filmer han har vært med i er "Lost in Space" (1998), ' (2004), "Den fantastiske historien om Benjamin Button" (2008) og "Extraordinary Measures" (2010). Jaroslav Drobný (fotballspiller). Jaroslav Drobný (født 18. oktober 1979) er en tsjekkisk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben Hamburger SV. Han spiller målvakt, og er også en del av. Drobný har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Hertha Berlin og VfL Bochum fra Tsjekkia. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. You're My Heart, You're My Soul. You're My Heart, You're My Soul er en popsang fremført av den tyske duoen Modern Talking. Originalversjonen utkom som singel i 1984 og ble etterhvert en stor hit. Den ble selvfølgelig inkludert på Modern Talkings debutalbum "The First Album" som ble sluppet i 1985. Singelen ble sluppet 29. oktober 1984 men kom ikke inn på topp-40 salgslistene i Tyskland før den 21. januar. Tre måneder etter utgivelsen, den 28. januar, nådde sangen 9. plass. Det skulle ta enda fem uker før den nådde toppen den 4. mars 1985. Singelen lå hele seks uker på toppen av de tyske salgslistene og solgte etterhvert til gull i Tyskland med over 250 000 eksemplarer, Singelen solgte også til gull i Frankrike med over 500 000 solgte eksemplarer. En musikkvideo ble også innspilt i 1984 i RTL studios i Luxembourg. Til dags dato har den solgt mer enn 8 millioner eksemplarer verden over. Det har i den senere tid blitt laget nye versjoner av sangen, som i 1998 da en ny og moderne versjon ble inkludert på albumet "Back for Good". Modern Talking har også gjort en rap-versjon av låten. Det er også blitt spilt inn flere cover-versjoner av låten, hvor en av de mest kjente er den som Engelbert Humperdinck spilte inn for albumet "Ich Denk An Dich" (Step Into My Life) fra 1989, som ble produsert av Dieter Bohlen og utgitt i Tyskland. Notene til You're My Heart, You're My Soul. Sporliste. 7" (Hansa 106 884) (BMG) 29.10.1984 12" (Hansa 601 496) (BMG) 29.10.1984 You're My Heart, You're My Soul '98. You're My Heart, You're My Soul '98 er Modern Talkings første singleslipp fra deres syvende album "Back for Good", samt deres første singel etter gjenforeningen i 1998. Dette er en remix av originalen «You're My Heart, You're My Soul» fra 1984. Kelly Reilly. Kelly Reilly (født 18. juli 1977 i Surrey) er en engelsk skuespillerinne. Reilly er fremfor alt kjent for å spille Mary, kjæresten/kona til Dr. Watson (Jude Law), i "Sherlock Holmes" (2009) og dens oppfølger ' (2011). Hun har også spilt i "Stolthet og fordom" (2005), "Eden Lake" (2008), "Me and Orson Welles" (2008), samt i en episode av krimserien "Poirot". Margin Call. "Margin Call" er en amerikansk indie-dramafilm fra 2011. Filmen er skrevet og regissert av J.C. Chandor, og har Kevin Spacey, Paul Bettany, Jeremy Irons og Zachary Quinto i noen av hovedrollene. Filmen er sterkt basert på finanskrisen som oppstod i 2007, selv om selve karakterene er fiksjonelle. Den følger en håndfull personer i en avdeling på Wall Street i løpet av de mest kritiske timene, mens de desperat prøver å klamre seg til jobbene sine. Noen har i tillegg en visjon om å få kloret til seg mest mulig penger før tidene blir ugjenkallelig tøffere, mens andre begynner å fundere over livene sine, hvor mye penger egentlig er verdt og hvor mye arbeidet de gjør betyr for dem. HC Lev Poprad. HC Lev Poprad var et profesjonell ishockeylag fra Poprad, Slovakia i Kontinental Hockey League (KHL). Laget spilte en sesong i KHL (12-sesongen) innen den i 2012 ble nedlagt. Laget ble senere erstattet av det liknende (men organisatorisk annerledes) laget HC Lev i Praha, Tsjekkia, som skal spille i KHL fra 13-sesongen. Historie. Laget het opprinnelig «HC Lev Hradec Králové» og basert i Hradec Králové i Tsjekkia. Klubben skulle etter planen tilslutte seg KHL for 11-sesongen og hadde oppfylt alle nødvendige krav for dette, men ble forhindret av det tsjekkiske ishockeyforbundet (ČSLH) i å slutte seg til ligaen. På grunn av dette besluttet styrelsen i Lev å flytte klubben til Poprad i Slovakia og ble innledningsvist godkjent til å spille i 2010/11-sesongen, men ble til sist ekskludert siden at klubben ikke var underordnet et nasjonalt ishockeyorgan. I mai 2011 ble HC Lev tatt opp til KHL etter at de nå hadde blitt en del av det slovakiske ishockeyforbundet (SZĽH). HC Lev ville fra 2011/12-sesongen spille i Bobrov-divisjonen i KHLs vestre avdelingen og dele arena med HK Poprad i den slovakiske Extraliga. 2011/12-sesongen. Nesten to måneder etter å ha blitt offisielt tatt opp til KHL kunngjorde Lev den 30. juni 2011 signeringen av lagets fem første spillere. Den endelige troppen ville hovedsakelig bestå av spillere fra Slovakia og Tsjekkia, med tsjekkeren Radim Rulík som hovedtrener og den slovakiske veteranen Lubos Bartečko som lagkaptein. Etter planen skulle HC Levs sesong starte 10. september 2011 med en hjemmekamp mot Avangard Omsk, men på grunn av flyulykken i Jaroslavl ble starten av sesongen utsatt, hvilket betød at Levs første kamp var en bortekamp mot Metallurg Magnitogorsk den 12. september. HC Levs første seier kom den 26. september da de slo Dinamo Riga 2-0 i deres sjette kamp. Lev mislyktes i å kvalifisere seg til Gagarin Cup-sluttspillet og endte sesongen på tjueførsteplass med 54 poeng på 54 kamper. Lagets toppscorer var Lubos Bartečko med 30 poeng (16 mål og 14 målgivende pasninger). Flytning til Praha. Sent i 2011/12-sesongen endret klubben eiere, og spekulasjoner om flytning til Tsjekkias hovedstad Praga. Den 29. mars 2012 ga den tsjekkiske ishockeyforbundet tillatelse til Lev til å spille i Tsjekkia, og 24. april 2012 innsendte HC Lev ansøkning for å spille i KHL fra 2012/13-sesongen. Da HC Lev Praha er organisatorisk annerledes enn HC Lev Poprad anses klubben som en ny klubb fremfor en fortsettelse av den gamle. Santa Isabel de Siguas (distrikt). Santa Isabel de Siguas er et distrikt i provinsen Arequipa i regionen Arequipa i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 040120 og hovedstaden er Santa Isabel de Siguas. Socabaya (distrikt). Socabaya er et distrikt i provinsen Arequipa i regionen Arequipa i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 040122 og hovedstaden er Socabaya. Dieter Bohlen. Dieter Günter Bohlen (født 7. februar 1954, i Berne, Niedersachsen, nær Oldenburg) er en tysk låtskriver, sanger, musiker, produsent og artist. Bohlen er best kjent for å være ene halvdelen av den berømte pop-duoen Modern Talking (sammen med Thomas Anders) fra 1984 til 1987 og 1998 til 2003. Biografi. Bohlen ble uteksaminert fra gymnaset i Oldenburg. Hans far var leverandør av materialer til byggeindustrien. I 1978 begynte Dieter Bohlen på sin lange musikkkarriere da han først ble medlem av bandet Monza uten noe særlig suksess. I 1981 ble han medlem av trioen Sunday, og de hadde en hitlåt: «Hale Hey Louise», som har blitt innspilt i flere cover-versjoner hvorav Ricky King versjonen er den mest kjente. Fra 1984 til 1987 og fra 1998 til 2003, var Bohlen den ene halvparten av pop duoen Modern Talking som produsent, låtskriver og komponist. Fra 1985 til 1988 skrev og produserte han låter for disco sangeren C. C. Catch. I 1988, skrev Dieter Bohlen kontrakt med den 15 år gamle sangeren Anna Garcia med scenenavnet «Sheree». Albumet hennes floppet på de tyske salgslistene.. Etter det første bruddet med Modern Talking i 1987, dannet Bohlen popgruppen Blue System. I de fleste prosjekter hyret Bohlen inn studiosangere som bakgrunnskoring fordi refrengene skulle gå i høyt toneleie, slik som han var vant til fra samarbeidet med Thomas Anders. Bohlen samarbeidet ofte i studio med produsenten Luis Rodríguez. Bohlen skrev også filmusikken til Rivalen Der Rennbahn, som var et av de mest solgte album i Tyskland i 1989. Bohlen har også vært produsent for det tyske boybandet Touché som ble grunnlagt av en av gruppens fem medlemmer, Karim Maataoui. I 1986 fikk Bohlen både skrive og produsere Chris Normans «Midnight Lady» for en episode av den tyske krimserien "Tatort". Denne sangen har blitt en kjempehit i sentral europa. Han har også vært dommer i alle sesonger av det tyske talentshowet "Deutschland sucht den Superstar" (Tysklands versjon av Idol) og har produsert flere store hitlåter med talenter oppdaget i dette showet. Han ble også kritisert for kontroversielle og fornærmende tilbakemeldinger, slik som («Du synger som en hagenisse på speed.») og («Du låter som frosken Kermit når han får juling.») Bohlen har også utgitt fem bøker. To av disse er selvbiografier og omhandler hans karriere, romanser og hans erfaring med andre artister. Den første boken var en suksess i Tyskland. Begge bøkene ble også utgitt som lydbøker. I 2006 utga Bohlen albumet ' som var filmmusikken til filmen ved samme navn. Bohlen har også vært dommer i talentshowet «Das Supertalent» (Tysklands versjon av Norske talenter). Han er den eneste dommeren som har vært med i alle sesongene. Bohlen er den eneste utlendingen som har fått tittelen «People's Artist of the USSR» (i 1989). Personalia. Dieter er sønn til Edith og Hans Bohlen. Han har en yngre bror ved navn Uwe. Bohlen ble studerte i Oldenberg, Göttingen og Hamburg, og ble utdannet økonom. Bohlen var gift med Erika Sauerland fra 1983 til 1994 og har tre barn fra dette ekteskapet, Marc, Marvin Benjamin og Marielin. Før han ble lovmessig skilt, flyttet han sammen med sin nye kjæreste Nadja Abd el Farrag, med kallenavnet "Naddel", en farmasøytisk laboratorie-assistent; som var bakgrunnsdanser for Blue System på den tiden. I 1996, giftet han seg med modellen og sangeren Verona Feldbusch, men skilte seg etter tretti dager, noe som ga Verona kjendisstatus (hun ble vertinne for tv-show som "Peep" og "Veronas Welt"). Etter at Bohlen gjorde det slutt med Verona, dro han tilbake til Naddel, men de to skilte lag igjen i 2000. Bohlen og Naddel bekreftet at Bohlen fikk brudd på penis under et av deres samkvem. Senere bodde Bohlen med modellen Stefanie Küster (født 1979) inntil 2006. De hadde en sønn, Maurice, født i 2005. Bohlen møtte sin nåværende kjæreste Carina på Mallorca, Spania, hvor en av audisjon for "Deutschland sucht den Superstar" ble arrangert. De fikk en datter i 2011, Amelie, Bohlens femte barn totalt. Bohlen bor i landsbyen Tötensen nær Hamburg. The First Album (Modern Talking-album). "The First Album" er debutalbumet til den tyske popduoen Modern Talking, utgitt den 1. april 1985 i Tyskland. Albumet inneholder to internasjonale hitlåter, «You're My Heart, You're My Soul» og «You Can Win If You Want», hvorav den førstnevnte toppet listene i flere land, inkludert hjemlandet Tyskland (hvor den holdt førsteplassen i hele seks uker), Sveits og Østerrike. «You're My Heart, You're My Soul» oppnådde topp-fem plassering i andre land som Frankrike, Norge og Sverige. Begge singlene solgte til gull i Tyskland med over 250 000 solgte eksemplarer. "The First Album", som ble utgitt av plateselskapet Hansa Records og distribuert av BMG Ariola, nådde toppen på salgslistene i Tyskland den 27. mai 1985. Albumet tilbragte fire uker på toppen, og hele 18 uker blant topp-ti, og solgte til platina i Tyskland med over 500 000 eksemplarer der alene. Cheri Cheri Lady. «Cheri Cheri Lady» er den eneste singelen som ble sluppet fra Modern Talkings andre album "Let's Talk About Love", og det var deres tredje singel på rad som toppet salgslistene i Tyskland, etter «You're My Heart, You're My Soul» og «You Can Win If You Want». «Cheri Cheri Lady» ble utgitt den 2. september 1985, og nådde toppen på salgslistene i Tyskland den 14. oktober 1985. «Cheri Cheri Lady» holdt førsteplassen i fire uker, og tilbragte totalt 24 uker på salgslistene i Tyskland, hvor den solgte til gull med mer enn 250 000 solgte eksemplarer der. Singelen solgte til sølv i Frankrike med over 250 000 solgte eksemplarer. Rabotbreen. Rabotbreen er en stor isbre på Spitsbergen, Svalbard, i den sentrale delen av Sabine Land. Den er en sørlig utløper av Fimbulisen. Skillet mellom de to breene går mellom det nordligste punktet på Moskusryggen i vest og Bairdfjellet i øst. Rabotbreen går herfra først mot sør, før den snur mot vest og ender opp innerst i Sassendalen. Breen er oppkalt etter den franske geografen og utforskeren Charles Rabot, som deltok på ekspedisjoner til Spitsbergen i 1882 og 1892. You Can Win If You Want. You Can Win If You Want er den tyske pop-duoen Modern Talkings andre single-utgivelse fra deres debutalbum "The First Album". Singelen ble sluppet den 13. mars 1985 og nådde topp-ti på salgslistene i Tyskland den 13. mai 1985. Etter å ha tilbragt tre uker innenfor topp-fem, tok «You Can Win If You Want» førsteplassen, og solgte til gull med over 250 000 solgte eksemplarer i Tyskland alene. I Frankrike endte singelen på åttende plass på salgslistene, hvor den også solgte til gull med over 500 000 solgte eksemplarer. Fulan. Fulan (eller Fuluälven) er ei elv i Dalarnas län i Sverige. Den er ei tilløpselv til Västerdalälven. Navnet ble tidligere også brukt om hele Västerdalälven. Elva er 80 kilometer lang. og har et nedbørfelt på 882 km². Fulan starter fra Övre Fulusjön i Älvdalen kommune, rundt 10 kilometer vest for Idre (ved riksväg 70 mot Norge) og renner herfra sørover mot Mellersta Fulusjön og Nedre Fulusjön. Deretter bøyer elva av mot sørøst rundt Fulufjället (1040 moh), før den igjen snur mot sør. Ved Fulunäs løper den sammen med Görälven (Ljøra) og danner Västerdalälven. Fänforsen. Fänforsen er et fossestryk i Västerdalälven vest for Björbo i Gagnef kommune i Sverige. Fossen er drøyt 600 meter lang og har en fallhøyde på nær 9 meter. Fänforsen regnes derfor som en av de størsta fossene i Sverige sør for Norrland. Fänforsen er hjemmebane for en stor del av den svenske eliten i elvepadling, og her arrangeres det årlige konkurranser. Fänforsen er også populær til rafting. Fänforsen ligger ved riksväg 71, hvor det også finnes en naturrasteplass med kafé. Þóris þáttr hasts ok Bárðar birtu. Þóris þáttr hasts ok Bárðar birtu («Tåtten om Tore Hast og Bård den lyse») er en tått, en kort islendingesaga, som ble nedskrevet første gang på fra 1600-tallet. Historien foregår på Island i Landnåmstiden, og handler først om landnåmsmannen Tore og deretter om sønnen Bård. Bård skal ifølge tåtten skal ha bygget den første kirken på Gröf i Höfðaströnd ved Skagafjörður, og viet den til Apostelen Jakob. Seseria. "Seseria" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Ganske store, bredvingede, brune smygere. Forvingen har noen firkantede, delvis gjennomsiktige, hvite flekker, bakvingen en del runde eller dråpeformede, mørkbrune flekker, dessuten ofte et stort, snøhvitt felt i midten. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, fra India i vest til Java og Borneo i øst. Abraximorpha. "Abraximorpha" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Bredvingede smygere. Vingene er hvite med brune flekker og brune ytterkanter. Kroppen er gjerne delvis kledt med gule hår. Levevis. I alle fall én av artene har larver som lever på planter i bjørnebærslekta ("Rubus", rosefamilien). Lise Borchgrevink. Lise Borchgrevink (født 1956) er en norsk journalist. Hun er særlig kjent som programleder og reporter i NRK P2. Lise Borchgrevink har studert juss og historie ved Universitetet i Oslo, og samtidshistorie ved Oppland Distriktshøgskole. Hun begynte som skrivende journalist i Arbeiderbladet, Dagbladet og Folkevett, magasinet til organisasjonen Framtiden i våre hender. I 1984 kom hun til NRK, og har jobbet i radioprogrammene "Dagsnytt", NRK Hordaland, "WOK" og "To i P2". Siden 1987 har Lise Borchgrevink vært reporter og programleder i det daglige samfunnsmagasinet "Sånn er livet", og siden 2004 har hun vært prosjektleder. Da "Sånn er livet" slo seg sammen med det populærvitenskapelige "Verdt å vite" til "Ekko" i 2011, fortsatte hun som reporter der. Wilhelm Bjerknes. Wilhelm Frimann Koren Bjerknes, (født 10. juni 1901 i Stockholm, død 21. juli 1940 i Luster) var en norsk lege. Bjerknes tok examen artium ved reallinja på Bergen Katedralskole (1921). Han ble Cand.med i 1926. Han var i kandidattjeneste ved Bergens kommunale sykehus fra 1927 og var distriktslege i Ibestad med bopel i Hamnvik fra 1928. Med permisjon fra denne var han kandidat ved Dikemark sykehus 1934-1935 og var assistentlege ved Lyster sanatorium fra 1937, der han senere ble spesialist i lungesykdommer og reservelege. Han utga to vitenskapelige arbeider over respirasjonsfysiologi, hvorav ett ble utgitt etter hans død. Wilhelm Bjerknes sønn av professor Vilhelm Frimann Koren Bjerknes (1862–1951) og Sofie Honoria Bonnevie (1864–1928) og giftet seg i Kabelvåg 1. april 1933 med Aslaug Gregersen, (f. 23. mai 1908 i Lillesand, de fikk en sønn og en datter). Han var barnebarn til matematikeren og fysikeren Carl Anton Bjerknes (1825–1903), bror til meteorologen Jacob Aall Bonnevie Bjerknes (1897–1975) og tvillingbror til arkitekten Kristian Bonnevie Bjerknes (1901–1981). Yan Song. Yan Song (; pinyin: "Yán Sōng"; født 1480 i fylket Fenyi i provinsen Jiangxi i Kina, død 1567), stilnavn: "Weizhong" (惟中) eller "Jiexi" (介溪), var en korrupt storsekretær under Ming-dynastiet som endte opp som hjemløs tigger. Yan var også dikter, og hans verker finnes i «Samlingen i Ling fjellhus» (鈐山堂集, "Lingshantang Ji"). Yan Song var statsminister under Jiajing-keiseren. Han og hans sønn Yan Shifan dominerte hoffet med stilltiende aksept fra den beundrende monarken som unndro seg sine oppgaver som keiser og brukte mye av sin tid til sensuelle nytelser og taoistisk kult. Under Yan Song forfalt riket til moralsk dekadense og korrupsjon, der rettskafne embedsmenn ble skjøvet til siden og rikets styrke ble tappet. Yan Songs rikdom skal ha vært så stor at den kunne måle seg med keiserens. Han var også åpent korrupt, ved blant annet å helt åpent solgt regjeringsembeder. Men hans korrupsjon og svik utløste etterhvert så meget indignasjon blant rettskafne mandariner og skaffet ham mange politiske motstandere. Yan Song falt til sist fra makten, og døde i fattigdom ikke lenge etter det. Hans sønn, Yan Shifan, ble henrettet for å ha samarbeodet med japanske sjørøvere som herjet langs kystene. En kinesisk opera handler om ham: «Slå Yan Song» (打嚴嵩 Dǎ Yán Sōng). Olaf Andersen. Olaf Andersen (født 12. mars 1884 på Hønefoss, død 18. juli 1941 i Millington, New Jersey) var en norsk geolog. Han tok sitt hovedfag ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1903 og studerte prekambriske berg i sørlige Norge under W. C. Brøgger. Etter studieopphold i Wien 1910–11 oppnådde han en dr.philos. i 1911. Etter ett år i 1912 ved Columbia University i New York City, fikk han ansettelse ved "Geophysical laboratory", Carnegie Institute of Sciences i Washington D.C.. Fra 1918 til 1928 ledet han forskning på silikater med base i Oslo og tittelen "statsgeolog". Han mottok den norske Reuschmedaljen i 1931 fra Norsk geologisk forening, der han også hadde vært formann en tid. Andersen returnerte til USA i 1928 for å begynne i forskningslaboratoriene til U. S. Steel i Kearny, New Jersey. Han underviste også ved Stevens Institute of Technology i Hoboken, og ga i 1934 forelesninger ved Princeton University, og en tid fra 1936 ved Columbia University. Fra 1939 var han også leder for New York Mineralogic Club. Rikke Eckhoff. Rikke Waaler Eckhoff (født 7. mai 1959 i Sarpsborg) er en norsk journalist. Hun er særlig kjent fra NRK der hun har arbeidet som programleder og reporter i flere radioprogrammer. Rikke Eckhoff har studert kriminologi, journalistikk og idéhistorie. Hun har også yrkeserfaring med barn og unge, blant annet som leder i fritidsklubb. Hun var dessuten tidlig med som radiomedarbeider i RadiOrakel, en nærradio med kvinneprofil i Oslo. Rikke Eckhoff begynte i NRK i 1990. Hun jobbet først med barneradioen "AB 8-12", deretter som programleder og reporter i NRK P2s morgenradio, så i "WOK". Hun begynte etter dette i redaksjonen i P2s samfunnsmagasin "Sånn er livet", der hun var fra 2001 til 2011, da hun fortsatte i arvtageren "Ekko", et daglig aktualitetsprogram om samfunn og vitenskap. I 2006 mottok Rikke Eckhoff sammen med Ellen Wesche Guttormsen pris i den norske konkurransen Prix Radio for beste radioprogram for «Fordomsprøven». Rikke Eckhoff bor i Bærum utenfor Oslo. Let's Talk About Love (Modern Talking-album). "Let's Talk About Love" er den andre albumutgivelsen til den tyske pop-duoen Modern Talking og som ble utgitt den 14. oktober 1985 i Tyskland og andre land. Kun én singel ble sluppet fra dette albumet, "Cheri Cheri Lady", som blir ansett som en av Modern Talkings største hits til dags dato. Singelen nådde førsteplass på salgslistene i mange land, inkludert hjemlandet Tyskland (hvor den holdt førsteplassen i fire uker), Sveits, Østerrike og Norge. Akselerert prosesseringsenhet. En akselerert prosesseringsenhet (APU) er en prosesseringsenhet som inkluderer ekstra behandlingskapasitet for å akselerere en eller flere typer beregninger utenfor en CPU. Dette kan omfatte en grafikkprosessor (GPU) som brukes for generell databehandling (GPGPU), et felt-programmerbart gate array (FPGA), eller lignende spesialiserte behandlingssystemer. Variasjoner over bruken av dette begrepet omfatter en markedsførings-basert variasjon i hvor APU er beskrevet som en bearbeiding enhet som integrerer en CPU og en GPU på samme dør, og dermed forbedre dataoverføringshastigheter mellom disse komponentene samtidig som den reduserer strømforbruket med opp mot 50% med dagens teknologi over tradisjonell arkitektur. APU'er kan også omfatte videobehandling og andre programspesifikke akseleratorer. Eksempler inkluderer AMD Fusion, IBM CELL, Intel HD Graphics, og NVIDIA Prosjekt Denver. Begrepet akselerert prosesseringsenhet eller APU ble først brukt i en offentlig sammenheng med hensyn til akselerert databehandling i 2006, og før det i ulike presentasjoner og forretningsplaner som er skrevet av Joe Landman om skalerbar informatikk. Ellen Wesche Guttormsen. Ellen Wesche Guttormsen (født 21. mai 1963) er en norsk journalist. Hun er særlig kjent fra NRK der hun har arbeidet som programleder og reporter i flere programmer i radio. Ellen Wesche Guttormsen har vært journalist i NRKs dokumentar- og samfunnsavdeling siden 2001, med fokus på fagområdene samfunn, flerkultur og utenrikspolitisk bakgrunn. Hun arbeidet i redaksjonen i NRK P2s samfunnsmagasin "Sånn er livet" fram til 2011, da hun fortsatte i oppfølgeren "Ekko", et radioprogram om samfunn og vitenskap. Hun er også NRKs debattleder for A-debatt på Litteraturhuset i Oslo, i samarbeid med Aftenposten. Hun vant pris for årets beste radioprogram med «Fordomsprøven» i 2006 sammen med Rikke Eckhoff og NRKs journalistpris sammen med laget bak prosjektet «Connecting People» i 2010. Jan Erlend Leine. Jan Erlend Leine (født 26. mai 1967) er en norsk journalist. Han er særlig kjent som programleder og reporter i NRK P2. Jan Erlend Leine har cand.mag med fagene historie, sammenlignende politikk og religion. Han begynte radiokarrieren i Radio Øst, en allmenn lokalradio med kristen profil i Råde i Østfold, i 1987, og har jobbet som journalist ved NRKs distriktskontorer i Hordaland, Telemark og Sørlandet. Han har særlig arbeidet med religion, etikk og verdidebatt og har vært programleder i "Verdibørsen" på NRK P2 i flere år, og tre år i NRK Dagsnytt. Han har vært reporter og programleder i samfunnsmagasinet "Sånn er livet" fra 2000 til 2011, da han fortsatte som programleder i oppfølgeren "Ekko", et radioprogram om samfunn og vitenskap. Jan Erlend Leine bor på Langhus i Akershus. Nummertegn. Nummertegnet (#) er et typografisk symbol. Tegnet har mange navn og mange forskjellige anvendelser. Under noen navner og anvendelser, finnes det andre alternative tegn, som i stedet kan brukes. Typisk brukes # i stedet for ♯ i systemer hvor det ikke er mulig å skrive ♯ (kryss som hever musikalsk note halvt trinn). De to tegn må ikke forveksles. # har to vannrette og to skrå streker mens ♯ har to skrå og to loddrette streker. Nummertegn. Som nummertegn brukes tegnet av noen (uautorisert) i betydningen nr. – for eksempel: "Sangen har ligget #1 på hitlisten.". Det stammer fra denne bruk på engelsk, hvor det også finnes et særlig tegn til nettopp dette – nemlig Unicode-tegnet U+2116 (№), som brukes stadig på engelsk i for eksempel adresser eller tilsvarende. Pundtegn. Som kontrast til det "riktige" pundtegnet, som betegner "Pund Sterling", brukes nummertegnet noen ganger i betydningen pund (masseenhet), dog primært som betegnelse for det amerikanske pound avoirdupois. Her brukte man i USA tidligere betegnelsen "lb.", men siden har typografer fått et spesifisk tegn til nettopp dette: Unicode "LB Bar Symbol", U+2114, ℔. Dette ligner og ble med tiden da også helt erstattet med det enkle nummertegnet, med kun to loddrette og to vannrette streker. Firkant. På telefoner finnes en særlig tast med dette tegnet på. Denne benevnes normalt kun som "firkant". – for eksempel i automatiske telefonsvarersystemer: "Inntast din PINkode etterfulgt av firkant." I denne forbindelsen kalles tegnet ofte for hash på engelsk. Betegnelsen "hash" brukes også på dansk – især i programmeringssammenhengende. Dobbeltkors. Alle resepter innledes med tegnet #, som i denne sammenheng betegner dobbeltkors i betydningen "in nomine dei" - “i Guds navn”. Deretter følger "Rp" eller ℞, som er en forkortelse for det latinske "recipe" – “ta”. I datalogi. Nummertegnet finnes i ASCII-tegnsetttet som nummer 35, og representeres i Unicode som u+0023. I programmering. I noen programmeringsspråk (for eksempel Perl, PHP, PowerShell (engelsk) og TCL brukes nummertegnet til kommentarer. mysql_connect($host, $user, $pass); I PHP vil foranstående første linje være kommentar til hva annen linje gjør. I chat. Dette vil på IRC forbinde til den norske Wikipedias chatkanal. I URL-er. http://no.wikipedia.org/wiki/Nummertegn#I_URL.27er Her lages en henvisning til denne side. Og fragmentet ("I_URL.27er") angir at nettleseren skal hoppe ned til den del av dokumentet navngitt med netopp dette fragment. Ready for Romance. "Ready for Romance" er den tredje albumutgivelsen til den tyske pop-duoen Modern Talking som ble utgitt den 26. mai 1986. Fra dette albumet ble det sluppet to singler "Brother Louie" og "Atlantis is Calling (S.O.S. for Love)", hvorav den første toppet salgslistene i hjemlandet Tyskland og nådde så høyt som topp-fem på salgslistene i mange andre land, inkludert Sveits, Østerrike og Sverige; Albumet "Ready for Romance", som ble utgitt av Hansa Records og distribuert av BMG Ariola i de fleste land, nådde førsteplass på salgslistene den 16. juni 1986 i Tyskland og tilbragte fem uker sammenhengende på toppen, og solgte etterhvert til platina med over 500 000 solgte eksemplarer i Tyskland alene. I tillegg nådde "Ready for Romance" førsteplass på salgslistene også i Sveits og Østerrike, samt topp-ti i flere land inkludert Sverige og Norge. I Storbritannia ble det utgitt en spesialversjon av "Ready for Romance", som inneholdt to ekstra spor (totalt 12 spor). Det var superhitene «You're My Heart, You're My Soul» og «Cheri Cheri Lady» fra de to tidligere album-utgivelsene, men til tross for dette oppnådde "Ready for Romance" kun 76. plass på de britiske salgslistene i oktober 1986. Mona Myklebust. Mona Myklebust er en norsk journalist. Hun er særlig kjent fra NRK der hun har arbeidet i flere nyhets- og samfunnsprogrammer i radio. Mona Myklebust har vært nyhetsanker i "Dagsnytt" i NRK P1 og P2. Siden februar 2011 har hun vært programleder i "Ekko", et radioprogram om samfunn og vitenskap. I 2011 vant hun pris for «beste intervju» under årets Radiodager med «Baneheia 11 år etter». Mona Myklebust har sittet i NRKs journalistlags styre og Likestillingsutvalget i NRK. Mikronesiakeiserdue. Mikronesiakeiserdue ("Ducula oceanica") er en fugl i duefamilien. Den lever i subtropiske og tropiske fuktige skoger, og finnes på Kiribati, Marshalløyene, Mikronesia, Nauru, og Palau. Makateakeiserdue. Makateakeiserdue "(Ducula aurorae)" er en fugl i duefamilien. Den lever i subtropiske og tropiske fuktige skoger. Navnet er etter atollet Makatea i øygruppen Tuamotu i Polynesia. Nukuhivakeiserdue. Nukuhivakeiserdue "(Ducula galeata)" er en stor fugl i duefamilien, og blir omlag 52 cm lang, og veier 900 gram. Navnet er etter øya Nuku Hiva i Marquesasøyene i Fransk Polynesia. Markvard Sellevoll. Markvard Armin Sellevoll (født 14. november 1923 i Alversund) er en norsk geofysiker, som i 1965 påviste oljeforekomster nord om Nordsjøen. Han ble student i 1946 og tok sin cand.scient. ved Universitetet i Bergen i 1955, etter å ha hatt ansettelser ved byens jordskjelvstasjon såvel som ved røntgenlaboratoriet ved Universitetet i Oslo 1950–56. I 1957 ble han stipendiat ved Universitetet i Bergen, forfremmet til dosent i 1960 ved jordskjelvstasjonen, som hadde blitt eget institutt ved universitetet. Fra 1959 forsket han på utvinningen av olje i Nordsjøen med danske kolleger, og underviste i faget den faste jords fysikk. I 1965 erklærte forskergruppen etter lengre studier, at oljen også fantes nord for Nordsjøen. Han var også direktør 1968–74 ved denne jordskjelvstasjonen, som i 1899 hadde flyttet fra Norges geologiske undersøkelse i Kristiania, til det som tidligere var Bergens Museum. Sellevoll var professor fra 1975 til 1990, senere professor emeritus ved Geofysisk Institutt (UiB). Han var sentral i oppbyggingen av NORSAR, et jordskjelvsenter på Kjeller nordom Oslo. Han mottok den første Norsk Geofysikks ærespris fra geofysikerforeningen i 1986. Sin St. Olavs Orden (ridder) mottok han i 1992. I 2003 mottok han "Brøggerprisen", en hederspris fra Norsk geologisk forening. Ellers er han medlem i Norges Tekniske Vitenskapsakademi (æresmedlem 2006) og innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi som er noe annet. Sellevoll var styremedlem for Norges geologiske undersøkelse, rådgiver for Bergmesteren for Svalbard ledet Industridepartementets utvalg som utredet gruvene på Svalbard. Han var også i Den europeiske seismologiske kommisjon. In the Middle of Nowhere. "In the Middle of Nowhere" er det fjerde studioalbumet til den tyske pop-duoen Modern Talking, utgitt den 10. november 1986 i Tyskland og andre land. Albumet inneholder den internasjonale hitsingelen "Geronimo's Cadillac" som blant annet nådde topp-fem i Tyskland og Østerrike, og topp-ti i flere andre land, inkludert Sveits, Sverige og Norge. Seksjonstegn. Seksjonstegnet (§, Unicode codice_1, HTML enhet codice_2), som også heter "signum sectiōnis" og paragraftegn, er typografisk tegn hovedsaklig brukt for å påpeke et bestemt dokumentsavsnitt, slik i rettssak. Det brukes ofte med avsnittstegnet alinea (¶), som påpeker bestemt paragraf innenfor en seksjon. Er seksjonstegnet fordoblet, som i §§, leses det som flertallig “seksjoner” (f. eks. §§ 13–21), meget som "ss." (sider) er flertallet for “side”. Seksjonstegnets opprinnelse er nok fra det Latinske "signum sectionis"). Som kors (†) og dobbeltkors (‡), brukes det av og til for å lenke til fotnote når asterisk (*) bruktes allerede på en side; men, disse bruk avtar til fordel av nummeriske fotnoter, som regel lenket til med numre hevet og/eller i hakeparenteser. Olivier Giroud. Olivier Giroud (født 30. september 1986 i Chambéry) er en fransk fotballspiller som spiller for Arsenal i Premier League. Giroud har tidligere spilt for Grenoble Foot 38, Tours FC og Montpellier HSC, samt på utlån til FC Istres. Romantic Warriors. "Romantic Warriors" er det femte studioalbumet til den tyske pop-duoen Modern Talking, utgitt den 8. juni 1987 i Tyskland og andre steder. Det inneholder singelen «Jet Airliner» som blant annet nådde topp-ti på salgslistene i Tyskland og Østerrike, og topp-tjue i Sveits og Sverige. Darpa. "Darpa" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore, mørkt brungrå smygere. Vingenes ytterkant er noe ujevn, forvingen kan ha hvite flekker, eller hvite vingeårer. Bakvingens bakerste del er skinnende hvit. Hansa Records. Hansa Records (også kjent som Hansa, Hansa Musik Produktion eller Hansa International) var et tysk plateselskap med base i Berlin i Tyskland, grunnlagt på 1960-tallet av Peter og Thomas Meisel (sønnene til den tyske operette-komponisten Will Meisel) sammen med komponisten Christian Bruhn. Hansa Records – som var et uavhengig plateselskap – ble grunnlagt som en motvekt til de store og tunge aktørene Electrola, Polydor, Ariola og TELDEC. Administrerende direktør Peter Meisel hadde bakgrunn som tidligere markedsjef i TELDEC. Plateselskapet Hansas største kommersielle suksess, var bandet Boney M fra Vest-Tyskland som hadde flere million-selgende hits som «Rivers of Babylon», «Brown Girl in the Ring» og «Mary's Boy Child/Oh My Lord». David Bowie mikset "Low" og spilte inn "Heroes" i Hansas musikkstudio i Vest-Berlin. Etter en nedgang i salgstall både innenlands og utenlands på midten av 80-tallet, ble Hansa oppkjøpt av BMG som slo dem sammen med andre plateselskap som Ariola til BMG Berlin Musik GmbH/BMG-Ariola, som senere ble en del av det internasjonale konglomeratet Sony BMG Music Entertainment. Søren Jensen Bølle. Søren Jensen Bølle (født 1740 i Østerbølle/Jylland, død 1780 i Altona/Holstein) var stifteren av zionittene. Zionittene var et pietistisk religionssamfunn, som praktiserte voksendåp og avviste kirkelige vielser og begravelser. Bølle var sønn av skredderen Jens Christensen og Karen Simonsdatter. Som ung teologistuderent møtte han i København den radikale pietismen og Brødremenigheten. I 1737 reiste han til Krefeld hvor han møtte pietistisk-døperisk tunkere.. Etter møtet med pietismen bestemte han seg for å seile til Norge for at bli fribonde. Han slo seg ned i Drammen. I 1740 reiste han tilbake til København for å avslutte sitt teologiske studium. I 1741 begynte han for alvor å spekulere i å bryte med statskirken. Han var motivert av motstand mot kirkens ytre ordninger og skepsis overfor syndsforlatelse for hyklere. Som en konsekvens av hans teologiske synspunkter begynte han i 1742 at døpe voksne mennekser ved fullstendig neddykning i elven i Drammen. Han etablerte senere en egen menighet, som fikk navnet Det nye Zion, hvis medlemmer ble omtalt som zionittene. Menigheten var til dels inspirert av herrnhuterne, og til dels av radikale pietistiske miljøer i Tyskland. I 1742 giftet han seg med prestedatteren Anniken Wulfsberg. Bevægelsen spredte seg raskt på Østlandet. På sommeren 1742 havnet Bølle og andre medlemmer av zionittene på tukthuset i Christiania. Året etter ble de forvist til de religiøse fristedene, og Bølle valgte å slå seg ned i det holstenske Altona. Han forsøkte å få andre zionitter til å emigrere og sommeren 1744 emigrerte en gruppe på 50 norske zionitter til Altona. Allikevel gikk zionittene i Altona til slutt i oppløsning og Bølle døde som fattig mann i 1780-årene. Hestevandring. Hestevandring er en innretning for å bruke hester til å trekke roterende maskiner, som treskeverk, kverner, o.l.. Det var to hovedtyper hesteevandring: roterende, figur 1, og vandringer med uendelig belte, figur 2. På roterende hestevandringer måtte overføringsremmen, eller akslingen, graves ned, som vist i de to øverste bildene i figur 1, eller heves over hestene, som vist på det tredje bildet i figur 1. Figur 3 viser en hestevandring fra Frankrike, som er bygd under et treskeverk. Å gå i ring, eller på et uendelig belte, var tungt og utrivelig arbeid for hestene og ble brukt der det ikke var en stor nok elv for å drive et vannhjul. Da dampmaskinen ble innført var det slutt på å bruke hestevandring. Eksterne lenker. Figur 2, hestevandring med uendelig belte In the Garden of Venus. "In the Garden of Venus" er det sjette studioalbumet fra den tyske pop-duoen Modern Talking, og ble utgitt 30. november 1987 i Tyskland og øvrige land. Albumets suksess, eller mangel på sådan (grunnet manglende promotering), var ganske beskjeden i forhold til Modern Talkings fem foregående album-utgivelser, og var en medvirkende årsak til at duoen ble oppløst. "In the Garden of Venus" er også det siste albumet Modern Talking utga før deres første offisielle brudd i 1987; duoen ble forøvrig gjenforent i 1998 og fortsatte der de slapp, med comeback albumet "Back for Good". Albumet "In the Garden of Venus", som ble utgitt av Hansa og distribuert av BMG Ariola, inneholder singelen «In 100 Years» som nådde 30. plass på salgslistene i Tyskland. Dieter Bohlen var som vanlig ansvarlig for både tekst og musikk, i tillegg til å produsere albumet. Skattebøl-omleiring. Skattebøl-omleiring er en organisk-omleiringsreaksjon der en geminal dihalogenert syklopropan omdannes til et allen via et karben intermediat. Reaksjonen gjøres ved hjelp av organolitium-base. Omleiringsreaksjonen er oppkalt etter oppdageren Lars Skattebøl, professor ved Universitetet i Oslo. Thomas Mott Osborne. Osborne, sittende i midten, omgitt av sine fire sønner Thomas Mott Osborne (født 23. september 1859 i Auburn, New York, død 20. oktober 1926 samme sted) var en amerikansk forretningsmagnat, pønolog, fengselsdirektør og fengselsreformator. Bakgrunn. Osborne ble født inn i en velhavende og politisk liberal familie, hvor blant annet hans mormor og hennes søster hadde i 1848 arrangert Seneca Falls Convention, verdens første kvinnekonferanse. Familiehjemme hadde også vært en del av Den underjordiske jernbanen, hvor de skjulte rømte slaver. Thomas Osborne gikk på Adams Academy i Quincy, Norfolk County i Massachusetts, og ble uteksaminert fra Harvard University æresbevisninger i 1884. Da David Munson Osborne døde i 1886, ble Thomas Osborne leder for familiebedriften, DM Osborne & Co., som i 1903 vokste til å bli Nord Amerikas tredje største produsent av landbruksutstyr, og ble samme år solgt til International Harvester, noe som gjorde Osborne i stand til å kunne konsentrere seg om sosiale spørmål og offentlige verv. International Harvester tok over ledelsen av selskapet i 1905. Han ble enkemann i 1896 da hans ektefelle døde av kreft bare få måneder etter at hun hadde født parets fjerde sønn. Offentlige verv. Han satt i skolestyret i Auburn i årene 1885 til 1896, og ble den yngste formannen i dets historie. I 1898 stilte han som uavhengig kandidat som viseguvernør i New York, men kunne ikke forhindre gjenvalget av republikaneren Timothy L. Woodruff. I 1902 ble han imidlertid valgt til ordfører i Auburn, og satt i dette vervet i to perioder. Han ble kjent for å i forkledning besøke lokale serveringssteder for å lytte til hva folk snakket om og var opptatt av. I 1905 ga han ut dagsavisen "Auburn Daily Citizen", som et liberalt alternativt til den dominerende dagsavisen "the Auburn Daily Advertiser". I 1907 ble han valgt av guvernør Charles Evans Hughes til å tjenestegjøre som kommisjonær for statens første kommisjon for offentlige tjenester. På et tidspunkt, da det var snakk om større reduksjoner av mannskapene til jernbanen, kledde han seg ut som en omstreifer og reiste med jernbanen og ble arrestert en gang av politiet i Syracuse i løpet av denne tiden. Hans rapport til kommisjonen var avgjørende for å få gjennomslag for å opprettholde bemanningen ved jernbanen. Mellom 1910 og 1912, arbeidet Osborne sammen med Franklin Delano Roosevelt, som på den tiden var senator i New Yorks senat, og med Louis McHenry Howe et et mislykket forsøk på reformere Det demokratiske parti i New York. «Tom Brown». Da han en periode lå syk i 1912, ble han oppmuntret til å lese boken "My Life In Prison", skrevet av Donald Lowrie, som hadde tidligere vært innsatt i San Quentin State Prison i California. Det følgende året overtalte han New Yorks guvernører William Sulzer om å utnevne ham som formann for en ny statlig kommisjon for fengselsreformer. På vegne av denne kommisjonen, ba han om å bli satt inn i Auburn fengsel (nå: Auburn Correctional Facility) og insisterte på at han skulle få samme behandling som alle andre innsatte. Denne «soningstiden» ble påbegynt 29. september 1912 og varte seks dager og han gikk som innsatt under navnet «Tom Brown», med fangenummer 33,333X. Han tilbrakte denne tiden som innsatt og levde det samme livet som de andre innsatte og forlot denne opprivende erfaringen med en målsetning om å omdanne amerikanske fengsler fra «human scrap heaps into human repair shops» (skraphauger for mennesker til reparasjonsverksteder for mennesker) og ville at den amerikanske rettspleien skulle bidra til at samfunnet «sikret seg det størst antallet av intelligente, kraftfulle og ærlige innbyggere». Han publiserte siner erfaringer som innsatt i boken "Within Prison Walls" som ble gitt ut i 1914 og gjorde ham til den tids mest kjente fengsel-reformist og er en best og nådeløs anklage mot det tradisjonelle fengselssynet og fengselledelsen. Sing Sing. Da Osborne ble direktør for Sing Sing 1. desember 1914, var han en berømt og radikal fengselsreformist etter utgivelsen av "Within Prison Walls". Innsatte i Sing Sing som hadde korrumpert fangevokterne og plaget andre innsatte mistet deres privilegier etter at Osborne tiltrådte. Det ble konspirert fra flere hold mot Osborne for å få ham avsatt straffet for angivelige lovbrudd, men etter at han vant i retten ble han tatt imot som en helt blant de innsatte da han vendte tilbake til Sing Sing. Han satte i gang en rekke reformer, og ble en fremtidsrettet direktør for institusjonen, som opplevde at et flertall av de løslatte innsatte ikke vendte tilbake til fengsel etter løslatelse, men trakk seg fra stillingen mot slutten av 1916, utmattet av konflikter med sine overordnede og guvernør Charles S. Whitman. Whitman tapte det følgende guvernørvalget for Al Smith. Jonas Jonasson. Pär-Ola Jonas Jonasson, opprinnelig Per Ola Jonasson men oftest bare omtalt som Jonas Jonasson, (født 6. juli 1961 i Växjö) er en svensk journalist og forfatter. Etter språkstudier ved Universitetet i Gøteborg ble Jonasson journalist i Smålandsposten i Växjö og seinere i Expressen. I 1996 etablerte han medieselskapet OTW. I 2000 ble Jonas Jonasson rammet av utbrenthet og sluttet i mediebransjen. Han solgte det han eide, og flyttet til den sveitsiske byen Ticino, der han begynte arbeidet med romanen "Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant" (svensk originaltittel "Hundraåringen som klev ut genom fönstret och försvann"). Denne boka ble utgitt av Piratforlaget i 2009. Den kom i norsk oversettelse året etter. Til tross for manglende anmeldelser i de store svenske mediene, ble boka den mest solgte i Sverige i 2010. Samlet opplag passerte én million eksemplarer ved årsskiftet 2011-2012. Boka var fram til 2012 solgt til tretti land, og vil bli lansert i Storbritannia og USA i løpet av høsten 2012. Romanen skal også filmatiseres av regissør Felix Herngren. Boka vant Bokhandlarpriset i 2010 og Iris lydbokspris som «beste lydbokopplevelse» lest av skuespiller Bjørn Granath. Sommeren 2011 var Jonas Jonasson gjest i det populære svenske radioprogrammet "Sommar i P1" og i desember samme år deltok han i SVTs "Sommarpratarna". Jonas Jonasson bor i Hogrän på Gotland. Åssiden skole. Åssiden skole er en barneskole i Drammen med 325 elever (2012) fordelt på to klasser på hvert trinn. På skolefritidsordningen (SFO) går det ca 80 barn. Dette er et tilbud for elever i 1.-4. Klasse. Skolen er nærmeste nabo til Elveparken og ligger nært opptil Åssiden I.F. sitt idrettsanlegg med en kunstgressbane, en ballbinge og to gressbaner. Elevene fortsetter videre til Kjøsterud skole etter 7. trinn. Lawless. "Lawless" er en amerikansk dramafilm fra 2012. Filmen er regissert av John Hillcoat, og har Shia LaBeouf, Tom Hardy, Jason Clarke, Guy Pearce, Jessica Chastain, Mia Wasikowska og Gary Oldman i hovedrollene. Om filmen. Filmen er basert på romanen "The Wettest County in the World" av Matt Bondurant, som igjen er basert på hans forfedres egne opplevelser under depresjonen på 1930-tallet. Den har premiere på norske kinoer 7. september 2012. Handling. Satt til 1930-årene. Jack Bondurant (Shia LaBeouf) er det sorte fåret i en brødretrio som ellers består av fysisk overlegne Forrest (Tom Hardy) og Howard (Jason Clarke). Jack ser opp til brødrene sine, som er vel respekterte såvel som fryktede i den lille landsbyen Franklin County, og vil gjerne være like "gangsteraktige" som dem. Når den korrupte spesialagenten Charlie Rakes (Guy Pearce) og hans gjeng kommer og setter landsbyen på hodet, bestemmer Jack seg for å ta opp kampen og starter en ulovlig hjemmebrentproduksjon, som brødrene tjener godt på. Men med det starter han også en krig, og den blir mer og mer personlig... Custódio Castro. Custódio Castro (født 24. mai 1983) er en portugisisk profesjonell fotballspiller som spiller for den portugisiske fotballklubben Braga. Han spiller midtbane, og er også en del av. Custódio har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Vitória Guimarães og Dynamo Moskva fra Portugal. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Nélson Oliveira. Nélson Oliveira (født 8. august 1991) er en portugisisk profesjonell fotballspiller som spiller for den portugisiske fotballklubben Benfica. Han spiller i angrep, og er også en del av. Oliveira har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Paços Ferreira og Rio Ave fra Portugal. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Rui Patrício. Rui Patrício (født 15. februar 1988) er en portugisisk profesjonell fotballspiller som spiller for den portugisiske fotballklubben Sporting CP, hvor han har spilt hele sin karriere. Han spiller målvakt, og er også en del av. Rui Patrício var med i Portugals tropp til Fotball-EM 2008 i Sveits og Østerrike. Han ble igjen tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Rúben Micael. Rúben Micael (født 19. august 1986) er en portugisisk profesjonell fotballspiller som spiller for den spanske fotballklubben Atlético Madrid. Han spiller midtbane, og er også en del av. Micael har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet FC Porto og Real Zaragoza. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Miguel Lopes. Hugo Miguel Almeida Costa Lopes (født 19. desember 1986) er en portugisisk profesjonell fotballspiller som spiller for den portugisiske fotballklubben FC Porto. Han spiller i forsvar, og er også en del av. Tzorvas har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Real Betis og Braga. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. João Pedro da Silva Pereira. João Pedro da Silva Pereira (født 25. februar 1984) er en portugisisk profesjonell fotballspiller som spiller for den spanske fotballklubben Valencia CF. Han spiller i forsvar, og er også en del av. Pereira har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Sporting CP og Braga fra Portugal. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Ivan Strinić. Ivan Strinić (født 17. juli 1987) er en kroatisk profesjonell fotballspiller som spiller for den ukrainske fotballklubben Dnipro Dnipropetrovsk. Han spiller i forsvar, og er også en del av. Strinić har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Hajduk Split og Hrvatski Dragovoljac fra Kroatia. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Jurica Buljat. Jurica Buljat (født 19. september 1986) er en kroatisk profesjonell fotballspiller som spiller for den israelske fotballklubben Maccabi Haifa. Han spiller i forsvar, og er også en del av. Buljat har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Hajduk Split og NK Zadar fra Kroatia. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Ognjen Vukojević. Ognjen Vukojević (født 20. desember 1983) er en kroatisk profesjonell fotballspiller som spiller for den ukrainske fotballklubben Dynamo Kiev. Han spiller midtbane, og er også en del av. Vukojević har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Dinamo Zagreb og Lierse. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Ivan Kelava. Ivan Kelava (født 20. februar 1988) er en kroatisk profesjonell fotballspiller som spiller for den kroatiske fotballklubben Dinamo Zagreb. Han spiller målvakt, og er også en del av. Kelava har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet NK Lokomotiva fra Kroatia. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Disturbia. "Disturbia" er en amerikansk psykologisk thriller fra 2007. Filmen er regissert av D.J. Caruso, og har Shia LaBeouf, Sarah Roemer, Carrie-Anne Moss og David Morse i hovedrollene. Handling. Som en følge av farens død har tenåringen Kale (Shia LaBeouf) blitt forstyrret, deprimert og tilbaketrukken. En dag slår han sin spansklærer, og får dermed rettslig husarrest, siden han ikke kan bli fenglset i sin alder. Moren jobber dag og natt for å ha råd til å forsørge dem. Han har ingenting å gjøre mens han sitter innestengt på rommet sitt, og bestemmer seg derfor for å spionere på naboene sammen med vennen Ronnie (Aaron Yoo). En av naboene, jevngamle Ashley (Sarah Roemer), legger merke til dette, og oppsøker Kale for å finne ut hva det skyldes. Kale forteller henne at han tror naboen er en seriemorder, og sammen prøver trioen å finne ut om det er sant. Spørsmålet er om Kale bare har en flyktig fantasi eller om det faktisk befinner seg en morder i nabohuset. Pierphulia isabela. "Pierphulia isabela" er en sommerfugl i delgruppen Pierini fra familien hvitvinger. "Pierphulia isabela" ble formelt beskrevet av Field & Herrera i 1977. Systematisk inndeling. Slektskapsforholdene mellom hvitvingenes delgrupper og slekter kan være avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Artene ble før regnet til slekten "Piercolias". Gordon Schildenfeld. Gordon Schildenfeld (født 18. mars 1985) er en kroatisk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben Eintracht Frankfurt. Han spiller i forsvar, og er også en del av. Schildenfeld har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet MSV Duisburg og Sturm Graz. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Ivo Iličević. Ivo Iličević (født 14. november 1986) er en kroatisk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben Hamburger SV. Han spiller midtbane, og er også en del av. Iličević har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Kaiserslautern og VfL Bochum fra Tyskland. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina, men ble skadet før turneringen og erstattet av Šime Vrsaljko. Tomislav Dujmović. Tomislav Dujmović (født 26. februar 1981) er en kroatisk profesjonell fotballspiller som spiller for den russiske fotballklubben Dynamo Moskva. Han spiller midtbane, og er også en del av. Dujmović har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Lokomotiv Moskva og Real Zaragoza. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Milan Badelj. Milan Badelj (født 25. februar 1989) er en kroatisk profesjonell fotballspiller som spiller for den kroatiske fotballklubben Dinamo Zagreb. Han spiller midtbane, og er også en del av. Badelj har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet NK Lokomotiva fra Kroatia. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Sampolo. Sampolo er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Ivan Perišić. Ivan Perišić (født 2. februar 1989) er en kroatisk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben Borussia Dortmund. Han spiller midtbane, og er også en del av. Perišić har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Club Brugge og Roeselare fra Belgia. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Dmitrij Starodubtsev. Dmitrij Andreevitsj Starodubtsev (russisk: Дмитрий Андреевич Стародубцев, født 3. januar 1986 i Tsjeljabinsk) er en russisk stavhopper. Han er både europa- og verdensmester som junior, og har personlig rekord på 5,90 meter, som plasserte ham på en delt 17 plass på listen over historiens høyeste hopp. Karriere som junior. Allerede i 2003, som 17-åring, hoppet Starodubtsev 5,10 meter. Denne høyden greide han ved ungdoms-VM i friidrett, som ble arrangert i Sherbrooke i Canada, der han fikk sølv bak argentinske German Chiaraviglio. Som junior (U20) ble han russisk mester utendørs og innendørs i 2005. Utendørs hoppet han 5,50 og innendørs 5,45. I 2004 vant han gull ved junior-VM i friidrett 2004 i Grosseto i Italia, foran Germán Chiaraviglio (5,45) og kinesiske Liu Feiliang. Innendørs hoppet han 5,40 ved det russiske mesterskapet i 2004, og kom på sjetteplass der. I juni ble han russisk juniormester utendørs (U20), og i februar fikk han sølv i U23-klassen. Han vant en ny internasjonal tittel i 2005, da han vant junior-EM i friidrett 2005. Igjen hoppet han 5,50, og slo Konstadinos Filippidis med 5 cm. Ved universiaden 2005 kom han på syvendeplass. Han ble russisk mester innendørs for seniorer i 2006, med 5,65, og han fikk sølv i utendørsmesterskapet med 5,55. Han ble også russisk U23-mester utendørs med 5,60 i juli. I 2007 deltok han ved U23-EM i friidrett 2007 i Debrecen, der han hoppet 5,60 og endte på 4. plass. I 2007 vant han det russiske U23-mesterskapet utendørs, og fikk sølv i det russiske mesterskapet. Innendørs fikk han fjerdeplass i det russiske mesterskapet Karriere som senior. Han deltok ved EM i friidrett 2006 i Göteborg, der han ble slått ut i kvalifiseringen, og endte på 21. plass, og han fikk niendeplass ved Verdenscupen i friidrett 2006. Året etter kom han på sjetteplass ved EM i friidrett innendørs 2007, men fikk bronse ved Universiaden 2007 i Bangkok, med 5,50 meter. I 2008 deltok han i sitt første OL, ved sommer-OL 2008 i Beijing. Med 5,65 i kvalifiseringen gikk han videre til finalen. Der greide han 5,70 i andre forsøk, før han rev tre ganger på 5,80, og med det endte han på femteplass. Hans landsmann Jevgenij Lukjanenko fikk sølv, med 5,85. Ved EM i friidrett innendørs 2009 ble han slått ut i kvalifiseringen, men ved VM i friidrett innendørs 2010 greide han en finaleplass. 5,45 på første forsøk i finalen holdt til en delt sjetteplass. Også ved EM i friidrett 2010 nådde han finalen, men rev der tre ganger på åpningshøyden på 5,40, og fikk ingen plassering. Han nådde ikke finalen EM i friidrett innendørs 2011, med 11. plass i kvalifiseringen, men kom på 12. plass av de 16 som nådde finalen i VM i friidrett 2011, med 5,65 meter. I desember 2011 hoppet han 5,90 meter to ganger; 17. og 29. desember. Ved VM i friidrett innendørs 2012 kom han på 9. plass. English Electric. English Electric (EE) var et britisk industrikonsern. Det ble grunnlagt i 1918 og produserte i begynnelsen elektriske motorer og transformatorer. De utvidet senere til å produsere lokomotiver, trikker, dampturbiner, hjemmeelektronikk, missiler, fly og datamaskiner. Bare et håndfull fly ble produsert under merkenavnet English Electric men to av dem, Canberra og Lightning ble milepæler innen britisk flyindustri. English Electrics flyproduksjon ble del av British Aircraft Corporation i 1960 og resten av English Electric ble kjøpt opp av GEC i 1968. Domagoj Vida. Domagoj Vida (født 29. april 1989) er en kroatisk profesjonell fotballspiller som spiller for den kroatiske fotballklubben Dinamo Zagreb. Han spiller i forsvar, og er også en del av. Vida har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet NK Osijek og Bayer Leverkusen. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Danijel Subašić. Danijel Subašić (født 27. oktober 1984) er en kroatisk profesjonell fotballspiller som spiller for den franske fotballklubben AS Monaco. Han spiller målvakt, og er også en del av. Subašić har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Hajduk Split og NK Zadar fra Kroatia. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. San-Gavino-di-Carbini. San-Gavino-di-Carbini er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Santa-Maria-Figaniella. Santa-Maria-Figaniella er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Adil Rami. Adil Rami (født 27. desember 1985) er en fransk profesjonell fotballspiller som spiller for den spanske fotballklubben Valencia CF. Han spiller i forsvar, og er også en del av. Rami har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet ES Fréjus og Lille OSC. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Muldvarpkretsen. Muldvarpkretsen var et mer eller mindre formelt nettverk for alternative, motkulturelle blader og forlag i Norge på 1970-tallet – de fleste med et anarkistisk tilsnitt. Tanken bak organiseringen var at de som deltok gjensidig skulle hjelpe hverandre, og ha felles copyright på publikasjonene. På denne måten kunne et tidsskrift nytte bilder og tekst fra de andre, mens stoffet ikke kunne benyttes av kommersielle utgivere. Muldvarpkretsen hadde adresse Hjelmsgate 3, et kjent motkulturelt senter. Samarbeidet ble startet i 1972. I 1975 omfattet kretsen blant annet "Ett blad" (Oslo), "Folkebladet" (Oslo), "Frit mig" (Fredrikstad), "Gateavisa" (Oslo), "Josefine" (Oslo), "Magasinfrosk" (Horten), "Plogavisa" (Tønsberg), "Vannbæreren" (Karlsøy) og forlagsvirksomhetene "Forlaget for flere" (Oslo), "Forlaget Frustra" (Oslo), "Futurum Forlag" (Oslo) og "Regnbuetrykk" (Karlsøy). Muldvarp-kretsen og ideen bak samarbeidet fikk begrenset betydning, siden de færreste bladene oppnådde noen størrelse eller innflytelse. Virksomheten var da også mer preget av innfall og frivillighet enn store ambisjoner. Som det het om bladet "Frit mig" – «kommer ut en gang i blant». Santa-Maria-Siché. Santa-Maria-Siché er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Blaise Matuidi. Blaise Matuidi (født 9. april 1987) er en fransk profesjonell fotballspiller som spiller for den franske fotballklubben Paris Saint-Germain FC. Han spiller midtbane, og er også en del av. Matuidi har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Saint-Étienne og Troyes fra Frankrike. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Sant'Andréa-d'Orcino. Sant'Andréa-d'Orcino er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Jérémy Ménez. Jérémy Ménez (født 7. mai 1987) er en fransk profesjonell fotballspiller som spiller for den franske fotballklubben Paris Saint-Germain. Han spiller i angrep, og er også en del av. Ménez har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet AS Roma og AS Monaco. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Yann M'Vila. Yann M'Vila (født 29. juni 1990) er en fransk profesjonell fotballspiller som spiller for den franske fotballklubben Rennes, hvor han har spilt hele sin karriere. Han spiller midtbane, og er også en del av. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Marvin Martin. Marvin Martin (født 10. januar 1988) er en fransk profesjonell fotballspiller som spiller for den franske fotballklubben Sochaux, hvor han har spilt hele sin karriere. Han spiller som sentral midtbane, fungerer som en offensiv playmaker, og er også en del av. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Wairau (elv). Wairau er en av de lengste elvene på Sørøya på New Zealand. Den renner 170 kilometer fra Søralpene langs Wairau Valley til Cloudy Bay ved Cooksundet. Området var åsted for Wairauaffæren i 1843 som var det første sammenstøtet mellom maorier og europeere over land på New Zealand. Det foreligger planer (Wairau Hydro Scheme) om å bygge vannkraftverk som vil lede 60% av vannet bort fra elva i kanaler. Abeokuta. Abeokuta er hovedstaden i delstaten Ogun, sør-vest i Nigeria. Byen ligger 78 km nord for Lagos. Den har omtrent 750 000 innbyggere. Historie. Abeokuta ble grunnlagt på den steinete østbredden av Okun-elven rundt 1830, av egbaer som gjemte seg der for å unngå slavehandlere fra Dahomey og Ibadan. Navnet er fra joruba og betyr 'tilflukt mellom steinene'. I 1893 skrev Abeokuta-riket under på en avtale med Storbritannia, der britene anerkjente dem. I 1914 ble byen tatt inn i det britiske protektoratet Nigeria. Økonomi og kommunikasjon. Abeokuta har hatt jernbaneforbindelse med Lagos siden 1899. Byen er et jordbrukssentrum, blant annet for handel med kakao, kolanøtter, palmeolje, ris og bomull. Abercorn. Abercorn (skotsk-gælisk "Obar Chùirnidh") er en landsby og et sogn i West Lothian i Skottland. Den ligger nær sørkysten av Firth of Forth, omtrent 5 km vest for South Queensferry. Det stod et slott her i normannertiden, men det ble ødelagt i 1455 av Jakob II. Aberlady Bay. Gangbro mot det lokale naturreservatet Aberlady Bay er en bukt i East Lothian i Skottland mellom Aberlady og Gullane. I 1952 ble Aberlady Bay det første lokale naturreservatet (LNR) i Storbritannia. Den skotske ornitologklubben har hovedkvarteret sitt ved Aberlady med panoramautsikt over bukten. Aberlady Bay er en del av John Muir Way, en lang vandringsvei fra Fisherrow (Musselburgh) til Dunglass. Veien er også en del av nordsjøløypa i East Lothian. Skipsforlis. Åtte historiske fiskefartøy ved Kilspindie har blitt erklært maritimt "Scheduled Monument". To forliste XT dvergubåter, som var treningsutgaven av X-klassen fra 1946, ble tauet til bukten og ligger i dag fortøyd til en betongblokk og blir brukt som skytemål av Royal Air Force. Alexander Flaata. Alexander Rønningsdalen Flaata (født 1976) er en norsk klinisk psykolog som arbeider ved Ullevål Universitetssykehus. Flaata er utdannet ved Universitetet i Oslo. Han har tidligere jobbet som psykolog ved Buf-Etat og som nevropsykolog ved Sunnas sykehus. Flaata var en del av et team fra Dikemark som undersøke Anders Behring Breivik ved Ila fengsel og forvaringsanstalt fra 29. februar til 21. mars 2012, og som konkluderte med at han var strafferettslig tilregnelig. Han vitnet i forbindelse med rettsmedisinske vurderinger av Anders Behring Breivik i rettssaken mot Breivik den 11. juni 2012. Abja-Paluoja. Abja-Paluoja er en by i Viljandi fylke i Estland med 1240 innbyggere (2012). Den ble først nevnt i 1504. Elven Halliste og Kairstesjøen ligger nær byen. Selve kommunen Abja grenser til Latvia i sør. Det har vært skole i Abja siden 1812. A Guide to Recognizing Your Saints. "A Guide to Recognizing Your Saints" er en amerikansk dramafilm fra 2006. Filmen er skrevet og regissert av Dito Montiel, basert på Montiels eget memoir. Filmen har Robert Downey jr. og Shia LaBeouf i rollen som Dito (Downey jr. som den eldre Dito og LaBeouf som den yngre versjonen). Handling. Dito (Robert Downey jr.) er en vellykket forfatter som bor i Los Angeles. Da faren han ikke har snakket med på mange år plutselig blir syk, blir Dito overbevist av moren Flori til å returnere til hjemstedet Astoria, New York for å besøke ham. Når han kommer dit blir han var om overveldende minner fra tenåringstiden på 80-tallet, som inkluderer hans dedikerte klikk av venner og barndomskjæresten Laurie. Filmen veksler mellom fortid og nåtid, mens Dito prøver å komme overens med faren og Laurie, som nå er blitt mor og ikke er særlig åpen for hans hjemkomst. Vladimirskaja (St. Petersburgs metro). Vladimirskaja (kyrillisk:) er en undergrunnsstasjon på Kirovsko-Vyborgskaja-linjen i St. Petersburgs metro. Stasjonen er en av de sju opprinnelige på linjen som åpnet 15. november 1955. Vladimirskaja er en dyptliggende pylonstasjon 55 meter under bakken. Taket i sentralhallen og de to tilknyttede plattformhallene er kledd med hvit marmor fra «Koelga»-feltet i Ural, som harmonerer med dekorative detaljer i bronse. Det mørke granittgulvet og massive lysekroneer skaper kontrast til de «myke», lyse veggene. I 1989 det bygget en forbindelse mellom sentralhallen i Vladimirskaja og sentralhallen i Dostojevskaja-stasjonen på linje 4. Forbindelsen åpnet i 1991. Sentralhallen er knyttet til lobbyen (inngangspartiet) på bakkenivå gjennom en skrånende sjakt med tre rulletrapper med en løftehøyde på rundt 50 m. I august 2006 ble det påbegynt en større oppussing av stasjonen, der blant annet rulletrappene, som da hadde vært i drift i 51 år, ble byttet ut. Mens arbeidet pågikk ble passasjerene rutet via Dostojevskaja. Oppussingen var ferdig 16. februar 2008. Navnet Vladimirskaja ble valgt fordi det tidligere lå en kirke bygget for Vår frue av Vladimir på plassen der stasjonens lobby (inngangsparti) ligger. Kirken ble opprinnelig bygget som trekirke i 1747 og ombygget til steinkirke i 1761–1769. Vibeke Røiri. Vibeke Ragnhild Røiri (født 26. mai 1964) er en norsk journalist. Hun er kjent fra NRK der hun har formidlet populærvitenskap i en rekke programmer i radio og TV. Vibeke Røiri gikk på Nadderud videregående skole i Bærum kommune. I 1989 begynte hun i NRK. Vibeke Røiri har siden vært reporter med bidrag om forskning og populærvitenskap i blant annet NRK P2s daglige radioprgram "Verdt å vite" og oppfølgeren "Ekko". Hun har også arbeidet som produsent for "P2-akademiet". I 2009 dro hun til regnskogindianere i Amazonas for å lage programmer for NRK1s "Forbrukerinspektørene" og radioens "Verdt å vite" og "På livet laus". Hun har også hatt innslag i vitenskapsprogrammet "Schrödingers katt" og helsemagasinet "Puls" på NRK1. I 1994 mottok Vibeke Røiri Arne Hestenes’ journalistpris. Hun bor på Vestkanten i Oslo. Kirsti Kraft. Kirsti Kraft (født 7. oktober 1963) er en norsk journalist. Hun er særlig kjent fra flere radioprogrammer på NRK P2. Kirsti Kraft studerte ved Universitetet i Oslo. Hun har siden blant annet levert intervjuer og reportasjer med livssyns- og familiestoff til etikkmagasinet "Verdibørsen", samfunnsmagasinet "Sånn er livet" og oppfølgeren "Ekko", et radioprogram om samfunn og vitenskap. I 2001 utga Kirsti Kraft "Er Mamma egentlig et menneske?: samtaler om den moderne morsrollen" på det kristne forlaget Verbum. Kirsti Kraft bor på Manglerud øst i Oslo. Mama-san. En «mama-san», eller «mamasan», er et uttrykk som vanligvis blir brukt om kvinner i lederposisjoner, særlig om kvinner ansvarlige for drift av et geishahus eller en bar i Japan og Øst-Asia. Begrepet brukes også for å referere til en kvinne som jobber i en tilsynsrolle i visse virksomheter i Sørøst-Asia, typisk de knyttet til alkoholservering. Papa-san kan brukes til å referere til en mann i en lignende posisjon. Historie. Begrepet kommer opprinnelig fra japansk, hvor det er en betegnelse på en kvinne som fungerer som en veileder på en bar, nattklubb eller lignende virksomhet. Suffikset "-san" er en høflig adresseringsform, knyttet til en persons navn eller tittel. Misforståelser. Begrepet" mama-san" på japansk er ettertrykkelig ikke en høflig referanse til en mor, og bør aldri brukes som sådan. De fleste japanske barn i dag kaller sin mor "mama", men uttrykket benyttes ikke senere oppveksten. Den riktige betegnelsen for å referere til en mor på japansk, vil være "okaa-san". Annet. I Thailand, blir mamasan ofte brukt for å beskrive en kvinne som forvalter de kvinnelige arbeiderne i barer og bordeller. Tigging. Tigging, også kalt tiggeri eller betleri, er å be tilfeldige personer om ensidige gaver, donasjoner eller almisser i form av penger, mat eller andre bidrag som særlig går til livsopphold eller til gode formål. Tigging foregår først og fremst i samfunn der det ikke er et offentlig fattigvesen eller gis tilstrekkelig offentlig sosialhjelp. Mens noen samfunn forsøker å løse fattigdomsproblemet ved å godta tigging og oppfordre til frivillige barmhjertighetsgaver, er tigging forbudt i en del land. Tiggere. Tiggere er vanligvis fattige og nødlidende mennesker som trenger materiell hjelp til seg og familien. Ikke sjelden er de arbeidsløse, bostedsløse, rusavhengige, syke eller invalide som er ute av stand til å tjene nok penger på annen måte. Barn som tigger, kan være foreldreløse eller gatebarn. Tiggere kan også være arbeidsføre fattigfolk som er organisert i små eller store grupper innenfor visse områder. Det kan dessuten være tiggermunker (mendikanter) som bønnfaller om almisser, veldedige donasjoner og kollekter, eller innsamlere som ber om støtte til ideelle, samfunnsnyttige formål av humanitær, kulturell eller religiøs art. Tiggere oppholder seg vanligvis på folksomme, offentlige steder, for eksempel i travle gater, på markeder, ved jernbanestasjoner eller utenfor helligdommer. De kan også være omstreifere som går fra hus til hus og tigger på dørene eller ta forefallende løsarbeid. Tigging foregår stilltiende eller uttrykkelig, ofte ved hjelp av et håndskrevet skilt der en ber om hjelp og en skål, kopp, innsamlingsbøsse eller tilsvarende til å samle pengene i. Tiggere kan i tillegg opptre som gatemusikanter eller selge verdiløse småting. Eksempler. Bildene viser historiske eksempler på ulike tiggere. Betegnelser. Ordet «tigge» kommer fra norrønt "þiggja" som betyr 'få, ta imot'. Betleri var den danske og norske betegnelsen for straffbar, sjenerende tigging. Tigging kunne også kalles trygleri. Tiggere kan dessuten kalles betlere, stavkar(l)er og stoddere i eldre norsk. Tigging i Norge. I middelalderen var det akseptert at fattigfolk i Norge kunne opprettholde livet ved tigging i byene eller ved å streife om på landsbygda. Arbeidsføre tiggere var likevel ikke godtatt på linje med andre. «Tiggerplagen» blant foreldreløse og fattige barn i norske byer kunne på 1600- og 1700-tallet dempes ved at tiggergang ble regulert og organisert av barnehjem som dermed skaffet seg inntekter. Etter hvert som det offentlige fattigvesenet omfattet flere grupper på 1700- og 1800-tallet, ble adgangen til lovlig tigging gradvis begrenset. Ifølge løsgjengerloven av 31. mai 1900 ble tigging på offentlig sted forbudt i Norge. Loven trådte i kraft fra 1. august 1907. Løsgjengerloven ble opphevet i 2006. Fra 1. juli dette året ble det tillatt med tigging som ikke er plagsom. Hovedbegrunnelsen for å oppheve forbudet mot betleri var at samfunnet bør bruke sosialpolitikk og ikke strafferett for å unngå at personer skal tigge. Opphevinga har blitt kritisert av politikere og andre fordi flere større byer i tida etterpå har opplevd stor tilstrømning av pågående tiggere og uteliggere fra Øst-Europa, blant andre sigøynere fra Romania. Politiet har også ment at deler av tiggervirksomheten har båret preg av å være del av organisert kriminalitet og omfatte tilfeller av menneskehandel. Andre har hevdet at tigging er uttrykk for arbeidsky lediggang. Salg av gatemagasiner har vært en måte å gi hjemløse, narkomane og andre mennesker «på gata» mulighet til å skaffe penger uten å måtte ty til tigging, tyverier eller andre vinningsforbrytelser. Religiøst betinget tigging. Tigging kan også være del av religiøs praksis. Det er for eksempel flere religioner som foreskriver de rettroende å gi almisser og tidender til tiggere som en måte å hjelpe fattige i samfunnet på. Fram til 1200-tallet ble det dessuten etablert tiggermunkeordener (mendikantordener) som skulle leve av almisser. De finnes fortsatt i flere katolske land. Religiøst motivert tigging, og plikt til å gi, er også utbredt i buddhismen, hinduismen og islam. Bhikshu er i indisk religion en omvandrende asket som lever av almisser. Tigging i kunst og kultur. Tigging er kjent fra de fleste tider og samfunn og er kommentert og skildret i en rekke fortellinger, kunstverk og andre kulturuttrykk. Eksempler er den satiriske engelske "Tiggeroperaen" fra 1700-tallet, skillingsvisa "Tiggerpiken" og Dan Anderssons "Tiggeren fra Luossa". Tigging forekommer også i folkelige tradisjoner som å gå julebukk, opptre som påskekjerring, bedrive raslen under fastelavn eller tigge om godteri når det er halloween. Valget i Tanzania 1985. Valget i Tanzania 1990 blei avholdt 27. oktober 1985. Tanzania var en ettpartistat på dette tidspunktet, med Chama cha Mapinduzi (CCM) som eneste lovlige parti. I valget til nasjonalforsamlinga var det to kandidater fra samme parti i hvert valgdistrikt, mens presidentvalget i praksis var en folkeavstemning om CCM-leder Ali Hassan Mwinyis kandidatur til å etterfølge Julius Nyerere som president. Flere endringer blei gjort i dette valget, blant annet ei økning av antall valgdistrikter (og dermed seter i nasjonalforsamlinga) fra 106 til 119, og fjerninga av de 20 regionale setene som blei valgt av parlamentsmedlemmene, og innføring av 15 reserverte seter for kvinner. Aldersgrensa for stemmeberettighet blei redusert fra 21 til 18 år, og en grunnlovsendring fra året før begrensa antall terminer en president kunne sitte til to. Valgdeltakelsen lå på 74 % i nasjonalforsamlingsvalget og 75 % i presidentvalget. Referanser. 1985 Tanzania Sari-d'Orcino. Sari-d'Orcino er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Sari-Solenzara. Sari-Solenzara er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Sarrola-Carcopino. Sarrola-Carcopino er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Serra-di-Ferro. Serra-di-Ferro er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Serra-di-Scopamène. Ciamannacce er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Serriera. Serriera er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Valget i Tanzania 1980. Valget i Tanzania 1980 blei avholdt 26. oktober 1980. Tanzania var en ettpartistat på den tida, med Chama cha Mapinduzi som eneste lovlige parti etter at fastlandsbaserte Tanganyika African National Union og Zanzibar-baserte Afro-Shirazi Party slo seg sammen i 1977. Begge partiene hadde tidligere vært de eneste lovlige partiene i hvert sitt område. I valget til nasjonalforsamlinga var det to kandidater fra samme parti å velge mellom i hvert av de 106 valgdistriktene, mens presidentvalget i praksis var en folkeavstemning om CCM-leder Julius Nyereres kandidatur. Valgdeltakelsen lå på 85,9 % av registrerte stemmeberettigede i presidentvalget, og 84,7 % i nasjonalforsamlingsvalget, til tross for at landets befolkning lå på rundt 18 millioner da valget blei avholdt. Referanser. 1980 Tanzania Soccia. Soccia er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Dass. Dass og Dundas er en norsk slekt med opprinnelse i Skottland. Til slekten hørte den kjente dikteren Petter Dass. Historikk. Slekten kom til Norge med Peter Dundas/Don Dass († 1653), som etter et opphold i Bergen ble handelsmann på Nord-Herøy på Helgeland. Han giftet seg med Maren Petersdatter Falch, datter av fogd og godseier Peter Jacobsen Falch og Anna Jonsdotter og dessuten etterkommer av Adrian Rockertsen Falkener. Deres barn var (1) prest og dikter Peter Petersen Dass, oppkalt etter morfaren, men i nyere tid bedre kjent under navnet "Petter Dass", (2) sorenskriver Jacob Petersen Dass og (3) Benjamin Petersen Dass. Peter Petersen Dass var innehaver av Alstahaug prestegjeld, i sin tid ett av de rikeste i Nordlandene. Hans sønn var prost og sokneprest Anders Petersen Dass. Anders Petersen Dass hadde en rekke sønner, nemlig (1) prest Lorentz Andersen Dass, Trondenes, (2) godseier Peter Andersen Dass, (3) byfogd Albert Christian Andersen Dass, Bergen, (4) Andreas Andersen Dass, Numedal, (5) viselagmann Jacob William Andersen Dass, og (6) Peter Christian Andersen Dass. Jacob Petersen Dass hadde sønnen Søren Jacobsen Dass, som var sorenskriver og godseier på Austrått. Benjamin Petersen Dass hadde sønnene (1) lensmann Jacob Benjaminsen Dass og (2) Peter Benjaminsen Dass. Jacob Benjaminsen Dass var far til (1) rektor Benjamin Jacobsen Dass, (2) skipper og handelsmann Peter Jacobsen Dass, (3) Lorentz Jacobsen Dass og (4) Carsten Jacobsen Dass. Peter Jacobsen Dass var gift med Adelus Christensdatter Mechlenborg, hvis familie i generasjoner hadde sittet på Lurøy gård. Fra dette parets sønn Christen Petersen Dass stammer godseierslekten Dass, senere Dundas, på Lurøya. Christen Petersen Dass giftet seg med Stinchen Catharina Isachsdatter Coldevin, hvis far var Isach Jørgen Mortensen Coldevin, eier av Dønnesgodset. Deres sønn Isach Jørgen Coldevin hadde flere barn, blant andre Daniel Strøm Isachsen Dass og Christiane Cathrine Isachsdatter Dass, Christian Selmers svigermor. Godseier Daniel Strøm Dass gikk tilbake til slektsnavnet i dets opprinnelige form, Dundas. Fra ham stammer følgelig slektsgrenen med dette navnet. Navn. Dundas er en skotsk klan. Navnet består av ordene „dùn deas“, som på skotsk-gælisk betyr „sørlig fort“. Pr. den 1. januar 2012 har 46 personer Dundas som etternavn. Navnet Dass har færre enn tre bærere. Sollacaro. Sollacaro er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Floresville (Texas). Floresville er en by i Wilson County, Texas, USA. Folketallet var 6 448 ved folketellingen i 2010. Det er fylkessete for Wilson County. Byen er også en del av San Antonio Metropolitan Statistical Area. Kjente personer. Floresville var fødestedet til tidligere Texas-guvernør, finansminister, og republikanernes presidentkandidat John Bowden Connally, Jr (1917–1993), og hans syv søsken, deriblant skuespiller Merrill Connally (1921–2001) og Wayne Connally (1923–2000), tidligere medlem av begge husene i Texas' delstatsforsamlinger. Connally Memorial Medical Center i Floresville er oppkalt etter John, Merrill og Wayne Connally. Floresville var også fødestedet til Vicente T. Ximenes (født 1919), tidligere medlem av Equal Employment Opportunity Commission og borgerrettsaktivist. Sorbollano. Sorbollano er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Sotta. Sotta er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Swarco Holding. Swarco AG er et holdingselskap basert i Østerrike. Selskapet eies 100 prosent av Manfred Swarovski og hans private stiftelse. Swarco er verdens største produsent av trafikklys og ledende innen intelligente transportsystemer. Historie. Gruppen, med base i Wattens, har 80 selskaper i 20 land og sysselsetter cirka 2600 ansatte. I 2007 økte Swarco salget med 33,3 prosent til € 219 millioner. Etter en omsetning på € 340 millioner i 2008, lyktes konsernet i regnskapsåret 2009 å øke salget med 22,5% til € 416 millioner. Holdinggruppen ble grunnlagt i Amstetten i Niederösterreich, der Manfred Swarovski i 1969 åpnet sin første fabrikk for produksjon av mikroglassperler til bruk i trafikk- og veisikring. Swarco i dag. Swarco leverer i dag produkter innen flere kategorier, og er nå en av de ledende leverandørene av produkter, systemer og tjenester for trafikksikkerhet og intelligente transportsystemer. Sexual Harassment. "Sexual Harassment" er et musikkalbum med deathpunk-bandet Turboneger. Albumet ble utgitt 13. juni 2012. Battyebreen. Battyebreen er en isbre på Spitsbergen, Svalbard. Den er en dalbre, og ligger i James I Land. Den starter ved Viftepasset og går derfra mot øst, senere sørøst, og ender opp innerst i Dicksondalen. Fra brefronten renner Dicksonelva ned mot Dicksonfjorden. Breen er oppkalt etter den engelske reisende naturhistorikeren og forfatteren Aubyn Trevor-Battye. Guro Tarjem. Guro Tarjem (født 4. mars 1954) er en norsk journalist. Hun er særlig kjent for å formidle populærvitenskap i NRK P2. Guro Tarjem har studert marinbiologi ved Universitetet i Oslo. I 1994 begynte hun som reporter og programleder i redaksjonen i NRKs daglige vitenskapsmagasin "Verdt å vite". Der var hun prosjekt- og redaksjonsleder fra 2005 til 2011 da "Verdt å vite" gikk sammen med samfunnsmagasinet "Sånn er livet" og fikk samlenavnet "Ekko". Guro Tarjem ble da seniorreporter i radioprogrammet. Guro Tarjem har blant annet samarbeidet med NRK-kollegaen Ivar Grydeland på flere reportasjereiser til Kina og andre steder. Guro Tarjem var også redaksjonsleder for "P2-akademiet". Guro Harjem har i tilleggg skrevet lærebøker og laget kursopplegg i naturfag. Hun har dessuten arbeidet som informasjonssjef i Norges Naturvernforbund og undervist på Journalisthøgskolen. Guro Tarjem bor på Nesoddtangen like utenfor Oslo. Ivar Grydeland (journalist). Ivar Grydeland (født 31. januar 1950) er en norsk journalist. Han er særlig kjent for å formidle populærvitenskap i NRK. Ivar Grydeland begynte i NRK i 1969. Han var opprinnelig programingeniør før den journalistiske karrieren startet på begynnelsen av 1990-tallet. Han arbeidet fra 1996 til 2001 i ettermiddagsmagasinet "Norgesglasset", deretter som reporter i NRK P2s daglige populærvitenskapelige radiomagasin "Verdt å vite". Fra 2011 fortsatte han i etterfølgeren "Ekko". Ivar Grydeland har ofte møtt forskere ute i feltet. Han har blant annet foretatt flere reportasjereiser sammen med NRK-kollegaen Guro Tarjem til Kina og andre steder. Ivar Grydeland bor i Oslo. Jean Baptiste Boisduval. Jean Baptiste Alphonse Dechauffour de Boisduval (født 17. juni i Ticheville, død 30. desember samme sted) var en fransk entomolog, sommerfuglsamler (lepidopterist) og lege. Han utviklet Boisduval målestokken og identifiserte mange nye arter av sommerfugler. Boisduval var en av de mest kjente sommerfuglsamlere i Frankrike og var med på å stifte Société Entomologique de France. Tidlig i sin karriere interesserte han seg for biller og allierte seg med både Lacordaire og Latreille. Han var kurator for Pierre Françoise Marie Auguste Dejean-samlingen i Paris og beskrev mange bille-arter, og i tillegg sommerfugler og møll, som følge av reisen med Astrolabe, ekspedisjonsskipet til Jean-François de La Pérouse og "Coquille" til Louis Isidore Duperrey. Boisduvals smellere er i Natural History Museum, London og mange typer av snutebiller i Brussels naturhistoriske museum. Sommerfuglene hans ble solgt til Charles Oberthür. Svermerne er i Carnegie Museum of Natural History i Pittsburgh, Pennsylvania. Rødknoppkeiserdue. Rødknoppkeiserdue ("Ducula rubricera") er en fugl i duefamilien. Den bor på Papua Ny Guinea and Solomonøyene i fuktige skoger. Plattform. Plattform er en flat, forhøyet konstruksjon eller oppbygning som typisk danner grunnlag for andre konstruksjoner og installasjoner, for eksempel en perrong på en jernbanestasjon eller et boretårn på en oljerigg. Plattform brukes også som et uttrykk i andre sammenhenger, for eksempel i uttrykket "politisk plattform", for å betegne noe grunnleggende eller fundamentalt. The Battle of Shaker Heights. "The Battle of Shaker Heights" er en amerikansk dramakomedie fra 2003. Filmen er skrevet og regissert av Efram Potelle og Kyle Rankin, og har Shia LaBeouf i hovedrollen. Om filmen. Filmen er et resultat av sesong 2 av TV-programmet "Project Greenlight", et realityprogram hvor ukjente regissører får muligheten til å lage en film. Serien var produsert av Ben Affleck og Matt Damon, og gikk over tre sesonger i USA, samt én sesong i Australia. Handling. Kelly Ernswiler (Shia LaBeouf) er en ung krigstreningsentusiast som jobber på den lokale butikken, blant annet sammen med bestevennen Sarah (Shiri Appleby), som er forelsket i ham. På krigstreningen møter han Bart Bowland (Elden Henson). De to kommer umiddelbart overens, og Bart bestemmer seg for å hjelpe Kelly gjennom å bruke en militær strategi mot high school-bølla Lance (Billy Kay), som har plaget Kelly i flere år. Kelly risikerer vennskapet med Bart når han blir forelsket i hans eldre søster Tabby (Amy Smart), selv om hun skal gifte seg med den kjekke businessmannen Miner Weber (Anson Mount). Kelly har også et skjørt forhold til faren, den tidligere rusmisbrukeren Abe (William Sadler), som ved flere anledninger nesten har ødelagt familien. Moren Eve (Kathleen Quinlan) har lenge prøvd desperat å få dem til å snakke normalt med hverandre, men forgjeves. I tillegg må han bestemme seg for om fantasyverdenen han lever i på krigstreningen er verdt konsekvensene han må møte. Mahlsdorf. Mahlsdorf er en ortsteil i Berlins bydel Marzahn-Hellersdorf. Stedet nevnes første gang i skriftlige kilder fra 1345 som "Malterstorp". Sammen med Kaulsdorf og Biesdorf utgjør ortsteilen Tysklands største sammenhengende område med en- og tofamiliehus. Geografi. Mahlsdorf grenser i vest til Kaulsdorf, i nord til Hellersdorf, i vest til Brandendburg og i sør til Köpenick. Mot grensen til Kaulsdorf ligger den såkalte Berlinbalkongen. Den er det eneste sted i Berlin hvor man tydelig kan se høydeforskjellen (ca 15 meter) mellom Barnimhøyden og Berlin urstrømdal. Historie. a> (Jon Blund) ble i DDR-tiden produsert i Mahlsdorf Innvandrere fra Plattenhardt i Württemberg etablerte i 1753 landsbyen "Kiekmal" i området Barnim. Bosettingen skjedde etter tillatelse av Fredrik II av Preussen. Inntil begynnelsen av 1800-tallet var befolkningen på ca 250 innbyggere. Deretter og særlig under den såkalte Gründerzeit, skjedde en eksplosjonsartet befolkningsutvikling. Dette var delvis tilskyndet av at den første jerbanestasjonen kom i 1885. Mahlsdorf tilhørte Landkreis Niederbarnim i den prøyssiske provinsen Brandenburg. I 1920 ble området innlemmet i Stor-Berlin og hadde da ca 6 000 innbyggere. Mahlsdorf tilhørte på dette tidspunkt den administrative bydelen Lichtenberg. Etter den andre verdenskrigen og til Tysklands gjenforening i 1990, lå Mahlsdorf i Øst-Berlin. Fra 1979 tilhørte Mahlsdorf bydelen Marzahn og fra 1986 den nye bydelen Hellersdorf. Fra 1959 og til die Wende ble det i Lichtburg kino i Hultschiner Damm produsert mer enn 1 000 Jon Blund-filmer. Severdigheter. Landsbykirken fra ca 1250 er stedets eldste bygning. Et Gründerzeitmuseum finnes i Hultschiner Damm 333. Kollektivtrafikk. Mahlsdorf stasjon betjenes av S-Bahn linje 5. Aubyn Trevor-Battye. Aubyn Bernard Rochfort Trevor-Battye (født 17. juli 1855 i Hever, Kent, død 19/20. desember 1922 i Las Palmas) var en britisk reisende, naturhistoriker og forfatter. Etter at han i 1887 ble uteksaminert fra Universitetet i Oxford reiste Aubyn Trevor-Battye vidt omkring i Nord-Amerika og Europa, mens han studerte ornitologi, jaktet og fisket. I 1894 foretok han en ekspedisjon til den russiske øya Kolgujev sørøst i Barentshavet for å studere dens naturhistorie, spesielt fuglelivet, og topografi (Trevor-Battye 1895). Han og assistenten hans ble tvunget til å foreta en lang, ikke-planlagt returreise gjennom nord-Russland mens vinteren nærmet seg, et eventyr som brakte Trevor-Battye til forgrunnen da han kom tilbake til Storbritannia (Trevor-Battye 1898). Han ble deretter invitert til å bli med som zoolog på William Martin Conways ekspedisjon til Spitsbergen i 1896. Under en periode hvor han konsentrerte seg om skriving og redigering giftet han seg med Margaret Amy Graham den 1. mai 1901. Han gjenopptok senere sine reiser og studier av naturhistorie. Han foretok omfattende reiser i Europa, ofte på innsamlingsekspedisjoner eller til zoologiske hager. Han foretok to besøk til det sørlige Afrika (1905 og 1910), og utforsket Kreta i 1908 og igjen antagelig i 1909 (Trevor-Battye 1913). I 1914 reiste han i India, Nepal og Sikkim sammen med Henry John Elwes. Etter første verdenskrig gjenopptok han sin skriving og redigering, men grunnet sviktende helse flyttet han til Kanariøyene, hvor han døde i 1922, 67 år gammel. Han utga fire egne bøker, et kapittel i Trevor-Battyes Spitsbergen-rapport (1897), samt over 20 artikler i vitenskapelige journaler, hovedsakelig innen ornitologi. Han var redaktør av naturhistorie-seksjonen i serien "Victoria History of the Counties of England" (ca 1899-1902) og han redigerte enkelte skrifter av sin venn Lord Lilford (Trevor-Battye 1903). Andre utgivelse omfattet noveller og populærvienskapelige artikler, og han redigerte også mange andre artikler. Camposdue. Camposdue "(Uropelia campestris)" er den eneste fuglen i slekta "Uropelia", i duefamilien. Den holder til i Brasil og Bolivia. Pintara. "Pintara" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Nokså store (vingespenn ca. 50 millimeter), slanke, bredvingede smygere. Forvingene er svarte, ofte med en blå metallglans og hvite flekker som danner et uregelmessig tverrbånd. Bakvingene er gule med brunsvarte flekker og brunsvart ytterkant. Cheap Trick (album fra 1977). "Cheap Trick" er det første studioalbumet til Cheap Trick Leucochitonea. "Leucochitonea" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Nokså små til middelsstore (vingespenn ca. 30-45 millimeter) smygere. Vingene er hovedsaklig hvite, men med mørke ytterkanter. Thorax har gule hår på sidene. Utbredelse. Slekten er utbredt i det østlige og sørlige Afrika. Aboño. Aboño er en elv nord i Spania som renner gjennom den autonome regionen Asturias. Kilden til elven ligger i Llanera og den munner ut i Biscayabukta etter bare 10 km. Nordsamisk Wikipedia. Nordsamisk Wikipedia (Sámegiella) er den nordsamiske utgaven av Wikipedia. Den 18. januar 2012 hadde den over 4 000 artikler. The Even Stevens Movie. "The Even Stevens Movie" er en amerikansk komedie fra 2003. Filmen er regissert av Sean McNamara, og har Shia LaBeouf og Christy Carlson Romano i hovedrollene. Om filmen. Filmen fungerer som en helaftens avslutning av TV-serien "Even Stevens", som pågikk i tre sesonger fra 2000 til 2003. Handling. Stevens-familien tror de har vunnet en gratis reise til en øy halvveis rundt jorda, og de tar med seg Beans på turen. I virkeligheten er de blitt flydd til en liten øy noen få mil bort for å delta i et realityshow. Når de oppdager dette går verden i spinn for våre venner, og familien splittes i to. Når Louis' venner Twitty og Tawny skjønner hva som foregår, reiser de ut til øya sammen med Tom for å redde dem. Mooreana. "Mooreana" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 35-45 millimeter), slanke, forholdsvis bredvingede smygere. Vingene er brunspraglete bortsett fra bakre del av bakvingen som er gul. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, fra India i vest til Sulawesi i øst. Abraham Cowley. Abraham Cowley (født 1618, død 28. juli 1667) var en engelsk dikter på 1600-tallet. Liv. De viktigste kildene for informasjon om Cowley sitt liv er det selvbiografiske essayet "On My Self" og Thomas Sprat sin skildring av livet til Cowley, som ble utgitt i den første utgaven av Cowley sine samlede verker (1667). Sprat ble kjent med Cowley i 1657. Cowley var sønn av den velstående handelsmannen Thomas Cowley, som døde få måneder før Abraham ble født. Ti år gammel diktet Abraham sitt første dikt, "The Tragicall Historie of Pyramus and Thisbe"; det bærer preg av påvirkning fra Edmund Spenser og hans "The Faerie Queene". Tolv år gammel skrev han to lange og et kort dikt som sammen med det første ble publisert i "Poetical Blossomes" (1633). Etter dette skrev han den pastorale komedien "Loves Riddle" (1638), trolig mens han enda gikk på skole i St. Peter's College i Westminster. I studietiden ved Trinity Colleger ved University of Cambridge skrev Cowley epos og komedier som blant annen ble publisert i diktantologier i regi av universitetet (1637, 1640 og 1641). Etter han hadde tatt mastergraden fikk han på grunn av sin rojalistiske overbevisning ikke studere mer ved det parlamentarisk pregede Cambridge. Han flyttet over til University of Oxford hvor han fullførte versesatiren "A Satire. The Puritan and the Papist", som han ga ut anonymt. I 1642 ga han seg i kast med krigseposet "The Civil War" og under den engelske borgerkrigen ble han reknet som den viktigste dikteren som sto på kongens side. Han var med dronning Henrietta Maria i eksil til Frankrike og fortsatte med å dikte mens han var der. I 1647 kom "The Mistress", en samling kjærlighetsdikt som senere ble et av hans mest leste verk. I 1654 ble han sendt til England på dronningens ordre, for å undersøke tilstanden i landet. Det hele endte med at han ble innesperret i Whitehall. Hans venn, Charles Scarborough, betalte kausjon og fikk ham løslatt. Før og under tiden i fengsel forberedte han "Poems", en diktsamling som inneholdt nye og gamle dikt, som klagesanger for samtidens døde, for eksempel dikterkollegaen Richard Crashaw. Cowley led av diabetes og døde bare 49 år gammel av lungebetennelse. Franz Schubert tonesatte et dikt av Cowley i lieden «Der Weiberfreund» (D. 271) Tekhnologitsjeskij institut (St. Petersburgs metro). Tekhnologitsjeskij institut (kyrillisk:) er en undergrunnsstasjon i St. Petersburgs metro. Stasjonen består av to adskilte haller som betjener henholdsvis Kirovsko-Vyborgskaja-linjen (linje 1, åpnet i 1955) og Moskovsko-Petrogradskaja-linjen (linje 2, åpnet i 1961). Stasjonen er en dyptliggende pilarstasjon 40 meter under bakken. Navnet kommer fra at stasjonens vestibyle (inngangsparti) ligger rett ved St. Petersburgs statlige teknologiske institutt (tekniske universitet). Den første hallen. Den første hallen åpnet 15. november 1955, som én av de sju opprinnelige stasjonene på linje 1 mellom Avtovo og Plosjtsjad Vosstanija. Arkitekter var A. Sokolov og A.K. Andrejev. Hallens hovedmateriale er marmor fra Ural. Utsmykningen er gjort rundt temaet sovjetisk/russisk vitenskap, og på sentralhallens pilarer finnes 24 bronserelieffer av kjente russiske vitenskapsmenn og ‑kvinner, deriblant (listen er ufullstendig) Den andre hallen. Den andre hallen åpnet 29. april 1961, som én av stasjonene på den nye linje 2. I første omgang fungerte stasjonen som endestasjon på linjen til Park Pobedy. 1. juli 1963 var også banestrekningen mellom Tekhnologitsjeskij institut og Petrogradskaja klar til åpning, og Tekhnologitsjeskij institut ble da den første stasjonen i Sovjetunionen med overgang mellom to kryssende linjer. Den andre hallen ble utformet i en mer funksjonell stil som følge av Nikita Khrusjtsjovs økonomiske programmer. Arkitektene A.I. Pribulskij, A.Ja. Macheret og V.V. Gankevitsj tegnet en enkel og lys hall med dekorative tekster på marmorpilarene over temaet sovjetisk/russisk vitenskap. I utgangspunktet hadde den andre hallen ingen selvstendig utgang, men ble istedet knyttet til den første hallen via en passasje. Først i 1980 ble det bygget en egen utgang fra hallen. Vestibylen. Fra den nordlige enden i hver hall leder tre rulletrapper opp til vestibylen på gateplan. Vestibylen ligger i krysset mellom Moskovskij prospekt og Zagorodnyj prospekt og bygget huser også kontorene til St. Petersburgs metro. Kunmingdialekt. Kunmingdialekt () er en dialekt av sørvestmandarin. Lingvisten Luo Changpei har karakterisert den med stikkordene «klare fonemer, elegant vokabular, klar grammatikk». Dialektens historie er nært knyttet til de hankinesiske migrasjonsbølger til Yunnan. Det skjelnes mellom en gammel og en ny kunmingdialekt; den nye utviklet seg fra 1940-årene, da mange flere han kinesere kom til landsdelen etter annen sino-japanske krig. Toner, uttale og ordskatt i kunmingkinesisk er forskjellin fra den nordkinesiske dialektgruppe. Ustripet pelamide. Ustripet pelamide er en fisk i makrellfamilien og er den eneste arten i slekten "Orcynopsis". Den er en sjelden gjest i norske farvann. Den kjennetegnes på at ryggfinnene nesten er sammenvokst, og på at den fremste ryggfinnen har en konveks form. Den skiller seg fra stripet pelamide ved at ryggsiden ikke har tverrstriper. Hodet og forkroppen har hudplater, mens resten av kroppen er nesten uten skjell. Den har ikke svømmeblære. Maksimal lengde er 130 cm og maksimal vekt 13 kg, men vanlig størrelse er opptil 90 cm lang og en vekt på 4–5 kg. Ustripet pelamide er funnet i det østlige Atlanterhavet fra Norge og Sverige sørover til Senegal, men er vanligst i de sørlige delene av Middelhavet. Den er aldri tatt ved Madeira, Kanariøyene eller Kapp Verde. Arten lever pelagisk i kystfarvann og eter ansjos, sardin, taggmakreller, okseøyefisk og makreller. Den går i små stimer, ofte så nær overflaten at ryggfinnen stikker opp i lufta. Det drives ikke direkte fiske etter ustripet pelamide, men den blir av og til tatt som bifangst. Odontoptilum. "Odontoptilum" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 40 millimeter), brunlige smygere med varierende innslag av hvitt. Bakvingen har en ujevn kant. Levevis. Disse sommerfuglene finnes gjerne i lysninger i skogen. Larvene utvikler seg på busker og trær i kattostfamilien (Malvaceae). Ctenoptilum. "Ctenoptilum" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore, lysbrune smygere med noe uregelmessig formede vinger. Vingene har spredte, metallfargede flekker. Arnhild Flikke. Arnhild Flikke (født 17. mars 1972) er en norsk psykiater. Flikke observerte Anders Behring Breivik ved Ila fengsel og forvaringsanstalt fra 9. september 2011, og hadde ni møter med Breivik fordelt på 21 timer. Det tiende møtet hadde hun sammen med psykologspesialist Eirik Johannesen. Hun vitnet i forbindelse med rettsmedisinske vurderinger av Anders Behring Breivik i rettssaken mot Breivik den 11. juni 2012. Jens Trøan. Jens Trøan (født 21. oktober 1883 på Orvos i Røros, død 14. oktober 1911 på Røros) var en norsk lærer og forfatter. Han utga to bøker: "Tater-Erik" (1910) og "Erika" (1911). Hans foreldre var Lars Ormhaug og Kari Hågensdatter fra Alvdal. Faren var gårdbruker, underoffiser og ordfører i Røros 1905-13. Jens Trøan gikk på Elverum lærerskole 1901-03, og fikk deretter lærerstilling i skolekretsen Nyplassen-Djupsjølia. Ved siden av læreryrket og vervet som leder av Røros lærerlag skrev han for flere aviser: Fjell-Ljom, Dovre, Verdens Gang og vittighetsbladet Hvepsen. Han var sterkbygd og uvøren med sin egen helse, og hans tidlige død kom trolig som følge av senskader etter et brageløft. De to romanene som utkom hos Aschehoug i 1910 og 1911 ble gjenutgitt i ett bind i 1950 på et lokalt forlag, og på ny i 1999. Novellen «Da Mons Kjærringtrøen blev viet» er gjenopptrykket i juleheftet "Jul i Fjellheimen" 2003. En minnebauta over ham ble reist på hjemgården Trøan i 1930. Det første initiativet til minnesteinen kom fra Trøans venn og kollega Johan Falkberget i et avisinnlegg i 1916 Forplantningssystem. Forplantingssystemet til landsniglen "Paryphanta busbyi". Forplantingssystem er organsystemer som organismer kan bruke til å formere seg. Forplantingsorganene har som oppgave å produsere kjønnshormoner, lage og lagre kjønnsceller og hos noen hunndyr å ta vare på foster under drekt/svangerskap. Forplantingssystemet kan omfatte kjønnsorgan, væsker, hormon, feromon og noe som regulerer produksjonen av disse. Dyr. Virveldyr har ganske like forplantingssystem. De har hypotalamus i hjernen som regulerer kjønnshormoner og gonader som produserer kjønnsceller, eggceller i hunndyr og sædceller i hanndyr. Disse cellene kan ledes ut fra kroppen enten gjennom en kloakk (for eksempel hos kloakkdyr og mange fugler) eller eggledere/sædledere til et annet organ, som livmor eller penis (hos placentale pattedyr). Hos dyr som har indre befrukting blir sædceller ført inn i kroppen til hunnen gjennom en kanal, for eksempel en vagina, gjennom paring, slik at kan eggcellen befruktes inne i kroppen til hunnen. En befruktet kan så enten få vernende lag i egglederen og bli lagt som egg, eller bli værende i hunnen frem til fødselen. Hos virvelløse dyr finnes det en rekke ulike utforminger av forplantingssystemene. Bortsett fra blekkspruter og leddyr er de fleste av disse dyrene hermafroditter og har ytre befrukting. Planter. Skjematisk tegning av en blomst. Viktige forplantingsorgan i planter er sporofyller, blader med sporangium, som er små sekker der det blir formet sporer. Disse finner man i karsporeplanter, nakenfrøede planter og hos blomstrende planter. Hos blomstrende planter finner man forplantingssystemet i blomsten. Enkjønnede blomster er enten mannlige strukturer med pollenbærere eller kvinnelige med fruktemne, mens tokjønnede blomster har både mannlige og kvinnelige kjønnsorganer. En del av forplantingssystemet går ut på å føre pollen til en fruktlekam. Dette kan skje ved selvpollinering eller med hjelp utenfra, som ved at pollenet er utformet slik at det lett blir ført med av vind, vann eller ved at noe ved blomsten lokker til seg insekt som pollen kan klistre seg til og dermed bli ført til ein annan blomst. For å tiltrekke seg insekt danner blomstene næringsstoffet nektar, fargerike eller mønstrede kronblad eller en særskilt lukt. Hos mose, karsporeplanter og nakenfrøede planter blir sædceller dannet i små, runde strukturer kalt "anteridium" som finn vegen til ei eggcelle i man flaskeforma struktur kalla "arkegonium". Sopp. Sopp har mange ulike måter å reprodusere seg på. Noen av dem danner spesialiserte forplantingsorgan i visse perioder av livssyklusen sin, "teleomorf" og "anamorf". Sopp har ofte ulike paringstyper som befrukter hverandre. Disse ser like ut, og blir ofte omtalt med ulike tegn eller bokstaver i stedet for mannlige og kvinnelige. Ved paring går hyfer fra to ulike paringstyper sammen i en forplantingsstruktur og danner sporer. Strukturen kan danne en «bro» som i koplingssopper, «sekk» hos den ene paringstypen som i sekksporesopper, eller en krysskopling som i stilksporesopper. Fruktlegemet, det man gjerne kaller «sopp» i dagligtale, er en del av forplantingssytemet som er dannet for å spre sporer. Disse organene hjelper dem til å spre sporer, eksempelvis ved å skyte dem utover i en slags eksplosjon. George Dufek. George John Dufek (født 10. februar 1903 i Rockford, Illinois, død 10. februar 1977 i Bethesda, Maryland) var en marineoffiser, flyger og polarutforsker fra USA. Han tjenestegjorde i andre verdenskrig og Koreakrigen og tilbragte mye av sin karriere i Antarktis – først med Richard E. Byrd i 1940-årene og senere som leder av amerikanske operasjoner i Antarktis. Militær karriere. Dufek begynte på U.S. Naval Academy i Annapolis, Maryland i 1921. Etter uteksaminering i 1925 startet han sin karriere om bord i slagskipet USS «Maryland». I 1932–33 gjennomførte han flygertrening ved Naval Air Station Pensacola i Florida og tjenestegjorde deretter som navigatør og nestkommanderende på tre forskjellige marinefartøyer. Under andre verdenskrig ledet Dufek en flygetrenings-skvadron, tjenestegjorde som senior marineflyger i Algerie under invasjonen i Nord-Afrika og deltok under planleggingen av invasjonene på Sicilia og ved Salerno. Etter forfremmelse til kaptein deltok han i planleggingen av invasjonen i Sør-Frankrike. I september 1944 overtok han kommandoen av eskortehangarskipet USS «Bogue» som senket den siste tyske ubåten som gikk tapt i andre verdenskrig. Under Koreakrigen plasserte marinen Dufek som sjef på hangarskipet USS «Antietam», deretter på Kwajalein i Stillehavet og endelig ved Naval Air Station Whidbey Island i Oak Harbor i Washington. Med Richard E. Byrd. Våren 1939 søkte Dufek, på dette tidspunkt med løytnants grad, om deltakelse på kontreadmiral Richard E. Byrds tredje ekspedisjon til Antarktis, noe han fikk innvilget. Han tjenestegjorde som navigatør på USS «Bear», ekspedisjonens flaggskip. Operasjon Highjump. Etter et kort opphold i Japan etter krigen, ble Dufek utpekt til å lede et oppdrag for United States Coast Guard med å etablere værstasjoner i polarregionene. Mens han var i Antarktis deltok han i Operasjon Highjump, en marineekspedisjon under ledelse av admiral Byrd. Han gjennomførte den første flygningen Thurston Island og berget senere seks overlevende fra en annen flygning over det samme området. Han vendte tilbake til Washington D.C. for en kort periode, men i 1947 var han tilbake i Antarktis – denne gangen som leder av en ekspedisjon som ble sendt for å forsyne værstasjonene og etablere nye stasjoner nær Sørpolen. Operasjon Deep Freeze. I 1954 ble Dufek med i en gruppe som skulle planlegge marinens Operasjon Deep Freeze, en vitenskapelig forskningsekspedisjon til Antarktis. Da planleggingen var ferdig ble Dufek utpekt til leder for Task Force 43 som, med mer enn 80 offiserer og 1000 soldater, tre isbrytere og tre lasteskip, var ansvarlig for logistikkstøtte til ekspedisjonen. Task Force 43 etablerte også baser på Rossøya og Rossbarrieren (Little America), og 31. oktober 1956 ble admiral Dufek og en besetning på seks de første amerikanerne som nådde Sørpolen, og de første som nådde polen luftveien. Den 28. november 1957 var Dufek tilstede sammen med en delegasjon fra den amerikanske kongressen under et kommandørbytte ved McMurdo-sundet. Etter admiral Byrds død ble Dufek utnevnt til hans etterfølger som leder for USAs programmer i Antarktis. Han døde på sin 74-årsdag i 1977. Utmerkelser og anerkjennelser. Blant de tallrike utmerkelsene og prisene han mottok var Legion of Merit med to gulstjerne, World War II Victory Medal, Korean Service Medal og Croix de guerre. Han var ridder av Æreslegionen, og i august 1957 mottok han Navy Distinguished Service Medal. Som anerkjennelse for hans mange timer med kartleggingsflygninger over det antarktiske kontinentet under Byrds tredje ekspedisjon mottok Dufek United States Antarctic Expedition Medal. Dufek Coast, Dufek Head, Dufek Massif og Dufekfjellet i Antarktis er oppkalt etter ham. Grøndalspasset. Grøndalspasset er et fjellpass på Spitsbergen på Svalbard. Det danner overgangen mellom Passdalen (en sidedal til Semmeldalen) i øst og Grøndalen i vest, og ligger mellom Passfjellet i nord og Tavlebreen i sør. Grøndalspasset ligger i Nordenskiöld Land, rundt 30 kilometer sørvest for Longyearbyen. Snøscooterløypa til Barentsburg, som ligger rundt 25 kilometer mot vest, går over Grøndalspasset. Abraham Kuijper. Abraham Kuijper (født 29. oktober 1837, død 8. november 1920) var en nederlandsk teolog, politiker og journalist. Han grunnla Anti-Revolutionaire Partij (ARP) og var statsminister i Nederland fra 1901 til 1905. Biografi. Kuijper kom fra Maassluis, vest i Nederland. I 1855 ble han student han litteratur, filosofi og teologi ved universitetet i Leiden. Han fikk doktorgrad i teologi i 1852 med en avhandling som sammenlignet læren til Jean Calvin med den til Jan Łaski. Selv var Kuijper kalvinist. Han startet prestegjerninga si samme året i småbyen Beesd. Han forlot Beesd i 1867, og fikk først jobb i Utrecht, deretter i Amsterdam i 1870. I 1871 begynte han å skrive for avisen "De Heraut". Året etter startet Kuijper sin egen avis, "De Standaard". I 1874 ble Kuijper medlem av parlamentet som representant for det konservative partiet. Han flyttet til Haag, og to år etter skrev han programmet som la grunnlaget for det kommende Anti-Revolutionaire Partij. ARP ble dannet i 1879 med Kuijper som partileder. Tilhengerne av Kuijper gav han klengenavnet "Abraham de Geweldige" - «Abraham den veldige». I 1880 grunnla han det private Vrije Universiteit i Amsterdam, og ble også professor i teologi ved universitetet. Kuijper og en gruppe kirkegjengere hadde uttalt seg om at den reformerte kirken i Nederland var blitt for liberal, og burde vende tilbake til de gamle kalvinske standardene. Gruppen på om lag 80 medlemmer ble på grunn av dette suspendert fra den reformerte folkekirken i 1886. De suspenderte fortsatte likevel å samles, og kalte seg "Doleantie", «De sørgende», på grunn av sorgen de kjente for den reformerte kirken. "Doleantie" utviklet seg til en raskt voksende frikirke, og hadde medlemmer i 1889. Abraham Kuijper skrev også en rekke politiske og teologiske bøker, bl.a. oppslagsverket "Encyclopædie der heilige Godgeleerdheid" i tre bind i 1894. Kuijper ble statsminister i august 1901 og hadde stillingen fram til 1905. En periode var han også innenriksminister i Nederland. Fra 1913 og fram til ham døde i Haag i 1920 var Kuijper medlem i senatet for provinsen Zuid-Holland. I 1913 ble Kuijper kommandør av Den nederlandske løves orden. Skolia. Skolia (gresk: σχόλιον, "scholion", «kommentar», «fortolkning», latin: "scholium") er randbemerkninger, det vil si grammatiske, kritiske eller forklarende kommentarer, enten originale eller tatt fra allerede eksisterende kommentarer, som er skrevet i marginen på et manuskript av en antikk forfatter eller som glosser (ordliste). En skoliast, ofte anonyme, er en som skriver skolier. Omfanget kunne være fra enkelte glosser til lengre resonnementer og sitater fra andre (nå kanskje tapte) verker. Det var i antikken og i middelalderen at det var vanlig at lærde skrev bemerkninger i margen på et manuskript. I eksempelvis svensk historie er skolierne til Adam av Bremen av interesse. Den tidligste dokumenterte bruken av ordet er datert til 100-tallet f.Kr. Historie. Antikkens skolier er viktige kilder for informasjon om mange aspekter om den antikke verden, særlig antikkens litterær historie. De tidligste skolia, vanligvis anonym, er datert til 400- eller 300-tallet f.Kr. (slik som «D-skolia» på "Iliaden"). Praksisen med kompilere skolia fortsatte til sen bysantinsk tid, framstående eksempler er erkebiskop Eustathios' omfattende kommentarer til Homer på 1100-tallet og "skolia recentiora" til Thomas Magister og Demetrius Triclinius på 1300-tallet. Skoliene ble endret av påfølgende kopister, skrivere og eiere av manuskripter, og i en del tilfeller, økt til en slik grad at det ikke lenger var plass til dem i margen, og det ble nødvendig å skrive dem til et eget manuskript. I begynnelsen ble tatt fra en kommentar alene, etter hvert fra flere. Dette er indikert av gjentagelsen av "lemma" («oppslagsord»), eller ved bruken av fraser som «eller således», «alternativt», «i henhold til noen», for å introdusere ulike forklaringer, eller ved særskilt sitat fra andre kilder. Betydningsfull samlinger av skolia. De viktigste er de som kommenterer Homers "Iliaden", særlig de som er funnet i manuskripter fra 900-tallet og oppdaget av franskmannen Villoison i 1781 i Biblioteca Marciana i Venezia. Skolia på Hesiod, Pindar, Sofokles, Aristofanes og Apollonios Rhodios er også meget viktige. På latin er de mest betydningsfulle til Servius om Virgil, av Acro og Porphyrio om Horatius, og av Donatus om Terents. Grøndalen. Grøndalen er en dal vest i Nordenskiöld Land på Spitsbergen på Svalbard. Den er rundt 20 kilometer lang og strekker seg i øst-sørøstlig retning fra Grønfjorden i vest til Grøndalspasset, som fører over til Semmeldalen, i øst. Rundt fem kilometer nord for dalen langs Grønfjorden ligger Barentsburg. Rundt midtveis i dalen fører Skardalspasset sørover til Berzeliusdalen. IIHFs verdensranking. IIHFs verdensranking er en rankingliste for ishockeylandslag. Listen oppdateres hvert år og utregnes på bakgrunn av lagenes plasseringer ved ishockey-VM og ishockeyturneringen under vinter-OL, og man anvender et poengsystem hvor de nyeste resultatene gir mer poeng for å få fram lagets ranking. For herrer baseres rankinglisten på landenes plasseringer ved den seneste OL-turneringen samt de siste fire VM-turneringene. For kvinner baseres rankinglisten på landenes plasseringer ved den seneste OL-turneringen samt de siste tre VM-turneringene (ettersom at man ikke avholder VM for kvinner samme år man arrangerer vinter-OL). Rankinglisten danner grunnlag for seedning av lagene til mesterskapene og kvalifikasjonerturneringer. Poengregning. Verdensrankingen er basert på landenes endelige plasseringer ved de seneste fire VM-turneringene og seneste ishockeyturnering under vinter-OL. Ettersom at kvinner ikke arrangerer ishockey-VM samme år som man arrangerer vinter-OL benytter kvinnerankingen seg kun av seneste tre VM-turneringer samt seneste ishockeyturnering ved vinter-OL. Poengene fordeles avhengig av landets plassering under turneringen, hvor vinneren av ishockey-VM eller vinter-OL får 1200 poeng med et 40-poengs interval mellom første- og andreplass, andre- og tredjeplass, fjerde- og femteplass og åttende- og niendeplass for å separere lagene som henholdsvis vinner gull og dem som når finalen, semifinale og kvartfinale. Fra niendeplass ned forminskes poengtallet med 20 poeng for hver plassering. Verdensranking for herrer. Graf over utviklingen av de ti beste nasjoner i perioden 2003-2012. Verdensrankingen 2012 for herrer er basert på landenes plassering ved ishockey-VM 2012, ishockey-VM 2011, ishockey-VM 2010, ishockey-VM 2009 og ishockeyturneringen under vinter-OL 2010 i Vancouver, Canada. Åtte nasjoner har nådd topp-ti rankingen hvert år i perioden 2003-2012: Canada, Sverige, Russland, Tsjekkia, Finland, USA, Slovakia og Sveits. Ytterligere fire nasjoner - Tyskland (7 år), Latvia (6 år), Hviterussland (5 år) og Norge (2 år) har vært blant de ti beste minst en gang. Tre nasjoner har klart å bli den beste nasjonen på rankinglisten (Canada og Russland med fire år hver og Sverige med to år). Sverige er det eneste landet som har vært blant de fire beste hvert år. Landene markert med grønn kvalifiserte seg direkte til ishockeyturneringen under vinter-OL 2014 i Sotsji, Russland. Landene markert med gult kvalifiserte seg til den avsluttende kvalifikasjonsturneringen om de resterende tre plassene ved vinter-OL. Landene markert med hvit kvalifiserte seg til en prekvalifikasjon hvor man spiller om tre plasser i den avsluttende kvalifikasjonsturneringen. Landene markert med rødt hadde ingen mulighet for å kvalifisere seg til OL. Semmeldalen. Semmeldalen er en dal i Nordenskiöld Land på Spitsbergen på Svalbard. Den er rundt 10 kilometer lang og strekker seg nordover fra nedre del av Reindalen til Semmelryggen. Fra Passdalen, en sidedal til Semmeldalen, fører Grøndalspasset over til Grøndalen i vest. Storparten av dalen ligger innenfor Nordenskiöld Land nasjonalpark. Navnet kommer av ordet «simle», altså reinku. Christina Herrström. Christina Yngvesdotter Herrström Schildt (født Herrström, 23. august 1959 i Lidingö, Sverige) er en svensk forfatter og manusforfatter. Hun har vært gift med Peter Schildt. Hun har skrevet blant annet barnebøkene "Ebba & Didrik", "Glappet" og "Tusen gånger starkare" og hun har også skrevet manus til filmene/TV-seriene basert på disse bøkene ("Glappet" var først en TV-serie, men hun skrev om den til en bok). Hun har også skrevet manus til andre TV-serier og filmer. Vetle Lindstad. Vetle Gundersen Lindstad (født 26. mars 1996 i Hamar) er en norsk ishockeyspiller som spiller på Storhamar Dragons og Norges U16 og U18 landslaget. Moderklubben er Storhamar Dragons. I 2012 ble Vetle Lindstad den tredje kandidaten i kampen om det gjeven stipendet kalt Thoresenprisen innstiftet av Powerplay Club og Patrick Thoresen. Vetle er lillebror til Ringerike IHK-spiller Martin Gundersen Lindstad. San Isidro (Heredia). San Isidro er en by og en kanton i provinsen Heredia i Costa Rica. Kantonen hadde 20 633 innbyggere i 2011, mens selve bydistriktet hadde 6 113 innbyggere. Kantonens areal er på 26,96 km². En del av Braulio Carrillo nasjonalpark befinner seg nord i kantonen. San Pablo (Costa Rica). San Pablo er en by og en kanton i provinsen Heredia i Costa Rica. Kantonen hadde 27 621 innbyggere i 2011, mens selve bydistriktet hadde 19 412 innbyggere. Kantonens areal er på 7,53 km². Valla-Ljóts saga. Valla-Ljóts saga er en islendingesaga fra 1200-tallet. Historien foregår i Svarfaðardalur ca år 985-1010 og handler om høvdingen Ljót Ljótolvsson på Vellir og hans motstander. Sagaen kan sees som en fortsettelse av Svarfdœla saga forsåvidt som den handler om etterkommere av personer som opptrer der. Sagaen har blitt beskrevet som «kort og lite dramatisk» og «unambitious», med mangelfull disposisjon og flere detaljer utelatt; «Saa mange som der er med i spillet, maa fortællingen bli litt floket». En opptakt til stridighetene er at Ljot blir ilagt en bot fordi han arbeidet på Mikkelsmess, noe som i og for seg var usannsynlig så kort tid etter kristningen. Det er likevel sannsynlig at det finnes en kjerne av folkeminne om faktiske begivenheter som har blitt utnyttet av sagaens anonyme forfatter. Sagaens bærende stridigheter mellom Ljot og Gudmund har blitt forklart som «Mindre mænds uforstand og hevngjerrighet blir skyld i at høvdingene kommer til at staa mot hverandre, endda de begge helst vil ha fred.» Sagaen oppfattes som en skildring av skiftende æresbegrep fra hedensk til kristen tid, og sagaen utmerker seg ved at nettopp æresfølelse er den dominerende årsaken til personenes handlinger. Teksten er bevart bare i to håndskrifter fra 1600-tallet, som er forholdsvis identiske; AM 161 og AM 496. En moderne oversettelse til dansk utkom i 1952. San Rafael (Heredia). San Rafael er en by og en kanton i provinsen Heredia i Costa Rica. Kantonen hadde 45 965 innbyggere i 2011, mens selve bydistriktet hadde 9 668 innbyggere. Kantonens areal er på 48,39 km². Columba (slekt). "Columba" er en slekt i duefamilien. Den inkluderer den vanlige byduen "(C. livia domestica)", men består også av stor variasjon arter. Den er naturlig utbredt over hele Den gamle verden, men har også blitt introdusert andre steder, som i Amerika. Santa Bárbara (Costa Rica). Santa Bárbara er en by og en kanton i provinsen Heredia i Costa Rica. Kantonen hadde 36 243 innbyggere i 2011, mens selve bydistriktet hadde 5 944 innbyggere. Kantonens areal er på 53,21 km². Santa Bárbara ligger omtrent midtveis mellom byene Heredia og Alajuela. Santo Domingo (Costa Rica). Santo Domingo er en by og en kanton i provinsen Heredia i Costa Rica. Kantonen hadde 40 072 innbyggere i 2011, mens selve bydistriktet hadde 4 730 innbyggere. Kantonens areal er på 24,84 km². Halfdan Bleken. Halfdan Bleken (født 7. juni 1958) er en norsk journalist, skribent og kritiker. Han er først og fremst kjent som programleder og reporter i radioprogrammer om musikk og kultur sendt på NRK P2. Halfdan Bleken har sju års utdannelse i klassisk musikk, hvorav fire år ved Norges Musikkhøyskole i Oslo. Han har forelest i musikk ved en rekke høyere læresteder i Norge og arbeidet som fløytist i flere år. Halfdan Bleken arbeidet som musikk-journalist i 18 år i NRK P2s klassiske musikkavdeling. Som programleder og kritiker har han gjort seg bemerket som formidler av tidligmusikkbevegelsen, det vil si musikere som forsøker å gjenskape hvordan musikk fra særlig førklassisistisk tid opprinnelig har hørt ut. Han var programleder i tidligmusikkmagasinet "Musikkantikk", som var NRKs eneste musikkprogram viet historisk oppføringspraksis. I åtte av årene i NRK ledet han dessuten programmet "Blindebukk" der lyttere skulle gjenkjenne forskjeller i ulike innspillinger av samme musikkverk. Han ledet også blant annet "På sporet - nytt på CD" der han omtalte og ga kritikk til klassiske cd-utgivelser sammen med NRK-kollegaen Ragnhild Veire. I "P2-kommentaren" har han dessuten kommentert andre kulturuttrykk. Halfdan Bleken har blant annet kritisert eksperter på klassisk musikk for kultursnobberi. Han jobber i 2012 i "Ekko", et daglig radiomagasin om samfunn og vitenskap. Halfdan Bleken har også skrevet fast i Morgenbladets klassikerspalte «Fra platehylla». Halfdan Bleken bor i Oslo. Belén (Costa Rica). Belén er en kanton sørvest i provinsen Heredia i Costa Rica. Kantonen hadde 21 633 innbyggere i 2011. Kantonens areal er på 12,15 km². Administrasjonssentrum er San Antonio. Belén ligger på den vestlige sida av motorveien Autopista General Cañas omtrent midtveis mellom landets hovedstad San José og Juan Santamaría internasjonale lufthavn. Flores (Costa Rica). Flores er en kanton i provinsen Heredia i Costa Rica. Kantonen hadde 20 037 innbyggere i 2011. Med et areal på 6,96 km² er den landets minste kanton. Administrasjonssentrum er San Joaquín. Liga Sagres 2012–2013. Sesongen vil begynne i August 2012 og ende i mai 2013. Porto er regjerende mestere, mens Estoril-Praia og Moreirense rykket opp. Barva (kanton). Barva er en by og en kanton i provinsen Heredia i Costa Rica. Kantonen hadde 40 660 innbyggere i 2011, mens selve bydistriktet hadde 4 997 innbyggere. Kantonens areal er på 53,80 km². Kantonen strekker seg fra byen Barva i sør oppover fjellsidene til vulkanen Barva. Vulkankrateret utgjør kantonens nordlige grense. Okerbukdue. Okerbukdue "(Leptotila ochraceiventris)" er en due i slekta Leptotila. Den finnes i fuktige skoger i Ecuador og Peru. Tolimadue. Tolimadue "(Leptotila conoveri)" er en due i slekta Leptotila. Den bor i fuktige fjellskoger i Colombia. Yngasdue. Yngasdue "(Leptotila megalura)" er en due i slekta Leptotila. Den finnes i Argentina og Bolivia. Ecuadordue. Ecuadordue "(Leptotila pallida)" er en due i slekta Leptotila. Den finnes i Colombia, Ecuador og Peru. Nina Skramstad. Nina Skramstad (født 1969) er en norsk forfatter og hundekjører for Oslomarka Trekkhundklubb. Hun er bosatt på Brandbu. Skramstad er utdannet innen nordisk språk og litteratur fra Universitetet i Bergen. Hun har arbeidet som pressekontakt for Team Norway i 2003-2008. I 2003 ga hun ut boka "Kappløp gjennom Alaska - Robert Sørlies gullferd til Nome" sammen med Lars Monsen. I 2010 kom boka "På tur med hund". Eugen Bjørnstad. Eugen Bjørnstad (født 12. desember 1909, død sommeren 1992 i USA) var en norsk racerbilkjører. Bjørnstad var Nordens beste kappkjører på trettitallet. Han kjørte først og fremst Bugatti og Alfa Romeo, men også ERA- Bjørnstad startet med racing på is. Han fikk sin debut under Grand Prix i 1933 sesongen med sin Alfa Romeo Monza. Første løp fant sted i Eläintarhanajot 1933, og året etter han sin først seier. Etter dette ble han kalt Nordens «fartskonge». Han vant Valentino Grand Prix 1937, og den siste seieren kom samme året i Vanderbilt Cup. Etter det endte han sin karriere. I et intervju i 1990 fortalte han: «En av mine spesialiteter var å montere ekstra bensintanker på løpsbilene, så jeg kjørte jo rundt i brannbomber. Brannnsikre kjøredresser fantes ikke – vi kjørte i overalls om sommeren og nikkers om vinteren». Acraea bergeriana. "Acraea bergeriana" er en sommerfugl i Flikvingefamilien. Den lever i Tanzania. Habitatet består av skoger fra 350 til moh. Voksne individer er tiltrukket av blomster. Bertelsmann Music Group. Bertelsmann Music Group (BMG), etablert i 1987, var en avdeling av Bertelsmann før de solgte majoriteten av sine aktivum til Sony Corporation of America den 1. oktober 2008. BMG ble grunnlagt for å samle alle plateselskapene til Bertelsmann under et selskap. Det bestod av BMG Music Publishing company, verdens tredje største plateselskap samt verdens største uavhengige plateselskap, i tillegg til en 50 % andel i Sony BMG Music Entertainment (Sony BMG) (hvor Sony Music Entertainment eide den andre halvparten). I august 2004 fusjonerte BMG med Sony Music og resultatet ble Sony BMG Music Entertainment. Det reduserte de «fem store» plateselskapene til de «fire store» plateselskapene. På dette tidspunktet hadde BMG en 21,5 % andel i det globale musikkmarkedet. Sony Music og BMG forble atskilte i Japan, selv om BMG Music Japan var heleid av Sony BMG. Den 27. mars 2006 kunne The New York Times avsløre at Bertelsmann var ute etter å frigjøre kapital ved å selge noen av sine aktiva, og at ledere fra begge selskapene var i samtaler om muligheten for å endre den nåværende avtalen om fellesforetaket. Bertelsmann solgte dermed sin 50 % andel av Sony BMG til Sony Corporation of America for totalt 1,5 milliarder dollar, og selskapet skiftet navn tilbake til Sony Music Entertainment Inc. Mens BMG offisielt trakk seg tilbake fra platebransjen, fortsatte Bertelsmann sin sterke tilstedeværelse i andre deler av musikkbransjen ved å etablere BMG Rights Management, som skulle spesialiserte seg på musikkrettigheter og representere artister og låtskrivere. De fokuserte hovedsaklig på det europeiske markedet hvor de hadde en sterk posisjon. Selskapet baserte på seg på at de hadde holdt tilbake deler av sin europeiske musikk-katalog fra det tidligere Sony BMG samt BMG Publishing. Datterselskaper. Nå en del av Sony Music Entertainment etter oppkjøpet av Bertelsmann AGs 50 % andel i Sony BMG. BMG Music Publishing. BMG Music Publishing, som ikke var en del av Sony BMG fusjonen, var et datterselskap av Bertelsmann Music Group inntil det ble solgt til Universal Music Group for 1,63 milliarder Euro i 2007. Universal inkluderte dermed selskapet inn under Universal Music Publishing Group, og BMG navnet bortfalt. Selskapets hovedkontor lå på Fifth Avenue i New York, USA og de hadde 36 avdelinger i 25 land. Artister. BMG Music publishing håndterte mer enn én million opphavsrettigheter for låtskrivere og artister som Jaguares, Diana Yukawa, Alcazar, Gloria Trevi, Angélica María, Dido, Avril Lavigne, Lee Ryan, Ai Uemura, Coldplay, The Troubadours, Shakira, Powderfinger, Nelly, Britney Spears, Rammstein, Modern Talking, R. Kelly, Shania Twain, Nikki Webster, Ville Valo, Christina Aguilera, Kelly Clarkson, Clannad, Linkin Park, Maroon5, Backyard Babies, Hipster Daddy-O and the Handgrenades, Keane, HARD-Fi, Justin Timberlake, Joss Stone, Elvis Costello, Paul Weller, Sara Evans, Ne-Yo, Take That (1991-1996), Chad Hugo, Westlife and The Wanted Selskapets låtskrivere har også skrevet superhits for artister som Mariah Carey, The Black Eyed Peas, Kenny Chesney, The Game, Mario, Rascal Flatts, No Doubt, Thomas Anders, Jessica Simpson og 50 Cent samt legender som Bob Dylan, Elvis Presley, Frank Sinatra og Roselyn Sánchez. BMG Music Publishing var i tillegg verdensledende på klassisk musikk og kristen samtids musikk. Musikk-katalog. Gjennom internasjonale re-distribusjons avtaler, representerer BMG Music Publishing katalogene til Famous Music Publishing, Walt Disney, Leiber & Stoller, Pete Waterman, og Malaco Records i forskjellige territorier. BMG Music Publishing og deres aktiva har nå blitt overtatt av Universal Music Publishing Group. BMG Rights Management. BMG Rights Management er nå en avdeling under Bertelsmann og erstatter således det oppløste Bertelsmann Music Group, slik at det blir kontinuitet i BMG merket, ved at denne avdelingen nå håndterer Bertelsmanns musikkkatalog og rettigheter. Víga-Glúms saga. Víga-Glúms saga (nørrønt "Víga-Glúms saga"; egentlig «Sagaen om drapsmannen Glum») er en islendingesaga fra 1200-tallet. Historien foregår i Eyjafjörður på 900-tallet og handler om "Glúmr Eyjólfsson" som frir seg fra en mordanklage ved en tvetydig ed som senere blir avslørt. Glum modnes sent, og er ikke i stand til å yte motstand da slektningene hans tilegner seg halve arven ved farens død. Glum reiser til Norge, hvor han tilbringer tid hos morfaren Vigfus. Når han skal reise hjem, får han med seg tre gaver fra morfaren: en kappe, et spyd og et sverd. Gavene er ment å representere forventninger til ham. Ved hjemkomsten dreper han Sigmundr; og i drapssaken på Tinget etterpå blir han frifunnet, og krever dertil retten til eiendommen fra Sigmundrs sønn Þorkell. Etter flere tiår som bygdens fremste mann, blir han «finally brought down after it is revealed that he has sworn an ambiguous oath». Glum går i «eksil» i Öxnadalr, hvor han etterhvert blir en gammel mann. I tillegg til at den forteller om Glums liv fra før fødselen og til han dør, handler sagaen også om andre allianser og stridigheter i egnen. Et tema i sagaen er forholdet mellom den dyrkingen av Odin som Glums morfar Vigfus introduserer ham til, den dyrkingen av Frøy som Glums motstandere Sigmundr og Þorkell praktiserer, og Glums egen livsanskuelse: «trust firmly in his own possessions and strength» Når han er en gammel mann, lar han seg døpe og tar kristentroen på Tinget i år 1000, tre år før sin død. Glum er fetter av Øgmund Dytt og morbror til Torvald Tasalde. Sagaen har ett kapittel til felles med "Soga om Røykdølane", en beretning om Víga-Skútas reise til Eyjafjörður for å angripe Glúm. Jónas Kristjánsson argumenterer for at dette opprinnelig må ha vært en separat tekst, en «"Skútu þáttr"», som verken forfatteren av Víga-Glúms saga eller Reykdæla saga hadde evner til å skrive. Sagaen er kjent fra håndskriftet Möðruvallabók. Den ble oversatt til norsk av Sigrid Undset i 1923, og oversettelsen er gjenutgitt flere ganger. Teleocichla cinderella. "Teleocichla cinderella" er en fisk fra familien Cichlidae. "T. cinderella" liker seg i raskt strømmende vann og har en avlang kroppsform og underutviklet svømmeblære. Arten har en overfladisk likhet med noen arter av blant andre kutlinger. Back for Good (Modern Talking-album). "Back for Good" er det syvende albumet til den tyske duoen Modern Talking, som ble utgitt 30. mars 1998. Det var en høyst uventet gjenforening, hele elleve år etter bruddet. Albumet "Back for Good" er en samling av deres tidligere hitlåter med totalt 18 spor. Hvorav fire spor er nye sanger, 13 spor er tidligere hits i nyinnspilt og re-mikset utgave, samt en medley. Noen av de gamle hitlåtene, som «Lady Lai» og «Angie's Heart», hadde forøvrig fått helt nytt arrangement. "Back for Good" tok førsteplassen på salgslistene i Tyskland den 13. april 1998 og tilbragte totalt fem uker på topppen, og solgte til fem ganger gull med over 1 250 000 solgte enheter. "Back for Good" tilbragte totalt 54 uker på de tyske salgslistene. Luis Rodríguez. Luis Rodríguez Salazar er en spansk produsent, arrangør og lyd-tekniker, best kjent for sin medvirkning som medprodusent og samarbeidspartner til Dieter Bohlen fra Modern Talking. Han var også involvert som medprodusent (til langt utpå 1990-tallet) i de fleste produksjonene til Dieter Bohlen, som f.eks. C. C. Catch og Blue System. Biografi. Rodríguez ble født i Fuente el Fresno, Ciudad Real i Spania i 1948. Rodriguez begynte som bassist/gitarist i bandet «Los Esclavos» som opptrådte på en av de viktigste Flamenco klubbene i Hamburg. Han begynte å synge da han var i midten av tyveårene, og etablerte sitt eget platestudio i Hamburg: «Star 33». Luis Rodriguez har vært medprodusent for mange kjente artister, slik som C. C. Catch, Blue System, Chris Norman (ex-Smokie), Bonnie Tyler, m.flere. På 1990-tallet holdt han på med flere prosjekter inkludert New Baccara, Mike Mareen, Chicano, T. Ark, Sweet Connection, og andre. Han gjorde stor suksess som produsent med musikkprosjektet Fun Factory. Med sin kone Lian Ross på vokal, produserte Rodríguez flere dance-prosjekter slik som: Creative Connection, Josy, Lian Ross, Jobel, Dana Harris, etc. Valget i Australia 2004. Valget i Australia i 2004 var et valg til det 41. australske parlament. Det ble avholdt 9. oktober 2004. Den sittende statsministeren John Howard fra Liberal Party of Australia vant valget. Hot Chip. Hot Chip er et band som ble startet i London i 2000 som i hovedsak spiller elektronisk musikk. De har gitt ut fem studioalbum - "Coming on Strong", "The Warning", "Made in the Dark", "One Life Stand" og "In Our Heads". "Coming on Strong". Etter å ha utgitt plater på egenhånd i et par år, skrev bandet i 2003 under på en kontrakt med Moshi Moshi, og ga der ut sin debut-LP, "Coming on Strong" i 2004. I løpet av denne perioden ble Felix Martin og Al Doyle med i bandet. De begynte å jobbe på sitt andre album, og skrev under på en kontrakt for utgivelse i Storbritannia og USA med DFA Records og EMI. DFA og Astralwerks ga ut debutalbumet i USA for første gang mot slutten av 2005. "The Warning". I 2006 ga Hot Chip ut sitt andre album, "The Warning". På grunn av sin kontrakt med EMI i Storbritannia, fikk bandet mer oppmerksomhet i media, og fra anmeldere. Albumet ble nominert til Nationwide Mercury Prize 2006 og ble listet som årets album av Mixmag. To av singlene fra albumet, «Over and Over» (mars 2006) og «Boy from School» (mai 2006), havnet på UK Singles Chart. «Over and Over» fikk også en del oppmerksomhet på grunn av musikkvideoen, som var regissert av Nima Nourizadeh. Singelen ble listet som årets singel i 2006 av det britiske musikkmagasinte "NME". "Made in the Dark". Bandet gav ut sitt femte studioalbum, "Made in the Dark", den 4. februar 2008. Den første singelen fra albumet var «Shake a Fist», som ble gitt ut i begrenset opplag på en én-sides 12" i august 2007. Den andre singelen var «Ready for the Floor» i januar 2008, som havnet på sjette plass i Storbritannia. I sammenheng med reklamekampanjen for «Ready for the Floor» hadde bandet en opptreden på "Friday Night with Jonathan Ross" i januar 2008, og Joe Goddard var på "Never Mind the Buzzcocks" den 31. januar. I februar 2008 fremførte bandet på to amerikanske talk shows, Jimmy Kimmel Live! og Last Call with Carson Daly. Mot slutten av 2008 ble «Ready for the Floor» nominert for en Grammypris for beste dancesang, men tapte til Daft Punks «Harder, Better, Faster, Stronger». Den 7. mai 2008 ble den tredje singelen, «One Pure Thought», fremført på Radio 1s Live Lounge. Musikkvideoen for sangen ble valgt som en av de beste i 2008 på AllMusic.com. "One Life Stand". Etter å ha fullført en verdensturné i februar 2009, returnerte Hot Chip til London, hvor de begynte å skrive og spille inn deres fjerde album, "One Life Stand". Tidlig i 2009 fortalte Alexis Taylor "NME" at bandet spilte inn nye sanger, inkludert «Alley Cats», som bandet hadde spilt ofte i løpet av turnéene i 2008/2009. Til å begynne med hintet Taylor mot at albumet ville være "litt roligere denne gangen" i forhold til "Made in the Dark", med sanger som er med "mid-tempo og med påvirkninger av disco", selv om to av sangene fra albumet som ble gitt ut på forhånd, «Take It In» og «One Life Stand» virket upbeat og påvirket av tidlig House. I tillegg til de vanlige medlemmene jobbet Hot Chip med trommisene Charles Hayward fra This Heat og Camberwell Now og Leo taylor, trommis fra Londonbandet The Invisible, samt t Alongside the regular band members, Hot Chip collaborated on several of the album tracks with the drummer Charles Hayward from This Heat and Camberwell Now, Leo Taylor, drummer from the London based band The Invisible and Fimber Bravo, som spilte på steel pan. "One Life Stand" ble gitt ut den 1. februar 2010. "In Our Heads". Det selvproduserte femte studioalbumet, "In Our Heads" ble gitt ut den 11. juni 2012 gjennom Domino. Valget i Australia 2001. Valget i Australia i 2001 var et valg til det 40. australske parlament. Det ble avholdt 10. november 2001. Den sittende statsministeren John Howard fra Liberal Party of Australia vant valget. Valget var preget av terrorangrepet 11. september 2001, som skjedde bare måneder før valget, og MS «Tampa»-saken. Torkild Jemterud. Torkild Langgård Jemterud (født 7. september 1976) er en norsk journalist. Han er kjent for å formidle populærvitenskap som reporter og programleder i radioprogrammer sendt på NRK P2. Torkild Jemterud har studert matematikk og fysikk ved Universitetet i Oslo. Han jobbet i lang tid i Radio Nova, en lokalradio drevet av og for studenter i Oslo. Torkild Jemterud har vært NRK-reporter siden 2004. Der har han vært del av redaksjonen i det populærvitenskapelige magasinet "Verdt å vite" og arvtakeren "Ekko", et daglig, aktuelt radioprogram om samfunn og vitenskap. Han har blant annet ledet det faste innslaget «Abels tårn» der eksperter svarer på lytterspørsmål om naturvitenskap. Else Mundal. Else Olaug Mundal (født 8. november 1944 i Vanylven) er en norsk historiker og professor i norrønt ved Universitetet i Bergen. Hun har tidligere vært professor ved Universitetet i Oslo. Etter å ha gått ut fra Voss landsgymnas i 1964 ble Mundal i 1971 cand. philol. med hovedfag i historie ved Universitetet i Oslo. Deretter var hun stipendiat fra 1972 til 1976 og ble i 1977 dosent i norrøn filologi, stadig ved Universitetet i Oslo. Mundal ble professor i 1985. I 1994 fikk hun professorat i norrøn filologi ved Universitetet i Bergen. I 2003 ble hun tilknyttet Senter for middelalderstudier. Mundal er innvalgt som medlem i Det Norske Videnskaps-Akademi. Christian Keller (professor). Christian Keller (født 1946) er en norsk arkeolog. Han er professor ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo og har vikingtid og nordisk middelalder som sitt spesialfelt. Keller fullførte i 1974 magistergraden ved Universitetet i Oslo og avla i 1990 doktorgrad ved samme institusjon med avhandlingen "The eastern settlement reconsidered. Some analyses of Norse medieval Greenland". Han har arbeidet med undervannsarkeologi og med den norrøne ekspansjonen i Nord-Atlanteren. Hot Chips diskografi. Dette er diskografien for det britiske electropop-bandet Hot Chip. De har gitt ut fem studioalbum,—"Coming on Strong", "The Warning", "Made in the Dark", "One Life Stand" og "In Our Heads". Anne Stalsberg. Anne Johanne Stalsberg (født 22. april 1943) er en norsk arkeolog og førsteamanuensis ved Vitenskapsmuseet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Stalsberg avla i 1974 mag.art.-graden i nordisk arkeologi ved Universitetet i Oslo. Hun har også hatt studieopphold i Sovjetunionen, Russland og Ukraina og var fra 1967 til 1968 ved Lomonosov-universitetet i Moskva. Stalsberg er kjent for sin forskning på vikingtidens kvinner, særlig gjennom artiklene «The interpretations of women’s objects of Scandinavian origin from the Viking Period found in Russia» (1987) og «Women as actors in North European Viking Age Trade» (1991). Teleocichla centisquama. " Teleocichla centisquama" er en fisk fra familien Cichlidae. "T. centisquama" liker seg i raskt strømmende vann og har en avlang kroppsform. Fisken blir maksimalt 4 cm lang. C. C. Catch. C. C. Catch (født 31. juli 1964 i Oss i Nederland som "Caroline Catharina Müller") er en nederlandsk-tysk pop sanger. Hun er nok best kjent for sitt samarbeid med den tyske plateprodusenten og musikeren Dieter Bohlen fra Modern Talking, som oppdaget hennes talent og ga henne sjansen til å spille inn sitt første album, "Catch the Catch", som solgte rimelig bra og gjorde henne kjent. Coming on Strong. "Coming on Strong" er debutalbumet av det britiske elektroniske bandet Hot Chip. Det ble gitt ut i Storbritannia den 24. mai 2004 gjennom Moshi Moshi Records, og i USA og Canada den 29. november 2005 gjennom Astralwerks. Mottakelse og kritikk. "Coming on Strong" fikk både positive og skeptiske anmeldelser fra kritikerene. Metacritic, som lager en snittkarakter for diverse utgivelser, gav albumet en poengsum på 67/100, basert på 14 forskjellige anmeldelser. Dette vil si at anmeldelsene i stor grad er positivet. Sean Fennessey på Pitchfork Media sa at albumet var "et suksessfult men trygt første steg inn i den britiske electro-soul-scenen", og nevnet at albumet haddet "kitschy men dype sangtekster." Rob Theakston på Allmusic beskrev albumet som "rar electropop", mens Ron Hart skrev for "Billboard" at "bruken av amerikansk hiphop kombinert med britisk slang er akkurat det som gjør "Coming On Strong" så unik." Sporliste. Alle spor er skrevet av Alexis Taylor og Joe Goddard. Krattdue. Krattdue "(Leptotila verreauxi)" er en due i slekta Leptotila. Hematogen. Hematogen er et russisk godteri som består hovedsakelig av proteinet albumin hentet fra bearbeidet kublod. Andre ingredienser varierer, men er vanligvis sukker, melk eller vanillin. Det blir ofte ansett for å være et legemiddel, og brukes til å behandle eller forebygge mangel på jern og vitamin B12 (f.eks. for anemi eller under svangerskapet). Hematogen er tilgjengelig uten resept, men i tilfelle av graviditet eller amming er medisinsk konsultasjon nødvendig. Hematogen anbefales ikke for barn under tre år. Jan Birger Arentz. Jan Birger Arentz (født 12. august 1941) er en norsk journalist. Han er kjent som tidligere reporter og programleder i flere radioprogrammer sendt på NRK. Jan Birger Arentz studerte tysk, fransk, sosiologi og statsvitenskap. Han var tysklærer i Trondheim. Han var redaktør i tidsskriftet "Liberalt Perspektiv" på slutten av 1960-tallet. Jan Birger Arentz begynte i NRK i 1972. Der jobbet han hovedsaklig i "Utenlandsprogrammet", "Østlandssendingen" og fra 1990 i NRK P2s samfunnsmagasin "Sånn er livet". Giuncheto. Giuncheto er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Granace. Granace er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Grossa. Grossa er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Grosseto-Prugna. Grosseto-Prugna er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Guagno. Guagno er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Guargualé. Guargualé er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Guitera-les-Bains. Guitera-les-Bains er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Kristin Moksnes. Kristin Moksnes (født 18. desember 1956) er en norsk journalist. Hun er særlig kjent fra NRK der hun har arbeidet som programleder og reporter i flere radioprogrammer. Kristin Moksnes begynte i den første journalistjobben som 19-åring. Siden jobbet hun i Arbeiderbladet, ved siden av å studere norsk, kriminologi og historie. Deretter arbeidet hun fem år ved NRKs distriktskontor for Buskerud og Vestfold. Kristin Moksnes studerte ved Freie Universität Berlin. I 1989 begynte hun i redaksjonen i NRK P2s samfunnsmagasin "Sånn er livet". Hun har også bidratt med innslag i P2s "Verdibørsen" og "På livet laus". Da "Sånt er livet" ble byttet ut med "Ekko", P2s daglige aktualitetsprogram om samfunn og vitenskap, i 2011, fortsatte hun der. Robert Broberg. Robert Zero Karl Oskar Broberg (født 2. juli 1940 i Råsunda, Solna, Sverige) er en svensk sanger, kunstner og komponist. Karriere. Da Broberg studerte ved Konstfack i 1957, påstod han at han hadde en skifflegruppe og senere fikk han spille med sin skifflegruppe på danserestauranten "Lorry" i Sundbyberg. Da startet han at samle venner og de startet at repetere. Senere startet han at skrive sanger. I 1989 fikk Broberg Karamelodiktstipendiet. Watership Down. "Watership Down" er en roman skrevet av forfatteren Richard Adams om en liten gruppe kaniner. Selv om dyrene i boken lever i sitt naturlige miljø, er de antropomorfisert. De har en egen verden med kultur, språk, ordspråk, poesi og mytologi. Boken forteller om kaninenes reise til et nytt hjem, og farene og fristelsene de møter på veien. Boken har sitt navn fra området kaninene kommer til, Watership Down, en ås nord i Hampshire i England, i nærheten av der Adams vokste opp. Historien er basert på en samling fortellinger som Adams fortalte til barna sine. Boken ble publisert 1972 og var Richard Adams' første roman. Willem Janszoon. Willem Janszoon (ca 1570–1630) var en nederlandsk oppdager og guvernør. Mest sannsynlig var han og mannskapet hans de første europeerne som så Australia. Eccica-Suarella. Eccica-Suarella er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Évisa. Évisa er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Catch the Catch. "Catch the Catch" er debutalbumet til den nederlandsk-tyske popsangeren C. C. Catch (hvis egentlige navn er Caroline Katharina Muller), utgitt den 28. april 1986 på plateselskapet Hansa Records. Albumet ble produsert av Dieter Bohlen – fra duoen Modern Talking – som også var den som oppdaget C. C. Catch. Albumet består hovedsaklig av eurodisco og synthpop låter. Da C. C. Catch ble oppdaget av Dieter Bohlen så ga han henne muligheten til å spille inn en av hans ubrukte låter, «I Can Lose My Heart Tonight», fordi han ettersigende ikke trodde den var bra nok for Modern Talking. Den første singelen «I Can Lose My Heart Tonight» ble sluppet 31. juli 1985 og nådde 13. plass på salgslistene i Tyskland, og dermed banet den veien for flere singler, og etterhvert ble grunnlaget for albumet lagt. "Catch the Catch" inneholder følgelig de store hit-singelene «I Can Lose My Heart Tonight», «'Cause You Are Young» og «Strangers By Night», som alle tre nådde topp-ti plasseringer på salgslistene i flere europeiske land, inkludert Norge og Tyskland. The Go-Betweens. The Go-Betweens var et australsk rockeband, dannet av Robert Forster og Grant McLennan i januar 1978. Bandet ble oppløst i 1989, men Forster og McLennan gjenforente bandet i 2000 med en ny sammensetning. Bandet ble oppløst igjen i 2006 da Grant McLennan døde av hjerteinfarkt. Bandet fikk sitt kommersielle gjennombrudd med 16 Lovers Lane i 1988, og singelen «Streets of Your Town» kom seg inn på hitlistene i både Australia og Storbritannia. Figari. Figari er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Foce. Foce er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Forciolo. Forciolo er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Egil Øvrebø. Egil Øvrebø (født 25. januar 1928 i Jølster, død 16. april 2011 i Bergen) var en norsk historiker og arkivmann, og var statsarkivar i Bergen fra 1971. Han tok artium på Firda gymnas på Sandane i 1947, og gjorde militærtjeneste i Tysklandsbrigaden. Egil Øvrebø ble cand. philol. 1956 med hovedfag i historie og bifag i latin og norsk. Han ble tilsatt som arkivaraspirant i Riksarkivet 9. oktober 1953, var senere arkivarvikar samme sted, og ble i 1960 fast tilsatt som arkivar ved Eldre avdeling i Riksarkivet. Egil Øvrebø ble utnevnt til statsarkivar i Bergen 9. juli 1971, og tok over embetet 1. oktober. Han var statsarkivar til 31. januar 1995. Som statsarkivar la han ned stor innsats i å få ordnet og katalogisert arkivene ved Statsarkivet i Bergen. Han ivret sterkt for å få i gang digitalisering og skanning av arkivene, og samarbeidet med Historisk Institutt i Bergen om databaseregistrering av emigrantprotokollene for Bergen (1975-76), og kirkebøkene for Bergen (1980-). Han fikk prøvd ut bruk av videoplater som medium for arkivering tidlig på 1980-tallet. Som forsker var han opptatt av befolkningshistorie, og gav etter grundige arkivstudier ut bok om den militære utskrivingen fra Bergen stift under Store Nordiske krig (1709-1719) i 1996. Publikasjoner:. 1956: Om busetnaden i ei vestlandsk innlandsbygd, Jølster, på 1500- og 1600-talet. 1956, Oslo. 78 bl. Hovudoppgåve i historie - Universitetet i Oslo, 1956. 1967: Peder Thott, Norsk Biografisk Leksikon, bind 16, s. 299-300. 1967: Moneta Norwei. Norsk mynt i tusen år. Heimen XIV (1967-69), s. 47-48. 1970: Merknader til ei bokmelding. Heimen XV (1970-72), s. 23-27. 1970: Om avtaksforretninger. Riksarkivets privatarkiv nr. 273, Riksen. Heimen XV (1970-72), s. 83-84. 1975: Nordhordland sorenskrivararkiv 1642-1945 (-1969) i Statsarkivet i Bergen. Konseptkatalog. 88 s. 1975: EDB-registrering av emigrantprotokoller, Nordisk Arkivnyt 4/1975, side 85. 1978: I søkelyset: Diskresjonsspørsmål og personvern i lokalhistorien. Merknader. Heimen XVII (1976-78), s. 337-339. 1978: Kommentar til innlegg av Eljas Orrmans foredrag om Arkivenes Arbeidsprioritering. Trykt i «Arkivene og arkivbrukerne, rapport fra de 12. nordiske arkivdagene i Oslo 23.-24. juli 1977». ISBN 82-548-0002-2. Utgitt av Riksarkivet, Oslo 1978, side 95-98 1979: Bergen byarkiv. Nordisk Arkivnyt nr. 3 1979 s. 64-65 1979: Esge Bille og frøken Simonsen. Bergens Tidende 22. januar 1979. 1979: Statsarkivet i Bergen. Oversiktskatalog 1979. Utkast. 54 s. 1980: Eldre arkivbygningar (Statsarkivet i Bergen). Norsk Arkivseminar 1980. Oslo 1981, s. 119-126. 1981: EDB-prosjekt i Statsarkivet i Bergen, s. 198-201 NST XXVIII (1981), i Arkivposten 1/1981, s. 1-5, og i Humanistiske data. - Nr.1-1981. NAVFs EDBsenter for humanistisk forskning, 1981 s.14-18 1982: Lensrekneskapar. Rentekammeret I. Austlandet. Del av serien Arkivregistraturar. Oslo. XXV + 333 s. 1983: Lensrekneskapar. Rentekammeret II. Agder, Vestlandet, Trøndelag, Nord-Noreg. Del av serien Arkivregistraturar. Oslo. 2 band. XXV + 425 s. 1984: Videoplateteknikk - det nye lagringsmediumet for Arkivverket? Arkivposten 2/1984, s. 2-6. 1984: Frå Statsarkivet i Bergen. Arkivposten 3/1984, s. 2-3. 1985: Statsarkivet i Bergen 100 år. Arkivposten 4/1985, s. 149-150. 1986: Bergen stiftamtmannsarkiv. Arkivposten 4/1986, s. 216-217, og i Nordisk Arkivnyt 3/1986, side 64. 1986: Stiftamtmannen i Bergen. Statsarkivet i Bergen. 1986. Bergen, VI, 245 s. 1988: Register til biskop Randulfs kopibok 1667-1674 i Bergen bispearkiv. Bergen. 105 s. 1988: Biskop Randulfs kopibok 1667-1674. Bjørgvin: kyrkjehistorisk årbok, s. 24-32. 1988: Rise Fimland, Risestøylen og Nærbedølingane. Jul i Sunnfjord, s. 20-23. 1989: Om prestearkiv og kommisjonsarkiv. Arkivposten 1/1989, s. 9-12. 1990: Ligso got æ græte føst. Jul i Sunnfjord, s. 13-17. 1991: Scanning - en løsning på slitasjeproblem? Nordisk arkivnyt - Årg. 36, nr. 3 (1991), s. 107-108. (Saman med Yngve Nedrebø.) 1992: Riksarkivet og resten av arkivverket. Arkivmagasinet 2/1992, s. 5-7. 1995: Ålhus kyrkje. Utg. Ålhus sokneråd. 82-993444-0-9. 109 s. Ill. (saman med Oddleiv Apneseth.) 1996: I kongens teneste: militær utskriving frå Bergens stift under Store nordiske krig 1709-1719. 558 s. ISBN 82-548-0048-0. Del av serien Skriftserie (Riksarkivet (Norge)), Bergen/Oslo. 1998: Biskop Koldings Kopibok, med namneregister og saksregister, Bergensposten Netrocoryne. "Netrocoryne" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore, brunlige smygere med brede, litt uregelmessig formede vinger. Oversiden er lyst brun med perlemorsaktige, hvite flekker, undersiden mørkere brun med et stort, hvitt felt ved roten av bakvingen. Utbredelse. Slekten er utbredt på Ny-Guinea ("N. thaddeus") og i Australia ("N. repanda"). 16 Lovers Lane. 16 Lovers Lane er et musikkalbum av The Go-Betweens fra 1988 Fozzano. Fozzano er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Frasseto. Frasseto er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Lecci. Lecci er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Letia. Letia er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Levie. Levie er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Lopigna. Lopigna er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Grant McLennan. Grant McLennan (født 12. februar 1958, død 6. mai 2006) var en australsk låtskriver. Han er mest kjent som låtskriver i bandet The Go-Betweens, men har også gitt ut flere soloalbum. McLennan døde av et hjerteinfarkt 6. mai 2006. Weng'an. Weng'an (kinesisk: 瓮安县; pinyin: "Wèng'ān Xiàn") er et fylke i det autonome prefektur Qiannan i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Wengan Loreto-di-Tallano. Loreto-di-Tallano er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Marignana. Marignana er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Mela (Corse-du-Sud). Mela er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Moca-Croce. Moca-Croce er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Monacia-d'Aullène. Monacia-d'Aullène er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Robert Forster (musiker). Robert Forster (født 29. juni 1957 i Brisbane i Queensland) er en australsk musiker og låtskriver, best kjent fra bandet The Go-Betweens. Murzo. Murzo er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Odina. "Odina" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 40 millimeter), brune smygere. Vingene er mørkbrune med store, gulaktige flekker som dekker mye av vingeflaten. Levevis. I alle fall én av artene har larver som lever på planter i slekten "Erycibe" (vindelfamilien). Ocana (Corse-du-Sud). Ocana er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Olivese. Olivese er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Olmeto. Olmeto er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Olmiccia. Olmiccia er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Orto. Orto er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Osani. Osani er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Ota (Corse-du-Sud). Ota er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Steinar Skjeseth. Steinar Skjeseth (født 25. mars 1924 på Ringsaker, død 31. juli 1996) var en norsk geolog. Han fikk sin cand.scient. og mottok Reuschmedaljen 1953 for yngre forskere, fra Norsk geologisk forening. Han ble statsgeolog i 1952 ved Norges geologiske undersøkelser, forfremmet til "statsgeolog 1" og leder for Vannkontoret der han etablerte landets første register for vannboring. Naturligvis vant han "Vannprisen" fra norsk vannforening. Skjeseth mottok en dr.philos. i 1959 fra Universitetet i Oslo for avhandlingen "Contributions to the geology of the Mjøsa Districts and the classical sparagmite area in Southern Norway". Han meldte overgang til Norges Landbrukshøgskole i 1963 da han ble professor der. I 1983 gikk han til Institutt for georessurs og forurensningsforskning (GEFO, fra 1989 Jordforsk) for å bli informasjonsansvarlig, og mottok i 1989 populærvitenskapelige pris fra Landbruksdepartementet, året før han fikk Kongens fortjenstmedalje i gull. Skjeseth vant "Naturforvalterprisen" 1991 på 15 000 kroner. Chamunda chamunda. "Chamunda chamunda" er en sommerfugl som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Den er dne eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 50 millimeter), mørkbrun smyger. Forvingen har to skrå-rader av hvite flekker som danner oppbrutte tverrbånd. Utbredelse. Arten er utbredt i Sørøst-Asia, fra Assam i vest til Malaya, kanskje også til Java, i øst. Welcome to the Heartbreak Hotel. "Welcome to the Heartbreak Hotel" er det andre albumet til den nederlandsk-tyske popsangeren C. C. Catch (hvis egentlige navn er Caroline Katharina Muller). Albumet, som var produsert av Dieter Bohlen fra Modern Talking, ble utgitt den 8. desember 1986 på Hansa Records. Fra albumet ble det sluppet to singler, «Heartbreak Hotel» utgitt 1. september 1986 og «Heaven and Hell» utgitt i november 1986, hvorav den første gjorde stor suksess på salgslistene og oppnådde topp-ti plasseringer flere steder i Europa. Albumet ble sluppet bare sju måneder etter debutalbumet, og ble en nesten like stor suksess da nesten alle sporene fra albumet er blitt kjente låter. "Welcome to the Heartbreak Hotel" hadde i motsetning til det første albumet, "Catch the Catch" som nesten bare inneholdt Maxi-versjoner i eurodisco stil, kun normale versjoner av låtene, men med adskillig mer energi, og med flere gitarsoloer. Tapena thwaitesi. "Tapena thwaitesi" er en sommerfugl som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Den er dne eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 40 millimeter), brun smyger med uregelmessig formede vinger. Forvingen har noen små, metalliske flekker. Hannen er mørkere på farge enn hunnen, og eksemplarer som flyr i regntiden er mørkere enn de som flyr i tørketiden. Utbredelse. Arten er utbredt i Sørøst-Asia, fra Burma i vest til Borneo i øst. I Can Lose My Heart Tonight. «I Can Lose My Heart Tonight» er den første singelen til den nederlandsk-tyske popsangeren C. C. Catch (hvis egentlige navn er Caroline Katharina Muller). Singelen, som ble utgitt 31. juli 1985 av Hansa, er selvfølgelig også inkludert på debutalbumet "Catch the Catch" som kom ut 28. april 1986, nesten ett år senere. «I Can Lose My Heart Tonight» ble opprinnelig skrevet av Dieter Bohlen for Modern Talking, men Bohlen skal angivelig ha ment at låten ikke var bra nok. Dermed ga han låten til C. C. Catch, fordi han mente hun hadde talent. Singelen nådde blant annet 13. plass på salgslistene i Tyskland. I 1999 ble «I Can Lose My Heart Tonight» re-mikset og utgitt på ny som singel, men ikke med den samme suksessen som originalen. Singelen nådde bare 72. plass på salgslistene i Tyskland. Indietronica. Indietronica (også kalt indie elektronisk) er en musikksjanger som kombinerer indie, electronica, rock og pop. Vanlige instrumenter i indietronica er keyboard, synthesizer, sampler og trommemaskin. Sjangeren er også nært relatert til den relativt mindre elektroniske og mer akustiske chillwave-bevegelsen. Historie. Indietronica begynte tidlig på 1990-tallet, med band som Stereolab og Disco Inferno, men tok ikke skikkelig av før det nye millenniet, da ny digital teknologi ble utviklet. Dette inkluderer band som Broadcast fra Storbritannia, Justice fra Frankrike, Lali Puna fra Tyskland, og The Postal Service og Ratatat fra USA, som alle blandet en variasjon av indielyd og electrolyd. Disse ble stort sett produsert gjennom uavhengige plateselskaper. I populærkultur. Sjangeren ble nevnt i kortfilmen «Geddup Noise» fra "Homestar Runner". Daimio tethys. "Daimio tethys" er en sommerfugl som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Den er nå den eneste kjente arten i sin slekt, tidligere ble en del andre arter ført hit. Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 40 millimeter), brun smu\yger med hvite flekker på forvingene. Levevis. Larvene lever på planter i slekten "Dioscorea" (yams), men kan også leve på eik. Utbredelse. Arten er utbredt i Øst-Asia: Primorskij kraj, Kina, Korea og Japan. Semperium leptogramma. "Semperium leptogramma" er en sommerfugl som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utbredelse. Arten er bare kjent fra Filippinene. Systematisk inndeling. Arten ble inntil nylig ført til slekten "Odontoptilum". Bitterblue. "Bitterblue" er det åttende studioalbumet til Bonnie Tyler, utgitt i 1991. Tittelsporet ble sluppet som singel og nådde så høyt som andreplass på salgslistene (VG-lista) i Norge. Låten «I Can't Leave Your Love Alone», som var B-side på «Bitterblue» singelen, ble også innspilt under denne sesjonen.. I april 2012 ble albumet utgitt digitalt på plateselskapet «"Rdeg"». Sporliste. CD-album 4 007192 621422 – (P)1991 Hansa, (C)1991 BMG Ariola Media GmbH. Referanser. Oversatt fra Bitterblue på den engelske wikipedia Exometoeca nycteris. "Exometoeca nycteris" er en sommerfugl som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En nokså liten (vingespenn ca. 30 millimeter), brun smyger. Forvingen er nokså spiss og har noen små, hvite flekker. Levevis. Larvene lever på planter i slekten "Tetratheca" (familien Elaeocarpaceae). Utbredelse. Arten er utbredt i det vestlige Australia. Palneca. Palneca er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Partinello. Partinello er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Procampta rara. "Procampta rara" er en sommerfugl som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En middelsstor, gråbrun smyger. Vingene har litt mørkere flekker og er noe uregelmessig formet, med litt uttrukket vingespiss. Pastricciola. Pastricciola er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Peri (Corse-du-Sud). Peri er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Petreto-Bicchisano. Petreto-Bicchisano er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Finlands olympiske fortjenstkors. Finlands olympiske fortjenstkors (finsk: "Suomen olympialainen ansioristi", svensk: "Finlands olympiska förtjänstkors") er en finsk utmerkelse innstiftet i 1952 av president Juho Kusti Paasikivi i anledning av Sommer-OL i Helsingfors i 1952. Inndeling. I tilknytning til fortjenstkorset ble det innstiftet en medalje, kalt Finlands olympiske fortjenstmedalje ("Finlands olympiska förtjänstmedalj, finsk: "Suomen olympialainen ansiomitali"). Insignier. Tegnet for Finlands olympiske fortjenstkors består av en hvitemaljert kors (stjerne) med fem utbøyde armer med innsvingninger ytterst og med kuler i spissene. I midten bærer korset de olympiske ringer. Over vinklene mellom korsarmene nederst er det plassert en finsk løve, lik den i Finlands riksvåpen. I de øvrige korsviklene finnes grankvister. Over korset er det plassert en skål med flammetunger. For 1. klasse er fortjenstkorset i forgylt sølv, for 2. klasse i sølv. Fortjenstmedaljen har fortjenstkorset preget som motiv på rund sølvmedalje. De to klassene av fortjenstkorset er opphengt i bånd av forskjellig utforming: 1. klasse til å bære rundt halsen, 2. klasse til å bære i bånd på brystet. Medaljen er også opphengt i bånd til å bære på brystet. Både kors og medalje er opphengt i lyst blått bånd med smale hvite striper, tre i midten og én ved hver av kantene. Blått og hvitt er fargene i Finlands flagg. Insigniene er utformet av Oskar Pihl. Tildeling. Finlands olympiske fortjenstkors ble tildelt i forbindelse med de olympiske sommerleker i 1952 og var en engangsforeteelse. 1. klasse ble tildelt medlemmer av Den internasjonale olympiske komité, ledere for nasjonale olympiske komitéer og idrettsforbund og styremedlemmer i organisasjonskomitéen. 2. klasse ble tildelt personer med lavere status. Det ble utdelt 283 fortjenstkors i gull, hvorav 116 til finner, og 700 fortjenstkors i sølv, hvorav 508 til finner. Medaljen ble utdelt i et antall av 2000, der 1732 gikk til finner. Norske mottagere. Kong Olav var blant mottagerne av 1. klasse av Finlands olympiske fortjenstkors. Piana. Piana er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Pianotolli-Caldarello. Pianotolli-Caldarello er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Pietrosella. Pietrosella er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Pila-Canale. Pila-Canale er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Netrobalane canopus. "Netrobalane canopus" er en sommerfugl som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En nokså liten til middelsstor (vingespenn 26-45 millimeter) smyger med noe uregelmessig formede vinger. På oversiden er vingene brune ved roten og ved spissen av forvingen, ellers brunhvite. Levevis. Arten er utbredt i savanne-områder der larvene lever på planter i slektene "Grewia", "Dombeya", "Pavonia" og "Hibiscus" (alle i kattostfamilien). Utbredelse. Arten er utbredt i tropisk Afrika. Poggiolo. Poggiolo er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Lille Jensen drar til Mandalay. "Lille Jensen drar til Mandalay" er en sang som ble spilt inn og gjort kjent av Rolf Just Nilsen i 1964. Teksten er skrevet av Reidar Anthonsen og melodien av Bjarne Amdahl. Teksten til sangen er inspirert av Rudyard Kiplings dikt "Mandalay". Diktet sto først på trykk i 1890, og ble tonesatt av Oley Speaks i 1907. Det ble senere gjendiktet på dansk av Kai Friis Møller, og fikk ny melodi av Erling Winkel, og den versjonen ble spilt inn på plate i Norge av blant andre Julius Hougen. "Lille Jensen drar til Mandalay" var i utgangspunktet en tekst som Reidar Anthonsen skrev til radioprogrammet Søndagsposten. Otto Nielsen foreslo å omskrive og utvide teksten, og gjøre den om til en sang. Resultatet ble en halvmelankolsk sang som var supplert med korte snakkepartier foran flere av versene. I tillegg til at den ble framført i programmet, ble den også utgitt som B-side på en singel der julesangparodien "Julekveld i skogen" var A-side. Sangen. Sangen forteller om Jensen, som har forsovet seg og kommet for sent på kontoret for aller første gang, og fått grov kjeft av sjefen. Forrige ettermiddag hadde han som vanlig vært sist i trikkekøen og ikke kommet med. En plakat i et vindu i et reisebyrå fikk ham til å drømme seg bort, og han tumlet inn på en restaurant der han bestilte glass på glass med «El Rei» og lot tankene seile. Han drømte om burmapiken Supayalat, som hadde samme navn som Thibaws dronning bar. Jensen seilte ut på det store havet, og Supayalat tok ham med til Mandalay. Men til sist våknet han langt på dag med tømmermenn i sin egen seng. Celaenorrhinus. "Celaenorrhinus" er en artsrik slekt av tropiske sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Det er beskrevet over 100 arter. Utseende. Middelsstore til store (vingespenn 40-65 millimeter), kontrastrikt fargede smygere. Vingenes grunnfarge er brunsvart, med store, hvite, gule eller oransje flekker. Utbredelse. De fleste av artene lever i Afrika, men det er også en del arter i tropiske områder av Asia (øst til Sulawesi) og i Mellom- og Sør-Amerika. Systematisk inndeling. "Celaenorrhinus aspersa", en asiatisk art Inndelingen følger Brower & Warren (2007). Slekten er kanskje ikke monofyletisk. VØL-skjema. VØL-skjema er et lesedidaktisk hjelpemiddel som brukes i videregående leseopplæring i skolen. Skjemaet brukes i førlesefasen og i etterlesefasen. Det består av 3 kolonner, der leseren i førlesefasen skriver opp hva leseren vet (V), og hva leseren ønsker (Ø) å vite om det emnet som teksten handler om. Etter lesingen kan leseren fylle ut hva leseren har lært (L) og sammenligne med hva som står i V- og Ø-kolonnen. Abrahamitter. Abrahamitter var navnet på en deistisk bevegelse i Bøhmen i det nåværende Tsjekkia som dukket opp i 1782, i kjølvannet av keiser Josef II av Østerrike-Ungarn sitt toleranseedikt. De hevdet at de hørte til religionen som Abraham hadde før omskjæringen og at de derfor var hans rette barn. Abrahamittene ville hverken være jøder eller kristne. Av Bibelen godtok de bare læren om én Gud, De ti bud og Fader vår. Bevegelsen ble slått tilbake etter kort tid. Abramovka. Abramovka (russisk Абра́мовка) er en elv i Primorskij kraj i Russland og en av sideelvene til Melgunovka fra venstre. Elven er 102 km lang og har et nedslagsfelt på 1 610 km². Elven springer ut i fjellene like nordvest for landsbyen Priluki. Den munner ut i Melgunovka 95 KM fra munningen hennes. De største sideelvene hennes er Kozlovk, Okhotenka, Lipovtsy og Osinovka. Hide Your Heart. "Hide Your Heart" (også kjent som "Notes From America"), er det syvende albumet til Bonnie Tyler (Columbia CK-44163), utgitt i 1988 og produsert av Desmond Child. Albumet inneholder sangen «Hide Your Heart» som ble skrevet av Paul Stanley, Desmond Child and Holly Knight. Denne sangen ble senere innspilt fire ganger i 1989 av KISS' "Hot in the Shade", Ace Frehley's "Trouble Walkin'", Robin Beck's "Trouble Or Nothin'", og Molly Hatchet's "Lightning Strikes Twice". "Hide Your Heart" inkluderer også original versjonen av sangen «Save Up All Your Tears», som Cherto år senere gjorde en cover-versjon av, med et raskere arrangement på albumet "Love Hurts" fra 1991. Albumet inneholder også «The Best», som Tina Turner senere gjorde en bedre kjent cover-versjon av. Til gjengjeld har Bonnie Tyler med en ny versjon av Tina Turners «Don't Turn Around» fra 1986, (som også var en nummer en hitlåt for Aswad i 1988 og en internasjonal hit av Ace of Base i 1994). Singel. Tyler's første singel fra albumet var «The Best», som gjorde det best, med en tiende plass på salgslistene i Norge and Portugal, 34. plass i Spania og 95. plass i Storbritannia. Andre singler var «Hide Your Heart», «Save Up All Your Tears», «Don't Turn Around», samt det amerikanske tittelsporet «Notes From America». Valentin Kielland. Valentin Axel Kielland (født 21. juli 1866 i Stavanger, død 26. november 1944 i Oslo) er en norsk billedhugger, treskjærer, maler og designer. Familie og utdanning. a>, plassert på utsiden i nisjen over frontvinduene. a>, grunnleggeren av Det Norske Totalavholdsselskap, avduket i Stavanger i 1912 Foreldre til Valentin var Valentine Marie Charlotte Petersen (1830-1918) og Axel Christian Kielland (1827-1894). Faren levde som rentenist og proprietær, som eier av eiendommen «"Holmegenes"» i Stavanger. Valentin vokste opp som nest-yngst i en søskenflokk på sju. Maleren Kitty Kielland og forfatteren Alexander Kielland var begge søskenbarn. Etter examen artium begynte Valentin på universitetet i Christiania, men oppholdet ved universitetet ble kort. I 1888 var Valentin elev host Mathias Skeibrok, for å utdanne seg til billedhugger. Deretter var han i 1889-90 på studieopphold i Paris, der han var elev hos billedhuggeren Henry Chapu og maleren Léon Bonnat ved Académie Julian. I Paris delte han en tid leilighet sammen med Edvard Munch og Kalle Løchen. Liv. Etter Parisoppholdet vendte Kielland tilbake til Stavanger, der han i perioden 1891-99 var lærer ved Stavanger Tekniske Aftenskole. Kielland arbeidet med treskjæring og møbelskulptur i art noveau-stil. Som et resultat av dette stilte han i 1896 ut et bokskap med flerfarget innfatning på Kunstindustrimuseet i Christiania. I 1900 fikk Kielland stipend til å foreta en studiereise til Danmark, Tyskland, Italia, Frankrike og England. I 1902 flyttet Kielland til Christiania, der han drev en maler- og treskjærerskole. Kielland var ugift, men hadde minst to barn utenfor ekteskap. I 1932 adopterte han den ene, Dagny Margrethe Kielland. På sine eldre dager ga Kielland ut bøker med religiøst innhold. Han ga ut bøkene «"Kristus og mysteriene"» i 1931, «"Kristendommens mysterium"» i 1935 og «"Evolutionen, aandens nettlegeme, mysterier og gudsmennesket"» i 1940. Arbeid. Skulpturene til Kielland viser ofte en sosial tendens, med framstilling av de svake i samfunnet. Dette gjelder for eksempel i skulpturen «"Arbeidskone"» fra 1889. Gipsskulpturen «"Slitets mann"» er en symbolsk framstilling av kampen for tilværelsen. Statuen er i eie hos Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Museet har også skulpturene «"Mor og sønn"» fra 1903 og «"Eldre kone"» fra 1904. I en konkurranse om minnesmerke over Niels Henrik Abel kom Kielland i 1902 på tredjeplass. Konkurransen ble vunnet av Gustav Vigeland. Til Frogner kirke i Oslo har Kielland laget flere bidrag. Klebersteinsrelieffet «Jeg vil gi eder hvile» var ferdig sammen med kirken i 1907, sammen med trefigurer av Olav den hellige, Martin Luther og Hans Nielsen Hauge. Bronseskulturen av Kristus, plassert på utsiden i nisjen over frontvinduene, kom på plass i 1911. I Sankt Johannes kirke i Stavanger har Kielland laget altertavlen i polykromert tre, med tittel «"Kommer hit til mig alle som arbeider og har det tungt"». Tavlen er fra 1909. Bronseskulpturen av Asbjørn Kloster, grunnleggeren av Det Norske Totalavholdsselskap, i Stavanger er laget av Kielland og ble avduket i 1912, med titusen tilskuere tilstede. Statuen ble betalt av Avholdsbevegelsen. I statuen er påvirkningen fra art noveau-stilen merkbar: frakkeskjøtene ligger rundt sokkelkanten som om Kloster satt på sokkelen. Inntil 1962 stod skulpturen ved Jernbanestasjonen i Stavanger, men den er nå plassert i kysset mellom Madlaveien og Kannikgata. Ebbebreen. Ebbebreen er en isbre i Victoria Land i Antarktis. Den er om lag 110 kilometer lang og strømmer i nordvestlig retning fra Homerun Range og Robinson Heights og videre vest-nordvest mellom Everett Range og Anare Mountains før den møter Lilliebreen. Breen ble kartlagt av United States Geological Survey basert på undersøkelser og flyfotografering foretatt av US Navy Squadron VX-6 i perioden 1960–62. Den ble navngitt av US Advisory Committee on Antarctic Names etter Gordon K. Ebbe, kommanderende offiser for Squadron VX-6 fra juni 1955 til juni 1956. Ikiru. "Ikiru" (engelsk: "To Live") er en japansk film fra 1952. "Ikiru" er regissert av Akira Kurosawa. I Ikuru, som anses av enkelte kritikere for å være Akira Kurosawa største og mest medfølende prestasjon, får vi se Takashi Shimura, kjent fra bl.a Seven Samurai, skildre Kenji Watanabe, en aldrende byråkrat med magekreft tvunget til å søke i seg selv og finne mening i sine siste dager. Handling. Hovedpersonen, Kanji Watanabe, er en middelaldrende mann som har jobbet i den samme monotone byråkratiske stillingen i tretti år. Hans kone er død, og hans sønn og svigerdatter bor sammen med han. Vi får se at hans sønn og svigerdatter hovedsaklig er interessert i Kanjis pensjon og deres fremtidige arv, og at de skyver ham unna når han prøver å få kontakt. Når Kanji mottar beskjeden om at han har magekreft og mindre enn et år igjen å leve, forsøker han å avfinne seg med sin forestående død. Han forteller ikke sønnen om kreften, siden sønnen ikke lenger tar hensyn til ham. Han gjør derfor et forsøk på å leve til det fulle ved å oppsøke Tokyos natteliv, men han oppdager fort at dette ikke er løsningen. Dagen etter, fører et tilfeldig møte med en av sine tidligere underordnede ham til å forfølge en annen tanke. Kanji blir fascinert av hennes kjærlighet til livet og boblende entusiasme. Han forteller henne at han skulle ønske han kunne leve en dag i en slik sorgløs, ungdommelig tilstand. Hun forteller ham at hennes lykke kommer fra sin nye jobb på en leketøyfabrikk, som får henne til å føle at hun leker med alle barna i Japan. Inspirert av dette, dedikerer Kanji hans gjenværende tid til å nå en verdig prestasjon før hans liv ender. Gjennom iherdig innsats er han i stand til å overvinne byråkratiets treghet, og får bygd en lekeplass på noe som tidligere var en skraphaug. Den siste delen av filmen foregår i Kanjis begravelse, hvor hans tidligere medarbeidere forsøker å finne ut hva som forårsaket en slik dramatisk endring i hans oppførsel. Hans forvandling fra lat byråkrat til lidenskapelig advokat forundrer dem, men de blir til slutt enige om at Kanji må ha visst om at han var døende. Etter mye selvransakelse bestemmer de seg for å leve sine liv med samme dedikasjon og lidenskap som han gjorde. En ikonisk scene fra filmen er fra de siste øyeblikkene i Kanjis liv, hvor han sitter på en huske i parken han bygde. Han stirrer kjærlig utover lekeplassen, i fred med seg selv og verden. Sarangesa. "Sarangesa" er en slekt av tropiske sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 25-40 millimeter), bredvingede, brune smygere, ofte med noen små, hvite flekker på forvingene men uten større, hvite felter. Levevis. Artene lever i skog, gjerne forholdsvis sterkt påvirket av menneskelig aktivitet. Man regner med at larvene stort sett lever på planter i familien Acanthaceae. Utbredelse. De fleste av artene lever i Afrika, men det er også noen få arter i India og nabolandene. Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2007). Eretis. "Eretis" er en slekt av tropiske sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 25-40 millimeter), bredvingede, brune smygere, ofte med noen små, hvite flekker på forvingene men uten større, hvite felter. Vingenes ytterkant er noe hakkete. Levevis. Larvene lever på planter i akantusfamilien. Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2007). Hide Your Heart (sang). Hide Your Heart er en sang av den walisiske sangeren Bonnie Tyler, inkludert på hennes album "Hide Your Heart" fra 1988. Sangen er skrevet av KISS' rytme gitarist og vokalist Paul Stanley, Desmond Child og Holly Knight. Til tross for at sangen gjorde det dårlig på salgslistene, har den vært inkludert på mange album. Bakgrunn. «Hide Your Heart» var opprinnelig ment å være med på KISS sitt album Crazy Nights fra 1987, men sangen ble avvist. Dermed tilbød Paul Stanley sangen til andre artister, og det ble Bonnie Tyler som spilte den inn først til hennes album "Hide Your Heart". Under sin solo-tur i 1989, fremførte Paul Stanley sangen og mottok positiv respons fra fansen, og dermed ble sangen inkludert på det neste KISS albumet. The song later appeared on Hot in the Shade, the same month Ace Frehley's Trouble Walkin' album was released which also features a cover of «Hide Your Heart». KISS versjon. KISS sin versjon av «Hide Your Heart» er den tredje av fire versjoner utgitt i 1989. Den første versjon var på Molly Hatchet sitt album "Lightning Strikes Twice", utgitt 6. september 1989. Den andre versjonen ble gjort av tidligere KISS gitarist Ace Frehley, på hans fjerde studio album "Trouble Walkin'" som ble utgitt kun fire dager før KISS "Hot in the Shade". Den siste versjonen av sangen var av Robin Beck, utgitt 9. november 1989 på hennes album "Trouble Or Nothin. En musikkvideo ble filmet på toppen av Hotel Royale i Los Angeles. Sangen var ingen stor suksess, nådde kun 59. plass på salgslistene i Storbritannia. Paul Stanley fremførte sangen under sin 2006 solo-turne i etterkant av albumutgivelsen "Live to Win" og den er også inkludert på live albumet/DVD'en "One Live Kiss". Pahlaviordenen. Båndstripe for 1. klasse av Pahlaviordenen og ordensstjerne Pahlaviordenen (persisk: "Nishan-i-Pahlavi") er en iransk orden innstiftet i 1926 som den fremste av pahlavidynastiets utmerkelser. Insignier. Ordenstegnet for Pahlaviordenen består av en emaljert skive med motiv av en sol som stiger opp bak Demavend, et av Elburzfjellene og det høyeste fjellet i Iran. En hvit bord med laurbærgrener omgir det sentrale motivet. Skiven er omgitt av fire iranske sjahkroner med bånd sammenflettet med blå rundinger i mellomrommene. Ordensstjernen er som ordenstegnet men har fem stråler, den midterste blå, mellom kronene. For 1. klasse er ordenstegnet i platina, for 2. klasse i gull. Ordenskjedet har et ordenstegn av utforming lik ordensstjernen opphengt i et kjede bestående av ledd i gull og blå emalje. Ordensbåndet for 1. klasse er blått med med gule kantstriper, for 2. klasse mørk blått med kantstriper i gull. Tildeling. Ordenens 1. klasse ble tildelt sjahens nærmeste mannlig slektninger, samt utenlandske statsoverhoder, mens 2. klasse ble tildelt andre kongelige, persiske som utenlandske. Norske innehavere. Kong Olav var innehaver av Pahlaviordenen. Pseudocoladenia. "Pseudocoladenia" er en slekt av tropiske sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore, brune smygere. Forvingen har hvite eller gulaktige flekker. Artene ligner sterkt på slekten "Coladenia" (Tagiadini), og ble før regnet til denne, men er neppe nært beslektet med den. Levevis. Larvene lever på planter i amarantfamilien. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, fra India i vest til Sulawesi i øst. Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2007). William Martin Conway. William Martin Conway, 1st Baron Conway of Allington (født 12. april 1856 i Rochester, England, død 19. april 1937 i London), kjent som Sir Martin Conway mellom 1895 og 1931, var en engelsk kunstkritiker, politiker, kartograf og fjellklatrer. Bakgrunn og utdannelse. Conway var sønn av pastor William Conway, senere kannik ved Westminster Abbey. Han ble utdannet ved Universitetet i Cambridge, hvor han studerte matematikk og ble en nær venn av Karl Pearson. Han ble interessert i tresnitt, kobberstikk og tidlige trykte bøker, en interesse som ble oppmuntret av Cambridge Universitets bibliotekar, Henry Bradshaw. Fra 1880 finansierte Bradshaw Conways reiser til de viktigste bibliotekene i Europa, hvor Conway samlet materiale til "History of the Woodcutters of the Netherlands in the Fifteenth Century" (1884), den mest akademiske av hans tretti bøker. Fjellklatring. Som student foretok Conway omfattende klatreturer til Alpene, og ble i 1877 valgt inn i the Alpine Club. I 1881 utga han "Zermatt Pocketbook", som ble modellen for en bokserie kalt "Conway and Coolidge's Climbers' Guides", som han redigerte sammen med W. A. B. Coolidge. Conway ga også navn til mange fjell, så som Wellenkuppe, Windjoch og Dent du Requin. I 1892 deltok han på en utforsknings- og fjellklatringsekspedisjon i regi av Royal Society, Royal Geographical Society og British Association. Han foretok i den anledning en bestigning av en sidetopp på Baltoro Kangri, og la krav på høyderekorden for fjellklatring med meter. Senere målinger har imidlertid revidert denne høyden til meter. I 1896–97 utforsket han Spitsbergens indre. Året etter foretok han utforskning og oppmåling i Andesfjellene i Bolivia, og besteg Sorata () og Illimani (). Han gjorde også et forsøk på Aconcagua (), men måtte stoppe bare 20 meter under toppen. Han utforsket også Tierra del Fuego og gjorde et forsøk på å bestige Sarmiento. Ved Paris-utstillingen i 1900 ble han tildelt gullmedalje for fjelloppmålinger, og i 1905 grunnleggermedaljen fra Royal Geographical Society. Han var leder for Alpine Club fra 1902–04 og ble den første lederen i Alpine Ski Club da den ble grunnlagt i 1908. Akademisk karriere. Fra 1882 til 1885 var Conway foreleser ved Cambridge University. Fra 1884 til 1887 var han professor i kunst ved University of Liverpool, og fra 1901 til 1904 professor i kunst ved University of Cambridge. Han ble slått til ridder i 1895 for hans innsats i kartleggingen av av fjellkjeden Karakoram tre år tidligere. Politisk karriere. Conway hadde vært involvert i politikk over lengre tid, og vanket i begge de to store partiene, angivelig på jakt etter et ridderskap og et baroni, og han fikk etterhvert begge. Han ble valgt inn som konservativt parlamentsmedlem for Combined English Universities i 1918. Han ble sittende til 1931, da han ble adlet som Baron Conway of Allington, av Allington i Kent. Conway var først generaldirektør for Imperial War Museum og en bestyrer for National Portrait Gallery. Hans samling av fotografier dannet grunnlaget for Conway-biblioteket ved Courtauld Institute of Art i London. Han var også ansvarlig for restaureringen av Allington Castle. Familie. Men han reiste rundt og besøkte kunstgallerier i Italia i 1883 møtte Conway Katrina, det eneste barnet til Charles Lambard fra Augusta i Maine, USA, som bygde Chesapeake and Ohio Railway, og stedatter av Manton Marble, en investor og tidligere redaktør og eier av New York World. Conway var allerede forlovet med Rose Shakespear, men han brøt denne forlovelsen, tilsynelatende av religiøse årsaker, og giftet seg med Katrina i Marbles hjem, 532 Fifth Avenue i New York, den 10. juni 1884. Understøttet av Katrinas familie flyttet paret til Park Street i London, hvor deres eneste barn, Agnes Conway, ble født 2. mai 1885. I 1924 innledet Conway et forhold til Monica Hadow, en skilt kvinne han arbeidet sammen med og som var førtifire år yngre enn han, men forholdet tok slutt da hun giftet seg på nytt i 1930. Da hans kone Katrina døde 22. november 1933, testamenterte hun sin eiendom, inkludert Allington Castle, til deres datter, men Conway fortsatte å bo der og i Westminster. Den 17. november 1934 giftet han seg med Iva, datter av Daniel Christian og enke etter Reginald Lawson, av Saltwood Castle. Han døde 19. april 1937, 81 år gammel, på Empire Nursing Home, Vincent Square, London, og en minnegudstjeneste ble holdt 23. april i kirken St. Margaret's i Westminster. Hans tittel opphørte ved hans død. Hans autobiografi fra 1932 hadde tittelen "Episodes in a Varied Life", mens "The Sport of Collecting" fra 1914 forklarte hans lidenskap for samling av kunstverker, fotografier og lignende. For en biografi se "The Conways" av Joan Evans. Ortholexis. "Ortholexis" er en slekt av tropiske sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2007). Abduction. "Abduction" er en amerikansk actionthriller fra 2011. Filmen er regissert av John Singleton, skrevet av Shawn Christensen, og har Taylor Lautner, Lily Collins og Alfred Molina i hovedrollene. Handling. Nathan (Taylor Lautner) er en tenåringsgutt med et godt hjerte og et heftig temperament, og som aldri har følt seg helt til rette i verden. Én dag skjønner han hvorfor: han finner ut at paret han har bodd hos hele livet ikke er hans virkelige foreldre. Før de får tid til å forklare, blir de drept av mystiske menn rett for øynene på Nathan. Når huset hans i tillegg sprenger i lufta kort tid etter, bortforklares det med gasseksplosjon - og ingen personer blir funnet døde. Tynget av sorg må Nathan sammen med sin venn Karen (Lily Collins), som tilfeldigvis var til stede når adoptivforeldrene ble drept, flykte og prøve å finne ut sannheten om alle de merkelige opptrinnene. De oppdager kvikt at de ikke kan stole på noen - ikke engang CIA. Alenia. "Alenia" er en slekt av tropiske sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Små (vingespenn ca. 20-25 millimeter), brunspraglete smygere. Undersiden av forvingen er brun med hvite flekker, bakvingen gråaktig med to litt uregelmessige, hvite tverrbånd. Levevis. Artene leve på tørr buskmark (karroo) der larvene utvikler seg på planter i akantusfamilien. Utbredelse. Slekten er utbredt i det sørlige Afrika. Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2007). Knut Heier. Knut Sigurdsøn Heier (født 20. april 1929, død 14. september 2008) var en norsk geolog. Etter cand.real. fra Universitetet i Oslo 1954 på et arbeide om wolfram fra Ørsdalen, mottok han dr.philos. samme sted i 1960 etter feltstudier på Langøya (Vesterålen) og laboratoriearbeid ved Oxford University. Han var så to år ved Rice University i Houston før han fikk (men avviste) et stipend til Australian National University i Canberra. I Oslo ble han i 1968 professor ved mineralogisk-geologisk museum (senere Naturhistorisk museum (UiO)). Heier ledet i 1969–73 et samarbeide med NASA om månesteiner, en del av Apollo-programmet, de første kom i 1970 og var samlet inn av Apollo 12. Studiene ble gjort sammen med Institutt for atomenergi på Kjeller nordom Oslo, de var seks forskere, blant andre Bjørn Sundvoll og den siste astronaut som gikk på månen, Harrison Schmitt. De bestemte førti ulike element med teknikken "nøytronaktiviserings-analyse". Heier steg ned fra professoratet i 1974, det ble i 1980 overtatt av William L. Griffin som satt til 1988. Han fikk stillingen i 1974 og den 1. februar 1974 ble Heier i statsråd igjen beskikket som administrerende direktør ved Norges geologiske undersøkelse. Dette markerte også at stillingen ble omgjort fra åremålsstilling til fast stilling. Han ble etterfulgt av Arne Bjørlykke som satt fra 1994 til 2006. Heier var samtidig professor II ved NTH 1979–88. Fra 1975 til 1983 var han ved kontoret for kontinentalsokkelen hos Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd, etterfulgt at et verv for VISTA fra 1985 til 1999. Intenasjonalt var han aktiv for FN, International Geological Correlation Programme og European Geophysical Union, der han en tid var president. Han mottok "Brøggerprisen" fra Norsk geologisk forening i 2007. Heier var innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og Norges Tekniske Vitenskapsakademi. Katreus. "Katreus" er en slekt av tropiske sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. "Katreus johnstoni" er en ganske stor (vingespenn 45 millimeter), mørkbrun smyger med et oransje tverrbånd på forvingen. Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2007). Jason Isaacs. Jason Isaacs (født 6. juni 1963 i Liverpool) er en engelsk skuespiller. Karriere. Isaacs er best kjent for å ha spilt Lucifus Malfang i fem av "Harry Potter"-filmene. I tillegg har han spilt i flere andre kjente filmer, som "Armageddon" (1998), "Patrioten" (2000), "Black Hawk Down" (2001), "Peter Pan" (2003), "Green Zone" (2010) og "Abduction" (2011). I tillegg spiller han for tiden hovedrollen som Michael Britten i TV-serien "Awake". Han ble i 2008 nominert til Golden Globe for sin innsats i miniserien "The State Within". Annet. Isaacs møtte sin kone Emma Hewitt på dramaskolen. De har vært gift siden 1988. Han snakker spansk flytende. Secret Dreams and Forbidden Fire. "Secret Dreams and Forbidden Fire" er det sjette studioalbumet til Bonnie Tyler utgitt i 1986. Albumet nådde 24. plass på salgslistene i Storbritannia og bare 106. plass i USA, men til tross for dette gjorde albumet stor suksess i Europa og da særlig på kontinentet. I likhet med sin forgjenger ble albumet produsert av Jim Steinman og inneholder fire av hans sanger. Blant dem er «Ravishing,» duetten «Loving You's a Dirty Job but Somebody's Gotta Do It» (med Todd Rundgren) og hitlåten «Holding Out for a Hero», som ble skrevet av Dean Pitchford og Jim Steinman for kinosuksessen "Footloose" fra 1984. Sporliste. Sangen «Under Suspicion» (skrevet av Tyler, Paul Hopkins og Peter Oxendale) var inkludert på kassett versjonen av albumet og som B-side på «Loving You's a Dirty Job...» samt «If You Were a Woman» singlene. «Before This Night Is Through» var ikke inkludert på LP versjonen av albumet. Til tross for at dette albumet ble utgitt etter The Wrestling Album, var en instrumental versjon av «Ravishing» brukt som temasang i CBS sin animasjonserie, "Hulk Hogan's Rock 'n' Wrestling" fra 1985 til 1987. Folkerepublikken Kinas utenriksministerium. Folkerepublikken Kinas utenriksministerium () er det regjeringsorgan i Folkerepublikken Kina som har utøvende myndighet for anliggender vedrørende landets forbindelser til andre land i verden. Det er underordnet Folkerepublikken Kinas statsråd. Ministeriets hovedkontorer er i bydistriktet Chaoyang i Beijing. Det forestår kontakten til andre lands ambassader og sender ut diplomater til andre land, det forestår forhandlinger og undertegner multilaterale og bilaterale avtaler. Det representerer landets interesser i FN og i andre internasjonale organisasjoner. Yuan Guiren. Yuan Guiren (, født 1950 i fylket Guzhen i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han ble i 2007 Folkerepublikken Kinas undervisningsminister. Han har tidligere vært president for Beijings pedagogiske universitet. Ryan Whiting. Ryan Whiting (født 24. november 1986 i Harrisburg i Pennsylvania) er en amerikansk kulestøter. Han ble verdensmester innendørs i 2012, der han satte ny personlig rekord på 22 meter. Karriere som junior. I 2005 fikk han gull i både diskos (1,75 kg) og kulestøt (6 kg) ved det panamerikanske juniormesterskapet i friidrett i Windsor i Canada. Dette var mens han studerte på Central Dauphin High School, og der ble han kåret til «Gatorade High School Track and Field Athlete of the Year» i 2005. Herfra gikk han videre til Arizona State University. Han ble også junior-USA-mester i kulestøt, med 19,74 meter. I 2006 var han «redshirted», dvs. at han ikke konkurrerte for noe lag eller universitet, men han deltok i en del stevner uten noe tilknytning til lag, og vant bl.a. "Lumberjack Invitational" i Flagstaff og "Boilermaker Invitational" i West Lafayette innendørs, og "Wildcat Invitational" i Tucson og "Baldy Castillo" og "ASU Invitational" i Tempe utendørs. I USA-mesterskapet innendørs kom han på 8. plass i kule, og i utendørsmesterskapet kom han på 13. plass i diskos og 18. plass i kule. Han deltok i diskos i flere stevner dette året, og vant "Baldy Castillo Invitational" og "Sun Angel Classic". Han satte ny personlig rekord i diskos i juni, med 59,44 meter. Ved NCAA-mesterskapet i 2007 kom han på 4. plass i kulestøt utendørs, og tredjeplass innendørs. I USA-mesterskapet kom han på 15. plass. Han satte ny skolerekord innendørs på Arizona State University, med 19,89 meter, da han vant stevnet "Mountain T' Invitational". Utendørssesongen 2008 ga sølv ved "Pac-10"-mesterskapet, og han vant NCAA-mesterskapet for region vest. Han deltok ved U23-NACAC-mesterskapet (North American, Central American and Caribbean Athletic Association) i Toluca i Mexico i juli, der han fikk gull i kulestøt og sølv i diskos, bak sin landsmann Matt Lamb. Innendørssesongen ga også gode resultater. Han vant sin første nasjonale tittel, da han vant NCAA-mesterskapet innendørs med 21,73 meter, ny collegerekord. Han ble kåret til årets mannlige friidrettsutøver innendørs, av den amerikanske trenerforeningen USTFCCCA (U.S. Track & Field and Cross Country Coaches Association). I 2009 forsvarte han NCAA-mesterskapet i kulestøt innendørs. Han vant også NCAA-mesterskapet utendørs, der han i tillegg til sølv i diskos. Han vant "Pac-10" og NCAA-mesterskapet for region vest i kulestøt, og han slo de 27 år gamle skolerekordene i kule og diskos, med hhv. 20,99 og 62,08 meter. Ved USA-mesterskapet utendørs fikk han 9. plass i kule og 18. plass i diskos. Whiting prøvde seg også på sleggekast, og kastet 55,80 ved stevnet "Sun Angel Track Classic". Innendørs dette året vant han bl.a. collegeligaen MPSF (Mountain Pacific Sports Federation). Dette var første året han prøvde vektkast, og ved MPSF-mesterskapet kom han på 13. plass i denne øvelsen. Også i 2010 forsvarte han NCAA-mesterskapet i kulestøt innendørs. Han vant også sin første NCAA-tittel i diskos dette året, og ble førstemann siden 2002 som vant tittelen i begge disse øvelsene. Han vant også NCAA-tittelen utendørs. I USA-mesterskapet innendørs 2010 fikk han sølv, med 21,03 meter. Karriere som senior. I 2011 vant han sitt første USA-mesterskap innendørs, med 21,35 meter, og kvalifiserte seg til VM i friidrett 2011. I dette VM-et kom han på 7. plass. Ved USA-mesterskapet innendørs 2012 fikk han igjen sølv i kulestøt, men ved VM innendørs i 2012 i Istanbul ble han verdensmester, med 22,00 meter, som var det niende lengste støtet noen sinne. Güstrow. Güstrow er den sjuende største by i den tyske delstaten Mecklenburg-Vorpommern og største by i Landkreis Rostock. Byen heter fra 23. mars 2006 også "Barlachstadt" etter kunstneren Ernst Barlach. Barlach bodde i Güstrow fra 1910 til sin død i 1938. Byen ligger ved elven Nebel som er en sideelv til Warnow som har sitt utløp ved Rostock. Holding Out for a Hero. «Holding Out for a Hero» er en sang skrevet av Jim Steinman og Dean Pitchford, og innspilt med den walisiske sangeren Bonnie Tyler. Den ble opprinnelig skrevet til den store kinosuksessen "Footloose" fra 1984. Senere havnet den på Bonnie Tylers album "Secret Dreams and Forbidden Fire". Den nådde 96. plass første gangen på salgslistene i Storbritannia i 1984, andreplass i 1985, og 69. plass i 1991. Sangens instrumentale mellomspill ble opprinnelig brukt i sangen «Stark Raving Love» fra Steinmans album "Bad for Good" fra 1981. Musikkvideo. Produsert av Jeffrey Abelson, regi ved Doug Dowdle, konsept av Keith Williams. Det var den første musikkvideoen som lyktes i å promotere en film uten å ha med et eneste filmklipp i videoen. Musikkvideoen åpner med at Bonnie Tyler unnslipper fra et brennende hus; handlingen foregår for det meste ved det brennende huset og på kanten av Grand Canyon – krysskuttet med klipp fra engleaktige bakgrunns sangere kledd i hvitt. Tyler blir også truet av onde cowboyer kledd i svart med neonpisker; men så dukker en cowboyhelt opp, kledd i hvitt med pistol og hest og jager de onde cowboyene foran seg. Helten ender tilslutt – mens sangen toner ut – opp foran Bonnie Tyler. Sangen ble brukt som åpningstema i Channel 4 sitt «American Football» show på 1980-tallet. Cover versjoner. Bonnie Tyler spilte inn sangen på nytt til hennes 2004 album Simply Believe. Hun har alltid med denne sangen på sine konsertert, og har fremført den på TV i serien Hollyoaks Later som etterfulgte Hollyoaks. Hun fremførte sangen som en duett. Tantrasamgraha. Tantrasamgraha (også translitterert som Tantrasangraha) er en viktig astronomisk avhandling skrevet av Nilakantha Somayaji, en astronom/matematiker som tilhørte Kerala-skolen for astronomi og matematikk. Avhandlingen ble fullført i 1501 og består av 432 vers på sanskrit fordelt på åtte kapitler. Íslendings þáttr óráðga. Íslendings þáttr óráðga («Tåtten om den ubesluttsomme islendingen») er en tått, en kort islendingesaga fra 1200-tallet. Historien foregår i Norge på Harald Hardrådes regjeringstid (1046-1066) og handler «om en islænding, der forsøger at afpresse en nordmand». Tåtten tilsvarer et avsnitt fra "Harald Hardrådes saga", slik denne er kjent fra Heimskringla. John Gould. John Gould (født 14. september Lyme Regis, Dorset, død 3. februar Bedford Square, London) var en engelsk zoolog. Han er hovedsaklig kjent for sine vakre illustrasjoner, som forekommer i hans arbeider, av vilka de flesta är ornitologiske. Etter en reise til Australia i 1838 offentliggjorde Gould "Birds of Australia" (1840-52) og "Mammals of Australia" (1845-60), som bidro til kjennskapen om Australias fauna. Staphylus. "Staphylus" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Små (vingespenn ca. 25 millimeter), ensfarget mørkbrune smygere. Levevis. Larvene lever på planter i amarantfamilien. Utbredelse. Artene er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika nord til det sørvestlige USA. Nisoniades. "Nisoniades" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 35 millimeter), mer eller mindre ensfarget brune smygere med nokså spisse forvinger. Utbredelse. Artene er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico i nord til Argentina i sør. Systematisk inndeling. Det synes å være noe navneforvirring omkring denne slekten og den neste likt navngitte slekten "Niconiades" i underfamilien Hesperiinae, gruppen Moncini. Begge navnene er hyppig feilstavet i litteraturen, og det forekommer både at "Nisoniades" har blitt stavet "Niconiades", og omvendt. Dean Pitchford. Dean Pitchford (født 29. juli 1951, på Honolulu, Hawaii) er en amerikansk låtskriver, manusforfatter, regissør, skuespiller og forfatter. Pitchford har blitt belønnet med både Oscar og Golden Globe Award for tittelsangen til filmen "Fame". Han har i tillegg vært nominert til ytterligere tre Oscar priser, to Golden Globe priser, sju Grammy Award priser og to Tony Awards. Tidlig liv. Pitchford ble født på Honolulu, hvor han gikk på «Star Of The Sea»-skolen og ble uteksaminert i 1968 fra Saint Louis High School. Pitchford begynte å opptre som skuespiller og sanger på det lokale teateret i Honolulu (Diamond Head Theatre), var med i Honolulu symfoniorkester, samt Honolulu ungdomsteater. Mens Pitchford studerte på Yale University, opptrådte han sammen med en rekke dramagrupper på skolen, men etterhvert så oppdaget han en eksperimentell teatergruppe ved navn «Wooster Square Revival», utenfor skolen, som tilbød skuespillerjobber til blant annet alkoholikere og pillemisbrukere. I 1969 returnerte Pitchford til Honolulu som assistent til forfatterne Faye Hammel og Sylvan Levey, som holdt på å oppdatere deres populære guidebok "Hawai’i on $5 and $10 A Day." Opptreden. I 1971 fikk Pitchford en rolle i musikalen "Godspell" i New York. Han spilte også i "Godspell" oppsetningen i Washington, D.C.s historiske Ford's Theatre. Regissør og koreograf Bob Fosse ga Pitchford rollen som Pippin i Broadway musikalen ved samme navn i 1972. Mens han holdt på med musikalen "Pippin", så fikk han ekstrajobber i reklamebransjen, og både sang og danset i over hundre reklameinnslag for produkter som Dr Pepper, McDonald’s, Lay’s potetchips, samt M&M's. Oscar. Sammen med komponisten Michael Gore, bidro Pitchford med tre sanger til Alan Parkers film "Fame": «Red Light», sunget av Linda Clifford, som ble en disco-hit; finalesangen i beste symfonisk rock-stil: «I Sing the Body Electric»; samt tittelsporet «Fame», sunget av Irene Cara, som ble en internasjonal hit og solgte til flere ganger platina. Den sistnevnte sangen innbragte Gore og Pitchford både Oscar og Golden Globe Award, i tillegg til en Grammy-nominasjon for beste sang i 1981. Filmmusikkalbumet til "Fame" ble også nominert til Grammy for beste filmmusikk-album. Filmmanus. Inspirert av en nyhetsartikkel fra 1979, om byen Elmore City i Oklahoma – en by som endelig hadde fjernet et åtti år gammelt forbud mot dansing – skrev Pitchford filmmanuset til filmsuksessen "Footloose" fra 1984. Pitchford skrev sangtekstene til alle ni sangene i samarbeid med komponistene Eric Carmen, Michael Gore, Sammy Hagar, Kenny Loggins, Tom Snow, Jim Steinmann og Bill Wolfer. Filmen, som ble regissert av Herbert Ross og med skuespillerne Kevin Bacon, John Lithgow og Sarah Jessica Parker i hovedrollene, åpnet med fulle hus på kinoene og ble således (på den tiden) den mest inntektsbringende februar-film i filmhistorien. -- «Almost Paradise» (7. plass - musikk av Eric Carmen); «Dancing in the Sheets» (#17 - musikk av Bill Wolfer); «I’m Free (Heaven Helps the Man)» (22. plass - musikk av Kenny Loggins); samt «Holding Out for a Hero» (34. plass - musikk av Jim Steinman). Tittelsangen «Footloose» ble nominert for Golden Globe som Beste Sang; videre ble «Footloose» og «Let's Hear It for the Boy» (skrevet sammen med Tom Snow) nominert for Oscar i 1985. Pitchford mottok også to Grammy nomineringer: «Beste Filmmusikk-album» og «Beste Rythm & Blues Sang» for sangen «Dancing in the Sheets». Paramount Pictures nyinnspilling av filmen Footloose - basert på Pitchfords originale filmmanus og seks av hans sanger - ble lansert i oktober 2011. Blake Shelton hadde en hitlåt med en nyinnspilling av tittelsangen «Footloose». Pitchford skrev også filmmanuset, og tekstene til samtlige sanger, for filmmusikalen "Sing" fra 1989. Pitchford og Tom Snow skrev også en sang for filmen "Chances Are" fra 1989, «After All», en internasjonal hitlåt for Cher og Peter Cetera som ga Pitchford sin fjerde Oscar nominasjon. To år senere, skrev Pitchford og Michael Gore, sangen «All the Man That I Need» som Whitney Houston spilte inn. Sangen gikk til topps på salgslistene verden over. Pitchford bidro med tekster til Richard Marxs sang «That Was Lulu» for Marx sitt album "Repeat Offender" fra 1989. Pitchford samarbeidet også med Marx om å skrive sangen «Through My Eyes» til Martina McBride for filmen "Bambi II". Pitchford jobbet i mange år med å få til en scene-oppsetning av "Footloose", og premieren fant sted på Broadway den 22. oktober 1998. Originalbesetningen ble nominert til en Grammy i kategorien «Beste Musikal Album». Etter over 700 forstillinger avsluttet showet den 2. juli 2000. Musikalen blir fortsatt fremført i USA og andre land. Pitchford bidro også med sanger til "The Lizzie McGuire Movie" (2003); "Shrek 2" (2004); "Ice Princess" (2005); og "Bambi II" (2006). Bryllupssangeren. "Bryllupssangeren" (orig. "The Wedding Singer") er en amerikansk romantisk komedie fra 1998. Filmen er regissert av Frank Coraci, skrevet av Tim Herlihy, og har Adam Sandler og Drew Barrymore i hovedrollene. Handling. Robbie (Adam Sandler) drømmer om å bli rockestjerne, men tjener i stedet til livets opphold som bryllupssanger. I et av bryllupene han synger i møter han servitrisen Julia (Drew Barrymore), og de finner umiddelbart tonen. Når Robbie selv skal gifte seg, blir han dumpet av forloveden Linda foran alteret, og verden hans blir helt svart. I neste bryllup, der Julia igjen er servitør, er Robbie fortsatt i depressiv tilstand, og han dummer seg ut. Julia, som naturligvis legger merke til det, trøster Robbie. De kommer nærmere hverandre og bestemmer seg for å bli venner. Julia skal også gifte seg, med en mann hun bryr seg dypt om, men som hun vet ikke egentlig er den rette for henne. Hun spør Robbie om hjelp. Han har falt for Julia, og ser nå sitt snitt til å stjele hjertet hennes rett før bryllupet. Daddelfugl. Daddelfugl, "Hypocolius ampelinus", er en liten fugleart og er eneste medlemmet av slekten "Hypocolius". Slekten er plassert i en egen familie, Hypocoliidae. Denne slanke fuglen med lang stjert lever i regioner med tørr halvørken i Nord-Afrika, Arabia, Afghanistan, Pakistan og det vestlige India. De flyr i flokker og beiter hovedsaklig på frukt, migrerer sørover om vinteren. Beskrivelse. Daddelfugl er en slank fugl med lang hale, liten fjørtopp og solid nebb med en aning krok på spissen. Kroppsformene minner om sidensvanser med myk, silkeaktig fjærdrakt. Fuglene er i hovedsak ensartet grå eller brungrå i farge, hanner har en svart trekantformet maske rundt øyene. De har hvite spisser på de svarte primære vingefjærene og et svart bånd på enden av halen. Voksne er ca. 19-21 cm lange. Fjærene på hodet hever seg til en topp når fuglen er spent. De flyr i en ganske ikke-bølgende stil, og når de farer rundt i buskas, kan de minne om en timal. Tarsen, det vil si beinet mellom leddet og tær, er kort og solid med grove skjell. De har små fjærbuster synlig ved nebbroten og neseborene er synlige, små og ovale. Taksonomi. Slektskap til andre arter er uklare. Tidligere ornitologer har antydet at daddelfugl er knyttrt til bylbyler eller varslere. De virker å være knyttet til sidensvanser, og minst en studie basert på molekylære sekvenser antyder at daddelfugl hører til i denne gruppe. Distribusjon og habitat. Daddelfugl har utbredelse gjennom Midtøsten, hekker i området avgrenset av Irak, Iran, Afghanistan, Pakistan, Turkmenistan, og overvintrer stort sett i nærheten av Rødehavet og Persiabukten, kysten av Arabia, inkludert Bahrain. De er trekkfugler i Tyrkia, Israel, Egypt og Oman. Om vinteren er besøker i Kutch-distriktet vest i India og streiffugler har blitt registrert så langt sør som Kihim nær Bombay. Daddelfugl finst i skog og kratt i tørre og halvtørre regioner, særlieg i elvedaler nær ørkener, og dessuten i kunstige vann og dyrkede områder med tre, for eksempel palmelunder og hager. Adferd. Daddelfugl er en sky og diskret art, fuglen vil søke skjul når den blir forstyrret, der han blir liggende urørlig til faren er over. De danner flokker, spesielt om vinteren, og de hviler sammen. Hekkesesongen er juni og i Arabia juli. Reiret er koppformet og dypt foret med hår og lo. Reiret er ofte plassert på blada av ein palme på ei høgd av ca. 3 til 5 meter. begge kjønna tar del i reirbygginga. Kullet er på fire egg. Egga er blyfarga med kvite flekker. Rugetida er ca 14-15 dagar. Daddelfugl beiter rolig og metodisk i løvverk, gjennom klynger av tre, palmelunder og frukthager, sjelden ned på bakken. Selv om de kan ete noen insekter, består den viktigste dietten deres av frukt og bær, inkludert morbær, fiken og dadler. De spiser gjerne brød i fangenskap. De vanligste lydene er en serie av skrikende lyder i avtakende styrke eller plystring. Annen vokalisering inkluderer skjennende kvitring. Vern. Ettersom arten har et vidt leveområde, og fordi han ikke oppfyller kriteriene for nedgang i populasjon hos IUCN rødliste, er vernestatus vurdert til livskraftig. På grunn av den monotypiske familiestatusen er den et ettertraktet objekt for fuglekikkerer. Ljósvetninga saga. Soga om Ljosvetningane (norrønt "Ljósvetninga saga") er en islendingesaga fra ca 1250/1260. Historien foregår på Nordøst-Island fra ca 990-1066 og handler om uvennskapet mellom høvdingen Torgeir Ljosvetningagode fra gården Ljósavatn og hans slekt, mot høvdingen og hans slekt. Historien strekker seg over fire generasjoner, og føres fram til Slaget ved Stamford Bridge. Sagaen har blitt beskrevet som «sammensatt av en rekke forholdsvis selvstendige enheter», muligens tre større enheter eller «kanskje har det oprindelig været "to" sagaverker». I den første delen skildres ufred og krangler forårsaket av Sölmundr; i midtdelen står Þórir Helgason og Þorkell Þorgeirrsson bak ondsinnede rykter og fornærmelser som krenker Guðmundrs ære. Guðmundr reagerer først med å få Þorkell dømt fredløs, og deretter med å drepe ham, i et innbruddsangrep. I den siste delen skildrer flere ulike konflikter mellom etterkommerne etter Þorgeirr and Guðmundr. Den tredje delen er lengst, og kompleks, men mange personer involvert. Guðmundr som er hovedperson i midtdelen «is not a saga 'hero' in the mould of Egill, Kjartan, or Hörðr. In fact, he is not painted in a positive light at all – the saga narrates his social / political / legal wheeling and dealing with other local or northern chieftains, farmers, and slaves and while he often achieves the ends he wants from conflicts, he does not necessarily come out of these episodes with his honour and local standing enhanced.» Ann Park Lanpher peker i sin doktoravhandling på at selv om Guðmundr lykkes med å få Þorkell dømt fredløs, så har ikke dommen noen ødeleggende virkning på Þorkells livsutfoldelse; og «Consequently, Guðmundr’s revenge is ‘robbed of its full impact.’». Sagaen er kjent fra to pergamentshandskrift fra 1400-tallet; AM 461 qu og AM 162 C fol. «C-versjonen» er lengre, og har fått tilført tre eller fire tætter med supplerende tradisjonsstoff fra bygdens historie. De tre tættene som er redigert inn i C-versjonen av sagaen er "Ófeigs þáttr", "Sörla þáttr" og "Vöðu-Brands þáttr"; mens "Þórarins þáttr ofsa" er føyet til manuskriptet etter sagaen, tilsynelatende uten å være en del av den. I håndskriftene er sagaen også kalt "Þorgeirs saga goða" og "Guðmundar ríka ok Þorkels háks". Sagaen ble oversatt til nynorsk av Hallvard Magerøy i 1950, med tittelen "Soga om Ljosvetningane". Bente Roestad. Bente Roestad (født 4. mai 1960) er en norsk barnebokforfatter og opphavskvinnen til miljødetektiven Blekkulf. Roestad har skrevet 19 bøker med tilhørende aktivitetshefter om Blekkulf og vennene hans. Den første boken "Blekkulf og vennene hans" kom ut på Grøndahl Forlag i 1989. Det er blitt laget et rekke programmer om Blekkulf i Barne-TV og Barneradioen på NRK. Dukketeaterforestillingen «Blekkulf og den mystiske flaskeposten» er blitt spilt for mer enn 300 skoler og barnehager. Den første Blekkulf CD-en «Blekkulf Vann-vittig miljødetektiv» solgte til gullplate i 1994. I 1990 mottok Roestad Karl Evangs pris for helseopplysning i forbindelse med sitt arbeid med Blekkulf. Blekkulf har vunnet Pressens Informasjonspris. På FNs Verdens Miljødag mottok Roestad Svaneprisen 2012 Hedersprisen og ble utnevnt til Årets Ildsjel 2012 av Miljøstiftelsen Pangea i samarbeid med Bellona. Roestad har også skrevet bøker om blant annet Thor Heyerdahl, Kon-Tiki ferden, Ørnerovet på Leka og Bronto. Stripet pelamide. Stripet pelamide er en fisk i makrellfamilien. Den er en sjelden gjest i norske farvann. Den kjennetegnes på den lange, trekantede fremre ryggfinnen, som er nesten sammenvokst med den bakre ryggfinnen. På ryggen har den 5–10 diffuse skrå striper. Buk- og brystfinnene er korte. Hodet og forkroppen har hudplater, mens resten av kroppen er dekket av svært små skjell. Maksimal lengde er 90 cm og maksimal vekt 5,4 kg, men vanlig størrelse er 50 cm lang og en vekt på omtrent 2 kg. Arten er en stimfisk som lever pelagisk i de øvre vannlagene i kystfarvann. Den jakter på mange fiskeslag og tar også blekksprut og reker. Stripet pelamide er utbredt på begge sider av Atlanterhavet. I vest finnes den fra Nova Scotia i Canada sørover til nordlige Argentina. Den finnes i nordlige deler av Mexicogolfen, men mangler i det meste av Det karibiske hav. I øst er den utbredt fra Norge og Sverige sørover til Sør-Afrika. Den finnes også i Middelhavet og Svartehavet. En sjelden gang går den inn i Østersjøen, og arten har vist seg i finske farvann. Høsten 2010 var stripet pelamide vanlig ved varmtvannsutslippet fra Ringhals kjernekraftverk sør for Göteborg. Arten blir fisket i det meste av utbredelsesområdet, og dette fisket har størst betydning i Middelhavet og Svartehavet. Årsfangsten svinger mellom 21 000 og, og viser ingen økende eller minkende trend. Pavel Jablotsjkov. Pavel Nikolajevitsj Jablotsjkov (kyrillisk:; født i Serdobsk ved Saratov, død i Saratov) var en russisk ingeniør og oppfinner kjent for å ha utviklet «Jablotsjkovlampen» – en elektrisk buelampe. Tidlig liv. Pavel Jablotsjkov ble født i Serdobsk i 1847. I 1866 fullførte han en utdannelse i ingeniørvitenskap og fysikk ved St. Petersburgs militære ingeniørtekniske universitet (), og i 1869 gikk han ut fra Den galvanisktekniske høgskolen i samme by. Etter et par år som offiser slo han seg i 1873 ned i Moskva da han ble utnevnt til sjef for telegrafkontoret for Moskva-Kursk-jernbanen. Oppfinnelsen av Jablotsjkovlampen. I 1875 brøt han opp fra Moskva. Opprinnelig ønsket han å reise for å se verdensutstillingen i Philadelphia (1876), men han kom bare til Paris. Der møtte han Louis Bréguet, som ga Jablotsjkov lov til å bruke sitt laboratorium. Jablotsjkov fordypet seg i problemene med datidens buelamper. Gjennom de to kullelektrodenes forbrenning økte avstanden mellom dem, og når avstanden ble for stor slukket lysbuen. Datidens løsning lå i kompliserte mekaniske innretninger, såkalte regulatorer, som justerte elektrodene, men Jablotsjkov kom frem til en langt enklere løsning: han anordnet kullelektrodene parallelt med hverandre, adskilt av et isolasjonsmateriale som gips eller kaolinitt som brant vekk samtidig med elektrodene. 23. mars 1876 sikret han seg et fransk patent på oppfinnelsen (no. 112024, 1876). Dette var to år før Joseph Swan og Thomas Edison for alvor begynte å gjøre fremskritt med sine glødelamper. Jablotsjkovs lamper var overlegne de eldre Lontin-Serrin-lampene som krevde én Gramme-generator per lampe. Paris-Hippodromens 20 Serrin-lamper drevet av 20 generatorer ble i 1880 erstattet av 68 Jablotsjkovlamper drevet av bare 3 generatorer. De første Jablotsjkov-lampene ble drevet på likestrøm, noe som førte til at den ene elektroden forbrant omtrent dobbelt så raskt som den andre. Dette ble løst ved å gjøre omkretsen på den raskestbrennende elektroden dobbelt så stor, men forholdet var ikke eksakt og ble påvirket av materialkvaliteten, noe som gjorde det vanskelig å beregne. Løsningen ble å bruke vekselstrøm istedetfor likestrøm, slik at elektrodene forbrant like fort. Jablotsjkovlampen hadde imidlertid to andre problemer. Det ene var at lampen var mindre effektiv enn vanlige buelamper fordi en betydelig mengde strøm gikk med på å brenne vekk isolasjonsmaterialet. Det andre problemet var at når lampen ble slukket kunne den ikke tennes igjen automatisk. Enten måtte karbonstavene byttes, eller man kunne legge en liten karbonbit mellom stavene for å starte lysbuen igjen. Jablotsjkovlampens utbredelse. I oktober 1877 ble Jablotsjkovlampen tatt i bruk offentlig for første gang ved Halle Marengo i Grands Magasins du Louvre, som ble opplyst med seks lamper. Jablotsjkovs berømmelse kom imidlertid for alvor i 1878, da han fikk anledning til å presentere oppfinnelsen ved verdensutstillingen i Paris. For anledningen fikk han installert 64 lamper langs halve Avenue de l'Opéra, ved Place du Théâtre-Français (dagens Place André-Malraux) og rundt Place de l'Opéra. Lampene ble stående også etter utstillingen, men noen ble tatt ned fordi de var dyre i drift. Interessen for lampene var stor og Jablotsjkovlampen ble den første buelampen som ble installert i større kvanta. London kunne ikke være dårligere enn Paris, og i 1878 ble 20 gasslamper langs Victoria Embankment erstattet av Jablotsjkovlamper drevet av en Gramme-likestrømsgenerator. I juni 1884 ble de imidlertid funnet for dyre i drift, og en gikk tilbake til gasslamper. Også Sverige-Norge fikk sine første Jablotsjkovlamper i 1878 gjennom fire lamper som ble installert i Blanchs café ved Kungsträdgården i Stockholm. Til Russland kom lampene først i 1881, da for å opplyse ekserserplassen foran slottet i Gattsjina. På det tidspunktet var rundt 4000 lamper i bruk, men siden dalte interessen og klassiske buelamper med forbedrede mekaniske regulatorer ble i økende grad tatt i bruk, samtidig som verdens oppmerksomhet ble mer og mer rettet mot glødelampen. Ettermæle. I det tjuende århundre har Jablotsjkov blitt hedret som en nasjonalhelt i Russland. Kirken som huset gravplassen hans ble revet i 1930-årene, men for å hedre 100-årsjubileet siden fødselen hans i 1947 bestemte presidenten for Det russiske vitenskapsakademiet Sergej Ivanovitsj Vavilov at den eksakte gravplassen skulle lokaliseres og at det skulle reises et monument der. Monumentet sto ferdig 26. oktober 1952. Gater i Moskva, St. Petersburg, Saratov, Serdobsk og flere andre byer er oppkalt etter han. Det er også et krater på Månen. Kunio Maekawa. Kunio Maekawa, født i Niigata (Niigata) 14. mai 1905, død 26. juni 1986 i Tokyo, var en japansk arkitekt. Han gikk først Tokyo Middle School i 1918, og deretter Universitetet i Tokyo i 1925. Etter eksamen i 1928, reiste han til Frankrike for å arbeide hos Le Corbusier. I 1930 vendte han tilbake til Japan og jobbet med Antonin Raymond, og i 1935 etablerte sitt eget kontor. Han regnes blant de fremste representanter for den moderne arkitektur i Japan, spesielt i forbindelse med betongkonstruksjoner. Eckhart Tolle. Eckhart Tolle (født 16. februar 1948 i Lünen i Tyskland som Ulrich Tolle) er en tysk forfatter og nyreligiøs læremester. Han har skrevet flere bestselgende bøker om bevissthet, selvutvikling, mental balanse, livsfilosofi og åndelighet. Tolle skal ikke fremme en spesiell religion, men har blitt inspirert av læresetninger fra zenbuddhisme, sufisme, hinduisme og Bibelen. Han har hatt stor innflytelse som «åndelig veileder» gjennom bøkene og foredrag på internett og TV. Footloose (filmmusikk). "Footloose" er et album som inneholder filmmusikken til Paramounts store kinosuksess "Footloose". Samtlige tekster var skrevet av Oscar-vinneren Dean Pitchford, og de ni sangtekstene ble tonesatt av forskjellige komponister som Eric Carmen, Michael Gore, Sammy Hagar, Kenny Loggins, Tom Snow, Jim Steinman og Bill Wolfer. Albumet ble utgitt 31. januar 1984 og tok førsteplassen på salgslisten Billboard 200 den 21. april 1984, hvor det lå i hele ti uker, inntil 30. juni 1984. Tittelsangen «Footloose» (musikk av Kenny Loggins) ble forøvrig nominert til Golden Globe for Beste Sang; videre ble «Footloose» og «Let's Hear It for the Boy» (skrevet sammen med Tom Snow) nominert til Oscar i 1985. Tekstforfatter Pitchford mottok også to Grammy nomineringer: «Beste Filmmusikk-album» og «Beste Rythm & Blues Sang» for sangen «Dancing in the Sheets». Da albumet ble relansert i 1998, ble det lagt til fire bonus spor. Sporliste. Spesialversjon 1998 (15-års jubileum) - Bonus spor Footloose (2011). Footloose (2011) albumet ble utgitt av Atlantic Records og Warner Music Nashville den 27. september 2011. Albumet består av åtte nye sanger og fire ny-innspillinger fra den originale filmen. Dean Pitchford har skrevet teksten til seks av sangene. Blake Shelton spilte inn en country-versjon av Kenny Loggins originale «Footloose» til denne nye filmen, og den var ganske suksessfull. Footloose (sang). «Footloose» er tittelsangen til kinosuksessen Footloose (1984), som ble skrevet av Dean Pitchford og Kenny Loggins. Sistnevnte spilte inn sangen, og den ble utgitt 28. januar 1984. Sangen er den første av to singler med Kenny Loggins, fra filmen ved samme navn. Sangen tilbragte tre uker på førsteplassen på salgslistene U.S. Billboard Hot 100 fra den 31. mars til 14. april 1984, og var den første av to nummer én hits fra filmen "Footloose". Sangen ble godt mottatt og er en av Loggins mest kjente sanger. Da det Amerikanske Filminstituttet laget en liste over de 100 beste filmsanger i forbindelse med hundreårsjubileumet, så lå «Footloose» på 96. plass. Country musikk artisten Blake Shelton spilte inn en cover-versjon i forbindelse med nyinnspillingen av kinosuksessen "Footloose" fra 1984. Innhold. Teksten beskriver en ung mann som ikke klarer å slutte å danse, og han oppfordrer alle andre til å gjøre det samme. «Cut Footloose» (slepp beina laus) som de synger i refrenget. Musikkvideo. Musikkvideoen ble regissert av Brian Grant, og inneholder flere scener fra filmen, da særlig varehuset der hovedpersonen Kevin Bacon utfører en improvisert danserutine (som i filmen ble utført til en helt annen sang). Blake Shelton versjon. Blake Shelton spilte inn en country-versjon for den nye "Footloose" filmen fra 2011. Den klatret til 63. plass på salgslisten US "Billboard" Hot Country Songs i november 2011. En musikkvideo med Shelton ble regissert av Shaun Silva og hadde premiere i oktober 2011. Referanser. Delvis oversatt fra tilsvarende artikkel på det engelske wikipedia Vintergatan. Vintergatan (svensk ord for "Melkeveien" eller "Vintergaten") var TV-serier som ble sendt i Sveriges Television i 2000, 2001 og 2010. Regissør og manusforfatter var Petter Bragée. Vintergatan 5a. Vintergatan 5a sendtes som "Sommarlovsmorgon" ("Sommerferiemorgen") 13. juni–11. august 2000. Handling. Mira's foreldre tvinger Mira at reise til Älguddens sommarkollo ("Älguddens sommerleire"). Hun reiser dit med taxi sammen med Glen og Henrik, to gutter som går i Mira's skole. I skogen blir motoren skadet og ungdomene venter mens Peo, taxiføreren, sint forsøker at reparere motoren. Plutselig ser de et solskinn og senere blir de oppstrålet til et romskip, der de møter en figur ved navn Alien. Alien lær dem at kjøre romskipet og gir dem oppdrag; de skal samle livsformer fra planeter. De arbeidet bra sammen og kunne derfor sluttføre oppdragen og reise hjem til Jorden. Alien, som etter eventyret forsvant fra skipet og ut i rommet, gav dem oppdragen for "att ge vår planet och mänskligheten en ny chans att överleva" ("at gi planeten vår og menneskeheten en ny sjans at overleve"). TV-titterne kunne ringe til programmet og hjelpe dem når de hadde problem. Sommeren 2001 ble "Vintergatan 5a" oppfølgt av "Vintergatan 5b". Vintergatan 5b. Vintergatan 5b sendtes som "Sommarlovsmorgon" ("Sommerferiemorgen") 11. juni–10. august 2001. "5b" oppfølgte "5a" som sendtes sommeren 2000. I "5b" kunne TV-titterne, som i "5a", ringe til programmet og hjelpe dem når de hadde problem. Handling. Peos hustru Ulla har forsvunnet sporløst. Peo ber Mira, Glen og Henrik at følge med ham ut i rommet for at lete etter henne. Når de besøker Lavaplaneten, forsvinner også Mira. I denne TV-serie møter de også nye personer, blant annet Irina Teresjkova (som ble oppstrålet i sin Sputnik fra år 1963 til år 2001), Benke Bengtsson, og Gaia og Garsson (som både to arbeider ved en romstasjon). De får materiale som hjelper dem og til slutt vet de at Mira, og Sjuan (Femmans lillesøster, spillet av Bodil Ekelund), er kidnappet av "figurer med hatter med lamper", kalt "fifuner" ("fifun" i singularis) på deres planet "Karichnivi". Men Ulla er ikke der, istedet har hun sittet nerfryst i et kjølerom i skipets maskinrom hele sommeren, Femman funne henne men sa ikke det før sluttet av eventyret, fordi "ingen spurte". De nye personene er spillet av Jonas Sykfont ("Femman"/"Benke Bengtsson"/"Garsson"), Ingela Schale ("Irina Teresjkova") og Inga Sarri ("Gaia"). "Gaia" er bare navnet på personen som arbeider ved romstasjonen. Når Gaia og Garsson slutter at arbeide ved romstasjonen, starter Peo og Ulla at arbeide der og da blir de kalt "Gaior". Sitat. Henrik sa i program 4 at "Jurij Gagarin døde i en flyulykke for 37 år siden". Dette var feil fordi Jurij Gagarin døde i 1968 og i 2001 var år 1968 ikke 37 år siden; det var 33 år siden. Vid Vintergatans slut. Vid Vintergatans slut sendtes først 30. januar 2010, da på lørdager. Serien ble produsert, av "Anagram Produktion", under våren 2009. Handling. Nesten 20 år har gått siden eventyren "5a" og "5b". Mira er nå mor til den 13-årige jenten Billie og de har et bra liv på Jorden. Peo's og Ulla's tid som "Gaior" er snart over men freden ved Melkeveien er ikke over. Hver romfigur er truet. Ulla forsvinner igjen og Peo sender skippiloten "Pax" til Jorden for at hente Mira som skal hjelpe ham. Men istedet henter Pax ved en feil Billie. Nesten da Pax kommer til romstasjonen har Peo vært nære at bli drept av fifunkapteinen Storm som arbeider i "Triumviratet" sammen med Professorn, Lennartsson og Greven. Storm sprenger romstasjonen men Peo redder seg selv i en nødkapsel. Sarapiquí. Sarapiquí er en kanton nord i provinsen Heredia i Costa Rica. Kantonen hadde 57 147 innbyggere i 2011. Med et areal på 2140,54 km² utgjør Sarapiquí om lag 80 % av hele provinsen. Administrasjonssentrum er Puerto Viejo. Kantonen er oppkalt etter elva Sarapiquí, som utgjør kantonens østlige grense. Sør i kantonen ligger en del av Braulio Carrillo nasjonalpark. Kantonen grenser til Nicaragua i nord, provinsen Limón i øst, provinsen Alajuela i vest og kantonen Heredia i sør. Aguirre (kanton). Aguirre er en kanton i provinsen Puntarenas i Costa Rica. Kantonen hadde 26 861 innbyggere i 2011. Arealet er på 543,77 km². Administrasjonssentrum er byen Quepos. Kantonen ligger langs stillehavskysten, mellom munningene til elvene Damas og Barú. Flere populære turistmål ligger i Aguirre, deriblant Manuel Antonio nasjonalpark, som er landets mest besøkte nasjonalpark. Corredores. Corredores er en kanton i provinsen Puntarenas i Costa Rica. Kantonen hadde 41 831 innbyggere i 2011. Arealet er på 620,60 km². Administrasjonssentrum er Ciudad Neily. Kantonen ligger helt sør i provinsen, og grenser til Panama i øst. Paso Canoas i Corredores er en av to offisielle grenseoverganger mellom Costa Rica og Panama. Mange av innbyggerne i Corredores tilhører urfolket boruca. I Corredores ligger Coto 47 flyplass. Coto Brus. Coto Brus er en kanton sørøst i provinsen Puntarenas i Costa Rica. Kantonen hadde 38 453 innbyggere i 2011. Arealet er på 6933,91 km². Administrasjonssentrum er San Vito. Kantonen grenser til Panama i øst. Navnet Coto Brus kommer av navna på elva Coto og dalen Brus. Kenny Loggins. Kenneth Clark «Kenny» Loggins (født 7. januar 1948) er en amerikansk sanger and låtskriver. Han er kjent for sine soft rock-låter på 1970-tallet og senere på 1980-tallet for å skrive og fremføre populære filmmusikk-hitlåter. Han var opprinnelig en del av duoen Loggins & Messina, men valgte etterhvert å gjøre solo-karriere og har siden skrevet mange sanger for andre artister. Oppvekst. Loggins (født i Everett, Washington) er den yngste av tre brødre. Hans mor Lina var hjemmeværende, og hans far, Robert George Loggins, var selger. De bodde i Detroit og Seattle før de tilslutt slo seg ned i Alhambra, California. Loggins ble uteksaminert i 1966. Han grunnla da en gruppe kalt "Second Helping", som utga tre singler fra 1968 til 1969 på Viva Records. Greg Shaw beskriver deres innsats som utmerket punk rock-folk-pop. Sangene var skrevet av Loggins som var både bandleder og vokalist. Loggins hadde en kort jobb som gitarist for The Electric Prunes i 1969 før han skrev fire sanger for Nitty Gritty Dirt Band, som ble inkludert på deres album, Uncle Charlie & His Dog Teddy fra 1970. I midten av tyveårene var han en del av bandet "Gator Creek" med Mike Deasy. En tidlig versjon av «Danny's Song» (senere innspilt med Loggins og Messina) ble utgitt på et album utgitt av Mercury Records. Loggins & Messina. Jim Messina, med bakgrunn fra Poco og Buffalo Springfield, jobbet som uavhengig plateprodusent for Columbia Records i 1970 da han møtte Kenny Loggins for første gang; Loggins var da en ganske ukjent sanger/låtskriver med platekontrakt hos ABC-Dunhill. De to spilte inn en rekke av Loggins sine komposisjoner i Messinas egen stue. Da Columbia skrev kontrakt med Loggins for seks album (med hjelp fra Messina), begynte de innspillingene for Loggins debutalbum, med Messina som produsent. Messina tenkte opprinnelig å låne bort navnet sitt til Loggins prosjektet for å introdusere den ukjente Loggins for sitt veletablerte Buffalo Springfield og Poco publikum. Men da albumet var ferdig, hadde Messina bidratt så mye til albumet – iform av låtskriving, arrangement, instrumentering og vokal – at de tilfeldigvis ble en duo. Derfor er det første albumets fulle tittel: Kenny Loggins with Jim Messina Sittin' In. Til tross for at albumet ikke ble lagt merke til eller spilt på radioen, så fikk det litt suksess høsten 1972, særlig blant studenter på universitetsområdene, der duoen turnerte jevnlig. Loggins og Messinas harmonier fungerte så bra sammen, at det som begynte som et soloprosjekt for Loggins ble til en ekte duo. Publikum betraktet de to som en ekte duo, fremfor en soloartist med en velkjent produsent. Dermed ble de duoen Loggins & Messina. Samarbeidet fungerte utmerket helt til i 1976 – etter utgivelsen av "Native Sons" – da de to ble enige om å skille lag og forsøke seg på solo-karrierer. Solokarriere. I 1977 ble Loggins første solo album innspilt, "Celebrate Me Home". På albumet var også den suksessfulle sangen «I Believe In Love», opprinnelig sunget av Barbra Streisand i filmen "A Star Is Born". Filmmusikk. I løpet av det neste tiåret, komponerte og spilte Loggins inn så mange vellykkede filmmusikk sanger at han snart ble omtalt som «Kongen av Filmmusikk». Han begynte med «I'm Alright» (7. plass på hitlistene i USA), «Mr. Night», og «Lead the Way» fra filmen "Caddyshack". Sammen med Oscar-vinneren Dean Pitchford, skrev Loggins superhitten «Footloose» og «I'm Free (Heaven Helps the Man)» til kinosuksessen Footloose (med filmmanus av Pitchford), begge selvfølgelig inkludert på "Footloose albumet". Deretter fulgte «Meet Me Halfway» fra filmen "Over the Top" med Sylvester Stallone; og «Danger Zone» og «Playing With the Boys» fra filmen "Top Gun" med Tom Cruise. Loggins fremførte også «"Nobody's Fool» fra filmen "Caddyshack II". I 1984 fikk han selvfølgelig delta i veldedighetsprosjektet USA for Africa på den suksessfulle hitsingelen «We Are the World». På 1990-tallet ga Loggins ut en populær barneplate, "Return to Pooh Corner" (1994), hvor tittelsangen var en forbedret versjon av sangen «House at Pooh Corner», skrevet for hans nyfødte sønn Luke. Senere år. I de senere år har Loggins fortsatt å komponere og spille inn samtids-popmusikk og oppnådde førsteplassen på hitlisten "Billboard" AC chart i 1997, med singelen «For The First Time» fra filmen "One Fine Day", som også ble Oscar-nominert for beste sang. Hans siste filmsang, som ble skrevet til filmen "The Tigger Movie", var «Your Heart Will Lead You Home», som han skrev sammen med Richard and Robert Sherman. I 1999 hadde han en gjesteopptreden i TV-serien "Dharma & Greg" i episoden «Tye-Dying the Knot», hvor han opptrer it Abby og Larrys bryllup. 31. juli 2008, opptrådte Loggins i TV-programmet "Don't Forget the Lyrics!" (Glem ikke teksten!) hvor han fremførte «I'm Alright» og «Footloose». I 2009 produserte Loggins en ny barneplate med tittelen "All Join In" men det ble ikke utgitt grunnet komplikasjoner med hans plateselskap. Ellers i 2009, så turnerte Loggins sammen med sin gamle partner Messina i både USA og Canada, hvor de gjenopplivet sin gamle «Sittin' In Again tour». Personlig. Loggins var gift med Eva Ein fra 1978 til 1990; de hadde tre barn i sammen: Crosby, Cody, og Isabella. Den eldste sønnen, Crosby Loggins, utga sin første CD i 2007 med tittelen "We All Go Home." I løpet av 2008, ble Crosby Loggins stemt frem som vinneren av MTV realityshowet "Rock the Cradle". Cody ble født i 1983 og Isabella i 1988. Datteren Isabella studerte musikk på universitetet i 2009. Da Loggins fikk helseproblemer i 1982, ble han henvist til Julia Cooper, en tarm spesialist. De følte en umiddelbar tiltrekning og begge var ulykkelig med sine ekteskap. Loggins hadde da ett barn og hans kone var gravid med deres andre. Dermed ble deres forhold redusert til nært vennskap i mange år inntil slutten av 1980 tallet, da Loggins skilte seg fra sin kone Eva, og på samme tid forlot Julia sin ektemann, og dermed kunne de endelig være sammen. Loggins' skilsmisse var endelig i 1990, og han og Cooper giftet seg i juli 1992. Paret hadde to barn; Lukas, født i 1994, og Hana, født i 1998. Men i 2004 så var det slutt på lykken, og de skilte seg. Loggins sa i 2009, «Jeg ble fullstendig overrumplet da Julia valgte å forlate meg. Hun er en veldig impulsiv kvinne, og hun var midt oppe i en midtlivskrise. Og hun visste ikke hvordan hun skulle takle det, og det endret hennes liv.» Diskografi. Av de syv albumene utgitt av Loggins & Messina fra 1971–1976, solgte to av dem til Platina og fem solgte til Gull. Loggins har utgitt 13 album, hvorav tre av dem solgte til Gull i USA,(500 000 solgte eksemplarer), og fire album solgte til Platina (1 million solgte eksemplarer). Valget i Tanzania 1975. Valget i Tanzania 1975 blei avholdt 26. oktober 1975. Tanzania var en ettpartistat på dette tidspunktet, med Tanganyika African National Union som eneste lovlige parti i fastlandstanzania og Afro-Shirazi Party som eneste lovlige parti på Zanzibar. Til nasjonalforsamlinga var det to kandidater fra samme parti i hvert valgdistrikt (med unntak av 40 valgdistrikter som kun hadde én kandidat), mens presidentvalget i praksis var en folkeavstemning rundt TANU-leder Julius Nyereres kandidatur. Valgdeltakelsen lå på 81,7 % i begge valgene. Referanser. 1975 Tanzania Kenny Loggins diskografi. Diskografi: Kenny Loggins. Referanser. Se den tilsvarende artikkelen på engelske wikipedia Valget i Tanzania 1970. Valget i Tanzania 1970 blei avholdt 30. oktober 1970. Tanzania var en ettpartistat på denne tida, med Tanganyika African National Union som eneste lovlige parti i fastlandstanzania, og Afro-Shirazi Party som eneste lovlige parti på Zanzibar. I valget til nasjonalforsamlinga var det to kandidater fra samme parti i hvert av de 106 valgdistriktene, mens presidentvalget i praksis var en folkeavstemning om TANU-leder Julius Nyereres kandidatur. Valgdeltakelsen var 70,1 % i presidentvalget og 66,6 % i nasjonalforsamlingsvalget. Referanser. 1970 Tanzania Billboard Hot 200. Billboard Hot 200 er en hitliste som presenterer de 200 mest solgte/populære album (inkludert EPer) i USA for øyeblikket og brukes oftest som en indikasjon på en artist eller gruppes popularitet. Listen er basert på avspillinger på radio og platesalg, der målingen begynner hver mandag og slutter på søndag. Resultatene kontrolleres på torsdager og publiseres på lørdag. Som regel er det de album som havner på førsteplassen, «number ones», som huskes best. Det første albumet på Billboard Hot 200 var "Belafonte" av Harry Belafonte 24. mars 1956. Den nåværende nummer 1-albumet er «» av Adele. (13. juni 2012). Engelbert Humperdinck diskografi. Dette er diskografien til sangeren Engelbert Humperdinck. (For den tyske operakomponisten, se Engelbert Humperdinck) Referanser. Se den tilsvarende artikkelen på engelske wikipedia Liste over førsteplasser på Billboard 200 i 2012. a> var det mestselgende albumet i fjoråret 2011, med over 5 millioner solgte eksemplarer. I 2012 åpnet hun like så godt året med 10 strake uker på førsteplassen. Billboard 200 (tidligere Billboard Hot 200'") er en liste som presenterer de 200 mest solgte/populære musikkalbum og EP-er i USA. Dette er en oversikt over førsteplassene i 2012, ifølge salgslistene "Billboard" 200. Adeles album, "21", åpnet 2012 med ti strake førsteplasser, og fortsatte der det slapp i 2011. Det var også det mest solgte albumet i året som gikk, med over fem millioner solgte eksemplarer. Etter tre måneders pause, er Adele nå tilbake på førsteplassen igjen. (23. juni 2012). a>". Hennes åttende album som tar førsteplassen på Billboard 200 lista. Sven Føyn. Sven Føyn (født 26. november 1908 i Bergen, død 8. januar 1987 i Oslo) var en norsk geolog med Finnmark som spesialitet. Han studerte til cand.real. i mineralogi og petrologi 1935, og mottok Reuschmedaljen i 1941, gitt av Norsk geologisk forening til yngre geologers avhandlinger. Han deltok med blant andre Anatol Heintz i den engelsk-norsk-svenske ekspedisjon 1939 til nordvestlige Spitsbergen Fra 1938 til 1947 var han lektor på Kongsberg videregående skole (rektor 1945–47). Under den andre verdenskrig var han i Hjemmefrontens ledelse på Kongsberg, forestod utgivelsesen av det illegale "Verg ditt land" ("Vi") og ble arrestert, sittende på Grini 1942–45. Han etterfulgte i 1951 Carl Bugge som direktør for Norges geologiske undersøkelse (NGU), og startet blant andre større undersøkelser i Nord-Norge, som del av Nord-Norgesplanen. Ettersom NGU i 1957–58 skulle flyttes til Trondheim, sa han opp jobben og ble etterfulgt av Harald Bjørlykke. Selv tiltrådte Føyn en lærerstilling ved Aars og Voss skole i Oslo. I 1960 ble han første rektor ved den nybygde Eikeli videregående skole i Bærum. Han fortsatte sine sommerlige ekskursjoner til Finnmark, særskilt Tana, og oppnådde en dr.philos. i 1968. Føyn pensjonerte seg i 1975, men fortsatte som emeritus ved NGU sitt Oslo-kontor. Føyn var også styreformann for Norsk Geografisk Selskap fra 1961. Tvungent psykisk helsevern. Tvungent psykisk helsevern er psykiatrisk behandling mot pasientens vilje, og ofte foregår behandlingen i lukket avdeling. Behandlingen reguleres i Norge av psykisk helsevernloven kapittel 5. Johann Andreas Naumann. Johann Andreas Naumann (født 13. april 1744 i Ziebigk ved Köthen, død 15. mai samme sted) var en tysk bonde og amatørnaturforsker. Han var fra til Johann Friedrich Naumann og geologen Georg Amadeus Carl Friedrich Naumann. Johann Andreas Naumann skrev en viktig bok om tyske fugler med tittelen "Naturgeschichte der Vögel Deutschlands" (1804), og hans navn har blitt hedret i de vitenskapelige navnene på fuglene rødfalk, "Falco naumanni," og bruntrost, "Turdus naumanni." Mingsanger. Mingsanger ("Acrocephalus sorghophilus") er en fugl i familien Acrocephalidae innen ordenen spurvefugler. Fugelen hekker nordøst i Kina (Liaoning til Hubei) og tilbringer vintrene på Filippinene. IUCN bedømmer arten som sårbar. Bolla. "Bolla" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 35-40 millimeter), bredvingede, ensfarget mørkbrune smygere. Hodet er gjerne rødlig, og mange arter har noen små, hvite flekker på forvingen, forøvrig er de uten tegninger. Man må i stor grad undersøke kjønnsorganene for å skille disse ytre sett veldig like artene. Utbredelse. Artene er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, fra det sørligste USA (enkelte funn) til Argentina. Pellicia. "Pellicia" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Små til middelsstore, brunlige smygere med litt spisse forvinger. Oversiden er gjerne ensfarget mørkbrun, undersiden lysere, gjerne med lyse bakkanter på vingene. Larvene er nakne, avlange, mørke med hvite eller gulaktige flekker eller tverrbånd. Levevis. Artene holder til i skog, der larvene utvikler seg på planter i slektene "Allophylus", "Serjania" (såpebærfamilien), "Cochlospermum" (Cochlospermaceae), "Convolvulus" og "Ipomoea" (vindelfamilien), inkludert dyrket søtpotet ("Ipomoea batatas"). Utbredelse. Artene er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Pachyneuria. "Pachyneuria" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 35-40 millimeter), brune smygere. Oversiden har mørkere flekker som skaper et inntrykk av et vagt, lyst nettmønster på vingene. Ellers har de ingen fargetegninger. Levevis. I alle fall en av artene har larver som lever på planter i slekten "Byttneria" (kattostfamilien). Utbredelse. Artene er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Johann Friedrich Naumann. Johann Friedrich Naumann (født 14. februar i Ziebigk, død 15. august samme sted) var en tysk forsker, ornitolog og redaktør. Det er vanlig å tilskrive grunnleggelsen av den vitenskaplige ornitologien i Europa til Naumann og han utga mange bøker der den 12 bind store serien "Naturgeschichte der Vögel Deutschlands" anses å være hans største bidrag. Hans far Johann Andreas Naumann (1744-1826) var naturforsker og hans bror Carl Andreas Naumann (1786–1854) var også ornitolog. I 1821 solgte Naumann samlingen sin av fugler til Frederick Ferdinand, hertug av Anhalt-Köthen. Naumann fungerte som intendant for samlingen og fra 1835 har den vært åpen for beskuelse av allmennheten på slottet i Köthen i et tilbygg som fikk navnet "Ferdinandsbau". Rødfalken har fått sitt artepitet, "naumanni", for å hedre Naumann. Li Shan (maler). Li Shan (kinesisk: 李鳝; født ca 1686 i fylket Xinghua i provinsen Jiangsu i Kina, død 1762) varen kinesisk maler. Han begynte i ung alder, og ved 16 års alder var hans talent allerede lant merke til. Hans verk var influert av Shitao. Han regnes som en av de åtte eksentrikere fra Yangzhou. Han tjenestegjorde også som magistrat for et fylke i Shandong. Li Shan er også navn på to andre kjente kinesiske malere, født i henholdsvis 1885 og i 1926. Oberschöneweide. Oberschöneweide er en ortsteil i Berlins bydel Treptow-Köpenick og var i sin tid et av de viktigste industriområder i Tyskland. Ortsteilens historie er nært forbundet med AEG som ble grunnlagt på stedet i 1887 og siden utviklet seg til en verdensomspennende virksomhet. Navn. "Weide" er tysk for "beitemark" eller "gressgang". Navnet "Schöne Weyde" ("schön" er tysk for "vakker") blir nevnt første gang i 1598 i en reisebeskrivelse av kurfyrst Joachim II av Brandenburg. Reisebeskrivelsen gjaldt en utstrakt slette på Sprees venstre side. Betegnelsen Schöneweide ble i årene som fulgte brukt om begge sider av Spree. Oberschöneweide "(Øvre S.)" ligger på høyre side av Spree, mens Niederschöneweide "(Nedre S.)" er navnet på orsteilen på venstre side av elven. Historie. Den første kjente bygning på stedet var "Quappenkrug", en kro oppkalt etter eieren Quappe, som også hadde åker- og fedrift på eiendommen. Kroen lå langs landeveien mellom de to på det tidspunkt selvstendige byene Berlin og Köpenick. Eiendommen ble i 1814 kjøpt av Oberfinanzrat (overfinansråd) Reinbeck og i løpet av hans eiertid ble den utbygget til å bli et mindre slott. Gården fikk navnet "Wilhelminenhof" etter finansrådens hustru og var i mange år et populært utfluktssted for Berlins befolkning. AEG fullførte i 1890 byggingen av sin første fabrikk i Oberschöneweide og utvidet deretter raskt sin virksomhet i årene frem til den første verdenskrigen. I Oberschöneweide fantes blant annet AEGs produksjon av batterier og kabler, samt bilfabrikken NAG som var eid av et av AEGs datterselskaper. Videre ble oppført Tysklands første elektrisitetsverk for vekselstrøm. I 1920 ble området en del av Stor-Berlin. De mange fabrikkene og den sterke arbeiderbevegelsen i området gjorde at SPD fikk et fotfeste under Weimarrepublikken. Motstandsbevegelsen under nasjonalsosialismen og den andre verdenskrigen hadde også sterke røtter i Oberschöneweide. Etter 1945 og Tysklands gjenforening i 1990 lå Oberschöneweide i Øst-Berlin og dermed DDR. AEG og en rekke av de øvrige industriforetakene fortsatte derimot sin produksjon i Vest-Tyskland. Mellom 1956 og 1990 lå det statlige radiohuset til DDR i Nalepastrasse i Oberschöneweide. Etter gjenforeningen i 1990 ble mange av industrilokalene i Oberschöneweide stående tomme, idet de statlige foretakene fra DDR ble nedlagt. AEGs lokaler blir fra 2006 brukt av Hochschule für Technik und Wirtschaft Berlin (HTW), med omkring 10 000 studenter. Bosuilstadion. Bosuilstadion ("Den Bosuil") er et fotballstadion i byen Antwerpen i Belgia. Det ble påbegynt i 1921 og åpnet i 1923, og har hele tiden vært hjemmebanen til Royal Antwerp FC. Det har en tilskuerkapasitet på, herav 800 innendørs VIP-seter, seter utendørs og ståplasser. Det ligger i distriktet Deurne. Bosuilstadion var arena for omkampen av finalen i Cupvinnercupen i 1963/64, hvor Sporting Clube de Portugal vant mot MTK Budapest FC. Det var også vertskap for semifinalen i EM i fotball 1972 mellom Belgia og Vest-Tyskland, som ble vunnet av Vest-Tyskland. Tidligere ble også mange av Belgias privatlandskamper spilt på Bosuilstadion, men det har ikke vært spilt landskamper her siden kampen mot Brasil i 1988. Gråpannedue. Gråpannedue "(Leptotila rufaxilla)" er en fugl i duefamilien i slekta Leptotila. Den finnes i Sør-Amerika. Blyhettedue. Blyhettedue "(Leptotila plumbeiceps)" er en fugl i duefamilien i slekta Leptotila. Den finnes fra Mexico til Panama. Panamadue. Panamadue "(Leptotila battyi)" er en fugl i duefamilien i slekta Leptotila. Den finnes kun på Panama og bor i fuktige skoger og sumper. Grenadadue. Grenadadue "(Leptotila wellsi)" er en fugl i duefamilien i slekta Leptotila. Den finnes kun på Grenada og er kritisk truet. Liste over førsteplasser på Billboard 200 i 2011. a> holdt seg tretten uker på førsteplass (ikke sammenhengende), og ble det mestselgende albumet i 2011 med over 5 millioner solgte eksemplarer. Billboard 200 er en liste som presenterer de 200 mest solgte/populære musikkalbum og EP-er i USA. Dette er en oversikt over førsteplassene i 2011, basert på "Billboard" 200 salgslister i USA. a> nådde endelig førsteplassen, da hun i 2011 solgte over en million plater. a> med hele fire uker sammenhengende på førsteplass. Gråbrystdue. Gråbrystdue "(Leptotila cassini)" er en fugl i duefamilien i slekten Leptotila. Den finnes i Belize, Colombia, Costa Rica, Guatemala, Honduras, Mexico, Nicaragua, og Panama. Abrau. Abrau (russisk Абрау; fra abkhasisk for «sukehull») er en karstsjø i Russland, og den største i Krasnodar kraj. Den ligger 84 meter over havet, ved foten til Nord-Kaukasus, omtrent 14 km fra havnebyen Novorossijsk ved Svartehavet. Innsjøen er omtrent 2,6 km lang og 600 meter bred. Tidlig på 1900-tallet ble innsjøen rapportert å være 35 meter dyp, men i dag er det dypeste punktet bare 10 meter. Abrau har ikke noe utløp via elver. Tilløpsområdet rundt innsjøen er et stort vinområde med mange vingårder ved landsbyen Abrau-Djurso. Bakgrunnsstoff. Abrau Absolution Tour. Absolution Tour er en DVD utgitt av den engelske musikkgruppen Muse. DVD-en inneholder klipp fra de fleste konsertene gruppen holdt under Glastonburyfestivalen i 2004. Bujar Nishani. Bujar Nishani (født 29. september 1966) er en albansk politiker som er Albanias president siden 24. juli 2012. Nishani ble valgt til president 11. juni 2012 for en periode på fem år av det albanske parlamentet med et alminnelig flertall på 73 av 140 stemmer. Personlig liv og utdanning. Bujar Nishani ble født i Durrës, Albania i 1966. I 1988 gikk ut han ut fra krigsskolen Skënderbej i Tirana, i 1996 fortsatte han med masterstudier i California. I 2004 gikk han ut fra Universitetet i Tirana som jurist og bygget på med en master i Europastudier i 2005. Han er gift og har to barn. Politisk karriere. Bujar Nishani ble med i Demokratene i 1991 etter kommunismens fall. Han arbeidet som sjef for utenriksrelasjoner i forsvarsdepartementet, deretter som sjef for NATO-forbindelser ved utenriksdepartementet, før han i 1996 ble statsråd for forsvarsdepartementet. Etter at Demokratene tapte parlamentsvalget i 1997 ble han styreleder for en ikke-statlig organisasjon. I perioden 2007–2009 var han innenriksminister i Sali Berishas regjering. Deretter var han justisminister og siden 2011 igjen innenriksminister i Sali Berishas andre regjering. 24. juli 2012 forlot han posten som innenriksminister for å tiltre som president. I perioden januar 2006 til oktober 2007 var han medlem av Europarådet. John Hiatt. John Robert Hiatt (født 20. august 1952 i Indianapolis i Indiana i USA) er en amerikansk rockemusiker, gitarist, sanger og låtskriver. Han har beveget seg innom mange forskjellige sjangere opp igjennom årene, blant andre country, new wave, blues og folk rock. Hiatt har utgitt 18 studioalbum på sine over 40 år som artist, men selv om han har mottatt mye ros av kritikere, har den store kommersielle suksessen uteblitt. Mange av Hiatts låter har fått nytt liv gjennom fremføringer av andre artister, og i Norden er låten «Don't Know Much About Love» blitt kjent gjennom Hanne Boel. Bob Dylan, Eric Clapton, Joan Baez, Iggy Pop, Emmylou Harris, Joe Cocker med flere har også gjort sine versjoner av Hiatts komposisjoner. Oppvekst og ungdomstid. Hiatts far Robert sto modell for en av hans mest stikkende sanger om den amerikanske levemåten, «Your Dad Did» (fra "Bring the Family"). Han var selger og hadde ikke særlig god helse. Da han ble syk, tok Johns eldre bror Michael over virksomheten. Selv om John er en veldig privat person, og ikke liker å snakke om sitt privatliv og sin fortid (unntatt i sine sanger), er det kjent at hans barndom ikke var spesielt lykkelig. Moren Ruth og faren hadde ikke et lykkelig ekteskap og Michael, som John forgudet, begikk selvmord da han var tjueen (John var ni på den tiden). Dette fant han vanskelig å takle, spesielt fordi Hiatt-familien var katolske. To år senere døde hans far. På grunn av disse traumatiske opplevelsene utviklet han en høy grad av eksistensiell angst, og dette ble et ledemotiv i hans musikk. Atmosfæren i Hiatt-husholdningen, med syv barn, var spent og for å rømme fra det hele hørte han mye på radioen. Han beundret Elvis Presley, og blant hans andre musikalske helter var Bob Dylan, Jimi Hendrix, Muddy Waters, The Rolling Stones og Howlin' Wolf. Da han var elleve år gammel lærte han å spille gitar. Etter et halvt år, da han bare kunne tre akkorder, begynte han å skrive sanger. Mesteparten av ungdomstida hans gikk til å skrive låter og å spille med mange forskjellige, lokale band. Han utviklet et alkoholproblem allerede i ung alder, og begynte etterhvert å eksperimentere med narkotika. Da han var 16 år sluttet han på skolen og flyttet til Nashville. Da han ankom Nashville ble han ansatt av Tree Music-Publishing Company som låtskriver, og i løpet av fem år skrev han over 250 sanger. Han anså denne perioden som en øvelse i tekstskriving. Liv og karriere. I 1973 møtte Hiatt Don Ellis fra Epic Records, og fikk platekontrakt. Han slapp samme år ut singelen «We Make Spirit», med Ellis på trommer og Michael Bell på gitar. Samme år skrev Hiatt sangen «Sure As I'm Sitting Here», som Three Dog Night senere spilte inn og som førte dem til en 16. plass på Billboard-lista. Han ga ut albumet "Hangin' Around the Observatory" i 1974, som ble en suksess blant kritikerene, men en kommersiell fiasko og solgte bare 15 000 eksemplarer. Kritikerne mente at han viste styrke som låtskriver, men at han gjorde for mange sjangerhopp mellom låtene, noe som gjorde albumet rotete. I 1975 ga han ut albumet "Overcoats" som også ble en kommersiell nedtur, noe som førte til at han mistet kontrakten med Epic Records. Uten kontrakt med Epic Records, og uten jobb hos Tree Music-Publishing Company flyttet han til Los Angeles, hvor han fant kjærligheten og giftet seg. I 1979 signerte han kontrakt med MCA og ga ut albumet "Slug Line", som førte han inn i rollen som leder for et rocka gitarband. I 1980 ga han ut albumet "Two Bit Monsters", enda et album som fikk ros hos kritikerne, men mislyktes som salgsobjekt. Dette førte til at han mistet kontrakten med MCA. Hiatt mottok spesielt god kritikk fra anmeldere i Nederland, og spilte sin første konsert der i 1979, og har siden returnert ofte og bygd opp en solid fanskare. Under en konsert i 2007 takket han fansen i Nederland for at de hadde støttet han i en vanskelig tid. I perioden 1980-82 spilte Hiatt gitar i backingbandet til Ry Cooder, og i slutten av 1981 fikk han kontrakt hos Geffen Records. Han skilte seg fra sin første kone, Barbara Mordes, og giftet seg senere med Isabella Cecilia Wood, de flytter til Topanga Canyon, California. I 1982 kom albumet "All of a Sudden", et album som inneholder høy bruk av keyboard og synthesizere. Flere coverversjoner av hans komposisjoner ble i denne perioden spilt inn av Rosanne Cash, blant andre «It Hasn't Happened Yet». I 1987 tok Cash Hiatts komposisjon «The Way We Make a Broken Heart» til førsteplass på den amerikanske country-lista. I 1983 ga han ut albumet "Riding with the King". I 1984 fikk han og Isabella datteren Lily, dette i en periode hvor han slete med en avhengighet av vodka og kokain. Rundt samme tida i 1985 som John ga ut albumet "Warming Up to the Ice Age", begikk Isabella selvmord. Dette førte til at han sjekket inn på en avrusingsklinikk. I 1985 signerte han kontrakt med A&M Records, og giftet seg senere på nytt med Nancy Stanley. I mai 1987 ga Hiatt ut albumet "Bring the Family", et album som endelig ga Hiatt kommersiell suksess. Albumet kom seg inn på Billboard-lista, og singelen «Thank You Girl» blir en moderat hit. I 1988 ble han far til datteren Georgia Rae, og slipper albumet "Slow Turning" samme år. Albumet mottok for det meste god kritikk og ble sånn passe mottatt kommersielt. I 1989 turnerte han rundt i Amerika og Europa og bygde opp en sterk fanskare på veien. I 1990 kom albumet "Stolen Moments", som inneholder singelen «Child of the Blue Yonder», som ble en hit. I 91-92 gikk Hiatt sammen med Ry Cooder, Jim Keltner og Nick Lowe og dannet bandet Little Village. Det lå mye forventning til deres første album, men både platen og den påfølgende turneen ble en nedtur. Medlemmene var enige om at bandet var en fiasko, og valgte å legge samarbeidet på hylla. 7. september 1993 ga han ut albumet "Perfectly Good Guitar", et album som tok bare to uker å spille inn. Albumet ble ikke like godt mottatt som de to foregående, men singelen «Perfectly Good Guitar» lå noen uker på hitlistene. Rhino Records utga albumet ', som inneholder mange coverversjoner av Hiatts låter utgitt på 80- og 90-tallet, av blant andre Mitch Ryder og Don Dixon. I 1994 ble konsertalbumet "Hiatt Comes Alive at Budokan?" utgitt, og albumet ble Hiatts siste for A&M Records. I oktober 1995 ga Hiatt ut sitt første album på hans sjette plateselskap, Capitol Records. Albumet "Walk On" kom seg inn på Billboard-lista, men falt ut etter ni uker. Hiatt mottok sin første Grammy-nominasjon. I perioden 1996-2000 ble det gitt ut tre samlealbum og to studioalbum, "Little Head" (1997) og "Crossing Muddy Waters" (2000). For sistnevnte mottok han en ny Grammynominasjon for Best Contemporary Folk Album. 11. september 2001 ga han ut albumet "The Tiki Bar is Open", og albumet kom seg inn på Billboard-lista. I 2005 vant han High Fidelity Review Listener's Choice Award for albumet "Master of Disaster". I 2007 fikk Hiatt sin egen stjerne på Music City Walk of Fame i Nashville. Det påfølgende året mottok han "Americana Music Association: Lifetime Achievement Award for Songwriting". Han har siden gitt ut to album, "The Open Road" (2010) og "Dirty Jeans and Mudslide Hymns" (2011). Karibdue. Karibdue "(Leptotila jamaicensis)" er en fugl i duefamilien i slekten Leptotila. Den finnes på Caymanøyene, Colombia, Honduras, Jamaica, og Mexico. Ansvarlig søker. Når det er tatt beslutning om gjennomføring av et tiltak som er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven, må tiltakshaver engasjere et foretak som kan stå som ansvarlig søker. Ansvarlig søker skal koordinere hele byggesaken og har i den sammenheng en rekke oppgaver. Andetesten. Testen antyder at en kan bestemme et ukjent subjekts sanne natur gjennom et sett enkelt gjenkjennbare karaktertrekk. Frasen brukes iblant for å kontre uklare eller abstruse argumenter om at noe ikke er hva det ser ut til å være. Abtwil. Abtwil er en kommune i distriktet Muri i kantonen Aargau. Kommunen har 907 innbyggere (desember 2010). Den ligger ved grensen til kantonen Luzern. Hantler. Hantler er en type frivekter (til idrett) som kan benyttes med en i hver hånd, mens for noen øvelser så brukes bare en hantel om gangen. Håndvekter hører til denne typen treningsutstyr. Ordet er beslektet med det norske ordet «hendel», som er et håndtak. («Kofferthendel» kalles «kofferthåndtak» på moderne norsk.) Historie. Det engelske ordet "dumbbell" var opprinnelig navnet på typer av treningsapparater for å utvikle muskelkraften til klokkere (som skulle ringe kirkeklokker). Disse apparatene ble kalt for «stum-kirkeklokke»--dumbbell. Ordet ble overført til også å gjelde frivekter av forskjellige slag. (Fra engelsk wikipedia). Typer. Enhånds-hantler er av typen "dumbbell" (kalles gjerne «håndvekt», «manual» eller hantler på norsk—deriblant skivehantler'") eller kule—etterhvert kalt «kettlebell(s)». Achillbeg. Achillbeg (irsk "Acaill Beag", 'Lille Achill') er en liten øy i Mayo ved Irland, like sør for den større øyen Achill. Den ble evakuert i 1965 og innbyggerene bosatte seg på Achill og fastlandet. Årsaken til dette var at det var vanskelig å frakte varer til øyen ved grov sjø, noe det ofte er med Atlanterhavet rett på fra vest. Hovedbosettelsen lå midt på øyen mellom to åser i nord og sør. Det er i dag flere feriehus på øyen, men husene står tomme store deler av året. Det ble bygd et fyr helt sør på øyen i 1965. Hangin' Around the Observatory. "Hangin' Around the Observatory" er John Hiatts debutalbum og ble utgitt i 1974. Sporliste. Alle sanger er skrevet av John Hiatt. Sinmun av Silla. Sinmun av Silla (koreansk hanja: 神文王; hangeul: 신문왕; revidert romanisering: "Sinmun Wang"; ca. 661-692), personlig navn Gim Jeongmyeong (金政明; 김정명), stilnavn Ilso (日怊; 일소), var den trettiførste herskeren av det koreanske kongedømmet Silla, som han hersket over fra 681 til sin død i 692. Kort tid før Sinmus regjeringstid hadde Silla, da et av Koreas tre kongedømmer i Sørvest-Korea samlet Korea ved å erobre de to andre kongedømmene Baekje og Goguryeo på midten av 600-tallet under kongene Muyeol og Munmu. Sinmun var den eldste sønnen til Munmu og hans dronning Jaeui. Sinmuns regjeringstid ble kjennetegnet ved hans forsøk på å befeste kongemakta etter samlingen av riket og på å omorganisere og systematisere regjeringsapparatet i det nå større riket. Pierre François Marie Auguste Dejean. Pierre François Marie Auguste Dejean Pierre François Marie Auguste Dejean (født 10. august 1780 i Amiens, død 18. mars i Paris) var en fransk general og entomolog. Han var sønn av Jean François Aimé Dejean. Dejean ble brigadegeneral 30 år gammel, adjutant hos Napoleon I og divisjonsgeneral i 1813 samt deltok med utmärkelse i slagene ved Ligny og Waterloo. Han levde i landsflyktighet 1815-18, men ble, etter farens død, Pair av Frankrike i 1824. Dejean hadde stor interesse for entomologi og utga blant annet "Species général des coléoptères" (1825-39) og "Histoire naturelle et iconographie des coléoptères d'Europe" (sammen med Boisduval og Aubé, 1829-36). Dejean ble innvalgt som utlandsk medlem av Vetenskapsakademien i Stockholm i 1834. Spangenhelm. Spangenhelm var en populær Europeisk krigs hjelm brukt i senantikken og tidelig middelalder. Vikinghjelmer har mye tilfelles med denne type hjelm. Navnet på hjelmen er av tysk opphav.Spangenhelm var en effektiv beskyttelse som var ganske enkel å produsere. Historie. Spangenhelm kom til Vest-Europa fra dagens sør Russland og Ukraina, Den var opprinnelig brukt av Iranske stammer slik som Skytere og Sarmatianere. Ved begynnelsen av det 6. århundre var det den mest vanlige hjelm designet i Europa, den var også populær i Midtøsten. Den var i bruk helt frem til det 9. århundre. Hemiphaga. "Hemiphaga" er en slekt i duefamilien. Den inneholder artene Maoridue "(H. novaeseelandiae)" og "Hemiphaga chathamensis". Den saudisk-jemenittiske krig. Den saudisk-jemenittiske krig var en kort konflikt utkjempet mellom Saudi-Arabia og Jemen i 1934. Konflikten dreide seg om statusen til Asir, Jizan, og Najran-oasen. Krigen startet da Idrissi av Asir kuttet sine bånd til ibn Saud og flyktet til Jemen for å slutte seg til Kong Yahya av Jemen. En fredsdelegasjon sendt av ibn Saud ble fengslet av den jemenittiske kongen, blant dem den saudiske kongens sønn, og Idrissi ble sendt tilbake til Asir støttet av en jemenittisk hærstyrke. Jemen invaderte også Najran, noe den saudiske kongen reagerte på ved å sende en britisk-utstyrt hær for å gjenerobre områdene. Den saudiske hæren var fremgangsrik ved kysten og lyktes å avansere hele veien til Al Hudaydah, sentralt ved Jemens Rødehavskyst. Saudierne dred også jemenitterne ut av Najran, men styrkene deres ble stanset ved høylandet i Jemen. Storbritannia støttet den saudiske kongen ved å sende Royal Navy til Rødehavet, og truet med å involvere seg i kamphandlingene og bombardere Sana'a. En direkte britisk intervensjon fant imidlertid aldri sted, da den saudiske kongen bestemte seg for å trekke styrkene tilbake i bytte mot at Jemen gikk med på en returnering til status quo ante bellum. Klara Amalie Skoglund. Klara Amalie Skoglund (født 22. september 1891 i Oslo, død 8. mai 1978) var en norsk industriarbeider og stortingspolitiker for Arbeiderpartiet. Skoglund ble født i Oslo som datter av Edvard og Magna Enger. 1905–1909 arbeidet hun som hushjelp, og 1925–40 som arbeider ved Askim Gummivarefabrikk. Hun engasjerte seg i fagforeningsarbeidet i Askim kjemiske arbeiderforening, først i 1925 som sekretær og senere som styremedlem og viseformann. I 1930 ble hun med i Norsk kjemisk industriarbeiderforbunds hovedstyre. Samtidig satt hun en periode som formann for Askim Arbeiderpartis kvinneforening 1926–1927. Som tillitsvalgt var hun en tøff forhandler, og det fortelles at en av direktørene ved Askim Gummivarefabrikk ved en anledning skal ha sagt i frustrasjon: "Jeg begriper ikke hvordan De er blitt gift, fru Skoglund; De sier jo bare "nei, nei" hele tiden." I dag ville ikke en slik kommentar blitt tålt. Etter andre verdenskrig ble Skoglund valgt inn på Stortinget fra Østfold, samtidig som hun ble med i Arbeiderpartiets landsstyre. Stortingsperioden 1945–1949 satt hun i Universitets- og fagskolekomiteen, deretter satt hun to perioder i Kirke- og undervisningskomiteen (1950–1953 og 1954–1957). Maoridue. Maoridue "(Hemiphaga novaeseelandiae)" er en fugl i duefamilien i slekten Hemiphaga. Den finnes kun på New Zealand. Hemiphaga chathamensis. "Hemiphaga chathamensis" er en fugl i duefamilien. Sammen med maoriduen, danner de slekta Hemiphaga. Overcoats. Overcoats er det andre albumet til John Hiatt, og hans siste for Epic Records. Sporliste. Alle sanger er skrevet av John Hiatt. Acireale. Acireale (siciliansk "Aciriali") er en havneby i provinsen Catania på Sicilia i Italia med omtrent 53 000 innbyggere. Byen ligger ved foten av vulkanen Etna og har blant annet mineralvannkilder. Byen er kjent for den nygotiske domkirken St. Peter, og maleri som "Basilica di San Sebastiano" som startet hele barokkbevegelsen på Sicilia. Det eldste akademiet på Sicilia, Accademia dei Dafnici e degli Zelanti, ligger her. Tåkedue. Tåkedue "(Cryptophaps poecilorrhoa)" er en fugl i duefamilien. Det er den eneste arten i slekten "Cryptophaps". Cyclosemia. "Cyclosemia" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 35-40 millimeter), brune smygere. Vingene har lyse bånd langs ytterkanten, og på forvingen en rund, svart øyeflekk med to små, hvite kjerner. På undersiden er bakvingens eller i det minste den bakre delen lysblå eller blåhvit. Levevis. I alle fall én av artene har larver som lever på busker i slekten "Costus" (Costaceae). Utbredelse. Artene er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Hyoso av Silla. Hyoso av Silla (koreansk hanja: 孝昭王; hangeul: 효소왕; revidert romanisering: "Hyoso Wang"; 687-702), personlig navn Gim Ihong (金理洪; 김이홍) eller Gim Gong (金恭; 김공) var den trettiandre herskeren av det koreanske kongedømmet Silla, som han hersket over fra 692 til sin død av sykdom i Silla-hovedstaden høsten 702. Han var den eldste sønnen til kong Sinmun og dronning Sinmok (神穆). Hyosos regjeringstid ble kjennetegnet av fortsettelsen av sentraliseringen av riket etter Silla hadde forent Koreas tre kongedømmer. Som sin far møtte Hyoso motstand i form av opprør fra høytstående aristokrater i det sillanske aristokratiet. Sommeren 700 ble for eksempel "Ichan" Gyeongyeon (慶永) henrettet for forræderi. Intrigene involverte også Sillas statsminister, som mistet sin stilling. Relasjonene med det kinesiske Tang-dynastiet ble forbedret under Hyosos regjeringstid etter den diplomatiske nedgangen som fulgte Silla-Tang alliansen under krigene mot Baekje og Goguryeo og den følgende Silla-Tang-krigen på 660- og 670-tallet. Tributtrelasjonene ble stadig opprettholdt, og Hyoso, som Sinmun før han, ble innsatt eller godkjent at Táng-keiseren som Sillas konge. Noen få henvisninger fra kong Hyosos annaler i den koreanske historien "Samguk Sagi" fra 1200-tallet vitner også om stadig diplomatisk kontakt med Japan, og japanske historiebøker, særlig "Shoku Nihongi", er pålitelige kilder for å fastsette datoene for Silla-kongene og -dronningenes død i denne perioden, siden Japan ofte hørte om deres død fra diplomatiske utsendinger. Kong Hyoso døde i 702. Siden han ikke hadde noen sønn, ble han etterfulgt av sin yngre bror, som ble kong Seongdeok av Silla. Sølvbånddue. Sølvbånddue "(Drepanoptila holosericea)" er en fugl i duefamilien. Det er den eneste arten i slekta "Drepanoptila". Aclens. Aclens er en kommune i distriktet Morges i kantonen Vaud. Kommunen har 464 innbyggere. Aclens ble først nevnt i 1002 som "Astlegus". Acquacheta. Acquacheta er en liten elv i provinsen Forlì-Cesena i Romagna, nord i Italia, og en av sideelvene til Montone. Den er mest kjent for å være nevnt i Dante Alighieri sin Den guddommelege komedie ("Inferno", XVI, 94-102). I dag er den en del av nasjonalparken Foreste Casentinesi, Monte Falterona e Campigna National Park. Acquafraggia. Acquafraggia er en kort og bratt elv i provinsen Sondrio i Lombardia, nord i Italia. Kilden er i Pizzo del Lago i en høyde på 3 050 meter over havet på nordsiden av Val Bregaglia nær grensen til Sveits, som markerer grensen til nedslagsfeltet til elven Po. Fra her renner den sørvestover gjennom kommunen Piuro før den ender i Mera ved Borgonuovo, litt nord for Chiavenna og enden av Val Bregaglia. Lenger oppe renner elven gjennom innsjøen Acqua Fraggia i en høyde på 2 043 meter over havet, før den renner gjennom to hengedaler og danner fossefall ut av begge disse. Disse fossene ble nevnt av Leonardo da Vinci i "Codice Atlantico". Området har vært vernet siden 1983. Grådue. Grådue "Claravis pretiosa" er en fugl i duefamilien. Den er utbredt fra sørlige Mexico nordlige Peru og nordre Argentina, og videre til Trinidad. NAG. NAG, Neue Automobil-Gesellschaft AG ble stiftet i 1901 og var et på begynnelsen av 1900-tallet en produsent biler og andre kjøretøyer. Virksomheten befant seg i Oberschöneweide i Berlin og var et datterselskap av AEG. NAG ble i 1930 slått sammen med Büssing. Acquarossa. Acquarossa er en kommune i distriktet Blenio i kantonen Ticino. Kommunen har 1841 innbyggere (desember 2010). Acquarossa er hovedstaden i distriktet. Kommunen ble laget den 4. april 2004 da Castro, Corzoneso, Dongio, Largario, Leontica, Lottigna, Ponto Valentino og Prugiasco ble slått sammen. Landsbyen Acquarossa lå i Lottigna. Navnet på den nye kommunen ble valgt fordi Aquarossa er et turistsenter. Seongdeok av Silla. Seongdeok av Silla (koreansk hanja: 聖德王; hangeul: 성덕왕; revidert romanisering: "Seongdeok Wang"; 690-737), født Gim Yunggi (金隆基; 김융기), skiftet senere navn til Gim Heunggwang (金興光; 김흥광) for å unngå navnetabuen til keiser Xuanzong av Tang (hvis personlige navn var 李隆基 "Lǐ Lóngjī"), var den trettitredje herskeren av det koreanske kongedømmet Silla, som han hersket over fra 702 til sin død i 737. Kong Seongdeok var den andre sønnen til kong Sinmun og den yngre broren til Hyoso. I 704 giftet han seg med Baeso (陪昭), som ble dronning Seongjeong (成貞), dattera til Gim Wontae. I 715 ble deres sønn Junggyeong (重慶) utnevnt til kronprins, men kort tid senere og av uklare årsaker, selv om det er sannsynlig at det hadde noe å gjøre med en maktkamp mellom kongen og dronningens klan, ble dronning Seongjeong kastet ut av palasset i 716. Kronprinsens død det følgende året av ukjente årsaker kan også ses på som bevis på en maktkamp ved hoffet. I 720 giftet Seongdeok seg på ny med Sodeok i 720, dattera til minster Gim Suwon. Blant deres barn var Hyoseong og Gyeongdeok. Under Seongdeok nådde samarbeidet med det kinesiske Tang-dynastiet sitt høydepunkt. Både Táng og Silla ble i denne perioden utfordret av det koreanske riket Balhae, som lå nord for Silla. Saint-Martin. Saint-Martin (offisielt Collectivité de Saint-Martin) er et fransk biland som ligger i Karibia. Saint-Martin består av den nordlige halvdelen av øya Saint Martin samt noen mindre omkringliggende øyer (den største av disse er Île Tintamarre). Den sørlige delen av øya, Sint Maarten, er et av de fire konstituerte landa i Kongeriket Nederlandene. Saint-Martin i sin nåværende form blei oppretta 15. juli 2007; før det var Saint-Martin en kommune i det franske oversjøiske departementet Guadeloupe. Saint-Martin er atskilt fra det britiske oversjøiske territoriet Anguilla av Anguillakanalen. Politikk og regjering. I mange år utgjorde Saint-Martin en kommune i Guadeloupe, som er et fransk oversjøisk departement og derfor del av Den europeiske union (EU). I 2003 stemte befolkninga på Saint-Martin for separering fra Guadeloupe for i stedet å bli et separat fransk oversjøisk kollektiv. 9. februar 2007 godkjente det franske parlamentet et lovforsag som ga status som oversjøisk kollektiv til Saint-Martin og (separat) naboøya Saint-Barthélemy. Den nye statusen tredte i kraft da lokalstyred blei valgt 15. februar 2007. Saint-Martin fortsetter å være en del av EU. Før 2007 brukte Saint-Martin ISO 3166-1-koden GP (Guadeloupe). I oktober 2007 blei kollektivet tildelt kodene MF (alfa-2), MAF (alfa-3) og 663 (numerisk). Myrinia. "Myrinia" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). I biologien brukes navnet også om en slekt av moser som blant annet omfatter den norske arten skvulpmose. Utseende. Middelsstore, brune smygere. På forvingen har de en litt uregelmessig, svart øyeflekk med to små, hvite kjerner, dessuten gjerne noen små, hvite flekker i vingens ytre del. Utbredelse. Artene er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Liste over førsteplasser på Billboard 200 i 2010. Dette er en oversikt over førsteplassene i 2010, basert på "Billboard" 200 salgslistene. a> åpnet året med tre uker på førsteplass, og fortsatte således der hun slapp i desember 2009. a>, tok førsteplassen i november med over en million solgte album. Men dette var allikevel bare begynnelsen, for hun åpnet året 2011 svært bra. Hyoseong av Silla. Hyoseong av Silla (koreansk hanja: 孝成王; hangeul: 효성왕; revidert romanisering: "Hyoseong Wang"; 717-742), født Gim Seunggyeom (金承慶; 김승겸), var den trettifjerde herskeren av det koreanske kongedømmet Silla, som han hersket over fra 737 til sin død i 742. Han var den andre sønnen til kong Seongdeok og dronning Sodeok. Hyosong tok som sin konkubine dattera til "panjinchan" Yeongjong. Dette førte til en indre strid ved hoffet, hvor den sjalu dronninga drepte konkubinen, og Yeongjong planla så å få dronninga drept. Hyoseong svarte med å drepe Yeongjong. Da han døde i 742, ble Hyoseong kremert sør for tempelet Beomnyusa, og hans aske ble spredt utover Østhavet. Serif. Seriffer er de mer eller mindre tynne tverrstrekene som avslutter stammene til skrifttyper i antikva-familien. Seriffer kalles også føtter. Et eksempel på en skrifttype med seriffer er Times New Roman. Selv om det har vært vanskelig å bevise, er det en utbredt oppfatning at seriffer øker lesbarheten gjennom å skape en sammenheng mellom bokstavene, men senker lesbarheten hvis skriften er veldig liten. Fonter med seriffer brukes derfor nesten utelukkende i bøker, men brukes langt mindre for tekst på skjerm. Teksten du leser nå er for eksempel satt i en "sans-serif"-font (uten seriffer). I videre forstand brukes også begrepet seriffer om andre dekorasjoner på skrifttegn, som dråper eller flammer på hebraiske bokstaver som ש. Lesbarhet. Det er en utbredt oppfatning at seriffer øker lesbarheten til trykt tekst, og seriffer er derfor dominerende i lengre trykte tekster som avisartikler og bøker. Effekten har imidlertid vært vanskelig å måle i vitenskapelige studier, og ulike studier har gitt tvetydige resultater. Colin Wheildon, som forsket på dette i perioden 1982–1990, fant at mangel på seriffer førte til ulike vanskeligheter som svekket leserens oppfatning av teksten. I følge Kathleen Tinkel, tyder undersøkelser på at «de fleste sans-serif fonter har litt lavere lesbarhet enn de fleste serif fonter, men … forskjellen kan oppveies gjennom generelt god setting». Andre studier har ikke funnet noen signifikant forskjell i lesbarhet mellom fonter med og uten seriffer. For skjermbruk er det mer vanlig å bruke fonter uten seriffer (sans-serif). Spesielt ved lav oppløsning ser fonter uten seriffer generelt bedre ut. Teknologier som font hinting, antialiasing og subpiksel-rendering har imidlertid bidratt til å forbedre lesbarheten for serif-fonter på skjerm og forskjellen mellom skjerm og papir er blitt mindre. Bambusdue. Bambusdue "(Claravis mondetour)" er en fugl i duefamilien. Den finnes i Bolivia, Colombia, Costa Rica, Ecuador, El Salvador, Guatemala, Honduras, Mexico, Panama, Peru, og Venezuela. Noctuana. "Noctuana" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore, brune smygere med litt uregelmessig formede vinger. Oversiden er mørkbrun med en fiolett, silkeaktig glans, forvingen med noen tegninger. På undersiden av bakvingen kan det være tre litt oppbrutte, røde tverrbånd, eller midtfeltet er hvitt. Levevis. Larvene kan leve på slekten "Heliocarpus", på balsatre ("Ochroma pyramidale") (begge i kattostfamilien) og på busker i slekten "Lantana" (jernurtfamilien). Utbredelse. Artene er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Ormond Beach (Florida). Ormond Beach er en by i Volusia County i Florida, USA. Byen har et areal på 18,3 km². Befolkningen var 38,137 ved folketellingen i 2010. Ormond Beach er den nordlige naboen til Daytona Beach og befinner seg 5 km sør for Tomoka State Park. Across the Great Divide. "Across The Great Divide" er en samleboks fra det kanadisk-amerikanske rockebandet The Band som kom ut i 1994. Boksen består av tre CDer. De to første platene inneholder sanger fra albumene deres frem til 1989 med "To Kingdom Come". Den tredje platen inneholder noen sjeldnere innspillinger og mange konsertopptak. De første sporene var fra tiden før de signerte platekontrakt med Capitol Records. Boksen er for tiden ute av opplag. Disk en. Alle sanger er skrevet av Robbie Robertson med mindre annet er oppført. Ada Ciganlija. Satellittbilde av Ada Ciganlija. Savasjøen er den smale stripen sør for øyen Ada Ciganlija eller bare Ada (serbisk: Ада Циганлија) er en menneskeskapt halvøy og tidligere øy i elven Sava, sentralt i Beograd. Navnet blir også benyttet om den kunstige Savasjøen og stranden der. Øyen ligger nedenfor sentrum i byen og har de siste tiårene blitt omgjort fra en utilgjengelig myr fryktet for offisielle avrettinger, til en særdeles populær flerbruksplass for innbyggerne i Beograd, med strender og sportsanlegg. Om sommeren kommer over 100 000 besøkende daglig og opp til 300 000 besøkende i helgene. Geografi. Øyen ligger på den høyre bredden av Sava og tre veifyllinger omgjorde øyen geografisk til en halvøy. Den blir likevel fremdeles regnet som en øy av innbyggerne i Beograd. Øyen er langstrekt, om lag 6 km fra sørvest til nordøst, og 700 meter på det bredeste med et areal på 2,7 km². Savasjøen. Savasjøen, vanligvis bare kalte Ada, ble skapt av veifyllingene som går ut til øyen i 1967. Innsjøen er 4,2 km lang, i snitt 200 meter bred og er 4-6 meter dyp. Den dekker et område på 0,8 km². 7 km av bredden til innsjøen er omgjort til en grusstrand på begge sider. Vanntemperaturen når vanligvis 24 ºC om sommeren. Begge demningene som lukker innsjøen er utstyrt med rør og pumper, og vannet renner gjennom et lite tjern før det renner inn i selve innsjøen. Slik kan myndighetene rense vannet før den blir pumpet videre inn i Savasjøen. Vannverket i byen benytter også dette vannet. Siden vannet er drikkevannkilde er det strenge miljøkrav av innsjøen, og motoriserte båter på innsjøen eller hunder på stranden er ikke tillatt. Jørun Adeleid Drevland. Jørun Adeleid Drevland (født 15. mars 1944) er en norsk politiker for SV. Hun var 2. vararepresentant til det norske Stortinget for SV Nordland i perioden 1993–1997. Drevland er mor til musikeren Sivert Høyem og svigerinne til Trude Drevland. Ada Kaleh. Ada Kaleh (tyrkisk for «Festningsøyen») var en liten øy i Donau som var bosatt av tyrkere, og oversvømt da Jernporten, et vannkraftverk, ble bygd i 1970. Øyen lå omtrent 3 km nedenfor Orşova og var 1,75 km lang og 0,4-0,5 km bred. Øyen var en tyrkisk enklave og hadde en moské og mange trange og skeive smug, og var kjent som en frihavn og et sted for smuglere. I tillegg til tyrkere levde mange andre etniske grupper her. Øyen var omringet av en mur som østerikerene bygde der i 1669 for å forsvare den mot tyrkerene. I 1699 kom øyen inn under tyrkisk kontroll, fra 1716 til 1718 var den under Østerrike og etter en fire måneder lang beleiring i 1738 var den tyrkisk igjen. Østerrike gjenerobret øyen i 1789, men måtte gi den tilbake til tyrkerene som følge av en påfølgende fredsavtale. Etter dette ble øyen mindre militært viktig. I 1804, under det første serbiske opprøret ledet av Milenko Stojković, som ble fanget og henrettet av dahiaer, flyktet Stojković fra Beograd og søkte tilflukt på øyen. I 1878 tvang Berlinerkongressen Det osmanske riket langt sørover, og øyen kom inn under Østerrike-Ungarn, selv om den var eid av den tyrkiske sultanen. Innbyggerne hadde goder som skatte- og tollfritak og var ikke vernepliktige. Da Det osmanske riket ble løst opp i 1923 valgte innbyggerne å bli innlemmet i Romania. Ada Kaleh-moskeen fra 1903 ble bygd over et tidligere fransiskanerkloster. Innbyggerne levde i hovedsak av tobakksdyrking og fiske, og senere også turisme. De siste årene øyen eksisterte hadde den mellom 600 og 1000 innbyggere. Da demningen ble bygd ble enkelte bygninger på øyen flyttet til den nærliggende øyen Şimian, inkludert deler av murverket i katakombene til festningen, moskeen, basaren, huset til Mahmut Pasha, gravplassen og flere legemer. Innbyggerne på øyen valgte å emigrere til Tyrkia istedenfor å slå seg ned på Şimian. Arkimedisk punkt. Inngravering fra forsiden til Mechanic's Magazine 1852 Arkimedisk punkt (latin: ') er et begrep som kommer fra Arkimedes' bemerkning «Gi meg et fast punkt, og jeg skal bevege hele jorden» (), et sitat vi kjenner i litt ulike oversettelser fra Pappos av Alexandrias "Matematiske samlinger" (), åttende bok, c. 320 e.Kr. Som vekstangens fulkrum. Arkimedes hadde studert hvordan vektstenger fungerer, og formulerte sitt inverse prinsipp om forholdet mellom vekt og avstand fra fulkrum (likevektspunktet) i proposisjon 6 og 7 i første bok av verket hans "Om likevekten til plan". En vekt "w"1 kan dermed bevege en dobbelt så tung vekt "w"2 hvis den første vektens avstand til fulkrum, "d"1 er dobbelt så kort som den andres "d"2. Med en lang nok (og svært solid) vektstang og et hypotetisk fast ståsted kunne man da løfte selve jorda fra sin plass. Som nøytralt ståsted. Som en analogi brukes arkimedisk punkt i betydningen et privilegert ståsted som er konstant, hvorfra en observatør kan studere et subjekt på en objektiv måte i tråd med forskeridealet om å «fjerne seg selv» fra objektet som studeres. Et slikt hypotetisk punkt er uavhengig av observatør, tid og sted. I sine meditasjoner søkte René Descartes å finne et slikt punkt og han mente å ha funnet det i sitt berømte "cogito, ergo sum" – «Jeg tenker, altså er jeg», men prinsippet sier ikke noe mer enn at mennesket er en «tenkende ting» – en "res cogitans". Resten av verden lar seg ikke utlede derifra. I moderne filosofi har man oppgitt søken etter et arkimedisk punkt. Pessebåten. Pessebåten er en kanolignende stokkebåt som ble funnet i Presse i Nederland i midten av august i 1955. Den regnes som verdens eldste båt og er tidfestet med karbondatering (C14) til perioden 8040–7510 fvt. Båten oppbevares ved Drents Museum i Assen. Beskrivelse. Pessebåten er en kanolignende stokkebåt som måler 298 cm i lengde og 44 cm i største bredde. Den ble formet av en enkelt furustokk og er nærmest butt i begge ender. Det er fortsatt merker i treverket som indikerer bruk av flint- eller hornredskaper under bearbeidelsen av stokken. Tvister. Ikke alle har vært enige i at Pessebåten er en virkelig båt. Noen har hevdet at funnet kan være noe annet, for eksempel et spisetrau eller lignende for dyr. Danske eksperter stilte spørsmål ved om den lille båten i det hele tatt var sjødyktig, derfor laget arkeologen Jaap Beuker en kopi av båten, som en kanoist (Mark Jan Dielemans) padlet med suksess. At båten skulle være et slags spisetrau blir avvist av de nederlandske arkeologene, som hevder at man i Nederland ikke holdt husdyr for 10 000 år siden. Adarra. Folk på vei opp til Adarra og ned tilbake den 1. januar Adarra er et fjell sør for byen San Sebastian i Baskerland som blir mye brukt av de lokale innbyggerene. I nord ligger det mindre fjellet Oindi eller Onddi på 545 meter over havet, og Onddo (781 moh) ligger i sør. Disse fjellene ligger mellom dalene Urumea og Leitzaran, som strekker seg sørover til byen Leitza. Valget i Tanzania 1965. Valget i Tanzania 1965 var det første valget i den nyoppretta forente republikken Tanzania, og blei holdt i september 1965. Landet hadde nettopp blitt en ettpartistat, med Tanganyika African National Union som eneste lovlige parti i fastlandstanzania, og Afro-Shirazi Party som eneste lovlige parti på Zanzibar. I valget til nasjonalforsamlinga var det to kandidater fra samme parti i hvert valgdistrikt, mens presidentvalget i praksis var ei folkeavstemning om TANU-leder Julius Nyereres kandidatur. Valgdeltakelsen var på 71,8 % i nasjonalforsamlingsvalget og 82,7 % i presidentvalget, men kun 32,5 % av landets 9,8 millioner innbyggere var registrerte stemmegivere. I tillegg til de valgte representantene var det 94 ekstra oppnevnte medlemmer: de 32 medlemmene av Zanzibars revolusjonsråd, 20 medlemmer nominert av Zanzibar, 17 regionskommisjonærer, 15 medlemmer valft av nasjonalforsamlinga og opptil 10 personer nominert av presidenten. Referanser. 1965 Tanzania Add Some Music to Your Day. «Add Some Music to Your Day» er en sang skrevet av Brian Wilson, Joe Knott og Mike Love for det amerikanske popbandet The Beach Boys. Den ble først gitt ut som singel tidlig i 1970, og nådde 64. plass i USA. Den ble så gitt ut som singel på albumet deres "Sunflower" samme året. Ifølge CD-heftet i 2000-utgavene av "Sunflower" var ikke Joe Knott en profesjonell låtskriver. Ifølge Brian Wilson var han en venn som bidro med noen tekstlinjer. Personell. Alle i bandet bortsett fra Dennis Wilson synger solovokal på sangen. Addiewell. Addiewell er en landsby i regionen West Lothian i Skottland. Den er en tidligere gruvelandsby. I 2008 ble det bygd et nytt fengsel i byen, HMP Addiewell. Liste over førsteplasser på Billboard 200 i 2009. a>, startet året med å holde førsteplassen i seks uker på rad og ble årets bestselger med over 3,2 millioner solgte eksemplarer. Dette er en oversikt over førsteplassene i 2009, basert på "Billboard" 200 salgslister i USA. a> endelig lyktes de å ta førsteplassen på Billboard 200 lista. a> debuterte på førsteplassen med det høyeste ukessalget i desember 2009. Berliner Kindl. Berliner Kindl var et fellesbryggeri stiftet 1872 av vertshuseiere i Berlin ("Vereinsbrauerei Berliner Gastwirte zu Berlin AG") i dagens ortsteil Neukölln. Bryggeriet skiftet i 1910 navn til "Berliner Kindl Brauerei-Aktiengesellschaft" og eksisterer i dag som et ølmerke som tilhører Oetker-gruppen. Bryggeriet er helt fra 1907 symbolisert ved tegningen "Goldjunge im Krug" ("Gullgutten i kruset"). Rajamitrabhornordenen. Rajamitrabhornordenen (thai: เครื่องราชอิสริยาภรณ์อันเป็นมงคลยิ่งราชมิตราภรณ์) er en thailandsk orden innstiftet 11. juni 1962 av Bhumibol Adulyadej, kong Rama IX. Navnet betyr «ordenen for kongens venner». I tillegg til at monarken selv og dronningen bærer ordenen, tildeles den utelukkende utenlandske kongelige og statsoverhoder. Rajamitrabhornordenen har én klasse og rangerer foran alle andre thailandske ordener. Insignier. Ordenstegnet for Rajamitrabhornordenen består av en stjerne av seksten stråler, vekselvis i gull og sølv. Midtmedaljongen er i blå emalje og har en sudarshana chakra, et sirkelrundt våpen som er kongehusets merke, og en trefork av typen trishula i midten. Reversen har Bhumibol Adulyadejs monogram. Ordenstegnet er opphengt i ordenskjedet og ordensbåndet i et ledd utformet som en heraldisk versjon av den store seierskronen, en av de thailandske kronregaliene. Ordenskjedet har ordenstegnet med kronen opphengt i et rødt midtledd hvorpå er plassert initialer dannet av diamanter. Ordensstjernen er en større versjon av ordenstegnet, men har Narayana og Garuda i midtmedaljongen og er uten kronen på toppen. Ordensbåndet er gult, med smale, blåkantede, hvite striper ved kantene. Norske innehavere. Kong Olav mottok Rajamitrabhornordenen. Adelfíøyene. Adelfíøyene (gresk Αδελφοί, "Adelfí", som betyr «brødre») er to småøyer i Hellas i øygruppen De nordlige Sporadene. De ligger omtrent 10 km øst-sørøst for Alónnisos og hører til kommunen Alónnisos. Nærmeste øyer. De nærmeste øyene er Alónnisos og Peristéra, Skándzoura i øst og Évvia lenger syd. Adelfiøyane James Skivring Smith. James Skivring Smith (født 26. februar 1825, død ca. 1892) var en liberisk politiker som var landets sjette president fra 1871 til 1872. Før dette var han Liberias åttende visepresident under president Edward James Roye fra 1870 til 1871, og landets fjerde utenriksminister fra 1856 til 1860 i president Stephen Allen Bensons regjering. Smith blei født i Charleston i Sør-Carolina i 1825, som fjerdemann av sju barn til de frie svarte foreldrene Carlos og Catharine Smith. Han og familien ankom Liberia i 1833, og foreldrene hans døde av malaria før ett år hadde gått. Etter å ha jobba med en hvit doktor i American Colonization Society (ACS) dro Smith tilbake til USA for å studere ved University of Vermont College of Medicine. Han blei overført til Berkshire Medical Center i Pittsfield i Massachusetts, hvor han fikk en medisinsk doktorgrad i 1848. Han dro deretter tilbake til Liberia og jobba som lege for ACS. Smith tjente som utenriksminister fra 1856 til 1860, og blei seinere valgt som senator for fylket Grand Bassa, med en termin fra 1868 til 1870. I valget i 1869 blei han valgt til visepresident under president Edward James Roye. Han og Roye var de første politikerne fra True Whig Party til å inneha sine respektive verv. Etter at Smith blei fjerna fra stillinga i oktober 1871 tok Smith over som president, men satt kun til 1. januar året etter. Hans presidentskap er dermed det korteste i Liberias historie. Etter hans presidentskap dro han til Buchanan, hvor han satt som inspektør for Grand Bassa fra 1874 til 1884. Smiths sønn, James Skivring Smith jr. blei seinere en suksessrik politiker i Liberia som også tjente som inspektør i Grand Bassa, og var landets visepresident fra 1930 til 1944. Macropygia. "Macropygia" er en slekt fugler i duefamilien. De har lange haler, og blir mellom 27 og 45 cm lang. India og Kina gjennom Indonesia og Filippinene til Vanuatu og Australia. Faster Than the Speed of Night. "Faster Than the Speed of Night" er det femte albumet til Bonnie Tyler utgitt i april 1983. Det var også det mest suksessfulle, da hun fikk en førsteplass på salgslistene i både USA og Storbritannia med hitlåten «Total Eclipse of the Heart». Albumet gikk rett inn på førsteplassen på de britiske salgslistene, men etter en uke ramlet den ned igjen. I USA oppnådde albumet fjerdeplass som beste plassering. Tyler ble nominert til en Grammy pris for «Beste kvinnelige rocke-vokal» på tittelsporet «Faster Than the Speed of Night» samt «Beste kvinnelige pop-vokal» for sangen «Total Eclipse of the Heart». Albumet ble produsert av Jim Steinman, som også bidro med sangene «Total Eclipse of the Heart» og «Faster Than the Speed of Night». Sangene var opprinnelig ment for oppfølgeralbumet til Meatloafs store suksess Bat Out of Hell, det samme var Air Supplys «Making Love (Out of Nothing At All)». Men siden Steinman på den tiden ikke var på talefot med Meat Loaf, ble sangene gitt til Tyler. Resten av albumet består for det meste av dramatisk bearbeidede coverlåter, som Creedence Clearwater Revival hitsang «Have You Ever Seen the Rain?». «Goin' Through the Motions» er en Blue Öyster Cult coverversjon fra deres album Spectre fra 1977. Original versjonen av «Straight From The Heart» var opprinnelig på albumet Cuts Like A Knife til den kanadiske rockesanger og låtskriveren Bryan Adams. Priser. American Music Awards Purpurbånddue. Purpurbånddue "(Claravis godefrida)" er en fugl i duefamilien. Polyctor. "Polyctor" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore, brune smygere med litt spisse forvinger. Flere av artene har mye hvitt i vingene, andre ikke. Larvene er nakne, grønne med rødbrun hodekapsel. Levevis. Larvene lever på busker i maurefamilien. Utbredelse. Artene er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Fairey Band. Fairey Band (tidl. "Fairey Aviation Band", "Williams Fairey Engineering") er et brassband med base i Stockport, England. Korpset, som ble stiftet i 1937, har vunnet en rekke brassbandkonkurranser; deriblant det nasjonale britiske mesterskapet og europamesterskapet for brassband. Tigergjøkdue. Tigergjøkdue "(Macropygia unchall)" er en fugl i duefamilien. Den finnes i Bangladesh, Bhutan, Kambodsja, Kina, India, Indonesia, Laos, Malaysia, Myanmar, Nepal, Thailand, og Vietnam. Kanelgjøkdue. Kanelgjøkdue "(Macropygia amboinensis)" er en fugl i duefamilien. Timorgjøkdue. Timorgjøkdue "(Macropygia magna)" er en fugl i duefamilien. Ole Gunerius Ottersland. Ole Gunerius Ottersland er en forretningsmann i Arendal, født 8.mars 1948. Han bor i Kolbjørnsvik på Hisøy, og er sønn av Christopher Ottersland og Kitty Ottersland, f. Boe. Han er daglig leder av firmaet O.G.Ottersland AS som eies av ham og hans to døtre. Ottersland overtok et grossistfirma i dagligvarehandelen, etablert av hans oldemor i 1891. Firmaet var det første som etablerte seg på Stoa i Arendal, og hadde, da Ottersland overtok driften i 1973, 22 millioner i omsetning. Grossistvirksomheten ble på 1990-tallet solgt til Hakongruppen, og hadde ved overtakelsen en omsetning på mer enn en milliard. Firmaet O.G.Ottersland har fra 2001 vært et rent eiendomsselskap. Firmaet eier Otterslandsgården og Clarion Hotell på Tyholmen i Arendal sentrum. De eier også Harebakken butikksenter ved E18 i Arendal, og Brotorvet senter i Stathelle i Bamble kommune. Firmaet eier også flere andre bygg i Agderfylkene, Telemark og Vestfold. I 2012 ble Ole Gunerius Otterland kjent fordi han ga 25 millioner kroner til Sørlandet sykehus til innkjøp av en operasjonsrobot av merket da Vinci. Det oppsto strid om en av Otterslands betingelser: At operasjonsroboten skulle plasseres på sykehuset i Arendal. Litteratur. Per Fjermeros: Mors ville Ole. Portrettintervju i Agderposten 16.juni 2012. Viola (sommerfugl). "Viola" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Ganske små (vingespenn 20-25 millimeter), brunspraglete smygere uten hvite flekker på vingene. Forvingen har vekselvis lyst gråbrune og mørkere, rødbrune tverrbånd, eller er helt mørkbrun. Utbredelse. Artene er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Anthony W. Gardiner. Anthony William Gardiner (født 3. februar 1820, død 1885) var en liberisk politiker som var landets niende president fra 1878 til 1883. Han var den første i ei rekke presidenter fra True Whig Party som holdt makta uavbrutt fram til 1980. Gardiner blei født i Southampton County i Virginia i USA. I 1831, mens han forstatt var barn, flytta familien hans til Liberia sponsa av American Colonization Society. Gardiner tok jussutdannelse i Liberia, og var i 1847 en delegat i nasjonalkongressen som laga utkastet til Liberias uavhengighetserklæring og grunnlov. Han blei Liberias første generaladvokat, og var med i nasjonalforsamlinga fra 1855 til 1871. Han blei valgt til visepresident i 1871, og gjenvalgt én gang, og var dermed visepresident fram til 1876. Da president Joseph Jenkins Roberts var ute av stand til å gjøre pliktene sine fra 1875 til tidlig 1876 var Gardiner også fungerende president. Under to år etter at hans virke som visepresident og fungerende president var over blei Gardiner valgt til president, og trådte inn i stillinga i 1978. Hans presidentskap var prega av stridigheter med europeiske stormakter som var med i kappløpet om Afrika, især Storbritannia og Tyskland, som gjorde territorialkrav på liberiske områder. The Casements. The Casements er en herregård i Ormond Beach i Florida i USA, som ble bygd i 1910 som en privat residens for presten Harwood Huntington fra New Haven, Connecticut. Navnet er avledet av de mange "casemets" – vinduer som er festet til deres rammer med flere hengsler, ettersom bygningen ble oppført før innføringen av klimaanlegg. Herregården befinner seg på ei barriereøy, med utsikt over Halifax River som er en del av Florida Intracoastal Waterway. Bygningen er berømt for å ha vært vinter-residensen til John D. Rockefeller fra 1918. Den er idag eid av byen Ormond Beach, og blir benyttet som et kultursenter og en park. Quasquara. Quasquara er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Quenza. Quenza er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Rosengjøkdue. Rosengjøkdue "(Macropygia amboinensis)" er en fugl i duefamilien. Renno. Renno er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Rezza. Rezza er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Andamangjøkdue. Andamangjøkdue "(Macropygia rufipennis)" er en fugl i duefamilien. Den finnes kun i India, og er sjelden på grunn av tap av habitat. Rosazia. Rosazia er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Filippinergjøkdue. Filippinergjøkdue "(Macropygia tenuirostris)" er en fugl i duefamilien. Tasso (Corse-du-Sud). Tasso er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Tavaco. Tavaco er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Sundagjøkdue. Sundagjøkdue "(Macropygia emiliana)" er en fugl i duefamilien. Tavera. Tavera er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Rustgjøkdue. Rustgjøkdue "(Macropygia nigrirostris)" er en fugl i duefamilien. John the Revelator. «John the Revelator» er et tradisjonelt gospel/blues-call and response-nummer. Sangen henter sitt navn fra refrenget, der det sies at Johannes fra Patmos, som ifølge tradisjonen var forfatteren av Johannes' åpenbaring i Bibelen, skriver «boken med de syv segl». En vanlig, men omdiskutert, antagelse var at Johannes fra Patmos var den samme som apostelen og evangelisten Johannes. 20. april 1930 spilte Blind Willie Johnson sangen inn i Atlanta, Georgia, og i 1952 ble den gjenutgitt som en del av folkemusikksamlingen "Anthology of American Folk Music". I denne versjonen av sangen står Johnsons første kone, Willie B. Harris, for svardelen av sangen. A cappella-gruppen Golden Gate Quartet fremførte og spilte den inn på 1930-tallet, og 30 år senere spilte Son House inn flere a cappella-versjoner. Coverversjoner. Utallige bands og musikere har gjort coverversjoner av sangen, blant annet The Blues Brothers, Beck, John Mellencamp, Phil Keaggy, Nick Cave, Gov't Mule, The Indelicates, Curtis Stigers for TV-serien «Sons of Anarchy», The Dirty Dozen Brass Band, R.E.M., The Silencers, Rolf Harris, Lee Roy Parnell, Frank Black og A. A. Bondy. Depeche Mode, The Midnight Ghost Train og Dave Matthews Band har låter med likelydende titler som er inspirert av det tradisjonelle gospelnummeret, akkurat som «Cannon» av The White Stripes. I filmen "Blues Brothers 2000" har gospelnummeret fått et ekstra vers som ble spesialskrevet for filmen og sunget av Joe Morton, mens resten av sangen fremføres av James Brown, Taj Mahal og Sam Moore. Bandet Clutch brukte noe av teksten i nummeret «Profits of Doom» på CDen "Blast Tyrant". Tekst. Denne teksten er Blind Willie Johnsons egen versjon, slik som den er innlemmet i samlingen "Anthology of American Folk Music". I senere versjoner finnes ulike tolkninger av Johnsons tekst, i tillegg til at vers er byttet ut. Det versjonene har felles er sitater av bibeltekster, slik den afro-amerikanske negro spirituals-tradisjonen foreskrev. Teksten til versjonen som Son House spilte inn i 1965 viser eksplisitt til tre teologisk sett viktige hendelser: Syndefallet, Kristi lidelse og oppstandelsen. I filmen "Blues Brothers 2000" er teksten som brukes generelt sett den samme som denne, men den har fått ett ekstra vers føyd til. Sosialpsykologi (psykologi). Sosialpsykologi er innen psykologi en fagtradisjon som studerer forholdet mellom enkeltindivider og grupper. Som retning innen psykologifaget har sosialpsykologien utspring i amerikanske forskningsmiljøer. Faget er beslektet med den sosiologiske disiplinen sosialpsykologi, som har vært en retning innen hovedsakelig europeisk sosiologi siden tidlig på 1900-tallet. Ved midten av det 20. århundre var det mye faglig samarbeid mellom sosiologisk/europeisk og psykologisk/amerikansk sosialpsykologi, men i dag er dette i stor grad separate vitenskapstradisjoner. Sentralt innen psykologisk sosialpsykologi står forsøket på å forstå hvordan individers tanker, følelser og adferd blir påvirket av andre mennesker. Forskere vektlegger den umiddelbare sosiale konteksten og samspillet mellom person og situasjon. Forskningen er empirisk og kvantitativ innen emner som holdninger, sosial forståelse, sosiale misforståelser og uoverensstemmelser, sosial influens og mellommenneskelig adferd som altruisme og aggresjon. Tolla. Tolla er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Ucciani. Ucciani er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Flekkgjøkdue. Flekkgjøkdue "(Macropygia mackinlayi)" er en fugl i duefamilien. Urbalacone. Urbalacone er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Nymfegjøkdue. Nymfegjøkdue "(Macropygia ruficeps)" er en fugl i duefamilien. Den finnes i Brunei, Kina, Indonesia, Laos, Malaysia, Myanmar, Thailand, and Vietnam. Valle-di-Mezzana. Valle-di-Mezzana er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Vero (Corse-du-Sud). Vero er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Vico (Corse-du-Sud). Sampolo er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. John Singer Sargent. John Singer Sargent (født 12. januar 1856 i Firenze, Italia, død 14. april 1925 i London, Storbritannia) var en amerikansk-britisk kunstmaler, som av mange blir ansett som den fremste portrettmaleren i sin generasjon. Han blir først og fremst regnet som en kunstner fra USA, selv om han levde størstedelen av livet i Europa. Viggianello (Corse-du-Sud). Viggianello er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Villanova (Corse-du-Sud). Villanova er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Zérubia. Zérubia er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Zévaco. Zévaco er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Zicavo. Zicavo er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Zigliara. Zigliara er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Liste over førsteplasser på Billboard 200 i 2008. De mest solgte album og EPer i USA blir rangert på Billboard 200, som blir publisert ukentlig av Billboard magazine. Dataene blir utarbeidet av Nielsen Soundscan basert på hvert albums ukentlige salg, både over disk og som digital nedlasting. Dette er en oversikt over førsteplassene i 2008, basert på "Billboard" 200 salgslister i USA. I løpet av 2008, klatret 38 album helt til topps på listene. a>" satte rekord i flest førsteplasser i 2008, da det toppet listene i 11 uker (dog ikke sammenhengende). a>", hennes syvende album som tar førsteplassen på Billboard 200 lista. a>" solgte mest digitale-album i 2008.. Zonza. Zonza er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Zoza. Zoza er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Carl Heinrich Hopffer. Carl Heinrich Hopffer (født, død) var en tysk entomolog som var spesialist på sommerfugler. Hopffer var en kurator (Custos) ved Museum für Naturkunde i Berlin. Han beskrev mange nye arter hovedsaklig i verkene som er nevnt nedenfor. Perlekragedue. Perlekragedue "(Spilopelia chinensis)" er en fugl i duefamilien. Den kommer opprinnelig fra Asia, men er spredt til hele verden av mennesker. Alone (Modern Talking-album). "Alone" er det åttende studioalbumet til den tyske duoen Modern Talking, og deres andre etter gjenforeningen i 1998. Albumet ble utgitt den 19. februar 1999 av Hansa Records og distribuert av BMG. Fra dette albumet ble det sluppet to singler, «You're Not Alone» og «Sexy Sexy Lover», hvorav den første klatret til en 7. plass på salgslistene og den andre nådde 15. plass i Tyskland. Øystein Rakkenes. Øystein Rakkenes (født 23. desember 1956 i Tromsø) er en norsk journalist, forfatter og filmskaper, blant annet kjent fra radio- og TV-programmer sendt i NRK. Øystein Rakkenes vokste opp i Måløy og Deknepollen i Sogn og Fjordane. Han har vært sjømann og blant annet arbeidet som rådgiver for Dalai Lamas stab i Dharamsala i India. Øystein Rakkenes har arbeidet som programleder, reporter og TV-produsent siden 1989. Rakkenes' spesialfelt har vært samfunnsjournalistikk og verdi- og livssynsspørsmål. Han har også arbeidet mye med forholdene i Sør-Afrika, India og Tibet. I NRK har han vært del av redaksjonen i blant annet "Verdibørsen" og "Sånn er livet", NRK P2s tidligere radioprogram om aktuelle samfunnsforhold og mennesker. Han har også vært kåsør i kulturavdelingen i P2, ved siden av å produsere TV-programmer for Fakta-avdelingen i NRK fjernsynet. I 2001 ga Øystein Rakkenes ut boka "Havlandet - Folk og landskap i ytre Nordfjord" på Selja forlag sammen med fotografen Thomas Bickhardt. I 2003 kom "Himmelfolket. En norsk høvding i Zululand" på Cappelen forlag. Boka handler om misjonæren Hans Paludan Smith Schreuder fra Sogndal, mannen som ble Zulukongens ambassadør og Norges første internasjonale fredsmegler. I 2006 fikk Øystein Rakkenes prisen for årets beste dokumentar for filmen "In Gandhi's footsteps" ved Indo-American Film Festival i Atlanta, USA. Filmen omhandler en av Indias mest kjente aktivister, Kiran Bedi, og ble produsert av Pål Chr. Buntz. I 2010 fikk Øystein Rakkenes Amanda-prisen for dokumentarfilmen "Brødre i krig", som han var regissør for. Filmen handler om to brødre fra Trondheim som havner på hver sin side i andre verdenskrig. En bok med samme tittel ble gitt ut på Pax forlag i 2010. Øystein Rakkenes bor på Nesodden utenfor Oslo. Dverggrønndue. Dverggrønndue "(Treron olax)" er en fugl i duefamilien i slekta Treron. Palettgrønndue. Palettgrønndue "(Treron vernans)" er en fugl i duefamilien i slekta Treron. Den finnes i Kambodsja, Indonesia, Malaysia, Myanmar, Filippinene, Singapore, Thailand, og Vietnam. Mangrovegrønndue. Mangrovegrønndue "(Treron fulvicollis)" er en fugl i duefamilien i slekta Treron. Den finnes i Brunei, Indonesia, Malaysia, Myanmar, Singapore, og Thailand. Tobeltegrønndue. Tobeltegrønndue "(Treron bicinctus)" er en fugl i duefamilien i slekta Treron. Den finnes i det tropiske Asia sør for Himalaya. Urban Zamernik. Urban Zamernik (født 8. mars 1991) er Kroatias eneste aktive skihopper på seniorplan. Han er opprinnelig fra Ljubno ob Savi i Slovenia, der han representerte klubben SSK Ljubno BTC, og var blant de 15 beste slovenske hopperne i sin aldersklasse. Han fikk kroatisk statsborgerskap sent i 2007, og begynte å hoppe for sitt nye hjemland i januar 2008. Han bor i Delnice og representerer SK Goranin. Som representant for Kroatia har han få gode resultater å vise til. Han deltok i junior-VM i 2008, 2009, 2010 og 2011, med 58. plass i Hinterzarten i 2010 som beste plassering. Zamernik var med i FIS-cupen fra 2008 til 2011, med 24. plass i Szczyrk i 2008 som beste resultat. Sammenlagt i FIS-cupen ble han nummer 259 i 2007/08 og 236 i 2010/11. Urban Zamernik og hans far og trener Anton Zamernik uttalte i januar 2012 til avisen 24sata at de følte seg lurt av det kroatiske skiforbundet. De mente de var blitt lovet gull og grønne skoger av det kroatiske forbundet, men at pengene til satsing hadde uteblitt. Gulstrupegrønndue. Gulstrupegrønndue "(Treron pompadora)" er en fugl i duefamilien i slekta Treron. Lake View Cemetery. Lake View Cemetery, også kjent som Cleveland's Outdoor Museum, er en gravgård øst for byen Cleveland i Ohio, langs grensene til East Cleveland og Cleveland Heights. Mer enn 104,000 personer er gravlagt ved Lake View, og der er mer enn 700 begravelser årlig. 0.28 km² er tilgjengelig for fremtidige begravelser. På gravgården finner man James A. Garfield Memorial med Wade Memorial Chapel, som har et interiør som er tegnet av Louis Comfort Tiffany, såvel som en 300 millioner liter stor dam laget av betong. Tykknebbgrønndue. Tykknebbgrønndue "(Treron curvirostra)" er en fugl i duefamilien i slekta Treron. Den finnes i Bangladesh, Bhutan, Brunei, Kambodsja, Kina, Hongkong, India, Indonesia, Laos, Malaysia, Myanmar, Nepal, Filippinene, Singapore, Thailand, og Vietnam. Gråmaskegrønndue. Gråmaskegrønndue "(Treron griseicauda)" er en fugl i duefamilien i slekta Treron. Den finnes kun i Indonesia. Sumbagrønndue. Sumbagrønndue "(Treron teysmannii)" er en fugl i duefamilien i slekta Treron. Den finnes kun i Indonesia. Floresgrønndue. Floresgrønndue "(Treron floris)" er en fugl i duefamilien i slekta Treron. Den finnes kun i Indonesia. Timorgrønndue. Timorgrønndue "(Treron psittaceus)" er en fugl i duefamilien i slekta Treron. Den finnes i Indonesia og Øst-Timor. Goliatgrønndue. Goliatgrønndue "(Treron capellei)" er en fugl i duefamilien i slekta Treron. Den finnes i Brunei, Indonesia, Malaysia, Myanmar, og Thailand. Liste over førsteplasser på Billboard 200 i 2007. a>", var det mestselgende albumet i 2007, med fire sammenhengende uker på førsteplass. De mestselgende album og EPer i USA blir rangert på Billboard 200 salgslisten, som blir publisert ukentlig av Billboard magazine. Dataene blir utarbeidet av Nielsen Soundscan basert på hvert albums ukentlige salg, både over disk og som digital nedlasting. Dette er en oversikt over førsteplassene i 2007, basert på "Billboard" 200 salgslister i USA. I løpet av 2007 var trettisju album innom førsteplassen. "Noël", et julealbum av den amerikanske sangeren og låtskriveren Josh Groban, var det albumet med flest uker på førsteplass. Albumet toppet listen i fire uker på rad i desember. Dette var i seg selv en bragd, da "Noël" er det første julealbumet som har oppnådd dette i løpet av salgslistens 51 år gamle historie. Georg Wilhelm Pabst. Georg Wilhelm Pabst med skuespilleren Albert Préjean under innspillingen av filmen "Die Dreigroschenoper" i 1931. Georg Wilhelm Pabst, vanligvis forkortet til G. W. Pabst (født 25. august 1885 i Raudnitz, Böhmen; død 29. mai 1967 i Wien) var en østerriksk filmregissør hvis hovedverk ble til på 1920- og 30-tallet. Biografi. Pabst arbeidet opprinnelig med teater før han debuterte som filmregissør i 1923. Filmen "Die freudlose Gasse" ("Den gledesløse gaten", 1925) med Greta Garbo og Asta Nielsen regnes som Pabsts gjennombrudd. Den var også den første av en rekke sosialkritiske, tildels politisk radikale, filmer fra hans hånd. Også "Pandoras eske" ("Die Büchse der Pandora", 1929), hans siste stumfilm skulle bekrefte Pabsts evne til å kombinere sosialt og politisk kontroversielt materiale med betydelig publikumsappell. Hans første lydfilmproduksjon, "Westfront") ("Vestfronten", 1930) skapte i likhet med Lewis Milestones mer kjente filmatisering av Erich Maria Remarques roman "Intet nytt ved Vestfronten" debatt på grunn av sitt klare pasifistiske budskap. Med to enda mer radikale verk, en filmatisering av Bertolt Brechts "Tolvskillingsoperaen" ("Die Dreigroschenoper", 1931) og den internasjonalistisk orienterte "Kameratschaft" ("Kameratskap", 1931) befestet han sin posisjon på den politiske venstresiden. Da NSDAP kom til makten befant Pabst seg i Frankrike. Istedenfor å vende tilbake til Tyskland, hvor han hittil hadde hatt sitt hovedvirke, flyttet han til Hollywood, dog uten særlig suksess, slik at han i 1936 bosatte han seg i Paris, hvor han spilte inn tre underholdningspregede filmer. Tre år senere bestemte han seg for en endelig emigrasjon til USA. Imidlertid ble disse planene kullkastet av krigsutbruddet, slik at han ikke lenger var istand til å forlate Det tredje riket. Under krigen regisserte han et par underholdningfilmer. Efter annen verdenskrig var Pabst ikke istand til å knytte an til sine suksesser fra mellomkrigstiden. Han arbeidet i en rekke land, blant annet Østerrike, Italia of Tyskland, men måtte med tiden nøye seg med oppdragsverk. Imidlertid fikk han i 1953 en meget god mottagelse som operaregissør med fire oppsetninger i Italia, blant annet en storslått iscenesettelse av Aïda med Maria Callas i hovedrollen. Han ble rammet av Parkinsons sykdom i 1957, hva som satte sluttstreken for hans karriere. Han døde i 1967, og ble bisatt i en æresgrav i Wiens hovedgravlund, Zentralfriedhof. Kragegrønndue. Kragegrønndue "(Treron phoenicoptera)" er en fugl i duefamilien i slekta Treron. De er utbredt i India. Efficiency Movement. Efficiency Movement var en større sosial og økonomisk bevegelse i USA, Storbritannia og andre industrialiserte land tidlig på 1900-tallet. Bevegelsen forsøkte å identifisere og eliminere flaskehalser innenfor alle områder av samfunnet og økonomien, og å utvikle og implementere de beste former for praksis. Konseptet dekket mekaniske, økonomiske, sosiale og personlige forbedringer. Kravet om effektivitet ga løfter om en effektiv, dynamisk styrking som ble belønnet med vekst. Som følge av en av dens tidlige forkjempere, er den ofte blitt referert til som Taylorisme. Gulbukgrønndue. Gulbukgrønndue "(Treron waalia)" er en fugl i duefamilien i slekta Treron. Den fins i Benin, Burkina Faso, Kamerun, Den sentralafrikanske republikk, Tsjad, Den demokratiske republikken Kongo, Elfenbenskysten, Djibouti, Eritrea, Etiopia, Gambia, Ghana, Guinea, Guinea-Bissau, Kenya, Mali, Mauritania, Niger, Nigeria, Oman, Saudi-Arabia, Senegal, Somalia, Sudan, Togo, Uganda, og Jemen. Gassergrønndue. Gassergrønndue "(Treron australis)" er en fugl i duefamilien i slekta Treron. De finnes på Madagaskar, Komorene, og Mayotte. Pembagrønndue. Pembagrønndue "(Treron pembaensis)" er en fugl i duefamilien i slekta Treron. Den finnes kun i Tanzania. Kroknebbgrønndue. Kroknebbgrønndue "(Treron sanctithomae)" er en fugl i duefamilien i slekta Treron. Den finnes kun i São Tomé og Príncipe. Sylvi Haldorsen. Sylvi Haldorsen (født 2. april 1946) er en norsk geolog. Hun mottok cand.scient. 1972 fra Universitetet i Bergen og jobbet som forskningsassistent og amanuensis ved Norges Landbrukshøgskole 1972–80. Deretter var hun rådgiver ved Norges Forskningsråd 1980–86, men forskningen hadde i 1981 gitt henne Reuschmedaljen fra Norsk geologisk forening, og og for avhandlingen mottok hun i 1982 dr.philos. 1982 fra Universitetet i Bergen. Fra 1989 til 2009 har hun vært professor ved Norges Landbrukshøgskole. Siden 1985 har hun også vært svært aktiv i International Union for Quaternary Research (INQUA). Hennes forskning har dreid seg om grunnvann (klimaendringer og økologi), klimahistorie og landskapsutvikling, samt stabile isotoper i vann. Siden 2009 er hun professor emeritus ved institutt for geologi. Spisshalegrønndue. Spisshalegrønndue "(Treron seimundi)" er en fugl i duefamilien i slekta Treron. Den finnes på Laos, Malaysia, Thailand, og Vietnam. Lansettgrønndue. Lansettgrønndue "(Treron apicauda)" er en fugl i duefamilien i slekta Treron. Den finnes i Bangladesh, Bhutan, Kambodsja, Kina, India, Laos, Myanmar, Nepal, Thailand, og Vietnam. Nålhalegrønndue. Nålhalegrønndue "(Treron oxyurus)" er en fugl i duefamilien i slekta Treron. Den finnes kun i Indonesia og bor i fuktige skoger. Den trues av tap av habitat. Kilehalegrønndue. Kilehalegrønndue "(Treron sphenurus)" er en fugl i duefamilien i slekta Treron. Den finnes i Bangladesh, Bhutan, Kambodsja, India, Indonesia, Laos, Malaysia, Myanmar, Nepal, Pakistan, Thailand, Tibet og Vietnam. Hvitbukgrønndue. Hvitbukgrønndue "(Treron sieboldii)" er en fugl i duefamilien i slekta Treron. Den finnes i Kina, Japan, Sør-Korea, Laos, Russland, Taiwan, Thailand, og Vietnam. Taiwangrønndue. Taiwangrønndue "(Treron formosae)" er en fugl i duefamilien i slekta Treron. Den finnes på Japan, Filippinene, og Taiwan Hakeormer. Hakeormer er en gruppe nematoder. To av artene er parasitter hos mennesker: "Ancylostoma duodenale" og "Necator americanus". Hakeormsinfeksjon er utbredt i Afrika, Asia, store deler av Amerika, og omkring den østlige delen av Middelhavet. Det antas at omtrent én milliard mennesker er infisert med hakeorm. Aderbijevkaelven. Aderbijevka eller Aderba (russisk Адербиевка eller Аде́рба) er en elv i Krasnodar kraj i Russland og en av sideelvene til Vjatka fra venstre. Elven er 40 km lang og renner ut i Svartehavet. Elven renner gjennom byen Gelendzjik. Adlerhorn. Adlerhorn er et fjell i Wallis-Alpene i Sveits. Fjellet ligger i kommunen Zermatt og har en høyde på 3 988 meter over havet. På nordsiden ligger Adlerbreen og på sørsiden Findelbreen. Doe (språk). Doe er et bantuspråk som snakkes av rundt mennesker i regionen Pwani i Tanzania. Aghione. Aghione er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Burca. "Burca" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 35-40 millimeter), mørkbrune smygere. På oversiden av forvingen er det noen små, hvite flekker. Levevis. Larvene til minst en av artene lever på spragle ("Croton" spp., vortemelkfamilien). Utbredelse. Artene er utbredt i Karibia, "Burca braco" finnes dessuten i Brasil. Adligenswil. Adligenswil er en kommune i distriktet Luzern i kantonen kantonen Luzern. Kommunen har 5 491 innbyggere (desember 2010). Den ligger øst for byen Luzern og grenser til kantonen Schwyz. Aiti. Aiti er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Helena Willis. Helena Elsa Margareta Willis (født 16. april 1964 i Stockholm) er en svensk illustratør og forfatter. Gogo (språk). Gogo er et bantuspråk som snakkes i regionen Dodoma og det tilstøtende distriktet Manyoni i Tanzania. Det brukes av rundt av gogo-folket. Snorre Gode. Snorre Gode (norrønt "Snorri Goði"), egentlig Torgrim Torgrimsson (muligens født 963, død 1031), var en innflytelsesrik islandsk høvding, kjent fra flere islendingesagaer, særlig "Eyrbyggja saga", hvor han er hovedpersonen. I denne sagaen fortelles det at Snorre, som i utgangspunktet var en overbevist åsatrodyrker, var en av dem som bidro til at kristendommen ble innført på Alltinget i år 1000. Snorre lot deretter bygge en kirke på gården sin. I tillegg til Eyrbyggja saga opptrer han også i "Njåls saga" og "Laksdøla saga", og er hovedperson i den korte Ævi Snorra goða. Snorre var nevø av Gisle Sursson, far til Halldor Snorrason, og svigerfar til Bolle/"Bollí" i Laksdøla saga. Alando (Haute-Corse). Alando er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Vitenskapsåret 1780. Vitenskapsåret 1780 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1780. __NOTOC__ Albertacce. Albertacce er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Adlikon bei Andelfingen. Adlikon bei Andelfingen (eller bare Adlikon) er en kommune i distriktet Andelfingen i kantonen Zürich. Kommunen har 579 innbyggere (desember 2011). Adlikon ble først nevnt i 1255 som "Adilinkon". Kommunen ligger sør for elven Thur. Algajola. Algajola er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Gorowa (språk). Gorowa er et sørkusjittisk språk som snakkes av rundt av gorowa-folket i regionene Dodoma og Arusha i Tanzania. Altiani. Altiani er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Stein Bondevik. Stein Bondevik (født 20. november 1965) er en norsk geolog med geologiske farer (tsunami), Storeggaraset og klimaendringer som fagspesialitet. Han studerte ved Universitetet i Bergen der han mottok en cand.scient. 1993 og dr.scient. 1996. Så var han postdoc samme sted 1996–99 og førsteamanuensis i geologi ved Universitetet i Tromsø 1999–2007. Siden 2007 har han vært ved Høgskolen i Sogn og Fjordane, først som førsteamanuensis, etterhvert som professor. Bondevik mottok Reuschmedaljen i 2001 fra Norsk geologisk forening for artikkelen "Tsunami sedimentary facies deposited by the Storegga tsunami in shallow marine basins and coastal lakes, western Norway". Samme året vant han Universitetet i Tromsø sin forskerpris på 50 000 kroner for yngre forskning. Ved University of Washington var han gjesteforsker ved "Quaternary Research Center" 1998 og 2003–04. Alzi. Alzi er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Ampriani. Ampriani er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Adlington. Adlington er en by i grevskapet Lancashire i England. Den har rundt 5300 innbyggere. Antisanti. Antisanti er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Aregno. Aregno er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Asco (Haute-Corse). Asco er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Gweno. Gweno er et bantuspråk som snakkes av enkelte chagafolk i den nordligste delen av Parefjella i regionen Kilimanjaro i Tanzania. Språket er i ferd med å dø ut, og yngre medlemmer av folkegruppa snakker heller asu eller swahili seg i mellom. Gorgopas. "Gorgopas" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore, brune smygere. Kroppen og roten av vingene har spredte, metallisk skinnende skjell. Levevis. Disse artene lever i tropisk regnskog, larvenes næringsplante ser ut til å være ukjent. De påtreffes oftest enkeltvis når de drikker mineralrik væske fra elvebredder, sølepytter og lignende. Utbredelse. Artene er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Avapessa. Avapessa er en kommune i Corse-du-Sud på Korsika. Adriaen van Ostade. "Bønder på en kro", ca 1635 "Måleren i verkstedet sin", 1663 Adriaen van Ostade, (døpt 10. desember 1610, gravlagt 2. mai 1685), var en nederlandsk sjangermalar fra Haarlem, hvor han arbeidet hele livet. Han malte ofte satirisk om livet til bøndene. Også broren Isaac van Ostade var en kjent maler. Liv. Sammen med den noen år eldre flamlenderen Adriaen Brouwer var han i 1627 elev hos Frans Hals. Frem til rundt 1640 laget Ostade bilder med samme harmoniske preg som karakteriserer Brouwer sine verk. Maleriene hans hadde ellers drag av karikatur og det groteske. Fargebruken hans i denne første perioden minner mer om Hals enn om Brouwer, hovedfargen er kjølig grå, innimellom også i blått. I sin andre periode skildrer Ostade bøndene sitt familieliv som fredfullt, hvor de etter avsluttede dagsverk utenfor landsbykroen lytter til den omvandrende lirespilleren, slår kjegler eller spiller på brett inne i krorommet. Maleriene hans fra denne tiden, også hans beste, er malt med bredere pensel enn tidligere og holdne i en brunere, varmere tone. Et slags rembrandtskt, dunkelt lys brer sitt skimmer over bildene. Ostade sin tredje periode er kjennetegnet av en mer nøktern oppfatning og en mer beregnet komposisjon. Bildene er mindre pittoreske og malingen gjort med en forsiktig hånd. Han vendte også tilbake til en kjøligere og gjennomskinnlig farge. Ostade var ytterst produktiv, og det er mulig at han tok hjelp fra elevene sine; Isack van Ostade, Cornelis Bega og Cornelis Dusart. Dusart fullførte ellers mange av de maleriene som ikke var ferdige da Ostade dødde. Ostade nådde aldri opp til sitt lysende forbilde Brouwer, og har heller ikke noe av Jan Steen sin spiritualitet. Hans burleske og godmodige fremstillinger har aldri savnet ivrige beundrere. Verk som "Lirespilleren utenfor bondestuen", "Maleren i sitt atelier", "Spillemannen", "Bønder på kroen" og "Det indre av en bondestue" hører alle med mellom de meste kjente maleriene hans. Ha (språk). Ha er et bantuspråk som snakkes av nesten én million ha-folk i regionen Kigoma i nordvestlige Tanzania, langs østsida av Tanganyikasjøen. Det er i nær slekt med kinyarwanda og kirundi, språka som snakkes i Rwanda og Burundi. Home Mission Society. American Baptist Home Mission Societies er en kristen misjonærvirksomhet. Den har sin opprinnelse i "Home Mission Society", som ble etablert i New York City i 1832 for å operere i det Ville Vesten med den erklærte målsetning «å forkynne evangeliet, opprette nye kirker og å gi støtte og kirkelig ledelse til de ukirkelige og nødlidende». På 1800-tallet ble den relatert til den baptistiske "Triennial Convention". Den er idag en del av etterfølgeren American Baptist Churches, USA, tidligere kjent som "Northern Baptist Convention" (1907–1950) og "American Baptist Convention" (1950–1972). Gjennom organisatoriske sammenslåinger er den også etterfølgeren til flere baptistisk organisasjoner på 1800-tallet som bedrev misjonering og utdannelse, og som blant annet var opptatt av publikasjoner (1824), kvinner (1877) og utdannelse (1888). Hangaza (språk). Hangaza er et bantuspråk som snakkes av rundt av hangaza-folket i regionen Kagera i Tanzania. Det er nært beslekta med språk i Rwanda og Burundi. Adrian Belew. Adrian Belew (23. desember 1949 - dd) er en amerikansk gitarist, sanger, låtskriver, multi-instrumentalist og plateprodusent. Han er kanskje mest kjent som medlem i progrockgruppa King Crimson (som han har vært medlem av siden 1981) og for den uvanlige impresjonistiske måten å spille gitar på. Han er vidt regnet som en «særdeles allsidig musiker», Belew har gitt ut nesten tjue soloalbum for Island Records og Atlantic Records som blander Beatles-inspirert pop-rock med mer eksperimentell musikk. Singelen hans «Beat Box Guitar» ble nominert til en Grammy for beste rockeinstrumental. I tillegg til å ha vært medlem av King Crimson, har han også spilt i det mer popaktige bandet The Bears og fronta sitt eget band, Gaga, sent i 1970-årene og tidlig i 1980-årene. Han har arbeidet mye som studiomusiker, og har turnert med mange artister, bl.a. Talking Heads, David Bowie, Caifanes, Santa Sabina, Frank Zappa og Nine Inch Nails. Belew har i nyere tid designet instrument, og har samarbeidd med Parker Guitars til å designe sin egen Parker Fly signaturgitar. Adriano Banchieri. Adriano Banchieri (døpenavn "Tommaso Banchieri"; født 3. september 1568 i Bologna; død 1634 samme sted) var en italiensk benediktinermunk, komponist, musikkteoretiker, organist og dikter fra overgangstiden mellom senrenessansen og tidligbarokken. Liv. Banchieri gikk inn i benediktinerordenen i 1587 og endret fornavnet til Adriano. Munkeløftet avla han i 1590. En av lærerne ved klostret, organisten og komponisten Gioseffo Guami, fikk stor innvirkning på Banchieris stil. Fra 1592 fungerte Banchieri som organist i flere benediktinerklostre, blant annet i Lucca og Siena, og fra 1594 i " S. Michele in Bosco" ved Bologna. Etter opphold i Venezia og Verona, vendte han i 1609 tilbake til S. Michele. Virke. I flere utgaver fra 1605 (trykt opp igjen minst seks ganger før 1638), gav Banchieri ut en rekke orgelverk kalt "l'Organo suonarino". Den siste utgivelsen til Banchieri var "Trattenimenti da villa" fra 1630. Ifølge Martha Farahat skrev han fem madrigalkomedier med «handling og karakterutvikling», fra og med "Leene pazzia senile" (1598) til og med "La saviezza giovenile" (1628). I 1615 grunnla Banchieri Accademia de Floridi i Bologna, den umiddelbare forløperen for Accademia Filarmonica. Musikk. Som Orazio Vecchi forsøkte Banchieri å anvende madrigalformen til å skape musikkdramaer. og ble medutvikler av en musikkdramaform som senere har fått navnet «madrigalkomedie»; en rekke madrigaler som framført i sammenheng forteller en historie. Banchieri regnes som en av de viktigste musikkteoretikerne på 1600-tallet. Han var svært åpen for nyvinninger: han var den første som brukte betegnelsene «piano» (p) og «forte» (f) og partituret til "Concerti ecclesiastici" (1595) er det eldste kjente med taktstreker. Banchieri var i det hele en foregangsmann når det gjaldt nøyaktighet i foredragsanvisningene til interpretene og styrket med det komponistenes rolle. Dessuten var han av de aller første som dirigerte med taktstokk. Til tross for sin framskrittsvennlighet mislikte Banchieri den nyskapende harmonikken til monodistene, og gav i verket "Moderna Practica Musicale" (1613) kraftig uttrykk for sitt syn. Likevel systematiserte han bruken av notasjonsteknikken besifret bass som komponistene av monodisk musikk brukte til å notere basso continuo-stemmen. Banchieri var en svært produktiv komponist som skrev verdslig musikk og kirkemusikk i alle tidens former: messer, motetter, canzoner og orgelmusikk. Spesielt populære i samtiden ble madrigalbøkene og canzonettene, som på Banchieris tid var en noe lettere variant av madrigalformen. Adzjigardak. Adzjigardak er et fjell sør i Uralfjellene nær byen Asja ved grensen mellom Tsjeljabinsk oblast og Basjkiria i Russland. Det ligger et skisenter på fjellet. Skogglansdue. Skogglansdue "(Phaps chalcoptera)" er en fugl i duefamilien i slekta Phaps. Fuglen finnes på Australia, og er en av landets mest vanlige duer. Den kan bo i alle habitater, med mulig unntak åpne landskap og tykke regnskoger. Operasjon Offspring. Operasjon Offspring var en mineleggingsoperasjon av Lepsøyrevet i Haram kommune utført av fly fra den britiske Hjemmeflåtens Fleet Air Arm 10. august 1944. Fly av typen Avenger, Seafire, Firefly og Hellcat opererte fra hangarskipene HMS «Indefatigable», HMS «Trumpeter» og HMS «Nabob». Det ble lagt ut 47 miner. En tysk minesveiper ble senket, mens to vaktbåter og en mudderpram ble skadet. Tankanlegg på Bjørnøya i Haram og flyplassen til Festning Gossen på Gossen i Aukra ble også angrepet. Referanser. Offspring Adzva. Adzva er en elv nordøst i den europeiske delen av Russland i Komi og Arkhangelsk oblast. Den renner over Bolsjezemelskaja Tundra langs Tsjernysjevryggen. Elven er en sideelv av Usa i nedslagsfeltet til Petsjora. Elven fryser til i oktober eller november og blir isfri igjen i mai, eller så sent som i juni. På grensen mellom Arkhangelsk oblast og Republikken Komi ligger varmekildene Pyvma-Sjor nær elven. Krattglansdue. Krattglansdue "(Phaps elegans)" er en fugl i duefamilien i slekta Phaps. Den finnes kun i Australia. Nomadedue. Phaps histrionica "(Phaps histrionica)" er en fugl i duefamilien i slekta Phaps. Aedermannsdorf. Aedermannsdorf er en kommune i distriktet Thal i kantonen Solothurn. Kommunen har 568 innbyggere (desember 2011) og et areal på 12.88km2. Aefligen. Aefligen er en kommune i distriktet Emmental i kantonen Bern. Kommunen har 1 005 innbyggere (desember 2010) og et areal på 2.03 km². Mefistodue. Mefistodue "(Turacoena manadensis)" er en fugl i duefamilien i slekta Turacoena. Den finnes kun i Indonesia. Aegerten. Aegerten er en kommune i distriktet Bienne i kantonen Bern. Kommunen har 1 730 innbyggere (desember 2010) og et areal på 2.17 km². Sotdue. Sotdue "(Turacoena modesta)" er en fugl i duefamilien i slekta Turacoena. Den finnes i Indonesia, Øst-Timor. Aegospotami. Aegospotami eller Aegospotamos er en liten elv i Tyrkia som renner ut i Hellespont, nordøst for Sestos. Ved utløpet stod det et avgjørende slag i 405 f.Kr. hvor Lysander ødela attenerene sin flåte, og endte peloponneskrigen En bystat med samme navn, som en har funnet på mynter fra 400- og 500-tallet, og selve elven lå i det antikke Thrakia i Khersonese. Aesch (Basel-Landschaft). Aesch er en kommune i distriktet Arlesheim i kantonen Basel-Landschaft i Sveits. Kommunen har 10 312 innbyggere (desember 2011) og et areal på 7.39 km². Kommunesenteret ligger 315 meter over havet. Aesch grenser i øst mot kantonen Solothurn. Aesch (Luzern). Aesch er en kommune i distriktet Hochdorf i kantonen Luzern. Kommunen har 970 innbyggere (desember 2010) og et areal på 4.62km². Steindue. Steindue "(Columba rupestris)" er en fugl i duefamilien i slekta Columba. Aesch (Zürich). Aesch er en kommune i distriktet Dietikon i kantonen Zürich. Kommunen har 1 083 innbyggere (desember 2011) og et areal på 5.24 km². Frem til 2001 ble kommunen kalt Aesch bei Birmensdorf. Snødue. Snødue "(Columba leuconota)" er en fugl i duefamilien i slekta Columba. Spragledue. Spragledue "(Columba guinea)" er en fugl i duefamilien i slekta Columba. Etiopiadue. Etiopiadue "(Columba albitorques)" er en fugl i duefamilien i slekta Columba. Aeschi. Aeschi er en kommune i distriktet Wasseramt i kantonen Solothurn. Kommunen har 1 027 innbyggere (desember 2011) og et areal på 5.44 km². Morbærdue. Morbærdue "(Columba eversmanni)" er en fugl i duefamilien i slekta Columba. Den finnes i Kasakhstan, Usbekistan, Turkmenistan, Tadsjikistan, Kirgisistan, Afghanistan, Iran, nord-vest i Kina. Den overvintrer i Pakistan og India. Iliana. "Iliana" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore, brune smygere, vingene har vage, blåfiolette flekker. Somalidue. Somalidue "(Columba oliviae)" er en fugl i duefamilien i slekta Columba. Den finnes kun nord-øst i Somalia. Aeschi bei Spiez. Aeschi bei Spiez er en kommune i distriktet Frutigen-Niedersimmental i kantonen Bern. Kommunen har 2 061 innbyggere (desember 2010) og et areal på 30.9 km². Madeiradue. Madeiradue "(Columba trocaz)" er en fugl i duefamilien i slekta Columba. Aetigkofen. Aetigkofen er en kommune i distriktet Bucheggberg i kantonen Solothurn. Kommunen har 176 innbyggere (desember 2011) og et areal på 2.05 km². Kanaridue. Kanaridue "(Columba bollii)" er en fugl i duefamilien i slekta Columba. Den finnes kun på Kanariøyene. Hesperopsis. "Hesperopsis" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Nokså små (vingespenn 20-25 millimeter), mørkt gråbrunt spraglete smygere. De kan ha noen bittesmå, hvite flekker men ellers ingen påfallende tegninger. Larvene er nakne og blekgrønne, som bladene på plantene de lever på. Levevis. Artene lever i halvørken og annen tørr buskmark. Larvene utvikler seg på busker i slekten "Atriplex" (meldefamilien). Utbredelse. Artene er utbredt i det sørvestlige USA og Mexico. Skiferdue. Skiferdue "(Columba unicincta)" er en fugl i duefamilien i slekta Columba. Laurbærdue. Columba junoniae "(Laurbærdue)" er en fugl i duefamilien i slekta Columba. Den finnes kun på Kanariøyene. Gulbrilledue. Gulbrilledue "(Columba arquatrix)" er en fugl i duefamilien i slekta Columba. Den blir omlag 37–42 cm lang, og finnes over store deler av Afrika, fra Etiopia til helt sør. Flekkpurpurdue. Flekkpurpurdue "(Columba sjostedti)" er en fugl i duefamilien i slekta Columba. Den finnes i Kamerun, Ekvatorial-Guinea, Nigeria, og São Tomé og Príncipe. Peter Schildt. Ernst Peter Jurgen Schildt (født 9. juni 1951 i Stockholm) er en svensk skuespiller, manusforfatter, regissør, etc. Han er bror av Johan Schildt og de er sønner av Henrik Schildt og hans hustru Margareta. Peter Schildt har vært gift med Christina Herrström. Schildt startet som barneskuespiller da han var 7 år. Under hele skoletiden medvirket han i TV og radio og ved teatre. Saotomédue. Saotomédue "(Columba thomensis)" er en fugl i duefamilien i slekta Columba. Den finnes kun på São Tomé og Príncipe i Afrika. Krittnakkedue. Krittnakkedue "(Columba delegorguei)" er en fugl i duefamilien i slekta Columba. Den finnes i Angola, Kenya, Malawi, Mozambique, South Africa, Sudan, Tanzania, Uganda, Zambia, og Zimbabwe. Taylorbreen. Taylorbreen er en isbre i Victoria Land i Antarktis. Den er om lag 65 kilometer lang og strømmer fra polarplatået og ned i den vestre enden av Taylor Valley nord for Kukri Hills og sør for Asgard Range. Den midtre delen av breen ligger mellom Inland Forts i nord og Beacon Valley sør. Taylorbreen ble oppdaget av Discovery-ekspedisjonen (1901–04) som antok at den var en del av Ferrarbreen. Den første geologiske ekspedisjonen ("Western Journey Party") under Terra Nova-ekspedisjonen (1910–13) påviste at det dreide seg om to breer som var sammenkoblet, og Robert F. Scott navnga den øvre delen etter Griffith Taylor, geolog og leder av geologiekspedisjonen. Breen har blitt undersøkt og modellert av forskere fra University of California, Berkeley og University of Texas at Austin. Kilder. a>, skyldes en type uvanlige bakterier. Bronsenakkedue. Bronsenakkedue "(Columba iriditorques)" er en fugl i duefamilien i slekta Columba. Den finnes i Angola, Benin, Kamerun, Den sentralafrikanske republikk, Den demokratiske republikken Kongo, Republikken Kongo, Elfenbenskysten, Ekvatorial-Guinea, Gabon, Ghana, Guinea, Liberia, Nigeria, Sierra Leone, Sudan, Togo, Uganda, og Zambia. Hadza (språk). Hadza er et isolert språk som snakkes av mindre enn tusen hadzafolk rundt Eyasisjøen i Tanzania. Hadzfolket er det siste heltdids jeger-samler-folket i Afrika. Til tross for at det er så få som snakker det, lever språket i beste velgående, og de fleste hadzabarn lærer det fra de er små. Hadza har tradisjonelt blitt klassifisert som et khoisanspråk, mye på grunn av at det har klikkelyder, men denne klassifiseringa er ikke lenger allment akseptert. Klassifisering. Hadza er et isolert språk. Det har tradisjonelt blitt klassifisert som et khoisanspråk, sammen med nabospråket sandawe, primært fordi begge har klikkelyder. Hadza har imidlertid veldig få kognater med sandawe og andre khoisanspråk, og mange av de som har blitt foreslått virker tvilsomme. Koblingene til for eksempel sandawe er innlånte ord fra kusjittiske språk, mens koblingene til språka i sørlige Afrika er så få og korte (vanligvis CV-stavelser) at de lett kan være tilfeldige. Noen få ord binder hadza til oropom, et språk man er usikre på om i det hele tatt har eksistert, mens tallorda ' «én» og ' «to» kan indikere en kobling med kw'adza, språket til et nå utdødd jeger-samler-folk som kan ha gått over til å bruke et kusjittisk språk. (Høyere tallord blei lånt inn fra andre språk i både hadza og kw'adza.) Teorier om tidlig menneskespråk. I 2003 var det mange nyhetssaker som rapporterte om forslag fra Alec Knight og Joanna Mountain fra Stanford University om at det første menneskespråket kan ha hatt klikkelyder. Evidensen for dette er genetisk: brukere av hadza og juǀʼhoansi har mest forskjellig mitokondrielt DNA av alle folkegrupper, noe som kan indikere at de var de første, eller blant første, gjenlevende folkeslag som forlot det menneskelige familietreet. Med andre ord kan de tre opprinnelige greinene til menneskeheten være hadzaene, juǀʼhoansiene, og alle andre. Siden to av disse tre gruppene snakker språk med klikkelyder, kan det hende at deres felles urspråk, som da vil være hele menneskehetens urspråk, også hadde klikkelyder. Alec Knight har også foreslått en praktisk fordel med klikkelyder: Juǀʼhoansiene sier at når de jakter, kommuniserer de ikke med vanlig tale, men kun ved hjelp av klikkelyder og håndsignaler, for ikke å skremme byttet sitt. (Hadzaene jakter for det meste aleine.) Om Knight har rett i dette, er det meget usannsynlig at klikkelydene ikke har utvikla seg uavhengig, eller i det minste spredt seg via andre språk, i løpet av titusener av år. Hadzaene har imidlertid nesten ingen klikkelyder i det spesialiserte jaktordforrådet deres, som dyrenavn og lignende. Lyder. Hadzas stavelsesstruktur er begrensa til CV (konsonant–vokal) eller CVN (konsonant–vokal–nasal) om nasale vokaler analyseres som kodanasaler. Stavelser som begynner med vokal forekommer ikke i begynnelsen av ord, og er uvanlige i midten av ord, og er muligens begrensa til lånord. Toner. Det er ukjent om hadza har leksikale toner. Det kan ha et tonelagssystem, men dette har ikke blitt undersøkt. Det er ingen kjente minimale par for trykk/tone, men suffikset for habituell modus er tonebasert. Vokaler. Hadza har fem vokaler:,, og. Lange vokaler kan forekomme når en mellom vokaler utelates. For eksempel eller «å klatre». Nasale vokaler er uvanlige, men finnes, men aldri før konsonanter som har prenasaliserte homologer. (Med andre ord det komplementær distribusjon mellom CṼCV og CVNCV.) Vokaler er også nasalisert foran glottaliserte nasale klikkelyder. Konsonanter. Hadza er uvanlig i at det har klikkelyder inni morfemer. Noen kan analyseres historisk ved at de har blitt produsert morfologisk (mange ser ut til å reflektere leksikal reduplikasjon, for eksempel), men noen er opake. Som i sandawe er de fleste glottaliserte klikker, men ikke alle: "puche" «milt», "tanche" «å sikte», "tacce" «belte», "minca" «å slikke seg på leppene», "laqo" «å spenne bein på noen», "keqhe-na" «treig», "penqhenqhe ~ peqeqhe" «å skynde seg», "haqqa-ko" «stein», "shenqe" «å glane over», "exekeke" «å lytte», "naxhi" «å være folksomt», "khaxxe" «å hoppe», "binxo" «å bære små bytter i beltet sitt». Ortografi. En praktisk ortografi har blitt utvikla av Miller og Anyawire. Den er i brede trekk lik ortografien til nabospråk som iraqw og sandawe. Apostrofen, som er framtredende i transkripsjoner i antropologisk litteratur, men skaper leseferdighetsproblemer, har blitt droppa (med unntak av i swahililånet «ng'» for): Glottal plosiv indikeres av vokalsekvenser (for eksempel skrives , som i «Hadzaene»), og ejektiver og glottaliserte klikk med geminasjon (fordobling), med unntak av for. Ejektivene er basert på stemte konsonanter (, , , , , ), siden disse ellers bare fins i lånord og derfor er uvanlige. og er som i sandawe, er som i iraqw. (Dette kommer egentlig fra fransk.) Nasaliserte vokaler er , og . Lange vokaler skrives eller , siden de vanligvis kommer fra en utelatt; på samme måte skrives vokalsekvenser med en (eller eller ) i mellom, siden to vokaler etter hverandre indikerer glottal plosiv. En tonisk stavelse kan skrives med akutt aksent , men markeres vanligvis ikke. Peking Union Medical College. Gammel bygning av Peking Union Medical College i Beijing Peking Union Medical College (kinesisk: 北京协和医学院) er en medisinsk høgskole og et sykehus i Dongdan, 3. allé, nr. 9 i Dongcheng, Peking, ved siden av handleområdet Wangfujing. Høgskolen ble grunnlagt i 1906. Den er en av de mest selektive medisinske høgskoler i Folkerepublikken Kina, og er berømt for sin egen del, og også for sin prestisjemessige forbindelse med et av Kinas mest prestisjefylte institusjoner for høyere utdanning. Guttorm Jakobsen. Guttorm Jakobsen (født 13. oktober 1965) er en norsk forfatter og advokat spesialisert på vann- og avløpsrett. Jakobsen er forfatter av boken "Vann- og avløpsrett", et stort juridisk verk utarbeidet i samarbeid med Norsk Vann. Jakobsen har jobbet for Oslo kommune vann og avløpsetaten (VAV), advokatfirmaet Flod & Co, og advokatfirmaet Steensrup. Han har siden 2001 arbeidet for Advokatfirmaet Haavind, men startet i 2012 sitt eget firma: Advokatfirmaet Guttorm Jakobsen Vitenskapsåret 1956. Vitenskapsåret 1956 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1956. Glansnakkedue. Glansnakkedue "(Columba malherbii)" er en fugl i duefamilien i slekta Columba. Den finnes på São Tomé og Príncipe og Ekvatorial-Guinea Trolldue. Trolldue "(Columba larvata)" er en fugl i duefamilien i slekta Columba. Komordue. Komordue "(Columba pollenii)" er en fugl i duefamilien i slekta Columba. Den finnes på Komorene og på Mayotte. Passbreen. Passbreen er en isbre i Heer Land på Spitsbergen, Svalbard. Den er rundt 6 km lang og ligger mellom Kjellbergfjellet og Bjarmeskolten. Breen ender opp lengst vest i Bellsunddalen. Passbreen har fått navnet etter Nordre og Søre Bellsundpasset, som begge har sin østlige ende ved breen. Interstate Commerce Commission. Seglet til Interstate Commerce Commission Interstate Commerce Commission var et regulerende organ i USA som ble opprettet 4. februar 1887 gjennom Interstate Commerce Act of 1887. Organets opprinnelige hensikt var å regulere jernbanene, og senere trailertransporten, for å sikre rettferdige priser, eliminere prisdiskriminering og regulere andre sider ved transportnettet, deriblant kollektivtrafikk med buss mellom delstater og teleselskapene. Organet ble oppløst 1. januar 1996 og dets gjenværende funksjoner ble overført til Surface Transportation Board. Kommisjonens fem medlemmer ble utnevnt av USAs president med samtykke fra USAs senat. Den var det første av flere uavhengige etater i USA. Kinamurbreen. Kinamurbreen er en isbre i Dickson Land på Spitsbergen, Svalbard. Den ligger vest for Raudvatnet, mellom Nathorstdalen i vest og Ålandsdalen i øst. Breen har navn etter Den kinesiske mur. Scribus. Scribus er et ombrekningsprogram (DTP) som blir utgitt som fri programvare under GPL-lisens. Det er utviklet med Qt-verktøy, slik at det støtter de største plattformene, slik som Linux, Mac OS X, Microsoft Windows i tillegg til f.eks. 2. Det konkurrerer med kommersielle programvarepakker som Adobe PageMaker, QuarkXPress og Adobe InDesign. Sølvbreen. Sølvbreen er en liten isbre i James I Land på Spitsbergen, Svalbard. Den ligger i Borgdalen vest for fjellet Sølvkrona, som den også har navn etter. Sølvhodedue. Sølvhodedue "(Columba hodgsonii)" er en fugl i duefamilien i slekta Columba. Den finnes i India, Pakistan og Himalaya Hvitnakkedue. Hvitnakkedue "(Columba albinucha)" er en fugl i duefamilien i slekta Columba. Kragedue. Kragedue "(Columba pulchricollis)" er en fugl i duefamilien i slekta Columba. Nilgiridue. Nilgiridue "(Columba elphinstonii)" er en fugl i duefamilien i slekta Columba. Singaleserdue. Singaleserdue "(Columba torringtoni)" er en fugl i duefamilien i slekta Columba. Blekkronedue. Blekkronedue "(Columba punicea)" er en fugl i duefamilien i slekta Columba. Andamandue. Andamandue "(Columba palumboides)" er en fugl i duefamilien i slekta Columba. Hóvbreen. Hóvbreen er en isbre i Andrée Land på Spitsbergen, Svalbard. Den ligger øverst i Verdalen, mellom Vilefjellet og Hóvfjellet. Hóvbreen har navn etter Hóvfjellet, som igjen har navnet fra ordet "hóv", en norrøn kultplass. Mikadodue. Mikadodue "(Columba janthina)" er en fugl i duefamilien i slekta Columba. Bonindue. Bonindue "(Columba versicolor)" er en fugl i duefamilien i slekta Columba. Ryukyudue. Ryukyudue "(Columba jouyi)" er en fugl i duefamilien i slekta Columba. Hvitstrupedue. Hvitstrupedue "(Columba vitiensis)" er en fugl i duefamilien i slekta Columba. Dronningdue. Dronningdue "(Columba leucomela)" er en fugl i duefamilien i slekta Columba. Praktdue. Praktdue "(Columba pallidiceps)" er en fugl i duefamilien i slekta Columba. Rustvingedue. Rustvingedue "(Streptopelia lugens)" er en fugl i duefamilien i slekta Streptopelia. Den finnes i Burundi, Den demokratiske republikken Kongo, Eritrea, Etiopia, Kenya, Malawi, Rwanda, Saudi-Arabia, Somalia, Sudan, Tanzania, Uganda, Yemen, og Zambia. Rosenbukdue. Rosenbukdue "(Streptopelia hypopyrrha)" er en fugl i duefamilien i slekta Streptopelia. Jomfrudue. Jomfrudue "(Streptopelia bitorquata)" er en fugl i duefamilien i slekta Streptopelia. Elvedue. Elvedue "(Streptopelia reichenowi)" er en fugl i duefamilien i slekta Streptopelia. Den finnes i Etiopia, Kenya, og Somalia. Klagedue. Klagedue "(Streptopelia decipiens)" er en fugl i duefamilien i slekta Streptopelia. Den er utbredt over Afrika sør for Sahara. Rødøyedue. Rødøyedue "(Streptopelia semitorquata)" er en fugl i duefamilien i slekta Streptopelia. Den er utbredt i Afrika sør for Sahara. Drapet på Juvénal Habyarimana og Cyprien Ntaryamira. Drapet på Juvénal Habyarimana og Cyprien Ntaryamira kvelden 6. april 1994 var den utløsende faktoren for folkemordet i Rwanda. Flyet Rwandas president Juvénal Habyarimana og Burundis president Cyprien Ntaryamira satt i blei skutt ned da det var i ferd med å lande i Kigali i Rwanda. Drapet satte i gang en av de blodigste hendelsene i det seine 20. århundre, folkemordet i Rwanda og Den første krigen i Kongo. Det er omdiskutert hvem som hadde ansvar for angrepet, og teoriene varierer mellom opprørsgruppa Front patriotique rwandais (FPR) og de regjeringsstøttende Hutu Power-ekstremistene som var imot forhandlinger med FPR. Uavhengig av hvem som hadde ansvaret, satte drapet i gang umiddelbar landsdekkende mobilisering av tutsifiendtlige militser kalt Interahamwe, som satte opp veisperringer over hele Rwanda og slakta alle tutsier og tutsivennlige hutuer de fant til de blei drevet vekk av FPR-tropper. Bakgrunn og opptakt. Borgerkrigen i Rwanda begynte i 1990 da Front patriotique rwandais, dominert av tutsier, invaderte nordlige Rwanda fra Uganda. De fleste soldatene for FPR var enten flyktninger eller sønner av flyktninger som hadde flykta fra etniske rensinger utført av huturegjeringa på midten av århundret. Forsøket på å styrte regjeringa feila, men FPR klarte å kontrollere en grenseregion. Da det blei klart at krigen hadde blitt fastlåst begynte partene fredssamtaler i mai 1992, noe som resulterte i signering av Arusha-avtalen i august 1993, som gikk ut på å danne en regjering for å dele makta. Krigen radikaliserte imidlertid intern opposisjon. FPRs maktutøving økte støtten for den såkalte «Hutu Power»-ideologien. Hutu Power framstilte FPR som en fremmed styrke som ville gjeninnsette tutsimonarkiet og slavebinde hutuene; en mulighet som måtte unngås for enhver pris. Denne politiske retninga førte til at Habyarimanas første regjering kollapsa i juli 1993, da statsminister Dismas Nsengiyaremye kritiserte presidenten skriftlig for å forsinke fredsavtalen. Habyarimana, som var medlem av partiet MRND, avsatte Nsengiyaremye og utnevnte Agathe Uwilingiyimana som hans erstatter; hun blei ansett som mindre sympatisk mot FPR. De største opposisjonspartiene nekta imidlertid å støtte denne utnevninga, og hvert parti blei delt i to faksjoner: én som ville ha udelt støtte for Hutu Power, og en annen, kalt «moderate», som ville forhandle seg fram til en løsning på krigen. Siden Uwilingiyimana ikke var i stand til å danne en koalisjonsregjering var det umulig å ratifisere Arusha-avtalen. Det mest ekstreme av hutupartiene, Coalition pour la Défense de la République, som åpent argumenterte for etnisk rensing, var ikke representert i Arusha-avtalen. Sikkerhetssituasjonen forverra seg gjennom 1993. Bevæpna hutumilitser angrep tutsier over hele landet, mens høytstående tilhengere av Hutu Power begynte å vurdere hvordan sikkerhetsstyrkene kunne brukes til å begå folkemord. I februar 1994 informerte UNAMIR-sjef Roméo Dallaire sine overordnede om at «tiden ser ut til å løpe ut for politiske diskusjoner, siden enhver gnist på sikkerhetssida kan ha katastrofale konsekvenser». Tidlig i april 1994 var det store uenigheter i FNs sikkerhetsråd om UNAMIR mellom USA og ikke-permanente medlemmer av sikkerhetsrådet. Til tross for at en klassifisert CIA-analyse anslo at en halv million ville dø om Arusha-avtalen feila, prøvde USA å forminske sine internasjonale forpliktelser i etterkant av Slaget om Mogadishu og lobbyerte for å avslutte oppdraget. Et kompromiss som forlenga UNAMIRs mandat med tre måneder blei inngått på kvelden 5. april. I mellomtida var Habyarimana i ferd med å avslutte en regional rundreise. 4. april hadde han reist til Zaire for å møte president Mobutu Sese Seko, og den 6. fløy han til Dar-es-Salaam i Tanzania for et endagstoppmøte mellom statsoverhoder kalt sammen av Tanzanias president. På veien tilbake den kvelden blei Burundis president Cyprien Ntaryamira samt noen av hans ministre med i Habyarimanas fly, fordi de foretrakk det raske Dassault Falcon 50-flyet som Rwanda hadde blitt gitt av Frankrike framfor Ntaryamiras eget presidentfly. Ifølge vitnemålet til den midlertidige statsministeren Jean Kambanda til Det internasjonale tribunalet for Rwanda hadde Zaires president Mobutu Sese Seko advart Habyarimana om ikke å dra til Dar-es-Salaam 6. april. Mobutu skal ha sagt at denne advarselen kom fra en høytstående tjenestemann i Elyséepalasset i Paris. Ifølge Mobutu var det sammenheng mellom denne advarselen og det etterfølgende sjølmordet til François de Grossouvre (en tjenestemann under president François Mitterrand) som tok livet sitt 7. april etter å ha hørt at Habyarimanas fly var skutt ned. Angrepet. Like før kl. 20.20 lokal tid (18.20 UTC) sirkla presidentflyet én gang rundt Kigali internasjonale lufthavn før det gikk inn for landing i klarvær. Et ukentlig belgisk C-130 Hercules-fly med UNAMIR-soldater på vei tilbake fra permisjon skulle egentlig lande før dem, men blei satt på vent for å gi presidentfliet prioritet. Et luftvernmissil traff én av vingene til flyet, før enda et traff flyets hale. Flyet brøyt ut i flammer i lufta før det styrta i hagen til presidentpalasset og eksploderte da det traff bakken. Flyet hadde et mannskap på tre franskmenn og ni passasjerer. Det var flere vitner til angrepet. Én av to belgiske offiserer i hagen til et hus i Kanombe, distriktet der flyplassen ligger, så og hørte det første missilet klatre opp i lufta, så et rødt lys i lufta og hørte flymotoren stoppe, og så enda et missil klatre. Han ringte umiddelbart major de Saint-Quentin, del av et fransk lag som var tilknytta den rwandiske Groupement des commandos parachutistes, som anbefalte ham å organisere beskyttelse for sine belgiske landsmenn. En annen belgisk offiser i et ubrukt kontrolltårn så lysa fra et landende fly, og så et lys som kom oppover fra bakken før lysa i flyet slukna. Dette blei fulgt av et andre lys som kom oppover fra samme sted som det første, før flyet ble til ei ildkule. Offiseren kontakta umiddelbart kommandøren sin, som fikk bekrefta av det operative kontrolltårnet at flyet tilhørte presidenten. En rwandisk offiserkadett ved flyplassen som hørte på Radio Télévision Libre des Mille Collines hørte programlederen si at presidentflyet var i ferd med å lande. Programmet blei deretter stoppa plutselig til fordel for klassisk musikk. Umiddelbar reaksjon. Det blei umiddelbart kaos på bakken. Presidentens livvakter, som hadde venta for å eskortere ham hjem fra flyplassen, trua folk med våpna sine. Tjue belgiske fredsbevarende soldater som var stasjonert rundt flyplassen blei omringa av livvaktene, og noen blei avvæpna. Flyplassen blei stengt, og Herculas-flyet som sirkla over flyplassen blei omdirigert til Nairobi. I Kanombe-leiren antok soldatene at hornsignalet etter flystyrten betydde at FPR angrep leiren. Soldatene skyndte seg til våpenlagrene for å ruste seg opp. Soldatene i fallskjermjegerbrigaden Groupement des commandos parachutistes samla seg på oppstillingsplassen rundt kl. 21, mens medlemmer av andre tropper samla seg andre steder i leiren. Minst ett vitne sa at det innen én time kunne høres skuddsalver fra Kanombe. Offiseren med ansvar for Kigali-området ringte forsvarsdepartementet med nyhetene. Forsvarsminister Augustin Bizimana var utenlands, og offiseren fikk ikke tak i oberst Théoneste Bagosora, direktør for forsvarsministerens kontor, fordi han skal ha vært på en resepsjon holdt av UNAMIRs bangladeshiske offiserer. Nyhetene om styrten, først beskrevet som en eksplosjon i UNAMIRs ammunisjonsdepoter, nådde raskt UNAMIRs kommandør Dallaire. Han beordra UNAMIRs sektorkommandør for Kigali, Luc Marchal, om å sende en patrulje til åstedet. Mange personer ringte UNAMIR for å få informasjon, deriblant statsminister Agathe Uwilingiyimana og Lando Ndasingwa. Uwilingiyimana fortalte Dallaire at hun prøvde å samle regjeringa, men at mange ministere var redde for å forlate familiene sine. Han rapporterte også at alle de kompromissløse ministerne i regjeringa for forsvunnet. Dallaire spurte statsministeren om hun kunne bekrefte at det var presidentens fly som hadde styrta, og ringte deretter UNAMIRs politiske sjef Jacques-Roger Booh-Booh for å informere ham om utviklingene. Uwilingiyimana ringte deretter tilbake for å bekrefte at det var presidentens fly som hadde styrta, og at det ble antatt at han var om bord. Hun spurte også UNAMIR om hjelp til å få kontroll over den politiske situasjonen, siden hun juridisk sett var andremann i rekka til presidentskapet, men noen av hennes allierte moderate ministre hadde allerede flykta fra hjemmene sine av frykt for trygghetssituasjonen sin. Kl. 21.18 etablerte presidentvakter, beskrevet av UNAMIR som «nervøse og farllige», ei veisperring nær Hotel Méridien. Flere andre veisperringer hadde blitt satt opp i forkant som del av sikkerhetsforberedelsene for Habyarimanas ankomst. UNAMIR-patruljen som hadde blitt sendt for å undersøke åstedet blei stoppa av livvaktenes veisperring kl. 21.35, avvæpna og sendt til flyplassen. Fallskjermjegerenheten fra Kanombe-leiren blei beordra til å hente ut likene fra åstedet. FNs fredsbevarende styrker fikk ikke tilgang til åstedet. Seinere kom to franske soldater for å spørre om å få ferdskriveren når den blei funnet. Det er uvisst hvor det blei av ferdskriveren i etterkant. Det franske forsvaret tilbød Dallaire å undersøke styrten, noe Dallaire avslo umiddelbart. En rwandisk oberst som ringte hærens kommando rundt 40 minutter etter styrten ble fortalt at de ikke kunne bekrefte at presidenten var død. Rundt en halvtime seinere, kl. 21.30, var situasjonen fortsatt uklar hos hærens kommando, men det virka klart at presidentens fly hadde styrta og at det trolig var blitt truffet av et missil. De fikk deretter nyss om at generalmajor Déogratias Nsabimana, stabssjef i forsvaret, hadde vært på flyet. Offiserene som var til stede innså at de måtte utnevne en ny stabssjef for å klargjøre kommandohierarkiet, og starta at møte for å bestemme hvem de skulle utnevne. Oberst Bagosora kom ikke lenge etter. Rundt kl. 22 ringte Ephrem Rwabalinda, regjeringskontakt til UNAMIR, til Dallaire for å informere ham om at en krisekomite var i ferd med å møtes. Etter å ha informert sine overordnede i New York dro Dallaire til møtet, og fant ut at Bagosora var blitt utpekt som stabssjef. Savannedue. Savannedue "(Streptopelia capicola)" er en fugl i duefamilien i slekta Streptopelia. Forkbreen. Forkbreen er en isbre i Andrée Land på Spitsbergen, Svalbard. Den er rundt 6 km lang og ligger øverst i Forkdalen, som den også har navnet etter. Vindue. Vindue "(Streptopelia vinacea)" er en fugl i duefamilien i slekta Streptopelia. Den er utbredt i et belte rett sør for Sahara. Gråhodedue. Gråhodedue "(Streptopelia tranquebarica)" er en fugl i duefamilien i slekta Streptopelia. Den er utbredt i India. Geopelia. "Geopelia" er en slekt i duefamilien. Lopholaimus. "Lopholaimus" er en slekt i duefamilien, hvor "Lopholaimus antarcticus" er eneste art. Metriopelia. "Metriopelia" er en slekt i duefamilien. William Henry Vanderbilt. William Henry Vanderbilt III (født 24. november 1901 i New York City, død 14. april 1981) var en republikansk politiker fra USA og et medlem av den prominente Vanderbiltfamilien. Vanderbilt grunnla i 1925 et buss-selskap som drev kollektivtransport mellom Newport og Providence. I løpet av noen få år var det utvidet til flere steder i New England og New York. I 1928 var han delegat til "Republican National Convention" fra Rhode Island, og samme år ble han innvalgt i Senatet i Rhode Island. Fra 1939 tl 1941 var han guvernør i Rhode Island. Bjørn Terje Baarli. Bjørn Terje Baarli er en norsk trommeslager. Han er best kjent som trommeslager i Backstreet Girls, hvor han spilte i 22 år. Terte begynte som trommeslager i bandet Riff Raff i 1981. Hvor han spilte sammen med broren Petter Baarli. Bandet ble oppløst i 1984. Petter Baarli ble gitarist i Backstreet Girls, og ikke lenge etterpå ble også Terte med på trommer. Her spilte de sammen fram til Terte sluttet i 2006. Baarli brødrene har også samarbeidet i flere andre band. I de tre banda Ziggy & The Rythm Bulldogs, Fekale Brekninger og Joachim Nielsen sammen med BSG bassist Pål "krisa" Kristensen. De spilte inn en sang til ei barneplate. Sammen med DumDum Boys vokalist Prepple Houmb, Røversang/Røvernes letevise. Terte bidrar også på en sang på plata til brorens band The Ratcats. På Nyttårsaften 2011 sto den legendariske Backstreet Girls besetningen (Bjørn Müller, Petter Baarli, Bjørn Terje Baarli og Pål "Krisa" Kristensen) sammen på scenen igjen. Hvor dem spilte på Elm Street Rock Cafes siste åpningsdag, før bygget skulle rives. Dem spilte hele Party on Elm Street albumet. I 2012 har Terte vært i studio og bidratt på broren Petter Baarli's solo album. Vi hade i alla fall tur med vädret. Vi hade i alla fall tur med vädret er en svensk TV-filmkomedie regissert av Kjell Sundvall. Den ble sendt først den 27. februar 1980 i Sveriges Television. I 2008 ble den oppfølgt av "Vi hade i alla fall tur med vädret – igen". Handling. Familien Backlund skal på campingvognreise. Men Gösta liker ikke at Rudolf, Guns far, skal følge med. Under reisen inntreffen den ene insidenten etter den andre. Eddabreen. Eddabreen er en isbre i Andrée Land på Spitsbergen, Svalbard. Den ligger øverst i Purpurdalen, sør for Brannfjellet. Breen har navn etter de norrøne Edda-verkene. Vi hade i alla fall tur med vädret – igen. "Vi hade i alla fall tur med vädret – igen" er en svensk filmkomedie av Kjell-Åke Andersson. Den hadde premiere 5. desember 2008. Handling. Nesten 30 år har gått siden campingvognreisen. Gösta og Gun er nå pensjonert. Denne sommeren skal de reise til sønnen Johans bryllup i Norrland. Gösta kjøper en bobil for reisen, men Gun vil kanskje reise med fly i stedet, men hun bestemmer seg senere, for å reise med Gösta i bobilen. Under reisen henter de datterdatteren Magda. Men kan Gösta lykkes i å gjøre reisen bra og rolig? Boog & Elliot 3 - Sirkusvenner. "Boog & Elliot 3 – Sirkusvenner" er en amerikansk animasjonsfilm fra 2010, og er oppfølgeren til "Boog & Elliot 2 – Villdyrene mot Kjæledyrene" fra 2008. Begge er data-animerte filmer produsert av Columbia Pictures. Marcus Hasselborg. Marcus Sven Erland Hasselborg (født 7. januar 1986) er en svensk skuespiller, curlingspiller og lærer. Liste over førsteplasser på Billboard 200 i 2006. a>" var det mest solgte albumet i 2006. De mestselgende album og EPer i USA blir rangert på Billboard 200 salgslisten, som blir publisert ukentlig av Billboard magazine. Dataene blir utarbeidet av Nielsen Soundscan basert på hvert albums ukentlige salg, både over disk og som digital nedlasting. Dette er en oversikt over førsteplassene i 2006, basert på "Billboard" 200 salgslister i USA. "High School Musical", filmmusikken til Walt Disney filmen ved samme navn, var det mestselgende albumet i 2006, med hele 3,7 millioner solgte eksemplarer ved slutten av året. Albumet hadde to førsteplasser på Billboard i løpet av 2006, en prestasjon som ingen filmmusikkalbum hadde oppnådd siden albumet med "Miami Vice"s filmmusikk (av Jan Hammer) på 80-tallet. a>", oppnådde en førsteplass i 2005. Det var da hele 29 år siden sist han hadde en førsteplass. Barry Manilows album "The Greatest Songs of the Fifties" toppet ukessalget i midten av februar, med 156 000 solgte enheter, noe som ga ham den første toppplasseringen på nesten 29 år. Evanescences album "The Open Door" ga dem deres første toppplassering, og de fikk dermed æren av å bli førsteplass nr. 700 i Billboard 200s historie. I løpet av 2006 klarte 40 album å innta førsteplassen. Pål Kristensen. Pål «Krisa» Kristensen er en norsk bassist. Han er best kjent som bassist i Backstreet Girls, hvor han spilte i 14 år. Han startet bandet sammen med broren Tom Kristensen i 1984. I 1998 forlot bassist Pål Backstreet Girls. Han hadde nå fått ei datter, og forlot bandet til fordel for familie og jobb. På Nyttårsaften 2011 sto den legendariske Backstreet Girls besetningen (Bjørn Müller, Petter Baarli, Bjørn Terje Baarli og Pål "Krisa" Kristensen) sammen på scenen igjen. Hvor dem spilte på Elm Street Rock Cafes siste åpningsdag, før bygget skulle rives. Dem spilte hele Party on Elm Street albumet. Liste over førsteplasser på Billboard 200 i 2005. a>", toppet salgslistene totalt i 2005 med hele 4,866 millioner solgte eksemplarer ved utgangen av 2005. De mestselgende album og EPer i USA blir rangert på Billboard 200 salgslisten, som blir publisert ukentlig av Billboard magazine. Dataene blir utarbeidet av Nielsen Soundscan basert på hvert albums ukentlige salg, både over disk og som digital nedlasting. Dette er en oversikt over førsteplassene i 2005, basert på "Billboard" 200 salgslister i USA. I løpet av året 2005 klarte bare 34 album å innta førsteplassen, i de 53 utgavene av Billboard magazine. Det var Mariah Careys comeback album, "The Emancipation of Mimi", som solgte mest i USA, med hele 4,866 millioner solgte eksemplarer ved utgangen av 2005, og ble dermed den første kvinne som toppet salgslistene totalt ved årets avslutning, siden Alanis Morissettes "Jagged Little Pill" i 1996. a>", som holdt førsteplassen seks uker på rad og ble årets nest mest solgte album, kun slått av Mariah Carey som solgte omlag 32 000 flere album totalt i 2005. Rapperen 50 Cents album, "The Massacre", solgte også bra, med totalt 4,834 millioner solgte eksemplarer ved utgangen av 2005, bare omlag 32 000 mindre enn Mariah Carey, og ble dermed det nest mest solgte albumet i 2005. "The Massacre" oppnådde seks førsteplasser på rad, fra mars til april, og ble dermed det albumet med flest førsteplasser i 2005. Coldplay er den eneste ikke-amerikanske artisten som har toppet "Billboard" 200 for en lengre periode, siden Shania Twain hadde et femukers opphold på førsteplassen med albumet "Up!" i 2002. De er også den britiske gruppen med det lengste oppholdet på førsteplass, siden The Beatles i 2000-2001. Sprint-VM på skøyter 2006. Sprint-VM på skøyter 2006, det 35. offisielle sprint-VM på skøyter siden det første i 1972, ble avholdt på IJsstadion Thialf i Heerenveen, Nederland, 21. og 22. januar 2006. Arrangementet ble endelig tildelt Heerenveen på ISU-møtet i Dubrovnik 3–5. juni 2005. Norske deltagere var Even Wetten, (Hamar IL), Petter Andersen (Aktiv SK) og Mikael Flygind Larsen (Holmestrand og Botne SK) i herreklassen. Det var ingen norske damer som deltok her. Sist en nordmann vant Sprint-VM på skøyter for menn var da Frode Rønning ble sprintverdensmester i Grenoble, Frankrike i 1981. Beste norske plassering i sprint-VM på skøyter for kvinner er Edel Therese Høiseths 2. plass i 1996 i Heerenveen, Nederland. Men sist gang det var en nordmann på pallen samenlagt var i 1997, da Roger Strøm tok en fin 2. plass på Hamar i Vikingskipet. Startplasser. Oversikt over ISU medlemsforbunds tildelte løperkvoter til Sprint VM 2006. Men alle løperne måtte ha oppnådd ISU-fastsatte kvalifiseringstider for å delta i mesterskapet. Oversikt over antall løpere som deltok i sprint-VM 2006. Sprint-VM på skøyter 2006 hadde betydning for hvilke nasjonskvoter som var gjeldende for Sprint-VM på skøyter 2007. Tittelforsvarere fra Sprint-VM 2005 i Utah Olympic Oval, Salt Lake City i USA var amerikanske Jennifer Rodriguez for damene og nederlandske Erben Wennemars for herrene. Damer . (Tall) bak tid er plassering. (Tall=) bak tid er delt plassering. Menn . (Tall) bak tid er plassering. (Tall=) bak tid er delt plassering. Overdommere, startere og ISU-representanter. "Herrer": Knut Ludahl, NOR og Choi Jae-seok, KOR (ass.) "Damer": Roland E. Maillard, SUI og Daniel Cabelduc, SWE (ass). "Herrer": Rob Hemmes, NED og Hans Terstappen, CAN "Damer": Michael Prettenhofer, AUT og Matthijs de Vrijer, NED. ISUs offisielle representant var German Panov, (RUS), mens Tron Espeli (NOR) representerte ISUs tekniske komite hurtigløp. Politikk i Mosjøen. Politikk i Mosjøen lar seg dele inn i to perioder: tiden mellom 1876 og 1961, da Mosjøen var bykommune, og tiden etter at Mosjøen gikk inn i Vefsn kommune. Som bykommune hadde Mosjøen for det meste borgerlig styre. Mellom 1890 og 1898 var Venstre det dominerende partiet i lokalpolitikken. Deretter overtok Høyre, som hadde sterk støtte i avholdsfolket. Til slutt ble avholdsfolket så store at de selv tok makten. Mellom 1911 og 1916 styrte de byen gjennom Fremskridtspartiet. Etter dem fulgte motstanderen Borgerpartiet, et konservativt parti som nesten uavbrutt mellom 1917 og 1937 satt ved makten. Fra 1920-årene hadde arbeiderbevegelsen sakte begynt å få innpass, men det var ikke før i 1937-valget at Arbeiderpartiet vant flertall i bystyret. Med unntak av årene 1941–1945 forble dette partiet dominerende. Etter at Mosjøen i 1962 ble innlemmet i Vefsn kommune ligger byen under et kommunestyre som tradisjonelt er dominert av Arbeiderpartiet (43,8 prosents oppslutning i 2011-valget). Byen utgjør pr. 2011 tre av valgkretsene i kommunen, nemlig Mosjøen, Olderskog (sør) og Halsøya (nord). Bakgrunn. Den formelle prosessen som skulle lede til at Mosjøen ble bykommune og dermed selvstendig politisk enhet begynte den 8. desember 1868, da Vefsns ordfører Anders Persson Alsgaard fikk i oppdrag «at indgaa til H.M. Kongen med underdanigst Andragende om, at det for det nu forsamlede Storthing maa blive fremsat Kgl. naadigst Proposition om at Storthinget ved Lov bestemmer at Strandstedet Mosjøen i Vefsen Herred gives Kjøbstad eller Ladesteds Rettigheder». I sitt skriv til kong Karl IV trakk Alsgaard blant annet frem stedets betydelig vekst i folketall, bebyggelse og næringsliv. Den 1. januar 1876 ble Mosjøen skilt ut fra Vefsn som egen bykommune, ett år etter at kong Oscar II hadde skjenket stedet losse- og ladestedsrettigheter. Samtidig tiltrådte bystyret, som var blitt valgt den 30. oktober 1875. Borgerlig styre (1876–1889). Mosjøens første ordfører ble handelsmann Andreas Bech Jürgensen. Bystyret bestod hovedsakelig av handelsmenn og håndverkere, og disse mennene med borgerlig samfunnsbakgrunn innehadde det meste av makt og innflytelse i byen. Det første bystyret talte seks handelsmenn, fire snekkere/tømmermenn, to lærere, en gullsmed, en urmaker, en byggmester og en glassmaker. Mellom 1876 og 1899 var aktørene i lokalpolitikken partiuavhengige. Først etter dannelsen av Venstre og Høyre i 1884 begynte uformelt et skille mellom venstremenn og høyremenn å dannes. Den første ordføreren med formell partitilhørighet var postmester Erik Bathen, valgt i 1898 for Høyre. Likevel var forgjengerne i 1890-årene, Ole Elnan og Fredrik Havig, åpne tilhengere av Venstre. Venstre (1890–1898). Fra 1890-årene var bevegelsen rundt Venstre dominerende i lokalpolitikken i Mosjøen. Deres stilling på denne tiden beskrives som nesten enerådende. Likevel hadde byen så mange høyremenn at de til en viss grad kunne gjøre seg gjeldende. I en artikkel i "Aftenposten" i 1893 omtalte en høyremann Mosjøen som «Radikalismens værste Rede i Nordland». Bygdene i Vefsn ble av en venstremann beskrevet som gode venstrebygder. Den brede sympatien for Venstre vises ikke minst i det at lokalpartiet Vefsn Venstre er eldre enn morpartiet, idet grunnleggelsene fant sted henholdsvis den 20. oktober 1883 og den 28. januar 1884. Likeledes beskrev i 1904 den sosialistiske agitatoren Anton Kalvaa Mosjøen som «et mørkt fastland» i henseende til toleranse for sosialismen. Høyre (1899–1910). Etter bystyrevalget i 1898 ble makten i Mosjøen overtatt av en koalisjon av Høyre og avholdsfolk. Denne høyrevendingen i lokalpolitikken var begynt allerede i 1896. Mange av Høyres velgere var håndverkere. Disse var aktive i avholdsbevegelsen og det misjonerende miljøet i byen. Håndverkerne samlet seg dessuten i "Mosjøen Haandværkerforening" av 1898 slik handelsmennene tidligere hadde gått sammen om Mosjøen Handelsstandsforening av 1882. Ved bystyrevalget i 1910 gikk Mosjøen over fra flertallsvalg til forholdstallsvalg. Fremskridtspartiet (1911–1916). Den tidlige lokalpolitikken i Mosjøen fulgte ikke først og fremst partipolitiske skiller. Fra 1890-årene og frem til 1919 var det avholdssaken som skapte strid og gruppedannelser. Fra å støtte Høyre utviklet avholdsbevegelsen seg til å bli en selvstendig maktgruppe gjennom "Fremskridtspartiet". Mellom 1911 og 1916 dominerte dette partiet lokalpolitikken i byen. Ved valget i 1910 ble Fremskridtspartiet det nest største i bystyret, med åtte mann og ordfører. Det gjentok seg i 1913, da partiet fikk ni mann, noe som gjorde partiet til byens største og gav flertall i bystyret. Noe av grunnen til Fremskridtspartiets store oppslutning var foruten avholdssaken at partiet støttet planene om ny og større havn, noe som den konservative konkurrenten Borgerpartiet motsatte seg. Før bystyrevalget i 1916 var Fremskridtspartiet mer eller mindre oppløst. Avholdsbevegelsen stod da frem under et nytt parti, "Afholdspartiet", som ved 1916-valget tok fem seter i bystyret. 1919-valget var det siste som Afholdspartiet stilte liste til, og én mann ble da valgt. Dette markerte slutten på alkoholaktivismen som da i nærmere 25 år hadde vært dominerende i lokalpolitikken. Avholdssaken i seg selv stod fortsatt sterkt, og i folkeavstemningen om brennevinsforbud i 1919 stemte i Mosjøen 512 for (76 prosent) og 161 mot (24 prosent). Velgere tillot ingen større avvik fra den restriktive linjen i alkoholpolitikken, som varte frem til 1950-årene. Borgerpartiet (1917–1937). "Borgerpartiet" (senere "Borgerlig Samlingsparti") ble grunnlagt den 9. oktober 1910. Borgerpartiets fremste kampsaker var å bekjempe alkoholforbud og sosialister. I avholdssaken var Fremskridtspartiet partiets motstander. Borgerpartiet bestod i begynnelsen av personer som partipolitisk kunne ha tilhørt både Høyre og Venstre. "Nordlands Folkeblad" skrev i 1913 at partiet hadde både «venstremænd og høiremænd, riksmaalsmænd og maalmænd». Den liberale delen av partiet gikk gradvis over til Venstre, slik at Borgerpartiet utviklet en mer konservativ profil. Fra 1917 ble Borgerpartiet gradvis det dominerende partiet i Mosjøen. Mellom 1917 og 1937 satt de mer eller mindre uavbrutt ved makten. Til sammenlikning varte Venstre-perioden i åtte års tid og Høyre-perioden i litt over ti år. Med unntak av årene 1924 og 1926 innehadde de ordførervervet fra 1922 og til 1937. Borgerpartiet forble en langvarig og stabil politisk aktør i lokalpolitikken. Arbeiderpartiet (1938–1941). "Mosjøen og Vefsn Arbeiderparti" (Arbeiderpartiet) ble til en gang i eller før 1909. Allerede til bystyrevalget i 1907 hadde arbeidere i byen stilt med egen liste, men uten å oppnå sete. Partiet forble ubetydelig i byen, noe som blant annet viste seg ved valget i 1910, da Borgerpartiet fikk ti, Fremskridtspartiet åtte og Arbeiderpartiet to seter i bystyret. Motsetninger mellom medlemmer i byen og medlemmer på landet gjorde at partiet i 1912 ble splittet, hvoretter partiets navn ble forandret til "Mosjøen Arbeiderparti". Mosjøen Arbeiderparti gikk snart i oppløsning, og ingen liste ble stilt til bystyrevalget i 1913. Arbeiderbevegelsen i Mosjøen var på begynnelsen av 1900-tallet lite levedyktig. "Mosjøen Arbeiderparti" – det var et nytt parti, og ingen fortsettelse av det forrige – ble grunnlagt den 16. oktober 1915. Ved bystyrevalget i 1916 fikk partiet tre seter. Ved 1919-valget ble Arbeiderpartiet med sju mann den største gruppen i bystyret, men denne stillingen var ny og ustabil, og det gikk nedover igjen. "Folkepartiet" var et noe spesielt parti som opptrådte ved valgene i 1919 og 1922. Det samlet både borgere og arbeidere, samt folk fra begge sider i avholdssaken. Folkepartiet tolkes som et parti med moderate sosialdemokrater som frem mot og under striden om Moskva-tesene hadde brutt med Arbeiderpartiet. Ved valget i 1922 fikk de fire mann inn i bystyret, hvorav tre oppfattes som sosialdemokrater. I den motsatt enden oppstod "Mosjøen Kommunistparti" (stiftet den 23. mars 1924) med bare tre-fire medlemmer i partiet. Ellers fantes "Mosjøen og Vefsn Socialdemokratiske Arbeiderparti" (stiftet den 21. september 1924). Størrelsesforholdet mellom sosialdemokratiske Arbeiderpartiet (Sosialdemokratene) og revolusjonære Arbeiderpartiet viste seg ved stortingsvalget i 1924, da de nevnte partiene fikk henholdsvis 95 og 192 stemmer i Mosjøen. Etter at revolusjonære Arbeiderpartiet brøt med Komintern og slo seg sammen med sosialdemokratiske Arbeiderpartiet ble også de to lokalpartiene i Mosjøen forent, noe som skjedde den 20. februar 1927. Ikke før i 1937-valget fikk Arbeiderpartiet flertall, noe som fra 1938 gav Mosjøen dets første flertallsordfører fra dette partiet, nemlig baker Carl Johansen. Den første var skogforvalter Otto Bugge i 1924. Samtidig fikk Mosjøen bystyre sitt første kvinnelige medlem, som var Astrid Alnæs Knudsen. Etter dette forble Arbeiderpartiet det dominerende partiet i Mosjøen, bare avbrutt under den nasjonalsosialistiske okkupasjonen i årene 1940–1945. Nasjonal Samling (1941–1945). Referat av vedtak i Mosjøen byting. Den 11. mai 1940 ble Mosjøen inntatt av tyske tropper. Som den største og viktigste byen på Helgeland ble Mosjøen tyskernes hovedkvarter. Den 18. juli gjennomførte bystyret sitt første møte etter invasjonen. Bystyrets valgtid gikk ut ved slutten av året, men ble forlenget på ubestemt tid. Samtidig ble Mosjøen bystyre omdøpt til Mosjøen byting, og ordfører og varaordfører ble ikke lenger valgt, men oppnevnt. For Mosjøens del ble ingen NS-mann oppnevnt; den forrige ordføreren fikk fortsette fra januar 1941. Først i august fikk byen ordfører med bakgrunn i Nasjonal Samling (NS). Under okkupasjonsårene stelte NS i stand noe nasjonalsosialistisk politisk organisering med møter, markeringer og slikt. Deltakerne skal for det meste ha vært tropper og tilreisende arbeidsfolk, idet mosjøværinger tok avstand fra NS. Arbeiderpartiet (1945–1961). Etter frigjørelsen gjenopptok den valgte ordføreren fra 1940 sitt verv inntil nyvalg kunne avholdes. Ved valget i 1945 ble Arbeiderpartiet og Venstre de to største partiene i byen. For siste gang stilte Borgerlig Samlingsparti. Ved dette valget kom også Norges Kommunistiske Parti inn i bystyret, men mellom valgene i 1947 og 1951 sank partiets oppslutning, og i 1955 var partiet forsvunnet. Fra og med bystyrevalget i 1947 bestod bystyret hovedsakelig av to blokker, nemlig Arbeiderpartiet på den ene siden og jevnstore Høyre og Venstre på den andre. På denne tiden forsvant det særegne partipolitiske landskapet i Mosjøen. Etter bystyrevalget i 1947 var Høyre tilbake etter mange års fravær, og etter valget i 1955 var for første gang Kristelig Folkeparti i bystyret. Morvina. "Morvina" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore, brune smygere med noen små, hvite prikker på forvingen. På undersiden kan bakre del av bakvingen være hvit, ellers har de ingen påfallende tegninger. Larven er naken, pølseformet og grønnlig. Levevis. I alle fall én av artene har larver som lever på planteslekten "Toxosiphon" (familien Rutaceae). Utbredelse. Artene er utbredt i Sør- og Mellom-Amerika, fra Nicaragua i nord til Bolivia i sør. Ocella. "Ocella" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 30-35 millimeter), lysbrune smygere. På forvingen er det én eller to svarte øyeflekker med en liten, hvit kjerne. "Ocella albata" har store, hvite partier på vingene. Utbredelse. Artene er utbredt i Sør-Amerika, fra Colombia i nord til det sørlige Brasil i sør. Mimia. "Mimia" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore, brune smygere. Forvingen har en rund, svart flekk nær forkanten omtrent midt på, og noen ganske små, hvite prikker ved spissen. Bakvingen har litt utydelige, lyse tverrbånd. Undersiden av forvingen er lysere enn resten, brunoransje. Utbredelse. Artene er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, der den er funnet ganske spredt. Den er registrert fra Mexico, Panama og Bolivia. Xispia. "Xispia" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 30 millimeter), ganske lyst brune smygere. Forvingen har enten en stor, mørkbrun flekk i midten ("X. quadrata") eller en mindre, svart flekk i den ytre delen og et par svarte flekker ved bakvingens bakkant ("X. satyrus"). Undersiden av forvingen er gjerne lysere enn resten. Utbredelse. Artene er utbredt i Brasil og Paraguay. Kvamskvervet. Kvamskvervet er en botnbre i Wohlthatmassivet i Dronning Maud Land. Den ligger i nærheten av Kvervenuten og Kvamsbrotet i Humboldtfjella. Området ble oppdaget og fotografert fra fly av den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 under ledelse av Alfred Ritscher. Detaljert kartlegging ble utført av norske kartografer basert på undersøkelser og flyfotografering gjennomført under den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Tore Vorren. Tore Ola Vorren (født 1944 i Vadsø) er en norsk geolog. Han er professor ved Universitetet i Tromsø. Han er oppvokst i Tromsø tok hovedfag i geologi ved Universitetet i Bergen. I 1973 ble han lektor ved Universitetet i Tromsø, professor fra 1979 og har forsket på geologien i Barentshavet og Polhavet. Han utga To menn i isen i 1993, det året de fikk sikret Norsk Polarinstitutt lokalisert til Tromsø, og var styreformann i Roald Amundsen Senter for Arktisk Forskning. Senteret ga ham i 2001 Polarstatuetten. Ellers har han vært dekan for mat.nat., styreformann ved Universitetet i Tromsø såvel som for Universitetssenteret på Svalbard. Fra Universitetet i Oslo mottok han i 2005 Framkomiteens Nansenbelønning for polar forskning. Han mottok "Brøggerprisen" i 2011, hedersprisen fra Norsk geologisk forening. Pholisora. "Pholisora" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 25-35 millimeter), mørkbrune smygere med små, hvite flekker på vingene. Larven er naken og grønn. Levevis. Larvene lever på planter i amarantfamilien, inkludert det innførte ugresset meldestokk ("Chenopodium album"). Utbredelse. Artene er utbredt i Nord-Amerika og Mexico. Sophista. "Sophista" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore, litt smalvingede, brune smygere. Vingene har et bredt, hvitt tverrbånd som går over begge vingepar men er tilspisset i endene slik at det ikke når helt ut til kantene (men det når til forkanten i "S. latifasciata"). Utenfor dette er det et smalt, lysbrunt tverrbånd. Levevis. Artene lever i regnskog. Larvenes næringsplante ser ut til å være ukjent. Utbredelse. Artene er utbredt i Brasil. Inge Aarseth. Inge Aarseth (født 1940) er en norsk geolog. Han har cand.real. i kvartærgeologi fra Universitetet i Bergen der han etterhvert ble førsteamanuensis i marin geologi. Fra Norsk geologisk forening fikk han i 2009 Winrich Behr. Winrich Behr (født 22. april 1918 død 25. april 2011) var panserkaptein og mottaker av jernkorset som var i etterretningsstaben av den sjette armeen under invasjonen av Stalingrad. I 1943 prøvde Paulus å få ham til å overbevise Hitler om håpløsheten ved å vinne østfrontkrigen, dette oppdraget lykkes i midlertid ikke. Løkkeåstunnelen. Løkkeåstunnelen er en veitunnel under Løkkeåsen i Bærum. Tunnelen ligger på fylkesvei 164 mellom Engervannet i øst og Skytterdalen i vest og har ett løp med to motgående felt. Tunnelen åpnet i juni 2012 og fullfører Sandviksringen. Circuit Zolder. Start- og målområdet på Zolder Circuit Zolder, også kjent som Circuit Terlaemen, er en 4,011 km lang motorsportsbane i Heusden-Zolder i Belgia. Banen ble bygget i 1963, og var vertskap for Formel 1-løpet Belgias Grand Prix 10 ganger på 1970- og 1980-tallet, samt Belgias motorsykkel-Grand Prix i 1980. Formel 1 ble flyttet til Zolder etter at den gamle banen på Spa-Francorchamps ble ansett som for farlig. Løpet vekslet mellom Nivelles-Baulers og Zolder i 4 år, men Nivelles ble ansett som for kjedelig for F1, og fra 1975 til 1982 var Zolder alene hjemsted for Belgias Grand Prix. Zolder huskes sannsynligvis best som stedet hvor Gilles Villeneuve døde under kvalifiseringen til Belgias Grand Prix 1982, et løp som markerte begynnelsen på slutten for Zolder som Formel 1-bane (selv om ulykken ikke var forårsaket av problemer med banen). Belgias Grand Prix ble holdt bare en gang til på Zolder, i 1984, før løpet returnerte til den nå forkortede og ombygde Spa-Francorchamps, som har arrangert Belgias Grand Prix nesten alle år siden. Zolder har også blitt brukt til sykkelløp, blant annet VM i landeveissykling to ganger, i 1969 og 2002 og VM i sykkelcross i 1970 og 2002. Før 2006-sesongen ble det gjennomført endel endringer på banen for å bedre sikkerheten. I 2007 var banen vertskap for et Champ Car-Grand Prix, og en runde av FIA GT. Banen var også åsted for en runde av Formel Renault 3,5-liter-mesterskapet from 2003 to 2006, og erstattet Zandvoort som åsted for Formel 3 Masters i 2007 og 2008. Zolder er for tiden også vertskap for den belgiske runden av WTCC og det nasjonale sportsvognsmesterskapet GT Belcar. Arteurotia tractipennis. "Arteurotia tractipennis" er en sommerfugl som hører til familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En middelsstor, smalvinget, brun smyger. Oversiden er brun med vage, mørkere bånd. Ved forkanten av forvingen er det en halvsirkelformet, svart flekk som har tre små, hvite flekker, en i midten og to ved ytterkanten. Undersiden er mye lysere enn oversiden (kanelbrun). Levevis. Larvene lever på planter i slekten spragle ("Croton" spp., vortemelkfamilien). De er nakne og grønne. Utbredelse. Arten er utbredt i Mellom- og det nordligste Sør-Amerika. Conognathus platon. "Conognathus platon" er en sommerfugl som hører til familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En middelsstor, smalvinget, brun smyger, de lysere delene av vingene har en lett, metallisk glans. Vingenes overside er nokså mørkt brun med to brune tverrflekker og noen hvite flekker i den fremre delen: rundt midten en liten, timeglass-formet flekk, nær spissen tre avlange flekker som danner et kort, skrått tverrbånd. Undersiden er tegnet som oversiden, men mye lysere brun. Utbredelse. Arten er utbredt i delstaten Amazonas i Brasil. Fuscocimex caecus. "Fuscocimex caecus" er en sommerfugl som hører til familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt, og ble beskrevet så sent som i 2008. Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 35 millimeter), brun smyger. Vingene har litt vage, lysere og mørkere brune bånd, ellers ingen tegninger. Utbredelse. Arten ble oppdaget i provinsen Rondônia, Brasil. Windia windi. "Windia windi" er en sommerfugl som hører til familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 30 millimeter), litt smalvinget, brunspraglete smyger. Forvingen har noen hvite, delvis gjennomsiktige flekker. Levevis. Arten lever i subtropisk buskmark. Larvenes næringsplante er ikke kjent. Utbredelse. Arten lever i Mexico, streifere kan forekomme i det sørligste USA. Mictris crispus. "Mictris crispus" er en sommerfugl som hører til familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En middelsstor, ganske kraftig, brun smyger. Oversiden er ensfarget mørkbrun, bortsett fra at spissen av vingene kan ha et innslag av blågrønt metalliske skjell som noen ganger danner et tverrbånd. Undersiden er lysere brun, den bakre delen av hver vinge (mest på bakvingen) kan være kledt med blågrønt metallglinsende skjell. Larven er naken, grønn som ung, etter hvert rødlig, med små, hvite prikker. Levevis. Larvene kan finnes på planteslektene "Hieronyma" (Phyllanthaceae) og "Uncaria" (maurefamilien). Utbredelse. Arten er vidt utbredt fra Mexico i nord til Bolivia i sør. Hallvard Kuløy. Hallvard Kåre Kuløy (født 25. desember 1941 på Kuløy ved Smøla, død 16. mai 2001) var en norsk forlegger, UNICEF-medarbeider og menneskerettsforkjemper. Han var blant annet direktør for UNICEF i Nepal (1972-78), UNICEF-direktør i Burma (1980-84) og Sør-Korea (1984-87). Kuløy var nær venn av Aung San Suu Kyi, blant annet bodde hun og mannen Michael Aris hos Kuløy i Katmandu. Kuløy var også sentral i arbeidet med å Nobels fredspris til Aung San Suu Kyi. Jera tricuspidata. "Jera tricuspidata" er en sommerfugl som hører til familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En middelsstor, smalvinget, brun smyger. Bakvingen er kraftig innbuktet slik at den bakerste delen står ut som to brede, firkantede stjerter. Begge vingepar har to brede, mørkbrune tverrbånd, forvingen en uregelmessig rad av halvt gjennomsiktige, lyse flekker. Undersiden er gulbrun med mer markerte tegninger enn oversiden. Denne arten kjennes lett på den særpregede vingeformen. Utbredelse. Arten er bare kjent fra Ecuador. Spialia. "Spialia" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Små (vingespenn 18-33 millimeter), mørkbrune smygere med spredte, hvite flekker. Frynsene langs vingens ytterkant er vekselvis brune og hvite. Slekten ligner overflatisk mye på slekten "Pyrgus", men er trolig ikke nært beslektet med denne. Levevis. Larvene lever på busker og trær i kattostfamilien. Utbredelse. Artene er utbredt i Afrika og Sørøst-Asia. Muschampia. "Muschampia" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 25-35 millimeter), brunlige smygere med hvite eller brunhvite flekker. Arten ligner overflatisk på slekten "Pyrgus" men er neppe i nr slekt med denne. Levevis. Disse artene finnes gjerne på enger. Larvene lever på planter i slekten "Phlomis" (leppeblomstfamilien) og på mureslekten ("Potentilla", rosefamilien). Utbredelse. Artene er utbredt i Palearktis, inkludert det sørlige Europa. Girevoj sport. Girevoj sport (engelsk: girevoy sport) er en konkurranseport der en kule (frivekt)--en type hantler--som kalles "girja", håndteres i sammenheng med forskjellige styrkeøvelser. Det har siden 1960-tallet blitt holdt konkurranser i nasjoner som tilhørte Sovjetunionen. Historie. Bruk av "girja" til styrketrening har vært skrevet om i Russland siden 1700-tallet. Det finnes teorier om at «gårdsarbeidere oppdaget at de vektene som ble brukt under kverningen av kornet også egnet seg godt til styrkeøvelser for å hjelpe på slitne kropper og vonde rygger». Håndvekten som benyttes. "girja" i blant annet Russland--er ei kule (frivekt) som inkluderer et håndtak eller en bøyle. Disse kulene er etterhvert blitt kjent i Norge som kettlebell(s). Utøvere. Kjente utøvere som konkurrerer er blant andre Nils Lundgren.. Holand (Kvæfjord). Holand er ei lita bygd i Gullesfjorden, som ligger i Kvæfjord kommune i Troms. Man kommer dit ved å ta til høyre når du står på fergeleiet på Flesnes. Det er ikke asfalt eller gangfelt langs veien. Det er cirka 4 km fra Flesnes fergekai til snuplassen på Holand. Holand er en idyllisk plass på sommeren, med høye fjell og frodig natur. Barna som bor på Holand går på Flesnes skole. Xiaoxianchun. Xiao Xian, også kjent som keiserinne Xiaoxianchun (født som "Fuca" 28. mars 1712, død 8. april 1748) var en kinesisk keiserinne, gift med Qianlong-keiseren. Hun var Kinas keiserinne 1738-48. Xiao Xian var datter av adelsmannen Li Rongbao og søster av Fu Heng av mandsjuklanen Fuca. Hun ble gitt som fru til Hongli (den senere Qianlong-keiseren) i 1727, og fødte i 1728 hans første datter, og i 1730 hans andre sønn. I 1735 ble Hongli keiser, og i 1738 ble Xiao Xian utpekt til hans første keiserinne. Xiao Xian beskrives som en meget snill person, som viste omtanke mot alle ved hoffet; ikke bare mot keiseren, men også mot de andra hustruene og konkubinene, mot evnukkene og tjenestepikene. Hun skal ha båret blomster i sitt hår i stedet for smykker fordi hun ikke likte å spandere penger på seg selv. Xiao Xian ansees å ha skikket seg vel i rollen som keiserinne, og presiderte pliktoppfyllende ved alle de konfucianske ritualer som hun var forventet å delta i. Hun gjenopptok i 1742 "Den store silkeseremonien", et ritual der keiserinnen skulle lede hoffdamene i feiringen av silkevevingskunsten, og hun ble den første keiserinnen i mandsjudynastiet som ledet dette ritualet. Hun ledsaget ofte Qianlong-keiseren på hans reiser, og døde under en av disse, 36 år gammel. Hun ble etterfulgt av keiserinne Ulanara. Carcharodus. "Carcharodus" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Levevis. Artene finnes på enger, stienet skråninger og andre solrike, varme lokaliteter. De flyr i solskinn og besøker gjerne blomster for å drikke nektar. Larvene lever på ulike urter fra flere forskjellige plantefamilier, blant andre kattostfamilien og leppeblomstfamilien. Utbredelse. Artene er utbredt i mellom- og Sør-Europa, Nord-Afrika og Asia østover til det østlige Sibir. Gomalia elma. "Gomalia elma" er en sommerfugl som hører til familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 26-36 millimeter), gråspraglete smyger med litt uregelmessig formede vinger. Bakvingen er gråsvart med et hvitt tverrbånd. Levevis. Larvene lever på planter i slekten "Abutilon" (kattostfamilien). Utbredelse. Arten lever både i tropisk Afrika og i Asia østover til India og Sri Lanka. Aḥmad ʿUrābī. Oberst Aḥmad Muḥammad ʿUrābī Muḥammad Wāfī Muḥammad Ġunīm ʿAbd Allāh (arabisk:; egyptiskarabisk uttale: [ˈæħmæd ʕoˈɾˤɑːbi]; 1. april 1841-21. september 1911), også skrevet Ahmed Orabi eller Urabi, i eldre vestlige kilder også feilaktig kalt "Arabi", også kjent som ʿUrābī Bāšā (eller "Orabi/Urabi Pasha") var en egyptisk offiser og nasjonalistisk politiker som i 1879 ledet ʿUrābī-opprøret mot Tawfīq Bāšā, som da var khediven av Egypt og Sudan, og mot den økende europeiske innflytelsen i landet. Opprøret endte med å bli slått ned av Det forente kongerike Storbritannia og Irland, som i 1882 invaderte landet etter khedivens ønske. Invasjonen kom til å innlede en førti år lang britisk okkupasjon av Egypt og Sudan. ʿUrābī var den første egyptiske nasjonale politiske og militære leder som var en "fallāḥ". Jake Short. Jake Short (født 30. mai 1997 i Indiana i USA) er an amerikansk tenårings-skuespiller. Han er mest kjent for rollen som Nose Noseworthy i filmen "Shorts" (2009). Han er også kjent fra rollen som Fletcher Quimby i Disney Channels komedieserie "A.N.T. Farm", sammen med China Anne McClain og Sierra McCormick. Han har gjort flere opptredener i reklamefilmer, blant annet for søppelsekker og appelsinjuice. Erynnis. "Erynnis" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Små til mellomstore, mer eller mindre brunspraglete smygere med forholdsvis korte og brede vinger. I hvile sitter de gjerne med vingene taklagt over bakkroppen, en ganske uvanlig hvilestilling for dagsommerfugler. Levevis. Artene flyr på enger, fjellskråninger og lysninger i skogen. Larvene utvikler seg på planter i erteblomstfamilien. Utbredelse. Slekten har en holarktisk utbredelse, men finnes også i Sør-Amerika. De fleste artene lever i Nord-Amerika. I Norge forekommer én art: tiriltungesmyger ("Erynnis tages"). Systematisk inndeling / norske arter. Inndelingen følger Brower & Warren (2007). Kule (frivekt). Blant frivekter finnes kuler som enkeltvis er festet til et håndtak (en bøyle). Disse håndvektene benyttes i de internasjonale disiplinene "girevoj sport" og "kettlebell". Historie. a> håndterer ei kule på bakken, og ei "skivstång" i lufta, seint på 1800-tallet Disse kulene til styrketrening har vært skrevet om i Russland siden 1700-tallet. Det finnes teorier om at «gårdsarbeidere oppdaget at de vektene som ble brukt under kverningen av kornet også egnet seg godt til styrkeøvelser for å hjelpe på slitne kropper og vonde rygger». Håndvekten som benyttes. Disse kulene brukes blant annet på norske treningsstudio, der den også kalles kettlebell(s). Utøvere. Kjente utøvere som konkurrerer er blant andre Nils Lundgren.. Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien. Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien (IVA), grunnlagt 24. oktober 1919 av kong Gustav V, er et av de kongelige akademiene i Sverige. Akademiet er en uavhengig organisasjon som arbeider for å fremme kontakt og utveksling av informasjon mellom bedrifter, forskning og regjeringen, både i Sverige og internasjonalt. Det er verdens eldste akademi for ingeniørvitenskap. Akademiet deler ut flere priser: Stor gullmedalje (siden 1924), gullmedalje (siden 1921), Brinellmedaljen (siden 1936, oppkalt etter Johan August Brinell), gullplaketten (siden 1951), hederstegnet (siden 1919) og Axel F. Enströms-medaljen (1959–1981) er bare noen av dem. Holtbergmasta. Holtbergmasta er en av landets 44 store hovedsendere for kringkasting av lyd og bilde på Holtberget i Kongsvinger. Huset og masta på Holtberget ble bygd i 1967 i forbindelse med kringkastingsutbygging i Norge. Telenor (den gang Telegrafverket) har hele tiden eid stasjonsanlegget. Da Norkring, nå heleid selskap i Telenor-konsernet, ble etablert i 1996 overtok Norkring eierskapet av anlegget. Ny antenne for det digitale bakkenettet for TV ble montert på toppen av Holtbergmasta i mai 2007, og i februar 2009 ble de gamle analoge TV-signalene slukket. Når det gjelder radio, er det montert både FM-sendere og digitale radiosendere (DAB) på stasjonen. Masta er 136 meter høy. Lars Bertmar. Lars Bertmar (født 1945) er en svensk forretningsmann som var administrerende direktør og styreleder i investeringsbanken Carnegie. Han har en ph.d. og holder foredrag ved Handelshøyskolen i Stockholm. Han avla eksamen ved Handelshøyskolen i Stockholm i 1977. Etter å ha jobbet for flere forskjellige bedrifter, inkludert å være viseformann i Handelsbanken, ble Bertmar administrerende direktør i Carnegie i 1990. Etter 13 år i stillingen gikk han av, og ble erstattet av Karin Forseke. Han gikk da inn som styreleder i bedriften. I 2006 sa han opp jobben, og ble erstattet av Christer Zetterberg. Han er også medlem av Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien. ʿUrābī-opprøret. ʿUrābī-opprøret (arabisk:; engelsk: "Urabi Revolt" eller "Orabi Revolt"), også kalt ʿUrābī-revolusjonen og, etter britenes inntreden, den britisk-egyptiske krigen i 1882 (; "al-Ḥarb al-Inǧlīziyyah al-Miṣriyyah 1882"; "1882 Anglo-Egyptian War") eller den andre britisk-egyptiske krig (; "al-Ḥarb al-Inǧlīziyyah al-Miṣriyyah aṯ-Ṯāniyyah"; "Second Anglo-Egyptian War"; Alexandria-ekspedisjonen i 1807 regnes da som den første), var et opprør i Egypt som varte fra 1879 til 1882. Opprøret har sitt navn fra lederen Aḥmad ʿUrābī, og var rettet mot den egyptiske khediven Tawfīq Bāšā og den økende europeiske innflytelsen i landet. I 1881 overtok oberst ʿUrābī makta i Egypt og det følgende året ble han statsminister for en opposisjonsregjering, men dette ville ikke britene og franskmennene godta, siden de regnet khediven for å være Egypts rettmessige hersker. 11. juni 1882 startet britene sin intervensjon ved å bombardere Alexandria, og khediven ble gjeninnsatt, men britene var ikke i stand til å nå Kairo. I august ble en hær på 40.000 britiske soldater sendt til Egypt under ledelse av Garnet Wolseley med det mål å beseire ʿUrābī. 13. september knuste britene opprørsstyrkene i slaget ved at-Tal al-Kabīr, hvor ʿUrābī ble fanget og sendt til eksil på Ceylon. Dette ble begynnelsen på en langvarig britisk okkupasjon av Egypt, som offisielt varte fram til 1922, men som i praksis kan sies å ha vart fram til 1954. ʿUrābī forble en populær skikkelse blant folket, og flere av Egypts ledere etter frigjøringen har også fremhevet ham. Slaget ved at-Tal al-Kabīr. Slaget ved at-Tal al-Kabīr (arabisk:; engelsk: "Battle of Tel-el-Kebir") ble utkjempet 13. september 1882 nær at-Tal al-Kabīr ved Suezkanalen mellom den egyptiske hæren under oberst Aḥmad ʿUrābī og den britiske ekspedisjonsstyrken i Egypt under Garnet Wolseley, etter at britene i 1882 hadde intervenert på khediv Tawfīq Bāšās side i ʿUrābī-opprøret for å beskytte sine økonomiske og politiske interesser i Egypt, særlig i Suezkanalen. Slaget endte med en klar seier til den britiske styrken. Hunstad. Hunstad er en bydel i Bodø, og ligger i Innstranda. Siden bydelen fra gammelt av var ei egen bygd, har mange av bydelene rundt Hunstad i navnet sitt, som Øvre- og Nedre Hunstadmoen. Andre bydeler i nærheten er Alstad, Øvre og Nedre Hunstadmoen, og Mørkved Øvre Hunstadmoen. Øvre Hunstadmoen er en bydel i Bodø, og ligger på Hunstadmoen, og Rv80 skiller bydelen fra Nedre Hunstadmoen. Bydelen ligger mellom Grønnåsen, Alstad og Hunstad. Nedre Hunstadmoen. Nedre Hunstadmoen er en bydel i Bodø, sørøst for sentrum. Bydelen ligger på Hunstadmoen, som fra gammelt av bestod av to bygder som vokste sammen, men som idag blir delt i to av Riksvei 80. Begge bydelene består kun av bebyggelse. Bydeler i nærheten er Jensvoll, Alstad, Hunstad og Mørkved Kvalifisering til EM i fotball 2012, gruppe C. Kvalifisering til EM i fotball 2012, gruppe C begynte 11. august 2010 og endte 11. oktober 2011. Vinneren av gruppa gikk direkte til sluttspillet, mens nummer to måtte spille play-off mot en annen toer. Terminliste. C Jensvoll (Bodø). Jensvoll er et strøk i Bodø og ligger sørøst for sentrum. Strøket er lite, men er fullpakket av bolighus. Jensvoll ligger i bydel Alstad (Bodø), og er Alstad eneste bydel som ikke ligger ved sjøen. Grønnåsen. Grønnåsen er en bydel i Bodø, og er lokalkjent for sine «identiske» hus. Bydelen er bebodd av flere hundre personer, og har sin egen barneskole. Nære bydeler er Rønvika, Alstad, Jensvoll og Øvre Hunstadmoen. Anglo-egyptisk Sudan. Anglo-egyptisk Sudan (engelsk: "Anglo-Egyptian Sudan"; arabisk:) var navnet på det som i dag er Sudan og Sør-Sudan da det fra 1899 til Sudans uavhengighet i 1956 ble styrt som et britisk-egyptisk kondominium. Området utgjorde Nord-Afrika rett sør for Egypt og grenset i øst mot Rødehavet og Italiensk Øst-Afrika, i sør til de britiskstyrte områdene Kenya og Uganda og Belgisk Kongo og i vest til Fransk Ekvatorial-Afrika og Italiensk Libya. Før 1899 hadde Sudan siden Muhammad Ali av Egypts erobring vært en del av Egypt, som siden den britisk-egyptiske krigen i 1882 hadde vært et britisk protektorat og før det formelt hadde vært underlagt Det osmanske riket, selv om egyptiske visekongene på 1800-tallet stort sett hadde vært uavhengige. I 1882 gjorde Muhammad Ahmad opprør i Sudan og opprettet sin egen Mahdist-stat. I den blodige krigen som fulgte slo egyptiske og britiske soldater seg sammen for å angripe mahdistene, og til slutt gjenvant de kontrollen over landet. I følge en konvensjon av 19. januar 1899 ble Sudan så et britisk-egyptisk kondominium, det vil si et område hvor to eller flere stater likt deler og utøver suvereniteten over et område uten å dele dette inn i mindre soner. Landet ble i teorien styrt av en generalguvernør som var innsatt av egypterne og godkjent av britene, men i praksis fungerte det som en britisk kolon styrt fra hovedstaden Khartoum. Fram til uavhengigheten i 1956 ble Sudan administrert av britene som to separate enheter: det hovedsakelig islamke Nord-Sudan (som i dag mest tilsvarer Republikken Sudan) og det i hovedsak kristne Sør-Sudan (i dag Republikken Sør-Sudan). Både det egyptiske og det britiske flagget ble benyttet under denne perioden. Sudans viktigste produkter i denne perioden var gummi arabikum og bomull. Grønnåsen skole (Bodø). Grønnåsen skole er ei barneskole i bydelen Grønnåsen, i Bodø, Nordland. Elever studerer videre ved Alstad ungdomsskole. Kvarstad. Kvarstad er i svensk rett en beføyelse som innebærer at en person mistenkt for lovbrudd eller en skyldner gjennom domstolsbeslutning, enten i Sverige eller i visse tilfeller andre europeiske land, helt eller delvis fratas retten til å forføye over en bestemt del av sin eiendom. Den som har en fordring man vil sikre gjennom kvarstad må normalt stille sikkerhet som står i samsvar med verdiene som båndlegges. Det er domstolen som avgjør om sikkerhetsstillelsen er tilstrekkelig. Reglene om kvarstad i tvistemål i svensk rett finnes i kapittel 15 av rättegångsbalken. Spørsmål om kvarstad kan bare prøves av domstolen etter begjæring fra saksøker. Statens va-nämnd (en statlig, domstolslignende forvaltningsmyndighet i Sverige) er ikke ansett å kunne beslutte kvarstad. Et krav om kvarstad skal normalt meddeles saksøkte for tilsvar før tingsrätten kan avgjøre spørsmålet. «Om fara är i dröjsmål»,det vil si at det er en risiko for at saksøkte vil sabotere prosessen ved å unndra eiendomen før retten har avgjort spørsmålet, kan tingsrätten bestemme midlertidig kvarstad. Prøving av beslutningen skal da skje så snart saksøkte har fått gitt tilsvar. Sveriges høyesterett (HD) har i beslutning 1986-09-05 i saken Ö 1233-86 ikke bifalt kvarstad som ble begjært for å hindre foreldelse, ettersom saksøkte ikke hadde «gjort troligt att svaranden avsåg att skaffa undan egendom», altså undra verdiene. Reglene om kvarstad i straffesaker er nedfelt i kapittel 26 i rättegångsbalken. Om det er trolig at noen som er mistenkt for lovbrudd vil forsøke å unndra verdier så disse ikke kan tjene til dekning av bøter, foretaksstraff eller skadeserstatning som kan bli idømt på grunn av lovbruddet, kan domstolen legge kvarstad på en rimelig del av dennes eiendom for å sikre kravene. Kvarstad kan kun besluttes om grunnen for bruken av beføyelsen står i et rimelig forhold til den inngripen det innebærer for den mistenkte selv eller andre interesser. Spørsmål om kvarstad kan bare reises etter begjæring fra aktor eller fornærmede om kravet er blitt meldt til påtalemyndigheten. Det er ikke gitt bestemmelser i rättegångsbalkens kapittel 26 om krav som overdras til andre fra saksøker, men i dom 1999-04-29 har Svea hovrätt i saken Ö 2962-99 slått fast at spørsmål om kvarstad som var overtatt av flere forsikringsselskaper kunne prøves av samme tingsrätt som skulle dømme i straffesaken. Li Tang. "Nind i furuene blant en myriade av fjell", avLi Tang Li Tang (, stilnavn: "Xigu" 晞古, født i 1050 i fylket Mengzhou i provinsen Henan i Kina, død 1130) var en kinesisk landskapsmaler under Songdynastiets tid. Omkring år 1100 var hans malertalenter lagt merke til i den grad at han under keiser Huizong av Song fikk høyeste rang ved Malerakademiet ved hoffet i Bianjing (nå Kaifeng). Li overlevde Jin-invasjonen i 1126–27, og folgte med da hoffet flyttet sørover til Qiantang (nå Hangzhou), som ble dynastiets nye hovedstad. Han fortsatte som hoffmaler også under keiser Gaozong. Li var en av de mest innflytelsesrike landskapsmelerne av det tidlige Sørlige Song-dynasti og han fikk mange disipler. Han representerer en viktig forbindelse mellm Nordlige Song-skolen (Guo Xi, Fan Kuan, Li Cheng og andre) og de senere Sørlige song-malere, som Xia Gui og Ma Yuan, som begge hadde studert Lis kunst. Han utviklet og perfensjonerte en teknikk som ble kalt øksekuttpenselstrøk, som gav klipper og fjell en sørlig vin kvalitet. Eelco van Kleffens. Eelco Nicolaas van Kleffens (født 17. november 1894 i Heerenveen, død 17. juni 1983 i Almoçageme i Portugal) var en nederlandsk diplomat og politiker. Han var utenriksminister under andre verdenskrig. I 1919 avla van Kleffens doktorgrad i rettsvitenskap ved Riksuniversitetet i Leiden. Han arbeidet for Folkeforbundets juridiske avdeling og hos Shell i London, før han i 1922 begynte i utenriksdepartementet. I 1929 ble han sjef for avdelingen for diplomatisk saker. I august 1939 ble van Kleffens utnevnt til ambassadør i Sveits, men før han fikk reist ble han som partiløs utnevnt til utenriksminister i de Geers andre regjering. Etter Tysklands angrep på Nederland i 1940 dro han til London for å søke støtte og senere fulgte hele regjeringen også med dit for å fortsette sin virksomhet i eksil. Ved dannelsen av Gerbrandys andre regjering fortsatte van Kleffens som utenriksminister og fikk følge i utenrikssaker av en minister uten portefølje. På vegne av Nederland undertegnet van Kleffens De forente nasjoners pakt i San Francisco 26. juni 1945. I 1946 gikk han av som utenriksminister, men var til 1947 minister uten portefølje. Han fortsatte i diplomatisk tjeneste og var Nederlands representant i FN før han i 1947 ble ambassadør i USA. I 1950 ble han ambassadør i Portugal og i 1954 var han president i FNs generalforsamling. Han var fra 1956 til 1958 utsending til NATO og OEEC i Paris. Fra 1958 til 1967 var han representant ved Det europeiske kull- og stålfellesskap. van Kleffens støttet inngåelsen av en nordatlantisk allianse og inngåelsen av Benelux-samarbeidet. I 1950 ble han tildelt ærestittelen "Minister van Staat". Cyprien Ntaryamira. Cyprien Ntaryamira (født 6. mars 1955, død 6. april 1994) var Burundis femte president fra 5. februar 1994 til flyet hans blei skutt ned 6. april 1994. Biografi. Ntaryamira blei født i Mubimbi i provinsen Bujumbura Rural i det som da var belgiskstyrte Ruanda-Urundi (seinere Burundi). Han begynte på skole i Bujumbura, men etter et mislykka hutuopprør i 1972 flykta han og tusener andre etniske hutuer fra landet. Ntaryamira fikk etter hvert utdannelse innen jordbruk fra Universitetet i Rwanda i Butare i 1982. På denne tiden blei han aktiv innen sosialistiske bevegelser. Han dro tilbake til Burundi i 1983 for å jobbe som landbruksfunksjonær. I en kort periode i 1985 var han politisk fange under obert Jean-Baptiste Bagazas militærstyre. I august 1986 blei han et av grunnleggingsmedlemmene og økonomipolitisk leder i det hutudominerte partiet Front pour la Démocratie au Burundi (FRODEBU). Partiet fikk makta i presidentvalget i 1993, og endte med det en lang periode med dominans fra tutsiminoriteten og Union pour le Progrès national (UPRONA). Den nye presidenten, Melchior Ndadaye, utnvente Ntaryamira til landbruksminister. I oktober 1993 blei imidlertid Ndadaye og hans to øverste tjenestemenn drept, noe som førte til borgerkrig i landet og en fastlåst situasjon i parlamentet. Ntaryamira blei valgt som president som et kompromiss i februar 1994: han var hutu, men blei ansett som moderat i Ndadayes tradisjon, mens Anatole Kanyenkiko fra UPRONA blei statsminister. Død. 6. april 1994 blei flyet som Ntaryamira og Rwandas president Juvénal Habyarimana satt i skutt ned da det var i ferd med å lande på Kigali internasjonale lufthavn i Rwanda. Dette fungerte som en utløsende faktor for folkemordet i Rwanda. To dager seinere, 8. april, tok nasjonalforsamlingas president Sylvestre Ntibantuganya over som president. U.S. Steel. United States Steel Corporation, ofte kjent som U.S. Steel, er en stålprodusent med større produksjonsanlegg i USA, Canada og Sentral-Europa. Selskapet er verdens 12. største stålprodusent (2010). I 1991 ble den omdøpt til USX Corporation, men fikk tilbake navnet "United States Steel Corporation" i 2001, ettersom aksjeeierne i USX oppga sine bestrebelser innenfor stålproduksjon i kjølvannet av oppkjøpet av Marathon Oil og Texas Gas i 1982. Den er fortsatt USAs største stålprodusent, selv om den bare produserer litt mer stål enn den gjorde i 1902. Selskapet var listet på Dow Jones Industrial Average fra 1. april 1901 til 3. mai 1991. Potamanaxas. "Potamanaxas" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 30-40 millimeter), forholdsvis slanke smygere. Vingene er brunsvarte med et bredt, hvitt eller gulaktig bånd som går over begge vingeparene men oftest ikke når mer enn halvveis bak på bakvingen. Levevis. Artene lever i regnskog og tåkeskog. Forøvrig er biologien deres lite kjent. Utbredelse. Slekten er utbredt fra Nicaragua i nord til Bolivia i sør. Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2007). Liste over utøvere i Tour de France 2012. Liste over utøvere i Tour de France 2012 Noter. Utøvere i Tour de France 2012 Mylon. "Mylon" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 35-40 millimeter), nokså slanke, hvite og brune smygere. Vingene er hvite med lysbrune kanter og brune vingeårer. Larven er naken, grønn med gule flekker som noen ganger gror sammen til gule lengdestriper. Hodekapselen er litt flat og påfallende stor, med bakhjørner som er trukket litt opp. Levevis. Disse sommerfuglene er skogsinsekter. Larvene lever gjerne på busker og trær i familien Malpighiaceae, men kan også gå på Combretaceae og Menispermaceae. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2007). Rejmyre kirke. Rejmyre kirke (svensk: "Rejmyre kyrka") er en tømmerkirke som ligger i Rejmyre, Sverige, like øst for Reijmyre glassverk og nesten 27 km nord for Finspång. Historikk. Da Reijmyre glassverk ble bygget i 1810, vokste befolkningen og i 1837 ville de bygge et kapell. I 1838 ble en rektangulær tømmerkirke bygget straks øst for glassverket. Ved renoveringer har kirkens interiør blitt endret. I 1952 ble prekestolen ovenfor alteret erstattet av en ambo som ble plassert i korets venstre side. Ovenfor alteret ble et oljemaleri plassert. Hengekamp. Hengekamp er en alminnelig betegnelse på oppgjør i sportssammenheng, som av forskjellige grunner har måttet utsettes. Særlig gjelder dette i seriespill i lagidretter som fotball, håndball, ishockey eller bandy, men uttrykket kan også brukes i forbindelse med andre turneringsspill, enten det gjelder lagidretter eller individuelle turneringer. Eksempler på slike kan være blant andre sjakkturneringer eller tennisturneringer. Innenfor organiserte idretter er det vanlig at de nasjonale særidrettsforbund setter opp regelverk for hvilke grunner som tillater utsettelse av planlagte kamper eller avbrytelse av pågående kamper, gjerne på grunnlag av føringer fra de forskjellige idretters internasjonale organisasjoner. Det er derfor ikke gitt at alle idretter følger samme regelfortolkninger, eller at alle land har samme regelverk. I denne artikkelen er derfor idretten fotball brukt som eksempel, etter de regler som håndheves etter regelverket til NFF (Norges Fotballforbund). De etterfølgende paragrafer sier blant annet at seriekamper som blir utsatt eller avbrutt etter ovenfor angitte paragrafer skal spilles så snart som mulig, fortrinnsvis på samme bane og med samme arrangør. Forbundsstyret kan treffe annen bestemmelse for norgesmesterskapskamper, altså cup-spillet, der det er mer vesentlig at én runde er ferdigspilt før neste begynner. NFF kan dispensere fra regelverket, og dette gjøres av og til i lavere/regionale divisjoner, og ofte for turneringer i lavere aldersgrupper. Det er på tide å reise hjem. "Det er på tide å reise hjem" er en bok av Herodes Falsk, utgitt 2007 på Gyldendal Norsk Forlag. Falsk kommer med gode råd til personer som har planer om feire i utlandet, og lar leseren få innblikk i hans opplevelser fra diverse reisemål han selv har foretatt. Falsk relanserte boka som Ebok på sin hjemmeside sommeren 2012. God tur. Det er på tide å reise hjem Hvor som helst, bare ikke dit Til og med litt er for mye Vi er i paradis. Fordommer om mennesker som ikke er helt som deg Det er på tide å reise hjem Vi fikk det billig. Vi håper dere har hatt en behagelig reise... Det er på tide å reise hjem Gode ferieminner. Det er på tide å reise hjem Verdensvant. Drammen, Oslo, New York og hjem på trynet Du har vært for lenge borte Borgerkrigen i Rwanda. Borgerkrigen i Rwanda var en konflikt i den sentralafrikanske nasjonen Rwanda mellom regjeringa til president Juvénal Habyarimana og rebellstyrkene Front patriotique rwandais (FPR). Konflikten begynte 1. oktober 1990 da FPR-styrker invaderte Rwanda fra Uganda, og slutta tilsynelatende 4. august 1993 da Arusha-avtalen blei signert og det blei enighet mellom partene om å danne ei samarbeidsregjering. Drapet på Habyarimana i april 1994 viste seg imidlertid å bli en utløsende faktor for folkemordet i Rwanda, der minst mennesker blei drept. Siden de bakenforliggende årsakene for krigen og folkemordet var så sammenfallende var det mange observatører som antok at rapportene om massedrap faktisk var en gjenoppblussing av krigen, i stedet for en annen fase. FPR starta offensiven sin på nytt, og klarte til slutt å få kontrollen i landet. Huturegjeringa i eksil begynte deretter å bruke flyktningleirer i nabolanda til å destabilisere den nye FPR-regjeringa. FPR og deres rebellstyrker førte deretter den første krigen i Kongo (1996–1997), som i tur førte til den andre krigen i Kongo (1998–2003), som alle involverte hutustyrker som søkte å ta over kontrollen over Rwanda igjen. Så sjøl om borgerkrigen offisielt varte til 1993, regner noe av litteraturen krigen for avslutta da FPR-styrkene tok kontrollen over Kigali i 1994, eller da flyktningleirene blei lagt ned i 1996, mens andre anser tilstedeværelsen av rebellstyrker langs Rwandas grenser som et tegn på at krigen fortsatt pågår. Merlin (TV-serie). "Merlin" er en britisk eventyrserie fra 2008. Serien går på TV-kanalen BBC i Storbritannia. Serien er kreatert av Julian Jones, Johnny Capps, Jake Michie og Julian Murphy, og har Colin Morgan, Bradley James, Angel Coulby, Katie McGrath, Anthony Head og Richard Wilson i hovedrollene. I tillegg har John Hurt stemmen til dragen, som også noen ganger fungerer som fortellerstemme i episodene. "Merlin", som handler om trollmannen Merlins unge år, er inspirert av den amerikanske TV-serien "Smallville", som tok for seg Supermann/Clark Kents tidlige eventyr. Serien har gått over fire sesonger, og skal snart igang med sin femte. Seriens premiss. Merlin er en ung trollmannsspire som kommer til Camelot for å bo hos den aldrende trollmannen Gaius, som også er overlege i landsbyen, som lærer Merlin om å bruke magien på riktig måte og samtidig fungerer som en farsfigur for ham. Merlin må imidlertid holde sine talenter skjult, siden kong Uther tror at magi utelukkende er en ond ting, har forbudt det i alle former i kongeriket og straffer det med død. Han oppdager raskt at hans skjebne er å tjene og hjelpe kongens sønn Arthur, som en dag skal styre Camelot. Han blir også godt kjent med adelskvinnen Morgana og hennes tjener og venn Guinevere, oftest bare kalt for Gwen. Markus Persson. Marcus Alexej «Notch» Persson (født 1. juni 1979 i Ystad i Sverige) er en svensk spillutvikler og eier av Mojang AB som han stiftet med Carl Manneh og Jakob Porser i 2010. Han er mest kjent for å ha lagd dataspillet Minecraft. Han er blitt veldig anerkjent i spillmiljøet etter suksessen med Minecraft. Biografi. Marcus Persson ble født i Ystad i Sverige, der han bodde i sju år. Han startet å programmere med en Commodore 128 når han var sju år gammel. Han eksperimenterte mye med forskjellige type-in programmer som han som åtteåring lagde sitt første tekst-baserte eventyrspill med. I 2005 startet Persson å jobbe som en spillutvikler for King.com, som han forlot i 2009 for å jobbe som programmerer for Jalbum. I mai samme år stiftet han spillselskapet Mojang AB. I 2010 sa Persson opp jobben sin i Jalbum for å konsentrere seg fullt om Minecraft på grunn av den store suksessen med spillet. Mojang fikk senere flere ansatte der flere av dem var tidligere Jalbum-ansatte. PayPal-kontoen hans ble stengt senere i 2010 grunnet mistanke om kriminell virksomhet ettersom han mottok store summer på kort tid fra salget av Minecraft. Persson har også gitt ut electronica-musikk under navnet Markus Alexei. Minecraft. Minecraft er et 3D sandkassespill der man kan bygge og overleve i en verden laget av firkanter. Spillet er solgt i over 7,8 millioner kopier og er ansett som en av verdens bestselgende indiespill. Finnes til PC, IOS, Android og Xbox 360. Spillet finnes også i en gratis-utgave med de grunnleggende Minecraftfunksjonene. Scrolls. Scrolls er et dataspill inspirert av brettspill og samlekortspill. Spillet blir i hovedsak utviklet av Perssons kollega Jakob Porser. Mojang ble saksøkt av Bethesda Softworks på grunn av at de mente at navnet var for likt deres spillserie The Elder Scrolls. Persson inviterte Bethesda til en Quake 3turnering for å løse saken, noe Bethesda avslo. I 2011 bekreftet Persson via Twitter at Bethesdas søksmål skulle opp i retten. Miranda Lambert. Miranda Leigh Shelton (født 10. november 1983), er en amerikansk countrymusiker. Miranda vokste opp med foreldrene sine i Texas. I en tidlig alder reiste de rundt til forskjellige lokale puber og konserthus hvor Miranda fikk opptre, i vente om å bli oppdaget. Moren, Beverly June, hadde tidligere foreslått konkurransen «Nashville Star», for Miranda, men det var ikke før i 2003 at Miranda meldte seg på, ettersom hun selv mente det var å selge seg selv. Miranda kom på 3 plass i Nashville Star, men en av dommerne var så fascinert av Miranda at hun fikset et møte med Epic Records. Miranda signerte kontrakt med selskapet på betingelsen av at hun fikk skrive sin egen musikk, og ikke måtte opptre med «pop-country shit». Mirandas første album "Kerosene" kom ut i 2005, hvor hennes fire første singler, «Me and Charlie Talking», «Bring Me Down», «Kerosene», og «New Strings», alle nådde topp 40 på Billboard Hot Country Songs charts. Lambert fikk senere kontrakt med Columbia Records Nashville, hvor hun i 2007 utga sitt andre album, "Crazy" Ex-Girlfriend". «Singlene Famous in a Small Town», «Gunpowder & Lead», and «More Like Her» kom alle på Top 20 hits, hvor «Gunpowder & Lead» ble hennes første Top 10 country hit i July 2008. Hennes tredje album "Revolution" kom ut i 2009, hvor både «The House That Built Me» og «Heart Like Mine» ble Nummer 1 hits. Miranda ble også nominert til en Grammy Award, "Academy of Country Music Awards" og "The Country Music Association Awards". I 2011 giftet hun seg med Blake Shelton etter å ha vært et par i fem år. Hennes fire album ble også utgitt det samme året; "Four the Record" med singler som «Baggage Claim» og «Over You». Miranda har også startet et eget band, for å kunne gjøre noe annet med musikken. Sammen med Ashley Monroe og Angaleena Presley utgjør de det nye country bandet Pistol Annies. Albumet deler navn med deres første singel, «Hell on Heels». Colin Morgan. Colin Morgan (født 1. januar 1986 i Armagh) er en nordirsk skuespiller. Morgan er best kjent for å spille tittelrollen i TV-serien "Merlin", en rolle han har spilt siden 2008. Han hadde også små gjesteroller i "The Catherine Tate Show" og "Doctor Who". Morgan er vegetarianer og har laktoseintoleranse. Moren er en lege, mens faren er kunstner og dekoratør. Han har en bror som heter Neil. Han ryktes dessuten å være gode venner med "Merlin"-motspillerne Bradley James og Katie McGrath på det private plan. Shake Hands with the Devil (bok). "Shake Hands with the Devil: The Failure of Humanity in Rwanda" er ei bok av generalløytnant Roméo Dallaire fra Canadas forsvar, med hjelp fra major Brent Beardsley. Den blei først utgitt av Random House Canada i september 2003. Roméo Dallaire signerer "Shake Hands with the Devil". Boka omhandler de skjebnesvangre månedene da Dallaire var styrkekommandør for UNAMIR i Rwanda i 1993–1994, og var vitne til folkemordet i Rwanda. Boka vant Shaughnessy Cohen Prize for Political Writing i 2003 og Governor General's Awards for sakprosa i 2004. Den franske utgaven av boka heter '. Den prisvinnende dokumentarfilmen ' (2004) og dramafilmen "Shake Hands with the Devil" (2007) er begge inspirert av og delvis basert på denne boka. Bradley James. Bradley James (født 11. oktober 1983 i Devon) er en engelsk skuespiller. James er best kjent for å spille Arthur i TV-serien "Merlin", en rolle han har bekledd siden 2008. Han gikk på Drama Centre London-skolen med Santiago Cabrera, som han senere spilte sammen med i "Merlin". Han har to søstre som heter Natalie og Stephanie. Angel Coulby. Angel Coulby (født 30. august 1980 i London) er en engelsk skuespillerinne. Coulby er best kjent for å spille Gwen i TV-serien "Merlin", en rolle hun har hatt siden 2008. Hun har også vært med i flere andre britiske TV-serier, både av større og mindre art. Canoa Quebrada. Canoa Quebrada (portugisisk for «ødelagt kano») er en strand som befinner seg i delstaten Ceará i nordøstregionen av Brasil. Den ligger 166 km fra Fortaleza og 18 km fra kommunesenteret til Aracati, kommunen som den hører til. Landskapet i Canoa Quebrada karakteriseres av sanddyner og rødlige kalkklipper som stiger opptil 30 meter opp fra havet. Katie McGrath. Katherine Elizabeth McGrath (født 24. oktober 1983 i Ashford), best kjent som Katie McGrath, er en irsk skuespillerinne. McGrath er best kjent for å spille Morgana i TV-serien "Merlin", en rolle hun har hatt siden 2008. Hun medvirket også i den Madonna-regisserte filmen "W.E." (2011). Hun prater i sin normale irske aksent i "Merlin", i motsetning til medskuespiller Colin Morgan (Merlin), som bruker en engelsk aksent til tross for at han er irsk. Om ikke Morgan hadde greid å få til den engelske aksenten ville ikke McGrath fått rollen som Morgana, fordi produsentene ikke ville ha to skuespillere i hovedrollene som pratet med irsk aksent. Hun var også den eneste av hovedrolleinnehaverne i serien som ikke hadde formell skuespillertrening fra før. Anastrus. "Anastrus" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 40 millimeter), mørkbrune smygere. Oversiden er ensfarget svartbrun eller mørk brun med svarte tverrbånd, ofte med et blåfiolett, metallisk skinn. På undersiden er den indre og bakre delen av bakvingen ofte hvit. Larven er grønn med små, hvite vorter. Levevis. Larvene lever på busker og trær fra en rekke forskjellige familier (i alle fall Elaeocarpaceae, Menispermaceae, Myrtaceae, Proteaceae og Vochysiaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2007). Tunnin. Tunnin er en fisk i makrellfamilien. Den er en svært sjelden gjest i norske farvann. Artsnavnet er et diminutiv og betyr «liten tunfisk», noe som beskriver utseendet godt. På samme måte som makrellstørje har den et panser av store skjell på forkroppen, mens bakkroppen ikke har skjell. Bak på ryggen har den makrelllignende striper, og under brystfinnen og sidelinjen er det flere svarte flekker. Maksimal lengde er 100 cm og maksimal vekt 12 kg, men vanlig lengde er 30–80 cm. Arten lever pelagisk i de øvre vannlagene i kystfarvann, og den er ikke vanlig ute på det åpne havet. Tunnin danner blandede stimer sammen med andre arter i makrellfamilien. Den er en opportunist som jakter på alle tilgjengelige byttedyr, som krepsdyr, mindre fisker, blekksprut, pelagiske snegler og kappedyr. Sildefisker er spesielt viktige. Tunninen er selv bytte for haier, gulfinnetun og seilfisker. Tunnin er utbredt på begge sider av Atlanterhavet. I vest finnes den fra Nova Scotia i Canada sørover til sørlige Brasil. Den er vanlig i Mexicogolfen og Karibien. I øst er den utbredt fra De britiske øyer sørover til Sør-Afrika. Den finnes også i Middelhavet og Svartehavet. Arten blir fisket kommersielt sammen med andre tunfisker og bonitoer. Den er også en populær sportsfisk i de varme delene av Atlanterhavet. Sostrata. "Sostrata" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Små (vingespenn 25-35 millimeter) og spinkle smygere, forvingene er mørkbrune mens bakvingene har et stort innslag av lyst metallisk blått. Hos noen arter er de blå skjellene mer jevnt spredt utove hele vingeflaten. Larvene er grønne, relativt slanke, med rødlig hodekapsel og tilspisset bakende. Levevis. Artene lever i skog, der larvene utvikler seg på busker, trær og lianer i familien Malpighiaceae. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2007). Mykje skole. Mykje skole er en av tre barneskoler på Fastlands-Karmøy, og denne dekker områdene Vormedal, Snik og den sørligste delen av Moksheim. Fra skoleåret 2012/2013 blir barneskolen på Tuastad, lagt ned og Mykje skole vil da dekke Røyksund, Tuastad og Fosen i tillegg til de andre områdene. Skolen sto klar i 2009, og blir utvidet våren 2012 for å håndtere et større antall elever. Ívars þáttr Ingimundarsonar. Ívars þáttr Ingimundarsonar («Tåtten om Ivar Ingemundsson») er en tått, en kort islendingesaga fra 1200-tallet. Historien foregår i Norge i Øystein Magnussons regjeringstid (1115–1123) og handler om den islandske skalden Ivar Ingemundsson som har kjærlighetssorg etter at broren Torfinn lurer fra ham kjæresten Oddny. Ivar blir trøstet av kongen, og tåtten oppfattes som et eksempel på den norske kongens omsorg. Tåtten er kjent fra håndskriftet Morkinskinna. Halldór Jakobsson. Halldór Jakobsson (født 2. juli 1735, død 9. september 1810) var en islandsk sysselmann i Strandasýsla nordvest på Island, forfatter og folkeminnesamler. Flere sagatekster er nedskrevet av ham, blant annet "Ármanns saga in yngri", i tillegg skrev han også andre tekster. Halldór hadde et dårlig rykte som embetsmann. Referanser. Halldor Björn O. Nilsson. Björn O. Nilsson, alt. Björn Nilsson, født 11. januar 1956, er en svensk biokjemiker og bedriftsleder. Han er fra august 2008 administrerende direktør for Kungl. Ingenjörsvetenskapsakademien (IVA), der han etterfulgte Lena Treschow Torell. Nilsson var tidligere suksessfull idrettsutøver innen friidrett (mellomdistansløper). Nilsson disputerte i 1986 i biokjemi ved KTH i Stockholm, hans doktoravhandling hadde tittelen "Fusions to the gene encoding staphylococcal protein A". Han har publisert 63 vitenskaplige artikler samt 8 patenter/patentsøknader. Nilsson har tidligere arbeidet i flere ledende stillinger innenfor bioteknikk- og legemiddelindustrien. Han var i mer enn ti år i Pharmaciakonsernet, hvorav fire år som FoU-sjef hos Amersham Pharmacia Biotech i Uppsala. Deretter var han administrerende direktør for Karo Bio AB til 2005. 2005–2006 var han direktør för forretnings- og teknikkutvikling hos Biacore International AB. og 2007–2008 var han forretningsutviklingssjef hos Biovitrum (fra 2007) Årene 2003–2006 var Nilsson styreleder for bransjeforeningen for bioteknikkindustrien i Sverige, SwedenBIO. Han är styremedlem i BioInvent International AB samt nestleder i styret for Ångpanneföreningens Forskningsstiftelse (Åforsk). Nilsson ble i 1996 innvalgt som medlem av Ingenjörsvetenskapsakademien, i dets avdeling for bioteknikk. Idrettskarriere. Før Björn O. Nilsson begynte sin forsker- og akademiske karriere var han framgangsrik mellomdistanseløper for Turebergs IF. Han tok elleve SM-gull på 800 og 1500, fem individuelle og seks i stafett. På 800 m vant han i 1976 og 1978 og på 1500 m i 1977, 1978 og 1980. I stafett 4x800 m vant han gull 1978 og 1979 og på 4x1500 m i 1978, 1979, 1981 og 1982. Hans rekord var: 1.47,7 på 800 m; 2.20,4 på 1000 m; 3.39,39 på 1500 m og 3.57,78 på 1 engelsk mil. Vitenskapsåret 1793. Vitenskapsåret 1793 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1793. __NOTOC__ Hendelser. Patenten for bomullsginmaskinen fra 1794. Jón Þorláksson. Jón Þorláksson (født 3. mars 1877, død 20. mars 1935) var Islands statsminister fra 8. juli 1926 til 28. august 1927. Jón var medlem av det daværende partiet Íhaldsflokkurinn (1924-29), og var partiets eneste formann. Partiet bidro senere til dannelsen av Sjálfstæðisflokkurinn, hvor Jon var formann 1929-34. Han var utdannet ingeniør fra København. Han var Reykjaviks borgermester fra 1932 til 1935. Jon Chen Yuan. Chen Yuan (kinesisk: 陈元, født i januar 1945 i Qingpu i Shanghai i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker og manager. Han er guvernør for China Development Bank. Hans far var Chen Yun, en fremtredende tidlig kommunistisk leder. Li Xiaopeng (politiker). Li Xiaopeng (; født i juni 1959 i Chengdu i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk politiker og forretningsmann. Han er sønn av den tidligere president Li Peng og regnes derfor som tilhørende det såkalte kronprinspartiet. Li Xiaopeng har vært president for China Huaneng Group og Huaneng Power International, og ble senere viseguvernør for provinsen Shanxi. Giuseppe Sannino. Giuseppe Sannino (født 30. april 1957 i Ottaviano i Campania) er en italiensk fotballtrener og tidligere midtbanespiller og fra 2012 trener for Serie A-laget Palermo. Som AC Siena-trener berget Sannino lagets deltagelse i Serie A i 2011, og han tok også laget til semifinalen i Coppa Italia der de tapte for SSC Napoli, som senere vant finalen over Juventus. Sara Alström. Sara Catharina Alström (født 28. oktober 1975 i Stockholm) er en svensk skuespiller. Hun startet at spille teater da hun var 11 år, da sammen med sin lillesøster Hanna. Hun studerte ved Balettakademien 1993–95 og Kulturama 1994–96 og senere i New York ved Actors Studio og Stella Adler Studio of Acting. Ragnar Sohlman. Ragnar Sohlman (født 26. februar 1870 i Stockholm, død 9. juli 1948 på Karolinska sjukhuset, Solna) var en svensk direktør, kjemiingeniør og grunnlegger av Nobelstiftelsen. Ragnar Sohlman ble født i Stockholm som sønn av den kjente avismannen August Sohlman og dennes hustru Hulda Maria Sandeberg. I 1887 begynte han studier ved Kungliga tekniska högskolan og ble i 1890 uteksaminert som sivilingeniør i kjemi og kjemisk teknologi. Korrigert for inflasjonen tilsvarte 100 000 kroner i 1895 rundt 5 millioner i dagens (2012) pengeverdi, så Nobels testamente la ikke bare en tung oppgave på Sohlman, men gjorde han også til en formuende mann. Alfred Nobel døde i 1896, og Sohlman og Liljeqvist var i årene 1897–1900 sysselsatt med å forsøke å iverksette Nobels hensikter. Testamentet inneholdt ikke et detaljert regelverk for hvordan prisvinnerne skulle utvelges, og det ble også bestridt av Nobels slektninger, så oppgaven Sohlman, Liljeqvist og deres rådgivere opptatt i flere år. Begge to ble dermed blant de mest betydningsfulle i opprettelsen av Nobelstiftelsen og stiftelsen av Nobelprisen, hvor Sohlman satt i interimstyret og organiserte virksomheten. I 1929–1946 var Sohlman administrerende direktør i Nobelstiftelsen. Parallelt med oppdraget som testamentsfullbyrder fortsatte Sohlman å være virksom innen Bofors, som disponent for datterselskapet AB Bofors Nobelkrut fra 1898 til 1919. Han var deretter kommerseråd og sjef for industrikontoret innen Kommerskollegium fra 1920 til 1935, og konstituert generaldirektør for Kommerskollegium fra 1935 til 1936. Han satt i mange år i Bofors' styre, samt i flere andre selskaps styrer. Sammen med Henrik Schück skrev Sohlman biografien "Alfred Nobel och hans släkt" og på egen hånd forfattet han ytterligere et verk om Nobel, som ble utgitt posthumt. Han ble i 1919 valgt inn som medlem av Ingenjörsvetenskapsakademien (æresmedlem fra 1935) og erhöll Illis Quorum i 1940. Med sin hustru Ragnhild Ström fikk han sønnene og samt døtrene Astrid Sohlman (gift Nyblom) og Ingrid, som døde i ung alder. Muckraker. a>" (cover, januar 1901) utga mange tidlige muckraker-artikler. Muckraker er et begrep som er nært knyttet til reformorienterte journalister som virket i USA kort tid etter 1900. De fortsatte tradisjonen med utforskende journalistikk, skrev mye for populærmagasiner, og fortsatte å være innflytelsesrike frem til første verdenskrig. Bevegelsen ble assosiert med den progressive æra i USA, som opphørte gjennom en kombinasjon av boycott, skitne triks og patriotisme. Før første verdenskrig ble begrepet brukt om en skribent som utforsker og publiserer usanne rapporter for å bli hørt i sin funksjon som «vakthunder». I samtidig bruk beskriver ordet enten en journalist som skriver for en opponerende eller alternativ tradisjon, eller hvis hensikt er å forsvare reform og forandring. Utforskende journalister betrakter "muckrakers" som en tidlig påvirkning og en fortsettelse av "watchdog journalism". The Number of the Beast (sang). «The Number of the Beast» er en sang av det britiske heavy metal-bandet Iron Maiden, og bandets syvende single, den andre fra albumet med samme navn fra 1982. Singelen ble utgitt første gang 26. april 1982. Ved utgivelsen skapte sangen furore i USA grunnet teksten som refererer til «Dyrets tall», tallet 666 som omtales i Johannes åpenbaring i det Nye testamente, og som symboliserer antikrist eller djevelen. Dette gjorde at mange hevdet at bandet var satanistisk, og det var protestaksjoner på turneen, med blant annet brenning av albumet. Men dette hindret ikke sangen i å bli en av bandets mest populære, muligens nettopp derfor, og den kom helt opp på 18. plass på den britiske UK Singles Chart. Den blir spilt på nesten alt av bandets konserter, og har blitt coveret utallige ganger, samt brukt i flere TV-spill og i filmer. 1982 7" vinyl (EMI 5287). Også utgitt på rød/klar vinyl (EMI 5287), 12" (1A K052-1076386), og kasett (EMI TC IM3) Personell. __NOTOC__ Tiabaya (distrikt). Tiabaya er et distrikt i provinsen Arequipa i regionen Arequipa i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 040123 og hovedstaden er Tiabaya. Uchumayo (distrikt). Uchumayo er et distrikt i provinsen Arequipa i regionen Arequipa i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 040124 og hovedstaden er Uchumayo. Vitor (distrikt). Vitor er et distrikt i provinsen Arequipa i regionen Arequipa i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 040125 og hovedstaden er Vitor. Det internasjonale tribunalet for Rwanda. Det internasjonale tribunalet for Rwanda (engelsk ', ICTR; fransk ', TPIR) er en internasjonal domstol etablert av FNs sikkerhetsråds resolusjon 955 i november 1994, for å dømme de ansvarlige for folkemordet i Rwanda og andre alvorlige brudd på internasjonal lov i Rwanda, eller av rwandiske borgere i andre land, mellom 1. januar og 31. desember 1994. I 1995 blei tribunalet lagt til Arusha i Tanzania under resolusjon 977. Tribunalet blei utvida i 1998 ved resolusjon 1165. Gjennom flere resolusjoner ba sikkerhetsrådet tribunalet om å gjøre ferdig etterforskninga ved slutten av 2004, fullføre alle rettssaker innen 2008, og fullføre alt arbeid innen 2012. Tribunalet har domsmyndighet over folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser, som defineres som brudd på artikkel tre og tillegsprotokoll to i Genèvekonvensjonene (og gjelder krigsforbrytelser begått under interne konflikter). Så langt har tribunalet fullført 50 rettssaker og dømt 29 tiltalte personer. 11 saker er fortsatt under behandling. 14 personer sitter i forvaring i påvente av rettssak, men påtalemyndigheten har tenkt til å overføre 5 til nasjonale myndigheter for rettssak. 13 andre personer er fortsatt på rømmen, dog noen av disse er antatt døde. Den første rettssaken, mot Jean-Paul Akayesu, begynte i 1997. Jean Kambanda, som var midlertidig statsminister, erklærte seg skyldig. I følge ICTRs fullføringsstrategi, i samsvar med resolusjon 1503, skulle alle førstegangssaker være ferdige innen 2008 (dette blei seinere forlenga til slutten av 2009) og alt arbeid ferdig innen 2010, men dette blei seinere forlenga. Mattias Gardell. Hans Bertil Mattias Gardell (født 10. august 1959 i Stockholm) er en svensk professor i religionsvitenskap. Han er for tiden innehaver av Nathan Söderbloms professorat i sammenlignende religion ved Universitetet i Uppsala. Styrmir Kárason. Styrmir Kárason (norrønt "Styrmir fróði Kárason"; ca 1170-1245) var en islandsk prest, sagaredaktør og lovsigemann. Han var prestutdannet, og vokste muligens opp i Tingøyrar kloster, hvor han kan ha samarbeidet med presten og sagaforfatteren Karl Jonsson. Omkring 1220 var Styrmir huskappellan og sekretær hos Snorre Sturlason på Reykholt. Han var lovsigemann 1210-1214 og 1232-1235. Fra 1235 var han abbed i Viðeyjarklaustur. Det er ikke kjent at Styrmir skrev noen sagatekster selv, men han redigerte flere tekster, og tilføyde nye avsnitt i noen av dem. Hans navn er blant annet knyttet til Landnåmabok slik den er kjent fra Hauksbok, en egen versjon av sagaen om Olav den hellige kalt Lífssaga Ólafs helga eftir Styrmi fróða og kjent fra Flateyboken, Sverres saga (som opprinnelig er skrevet av Karl Jonsson, men hvor den versjonen som er kjent fra Flateybok kommer fra Styrmir) og til den kjente, sist reviderte versjonen av Harðar saga ok Hólmverja. Tosta. "Tosta" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore, bredvingede, mørke smygere. Vingene har et blåfiolett skinn og vekslende lysere og mørkere tverrbånd. Levevis. De grønne larvene lever på busker i familien Melastomataceae. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2007). Ebrietas. "Ebrietas" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore, bredvingede smygere med forvingens forkant med en markert "knekk" nær midten. Vingene er mønstret i mørkbrunt og blåfiolett. Undersiden er lysere brun, og det bakre delen av bakvingen kan være blek eller gulaktig. Larvene er nakne og grønne. Levevis. Larvene lever på planter i familien Malpighiaceae. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2007). Camptopleura. "Camptopleura" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore, brune, bredvingede smyger. I likhet med mange andre Erynnini gjør forvingens forkant en sving litt utenfor midten. Denne slekten har en tydelig, fiolett glans på oversiden, som ellers er litt spraglete med mørkere flekker. Undersiden er lysere brun. Larvene er grønne. Levevis. Larvene lever på planter i familien Malpighiaceae. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2007). Chiomara. "Chiomara" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore, bredvingede smygere. Artene, bortsett fra "Chiomara mithrax", er fint mønstret i gråbrunt og hvitt på oversiden, mens undersiden er brunhvit med brune kanter. "C. mithrax" er nesten ensfarget brun. Larvene er grønne, hodekapselen mørk, ofte med gule tegninger. Levevis. Larvene lever på planter i familien Malpighiaceae. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, mot nord til det sørligste USA. "Chiomara asychis" forekommer (med en rekke ulike underarter) i hele dette området, de andre artene har mer begrensede utbredelser. Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2007). Baorini. Baorini er en gruppe av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Gruppen omfatter 11 slekter med 95 arter. Utseende. Disse smygerne er gjerne ensfarget brune. Vingene er forholdsvis smale, kroppen kort og tykk. Levevis. De aller fleste har larver på gress eller andre enfrøbladete planter. Noen "Borbo"-arter kan gjøre skade på sukkerrør. Utbredelse. Gruppen er utbredt i den gamle verden, bortsett fra de kalde områdene. Moravia landsby (New York). Moravia er en landsby i fylket Cayuga i den amerikanske delstaten New York. Ved folketellingen i 2010 bodde det 1 282 mennesker her, en liten nedgang fra 1 363 i 2000. Landsbyen er den sørlige delen av byen Moravia og ligger sør for Auburn. Historie. Landsbyen var opprinnelig en del av den historiske militære landtraktaten til sentrale New York, som besto av nesten 8 000 km² med land som ble øremerket som belønning, «bounty land», for å kompensere soldater fra New York etter deres deltagelse i den amerikanske uavhengighetskrigen mot England (1775–1783). På dette stedet var det da en tidligere, innfødt landsby. Landsbyen ble grunnlagt i 1789 av John Stoyell, en veteran fra uavhengighetskrigen. Den ble da kalt for "Owasco Flats" etter områdets indianske opprinnelse. Dagens stedsnavn "Moravia" har tsjekkisk opprinnelse. Landsbyen ble innlemmet i 1837 og innlemmet på nytt i 1859 da den ble økt. I den nærliggende Fillmore Glen State Park finnes det en kopi av den hytten som USAs 13. president, Millard Fillmore (1800–1874), ble født i. Powers Library, som ble opprettet i 1880, er det eldste biblioteket i New York som har vært i bruk uavbrutt. Uggbreen. Uggbreen er en isbre i Andrée Land på Spitsbergen, Svalbard. Den er en dalbre og ligger øverst i Kartdalen. Breen har navn etter ordet «ugg», dvs. angst, frykt. Anna Smolik. a>" fra 1959.Anna Smolik (født 3. oktober 1928 i Wien) er en østerriksk skuespillerinne. Hun fullførte skuespillerutdannelsen sin hos Maria Eis og Gisela Wilke. Parallelt med dette tok hun ballettimer. Fra 1945 spilte hun ved Landestheater i Linz og ved Wiener Burgtheater. Senere ble hun engasjert ved Tiroler Landestheater i Innsbruck, Theater Baden-Baden i Baden-Baden, Badisches Staatstheater i Karlsruhe og ved Bühnen der Stadt Köln i Köln. I 1964 spilte hun elskerinnen i stykket "Jedermann" ved Festspillene i Salzburg. I tillegg til teatervirksomhet har hun fra tid til annen vært engasjert i film og fjernsyn. I 1959 spilte hun den arrogante og bortskjemte aristokratdatteren Elisabeth von Gall i "Und ewig singen die Wälder". Filmen var en kontroversiell adapsjon av Trygve Gulbranssens "Og bakom synger skogene". I 1964 giftet hun seg med skuespilleren Benno Hoffmann, som hun spilte med i kriminalserien "Die Schlüssel". På begynnelsen av 1970-tallet trakk seg tilbake fra det offentlige liv. Cycloglypha. "Cycloglypha" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore, kraftige, mørke smygere. Forvingen er tvert avbrutt og der forkortet ut. Oversiden er mønstret i brunsvart og metallisk blått eller blåfiolett. Undersiden er mer eller mindre ensfarget brun. Levevis. Larvene utvikler seg på frukttrær i familien Annonaceae. Disse sommerfuglene lever særlig i skogkanter. Når de sitter i ro, bøyer de spissen av forvingene nedover på en karakteristisk måte. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2007). Nicky Maynard. Nicky Maynard for West Ham United i 2012 Nicholas David «Nicky» Maynard (født 11. desember 1986) er en engelsk fotballspiller som spiller for Cardiff City FC. Maynard er opprinnelig fra talentfabrikken Crewe Alexandra der også den meget lovende tidligere West Ham-spilleren Dean Ashton kom fra. Maynard spilte 59 kamper og scorte 32 mål under perioden i Crewe Alexandra før han meldte overgang til Bristol City i 2008. Etter og ha spilt for Bristol City gjennom fire sesonger ble Maynard hentet til West Ham United av Sam Allardyce 31 januar 2012. Maynard har slitt med og spille seg fast inn på laget i West Ham United, mye takket være lagkameratens Ricardo Vaz Tê's imponerende avslutning på 2011-2012-sesongen med 10 mål på 15 kamper. Joachim Hansen (skuespiller). Joachim Hansen (født 28. juni 1930 i Frankfurt (Oder), død 13. september 2007 i Berlin) var en tysk skuespiller. Han er mest kjent for sine filmroller fra 1960- og 1970-tallet, der han ofte portretterte nasjonalsosialistiske offiserer og tyske tjenestemenn fra den andre verdenskrig. Av nær 65 filmopptredener er hans mest kjente: "Der Stern von Afrika" som Hans-Joachim Marseille, Jürgen Stroop i "Ørnen har landet" og Alfred Jodl i "The Winds of War" og mini-serien "War and Remembrance". Han spilte også Unge Dag Bjørndal i de kontroversielle adapsjonene "Und ewig singen die Wälder" og "Das Erbe von Björndal" av Trygve Gulbranssens "Bjørndalstrilogi". Mørkvedlia. Mørkvedlia er en drabantby i bydel Mørkved. Drabantbyen består av Mørkved sentrum, Mørkvedlia idrettspark, Bodin vgs og Universitetet i Nordland. Drabantbyen har også boligfelter som ligger vest og øst for Mørkved sentrum. Navnet Mørkvedlia kommer fra gården Mørkved som ligger sør for drabantbyen. Bodø by har vokst seg østover langs riksvei 80 og har blitt bygd opp i skogen nord for gårdene. Siden det fortsatt er aktivt gårdsdrift ved gårdene er bydelen og drabantbyen bygd i området som på folkemunnen ble kalt Mørkvedlia. Mørkved sentrum. Mørkved sentrum er nesten en kvadratkilometer med butikker, restauranter og annet næringsliv. Mørkved sentrum er det østligste sentrumsområdet i Bodø by, og det største øst for Stormyra. Universitetet i Nordland. Universitetet i Nordland er Nordlands eneste universitet og ligger i drabantbyen Mørkvedlia, rett vest for Mørkved sentrum. Universitetet tilbyr vel 80 fag- og profesjonsstudier innen fiskeri- og naturfag, samfunnsfag, handelsfag, sykepleie og lærerutdanning. Disse kan tas i varierende lengder fra halvårsenheter til bachelorgrader, mastergrader og enkelte doktorgradstudier, samt en rekke kurs-, etter- og videreutdanninger. Universitetet tilbyr internasjonalisering av studier, både muligheter for å ta deler av sin ordinære utdanning i utlandet, eller ved å fortsette å utdanne seg i utlandet etter endte studier. UiN er medlem av European University Association. Bodin vgs. Bodin videregående skole og maritime fagskole er en av to videregående skoler i Bodø, og ligger på Mørkvedlia i bydel Mørkved, tre hundre meter fra Universitetet i Nordland. Skolen tar inn 10% av Nordlands videregående elever, og hadde 988 elever i 2005. Mørkvedmarka. Mørkvedmarka er et strøk som ligger i bydel Mørkved i Bodø, Nordland. Mørkvedmarka er et vanlig begrep på området rundt Mørkvedmarka skole, med unntak av Bjørndalslia, som ligger nord for Mørkvedmarka. Andre strøk rundt er Støver, Bertnes, Mørkvedbukta, Mørkvedlia og Hunstad. Mørkvedmarka skole. Mørkvedmarka skole er ei grunnskole for elever fra 1. — 7.-klasse. Skolen har en gang vært Norges største, men har i senere tid blitt forbigått. Skolen består av flere bygg, og skolen er inndelt i baser. Etter sju år begynner elevene på Hunstad ungdomsskole Hanna Alström. Hanna Carolina Alström (født 5. mars 1981 i Stockholm) er en svensk skuespiller. Hanna Alström startet å spille teater ved "Unga Teatern" da hun var 5 år, da sammen med sin søster Sara, og under ledelse av Maggie Widstrand. Teatergruppen spilte ved mange ulike teatre i Stockholm. Da Alström var 6 år medvirket hun i Staffan Götestams forestilling "Gränsland" ved Puckteatern og ved Gröna Lund-teatern. Senere spilte hun barneroller ved Dramaten. Hun studerte ved Sankt Eriks gymnasium og senere ved Teaterhögskolan i Stockholm. Kai Feng. Kai Feng (, født i 1906 i Pingxiang i provinsen Jiangxi i Kina, død 23. mars 1955) var en kinesisk kommunistisk politiker. Han var den åttende president for Partiskolen for det kinesiske kommunistpartis sentralkomite, kommunistpartiets høyeste utdannelsesanstalt for partiarbeidere og ledere. Han ledet skolen fra 1953 til 1954. Li Zhuoran. Li Zhuoran (, født i 1899, død i 1989) var en kinesisk kommunistisk politiker. Han var den niende president for Partiskolen for det kinesiske kommunistpartis sentralkomite, kommunistpartiets høyeste utdannelsesanstalt for partiarbeidere og ledere. Han ledet skolen fra 1954 til 1955. Let Me In (film). "Let Me In" er en amerikansk dramafilm fra 2010. Filmen er regissert av Matt Reeves, og har Kodi Smit-McPhee og Chloë Grace Moretz i hovedrollene. Filmen er en nyinnspilling av svenske "La den rette komme inn" (2008), som igjen er en filmadaptasjon av romanen med samme navn av John Ajvide Lindqvist. Lindqvist var for øvrig med på å skrive manuset også i nyinnspillingen. Handling. Owen (Kodi Smit-McPhee) er en ensom ung gutt som blir mobbet på skolen og som generelt ikke har noe godt liv. Dette endrer seg da han møter Abby (Chloë Grace Moretz), som i likhet med ham selv er ensom. Tilsynelatende er hun like gammel som Owen, og han ser derfor muligheten til å ha en venn i livet sitt. Men Abby har en stor hemmelighet: hun er vampyr, og om nettene dreper mennesker mot sin vilje. Owen er imidlertid fast bestemt på å hjelpe Abby, og sammen ender de opp med å beskytte hverandre. Godske Lindenov. Godske Christoffersen Lindenov til Lindersvold (død 1612 i København) var en dansk admiral og oppdagelsesreisende, som er blitt mest kjent som deltager i Christian IVs ekspedisjoner til Grønland. Godske var sønn av Christoffer Clausen Lindenov til Lindersvold (død 1593) og Sophie Hartvigsdatter Pless (død 1602). Han gikk i skole i Sorø, og var med i prins Hans' følge, da denne reiste til Moskva for å gifte seg med tsar Boris Godunovs datter Xenia. Grønlandsekspedisjonene. I 1605 fikk han tjeneste i flåten, og deltok i en ekspedisjon til Grønland under overkommando av skotten Hans Køning (John Cunningham). Godske ble sjef på skipet "Den Røde Løve". Underveis oppsto det uenigheter mellom deltakerne, og utenfor Grønlands kyst skiltes Lindenovs skip fra resten av ekspedisjonen. Den Røde Løve ankret opp i en grønlandsk fjord, hvor det ble handlet med de innfødte. Kort før avreisen ble to innfødte bortført, bundet og tatt med til København, som levende bevis på at Grønland var gjenoppdaget. Både Christian IV og dronning Anna Cathrine besøkte etter ankomst skipet for å ta de to grønlenderne nærmere i åsyn. Året etter førte Godske selv en mindre flåte til Grønland med James Hall som los, samt med grønlenderne Umik, Oqaq og Kigutikkaaq som besetningsmedlemmer. Meningen var at grønlenderne skulle gjøre det lettere å oppnå kontakt med de mennesker man forventet å treffe i Grønland. De gikk i land ved fjordene ved Holsteinsborg hvor de fant en boplass med omkring 40 hus. Også denne gang ble innfødte og deres kajakker røvet med. En av dem sprang over bord, mens to andre av de fire overlevende forsøkte ved ankomst i København å stikke av i kajakk. Tokter i Østersjøen. I de følgende år ble Godske utsendt til Frankrike og til forskjellige tokt i Østersjøen. I 1610 ble han Holmens sjef. Da Kalmarkrigen mot Sverige brøt ut i 1611, var han virksom i Kalmarsund. Høsten 1612 sluttet han et forlik med Lübeck på reden ved Travemünde, for senere å vende svekket tilbake til København etter å ha pådratt seg en sykdom som herjet i flåten. Han døde straks etter ankomst. Ekteskap. Godske var den 10. mars 1611 blitt gift med Karen Gyldenstjerne, datter av Henrik Gyldenstjerne til Iversnæs og Birgitte Trolle. De fikk sammen sønnen Christoffer Godskesen Lindenov, som også senere ble admiral. Karen drev Lindersvold videre i enkestand, til hun døde i 1654. I Roholte kirke ved Lindersvold, fantes stadig i 1758 en messehagel med Godske og konens forbokstaver. Lindenovs Fjord på Grønlands østkyst og en vei i Aalborg er oppkalt etter Godske Lindenov. Wang Congwu. Wang Congwu (, født i februar 1910, død 13. september 2001) var en kinesisk kommunistisk politiker. Han var den ellevte president for Partiskolen for det kinesiske kommunistpartis sentralkomite, kommunistpartiets høyeste utdannelsesanstalt for partiarbeidere og ledere. Han ledet skolen fra 1961 til 1963. Carl Lange (skuespiller). Carl Adolf Lange (født 30. oktober 1909 i Flensburg, død 23. juni 1999 i Ostflidern) var en tysk skuespiller og stemmeskuespiller. Lange virket først som kulisse- og dekorasjonsmaler og opptrådte første gang i Flensburg i 1925. Han virket så ved flere teatre, blant annet i Sovetsk. I 1938 ble han Oberspielleiter ved Grenzlandtheater i Zittau. Fra 1946 til 1958 virket han ved Stuttgarter Bühnen. Midt på 1950-tallet begynte han også å opptre i spillefilmer. Som følge av stemmen sin og det korte håret hans portretterte han ofte offiserer, adelige og andre respekterte personer. Han spilte blant annet Oberst von Gall i de kontroversielle adapsjonene "Und ewig singen die Wälder" og "Das Erbe von Björndal" av Trygve Gulbranssen "Bjørndalstrilogi". Lange spilte også i fjernsynsteater med historisk bakgrunn, filmatiseringen av litteratur og detektivserier. Han spilte blant annet i episoder av Derrick. Wan Gang. Wan Gang (forenklet kinesisk: 万钢; tradisjonell kinesisk: 萬鋼; pinyin: "Wàn Gāng", født 1. august 1952 i Shanghai i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk politiker og ingeniør. Han ble i april 2007 utnevnt til minister for vitenskap og teknologi i Folkerepublikken Kina. Wan Gang studerte eksperimentell mekanikk ved Tongjiuniversitetet i Shanghai og ble dosent der i 1981 for matematilkk og mekanikk. Han studerte senere ved TU Clausthal i Tyskland og tok doktorgrad i 1990. Fra 1991 arbeidet han for Audi i ledende stillinger for forskning og utvikling. I 2000 vendte han tilbake til Kina. Der opprettet han et forskningsinstitutt for vannstoffsteknologi og elektriske fartøyer ved Tongjiuniversitetet. Fra juli 2004 til august 2007 var han universitetets president. Wan Gang er medlem og viseformann for Zhi-Gong-partiet. Han er den første regjeringsminister på 35 år som er medlem av et blokkparti, det vil si ikke det kinesiske kommunistparti. Zhi-Gong-partiet. Zhi-Gong-partiet () er et av åtte små blokkpartier i Folkerepublikken Kina. Zhi-Gong-partiet ble grunnlagt i oktober 1925 i San Francisco, men partisentralen ble allerede i 1926 lang til Hongkong. Partiet ble i den første tiden ledet av de tidligere Kuomintangmedlemmene Chen Jiongming og Tang Jiyao. De gikk inn for en kinesisk føderalisme og flerpartidemokrati. Etter mandsjuriakrisen var partiet antijapansk, og støttet opp om propaganda og boikotter rettet mot Japan. Under den japanske okkupasjon av Hongkong fra 1941 ble partiet nesten helt oppløst. Under sin tredje partikongress, i 1947, orienterte partiet seg mot venstre politisk. Siden har det fungert som et talerør for utenlandskinesere. Også etter grunnleggelsen av Folkerepublikken Kina har det hatt denne rollen. I april 2007 ble Wan Gang, stedfordtredende formann for partiet, utnevnt til landets tekonologiminister. Det ble første gang siden 1950-årene at en person som ikke tilhørte kommunistpartiet fikk en ministerpost. Gorgythion. "Gorgythion" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore, brunspraglete smygere. I likhet med mange andre Erynnini sitter de gjerne med den ytre delen av forvingene nedbøyde, det gir dem et karakteristisk utseende. Vingene har en silkeaktig glans, men ikke tydelige metallfarger hos denne slekten. Larvene er grønne med en rødbrun hodekapsel som har litt uttrukne bakhjørner. Levevis. Larvene lever på planter i familien Malpighiaceae. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2007). Semjon Tsarapkin. Semjon Konstantinovitsj Tsarapkin (russisk: "Семён Константинович Царапкин", født 4. juni 1906 i Mykolajiv, død 17. september 1984 i Moskva) var en sovjetisk diplomat. Tsarapkin studerte ved Institutt for orientalske studier i Moskva. Blant språkene han talte var persisk og japansk. Han gikk i 1937 inn i den sovjetiske utenrikstjenesten. Som sjef for avdelingen for Det fjerne Østen var han i 1941 involvert i forhandlingene om en ikkeangrepsavtale mellom Sovjetunionen og Japan. I 1944 deltok han i Dumbarton Oaks-konferansen, som ledet fram til dannelsen av De forente nasjoner, og i 1945 var han med ved selve ved grunnleggelseskonferansen for FN i San Francisco. Samme år var han også til stede ved Potsdamkonferansen. Fra 1947 til 1949 var han ved ambassaden i Washington, DC og deretter til 1954 sovjetisk viserepresentant i FNs sikkerhetsråd. Han var i august 1949 formann i Sikkerhetsrådet.. Fra 1966 til 1971 var han ambassadør i Vest-Tyskland. Han var også involvert i nedrustningsforhandlinger. Cirkus Empress. Cirkus Empress var et norsk sirkus som drev turnévirksomhet med enkelte avbrudd fra 1915 til 1959. Sirkuset ble startet av ekteparet Hartvig Ingolf Mork Berg Leonardi og Anna Mundeling. Disse opptrådte sammen som trapesartister i det amerikanske storsirkuset Ringling Brothers Circus under tittelen "Les Leonardis". Etter å ha tjent opp en del startkapital startet Leonardi-paret i 1915 opp Cirkus Empress i Norge med en del økonomisk støtte fra Annas sirkusfamilie i Danmark. I 1930 gikk sirkuset konkurs etter et mislykket forsøk på å etablere turnévirksomhet også i Danmark, og da sprakk også ekteskapet. Anna overtok i 1931 restene av Cirkus Norge og gjeninnførte det gamle navnet Cirkus Empress. Hun ble senere gift på ny med sirkusmannen Ludvig Røsby, og sammen gjorde de Cirkus Empress til en blomstrende suksess helt fram til hun i 1959 ble syk og de måtte avvikle driften. Blant attraksjonene til Cirkus Empress var foruten akrobater og trapesartister flere dyrenumre, og i en annonse fra 1925 finner vi reklame for «75 personer, 16 hester, 9 isbjørne, hvalroser m. m. m.». Maurice Thorez. Maurice Thorez avbildet på sovjetisk frimerke fra 1965 Maurice Thorez (født 28. april 1900 i Noyelles-Godault i Pas-de-Calais, død 11. juli 1964 i Istanbul) var en fransk kommunistpolitiker. Han var fra 1930 til 1964 generalsekretær i Parti communiste français. Thorez var gruvearbeider alt fra trettenårsårsalderen, men arbeidet også som landarbeider, sjømann og bakerlærling. Han ble tidlig politisk engasjert. I 1919 ble han med i sosialistpartiet, men gikk raskt over til kommunistpartiet. I 1923 ble han sekretær for partiavdelingen i Pas-de-Calais. Etter en streik som omfattet arbeidere i oktober 1926 ble han dømt til fjorten måneders fengsel, men straffen ble etter appell redusert til seks måneder. I 1930 ble han generalsekretær i kommunistpartiet, en posisjon han beholdt livet ut. Thorez hadde Sovjetunionen som sitt ideal. Han var stalinist og sto på denne linjen også etter Khrusjtsjovs oppgjør med Stalin i 1956. Thorez ble i 1932 første gang innvalgt i Deputertkammeret. Han markerte seg her i kampen mot fattigdom, krig og kolonialisme. Han engasjerte seg i kampen mot den voksende fascismen og nazismen. Etter å ha vært i Moskva for samtaler i 1934 førte han det franske kommunistpartiet inn i Folkefronten, alliansen radikale, sosialister og kommunister dannet for å motstå høyreradikale krefter. Fronten vant valget i 1936 og Thorez ble gjenvalgt til nasjonalforsamlingen. Fra 1928 til 1943 var Thorez medlem av eksekutivkomitéen i Den kommunistiske internasjonale. Kommunistpartiet forholdt seg lojalt til Sovjetunionen i første fase av andre verdenskrig og var krigsmotstandere. Thorez gikk i skjul da kommunistpartiet ble forbudt i september 1939. Han ble mobilisert til hæren, men deserterte i oktober 1939 og ble dømt for dette. I 1943 tok Thorez seg til Sovjetunionen. I november 1944 vendte han tilbake til det frigjorte Frankrike, der han ble rehabilitert av de nye myndighetene under Charles de Gaulle. Han var fra 1944 til 1947 minister i regjeringene til de Gaulle, Félix Gouin, Georges Bidault og Paul Ramadier og var fra 1946 til 1947 også visestatsminister. Thorez satt i nasjonalforsamlingen under hele den fjerde republikk fra 1946 til 1958. Til tross for kommunistpartiets svekkelse i den femte republikk, vant Thorez sete i Nasjonalforsamlingen i 1958 og satt der inntil sin død i 1964. Han døde om bord på et skip på veg til Sovjetunionen, der han tilbrakte sommerferiene. Selvbiografien "Fils du peuple", utgitt 1937, ble oversatt til norsk som "Sønn av folket" (Oslo: Falken, 1950). Jie (folk). Jie (hanzi: 羯; hanyu pinyin: "Jié"; mellomkinesisk uttale: [ki̯at]) var navnet på et lite folkeslag i det nordlige Kina i det fjerde århundre AD. De regnes som et av wu hu-folkene, og oppretta staten Senere Zhao. De fleste jieene, flere hundre tusen av dem, og mange av de andre wu hu'ene ble utryddet i Wei-Jie-krigen etter Senere Zhaos fall, og mange av de overlevende flyktet. Til tross for dette finnes det enkelte referanser til jieene i de neste 200 årene av kinesisk historie. Noen av de viktige krigsherrene under norddynastiene "kan" ha vært jieer. I følge "Weishu" kommer navnet "jié" fra Jiéshì-området (羯室; i dag Yushe i Shanxi), hvor de hadde bosatt seg. Det kinesiske tegnet "羯" betyr enten «vær» eller «kastrert vær». I følge "Jin Shu" var Senere Zhaos grunnlegger Shi Les forfedre en separat xiongnu-stamme kjent som Qiāngqú (羌渠). Sinologen Edwin G. Pulleyblank identifiserte Qiāngqú med kangjuene, som kan ha hatt et tokharsk opphav. Jieenes opprinnelige språk er gått tapt, og deres etnisk-språklige opphav er derfor usikkert. Buddhistmunken Fotudeng nedtegnet i "Jin Shu" en setning av deres språk som "秀支替戾剛僕谷劬禿當;" betydningen er noenlunde kjent siden en kinesisk oversettelse ble gitt i teksten. Flere forskere har ved analysering av denne setningen sluttet seg fram til at jié-språket var tyrkisk, men Pulleyblank mente heller at det kunne være jeniseisk. Noen historikere har ment at jieene kan ha vært beslektet med dagens ketere, på grunnlag av alternative og eldre uttaler av 羯 (e.g. "kit" på kantonesisk). Andre mener de kan ha vært beslektet med sogdianerne. Di (folk). Di (hanzi: 氐; hanyu pinyin: "Dǐ") var navnet på et folkeslag i 300-tallets Kina. Det ble regnet som et av wu hu-folkene, som innvandret til Nord-Kina under Jìn-dynastiet og Sekstenkongerikene. Merket av tegnet for dǐ (氐) skiller seg fra 狄 (dí), som brukes for å betegne det etnisk ubeslektede nordlige di-folket, som under det tidligere Zhou-dynastiet hadde bebodd Nord-Kina. Diene bodde i området som i dag utgjør Gansu, Qinghai, Sichuan og Shǎnxī. I det fjerde og begynnelsen av det femte århundre opprettet de statene Tidligere Qin og Senere Liang, to av Sekstenkongerikene. De var nomader og semi-nomader som livnærte seg av hester og geiter på grensa mellom Sichuan og Tibet. Diene endte opp med å bli assimilert inn i andre kinesiske befolkninger. Dagens tibetanske baima-folk, som bor i Sørøst-Gansu og Nordvest-Sichuan. kan ha nedstammet fra diene. Søvnrykk. Søvnrykk (ekstrapyramidal muskelaktivitet, også søvnmyoklonier, hypnagoge rykninger, godartet søvnmyoklonus) er ufrivillige bevegelser som gjøres rett før man faller i søvn. Rewi Alley. Rewi Alley (kinesisk navn:, født 2. desember 1897 i Springfield i regionen Canterbury i New Zealand; død 27. desember 1987 i Beijing i Folkerepublikken Kina) var en nyzelandsk kommunistisk forfatter, pedagog og politisk aktivist. Han ble kinesisk statsborger, ble medlem av det kinesiske kommunistiske parti og publiserte over seksti bøker. Levned. Rewi Alley ble oppkalt etter den maoriske opprørslederen Rewi Maniapoto, som kjempet mot britene under maorikrigene i 1860-årene, I 1916 gikk Rewi Alley inn i hæren og tjenestegjorde i Frankrike og ble tildelt Military Medal. Etter krigen slo han seg på sauehold, men feilet. I 1927 dro Rewi Alley til Shanghai i Kina og ble brannmann. Han reiste gjennom Kina og assisterte i hjelpearbeidet etter hungersnøden i 1929. Samme år adopterte han en fjortenårig kinesisk gutt, Alan (段士谋). Senere adopterte han ytterligere fem kinesiske barn. Etter et kort hjembesøk i New Zealand ble Rewi Alley i 1932 fabrikkinspektør for Shanghais byråd. Han lærte seg kinesisk (først shanghainesisk, så standardkinesisk og klassisk kinesisk) og ble kjent med en rekke kjente utlendinger: George Hatem, Anne Louise Strong, Agnes Smedley, Edgar Snow og Ruth Weiss. Etter den japanske invasjon i 1937 begynte Rewi Alley å bygge opp kooperativer og samlet også inn penger fra utlandet for dette prosjektet, og grunnla en skole i Shandan. Et av de første kjente verker av Rewi Alley, "Yo Banfa!", ble utdelt på Den asiatisk-oceanske fredskonferanse i 1952 i Beijing. I 1953 flyttet han til Beijing. Han oversatte mange verker fra kinesisk og gjennomførte foredragsreiser i utlandet. I 1980 grunnla han i Beijing yrkesskolen Bailie ("Péilí zhíyè dàxué" 培黎职业大学), oppkalt etter misjonæren Joseph Bailie ("Péi Yìlǐ" 裴义理, 1860–1935). Den Rewi Alley-inspirerte kooperativbevegelse Indusco eller Gung-ho (kinesisk "Gōng-hé" 工业合, fra "Gōngyè hézuòshè zǔzhī" 工业合作社组织, «Organisasjon for industrikooperativer») ble oppløst i 1952 som ledd av kollektiviseringspolitikken, men kort før hans død ble den gjenopprettet. Mohe (folk). Mohe (kinesisk hanzi: 靺鞨; hanyu pinyin: "Mòhé"; koreansk hanja: 靺鞨; hangeul: 말갈; revidert romanisering: Malgal) var navnet på et gammelt tungusisk folkeslag i Mandsjuria. De blir noen ganger regnet som forfedrene til jursjenene, mandsjuene og andre tungusiske folk. I følge enkelte kilder bodde de opprinnelig nær Liao He og vandret siden sørover. Kildene fra de sørlige koreanske kongedømmene Baekje og Silla fra det første og andre århundre AD nevner mangfoldige slag mot moheene. Senere ble de underlagt det nordlige koreanske riket Goguryeo og dets etterfølger Balhae. Moheene var inndelt i en rekke stammer, hvorav den mektigste var Sumo Mohe. Denne endte opp med å bli erobret av Goguryeo, og noen andre stammer ble underlagt det kinesiske Sui-dynastiet. I denne perioden vandret mange moheer tilbake til sitt opprinnelige hjemland. Seksjonen om moheene i "Beidi Zhuan" (北狄傳; "Kommunikasjon med de nordlige barbarene") i "Tangshu" sier: "Deres land består bare (eller hovedsakelig) av noen titalls "bu" (her omtrent "stammer," men den generelle betydningen er "deler"), som hver har en høvding, hvorav noen er tilknyttet Goguryeo, og noen tjener som vanlige folk (i.e. vasaller) under Tujue. Moheene spilte også en rolle i kongedømmet Balhae, som eksisterte mellom 698 og 926. Balhaes grunnlegger Dae Joyeong var muligens en tidligere Goguryeo-general fra Sumo Mohe-stammen, selv om "Samguk Yusa", et koreansk historieverk nedskrevet flere hundre år senere, hevder han var av Goguryeo-etnisitet. Etter Balhaes fall har man få historiske spor etter moheene, selv om de blir regnet for å være den viktigste etiske gruppen som siden ble jursjenene. Navnet Mohe forekommer også som "Maka" i "Shinmaka" (japansk: 新靺鞨, しんまか), "Nye Mohe," som er navnet på en dans og musikkstykke som ble introdusert ved det japanske hoffet under Nara-perioden eller rundt begynnelsen på Heian-perioden fra Balhae. I moderne japanske tekster skrives mohe som "Makastu" (まっかつ) med hiragana, som sannsynligvis er uttalen basert på den standard sinojapanske uttalen av de kinesiske tegnene for mòhé. Det etniske navnet Mohe har en merkbar likhet med det senere historisk bekreftede navnet *Motgit (på mellomkinesisk; mandarin: 勿吉, "Mòjí"; koreansk: 물길, "Mulgil"; japansk: もつきつ, "Motsukitsu") og til navnet på merkitene, som motsatte seg mongolenes vekst under Dsjengis Khan. En av mohestammene, Heishui Moe, var forfedre til jursjenene, som igjen var mandsjuenes forfedre. Joseph Bailie. Joseph Bailie (kinesisk navn: 裴義理, "Pei Yili", født 11. juli 1860 i USA, død 1935) var en amerikansk presbyteriansk kinamisjonær. Han ankom Kina i 1890, og virket som skoleadministrator og misjonær i Suzhou, Nanjing og Beijing. Yrkesskolen Bailie ("Péilí zhíyè dàxué" 培黎职业大学), opprettet i 1980 i Beijing av den ny-zelandsk-fødte kinesiske kommunisten Rewi Alley, er oppkalt etter ham. Springfield (New Zealand). Springfield er en liten by i Selwyn-distriktet i Canterbury på Sørøya på New Zealand. Under folketellingen i 2001 hadde den 219 innbyggere. Byen ligger ved foten av Søralpene 65 kilometer vest for Christchurch. Rewi Alley, som er kjent for sitt arbeid i Kina ble født i byen og er hedret med et lokalt minnesmerke. 15. juli 2007 ble det satt opp en gigantisk rosa doughnut i byen for å markedsføre The Simpsons Movie. 25. september 2009 ble den satt fyr på og ødelagt av en brannstifter. Byen ligger langs State Highway 73 og jernbanelinjen mellom Christchurch og Greymouth. Mai (slektsnavn). Mai (kinesisk: 麥) eller Mak er et kinesisk slektsnavn. På standardkinesisk uttales navnetegnet "mai". Det romaniseres vanligvis som "Mak" i Hongkong, der det tales kantonesisk. Andre romaniseringer: "Mack, Mark, Mac" og "Mach". I Vietnam er det tilsvarende slektsnavnet "Mạch". Det kinesiske skrifttegnet betyr hvete eller bygg. Kampen om Norge (brettspill). "Kampen om Norge" – spilleske, spillebrett, brikker og kort. Kampen om Norge er et norsk strategibrettspill som tar for seg den tyske invasjonen av Norge 9. april 1940, og kampene som fulgte utover våren og sommeren. Spillet er designet av Yngve Bækholt og Eivind Vetlesen, og ble utgitt våren 2012 på Vega Forlag. "Kampen om Norge" er egnet for 2-3 spillere (lag) fra 12 år og oppover. Spillet har to ulike vanskelighetsgrader. Basisutgaven av reglene er rask og enkel å sette seg inn i, mens den avanserte utgaven er mer omfattende og tilby flere strategiske valgmuligheter. Krigsdagbok. En krigsdagbok er fortegnelse militære instanser fører over daglige begivenheter under en væpnet konflikt. Hendelsene kan være av strategisk eller taktisk betydning, og har til hensikt å gi et overblikk over den aktuelle militære situasjonen, slik at den kan danne et beslutningsgrunnlag for videre krigføring eller for å kunne brukes i strategisk eller taktisk opplæring i eftertid. Krigsdagbøker omtaler vanligvis administrasjon og operative sider ved enheten de dekker uten å gi plass til individuelle personsaker. På denne måten danner krigsdagbøker også ofte verdifullt grunnlagsmateriale for krigshistorikere. Mohamed Diamé. Mohamed Diamé for Wigan i 2010 Mohamed Diamé (født 14. juni 1987 i Créteil i Frankrike) er en franskfødt senegalesisk fotballspiller som spiller for West Ham United FC som defensiv midtbanespiller. Han har tidligere spilt for RC Lens, Linares, Rayo Vallecano og Wigan. Sommeren 2012 gikk kontrakten med Wigan ut, og han gikk til West Ham United FC. George Hogg. George Aylwin Hogg (født i 1915 i Harpenden i Hertfordshire i England, død 22. juli 1945 i Kina) var en engelsk eventyrer, journalist og økonom, med en kandidatgrad i økonomi fra Oxford University i England. Hogg er mest kjent for sin rolle under den andre kinesisk-japanske krig, (1937 – 1945), da han sammen med den new zealandske kommunist og forfatter, Rewi Alley, reddet 60 foreldreløse barn ved å føre dem på en marsj på 1.100 kilometer over farlige fjellpass, fra krigsområder i provinsen Shaanxi (Huang Shi) til fredelige områder i fylket Shandan i provinsen Gansu. Film. Historien om barna og deres lange marsj er filmatisert i 2008 med titlen "Children of the Silk Road" eller "Escape from Huang Shi". Clarke Abel. Clarke Abel (født 5. september i Bungay, Suffolk, England, død 24. november i Cawnpore, India) var en engelsk botaniker og kirurg. __NOTOC__ Abel ble utvalgt som sjefslege og naturforsker til å ledsage den britiske ambassadøren Lord William Pitt Amherst under reisen til Kina 1816 - 1817. Amherst var ute etter å forbedre de noe kjølige relasjonene til Kina, noe han ikke var så framgangsrik med. Abel anså at ambassadøren ikke kunne vende tilbake til England uten å ha noe å vise fram. Dette ledet til at en innsamling av frø og vekster gjennomført. Det meste av materialet ble lastet på et skip for transport til England, men det forliste på et korallrev utenfor Borneo og hoveddelen av materialet ble ødelagt. En plante som er forbundet med Abel er "Abelia (Caprifoliaceae)". I mars 1819 ble han innvalgt som medlem av Royal Society Han var også et medlem av Geological Society. Abel var den første vestlige forskeren å rapportere tilstedeværelsen av orangutanger på øyen Sumatra; Sumatra orangutangen "Pongo abelii" ble oppkalt etter ham i 1827 av Lesson. Han ble sjefkirurg til William Pitt Amherst da denne ble utnevnt til generalguvernør av India. "C.Abel" er forkortelsen som benyttes i forbindelse med biologiske arter som er beskrevet av Abel. Ilsvikøra. Kart over Ilsvika og Ilsvikøra fra 1898 Ilsvikøra er et område med eldre trehusbebyggelse i Trondheim. Ilsvikøra ble bygd fra siste halvdel av 1700-tallet på Sandør vest for Ilabekken. Her bodde vesentlig byfiskere, sjøfolk og trelastarbeidere. Ilsvikøra har flere ganger vært i fare for å bli nedbygd til næringsformål, men ble i 1977, som et av de første i landet, regulert til bevaringsområde for bolig. I dag er husene oppusset og området som helhet fremstår som svært idyllisk. Ilsvikøra er et populært turistmål. Historie. Utenfor Ilsvikøra ligger en badestrand med lang sandgrunn. Floa går lett opp på land. Dette kan være grunnen til at Ilsvikøra ble på 1800-tallet kalt Ny-Holland. En annen forklaring på navnet kan være at skipene som la til kai i området var hollanske og engelske skip. Under de store europeiske sjøkrigene var Trondheimsfjorden regnet som en trygg havn. I 1795 og 1799 ankret hollanske Ostindiakonvoier i Ilsvika. Når flere hundre matroser fikk landlov ble det ofte slåsskamper i byens kroer og dansehus. De utenlandske sjøfolkene ble derfor ofte møtt med steinkasting og ukvemsord. Navnet Ny-Holland er et minne om den gamle sjøfarts- og handelsbyen Trondheim. Grensa mellom Ila og Ilsvikøra gikk ved Ilabekken. Fra 1. januar 1893 ble Ilsvikøra regnet som en del av byen. Da stod det 28 hus i Ilsvikøra, og eierne var byfiskere, sjøfolk og trelastarbeidere. Husene på Ilsvikøra ble bygd på grunn som lå under Ilsvigen gård. I 1860 var kemner Hans Nicolay Ellefsen eier av Ilsvigen gård. Han festet bort 19 små tomter av gårdens grunn på Ilsvikøra. I årene som fulgte ble den særegne arbeider- og byfiskerkolonien på Ilsvikøra skapt. Kommunen kjøpte Ilsvigen gård i 1872 og dette førte til at husene på Ilsvikøea ble stående på kommunal grunn. Den særpregede bebyggelsen på Ilsvikøra, lave trehus og små hager, ble for det meste bygget i 1860-årene. Det eldste huset på Øra er visstnok nr. 3 - Røros-gården. Her bodde tilsynsmannen ved kobberverkenes krutthus Skjøttervollen. Bevaring. Noen av trehusene i Ilsvikøra august 2012 I etterkrigsårene ble det bestemt at bebyggelsen på Ilsvikøra skulle vike for industrien, og kommunen ønsket å rive området på 70-tallet. Dette ble stoppet, og Ilsvikøra er nå et verneverdig område. Ilsvikøra er en viktig del av trehusbebyggelsen i Trondheim. Trondheim har den lengste sammenhengende trehusbebyggelsen i Norden, og kalles derfor trehusbyen. Trehusbyen strekker seg fra Ilsvikøra i vest til arbeiderboligene på Lademoen og Reina i øst. Sportsklubben Ørnulf. Sportsklubben Ørnulf ble stiftet 6. april.1921 og hadde sine medlemmer først og fremst på Ilsvikøra og i Ila. ”Ørnulf” var en typisk arbeiderklubb som organiserte seg i Arbeidernes Idrettsforbund 1924 (AIF). I 1931 ble klubben med i den kommunistiske opposisjon som dannet Kampforbundet for Rød Sportsenhet. Her fant den kommunistiske idrettsopposisjon sin form. Som de fleste arbeiderklubbene på denne tiden sto fellesskapet og solidariteten i høysetet og breddeidretten i første rekke. Sportsklubben Ørnulf hadde tilbud om de fleste idrettsgrener. Her kan bl.a. nevnes: Fotball, håndball, svømming, stuping, livredning, havnesvømming, sykling, friidrett, løpsøvelser og stafett, orientering, kappgang, ski, hopp, bandy, skyting, boksing, bryting, sjakk og brigde. I tillegg ble musikkorpset Ørnulf dannet 30. mars 1934 av korpsentusiaster fra klubben. Etter krigen og utover 1950 tallet var musikkorpset et populært innslag i janitsjarmusikken i Trondheim. Klubben hadde egen fotballbane på Ilsvikøra og som ble islagt på vinteren. Bandy hadde sine treninger der. Eget klubbhus ble satt opp i tilknytning til fotballbanen. Alt dette ble utført på dugnad av lagets medlemmer. Etter krigen ble banen og klubbhuset fjernet. Ila Jern ekspanderte og hadde behov for lagring av bl.a. soilrør. Under 2. verdenskrig var det heller dårlig med organisert idrett. Hjorten på Ilevollen var samlingssted for lagets medlemmer. Både Ørnulf og idrettslagett Vestbyen ble berørt av krigen, i det at mange av medlemmene ble henrettet av okkupasjonsmakten i 1943. I dag er skotthyllbanen i Ilsvikøra oppkalt etter Sportsklubben Ørnulf. Trivia. Flere kulturpersonligheter bor i området som Ulf Risnes, Michael Francis Duch og sangeren Torunn Sævik. Krager’n hains far er en singel med Heimevernslaget, utgitt på Arctic Records i 1978. Inge Aarhaug. Inge Aarhaug (født 15. mars 1954 i Kamerun) er en norsk musiker, låtskriver og snekker, kjent som Trubadur-X. Aarhaug kom til Norge første gang som tenåring. Han kjøpte seg snart en gitar og bega seg ut i verden. I flere år var han vise- og gatesanger i India, Afrika, Iran, Irak, Tyrkia og Japan. I Frankrike var han orkester- og plateartist. I USA var det Country & Western i seks måneder før han reiste videre til Sør-Amerika. Der mønstret han på et cruiseskip som dansemusiker. Han behersker mange stilarter, og hans plater har vært spilt på Radio Luxemburg og på Norsktoppen og han har hatt sine TV-opptredener. Han er æresruss i Valdres og betegnes som Beitostølens «store sønn». Aarhaug kan betegnes som Stand Up Trubadur, for han bruker snakketøyet like mye som det musikalske og legger stor vekt på publikums deltagelse. Han er med sine to sønner et av de store trekkplartene på Trubaburfestivalen på Beitostølen. Aarhaug er sønn av diakon og misjonær Aksel Aarhaug (1921-2000) og jordmor Sigrid Kruse Aarhaug (1921-2009), far til programleder og vokalist Nicholas Carlie fra 1. ekteskap med Lisa Carlie, og til musikerne Stein Inge og Guttorm Aarhaug fra 2. ekteskap med Astrid Fossen.. Han er fetter til kompnist og musiker Bjørn Kruse, musiker og arrangør Philip Kruse, og barnebarn til Just Kruse (1886-1962). Torunn Isberg. Torunn Isberg (født 6. juli 1949 i Moss) er en norsk tidligere turner, som representerte Moss turnforening. Hun ble norgesmester i turn sammenlagt for juniorer i 1965, og som senior i 1967 og 1968. Hun ble norges første nordiske mester i turn i 1966, da hun vant gull individuelt, samtidig som Norge vant lagkonkurransen. Samme år deltok hun også ved Verdensmesterskapet i turn 1966, der hun kom på 76. plass sammenlagt. I lagkonkurransen kom Norge på 12. plass av 22 lag. Ved sommer-OL 1968 i Mexico kom hun på 80. plass av 101 deltakere i mangekampen. Hennes beste plassering i enkeltapparater var 62. plass på bom. I 1967 ble hun tildelt Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris. Celebesmakak. Celebesmakak ("Macaca nigra") er en dyreape av slekten Makaker som lever på Sulawesi i sørøst-asia. Celebesmakaken har helsvart pels og en svært kort hale. En hårkam løper fra panen og midtlangs hodet mot ryggen; den ligger vanligvis flatt, men reiser seg når celebesmakaen blir opphisset. Den danner store flokker på over 100 individer av begge kjønn, men er generelt en lite iøynefallende, stille frukteter som trives i skogsområder. Arten er utbredt i det nordlige Sulawesi og på noen mindre nærliggende øyer. Den er en truet art. Apene i denne familien blir som regel opptil 52-57 cm i lengde, og ca 10kg. Vitenskapsåret 1789. Vitenskapsåret 1789 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1789. __NOTOC__ Hendelser. Lavoisiers flogistonexperiment, bilde fra "Traité élémentaire de chimie". Ryde & Berg Orgelbyggeri. Ryde & Berg Orgelbyggeri ble etablert av orgelbyggerne Jan Ryde og Nils Olof Berg i 1985. Bedriften holder til i Fredrikstad og har per 2012 16 ansatte. Orgelbyggeriet er et aksjeselskap og ledes av Jan Ryde. Ryde & Berg Orgelbyggeri har levert orgler til rundt 90 kirker og musikkinstitusjoner. Blant kirkeorglene kan nevnes de tre orglene i Oslo domkirke, orgelet i Tønsberg domkirke og Ris kirke i Oslo. Orgelbyggeriet fikk også oppdraget med å bygge nytt orgel til Stavanger konserthus. Petter Bragée. Björn Petter Bragée (født 10. september 1968) er en svensk regissør, filmprodusent og manusforfatter, kjent for at ha regissert "Vintergatan". Han har også produsert blant annet TV-serien "Landgång". Bragée fikk "Ollénprisen" i 2005. Gesta. "Gesta" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore, bredvingede, brunspraglete smygere. Oversiden har en anelse fløyelsaktig glans, men mindre enn mange andre Erynnini. Larvene er grønne, hodekapselen mønstret i gult og svart. Levevis. Larvene lever på planter i slekten "Indigofera" (erteblomstfamilien). Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, fra det sørlige USA i nord til Argentina i sør. Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2007). George Van Biesbroeck-prisen. George Van Biesbroeck-prisen er en pris for prestasjoner over tid innen astronomi. Prisen tildeles vanligvis hvert andre år til en levende person, for ekstraordinær eller uselvisk innsats over lengre tid til astronomien, ofte forbi kravene til hans eller hennes betalte stilling. Fra 1979 til 1996 ble prisen utdelt av "Van Biesbroeck Award, Inc". American Astronomical Society overtok ansvaret for prisen i 1997. Prisen er oppkalt etter George Van Biesbroeck som forstatte å jobbe som en aktiv astronom i 27 år etter at han «gikk av med pensjon» i en alder av 65. Mottakere. Listen er hentet fra American Astronomical Societys nettsider. Robert J. Trumpler-prisen. Robert J. Trumpler-prisen er en astronomisk pris som gis årlig til en nylig mottaker av en filosofisk doktorgrad hvis oppgave er vist spesielt viktig for astronomi. Prisen er oppkalt etter Robert Julius Trumpler, en kjent sveitsisk-amerikansk astronom (1886–1956). Klumpke-Roberts-prisen. Klumpke-Roberts-prisen ble etablert fra en testamentarisk gave av astronomen Dorothea Klumpke-Roberts og gis til fremragende bidrag til folkelig forståelse og verdsettelse av astronomi. Prisen forvaltes av Astronomical Society of the Pacific. NACAC-mesterskapet. NACAC-mesterskapet i friidrett er et regional friidrettsmesterskap, som arrangeres av friidrettsforbundet North American, Central American and Caribbean Athletic Association (NACAC), som er et av IAAFs seks kontinentalforbund. Det første NACAC-mesterskapet ble arrangert i San Salvador i El Salvador i 2007, der 300 utøvere fra 26 nasjoner deltok. Mesterskapet må ikke forveksles med CAC-mesterskapet i friidrett, der de nordamerikanske friidrettsforbundene ikke deltar. CAC-mesterskapet arrangeres av Central American and Caribbean Athletic Association (CACAC). Lalande-prisen. Lalande-prisen var en pris for vitenskapelig fremskritt innen astronomien, tildelt i perioden fra 1802 til 1970 av det franske vitenskapsakademiet. Prisen ble startet av, og er oppkalt etter, astronomen Jérôme Lalande i 1801. I 1970 ble den slått sammen med Benjamin Valzs stiftelsespris og ytterligere 122 stiftelsespriser i 1997. Disse ble da Grande Médaille, som ikke lengre er begrenset til astronomi. Niederschöneweide. Niederschöneweide er en ortsteil i Berlins bydel Treptow-Köpenick. Navn. "Weide" er tysk for "beitemark" eller "gressgang". Navnet "Schöne Weyde" ("schön" er tysk for "vakker") blir nevnt første gang i 1598 i en reisebeskrivelse av kurfyrst Joachim II av Brandenburg. Reisebeskrivelsen gjaldt en utstrakt slette på Sprees venstre side. Betegnelsen Schöneweide ble i årene som fulgte brukt om begge sider av Spree. Niederschöneweide "(Nedre S.)" ligger på venstre side av Spree, mens Oberschöneweide "(Øvre S.)" er navnet på orsteilen på høyre side av elven. Historie. Niederschöneweide ble en selvstendig bydel i 1850 og innlemmet i Stor-Berlin i 1920. Mellom 1945 og 1990 var den en del av Øst-Berlin. Samferdsel. Schöneweide stasjon blir betjent av S-Bahn. Grenbane Schöneweide–Spindlersfeld har sitt utgangspunkt i stasjonen og her ender dessuten regionalbahnlinje OE36 til Ostdeutsche Eisenbahn fra Frankfurt (Oder). Bundesstraße 96a går gjennom Niederschöneweide og heter her Adlergestell. Dannie Heineman-prisen for astrofysikk. Dannie Heineman-prisen for astrofysikk utdeles årlig av American Astronomical Society og American Institute of Physics for fremragende arbeid innen astrofysikk. Prisen ble grunnlagt av Heineman-stiftelsen til ære for Dannie Heineman. Gabriel Bonvalot. «De Paris au Tonkin.» "La Terre illustrée" med Bonvalot, 14. mars 1891. Pierre Gabriel Édouard Bonvalot (født 13. juli 1853 i Épagne i departementet Aube i Frankrike, død 10. desember 1933 i Paris) var en fransk forskningsreisende og forfatter. Bonvalot reiste 1880-1881 i Sentralasia, forsket i Kohistan og reiste tilbake via Bukhara, Kaspihavet og Kaukasus. Årene 1886-87 reiste han fra Batum til Indus, og krysset da Pamir fra Ferghana i Turkestan til Chitral i India. Han var 1889-90 leder for den ekspedisjon, som prins Henri av Orléans foretok tvers gjennom Asia til Tonkin og som skildres i "De Paris au Tonkin à travers le Tibet inconnu" (1892). Denne reisen krysset Tibet fra Lop Nor til Nam Co, og så fra Sibir til Tonkin. Senere ledet han en offisiell sendeferd til Entotto i Etiopia. Den franske landskapsmaleren Albert Pepin (1849-1917) ledsaget Bonvalot på forskningsreisen gjennom Sentralasia. Senere i livet ble Bonvalot politiker, og engasjerte seg på høyre side av spekteret. Amateur Achievement Award of the Astronomical Society of the Pacific. Amateur Achievement Award er én av ni årlige astronomiske tildelinger av Astronomical Society of the Pacific. Prisen tildeles som anerkjennelse for betydelige bidrag til astronomi eller amatørastronomi til de som ikke er ansatt innen fagfeltet astronomi på professjonell basis. Bidragene kan utføres innen feltene for både observasjonsastronomi eller astronomiske teknologier. Prisen har blitt gitt til astromer fra ulike land siden 1979, og har blitt en av de mest geografisk spredte astronomiske prisene. Gummistøvler. Gummistøvler, også kalt regnstøvler, sjøstøvler, slagstøvler og annet, er vanntette støvler laget av gummi eller pvc-plast. Slikt fottøy brukes for å beskytte føttene og beina mot vann, søle og fuktighet, for eksempel i regn og under arbeid i våte miljøer. Tjukkere gummistøvler kan også brukes som verneutstyr, for eksempel mot mindre stikk og støt. Innsida av gummistøvler er vanligvis fôret med tynn tekstil. Annet. Seksuell interesse for gummistøvler og plagg laget av gummi er en seksuell fetisj hos enkelte. Daniel Brewster. Daniel Baugh Brewster (født 23. november 1923 i Baltimore, død 19. august 2007) var en amerikansk demokratisk politiker. Han representerte Maryland i Senatet 1963–1969, og hadde tidligere vært medlem av Marylands lovgivende forsamling 1950–1958 og medlem av Representantenes hus for Marylands 2. distrikt 1959–1963. __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Han ble født inn i en søskenflokk på seks som sønn av Daniel Baugh Brewster sr. og Ottolie Y. Wickes. Brewster var oldebarn av justisminister Benjamin H. Brewster og etterkommer av Sarah Franklin Bache, Richard Bache og president Benjamin Franklin. Han var også i slekt med visepresident George M. Dallas. Brewster var gift med Carol Lieper DeHavenon fra Philadelphia 1954–1967, Anne Moen Bullitt Biddle 1967–1969 og Judy Lynn Aarsand fra 1976, og hadde ialt fem barn fra sitt første og tredje ekteskap. Han hadde sin grunnskoleutdannelse fra Baltimore og Concord, og gikk college ved Princeton University og Johns Hopkins University før USAs gikk inn i den andre verdenskrig. Brewster vervet seg til United States Marine Corps i 1942, og var i aktiv tjeneste fra 1943. Han deltok i Stillehavskrigen, herunder slagene om Guam og Okinawa. Han ble skadet syv ganger, og ble tildelt Bronze Star Medal og to Purple Heart. Brewster forlot aktiv tjeneste i 1946, fortsatte i reservestyrken frem til 1972, og oppnådde grad av oberst. Etter krigen fullførte han sin utdannelse ved Johns Hopkins University, og studerte deretter rettsvitenskap ved University of Maryland. Han fikk advokatbevilling i 1949, og ble partner i advokatfirmaet Turnbull & Brewster i Baltimore. Etter å ha trådt ut av politikken i 1969, ble han gårdbruker utenfor Baltimore. Han døde av leverkreft i 2007, 83 år gammel. Politisk arbeid. Brewster var medlem av Marylands lovgivende forsamling 1950–1958. I 1958 ble han innvalgt i Representantenes hus fra Marylands 2. distrikt, etter at han slo den republikanske kandidaten J. Fife Symington jr., som senere ble USAs ambassadør til Trinidad og Tobago. Brewer var medlem av Forsvarskomiteen samt Underkomiteen for militært personell, utstyr og nødtransport. I primærvalgene i 1964 var han med på en kampanje mot George Wallace, der populære kandidater stilte i sine hjemstater, og Brewster stilte og vant i Maryland. Delegatene fra Maryland stemte på Brewster i første avstemning, men stemte deretter på Lyndon B. Johnson, og sikret Johnson nominasjonen, som planlagt. I 1962 ble han valgt til Senatet fra hjemstaten, etter at den republikanske senatoren John Marshall Butler ikke stilte til gjenvalg. Brewster slo kongressrepresentant Ted Miller, og ble den første demokratiske senatoren fra Maryland siden 1946. I Senatet arbeidet Brewster med et stort spenn av saker, fra sovjetiske tropper på Cuba i 1963 til forslag om kutt i posttjenester i helgene i 1964. I 1965 kritiserte han praksisen med å undersøke posten til personer under etterforskning, og av hensyn til personvernet foreslo Brewster et forbud med unntak for saker knyttet til forræderi og nasjonal sikkerhet. Senere ble han også en forsvarer av postreklame. Nancy Pelosi og Steny Hoyer var blant medlemmene av Brewsters stab i 1960-årene. I 1968 tapte han senatsvalget mot republikaneren Charles Mathias jr., og gikk ut av politikken. En tid etter sin avgang ble Brewster siktet for å ha mottatt bestikkelser som senator og medlem av Postkontor- og siviltjenestekomiteen, såvel som to tilfeller av smøring. Dette stammet fra et valgkampbidrag fra postfirmaet Spiegel, Inc. Brewster erklærte seg uskyld i anklagene, og ble i første omgang frikjent for fem av dem. Saken ble værende lenge i rettsapparatet før Brewster endelig ble frikjent i 1975. Björnes magasin. «Björnes magasin» var et barneprogram, produsert og skapt av Kerstin Hedberg og Anita Bäckström. Det ble sendt i Sveriges Television 31. august 1987–2004. Programmet handler om teddybjørnen Björne, spilt av Jörgen Lantz (1987–2001) og Pontus Gustafsson (fra 2002). I programmet medvirket også gjester som sammen med Björne tittet på TV-serier/filmer, gjestene var blant andre Robert Gustafsson, Eva Funck, Vanna Rosenberg, Anders Linder, Carl-Einar Häckner, Johan Ulveson og Anders Lundin. I 2006 ble "Björnes magasin" og "Hjärnkontoret" stemt fram som det nest beste barneprogrammet etter "Fem myror är fler än fyra elefanter" på Folktoppen. Lanercost. Lanercost er en landsby i den nordlige delen av Cumbria i England. Bosetningen er i det verdslige sognet Burtholme i distriktet Carlisle. Lanercost er kjent for tilstedeværelsen av klosteret Lanercost Priory hvor den historiske, om enn partiske, kilden "Lanercost-krøniken" har sitt navn fra. I henhold til en beskrivelse fra 1884, er Lanercost «et stor og billedskjønt distrikt som strekker seg omtrent 16 km i lengde fra øst til vest, og 14 fra nord til sør. Det er grenset i sør og øst av elven Irthing, og i nord av sognet Bewcastle, og i vest av sognene Walton og Stapleton. Hadrians mur går gjennom sognet og flere av den seksjoner kan fortsatt bli sett, inkludert en viktig romersk stasjon ved Birdoswald. Sognet er delt opp i fire kommuner: Askerton, Burtholme, Kingwater, og Waterhead.» Historie. Lanercost ligger nær Hadrians mur, men dens historie har også vært preget av sin nærhet til den skotske grensen. Det var derfor tungt utsatt for krigerbander på plyndringstokt. Lanercost Priory ble grunnlagt av augustinermunker i 1166. På veg nord for å invadere Skottland oppholdt den allerede svært syke kong Edvard I seg ved klosteret i fem måneder i 1306–1307, men han død før han nådde fram til den skotske grensen. Det står en minneplate ved Lanercost angående denne anledningen. Klosteret ble selv svært ødelagt av skotske plyndrere på 1200- og 1300-tallet, en gang ved Robert Bruce selv, og klosteret ble endelig forlatt i 1536. Etter generelle oppløsningen av Englands klostre ble klosteret omgjort til en sognekirke, og i 1740 ble hele midtskipet i kirken gitt nytt tak for å øke volumet. Østenden av kirken fra 1200-tallet har således blitt bevart. Det er en samling av romerske altere og utskjæringer fra middelalderen i det gamle klosterkjelleren. I dag er ruinene av klosteret åpent for besøkende de månedene med milde vær og blir administrert av English Heritage. Etymologi. Opprinnelse til navnet til navnet Lanercost er avledet fra brytonske "Llanerch" («skogslysning»). I kumbrisk ble brytonske gruppen "*rk" palliativt til /rx/ (W rch, C rgh, B rc’h), men et antall stedsnavn synes å vise at kumbrisk beholdt plosiv (lukkelyd) i denne posisjon. Lanark og Lanercost er antatt å ha beholdt ekvivalenten av "W lannerch", «lysning». Shake It Up (tv-serie). "Shake It Up" er en tv-serie laget for Disney Channel i USA som først ble sendt 7. november 2010. Serien handler om to dansere som er bestevenner, Cece Jones (spelt av Bella Thorne) og Rocky Blue (spelt av Zendaya Coleman). Det er en familieserie. Om serien. De tretten år gamle bestevenninnene CeCe Jones og Raquel "Rocky" Blue har drømt om å bli profesjonelle dansere siden de var småjenter, og det store gjennombruddet kommer når de får opptre på Shake It Up, et lokalt TV-danseshow i Chicago! CeCe og Rocky bryter alle regler for å slå gjennom, setter vennskapet på prøve og opplever nye eventyr underveis. Rollefigurer. CeCe Jones: CeCe er en rufsete indiejente. Hun kler seg eksentrisk. Hun er konfronterende, sta, har sterkt konkurranseinstinkt, og et svært dårlig forhold til autoriteter. Hun er en naturlig leder, men til tider usikker på intelligensen sin. Hun har danset hele livet og vil gjerne gjøre det til en karriere. Rocky Blue: Rocky er CeCes bestevenninne. Hun er smart, morsom, følsom og åpenhjertig. Hun er en gløgging som bare får A-er på skolen, mens CeCe strever for å få en C. Hun jobber hardt, er perfeksjonist, og ganske så gal etter gutter. Deuce Martinez: Deuce er Rocky og CeCes gatesmarte kompis, kul og med kontakter, som gjør et poeng av å vite noe om alt. Han er fyren med innsideinformasjon. Ty Blue: Rockys storebror Ty er kul, hip og sarkastisk. (Ja, særlig.) Han er en god danser, men enda bedre med damene... det liker han i hvert fall å tro. Flynn Jones: Selvfølgelig ser CeCes lillebror Flynn søt ut, men han er også smartere enn du tror, vet hvordan han kan utnytte enhver situasjon, og har stor appetitt på bacon, videospill og å irritere storesøsteren sin. Gunther & Tinka: Gunther og Tinka Hessenheffer er toeggede tvillinger fra et lite fjell-land med et navn det ikke går an å uttale. Med karakteristiske aksenter og en forkjærlighet for glitrende klær, glir de to absolutt ikke inn i folkemengden. De er både venner og fiender av Rocky og CeCe på Shake It Up, Chicago! og på skolen. Hordes of Chaos. Hordes of Chaos er det tyske thrash metal-bandet Kreators tolvte studioalbum, utgitt 13. januar 2009. Musikkalbumet ble innspilt direkte på en analog opptaker med lite overdubbing. Dette var første gang siden "Pleasure to Kill" fra 1986 at de spilte inn et album på denne måten. Albumet ble utgitt i tre ulike format, standard, deluxe (med DVD) og LP. Albumet var bandets første som har fått plassering på Billboard 200 albumlisten i USA (165 plass), med et salg på 2 800 eksemplarer den første uka. Eva Funck. Eva Rose-Marie Funck Beskow (født "Årlin" 28. mai 1956 i Stockholm) er en svensk skuespiller og programleder. Hun skapte "Höna-Pöna". Hun har vært gift med Thomas Funck (1919–2010) og de har sønnen Gustav. Nå er hun gift med Erland Beskow. Funck arbeider i mange selskap (blant annet sitt selskap "Höna-Pöna AB") som produserer TV-program. Hun leder program i Sveriges Television, blant annet "Evas pysselshow", "Evas sommarplåster", "Evas vinterplåster", "Evas funkarprogram" og "Evas superkoll". Hun spilte Drottekottningens stemme i ' i 1991. Hun har også medvirket i blant annet "Björnes magasin". Ivar Fredholm. Erik Ivar Fredholm (født 7. april 1866 i Stockholm, død 17. august 1927) var en svensk matematiker, særlig kjent for sine banebrytende arbeider innen integralligninger og spektralteori. Ivar Fredholm var sønn av Aseas grunnlegger Ludvig Fredholm. Han var elev av Magnus Gustaf Mittag-Leffler og tok sin doktorgrad i 1898. Samme år ble han dosent ved Stockholms högskola, og fra 1906 til sin død var han professor i mekanikk og matematisk fysikk samme sted. Nora Ibsen. Nora Bergliot Ibsen (født 1951) er en norsk teaterprodusent. Hun ble headhuntet av Bentein Baardson som produsent for Ibsenåret i 2006, og produserte bl.a. den store festforestillingen i Oslo og gallaoppsetningen av "Peer Gynt" ved Kheopspyramiden i Egypt. Hun har også vært produsent for Wergelandåret i 2008, også da i samarbeid med Bentein Baardson, og for markeringen av kong Haralds og dronning Sonjas 70. årsdager. Hun er tippoldebarn av både Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson. Hennes far er Tancred Ibsen jr., hennes besteforeldre er Tancred Ibsen og Lillebil Ibsen, og hennes oldefar er statsminister Sigurd Ibsen. Hun er oppkalt etter hovedpersonen Nora i "Et dukkehjem" og etter sin oldemor Bergljot Ibsen. Væringen. Væringen er et fjell i Sabine Land på Spitsbergen, Svalbard. Det er 585 meter høyt og 5,5 km langt og ligger mellom Væringsdalen i vest og Skjolddalen i øst. Sør for fjellet ligger Daudbreen. Navnet kommer av væring, norrøne menn som tjenestegjorde hos keiseren i Konstantinopel. Verdensmesterskapet i sprint på skøyter. Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) har organisert sprintverdensmesterskap siden 1970. Mesterskapet fikk status som offisielt mesterskap først fra 1972. I løpet av mesterskapet går man 500 meter to ganger og 1000 meter to ganger. Ishockey-VM 2006 (elitedivisjonen). En 1 Lats jubilleumsmynt i anledning av ishockey-VM 2006. VM i ishockey 2006 for elitedivisjonen ble arrangert i Latvia fra 5. til 21. mai 2006. Det var det 70. verdensmesterskapet i ishockey som er arrangert. Det var første gang at et uavhengig Latvia og at en tidligere sovjetrepublikk (utover Russland) arrangerte ishockey-VM. For første gang siden 2000 var Norge igjen med i elitedivisjonen av ishockey-VM, og Norden hadde dermed for første gang siden ishockey-VM 1949 alle fire land med: Danmark, Finland, Norge og Sverige. Mesterskapet ble vunnet av de olympiske mesterne fra Sverige etter finaleseier over de regjerende verdensmesterne fra Tsjekkia med 4-0. Det var Sveriges åttende VM-tittel mens tsjekkerne dermed måtte innkassere deres første finalenederlag i deres sjette VM-finale. Finland vant bronsefinalen etter at de slo Canada 5-0. Tropper. Troppene ved ishockey-VM 2011 består alle av minst 15 løpere (angreps- og forsvarsspillere) og to målvakter og maksimalt 20 løpere og 3 målvakter. Esparza (kanton). Esparza er en kanton nordvest i provinsen Puntarenas i Costa Rica. Kantonen hadde 28 644 innbyggere i 2011. Arealet er på 218,80 km². Administrasjonssentrum er byen Esparza. Kantonen har ei kort kystlinje langs Stillehavet like sør for havnebyen Puntarenas. Den panamerikanske motorveien går gjennom Esparza. Garabito (kanton). Garabito er en kanton nordvest i provinsen Puntarenas i Costa Rica. Kantonen hadde 17 229 innbyggere i 2011. Arealet er på 316,31 km². Administrasjonssentrum er strandbyen Jacó, som er et av landets mest besøkte feriesteder. Kantonen ligger langs stillehavskysten og har ei rekke strender, deriblant Jacó, Playa Hermosa, Punta Leona og Playa Herradura. Carara nasjonalpark ligger også i kantonen. Río Grande de Tárcoles, som er populær blant turister på grunn av de mange krokodillene, renner ut i Garabito. Kantonen er oppkalt etter cacique Garabito, indianerkongen som kjempa for å forsvare Costa Rica mot spanjolene på 1500-tallet. Golfito (kanton). Golfito er en kanton sør i provinsen Puntarenas i Costa Rica. Kantonen hadde 39 150 innbyggere i 2011. Arealet er på 1753,96 km². Administrasjonssentrum er byen Golfito. Kantonen omfatter områder på begge sider av Golfo Dulce helt sør på den kostarikanske stillehavskysten, deriblant den sørlige delen av Osahalvøya. Helt i sør grenser kantonen til Panama. Mána þáttr skálds. Mána þáttr skálds eller Mána þáttr Íslendings («Tåtten om skalden Måne» eller «…om islendingen Måne») er en tått, en kort islendingesaga fra ca år 1200. Historien foregår i Norge i 1184 og handler om Måne som kommer tilbake fra en reise til Roma, oppsøker kong Magnus Erlingsson (1156-1184) og fremsier et kvad for å ønske kongen god reise til Bergen. I tillegg fremsier han kvadet Útfarardrápa av, som handler om Erlings morfar Sigurd Jorsalfare. Tåtten tilhører en liten gruppe av fire tætter som er slike korte prosatekster som er føyd inn i kongesagaer for å introdusere et løskvad. Teksten er kjent fra AM 327 4°-manuskriptet til Sverres saga. Kvad av Måne finnes også i Íslendinga saga og en halv vise i Skaldskaparmål. John Inge Svendsen. John Inge Svendsen (født 1956) er en norsk geolog og arkeolog. Han mottok dr.scient. fra Universitetet i Bergen 1990 på en avhandling om landskapsutvikling og brehistorie på Svalbard, og strandlinjeforskyvninger på Nordvestlandet. Svendsen fortsatte på samme sted, ved Senter for miljø- og ressursstudier, i et prosjekt han ledet med EF-forskere for 7 000 år siden og Storeggaraset. I en tiårsperiode fra 1994 var han leder for prosjektet "Paleo Environment and Climate of the Russian Arctic" (PECHORA) der han sammen med russiske forskere, blant andre Pavel Pavlov fra Komi-avdelingen ved Det Russiske Vitenskapsakademi, påviste 22 000 år gammel bosetning på stedet "Mamontovaya Kurya", i Usa, Pymva Shor, nordlige Ural, 20 mil nord for polarsirkelen. De fant blant annet neandertalerens huggmerker på en 42 000 år gammel mammut-tann og ga til Bergens museum. Sammen med Jan Mangerud, også fra Bergen, studerte han samtidig hvordan store isbreer som Barentshavet og Karahavet, også demmet opp de russiske elver og laget en innsjø to ganger så stor som Det Kaspiske Hav. Fra 2005 til 2010 ledet han IPY-prosjektet "Ice Age development and Human Settlement in northern Eurasia" (ICEHUS) I og II som skulle kartlegge den russiske klimahistorien. I 2011 ble det meldt at Svendsen og Mangerud ved elven Petsjora fant noe enda eldre, fra 33 000 år tilbake. I 2007 mottok han en Nansenpris. Han er i dag (2012) professor ved Institutt for geovitenskap (UiB), gruppen for kvartærgeologi og paleoklima, samt tilknyttet Bjerknessenteret. Parrita. Parrita er en by og en kanton i provinsen Puntarenas i Costa Rica. Kantonen hadde 16 115 innbyggere i 2011. Arealet er på 478,79 km². Kantonen befinner seg omtrent midt på den kostarikanske stillehavskysten. Parrita er den eneste av landets kantoner som består av bare ett distrikt. Ephyriades. "Ephyriades" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn ca. 30 millimeter), brune smygere. Hannen har en påfallende, lys fold der det sitter duftskjell ved forkanten av forvingen. Forvingen kan ha noen små, hvite flekker, eller hele vingen kan være ensfarget. "Ephyriades eugramma" er lysere på farge og tydelig flekkete, og den bakre delen av bakvingen er lyseblå på undersiden. Larvene er grønne med brunlig hodekapsel. Levevis. Larvene lever på planter i familiene Malpighiaceae og Menispermaceae. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom-Amerika og Karibia, inkludert Florida. Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2007). Montes de Oro. Montes de Oro er en kanton nord i provinsen Puntarenas i Costa Rica. Kantonen hadde 12 950 innbyggere i 2011. Arealet er på 244,76 km². Kantonens administrasjonssentrum er Miramar. Kantonen befinner seg i fjella i Cordillera de Tilarán. Den viktigste næringsveien er landbruk. Helias. "Helias" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore, brunspraglete smygere med litt uregelmessig formede vinger. I likhet med mange andre Erynnini bøyer de den ytre delen av forvingene ned når de sitter med åpne vinger, og vingene har en fløyelsaktig glans. Hos denne slektene har vingene nokså tydelige, lysere og mørkere tverrbånd. Levevis. Larvene lever på busker i slekten "Stigmaphyllon" (Malpighiaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt i Sør- og Mellom-Amerika. Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2007). Osa (kanton). Osa er en kanton i provinsen Puntarenas i Costa Rica. Kantonen hadde 29 433 innbyggere i 2011. Arealet er på 1930,24 km². Kantonens administrasjonssentrum er Ciudad Cortés. Kantonen befinner seg sørvest i landet. Den omfatter blant annet den nordlige delen av Osahalvøya, hvor Corcovado nasjonalpark ligger, og en del av stillehavskysten. Det er ei rekke strender i kantonen, blant annet Dominical og Uvita. Marino Ballena nasjonalpark ligger også i Osa. Theagenes. "Theagenes" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore, brune smygere, forholdsvis slanke, med et særpreget utseende. På hodet er palpene påfallende store og kraftige. Forvingen har bølgende for- og ytterkanter, og ender i en skarp spiss. Den er brun på oversiden, brungul på undersiden. Bakvingen har et stort, snøhvitt felt i midten (unntatt hos "T. dichrous"). Levevis. Artene lever i tåkeskog, gjerne mellom 1000–2000 meter over havet. Forøvrig er biologien deres ganske dårlig kjent. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sør- og Mellom-Amerika. Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2007). Þorsteins þáttr forvitna. Torstein kommer til ei øy med et gyldent tre som voktes av en drage eller slange.Illustrasjonsfoto. Þorsteins þáttr forvitna («Tåtten om Torstein den nysgjerrige») er en tått, en kort islendingesaga fra slutten av 1200-tallet. Historien foregår i Norge i Harald Hardrådes styretid (1046–1066) og handler om Torstein «who survives a testing journey undertaken as penance for his earlier compulsive curiosity». Torstein ser i kongens bag mens kongen bader, og legger merke til to gyldne knivskaft. Som straff for sin nysgjerrighet blir Torstein sendt ut i verden for å finne grener av det samme gyldne treet som knivskaftene er laget av. Han får ingen reiseanvisninger. Han legger seg til å sove under Hellig Olavs skrin, og får råd i en drøm. Senere, underveis på reisen, får han nye råd av en eneboer før han finner øya med det gyldne treet. Her henter han grenene og må rømme fra slangen som vokter treet. Med Hellig Olavs hjelp rømmer han, kommer tilbake til Norge og blir forsonet med kong Harald. De to kjemper deretter sammen i Slaget ved Stamford Bridge, hvor begge dør. Tåtten kan først oppfattes som et exemplum, en advarsel mot nysgjerrighet, og minner i så måte om mange av tættene som skildrer islendinger ved det norske hoffet. Deretter endrer historien karakter, og inneholder svært mange av de klassiske elementene i et folkeeventyr, slik Vladimir Propp har beskrevet eventyrenes struktur. Tåtten inneholder også flere overnaturlige og eksotiske elementer enn noen annen av de islandske tættene.. Teksten finnes bare i håndskriftet Flateyjarbók. Det har vært antydet at historien har likhetstrekk med en historie om kong Harald Hardrådes opplevelser i Konstantinopel, som gjengis både i Morkinskinna og Flateyjarbók, og dertil i Gesta Danorum: Sammen med vennene Úlf Stallare og Halldór Snorrason blir Harald innesperret i et fangehull hvor de må slåss med en menneskeetende drage. Timochares. "Timochares" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore, brune smygere med forholdsvis lange og smale forvinger. Vingene er lysbrune med litt uregelmessige (særlig på forvingen), mørkere tverrbånd. Forvingen har en viss, blåfiolett, fløyelsaktig glans. Larvene er grønne med lysere prikker. Levevis. Larvene lever på busker i familien Malpighiaceae. Disse sommerfuglene finner man særlig i skogkanter og hager. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sør- og Mellom-Amerika, også på Jamaica. Nordligst forekommer de i Texas. Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2007). Grais stigmaticus. "Grais stigmaticus" er en sommerfugl som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 50 millimeter), brun smyger. Vingene er lysbrune med mørkere brune flekker som danner to litt uregelmessige tverrbånd. I spissen av forvingen er den gjerne noen bittesmå, hvite flekker. Larven er naken, pølseformet og grønn. Levevis. Larven lever på busker og trær i slekten "Esenbeckia" (familien Rutaceae). Utbredelse. Arten er vidt utbredt i Sør- og Mellom-Amerika, fra det sørlige Texas i nord til Argentina i sør, også på Jamaica. Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2007). Speculum speculum. "Speculum speculum" er en sommerfugl som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Denne arten, som først ble beskrevet i 2008, er den eneste kjente i sin slekt. Det latinske navnet betyr «speil». Utbredelse. Arten er beskrevet fra delstaten Rondônia i Brasil. Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2007). Common Norge. Common Norge er en uavhengig brukerforening, etablert som Dataforeningen System 3 den 2. juli 1970. Foreningen skulle opprinnelig ivareta brukere av 3 og RPG. I 1979 skiftet foreningen navn til Foreningen Datateam før den skiftet navn til Common Norge i jubileumsåret 2010. Common Norge er organisasjonen for IBM-brukere i Norge og er medlem av den internasjonale brukerforeningen Common og har som formål gjennom utveksling av erfaringer, foredragsvirksomhet, studieturer m.m. å øke medlemmenes IT-kompetanse, samt ivareta medlemmenes interesser overfor leverandører i spørsmål av generell karakter. Foreningen er organisert i fem distrikter og har egne faggrupper for Lotus Software, Microsoft Dynamics, Multi-Support og Løsning1. Ragnhild Setsaas. Ragnhild Setsaas (født 7. oktober 1950) er en norsk politiker (SV). Hun er utdannet cand.polit. i pedagogikk fra Universitetet i Trondheim, og har et årsstudium i voksenpedagogiske emner fra University of Nottingham. Setsaas har vært rådgiver for rådmannen i Trondheim kommune, informasjonssjef i kommunen 2001–2006, daglig leder ved Vitensenteret i Trondheim, redaktør i reportasjebladet "Spekter" 1991–1992, prosjektleder i Distriktenes utbyggingsfond og Sør-Trøndelag fylkeskommune, informasjonskonsulent ved Den allmennvitenskapelige høgskole, foruten vitenskapelig assistent, forsker og informasjonskonsulent ved Norsk voksenpedagogisk institutt. Setsaas har blant annet vært medlem av Statoils bedriftsforsamling, styremedlem i NSB i 1996 og styreleder ved Høgskolen i Sør-Trøndelag 2011–2012. Hun var medlem av Trondheim bystyre 1983–1991, herav varaordfører 1988–1989, og 1. vararepresentant til Stortinget fra Sør-Trøndelag 1989–1993. Den 27. april 2012 ble hun utnevnt til statssekretær for høyere utdannelse og forskning i Kunnskapsdepartementet. Pythonides. "Pythonides" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore smygere. Noen av artene er brune med en litt fløyelsaktig glans på forvingene, andre har forvinger som er brunsvarte med noen hvite flekker, mens bakvingene hovedsaklig er skinnende blå, gjerne med mørke ytterkanter og mørke årer. Larvene er nakne, grønne, litt gjennomsiktige, med rødlig hodekapsel. Levevis. Larvene lever på trær i slektene "Siparuna" (Siparunaceae), "Rollinia" og "Xylopia" (Annonaceae). Utbredelse. Alle lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2007). Europas Grand Prix 2012. Europas Grand Prix 2012 (offisielt navn: 2012 Formula 1 Grand Prix of Europe) er et Formel 1-løp som ble arrangert 24. juni 2012 på Valencia Street Circuit i Valencia, Spania. Det var det åttende løpet i -sesongen. Chadwickryggen. Chadwickryggen er et fjell på Spitsbergen, Svalbard. Det er 1 640 meter høyt og er Svalbard fjerde høyeste fjell. Det ligger i Ny-Friesland, mellom Smutsbreen i sør og Tryggvebreen i nord. Fjellet har navn etter Sir James Chadwick, engelsk fysiker og nobelprisvinner. Galileotoppen. Galileotoppen er et fjell på Spitsbergen, Svalbard. Det er 1 637 meter høyt og ligger i Ny-Friesland, rundt 4,5 kilometer nordvest for Newtontoppen, Svalbards høyeste fjell (1 713 moh). Fjellet har navn etter den italienske fysikeren og astronomen Galileo Galilei. Fuglefjella. Fuglefjella er et fjell på Spitsbergen, Svalbard. Det er 576 meter høyt og ligger i Nordenskiöld Land, rundt 10 kilometer vest for Longyearbyen, mellom Bjørndalen i øst og Grumantdalen og Isfjorden i vest. Fjellet består av to deler, Grønberget og Pilarberget. Antarcticfjellet. Antarcticfjellet er et 360 meter høyt fjell på sørspissen av Bjørnøya i Barentshavet. Det er oppkalt etter polarskuta «Antarctic», opprinnelig en selfangstbåt, som senere ble brukt av Nathorsts ekspedisjon i 1898-99, som blant annet kartla Bjørnøya. Svein Indrelid. Svein Oddvar Indrelid (født 1943 i Aurland) er en norsk arkeolog. Han mottok magistergraden i nordisk arkeologi i 1971 og tok del i utgravinger på Hardangervidda utover 1970-tallet, noe som bare har fortsatt siden, blant annet med utgravningene på "Sumtangen" ved Finsevatnet. Indrelid mottok en dr.philos. i 1986 og ble professor i arkeologi ved Universitetet i Bergen og ved Bergens Museum. De senere år har han også samarbeidet med John Inge Svendsen I dag (2012) er han instituttleder ved Universitetsmuseet i Bergen. Filippos Tsikalas. Filippos Tsikalas (gresk: Φίλιππος Τσικαλάς; født 1968) er en gresk geolog, ekspert på Mjølnirkrateret i Barentshavet. Han mottok dr.scient. i 1997 fra Universitetet i Oslo på avhandlingen "A geophysical study of Mjølnir: a proposed impact structure in the Barents Sea" og ble professor i petroleumsgeologi og geofysikk ved Institutt for geofag (UiO). Tsikalas mottok Reuschmedaljen i 2003 fra Norsk geologisk forening. Kratom. Kratom, også kalt "Mitragyna speciosa", er en plante fra sør-øst asia. Kratom er et kontrollert legemiddel i Thailand, Malaysia, Myanmar, Bhutan, New Zealand, Australia, Finland, Danmark, Poland, Latvia, Litauen og Sverige (2012). Kratom brukes mot blant annet angst, smerter, og har en oppkvikkende effekt, tatt i relativt lav dose. Tatt i større dose, får man mer sedativ effekt. Her i Norge er det ikke et regulert legemiddel. Kratom regnes som relativt harmløst, da det ikke er påvist noe avhengighet, selv etter lang tids bruks. De bivirkningene som er rapportert er at huden på haken blir mørkere, mild hodeverk dagen etter, og kvalme. Ouleus. "Ouleus" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Nokså små (vingespenn ca. 30 millimeter), mørkbrune smygere. Oversiden har en fløyelsaktig glans. Undersiden av forvingen kan være brungul. Larven er naken, foholdsvis slank og mørkgrønn. Levevis. Larvene lever på planter i pepperslekten ("Piper", Piperaceae). Utbredelse. Alle lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2007). Mosjøen Næringsforening. Mosjøen Næringsforening (grunnlagt i 1882) samler store deler av næringslivet i Mosjøen og Vefsn kommune. Foreningen er en interesseorganisasjon for over 150 medlemsbedrifter innenfor blant annet handel, håndverk, tjenesteytelse, reiseliv, finans og turisme. Foreningen avholder jevnlig møter hvor byens bedriftseiere og -ledere deltar. Slike møter består av orientering og debatt om dagsaktuelle saker, presentasjon av nye næringsdrivende og foredrag ved interne og eksterne aktører, for eksempel stortingsrepresentanter. Foreningen står bak selskapet Generator Mosjøen AS, som blant annet arrangerer Tiendebytte og Hanedagene. Foreningen fikk sin nåværende form i 2001 ved sammenslåelsen av "Mosjøen Handelsstandsforening" fra 1882 og "Mosjøen Håndverker- og industriforening", tidligere "Mosjøen Haandværkerforening", fra 1898. Silla–Tang-krigen. Silla-Tang-krigen (tradisjonell kinesisk: 羅唐戰爭; forenklet kinesisk: 罗唐战争; hanyu pinyin: "Luó-Táng Zhànzhēng"; hanja: 羅唐戰爭; hangeul: 나당전쟁; revidert romanisering av koreansk: "Na-Dang Jeonjaeng") fant sted mellom 670 og 675 mellom det koreanske kongedømmet Silla og det kinesiske Tang-dynastiet, etter at Táng som Sillas allierte hadde hjulpet riket med å beseie de to andre av Koreas tre kongedømmer, Baekje og Goguryeo, i Goguryeo–Tang-krigen. Silla-Tang-krigen var ikke en formell krig, men heller en serie militære sammenstøt mellom de to tidligere allierte landene, som hver ønsket å beholde kontrollen over områdene som hadde blitt erobret fra de andre koreanske rikene. Sillas seier i konflikten med Táng og rikets fortsatte uavhengighet regnes ofte som et viktig vendepunkt i Koreas historie. Bakgrunn. Silla-Táng-alliansen, som sammen hadde erobret de koreanske rikene Baekje og det mye mektigere riket Goguryeo, som hadde blitt svekket av indre stridigheter, førte til at Silla- og Táng-hærene okkuperte disse rikenes tidligere områder. Etter Goguryeos fall i 668 opprettet Táng-keiseren Gāozōng Generalprotektoratet for å pasifisere østen og forsøkte å underlegge hele Koreahalvøya, inkludert det uavhengige, allierte riket Silla, under sitt styre. Det var på grunn av dette at Silla-Tang-alliansen brøt sammen, da Silla forsøkte å motsette seg dette. Kong Munmu av Silla hadde dermed intet annet valg enn å kjempe for å frigjøre sitt land og områdene vunnet etter blodige erobringskriger, særlig det som tidligere var kongeriket Baekje og det sørlige Goguryeo, fra Tángs herredømme. For å gjøre dette mulig, inngikk Munmu allianser med Goguryeo-opprørsledere som Geom Mojam og Anseung, og gikk til angrep på Táng-styrkene som okkuperte Baekje og Goguryeos tidligere områder. Kampene mellom de tidligere allierte startet nesten umiddelbart etter Goguryeos fall og opprettelsen av Generalprotektoratet for å pasifisere østen og kom til å vare til langt ut på 670-tallet. Hendelser. I 674 hadde Silla og Táng utkjempet mange slag, og kong Munmu hadde tatt over mye av områdene erobret fra Bakje og Goguryeo fra Táng-styrkene som siden disse rikenes fall hadde okkupert områdene, og i andre områder okkupert av kinesiske styrker hadde han oppfordret til koreansk motstand mot okkupasjonen. I dette året erklærte keiser Gāozōng i et utbrudd av sinne Munmus bror Gim Inmun for å være Sillas konge, og sendte en hær under Liu Rengui for å angripe Silla. Men før noen større slag kunne bli utkjempet ba kong Munmu av ukjente årsaker (kanskje var det fordi han var uvillig til å ha en tronpretendent i riket og ikke var klar for å kjempe mot Táng) formelt om unnskyldning og sendte tributt til Táng, noe som tilfredsstilte Gāozōng, som før han ble keiser hadde vært vennen til Munmus far Muyeol, noe som ikke bare kan ha gjort Gāozōng i stand til å hjelpe Silla med å starte de koreanske foreningskrigene i 660 til tross for at han også hadde fiender andre steder, men også fikk ham til å ha en vennligsinnet innstilling mot Silla. Siden Gāozōng ikke ønsket å forlenge felttoget ga han ordre om at hæren og Gim Inmun skulle vende tilbake. I 675 nådde den kinesiske generalen Li Jinxing Sillas territorier ved å ta landveien ved hjelp av mohestyrker i Mandsjuria som hadde underkastet seg Tang, med den intensjon å okkupere sillanske områder. Ved Maeso-festningen nær dagens Yeoncheon ble han beseiret av en Silla-hær- Det følgende året krysset Xue Rengui Gulehavet for å kjempe mot Silla, men han ble møtt av en sillansk flåte som ved Sillas vestre kyst slo ham tilbake. Det er mulig at det var dette nederlaget som var Gaozongs motivasjon for å avsette Xue Rengui og sende ham i eksil det året (det har blitt foreslått at han ble sendt i eksil året før, men det gir ikke mening at han skulle ha blitt avsatt før han ledet Táng-styrker i dette slaget. I 681 vendte han tilbake fra eksil og ble gjeninnsatt som general). Nå var det ingen kinesiske styrker igjen i Korea, og etter at de østlige tyrkerne gjorde opprør i 679 ga keiser Gaozong opp alle planer om å invadere Koreahalvøya, som nå var blitt helt erobret av Silla, og han ga ordre om at alle Táng-soldater skulle trekkes ut av Korea. Generalprotektoratet for å pasifisere østen ble flyttet til Liaodong, noe som tydet på at Táng frasa seg kravene over Sillas områder på Koreahalvøya, noe som gjorde Silla i stand til å forene denne så langt nord som til Taedongelva. Nesten ett tiår etter at han hadde beseiret den største organiserte hæren i øst (Goguryeo) og fremdeles måtte kjempe mot kongedømmet som en gang var hans alliert, innså keiser Gaozong at det ikke var mulig å erobre Silla, særlig ikke når han måtte bekjempe fiender andre steder. Etterspill. Til tross for keiser Gaozongs innsats førte krigene han utkjempet, ikke bare i Korea i øst, til at hans rike ble militært svekket slik at det ikke var i stand til å effektivt motsette seg Silla-motstanden mot Táng-styrkene i Korea. I 676 ble Táng-styrkene utvist fra Korea av Silla, da kjent som Det forente Silla, og før 680 hadde Táng, som etter østtyrkernes opprør også ble truet av Keiserriket Tibet og andre fiender, slik som uyghurene, helt gitt opp sine planer om å underlegge seg Silla. Dette var siste gang et kinesisk dynasti planla å invadere Korea for å okkupere eller erobre landet, med unntak av Yuan-dynastiet med mongolsk opphav og Det senere Jin-dynastiet med mandsjuisk opphav. Til tross for at de tidligere hadde vært Tángs fiender, ble flere embetsmenn og kommandanter fra Goguryeo innsatt i Táng-dynastiets administrasjon og militære, slik som brødrene Yeon Namsaeng og Yeon Namsan, sønnene til Yeon Gaesomun. Disse lederne og også deres etterfølgere ble assimilert inn i Táng-lederskapet, og kom til å gi landet flere dyktige offiserer og administratorer. Med unntak av mongolinvasjonene av Korea, var den neste gangen kinesiske styrker inntok Korea under Imjinkrigen nesten tusen år senere, da de støttet det koreanske riket Joseon med å drive tilbake de japanske invasjonene. At Silla sikret sin uavhengighet på Koreahalvøya førte til opprettelsen av forhold i Nordøst-Asia som siden stort sett har vært de samme: Korea mellom Kina og Japan, som ofte har fungert som en bufferstat mellom naboene (med unntak av periodene med isolasjon). Etter denne konflikten kom Det forente Silla og de følgende koreanske statene til å søke samarbeid med de mye større kinesiske dynastiene for å unngå invasjoner. Denne strategien var suksessfull i å unngå assimilering med Kina, men stoppet ikke andre folkeslag, som jursjenene, mandsjuene og japanerne, fra å invadere Korea. Det forente Silla. Det forente Silla (koreansk hanja: 統一新羅; hangeul: 통일 신라; revidert romanisering: "Tong-il Silla") eller Senere Silla er navnet man ofte bruker for det koreanske kongedømmet Silla, opprinnelig et av Koreas tre kongedømmer, i perioden fra 668 til 935 AD, etter at riket med hjelp fra det kinesiske Tang-dynastiet hadde erobret Baekje i 660 og Goguryeo i 668 og slikt forent den sørlige delen av Koreahalvøya. Rikets siste konge, som bare formelt var landet hersker, underkastet seg det nye Goryeo-riket i 935, noe som ble slutten på det tusen år gamle riket. Rødbrøleape. Rødbrøleape er en den største brøleape-arten av de ni som finnes. Den uler og brøler så høyt at lyden bærer mer enn 2 km gjennom skogen. Brølene varlser andre rødbrøleaper om troppens nærvær eller om fare. Rødbrøleapen lever vanligvis i flokker med en hann og 3-4 hunner. Hannen er mye tyngere enn hunnen. Når en rival lykkes i å jage en hann fra flokken hans, dreper han iblandt denne hannens unger slik at hunnen kommer raskt i brunst igjen. "Rødbrøleapen er utbredt i det nordvestlige Sør-Amerika, og lever som kjent i flokk. Den blir opptil 51-63 cm i lengde og ca 7-9 kg. Selve halen kan bli opptil hele 55-68 cm" Livet i tretoppene. Som andre brøleaper er rødbrøleapen svært godt tilpasset et liv i trærne. Gripehalen er hårløs på undersiden nær tuppen slik at den får godt grep om greiner, og fungerer som et femte lem. Gripehalen er så kraftig at den tåler hele kroppsvekten. Klatreevnen gir rødbrøleapen tilgang til mange forskjellige blader og frukter. Den må spise opptil 1kg daglig av denne kosten, som er fattig på kalorier, og den hviler tre firedeler av dagen for å spare energi. Rødbavian. Rødbavianapen (latin: "Papio papio") er den minste av alle de fem kjente bavianartene. Hannen har lengst manke, som nesten går helt ned til baken. Rødbavianen spiser variert føde, fra harde røtter til saftige larver og egg, og kan forsyne seg av avlinger. Rødbavianapene går vanligvis i flokk, og flokkene pleier å telle rundt 40 dyr, men kan ha opptil 200, med flere hanne med hvert sitt harem. Rødvavianapenes status er ikke truet, men arten bør overvåkes. Artens utbredelse er Vest-Afrika, og i lengde vokser arten opptil 69 cm, og ca 17,5 kg. Halen er opptil 56 cm. Arkadij Sobolev. Arkadij Aleksandrovitsj Sobolev (russisk: " Арка́дий Алекса́ндрович Со́болев", født 1903 i St. Petersburg, død 1964) var en sovjetisk diplomat. Sobolev var utdannet innen elektroteknikk og arbeidet som forsker før han ble diplomat. I 1939 ble han generalsekretær i Folkekommissariatet for utenrikssaker, en stilling han hadde til 1942. Han var så ved den sovjetiske ambassaden i Storbritannia. I 1945 var han med i den sovjetiske delegasjonen ved Potsdamkonferansen. Sobolev var med i arbeidet med dannelsen av FN og deltok ved Dumbarton Oaks-konferansen i 1944 og senere ved konferanser om internasjonale organisasjoner. I 1946 var han assisterende generalsekretær i FN. Han var fra 1955 til 1960 Sovjetunionens FN-ambassadør i New York. Finansmarkedsavdelingen. Finansmarkedsavdelingen er en avdeling i Finansdepartementet. Finansmarkedsavdelingen ivaretar i all hovedsak Finansdepartementets oppgaver overfor finansmarkedene og finansinstitusjonene. Avdelingen arbeider blant annet med struktur- og lovgivningsspørsmål i finansmarkedene (bank, forsikring, pensjon mv), spørsmål knyttet til børsvirksomhet, verdipapirhandel, betalingsformidling og regnskap og revisjon. Finansmarkedsavdelingen forbereder lovforslag og utarbeider forskrifter, og behandler også en rekke enkeltsaker. Det kan være konsesjonssøknader, eller søknader om dispensasjon fra de lover og forskrifter som gjelder. I konsesjonssøknader innhentes tilråding fra Finanstilsynet. Lov- og regelverk vedrørende Norges Bank, Finanstilsynet, Oslo Børs, Verdipapirsentralen og NOS Clearing (Oppgjørssentralen) behandles i denne avdelingen. Neglesopp. Soppinfeksjon under neglene (onykomykose, tinea unguium) fører ofte til at neglene blir gulaktige, fortykkede, porøse og etter hvert deformerte. Det er mest vanlig å få neglesopp på tærne, men i noen tilfeller kan også fingerneglene angripes. Neglesopp i seg selv er ikke farlig, men infeksjonen ødelegger neglene. De fleste velger derfor å få behandling for dette selv om behandlingen kan være tidkrevende og langvarig. Neglesopp kan oppstå ved at en fotsoppinfeksjon sprer seg til neglene. Du kan også få en neglesoppinfeksjon fordi neglen er blitt skadet, f.eks. pga feil fottøy, idrett eller oppbløting av huden over lang tid. Neglesopp smitter ikke ved direkte kontakt med andre personer som har slik smitte. Neglesopp forekommer hos ca. 2-8 % av befolkningen. Forekomsten øker med økende alder og er høyere hos idrettsfolk, hos personer som bruker tett fottøy og stadig er fuktige på føttene, og hos immunsvekkede pasienter. Det er først og fremst tånegler som angripes av neglesopp, men i noen tilfeller kan også fingerneglene rammes. Neglesoppinfeksjon kan ha forskjellig utseende og kan ramme en eller flere av neglene. Som regel starter infeksjonen ytterst på neglen eller på siden av neglen og brer seg innover. Neglen blir gulaktig og etter hvert blir den fremre delen fortykket og løsner fra underlaget. Dersom infeksjonen ikke blir behandlet, vil den sannsynligvis spre seg til flere negler. Nikolai Brandal. Nikolai Brandal (født 1973) er en norsk historiker. Brandal har bakgrunn som Adjunkt ved Høgskulen i Volda i 1996 og Cand. philol. ved Universitetet i Oslo i 2002. Han arbeider idag ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, Det humanistiske fakultet, ved Universitetet i Oslo. Hans interessefelt er totalitære bevegelser og idéer, norske frivillige i første verdenskrig og norsk etterretningstjeneste og okkupasjonsforskning under andre verdenskrig. VM i Skiflygning Medaljefordeling. =VM i Skiflygning Medaljefordeling=. Medaljefordeling landene imellom mellom 1972 og 2012 Paul Ryan. Paul Davis Ryan (født 29. januar 1970 i Janesville i Wisconsin) er en amerikansk republikansk politiker. Han har vært innvalgt i Representantenes hus for Wisconsins 1. distrikt siden 1999, og er formann i Budsjettkomiteen fra 2011. Ryan regnes som en av Det republikanske partis mest innflytelsesrike stemmer i økonomisk politikk. Ryan er Mitt Romneys visepresidentkandidat ved presidentvalget i 2012. __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarriere. Han ble født i Janesville i Wisconsin som det yngste av de fem barna til advokat Paul Murray Ryan og Elizabeth A. «Betty» (født Hutter). Han er av irsk og tysk avstamning, og tilhører den 5. generasjonen av sin familie som er født i Janesville. Oldefaren Patrick William Ryan etablerte entreprenørfirmaet Ryan Incorporated Central i 1884. Som unggutt ble Paul Ryan tidlig interessert i friluftsliv, mye på grunn av moren. Som 16-åring fant han sin far død av hjerteinfarkt, 55 år gammel. Han mottok derfor sosialhjelp frem til han ble 18 år. Ryans farfar og oldefar hadde også dødd av hjerteinfarkt, henholdsvis 57 og 59 år gamle. Han ble uteksaminert fra Joseph A. Craig High School in Janesville i 1988, og har bachelorgrad i samfunnsøkonomi og statsvitenskap fra Miami University fra 1992. Han studerte også en periode ved American University. Under studiene ble han involvert i politisk arbeid som funksjonær og etterhvert økonom i senator Bob Kastens stab i Washington, D.C. i 1992. Etter at Kasten tapte gjenvalg i 1992, ble Ryan taleskriver for visepresidentkandidat Jack Kemp og økonomisk analytiker for Kemps lobbygruppe, Empower America, 1993–1995. Ryan var deretter medlem av senator Sam Brownbacks stab 1995–1997. I sine tidlige år i hovedstaden hadde Ryan også en mengde ekstrajobber, deriblant som servitør og treningsinstruktør. Deretter kom han tilbake til Wisconsin, og jobbet som markedskonsulent for et firma drevet av noen slektninger av ham. Han har vært heltidspolitiker siden 1999. Ryan giftet seg i 2000 med skatteadvokat Janna Little, og har tre barn med henne. Han er romersk-katolsk kristen. Ektefellens søskenbarn er kongressrepresentant Dan Boren fra Oklahoma. Politisk arbeid. I 1998 stilte ikke republikaneren Mark Neumann til gjenvalg som kongressrepresentant i Wisconsins 1. distrikt, og Ryan ble nominert som partiets nye kandidat. 28 år gamle Ryan vant en klar seier over den demokratiske motkandidaten Lydia Spottswood med 57 % av stemmene, og har siden blitt gjenvalgt. Han har blant annet stemt for å sende amerikanske styrker til Irak i 2002, subsidiere reseptbelagte legemidler i 2003 og salg av aksjer i bilindustrien i 2008. Ryan har tidligere erklært seg som tilhenger av Ayn Rand, og hevder at romanen "De som beveger verden" har spilt en viktig rolle for ham. Han har imidlertid avvist at han er objektivist, og fremhever Thomas Aquinas som en viktig teoretiker i epistemologiske spørsmål og synet på mennesket. Han har siden 3. januar 2011 ledet Budsjettkomiteen i Representantenes hus, og har spilt en sentral rolle i utformingen av det republikanske alternativet til president Barack Obamas økonomiske politikk. Den 11. august 2012 ble han lansert som Mitt Romneys visepresidentkandidat ved presidentvalget i november 2012. Den 29. august ble han enstemmig nominert som visepresidentkandidat av Det republikanske partis landsmøte i Tampa. Groveton (Texas). Groveton er by og fylkesete i Trinity County i USA-delstaten Texas. I følge folketellingen i USA 2000 var det 1 107 innbyggere i byen. Geografi. Groveton ligger på koordinatene (31.056125, -95.129322). I følge United States Census Bureau har byen et totalt område på 6,8 km². Av dette er 6,6 km² land og 0,1 km² av det (1.91%) vann. Quadrus. "Quadrus" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore, brune eller brunsvarte smygere. Undersiden av bakvingen er gjerne skinnende metallisk blå bortsett fra mørke ytterkanter, ofte er det også ett eller to blå tverrbånd på oversiden. Forvingen har en del små, hvite flekker. Larven er nokså slank, naken og mørkgrønn. Et uvanlig trekk er at den langstrakte puppen er ganske lys på farge, hvit eller blekgul. Levevis. Artene lever i regnskog og tåkeskog, der de kan være ganske vanlige. Larvene lever på planter i pepperslekten ("Piper", Piperaceae) og på trær i slekten "Talauma" (Magnoliaceae). Utbredelse. Alle lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2007). Chen Yucheng. Chen Yucheng (født i 1834 i fylket Teng i provinsen Guangxi i Kina, død 1. mai 1862 nær Xinxiang i Henan;), opprinnelig Chen Picheng (), var en kinesisk general under Taipingopprøret og senere kåret til Den heroiske ("Ying") prins av Taipingmonarkiet under opprørets senere stadium, med det berømte tilnavnet «Den firøyde hund» på grunn av to markante føflekker under øynene. Hans to føflekker lignet på øyne på tilstrekkelig avstand, og skremte noen Qing-soldater. Chen Yucheng sluttet seg til Taipingopprørerne i 1851. Han var da bare 15 år gammel, men steg raskt i gradene på grunn av sitt mot og sin taktiske begavelse. I 1856, i etterkant av en intern maktkamp innen taipingledelse, ble han forfremmet til general. Etter å ha ledet en rekke vellykkede militære operasjoner vestenfor Nanjing mellom 1856 og 1858 ble Chen gitt tittelen Den heroiske prins av taipingkongene det følgende år. Sammen med general Li Xiucheng organiserte Chen en andre beleiring av Nanking i 1860. Han rykket så frem mot nordvest, som en del av en knipetangsmanøver i en offensiv mot de keiserlige styrker i 1861. Men taipingstyrkene var dårlig koordinert, og Chen ble tvunget til å innta defensive stillinger, og etterhvert til å trekke seg tilbake. Etter dette nederlaget ble Chen forrådt og så henrettet av keiserlige Qing-styrker i mai 1862. Boksing under Sommer-OL 2012 – Lett fluevekt menn. Herrenes lett fluevekt er én av 14 bokseturneringer som vil bli arrangert under Sommer-OL 2012, og vil bli arrangert mellom 31. juli og 12. augst på ExCeL Exhibition Centre i London. Format. Som alle olympiske bokseturneringer vil dette bli en enkel elimineringsturnering. Denne øvelsen vil ha 26 utøvere, som har kvalifisert seg via forskjellige kvalifiseringer, blant annet VM i boksing 2011. Siden det er færre enn 32 utøver med, vil enkelte boksere gå direkte til andre runde, og slippe og bokse den innledende runden. Begge utøvere som taper semifinalen vil motta bronsemedalje, slik at ingen boksere vil konkurrere etter et tap. Kalender. All tid er lokal tid. (UTC) Aethilla. "Aethilla" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Ganske store (vingespenn ca. 50 millimeter), mørkbrune smygere med spisse forvinger. Ytterkanten av bakvingen er ofte lys (hvit eller gul), særlig på undersiden. Larven er naken, grønn med gule flekker langs ryggen og rødlig hodekapsel. Levevis. I alle fall én av artene har larver som lever på planter i slekten "Amyris" (Rutaceae). Utbredelse. Alle lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2007). Paul de Glasenapp. Paul de Glasenapp (født 22. juli 1911 i Petrograd, død 11. mai 2002) sto i spissen for Norsk Telegrambyrås virksomhet i Oslo under den tyske okkupasjonen 1940 - 1945. Mens NTBs ledelse var i landflyktighet i London og Stockholm organiserte Glasenapp byråvirksomheten i Oslo i tråd med de tyske ønsker. Under hans ledelse ekspanderte NTB kraftig, og fikk en sentral rolle i okkupantenes arbeid for å ensrette norsk presse. Etter krigen ble Glasenapp landssvik-tiltalt og dømt. NTB-karriere. Glasenapp var født av russiske foreldre, men kom til Norge alt som femåring. Han hadde norsk statsborgerskap og norsk artium. I 1931 ble han ansatt som journalist i NTB. Glasenapp utmerket seg blant annet med omfattende språkkunnskaper og havnet året etter i utenriksavdelingen. Her ble han raskt en betrodd medarbeider hos ledelsen. I de kaotiske timene og dagene da de tyske okkupantene inntok Oslo rømte NTB-direktør Birger Knudsen og hans stab, og fulgte den norske regjeringen nordover mens de prøvde å holde en slags nyhetstjeneste i gang. Knudsen ble til slutt med konge og regjering over til London, mens en annen i hans stab, Jens Schive, dro til Stockholm som NTBs mann. Fra avstand betraktet de utviklingen i byrået i Oslo, og det de nokså snart kom til å oppfatte som «problemet Glasenapp». Da de rømte hovedstaden 9. april etterlot de medarbeidere i villrede. I første omgang overtok noen av de eldste styringen. De kontaktet 12. april det eneste styremedlemmet de kunne nå, Aftenpostens sjefredaktør Johs. Nesse. Han innkalte dagen etter redaktørene for fem hovedstadaviser til møte. Forsamlingen mente de måtte finne en midlertidig direktør - og valget falt på den da knapt 29 år gamle Glasenapp. Inn i NS. Gjennom sommeren 1940 utviklet situasjonen seg i NTB om lag som i resten av norsk næringsliv. Mens det såkalte Administrasjonsrådet styrte landet i en slags forståelse med tyskerne ble det lagt vekt på «å holde hjula i gang», og ha mest mulig normal drift i nyhetsbyrået. Mer eller mindre motvillig aksepterte medarbeiderne de nye tyske rammene for driften. Blant de minst motvillige var åpenbart Glasenapp. Alt 26. juli meldte han seg inn i NS. Han justerte sågar eget navn i takt med den nye tid, og begynte å signere med kun «Paul Glasenapp». 25. september var Administrasjonsrådets tid forbi. Da innsatte okkupantene norske nazister og sympatisører som «kommisariske statsråder» - og strammet grepet om NTB. NS-mannen Gulbrand Lunde ble innsatt som leder for det nyopprettede Kultur- og folkeopplysningsdepartementet, og gjorde snart framstøt for å aktivere NTB som et ledd i tyskernes propagandaapparat. Samtidig luftet tyskerne tanken om direkte overtagelse av aksjemajoriteten i byrået. I denne prosessen ble NTBs styre mer og mer stilt på sidelinjen, mens Glasenapp allierte seg med Lunde. Det hele endte med at departementet tok over 51 prosent av aksjene i NTB. Da den fullstendige nazifiseringen av NTB i Oslo var et faktum sommeren 1942 ble styret utgjort av tre personer: Glasenapp, en fra nazi-departementet og en fra NS-avisen "Fritt Folk". Okkupasjonens muligheter. Okkupasjonen endret ikke bare betingelsene for NTB, men også for NTBs kunder, de norske avisene. Mange måtte stanse eller kom i pengevansker. Det førte til at NTBs gebyr-inntekter sviktet. Også byråets handelstjeneste falt sammen. Rett etter at okkupasjonen var et faktum ble det klart at Glasenapp og NTBs styre sårt trengte nye inntektskilder. De gikk energisk inn for å finne dem. Glasenapp grep de nye mulighetene okkupasjonen snart ga, med et tysk regime som prioriterte propagandaarbeidet og så på NTB som et sentralt ledd i egen virksomhet. Med utvidede fullmakter startet han nye virksomheter på løpende bånd: Aksjeselskap for handelstjenesten. Spesialtjenester for landbruk og idrett. Datterselskap for litografisk reproduksjon. Offset-avdeling. Portrettavdeling med publikumsservice. Avdeling for privatannonsering. Artikkeltjeneste. Novelleformidling og forlag. Byrået satset sågar på søndagsbetraktninger, puslespill og politiske karikaturer... Under Glasenapps ledelse ble NTB i Oslo det tyske Presseabteilungs viktigste instrument i arbeidet for å ensrette norsk presse. I sendingene fra London-radioen og på folkemunne ble byrået snart kjent under det nye navnet «Not To Believe». NTB i Oslo var «pressens verste giftsprøyte under okkupasjonen», oppsummerte Johs. Nesse i ettertid. Frigjøringen. Ekspansjonen og knoppskytingen i NTB under Glasenapp førte til mer enn en dobling av staben, som ved årsskiftet 1944 - 1945 nærmet seg 100 ansatte. Med tilsvarende vekst i lønninger og kostnader. Etter krigen kunne Riksrevisjonen konstantere at departementet hadde betalt en halv million i tilskudd til spesialtjenestene, og ytterligere en million for å holde den vanlige NTB-virksomheten i drift. I 1945 ble flere medarbeidere i NTB stilt overfor både arrestasjoner, ordinære landssviksaker og såkalte «æresrettssaker» i regi av Norsk Presseforbund. Glasenapp selv ble arrestert. I Oslo byrett ble han i 1949 dømt til tvangsarbeid i 2 år og 5 måneder, samt ti års rettighetstap. Wang Shishen. Wang Shishen (kinesisk: 汪士慎, {pinyin: "Wāng Shìshèn", født i 1686 i fylket Xiuning i provinsen Anhui i Kina, død i 1759) var en kinesisk maler og kalligraf under Qingdynastiet. Han var født fattig, men slo seg opp og huskes som en av de åtte eksentrikere fra Yangzhou. Han spesialiserte seg på plommeblomster og menneskeskikkelser, og innen kalligrafi og seglgravering. Paul Emmerich. Boligbygg på Innsbruckerplatz i BerlinPaul Emmerich (født 27. juli 1876 i Berlin; død 28. september 1958 samme sted) var en tysk arkitekt. Han studerte ved Technische Hochschule Charlottenburg. Fra 1911 drev han sammen med sin svoger Paul Mebes arkitektkontoret "Mebes & Emmerich". Emmerich tegnet i det vesentlige bolighus og -blokker. Zera. "Zera" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 30–35 millimeter), kraftige, brune smygere, vingenes overside med en fløyelsaktig glans. På undersiden er bakvingens bakre del hvit eller metallisk blå. Larvene er mørkt grønnlige. Levevis. Larvene lever på busker og trær i laurbærfamilien (Lauraceae), inkludert kanelslekten ("Cinnamomum"), avokado ("Persea") og slekten "Nectandra." Utbredelse. Alle lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2007). Paul May. Paul May, opprinnelig Paul Ostermayr (født 8. mai 1909 i München, død 25. februar 1976 i Taufkirchen) var en tysk regissør, manusforfatter og produsent av spillefilmer. Biografi. Han var sønn av Peter Ostermayr, filmprodusent ved UFA, og hans kone Olga, født Wernhard. Etter å ha fullført videregående skole i Feldkirch, gikk han inn i filmens verden der han også ble opplært i laboratorieteknikk. Han ble filmklipper i 1930 og regiassistent i 1935. Regissør ble han med filmen "Der Edelweißkönig" i 1938. Etter krigen tok han psevdonymet "Paul May" og innkasserte sine største suksesser, inkludert "08/15", den kontroversielle adapsjonen "Und ewig singen die Wälder" (1959) av Trygve Gulbranssens "Og bakom synger skogene", "Via Mala" (1961) etter John Knittel og "Scotland Yard jagt Dr. Mabuse Sohn" (1961) med Peter van Eyck. Han begynte så å arbeide med fjernsyn. Mellom 1935 og 1972 regisserte han mer enn 40 filmer. Paul Mebes. a> (1924)Paul Louis Adolf Mebes (født 23. januar 1872 i Magdeburg; død 9. april 1938 i Berlin) var en tysk arkitekt, arkitekturteoretiker og høyskolelærer. Paul Mebes drev sammen med sin svoger Paul Emmerich arkitektkontoret "Mebes & Emmerich" som i det vesentlige tegnet bolighus og -blokker. Milanion. "Milanion" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Ganske små (vingespenn ca. 25 millimeter), spinkle smygere. Grunnfargen er mørk brun eller brunsvart, med noen hvite flekker på forvingen. Et hvitt tverrbånd dekker det meste av bakvingen og når vanligvis også fram til den bakre delen av forvingen, det det smalner av. Larvene er rosa. Levevis. Artene finnes særlig langs stier og åpninger i skogen. Larvene lever på trær i slekten "Rollinia" (Annonaceae). Utbredelse. Alle lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2007). Coleselva. Coleselva er ei elv på Spitsbergen på Svalbard. Den renner gjennom Colesdalen i Nordenskiöld Land, rundt 20 kilometer sørvest for Longyearbyen. Elva er rundt 20 kilometer lang og dannes ved samløpet av tilløpselvene fra Medalen og Ringdalen. Elva renner derfra i hovedsakelig vest-nordvestlig retning gjennom Colesdalen til den munner ut i Colesbukta. Underveis tar den opp en rekke mindre sideelver. I likhet med andre elver i samme område ligger Coleselva i en bred, flatbunnet dal med mye løsmasser, og elva brer seg ofte utover i et sterkt forgrenet elveløp. Elva har navn etter Colesdalen, som av Edward Pelham ble kalt «Coles Park». Eriksmesse. Eriksmesse er til minne om den svenske helgenkongen Erik Jedvardsson. Kong Erik den hellige (latin Erici regis et martyris) (født ca 1120, død 1160) regnes som Sveriges skytshelgen. Han ble drept 18. mai 1160. Erik, Eirik og Erika har derfor navnedag 18. mai. Primstavmerket denne dag var et sverd, et aks eller en krone. Gustav Ucicky. Gustav Ucicky (født 6. juli 1898 i Wien, død 27. april 1961 i Hamburg) var en kritikerrost østerriksk filmregissør, manusforfatter og kinematograf. Han var en av de mest suksessfulle og anerkjente regissørene i Østerrike og Tyskland fra 1930-tallet til tidlig på 1960-tallet. I sitt arbeid dekket han en bredt spekter av sjangre, men han mottok mest ros for arbeidet sitt innen romantiske dramaer og dramafilmer. Biografi. Ucicky ble født i Wien og blir ofte beskyldt for å ha vært den utenomekteskapelige sønnen til maleren Gustav Klimt. Moren hans Maria Učicky fra Praha hadde arbeidet og stått modell for Klimt, selv om det påståtte farskapet er ubekreftet. Han hadde begynt som lærling til grafisk designer, da han gikk inn i filmindustrien i en alder av 17 år. I 1916 dukket han, sammen med vennen Karl Hartl, opp ved Sascha-Film-studioet til grev Alexander Kolowrat på utkikk etter arbeid og ble ansatt. I begynnelsen var han kun ansatt som kamera-assistent, men ble etter hvert kameraoperatør og opparbeidet seg erfaring ved å jobbe med dokumentarer. Han arbeidet første gang med spillefilm i 1919. I løpet av de neste fem årene arbeidet han med noen av studioets mest kritikerroste filmer, deriblant "Sodom und Gomorrha" (1922), og jobbet med noen av datidens beste regissører, deriblant Michael Curtiz. I 1927 gikk han inn i regi på en rekke filmer etter utgivelsene av "Die Pratermizzi" og "Café Elektric" (med Marlene Dietrich og Willi Forest). Samme år døde Kolowrat, grunnleggeren av studioet, noe som førte til at selskapet gikk konkurs. Dette tvang Ucicky til å flytte til Tyskland for å fortsette karrieren. Han ble i 1929 ansatt av filmselskapet UFA i Berlin. Der ble han del av den første bølgen med regissører som arbeidet med lydfilm. Etter å ha regissert "Hokuspokus"/"The Temporary Widow" i 1930 utgjorde han raskt del av den ypperste elite av unge regissører. Han skapte så en rekke populære og suksessfulle flmer som "Morgenrot". Dramaet "Flüchtlinge" fra 1933 ble en stor suksess i Tyskland og ble også tatt godt i mot i USA. Dette til tross for at den var en propagandafilm om den tyske offiseren (spilt av Hans Albers) som redder en gruppe landsmenn hjem fra brutaliteten i Sovjetunionen. Ucicky var en av de ledende regissørene ved UFA ved midten og mot slutten av 1930-tallet. Da arbeidet han med flere store filmstjerner som Emil Jannings i "Der zerbrochene Krug" fra 1937. Etter Anschluss i 1938 returnerte Ucicky til Wien og ble en nøkkelfigur i Wien-Film. Wien-Film var et statsstøttet produksjonesselskap som hadde i oppgave å lage propagandafilmer for det tredje riket. Han fikk kritikerros for "Der Postmeister" fra 1940, som vant Mussolini Cuppo. Blant senere filmer ble også "Heimkehr" fra 1941 æret ved Filmfestivalen i Venezia. Forfatteren Elfriede Jelinek slår fast at "Heimkehr" er «den verste nazi-propagandafilmen overhodet». Så sent som i 1940 var han fremdeles respektert av amerikanske kritikere i New York og ble med dramaet "Mutterliebe" hyllet for sin regi. Som brorparten av sine kollegaer, stoppet karrieren opp i årene rett etter krigen ettersom de økonomiske forholdene og okkupasjonen av Wien gjorde filmproduksjon svært vanskelig. Ikke før i 1948 kom Ucicky tilbake med filmen "Nach dem Sturm". Han fortsatte å lage suksessfulle filmer, inludert flere som ble vist internasjonalt, som "Die Hexe" fra 1954, helt til han døde av hjerteinfarkt i 1961. Ucickys siste fullførte film var den kontroversielle adapsjonen "Das Erbe von Björndal" av Trygve Gulbranssens "Bjørndalstrilogi" fra 1961. Da han døde, var han i gang med forberede en film under tittelen "Das Letzte Kapitel" som ble fullført av Wolfgang Liebeneiner. Colesdalen. Colesdalen er en dal på Spitsbergen på Svalbard. Den ligger i Nordenskiöld Land, rundt 20 kilometer sørvest for Longyearbyen. Selve Colesdalen er rundt 12 kilometer lang og strekker seg fra Ringdalsfjellet i øst til Colesbukta i Isfjorden i vest. Rundt hoveddalen ligger en rekke sidedaler, som Lailadalen, Synndalen, Trodalen, Medalen, Ringdalen, Bødalen og Fardalen. Colesdalen er en bred, flatbunnet U-dal hvor Coleselva brer seg utover i et sterkt forgrenet elveløp. Colesdalen er et gammelt navn, som ble kalt «Coles Park» av Edward Pelham, som i 1630–31 ble den første som (ufrivillig) overvintret på Svalbard. Liste over ordførere i Dypvåg. Dette er en liste over ordførere i Dypvåg kommune i Aust-Agder. Kommunen eksisterte fra 1837 til 1960. En ubebodd del av Søndeled kommune ble overført til Dypvåg 1. januar 1867. En del av Holt kommune, med 52 innbyggere, ble overført til Dypvåg 1. januar 1881. 1. januar 1902 ble Flosta kommune utskilt fra Dypvåg. Etter delingen hadde Flosta 1892 innbyggere og den gjenværende delen av Dypvåg 3235 innbyggere. Dypvåg, Holt og Tvedestrand kommuner, med henholdsvis 1805, 3759 og 868 innbyggere, ble slått sammen til nye Tvedestrand kommune 1. januar 1960. Kilder. Dypvåg Bjørndalen (Svalbard). Bjørndalen er en dal på Spitsbergen på Svalbard. Den ligger i Nordenskiöld Land, rundt 8 kilometer vest-sørvest for Longyearbyen. Den er rundt 10 kilometer lang og ligger mellom Nordenskiöldfjellet og Platåberget i øst og Fuglefjella i vest. Øverst i dalen ligger Håbergbreen og Grumantbreen, og fra disse to breene kommer Bjørndalselva, som renner gjennom Bjørndalen ned til Isfjorden. Dalen har navn etter dyret bjørn, her isbjørn. Liste over ordførere i Holt. Dette er en liste over ordførere i Holt kommune i Aust-Agder. Kommunen eksisterte fra 1837 til 1960. En del av Holt, med 52 innbyggere, ble overført til Dypvåg kommune 1. januar 1881. 1. juli 1919 ble en del av Holt, med 14 innbyggere, overført til Austre Moland kommune. Holt, Dypvåg og Tvedestrand kommuner, med henholdsvis 3759, 1805 og 868 innbyggere, ble slått sammen til nye Tvedestrand kommune 1. januar 1960. Kilder / referanser. Holt Liste over ordførere i Hylestad. Dette er en liste over ordførere i Hylestad kommune i Aust-Agder. Kommunen eksisterte fra 1915 til 1962. Hylestad, med 658 innbyggere, ble utskilt fra Valle kommune 1. juli 1915. 1. juli 1962 ble Hylestad, som da hadde 662 innbyggere, slått sammen med Valle igjen. Kilde. Hylestad Mesterdetektiven Blomkvist lever farlig. "Mesterdetektiven Blomkvist lever farlig" (svensk "Mästerdetektiven Blomkvist lever farligt") er en svensk barnebok fra 1951, skrevet av Astrid Lindgren, og oversatt til norsk i 1952. Det er den andre boken om detektiven Kalle Blomkvist. I boken brukes røverspråket. Handling. Det er 1 år siden eventyret med farbror Einar og juveltyvene. Nå er det sommerferie igjen og "krigen" mellom "Røde Rosen" (Sixten, Benka og Jonte) og "Hvite Rosen" (Kalle, Anders og Eva-Lotta) fortsetter. Da "Hvite Rosen" møter den gamle Gren på broen, forteller Eva-Lotta at han er ågerkar. De løper til "Prärien", en plass utenfor deres by Lillköping der herregården fra 1700-tallet ligger, og "Røde Rosen" har gjort den til sitt høykvarter. Under "krigen" kidnapper de Anders og innelåser Kalle og Eva-Lotta. "Røde Rosen" har forhør med Anders i Jontes soverom. I huset framfor Jontes hus bor Gren. Kalle og Eva-Lotta, som har rømt, klatrer opp på Grens tak og ser hva de gjør med Anders. På veien opp ser Eva-Lotta en mann i grønne bukser som besøker Gren og hør at de skal "møtes på onsdag ved den vanlige plassen" og Gren skal ta med seg alle gjeldsbrevene. "Røde Rosen" tvinger Anders at fortelle hvor "Stormumriken" er gjemt men Anders rømmer. Da Eva-Lotta skal hente "Stormumriken" ved herregården, ser hun Gren og mannen med de grønne buksene. Da mannen med de grønne buksene går ivei, løper Eva-Lotta inn i ham og da tapper han et gjeldsbrev og Eva-Lotta tar opp det. Senere finner hun Gren død og løper redd hjem. Politiet avsperrer området ved herregården. De har et forhør med Eva-Lotta som forteller hva hun gjorde ved herregården og de kommer fram til at hun så morderen. De tror at morderens navn finnes på gjeldsbrevet men Eva-Lotta vet ikke hva hun gjorde med det. Alle aviser skriver om drapet og Eva-Lottas navn blir publisert. Folk ger henne sjokolade og godteri. Anders skal gjemme "Stormumriken" i globusen i Sixtens soverom. Sixtens hund Beppo skjeller lykkelig til Anders men Anders ger ham Eva-Lottas sjokolade og han blir taus. Neste dag er Beppo og Anders syke. Kalle tror da at sjokoladen er forgiftet, han gjør en undersøkelse og ser da at sjokoladen inneholder arsenikk. Men da Kalle og Anders forteller det til politiet, hjelper det ikke; sjokoladekonvolutten har Eva-Lotta slengt. Noen dager senere går "Hvite Rosen" på "skattejakt" ved herregården; de leter etter en kart som "Røde Rosen" gjemt der. Da Kalle og Anders går og leter ved drapplassen, kommer en ukjent mann inn til Eva-Lotta. Hun forteller at de leter etter et papir og da blir han redd og tror at de leter etter gjeldsbrevet. Da Eva-Lotta ser tatoveringen på mannens hånd, kjenner hun igjen ham og forteller Kalle og Anders på røverspråket at det er morderen. Med en revolver tvinger han dem at hente papiret. Da han tar det og læser det, angriper de ham, slenger ut revolveren gjennom vinduet og låser inn ham. Men han hopper, finner revolveren og vill gjøre klar prosessen med dem. Men han løper ivei da politiet kommer, han løper til sin bil, men dekkene er kuttet. Han slenger revolveren i et tjern før politiet pågriper ham. Men han bedyrer sin uskyld, før bevisene kommer; Benka som samler på frimerker hadde tatt sjokoladekonvolutten og plutselig finner Eva-Lotta gjeldsbrevet i sin bukselomme og da innrømmer han. Filmatiseringer. Boken ble filmatisert i 1957 og i 1996. Henning Pleijel. Henning Bernhard Mathias Pleijel (født 5. juli 1873 i Vimmerby, død 20. januar 1962) var en svensk fysiker. Han var rektor for Kungliga Tekniska högskolan (KTH) i Stockholm 1922-1927. Pleijel begynte universitetsstudier i 1891, blev filosofie licentiat ved Uppsala universitet i 1904, filosofie doktor i 1906 og dosent i mekanikk og matematisk fysikk i Uppsala samma år. Pleijel ble ansatt i Telegrafverket i 1892, og tjenestegjorde som lærer ved verkets undervisningsanstalt i 1896-1909. Han var direktør for dets testingsavdeling fra 1900 til 1913, og ble utnevnt til professor hos Kungliga telegrafstyrelsen i 1913. Under sin tid ved Telegrafverket var han blant annet verkets sjøkabelekspert. I 1914 ble Pleijel professor i teoretisk elektroteknikk ved KTH. Han ble KTH's prorektor i 1921 og rektor fra 1922 til 1927. Han ble værende som professor ved KTH til 1934. Pleijel var medlem av jernbaneselektrifiseringskomitéene av 1908, 1914 og 1920, ble formann for sterkstrøm-svakstrøm-komitéen i 1921 og drev, som Telegrafstyrelsens sakkyndige, forhandlinger og studier angående en svensk radiostasjon for Amerikatrafikken, dels i England og Amerika i 1921, dels i Tyskland i 1922. Pleijel ble i 1919 medlem av Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien (IVA), i 1923 ble han IVA's visepreses og 1. juni samme år IVA's preses. Han ble også medlem av Kungliga Vetenskapsakademien (KVA) 1922 og av Fysiografiska sällskapet i Lund samme år. I 1933 ble han KVA's sekretær, etter Henrik Gustaf Söderbaums bortgang, og ble værende i vervet til 1943, da Arne Westgren etterfulgte han. Pleijel publiserte mange artikler om matematiske, fysiske og elektrotekniske forhold. Pleijel æresdoktor ved KTH i 1944. Henning Pleijel tilhørte Smålandsslekten Pleijel og var fetter til teologen Hilding Pleijel, far til matematikeren Åke Pleijel og farfar til forfatteren og kulturjournalisten Agneta Pleijel. Sjøkabelfartøyet C/S «Pleijel», som eies og drives av det Kalmar-baserte selskapet Baltic Offshore, er oppkalt etter Henning Pleijel. Sprint-NM på skøyter 1996. Sprint-NM på skøyter 1996 ble avholdt 3. og 4. februar 1996 på Glitre stadion, Gol.Arrangør var Gol Idrettslag. Eksterne lenker. Skøyter Mikkel Thommessen. Mikkel Thommessen (født 21. mars 1945 i Oslo) er en norsk seiler og representerer Kongelig Norsk Seilforening. Etter Examen Artium i 1965 startet han i skipsmeglerfirma R.S.Platou og jobbet senere som skipsmegler i Montreal, New York og Tokyo før han returnerte til Oslo i 1973 og frem til 1986 jobbet som megler, de siste årene i Fearnley Finans. Deretter har han drevet prosjektutvikling i egen regi og fra 1992 vært tilknyttet Norsk Maritimt Forlag som journalist og seilsportsredaktør i bladet Seilas. Thommessen har i alle år vært engasjert i seilsport, både som utøver og administrator. Han var styremedlem og senere viseformann i Kongelig Norsk Seilforening fra 1980 til 1990 og har vært leder i organisasjonskomiteen for flere internasjonale regattaer. Som utøver har han sølv og bronse fra NM og to 6. plasser i VM for 5,5 metere i 1990 og 93, foruten sølv i det japanske mesterskap i Soling i 1972. Han har deltatt i atlanterhavsregattaen ARC og turseilt til Svalbard, Shetland og Færøyene. I alle OL siden 1996 har han vært NRKs ekspertkommentator i seiling. Sammen med Paal Lien har han siden 2011 arrangert Oslo Water Games, en vannsportsfestival i fjordbyen Oslo, med base i Bjørvika. Eantis. "Eantis" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore, brune smygere, vingene med litt fløyelsaktig glans. Forvingen har spissen litt uttrukket, ved forkanten er den en mer eller mindre trekantet, lys flekk. Larvene er grønne, kroppsformen forholdsvis kort og trinn. Levevis. Larvene lever på sitrustrær (slekten "Citrus") og slekten "Xanthoxylum", begge i rutefamilien (Rutaceae). Utbredelse. Alle lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2007). Disse artene har oftest vært plassert i slekten "Achlyodes". Gindanes. "Gindanes" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore smygere som utmerker seg med for familien uvanlige fargetegninger. Vingene er lyst gråbrune (nesten sandfargede) med mørkbrune tegninger: en flekk i den fremre delen av bakvingens ytterkant, forvingens spiss er mørk, og det er et mørkt tverrbånd litt utenfor midten av forvingen. Forvingen har dessuten gjerne noen små, hvite flekker. Larven er naken og grønn. Levevis. Larvene lever på busker og trær i slekten "Desmopsis" (Annonaceae). Utbredelse. Alle lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2007). Haemactis. "Haemactis" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore, påfallende fargerike smygere. Forvingen er tvert avskåret i spissen. Vingene er svarte eller hvite, med mer eller mindre skarpt røde ytterkanter som er brutt opp av mørke striper, og mørke vingeårer. Disse ganske sjeldne sommerfuglene er bare kjent i få eksemplarer, og det er sannsynlig at det er stor forskjell mellom kjønnene, der hannene har svarte vinger og hunnene hvite (alle hanner som til nå er funnet har hatt svarte vinger, alle hunner hvite), dette kan man likevel ikke si med sikkerhet siden man ikke sikkert kjenner begge kjønn av noen av artene. Utbredelse. Alle lever i Sør- og Mellom-Amerika. Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2007). Achlyodes. "Achlyodes" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Ganske store (vingespenn 45-60 millimeter), kraftige, brune til brunsvarte smygere, vingene har en fløyelsaktig glans. Forvingen er tilspisset. Undersiden er noe lysere, bakkanten på bakvingen kan være gul ("A. busirus") eller forvingen kan være blek på undersiden ("A. pallida"). Larven er svart med gule tverrstriper ("A. busirus") eller grønn ("A. pallida"). Puppen er dekket av et hvitaktig vokslag som gjør at den ligner på fugleskitt. Levevis. Larvene lever på busker og trær i rutefamilien (Rutaceae), inkludert dyrkede sitrustrær. Utbredelse. Alle lever i Sør- og Mellom-Amerika. Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2007). Tre andre arter ble før regnet til denne slekten, men er nå skilt ut i slekten "Eantis". Atarnes. "Atarnes" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 25–30 millimeter), litt spinkle smygere. Vingene er brunsvarte med et bredt, hvitt tverrbånd som smalner av mot forkanten. Forvingen har en gul flekk nær bakkanten. I vingenes utre del er det hvite striper langs vingeårene. Larven er blågrønn, puppen gulhvit. Levevis. Larvene lever på trær i slektene "Annona" og "Rollinia" (Annonaceae). Utbredelse. Alle lever i Sør- og Mellom-Amerika. Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2007). Emosjonsfokusert terapi. Emosjonsfokusert terapi (EFT) er en empirisk støttet, humanistisk behandling som har oppstått med grunnlag i emosjons- og tilknytningsteori. Den tar utgangspunkt i at emosjoner på en grunnleggende måte organiserer individets selvopplevelse, informasjonsbearbeiding og samhandling med andre. Det postuleres primære og sekundære følelser, der førstnevnte er følelser som fungerer i tråd med dets biologiske tendens, og dermed også gir mening for individet, til tross for eventuell smerte det innebærer. Sekundære følelser er emosjonelle reaksjoner på primære følelser, og de sekundære følelsene følger av at de primære på et tidspunkt har vært uhåndterlig eller for vanskelig. Sekundære følelser skygger dessuten for det iboende behovet tilknyttet de primære følelsene. Primære følelser kan derimot også være maladaptiv gjennom at de har sluttet å lede personen nærmere ens behov, som for eksempel ved fastlåst sorg. Gjennom livserfaringer formes emosjonene våre i nevrale nettverk som på et psykologisk plan danner grunnleggende strukturer eller «schemes» som styrer vår måte å tolke, oppleve og handle på i verden. Når et «scheme» er av en karakter hvor de sekundære eller maladaptive følelsene på en stabil måte hindrer tilgang til primære følelsers iboende behov, kalles det for et «core maladaptive scheme». Det maladaptive skyldes nettopp at individet ikke får adressert underliggende behov og av den grunn opplever smerte, for eksempel i form av depresjon. Terapeutisk endring i EFT skjer hjelp av bevissthet, regulering, refleksjon og omforming av følelser innenfor rammen av en empatisk relasjon. I tillegg baseres EFT på et grunnleggende prinsipp om at folk først må komme et sted før de kan forlate det. Overført til emosjoner betyr det at klienten må erfare den underliggende smerten, de maladaptive følelsene, før de kan endres. I en terapeutisk prosess vil terapeuten først bistå klienten i å nå grunnleggende smerte, for så å fasilitere iboende adaptive emosjoner. På et nevrologisk plan antas det at fasilitering av adaptive emosjoner kort tid etter maladaptive emosjoner, endrer den grunnleggende strukturen («core maladaptive scheme»). EFT er en opplevelsesorientert og prosessbasert form for terapi. Dr. Leslie Greenberg og hans kolleger har gjennom tiår studert video av terapi og identifisert både hva som fasiliterer hensiktsmessig emosjonell prosessering, hvordan man når den grunnleggende emosjonelle smerten, og hva som skal til for å transfomere denne smerten. Kartet til EFT er basert på denne forskningen og består blant annet av en rekke markører som typisk opptrer i terapi hvor visse former for intervensjoner har vist seg mer hensiktsmessig enn andre. Tilhørende enhver markør finnes altså en intervensjon. Samtidig er det i hver intervensjon mye rom for terapeutisk kreativitet og tilpasning til den enkelte klients prosesseringsstil og relasjonelle væremåte. EFT anser den terapeutiske relasjon som sentral for å få til endring, og mange av markørene krever nettopp en tilpasset form for empati, hvor terapeutens genuine men spesifikke empatiske respons gir bedre emosjonell prosessering. Signaturintervensjonen til EFT er ulike varianter av en gammel gestalt-teknikk hvor en bruker tomme stoler til å representere signifikante andre eller til å representere deler av en selv. Den terapeutiske oppgaven er så å opprette dialog mellom ulike deler av en selv, eller mellom selv og andre, for dypest sett å prosessere den underliggende smerten knyttet til for eksempel negative erfaringer med foreldre eller internaliserte mobbere. På denne måten får klienten mulighet til både å erfare den negative smerten og muligheten til å få korrigerende erfaringer gjennom å få tilgang til mer hensiktsmessige emosjonelle responser som kan transformere smerten. EFT har gjennom en rekke studier vist seg effektiv i behandling av depresjon og er i nasjonale retningslinjer anbefalt som en av få terapimetoder til behandling av depresjon. Dr Leslie Greenberg er en merittert og anerkjent professor i psykologi og en verdensledende autoritet innenfor emosjonsfeltet i terapi. Han har utviklet det som på engelsk er kjent som Emotion-focused therapy (EFT). Han har inspirert og samarbeidet med flere kjente navn som for eksempel Jeremy Safran og Susan Johnson, og har skrevet en lang rekke artikler og bøker om emosjoner i terapi. Dr. Greenberg ble tildelt American Psychological Association’s 2012 Award for Distinguished Professional Contributions to Applied Research. Greater Upper Nile. Greater Upper Nile er en region i det nordøstlige Sør-Sudan og har navn etter elven Den Hvite Nil. Grocland. Grocland, Groclant eller Groclandia, var en fiktiv øy som skulle ha ligget vest for Grønland. Den opptrådte på flere kart i det sene 16. århundre, var mindre enn Grønland med en lang og tynn form og ikke ulik Baffin Island. En av de første gangene øyen dukket opp var hos Gerhard Mercator i 1569, mens den siste gang ses hos Mathias Quadus i 1608. Bor (Sør-Sudan). Bor er en by i Sør-Sudan. Byen er hovedstaden i delstaten Jonglei, en av Sør-Sudans ti delstater. Plassering. Byen ligger i fylket "Bor County" i delstaten Joglei i det sentrale Sør-Sudan, rundt 190 km nord for landets nåværende hovedstad og største by Juba. Byen ligger på den østre bredden av Den Hvite Nil. Bor har egen flyplass og andre kommunikasjonsrutiner er langs Den Hvite Nil og på tre hovedveier fra byen. Befolkning. I 2006 ble det beregnet at byen hadde innbyggere. Historie. Området har vært viktig for utviklingen av Sør-Sudan. I 1905 opprettet Archibald Shaw en misjonsstasjon for Church Mission Society i det lille tettstedet Malek, rundt 19 km sør for dagens Bor. Dette ble et senter for misjonsarbeidet i regionen, og Shaw opprettet også en grunnskole på stedet. Bor ble utviklet som et administrasjonssenter under Anglo-egyptisk Sudan for Dinka-folket. Bor ble også startstedet for Den andre borgerkrigen i Sudan, da den sudanske offiseren Kerubino Kuanyin ledet et opprør i byen i 1983 etter at de sudanske myndighetene erklærte at Sudan skulle være en Sharia-stat, også for befolkningen i sør som ikke var muslimer. Dette førte til etableringen av Det sudanske folks frigjøringsbevegelse og till slutt Sør-Sudans løsrivelse fra Sudan. Aksel Aarhaug. Aksel Kristian Aarhaug (født 2. november 1921 i Bardu, død 17. oktober 2000 i Ski) var en norsk diakon, misjonær i Kamerun og forfatter av boka "Mitt Afrika". Aarhaug giftet seg 1. april 1950 med jordmor, sykepleielærer og misjonær Sigrid Aarhaug f. Kruse (1921-2009), han utdannet seg til diakon med et klart ønske om å reise ut som misjonær. I Kamerun bygget han opp en bibelskole i Meng, Tibati-distriktet og hun arbeidet på sykehuset. Aarhaug hadde flere perioder (hver på 4 år) i Kamerun med sin familie. De bygget opp en spedalskekoloni i Ngaubela, også dette i Tibati-distriktet. Spedalskhet var et stort problem i området og ved å isolere de syke fra de friske hadde man en effektiv måte å begrense spredningen av denne forferdelige sykdommen. Under byggearbeider i 1959 var Aarhaug utsatt for en alvorlig arbeidsulykke og familien fikk derfor et lengre Norgesopphold, men i 1962 var de ute igjen. Denne gangen i Ngoundre. Han var ogå ute igjen i perioder senere, men hadde en lengre periode som kretssekretær i Oslo krets av Det nordke Misjonsselskap. På 1970-tallet var Aarhaug med på byggingen av Øvre Bardu kapell. "Innredning og utsmykning av korpartiet ble planlagt og tegnet av sørdalingen, misjonær Aksel Aarhaug". Gösta Malm. Carl Gösta (Gustaf) Oscar Malm (født 11. mai 1873, død 11. januar 1965) var en svensk ingeniør i byggeteknikk, politiker og embetsmann. Malm ble student i 1891 og ble uteksaminert fra Kungliga Tekniska högskolans avdeling for byggeteknikk i 1895. Etter blant annet å ha tjenestegjort som formann ved anlegging av vannledninger, kloakker og gater i Oxelösund ble han i 1899 ansatt ved Stockholms vannverk, hvis sjef da var Fredrik Vilhelm Hansen, som han senere ble å samarbeide med i mange år. Han var således arbeidsleder for byggingen av Stockholms nye vannledningsverk ved Norsborg i 1901-05, ble arbeidsleder ved byggingen av Olidans kraftverk i Trollhättan i 1906 og for ombyggingen av Trollhätte kanal i 1909 samt underdirektør for Trollhätte kanal- og vannverk samme år. I 1910 ble han utnevnt til overingeniør og var fra 1910-14 sjef for Vattenfallsstyrelsens byggekontor. Her var han ansvarlig for byggingen av Porjus kraftverk og i det vesentlige også Älvkarleby kraftverk. I årene 1914-17 var administrerende direktør i AB Skånska Cementgjuteriet. Han var i tre perioder, fra 1916 til 1928, landshøvding i Norrbottens län hvor han var spesielt opptatt av fylkets kommunikasjonsproblemer. Malm var fra 27. oktober 1920 til 13. oktober 1921 handelsminister i Louis De Geers og Oscar von Sydows regjeringer, og var sosialminister i Ernst Tryggers regjering fra 19. april 1923 til 18. oktober 1924. Han var som minister partipolitisk uavhengig. Han var i 1911-13 formann i Svenska Teknologföreningens avdeling for byggeteknikk og i 1915-16 formann i foreningen. Han var medlem av Statens järnvägars trafikkråd i 1916-18, formann for betongbronemnden i 1917-21, i statsbaneøkonomikommisjonen 1920-21 samt for sakkyndige for maskinell veitrafikk i 1920-23. Etter denne tid hadde han diverse utredningsoppdrag og var også teknisk sakkyndig. Malm publiserte tekniske avhandlinger og rapporter for byggeprosjekter han hadde utført (blant annet del III, avdelning l i «Trollhättan, dess kanal- och kraftverk») samt artikler i "Teknisk tidskrift" m.m. I 1963 utkom selvbiografien "I mina krafts dagar". Han ble i 1919 medlem av Ingenjörsvetenskapsakademien (IVA), og ble i 1943 tildelt IVA's store gullmedalje «för hans insatser som vattenkraftbyggare, för vägväsendet och särskilt för tekniskt-vetenskaplig forskning» og ble i 1944 utnevnt til æresdoktor ved Kungliga Tekniska högskolan. Skihopp Medaljefordeling Vinter-OL. =Skihopp Medaljefordeling Vinter-OL=. Fordeling av medaljer landene imellom i Skihopp fra Chamonix 1924 til Vancouver 2010. Tyskland konkurerte som en nasjon fra 1924 til og med 1964 samt fra og med 1992. Mens DDR og Vest-Tyskland konkurerte hver for seg fra 1968 til 1988. Makhdoom Shahabuddin. Makhdoom Shahabuddin (urdu & saraiki:; født 7. april 1947 i Rahim Yar Khan i Britisk India) er en pakistansk politiker som i juni 2012 ble designert av Pakistans folkeparti som partiets kandidat som landets statsminister etter at Yousaf Raza Gillani ble diskvalifisert for rettergangsstraff av Pakistans høyesterett. Deretter ble nominasjonen trukket tilbake da det viste seg at han hadde vært involvert i narkotikahandel. Fra februar 2008 har han sittet i Pakistans nasjonalforsamling og har hatt flere ministerstillinger. Shahabiddin er en etterkommer ("sajjada nashin") av en berømt sufi-helgen. Carly Rae Jepsen. Carly Rae Jepsen opptrer ved Burlington Sound of Musical Festival 2012 Carly Rae Jepsen (født 21. november 1985 i Mission, Britisk Columbia i Canada) er en canadisk sangartist som ble oppdaget av artisten Justin Bieber, som også kommer fra Canada. Han hørte sangen hennes "Call me maybe" på radioen og har utallt at han "bare måtte finne henne!" Hun er signert av Justin Bieber. Cui Hong. Cuī Hóng (tradisjonell kinesisk: 崔鴻; forenklet kinesisk: 崔鸿; født ca. 470 i Øst-Qinghe, i dag Zichuan i Shandong, død ca. 520), stilnavn Yànluán (彦鸾), var en kinesisk historiker fra Det nordlige Weidynasti. Han er kjent for historieverket "Shiliuguo Chunqiu" (i.e. "Sekstenkongerikenes Vår- og høstannaler"). Shiliuguo Chunqiu. "Shiliuguo Chunqiu" (hanzi: 十六國春秋, pinyin: "Shíliùguó Chūnqiū") eller Sekstenkongerikenes Vår- og høstannaler er et kinesisk biografisk historieverk skrevet av Cui Hong mellom 501 og 522. Det ble en av de viktigste kildene for begynnelsen av "Weishu" og "Jin Shu". Verket begynte å forsvinne fra begynnelsen av Tang-dynastiet, og har ikke overlevd i sin helhet. Opprinnelig besto den av 100 bind, et forord og en kronologisk tabell. På begynnelsen av Song-dynastiet var mange av bindene tapt, bare omtrent tjue av dem fantes fremdeles. Det finnes to bevarte versjoner fra det sene Míng-dynastiet; utgaven redigert av Tu Qiaosun (屠本) med 100 bind og den redigert av He Tang (何本) med seksten bind, som ble gjengitt i "Hanwei Congshu", en samling av historieverker. Tu Qiaosuns utgave ble utgitt for tredje gang i 1781. I tillegg finnes det en utgave med 100 bind og en kronologisk tabell fra slutten av Qing-dynastiet av Tang Qiu, som bruke He Tangs utgave og annet materiell. Shi Le. Shí Lè (hanzi: 石勒; 274-333 AD), stilnavn Shìlóng (世龍), formelt keiser Míng av Senere Zhào (後趙明帝), opprinnelig navn ukjent, var grunnleggeren av den kinesiske/jieske staten Senere Zhao. Han var av jie-etnisitet, og hans far og farfar hadde vært jie-ledere. Da han var ung, ble han solgt som slave av Jìn-embetsmenn, men senere hjalp han til med å starte et opprør og ble en mektig general for xiongnustaten Han-Zhao, og han erobret det meste av Nord-Kina i Han-Zhaos navn, mens han holdt området under sin egen kontroll. I 319, etter en uenighet med Han-Zhao-keiseren Liu Yao brøt han med riket og oppretta sin egen stat, Senere Zhao, og i 329 fanget han Liu Yao og erobret Han-Zhao, og innlemmet også Vest-Kina i sitt rike. Shí Lè var kjent som en dyktig general, men han ble også kritisert for den overdrevne råskapen han viste under sine felttog. Han ga også for mye makt til til sin ambisiøse og enda mer grusomme nevø Shi Hu, som etter Shí Lès død overtok makta fra Shí Lès sønn Shi Hong. Lejdtrafiken. Lejdfartøyet MT «Saturnus» i Göteborgs havn 1942, tydelig merket med navn og nasjonalitet. Dette skilte fartøyene fra det nøytrale Sverige klart ut fra de krigførende partenes handelsskip. Lejdtrafiken, eller Göteborgstrafiken, var Sveriges utenrikshandel med nøytrale land under andre verdenskrig. Trafikken gikk til og fra Göteborg. Etter at Tyskland hadde okkupert Danmark og Norge den 9. april 1940, ble Sverige avskåret fra handel vestover og fikk derfor mangel på ulike varer, noen av dem kritiske for landets forsvarsevne (blant annet olje). Tyskland hadde lagt ut en minesperre som ble bevoktet med skip og fly, den såkalte Skagerraksperren, og Storbritannia hadde opprettet blokade mot Tyskland og tyskokkuperte land. Sverige lå dermed innenfor doble blokadelinjer og risikerte å bli helt avhengig av Tyskland. Først etter omfattende forhandlinger med begge krigførende sider kunne seilasene komme i gang. Flere krav måtte oppfylles for seilasene. Likt antall fartøy måtte passere ut og inn, fartøyene ble kontroller fra begge sider, og antallet passasjerer måtte være det samme i begge retninger. I flere tilfeller forårsaket krigens hendelser konflikter mellom Sverige og de krigførende, hvilket førte til at trafikken periodevis ble stoppet. Sammenlagt ble det gjort 459 reiser gjennom Skagerraksperren av 79 fartøy; 10 av fartøyene ble senket. Handelen var viktig for Sveriges forsyningssituasjon under krigsårene, selv om den utgjorde en liten del av landets handel i fredstid. Bakgrunn. Etter Tysklands angrep på Danmark og Norge den 9. april 1940 ble Skagerrak sperret av begge de krigførende partene; Tyskland og de allierte. I perioden 14. april til 10. juni ble 13 svenske handelsfartøy, samt et mindre antall fiskefartøy, senket ved minesprengninger og torpederinger i det avsperrede området, og det stod dermed klart at Sverige var blitt helt isolert fra kontakt med verdenshavene via Skagerrak. Landet ble da helt avhengig av handel med Tyskland og tyskokkuperte land, og handelen med Tyskland ble raskt fordoblet. Det var fremdeles mulig å drive sjøfart vestover via havnen i Petsamo ved Barentshavet. Byen var den gang finsk. Svenske penger og ressurser ble satset på å forbedre veien gjennom finsk Lappland for transporter til og fra Sverige. Petsamotrafiken utviklet seg raskt, og ved slutten av sommeren 1940 ble om lag 1 000 tonn varer håndtert per dag i havnen. Av dette hadde Sverige rett til 25 prosent av importvolumet og 15 prosent av eksportvolumet, noe som imidlertid var en forsvinnende liten del av den normale svenske utenrikshandelen. Denne trafikken ble tillatt av Storbritannia, som derved kunne få tak i svenske kulelagerprodukter, men i september ble trafikken stoppet av Tyskland. Da fortsettelseskrigen mellom Finland og Sovjetunionen brøt ut midtsommers 1941, ble havnen helt stengt, og i fredsavtalene i Paris etter krigen mistet Finland hele Petsamoområdet. Det første fartøyet gjennom Skagerraksperren. Jageren «Nordenskjöld» var et av de svenske krigsskipene som eskorterte MT «Sveadrott» i september 1940 I september 1940 fikk det første svenske handelsfartøyet tillatelse fra begge krigførende sider til å passere Skagerraksperren. Det var tankfartøyet MT «Sveadrott», som hadde en last på 13 700 tonn olje fra Mexicogolfen på vei til Göteborg. For at passasjen skulle tillates, krevde de krigførende at fartøyet skulle eskorteres gjennom Skagerrak av svensk orlogsfartøy, hvilket skulle fungere som en garanti for at ingen av de krigførende skulle forsøke å kapre det. Eskorteoppdraget ble gitt til jageren «Nordenskjöld» og hjelpekrysseren «Waria». Mot slutten av august ble det malt blå-gule bånd forut og akterut på jageren, og det ble montert lyskastere som lyste opp fartøyets skrog. Besetningene ble holdt uvitende om oppdraget og fikk kun vite at de skulle være borte i minst ti dager. Den 1. september forlot fartøyene Göteborg sammen med tankskipet «Tvåan» og gikk mot Kristiansand i Norge. I Kristiansand bunkret begge orlogsfartøyene, hvorpå de avgikk mot møteplassen, mens «Tvåan» ble igjen. Om kvelden den 5. september møtte fartøyene «Sveadrott» i Nordsjøen mellom Bergen og Shetlandsøyene, og hjemreisen til Sverige begynte. Et britisk overvåkingsfly og et stort antall tyske bombefly ble observert under seilasen, men ingen av dem gjorde noe angrep, og den 8. september ankom konvoien Göteborg. Tankskipene «Sveadrott» og «Castor» fikk så i oktober 1940 tillatelse til å seile ut fra Göteborg og passere den tyske blokadelinjen. Lejdtrafiken år for år. Før lejdtrafiken begynte, var det omfattende forhandlinger mellom Sverige og de krigførende partene. Grunnlaget for forhandlingene med Storbritannia var en krigshandelsavtale mellom Sverige og Storbritannia fra november 1939, der blant annet den svenske malmeksporten til Tyskland hadde blitt begrenset til volumet i 1938. De svenske argumentene for å få tillatelse til lejdtrafiken hos de allierte var at den svenske forsvarsmakten ville svekkes uten denne importen og at Sverige da ville bli et lett bytte for Tyskland. Tyskland gav sin tillatelse til lejdtrafiken den 7. februar 1941, men hadde før det tillatt enkelte fartøy å passere blokaden. For å bestemme kursanvisninger og varekategorier, var det nødvendig med fortsatte forhandlinger med de krigførende. Gjennom lejdtrafiken ble det fremfor alt importert petroleumsprodukter til det svenske forsvaret, blant annet til de svenske orlogsfartøyene som i juli-september 1942, eskorterte malmtransporten til Tyskland. Kravene fra de krigførende var dog at fartøyene skulle gjennomgå en tysk identifisering, ikke kontroll, i Kristiansand, og en britisk kontroll på Færøyene. I tillegg fikk fartøyene kun ha svensk besetning, og et tysk krav var dessuten at fartøyene ikke fikk passere gjennom det område rundt Storbritannia hvor tyske sjøstridskrefter opererte. Handel fikk kun skje med nøytrale land, og innledningsvis var den hovedsakelig med USA. Etter at USA ble dratt inn i krigen i desember 1941, gikk handelen hovedsakelig til Syd-Amerika, og spesielt Argentina. Gjennom handelen kunne Sverige stort sett opprettholde sin eksport av papir og papirmasse, samt kunne importere for forsyningen av vesentlige produkter som mineralolje, kaffe, bomull, korn og maskindeler. Innledningsvis var kornimporten viktig grunnet de svært dårlige avlingene i 1940 og 1941. Oljeimporten ble holdt på et minimum av de allierte, med om lag 10 % av normal import, og særlig kritisk ble forsyningssituasjonen i begynnelsen av høsten 1942. Fra begynnelsen av 1943 økte importen av olje så den kom opp i knapt 15 % av importen før krigsutbruddet. Import av en del andre produkter, som eksempelvis rågummi og innledningsvis også nikkel, ble ikke godkjent av Storbritannia, og med tiden ble antallet tillatte importvarer færre. Handelen via lejdtrafiken var meget viktig for Sveriges forsyning under krigsårene, selv om den kun omfattet en liten del av Sveriges import i fredstid. Den svenske regjeringen forhandlet frem avtalen om lejdtrafiken med en dobbel utpressingstaktikk. Overfor tyskerne hevdet man at svensk eksport ville opphøre, mens en overfor de allierte fremholdt at Sveriges forsvar ville forvitre, og at landet ville bli et lett bytte for tyskerne. Lejdtrafiken innledes. MS «Gullmaren» var det andre fartøyet som fikk passere gjennom de krigførende partenes sperring av Nordsjøen og Skagerrak Ved årsskiftet 1940–1941 skjedde den første passasjen i den egentlige lejdtrafiken. Det var Transatlantics MS «Gullmaren», som nådde Göteborg den 30. desember 1940 med 6 500 tonn fødevarer i lasten. Samtidig avseilte samme rederis nybygde fartøy «Remmaren» havnen for reise vestover. 1941. Under det første kvartalet var det 20 utvekslinger av fartøy gjennom sperren, og i begynnelsen av mars meddelte det svenske utenriksdepartementet at man hadde inngått en prinsipiell avtale med de krigførende partene om at fem svenske fartøy per måned skulle slippes inn gjennom sperren, forutsatt at like mange gikk tilbake vestover. Bakgrunnen for dette var at den britiske siden ikke ville at antallet fartøy i den svenske tysklandshandelen skulle øke, og den tyske siden ville ikke at antallet skulle minske. På tross av garantiene fra de krigførende partene om at fartøyene skulle få fritt leide, ble det under det første kvartalet av 1941 senket hele fem fartøy: «Göteborg», MS «Murjek», MS «Kexholm», MS «Venezuela» og MT «Castor». Dette viser hvor farefull lejdtrafiken var. Den 1. april 1941 meddelte Tyskland at operasjonsområdet for sjøkrigen i Atlanterhavet hadde blitt utvidet til kysten av Grønland, noe som gjorde det umulig for de svenske fartøyene å oppfylle kravet om å ikke passere det tyske operasjonsområdet. Dessuten meddelte Storbritannia at man hadde minelagt farvann helt til Grønland. Disse endringene tvang lejdtrafiken til et opphold i tre måneder. Under andre halvår av 1941 ble det gjort 22 fartøyutvekslinger. 1942. I 1942 ble lejdtrafiken utvidet vesentlig, 66 fartøy forlot Göteborg, mens 58 fartøy ankom. Trafikken omfattet da en femtedel av hele Sveriges import. Dette var av svært stor betydning for Sverige, da 1942 forsyningsmessig var det verste krigsåret for landet. De mengder av korn, kaffe, kakao, bomull, huder, bildeler og olje som ble fraktet til Sverige fikk stor betydning for landets forsyning til industrien og folket. I løpet av 1942 ble tre lejdfartøy senket, «Argentina» og MS «Uddeholm» i begynnelsen av juli, og «Remmaren» i oktober. Alle tre forlisene var grunnet sjøminer. 1943. Stigbergskajen i Göteborg der Svenska Amerika Liniens båter la til, med terminalen «Amerikaskjulet», foto tatt i 1944 I januar 1943 ble to lejdfartøy senket, «Brasil» og «Sveajarl»; begge forliste etter å ha seilt på sjøminer. Under våren oppstod nok en gang et avbrudd i lejdtrafiken, denne gang var årsaken de såkalte kvarstadbåtene. Dette var norske fartøy som hadde ligget i havn i Sverige under den tyske invasjonen av Norge den 9. april 1940. Tyskland ville at disse fartøyene skulle føres til tyske havner, men fartøyene ble rekvirert av den norske eksilregjeringen i London ved Nortraship, og fem av fartøyene seilte i begynnelsen av 1941 til Storbritannia. Da ytterligere fjorten fartøy, hvorav elleve nå hadde blitt overtatt av den britiske regjeringen, senere dette året forberedte seg på å seile, truet Tyskland med å avbryte lejdtrafiken. Fartøyene ble derfor belagt med kvarstad og fikk ikke forlate Sverige. Dette ledet imidlertid til protester fra den britiske regjeringen, kvarstaden ble erklært ugyldig av Högsta domstolen i Stockholm, og den 31. mars 1941 avgikk ti fartøy fra Göteborg mot Storbritannia. Disse ble imidlertid møtt i Skagerrak av tyske sjø- og luftstridskrefter, og bare to kom frem til Storbritannia. I mai 1943 kom så lejdtrafiken igjen i gang, og i løpet av 1943 ankom 46 fartøy til Göteborg og 44 avgikk. På bakgrunn av de mange minesprengningene ble lejdfartøyene fra og med våren 1943 utrustet med egne minesveipningsanordninger, såkalte paravaner, hvilket medførte at ingen flere fartøy ble senket av sjøminer. 1944. I 1944 klarte lejdfartøyene seg helt uten tap. Totalt 78 lejdfartøy ankom og 77 avgikk dette året, hvilket dermed ble det året da flest reiser ble gjennomført. 1945. Frem til den tyske våpenstillstanden i mai 1945 ankom 14 fartøy til Göteborg og 8 avgikk. Senkede skip. 79 fartøy gjorde til sammen 232 reiser ut og 227 reiser inn gjennom Skagerraksperren. På tross av det ble lovet fritt leide, ble hele ti av fartøyene senket og 166 svenske sjømenn mistet livet. «Göteborg». Den 25. februar 1941 avgikk SS «Göteborg» fra Reykjavik med en last av sild i tønner samt tre passasjerer. Besetningen var på 17 mann. Etter avgang hørte man aldri mer fra fartøyet. Man vet at en orkan passerte mellom Island og Færøyene fra 25. til 27. februar, hvilket kan ha forårsaket forliset. Tyske kilder anfører dog at fartøyet ble senket av torpedoer fra den tyske ubåten U 70. Denne ubåten ble senket om lag to uker senere av to britiske korvetter. «Murjek». Den 25. februar 1941 avgikk MS «Murjek» fra Santos til Göteborg med en last av bomull og olje. De påfølgende dagene hadde rederiet telegrafisk kontakt med fartøyet, men etter den 28. februar hørte man aldri mer fra fartøyet. MS «Murjek» ble senket den 5. mars av den tyske ubåten U 95, vest-nordvest av Rockall. «Castor». Den 12. mars avgikk MT «Castor» fra Port Arthur, Texas mot Göteborg med en last av oljer. Den 31. mars, omkring klokken kvart over åtte om morgenen, ble fartøyet truffet av en torpedo fra den tyske ubåten U 46, nordvest av Irland. Ved eksplosjonen ble lasten antent, hvilket fikk hele fartøyet til å begynne å brenne, og alle som befant seg på broen omkom. Fem personer ble igjen om bord i fartøyet for å låre ned to livbåter med de overlevende. Av disse fem omkom alle utenom en. Livbåtene med de overlevende holdt seg deretter i nærheten av det brennende vraket, inntil de ble de reddet av et britisk fartøy som landsatte dem i Curaçao. «Kexholm». Den 18. mars 1941 avgikk MS «Kexholm» fra Buenos Aires til Göteborg med en last av mais og oljekaker. På vei mot den britiske kontrollen på Færøyene ble fartøyet den 11. april praiet av et britisk vaktfartøy, som mot lejdtrafikens regler beordret «Kexholm» å gå til Kirkwall. På vei dit ble fartøyet angrepet neste dag med maskingeværild og bomber av et tysk fly, hvorpå det sank. Besetningen ble reddet av det britiske vaktfartøyet og ble landsatt i Kirkwall. «Venezuela». Den 8. april 1941 avgikk MS «Venezuela» fra Göteborg med en last av papir og papirmasse. På reisen mellom Kristiansand og Færøyene ble fartøyet angrepet midt på dagen av et tysk bombefly. Skadene gjorde at fartøyet bare kunne fortsette med redusert fart. Etter den britiske kontrollen på Færøyene ble kursen satt mot Rio de Janeiro, og man beregnet å være fremme den 2. mai. Den 17. april 1941 ble fartøyet truffet av en torpedo fra den tyske ubåten U 123 under kommando av Karl-Heinz Moehle. Ettersom fartøyet ikke sank umiddelbart, ble det avfyrt ytterligere fire torpedoer, hvorav to traff målet. «Uddeholm» og «Argentina». Den 6. juli 1942 befant fartøyene «Argentina» og MS «Uddeholm» seg sydvest av Norge på vei mot Göteborg. MS «Uddeholm», som seilte først, gikk da på en sjømine, og bare minutter senere skjedde det samme med «Argentina»; sistnevnte sank på tre minutter. Fire personer omkom ved de to forlisene. Bakgrunnen for minesprengningene var at tyskerne i juni hadde skiftet posisjoner på minefeltene i Skagerrak, og den avtalte seilingsruten som lejdfartøyene skulle følge var dermed minelagt. Etter krigen fremkom det at tyske myndigheter i henhold til gjeldende avtale hadde meddelt endringen til lejdtransportsjefen i Göteborg, men denne hadde glemt å formidle dette til fartøyene. «Remmaren». Den 24. september 1942 avgikk MS «Remmaren» fra Buenos Aires mot Göteborg med en last av linfrø, forkaker, huder og ull. Den 22. oktober var fartøyet nord i Nordsjøen da det ble rammet av en voldsom eksplosjon i forskipet. Omkring to minutter senere inntraff ytterligere en eksplosjon, og fartøyet sank senere. Hele besetningen klarte å redde seg og fordelte seg i fire livbåter. Mannskapet fra tre av livbåtene ble senere tatt opp av det svenske fartøyet «Sven Sahlén», mens mannskapene i den fjerde livbåten tok seg inn til Kristiansand. «Sveajarl» og «Brasil». I begynnelsen av 1943 avgikk tre lejdfartøy sammen fra Göteborg; det var MS «Brasil», MS «Equador» og MS «Sveajarl». Den 8. januar hadde de gjennomgått tysk kontroll i Kristiansand og avgikk for Buenos Aires. I Skagerrak gikk «Sveajarl» på en sjømine, og fartøyet ble delt i to. De to øvrige fartøyene beordret da full bakk i maskinene, og man begynte på «Equador» å sjøsette to livbåter for å redde de nødstedte. Bare en halv time senere gikk også «Brasil» på en sjømine, og etter nok en halv time senere enda en. Hele fartøyets besetning tok seg deretter med livbåter til «Equador». Etter åtte timers roing kom en av livbåtene til «Equador» tilbake til fartøyet etter å ha reddet nødstedte fra «Sveajarl». Den andre livbåten kunne ikke ta seg tilbake, og samtlige ombordværende omkom, blant dem syv av besetningen fra «Equador». Totalt omkom 42 svenske sjømenn. Krigsrisikoerstatning. I 1939 inngikk redernes og sjømennenes organisasjoner en avtale om krigsrisikoerstatning i ulike områder og havner. Prinsippet bak avtalen var at jo farligere område, desto høyere krigsrisikotillegg. I begynnelsen fikk de svenske sjøfolkene beholde 50 kroner i måneden av sitt krigsrisikotillegg, noe som senere ble økt til 150 kroner. Resten av pengene ble satt inn på et sperret KX-konto i Postsparbanken som kun skattemyndighetene hadde fri tilgang til. Den høyeste krigsrisikosatsen, 300 prosent av hyren, ble gitt for den såkalte «dødsfarten» (nordtyske havner samt Rotterdam) under de to siste krigsårene. En annen paragraf i krigsrisikobestemmelsene fastslo at krigsrisikotillegget opphørte når et fartøy forliste. Om en sjømanns fartøy ble senket og han drev lenge omkring på en flåte, så hadde han altså ikke krav på noe tillegg for det. Misnøyen med krigsrisikotillegget gjorde at rundt 2 000 svenske sjømenn mer eller mindre bevisst seilte på andre nasjoners fartøy, der hele krigsrisikotillegget ble utbetalt med hyren. Hjemkomsten etter krigen. Mange sjømenn som under krigen havnet vest for den tyske Skagerraksperren, opplevde absurde situasjoner ved hjemkomsten. Noen av de som forsøkte å få ut sitt krigsrisikotillegg, fant at kontoen var tømt av skattemyndighetene som resultat av skjønnsligning på grunn av uteblitt selvangivelse, en selvangivelse som en sjømann utenfor sperren ikke var i stand til å levere inn. I andre tilfeller ble sjøfolk møtt av politiet på grunn av at de hadde uteblitt fra vernepliktens grunnutdanning. De svenske myndighetene la også ned stor kraft i å så snart som mulig drive inn gjeld fra sjøfolk. Da overlevende fra MS «Erik Frisell», senket av den tyske ubåten «U37» den 19. mai 1940, kom til Sverige, ventet personer fra namsmannen (överståthållarämbetet) og overleverte inkassoskriv (indrivningskvitto) til dem som i utlandet ikke hadde hatt mulighet til å betale sin gjeld. En sjømann med 145 kroner og 20 øre i gjeld måtte dessuten betale 20 kroner i innkrevingsavgift. Støtte til mestring av sjøfolks opplevelser under krigsårene, eksempelvis etter angrep mot konvoier eller senking med påfølgende lang tid i livbåt, eksisterte ikke. Mange av sjøfolkene prøvde i stedet å lindre angsten med alkohol. Ningpo-prosessen. Det svenske rederiet Broströms fartøy MS «Ningpo» ble lejdfartøy i begynnelsen av 1941, da det befant seg i Stillehavet. Under reparasjon i Hongkong etter en foregående minesprengning beordret britiske myndigheter at fartøyet skulle senkes så det ikke falt i japanske hender, hvilket skjedde den 11. desember gjennom at bunnventilene ble åpnet. Den 15. desember ble besetningen avmønstret på konsulatet, uten å få utbetalt utestående hyre, og den 25. kapitulerte Hongkong til japanske styrker. I mai 1942 ble besetningen fra «Ningpo» flyttet av japanerne til den internasjonale bosettingen i Shanghai. Flere i besetningen døde av malaria og sult i Shanghai før sjøfolkene etter krigens slutt kunne reise hjem med et britisk troppetransportfartøy. De var fremme i Liverpool den 30. desember 1945. Den 2. januar kom besetningen til Malmö, og ettersom de ikke hadde nødvendige dokumenter og påsto å komme fra Kina, ble politiet mistenksomme og satte dem i varetektsfengsel, noe som ikke engang japanerne hadde gjort tidligere. Påfølgende morgen, etter at misforståelsen hadde blitt oppklart, ble besetningen frigitt. De svenske krigsseilernes minnesmerke på stenpiren i Göteborg Journalisten Börje Hed fra "Aftonbladet" skrev dokumentarromanen "SOS...Ningpo"; den startet den første virkelige debatten om de svenske krigsseilernes skjebne. Samtidig pågikk det en rettsprosess som startet i 1946 av Svenska sjöfolksförbundet, med advokat Henning Sjöström som forbundets juridiske ombud, for å gi besetningen fra «Ningpo» erstatning. Opinionen og henvendelser til den svenske regjeringen gjorde at det i 1952 ble betalt ut en viss sum til besetningsmedlemmene for de psykiske påkjenninger de hadde vært utsatt for, og tidligere gjeld ble avskrevet. Ytterligere en utbetaling ble gjort til besetningen i 1959. I tilsvarende saker i andre nordiske land gikk det bare om lag ett år etter krigens slutt før erstatning ble utbetalt. I ettertid. Selv om lejdtrafiken var viktig for Sveriges økonomi og forsyningsevne, så var den ikke avgjørende. For den svenske befolkningen hadde lejdtrafiken derimot en viktig moralsk effekt, ettersom landet ikke var helt avstengt fra verden og overlatt Tyskland. Sjøfolkene som deltok i lejdtrafiken og på andre svenske skip, fikk imidlertid liten anerkjennelse for sin innsats ved krigens slutt. Derimot er flere eksempler kjent på at sjøfolk ble anklaget for å unndra seg skatt og verneplikt fordi de hadde vært vekk fra landet. I midten av 1990-tallet besluttet den svenske regjeringen etter påtrykk fra flere hold, blant annet etter Maj Wechselmanns dokumentarfilm "Rapport från de drunknade och de glömda", å offisielt hedre de svenske krigsseilerne. Et opprop i sjøfarts- og lokalpressen ble gjennomført for å få kontakt med ennå levende krigsseilere; de skulle få en personlig takkegave fra den svenske staten i form av minneboken "Krigsseglare" med sitt eget navn trykt på omslaget. Boken besto av dokumentert materiale sammenfattet av Terje Fredh. Ved en seremoni på Stenpiren i Göteborg den 6. september 1997 ble monumentet «Krigsseglarnas minnesmärke», skapt av Lars Kleen, innviet, i nærvær av omkring 800 overlevende krigsseilere. Fú Jiān. a> og den røde linjen grensa etter slaget. Fú Jiān (hanzi: 苻堅; 337-385 AD), stilnavn Yǒnggù (永固) eller Wényù (文玉), formelt keiser Xuānzhāo av Tidligere Qín (前秦宣昭帝; "Qiánqín Xuānzhāo Dì") var keiser (med tittelen "Himmelsk konge," 天王 "Tiānwáng") av den kinesiske/di'iske staten Tidligere Qin. Ved hjelp av sin dyktie statsminister Wang Meng var det under Fú Jiān at Tidligere Qín nådde sin største utstrekning, og ødela rikene Tidlige Yan, Tidlige Liang og Dai og erobret Jìn-dynastiets Yi-provins (dagens Sichuan og Chongqing), og lå an til å ødelegge Jìn og forene Kina, før han i 383 ble beseiret av Jìn i slaget ved Feishui. Av ulike årsaker brøt staten Tidligere Qin sammen kort tid senere, og Fú Jiān selv ble i 385 drept av en av sine underordnede, Yao Chang, som grunnla staten Senere Qin. Napakål. Napakål ("Brassica rapa" subspecie "pekinensis") er en sorts kinakål som opprinnelig kom fra områder nær Beijing i Kina. Den er i utstrakt bruk i østasiatisk matlaging, særlig i Kina, Japan og Korea. Det er gjerne denne kålen som det siktes til når det i dagligtalen tales om kinakål. Navnet «napa» kommer fra muntlig japansk dialekt, der sikter til bladene av en hvilken som helst kålsort, særlig når benyttet som mat. I det koreanske kjøkken er napakål hovedingrediens i "baechu kimchi", den vanligste typen av kimchi, men den spises også rå som omslag rundt svinekjøtt eller ørsters og dyppet i gochujang. Fredrik Havig. Christian "Fredrik" Nergaard Havig (født 13. oktober 1855, død 1927) var embetsmann, ordfører og stortingsmann. Havig ble født i 1855 i Namdalen, hvor faren Christian Møinichen Havig da var lensmann. Havig ble i 1873 student og i 1878 cand.jur. I årene 1879–1883 var han konstituert sorenskriver i Nordre Gudbrandsdalen, og deretter fulgte tre år som sakfører på Kongsberg. I årene 1886–1896 virket han som sakfører i Mosjøen. Videre var han i to år fogd i Lofoten og Vesterålen, i årene 1898–1909 sorenskriver i Lofoten og til slutt det samme i Ringerike. Havig var i årene 1881–1883 medlem av Vågås herredsstyre. I årene 1885–1886 var han ordfører på Kongsberg, og i årene 1890–1894 var han ordfører i Mosjøen. Fra 1895 var han også medlem i Norges Banks representantskap. I perioden 1892–1894 var Havig 1. varamann for Nordlands amt på Stortinget. Etter Kristian Moursunds død møtte Havig fast fra den 22. april 1892. Han representerte amtet frem til 1900 og igjen i perioden 1903–1906, samt i perioden 1906–1909 enmannskretsen Lofoten, Han var medlem av Stortingets justiskomité. I årene 1895–1900 og 1903–1909 satt han i Lagtinget. Han hadde også flere verv, blant annet som stortingssekretær. David Storl. David Storl (født 27. juli 1990 i Rochlitz i Chemnitz) er en tysk kulestøter. Han ble verdensmester utendørs i 2011, og ble med det Tysklands første verdensmester i kulestøt. Han var da 21 år gammel, og den yngste verdensmesteren i kulestøt noen sinne. Karriere som junior. Storl vokste opp i bydeln Döhlen i Seelitzer. Han begynte som mangekjemper i klubben VfA Rochlitzer Berg i tidligere Øst-Tyskland, men fra 2006 har han fokusert på kulestøt, etter at hans personlige mangekamptrener døde. Han byttet også klubb, til LAC Erdgas Chemnitz, der han ble trent av Sven Lang og tidligere OL-mester Ulf Timmermann. Etter å ha satt to tyske juniorrekorder deltok han ved ungdoms-VM i friidrett 2007, der han vant gull i kulestøt (5 kg) med ny personlig rekord og ny tysk U18-rekord. Året etter vant han også gull ved junior-VM i friidrett 2008 i Bydgoszcz i Polen. Ved junior-EM i friidrett 2009 i Novi Sad vant han et nytt gull, denne gangen støtet han 22,40, som var ny mesterskapsrekord. Han slo sølvvinner Mykyta Nesterenko med over to meter (20,22). Storls landsmann Hendrik Müller tok bronsen. I 2009 begynte han å støte med seniorkule, som er 7,26 kg, i innendørssesongen. Han satte personlig rekord på 19,48 meter i München i februar, og i juni satte han ny juniorverdensrekord med 22,34 meter, ved et stevne i Mannheim. Bare en måned senere økte han denne rekorden til 22,73 meter, ved et mindre stevne i Osterode. Han begynte også å konkurrere på seniornivå i 2009, og fikk bronse ved det tyske mesterskapet for seniorer. Der støtet han 20,43 meter, som kvalifiserte til «A-standard», og kvalifiserte seg med det til VM i friidrett 2009 i Berlin. Ved VM ble han slått ut i kvalifiseringsrunden, med et bestestøt på 19,19 meter, som holdt til 28. plass totalt. Karriere som senior. Fra 2010 har han konkurrert som senior. Han fikk sølv både ved det tyske mesterskapet innendørs og utendørs i 2010. Ved VM i friidrett innendørs 2010 kom han på 7. plass, og ved EM i friidrett 2010 kom han på 5. plass. Hans bestenotering i 2010 var 20,77 både innendørs og utendørs. I 2011 kom hans store gjennombrudd som senior, da han vant gull ved VM i friidrett 2011 i Daegu i Sør-Korea. Han satte ny personlig rekord i kvalifiseringsrunden, med 21,50, som var 45 cm bedre enn nestemann på lista (Dylan Armstrong). I finalen forbedret han sin personlige rekord to ganger, først til 21,60, og i siste støt greide han 21,78, som holdt til VM-gull. Han vant også gull ved U23-EM i friidrett 2011 i Ostrava, der han greide 20,45 meter, og satte ny mesterskapsrekord. I juni fikk han også gull ved Lag-EM i friidrett 2011 i Stockholm. Ved VM i friidrett innendørs 2012 fikk han sølv, bak Ryan Whiting. Storl satte ny personlig rekord på 21,88, men med 22,00 meter og årsbeste i verden tok Whiting gullet. Senere på året, i juni, vant han sitt første EM-gull, da han vant kulestøt ved EM i fridrett 2012 i Helsingfors. Han greide 20,30 i kvalifiseringen, kun slått av Rutger Smith, men greide 21,58 i finalen, som var sesongbeste for hans del, og slo Rutger Smith med over en meter (20,55). John Mellencamp. John Mellencamp (født 7. oktober 1951) er en amerikansk rockesanger og låtskriver, musiker, maler og tidvis også som skuespiller, kjent for sin fengende utgave av «heartland rock» som framhever tradisjonell instrumentering. Han har solgt over 40 millioner album verden over og har hatt 22 sanger på de amerikanske hit-listene. I tillegg holder han rekorden for flest sanger av en soloartist som har havnet på førsteplassen på listene for Hot Mainstream Rock Tracks med syv, og han har blitt nominert for 13 Grammy Award, en utmerkelse fra musikkindustrien generelt, og har vunnet en av dem. Hans siste album, "No Better Than This", ble utgitt den 17. august 2010 til gode anmelder. Mellencamp er også en av grunnleggerne av Farm Aid, en veldedighetsorganisasjon med det formål å hjelpe amerikanske bondefamilier, og som begynte i 1985 med en konsert i Champaign for å vekke oppmerksomheten for tapet av gårdsbruk og for samle inn midler for å forhindre at småbønder ble tvunget til å selge gårdene sine. Konsertene fra Farm Aid har forblitt en årlig hendelse som i løpet av de siste 26 årene, og per 2012, har samlet inn over 39 millioner dollar for støtte opprettholdelsen av et landbrukssystem av familiegårder og småbønder. Mellencamp ble innsatt i Rockens æresgalleri den 10. mars 2008 av Billy Joel. Hans fremste musikalske påvirkning er Bob Dylan, Woody Guthrie, Buddy Holly og The Rolling Stones. Anthony DeCurtis, en langvarig skribent i magasinet "Rolling Stone", her sagt at «Mellencamp har skapt en betydelig mengde med viktige sanger som har gitt ham aktelse både hos kritikere som hos et stort publikum. Hans sanger har dokumentert vanlige folks strider og gleder, og han har hele tiden benyttet seg av en felles erfaring for å gi en dose frisk luft til populærmusikkens typiske glamourbefengte verden.» Al-ʾAhrām. "Al-ʾAhrām" (arabisk:, «Pyramidene»), grunnlagt i 1875, er en av de største dagsavisene i Egypt med et opplag på rundt 900 000, og den nest eldste etter "Al-Waqāʾiʿa al-Maṣrīyah" («Egyptiske hendelser«), som ble grunnlagt i 1828. Avisens hovedkontor ligger i Boulaq i Kairo. Hovedutgaven utgis på arabisk, og det utgis i tillegg en ukentlig utgave på engelsk ("Al-Ahram Weekly") og fransk ("Al-Ahram Hebdo"). "Al-ʾAhrām" ble grunnlagt som ukeavis i Alexandria i 1875 av de to libanesiske brødrene Salīm og Bishārah Taqlā, og den første utgaven kom 5. august 1876. I 1881 ble den dagsavis og etter Salīms død flyttet Bishārah avisens kontor til Kairo i 1898. I mange år var avisen kjent for sin uavhengighe journalistikk til tross for tilfeller av britisk sensur. I årene frem mot Egypts uavhengighet i 1953 ble imidlertid den britiske kontrollen over avisen sterkere og avisen tapte seg. I 1960 ble avisen utsatt for president Gamal Abdel Nassers nasjonalisering av pressen, og Nasser fikk innsatt sin venn Mohamed Hassanein Heikal som avisens redaktør. Selv om avisens uavhengighet ble begrenset av Heikals tette bånd til Nasser, gjorde Heikal en god jobb med å bygge opp igjen avisens omdømme i Egypt og den arabiske verden gjennom å fremme journalistikk av høy kvalitet. I 1974 ble Heikal avsatt da han havnet i mistillit hos president Anwar Sadat. Avisen er statseid og har blitt regnet for i stor grad å tale myndighetes sak, spesielt i innenrikssaker. Tradisjonen med at presidenten utnevner avisens redaktør har fortsatt, noe som har vært regnet som et større problem for avisens uavhengige rolle enn direkte sensur. Samtidig har avisen også tiltrukket seg uavhengige stemmer som Reda Hilal, avisens assisterende redaktør som forsvant under mystiske omstendigheter i august 2003. Al-ʾAhrām og andre statseide avisers rolle etter revolusjonen i 2011 er uavklart. I mars 2011 ble Abd al-ʿAẓīm Ḥamād utnevnt som ny redaktør av statsminister Essam Sharaf. Safe House. "Safe House" er en amerikansk actionthriller fra 2012. Filmen er regissert av Daniel Espinosa, skrevet av David Guggenheim, og har Denzel Washington og Ryan Reynolds i hovedrollene. Handling. Matt Weston (Ryan Reynolds) er en fersk CIA-agent som jobber i et "safe house" i Cape Town, men som føler seg klar for større oppgaver. En dag blir landsforræderen Tobin Frost (Denzel Washington) arrestert etter å ha vært borte i nesten et tiår, og han kommer inn i Westons safe house. Imidlertid blir huset infiltrert, og alle utenom Weston og Frost blir drept. Frost klarer å riste av seg Weston mens han prøver å bringe dem til et nytt sted, og nå tror CIA at han har hjulpet Frost i å flykte. Den nyrekrutterte agenten vet at han må fange den langt mer erfarne eks-agenten for å renvaske navnet sitt. Arvid Berghman. Arvid Berghman (født 1897, død 1961) var en svensk heraldiker og forsikringsmann.Han var utdannet som fil. kand. i Lund i 1923. Han arbeidet deretter i svenske forsikringsselskaper. Han arbeidet også en kortere periode som amanuensis hos Riksheraldikerembetet i Stockholm. Berghman ble medlem i 1949 av L'Académie Internationale d'Héraldique. Han testamenterte sin boksamling og et beløp til "Arvid Berghmans heraldiska stiftelse" som forvaltes av Kungliga biblioteket i Stockholm. Stiftelsen utdeler en egen hederspris som er tildelt bl.a. boken "Norske kommunevåpen" (utgitt 1987). Terry. Terry Milou er en tegneseriefigur skapt av den belgiske tegneserieskaperen Georges Remi under pseudonymet Hergé.Terry er Tintins firbeinte kompanjong, og han er mest sannsynlig av rasen hvit foxterrier. Acraea chilo. "Acraea chilo" er en sommerfugl i familien Nymphalidae. Den lever i Sudan, Etiopia, Kenya, Tanzania, Somalia, Saudi-Arabia og Jemen. Todd La Torre. Todd La Torre er en amerikansk heavy metal-trommeslager og vokalist. Han har spilt trommer siden syv års-alderen, og spilte både trommer og gitar igjennom high school. Tekster har han skrevet siden fjorten års-alderen. Etter å ha spilt trommer i flere band i Tampa Bay området i Florida ble han oppdaget som vokalist og fikk tilbud å være gjestevokalist med Crimson Glory. Har erstattet Midnight som vokalist i 2010. Han turnerte med bandet, blant annet i Europa. I juni 2012 ble det kjent at han var den nye vokalisten i Queensrÿche, etter at bandet skilte lag med Geoff Tate. I en kort periode før dette opptrådte han med Queensrÿche minus Tate i en lineup med navn «Rising West», hvor de kun spilte Queensrÿche-sanger fra de første fem musikkalbumene. Vietnambulletinen. "Vietnambulletinen" var det eksterne tidsskriftet til De förenade FNL-grupperna (DFFG) i Sverige. Bladet kom ut fra 1965 til 1979. Det ble solgt av aktivister på gater og torg, og ble et fast innslag i det svenske bybildet da motstanden mot USAs krigføring i Vietnam vokste på slutten av 1960-tallet og første del av 1970-tallet. Bladet ble startet av unge, svenske Vietnam-aktivister i mai 1965. Måneden før hadde de truffet representanter for FNL som var på besøk i Sverige. De hadde fått en hel del materiale om FNL og situasjonen i landet, og dette materialet ble utgangspunktet for første nummer av bladet. Det ble laget i stensilert utgave i Clartes lokaler i Stockholm. Opplaget var 500 eksemplarer. Året etter ble "Vietnambulletinen" utgitt i offsettrykk, men ble fortsatt laget med skrivemaskin og enkle hjelpemidler. Bladet ble laget av friville. Først i 1972 fikk man en deltidsansatt redaksjonssekretær. I bladets levetid kom det med 72 utgaver. Seks var dobbeltnummer, og to var spesialutgaver. Opplaget steg raskt de første årene, og nådde toppen i 1971 - 1972. Da lå trykt opplag på vel 60 000 eksemplarer. 65 000 var høyeste opplaget på et vanlig nummer. En spesialutgave fra 1970 om Vietnams historie ble imidlertid nyttet i flere år som studiemateriale, og nådde et samlet opplag på 91 000. Fra 1972 sank opplaget, og lå i årene 1973 - 1974 på 20 - 30 000 eksemplarer. Siden det kunne gå et par måneder mellom hver utgave kunne man vanskelig dekke nyheten fra Vietnamkrigen. Isteden satset man på kommentarer og bakgrunnsametriale. Ved viktige begivenheter ble det imidlertid laget ekstrautgaver, spredt separat eller distribuert som innstikk i de vanlige bladene. Om lag 90 prosent av opplaget ble spredt ved løssalg, av Vietnam-aktivister på gater og torg. Det skjedde ofte i samband med de såkalte «Vietnamukene», kampanjer som DFFG arrangerte hver vår og høst. Antallet abonnenter var på det høyeste oppe i 8 600 eksemplarer (nummer 3/73). "Vietnambulletinen" - eller "«bullan»" som den ofte ble kalt blant aktivistene - var en sentral del av DFFGs virksomhet. I Norge drev Vietnam-aktivister tilsvarende aktivitet, med FNL-grupper og bladet "For Vietnam". Jireček-linjen. Jireček-linjen er en imaginær delelinje på Balkan. Linjen skal markere et skille mellom gresk og latinsk påvirkning i området under Romerriket. Ideen ble lansert av historikeren Konstantin Jireček i 1911. Zhaliang. "Zhaliang" (tradisjonell kinesisk: 炸兩, forenklet kinesisk: 炸两) er en matrett i det kantonesiske kjøkken i Kina. Den er laget av en risnudelruller med fyll rundt "youtiao". Den er særlig populær i provinsen Guangdong og i Hongkong. Til frokost spises den særlig med soyamelk eller congee. Som dim sum har den ofte sesamstrø og og soyasaus. Andre ingredienser kan være hoisinsaus eller sesammasse. Magnus-saken. Magnus-saken er en av Norges eldre mordgåter, og startet fredag 29. april 1966. Den tilbakestående, 40 år gamle bilmekanikeren Magnus Ellingsen ble overfalt og ranet på veien hjem fra travbanen Nesttunbanen i Bergen. Han ble så hardt skadet at han døde på Haukeland sykehus 20. mai 1966. Ingen er noensinne blitt straffet for ugjerningen. Det er i dag ikke mulig å oppspore politidokumentene i Ellingsen-saken. Drapssaken ble foreldet i 1991, men det finnes ikke spor etter dokumentene hos Statsarkivet i Bergen. Saken hørte inn under gamle Hordaland politidistrikt, som tidligere har kastet mange saker fra 1960-tallet. Saken. Fredag 29. april var Ellingsen på plass under årets første hverdagskjøring på Nesttunbanen sammen med over tusen tilskuere. I løpet av kvelden jublet Magnus over en gevinst. Det fikk antakelig drapsmannen til å tro at den 40 år gamle mannen hadde vunnet store penger. Under den første hverdagskjøringen på traverbanen på Nesttun ble det omsatt for 96 493 kroner på ni starter. Fem personer innkasserte en gevinst på vel 4000 kroner i V5-spillet. Magnus Ellingsen var ikke blant dem. Ellingsen ble angrepet bakfra på veien over Nyland til Slåtthaug, men kjemper seg opp og videre. Han ble slått mot et piggtrådgjerde og endte i en myrbekk. Ransmannen trampet og sparket i offeret sitt før han forsynte seg med dets lommebok. Ellingsen var ille tilredt når han ble innlagt på Haukeland sykehus. Blant annet var underkjeven brukket. Etterforskningen. Politiet fikk melding om overfallet sent samme kveld. Det meldte seg flere vitner. Et ektepar fortalte at det så Magnus sammen med overfallsmannen. En mann befant seg enda nærmere. Han fortalte politiet at han så mennene sloss, men at han trodde det dreide seg om et oppgjør mellom fylliker. Etterforskningen viste at Magnus må ha vært i flere basketak med overfallsmannen. Langs ruten Magnus fulgte hjem lå eiendelene hans strødd. Lommeboken var borte. Den inneholdt trolig ikke mer enn 50-60 kroner. 20. mai døde Ellingsen. Fem dager etter dødsfallet sendte kriminalpolitisentralen to eksperter til Nesttun for å bistå med etterforskningen. I slutten av mai ble tre ungdommer pågrepet av bergenspolitiet i forbindelse med en pengeskapsåpning. Blant dem var en 18-årig mann. Under avhør fortalte 18-åringen politiet flere detaljer fra overfallet, men nektet selv skyld. Han sa at det var en av de andre i gjengen som sto bak angrepet på Ellingsen. De tre ble fengslet for innbrudd. I tiden i varetekt bebudet 18-åringen flere ganger tilståelse, for så å skylde på andre i neste omgang. Politiet gikk likevel aldri videre med saken, og den er aldri blitt oppklart. Senere. I 2005 stod Ellingsens svoger frem i Bergensavisen og hevdet at saken var en skamplett i politiets historie grunnet manglende etterforskning, blant annet ble Ellingsens klær ikke undersøkt. EM i fotball 2012 – Sluttspill. Henri Delaunay-pokalen. Sluttspillet ved EM i fotball 2012 begynner den 21. juni 2012 og blir avsluttet med finalen i Kiev den 1. juli 2012. Spania – Italia. Sluttspill Liste over ordførere i Skånland. Dette er en liste over ordførere i Skånland kommune i Troms. Kommunene Skånland og Sandtorg ble utskilt fra Trondenes kommune 1. juli 1926. Skånland hadde ved opprettelsen 2443 innbyggere. 1. januar 1964 ble det meste av Skånland, med 2246 innbyggere, slått sammen med Astafjord kommune til nye Skånland kommune. Samtidig ble området på øya Rolla som hadde tilhørt Skånland, Sørrollnes, med 143 innbyggere, slått sammen med Ibestad og Andørja kommuner til nye Ibestad kommune. Kilder. Skånland Sprint-NM på skøyter 1995. Sprint-NM på skøyter 1995 ble avholdt 4. og 5. februar 1995 på Kanebogen stadion på Kanebogen i Harstad.Arrangør var Harstad Skøyteklubb. Eksterne lenker. Skøyter Calima (bok). "Calima" er en kriminalroman av Herodes Falsk som ble lansert som Ebok og Lydbok 5. mars 2012. Handlingen foregår på Gran Canaria på Kanariøyene hvor forfatteren bor store deler av året. Romanen ble ikke utgitt i papirformat. Falsks første krimroman het "Elsk din fiende" som kom ut i 2009 på Aschehoug & Co. Da Falsk var rundt og signerte bøkene på diverse bokhandlere, fikk han mange spørsmål om hvorvidt boka ville foreligge som lydbok. Falsk viderebragte disse ønskene fra kjøperne til Aschehoug & Co., og tilbød seg å lese den inn selv. Forlaget takket nei, mest sannsynlig grunnet at Falsk ikke er blant de mest solgte forfatterne. Ut i fra dette, bestemte Falsk seg for å gi ut sin neste roman kun som Ebok, og dersom man bestilte den fra hans hjemmeside, ville man få den som lydbok på kjøpet. Handlingen foregår på Gran Canaria hos et ektepar som på overflaten lever i luksus. Iris er damen i forholdet og gjør alt for å holde fasaden som vakker kone. Ektemannen heter Vivian og har sin fortid i platebransjen. Hans rikdom skyldes ikke bare lovlige inntekter. Hans datter Julia og stemoren Iris har et dårlig forhold seg i mellom. Den fattige Marisol jobber som vaskehjelp hos Iris og Vivian. Marisol er gift med den bitre Ricardo og de har datteren Elena sammen. En tidligere bekjent av Vivian har nettopp sluppet ut av fengsel og etter hvert tar denne tidligere fangen kontakt med Vivian, og dermed oppstår all verdens problemer for samtlige involverte. Handlingen i historien foregår mens det er Calima (en type sandstorm) på Kanariøyene. Christian Brochmann. Christian Brochmann (født 16. mars 1953) er en norsk biolog. Siden 1996 har han vært professor ved Naturhistorisk museum i Oslo der han tilhører forskergruppen Nasjonalt senter for biosystematikk. Han tok dr.philos-graden ved Universitetet i Oslo i 1992 med en avhandling om polyploid evolusjon innenfor slekten rublom ("Draba"). Brochmanns forskning omfatter biogeografi og evolusjonære prosesser på lavt taksonomisk nivå, spesielt i arktiske og alpine områder. Brochmann fikk Forskningsprisen ved Universitetet i Oslo i 2009. Nina Ananiashvili. Nina (Nino) Ananiashvili (født 28. mars 1963 i Tblisi) er en georgisk ballerina og leder av Georgias Nasjonalballet ved Tbilisi opera- og balletteater. Charidia. "Charidia" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Ganske små (vingespenn ca. 25-30 millimeter), spinkle, mørke smygere. Vingene har en oljeaktig glans, et oppbrutt, lyst tverrbånd i forvingen og et lyst tverrbånd langs bakvingens ytterkant som noen ganger er bredere og dekker det meste av vingen. Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2007). Martin Litchfield West. Martin Litchfield West FBA (født 23. september 1937 i London, England) er en internasjonalt anerkjent forsker i klassiske emner, antikken og filologi. I 2002 ved mottagelse av Kenyonmedaljen for klassiske studier fra British Academy, ble han kalt for «den mest briljante og produktive greske forsker i sin generasjon». Han er emeritus og «Lord Mallard» på kollegiet All Souls College ved University of Oxford i Storbritannia. West har skrevet omfattende om antikkens greske musikk, greske tragedier, gresk lyrisk poesi, forholdene mellom antikkens Hellas og Midtøsten, og forbindelsen mellom sjamanisme og tidlig antikk gresk religion, inkludert den orfiske tradisjon. Dette arbeidet har sin bakgrunn i materiale fra studier i akkadisk, fønikisk, hebraisk, hettittisk, og ugarittisk, foruten også gresk og latin. I 2001 sto West for en engelsk utgave av Homers "Iliaden" for forlaget Bibliotheca Teubneriana, fulgt av en undersøkelse av dens kritiske tradisjon og samlete filosofi som hadde tittelen "Studies in the Text and Transmission of the Iliad", et ytterligere bind om "The Making of the Iliad" kom ti år senere for forlaget Oxford University Press. I tillegg til sammenhengen med Midtøsten, skrev han i 2007 en rekonstruksjon av den indoeuropeiske kultur og poesi, og dens innflytelse på Hellas i boken "Indo-European Poetry and Myth". Altglienicke. Altglienicke er en ortsteil i Berlins bydel Treptow-Köpenick. Historie. Arkeologiske funn har vist spor av bosettinger i området helt fra bronsealderen til 2000 f.Kr. Slaviske vendere ble fra ca år 500 etterfulgt i området av germanske semnoner. På 1100-tallet oppsto ved siden av den vendiske landsbyen også en askansk landsby som antakelig besto av innflyttere fra Altmark. Landsbyen "Glinik" nevnes første gang i 1375 i Karl IV's landbok. "Glien" er gammeltysk ord for leire. I 1523 ble Glienicke innlemmet i "Amt Cöpenick". Glienicke gikk på tvangsauksjon i 1628 og skiftet også senere eiere en rekke ganger. I 1740 oppsto under generalløytnant von Schlabrendorf "Gutshof Falkenberg". "Falkenberg" gjenfinnes i området Gartenstadt Falkenberg i den tilgrensende orsteil Bohnsdorf. Innflyttere fra Pfalz etablerte seg i området i 1764 og etablerte kommunen Neu-Glienicke. Kommunene Neu-Glienicke og Alt-Glienicke ble 17. april 1893 slått sammen til Altglienicke. Den evangeliske kirken var ferdig oppført i 1895, på tomten til den tidligere barokkirken. Vanntårnet var ferdig i 1906 og det samme var vannverket. På samme tid var også Teltowkanalen ferdig. Gagfah-Siedlung (GAGFAH, en forkortelse for "Gemeinnützige Aktien-Gesellschaft für Angestellten-Heimstätten") ble oppført i 1920-årene og er i fremdeles i behold. Altglienicke ble innlemmet i Stor-Berlin i 1920 og tilhørte fra 1945 til 1990 Øst-Berlin. En spionhistorie fra den kalde krigen som vakte stor oppmerksomhet i samtiden, var Operasjon Gull. Den ble drevet i et samarbeid mellom CIA og Secret Service og innebar bl.a. en underjordisk tunnel fra Rudow i amerikansk sektor til Altglienicke i sovjetisk sektor. Som følge av spionens Georg Blakes avsløringer kjente russerne til tunnelen helt fra begynnelsen, men den ble først «avslørt» i 1956 og presentert bl.a. for vestlig presse. Doberes. "Doberes" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Forholdsvis store, slanke, brune smygere med spisse forvinger. Oversiden er brun med uregelmessige, mørkere brune flekker eller tverrbånd, undersiden temmelig ensfarget lysbrun. Larvene er nakne, korte og trinne, grønne med en rad gule flekker langs ryggen og mørk hodekapsel. Puppene er kledt med et lysblått vokslag. Levevis. Larvene lever på trær i rutefamilien, særlig slektene "Zanthoxylon" og "Citrus." Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2007). Paramimus. "Paramimus" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Små (vingespenn ca. 25 millimeter), spinkle, kontrastrikt tegnede smygere. Vingene er svarte med et bredt, hvitt tverrbånd på bakvingen, noen hvite flekker på forvingen og en skarpt rød flekk ved forvingens bakkant. Utbredelse. Artene lever i Sør- og Mellom-Amerika, fra Panama i nord til Brasil i sør. Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2007). Pyrgus. "Pyrgus" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste representanten for gruppen Pyrgini som forekommer utenfor Amerika. I Norge lever fire arter. Utseende. Små (vingespenn gjerne 25-30 millimeter), brune smygere med hvite flekker på vingene. Undersiden har gjerne et grønnlig skjær. Levevis. Disse smygerne finnes gjerne på enger og andre åpne områder, ofte i fjellområder eller på myrer. Larvene lever på lave planter, først og fremst i rosefamilien (spesielt mureslekten) og kattostfamilien. Utbredelse. Av de 22 slektene i gruppen Pyrgini er det bare slekten "Pyrgus" som forekommer i den gamle verden. Slekten har en holarktisk utbredelse, dessuten lever noen arter i det sørlige Sør-Amerika. I Norge forekommer fire arter i slekten "Pyrgus:" polarsmyger ("Pyrgus andromedae"), alvesmyger ("Pyrgus alveus"), bakkesmyger ("Pyrgus malvae") og moltesmyger ("Pyrgus centaureae"). Systematisk inndeling / norske arter. "Pyrgus albescens", en amerikansk art med forholdsvis mye hvitt på vingene Inndelingen følger Brower & Warren (2007). Wang Shusheng. Wang Shusheng (kinesisk: 王树声, født 26. mai 1905 i Macheng i provinsen Hubei i Kina, død 7. januar 1974), opprinnelig Wang Hongxin, var en kinesisk general, strateg, opprører og kommunistisk politiker. Wang ble medlem av det kinesiske kommunistiske parti i 1926 og begynte som organisator og leder av bondeopprør i mange områder. Han var viktig i oppbyggingen av Folkets Frigjøringshær, og var en betydelig militær leder under den annen sino-japanske krig og den kinesiske borgerkrig. I 1955 ble han utnevnt til storgeneral (Da Jiang). Augusto Carlos Teixeira de Aragão. Teixeira de Aragão-medaljen, 1963 - S.P.N. Augusto Carlos Teixeira de Aragão (født 15. juni 1823 i Lisboa, død 29. april 1903 samme sted) var en portugisisk militærlege, numismatiker, arkeolog og historiker. Da han ble pensjonert fra den portugisiske hæren hadde han rangen general. Han regnes som en av grunnleggerne av numismatikken i Portugal. Biografi. Augusto Carlos Teixeira de Aragão var sønn av Jose Maria Teixeira Aragão og Mariana Hermogenes da Silva. Han ble utdannet til lege, og fikk stillingen som sjefskirurg i den portugisiske hæren. Som kirurg i sognet Melides i kommunen Grândola, hjalp han de syke under dysenteri-epidemien i 1849. Fra en tidlig alder var han veldig opptatt av å samle mynter. Kombinasjonen av hans gode intellektuelle kapasitet og vennskapet med Ludvig av Portugal, tillot ham å gå i dybden på fagområdet numismatikk. I 1860-årene var han en av de ansvarlig for arbeidet med gjenoppdagelse av den arkeologiske interessante romerske byen Balsa i Tavira. I 1867 fungerte han som konservator ved Palácio Nacional da Ajuda og var ansvarlig for å organisere, katalogisere og å lage utstillinger ved det historiske museet. Gjenstander av stor verdi fra skattkammeret til det portugisiske kongehuset, forlatte klostre og enkeltpersoner ble samlet inn, og i tillegg ble nye gjenstander kjøpt inn. Under utførelsen av dette arbeidet ble Teixeira de Aragão også betrodd oppgaven med å bringe gjenstander fra den portugisiske kongelige samlingen til Verdensutstillingen i Paris i 1867. Samlingen «Commission de l'histoire du Travail» ble tilkjent utstillingens gullmedalje. Under utstillingsperioden hadde han muligheten til å komme i kontakt med de betydeligste personene innen numismatikken. I utga han "Descrição Histórica das Moedas Romanas Existentes no Gabinete Numismático de sua Majestade El-Rei O Senhor D. Luiz I". I utga han de første tre bindene av den monumentale verket "Descrição Histórica das Moedas Romanas Existentes no Gabinete Numismático de sua Majestade El-Rei O Senhor D. Luiz I". Teixeira de Aragão planla et fjerde bind, som skulle innbefatte valutaene til Brasil og portugisisk Vest-Afrika, men det ble aldri utgitt. I samme år var han en del av kommisjonen for Det kongelige kunstakademi, oppnevnt av regjeringen, med sikte på å foreslå reformer for kunstutdannelsen, planer for organisering av museene, og arbeid med historiske monumenter og arkeologi. 28. desember ble Teixeira de Aragão medlem av seksjonen for historie og arkeologi ved Det kongelige vitenskapsakademiet i Lisboa. Xu Haidong. Xu Haidong (kinesisk: 徐海东; født 17. juni 1900 i landsbyen Xujiaqiao i fylket Dawu i provinsen Hubei i Kina, død 25. mars 1970 i Zhengzhou i Henan) var en storgeneral i Folkets Frigjøringshær i Kina. Han var kjent for sitt dristige lederskap av sine styrker under den kinesiske borgerkrig og den annen sino-japanske krig. Han ble gitt tilnavnet "Tiger-Xu", og ble såret i kamp ni ganger. Etter å ha pådratt seg tuberkulose var han stort sett sengeliggende de siste atten år av sitt liv. Ettersom han kritiserte kulturrevolusjonens radikalitet, ble han torturert i hjel. Léré. Léré er en by og kommune i kretsen Niafunké, i regionen Timbuktu i Mali. Kommunen besto i 2009 av 19 byer og landsbyer, og hadde en befolkning på 16072 innbyggere. N'Gorkou. N'Gorkou er en by og kommune i kretsen Niafunké, i regionen Timbuktu i Mali. Kommunen er en landbrukskommune, og består av omlag 54 mindre bebyggelser. Þórarins þáttr stuttfeldar. Þórarins þáttr stuttfeldar («Tåtten om Torarin stuttfeld») er en tått, en kort islendingesaga fra 1200-tallet. Historien foregår i Norge i kong Sigurd Jorsalfares styretid (1103-1130). Dette er en tått av den korte typen som rammer inn et kvad med en kort prosatekstangivelse av situasjonen; og den og svarer til kapittel 39 av "Magnussønnenes saga" (fra "Heimskringla") i versjonen kjent fra Morkinskinna. Det handler om skalden Torarin og hans kvad Stuttfeldardrápa. Skorgeelva (Andebu). Skorgeelva er Andebus lengste elv med en total lengde på 20 km. Den har sitt utspring i Åletjønn og Trollsvann i nord og har tilløp blant annet fra Langevann i vest. Elven renner gjennom hele kommunen og har sitt utløp i nordenden av Goksjø, syd for Trollsås. Elven har ulike navn nedover elveløpet. Fra sine respektive vann renner Åletjønnselva og Trollsvannelva som løper sammen like nord for Aspli og danner Hynneelva som fra Trolldalen har navnet Nøklegårdselva. Fra Ådnesaga heter den Slettingdalselva og fra Holmen bærer den navnet Skorgeelva, før den kalles Trollsåselva fra Trollsås, det siste stykket før den ender i Goksjø. Liste over ordførere i Astafjord. Dette er en liste over ordførere i Astafjord kommune i Troms. Kommunen eksisterte fra 1926 til 1964. Kommunene Astafjord, Andørja og Gratangen ble i 1926 utskilt fra Ibestad kommune. Astafjord hadde ved opprettelsen 1018 innbyggere. 1. januar 1964 ble Astafjord kommune, med 1120 innbyggere, slått sammen med det meste av Skånland til nye Skånland kommune. Kilder. Astafjord Mathias Ambjør. Mathias Augestad Ambjør (født 13. januar 1994) er en norsk skuespiller fra Oslo. Fra har han spilt rollen som Måne Lillevik i "Hotel Cæsar". Morgenstiernekysten. Morgenstiernekysten er kyststrekninga mellom Kapp Circoncision og Kapp Valdivia på den norske Bouvetøya i Søratlanteren. Den befinner seg nordvest på øya, og er vendt mot nord. Den er om lag 4 km lang. Kapp Valdivia. Kapp Valdivia er et nes på den norske Bouvetøya i Søratlanteren. Det utgjør øyas nordligste punkt, og befinner seg mellom Victoria Terrasse i øst og Morgenstiernekysten i vest. Like nord for neset ligger den lille øya Gjest Baardsenstøtta. Steins þáttr Skaftasonar. Steins þáttr Skaftasonar («Tåtten om Stein Skafteson») er en tått, en kort islendingesaga fra 1200-tallet. Historien foregår i Norge i Olav den helliges tid (ca 1026-1028) og handler om Stein som er sønn av skalden Skapti Þóroddsson. Teksten er kjent fra Flateyjarbók, og deler av den samme historien er kjent fra Olav den helliges saga fra Heimskringla og fra Den legendariske saga om Olav den hellige. Victoria Terrasse (Bouvetøya). Victoria Terrasse er ei li langs nordøstkysten av den norske Bouvetøya i Søratlanteren. Den starter ved Kapp Lollo og Mokollen øst på øya, og strekker seg 3,9 km nordvestover. Wilhelmplatået. Wilhelmplatået er ei slette på den norske Bouvetøya i Søratlanteren. Den befinner seg inni krateråpninga på den nordvestlige delen av øya, sør for den vestligste delen av Morgenstiernekysten. Sletta er om lag 3 km lang og 700 meter brei. Tenorio. Tenorio er en vulkan i Costa Rica. Den befinner seg fjellkjeden Cordillera de Guanacaste i den nordlige delen av landet, på grensa mellom provinsene Alajuela og Guanacaste, like nordvest for Arenalsjøen. Vulkanen består av fire topper og to kratere. Dens høyeste punkt er 1916 meter over havet. Vulkanen og området rundt, som består av regnskog og tåkeskog, utgjør Volcán Tenorio nasjonalpark. Orosí. Orosí er en vulkan i Costa Rica. Den befinner seg i fjellkjeden Cordillera de Guanacaste nordvest i landet, nær grensa til Nicaragua. Vulkanens høyeste punkt er 1484 meter over havet. Den utgjør en del av Guanacaste nasjonalpark. Vulkanens siste utbrudd fant sted for rundt 3500 år siden. Jessheimleiren. Jessheimleiren var en militærleir som ble opprettet av tyskerne under andre verdenskrig. Leiren lå sentralt på Jessheim og ble delt opp i øvre og nedre del og «magasinleiren» som omfattet henholdsvis brakker på den tomta som i dag er Jessheim videregående skole og lagerbygg nord for Gjestadhagan. Brakkene huset 2.000 mann og var base for divisjonsstaben til tyske «25. Panzerdivisjon Norwegen». Holmsenfjellet. Holmsenfjellet er et fjell i Nordenskiöld Land på Spitsbergen, Svalbard. Det er 682 meter høyt og ligger rundt 8 kilometer sør-sørøst for Colesbukta. Sør for fjellet ligger Passfjellbreen. Fjellet er oppkalt etter den norske geologen Gunnar Holmsen. Mesterdetektiven Blomkvist og lille Rasmus. Mesterdetektiven Blomkvist og lille Rasmus (originaltittel: "Kalle Blomkvist och Rasmus") er en svensk barnebok skrevet av Astrid Lindgren. Det er den tredje og siste boken om mesterdetektiven Kalle Blomkvist. Boken ble publisert i 1953 under den kalde krigen. Professorens oppfinnelse, ugjennomtrengelig lettmetall, er signifikant til krigsindustrien og kidnappernes motiv er ikke ekonomisk, det er politisk. Kidnapperen Nicke siger at han «kunnet gjøre hva som helst for saken og alt var ret som kunnet fremje saken», men ingeniør Peters truer ham: «Jeg behøver vel ikke påminne deg om hvordan det går for sådene som forsøker å avhoppe». Handling. Det er 1 år siden mordet på ågerkaren Gren. Nå er det sommer igjen og "krigen" mellom "Røde Rosen" (Sixten, Benka og Jonte) og "Hvite Rosen" (Kalle, Anders og Eva-Lotta) fortsetter. Nedenfor slottsruinene utenfor Lillköping ligger Eklund's hus. En dag da "Hvite Rosen" passerer, møter de en 5 år gammel gutt ved navn Rasmus som bor der med sin far professor Rasmusson, som forteller at han har oppfunnet en ugjennomtrengelig lettmetall. En natt etter "Rosenes krig" ved slottsruinene blir "Hvide Rosen" vitner til da 3 menn kidnapper professoren og Rasmus. Da Eva-Lotta forsøker å redde Rasmus, tvinger kidnapperne henne at følge med dem i deres bil, men hun slenger ut papirer og kaker under bilreisen og da kan Kalle og Anders, som følger etter på professorens motorsykkel, finne dem. Etter bilreisen fortsetter de med båt til ei øy. Kalle og Anders svømmer over til øyen. Eva-Lotta og Rasmus er innelåste i et lille hus og professoren er innelåst i et annet hus. Professoren og Rasmus møter ingeniør Peters som tvinger professoren at fortelle hver dokumentene, der det står hvordan man tilvirker den ugjennomtrengelige lettmetallen, er gjemte, men han vil ikke. Rasmus liker kidnapperen Nicke som er snill og ger dem maten og de blir venner. De andre to kidnapperne er Blom og Svedberg. Neste dag kommer Peters til Eva-Lottas og Rasmus hus og spørrer Rasmus hver dokumentene er og plutselig glemmer han at han må ikke fortelle det og siger at de er bakom bøkene. Peter siger at de snabb skal hente dem. Eva-Lotta synger en sang på "røverspråket" ved vinduet og da Kalle og Anders hør sangen, stjæler de en båt, ror over og kjør snabb med motorsykkelen til Eklund's hus og finner dokumentene da kidnapperne kommer. Kalle og Anders rømmer til Lillköping med kidnapperne etter seg, de møter konstabel Björk men da har kidnapperne forsvunnet. Eva-Lotta og Rasmus hør at Peters er sint på to gutter som har taget dokumentene. Nicke siger at imorgen kommer det et pongtongfly som skal ta professoren og Rasmus til utlandet. Eva-Lotta og Rasmus maser at de vil bade og Nicke siger at de får bade, men istedet rømmer de ut i skogen. De møter Kalle og Anders som kom tilbake til øyen, men de sover over da det er mørkt. Neste dag da de skal reise ivei blir de funnet av kidnapperne som tar de tilbake og innelåser dem. Peters tvinger Anders at fortelle hva de gjorde med dokumentene men Rasmus siger at Anders ikke vet, bare Kalle vet. Peters siger til Kalle at han får 1 time at tenke etter hva han gjorde med dokumentene, siden vil noen ubehagelig hende. Peter går ivei og da Nicke senere kommer med maten, angriper de ham og Kalle kan da rømme. Rasmus låser døren og slenger ut nøkkelen igjennom vinduet til Kalle. Da alt er rolig, låser Kalle opp døren og gjemmer seg inne med dem andre. Da det er mørkt, sniker Kalle ved husen og hør at flyet kommer imorgen klokken 7. Han vet da at det finnes en radio, han sniker seg inn og sender et hjelpbudskap via radioen presis før Peters slår ham i hovedet og innelåser ham. Neste morgen da flyet kommer, henter Peters Rasmus i huset. Kalle låser siden opp døren. Rasmus skriker på hjelp og da kommer Nicke og slår Peters i hovedet og løper til skogen med Rasmus, men Peters, Blom og Svedberg løper etter og Peters skyter ham. Da flypiloten venter på dem, tar Kalle Anders' kniv, svømmer til flyet og kutter en av pongtongene. Piloten forsøker å kjøre opp i luften, men istedet tipper flyet over og synker i vannet. Kidnapperne (og professoren) redder seg selve men blir pågrepne av to politibåter. Konstabel Björk er der og forteller at en radioamatør hørde Kalle's hjelpbudskap. Nicke er alvorlig skuddskadet, men blir snabb tatt till sykehus. Noen dager senere blir Rasmus dubbet til ny medlem av "Hvite Rosen". Filmer. Boken ble filmatisert i 1953 og 1997. Sprint-NM på skøyter 1994. Sprint-NM på skøyter 1994 ble avholdt 12. og 13. mars 1994 på Flatmoen idrettspark, Hundorp i Sør-Fron.Arrangør var Sør-Fron Idrettslag. Eksterne lenker. Skøyter Theresianum. Theresianum er en privat kostskole i Wien, grunnlagt av keiserinne Maria Theresia i 1746. Det er en av Europas mest prestisjetunge privatskoler, med alumner som bl.a. kong Alfonso XII av Spania, mange politiske ledere fra flere land, nobelprisvinnere, forfattere og tenkere. Skolen drives av en privat stiftelse, "Theresianische Akademie", og opererer som hel- og halvinternat. Skolen har ca. 800 elever, og begynte å innrullere kvinnelige elever i 1989. Mens et østerriksk gymnas omfatter undervisning fra femte til 13. klasse, driver Theresanium barnehave, «Volksschule» (grunnskole, første til fjerde klasse) og «Gymnasium» (videregående skole, klassetrinn 5 til avsluttende eksamen, «Abitur»). Mesterdetektiven Blomkvist lever farlig (film). «Mesterdetektiven Blomkvist lever farlig» (originaltittel: "Mästerdetektiven Blomkvist lever farligt") er en svensk film fra 1957, regissert av Olle Hellbom. Den er basert på Astrid Lindgren's roman «Mesterdetektiven Blomkvist lever farlig». Den ble innspilt i Trosa. Boken ble også filmatisert i 1996, se «Kalle Blomkvist – Mesterdetektiven lever farlig». Kalle Blomkvist – Mesterdetektiven lever farlig. Kalle Blomkvist – Mesterdetektiven lever farlig (originaltittel: "Kalle Blomkvist – Mästerdetektiven lever farligt") er en svensk film fra 1996, regissert av Göran Carmback. Den er basert på Astrid Lindgren's roman "Mesterdetektiven Blomkvist lever farlig" fra 1951 (boken ble også filmatisert i 1957). Filmens kjenningsmelodi "«De hjältemodiga»" er skrevet av Nanne Grönvall og produsert av Peter Grönvall og synges av bland andre Nanne, Maria Rådsten, Fredrik og Christina Ådén. I denne film har en sak blevet endret; byens navn er "Lillköping" men i filmen er den kalt "Storköping" ifølge adressen som morderen skriver på Eva-Lottas sjokoladebrev. Byscenene ble innspilte i Norrtälje og landsbygdsscenene ble innspilte ved Västerhaninge. Göran Carmback. Hans Göran Carmback, født "Karlsson" 29. mai 1950 i Södertälje, er en svensk regissør og manusforfatter. Carmback arbeidet som audioingeniør før sin første film som regissør i 1988. Mesterdetektiven Blomkvist og lille Rasmus (film). Mesterdetektiven Blomkvist og lille Rasmus (originaltittel: "Kalle Blomkvist och Rasmus") er en svensk film fra 1997, basert på Astrid Lindgren's roman med samme navn fra 1953 (boken ble også filmatisert i 1953). Kjenningsmelodien "Vår vitaste ros" er skrevet og produsert av Nanne og Peter Grönvall og synges av Sanna Nielsen. Heliopetes. "Heliopetes" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Slanke, hvite og svarte smygere. På oversiden er de fleste artene hvite med svarte eller mørkbrune vingespisser, neon har mer omfattende, svarte tegninger. Undersiden har mer omfattende, brunlige tegninger, hos noen arter er vingeårene brune. Larven er grønn eller rødbrun, tett kledt med nokså korte, oppstående hår. Levevis. Disse smygerne finnes gjerne på tørr buskmark, der larvene utvikler seg på busker i kattostfamilien. Utbredelse. Slekten er neotropisk og forekommer over det meste av Sør- og Mellom-Amerika, også i det sørlige USA. Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2007). Claes Malmberg. Claes Malmberg (egentlig "Clas-Peder Malmberg", født 8. april 1961 i Göteborg) er en svensk skuespiller og stand-up-komiker. Han har arbeidet sammen med Anders Aldgård. Han har medvirket i filmer, TV-serier og på teatre. Carrhenes. "Carrhenes" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Slanke, brune og hvite smygere. De fleste av arten er lysbrunt spraglete med noen små, hvite flekker ytterst i forvingen, men noen har mer omfattende, hvite felter. Larvene er grønne med mørk hodekapsel, kledt med korte, lyse, utstående hår. Puppen er mer eller mindre dekket med et lyst vokslag. Levevis. Disse artene finnes gjerne i kanten av og langs åpninger i tropisk regnskog. Larvene utvikler seg på busker i kattostfamilien (slektene "Byttneria" og "Malvaviscus"). Utbredelse. Slekten er neotropisk og forekommer i Sør- og Mellom-Amerika. Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2007). Magnus Andreas Thulstrup. Magnus Andreas Thulstrup (født 13. april 1769 i København, død 18. mai 1844 i Kristiania) var en dansk-norsk lege og professor i medisin. Som 11-åring (rundt 1780) studerte han forelesningene til den danske kirurg F.C. Winsløv (1752-1811), som i 1801 ble den første danske som vaksinerte mot kopper (sykdom). Han studerte 1786–91 til "candidatus chirurgiae" i kirurgi ved Det kgl. Frederiks Hospital i sin hjemby, der han også jobbet som reservekandidat fra 1787, reservekirurg fra 1793. Han virket også ved byens fødselsstiftelse, mens han var lærer (amanuensis) ved skolen til den danske fødselslegen Matthias Saxtorph (1740–1800). Frem til 1797 var han foreleser i fagene anatomi, kirurgi og fødselsvitenskap. Til Kristiania kom han i 1797 som militærkirurg der han i 1819 også skulle bli landets ypperste, nemlig generalkirurg. I 1799 ektet han Eleonora Clauson (1778–1823). Som Winsløv ble det i Danmark, ble Thulstrup i 1801 den første som foretok vaksinering mot norske kopper. Fra 1801 til 1818 var han regimentell kirurg for Det oplandske regiment og tok del som stabskirurg (sanitetssjef) i krigen med Sverige 1808–1809 og krigen med Sverige 1814. Ellers var han fra 1809 det første medlem i Sundhetskollegiet og ledet eller var medlem i de første kommisjoner innen medisin. Fra 1814 var han professor i kirurgi og fødselsvitenskap (en av tre professorer) ved Anatomisk institutt (UiO), en del av Det Kongelige Frederiks Universitet som hadde åpnet i 1811. Han ble også utnevnt til "stabsfeltskjær", armeens største lege. Fra 1815 ivret han for en ny fødselsstiftelse som ble innviet 16. august 1818. Han var styremedlem og overlege, og ansatte Maria Nubsen som første jordmor. Fra 1826 til 1836 var han styremedlem og overlege ved det nye Rikshospitalet, men i 1836 gikk han av, professoratet overtatt av Christen Heiberg (1799–1872). Han var godvenn med danskekongen Christian Fredrik (1786–1848) som måtte abdisere i 1814 etter krigen med Sverige 1814 der Thulstrup som nevnt, deltok. I stedet ble Magnus så venn med svenskekongen Karl Johan (1763–1844) som i 1818 utnevnte Magnus til sin "livlege" (generalkirurg) og kona Eleonora til "statsfrue". Året efter ga kongen ham den såkalte "Bøllingløkken", som var et område på Ladegårdsøen (i dag benevnt Bygdøy), mellom Oscarshall og Norsk folkemuseum, det som i dag heter "Thulstrupløkken". Kona dødde i 1823, men selv bodde han til sin død i 1844. Så ble husene revet og området innlemmet i kongens store park og Bygdøy kongsgård. Av hans utmerkelser nevnes æresmedlemskapet i det kirurgiske akademi i København, hedersledamot av det svenske sunnhetskollegium i 1816, han ble æresdoktor ved Universitetet i København i 1817, og medlem av det svenske krigsvitenskaps-akademiet i 1820. Han mottok Vasaordenen (storkors), Dannebrogordenen (kommandør) og den svenske Nordstjärneorden (ridder), men døde altså tre år før innstiftelsen av St. Olavs Orden i 1847, så den fikk han ikke. Istedet ble i 1891 "Thulstrups gate" navngitt en stubb ved Lindern i Oslo. Magnus ble altså i 1799 gift med Eleonora Clauson (1778–1823). Hun var datter av Conrad Clauson (1753–85) og Kirstine (Kirsten) Nilson (1757–1827). Faren hennes Conrad drev forresten Bærums Verk (bedrift) fra 1773. Etter farens død i 1785 giftet moren seg året efter med Frederik Julius Kaas (1758–1827), og de drev Bærums Verk til 1791. Stefaren (Kaas) ble en av landets viktigste embedsmenn og bebodde Ladegaardsøens Hovedgård til han vendte tilbake til fødebyen København i 1810, men det var jo før Magnus og Eleonora fikk det av kong Carl Johan (i 1818). Experis. Experis er et rekrutterings- og konsulentselskap i ManpowerGroup. ManpowerGroup er et amerikansk bemanningsselskap med hovedkontor i Milwaukee, Wisconsin. Selskapet ble grunnlagt av Elmer Winter og Aaron Scheinfeld i 1948, ble kjøpt opp av det britiske selskapet Blue Arrow i 1987, men ble selvstendig igjen i 1991. ManpowerGroup har 3900 kontorer i over 80 land. ManpowerGroup har 30 000 ansatte og formidler jobb til over 3,5 millioner vikarer hvert år. ManpowerGroup er således USAs største arbeidsgiver. Experis ble startet opp i Norge våren 2012, og er tidligere kjent som Manpower Professional. Elan IT inngår i Experis. Experis er etablert med 12 kontorer i Norge, men har over 50 kontorer internasjonalt. Experis er et rekrutterings- og konsulentselskap som tilbyr tjenester innen flere fagområder, blant annet IT, Finance og Engineering. Experis Executive rekrutterer toppledere, ledere, nøkkelpersonell og spesialister til høyere stillinger. Elio Carniel. Elio Carniel (født 7. juni 1923 i Wiener Neustadt, død 3. juni 1991 i Katzelsdorf) var en østerriksk-italiensk filmfotograf. Liv og virke. Carniel begynte i 1942 som frivillig ved Wien-Film og ble mot slutten av krigen kameraassistent for Richard Angst (for eksempel i "Ulli und Marei" fra 1944). Som italiensk statsborger var han på denne tiden fritatt fra militærtjeneste. Fra 1945 arbeidet han med amerikanske filmaviser før han fra 1948 begynte å arbeide med kulturdokumentariske kortfilmer. I 1951 fikk han sin debut som sjeffotograf innen spillefilm. Med unntak av Helmut Käutners internasjonalt anerkjente partisandrama "Die letzte Brücke", begrenset Carniels arbeide seg til å gjelde lette underholdningsfilmer som "Familie Schimek", "Eva küßt nur Direktoren", "Immer die Radfahrer", "Mariandl" og "Waldrausch". Fra 1963 arbeidet Carniel hovedsakelig med fjernsyn. Han fotograferte blant annet flere fremragende produksjoner av regissør Michael Kehlmann, deriblant Joseph Roth-filmatiseringen "Radetzkymarsch", "Hiob" og "Flucht ohne Ende" samt "Heldenfrühling" som ble hans siste arbeide. Fra tidlig på 1970-tallet foreleste han ved Wiener Hochschule für Film og Darstellende Kunst. I denne stillingen underviste han i fotografi, men fortsatte sitt praktiske arbeid. I 1976 var han med på grunnleggingen av Verband österreichischer Kameraleute og ble første formann der. Elio Carniel var i tillegg fotograf ved de to kontroversielle adapsjonene "Und ewig singen die Wälder" og "Das Erbe von Björndal" av Trygve Gulbranssens "Bjørndalstrilogi". Axel Ekwall (ingeniør). Axel Ekwall (født 1. mai 1881 i Hedvig Eleonora sogn, Stockholm, død 23. mars 1940 samme sted) var en svensk ingeniør i byggeteknikk. Ekwall ble uteksaminert fra Kungliga Tekniska högskolan i 1903. Han arbeidet som ingeniør ved vei- og vannbyggingsdistriktet i Sundsvall fra 1903–05, og i Trollhättan fra 1905–10. Han var arbeidsleder ved ombyggingen av Trollhätte kanal fra 1911–14, og var overingeniør ved Vattenfallsstyrelsen byggekontor fra 1914. Ekwall ble ansatt som sakkyndig for utredning av Göteborg havn i 1917, for spørsmålet om bygging av kraftverk i Imatra i 1921, for ombyggingen av Saimaakanalen i 1925, for regulering av isproblemer i Glomma i 1928 og for utbygging av kraftverk ved Narvik i 1929. Han var formann i Svenska Teknologföreningens avdeling for byggeteknikk i 1920–22. Han ble medlem av Ingenjörsvetenskapsakademien i 1920, medlem av styret for Statens provningsanstalt i 1923 og han var også nestleder i Svenska Teknologföreningen. Ekwall skrev mange artikler om kanal- og kraftverksspørsmål. Han var medarbeider og redaktor for "Hansen-boken" i 1922 og deltok i "Väg- och vattenbyggnadkårens" festskrift i 1926. Raja Pervez Ashraf. Raja Pervez Ashraf (urdu:; født 26. desember 1950 i Sanghar, Sindh, Pakistan) er en pakistansk politiker for Pakistans folkeparti. Han har to ganger blitt valgt inn i Pakistans nasjonalforsamling, og fra mars 2008 til februar 2011 tjente han som vann- og strømminister i regjeringa til Yousaf Raza Gillani. Etter Gillanis avgang i 2012 ble han 22. juni det året nominert av partiet til å bli Pakistans nye statsminister, og ble så godkjent av nasjonalforsamlinga i stillingen. Hvithåndgibbon. Hvithåndgibon ("Hylobates lar") er en apeart i gibbon-gruppen ("Hylobatidae"). Den lever i dag i Indonesia, Laos, Malaysia, Myanmar og Thailand, og var tidligere også utbredt i flere sør-asiatiske land der den er utryddet. Levemåte. Hvithåndgibonnen blir aktiv like etter daggry. Hann og hunn synger da duett for å forsterke parbåndet. Hunnen begynner med høye, lange hyl som stiger til et crescendo. Hannen svarer etter hvert som disse toner ut med enklere, mer skjelvende ul. Hver duett, som blir gjentatt flere ganger, varer i 15–20 sekunder, alt etter hvilket område dyrene lever i. Hvithåndgibonnen bruker det meste av dagen til å finne mat og ete. Halve kosten består av frukt, resten av blader, insekter og blomster. Hver dag bruker paret rundt 15 minutter på å lyske hverandre. Hvithåndgibonnen beveger seg sjelden ut om natta, men hviler i stedet i greinverket eller greinkløfter. Tidligere trudde man at den dannet livslange parforhold, men senere studier har vist at hvithåndgibonnen lever i seriemonogami, eller til og med i ikke-monogame flokker. Hvert par eller flokk forsvarer et territorium. Etter å ha vært drektig i 7–8 måneder, føder hunnen en unge som dier i 18 måneder, når voksen størrelse når den er 6 år og er fullt kjønnsmoden når den er 9 år. I vill tilstand lever den i gjennomsnittlig i 25–30 år. Skoghost og jakt utgjør de største truslene mot denne arten. Kjennetegn. Gibboner svinger seg fra grein til grein etter armene. De sparer energi ved å bruke kroppen som en pendel. Gibbonen slipper taket med den ene hånden når den er på toppen av svingbuen, og med de fremadrettete øynene og det stereoskopiske synet peiler den seg inn på neste håndfeste, som kan være 3 meter unna. Den lille tommelen er plassert langt bak ved håndleddet, og fingrene fungerer som en krok. Føttene til hvithåndgibonnen og andre gibboner har, likesom håndflatene, læraktig hud som gir godt grep. Stortåa er motstående til de andre tærne slik at gibbonen kan gripe rundt greiner og gå oppreist oppå dem. Utseende. Hvithåndgibonnens hud er svart, og pelsen rundt ansiktet, hendene og føttene er hvit. Resten av pelsen er ensfarget, og fargen varierer fra kremfarget til rød, brun eller nesten svart. Dens armer er 40 prosent lengre enn beina. Carl Forssell (ingeniør). Carl Abraham Forssell (født 4. oktober 1881 i Stockholm, død 23. mars 1973) var en svensk sivilingeniør (byggeteknikk), professor og riksdagsmann. Han var sønn til industrimannen Abraham Forssell. Karriere. Forssell avla studenteksamen i 1900 og ble uteksaminert fra Kungliga Tekniska högskolans avdeling for byggeteknikk i 1904. Han ble i 1905 lærer i bygningsstatikk ved Tekniska högskolan. Fra 1906-1908 var han ansatt ved AB Vattenbyggnadsbyrån og var i tillegg i 1906-1907 assistent ved Tekniska högskolan i vannbyggingsteknikk. Han arbeidet som praktiserende ingeniør ved Gullspång vannkraftanlegg i 1907-1908 og i Väg- och vattenbyggnadsstyrelsen i 1908. I 1909 dannet han, sammen med J.G. Richert og Sven Lübeck, AB Betongkonstruktionsbyrån, hvor han ble teknisk leder. I årene 1913-1947 var han professor i bygningsstatikk ved Tekniska högskolan, hvor han var en forkjemper for reformer i undervisningen. Forssell ble i 1910 løytnant og i 1918 kaptein i Väg- och vattenbyggnadskåren. I årene 1921-1923 tilhørte han Stockholms stadsfullmäktige, ble medlem av Ingenjörsvetenskapsakademien i 1919 og formann i Svenska betongföreningen i 1921. I årene 1930-1937 var han representant for partiet Högern i riksdagens første kammer. Publikasjoner. Forssell forfattet et stort antall skrifter og artikler. Blant de viktigste kan nevnes "Böjningslinjer vid gallerverk" (1904), "Bidrag till kännedom om nitförband" (1911), "Materialekonomi" (1911), "Beräkning af pålar" (1918), "Teknik och kultur" (1919), "Des déformations dans des poutres à treillis" (1923), "Bostadsfrågans tekniska möjligheter" (1925), "Provning av betong vid betongvägar medelst provbalkar" (1934), "Schubfestigkeit und Schubbewehrung der Betonbalken" (1954) og "The design of reinforced concrete" (1957). Manuel Serifo Nhamadjo. Manuel Serifo Nhamadjo (født 1958) er en bissauguineansk politiker for Det afrikanske partiet for Guinea-Bissau og Kapp Verdes uavhengighet (PAIGC, til 2012) som har tjent som Guinea-Bissaus nasjonalforsamlings president og som for øyeblikket er landets fungerende president. Han var også en kandidat i det avbrutte presidentvalget i Guinea-Bissau i 2012, hvor han i første runde kom på tredjeplass. Etter militærkuppet i april samme år, ble han innsatt som fungerende president som del av en overgangsregjering. Luís Cabral. Luís Severino de Almeida Cabral, 16. november 1976. Luís Severino de Almeida Cabral (født 11. april 1931 i Bissau, Portugisisk Guinea, død 30. mai 2009 i Torres Vedras, Portugal) var en bissauguineansk politiker som fra 1973 til 1980 tjente som Guinea-Bissaus første president. Han ble avsatt av et militært statskupp ledet av João Bernardo Vieira. Luís Cabral var broren til Amílcar Cabral, og sammen hadde de i 1956 oppretta pariet Det afrikanske partiet for Guinea-Bissau og Kapp Verdes uavhengighet (PAIGC). Kumba Ialá. Kumba Ialá eller Yalá (født 15. mars 1953 i Bula, Portugisisk Guinea) er en bissauguineansk politiker som fra 17. februar 2000 til 14. september 2003 tjente som Guinea-Bissaus president, før han ble avsatt av et militært statskupp. Han tilhører den etniske gruppa balanta og er presidenten til "Partido para a Renovação Social". I 2008 konverterte han til islam, og tok da navnet Mohamed Ialá Embaló. Henrique Rosa. Henrique Pereira Rosa (født 18. januar 1946) er en bissauguineansk uavhengig. politiker som fra 28. september 2003 til 1. oktober 2005 tjente som Guinea-Bissaus fungerende president. Samskriving (samforfatterskap). Samskriving (i betydningen samforfatterskap) forutsetter at flere personer - som kan ha ulike oppgaver – sammen bidrar til én felles tekst, i motsetning til tekster som er skrevet individuelt. Det forskes på (med)forfatterrollen, hvem som har ansvar for en tekst, opphavsrett og på ulike sider av skriveprosessen. I den forbindelse har det blitt laget en systematisk analyse av samskriving, der man definerer nøkkelbegreper og har utarbeidet en konsistent terminologi. Samskriving kan ses fra ulike synsvinkler, praktiske, teoretiske og læringsmessige. Den grunnleggende studien av samskriving ble gjort i USA på begynnelsen av 1990-tallet av Ede og Lunsford. De undersøkte samskriving i sju yrkesorganisasjoner. Studien, som var basert på spørreskjemaer og tilbakemeldinger fra 1400 respondenter, viste at samforfatterskap var meget utbredt og forekom i alle typer dokumenter. I de senere år har det skjedd en sterk økning i samforfatterskap innen grunnskole, høyere utdanning og forskning. Praktiske tilnærmelser. Blant de praktiske spørsmål som må avklares ved samskriving er organisering og rollefordeling, tidsbruk og kommunikasjonsformer. Organisering og rollefordeling. Deltakerne i skriveprosessen kan ha ulike roller. Hver person kan skrive én del og delene føyes sammen til slutt, hver person kan arbeide på hele dokumentet eller én person kan skrive hele dokumentet, mens andre kan ha roller som f.eks kommentator, korrekturleser, bearbeider eller redaktør. Samarbeidet kan være hierarkisk ordnet med én ansvarlig person eller ansvaret kan være likt fordelt. I Wikipedia bidrar personer, som ofte er ukjente for hverandre på ulike måter — med skriving, oppdateringer, tilføyelser, endringer, diskusjoner, kommentarer — til én felles tekst i form av en leksikonartikkel. Tidsaspekt. Samskriving kan pga. de spesielle utfordringene knyttet til samarbeidet totalt sett ta lengre tid enn en individuell skriveprosess. På den annen side kan ulike erfaringer og kunnskaper forbedre slutt-teksten og en god arbeidsfordeling kan forenkle arbeidet for den enkelte og faktisk forkorte tidsbruken. Samarbeidet kan foregå synkront i sanntid og ved hjelp av forskjellig programvare, eller det kan foregå asynkront der hver og en arbeider på sin del på ulike tidspunkter. Kommunikasjon. Datateknologien bidrar til å lette kommunikasjon, planlegge arbeidsprosesser og å overvåke dem, f.eks gjennom overvåkning av forskjellige versjoner av teksten. Den viktigste og beste kommunikasjonsformen er den personlige og direkte, ansikt til ansikt der hele gruppen deltar. Dokumentene skrives gjerne i et tekstbehandlingssystem og filene kan utveksles gjennom epost, eller i et publiseringssystem (eng. Content Management Systems, CMS), på læringsplattformer (eng. Learning Management Systems, LMS) eller i wikier. Forutsetninger for et godt sluttprodukt er god kommunikasjon, klar strategi, et felles mål og god motivasjon blant deltakerne. Læringsperspektiver. Gjennom å samarbeide om tekst blir elever og studenter bedre til å skrive. Denne måten å utvikle en tekst på er noe som mange elever og studenter vil oppleve senere i yrkeslivet Teoretiske tilnærmelser. Ede og Lunsford (1992) har et sosiokulturelt og konstruktivistisk perspektiv på samskriving. I følge dette synet blir kunnskap og mening konstruert gjennom språklig interaksjon og i en sosial og kulturell kontekst, f.eks i en læringssituasjon. Nøkkelbegreper er dialog og flerstemmighet. Disse begrepene er hentet fra den russiske språkforsker og litteraturteoretiker Mikhail Bakhtin og psykologen Lev Vygotskij. For Bakhtin er språk og tanker dialogisk fundert. Hver og en av oss kan bare erfare og erkjenne en liten bit av virkeligheten. Ingen sitter på "sannheten" alene. Gjennom å dele meninger og erfaringer, oppstått nettopp i en dialogisk prosess, kan vi utvide vårt perspektiv på oss selv og verden. Samskrivingsprosessen kan oppfattes som en flerstemmig dialog, hvor de ulike stemmene supplerer, utfordrer og konfronterer hverandre. Det dialogiske ligger i spenningen og konflikten mellom de ulike stemmene. Spenninger og konflikter i skrivegruppen kan oppfattes som positivt fordi det styrker engasjementet og gjerne får fram de beste idéene. Ved at flere deltar i skriveprosessen kan man oppnå en rikere og bedre tekst der flere synspunkter og idéer kan bli inkludert. Flere personers erfaringer, kunnskaper og skrivekompetanse kan gjøre sluttproduktet mer fullstendig, forståelig og leservennlig. Som ulemper eller utfordringer kan nevnes personlige konflikter i gruppen, misforståelser og dårlig eller mangelfull kommunikasjon. Konstruktivistiske og dialogiske kunnskapsteorier er først og fremst knyttet til filosofen Kant og hans etterfølgere. Se også. Kollaborativ publisering Olivenbavian. Olivenbavianen ("Papio anubis") er blant de største bavianene, og er vanlig i Vest- og Nordøst-Afrika. Hannen kan veie dobbelt så mye som hunnen. Begge kjønn har tykk grå pels rundt kinnene. Olivenbavianen går sjeldent alene og er som regel i flokk. Troppene kan telle opptil 20-50 dyr, men noen flokker kan komme opptil 100. Olivenbavianene eter frukt, blader, insekter og øgler, og noen ganger større byttedyr, som gasellealver. Hierarki i flokken. Unge olivenbavianer blir tolerert så lenge de har mørk «babypels». Når de får voksen pels, inntar hunnene en plass nederst i hierarkiet. Hannen blir jagget bort og må slåss for å komme i en ny flokk. Olivenbavianen er utbredt i Vest- til Nordøst Afrika. De blir opptil 60-86cm lange og ca. 22-37kg. Halen kan komme opp mot 58cm. Men det vanlige er rundt 40-50cm. Artene er pr.dags dato ikke truet, men bør holdes under overvåkning. Strykeorkester. Et strykeorkester er et orkester som består utelukkende av strykeinstrumenter. Som regel er instrumentene fioliner, mest som to grupper, bratsjer, celloer og kontrabass. Frem til begynnelsen av 17-hundretallet var også tenor-viola brukelig, den hadde en stemme som lå mellom bratsj (som på den tiden ble kalt alt-viola) og cello. I det klassiske symfoniorkesteret danner strykergruppen det musikalske senteret og er grunnlaget for videre instrumentering med andre slags instrumenter alt etter stil, anledning og musikksjanger. Betegnelsen Orchestra D'Archi blir ofte brukt om orkestertypen i internasjonal sammenheng. Olav Terjeson Sandnes. Olav Terjeson Sandnes (født 12. april 1972, oppvokst i Oslo) er administrerende direktør i Egmont Hjemmet Mortensen siden 1. september 2011 og Styremedlem i TV2 Gruppen AS. Sandnes var fra 2009 CFO i Egmont Hjemmet Mortensen,og tidligere CFO i Funcom. Arbeid og verv [rediger]Sandnes er siden 2011 styreleder i Hjemmet Mortensen Trykkeri AS. Han har også vært styreleder i Mediehuset Nettavisen AS samt styremedlem i NRK Aktivum AS og Findexa Forlag AS. Sandnes har en MBA fra IESEs MBA-program i Barcelona, Spania. Han er også Bachelor of Business Administration & Economics fra Handelshøyskolen i København, Danmark. Elance. Elance er en global plattform for online arbeid. Virksomheter kan engasjere uavhengige konsulenter og frilansere, og benytte samhandlingsverktøyer for koordinering av team og prosjekter. Frilansere og konsulenter lager sine online profiler og porteføljer, byr på oppdrag og jobber, samarbeider med oppdragsgivere og får betalt gjennom Elances plattform. Bakgrunn. Inspirert av artikkelen ”The Dawn of E-Lance Economy” i Havard Business Review i 1998, så gründerne av Elance behovet for en teknologi som kunne supportere virtuelle prosjekter og arbeid. Den første versjonen av tjenesten ble lansert i 1999, og to år senere lanserte Elance også en løsning rettet mot større virksomheter for administrasjon av uavhengige konsulenter og tredjepartstjenester. Elance solgte denne divisjonen i 2006 og begynte deretter utviklingen av hva som er dagens nettbaserte plattform for online frilansarbeid. Per februar 2012 brukes Elance av omtrent 140 000 virksomheter og 1,4 millioner registrerte frilansere og konsulenter som til sammen har tjent mer enn 500 millioner. Kunder / Oppdragsgivere. Virksomheter kan bruke Elance til å publisere jobber og oppdrag, søke etter konsulenter og administrere tilbudsprosessen. De kan vurdere konsulentene som har sendt tilbud ved å studere deres kvalifikasjoner, jobbhistorikk, rangeringer fra tidligere oppdragsgivere, portefølje og resultater av ferdighetstester. Når en konsulent er valgt skjer all kommunikasjon, utveksling av filer og betaling direkte mellom de to partene i Elances virtuelle prosjektrom. For timesbetalte jobber skapes timelistene automatisk, og ved bruk av Elances valgfrie Work View funksjonalitet genereres det en offisiell historikk over utført arbeid. For fastpris-baserte oppdrag definere partene sammen milepæler for å styre prosjektet mot fullførelse, og betalingen holdes i Escrow (klientmiddelkonto) av Elance inntil den enkelte milepæl er godkjent. Uavhenging av om konsulenten tilbyr timespris eller fastpris til en kunde inkluderer Elance automatisk en serviceavgift mellom 6,75 % og 8,75 %. Når kunden betaler sin faktura til Elance vil serviceavgiften trekkes fra og resterende beløp blir så overført til konsulentens konto. Konsulenter. Frilansere og konsulenter kan søke etter oppdrag og jobber på Elance, gjøre research på potensielle kunder, sende sine tilbud og deretter samarbeide med kunden gjennom Elances virtuelle prosjektrom, hvor meldinger utveksles og filer lastes opp og deles. Hver enkelt frilanser og konsulent har sin egen unike profil som inkluderer tidligere oppdrag og tilbakemeldinger, deres portefølje, oversikt over spesifikke ferdigheter og kvalifikasjoner og utdanningsbakgrunn som kan verfiseres av den enkelte potensielle oppdragsgiver. Registrerte brukere kan sende opptil 15 tilbud hver måned gratis, mens betalte medlemskap tilbyr muligheten til å sende enda flere tilbud. Betaling for utført arbeid er garantert for både timebasert arbeid og fastpris-prosjekter så fremt arbeidet er utført gjennom Elance sin nettside. I en undersøkelse blant konsulenter og frilansere i 2011 kom det frem at Elance var den eneste inntektskilden for 36 % av respondentene, og at 69 % hadde minimum en bachelor grad. Kvalifikasjoner. Oppdrag som sorterer under IT-kategorien, f. eks. web- og mobilutvikling og programmering står for mesteparten av inntektene på Elance (59 %), fulgt av kreative oppdrag (24 %), markedsføring (7 %) og administrative prosjekter (7 %). Oppdrag for skribenter og grafiske designere er også veldig populære. Elance har til en hver tid en oppdatert oversikt over de 100 mest etterspurte kvalifikasjonene og i 2011 var PHP-programmering, WordPress-programmering, artikkelskriving, grafisk design og HTML-programmering som var på toppen av listen. Spesifikke data, inklusive globale veksttall og inntekter, samt de mest etterspurte kvalifikasjonene, finnes på Elances nettsted. Utmerkelser og anerkjennelser. Elance er blitt brukt som eksempel på det fremvoksende paradigmeskiftet innen uformell kommunikasjon på arbeidsplassen gjennom bruk av sosiale medieverktøy og nettskybaserte applikasjoner for økt produktivitet. Elance legger også til rette for et stadig økende mobilt arbeidsmarked gjennom å fasilitetere kontakt mellom eksperter med spisskompetanse og oppdragsgivere med spesifikke behov. Dette reduserer søkefriksjon og gagner økonomien i sin helhet. Ettersom virksomheter i stadig større grad søker etter prosjektbasert arbeidskraft fremfor faste heltidsansatte blir markedsplasser for frilansere som Elance stadig mer populære. Både virksomhetsledere og frilansere støtter denne trenden, da førstnevnte kan holde sine faste lønnskostnader nede og sistnevnte fordi muligheten for å jobbe for flere oppdragsgivere gir en økt jobbtrygghet. Prosjektbaserte ansettelser gir også små virksomheter tilgang til høyt kvalifiserte talenter til en signifikant lavere kostnad sammenlignet med faste ansatte på heltid. I 2009 ble Elance utvalgt som en av CNETs Webware 100, en utmerkelse som anerkjenner produkter og tjenester som omfavner Web 2.0 muligheter for samarbeid og cloud computing. Damaskinos. Damaskinos (opprinnelig Georgios Papandreou, født 3. mars 1891 i Dorvitsa, død 20. mai 1949 i Aten) var en gresk geistlig. Han var erkebiskop av Aten fra 1941 til sin død og regent fra 1944 til 1946. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig og under den greske borgerkrigen. Damaskinos ble i 1917 ordinert til prest i Den gresk-ortodokse kirke, der han i 1922 ble biskop av Korint. I 1938 ble han valgt til erkebiskop av Aten, men fordi han var motstander av det autoritære styret til statsminister Ioannis Metaxas, ble valget satt til side av Metaxas. Etter at Tyskland okkuperte Hellas ble Damaskinos i juni 1941 innsatt som erkebiskop av Aten. Han benyttet sin posisjon til å markere motstand mot okkupasjonen og til å hjelpe greske jøder til å unnslippe forfølgelse. Etter at Tyskland i oktober 1944 trakk seg ut av Hellas kom det til konflikt mellom konservative, liberale og kommunister og rojalister sto mot republikanere. Storbritannia ønsket å gjeninnsette kong Georg II, som var i eksil, noe kommunistpartiet og Den nasjonale frigjøringsfronten (EAM) motsatte seg. I denne situasjonen ble det i desember 1944 framforhandlet en våpenhvile og det ble etablert et overgangsstyre med erkebiskop Damaskinos som regent i påvente av folkeavstemning om monarkiet. Regentperioden ble vanskelig, ikke minst på grunn av problemene med å etablere stabile regjeringer, og i oktober til november 1945 måtte Damaskinos selv besette statsministerposten. Etter at folkeavstemningen ga flertall for monarkiet og kong Georg II vendte hjem, gikk Damaskinos av som regent. Anisochoria. "Anisochoria" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Nokså små (vingespenn 30-35 millimeter), spinkle, brunlige smygere. Palpene er forholdsvis store og danner et "nebb" foran hodet. Oversiden er brun og kan ha store, hvite midtfelter i vingene, undersiden er mer eller mindre ensfarget brun. Forvingen har noen små, delvis gjennmomsiktige flekker i den ytre delen. Larvene er brunlige eller grønne, kledt med ganske korte hår. Levevis. Artene lever i skog, gjerne tropisk regnskog. Larvene lever på busker og trær i kattostfamilien. Utbredelse. Slekten er neotropisk og forekommer i Sør-Amerika, to arter går nord til det sørligste USA. Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2007). Essex-klassen. Essex-klassen var en hangarskip-klasse som ble brukt av den amerikanske marinen i perioden 1942-1991. Hangarskipene i klassen var ryggraden i den amerikanske marinen fra midten av 1943 og helt til superhangarskipene i Forrestal-klassen, Kitty Hawk-klassen, Enterprise-klassen og Nimitz-klassen begynte å bli tallrike på 1960- og 70-tallet. Liste over ordførere i Karmøy. Dette er en liste over ordførere i Karmøy kommune i Rogaland. Kommunen ble opprettet 1. januar 1965, da de tidligere kommunene Skudeneshavn, Kopervik, Avaldsnes (unntatt kretsene Gismarvik, Førre og Stegaberg), Stangaland, Åkra, Skudenes og Torvastad (unntatt Vibrandsøy krets) ble slått sammen til en storkommune. Kilder. Karmøy Rolf Wilhelm. Rolf Alexander Wilhelm (født 23. juni 1927 i München) er en tysk komponist, filmmusikkkomponist, arrangør og dirigent. Liv. Wilhelm tok pianotimer fra sjuårsalderen fra. Han gikk så på gymnasium i Berlin og Wien. Fra 1942 fikk han med særskilt tillatelse anledning til å studere klaver hos Grete Hinterhofer og komposisjon hos Joseph Marx ved Wiener Musikhochschule. Innsatsen som luftwaffehjelper og det påfølgende krigsfangenskapet avbrøt Wilhelms musikalske karriere. Karrieren fortsatte i 1945 med et Notabitur i det utbombede München. Der kunne han fra 1946 av fortsette å studere ved Hochschule für Musik und Theater München og avla artium der i 1948. Han ble blant annet undervist av Heinrich Knappe (dirigering), Joseph Haas (komposisjon) und Hans Rosbaud (meisterklasse). Tidligere, i 1946, produserte Radio München, forløperen til Bayerischer Rundfunk, med "Das Gespenst von Canterville" en av sine første hørespill etter den andre verdenskrig. Gjennom broren Kurt Wilhelm, som var regiassistent, fikk den 19 år gamle komponisten sitt første oppdrag. Med en overbevisende komposisjon avanserte Wilhelm til å bli en travelt opptatt frilanser tilknyttet stasjonen. Også for det relativt unge mediet fjernsyn komponerte han musikk til forskjellige tegneserier av Reiner Zimnik, deriblant "Jonas der Angler" (1954) og "Der Kran" (1956). Sin første store komposisjon for spillefilm skrev Wilhelm i 1954 for den første filmen i 15-trilogien, som regnes for å være blant de mest vellykkede filmene i tysk etterkrigstid. Frem til 1990-tallet komponerte han for til sammen 62 spillefilmer, deriblant klassikere som "Es muß nicht immer Kaviar sein" (1961), "Das schwarz-weiß-rote Himmelbett" (1962), "Scotland Yard jagt Dr. Mabuse" (1963), "Lausbubengeschichten" (1964), seks filmer i serien Die Lümmel von der ersten Bank (1967 til 1972), "Das fliegende Klassenzimmer" (1973), "Das Schlangenei" (1977), "Ödipussi" (1988) og til slutt "Pappa ante Portas" (1991). Wilhelm skrev også musikken til de kontroversielle adapsjonene "Und ewig singen die Wälder" og "Das Erbe von Björndal" av Trygve Gulbranssens "Bjørndalstrilogi". En av hans mest komplekse komposisjoner var til den tyske storproduksjonern "Die Nibelungen". Med sitt bearbeidede rytme- og klangskjema fra "Mars" tilhørende orkestersuiten "Planetene" av Gustav Holst hører det til standardreportoaret av stilistiske virkemidler blant filmkomponister i Hollywood. Videre komponerte Wilhelm musikk til mer enn 250 hørespill, flere enn 350 fjernsynsproduksjoner og omlag 300 reklamefilmer. I tillegg kommer utallige verker innen scenemusikk, orkestersuiter og litterære chansons. Han satte også musikk til tekster, for eksempel av Kurt Tucholsky. Wilhelm er gift med skuespillerinnen Helga Neuner, som er kjent blant et bredt publikum gjennom en rekke teaterforestillinger og fjernsynsserien "Die Firma Hesselbach". Litteratur. "Cinema Musica". Utgave 1/juli 2005, s. 53-58 og utgave 2/oktober 2005, s. 50-58 Alfred Stöger. Alfred Stöger (født 21. juli 1900 i Möllersdorf, Niederösterreich, død 12. januar 1962 i Mödling, Niederösterreich) var en østerriksk teaterskuespiller, filmregissør og filmprodusent. Liv og virke. Stöger ble født i Niederösterreich og tok kort tid etter den første verdenskrig studier innen kunsthistorie og filosofi som han fullførte med doktorgrad. Karrieren innen teater begynte i 1922 som skuespiller i Darmstadt. I 1923 reiste Stöger til Dresden der han året etter for første gang fikk arbeide som regissør (Oberspielleiter). I 1926 ble han bedt om å virke som Oberspielleiter ved Vereinigten Städtischen Theater Kiel for fire år. I 1930 kom Stöger til Berlin, der han først virket som Oberspielleiter og dramaturg i den sterkt katolskorienterte retningen Passionspiele. Senere fant han en og annen liten rolle hos Schiller-Theater og ved sommerteateret i Ehrenfriedersdorf. Etter noen mindre vellykkede år ved teateret gikk han så over til tysk film. Etter kort tid som assistent mellom 1935 og 1936 (i "Viktoria", "Familienparade", "Die Leute mit dem Sonnenstich", "Weiße Sklaven"), kunne han tidlig på høsten 1936 begynne å arbeide som regissør. Frem til mai 1939 iscenesatte Stöger en rekke kortfilmer. For den tyske versjonen, "Andere Welt", av Marc Allégrets "La dame de Malacca" førte han i 1937 dialogregien. Sent på våren 1938 engasjerte den bayeriske naturfilmprodusenten Hubert Schonger Stöger til filmatiseringen av to eventyr ("Schneeweißchen und Rosenrot" og "Tischlein deck dich"). Først sommeren 1939 lyktes Stöger med en helaftens spillefilm, men krigen hindret videre arbeide. Etter kun tre mislykkede produksjoner reiste Stöger hjem til Wien da krigen var over. Der grunnla han i 1946 Wien-firmaet "Mundus-Film", som han benyttet til å produsere kinofilmene sine. Stögers etterkrigsarbeider er generelt banale og av skuffende kvalitet. Han stod blant annet med produksjonsselskapet sitt bak de kontroversielle adapsjonene "Und ewig singen die Wälder" og "Das Erbe von Björndal" av Trygve Gulbranssens "Bjørndalstrilogi". Mot slutten av 1950-tallet fokuserte han på bilderegi ved teateroppsetninger og tok opptak av flere scenestykker, ofte under Leopold Lindtbergs regi. Deriblant finner en klassikere som Wilhelm Tell, Don Carlos og Maria Stuart. I tillegg laget han flere lystspill med Hans-Joachim Kulenkampff. Stöger avsluttet filmkarrieren sin i 1961 og underviste samme år ved Institut für Theaterwissenschaft. Noen måneder senere døde han i nærheten av Wien. Claus Scavenius. Claus Scavenius også Schavenius (født 1672, død 1744) var en maler som særlig virket i Christiania. Han var muligens opprinnelig født i Danmark, men dette er usikkert. Scavenius eide en gård i Christiania og fikk borgerskap i byen i 1714. Han var en del av arbeidslaget som arbeidet med utsmykkingsoppgaver i Vår Frelsers kirke – nåværende Oslo domkirke – på 1720-tallet. Det er trolig Scavenius som har malt takmaleriene som fremdeles finnes i sakristiet i kirken. Muligens var det også han som malte skymønsteret som tidligere dekket hvelvet inne i selve domkirken. Scavenius leverte i tillegg et maleri til Lunder kirke med et nattverdmotiv. Dette ble forsynt med ramme og benyttet som alter i kirken. Han var gift første gang i 1713 med Karen Johannesdatter Lønegren. Etter hennes død i januar 1721 giftet han seg igjen i juni samme år med Magdalene Lund, datter av skredderen Morten Lund. Etter at Scavenius var død fikk enken privilegium på å male Forsvarsakademiet. Forsvarsakademiet er institusjon under det danske Forsvaret som ivaretar utdannelse, forskning, rådgivning og konsulentytelser innen de militære kjerneområdene. Forsvarsakademiets aktiviteter retter seg først og fremst mot Forsvarets ansatte, men store deler av forskningen skjer i samarbeid med andre forskningsinstitusjoner. Forsvarsakademiets sjef har generalmajors eller kontreadmirals grad. Historie. Forsvarsakademiets historie går tilbake til 1830, da Kong Frederik VI opprettet Den Kongelige Militaire Højskole, som skulle forestå utdannelsen av offiserer. Siden 1830 har skolen opptatt både hær- og flåteoffiserer, liksom Forsvarsakademiet siden 1951 har utdannet Flyvevåbnets offiserer. Dessuten opptas elever fra Hjemmeværnet, Forsvarets Sundhedstjeneste og sivile fra Forsvaret. Forsvarsakademiet har siden 1992 holdt til på Svanemøllens Kaserne på Østerbro. Forinden holdt Forsvarsakademiet til på Østerfælled Kaserne. Forsvarsakademiet, som det ser ut i dag, ble opprettet 1. januar 2001 som ledd i avtalen om Forsvarets ordning fra 1999, som blant annet medførte at en rekke institusjoner ble sammenlagt. Organisasjon. De fire bibliotekene ble i slutten av 2009 integrert i det nyopprettede Forsvarets Bibliotek med hjemsted i Kastellet i København. Av plasshensyn vil en del av de fire boksamlingene fremover dog være anbragt i magasin. Tao Siju. Tao Siju (; født i 1935 i Jingjiang i provinsen Jiangsu i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han var minister for Folkerepublikken Kinas ministerium for offentlig sikkerhet fra desember 1990 til mars 1998. Litteratur. Jian Ming: “Chanchu dumo jiewo jiayuan”, "Fengming", n.5, 1997, s. 36-37. Shen Xueming, Zheng Jianyin: "Zhonggong diyijie zhi shiwujie zhongyang weiyuan". Beijing: Zhongyang Wenxian Chubanshe, 2001. The Data Centre of the Xinhua News Agency. "Who’s Who: Current Chinese Leaders". Hong Kong. Wen Wei Publishing House, 2001. Najat Vallaud-Belkacem. Najat Vallaud-Belkacem (født 4.oktober 1978 i Bni Chiker i Marokko) er en fransk sosialistisk politiker som 16. mai 2012 ble utnevnt til minister for kvinnerett og talsperson for regjeringen til Jean-Marc Ayrault. Hun har siden 2008 vært en av vise-borgermesterne i Lyon hvor hun har ansvar for ungdom, foreningsliv og større arrangementer. Vallaud-Belkacem ble født i Marokko og kom til Amiens i Frankrike, der hennes far var bygningsarbeider, da hun var fire år. Hun ble fransk statsborger som attenåring, men har også beholdt sitt marokkanske statsborgerskap. Hun studerte ved Institut d'études politiques de Paris og jobbet deretter som jurist. I 2002 ble hun med i sosialistpartiet. Hun ble tilknyttet borgermesteren i Lyon i 2003 og var innvalgt i regionrådet i Rhones-Alpes 2004-2008. I 2005 ble hun rådgiver for sosialistpartiet og hun fungerte som talsperson for Ségolène Royal under presidentvalget i 2007 og da Royal var kandidat i sosialistenes primærvalg i 2011. Senere ble hun talsperson for François Hollande i den avgjørende runden i presidentvalget. Hun har vært opptatt av homofiles rettigheter og spørsmål knyttet til bioetikk. Som minister for kvinnerett ønsker hun å innføre en strengere lov mot seksuell trakassering og arbeide for bekjempelse av prostitusjon og menneskehandel i Frankrike og Europa. Hun er gift med Boris Vallaud og paret har to barn sammen. Wenzelsplassen. Wenzelsplassen (tsjekkisk:) er en av de større plassene i Prahas nyere bydel. Plassen er samtidig sentrum for hovedstadens forretnings- og kulturområde. Wenzelsplassen har dannet rammen om mange historiske begivenheter. Det avholdes ofte demonstrasjoner på plassen. Plassen har sitt navn etter Sankt Wenzel av Bøhmen. Plassen er nærmere en boulevard enn en egentlig plass ettersom den er rektangulær. Ved enden av plassen finner man det nyklassisistiske tsjekkiske Nasjonalmuseet. Midt på plassen finnes en skulptur av Sankt Wenzel, som er utformet i 1887 av Josef Václav Myslbek. Andre markante byggverk på eller nær plassen er "Hotel Europa", som er oppført i art nouveau-stil, "Palác Koruna", som er et kontorhus og shoppingsenter, samt den gotiske katolske kirke, "Kostel Panny Marie Sněžné". Metroens linje A har en stasjon på plassen. Turid Angell Eng. a>. Til venstre Turid Angell Engs «Heptakord». Turid Angell Eng (født 21. oktober 1937) er en norsk tegner og billedhugger. Eng er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo og Statens Kunstakademi. Hun har hatt flere utsmykkingsoppgaver, blant annet ved Lillehammer bibliotek, Nordtvedt skole i Oslo og Oslo Konserthus. På plassen utenfor konserthuset står Engs skulpturgruppe «Heptakord» som ble stilt opp etter at kunstneren vant en utlyst konkurranse i 1977. I Oslo domkirke er Eng representert med skulpturen «Maria med barnet». Matti Erik Goksøyr. Matti Erik Goksøyr (født 1952) er en norsk professor i idrettshistore, ansatt ved Norges idrettshøgskole (NIH). Goksøyr er utdannet Cand.polit. ved Universitetet i Bergen i 1981. I 1984 ble han ansatt ved NIH. Han ble dr.scient. i 1991, og professor i historie ved NIH fra 1999. Siden 2006 har han vært seksjonsleder for Seksjon for kultur og samfunn. Erland A. Fagermoen. Erland A. Fagermoen (født 24. juni 1942) var ordfører i Balestrand kommune fra 2003 til 2007. Han representerte Kristelig Folkeparti og satt i 20 år som kommunestyrerepresentant i Balestrand kommunestyre. Han var også med i fylkestinget i Sogn og Fjordane i 16 år. Erland Fagerheim vokste opp i Fredrikstad, men flyttet til Balestrand midt på 1970-tallet, da han og kona Johanna, som er fra Balestrand, overtok småbruket der etter hennes foreldre. De drev en campingplass og supplerte med fruktdyrking. Foruten sitt politiske engasjement har Erland Fagermoen vært sterkt engasjert i kristelig arbeid gjennom Norsk Luthersk Misjonssamband, hvor han blant annet var styremedlem for Sygna vidaregåande skule. Lobesia aeolopa. "Lobesia aeolopa" er en sommerfugl i familien viklere (Tortricidae). Den lever i Vietnam, Thailand, India, Sri Lanka, Myanmar, Java, Solomonøyene, Korea, Japan, Taiwan, São Tomé og Príncipe, Tanzania, Sør-Afrika, La Réunion og Madagaskar. Larver har blitt funnet på "Lantana camara", "Cajanus indicus", "Gleditschia triacanthos" og "Flacourtia ramountchi", men er muligens et rovdyr som lever av bladlus, snarere enn at de eter planter. Soumpi. Soumpi er en landsby og kommune i kretsen Niafunké, i regionen Timbuktu i Mali. Kommunen har et areal på 1505 km2, og hadde i 2009 16590 innbyggere. Platanar. Platanar er en inaktiv stratovulkan i Costa Rica. Den befinner seg i Juan Castro Blanco nasjonalpark i provinsen Alajuela, like sørøst for Ciudad Quesada. Vulkanens høyeste punkt er 2183 meter over havet. Miravalles. Miravalles er en andesittisk stratovulkan nordvest i Costa Rica. Den ligger på grensa mellom provinsene Alajuela og Guanacaste. Vulkanens høyeste punkt er 2028 meter over havet. Den eneste dokumenterte aktiviteten var en liten dampeksplosjon i 1946. OPEN LOOK. OPEN LOOK, også kalt Open Look, er en spesifikasjon for et grafisk brukergrensesnitt for UNIX arbeidsstasjoner. Spesifikasjonen ble opprinnelig definert på slutten av 1980-tallet av Sun Microsystems og AT&T. Auxid. Auxid er en fisk i makrellfamilien. Den er en sjelden gjest i norske farvann. Den skiller seg fra de andre størjeartene i nordeuropeiske farvann ved at ryggfinnene sitter langt fra hverandre, og den minner mye om en rund makrell. Den har et panser av store skjell på forkroppen, og bak på ryggen har den femten, eller flere, brede svarte striper. Stripene er nesten vertikale. Brystfinnene er korte og de rekker ikke bak til en tenkt vertikal linje fra forkanten av det skjelløse området over panseret. Maksimal lengde er 50 cm, men vanlig lengde er opptil 35 cm. Arten er en stimfisk som lever pelagisk i de øvre vannlagene både i kystfarvann og ute på det åpne havet. Den jakter på mindre fisker, krepsdyr og blekksprut. Kannibalisme er vanlig. Selv er den bytte for store størjer, haier, barracudaer og seilfisker. Auxid er utbredt over hele verden i tropiske og subtropiske hav inkludert Middelhavet og Svartehavet. Bestanden i det østlige Stillehavet blir regnet som en egen underart "Auxis rochei eudorax". I kommersielt fiske skilles det ikke mellom denne arten og den svært like "Auxis thazard". En antar likevel at nesten all "Auxis" som fiskes i Atlanterhavet og Middelhavet er "Auxis rochei". Estimert årlig fangst i dette området varierer mellom i 1990 til i 1999. Gareth Warburton. a> 2012, hvor han løp på personbeste Gareth Warburton (født 23. april 1982 i Kingston upon Hull) er en walisisk mellomdistanseløper. Hovedøvelsen er 800 meter. Han løp på ny personlig rekord under Bislett Games 2001, da han vant med tiden 1.44,98. Adrian Pracon. Adrian Pracon (født 8. desember 1989 i Skien) ble kjent da han var den siste Anders Behring Breivik skjøt på Utøya 22. juli 2011. Pracon overlevde. I 2012 skrev Pracon boken "Hjertet mot steinen", der han forteller om sine opplevelser på Utøya denne dagen. Pracon er fylkessekretær i AUF Telemark. Pracon ble i august 2012 dømt til 180 timers samfunnstjeneste og 10.000 kroner i erstatning etter å ha blitt funnet skyldig i grov legemsbeskadigelse mot to personer. Han slo uprovosert ned den første, før han sparket flere ganger mot hodet når personen lå nede. En kvinne måtte også sy flere sting i ansiktet etter episoden. Ziko Bull. Ziko Christoffer Bull Manojlovic (født 25. februar 1992 på Ringerike, Hønefoss, Norge) er en norsk basketspiller som spiller eliteserie-basket på Ammerud basketballforbund. Han deltok i nordisk mesterskap med U20 landslaget sommeren 2012. Han begynte med basketball i Hønefoss basketballklubb da han gikk i åttende klasse. Manojlovic søkte seg inn på NTG (basket) etter endt studie på Haugsbygd ungdomsskole. Han gikk fra HBBK til Bærum Basket og spilte der i 2 sesonger. Han prøvde seg på U18 landslaget, men ble kuttet. Etter to år kom han inn på U20-landslaget etter å ha spilt én sesong i eliteserien med Ammerud. Stokkrose. Stokkrose ("Alcea") er en slekt med ca. 60 arter av urter (ettårige, toårige eller stauder) som er utbredt i det sørvestlige og sentrale Asia. De danner det første året en grunnstillet rosett av store blader. Det følgende året blir de 1-3 m høye med brede, avrundede og håndlappede blader. De store mengdene av blomster sitter i endestillede aks. Blomstene kan være lyserøde eller lysegule hos villartene. Ny-London. Ny-London (offisielt navn: London) er en nedlagt gruvebosetning på Spitsbergen, Svalbard. Stedet ligger i Peirsonhamna, ei lita vik på sørsida av Blomstrandhalvøya (som nå er ei øy) i Kongsfjorden, bare fem kilometer nord for Ny-Ålesund, som ligger på motsatt side av fjorden. Stedet ble etablert i 1911 som et gruveanlegg for utvinning av marmor, og ble forlatt i 1920. Marmorforekomsten på Blomstrandhalvøya ble oppdaget i 1906. Oppbyggingen av stedet ble gjennomført av det engelske selskapet Northern Exploration Company Ltd. med Ernest Mansfield som leder. Mansfield skaffet til veie finansiering og sørget for å frakte alt nødvendige utstyr og innretninger som dampmaskiner, kraner og jernbanemateriell til Svalbard. Det ble bygget husvære for opptil sytti personer, samt verkstedbygg og lager. Marmoren viste seg imidlertid å være ubrukelig, og blokkene gikk i stykker som følge av frostsprenging. Det ble også brutt lite marmor de få årene driften var i gang, og i 1920 opphørte virksomheten. Stedet ble i 1932 solgt til den norske stat. I tiden etterpå ble flere av husene i Ny-London flyttet til Ny-Ålesund, hvor mange ennå står og blir brukt. Andre ble stående til forfalls på stedet, sammen med maskiner, transportmateriell og lasteinnretninger. I dag danner Ny-London med sine ruiner og rustne maskiner en spøkelsesby som er et vitnesbyrd om den optimistiske klondyke-atmosfæren som rådet på Svalbard først på 1900-tallet, da også kulldriften som fortsatt pågår ble startet opp. Den engelske gruveleiren ble av nordmennene på stedet spøkefull kalt «London», og navnet kom etterhvert i alminnelig bruk. Selv om «London» er det offisielle navnet kalles stedet på folkemunne «Ny-London». Interahamwe. Interahamwe (kinyarwanda for «de som står/jobber/slåss/angriper sammen») er en militsgruppe som sto bak en stor del av drapene under folkemordet i Rwanda. Interahamwe ble drevet av en ekstrem hutunasjonalistisk ideologi («Hutu Power»), og fikk støtte fra den daværende hutuleda regjeringa i Rwanda. Under folkemordet på tutsieene oppretta Interahamwe veisperringer der tutsiene prøvde å rømme, og blei stoppa og drept. En av de ledende medlemmene var Protais Zigiranyirazo, vanligvis kalt Monsieur Zed, en rwandisk forretningsmann og politiker. Det internasjonale tribunalet for Rwanda dømte ham til 20 års fengsel i 2008. Da den tutsidominerte Front patriotique rwandais (FPR) inntok Rwanda flykta mange av Interahamwes medlemmer til Rwandas naboland, først og fremst til Zaire (dagens Den demokratiske republikken Kongo). Interahamwe-medlemmene der fortsatte å angripe over grensa, samt å angripe kongolesiske tutsier. Disse angrepene var en viktig årsak til utbruddet av den første og den andre krigen i Kongo. Interahamwes leder under folkemordet var Robert Kaguja, som døde i eksil i Kongo i 1994. Hans stedfortreder, Georges Rutaganga, blei i 2003 dømt til livsvarig fengsel for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og mord. Sørneset. Sørneset er det sørligste punktet på øya Spitsbergen på Svalbard. Det ligger sentralt på Sørflya på Sørkapp Land. Dean Amadon. Dean Arthur Amadon (født 5. juni, død 12. januar) var en amerikansk ornitolog og en autoritet på rovfugler. Amadon ble født i Milwaukee, Wisconsin til Arthur og Mary Amadon. He received a BS fra Hobart College i 1934 og en doktorgrad fra Cornell University i 1947. I 1937 begynte han ved American Museum of Natural History i New York City og var leder for ornitologi-avdelingen der fra 1957 inntil 1973. I 1942 giftet han seg med Octavia Gardella og fikk to døtre: Susan Avis og Emily Yvonne. Amadon var et medlem av American Association for the Advancement of Science, president for American Ornithologists' Union fra 1964 til 1966 og Linnaean Society of New York. Han sluttet seg til The Explorers Club i 1959. Forfatterskapet hans innbefatter "Eagles, Hawks and Falcons of the World" (1968) med Leslie H. Brown, og "Curassows and Related Birds" (1973) med Jean Delacour. Han død 12. januar 2003 i sitt hjem 25 Kenwood Road, Tenafly, New Jersey. Eisenmann Medal. Eisenmann Medal er en ornitologisk pris som deles ut av Linnaean Society of New York (LSNY) for å anerkjenne fremragende innsats innen ornitologien og for å oppmuntre av amatører. Den hedrer ornitologien og det fremtredende LSNY-medlemet Eugene Eisenmann (1906-1981). Medaljen er blitt utdelt siden og som oftest årlig. Frederik Julius Kaas. Frederik Julius Kaas, malt på Herlufsholm Frederik Julius Kaas (født 24. august 1758 i København, død 11. januar 1827 samme sted) var en dansk embedsmann som virket i Norge. Etter cand.jur. 1782 ble han kammerjunker (ved hoffet, men stod lavere enn kammerherre, som han ble i 1792) og sendt til Norge som assessor (donner) i overhoffretten. I 1786 giftet han seg med Kristina Nilson (1757–1827), enke etter Conrad Clauson som eide Bærums Verk (bedrift). Sammen drev de verket til 1791, men flyttet tilbake til Kristiania da han fikk ny jobb, etterhvert bosatt på Ladegårdsøen (i dag Bygdøy). Han var så assessor i Høyesterett (høyesterettsdommer) i Kristiania 1790, magistratspresident i byen 1792, generalauditør (militær embetsmann) 1794, før han 1795–1802 var Fredrik Moltke's etterfølger som stiftamtmann til Akershus stiftamt. Tilbake i København ble han Høyesteretts-justitiarius 1802 og i 1804 president for det Danske kanselli. Hans siste tur til Kristiania var etter krigen med Sverige 1808-1809 for å påvirke Christian August til å starte felttog mot Sverige. Han ankom i april 1809, men forlot november samme året med uforrettet sak, og fortsatte som kansellipresident, ble utsending til Napoleon, justisminister 1813, 1814 gehejmekonseil og 1815 sjef for Københavns politi, involvert i Jødefeiden 1819–1820. Han mottok Elefantordenen og Dannebrogordenen. Kaas døde i 1827, samme dag som kona, og ble begravet på Herlufsholm. Stiftamtmann Kaas’ vei (0852) ligger i Ullevål hageby og går fra John Colletts allé til Ullevålsalleen. Swing it, magistern! (sang). «Swing it, magistern!» er en svensk sang, skrevet av Kai Gullmar (melodi) och Hasse Ekman (tekst). Den ble spilt inn av Alice Babs og ble utgitt på 78-plate i 1940. «Swing it, magistern!» ble sunget i filmen med samme navn. Lars Vegas trio spilte i 1992 inn sangen. Den ble utgitt på CD-albumet "På korståg för schlagerns bevarande"., noe også Simons gjorde samme år. Den ble utgitt på CD-albumet "Melodier vi minns" I 1994 gjorde Thorleifs en innspilling. Den ble utgitt på CD-albumet "Och du tände stjärnorna". Sten & Stanley spilte inn «Twist It, Magistern». Den ble utgitt på EP-platen med samme navn (Decca SDE 7241) i 1963. Norske versjoner. Juul Hansen har skrevet en norsk tekst med tittelen «Swing it, herr Lektor». Solveig Barland med Øivind Berghs Bristolorkster spilte inn sangen 24. mars 1941. Den ble utgitt på 78-platen Columbia GN 806. Rolv Wesenlund har skrevet en annen norsk tekst: «Twist it». Bjørg Irma med Sigurd Jansens orkester og kor spilte inn sangen 3. desember 1962. Den ble utgitt på singlen Philips 353 204 PF. Håranalyse. Håranalyse er en metode for påvisning av stoffer i en kropp som alternativ eller supplement til blodprøve og urinprøve. Stoffer i blodet vil bindes til hårstråene etter hvert som de vokser ut av hårposen. Gjentatt inntak av legemidler og rusmidler vil da kunne spores i det døde hårvevet. Basert på hvor langt fra hårroten man foretar målingen kan man til en viss grad også kunne tidfeste når et stoff er inntatt. Det er imidlertid store forskjeller på hvor mye av et stoff som tas opp i håret, og faktorer som hårfarge og luftforurensning kan også påvirke prøveresultatet. Denne usikkerheten gjør at håranalyse bare i spesielle tilfeller benyttes innenfor rettsmedisin, og da normalt som supplement til annen bevisførsel. Håranalyse har også vært lansert som et mulig hjelpemiddel i kampen mot doping i idretten ved at man har mulighet til å spore inntak av forbudte midler. Innenfor alternativ medisin har håranalyse som metode vært benyttet i flere tiår, og metoden kalles da ofte for "hårmineralanalyse". Det er da vanlig at det påståtte spekteret for diagnostisering utvides betydelig, deriblant å kunne påvise en pasients behov for vitaminer og mineraler og determinere pasientens generelle helsetilstand. Normalt brukes da analysene til å anbefale kjøpt av unødvendige kosttilskudd. I 1985 viste en omfattende test fra USA at friske personer ble tildelt alvorlige diagnoser gjennom alternativt anvendt håranalyse, og senere kontroller av slike håranalyser har medført at American Medical Association har frarådet all bruk metoden fordi den mangler vitenskapelig forankring og antas å være ulovlig. Til tross for at metoden er klassifisert som uegnet for diagnostisering, er den fortsatt meget utbredt, og også i Norge finnes det mange alternative terapeuter som tilbyr håranalyse. Håranalyse anvendes også i alternativ behandling av dyr, men også her er metodene avslørt som meget villedende. Rio de Janeiros metro. Rio de Janeiros metro (portugisisk: "Metrô do Rio de Janeiro") er navnet på Rio de Janeiros undergrunnsbane. Undergrunnsbanen ble åpnet den 5. mars 1979. Marienfelde. Marienfelde er en ortsteil i Berlins bydel Tempelhof-Schöneberg. Historie. Landsbyen oppsto ca 1220 som var samtidig med etableringen av nabolandsbyen Mariendorf. Den besto av bondegårder og sto under beskyttelse av Tempelridderordenen. Senere ble stedet overatt av Johanitterordenen. Den opprinnelige utforming av landsbyen (angerdorf) er i behold. Den tidligste kjente skriftlige kilde hvor stedet nevnes (som Merghenvelde) er fra 1344. Senere skiftet stedet eiere flere ganger inntil Adolf Kiepert kjøpte området og gjorde det til et mønsterbruk. Kiepert deltok ved etableringen av det tyske landbruksforeningen og torget bærer hans navn. Inntil 1800 var Marienfelde et lite sted med færre enn 200 innbyggere. Fra ca 1850 økte innbyggertallet og da Marienfelde stasjon ble anlagt i 1875, begynte utviklingen av den nordlige del av området. Vest for jernbanen ble villaområdet Neu-Marienfelde oppført, mens det øst for stasjonen ble etablert industri. Marienfelde ble innlemmet i Stor-Berlin i 1920 og tilhørte da bydelen Tempelhof. Før utbruddet av den første verdenskrigen hadde Marienfelde ca 10 000 innbyggere. Området ble sterkt skadet under den andre verdenskrigen. Fra 1945 til 1990 lå Marienfelde i Vest-Berlin. Stedet ble i etterkrigstiden kjent for sitt flyktningemottak (Notaufnahmelager Marienfelde) for flyktninger fra DDR. Omtrent 300 000 mennesker fikk flyktningemottaket i Marienfelde som sitt første oppholdssted i vesten. Liu Fuzhi. Liu Fuzhi (; født i mars 1917 i fylket Mei i provinsen Guangdong i Kina) var en kinesisk kommunistisk politiker. Han ble medlem av det kinesiske kommunistiske parti i 1938. Han var minister for Folkerepublikken Kinas ministerium for offentlig sikkerhet fra mai 1983 til august 1985, og generalprokuratur for Folkets høyeste påtaleembede fra april 1988 til mars 1993. Li Zhen (politiker). Li Zhen (kinesisk: 李震; pinyin: "Lǐ Zhèn"; født i desember 1914 i fylket Gaocheng i provinsen Hebei i Kina, død i oktober 1973) var en general og kommunistisk politiker i Folkerepublikken Kina. Han ble medlem av det kinesiske kommunistiske parti i 1937. Han ble gitt den militære grad shao jiang, en generalranfg i Folkets Frigjøringshær, i 1955. Han var minister for Folkerepublikken Kinas ministerium for offentlig sikkerhet fra 1972 til 1973. Taractrocerini. Taractrocerini er en gruppe av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Gruppen omfatter 13 slekter og er utbredt i Sørøst-Asia og Australia. Utseende. Små til middelsstore, kraftige smygere. De er gjerne kontrastrikt tegnet i gult eller oransje og svart. Et særtrekk for gruppen er av bakvingen har en kvast av lange, tynne hår ved roten og forkanten, som griper inn i en grop på forvingen. Hannens kjønnsorganer er også en del forenklet i forhold til mønsteret som er vanlig hos smygere. Utbredelse. Gruppen er utbredt i Sørøst-Asia og Australia, med de fleste artene på Ny-Guinea. Ódinn Björn Thorsteinsson. Ódinn Björn Thorsteinsson (født 3. desember 1981) er en islandsk kulestøter. Hans personbeste er 19,83 meter fra et stevne i Göteborg juni 2011. Thorsteinsson har deltatt i EM i friidrett innendørs i 2007 og 2011, uten å komme videre fra kvalifiseringsrunden. Han har også 60,29 meter i diskoskast fra 2008. Thymelicini. Thymelicini er en gruppe av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). I Norge forekommer én art: timoteismyger ("Thymelicus lineola"). Utseende. Thymelicini er små til middelsstore, litt smalvingede smygere. De fleste er nokså ensfarget brunoransje eller brunlige. Levevis. De aller fleste har larver på gress eller andre enfrøbladete planter. Utbredelse. Fire av de fem slektene er utbredt i Amerika, den femte ("Thymelicus") finnes i Europa. Det er én, nokså uvanlig, art i Norge, timoteismyger ("Thymelicus lineola"). Vítězslav Veselý. Vítězslav Veselý (født 27. februar 1983 i Hodonin) er en tsjekkisk friidrettsutøver som konkurrerer i spydkast. Hans personlige rekord er 88,11 meter, satt under Bislett Games 2012. Under VM i friidrett 2011 kom han på 4. plass med 84,11 meter. Lichtenrade. Lichtenrade er en ortsteil i Berlins bydel Tempelhof-Schöneberg. Historie. Lichtenrade blir i kjente skriftlige kilder nevnt første gang i Karl IV's landbok fra 1375. Navnets opprinnelse antas å være "Lichtenrode" ("Licht" er tysk for lys og "roden" tysk verb for landrydding), det vil si en lysning oppstått ved landrydning. Lichtenrade ble innlemmet i Stor-Berlin i 1920 og var mellom 1945 og 1990 del av Vest-Berlin. Under den andre verdenskrigen lå det i Lichtenrade en avdeling av konsentrasjonsleiren i Sachsenhausen. Fra 1941 var det særlig krigsfanger fra Ukraina som ble holdt i leiren. Et minnesmerke finnes i Bornhagenweg. Severdigheter. Landsbykirken fra 1300-tallet ble påbygget med tårn i 1660. Dette ble imidlertid revet i 1810 og oppført på ny i 1902. Kirken ble sterkt skadet under den andre verdenskrigen. Under restaureringen i 1949 ble den påbygget med det karakteristiske saltaket. Ved kirken kan man på gateløpet fremdeles se den gamle landsbyalmenningen (angerdorf) med landsbysjøen (tysk: "Dorfaue"). Et malteri ble i 1899 oppført i Lichtenrade for Schloßbrauerei Schöneberg og var inntil høyhusubyggingen i 1960- og 1970-årene et landemerke for stedet. Calpodini. Calpodini er en gruppe av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Gruppen lever bare i den nye verden og er mest artsrik i Sør-Amerika. Utseende. Middelsstore, slankvingede smygere. De er gjerne kontrastrikt tegnet med brun eller brunsvart grunnfarge og gule eller hvite felter på vingene. Levevis. De aller fleste har larver på gress eller andre enfrøbladete planter. Reindalspasset. Reindalspasset er et fjellpass på Spitsbergen på Svalbard. Det ligger ca 200 meter over havet og danner overgangen mellom Lundströmdalen i øst og Reindalen, som det har navn etter, i vest. Grøndalspasset ligger i Nordenskiöld Land, mellom Aasgaardfjellet i nord og Glitrefjellet i sør, rundt 20 kilometer nord-nordøst for Sveagruva. Chamberlinpasset. Chamberlinpasset er et lavtliggende fjellpass i Wedel Jarlsberg Land på Spitsbergen på Svalbard. Det danner overgangen mellom Dunderdalen i sør og Chamberlindalen, som det har navn etter, i nord. Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus). Den korte og enkelt uttrykte redegjørelser av greske myter i "Bibliotheca" har ført til at enkelte kommentatorer har foreslått at selv verkets komplette seksjoner er et sammendrag fra et tapt verk. Forfatteren er oppgitt til å være en viss Apollodorus, men som ingenting er kjent om. Pseudo-Apollodorus. En viss «Apollodorus» er indikert som forfatter av en del bevarte manuskripter. Denne Apollodorus har blitt feilaktig blitt identifisert med Apollodoros fra Athen, født ca 180 f.Kr., en student av Aristarchos fra Samotrake, hovedsakelig slik som det er kjent — fra referanser i mindre skolia på Homer — at Apollodoros fra Athen hadde gjort et tilsvarende sammendrag om mytologi i form av en krønike på vers. Teksten til "Bibliotheca" som finnes i dag siterer imidlertid en romersk forfatter: Kastor annalisten eller Kastor av Rhodos, en samtidig av Cicero på 100-tallet f.Kr. Den feilaktige tilskrivelsen ble gjort av lærde fra Fotios av Konstantinopel og framover. Siden det av kronologiske årsaker er klart at Apollodoros av Athen ikke kunne ha skrevet denne boken, er forfatteren av "Bibliotheca" konvensjonelt blitt referert til som «Pseudo-Apollodorus» av de som ønsker å være pinlig korrekt. Tradisjonelle referanser benytter kun «Biblioteket og sammendraget» (engelsk: «the Library and Epitome»). Manuskripts tradisjon. Den første som nevnte verket var Fotios av Konstantinopel. Verket var bortimot gått tapt på 1200-tallet, bevart i et nå ufullstendig manuskript, som ble kopiert for kardinal Johannes Bessarion på 1400-tallet. Fra Bessarions kopi er andre bevarte manuskripter avledet. Beklageligvis er teksten "Bibliotheca" formidlet til ettertiden i ufullstendig utgave. Den er ikke inndelt i manuskriptene, men er konvensjonelt delt inn i tre bøker. Deler av tredje bok, som stopper brått opp i fortellingen om Thesevs, har gått tapt. Patriark Fotios av Konstantinopel hadde derimot den fullstendige teksten foran seg da han nevner i hans «redegjørelse av bøker lest» at det inneholdt fortellinger av heltene fra Trojakrigen og "nostoi" mangler i de bevarte manuskripter. James George Frazer har utgitt et sammendrag av boken som har innarbeidet to manuskriptsammendrag i teksten, i et forsøk på å bøte på den tapte delen. Trykte utgivelser. Den første trykte utgaven av "Apollodorus" ble utgitt i Roma i 1555, redigert av Benedetto Egio (Benedictus Aegius) fra Spoleto, som delte teksten inn i tre bøker, men gjorde mange uønskede rettelser i en allerede korrumpert tekst. Hieronymus Commelinus utga en forbedret tekst i Heidelberg, 1559. Den første teksten som var bevart på komparative manuskripter var ved Christian Gottlob Heyne, Göttingen, 1782-83. Heinz Pollak. Heinz Pollak (født 30. mai 1913 i Kremsmünster, Oberösterreich, død 19. august 1974 i Wien) var en østerriksk produksjonsleder for film og linejeprodusent i tyske underholdningsfilmer og såkalte heimatfilmer. Liv og virke. Pollak gikk ingeniørfagskole og lærlingtid i elektrofag. Sitt første møte med kinobransjen fikk han som kinomaskinist. Militærtjenesten brakte Pollak over i fotojounalistikken. Etter å ha blitt løslatt fra krigsfangenskap i 1947 begynte Pollak sin etterkrigsvirksomhet som distribusjonsleder ved Bergland-Film. I denne stillingen begynte han å arbeide regelmessig med regisørren Franz Antel frem til 1963. Etter det begynte han også å arbeide med vest-tysk film. Produksjonene under Pollaks ledelse er gjennomgående enkle underholdningsfilmer. Særlig gjelder dette for lystspillene og heimatfilmene. Pollak arbeidet blant annet med produksjonen av de kontroversielle adapsjonene "Und ewig singen die Wälder" og "Das Erbe von Björndal" av Trygve Gulbranssens "Bjørndalstrilogi". Böle. Böle er navn på mange tettbebyggelser og forsteder i Sverige og Finland, herunder Anthoptini. Anthoptini er en gruppe av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). De lever i Amerika. Utseende. Middelsstore, smalvingede, mer eller mindre brune smygere. Levevis. De aller fleste har larver på gress eller andre enfrøbladete planter. Utbredelse. Gruppen er utbredt i Amerika, med de fleste artene i Sør-Amerika. Hesperiini. Hesperiini er en gruppe av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). I Norge forekommer t0 arter: kommasmyger ("Hesperia comma") og engsmyger ("Ochlodes sylvanus"). Utseende. De fleste Hesperiini er brunlige på farge, de varierer i størrelse fra ganske små til middelsstore. Bare ganske få kan karakteriseres som fargerike. De sitter på en karakteristisk måte med bakvingene lagt flatt og forvingene reiste. Hannene har vanligvis et markert felt av duftskjell på forvingenes overside. De nordlige artene er gjerne oransje eller gulbrune, de fleste av de tropiske artene er brune. Levevis. De aller fleste har larver på gress eller andre enfrøbladete planter. Utbredelse. Denen gruppen er alt overveiende amerikansk – bare to arter i slekten "Hesperia" og ca. 10 "Ochlodes"-arter forekommer utenfor Amerika. Systematisk inndeling. Noen inndelinger plasserer bare slekten "Hesperia" og "Ochlodes" i denne gruppen. Orleans (Massachusetts). Orleans er en by i Barnstable County i delstaten Massachusetts i USA. Byens innbyggertall var på 5890 i 2010. Michael Treschow (1943). Michael Treschow (født 22. april 1943 i Helsingborg, Sverige) er en svensk forretningsmann. Han er fra 2007 styreformann i dagligvareprodusenten Unilever, styremedlem i ABB, og fra februar 2011 styreformann for Institutet för Näringslivsforskning. Karriere. Treschow er sønn av en major i Svenska armén. Han utdannet seg til reserveoffiser og tok offiserseksamen 1. oktober 1968. Han fikk kapteins grad 1. juli 1972 og tilhørte Skånska dragonregementet, P2. Treschow avla sivilingeniørseksamen ved Lunds tekniska högskola og innledet i 1970 sin karriere i Bahco, hvor han hadde flere uluke stillinger. I 1975 gikk han over til Atlas Copco, hvor han i 1991 ble administrerende direktør og konsernsjef. Han gikk i 1998 videre til Electrolux hvor han fram til 2002 var administrerende direktør og konsernsjef. I april 2007 gikk han av som styreformann i Electrolux. Fra 2002 til april 2011 var han styreformann i Ericsson. Han har også vært formann i arbeidsgiverforeningen Svenskt Näringsliv. Personlig. Treschow har vært gift to ganger. Han har mottatt Kongens medalje av 12:e størrelse i serafimerordenens bånd, den spanske ordenen "Insigna de Gran Cruz de la Orden del Mérito Civil" og den franske Æreslegionen. Han er medlem av Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien. Homestead (Florida). Homestead er en by i Miami-Dade County i delstaten Florida i USA. Homestead ligger mellom Biscayne nasjonalpark og Everglades nasjonalpark. Byen er en forstad til storbyen Miami som ligger 56 km nord-øst for Homestead. I år 2000 hadde byen et innbyggertall på 31 909 mennesker. Sköld Peter Matthis. Sköld Peter Matthis (født 18. desember 1937 i Södertälje) er en svensk lege og politisk aktivist. Han var på 1970-tallet sentral i solidaritetsarbeidet for Vietnam i Sverige, da han sto i spissen for De förenade FNL-grupperna. Matthis vokste opp i Djursholm som yngste sønn av forfatteren Henry Peter Matthis. Faren sto kommunistpartiet nære, og mye av omgangskretsen besto av forfattere på venstresiden. Selv ble Mattis aktiv i Clarte, der han ble leder i 1962. Da skismaet mellom Kina og Sovjet splittet folk på svensk venstreside støttet Mattis den kinesiske kritikken av Sovjet. Han var en pådriver for reisen da Clarte i 1964 sendte en delegasjon på besøkte til Maos Kina. Da den nye ml-bevegelsen vokste fram i Sverige sluttet Mattis seg til denne, og var sentral i Kommunistiska Förbundet Marxist-Leninisterna fra organisasjonen ble stiftet i 1967 til han ble utelukket i 1977. I Sverige ble Mattis kjent som «den første Vietnamdemonstranten»: I 1965 ble han pågrepet av politiet på Hötorget i Stockholm, der han sto med en plakat med tekstet «USA ut ur Vietnam». Til tross for at man hadde fått tillatelse til å demonstrere ble han arrestert og dømt for «störande av allmän ordning» og «våldsamt motstånd». Saken fikk stor oppmerksomhet i media, og gjorde at mange sluttet seg til Vietnam-protestene. Han var sentral da de svenske FNL-gruppene ble startet, og ble også formelt leder i De förenade FNL-grupperna da de ble fastere organisert fra 1967. I årene 1966 til 1970 sto han som ansvarlig utgiver for DFFGs blad "Vietnambulletinen," der han var redaktør i 1965 - 1967 og medredaktør i 1979. Fra 1973 har han arbeidet som lege, og ble som spesialist i oftalmologi overlege ved Sankt Eriks ögonsjukhus i Stockholm. I 2003 var han med og startet det svenske Nätverket mot krig som arrangerte protester mot USAs invasion av Irak. I 2005 var han med og grunnla foreningen Iraksolidaritet. I 2010 sto Mattis på Vänsterpartiets liste ved det svenske Riksdagsvalget. Kurt Heuser. Kurt Heuser (født 23. desember 1903 i Strasbourg, død 20. juni 1975 i Ebersberg) var en tysk forfatter og manusforfatter. Liv. Etter å ha gått i læretid i bank og studert jus skulle Heuser gjøre karriere innen bankvirksomhet, som sin stefar. Han bestemte seg imidlertid for å utdanne seg innen tropisk landbruk og reiste i andre halvdel av 1920-tallet til Portugisisk Øst-Afrika. Som bomullsarbeider begynte han å skrive. Erfaringene fra det indre Afrika gav ham stoff til flere romaner og noveller. Deriblant "Elfenbein für Felicitas" (1928), "Die Reise ins Innere" (1931), "Buschkrieg" og den allegoriske samfunnsromanen "Abenteuer in Vineta" (1932). I 1974 kom afrika-romanen "Malabella – Geschichte einer Pflanzung" skrevet som et livsverk. Hans mest kjente tekst er sangteksten til "So oder So ist das Leben" i UFA-filmen "Liebe, Tod und Teufel". Heuser gjorde seg også kjent som manusforfatter. Han hadde kontakt med mange tyskspråklige fagfolk inne film og litteratur og deltok på møtene til Gruppe 47. Sammen med medforfatteren Harald Bratt skrev Heuser rollen som Paul Kruger til skuespilleren Emil Jannings i den nasjonalsosialistiske propagandafilmen "Ohm Krüger". Han stod også bak manuset til den kontroversielle adapsjonen "Und ewig singen die Wälder" av Trygve Gulbranssens "Og bakom synger skogene". Gråullape. Ullapene har tett, myk, finkrøllet pels, som hos denne arten er grå med svarte spetter og mørkere grå på hodet, hendene, føttene og haletuppen. Noen individer har et rødt skjær på buken. Grå ullape lever i blandete tropper, som bryter opp i mindre flokker for å beite - hovedsakleig frukt, blader, blomster, sevjefrø og småkryp. Denne fredelige, godlynte apen tillater ofte at individer fra andre tropper oppholder seg på dens egen flokks territorium. Etter en drektighetstid på 233 dager blir den enslige ungen født, hvorpå den klamrer seg til morens buk. Etter 7 dager flytter den seg over til ryggen hennes, og den er avvent etter 6 måneder. Voksne hanner er større enn hunnene. Gråullapene er muskuløse aper. Arten har kraftig kropp med kulemage og kraftige skulder, hofter og hale, som dem henger etter ellersvinger seg i trærne med. Gråullapene er utbredt i det Sørlige Sør-Amrika. Apene kan komme opp i 50-65cm i lengde og 4-10kg i vekt. Halen kan bli opptil 55-77cm. Vern. Aper som denne trenger store områder som de kan bevege seg fritt i. Skogbiotopen deres blir imidlertidstadig delt opp, og apene trues i tillegg av at mennesker jakter på dem på grunn av kjøttet, som er en delikatese. Vikingtiden på Færøyene. Dette færøyske frimerke presenterer et godt bilde av dagliglivet i vikingtiden på Færøyene Vikingtiden på Færøyene varte fra år 825, da Grímur Kamban bosatte seg på der, og frem til år 1035, da Tróndur í Gøtu, den siste vikinghøvdingen av Færøyene, døde og Leivur Øssursson fikk Færøyene i len av Norge. Begynnelsen på slutten for den færøyske vikingtiden skjedde allerede i år 999, da kristendommen ble innført der av Sigmundur Brestisson. Den satte ikke bare en stopper for vikingtiden, men markerte også slutten på Færøyenes tid som republikk. Mange av kildene som vitner om denne tiden gikk tapt under ødeleggelsene av arkiver og biblioteker på Færøyene, derfor er Færøyingesaga trolig den beste kilden til informasjon fra den tiden. Man finner også beretninger fra Færøyene i vikingkilder fra både Norge og Danmark. Det er gjort mange større utgravinger på Færøyene, og på Færøyenes nasjonalmuseum finnes det i dag en stor samling av funn fra vikingtiden. Bosetninger. Det har blitt estimert at de første vikingene kom til Færøyene omkring år 795, men det ble ikke etablert faste bosetninger der før flere tiår senere. Ved ankomst til Færøyene møtte vikingene de siste munkebosetningene som fortsatt eksisterte på noen av øyene. Munkene ankom omkring trolig år 625, men var i ferd med å forlate øyene ettersom de ikke hadde funnet spor av noen urbefolkning som kunne kristnes. Da vikingene ankom drev munkene for det meste med sauehold og korndyrking. De første bosetningene. Det er uklart om det var vikingene som fordrev de siste irske munkene fra Færøyene eller om de forflyttet seg til Island på egenhånd, noe som gjorde vikingene til øyenes eneste innbyggere. Selv om de første vikingene besøkte øya omkring år 795 ble det ikke etablert faste bosetninger her før flere tiår senere. På det tidspunktet som Færøyene ble bosatt av vikingene tidlig på 800-tallet kan det derfor hende at øyene hadde vært ubebodd i 30 år, ettersom munkene forlot øyene omkring år 800, hvis vi skal tro "Liber de Mensura orbis Terra", en tekst skrevet av den irske munken Dicuil. Dicuil har omtalt Færøyene og bosetningene her flere ganger i sine skrifter fra omkring år 820. Dicuil omtaler Færøyene som "De små øyene hvor de nordiske piratene bosatte seg". Dicuil spekulerer også i sine tekster om hvor færingene kom fra, i tekstene hans drøfter han muligheten om at vikingene først kom fra Shetland, men samtidig viser han til vikingenes store og sjødyktige skip, så han utelukker ikke at de seile direkte fra Norge. Det er likevel viktig å huske at disse påstandene kun er Dicuil sine drøftinger i hans skrifter, og kan ikke bekreftes av noen andre pålitelige historiske kilder. I Færøyboka fra Islands vikingtid finner man en annen teori om hvordan de første færingene kom til Færøyene. Navnet "Kamban" kan være av keltisk opprinnelse. Det er derfor stor grunn til å tro at Grímur Kamban trolig kom fra vikingenes bosetninger i Storbritannia hvor vikingslekter på denne tiden rådet med enerett over store landområder. Det kan også hende at Grímur Kamban var norsk oppdagelsesreisene og har fått tilnavnet etter flere vennlige besøk hos irske munker. De første vikingene som slo seg ned på Færøyene er derfor etterkommere av andre vikinger som allerede hadde slått seg ned i de sydlige og østlige vikingområdene på de britiske øyene, slik som Hebridene og Irland. Selv om majoriteten av beboeren var vikinger bragte de også med seg et større antall treller, da som oftest i form av keltere. Bosetningsbølgen. Fra år 880 til 900 var det en stor bosetningsbølge til Færøyene. Bølgen var spesielt sterk mellom 885 og 890 som var under Harald Hårfagre sin regjeringstid. I Færøyingesaga står det at nettopp Harald Hårfagre var hovedgrunnen til den store innvandringen i denne perioden til Færøyene som nesten i sin helhet besto av norske vikinger. For under Harald Hårfagre sine mange kriger for å samle Norge ble bønder pålagt høyere skatter, dessuten var mange av innvandrerene tidligere bosatt i områder hvor plyndringer var utbredt. I denne perioden kom også en liten del av innflytterne fra de norsk-kontrollerte områdene av de britiske øyene som også var pålagt høye skatter og preget av intern uro. At den store tilflyttingen hovedsakelig bestod av nordmenn kan også fastslåes ved at man i dag kan finne tydelige spør i det færøyske språket av vestnorske dialekter. Det sies at færinger og innbyggere i Bergensområdet på tiden omkring 900 ikke hadde noe problem med å forstå hverandre, dette var også grunnlaget for opprettelsen av gode handelsavtaler mellom Færøyene og Bergen, som senere ble en hansaby. De språklige likhetene som oppsto på grunn av bosetningsbølgen gjorde at handelen mellom Færøyene og Vest-Norge forble upåvirket helt til langt utpå 1800-tallet. Det første tinget. a>, fra vikingtiden frem til moderne tid har denne halvøyen vært Færøyenes politiske sentrum.. Allerede i år 900 hadde færingene opprettet sitt første ting på den halvøya som i dag er oppkalt etter hendelsene her, Tinganes. På dette tidspunktet var likevel Torshavn den aller viktigste handelshavnen og det møtestedet av størst betydning. Det færøyske tinget hadde samme navn som det islandske, nemlig Alltinget. Fra omkring år 1400 har navnet Alltinget gått over til Lagtinget. Det færøyske Alltinget er i dag et av verdens eldste parlamenter som fortsatt er i bruk. I tillegg til Alltinget var det i vikingtiden også mange små ting, kalt várting, som rådet over regionale områder. Hvordan den færøyske politikken var er noe uklart, men likevel har historikere og arkeologer stadfestet at øygruppen kan omtales som en republikk. Det er i hvert fall helt sikkert at den norske kongen, 500 kilometer unna, ikke hadde noen makt på øyene. Tinget som rådet over øyene var en forsamling av frie færøyinger samt storbønder. Skildringer fra denne tiden tilsier at det rådet full rettferdighet mellom innbyggeren på øyene. Det første tinget som ble opprettet på Færøyene var i følge Færøyingesaga basert på den norske modellen, som også var i bruk på Island, samt de norske koloniene på de britiske øyene. Alltinget, som i dag bærer navnet lagtinget, ble samlet sammen en gang i året, som regel på sommeren. Tingets beliggenhet ble ikke valgt tilfeldig. Ettersom tinget lå på halvøya Tinganes, beskytter den mot de verste stormene og gir god beskyttelse også for de verste vindene fra Norskehavet. Det antas at det fantes lokale ting i hver av de seks regionene: Suðuroy, Sandoy, Vágar, Streymoy, Eysturoy og Norðoyar. Bosettelse og befolkningsutvikling. Omkring år 900 var alle Færøyene bebodd (med unntak av Lítla Dímun), noe som fortsatt gjelder i moderne tid. Befolkningstallet har holdt seg stabilt rundt 3000 innbyggere, og var nesten uforandret helt frem til det 18. århundre hvor det bikket over til 4000 innbyggere. Det var kun etterkommere av bosetningsbølgen som bodde på øyene i flere hundre år uten større innflytting ettersom det var begrenset med dyrkbar jord til nye innflyttere. Derfor antar man at de neste 450 årene var Færøyene meget isolert fra resten av Europa. Det største befolkningstapet skjedde mellom 1349 og 1350 da svartedauden herjet på øyene. Det er estimert at svartedauden tok livet av en tredjedel av Færøyenes befolkning, noe som gjorde plass til flere innvandrere ettersom tilgangen til jord ble større. Med dette kom det et mindre antall innvandrere fra de nordlige delene av Skottland, Vest-Norge og Island. Bosetningen på Kvivik. I den lille bygden Kvívík på øya Streymoy har man i moderne tid funnet en mindre vikingbosetning. I utkanten av det lille samfunnet finner vi en høyde som heter Toft, som betyr gammel hustuft. Det er uklart når stedet fikk dette navnet, men i følge færingene selv har navnet eksistert i meget lang tid, muligens helt tilbake til de første vikingbosetningene. I 1942 skulle man på denne høyden bygge en rekke nye boliger, og det var ved utgravingen av fundamentet for disse bygningene man fant ruiner av Langhus fra vikingtiden. Funnet var to langhus samt en rekke mindre gjenstander. Det er derfor stor grunn til å tro at dette var et ynglende sted for vikingene. Den gode plasseringen på en liten kolle nær både elv og sjø ga et godt grunnlag for liv her. Elven som renner et lite stykke unna de to tidligere langhusene ga både ferskvann og fiske. Samtidig var det lett å forflytte seg med båt fra området. Etter nøyere utgravinger omkring år 1942 og 1943 fant man ut at det ene huset var bebodd av mennesker, mens det andre ble brukt til både oppbevaring og husdyr. Veggene i begge byggene var konstruert med stein og torv som isolasjon og bindingsmateriale, og var omtrent 1.5 meter tykke, noe som var meget tykt selv for denne tidsperioden. I dag er begge byggene fullstendig utgravd og restaurert og fungerer i dag som museum. Utgravingen gav ikke bare et godt inntrykk av hvordan vikingene bodde. Det ble også funnet en rekke gjenstander, blant annet mye fiskeutstyr i form av teiner, lamper og garn. Det er også funnet rester av fiskebåter, samt hesteskjeletter som stammer fra omkring år 1000. I bygget som mennesker bodde i har man også funnet perler og diverse kvinnesmykker. Dessuten har man også funnet store mengder med importerte nøtter, som trolig var en stor del av kosten til vikingene som bodde her. Den gjenstanden som har vekket mest oppsikt er en kvinnesko som var nesten helt intakt, denne skoen er i dag utstilt sammen med resten av gjenstandene på Færøyenes nasjonalmuseum. Næringsliv. a>. her er den avbildet på et frimerke fra 1989. I vikingtiden var næringslivet på Færøyene dominert av produksjon kun til eget bruk. Bygg var den dominerende planteveksten som færingene dyrket. I tillegg til bygg-produksjon var dyrehold i form av får/sau, fiske, hvalfangst og fuglefangst de fire viktigste måtene å skaffe seg måt og byttevarer på. Vikingene på Færøyene var som sagt et bondefolk. Det meste av tiden ble brukt til å så bygg som ble malt av kverner av skiferstein som ble importert fra Norge. Får var det aller viktigste husdyret og en viktig handelsvare. På denne tiden (omkring år 900) var ull den viktigste eksportvaren. Dessuten ble det også holdt en god del kyr, og i motsetning til i dag, en stor mengde med griser. Navnet på øya Svínoy stammer fra griseoppdrett i vikingtiden. Som dyrefor var de mange små gress-slettene på Færøyene utmerket til produksjon av høy. Angående hestene som tidlig i vikingtiden ble tatt med til Færøyene fra Norge utviklet særegne trekk, nesten til en egen færøysk rase, det finnes meget få eksemplarer av denne hesterasen igjen i dag. Fiskefangst samt hvalfangst av grindhvalen la grunnlaget for en blomstrende og rik næring med tilknytning til kysten for Færøyene. Båe fiskingen og grinde-jakten foregikk i såkalte Færøybåter som er lange robåter som opereres av 4 til 8 mann. Jakt på grindhval som var og er en stolt færøysk tradisjon foregikk slik at hvalen ble spiddet i hjel med spyd som færingene kastet fra båtene, men i senere vikingtid ble det utviklet en mere effektiv jaktemetode som er i bruk den dag i dag. Da blir grindhvalene jaget av store mengder båter inn mot viker hvor de svømmer på land, før de blir spiddet i hjel av jegere som står inne på land og venter på hvalflokkene. Den færøyske fuglebestanden er en av Europas best bevarte og i vikingtiden var det tolv arter som var fastboende på Færøyene. Dette ga mulighet for store fangsten av både fuglekjøtt og egg som forsørget Færingene godt. Hushold. Ved forskjellige utgravinger av tidligere vikingbosetninger har man funnet et stort mangfold av hjemmelaget keramikk til husholdningsbruk. Den færøyske leiren hadde ikke mange gode egenskaper og ettersom det ikke finnes noen naturlige, men kun kunstige trær på øya var det i vikingtiden meget vanskelig å anskaffe brannbart materiale. Det mest brukte husholdningsmøbel som man kan finne over mange deler av Færøyene var fat lagd av klebersten som trolig er importert fra Norge ettersom kleberstensforekomstene er store her i landet. Likevel er det også mulig at fatene kom fra Shetlandsøyene siden det også finnes klebersten der. Færingen brukte også mye av den porøse bergarten tuf, blant annet til å lage oljelamper. Kurver og lignende flettet færingene av einebær som dekket mange av øyene. I dag er einer et sjeldent syn på Færøyene, mye takket være klimaendringer. Verdigjenstander. Metall var et mineral som Færøyene var fattige på, derfor måtte dette importeres. Jern og bronse, som ble mye brukt i redskaper av forskjellig slag ble importert som råmateriale for så å bearbeides på Færøyene. Sølv var et mye brukt betalingsmiddel og det var ikke uvanlig at betalingen på Færøyene bestod av utenlandske sølvmynter, noe som utgravningen av Sandur bekrefter. Færingene er ikke kjent for å ha metallsmykker, men smykker av rav, dyrebein og perler. Når det gjelder klær er moten så å si helt lik den norske og nord-britiske på denne tiden (850-1200). Husbygging. På Færøyene var det mest typiske huset langhus bygget i stein. Langhuset bestod som regel av bare et rom med ildsted i midten av huset og benker og senger plassert langs veggen på innsiden av huset. I 1941 startet en rekke nye utgravinger på Færøyene, noe som resulterte i at man fant en rekke langhus fra vikingtiden. Det første langhuset fra vikingtiden ble gravd ut i Kvívík og senere fant man også vikinbosetninger i Fuglafjørður, Gøta og Sandavágur. Språk og litteratur. Færingene er vikinger med aner fra Norge og de norske kolonier i Storbritannia, og man antar at talespråket var gammelnordisk. På Færøyene har man funnet totalt 3 runesteiner, av disse er den yngste fra det 16. århundre. Runer kan ha blitt brukt sammen med det latinske alfabetet på Færøyene langt inn i kristen tid. De tre runesteinene som er funnet er i Kirkjubøur, Sandavágur og Fámjin. De meste av den omfattende muntlige tradisjonslitteraturen på Færøyene er trolig fra middelalderen, men den færøyske versjonen av mytene om Sigurd Fåvnesbane kan ha røtter i førkristen tid. Religion. Ettersom vikingtiden også på Færøyene var dominert av den nordiske mytologien var også færingene hedninger. Den mektigste guden ifølge færingene var Tor, dette kan vi se blant annet gjennom at øygruppens hovedstad er oppkalt etter nettopp guden Tor, Torshavn ("Tor sin havn"). Det finnes også flere andre eksempler på Færøyene hvor nordiske gudesymboler reflekteres gjennom navnet. Hósvík ("ordet hos kommer fra Tors, og vik betyr bukt"), derfor er Hósvík Tor sin bukt. Også i dialekten som er utbredt på Suðuroy heter torsdag på dialekten tósdagur("Tor sin dag"), mens på færøysk hósdagur. Hammeren som også er et velkjent symbol på guden Tor finner man blant annet i byvåpnet til Torshavn. Offersteder. Arkeologer og historikere vet ikke om det har vært offersteder eller lignende i Torshavn eller Hósvík. Færøysaga er heller ingen god kilde på dette punktet, ettersom det ikke blir gitt noen spesifikk informasjon om gudedyrkelse på Færøyene. Den største tvilen er om ofringene (Blot) ble foretatt under åpen himmel eller om man hadde egne bygninger. Det man med sikkerhet vet er at man hadde et slags tempel nær byen Hov på Suðuroy, ettersom navnet stammer fra ordet Hov som den norrøne definisjonen på et hellig sted. Disse to stenene representerer Havgrímur og Leivur Øssurson, Havgrímur sin sten står oppreist ettersom han falt i strid. De færøyske vikingene ofret som regel mat og drikke, det var lite ofring av mennesker eller dyr, men det forekom i særegne tilfeller. Det fantes tre offisielle tidspunkter i løpet av året som færingene ofret. De tre periodene var vår, høst og ved vintersolverv. Færingene omtalte vintersolverv med et ord som også norske, svenske og danske vikinger brukte: Jól. Gravsteder. Det er i den siste tiden funnet en rekke vikinggraver på Færøyene. Disse gravene har gitt oss et innblikk i at dødseremonien var særlig viktig for de færøyske vikingene. De færøyske vikingene holdt et langt og tidskrevende ritualet før kroppen til avdøde ble lagt ned i bakken. I alle vikinggraver som er gravd ut på Færøyene kan man se at alle kroppene er lagt med benene pekene sydvest og hodet pekene mot nordøst. Alle kroppene er også lagt med hodet i sidevendt stilling. I Hov på Suðuroy har man et godt eksempel på godt bevarte vikinggraver. Ut i fra gravenes omfang og størrelse kan man se at det var viktige personer som lå gravlagt her, muligens en storbonde eller høvding. Man kan også se at de vikinger som døde i strid fikk en oppreist stein over sin grav, mens de som døde på en fredelig måte hadde en liggende stein over sin grav. I 1835 ble det beordret av danse myndigheter på Færøyene at vikinghøvdingen og yppersteprestens Havgrímur sin grav skulle åpnes og utgraves. Etter notater gjort av de som overvåket utgravingen var graven 24 fot lang og 4 fot bred. I utgravingen fant man diverse jernutstyr samt en rekke menneskeknoklerr, det skal også ha ligget en godt intakt slipestein i graven. Dessverre var utrgavingen av denne viktige graven var både uofisiell og uprofesjonell. Etter en kort utgraving ble graven gravd igjen og var i en lang peroode glemt. a>, i front er graven til hans hest. Den aller første profesjonelle utgravingen av et gravsted skjedde i 1956 i Tjørnuvík på Streymoy sin nordlige side. At utgravingen startet var en ren tilfeldghet, men ettersom flere barn hadde funnet diverse knolker i området besluttet man å grave ut området. Disse knoklene viste seg å stamme fra mennesker og etter en omfattende utgraving viste det seg at man hadde funnet en jvinne grav fra tidlig vikingtid, mere spesifisert det 10. århundrre ("I følge historiker Sverri Dahl"). Det er estimert at kvinnen som var gravlagt var omkring 1, 55 m høy og som alle andre vikinger var hun begravet med hodet pekene i nordøstlig retning. Det ble i graven også funnet en klesnål som var av keltisk oprrindelse. Vikingfeiden på Færøyene. Færøyingesaga, som er den beste litterære kilden vi kan vise til når vi snakker om vikingtiden på Færøyene, beretter om en 65 år lang feid mellom Sigmundur Brestisson og Tróndur í Gøtu. Denne vikingfeiden legger grunnlaget for Færøyingesagas hoveddel og går som en rød tråd gjennom både vikingenes herredømme over øyene og selve Færøyingesaga. Det er viktig at å ha i bakhodet at nøytraliteten og objektiviteten i Færøyingesaga kan diskuteres, men kilden gir oss det beste innblikket i denne tiden. Mordet på Brestir og Beinir. I år 969 var Færøyene delt inn i to norske len, det ene lenet var underlagt Havgrímur fra Hov og det andre lenet brødrene Brestir og Beinir fra Skúvoy. Mellom disse lenene og lenenes høvdinger bevitner Færøyingesaga om et mangfold av konflikter. Den konflikten som preget Færøyene omkring år 969 var en konflikt mellom Brestir og Havgrímur. Færøyingesaga går ikke noe spesifikt inn på hva konflikten var om, men det blir skrevet at de to storbøndene Einar og Eldjarn blandet seg inn i konflikten. Skal vi tro Færøyingesaga eskalerte konflikten og ble tatt opp på Alltinget hvor Brestir vant og Havgrímur siit parti tapte uorvenstemmelsen. Etter denne avgjørelsen svor Havgrímur hevn. Han skal hå gått til sin svigefar Snæúlvur fra Sandoy. Han skal ikke ha godtatt å hjelpe Havgrímur i sin hevn mot brødrene Brestir og Beinir, men Tróndur í Gøtu og han sin onkel Svínoyar-Bjarni ble med på samamensvergelsen og de planla å myrde brødrene. Feiden som var konsentrert mellom brødrene Brestir og Beinir og Havgrímur i år 970 endte ikke med de to brødrenes død på øya Stóra Dímun. Havgrímur endte opp med å drepe fem andre personer i tillegg til de to brødrene. Brestir sin sønn Sigmundur Brestisson (9 år) og han sin fetter Tóri Beinirsson (11 år), sønn av Beinir, overlevde drapene på sine fedre. Sagaen sier at Tróndur í Gøtu foreslo at de også skulle ta livet av de to guttene, men dette motsatte Svínoyar-Bjarni seg. Dette resulterte i at begge guttene kom under formynderskap av Tróndur. På dette tidspunktet hadde ikke Tróndur egne barn og var ikke gift. Da Tróndur overtok de to sønnene av fedrene han hadde drept ble hans hovedprioritet å kvitte seg med de to guttene på best mulig måte. Samme sommer tilbø han de to guttene til den norske slavehandleren og handelsmannen Ravnur Hólmgarðsfari. Ravnur Hólmgarðsfari. Som hadde ovevintret på Færøyene hadde hørt om hendelsen og ville ikke tilby Tróndur penger for guttene, men han var villig å frakte dem over til Norge, imot betaling. Dette ble gjort, likevell vitner Færøyingesaga om at Tróndur var meget engstelig for at guttene skulle komme seg tilbake til Færøyene for å ta hevn. Ettersom handelsrutene til de norske vikingene på denne tiden strakk seg så langt øst som til Novgorod, Russland håpet Tróndur at det var hit de kunne ende opp. Sigmundur Brestisson vender tilbake. Tróndur sin frykt ble en realitet i år 983 da både Sigmundur Brestisson og hans fetter Tóri Beinirsson vendte tilbake til Norge på oppdrag av den norske kongen Håkon Sigurdsson. Kong Håkon av Norge ønsket å få Færøyene tilbake under norsk kontroll, og samtidig som Sigmundur Brestisson og Tóri Beinirsson ønsket hevn over Tróndur ville de ved Tróndur sin død også bli landshøvdinger over Færøyene som igjen skulle bli et norsk len. Færøyingesaga vitner om at værgudene skal ha gitt fetterene fritt leie over Norskehavet og at de begge kom i godt behold til Færøyene tter et kort seilas. På Færøyene møtte de raskt på Svínoyar-Bjarni, som skal ha blitt tydelig overasket. De to fetterene skal ha gitt Svínoyar-Bjarni en mulighet til å forklare seg. Når da Svínoyar-Bjarni fortalte at det var han som fikk Tróndur til å la være å drepe guttene skal de skånet han. Samtidig skal han ha avslørt at Øssur Havgrímssons, som var med på drapene, holdt til på Skúvoy. Da alierte de to fetterene seg med Svínoyar-Bjarni for å ta hevn over de som hadde drept fedreen dems. I følge sagaen skal Sigmundur Brestisson og Tóri Beinirsson samme dag som de fikk vite hvor Øssur var ha oppsøkt han sammen med over 50 av Svínoyar-Bjarni sine menn. Etter et kort møte skal Sigmundur ha drept Øssur i tvekamp. Straffen ble at Tróndur skulle utbetale mansgjeld til både Sigmundur og Tóri. Den norske kongen tilbø Tóri at han kunne fortsette å bo på Færøyene hviss han underkastet seg det norske herdømme, samt overgi sine deler av Færøyene til Sigmundur. Tróndur gikk med på disse betingelsen som ble vedtatt på Alltinget på Færøyene i år 985, selv om Tróndur var tydlig missfornøyd klarte han å få betingelsene omgjort slik at han fikk tre år på seg til å betale mansgjelden. Da Tróndur og Sigmundur kom tilbake til Færøyene for å bli enig om vilkårene krevde Leivur Øssursson, sønn av Øssur Havgrímssons som Sigmundur hadde drept i kamp hevn. Det ble derimot ingått en avtale om at Sigmundur skulle betale mansgjeld til Øssur sin sønn, noe de begge godtok. Sigmundur hadde etablert seg et liv i Norge før han reiste for å ta hevn på Færøyene. Derfor hentet han over sin kone og datter fra Norge til Færøyen i år 986, hvor de ble resten av livet. Disse to er omtalt som de to første høystående fruene i færøysk vikinghistorie. Kristendommen og vikintidens slutt. a> på dette færøyske frimerket fra år 2000 Etter at den norske vikingkongen Olav Tryggvason konverterte til kristendommen i år 994 og ble norsk konge i 995 ba han Sigmundur Brestisson til seg som gjest i år 997. De to fant raskt tonen og ble gode venner. Etter besøket i Norge lot Sigmundur seg døpe og seilte tilbake til Færøyene i 998. Ved ankomst tilbake på Færøyene kalte han sammen Alltinget i Torshavn og berettet at Olav Trygvarson hadde gjort han til kristen enehersker over Færøyene. Han offentliggjorde også at alle innbyggere på Færøyene skulle konvertere til kristendommen. Denne beslutningen møtte meget mye motstand, og han som stod opp som leder for motstanderene var Sigmundur sin erkefiende Tróndur í Gøtu. Motstanden mot kristendommen eskalerte raskt til et opprør som endte med at Sigmundur måtte trekke seg tilbake på øya Skúvoy. Han levde her rolig i et års tid før han i 999 overfalte Tróndur i hans eget hjem og tvang han til å godta kristendommen. Tróndur lot seg døpe, men det mistenkes at han tok sin hevn i 1005 da Sigmundur ble drept, og det er ikke nedskrevet hvem morderen var. Tróndur ble etter drapet på Sigmundur ny høvding og enehersker av Færøyene. Som enehersker bremset han utbredelsen av kristendommen på Færøyene, men den vokste seg sakte men sikkert også sterk i denne regionen. Tróndur er regnet som den siste høvdingen av Færøyene. Hans død i 1035 regnes som slutten av æraen som kalles vikingtiden på Færøyene. Etter Tróndur sin død blir Færøyene igjen en del av Norge og den norske kongen gir Leivur Øssursson kommando over øyene som blir en del av Norgesveldet. Denne maktovertagelsen marker ikke bare slutten på vikingtiden, men også slutten på Færøyenes tid som republikk. Klaffebukse. Klaffebukse, klaffbukse, klaffebrok (i flertall "klaffebrøker"), lokkbrok, lemmebrok eller lembrok er norske navn på tradisjonelle mannsbukser, særlig bunadsbukser, med splitter i sidene og en brei klaff som buksesmekk istedenfor en loddrett gylf. Klaffebukser var vanlige i den europeiske herremoten på 1700-tallet, men har opphav i middelalderens trange hoseplagg. Varianter og historikk. Utseendet på klaffebukser varierer. Det kan være lang- eller knebukser, men de er alltid utstyrt med en form for klaff til å lukke og åpne foran. Klaffen holdes på plass med to eller flere knapper. Buksene kan i tillegg ha ekstra splitt og knepping midt på. Knebuksene blir ofte holdt sammen ved knærne med knapper, spenner eller snøring. Knebukser ble båret sammen med lange ullstrømper. Norske klaffebukser er gjerne sydd i svart vadmel. "Broksmekke" er et norsk dialektuttrykk for buksesmekk, og "brokbelte" et belte eller ei livreim til å spenne eller snøre sammen buksa over hoftene med. Mange klaffebukser holdes imidlertid oppe med bukseseler som festes med hemper i knapper i linningen. Hosebroker, skamkapsler og klaffebukser. Snittet på dagens tradisjonelle klaffebukser stammer fra den europeiske mannsdrakten på 1700-tallet. Da var det klaffelukking både på knebukser (kalt "culottes" på fransk og "breeches" på engelsk) og på langbukser. Langbukser ble vanlig herremote i åra etter den den franske revolusjonen og tidlig på 1800-tallet. Det kunne være trange pantalonger, vide sjømannsbukser eller andre typer. Buksesmekker i form av en tøylapp oppstod imidlertid da hele mannsbukser ble vanlige omkring 1350. Inntil da brukte menn i Europa løse hoser, også kalt hosebroker eller brokhoser. Dette var langskaftede, tightsliknende strømper som på 1300- og 1400-tallet ble sydd sammen til ett bukseplagg. Den trekantede tøylappen som var bundet fast foran på skrittet på disse trange beinklærne, ble på tysk kalt "Hosenlatz" Tøylappen utviklet seg siden til skamkapsel (braguett) i renessansemoten, en svært iøyenfallende, belgformet tøypung som dekket menns kjønnsorganer. Det samme tøystykket ble beholdt som diskret klaff på seinere tiders klaffebukser. Bukseklaffen ble erstattet av en smal, loddrett buksesmekk på slutten av 1800-tallet etter påvirkning fra bymoten. Axel Theorell. Axel Teodor Theorell (født 31. juli 1901 i Falun, død 16. mars 1990) var en svensk sivilingeniør. Theorell avla i 1924 sivilingeniøreksamen ved Kungliga Tekniska högskolan og ble i 1927 konstruktør ved og deleier i Hugo Theorells ingenjörsbyrå AB. Han ble i 1947 valgt inn som medlem av Ingenjörsvetenskapsakademien. Svartklamreape. Svartklamreape er en art i gruppen vestaper. Den lange, svarte pelsen og den svarte huden i ansiktet kjennetegner denne ellers typiske klamreapen, som hovedsakelig eter frukt, bær, blomster, myke blader, larver, termitter og honning. Svartklamreapen lever i store tropper som forsvarer territorier på 150-230 hektar. Troppen deles opp i skiftende underflokker for å finne mat, og møttes igjen om kvelden med hilsningsrop. Hunnene drar for å finne en ny flokk når de blir kjønnsmodne. De er drektige i 255 dager og føder èn unge. Ungen sitter på morens rygg etter 16 uker og blir avvent etter 18. Unger av hunner med høy rang har større sjanser til å overleve til de er kjønnsmodne dersom de skifter flokk. Arten er utbredt i det vestlige Sør-Amerika. De veier ca. 9,5 kg, og 40-52 cm lange. Den har en lang gripehale som kan vokse opptil 80-88 cm. Apene er ikke en truet art, men bør overvåkes. Federico Franco. Luis Federico Franco Gómez (født 23. juni 1962 i Asunción, Paraguay) er en paraguayansk politiker for "Partido Liberal Radical Auténtico" (PLRA). I 2008 ble han valgt til president Fernando Lugos visepresient, og etter at Lugo 22. juni 2012 ble avsatt av Senatet, overtok han stillinga som president. Avsettingen av Lugo og etableringen av en ny regjering er omstridt og er ikke anerkjent av en rekke nasjoner Franco er lege, og broren til Julio César Franco, nåværende senator og tidligere forman for PLRA, og også en tidligere visepresident. Federico Franco har også tidligere vært partiets formann, og var fra 2003 til 2008 også guvernør for Departamento Central. Riyāḍ Farīd Ḥiǧāb. Riyāḍ Farīd Ḥiǧāb (arabisk:; født 1966 i Dayr az-Zawr, Syria) er en syrisk politiker. Ḥiǧāb ble med i Baathpartiet i 1998 og tjente som borgermester for hjembyen Dayr az-Zawr i perioden 2004–2008. Deretter var han guvernør i al-Qunaytirah en periode før han ble utnevnt til landets jordbruksminister i 2011. Ḥiǧāb har en doktorgrad i landbruksvitenskap. 6. juni 2012 ble Ḥiǧāb landets statsminister etter at president Baššār al-ʾAsad ba han danne regjering, men to måneder senere hoppet Ḥiǧāb av til Jordan med hjelp fra Den frie syriske armé og sluttet seg dermed til opposisjonen i opprøret i Syria. Ḥiǧāb anklaget det sittende regimet for delaktighet i folkemord. Eid og Voll. Eid og Voll er en tidligere selvstendig kommune i Møre og Romsdal. Eid og Voll formannskapsdistrikt (kommune) ble utskilt fra Grytten formannskapsdistrikt i 1840. Gårdene Torvik, Monsås og Hagen i Grytten kommune ble overført til Eid og Voll etter kongelig resolusjon 10. september 1862. Herredsstyret (kommunestyret) i Eid og Voll vedtok 11. desember 1865 enstemming at kommunen skulle deles, slik at de to delene skulle bli egne herreder (kommuner). Men delingen ble endelig fastsatt først ved kongelig resolusjon 11. januar 1873, slik at Eid og Voll ble egne kommuner 1. januar 1874. Ved delingen hadde Eid 1048 innbyggere og et areal på 36 km², mens Voll hadde 695 innbyggere og et areal på 260 km². 1. januar 1964 ble kommunene Eid, Voll, Grytten, Hen og det meste av Veøy slått sammen til Rauma kommune. Ved sammenslåingen hadde Eid 381 innbyggere og Voll 1163 innbyggere. As Long as You Love Me (Justin Bieber-sang). «As Long as You Love Me» er en sang fra den kanadiske artisten Justin Bieber, utgitt på singel 11. juni 2012. Sangen er skrevet av Rodney Jerkins, Andre Lindal, Nasri Atweh Sean Anderson og Justin Bieber. Sangen er fra hans tredje studioalbum, "Believe" fra 2012, og ble produsert av Rodney Jerkins & Andre Lindal. Seretse Khama. Sir Seretse Khama (1. juli 1921, Serowe, Protektoratet Bechuanaland-13. juli 1980, Gaborone, Botswana) var en botswansk politiker for Botswana Democratic Party, som han grunnla i 1962 før Botswanas uavhengighet. Khama ble født inn i en av de mektigste batswana-kongefamiliene i det som da var det britiske Protektoratet Bechuanaland. Hans far var Sekgoma Khama II, høvding over bamangwatostammen, og hans farfar var Khama III, Bechuanalands "kgosi" (konge). Han fikk sin utdannelse i Sør-Afrika og Storbritannia og vendt tilbake til hjemlandet for der å lede uavhengighetsbevegelsen. Med seg hadde han da sin populære men kontroversielle britiske kone Ruth Williams Khama. I 1965 ble Khama Bechuanalands statsminister, og da Botswana ble uavhengig i 1966, tjente Khama som landets første president helt til han døde i 1980 etter da å ha blitt gjenvalgt tre ganger. Under Seretse Khama gjennomgikk landet rask økonomisk og sosial utvikling. Landet hadde da verdens raskest voksende økonomi. Samtidig opprettholdt han demokratiet, og slo hardt ned på korrupsjon. Seretse Khamas sønn Ian Khama ble i 2008 Botswanas fjerde president. Wartenberg. Wartenberg er en ortsteil i Berlins bydel Lichtenberg. Historie. Landsbyen Wartenberg ble etablert under den tyske ekspansjonen mot øst i middelalderen. Stedets navn forekommer første gang i skriftlige kilder 2. oktober 1270 ved omtalen av "Bernhardus de Wardenberge". Den er også nevnt i Karl IV's landbok fra 1375. Landsbyen ble bygget ut mellom 1845 og 1900. Bolig- og landbruksbygningene ved Dorfstrasse er vernet som kulturminne. Wartenberg ble innlemmet i Stor-Berlin i 1920. Under den andre verdenskrigen var det i Wartenberg tvangsarbeidere både i landbruket, i firmaer og i kommunale virksomheter. Den gamle landsbykirken ble sprengt i 1945. I perioden 1945 til 1990 lå Wartenberg i Øst-Berlin. Kollektivtrafikk. Wartenberg stasjon (som ligger i Neu-Hohenschönhausen) betjener S-Bahn linje S75. Quett Masire. Quett Ketumile Joni Masire, 19. mai 1984. Sir Quett Ketumile Joni Masire (23. juli 1925, Kanye, Protektoratet Bechuanaland) er en botswansk politiker for Botswana Democratic Party som fra 1980 til 1998 tjente som Botswanas andre president. I 1998 overlot han embetet til daværende visepresident Festus Mogae, som ble landets tredje president. Før dette hadde han vært en ledende skikkelse i den botswanske uavhengighetsbevegelsen og siden i den nye regjeringa, og han spilte så en avgjørende rolle i å tilrettelegge for og beskytte Botswanas stødige finansielle vekst og utvikling. Valerie. Valerie er et glam metal-band fra Arendal. Bandet ble etablert i 2010, og året etter ga de ut 2-spors demoen "Taste the Bullet/Love is Like a Heart Attack". Bandets selvtitulerte debutalbum ble utgitt i 2012 på Hellish Records og produsert av Clawfinger gitarist og produsent Bård Torstensen. Bandet hold en rekke konserter i 2012, flere som oppvarmingsband for internasjonale artister. Eksterne lenker. __NOTOC__ W.A.S. Where Angels Suffer (W.A.S) er et amerikansk heavy metal-band etablert i 2009. Sogndal i Rogaland. Sogndal er en tidligere selvstendig kommune i Rogaland. Kommunen, med ladestedet Sogndalstrand og bygda Rekefjord, ble utskilt fra Sokndal kommune i 1845. Sogndal kommune hadde ved opprettelsen 348 innbyggere. Folketallet økte de neste tiårene, og var oppe i 526 i 1875, men sank deretter igjen. 1. juli 1944 ble Sogndal slått sammen med Sokndal kommune igjen. Ved sammenslåingen hadde Sogndal 311 innbyggere. Lena Treschow Torell. Lena Treschow Torell, født "Bergström" 1946 i Göteborg, er en svensk professor i fysikk. Treschow Torell var administrerende direktør for Ingenjörsvetenskapsakademien (IVA) 2001-2008. Etter dette ble hun preses i akademiets styre. Hun er også styremedlem i flere selskaper. Mellom 1998 og 2001 var hun programdirektør i Europakommisjonens felles forskningssentrum (Joint Research Center). Tidligere har hun vært professor ved Uppsala universitet og Chalmers tekniska högskola hvor hun også var viserektor 1995-1998. I juni 2006 fikk hun Konungens medalj i 12:e storleken i serafimerordens band (). Treschow Torell er medlem av IVA fra 1995. Hun er søster til Gunilla Bergström og siden 2005 gift med Michael Treschow. Eberhard August Wilhelm von Zimmermann. Eberhard August Wilhelm von Zimmermann (født 17. august 1743 i Uelzen, død 4. juli i Braunschweig) var en tysk geograf, filosof og zoolog. Zimmermann studerte i Göttingen og ble professor i fysikk ved Carolinum i Braunschweig i 1766. Han gjorde vitenskaplige reiser til England, Italia, Frankrike, Sverige og Russland, adlet i 1796 og fikk 1801 tittelen "geheimeetatsråd". Han er også kjent som læreren til Carl Friedrich Gauss. Han utga blant annet "Geographisches Taschenbuch oder Taschenbuch der Reisen" (12 årgangar, 1802-13), hvorav et utdrag ble utgitt med tittelen "Die Erde und ihre Bewohner nach den neuesten Entdeckungen" (fem bind, 1810-13). En oversettelse av denne, "Jorden och dess innevånare" (1-11, 1813-22; delvis nytt opplag 1832-39) var på sin tid en mye lest bok i Sverige. Vassilis Rapanos. Vassilis T. Rapanos (født 1947 på Kos) er en gresk økonom, som 21. juni 2012 ble utnevnt til Hellas' finansminister. Han overtar etter George Zanias, og kommer fra stillingen som styreformann i den private banken National Bank of Greece (som ikke er det samme som Den greske sentralbanken) og president i "Hellenic Bank Association". Tidligere har han hatt ulike stillinger innen Finansdepartementet, og har bl.a. vært rådgiver for den greske OECD-delegasjonen. Han er utdannet fra Athens School of Economics and Business i 1975, med universitetsgrad innen bedriftsøkonomi, og har senere tatt mastergrad innen sosialøkonomi ved Lakehead University i Canada og Ph.D ved Queen's University. Han er professor ved Athens University of Economics and Business. Superkilen. Superkilens "Den Røde Plads" med neonskilt fra forskjellige steder i verden. Fra "Det Sorte Marked". I forgrunnen en fontene fra Marokko. Superkilen er en park på Nørrebro i København som strekker seg fra Nørrebrogade til Tagensvej. Parken er utviklet i samarbeide mellom tegnestuen Bjarke Ingels Group, kunstnergruppen Superflex og landskabsarkitektene Topotek1 fra Berlin. Den består av segmentene "Den Røde Plads", "Det Sorte Marked" og "Den Grønne Park" og har gjennomgående gang- og sykkelstier samt to plasser. Her finnes reklamer, benker, sykelstativ, kumlokk m.m. fra forskjellige land og områder som Marokko, Armenia, USA, Zanzibar og Skandinavia for å nevne noen. Enkelte av områdets lokale beboere har reist sammen med Superflex til land som har hatt en særlig betydning for dem, for å finne effekter og inventar som kunne passe inn i parken. Superkilen er anlagt på et tidligere baneområde, og hadde offisiell åpning fredag den 22. juni 2012. Jörgen Lantz. Lars Jörgen Lantz, født 23. desember 1943 i Stockholm, er en svensk skuespiller, kjent for sitt medvirkende i barneprogrammer, blant annet "Björnes magasin" (1987–2001, som Björne) og "Ville, Valle og Viktor" (som Ville). Stian Andersen. Stian Andersen (født 1. februar 1988 i Porsgrunn) er en norsk kulestøter. Han er sønn av den tidligere kulestøteren Georg Andersen. Han representerer porsgrunnklubben Urædd. Stian Andersen begynte som mangekjemper og deltok blant annet i juniorverdensmesterskapet i mangekamp i 2005. Han har senere satset mer på kast, og vant kulestøt under NM i friidrett 2010. Hans personbeste er 17,73 meter. Gösta Andersson (partisan). Gösta «Göken» Andersson født (2. juni 1911 i Göteborg) var en svensk frivillig i krigen mot Franco-regimet i Spania i 1937-1938. Senere var Andersson aktiv i illegalt antifascistisk arbeid i Sverige og Norden under den andre verdenskrigen. Anderssons vokste opp i Göteborg-bydelen Masthugget, i fattige kår. Som unge ringte han på dører og tagg for å skaffe seg mat. Faren hadde jobb som dreier på Götaverken. Etter hvert kom Andersson seg til sjøs. Der opplevde han nøden blant mange i landene rundt Middelhavet og elendigheten bortenfor Suez. Han sluttet seg til Röda Fackliga Oppositionen innen det Svenska Sjöfolksförbundet og ble medlem av Kommunistiska Sjömannsklubben. Partisan i Spania. Andersson mønstret av i Göteborg i 1936, og i januar året etter reiste han til Spania og sluttet seg til De internasjonale brigadene for å kjempe mot Franco. På reisen ned til Pyreneene fikk han også sitt oppnavn; «Gjøken». Angivelig på grunn av sitt sprudlende humør. Blant de Spania-frivillige brukte man aldri noe annet navn. Han ble lettere såret i kampene, og måtte tilbringe en tid på spanske sykehus. Da han vendte tilbake til fronten fikk han oppgaven som partisan. I mindre grupper tok de seg inn bak fascistenes linjer, sprengte jernbaner og veier og drev sabotasje. Da de internasjonale brigadene ble trukket ut og oppløst vendte han i november 1938 tilbake til Sverige og Stockholm. Illegal i Norden. Han måtte se sine kampfeller slått i Spania, men tilbake i Sverige var han bestemt på å fortsette striden mot fascismen. Han sluttet seg til det illegale, antifascistiske arbeidet som foregikk i tilknytning til den hemmelige Wollweber-gruppen. Under opptakten til krigen drev organisajonen sabotasje mot tyske skip. De utførte også aksjoner bak de finske linjene i Finland. I de fleste land ble organisasjonen revet opp i 1940, men i Norge fortsatte virksomheten gjennom motstandsarbeidet til den såkalte Osvald-gruppen. Mot slutten av 1939 og i januar 1940 fikk Andersson intensiv opplæring av Wollweber-gruppens Martin Rasmussen Hjelmen. Han ble drillet i sprengningsteknikk, bruk av chiffer og skigåing. Da Hjelmen ble arrestert av svensk politi i februar 1940 fikk Andersson beskjed om å fortsette hans virksomhet. Andersson var i Oslo 9. april, da tyskerne inntok byen, men klarte å ta seg tilbake til Sverige. Svensk opprulling. I Sverige rullet svensk politi etter hvert opp virksomheten, og pågrep flere Wollweber-folk. Arrestasjonene ledet til et intrikat spill, der både stormaktsinteresser og enkeltpersoners skjebne sto på spill. For de arresterte kunne rettssakene bety liv eller død; alternativene var frikjenning, fengsling i Sverige eller utlevering til tyske Gestapo. Skjebnen til to av de mest sentrale illustrerer det som skjedde: Wollweber selv ble arrestert i Sverige. Han ble sittende i svensk fengsel helt til tyskerne begynte å tape krigen. Da ble han utlevert til Sovjet. Han ble senere minister i DDR. Hjelmen satt ikke så lenge i svensk arrest. Han ble utlevert til Gestapo i Norge, sendt til Tyskland, torturert og halshugget i Brandenburg i 1944. Andersson ble arrestert på sitt hjemsted sommeren 1941. Svensk politi fant fram til ham hjelp av arkivmateriale fra borgerkrigen i Spania. Om rettssakene fortalte en av de andre Spania-frivillige, Karl Staf, etter krigen: «Wollweber erkände allt vad han förmådde, för att få ett så långt straff som möjligt. Han ville inte skickas tillbaka till Tyskland [...] Göken erkände allt, och lite till. 'Jo, domarn, sa han i rätten, vi tänkte spränga dammen i Porjus också!'». Andersson tilbrakte tre år i svensk fengsel og overlevde krigen. Etter tyskernes nederlag ved Stalingrad snudde stemningen i Sverige. Etter hvert kunne Andersson som fri mann fortsette det politiske arbeid, og i legale former. På 1970-tallet fikk han også gitt ut sin beretning om Spania-innsatsen i bokform. Per Christian Værnes. Per Christian Løberg Værnes (født 27. august 1985) er en norsk håndballspiller, som spiller på Kristiansund Håndballklubb. I 2007/08 spilte han håndball for Fyllingen Håndball i eliteserien, etter en overgang fra Kristiansund HK. Han returnerte til Kristiansund i 2008, der han senere har blitt toppscorer for klubben i flere sesonger. I 2009 var han på et nytt prøvespill i Fyllingen, men fikk ikke kontrakt. I 2006 spilte han fotball for Frei FK i kampen mot Ulvungen/Tingvoll i april 2006. Liste over ordførere i Ådal. Dette er en liste over ordførere i Ådal kommune i Buskerud. Ådal kommune ble utskilt fra Norderhov kommune i 1857. Ved opprettelsen hadde Ådal 2382 innbyggere. 1. januar 1964 ble Ådal slått sammen med Norderhov, Hønefoss, Tyristrand og Hole kommuner, samt Brekkebygd-/Harvikskog-området i Krødsherad, til storkommunen Ringerike. Ved sammenslåingen hadde Ådal kommune 3442 innbyggere. Kilder. Ådal Lance Capaldi. Lance Capaldi (født 1. januar 1970) er en amerikansk skuespiller, best kjent i rollen som «Red/Concert Patron» i filmen "The 420 Movie". Elisabeth Epp. Elisabeth Epp (født 26. januar 1910 i Köln som "Elisabeth Eschbaum", død 29. oktober 2000 i Wien) var en tysk-østerriksk skuespillerinne. Liv. Elisabeth Epp ble født i Köln som datter av arkitekten Ernst Eschbaum. Hun mottok privatundervisning i skuespill og kom som elev til Kölner Stadttheater der hun traff sin fremtidige mann Leon Epp. I 1928 fikk hun sitt første teateroppdrag for et omreisende teater ved Berliner Gesellschaft für Volksbildung. Allerede året etter ble hun oppdaget av regissøren Otto Preminger som brakte henne til Neue Wiener Schauspielhaus, dagens Volksoper Wien. I 1936 giftet hun seg med Leon Epp, som hun i Wien, ved Ringstraße, i 1937 åpnet teateret «Die Insel» med. Etter Anschluss det påfølgende året måtte teateret stenge. Teateret ble etter krigen i 1945 åpnet igjen, denne gang i Johannesgasse. På grunn av økonomiske problemer ble teateret stengt i 1951 og en kino åpnet senere på samme sted. Mellom 1953 og 1989 hørte hun til ensemblet ved Wiener Volkstheater. Epp spilte Jomfru Kruse i de kontroversielle adapsjonene "Und ewig singen die Wälder" og "Das Erbe von Björndal" av Trygve Gulbranssens "Bjørndalstrilogi". Elisabeth Epp er gravlagt med sin mann ved Wiener Zentralfriedhof Sprint-NM på skøyter 1993. Sprint-NM på skøyter 1993 ble avholdt 9. og 10. januar 1993 på Leangen kunstisbane, Leangen i Trondheim.Arrangør var Leinstrand Idrettslag. Eksterne lenker. Skøyter Slug Line. Slug Line er det tredje albumet til John Hiatt, og hans første for MCA Records. Sporliste. Alle sanger er skrevet av John Hiatt, unntatt hvor det er angitt. Joint Security Area (film). Joint Security Area er en sørkoreansk film av Park Chan-wook fra 2000. Plot. To nordkoreanske soldater myrdes i den demilitarisert sonen. For å unngå en større konflikt undersøker de to nøytrale statene i Neutral Nations Supervisory Commission, Sveits og Sverige saken. Undersøkelsen ledes av major Sophie E. Jean, en rolle spilt av Lee Yeong-ae. Om filmen. Filmen er basert på boka "DMZ" av Park Sang-yeon. Den hadde premiere 9. september 2000 i Sør-Korea, men er ikke vist på kino i Norge. "Joint Security Area" ble en stor suksess. Første uka på kino ble det solgt en halv million billetter i Seoul alene. Etter 15 dager hadde en million sett filmen og tidlig i 2001 ble filmen den mest innbringende sørkoreanske film til da. Filmen ble sett av 5,8 millioner mennesker etter 20 uker på sørkoreanske kinoer, hvorav 2,5 millioner i Seoul. Bernt Solvoll. Bernt Solvoll (født 13. september 1955 på Ulefoss i Telemark) er en norsk sanger, låtskriver og gitarist. Han har blant annet skrevet låtene "Sally Ann" og "In a world without you". Bernt Solvoll har en fortid som rørlegger og kultursjef. Solvoll deltok i musikkonkurransen "Stjerner i sikte" som John Denver på 1990-tallet. Nicolai Ditlev Ammon Ræder. Nicolai Ditlev Ammon Ræder (født 16. september 1817, død 22. juli 1884) var en norsk jurist og embetsmann. Ræder var byråsjef i Kirkedepartementet og fut i Hallingdal. Han var fylkesmann i Nordre Bergenhus amt (Sogn og Fjordane) 1870–75 og stiftamtmann i Bergen amt (Hordaland) fra 1875 til sin død i 1884. Hans far var oberst Johan Christopher Ræder (1782–1853) og bror til blant andre generalløytnant Johan Georg Ræder (1814–98), juristen Ole Munch Ræder (1815–95) og generalmajor Hans Jacob Theodor Wilhelm Ræder (1831–1920). Nicolai var far til skolemannen Anton Ræder (1855–1941) og til Thora Caroline Ræder (1863–?), som ble gift med industrimannen Harald Bjerke. Palazzo Pisani Moretta. Palazzo Pisani Moretta er et palé ved Grand Canal i Venezia. Bygningen dateres til 1400-tallet og ble reist av Bembo-familien. Den ble modernisert av Chiara Pisani-Moretta på 1740-tallet, med ny innvendig hovedtrapp, ny toppetasje og takterrasse. Bygningen sto tom i over hundre år, og fikk ikke sentralvarme, lys, gass og elektrisitet før i 1974. Alle interiørdetaljer er opprinnelige og velbevarte. Greece (New York). Greece er en by i Monroe County i delstaten New York i USA. Byen hadde en befolkning på 96 095 i 2010. Greece ligger i den nordlige delen av fylket og grenser til byen Rochester i øst og byen Gates i sør og byene Parma og Ogden i vest og Lake Ontario i nord. Greece er en forstad til byen Rochester. Greece ble etablert i år 1822, og byen fikk navnet Greece siden Hellas kjempet om å frigjøre seg fra Det ottomanske rike på den tiden. MS «Elisabeth Bakke». MS «Elisabeth Bakke» var et norsk stykkgodsskip, bygget i 1937. Fartøyet er mest kjent for å ha vært en av de såkalte Kvarstadbåtene, norske skip som var i Sverige ved den tyske invasjonen av Norge i 1940. Cryphiops caementarius. "Cryphiops caementarius" er en søramerikansk ferskvannsreke. Habitat. Den lever i elvene i Chile og Peru, hvor den er kjent som ' eller '; Hannene blir kalt '. Hunnene vender tilbake til sjøen for å gyte, og larvene migrerer opp over elvene. Beskrivelse. Voksne individer kan bli opp til 185 mm lange. Fangst. Det drives matfangst på den i vill tilstand, og det blir gjort forsøk på opptrett av arten. Fremmed art. En fremmed art er en art som forekommer utenfor sitt naturlige utbredelsesområde og spredningspotensial. Den vanlige forståelsen av begrepet er at arten har blitt frakta dit av mennesker. Noen fremmede arter utgjør en risiko for den stedegne naturen og for økonomien. Definisjon og avgrensning. Artsdatabankens offisielle definisjon, som legges til grunn i Norge, er at fremmede arter er arter som opptrer "utenfor sitt tidligere eller nåværende naturlige utbredelsesområde og spredningspotensial" (Gederaas mfl. 2012:12). Med "spredningspotensial" menes i denne sammenheng området som arten aktivt eller passivt kan spres til uten hjelp av mennesker. Definisjonen er en modifisert versjon av IUCNs (2000) definisjon. Definisjonen omfatter bl.a. arter som ble bevisst satt ut; som er rømt eller forvilla fra oppdrett, landbruk, hagebruk m.m.; som er kommet som «blindpassasjer» med transport av mennesker, dyr, planter eller varer; eller som har spredt seg til Norge fra naboland der de i sin tur er fremmede. Definisjonen omfatter "ikke" arter som har kommet til Norge fordi deres utbredelsesområde holder på å utvide seg (f.eks. pga. global oppvarming). Arter som er stedegne i noen deler av landet og har blitt forflytta av mennesker til andre deler av landet, regnes ifølge denne definisjonen heller ikke som fremmede. Definisjonen kan suppleres med en avgrensning i tid, som vil si at arter som ble introdusert før dette tidspunktet nå regnes som stedegne ("naturalisert"). Tidsavgrensningen er i utgangspunktet vilkårlig og håndteres forskjellig i ulike land. I Norge må arter ha "etablert seg med reproduserende bestand etter 1800" for at de regnes som fremmede. Andre land har stort sett valgt tidligere grenser, f.eks. 1492 («oppdagelsen» av Amerika, jf. begrepsbruk), eller operer ikke med en slik tidsavgrensning. I så fall må f.eks. kulturplantene regnes som fremmede arter, som ble spredt med mennesker under den neolittiske revolusjonen. Fremmede arter som miljø- og samfunnsproblem. Noen fremmede arter kan utgjøre et problem hvis de har sterke negative påvirkninger på den stedegne naturen. De kan fortrenge stedegne arter eller forandre habitater og naturtyper i sitt nye miljø. Fortrengning av stedegne arter kan skje gjennom konkurranse om ressurser som plass, lys, vann eller mattilgang; gjennom predasjon; eller gjennom parasittisme, enten fordi den fremmede arten selv parasitterer på stedegne arter eller fordi den overfører (evt. fremmede) parasitter på stedegne arter. I tillegg kommer effekter som allelopati samt flere typer indirekte effekter. Harlekinmarihøna har f.eks. evne til å både spise og utkonkurrere stedegne marihøne-arter. En mer subtil måte å fortrenge stedegne arter på er gjennom hybridisering. Hvis en fremmed art kan krysse seg med en nært beslekta stedegen art, kan dette føre til en genetisk utvanning av den stedegne arten. Dette kan til slutt føre til at den stedegne arten går tapt som den genetiske enheten den var, ved at den smelter sammen med den fremmede arten. Hybridisering med introduserte stokkender utgjør f.eks. en sterk trussel for gulnebband i Afrika, hawaiiand på Hawaii, madagaskarand på Madagaskar, rødfotand i Nord-Amerika og stripeand på New Zealand. Isolert sett er ikke fortrengninga av stedegne arter gjennom fremmede arter en annen prosess enn fortrengning gjennom andre stedegne arter. Når spredninga av fremmede arter likevel beskrives som et stort globalt miljøproblem, er det fordi den medfører en homogenisering og utarming av det globale mangfoldet. Lokalt kan mangfoldet sågar øke gjennom tilførselen av fremmede arter. Artene som fortrenger er imidlertid oftest generalister med stort utbredelsesområde, mens de som fortrenges kan være lokale, sjeldne, trua og/eller endemiske arter. Globalt sett går altså det biologiske mangfoldet ned når fremmede fortrenger stedegne arter. Naturtyper kan forandres gjennom fremmede arter f.eks. ved at de fører til eutrofiering av innsjøer, til en endra vegetasjonssjiktning, til uttynning av en skog, til gjengroing av åpent landskap, eller til økt erosjon. Fremmede arter som påvirker naturtyper i stor skala, kalles økosystemingeniører. Parkslirekne er et eksempel på en art som har evne til å forandre naturtyper gjennom gjengroing. I tillegg til disse effektene på stedegen natur kan kulturelle eller andre menneskelige verdier påvirkes negativt av fremmede arter. Noen fremmede arter utgjør et helseproblem for mennesker, f.eks. kan beiskambrosia bli til en av de verste pollenplanter for allergikere hvis den skulle begynne å blomstre i Norge. Flere fremmede ugress, skadedyr eller parasitter gjør stor økonomisk skade, jf. potettørråte eller lakseparasitten "Gyrodactylus salaris" i Norge. Gjennom forandringen av natur- eller kulturlandskap kan fremmede arter også medføre et estetisk tap for befolkningen i landet. Gjengroing av sanddynemark gjennom rynkerose kan tjene som eksempel på det siste. Det er imidlertid ikke alle fremmede arter som medfører slike problemer. De fleste fremmede arter har ingen eller små effekter på den stedegne naturen, eller deres positive effekter er større enn deres negative. Klassifisering. I Norge blir fremmede arter fra 2012 risikovurdert i forhold til sin påvirkning av norsk natur. Basert på artenes invasjonspotensial og økologiske effekt blir de klassifisert i de fem kategoriene «svært høy risiko» (106), «høy risiko» (110), «potensielt høy risiko» (198), «lav risiko» (393) eller «ingen kjent risiko» (363). Tall i parentes angir antall arter i den respektive risikokategorien ifølge "Fremmede arter i Norge" (Gederaas mfl. 2012). Arter med svært høy eller høy risiko utgjør norsk svarteliste. Det fins en rekke andre klassifiseringssystemer for fremmede arter (se Essl mfl. 2012). Mens den norske risikovurderingen er rent økologisk, tar noen andre systemer også med effekter på økonomien eller folkehelsa. Opphav og spredningsmåter. Menneskelig aktivitet sprer arter på mange ulike måter. De fleste fremmede artene i Norge er ifølge Gederaas mfl. (2012) rømt eller forvilla (> 50 %) eller har kommet som blindpassasjerer (> 30 %). De vanligste innførselsmåtene er med/på planter (20 %), med ballastjord (8 %), med transportmiddel (6 %), med matvarer (6 %), med jord (6 %) eller med trevirke (4 %). De viktigste opphavsregionene er Europa (53 %), Asia (41 %) og Nord-Amerika (18 %; summen er større enn 100 % fordi noen arter kan ha kommet fra flere regioner). Svarteliste. En svarteliste er en liste over for eksempel personer, bedrifter, bøker, arter eller gjenstander som skal utelukkes fra visse privilegier, rettigheter, anerkjennelse eller lignende. Ulike svartelister er eller har vært i bruk i for eksempel politikk, kulturliv, forbrukervern eller naturvern. Svartelister kan være del av en totalitær politikk (hvis det for eksempel er mennesker eller bøker som svartelistes), men kan også brukes for å beskytte enkeltmenneskers rettigheter (hvis det for eksempel er useriøse næringslivsaktører som svartelistes). Forekomstareal og utbredelsesområde. Forekomstareal og utbredelsesområde er to mål som brukes i økologien for å angi utbredelsen til en art (eller andre enheter, f.eks. naturtyper). Mens forekomstarealet måler det spesifikke arealet, angir utbredelsesarealet den samla utstrekningen av arealet som arten fins på. Målene er sentrale bl.a. i IUCNs (2001) rødlistekriterier for trua arter. "Forekomstareal" (engelsk "area of occupancy" eller "AOO") er definert som antallet av celler i et rutenett der arten faktisk forekommer, ganget med cellenes areal. IUCN (2011) anbefaler et 2 km × 2 km-rutenett (dvs. 4 km² per celle). "Utbredelsesområde" (engelsk "extent of occurrence" eller "EOO") er definert som arealet av det minste konvekse polygonet som omringer alle forekomstene. Utbredelsesområdet til en art er derfor nesten alltid større enn forekomstarealet, siden førstnevnte også omfatter til dels store arealer der arten ikke forekommer, men som ligger mellom de ulike forekomstene. Målene ligger bl.a. til grunn for kriterievurderingen i "Norsk rødliste for arter" (Kålås mfl. 2010: kriterium B), "Norsk rødliste for naturtyper" (Lindgaard og Henriksen 2011: kriterium 1) og "Fremmede arter i Norge" (Gederaas mfl. 2012: kriteriene B–F). Jan Mybrand. Jan Torsten Mybrand (født 26. januar 1959 i Kolsva, Köping kommune, Sverige) er en svensk skuespiller. Siden 1986 arbeider han ved Stockholms Stadsteater. A. S. Byatt. Dame Antonia Susan Duffy, DBE, kjent som A. S. Byatt (født 24. august 1936 i Sheffield) er en engelsk forfatter og poet. Byatt ble tildelt Bookerprisen i 1990 for "Besettelse", og i 2008 kåret The Times henne til en av de 50 viktigste, britiske forfattere etter 1945.. En rekke av hennes bøker er utgitt på norsk, blant annet "Besettelse" (1990), "Barnas Bok" (2009) og "Ragnarok" (2012). Skinnerflo. Skinnerflo er en elvesjø som ligger i kommunene Råde og Fredrikstad i Østfold. Sammen med Haugeelva og Seutelva utgjør Skinnerflo et sideløp til Glomma rundt Rolvsøy. Skinnerflo ligger praktisk talt på havnivå, og er derfor påvirket av tidevann. Hele sjøen samt noe av våtmarkene langs breddene og Haugeelva opp til fylkesvei 112 (Hauge bru) inngår i Skinnerflo naturreservat. Området er viktig for våtmarksfugl, det er registrert 73 ulike fuglearter her. Vannet har preg av slettesjø, som skiller den fra andre næringsrike sjøer i fylket. Vannet er ganske grunt, men det er ulike opplysninger om dybden. Fylkesmannen i Østfold oppgir middeldybde 3 meter og 8 meter som maksimaldyp, mens Direktoratet for naturforvaltning oppgir 1,5 meter som største dybde. Det er mange ulike fiskearter i vannet. Norgesrekorden for sørv er satt her i juni 2011, med 1,42 kg David Speedie. David Robert Speedie (født 20. februar 1960 i Glenrothes, Skottland) er en skotsk tidligere fotballspiller. Han spilte for flere klubber i England på 1980- og 1990-tallet, blant annet, Coventry City, og. Han spilte mer enn 500 ligakamper og skåret nesten 150 mål i sin 14 år lange karriere. Han fikk også ti kamper for. Den forsvunne diamanten. Den forsvunne diamant (originaltitel "Afrikan tähti") er et brettspill opprinnelig laget av den finske spildesigner og reklamemann Kari Mannerla i 1951. Spillebrettet er er kart over Afrika med inntegnte vei-, skips- og flyruter, og spillet går ut på å finne diamanten "Afrikas Stjerne" og føre den tilbake til enten Cairo eller Tanger. Paul Joakim Sandøy. Paul Joakim Sandøy (født 8. mai 1987 i Molde) er en norsk politiker (H). Han er leder i Unge Høyre fra juni 2012. Han var medlem av Molde kommunestyre 2007–2011, og har også vært leder i Molde Unge Høyre og 2. nestleder i Hordaland Unge Høyre. Sandøy har vært medlem av Unge Høyres sentralstyre siden 2010, herunder leder siden 2012. Han var ansatt som politisk rådgiver i organisasjonen 2009–2010. Sandøy har studiekompetanse fra Molde videregående skole, og studerer til mastergrad i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Idrettsforeningen Kilkameratene. Idrettsforeningen Kilkameratene (forkortet Kilkam) er et idrettslag fra Kilbotn i Harstad i Troms, stiftet 22. august 1938. Klubben har avdelinger for ski (langrenn og skiskyting) og fotball. Kilkam hadde sist seniorlag i fotball i 2000, men er en av byens viktigste klubber innen fotball for barn og ungdom. Zhao Cangbi. Zhao Cangbi (kinesisk: 赵苍壁; pinyin: "Zhào Cāngbì"; født i mars 1916 i fylket Qingjian i provinsen Shaanxi i Kina, død 11. mai 1993 i Beijing) var en kinesisk politioffiser og kommunistisk politiker. Han var minister for Folkerepublikken Kinas ministerium for offentlig sikkerhet fra april 1977 til mars 1982. Saifuddin Azizi. Saifuddin Azizi, eller Säypidin Äzizi (uigursk: سەيپىدىن ئەزىزى‎; forenklet kinesisk: 赛福鼎·艾则孜; tradisjonell kinesisk: 賽福鼎·艾則孜; pinyin: "Saìfúdĭng Àizézī"; født 12. mars 1915 i Atush i Xinjiang, død 24. november 2003 i Beijing), var en uigursk kommunistisk politiker i Folkerepublikken Kina. Han var den autonome region Xinjiangs første formann. I 1944 deltok han i opprøret mot Guomindang-styret i de tre distriktene Ili, Altay og Tacheng og var med ved dannelsen av den andre østturkestanske republikk sammw år. Årene 1946 til 1948 deltok han i en koalisjonsregjering som styrte daværende Xinjiang-provinsen sammen med Guomindang. I september 1949 deltok han på et møte med Det kinesiske folks politisk rådgivende konferanse i Beijing som besluttet å opprette Folkerepublikken Kina, og han ble medlem av det kinesiske kommunistiske parti i desember samme år. Deretter var han en viktig regional politiker i Xinjiang. Neu-Hohenschönhausen. Neu-Hohenschönhausen er en ortsteil i Berlins bydel Lichtenberg. Ortsteilen ble dannet i 2002 av områder fra ortsteilene Malchow, Wartenberg og Falkenberg. Neu-Hohenschönhausen er det område i bydelen Lichtenberg som har høyest befolkningstetthet. Området innenfor Neu-Hohenschönhausen lå fra 1945 til 1990 i Øst-Berlin. Historie. Utbyggingen av "Hohenschönhausen-Nord" som er dagens Neu-Hohenschönhausen, startet i 1981 og sluttført 5. oktober 1989, det vil si før Murens fall. En selvstendig bydel Hohenschönhausen ble etablert i 1985, og på et tidspunkt omfattet bydelen 118 000 mennesker som utgjorde 9,2 % av Berlins befolkning. Nims hemmelige øy. Nims hemmelige øy er en australsk eventyrfilm fra 2008. Hovedpersonen Nim er en jente som bor på en hemmelig øy sammen med faren Jack og mange dyr. Faren må ut på en reise for å finne protosoanim som er en uoppdaget nanoplankton. Han sier at han kommer tilbake om to dager, men det blir storm ute på havet. Beggars Opera (band). Beggars Opera var et progressivt rockeband fra Glasgow, Skottland. Bandet ble lagd i 1969 av gittaristen Ricky Gardiner. Bandets medlemmer var Ricky Gardiner (gitar/sang) (født Richard Gardner, i 1948, Edinburgh, Lothian, Skottland), Alan Park (tangentinstrumenter) (født 10. mai 1951, Glasgow, Strathclyde, Skottland), Martin Griffiths (sang), Marshall Erskine (bass/fløyte) og Raymond Wilson (trommer). I 1970, etter at de signerte på Vertigo Records, spilte bandet inn sitt første album "Act One", og en singel "Sarabande", som gikk inn på hitlistene i flere europeiske land. På det andre albumet "Waters of Change", det ble utgitt året etter, så ble bandet forsterket med Gordon Sellar (bass) (født 13. juni 1947, Glasgow, Strathclyde, Skottland). Singelen "Time Machine" fra albumet hadde suksess i Tyskland, og bandet hadde omfattende turnéer der. Erskine forlot bandet før de spilte inn sitt tredje album "Pathfinder" (1972), som inkluderte en coverversjon av Richard Harris' sin hit «MacArthur Park». Senere ble det flere utskiftinger, med Pete Scott som erstattet Martin Griffiths i 1972, og Linnie Paterson som erstattet Pete Scott i 1973. Med utgivelsen "Get Your Dog Off Me" i 1973 var Beggar's Opera redusert til en trio bestående av Gardiner, Park og Sellar. I 1975/76 ble det innspilt to album med Beggars Opera, men nå hadde bandet en ny form. Disse utgivelsene kom på Jupiter Records i Tyskland. Albumet "Sagittary" ble utgitt med Ricky Gardiner (gitar), Pete Scott (sang), Virginia Scott (Mellotron) (født 1948, Glasgow, Strathclyde, Skottland) og Mike Travis (trommer). Albumet "Beggars Can't Be Choosers" ble utgitt med Clem Cattini som erstattet Mike Travis på trommer. Ricky Gardiner spilte deretter med David Bowie på "Low", og med Iggy Pop på "Lust for Life" og senere også på "Idiot" og turnéen i 1976. Han skrev også «The Passenger» sammen med Iggy Pop. Alan Park (organist) samarbeidet med Cliff Richard over flere år som «musical director». En coverversjon av Beggar's opera sin hitlåt «Time Machine» ble publisert i 2011 av det tyske bandet Alias Eye på deres album "In-Between". På utgivelsen var den tidligere sangeren Martin Griffiths fra Beggar's Opera med, sammen med hans sønn Philip Griffiths, som var leder for dette bandet. Søre Vasskilbreen. Søre Vasskilbreen er en isbre på Spitsbergen på Svalbard. Den er rundt 4,5 kilometer lang og ligger øverst i Zeipeldalen, nord i Dickson Land. Navnet betyr vannskille-breen, og kommer av at breen ligger ved vannskillet mellom Wijdefjorden og Isfjorden. Nordre Vasskilbreen. Nordre Vasskilbreen er en isbre på Spitsbergen på Svalbard. Den er rundt 3,5 kilometer lang og ligger øverst i Zeipeldalen, nord i Dickson Land. Navnet betyr vannskille-breen, og kommer av at breen ligger ved vannskillet mellom Wijdefjorden og Isfjorden. Fotballklubben Brage Trondenes. Fotballklubben Brage Trondenes (stiftet 13. desember 1907) hører hjemme i den nordlige delen av Harstad kommune i Troms, og har ca. 160 medlemmer. Brage Trondenes har i dag (2012) kun lag for barn og ungdom, men hadde senest i 1996 seniorlag for kvinner som deltok i NM-cupen. Bolette Petri-Sutermeister. Bolette Petri-Sutermeister (født 1920) var en sveitsisk forfatter. Petri-Sutermeister er kjent for å ha skrevet "Eisblumen: Begegnungen auf Spitzbergen" ("Isroser: opplevelser på svalbard") og "Zwischen Mitternachtssonne und Nordlicht: Erzählungen aus dem Hohen Norden". Kepler-10b. Kepler-10b er en eksoplanet som kretsar rundt stjernen Kepler-10. Planeten ble oppdaget av det amerikanske romteleskopet Kepler. Planetens diameter er den minste av de kjente eksoplanetene, med kun 1,4 ganger jordens radius. Kepler-10b går en runde rundt stjernen på ca. 0,84 dager, noe som antyder at planeten er svært varm. Njordfjellet. Njordfjellet er et fjellmassiv i Dickson Land på Svalbard. Det er delvis dekket av is og ligger mellom Tverrelvdalen og Bredsdorffberget i vest, Sivfjella og Tredalspasset i nord, Tordalen i øst og øvre del av Sauriedalen i sør. Det høyeste punktet er på 673 meter over havet og ligger i nordøst, ved Tredalspasset. Fjellet er oppkalt etter den norrøne guden Njord. Bleiken naturreservat. Bleiken naturreservat ligger helt sørvest i Rømskog kommune, på høydedraget mellom Store Risen og Slavasshøgda. Området omfatter både myrer, tjern og fastmarksholmer, og er viktig for våtmarksfugler. Niels Syvander Baardseth. Niels Syvander Baardseth (født 8. januar 1970) er tidligere leder i Scientologi Kirken Norge, Scientologikirkens norske avdeling. Organisasjonen er registrert som «forening/lag/innretning» i Brønnøysundregistrene under sektorkode 7000 «ideelle organisasjoner» og næringskode 94.910 «religiøse organisasjoner». Cicily Angelica Baardseth er registrert som daglig leder og administrerende direktør. Niels Syvander Baardseth bor i Oslo. Jürgen Goslar. Jürgen Goslar (født 26. mars 1927 i Oldenburg) er en tysk skuespiller og regissør. Etter krigen studerte han teatervitenskap og fikk sin debut på scenen i 1948 i Heinrich von Kleists "Der zerbrochne Krug" i Köln. Goslar avanserte så innen både klassiske og moderne stykker til å bli en betydelig skuespiller. Teaterskuespiller. Som skuespiller oppholdt han seg ved teatre i Köln, Neuss, Krefeld, Bonn, Baden-Baden, Hamburg (Thalia Theater) og München (Residenztheater). Utvalgte roller inkluderer: hovedrollen i "Hamlet", Petruccio i "Der Widerspenstigen Zähmung", proctor i "Hexenjagd", hovedrolle i "Ein Mann Namens Judas", Pelegrin i "Santa Cruz". I tilleg kommer: Jason, Orest, Pylades, Bassanio, Cassio, Benvolio og mange flere. Siste gang han turnerte som skuespiller var med stykkene: "Kennen Sie die Milchstraße?" (1988) med Hans Jürgen Diedrich som partner og "Wer hat Agatha Christie ermordet?" (1990) da med Klaus Wennemann som partner. Teaterregissør. Fra tid til annen har han iscenesatt teaterstykker (Bonn, München, Hamburg), senest med Friedrich Hebbels "Maria Magdalena" (1987), Johann Wolfgang von Goethes "Egmont" (1989) og Arthur Millers "Der Preis" (1990). Filmskuespiller. Goslar ble kjent for et bredt publikum fra midten av 1950-tallet gjennom roller i ulike filmproduksjoner. Han spilte blant annet i "Wo der Wildbach rauscht" (1956), "Wir Wunderkinder" (1958), "Der letzte Zeuge" (1960) og i den østerrikske "Fegefeuer". Han spilte også Ludwig von Margas i den kontroversielle adapsjonen "Und ewig singen die Wälder" (1959) av Trygve Gulbranssens "Og bakom synger skogene". Filmregissør og produsent. Goslar har som regissør vært ansvarlig for en rekke suksessfulle produksjoner inne film og fjernsyn. Blant andre filmproduksjoner som "Das Mädchen und der Staatsanwalt" (1962) med den unge Götz George og Elke Sommer og thrilleren "Neunzig Minuten nach Mitternacht" (1962) med Christine Kaufmann og Martin Held. Senere fulgte filmatisering av litteratur som "Und die Nacht kennt kein Erbarmen" (1976) etter romanen "Entmündigt" av Heinz Günther Konsalik, eventyrfilmen "Der flüsternde Todo" (1976) med Christopher Lee og "Die Sklavenjäger" (1976) med Trevor Howard. I de tre sistnevnte filmene var han også produsent. Fjensynsskuepiller. For fjernsyn påtok han seg flere roller: i 1956 spilte han John Olden i "Keiner stirbt leicht" og i 1959 hadde han hovedrollen i "Herbert Egngelmann" under regi av Hans Lietzau. Under Hans Quests regi spilte han hovedrollen som atomforsker Clive Freeman i kriminalserien i seksdeler "Es ist soweit" (1960), en av de første Francis Durbridge-filmatiseringene i tysk fjernsyn (senere også som "Robert Drury" i Durbridge-filmatiseringen "Der Besuch"). I "Die Zeit und die Conways" (1960) spilte han "Gerald Thornton" sammen med Inge Meysel. Han huskes også for roller som "Hektor" (Jean Giraudoux: "Der trojanische Krieg findet nicht statt", regi: R. G. Sellner), "Söller" i Goethes "Die Mitschuldigen" (regi: Hans Schweikart) og Mozarts "Figaro" (regi: K. Wilhelm), direkte julen 1956. Han har også hatt gjesteopptredener i kriminalserier som "Die fünfte Kolonne", "Der Kommissar", "Der Alte", "Derrick" og "Das Kriminalmuseum", serier som han i blant også har regissert. Fjernsynsregissør. Karrieren som regissør innen fjernsyn begynte i 1958 med "Romeo und Jeanette" (Jean Anouilh), også da direkte. Til Goslars regiarbeider for fjernsyn hører i tillegg til de kriminalserier som alt er nevnt også "Fast ein Poet" (O’Neill, 1961), Klabunds "Der Kreidekreis" (1962) og fra Mexico åtte episoder av B. Travens "Baumwollpflücker" (1963), "Jörg Preda reist um die Welt" (1965), med Pinkas Braun, "Der Rivonia-Prozeß" (1966), "Mexikanische Revolution" (1968), 52 episoder av "Gestern Gelesen" med Erik Schumann, "Diamantendetektiv Dick Donald" (1971), med Götz George som hovedrolleinnehaver. Mot slutten av 1980-årene samarbeidet han med Gero Erhardt på seersuksessen "Das Erbe der Guldenburgs", der Goslar også spilte rollen som Dr. Max von Guldenburg. Lærer, maler, dikter. I tillegg underviste Jürgen Goslar i skuespill blant annet ved Ludwig-Maximilians-Universität München og som professor ved Universität für Musik und darstellende Kunst Graz. På samme tid utviklet han en lidenskap for malerkunst og for diktning. Til dette fulgte noen utstillinger og en bok med malerier av ham. Av den grunn opptrådte Goslar kun sporadisk foran kameraet i 1990-årene, da blant annet i "Ein Unvergessliches Wochenende in Venedig" (1993), i serien "Der Nelkenkönig" (1994) og i det humoristiske stykket "Tote sterben niemals aus" (1996), som han også hadde regien for. Opptredener etter år 2000. Hans seneste opptredener som skuespiller var som Rainer Pohl in "T.E.A.M. Berlin – Der Kreuzzug" (2000), rollen som Arno von Stahl i "Medicopter 117 – Jedes Leben zählt" (2002) samt fjernsynsteateroppføringen fra 2004 "Georgisches Liebeslied" (regi: Tatiana Brandrup), Inga Lindström-filmatiseringen "Sterne über dem Liljesund" (2005) og rollen som far i serien "Siska" fra 2006. Taler og oppleser. Fra 1950 var Goslar å finne i hørespill i alle de tyske radiosenderne. Ikke bare som Hamlet, Orest, Clavigo også videre, men i tillegg som Ødipus i tysk og gammelgresk språkdrakt. Ved Ariola ble på samme tidspunkt de første grammofonplatene gitt ut ("Berühmte Balladen" og "Berühmte Monologe"). Ved siden sitt omfangsrike arbeid for teater, film og fjernsyn har Goslar frem til i dag holdt opplesningkvelder, der han har utviklet seg til å bli en Rilke-spesialist; alt som ung skuespiller presenterte han «Duineser Elegien», som under Fespillene i Salzburg i 1980. Han har videre arbeidet som oppleser ved uttalike lydbøker: verk av Rilke, Goethe, Schiller, Heine, Morgenstern, Ringelnatz, Tucholsky på egne CDer. Han har også skapt seg et navn som stemmeskuespiller. Han har dubbet blant andre Taki Ome i "Rashomon", Peter O’Toole i "Beckett" og Stephen Boyd i "Ben Hur". I tillegg er han forfatter av ulike bøker, har redigert romaner og teaterstykker og skrevet diverse filmmanus. Familie og bosted. Jürgen Goslar bor i dag i Salzburg. Datteren Isabel fra hans første ekteskap har vært gift med skuespilleren Jürgen Prochnow. Goslar har også to sønner fra to andre ekteskap. Jürgen Goslar i det sørlige Afrika. På den tid da hvite nybyggerregimer styrte i det sørlige Afrika; Rhodesia (i dag: Zimbabwe) og Sør-Afrika, beskjeftiget Goslar seg flere ganger som filmskaper. Dette til tross for disse regimene var kjent for å ha restriktive sensurbestemmelser. Påfallende mange filmer ble realisert av Goslar i disse områdene med klar støtte fra lokale myndigheter: I "Der flüsternde Tod" (1976) som ble markedsført som en eventyrfilm  – basert på romanen ved samme navn av den rhodesiske forfatteren Daniel Carney – ble de folkerettstridige krigshandlingene utført av de hvite bosetterne mot den afrikanske majoritetsbefolkningens opposisjonsbevegelse forvrengt og også finansiert av apartheidregimene. Som regissør arbeidet Goslar i Sør-Afrika under apartheid på serien "Diamantendetektiv Dick Donald" (1971) med Götz George i hovedrollen og for filmen "Der Rivonia Prozess" (1966), som satte apartheid i et gunstig lys. Der hadde han også regien og rollen som Dr. Percy Yutar, påtalemyndighet mot Nelson Mandela. Priser. Blant de utmerkelser Goslar har mottatt i løpet av karrieren finner en første pris i São Paulo International Film Festival samt tre "Goldener Bildschirm" i tidskriftet "TV Hören und Sehen" som den mest populære skuespilleren i årene 1959–1961. Andøygutten. Andøygutten (stiftet 21. februar 1964) er et idrettslag fra Risøyhamn i Andøy kommune i Nordland. Klubben har aktivitet innen fotball, friidrett og skyting. Andøygutten deltok for første gang med seniorlag for menn i 5. divisjon (nivå 6) fotball i 2011. Laget spiller hjemmekampene sine på Andenes stadion fordi det mangler en godkjent bane i Risøyhamn. I 2011 tapte Andøygutten alle seriekampene, og sto igjen med målforskjell 9-197 etter 16 kamper. Lagets største tap var 0-27 borte mot Vest-Lofoten FK. Den første seieren kom 18. juni 2012, da de vant 3-1 hjemme mot Sortland 3. Klubben fikk høsten 2011 garanti fra Andøy kommune for låneopptak til kunstgressbane i Risøyhamn. Sommeren 2009, 2010 og 2011 arrangerte Andøygutten fotballskole for barn, i samarbeid med Glimt og entreprenørselskapet Leonhard Nilsen & Sønner. Ruben Rausing. Ruben Rausing med Tetra Pak-emballasje i 1965 Anders Ruben Rausing (født 17. juni 1895 på Råå i Raus sogn, Malmöhus län, død 10. august 1983) var en svensk gründer og grunnleggeren av Tetra Pak. Tidlig liv. Ruben Rausing var sønn av småbedriftslederen August Andersson og Mathilda Fredrika Svensson. I 1921 byttet han navn fra "Andersson" til Rausing. Faren var liberal og medlem i det nyevangeliske Missionsförbundet, men han ga sine barn en fri oppdragelse, og Ruben Rausing fikk slutte på søndagsskolen da han ba om det. Han gikk på høyere folkeskole og leste privat for å kunne ta studenteksamen ved Nicolaiskolan (tidligere Gossläroverket) i Helsingborg. Under sin tid ved Nicolaiskolan ble Rausing kjent med Bertil Ohlin, som senere ble partileder for Folkpartiet og Nobelprisvinner i økonomi, og innledet det som skulle bli et livslangt vennskap. Ettersom Rausings tante hadde spart en del av det hun hadde tjent på salg av fisk, kunne han låne penger av henne for å finansiere sine studier ved Handelshögskolan i Stockholm, hvor han begynte i 1916 og tok økonomisk eksamen (DHS) i 1918. Også Ohlin studerte videre ved HHS. Blant Rausings lærere på Handels kan spesielt nevnes professor Eli Heckscher og studiene fikk en stor innflytelse på han, både intellektuellt og mentalt. Gjennom et stipend kunne Rausing deretter ta en Master of Science ved Columbia University i New York i 1920. I 1921 giftet han seg så med lærerinnen Amelie Elisabeth Varenius (1894–1946), datter av postekspeditøren Benjamin Varenius og Maria Gustava Erika Stenberg. I ekteskapet ble han far til Gad Rausing og Hans Rausing. Karriere. Under sin tid i New York så Ruben Rausing noen av de første selvbetjeningsbutikkene og inså hvilke muligheter som lå i disse, men han forsto også at de krevde helt andra metoder for å emballere varene. Etter hjemkomsten fra USA i 1920 ble han først direktør ved Esselte (AB Sveriges litografiska tryckerier) og forsøkte flere ganger å få ledelsen til å starte utvikling av ny konsumentemballasje. Ettersom de ikke viste noen interesse forlot han selskapet i 1929 for sammen med Erik Åkerlund å grunnlegge Åkerlund & Rausing i Malmö. Åkerlund hadde vært medgründer av selskapet Åhlén & Åkerlund i 1906 og dette selskapets første produkt hadde vært tokilosposer for mel. Selskapet ble et av de ledende på det internasjonale markedet og framgangen berodde delvis på Rausings evne til å rekruttere kompetente medarbeidere og markedsførere, samt hans evne til å knytte gustige kontakter og avtaler med produsenter. Tross den økonomiske krisen på 1930-tallet gikk forretningene bra og Ruben Rausing kunne i 1933 løse ut Erik Åkerlund. I 1939 flyttet selskapet fra Malmö til Lund, ettersom Rausing mente at myndighetene i Malmö hindret selskapets arbeid for ekspansjon. Og etter å ha oppnådd store framganger med emballasje for tørre varer som mel og sukker, begynte selskapet i 1943 å utvikle pappemballasje for melk. Erik Wallenberg, laboratorieassistent hos Åkerlund & Rausing, gjorde den grunnleggende oppfinningen av tetraederen som emballasjeform. Harry Järund fullførte utviklingsarbeidet og salgssjefen Erik Torudd kom også med avgjørende bidrag for å få emballasjen ut i serieproduksjon. I 1946 kunne den ferdige løsningen presenteres. I 1950 ble det dannet et eget selskap i Lund, Tetra Pak, for å selge emballasjeutstyr og to år senere ble det første emballasjeutrustningen levert til "Lundaortens Mejeriförening". Det utviklingsarbeidet som ble gjennomført på 1950- og 1960-tallet var svært dyrt, men i 1963 ble endelig den smidigere mursteinsformede Tetra Brik lansert, og den kom til å bli verdens mest solgte emballasje for drikkevarer. Familien Rausing solgte i 1965 sin andel av Åkerlund & Rausing for å kunne konsentrere alle sine ressurser på Tetra Pak. På 1970- og 1980-tallet kom de store økonomiske framgangene og familien ble en av Europas rikeste. Tetra Pak inngår siden 1993 i Tetra Laval-konsernet, som også omfatter selskapet DeLaval med røtter i Alfa Laval, som fram til 2002 ingikk i Tetra Laval. Personlig. Ruben Rausing ble i 1950 innvalgt som medlem av Ingenjörsvetenskapsakademien og ble i 1977 promovert til æresdoktor ved Kungliga Tekniska högskolan. Han flyttet fra Sverige i 1969 av skattemessige årsaker, og bosatte seg i Lausanne som en svært formuende mann. Han fortsatte dog sin virksomhet i Sverige ved at han etter kjøpet av landeiendommen Simontorp innrettet seg på innovasjoner innen jordbruk, blant annet vedrørende inseminasjon, vannbruk og fiskeoppdrett. Ruben Rausings grav er på Raus kirkegård sør for Helsingborg. Ellie Goulding. Elena Jane Goulding (født 30. desember 1986) mest kjent under navnet Ellie Goulding, er en britisk Låtskriver. Sprint-NM på skøyter 1986. Sprint-NM på skøyter 1986 ble avholdt 18. og 19. januar 1986 på Leangen kunstisbane, Leangen i Trondheim.Arrangør var Leinstrand Idrettslag. Eksterne lenker. Skøyter Sandøyra. Sandøyra er ei bygd i Balsfjord kommune i Troms. Den ligger på sørsida av Balsfjorden, rundt 15 km nord for Storsteinnes. Fv287 passerer gjennom bygda. Valdemar Poulsen. Valdemar Poulsen (født 23. november 1869 i København, død 23. juli 1942 i Gentofte) var en dansk ingeniør og oppfinner av buegeneratoren og telegrafon. Han fikk gjennom sine oppfinnelser og kreative eksperimenter stor betydning for radioens utbredelse, båndopptakerens utvikling og Danmarks ledende posisjon innenfor elektronikk. Bakgrunn. Han var sønn av højesteretsdommer Jonas Nicolai Johannes Poulsen og hustru Rebekka Magdalene født Brandt. Han ble i 1894 gift med Frederikke Marie Rasmussen, som døde i 1921, og i 1923 med Asta Stoltz Nielsen. Med sin første hustru fikk han sønnen, geologen Christian Henrik Otto Poulsen. Poulsen viste stor interesse for fysikk, kjemi og tegning i skolen. Allerede i skolen gjorde han forsøk med elektrostatiske apparater og induksjonsapparater. Til gjengjeld var matematikk ikke hans beste fag, og hans skussmål var ikke det beste. Følgelig valgte han å bli sproglig-historisk student og forlot i 1889 Borgerdydskolen på Christianshavn som student med 1. karakter. Poulsen forsøkte en boklig karriere med først å studere pedagogikk hos professor i filosofi Kristian Kroman (1846-1925), som han bestod med karakteren ug. Deretter forsøkte han å studere medisin i 1890. I stedet fulgte han med interesse blant annet professor Julius Thomsens (1826-1909) forelesninger i kjemi. Interessen for fysikk og kjemi vant til sist over medisinen. Senere samme år forsøkte Poulsen å komme inn på Polyteknisk Læreanstalt (det nåværende Danmarks Tekniske Universitet), men bestod ikke den matematiske opptaksprøve. I stedet begynte han i lære på maskinfabrikken Frich's Efterfølgere i Århus, hvor han var frem til 1893, da han ble ansatt som ingeniørassistent ved Kjøbenhavns Telefon AktieSelskab, KTAS i den tekniske avdeling. Avdelingen ble ledet av matematikeren og telefoningeniøren dr.phil. J.L.W.V. Jensen (1859-1925). Poulsens sans for det eksperimenterende gjorde ham raskt til leder av telefonselskapets feilavdeling. Telegrafonen. Under sine eksperimenter oppdaget Poulsen at hvis han førte en magnet rundt over en stålplate, så ble mønsteret "husket" i platen og kunne vises med jernfilspon. Videre eksperimenter avslørte at han også kunne huske lyd som magnetisk kode. Dette førte til at han 1. desember 1898 søkte om patent på den elektromagnetiske telegrafon (Dansk patent nr. 2653 av 31. oktober 1899), som kunne ta opp, huske og gjengi lyd. Ifølge ordlyden på patentsønaden var apparatet blant annet tenkt som en telefonsvarer. Den ble i praksis den viktigste forløper for båndopptakeren Ordet "telegrafon" er sammensatt av "tele" (fjern), "grafi" (skrift) og "foni" (lyd) Buegeneratoren. I 1902 oppfant han sammen med ingeniøren Peder Oluf Pedersen buegeneratoren (også kalt lysbuesender). Den revolusjonerte den trådløse telegrafi. Buegeneratoren var meget utbredt inntil oppfinnelsen av radiorøret. Buegeneratoren viste sig også velegnet til at transmittere tale og musik, da den sendte ut kontinuerlige bølger med en fast frekvens. Lyngby Radio. I 1917 overtok Post & Telegrafvæsenet Valdemar Poulsens og P.O. Pedersens forsøksstasjon nær Bagsværd Sø. Forsøksstasjonen ble i 1923 benyttet til forsøk med spredning av nyheter per radio. I de følgende år fikk radioen sitt gjennombrudd i Danmark som massemedium, og stasjonen ved Bagsværd Sø ble senere til den kjente Lyngby Radio. Valdemar Poulsen fikk til dette, samt de fleste av forsøkene med telegrafonen og lysbuesenderen og den første Lyngby Radio, fremstilt det mekaniske på Oscar Clemmensens mekaniske verksted på Steen Winkelsvej like ved det gamle Radiohus på Rosenørns Allé. Den gamle fabrikkbygning i tjærepapp står fremdeles i bakgården til Steen Winkelsvej, hvor Oscar Clemmensen også bodde og hvor de møttes for å gjennomføre forsøkene og fremstillingen. Faget svakstrømselektronikk. Den oppsamlede viten og samarbeidet med P.O. Pedersen førte til at faget svakstrøms-elektroteknikk, som det første sted i verden ble opprettet på Polyteknisk Læreanstalt. Heder. Valdemar Poulsen ble Kommandør av 2. grad av Dannebrogordenen i 1923, av 1. grad i 1939 og fikk Fortjenstmedaljen i gull med krone 1913. Poulsen ble tildelt Videnskabernes Selskab]s gullmedalje 1907, jan ble i 1909 æresdoktor ved universitetet i Leipzig og i 1914 medlem av Videnskabernes Selskab. Han ble i 1935 innvalgt som utenlandsk medlem av Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien i Stockholm. Han ligger begravet på Gentofte Kirkegård. Han er malt av Knud Larsen sammen med P.O. Pedersen 1915 (Frederiksborgmuseet). Dessuten er han portrettert på P.S. Krøyers maleri fra 1904 "Industriens Mænd" (Frederiksborgmuseet). Mosaikk av Einar Nielsen i Stærekassen 1939. Byste av Johannes Bjerg 1939 (Statsradiofonien). Tresnitt av H.C. Olsen 1907. Semiliquidambar cathayensis. "Semiliquidambar cathayensis" er en plante i familien Altingiaceae. Den finnes bare i Kina. Den er truet av tap av leveområder. Luftfartsstyrelsen. Luftfartsstyrelsen (LFS) var en svensk tilsynsmyndighet for sivil luftfart med hovedkontor i Norrköping. Luftfartsstyrelsen, som påbegynte sin virksomhet den 1. januar 2005, var helt frittstående fra Luftfartsverket, i motsetning til den tidligere tilsynsmyndigheten Luftfartsinspektionen, som var en del av verket. Alle myndighetsbeslutninger ble dog tatt selvstendig av Luftfartsinspektionen, men dette ble ansett av markedet og av Riksdagen og regjeringen å ikke være tilstrekkelig til at ikke Luftfartsinspektionen ville kunne mistenkes for jäv i flysikkerhetsspørsmål der Luftfartsverket hadde et ansvar. Derfor ble Luftfartsinspektionen fristilt fra Luftfartsverket og Luftfartsstyrelsen ble dannet i stedet, med den gamle inspeksjonen som stamme. Samtidig ble det gjennomført visse organisasjonsendringer og ytterligere myndighetsoppgaver ble tilført den nye organisasjonen. Luftfartsstyrelsens oppgaver ble overført den 1. januar 2009 til Transportstyrelsen. Vitenskapsåret 1798. Vitenskapsåret 1798 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1798. __NOTOC__ Midway-klassen. Midway-klassen var en hangarskip-klasse som ble brukt av den amerikanske marinen i perioden 1945-1992. Dette er en av hangarskip-klassene som har vært lengst i tjeneste. Sobrino de Botín. Sobrino de Botín ("Botins svoger") er en restaurant i Spania, beliggende ved Cuchilleros 17 i Madrid. Restauranten åpnet i året 1725 og er ifølge Guinness Rekordbok verdens eldste eksisterende restaurant. Restauranten ble grunnlagt av spanjoren James Botin og hans kone, og ble opprinnelig kalt Casa Botin. Restauranten ble så ervevet av svogeren Candido Remis, noe som var anledningen til restaurantens navnebytte. Historien forteller at en ung Francisco Goya arbeidet her, mens han ventet på å komme inn på Real Academia de Bellas Artes de San Fernando. Sobrino de Botín og deres spesialitet "cochinillo asado" (stekt pattegris) nevnes i avslutningen av Ernest Hemingways roman "Og solen går sin gang". Restaurantens andre spesialrett "sopa de ajo" består av et egg i hønsrbullion med sherry og hvitløk. Restauranten nevnes også i romanen "To hustrer: Fortunata og Jacinta" av Benito Pérez Galdós. Manhua. Manhua (forenklet kinesisk: 漫画; tradisjonell kinesisk: 漫畫; pinyin: "Mànhuà") er på kinesisk den allmenne betegnelsen for tegneserier, Ordet er innlånt fra det japanske "manga". De fleste "manhuas" tegnes i Hongkong eller på Taiwan. I 1920- og 1930-årene ble "manhua"ene preget av arbeidene til Feng Zikai (1898–1975), Ye Qianyu og Zhang Leping. Blant de mest kjente verkene regnes Zhang Lepings seriefigur "Sanmao". Begrepet "manhua" kom i 1925 med offentliggjøringen av Feng Zikais "Zikai manhua". Stålbrott Idrettslag. Stålbrott Idrettslag (stiftet 1946) holder til på Sandnes i Hadsel kommune i Nordland, og hadde i 2011 356 medlemmer. Klubben har aktivitet innen allidrett (idrettsskole, jogging, volleyball og innebandy), tur / ski og fotball. Stålbrott stilte i 2010 seniorlag i fotball for menn for første gang på mange år. I juni 2012 kunne klubben åpne sin nye kunstgressbane på Sandnes, til erstatning for den gamle grusbanen samme sted. Åpningen ble markert med treningskamp mot Glimt. Christian Thura. Christian Thura (født 1730 i København – død 16. juni 1787 i Rønne) var en dansk forfatter. Han ble student i 1752 fra Metropolitanskolen og tok teologisk eksamen i 1769. I trykkefrihetsperioden under Struensee skrev han om hoffets usedelighet, og før trykkefriheten igjen var innskrenket, hadde han påbegynt skriftet «Den patriotiske Sandsigers 1. Del». Dette utkom ikke før etter Struensees fall, men inneholdt sterke angrep på ham. Det var også kritisk til regjeringens maktutøvelse samt kongeloven og ble derfor ansett som farlig. Thura ble derfor satt under tiltale. Fangenskap. I 1773 dømte en kommisjon ham fra ære og gods samt til livstid på Munkholmen utenfor Trondhjem. Hans skrifter skulle brennes av bøddelen. En kongelig resolusjon omgjorde ikke lenge etter dommen, således at Thura i stedet for å miste æren ble hensatt på Munkholmen på kongens nåde. Han skulle motta en riksdaler om uken, men måtte ikke bruke penn og blekk. I sitt fangenskap preket han ofte for garnisonen, og underviste barn når det var leilighet til det. Han skal også ha preket det evangeliske budskap til en katolsk slave på Munkholm, samt ha konfirmert ham. I et senere brev skriver han at han har assistert de syke og døende med Guds ord, alt sammen gratis. I 1779 ble han benådet og fikk tillatelse til å flytte til Rønne på Bornholm. Her levde han i åtte år med den innskrenkning at han ikke måtte forlate øyen. I et brev anbefaler han seg selv til den ledige stilling som sogneprest i Pedersker, eller som rektor i Rønne. Om han noensinne mottok noen av stillingene vites ikke. Han døde i 1787 og ble begravet i Rønne den 19. juni, 57 år gammel. Nils Berner Sørensen. Nils Berner Sørensen med en av de svenske ordenene han mottok. Nils Berner Sørensen (født 14. juli 1774 i Kristiansand, død 19. juni 1854 i Kristiania) var en norsk lege og professor i medisin. Han ble student i 1790 og fikk cand.philos. i 1791 fra København Universitet, der han i 1800 ble cand.med. og i 1804 dr.med. på en avhandling om nervene i nesen. Han jobbet også ved byens fattigvesen og ved Frederiks Hospital i København. For det danske medisinske selskab var han sekretær et par år. Han ble i 1807 landsphysicus i Jarlsberg grevskap og bosatt i Tønsberg. I 1809 ble han landsphysicus i Bratsberg Amt, bosatt i Skien. I 1814 ble han utnevnt til professor ved Anatomisk institutt (UiO) sammen med Michael Skjelderup og Magnus Andreas Thulstrup. Han hadde ansvar for patologi og terapi, og holdt professoratet til 1840, undervisningen overtatt i 1841 av Andreas Christian Conradi (1809-68) som ble professor i 1845. Fra 1826 til 1839 var han også overlege ved det nyopprettede Rikshospitalet. I 1833 var han med på å stifte Det norske medicinske Selskab. Sørensen mottok Vasaordenen og Nordstjerneordenen. Han var sønn av smeden Søren Christensen Kvelland (1726–98) og Christenze Abrahamsdtr Just (1744–1807). Blant Nils sine søsken var presten Christian Sørenssen (1765–1845). Han var gift med Elisabeth Dorothea Augusta Weidemann, de var bosatt i Kirkegaten (Oslo), i det som senere var Engebret Café, fordi datteren solgte det til Engebret Christophersen i 1862. Ingmarie Froman. Ingmarie Froman (født 1949) er en svensk journalist. Froman har jobbet som utenrikskorrespondent i Brüssel og Paris for "Rapport" på Sveriges Television og Eko-redaksjonen på Sveriges Radio. Froman begynte som journalist i 1971. På første del av 1970-tallet var hun aktiv i De förenade FNL-grupperna i Sverige. Hun satt som redaktør for et nummer av DFFGs blad "Vietnambulletinen" i 1975, og arbeidet en periode som redaksjonssekretær der. Fra 1989 til 1993 var hun korrespondent for SVTs Rapport i Brüssel. Fra 1996 til 2002 var hun Sveriges Radios medarbeider i Paris. Siden har hun arbeidet som forfatter og frilansjournalist med utgangspunkt i Stockholm. Hun har gitt ut flere personlige reportasjebøker, samt skrevet bøker om mat. I 2009 sto hun som en av redaktørene for boka "Skjut inte på journalisten!", et prosjekt der overskuddet går til Reportere uten grensers arbeid. Trond Jardar Kvaale. Trond Jardar Kvaale (født 27. desember 1921 i Namsos, død 2. juli 2008 i Oslo) var en norsk politimann, frontkjemper og senere medlem av Henry Rinnans Sonderabteilung Lola fra juli 1944 til februar 1945. Bakgrunn. Kvaale kom fra en arbeiderfamilie i Namsos og var idrettsmann i sin ungdom. Etter skolegang arbeidet han på brorens gård i Vikna. Da Vinterkrigen brøt ut, deltok han i innsamling av utstyr til de stridende finnene. Fra januar 1940 hadde han fått seg jobb på en gård i Nittedal, og befant seg der under det tyske angrepet på Norge i 1940. Etter at Namsos ble bombet 20. april, kunne han ikke reise hjem til familien, og tok seg i stedet vaktmesterjobb for en stor bygård i Oslo. Politi. Han søkte i mars 1941 om opptak på Politiskolen i Oslo, og ble tatt opp til en komprimert, seksmåneders utdannelse, med fokus på ordenstjeneste og etterforskning. Han ble samme sommer sent til tjeneste i Harstad, hovedsakelig på patruljetjeneste. Etter en ulykkelig kjærlighetshistorie søkte han seg bort fra Harstad, som han forlot i januar 1942, på samme tid hadde presse på norske politifolk om å melde seg inn i Nasjonal Samling (NS). Kvaale meldte seg inn samme måned, til tross for at han ikke var særlig imponert av Vidkunn Quisling eller partiet for øvrig, og hadde under valgkampen før Stortingsvalget 1936 deltatt og blitt bøtelagt for demonstrasjoner, angivelig organisert av Johan Wiik mot Quisling. Førergarden. Etter å ha meldt seg inn i NS, ble Kvaale tatt opp i Hirden, og Kvaale ble en del av den nyopprettede Førergarden med vakthold- og patruljetjeneste ved Quislings residens på "Gimle". Frontkjemper. Etter at Fortsettelseskrigen brøt ut 25. juni 1941, sto Jonas Lie i spissen for at det ble opprettet et eget kompani med politifolk, det såkalte 1. politikompani. I følge Jardar selv, var han den første som meldte seg til tjeneste. Etter en innledende grunnutdannelse ved Holmestrand, ble kompaniet satt inn under Beleiringen av Leningrad, hvor Kvaale befant seg som 1. maskingeværskytter i perioden 8. oktober 1942 til 22. februar 1943. Rinnanbanden. Kvaale var preget av krigstraumer etter at han kom tilbake til Norge 5. april 1943, og dette medførte et omfattende alkoholmisbruk. Han fikk stilling som overbetjent ved Oslo politikammer. I beruset tilstand kom han en kveld over to kolleger som trakasserte en alkoholist mann, og det endte med at Kvaale slo ned en av sine kolleger. Dette ble en disiplinærsak som endte hos Jonas Lie som politiminister, og Lie beordret Kvaale til en høy stilling som sjef for ordensavdelingen i Trondheim. Men også her fikk han problemer som følge av alkoholmisbruk, og mistet også denne stillingen. I beruset tilstand slo han også ned Per Bergeen på NS-hospitset i Trondheim, møtestedet for de lokale nasjonalsosialistene. Bergeen benyttet anledningen til å presse den arbeidsløse Kvaale inn i "Sonderabteilung Lola", riktignok i en godt betalt stilling, hvor han fikk det dobbelte av hva han hadde fått i politiet. Liv etter krigen. Etter krigen satt han i fengsel i sju år. Kvaale levde et langt liv, og døde for egen hånd i 2008. Han deltok i en TV-produksjon mot slutten av sitt liv, og oppga under dette at han angret sterkt på sin deltagelse med Rinnangruppen. Knausen Fotballklubb. Knausen Fotballklubb (stiftet 1. oktober 1983) holder til i Svolvær i Vågan kommune i Nordland. Klubben hadde i sesongene 2009-2011 ikke seniorlag, men er fra 2012 igjen med i serien. Knausen FK ble stiftet som et tilbud til de nest beste spillerne på Svolvær IL. Etter at Svolvær ILs A-lag ble nedlagt da samarbeidsklubben FK Lofoten (en overbygningsklubb for A-lagene til Svolvær IL og Kabelvåg IL) ble stiftet i 1992, ble Knausens rolle å være A-lag for de juniorspillerne fra Svolvær IL som ikke var gode nok for FK Lofoten. Samtidig tok Knausen over Svolvær ILs oldboyslag. Tinglag. Et tinglag er en historisk rettskrets i Norge som omfattet et bygdeting. Et tinglag kunne omfatte en skipreide, et herred eller et prestegjeld. Tinglag i Norge. Denne oversikten viser inndelingen i fogderi og tinglag slik den var i følge matrikkelen av 1838, dvs. ved opprettelsen av formannskapsdistriktene. Græsholm. Græsholmen sett fra fergen MF Ertholm. Græsholm (tidligere også Græssholm) er en klippeøy i øygruppen Ertholmene ca. 20 km nord for Svaneke på Bornholm. Øya er med sine 9 ha. den neste største av Ertholmene. Høyeste punkt er 11 m over havoverflaten. Den har ikke vært bebodd i tradisjonell forstand, men under Bornholms store pest i årene 1684–1685 ble den benyttet som kirkegård for noen av de avlidne. I 1703 ble "Stjerneskansen" bygget, en del av Ertholmenes festningsanlegg. Den ble ødelagt i 1812, men ruinene kan stadig ses. På Græsholm hekker flere slags fugler, deriblant alker og lomvi. Øya har siden 1926 vært et fuglereservat, og er derfor ikke tilgjengelig for offentligheten. OGLE-2005-BLG-390Lb. OGLE-2005-BLG-390Lb er en eksoplanet som kretser rundt stjernen OGLE-2005-BLG-390L, som befinner seg  lysår fra jorden, nær sentrum av Melkeveien. Det antas at planeten kretser rundt sin sol i en avstand som tilsvarer et sted mellom Mars og Jupiter. Planeten har en beregnet masse ca. fem ganger større enn jorden. Per mars 2007 var planeten den nest mest jordlignende eksoplaneten som var blitt oppdaget, etter Gliese 581 c, men den har med stor sannsynlighet ikke muligheter for liv på grun av overflatetemperaturen som er beregnet å ligge rundt -220° C. Kjemiske reaksjoner er alt for langsomme ved så lave temperaturer. Jordlignende planeter. Jordlignende planeter er himmellegemer som har forhold som kan minne om jordens, og som dermed kan ha en mulighet til å inneholde utenomjordiske livsformer. Jordlignende planeter er steinplaneter og gjenfinnes i den beboelige sonen hvor det ikke er for varmt eller for kaldt. Hellig Trefoldigheds kirke. Hellig Trefoldigheds kirke var en kirke som lå på Christiania torv i Christiania fra den ble reist 1632–1639 og til den brant ned i 1686. Etter bybrannen i 1624 hadde Oslo på Christian IVs befaling blitt flyttet til den vestlige delen av Bjørvika og fått navnet Christiania. 29. juli 1632 sendte kongen ut et reskript om bygging av en ny domkirke som skulle overta etter Hallvardskatedralen. Kirken ble innviet i mars 1639. MOA-2007-BLG-192Lb. MOA-2007-BLG-192-L b en en eksoplanet. Den er per 2009 den letteste eksoplaneten som er identifisert rundt en normal stjerne. I januar 2009 viste en ny rapport at den kan være den første jordlignende eksoplaneten som er funnet, med en masse på kun 1,4 jordmasser eller 0,0044 jupitermasser. Den roterer med en avstand på ca. 0,6 AE fra stjernen, altså 60 % av avstanden mellom solen og jorden. Planeten ble oppdaget gjennom gravitasjonell mikrolinsing ved Mount John University-observatoriet på New Zealand den 24. mai 2007. MOA-2007-BLG-192-L. Stjernen som den nye planeten kretser rundt, MOA-2007-BLG-192-L, er en liten rød dverg, muligvis en brun dverg siden den knapt kan drive en kjernefysisk fusjon på grunn av den lave massen. Stjernen ligger ca.  lysår fra jorden i stjernebildet Skytten. Stjernens masse tilsvarer ca. 6 % av solens. Skålvær. Skålvær er et tidligere handelssted og kirkested i Alstahaug kommune. De første handelsprivilegiene ble tildelt i 1683. Mot slutten av 1800-tallet var det i tillegg til handel og jordbruk, produksjon av klipp­fisk, tønnefabrikk, trandamperi og bakeri. Det kom posthus, telegraf og dampskipsanløp. I 1894 gikk handelsstedet for første gang konkurs. Deretter gikk det nedover inntil handelsviksomheten opphørt omkring 1970. Alstadhaug kommune kjøpte den største eiendommen i 1971 og har gjort den om til friluftsområde. Den siste fastboende døde i 2007. Inntil 1965 tilhørte Skålvær Tjøtta kommune, og ble da overført til Vega. Fra 1971 tilhører øya Alstadhaug kommune. Christiansø Sogn. Christiansø Sogn er et sogn i Bornholms prosti (Københavns stift). Sognet er ikke en del av en kommune. Til kommunalreformen i 1970 lå Christiansø Sogn i Sønder herred (Bornholms amt). Bamble fogderi. Telemarken og Bamble fogderier fra kart 1785. Grensen går ved den tykke streken. Bamble fogderi var en administrativ enhet (fogderi) i Bratsberg len fra 1500-tallet, som inngikk i Bratsberg amt fra 1660. Det lå en kort periode 1680 – 1684 under Nedenes amt. Fogderiet ble i 1693 slått sammen med Telemarken fogderi, som i 1745 ble igjen delt i Øvre Telemarken fogderi og Nedre Telemarken og Bamble fogderi. Bamble fogderi ble igjen opprettet ved kgl. res. 4. desember 1843 ved delingen i Nedre Telemarken fogderi og "Bamble fogderi", som fikk de samme grenser som Bamble sorenskriveri. Bamble fogderi ble nedlagt i 1898 i forbindelse med avviklingen av fogderiene i Bratsberg amt. Tonkin-episoden. a> av tre nordvietnamesiske motortorpedobåter i Tonkinbugten under trefningen den 2. august 1964 Tonkin-episoden betegner to påståtte angrep foretatt av Nord-Vietnams flåte mot to destroyere fra USAs flåte, USS «Maddox» og USS «Turner Joy». Angrepene skal ha funnet sted den 2. august og 4. august 1964 i Tonkin-bukten. Resultatet av episoden var at USAs kongress godkjente den sydøstasiatiske resolusjonen, bedre kjent som Tonkin-resolusjonen, som ga president Lyndon B. Johnson tillatelse til å assistere ethvert sørøstasiatisk land hvis regjering ble ansett for å være truet av «kommunistisk aggresjon». Resolusjonen tjente som Johnsons lovgrunnlag for å eskalere USAs engasjement i Vietnamkrigen. Senere undersøkelser, offentliggjort i en rapport som ble utgitt i 2005 av National Security Agency, indikerer at det siste av angrepene sannsynligvis ikke fant sted. Rapporten forsøkte også å motbevise en påstand om at medlemmer av president Lyndon B. Johnsons regjering bevisst hadde løyet om hendelsen. Robert McNamara har siden blant annet i filmen The Fog of War innrømmet at det andre angrepet ikke fant sted. Brades. a> med Brades markert i gult i nordvest Brades (også kalt Brades Estate) er en liten by nordvest på Montserrat, et britisk oversjøisk område i Karibia. Det fungerer siden 1998 som territoriets hovedstad, etter at den egentlige hovedstaden, Plymouth, i 1997 måtte evakueres etter vulkanutbrudd fra Soufrière Hills. Ved folketellingen i 2011 hadde Brades sammen med Shinnlands 449 innbyggere. Brades ligger i området ved Carr's Bay, Little Bay og Sweeneys. Det er reist nye bygninger for offentlig forvaltning på stedet. Blant annet er guvernørens kontor plassert der. Brigitte Horney. Brigitte Horney (født 29. mars 1911 i Berlin, død 27. juli 1988 i Hamburg) var en tysk skuespillerinne innen teater og film. Hun huskes blant annet for rollen som tsarina Katarina den store i UFA-filmen Münchhausen fra 1943, under regi av Josef von Báky, med Hans Albers i tittelrollen. Hun spilte også Eleonore Ramer i den kontroversielle adapsjonen "Das Erbe von Björndal" av Trygve Gulbranssens "Bjørndalstrilogi". Liv og virke. Brigitte Horney var datter av den kjente psykoanalytikeren Karen Horney og vokste opp i Dahlem. I mer enn et tiår var hun engasjert ved Volksbühne Berlin. Hun gjorde seg berømt i den populære filmen Liebe, Tod und Teufel fra 1934, der hun sang "So oder so ist das Leben". Horney var god venninne av skuespilleren Joachim Gottschalk og opptrådde sammen med ham i fire filmer. Til tross for at Gottschalk falt i unåde under nasjonalsosialismen, deltok hun likevel i begravelsen hans i 1941. Dette til tross for de politiske og karrieremessige følgene dette innebar. Hun hjalp også den jødiske vertinne til hennes norske venn Gerd Høst i Berlin. Etter den andre verdenskrig ble hun amerikansk statsborger, men fortsatte jevnlig å besøke Tyskland. Hun hadde blant annet et hus i Bayern. Hun fortsatte å arbeide innen film og fjernsyn (blant annet i "Oliver Twist") inntil hun døde i 1988. Ista norge. ista Norge AS ble grunnlagt 11.11.1952 i Oslo under navnet Clorius Varmemåler AS. Forretningsideen var å måle og fordele varmtvanns- og oppvarmingskostnader i gårder og flerfamiliehus med felles fyring. Systemet ble raskt populært og etter 10 års drift ble det utført fordelingsregnskap på mer enn 40.000 leiligheter i Norge. Selskapet var gjenstand for en rekke kjøp og salg med påfølgende bytte av navn. Allikevel er navnet Clorius godt kjent blant gamle kunder og erfarne rørleggere den gang i dag. Forretningsideen er den samme nå som før, men måleteknologien er annerledes. Dagens målere tilfredsstiller strenge krav til nøyaktighet og varighet. Selskapets målere som leveres i dag oppfyller kravene til avlesningshyppighet som er forventet i 2015 (det er forventet en lov som påbyr samtlige flerfamiliehus, borettslag og sameier med felles fyring fra egen kjel eller fjernvarme å innføre individuell måling). Målesystemet som ukentlig overfører måleverdier og gjør disse tilgjengelig på webportal eller smartphone er forberedt på fremtidens krav. ista Norge AS er heleid av tyske ista Holding Europe GmbH. Konsernet omsatte i 2011 for over 700 millioner EURO. Representert i 25 land med over 4.500 ansatte. Målerne som leveres i dag er i hovedsak doprimo 3 for radiatorer, sensonic eller ultego for varmeanlegg og istameter eller domaqua for målin av vann. Kommunikasjonsprotokollene er M-Bus, Wireless M-Bus og ista sin egen radioprotokoll. Nedre Telemarken fogderi. Nedre Telemarken fogderi var en administrativ enhet (fogderi) i Bratsberg amt opprettet ved kgl. res. 4.12.1843 ved delingen av Nedre Telemarken og Bamble fogderi i "Nedre Telemarken fogderi" og Bamble fogderi. Nedre Telemark fogderi ble nedlagt i 1898 i forbindelse med avviklingen av fogderiene i Bratsberg amt. Telemarken fogderi. Telemarken og Bamble fogderier fra kart 1785. Telemarken fogderi var en administrativ enhet (fogderi) i Bratsberg len fra 1500-tallet, som inngikk i Bratsberg amt fra 1660. I 1693 ble Bamble fogderi innlemmet i Telemarken fogderi, som da utgjorde hele Bratsberg amt. Fogderiet ble i 1745 igjen delt i Øvre Telemarken fogderi og Nedre Telemarken og Bamble fogderi. Aleksander Nikolajevitsj Pypin. Aleksander Nikolajevitsj Pypin (født 1833 i Saratov, død 1904 i St. Petersburg var en russisk akademiker, litteraturhistoriker og etnolog. Pypin var professor. Hans foreldre tilhørte gentryen (adelen), og han ble uteksaminert fra Statsuniversitetet i Sankt Petersburg i 1853. Fra 1863 jobbet han for tidsskriftet "Sovremennik" ("«Samtiden»"), og fra 1867 "Vestnik Evropy" ("«Europas budbringer»"). Gliese 581. Gliese 581 er en rød dvergstjerne i stjernebildet Vekten, 20,4 lysår fra jorda. Navnet refererer til Wilhelm Glieses stjernekatalog over nære stjerner (1969). Gliese 581 b. Gliese 581 b var den første planeten som ble oppdaget i solsystemet, og den er også den største av de tre kjente planetene, med masse på nivå med Neptun. Gliese 581 b ble oppdaget av franske og sveitsiske astronomer i 2005. Planeten ligger 0,04 AU fra dvergstjernen Gliese 581, og har en omløpstid på bare 5,4 dager. Gliese 581 c. Den 23. april 2007 offentligjorde astronomer oppdagelsen av planeten Gliese 581 c, som går i bane rundt Gliese 581. Den regnes som en av de minste eksoplanetene som hittil er oppdaget. Planetens radius er beregnet til å være 50 % større enn jordas, mens massen tilsvarer fem jordmasser. Basert på avstanden fra Gliese 581 har man beregnet at planetens overflatetemperatur ligger mellom 0-40 °C. Det gjør det mulig for å finne flytende vann, noe som igjen er en forutsetning for liv slik vi kjenner det på jorda. Omløpstiden rundt dvergstjernen er på 13 døgn. Ettersom Gliese 581 er et av de hundre nærmeste solsystemene, antar man at jordlignende planeter er langt vanligere enn man tidligere har trodd. Planeten ble funnet av Stephen Udry fra Geneva Observatory i Sveits, med bruk av HARPS på European Southern Observatory i Chile. Gliese 581 d. Gliese 581 d ble oppdaget av Stephan Udrys team i Chile i april 2007. Planetens masse er ca. 8 ganger jordas. Avstand til Gliese 581 er på ca. 0,25 AU, og omløpstid er 84 dager. Bjerkvik Idrettsforening. Bjerkvik Idrettsforening holder til i Bjerkvik i Narvik kommune i Nordland. Klubben har avdelinger for barneidrett, fotball, klatring, orientering, ski (langrenn), skiskyting og trim. Fotballavdelingen i Bjerkvik IF tilhører Hålogaland Fotballkrets. Skiskytteravdelingen tilhører Troms skiskytterkrets. Parma (New York). Parma er en by i Monroe County i delstaten New York i USA. Byen hadde et innbyggertall på 15 633 i år 2010. Byen ble etablert i 1808 oppkalt etter den italienske byen Parma. Parma ligger ved sør-kysten av Lake Ontario og grenser til byene Hamlin, Clarkson og Sweden i vest, Ogden i sør og Greece i øst. Gliese 581 e. Gliese 581 e er en eksoplanet i stjernebildet Vekten som ligger ca. 20 lysår fra jorden. Planeten har en minste mulig masse på ca. 1,9 jordmasser. Planeten ligger kun 0,03 AE fra moderstjernen Gliese 581, og det er usannsynlig at den innehar en atmosfære. Rolf Degerlund. Rolf Harry Degerlund (født 8. desember 1952 i Gunnarsbyn, Boden kommune, Sverige) er en svensk skuespiller. Han har vært gift med Lotta Gröning. Han studerte ved Kalix folkhögskola og senere ved Marcel Marceaus teaterskole i Irland og ved Josef Szajna's studioteater i Warszawa. I 1978 startet han å arbeide ved Norrbottensteatern, der han var teatersjef 1988–2001. I 2002 åpnet han "Ice Globe Theatre" i Jukkasjärvi. Gliese 581 f. Gliese 581 f eller Gl 581 f er en ubekreftet eksoplanet i planetsystemet rundt Gliese 581, beliggende ca. 20 lysår fra jorden i stjernebildet Vekten. Planeten er den femte oppdagede planeten i systemet, og den sjette fra stjernen. Oppdagelsen ble offentliggjort 29. september 2010. Sweden (New York). Sweden er en by i Monroe County i delstaten New York i USA. Byen hadde et innbyggertall på 14 175 i 2010. Byen ligger på den vestre grensen av fylket. Eriekanalen passerer igjennom den nordre delen av byen. Sweden grenser i nord til byen Clarkson, i vest til Orleans County, i sør til Genesee County og i øst til byene Parma og Ogden. Byen Sweden ble grunnlagt i 1814 fra byen Murray i Orleans County. Det første bymøte ble holdt den 5. april 1814. Rummelsburg (Berlin). Rummelsburg er en ortsteil i Berlins bydel Lichtenberg. Området ligger til Rummelsburger See, en sidearm til Spree. Historie. Rummelsburgs første bygning var et teglverk som ble reist ved Rummelsburger See (dengang kalt Stralauer See) i 1669. På 1700-tallet ble det på stedet bygget et meieri som senere fikk navnet Charlottenhof. Etter 1775 ble det etablert fiskerivirksomheter og gartnerier på stedet. Meieriet ble kjøpt av Johann Jakob Rummel som omgjorde det til et vertshus han kalte "Rummelsburg". Senere gikk navnet over på hele bosettingen. "Gesellschaft für Anilinfabrikation mbH", forløperen til Agfa ble stiftet her i 1867. Boligområdet Victoriastadt ble reist av engelske bygningsingeniører mellom 1877 og 1879. Rummelsburg ble i 1889 del av kommunen Boxhagen-Rummelsburg, og denne ble innlemmet i byen Lichtenberg i 1912. Området ble innlemmet i Stor-Berlin i 1920. Mellom 1945 og 1990 lå Rummelsburg i Øst-Berlin. Ortsteilen Rummelsburg ble etablert i 2000. Gunnarsbyn. Gunnarsbyn er en by som ligger ved Råneelven i Boden kommune i Norrbottens län i Sverige, ca 40 km nord for Boden. MS «Anita». MS «Anita» var et motorbulkskip som forsvant i en storm utenfor USAs østkyst den 22. mars 1973, samme dag som også MS «Norse Variant» forsvant. Skipet gikk med kull fra Newport News i Virginia til Hamburg i Tyskland og forlot havneanlegget dagen før ulykken inntraff. Siste radiomelding ble mottatt samme kveld som skipet gikk ned. Kun én livbøye ble funnet, og en besetning på 32 mann gikk ned med skipet. MS «Anita» het opprinnelig MS «Belline», men ble omdøpt i 1971 etter reder Erling Samuelsens datter Anita. Ogden (New York). Ogden er en by i Monroe County i delstaten New York i USA. Byen hadde et innbyggertall på 19 856 i 2010. Eriekanalen passerer igjennom Ogden. Ogden grenser til byen Parma (New York) i nord, byen Gates (New York) i øst, byen Sweden (New York) i vest samt byene Riga (New York) og Chili (New York) i sør. Byen ble opprettet den 17. januar 1817, på den tiden var byen ennå en del av Genesee County. Rett til arbeid. Rett til arbeid er ideen om at mennesker har en menneskerett til arbeid. Rett til arbeid er inntatt i Menneskerettighetserklæringen og anerkjent i internasjonal menneskerettighetslov gjennom å være inntatt i Den internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Begrepet "rett til arbeid" ble først brukt av den franske sosialistlederen Louis Blanc i lys av den sosiale uroen tidlig på 1800-tallet og økende arbeidsledighet som følge av den økonomiske krisen i 1848. Samskatt. Samskatt er en måte å skattlegge ektefeller på, som innebar at ektefellenes lønn ble regnet sammen før skatten ble trukket fra. Denne modellen gjorde at det ikke lønnet seg for gifte kvinner å ha lønnet arbeid. Samskatten ble innført i Norge i 1921, og gradvis avskaffet fra 1959 etter initiativ fra Norsk Kvinnesaksforening. Gates (New York). Gates er en by i Monroe County i delstaten New York i USA. Byen hadde et innbyggertall på 28 400 i 2010. Byen ligger i den sørvestlige delen av Monroe County. Byen ble etablert i 1797 som Northampton i Ontario County. I 1813 skiftet byen navn fra Northampton til Gates. Byen ble oppkalt etter den amerikanske generalen Horatio Gates som tjenestegjorde under den amerikanske uavhengighetskrigen. European Women's Lobby. European Women's Lobby, forkortet EWL, er en paraplyorganisasjon for europeiske kvinneorganisasjoner, grunnlagt 1990. Organisasjonen har ca. 2500 medlemsorganisasjoner, herunder organisasjoner i alle 27 EU-land og tre kandidatland, samt 21 europeiske eller internasjonale organisasjoner. Organisasjonen har sekretariat i Brussel og jobber for likestilling og kvinners rettigheter i EU. Organisasjonen har også konsultativ status hos Europarådet og FNs økonomiske og sosiale råd, og deltar regelmessig i arbeidet til FNs kvinnekommisjon. Bakgrunnen for etableringen av EWL var en samling i London i november 1987 med 120 representanter fra 85 kvinneorganisasjoner med 50 millioner medlemmer til sammen. Europakommisjonen uttrykte sin støtte til etableringen av det som ble EWL. EWL ble formelt grunnlagt i 1990 av Belgia, Danmark, Frankrike, Tyskland, Hellas, Irland, Italia, Luxembourg, Portugal, Spania, Nederland og Storbritanna samt 17 europeiske kvinneorganisasjoner. EWL er en av de eldste og største lobbyorganisasjonene på europeisk nivå, og jobber tett med europeiske institusjoner og partnere fra det sivile samfunn. I Norge er Norsk Kvinnesaksforening medlem av European Women's Lobby, gjennom sitt medlemskap i International Alliance of Women. Nedre Telemarken og Bamble fogderi. Nedre Telemarken og Bamble fogderi var en administrativ enhet (fogderi) i Bratsberg len opprettet i 1745 ved delingen av Telemarken fogderi i Øvre Telemarken fogderi og Nedre Telemarken og Bamble fogderi. Fogderiet ble ved kgl. res. 4.12.1843 delt i Nedre Telemarken fogderi og Bamble fogderi. Ellen Schwiers. Ellen Schwiers (født 11. juni 1930 i Szczecin) er en tysk skuespillerinne innen film og scenekunst. Liv. Ellen Schwiers kommer fra en skuespillerfamilie. Hennes far er teaterskuespilleren Lutz Schwiers. På grunn av hans omflakkende skuespillerliv fikk hun en urolig oppvektst. Schwiers ble medlem av Bund deutscher Mädel da hun var tretten år. Etter den andre verdenskrig måtte familien flytte til Hessen, der Schwiers, med bestått vitnemål i 1945, skulle gå i lære til først å bli baker og senere gartner. Ellen Schwiers mottok undervisning i skuespill av sin faren. Etter å ha bestått eksamen i faget ble hun første gang engasjert til Theater Koblenz. Fra tid til annen jobbet hun også som suffløse. I 1949 fikk hun sin første kameraopptreden i filmen "Heimliches Rendezvous" under regi av Kurt Hoffmann. Schwiers spilte til 1978 i diverse filmer der hun ofte hadde rollen som en problematisk og forførerisk kvinne som skaper uro i vanlige menneskers liv, slik som i "Das Erbe von Björndal" (1960), "Der letzte Zeuge" (1960), "Frau Irene Besser" (1960)," Der Satan mit den roten Haaren" (1964). Også på scenen ble hun ofte engasjert til slike roller, som elskerinne i "Jedermann" (1961/62, Salzburg), Lady Macbeth i Shakespeares "Macbeth" (1972, turné) eller Lysistrata i Hochhuths "Lysistrata und die Nato" (1974, Essen). Hun spilte Gunvor i den kontroversielle adapsjonen "Das Erbe von Björndal" av Trygve Gulbranssens "Bjørndalstrilogi". Hun spilte også i to episoder av Der Bulle von Tölz ved siden av datteren Katerina Jacob. I 1956 giftet hun seg med filmprodusenten Peter Jacob, tidligere ektemann av Leni Riefenstahl. Med mannen har hun to barn, som også har blitt skuespillere: Katerina Jacob ("Der Bulle von Tölz") og Daniel Jacob ("Ich heirate eine Familie"). Sønnen døde i 1985 i en alder av 21 år som følge av en tumor. I 1982 grunnla Ellen Schwiers sammen med ektemannen og datteren turnéteateret "das ensembe". Teateret har hun, til tross for at mannen døde i 1992, videreført frem til i dag. Hennes bror Holger Schwiers har jobbet som skuespiller og stemmeskuespiller. Barnebarnet Josephine Jacob er også skuespiller. Ellen Schwiers bor i dag i Berg ved Starnberger See. Riga (New York). Riga er en by i Monroe County i delstaten New York i USA. Byen hadde en befolkning på i 2010. Riga ligger sør-vest for byen Rochester. Riga ligger også rett ved den vestre grensen av fylket. Riga grenser til byen Ogden i nord, byen Chili i øst og Genesee County i vest og sør. Lokalt uttales byens navn RYE-ga istedenfor REE-ga som hovedstaden til Latvia. Chili (New York). Chili er en by i Monroe County i delstaten New York i USA. Byen hadde et innbyggertall på 28 625 i 2010. Chili er en forstad til byen Rochester. Byen ble etablert i 1822 fra byen Riga (New York). Kepler-22. Kepler-22 er en stjerne i det nordlige stjernebildet Svanen. Stjernen befinner seg ved himmelkoordinatene rektascensjon, deklinasjon. Med en tilsynelatende størrelsesklasse på 11,7, er stjernen for svak til å kunne ses med det blotte øye. Den kan ses med et telskop med en irisblender på minst fire tommer (10 cm). Den estimerte avstanden til Kepler-22 er 620 lysår (190 parsec). North Pole (Alaska). North Pole er en by i Fairbanks North Star Borough i delstaten Alaska i USA. Byen hadde et innbyggertall på 2226 i 2009. Byen ligger 21 km sør-øst for Fairbanks og 2700 km sør for nordpolen. Karbonplanet. En karbonplanet, også kalt diamantplanet, er en teoretisk type steinplaneter foreslått av Marc Kuchner med indre lag av diamant som kan være flere kilometer tykke. De diamantrike planetene kan formes av små partiklar i protoplanetariske skiver som finnes rundt mange stjerner om de er rike på karbon og har lite oksygen. Denne typen planeter ville ha utviklet seg annerledes sammenlignet med jorden, Mars og Venus, de såkalte silikatplanetene som hovedsakelig er bygd opp av silisium og oksygen. Eksisterende teorier sier at karbonplaneter har en jernrik kjerne tilsvarende de kjente steinplanetene. Utenfor kjernen finnes et tykt lag av silisiumkarbid og titankarbid og utenfor dette et lag av karbon. Karbonet skulle være i form av grafitt, muligens med et lag av diamanter på bunn om planeten er tilstrekkelig stor til å skape det nødvendige trykket. Planetens overflate skulle være rik på hydrokarbon og karbonmonoksid. Jordlignende karbonbasert liv med vann som løsningsmiddel skulle kunne eksistere på en slik planet om det finnes tilstrekkelig med vann, men sannsynligvis ville metabolismen få motsatt retning på grunn av de kraftige redokserende omgivelsene. Oksygenholdige forbindelser ville altså inntas som føde for å reagere med den karbonrike atmosfæren. Observasjoner. Planetene som kretser rundt pulsaren PSR 1257+12 kan være karbonplaneter, sannsynligvis dannet av en splittet stjerne som produserte karbon når den ble eldre. Andre gode kandidater til karbonplaneter er de som ligger nær Melkeveiens sentrum hvor stjernene har mer karbon enn de som ligner på solen. Karbonplaneter forutsies å ha lignende diameter som svovel- og vannplaneter av samme masse, noe som vil gjøre dem potensielt vanskelige å skille ut. Livrustkammaren. Livrustkammaren («Livrustkammeret») er et kultur- og militærhistorisk museum i kjelleren under Stockholms slott i Stockholm. Museet er del av Livrustkammaren och Skoklosters slott med Stiftelsen Hallwylska museet. Grunnlaget for det som i dag utgjør museet, ble lagt da den svenske kongen Gustav II Adolf i 1628 ga ordre om at klærne fra felttoget hans i Polen skulle bevares "uthi Rust-Cammaren till en evig åminnelse" («i rustkammeret til evig erindring»). 2003 feiret museet 375-årsjubileum. Det kaller seg Sveriges eldste museum. Samlinger. Livrustkammaren forsøker å bevare og formidle Sveriges kongelige historie gjennom en stor samling av gjenstander fra kongehusene fra Gustav Vasa og til i dag. Museet har blant annet en enestående samling kongelige drakter fra 1600- og 1700-tallet, både høytidelige antrekk, militærutstyr og hverdagsgjenstander. Hot Jupiter. En kunstners fremstilling av en «hot Jupiter»-planet. Hot Jupiters er en klasse av eksoplaneter hvis masse ligger nær eller over Jupiters (1,9 kg). Mens Jupiter går i bane rundt moderstjernen (solen) i en avstand av 5,2 AE (780 km) går planetene som kalles «hot Jupiter» i bane mellom ca. 0,015 og 0,5 AE (2,2–75 km) fra moderstjernen. En av de best kjente «hot Jupiter»-planetene er 51 Pegasi b. Planeten ble oppdaget i 1995 og var den første eksoplaneten funnet å gå i bane rundt en sol-lignende stjerne. Chthonisk planet. En chthonisk planet er en hypitetisk klasse av himmellegemer som kommer fra gasskjemper som har fått hydrogen- og heliumatmosfærene blåst bort av strålingen fra moderstjernen. Den gjenværende stein- eller metallkjernen vil ligne en terrestrisk planet på mange måter. HD 209458 b er et eksempel på en planet som er i en prosess hvor atmosfæren blåses bort, selv om den i seg selv ikke er en chthonisk planet eller forventet å bli en i nær fremtid. COROT-7b kan være den første chthoniske planeten som er oppdaget. "Chthonisk" (fra) betyr «av jorden». Bekrepet ble skapt av Hébrard., siden begrepet "chthonisk" generelt refererer til greske guddommer fra undergrunnen. Faisal Dahir. Faisal Dahir (født 19. desember 1994 i Ålesund) er en norsk fotballspiller som spiller for Lyn i 3.divisjon. Han er hovedsakelig en defensiv midtbanespiller med svært god teknikk og arbeidskapasitet. Dahir debuterte for Lyn 25. august 2010 borte mot BI Athletics i 6.divisjon og var en sentral spiller for et meget ungt Lyn-lag som vant OBOS-cup 2011. Sommeren 2012 signerte han proffkontrakt med Lyn med varighet ut 2014. Sprint-NM på skøyter 1985. Sprint-NM på skøyter 1985 ble avholdt 2. og 3. februar 1985 på Kanebogen stadion på Kanebogen i Harstad.Arrangør var Harstad Skøyteklubb. Eksterne lenker. Skøyter Auxis thazard. "Auxis thazard" er en fisk i makrellfamilien. Før 1960 ble dette artsnavnet brukt i en videre betydning, men auxid ("A. rochei") er nå skilt ut som en egen art. Ryggfinnene sitter langt fra hverandre, og den minner mye om en rund makrell. Den har et panser av store skjell på forkroppen, og bak på ryggen har den femten, eller flere, smale og bølgeformede svarte striper. Stripene er skråstilte, eller nesten horisontale. Brystfinnene er korte, men lengre enn hos "A. rochei"; de rekker forbi en tenkt vertikal linje fra forkanten av det skjelløse området over panseret. Maksimal lengde er 58 cm, men vanlig lengde er 25–40 cm. "Auxis thazard" er en stimfisk som lever pelagisk i de øvre vannlagene både i kystfarvann og ute på det åpne havet. Den jakter på mindre fisker, krepsdyr og blekksprut. Kannibalisme er vanlig. Selv er den bytte for store størjer, haier, barracudaer og seilfisker. Auxid er utbredt over hele verden i tropiske og subtropiske hav inkludert Middelhavet. Det er likevel få dokumenterte funn fra Atlanterhavet. Bestanden i det østlige Stillehavet blir regnet som en egen underart "Auxis thazard brachydorax". I kommersielt fiske skilles det ikke mellom denne arten og den svært like "Auxis rochei". En antar likevel at nesten all "Auxis" som fiskes i Det indiske hav og Stillehavet er "Auxis thazard". På begynnelsen av 1980-tallet lå årlig fangst i Japan, Filippinene og Maldivene på omtrent. Konradshöhe. Konradshöhe er en ortsteil i Berlins bydel Reinickendorf. Den ligger mellom Heiligensee, Tegelort og Tegeler Forst. Området er omgitt av elven Havel og Tegeler See. Ortsteilen har et landsbyaktig preg. Den har veiforbindelse til Tegel og til Bundesautobahn 111. I tillegg finnes fergeforbindelse mellom Tegelort og Hakenfelde. Innenfor Konradshöhe finnes to strøk, Jörsfelde i nord og Tegelort i sør. Området ble kjøpt av kobbersmeden August Friedrich Theodor Rohmann med tanke på å etablere en kobbersmie. Han søkte om tillatelse 22. november 1865, men søknaden ble avslått av brannsikkerhetsgrunner. Rohmann bygget likevel og 29. oktober 1868 sto smien med staller og andre bygninger ferdig. Anlegget ble kalt "Conradshöhe" etter Rohmanns sønn født på stedet. Som del av kommunen Heiligensee ble Konradshöhe innlemmet i Stor-Berlin i 1920. Mellom 1945 og 1990 lå Konradshöhe i Vest-Berlin. HR 8799 c. HR 8799 c er en eksoplanet beliggende ca. 129 lysår unna i stjernebildet Pegasus i bane rundt stjernen HR 8799. Denne planeten har en masse mellom fem og ti ganger Jupiters masse og en radius som er 20–30 % større enn Jupiters radius. Planeten går i bane rundt moderstjernen i en avstand av 38 AE med en ukjent eksentrisitet og en periode på 190 år. Den er den andre planeten som er oppdaget i HR 8799-systemet. Terrestrial Planet Finder. Terrestrial Planet Finder - TPF-I Terrestrial Planet Finder var et planlagt romteleskop i to deler (TPF-I, Infrared astronomical interferometer og TPF-C, Visible Light Coronagraph), som skulle skytes opp av NASA i 2014 (TPF-I) og 2020 (TPF-C). Projektet er utsatt på ubestemt tid. Romteleskopenes oppgave skulle være å finne eksoplaneter som ligner på jorden. Den europeiske romfartsorganisasjon har et lignende prosjekt kalt Darwin. Space Interferometry Mission. Et bilde på hvordan SIM kan se ut Space Interferometry Mission også kjent som SIM PlanetQuest, er et planlagt romteleskop som utvikles av NASA. Et av hovedoppdragene er å søke etter planeter som er omtrent like store som jorden, og som kan tenkes å kretse rundt en annen stjerne enn vår egen, såkalte eksoplaneter. PEGASE. PEGASE er et foreslått romoppdrag for å bygge et interferometer med dobbelt blenderåpning sammensatt av tre frittflyvende satellitter. Målet med oppdaget er å studere «hot Jupiter»-planeter, brune dverger og det indre av protoplanetariske skiver. Michael Hinz. Michael Hinz (venstre) med Paul Baumgarten, 1960Michael HinzMichael Hinzs signatur Michael Hinz (født 28. desember 1939 i Berlin, død 6. november 2008 i München) var en tysk skuespiller innen film og scenekunst. Liv. Som sønn av skuespillerparet Werner Hinz og Ehmi Bessel vokste han opp sammen med broren Knut og halvsøsteren Dinah in Berlin og Hamburg. I Hamburg utdannet han seg til teaterskuespiller. I 1958 gjorde han sin debut på scenen hos Willy Maertens ved Hamburger Thalia-Theater. Et år senere fikk han sin første filmrolle og gjorde seg kjent i Tyskland i den prisbelønte anti-krigsfilmen "Die Brücke". Han spilte også Dag jr. i den kontroversielle adapsjonen "Das Erbe von Björndal" av Trygve Gulbranssens "Bjørndalstrilogi". I sitt første ekteskap var Hinz gift med skuespillerinnen Ingrid van Bergen. Deres datter Carolin van Bergen ble også skuespillerinne. I 1967 ble han under filmingen av fjernsynsserien "Hauptstraße Glück" kjent med Viktoria Brams, som han giftet seg med ett år senere. Sammen fikk de to barn. Etter et slag lå Hinz i koma i flere uker til han døde. Urnen til Michael Hinz befinner seg ved Westfriedhof i München. Dubbing. Som stemmeskuespiller lånte han blant annet bort stemmen til Jeff Goldblum "(Die Mars-Chroniken)" og Scott Wilson "(Kaltblütig)". Murielle Ahouré. Murielle Ahouré (født 23. august 1987 i Abidjan) er en ivoriansk sprinter. Hun vant sølv under innendørs-VM i Istanbul i 2012. I 2009 vant hun 2009 NCAAs innedørsmesterskape på 200 meter, da hun løp for University of Miami. Ahourés personbeste er 11,00 på 100 meter (Roma 2012) og 22,78 på 200 meter fra 2009. Hun innehar de nasjonale rekordene for Elfenbenskysten på 100 meter og den afrikanske rekorden på 200 meter innendørs. New Worlds Mission. New Worlds Mission er et planlagt prosjekt for å bygge en stor okkulterende skive i rommet, designet for å blokkere lyset til nærliggende stjerner for å observere planetene som går i bane rundt stjernen. Observasjonene er planlagt utført med James Webb Space Telescope når det blir skutt opp, eller et teleskop dedikert til observasjon av synlig lys som er optimalt designet for oppgaven med å finne eksoplaneter. Prosjektet ble grunnlagt av NASA Institute for Advanced Concepts (NIAC) og ledet av Dr. Webster Cash ved University of Colorado, Boulder i Colorado sammen med Ball Aerospace & Technologies Corp., Northrop Grumman, Southwest Research Institute og andre. Gorrlaus. Gorrlaus er en måte å stemme hardingfele på. Strengene stemmes i f-c'-a'-e". Den er brukt i norsk folkemusikk og gir en mørkere klang. Ordet kommer av "gorr", som betyr «særegen» eller «ekstra mye» og "laus", som kommer av at G-strengen blir stemt ned (blir løs), noe som gir en særegen klang. Denne måten å stemme hardingfela på ble brukt i rammeslåttene, som en regner for å være svært gamle slåtter, navnet rammeslått er til og med brukt i islendingesagaene. I disse slåttene ble G-strengen en bordun som klinger med hele tiden under melodispillet. Reserveflåte. En del av fartøyene i reserveflåten til US Navy i Suisun Bay i California i 2010 En reserveflåte er en samling med marinefartøy som ikke lenger er i aktiv tjeneste, men som er lagt midlertidig i opplag for å kunne bli satt i tjeneste relativt raskt igjen ved behov. Fartøyene i reserveflåten har som oftest kun et minimumsvedlikehold og blir derfor utdatert over litt tid. Til slutt blir de så solgt til andre nasjoner, til skrap, donert som museumskip, senket som målfartøy eller som kunstige rev. Diego Ulissi. Diego Ulissi (født 15. juli 1989 i Cecina) er en italisensk profesjonell landeveissyklisk. Han sykler for det UCI WorldTour-laget Lampre-ISD. Han har vært profesjonell rytter siden 2010. Karriere. Ulissi vant "Junior-VM i landeveisykling" i både 2006 og 2007, og var den andre i historien til å ta to Junior-VM titler. Ulissi vant den 17. etappen av Giro d'Italia 2011 etter at Giovanni Visconti mistet seieren etter ufair sprinting. Dette er hans største seier til nå i karrieren. HD 189733 b. HD 189733 b (også kalt HD 189733 Ab) er en eksoplanet omtrent 63 lysår unna i stjernebildet Reven. Planeten ble oppdaget å gå i bane rundt stjernen HD 189733 den 5. oktober 2005 da astronomer i Frankrike observerte planeten passere foran stjernen. Planeten er klassifisert som en «hot Jupiter» med en bane nær moderstjernen. HD 189733 b var den første eksoplanten som ble kartlagt og den første som ble oppdaget med karbondioksid i atmosfæren. Anafylaksi. Anafylaksi er blitt definert av Verdens Allergi Organisasjon som: «En alvorlig, livstruende, generalisert eller systemisk hypersensitivitetsreaksjon». Denne reaksjonen kommer som et resultat av et plutselig utslipp av virkestoffer fra mastceller og basofile leukocytter. De utløsende årsakene som hyppigst fører til en anafylaktisk reaksjon er matvarer, insektstikk og medisiner. Historikk. Anafylaksi ble første gang beskrevet i 1902: I forbindelse med et vitenskapelig forsøk fremkalte man, ved en tilfeldighet, en dødelig reaksjon på hunder som en følge av injeksjon av en manetgift. Artikkelens forfattere beskrev syndromet som «l'anaphylaxie» som kommer fra gresk a- (motsatt) phylaxis (beskyttelse eller immunitet). Anafylaksi har tradisjonelt blitt brukt om reaksjoner som skjer etter aktivering av IgE-reseptoren (en type antistoff festet til celleoverflaten) på mastceller og basofile leukocytter. Det som tidligere ble kalt en «anafylaktoid reaksjon» er en klinisk identisk tilstand, men kommer som et resultat av andre signalveier enn IgE. Denne betegnelsen brukes ikke lengre. Klassifisering. Verdens Allergi Organisasjon deler inn anafylakiske reaksjoner i immunologiske og ikke-immunologiske. En immunologisk reaksjon innebærer at det involverer antistoffer. Vanligvis er dette IgE-antistoff, men andre eksempler er IgG- og immunkompleksmedierte reaksjoner. Ikke-immunologiske reaksjoner kan være utløst av fysiske stimuli som kulde eller fysisk aktivitet, men har også en rekke andre årsaker. I tillegg finner man ideopatiske reaksjoner (reaksjoner med ukjent utløsende årsak). IgE-mediert. En anafylaktisk reaksjon kommer vanligvis som et resultat av aktivering av IgE-reseptorer på mastceller og basofile leukocytter. Dette tilsvarer en type 1 hypersensitivitetsreaksjon, også kjent som en øyeblikkelig hypersensitivitetsreaksjon eller allergi. Antigenet som fester seg til IgE-reseptoren kalles for et allergen. Mastcellen spiller en avgjørende rolle i utviklingen av anafylaksi. Den har spesielle reseptorer på overflaten, FcεRI, som har høy affinitet for Fc-delen på IgE. Dette medfører at IgE-molekylet fester seg på overflaten av mastcellene. For å utløse den anafylaktisk reaksjon må så allergenet feste seg til den antigenbindende Fab delen på en IgE-reseptor. Det er den delen av IgE molekylet som stikker opp fra celleoverflaten. Når bindingen først har funnet sted, og signalet er tilstrekkelig sterkt, vil dette aktivere mastcellen. IgG-mediert. Dette er kun påvist i dyremodeller, men det kan muligens også spille en rolle i forbindelse med anafylaksi hos mennesker. Immunkompleksmediert. Er ikke med sikkerhet blitt slått fast som en årsak til anafylaksi hos mennesker, men har blitt mistenkt i forbindelse med enkelte mediakamentreaksjoner hvor man ikke er i stand til å finne spesifikt IgE. I disse tilfellene tenker man seg at komplementsystemet aktiveres som en respons på immunkompleksene. Enkelte deler av komplementsystemet (C5a og C3a, også kalt anafylotoxiner) kan binde seg til reseptorer på celleoverflaten og aktivere mastcellene direkte. Ikke-immunologisk anafylaksi. Ved ikke-immunologisk anafylaksi er det ingen involvering av antistoffer eller immunkomplekser. Mange av disse reaksjonsmåtene er dårlig kjent. Enkelte av reaksjonene kan skyldes direkte aktivering av komplementsystemet. I forbindelse med ACE-hemmere har man foreslått opphopning av bradykinin som årsak. Høye nivåer av bradykinin gir lavt blodtrykk og økt karpermeabilitet. Andre utløsende stoffer og mekanismer i denne gruppen er: Kulde, varme, trening, sollys, medisiner (f.eks. opioider), alkohol m.m. Dylan Armstrong. Dylan Armstrong (født 15. januar 1981 i Kamloops i British Columbia) er en kanadisk friidrettsutøver som spesialiserer seg på kulestøt. Armstrong begynte sin friidrettskarriere som sleggekaster og vant sølv under junior-VM i 2000. Fra 2003 har han spesialisert seg på kulestøt. Han vant Panamerikanske leker 2007, og kom samme år til finalen i VM i Osaka, hvor han ble nummer 9. Under Sommer-OL 2008 ble han nummer fire etter ny personbeste på 21,04 meter, og kun en centimeter bak Andrej Mikhnevitsj på bronseplass. Under VM 2009 i Berlin, kom han ikke videre fra kvalifiseringen. Han vant derimot Samveldelekene 2010 med 21,02 meter. I 2011 vant han en konkurranse i Calgary i juni med rekordkastet 22,21 meter og var en av favorittene til gullet under VM i Daegu. Han støtte der 21,64 meter og tok sølvmedaljen etter en jevn kamp mot den unge tyskeren David Storl, som vant med 21,78meter. Marlag und Milag Nord. Marlag und Milag Nord var en tysk krigsfangeleir under andre verdenskrig, for fanger fra de alliertes marine og handelsmarine. Leiren var plassert rundt landsbyen Westertimke, omlag 30 kilometer nord-øst for Bremen. De fleste av besetningene som ble tatt til fange fra Kvarstadbåtene ble først plassert i leiren, blant de var den senere generalmajor Bjørn Egge. Bibcode. Bibcode er en identifikator brukt av et en rekke astronomiske datasystemer for å spesifiere litteraturreferanser. Bibcode ble utviklet for å bli brukt i SIMBAD og IPAC Extragalactic Database (NED), men er nå mer utstrakt i bruk – for eksempel i NASAs Astrophysics Data System. Koden har en fiksert lengde på 19 tegn og har formen Lishøgda. Bygd øverst i Østre Gausdal. Småbruk som tidligere var husmannsplasser under Li og Kleva eller utskilt fra disse. Østklevahaugen, Kolden, Øvre Kleiven, Engehagen, Engelund, Brattås, Roleheita, Fauske, Blistill, Nedre Kleiven, Bratthovde, Bråten. I tillegg enkelte utskilte føderådshus og hytter. Utsikt over Østre Gausdal og Segalstad bru og videre helt til Lillehammer i sør-østlig retning og til Øygardene mot øst. Fylkesvei_336_(Oppland) stopper her, også kjent som Lishøgdvegen. Bomvei Lisetervegen starter her. Gammel kirkevei mellom Østre og Vestre Gausdal går gjennom Lishøgda. Lelegere. Lelegere (gresk Λέλεγες, "Leleges") var et forhistorisk folk som hos antikkens skribenter ble omtalt ved siden av pelasgere og kariere som de innfødte folkene i sørvestlige Anatolia. Disse folkene var allerede i dette kystområdet i Lilleasia (dagens Tyrkia) da greske innvandrere kom dit i arkaisk tid. Skillet mellom lelegere og kariere er uklart. I henhold til Homer var lelegerne en særskilt anatolisk stamme; i henhold til Herodot var lelegerne et annet navn for karierne; og i henhold til historikeren Filippos fra Theángela på 300-tallet f.Kr. kunne lelegerne ha forbindelse til Messenia på det greske fastlandet, og ble beseiret av karierne. Om dette gåtefulle folkets opphav rådde det uklarhet om allerede under antikken. De nevnes i de greske landskapene Akarnania, Aitolia, Lokris, Fokis, Boiotia, Lakonia, Elis, Messenia, Evvia, på kysten av Anatolia og selv på Kreta. Det er antatt at navnet til lelegere ikke er et autonym, et navn dette folket benyttet på seg selv, i en lenge forsvunnet språk. Isteden var begrepet "lulahi" i bronsealderen benyttet i luvisk språk av hettittene i Anatolia i en hettittisk inskripsjon med kileskrift hvor prester og tempeltjenere ble beordret å unngå samtaler med "lulahi" og utenlandske handelsmenn. Det er antatt at referansen er til fremmede. I henhold til en antydning fra forskeren Vitaly Shevoroshkin vil benyttelsen av begrepet til menn fra landområder bli til antikkens Karia og Lykia, «lelegere» ville deretter bli et forsøk på omskrive "lulahi" til gresk. Senere tradisjoner rapportert hos Pseudo-Apollodorus' "Bibliotheke", og av Pausanias er navnet avledet fra en eponymisk kong Lelex; i henhold til sammenlignbar etymologi er mytiske minner om en legendarisk grunnlegger gitt til nær samtlige greske stammer. Ken Dowden observerte at «Lelex og lelegerne, uansett deres historiske betydning, har fungert som et blank ark hvor det ble tegnet Lakonia og alt hva det betydde.» Manuele Boaro. Manuele Boaro (født 12. mars 1987 i Bassano del Grappa) er en profesjonell italiensk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTour-laget Team Saxo Bank-Tinkoff Bank. Hans spesialitet som rytter er tempo. Boaro har flere gode plasseringer og seiere som yngre rytter, men har ikke fått noen store seiere etter hvert. Han deltok i Giro d'Italia 2012, der han hadde topp 10 plasseringer på 2 etapper (topp 5 på én). Miguel Ángel Rubiano. Miguel Ángel Rubiano Chávez (født 3. oktober 1984 i Bogotá) er en colombiansk profesjonell landeveissyklist. Han sykler for det profesjonelle UCI Kontinentaltour-laget Androni Giocattoli-Venezuela. Hans største seier i karrieren kom på den 6. etappen av Giro d'Italia 2012. Da krysset han målstreken alene etter å ha sittet 45 km alene i brudd. Han syklet også i klatretrøya i 6 dager. Sprint-NM på skøyter 1983. Sprint-NM på skøyter 1983 ble avholdt 5. og 6. mars 1983 på Øra Stadion i Røros.Arrangør var Røros Idrettslag. Eksterne lenker. Skøyter The Fixtape, vol 3 - Lyrical Paraphernalia. "The Fixtape, vol 3 - Lyrical Paraphernalia" er det åttende soloalbumet til Krayzie Bone. Albumet ble sluppet i 2010. Forøya (Tranøy). Forøya er ei øy i Tranøy kommune i Troms. Øya ligger i Tranøybotn og innafor Tranøya, sør på Senja. Øya er i si heilhet naturreservat, blant anna grunna intakt kystfuruskog. Forøya er ikke bebygd. Norske måleenheter. Før innføringen av metersystemet ble påbegynt i Norge i 1875, fantes det en rekke ulike norske måleenheter. Detaljkunnskap om disse har i senere tid hovedsakelig blitt hentet fra skipsvrak, og var sterkt påvirket av det danske målesystemet. I 1541 var en alens lengde definert av lov som en Sjællandsalen både i Norge og Danmark. Senere ble en alen definert som tilsvarende to Rhinefot fra 1683. Vorticisme. a>s akvarell "The Lake" fra midten av 20-tallet viser en klar påvirkning fra vorticismen. Vorticisme (ca. 1913–1915) var en kortlivet modernistisk retning innenfor poesi og billedkunst. Den hadde sitt utspring i kretser omkring det London-baserte litterære magasinet "BLAST", og avviste tradisjonelle uttrykk, slik som f.eks landskaps- og aktmaleri. I stedet fremhevet man en geometrisk orientert, mer abstrakt stil som ikke er ulik kubismen. Retningen knytter seg også til futurismen, som oppsto omtrent samtidig. Til tross for sin kortlivethet har vorticismen utøvd betydelig innflytelse på samtidskunsten. Forfatteren Ezra Pound ga navn til bevegelsen. Chris Slade Steel Circle. Chris Slade Steel Circle (CS/SC) er et DC tribute-band frontet av den britiske trommeslageren Chris Slade, tidligere trommeslager i AC/DC. Dråpefanger. Dråpefanger er en innretning som skal hindre søl når man heller fra flasker. Dråpefangere kan være laget av plast eller metall, og de er konstruert slik at det ikke renner dråper ned på utsiden av flasken etter servering. Til vinflasker brukes gjerne rørformede dråpefangere eller flate runde dråpefangere av metallfolie. De siste rulles sammen til et rør før de settes inn i tuten. Medisinflasker leveres ofte med fast monterte dråpefangere. Flaskebrikke. Flaskebrikke er en brikke til å sette under flasker for å beskytte duken eller bordplaten mot flekker. Flaskebrikker kan være laget av glass, keramikk, metall, papp stein eller tre. Petter Mørland Pedersen. Petter Mørland Pedersen (født 7. juni 1984) er en norsk seiler fra Arendal. Han konkurrerer i star-klassen sammen med makkeren Eivind Melleby fra Oslo og representerer Kongelig Norsk Seilforening. De deltok for Norge under Sommer-OL 2012. Werner Sutermeister. Werner Petri-Sutermeister (1868 - 19. april 1939) var en sveitsisk forfatter. Sutermeister er kjent for å ha skrevet "Der fröhliche Apfelbaum". Şiran. Şiran, også Karaca, er en by i provinsen Gümüşhane i Svartehavsregionen i Tyrkia. Byen ligger på grensen mellom regionen Øst-Anatolia og Svartehavsregionen. Hovedveien fra Erzincan, som leder mot Ziganapasset og er hovedferdselsåren mellom de to regionene, går gjennom Şiran. Ifølge folketellingen i 2010 var befolkningen i distriktet på 17 600, mens 8 207 bodde i selve byen. Distriktet dekker et område på 928 km2, og byen ligger på 1 457 meter over havet. Navn. Navnet kommer fra persisk og betyr «løvene», men navnet stammer trolig fra det greske navnet "Cheriana' (Χερίανα), som tyrkerene tok da de bosatte seg i regionen, før slaget ved Manzikert. Historie. Mange av de nordligere landsbyene i distriktet hadde en minoritet av folk som snakket pontisk gresk frem til 1922, da grekere og tyrkere ble tvangsflyttet til sine hjemland. Fremdeles kan noen av beboerne i området spore sine aner tilbake til grekere, folk som måtte konvertere til islam, så sent som mot slutten av det 19. århundre. Dette kommer frem fra folketellingene under Det osmanske rike, og i at landsbyer har skiftet navn (for eksempel het byen «Evren» før «Sefker»). Randi S. Øgrey. Randi Siren Øgrey (født 1967 i Kristiansand) er admnistrerende direktør i Mediebedriftenes Landsforening fra juni 2011. Hun kom fra en stilling som administrerende direktør i Den Norske Bokhandlerforening, hvor hun hadde jobbet i 10 år. Randi S. Øgrei var politisk rådgiver for Venstres miljøvernminister Guro Fjellanger i Kjell Magne Bondeviks første regjering fra 1997. Randi S. Øgrey satt i Unge Venstres sentralstyre i perioden 1987-89. Hun har arbeidet som journalist i Fædrelandsvennen i Kristiansand og vært politisk rådgiver og informasjonsleder i Venstres Hovedorganisasjon. Hun er cand.mag. med statsvitenskap, kultur og historie, og har journalistutdanning. Isbøtte. Isbøtte er en beholder for servering av isbiter til kalde drikker. Isbøtter kan lages i glass, metall eller plast. Post mortem-portrett. Post mortem-portrett er et bilde av en avdød person. Post mortem-fotografering, det å ta bilder av personer som nylig har avgått ved døden, var praksis i Norge fra fotografiets barndom på 1800-tallet og fram til midten av 1900-tallet. Man finner eksempler på post-mortem fotografier i ulike fotografiske teknikker, også i eldre teknikker slik som daguerrotypier og ambrotypier. Profesjonelle fotografer i byene og lokale bygdefotografer påtok seg slike oppdrag som en viktig del av virksomheten. Fotografiene hadde en tydelig minnefunksjon. Etter hvert utviklet det seg en særegen estetikk rundt slike bilder. Blomsterdekorasjoner og andre symbolladede elementer sammen med fotografens fremstilling bidro til å skape et forskjønnet bilde av døden. En ikonografi som har nært slektskap til lignende motiver i malerkunsten. Skikken med å fotografere døde familiemedlemmer er ikke lenger så vanlig og formalisert, men man ser eksempler på at det fortsatt eksisterer i andre former. Det gjelder for eksempel foreldre som har mistet små barn og som har private bilder av den lille døde som et evig minne. I Norge finner man post mortem-portretter bevart i private hjem og i museer/arkiver. Norsk Folkemuseum har f.eks. post mortem-fotografier av Anders Beer Wilse (1865-1949) og Gustav Borgen (1865-1926) i sin fotosamling. Østfold Fylkes Billedarkiv laget i 1993 utstillingen "Ved livets slutt" med fotografier fra arkivets samling hvor blant annet post mortem-portretter ble utstilt og omtalt. Hamlin (New York). Hamlin er en by i Monroe County i delstaten New York i USA. Hamlin hadde et innbyggertall på 9045 i 2010. Hamlin ble etablert i 1852 som «Town of Union», men i 1861 skiftet byen til sitt nåværende navn, Hamlin. Byen ble oppkalt etter Abraham Lincolns første visepresident Hannibal Hamlin. Hamlin ligger i den nord-vestlige delen av fylket. Byen grenser til Lake Ontario i nord, Orleans County i vest, byen Clarkson (New York) i sør og byen Parma (New York) i øst. Clarkson (New York). Clarkson er en by i Monroe County i delstaten New York i USA. Byen hadde et innbyggertall på 6736 i 2010. Byen er oppkalt etter Matthew Clarkson som var en general under den amerikanske uavhengighetskrigen. Clarkson ble etablert den 2 april 1819 fra byen Murray (New York). Byen ligger ved Monroe Countys vestre grense mot Orleans County. Murray (New York). Murray er en by i Orleans County i delstaten New York i USA. Byen hadde et innbyggertall på 6259 i år 2000. Murray ble etablert i 1808 før Orleans County ble opprettet. Byen var da en del av Genesee County. Murray ligger ved fylkets østre grense mot Monroe County. Eriekanalen passerer igjennom byen. Arktisk Kultursenter. Arktisk Kultursenter, forkortet AKS, er Hammerfest kommunes kulturhus. Huset ble tatt i bruk høsten 2008. Den offisielle åpningen fant sted 17. januar 2009. AKS ligger ved havna i Hammerfest sentrum, på en del av tomta etter den gamle Findus-fabrikken som er revet. Alliance for Arab Women. Alliance for Arab Women - eller Alliansen for arabiske kvinner (AAW) - er en frivillig frivillig organisasjon med hovedbase i Egypt. Organisasjonen fungerer som en paraplyorganisasjon for et stort nettverk av mindre frivillige organisasjoner, og samarbeider med andre egyptiske og arabiske organisasjoner for å sikre kvinners rettigheter. Organisasjonen arbeider med å sikre grunnleggende sikkerhet for arabiske kvinner gjennom å påvirke politikk og lovgivning, og gjennom å tilby tjenester og programmer innenfor menneskerettighetene. AAW ble registrert hos det egyptiske sosialdepartementet i 1987 under lov nr. 154, og ble re-registrert i henhold til lov nummer 184 av 2000. AAW har hatt en rådgivende status i FN (ECOSOC) siden 1996. Organisajonen ble valgt som koordinator for arabiske frivillige organisasjoner til å forberede og delta i fjerde internasjonale konferansen om kvinner i Beijing i 1995, for å levere den arabiske NGO-uttalelsen i FNs generalforsamling i 2000. AAW har sekretariatet sitt i Kairo og filialer i øvre og nedre Egypt. Organisasjonens generalforsamling omfatter 100 medlemmer. Forsamlingen består av både menn og kvinner fra ulike arabiske land, som alle arbeider for å sikre kvinners grunnleggende rettigheter. Prosjekter. Siden 1987 har AAW initiert og gjennomført mer enn 70 prosjekter over hele Egypt som omhandler menneskerettigheter og kvinners rettigheter. Organisasjonen tar sikte på å hjelpe en rekke samfunnsmessige grupper, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. De viktigste satsingsområdene er fattigdom, helse, politisk deltakelse, utdanning, redusering av vold og kvinner i arbeidslivet. Videre gjennomfører AAW også prosjekter for entreprenørskap og sysselsetting, miljø, kunst og kultur, samt kapasitetsbygging for lokale egyptiske NGOer. Grøngård. Ruiner av "dem Lusthus thom Gronenhagen". Til høyre i bildet en granittsøyle. Grøngård (Gronenehagen, Grönenhavn, Grønhoff) var et vannslott i Sønderjylland, ca. 8 km. øst for Tønder. Slottet er i dag en ruin. Grøngård var ferdigbygget omkring 1570 som jaktslott til hertug Hans den eldre, halvbror til kong Christian III. Det var trolig tegnet av den nederlandske arkitekten Hercules von Oberberg, som også er kjent for andre slottsbyggerier i det samme området som Hansborg og Tønning slott. Forbildene fantes i fransk og italiensk renessansearkitektur. Bygningen. Grøngård ble oppført som en enkelt bygning på 16m x 18m i tre etasjer, sentralt plassert i en oppdemmet liten sjø. Sokkelen var av granitt og selve bygningen av røde mursten med dekorasjoner i gotlandsk sandsten. Hjørnene hadde åttekantede tårn og hovedbygningen var dekket av et pyramideformet skifertak. Slottets sørvente fasade var trolig dekket av en loggia, og mitt foran fasaden førte en bro over til fastlandet. En liste over inventaret, "Inventarium zum Grönenhavn" som ble utarbeidet etter hertugens død, viste at slottet var innrettet komfortabelt, men også til representativ bruk. Det var blitt innkjøpt fliser, glass og byggematerialer fra Holland, og slottet hadde over 30 senger. Grøngård befant seg i et rikt jaktterreng, og ble også hertugens foretrukne utgangspunkt for fyrstelige jaktselskaper. Etter hertugens død ble slottet forlatt. Sten og byggematerialer ble gjenbrukt i andre bygninger, og Grøngård ble omsider revet i 1656. Ruinene ble utgravet av Nationalmuseet i årene 1953-1954 og i 1960. Glassbrikke. Glassbrikke er en brikke til å sette under drikkeglass for å beskytte duk eller bordplate mot flekker. Glassbrikker kan være laget av glass, metall, papp, plast, stein eller tre. Glassbrikker opptrer gjerne i sett på 6 eller flere og har ofte et tilhørende stativ eller etui. Flaskekurv. Flaskekurv er en kurv til å bære og til å sette fram flasker i. Betegnelsen brukes også om kurver som brukes når man skjenker av vinflasker og om eldre kasser til øl og mineralvann med tverrhank og inndelt rom for hver enkelt flaske. De fleste flaskekurver er laget av tremateriale, men det finnes også flaskekurver som er laget av metalltråd. Sprint-NM på skøyter 1982. Sprint-NM på skøyter 1982 ble avholdt 27. og 28. februar 1982 på Øverlands Minde i Stjørdal.Arrangør var Idrettslaget Stjørdals-Blink. Eksterne lenker. Skøyter John Halvorsen. John Halvorsen (født 17. august 1966) er en norsk, tidligere langdistanseløper som i oppveksten var bosatt på Sætre i Hurum, men flyttet senere til Canada. Han representerte IF Graabein (Hurum) og Minerva. Han har som beste resultat en 10.plass fra VM i terrengløp i Stavanger i 1989. I 1989 ble han kåret til "Årets gateløper" av løpsmagasinet Runners World. Han har også flere canadiske mesterskap i terrengløp. John Halvorsen slo igjennom som friidrettsutøver da han vant NM i terrengløp for juniorer i 1984. Mustjønna. Mustjønna (også skrevet Mustjørna) et et lite vatn i Tydal kommune i Sør-Trøndelag. Det ligger i Tydalsfjella, vest for Nørdre Langsvola, og like vest for Fylkesvei 705, rundt 5 kilometer sørvest for Stuggudalen. Vatnet ligger 858 meter over havet og har et areal på 0,0929 km². Mustjønna er Glommas øverste kilde. Utløpselva renner først mot nord og nordvest til Storøvlingen, deretter sørover via Riasten og Rien til Aursunden. Kapp Norvegia (Dronning Maud Land). Kapp Norvegia er en utstikkende odde som markerer den nordøstre utstrekningen av Riiser-Larsenisen i Dronning Maud Land. Øst for Kapp Norvegia ligger isbremmen Quarisen. Odden ble oppdaget i februar 1930 av Hjalmar Riiser-Larsen under en rekognoseringstur med fly under den tredje Norvegia-ekspedisjonen. Riiser-Larsen kalte opp odden etter ekspedisjonens fartøy, «Norvegia». Lexington-klassen. Lexington-klassen var en hangarskip-klasse som ble brukt av den amerikanske marinen i perioden 1927-1946. Klassen bestod av to skip, USS «Lexington» (CV-2) og USS «Saratoga» (CV-3). Skrogene ble opprinnelig bygget som Lexington-klasse slagkrysser etter første verdenskrig, men da Marineavtalen i Washington ble undertegnet i 1922 ble all amerikanske produskjon av slagskip og slagkryssere kansellert. De ble imidlertid gitt tillatelse til å konvertere de to uferdige slagkrysserene i Lexington-klassen til hangarskip. Dørstokkarter. Dørstokkarter er arter som ennå ikke har etablert seg i et område, landskap, land eller lignende, men som det er forventet vil kunne etablere seg og utgjøre en reproduserende bestander i nær framtid. I Norge overvåkes dørstokkartene gjennom norsk svarteliste 2012. I Norge er sebramusling ("Dreissena polymorpha") og furuvednematode ("Bursaphelenchus xylophilus") to eksempler på arter med svært høy risiko (SE) for å kunne etablere seg her. Begge er svært uønska. Storøvlingen. Storøvlingen (også kalt Busjøen) et et vatn i Holtålen kommune i Sør-Trøndelag. Det ligger lengst nordøst i kommunen, like ved grensa mot Tydal. Vatnet ligger 845 meter over havet og har et areal på 0,55 km². Storøvlingen har utløp mot sør via Øvlingsåa, som renner til Riasten, derfra som Storelva til Rien og videre som Glåma til Aursunden. Fatih Avan. Fatih Avan (født 1. januar 1989 in Andırın i Kahramanmaraş) er en tyrkisk spydkaster. Han representerer Istanbul-klubben Fenerbahçe SK og er under trener Metin Altıntaş veiledning. Avan satte tyrkisk rekord i spydkast med 77,15 m i juni 2009 in Bursa. Han deltok i VM i friidrett 2009 i Berlin, uten å gå videre fra kvalifiseringen. I 2011 passerte han 80 meter og forbedret den tyrkiske rekorden til 81,16 m, og senere, 84,11 m, da han vant sølvmedalje under U23 EM i Ostrava. 20. mai 2012 satte han nok en nasjonal rekord med 85,60 m under et steven i Izmir. Knokefett. Knokefett er et uttrykk for (hardt) fysisk arbeid, det brukes f.eks. ved gulvvask, «bruk grønnsåpe og knokefett». Det blir også brukt av svenner som en narrestrek, hvor de sender en stakkars lærling ut på et tulle-ærend. Når lærlingen spør de andre svennene etter knokefett, blir de bare sendt videre, eller ledd av, til de fatter spøken og må gå rødøret tilbake. Storbritannias Grand Prix 2012. Storbritannias Grand Prix 2012 (offisielt navn: "2012 Formula 1 Santander British Grand Prix") var et Formel 1-løp som ble arrangert 8. juli 2012 på Silverstone Circuit i Northamptonshire og Buckinghamshire, England. Det var det niende løpet i 2012-sesongen. Løpet ble vunnet av Red Bulls Mark Webber, som vant sin andre seier for sesongen. Bakgrunn. Etter forrige løp fikk Jean-Éric Vergne en gridstraff på 10 plasser for å ha forårsaket en unngåelig kollisjon med Heikki Kovalainen, mens Kamui Kobayashi fikk en gridstraff på 5 plasser for å ha forårsaket en unngåelig kollisjon med Felipe Massa. Agata Załęcka. Agata Załęcka (født i 7. august 1982) er en polsk skuespillerinne og kabaretartist. Załęcka har medvirket i en rekke polske TV-serier. NM i landeveissykling 2012. Eksterne lenker. Sykling landevei Pao cai. Pao cai (kinesisk: 泡菜, pinyin: "Pào cài") er en kinesisk konservert grønnsaksrett som forekommer særlig i Sichuankjøkkenet. Det dreier seg som regel om kål. Den er vanligst i nordre og vestre Kina mens man i nordøstre Kina ofte spiser en annen form for pao cai som kalles suan cai. Pao cai er veldig likt den koreanske kimchi, både i innhold og tilberedelse, men tenderer mot å være mer søtsur enn kryddersterk. Den fortæres gjerne sammen med rissuppe som frokostmat. Sichuankjøkkenet. Sichuankjøkkenet, Szechuankjøkkenet eller Szechwankjøkkenet (kinesisk: 四川菜; pinyin: "Sìchuāncài", eller: 川菜; "Chuāncài") er et av det kinesiske kjøkkens åtte hovedretninger. Maten fra provinsen Sichuan er norm- og navngivende. Kjøkkenet er imidlertid i dag ikke bare utbredt i store deler av Kina, men også utenlands, med en viss variasjon som følge. Stavemåten "Szechuankjøkkenet" er kanskje mer utbredt enn "Sichuan-"; Szechuan er en eldre transkripsjon av provinsen Sichuans navn. Kjøkkenet er kanskje best kjent for sin hete og bedøvende krydring ("mala", 麻辣). Bruken av "má là wèi xíng" (痲辣味型), eller «het og bedøvende smak» er et typisk element i Sichuankjøkkenet. Dette særtrekket skyldes den omfattende bruken av hvitløk, chili og sichuanpepper (花椒). Peanøtter, sesampasta og ingefær er også fremtredende ingredienser i Sichuankjøkkenet. Det er mange lokale varianter av Sichuankjøkkenet innen provinsen Sichuan og byprovinsen Chongqing – som politisk var del av Sichuan frem til 1997. De fire regionale undergrupper er Chongqing-stilen, Chengdu-stilen, Zigong-stilen, og buddhistisk vegetarianerstil. 23-salen. 23-salen er en debutroman skrevet av Ingvar Ambjørnsen, utgitt i 1981. Handling. Romanen henter sin handling fra Lier sykehus i årene 1974 og -75, da Ambjørnsen selv jobbet som pleiemedhjelper på Lier sykehus. Hovedpersonen Andreas Wiegert begynner å arbeide på sykehuset som 18-åring, og han ønsker først å bli pleier ved sykehuset. Etterhvert ser han hvor ille systemet behandler pasientene, og intensjonene hans om å bli pleier blir svakere og svakere. Reaksjoner. Boken var Ambjørnsens oppgjør mot overgrep utført av den norske psykiatrien mot pasienter mellom 1945 og 1975. Boken vakte sterke reaksjoner da den kom ut. Innledningsvis kaller Ambjørnsen 23-salen norsk samtidshistorie og fjerner skillet mellom virkelighet og diktning, med unntak av karakterene som er systemkritikere, de måtte han finne opp. Kung Pao-kylling. Tradisjonell versjon av "Gōng bǎo jī dīng", servert i en restaurant i søndre Kina. Kung Pao-kylling eller Gongbao jiding (kinesisk: 宮保雞丁; pinyin: "Gōngbǎo jīdīng") er en klassisk rett fra sichuankjøkkenet og stammer fra provinsen Sichuan i indre Kina. Retten fikk sitt navn fra Ding Baozhen (1820–1886), en embedsmann under senere del av Qingdynastiet. Han tjenstegjorde som generalguvernør over Sichuanprovinsen, og hans tittel var "Gōngbǎo" (宮保), eller «keiserpalassets beskytter». Rettens navn henspiller på denne tittel. Retten ble betraktet – på grunn av dens navneassosiasjon til en keiserlig byråkrat – under kulturrevolusjonen som politisk utålelig, og ble derfor gitt nye navn, som «snarstekte kyllingkuber» ("hong bao ji ding") eller «kyllingkuber med brunet chili» ("hu la ji ding"). Rettens opprinnelige navn ble tatt i bruk igjen i 19780-årene. Retten finnes både i den tradisjonelle Sichuanversjon og i vestlige versjoner – de senere særlig populære i USA og Canada. Sichuanversjonen. Den opprinnelige sichuanversjonen benytter kylling (雞; jī) som hovedingrediens. I denna autentiske originalversjon blandes ternet kylling vanligtvis med en forberedt marinade. Wokpannen er krydret, hvorpå chili og Sichuanpepper oppvarmes raskt for å gi smak til oljen. Kyllingen stekes så, hvoretter tilsettes grønnsaker og peanøtter. Shaoxingvin benyttes for å forsterke smaken av marinaden. I Sichuanbenyttes kun sichuanchili som "cháo tiān jiāo" (朝天椒) eller "qī xīng jiāo" (七星椒); mindre, tynnere Sichuanvarianter kan også forekomme. Den viktigste tilleggsingrediensen er sichuanpepper (花椒; "huā jiāo"). Det er disse pepperkorn som gir retten sin distinkt bedøvende smak. Bruken av malasaus ("má là wèi xíng" 痲辣味型), eller «het og bedøvende smak», er et typisk element i Sichuankjøkkenet. Sichuanpepper, sammen med rød chili, er nøkkelkomponentene i "má là wèi xíng". Ófeigs þáttr. Ófeigs þáttr («Tåtten om Ofeig») er en tått, en kort islendingesaga fra ca 1250/1260. Historien foregår på Nordøst-Island fra ca 990-1066 og tåtten er en av tre tætter som er redigert inn i «C-versjonshåndskriftet» av "Ljósvetninga saga". De to andre er "Sörla þáttr" og "Vöðu-Brands þáttr". Vöðu-Brands þáttr. Vöðu-Brands þáttr («Tåtten om Vade-Brann») er en tått, en kort islendingesaga fra ca 1250/1260. Historien foregår på Nordøst-Island fra ca 990-1066 og tåtten er en av tre tætter som er redigert inn i «C-versjonshåndskriftet» av "Ljósvetninga saga". De to andre er "Sörla þáttr" og "Ófeigs þáttr". Tåtten «var oprindelig en selvstændig þáttr men er nu integreret i Ljósvetninga saga.» Hovedpersonen Vöðu-Brand Þorkelsson havner i uvennskap med sagaens kraftsentrum. Sven Bender. Sven Bender (født 27. april 1989) er en tysk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske fotballklubben Borussia Dortmund. Han spiller midtbane og har har også spilt for 1860 München. Sven Bender er tvillingbroren til Bayer Leverkusen-spiller Lars Bender. Sven Bender ble født i Rosenheim i Bayern. Bender gikk til 1860 Mûnchen i 2003, og i 2009 skiftet han til sin nåværende klubb Borussia Dortmund. Han underskrev en fireårs kontrakt som vil binde ham til klubben til 2013. Bender dannet en kompetent midtbanetrio sammen med Sebastian Kehl og Nuri Sahin, noe som blant annet resulterte i at Dortmund vant sin første Bundesliga-tittel på syv år i 2010/2011-sesongen. Bender var også med på å vinne Bundesligaen og DFB-Pokal i sesongen 2011/2012-sesongen. Internasjonal karriere. Bender var med på å vinne U-19 EM i 2008 for det tyske U-19 landslaget. Bender debuterte for det tyske landslaget i mars 2011 mot, som Tyskland tapte 2–1. Han står foreløpig med to A-landslagskamper for Tyskland. Mersin. Mersin er en by og en havn på Middelhavskysten av det sørlige Tyrkia. Byen ligger i den vestlige delen av Cukurova-regionen. Byen er ifølge forfatteren Evliya Celebi oppkalt etter Mersinoğullari-klanen, en annen teori er at den er oppkalt etter myrt (gresk:μύρτος, μυρσίνη) som vokser i region Mersin er svært viktig for Tyrkias økonomi og er Tyrkias største havneby. Mersin kalles i Tyrkia som "Middelhavets perle" (Tyrkisk:" Akdeniz'in İncisi") og byen skal arrangere Middelhavslekene i 2013 Ifølge det tyrkiske Statistiske Institutt, hadde Mersin hadde en befolkning på 859 680 i 2011. Eksportkreditt Norge. Eksportkreditt Norge AS er et norsk statlig aksjeselskap som på vegne av den norske stat yter lån til eksportfinansiering. Lånene gis med renter etter "Commercial Interest Reference Rate" (CIRR) på vilkår definert av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling. Utlånene skal stå på statens balanse. Selskapet tok over funksjonen til Eksportfinans som sørget for eksportkreditt i et samarbeid mellom norske banker og den norske stat. Selskapet ble stiftet 25. juni 2012, og skal være operativt fra 2. juli 2012. Selskapet vil få dekket sine driftskostnader gjennom årlige bevilgninger på statsbudsjettet. Else Bugge Fougner er styreleder i selskapet, og øvrige styremedlemmer er Siri Hatlen, Trude Husevåg, Finn Ivar Marum og Øivind Rue. Marco Fortes. Marco Fortes (født 26. september 1982 i Lisboa) er en kulestøter fra Portugal. Han innehar den portugisiske rekorden med 21.02 meter fra European Winter Throwing Cup i Bar, Montenegro 18. mars 2012. Siri Lawson. Åse Siri Lawson (født 1948) er en norsk-amerikaner kjent for sitt arbeid med dokumentasjon av norske krigsseilere. Hun driver nettstedet warsailors.com med dokumentasjon over norske skip og sjøfolk i fart under andre verdenskrig. Lawson ble i 2011 utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for fortjenstfullt bidrag til forskning om den norske handelsflåten under andre verdenskrig.» Heiligensee. Heligensee er en ortsteil i Berlins bydel Reinickendorf, oppkalt etter innsjøen med samme navn. Den tidligste kjente bosetting på stedet er fra ca 2000 f. Kr. og beboerne var germanske semnoner. Disse ble avløst av slaviske vendere ca i år 300. Etter Albrecht der Bärens seier over venderne ca 1200 flyttet tyske bønder til Heiligensee. Stedet nevnes i skriftlige kilder første gang i 1308. Det ble deretter liggende på pilgrimsveien Berlin–Wilsnack. Området ble innlemmet i Stor-Berlin i 1920. Etter slutten på den andre verdenskrigen i 1945 ble Heiligensee liggende i den franske okkupasjonssonen og dermed i Vest-Berlin. Et boligområde for ansatte i Borsigverkene kalt "Borsigsiedlung" ble bygget i 1930-årene. Selskapet Underberg har i Heiligensee produksjonssted for lakrisbrennevinet Boonekamp. Selskapet Tetra-Pak har også produksjon i området. Eksterne lenker. Gjestehuset Dorfaue fra 1869 i den gamle landsbykjernen mellom Heiligensee innsjø og Nieder Neuendorfer See. Torsten Ottersen Hoff. __NOTOC__ Torsten Ottersen Hoff (født ca. 1688, begravet 17. september 1754) var en norsk billedhugger som hadde verksted i Christiania fra han var i begynnelsen av 20-årene og fremover. I tillegg til oppdrag på hjemstedet, gjorde han arbeid flere andre steder på Østlandet. Han laget også ovnsmodeller for jernverkene. Hoffs stil omtales gjerne som akantusbarokk eller Regence-stil. På begynnelsen av 1720-tallet var Hoff en del av arbeidsstokken som utførte utsmykkingsoppdrag i Vår Frelsers kirke - den senere Oslo domkirke. Han sto blant annet bak store deler av orgeldekoren og muligens døpefonten og deler av utskjæringene på altertavlen og prekestolen. Hulda Regehr Clark. Hulda Regehr Clark (født 18. oktober 1928, død 3. september 2009) var en amerikansk naturopat, forfatter og utøver av alternativ medisin. Clark mente at alle sykdommer var relatert til parasittinfeksjoner, og hun påsto også at hun kunne helbrede alle sykdommer, inkludert kreft og HIV/AIDS ved å ødelegge parasittene ved å "zappe" dem med et elektrisk apparat som hun solgte. Hun skrev også en rekke bøker som beskrev hennes teorier og metoder, og hun drev klinikker i USA. Etter en strøm av juridiske vanskeligheter og aksjoner fra Federal Trade Commission flyttet hun virksomheten til Tijuana i Mexico hvor hun drev klinikken "Century Nutrition". I tillegg til å promotere sin egen behandlingsform frarådet Clark sine pasienter å motta konvensjonell kreftbehandling som stråleterapi og kjemoterapi. Hennes påstander og apparater har ikke bare blitt avvist av myndighetene som pseudovitenskap, også i alternative miljøer blir hennes teorier omtalt som svært kontroversielle. Ironisk nok døde Clark selv av den sykdommen hun selv påstå å kunne behandle med 100 % helbredelsesrate. Hun døde i 2009 av multippelt myelom, en uhelbredelig kreftform som angriper plasmacellene. Flere av Clarks bøker har blitt oversatt til norsk, og hennes idéer og apparater markedsføres fortsatt av norske alternative behandlere. Göran Forsmark. Rolf Göran Forsmark (født 4. februar 1955 i Malmberget, Gällivare kommune, Sverige) er en svensk skuespiller. Han studerte ved Teaterhögskolan i Malmö 1976–79. Frohnau. Frohnau er en ortsteil i Berlins bydel Reinickendorf. Frohnau ligger nord i Reinickendorf og ble anlagt som en hageby mellom 1908 og 1910 under navnet "Gartenstadt Frohnau". Området ble innlemmet i Stor-Berlin i 1920. Det ble ved slutten av den andre verdenskrigen i 1945 liggende i den franske okkupasjonssonen og dermed i Vest-Berlin. Området er idag som ved etableringen, et velstående villa- og landstedsområde. Blant severdighetene er "Casinoturm" i sentrum og "Buddistisches Haus". Stratford (Ontario). Stratford Rådhus i juni 2006 Stratford er en by i Perth County, sørvest i Ontario, Canada med en befolkning på 32.000 Navnet Stratford kommer etter byen Stratford-upon-Avon i England, Storbritannia etter at britene slo seg ned i 1832. Stratford fikk bystatus i 1886. Svanen har blitt et symbol for byen, og hvert år slippes 24 hvite og 2 svarte svaner fra elven Avon. Byen er kjent for å holde Stratford Shakespeare Festival, men aller mest for å være Justin Biebers hjemby. Syftesok. Syftesok er en gammal norsk merkedag den 2. juli. Dagen er katolsk festdag til minne om helgenen Svithun av Winchester som døde i 862. I den katolske kalenderen var denne datoen også Maria Besøkelsesdag. Navnet syftesok betyr «Svithuns-vake», det vil si «våkenatt for Svithun». Ordet er også blitt delvis forklart med verbet «syfte» som betyr «rense». På denne dagen kunne en ha skikker som skulle bidra til å rense åkeren for ugress, kjent for eksempel fra Telemark. Navnet på dagen har hatt mange lokale former, som for eksempel «siktansuku» i Skjåk, «sviptumsok» i Setesdal, «siktemessedagen» i Ullensaker, «seksvukuda`n» i Snåsa, «seksok» i Nordmøre og Solør, «siktesok» i Romsdal, «siksok» i Namdal og «settersok» på Helgeland. Mange ulike symbol har vært brukt på primstaven for å markere syftesok. Merket kunne være et tre, en kvist eller en ugressplante. En ljå kunne bli brukt for å markere at slåttonna begynner da. Siden dagen også var Maria Besøkelsesdag, kunne en krone bli brukt, for å markere at Jomfru Maria var himmeldronningen. I området rundt Stavanger domkirke var merket ofte en bispestav, siden domkirken var viet sankt Svithun. På syftesok skulle en gjerne spise fløyelsgrøt. Våkenatten for sankt Svithun ble i tidligere tider gjerne feiret med bålbrenning. Slik været var på syftesok skulle det bli til olsok: "«Syftesok setter skyen i lag, det varer fram til olsokdag». " Maria Besøkelsesdag og syftesok var helligdag fram til festdagsreduksjonen i 1770. Batman (by). Batman (kurdisk: Êlih) er en by i regionen Sørøst-Anatolia i Tyrkia og administrativt senter i provinsen Batman. Byen ligger på et platå, 540 meter over havet, nær samløpet mellom elvene Batman og Tigris. Byen er et senter for Tyrkias oljeindustri, og landets største oljefelt ligger ved byen. Fram til 1950-tallet var Batman en landsby ved navn Iluh, med en befolkning på rundt. Men oljefeltene som ble oppdaget i området på 1940-tallet førte til en rask utvikling av området og tilflytting av arbeidskraft fra andre deler av Tyrkia. I 1957 ble landsbyen omdøpt til Batman, etter elva like ved, og den fikk bystatus og ble senter for distriktet. I løpet av de neste 50 årene vokste byens befolkning fra til nærmere. En 511 km lang oljerørledning ble i 1967 bygget fra Batman til havnebyen Dörtyol ved Middelhavet for å transportere råolje fra Batman. I 1990 ble byen administrativt senter for provinsen Batman. Bortsett fra olje, som med stor margin er den dominerende næringen i region, produseres det også drikkevarer, næringsmidler, kjemikalier, møbler, fottøy, maskineri og transportutstyr i Batman. Et universitet ble etablert her i 2007. Patiner. Patiner, i entall patin, er ulike typer historiske sandaler av tre og andre undersko som ble brukt for å beskytte føtter og fottøy mot vann og søle. Patiner ble båret av kvinner og menn i Europa fra middelalderen og fram til 1800-tallet. Historikk. Patiner i den europeiske klesmoten på 1300- og 1400-tallet var tresandaler med lærreimer som ble båret sammen med snabelsko og annet mykt fottøy. Dette var trebunner som liknet på romernes og gallernes undersko, på latin kalt "gallicae" etter brukerne, et navn som trolig har gitt opphav til betegnelsen "kalosjer" om fottøy mot fuktighet. Middelalderens patiner var utskåret med høye bein eller klosser under. Disse kunne både støye og være vanskelig å gå med. Trekalosjer ble kalt "Trippen" på tysk, "patins" på fransk og "pattens" på engelsk. Den norske betegnelsen "patin" kommer fra det franske "patin" som i dag kan bety både «skøytemeie», «såle, fot, underlag» og «filtstykke som en går på for å skåne gulvet». På 1500-tallet utviklet det seg liknende undersko laget av kork eller lær eller med et høyt jernstell under. Franske damer overtok dem etter spanske og italiensk moteforbilder som høye styltesko under skjørtene. Mens fottøy for overklassen etterhvert fikk høye hæler med samme funksjon, beholdt fattigfolk liknende fottøy i form av enkle tresko og -bunner. Produksjon av gummiartikler, deriblant fottøy og dekk, begynte på 1850-tallet etter at den amerikanske oppfinnerne Charles Goodyear hadde utviklet vulkanisering av rågummi i 1839. Produksjon av gummistøvler kom for alvor i gang i Frankrike fra 1853. Omkring 1850 gikk derfor fortsatt bydamer med kalosjer med tresåler, ofte delt i to, sammenhengslede stykker for å gjøre dem mer bevegelige. Mennene kunne bruke kalosjer av lær. «Fjærkalosjer» (på dansk "Fjedergalocher") var en variant der en kunne tråkke på sålen så en fjær grep inn i og festet seg til et hull i hælen på skoen. Sprint-NM på skøyter 1978. Sprint-NM på skøyter 1978 ble avholdt 7. og 8. januar 1978 på Frogner stadion i Oslo.Arrangør var Oslo Skøiteklub. Eksterne lenker. Skøyter Gaziantep. Gaziantep (tidligere og fremdeles uformelt kalt Antep) er en by i det sørøstlige Tyrkia. Byen ligger 185 kilometer nordøst for Adana og 127 kilometer nord for Aleppo i Syria. Det er den sjette største byen i Tyrkia. I henhold til offisiell tyrkisk statistikk hadde byen i 2011 et innbyggertall på. Gaziantep ligger sannsynligvis der antikkens hellenistiske by Antiochia ad Taurum (Αντιόχεια του Ταύρου) lå. Gaziantep het før Aïntap (arabisk: عين تاب), men over århundrene ble navnet til Antep. I 1921 ble Antep omdøpt til Gaziantep, som betyr «Seierrike Antep». Hermsdorf. Hermsdorf er en ortsteil i Berlins bydel Reinickendorf. Den nevnes i skriftlige kilder første gang i 1349. Hermsdorf stasjon ved Berlins nordbane ble åpnet i 1877. Hermsdorf Heimatmuseum finnes i Straße Alt-Hermsdorf 53. Hermsdorf ble innlemmet i Stor-Berlin i 1920. Etter avslutningen av den andre verdenskrigen i 1945 ble Hermsdorf liggende i den franske okkupasjonssonen og dermed i Vest-Berlin. Ortsteilen grenser i vest til Tegels skogsområder, i nordvest til Frohnau og Brandenburg. I øst danner Tegelbekken som har ligget her siden istiden, grensen til Lübars og Waidmannslust. Grensen mot Brandenburg som inntil 1990 også var Vest-Berlins grense mot DDR, danner en kile inn i Hermsdorf. Denne delen av østtysk territorium ble i sin tid kalt "andenebbet" (tysk: "Entenschnabel"). Landsbykirken fra 1756 ligger inntil en middelaldersk rundlandsby (tysk: Rundlingsdorf). Liste over kulturminner i Asker. Liste over kulturminner i Asker er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Asker. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Asker Sörla þáttr. Sörla þáttr («Tåtten om Sørle») eller Sörla þáttr (Brodd-Helgasonar) er en tått, en kort islendingesaga fra ca 1250/1260. Historien foregår på Nordøst-Island ca 990-1066 og tåtten er en av tre tætter som er redigert inn i «C-versjonshåndskriftet» av "Ljósvetninga saga". De to andre er "Vöðu-Brands þáttr" og "Ófeigs þáttr". Tåtten «synes at være sént utformet.», og skildrer en kjærlighetshistorie med forviklinger: Tordis, som er datter av sagaens kraftsentrum, elsker Sørle, sønn av Brodd-Helge, men Gudmund vil ikke vite av den vordende svigersønnen. Historien ender imidlertid lykkelig med at de to får hverandre. Tåtten «var oprindelig en selvstændig þáttr men er nu integreret i Ljósvetninga saga.» Liste over kulturminner i Bærum. Liste over kulturminner i Bærum er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Bærum. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Bærum Sprint-NM på skøyter 1977. Sprint-NM på skøyter 1977 ble avholdt 5. og 6. mars 1977 på Nytrømoen idrettsplass i Tynset.Arrangør var Tynset Idrettsforening. Eksterne lenker. Skøyter Moshe Sanbar. Moshe Sanbar (, 29, født 29. mars 1926 i Kecskemet i Ungarn, død 1. oktober 2012 i Tel Aviv) var en israelsk økonom, som i årene 1971-1976 var sentralbanksjef i Bank of Israel. Sanbar var utdannet fra Hebrew University. Þórarins þáttr ofsa. Þórarins þáttr ofsa («Tåtten om Torarin den fryktelige») er en tått, en kort islendingesaga fra ca 1300. Historien foregår på Nordøst-Island en gang i perioden 990-1066 og tåtten står rett etter "Ljósvetninga saga" i «C-versjonshåndskriftet» av denne sagaen, uten at den egentlig ser ut til å ha vært en del av denne. Handlingen i tåtten, som ikke er fullstendig bevart, er også kjent fra "Fosterbrødrenes saga". Torarin Tordsson dreper Þorgeir Hávarsson som hevn fordi Þorgeir hadde grept Torarins far. Þorgeir har ingen nytte av at han søkte beskyttelse hos Øyolv Gudmundsson, sønn av. Pontus Gustafsson. Pontus Karl Fredrik Gustafsson, født 15. august 1955 i Stockholm, er en svensk skuespiller. Han startet sin skuespillerkarriere da han var 12 år, da spilte han Mowgli's svenske stemme i "Jungelboken". Siden 1977 arbeider han ved Dramaten. Urby Emanuelson. Urby Vitorrio Diego Emanuelson (født 16. juni 1986 i Amsterdam) er en profesjonell fotballspiller fra Nederland med surinamske aner. Emanuelson spiller for den italienske Serie A-klubben AC Milan. Emanuelson kan spille både som venstreving og venstreback. Han spilte mesteparten av karrieren sin i Ajax Amsterdam som venstreback, men da Martin Jol tok over som manager for Ajax, ble han mer brukt som venstreving. Ajax. Emanuelson er et produkt fra ungdomsakademiet til Ajax Amsterdam. Emanuelson debuterte for Ajax i en hjemmekamp mot AZ Alkmaar den 10. april 2005. I løpet av 2005/2006-sesongen ble han klubbens førstevalg som venstreback, og han vant sine første trofeer Johan Cruijff schaal og KNVB-cupen. Både Johan Cruijff schaal og KNVB-cupen vant han igjen i 2006/2007-sesongen. Emanuelson vant Johan Cruijff schaal for tredje gang i starten av 2007/2008-sesongen. Emanuelson vant KNVB-cupen for tredje gang i 2009/2010-sesongen. Emanuelson vant også Amsterdam Talent of the Year i 2006. AC Milan. Den 23. januar 2011 signerte Emanuelson en tre og en halvt års kontrakt med AC Milan. Emanuelson debuterte for Milan den 26. januar 2011 i en Coppa Italia-kamp mot UC Sampdoria. Internasjonal karriere. Emanuelson debuterte for den 16. august 2006 i en vennskapskamp mot. Borgarsysla. Kart over Viken i middelalderen. Borgarsysla utgjør sydlige del av Vingulmark Borgarsysla eller Borgarsyssel (norrønt "Borgarsýsla") av Borg, var i middelalderen et syssel i Norge som i hovedsak omfattet det nåværende Østfold fylke. Unntakene var Morsurdal (nå Hobøl kommune) som tilhørte Oslosysla og Enningdalen (nå del av Halden) som tilhørte Ranrikesysla. Det historiske norske fylket Vingulmark ble på slutten av 1100-tallet delt i to, Oslosysla i nord og Borgarsysla i syd. Borgarsysla var delt i 16 skipreider, som noenlunde svarte til de nåværende herreder, men ofte bar andre navn. Det hørte juridisk under Borgartinget, kirkelig under Oslo bispedømme (Sarpsborg og Eidsberg prosti). I Borg og på Valdisholm i Glomma var det befestninger. Navnet Borgarsysla/-syssel ble på 1500- og 1600-tallet fortrengt av Smålenene, men benyttes fremdeles i den geistlige inndeling i Østre og Vestre Borgesyssel prostier. Greipstad (Tromsø). Greipstad er ei grend i Tromsø kommune. Den ligger lengst sør på Kvaløya, på nordsida av Malangen. Gården Greipstad har vært bosatt siden vikingtiden, muligens helt siden steinalderen. Fylkesvei 54 passerer gjennom bygda. Til Tromsø sentrum er det 33 kilometer i luftlinje og 55 km i kjørelengde. Skråstilte strategier (oblique strategies). Skråstilte strategier er den norske oversettelsen av Oblique Strategies, som ble skapt av Brian Eno og Peter Schmidt og først utgitt i 1975. Den opprinnelige utgivelsen av Oblique Strategies er en korstokk med 7x9 cm trykte kort i en svart boks. Hvert kort har tilbyr en aforisme for å hjelpe kunstnere (spesielt musikere) komme forbi skapende blokkeringer. Oslosysla. Kart over Viken i middelalderen. Oslosyssel utgjør nordlige del av Vingulmark Oslosyssel (norrønt "Oslóarsýsla") av Oslo, var i middelalderen et syssel i Norge som i hovedsak omfattet det nåværende Akershus fylke og Oslo. Det historiske norske fylket Vingulmark ble på slutten av 1100-tallet delt i to, Oslosysla i nord og Borgarsysla i syd. Skiensysla. Skiensysla (norrønt "Skiđusýsla") av Skidan, var i middelalderen et syssel i Norge som omfattet Grenland, Telemark og Numedal. Det historiske fylket Grænafylki ble omkring 1160, da kong Magnus Erlingsson delte inn landet i sysler, gjort til et syssel. Tunsbergsysla. Kart over Viken i middelalderen. Tunsbergsysla utgjør Vestfold med unntak av Lier. Tunsbergsysla (norrønt "Túnsbergsýsla") av Tunsberg, var i middelalderen et syssel i Norge som omfattet Vestfold og søndre Buskerud opp til Drammensfjorden. Det historiske fylket Vestfold strakte seg opp til Hringariki, men fra omkring 1160, da kong Magnus Erlingsson delte inn landet i sysler, ble Drammensfjorden skillet mellom Oslosysla og Tønsbergsysla. Lenge var det slik at kjøpmenn fra Tønsberg kunne drive handel syd for fjorden – i Kobbervik og på Strømsø – mens de fra Oslo holdt seg på nordsiden - på Bragernes. De senere ladestedene Strømsø og Bragernes ble ikke forent til én by før etableringen av Drammen på 1800-tallet. Eduard Bøckmann. Eduard Bøckmann (født 8. mars 1849 på Rustad, Østre Toten, død 8. august 1927 i White Bear, Minnesota) var en norsk lege, oppfinner og professor i medisin. Etter examen artium fra Aars og Voss' skole i Kristiania, studerte han ved Det Kongelige Frederiks Universitet til cand.med. i 1874 for avhandlingen "Om Tonsillerne i anatomisk, physiologisk og patologisk Henseende". Denne hadde året får gitt ham Michael Skjelderups gullmedalje. Etter studiereiser til øyeklinikker i København, Utrecht, Paris og Heidelberg, etablerte han øyelegepraksis i Bergen (byens første øyelege) med kontor i Markveien. Han ble deretter underlege ved Lungegården sykehus i november 1875 efter Gerhard Armauer Hansen som et par år før hadde oppdaget lepra-basillen. Stillingen holdt han til 1886 da han emigrerte og innebar at han var konstituert leder i perioder der Daniel Cornelius Danielssen var på reise, og ellers at han den 25. januar 1876 var assisterende lege ved halshuggingen av Jakob Alexander Jakobsen Wallin. Ved Pleiestiftelsen for spedalske nr.1 som lå like ved, gjorde han 1880–81 feltarbeidet som i 1882 ga ham en dr.med. på avhandlingen "Om den ved Trigeminusanæsthesi forekommende Hornhindelidelses Væsen og Aarsager" fra Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania. For første gang var feltarbeidet utført utenfor Kristiania, altså i Bergen. Bøckmann var med på å etablere "Medicinsk Revue" (1884–1939) sammen med Gerhard Armauer Hansen og Klaus Hanssen, og fikk i gang byens medisinske selskab som Christian Wisbech hadde startet i 1834. Etter avhandlingen foretok han lengre reiser i USA fra 1882 til 1885. I 1886 emigrerte han og etablerte fast praksis i St. Paul. I 1887 var han vertskap for Gerhard Armauer Hansen sitt forskeropphold, som Bøckmann også finansierte. Eduard fant opp en autoklav (steriliserings-kammer) som etterlot utstyret tørt etter dampingen, noe han presenterte ved det fjerde legemøtet i Trondheim, 1891. Det ble satt i produksjon. Bøckmann var også i guvernørens stab og medlem av det statlige helseråd ("State Board of Health") 1894–1915. Han ble assisterende generalkirurg (oberstløytnant) i Minnesotas nasjonalgarde, med deltakelse i Den spansk-amerikanske krigen 1898 stasjonert i Jacksonville (Florida), der USA tok tilbake øyer og kolonier i Det karibiske hav. Han var professor i "clinical ophthalmologi" ved det metodistiske Hamline University 1898–1908. I 1899 var han president i "Ramsey County Medical Society" som utga "St. Paul Medical Journal". Bøckmann kunne i 1901 lansere et nytt og bedre "catgut" (medisinsk sytråd laget av dyretarmer), som var i produksjon til 1959. Han var med på etableringen av "Luther Hospital School of Nursing" som sto ferdig i 1902. Da byens nye Charles T. Miller Hospital stod ferdig i 1920 ble Bøckmann ansatt der. Bøckmann ble ridder av St. Olavs Orden i 1907 og kommandør i 1911, det året han også ble honorær dr.philos. ved Det Kongelige Frederiks Universitet, han hadde donert 50 000 kroner til universitetet som fylte 100 år. Han var medlem av American Medical Association, Association of Military Surgeons of U. S. og Den Norske Lægeforening. Forøvrig gjorde han bortimot tyve reiser over Atlanteren, og ble i 1892 internert i tre uker da det brøt ut kolera på «Normannia». Hans foreldre var Daniel Peter Barth Bøckmann (1793–1877) and Dina Severine Dreier (1811–1885). Faren var rittmester og senere postmester i Moss, forandret navnet til Bøckmann i 1823. I 1875 giftet Eduard seg i Kaupanger med Anna Dorothea Jonsdatter Gill (1852–1943), som brukte navnet Sophie Gill Bøckmann. Hun var datter av John Gill (1830–99) fra Stedje i Sogn. Juristmållaget. Juristmållaget er et yrkesmållag i Noregs Mållag. Det ble stiftet i 1934, lå nede en tid, og ble gjenreist i 1954. Den viktigste faste aktiviteten til Juristmållaget er et årlig skriveseminar for jurister og studenter. I tillegg har Juristmållaget jevnlige uformelle treff i Oslo og Bergen, og årsmøte med foredrag om krysningspunktet mellom jus og språk. I 2011 hadde Juristmållaget 86 betalende medlemmer. I august 2006 delte Juristmållaget for første gang ut sin målpris. De som har fått prisen er høyesterettsdommer Karl Arne Utgård (2006), professor Nils Nygaard (2007), professor Kåre Lilleholt (2008), lagdommer Asbjørn Nes Hansen (2009), pensjonert byråsjef og direktør Bergfinn Aabø (2010), professor dr. juris Ola Mestad (2011) og professor dr. juris Jørn Øyrehagen Sunde (2012). I forbindelse med at Juristmållaget ble 75 år i 2009, gav det ut festskriftet "Mål og rett – Juristmållaget 75 år." Gran Turismo 5. Gran Turismo 5 (GT5) er et bilspill som ble laget i 2010. Spillet går ut på med A-Spec og B-Spec. Nivået kan bli 0-40 A-spec og 0-40 B-Spec. Når du begynner velg klær til sjåføren din. Du kan ikke bytte navn. Profilbildet kan bli lagret etter at du går på replay og tar bilder A-Spec. En annen måte kan du gå inn på Photo Travel knappen. Først begynner du med 20.000 cr. Kjøp en bil som koster under 20.000 cr. Så går du inn på beginner A-Spec også tar du bilder hvis løpet er ferdig. Du kan vinne penger og rekke til et nytt nivå. Biltypene er Standard og Premium. Du kan ikke sitte inni standard bilene. Det blir helt svart hvis du vil sitte inni standard cars. En annen rar ting med Standard Cars er at de ikke har viskerblad på seg. Derfor kan man ikke sitte inni Standard Cars. Kapp Norvegia (Frans Josefs land). Nansen og Johansens overvintringshytta på Kapp Norvegia. Kapp Norvegia er en odde på den russiske øygruppa Frans Josefs land i Barentshavet. Ved denne odden overvintret Frithjof Nansen og Hjalmar Johansen vinteren 1895/96 etter sitt fremstøt for å nå Nordpolen. Tuften etter Nansens Johansens overvintringsted ble gjenfunnet i 1990 av en norsk-russisk ekspedisjon. Norvegiaodden. Norvegiaodden (på eldre kart også Kapp Norvegia) er en odde på det norske bilandet Bouvetøya i Søratlanteren. Det ligger på Esmarchkysten på vestkysten av øya. Norvegiaodden skiller Selstranda i nord fra Bollevika i sør. Odden er navngitt etter ekspedisjonsfartøyet «Norvegia», som flere ganger besøkte Bouvetøya under Norvegia-ekspedisjonene 1927–31. Jónas Kristjánsson. Jónas Kristjánsson (født 1924) er en islandsk filolog, historiker og forfatter. Han er særlig kjent som mangeårig direktør ved Árni Magnússon institutt, en stilling han ble pensjonert fra i 1994. Han har publisert flere bøker og studier om islendingesagaer. Han er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, og ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1992. Borger Thomas. Borger Thomas (f.15.2.1995) er en norsk fotballkeeper som spiller for Strømsgodset, hvor han bærer trøye nummer 1. Han har tidligere spilt for Bærum Sportsklubb. For tiden er Borger elev ved Nadderud videregående skole. Tekstkorpus. Tekstkorpus (flertall: "-korpora", fra latin: «legeme»), eller "korpus", flertall "korpora", er en samling av maskinelt lesbare tekster som tjener et bestemt formål, samt overholder regler for innhold og format. Språkforskere (datalingvister) er tekstkorpus en stor og strukturert sett av tekster (vanligvis elektronisk lagret og prosessert), som benyttes som utgangspunkt for analyser av språk. Til støtte for analysen er tekstenes ord ofte annoterte, det vil si forsynet med opplysning om ordklasse, ordstamme eller faste vendinger. På grunnlag av dette analyseres setningers grammatiske struktur. Anvendelsesområder er oversettelse og talegjenkjennelse. Arkeologisk korpora. Tekstkorpora er også benyttet i studiet av historiske dokumenter, for eksempel i forsøk på å tyde eller dekryptere oldtidstekster, eller i tekstkritisk bibelforskning. En del arkeologisk korpora kan være av slik kort varighet at de gir et øyeblikksbilde av tiden. En av de korteste i så måte kan være "Amarnabrevene" (rundt 1350 f.Kr.) som strakte seg 15-30 år i tid. Korpus til en oldtidsby, eksempelvis "Kültepetekstene" i Kanesj i dagens Tyrkia, kan gå gjennom en rekke av korpora, bestemt av dateringen av deres funnsteder. Soga om røykdølane. "Soga om Røykdølane" (norrønt "Reykdæla saga ok Víga-Skútu") er en islendingesaga fra ca 1240/1250. Historien foregår på Nord-Island i andre halvdel av 900-tallet. Sagaen «består af to dele, der kun er løseligt forbundet. Første del handler om Vémundr fra Reykjadalr og dennes ædelmodige slægtning Askell gode; anden del handler om Víga-Skúta fra Mývatnssveit og hans stridigheder med svigerfaderen Víga-Glúmr». De to delene utgjør henholdsvis sagaens 16 første og 14 siste kapitler. Vemund i sagaens første halvdel er en mann som liker å yppe til strid, og dette skaper ofte problemer til skade for Askell. Askell representerer mange av de kristne dydene som ble verdsatt på den tiden da sagaen ble skrevet: «he represents a noble heathen conceived of by the saga author in terms of Christian virtues», «den vakre skildring av hans retfærdstrang og menneskekjærlighet kan være 'historisk' nok,; like fuldt fristes vi til å mene at en geistlig har del i fortællingen». Da han blir dødelig såret forsøker Askell å skjule såret, for å unngå å egge til hevn. Askell ber også eksplisitt om å bli begravet uten gravgaver og eiendeler. Askells sønn Torstein frafaller kravet om hevn for drapet, fordi han mener at det er i farens ånd. Torsteins bror og Askells sønn, Víga-Skúta («Draps-Skúta» eller «Morderen Skúta»), er imidlertid en mann for hevn og drap. Mens Vemund har tilfeldige sammenstøt med sine uvenner, består Skútas del av sagaen av en serie kamper mot drapsmenn som Skútas fiender sender mot ham. Den som til sist lykkes med å drepe Skúta er Torgrim, som har alliert seg med Skútas fosterdatter Sigrid. Hun forteller ham om hemmelige veier inn i Skútas hus som Skúta har anlagt som fluktveier. Sagaen har blitt beskrevet som «primitive in composition, a collection of short þættir, often clumsily or tenuously linked» Sagaen har ett kapittel til felles med "Víga-Glúms saga", en beretning om Skútas reise til Eyjafjörður for å angripe Víga-Glúm. Jónas Kristjánsson argumenterer for at dette opprinnelig må ha vært en separat tekst, en «"Skútu þáttr"», som verken forfatteren av Víga-Glúms saga eller Reykdæla saga hadde evner til å skrive. Deler av sagaen er kjent fra pergamentshandskriftet AM 461 fra 1400-tallet, de øvrige delene av teksten er bare kjent fra senere papirhåndskrifter. Sagaen er også kjent med navnet "Vémundar saga ok Víga-Skútu" Sagaen ble oversatt til nynorsk som "Soga om Røykdølane" i 1981. Medicinsk Revue. Medicinsk Revue (etablert 1884 i Bergen, nedlagt 1938) var et norsk medisinsk tidsskrift med base i forskningsmiljøet ved Bergens Museum (i dag Universitetet i Bergen). Det ble etablert av Bergenslegene Eduard Bøckmann, Gerhard Armauer Hansen, Joachim Wiesener og Klaus Hanssen. Det ga ut endel originalt arbeide fra norske forskere, men for det meste gikk det i gjenutgivelser av arbeider som utlendinger hadde gjort. Blant redaktørene finner man Knud Magnus Haaland 1917–18. I likhet med Norsk magasin for lægevidenskaben (1840–1938) ble "Medicinsk Revue" innlemmet i Nordisk Medicin som hadde vært utgitt siden 1928. Velimeşe. Velimeşe er en by i provinsen Tekirdağ i Tyrkia. Geografi og befolkning. Byen ligger i Thrakia i den europeiske delen av Tyrkia, nord for Çorlu-elven, en liten sideelv til elven Ergene og motorveien Otoyol 3, som forbinder İstanbul og Kapıkule ved den bulgarske grensen. Befolkningen i byen var i 2011 målt til 7 893. Historie. I det 19. århundre var det en offentlig gård som ble brukt til militærtrening der byen nå ligger. Navnet på gården var "Velipaşa", en referanse til en pasja i det osmanske riket. Etter den russisk-tyrkiske krig (1877-1878) bosatte tyrkiske flyktninger fra Bulgaria og Serbia seg på gården, og bosetningen fikk navnet Velimeşe. I begynnelsen av det 20. århundre ble stedet okkupert to ganger. I 1912 ble det okkupert av Bulgaria under den første Balkankrigen, men under den andre Balkankrigen ble byen gitt tilbake til Tyrkia. Mellom 1920 og 1922, etter den første verdenskrig, var byen okkupert av Hellas. Den 15. oktober 1922 ble Velimeşe overført til Tyrkia igjen. Økonomi. Velimeşe er en voksende by. Korn, solsikker og brødkorn er hovedeksportene, men mesteparten av byens beboere jobber i fabrikker som ligger rundt byen. Flying Tigers. Fly fra enheten med kinesisk vaktsoldat. Den påmalte kjeften med skarpe tenner var de flygende tigres merke som senere er blitt kopiert av flere andre flyvåpen. thumb Flying Tigers, egentlig American Volunteer Group (AVG) var en gruppe av amerikanske piloter som under andre verdenskrig kjempet for å forsvare Kina mot Japan under årene 1941 og 1942. Gruppen var angivelig en privat militærenhet på kontrakt, hvor mannskabet var leiesoldater. Hovedparten av personalet var tidligere United States Army Air Forces (USAAF), United States Navy (USN) og United States Marine Corps (USMC) piloter og teknisk personale som var blitt rekruttert med godkjennelse fra de amerikanske myndigheter. Gruppen var under kommando av general Claire Lee Chennault som hadde gjort tjeneste i den amerikanske hærs flyverkorps (USAAC) hvorfra han hadde trukket seg tilbake i 1937 på grunn av uoverensstemmelser med den daværende ledelsen (Chennault genopptok tjenesten i den amerikanske hærs luftvåpen (USAAF) i 1941). Flyene som gruppen anvendte var Curtiss P-40 Warhawk-jagerfly, som det var innkjøpt hundre av. Den operative styrke bestod sjelden av mer enn tre skadroner på hver tyve fly. Flyene var karakteristiske ved deres påmalte haitenner. Tigrene var i aksjon første gang den 20. desember 1941, tolv dager etter det japanske angrepet på Pearl Harbor. En av tigrenes viktigste oppgaver var å bidra til at forsyningsrutene fra India til Kina ikke ble forstyrret. Gruppen skjøt ned ca. 300 fiendtlige fly med et eget tap på 14 egne piloter innen de i juli 1942 inngikk som en enhet i U.S. Armys 23. jagergruppe. Cheng Jiasui. Cheng Jiasui (); født ca. 1565 i Xiuning i provinsen Anhui i Kina, død 1643) var en kinesisk maler og dikter under Mingdynastiet (1368–1644). Cheng bodde i Jiading nær Shanghai. Chengs landskapsmalerier var i samme stil som Huang Gongwangs og Ni Zans i deres ville og naturlige stil. Cheng skrev også mange dikt. Sammen med Tang Shisheng (唐时升), Lou Jian (娄坚) og Li Liufang (李流芳) inngår han i gruppen kalt «Jiadings fire lærere» (嘉定四先生) Hasan Şaş. Hasan Şaş (født 1. august 1976 i Karatas i Adana) er en tidligere tyrkisk fotballspiller og nåværende assistenttrener for Galatasaray. Han er en tidligere tyrkisk landslagsspiller. Han spilte 40 A-landslagskamper for Tyrkia og scoret to mål. Hasan Şaş er mest kjent for sine gode prestasjoner under VM i fotball 2002, der han blant annet scoret to mål. Hasan Şaş er også kjent for sin tid i Galatasaray, der han blant annet var i elleve år som spiller. Hasan Şaş spilte på midtbanen under hele sin karriere. Steinar Storm Kristiansen. Steinar Storm Kristiansen (født 1957 på Hamar) er norsk musiker, komponist og tekstforfatter. Begynte sin musiker karriere i bandet Katho, som i tidsrommet 1973–1988 ga ut ti LP-plater. I 1988 grunnla han bandet Scandinavia, som gjennom en 20-årsperiode tilhørte Nordens absolutt bestselgende band. Kristiansen har mottatt en rekke priser, blant annet Spellemannprisen både i 2001 og 2006 (som medlem av Scandinavia). Han har også vært nominert fem ganger til Spellemannprisen, vunnet "Årets dansebandmelodi" to ganger, Eurovision Songcontest og solgt til edelt metall både i Norge, Sverige og Danmark. Som komponist og tekstforfatter har Kristiansen levert tekster og melodier til store nordiske artister som blant andre Vikingarna, Lasse Stefanz, Thorleifs, Sten&Stanley, Kandis, Hanne Krogh. Hans Marius Wilhelm Løvaas. Hans Marius Wilhelm Løvaas, født 25. februar 1848 i Bergen, døde 5. september 1890 i Jelse. Løvaas var en av våre tidlige friluftsmalere, som lot seg inspisere av de franske friluftsmalerne til å male ute i naturen. Han var først på et handelskontor, men brukte all sin fritid på å utdanne seg innen tegning. I 1869 fikk han endelig en friplass på Eckersberg's Malerskole i Kristiania og fortsatte senere sine studier under Morten Müller's veiledning. I 1872 reiste han til til Düsseldorf og ble Ludvig Munthe's elev Adnan Menderes. Adnan Menderes (født 1899 i Aydın, død ved henrettelse 17. september 1961 i İmralı) var en tyrkisk politiker. Han ble i 1950 den første demokratisk valgte statsminister i Tyrkia. I 1960 ble han avsatt i et militærkupp og deretter henrettet. Menderes var jurist. Han arvet jord, men solgte mye av den og beholdt bare en gård, der han innførte moderne jordbruksmetoder og utviklet til et modellbruk. Fra begynnelsen av 1930-tallet var han aktiv i Det republikanske folkepartiet ("Cumhuriyet Halk Partisi", CHP), et kemalistisk parti og Tyrkias eneste lovlige parti. Han var valgt til nasjonalforsamlingen for CHP. Etter å ha blitt ekskludert fra CHP i 1945, deltok Menderes i 1946 i etableringen av Det demokratiske parti ("Demokrat Parti"), et sentrum-høyreparti. Menderes ledet i 1950 partiet til valgseier. Han ble dermed den første demokratiske valgte statsminister i Tyrkia. I innenrikspolitikken førte Menderes og Det demokratiske parti en reformpolitikk, både i økonomien og i statsforvaltningen. I økonomien innebar dette et brudd med den kemalistiske planøkonomien. Partiet aksepterte samtidig etablerte tradisjoner og islamske skikker i større grad enn Atatürk og CHP gjorde. Utenrikspolitisk la han Tyrkia tett opp til vestmaktene. Dette resulterte i at Tyrkia i 1952 ble medlem av NATO. Spørsmålet om uavhengighet for Kypros fra Storbritannia var et annet viktig utenrikspolitisk i hans regjeringstid. I 1959 overlevde Menderes en flystyrt i Storbritannia, dit han var på veg for samtaler om situasjonen på Kypros. Det demokratiske parti med Menderes i spissen vant gjenvalg i 1954. Landet befant seg i en vanskelig situasjon økonomisk, ikke minst fordi regjeringen hadde åpnet opp for import fra utlandet, noe som svekket landets eget næringsliv. Menderes begynte å slå ned på kritikere, innførte pressesensur og fengslet journalister. Til tross for økende motstand vant han likevel gjenvalg i 1957. Da landet i 1960 var stilt overfor en økonomisk krise, tiltok Menderes seg utvidede fullmakter, noe som økte den politiske motstanden mot ham. Den 2. mai 1960 ble Menderes avsatt i et militærkupp gjennomført av kemalistiske offiserer. Han ble stilt for retten av det nye regimet og dømt til døden. Han forsøkte å begå selvmord, men lykkes ikke, og ble i 1961 henrettet. Menderes ble i 1990 politisk rehabilitert. Adnan Menderes lufthavn i İzmir bærer hans navn. Den røde pimpernell (TV-serie). "Den røde pimpernell" er en norsk miniserie på tre episoder som ble sendt på NRK-TV i 1968. Serien er basert på Emma Orczys kjente roman med samme tittel fra 1905. Manus er ved Helge Reiss, som også spiller hovedrollen. Handlingen er lagt til Den franske revolusjon. Det var NRKs Barne- og Ungdomsavdeling som stod bak produksjonen. Serien er innspilt i sort-hvitt. Den ble sendt i reprise i 1987. Handling. Handlingen er lagt til Frankrike under den franske revolusjon. Året er 1792, da revolusjonen hadde utartet til terror og henrettelser (Skrekkveldet) på løpende bånd. Hundrevis av aristokrater møter døden i Giljotinen. Midt i dette kaoset klarer en dristig redningsmann i berge flere ofre fra bøddelens grep. Ved hjelp av de utroligste forkledninger lurer mannen, som kaller seg selv Den røde pimpernell, både Robespierre og hans onde medhjelper Chauvelin. Det viser seg at mannen som kaller seg den røde pimpernell er en britisk adelsmann kalt Sir Percy Blakeney. Han lever et tilsynelatende bekymringsløst liv i den britiske sosietetsverdenen, men i virkeligheten er dette bare et skjul for hans virkelige identitet. Den listige franske ambassadøren i London, Chauvelin, finner imidlertid visse spor og tar opp forfølgelsen. Tilbake i Frankrike oppstår det omsider en konfrontasjon mellom Percy og Chauvelin, men Percy klarer å flykte og tar seg omsider tilbake til England. Om serien. Ved siden av selve hovedboka var TV-manuset til den norske versjonen i betydelig grad basert på Kåre Bings dramatisering fra 1960. Denne dramatiseringen ble lagd for en oppsetning på Oslo Nye Teater samme år. Også i denne spilte Helge Reiss hovedrollen. En hørespillversjon fra 1960 var også basert på denne. Serien ble innspilt høsten 1967 og våren 1968. Det var rundt 50 skuespillere som medvirket i serien, de fleste i små roller.» Den fikk god omtale av Aftenpostens TV-anmelder. Serien kom i periode hvor NRK lagde TV-serier av en rekke andre kjente ungdomsklassikere, slik som blant annet "Den sorte tulipan" (1964), "Greven av Monte Cristo" (1965) og "Lille Lord Fauntleroy" (1966). UN Women. UN Entity for Gender Equality and the Empowerment of Women, eller UN Women ble opprettet i juli 2010 da FNs generalforsamling vedtok å slå sammen fire allerede eksisterende FN-enheter for å styrke FNs innsats for kvinner og likestilling. Arbeidet til UN Women skal utformes på bakgrunn av handlingsplanen Beijing Platform for Action og FNs kvinnekonvensjon (the Convention on the Elimination of All Forms of Discrimination against Women – CEDAW). Høsten 2010 ble Chiles tidligere president Michelle Bachelet utpekt til å lede UN Women. Espen Borge. Espen Borge (født 8. september 1961) er en norsk tidligere mellomdistanseløper. Han spesialiserte seg på 1 500 meter og 3 000 meter hinder. Han representerte IF Hellas (Drammen) og IK Tjalve. Han er norsk mester på 800 meter i 1984 og 1986 og 1 500 meter i 1987, 1988 og 1991. Han holdt lenge den norske rekorden på 3 000 meter hinder på 8.23,11. Guatemalabrøleape. Guatemalabrøleapen ble tidligere regnet som en underart av kappebrøleape og har helt svart pels med unntak av hannens hvite pung. Den brøler høyt og uler i skumringen og ved daggry for å markere troppens territorium, som er på opptil 25 hektar. De fleste troppene består av rundt 7 individer - derav bare en hann, som er opptil dobbelt så stor som hunnen. De eter store mengder lite næringsrike blader. Ferrotypi. Ferrotypi (fra gresk ferro, "jern" og typia "avtrykk") er en utdatert metode for fremstilling av fotografier med positivt trykk. Metoden ble kjent i 1853 og patentert i 1856. Den skilte seg lite fra den etablerte metoden ambrotypi, men der den metoden nyttet en emulsjon av jodkollodium og sølvnitrat mot en glassplate, ble det i ferrotypi brukt en sort- eller brunlakkert jernplate. Ferrotypi hadde lavere kvalitet enn ambrotypi, men den var billigere og raskere. Kanonfotografer reiste rundt på tettsteder og markeder med fotokassen og søkte oppdrag. Navnet kanonfotografering kom av kameraets utseende, og fordi bildet ble ferdig på noen minutter. Metoden overlevde til godt inn på 1900-tallet på grunn av tilgjengeligheten, kostnadene og den raske fremstillingen av bildene. Bilder av ferrotypi har hatt stor interesse blant historikere siden bildene i større grad viser andre samfunnslag enn det som var vanlig i annen type fotografering. Tinntype. Tinntype er lik ferrotypi, men det nyttes en tinnbelagt jernplate. Bortsett fra at bildene ble noe lysere skiller metoden seg lite fra ferrotypi. Ambrotypi. Ambrotype av ung jente, ca 1860, ukjent fotograf Ambrotypi (fra gresk "ambrotos" for udødelig og "typia" for avtrykk) er en utdatert metode for framstilling av fotografier med positivt trykk. Metoden ble nyttet midt på 1850-tallet og nyttet en emulsjon av jodkollodium og sølvnitrat mot en glassplate. Sprint-NM på skøyter 1976. Sprint-NM på skøyter 1976 ble avholdt 10. og 11. januar 1976 på Herkules Idrettspark i Skien.Arrangør var Idrettsforeningen Herkules. Eksterne lenker. Skøyter Simon Rolfes. Simon Rolfes (født 21. januar 1982 i Ibbenbüren i Nordrhein-Westfalen) er en tysk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske Bundesliga klubben Bayer Leverkusen. Cha 110913-773444. Cha 110913-773444 (noen ganger forkortet "Cha 110913") er et astronomisk objekt som synes være omgitt av en protoplanetarisk skive. Det finnes ingen konsensus om hvorvidt dette objektet skal klassifiseres som en sub-brun dverg (med planetsystem) eller som en fri planet (med et månesystem). Objektet er til og med mindre enn OTS 44 som var den minste kjente brune dvergen frem til oppdagelsen av Cha 110913-773444. Cha 110913-773444 ble oppdaget av Kevin Luhman og andre ved Pennsylvania State University med hjelp av Spitzerteleskopet og Hubble-teleskopet, samt to jordbaserte teleskoper i Chile. 2MASS J04414489+2301513. 2MASS J04414489+2301513 (ofte forkortet til 2M J044144) er en ung brun dverg omtrent 450 lysår unna med en kompanjong som har ca. 5–10 ganger massen til Jupiter. Massen til den primære brune dvergen er omtrent 20 ganger Jupiters masse og alderen er ca. én million år. Det er ikke klart hvorvidt kompanjongen er en sub-brun dverg eller en planet. Agonum belleri. "Agonum belleri", noen ganger kalt Beller's ground beetle ("Bellers markløpere"), er en art av markløpere i familien Carabidae. Beskrivelse. Arten er svartmetallisk på farge. Utbredelse. Den finnes bare i Pacific Northwest i Nord-Amerika. "A. belleri" lever på torvmosemyrer. Sukkerspinntåken. Sukkerspinntåken (teknisk benenvelse IRAS 17150-3224) er en protoplanetarisk tåke i stjernebildet Skorpionen. Avstanden til tåken er ukjent. Protoplanetarisk tåke. Protoplanetariske tåker er refleksjonståker som er et forstadium til planetariske tåker. Fasen som en protoplanetarisk tåke er kortvarig og slutter når sentralstjernen blir varmere og sender ut ultrafiolett stråling som får selve tåken til å gløde, i stedet for at den bare reflekterer lyset fra moderstjernern. Hans Christian Blech. a> i "Was ihr wollt" (1938) Hans Christian Blech (født 20. februar 1915 i Darmstadt, død 5. mars 1993 i München) var en tysk skuespiller som opplevde suksess både i Tyskland og i Hollywood. Biografi. Som funksjonærsønn, begynte Hans Christian Blech på teaterskole i fødebyen og fikk sin scenedebut i Baden-Baden. I 1937 fikk han sine første engasjement i Kiel, Freiburg og Leipzig. I 1939 spilte han i sin første film. "Der letzte Appell", under regi av Emil Jannings. På grunn av den andre verdenskrig ble ikke filmen fullført. I 1940 ble han innrullert i Wehrmacht og kjempet på Østfronten. Der ble han skadet i en bilulykke som førte til de karakteristiske arrene i ansiktet hans. Mot slutten av krigen satt han i fangenskap i Storbritannia. Fra 1947 spilte han ved Münchner Kammerspiele der han tilhørte ensemblet frem til 1955. Deretter gjestespilte han ved teatre i Hamburg, Berlin, Zürich, Frankfurt am Main, Stuttgart og Wien. I denne perioden samarbeidet han blant annet med Erich Engel, Heinz Hilpert, Bertolt Brecht, Fritz Kortner og Hans Schweikart. Filmkarrieren begynte for fullt i 1948 med DEFA-filmen "Affaire Blum" der han spilte en lumsk moder. Blech spilte ofte tvilsomme typer, først og fremst som tysk soldat (som i "Den lengste dagen"). Samtidig opptrådte han også som konsentrasjonsleirfange i "Der Verschlag" og som motstandsmann i "Morituri". Han spilte Aslak i den kontroversielle adapsjonen "Das Erbe von Björndal" av Trygve Gulbranssens "Bjørndalstrilogi". Blech snakket flytende fransk og engelsk, noe som åpnet dørene for storproduksjoner både i Hollywood og innen fransk film. På midten av 1970-tallet gjorde han seg stadig mer gjeldende innen fjernsyn, der han ofte spilte mennesker i nød. Blech var en kort periode fra 1952 gift med skuespillerinnen Erni Wilhelmi. Hans Christian Blech døde 5. mars 1993 i München av et hjerteinfarkt i München. AppleTalk. AppleTalk er kommumikasjonsnettverket som ble brukt på Apples maskiner fra lanseringen av Macintosh og fremover til år 2000 til kommunikasjon med perifere enheter som skrivere. Sonnenburg konsentrasjonsleir. Sonnenburg konsentrasjonsleir (tysk: Konzentrationslager Sonnenburg) var en tysk konsentrasjonsleir, den ble åpnet 3. april 1933 i Sonnenburg nær Küstrin i Preussen. De fleste av besetningsmedlemmene fra kvarstadbåtene ble sendt til Sonnenburg i juni og juli 1943. Det røde rektangelet. Det røde rektangelet (katalogisert HD 44179) er en protoplanetarisk tåke som ligger rundt lysår unna jorden i stjernebildet Enhjørningen. Det røde rektangelet ble oppdaget på begynnelsen av 1970-tallet da astronomer lette etter kilder for en stjern infrarød stråling. Videre studier viste den rektangulære formen, og i 1973 fikk objektet navnet "Det røde rektangelet" av astronomene Martin Cohen og Mike Merrill. Stjernen som ligger i midten av Det røde rektangelet startet livet som en sollik stjerne, men er nå nær slutten av livet sitt og kaster fra seg de ytre lagene av gass. Disse lagene er synlige som Det røde triangelet, og de vil om noen tusen år bli en planetarisk tåke etter som stjernen i midten blir mindre og varmere og bader gassen i kraftig ultrafiolett stråling som får gassen til å fluorescere. Stjernen begynte prosessen med å kaste de ytre lagene for ca. år siden. Et Hubble-bilde tatt i 1999 viste at tåken var mer formet som en X enn et rektangel. Eggtåken. a>. Bildet er omtrent ett lysår på tvers. Eggtåken (også kjent som CRL 2688) er en protoplanetarisk tåke som ligger rundt lysår unna jorden i stjernebildet Svanen. Tåken består av løklignende ringer av støv, og tvers igjennom den går det et støvband som stenger ute lyset fra sentralstjernen. Kalebaståken. Kalebaståken (teknisk navn: OH231.8+4.2) er en protoplanetarisk tåke som ligger rundt lysår unna jorden i stjernebildet Akterstavnen. Tåken kalles også råtne egg-tåken på grunn av det høye innholdet av svovel som kan lukte som råtne egg på jorden. Tåken er ca. 1,4 lysår lang. Mye av gassutstrømingene som nå er observert ser ut til å stamme fra en nylig akselerasjon som skjedde for ca. 800 år siden. Astronomer tror at Kalebaståken vil være en fullutviklet planetarisk tåke om  år. Gassen i Kalebaståken strømmer utover med hastigheter opp mot 1,5 millioner kilometer i timen. Gomez' hamburger. 39; hamburger tatt 22. februar 2002. Gomez' hamburger (også kjend som IRAS 18059-3211) er en protoplanetarisk tåke eller en stjerne som er i sluttfasen av livet sitt like før ho blir til en planetarisk tåke. Tåken er estimert til å ligge ca. lysår unna jorden i stjernebildet Skytten. Det spesielle utseende til Gomez' hamburger stammer fra to støvskiver separert av et mørkere støvband. Stjernen som er opphavet til tåken ligger bak det mørke støvbandet, men det er ikke kjent hvorfor stjernen omgir seg med det. En mulighet er at stjernen er en del av et binærsystem og at den spinner raskt og kaster fra seg materiale, for det meste fra ekvatorregionen. Levetidene til protoplanetariske tåker som Gomez' hamburger er korte, og astronomer regner med at tåken har blitt en planetarisk tåka om mindre enn tusen år. Tåken blei oppdaget i 1985 av den chilenske observasjonsassistenten Arturo Gomez med Cerro Tololo interamerikanske observatorium sitt 1,5 meters teleskop. Richard Norman Shaw. Richard Norman Shaw, født 7. mai 1831 i Edinburgh, død 17. november 1912 i London, var en britisk arkitekt. Shaw var en av de mest betydningsfulle og innflytelsesrike arkitektene i England i de tre siste tiårne av det 19. århundre. Han tegnet bygninger i ulike stilarter, først i nygotisk stil, etterfulgt av "Queen Anne"-stil, og også i nyklassisistisk stil. Antoine Risso. Giuseppe Antoine Risso (født 8. april 1777 i Nice, død 25. august 1845 samme sted) var en naturforsker. På hans tid var Nice et grevskap og en del av Kongeriket Sardinia, men under Napoleonskrigene ble området midlertidig avstått til Frankrike. Risso publiserte "Ichthyologie de Nice" (1810), "Histoire naturelle de l'Europe méridionale" (1826) og "Histoire Naturelle des Orangers" (1818–1822). Unionsborgerskap. Passet nevner Den europeiske unionen med tanke på unionsborgerskapet. Unionsborgerskapet, også kjent som EU-borgerskapet er et begrep som ble introdusert ved Maastricht-traktaten og betegner det borgerskap (de rettigheter) som hver borger i EUs medlemsland har. Unionsborgerskapet er et supplement til de nasjonelle statsborgerskapene og kan ikke erstatte disse. Den eneste måten å oppnå unionsborgerskap er å bli statsborger i et medlemsland. Unionsborgerskapet gir i prinsippet rett til å bosette seg hvor som helst i EU og å stemme ved valg til Europaparlamentet og ved kommunevalg. Skårdal. Grenseområdet mellom Norge, Sverige og Danmark inntil 1658. Skårdal(s skate) ligger ved "10". Skårdal var et lite landområde på Göta älvs østre bredd på høyde med Båhus festning og noen kilometer sydover, omkring 12 km2, som var en norsk enklave fra slutten av 1200-tallet, evt. fra etableringen av Båhus festning i 1308, til avståelsen av Båhuslen etter freden i Roskilde i 1658. Historie. Området tilhørte Västergötland i Sverige, men ble avstått til Båhuslen og Norge enten på slutten av 1200-tallet eller omkring etableringen av Båhus festning i 1308. De to bygdene Skårdal og nordre Surte fikk skattskyld til Norge og var under norsk jurisdiksjon, men tilhørte kirkelig det svenske Nödinge sogn. Det ble sagt at "Med själen till Västergötland och med kroppen till Bohuslän". Ettersom Norge ved Skårdalsenklaven hadde landområder på begge sider av Göta elv, så kunne det tas toll av forbipasserande på elven og landeveien langsetter elven. Dette var én medvirkende årsak til etableringen av Göteborg lenger ned i elva. Et festningsverk, Skårdals skanse, ble oppført på høydedragene over elven og var innblandet i stridigheter under Hannibalsfeiden i 1644-45. Skansen ble inntatt av svenskene høsten 1644, men ble gjenerobret av dansk-norske styrker ledet av Ove Gjedde den 27. januar 1645. Skårdal ble sammen med hele Båhuslen (unntatt Enningdalen) avstått til Sverige ved freden i Roskilde i 1658. Etter 1658. Etter Båhuslens innlemmelse i Sverige 1658 forble Skårdal og nordre Surte i Göteborgs och Bohus län. Den gamle riksgrensen ble beholdt som lensgrense helt til 1888, da endelig Skårdal ble overført til Västergötland. Dette er således det eneste området som har tilhørt Norge som nå tilhører dette lenet. Debbie Dunn. Debbie Dunn (født 26. mars 1978 i Jamaica) er en amerikansk sprinter som spesialiserer seg på 400 meter. Hun kommer opprinnelig fra Jamaica, men gikk på "Fairmont Heights High School" i Maryland, og senere Norfolk State University. Dunn ble amerikansk statsborger i 2004. Slørtåken. a>-bildet av et utsnitt av Slørtåken. Slørtåken (katalogisert NGC 6960) er en supernovarest som ligger ca. lysår unna jorden i stjernebildet Svanen. Slørtåken spenner over 3 grader på himmelen sett frå jorden; noe som tilsvarer rundt seks fullmåner. Estimat går ut på at supernovaeksplosjonen som skapte Slørtåken skjedde for 5 til  år siden. Restene fra denne eksplosjonen ekspanderer utover med en fart på  kilometer i timen og kolliderer med omgivelsene. Energien som da blir frigjort får gass til å gløde, og dette kan ses som Slørtåken. Bak kut teh. Bak kut teh (kinesisk: 肉骨茶, Pe̍h-ōe-jī: "Bah-kut-tê") er en kinesisk supperett som er populær i Malaysia, Singapore, Taiwan og Kina, men også i tilstøtende regioner som på Riau-øyene og i det sørlige Thailand. Navnet kan bokstavelig tat oversettes til kjøtt-ben-te», og består i sin enkleste form av kjøttfull svineribbe, som koker i timesvis i en buljong av urter og krydder, inklusive stjerneanis, kanel, kryddernellik, kinesisk kvann, frø fra fennikel og hvitløk. Kinesisk te serveres ofte til retten, i tiltro til at det sper ut eller løser opp de store mengdene fett retten inneholder. Bak kut teh serveres vanligvis som en frokost-rett. Bak kut teh ble introdusert i Malaysia på 1800-tallet av kinesiske kulier og av arbeidere av hokkienbakgrunn. Retten skulle komplettere bryggeriarbeideres magre kosthold, og fungere som en medisin for å styrke deres helse. Teochew-kinesere kom senere, og den fremste forskjellen mellom Hokkien- og Teochew-varianten av Bak kut teh, er at i Hokkien-varianten benyttes det mørk soya, som gir suppen en mørkere farge. Liste over kulturminner i Vestby. Liste over kulturminner i Vestby er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Vestby. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Vestby Liste over kulturminner i Ski. Liste over kulturminner i Ski er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Ski. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Ski Liste over kulturminner i Ås. Liste over kulturminner i Ås er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Ås. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Ås Liste over kulturminner i Frogn. Liste over kulturminner i Frogn er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Frogn. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Frogn Diré (krets). Diré er en krets i regionen Timbuktu i Mali. Kretsens administrative senter er Diré. Ifølge forlketellingen av 2009 hadde kretsen 111 324 innbyggere. Diré har et areal på 1750 km2. Lille Lord Fauntleroy (TV-serie). "Lille Lord Fauntleroy" er en norsk miniserie på fire episoder som ble sendt på NRK-TV i 1966. Manus er ved Helge Reiss, som også spiller en sentral rolle i serien. Manuset var basert på Frances Hodgson Burnetts kjente roman med samme tittel fra 1886. Det var NRKs Barne- og Ungdomsavdeling som stod bak produksjonen. Serien ble innspilt i sort-hvitt. Serien ble sendt i reprise i 1972 og i 1978. Begge reprisene ble sendt i fem deler. Handling. Cedric bor sammen med sin mor i Boston på slutten av attenhundretallet. Cedric er bestevenn med jevnaldrende Dick som pusser sko på gata, og herr Hobbs som eier dagligvarebutikken. Han er tilfreds med livet. Men en dag dukker det opp en advokat fra England med nyheter som vil forandre hans liv på en drastisk måte. Det viser seg at Cedric er eneste arving til Jarlen av Dorincourt - en styrtrik og mektig adelsmann bosatt i England. Jarlen er hans bestefar og nå vil han at Cedric og moren skal flytte fra venner og kjente i USA og sette kursen mot England, der det er meningen at Cedric (som nå er blitt Lord Fauntleroy) skal flytte inn på slottet hos jarlen. Til alles overraskelse lar den beryktede gamle mannen seg sjarmere av den lille lorden. Cedric, som viser omsorg for alle og enhver, har til og med mye å lære sin bestefar. Et skår i gleden er likevel at hans mor ikke får bo på slottet, men er henvist til et lite hus noen kilometer unna. Forholdene på slottet blir vanskeligere da en ukjent kvinne dukker opp og hevder at hennes sønn er den egentlige Lord Fauntleroy. Om serien. Serien ble godt mottatt av Aftenpostens TV-anmelder. Den norske TV-produksjonen vakte også en viss oppsikt utenfor Norge. Blant annet så viste britiske BBC interesse for å sende den. Det kan forøvrig nevnes at en norsk hørespillversjon av "Fauntleroy" ble produsert og sendt på "Lørdagsbarnetimen" allerede i 1955. Rollen som Lord Fauntleroy ble i denne versjonen spilt av Hans Jacob Kinge (f. 1942). Han ble senere utdannet til prest. Gutten som spilte Lord Fauntleroy i TV-serien, Gøsta Hagenlund (f. 1955), har aner i Sverige, hvor hans bestefar var baron. Hans fulle navn er Gøsta Af Geijerstam Hagenlund. Han utdannet seg senere til biolog og har etter det hatt diverse lederfunksjoner innen fylkeskommunens miljøavdeling i Sogn og Fjordane. Den norske versjonen av "Fauntleroy" kom i en periode hvor NRK lagde TV-serier av en rekke andre kjente ungdomsklassikere, slik som blant annet "Den sorte tulipan" (1964), "Greven av Monte Cristo" (1965) og "Den røde pimpernell" (1968). Crosby (Nord-Dakota). Crosby er en amerikansk by og hovedstad for Divide County i staten Nord-Dakota. Det er også fylkets største by. I 2000 hadde byen et innbyggertall på 1.089, mens det i 2010 hadde sunket til 1.070. Byen ligger nær grensen til Canada. Den er oppkalt etter S.A. Crosby, en forretningsmann som var med på å grunnlegge byen. Byen ble grunnlagt i 1904. Norsk-amerikanere. 64.7% av befolkningen i fylket er norskamerikanere, noe som er den største prosentandelen i et fylke i hele USA. I området hvor Crosby ligger (i fylket og nabofylkene) er en stor andel av befolkningen norskamerikanere. Christian Wisbech. Christian Wisbech (født 10. juni 1801 i Bergen, død 7. desember 1869 i Horten) var en norsk lege, blant de første som ble utdannet i Norge. Han tok preliminæreksamen i 1818 til "laud" og ble konstituert kompanichirurg ved det norske Jægerkorps i september 1819. Den 4. desember 1821 ble han cand.med. "med første karakter" fra Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania, og ble korpslege i hjembyen Bergen, ved søndfjordske nationale Musketerkrops, som det het. Han var også tidvis brigadelæge og stadsfysikus. Fra juni 1823 til september året efter, var han på studiereise til Frederiks Hospital i København, videre til Tyskland, med den jevnaldrende Christen Heiberg (1799–1872), også fra Bergen. I 1826 ble han fast ansatt ved Bergens civile sykehus. Wisbech etablerte Bergens medicinske selskab (Bergens Lægeforening) i 1833. Han sa i 1848 opp stillingen sin ved Bergens civile sykehus, etterfulgt av Daniel Moldenhawer Bull (1802–63). Wisbech gikk til stilling som distriktslege i Aker og Nedre Romerike. Til Kristiania flyttet han i 1860 og året efter mottok han St. Olavs Orden (ridder). Han var sønn av statskirurg Christian Wilhelm Wisbech (1740–1822), som var vaksinatør i sitt Bergen Vaccinationsinstitut i Markveien. Moren var dennes andre kone, Marie Cathrine Martens (1758–1830). Faren var bartskjær (allmenpraktiserende lege) og sentral i byens bartskjærerlaug. Selv ble Christian (sønnen) gift med Alida Georgine Brunchorst (1803–60) som var sønnedatter til skipsreder Jørgen Brunchorst (1736–1800). Blant deres seks barn var Christian Wilhelm Wisbech (1832–1897) som var politiker og i marinen, gift med Thora Heiberg (datter til medisinprofessor Christen Heiberg), mens datteren Hermine Alida (1837–1918) ble gift med presten Michael Færden. Samveldet av uavhengige staters herrelandslag i fotball. Samveldet av uavhengige staters herrelandslag i fotball representerte Samveldet av uavhengige stater (SUS), som var en regional konføderasjon bestående av 12 suverene stater (av totalt 15) som oppstod etter oppløsningen av Sovjetunionen i perioden fra 1990 til 1992. Laget ble skapt som følge av at allerede hadde kvalifisert seg til EM i fotball 1992, og i fare for å miste plassen ble man enige om å danne et samlet lag under navnet SUS. Historie. Ettersom Sovjetunionen formelt sluttet å eksistere fra den 1. januar 1992 ble også øvrig fotballorganisering som Sovjetunionens herrelandslag i fotball og Sovjetunionens fotballforbund lagt ned. Samveldet av uavhengige staters fotballforbund ble stiftet den 11. januar samme år og tatt opp i FIFA to dager senere. På samme tid ble også fotballforbundene for de ulike deltagende nasjonene i SUS stiftet. Deres første kamp var en vennskapskamp mot den 25. januar, som SUS vant 1–0 under ledelse av landslagstrener Anatolij Bysjovets. Det ble deretter spilt flere vennskapskamper mot land i Sør- og Mellom-Amerika. Deres «nasjonalhymne» var Symfoni nr. 9 av Ludwig van Beethoven. EM i fotball 1992. I juni 1992 startet EM i fotball 1992 i Sverige, hvor SUS spilte gruppespillkamper mot (1–1), (0–0) og (0–3). Troppen bestod av 20 spillere, hvorav 15 var fra Russland, tre var Ukraina, og to fra henholdsvis Georgia og Hviterussland. Etter Skottland-kampen var SUS ute av mesterskapet, og alle resultater og fremtidige kamper ble overført til det nystartede Russlands herrelandslag i fotball, som spilte deres første kamp i august 1992. FNs sikkerhetsråds resolusjon 83. FNs sikkerhetsråds resolusjon 83 (kode: S/1511) er en FN-resolusjon som ble vedtatt 27. juni 1950 av sikkerhetsrådet angående Nord-Koreas militære angrep på Sør-Korea. Resolusjonen slo fast at angrepet på Sør-Korea, gjennomført av militære styrter fra Nord-Korea representerte et brudd på freden. Rådet forlangte en stans i alle krigshandlinger og at Nord-Korea skulle trekke sine styrker tilbake til den 38. breddegrad. Rådet bemerket ellers rapporten fra United Nations Commission on Korea som slo fast at Nord-Korea ikke hadde oppfylt FNs sikkerhetsråds resolusjon 82 og at umiddelbare militære tiltak var nødvendig for å gjenopprette internasjonal fred og sikkerhet. Rådet anbefalte deretter FNs medlemsland å stille slik assistanse til rådighet for Republikken Korea (Sør-Korea) for å slå tilbake det militære angrepet. Resolusjonen ble vedtatt mot stemmen til Jugoslavia. Egypt og India var til stede men deltok ikke i avstemningen, mens Sovjetunionen ikke deltok i møtet. Eksterne lenker. 83 Hans Hækkerup. Hans Hækkerup (født 3. desember 1945 i Frederiksberg) er en dansk sosialdemokratisk politiker. Han var forsvarsminister fra 1993 til 2000, og var i 2001 sjef for FNs midlertidige administrasjon i Kosovo (UNMIK). Hækkerup ble i 1973 cand.polit. ved Københavns Universitet. Han ble første gang fast medlem av Folketinget i 1979 og satt til 1981. I 1984 ble han på nytt valg til Folketinget og satt denne gang til 2001. I 1993 ble han forsvarsminister i Poul Nyrup Rasmussens første regjering, en posisjon han beholdt i Rasmussens andre, tredje og fjerde regjering. Fra 13. januar til 31. desember 2001 var han FNs generalsekretærs spesialrepresentant for Kosovo og sjef for FNs administrasjon i provinsen (UNMIK). Han trakk seg fra stillingen etter at de første frie valgene ble avholdt. Hans Hækkerup er sønn av Per Hækkerup og Grete Hækkerup, samt nevø av Hans Erling Hækkerup, alle framtredende sosialdemokratiske politikere. Zhuhai spesielle økonomiske sone. Zhuhai spesielle økonomiske sone eller Zhuhai Special Economic Zone (kinesisk: 珠海经济特区), etablert 5. august 1980, er en av de fem første spesielle økonomiske soner etablert i Folkerepublikken Kina. Opprinnelig omfattet området 6,1 km² i byprefekturet Zhuhai i Guangdong, men det ble utvidet til 15,16 km² den 29. juni 1983 og til 121 km² den 5. april 1989. (Hele byprefekturet er på 1.653 km².) Wiesbaden Hauptbahnhof. Wiesbaden Hauptbahnhof er Wiesbadens sentralstasjon, den ble åpnet i 1906. Den er en av Hessens viktigste jernbaneknutepunkter med rundt 30 000 reisende og 500 tog daglig og betjenes av S-Bahntrafikk og regiontrafikk samt nasjonal og internasjonal fjerntrafikk. Den har like stor persontrafikk som Darmstadt Hauptbahnhof, bare Frankfurt Hauptbahnhof har mer trafikk. Den ble bygget som etterfølger for stasjonene "Taunusbahnhof" fra 1840, "Rheinbahnhof" fra 1857 og "Ludwigsbahnhof" fra 1879, disse lå ved siden av hverandre på det nåværende messeområdet. En ny stasjon hadde også blitt nødvendig på grunn av stadig flere tilreisende kurgjester. Darmstadt Hauptbahnhof. Darmstadt Hauptbahnhof er Darmstadts sentralstasjon, den ble åpnet i 1912. Den er en av Hessens viktigste jernbaneknutepunkter med rundt 30 000 reisende og 220 tog daglig og betjenes av S-Bahntrafikk og regiontrafikk samt nasjonal og internasjonal fjerntrafikk. Stasjonen har like stor persontrafikk som Wiesbaden Hauptbahnhof, bare Frankfurt Hauptbahnhof har mer trafikk. Den ble bygget som etterfølger for stasjonene "Main-Neckar-Bahnhof" fra 1846 og "Ludwigsbahnhof" fra 1858 fordi disse ikke lenger kunne betjene den voksende trafikken og ikke hadde plass nok til utvidelser. Wiesbaden-Südost. Südost er en av de to sentrale bydelene i Wiesbaden. Wiesbaden Hauptbahnhof ligger i Südost. Bydelen har et areal på 6,62 km² og har 18 342 innbyggere. Südost Daniel Batman. Daniel Batman (født 20. mars 1981 i Melbourne, død 26. juni 2012) var en australsk sprinter som konkurrerte i Sommer-OL 2000. Han var australsk mester på 200 meter i 2005 og 2006, men konkurrerte også på 100 meter og 400 meter. Beste internasjonale plassering var 6. plass på 200 meter i VM i friidrett innendørs 2003. Han døde i en bilulykke nær Darwin i juni 2012. Johanna Ögren. Johanna Ögren, født 1976 og oppvokst i Vittangi, Sverige, er en svensk forfatter og skribent. Hun bor for tiden i Stockholm. Ögren har gitt ut bøkerne "Lilla Gummans gör det själv-guide" (Ica Bokförlag, 2011) og "När två blev tre: Förstagångsföräldrars funderingar, farhågor och fantasier" (Natur & Kultur, 2012). Hun var en av personene bak bokforlaget Norstedts litteraturtidskrift "Album" for 2009. Ögren er også en kjent profil innen svensk bloggermiljø, og har vært med i grunnleggingen av flere betydningsfulle blogger, blant disse Bokhora. Våren 2012 ble hun av avisen Internetworld plassert på en 17. plass i en oversikt over det digitale Sveriges mest kreative personligheter. Hun er gift med forfatteren Daniel Åberg. De gærne har det godt (bok). "De gærne har det godt" er en bok av Herodes Falsk som ble lansert i 2005 på Gyldendal Norsk Forlag. Boken er på grensen til å være en selvbiografi i den forstand at Falsk forteller om episoder (mange av dem komiske) i sitt liv. Da han ble intervjuet 1. mars 2012 på NRK programmet "Førkveld", øynet han muligheten for at boka etter hvert vil bli solgt som Ebok. De første hundre. Det spørsmålet Falsk har blitt spurt mest om i sitt liv fram til bokens utgivelse i 2005, er hvorfor Prima Vera ble oppløst i 1984. Derfor velger han likegodt å starte boken med nettopp den historien. En karriere i grønne strømper. Å finne formen er ikke lett En stor dag for norsk pop Det viktigste i showbiz er bingo Noen passer i byen – andre på vidda Til kongelige å være var vi svært uskyldige I kveld: dronning Elizabeth og Kong Olav Livet er et spill, men heldigvis kan du jukse Utviklingen går aldri fortere enn at det er tid til lunsj Theodore Hook. Theodore Edward Hook, født 22. september 1788 i London, død 24. august 1841, var en engelsk romanforfatter. Hook trådte fram allerede i 1805 som forfatter, og vant tidlig prinsregent Georgs gunst. Han ble i 1812 tildelt skattmestermebetet på Mauritius, men på grunn av underslag begått av en underordnet tjenestemann, fikk han underslag i kassen, og ble dømt til å erstatte den engelske kronens tap på 12 000 £. Under saksutredningen var han redaktør for det ultratoryistiske tidsskriftet "John Bull". Etter at rettssaken var over, satt han en tid i gjeldsarrest. Hook ga ut romanene "Sayings and Doings" (1824–28), "Maxwell" (1830), "The Parson’s Daughter" (1833), "Love and Pride" (1833), "Jack Brag" (1837), "Births, Deaths and Marriages" (1839) och "Cousin Geoffrey, the Old Bachelor" (1840). I 1836 overtok han redaksjonen av "New Monthly Magazine", hvor han skrev "Gilbert Gurney" och "Gurney Married". Xiamen spesielle økonomiske sone. Xiamen spesielle økonomiske sone eller Xiamen Special Economic Zone (), etablert i oktober 1980, er en av de fem spesielle økonomiske soner etablert i Folkerepublikken Kina. Den var opprinnelig på 2,5 km² i Xiamen men ble utvidet til 131 km² i 1984, da med hele Xiamenøya, og består dermed av bydistriktet Huli og av bydistriktet Siming med unntak av Gulangyu. Distriktene Haicang og Xinglin ble gjort til «Taiwan forretningsfolks investeringssoner» den 20. mai 1989, og Jimei ble opprettet i 1992. Her nyter utenlandsinvesteringer de samme begunstigelser som i sen spesielle økonomiske sonen. Tjuvholmen skulpturpark. Tjuvholmen skulpturpark er et kunstanlegg på Tjuvholmen, like ved Aker Brygge, sentralt i Oslos havnebasseng. Skulpturparken åpnet 10. august 2012, og består av syv kunstverk utført av kjente internasjonale samtidskunstnere som Louise Bourgeois, Peter Fischli & David Weiss, Antony Gormley, Anish Kapoor, Ellsworth Kelly, Ugo Rondinone og Franz West. I 2013 blir parken utvidet med flere skulpturer. Skulpturene står ut mot Oslofjorden, med utsikt til Akershus slott og festning, og omgir det nye Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst, som også oppføres på Tjuvholmen. Det nye kunstmuseet er tegnet av den italienske arkitekten Renzo Piano, som også har tegnet skulpturparken. I tilknytning til skulpturparken finnes en badestrand som er åpen for publikum. Bakgrunn for parken. Skulpturparken er utviklet av Selvaag Gruppen og Aspelin Ramm Gruppen som sammen eier Tjuvholmen KS, selskapet som har ansvaret for utbyggingen av Tjuvholmen. Det var i 2002 at Selvaag Gruppen og Aspelin Ramm Gruppen, i samarbeid med arkitekt Niels Torp, vant en offentlig konkurranse om utvikling av nye Tjuvholmen. Da Tjuvholmen ble kjøpt av Oslo Havn KF, ble deler av salgssummen øremerket til en gave til byen bestående av skulpturparken, Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst, badestrand og utkikkstårnet Tjuvtitten. I utviklingen av skulpturparken på Tjuvholmen har man blant annet konsultert det kjente danske kunstsenteret Louisiana Museum of Modern Art, Louisiana kunstmuseum. Nesten alle skulpturene i skulpturparken er utlånt fra Selvaagsamlingen, bortsett fra ”Things for a House on an Island” og ”Untitled (Totem)”, som er eiet av Tjuvholmen KS. Selvaag-familien har i flere tiår hatt et sterkt engasjement for kunst og skulpturer. Selskapets grunnlegger, Olav Selvaag, hadde en visjon om å bringe figurativ skulpturkunst ut av museene og inn i bomiljøene. Selvaag har siden 1958 en tradisjon med å utsmykke sine boligområder med skulpturer. I løpet av disse årene har Selvaag utplassert over 500 skulpturer i ulike bomiljøer. I 2004 tok Selvaag Gruppen initiativet til å etablere Peer Gynt-parken på Løren i Oslo. Diré. Diré er en by og kommune i kretsen Diré, i regionen Timbuktu i Mali. Diré er administrasjonssenter i kretsen. Ifølge folketellingen av 2009 hadde byen 22 365 innbyggere. Det tales flere språk i byen, mest utbredt er songhai. Av byens befolkning er det et stort flertall muslimer. Med sin beliggenhet på Niger-elvens venstre bredde, er viktige inntektskilder for byen relatert til jordbruk og handel. Buharkent. Buharkent er en by og et distrikt i provinsen Aydın i Egeerregionen i Tyrkia. Den ligger 86 kilometer øst for byen Aydın, i retning mot Denizli. Området ligger i samme dal som elven Büyük Menderes med fjellet Karlıkdede (1 724m) i nord. Distriktet er kjent for sine varme kilder og geotermisk energi. Tyrkias første geotermiske kraftverk ble bygget her i 1984. Økonomien er avhengig av agrikultur, især bomull, fiken og druer. Navnet Buharkent betyr "dampby", og ble gitt på grunn av de varme kildene og kraftverket som ble bygget her. Før dette het byen "Burhaniye". I selve byen Buharkent bor det kun 6 811 mennesker. Anish Kapoor. Anish Kapoor (født 12. mars 1954) er en indisk-født britisk skulptør. Han ble født i Mumbai i India. Kapoor har bodd og arbeidet i London siden begynnelsen av 1970-tallet, da han flyttet dit for å studere kunst. Han har studert ved Hornsey College of Art og senere ved Chelsea School of Art and Design i Storbritannia. På begynnelsen av 1980-tallet ble han bemerket blant den nye generasjonen unge kunstnere som fornyet og aktualiserte britisk skulptur internasjonalt. Kapoor har fått en rekke priser for sitt arbeid. Han representerte Storbritannia på Veneziabiennalen i 1990, hvor han mottok prisen Premio Duemilla. Året etter ble han tildelt den prestisjefulle Turner Prize Award. Anish Kapoor har mottatt en rekke sivile utmerkelser, og med en formue på rundt 750 milioner kroner, er han en av verdens rikeste kunstnere. Utstillinger. Han har hatt separatutstillinger på blant annet Institute of Contemporary Art, Boston (USA 2008), Centro Cultural Banco do Brasil (Brasil 2006), MAC Grand-Hornu (Belgia 2004), Museo Archeologico Nazionale (Napoli, Italia 2004), Kunsthaus Bregenz (Østerrike 2003), BALTIC Centre for Contemporary Art (England, Gateshead 1999), Piazza del Plebiscito (Italia, Napoli 1999), Hayward Gallery (England, London 1998), Fondazione Prada (Italia, Milano 1995), National Gallery of Canada (Ottawa 1992), Tate Modern (England, London 1990) og Kunsthalle Basel (Sveits 1985). I september 2009 ble han den første levende kunstner til å ha en egen separatutstilling ved Royal Academy of Arts i London. Verker. Arbeidene hans er innkjøpt av Museum of Modern Art – MoMA (New York), Tate Modern (London), Guggenheim Museum Bilbao, med flere. Han har utført en rekke offentlige utsmykningsoppdrag deriblant Sky Mirror (Nottingham, 2001, en større versjon av skulpturen ble vist på Rockefeller Center i New York, 2006), og Cloud Gate i Millennium Park (Chicago, 2004). I 2002 ble Kapoor invitert til å lage en installasjon i turbinhallen i Tate Modern (The Unilever Series). Installasjonen Marsyas.besto av tre store jernringer (to vertikale, forbundet med en horisontal) som fylte hele det store rommet. Disse var kledd med en mørk rød pvc-membran. Kunstneriske kjennetegn. Anish Kapoor ble for alvor kjent på 1980-tallet for sine geometriske eller biometriske skulpturer laget av enkle materialer som granitt, kalkstein, marmor og gips. De tidlige skulpturene er enkle, kurvede former, som regel med skarpe farger og med pulverpigmenter i dype jord- farger (gult, oransje, rødt og hvitt) som dekket geometriske former. Skulpturene ble plassert på gulvet, og pulveret dekket ikke bare formene, men også gulvet rundt. Inspirasjonen til verkene kom blant annet fra de fargerike krydderbodene på markeder i India. I 1987 begynte han å arbeide med stein, og mange av skulpturene leker med dualiteten i emnene jord-skyer, lys-mørke, synlig-usynlig, bevisst-ubevisst og mann-kvinne. Siden 1995 har han jobbet mye med polert rustfritt stå og den svært reflekterende overflaten det gir. Bruken av rød voks er også en del av repertoaret hans. Kapoor i Norge. Skulpturen «Untitled» (1997) er utplassert i Tjuvholmen skulpturpark. Den er laget i alabast og er 295 x 175 x 128 cm. Kapoors skulptur Øye i stein i Lødingen i Nordland er en del av Skulpturlandskap Nordland. Kapoor er også representert på Kistefos-Museet med skulpturen "S-Curve" fra 2006. Det norske medicinske Selskab. a> (1769-1852) er i dag på forsiden av foreningens tidsskrift "Michael". Det norske medicinske Selskab (etablert 1833 i Kristiania) er en norsk forening av leger. Målet er å drive opplysning og videreutdanning av leger, de har regelmessige møter og gir ut medisinske tidsskrift. Det het "Lægeforeningen i Christiania" frem til 1847, og hadde sitt utspring fra «Lægevidenskabelig Journal-Læseselskab», som var en gruppe på tretten leger ved Det Kongelige Frederiks Universitet som ga ut det medisinske tidsskrift Eyr (1826-1837) og Norsk Magazin for Lægevidenskaben (1840-1938). Blant grunnleggerne i denne lesesirkelen var Michael Skjelderup, Magnus Andreas Thulstrup, Jens Johan Hjort (1798–1873), Christen Heiberg, Christian August Egeberg og Frederik Holst. Siden 2003 har foreningen gitt ut bladet "Michael" oppkalt etter grunnleggeren Michael Skjelderup. Redaktører 2010 til 2012 er Øivind Larsen og Magne Nylenna. Arham. Arham er en landsby og kommune i kretsen Diré, i regionen Timbuktu i Mali. Arham hadde 3147 innbyggere ved folketellingen i 2009, og et areal på 97 km2. Franz West. Franz West (født 16. februar 1947, død 26. juli 2012) var en kunstner fra Østerrike, utdannet ved Akademie der bildenden Künste Wien. Hans arbeider startet som en motreaksjon mot wienaksjonistene, som på midten av 1960-tallet gjennomførte brutale happenings ved å bruke kroppen og gjenstander fra dagliglivet som kunstneriske uttrykksmidler. West reagerte på dette ved å arbeide videre i grenselandet mellom happenings, junkskulptur og pop. Han arbeidet både med skulpturer, møbler, tegning, maleri og collage. Kunstneriske kjennetegn. Objektene blir ofte satt i et miljø som inviterer publikum til å bruke og interagere med gjenstandene. Det kan dreie seg om en film som skal få publikum til å reagere, eller kunstverk som publikum kan sitte på for å slappe av eller for å betrakte andre tilskuere eller kunstverk. Franz West brukte ofte billige og enkle materialer som gips, armeringsjern, restmateriale, tape og nylonbånd. Utstillinger og utmerkelser. Franz West hadde en rekke utstillinger. Blant disse var Museum of Modern Art, (New York 1997), Renaissance Society (Chicago, USA 2000), Galeria Juana de Aizpuru (Madrid, Spania 2004), Whitechapel Art Gallery (London, England 2003), Museum für angewandte Kunst (Wien, Østerrike 2008), Fondation Beyeler (Basel, Sveits 2009), Museum Ludwig (Køln, Tyskland 2010) og Kunsthaus Graz (Østerrike 2011). Han mottok følgende utmerkelser: Otto Mauer-Preis (Østerrike, 1986), Skulpturenpreis der Generali Foundation (Østerrike, 1993), Wolfgang-Hahn-Preis, Museum Ludwig (Tyskland, 1998), Golden Lion for Lifetime Achievement, Veneziabiennalen (2011). Franz West i Norge. To av Franz Wests skulpturer er utplassert i Tjuvholmen skulpturpark i Oslo. Den ene er «Artist chairs/Künstlerstühle» (2012), som består av 24 forskjellige stoler på 85 x 45 x 55 cm. Den andre er ”Spalt” (2003), som består av tre separate deler i aluminium: ankeret (som er 355 x 55 x 500 cm og veier cirka 180 kg), livbøyen (som er 400 x 55 x 400 cm og veier cirka 250 kg) og repet (som er 290 × 290 × 600 cm og veier cirka 350 kg). Peter Fischli. Peter Fischli (født 8. juni 1952) er en samtidskunstner fra Sveits. Fischli har studert i Italia ved Accademia di Belle Arti i Urbino (1975–76) og Accademia di Belle Arti i Bologna (1976–77). Fishli har samarbeidet med kunstneren David Weiss i perioden 1979-2012. Fischli og Weiss har arbeidet med en mengde ulike medier, blant annet film, foto, skulpturer og installasjoner. Deres første samarbeid var fotoserien ”Wurstserie”(”pølseseri”), som bestod av fotografier av ulike typer pølser, kjøtt og andre hverdagslige objekter. Deres mest kjente verk er filmen ”Der Lauf der Dinge” (The Way Things Go). Kunstneriske kjennetegn. Fischli og Weiss´kunst beskrives ofte som humoristisk og ironisk. Som skulptører er de mest kjent for sine kopier av hverdagslige objekter, verktøy og gjenstander laget av materialet polyuretan. De ønsker å vise hvilken betydning kopier har i vårt masseproduserende konsumentsamfunn, og forsøker å motarbeide kunstens tradisjonelle dyrking av tanken om at kunstobjekter er geniale og enestående. Utstillinger. Fischli og Weiss hadde sin første felles utstilling i Galerie Balkon (Svetis, Geneve) i 1981. Senere har de hatt utstillinger i blant annet i Sonnabend Gallery (New York, USA 1986), Museu d’Art Contemporani de Barcelona (Spania 2000), Museum Boijmans Van Beuningen (Rotterdam, Nederland 2003), Museo Tamayo Arte Contemporáneo (Mexico City, Mexico 2005), Tate Modern (London, England 2006). Peter Fischli & David Weiss i Norge. Installasjonen ”Things for an House on an Island” (2005) er utplassert i Tjuvholmen skulpturpark. Den består av 105 malte objekter i varierende størrelse, som er laget av materialet polyuretan. Installasjonen er et hus som tilskueren kan kikke inn i. Verket ble laget etter at kunstnerduoen hadde vært på besøk på Tjuvholmen. David Weiss. David Weiss (født 21. juni 1946, død 27. april 2012) er en kunstner fra Sveits. Weiss var utdannet i Sveits ved Kunstgewerbeschule i Zürich (1963–44) og Kunstgewerbeschule i Basel (1964–65). Weiss har samarbeidet med kunstneren Peter Fischli i perioden 1979-2012. Fischli og Weiss har arbeidet med en mengde ulike medier, blant annet film, foto, skulpturer og installasjoner. Deres første samarbeid var fotoserien «Wurstserie» («pølseserie»), som bestod av fotografier av ulike typer pølser, kjøtt og andre hverdagslige objekter. Deres mest kjente verk er filmen "Der Lauf der Dinge" («The Way Things Go»). Kunstneriske kjennetegn. Fischli og Weiss' kunst beskrives ofte som humoristisk og ironisk. Som skulptører er de mest kjent for sine kopier av hverdagslige objekter, verktøy og gjenstander laget av materialet polyuretan. De ønsker å vise hvilken betydning kopier har i vårt masseproduserende konsumentsamfunn, og forsøker å motarbeide kunstens tradisjonelle dyrking av tanken om at kunstobjekter er geniale og enestående. Utstillinger. Fischli og Weiss hadde sin første felles utstilling i Galerie Balkon (Geneve, Sveits) i 1981. Senere har de hatt utstillinger i blant annet i Sonnabend Gallery (New York, USA 1986), Museu d’Art Contemporani de Barcelona (Spania 2000), Museum Boijmans Van Beuningen (Rotterdam, Nederland 2003), Museo Tamayo Arte Contemporáneo (Mexico by, Mexico 2005), Tate Modern (London, England 2006). Peter Fischli & David Weiss i Norge. Installasjonen «Things for a House on an Island» (2005) er utplassert i Tjuvholmen skulpturpark. Den består av 105 malte objekter i varierende størrelse, som er laget av materialet polyuretan. Installasjonen er et hus som tilskueren kan kikke inn i. Verket ble laget etter at kunstnerduoen hadde vært på besøk på Tjuvholmen. Michael Steiner. Michael Steiner (født 28. november 1949 i München) er en tysk diplomat. Han var fra 2002 til 2003 sjef for FNs midlertidige administrasjon i Kosovo (UNMIK). Steiner studerte rettsvitenskap i München og Paris og begynte i 1981 å arbeide i Auswärtiges Amt, det tyske utenriksdepartementet. Fra 1989 til 1991 var han ved ambassaden i Praha i en periode da jernteppet falt og ambassaden mottok mange øst-tyskere på flukt fra DDR. Steiner fikk oppmerksomhet for selv å ha hjulpet flyktninger inn på ambassadens område. Fra 1991 til 1992 arbeidet han for tysk humanitær bistand i Kroatia. Deretter ble han leder for avdelingen for multilaterale fredsprosesser i utenriksdepartementet, for så å få ansvar for departementets avdeling for fredsskapende arbeid i det tidligere Jugoslavia. Steiner var fra 1994 til 1995 Tysklands representant i den internasjonale kontaktgruppen for det tidligere Jugoslavia. Han gikk så i internasjonal tjeneste og var fra 1994 til 1995 stedfortredende høyrepresentant for Bosnia og Hercegovina. I 1998 var han ambassadør i Tsjekkia. Fra 1998 til 2001 var han utenriks- og sikkerhetspolitisk rådgiver for forbundskansler Gerhard Schröder. Han gikk av etter den såkalte «kaviaraffæren» over hans opptreden i forbindelse med Schröders besøk Russland. Fra 14. februar 2002 til 8. juli 2003 var Steiner FNs generalsekretærs spesialrepresentant for Kosovo og sjef for FNs administrasjon i provinsen (UNMIK). Deretter ble han i 2003 Tysklands representant ved FN og andre internasjonale organisasjoner i Genève, der han var til 2007. Steiner ble så utnevnt til ambassadør i Italia og San Marino, en post han hadde fra 2007 til 2010. Fra 2010 til 2012 var han den tyske regjeringens spesialutsending for Afghanistan og Pakistan. I 2012 ble Steiner utnevnt til ambassadør i India. Barmen-Kvaløya-Austefjorden. Barmen-Kvaløya-Austefjorden var et fergesamband mellom Austefjorden i Sund kommune og Kvaløya og Barmen i Austevoll kommune. Fergesambandet til Austefjorden ble åpnet i 1988 og nedlagt i 1995. Fergestrekningen Kvaløya-Barmen ble nedlagt da Bakkasundbrua åpnet i 1999. Fra 21. mars til 17. juni 1999 ble ferjestrekningen midlertidig åpnet på grunn av at Krokeidevegen raste ut i Storavatnet ved Krokeide i Fana bydel i Bergen kommune. Raset førte til at Krokeide ferjekai måtte stenges. Det har vært diskutert for å gjenopprette ferjestrekningen Kvaløya-Austefjorden Operasjon Highjump. Little America IV med Hvalbukta i bakgrunnen. USS «Sennet» deltok i "Operasjon Highjump". Operasjon Highjump (OpHjp), offisielt benevnt The United States Navy Antarctic Developments Program, 1946-1947, var en Antarktisoperasjon i United States Navy som ble organisert av kontreadmiral Richard E. Byrd og ledet av kontreadmiral Richard H. Cruzen. Operasjon Highjump ble iverksatt 26. august 1946 og varte til slutten av februar 1947. Task Force 68 omfattet 4 700 mann, 13 fartøyer og flere fly. Hovedformålet til Operasjon Highjump var å etablere forskningsstasjonen Little America IV. Tidslinje. Den vestlige flåten av skip under ledelse av kaptein Charles A. Bond ankom Marquesasøyene 12. desember 1946, og USS «Henderson» og USS «Cacapon» satte opp meteorlogiske målestasjoner. Den 24. desember begynte fly fra USS «Currituck» å gjennomføre rekognoseringsturer. Den østlige flåten under ledelse av kaptein George Dufek nådde Peter I Øy i slutten av desember 1946. 1. januar 1947 ble «Jack Browne» dykkermasker og DESCO oksygenutstyr benyttet på de første amerikanske dykkertoktene under den antarktiske isen. Paul A. Siple var representant for US War Department på ekspedisjonen. Den sentrale flåten, ledet av kontreadmiral Richard H. Cruzen, ankom Hvalbukta 15. januar 1947 og anla basen Little America IV med tilhørende rullebaner. Marinefartøyer og personell ble sendt tilbake til USA i slutten av februar 1947 da operasjonen ble avsluttet på grunn av de forverrede værforholdene og tidlige vinterens ankomst. En oppfølgingsekspedisjon, Operasjon Windmill, returnerte til området sommeren etter (1947–1948). Menneskelige tap. 30. desember 1946 omkom radiooperatørene Wendell K. Hendersin, Fredrick W. Williams og Maxwell A. Lopez da deres PBM Mariner «George 1» styrtet under en snøstorm. Seks av besetningsmedlemmen overlevde ulykken og ble berget 13 dager senere. En plakett ble senere oppført ved McMurdo Station til minne om de tre omkomne besetningsmedlemmene. I tillegg omkom Vance N. Woodall under lossing av et skip på Rossbarrieren. Johan Storm Aubert Hjort. Johan Storm Aubert Hjort (født 10. april 1835 i Kristiania, død 6. mars 1905 samme sted) var en norsk øyelege og professor i medisin, den første som gjorde hjernekirurgi i Norge. Etter examen artium 1853 og cand.med. 1861 fra Det Kongelige Frederiks Universitet. Så var han frivillig militærlege i Danmark 1864 for å bidra i den andre slesvigske krig. Hjort hadde studiereise til Wien, Venezia, Dresden, Berlin, Paris og London 1865–66, var reservelege ved Rikshospitalet 1867–70, samt militærlege i Kristiania og Bergen. I 1873 søkte han på professoratet i øyekirurgi (frigjort etter Christen Heiberg) og vant i kamp med Jacob Munch Heiberg. Han ble innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi 1878, var formann i Det norske medicinske Selskab 1883–84, ridder i 1. klasse av St. Olavs Orden 1891. I 1889 foretok han et kirurgisk inngrep i hjernen, det første i Norge. Noen år efter begynte han å skjelve på hånden og trakk seg tilbake. Ellers var han nær venn av Halfdan Kjerulf og fra 1857 med i dennes sangkvartett. Hans far var også militærlege, Jens Johan Hjort (1798–1873). Johan giftet seg i 1868 med Johanne Elisabeth Falsen (1849–1922). Blant deres barn var marinbiologen Johan Hjort (1869–1948). Tove Strømme. Tove Strømme (født 3. februar 1940 i Oslo) er en norsk maler, datter av Olav Strømme. Hun har utdannelse fra Kunstakademiet og Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo. Fra 1965 til 1971 studerte hun i Ghana og ved Royal College of Art i London. Motivene henter hun fra sine reiser i mange land og fra vår moderne teknifiserte verden med flystriper og motorveier. Hun har hatt mange separatutstillinger i gallerier og kunstforeninger og har deltatt i kollektivutstillinger i Brighton, Belfast, London i tillegg til Centre Internationale d'Art Contemporaire og Grafikk Biennale Baden-Baden i Tyskland. Tove Strømme har smykket ut Ullevål sykehuskapell. Hennes "Plan" fra 1974 er kjøpt inn av Museet for samtidskunst i Oslo.Hun har mottatt Chr. Lorck Schives legat, Th. og A. Klaveness reisestipend, Statens materialstipend og Statens garantiinntekt for kunstnere. Tore Svensson. Tore Svensson (født 6. desember 1927, død 26. april 2002,) var en svensk fotballspiller som spilte målvakt for flere svenske klubber og det svenske herrelandslaget. Svensson vokste opp under enkle forhold sammen med tolv søsken. Keeperen begynte sin fotballkarriere i Falkenbergs FF, før han gikk over til IF Elfsborg i 1949. I 1951 gikk han over til Malmö FF, hvor han ble førstekeeper. Han var den gang den andre spilleren for klubben som var hentet utenfor Skåne, og kom til å spille 433 kamper for klubben, hvor han også ble svensk mester i 1953. Han spilte også for Sveriges herrelandslag i fotball, hvor han var andrekeeper etter Kalle Svensson. Sammenlagt spilte han fire A-landslagskamper i perioden 1956 til 1958, og var med i Sveriges VM-tropp i 1950 såvel som i 1958. Han forlot Malmö FF i 1961, og spilte for IFK Ystad i 1963-64. Ved siden av fotballkarrieren arbeidet han først i klesbutikk, men ble senere en suksessrik bilselger. Etter spillerkarrieren var han keepertrener i Malmö FF, hvor han trente Janne Möller. Pål Angelskår. Pål Angelskår (født 1973) er en norsk musiker, låtskriver og forfatter fra Oslo. Angelskår er vokalist og låtskriver i gruppen Minor Majority og har tidligere spilt i gruppen Reverend Lovejoy.Hans første soloalbum "Follow Me" kommer ut September 2012. Volskisk. Volskisk var et oskisk-umbrisk språk innenfor de italiske språk som ble snakket folket "Volsci", volskere, og var nært beslektet med oskisk og umbrisk. Bakgrunn. Volskere levde hovedsakelig sør for Roma og er ofte nevnt i latinske kilder. De var bosatt over et stort område i sentrale Italia, og snakket et språk som var åpenbart beslektet med umbrisk og oskisk, men sto umbrisk nærmere enn oskisk, og var fjernere beslektet med latin og faliskisk. Mens ettertiden har relativ god informasjon om umbrisk fra mange inskripsjoner, er kunnskapen om volskisk ganske svak grunnet mangelen på det samme. Deres alfabet var av latinsk opprinnelse, og som med andre språk eller dialekter i sentrale Italia synes volskisk å tilhøre de oskisk-umbrisk språk, men grunnet nærheten til Roma var de også påvirket av latinsk innflytelse. Etter at romerne erobret deres landområder i 304 f.Kr. ble volskere rask assimilert til latin. Språklige trekk. Det er dokumentert i en inskripsjon funnet i Velitræ (dagens Velletri), datert til antagelig fra tidlig på 200-tallet f.Kr. og oppbevares i dag i Napoli arkeologiske museum. Inskripsjonen er innrisset i en liten bronseplate og som en gang var bestemt som en form for votivgave, dedikert til guden "Declunus" (eller gudinnen "Decluna"). Språket i denne inskripsjonen er klar nok til vise de meget markerte særegenheter som plasserer det nært til språket på Iguvine-tavlene. Det viser på den ene siden labialisering av den opprinnelige velar "q" (volskisk "pis" = latin "quis"), og på den andre siden palatalisering den gutturale "c" foran "a" som følger "i" (volskisk "facia" = latin "faciat"). Som umbrisk, men ulikt latin og oskisk, har det nedbrutt alle diftonger til enkle vokaler (volskisk se parallell til oskisk "svai"; volskisk "deue", gammellatin og oskisk "deiuai" eller "deiuoi"). Dette fenomenet av hva som kan ha blitt tatt for et stykke umbrisk tekst dukket opp i et distrikt fjernt fra Umbria og omringet av latinere i nord og oskisktalende samnittere i sør, er den merkeligste trekket i den geografiske spredningen av italiske dialekter, og er åpenbart resultatet av den del komplekse historiske bevegelser. En forklaring kan i det minste delvis finnes i samtidens etniske betegnelser på seg selv; navnet "Volsci" tilhører hva som kan bli kalt for "-co-"gruppen av stammenavn i Italias geografiske midtre, og hovedsakelig på vestkysten av Italia. Alle disse ble underkastet romerne før slutten av 300-tallet f.Kr.; og mange av dem ble erobret av samnittene et århundre eller mer tidligere. De er, fra sør til nord, "Osci" (oskere), "Aurunci" (aurunkere), "Hernici" (hernikere), "Marruci" (marrucinere), "Falisci" (faliskere); med disse var uten tvil assosiert med de opprinnelige innbyggerne av Aricia og av Sidicinum, av Vescia blant aurunkerne, og av Labici nært til hernikernes område. Det samme grunnleggende elementet opptrer i adjektivet "Mons Massicus", og i navnene "Glanica" og "Marica" som tilhører aurunkernes distrikt, med "Graviscæ" i sørlige Etruria, og noen få andre navn i sentrale Italia Disse navnene må åpenbart vurderes opp mot formene "Etrusci" og "Tusci", selv om disse formene må ikke bli sett på som noe annet enn navn gitt til etruskerne av de folk som de kom i kontakt med. Den historiske skjebnen til disse stammene er reflektert i flere av deres navn. Samnittene og de romerske erobrerne tenderte til påføre formen deres egne etniske betegnelser, hovedsakelig endelsen "-no-", på de stammene de underla seg; således ble Marruci til Marrucini, Sarici ble Aricini, og det synes i det minste sannsynlig at formene Sidicini, Carecini, og andre av denne formen er resultatet av den samme prosessen. Disse "-co-"stammene var bosatt i det midtre og vestkysten av Italia på samme tid som den etruskiske invasjonen; mens "-no-"stammene kun nådde denne delen av Italia, eller i det minste kun ble dominerende der, lenge etter at etuskerne hadde bosatt seg på den italienske halvøya. Joey O'Brien. Joey O'Brien (født 17. februar 1986) er en irsk fotballspiller som spiller for Premier League klubben West Ham United som høyreback. Han startet karrieren i Bolton Wanderers der han noterte seg for 50 ligakamper. Han var to ganger utlånt til Sheffield Wednesday. Sommeren 2011 signerte han for West Ham United. Han scorte sitt første mål for West Ham i 4-0 seieren borte mot Watford FC. O'Brien har også notert seg for 3 a-landskamper. Liste over kulturminner i Nesodden. Liste over kulturminner i Nesodden er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Nesodden. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Nesodden César Sampaio. Carlos Campos César Sampaio (født 31. mars 1968 i São Paulo) er en brasiliansk tidligere fotballspiller, som avsluttet sin karriere i 2004. César Sampaio er en av få spillere som har spilt for alle fire storklubbene fra São Paulo (Santos, Palmeiras, Corinthians og São Paulo), og en av Palmeiras største fotballspillere gjennom tidene. Han vant Bola de Ouro, som er Brasils utgave av Gullballen, to ganger, i 1990 og 1993, og var en del av Brasils landslag i Copa América i 1993, men ble ikke tatt ut til VM-troppen verken i 1990 eller i 1994. Han var også en del av Brasils tropp som vant Copa América og Confederations Cup i 1997, og spilte i VM-sluttspillet i 1998, hvor han spilte i seks kamper fram til finalen, som de tapte mot vertslandet Frankrike. Han scoret tre mål i turneringen; et mot Skottland i gruppespillet, og to mot Chile i kvartfinalen. César Sampaio har nylig gitt uttrykk for at han ønsker å bli trener. Liste over kulturminner i Oppegård. Liste over kulturminner i Oppegård er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Oppegård. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste over kulturminner i Oppegård Oppegård Liste over kulturminner i Aurskog-Høland. Liste over kulturminner i Aurskog-Høland er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Aurskog-Høland. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Aurskog-Høland Liste over kulturminner i Sørum. Liste over kulturminner i Sørum er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Sørum. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Sørum Liste over kulturminner i Fet. Liste over kulturminner i Fet er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Fet. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste over kulturminner i Fet Fet Liste over kulturminner i Rælingen. Liste over kulturminner i Rælingen er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Rælingen. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Rælingen Liste over kulturminner i Enebakk. Liste over kulturminner i Enebakk er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Enebakk. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Enebakk Liste over kulturminner i Lørenskog. Liste over kulturminner i Lørenskog er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Lørenskog. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Lørenskog Liste over kulturminner i Skedsmo. Liste over kulturminner i Skedsmo er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Skedsmo. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Skedsmo Liste over kulturminner i Nittedal. Liste over kulturminner i Nittedal er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Nittedal. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Nittedal Liste over kulturminner i Gjerdrum. Liste over kulturminner i Gjerdrum er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Gjerdrum. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Gjerdrum Liste over kulturminner i Ullensaker. Liste over kulturminner i Ullensaker er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Ullensaker. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Ullensaker Liste over kulturminner i Nes (Akershus). Liste over kulturminner i Nes er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Nes. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Nes (Akershus) Liste over kulturminner i Eidsvoll. Liste over kulturminner i Eidsvoll er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Eidsvoll. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Eidsvoll Liste over kulturminner i Nannestad. Liste over kulturminner i Nannestad er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Nannestad. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Nannestad Liste over kulturminner i Hurdal. Liste over kulturminner i Hurdal er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Hurdal. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Hurdal Den sorte tulipan (TV-film). "Den sorte tulipan" er en norsk TV-film som ble sendt på NRK-TV i 1964. Manus er ved Helge Reiss, som også spiller en sentral rolle. Manus var basert på Alexandre Dumas' kjente eventyrroman med samme tittel fra 1850. Det var NRKs Barne- og Ungdomsavdeling som stod bak produksjonen. Den ble innspilt i sort-hvitt. "Den sorte tulipan" var Norges bidrag i Prix Jeunesse i 1964 (klassen 12 til 15 år). Den ble sendt i reprise i 1966 og i 1970. Handling. Handlingen er lagt til Nederland i 1789. Det er like før den franske revolusjon bryter løs. Tiden er turbulent, og både skyldige og uskyldige kastes i fengsel. Aristokratene plages av en banditt som kaller seg «Den sorte tulipan». Han har blitt en helteskikkelse for de fattige, men ingen vet hvem han egentlig er. Om serien. "Den sorte tulipan" ble godt mottatt av anmelderne i både Aftenposten og VG. En hørespillversjon på fire episoder ble produsert og sendt på NRK radio allerede i 1960. Også denne var manus ved Helge Reiss. Den norske versjonen av "Den sorte tulipan" kom i en periode hvor NRK lagde TV-serier av en rekke andre kjente ungdomsklassikere, slik som blant annet "Lille Lord Fauntleroy" (1966), "Greven av Monte Cristo" (1965) og "Den røde pimpernell" (1968). Hans B. Gundersen. Hans Bernhard Gundersen (født 12. april 1917 i Dovre, død 1997) var MTB-skipper under krigen. Dekorert med DSC (Distinguished Service Cross). Senere kommandørkaptein og medlem i etterretningstaben med særlig ansvar for lyttekablene i Barentshavet. Senere kontra admiral i Bodø og Horten. Tjenestegjørde også ved NATOs hovedkarter til han gikk av med pensjon i 1982. Hildegunn Gjertrud Hovdenak. Hildegunn Gjertrud Hovdenak er en norsk syklist. Fram til sesongen 2012 syklet hun terrengsykling, men fra og med 2012-sesongen satset hun også på landeveissykling, og allerede samme sesong ble hun norsk mester i fellesstart. Liste over kulturminner i Fyresdal. Liste over kulturminner i Fyresdal er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Fyresdal. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Fyresdal Liste over kulturminner i Horten. Liste over kulturminner i Horten er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Horten. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Horten Terje Næss (maratonløper). Terje Næss (født 06. august 1961), vant NM i maraton i 1999. I motsetning til en annen ved samme navn er han slett ingen god kokk. Med tiden 2.11.56 er Terje Næss nummer 6 på den norske maratonstatistikken gjennom alle tider. Dette oppnådde han i Houston Marathon i 1995. Liste over kulturminner i Holmestrand. Liste over kulturminner i Holmestrand er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Holmestrand. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Holmestrand Liste over kulturminner i Tønsberg. Liste over kulturminner i Tønsberg er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Tønsberg. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Tønsberg Liste over kulturminner i Sandefjord. Liste over kulturminner i Sandefjord er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Sandefjord. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Sandefjord Liste over kulturminner i Larvik. Liste over kulturminner i Larvik er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Larvik. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Larvik Liste over kulturminner i Vinje. Liste over kulturminner i Vinje er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Vinje. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Vinje Liste over kulturminner i Svelvik. Liste over kulturminner i Svelvik er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Svelvik. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Svelvik Liste over kulturminner i Tokke. Liste over kulturminner i Tokke er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Tokke. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Tokke Liste over kulturminner i Sande i Vestfold. Liste over kulturminner i Sande er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Sande i Vestfold. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Sande Liste over kulturminner i Nissedal. Liste over kulturminner i Nissedal er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Nissedal. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Nissedal Liste over kulturminner i Hof. Liste over kulturminner i Hof er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Hof. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Hof Liste over kulturminner i Re. Liste over kulturminner i Re er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Re. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Re Liste over kulturminner i Halden. Liste over kulturminner i Halden er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Halden. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Halden Liste over kulturminner i Andebu. Liste over kulturminner i Andebu er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Andebu. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Andebu Liste over kulturminner i Kviteseid. Liste over kulturminner i Kviteseid er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Kviteseid. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Kviteseid Liste over kulturminner i Stokke. Liste over kulturminner i Stokke er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Stokke. Data er hentet fra Riksantikvarenss liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Stokke Liste over kulturminner i Seljord. Liste over kulturminner i Seljord er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Seljord. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Seljord Liste over kulturminner i Nøtterøy. Liste over kulturminner i Nøtterøy er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Nøtterøy. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Nøtterøy Liste over kulturminner i Hjartdal. Liste over kulturminner i Hjartdal er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Hjartdal. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Hjartdal Liste over kulturminner i Tjøme. Liste over kulturminner i Tjøme er en oversikt over fTjømedede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Tjøme. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Tjøme Liste over kulturminner i Lardal. Liste over kulturminner i Lardal er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Lardal. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Lardal Liste over kulturminner i Tinn. Liste over kulturminner i Tinn er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Tinn. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Tinn Liste over kulturminner i Moss. Liste over kulturminner i Moss er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Moss. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Moss Liste over kulturminner i Sauherad. Liste over kulturminner i Sauherad er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Sauherad. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Sauherad Liste over kulturminner i Sarpsborg. Liste over kulturminner i Sarpsborg er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Sarpsborg. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Sarpsborg Liste over kulturminner i Bø (Telemark). Liste over kulturminner i Bø er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Bø. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Bø Liste over kulturminner i Fredrikstad. Liste over kulturminner i Fredrikstad er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Fredrikstad. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Referanser. Fredrikstad Liste over kulturminner i Nome. Liste over kulturminner i Nome er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Nome. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Nome Liste over kulturminner i Drangedal. Liste over kulturminner i Drangedal er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Drangedal. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Drangedal Liste over kulturminner i Siljan. Liste over kulturminner i Siljan er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Siljan. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Kulturminner i Siljan Siljan Liste over kulturminner i Notodden. Liste over kulturminner i Notodden er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Notodden. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Notodden Millenniumprisproblem. Millenniumprisproblemene er syv problemer innen matematikk, som ble satt av Clay Mathematics Institute i år 2000. Nå (juni 2012) er seks av dem ennå uløst. En korrekt løsning på noen av disse problemene gir deg en pris på 1 000 000 amerikanske dollar (av og til kalt en "millenniumpris"), tildelt av det samme instituttet. Poincaré-formondningen ble løst av Grigori Perelman, og er det eneste av disse problemene som har blitt løst så langt. Han valgte imidlertid å avvise prisen i 2010. Liste over kulturminner i Hvaler. Liste over kulturminner i Hvaler er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Hvaler. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Hvaler Liste over kulturminner i Aremark. Liste over kulturminner i Aremark er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Aremark. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Aremark Bekkevoll ungdomsskole. Bekkevoll ungdomsskole er en ungdomsskole i Molde gunnlagt i 1970. Liste over kulturminner i Marker. Liste over kulturminner i Marker er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Marker. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Marker Liste over kulturminner i Audnedal. Liste over kulturminner i Audnedal er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Audnedal. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Audnedal Liste over kulturminner i Rømskog. Liste over kulturminner i Rømskog er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Rømskog. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Rømskog Liste over kulturminner i Flekkefjord. Liste over kulturminner i Flekkefjord er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Flekkefjord. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Flekkefjord Liste over kulturminner i Hægebostad. Liste over kulturminner i Hægebostad er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Hægebostad. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Hægebostad Liste over kulturminner i Lindesnes. Liste over kulturminner i Lindesnes er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Lindesnes. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Lindesnes Liste over kulturminner i Lyngdal. Liste over kulturminner i Lyngdal er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Lyngdal. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Lyngdal Liste over kulturminner i Mandal. Liste over kulturminner i Mandal er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Mandal. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Mandal Liste over kulturminner i Marnardal. Liste over kulturminner i Marnardal er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Marnardal. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Marnardal Liste over kulturminner i Trøgstad. Liste over kulturminner i Trøgstad er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Trøgstad. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Trøgstad Liste over kulturminner i Sirdal. Liste over kulturminner i Sirdal er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Sirdal. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Sirdal Liste over kulturminner i Søgne. Liste over kulturminner i Søgne er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Søgne. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Søgne Liste over kulturminner i Songdalen. Liste over kulturminner i Songdalen er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Songdalen. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Songdalen Liste over kulturminner i Vennesla. Liste over kulturminner i Vennesla er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Vennesla. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Vennesla Liste over kulturminner i Åseral. Liste over kulturminner i Åseral er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Åseral. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Åseral Liste over kulturminner i Spydeberg. Liste over kulturminner i Spydeberg er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Spydeberg. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Spydeberg Liste over kulturminner i Askim. Liste over kulturminner i Askim er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Askim. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Kulturminner i Askim Askim Liste over kulturminner i Eidsberg. Liste over kulturminner i Eidsberg er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Eidsberg. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Eidsberg Liste over kulturminner i Åmli. Liste over kulturminner i Åmli er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Åmli. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Åmli Liste over kulturminner i Bygland. Liste over kulturminner i Bygland er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Bygland. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Bygland Liste over kulturminner i Bykle. Liste over kulturminner i Bykle er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Bykle. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Bykle Liste over kulturminner i Birkenes. Liste over kulturminner i Birkenes er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Birkenes. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Birkenes Liste over kulturminner i Evje og Hornnes. Liste over kulturminner i Evje og Hornnes er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Evje og Hornnes. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Evje og Hornnes Liste over kulturminner i Skiptvet. Liste over kulturminner i Skiptvet er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Skiptvet. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Skiptvet Liste over kulturminner i Valle. Liste over kulturminner i Valle er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Valle. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Valle Liste over kulturminner i Vegårshei. Liste over kulturminner i Vegårshei er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Vegårshei. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Vegårshei Liste over kulturminner i Tvedestrand. Liste over kulturminner i Tvedestrand er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Tvedestrand. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Tvedestrand Liste over kulturminner i Lillesand. Liste over kulturminner i Lillesand er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Lillesand. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Lillesand Liste over kulturminner i Iveland. Liste over kulturminner i Iveland er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Iveland. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Iveland Liste over kulturminner i Gjerstad. Liste over kulturminner i Gjerstad er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Gjerstad. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Gjerstad Liste over kulturminner i Rakkestad. Liste over kulturminner i Rakkestad er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Rakkestad. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Rakkestad Liste over kulturminner i Råde. Liste over kulturminner i Råde er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Råde. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Råde Liste over kulturminner i Rygge. Liste over kulturminner i Rygge er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Rygge. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Rygge Liste over kulturminner i Våler (Østfold). Liste over kulturminner i Våler er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Våler. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Våler Liste over kulturminner i Hobøl. Liste over kulturminner i Hobøl er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Hobøl. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Hobøl Vågsetra barne- og ungdomsskole. Vågsetra barne- og ungdomsskole er en kombinert barne- og ungdomsskole på Skålahalvøya i Molde kommune. Skolen ble gunnlagt i 1970. Yunnankjøkkenet. Yunnankjøkkenet (kinesisk: 滇菜, pinyin: "Diāncài"; eller 云南菜, pinyin: "Yúnnán cài") er et amalgam av han-kinesiske og minoritetsfolks matretter. Ettersom Yunnan er den provins i Folkerepublikken Kina med flest og mest tallrike minoriteter har man der en stor variasjon innen matskikkene, og generaliseringer er vanskelige. Mange yunnanesiske retter er ganske sterkt krydret, og sopp benyttes meget. Et annet kjennemerke er den utstrakte bruken av blomster som mat. To av provinsens mest kjente produkter er pu-erh-te (普洱茶) og Xuanweiskinke (宣威腿). Blant de mest kjente rettene i Yunnankjøkkenet er "Guoqiao mixian" 过桥米线, "Qi guo ji" 气锅鸡, "Boluo fan" 菠萝饭, "Yiliang"and 宜良烤鴨, "Jidou liangfen" 鸡豆凉粉, "Shiping doufu" 石屏豆腐, "Erkuai" 饵块, "Lufu" 卤腐, "Rubing" 乳并 og "Rushan". 11 Camelopardalis. 11 Camelopardalis er en dobbeltstjerne i stjernebildet Giraffen. Kompanjongen ligger bare tre bueminutter fra 11 Camelopardalis. 11 Camelopardalis er også en variabel, men forskjellen i størrelsesklasse er bare 0,07. Yngre legers forening. Yngre legers forening er en fagforening/yrkesforening for leger i utdanningsstilling, bl.a. leger i spesialisering (tidligere kalt assistentleger), turnusleger, stipendiater og andre leger i akademiske stillinger på lavere nivå. Det er en av 7 yrkesforeninger i Den norske legeforening. Med 7715 medlemmer er det den neste største foreningen tilsluttet Den norske legeforening. Medlemsbladet er Forum for yngre leger. Foreningen ledes av Johan Georg Røstad Torgersen. Liste over bergkunst i Akershus. Akershus Liste over bergkunst i Oslo. bergkunst Oslo Liste over bergkunst i Hedmark. Bergkunst Hedmark Liste over bergkunst i Oppland. Oppland Liste over bergkunst i Buskerud. bergkunst Buskerud Liste over bergkunst i Vestfold. bergkunst Vestfold Liste over bergkunst i Telemark. bergkunst Telemark Liste over bergkunst i Vest-Agder. Vest-Agder Liste over bergkunst i Rogaland. Rogaland Liste over bergkunst i Hordaland. Bergkunst Hordaland Liste over bergkunst i Sogn og Fjordane. Bergkunst Sogn og Fjordane Liste over bergkunst i Møre og Romsdal. bergkunst Møre og Romsdal Liste over bergkunst i Sør-Trøndelag. bergkunst Sør-Trøndelag Liste over bergkunst i Nord-Trøndelag. bergkunst Nord-Trøndelag Liste over bergkunst i Nordland. bergkunst Nordland Mekdes Bekele. Mekdes Bekele Tadese (født 20. januar 1987) er en etiopisk friidrettsutøver som spesialiserer seg på 3000 meter hinder. Bekele ble nummer 3 under Junior-VM i 2006 i Beijing. Hun ble nummer to under det afrikanske mesterskapet i 2008 og deltok under Sommer-OL i Beijing samme år. Der kom hun ikke til finalen. Liste over bergkunst i Troms. bergkunst Troms Liste over bergkunst i Finnmark. bergkunst Finnmark Vitenskapsåret 1957. Vitenskapsåret 1957 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1957. Lü Zhengcao. Lü Zhengcao (, født 4. januar 1905 i Haicheng i provinsen Fengtian i Kina; død 13. oktober 2009 i Beijing) var en kinesisk general og kommunisttisk politiker. Lü ble i 1937 medlem av det kinesiske kommunistiske parti. Dan deltok i krigen mellom Japan og China fra 1937 til 1945 og dessuten i den kinesiske borgerkrig mot Kuomintang fra 1945 til 1949. Før han ble kommunist arbeidet han som assisten til general Zhang Xueliang i Kuomintang. I denne rolle var han øyenvitne til Xi'an-hendelsen, da Zhang og en annen general, Yang Hucheng, tvang den daværende regjeringssjef Chiang Kai-shek til å bilegge striden mot kommunistene til fordel for kampen mot japanerne. Med kommunistenes seier i 1949 var Lü blitt en av landets mest erfarne militære ledere. Han ble i 1955 utnevnt til generalsposisjonen "Shang Jiang". Han døde i en alder av 104 år og var da den siste av sin generasjon ledende generaler fra Folkets Frigjøringshær. Marie Gayot. Marie Gayot (født 18. desember 1989) er en fransk friidrettsutøver som spesialiserer seg på 400 meter. Under EM i friidrett innendørs 2011 tok hun bronse på 4x400 med det franske laget. Lydia Rotich. Lydia Chebet Rotich (født 8. august 1988) er en kenyansk langdistanseløper som spesialiserer seg på 3000 meter hinder. Hun ble nummer fem under IAAF World Athletics Final 2009. Hennes personlige rekord er 9.18,03 minutter, satt under Bislett Games 2010. Júnior Baiano. Raimundo Ferreira Ramos Jr. (også kjent som Júnior eller Júnior Baiano etter hans hjemstat Bahia, født 14. mars 1970 i Feira de Santana) er en brasiliansk tidligere fotballspiller, og nåværende fotballtrener. Han spilte flere landskamper for og var med i troppen som spilte under VM i fotball 1998. På klubbnivå. Júnior Baiano startet karrieren som profesjonell fotballspiller sent på 1980-tallet, hvor han spilte for Flamengo i Série A. I løpet av de neste 15 årene spilte han i Tyskland og Kina, i tillegg til en rekke klubber i Brasil. I Tyskland er han mest kjent for karantenen over ti kamper som han pådro seg etter å ha slått en medspiller under en kamp, noe som medførte at Werder Bremen kansellerte kontrakten de hadde med ham. Han vant Campeonato Carioca to ganger med Flamengo i henholdsvis 1991 og 2004, og også Copa do Brasil og Série A. Han vant også Copa Conmebol og Recopa Sudamericana med São Paulo i 1994, og Copa Libertadores med Palmeiras i 1999. Júnior Baiano la opp i 2005, men i desember 2006 signerte han for América fra Rio de Janeiro for å spille for klubben i Campeonato Carioca i starten av 2007. Baiano signerte for Brasiliense i Série B i 2007. Etter et kort opphold i Volta Redonda i 2009, signerte han for Miami FC i USL First Division, som blir trent av hans tidligere lagkamerat fra landslaget, Zinho. Internasjonalt. Júnior Baiano spilte 25 landslangskamper for Brasil i 1997 og 1998, og var en del av troppen som deltok i VM i fotball 1998, CONCACAF Gold Cup 1998, og FIFA Confederations Cup 1997. Laddevin. Laddevin var en populær betegnelse på en billig og noe tvilsom sterkvin som ble imponert til Norge i store mengder fra nord-tyske frihavner på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Laddevin ble fremstilt ved å blande billig spansk svakvin med sprit, sukker og essenser. Laddevin var av sosiale årsaker sterkt omdiskutert før restriksjoner ble lagt for omsetningen. I Oslo var laddevinshandelen på Vaterland beryktet, og for å komme handelen til livs organiserte mange av Vaterlands gårdeiere seg om å ikke leie ut lokaler til laddevinskneiper. Ifølge Henry Røsoch var dette forbudet mot laddevinshandel fremdeles tinglyst heftelse ved endel av eiendommene i bydelen i 1951. Myndling. Myndling er en person som står under vergemål av en formynder (verge). Ordet kommer fra tysk; "Mündling", beslektet med "myndig". Jens Johan Hjort (1798–1873). Jens Johan Hjort (født 8. mai 1798 i Christiania, død 27. september 1873 samme sted) var en norsk lege, blant de første med doktorgrad fra det nye universitetet i Kristiania. Etter examen artium 1816 og cand.med. 1822 fra Det Kongelige Frederiks Universitet, fortsatte han som "compagnichirurg". Han hadde vært i den Kristiansandske Infanteribrigade fra tidlig 1821, og fortsatte fra 1822 i Artilleribrigaden. Han virket ved de fleste sykehus i nærområdet, som Akershus Amtssykehus, Christiania bys sivile sykehus, Fødselsstiftelsen og Rikshospitalet, der han ble reservelege 1837 og overlege i 1841 ved hudsykeavelingen. Fra 1826 var han brigadelege anbefalt av generalkirurg Michael Skjelderup, som var hans lærer på universitetet. Selv etterfulgte Jens ham (Michael) da han ble konstituert generalkirurg i 1847 til 1853. Hjort foretok studieturer til militære leger i Hjort forsket samtidig videre til en "licenciat" i 1826 og en dr.med. i 1830, på avhandlingen "De functione retinæ Commentatio", altså retina (øyets netthinne). Prøveforelesningen var "Om Halvblindhet (amaurosis dimiata)". Han ble promotert den 26. februar 1830, samme dag som Christen Heiberg. I studietiden var han i «Fysiografisk Forening» med blant andre ham (Heiberg), Christian Boeck og Niels Henrik Abel. I 1826 hadde han ifølge Torolf Elster, etablert «Det Lægevidenskabelige Journal- og Læseselskab» i Christiania, som ble Det norske medicinske Selskab. De utga Eyr fra 1826 til 1837, og fra 1840 Norsk Magazin for Lægevidenskaben der Hjort var i første redaksjonen. Det var også i disse to tidsskriftene han publiserte. Utover å være øyelege var han også praktiserende i fattigvesenet og befattet seg med radesyke. Hjorts studier fra vestlige Norge i 1832 gjorde at han mente syfilis var en egen sykdom, fem år før den franske Philippe Ricord fastslo det samme. I motsetning til Hjort mente Wilhelm Boeck og Daniel Cornelius Danielssen at radesyge var syfilis i enkelte stadier. Hjorts teknikk ved syfilis var en "derivasjonskur",det å legge et plaster; Boeck og Danielssen ivret for en kvikksølvfri teknikk de kalte "syfilisasjon". Danielssen som holdt til i Bergen, var forøvrig i studietiden på 1830-tallet, en elev av brigadelege Hjort. I 1868 mottok han St. Olavs Orden (ridder). Han giftet seg i 1827 med Lovise Augusta Petersen (1798–1837). Blant deres barn var medisinprofessor Johan Storm Aubert Hjort (1835–1905) som også var øyelege og militærlege. Chagosøyenes flagg. flagg Lamberto Zannier. Lamberto Zannier (født 15. juni 1954 i Fagagna i provinsen Udine) er en italiensk diplomat, som særlig har arbeidet med fredsprosesser, sikkerhetssamarbeid og rustningskontroll. Han er generalsekretær i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) og var fra 2008 til 2011 sjef for FNs midlertidige administrasjon i Kosovo (UNMIK). Zannier avla i 1976 doktorgrad med en avhandling i folkerett ved Universitetet i Triste. Etter et par år hos FAO i Roma, gikk Zannier inn i italiensk utenrikstjeneste. Han var stasjonert i De forente arabiske emirater og i Østerrike. Fra 1991 til 1997 arbeidet han med nedrustning, rustningskontroll og sikkerhetssamarbeid i NATO. Deretter fulgte fra 1997 til 2000 postering i OSSE, der Zannier blant annet ledet forhandlingene om Avtale om tilpasning av Avtale om konvensjonelle styrker i Europa. Fra 2000 til 2002 var Zannier Italias representant i styret for Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen i Haag. Zannier ble deretter ambassadør og arbeidet i OSSE. Fra 2002 til 2006 ledet han organisasjonens senter for forhindring av konflikt. Fra 20. juni 2006 til 1. juli 2011 var Zannier FNs generalsekretærs spesialrepresentant for Kosovo og sjef for FNs administrasjon i provinsen (UNMIK). I 2011 ble han utnevnt til generalsekretær i OSSE for en periode på tre år. Gwanggaetostelen. Gwanggaetostelen er en stele fra det koreanske kongedømmet Goguryeo som ble påbegynnt av i 414 av kong Jangsu som et minnesmerke over sin avdøde far. Stelen er en av de viktigste kildene til Goguryeos historie, og bidrar med verdifulle historiske detaljer om kongens regjeringstid, samt om Goguryeos mytologi. Gwanggaetostelen står nær Gwanggaetos gravsted i dagens Ji'an ved Yaluelva i det nordøstre Kina, som var Goguryeos hovedstad. Stelen er skåret ut av et stort stykke granitt, er sju meter høy og har et fundament som er fire meter bredt. Inskripsjonen er skrevet med klassisk kinesisk og består av 1802 tegn. En eksakt kopi finnes i War Memorial i Seoul, Sør-Korea, mens to kopier laget i 1881 og 1883 befinner seg henholdsvis i Kina og i National Museum of Japan. Kampanjen mot åndelig forurensning. Kampanjen mot åndelig forurensning (kinesisk: 清除精神污染) var en kinesisk politisk kampanje som pågikk mellom oktober 1983 og februar 1984, påbegynt av fraksjoner innen Kinas kommunistparti som fryktet at liberale vestlige idéer hadde fått fotfeste blant den kinesiske befolkning som et resultat av den pågående reform og åpning-politikken. Kampanjen døde hen litt ut på nyåret 1984. Von Platen (slekt). von Platen er en adelsslekt som stammer fra Rügen i Pommern med en gren som innvandret til Sverige og en til Danmark. Medlemmer av slekten bor i flere land. Stamfar for slekten er «dominus Otto, advocatus» hos fyrst Jaromar II av Rügen. Han er dokumentert i 1252 og i 1255 med betegnelsen «Otto cum plata». En slektsgren i Sverige ble anerkjent («naturalisert») som svensk adel i 1751. I Sverige ble to grener senere utnevnt til friherrer, og av disse ble Baltzar von Platen (død 1829) utnevnt til greve i 1815. Det lever også andre grener av slekten i Sverige. En gren av slekten i Tyskland var friherrer og fikk tittel av riksgreve på 1700-tallet med navnet "von Platen-Hallermund". Slektsgrener har fra middelalderen eid godseiendommer i Pommern, og hatt høytstående stillinger i tyske områder som hoffmarskalk, generalløytnant, geheimråd, viseadmiral, statsråd, general og annet. I Norge er slekten spesielt kjent for stattholderen grev Baltzar von Platen (1766-1829). Han er i Sverige kjent bl.a. som admiral, kanalbygger og grunnlegger av arbeidene med Göta kanal.I Sverige har medlemmer av slekten også hatt stillinger som bl.a. feltmarskalk, generalguvernør, hoffmarskalk, utenriksminister og sjefredaktør. Slektsvåpen. a> med våpenet i St. Johanneskirche, Schaprode, Rügen Våpenskjoldet til slekten, stamvåpenet, er fra middelalderen. Skjoldet har i sølv to svarte ørnevinger som ender øverst i hoder til katt (eller løve). Hjelmtegnet er en svart strutsefjær mellom to sølv strutsefjær og på en krans av svarte og sølv roser. I hjelmtegnet er også brukt en sølv strutsefjær mellom to svarte. Friherre- og grevegrenene av slekten har mer sammensatte våpen, med flere felter i skjoldet der det opprinnelige slektsvåpenet står i et hjerteskjold, samt med flere hjelmtegn og med skjoldholdere. Kvalifisering til VM i fotball 2014 (UEFA). Det er 13 plasser å kjempe om for UEFAs medlemsland i kvalifiseringa til VM i fotball 2014 i Brasil. Seeding. FIFAs verdensranking for juli 2011 ble brukt for seedingen da gruppene skulle trekkes samme måned, selvom kvalifisering til EM i fotball 2012 ikke var ferdigspilt ennå. For Norges del var dette svært gunstig, da man på dette tidspunktet var på sitt høyeste på rankingen på flere år, og Norge kom i seedingsgruppe 1 (selvom man ikke senere kvalifiserte seg til EM), foran lag som Frankrike, Russland, Sverige og Danmark (som deltok i mesterskapet). UEFA avtalte med FIFA at Georgia og Russland ikke kunne komme i samme gruppe, grunnet den politiske konflikten mellom disse landene. Seedingen ble som følger, FIFA rankingen på det respektive land i parantes. Se også. UEFA Peter Martin Anker (diplomat). Peter Martin Anker (født 21. mars 1903, død 7. januar 1977) var en norsk diplomat. Anker arbeidet for Folkeforbundet, ICRC og De forente nasjoner før, under og etter andre verdenskrig. Han var deretter norsk ambassadør i forskjellige europeiske, asiatiske og afrikanske land fra 1951 til 1973. Han var stasjonert i seks ulike land, men sideakkreditert til andre land så totalt var han ambassadør i fjorten ulike land i løpet av sin karriere. Bakgrunn. Han var sønn av legen Peter Martin Anker (1872–1903) og Marie Reimers (1871–1958) og tilhørte slekten Anker. Han var oldebarn av Peter Martin Anker, barnebarn av Herman Anker, nevø av Katti Anker Møller (og hennes ektemann Kai Møller) og Ella Anker, grandnevø av Nils Anker, Christian August Anker og Dikka Møller, fetter til Øyvind Anker, Synnøve Anker Aurdal og Tove Mohr, og onkel til Peter Martin Anker. I 1931 giftet han seg med Harriet Celine Wedel Jarlsberg, datter av Peder Anker Wedel Jarlsberg og grandatter av Einar Westye Egeberg. Karriere. Peter Martin Anker fullførte gymnaset i 1921, avla cand.jur. i 1926 og ble ansatt i Utenriksdepartementet i 1927. Han var attaché ved den norske ambassaden i Paris før han returnerte til Norge i 1929. Han arbeidet for Folkeforbundet før andre verdenskrig, hvor han ble ansatt som sekretær i 1931. Han var sekretær i observatørkomiteen i Alexandretta fra 1936 til 1937, det som senere ble Republikken Hatay. Under andre verdenskrig var han i Geneve og arbeidet for norske krigsfanger i Tyskland, blant annet for besetningsmedlemmene fra Kvarstadbåtene. Han representerte også Norge i det internasjonale Røde Kors, fra 1942 til 1946. Anker arbeidet i De Forente Nasjoner fra 1946 til 1948, blant annet som sekretær for FNs granskningskommisjon i Samoa i 1947. Han var deretter deputy under-secretary of state i Utenriksdepartementet fra 1948 til 1951, og han var også rådgiver for Norges delegasjon til de Forente Nasjoner. Han var Norges ambassadør til Sveits og Østerrike fra 1951 til 1955 og i 1955 ble han utnevnt til norsk ambassadør i Vest-Tyskland. Stillingen dekket også Tsjekkoslovakia og Ungarn. I 1958 ble han norsk ambassadør i Østerrike, en stilling som tidligere hadde blitt dekket av ambassadøren til Sveits. Han ble ambassadør til Hellas i 1960, hvorpå han etterfulgte Ivar Lunde som norsk ambassadør til Tyrkia in 1962. Stillingen dekket også Iraq, og fra 1965 Kuwait. Fra 1966 til 1973 var han norsk ambassadør til Egypt/Den forente arabiske republikk. Denne stasjoneringen dekket også Sudan og Ethiopia fra 1967, Libanon fra 1968 og Jordan fra 1969. Peter Martin Anker mottok St. Olavs Orden i 1952, han ble også tildelt den franske Æreslegionen og Georg IIs storkors, Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden og det østerrikske Ærestegnet for fortjenester. Han døde i 1977 og ble begravet på Vestre gravlund. Jiu Wudaishi. "Jiu Wudaishi" (kinesisk: 旧五代史, ofte bare 五代史, "Wudaishi", «Krøniken om de fem dynastier») er et av de 24 historieverker, en samling offisielle kinesiske historiekrøniker. Wudaishi handler om den kaotiske perioden mellom Tangdynastiets fall i 907 og Songdynastiets grunnleggelse i 960. Under de femti årene derimellom avløste De fem dynastier og ti riker hvarandre, mens Tang- og Songtilhengere kjempet om kontrollen over det kinesiske rike. Wudaishi egner en del til hvert dynasti. Verket ble sammenstilt under ledelse av Xue Juzheng, på oppdrag av Songregjeringen, og er derfor egnet til å begrunne det keiserhusets rett til tronen. Xue Juzheng hadde selv opplevt alle de fem dynastiene og dessuten arbeidet i administrasjonen for tre av dem. Etter at en ny krønike over samme tidsperiode ("Xin Wudaishi", «Ny krønike om de fem dynastier») ble kompilert i 1053 av Ouyang Xiu gikk imidlertid Wudaishi i glemmeboken, og i løpet av 1100-tallet forsvant de siste eksemplarene helt. Under 1700-tallet kunne forskere i Qingdynastiets Kina gjenskape deler av verket ved å sammenstille sitater funnet i andre verk, ikke minst i Yongle Dadian. Eskişehir. Eskişehir (tyrkisk:eski) "gammel", "şehir" "by") (gammelgresk:Δορύλαιον), "Dorýlaion") er en byen i det nordvestlige Tyrkia og hovedstad i Eskişehir-provinsen. Byen har befolkningen på 648.396 innbyggere i 2011. Byen ligger ved bredden av Porsuk-elven, 792 moh. Byen ligger 233 km vest for Ankara, 330 km sørøst for Istanbul og 78 nordøst for Kütahya. Byen er en universitetsby, med både Eskişehir Osmangazi University og Anadolu University som ligger i Eskişehir. Historie. Navnet Eskişehir betyr direkte oversatt "Gammel by" på tyrkisk. Byen ble grunnlagt av frygerne i ca år f.kr. Mange frygiske gjenstander og skulpturer finnes fortsatt i byens arkeologiske museum. På 300-tallet ble byen flyttet ca ti km nordøst, fra Karacahisar til Şehirhöyük. Når det ble nevnt av gamle geografer, ble byen beskrevet som en av de vakreste i Anatolia. Utdanning. Det finnes to universiteter i Eskişehir. Disse er Anadolu University og Eskişehir Osmangazi University. Prof. Dr. Yılmaz Büyükerşen, som er borgermester i byen har vært rektor på Anadolu University. Bogen (Tromsø). Bogen er ei bygd i Tromsø kommune. Den ligger på Kvaløya, ved Bogbukta på sørsida av Kattfjorden. Fylkesvei 862 passerer gjennom bygda. Det er 11 kilometer kjørelengde til tettstedet Sommarøy, og til Tromsø sentrum er det rundt 45 km. Frode Eie Larsen. Frode Eie Larsen (født 12. januar 1973 i Larvik) er en norsk kriminalforfatter bosatt i Larvik. Han arbeider som eventsjef for Larvik Håndballklubb, i tillegg til å skrive bøker. Debutboken "Hemmeligheten" fra 2011 på Liv forlag er den første i en serie med journalisten Oskar Myhre. I bok nummer 2, "Frostrøyk" fra 2012 introduseres vi også for politibetjent Eddi Stubb. Sjøtun. Sjøtun er ei bygd på Kvaløya i Tromsø kommune. Den ligger på vestsida av Sørfjorden i Kattfjorden. Fylkesvei 862 passerer gjennom bygda. Det er 40 kilometer kjørelengde til Tromsø sentrum, og til tettstedet Sommarøy er det rundt 17 km. Togbillett. En togbillett er en billett utstedt av et jernbaneselskap. Billetten gir eieren adgang til å reise med jernbaneselskapets tog. Billetten kan gi rett til å reise en reiserute på et bestemt tidspunkt, en reiserute på et valgfritt tidspunkt, en reiserute på flere tidspunkter eller flere forskjellige reiseruter på visse tidspunkter. Billetter blir vanligvis skrevet ut på papir, og sjekkes av en togkonduktør under reisen. Billetter kan også være elektroniske. Nordfjordbotn (Tromsø). Nordfjordbotn er ei bygd på Kvaløya i Tromsø kommune. Den ligger innerst i Nordfjorden i Kattfjorden. Fylkesvei 862 passerer gjennom bygda. Det er 30 kilometer kjørelengde til Tromsø sentrum. EM i fotball 2012 – Finale. Finalen i EM i fotball 2012 var en fotballkamp som ble spilt 1. juli 2012 på Olympiastadion i Kiev, Ukraina. De regjerende mesterne var, som slo 1-0 i 2008. Kampen var den siste i mesterskapet og Spania spilte mot Italia. Spania vant og ble det første laget til å vinne to EM på rad, og det første internasjonale fotballaget til å vinne tre store turneringer på rad (EM 2008, VM 2010 og EM 2012). Detaljer. Andrés Iniesta Bertino Miranda (Portugal) Ricardo Santos (Portugal) Cüneyt Çakır (Tyrkia) Jorge Sousa (Portugal) Duarte Gomes (Portugal) Statistikk. Finale Stateville Correctional Center. Stateville Correctional Center er et fengsel for menn i Crest Hill, Illinois, USA. Fengselet åpnet i 1925, og ble bygget for å huse 1506 insatte. Stateville Correctional Center var en av tre fengsler der henrettelser ble utført av elektrosjokk i Illinois. Mellom 1928 og 1962 var den elektriske stolen brukt 13 ganger, inkludert fengselets første henrettelser den 15. desember 1928 av tre dømte mordere. Statens andre henrettelser ble utført ved Menard Correctional Center i Chester og ved Cook County Jail i Chicago. Da metoden ble endret til dødelig injeksjon, var Stateville det eneste fengselet som utførte henrettelser til 1998, da henrettelsene ble flyttet til Tamms Correctional Center. I mars 2011 sluttet Illinois med dødsstraff. I dag er det omtrent 3500 insatte. Hold Me Tight (Beatles-låt). «Hold Me Tight» er en sang av The Beatles som ble skrevet av McCartney. Sangen ble først utgitt 22. november 1963 på gruppens andre britiske album "With The Beatles". I USA ble den først utgitt 20. januar 1964 på albumet "Meet The Beatles!". Sangen er ikke identisk med «Hold Me Tight» som McCartney hadde med i en medley på Wings albumet "Red Rose Speedway" (utgitt 1973). Bakgrunn. Paul McCartney og John Lennon skrev sangen sammen i McCartneys barndomshjem i Forthlin Road i Liverpool. Den var først ment som et forsøk på en fremtidig singel, men de følte de fikk bedre idèer og følgelig ble sangen en «kvote-sang» slik at de hadde nok sanger til albumet "With The Beatles". Inspirasjonen lå i jentegruppen The Shirelles som ofte hadde «rop og svar» form i sangene sine. Vokalisten ropte mens koret svarte. De hadde sangen på sitt repertoar i 1961/1962/1963. Innspilling. The Beatles prøvde seg på «Hold Me Tight» allerede den 11. februar 1963 i Abbey Road Studios da de spilte inn sangen til det som skulle bli deres første album Please Please Me. Til tross for tretten forsøk, ble det bestemt at de skulle forsake disse (som til dags dato ikke har sett dagens lys; verken offisielt eller uoffisielt). «Twist and Shout» ble innspilt helt til slutt denne kvelden, og da var de egentlig ferdig med med hensyn til booket studiotid. Derfor er det nærliggende å tro at beslutningen om at «Hold Me Tight» ikke skulle bli med på debutalbumet, ble tatt før de gikk i gang med «Twist and Shout» som følgelig ble et erstatningsnummer. «Hold Me Tight» ble innspilt på nytt 12. september 1963 og ti tagninger (nummerert 20 – 29) ble festet til teip. Tagning 26 og 29 ble redigert sammen. Tagning 22 – 24 er blitt utgitt på bootlegs. Den første av disse nådde kun første vers og refreng. Neste kommer kun til første setning hvor McCartney gjør en feil på vokal. Han blir irritert på seg selv og banner høylydt. Mens tagning 24 er det opptaket som ble benyttet til videre arbeid. Alle samlet seg rundt mikrofonen og bidro med håndklapping, mens Lennon og Harrison la på mer harmonivokal over McCartneys hovedvokal. Fra før hadde de kun hermet etter McCartney i refrengene. Matajur. Matajur er et fjell i De juliske Alpene på grensen mellom Italia og Slovenia, med en høyde på moh. Fra toppen kan en se Adriaterhavet. Fjellet er særlig kjent fra kampene under Slagene ved Isonzo ved den østlige delen av Italiafronten under første verdenskrig. Under Caporetto-offensiven erobret en tysk styrke under ledelse av oberleutnant Erwin Rommel fjellet den 26. oktober 1917 med en styrke på bare 100 mann, mot en italiensk styrke på mer enn. Wilhelm Maximilian Carpelan. Kongevegen over Filefjell sett fra Murklopphøgda mot Nystuen og Støgunose, Jotunheimen i det fjerne Wilhelm Maximilian Carpelan (født 7.januar 1787 i Koivisto Heikkilä i Töfsala, Finland - 19.mai 1830 i Stockholm) var en finskfødt svensk offiser, tegner, landmåler og kartograf. Da Sverige måtte avstå Finland til Russland i 1809 forble han i den svenske hæren. Han deltok blant annet ved byggingen av Göta kanal og ved beleiringen av Fredrikshald i 1814. Carpelan var adjutant hos den svenske stattholder Sandels i Norge 1819–24. Carpelan ble da Sandels ledsager på alle tjenestereiser og møter i Norge, spesielt viktig var reisen fra Christiania til Bergen sommeren 1819. Den første reisen over fjellet reiste han alene for å inspisere veien, senere på sommeren reiste han sammen med Sandels. I Bergen møtte de blant andre Wilhelm Frimann Koren Christie, mens de i Eivindvik tok inn hos de den legendariske presten Niels Griis Alstrup Dahl. Disse indre fjellområdene var inntil da ukjent for andre enn bønder og fangstmenn i distriktet. Han er også representert i Christian Tønsbergs "Norge fremstillet i Tegninger". Nasjonalbiblioteket har en kopi av "Voyage pittoresque". Carpelan og Johannes Flintoe hadde et visst kunstnerisk samarbeid, blant annet lærte Flintoe akvatintetsning av Carpelan og Flintoe er kreditert for forelegg til noen av plansjene i "Voyage pittoresque aux alpes norvegiennes". Foruten Flintoe samarbeidet Carpelan med forskerne Christopher Hansteen og Baltazar Mathias Keilhau. For eksempel tegnet Carpelan etter Keilhaus skisser og Keilhaus private album inneholder originaltegninger av Carpelan. Carpelans og Flintoes tegninger ble først utstilt i Christiania i 1820 og denne utstillingen var «banebrytende for å åpne befolkningens øyne for nasjonens naturskjønnhet» i følge Danbolts hovedoppgave. Tegningene på denne utstillingen viste «Landets egentlige charateristiske skjönne Fjeld- og Alpenatur» og de «vildeste og mest maleriske Fjeldenge» i områder som var «hidtil saa lidet bekjendte Enge». Om et av Carpelans bilder på utstillingen i 1820 skrev for eksempel Hans Linstow: «Vandfaldet ved Bergshoug i Vos, et af de fuldkommenste med smukke Omgivelser prydede Fald. Dets Höide er omtrent 120 til 130 Fod. Gjæstgivergaarden Bergshoug ligger strax ovenfor Faldet.» Mens nasjonalromantikeren I.C. Dahl omtales som den første norske maler, regnes den «førromantiske» Carpelan i kunsthistorisk sammenheng som «oppdageren» av høyfjellene og Telemark. I 1824 reiste Carpelan tilbake til Sverige og gikk tilbake til stilling i det militære. Han hadde da avansert til oberstløytnant i hæren. I 1826 fikk han oppdraget med å organisere og lede ingeniørkorpsets graveringskontor for kart, herunder mangfoldiggjøre kart over Sverige i målestokken 1:100.000. Han ga også ut et nytt kart over Norge i målestokken 1:800.000, det var en stor forbedring fra Christian Jochum Pontoppidans kart fra 1785. Carpelan viste uvanlig begavelse som kartograf og deler av hans grunnlagsarbeid brukes fortsatt i Sverige. Han malte også oljemalerier, men disse er forsvunnet. Ett år før han døde ble han tatt opp i Kungliga Krigsvetenskapsakademien. Dødsårsaken kan være forgiftning fra kjemikalier brukt i akvatintetsing. I 2012 ble Carpelans plansjer og akvareller utstilt i Nasjonalmuseet som del av utstillingen «Utsikter. Norge sett fra veien 1733–2020». Farid Zarif. Farid Zarif (født 1951 i Kabul) er en afghansk diplomat. Han er siden 2011 sjef for FNs administrasjon i Kosovo. Zarif studerte ved Universitet i Kabul. Han begynte i sitt lands utenrikstjenesten i 1974. En periode var han chargé d'affaires i Havanna og fra 1980 var han ambassadør og Afghanistans faste representant ved FN i New York. Zarif var viseutenriksminister 1987–1989) og utenrikspolitisk rådgiver for Afghanistans president (1989–1991). Fra 1991 til 1992 arbeidet han for handelskammeret i Afghanistan og gikk deretter i internasjonal diplomatisk tjeneste. Han arbeidet for FN i Eritrea og Sør-Afrika og hadde fra 1994 til 1996 lederansvar for valgavvikling i UNMIL i Liberia. Etter dette arbeidet han med FNs humanitære innsats i Irak. Fra 2004 var han stabssjef i FNs misjon i Irak (UNAMI). Zarif ble deretter stabssjef og fungerende spesialutsending i UNMIS i Sudan. I 2010 fikk han en lederstilling i FNs avdeling for fredsbevarende operasjoner med ansvar for Europa og Latin-Amerika. Den 11. oktober 2011 ble Zarif utnevnt til FNs generalsekretærs spesialrepresentant for Kosovo og sjef for FNs administrasjon i provinsen (UNMIK). Liste over kulturminner i Hemne. Liste over kulturminner i Hemne er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Hemne. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Hemne Liste over kulturminner i Snillfjord. Liste over kulturminner i Snillfjord er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Snillfjord. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Snillfjord Liste over kulturminner i Hitra. Liste over kulturminner i Hitra er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Hitra. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Hitra Liste over kulturminner i Frøya. Liste over kulturminner i Frøya er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Frøya. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Frøya Liste over kulturminner i Ørland. Liste over kulturminner i Ørland er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Ørland. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Ørland Liste over kulturminner i Agdenes. Liste over kulturminner i Agdenes er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Agdenes. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Agdenes Liste over kulturminner i Rissa. Liste over kulturminner i Rissa er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Rissa. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Rissa Liste over kulturminner i Bjugn. Liste over kulturminner i Bjugn er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Bjugn. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Bjugn Liste over kulturminner i Åfjord. Liste over kulturminner i Åfjord er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Åfjord. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Åfjord Liste over kulturminner i Roan. Liste over kulturminner i Roan er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Roan. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Roan Liste over kulturminner i Osen. Liste over kulturminner i Osen er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Osen. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Osen Liste over kulturminner i Oppdal. Liste over kulturminner i Oppdal er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Oppdal. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Oppdal Liste over kulturminner i Rennebu. Liste over kulturminner i Rennebu er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Rennebu. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Rennebu Liste over kulturminner i Meldal. Liste over kulturminner i Meldal er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Meldal. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Meldal Liste over kulturminner i Orkdal. Liste over kulturminner i Orkdal er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Orkdal. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Orkdal Liste over kulturminner i Røros. Liste over kulturminner i Røros er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Røros. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Røros Liste over kulturminner i Holtålen. Liste over kulturminner i Holtålen er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Holtålen. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Holtålen Liste over kulturminner i Midtre Gauldal. Liste over kulturminner i Midtre Gauldal er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Midtre Gauldal. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Midtre Gauldal Liste over kulturminner i Melhus. Liste over kulturminner i Melhus er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Melhus. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Melhus Liste over kulturminner i Skaun. Liste over kulturminner i Skaun er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Skaun. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Skaun Liste over kulturminner i Klæbu. Liste over kulturminner i Klæbu er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Klæbu. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Klæbu Liste over kulturminner i Malvik. Liste over kulturminner i Malvik er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Malvik. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Malvik Liste over kulturminner i Selbu. Liste over kulturminner i Selbu er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Selbu. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Selbu Liste over kulturminner i Tydal. Liste over kulturminner i Tydal er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Tydal. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Tydal Henryk Józef Nowacki. Henryk Józef Nowacki (født 11. august 1946 i Gunzenhausen i Tyskland) er en polsk pavelig diplomat. Han ble presteviet for bispedømmet Tarnów den 31. mai 1970. Den 8. februar 2001 ble han utnevnt til titularerkebiskop av Blera og apostolisk nuntius til Slovakia. Den 28. november 2007 ble han apostolisk nuntius til Nicaragua. Den 28. juni 2012 ble han apostolisk nuntius til Sverige og Island. Nevralterapi. Nevralterapi er en omstridt behandlingsform uten vitenskapelig dokumentert effekt. Ifølge forkjemperne gir terapiformen derimot gode behandlingsresultater ved de fleste former for akutte og kroniske smertetilstander som hodepine, migrene, nakkemyalgier, trigeminusnevralgi, frozen shoulder, helvetesild, lumbago og isjias, bekkenløsning og CRPS (Morbus Sudeck). Andre indikasjonsområder for nevralterapi er alle former for vegetative regulasjonsforstyrrelser, ØNH-sykdommer inklusive tinnitus, visse øyensykdommer, arytmier og sirkulasjonsforstyrrelser, revmatiske og ortopediske sykdommer, hormonforstyrrelser, andrologiske og gynekologiske sykdommer, bekkenløsning, langvarige fordøyelsesplager, visse infeksjoner og hudsykdommer, astma og andre sykdommer i luftveiene, betennelsestilstander, idrettskader og medisinsk arrbehandling etter ulykker og operasjoner. Nevralterapi praktiseres i over 30 land på verdensbasis. Den er mest utbredt i Tyskland, Sveits og Østerrike der over 30.000 leger og tannleger utfører ulike former for nevralterapeutisk behandling. Spesielt fra 1990 og fremover har flere universiteter i Europa og USA utført grunnleggende forskningsarbeid på den medisinske virkningen av lokalanestetika og nevralterapi. Det finnes et standarisert utdanningsprogram som undervises på flere universiteter. I Sveits er nevralterapien ved folkeavstemmning godkjent i det offentlige helseprogrammet, og behandlingen refunderes av det sveitsiske trygdevesenet. Behandlingsform som bruker lokalanestetika med diagnostisk og terapeutisk formål. I nevralterapien brukes i hovedsak de korttidsvirkende lokalanestetika som Procain og Lidocain. Den terapeutiske effekten ses i stor grad i målrettet applikasjon i perifere eller sentrale nervestrukturer. Det bidrar til å normalisere den autonome nervemembranfunksjonen i injeksjonsområdet med påfølgende reharmonisering av forstyrrede autonome nervekretser. Nevralterapiens historie er nært knyttet til utviklingen av lokalbedøvelse. På slutten av 1800-tallet var Sigmund Freud Sigmund Freud dosent i nevropatologi på universitetet Wien. Inspirert av Freuds erfaringer utviklet den østerrikske øyenlegen C. Koller kokainløsninger for bruk til lokalbedøvelse, første gang beskrevet i 1884. Kort tid etter begynte Halstead og Hall i USA å blokkere nervepelxus og hjernenerver med lokalbedøvende kokainløsninger. I 1892 introduserte den tyske kirurgen Carl Ludwig Schleich infiltrasjonsanestesien. Han oppdaget også at flere typer revmatiske besvær forsvant permanent eller ble betydelig redusert etter infiltrasjoner med kokainløsninger. Den første legen som tok i bruk lokalanestetika i terapeutisk hensikt var amerikaneren J.L. Corning. Allerede i 1885 tok han i bruk periduralanestesien i behandlingen av trigeminusnevralgi og andre smertetilstander (Pain And Its Neuropathologic Diagnostic And Neurotherapeutic Relations, Corning 1894). ØNH-legen G. Spiess observerte at gjennom bruk av lokalanestetika i etterbehandling av operative inngrep ble helbredelsesprosessen i betydelig grad forkortet (Die Heilwikung der Anaesthetika, Spiess 1902). Det første moderne lokalbedøvelsesmiddelet ble syntetisert av den tyske kjemikeren A. Einhorn i 1905. Det ble kalt Novocain (det nye kainet) og fikk senere også betegnelsen Procain. Et lokalbedøvelsesmiddel som hverken har den hallusinogene eller vanedannende effekten som kokainløsninger har. Med utbredelsen av kokainløsninger og senere Procain (Novocain) var det mange leger som oppdaget at smertelindringseffekten varte mye lenger enn selve bedøvelsen. De tyske brødrene Walter og Ferdinand Huneke var begge allmennleger. De hadde i lang tid behandlet sin søster som led av hyppig og kraftige migreneanfall uten hell. Ved forbytting av to medikamenter ga Ferdinand Huneke sin søster en intravenøs injeksjon med Procain som viste seg å gi hans søster øyeblikkelig og total smertelindring. Dette ble startskuddet til en omfattende erfaringsinnsamlig i bruken av Procain med terapeutisk hensikt. Injeksjon i smertefulle strukturer: hud, myofaciale triggerpunkter, senefester osv. Hudkvadler via Head-sonene (kutivizeral refleks), injeksjon til leddkapsler, nerver, autonome ganglier osv. Dette fordi huden, bevegelsesapparatet og de tilhørende indre organer er nevralt polysegmentalt og refleksorisk forbundet (dermatomt, sklerotomt, vicerotomt etc) via sympatiske nervebaner. Et forstyrret felt (tysk: störfeld, engelsk: interference field, spansk: campo de interferencia) kan være et hvilket som helst område på kroppen som er kronisk skadet på grunn av traume, betennelse eller infeksjon. Et forstyrret felt kan være smertefullt eller irriterende på ulike vis, men sender ofte (nozizeptive) stimuli under smertegrensen og kan dermed på et ubevisst plan påvirke sympatiske reguleringsmekanismer i nervesystemet. Den samlede erfaring fra nevralterapeutisk behandling indikerer at forstyrrede felt kan være årsak til omtrent 30 % av alle såkalte terapiresistente sykdommer og plager. Eksempler: Arrdannelser etter traumer eller operasjoner, betennelser i tenner og kjeve, tilbakevendene infeksjoner i ulike organer, frakturer osv. Når en Procain-injeksjon i et slikt forstyrret felt utløser umiddelbar symptomfrihet som varer minst 20 timer etter at den lokalbedøvende virkningen har opphørt, er det snakk et “sekundfenomen” slik det er beskrevet av brødrene Huneke (Huneke, F,; Das Sekundenfenomen, 3. Auflage Karl F. Haug Verlag, Heidelberg 1970). Når dette fenomenet er reproduserbart, og det symtomfrie intervallet økes for hver behandling, vet man at man har påvist et forstyrret felt. Når det forstyrrede feltet er eneste årsak til symptomene eller sykdommen er helbredelse mulig. Til historien hører med at den franske kirurgen Rene Lerische allerede i 1922 gjorde obsevasjoner som minner om “sekundfenomenet” brødrene Huneke har fått æren av å oppdage og beskrive. Han hadde også opplevelser av det han kalte “øyeblikkseffekten” (effekt dans un clin d`oeil) som kunne inntreffe umiddelbart etter infiltrasjoner med Procain i gamle operasjonsarr. I nevralterapi brukes hovedsakelig Procain og Lidocain. Begge har forholdsvis kort halveringstid. Lokalanestetika med lengre virkningstid fører erfaringsmessig ikke til forbedring av den terapeutiske effekten. Procain er et lokalanestetikum av estertypen som brytes ned lokalt i vevet (ikke i leveren) av plasmacholinesterase til dietylaminetonol og paraaminobenzoesyre. Det anses derfor ikke å ha toksisk effekt ved normal bruk. Procain virker sympatikolytisk, antiflogistisk, vasodilatatorisk, bakteriostatisk, antihistaminsk, antiarrytmisk, spasmolytisk, bronkospasmolytisk. Teoretisk grunnlag for virkningsmekanismene i nevralterapien Det autonome nervesystemet er en funksjonell enhet som består av sympatikus og parasympatikus. Ved stress og behov for kraftanstrengelser (fight-flight) øker sympatikustonusen, mens den parasympatiske delen av nervesystemet hjelper kroppen med å falle til ro og bidrar til søvnens regenererende virkninger. Som enhet opprettholder det autonome nervesystemet balansen i organismen mellom aktivitet og hvile. Sympatiske nervegrener finnes i hele kroppen med sine fineste forgreninger helt ned på cellenivå. 2) Relasjonspatologi etter Ricker Ricker (1870-1948) Relasjonspatologien ser utviklingen (etologien og patagonesen) til forskjellige sykdommer som forstyrrelser i den perivaskulære sympatikusfunksjonen. Ricker viste eksperimentelt at det er mulig ved mekanisk, kjemisk og mikrobiell irritasjon av den perivasale sympatikus å oppnå sykdomsutvikling på cellenivå i form av hyperplasi og nekrose i tilhørende parenchymatøse vev. Speranski var elev av Pavlov. Han viste eksperimentelt at nervesystemet har en overordnet kontroll av de humorale og biokjemiske reguleringsmekanismene, også hvis de biokjemiske svarene utløses sekundært. J. Mermod et al. (2008): "Patient satisfaction of primary care for muscoloskeletal diseases: A comparison between Neural Therapy and conventional medicine". Bern G. Ricker (1924): "Pathologie als Naturwissenschaft-Relationspathologie". Springer, Berlin A. M. Speranski (1950): "Grundlage einer Theorie der Medizin." Berlin R. Leriche (1958): "Die Chirurgie des Schmerzes." Barth, Leipzig A. Pischinger (1969): "Ueber das vegetative Grundsystem." Med. U. Reh. H. Barop (1996): "Lehrbuch und Atlas Neuraltherapie nach Huneke." Hippokrates, Stuttgart. R. Melzack, PD Wall (1996): "The challenge of pain". Penguin books, London. L. Fischer (1995): "Neuraltherapie nach Huneke. Neurophysiologie, Injektionstechniken und Therapievorschlaege." Hippokrates, Stuttgart. S. Weinschenk (2010): "Handbuch Neuraltherapie, Diagnostik und Therapie mit Lokalanaesthetika." Urban und Fischer, Munchen Denizli. Denizli er en industriby som ligger i østenden av elvedalen som dannes av elven Büyük Menderes i sørøst-Tyrkia, i Egeerhavsregionen ca 100 m.o.h. Ved folketellingen i 2007 hadde byen 389 000 innbyggere, og vokste i løpet av fire år til 511 751 i 2011 takket være at 13 kommuner og 10 landsbyer ble lagt til kommunen. Samtidig ble kommunens areal nesten fem ganger større. Kommunen Denizli er hovedsetet i provinsen Denizli. Hovedsakelig takket være tekstilproduksjon og eksport har Denizli gjennomgått en bemerkningsverdig økonomisk utvikling siden 1980-årene. Denizli nevnes ofte som et godt eksempel på en av byene som regnes til de «Anatoliske tigrene» (tyrkisk: "Anadolu Kaplanları"), takket være det høye utviklingstempoet den har hatt. Mange turister søker til de varme kildene ved Denizli, Sarayköy, Karahayıt, Pamukkale, Akköy (Gölemezli), Buldan (Yenicekent)og Çardak-distriktene. Videre ligger flere ruinbyer nær Denizli, som Hierapolis, Laodicea (Frygias gamle metropol) ogColossae. Om sommeren er det meget varmt i byen, mens vintrene kan være meget kalde med sne på fjellene som omgir Denizli. Klimaet om våren og høsten er mildt og kjennetegnes av regn og varme. Etymologi. Byen var tidligere kjent under navnet "Denizli Ladik" som betyr «Laodicaea ved (inn)sjøen», selv om byen ikke ligger ved kysten. Navnet har hatt flere ulike skrivemåter, og kan ha vist til alle de naturlige kildene eller byens beliggenhet på veien til innsjøregionen i vest-Tyrkia. 11. serierunde i Adeccoligaen 2012. 11. serierunde i Adeccoligaen 2012 startet med kampen Start mot Ullensaker/Kisa klokka 14.00, og ble avsluttet med 7 kamper klokka 18.00. Wimbledon-turneringen 2012. Wimbledon-turneringen 2012, den 126. Wimbledon-turneringen, blir arrangert på All England Lawn Tennis and Croquet Clubs utendørs gressmatte i Wimbledon i London. Turneringen blir avviklet i perioden 25. juni til 8. juli 2012. Turneringen er den tredje Grand Slam-turneringen i 2012, og er også en del av ATP-touren, WTA-touren, ITF Junior Tour samt NEC Tour. Turneringen arrangeres av All England Lawn Tennis and Croquet Club og International Tennis Federation. Satyrspill. Satyrspill var en antikk gresk form for teatralsk tragikomedie, tilsvarende til ånden i burlesk. De framstilte kor med satyrer, bukkelignende figurer knyttet til skogsguden Pan, basert på gresk mytologi, og forestillingene hadde hyppig fornøyelser med drukkenskap, frekk seksualitet (inkludert store falliske rekvisitter), skøyerstreker, grovkornete vitser og generell munterhet. Satyrspill var det ene av tre variasjoner av athensk drama, de andre to var tragedie og komedie. Satyrspill kan bli sporet tilbake til Pratinas fra Flius, ca 500 f.Kr. og en av de tidligste dramatikere. Etter å ha bosatt seg i Athen begynte han antagelig å tilpasse dityramber (jubelhymner), vanlig hvor han kom fra, med korsang fra satyrer for utfylle tragedien som form og som nylig hadde blitt oppfunnet og utviklet i Athen. Hans satyrsang møtte bifall og ble ytterligere utviklet av hans sønn Aristeas, av Koirilos, av Aiskhylos, og andre. I den urbane Dionysia i Athen var det vanlig at hver skuespillforfattere stilte i en dramatevling med tre tragedier og et satyrspill som ble framført enten ved slutten av festivalen, eller mellom andre og tredje tragedie (som ofte utgjorde trilogi) som en form for livlig underholdning, komisk avlastning fra tyngden av dystre, fatalistiske tragedier. Satyrspill var korte, halvparten av varigheten til en tragedie. De vanlige temaene var om himmelen, skjebnen, og gudene som blandet seg inn i menneskenes anliggender i de tragedier som ble framført gjennom festivalen med kor av satyrer og Silenos, den eldre fordrukne følgesvennen til guden Dionysos. Opprinnelse. Opprinnelsen til teatertradisjonen og framkomsten av satyrspill kan bli sporet til antikkens rurale feiringer til ære for guden Dionysos. Rush Rehm har argumentert at disse innledet «jordbruksyklusen med såing og høsting», nært assosiert med Dionysos, som representerte legemliggjørelsen av «et grunnleggende iboende paradoks for verden, livgivende, men potensielt destruktivt». Dramafestivalene under urbane Dionysia i Athen, tilsvarende dedikert til Dionysos, krevde at hver dramatiker stilte med tre tragedier og et satyrspill i en tevling som fungerte som siste stykke framført ved festivalen. Den nøyaktige opprinnelsen til satyrspillet er fortsatt diskutert blant forskerne. Brockett har argumentert at de fleste bevis har «kreditert Pratinas for å ha oppfunnet denne formen en gang før 501 f.Kr.», noe som er støttet av P. E. Easterlings argument at ved 400-tallet f.Kr. ble satyrspillet betraktet som en helhetlig bestanddel av "tragike didaskalia". Brockett har også foreslått muligheten for at satyrspillet var den første form for drama hvor fra både tragedien og komedien til sist oppsto fra. A. E. Haigh har imidlertid holdt fast ved det faktum at satyrspillet er en overlevelse fra «den primitive perioden av bakkisk dyrkelse». Haigh lister flere eksempler på nedtegnelser for urbane Dionysia; således, i 472 f.Kr. vant Aiskhylos førsteprisen med "Phineus", "Perserne", "Glaukos" og satyrspillet "Promethevs". Blant Euripides’ bidrag, framhever Haigh stykkene "Theristai" (431 f.Kr.), "Sisyfos" (415 f.Kr.) og "Alkestis" som Euripides fikk lov til å presentere som erstatning for det tradisjonelle satyrspillet. De mytologiske opprinnelsene til satyrene er nært tilknyttet til ankomsten av Dionysos inn i den hellenistiske kulturen. Satyrene og deres kvinnelige motpart, mænadene, var tilhengere av Dionysos, en «etternøler til Olympos og antagelig av asiatisk opprinnelse». I henhold til Roger Lancelyn Green begynte antagelig satyrene som mindre naturguddommer, mens deres utpekte leder Silenos var opprinnelig en vannånd, en som gjorde vannkilder og fontener. Silenos var allerede deltagende i kulten til Dionysos da satyrene ble en del av gudens følge, og ble deretter utpekt som deres far. Satyrene ble karakterisert ved deres umoralskhet, omfattende drikking og fyll, og nedbrytning av tradisjonelle verdier og grenser. Eric Csapo og Margaret C. Miller har i tillegg argumentert at satyrer har en sterk forbindelse til musikk og dans, og betrakter dem som «arketypiske musikere og dansere», således knyttet dem til de dionysiske prosesjoner og til teaterkulturens opprinnelse. Struktur og innhold. "Skuespiller som Papposilenus", ca 100 e.Kr., etter en original fra 300-tallet f.Kr. Materialet for et satyrspill, som det var for tragedien, ble tatt fra et epos eller mytologien, og handlingen, som skjedde under åpen himmel, var i en ensom skog, satyrenes tilholdssted, hadde generelt et tragisk iboende element, men tragediens karakteristiske høytidelighet og pompøse storhet var langt mindre uten at det på noen måte endret prakten i de tragiske kostymene eller verdigheten til de heltene som ble introdusert. Den muntre effekten i spillet var ikke så mye avhengig av handlingen, slik som tilfellet er med komedien, men heller med korets forhold til handlingen. Dette forholdet var knyttet til de formålsløse, nesevise, smakløse og uforskammede, og på samme tid satyrenes feige natur. Antallet personer i koret er ikke kjent, skjønt det var antagelig enten 12 eller 15, akkurat som i tragedien. I henhold med de populære oppfatningene om satyrene, besto deres kostymer av geiteskinn, eller av dådyr eller panter, og ble hengt på en naken kropp, og i tillegg til dette også en heslig maske og busete hår. Korets dans i et satyrspill ble kalt for "sicinni"s, og besto av fantastiske former for sprang og hopp. Det eneste satyrspill som har blitt bevart i sin helhet er Euripides’ "Kyklopene", basert på Odyssevs’ møte med kyklopene og Polyfemos, noe som skjer i bok 9 i "Odysseen". Aiskhylos ble omtalt for sine satyrspill, det største fragmentet som er blitt bevart er hans "Dictyulci" ("Garntrekkerne") hvor barnet Persevs blir vasket opp på stranden med sin mor Danaë og ble funnet av Silenos og hans satyrer. Det er også bevart et satyrspill av Sofokles kalt for "Ichneutai" ("Sporhundene") hvor satyrene ble ansatt av Apollon for å finne hans stjålne krøtter, og de oppdager barnet Hermes. Mindre fragmenter fra andre satyrspill eksisterer også, og sjangeren fortsatte å bli skrevet og framført så sent som 100-tallet e.Kr., skjønt det meste har forsvunnet. Selv et fragment av musikken til et satyrspill har overlevd til ettertiden. Romerne etterlignet ikke denne formen for drama i sin kultur og litteratur, men likte å ha muntre etterstykker som fulgte deres alvorlige skuespill. Særlig komedien ble en kunstart som romerne videreutviklet og gjorde til sin egen. Kostymer. Alle medlemmene av koret bar masker i henhold til den bakkiske tradisjonen. De tidligste pålitelige vitnemål er gitt av illustrasjonen på Pandora-vasen som er datert til midten av 400-tallet f.Kr. På vasen er satyrene portrettert som halvt mennesker, halvt som geiter, med geitehorn på hodene, og således referer til geiteguddommene av dorisk type. En senere representasjon kan bli sett på Pronomos-vasen som er funnet i Napoli. Elementene med geiter har forsvinnet og satyrene minne om den gamle joniske Silenos som var hesteguddommer. De opptredende bærer hestehaler og korte bukser med falloser, et symbol på Dionysosdyrkelse. Haigh har hevdet at de doriske satyrene var de opprinnelige opptredende i de attiske tragedier og satiriske dramaer mens de joniske elementene ble introdusert ved et senere tidspunkt. Sprint-NM på skøyter 1975. Sprint-NM på skøyter 1975 ble avholdt 1. og 2. februar 1975 på Fylkesidrettsplassen i Elverum.Arrangør var Elverum Idrettslag. Eksterne lenker. Skøyter Du Shicheng. Du Shicheng (kinesisk: 杜世成, født 1950 i Folkerepublikken Kina) er en tidligere kommunistisk politiker, avsatt fra sine embeder tidlig i 2007, utstøtt av kommunistpartiet i oktober 2007 og straffedømt i februar 2008. Han var assisterende partisekretær i provinsen Shandong og partisjef i byen Qingdao. Du Shicheng hadde hele sin politiske karriere i provinsen Shandong. Han begynte i høyere embeder i 1987 i Yantai der han i 1989 ble borgermester. Deretter var han i Qingdao der han var borgermester fra 2001 til 2003. Han var så assisterende partisekretær i provinsen og siden 2002 alternerende medlem av Det kinesiske kommunistpartis 16. sentralkomite. I februar 2008 ble han dømt til livsvarig fengsel for korrupsjon. Statskommisjonen for etniske anliggender. Statskommisjonen for etniske anliggender () i Folkerepublikken Kina er et regjeringsorgan ansvarlig for relasjonene mellom sentralregjeringen og Kinas minoritetsfolk. Den er en av de mange departementer eller kommisjoner understilt Folkerepublikken Kinas statsråd. Gasterochisma melampus. "Gasterochisma melampus" er en fisk i makrellfamilien. Den regnes som søsterarten til alle andre arter i denne familien og er plassert alene i slekten "Gasterochisma" og underfamilien Gasterichismatinae. De to ryggfinnene sitter langt fra hverandre. Bukfinnene er enorme hos unge individer, men har en mer normal størrelse for familien hos de voksne. Kroppen er dekt med store, cycloide skjell, og det finnes ikke noe panser på forkroppen. Arten har svømmeblære med to utposninger som går inn i skallen. Fargen er mørkeblå på ryggsiden, mens buken har sølvfarge. Den har aldri flekker, striper eller lignende markeringer. Maksimal lengde er minst 164 cm. Noen deler av kroppen har en mye høyere temperatur enn vannet som omgir den. Årsaken til dette er at det produseres varme i en øyemuskel, som har spesialiserte celler som avgir mye varme. Dette gir ekstra varme til hjernen og øynene. Dette ligner mye på varmeproduksjonen hos sverdfisk og seilfisker, bortsett fra at de bruker en annen øyemuskel. Arten lever pelagisk i de øvre vannlagene ned til 200 m ute på det åpne havet. Den er sirkumpolart utbredt i de sørlige tempererte verdenshavene, for det meste mellom 35°–50° sør. Foretrukket vanntemperatur er 8–10 °C, og den er uvanlig sør for den antarktiske konvergensen. Den vandrer sannsynligvis nord–sør etter årstidene på samme måte som "Thunnus maccoyii". "Gasterochisma melampus" er ikke så viktig for kommersielt fiske, men den blir tatt som bifangst av japanske linefiskere som primært er ute etter "Thunnus maccoyii". Oph 162225-240515. __NOTOC__ Oph 162225-240515, ofte forkortet Oph1622, er et par brune dverger som har blitt observert å gå i bane rundt hverandre. Legemene ligger i stjernebildet Slangebæreren ca. 400 lysår unna. Cecilia Dinardi. Cecilia Dinardi (født 12. oktober 1976 i Valparaíso i Chile) er en juridisk rådgiver og barnerettsforkjemper. Hun kom til Norge som asylsøker i 1989. Som 16-åring engasjerte hun seg i arbeidet for å styrke rettighetene til barnevernsbarn. Sammen med andre ungdommer startet hun «Sørlandsgnisten», en forening for barnevernsbarn. Dette ble en av spirene til Landsforeningen for barnevernsbarn. Under jusstudiet arbeidet Dinardi som frivillig gatejurist. På samme tid var hun også styremedlem i Landsforeningen for barnevernsbarn og representant i Forum for barnekonvensjonen. Hun har vært leder i Aleneforeldreforeningen og styremedlem i Oslo barnevernsamband. Samme år startet hun sin egen blogg om barns rettigheter og oppvekstvilkår «Barn – fremtiden». Hun har arrangert en rettighetsturné bestående av et reiseprogram rundt om i landet på skoler, barneverninstitusjoner og sykehus for å informere barn og unge om deres rettigheter. I juni 2012 etablerte hun Unge DUER, De Unges Egen Rettighetsbase, en nettbasert rettighetsbase bestående av Dinardi og unge skribenter og foredragsholdere. I juni 2012 begynte hun i stillingen som rådgiver for NOAS med medansvar for kommunikasjon, juridisk rådgivning og policyarbeid. Utmerkelser. I november 2011 mottok Dinardi prisen Årets forbilde som deles ut av Barne,- likestillings- og inkluderingsdepartementet. I mars 2012 mottok hun prisen Jusstudentenes menneskerettighetspris] som deles ut av Amnesty jus.I juni 2012 vant hun Ole Vig-prisen for sitt folkeopplysningsarbeid. PSR J1719-1438. PSR J1719-1438 er en millisekund-pulsar med en spinnperiode på 5,8 millisekund. Pulsaren ligger ca.  lysår fra jorden i retning av stjernebildet Slangen, omtrent ett minutt fra frensen til Slangebæreren. Alan Stern. S. Alan Stern (født 22. november 1957 i New Orleans i Louisiana) er en amerikansk planetolog. Han er en av forskerne bak New Horizons' oppdrag til Pluto. Tromsø Skøyteklubb. Tromsø Skøyteklubb (stiftet 21. januar 1924) er et særidrettslag for hurtigløp på skøyter i Tromsø og omegn. Skøyteklubben er medlem av NIF gjennom Troms idrettskrets, og Norges skøyteforbund gjennom Nord-Norsk skøytekrets. Som skøyteklubb hjemmehørende i Tromsø kommune er de også medlem av idrettens kontaktutvalg i kommunen. Skøyteklubben har sin tilhørighet ved Tromsdalen kunstisbane, og Håkøybotn naturisbane. Tidligere brukte de også Valhalla stadion og Templarheimen IP. Rekrutteringen skjer i hovedsak fra nærområdet. Yang Jing. Yang Jing (, født i desember 1953 i Jungarbanneret i Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han er formann for Statskommisjonen for etniske anliggender. Han er av mongolsk nasjonalitet. Fra 2003 til 2008 var han formann for Indre Mongolia og samtidig nestsekretær for regionens partikomite, ved siden av partisekretær Chu Bo. I 2008 ble han gitt sin nye posisjon i Beijing i Statskommisjonen for etniske anliggender. Jungar. Jungar (kinesisk: 准格尔旗; pinyin: "Zhǔngé'ěr Qí") er et banner (fylke) i byprefekturet Ordos i Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Rådebank (Plumbo-album). "Rådebank" er et album med Plumbo. Albumet ble utgitt 22. juni 2012, og inneholder blant annet sangen «Svarteper» som handler om Spellemannprisen 2011. Minitel. Minitelterminal 1, bygget i 1982 Minitel var en fransk onlineservice for teledata (fransk: Vidéotex) som var tilgjengelig via telefonnettet. Den blir ansett for å ha vært en av verdens mest suksessfulle onlinetjenester før World Wide Web. Testing av Minitel begynte i 1978 i Bretagne og bredte seg til hele Frankrike i 1982 med hjelp av "Poste, Téléphone et Télécommunications" (PTT). Det ble utviklet en egen terminal med sort-hvit skjerm, tastatur og modem, som ble gitt bort til kundene. I Minitels glansdager kunne man benytte seg av over 26 000 tjenester, hvorav en ikke uvesentlig del var chatterom med erotiske temaer. Man kunne også bestille varer, togbilletter, sjekke børskurser og telefonkatalogen samt ha en epostboks. Minitel toppet med over 25 millioner franske og belgiske brukere. I 2012 er det fremdeles 810 100 eksemplarer av Minitel i omløp. Lørdag den 30. juni 2012 lukket allikevel tjenesten ned for godt. Giovanni Silva de Oliveira. Giovanni Silva de Oliveira (født 4. februar 1972 i Abaetetuba), bedre kjent som Giovanni, er en brasiliansk tidligere fotballspiller, som også har spilt for Brasils landslag. Karriere i Brasil. Giovanni, som er født i Abaetetuba, startet sin karriere som profesjonell fotballspiller i 1991, da han signerte for Tuna Luso. Han scoret 24 mål i 1993-sesongen, og spilte deretter for klubbene Remo, Paysandu og Sãocarlense før han gikk til den brasilianske toppklubben Santos i 1995. Brasil. Pelé betalte selv for Giovannis overgang til Santos, og utropte ham til «den nye Pelé». Giovanni scoret i halvparten av kampene første sesongen, og kunne notere seg 25 mål på 19 kamper andre sesongen. Giovanni hadde en kultstatus blant lagets supportere, og hadde tilnavn som «Messias» og «Giovannis vitner». Barcelona. Etter å ha spilt for Santos, gikk Giovanni over til FC Barcelona i 1996. Han etablerte seg som førstelagsspiller, og kunne notere seg 18 mål i løpet av de to første sesongene. I sin første sesong for Barcelona vant han Cupvinnercupen med laget. Da Louis van Gaal tok over som manager for klubben, falt han, sammen med Sonny Anderson, ut av førstelaget, til tross for avgjørende scoringer, som i andre kampen av UEFA Super Cup 1997 mot Borussia Dortmund. han forlot Barcelona til fordel for den greske klubben Olympiakos for den rekordstore overgangssummen 10 800 000 £ sommeren 1999. Han kom senere i karrieren med kontroversielle uttalelser, hvor han refererte til Van Gaal som en Hitler for brasilianere, og for å være selvsentrert. Olympiakos og senere karriere. Giovanni etablerte seg raskt som en av de beste spillerne i den greske ligaen. Han var toppscorer i Hellas i 2003/2004-sesongen, med 21 scorede mål. I 2005 returnerte Giovanni til Santos, hvor han spilte sammen med blant andre Robinho. Med begrenset suksess etter returen, ble han av klubbens trener, Vanderlei Luxemburgo, bedt om å forlate laget. Etter den korte og mislykkede returen til Brasil, spilte Giovanni for mindre kjente klubber, som Al-Hilal, Ethnikos, Sport og Mogi Mirim, før han returnerte til Santos, hvor han kunne notere seg sin første tittel med klubben, Campeonato Paulista. Giovanni la opp i 2010. På landslaget. Giovanni spilte 20 kamper for Brasils landslag. Han scoret seks mål, og spilte blant annet i VM i fotball 1998 i Frankrike. Vasa Park. Vasa Park er et ikke-inkorporert område, etablert på 1920-tallet, i nærheten av Budd Lake i Mount Olive Township i New Jersey. De fleste innbyggerne er av skandinavisk avstamning, hovedsakelig etterkommere av svenske immigranter. Slåbrok. Slåbrok er et løst frakk- eller kåpeliknende klesplagg som en tradisjonelt bruker innendørs, vanligvis om morgenen før en kler på seg, eller om kvelden før en går til sengs. Plagget er typisk laget av mjuk frotté, gjerne stripete, silke eller skotskrutete ullstoff og har hette, sjalformet krage og løst knyttebelte. Ordet kommer fra nedertysk "slaaprok" som egentlig betyr 'frakk til å sove i', dannet av "slaapen", 'sove', og "rok", 'frakk'. Ordet "slåbrok" brukes ofte synonymt med morgenkåpe og badekåpe. Det sistnevnte plagget blir gjerne brukt før eller etter et bad eller en dusj, både som bekledning for å dekke og varme den nakne kroppen og som håndkle for å tørke den. Badekåper er ofte enda litt enklere enn slåbroker og er typisk laget av tjukk bomullsfrotté. LasseMajas detektivbyrå (TV-serie). LasseMajas detektivbyrå er en svensk TV-serie som ble sendt som "Julkalendern" i Sveriges Television 1.–24. desember 2006. TV-serien er basert på bokserien "LasseMajas detektivbyrå" av Martin Widmark og Helena Willis. Den ble innspilt i Sveriges Televisions studioer under våren 2006. Lasse og Maja. Lasse og Maja, spilt av Teodor Runsiö og Matilda Grahn, er 2 av de 3 hovedkarakterene. De er to ~10 år gamle detektiver som har kjent hverandre siden de var små, og de har et detektivbyrå kalt "LasseMajas detektivbyrå" og de hjelper politimesteren i Valleby. Lasse tenker og undersøker problemer ordentelig før han agerer og er lite "feig". Maja er lite rastløs og agerer direkte. Sitat: "Okej, nu kör vi, vad har vi?" Polismästaren. Politimesteren (svensk: "Polismästaren") i Valleby, spilt av Tomas Norström, er den tredje hovedkarakteren. Han har arbeidet som politimester i nesten 23 år og har ikke arbeidet med kriminalitet. Denne jul vil han regissere en teaterforestilling til minne av sine foreldre, men mange kriminaliteter blir begått under regisseringstiden, men Lasse og Maja, som er hans "assistenter", hjelper ham. Sally Solo. Sally Solo, spilt av Veronica Dahlström, er journalist ved "Valleby-bladet". Hun medvirker i mange programmer og intervjuer folk. Steve Marsaan og Ulla Bernhard. Steve Marsaan, spilt av Christer Fant, eier "Café Marsaan". Han hater kaldt vær og drømmer om å reise til et varmt land. Han og Ulla Bernhard blir arrestert for at ha ranet kaféen. Ulla Bernhard (spilt av Annette Stenson-Fjordefalk) er sjef av kaféen. Hun skulle spille en engel i politimesterens forestilling men ble arrestert for at ha ranet kaféen. Politimestaren elsket henne før han arrestert henne. Dino Panini og Sara Bernhard. Dino Panini og Sara Bernhard, spilt av Robin Keller og Emelie Rosenqvist, er venner som tar over "Café Marsaan" da Steve og Ulla blir arrestert. Dino har problemer med at tale ordentelig. Han spiller Jesus' far i forestillingen. Sara elsker hunder. Barbro Palm. Barbro Palm (spilt av Margareta Stone) er sjef av Vallebys museum. Først er hun dum. Hun spiller en palme i forestillingen. Hun elsker Muhammed Karat og de gifter seg i filmen "LasseMajas detektivbyrå – Kameleontens hämnd" som oppfølger TV-serien. Krister Lönn. Krister Lönn, spilt av Michael Segerström, er nattevakt ved museumet. Han hanterer teaterbelysningen. Pernilla. Pernilla (spilt av Charlotta Åkerblom) studerer hudbehandlingsterapi men arbeider også som kasserer ved museumet. Muhammed Karat. Muhammed Karat, spilt av Hassan Brijany, eier en juvelbutikk. Han er den ende i hele verden som har to diamanter som er presis identiske med hverandre. I "LasseMajas detektivbyrå – Kameleontens hämnd" (filmen som oppfølger TV-serien) gifter han seg med Barbro Palm. Lollo Smith. Lollo Smith, spilt av Jonas Karlsson, er en "sprettehauk" som tilvirker diamanter i Muhammed Karats butikk. Han skryter ofte om at han fikk penger fra sin far. Han liker jogging og han liker at ete Granny Smith-epler. Siv Leander. Siv Leander, spilt av Rachel Mohlin, arbeider i Muhammed Karat's butikk. Hun spiller Jesus' mor i politimesterens forestilling. Trollande Tore og Pyro Pecka. Trollande Tore, spilt av Morgan Alling, har et lykkehjul ved julemarkeden. Han påstår at han kan trukke gull-lotter, men det er ikke gull; der er plast som er malet som gull. Pyro Pecka (spilt av Simon Norrthon) er knivkaster ved julemarkeden. Margareta. Margareta (spilt av Anna-Carin Franzén) har et sjokoladejul ved julemarkeden, men istedet for sjokolad ger hun vinnerne gulrøtter fordi "det er nyttigere". Korv-Kalle. Korv-Kalle (spilt av Thomas Olofsson) selger pølse i brød ved julemarkeden. Isprinsessan og Pappa Björn. Sofia eller Isprinsessan, spilt av Amy Diamond, er kunstløper ved julemarkeden sammen med sin pappa Björn (spilt av Nils Moritz) som er utkledt til en bjørn. Isprinsessan har en lille ape kalt Sylvester. I politimesterens forestilling hanterer hun en røykmaskin og spiller en engel. Björn spiller en kamel i forestillingen og i sluttet ger politimesteren ham et arbeide som teaterdirektør. Frank Franksson og Jonas Boklund. Frank Franksson (spilt av Jacob Ericksson) er en kjent forfatter som reiser hjem til sin gamle hjemstad Valleby for at læse sin nye roman "Kärlek på Prärien". Siden han var 7 år er han og Jonas Boklund (spilt av Johan Ulveson), som eier en bokhandel, venner som elsket at læse som unge, men plutselig blir de sinte til hverandre. I sluttet vet Lasse og Maja at Jonas har skrevet bøkene som de påstod at Frank hadde skrevet. Ronny Hazelwood. Ronny Hazelwood, spilt av Johan Rheborg, eier hotellet i Valleby. Hans hotellaffærer har ikke gått bra og han må betale 200 000 SEK, men til slut selger han et frimerke som han fikk av faren sin og kan siden betale. Pierre Chaloppes og Riita. Pierre Chaloppes (spilt av Özz Nûjen) er pikkolo i hotellet. Han er mye hundallergisk. Riita (spilt av Ellen Mattsson), som er hotellets kokk, hjelper ham med allergien. Maria de La Cruz. Maria de La Cruz, spilt av Alexandra Rapaport, er sikkerhetssjef på banken. Program 1–4. Lasse, Maja og politimesteren må pågripe noen som har ranet "Café Marsaan". Gjerningspersoner: "Steve Marsaan (kafeens eier)" og "Ulla Bernhard (kafeens sjef)". Steve påstod at han og Ulla skulle åpne en ny kafé i Saint-Tropez, men egentlig ville han rane penger for å kjøpe en båt for å seile i Middelhavet. Program 4–7. Da en mumie kommer til museumet, blir ei tavle stjålet. Sjefen får et brev der noen tvinger henne at betale eller så skal han/hun stjele flere tavler. Gjerningsperson: "Cornelia (museumets renholder, spilt av Charlott Strandberg)". Hun ville hevnes imot den nye "dumme" sjefen av museumet Barbro Palm og utkledte seg til mumie og stjålet tavlene. Program 7–10. Muhammed Karats to diamanter er stjålet. Gjerningsperson: "Lollo Smith." Han fikk penger fra faren sin men Muhammed solgte ikke diamantene. Han skar et hull i et eple, la i diamanten, kastet eplet i en takrenne, hentet det da han stoppet der for å stretche under joggingen og siden la han diamanten på posten. Program 10–13. Lasse og Maja tar en paus fra "detektivarbeidet" og går til julemarkeden i Valleby. Da de går og titter på Isprinsessan's kunstløp, blir deres, og også andres, pengepunger stjålet. Gjerningsperson: "Isprinsessan". Hun var trøtt på at reise runt og ville bruke de stjålet pengene til at betale for at stanne i Valleby. Hun lærte apen sin Sylvester at gå runt og ta folks pengepunger. Men politimesteren arresterte ikke henne fordi hun gav tilbake de stjålet pengepungene. Istedet later han henne hantere en røykmaskin og spille en engel i forestillingen. Program 13–16. Den kjente forfatteren Frank Franksson reiser tilbake til sin gamle hjemstad Valleby for at læse sin nye bok "Kärlek på Prärien". Plutselig blir han og hans venn Jonas Boklund, eieren av bokhandelen, sinte til hverandre. Da Frank læser boken, stopper han før sluttet; sluttet er stjålet. Gjerningspersoner: "Ingen begikk kriminalitet". Frank og Jonas arbeidet "sammen"; Jonas skrev bøkene som de påstod at Frank skrev, for at de skulle kunne gjøre bedre affærer. De skulle ikke fortelle sin hemlighet før 10 bøker var skrevne men Frank angret seg da han kom til Valleby og da ville ikke Jonas ge ham sluttet. Program 16–19. En dag leier familien Åkerö (spilt av Peter Dalle, Ann Petrén og Joy Linnér Klackenberg) et rom i Vallebys hotell. Neste dag forsvinner deres hund Ribston og de tvinger Ronny Hazelwood, hotelleieren, at betale dem 200 000 SEK for det. Ronny blir misstenkt, og også Pierre, pikkoloen i hotellet, som er hundallergisk og vil ikke arbeide om hunden er kvar. Gjerningspersoner: "Familien Åkerö". De reiste til hoteller og bytte navn og påstod at hunden hadde forsvunnet så de kunnet tvinge hotelleierne at betale. Da de blir arrestert får Sara Bernhard beholde Ribston. Program 19–21. Det svenske gullet kommer til Vallebybankens bankhvelv. Da det skal bli transportert til Stockholm, er det stjålet, trods det avanserte sikkerhetssystemet (som inkluderer laserstråler). Gjerningspersoner: "Hammar, bankdirektøren" (Carl-Magnus Dellow) og "Rutger Björkhage, arbeider i banken" (Anders Andersson). Rutger, som tok OL-gull i gymnastik som ung, kunnet presse seg ned i gullvesken der han gjemte seg. I natten la han gullbarrene i såpe så de kunnet gli på golvet under laserstrålene til døren der Hammar tok dem. Siden bruket Rutger sine gamle gymnastikkunskaper for å passere laserstrålene. Program 22–24. Noen sender en kake til teateren og Solskensorkestern og Muhammed Karat, som eter den, blir syke og må ikke medvirke i forestillingen men blir reddet av medisin. For første gangen besøker politimesteren "LasseMajas detektivbyrå" og da han går hjem blir han kidnappet. Gjerningsperson: "Presten" (spilt av Pia Johansson). Hver dag under desember har hun forsøkt å tale med politimesteren om at få medvirke i forestillingen, men han kunnet/ville aldrig og da tvinget hun med seg ham til kirken. Lasse og Maja pågrepet henne men politimesteren arresterte ikke henne, istedet latet han henne at spille Jesus i forstillingen. Oxycanus herdus. "Oxycanus herdus" er en sommerfugl i familien Hepialidae. Den lever i New South Wales. Marc-André ter Stegen. Marc-André ter Stegen (født 30. april 1992 i Mönchengladbach) er en tysk fotballspiller som spiller målvakt for den tyske proffklubben Borussia Mönchengladbach Jyrki Mäntylä. Jyrki Pekka Gustav Mäntylä (født 12. juli 1936 i Kitee, død 18. april 1972 i Reykjavik, Island) var en finsk litterær oversetter og. Mäntylä ​​oversatte blant annet sagaer og den islandske forfatteren Halldór Laxness' verker. I 1972 gikk han fra stillingen som produksjonssjef i YLE til bestyrer av Nordens hus i Reykjavik. Han var sønn av forfatteren Kyllikki Mäntylä. Tom Kristensen (musiker). Tom Hermann Kristensen er en norsk vokalist, gitarist og forfatter, som var med å starte Backstreet Girls sammen med broren Pål «Krisa» Kristensen i 1984. Han er for tiden aktuell med bok om Casino Steel og har tidligere skrevet bok om det norske rockebandet Titanic. Han har skrevet og bidratt på flere bøker om den norske musikkscenen. Han har også skrevet nærmere hundre artikler, som har blitt utgitt i forskjellige magasin over hele Europa. Kristensen har spesialisert seg på å skrive om klassisk rock'n'roll. Backstreet Girls med Kristensen som vokalist gikk i studio og spilte inn 5–6 låter. Utdrag fra to av dem, demoversjoner av «Gypo» og «Poor Ol' Sam», ble brukt i den prisbelønte filmen X. Backstreet Girls spiller også i en scene i filmen. Teksten på «Gypo» er en helt annen enn den som ble utgitt på "Boogie Till You Puke"-plata. Kristensen forlot bandet i 1985. Bandet ga aldri ut noe plate med ham som vokalist, men det ble senere utgitt en sang («Jailbreak Opera») på Backstreet Girls-tributeplata "Never Too Loud." Liste over severdigheter i Berlin. Berlin har utviklet seg med utgangspunkt bosettinger på Sprees høyre bredd innenfor dagens Mitte og dessuten i søsterbyen Cölln som var etablert på en øy i elven. De to byene, med tillegg av Friedrichswerder, Dorotheenstadt og Friedrichstadt ble 1. januar 1710 slått sammen til én by. Den største utvidelsen kom likevel i 1920 da flere selvstendige byer som Spandau, Charlottenburg og Cöpenick og i tillegg en rekke landsbyer ble slått sammen til Stor-Berlin. Dette medfører at Berlin har en rekke severdigheter ikke bare i dagens sentrum, men også utenfor bykjernen. Berlins vartegn fremfor noe er Brandenburger Tor, men også fjernsynstårnet på Alexanderplatz som kan ses over hele byen. Et symbol for Berlins museumstilbud er bysten av den egyptiske dronningen Nefertiti i Neues Museum. Over hele Berlin. a> – kjent som "Det røde rådhuset (Rotes Rathaus)" Sørvest. Det store tropehuset i botanisk hage Halfdan Hopstock. Halfdan Hopstock (født 24. september 1866 i Bergen, død 1925) var en norsk lege med anatomiens historie som spesialitet. Etter examen artium 1885 ble han cand.med. 1892 ved Det Kongelige Frederiks Universitet. Etter et kort praksisopphold i Kristiansand var han tilbake i Kristiania. Den 15. oktober 1895 ble han engasjert for tre år som prosektor etter Julius Barth som prosektor, og som konservator ved Anatomisk institutt (UiO). Han bidro også med forelesninger i obduksjon og disseksjon. Han var fra 1898 sekretær ved det medisinske fakultet. Hopstock var også bibliotekar for Det norske medicinske Selskab og publiserte diverse kataloger og egne arbeider i dets Norsk magasin for lægevidenskaben. Etter Gustav Adolph Guldbergs død 1908 ble Hopstock konstituert leder for Anatomisk institutt (UiO) inntil Kristian Emil Schreiner overtok. Han underviste også studenter i odontologi og elever fra Røde Kors. I en bildeserie fra 1914 ser man at Hopstock fremdeles underviste, Året efter mottok han "Hundreaarsjubileum Fortjenstmedaillen i Guld" fra Anatomisk institutt (UiO) som fylte 100 år i 1915. I tiden 1906–10 holdt han forelesninger over Leonardo da Vinci sine anatomistudier. Fra 1911 til 1916 var han med på å utgi Leonardo da Vinci sine "Quaderni d'anatomia", der de måtte Hopstock var slik blitt innvalgt i litteraturselskapet "Raccolta Vinciana" fra Milano sammen med kunsthistorikerne Jens Thiis og Andreas Aubert. Han var også med i "Deutschen Gesellschaft für die Geschichte der Medizin, Naturwissenschaft und Technik" som ble etablert i 1901. Han ble i 1910 innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi. Hans far var Jens Sigfrid Hopstock (1825–88) skipsfører og havnefogd. Blant sine søsken var ingeniør Jens Sigfrid Krog Hopstock (1853–1924) som brakte telefonen i Norge (og tannstangbane til Voss), og legen Johan Herman Krohn Hopstock (1854–1911). I 1896 giftet Halfdan seg med Magdalene Jacobine Gulowsen (1870–1963), dattera til oberst Jacob Arnt Nicolai Gulowsen i Kragerø. Internasjonal dag for glede. Den internasjonale dag for glede er av FNs generalforsamling bestemt til 20. mars. Dagen ble lagt til listen over FN-dager i 2012 etter initiativ fra Bhutan. Landet har lenge fremmet tanken om brutto nasjonallykke. FN oppfordret medlemslandene til å markere dagen på passende måte, herunder ved utdannelsestiltak. Puttgarden. Puttgarden er en landsby og ferjehavn på den tyske øya Fehmarn. Stedet er et viktig fergeleie og del av Fuglefluktlinjen som krysser Fehmarn Bælt mellom Danmark og Tyskland. Den har fergeavganger til Rødby på Lolland hver halvtime hele døgnet. Eivind Riise Hauge. Eivind Riise Hauge (født 1980 i Bergen) er en norsk forfatter. Han debuterte i 2010 med novellesamlingen "Victor Tukmakovs siste vinter". Riise Hauge har tidligere studert ved Skrivekunst-akademiet i Hordaland. Oljepalme. Oljepalme ("Elaeis guineensis" og "Elaeis oleifera") er to arter i familien palmer som har større økonomisk betydning. Treet kommer opprinnelig fra Afrika, men dyrkes nå også i tropiske deler av Amerika og fremfor alt i sydøstasia. Palmen blir opp til 30 meter høy og kan gi flere tusen frukter som sammenlagt kan veie opp til 50 kg. Fra frukten kan man utvinne palmeolje. Fruktene blir raskt dårlige og må derfor bearbeides direkte etter høsting. Behandlingen går ut på at fruktene dampbehandles, slik at et visst enzym blir ødelagt. Etter dette presses fruktene og kjernene tas bort. Teodor Runsiö. Teodor Erik Zeron Runsiö (født 28. juli 1995) er en svensk barneskuespiller, kjent for rollen som Lasse i "LasseMajas detektivbyrå". Han har også medvirket i blant annet "Förortsungar" (2006). Linda Wolden. Linda Wolden (født 27. september 1966) er en norsk tidligere skøyteløper. Hun representerte Norge og Skedsmo Idrettslag. Hun er nå sjef for Kennel Shangaza på Elverum som driver med oppdrett av Rhodesian ridgeback (afrikansk løvehund), og ved siden av dette er hun webredaktør og markedskonsulent for Teater Innlandet. Krøderen stasjon. Krøderen stasjon er en av de opprinnelige stasjonene som ble satt i drift da Krøderbanen ble åpnet i 1872. Den ligger ved den sydlige enden av innsjøen Krøderen og tjente frem til 1925 som overgangsstasjon til båttrafikken på Krøderen. Stasjonen hadde fra begynnelsen et godshus og et bolighus med fire leiligheter for ansatte. Senere ble stasjonen også utstyrt med lokomotivstall, svingskive og vanntårn. Regulær trafikk ble nedlagt 1985, siden 1986 eies stasjonen av Stiftelsen Krøderbanen. Thalassarche eremita. "Thalassarche eremita" (engelsk navn Chatham Albatross, Chatham Mollymawk, eller Chatham Islands Mollymawk) er en stor sjøfugl og mellomstor albatross. Alle parene hekker på Pyramiden, Chathamøyene øst for New Zealand. Den har ikke fått tilordnet normert navn på norsk. Dette taksonet var tidligere regnet å være en underart av svartflekkalbatross, "Thalassarche cauta", men er i dag kjent som en selvstendig art. Voksne fugler skiller seg frasvartflekkalbatrosser med langt mørkere gråfarge i ansiktet, øvre hals og øvre rygg, gult nebb og gul stripe over kinnet. "Thalassarche eremita" migrerer til området mellom Australia og Perustrømmen ved Sør-Amerika, så langt nord som til 6° S. Populasjonen er estimert til hekkende fugler. Anton Ludvig Faye. Anton Ludvig Faye (født 23. oktober 1845 i Skien, død 30. april 1916 i Kristiania) var en norsk lege og sanitetsoffiser som Etter examen artium 1862 fra Christiania katedralskole tok han reserveoffiser-skolen i 1864 og var ulønnet secondløytnant i Throndhjemske Infanteribrigade 1864–69. Han ble cand.med. den 29. mai 1869 ved Det Kongelige Frederiks Universitet og jobbet ved flere sykehus i Kristiania, som Fødselsstiftelsen og Rikshospitalet. Han foretok også flere studiereiser og kunne motta en dr.med. i 1875 på avhandlingen "Nogle Undersøgelser angaaende nyfødte Børns Ernærings-Forhold". Dette var første avlagte doktorgrad i medisin ved Det Kongelige Frederiks Universitet siden 1842, da hans far Frans Christian Faye disputerte. Anton bidro heretter med forelesninger om medisinens historie, samt fortsatte sin militære karriere, først i et av jægerkorpsene 1875–81. Han ble innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi i 1886. For Den Norske Turistforening var han i styret 1887–1907. Ridder av St. Olavs Orden og kommandør i 2. klasse i 1904. Den svenske Vasaordenen mottok han 1901, også der kommandør i 2. klasse. Hans far var kongens livlege og medisinsk professor Frans Christian Faye (1806–90); moren var Sophie Lovise Kaltenborn (1821–67). I 1885 giftet Anton seg med Angelique Constance Trampe (1866–92), datter av kommandørkaptein Jens Edvard Trampe i Trondheim. Kommandantboligen i Berlin. a> nr 1Kommandantboligen (tysk; "Kommandantenhaus" eller "Alte Kommandantur") er en rekonstruert bygning med adresse Unter den Linden nr 1 i Berlin. Bygningen finnes like overfor Tøyhuset i Berlin og dermed sentralt i byens historiske sentrum. Den historiske kommandantboligen. Den første store utvidelse av Berlin ble planlagt i begynnelsen av 1700-tallet. Kurfyrste Fredrik Vilhelm av Brandenburg ga sin byggmester Johann Gregor Menhardt i oppdrag å oppføre den nye bydelen Friedrichswerder. Som takk for gjennomført oppdrag mottok Menhardt en sentralt plassert tomt hvor han i 1653 oppførte et hus i to etasjer, det første hus i Friedrichswerder bygget i stein. Dette som var forløperen til kommandantboligen, ble revet og i årene 1795-96 ble det på tomten oppført en representativ bygning for det kongelige hoff, etter tegninger av Wilhelm Konrad Titel. Bygningen ble først oppført som et privat byslott med tallrike oppholds- og siderom, såvel som staller. I 1799 ble det gjort til residens for kommandanten i Berlins garnison. I 1818 overtok kommandanten også ansvaret for Neue Wache som ligger skrått overfor kommandantboligen, oppført av Karl Friedrich Schinkel. Den siste kommandant i bygningen var Paul von Hase som ble arrestert etter 20. juli-attentatet og henrettet i Plötzensee-fengselet. Kommandantboligen ble skadet under bombingen av Berlin mot slutten av den andre verdenskrigen. DDR-myndighetene besluttet å rive bygningen på 1950-tallet og oppførte på tomten en bygning for sitt utenriksdepartement. Denne bygningen ble revet i 1995. Den rekonstruerte kommandantboligen. Selskapet Bertelsmann og Bertelsmannstifelsen oppførte på tomten en ny bygning for sitt hovedkontor. Bygningens fasade er en rekonstruksjon av den tidligere kommandantboligen. Roblox. Roblox er et sandbox MMORPG (åpent online-rollespill for et stort antall deltagere) for barn og voksne i alderen syv år og oppover. Registrerte brukere kan ha sin egen «eiendom» eller plass hvor man kan bygge hva som helst med klosser. Spilleren tjener TIX (tickets) når andre personer besøker denne eiendommen. En annen måte å tjene TIX på er med daglig innlogging. Mange brukere er blitt kjent når de har bygget slott, romstasjoner og militærbaser. Spillet er gratis, men har en betalt versjon som heter «Builders Club», hvor brukerne får flere eiendommer og klær til avatarene sine. Builders Club gir også spillere mulighet til å lage egne grupper. Spesielt krigsgrupper er populære. ROBLOX består av 2 programmer. ROBLOX player og ROBLOX studio. Roblox studio gir spillerne mulighet til å skape avanserte baner med hjelp av verktøy skapt av både roblox skaperne og spillere. ROBLOX har også sitt eget programmeringsspråk kalt rblx.lua, som lar brukere gi liv til sine kreasjoner. Gökçe. Gökçe er en by i distriktet Kızıltepe, i provinsen Mardin, Tyrkia. Byen ligger på i de sør-østlige slettene i Anatolia langs hovedveien D 400, som er hovedferselsåren mellom Mardin og Şırnak. Det er 12 kilometer til Kızıltepe og 20 kilometer til Mardin. Distansen til den syriske grensen er 8 kilometer. Byens befolkning var i 2011 7 467. Çiçekdağı. Çiçekdağı er en by og et distrikt i provinsen Kırşehir i det sentrale Anatolia i Tyrkia. I 2000 var det 6 683 innbyggere i byen og 21 059 i hele distriktet. Karaman. Karaman er en by sør i det sentrale Tyrkia. Den ligger nord for Taurusfjellene og er administrasjonssenter for provinsen med samme navn. Historie. Under antikken var byen kjent som Laranda som kommer fra luvisk. Byen var under romerene og senere Bystants før den ble erobret av seldsjukkene tidlig på 1100-tallet. Byen ble besatt av Fredrik Barbarossa i 1190. I 1256 ble byen erobret av den tyrkiske beyen Karamanoğlu Mehmet Bey som byen senere ble oppkalt etter. Fra 1275 var byen hovedstad for Karamanidene som var et tyrkisk fyrstedømme. I 1468 ble byen inntatt av osmanerene og hovedstaden ble flyttet til Konya. Karaman har flere ruiner fra Karamanid-tiden. Atakent. Atakent er en by i provinsen Mersin i Tyrkia. Geografi. Atakent er en kystby ved Middelhavet i distriktet Silifke i provinsen Mersin. Leireslettene i Silifke ligger til vest for byen, og kystlinjen ligger til øst for byen. Byen ligger langs motorveien D 400. Distansen til Mersin er 67 kilometer, og til Silifke er det 15 kilometer. Koordinatene er. Befolkningen var i 2011 6 070. Historie. Ruinene etter den historiske byen "Korasion" som ble grunnlagt av Flavius Uranius, borgermesteren av den romerske provinsen Isauria mellom 367 og 375, ligger nord-øst for byen. Den nye byen er en sammenslåing av fire Oghuz-tyrkerbyer i 1987. Gamlebyen er nå delt inn i to kvarterer, Susanoğlu i øst og Kapızlı i vest. Økonomi. Turisme er hovedinntektskilden til Atakent. Flere feriehus og campingplasser, samt nyere hoteller og klubber tiltrekker seg turister fra inn- og utland. Landbruk er også en viktig del av økonomien. Frukt, især jordbær, er kjente produkter fra byen. Mandalskameratene i 2001. Sesongen 2001 var Mandalskameratenes første sesong i 1. divisjon. Etter at sesongen var slutt rykket MK ned, ettersom de havnet på en 13. plass. Cupkamper. "Utdypende artikkel: Norgesmesterskapet 2001" Tilskuertall. 01 Chen Huanyou. Chen Huanyou (kinesisk: 陈焕友; født 1934 i Nantong i provinsen Jiangsu i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han har vært guvernør for Jiangsu (1989) og dessuten sekretær for provinsens partikomite (1993). Han har sin utdannelse som ingeniør, og har forfattet flere verker om det moderne Jiangsu. Ole Kolsrud. Ole Kolsrud (født 1941) er en norsk historiker og arkivar. Kolsrud ble "cand. philol." i 1969. Siden 1971 har han vært ansatt i Riksarkivet, hvor han nå er førstearkivar. Han har utgitt en serie bøker om den norske statsadministrasjonens historie. Maurice Grammont. Maurice Grammont (født 15. april 1866 i Damprichard, død 17. oktober 1946 i Montpellier) var en fransk romanist og språkforsker. Grammont studerte i Freiburg under Rudolf Thurneysen, i Berlin under Johannes Schmidt og i Paris under Michel Bréal, Arsène Darmesteter, Jules Gilliéron, Gaston Paris, Henri d'Arbois de Jubainville og Ferdinand de Saussure. Fra 1892 til 1895 underviste han i lingvistikk i Dijon, og fra 1895 til 1939 hadde han lærestolen i grammatikk og filologi ved universitetet i Montpellier. Her grunnla han i 1905 et "Laboratoire de phonétique expérimentale" (laboratorium for eksperimentell fonetikk) og utga tidsskriftet "Revue des langues romanes". Blant utgivelsene hans kan særlig merkes "Traité de phonétique" (1933). Ji Yunshi. Ji Yunshi (, født i september 1945 i Haimen i provinsen Jiangsu i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Siden 2006 har han vært viseminister for menneskelige resurser og sosial sikkerhet, og samtidig direktør for statsadministrasjonen for utenlandske eksperters anliggender. Fra 2002 til 2006 var han provinsen Hebeis guvernør. Ji Yunshi var industriarbeider i Suzhou fra 1969 og ble sendt til pliktarbeid under Kulturrevolusjonen i samme område (1970-1971). Han ble medlem av kommunistpartiet i 1975. Etterhvert ble han viseguvernør og så fungerende guvernør av Jiangsu. Hubert Pernot. Hubert Pernot (født 7. august 1870 i Froideconche-les-Luxeuil, død 27. juni 1946) var en fransk hellenist. Pernot studerte ved "École des Langues Orientales" og universitetet i Paris, hvor han studerte fonetikk under Abbé Rousselot, filologi under Emile Legrand og gresk under Jean Psichari. Han underviste i nygresk ved "École des Langues Orientales" fra 1895 til 1912 og ved universitetet i Paris fra 1912. I 1919 ble han direktør for instituttet for nygresk. Han ble utnevnt til professor i nygresk i 1930. André Martinet. André Martinet (født 12. april 1908 i Saint-Alban-des-Villards, død 16. juli 1999 i Châtenay-Malabry) var en fransk språkforsker. Han regnes som grunnlegger av den funksjonalistiske analysen innenfor lingvistikken. Martinet studerte engelsk og tok doktorgraden i 1937. Fra 1938 til 1946 var han ansatt ved "École pratique des hautes études", før han flyttet til New York, hvor han ledet International Auxiliary Language Association fra 1946 til 1948. Fra 1947 til 1955 ledet han instituttet for lingvistikk ved Columbia-universitetet og var redaktør for tidsskriftet "Word". I 1955 vendte han tilbake til Frankrike og "École pratique des hautes études". Samtidig fikk han lærestolen i generell lingvistikk ved Sorbonne-universitetet. Siden flyttet han til Université Paris Descartes. Martinet var påvirket av Pragerskolen, og grunnla den funksjonalistiske analysen av syntaks ("Langue et Function", 1962). Han skrev flere bøker om diakron lingvistikk og generell lingvistikk. Hans "Éléments de linguistique générale" ble oversatt til en rekke språk verden over. Sprint-NM på skøyter 1974. Sprint-NM på skøyter 1974 ble avholdt 12. og 13. januar 1974 på Øya stadion i Trondheim.Arrangør var Trondheims-Alliansen som her besto av klubbene Trondhjems SK, Spk Falken, Strindheim IL og Leinstrand IL. Eksterne lenker. Skøyter Alfred Bohrmann. Alfred Bohrmann (født 28. februar, død 4. januar) var en tysk astronom. Han utførte arbeidet med doktorgradsavhandlingen sin i 1927 ved observatoriet Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl, nær Heidelberg ved Universitetet i Heidelberg. På den tiden var observatoriet i Heidelberg et senter for oppdagelser avasteroider. Blant andre oppdaget Max Wolf og Karl Reinmuth mange asteroider under den tiden Bohrmann var der. Bohrmann arbeidet ved observatoriet fra 1924 til 1958. He forlot observatoriet etter en tvist med ldelsen. Asteroiden 1635 Bohrmann er oppkalt etter ham. Seraing. Seraing (vallonsk: "Serè") er en by i Vallonia i det østlige Belgia. Byen ligger i provinsen Liège, ved elven Meuse (Maas). Rensjösäter Jaktvilla. Rensjösäter Jaktvilla er en jaktvilla ved Norder Rensjön, ca. 15 kilometer nordøst for Storlien i det vestlige Jämtlands fjeldverden i Åre kommune, Sverige. Villaen ble oppført i årene 1884–90 av friherre Oscar Dickson fra Göteborg, den ble tegnet av den i Göteborg aktive arkitekt Adrian C. Peterson, og kan beskrives som en mindre herregård. Hovedbygningen er 28 meter lang og 9½ meter bred. I forbindelse til hovedbygningen finnes et anntal avlsbygninger og tjenesteboliger. Rensjösätern er den mest spesielle og storslåtte av jaktvillaerne som ble oppført på slutten av 1800-tallet. Villaen ble levert i monteringsferdige deler av Svartviks sagverk utenfor Sundsvall, som ble eid av Dickson. Delene ble transportert med tog via Mittbanan til Fridhem og ble fraktet deretter med hest gjennom snøen til byggeplassen. Oscar Dickson tilbrakte noen uker om året i sin jaktvilla for at jakte, fiske og leve et roig selskapsliv, noe som krevede et stort midlertidig ansatt personale. I 1928 ble Rensjösätern solgt til brødrene Nils og Mac Wikström. Rensjösätern, som er en minneverdig bygning, er stadig i privateie. Makrohistorie. Makrohistorie er et fagfelt som beskjeftiger seg med analyse av langsiktige trender innenfor verdenshistorien, og som søker etter overgripende mønstre ved granskning av de små historiske detaljer. Et eksempel er hvordan makrohistorien studerer japanesisk og europeisk føydalisme ut fra en sammenligning av disse med mål om å finne ut av hvorvidt tilsvarende betingelser lå til grunn for begge systemene. Makrohistoriske studier antar ofte at "macro-historical processes repeat themselves in explainable and understandable ways". Snarum stasjon. Snarum stasjon er en av de opprinnelige stasjonene som ble satt i drift da Krøderbanen ble åpnet i 1872. Den ble åpnet under navnet "Lofthus", men skiftet til det nåværende navnet året etter. Stasjonen var utstyrt med vanntårn. 1. august 1957 ble den nedgradert til stoppested og et halvt år senere, 19. januar 1958, ble passasjertrafikken nedlagt. Godstrafikken sluttet 1. mars 1985. Siden 1986 eies stasjonen av Stiftelsen Krøderbanen. Saurr. Gesta Danorum (bok 7), Heimskringla (Hákonar saga góða), Hversu Noregr byggðist og også muligens i Skáldatal. Gesta Danorum. I Gesta Danorum, bok 7, Saxo Grammaticus forteller om en Gunnar (kan være navnet eller bare et kallenavn), som invaderte Norge og drepte mere enn han plyndret. For å ydmyke nordmennene etter seieren over kong Ragnald, utnevnte han en hund som hersker. Han utnevnte da guvernører (slik de blir kalt i boken), for å ta hånd om riket som hundens verge, og la adelige passe på hunden. Han kommanderte også at alle som ikke viste hunden respekt ville bli lemlestet. Hversu Noregr byggðist og Hákonar saga góða. Hversu Noregr byggðist referer til en konge som heter Eysteinn Beli som hadde en hund som lydkonge. Dette er det eneste som blir nevnt i denne sagen. Hákonar saga góða forteller det mere i detalj. Der fortelles det om en kong Eysteinn av Oppland (Eysteinn Upplendingakonungr eller Eysteinn hinn illi) som erobret Trondheim, og satt sin sønn Onund til lydkonge. Når Onund ble drept og trønderne tok tilbake kontrollen, kom Eysteinn tilbake og la under seg området på nytt. Denne gangen kom han med et ultimatum enten kunne de velge slaveen hans Thorer Faxe eller hans hund Saurr til å bli deres lydkonge. De valgte hunden siden de trodde de ville bli kvitt med den lettest. For tre år ble Saurr behandlet som en konge med halsbånd av gull og en egen trone.Inntil en dag ulver brøyt seg inn og rev han til fillebiter. Skáldatal. Nevner at en skald Erpr lútandi ble dømt til døden for å drepe på hellig grunn. Han ble reddet ved å lage en hymne til Saurr hunde kongen. Denne Erpr var skald hos Eysteinn Beli. Elja. Elja (også skrevet Elgå) er ei elv i Halden kommune i Østfold. Den er ei sideelv til Enningdalselva og er lang (17,0 km fra utløpet av Elgsjøen). Den har et nedbørfelt på, og middelvannføringen ved munningen er. Elva starter som flere små bekker i skogsområdene øst for Ørsjøen. De samles i Elgsjøen (168 moh), som er Eljas kilde. Fra østsida av Elgsjøen renner elva først mot sørøst, senere sør-sørvest, og passerer gjennom Lysevannet. Like sør for Lysevannet krysses elva av Østfoldbanen og Fylkesvei 101. Elja fortsetter videre i samme retning, gjennom et tynt befolket skogsterreng, med enkelte spredte gårder. Ved gården Holmene møter den riksgrensa mot Sverige, som følger elva over resten av løpet. Like før samløpet med Enningdalselva ligger den 46 meter høye Elgåfossen, Østfolds høyeste fossefall. D.B. Cooper. D.B. Cooper er navnet på en uidentifisert mann som den 24. november 1971 kapret en Boeing 727 i luftrommet mellom Portland i Oregon og Seattle i Washington, USA. Han krevde 200 000 dollar og fire fallskjermer når flyet ankom Seattle-Tacoma International Airport, ellers ville han detonere en bombe han hadde i kofferten sin. Kapringen. Rundt klokken 14.00 den 24. november 1971 kjøpte en mann i førtiårene en flybillett til flight 305, en 30-minutters flytur fra Portland til Seattle, under navnet «Dan Cooper». Han var ikledd en mørk dress, og hadde med seg en koffert. Han gikk ombord flyet, og satte seg på sete 18C, helt bak i flyet. Han tente en sigarett, og bestilte en bourbon og en brus. Vitner beskriver D.B. Cooper som «en mann i førtiårene, 180 cm høy, med mørke klær og en koffert». Flight 305 lettet klokken 14,50, og etter noen minutter ga Cooper en lapp til flyvertinnen Florence Schaffner. På lappen sto det: «Jeg har en bombe i kofferten min. Jeg vil bruke den hvis nødvendig. Jeg vil at du skal sitte ved siden av meg. Dere blir kapret.» Florence spurte om å få se bomben, og Cooper åpnet kofferten. Inni var det flere dynamittkubber, og et batteri. Cooper sa: «Alt jeg trenger å gjøre, er å feste denne ledningen til batteriet, og vi er døde.» Så sa han at han ville ha 200 000 dollar i 20-dollarsedler, og fire fallskjermer. Florence Schaffner gikk til cockpiten og fortalte pilotene om kapringen, og da hun gikk tilbake til Cooper, hadde han på seg mørke solbriller. Flight 305s pilot, William Scott, kontaktet Seattle-Tacoma International Airport air traffic control, som informerte lokale og føderale myndigheter. De andre 36 passasjerene ble fortalt at ankomsten i Seattle ble forsinket, på grunn av et mindre mekanisk problem. Flyet sirklet rundt Puget Sound i ca. 2 timer, mens politiet i Seattle trykket opp og noterte ned sedlene og seddelnumrene, og skaffet fire fallskjermer. Florence Schaffner la merke til at Cooper ikke var nervøs i det hele tatt, og etter en stund bestilte han enda en bourboun og litt vann. Han betalte, og insisterte på at Schaffner beholdt vekselpengene. Ankomsten i Seattle. Klokken 16.49 fikk Cooper vite at kravene hans var oppfylt, og flyet landet på Seattle-Tacoma Airport klokken 17.45. Cooper fikk piloten til å kjøre flyet bort til en isolert, opplyst del av rullebanen. Pengene og fallskjermene ble levert, og Cooper lot alle passasjerer, Florence Schaffner og senior-flyvertinne Alice Hancock forlate flyet. Mens det ble fylt drivstoff på flyet, forklarte Cooper flygeplanen til flymannskapet: De skulle fly mot sørøst, mot Mexico by, med lavest mulig hastighet (ca. 100 knop (190 km/t)og med en maksimal høyde på 3000 meter. For å sikre minimal hastighet, presisterte han at landingshjulene skulle være nede, og vingeklaffene skulle senkes 15 grader. Andrepilot William Rataczak informerte Cooper om at de måtte fylle drivstoff en gang til før de landet i Mexico by, på grunn av den lave hastigheten. Cooper og flymannskapet ble enig om å fylle drivstoff i Reno i Nevada. I luften igjen. Klokken 19.40 var Boeing 727-flyet i luften igjen, med kun Cooper, pilot Scott, andrepilot Rataczak, flyvertinne Mucklow og flymekaniker H.E. Anderson ombord. To F-106 jagerfly fra McChord Air Force Base fulgte etter, et over flyet og et under flyet, uten at Cooper visste det. Etter takeoff sa Cooper at flyvertinne Mucklow skulle slutte seg til resten av flymannskapet i cockpiten, og forbli der med døren lukket. Da hun gikk, observerte Mucklow at Cooper bandt noe rundt livet. Rundt klokken 20.00 blinket et varsellys i cockpiten, noe som indikerte at døren helt bakerst i flyet var åpnet. Etter en stund merket de en stor forskjell i lufttrykket i kabinen. Klokken 22.15 landet Scott og Rataczak flyet på Reno Airport i Nevada. Lokalt politi, sheriffer og føderale agenter omringet raskt flyet. Det var ennå ikke fastslått om Cooper fortsatt var ombord, men etter et væpnet søk i flyet bekreftet de at han var borte. Etterforskningen. Ombord på flyet fant FBI 66 uidentifiserte fingeravtrykk, Coopers slips og perlemorkjedet han hadde brukt, samt to av de fire fallskjermene. Øyenvitner i Portland, Seattle og Reno ble avhørt, og en rekke skisser av kapreren ble fremstilt. Det er antatt at Cooper landet i skogene helt sør i delstaten Washington. Han er ikke blitt sett siden. I februar 1980 var en gutt ved navn Brian Ingram på ferie med familien sin ved Columbia River, 15 kilometer nedstrøms fra Vancouver og 32 kilometer sørvest for Ariel. Brian fant mange pengesedler i sanden, som senere er identifisert som noen av de som ble gitt til D.B. Cooper i 1971. Acanthocybium solandri. "Acanthocybium solandri" er en fisk i makrellfamilien. Den kalles wahoo på flere språk og er den eneste arten i slekten "Acanthocybium". Den kan kanskje forveksles med barracuda, men barracudaen har større skjell og tenner og en bredere spord uten kjøler. Kroppen er svært langstrakt, spoleformet og lite flattrykt fra sidene. Munnen er stor. Første ryggfinne har 23–27 piggstråler og andre ryggfinne 12–16 bløtstråler. Det er åtte eller ni småfinner på ryggsiden og ni småfinner på buksiden. Sporden er smal med en kraftig utviklet langsgående kjøl, som har to mindre kjøler på hver side. Kroppen er dekket med små skjell, og det er ikke noe panser på forkroppen. Ryggen er skinnende blågrønn og sidene er sølvfarget med 24–30 koboltblå striper. Arten har svømmeblære. Maksimal lengde er 210 cm og maksimal vekt minst 83 kg. Vanlig lengde er 100–170 cm. "Acanthocybium solandri" er utbredt i tropiske og subtropiske deler av Atlanterhavet, Stillehavet og Det indiske hav, inkludert Det karibiske hav og Middelhavet. Den lever pelagisk i de øvre vannlagene ute på det åpne havet. Individene svømmer som regel alene, eller i små, løse stimer. Arten jakter på andre arter i makrellfamilien, pinnsvinfisker, flygefisker, sildefisker, taggmakreller ("Decapterus"), lysprikkfisker, andre pelagiske fisker og blekkspruter. Det drives ikke kommersielt fiske etter "Acanthocybium solandri", men den er ettertraktet blant sportsfiskere. Den kjemper hardt og kan oppnå en fart på 77 km/t. Arten regnes som en meget god matfisk. Artsepitetet "solandri" viser til svensken Daniel Solander, som var med på kaptein Cooks første ekspedisjon. Georges Cuvier baserte sin artsbeskrivelse på en tegning og beskrivelse fra Solander. Sysle stasjon. Sysle stasjon er en stasjon på Krøderbanen. Den ble tatt i bruk to måneder etter at banen hadde blitt åpnet i 1872. Den ble åpnet som holdeplass under navnet "Hole", men skiftet til det nåværende navnet 1. juni 1895 etter at den hadde blitt oppgradert til stoppested ett år tidligere. 19. januar 1958 ble passasjertrafikken nedlagt og Sysle ble omklassifisert til godsstasjon. Godstrafikken sluttet 1. mars 1985. Siden 1986 eies stasjonen av Stiftelsen Krøderbanen. Føderasjonen av Bosnia og Hercegovina. Føderasjonen av Bosnia og Hercegovina er en av de to delstatene, kalt entiteter, i Bosnia-Hercegovina. Den andre er Republika Srpska. Hovedstaden i Føderasjonen av Bosnia og Hercegovina er Sarajevo. Delstaten dekker en flate på km2. Folketallet var i 2011 på, ikke medregnet utenlandsboende flyktninger i et antall av. Befolkningen er i bosnjaker og bosniske kroater. Bosnisk, kroatisk og serbisk er offisielle språk. Føderasjonen ble etablert som et fellesskap for bosnjakisk- og kroatiskkontrollerte områder etter Bosnia-krigen og ble avtalt ved Washington-avtalen datert 18. mars 1994 og definert som føderal entitet i Daytonavtalen fra 1995. Føderasjonen av Bosnia og Hercegovina har politisk selvstyre. Administrativt er den inndelt i ti kantoner, som igjen er inndelt i kommuner. Elgå. Elgå er ei bygd i Engerdal kommune i Hedmark. Den ligger ved østbredden av Femunden, 45 kilometer nord for kommunesenteret Engerdal (61 km kjørelengde). Elgå er endepunkt for Fylkesvei 221, og om sommeren det sørligste anløpssted for rutebåten. Bygda er utgangspunkt for fotturisme i Femundsmarka nasjonalpark. Elgsjøen (Halden). Elgsjøen (også skrevet Eljsjøen) er en innsjø i Halden kommune, Østfold fylke. Innsjøen ligger 168 meter over havet, og har et areal på 0,36 km². Sjøen har utløp mot sørøst gjennom elva Elja. I sørvest grenser sjøen til Prestebakkefjella naturreservat. Romanias senat. Våpenskjoldet til Romanias senatRomanias senat er ett av to kamre i Romanias parlament og har etter valget i 2008 137 medlemmer. Valget av senatet avholdes hvert fjerde år. Valget i 2008 foregikk ved en kombinasjon av personvalg og forholdstallsvalg. Valget i november 2012 skal skje ved rent flertallsvalg i kretser. Tigervepsreke. Tigervepsreke er det uformelle navnet på en spesiell jordveps. Tigervepsreka er større enn vanlige norske vepseslag og henger tungt med bakkroppen i luften, derav tilnavnet reke. Vepsen er særdeles aggresiv og angriper ofte mennesker og dyr uten provokasjon. Den har et stripete mønster og de store vingene brummer som et kattedyr. Arten ble først oppdaget av Alexander van Dreumel under en tur i et basseng. Lysevannet. Lysevannet (også skrevet Lysevatnet) er en innsjø i Halden kommune, Østfold fylke. Innsjøen ligger 132 meter over havet, og har et areal på 0,31 km². Lysevannets største tilløp er elva Elja fra nordøst, og Elja er også sjøens utløp, mot sørvest. Carlos Germano. Carlos Germano Schwambach Neto (født 14. august 1970 i Domingos Martins) er en brasiliansk tidligere fotballspiller, som spilte målvakt under sin aktive karriere. Han var med i Brasils tropp i VM i fotball 1998. Karriere på klubbnivå. Carlos Germano startet sin karriere i 1985 i sin hjemby, hvor han ble oppdaget av Vasco da Gamas manager, som foreslo at han sluttet seg til klubbens ungdomslag. Han ble førstekeeper for ungdomslaget fra og med dette året. Da Vasco da Gamas førstekeeper Acácio forlot klubben, ble Carlos Germano umiddelbart klubbens førstevalg i målet. Han ble utropt til Série As beste målvakt i 1997. I 1999 havnet han i uenighet med Vasco da Gamas styreleder, og forlot klubben. Han signerte for Santos i 2000, men klubben viste seg å ikke være i stand til å innfri hele kravet i forbindelse med overgangssummen, og han fikk rett til gratis overgang, hvor han gikk til Portuguesa. Carlos Germano signerte ettårskontrakter fra da av, inntil han signerte for Penafiel, som den gang spilte i portugisisk andredivisjon, i 2005. Internasjonal karriere. Carlos Germano representerte Brasil i U-16-VM i 1987 og i U-20-VM i 1989. I 1988 var han Brasils keeper i Sør-Amerikas U-20-mesterskap. Carlos Germano spilte ni landslagskamper for Brasil i perioden 1995 til 2001. Trenerkarriere. Etter å ha lagt opp etter 2005/06-sesongen, ble Carlos Germano etterhvert keepertrener. Moa Hjelmer. Moa Elin Marianne Hjelmer, født 19. juni 1990 i Stockholm, er en svensk friidrettsutøver som konkurrerer for Spårvägens FK og Sverige. Hjelmer har hatt best resultater i øvelsene 200 meter og 400 meter. Ved junior-EM i Ostrava i 2011 tok hun sølv i 200 meter på tiden 23,24. Hennes semifinaletid, 23,20, plasserer henne som fjerde raskeste svenske kvinne på distansen, hvor kun Linda Haglund, Carolina Klüft og Emma Green Tregaro har løpt raskere. Hjelmer har vært en del av Sveriges ungdomslandslag siden 2006. Ved svensk mesterskap (SM) i Gävle i 2011, satte hun 14. august ny svensk rekord på 400 meter, da hun slo Ann-Louise Skoglunds tidligere rekord med 11 hundredeler. I semifinalen i 400 meter i EM i friidrett i Helsingfors 2012 forbedret hun sin egne svenske rekord på distansen med 18 hundredeler, til 51,40, og i finalen dagen etter ble rekorden senket med ytterligere 27 hundredeler, til 51,13, da hun vant EM-gull. Hjelmer fikk prisen for "Årets nykomling" ved Svenska idrottsgalan 2012, og ble også tildelt Svenska Dagbladets idrettsstipend. Hjemer er deltaker ved de olympiske leker i London 2012. Jon Berg. Jon Berg er en norsk gitarist. Han spillte i Backstreet Girls i 1985 Matt Cimber. Matt Cimber (født Thomas Vitale Ottaviano 1936) er en italiensk-amerikansk regissør, manusforfatter og filmprodusent. Biografi. Thomas Vitale Ottaviano ble født i 1936. Han forlot Brooklyn for å studere ved Syracuse University. Etter å ha havnet i et nordeuropeisk miljø begynte han å bruke navnet Matt Cimber. Cimber begynte å jobbe som teaterregissør. Da han regisserte teaterstykket "Bus Stop" våren 1964, innledet han et forhold til hovedrolleinnehaveren Jayne Mansfield. De to giftet seg senere samme året. Cimber debuterte som filmregissør med dramafilmen "Single Room Furnished" (1968), der Mansfield også spilte hovedrollen. Innspillingen av filmen ble fullført i april 1966, men grunnet problemer med å få i stand en distribusjonsavtale ble ikke filmen utgitt før to år senere. Mansfield søkte om skilsmisse fra Cimber i juli 1966, men den ble ikke fullført før hennes død i en bilulykke året etter. Cimber hadde stor suksess med flere pornografiske dokumentarfilmer på slutten av 1960- og begynnelsen av 1970-tallet, inkludert "Man & Wife: An Educational Film for Married Adults" (1969), "He & She" (1970), "Africanus Sexualis" (1970) og "The Sexually Liberated Female" (1970). Blant hans mest kjente filmer er også dramafilmen "Butterfly" (1982), med Stacy Keach, Pia Zadora og Orson Welles i hovedrollene. Den ble nominert til ti priser under den tredje Razzie-utdelingen i 1983. Jayne Marie Mansfield. Jayne Marie Mansfield (født 8. november 1950) er den eldste datteren til skuespillerinnen Jayne Mansfield. Hennes mor poserte for "Playboy" ved flere anledninger, og i juli 1976 ble Mansfield den første datteren til en playmate som også stilte opp naken for magasinet. Hun er også den eneste kvinnen som sammen med sin mor ble inkludert i spesialmagasinet "100 Beautiful Women", som ble utgitt i 1988. Biografi. Jayne Marie Mansfield ble født 8. november 1950 i Dallas i Texas. Hun var datter av Paul og Jayne Mansfield. Sommeren 1954 flyttet hun til Los Angeles sammen med foreldrene, ettersom hennes mor hadde ambisjoner om en skuespillerkarriere. Få måneder senere tok foreldres ekteskap slutt, og Mansfield ble boende hos sin mor. Hennes mor giftet seg på nytt med den ungarske kroppsbyggeren Mickey Hargitay i 1958, og hun fikk halvsøskene Miklós Jeffrey Palmer Hargitay, Zoltán Anthony Hargitay og Mariska Magdolina Hargitay, før ekteskapet tok slutt i 1964. Hennes mor giftet seg med regissøren Matt Cimber året etter, og hun fikk enda en halvbror, Antonio Raphael Ottaviano, også kjent som Tony Cimber, i 1965. Da dette ekteskapet tok slutt i 1966, innledet hennes mor et forhold til skilsmisseadvokaten sin, Sam Brody. Sommeren 1967 møtte Mansfield opp på politistasjonen i Los Angeles. Hun hevdet at Brody hadde slått henne, etter at hennes mor hadde oppfordret ham til det. Brody avviste anklagene. Mansfield fikk tillatelse til å flytte inn hos grandonkelen William W. Pigue. Kort tid senere ble både hennes mor og Brody drept i en bilulykke. Tre av halvsøskene hennes, Miklós, Zoltán og Mariska, befant seg også i bilen, men overlevde. Pigue fikk foreldreretten til Mansfield. Hun ble uteksaminert fra Fort Hunt High School i Alexandria i Virginia. I januar 1970 giftet hun seg med Barry Lang i Las Vegas. I juli 1976 ble Mansfield den første datteren til en playmate som også stilte opp naken for "Playboy". Hennes mor poserte for magasinet ved flere anledninger, første gang til februar 1955-utgaven. Mansfield er også den eneste kvinnen som sammen med sin mor ble inkludert i spesialmagasinet "100 Beautiful Women", som ble utgitt i 1988. I 1979 annonserte hun planer om å skrive en bok om sin mor. En produsent ønsket å filmatisere denne, som "Lady Jayne", men hverken boken eller filmen ble noen realitet. Mansfield har i likhet med sin mor forsøkt seg på en skuespillerkarriere, men uten å lykkes. I stedet har hun blant annet jobbet som aksjemegler. José Carlos de Almeida. José Carlos de Almeida (født 14. november 1967 i Presidente Bernardes) også kjent som Zé Carlos, er en brasiliansk tidligere fotballspiller. Zé Carlos startet karrieren i 1990, og har spilt for São José, Nacional, São Caetano, Portuguesa, União São João, São Paulo, Juventude, Matonense, Ponte Preta, Grêmio og Joinville. Zé Carlos hadde aldri spilt en landskamp, da han ble tatt ut i Brasils tropp til VM i fotball 1998, angivelig på grunn av skadde spillere i troppen. Han spilte ikke før i semifinalen, hvor han var i start-elleveren mot Nederland. Han spilte ikke i finalen, og ble aldri tatt ut til landslaget igjen, så hans opptreden i semifinalen i VM var hans første og eneste landskamp. Promises! Promises! "Promises! Promises!" er en amerikansk komedie fra 1963, regissert av King Donovan og produsert av Noonan-Taylor Production. I hovedrollene spiller Jayne Mansfield, Marie McDonald, Tommy Noonan og Mickey Hargitay. Filmen handler om to ektepar som ikke vet hvilken ektemann som har gjort hvilken kone gravid etter en fuktig natt. Manus er skrevet av Tommy Noonan og William Welch, basert på teaterstykket "The Plant", skrevet av Edna Sheklow. Filmen var kontroversiell ettersom den inkluderte flere nakenscener med Mansfield, og ble slaktet av kritikerene. Mansfield poserte også naken for "Playboy" for å promotere filmen. Handling. Manusforfatteren Jeff Brooks er på cruice med sin kone, Sandy. Hun ønsker seg desperat barn, men Jeff er svært nervøs og frykter at han er steril. Han oppsøker legen for å få hjelp. Legen gir ham en slags mirakelpille som angivelig skal løse problemet. Pillen skal skylles ned med alkohol, og Jeff blir advart om at hukommelstap kan være en bivirkning. Det han ikke vet er at legen bare har gitt ham en vanlig smertestillende tablett. Da han tar den, slik som legen har instruert, ser den imidlertid ut til å ha ønsket effekt. Sandy blir overbevist om at hun er gravid. Jeff får beskjed av legen om at dette ikke er tilfelle, men ønsker ikke å skuffe henne, så han lar henne leve i troen. I håp om å løse problemet får Jeff to nye piller av legen, denne gangen både til ham selv og til Sandy. Han steller i stand en romantisk middag og blander pillene i drinkene deres uten at hun legger merke til det. Plutselig kommer deres gode venner, skuespilleren King Banner og hans kone, Claire, inn på rommet. Jeff greier ikke å forhindre at alle drikker av drinkene som inneholder pillene. Det ender opp med at Jeff tilbringer natten med Claire, og Sandy med King. Ingen av dem husker helt hva som egentlig skjedde. Da det blir klart at Sandy faktisk er gravid, er Jeff overbevist om at det er King som er faren. Han våger ikke å fortelle noen om pillene, og slukker sorgene sine med alkohol. Da han til slutt betror seg til Claire forteller hun at det uansett vil være han som er faren, ettersom det er han som skal ta vare på barnet. Hun avslører til slutt at King umulig kan være faren fordi hun har blitt informert av en lege om at han er steril. Jeff tror at alle problemene hans er løst helt til også Claire får vite at hun er gravid. I en privat samtale med henne minner han henne på det hun fortalte ham om hvem som egentlig vil være faren til barnet, og at det faktisk er en mulighet for at King ikke var steril. King er overbevist om at den sunne livsstilen hans er årsaken til han har gjort Claire gravid. De to parene er lykkelige over at de begge skal ha barn. Bakgrunn og produksjon. Tommy Noonan og William Welch skrev manuset basert på teaterstykket "The Plant", skrevet av Edna Sheklow. Noonan produserte også filmen sammen med Donald F. Taylor. Jayne Mansfield insisterte på at hennes ektemann, Mickey Hargitay, også skulle spille en av hoverollene i filmen, på tross av protester fra Noonan. Filmen blir spilt inn ombord S. S. «Independence». Under produksjonen ble filmtittelen "Promise Her Anything" vurdert, før valget til slutt falt på "Promises! Promises!". Filmen ble produsert for under 200 000 dollar og fikk utelukkende oppmerksomhet på grunn av Mansfields nakenscener. Hun viste seg toppløs i tre scener, som ble repetert i drømmesekvenser senere i filmen. Den første filmen der en Hollywood-stjerne viste seg naken var stumfilmen "A Daughter of the Gods" fra 1916, med Annette Kellerman i hovedrollen. Den nye sensurloven i Hollywood sørget imidlertid for at det ble slutt på nakenhet på film. Marilyn Monroe spilte inn en scene der hun svømte naken i "Something's Got to Give" i 1962, men denne filmen ble ikke fullført grunnet hennes død. Mansfield ble dermed den første Hollywood-stjernen i moderne tid som viste seg naken på film. Under innspillingen av filmen ble Mansfield overtalt av Noonan til å posere naken for "Playboy" gratis. Han mente at dette ville skape oppmerksomhet rundt filmen. Juni 1963-utgaven av "Playboy", med nakenbildene av Mansfield, ble utsolgt med 2 millioner solgte magasiner. Hugh Hefner fikk imidlertid en bot på 200 dollar for å ha publisert støtende materiale. Mansfield på sin side hevdet at bildene hadde blitt distribuert uten hennes samtykke. Hun innrømmet at hun visste om at de ble tatt, men hevdet at hun trodde de kun skulle publiseres i Europa. Mottakelse. Filmen ble kontroversiell grunnet nakenscenene, og ble forbudt i flere amerikanske stater. I de fleste visninger var disse scenene slettet. Ulike postordrefirmaer solgte filmklipp med bare nakenscenene. Jayne Mansfield uttalte at filmen var «ganske uskyldig», og at de eneste protestene hun hadde hørt var at nakenscenene ikke var lange nok. Hun mente også at disse scenene var nødvendig for filmens handling. Filmen ble slaktet av kritikerne. "Variety" mente at filmen bare appelerte til folks kikkermentalitet, og at den nok bare kom til å bli vist på kinoer beregnet for voksne. "Los Angeles Herald-Examiner" kalte filmen «svært oppskrytt», til tross for at den holdt løftet om å vise mer av Mansfield. Oppmerksomheten rundt nakenscenene førte likevel til at Mansfield havnet på topp 10-listen over de største kinoattraksjonene dette året. 3 Nuts in Search of a Bolt. "3 Nuts in Search of a Bolt" er en amerikansk komedie fra 1964, regissert av Tommy Noonan og produsert av Harlequin International Pictures. I hovedrollene spiller Mamie Van Doren og Tommy Noonan. Filmen handler om en arbeidsledig skuespiller som blir leid inn av tre svært ulike personer for å fremføre problemene deres for en psykiater, ettersom de ønsker å spare penger på terapien. Manus er skrevet av Tommy Noonan og Ian McGlashan. Handling. Stripperen Saxie Symbol deler hus med modellen Bruce Bernard og bruktbilselgeren Joe Lynch for å spare penger. Alle tre sliter med ulike problemer: Saxie er en ekshibisjonist som hater menn, Bruce er en narsissist som hater kvinner, mens Joe er en alkoholiker som hater alle. De ønsker hjelp av den anerkjente psykiateren dr. Myra Von, men har ikke råd til å betale for tre individielle terapitimer. Løsningen blir å leie inn den arbeidsledige skuespilleren Tommy Noonan. Han flytter inn hos dem og får i oppgave å lytte til problemene deres, for så å spille hver enkelt av dem i løpet av en terapitime. Under første terapitime hos dr. Von forsøker Tommy å gi beskjed om at det er en venn av ham som har problemer, men han får beskjed om at denne vennen åpenbart er han selv. Han forteller derfor om Saxie, Bruce og Joe sine problemer som om de skulle vært hans egne. På forhånd hadde det blitt avtalt at han skulle bruke 20 minutter på hver av dem hos legen. Dr. Von blir svært interessert da hun legger merke til at han endrer personlighet flere ganger i løpet av terapitimen og konkluderer med at han har splittet personlighet. Tommy blir tilbudt en ny time gratis allerede neste dag. Dr. Von sørger for at hennes neste terapitime med Tommy blir filmet, uten at han er klar over det, og fremvist direkte for flere av hennes kollegaer rundt om i landet. Grunnet en teknisk svikt blir det imidlertid sendt på alle landets TV-kanaler. Tommy blir en mediesensasjon og filmprodusenten R. L. Katz ønsker å kjøpe rettighetene til livshistorien hans. Psykiateren dr. Otis Salverson, som tidligere har behandlet Saxie, Bruce og Joe, gjenkjenner imidlertid historiene deres, og Tommy tilstår overfor dr. Von hva som har skjedd. Han tilstår også overfor R. L. Katz, men han bryr seg ikke. På vei hjem blir Tommy slått bevisstløs under et ran på en bar. Slaget i hodet fører til at han får spittet personlighet, og veksler mellom å være seg selv, Saxie, Bruce og Joe. Bakgrunn og produksjon. Tommy Noonans forrige film, "Promises! Promises!", fra 1963 fikk mye oppmerksomhet ettersom den inneholdt nakenscener med hoverolleinnehaveren, Jayne Mansfield. Noonan både spilte i filmen, bidro med manus og var medprodusent. Året etter fulgte han opp med "3 Nuts in Search of a Bolt", som han i tillegg regisserte. I denne filmen var det Mamie Van Doren som viste seg naken. I likhet med Mansfield året før stilte også hun opp for "Playboy" for å promotere filmen og var avbildet i juni 1964-utgaven av magasinet. Tommy Noonan. Tommy Noonan (født Thomas Patrick Noone 29. april 1921, død 24. april 1968) var en amerikansk skuespiller, manusforfatter, regissør og filmprodusent. Han spilte i en rekke filmer fra 1940- til 1960-tallet, og er best kjent for birollene han spilte i "Herrer liker blonde piker" (1953) og "En stjerne blir født" (1954). Noonan døde 46 år gammel av hjernesvulst. Biografi. Thomas Patrick Noone ble født 29. april 1921 i Bellingham i Washington. Han debuterte på teaterscenen i New York sammen med halvbroren, John Ireland. De to spilte senere i tre filmer sammen, inkludert "I Shot Jesse James" (1949). Noonan dannet et komikerduo sammen med Peter Marshall på slutten av 1940-tallet. De kalte seg Noonan and Marshall og opptrådte på TV, nattklubber og i filmene "Starlift" (1951), "FBI Girl" (1951), "The Rookie" (1959) og "Swingin' Along" (1962). Duoen skilte lag etter utgivelsen av "Swingin' Along". Noonan gjorde seg også bemerket for rollen som Marilyn Monroes rike kjæreste, Gus Esmond, i "Herrer liker blonde piker" (1953) og musikeren Danny McGuire "En stjerne blir født" (1954). På begynnelsen av 1960-tallet spilte Noonan i noen B-filmer, inkludert "Promises! Promises!" (1963) med Jayne Mansfield og "3 Nuts in Search of a Bolt" (1964) med Mamie Van Doren. Disse hadde han i tillegg bidratt med både manuset til og produserte. Han debutere også som regissør med "3 Nuts in Search of a Bolt". Den siste filmen han produserte var "Cottonpickin' Chickenpickers" (1967), som også var Sonny Tufts' siste film. Ikke lenge etter at hans siste film var utgitt, fikk Noonan diagnosen hjernesvulst. Han døde 24. april 1968, få dager før han hadde fylt 47 år. Lysevatnet. Lysevatnet er en innsjø i Tysvær kommune i Rogaland. Innsjøen er 5,5 kilometer lang og opptil 600 meter bred. Den ligger 5 meter over havet og har et areal på 1,69 km². Sjøen har utløp mot sør gjennom Hinderåa. Den største tilløpselva er Amdalselva fra øst. Grunewaldtårnet. Grunewaldtårnet (tysk: Grunewaldturm) er et utsiktstårn på Karlsberg i ortsteilen Grunewald i Berlin. Tårnet er 36 meter høyt og finnes vest i skogen Grunewald langs Havelchausse, og gir god utsikt over Havel. Grunewaldtårnet ble reist i 1897 til minne om 100-årsdagen for fødselen til Keiser Vilhelm I (død 1888). Bygningen ble renovert og nyåpnet i april 2011. A Daughter of the Gods. "A Daughter of the Gods" er en amerikansk stumdramafilm fra 1916 skrevet og regissert av Herbert Brenon, og produsert av Fox Film Corporation. I hovedrollene spiller Annette Kellerman, William E. Shay og Hal De Forrest. Filmen handler om en sultan som går med på å hjelpe en heks med å knuse en mystisk skjønnhet, dersom heksen vekker sønnen hans til live igjen. Filmen ble kontroversiell da den ble utgitt ettersom den inneholdt en nakencene med Kellerman. Dette var første gang en filmstjerne hadde vist seg helt naken på film. Scenen finner sted i en foss, og mesteparten av kroppen hennes er dekket av det lange håret hennes. Det eksisterer ingen kjente kopier av filmen i dag, og den regnes derfor som å ha gått tapt. George Raft. George Raft (født George Ranft 26. september 1901, død 24. november 1980) var en amerikansk skuespiller og danser. Han ble kjent for sine mange roller i gangsterfilmer på 1930- og 1940-tallet, inkludert "Scarface" og "Each Dawn I Die" (1939). Etter flere år med dårlige rolletidbud fikk han et lite comeback i "Noen har det hett" (1959). Raft døde av leukemi 79 år gammel. Tony Randall. Tony Randall (født Leonard Rosenberg 26. februar 1920, død 17. mai 2004) var en amerikansk skuespiller som var aktiv både på film, TV og teater. Hans mest kjente filmer inkluderer "Åh, for en mann" (1957), "Kryss på linjen" (1959), "Let's make love" (1960), "Her blir det månelyst" (1962) og "Dr. Laos syv ansikter" (1964). Han gjorde seg også bemerket på TV, spesielt i rollen som Felix Unger i serien "The Odd Couple", der han spilte mot Jack Klugman, samt "The Tony Randall Show" og "Love, Sidney". Randall døde av lungebetennelse 84 år gammel. Överhogdalsteppet. Skip, en detalj fra et av veggteppene fra Överhogdal Överhogdalsteppet ("Överhogdalsbonaderna" eller" Överhogdalsvävarna") er betegnelsen på fem bildetepper, veggteppe, fra sent på tusentallet eller ellevehundretallet som ble funnet i Överhogdal i Härjedalen i Sverige, og som nå befinner seg ved Jämtlands läns museum Jamtli i Östersund. Veggteppene ble funnet sammensydde til et teppe av Jonas Holm i en vedkasse i sakristiet i Överhogdal kirke under en renovering av kirken i 1909 og lagt i et stabbur som hørte til kirken, hvor kunstneren Paul Jonze fant dem og så tok dem med til fylkesmannen. De fem ulike billedteppene er tidfestet sammen i 2010 etter radiologisk metode til en tid (som etter denne metoden) ikke kan fastsettes nærmere enn til et sted mellom årene 1040 og 1170. En tidfesting i 1991 etter same metode ga et annet og større tidsspenn, mellom årene 800 og 1100. Uansett tilhører teppene den epoken som betegnes som Vikingtiden. Teppene er vevd i ullgarn med renning av lin. Hva bildene skal bety, og hvorvidt motivene er hedenske eller kristne, er omdiskutert. Noen ser bildene som en skildring av kristningen av Härjedalen, andre som en skildring av ragnarok, verdens undergang ifølge nordisk hedensk mytologi. Billedteppene tilhører fremledes Överhogdals kirke, selv om de nå befinner seg på Jamtli Jämtlands läns museum. Rudy Vallée. Hubert Prior Vallée (født 28. juli 1901, død 3. juli 1986), bedre kjent under artistnavnet Rudy Vallée, var en amerikansk sanger, skuespiller og orkesterleder. Arbeids- og velferdsdirektør. Arbeids- og velferdsdirektør er et embede i Norge, som ble opprettet i 2006. Arbeids- og velferdsdirektøren er øverste leder for både den statlige Arbeids- og velferdsetaten (herunder Arbeids- og velferdsdirektoratet) og Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV), som dels består av den statlige etaten og dels av kommunenes NAV-forvaltninger. Arbeids- og velferdsdirektørens arbeidsplass er Arbeids- og velferdsdirektoratet i Oslo. Til sammen er det ca. 19 000 ansatte underlagt arbeids- og velferdsdirektøren, hvorav 14 000 i den statlige etaten, og arbeids- og velferdsdirektøren har ansvar for en tredjedel av statsbudsjettet. Arbeids- og velferdsdirektøren blir noen ganger omtalt upresist i media som NAV-direktør. Det er unikt i Norge at et statlig embede har ansvar for både statlige og kommunale forvaltninger. Arbeids- og velferdsdirektøren etterfulgte de to tidligere embedene som trygdedirektør og arbeidsdirektør. Stein Ramberg. Stein Ramberg er en norsk gitarist som spilte i Backstreet Girls i 1984. Han har også spilt i bl.a. Divin' Ducks, Saturday Cowboys og Casino Steel. I 1993 var Ramberg med Backstreet Girls på turné. Den 11. desember spilte de inn konsertalbumet "Get Yer Yo-Yo's Out! The Backstreet Girls Live" på Sentrum Scene i Oslo. Tropicana Las Vegas. Tropicana Las Vegas er et hotell og kasino på Las Vegas Strip i Paradise i Nevada. Det åpnet 4. april 1957 og har 1658 rom og et 4600 m² stort kasino. I tillegg har det en 9300 m² stor messe- og utstillingshall. Scener fra feriestedet har blitt brukt i flere filmer og TV-serier, inkludert "Gudfaren", "Viva Las Vegas", "Charlie's Angels", "Diamanter varer evig" og "Angel". Tropicana eies av Tropicana Las Vegas Hotel and Resort Inc. og drives av Alex Yemenidjians Armenco Holdings. Gampr. Gampr er en hunderase som formentlig stammer fra det det armenske høylandet eller fra Anatolia. Li Changping. Li Changping (født i 1963 i fylket Jianli i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina) er en tidligere kommunistisk politiker og deretter opposisjonell, bosatt i Tyskland. Li ble partisekretær i Qipan i Hubei, og tok utdannelse i økonomi ved Sichuanuniversitetet i Chengdu. Han ble kjent etter å ha skrevet et kritisk brev til daværende statsminister Zhu Rongji i 2000, blant annet med brennemerking av lokalpolitikeres overbeskatning av befolkningen og egen korrupte livsstil. Brevet ble offentliggjort i ukeavisen Nanfang Zhoumo. Han ble også kjent for en bok der han beskrev disse og lignende misforhold. Nanfang Zhoumo. "Nanfang zhoumo" (kinesisk: 南方周末, pinyin: "Nánfāng zhōumò") er en kinesisk ukeavis som utgis i Guangzhou. Avisen er kontroversiell fordi den flere ganger har sluppet til materiale kritisk til styrende organer, blant annet ved å avdekke skandaler. Flere ganger har den måttet skifte ut redaksjonen. MS «Kong Haakon VII» (1942). MS «Kong Haakon VII» var et lasteskip bygget ved Barclay, Curle & Co. Ltd. Glasgow i 1942. Hun ble levert til rederiet Nortraship april samme år. Gikk i konvoi hele krigen. Videresolgt flere ganger før hun til slutt ble hugget i 1972. Marcelo Gonçalves Costa Lopes. Marcelo Gonçalves Costa Lopes (født 22. februar 1966 i Rio de Janeiro), også kjent som Gonçalves, er en brasiliansk tidligere fotballspiller. Han vokste fram i Flamengo, og har midtstopper som foretrukket posisjon. Gonçalves ble kjent i tiden da han spilte for Botafogo, og han ble tatt opp på det brasilianske landslaget. Gonçalves spilte for Brasil i VM i fotball 1998. Han var tatt ut som reserve i troppen, men spilte mot Norge og Chile i turneringen. Gonçalves spilte totalt 23 landslagskamper i sin karriere, og scoret ett mål. Gonçalves er for tiden administrerende direktør i Imperial Futebol Clube, en fotballklubb lokalisert i Rio de Janeiro. Side (geometri). En side er en todimensjonal grense i et legeme, som regel brukt om begrensningene i et tredimensjonalt polyeder. For eksempel er kvadratene som avslutter en kube dens sider. Av og til, som med en pyramide, utelukker begrepet "side" grunnflaten. I høyere dimensjonen blir imidlertid "side" formelt sett brukt om "alle" grensene i lavere dimensjoner. Disse kalles mer presist en "n"-side. Hinderåa. Hinderåa (også kalt Lyseelva) er ei kort elv i Tysvær kommune i Rogaland. Den renner mellom Lysevatnet (5 moh) og Hinderåvågen, en arm av Nedstrandsfjorden. Selve Hinderåa er bare rundt 300 meter lang, men sammen med Amdalselva er den 9,2 kilometer lang. Den har et nedbørfelt på, og middelvannføringen ved munningen er. På østsida av elva ligger et oppdrettsanlegg for smolt. Tidligere lå det et lite kraftverk ved elva, drevet av Tveit jordbruksskole. Vitenskapsåret 1984. Vitenskapsåret 1984 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1984. Hinderåvågen. Hinderåvågen (eller Hindaråvågen) er en kort fjord i Tysvær kommune i Rogaland. Den er en arm av Nedstrandsfjorden og er rundt 2 kilometer lang og 700 meter bred. Den ligger rundt 3 kilometer vest for Nedstrand og har navn etter Hinderåa, som munner ut lengst nord i vågen. Hindaråvåg. Hindaråvåg er ei bygd i Tysvær kommune i Rogaland. Den ligger innerst i Hindaråvågen, rundt 3 kilometer vest for Nedstrand. Her ligger Nedstrand kirke og Tveit jordbruksskole. Fylkesvei 515 går gjennom bygda fra øst til vest, og nordover fra Hindaråvåg går Fylkesvei 788. Beryl Rose Sisulu. Beryl Rose Sisulu er en sørafrikansk diplomat. Hun ble Sør-Afrikas første kvinnelige ambassadør til Norge i januar 2009, for perioden frem til juli 2012. Hun er adoptivdatter av antiapartheid-aktivistene Walter og Albertina Sisulu, og har 7 søsken. Haakon Ameln. Haakon Ameln (født 16. november 1881 i Bergen, død 2. juni 1949) var en norsk assurandør. Han hadde examen artium fra 1898 og juridisk embedseksamen fra 1904, og studerte deretter i England og Tyskland i ett år. Ameln var administrerende direktør i forsikringsselskapet Norske Alliance 1922–1938. Han var ellers styreformann i Bergens Kreditbank og Den Nationale Scene, styremedlem i Tyssefaldene, Bergens Handelskammer og Norges Hypotekforening for Næringslivet, formann i Bergens Forsikringsforening, overformynder fra 1922, formann i forliksrådet fra 1926 samt svensk konsul fra 1919. Han var ridder av Nordstjerneordenen og ridder av 1. klasse av Vasaordenen. Han var sønn av dispasjør Theodor Ameln (1847–1925) og hustru Olivia Dorothea Wilander (1849–1912), bror av dispasjør og stortingsmann Henrik Ameln (1879–1961) og brorsønn av kjøpmann og stortingsmann Johan Ameln (1838–1917). Gibson Girl look. Gibson Girl look var et mote- og kvinneideal i USA som ble skapt av den amerikanske illustratøren Charles Dana Gibson (1867-1944) omkring år 1900 og varte i rundt tjue år. Ei gibsonjente ("Gibson girl") var ei «moderne amerikanerinne» som ble presentert gjennom lett satiriske tegninger og historier. Hun ble framstilt som en ungdommelig og feminin, høy og slank pinup-modell med tydelig byste og hofter, men sporty og aktiv og ikke avkledt. Gibson lagde en rekke tegninger i svart-hvitt fra 1896 og framover. De ble svært populære og resulterte i serien "Mr. Pipps", som ble trykt første gang i tidskriftet "Collier's Weekly" i 1899. Gibsonjenta ble portrettert i ulike omgivelser, for eksempel som golfspiller, men hennes spesielle personlighet ble alltid understreket av timeglassfiguren, moteriktige klær og frisyrer, deriblant lange kjoler, store hatter og langt hår satt opp i en «flommende» pompadur. Forbildet for "the Gibson girl look" skal ha vært tegnerens egen kone Irene, født Langthorne, og søstrene hennes. Gibsonjenta ble brukt som reklamefigur på ei rekke kommersielle produkter i samtida. Dunes (hotell og kasino). Dunes Hotel i 1983, sett fra Flamingo Road. Dunes Hotel var et hotell og kasino i Paradise i Nevada. Det var drevet fra 23. mai 1955 til 26. januar 1993, og var det tidende feriestedet som åpnet på Las Vegas Strip. De første årene hadde Dunes økonomiske problemer, og ble det første hotell og kasinoet i Nevada som tilbød toppløsunderholdning, da de satte opp forestillingen "Minsky’s Follies" 10. januar 1957. En rekke kjente artister opptrådte på Dunes i årenes løp, inkludert Frank Sinatra, Dean Martin, Liberace, Jayne Mansfield, George Burns, Pat Cooper, Judy Garland, Violetta Villas og Phyllis Diller. Etter nedleggelsen ble Dunes revet og Bellagio ble bygget på tomten. Simavik. Simavik er ei grend i Tromsø kommune. Den ligger på Ringvassøya, på nordsida av Kvalsundet, 2,5 kilometer fra Kvalsundtunnelen. Fylkesvei 66 passerer gjennom bygda. Til Tromsø sentrum er det 28 km i kjørelengde. Før 1919 var det en gammel svensksamisk sommerboplass på stedet. Navnet kommer av slektsnavnet Simma. Indre Kårvik. Indre Kårvik er ei grend i Tromsø kommune. Den ligger på Ringvassøya, ved Kårvika på nordsida av Kvalsundet og 9 kilometer fra Kvalsundtunnelen. Fylkesvei 66 passerer gjennom bygda. Til Tromsø sentrum er det 35 km i kjørelengde. Her ligger Havbruksstasjonen i Tromsø. Bliaud. Bliaud (fransk uttale omtrent "bliˈå") eller bliaut er en lang, stramtsittende kjortel eller fotsid tunika som ble brukt som ytterplagg av overklassen i middelalderen, både av menn og kvinner. Plagget har lange, traktformede ermer og ofte belte. Mennenes bliaud rakk til knærne, kvinnenes til gulvet, eventuelt med slep bak. Historikk. Bliauder er framstilt i franske skulpturer og malerier fra omkring år 1000 til 1200-tallet. Moten skriver seg trolig fra Orienten, elelr utviklet fra romernes tunikaer, og var nært beslektet med det norrøne korte, bluse- eller skjortelignende overkledningen blæja, et ytterplagg som ble båret over en lengre serk. Bliaud kan betraktes som opphavet til moderne bluser. Bliaudene var fornemme plagg for fyrstehus og hoff. Moten var opprinnelig fransk, men spredte seg til blant annet England der den ble del av angelsaksisk klesdrakt. Gamle kalkmalerier i danske kirker i romansk stil skal også vise eksempler på bliaudliknende tunikaer. Ermene var gjerne trange til albuen, så vide seg ut i en lang trakt. De kunne nå til gulvet eller ha knuter bundet i endene. Sømmene kunne også ha border. Materialet var trolig silke eller tynn ull som kunne danne fine folder og plisseringer. Helge O. Larsen. Helge O. Larsen (født 1951 i Leirfjord, død 24. april 2012) var en norsk statsviter, kommuneforsker, professor og tidligere rektor ved Høgskolen i Nesna. Larsen var en av de første studentene ved Universitetet i Tromsø fra 1972, der han ble ble cand.polit. i 1979. Han var deretter ansatt ved Universitetet i Tromsø frem til 2003, fra 1985 som førsteamanuensis i offentlig politikk og administrasjon. Han ble i 2003 ansatt ved Høgskolen i Nesna, der han ble høgskolens første professor (i hovedstilling). Han hadde også en bistilling som professor II ved Universitetet i Tromsø frem til sin død. Helge O. Larsen var rektor for Høgskolen i Nesna fra 2003 til 2011. Larsen forsket på offentlig politikk og regional utvikling, særlig lokalt politisk lederskap. Han var også leder av Råd for høyere utdanning i Nord-Norge og styreleder ved Helgeland Museum. Christoffer Lindhe. Christoffer Lindhe besøker TV-programmet ' i februar 2008 Bernt Erik Christoffer Lindhe (født 1. februar 1989 i Ulricehamn) er en svensk handikapsvømmer. Han har svenskt handikaprekord i 50, 100 og 200 m bryst og 50 m butterfly. Han studerer bedriftsøkonomi i Halmstad. Lindhe mistet beinene og en arm i en jernbaneulykke i 2006. Han deltok i de paralympiske sommerleker 2008. Eugène Joseph Delporte. Eugène Joseph Delporte (født 10. januar i Jodoigne, død 19. oktober) var en belgisk astronom. Oppdagelser. Han oppdaget totalt sekstiseks asteroider. Kjente oppdagelser innbefatter 1221 Amor (som ga navn til Amor-asteroider) og Apollo-asteroiden 2101 Adonis. Han oppdaget aleine eller sammen med andre noen kometer også, blant annet den periodiske kometen du Toit-Neujmin-Delporte. Han arbeidet ved Observatoire Royal de Belgique, som ligger i byen Uccle (som asteroiden 1276 Ucclia er oppkalt etter). I 1930 fastsatte han de moderne grensene mellom alle stjernebilder på himmelen, langs gradene (linjene) i rektascensjon og deklinasjon for epoken B1875.0. Krateret Delporte på Månen er oppkalt etter ham. Liste over kulturminner i Harstad. Liste over kulturminner i Harstad er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Harstad. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Harstad Liste over kulturminner i Berg. Liste over kulturminner i Berg er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Berg. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Berg Liste over kulturminner i Tromsø. Liste over kulturminner i Tromsø er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Tromsø. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Tromsø Liste over kulturminner i Kvæfjord. Liste over kulturminner i Kvæfjord er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Kvæfjord. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Kvæfjord Liste over kulturminner i Skånland. Liste over kulturminner i Skånland er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Skånland. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Skånland Liste over kulturminner i Bjarkøy. Liste over kulturminner i Bjarkøy er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Bjarkøy. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Bjarkøy Liste over kulturminner i Ibestad. Liste over kulturminner i Ibestad er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Ibestad. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Ibestad Liste over kulturminner i Gratangen. Liste over kulturminner i Gratangen er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Gratangen. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Gratangen Liste over kulturminner i Lavangen. Liste over kulturminner i Lavangen er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Lavangen. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Lavangen Liste over kulturminner i Bardu. Liste over kulturminner i Bardu er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Bardu. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Bardu Liste over kulturminner i Salangen. Liste over kulturminner i Salangen er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Salangen. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Salangen Liste over kulturminner i Målselv. Liste over kulturminner i Målselv er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Målselv. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Målselv Liste over kulturminner i Sørreisa. Liste over kulturminner i Sørreisa er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Sørreisa. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Sørreisa Liste over kulturminner i Dyrøy. Liste over kulturminner i Dyrøy er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Dyrøy. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Dyrøy Shiheziuniversitetet. thumb Shiheziuniversitetet (kinesisk: 石河子大学) er et universitet i Shihezi i Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Det ble grunnlagt i april 1996. I august 2000 ble det designert som et av landets nøkkeluniversiteter. Liste over kulturminner i Tranøy. Liste over kulturminner i Tranøy er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Tranøy. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Tranøy Liste over kulturminner i Torsken. Liste over kulturminner i Torsken er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Torsken. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Torsken Liste over kulturminner i Lenvik. Liste over kulturminner i Lenvik er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Lenvik. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Lenvik Liste over kulturminner i Balsfjord. Liste over kulturminner i Balsfjord er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Balsfjord. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Balsfjord Liste over kulturminner i Karlsøy. Liste over kulturminner i Karlsøy er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Karlsøy. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Karlsøy Liste over kulturminner i Lyngen. Liste over kulturminner i Lyngen er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Lyngen. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Lyngen Liste over kulturminner i Storfjord. Liste over kulturminner i Storfjord er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Storfjord. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Storfjord Liste over kulturminner i Kåfjord. Liste over kulturminner i Kåfjord er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Kåfjord. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Kåfjord Liste over kulturminner i Skjervøy. Liste over kulturminner i Skjervøy er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Skjervøy. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Skjervøy Liste over kulturminner i Nordreisa. Liste over kulturminner i Nordreisa er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Nordreisa. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Nordreisa Liste over kulturminner i Kvænangen. Liste over kulturminner i Kvænangen er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Kvænangen. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Kvænangen Arabesque 26. Arabesque 26 er en seilbåt fra tidlig 1970-tallet, den er konstruert og produsert av Beckerbåt. Ca. 240 eksemplar er bygget. Arabesque 26 er forgjengeren til Becker 27. Som flere 70-tallsbåter smalner skroget kraftigt akterut, hvilket gir et lite akterspill. Innredningen finnes i flere ulike alternativer. Fjelldal Idrettslag. Fjelldal Idrettslag (stiftet 1938) holder til på Fjelldal i Tjeldsund kommune i Nordland. Klubben har aktivitet blant annet innen fotball, styrketrening, sykling/jogging og fjellturer (7 på topp). André Cruz. André Alves da Cruz (født 20. september 1968 i Piracicaba) er en brasiliansk tidligere fotballspiller. Han spilte midtstopper, og har spilt for klubber som Flamengo, Standard Liège, Napoli, AC Milan og Torino, samt på det brasilianske herrelandslaget. Som landslagsspiller. André Cruz spilte 31 landskamper for Brasil, hvor han har scoret ett mål. Han var med i Brasil tropp til VM i fotball 1998. 4266 Waltari. 4266 Waltari er en asteroide oppdaget 28. desember av Yrjö Väisälä i Åbo. Asteroiden har fått sitt navn etter forfatteren Mika Waltari. Fylke (Norsk historie). Bakgrunn. Norge var før rikssamlingen i vikingtiden og inn i middelalderen inndelt i "fylker". Navnet kommer av det norrøne ordet "fylki" som er avledet fra ordet "folk". De historiske fylkene var småriker med en egen småkonge og hadde gjerne navn etter folket som bodde der, andre etter landskapet det lå i eller etter kongen som grunnla småriket. Før rikssamlingen på 800-tallet var det ca. 30 slike småriker på det senere norske riksområdet, hver med en egen konge og et eget ting. Det er få holdepunkter til utstrekningen av disse fylkene, og hvor konstante de var over tid. Det er mulig at noen av dem overlappet i utstrekning. Kongerikene Sogn, Vestfold, Romerike, Hadeland (med Toten og Land) og Ringerike hadde han arvet etter sin far Halvdan Svarte, sammen med halvparten av Hedemarken, som han derpå underla seg helt sammen med Gudbrandsdalen. Før rikssamlingen var fylkene selvstendige riker med egne småkonger, men etter rikssamlingen ble disse fylkene omgjort til jarledømmer med en jarl oppnevnt av kongen i hvert fylke, som igjen hadde herser og lendmenn under seg med ansvar for ulike delområder innenfor fylket. Størstedelen av Norge ble gradvis delt inn i 4 tingkretser, med hver sine årlige tingsamlinger og egne lover. Disse var i kronologisk rekkefølge Gulatinget på Vestlandet, Frostatinget i Trøndelag, Eidsivatinget i Opplandene og Borgartinget i Viken. Hver tingkrets var i sin tur oppdelt i fylker, som i de fleste tilfeller var identisk med smårikene før rikssamlingen. I Hålogaland og andre områder av Norgesveldet som falt utenfor de kjente tingkretsene fortsatte man med de gamle fylkestingene, eller man hadde status som skatteland. Ved nasjonalmonumentet for rikssamlingen, Haraldshaugen i Haugesund, står det en 17 meter høy bauta over kong Harald Hårfagres grav omkranset av 29 mindre bautaer som hver og en symboliserer ett av de gamle fylkene som kongen underla seg. Hver bauta har en inskripsjon med navnet på det historiske fylket bautaen er hentet fra. De fleste av de gamle fylkene og fylkesnavnene eksisterer fortsatt som distrikter vi kjenner den dag i dag. De senere syssel-, lens- og fogderiinndelningene som fulgte i senmiddelalderen baserte seg i stor grad på de gamle fylkesenhetene, selv om de fleste fra 1600-tallet også ble deler av større amter, en benevnelse som i 1919 ble erstattet av ordet fylke, som dermed kom til å omfatte relativt større enheter enn begrepet gjorde tidligere, selv om også de gamle fylkene hadde sterkt varierende størrelser. Mannatech. Mannatech Incorporated er et multinasjonalt multi-level marketing-firma engasjert i forskning, utvikling og distribusjon av «glyconutrients» - selskapets navn for blandinger av vegetabilske sakkarider (sukkerarter). Mannatech ble stiftet i november 1993 av Samuel L. Caster, og har hovedkontor i Coppell, Texas. De opererer i USA, Canada, Australia, Storbritannia, Japan, New Zealand, Sør-Korea, Taiwan, Danmark, Tyskland, Mexico, Sør-Afrika, Singapore, Sverige, Norge, Østerrike, Nederland, Irland, Estland, Finland og Tsjekkia. Selskapets aksjer omsettes på NASDAQ-børsen med ticker MTEX. Mannatech selger sine produkter gjennom ca uavhengige selgere. I 2006 kåret Forbes Mannatech til det 5. beste selskapet på sin årlige liste over de «200 beste små selskaper» og i 2007 ble Mannatech rangert som nr 12 på BusinessWeek magazine sin liste over USAs 100 beste Hot Growth småselskaper. Mannatech har opplevd perioder med offentlig ettersyn vedrørende effekten av sine produkter, blant annet et gruppesøksmål for svindel i 2005 De ble også etterforsket av Riksadvokaten i Texas i 2007. I 2009 kom denne saken til forlik, ved at Mannatech måtte betale $ 4 millioner i erstatning til forbrukere i Texas, og $ 2 millioner i saksomkostninger. I tillegg ble firmaets markedsføringsmetoder satt under overvåkning, og konsernsjefen måtte betale en bot på $ 1 million og frastå fra enhver rolle i firmaet i fem år. Doriva. Dorival Guidoni Junior (født 28. mai 1972 i Nhandeara) er en brasiliansk tidligere fotballspiller, som spilte primært på midtbanen. Fra 2003 til 2006 spilte han i Premier League-klubben Middlesbrough. Karriere på klubbnivå. Før han kom til Middlesbrough, hadde Doriva spilt for São Paulo, Atlético Mineiro, FC Porto, Sampdoria og Celta Vigo. Overgangen fra Atlético Mineiro kostet FC Porto 4 millioner $. I Middlesbrough. Doriva var tatt inn på lån av Middlesbroughs manager Steve McClaren i januar 2003. Etter fem opptredener som innlånt spiller, skrev Doriva under en ettårskontrakt med Middlesbrough. I sin første hele sesong for klubben, spilte Doriva som førstevalg sammen med George Boateng. Dorivas eneste scoring for klubben fant sted i FA-cupens tredje runde, mot Notts County. Doriva fikk i 2005 kontrakten forlenget med ett år. Middlesbrough lot kontrakten løpe ut i 2006. Blackpool og senere karriere. Etter at kontakten med Middlesbrough var løpt ut, signerte Doriva for Blackpool. Han signerte deretter for América. På grunn av et hjerteproblem som ble påvist, og som hadde rammet både hans far og farfar, la Doriva opp som fotballspiller. Senere undersøkelser viste at diagnostiseroingen hadde vært unøyaktig, og at han kunne ha fortsatt å spille fotball. Doriva gjorde imidlertid ingen comeback av den grunn. Internasjonal karriere. Doriva var en del av Brasil-troppen i VM i fotball 1998. Han spilte imidlertid kun en kamp i mesterskapet, hvor han kom inn som innbytter mot Marokko som erstatter for César Sampaio. Doriva spilte totalt 35 landslagskamper for Brasil, og scoret fire mål. Lantianmennesket. Lantianmennesket (forenklet kinesisk: 蓝田人; tradisjonell kinesisk: 藍田人; pinyin: "Lántián rén"), først beskrevet som "Sinanthropus lantianensis", men senere som "Homo erectus lantianensis", er en underart av "Homo erectus". Den ble oppdaget i 1963 og beskrevet av Woo Ju-Kang året derpå. Fossile rester av lantianmennisket ble funnet i fylket Lantian (蓝田县; pinyin: Lántián) i nordvestre Kina, i provinsen Shaanxi, omlag 50 kilometer sørøst for byen Xi'an. Det første man fant var et kjevebein, deretter en hodeskalle fra et annet individ med neseben, høyre overkjeve og tre tenner. Kraniets indre volum beregnes til 780 cm³, noe som omtrent overensstemmer med det samtidige Javamenneskets volum. Lantianmennesket er eldre enn Pekingmennesket, men muligens yngre enn Yuanmoumennesket, som ifølge visse beregninger kan ha levd i Kina for 1,7 millioner år siden. Fossilene av lantianmennesket bedømmes å stamme fra to kvinner som levde for mellomn 530000 til 1 million år siden, der det andre funnet anslås å være cirka 400000 år eldre enn det første. Fossilene finnes i dag på Shaanxi historiske museum i Xi'an. I samme lag som, og i nærheten av, funnene av menneskefossilene, har man funnet fossil av dyr og steinartefakter som indikerer at lantianmennesket benyttet redskap og kunne håndtere ild. Leonardo Nascimento de Araújo. Leonardo Nascimento de Araújo (født 5. september 1969 i Niterói) også kjent som Leonardo, er en brasiliansk tidligere fotballspiller og trener. Leonardo er for tiden fotballdirektør i den franske klubben Paris Saint-Germain. Leonardo, som har spilt på Brasils herrelandslag, har vært både spiller og manager for AC Milan, samt manager for byrivalen Inter. Han spilte på vinnerlaget fra VM i 1994, samt på finalistlaget fra VM i 1998. OWEC Tower. OWEC Tower AS er et norsk firma etablert i 2004. De designer fundamenter til vindturbiner til havs. Hovedeieren i firmaet er Keppel subsidiary KV Ventus. Kolbermoor. Kolbermoor er en by i Bayern i Tyskland. I 2011 hadde byen 17 942 innbyggere. Kolbermoor ligger 5 km vest for Rosenheim. De kjente fotballspillerne Bastian Schweinsteiger og Paul Breitner er født i Kolbermoor. Finn Haugen. Finn Haugen (født 1946) er utdannet jurist (1970 UiO). Han er tingrettsdommer ved Oslo tingrett og har vært dommer siden 1993. Den første krigsforbrytersaken i Norge etter krigsoppgjøret og rederiskattesaken er de mest kjente sakene der han var dommer. Han er leder av Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll (kontroll av politiets bruk av telefonavlytting) og av styret for Transportklagenemnda. Haugen hadde eget advokatfirma i Moss i 17 år og har møterett for Høyesterett. I noen år var han regionbanksjef for Vestfold, Telemark og Buskerud. Han har vært SEFO-leder (etterforsking av polititjenestemenn), og har ellers hatt en rekke tillitsverv i næringsliv og idrett. Han har utgitt Strafferett håndbok. Grenmar (avis). Grenmar var en norsk avis, utgitt i Porsgrunn i årene 1878-1931. "Grenmar" ble etablert 3 januar 1878, etter to prøveutgivelser i desember året før. Avisen hadde tatt inn det mye eldre "Porsgrunds Blad" i 1886 og het "Grenmar Porsgrunds Blad" i en kortere periode, deretter "Telefon" i årene 1889-90. "Grenmar" var en konservativ avis og fikk en liberal konkurrent i "Porsgrunds Dagblad" i 1914. Avisen gikk inn i april 1931, men ble gjenopplivet i september samme år, i form av parallellutgaver med to andre konservative aviser i distriktet, Fylkesavisen (eller Fremskridt) frå Skien og Breviks Dagblad fra Brevik. Avisene hadde samme redaktører, og under deler av annen verdenskrig en nazistisk redaktør. Skiensavisen "Varden" kjøpte de tre avisene i 1954, og avisens siste utgivelse var således 30. juni 1954. Chen Mengjia. Chen Mengjia (; født 1911 i Nanjing i Kina, død 1966 i Beijing) var en kinesisk arkeolog og lingvist. Han var sønn av en prebyteriansk pastor, og var de første årene av sitt voksenliv en produktiv dikter. Han ble motstandsmann mot japanerne og stuuderte kinesisk og arkeologi ved Yenchinguniversitetet i Beijing. Hans spesialitet ble studiet av skriften på såkalte orakelbein og gamle bronseplater. I 1936 publiserte han en viktig artikkel om religion og magi under Shang-dynastiet. På høyden av sin karriere var han professor i kinesisk ved Tsinghuauniversitetet i Beijing. Han var gift med den kinesiske dikter og oversetter Zhao Luorui (også kjent som Lucy Chao). Chen begikk selvmord i 1966, da han ble utsatt for kritikk og forfølgelse under kulturrevolusjonen. Blant grunnene til at han ble kalt høyreavviker og kapitalistisk intellektuell, var at han i 1957 hadde skrevet artikler som kritiserte forslaget om å forenkle det kinesiske skriftspråk. Forslaget var støttet av Mao Zedong. The Violence. The Violence er en musikk-EP, og debututgivelsen til det alternative rockebandet I, Volatile. Den fire spors EP-en hadde sin online utgivelse 21. mai 2012. De første blant 250 fysiske kopier av EPen ble solgt dagen før, da I, Volatile holdt sin utgivelsekonsert på Skuret konsertscene i Oslo. "The Violence" betegnes av bandet som et konseptalbum, hvor tre av fire sanger dreier seg om variasjoner rundt temaet vold. Brevikstrømmen. Brevikstrømmen er navnet på fjordstykket mellom Brevik og Stathelle som forbinder Langesundsfjorden med Frierfjorden i Telemark. På grunn av industrien i Bamble og Grenland er dette en av Norges travleste vannveier. På sitt smaleste, mellom Mølletangen i Bamble på sydsiden og Strømtangen i Brevik er strømmen bare ca. 230 m bred og krysses av Breviksbroen åpnet i 1962. Interstellar planet. En interstellar planet eller fri planet er et objekt som har en masse som tilsvarer en planets, og som ikke er bundet av gravitasjonen til noen stjerne, men som ferdes gennom rommet som et selvstendig obekt. Flere astronomer hevder å ha funnet slike objekter (for eksempel Cha 110913-773444), men disse funnene forblir ubekreftede. Visse astronomer henviser vanligvis til disse objektene som «planeter» fordi de tror at disse objektene har sitt opphav som planeter rundt en stjerne, men som har blitt kastet ut av sin omløpsbane. Andre mener at definisjonen av en planet skal være avhengig av dens nåværende observerte tilstand, og ikke opphavet. Disse objektene kan ha blitt dannet av seg selv på samme måte som sub-brune dverger ved at gass samles og kollapses på samme måte som stjerner dannes. Den gode tid. Den gode tid er et norsk album med Louis Jacoby. Det ble utgitt i 1975. Platens betegnelse var RCA Victor YNPL 1-726. Viser i ro og mak. Viser i ro og mak er et norsk album med Louis Jacoby. Albumets betegnelse var RCA Victor YNPL 1-708.Det ble utgitt i 1974. Liste over kulturminner i Vardø. Liste over kulturminner i Vardø er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Vardø. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Vardø WASP-17b. WASP-17b er en eksoplanet i stjernebildet Skorpionen som går i bane rundt stjernen WASP-17. Oppdagelsen ble offentliggjort 11. august 2009. Det er den første planeten som er oppdaget å ha en retrograd bane, noe som betyr at den går i motsatt retning av rotasjonen til moderstjernen. Liste over kulturminner i Vadsø. Liste over kulturminner i Vadsø er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Vadsø. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Vadsø Sandlupin. Sandlupin ("Lupinus nootkatensis"), også kalt alaskalupin, er en flerårig urt (staude) som danner klynger med korte, krypende jordstengler. Den formerer seg bare med frø. Sandlupinen, som trives på sand- og grusholdig mark, blir omkring 50-70 cm høy. Artsnavnet stammer fra Nootkasundet i British Columbia, Canada. Arten er oppført på norsk svarteliste 2012 (SE). Sandlupinen stammer fra det nordvestlige Nord-Amerika, hvorfra den ble introdusert til Europa. Til Norge kom den med NSB, som brukte den til å binde skråningene langs den nyanlagte Jærbanen sørover fra Stavanger. Derfra har planten spredt seg langs jernbanen og veinettet til store deler av landet. I dag er den kjent i 16 av landets fylker. Arten startet sin ekspansjon fra Jæren på Sørvestlandet. Den ble observert i Stjørdal i 1911, Elverum i 1914, Eidsvoll i 1934, Ringsaker i 1942 og Gauldal i 1954. I senere tid har den også nådd helt nord i landet, der den er observert i Gamvik (Finnmark) i 2010. Arten har også okkupert store deler av Island og har stort potensial til spredning i litt kjøligere strøk, både i Norge og andre land. Liste over kulturminner i Hammerfest. Liste over kulturminner i Hammerfest er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Hammerfest. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Hammerfest Liste over kulturminner i Kautokeino. Liste over kulturminner i Kautokeino er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Kautokeino. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Kautokeino Liste over kulturminner i Alta. Liste over kulturminner i Alta er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Alta. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Alta Liste over kulturminner i Loppa. Liste over kulturminner i Loppa er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Loppa. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Loppa Liste over kulturminner i Hasvik. Liste over kulturminner i Hasvik er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Hasvik. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Hasvik Liste over kulturminner i Kvalsund. Liste over kulturminner i Kvalsund er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Kvalsund. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Kvalsund Liste over kulturminner i Måsøy. Liste over kulturminner i Måsøy er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Måsøy. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Måsøy Mølletangen. Mølletangen ligger på sydsiden av Brevikstrømmen som leder inn til industrien i Bamble og Grenland i Telemark. På motsatt siden av Brevikstrømmen ligger Strømtangen i Brevik. Liste over kulturminner i Nordkapp. Liste over kulturminner i Nordkapp er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Nordkapp. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Nordkapp Liste over kulturminner i Porsanger. Liste over kulturminner i Porsanger er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Porsanger. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Porsanger Liste over kulturminner i Karasjok. Liste over kulturminner i Karasjok er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Karasjok. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Karasjok Liste over kulturminner i Lebesby. Liste over kulturminner i Lebesby er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Lebesby. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Lebesby Liste over kulturminner i Gamvik. Liste over kulturminner i Gamvik er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Gamvik. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Gamvik 100 meter under EM i friidrett 2012 – Menn. Herrenes 100 meter under EM i friidrett fant sted den 27. og 28. juni 2012 på Helsingfors Olympiastadion. Jaysuma Saidy Ndure representerte Norge og vant bronsemedalje. Runde 1. De første 4 i hvert heat (Q) og de 4 utøverne beste med de beste tidene ellers (q) gikk videre til semifinale. Vind:Heat 1: +1.4 m/s, Heat 2: +1.0 m/s, Heat 3: +0.4 m/s, Heat 4: 0.0 m/s, Heat 5: +1.7 m/s Semifinale. De 2 første i hvert heat (Q) og de 2 utøverne med de beste tidene ellers (q) gikk videre til finale. Vind:Heat 1: +1.1 m/s, Heat 2: +0.1 m/s, Heat 3: +0.8 m/s Referanser. 100 Liste over kulturminner i Berlevåg. Liste over kulturminner i Berlevåg er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Berlevåg. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Berlevåg Liste over kulturminner i Tana. Liste over kulturminner i Tana er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Tana. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Tana Liste over kulturminner i Nesseby. Liste over kulturminner i Nesseby er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Nesseby. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Nesseby Liste over kulturminner i Båtsfjord. Liste over kulturminner i Båtsfjord er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Båtsfjord. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Båtsfjord Liste over kulturminner i Sør-Varanger. Liste over kulturminner i Sør-Varanger er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Sør-Varanger. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Sør-Varanger Edmundo Alves de Souza Neto. Edmundo Alves de Souza Neto (født 2. april 1971 i Niterói) også kjent som Edmundo, er en brasiliansk tidligere fotballspiller. Edmundo spilte for i VM i fotball 1998. Med Palmeiras vant han Série A på begynnelsen av 1990-tallet. Han vant også den brasilianske ligaen i 1997, da med Vasco da Gama. Av klubbens 69 scorede mål i serien den sesongen, var 29 kreditert Edmundo. Edmundo scoret også seks mål i samme kamp i 1997, mot União São João. Edmundo er også kjent for kontroverser utenfor fotballbanen. I 1999 ble han saksøkt av en gruppe dyrevernere for å ha leid inn et sirkus til bakgården i forbindelse med sin sønns første fødselsdag. Av enkelte fra pressen ble han beskyldt for å ha skjenket sjimpansen Pedrinho, slik at han ble full, på øl og whiskey. Edmundo tilbakeviste imidlertid disse beskyldningene. Han rømte også fra en fengselsdom han pådro seg, da han, mens han fyllekjørte, ble involvert i en bilulykke, hvor tre av passasjerene hans ble drept. Carl Roll Røstvig. Carl Roll Røstvig (født 19. november 1887 på Madagaskar, dødsår ukjent) var en norsk kunstmaler. Foreldrene var misjonsprest Lars Røstvig (1846-1936) og Martha Serine, født Olsen (1862-1941). Carl vokste opp i Stavanger. Røstvig livnærte seg først som tegnelærer i Stavanger. Arne Garborg satt i 1913 modell for Røstvig i København, og han omtaler ham i dagboka si som «"eit ungt Maalar-emne"». Bondeungdomslaget i Stavanger eier et Røstvig-portrett av Garborg i Knudaheio. Røstvig emigrerte i 1905 til USA. Her fikk han kunstnerutdanning ved et akademi i Chicago. Senere tok han videreutdanning i Leipzig og i Paris. Stavanger kunstmuseum har Røstvigs maleri «"Fra Skudesnes"». Kløftefoss stoppested. Kløftefoss stoppested er en stasjon på Krøderbanen. Den ble tatt i bruk 1891 som "Ramfos holdeplass". Da Ramfos Træsliberi ble opprettet 1891 ble det bygget et sidespor dit fra holdeplassen. Senere ble den også utstyrt med tømmerrampe. Rundt 1905 ble den oppgradert til stoppested, og 15. mars 1923 fikk den det navnet den har i dag. 1928 ble vokterboligen på Morud flyttet til Kløftefoss som stasjonshus. 19. januar 1958 ble passasjertrafikken nedlagt, godstrafikken sluttet 1. mars 1985. Siden 1986 eies stasjonen av Stiftelsen Krøderbanen. Maria Sundbom. Maria Irene Sundbom (født 19. mai 1975 i Uppsala) er en svensk skuespiller. Hun arbeider ved Uppsala Stadsteater. Leangen kunstisbane. Leangen kunstisbane er en skøytearena og en idrettsplass på Leangen i Trondheim, som ble åpnet i desember 1979.Anlegget har flomlysanlegg. Lysprikkfisker. Lysprikkfisker er en familie fisker. De har en avlang kropp som er sammentrykt fra sidene, fettfinne og små lysorganer i rekker. De lever pelagisk i alle hav fra overflaten ned til flere tusen meters dybde. Mange arter vandrer vertikalt i løpet av døgnet; vanlig dybde er 300–1200 m om dagen og 10–100 m om natta. Lysprikkfisker finnes i enorme mengder, og de er blant de mest tallrike av alle virveldyr. De spiller derfor en viktig rolle i de marine økosystemene som føde for større fisker, hvaler, pingviner og blekkspruter. Det blir nesten ikke drevet fiske etter lysprikkfisker. Andreas Bube. Andreas Hjartbro Bube (født 13. juli 1987), er en dansk sprinter og mellomdistanseløper, som løper for Bagsværd Atletik Club. Hans beste resultat hittil er en sølvmedalje, som han vant under EM i friidrett 2012 på 800 meter. Bube er spesialist på 800 meter, tidligere på 400 meter og på 400 meter hekk. Han deltok i Ungdoms-OL 2003 i Paris, Junior NM-2003, 2004, 2005 og 2006, da han også ble nordisk mester. Junior EM 2005, Junior VM 2006, U23-EM 2007, inne-EM 2009 og EM i Barcelona 2010 på 800 meter og 4 x 400 meter. Bube satte i 2011 personlig rekord på 800 meter, da han ved et stævne i Gent løp på 1.46,10, som er den nestbeste danske tid noensinne. Tiden ble seinere forbedret ved utendørs VM i Daegu, hvor han i semifinalen løp på 1.45,48. Ved sesongens siste Diamond League-stevne i Brussel forbedret han sin tid til 1.45,04. Bube trenes av Johnny Bagge. Allothunnus fallai. "Allothunnus fallai" er en fisk i makrellfamilien. Den er den eneste arten i slekten "Allothunnus". Kroppen er robust, langstrakt og rund. De to ryggfinnene sitter tett sammen. På forkroppen er det et panser dannet av store skjell, ryggen bak panseret mangler skjell, og buken er dekket av små skjell. Arten mangler svømmeblære. Maksimal lengde er 96 cm og maksimal vekt er litt mindre enn 10 kg. Arten lever pelagisk i de øvre vannlagene ute på det åpne havet. Den er utbredt i sørlige deler av alle verdenshavene, for det meste mellom 20°–35° sør. Foretrukket vanntemperatur er 19–24 °C. Den lever for det meste av krill, men tar også blekkspruter og småfisk. "Allothunnus fallai" har liten betydning for kommersielt fiske, men den blir tatt som bifangst lengst sør i utbredelsesområdet av linefiskere som primært er ute etter "Thunnus maccoyii". Šime Vrsaljko. Šime Vrsaljko (født 10. januar 1992) er en kroatisk profesjonell fotballspiller som spiller for den kroatiske fotballklubben Dinamo Zagreb. Han spiller forsvar, og er også en del av. Vrsaljko var i 2009 på lån i klubben Lokomotiva. Han ble tatt ut til Fotball-EM 2012 i Polen og Ukraina. Bøkelus. Bøkelus er en bladlusart (derav også kallt "bøkbladlus") som spesielt angriper bøketrær. Det latinske navnet er "Phyllaphis fagi". I Bøkeskogen må jevnlig trær felles pga. de er sterkt angrepne av bøkelus. Alessandro Gamberini. Alessandro Gamberini (født 27. august 1981 i Bologna) er en italiensk profesjonell fotballspiller som spiller for den italienske Serie A klubben Napoli. Gamberini debuterte for det 17. oktober 2007 mot, kampen vant Italia 2-0 og Gamberini spilte hele kampen. Midtre høyre Chahar. Midtre høyre Chahar () er et banner (fylke) i byprefekturet Ulanqab i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 4.200 km² og talte 210.000 innbyggere i 2004. Hovedsete er storkommunen Hobor (科布尔镇). Álvaro Domínguez. Álvaro Domínguez Soto (født 16. mai 1989 i Madrid) er en spansk fotballspiller som spiller midtstopper for Borussia Mönchengladbach i tysk 1 divisjon. Han kom fra Atletico Madrid i 2012. Heiko Westermann. Heiko Westermann (født 14 august 1983 i Alzenau) er en tysk profesionell fotballspiller som spiller for den tyske Bundesliga klubben Hamburger SV. Fustanella. Fustanella (også kalt "foustanella" og annet) er et knekort, folderikt skjørt som har vært del av tradisjonell mannsdrakt blant flere folkegrupper på Balkan. Plagget inngår fortsatt i folkedraktene i disse områdene. I Hellas er skjørtet kjent i en kortere variant i den nasjonale nygreske mannsdrakta som blant annet evzoner, paraderende vaktstyrker i den greske hæren, er uniformert i. Skjørtet ble også båret av soldater i den kongelige livgarden i Albania i mellomkrigstida. Fustanellaene blir ofte lagd av hvitt lin- eller bomullstøy. Navnet har sammenheng med betegnelsen fustian som ble brukt om et bomullsstoff i Europa fra middelalderen, og seinere også om blandingsstoff av ulike garntyper. Liste over kulturminner i Kongsvinger. Liste over kulturminner i Kongsvinger er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Kongsvinger. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Kongsvinger Liste over kulturminner i Hamar. Liste over kulturminner i Hamar er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Hamar. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Hamar Liste over kulturminner i Ringsaker. Liste over kulturminner i Ringsaker er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Ringsaker. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Ringsaker M83. M83 er et fransk electronicaband som ble stiftet i 2001 av Anthony Gonzalez og Nicolas Fromageau. Navnet på bandet er hentet fra spiralgalaksen Messier 83. M83 har gitt ut seks album, og fikk sitt virkelige gjennombrudd i Norge med albumet "Hurry Up, We're Dreaming" i slutten av 2011. Albumet kom som høyest på 18. plass på VG-lista, mye takket være populære låter som «Midnight City» og «Reunion», som begge har vært inne på NRK P3s spillelister. Etter at Gonzalez og Fromageau hadde vært på turne med albumet Dead Cities, Red Seas & Lost Ghosts, valgte de å splittes, og Fromageau gikk ut av bandet. Etter det har Anthony Gonzales stort sett spilt inn musikken sin alene, men har fått litt hjelp av og til av broren Yann Gonzalez, Morgan Kibby og Loic Maurin. Liste over kulturminner i Løten. Liste over kulturminner i Løten er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Løten. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Løten Liste over kulturminner i Stange. Liste over kulturminner i Stange er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Stange. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Stange Liste over kulturminner i Nord-Odal. Liste over kulturminner i Nord-Odal er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Nord-Odal. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Nord-Odal Liste over kulturminner i Sør-Odal. Liste over kulturminner i Sør-Odal er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Sør-Odal. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Sør-Odal Liste over kulturminner i Eidskog. Liste over kulturminner i Eidskog er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Eidskog. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Eksterne lenker. Eidskog Jærlupin. Jærlupin ("Lupinus perennis") er en flerårig urt (staude) som danner klynger med korte, krypende jordstengler. Den formerer seg bare med frø. Jærlupin blir omkring 50-70 cm høy. Arten er oppført på norsk svarteliste 2012 (SE). Jærlupinen stammer fra det østlige Nord-Amerika, hvorfra den ble introdusert til Europa. Til Norge kom den som fôr- og prydplante. Den har forvillet seg østover og nordover langs jernbanen og veinettet, så den har trolig vært benyttet av NSB som sandbinder. Den er funnet så langt nord som Tromsø, men den har ikke på langt nær nådd sitt potensielle areal, som trolig omfatter lavlandet og dalførene nord til indre Troms. I dag er den kjent i 10 av landets fylker. Arten startet sin ekspansjon fra Sørvestlandet. Den trives i kystnær grus- og steinmark, elveløp og åpen flomfastmark. Liste over kulturminner i Grue. Liste over kulturminner i Grue er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Grue. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Grue Liste over kulturminner i Åsnes. Liste over kulturminner i Åsnes er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Åsnes. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Åsnes Fichu. Fichu (av et fransk ord for 'å slenge, kaste', uttales omtrent "fisj'y") er et kvinnelig motetilbehør på 1700- og 1800-tallet. Det var formet som et tynt sjal som dekket brystet og halsen da det var vanlig med kjoler og livstykker med stor utringning (halsutskjæring). Plagget var opprinnelig et avlangt tøystykke, eller et kvadratisk brettet i trekant, som ble lagt rundt halsen og skuldrene. Utover på 1800-tallet fikk fichuen ulike fasonger, fra store sjalstyper som dekket skuldrene og ble lagt i kryss over brystet, til smalere krageformer som falt ned langs fronten og ryggen på kjolen. Fichuer ble lagd av lette materialer som batist og silke. Liste over kulturminner i Våler (Hedmark). Liste over kulturminner i Våler er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Våler. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Våler (Hedmark) Liste over kulturminner i Elverum. Liste over kulturminner i Elverum er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Elverum. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Elverum Liste over kulturminner i Trysil. Liste over kulturminner i Trysil er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Trysil. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Trysil Liste over kulturminner i Åmot. Liste over kulturminner i Åmot er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Åmot. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Åmot Liste over kulturminner i Stor-Elvdal. Liste over kulturminner i Stor-Elvdal er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Stor-Elvdal. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Stor-Elvdal Liste over kulturminner i Rendalen. Liste over kulturminner i Rendalen er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Rendalen. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Rendalen Liste over kulturminner i Engerdal. Liste over kulturminner i Engerdal er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Engerdal. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Engerdal Liste over kulturminner i Tolga. Liste over kulturminner i Tolga er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Tolga. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Tolga Liste over kulturminner i Tynset. Liste over kulturminner i Tynset er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Tynset. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Tynset Liste over kulturminner i Alvdal. Liste over kulturminner i Alvdal er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Alvdal. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Eksterne lenker. Alvdal Liste over kulturminner i Folldal. Liste over kulturminner i Folldal er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Folldal. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Folldal Athanas. "Athanas" er en slekt av reker i familien pistolreker. Dette er alle små reker som er omkring 2 cm lange. Hunnene har mindre klør enn hannene. Liste over kulturminner i Os (Hedmark). Liste over kulturminner i Os er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Os. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Os (Hedmark) Langhårklamreape. Langhårklamreapen har en iøynefallende, trekantet, hvit flekk i pannen. Pelsen på ryggen er brun og buken lysere. Blandede tropper på om lag 20 individer deler seg opp i småflokker på 3-4 individer av samme kjønn, som drar for å finne mat, for eksempel frukt, saftige blader og - merkelig nok, råttent tre. De skriker og knegger når flokken samles igjen. Som alle klamreaper har den lange bein og armer, slank kropp, hender uten tomler, og gripehale. Władysławowo. Władysławowo (kasjubisk "Wiôlgô Wies", tysk "Großendorf") er en polsk by med om lag 15 000 innbyggere. Byen ligger ved Østersjøen i voivodskapet Pomorskie. Mário Zagallo. Mário Jorge Lobo Zagallo (født 9. august 1931 i Maceió) er en brasiliansk tidligere fotballspiller og trener. Biografi. Zagallo ble født i Maceió i Brasil, og har familie av libanesisk herkomst. Zagallo startet fotballkarrieren i América i 1948, og spilte senere for Flamengo og Botafogo. Som spiller er Zagallo mest kjent for prestasjonene på Brasils landslag, hvor han vant gull i VM i fotball i 1958 og 1962. Zagallo vant VM både som landslagssjef i 1970, og som assistenttrener i 1994, begge gangene med Brasil. Han ledet også Brasils landslag til en fjerdeplass i 1974, og til sølvplassering i 1998. Zagello, sammen med Franz Beckenbauer, er de to eneste utøverne som har vunnet VM i fotball både som spiller og som landslagssjef. Hagelupin. Hagelupin ("Lupinus polyphyllus") er en flerårig urt (staude) som danner klynger med korte, krypende jordstengler. Den formerer seg bare med frø. Hagelupinen blir omkring 50-150 cm høy. Arten er oppført på norsk svarteliste 2012 (SE). Hagelupinen stammer fra det vestlige Nord-Amerika, hvorfra den ble introdusert til Europa i 1826 av skotten David Douglas. Arten spredde seg raskt fra Storbritannia til Sentraleuropa som hageplante. Alt på 1840-tallet kunne man finne den i en rekke fargevarianter. I Norge er arten nevnt i 1831, men den ble trolig ikke kultivert her før etter andre verdenskrig. I Sverige ble den først beskrevet fra Skåne i 1870. Arten blomster i mai-juni (juli i de nordligste områdene). Den sprer seg i hovedsak fra frø. Øvergård. Øvergård er ei bygd i Balsfjord kommune i Troms. Den ligger midt på Balsfjordeidet, rundt 10 km øst for Nordkjosbotn og 9 km sørvest for Oteren. Europavei 6 passerer gjennom bygda, og fra sør kommer Fylkesvei 87 fra Målselv via Tamokdalen. Wang Xiaotang. Wang Xiaotang (tradisjonell kinesisk: 王晓棠, forenklet kinesisk: 王曉棠, født 4. januar 1934 i Kaifeng i provinsen Henan i Kina) er en kinesisk tidligere skuespillerinne, regissør og filmmanusforfatter, aktiv fra 1950-tallet til 2000-tallet. Hun er generalmajor i Folkets Frigjøringshær. Patrice Pavis. Patrice Pavis er en fransk teoretiker og professor i teaterstudier ved Universitet i Kent i Canterbury. Han har skrevet omfattende om dramaframføringer, og fokusert sine undersøkelser og forskning hovedsakelig på semiologi, og interkulturisme i teateret. Han ble æret med Georges Jamati-prisen i 1986. Akademiske posisjoner. Patrice Pavis var professor for teaterstudier ved Université de Vincennes à Saint-Denis (Paris VIII University) i Paris. Konseptet «Verbo-Corps». I 1987 foreslo Pavis en ny teori angående oversettelsen av dramatiske verker. Ideen om «verbo-corps» har blitt beskrevet som «meget teoretisk" og kritisert for å etterlate "et hulrom mellom teori og oversettelsespraksis som ikke kan overkommes». Teorien foreslår en kulturspesifikk forening mellom språk og gestikulering benyttet underbevisst av hver eneste forfatter. Pavis forslår at oversetteren trenger å være i stand til å forstå foreningen i originalen og rekonstruere den i oversettelsen. Mahabharata. Da regissør Peter Brook produserte sitt samarbeid av "Mahabharata" med Jean-Claude Carrière, kritiserte Pavis tilpasningen av det indiske epos for å fremme en kulturell «Disney-homogenisering og ensretning». 100 meter under EM i friidrett 2012 – kvinner. Kvinnenes 100 meter under EM i friidrett 2012 fant sted den 27. og 28. juni på Helsingfors Olympiastadion. Ezinne Okparaebo og Folake Akinyemi representerte Norge. Ezinne Okparaebo kom på fjerde plass, mens Folake Akinyemi ikke kom videre fra innledende heat. Runde 1. De 3 første i hvert heat (Q) og de 4 beste utøverne ellers (q) går videre til semifinale. Vind:Heat 1: -0.3 m/s, Heat 2: +1.7 m/s, Heat 3: -0.3 m/s, Heat 4: +1.0 m/s Semifinale. De 3 første i hvert heat (Q) og 2 beste utøverne ellers (q) gikk videre til finale. Vind:Heat 1: 0.0 m/s, Heat 2: +2.0 m/s Referanser. 100 Alpheopsis. "Alpheopsis" er en art av reker i familien pistolreker. Det er kjent at flere arter av slekten deler de samme tilholdsstedene med individer fra andre arter. De lever i den østlige delen av Stillehavet. Alpheus (genus). "Alpheus" er en slekt av knipsereker i familien pistolreker. Denne slekten har i overkant av 250 arter, noe som gjør den til den slekten med flest arter av rekene. Som for andre knipsereker er klørne til "Alpheus" asymmetriske og det er den største kloen som lager den knipsende lyden. Alpheus bellulus. "Alpheus bellulus" er en art av pistolreker. Den lever i symbiose med kutlinger; for eksempel arter av "Amblyeleotris" og "Cryptocentrus". Den er også en av de mest høylytte skapninger på jorden ettersom den kan avgi en lyd opptil 200 desibel som den bruker til å svimeslå sitt bytte. Alpheus bellulus er en av de mest populære pistolrekene blant dem som driver med marine akvarium som hobby. Per Holck. Per Erling Holck (født 4. januar 1942 i Oslo) er en norsk lege og professor i anatomi med biologisk antropologi som spesialfelt. Han har også medvirket ved en rekke arkeologiske utgravninger, blant annet i Gamlebyen og ved Gokstad og Oseberg. Ved siden av sitt virke som medisiner er Per Holck forfatter av en rekke bøker og artikler om kulturhistorie og folkloristikk. Som elev ved Holtet videregående skole leverte han en modell av Middelalderbyen Oslo som særoppgave, tok del i utgravingene i Gamlebyen (Oslo) og Mariakirken i Oslo, og utga i 1970 ei bok om utgraving av skjeletter. Interessen for historie gjorde at han som ung overveide å studere arkeologi. Etter fullført studium som cand.med. fra Universitetet i Heidelberg i 1968 var han privatpraktiserende allmennlege i Asker frem til 1987. Samtidig forsket han videre innen antropologi og fremla i 1975–82 teorien om at Mariakirken i Oslo var gravsted for dronning Eufemia av Arnstein og hennes ektefelle, kong Håkon V. Holcks avhandling "Cremated bones" (om kremering) ga ham i 1987 graden dr.med. ved Anatomisk institutt (UiO), der han senere har vært tilsatt, siden 1993 som professor. Han var også bestyrer for de "Schreinerske samlinger" av 7500 skjeletter, deriblant hodeskallen til Mons Somby, som i 1854 ble halshogd for sin medvirkning til Kautokeino-opprøret. Da slektninger av Somby krevde hodeskallen utlevert, valgte Det akademiske kollegium (UiO) i 1996 etter press fra Sametinget ved president Ole Henrik Magga å etterkomme kravet, mot instituttets ønske. Holck er mye brukt som sakkyndig i rettsmedisin og er kjent fra mange saker i media. Han var i 1988 og 1996, sammen med Richard Helmer, sakkyndig i Therese-saken, da de slamsugde Ringentjernet. At Henrik Wergeland i 1845 døde av tuberkulose, motbeviste han i en artikkel i 1996 – han døde av lungekreft. Sent i 1999 avviste han at bittmerkene i Torgersen-saken stammet fra siktede og underskrev i 2006 en erklæring om dette. Holck påviste i 2008 at to av Osebergfunnets kvinner led av kreft, deriblant kvinnen som ble antatt å være dronning Åsa, Harald Hårfagres bestemor. At Gokstadskipets høvding Olav Geirstadalv Gudrødsson døde av hoggskader fra nærkamp, fant han ut i 2007. Samme år fremkastet han teorien om at 1200-tallets «kirurger», bartskjærerne, boret hull i hodeskaller for å fjerne galskap, som man den gang trodde var forårsaket av «de gales sten», en stein gjemt i skallen. Xiang Jingyu. Xiang Jingyu (kinesisk: 向警予, født 4. september 1895 i i fylket Xupu i provinsen Hunan i Kina; død 1. mai 1928 i Wuhan) var en kinesisk kommunistisk politiker, en av de første kvinner i det kinesiske kommunistparti. Hun var en nær venn av Mao Zedong under hans år i Changsha. Hun studerte i Frankrike, som del av "Mouvement Travail-Études", og engasjerte seg for kvinnenes borgerrettigheter og for sosialismen. I 1921 dro hun tilbake til Kina, og ble etterfølger av Wang Huiwu og første leder av det nyopprettede kvinnebyrået i kommunistpartiet. Hun engasjerte seg fortrinnsvis for organiseringen av fabrikkarbeiderskene fra spinnerier og veverier i industrisentraene. Den 30. mai 1925 planla og ledet hun en demonstrasjon i Shanghai som på den ene side krevde løslatelsen av fengslede studenter, og på den annen side rettet seg mot hendelsene i Qingdao noen dager tidligere, Politiet åpnet ild, og hendelsen gikk inn i historien som «30.-mai-massakeren» (五卅參按, "wusa can´an") som gav støtet til 30. mai-bevegelsen. I 1925 ble hun sendt til videreutdannelse i Moskva, og kom på en måte ut av kommunistenes sentrale ledd. Tilbake i Kina veltok hun på en arbeiderdemonstrasjon som endte i konfrontasjon, og hun ble skutt og drept 1. mai 1928. Hennes etterfølger ble Yang Zhihua 楊之華. Hennes ektemann Cai Hesen var siden 1922 medlem av kommunistpartiets sentralkomite. Liisi Oterma. Liisi Oterma (født, død 4. april) var en finsk astronom, den første kvinnen til å ta en doktorgrad i astronomi i Finland. Hun er særlig kjent for sine astronomiske observasjoner. Blant annet oppdaget hun 54 asteroider og tre kometer. Liisi Oterma studerte astronomi ved Åbo universitet. Hun var Yrjö Väisäläs assistent og bidro til oppbyggingen av forskingsgruppen i astronomi ved universitetet. I sin doktoravhandling behandlet hun optikken i teleskop. Hun ble dosent i 1959 og professor i 1965 ved Åbo universitet. Etter Väisäläs død i 1971 etterfulgte hun ham som direktør ved observatoriet i Tuorla. Da observatoriet mistet sin uavhengighet i 1978, trådte hun tilbake. Asteroiden 1529 Oterma er oppkalt etter henne. De tre kometene hvor Oterma var delaktig i oppdagelsen, bærer alle hennes navn: Stephan-Oterma, Oterma og Väisälä-Oterma Oppdagede asteroider. Nedenfor følger en liste over de 54 asteroidene som ble oppdaget av Liisi Oterma i årene 1938–1953. Bjarne Instanes. Bjarne Instanes (født 2. juni 1925 i Grimo i Ullensvang, død 26. juni 2012 i Fana) var en norsk sivilingeniør. Han gikk Framnes folkehøgskule og deretter Voss landsgymnas før han var blant 150 norske ungdommer som fikk gratis studieplass i Sveits. Her ble han værende i tre år etter at han var blitt ferdig med utdannelsen som sivilingeniør før han kom hjem for å gjøre militærtjenesten som planleggende ingeniør i Forsvaret i 1953. I 1954 startet han som rådgiver i firmaet Caspar Trumpy. Her fikk han ansvar for å tegne, beregne og kontrollere byggingen av Puddefjordsbroen. I 1960 startet han sitt eget rådgivende ingeniørfirma som etter hvert vokste til 70 ansatte. Han prosjekterte Ulriksbanen og Hangursbanen, Sør-Norge Aluminium på Husnes og en lang rekke andre prosjekter i Norge og på Svalbard. I utlandet stod han bak brobygging i Malawi, bistand til fiskerinæringa i Gambia, flyplassbygging i Saudi Arabia, UNICEF-oppdrag i Libanon, fiskeriprosjekt i Tanzania og planegging av kullkaier og eksport av ris i Vietnam. Han hadde også oppdraget med å bygge en ny permanent forskningsstasjon for Norsk Polarinstitutt på Dronning Mauds Land på Sydpolen. Bjarne Instanes var sterkt engasjert i utformingen av området rundt Fana kirke, som ble kåret til Bergen kommunes tusenårsplass. Han var også en habil hardingfelespiller og bygget selv flere hardingfeler i tillegg til å samle på feler. En av disse fikk sølvmedalje under Landskappleiken i Trysil i 1989. Han var også en sterk pådriver for å få etablert Ole Bull-akademiet på Voss. I 2006 fikk han Kongens fortjenstmedalje i gull. Abdelkader El Brazi. Abdelkader El Brazi (arabisk: عبد القادر البرازي) (født 5. november 1964 i Berkane) er en marokkansk tidligere fotballspiller. El Brazis posisjon på banen var målvakt. El Brazi har spilt for flere klubber, blant disse FAR Rabat. El Brazi spilte for Marokko, og deltok i VM i fotball i 1998. André Patry. André Patry (født 22. november, død 20. juni 1960) var en fransk astronom. Patry ble som ung foreldreløs, og begynte å arbeide ved Observatoire de Nice 17 år gammel. Han studerte asteroider og oppdaget flere selv. Asteroiden 1601 Patry er oppkalt etter ham. Lávkajohka (Storfjord). Lávkajohka er ei sideelv til Skibotnelva i Storfjord kommune i Troms. Elva har utspring i fjellområdene øst for Govdajávri. Den renner i nordøstlig retning gjennom den åpne dalen Lávkavággi og innsjøen Lavkajávri, før den faller bratt ned mot Skibotndalen. Den løper sammen med Skibotnelva rundt 9 kilometer nordvest for Helligskogen, bare 100 meter nedstrøms for Rovvejohkas samløp. Elva er lang, og har et nedbørfelt på. Middelvannføringen ved munningen er. Elva er utbygd til kraftproduksjon gjennom Lavkajohka kraftverk, som utnytter fallet mellom Lavkajávri og driftstunnelen til Skibotn kraftverk. Elva er derfor som regel tørrlagt nedstrøms fra Lavkajávri. Naturlig forekomst. Innen kjemi refererer naturlig forekomst til utbredelsen av de enkelte isotoper av et grunnstoff som det naturlig forefinnes på en planet. Den relative atomare massen (et vektgjennomsnitt) av disse isotopene er den atommassen som er listet for hvert grunnstoff i periodesystemet. Forekomsten av en isotop varierer fra planet til planet, men forblir relativt konstant over tid. Som et eksempel har uran tre naturlig forekomne isotoper: U-238, U-235 og U-234. De naturlige forekomstene av disse er henholdsvis 99,2745%, 0,72% og 0,0055%. Hvis for eksempel  uranatomer ble analysert, ville man kunne forvente å finne ca.  U-238-atomer, 720 U-235-atomer og kun 5 eller 6 U-234-atomer. Dette kommer av at U-238 er mye mer stabil enn U-235 og U-234. Halveringstiden for disse er henholdsvis 4,468 år for U-238, 7,038 år for U-235 og år for U-234. Sellanrå skole. Sellanrå skole er en barneskole i Molde gunnlagt i 1964. Kvam skole (Molde). Kvam skole er en barneskole i Molde. Langmyra skole. Langmyra skole er en barneskole i Molde. Det er hovedsakelig elever fra Molde sentrum som går på skolen. Skolen har et eget korps, Langmyra skolemusikkorps. Mustafa Hadji. Mustafa Hadji (arabisk: مصطفى حجي, berbisk: ⵎⵙⵟⴰⴼⴰ ⵃⵊⵉ) (født 16. november 1971 i Ifrane Atlas-Saghir) er en marokkansk tidligere fotballspiller. Oppvekst. Hadji ble født i Ifrane Atlas-Saghir i Marokko. Sammen med sin familie emigrerte han til Frankrike. Klubbkarriere. Hadji startet karrieren i Frankrike. Han signerte for AS Nancy, hvor han tilbragte en sesong som juniorspiller, før han ble førstelagsspiller. Etter fem sesonger for Nancy, signerte Hadji for Sporting Lisboa, og deretter for Deportivo de La Coruña, men det var etter at han hadde signert for Gordon Strachan og Coventry at han for alvor ble kjent. Etter VM i fotball i 1998, hvor Hadji blant annet scoret mot Norge, etterfulgt av utnevnelsen av årets fotballspiller i Afrika samme år, ble Hadji en ettertraktet fotballspiller. Etter Coventrys nedrykk i 2001, gikk han til den rivaliserende klubben Aston Villa, etter å ha scoret tre mål mot dem i den foregående sesongen. Etter kun å ha spilt sporadisk for klubben, ble Hadji løst fra kontrakten, og han gikk gratis til Espanyol. Hadji spilte senere for Al Ain FC i De forente arabiske emirater, hvor han ble ett år før han returnerte til Europa. Han spilte to år for tyske 1. FC Saarbrücken, før han gikk til CS Fola Esch. Hadji la opp i juli 2010. Internasjonal karriere. I VM i fotball i 1994 spilte Hadji alle tre kampene for Marokko, to av kampene som innbytter. Marokko tapte alle tre kampene, og røk ut etter gruppespillet. Hadji scoret i 2-2-kampen mot Norge i VM i 1998. Hadji spilte også 13 VM-kvalifiseringskamper for Marokko. Personlige forhold. Tre av Mustafa Hadjis yngre brødre fulgte i hans fotspor, og ble fotballspillere. Også hans sønn, Samir Hadji, spiller profesjonell fotball. PSR B1257+12 A. PSR B1257+12 A er en eksoplanet omtrent 980 lysår unna i stjernebildet Jomfruen. Planeten er det innerste legemet i bane rundt pulsaren PSR B1257+12. Planeten har omtrent to ganger massen til månen og er den minst massive planeten man kjenner, inkludert planetene i solsystemet. Maksim Sidorov. Maksim Sidorov (russisk: Максим Викторович Сидоров, født 13. mai 1986 i Moskva) er en russisk kulestøter. Han har bronse fra EM innendørs 2011, og gull fra Universiaden 2007. Karriere. Sidorov fikk bronse i kulestøt ved Junior-EM i friidrett 2005 i Kaunas i Litauen. Han kastet 19,32 meter, og mesterskapet ble vunnet av Remigius Machura, Jr., foran Lajos Kürthy. I 2007 vant han gull ved Universiaden 2007 i Bangkok. Han deltok ved VM i friidrett 2009 og VM i friidrett innendørs 2010, men ble slått ut i kvalifiseringen i begge disse mesterskapene, og endte på hhv. 31. og 14. plass. Han vant sin første EM-medalje som senior da han fikk bronse ved EM i friidrett innendørs 2011. Denne gangen støtet han 20,19 meter i kvalifiseringen og 20,55 meter i finalen. Ralf Bartels vant EM-gullet. Ved VM i friidrett innendørs 2012 gikk han også til finalen, med 20,04 i kvalifiseringen. I finalen greide han 20,78 meter, noe som holdt til femteplass. Landsmannen Ivan Yushkov nådde også finalen, men kom på åttende- og sisteplass. Kviltorp skole. Kviltorp skole er en barneskole i Molde. Nordbyen skole. Nordbyen skole er en barneskole i Molde. Tøndergård skole. Tøndergård skole er en forsterket barne-, ungdoms- og videregående skole i Molde. Annette Stenson-Fjordefalk. Annette Stenson-Fjordefalk (født "Stensson" 23. desember 1958 i Borås) er en svensk skuespiller. HD 179949. HD 179949 er en stjerne i stjernebildet Skytten. Den er en gul-hvit dverg (spektralklasse F8 V), en type stjerne varmere og mer lyssterk enn solen. Stjernen ligger 88 lysår fra jorden og kan være synlig under svært gode forhold for en observatør uten tekniske hjelpemidler. Emelie Rosenqvist. Emelie Rosenqvist (født 27. november 1980) er en svensk skuespiller. Margareta Stone. Lena Margareta Stone (født "Larsson" 27. februar 1962 i Boden, Sverige) er en svensk skuespiller. Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya. a> i dag. Interneringsleiren lå på de to åpne områdene på det smaleste området av øya Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya var den største interneringsleirwn for kvinner som ble mistenkt for å ha hatt sosial og seksuell omgang med tyske soldater under den tyske okkupasjonen av Norge. Leiren ble opprettet på Hovedøya i den fraflyttede brakkeleiren etter tyske soldater 1. oktober 1945 og lagt ned i april 1946. Internering. Det å ha et forhold til en tysk mann var i seg selv ikke nok til tiltale etter landssviklovgivningen, men mellom 3 000 og 5 000 kvinner ble likevel internert mellom mai 1945 og den påfølgende vinter, uten rettslig kjennelse, uten advokatbistand eller mulighet for å anke. Som rettsgrunnlag viste man til en provisorisk anordning for tiltak mot kjønnssykdommer. Videre ble det påberopt et beskyttelsesbehov mot privat rettsforfølgelse og overgrep. En provisorisk anordning fra 1943 hjemlet slik internering uten domstolsbehandling. Kvinnene be enten innkalt av helserådene, eller innbrakt av politiet. Også Milorg-grupper kunne foreta slike arrestasjoner, selv om dette lå utenfor deres mandat. Kvinnene ble deretter forhørt, og der hvor det forelå mistanke om at andre forhold var til stede slik at det kunne reises landssviksak, ble kvinnene overført til politiets landssvikavdeling, i Oslo på Bredtvet kvinnefengsel. Grunnlaget for interneringen var opplysninger om kvinnenes vandel de siste årene, herunder hvor mange ganger de var behandlet for gonoré eller syfilis. Det var kvinnenes vandel de siste årene som var utslagsgivende, og ikke nødvendigvis deres situasjon våren 1945. Det ble derfor politiet eller helsemyndighetene som bestemte hvor lenge interneringen skulle vare og dette var ugunstig for de internerte. Gjennomsnittlig varte interneringen i to måneder, men det var store individuelle forskjeller, fra et par-tre dager og opp til litt over seks måneder. Interneringen bar preg av fengsling, og noen leire var disiplinen så streng at det var straffbart å plystre, og det ble advart om at vaktene åpnet ild ved behov. Leiren på Hovedøya. a> sørget at leiren ble stengt. Her taler han på Arbeiderungdommens dag samme høst, 6. september 1946 Wehrmacht hadde en brakkeleier for sine soldater på Hovedøya under okkupasjonen. Da denne ble fraflyttet, ble den tatt i bruk som interneringsleir for kvinner, under navnet "Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya". Leiren ble opprettet 1. oktober 1945 og ledet av psykolog Adolf Hals, etter at kvinnene hadde vært internert i en midlertidig leir på Ljanskollen som var blitt opprettet 14. juni 1945 i en tidligere tysk militærleir, med denne egnet seg ikke til vinterbruk. og hadde bare 250 sengeplasser. Den ble også raskt fylt opp og etterhvert kun brukt som en «silingsstasjon». I alt 1100 såkalte «tyskertøser» internert på Hovedøya. Minst 16 barn, som ikke kunne bli ivaretatt hos andre familiemedlemmer, satt internert sammen med mødrene sine. Formålet med interneringen var offisielt ikke straff eller varetekt, men ble framstilt for å beskytte norske menn mot kjønnssykdommer. Men kun en tredel av de 1 100 innsatte var smittet med syfilis eller gonore. Også rikspolitisjef Andreas Aulie omtalte leiren som en «fangeleir». Selv den provisoriske anordningen som hjemlet internering uten domstolsbehandling inneholder en avslørende skrivefeil i § 6 hvor interneringen omtales som «fengslingen». I tillegg var det en større leir med 450 internerte på Hovelåsen utenfor Kongsvinger. Andre leire var blant annet på Tennebekk ved Bergen, Selbu ved Trondheim, Klekken ved Hønefoss og Skadberg ved Stavanger, som alle avga internerte til Hovedøya da leirene ble lagt ned. Da sosialminister Sven Oftedal besøkte leiren våren 1946, besluttet han at leiren umiddelbart skulle stenges, da assosiasjonene til de konsentrasjonsleirene han selv hadde sittet i under krigen ble for sterke. De internerte. Rundt halvparten av de internerte oppga Oslo som sin hjemadresse. De øvrige var enten tilreisende eller blitt overført fra andre, lokale leire etterhvert som de ble lagt ned. Mange ble også internerte fordi de etter krigens slutt oppholdt seg ved, og var på ulovlige besøk i oppsamlingsleirene for tyske soldater som ventet på hjemsendelse. Dette pågikk i nesten et år etter krigens slutt, til tross for at disse jentene på dette tidspunktet ikke hadde noe beskyttelsesbehov. Tilsvarende ble kvinner internert fordi de tok imot tidligere tyske soldater som var på ulovlige besøk fra sine interneringsleire. Dagliglivet i leiren. De internerte bodde på små værelser, uten gitter for vinduene og dørene skal ikke ha blitt låst. Men ordensreglene hadde strenge bestemmelser som regulerte adferden mellom de internerte. Maten var preget av vareknappheten etter krigen, men de internerte fikk den samme maten som de ansatte. Til tross for at de ikke formelt sett var fengslede, fikk de ikke motta pakker utenfra og brev ble sensurert og kom ofte ikke fram, til tross for at det manglet lovhjemmel for dette. Helsetilbudet ble blant annet ivaretatt av en lege og en sykepleier, som begge sonet sin landssvikdom gjennom tjenesten. Den tidligere NS-lovgivningen ga anledning til å sette «løsaktige» kvinner i arbeid, og selv om all NS-lovgivning var opphevet, ble de internerte satt i ubetalt arbeid, til tross for at det manglet lovhjemmel for dette. Det var mangel på arbeidskraft etter krigen, slik at det var ikke så vanskelig å finne lønnet arbeid for de internerte, men inntektene gikk til leiren. De fleste ble satt til hagearbeid eller sying, men også noen ble eskortert av politiet til arbeid utenfor leiren, som gårdsarbeid eller vasking tyske forlegninger. Både ordensreglementet og leirens utforming viste at de internerte ble ansett som straffanger. Leiren var omkranset av høye piggtrådgjerder, lyskastere om kvelden og bevæpnede vakter. Vaktene skulle benytte skytevåpen om de fant det nødvendig, men det skjedde ikke. Derimot utviklet det seg et godt forhold mellom noen av vaktene og de internerte, og noen av dem snek seg inn leiren for å besøke jentene. Dette satte leirledelsen i forlegenhet, og de unge vaktsoldatene ble etter hvert skiftet ut med 12 eldre, mer erfarne og pensjonerte politifolk. Det forekom rømninger fra leiren, men de fleste strandet i byen dersom de ikke hadde kontakter der som kunne hjelpe dem. Flere av disse endte med å melde seg for politiet. Men tilsammen ni internerte klarte å stikke av for godt. Theodor Ameln. Lauritz Paul Theodor Ameln (født 14. august 1847 på Askøy, død 21. oktober 1925 i Bergen) var en norsk dispasjør. Han hadde studentereksamen fra Uppsala fra 1863 og juridisk embedseksamen fra 1868. Han var assuranseagent i Bergen fra 1873, administrerende direktør i Bergens Dampskibsassuranseforening 1884–1904 og dispasjør fra 1904. Fra 1907 var han også svensk konsul i byen. Theodor Ameln var bror av kjøpmann og stortingsmann Johan Ameln og far til dispasjør og stortingsmann Henrik Ameln og assurandør Haakon Ameln. Louis Boyer. Louis Boyer (født 20. januar, død) var en fransk astronom. Han arbeidet ved Alger observatoriet og oppdaget mange asteroider. Asteroiden 1215 Boyer (oppdaget i 1932) ble oppkalt etter ham av hans kollega i Alger, Alfred Schmitt. Boyer oppkalte 1617 Alschmitt-asteroiden til ære for Schmitt. Boyer oppkalte også 1713 Bancilhon etter Odette Bancilhon hand kollega og hustruen til astronom Alfred Schmitt. Norske Alliance. Norske Alliance var et norsk skadeforsikringsselskap. Det ble opprettet som selskap i konsernet Norske Lloyd i 1911, og hadde kontorer i Oslo, Bergen og Trondheim. Fra 1919 inntok selskapet en mer uavhengig stilling. Norske Alliance var i begynnelsen et sjøforsikringsselskap, men utvidet etterhvert virksomheten til å omfatte både brann-, ansvar- og bilforsikring. I 1969 opprettet Norske Alliance og Sigyn et felles holdingselskap, A/S Sirius. I 1971 ble Sirius avløst av Nordengruppen A/S, og forsikringsvirksomheten ble samordnet. Nordengruppen gikk senere inn i konsernet Storebrand i 1982. Mtskheta. Mtskheta (georgisk: მცხეთა) er en by om lag 20 kilometer nordvest for Tbilisi i Georgia. De eldste arkeologiske funna i byen er datert til før 1000 fvt., og den er dermed en av landets eldste byer. De historiske bygningene i Mtskheta står på UNESCOs verdensarvliste. Byen hadde 19 423 innbyggere i 2008. Den er administrasjonssentrum i regionen Mtskheta-Mtianeti. Svetitskhoveli-katedralen i Mtskheta er Georgias viktigste kirke. På ei høyde nær byen ligger Jvari-klosteret, som er et annet signifikant eksempel på tidlig georgisk arkitektur. Marie Tveiten. Marie Catherine Tveiten (født "Andersen", 15. desember 1947), er en norsk tidligere skøyteløper. Hun er nå innehaver av Nidelv Brygge og Camping på Hisøya, Arendal. Hun representerte Norge og nasjonalt Arendal Skøiteklub som aktiv løper. Hennes beste plasseringer sammenlagt i Norgesmesterskap var en tredjeplass og bronse i Sprint-NM 1973 på Kongsberg, som ble flyttet fra Bjønnes stadion på grunn av isforholdene. I allround-NM tok hun en fjerdeplass som best under Allround-NM 1969 på Bislett. Tveiten deltok i tre skøytelandskamper, kvinner for Norge mot Sverige og Finland i tre påfølgende sesonger (1966/67 – 1968/69), hvorav den siste av disse ble arrangert i Arendal på Bjønnes stadion. De andre gikk henholdsvis i Lidingø på Lidingövallen (1966/67) og i Pieksämäki på Kisakontion Kenttä (1967/68). Hun har også deltatt i noen skøytestevner etter sin tid som aktiv løper. Gatenavn i Balestrand. K. Kong Beles veg Dave Mullins. Dave Mullins er en newzealandsk fridykker. Han tok i 2010 verdensrekorden i fridykking for dynamic apnea, etter å ha svømt 265 meter under vann og holdt pusten i fire minutter og ett sekund. Snarvei. Man sparer gjerne tid ved å ta en snarvei (her markert med rød stiplet linje), istedet for å gå hele veien rundt (markert med blå linje). Liste over kulturminner i Ringerike. Liste over kulturminner i Ringerike er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Ringerike. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Ringerike Liste over kulturminner i Hole. Liste over kulturminner i Hole er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Hole. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Hole Liste over kulturminner i Flå. Liste over kulturminner i Flå er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Flå. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Flå Liste over kulturminner i Nes (Buskerud). Liste over kulturminner i Nes i Buskerud er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Nes. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Nes i Buskerud Liste over kulturminner i Gol. Liste over kulturminner i Gol er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Gol. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Gol Erik Haugland. Erik Haugland (født 1894 i Stavanger, død 1965) var en norsk kunstmaler og billedhugger. Haugland var utdannet som maler, men han arbeidet også som billedhugger. Både som maler og billedhugger var han svært produktiv. Motiv for maleriene hentet han i hovedsak fra Stavanger. I Stavanger finnes åtte skulpturer av Haugland, fem portretter og tre prydskulpturer. Sandnes har to verk av kunstneren. Skulpturen «"Andemor"» (1953) ved Breiavatnet er nesten som et varemerke for byen Stavanger. Gipsmodellene til statuene «"Barcelonafiskerne"» ble laget i 1928 og ble brukt til markedføring av den norske hermetikkindustrien, først på en utstilling i Barcelona, deretter i USA og Canada. Til innvielsen av Hermetikklaboratoriet i 1931 ble statuene støpt i bronse. Haugland hadde bolig og atelier i bydelen Hillevåg, like ved der «"Erik Hauglands plass"» finnes i dag. Liste over kulturminner i Hemsedal. Liste over kulturminner i Hemsedal er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Hemsedal. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Hemsedal Liste over kulturminner i Ål. Liste over kulturminner i Ål er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Ål. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Ål Liste over kulturminner i Hol. Liste over kulturminner i Hol er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Hol. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Hol Saïd Chiba. Saïd Chiba (arabisk: سعيد شيبا‎) (født 28. september 1970 i Casablanca) er en marokkansk tidligere fotballspiller, som nå er fotballtrener for Qatar SC. Chiba har spilt for flere klubber, blant disse Al-Hilal, SD Compostela, AS Nancy og Aris Thessaloniki. Han spilte også en kortere periode for skotske Motherwell. Chiba har spilt for det marokkanske herrelandslaget, og deltok i VM i fotball i 1998. Liste over kulturminner i Sigdal. Liste over kulturminner i Sigdal er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Sigdal. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Sigdal Cybiosarda elegans. "Cybiosarda elegans" er en fisk i makrellfamilien. Den er den eneste arten i slekten "Cybiosarda". Kroppen er ganske kort, høy og sterkt sammentrykket fra sidene. De to ryggfinnene sitter tett, og den fremre ryggfinnen har en høy spiss lengst fram. Første ryggfinne har 16–18 piggstråler og andre ryggfinne 17–19 bløtstråler. Det er 8–10 småfinner på ryggsiden og 6–7 småfinner på buksiden. Sporden har en kraftig utviklet langsgående kjøl med to mindre kjøler på hver side. Svømmeblære mangler. Forkroppen har et panser av store skjell, mens resten av kroppen stort sett ikke har skjell. Ryggsiden er mørkeblå med avlange svarte flekker. Buken er lys med flere langsgående striper, noe som minner om bukstripet bonitt. Første ryggfinne er skinnende svart, unntatt den aller bakerste delen som er hvit. Gattfinnen og den bakre ryggfinnen er gule. Vanlig størrelse er en lengde på 35–45 cm og en vekt på rundt 2 kg. Denne arten finnes bare i kystfarvannene utenfor vest-, nord- og østkysten av Australia, samt sørkysten av Ny-Guinea. Den lever pelagisk i de øvre vannlagene og danner stimer på flere hundre individer. "Cybiosarda elegans" blir brukt som agn, men har ellers ingen betydning for fiske. Det internasjonale hockeyforbundet. Fédération Internationale de Hockey sur Gazon" 7. januar 1924 Det internasjonale hockeyforbundet (Fédération Internationale de Hockey sur Gazon, forkortet FIH) er det styrende internasjonale organet for landhockey. FIH ble stiftet 7. januar 1924 i Paris og har hovedkvarter i Lausanne i Sveits. Forbundet har 127 medlemsland. I 1982 slo FIH seg sammen med IFWHA (Det internasjonale forbundet av kvinnelige hockeyorganisasjoner) som ble stiftet i 1927. Turneringer. Det internasjonale hockeyforbundet organiserer flere internasjonale turneringer i landhockey. De mest prestisjefulle er verdensmesterskapet (som har blitt arrangert hvert fjerde år siden 1971) og landhockeyturneringen under Sommer-OL (som FIH arrangerer i samarbeid med IOK). Liste over kulturminner i Krødsherad. Liste over kulturminner i Krødsherad er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Krødsherad. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Krødsherad Hanna Karlsson. Hanna Magdalena Karlsson, født 18. januar 1979 i Våxtorp, Sverige, er en svensk løper som konkurrerer for Malmö Al. Karlsson vant SM (svensk mesterskap) i 4000-meter terrengløping i 2001. Hun vant også 5000-meter under Finnkampen i 2007. For sin idrettsinnsats har Karlsson blitt belønnet med Stora grabbars och tjejers märke. Hanna Karlsson er gift med løperen Mustafa Mohamed. Liste over kulturminner i Nore og Uvdal. Liste over kulturminner i Nore og Uvdal er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Nore og Uvdal. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Nore og Uvdal Malmö Allmänna Idrottsförening. Malmö Allmänna Idrottsförening (Mal) er et friidrettslag i Malmö, Sverige, og Sveriges mest suksessrike friidrettsklubb målt i antall svenske mesterskap. Mal har omfattende ungdomsaktiviteter i Malmö, og blir vært år representert av flere friidrettsutøvere i landslagsklasse. Klubben ble stiftet 7. september 1908, og klubbdraktene er hvite og grønne. Buvatnet (Gjerdrum). Buvatnet er et lite vann som ligger ca. 5km nord-vest for Gjerdrums kommunesenter Ask. Vannet ligger i Gjerdrum almenning og er drikkevannskilde for Gjerdrum kommune. Elven Gjermåa renner ut nord i Buvatnet og fortsetter fra utløpet i sørenden av vannet. I 2006 ble det vedtatt å utvide Buvatnet som drikkevannskilde og den nye demningen i utløpet i sørenden av vannet sto ferdig 24.08.2010. Utvidelsen av drikkevannskilden er beregnet å sikre vannforsyningen til kommunen for de neste 20-30 årene. Alfheim (Sunndal). Alfheim er et landsted ved Fisknutvatnet i Grødalen i Sunndal kommune. Stedet ble oppført som jaktslott for Barbara Arbuthnott og hennes vennekrets i 1876. Samtidig ble det anlagt kjørevei gjennom dalen. Hyttekomplekset er oppført i skotsk highland-stil. Sunndal museumslag kjøpte Alfheim i 1971, og har over en lengre periode restaurert anlegget. Alfheim er til utleie. Liste over kulturminner i Rollag. Liste over kulturminner i Rollag er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Rollag. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Rollag Liste over kulturminner i Flesberg. Liste over kulturminner i Flesberg er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Flesberg. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Flesberg Antisyklonsk storm. En antisyklonsk storm er en storm hvor vinden blåser i motsatt retning enn det corioliseffekten rundt et lavtrykk skulle tilsi. På den nordlige halvkulen blåser en antisyklonsk storm med klokken og på den sørlige halvkulen mot klokken. En antisyklonsk storm oppstår som regel rundt høytrykk. Disse strider ikke «imot» corioliseffekten, men følgjer naturlovene for antisyklonsk vind rundt høytrykksområder. Antisyklonske uvær, som høytrykkssystemer, kommer ofte i forbindelse med kaldt vær og fører ofte til mye snø. Den store røde flekken på Jupiter er et godt eksempel på en utenomjordisk antisyklonsk storm. Antisyklonske tornadoer oppstår ofte. Selv om tornadoer er virvler rundt lavtrykksområder, skjer dette fordi tornadoen har så liten skala at corioliseffekten ikke er merkbar. Liste over kulturminner i Hurum. Liste over kulturminner i Hurum er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Hurum. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Hurum Liste over kulturminner i Røyken. Liste over kulturminner i Røyken er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Røyken. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Røyken Liste over kulturminner i Lier. Liste over kulturminner i Lier er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Lier. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Lier Liste over kulturminner i Nedre Eiker. Liste over kulturminner i Nedre Eiker er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Nedre Eiker. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Nedre Eiker Marianne Nordhov. Solveig Marianne Nordhov (født 2. juni 1967 i Skien) er en norsk barnelege. Hun er utdannet cand.med. ved Universitetet i Tromsø i 1996, og har vært overlege ved barne- og ungdomsklinikken i neonatologi ved Universitetssykehuset Nord-Norge siden 2001. Nordhov ble philosophiae doctor (Norge) i 2011, ph.d.-avhandlingen handlet om langtidsoppfølging av premature barn. Ved siden av å være nyfødtlege har Nordhov sosialpediatri som sitt arbeidsfelt. Fra 2011 er hun leder av Norsk barnelegeforening. Liste over kulturminner i Øvre Eiker. Liste over kulturminner i Øvre Eiker er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Øvre Eiker. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Øvre Eiker Liste over kulturminner i Modum. Liste over kulturminner i Modum er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Modum. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Modum Cecilie Thomsen. Cecilie Thomsen, født 29. oktober 1974 i Bogø, Danmark, er en dansk skuespiller og fotomodell. Internasjonalt er hun best kjent for sin rolle som professor Inga Bergstrøm i James Bond-filmen Tomorrow Never Dies, hvor hun forsøker å lære James Bond dansk. Hun er videre kjent for sitt tolv år lange forhold med den canadiske artisten Bryan Adams, som hun møtte i 1990. Thomsen er utdannet skuespiller ved "The Actors Studio Drama School" i "The New School University" i New York, og har en Mastergrad i drama. Hun har videre studert dans hos Alvin Ailey. Siviltjeneste. Siviltjeneste er en ikke-militær form for vernepliktstjeneste. Personer som har slik tjeneste kalles sivilarbeidere. De er gjerne militærnektere. Siviltjeneste utføres ofte for ideelle organisasjoner. Sprik. Sprik er en utgivelse av den norske popduoen Alvedanser fra 2007. Sprik er den tredje utgivelsen i en trilogi og utkom i forbindelse med tiårsdagen for lanseringen av trilogiens første utgivelse Alvedanser fra (1997. Siste verk er Bak hvert tre fra 2003. På "Sprik" medvirker kjente musikere som Haddy N'jie og Maddji. Brofjorden. a> råoljehavn på vei mot produkthavnen Brofjorden er en fjord som ligger i Lysekils kommun i Bohuslän og den skjærer i nordøstlig retning inn mellom halvøyene Stångenäset og Härnäset. Den ligger midt mellom Gullmarn og Åbyfjorden og er den minste av disse tre fjordene. Ved Brofjorden finnes Sveriges største oljehavn, Brofjorden Preemraff, som totalt er Sveriges nest største havn. Alle kaier ved Brofjorden eies av Preemraff Lysekil. Liste over kulturminner i Bodø. Liste over kulturminner i Bodø er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Bodø. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Bodø Liste over kulturminner i Narvik. Liste over kulturminner i Narvik er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Narvik. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Narvik Liste over kulturminner i Bindal. Liste over kulturminner i Bindal er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Bindal. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Bindal Liste over kulturminner i Sømna. Liste over kulturminner i Sømna er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Sømna. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Sømna George Binney. Frederick George Binney (født 23. september 1900 i Great Bookham i Surrey, død 27. september 1972) var en britisk arktisk oppdagelsesreisende og "commander" i Royal Naval Reserve. Under andre verdenskrig ledet han eller var involvert i operasjoner for å sikre forsyninger av svenske kulelager til Storbritannia. Ekspedisjoner i Arktis. Mens han fremdeles var student ved Oxford organiserte Binney "the 1921 Oxford University Spitsbergen expedition", hvoretter han ledet "the 1923 Merton College Arctic Expedition", og "the 1924 Oxford University Arctic Expedition". Binney var pioner i bruk av sjøfly for kartleggingsarbeide i Arktis. Sjøflyet Avro 504 ble levert av A. V. Roe and Co., Ltd. og den luftkjølte motoren på 180 hp ble levert av Armstrong-Siddeley. Etter disse ekspedisjonene arbeidet han i Arktis for Hudson's Bay Company (1926–1930). I løpet av denne tiden skrev han "The Eskimo Book of Knowledge" (utgitt av the Hudson's Bay Company), en bok som ga et tilnærmet britisk syn på verden for inuittene. Andre verdenskrig og Sverige. I 1939 tok Binney en stilling som representant i Sverige for Storbritannias Ministry of Supply (Iron and Steel Control). Hans oppgave var å arbeide med innkjøp av stål, maskiner og spesielt kulelager for Storbritannias rustningsprogram. Etter utbruddet av krigen Sveriges isolasjon etter Tysklands invasjon av Danmark og Norge organiserte Binney flere operasjoner for å bryte blokaden. Dette inkluderte Operation Rubble, Operation Performance, Operation Bridford og Operation Moonshine. Æresbevisninger. Binney ble gjort til ridder i 1941 og mottok Distinguished Service Order i 1944. Han mottok Patron's Medal fra Royal Geographical Society i 1957 («For bidrag til utforskningen av Arktis... pionerbruk av fly for kartlegging … og for utviklingen av universitetets utforsknings ekspedisjoner»). Liste over kulturminner i Brønnøy. Liste over kulturminner i Brønnøy er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Brønnøy. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Brønnøy Liste over kulturminner i Vega. Liste over kulturminner i Vega er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Vega. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Vega Liste over kulturminner i Vevelstad. Liste over kulturminner i Vevelstad er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Vevelstad. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Vevelstad Liste over kulturminner i Herøy (Nordland). Liste over kulturminner i Herøy er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Herøy. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Herøy Liste over kulturminner i Alstahaug. Liste over kulturminner i Alstahaug er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Alstahaug. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Alstahaug Liste over kulturminner i Leirfjord. Liste over kulturminner i Leirfjord er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Leirfjord. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Leirfjord Liste over kulturminner i Vefsn. Liste over kulturminner i Vefsn er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Vefsn. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Vefsn Liste over kulturminner i Grane. Liste over kulturminner i Grane er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Grane. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Grane Liste over kulturminner i Hattfjelldal. Liste over kulturminner i Hattfjelldal er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Hattfjelldal. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Hattfjelldal Liste over kulturminner i Dønna. Liste over kulturminner i Dønna er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Dønna. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Dønna Liste over kulturminner i Nesna. Liste over kulturminner i Nesna er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Nesna. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Nesna Liste over kulturminner i Hemnes. Liste over kulturminner i Hemnes er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Hemnes. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Hemnes Liste over kulturminner i Rana. Liste over kulturminner i Rana er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Rana. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Rana Liste over kulturminner i Lurøy. Liste over kulturminner i Lurøy er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Lurøy. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Lurøy Liste over kulturminner i Træna. Liste over kulturminner i Træna er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Træna. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Træna Liste over kulturminner i Rødøy. Liste over kulturminner i Rødøy er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Rødøy. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Rødøy Liste over kulturminner i Meløy. Liste over kulturminner i Meløy er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Meløy. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Meløy Liste over kulturminner i Gildeskål. Liste over kulturminner i Gildeskål er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Gildeskål. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Gildeskål Liste over kulturminner i Beiarn. Liste over kulturminner i Beiarn er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Beiarn. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Beiarn Liste over kulturminner i Saltdal. Liste over kulturminner i Saltdal er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Saltdal. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Saltdal Liste over kulturminner i Fauske. Liste over kulturminner i Fauske er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Fauske. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Fauske Liste over kulturminner i Sørfold. Liste over kulturminner i Sørfold er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Sørfold. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Sørfold Liste over kulturminner i Steigen. Liste over kulturminner i Steigen er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Steigen. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Steigen Liste over kulturminner i Hamarøy. Liste over kulturminner i Hamarøy er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Hamarøy. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Hamarøy Liste over kulturminner i Tysfjord. Liste over kulturminner i Tysfjord er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Tysfjord. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Tysfjord Liste over kulturminner i Lødingen. Liste over kulturminner i Lødingen er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Lødingen. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Lødingen Liste over kulturminner i Tjeldsund. Liste over kulturminner i Tjeldsund er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Tjeldsund. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Tjeldsund Liste over kulturminner i Evenes. Liste over kulturminner i Evenes er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Evenes. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Evenes Liste over kulturminner i Ballangen. Liste over kulturminner i Ballangen er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Ballangen. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Ballangen Liste over kulturminner i Røst. Liste over kulturminner i Røst er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Røst. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Røst Liste over kulturminner i Værøy. Liste over kulturminner i Værøy er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Værøy. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Værøy Liste over kulturminner i Flakstad. Liste over kulturminner i Flakstad er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Flakstad. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Flakstad Liste over kulturminner i Vestvågøy. Liste over kulturminner i Vestvågøy er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Vestvågøy. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Vestvågøy Gymnosarda unicolor. "Gymnosarda unicolor" er en fisk i makrellfamilien. Den er den eneste arten i slekten "Gymnosarda". Kroppen er langstrakt og moderat sammentrykket fra sidene. De to brystfinnene sitter tett og sidelinjen er bølgeformet. Forkroppen har et panser av store skjell, mens resten av kroppen stort sett ikke har skjell. Svømmeblæren er stor. Ryggsiden er skinnende blåsvart, og buken er sølvfarget. Kroppen har aldri flekker, striper eller lignende markeringer. Den fremre kanten på den første ryggfinnen er svart; ellers er finnene gråaktige. Normal maksimal størrelse er en lengde på 150 cm og en vekt på 80 kg. Et rekordeksemplar ble tatt i Korea i 1982 og hadde en lengde på 206 cm og en vekt på 131 kg. Denne arten er utbredt i det indopasifiske området fra Rødehavet og kysten av Øst-Afrika til Japan, Filippinene, Australia, Ny-Guinea, og videre utover til øyene i Polynesia. Den lever pelagisk i de øvre vannlagene, som regel nært korallrev. Foretrukket vanntemperatur er 20–28 °C. Den svømmer som regel alene, eller i små stimer på opptil seks individer. Arten jakter på små stimfisker og blekkspruter. "Cybiosarda elegans" blir fisket i små mengder med fiskestang eller dorg. Liste over kulturminner i Vågan. Liste over kulturminner i Vågan er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Vågan. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Vågan Liste over kulturminner i Hadsel. Liste over kulturminner i Hadsel er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Hadsel. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Hadsel Liste over kulturminner i Bø (Nordland). Liste over kulturminner i Bø er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Bø. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Bø (Nordland) Liste over kulturminner i Øksnes. Liste over kulturminner i Øksnes er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Øksnes. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Øksnes Liste over kulturminner i Sortland. Liste over kulturminner i Sortland er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Sortland. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Sortland Smahi Triki. Ismaël «Smahi» Triki (arabisk: اسماعيل سماحي تريكي‎) (født 1. august 1967 i Zenata) er en marokkansk tidligere fotballspiller. Triki spilte primært som forsvarsspiller. Han representerte Marokko i VM i fotball i 1994 og 1998. Gjennom karrieren spilte Triki for flere franske og sveitsisk fotballklubber, blant disse FC Lorient og Lausanne Sport. Liste over kulturminner i Andøy. Liste over kulturminner i Andøy er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Andøy. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Andøy Liste over kulturminner i Moskenes. Liste over kulturminner i Moskenes er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Moskenes. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Moskenes Skibotndalen. Skibotndalen er et dalføre i Storfjord kommune i Troms. Dalen er 38 kilometer lang og strekker seg i sørøstlig retning fra Skibotnbukta ved Lyngen til riksgrensa mot Finland. Skibotnelva renner gjennom dalen. Europavei 8 går gjennom hele dalen, og Europavei 6 krysser dalen helt nederst, og her ligger også tettstedet Skibotn, som dalen har navn etter. Abdelilah Saber. Abdelilah Saber (arabisk: عبد الإله صابر‎) (født 21. april 1974 i Casablanca) er en marokkansk tidligere fotballspiller. Sabers foretrukne posisjon var venstreback. Saber spilte også for Marokkos landslag, og deltok i VM i fotball i 1998. Siamang. Siamang er en gibbonape som er utbredt i Sørøst-Asia. Den er 1,5 m høy når den står oppreist, og er dermed den største av gibbonene. Apene kan få hender som kan strekke seg opptil hele 1,5 m, den har også den høyeste ropet og de tetteste familiebåndene. Hunnen, som er dominant, hannen og de 1-2 ungene beveger seg sjelden mer enn 30 m bort fra hverandre; vanligvis befinner de seg mindre enn 10 m fra hverandre. Omtrent tre femdeler av kosten består av blader, og en tredel består av frukt, supplert med noen få blomster, mark og andre smådyr. Familien lever på et omtrent 47 hektar stort område, men forsvarer bare ca. 60 prosent av dette, hovedsakelig med kraftige rop. Siamangens mørkegrå elatiske strupehud utvider seg til en pose på størrelse med en grapefrukt og gir de høylytte ropene ekstra klang og styrke. Hannens skrik er ment å skulle ha motet fra andre hanner, mens hunnens lengre, mer særegne, bjeffende lyder fungerer som et forsvar av terriroriet. Utbredelse og Utseende. "Siamangen er dekket av svart, buskete pels. Hannen har litt lengre kropp enn hunnen og har en hårdusk i kjønnsregionen som på avstand ser ut som en hale." Østgorilla. Østgorillaen "(Gorilla beringei)" ble tidligere regnet som en underart av Zairegorillaen. Arten omfatter østlig lavlandsgorilla "(Gorilla beringei graueri)" og en eller flere underarter av fjellgorilla "(som gorilla beringei beringei)". Hvert flokk streifer over et hjemområde på 400-800 hektar som, med unntak av et kjerneområde, kan overlappe med naboflokkens områder. Østgorillaer lever hovedsakelig av blader, skudd og stilker, særlig bambus, men også frukt, røtter, myk bark og sopp. Av og til skuffer de opp maur og sluker dem før de rekker å bite. Når det begynner å skumre, slår flokken seg ned for å hvile - voksne hanner på bakken mens hunner og unger ofte lager reir i trær. Hver hunn deler reiret med sin yngste unge. Den dominante sølvryggen er far til de fleste eller alle ungene i flokken. Han gjør seg til for de brunstige hunnene ved å late som om han eter, slå seg på brystet, ule, banke på planter eller hoppe og sparke. Hunner som har fått unger, bytter sjelden hann med mindre maken blir drept. Ungen blir hos moren til hun føder den neste omtrent etter 4 år. Gorillaer lever i faste flokker på opptil 40dyr, som vanligvis består av en sølvrygg, "(eventuelt også hans brødre, far eller sønner)", hunner og unger. Enkelte flokker østgorillaer kan besøkes av turister og blir derfor beskyttet, men både de og andre trues stadig av krypskyttere. Forsvarsmetoder. Gorillaer "«gjesper»" når de blir engstelige. De unngår vanligvis fare ved å gå stille i gåsegang gjennom den tette skogen-- såkalt stille flukt. Gorillaen bjeffer og stirrer når den skal forvare seg. Dersom bjeffing ikke avskrekker angriperen, begynner sølvryggen ofte å ule. Han reiser seg opp, slår seg på brystet med hule håndflater"(den nakne huden forsterker lyden)" og kaster planter mot angriperen. Hvis dette ikke virker, kan han angripe med et høyt brøl og slå ned eller bite fienden. Varm pels. Fjellgorilla -underartene har lang, buskete pels som kan holde på kroppsvarmen i fjellet opptil 4000 m o.h. Bare ansiktet, hendene og føttene "(samt hannens bryst)" er hårløse. Utseende og Utbredelse. "Østgorillaen er utbredt i Sentral- og Øst-Afrika" Lao Chongguang. Lao Chongguang (, født i 1802 i fylket Changsha i provinsen Hunan i Kina, død 1867) var en kinesisk embedsmann og politiker. Han var guvernør av Liangguang fra 1859 til 1862. Riksoelva. Riksoelva (nordsamisk: "Riksojohka", svensk: "Riksojåkka") er ei elv i Bardu kommune i Troms og Kiruna kommune i Sverige. Den har utspring på østsida av fjellet Ruovdoaivvit, og renner derfra i en stort sett sørøstlig retning. Den krysser riksgrensa 16 km sør for Innset og løper senere sammen med Snurrijåkka, som munner ut i innsjøen Torneträsk. Hele nedbørfeltet på norsk side av grensa ligger innenfor Rohkunborri nasjonalpark. Snurrijåkka. Snurrijåkka (også skrevet "Snurijåkka", nordsamisk: "Snuvrejohka") er ei elv i Kiruna kommune i Sverige. Elva er 20,6 kilometer lang, og har utspring fra innsjøen Goaivujávri, som ligger kun et par kilometer sør for riksgrensa mot Norge. Den renner derfra først mot vest, og snur deretter gradvis mot sør og tilslutt mot sørøst, før den munner ut i den store innsjøen Torneträsk, øverst i Torne älvs nedbørfelt. Elva har flere sideelver. De fleste kommer fra nord og har utspring i Rohkunborri nasjonalpark på norsk side av grensa, i Bardu kommune i Troms. Den største sideelva er Riksoelva. Anne Raknes. Anne Raknes (født 20. desember 1914 i Kviteseid, død 17. februar 2001) var en norsk billedkunstner og billedhugger. Biografi. Hun var datter av lyrikeren Aslaug Vaa og psykologen Ola Raknes, og søster av lyriker og forfatter Magli Elster. Hun var gift med journalist og oversetter Leo Strøm. Kunstnerkarriere. Allerede i 1932 tok hun del i restaureringen av Nidarosdomens vestfront, og skulpturen "Biskop Torlak" som hun ferdigstilte der i 1932 regnes som et av hennes viktigste verker. I årene 1934-1938 studerte hun ved Statens kunstakademi. Hennes lærere på akademiet var Axel Revold, Jean Heiberg og Wilhelm Rasmussen. Et annet viktig verk er "Monument over falne" (1946) som ble avduket i Skedsmo kommune. Anne Raknes virket både som skulptør, tegner og grafiker. Hun utførte en rekke portretter, og var en av initiativtagerne til Norsk billedhoggerforening rett etter den andre verdenskrig. Hun var foreningens nestleder i 1954-1957, og gikk senere inn som styremedlem. Hun var også drivkraft i flere andre kunstnerforeninger. Hun bodde i kunstnerboligene på Ekely og arbeidet der i Edvard Munchs gamle atelier. Fra 1977 mottok hun Statens garantiinntekt for kunstnere. Sølsnes-Åfarnes. Sølsnes-Åfarnes er et fergesamband på riksvei 64 og går ytterst i Langfjorden fra Åfarnes i Rauma kommune over til Sølsnes i Molde kommune. Og drives av Fjord1. Trafikk er på omtrent 1 000 kjøretøy i døgnet (tall fra 2007). Verdens første gassdrevne ferge, MF «Glutra», gikk opprinnelig i dette sambandet. Hans Scheele. Hans Scheele (født 18. desember 1908 i Hamburg, død 23. juli 1941 i Mahiljoŭ) var en tysk hekkeløper. Karriere. Scheele fikk to gullmedaljer ved EM i friidrett 1934 i Torino. Individuelt fikk han gull på 400 meter hekk, med tiden 53,2 sekunder. Han var også med på det tyske stafettlaget som fikk gull på 400 meter stafett, med tiden 3.14,1. De andre på laget var Helmut Hamann, Harry Voigt og Adolf Metzner. Han deltok også i 400 meter hekk ved sommer-OL 1936 i Berlin, men gikk ikke videre fra kvalifiseringsheatet der. Tiden hans var 54,6. På nasjonalt nivå fikk han flere medaljer ved det tyske mesterskapet i friidrett. Han fikk gull i 1934, 1935 og 1936, sølv i 1933 og 1937 og bronse i 1932. Försäkringskassan. Försäkringskassan er en svensk statlig myndighet som har ansvar for store deler av de offentlige trygdesystemene. Etaten sorterer under Socialdepartementet og har omkring 12 500 ansatte. Hovedkontoret ligger i Stockholm. Johan Torgersen. Johan Herman Torgersen (født 15. februar 1906 i Kristiania, død 29. januar 1978 samme sted) var en norsk lege og professor i anatomi. Etter examen artium 1924 og cand.med. 1931 praktiserte han i Rakkestad og Halden. Fra 1937 til 1947 var han ved Radiumhospitalet, Lovisenberg Diakonale Sykehus og Rikshospitalet og fikk dr.med. 1942. Innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi ble han i 1945. Fra 1947 var han prosektor ved Anatomisk institutt (UiO), fra 1952 professor. Torgersen ble også bestyrer av "De Schreinerske samlinger" som Kristian Emil Schreiner hadde ledet frem til 1945. Torgersen fortsatte Schreiner's antropologi-fokus, han holdt bestyrerposisjonen i 30 år, etterfulgt av Per Holck. Skjelettsamlingen består også av endel samer. Torgersen gikk i 1967 imot ideen om en samisk urtype. Han skrev meget om mangt, og var siden 1961 medlem av Forfatterforeningen, og formann i Det norske medicinske Selskab 1961–63. I 1973 fant han «Confession d'un sot». Dette var originalmanuskriptet til August Strindberg sin «En dåres försvarstal». Hans foreldre var overlærer Nikolai Torgersen (1866-1953) og Johanna Hagberg (1871-1945). Han giftet seg 1934 med Ragnhild Münster Berg (1911). Knapstad skole. Knapstad skole er en offentlig grunnskole som ligger i Skoleveien 17 på Knapstad i Hobøl kommune. Den hadde 143 elever høsten 2011, fordelt på 1. til 7. trinn og mottaksklasse. Rektor ved skolen i skoleåret 2011/2012 var "Grethe Oliver Vogt". Skolen ble tatt i bruk i 1975 og er siden utvidet. Den avløste den nå nedlagte Foss skole ved E18. Skolen hadde i skoleåret 2011/2012 15 lærere, hvorav 9 hadde kontaktlærerfunksjon. Carlos Ulrrico Cesco. Carlos Ulrrico Cesco (død 1987) var en argentinsk astronom. Han bodde mesteparten av sitt liv i San Juan, Argentina. Carlos Ulrico Cesco-observatoriet er oppkalt etter ham. Hans bror Reynaldo Cesco var også astronom. De studerte begge ved Universidad de la Plata. Skagerraksperren. Skagerakksperren var en avsperring i Skagerrak av Tyskland etter landets invasjon av Danmark og Norge den 9. april 1940. Konsekvenser. Ved Skagerakksperren ble den svenske handelsflåten delt i to deler, fartøy på totalt 890 000 tonn havnet innenfor sperren og 915 000 tonn utenfor. Under perioden 14. april - 10. juni 1940 ble det i Skagerrak senket 13 svenske handelsfartøy samt et mindre antall fiskefartøy ved sjøminer og torpederinger. Det stod dermed klart at Sverige var helt isolert fra kontakt med verdenshavene via Skagerrak. Man var derfor helt avhengig av handelen med Tyskland samt med de av Tyskland okkuperte land og handelen med Tyskland ble fordoblet. Den første passasjen. I september 1940 fikk et svensk handelsfartøy for første gang tillatelse av begge de krigførende sidene, Tyskland og de allierte, til å passere Skageraksperren, såkalt lejdtrafik. Det var tankfartøyet M/T «Sveadrott» med en last på 13 700 tonn olje fra den Mexicogolfen på vei til Göteborg. For at passasjen skulle tillates krevde de krigførende at fartøyet gjennom Skagerrak skulle eskorteres av svenske orlogsfartøy, det skulle fungere som en garanti mot at ingen side skulle forsøke å kapre henne. For dette oppdraget ble jageren HMS «Nordenskjöld» og hjelpekrysseren «Waria» valgt ut. I slutten av august 1940 ble blå-gule felt malt forut og akterut på jageren og det ble montert lyskastere, som lyste opp fartøyets skutesider. Besetningene ble holdt uvitende om oppdraget, og fikk kun vite at de skulle være borte i minst ti dager. Den 1. september forlot fartøyene Göteborg sammen med tankbåten «Tvåan» og gikk mot Kristiansand i Norge. Der bunkret orlogsfartøyene, hvorpå de avgikk mot avtalt posisjon for å møte «Sveadrott» mens «Tvåan» ble igjen. På kvelden den 5. september møtte fartøyene «Sveadrott» i Nordsjøen mellom Bergen og Shetlandsøyene og hjemreisen begynte. Et britisk overvåkingsfly og et stort antall tyske bombefly ble observert under ferden, men ingen av dem gjorde noen angrep og den 8. september ankom konvoien til Göteborg. Tankfartøyet «Sveadrott» og M/T «Castor» fikk i oktober 1940 tillatelse til å på seilas fra Göteborg passere den tyske blokadelinjen. Michael (film fra 2011). "Michael" er en spillefilm fra Østerrike regissert av Markus Schleinzer. Filmen hadde premiere under Filmfestivalen i Cannes i 2011. Den handler om samlivet mellom den enslige, pedofile 35-åringen Michael i dagens Østerrike og tiåringen Wolfgang som han holder innesperret i kjelleren. Den dramatiske, men samtidig stillferdige og distansert dokumenterte historien er inspirert av tilfellet med Natascha Kampusch som ble bortført som tiåring i 1998, og holdt fanget av en kidnapper i over åtte år før hun klarte å flykte. Norske anmeldelser. "Michael" fikk gjennomgående gode kritikker som seriøs dramafilm da den hadde premiere i Norge. Adresseavisas anmelder beskrev den som en «provoserende nøktern, men likevel rystende skildring av en pedofil med et barn i kjelleren», mens Aftenposten skrev «I "Michael" blir det stilt spørsmål som etter 22.7. virker svært relevante». Dagbladets anmelder mente «kvalitetene i pedofilifilmen «Michael» ikke veier helt opp for ubehaget ved å se den» og Stavanger Aftenblad kalte "Michael" «nok en ekkel film fra Freuds hjemland. Enda en østerriksk film om sjuk seksualitet.» Eirik Schrøder Amundsen. Eirik S. Amundsen (født 28. januar 1949) er en norsk professor i økonomi. Han avla fransk doktorgrad, Dr. ès-sc.-économique (Dr. Philos) med utmerkelse: très honorable et Prix de l’Université, ved Université de Paris, Panthéon-Assas, Sorbonne, i 1988 med avhandlingen Les rentes dans la théorie des ressources épuisables: Le cas du pétrole. Amundsen har også avlagt DEA-graden i Economie de l’Energie, fra Ecole Nationale Supèrieure du Pétrole et des Moteurs, IFP, Paris, Frankrike (1984). Han har videre eksamener fra Stanford University, USA (1979/80); og er Cand. Polit (sosialøkonomi) fra Universitetet i Bergen fra 1976. Amundsen er professor i sosialøkonomi ved Institutt for økonomi, Universitetet i Bergen (1992 -) og ved Department of Resource Economics, Københavns Universitet (2006 -). Han er Danmarks første professor i miljø- og naturressursøkonomi og er formann («økonomisk vismand») for De Økonomiske Råd, Danmark (2007 -). (se omtale i Kraks Blå Bog, Danmark) Han er forfatter av en lang rekke artikler innefor teoretisk og anvendt økonomi på områdene energi,- miljø,-naturressurs- by-, og offentlig økonomi. Han sitter i styret (nestleder) for forskningsprogrammet NORKLIMA, Norges Forskningsråd (2008 -) Amundsen har hatt lengre forskningsopphold ved CEPREMAP (Paris), Stanford University, UC Berkeley, Universitetet i München, Universitetet i Køln, Universitetet i Mannheim, Humboldt Universitet, European University Institute (Firenze), Handelshögskolan i Stockholm og Københavns Universitet. 21. etappe av Giro d'Italia 2012. 21. etappe av Giro d'Italia 2012 var den siste etappen i årets Giro. Det var en tempoetappe over 28,2 km Etappen ble vunnet av Marco Pinotti. Sammenlagtleder Joaquim Rodríguez tapte sitt forsprang på 31 sekunder på Ryder Hesjedal og endte på andreplass sammenlagt, 16 sekunder bak. Gårsdagens vinner Thomas De Gendt kjørte seg opp til tredjeplass sammenlagt. Eksterne lenker. 21 Psilanderaffæren. Psilanderaffæren var en hendelse som intraff i Skaalefjord nær Torshavn på Færøyene den 20. juni 1940 da de fire svenske jagerne HMS «Psilander», «Puke», «Romulus» og «Remus» ble oppbrakt av den britiske flåten. Hendelsen skal ha blitt utløst av uro for at den tyske flåten ellers ville oppbringe jagerne og ta dem i tysk tjeneste når de forlot Nordsjøen. Spruance-klassen. Spruance-klassen var en destroyer-klasse i den amerikanske marinen, i perioden 1975-2005. Liste over kulturminner i Vindafjord. Liste over kulturminner i Vindafjord er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Vindafjord. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Vindafjord Liste over kulturminner i Utsira. Liste over kulturminner i Utsira er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Utsira. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Utsira Liste over kulturminner i Karmøy. Liste over kulturminner i Karmøy er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Karmøy. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Karmøy Liste over kulturminner i Tysvær. Liste over kulturminner i Tysvær er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Tysvær. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Tysvær Liste over kulturminner i Bokn. Liste over kulturminner i Bokn er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Bokn. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Bokn Svarthåndklamreape. Denne arten har svarte hender, hode og føtter, og en pelskant rundt ansiktet som minner om en munkehette. I likhet med andre klamreaper har den hender uten tomler, som fungerer som kroker når den svinger seg i trærne eller trekker til seg greiner fulle av frukt. Liste over kulturminner i Kvitsøy. Liste over kulturminner i Kvitsøy er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Kvitsøy. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Kvitsøy Fabian Tamm. Sjef for den svenske marinen i årene 1939 til 1945, Fabian Tamm Claës "Fabian" Tamm (født 13. november 1879 i Film, Östhammar kommune, død 4. oktober 1955 i Stockholm), var en svensk sjøoffiser og admiral. Han var sønn til överståthållaren og statsråden friherre Claës Gustaf Adolf Tamm og Ebba, født Tersmeden. Gift 1908 med friherrinne Eva Beck-Friis, datter til friherre C. J. Beck-Friis og friherrinne Anna von Otter. Karriere. Fabian Tamm avla eksamen ved Kungliga Sjökrigsskolan 1899 og ble da utnevnt til underløytnant. Han ble løytnant i 1901, kaptein i 1907, marineattaché i Berlin og København 1914-1917, kommandørkaptein av andre graden i 1918, sjef for Kungliga Sjökrigsskolan 1921-1925, avdelingssjef i marinestaben 1926, representant i försvarsutredningen i 1928 og 1929, kommandørkaptein av første graden i 1923, kommandør 1927, flaggkaptein i 1930, sjef for sjöförsvarets kommandoexpedition 1931-1933, sakkyndig ved nedrustningskonferansen i Genève i 1932, kontreadmiral i 1933, jsef for Kustflottan i 1933-1939, viseadmiral i 1939, sjef for den svenske marinen i årene 1939-1945. Utnevnt til admiral i reserven i 1947, to år etter at han forlot aktiv tjeneste. Representant i Kungliga Krigsvetenskapsakademien, sekretær i Kungliga Örlogsmannasällskapet 1918-1921 og æresrepresentant i 1933. Øvrige utmerkelser; kommandør med storkors av Svärdsorden; ridder av Nordstjärneorden; ridder av første klasse av Vasaorden; storkors av Italias kroneorden; storkors av Latvias sverdorden; storoffiser av Den tyske ørns fortjenesteorden; kommandør av første grad av den danske Dannebrogordenen; kommandør av første klasse av Finlands hvite roses orden; kommandør med stjerne av St. Olavs Orden; kommandør av første klasse av den polske Ordenen Polonia Restituta; kommandør av andre klasse av den spanske Orden del Mérito Naval; offiser av den italienske Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden; ridder av første klasse av den mecklenburgske Griffordenen; ridder av tredje klasse av den prøyssiske Kroneordenen; ridder av tredje klasse av den russiske Sankta Annas orden. Liste over kulturminner i Rennesøy. Liste over kulturminner i Rennesøy er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Rennesøy. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Rennesøy Liste over kulturminner i Finnøy. Liste over kulturminner i Finnøy er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Finnøy. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Finnøy Liste over kulturminner i Sauda. Liste over kulturminner i Sauda er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Sauda. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Sauda Liste over kulturminner i Suldal. Liste over kulturminner i Suldal er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Suldal. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Suldal Liste over kulturminner i Hjelmeland. Liste over kulturminner i Hjelmeland er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Hjelmeland. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Hjelmeland Prolog i Tour de France 2012. Prologen i Tour de France 2012 – som var en tempodistanse med høy fart – ble avholdt lørdag 30. juni 2012 i Liège, (Belgia) og strakte seg over 6,4 km. Den ble vunnet av sveitseren Fabian Cancellara (RNT), med en margin på 7 sekunder ned til andre og tredjeplassen. Fabian Cancellara har tidligere vist seg å være en spesialist på å kjempe mot klokken, da han for åtte år siden, i 2004, vant prologen i Liège på en ganske så identisk løype med lignende løypeprofil. Beste nordmann ble Edvald Boasson Hagen fra Team Sky (SKY) som kom på femte plass i årets prolog. Boasson Hagen hadde uttalt før løpet at han håpet å bli blant de ti beste. Naturlig nok var Boasson Hagen selv svært fornøyd med sin innsats, etter at han håvet i land femteplassen. Prolog vinneren Fabian Cancellara var forhåndsfavoritt sammen med Tony Martin, David Zabriskie, Bradley Wiggins, Cadel Evans og svensken Gustav Larsson. Løypa. Løypa er nesten identisk med den fra prologen i 2004, som også ble vunnet av sveitseren Fabian Cancellara. Starten ligger ved Avenue Rogier ved siden av Avroy parken. Ruten går nordover via Boulevard d'Avroy, og fortsetter langs elven Maas, før den gjør en sving rundt Place Saint-Lambert. Innspurten foregår på Boulevard d'Avroy i retning rue Sainte-Marie. a> varmer opp før prologen, Evans kom på trettende plass a> varmer opp før start. Han endte på 41. plass, 23 sekunder bak vinneren. Eksterne lenker. 00 Hvithodesaki. Kjønnene er mer ulike hos Hvithodesakien enn hos noen annen vestape. Hannen har svart pels med hvitt eller gyllent ansikt og svart nese. Hunnen er gråbrunn med lyse hårspisser og mørkt ansikt. Den er planteeter, men tennene likner ett rovdyrs, med skarpe fortenner som griper frukter og lange hjørnetenner som knekker frø pg nøtter. En typisk grupper består av hunn, hann og 1-3 unger. Liste over kulturminner i Strand kommune. Liste over kulturminner i Strand er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Strand. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Strand Svartskjeggsaki. Svartskjeggsaki ("Chiropotes satanas") er en utrydningstruet apeart som er endemisk i østligste området av Amazonas i Brasil. Sakienes lange hakehår danner et buskete skjegg, og det lange, tette håret på hodet danner en tykk panneplugg. Både beina og hendene har et sterkt grep, og svartskjeggsakien kan henge etter ett lem og knuse frø, harde frukter og små dyr med velutviklede kinntenner. Når den er opphisset, vifter den med halen som er katt og plystrer skarpt. Kelsey Chow. Chow ved Hollywood Style Awards i 2011 Kelsey Chow (født i Columbia i Sør-Carolina) er en amerikansk skuespiller. Hun er først og fremst kjent fra TV-serien «To konger» (Pair of Kings) hvor hun spiller Mikayla Makohla. Liste over kulturminner i Forsand. Liste over kulturminner i Forsand er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Forsand. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Forsand Liste over kulturminner i Randaberg. Liste over kulturminner i Randaberg er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Randaberg. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Randaberg Liste over kulturminner i Sola. Liste over kulturminner i Sola er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Sola. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Sola Gunnar Eide. Gunnar Eide (født 11. mai 1920 i Stavanger, død 2. juli 2012 i Oslo) var en norsk sanger, skuespiller og impresario. Fra 1963 drev han egen impresariovirksomhet i Oslo og det året fikk han blant andre Jim Reeves til Oslo for å ha konsert. Han var teatersjef ved Stavanger Teater fra 1945 til 1947. Gunnar Eide var skuespiller ved Edderkoppen fra 1955 til 1956 og ved Rogaland Teater i to perioder, først fra 1953 til 1955 og siden fra 1956 til 1960. Liste over kulturminner i Gjesdal. Liste over kulturminner i Gjesdal er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Gjesdal. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Gjesdal Liste over kulturminner i Eigersund. Liste over kulturminner i Eigersund er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Eigersund. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Eigersund Liste over kulturminner i Sandnes. Liste over kulturminner i Sandnes er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Sandnes. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Sandnes Liste over kulturminner i Stavanger. Liste over kulturminner i Stavanger er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Stavanger. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Stavanger Fjellbråtakollen. Fjellbråtakollen (550 moh.) er en bygdeborg som ligger som et forsvarverk på Somdalskollen (615 moh.), litt nord for Hallingby og sørvest for Samsjøen i Ådal, i Ringerike kommune. E16 løper nordover langs Ådalselva, like vest for kollen, mens Somdalen strekker seg nordøstover for kollen. Borgen er datert til jernalderen, men noen nøyaktig datering eksisterer ikke. Forsvarverket ble registrert av Universitetets Oldsaksamling den 30. juli 1968. Det er bevart to murer. Begge består av rundkamp og bruddstein. Den ene muren er tydelig og lite utrast, mens den andre er mer utrast og ligger noe lavere i terrenget. Den er imidlertid lenger. Et gammelt sagn sier at gården Fjellbråten en gang i tiden var høvdingsete, og at kongen red til hovet på Hval i spissen for ryttere på 12 ringskodde hester. Somdalskollen med bygdeborgen grenser i nord til et nord-sør-gående åsparti som faller stupbratt av mot nord og øst. Nord for dette, cirka en kilometer nord-nordvest for borgmurens nordlige del ligger Kongsgårdskollen. Der sto det før ei vakthytte for skogbrann, men den er nedlagt. Stasjonær PC. Stasjonær Pc er i kontrast til en bærbar datamaskin en pc som for det meste står på et sted konstant, som oftest på en pult. Noen produsenter av stasjonære pc-er er Acer, Dell og Hewlett-Packard. Historie. De første stasjonære datamaskiner i 1980 var tekstbehandlere. På 1990-tallet, ble multimedia og Internett-tilkoblinger stadig vanligere, og datamaskiner kom utstyrt med CD-ROM -stasjonen og eksterne høyttalere som standard utstyr. Flatskjermer konkurrerte ut de tradisjonelle "kasse" skjermene. Under 00-årene var laptoper (bærbar datamaskin) en alvorlig konkurrent til stasjonære datamaskiner. Bård Standal. Bård Standal er en norsk jurist, forretningsmann og politiker. Han er tidligere juridisk direktør i Statoil Fuel & Retail og er nå direktør for Strategisk gjennomføring i Statkraft. Standal sitter også i Hovedstyret i Oslo Høyre. Nedersaksisk rikskrets. Den nedersaksiske rikskrets (tysk: Niedersächsischer Reichskreis) var en rikskrets i Det tysk-romerske rike. Det middelalderske hertugdømmet Sachsen utgjorde størstedelen av rikskretsen, og kretsen bar først navnet Den saksiske rikskrets (tysk: Sächsischer Reichskreis), men for å skille den fra Den høysaksiske rikskrets oppstod det mer områdebestemte navnet. Et noe uvanlig fenomen i rikskretsen var at mange av statene styrtes av kongene av Danmark (i Holstein), Storbritannia (i Hannover) og Sverige (i Bremen). Opphav. Albert II av Tyskland la de første om en nedersaksisk rikskrets i 1438. En saksisk rikskrets blei formelt oppretta i 1500, men i 1512 blei den delt inn i en høysaksisk og en nedersaksisk. Oppstykkinga blei lovfesta i 1522, og det tok en god stund før den nye inndelinga blei implementert i Rikskammerretten. Benevnelsene nedersaksisk, høysaksisk og Nederlandene kommer i bruk mye senere. Nedersachsen blir først brukt i 1548. Område. Den nedersaksiske rikskrets omfatta de østlige delene av det moderne Niedersachsen, de nordligste delene av Sacshen-Anhalt (utenom Altmark), Mecklenburg, Holstein (utenom Dithmarschen), Hamburg, Bremen, i tillegg til noen små landområder i Brandenburg og Thuringen. Rikskretsens landområder var stort sett sammenhengende, med unntak av små enklaver som Halle og Jüterbog. Nordhausen og Mühlhausen tilhørte rikskretsen, men lå utenfor den sammenhengende delen. Fyrstbispedømmet Bremen inngikk i 1502 en de facto personalunion med fyrstbispedømmet Verden, som lå i Nederrhinsk-Westfalisk rikskrets. Fyrstbispedømmet Verden blei etter dette formelt sett regnet for å være en egen stat, og fortsatte å sende egne representanter til riksdagen, men administrasjonen lå i Bremen. Grevskapene Schaumberg og Spiegelberg var også en del av denne unionen, men de blei ikke en del Den nedersaksiske rikskrets. Nesten alle innbyggerne i rikskretsen var protestanter. Unntaket var fyrstbispedømmet Hildesheim, som var delvis katolsk. Struktur. Store deler av rikskretsen bestod av stater styrt av huset Welf. Etter at fyrstbispedømmet Magdeburg gikk over til protestantisme, blei det fra 1513 kontrollert av regenter fra Brandenburg-linja av huset Hohenzollern. I 1648 blei fyrstbispedømmet Halberstadt gitt til markgrevskapet Brandenburg. Etter reformasjonen blei Fyrstbispedømmet Bremen styrt av danskene og svenskene, og etter 1715 av huset Welf. Den danske kongen regjerte over hertugdømmet Oldenburg, og var derfor regna som fyrste i rikskretsen. Også kongene av Preussen, Sverige og Storbritannia, som styrte kurfyrstedømmet Braunschweig-Lüneburg, blei fyrster i riket. I Den nedersaksiske rikskrets fant man flere regjerende utenlandske konger enn i hele Det tysk-romerske rike ellers. Huset Welfs sterke posisjon innad i kretsen hindra likevel disse kongene i å bli helt dominerende. Nærstad. Nærstad (første del er trolig avledet av det norrøne mannsnavnet "Neriðr") er en storgård på Ringerike. Den ligger langs riksvei 35 like under (sørvest for) Eggemoen, i Ringerike kommune. Gården er nevnt i en rekke diplomer fra 1528 (NRJ. IV 148) og framover. Nærstadmarka. Nærstadmarka er et skog- og friluftsområde har fått navn etter gården. Marka strekker seg nordvestover fra gården og dekker områdene opp mot Eggemoen og Nymoen langs E16, nord til Vågård. Nærstad skanse. På gården er det gjort funn som indikerer at det i før-reformatorisk tid har ligget en skanse (et forsvarsanlegg) der. Svært lite er kjent om funnet, som også har en uavklart vernestatus. Funnet er registrert i Kulturminnesøk med lokalitets ID 52652. Youssef Chippo. Youssef Chippo (arabisk: يوسف شيبو‎) (født 10. mai 1973 i Boujad) er en marokkansk tidligere fotballspiller. Han var midtbanespiller, kjent fra det marokkanske landslaget, og var en del av spillertroppen i henholdsvis sommer-OL i 1992 og i VM i 1998. Klubbkarriere. Chippo startet karrieren i KAC Kénitra, før han signerte for FC Porto, hvor han spilte i to sesonger. Det var i FC Porto at talentet hans kom fram for alvor. Chippo gikk deretter til Premier League-klubben Coventry, som han signerte for i 1999. Coventry rykket ned i hans andre sesong for klubben, men han ble der i ytterligere to sesonger, før han forlot klubben for å spille i Qatar. I februar 2007 ble det meldt at Hibernian hadde hatt inne Chippo for prøvespill, men han forlot klubben uten avtale. I oktober 2007 prøvespilte Chippo for svenske Hammarby IF, men heller ikke her ble han tilbudt kontrakt. Internasjonal karriere. Chippo var en del av Marokkos tropp under fotball-VM i 1998. Han står oppført med et selvmål i mesterskapet, mot Norge, etter en mislykket klarering i eget felt. Chippo spilte også i Afrikamesterskapet i fotball i 1998, 2000 og 2002, men mistet mesterskapet i 2004, og var ute av troppen i to år, da laget ble ledet av Ezzaiki Badou. Han var inne i landslagstroppen igjen kun uker før Afrikamesterskapet i fotball i 2006 tok til, hvor Marokkos landslag nå var trent av Mohammed Fakkir. Chippo hadde etter Afrikamesterskapet 2006 spilt 62 landslagskamper. Han la opp etter mesterskapet. Rica Talk Hotel. Rica Talk Hotel er en skyskraper og et hotell som ligger ved Stockholmsmässan i Älvsjö, Stockholm kommune, Sverige. Det er 72 m høyt og har 19 etasjer og 248 rom. Hotellet var konstruert av Rosenbergs Arkitekter og åpnet 23. mai 2006. Navy Blue (sang). «Navy Blue» er en amerikansk sang, skrevet av Bob Crewe, Bud Rehak and Eddie Rambeau. Den forteller historien om ei jente som var ensom, fordi hennes kjæreste var borte fra hjemmet i den amerikanke marinen. Hun kunne knapt vente på å se ham igjen. Den da 17 år gamle Diane Renay spilte den inn på singlen 20th Century-Fox 456. Produsent var Bob Crewe. Svensk versjon. Den svenske tittelen er «Blå, blå marin». Ulla Persson. Utgitt på EP-platen "Min Kille Har Hår Som Beatles!"(Columbia SEGS 123) i 1964. Christina Grimmie. Christina Victoria Grimmie (12. Mars, 1994), også kjent som "zeldaxlove64" på YouTube, er pianist, sanger og låtskriver, kjent for å legge ut covers av sanger, fra f.eks Bruno Mars, Christina Aguilera, Katy Perry og mange fler. Juni 2011 ga hun ut sin debut EP, "Find Me". Juni 2012, fortalte hun en reporter at hun ville slutte å legge ut covers, og begynne å skrive sin egen musikk. Samme måned, fortalte Grimmie at hun ville begynne å jobbe med et nytt band, Rising Tide, som er en tenårings gruppe fra hennes egen hjemby/område i New Jersey. 2009. "I Don't Wanna Be Torn" by Hannah Montana "Party in the U.S.A." by Miley Cyrus "Never Say Never" by The Fray "Everytime You Lie" by Demi Lovato "When You Look Me in the Eyes" by Jonas Brothers "My Heart Will Go On" by Céline Dion "What Hurts the Most" by Rascal Flatts "The Way I Loved You" by Selena Gomez & The Scene "When I Look at You" by Miley Cyrus "Broken" by Seether feat. Amy Lee 2010. "Lift Me Up" by Christina Aguilera "The Voice Within" by Christina Aguilera "Naturally" by Selena Gomez & the Scene "Break Your Heart" (featuring Tiffany Alvord) by Taio Cruz Medley: When I Look at You / Goodbye / 7 Things / See You Again / The Climb / If We Were a Movie / Before The Storm / Breakout / The Best of Both "Telephone" by Lady Gaga feat. Beyoncé "You Lost Me" by Christina Aguilera "Shark in the Water" by V V Brown Walk Away (Christina Aguilera) / Alejandro (Lady Gaga) / Billionaire (Travie McCoy feat. Bruno Mars) / Airplanes (B.o.B feat. Hayley Williams) / Dynamite (Taio Cruz) / Tik Tok (Kesha) / California Gurls (Katy Perry feat. Snoop Dogg) Medley: Never Say Never (Justin Bieber) / Stay (Miley Cyrus) "A Year Without Rain" by Selena Gomez & the Scene "DJ Got Us Fallin' in Love" (featuring Alex Goot) by Usher feat. Pitbull Medley: Just a Dream (Nelly) / Just the Way You Are (Bruno Mars) / Teenage Dream (Katy Perry) / Animal (Neon Trees) / Firework (Katy Perry) "Just a Dream" (featuring Sam Tsui) by Nelly "All I Want for Christmas Is You" by Mariah Carey "A Little More Of Us" by Stereo Skyline 2011. "Jar of Hearts" by Christina Perri "Only Girl (In the World)" by Rihanna "Back to December" by Taylor Swift "Through Glass" (featuring Mark Grimmie) by Stone Sour "Rolling in the Deep" by Adele "Who Says" by Selena Gomez & the Scene "Forget You" by Cee Lo Green "Price Tag" by Jessie J feat. B.o.B "Bound to You" by Christina Aguilera "The Edge of Glory" by Lady Gaga "Set Fire to the Rain" by Adele Medley: Crushcrushcrush / The Only Exception / Decode / Misery Business by Paramore "Billie Jean" (featuring Noah Guthrie) by Michael Jackson "Lonely Day" (featuring Mark Grimmie) by System of a Down "How to Love" (featuring Tyler Ward) by Lil Wayne "Stereo Hearts" by Gym Class Heroes feat. Adam Levine "We Found Love" by Rihanna feat. Calvin Harris "It Will Rain" by Bruno Mars "The One That Got Away" by Katy Perry 2012. "I Won't Give Up" by Jason Mraz "I Will Always Love You" by Whitney Houston "Somebody That I Used to Know" by Gotye feat. Kimbra "Cinema (Skrillex Remix)" by Benny Benassi "Safe & Sound (song)" by Taylor Swift feat. The Civil Wars "In Christ Alone" by Owl City "Informasjon funnet på engelske/amerikanske sider på Wikipedia." Liste over kulturminner i Haugesund. Liste over kulturminner i Haugesund er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Haugesund. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Haugesund Liste over kulturminner i Sokndal. Liste over kulturminner i Sokndal er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Sokndal. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Sokndal Liste over kulturminner i Hå. Liste over kulturminner i Hå er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Hå. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Hå Auxis. "Auxis" er en slekt i makrellfamilien som er utbredt over hele verden i tropiske og subtropiske havområder. Før 1960 ble bare "Auxis thazard" regnet til denne slekten, men auxid ("A. rochei") er nå skilt ut som en egen art. Kroppen er kraftig, langstrakt og rund. Ryggfinnene sitter langt fra hverandre. Bak den andre ryggfinnen er det åtte småfinner. Brystfinnene er kort. Det er et panser av store skjell på forkroppen, mens resten av kroppen er naken. Sporden har en kraftig utviklet langsgående kjøl med to mindre kjøler på hver side. Svømmeblære mangler. Begge artene er stimfisker som lever pelagisk i de øvre vannlagene både i kystfarvann og ute på det åpne havet. Den optimale temperaturen er mellom 27,0–27,9 °C, og de finnes bare i vann med oseanisk salinitet. De jakter på mindre fisker, krepsdyr og blekkspruter. Kannibalisme er vanlig. Selv er de bytte for store størjer, haier, barracudaer og seilfisker. På grunn av at de er tallrike spiller de en viktig rolle i de marine økosystemene. I kommersielt fiske skilles det ikke mellom de to artene. Holdbarheten i fersk tilstand er dårlig, og de blir solgt hermetisk, tørket eller røkt. Chapel of Love. «Chapel of Love» er en amerikansk sang, skrevet av Jeff Barry, Ellie Greenwich og Phil Spector. The Dixie Cups gjorde den berømt i 1964. Sangen lå som nummer én number på Billboard Hot 100-listen. Det har også vært mange andre versjoner av sangen. Den var også den første utgivelsen på det da nye Red Bird Records, drevet av Jerry Leiber og Mike Stoller sammen med George Goldner. Dixie Cups versjon. Sangen forteller om den lykken og opphisselen som jeg-personen føler på sin bryllupsdag, for hun og hennes elskede skal gå til «Chapel of love» og «we'll never be lonely anymore». Den ble tidligere innspilt på plate av The Ronettes og The Blossoms. Den definitive versjonen ble innspilt av The Dixie Cups i 1964. Sangen ble rangert som # 279 på Rolling Stones liste over The 500 Greatest Songs of All Time og er ensemblets eneste sang på listen. Denne versjonen kan høres på soundtrackene til filmer, fra "Full Metal Jacket" til "Brudens far" "(Father of the Bride)". Bette Midlers version. Bette Midler hadde med seg «Chapel of Love» poå sitt debutalbum "The Divine Miss M" (1972). Følgende år hadde Midler med seg sin versjon på # 40-popsinglen "Friend" (singlen lå på Billboard Hot 100-listen som dobbelt A-side). Versjonen som er med på singleutgivelsen er en radikalt remikset versjon, med horn og strykere tilføyd. Den har aldri blitt utgitt på noe album eller i noe annet format siden den opprinnelige singlen i 1973. Beach Boys' versjon. Amerikanske The Beach Boys gjorde en coverversjon. Den ble i 1976 utgitt på gruppas, "15 Big Ones". Elton Johns versjon. Elton John gjorden også en versjon på soundtracket til "Fire bryllup og en gravferd" ("Four Weddings and a Funeral"). Holly Beth Vincents versjon. Den amerikanske alternative/indie-musikeren, Holly Beth Vincent, gjorde også en coverversjon i en episode av "American Idol" (sendingsdato: 23. februar 2011). Den ble opprinnelig innspilt i Gold Star Studios, Los Angeles. Svensk versjon. Den svenske tittelen er «Ge mej inte fler presenter». The Chicks spilte den inn på singlen Swedisc SWES 1045. Xinping Dai Yi. Xinping (rosa) i Yuxi (gult) Xinping (kinesisk: 新平彝族傣族自治县; pinyin: "Xīnpíng yízú dǎizú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke for dai og yi-folkene i byprefekturet Yuxi i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Administrative enheter. Storkommunene Guishan (桂山镇), Yangwu (扬武镇), Mosha (漠沙镇), Jiasa (戛洒镇), Shuitang (水塘镇), Yaojie (腰街镇); Kommunene Pingdian (平甸乡), Xinhua (新化乡), Jianxing (建兴乡), Laochang (老厂乡), Laoyuan (者鼋乡), Pingzhang (平掌乡). Fram-Sandsøy Sportsklubb. Fram-Sandsøy Sportsklubb er et idrettslag fra Sandsøya i Bjarkøy kommune i Troms. Klubben har hatt aktivitet innen fotball, håndball, ski (langrenn, skihopping og alpint), svømming, friidrett, orientering og turmarsj. Historie. Den første fotballaktiviteten på Sandsøya skjedde rundt 1912-1914. Det ble først spilt på Norheimsletta, senere på Einaråsen. Det uoffisielle laget på Sandsøya fikk navnet Fram rundt 1921-1922. Idrettslaget ble offisielt stiftet først 14. april 1933, under navnet Sportsklubben Fram. De neste årene spilte Fram mot blant andre Sportsklubben Vidkun fra Bjarkøya, Andenes Idrettslag og Sportsklubben Høken fra Bleik på Andøya. Klubben ble nykonstituert og omgjort til fleridrettslag i 1939, under navnet UL Vettens idrettslag Fram; idrettslaget sto under beskyttelse av ungdomslaget Vetten. Det ble bygd både langrennsløype, hoppbakke og alpinbakke, og vinteren 1941 arrangerte Fram både utforrenn og hopprenn. Høsten 1946 startet Fram et håndballag for kvinner. Håndballaget oppnådde raskt suksess, og ble kretsmester tre år på rad fra 1950 til 1952. I 1953 spilte Fram også om det nordnorske mesterskapet i håndball, men tapte den siste kampen mot Svolvær. Fra 1960 til 1979 var det liten aktivitet i idrettslaget, men klubben arrangerte og deltok likevel i fotballturneringer på Sandsøya, Grytøya og Bjarkøya. I noen år fra 1979 økte aktiviteten igjen, og klubben meldte seg inn i Norges Idrettsforbund våren 1980. Med innmeldelsen i idrettsforbundet ble navnet på klubben justert, og det nye navnet ble Fram-Sandsøy Sportsklubb. Klubben hadde guttelag i fotballserien i 1980 og flere år framover. Tidlig på 1980-tallet fikk klubben bygd lysløype (tatt i bruk høsten 1982) og klubbhus ved fotballbanen på Einaråsen. I 1982 samarbeidet Fram og SPK Vidkun om lag i Norway Cup. Etter 1984 sank aktiviteten i idrettslaget igjen. Hofoss. Hofoss er ei grend i Kongsvinger kommune, 15 kilometer nordøst for kommunesenteret Kongsvinger. Sammen med grendene Hokkåsen og Sørroa utgjør den en sammenhengende jordbruksbygd sør-sørøst for Nugguren. Fylkesveien videre østover fra Hofoss leder inn i sørlige områder av Finnskogen. Gjennom Hofoss renner Skasåa (Hofossåa, lokalt), som har sin kilde i Skasen. Åa ender opp i Nugguren, som igjen har sitt utløp i Glomma ved Nor (noret) i Brandval. Forbi Hofoss renner åa som stryk med to markante og flere mindre fossefall. Historie. Historisk var gården Hofoss tidlig ute med mølledrift, og er i den forbindelse nevnt i et offentlig rettsdokument fra 1312. Gården omtales her med dativformen «a Hauæfossæ», norrønt «á Hávafossi», nominativ «Hávifoss» (moderne norsk: «Høyefoss»). (Jfr. Høgefoss i Nissedal kommune.) Mølledriften på Hofoss har fram til moderne tid vært en sterk økonomisk drivkraft for gårdssamfunnet, direkte og indirekte. Den siste mølla ble revet i 1952. Steinfundamentet og rester av vassrenna i tre er fortsatt synlige. I perioden 1600–1800 utviklet det seg på Hofoss et klyngetun, en bebyggelsesstruktur som har vært utbredt på Vestlandet, men heller sjelden på Østlandet. På denne tiden tok folketallet igjen høymiddelaldermaksimumet fra før Svartedauden, og det ble trangere på gårdene. På Hofoss ble gården delt opp i flere bruk, med våningshusene og uthusene i en klynge, uten at selve tunet ble delt opp. Jordteigene ble liggende blandet (teigblanding) rundt bebyggelsen. Ennå i dag bærer brukene navn som Gamlestuen, Halvorstuen, Nordstuen og Tostenstuen. Hofoss ble direkte rammet, såvel som trukket inn militærstrategisk, under krigene mellom Danmark-Norge og Sverige på 1600-tallet. I 1644, under Hannibalsfeiden (1643-45), ble Hofoss plyndret og brent av soldater i svensk tjeneste. Flere Hofossbønder ble drept i angrepet. En haug i området fikk navnet Vardehaugen (i dag, Mjølnrudshaugen). Det ble også opprettet en militær vaktpost, en postering, på en åskam mellom Hofoss og Åfloen. Denne ble utbedret i 1711 (Den store nordiske krig, 1709-1720), med en brakke og en chartaque, et vakttårn. Trolig ble det også bygget et forskansningsverk i tømmer, retrenchment. Under utgravning av den gamle posteringen på 1970-tallet, ble det funnet blykuler, uniformsknapper, mynter, krittpiper, og annet. Næringslivet på Hofoss var og er preget av skogsdrift. Tømmeret ble fløtet langs Skasvassdraget og ut i Glomma, så lenge dette var lønnsomt. I denne forbindelse ble Åfloen (opprinnelig en naturlig utbuktning på åa) demt opp til en kunstig innsjø. Videre ble det bygget skådammer (sidedemninger) i tre og stein nedover åa, for slik å lede tømmeret mer effektivt. Noen av disse skådammene er fremdeles delvis intakte. (Tømmerfløting i Åfloen er dokumentert i filmen "Finnskog og trollskap" fra 1956.) Damanlegget ved Åfloen er i dag en liten severdighet og et rekreasjonsområde. Det er anlagt en kultursti langs Hofossåa, over Åflodammen og opp til den gamle posteringen. Hure. Hure (kinesisk: 库伦旗; pinyin: "Kùlún Qí") er et banner (fylke) i byprefekturet Tongliao i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Ullsjøen. Ullsjøen er en innsjø beliggende i Ullsakerbygda på Vest-Torpa i Nordre Land kommune. Vest Torpa Ungdomslag arrangerer det årlige Ulsjøløpet, et 11 kilometers klassisk skirenn, per 2011 arrangert 53 ganger. Heikki Alikoski. Heikki A. Alikoski (født 1912 i Uleåborg, død 28. desember 1997 i Åbo) var en finsk astronom. Han oppdaget 13 asteroider i tidsrommet 1938–1953. Heikki Alikoski var student av Yrjö Väisälä ved Åbo universitet. Han arbeidet som assistent ved universitetets observatorium, først i Storheikkilä og senere i Tuorla. Senere hjalp han til ved etableringen av observatoriets optiske forskningsinstitutt. Asteroiden 1567 Alikoski er oppkalt etter ham. Clio-Danae Othoneou. Clio-Danae Othoneou (gresk: Κλειώ Δανάη Οθωναίου) (født 30. september 1979) er en gresk skuespiller og pianist. Familie og tidlig liv. Othoneou ble født i Thessaloniki i nordlige Hellas i 1979 hvor hennes foreldre studerte. Hun er den eldste av tre døtre. Da hun var to år gammel flyttet de til morens hjemby Xanthi. Der begynte hun ved det nasjonale musikkonservatoriet i Xanthi før hun hadde fylt seks år. Noen få år senere flyttet familien til Kholargos, en forstad til Athen, som var hennes fars hjemby. Musikkutdannelse. Hun fortsatte sine pianoundervisning ved det nasjonale musikkonservatoriet i Athen hvor hun studerte sammen med Marina Lamprinoudi, Parry Derempei-Papastavrou og Dionyssis Malloychos. Hun ga sin første offentlige framføring syv år gammel i Parnassos Hall i Athen ved å spille musikk av Claude Debussy. Fra 1996 opptrådte hun i mange pianokonserter i Athen og andre greske byer. I 1988 oppnådde hun sin akademiske grad i piano og i 2000 diplomet "Soloist" med professor Dimitris Toufexis. Teaterutdannelse. Synkront med musikkutdannelse studerte hun et år ved det dramatiske fakultet, ARCHI, ved Nelli Karra. Året etter passerte hun gjennom eksaminasjon for Det greske Nasjonalteateret. Den samme perioden studerte lyrisk musikk med sopranen Irini Karayianni. Othoneou holdt seminarer ved det fjerde sommerakademiet til Nasjonalteateret over emnet "Kroppen som skuespiller og kulturelle identiteter", og ved det sjette sommerakademiet over emnet "Kjærligheten i kunsten". I 2005 tok hun endelig eksamen ved Nasjonalteaterets øverste dramatiske fakultet. Selvbetjening. Selvbetjening er det at en kunde i en forretningsvirksomhet betjener seg selv, finner og velger varer og tjenester, transporterer og betaler i en kasse. Typiske eksempler på virksomheter basert på selvbetjening er dagligvareforretninger og supermarkeder, faghandel innen møbler og verktøy, bensinstasjoner, kafeteriaer og buffetrestauranter, mini- og nettbanker. Ljanskollen. Ljanskollen er en høyde mellom Fiskevollbukta og Hvervenbukta, ved Bunnefjordens østbredde. Høyeste punkt er 83 moh. Fylkesvei 155 går mellom Ljanskollen og Vestby. Området ble kjøpt av Oslo kommune for friluftsformål og offentlig badestrand i 1937. Rundt kollen går turvei E13. Under andre verdenskrig satte de tyske militære myndighetene opp en brakkeleir for 250 soldater på området. Denne ble fra 14. juni 1945 brukt som interneringsleir for såkalte «tyskertøser», fram til Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya ble åpnet 1. oktober. Richard Jenkins. Richard Jenkins (født 4. mai 1947 i DeKalb, Illinois) er en amerikansk skuespiller. Jenkins har etterhvert lang fartstid i Hollywood, og huskes fra filmer som "Hannah og hennes søstre" (1987), "Heksene i Eastwick" (1989), "Jeg, meg og Irene" (2001), "The Kingdom" (2007), "The Visitor" (2007), "Step Brothers" (2008), "Burn After Reading" (2008), "Let Me In" (2010) og "The Cabin in the Woods" (2011). Han spilte også en sentral gjesterolle i TV-serien "Six Feet Under" fra 2001 til 2005. Jenkins ble belønnet med en Oscar-nominasjon i 2009 for sin innsats i "The Visitor". Rashida Jones. Rashida Leah Jones (født 25. februar 1976 i Los Angeles, California) er en amerikansk skuespillerinne. Jones er først og fremst kjent fra TV-seriene "Kontoret" og "Parks and Recreation", men har også spilt i filmer som "I Love You, Man" (2009), "Cop Out" (2010), "The Social Network" (2010), "Our Idiot Brother" (2011) og "Friends with Benefits" (2011). Rashida Jones var i et drøyt tre år langt forhold med skuespiller Tobey Maguire, som tok slutt i 2000. Hun ble i 2003 forlovet med musikkprodusenten Mark Ronson, men de to skilte lag allerede året etter. Hun var også i en periode i et forhold med "Kontoret"-motspiller John Krasinski. Andreas Halse. Andreas Christensen Halse (født 1986) er leder i Sosialistisk Ungdom, SVs ungdomsparti. Han ble valgt som leder på det 24. ordinære landsmøte på Hamar 25. juni 2012, og etterfulgte da Olav Magnus Linge. Halse har sittet i sentralstyret siden 2009 og var dets faglige leder. Han har videre vært fylkesleder i Akershus SU, og representerer SV i Akershus' fylkesting. Ljudmila Tsjernykh. Ljudmila Ivanovna Tsjernykh (, født 13. juni i Sjuja i Ivanovo oblast) er en russisk, ukrainsk og sovjetisk astronom. I 1959 tok hun eksamen ved det Statlige pedagogiske universitet i Irkutsk. Mellom 1959 og 1963 arbeidet hun i 'Tid og frekvens laboratoriet' ved 'Hele unionens forskningsinstituttet for fysikktekniske og radiotekniske målinger' i Irkutsk, hvor hun gjorde astrometriske observationer for "Tidstjenesten". Mellom 1964 og 1998 var hun "vitenskaplig medarbeider" ved Instituttet for teoretisk astronomi ved Det sovjetrussiske vitenskapsakademi (Det russiske vitenskapsakademi siden 1991), og arbeider ved observasjonsenteret på instituttet ved Krim-observatoriet i Nautsjnij. Siden 1998 har vært "vitenskaplig medarbeider" ved Krim-observatoriet. Hun er hustruen til Nikolaj Tsjernykh. Asteroiden 2325 Chernykh oppdaget i 1979 av tsjekkiske astronomen Antonín Mrkos ble navngitt til ære for henne. Hun har oppdaget mange asteroider, blant annet Apollo-asteroidene 2212 Hephaistos og 3147 Samantha. Sol och vår. «Sol och vår» var Sveriges bidrag i Eurovision Song Contest 1962, skrevet av Åke Gerhard (melodi) og Ulf Källkvist (tekst). Det svenske uttrykket "Att sol och våra någon" betyr å narre en person for penger gjennom falske løfter om kjærlighet eller bryllup. «Sol och vår» var vinner av Melodifestivalen, hvor den både ble fremført av Inger Berggren og Lily Berglund. Sveriges Radio besluttet imidlertid at Berggren skulle fremføre sangen i Eurovision Song Contest for Sverige. Sangen er et up tempo-nummer, hvor Berggren forteller en trist historie om hvordan jeg-personen som nittenåring møtte en sjarmerende mann på årets første vårdag, mens hun vindusshoppet i byen. Den meget sjarmerende og overtalende mannen inviterte henne til å spise lunsj med seg på en dyr restaurant, som hun lykkelig gikk med på. Etter en stund fortalte mannen at han måtte ta en hastig telefonsamtale og kort etterpå fortalte kelneren at hennes «mann» hadde forlatt resturanten og at han tok med seg damens pels. Hun hadde blitt "sol och vårat" av bedrageren. Teksten slutter med den tragikomiske frasen: "«och alla flickor små bör låsas inne då när vintern går mot sol och vår»". Den ble fremført som sjette bidrag om kvelden 18. mars 1962 (etter Danmarks Ellen Winther med «Vuggevise» og før Vest-Tysklands Conny Froboess med «Zwei kleine Italiener»). Sangen fikk fire poeng, noe som gav den en syvendeplass blant 16 deltakere. Kilder. 1.^ Thorson, Leif (1999): "Melodifestivalen genom tiderna", Stockholm: Premium Publishing AB. ISBN 91-89136-29-2, s. 36-41, 284 Attila (klesplagg). Attila, husarka eller husarjakke er en uniformsjakke eller kort -frakk fra 1800-tallet, som er besatt med dekorative snorer og lisser. Plagget stammer fra dolmanen, et tradisjonelt uniformsplagg for husarer, opprinnelig ryttersoldater fra Ungarn, som ble populært over hele Europa. Plagget er oppkalt etter hunnerkongen Attila. I dag brukes attila bare som historisk paradeuniform. Attila og dolman. Husarjakka attila er en nyere, videreutviklet variant av dolman. Dolman (også kalt dolaman) er navn på flere historiske plagg av tyrkisk opprinnelse, blant annet side, lissebesatte kaftaner og en type kvinnekåper på 1800-tallet. Dolman ble imidlertid særlig populært i Ungarn der plagget i ulike varianter har vært vanlig folkedrakt fra 1500-tallet, både blant bønder og godsherrer. Det ble også tatt i bruk av husarene, og spredte seg med dem som uniformsplagg for ulike militære enheter over hele Europa. Dolmanen fulgte alminnelig mote med hensyn til lengde, krage og så videre, men ble etter 1850 avløst av attila i de fleste land. De gamle husaruniformene bestod ellers av pelisse (en pelsfôret jakke som liknet dolmanen, men hang åpen på den ene skulderen), husarskjerf (knute- eller snorbelte), ungarske bukser med snorbesetning på sidene, husarlue (høy pelslue med flagrende luespiss av tøy, også kalt schackellue eller på tysk "Flügelmütze" og "Kalpak") og hussarstøvler med dusk. Dolman som uniformsplagg er vanligvis kortere og har flere snorer enn attilaen. Tradisjonelle dolman-jakker oppstod før ungarerne kjente til sydde knapphull og ble derfor isteden lukket med stropper og små pinner som var festet i snorer. Disse utviklet seg til en tett snorbesetning som dekket hele brystet. Attila har derimot oftere knapper eller tilsvarende i front. Attilaene mangler ofte også pelsbesetningen som er vanlig på dolmaner. Betegnelsene "attila" og "dolman" brukes om hverandre for å beskrive «husarjakke». Utseende. Attila har normalt samme lengde som en alminnelig våpenfrakk (uniformsjakke), er enradet og lukkes til venstre. Snorbesetningen består som regel av fem rekker med husarsnorer som går tvers over brystet mellom rosetter og avlange knapper. Rosettene kan også være utelatt og snorene avsluttet med et kløverbladsornament. Attila har høy ståkrage. Nya Varvet. Minnehøytid på Nya Varvet den 4. august 1943 for de omkomne i katastrofen med HMS «Ulven» «Vita gaveln», inventariekammare på Lilla Billingen ved Nya varvet oppført i 1754 Nya Varvet er en bydel i Göteborg tilhørende Västra Göteborg. Bydelen har et areal på 80 hektar. Historie. Den svenske regjeringen besluttet i år 1700 at en orlogsstyrke skulle forleggas i Göteborg, og allerede i år 1701 avdelte generalkvartermästaren Paul Ludvig Leijonsparre på en dessein, et område som fikk betegnelsen «Varvsdistriktet». Det ble etablert verksteder, lagerhus, kaserner og bolighus og et større området ble inngjerdet beregnet for verft og base for flåten, hvorpå stedet fikk navnet «Nya varvet». I år 1717 bygget Leijonsparre to batterier med hver tolv grove kanoner ved Nya varvet, og ildgivingen fra de bidro vesentlig til å avvise et Dansk-Norsk angrep ledet av Tordenskjolds den 2. mai(gammel tidsregning). Etter Tordenskjolds angrep på Nya Elfsborg i 1719 ble det ved Nya varvet lagt en bom tvers over elven. I år 1756 ble det bestemt at Göteborgseskadern ikke skulle bestå av skip og fregatter, men kun av galärer og ulike mindre fartøy. Stasjonen som stod under kommando av en admiral eller kommandør (etterhvert kommandørkaptein) med titel av stationsbefälhavare, ble i 1817 ytterligere komplettert og utvidet. I år 1866 ble verftets status endret til depo og det ble lagt under Stockholms örlogsstation og tilhørte Skärgårdsartilleriet. Allerede i 1863 hadde myndighetene åpnet for at Nya varvet kunne selges til private, men noe salg kom ei i gang da. Fångvårdsstyrelsen som hadde behov av et større straffe- og arbeidsfengsel, foreslo imidlertid om å få overta Nya varvet til dette formålet, og i 1870 skjedde overføringen. Blant vilkårene for overdragelsen ble fastsatt at sjøforsvaret skulle ha behov av området skulle det etter ett års oppsigelse tilbakeleveres av Fångvårdsstyrelsen. I begynnelsen ble Nya varvet brukt som sentralfengsel og arbeidsanstalt for en avdeling av kronoarbetskåren og omfattet ungdommer under 21 år, men deretter ble det omgjort til sentralfengsel for menn og tvangsarbeidsanstalt. Ved kongelig brev av 5. mai 1876 ble Nya varvet en selvstendig kirkeforsamling, Nya Varvets församling, dog uten kyrkoherde. Når byggingen av Älvsborgs fästning ble påbegynt og Älvsborgs kustartilleridetachement skulle etableres i 1902 ble deler av Nya varvet tilbakeført fra Fångvårdsstyrelsen hvorpå kaserner for detachement ble etablert. Først i 1907, når Nya varvet i sin helhet ble tilbakeført kunne kasernen fullføres. Nya varvet ble i 1931 lagt inn under Göteborg kommune og Carl Johans församling. Under begge verdenskrigene var Nya varvet lagringssted for krigsmateriell som torpedo- og ubåter samt sjøfly. Fra 1936 og fremover ble store fjellhaller bygget, i dag anvendes de som lagerlokaler. Området opphørte å være militært i 1982, da flottan flyttet til Käringberget, og ved riksdagens beslutning i henhold til proposisjonen 1983/84:112 ble stasjonen avviklet som støttebase for marinen. Området ble i 1985 solgt til Källfelt Byggnads AB og idag har omlag 2 000 personer sin arbeidsplass der, fordelt på omkring 80 foretak, institusjoner og utdanningsinstitusjoner, som nå har sin virksomhet der. Båtsmanstorpet i verftsområdets nordøstre del, med tomtenummer 35 (størrelse 360 kvadratmeter) ved foten av Korseberget, er et trehus som er byggnadsminnesmärkt og som sannsynligvis ble oppført før verftet ble bygget. Huset har yttermålene 7,87 x 7,01 meter, inneholder tre rom og kjøkken samt har et valmet sadeltak. Navnet kommer av rotebåtsman Anders Johansson Flink (1821-1895), som bodde der i 45 år under 1800-tallet. I begynnelsen av 1911 sto Sveriges største trådløse telegrafstasjon ferdig på verftsområdet. Den kunne sende over hele Europa, Middelhavet samt over til Nord-Amerika. Stasjonen tilhørte marinförvaltningen, men kunne også brukes av almenheten. Masten var 80 meter høy. 2. etappe av Tour de France 2012. Annen etappe av Tour de France 2012 var en 207,5 km lang flat etappe. Den ble kjørt mandag den 2. juli fra Visé til Tournai i Belgia. Fjellspurt (Côte de la Citadelle de Namur). 4. kategori stigning på Côte de la Citadelle de Namur, etter 82,5 km (188 m; 2,1 km à 4,5 %) Eksterne lenker. 02 Orchies. Orchies er en kommune i Nord department i norlige Frankrike. Orchies er største by i Pévèle. Den er best kjent for "Musée de la chicorée", museum for chicory. Oertai. Oertai (; født 1680, død 1745) var en adelig mandsjuisk embedsmann og bannermann av Det innrammede blå banner og politiker under Yongzheng-keiseren og så under Qianlong-keiserens første år i Qingdynastiet. Han var en viktig rådgiver for keiseren. Han hadde som generalguvernør for Guizhou, Yunnan og Guangxi (1723–1726) gjort en betydelig innsats for å bringe de lokale stammegruppene under keiserdømmets kontroll. Han gjorde dette ikke minst ved å avskaffe tusi-høvdingsystemet, hvoretter området var blitt styrt i århundrer. Hans tiltak utløste snart opprør. I 1726 gikk miaofolket til opprør, men ble slått ned. Ti tusen miao ble halshugd, og 400.000 døde under det påfølgende hungersnød. Oertai ble senere medlem av Storrådet (1730–1740), forsvarsminister (1737) og medlem av Storsekreteriatet (1737). Carl Bugge. Carl Bugge (født 13. september 1881 i Heddal, død 4. april 1968) var en norsk geolog og tidligere direktør ved Norges geologiske undersøkelse. Han ledet institusjonen mellom 1921 og 1951. Bugge avla bergeksamen ved Universitetet i Oslo i 1903, og ble etter dette amanuensis ved Metallurgisk laboratorium ved universitetet. Han ble i 1907 myntmester ved Den Kongelige Mynt. Med sin avhandling "Kongsbergfeltets geologi" ble han dr.philos, og fikk i 1951 Kongens fortjenstmedalje i gull. Germán Lauro. Germán Luján Lauro (født 2. april 1984 i Buenos Aires) er en argensinsk kulestøter og diskoskaster. Han har flere gullmedaljer fra søramerikamesterskapet i friidrett og Iberoamerikanske mesterskapet i friidrett, og kom på sjetteplass ved VM i friidrett innendørs 2012. Karriere som junior. Som junior- og U23-utøver har Lauro mange titler på regionalt nivå. I ungdomsklassen vant han både kule og diskos ved Søramerikamesterskapet i friidrett 2000. Året etter vant han gull i diskos ved Søramerikamesterskapet i friidrett for juniorer, og han fikk syvendeplass i diskos, men ble slått av venezuelanske Héctor Hurtado i diskos ved Panamerikanske mesterskapet i friidrett 2001 for juniorer, og fikk dermed sølv. Ved Søramerikamesterskapet i friidrett for juniorer 2002 i Brasil fikk han sølv i både kule og diskos, bak brasilianske Gustavo de Mendonça i begge øvelser, og året etter fikk han bronse i diskos samme mesterskap, og fjerdeplass i kulestøt. I U23-klassen fikk han bronse i diskos ved Søramerikamesterskapet i friidrett 2004, og han fikk gull i både kule og diskos ved Søramerikamesterskapet i friidrett 2006 i samme klasse. Karriere som senior. Han deltok for første gang i seniorklassen i sørafrikamesterskapet i 2006 i Colombia, og vant gull i kule med 18,97 meter. Han slo med det chilenske Marco Antonio Verni, som vant dette mesterskapet både i 2001, 2003 og 2005. Også ved Søramerikamesterskapet i friidrett 2007 vant han gull, denne gang i både kule og diskos. Ved Panamerikanske leker 2007 i Brasil fikk han fjerdeplass i diskos (56,08 meter) og femteplass i kulestøt (19,49 meter), og han deltok i sitt første VM dette året; VM i friidrett 2007 i Osaka i Japan. I VM greide han 19,19 meter i kvalifiseringsrunden, og gikk ikke videre til finalen. Ved Iberoamerikanske mesterskapet i friidrett 2008 i juni fikk han bronse i kulestøt, bak hhv. Borja Vivas og Reinaldo Proenza. I august deltok han ved sommer-OL 2008 i Beijing, men ble slått ut i kvalifiseringsrunden, med 19,07 som lengste støt. I 2009 vant han igjen gull i både kule og diskos ved Søramerikamesterskapet i friidrett, som denne gangen ble arrangert i Lima i Peru. Han deltok også ved VM i friidrett 2009, men fikk ingen gyldige støt i kvalifiseringen, og endte på sisteplass. Ved det Iberoamerikanske mesterskapet i friidrett 2010 i Spania fikk han sølv i kule, bak Marco Fortes, til tross for ny personlig rekord på 20,43 meter, og han måtte nøye seg med fjerdeplass i diskos med 59,66 som lengste kast. Han fikk gull i kulestøt og sølv i diskos (bak Ronald Julião) ved Søramerikamesterskapet i friidrett 2011. Igjen ble han slått ut i kulestøt i kvalifiseringen ved VM i friidrett 2011, men i oktober fikk han bronse ved Panamerikanske leker i Mexico. Kan støtet 20,41 i finalen, kun 2 cm bak sin personlige rekord fra året før, men måtte se seg slått av Dylan Armstrong (21,30) og Carlos Véliz (20,76). Ved VM i friidrett innendørs 2012 nådde han finalen i kulestøt, med 20,40 meter i kvalifiseringen. Dette var ny områderekord innendørs (Sør-Amerika). Alle hans tre støt var over 20 meter. I finalen greide han 20,38 i siste støt, og fikk sjetteplass. I juni 2012 deltok han ved det Iberoamerikanske mesterskapet i friidrett i Venezuela, der han vant både kulestøt- og diskoskonkurransen. Han satte ny personlig rekord i diskos med 63,55 meter, og slo Ronald Julião (61,67) med nesten to meter. Liste over kulturminner i Bjerkreim. Liste over kulturminner i Bjerkreim er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Bjerkreim. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Bjerkreim Liste over kulturminner i Klepp. Liste over kulturminner i Klepp er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Klepp. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Klepp Liste over kulturminner i Time. Liste over kulturminner i Time er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Time kommune. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Time Liste over kulturminner i Lund i Rogaland. Liste over kulturminner i Lund i Rogaland er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Lund. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Lund i Rogaland Rin Nakai. Rin Nakai (født 22. oktober 1986) er en kvinnelig japansk kampsportutøver. Hun har deltatt i organisasjonene Pancrase, Smackgirl og Valkyrie, og startet sin Mixed martial arts (MMA)-karriere i 2006. Super Tennis. Super Tennis er et tennis-spill som ble utviklet for Nintendos Super Nintendo (SNES) i 1991. Spillmoduser. I Circuit Mode spiller man diverse turneringer for å tjene poeng til å klatre på rankingen. Underlaget i Super Tennis er enten grus, gress eller «hard court» som kan ligne på asfalt/betong. I Super Tennis kan man velge mellom diverse mannlige og kvinnelige spillere som hver for seg har sine styrker og svakheter. Sørlenangsbotn naturreservat. Sørlenangsbotn naturreservat er et naturreservat i Lyngen kommune i Troms. Reservatet ble opprettet 8. desember 1995, og omfatter innerste del av fjorden Sør-Lenangen, fra en linje mellom Blokkøra i øst og Engneset i vest og sørover til Sørlenangsbotn, samt tilstøtende områder på land. Området ble fredet for å bevare et stort fjæreområde med brede strandenger, hvor vegetasjonen er svært variert og en rekke vannfuglarter finnes i stort antall, spesielt i trekkperiodene. Reservatet har et areal på 3240 dekar, hvorav 860 dekar på land, 2360 dekar sjøareal og 20 dekar ferskvann. Det vernede området består av ei stor mudderfjære som tørrlegges ved fjære sjø. På land finnes ett av de største og mest uberørte strandengområdene i Troms, med strandengkanter og myrarealer av varierende bredde, omgitt av bjørkeskog. Lengst sør i området munner Botnelva (Strupskarelva) ut. Blokkøra, lengst nordøst i området, er en endemorene fra slutten av siste istid og er svært viktig for vurderingen av forløpet av isavsmeltingen i denne delen av landet. Ingrid Borthen. Ingrid Borthen, egentlig "Ingrid Johansson" (født 22. september 1913 i Trondheim, død 17. mars 2001 i Stockholm) var en norskfødt svensk skuespiller. Borthens svenske filmdebut skjedde i Gustaf Molanders "Familjens hemlighet" 1936. Hun kom til å medvirke i drøyt 25 film och TV-produksjoner. Tusi. Tusi (kinesisk: 土司, pinyin: "Tǔsī", Wade-Giles: "T'u-ssu") var stammeledere anerkjent som keiserlige myndigheter under Yuan-, Ming- og Qingdynastiets tid i Kina, særlig i provinsen Yunnan. Arrangementet er også kjent som høvdingsystemet (土司制度, "Tǔsī Zhìdù"). Systemet begynte som en tilpassing foretatt under Yuandynastiets tid etter erobringen av Dali i 1253. Dette kongedømmets tidligere herskerdynasti, Duan-dynastiet, ble utnevnt til generalguvernører (大理总管, "Dàlǐ Zǒngguǎn") og lokale ledere ble innlemmet i styringsapparatet under varierende titler. De lokale ledere hadde ansvar for å stille tropper til disposisjon, bekjempe lokale opprør, og yte tributt til Beijing årlig, annenhvert eller hvert tredje år, etter et system avhengig av fjernhet. Tusi-stillingene ble gjort arvelige (i motsetning til det kinesiske eksamensbaserte i det egentlige Kina), men det var likevel en reguleringsmulighet ved at hver tusi måtte ha tillatelse til bruk av embedssegl og lignende For å ordne suksesjonen måtte hver "tusi" i 1436 opplisten sine sønner og nevøer, gjenta prosessen i kvadruplikat i 1436, og revidere listene hvert tredje år fra 1441 og ighjen i 1485. Ming-styret innsatte regenter for mindreårige (dem under 15) i 1489. Under Mingtiden var det 179 "tusi" og 255 "tuguan" (innfødte sivile kommandanter) i Yunnan, og posten kunne bare mistes i tilfelle alvorlig kriminalitet. Qingdynastiet reduserte disse antallene kraftig. På Yongzheng-keiserens tid var det kun 22 igjen, i: Cheli, Gengma, Longchuan, Ganya (det moderne Yingjiang), Nandian, Menglian, Zhefang, Zhanda, Lujiang, Mangshi (Mang), Mengmao (Ruili), Nalou, Kuirong, Shierguan, Menghua, Jingdong, Mengding, Yongning, Fuzhou, Wandian, Zhenkang og Beishengzhou. Emanuel Winge. Emanuel Fredrik Hagbarth Winge (født 20. desember 1827 i Fredriksvern (Stavern), død 18. november 1894 i Kristiania) var en norsk lege og professor i medisin. Etter examen artium 1845 og cand.med. 1851 virket han som lege under koleraepidemien 1853 og på fregatten «Freya» 1854. I 1858 ble han landets første prosektor i patologi ved Rikshospitalet og foreleste, såvel som fikk møte spedalskhetens mester Rudolf Virchow i 1857 under dennes besøk hos spedalskforskerne ved Det Kongelige Frederiks Universitet og Bergens Museum. Samme året møtte han også Felix Hoppe-Seyler. Winge ble i 1866 landets første professor i patologi (sykdomslære) og patologisk medisin. Han gikk over til et nytt professorat i indremedisin i 1869, patologi-professoratet overtatt av Hjalmar Heiberg. De to (Heiberg og Winge) hadde i 1869 oppdaget "Den Winge-Heibergske infektiøse endokarditt" (sammenhengen mellom betennelse og endokarditt, altså en feil på hjerteklaffen). Fra 1873 var han i redaksjonen for "Norsk magasin for lægevidenskaben". Han ble æresdoktor i 1877 ved Universitetet i Uppsala. Etter hans død i 1894 ble professoratet i patologi overtatt av Søren Bloch Laache (1854–1941). Winge giftet seg i 1864 med Hulda Sophie Hübert (1835–1913). Blant deres barn var legen Gerhard Johan Winge (1867–1945) som var far til møbeldesigneren Bendt Winge (1907–1983). Karl Ingvaldsen. Karl Johan Kvinlog Ingvaldsen er en norsk geolog og tidligere administrerende direktør ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) mellom 1962 til 1973. Fra 1937 til 1957 arbeidet han ved Røros Kobberverk, hvor han mellom 1956 og 1957 også ledet Statens undersøkelser av Kautokeino kobberfelter, som var underlagt Industridepartementet. Han var direktør for Institusjonsgrupppen NGU, Geofysisk Malmleting og Statens Råstofflaboratorium. Mellom 1955 og 1957 satt han som formann i fellesstyret for de tre institusjonene. Han var rådsmedlem i Norges teknisk-naturvitenskapelige forskningsråd fra 1959 til 1967. Skyfall. "Skyfall" er den 23. filmen om den britiske agenten James Bond og den tredje der Daniel Craig spiller hovedrollen. Filmen hadde premiere 26. oktober 2012. Den 3. oktober 2011 meddelte produksjonsselskapet at tittelen på filmen var klar: "Skyfall". Filmens regissør er Sam Mendes. Daniel Craig spiller James Bond, Judi Dench spiller M, Naomie Harris spiller Miss Moneypenny og Javier Bardem er Bond-skurken. Filmens Bond-dame er den franske skuespilleren Bérénice Marlohe og den svenske skuespilleren Ola Rapace har også en rolle i filmen. Adele synger filmlåten «Let The Sky Fall». Nord-Lenangen (fjord). Nord-Lenangen (også skrevet Nordlenangen) er en fjordarm av Ullsfjorden i Lyngen kommune i Troms. Fjorden strekker seg 10 km sørover til Nordlenangsbotn og går parallelt med Ullsfjorden. Fjorden har innløp mellom Nordlenangsneset i vest og Russelvneset i øst. På vestsida av fjorden ligger bygda Nygårdstranda og tvers over på andre sida ligger bygda Nord-Lenangen. Sør for Nygårdstranda, hvor fjorden smalner inn, ligger Straumen (eller Lenangsstraumen). Den innerste delen av fjorden kalles Botn, eller Nordlenangsbotn. Fv312 går langs mesteparten av fjorden, og krysser over fjorden ved Straumen. Ivan Yushkov. Ivan Viktorovitsj Yushkov (russisk: Иван Викторович Юшков, født 15. januar 1981 i Novosibirsk) er en russisk kulestøter. Han har vunnet flere russiske mesterskap, og har sølv fra Junior-VM i friidrett 2000. I 2012 kom han på 8. plass ved VM i friidrett innendørs 2012 i Istanbul. Karriere. Yushkov fikk sølv ved Junior-VM i friidrett 2000, kun slått av nederlandske Rutger Smith. Ved EM i friidrett innendørs 2002 ble han slått ut i kvalifiseringen, men han fikk bronse ved European Athletics Indoor Cup 2003 i Leipzig, bak hhv. Ralf Bartels og Manuel Martínez, med 19,58 meter. Han ble også slått ut i kvalifiseringen ved VM i friidrett innendørs 2004, med 19,55 meter. Året etter kom han til finalen ved EM i friidrett innendørs 2005, med 19,85 meter i kvalifiseringen. I finalen greide han 19,69 meter, og kom på 7. plass av de 8 som var i finalen. I august deltok han ved VM i friidrett 2005 i Helsingfors, men greide bare 18,98 meter i kvalifiseringen, og gikk ikke til finalen. Ved Universiaden 2005 kom han på 4. plass, kun 2 cm fra bronsen som gikk til landsmannen Anton Ljuboslavskij. I 2008 deltok han i sitt første OL, ved sommer-OL 2008 i Beijing. 20,02 meter i kvalifiseringen holdt til 6. plass i hans kvalifiseingsgruppe, og ga plass i finalen. I finalen greide han 19,67 meter, og endte på 11. plass. Yushov kom på 6. plass ved EM i friidrett innendørs 2011 i Paris, og 8. plass ved VM i friidrett innendørs 2012 i Istanbul. Duan Siping. Duan Siping (kinesisk: 段思平, pinyin: "Duàn Sīpíng", født i 893 i Xizhou i Dali i dagens Yunnan i Kina, død 944 i Dengzhou) var en nasjonal leder av Baifolket, og stammet fra en offisersfamilie i det gamle kongedømmet Nanzhao. Han grunnla kongedømmet Dali i 937 og ble dets overhode. Kongedømmet klarte å beholde sin uavhengighet fra Kina frem til etter at Kublai Khan erobret riket i 1253. Sør-Lenangen. Sør-Lenangen er ei bygd på østsida av fjorden Sør-Lenangen ved Ullsfjorden i Lyngen kommune i Troms. Fv312 går gjennom bygda. Avstanden til kommunesenteret på Lyngseidet er 45 kilometer, og til Tromsø 77 km via ferge over Ullsfjorden. Mandalskameratene i 2002. Sesongen 2002 spilte Mandalskameratenes 2. divisjon avdeling. Etter at sesongen var slutt rykket MK opp til 1. divisjon, etter å ha vunnet 18 seriekamper. Cupkamper. "Utdypende artikkel: Norgesmesterskapet 2002" Tilskuertall. 02 Nygårdstranda. Nygårdstranda er ei bygd i Lyngen kommune i Troms. Den ligger på vestsida av Nord-Lenangen, helt nord i kommunen. Bygda har veiforbindelse via Fv312. Avstanden til kommunesenteret på Lyngseidet er 57 kilometer, og til Tromsø 90 km via Ullsfjordferga. Selveierdemokrati. Selveierdemokrati er et begrep oftest forbundet med den politiske høyresiden. I næringslivet er tanken at arbeidstagere skal få større innflytelse gjennom kjøp av aksjer, men selveierdemokratiet søker også å gjøre flest mulig til selveiere av land, bolig og annet jordisk gods. Denne vide definisjonen skiller selveierdemokratiet fra snevrere begreper som bedriftsdemokrati. Selveierdemokratiet vil i prinsippet bidra til økonomisk maktspredning og styrking av eiendomsretten, ettersom arbeidstagerne får eiermessig medbestemmelse, større økonomisk uavhengighet og økt interesse for aksjer som spareform. Tilhengere har også pekt på at en slik aksjespredning vil bidra til å sikre lokalt eierskap i næringslivet. Venstresidens kritikk av selveierdemokratiet har i hovedsak basert seg på at aksjespredningen ikke vil bli reell, og at prinsippet derfor gavner de kapitalsterke alene. I Norge ble selveierdemokratiet som begrep introdusert i etterkrigstiden av partiet Høyre. Jan P. Syse, Sjur Lindebrække og Kåre Willoch stod sentralt i utformingen av selve prinsippet og relaterte forslag i Stortinget. Selveierdemokratiet ble høyresidens alternativ til venstresidens arbeiderstyrte eller statseide bedrifter. I boligpolitikken ble det også lagt vekt på at flest mulig skulle ha muligheten til å eie sin egen bolig, noe som har vært tverrpolitisk forankret. De konservatives selveierdemokrati lot seg simpelthen forene med sosialdemokratenes ønske om å frigjøre byarbeiderklassen fra gårdeierne. I Sverige benyttes gjerne begrepet «folkekapitalisme», og i engelskspråklige land finnes "property-owning democracy". I Tyskland inngikk selveierdemokratiet som en viktig komponent i tanken om den sosiale markedsøkonomien, som spredte seg til resten av Vest-Europa. Paleontologiåret 1895. Paleontologiåret 1895 er en oversikt over betydelige oppdagelser og hendelser med tilknytning til paleontologi i. __TOC__ Lenangsøyra. Lenangsøyra er ei bygd i Lyngen kommune i Troms. Den ligger på vestsida av Sør-Lenangen. På motsatt side av fjorden ligger nabobygda Sør-Lenangen. Bygda har veiforbindelse via Fv313 til Jægervatn. Avstanden til kommunesenteret på Lyngseidet er 42 kilometer, og til Tromsø 75 km via Ullsfjordferga. Cryptocynodon. "Cryptocynodon" er en utdødd slekt av ikke-pattedyr pattedyrliknende krypdyr. Metamorf-magus. En metamorf-magus er en fiktiv skapning i Harry Potter-universet som som kan forvandle ansiktet sitt til et dyrefjes f.eks. gås, and eller kylling. Nymfadora Dult er en metamorf-magus. Jægervasselva. Jægervasselva (også kalt Jægerelva) er ei elv i Lyngen kommune i Troms. Den ligger på vestsida av Lyngsalpan og munner ut i Ullsfjorden ved bygda Jægervatn. Vassdraget domineres av innsjøen Jægervatnet (7,2 km²) som ligger bare 3 meter over havnivå. Selve Jægervasselva er den korte elva mellom Jægervatnet og Ullsfjorden, som er bare 630 meter lang, men sammen med hovedtilløpet Stortindelva har hele vassdraget en lengde på, og et nedbørfelt på. Middelvannføringen ved munningen er. Øvrige tilløpselver er Trollvasselva i sør, Forholtelva i øst og Botnelva i nord. Vassdraget ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan IV for vassdrag. Store deler av nedbørfeltet ligger i Lyngsalpan landskapsvernområde. Den østlige delen av nedbørfeltet til Jægervasselva er preget av de alpine landskapsformene i Lyngsalpan, med botner, tinder, isbreer og store aktive urer. De høyeste toppene i Jægervasstindan når opp i over 1600 moh. Den vestlige delen, som domineres av Jægervatnet, er et relativt lavtliggende og frodig landskap. Øst og vest for vatnet ligger bjørkeskoger med ei tregrense mellom 200 og 300 moh. I lave partier og bekkedaler ned mot vannet finnes frodige områder med gråor og hegg. Det ligger store myrer nord og sør for Jægervatnet, og i nord ligger også Stormyra naturreservat. Berggrunnen i nedbørfeltet er sammensatt, og domineres av fyllitt, glimmerskifer og gabbro, foruten betydelige arealer med kvartsitt på østsida av Jægervatnet. I Stortinddalen og ved munningen av Stortindelva i Jægervatnet ligger særegne fluviale akkumulasjonsformer. Vassdraget er lett tilgjengelig og byr på gode muligheter for allsidig friluftsliv, som fisking, bading, båtliv og fjellturer med alle vanskelighetsgrader. Langs selve Jægervasselva og den nordlige delen av Jægervatnet er det fast bosetning og jordbruksvirksomhet, mens resten av vassdraget er uten tekniske inngrep av betydning. Sanxian. Sanxianspiller under en begravelsesprosesjonFra en tapetdekorasjon, ca. 1780) Sanxian (kinesisk: 三弦, pinyin "Sānxián", Wade-Giles: "San-Hsien") er et klimpreinstrument innen klassisk kinesisk musikk. Den er en trestrenget tverrbåndsløs lutt med langt gripebrett. Resonanskassen er vanligvis overspent med slangskinn. Instrumentet kommer i forskjellige størrelser alt etter bruksområde. Fra utgangen av 1900-tallet har det til og med kommet en firestrengers versjon. En nordkinesisk sanxian er vanligvis på ca 122 cm, en sørkinesisk ca 95 cm lang. Klangen erb tørr og kraftig, og har et volum som kan sammenlignes med banjoens. Tonespennet kan gå over tre oktaver. Som regel spilles strengene av et tynt og hardt plekter av dyrehorn (i moderne tid gjerne av plastikk isteden), men i og for seg kan også fingerneglene benyttes. Hovedsaklig benyttes sanxian som ledsagende instrument i orkestre eller i mindre ensembler. Men det er også skrevet solostykker for instrumentet. Kong Beles veg. Kong Beles veg er en vei i Balestrand som starter ved Kaivegen i Balestrand sentrum og går utover mot krysset mellom Balavegen og Villavegen like ved Balahaugen. På den ene av de to gravhaugene på Balahaugen står statuen av Kong Bele. Statuen ble reist av den tyske keiseren Wilheim II i 1911. Det er historien om Kong Bele som har gitt veien navn. Ou Yuan. Ou Yuan (, på engelsk kalt Couple's Retreat Garden) er en klassisk kinesisk hage i Suzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Den er en av de hager i byen som er blitt erklær del av verdensarven. Den ble opprinnelig anlagt av prefekten Lu Jin i 1874. Den ble kjøpt av Shen Bingcheng, magistrat for fylket Susong, som omgjorde den til sin nåværende form og endret navnet til det nåværende. Navnet alluderer tuil hagens to deler og henspiller også på et kjærestepar. F 9 Säve. F 9 Säve, egentlig F 9 eller Kungliga Göta flygflottilj, var en svensk flygflottilj innen Krigsmakten, den var operativ fra 1940 til 1969. Flygflottiljen var forlagt til Göteborgs garnison i Säve i Bohuslän. Bakgrunn. F 9 ble etablert ved försvarsbeslutet 1936, som en jaktflottilj for å kunne forsvare Sveriges importhavner på vestkysten. Flottiljen ble etablert den 1. juli 1940 og flyplassen stod ferdigt i 1941. Den første sjefen for flottilj F 9 ble Magnus Bång (1892-1980) og han var sjef frem til 1948 da han ble etterfulgt av Arthur Åhmansson. Flottiljen hadde blant annet flytypene J 28 Vampire og J 29 Tunnan. Den siste flytypen på F 9 ble den britiske J 34 Hawker Hunter som ble fløyet frem til nedleggelsen den 30. juni 1969. Den siste sjefen for flottilj F 9 var Ulf Cappelen-Smith, deretter sjef for flottilj F 10 Ängelholm der han avgikk med pensjon som oberst i 1979. Flottiljen ble nedlagt den 30. juni 1969 gjennom försvarsbeslutet 1968. I samband med at flottiljen ble avviklet ble 2. helikopterdivisjonen (2. Hkpdiv) omlokalisert fra Torslanda flyplass til Säve. Siden år 1976 er flyplassen omdannet til sivil flyplass og går under navnet Göteborg City Airport. Fjellhangerer. Et Saab AJSH 37 Viggen jagerfly i museumet Aeroseum, som holder til i F 9s forhenværende fjellhangarer Flottiljen hadde to separate anlegg med flyhangarer i fjell. Bygging av den første fjellhangaren ble påbegynt i 1941 og den ble klar i 1943. Denne fjellhangaren hadde et areal på 8 000 m², i tilslutning til hangaren var det en kontor- og sambandsdel som blant annet rommet kontrollrommet som skulle lede flottiljen i strid. Hangarens golv ligger i nivå med betongplaten utenfor og tykkelsen på taken er i gjennomsnitt 8 meter fjell. Hangaren hadde fire porter av tre som ledet ut til betongplassen utenfor, inne i hangaren var det mulig å klargjøre og overhale fly. Ettersom den gamle fjellhangaren ikke var bygd for å stå mot et angrep med Taktiske atomvåpen begynte man på 1950-tallet å bygge en ny og betydelig større fjellhangar på 22 000 m². Hangaren ligger på omlag 10 meters dyp og taket er nærmere 30 meter tykt. Mellom de to portene som beskyttes av porter i betong går den U-formede hovedtunnelen, fra hovedtunnelen utgår seks sidetunneler der flyene ble oppbevart og vedlikehold. I hovedtunnelen var det faste klargjøringsplasser med tilkobling for strøm og drivstoff for flyene, samt plass for våpen og ammunisjon innfelt i tunnelveggen. I fjellhangaren var det også en kommandosentral for ledelse av enheten i krig. Den nye fjellhangaren er i dag i bruk som opplevelsesentrumet Aeroseum som er åpent for besøk. José Antonio Camacho. José Antonio Camacho Alfaro (født 8. juni 1955 i Cieza) er en spansk tidligere fotballspiller og senere trener som fra august 2011 er ansatt som landslagstrener for Kinas herrelandslag i fotball. Camacho spilte i hele sin aktive periode i Real Madrid, der han noterte seg for over 400 kamper i Primera División, den øverste divisjonen. Som 18-åring debuterte han for laget, og han la opp som 34-åring i 1989. Da hadde han også spilt i VM i 1982, EM i 1984, VM i 1986 og EM i 1988. Etter at han la opp var han allerede i 1989 med i trenerstaben til Real Madrid. Trenerkarriere. Camacho satset på hovedtrenerkarriere i 1992. Først fikk han Rayo Vallecano opp til den øverste divisjonen, før han videre byttet til RCD Espanyol, som han også rykket opp med. Camacho dro deretter til Sevilla, som i denne perioden var preget av stort kaos. Camacho dro dermed tilbake til Espanyol og fikk laget opp på en 10. plass. Deretter ble Camacho landslagstrener etter at den allerede upopulære Javier Clemente hadde fått sparken etter å ha tapt mot i kvalifiseringen til EM i 2000. Camacho vant de resterende kaper i kvalifiseringen og kom til kvartfinalen i EM, om enn såvidt, der det ble tap for de blivende europamestrene. Camacho fikk også Spania til VM i Syd-Korea og Japan i 2002, men trakk seg da Spania gikk ut mot i en veldig kontroversiell kamp. Camacho var senere trener i SL Benfica, og var svært populær blant Benficas fans på grunn av sin sterke og profesjonelle innstilling som ble overført til spillerne. Etter dette fikk Camacho endelig prøve seg som trener for Real Madrid, men etter to dårlige kamper, blant annet et tap mot gamleklubben Espanyol, trakk han seg. Camacho dro deretter tilbake til Benfica igjen i 2007, men ble også her i kort tid, etter at han spilte uavgjort hjemme mot bunnnlaget União de Leiria. Den 13. oktober 2008 tok han over CA Osasuna, og jobbet der til 2011, da han fikk sparken etter at laget rykket ned. Kort tid etter ble han trener for Kinas landslag. Invasjonen av Falklandsøyene. Den andre april 1982 invaderte Argentina Falklandsøyene ("Spansk: Islas Malvinas"), denne invasjonen markerte starten på Falklandskrigen. Miguel Muñoz. Miguel Muñoz Mozún (født 19. januar 1922, død 16. juli 1990 i Madrid) var en spansk fotballspiller og landslagstrener. Muñoz spilte mesteparten av sin aktive karriere i Real Madrid CF som midtbanespiller, og ble også trener for laget etter at han la opp. Han trente Real Madrid og B-laget deres i ti år før han ble landslagstrener i 1969. I denne perioden vant Real Madrid serien 10 ganger og Serievinnercupen to ganger. Muñoz ble den første spilleren som vant serievinnercupen (nå UEFA Champions League) både som spiller og trener. Etter å ha trent diverse andre lag gjennom 1970-tallet, kom han tilbake som trener for landslaget i 1982 etter VM på hjemmebane og tok Spania til finalen i EM i 1984. Corydoras loxozonus. "Corydoras loxozonus" er en art i gruppen "Corydoras". Det er en pansermalle som lever i Rio Meta i Colombia. Den blir ca. 5 cm lang, og lever i ferskvann med pH mellom 6,0 og 8,0, en hardhet på 2-25 °GH og en temperatur mellom 21 og 24 °C. Den lever av makk, bentiske krepsdyr, insekter og plantemateriale. Den legger egg i tett vegetasjon, uten noen form for yngelpleie. Skjellbreia (Trondheim). Skjelbreia er det største vannet i Trondheim bymark, og ligger i øvre del av Leirsjøvassdraget. Vatnet får tilsig fra Vintervatnet nær Gråkallen og fra Kvistingen nær Storheia. Utløpet i sørenden renner ned til Litl-Leirsjøen og derfra videre til Store Leirsjøen. Det største dypet er om lag 41 meter. Vannet har stor bestand av småfallen ørret og røye. Det går bilveg (bomveg) fram til sørenden av vannet fra Haukåsen. Like nord for vannet ligger Grønlia som har servering. I nordvest utgjør vannet grense for Bymarka naturreservat. Vallader. Vallader (lavengadinsk) er en dialekt av det romanske språket retoromansk (rumantsch) som tales i deler av kantonen Graubünden i Sveits. Dialekten vallader brukes i området Nedre Engadin (Engiadina Bassa) som er et dalføre langs elva En/Inn. Til vallader regnes også den noe avvikende undervarianten jauer, som tales i dalen Val Müstair sør for Nedre Engadin. Ordet vallader uttales med trykk på nest siste stavelse. Denne dialekten brukes fra Zernez i vest og til Vinadi i øst ved grensen til Østerrike. Teller man med utflyttere, behersker anslagsvis 9000 personer vallader i Sveits. Vallader og nabodialekten putèr (høyengadinsk) i Øvre Engadin står nært hverandre språklig sett, og det er en viss avstand fra disse to og til de to «rhinske» dialektene sursilvan og sutsilvan langs Rhinen. Mellom disse to grupperingene, de rhinske og de engadinske dialektene, står surmiran som en språklig bro med elementer fra begge sidene, i tillegg til egne karakteristikker. Innslag av norditalienske elementer er større i vallader og putèr enn i de andre retoromanske dialektene. Her opptrer også bokstavene ü og ö. Dette, i tillegg til et noe forskjellig ordvalg for enkelte gloser og lydutvikling for vokaler, diftonger og konsonanter, gjør at dialektal avstand mellom den rhinske (sursilvan og sutsilvan) og den engadinske (putèr og vallader) dialektgruppen kan sammenliknes med ulikhetene mellom bokmål og nynorsk. Putèr og vallader sammenfattes derfor ofte under betegnelsen «rumantsch ladin» blant de retoromansktalende. Med dette forstås altså de to engadinske dialektene av retoromansk som tales i hele Engadindalføret, putèr i Øvre Engadin (Engiadin´Ota) og vallader i Nedre Engadin (Engiadina Bassa). Ordet vallader. Ordet vallader kommer av det retoromanske "vallada" som betyr dal, dalsamfunn. Selv om det er mange daler og dalbygder i Graubünden, har altså den retoromanske dialekten i Nedre Engadin fått det noe anonyme navnet vallader, det vil si "dalmål, daldialekt" på norsk, uten referanse i navnet til et geografisk sted. Skriftspråket. Skriftlig vallader baserer seg på dominerende trekk fra øvre og nedre dalhalvdel, og har ikke inkludert særtrekk verken fra Zernez eller Val Müstair i skriftspråket. Tidligere fantes en del ortografiske tilpasninger til putèr og italiensk, men ble delvis opphevet for noen årtier siden, slik at skriftspråket skulle gjenspeile vallader i større grad. Undervarianten "il jauer" i dalen Val Müstair. Jauerdialekten tales i dalen Val Müstair, en sidedal til dalføret Engadin, med adkomst fra Zernez eller Italia. Det er en undervariant av den retoromanske dialekten vallader i Nedre Engadin, og kommunikasjon mellom personer som taler putèr, vallader og jauer foregår problemfritt. Jauerdialekten har aldri hatt eget skriftspråk. I skoler, media og forvaltning ble det fram til 2008 brukt vallader som skriftspråk. Fra 2009 anvendes enhetsspråket "Rumantsch Grischun, (RG)" i Val Müstair, et kunstig skriftspråk laget i 1982 av Heinrich Schmid som en felles skriftnorm for de retoromanske dialekter i hele Graubünden. I 2012 har opinionen i Val Müstair tatt til orde for å få gjeninnført vallader som skriftstandard. Betegnelsen "jauer" kommer fra dalens egne måte å uttrykke "jeg" på. I Nedre Engadin heter det "eu" (uttales "e"), og i Val Müstair heter det "jau" (uttales "jao"). Innbyggerne som taler jauerdialekten betegnes "ils jauers" på retoromansk. En særegenhet ved jauerdialekten er at verb på vallader som i infinitiv ender på trykksterk -AR, endrer uttale til trykksvak -ER på jauermålet. Trykket har i disse verbene flyttet seg til nest siste stavelse. En annen eiendommelighet er at trykksterk -AN på vallader uttales -AON på jauer. Disse to særegenhetene er begge til stede i verbet "chantar → tschaonter". Jauer har beholdt noen gamle former i forhold til vallader, i tillegg til egne særtrekk. Tidligere variant av vallader i dalen Samignun. I dalstrøket Samignun (Samnaun) nordøst i Nedre Engadin ble det i tidligere tider talt en eldre form for vallader. Men nær kontakt med Østerrike førte til at befolkninga her gikk over til tysk språk (østerriksk dialekt) i løpet av det 18. og det 19. århundre. Dalen består av de fem stedene Samnaun, Ravaisch, Plan, Laret og Compatsch, og dette i dag tyskspråklige dalføret har status som en sone med lave tollsatser. Sangen "Chara lingua da la mamma" på vallader. Sangen Chara lingua da la mamma som betyr "kjære morsmål" er den uoffisielle hymnen til det retoromanske folk i Engadin og Val Müstair. Den hyller det retoromanske språk, først og fremst de engadinske dialekter som er kjent under samlebetegnelsen "rumantsch ladin". Den ansees til en viss grad også som en nasjonalsang for retoromanerne da den gir en felles identitetsfølelse. Sangen er også kjent under den offisielle tittelen "Lingua materna", moderspråket. Teksten er skrevet av Gudench Barblan (1860-1916) og melodien ble komponert i 1913 av Robert Cantieni (1873-1954). O co t‘am eu sainza fin ! In teis suns, cur eir‘in chüna Svagl in mai teis pled sonor, Chi ün di han moss meis cour. Qionglong Shan. Fjelltoppen, med skrifftegnene 吴中之巅 (Suzhous topp). Qionglong Shan () er det høyeste fjell i byprefekturet Suzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det ligger sørvest for selve byen Suzhou. Høyden er på 341,7 moh. Militærstrategen Sun Tzu bodde her fra han trakk seg tilbake, og forfattet her sitt verk "Kunsten å krige" her. Komiprisen 2001. Komiprisen 2001 ble arrangert 1. september 2001 på Sentrum Scene med Alf Tande-Petersen som programleder. Det var første gang prisen ble delt ut. Blant prisene var engangsprisen tidenes type som gikk til Arthur Arntzen for hans Oluf. Utdelingen var også eneste gang det ble delt ut priser i klassene beste ensemble og årets gledespris. Komiprisen 2002. Komiprisen 2002 ble arrangert lørdag 31. august 2002 på Chat Noir med Øystein Bache som programleder. Komiprisen 2003. Komiprisen 2003 ble arrangert lørdag 30. august 2003 på Chat Noir med Øystein Bache som programleder. Komiprisen 2004. Komiprisen 2004 ble arrangert fredag 3. september 2004 på Latter på Aker Brygge med Øystein Bache som programleder. Komiprisen 2005. Komiprisen 2005 ble arrangert lørdag 27. august 2005 på Latter på Aker Brygge med Øystein Bache som programleder. Komiprisen 2006. Komiprisen 2006 ble arrangert lørdag 2. september 2006 på Latter på Aker Brygge med Øystein Bache som programleder. Komiprisen 2007. Komiprisen 2007 ble arrangert lørdag 1. september 2007 på Chat Noir med Øystein Bache som programleder. Komiprisen 2008. Komiprisen 2008 ble arrangert lørdag 30. august 2008 på Chat Noir med Øystein Bache som programleder. Jedward. Jedward på scenen i mars 2010 Jedward er en irsk pop-gruppe. De har vært med på The X-Factor 2009, de representerte Irland i Eurovision Song Contest 2011 og landet på en åttendeplass med sangen Lipstick. I 2012 fikk de representere Irland igjen med sangen Waterline og kom på 19.plass. Jedward består av tvillingene John & Edward Grimes(fødd 16. oktober 1991), eller Edward Peter Anthony Kevin Patrick Grimes & John Paul Henry Daniel Richard Grimes som er deres fulle navn. Komiprisen 2010. Komiprisen 2010 ble arrangert lørdag 28. august 2010 på Christiania Theater i Oslo med Trond Viggo Torgersen som programleder. For første gang ble det delt ut pris i klassen årets nummer. Komiprisen 2011. Komiprisen 2011 ble arrangert lørdag 27. august 2011 på Chat Noir i Oslo med Trond Viggo Torgersen som programleder. Lorcha. Lorcha er et seilskip med kinesisk rigging på et skipsskrog av portugisisk (eller europeisk) type. Fartøtey er raskere og har større lastekapasitet enn en vanlig kinesisk djunke på grunn av skrogets utforming. Fordelen med å benytte djunkenes rigging og seilføring er at den er lett å bruke og dessuten krever et mindre mannskap, og fordi det er vesentlig billigere og mye lettere å reparere etter skader. Fartøystypen ble utviklet fra rundt 1550 i Macao. Denne kinesisk-europeiske hybridtypen seilte raskere enn østkinakystens tradisjonelle sjørøverskip. Etter første opiumkrig ble modellen tatt i bruk i stor skala av britiske handelsreisende. Komiprisen 2012. Komiprisen 2012 ble arrangert lørdag 25. august 2012 på Chat Noir i Oslo med Trond Viggo Torgersen som programleder. José Santamaría. José Emilio Santamaría Iglesias, (født 31. juli 1929 i Montevideo), er en uruguayansk-spansk tidligere fotballspiller og landslagstrener. Han regnes av flere blant de beste midstopperne i historien. Santamaría tilhører en gruppe spillere som spilte for Spanias herrelandslag i fotball enda han opprinnelig kom fra et annet land. Også Alfredo di Stefano og Ferenc Puskás tilhører denne gruppen fra rundt 1958 til 1962. Santamaría markerte seg i i VM i 1954 i Sveits, der han var med på laget som kom til semifinalen. Real Madrid oppdaget ham og fikk ham til klubben der han spilte i fra 1958 til han la opp i 1966. Samme år skiftet han også landslag til. Han ble ingen stor suksess på landslaget, men gjorde tingene svært bra for klubblaget. Som trener markerte Santamaría seg i hovedsak som trener for Spanias landslag under VM på hjemmebane, der Spania kom til andre runde, som var en markant forbedring fra tidligere. Song Yingxing. Song Yingxing (tradisjonell kinesisk: 宋應星; forenklet kinesisk: 宋应星; pinyin: "Sòng Yìng​xīng", Wade-Giles: "Sung Ying-Hsing"; født i 1587 i Yichun i provinsen Jiangxi i Kina, død 1666) var en kinesisk vitenskapsmann og encyklopedist under Mingdynastiets tid i Kina. Han forfattet en encyklopedi som dekket en stor bredde av tekniske emner, "Tiangong Kaiwu". Den ble publisert i 1637. "Tiangong Kaiwu" var inndelt i kapitler som tok for seg Euthynnus. "Euthynnus" er en slekt i makrellfamilien. De er middels store, og kroppen er kraftig, langstrakt og spoleformet. Ryggfinnene sitter nært hverandre. De fremste piggstrålene på den første ryggfinnen er mye lengre enn de bakre, noe som gjør at finnen blir sterkt konkav. Den andre ryggfinnen er mye lavere enn den første. De har et panser av store skjell på forkroppen, mens resten av kroppen er naken. De mangler svømmeblære. "Euthynnus" er utbredt over hele verden i tropiske og subtropiske hav, og det er sjelden å finne dem i vann med lavere temperatur enn 20–23 °C. De foretrekker som regel kystfarvann, men tunnin kan også påtreffes midt ut i Atlanterhavet. De tre artene har en utbredelse som nesten ikke overlapper: "E. affinis" finnes i det indopasifiske området, tunnin i Atlanterhavet, og "E. lineatus" i det østlige Stillehavet. De svømmer ofte i stim sammen med andre representanter for makrellfamilien. De er likevel ikke så utpregede stimfisker som "Auxis", og i noen deler av året splittes stimene. De er opportunister, som jakter på alle tilgjengelige byttedyr, så som fisker, krepsdyr, kappedyr og blekkspruter. Selv er de bytte for gulfinnetun, haier og seilfisker. Bymarka naturreservat. Bymarka naturreservat dekker et område sentralt i Trondheims bymark, fra fylkesvei 715 i nord langs Trondheimsfjorden og sørover mellom Gråkallen og Storheia. Området er preget av ulike typer granskog, herunder fjellskog, samt snaufjell. Området er preget av tidligere plukkhogst og beiting. Shi Zongyuan. Shi Zongyuan (; født i juli 1946 i Baoding i provinsen Hebei i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han har hatt høyere partiverv i flere deler av landet, og er nå (siden 2006) partisekretær for kommunistpartiet i provinsen Guizhou. Han er av huikinesisk etnisitet. To lys på et bord. «To lys på et bord» er en dansk evergreen, skrevet av Bjarne Hoyer (melodi) og Ida From (tekst). Versjonen med Otto Brandenburg er særlig kjent og blir ansett for å være én av de beste danske popsanger. «To lys på et bord» deltok i den danske finalen i Melodi Grand Prix i 1960, men ble besynderlig nok tildelt en sisteplass av dommerjuryen. Den solgte etterpåi flere tusen eksemplarer, lå lenge på hitlisten og ble 44 år etter referert til som "«den måske mest vellykkede af alle danske melodigrandprixmelodier»". I 1999 uttalte Thomas Helmig "«Personligt mener jeg, at «To lys på et bord» og «Glemmer du, så husker jeg» er de to bedste sange, der skrevet herhjemme»". Brandenburgs versjon er opbygdt, etfter en kort intrumental introduksjon, som en sang i AB-format. I den første gjennomgang af A-stykket synger Brandenburg "«To lys på et bord...»". A-stykket gjentas umiddelbart nå med teksten "«En ond parodi...», og deretter synges B-stykket "«Hvordan er det sket...»". Etter denne presentasjon av hele teksten gjentas A-stykket med teksten "«To lys på et bord...»", hvoretter A-stykket spilles instrumentalt uten sang to ganger. Deretter faller Brandenburg igjen inn med en gjentagelse av B-stykket. Til slutt anvendes "grand-prix-tricket" hvor det transposeres en halv tone oppad og A-stykket med "«To lys på et bord...»" synges. Avslutningen er en tekstmessig gjentagelse av siste linje av verset med "«To lys på et bord...»" Andre i tillegg til Brandenburg som har tolket "To lys på et bord" er blant annet Nikolaj Nørlund. En engelsk versjon af sangen inngikk som et fremtredende element i Joachim Backs Oscar-vinnende kortfilm "The new tenants". Sangen inngår som en del af Kulturministeriets kulturkanon under "12 evergreens". Svensk versjon. Den svenske tittelen er «Två ljus på et bord». Bertil Englund spilte den inn på EP-platen "Snälla Per" (Sonet SXP-4029), utgitt i 1960. Stockton (California). Stockton er en by i San Joaquin County i delstaten California i USA. Byen hadde et innbyggertall på 291 707 i 2010. Stockton er fylkessete i San Joaquin County. Den er den fjerde største byen i Central Valley og den trettende største byen i California. Stockton ligger i nordre California, rett sør for delstatshovedstaden Sacramento og nord for byen Modesto. Yu Minzhong. Yu Minzhong (kinesisk: 于敏中, pinyin: "Yú Mǐnzhōng"; født 1714 fra fylket Jintan i provinsen Jiangsu i Kina, død 1779) var en kinesisk embedsmann og politiker under Qing-dynastiet. Han var Qianlong-keiserens viktigste minister under den midtre del av Qianlong-eraen, ansett som hederlig av mange i samtiden, men ble rett etter sin død avslørt for stor korrupsjon. Han hadde ikke så stor innflytelse på keiseren som forgjengerne hadde hatt, eller som den senere keiserlige yndling Heshen skulle få. Han er også kjent for sitt forfatterskap og sin kalligrafi. László Kubala. László Kubala Stecz (født 10. juni 1927, død 17. mai 2002) var en ungarsk-spansk tidligere fotballspiller og landslagstrener. Kubala spilte også på det tsjekkoslovakiske landslaget. Som spiller er Kubala særlig husket for sin tid i FC Barcelona, der han i 1999 ble kåret til den beste spilleren gjennom tidene. Kubala har også trent både FC Barcelona og det spanske landslaget. Spillerkarriere. Kubala begynte karrieren i den beskjedne klubben Ganz TE, en fabrikk-klubb i ungarsk tredjedivisjon, men dro videre til Ferencváros som 18-åring. Han dro deretter til ŠK Slovan Bratislava, muligens for å unngå militærtjeneste, og giftet seg der med Anna Viola Daučík, søsteren til den daværende landslagstreneren til Tsjekkoslovakia. Kubala spilte i denne perioden seks kamper for Tsjekkoslovakias landslag før han dro tilbake til Ungarn for å spille for Vasas SC i 1948, også det muligens for å ikke avtjene verneplikt. På flukt. I januar 1949, da Ungarn ble kommunistisk, rømte Kubala fra Ungarn via Østerrike til Italia. Der spilte han en kort tid for laget Pro Patria Calcio, men hadde lovet å spille en kamp for Torino FC. Da sønnen ble syk måtte han kansellere, og var dermed ikke med på flyulykken ved Superga som tok livet av hele førsteelleveren til Torino. Imidlertid klaget den ungarske fotballføderasjonen på at han hadde forlatt landet uten tillatelse og at han ikke hadde gjennomført militærtjenesten. FIFA støttet Ungarn og ga Kubala ett års utestengelse. I denne tiden dannet Kubala Hungaria, et lag av flyktninger fra Øst-Europa, med svoger og Kubalas tidligere landslagssjef Ferdinand Daučík som trener. Gjennom disse kampene ble Kubala oppdaget av både Real Madrid CF og Barcelona. Etter litt fram og tilbake valgte Kubala Barcelona. Hans svoger ble, som del av avtalen, Barcelonas trener. Barcelona. Kubala ble Barcelona-spiller 15. juni 1950, men kunne ikke spille offisielle kamper før i 1951 på grunn av utestengelsen. Han markerte seg med seks mål og fem målgivende i to vennskapskamper mot Frankfurter S.V.. Da utestengelsen ble opphevet ble han en øyeblikkelig hit, og scoret i sin første sesong 7 mål i en kamp da Barcelona vant 9-0 over Sporting de Gijón, en rekord som per juli 2012 fortsatt står. I 1961 ble Kubala med på Barcelonas lag som ble det første til å slå Real Madrid i Serievinnercupen noensinne, etter at Barcelona tapte mot dem året før da Kubala hadde blitt henvist til benken. Som trener. Kubalas trenerkarriere var preget av mange korte opphold forskjellige steder i verden, men det er som trener for Spanias seniorlandslag han huskes. Han trente laget fra 1969 til 1980. Det ble en innsats på det jevne, der Kubala først ikke greide å få laget kvalifisert til stort, før han fikk Spania til VM i 1978 og EM i 1980. Ingen av gangene kom Spania forbi gruppespillet. Gråor. Gråor eller gråolder ("Alnus incana") er et tre av oreslekta i bjørkefamilien. Utbredelse. Gråor finnes i Nord- og Østeuropa og i Kaukasus. I Norge vokser gråor vilt over nesten hele landet. Gråor vokser gjerne på flommarker og i fuktige lier, og helst på leirgrunn. Den er hardfør og tåler godt frost. Gråora er rask til å etablere seg på nye flater, som på rasmark. Treet vokser raskt, men det blir ikke særlig gammelt, ofte bare 40 år, men kan også bli opptil 200 år. Ora vekser i symbiose med soppen "Schinzia alni", som lever i knoller på orerøttene. Disse tar opp nitrogen fra lufta. Den rike tilgangen på nitrogen gjør at ora kan tillate seg å felle grønne blader. Slik øker næringsinnholdet i skog med oretrær. Utseende. Gråor kan på god jord bli opptil tyve meter høy med stamme og kjegleforma krone. På fattigere jord eller myrjord vokser den ofte buskaktig. Gråora har glatt grå bark med et grønt skjær. Eldre bark kan få noen dype furer nederst på stammen. Vinterknoppene er purpurrøde, skuddene er rødbrune på oversida og olivengrønne på undersida. Bladene er skarpt tannede og mattgrønne på oversida og grålige på undersida. Unge blad er hårete over det hele, mens eldre blad er hårete bare langs nervebanene. Gråora er blant de trærne som blomstrer tidligst, i Norge blomstrer den gjerne i april. Hunnraklene sitter i grupper på 3 til 8 på lysebrune, finhårede stilker. Frøet sitter i en nøttefrukt som flyter godt, slik at ora lett sprer seg langs vassdrag. Underarter. Vanlig gråor, ssp. "incana", er i Norge vanligst i lavlandet, men finnes ikke ytterst på kysten. Kolagråor, ssp. "kolaensis", har en mer nordøstlig utbredelse, og er vanlig i fjellskogen. Bruk. Veden er løs og lett. Ettersom den er lett er brennverdien tilsvarende lav, omtrent som for gran, med tørr gråorved har den fordelen at den gir lite røyk og lite gnister. Under andre verdenskrig ble gråor sterkt etterspurt som brensel i gassgeneratorer, som også ble brukt til framdrift av biler. Paleontologiåret 1898. Paleontologiåret 1898 er en oversikt over betydelige oppdagelser og hendelser med tilknytning til paleontologi i. __TOC__ Liste over kulturminner i Stryn. Liste over kulturminner i Stryn er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Stryn. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Stryn Anna Molden. Anna Grønstad Molden (f. 21.april 1932 i Fana) er en norsk arkitekt. Hun er gift med arkitekt Jostein Molden. Biografi. Molden er utdannet ved NTH og tok eksamen i 1957. Hun startet egen arkitektpraksis sammen med Odd Jostein Molden i 1962. Kjente bygninger. Kontoret var helt i fra starten ansvarlig for offentlige byggeoppgaver, slik som sykehjem og skoler. Jostein Molden. Odd Jostein Molden (f. 20.januar 1932 i Verdal) er en norsk arkitekt. Han er gift med arkitekt Anna Grønstad Molden. Biografi. Molden var utdannet ved NTH og tok eksamen 1957. Etter noen år hos hos arkitektene Halfdan og Per Grieg i 1957, Aall og Løkeland og Kåre Frølich startet han egen arkitektpraksis sammen med Anna Grønstad Molden i 1962. Han ble utnevnt til dosent ved NTH (NTNU) i 1972. Kjente bygninger. Kontoret var helt i fra starten ansvarlig for offentlige byggeoppgaver, slik som sykehjem og skoler. Kristoffer Alvern Andersen. Kristoffer Alvern Andersen (født 16. juni 1993) er en norsk herreturner fra Bergen og konkurrerer for Norge og Bergens Turnforening. Grand Designs. "Grand Designs" er en britisk fjernsynsserie om uvanlige og ofte spektakulære boligbyggeprosjekter. Serien produseres av Talkback Thames for Channel 4. Siden første episode ble sendt i april 1999 har serien vært ledet av designeren Kevin McCloud. Alle episodene er i utgangspunktet bygget på samme format, med små variasjoner avhengig av byggeprosjektets progresjon. I begynnelsen møter McCloud klientene som skal gi seg i ferd med byggeprosjektet; han besøker tomten sammen med dem og diskuterer planene for boligen. Det vises en datakonstruert visualisering av boligplanen. Når byggearbeidet starter, besøker McCloud anleggsplassen regelmessig. Clasmodosaurus. "Clasmodosaurus" var en slekt av dinosaurer, sannsynligvis en sauropoder. Den levde under krittperioden i det som nå er Argentina. Den blir ansett å være en "nomen dubium" fordi den er bare kjent fra fossile tenner, og er derfor et tanntakson. Type (arten), "Clasmodosaurus spatula", ble formelt beskrevet av den argentinske paleontologen Florentino Ameghino i 1898. You're No Good. «You're No Good» er en amerikansk sang, skrevet av Clint Ballard, Jr. Den lå første gang på listen med Betty Everett i 1963 og ble i 1975 nummer én-hit for Linda Ronstadt. Sangen er i kromatisk moll. Originalversjon. Originalversjonen av «You're No Good» ble innspilt av Dee Dee Warwick i 1963 og ble produsert Jerry Leiber and Mike Stoller. Den ble utgitt på singlen Jubilee 45-5459. B-siden var «Don't Call Me». Sangen ble først en hit i november 1963, da den ble innspilt av Betty Everett i Chicgo. «You're No Good» ble utgitt på singlen Vee-Jay VJ 566. Den lå som høyest på en 51. plass på Hot 100-listen, og en femteplass på Cashbox's R&B Locations-liste. B-siden var «Chained to Your Love». Vee-Jay's sjefs a&r-mann Calvin Carter fant sangen, mens han besøkte New York City på jakt etter materiale for sin labels artister. Han hadde opprinnelig til hensikt at Dee Clark skulle spille inn «You're No Good», men erindret: "«da jeg gikk til øvingen med sangen, var det så negativt, jeg sa: «Hei, karer, ikke snakk negativt om jenter, fordi jentene er platekjøperne. Nei, jeg ser heller bort fra dette». Så jeg gav sangen til Betty Everett. Under playbacket til Everetts spor satt hennes kollegaer på labelen The Dells på en plattform av tre hvor strykeinstrumentmusikerne skulle sitte... og trampet kun med føttene sine på denne plattformen av tre, mens [sangen] spilte tilbake. Jeg fortalte teknikeren: «La oss gjøre det igjen, og la oss [mike] disse fotlydene, fordi det virkelig gav en helvetes beat. Så vi gjorde det, og bom, en hit»». I Storbritinnia hadde The Swinging Blue Jeans hitversjonen. Den ble utgitt på singlen His Master's Voice POP 1304 i mai 1964 og lå på en tredjeplass sommeren 1964. Denne versjonen kom også på listen i Frankrike på en 26. plass og var tilstrekkelig suksessfull regionalt i USA til å nå en 97. plass på Billboard Hot 100-listen. B-siden var «Don't You Worry About Me». Prodesent var Walter J. Ridley. Den ble også nevnt i Elliott Smith's «Waltz #2» på albumet "XO". Linda Ronstadts versjon. Genya Ravan has indikert at hun forgjeves forsøkte å få produsenten av hennes album "Goldie Zelkovitz" fra 1974 i idéen om en nyinnspilling av «You're No Good», mens Maria Muldaur i et intervju i 1985 diskutererte hvordan hun "«ikke gikk ut av [sin] vei for å finne oppfølgerhits»" til sitt gjennombruddsalbum "Midnight at the Oasis" fra 1973/1974 og siterte «You're No Good» da hun forklarte: "«Jeg har avslått sanger som har blitt hits for andre personer, fordi jeg syntes tekstene var negative eller neurotiske»". Det var Muldaurs venn og yrkeskollega, Linda Ronstadt, som kom til å nyinnspille «You're No Good». Den ble utgitt på hennes dobbelt platinavinnende album "Heart like a Wheel" album, utgitt i november 1974 for Capitol Records. Ronstadts versjon hadde fordel av bidraget til Andrew Gold, som bidro med praktisk all instrumenteringen på sporet. Capitol var usikker på hvordan man skulle utgi «You're No Good» eller «When Will I Be Loved» som ledesinglen fra "Heart Like a Wheel" og besluttet å utgi «You're No Good» ei uke etter at albumet ble utgitt. Sporet lå som nummer én på Billboard Hot 100-listen 15. februar 1975. («When Will I Be Loved» ble utgitt som oppfølgersingle). Suksessen til «You're No Good» satte presedens for Ronstadts singleutgivelser, som i løpet av de neste fem årene praktisk talt var nye versjoner av klassiske rock and roll-sanger. (B-siden «I Can't Help It (If I'm Still in Love With You)» - opprinnelig med Hank Williams - ble på samme tid en størreC&W-hit for Ronstadt som # 2.) «You're No Good» ble også en hit for Ronstadt i Australia (# 115), Nederland (# 17) og New Zealand (# 24). Andre artister. Andre utøvere som har gjort coverversjoner av sangen innbefatter Aswad, Michael Bolton som Michael Bolotin, Ellie Campbell, Elvis Costello, Dusty Springfield, Frankie Rose and the Outs, Jose Feliciano, Keith Hampshire, Jill Johnson, Lulu, Reba McEntire, The Muppets, Rosie & The Originals, Floortje Smit, Ike and Tina Turner, Van Halen (på "Van Halen II"), Wild Orchid samt bandet Pot Liquor. Albumet "California" (2004) by Wilson Phillips inneholder en versjon som i likhet med Ronstadts versjon var produsert av Peter Asher, men som radikalt redefinerte sangen. Internasjonale fremførelser innbefatter de finske versjonene «Olet Paha», en singleutgivelse fra 1964 med Eddy and the Boys og «Paha Oot» på albumet "Bimbo" med Marion Rung i 1975. Norsk versjon. Arne Riis har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Du er bånn». Svartor. Svartor ("Alnus glutinosa") er et tre i bjørkefamilien. Utbredelse. Svartor vokser over nesten hele Europa. Det er bare lengst sør og lengst nord at den ikke finnes. I Norge vokser den langs kysten nord til Snåsa i Nord-Trøndelag. På Østlandet nord til Åsnes. Den vokser langs vatn og elver og på myr med høyt grunnvann. Svartor er varme- og lyskrevende. Utseende. Svartor skiller seg fra gråor ved at barken på eldre trær er mørkere og mer oppsprukken. Bladene er blanke, ovale og butte i enden. Som unge er de klebrige. Den blomstrer tidlig. Raklene er ofte sprunget ut før hasselen. Frøene er, som på gråor, plasserte i forvedete hunnrakler som ligner på kongler. De står ofte på treet over vinteren. Frøene, orenøttene, har luftfylte lister som gjør at de flyter godt og kan spres med vann. Svartor kan bli ganske store trær. Under gunstige forhold kan de bli 25 - 30 meter høye. Stammediameteren kan bli 50 - 80 cm. Svartortrær blir sjelden gamle. 100 år er en vanlig alder. Under visse forhold kan de dog bli 300 år gamle. Orerøttene er nitrogenfikserende. Ved hjelp av bakterieknoller kan trærne ta opp fritt nitrogen fra lufta. Den gode tilgangen på nitrogen er trolig årsaken til at or kan felle løv mens de er grønne. Bruk. Oreved har vært anset som det beste materialet til proteser. Den har også blitt brukt til å lage tresko av. Dette fordi den er lett å bearbeide med skjærejern. I senere tid har oreveden blitt mer allsidig brukt. Blant annet ble den brukt til møbler, panel og kjøkkeninnredning. I styrke og andre mekaniske egenskaper ligner den mye på bartre. Den råtner lett i fuktige miljø, men er godt holdbar i konstrusjoner som er plassert under vann. Veden har et gyllent preg. Den er lett å farge og blir brukt til å imitere andre treslag som mahogni og palisander. Oreveden egner seg godt til kjørler for mat og drikke, ettersom den ikke setter smak på matvarer. Av samme grunn blir den også brukt i matboder og spiskammer. Abdelkrim El Hadrioui. Abdelkrim El Hadrioui (arabisk: عبد الكريم الحضريوي‎) (født 6. mars 1972 i Taza) er en marokkansk tidligere fotballspiller. Han var forsvarsspiller, og fikk flere kamper for Marokkos herrelandslag. Karriere. El Hadrioui har spilt for klubbene FAR Rabat, Benfica, AZ Alkmaar og R. Charleroi. Som landslagsspiller var han med i Marokkos tropp både til VM i fotball i 1994 og i 1998, hvor han spilte henholdsvis tre og to kamper. Han deltok også i Sommer-OL i 1992. Han har to ganger deltatt i Afrikamesterskapet i fotball; i 1998 og 2000. Domènec Balmanya. Domènec Balmanya i Perera (født 29. desember 1914, død 14. februar 2002) fra Girona i Spania, var en spansk fotballspiller og -trener. Som spiller var Balmanya mest i FC Barcelona og FC Sète i Frankrike, sistnevnte som resultat av at han hoppet av under borgerkrigen. Balmanya returnerte i 1941 til Spania etter borgerkrigen etter at det hadde blitt meklet på hans vegne om at han skulle slippe seks års utestengelse ved hjemkomst. Balmanya markerte seg som trener ved å vinne Copa del Generalissimo og den første Messebycupen med Barcelona, men det ble bare to tredjeplasser i serien. Etter ryddige resultater som trener for Sète, Valencia, Real Betis og Málaga, sistnevnte rykket opp til nest øverste divisjon under ham, fikk han prøve seg som trener for Atletico Madrid. Der vant Balmanya sin eneste ligatittel. Deretter ble Balmanya trener for etter José Villalonga. Hans innsats var i og for seg ryddig, Spania vant sin kvalifiseringsgruppe til EM i fotball 1968 mot, og, men tapte kvalifiseringens kvartfinale for regjerende verdensmester. Dermed var Spania ute. Balmanya ble erstattet som trener av Luis Molowny etter elleve kamper. Molowny fikk selv bare fire kamper. Sütterlinskrift. a>). Legg merke til den n-liknende e-en, u-liknende r-en, b-liknende s-en og f-liknende h-en. Sütterlinskrift eller bare sütterlin (på tysk "Sütterlinschrift" eller "Sütterlin") var en skriveskrift som ble brukt i tyske skoler i mellomkrigstida. Dette var en type løkkeskrift som ble den siste kurrenten, en gotisk håndskrift, som var vidt utbredt i Tyskland. Skrifttypen ble oppkalt etter formgiveren Ludwig Sütterlin. Historikk. Sütterlinskriften ble utformet av den grafiske designeren Ludwig Sütterlin (1865–1917) etter oppdrag fra kulturministeriet i Preussen som i 1911 ønsket en «moderne skriveskrift». Skriften ble første gang prøvd ut i skoler i Berlin i 1914. I 1924 ble den antatt som skoleskrift i Preussen, seinere også i enkelte andre tyske delstater. Sütterlins bokstaver erstattet dermed gradvis den gamle skriveskriften som hadde utviklet seg fra 1500-tallet da boktrykkerkunsten frambrakte den tyske frakturskriften, en trykkskrift med tjukke stammer og delvis brukne buer. Sütterlinskriften ble designet slik at det skulle være enklere å forme bokstavene, noe som er viktig for skoleelever med umoden finmotorikk. I motsetning til tidligere skriveskrift der pennetrykket må varieres, kan sütterlin skrives med samme trykk og jevnt tjukke linjer. Hovedstammene er dessuten loddrette, og linjene har tydeligere definerte buer og vinkler. Betegnelsen "Sütterlin" brukes i dag ofte om alle typer gammeldagse tyske håndskrifter, selv om den egentlige sütterlinskriften bare var skolenorm i Tyskland mellom 1935 og 1941. Kurrentskrift ble på svensk kalt "tyska stilen". Den tilsvarer gotisk håndskrift i Danmark og Norge. Harry Seeley. Harry Govier Seeley (født 18. februar, død 8. januar) var en britisk paleontolog. Karriere. Seeley var født i London, sønn av gullsmeden Richard Hovill Seeley, og hans andre hustru Mary Govier. Han fikk undervisning på Royal School of Mines i Kensington før han ble en assistent til Adam Sedgwick ved Woodwardian Museum, Cambridge, fra. Seeley ble immatrikulert som student ved Sidney Sussex College, Cambridge i 1863. Han avslo å ta imot stillinger både ved British Museum og Geological Survey of Britain for å arbeide for seg selv. Seinere i karrieren ble han geologiprofessor ved King's College, Cambridge og Bedford College, London (1876). Han var seinere universitetslektor i geologi og fysiologi ved Dulwich College og professor i geologi og mineralogi at King's College, London (1896–1905). Han døde i Kensington, London og er begravet i Brookwood Cemetery. Seeley giftet seg i 1872 med Eleanora Jane, datter av William Mitchell of Bath og deres datter Maude giftet seg med Arthur Smith Woodward. Dinosaurer. Seeley fastsatte at dinosaurer kunne deles inn i to store grupper, øglehoftedinosaurer (Saurischia) og fuglehoftedinosaurer (Ornithischia), basert på utformingen av deres bekkenbein og ledd. Han publiserte sine resultater i 1888, fra et foredrag som han hadde holdt året før. Paleontologer på hans tid hadde delt opp Dinosauria på forskjellig måte, avhengig av strukturen på føttene og formen på tennene. Men Seeleys oppdeling har bestått selv om fugler seinere har vist seg å stamme, ikke fra fuglehoftedinosaurer, men fra øglehoftedinosaurer. Han fant de to gruppene så forskjellig at han også argumenterte for at de hadde adskilt opprinnelse: ikke før i 1980-årene kunne den nye teknikken kladistikkanalyse vise at de to gruppene dinosaurer virkelig hadde samme forfedre fra Trias. Seeley beskrev og navnga mange dinosaurer etter fossiler dere i løpet av karrieren sin. Hans populære bok om Pterosaurer, "Dragons of the Air" (1901) fant at fugler og pterosaurer er tett knyttet sammen. Selv om hans tro på at de hadde en felles opprinnelse ikke har vist seg riktig, han avviste Richard Owens karakterisering av pterosaurer som kaldblodige, dårlige flygere, og anerkjente dem som varmblodige aktive flygere. Han ble valgt inn i Royal Society i juni 1879 for sitt arbeid om krypdyr og dinosaurer. og avholdt sin Croonian Lecture i 1887. Nakskov Skibsværft. Nakskov Skibsværft ble etablert i 1916 av Det Østasiatiske Kompagni, hvis stifter H. N. Andersen var født i Nakskov. Det kjente skipet "«Jutlandia»" ble bygd på verftet i 1934 som et kombinert passasjer- og fraktskip, og i 1951 ombygget for å kunne fungere som sykehusskip under Koreakrigen. I tillegg til skip bygget verftet andre ting, som i 1927 da en konstruerte to 105 meter høye trebenede stålmaster til til Kalundborg Radiofonistation. Mastene ble benyttet til analog radiokringkasting på langbølgebåndet fram til 2007, og er siden ombygget for digital kringkasting i DRM. Danske Statsbaner bygde de fleste av sine ferger ved verftet mellom 1965 og 1987. Ved 50-års jubileet i 1966 hadde det 2200 ansatte og var fram til begynnelsen på 1970-tallet den største arbeidsplassen Lolland-Falster. Nakskov Skibsværft sluttet med skipsproduksjon i januar 1987. I dag er verftet delvis revet, noen av bygningene benyttes av Vestas til vindmølleproduksjon. Pterodactylus. "Pterodactylus" (fra gresk πτεροδάκτυλος, "pterodaktulos," som betyr "bevinget finger") er en slekt av flygeøgler, hvor medlemmene er populært kjent som pterodactyler. Det var den første til å bli navngitt og identifisert som en flygende reptil. Rester av slektens fossiler har hovedsaklig blitt funnet i solnhofenkalkstein i Bayern, Tyskland, datert til seint i juraperioden (tidlig tithonium), omkring 150,8-148,5 millioner år siden, selv om flere fragmentariske rester er blitt identifisert fra andre steder i Europa og i Afrika. Den var en kjøtteter og jaktet på fisk og mindre dyr. Som alle pterosaurer, var vingene til "Pterodactylus" dannet av et skinn- og muskelmembran som strakk seg fra den forlengede fjerde fingeren til baklemmene. De ble støttet i det indre av kollagenfibrer og ytterst av forhøyninger av keratin. Navnet stammer fra det greske ordet "pteron" (πτερόν, som betyr 'vinge') og "daktylos" (δάκτυλος, som betyr 'finger') og refererer til måten vingen er støttet av en stor finger. Beskrivelse. Størrelsen av en nesten voksen holotyp (grønn) og hypotetisk voksen (grå) i både flygende og stående positurer, sammenlignet med et menneske "Pterodactylus" er kjent fra over 27 fossile eksemplarer, og selv om de fleste av dem bare er halvvoksne er mange bevarte som komplette skjeletter. Oppdagelsen av flere eksemplarer med godt bevarte spor av bløtvev har tillatt forskere å nøye å rekonstruere det virkellige utseendet til "Pterodactylus". "Pterodactylus" var en relativ liten pterosaur, med et anslått vingespenn for en voksen på omkring 1,5 meter i "P. antiquus". Andre "arter" var en gang antatt å være mindre. Imidlertid har disse mindre eksemplarene vist seg å være yngre eksemplarer av "Pterodactylus", så vel som dens samtidige slektninger "Ctenochasma", "Germanodactylus" og "Gnathosaurus". Skallene til voksne "Pterodactylus" var lange og smale med omkring 90 store, kjegleformede tenner. Tennene fantes fra kjeveledd til kjeveneledd, og ble mindre jo lenger bort fra kjeveneleddene de var (i motsetning til enkelte slektninger, som ikke hadde tenner i overkjeven og hvor størrelsen på tennene var relativt jevn). Tennene var lenger inne i kjeven enn hos nære slektninger, da noen av dem var under fronten av "nasoantorbital fenestra", den største åpningen i skallen. I motsetning til beslektede arter, var skallen og kjeven rette og ikke buet oppover. Et lite og krummet nebb fantes på enden av kjevene som ikke var større enn tennene omringet dem. Halsen var lang, og dekket i lange, børstelignende pyknofibrer. En halspose strekker seg fra omkring midten av underkjeven til øvre del av nakken. "Pterodactylus", som slektningene pterosaurer, hadde en kam på skallen som bestod hovedsakelig av bløtvev. For voksne individer av "Pterodactylus", strakte denne kammen seg mellom bakenden antorbital fenestra (den største åpningen i skallen) og baksiden av skallen. Baksiden av kammen strakk seg oppover til en bakoverbuet kjegleformet struktur. Kammen består hovedsakelig av lange, herdede fibre (tvunnet sammen i et spiralmønster inni den koniske delen av kammen), og dekket i skjell. I minst ett eksemplar av "P. longicollum", kammen hadde en kort benete base, også sett i beslektede pterosaurer som "Germanodactylus". Kammene har bare blitt funnet på store, fullt voksne eksemplarer av "Pterodactylus". Vingene var lange, og vingemembranene synes å mangle hårete dekke av pyknofibrer slik som enkelte andre pterosaurs har (som "Pterorhynchus" og "Jeholopterus"). Vingemembran strakte seg mellom fingre og tær som en vev, og et uropatagium (et andre membran mellom føtter og hale) fantes også, samt et propatagium (membran mellom håndledd og skulder). Både fingeren og tåklør var dekket av keratinslirer som strakte og buet seg til skarpe kroker godt utover de beinete kjernene. Årsklasser. Ungt eksemplar (tidligere "P. kochi") Som andre pterosaurer (spesielt "Rhamphorhynchus"), kan ekspemplarer av "Pterodactylus" variere betydelig avhengig av alder eller modenhetsnivå. Både proporsjoner på bein i lemmer, størrelse og form på skallen, og størrelse og antall tenner endret seg ettersom dyrene vokste. Historisk har dette ført til at ulike vekststadier (inkludert vekststadier av beslektede pterosaurer) blir tatt for å være nye arter av "Pterodactylus". Flere detaljerte studier med ulike metoder for å måle vekstkurver blant kjente eksemplarer har vist at det er faktisk bare en gyldig "Pterodactylus" art," P. antiquus". De yngste, umodne eksemplarene av Pterodactylus har et lite antall tenner (så få som 15), og tennene er relativt brede nederst. Tennene til eldre eksemplarer er både smalere og mer tallrike (opp til 90 tenner hos noen individer). Eksemplarer av "Pterodactylus" kan deles inn i to forskjellige årsklasser. I den første årsklasse er skallene bare 15-45 mm lange. Den andre årsklassen er karakterisert av skaller som er 55-95 mm lange, men fortsatt umodne. Disse to første størrelsesgruppe ble en gang klassifisert som unger og voksne av arten "P. kochi", inntil videre studier viste at selv de antatte "voksne" var unger. En tredje årsklasse er representert av eksemplarer av den "tradisjonelle" "P. antiquus", samt noen få isolerte, store eksemplarer som en gang var tilordnet "P. kochi" som overlapper "P. antiquus" i størrelse. Men alle eksemplarer i denne tredje årsklassen viser også tegn til umodenhet. Hvordan fullt voksne eksemplarer av "Pterodactylus" ser ut er forsatt ukjent, men de kan ha blitt feilaktig klassifisert som en annen slekt. Vekst- og avlssesonger. De forskjellige årsklasser av eksemplarer av "Pterodactylus antiquus" viser at denne arten, i likhet med den samtidige " Rhamphorhynchus muensteri", trolig født hver sesong og vokste konstant gjennom hele levetiden. Det er funnet ansamlinger av fosiler med samme størrelse og alder. Den minste besto trolig av individer som nettopp hadde begynt å fly og var ennå ikke ett år gammelt. Den andre årsklassen representerer enkelt individer som er ett til to år gamle, og den sjeldne tredje årsklasse består av alle individer som var mer enn to år gammel. Dette vekstmønsteret ligner det til moderne krokodiller, heller enn den raske veksten til moderne fugler. Daglig aktivitetsmønstre. Comparisons between the scleral rings of "Pterodactylus antiquus" and modern birds and reptiles suggest that it may have been diurnal. This may also indicate niche partitioning with contemporary pterosaurs inferred to be nocturnal, such as "Ctenochasma" and "Rhamphorhynchus". Historie. a> and published by Cosimo Collini, 1784 The animal now known as "Pterodactylus" was the first pterosaur ever to be identified. The first "Pterodactylus" specimen was described by the Italian scientist Cosimo Alessandro Collini in 1784, based on a fossil skeleton unearthed from the Solnhofen limestone of Bavaria. Collini was the curator of the "Naturalienkabinett", or nature cabinet (a precursor to the modern concept of the natural history museum), in the palace of Charles Theodore, Elector of Bavaria at Mannheim. The specimen had been given to the collection by Count Friedrich Ferdinand zu Pappenheim, probably around 1780, having been recovered from a lithographic limestone quarry in Eichstätt. Collini, however, did not conclude that the specimen was a flying animal. In fact, Collini could not fathom what kind of animal it might have been, rejecting affinities with the birds or the bats. He speculated that it may have been a sea creature, not for any anatomical reason, but because he thought the ocean depths were more likely to have housed unknown types of animals. The idea that pterosaurs were aquatic animals persisted among a minority of scientists as late as 1830, when the German zoologist Johann Georg Wagler published a text on "amphibians" which included an illustration of "Pterodactylus" using its wings as flippers. Wagler went so far as to classify "Pterodactylus", along with other aquatic vertebrates (namely plesiosaurs, ichthyosaurs, and monotremes), in the class Gryphi, between birds and mammals. Hermann's original life restoration, the first of any pterosaur, 1800 It was the German/French scientist Johann Hermann who first stated that "Pterodactylus" used its long fourth finger to support a wing membrane. In March 1800, Hermann alerted the French scientist George Cuvier to the existence of Collini's fossil, believing that it had been captured by the occupying armies of Napoleon and sent to the French collections in Paris (and perhaps to Cuvier himself) as war booty; at the time special French political commissars systematically seized art treasures and objects of scientific interest. Hermann sent Cuvier a letter containing his own interpretation of the specimen (though he had not examined it personally), which he believed to be a mammal, including the first known life restoration of a pterosaur. Hermann restored the animal with wing membranes extending from the long fourth finger to the ankle and a covering of fur (neither wing membranes nor fur had been preserved in the specimen). Hermann also added a membrane between the neck and wrist, as is the condition in bats. Cuvier agreed with this interpretation, and at Hermann's suggestion, Cuvier became the first to publish these ideas in December 1800 in a very short description. Cuvier remarked, "[It is not possible to doubt that the long finger served to support a membrane that, by lengthening the anterior extremity of this animal, formed a good wing.]" However, contrary to Hermann, Cuvier was convinced the animal was a reptile. The specimen had not in fact been seized by the French. Rather, in 1802, following the death of Charles Theodore, it was brought to Munich, where Baron Johann Paul Carl von Moll had obtained a general exemption of confiscation for the Bavarian collections. Cuvier asked von Moll to study the fossil but was informed it could not be found. In 1809 Cuvier published a somewhat longer description, naming the animal, in which he refuted a hypothesis by Johann Friedrich Blumenbach that it would have been a shore bird. Von Soemmerring's incorrect restoration of "P. brevirostris" Contrary to von Moll's report, the fossil was not missing; it was being studied by Samuel Thomas von Sömmerring, who gave a public lecture about it on 27 December 1810. In January 1811, von Sömmerring wrote a letter to Cuvier deploring the fact that he had only recently been informed of Cuvier's request for information. His lecture was published in 1812, and in it von Sömmerring named the species "Ornithocephalus antiquus". The animal was described as being both a mammal, a bat, and a form in between mammals and birds, i.e. not intermediate in descent but in "affinity" or archetype. Cuvier disagreed, and the same year in his "Ossemens fossiles" provided a lengthy description in which he restated that the animal was a reptile. It was not until 1817 that a second specimen of "Pterodactylus" came to light, again from Solnhofen. This tiny specimen was that year described by von Soemmerring as "Ornithocephalus brevirostris" (for its short snout, now understood to be a juvenile character), and provided a restoration of the skeleton, the first one published for any pterosaur. This restoration was very inaccurate, von Soemmerring mistaking the long metacarpals for the bones of the lower arm, the lower arm for the humerus, this upper arm for the breast bone and this sternum again for the shoulder blades. Von Soemmerring did not change his opinion that these forms were bats and this "bat model" for interpreting pterosaurs would remain influential long after a consensus had been reached around 1860 that they were reptiles. The standard assumptions were that pterosaurs were quadrupedal, clumsy on the ground, furred, warmblooded and had a wing membrane reaching the ankle. Some of these elements have been confirmed, some refuted by modern research, while others remain disputed. In 1998, the discovery of one specimen assigned to "P. kochi" shed light on the life appearance of "Pterodactylus", as it preserved unique soft-tissue traits not present in previous fossil skeletons, including long, bristly pycnofibres (a fur-like body covering known only in pterosaurs) on the neck, details of a urpatagium (hind wing membrane between the legs and tail) that also stretched between the toes as webbing, and a pelican-like throat pouch. An additional specimen, studied using ultra-violet light, revealed even more information on the soft anatomy of "Pterodactylus". This specimen (catelogue number JME SOS 4784) showed that like many other pterosaurs, "Pterodactylus" had a striated soft-tissue crest on the skull. Soft tissue impressions also showed unusually long, sharp, and recurved keratin sheaths on its claws. This specimen was also covered in hair-like pycnofibres, with unusually long pycnofibres covering the back of its neck. The remains of a small, hooked beak were preserved at the tips of the jaws between its upper and lower front teeth. Klassifikasjon. The genus now known as "Pterodactylus" was originally named "Petro-Dactyle" by Cuvier in 1809, though this was a typographical error, later corrected by him to "Ptéro-Dactyle". In 1812, Samuel Thomas von Sömmerring named the same specimen "Ornithocephalus antiquus". As the senior synonym, Cuvier's name has precedence, so applying modern rules for the combination of the genus name and the specific epithet, the valid species name became "Ptéro-Dactyle antiquus". The genus name was Latinized to the current "Pterodactylus" by Constantine Samuel Rafinesque in 1815, which by these rules is the valid name as they do not allow for diacritics or hyphens. Unaware of Rafinesque's publication Cuvier himself in 1819 again Latinized the genus, but the specific name he then gave, "longirostris", has to give precedence to von Soemmerring's "antiquus". I 1888 Richard Lydekker designated "Pterodactylus antiquus" the type species. Det opprinnelige ekesemplaret er holotypen av arten, BSP No. AS.I.739. Hermann von Meyer, i, brukte navnet Pterodactyli for "Pterodactylus" og andre pterosaurer kjent på den tiden. This was emended to the familie Pterodactylidae av prins Charles Lucien Bonaparte i 1838. This family has more recently been used to refer to many similar species from Germany and elsewhere, though recent studies suggest it may be a paraphyletic or polyphyletic unnatural grouping with respect to more advanced members of the Ctenochasmatoidea (or Archaeopterodactyloidea). Arter. Eksemplarer tidligere benevnt "P. scolopaciceps", Senckenberg Museum i Frankfurt Tallrike arter har blitt tilordnet til "Pterodactylus" i årene siden de ble oppdaget. I første halvdel av det nittende århundre ble en hvilken som helst ny pterosaur art kalt "Pterodactylus". Selv etter at klart forskjellige former seinere hadde fått sitt eget generiske navn, ville nye arter bli laget fra de mange funnene fra det samme tyske området, ofte basert på bare små forskjeller i materiale. Rundt 1980 hadde nye revisjoner av Peter Wellnhofer redusert antallet anerkjente arter til om lag et halvt dusin. Mange arter som var tilordnet "Pterodactylus" hadde vært basert på unge eksemplarer, og de ble seinere blitt regnet som umodne individer av andre arter eller slekter. I 1990-årene det ble forstått at dette også var tilfellet med en del av de resterende artene. "P. elegans", for eksempel, ble avdekket av en rekke studier til å være en umoden "Ctenochasma". Andre arter av "Pterodactylus" basert på små, umodne eksemplarer er "P. micronyx". Det har imidlertid vært vanskelig å fastslå nøyaktig hvilken slekt og art" P. micronyx" kan være en ung form av. Stéphane Jouve, Christopher Bennett og andre antydet at det sannsynligvis tilhører enten til "Gnathosaurus subulatus" eller en av "Ctenochasma"-artene, men mer data og flere studier vil være nødvendig for å avgjøre hvilken. De eneste velkjente og vel underbygget arter igjen var "P. antiquus" og "P. kochi". Imidlertid har de fleste studier siden 1990-årene funnet liten grunn til å skille også disse to, og har behandlet dem som synonymer. I 1996 foreslo Bennett at forskjellen mellom eksemplarene av "P. kochi" og "P. antiquus" kunne forklares med at de var av ulik alder. I en avhandling fra 2004, brukte Jouve en annen analysemetode og fikk samme resultat, som viser at særegne trekk ved " P. Kochi" var aldersrelaterte, og klarte ved matematisk sammenligning å vise at de to formene er ulike vekststadier av samme art. Et spesielt tilfelle er "P. longicollum", oppkalt etter von Meyer i, basert på et stort eksemplar med en lang hals og færre tenner. Mange forskere, inkludert David Unwin, har funnet at "P. longicollum" var forskjellig fra" P. Kochi" og" P. antiquus". Unwin har fastsatt at "P. longicollum" var nærmere "Germanodactylus" og derfor krever et ny slektsnavn. Den har noen ganger blitt plassert i slekten" Diopecephalus" fordi Harry Govier Seeley basert denne slekten dels på materiale av "P. longicollum". Men Bennett har vist at eksemplaret av denne typen som seinere var tilordnet "Diopecephalus" var et fossil som tilhørte "P. kochi", og antas ikke lenger å være atskilt fra "Pterodactylus". "Diopecephalus" er derfor et synonym for "Pterodactylus", og ikke en ny slekt for "P." "longicollum". Liste over arter og synonymer. I løpet av dets over 200 års historie har de forskjellige artene av "Pterodactylus" gått igjennom mange endringer i klassifisering, og på den måten fått et stort antall synonymer. I tillegg er mange av artene som er tilordnet til "Pterodactylus" basert på mangelfulle funn som det har vist seg å være vanskelige å bestemme til en bestemt art, og er derfor ansett å være "nomina dubia" ("tvilsomme navn"). Den etterfølgende listen omfatter navn som er basert på tysk oppdatert materiale for hva som antas å være knyttet til egentlig "Pterodactylus" og navn basert på annet materiale som hittil har ikke blitt tilordnet andre slekter. Historisk diagram av en ungdommelig "P. antiquus" (tidligere "Ptenodracon brevirostris") Et eksemplar av "P. antiquus" tidligere klassifisert som "P. longirostris" Holotyp fossil av de tvilsomt bestemte artene "P. grandipelvis" Eksemplar av en art som tidligere var tilordnet "P. spectabilis" Hållö fyr. Hållö fyr er et fyr beliggende på Hållö i Bohuslän. Fyret ble bygget i 1842, som et rundt hvitt steintårn. Det ble forhøyet med en rød ståltopp i 1868, er nå 20 meter høyt og har totalt 40 meter høyde over havet. Fra det ble opprettet kom fyrlyset fra ni oljelamper plassert i parabolske speil montert på en roterende stålring. Idag er disse erstattet med et elektrisk system. Fyret eies av den svenske statlige myndigheten Sjöfartsverket. Hållö fyr har en fremtredende plass i Evert Taubes vise "Balladen om briggen 'Blue Bird' av Hull". Blue Bird går på grunn ved Hållö fyr «själva julafton '72» med katastrofalt resultat. José Villalonga Llorente. José Villalonga Llorente (født 12. desember 1919 i Córdoba, død 8. august 1973 i Madrid) var en spansk fotballtrener. Han trente Real Madrid CF, Atlético Madrid og Spanias herrelandslag i fotball, og hadde stor suksess med alle tre. Real Madrid. Villalonga tok over for Real Madrid midt i 1954/1955-sesongen, og med toppspillere som Alfredo Di Stéfano og Miguel Muñoz vant han både serien og Copa Latina i 1955. Året etter vant Real Madrid den første Serievinnercupen, og Villalonga ble den første treneren til å vinne den. Han vant den 36 år og 184 dager gammel, og er per juli 2012 også den yngste treneren som har vunnet Champions League. I serien gikk det ikke så bra, den ble vunnet av Atlético Bilbao foran FC Barcelona. Real Madrid kom på tredjeplass. Villalonga kom sterkt til bake neste sesong, da han vant både serien, Copa Latina og Serievinnercupen. Atlético Madrid. Villalonga tok i 1959 over et Atlético Madrid som hadde potensial, og som allerede hadde to andreplasser, men som hadde en femteplass sist sesong. Han fikk dem tilbake til andreplass og tredjeplass, og i tillegg vant han Copa del Generalissimo med laget to år på rad ved å slå gamlelaget Real Madrid i finalen i begge årene. Spania. Villalonga ble trener for Spania i 1962 etter suksessen for Atlético. Som trener lyktes det ham noe bare to andre trenere har fått til - å vinne noe. I 1964 vant Spania EM i fotball 1964 ved først å slå og så, begge med 2-1. I VM i fotball 1966 i England gikk det ikke så bra, og Villalonga trakk seg etter at laget tapte to av de tre innledende kampene. Jægervasstindan. Lille Jægervasstind (t.v.), Store Jægervasstind (i midten, bakerst) og Trolltinden (t.h.) sett fra nordvest Jægervasstindan er et fjellmassiv i Lyngsalpan i Lyngen kommune i Troms. Det består av Store Jægervasstind (1543 moh), Lille Jægervasstind (1410 moh) og Nordre Jægervasstind (to topper; 1235 og 1042 moh). Store Jægervasstind ble første gang besteget i 1898. Käringön. Käringön er en øy og et tettsted i Käringöns socken i Orusts kommun. Kollektivtransportselskapet Västtrafik kjører flere fergeturer daglig til øya fra Hälleviksstrand, en tur som tar omlag 30 minutter med passasjerfergen M/S «Strömstierna». Det er imidlertid kun passasjerer, bilferge finnes ikke da Käringön ikke har veier tilpasset motorisert trafikk, det er til og med forbudt å sykle på øya. De eneste som har unntak er Svenska Sjöräddningssällskapet, (SSRS), som har en av Sveriges største sjøredningsstasjoner på øya. Deres personale har dispensasjon til å benytte «utrykningssykkel». På øya finnes Käringöns kirke, ulike forretninger, Galleri Brygghuset, kunstatelie og tatoveringsstudio, vandrerhjem, hotell og restauranter, blant annet fiskerestauranten Petersons krog. Käringön er mye besøkt av fritidsseilere om sommeren. Kroen har åpent året rundt og Simsons prästgård har åpent under sommeren. Navnet Käringön kommer fra sjømerket «käring». En kjent käring står på Tornö rett nord fra Käringöns havneinnløp. Staving. Øyas navn staves med en "r", til forskjell fra i «Ungmön på Kärringön», Harry Brandelius popularisering av en Kai Gullmar-komposisjon, først innspilt av han i 1940. Derimot skrives innspillingen fra 1929 med Daniel Hertzman som «Ungmön på Käringön». Liste over høye bygninger i Norge. Liste over høye bygninger i Norge er en liste over bygninger i Norge med høyde på over 50 meter. Definisjoner. Lista inneholder bygninger, det vil si strukturer som er ment til å inneslutte noe, altså byggverk med vegger og tak. Slike bygninger kan likevel være av svært forskjellig art, som boligblokker, kontorbygninger, kirker, eller fabrikkbygninger. De fleste bygninger listes etter takhøyde, altså uten påbyggede spir, maste og antenner. Det fører til at f.eks. Tyholttårnet og Tryvannstårnet listes med netto høyde, mens offisiell høyde er lagt til som kommentar. Kirker er likevel oppgitt "med tårn og spir", og dette vil derfor favorisere disse. Byggverk og strukturer som faller utenfor definisjonen "bygninger", finnes på Liste over høye byggverk i Norge. Eksterne lenker. __NOTOC__ høye bygninger i Norge Bygninger Mauro Tassotti. Mauro Tassotti (født 19. januar 1960) er en italiensk tidligere fotballspiller. Tassottis spilte For AC Milan i 17 år og vant like mange titler, deriblant fem Serie A-titler og tre UEFA Champions League-seire. På tross av at han var fast på AC Milan i så godt som hele karrieren, ble han ikke valgt til landslaget til før i 1992, i kvalifiseringen til VM i USA, da han var 32 år gammel. Italia kvalifiserte seg, og Tasotti var med i åpningskampen, som Italia tapte mot. Deretter var Tassotti ute av laget de neste tre kampene, men kom inn igjen i kvartfinalen mot. Tasotti markerte seg da han i sluttminuttene i en hodeduell mot Luis Enrique. I stedet for å vinne duellen, plantet Tassotti en albue i ansiktet på Luis Enrique, som medførte at sistnevnte falt ned og blødde. Tassotti fikk ingen kort og det ble ingen straffe, men kort tid senere fikk han åtte kampers utestengelse. Tassotti kom aldri tilbake til landslagsfotball igjen etter dette. Fulufjellet nasjonalpark. Fulufjellet nasjonalpark er en norsk nasjonalpark som ligger i Fulufjellet, et næringsfattig lavfjellsområde øst i Hedmark; på østsiden av Ljøraelva mot grensen til Sverige. Parken ble opprettet i 2012 for å «"bevare et stort naturområde som inneholder særegne, representative økosystem som er uten tyngre naturinngrep, herunder artsfattig fjellvegetasjon og artsrik barskog"» og den dekker et område på 82,5 km2. a> på hver sin side av riksgrensen. Nasjonalparken ligger i Trysil kommune; og den grenser opp til den langt større Fulufjällets nasjonalpark i Sverige, som ble etablert i 2002, og til Fregn naturreservat som ble opprettet samtidig med den norske nasjonalparken. Geografi, landskap, geologi. Området omfatter særpregede kvartærgeologiske forekomster og høyreliggende urskogspreget barskog med et stort naturmangfold. Langs fjellsidene og på høyder/topper finnes det både gran- og furuskog, bekkekløfter og rasmarker med høye naturverdier. Vegetasjonen i snaufjellet er lite variert og området representerer, både nasjonalt og internasjonalt, en ekstremt artsfattig fjellvegetasjon. Området Storgnollen-Steinknøsen-Furuknøsen har landskapsmessige og kvartærgeologiske verdier. Kombinasjonene av variert topografi med store høydeforskjeller, blokkmark og gjel/nedskjæringer gjør området Storgnollen – Steinknøsen – Furuknøsen Flora og fauna. Fjellene er stort sett dekket av heivegetasjon dominert av dvergbusker, gras, starr og siv. Nesten av skog i området er gran og furu. Stedvis har skogen urskogpreg med et rikt artsmangfold. Mange sjeldne lav- og sopparter er registrert innenfor nasjonalparken. Bjørn er en karakterart i området, men også ulv, jerv og gaupe finnes her. Fuglelivet er preget av tiur, orrfugl, jerpe og rype. Forvaltning og bruk av området. Området blir mye brukt til jakt, fiske og friluftsliv, og det er åpning for det i vernebestemmelsene. Forvaltningen av parken blir lagt til et lokalt nasjonalparkstyre. Magnus Nome. Magnus Nome (født 14. oktober 1980 i Oslo) er en norsk skribent og redaktør med bakgrunn fra TV, radio og skrivende journalistikk. Han har levert innhold til blant annet NRK1, Kanal24, RadioNorge, Dagbladet og Ny Tid, og jobbet fram til 2012 som redaktør i Teddy TV. En av skaperne av TV-serien "Siffer", som gikk på NRK høsten 2011, og forfatter av boken som kom i forlengelsen av TV-programmet. Han ble i 2012 ansatt som redaktør i det Londonbaserte nettmagasinet Iván de la Peña. Iván de la Peña i 2009 Iván de la Peña López (født 6. mai 1976) er en spansk tidligere fotballspiller. Han hadde størst suksess i RCD Espanyol. de la Peña startet i Racing de Santander, men ble tidlig plukket opp av FC Barcelona. Etter å ha imponert på rekruttlaget, var han klar for førstelagsspill, men det skar seg mellom ham og trener Johan Cruyff. Da Bobby Robson tok over i 1996 fikk han mer spilletid, og spillte godt sammen med Ronaldo på topp for Barcelona. de la Peña ble sett på som svært lovende i Spania, og El Pais kåret ham til årets nykommer i 1996 og 1997. Det ble imidlertid ikke plass til verken ham eller Raul i Javier Clementes EM-tropp. For de la Peña var de to årene likevel suksessrike, da han var med på å vinne Cupvinnercupen og Copa del Rey. I 1998, med Louis van Gaal som ny trener, ble igjen de la Peña satt i skyggen, og han forlot FC Barcelona for å spille for SS Lazio. Han greide ikke å markere seg der heller, og etter utlån til Olympique Marseille og FC Barcelona igjen, dro han tilbake til Spania og Espanyol. I Espanyol ble han en stor suksess og spilte mange kamper. Han var avgjørende for lagets suksess i cup og internasjonale turneringer i denne perioden. Først i 2005, 28 år gammel, debuterte de la Peña på landslaget, og fikk fem kamper. Ivan de la Peña la opp som resultat av skader i 2011. Fredrik Punsvik. Fredrik Bjercke Punsvik (født 21. februar 1989 i Rygge) er en norsk politiker (H). Han har avgangeksamen fra Malakoff videregående skole fra 2008, og studerte europastudier ved Universitetet i Oslo 2010–2011. Fra 2011 studerer han til mastergrad i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Punsvik har blant annet vært ansatt som organisasjonssekretær i Unge Høyre 2008–2010, praktikant i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) 2010–2011, prosjektmedarbeider i NHO Service i 2011 og kampanjesekretær i Høyre i 2011. Punsvik er medlem av Unge Høyres sentralstyre fra 2010, herav 1. nestleder fra 2012. Han var deltager på Unge Høyres elitekurs i 2006, leder i Østfold Unge Høyre 2006–2008, medlem av Rygge kommunestyre 2007–2011 og medlem av Østfold fylkesting 2007–2011. Serine Jonassen. Serine Jonassen (født 25. oktober 1991 i Stavanger) er en norsk politiker (H). Hun har studiekompetanse fra St. Olav videregående skole, og studerer til siviløkonom ved Norges Handelshøyskole. Jonassen var 2. nestleder i Stavanger Unge Høyre 2008–2010, 2. nestleder i Rogaland Unge Høyre, leder i Rogaland Unge Høyre 2010–2011 og kampanjeleder i Stavanger Høyre 2011–2012. Hun er medlem av Rogaland Høyres arbeidsutvalg fra 2010, vararepresentant til Rogaland fylkesting fra 2011 og 2. nestleder i Unge Høyre fra 2012. Jonassen vant Unge Høyres elitekurs i 2010, og var praktikant ved Høyres stortingsgruppe sommeren 2012. Skien Bandyklubb. Skien Bandyklubb (stiftet 1989) er et norsk idrettslag fra Skien som kun driver med bandy. Klubben ble opprettet etter at Skien isstadion, en kunstfrossen skøytebane for bandy og hurtigløp, ble åpnet i 1987. Bandy i Grenland hadde fram til dette blitt drevet i Borg, til en viss grad i Odd, samt i flere klubber i Porsgrunn. Skien Bandyklubb spilte NM-finale for gutter i 1998 og semifinale for junior i 2001. Klubben trakk herrelaget sitt fra serien i 2005 og har ikke hatt seniorlag siden. Aktiviteten for øvrig har også vært lav de seneste årene. Klubben sto i 2011 i fare for å bli oppløst, men ble vedtatt drevet videre. Marc Webb. Marc Preston Webb (født 31. august 1974 i Bloomington, Indiana) er en amerikansk musikkvideo- og filmregissør. Webb er først og fremst kjent for å ha regissert den romantiske komedien "(500) Days of Summer" (2009) og superheltfilmen "The Amazing Spider-Man" (2012). Han har også stått bak musikkvideoer til en rekke kjente artister, som Santana, 3 Doors Down, Green Day, Maroon 5, Gavin DeGraw, Daniel Powter, Hilary Duff, Pussycat Dolls og Fergie. George Entwistle. George Edward Entwistle (født 8. juli 1962) er en britisk kringkastingsmann. Han er påtroppende generaldirektør i BBC. Entwistle har en bachelorgrad i filosofi og politikk fra Universitetet i Durham. Fra 1984 til 1989 arbeidet han i Haymarket Group. Han begynte i BBC i 1989. Liste over kulturminner i Gloppen. Liste over kulturminner i Gloppen er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Gloppen. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Gloppen Liste over kulturminner i Hornindal. Liste over kulturminner i Hornindal er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Hornindal. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Hornindal Skien isstadion. Skien isstadion er en kunstfrossen skøytebane i Skien i Telemark. Stadion åpnet i 1987 og er en del av Skien fritidspark på Klosterskogen. Isflaten er 70 ganger 184 meter stor og blir brukt av skøytegruppa i Herkules Idrettsforening, tidligere også av Skien Bandyklubb. Arrangementer. I tillegg har det også vært to verdenscupløp i hurtigløp på skøyter her. Linn Kristin Engø. Linn Kristin Rasmussen Engø (født 20. september 1993) er fylkesleder i AUF i Hordaland. Hun ble fungerende fylkesleder da Tore Eikeland ble drept på Utøya 22. juli 2011. Ved AUF i Hordalands årsmøte i 2012 ble hun valgt som leder. Ved fylkes- og lokallagsvalget i 2011 ble Engø valgt inn som vararepresentant i bystyret i Bergen og i komité for helse og sosial. Engø har også vært aktivitetsleder i Bergen Turlag. Biff Stroganov. Biff Stroganov er en matrett med røtter i Russland, skapt av en kokk som vant en matlagingskonkurranse i St. Petersburg med denne retten. Retten er oppkalt etter ovennevnte kokks arbeidsgiver, grev Alexander Sergejevitj Stroganov (1733–1811). Ifølge historien var grev Stroganov tannløs på sine eldre dager og hans tjener var tvunget til å skjære kjøttet i små strimler. Men det er konstatert at både navnet og oppskriften eksisterte før dette. Det er omtvistet hvorvidt retten skal inneholde tomatsaus eller ikke, men storfekjøtt, sopp,sitron, fransk sennep og smetana (sur tykk fløte) bør dog inngå. Det sistnevnte kan erstattes av crème fraîche eller rømme. Storrådet. Storrådet eller Junjichu (; mandsjuisk: "coohai nashūn i ba"; egentlig «Rådet for militære hemmeligheter») var et viktig politisk organ under Qing-dynastiet i Kina. Det ble etablert i 1733 av Yongzheng-keiseren. Rådet forestod opprinnelig militære anliggender, men fikk etterhvert rollen som keiserlig geheimråd og overgikk også Storsekreteriatet i funksjon og betydning. Dette er grunnen til at det på ikke-kinesiske språk gjerne er blitt kalt "Storrådet". Til tropss for sin sentrale betydning i styringsverket var og forble Storrådet et uforment politisk byrå i et indre hoff, og medlemmene innehadde andre samtidige verv i Qing-regjeringen. Opprinnelig var de fleste av medlemmene mandsjuer, men etterhvert fikk flere og flere han-kinesere innpass. En av de første han-kinesiske mandariner som fikk plass i Storrådet var Zhang Tingyu. Storrådets kanselli ble huset i en beskjedent utseende bygning rett vest for porten til Den himmelske renhets palass i Den forbudte by. Rådet for fyrster og høyere embedsmenn. Under Qing-dynastiets første del var mye politisk makt samlet i "Rådet for fyrster og høyere embedsmenn" (議政王大臣會議). Det bestod av åtte keiserlige fyrster som samtidig var keiserlige rådgivere. Det var også med noen mandsjuiske embedsmenn. Dette rådet ble etablert i 1637, og fattet beslutninger i særlig viktige saker i den keiserlige regjering. Rådets beslutninger hadde presedens foran Det keiserlige kabinetts beslutninger. Under regler fastlagt av Nurhaci hadde dette rådet også myndighet til å avsette keiseren. I 1643 utvidet Shunzhi-keiseren rådets slik at også noen han-kinesiske embedsmann kom med, og mandatet ble utvidet til alle beslutninger som berørte staten. Men Rådets myndighet tapte seg etter at "Det sørlige studiekammer" ble opprettet, og det ble helt avskaffet i 1717. Det sørlige studiekammer. "Det sørlige studiekammer" (南書房,; mandsjuisk: "Julergi bithei boo") ble opprettet i 1677, og innehadde deretter den høyeste besluttende myndighet. Navnet henspiller på institusjonens beliggenhet. Kangxi-keiseren hadde det bygd i sørvestre hjørne i Den himmelske renhets palass. Det besto helt til 1898. Medlemmer av Hanlinakademiet, utvalgt på grunnlag av litterære prestasjoner, ble postert til Studiekammeret slik at keiseren skulle ha lett tilgang til dem får råd og drøftelser. Når embedsmenn ble postert dit, het det at de hadde «tilgang til det sørlige studiekammer» (南書房行走). På grunn av sin nærhet til keiseren ble de meget innflytelsesrike. Etter at Storrådet ble etablert forble Det sørlige studiekammer en viktig institusjon, men da uten politisk beslutningsmakt og mer som en offisiell tankesmie. Embedsmenn anså utnevnelse til Det sørlige studiekammer som en ærefull anerkjennelse av deres litterære prestasjoner. På kinesisk benyttes fremdeles som uttrykk «tilgang til det sørlige studiekammer», og betyr i moderne språkbruk eat personen har betydelig innflytelse på regjeringsmedlemmer uten å benytte seg av de formelle kanaler. Opprettelsen av Storrådet ("Junjichu"). I 1729 lanserte Yongzheng-keiseren et militært felttog mot djungarene. Man ble bekymret for at Det keiserlige kabinetts møtested (utenfor for Den høyeste harmonis port) ikke garanterte sikkerheten av militære hemmeligheter godt nok. Derfor ble "Junjichu" etablert i Den forbudte bys indre hoffområde. Pålitelige medlemmer av kabinettstaben ble utpekt til å virke i de nye kontorene. Etter at djungarene var nedkjempet kom keiseren til at Rådet for militære hemmeligheter unngikk problemene knyttet til byråkratisk ineffektivitet. Dermed bøe rådet omgjort fra noe midlertidig til noe fast. Dette «Storrådet» fikk raskt mer myndighet enn både det tidligere "Rådet for fyrster og høyere embedsmenn" og "Det sørlige studiekammer", og ble keiserrikets viktigste politiske organ. I 1736 avskaffet den nylig innsatte Qianlong-keiseren Storrådet. Men allerede to år etter hadde han gjort seg den erfaring at dette ikke hadde vært så lurt, så Storrådet ble rekonstituert i 1738. Sammensetning. Antall rådsmedlemmer varierte over tid, fra så få som tre til så mange som ti. Vanligvis var de imidlertid fem personer: to mandsjuer, to hankinesere og én prins av keiserens eget blod, som funderte som president. Den eldste av dem ble kalt hovedrådmann ("Lǐngbān jūnjī dàchén," 領班軍機大臣), men dette var ikke en offisiell tittel. Isaac Cuenca. Joan Isaac Cuenca López (født 27. april 1991 i Reus) er en spansk fotballspiller som spiller for FC Barcelona. Teknisk profil. Han spiller vanligvis ute på sidene, enten høyre eller venstre. Men som ungdomspiller spilte han vanligvis som offensiv midtbanespiller, det var ikke før han spilte på U18-nivå at han lærte å spille ving. Det forklarer hans tendens til å drive inn mot sentrum av banen, spesielt når han bruker sin svakere fot. Chula Vista. Chula Vista er en by i San Diego County i delstaten California i USA. Byen hadde et innbyggertall på 243 916 i 2010. Chula Vista er den nest største byen i San Diego storbyområde, den syvende største byen i Sør-California, den fjortende største byen i staten California og den sytti syvende største byen i USA. Byen ligger bare 11 km fra sentrum av San Diego og 11 km fra den meksikanske grensen. Volley (fotball). I fotball er volley et spark på ballen før den treffer bakken. Volley er ofte brukt fra innlegg eller hjørnespark, blir også brukt til klarering. Fontange. Fontange (fra fransk, uttales omtent «fåt'asj») er et historisk hodeplagg for kvinner. Det bestod av en liten hette av lin som var plassert på bakhodet, og avstivede, vifteformede blonder som gikk opp i en høy bue over panna og var festet til hetta. To lange stoffbånd hang ned langs ryggen. Hodeplagget ble båret innendørs og var moderne i den europeiske overklassemoten fra slutten 1680-tallet til begynnelsen av 1700-tallet. Plagget er oppkalt etter hertuginnen av Fontanges, Marie Angélique de Scorailles (1661-1681), en av den franske «solkongen» Ludvig XIVs elskerinner. Moten skal ha oppstått da Marie-Angelique Fontanges på en ridetur sommeren 1680 mistet hatten sin og bandt opp håret med en hyssing. Kongen likte dette så godt at han ba henne alltid bære håret oppsatt på den måten. Norsk klimanettverk. Norsk klimanettverk er en norsk miljøorganisasjon som ble stiftet i 1. januar 2010. Daglig leder er Thomas Cottis. Organisering. Styret består av Camilla Moneta (styreleder), Michael Knagenhjelm, Dag Westhrin, Bushra Ishaq, Rasmus Benestad og med varamedlemmer Marie Loe Halvorsen og Sidsel Mørck. Ditt 2062. Formålet med filmkonkurransen «Ditt 2062» var å sette klimaspørsmålet på den politiske dagsordenen. Ditt 2062 var Amandus-festivalens offisielle manuskonkurranse i 2012 og ble finansiert gjennom en gave fra Sparebankstiftelsen DnB NOR og støttet av Klimaløftet. Cofidis (bank). Cofidis er et fransk finansselskap i Otto GmbH-konsernet. Cofidis ble grunnlagt i 1982 av 3 Suisses International i samarbeid med Cetelem, og spesialiserer seg i forbrukerlån. Selskapet sponser sykkellaget Cofidis, Le Crédit en Ligne. Cofidis' forretningskonsept med å tilby tilpassede forbrukerlån via telefon eller over Internettet har blitt eksportert til andre land. I 2003 dannet Cofidis og Crédit Mutuel Nord Europe et samarbeid, Créfidis. I 2004 kjøpte Cofidis en 66-prosent andel i C2C, finansavdelingen i Camif Group. Fremont (California). Fremont er en by i Alameda County i delstaten California i USA. Byen hadde et innbyggertall på 214 089 i 2010. Den ble grunnlagt den 23 januar 1956, i en sammenslåing av byene Centerville, Niles, Irvington, Mission San Jose og Warm Springs og er oppkalt etter den republikanske presidentkandidaten på 1840-tallet John Charles Frémont. Fremont ligger sør-øst i San Francisco Bay Area og er den fjerde mest folkerike byen i San Francisco Bay Area. Martín Montoya. Martín Montoya Torralbo (født 14. april 1991 i Gava) er en spansk fotballspiller som spiller for FC Barcelona B. DS «Garibaldi» (1902). DS «Garibaldi» var et lasteskip bygget av Stavanger Støberi & Dok som byggenummer 40. Hun ble levert til reder C.Mathisen i mai 1902. Skipet hadde flere norske eiere frem til hun ble solgt til Tallinn, Estland i 1939. Senket i 1941. Miao-opprøret (1854–73). Miao-opprøret 1854 - 1873 var et opprør i provinsen Guizhou i Kina da etniske miaofolk, han-kinesere og hui-kinesere forsøkte å fri seg fra Qing-dynastiets overherredømme. Det hadde vært noen tisligere opprør blant miaofolket i 1735-36 og 1795-1806, og dessuten en rekke andre etniske opprør flere steder rundt om i Kina i årtiene før 1850-årene. Opprøret pågikk under Xianfeng- og Tongzhi-eraene av Qing-dynastiet, og ble til slutt nedkjempet av de keiserlige styrker. Antall døde er blitt estimert til så mange som 4,9 millioner av en samlet befolkning på syv millioner i området, men disse tallene kan meget vel være overdrevne. Opprøret ble utløst av en rekke faktorer. Det hadde bygd seg opp sterke spenninger mellom miaofolket og han-kinesere, man led under dårlig administrasjon, stor fattigdom og kamp om dyrkbar mark. Utbruddet av Taipingopprøret førte til at Qing-styret forsøkte å øke skatteinntektene samtidig som de trakk tilbake hærstyrker fra denne allerede urolige regionen. Dermed var grobunnen for opprør beredt. Historikeren Robert Jenks påpeker at det slett ikke bare var miaofolk som gikk til opprør, men en rekke etniskle minoriteter og dessuten en god del han-kinesere. Ett overslag går ut på at bare 40 prosent av opprørerne var miao og heje 29 prosent han-kinesere. Uttrykket «miao» spentte dessuten videre enn det som i moderne tid identifiseres som miaofolket. Det dekket etnisiteter som den gang omfattet 40-60% av befolkningen i provinsen. Satyendra Nath Bose. Satyendra Nath Bose (bengali: সত্যেন্দ্রনাথ বসু, "Satyendranāth Basu"; født 1. januar 1894 i Calcutta i Britisk India, død 4. februar 1974) var en indisk fysiker og matematiker som gjorde viktig arbeid innen teoretisk fysikk. Han er mest kjent for sine arbeider i kvantemekanikk under tidlig 1920-tall, da han la grunnlaget for Bose-Einstein-statistikk og teorien for Bose-Einstein-kondensat. Han er blitt hedret med å få elementærpartikkelen boson oppkalt etter seg. Guo Kexin. Guo Kexin (; født 23. august 1923 i Fuzhou i Kina, død 2006), også kjent som Ke-Xin Guo eller K.H.Kuo ("Ke-Hsin Kuo"), var en ledende kinesisk fysiker, metallurg og krystallograf. Han var medlem av Det kinesiske vitenskapsakademi. Guo betraktes som den banebrytende innen elektronmikroskopi i Kina. Lucille (Kenny Rogers' sang). «Lucille» er en amerikansk ballade, skrevet av Roger Bowling og Hal Bynum. Den ble innspilt av Kenny Rogers og utgitt 24. januar 1977 som den andre og siste singlen fra albumet Kenny Rogers. Produsent var Larry Butler. Sangen handler om en mann i en bar som møter en kvinne som har forlatt sin ektemann. Den ble Rogers' første større hit som soloartist etter at han forlot den suksessrike country/rock-gruppen The First Edition året før. «Lucille», en internasjonal hit, nådde førsteplassen på Billboard Country Singles-listen, femteplassen på Billboard Hot 100-listen samt førsteplassen på den britiske singlelisten i juni 1977. Den var Roger's andre single som toppet en salgliste på den siden av Atlanterhavet. Innhold. Sangteksten, som fremføres av fortelleren (Rogers), beretter historien som en mann i en bar Toledo, Ohio, som snart og nysgjerrig gjør seg kjent med en nedfor gift kvinne med navn Lucille. Da drinkene har begynt å virke på henne fortelleren om sitt ulykkelige liv og tørster etter endring og eventyr. Hennes ektemann kommer inn på scenen (først observert av fortelleren i et speil og beskrevet som et fjell med store ufølsomme hender) nærmer seg henne. Den utrøstelige ektemannen begynner å skjelve, forakter henne for hennes ubeleilige timing når det gjaldt å gå fra ham "«with four hungry children and a crop in the field»" og uttrykker sin kulminerende ikke-helbredete smerte. Etter at den forvirrede ektemannen forlater dem går den besluttsomme fortelleren og den gifte kvinnen til hotellrommet. Nå helt alene kommer den vakre kvinnen til fortelleren og blir villedet av hans rare, plutselige endring i sinn. Hans motvilje viker for de stadig tilbakevendende ordene som hennes ektemann ynkelig fortalte henne. Norsk versjon. Stein Ove Berg har skrevet en norsk tekst. Hans norske versjon heter «Helén». Skadeserstatningsstudiestipendprogrammet etter bokseropprøret. a>, i midten i første rekke. Skadeserstatningsstudiestipendprogrammet etter bokseropprøret (kinesisk: 庚子賠款獎學金; pinyin: "Gēngzǐ Péikuǎn Jiǎngxuéjīn", engelsk: "Boxer Indemnity Scholarship Program") var et studistipendprogram som ble finansiert fra den skadeserstatning som Kina betalte til USA etter Bokseropprøret. Det gav mulighet for kinesiske studenter å studere i USA. Etter Bokseropprøret ble det beseirede Qing-dynastiet pålagt å betale krigserstatninger på 450 millioner tael av fint sølv (på den tiden verdt ca 67,5 millioner pund eller 333 millioner US-dollar) med en rente på 4% per år i 39 år, og måtte til slutt betale hele 982 238 150 tael (ca 34 683 tonn sølv) for de tap som ble påført Åttenasjonsalliansen, der USAs andel var 7,32%, den russiske 28,97%, den tyske 20,02%, den franske 15,75%, den britiske 11,25%, den japanske 7,73%, den italienske 7,32%, den belgiske 1,89%, den østerriksk-ungarske 0,89%, den nederlandske 0,17%, og den spanske, portugisiske, svenske og norske 0,025% hver. Da Liang Cheng, Qing-dynastiets representant i USA, fikk kjennskap til at vilkårene i Bokserprotokollen tildelte USA mer penger enn de opprinnelig hadde krevd, innledet han en kampanje for å presse USA til å tilbakebetale det mellomliggende til Kina. Etter flere år bestemtee Theodore Roosevelt-administrasjonen i juni 1907 at men skulle benytte mellombeløpet til et stipendprogram for å gi kinesiske studenter mulighet til å studere i USA. Mellom 1909 og 1929 kunne omlag 1300 elever studere gjennom programmet. En del av pengene gikk til å starte en skole i Beijing i 1911 for å forberede elevene. Da så Tsinghua var blitt en ordentlig høgskole i 1929, ble stipendprogrammet åpnet for alle kandidater. Totalt fem grupper ble utdannet i USA innen den japanske invasjonen av Kina i 1937. Et antall fremstående kinesere og kinesisk-amerikanere dro nytte av stipendprogrammet, som filosofen Hu Shih, Nobelpristageren i fysikk Chen Ning Yang, matematikeren Kai Lai Chung, lingvisten Yuen Ren Chao, pedagogen Kuo Ping-Wen og rakettforskeren Qian Xuesen. Stipendene fungerte som en modell for Fulbright-programmets stipendier for internasjonale utvekslingsprogram innen utdannelsesvesenet. Storbritannia, Frankrike og Japan innførte senere lignende programmer for kinesiske studenter. Smetana. Smetana er et melkeprodukt fra Sentral- og Øst-Europa, som er produsert av uhomogenisert syrnet fløte. Undertiden oppfattes smetana som værende av russisk opprinnelse. Det er et syrnet fløteprodukt som minner om crème fraîche (28%). Men da smetana er uhomogenisert, skiller det seg ikke når det kokes eller brukes i varme retter. De mest anvendte smetana har 15% – 30% fettinnhold og er mere syrlig enn crème fraîche. Bruken av smetana. Smetana er mye brukt i mange østeuropeiske kjøkken: i forretter, hovedretter, supper og desserter. For eksempel kan det være blandet i supper, grønnsaks- og kjøttretter, servert med pelmeni eller pierogi, eller brukes som fyll i krydrede pannekaker. Smetana kan være blandet med hytteoste, løk, paprika og andre krydderier til en pikant-lignende smelteost og spises på brød. Da smetana ikke skiller seg ved høye temperaturer som crème fraîche, anvendes det blant annet til kjøtt- eller grønnsaksgryteretter eller andre retter, som krever en lang tilberedningstid i ovnen. Ungarske kokker bruker smetana (ungarsk "tejföl" eller "tejfel") i sauser som "paprikas" og i oppskrifter som skinke-fylte pannekaker (palacsinta). Den nåværende tendens til å redusere fettinnholdet i meieriprodukter har medført at smak og konsistens av mange meieriprodukter er forandret. For å etterligne smetana, anbefaler ungarske kokebøker å anvende crème fraîche blandet med fløte (38 – 40% melkefett). Smetana er meget utbredt i det finske kjøkken og i Karelen og Ingermanland. I ukrainsk og russiske kjøkken tilsettes smetana ofte til borsjtsj og andre supper, og brukes til vareniki og pelmeni. "Schmand" er typisk for noen lokale tyske kjøkken, især i Hessen og Thüringen. Bemerkelsesverdig er at det ikke kun anvendes i krydrede retter, men også i kaker som "Schmandkuchen" og desserter. Smetanas fettinnhold varierer fra 10%–70%. De mest alminnelige smetanas i supermarkedene har 10%–40% fettinnhold. Tilsetning av fortykningsmidler som gelatin er ikke forbudt, men betraktes som snyt, og produktet anses for ringere og uegnet til matlagning, da noen oppskrifter lett ødelegges hvis der er tilsatt fortykningsmiddel. Tuorla observatorium. Tuorla observatorium (finsk: "Tuorlan observatorio") er Åbo universitets astronomiske observatorium. Det ligger i Sankt Karins kommune, ca 10 km øst for Åbo. Observatoriet inneholder et 1 m "Dall-Kirkham"-speilteleskop og et 70 cm "Schmidt-kamera". Speilteleskopet er Finlands største. Videre har observatoriet et 2 m radioteleskop. Observatoriet ble grunnkagt i 1952 av Yrjö Väisälä. Han var også observatoriets første direktør. I 2008 ble det bygget et planetarium i tilknytning til observatoriet. Hedda Gjerpen. Hedda Gjerpen (født 1961 i Oslo) er en norsk maler kjent for sine figurative portretter og stilleben. I dag bor hun og arbeider i Roma og Oslo. Bakgrunn og arbeid. Gjerpen arbeider i tradisjonell stil med oljemaling på canvas, hun lager også trykk gjennom radering, tørrpolering og inngravering på kopperplater. Gjerpen har kunstutdannelse fra Ecole Nationale Supérieure des Beaux-Arts, Paris, fra 1980 til 1981 og Statens Kunstakademi, Oslo, fra 1982 til 1986. Hun arbeidet som gjestelærer innenfor aktmaling ved Statens Kunstakademi i 1994. Hun underviste også ved Nasjonalgalleriets tegnekurs (klassisk tegning basert på å kopiere gresk/romerske skulpturer) fra 1993 til 2001. Hun har mottatt stipend fra Anton Meiers Kunstnerlegat og fra Dagens Næringsliv. Gjerpen har også laget malerier og tegninger for en rekke nordiske film- og fjernsynsproduksjoner av blant annet: Liv Ullmann, Kjell Grede, Erik Gustavsson og Pål Løkkeberg. Innkjøpt av. Oslobanken, Renaissance cruises, Vestfold kraftselskap (portrett og utsmykning), Statoil (portrett og utsmykninger), Universitetet i Oslo (portretter), Refsnes Gods. Rosenbergs Arkitekter. Rosenbergs Ariktekter AB er et selskap fra Stockholm, eiet av Inga Varg og Alessandro Ripellino siden 1993 da det ble etablert. Det oppfølger selskapet "Rosenberg och Stål Arkitektkontor" som ble etablert i 1955. Selskapet arbeider med arkitektur, byplanlegging og interiørarkitektur. Liste over kulturminner i Molde. Liste over kulturminner i Molde er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Molde. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Molde Liste over kulturminner i Ålesund. Liste over kulturminner i Ålesund er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Ålesund. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Ålesund Liste over kulturminner i Kristiansund. Liste over kulturminner i Kristiansund er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Kristiansund. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Kristiansund Liste over kulturminner i Vanylven. Liste over kulturminner i Vanylven er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Vanylven. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Vanylven Your Highness. "Your Highness" er en amerikansk fantasyfilm/komedie fra 2011. Filmen er regissert av David Gordon Green, skrevet av Danny McBride og Ben Best, og har McBride, James Franco, Natalie Portman og Zooey Deschanel i hovedrollene. Handling. Prinsene Thadeous (Danny McBride) og Fabious (James Franco) er brødre - men der stopper også likheten. Mens Fabious er den typiske helten med et godt hjerte, stort mot og fantastiske nærkampegenskaper, er Thadeous mer av en latsabb som aldri gidder å gjøre noe, og som setter pris på en grov vits. Men når Fabious' brud Belladonna (Zooey Deschanel) blir kidnappet av den onde trollmannen Leezar (Justin Theroux), må Fabious og Thadeous i aksjon, sistnevnte mest på grunn av at han må. På veien finner de også den stridslystne og seksuelt pågående krigeren Isabel (Natalie Portman), som Thadeous umiddelbart faller for, men som også har en agenda for seg selv. Liste over kulturminner i Sande (Møre og Romsdal). Liste over kulturminner i Sande er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Sande. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Sande Liste over kulturminner i Herøy (Møre og Romsdal). Liste over kulturminner i Herøy er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Herøy. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Herøy Liste over kulturminner i Ulstein. Liste over kulturminner i Ulstein er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Ulstein. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Ulstein Pineapple Express. "Pineapple Express" er en amerikansk komedie fra 2008. Filmen er regissert av David Gordon Green, skrevet av Seth Rogen og Evan Goldberg, og har Rogen og James Franco i hovedrollene. Handling. Dale Denton (Seth Rogen) og hans doplanger Saul Silver (James Franco) har lite til felles, bortsett fra sin avhengighet til det kraftfulle dopet "Pineapple Express". Men når Dale blir eneste vitne til et mord utført av to korrupte politioffiserer og drar med seg Saul på lasset, må de flykte. Først tror duoen at de er rammet av en sterk paranoia fra dopet, men de oppdager snart at trusselen fra politimennene er "veldig" virkelig, og at de har intensjoner om å drepe dem begge. Okie from Muskogee. «Okie from Muskogee» er en amerikansk countrysang, fremført av dens medopphavsmann, Merle Haggard. Studioversjonen ble innspilt 17. juli 1969 og utgitt på singlen Capitol 29. september 1969. Den ble én av de mest berømte sangene i hans karriere. Produsent var Fuzzy Owen. Bakgrunn. Haggard fortalte "The Boot" at han skrev sangen etter at han ble frustrert da han så protestene mot Vietnamkrigen og innlemmet den følelsen og synspunktet i sangen. Haggard sa: "«Da jeg var i fengsel visste jeg hvordan det var å få friheten tatt bort. Frihet er alt. Under Vietnamkrigen var det alle typer protester. Her var disse [soldatene] som dro over dit og døde for en sak - vi vet ikke hva det virkelig handlet om. Og her disse ungene, som var frie og protesterte mot det. Det er noe galt med det og med det å være respektløs mot disse stakkars karene»". Han hevder at han skrev sangen for å støtte troppene. Kurt Wolff skrev at Haggard alltid betraktet at det som ble en hymne for rednecks var en spøk og at dagens fans - endog hippiene som ble gjort narr av i teksten - har begynt å like sangen og finner humor i noe av teksten. Coverversjoner har blitt spilt av slike motkulturelle artister som Grateful Dead, The Beach Boys og Phil Ochs. Den ble skrevet av Haggard og Roy Edward Burris (trommeslager i Haggards backingband, The Strangers) på høyden av Vietnamkrigen. «Okie from Muskogee» vokste fra de to kommersielle one-linerne om småbyliv, hvor konservative verdier var normen og outsidere med idealer i motsetningsforhold til disse var uvelkomne. Her reflekterer sangens jeg-person over hvor stolt han er for å komme fra Midtre USA, hvor dens innvånere var patriotiske og ikke røykte marijuana, tok LSD, bar perlebånd og sandaler, brant innkallingspapirene og utfordret myndighetene. Mens den ble sett på som en satire på småby-USA og dens reaksjon på antikrigsprotestene og motkulturen, slik den viste seg i USAs større byer, skriver Bill Janowitz, skribent i Allmusic at sangen "«overbevisende (gir) røst til en stolt prippen lastebilsjåførtype... Til slutt identifiserer han seg med fortelleren»". Han posisjonerer ikke protagonisten som sint, reaksjonær eller dømmende. Det er mer at fyren, en selvtilstått "square", blir forvirret av slike forandringer og med en klukklatter kommer til den konklusjonen at han og hans liker har den riktige typen liv for dem selv. Personale under sessionen var James Burton, Roy Nichols og Jerry Reed på gitarer, Chuck Berghofer på bass og Ron Tutt på trommer. Listeplassering og popularitet. «Okie from Muskogee» ble umiddellbart populær da den ble utgitt 29. september 1969. 15. november samme år nådde den førsteplassen på Billboard magazines Hot Country Singles-liste, hvor den fortsatte å ligge i fire uker. Den ble også en mindre pop hit og nådde en 41. plass på Billboard Hot 100-listen. Versjonen som nådde førsteplassen var en stuidoinnspilling. Etter at sangen ble viden populær ble en konsertinnspilling utgitt, og selv om den versjonen aldri kom på listene, ble den ogspå populær. Liveversjonens identifiserbare særtrekk innbefatter et høylytt publikum som klapper og synger med i refrenget og en stemme som roper ut "«Tell it like it is!»" etter første vers. Liveiinnspillingen ble gjort under en konsert med Haggard i Muskogee, Oklahoma. «Okie from Muskogee» — sammen med albumet "Okie from Muskogee" — ble kåret til "The Country Music Association Single of the Year" i 1970. Norsk versjon. Arne Bendiksen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Bonde i fra bygda». Kulturelle referanser. Sangen ble spilt i bakgrunnen i "Platoon". Da Bunny og Junior var i sine brakker, jamret Bunny til Junior om at de andre medlemmene av platoonen røykte marijuana. Dette er egentlig en anakronisme, fordi denne filmscenen finner sted i 1967, mens sangen først ble utgitt i 1969. Sangen blir referert til i filmene "En offiser og en gentleman" ("An Officer and a Gentleman") and "Shanghai Knights". Store Leirsjøen. Store Leirsjøen eller Stor-Leirsjøen ligger i Leirelvvassdraget i Trondheim bymark. Leirsjøen var opprinnelig adskilt fra Frøsetvatnet i øst, men ved oppdemmingen i 1929 fløt vannene sammen. Leirsjøen var drikkevannskilde i årene 1922 til 1993, og reservevannkilde etter det. Av denne grunn har det ikke vært tillatt å fiske i vannet. Resultatet er en stor bestand av småfallen ørret og røye. Ved prøvefiske var gjennomsnittsstørrelsen i fangstene omkring 100 gram. Det finnes også trepigget stingsild i vannet. Dessuten har bever tilhold i vannet. Vannet har tilsig fra Litl-Leirsjøen i vest, og utløp til Leirelva mot øst. Liste over kulturminner i Hareid. Liste over kulturminner i Hareid er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Hareid. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Hareid Liste over kulturminner i Volda. Liste over kulturminner i Volda er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Volda. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Volda Liste over kulturminner i Ørsta. Liste over kulturminner i Ørsta er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Ørsta. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Ørsta Liste over kulturminner i Norddal. Liste over kulturminner i Norddal er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Norddal. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Norddal Liste over kulturminner i Stranda. Liste over kulturminner i Stranda er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Stranda. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Stranda Liste over kulturminner i Stordal. Liste over kulturminner i Stordal er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Stordal. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Stordal Liste over kulturminner i Sykkylven. Liste over kulturminner i Sykkylven er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Sykkylven. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Sykkylven Liste over kulturminner i Skodje. Liste over kulturminner i Skodje er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Skodje. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Skodje Liste over kulturminner i Sula. Liste over kulturminner i Sula er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Sula. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Sula Liste over kulturminner i Giske. Liste over kulturminner i Giske er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Giske. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Giske The Heartbreak Kid. "The Heartbreak Kid" er en amerikansk romantisk komedie fra 2007. Filmen er regissert av Bobby Farrelly og Peter Farrelly, og har Ben Stiller, Malin Åkerman og Michelle Monaghan i hovedrollene. Om filmen. Filmen er en remake av den italienske filmen "Luna di miele in tre" (1976), og en versjon av filmen med samme navn fra 1972. Handling. Eddie (Ben Stiller) er singel og usikker på om han vil inn i et forhold. Men da han ser vakre og vellykkede Lila (Malin Åkerman) bli offer for en vesketyv, faller han for henne umiddelbart, og de gifter seg etter kort tid. Eddie tror han har funnet den rette og er veldig lykkelig. Men på bryllupsreisen til Cabo oppdager han at Lila slett ikke er den kvinnen hun gikk for å være, og innser at han gjorde en feil da han giftet seg med henne. Det hele kompliserer seg ytterligere da han møter Miranda (Michelle Monaghan), en mye mer voksen og jordnær kvinne, som han får en svært god tone med og forelsker seg i. Men Eddie må finne ut en måte å skille seg fra Lila på, samtidig som Miranda ikke får snusen i hvorfor han egentlig i Cabo. Kabinettssekreterare. En kabinettssekreterare er i Sverige utrikesdepartementets høyeste embetsmann nest etter Utenriksministeren. Tittelen motsvarer under moderne tid den rollen som en statssekretær har i forhold til en statsråd som sjef for noen av de andre departementene innen regeringskansliet. Kabinettssekreteraren er nå, i likhet med statssekretær, en politisk tilsatt post. Opprinnelig var kabinettsekreteraren høyeste sjef for Kabinettet för utrikes brefväxlingen når dette ble opprettet i 1791 av Gustav III. Etter at 1809 års regeringsform hadde trådt i kraft ble i stedet utrikesstatsministern den høyeste sjef, og når kabinettet ved departementalreformen i 1840 ble omvandlet til et utenriksdepartement begynte kabinettsekreteraren alt mer å ligne en statssekretetær. Liste over kulturminner i Haram. Liste over kulturminner i Haram er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Haram. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Haram Liste over kulturminner i Vestnes. Liste over kulturminner i Vestnes er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Vestnes. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Vestnes Liste over kulturminner i Rauma. Liste over kulturminner i Rauma er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Rauma. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Rauma Liste over kulturminner i Nesset. Liste over kulturminner i Nesset er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Nesset. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Nesset Liste over kulturminner i Midsund. Liste over kulturminner i Midsund er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Midsund. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Midsund Grammatorcynus. "Grammatorcynus" er en slekt i makrellfamilien. Kroppen er langstrakt og litt flattrykt fra sidene. Munnen er forholdsvis liten. Ryggfinnene sitter tett. Første ryggfinne har 11–13 piggstråler og andre ryggfinne 10–12 bløtstråler. Sidelinjen er todelt. Kroppen er dekket med ganske små skjell, og det er ikke noe panser på forkroppen. Ryggen er skinnende blågrønn, og buken er sølvfarget med et gyllent skjær. Begge artene har svømmeblære. "Grammatorcynus bilineatus" er utbredt i det indopasifiske området fra Rødehavet østover til Ryukyuøyene, Marshalløyene, Fiji, Ny-Caledonia og nordkysten av Australia. "Grammatorcynus bicarinatus" er bare kjent fra vest-, nord- og østkysten av Australia og finnes blant annet rundt Great Barrier Reef. Før 1983 mente man at det bare var én art i slekten, og navnet "G. bicarinatus" ble brukt i en videre betydning. Begge artene svømmer pelagisk i store stimer i grunne kystfarvann. De jakter på krepsdyr og fisker. Det blir fisket lite etter "Grammatorcynus". De har en ubehagelig ammoniakklukt hvis de ikke blir tilberedt på den rette måten. I Queensland i Australia regnes likevel "G. bicarinatus" som en delikatesse. Youssef Rossi. Youssef Rossi (arabisk: يوسف روسي‎) (født 28. juni 1973 i Casablanca) er en marokkansk tidligere fotballspiller. Rossi spilte som forsvarer, og fikk flere landskamper for Marokkos herrelandslag. Klubbkarriere. Rossi startet karrieren i Raja Casablanca. Han signerte for den franske fotballklubben Stade Rennais. Etter over førti kamper i franske Ligue 1, gikk Rossi til NEC Nijmegen i en låneavtale. Han spilte bare fire klubber for den nederlandske klubben, før han gikk til Scottish Premier League-klubben Dunfermline Athletic i 2000, i en overgang verd 200 000 £. Etter fire måneder i Dunfermline Athletic, spilte Rossi debutkampen for klubben, hvor han ble utvist etter 25 minutter. Han fikk sitt andre røde kort på tre kamper, da han i en kamp mot Dundee United igjen ble utvist, og hvor han på vei av banen gjorde en provoserende bevegelse mot Dundee-fansen. Rossi scoret sitt eneste mål for klubben da de møtte Aberdeen 2. juledag 2000. Rossi pådro seg en internasjonal utestengelse, etter han, i en konflikt med klubben, ikke møtte opp til trening og kamper. Etter tre år i Skottland, signerte Rossi for sin klubben hvor han startet karrieren, Raja Casablanca. Han ble i Marokko i ett år, før han signerte for Al-Khor i Qatar, hvor han ble ut karrieren. Internasjonal karriere. Rossi spilte 22 kamper for Marokkos landslag, og var med i troppen som spilte i VM i 1998, samt i troppen som spilte i Afrikamesterskapet samme året. Liste over kulturminner i Sandøy. Liste over kulturminner i Sandøy er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Sandøy. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Sandøy Erik Boheman. Erik Carlsson Boheman (født 19. januar 1895 i Stockholm, død 18. september 1979 i Gränna), var en svensk diplomat og politiker (folkpartist). Erik Carlsson Boheman studerte i Stockholm der han ble juris kandidat i 1918. Samme år ble han ansatt som attaché ved den svenske ambassaden i Paris og året derpå i London. I 1921 fikk han fast stilling ved Utrikesdepartementet og var under begynnelsen av 1930-tallet envoyé i Istanbul, Sofia, Aten, Warszawa og Bukarest. I 1938 ble han kabinettssekreterare, en stilling han hadde under hele andre verdenskrig, frem til 1945. Under krigens sluttfase var han samtidig svensk envoyé i Paris og den stedfortredende kabinettssekreteraren Vilhelm Assarsson var i perioder fungerende kabinettssekreterare. Boheman var ambassadør i først i London i årene 1947-1948, og deretter i Washington 1948-1958. Derpå ble han riksdagsledamot i (första kammaren) for Folkpartiet i årene 1959-1970 for Göteborgs stads valkrets, og han var talman i första kammaren i årene 1965-1970. Ved siden av de politiske vervene var Boheman også styrerepresentant i SAAB fra 1958, Stockholms Enskilda Bank og ved flere andre foretak innen industrien. Han var også hedersdoktor ved Gustavus Adolphus College, Saint Peter og Augustana College, Tufts College og ved Uppsala universitet samt ridder av Serafimerordenen. Boheman var sønn av kanslisekreteraren Carl Boheman og Ellen Abramson samt bror til Maud Boheman (1888–1957) som var gift med bokhandler Gunnar Josephson, foreldre til skuespilleren Erland Josephson. Erik Bohemans farfar var entomologen Carl Henrik Boheman. Erik Boheman var gift første gang (1919–1927) med grevinne Gunilla Wachtmeister, datter av universitetskansler greve Fredrik Wachtmeister og friherrinnan Louise af Ugglas, andre gang i 1932 med Margaret Mattsson, datter til grosshandler Allan Mattsson og Karin Danielsson. Erik Boheman var mormors far til skuespilleren Richard Ulfsäter. Liste over kulturminner i Aukra. Liste over kulturminner i Aukra er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Aukra. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Aukra Liste over kulturminner i Fræna. Liste over kulturminner i Fræna er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Fræna. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Fræna Liste over kulturminner i Eide. Liste over kulturminner i Eide er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Eide. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Eide Liste over kulturminner i Averøy. Liste over kulturminner i Averøy er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Averøy. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Averøy 1. etappe av Tour de France 2012. Den første etappen av Tour de France 2012 var en 198 km lang flat etappe. Den ble kjørt 1. juli fra Liége til Seraing i Belgia. Etappen ble vunnet av slovakeren Peter Sagan som med det vant sin første Tour de France-etappe. Klatrespurt (Côte de Cokaifagne). 4. kategori stigning etter 42 km Klatrespurt (Côte de Francorchamps). 4. kategori stigning etter 49 km Klatrespurt (Côte de Lierneux). 4. kategori stigning etter 94 km Klatrespurt (Côte de Barvaux). 4. kategori stigning etter 139 km Klatrespurt (Côte de Seraing). 4. kategori stigning etter 198 km Eksterne lenker. 01 Liste over kulturminner i Gjemnes. Liste over kulturminner i Gjemnes er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Gjemnes. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Gjemnes Liste over kulturminner i Tingvoll. Liste over kulturminner i Tingvoll er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Tingvoll. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Tingvoll Liste over kulturminner i Sunndal. Liste over kulturminner i Sunndal er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Sunndal. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Sunndal Riksfjord skole. Riksfjord skole er en kombinert barne- og ungdomsskole i Aukra kommune, og den eneste på øya Gossen. Skolen har også en avdeling på den tidligere Solem skole. Declaration of Internet Freedom. Declaration of Internet Freedom, eller "Internetts frihetserklæring", er et initiativ startet i 2012 som søker å danne en bred global koalisjon for å bevare Internett som fritt og åpent. Erklæringen er et direkte mottiltak mot lovforslag som SOPA for å bedre verne om publikums rettigheter i den digitale verden. Erklæringen er undertegnet av tunge aktører som Amnesty International, Electronic Frontier Foundation (EFF), Reporters Without Borders, Mozilla Foundation, med flere. Sarafan. Sarafan (uttales «saraf'an», på russisk skrevet сарафа́н) er en kjoleformet kvinnedrakt som var vanlig i Det russiske keiserriket fra omkring 1700 fram til den russiske revolusjonen i 1917. Sarafan er en type stroppekjole; den består av et livstykke, ofte ettersittende, uten ermer, men med stropper eller bånd over skuldrene, som er sydd fast til eller brukt sammen med et vidt skjørt. Plagget er ofte fargerikt og pyntet med mønstrede border. Drakten ble tradisjonelt båret over en bluse og ofte med forkle. I dag inngår plagget i russiske folkedrakter. Arthur Skjelderup. Arthur Sigurd Skjelderup (født 26. november 1874 i Kristiania, død 12. desember 1943 i Oslo) var en norsk høyesterettsadvokat, slektsforsker og politiker (H). Som sønn av privatlege Michael Skjelderup og Sigrid Mørch var han av gammel Kristiania-slekt. Han hadde examen artium fra Aars og Voss' skole fra 1893, juridisk embedseksamen fra 1898 og advokaturen fra 1904. Skjelderup var fullmektig ved Ringerike sorenskriverembede 1899–1900, sakførerfullmektig hos Schiander 1900–1904 og deretter privatpraktiserende høyesterettsadvokat i Kristiania fra 1904. I årene 1920–1937 fungerte han også som advokat for kommunen. Engasjert i organisasjonsliv og politikk ble han for alvor som formann i Det Norske Studentersamfund i 1903. Videre var han medstifter av Den Norske Sagførerforening i 1908, og fungerte som organisasjonens generalsekretær 1908–1913, medlem av hovedstyret fra 1926 og formann 1930–1934. Skjelderup var også formann i Kristiania konservative forening 1910–1914, formann i Kristiania skolestyre i 1913 og medlem av Kristiania bystyre 1914–1928. Han var tillike 1. vararepresentant til Stortinget fra Hammersborg krets i Kristiania 1913–1915, og møtte til forhandlinger, men ønsket ikke å fortsette som rikspolitiker. Skjelderup er særlig kjent for sin interesse for kunst, kultur, historie og slektshistorie, noe som ledet til omfattende arbeider og rikholdige privatsamlinger. Skjelderups bibliotek ble i 1957 skjenket som gave til Universitetsbiblioteket i Oslo, hvor det fremdeles holdes samlet. Þórarins þáttr Nefjólfssonar. Þórarins þáttr Nefjólfssonar («Tåtten om Torarin Nevjolvsson») er en tått, en kort islendingesaga fra 1200-tallet. Egentlig er det tale om to ulike tåtter eller tekster om "Torarin Nevjolvsson". Þórarins þáttr Nefjólfssonar inn fyrri foregår i Norge og på Island i kong Olav den helliges styretid (1015-1028), og handler om islendingen "Torarin Nevjolvsson" som reiser til Norge og blir kongens mann, og deretter blir sendt hjem til Island for å tale kongens sak der. Denne teksten tilsvarer kapitlene 85-86 og 125 i "Olav den helliges saga" fra Heimskringla. Þórarins þáttr Nefjólfssonar inn síðari forteller om Torarins opphold først hos kong Knut av Danmark, hvor han blir venn med Torstein Ragnhildsson. De tok kommer senere sammen til Norge, hvor de får opphold hos kong Olav. Sagaen har blitt beskrevet som «a didactic tale about an Icelander who falls out of favour with the Norwegian king as a result of false accusations made against him, before the truth is revealed and his status restored». Teksten avsluttes med å fortelle at Torarin dør sammen med kongen. Torarin Nevjolvsson nevnes også andre steder i "Olav den helliges saga", blant annet i møte med Asbjørn Selsbane i kapittel 118-119. Valenki. Valenki (på russisk валенки, «tovestøvler», i entall "valenok") er tradisjonelle russiske vinterstøvler laget av filt. Støvlene er tovet fullstendig av ull og mangler såler, men er slitesterke. De gir god isolasjon mot vintertemperaturer ned mot førti kuldegrader. Støvlene er ikke vanntette, og brukes ofte med kalosjer (gummisko) utendørs. De bæres for øvrig av både gamle og unge, kvinner og menn, ute og inne. Det er stor produksjon av valenki i Russland. Det er også flere små valenki-museer, blant annet i den vesle byen Mysjkin. Varme filtsko eller -støvler kan på norsk også kalles kartanka, tovet ullfot, labber og annet. Kartanka toves av saueull og brukes med overtrekkssko eller fotposer. Kartanka brukes også som filttøfler inne i skaller, samisk fottøy av reinsdyrskinn. Tradisjonelt ble skaller isteden isolert med sennegress. Stortindelva. Stortindelva er ei elv i Lyngen kommune i Troms. Den ligger på vestsida av Lyngsalpan og munner ut i Jægervatnet (7,2 km²), som ligger bare 3 meter over havnivå. Fra Jægervatnet renner Jægervasselva videre til Ullsfjorden. Stortindelva er lang, og har et nedbørfelt på. Middelvannføringen ved munningen er.. Jægervasselva, og dermed også Stortindelva, ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan IV for vassdrag. Stortindelvas nedbørfelt er helt uten tekniske inngrep og så godt som hele nedbørfeltet ligger innenfor Lyngsalpan landskapsvernområde. Elva har navn etter Stortinden (1512 moh), som ligger nord og øst for elvas nedre løp. Elva har utspring fra Brevatnet (542 moh), som ligger sørøst for Isskardtindan. Den renner derfra mot nordøst og ned til Holmevatnet (417 moh) og deretter Storvatnet (410 moh), før den fortsetter mot nord og faller bratt ned i Stortinddalen sørøst for Stortinden. Elva snur nå mot vest og renner rolig gjennom en bred og flat dal. Direkte sør for Stortinden øker fallet i elva igjen, og den renner i stryk ned mot de skogkledte områdene sørøst for Jægervatnet, hvor den endrer retning mot nordvest og munner ut i Jægervatnet på vestsida av Stortinden. Nedbørfeltet til Stortindelva er preget av de alpine landskapsformene i Lyngsalpan, med tinder opp i over 1500 moh, botner, isbreer og store aktive urer. I Stortinddalen og ved munningen av Stortindelva i Jægervatnet ligger særegne fluviale akkumulasjonsformer. Bortsett fra de nederste tre kilometrene, som er skogkledt, så er Stortindelvas nedbørfelt stort sett uten vegetasjon av betydning. Hitlers annen bok. Hitlers annen bok er den alminnelige betegnelsen på Adolf Hitlers manuskript til en oppfølger til "Mein Kampf". Boken ble imidlertid ikke utgitt i hans levetid, og manuskriptet, som ble skrevet i 1928, overlevde i to eksemplarer før det ble utgitt i en vitenskapelig utgave i 1961. I boken redegjør Hitler blant annet nærmere for sine langsiktige utenrikspolitiske mål. Bakgrunn. Efter et for Hitler skuffende valgresultat under valget i Tyskland 1928, hvor NSDAP oppnådde tolv av ialt 491 seter i Riksdagen, trakk han seg tilbake til München for å diktere en fortsettelse av "Mein Kampf," idet han mente at den manglende oppslutningen skyldtes at hans ideer ikke var blitt møtt med stor nok forståelse i befolkningen. Innhold. Bokens hovedvekt ligger på utenrikspolitiske forhold, både av kort- og langsiktig art. Den ideologiske grunntonen er den samme som i "Mein Kampf," men der denne boken i mindre grad berørte utenrikspolitikk (bortsett fra endel angrep på Frankrike og Sovjetunionen), redegjør Hitler i sin annen bok i større grad for sine holdninger og planer med hensyn til den globale maktbalansen. Spesielt spiller forholdet til USA, som han tidligere utelukkende hadde desavuert som et dekadent samfunn preget av raseblanding, en fremtredende rolle. Hitler ser for seg at det rundt 1980 ville komme til et endelig oppgjør mellom USA og Stortyskland og dets allierte, deriblant Storbritannia. Videre redegjør Hitler mer detaljert om sine planer om å skape «Lebensraum» for den stortyske befolkning østover i Europa. Et annet tyngdepunkt i hans annen bok er forholdet til Benito Mussolinis Italia. Mussolini hadde i de senere år begynt en omfattende italiseringskampanje overfor den tysksproglige befolkningen i Syd-Tirol, som var kommet under italiensk herredømme efter Første verdenskrig. (Se Tirols historie på 1900-tallet.) Mens dette støtte på skarpe protestreaksjoner over hele det tyske politiske spektrum, var NSDAP alene om å forholde seg nøytralt til spørsmålet, idet Hitler mente at Italia var en nødvendig fremtidig alliert. I tillegg var Hitlers personlige beundring for Mussolini velkjent. Forord. Hitler forklarer sin beslutning om å utgi en mer inngående fremstilling av nasjonalsosialistisk utenrikspolitikk på vedrørende spørsmålet om Syd-Tirol (s.o.), og fremholder at det er nødvendig å redegjøre for NSDAPs pro-italienske holdning på bakgrunn av reaksjonene denne holdningen har møtt. I. Krig og fred i kampen for tilværelsen. Forfatteren betrakter historien som en kamp for å overleve og forplante seg. Siden arealet og ressursene på kloden er begrenset, er politikk et spørsmål om «Lebensraum» for den enkelte (rasebaserte) nasjon. Krigen spiller en betydelig rolle i kampen om geografisk utbredelse, men er bare berettiget når den brukes for å fremme betydelige mål. Alternativene til krig på disse premisser er skadelige, siden de fører enten til at rasen blir utarmet enten ved utvandring eller ved å begrense befolkningsveksten gjennom antinatalistiske inngrep. II. Kampen er viktigere enn økonomien. Idealer er bare verdifulle som en ressurs for å tjene folkets kamp for å overleve. Det er nødvendig å dekke befolkningens basale behov, men å øke produksjonen alene er ingen langsiktig løsning. Nødvendigheten av å skape «Lebensraum» for den tyske rase både rettferdiggjør og forklarer tidligere og fremtidige kriger. Å begrense befolkningsveksten er heller ingen farbar vei, mener Hitler, og redegjør for hva han mener er faremomentene ved en slik politikk. Til en viss grad kan befolkningsproblemet løses ved «indre kolonialisering», dvs. å nyttiggjøre seg ubrukt land eller dele opp større enheter, slik som store gods. Muligheten for vekst ved å øke vareeksporten for å dekke inn import av matvarer vil bli stadig mindre, idet industrialiseringen også vil få større fotfeste i andre land, slik at Tysklands eksportmuligheter blir stadig mer begrenset. Med andre ord vil en krig før eller siden være uunngåelig også om man følger denne næringspolitikken. Hitler mener også at det samtidige Tyskland egner seg dårlig til slik økonomisk konkurranse, derfor er det nødvendig å skape et innenrikspolitisk grunnlag for å forberede nasjonen på krig. III. Rase, kamp og makt. Opprustning er en en forutsetning for den fremtidige kampen, men om den ikke finner sted, er ikke det noe absolutt hinder, idet folkets rasemessige styrke er den viktigste forutsetning for å lykkes. Denne rasebevisstheten er nasjonens egentlige styrke og må dyrkes frem. Internasjonaliseringen danner en dødsfare for det rasemessige særpreg, og demokratiet forhinder at det utvikler seg førerpersonligheter, som er en forutsetning for å føre en dristig politikk. Folkets overlevelsesinstinkt er en nødvendig faktor som regjeringen må fremme, siden det utgjør grunnlaget for å skape en maktbasis. Å gjenopprette militær slagkraft er bare konsekvensen av, ikke utgangspunktet for, en slik politisk linje. IV. Kritikk av og forslag til utenrikspolitikken. Å sørge for befolkningens næringsgrunnlag er det viktigste utenrikspolitiske målet. Hitler kritiserer tysk utenrikspolitikk frem til 1914, og hevder det er nødvendig å slå inn på en ny kurs. Uansett hvilken kurs man velger, vil den ha visse ulemper, og det er viktigere å holde seg til en valgt linje enn at denne linjen er hundre prosent korrekt. V. NSDAPs politikk. Rasepolitikk er langt viktigere enn «grensepolitikk». De fremmede folkene Tyskland skal underkue, skal ikke «germaniseres», siden det viktigste er å spre det egne, tyske folket. VI. Fra rikssamling til rasepolitikk. Hitler gjentar sin påstand om at utenrikspolitikk er et middel for å skaffe befolkningen det nødvendige geografiske næringsgrunnlaget. Tysklands samling i et nittende århundre var et skritt i riktig retning. Han hevder at polakker og franskmenn både nasjonalt og rasemessig er «fremmedlegemer» i riket. Det borgerlige samfunnet har sviktet med hensyn til å fordrive slike fremmedelementer. Selv efter 1864, 1866 og 1871 forblir mangelen på «Lebensraum» et problem, som utvidelsen av folketallet efter det tyske rikets grunnleggelse bare har gjort mer prekært. Utbredelse. "Mein Kampf" solgte bare i beskjedent antall efter første utgivelse, slik at Hitlers forlag Franz Eher Nachf. ikke ønsket å utgi enda et verk, som ville kunne komme til å undergrave "Mein Kampfs" salg. Efter den nazistiske maktovertagelsen, da royalties fra det statssubisidierte salget av det første verket offisielt utgjorde Hitlers hovedinntekt, vurderte man det slik at Hitlers annen bok ga et for eksplisitt uttrykk for hans utenrikspolitiske ambisjoner, slik at manuskriptet ble henvist til å forbli nedlåst. 4. etappe av Tour de France 2012. Fjerde etappe av Tour de France 2012 var en 214,5 km lang flat etappe. Den ble kjørt onsdag den 4. juli fra Abbeville til Rouen. 1. fjellspurt (Côte du Mont Huon). 4. kategori stigning på Côte du Mont Huon, etter 38 km (97 m; 2,1 km à 4,1 %) 2. fjellspurt (Côte de Dieppe). 4. kategori stigning på Côte de Dieppe, etter 69 km (82 m; 1,8 km à 3,9 %) 3. fjellspurt (Côte de Pourville-sur-Mer). 4. kategori stigning på Côte de Pourville-sur-Mer, etter 74 km (97 m; 1,9 km à 4,4 %) 4. fjellspurt (Côte de Toussaint). 4. kategori stigning på Côte de Toussaint, etter 143 km (105 m; 1,9 km à 4,5 %) Ekstern lenke. 04 Liste over kulturminner i Surnadal. Liste over kulturminner i Surnadal er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Surnadal. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Surnadal Liste over kulturminner i Rindal. Liste over kulturminner i Rindal er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Rindal. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Rindal Liste over kulturminner i Halsa. Liste over kulturminner i Halsa er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Halsa. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Halsa Liste over kulturminner i Smøla. Liste over kulturminner i Smøla er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Smøla. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Smøla Liste over kulturminner i Aure. Liste over kulturminner i Aure er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Aure. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Aure Helseetaten i Oslo. Helseetaten i Oslo (Helseetaten) er en etat i Oslo kommune under Byrådsavdelingen for eldre og sosiale tjenester. Helseetaten ble opprettet i 2012 gjennom en sammenslåing av Legevakten og Tannhelsetjenesten Oslo KF samt deler av Helse- og velferdsetaten og deler av Storbyavdelingen. Etaten ledes av direktør Endre Sandvik. Helseetaten driver Oslos offentlige legevakt og tannhelsetjeneste. Etaten har oppgaver knyttet til folkehelse, smittevern, miljørettet helsevern, migrasjonshelse og omsorgsrelaterte tjenester. Etaten ivretar Oslo kommunelegefunksjon og har også ansvar for tilsyns-, revisjon- og kontrolloppgaver. Etaten ivaretar Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenesters operative systemeieransvar for sektorens fagsystemer. Etaten har bred helsefaglig kompetanse innenfor folkehelse, samfunnsmedisin og klinisk helsearbeid. Eksterne lenker. Helseetaten Endre Sandvik. Endre Sandvik (født 1956) er norsk lege og direktør ved Helseetaten i Oslo kommune fra 2012. Sandvik har sin utdannelse fra Københavns Universitet, Universitetet i Oslo og Johns Hopkins School of Medicine. Sandvik var direktør ved Oslo kommunale legevakt frem til virksomheten ble en del av Helseetaten i 2012. Vinga. Vinga er et fyr på øya med samme navn i Göteborgs skärgård i Kattegatt. Øya ligger i Styrsö socken og Göteborg kommune, og er kommunens vestligste landområde, beliggende omlag ti nautiske mil fra sentrum av byen. Øya er omlag en kilometer i vest- østlig retning og omlag en halv kilometer i nord-sydlig. Den svenske staten eier Vinga sidan 1934. Vinga er et naturreservat siden 23. mars 1987. Etymologi. Navnet på øya er omstridt. En rad mer eller mindre fantasieggende forklaringer har blitt foreslått, men den mest sannsynlige er nok den som knytter ordet til verbet «hvinge» i eldre dansk språk. Dette betyr dels «sno, vride», dels «rase, larme». Vinga skulle da være holmen der vindene raser og bølgene skummer. Navnet har blitt stavet på ulike sett: på gammelt svensk "Hwynggae" 1496, "Wiinge" 1532, "Huingen" 1603 og "Wingarne" i losenes lønnsreglement fra 1749. Geografi. Klippeøya er formet som en U, ved at den smale viken Gattulven strekker seg langt inn fra vestsiden av øya og møter Midsommarviken, som så sent som på 1700-tallet dannet et sund mellom Vinga og Gattulven. Landhøyning har deretter skapt begge de to vikene. Straks sør om øya ligger den mindre Koholmen og i de smale sund mellom disse to øyer ligger Vingas lille havn. Øya Vingas flateinnhold er omlag 0,3 kvadratkilometer, og dets høyeste punkt ligger 20 meter over havet. Geologi. Øya Vingas fjellgrunn er for det meste bestående av porfyrit, som er en finkornet, mørk bergart med lyse korn av blant annet feltspat. Den mineralogiske sammensetningen av Vingaporfyren gjør den til en monzogranit til kvartsmonzodiorit. På de nordligste delene av øya inneholder bergarten ortopyroxen og kalles da for kvartsjotunit. Vingaporfyren ble dannet for omlag 950 millioner år siden da den trengte opp gjennom omkringliggende eldre gneiser. Historie. Man har funnet en steinøks på øya hvilket vitner om at det har vært mennesker der siden minst 4 000 år tilbake. Skriftlige kilder gjør også gjeldende at øya siden lang tid tilbake skal ha vært svensk. På en slett fjellvegg ved «gamla utkiken» kan man se følgende årstall; 1581, 1617 og 1630. En annen inskripsjon lyder; «Hvinge hör Danmark til», den var der allerede i 1603. Den «göteborgska lokalhistoriens fader» rådmannen Eric Cederbourg beskrev Vinga i år 1739 som «den största och aldrasidsta Skiär här i Skiärgården, hwaräst öpna Wästerhafvet tager sin begynnelse; på hwilken Öö eller skiär, för de siöfarandes nytta och underrättelse skull, ett fyrkantigt högt torn med korswircke af massive Furu-master af Stadsens medel är upbygdt, med tvenne utkik». Vinga fyr og sjømerker. Det første permanente byggverket på øya var et sjømerke i tre, en såkalt båke, som ble reist i 1606. I 1646 ble det bygget et hus til den den første båkevokteren Torkel Smed. Den falurøde pyramideformede båken som idag finnes på Vinga ble bygget i 1857 og hadde sin forgjenger i et liknende pyramideformet tretårn, bygget i 1720 med utkikk og med en forgylt tretønne på toppen. Dagens båke har de omtrentlige målene 11 x 11 meter som fundament og en høyde på 24 meter. Vingas første fyrtårn sto klart høsten 1841, men allerede år 1854 ble det oppført ytterligere et fyrtårn. Det andra fyrtårnet ble bygget siden det første fyret hadde et fast hvitt lys, tilsvarende blant annet Nidingens og Skagens fyr, hvilket ledet til navigasjonsproblemer for fartøyer. Det nye fyret viste et fast hvitt lys med blink hvert tredje minutt. Begge de to fyr ble anvendt frem til 1890, da det nåværende fyrtårnet ble tatt i bruk og det ligger omtrent midt mellom der de to eldre fyrtårnene sto. Det nåværende fyret er omlag 29 meter høyt og er bygd i porfyrit fra øya. Fyrtårnet ble tegnet av fyringeniør Emil Karlsson . Fyret har hvitt lys med to raske blink hvert halve minutt og det ble elektrifisert i begynnelsen av 1949. Grunnmuren til det første fyrtårnet finnes fremdeles, det ble bygd om til utkikk for losene. Vinga har også to mindre fyrlykter, Vinga Östra övre og Vinga Östra nedre som står øst for hovedfyret. Deres overettlinje markerer farleden fra Vingasand ut mot Vinga forbi grunnen Limbåden og Bukskärsbåden. Omlag 300 meter nordvest om Vingas vestre odde står ytterligere et fyr; Vinga ungar. Fyrmestere årene 1841-1974. Liste over fyrmestare på Vinga fyr frem til 1974, da fyret ble automatisert og avbemannet. I kulturen. Vinga fyr forekommer i en rad litterære sammenheng, men også i billedkunsten. Evert Taube vokste opp på Vinga, der hans far Carl Gunnar var fyrmester, og fyret nevnes i flere av hans sanger. I Lasse Dahlquists tekster nevnes Vinga i blant annet «Oh, boy, oh boy, oh boy», med strofen «Engelska flottan har siktats vid vinga», og i «Dans på Brännö brygga»: «...ute i väst blinkar Vinga fyr.» og i Håkan Hellströms «Saknade te havs»: «Lämnar Sverige vid Vinga.» Svea Skilag. Svea Skilag (stiftet 8. april 1972) er et idrettslag fra Lunner. Laget ble tatt opp, godkjent og registrert av Norges Skiforbund, Norges Idrettsforbund og Hadeland skikrets i 1972. Svea Skilag ble tatt opp som medlem i Norges Friidrettsforbund i 1981/82. Jorunn Hodne. Jorunn Hodne er en norsk journalist og artist født og oppvokst i Stavanger. Hun er kjent som både soloartist, kulturjournalist og skuespiller. Sammen med Ingvill Bjorland hadde hun prosjektledelse for kunstfabrikken Tou Scene’s festival Tou Camp 2011. Jorunn Hodne ga ut sitt debutalbum «Trespassing» i mai 2010 etter flere singelutgivelser. Høsten 2011 spilte hun rollen som Fru Conradas i indierockstykket Sonny, skrevet av Tore Renberg, basert på Kaizers Orchestra sitt musikkunivers. Som ansatt i TV Vest og TV Aftenbladet i perioden 1998 - 2009 stod hun bak flere prisbelønte programkonsepter sammen med kollega Ola Petter Steinsland og Ingvill Bjorland. Semb Hovedgård. Semb Hovedgård er en norsk herregård som ligger ved Borrevannet i Horten kommune i Vestfold. Gården ble utvidet da industrigründeren Sam Eyde kjøpte den sammen med flere naboeiendommer i 1916. I 1990 ble Borre Golfbane etablert på eiendommen. I tillegg ble gården pusset opp og stutteri og nytt tennisanlegg bygd. Toussaint (Seine-Maritime). Toussaint er en kommune i Seine-Maritime i Haute-Normandie region i nordlige Frankrike. Det er en jordbrukslandsby i Pays de Caux, 23 km nordøst for Le Havre, på D926, som er den sørlige innfart til Fecamp. Gymnasterka. Gymnasterka (på russisk гимнастёрка) er en russisk uniformstrøye i form av en kittel med lav krage og knepping halvveis ned på brystet som ble båret med belte i livet. Plagget var i bruk i ulike modeller i Den keiserlige russiske hær og i Den røde armé fra 1870- til 1960-tallet. Snittet likner en tradisjonell kosovorotka eller «russerbluse». Historikk. Gymnasterka ble tatt i bruk omkring 1870 som hvit sommeruniform for russiske regimenter utstasjonert i Turkestan. Plagget var praktisk og bekvemt, og bruken spredte seg til andre avdelinger, etter hvert også i kamuflerende khaki og med plateformede epåletter og brystlommer. Etter den russiske revolusjonen fikk den røde armé en variant med brede bånd foran, og både bolsjeviker og hvitegardister brukte plagget i ulike varianter og farger under den russiske borgerkrigen tidlig på 1920-tallet. Plagget ble imidlertid avskaffet av Den røde armé i 1921. Det ble gjeninnført med vanlig skjortekrage i 1935, endret tilbake til sitt opprinnelige snitt med ståkrage fra tsartida i 1943, og endelig avskaffet i 1965 da det ble erstattet med moderne jakker. Den røde armés gymnasterka ble båret sammen med uniformsluer som høylue (skyggelue med rund pull), budjonovka (høy, spiss skyggelue) og pilotka (russisk båtlue) eller stålhjelm. Også russiske politifolk, både i tsarveldet og i Sovjetunionen, brukte gymnasterka som sommeruniform fram til 1950-tallet. Linjegods. Linjegods AS var et tidligere fraktselskap med hovedkontor i Oslo, dannet i 1972, og opphørte under eget navn i 1992, etter at NSB solgte seg ut av selskapet. Tidligere Linjegods AS, som i dag er en del av konsernet Schenker, har bakgrunn i stykkgodsavtalen (1970) mellom NSB og NRF (Norges Rutebileierforbund) og Godssentralen som drev de største terminalene utenom NSB-systemet. Linjegods ble dannet 15. september 1972 med følgende eiere: NSB (47,5 prosent), Norges Rutebileierforbund (47,5 prosent) og Thagaard Investment (5 prosent). 1. januar 1973 ble NSB og Rutebilselskapenes terminaler slått sammen. Linjegods hadde da til sammen 70 terminaler og 4500 ekspedisjonssteder og 3000 ansatte. Eierforholdet ble senere endret ved at NSB og Rutegods – senere TI (Transport Invest) eide 50 % hver fra 1980. Svenske Bilspedition kom etter hvert også inn på eiersiden (20 prosent), og NSB og Transportinvest (TI) med 40 prosent hver. I 1992 solgte NSB seg ut av Linjegods. TI eide da 67 prosent og Bilspedition 33 prosent. Bilspedition kjøpte seg også opp i TI og eide nesten 43 prosent av aksjene der. I 2005 solgte TI resten av sine aksjer til Schenker, som i mellomtiden hadde kjøpt opp svenske Bilspedition, og var selv blitt kjøpt av de tyske statsbanene Deutsche Bahn. Fra 1. januar 2007 heter selskapet Schenker AS. Huang Juezi. Huang Juezi (forenklet kinesisk: 黄爵滋, tradisjonell kinesisk: 黃爵滋, pinyin: "Huáng Juézī"; født 1793 i fylket Yihuang i provinsen Jiangxi, død 1853 i Beijing） var en lærd mandarin og embedsmann under Qingdynastiet i Kina. Han var en sterk bekjemper av opiumshandelen. Hans memoriale av 1838 til Daoguang-keiseren som beskrev problemene som opiumet bragte med seg, bidro til utnevnelsen av Lin Zexu atil keiserlig kommissar for å bekjempe opiumsproblemet, noe som snart skulle føre til utbruddet av første opiumskrig mot Storbritannia. Steinestø. Steinestø er et tidligere fergested i Åsane bydel i Bergen kommune. Fram til åpningen av Nordhordlandsbrua i 1994 gikk det ferge over til Knarvik i Lindås kommune. Kaien brukes i dag som opplagskai for ferger. Skjersholmane. Skjersholmane er et fergested i Stord kommune. Kaien brukes i sambandene Skjersholmane-Ranavik og Skjersholmane-Borgundøy-Fjeldberg-Sydnes-Utbjoa. Frem til åpningen av Bømlafjordstunnelen i år 2000 gikk det ferger til Valevåg i Sveio kommune, Hordaland og Utbjoa i Vindafjord kommune, Rogaland. Ferga til Utbloa gikk direkte mellom Skjersholmane og Utbjoa. Bristol Beaufighter. Bristol Type 156 Beaufighter, ofte referert til bare som «the Beau», var et britisk tungt jagerfly med lang rekkevidde, en variant av Bristol Aeroplane Companys fly Beaufort torpedobombefly. Navnet Beaufighter er satt sammen av «Beaufort» og «fighter». Til forskjell fra forgjengeren Beaufort hadde Beaufighter en lang karriere og tjenestegjorde i nesten alle krigsområder i andre verdenskrig, først som nattjager, deretter som jagerbomber for så til sist å ta Beauforts rolle som torpedobomber. En variant av flyet ble bygget i Australia av Department of Aircraft Production (DAP) og var kjent i Australia under betegnelsen «DAP Beaufighter». Jagerfly med kanoner. Ideen om å utvikle et tungt jagerfly bevæpnet med maskinkanoner, basert på torpedobomberen Beaufort, ble foreslått overfor Air Ministry av flyfabrikken Bristol. Forslaget kom samtidig med forsinkelsene i utvikling og produksjon av jagerflyet Westland Whirlwind. Bristol la frem to forslag, ett med fire maskinkanoner fastmontert, og et annet med to kanoner i et tårn. Førstnevnte ble foretrukket av Air Ministry. Beaufort hadde hatt middels ytelse som torpedobomber og rekognoseringsfly, og for å øke ytelsen som jagerfly foreslo Bristol å bruke firmaets nye Hercules-motorer i stedet for Taurus som ble brukt i Beaufort. Ettersom «Beaufort maskinkanon jagerfly» var en endring av et eksisterende fly, kunne utvikling og produksjon skje mye raskere enn med et helt nytt fly. Tilsvarende laget Air Ministry kravspesifikasjoner skrevet i forlengelse av Bristols forslag for et fly som kunne benyttes mens man ventet på jagerflyet Whirlwind. Prototype. Bristol begynte å bygge en prototyp ved å ta et delvis ferdig Beaufort ut av produksjonslinjen. Denne konverteringen økte farten på utviklingen av Bristol Beaufighter ytterligere. Bristol hadde lovet serieproduksjon tidlig i 1940 på basis av en ordre plassert i februar 1939 og Air Ministry bestilte to prototyper fra produksjonslinjen og to bygget fra grunnen av. Det var forventet at gjenbruk av komponenter fra Beaufort ville gjøre utviklingen raskere, men skroget trengte mer arbeid enn forventet og måtte tegnes fullstendig om. Følgelig fløy den første prototypen for første gang den 17. juli 1939, litt mer enn åtte måneder etter at utviklingen hadde startet, sannsynligvis grunnet bruken av Beauforts design og deler. En produksjonskontrakt for 300 fly ble inngått to uker før prototypen var i luften. Generelt var forskjellene mellom Beaufort og Beaufighter små. Vingene, kontrollflatene, det opptrekkbare understellet og akterseksjonen av skroget var identisk, det samme var mens senterseksjonen av vingen, bortsett fra enkelte koblinger. Den store forskjellen lå i den sentrale delen av skroget med cockpiten. Skyttertårnet på ryggen og bomberommet var fjernet, og bevæpningen i form av maskinkanoner var montert i den nedre delen av skroget. Den første prototypen klarte 335 mph (539 km/h) ved 16 800 ft (5 120 m) høyde, den andre prototypen med Hercules III motorer og utstyr var langsommere med en fart på 309 mph ved 15 000 ft høyde. Hercules- og Merlinmotorer. Air Ministry bestilte store antall av flyet ved utbruddet av andre verdenskrig, men det medførte mangel på Hercules-motorene som ble brukt. I februar 1940 ble det bestemt at tre fly skulle konverteres til å benytte Merlin-motorer. Dersom dette forsøket lyktes, planla man å starte ordinær produksjon av fly drevet med Merlin-motorer i 1941. Installasjonen av motoren var tilsvarende som på bombeflyet Avro Lancaster, hvor den ble montert på en ekstra seksjon av vingen. Den første Bristol Beaufighter drevet av Merlin-motorer fløy i juni 1940. Imidlertid kom produsjonen av Hercules-motorene opp på et nivå som gjorde at Merlin-motorene kunne prioriteres til jagerfly, som det var stor etterspørsel etter på dette tidspunktet. Bare Mk.II-modellen og to Mk.V ble bygget med Merlin-motorer Bristol En Beaufighter bryter ut av formasjon langs kysten av Skottland Bevæpning. Bevæpningen på de nye tunge jageren besto av fire nyutviklede 20 mm Hispano maskinkanoner, montert slik at løpene lå under føttene på piloten. Disse ble opprinnelig matet fra trommelmagasiner med plass til bare 60 skudd for hver kanon. Radaroperatøren var derfor nødt til å skifte magasinene manuelt. Dette var en tung og vanskelig prosedyre, spesielt om natten og mens flyet manøvrertepå jakt etter bombefly. Som et resultat av problemene med lading ble flyene utstyrt med nye Hispano maskinklanoner der trommelmagasinene var erstattet av et matingssystem med belter. Kanonene ble dessuten supplert med seks Browning mitraljøser i vingene (fire på styrbord side, to på babord side; denne asymmetrien skyldtes plasseringen av landingslyset). Resultatet var et av de kraftigst bevæpnede fly for sin tid. Senere modeller av beaufighter bygget som torpedobombere brukte ildkraften for å undertrykke antiluftskyts og for å ramme mindre fiendtlige skip. Området for haleskytter og bombesikteren ble fjernet, kun piloten og en kombinert navigatør-/radaroperatør, han satt bak under en mindre plastkuppel, hvor Beauforts maskingeværtårn hadde vært. Utviklingen av motorer og motorhus. Bristol Taurus-motorene som ble brukt på Beaufort var ikke sterke nok for et jagerfly og ble erstattet av den kraftigere Bristol Hercules. Den ekstra motorstyrken ga vibrasjonsproblemer, i den endelige utgaven av flyet ble motorene montert på lengre og mer fleksible oppheng, forlenget fra forkant av vingen. Dette flyttet flyets tyngdepunkt forover. Et så fortungt fly will evære vanskelig å fly. Tyngdepunktet ble derfor flyttet tilbake ved å forkorte flyets nese, siden det ikke var behov for en bombesikter i et jagerfly. Resultatet var at det meste av skroget var bak vingene og at tyngdepunktet ble der det burde være, men det ga samtidig Beaufighter et karakteristisk butt utseende. Royal Australian Air Force var fornøyd med flyet, og dette førte til at Beaufightere ble bygget i Australia av Department of Aircraft Production (DAP) fra 1944. DAPs versjon var en torpedobomber betegnet som «Mark 21», og endringene omfattet Hercules VII- eller XVIII-motorer og mindre endringer i bevæpning. Produksjon. Da den britiske produksjonen av flyet opphørte i september 1945 hadde det blitt bygget 5 564 Beaufightere. De fleste var bygget av Bristol, men noen ble produsert av og av Rootes Group. I Australia ble det totalt bygget 365 Beaufighter av typen «Mark 21». I tjeneste. Bristol Beaufighter Mk 1 i No. 252 Squadron, Nord-Afrika Sammenlignet med ettmotors jagerfly var Beaufighter tung og langsom. Den hadde en totalvekt på 16 000 lb (7 000 kg) og maksimal fart på bare 335 mph (540 km/h) ved 16 800 ft (5 000 m). Samtidig var det alt britene hadde, ettersom produksjonen av den lovende Westland Whirlwind hadde blitt stoppet grunnet problemer med dens Rolls-Royce Peregrine-motorer. Produksjonen av Beaufighter begynte omtrent samtidig med de første britiske radarsett for nattjagere. Med de fire 20 mm montert i den nedre delen av skroget kunne radaren enkelt plasseres i flyets neseparti. Selv med en totalvekt på 20 000 lb (9 100 kg) var flyet raskt nok til å ta igjen tyske bombefly og tidlig i 1941 var det en effektiv motvekt mot nattbombing fra Luftwaffe. De ulike tidlige versjonene av Beaufighter kom raskt i tjeneste, og dets soliditet gjorde flyet populært, selv om det var tungt å styre; gode landinger var en særlig utfordring. Nattjagerversjonen Mk VIF av Bristol Beaufighter ble levert til skvadroner fra mars 1942, utstyrt med AI Mark VIII radar. Etter hvert som den raskere de Havilland Mosquito tok over rollen som nattjager mot slutten av 1942, ble Beaufighter brukt til å angripe skip og bakkemål og til avskjæring på lang avstand. I Middelhavet mottok USAAFs nattjagerskvadroner nummer 414, 415, 416 og 417 totalt 100 Beaufighter sommeren 1943. Skvadronene utførte både eskorte av skipskonvoier og angrep på bakkemål, men fløy primært avskjæringsoperasjoner om natten. Selv om Northrop P-61 Black Widow begynte å bli tatt i bruk fra desember 1944, brukte USAAF Beaufightere for operasjoner om natten i Italia og Frankrike til sent i krigen. Høsten 1943 var Mosquito tilgjengelig i stort nok antall til å erstatte Beaufighter som RAFs primære nattjagerfly. Ved krigsslutt var det rundt 70 piloter i RAF enheter som hadde skutt ned så mange fiendtlige fly med Beaufighter at de hadde status som flyveress. Coastal Command. I 1941 ble «Beaufighter Mk.IC» tilgjengelig. Den hadde ekstra lang rekkevidde og ble i mai 1941 tatt i bruk av RAF 252 Squadron på Malta. Denne varianten viste seg å være så effektiv mot skip, fly og bakkemål at Coastal Command ble den viktigste brukeren av Beaufighter, mens Bristol Beaufort og Blenheim ble tatt ut av tjeneste. Sommeren 1942 fikk Coastal Command de første flyene av den oppgraderte utgaven «Mk.VIC», og mot slutten av 1942 ble de utstyrt med fester for å ha de britiske 18 in (450 mm) eller de amerikanske 22,5 in (572 mm) torpedoene eksternt. Det første suksessfulle torpedoangrepet med Beaufightere var i april 1943 hvor RAFs 254 Squadron senket to handelsskip ved norskekysten. Motoren Hercules Mk XVII som leverte 1 735 hk (1 294 kW) ved 500 ft (150 m) ble installert i versjonen «Mk VIC» og versjonen ble kjent som «TF Mk.X», til vanlig bare omtalt som «Torbeau». Beaufighter TF X utførte presisjonsangrep mot skip utstyrt med torpedoer eller "60lb" RP-3 raketter. Tidlige modeller av Mk X hadde radar som brukte meterbåndet med «herringbone»-antenne montert på nesepartiet og de ytre delene av vingene. Sent i 1943 ble dette erstattet med AI Mark VIII-radar som brukte centimeterbåndet, montert i en radom, det muliggjorde angrep i all slags vær og hele døgnet. Coastal Commands North Coates Strike Wing, stasjonert på RAF North Coates ved kysten av Lincolnshire utviklet taktikk som kombinerte store formasjoner hvor Beaufightere brukte maskinkanoner og raketter for å undertrykke fartøyenes luftvern, mens de ble angrepet av Torbeau i lav høyde med torpedoer. Denne taktikken ble brukt fra sommeren 1943 og i en 10 måneders periode ble 27 000 tonn senket. North Coates Strike Wing var den største allierte anti-skipsfarts flystyrken under andre verdenskrig og senket totalt over 117 fartøy på ialt 136 100 tonn, med et tap på 120 Beaufightere og 241 besetningsmedlemmer. Dette tilsvarte halvparten av total tonnasje senket av samtlige allierte anti-skipsfartsflystyrker mellom 1942 og 1945. Stillehavskrigen. Beaufightere fra No. 31 Squadron RAAF angriper en oljelekter i Tenau havn den 31. mars 1944 Beaufighter ble tatt i bruk av skvadroner i Asia og Stillehavet fra midten av 1942. Det ble påstått at japanske soldater omtalte Beaufighter som «den hviskende døden», visstnok fordi angripende fly ikke ble hørt før det var for sent. Beaufighters Hercules-motorer var av en slik konstruksjon at de var mer stillegående enn vanlige flymotorer, spesielt forfra var lyden lavere. Sørøst-Asia. I Sørøst-Asia opererte Beaufighter Mk VIF fra India med nattoperasjoner mot japanske kommunikasjonslinjer i Burma og Thailand. De raske angrepene i lav høyde var svært effektive, på tross av ofte dårlige værforhold og improviserte reparasjons- og vedlikeholdsmuligheter. Sørvestlige Stillehav. Før australskproduserte Beaufightere ble levert til skvadroner fra Royal Australian Air Force i det sørvestlige Stillehavet, ble Bristol Beaufighter Mk IC benyttet i oppdrag mot japansk skipsfart. I slaget om Bismarksjøen ble Beaufighter brukt for å undertrykke beskytning fra fartøyenes luftvern og opererte sammen med bombeflyene A-20 Boston og B-25 Mitchell fra USAAF. Beaufightere fra No. 30 Squadron RAAF fløy inn i svært lav høyde og beskjøt fartøyene for å støtte de angripende bombeflyene. Den japanske konvoien antok feilaktig at den ble angrepet med torpedoer og gjorde den taktiske feilen å tørne fartøyene mot de angripende Beaufighterne, noe som gjorde bombingen lettere for de amerikanske bombeflyene. Åtte japanske troppetransportskip og fire japanske jagere ble senket, mens tapet på alliert side var på fem fly, blant dem en Beaufighter. Etter annen verdenskrig. RAF Beaufighter TT.10 som slepefly for 34 Squadron i 1951 Fra sent i 1944 var Beaufighter-enheter fra RAF engasjert mot mål i Hellas, enhetene ble trukket ut i 1946. Mange Beaufighter av typen Mark 10 ble ombygd til slepefly og gitt betegnelsen TT.10. De ombygde flyene tjenestegjorde i RAF til 1960, og siste flight av en Beaufighter i RAF var TT.10 RD761 fra RAF Seletar i Singapore, den 12. mai 1960. Varianter. a>, 1943. Den svartmalte undersiden var typisk for RAFs nattjagere Brukere. Også Canada, Tsjekkoslovakia, New Zealand og Polen hadde skvadroner i RAF som benyttet Beaufighter. Bevarte eksemplarer. National Museum of the United States Air Force Spesifikasjoner (Beaufighter TF X). Skisse av Beaufighter TF Mk.X, med profiler av Mk.I(F), Mk.II(F) og Mk.V og av «thimble» og «herringbone» radarinstallasjoner Data fra Jane's Fighting Aircraft of World War II Lengde: 41 ft 4 in (12,6 m) Vingespenn: 57 ft 10 in (17,65 m) Høyde: 15 ft 10 in (4,84 m) Vekt tom: 15 592 lb (7 072 kg) Maksimalvekt: 25 400 lb (11 521 kg) Motor: 2 × Bristol Hercules 14-sylinders stjernemotor, 1 600 hk (1 200 kW) hver Maksimal fart: 320 mph (280 knop, 515 km/h) ved 10 000 ft (3 050 m) Rekkevidde: 1 750 mi (1 520 nautiske mil, 2 816 km) Flyhøyde: 19 000 fot (5 795 m) uten torpedo Stigerate: 1 600 ft/min (8,2 m/s) uten torpedo 4 × 20 mm Hispano Mk III maskinkanon (60 skudd pr. kanon) i nesen, og avhengig av rolle; 4 × 0,303 in (7,7 mm) Browning maskingevær (ytre styrbord ving) 2 × 0,303 in (7,7 mm) maskingevær (ytre babord ving) 8 × RP-3 «60 lb» (27 kg) raketter eller 2 × 1 000 lb (450 kg) bomber 1 × manuelt opererte Vickers GO eller 0,303 in (7,7 mm) Browning maskingevær for observatør 1 × 18 in (450 mm) torpedo Rødfjesuakari. Rødfjesuakari ("Cacajo calvus") en en ape i slekten uakarier ("Cacajao") eller wakarier. Den lever i Syd-Amerika. Utbredelse. Rødfjesuakari lever i Brasil og Peru. Den foretrekker skoger som delvis står under vann langs små elver, innsjører og sumper, framfor skoger som ligger ved store elver. Arten er et flokkdyr. Om dagen drar store flokker av begge kjønn, vanligvis på 10-20 individer, men noen ganger opptil 100, for å lete etter frø, frukt, blomster eller små dyr. Flokken blander seg noen ganger med liknende primater, som ekornaper for å finne mat. Utseende. Hudfargen varierer fra ros til dyprød. Og den har meget kort hale i forhold til kroppen. Underartene av den skallete uakarien har ulik farge på pelsen som har gitt dem navn: hvituakari på grensen mellom Nordvest-Brasil, gulluakari på grensen mellom Brasil og Peru, røduakari på grensen mellom Colombia og Brasil og lysrygget røduakari lenger øst. Electric Banana Band. Electric Banana Band er en svensk musikkgruppe, etablert i 1977 til TV-serien "Trazan & Banarne". De deltok i Melodifestivalen 2006 med sangen "Kameleont". Guan Tianpei. "Among these, the most distinguished and lamented was poor old Admiral Kwan, whose death excited much sympathy throughout the force; he fell by a bayonet wound in his breast, as he was meeting his enemy at the gate of Anunghoy, yielding up his brave spirit willingly to a soldier's death, when his life could only be preserved through the certainty of degradation. He was altogether a fine specimen of a gallant soldier, unwilling to yield when summoned to surrender, because to yield would imply treason". Trazan & Banarne. "Trazan & Banarne" var et svensk barneprogram som ble sendt i Sveriges Television i perioder fra premieren som "Jullovsmorgon" jula 1976 til 1982. Tittelkarakterene Trazan Apansson og Banarne ble spilt av Lasse Åberg og Klasse Möllberg. Programmet bestod av en blanding av sketsjer og musikkinnslag med Trazan, Banarne og Electric Banana Band mellom visning av småfilmer, deriblant tegnefilmer om "Lucky Luke". Electric Banana Band utgav også flere plateinnspillinger med sanger og sketsjer. I begynnelsen av 2000-tallet ble CD-ROM-spillet "Speltajm" utgitt. Handling. Vennene Trazan Apansson, en lett komisk person basert på Tarzan, og apen Banarne bor i en koie i jungelen med en trampoline. Deres normale mat er bananer. De forteller eventyr til hverandre og diskuterer om figurer som fantomet. De synger også sanger, Trazan spiller banjo og Banarne gitar. Iblant besøker stuntmannen Johan Thorén dem. Iblant gjør de utflukter til blant annet Leksaksmuseet. Olyckan. I 1980 produserte de TV-serien sammen med Trafiksäkerhetsverket. Da medvirket karakteren "Olyckan", spilt av Ted Åström. Olyckan liker når Banarne gjør feil i trafikken, men Trazan forteller ham hvordan man må kjøre. Pulver & Nicko. Pulver (Klasse Möllberg) og Nicko (Lasse Åberg) var tittelkarakterene i sketsjinnslaget "Pulver & Nicko". Sketsjene utspiller seg på landsbygda der to skitne, hese bønder forteller hverandre gåter og faller baklengs når de hører svaret. 3. etappe av Tour de France 2012. Den tredje etappen av Tour de France 2012 var en 197 km lang kupert etappe. Ettappen ble kjørt 3. juli fra Orchies til Boulogne-sur-Mer, og ble vunnet av Peter Sagan. Dette var slovakerens andre etappeseier under Tour de France 2012. Klatrespurt (Côte de L'Éperche). 4. kategori stigning etter 132 km Klatrespurt (Côte de Mont Violette). 3. kategori stigning etter 163.5 km Klatrespurt (Côte de Herquelingue). 4. kategori stigning etter 181 km Klatrespurt (Côte de Quéhen). 4. kategori stigning etter 185 km Klatrespurt (Côte du Mont Lambert). 3. kategori stigning etter 190 km Klatrespurt (Boulogne-sur-Mer). 4. kategori stigning etter 197 km Eksterne lenker. 03 Leksaksmuseet. Leksaksmuseet ("Leketøymuseumet") ligger siden 2005 på Tegelviksgatan 22 i Södermalm, Stockholm, i anslutning til Spårvägsmuseet. "Leksaksmuseet" åpnet 30. august 1980 ved Mariatorget. I museumet finnes blant annet Järnvägssällskapet's modelljernbaner. Odd Pedersen. Odd Pedersen (født 16. mai 1929, død 6. januar 2000) var en norsk idrettsleder og tidligere skøyteløper som representerte Norge og klubbene IF Gimsøy, IF Herkules og Oslo SK. Han var president i Norges Cykleforbund i 2 perioder (1969–1972 og 1976–1978) og i Norges Skøyteforbund (1990–1997). I skøyteforbundet ble han valgt inn fra IF Herkules. Pedersen var styremedlem i Norges olympiske komité i to perioder (1977–1980 og 1994–1996). Som aktiv skøyteløper deltok han i fire allround-NM på skøyter (1952, 1953, 1954 og 1955). Pedersen var med i to nordiske allroundmesterskap, sitt første på Bislett stadion, Oslo 1953 og det andre i Helsingfors 1955, hvorav han vant 10 000 meter i 1953. Han gikk to skøytelandskamper som senior begge mot Nederland og på Bislett stadion i henholdsvis januar 1954 og januar 1955. Norge vant begge landskampene 82–62 (i 1954), 97–47 (i 1955). Pedersen er far til syklistene Dag Erik og Atle Pedersen. Høgholmen. Høgholmen er navn på mange holmer og øyer i Skandinavia og Finland, herunder 5. etappe av Tour de France 2012. Femte etappe av Tour de France 2012 var en 196,5 km lang flat etappe. Den ble kjørt torsdag den 5. juli fra Rouen til Saint-Quentin. Eksterne lenker. 05 Wheels (sang). «Wheels» var The String-A-Longs' største hitsingle, en suksess i 1961. Den var gruppas debutplate og ble utgitt i 1960 (Warwick  603). Opphavspersoner var Richard Stephens, Jimmy Torres og Norman Petty. Produsent var Norman Petty. B-siden var «Am I Asking Too Much». Låten lå som høyest på en tredjeplass på Billboard Hot 100--listen og var den åttende mest populære singlen i 1961 ifølge magasinet Billboard. Sangen lå som nummer åtte på den britiske singlelisten. Den solgte i mer enn én million eksem,plarer og ble tilldeltt gullplate. I Storbritannia fikk låten senere samme år nytt liv av The Joe Loss Orchestra som «Wheels Cha Cha». Den nådde en 21. plass og ble populær i Frankrike under tittelen «Dans le cœur de ma blonde». Billy Vaughns versjon lå som nummer én på den vesttyske singlelisten i 14 uker, i USA nådde den en 28. plass. En vokalversjon, med tekst av Johnny Flamingo, ble innspilt av Johnny Duncan. Den ble utgitt i 1963. Hot Butter spilte også inn en versjon. «Ballongdansen». Ballongdansen kommer opprinnelig fra det britiske TV-programmet "O.T.T.", hvor komikerne Malcolm Hardy, Martin Clarke samt Martin Sloane utførten dansen i 1982 i segmentet "The Greatest Show on Legs". Musikken som ble anvendt var «Wheels». Senere forekom blant annet dansen i det svenske TV-programmet "Nöjesmaskinen", hvor en versjon ble Lasse Åberg. Sven Melander og Bosse Larsson ble fremført. I Sverige spilte Curt Haagers inn den dansen som alltid blir anvendt under disse opptredenenene. På 1990- og 2000-tallet har det blitt en tradisjon at ballongdansen forekommer ved blant annet skoleavslutninger eller i studentsammenhenger. Da opptrer ofte både unge menn og kvinner, men mens mennene er helt nakne, opptrer kvinnene som regel topless. Peter-Michael Kolbe. Peter-Michael Kolbe (født 2. august 1953 i Hamburg) er en tidligere tysk roer og en av de beste singelscullerroerne gjennom tidene. Han har vunnet en rekord av 11 OL- og VM-medaljer i singelsculler, inkludert 5 gullmedaljer i VM i singelsculler. Kolbes rivalisering med Finlands Pertti Karppinen som strakk seg over 14 år er legendarisk. Karriere. I 1975 vant han sin første VM-tittel i singelsculler og for denne prestasjonen ble han kåret til årets sportsutøver i Tyskland og gikk inn i OL 1976 som favoritt. På dagen for den olympiske finalen var vinden tøff og løypa vanskelig. Kolbe ledet hele løpet kun for å bli passert av Pertti Karppinen som lå bak i de tidlige fasene av løpet. Kolbes belønning var sølvmedalje. Tyskland boikottet Sommer-OL 1980 i protest mot sovjetinvasjonen av Afghanistan forlot Kolbe singelsculleren og gikk over til åtter. Som kjørte i flere internasjonale løp. Hans rival Karppinen vant gull i OL. Under OL i 1984 møtte han rivalen Karppinen nok en gang. Kolbe kjempet og fikk ledelsen tidlig i løpet. Han begynte langsomt å dra i fra de andre roerne mens Karppinen lå langt bak. Over de siste tusen meterne. Fortsatte Kolbe å dra fra feltet, men Karppinen kom seg tilbake i løpet igjen. Med 150 meter igjen av løpet tok han igjen en sliten Kolbe og gikk videre til å vinne sitt tredje olympiske gull. I både OL i 1976 og OL i 1984 skilte Kolbe og Karppinen fra resten av feltet snudde et fler-båt løp til kun et to-båts løp. De er de to beste scullerne i verden. De kjørte mot hverandre flere andre ganger og deres løp var velrodd og hardt kjempet. I motsetning til i OL, Kolbe mer oftere enn aldri slo sin rival i VM. Under Sommer-OL 1988 slo han endelig Karppinen i et mesterskap, men det var en ny sensasjon nemlig Thomas Lange som vant løpet og nok en gang tok Kolbe sølv og Karppinen kom ikke en gang til finale. Kolbe var jevnt rask. I alle hans VM- og OL-løp var det kun Karppinen, Lange og Andrew Sudduth som slo han i en vanlig rigget båt. I 1994 ble Kolbe direktør i det tyske roforbundet. I dag bor han i Lübeck i mange år bodde han i Oslo. Spårvägsmuseet. Spårvägsmuseet (Sporveimuseet) ligger siden 1990 på Tegelviksgatan 22 i Södermalm, Stockholm. I museet finnes en kafé, et bibliotek, et arkiv og et annet museum ved navn Leksaksmuseet. Museet er eiet av Storstockholms Lokaltrafik. Samlingen består av gamle kjøretøyer som dekker utviklingen av kollektivtrafikken ved Stockholm fra 1800-tallet til nå. Historikk. Sporveisjefen Ernst Hjortzberg startet å samle gjenstander fra rundt 1900, da sporveien i Stockholm fremdeles brukte hestesporvogner. Ved selskapets hovedkvarter på Tegnérgatan lå et museum. Denne samlingen er nevnt i en avisartikkel fra 1922. I 1944 åpnet museet på Tulegatan ved den gamle vognhallen. I 1964 ble museet flyttet til Odenplan, men museet var lite og hadde ikke plass til så mange kjøretøyer. Burlesque (film). "Burlesque" er et amerikansk musikaldrama fra 2010. Filmen er skrevet og regissert av Steve Antin, og har Cher og Christina Aguilera i hovedrollene. Handling. Ali (Christina Aguilera) jobber på en bar, men er lei av at sjefen aldri betaler henne og bestemmer seg for å slutte i jobben. Hun bestemmer seg for å flytte til Los Angeles og realisere drømmen om å bli artist. Hun kommer over nattklubben "Burlesque", som blir drevet av Tess (Cher). Ali møter der bartenderen Jack (Cam Gigandet), som hun flytter midlertidig inn hos i mangel av alternativer. Ali begynner også å jobbe som kelner på nattklubben, men vil aller helst opp på scenen, hvor den egoistiske sexbomben Nikki (Kristen Bell) er den største stjernen. Men "Burlesque" står i fare for å gå konkurs, og businessmannen Marcus (Eric Dane) står klar i bakgrunnen for å kjøpe stedet og gjøre det mer moderne, mot Tess' vilje. Dessuten blusser følelser opp mellom Ali og Jack - til tross for at Jack allerede er forlovet med en annen kvinne. Klasse Möllberg. Klas «Klasse» Möllberg (født 21. april 1948 i Katrineholm) er en svensk musiker og skuespiller. Karriere. Möllberg opptrede på scene først da han var 18 år. Senere møtte han den 12 år ældre Lasse Lundberg som influerte ham til en musikkstil som han skulle reflektere over i sine senere arbeider. Möllberg er best kjent for sin rolle som Banarne i TV-programmet "Trazan & Banarne". Han møtte Trazan (Lasse Åberg) for førsta gang i Göteborg der Möllberg spilte sammen med et band. Åberg og Möllberg er medlemmer av Electric Banana Band. De medvirket i filmen "Selskapsreisen 2" i 1985. Möllberg var leder for "Klasses julkalender" som ble sendt som "Julkalendern" i Sveriges Television i 1992. Han tevlet i programmet "Hjälp! Jag är med i en japansk tv-show" i 2009 og kom på andre plass. Julianne Hough. Julianne Alexandra Hough (født 20. juli 1988 i Salt Lake City, Utah) er en amerikansk skuespillerinne, countrymusiker og profesjonell danser. Hough har deltatt flere ganger i TV-programmet "Dancing with the Stars", som hun vant to ganger i 2007 (sesong 4 og 5) med partnerne Apolo Ohno og Helio Castrovenes. De senere årene har hun fokusert mest på å være skuespiller og musiker. Hun har spilt store roller i filmer som "Burlesque" (2010), "Footloose" (2011) og "Rock of Ages" (2012). Hennes første filmrolle var faktisk i 2001, da hun var statist i "Harry Potter og de vises stein". I løpet av 2012 slipper hun sitt første musikkalbum. Securitas-aksjonen. Securitas-aksjonen var en hemmelig aksjon for å stabilisere bankaksjekurser på Oslo Børs under deflasjonsperioden 1925-28. Bankene som skulle støttes var opprinnelig Den norske Creditbank (DnC, i dag DnB), Bergens Privatbank (i dag del av DnB) og Christiania Bank- og Kreditkasse (i dag del av Nordea). I løpet av 1925-28 ble også Drammens Privatbanker og Privatbanken i Trondhjem direkte og indirekte støttet av aksjonen. Aksjonen ble gjennomført av aksjeselskapet Securitas under ledelse av vinhandler Hans Halvorsen. Dette selskapet, aksjonens utøvende organ, ble formelt opprettet i 1925 og formelt avviklet i 1938. Aksjonen var finansiert med en kreditt i Norges Bank på over 20 millioner kroner, mot sikkerhet i private garantier fra 77 av landets viktigste selskaper. Aksjonen opphørte 28. januar 1928. Halvorsen trakk Securitas' kjøpsordrer i samme øyeblikk som Christopher Hornsruds regjering tiltrådte. Selskapet ble senere beskyldt for å ha spilt en avgjørende rolle bak denne regjeringens korte levetid. Nyere undersøkelser tyder imidlertid på at Securitas ikke øvde noen direkte innflytelse over det borgerlige stortingsflertallets beslutning om å kaste regjeringen. Blant annet ble Venstres stortingsgruppes beslutning om å fremme mistillitsforslag tatt 6. februar, altså over en uke etter at Securitas hadde trukket seg fra børsen. Ansvaret for regjeringens korte levetid må i større grad tilskrives Venstres leder, Johan Ludwik Mowinckel, og, ikke minst, sentralbanksjef Nicolai Rygg. Liste over kulturminner i Flora. Liste over kulturminner i Flora er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Flora. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Flora Liste over kulturminner i Gulen. Liste over kulturminner i Gulen er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Gulen. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Gulen Liste over kulturminner i Lillehammer. Liste over kulturminner i Lillehammer er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Lillehammer. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Lillehammer Liste over kulturminner i Solund. Liste over kulturminner i Solund er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Solund. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Solund Klasses julkalender. Klasses julkalender ("Klasses julekalender") var en svensk barneserie som ble sendt som "Julkalendern" i Sveriges Television 29. november–24. desember 1992. Serien handler om Klasse Möllberg som bor i et litet stabbur oppe i den svenske skogens høyste gran og har det gøy og spiller gitar. Liste over kulturminner i Hyllestad. Liste over kulturminner i Hyllestad er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Hyllestad. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Eksterne lenker. Liste Hyllestad Liste over kulturminner i Høyanger. Liste over kulturminner i Høyanger er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Høyanger. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Høyanger Liste over kulturminner i Vik. Liste over kulturminner i Vik er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Vik. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Vik Liste over kulturminner i Østre Toten. Liste over kulturminner i Østre Toten er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Østre Toten. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Østre Toten Liste over kulturminner i Balestrand. Liste over kulturminner i Balestrand er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Balestrand. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Balestrand Liste over kulturminner i Leikanger. Liste over kulturminner i Leikanger er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Leikanger. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Leikanger Liste over kulturminner i Sogndal. Liste over kulturminner i Sogndal er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Sogndal. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Sogndal Liste over kulturminner i Aurland. Liste over kulturminner i Aurland er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Aurland. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Aurland Liste over kulturminner i Lærdal. Liste over kulturminner i Lærdal er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Lærdal. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Lærdal Liste over kulturminner i Årdal. Liste over kulturminner i Årdal er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Årdal. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Årdal Liste over kulturminner i Luster. Liste over kulturminner i Luster er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Luster. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Luster Liste over kulturminner i Gjøvik. Liste over kulturminner i Gjøvik er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Gjøvik. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Gjøvik Liste over kulturminner i Askvoll. Liste over kulturminner i Askvoll er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Askvoll. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Askvoll Lille Bellingsjø. Lille Bellingsjø eller Litjbælingsjøen er en innsjø nord i Holtålen kommune. Vannet er regulert som magasin for Raubergfossen kraftverk. Reguleringshøyden som er godkjent i konsesjonen er 699,9 - 704 moh. Men Kartverket oppgir høyden til 706 moh. Vannet har avløp via Tverrbælinga til elva Bælinga. Det er ikke stilt krav til minstevannføring i Bellinga. Liste over kulturminner i Dovre. Liste over kulturminner i Dovre er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Dovre. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Dovre Liste over kulturminner i Fjaler. Liste over kulturminner i Fjaler er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Fjaler. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Fjaler Liste over kulturminner i Gaular. Liste over kulturminner i Gaular er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Gaular. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Gaular Liste over kulturminner i Jølster. Liste over kulturminner i Jølster er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Jølster. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Jølster Liste over kulturminner i Eid. Liste over kulturminner i Eid er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Eid. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Eid Hersjøen (Selbu). Hersjøen er en innsjø 414 meter over havet i Selbu kommune, Sør-Trøndelag. Sjøen har tilsig fra Bleka og andre bekker i øst og nord, mens avløpet er mot vest gjennom Mølnåa til Nea ved Hyttbakken. Det går bomvei til både sør-, vest- og nordsiden vannet. Sørøst ved vannet ligger Hersjøhytta, som har servering på søndager om vinteren, drevet av Øverbygda IL Det er fri ferdsel med båt, og det er tillatt med el-motor på Hersjøen. CAC-mesterskapet i friidrett. CAC-mesterskapet i friidrett (Central American and Caribbean Championships) er et internasjonalt friidrettsmesterskap som arrangeres av Central American and Caribbean Athletic Confederation (CACAC). Mesterskapet er kun åpent for utøvere som representerer land innen CACAC. Det første mesterskapet ble arrangert i 1967, og er avholdt hvert annet år, bortsett fra 2007-mesterskapet, som ble arrangert i 2008. Liste over kulturminner i Selje kommune. Liste over kulturminner i Selje er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Selje kommune. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Selje Liste over kulturminner i Vågsøy. Liste over kulturminner i Vågsøy er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Vågsøy. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Vågsøy Liste over kulturminner i Bremanger. Liste over kulturminner i Bremanger er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Bremanger. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Bremanger Liste over kulturminner i Naustdal. Liste over kulturminner i Naustdal er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Naustdal. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Naustdal Liste over kulturminner i Førde. Liste over kulturminner i Førde er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Førde. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Førde Well I Ask You. «Well I Ask You» er en britisk sang, skrevet av Les Vandyke. Den ble innspilt av Eden Kane som oppfølgeren til hans debutsingle, «Hot Chocolate Crazy» (1960). «Well I Ask You» ble utgitt på singlen Decca F 11353 i 1961. Den ble arrangert av John Keating og produsert av Bunny Lewis. B-siden var «Before I Lose My Mind», som også var skrevet av Les Vandyke. Svensk versjon. Den svenske tittelen er «Törs man fråga». Innspilling. Björn Forsberg. Listeplassering. Innspillingen til Eden Kane nådde førsteplassen på den britiske singlelisten i august 1961, og lå der i én uke. Liste over kulturminner i Leka. Liste over kulturminner i Leka er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Leka. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Leka Porsanger Sameforening. Porsanger Sameforening (Porsánggu Sámiid Searvi) er en norsk organisasjon som arbeider for å fremme samers økonomiske, politiske og kulturelle rettigheter i Porsanger. Porsanger Sameforening er et lokallag i Norske Samers Riksforbund (NSR), som i perioden 2009-2013 er det største opposisjonspartiet på Sametinget. Foreningens viktigste saker er å jobbe for at samiske skoler og samisk undervisningstilbud i kommunen opprettholdes, og fremme sjøsamenes rettigheter. Porsanger Sameforenings historie. Den første sikre kilden forteller om dannelsen av en sameforening i Porsanger allerede i 1911. Hans J. Henriksen skriver i en artikkel i Ottar (88/1976) følgende: "En Same Særvve i Kistrand kommune ble også stiftet." (Porsanger het Kistrand frem til 1964) En representant for Porsanger var til stede på samefolkets første landsmøte i Trondheim 1917, som danner grunnlaget for samenes nasjonaldag den 6. februar. Dette var Klemet (Máret-Lemet) Pedersen Solbakken (1878-1926) fra Stabbursnes. Han deltok på flere samiske samlinger til begynnelsen av 1920-tallet. Fra omkring 1920 begynte perioden med den hardeste fornorskingspolitikken, og da ble det vanskeligere å kjempe for samiske rettigheter. Peder (Máret-Pedar) Anton Andersen (1917-1995) fra Iggaldas, og Hans Hansen (1916-1994) fra Gåradak var to foregangssamer som stod opp for det samiske i Porsanger fra 1950-tallet og i flere tiår fremover. Datter av Máret-Lemet, Marit (Máret-Lemet-Máret) Stordahl (1912-2006) fra Stabbursnes var også en av de aktive på denne tiden. Fra 1967 fantes det fire sameforeninger i Finnmark og en i Oslo. En ønsket da å samordne seg, og de fire finnmarksforeningene møtes i 1968 og etablerte Norske Samers Riksforbund - NSR. Fra Porsanger Sameforening sin side deltok Peder Andersen og Hans Hansen på stiftelsesmøtet. Peder Andersen ble valgt inn i NSRs første styre, og var senere leder for NSR fra 1976-79. På NSRs landsmøte året etter fikk Porsanger Sameforening vedtatt sin første resolusjon, som dreide seg om beskyttelse av Porsangerfjorden mot overfiske. Medlemmer fra Porsanger var viktige drivkrefter da NSR i 1981 vedtok sin første handlingsplan for kystsamiske områder. 1970-tallet var en aktiv periode. Alf Nystad, en av drivkreftene i Porsanger Sameforening de senere tiårene, ble med i foreningen fra 1976. I 1979 ble han valgt inn i NSRs styre, der han satt til 1981. I striden om utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget deltok flere hundre personer fra Porsanger i de mange aksjonene og demonstrasjonene mot utbyggingen. På denne tiden nådde Porsanger Sameforening også et høydepunkt medlemsmessig, idet foreningen en periode hadde over 200 medlemmer. På slutten av 1970-tallet begynte Porsanger Sameforening arbeidet med å få etablert en samisk barnehage i kommunen. Denne ble etablert, og eksisterer i dag under navnet Ajanas mánáidgárdi - Ajanas barnehage. I 1983 startet arbeidet med å få samisk inn i grunnskolen. Etter mye arbeid ble det ansatt samisktalende lærerkrefter. Siden den gang har det vært samiskspråklig tilbud på skolen i Porsanger. Etableringen av Sametinget i 1989 medførte også at valgarbeidet ble viktig. Alf Nystad satt som representant i Sametinget i to perioder, fra 1989 til 1997, og var også medlem av Sametingsrådet. Eksterne lenker. Norske Samers Riksforbund - NSR: http://www.nsr.no/ Liste over kulturminner i Nærøy. Liste over kulturminner i Nærøy er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Nærøy. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Nærøy Pretend. «Pretend» er en amerikansk populærmusikksang, skrevet i 1952 av Lew Douglas, Cliff Parman og Frank Levere. Den best kjente innspillingen, med Nat King Cole, ble utgitt på singlen Capitol 2346. Han spilte inn sangen på nytt til sitt LP-album, "The Nat King Cole Story" (1961). Innspillingen med Ralph Marterie ble utgitt på singlen Mercury 70045. Innspillingen med Eileen Barton ble utgitt på singlen Coral 60927. Sangen ble deretter innspilt av Tab Smith og Carl Mann. Manns versjon ble utgitt på singlen Philips International 3546 i 1959. Alvin Stardusts coverversjon, som i stor grad var basert på Carl Manns versjon, ble en populær hit i Storbritannia i 1981. Svensk versjon. Ingrid Rimson har skrevet en svensk tekst. Den svenske tittelen er «Farväl, men kom tillbaka snart». Listeplasseringer. På Cash Box-listen, hvor alle versjonene av sangen var kombinert, lå sangen som høyest på en femteplass i 1953. Liste over kulturminner i Vikna. Liste over kulturminner i Vikna er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Vikna. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Vikna Liste over kulturminner i Flatanger. Liste over kulturminner i Flatanger er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Flatanger. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Flatanger Liste over kulturminner i Steinkjer. Liste over kulturminner i Steinkjer er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Steinkjer. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Steinkjer Hovedstadsforsvaret. Over 700 gardister var i aksjon etter bombeangrepet i Regjeringskvartalet Hovedstadsforsvaret er en uformell betegnelse på Forsvarets beredskapsavdelinger i Oslo. Terrorangrepene i Norge 2011 synliggjorde viktigheten av at militære avdelinger hurtig kan bistå politiet. I etterkant av angrepene har derfor en rekke militære avdelinger i Oslo fått et nytt hovedstadsoppdrag og økt beredskap. I tillegg er lovverket som regulerer Forsvarets bistand til politiet (bistandsinstruksen) revidert, blant annet for å unngå tidstap i saksbehandlingen når militære enheter skal settes inn i politioppdrag. Militære avdelinger kan kun støtte politiet på politiets egen ettertrykkelige anmodning. Organisering. Heimevernet voktet Stortinget etter terrorangrepet. Alle militære avdelinger som bistår politiet, ledes av Forsvarets operative hovedkvarter. Hans Majestet Kongens Garde har til en hver tid en robust beredskapsstyrke med over 50 gardister på vakt i Huseby leir. Beredskapsstyrken består av gardister i skuddsikre vester, væpnet med tunge våpen som HK416 og MG3. Beredskapsstyrken kan ved behov benytte Gardens pansrede MB feltvogner, som er utstyrt med blålys og sirener for hurtig utrykning. I tillegg til den stående beredskapsstyrken kan Garden mobilisere resten av avdelingen ved behov. Etter bombeangrepet på regjeringskvartalet den 22. juli 2012 var over 700 gardister i væpnet aksjon i løpet av det første døgnet etter eksplosjonen. "«Gardens operative evne: Vakthold og sikring for Kongehuset, samt et hovedstadsoppdrag til støtte for samfunnssikkerheten. Hans Majestet Kongens Garde videreføres som en førstegangstjenestebasert, stående, lett infanteribataljon og skal ivareta kontinuerlig vakthold og sikring av kongehuset, og i gitte tilfeller kunne løse et bredere spekter av oppgaver. Garden viste den 22. juli 2011 at det er en avdeling med kapasitet og kompetanse i hovedstadsområdet som gjennom denne tilstedeværelsen er relevant i forbindelse med vakthold og sikring også ut over de kongelige residenser. Garden skal hurtig kunne bistå politiet med sikringsoppdrag innenfor bistandsinstruksens rammer. Det legges opp til at Garden vil trene sammen med politiet og relevante avdelinger i Forsvaret i dette nye oppdraget.»" Oslo og Akershus Heimevernsdistrikt 02 og innsatsstyrke Derby er på beredskap for å støtte politiet i hovedstaden. Avdelingen er, i motsetning til Garden, ikke oppsatt i fredstrid, og trenger derfor noe tid for å mobiliseres. 720. skvadronen ble satt på døgnkontinuerlig beredskap etter Terrorangrepene i Norge 2011. Med sine Bell 412-helikoptre skal de blant annet kunne bistå Beredskapstroppen og Forsvarets spesialkommando i væpnede kontraterroroperasjoner. Skvadronen holder til på Rygge flystasjon i Østfold. Militær bistand til politiet. I henhold til Grunnloven er det forbudt å benytte militærmakt og soldater mot sivilbefolkningen i Norge. Ved store katastrofer, som terrorangrep og naturkatastrofer kan politiet gjøre unntak fra denne regelen. Da reguleres Forsvarets bistand til politiet gjennom bistandsinstruksen. Etter terrorangrepene i Norge 2011 har instruksen blitt endret, blant annet slik at det skal gå raskere å få godkjent militær bistand til politiet i nødstilfeller. Siden Menstadslaget i 1931, hvor væpnede gardister ble satt inn for å stoppe rundt 2000 demonstrerende arbeidere, har politiets terskel for å anmode Forsvaret om bistand vært svært høy. Etter terrorangrepene i Norge 2011 har flere samfunnsdebattanter antydet at denne terskelen har vært "for" høy. Vanylven Golfklubb. Vanylven Golfklubb ble etablert i 1998. Klubben har en 9-hullsbane ved Eidsåvoll. Par på banen er 68. Tor Valdvik. Tor Valdvik (født 1987) er en norsk lærer og politiker (H). Han har jobbet på Lilleaker skole i Oslo og representerer den tverrpolitiske lista i kommunestyret i Vågå, Oppland. Han er også aktiv i Oppland Høyre. Valdvik er av mange regnet som et av de største politiske talentene i innlandsregionen og har sommeren 2012 et summer internship i stortingsgruppa til Høyre. Vegard Åteigen. Vegard Åteigen født 27. desember 1979 er en norsk musiker, vokalist og låtskriver fra Vennesla. Han er kjent fra band som Puls, Ramp, Cool Krampe og Dusty Jane. Han har også jobbet som frilans gitarist der han var fast gitarist for Jorun Stiansen en periode (2008–2009) og spilte bl.a for Vivian Sørmeland, Tone Damli Aaberge og Maren Fiveland m.f. I 2005 spillte han på Quart-festivalen med bandet Ramp. Med dette bandet kom han samme år til finalen i Global Battle of the bands i Norge som gikk av stabelen på Rockefeller i Oslo etter å ha vunnet delfinalen i Stavanger. Ramp besto av Vegard Åteigen, Anders Robstad, Eirik Lundevold og Geir Inge Hernes. Bandet ga ut singelen Bloom og deltok på plata Straight out of Vennesla i 2005 med sangen Lobster. De lå på urørt med låtene Easily ignored, Friendly Jenny og I Almost fall. I 2008-2009 var han musikalsk vert på Akustisk Torsdag på Digg i Vennesla sammen med Syvert Dale og Kjetil Nordhus der de inviterte musikalske gjester til å fremføre sin musikk. I 2009 var han med å starte opp Puls som er et Pink Floyd prosjekt. Dette prosjektet utviklet seg til å bli en stor suksess på sørlandet med en rekke konserter og toppet seg med nesten 5000 tilskuere på en utekonsert på Vikeland Hovedgård i Vennesla i august 2011 og fire utsolgte forestillinger i Kilden i Kristiansand april 2012. Puls består av Per Ove Åteigen, Erlend Førde, Geir Sandaker, Vegard Åteigen, Erik Coldal, Bixi Robertson, Øyvind Neset, Kim Slåtten, Bent Jahnsen, Janne Skovly, Elisabeth Fjermeros og Marit Dalen. I 2011 deltok Vegard Åteigen på den lokale salmeplata Alt av Nåde med sangen Ein Sti. Liste over kulturminner i Fosnes. Liste over kulturminner i Fosnes er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Fosnes. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Fosnes Liste over kulturminner i Overhalla. Liste over kulturminner i Overhalla er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Overhalla. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Overhalla Klaus Sunnanå. Klaus Sunnanå (født 29. januar 1905 i Avaldsnes, Rogaland, død 22. januar 1980 i Bergen) var en norsk økonom og fiskeridirektør. Han var formann i Det Norske Studentersamfund i 1933, og fiskeridirektør fra 1948 til 1973. Han tok eksamen artium på Voss Landsgymnas i 1926, hvor han også var russeformann. Fra 1926 studerte han statsøkonomi i Oslo og hadde flere tillitsverv i studentorganisasjoner. Sunnanå sluttet seg til Mot Dag i 1926 og fulgte denne inn i Arbeiderpartiet i 1936. Han ble cand. oecon. i 1930 og var en tid ansatt ved Statistisk Sentralbyrå og var dessuten medarbeider i Arbeidernes leksikon. Han spesialiserte seg gjennom studier av fiskerinæringen. Sunnanå ble i 1935 sekretær i Fiskeridirektoratet (Krisehjelpskontoret). Her gjorde han opptakten til direktoratets driftsøkonomiske undersøkelser for fiskeflåten og ble dermed en pioner innen den fiskeriøkonomiske forskning. I 1938 ble han sekretær i Norges Fiskarlag. Her var han med å danne Norges Råfisklag høsten 1938. Han ble fjernet fra sin stilling under krigen (1941) og reiste via Sverige til London hvor han fra 1942 til høsten 1945 var konsulent i Forsyningsdepartementet. Etter krigen gikk han tilbake til Fiskarlaget. Høsten 1946 ble han formann i Det økonomiske samordningsråd og direktør i sekretariatet. Sunnanå var (som første økonom) fiskeridirektør fra 01.07.1948 til 01.10.1973. Som formann i komiteen som gjennomgikk fiskeriadministrasjonen (1946) hadde han skaffet seg grundig kjennskap til Fiskeridirektoratet. I Sunnanås tid som fiskeridirektør ble det internasjonale fiskerisamarbeid bygd ut. Han hadde allerede satt seg inn i disse sakene under oppholdet i London. Han var delegert til The Overfishing Conference i London i 1946. Som fiskeridirektør var han formann i flere av de internasjonale organisasjoner, som OEEC's underkomite for fiskerier og kommisjoner for fiskerireguleringer. Han var også lenge med i styret for Keralaprosjektet i India, og oppholdt seg et år ved prosjektet som fiskerileder (1959/60). Under EF-striden ble Sunnanå motstander av norsk medlemskap og sluttet seg til Sosialistisk Venstreparti. Sigurd K. Asserson. Fiskeridirektør Sigurd Karsten AssersonFra Trondheim Byarkiv Sigurd Karsten Asserson (født 25. juni 1882, død 19. juli 1937) var norsk fiskeridirektør 1918-1937. Han ble født på Sandnes og utdannet seg som jurist. Etter endt studium ble han ansatt som assistent hos den norske fiskeriagenten i Newcastle i 1908. I 1909 ble han assistent i Fiskeridirektoratet, hvor han arbeidet med direktoratets etterretningsvesen og utgivelse av "Fiskets Gang" (1910-). I 1912 rykket han opp til sekretær, og i 1913 overtok han stillingen som fiskeriagent i Tyskland etter G. Westergaard. Her oppholdt han seg til han ble utnevnt til fiskeridirektør (1918-1937). Som direktør var han med i en rekke styrer, råd og komiteer. Således var han formann i styret for Vårsildavgiftsfondet, i utvalget for Statens Vitamininstitutt og Ferskfiskrådet og i Det handelspolitiske kriseråd (1932). Av viktige komiteer han var formann i, kan nevnes flere komiteer angående statens fiskeoppkjøp (Statens Fiskecentral) 1918-1920, videre sildeomsetningskomiteen av 1921, komiteen som forberedte dannelsen av Norges Fiskarlag (1922), kjøleanleggskomiteen av 1931 og komiteen til ordning av fiskernes sildeomsetning av 1931. Under vintersildsesongen 1931/32 ble han formann i det første felles salgsstyret for Stor- og Vårsildlaget og Storsildlaget og nedla i det hele tatt et betydelig arbeid under organiseringen av vintersildfisket. Asserson deltok dessuten i en del viktige internasjonale forhandlinger, som handelsavtalen med Sovjet i 1922 og handelsavtalen med England i 1933. Videre var han med i den såkalte Nabolandsnevnden som gjaldt nordisk samarbeid midt på 1930-tallet. Arkivet hans er i Fiskeridirektoratets arkiv i Statsarkivet i Bergen. Liste over kulturminner i Høylandet. Liste over kulturminner i Høylandet er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Høylandet. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Høylandet Baarìa. "Baarìa" (originaltittel på italiensk: "Baarìa - La porta del vento") er en italiensk dramafilm fra skrevet og regissert av Giuseppe Tornatore. Filmen er en episk skildring av den historiske utviklinga av småbyen Bagheria på Sicilia i tidsrommet fra 1920- til 1980-tallet. Byen, der regissøren selv vokste opp, kalles "Baarìa" på den lokale dialekten. Historien blir fortalt gjennom anekdotiske episoder og større tablåer fra livene til menneskene i området, først og fremst hovedpersonen, kommunisten Peppino (spilt av Francesco Scianna), kjæresten Mannina (Margareth Madè) og de fattige familiene deres. Filmen var åpningsfilm under Filmfestivalen i Venezia i september 2009. Liste over kulturminner i Grong. Liste over kulturminner i Grong er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Grong. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Grong Liste over kulturminner i Namsskogan. Liste over kulturminner i Namsskogan er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Namsskogan. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Namsskogan Liste over kulturminner i Røyrvik. Liste over kulturminner i Røyrvik er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Røyrvik. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Røyrvik Liste over kulturminner i Lierne. Liste over kulturminner i Lierne er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Lierne. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Lierne Liste over kulturminner i Snåsa. Liste over kulturminner i Snåsa er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Snåsa. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Snåsa Liste over kulturminner i Inderøy. Liste over kulturminner i Inderøy er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Inderøy. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste over kulturminner i Mosvik. Liste over kulturminner i Mosvik er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Mosvik. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Inderøy Liste over kulturminner i Namdalseid. Liste over kulturminner i Namdalseid er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Namdalseid. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Namdalseid Liste over kulturminner i Verran. Liste over kulturminner i Verran er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Verran. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Verran Kleptoparasittisme. a> for å få den til å gulpe opp maten. Kleptoparasittisme er en form for parasittisme. En kleptoparasitt betegner en art som helt eller delvis livnærer seg ved å stjele mat fra andre arter, slik for eksempel joene livnærer seg ved å stjele mat fra andre sjøfugler. Tyvjoen ("Stercorarius parasiticus") har sågar fått et norsk navn som klart og tydelig forteller at den er en tyv. Wooden Heart. «Wooden Heart» («») er en sang som er mest kjent for sin anvendelse i filmen "G.I. Blues" (1960) med Elvis Presley. Han spilte den inn 28. april 1960. Sangen ble en hit for Presley i Storbritannia, hvor den lå øverst på singlelisten i seks uker, men ble ikke utgitt på single (RCA Victor 447-0720) i USA før i november 1964 som B-siden til «Blue Christmas». Presley fremførte sangen live under sin Dinner Show-konsert på Las Vegas Hilton i Las Vegas i 1975. Innspillingen er tilgjengelig på livealbumet, "Dinner at Eight". En coverversjon med Joe Dowell nådde førsteplassen i USA i slutten av august 1961 og puffet Bobby Lewis' «Tossin' and Turnin'» ned fra førsteplassen på Billboard Hot 100-listen etter syv uker. Dowells innspilling lå også tre uker som nummer én på Easy Listening-listen. «Wooden Heart», laget av Fred Wise, Ben Weisman, Kay Twomey og den tyske bandlederen Bert Kaempfert, var basert på en tysk folkesang av Friedrich Silcher, som stammet fra «Wooden Heart» inneholder flere linjer fra den opprinnelige folkesangen, skrevet på den tyske swabiske dialekten, som tales i Württemberg. Bobby Vinton spilte inn sin versjon i 1975 med disse linjene oversatt til polsk. Versjonen til Elvis Presley inneholdt to deler på tysk, den første er de første fire linjene fra «», mens den andre delen som forekommer mot slutten er basert på en oversettelse av den engelskspråklige versjonen (og som dermed ikke forekommer i den opprinnelige tyske teksten) Tom Petty and the Heartbreakers gjorde en coverversjon av «Wooden Heart» i 1993. Den ble utgitt på den sjette platen ("Nobody's Children") i bandets bokssett, Playback" (1995). En annen Elvis-sang fra den samme sessionen. Denne er et spor fra "G. I. Blues". "«Det første albumet jeg noensinne eide»", sier Petty. I 1995 arrangerte Petty en privat tur for familien på Graceland og en plateinnspilling for The Heartbreakers på Sun Studios. "«Jeg er en sann Elvis-fan. Musikken betydde så mye for meg. Jeg må virkelig gi ham kreditt for å ha reddet mitt liv på så mange plan»". Tom Petty, "Playback" box set liner notes Versjonen til Elvis Presley ble publisert av Gladys Music, Elvis Presley's musikkforlag. Svensk versjon. Claudio har skrevet en svensk tekst. Den svenske tittelen er «Det ä' galet». Innspilling. Britt Damberg, Gunnar Svenssons orkester. Utgitt på singlen Bonniers Folkbibliotek BFB 1066 i 1961. Liste over kulturminner i Verdal. Liste over kulturminner i Verdal er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Verdal. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Verdal Liste over kulturminner i Levanger. Liste over kulturminner i Levanger er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Levanger. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Levanger 6. etappe av Tour de France 2012. Sjette etappe av Tour de France 2012 var en 207,5 km lang flat etappe. Den ble kjørt fredag den 6. juli fra Épernay til Metz. Dagens brudd besto av fire mann; Karsten Kroon, David Zabriskie, Romain Zingle og Davide Malacarne. Rittet ble preget av en massevelt som skjedde 25 km fra mål. Skadene førte til at fire ryttere ikke fullførte og åtte ryttere startet eller fullførte ikke neste etappe. Flere av sammenlagtkandidatene tapte mye tid. Fjellspurt (Côte de Buxières). 4. kategori stigning på Côte de Buxières, etter 145 km (393 m; 2,7 km à 3,8 %) Ekstern lenke. 06 Liste over kulturminner i Leksvik. Liste over kulturminner i Leksvik er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Leksvik. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Leksvik Liste over kulturminner i Frosta. Liste over kulturminner i Frosta er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Frosta. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Frosta Liste over kulturminner i Stjørdal. Liste over kulturminner i Stjørdal er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Stjørdal. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Stjørdal Liste over kulturminner i Meråker. Liste over kulturminner i Meråker er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Meråker. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Meråker Liste over kulturminner i Namsos. Liste over kulturminner i Namsos er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Namsos. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Namsos Liste over kulturminner i Masfjorden. Liste over kulturminner i Masfjorden er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Masfjorden. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Masfjorden Eidsdal-Linge. Eidsdal-Linge er et ferjesamband på fylkesvei 63 i Norddal, Møre og Romsdal. Sambandet krysser Norddalsfjorden, er på 2,7 km og tar omlag 10 minutter. Eidsdal er strandsted og sentrum i Eidsdal, mens Linge ferjekai er et øde sted litt vest for gården Linge i Valldal. Ved Linge ferjekai knyttes fylkesvei 650 til fylkesvei 63. Sambandet blir i 2012 betjent av Fjord1. Fylkesvei 63 er nasjonal turistvei og ferjesambandet inngår i denne. Sambandet har egen sommerrute med høyere frekvens for å betjene turisttrafikken til og fra Geiranger. I 2010 fraktet ferjen i gjennomsnitt 480 kjøretøy i døgnet og 810 personer, sambandet var i 2010 det nittende mest trafikkerte etter antall personer. Beorn. Beorn er en skikkelse i JRR Tolkiens fantasiverden Midgard. Han hjelper Gandalv, Bilbo og de 13 dvergene i Hobbiten. Han gir dvergene og Bilbo hver sine ponnier og Gandalv får en hest. De bruker dem til å komme til Myrskog når de skal til Ensomfjellet for å få en skatt. Senere får Beorn ingen større rolle. Men i bøkene sies det at han var fetter av Radagast brun som er en av istarene (som Gandalv). Stranda-Liabygda. Stranda-Liabygda er et ferjesamband i Stranda, Møre og Romsdal. Sambandet går mellom nord- og sørsiden av Storfjorden, er på 2,8 km og tar omlag 10 minutter. På Stranda ligger ferjekaia i sentrum, mens ferjekaia i Liabygda ligger på det øde stedet Gravaneset 200 høydemeter nedenfor Liabygda. Ferja fraktet i 2010 i gjennomsnitt 425 kjøretøy og 440 personer i døgnet. Sambandet knytter sammen fylkesvei 650 (som har en arm ned til Gravaneset) på nordsida av fjorden med fylkesvei 60. Noen kilometer lenger inne i fjorden krysser sambandet Eidsdal-Linge fjorden. Liste over kulturminner i Fedje. Liste over kulturminner i Fedje er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Fedje. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Fedje Liste over kulturminner i Austrheim. Liste over kulturminner i Austrheim er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Austrheim. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Austrheim Ivar Svendsen. Ivar Svendsen (født 4. november 1929) er en norsk skuespiller. Kari Øksnevad. Kari Øksnevad Skouen (født 1926) er en norsk pianistinne og skuespillerinne. Hun var gift med filmskaperen Arne Skouen. Liste over kulturminner i Lindås. Liste over kulturminner i Lindås er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Lindås. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Lindås Liste over kulturminner i Radøy. Liste over kulturminner i Radøy er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Radøy. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Radøy Liste over kulturminner i Øygarden. Liste over kulturminner i Øygarden er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Øygarden. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Øygarden Liste over kulturminner i Meland. Liste over kulturminner i Meland er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Meland. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Meland Liste over kulturminner i Osterøy. Liste over kulturminner i Osterøy er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Osterøy. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Osterøy Stor ståhai. "Stor ståhai" (orig. "Shark Tale") er et amerikansk animasjonsfilm fra 2004. Filmen er regissert av Vicky Jenson, Bibo Bergeron og Rob Letterman, og har Will Smith, Robert De Niro, Renée Zellweger, Jack Black og Angelina Jolie som hovedstemmene. Handling. Den rappkjeftede lille fisken Oscar (Will Smith) er godt plantet på bunnen av næringskjeden, men vil gjerne helt opp til toppen, og er villig til å gjøre hva som helst for å få det til. Én dag blir en hai drept av et anker, og Oscar er tilfeldigvis til stede. Snart blir han kjent som "Haislakteren" og blir kjendis over natten, noe han tar imot med glede. Men da han blir venn med haien Lenny (Jack Black), samt at haimafiabossen Don Lino (Robert De Niro) gjerne vil ha hevn for den døde haien og hans beste venn Angie (Renée Zellweger) ikke lenger vil ha noe med ham å gjøre, begynner han å innse at kjendislivet kanskje ikke var så storartet som han hadde ventet. Liste over kulturminner i Etne. Liste over kulturminner i Etne er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Etne. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Etne Liste over kulturminner i Sveio. Liste over kulturminner i Sveio er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Sveio. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Sveio Liste over kulturminner i Bømlo. Liste over kulturminner i Bømlo er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Bømlo. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Bømlo Liste over kulturminner i Lesja. Liste over kulturminner i Lesja er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Lesja. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Lesja Liste over kulturminner i Nordre Land. Liste over kulturminner i Nordre Land er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Nordre Land. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Nordre Land Liste over kulturminner i Modalen. Liste over kulturminner i Modalen er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Modalen. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Modalen Tomblaine. Tomblaine er en kommune i Meurthe-et-Moselle department i nordøstlige Frankrike. Etappe 7 av Tour de France 2012 den 7 July startet i denne landsbyen. Liste over kulturminner i Stord. Liste over kulturminner i Stord er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Stord. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Stord Liste over kulturminner i Fitjar. Liste over kulturminner i Fitjar er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Fitjar. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Fitjar Liste over kulturminner i Etnedal. Liste over kulturminner i Etnedal er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Etnedal. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Etnedal Liste over kulturminner i Skjåk. Liste over kulturminner i Skjåk er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Skjåk. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Skjåk Gjølsjøen. Gjølsjøen er en langstrakt innsjø 114 meter over havet øst for Øymarksjøen i Marker kommune, Østfold. Vannet har tilsig fra bekker i øst og nord, og avløp mot vest gjennom Bøenselva til Øymarksjøen. Store deler av nedslagsfeltet ligger i jordbruksområder. Vannet ble dessuten for mange år siden senket cirka 2 meter, og sammen med stort tilsig av næringsstoffer har dette medført betydelig gjengroing. Vannet er grunt, med største dyp 4,2 meter i den sørlige delen. Den nordlige delen er bare 1,7 meter på det dypeste. Vannet inkludert breddene ble vernet som Gjølsjøen naturreservat i 1992. Liste over kulturminner i Lom. Liste over kulturminner i Lom er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Lom. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Eksterne lenker. Lom Bakås skanse. Ruiner av søndre skanse på Bakåsen ved Ellingsrud Detalj fra nordre skanse på Bakåsen ved Ellingsrud Bakås skanse (også kalt "Bakåsen skanse", "skansene ved Bakåsen", "skansene ved Bakåspasset" mv.) var en del av et forsvarsverk (festningsverk) etablert på begynnelsen av 1700-tallet rundt hovedstaden Christiania. Bakås skanse ligger i dagens bydel Alna i Oslo, ved Ellingsrud. Bakås skanse var i kamp i 1716, da Karl XII angrep Norge under Det første Norgesfelttoget Den store nordiske krig, og gikk mot Christiania. Den 14. mars 1716 ble skansen angrepet, men holdt stillingen, og svenskene måtte trekke seg tilbake. En annen rute mot hovedstaden ble valgt. Svenskene kom til Christiania, beleiret Akershus festning og byen, men klarte ikke å innta festningen. I dag er det kun rester av festningsverket som kan sees. På Bakås, nær Bakås skole og blokkbebyggelsen, ligger disse restene av skansen lett tilgjengelig for besøkende, men de er ikke godt skiltet. Skansen er heller ikke veldig godt synlig i terrenget, men man får et godt inntrykk av dens gode strategiske plassering. Skansen ble restaurert og ryddet i årene etter 2000, og i 2005 ble avslutningen av dette arbeidet markert med gjenskapelse av det historisk slaget i 1716. Liste over kulturminner i Vaksdal. Liste over kulturminner i Vaksdal er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Vaksdal. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Vaksdal Run Samson Run. «Run Samson Run» er en amerikansk popsang, skrevet av Neil Sedaka og Howard Greenfield. Den ble spilt inn av Sedaka. "Run Samson Run" ble utgitt på single i 1961. Sangen forekommer på hans album, "Neil Sedaka Sings Little Devil and His Other Hits", og er også med på albumet, "Neil Sedaka Sings His Greatest Hits" (1959–1963). Det musikalske akkompagnementet er med Stan Applebaum and His Orchestra. Teksten tar for seg den bibliske historien om Samson og Delilah, tilpasser den til en moderne kjærlighetshistorie og kommenterer forholdet mellom menn og kvinner. Coverversjoner. I 1963, gjorde den kvinnelige sangeren, CHANG Loo (張露) (1932–2009) fra Hong Kong, en coverversjon av sangen under tittelen «Run Samson Run»«»/英雄美人», på henholdsvis engelsk og mandarin-kinesisk, på sitt LP-album "An Evening With Chang Loo" for EMI Columbia Records. Svensk versjon. Den svenske tittelen er «Blås, mamma, blås». Listeplassering. Versjonen til Sedaka ble en hit i USA og nådde en 28. plass på Billboard Hot 100-listen. Liste over kulturminner i Vågå. Liste over kulturminner i Vågå er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Vågå. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Vågå Josef Kreiner. Josef Kreiner (født 15. mars 1940 i Wien) er en østerriksk japanolog. Fra 1977 til sin emeritering var han professor for japanologi ved Universitetet i Bonn og direktør for universitetets japanologiske seminar. Biografi. Kreiner er en pioner for den etnologisk orienterte japanforskningen, og en spesialist på Okinawa og Ainu. Han er i tillegg medstifter av European Association of Japan Studies (forkortet EAJS; Kreiner var president fra 1973 til 1980), direktør ved Deutsches Institut für Japanstudien (DIJ) og grunnlegger av Philipp-Franz-von-Siebold-Stiftung, (forkortet BMBF; Kreiner var direktør fra 1988–1996). Kreiner har gått i lære hos Alexander Slawik. Fra 1971 frem til sin ansettelse i Bonn i 1977 var Kreiner "ordentlicher Universitätsprofessor" for japanologi og leder av instituttet ved sammen navn ved Universitetet i Wien. Efter sin emeritering har han arbeidet som professor for særoppgaver ved Hōsei-universitetet. Ved siden av dette leder han det nylig grunnlagte "International Association for Ryukyuan/Okinawan Studies" (IAROS). Liste over kulturminner i Nord-Fron. Liste over kulturminner i Nord-Fron er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Nord-Fron. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Nord-Fron Liste over kulturminner i Sel. Liste over kulturminner i Sel er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Sel. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Sel Liste over kulturminner i Tysnes. Liste over kulturminner i Tysnes er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Tysnes. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Tysnes Liste over kulturminner i Gausdal. Liste over kulturminner i Gausdal er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Gausdal. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Gausdal Liste over kulturminner i Kvinnherad. Liste over kulturminner i Kvinnherad er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Kvinnherad. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Kvinnherad Liste over kulturminner i Vestre Slidre. Liste over kulturminner i Vestre Slidre er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Vestre Slidre. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Vestre Slidre Hundehotellet. "Hundehotellet" (orig. "Hotel for Dogs") er et amerikansk familiefilm fra 2009. Filmen er regissert av Thor Freudenthal, og har Emma Roberts og Jake T. Austin i hovedrollene. Filmen er basert på boken med samme navn av Lois Duncan. Handling. Søskenparet Andi (Emma Roberts) og Bruce (Jake T. Austin) har flyttet fra fosterfamilie til fosterfamilie i mange år, men har aldri følt seg hjemme noen steder. Den eneste som virkelig ser ut til å bry seg om dem er Bernie (Don Cheadle) fra barnevernet. De må også holde hunden deres hemmelig, siden fosterforeldrene har forbudt dyr i hjemmet. Men så finner de et nedlagt og gudsforlatt hotell, som de bestemmer seg for å gjemme hunden i. Etter det tar de inn én hund til, deretter enda en, og det baller seg på helt til det er flere titalls hunder inne på hotellet. De innser at de må ha hjelp, og sammen med de nye vennene Dave (Johnny Simmons), Heather (Kyla Pratt) og Mark (Troy Gentile) må de holde "Hundehotellet" hemmelig for både fosterforeldrene, barnevernet og ikke minst dyrefangerne. Liste over kulturminner i Gran. Liste over kulturminner i Gran er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Gran. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Gran Liste over kulturminner i Fjell kommune. Liste over kulturminner i Fjell kommune er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Fjell kommune. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Fjell kommune Skjebergkilen. Skjebergkilen er en fjord i Sarpsborg kommune, Østfold. Kilen går nordover fra Singlefjorden mellom Grimsøy og Karlsøyene, inn mot tettstedet Skjeberg. Innerst deler kilen seg i to, en vestlig med navnet Horneskilen, og den nordlige som ender ved Skjebergkilen naturreservat. Her innerst munner Skjebergbekken ut i sjøen. Nær naturreservatet innerst i kilen ligger også Høysand med stor badestrand og campingplass. Områdene langs Skjebergkilen er populære til hytte- og fritidsbruk, og det er mange marinaer med et stort antall båtplasser i kilen. De største øyene i kilen er foruten Søndre og Nordre Karlsøy, Granholmen og Askholmen, også Fårnøtt, Ørnekuppa samt Kjerringholmen. Hōsei-universitetet. Hōsei-universitetet (japansk:, "Hōsei daigaku"; som kan oversettes til «universitet for rett- og statslære») er et privat universitet i Tokyo med tre universitetsområder: Ichigaya-kampusen i Chiyoda, Tama-kampusen i Machida og Koganei-kampusen i Koganei. Universitetet er et av Tokyos seks universiteter. Det utviklet seg fra rettsskolen "Tokio School of Law", som ble grunnlagt i 1880 og slått sammen med en franskskole i 1889. I 1903 byttet universitetet navn til «Hōsei»; sytten år senere ble den anerkjent som privatuniversitet. Gustave Emile Boissonade, Tomii Masaaki og Ume Kenjirō tok del i opprettelsen av skolen. Liste over kulturminner i Sund kommune. Liste over kulturminner i Sund kommune er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Sund kommune. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Sund kommune Skjebergkilen naturreservat. Skjebergkilen naturreservat ligger innerst i Skjebergkilen, der Skjebergbekken munner ut i sjøen. Reservatet omfatter den innerste del av kilen samt tilliggende sump og fuktengarealer. Verneformålet er å bevare et område med truet, sjelden og sårbar natur. Området er særlig viktig som raste- og hekkelokalitet for fugler. 7. etappe av Tour de France 2012. Syvende etappe av Tour de France 2012 var en 199 km lang kupert etappe. Den ble kjørt lørdag den 7. juli fra Tomblaine til La Planche des Belles Filles. 1. klatrespurt (Col de Grosse Pierre). 3. kategori stigning på Col de Grosse Pierre, etter 112 km (956 m; 3,1 km à 6,4 %) 2. klatrespurt (Col du Mont de Fourche). 3. kategori stigning på Col du Mont de Fourche, etter 150,5 km (633 m; 3,1 km à 6,4 %) 3. klatrespurt - målgang (La Planche des Belles Filles). 1. kategori stigning på La Planche des Belles Filles, etter 199 km (1.035 m; 5,9 km à 8,5 %) Eksterne lenker. 07 Liste over kulturminner i Austevoll. Liste over kulturminner i Austevoll er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Austevoll. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Austevoll Republikken Jemtland. Republikken Jemtland, eller mer fullstendig: De forente republikkene Jemtland, Herjedalen og Ravund. er et humoristisk kultur- og markedsføringsprojekt fra 1963 som i all hovesak bygger på initiativ av Yngve Gamlin som utropte seg til den første presidenten. Republikken har både historiske og regionalpolitiske innslag. Republikkens egenart manifesteres i et eget flagg, i språket jemtsk og i musikkfestivalen Storsjöyran, da presidenten (for tiden Ewert Ljusberg) forestår, samt Jemtlands Republikanske Armé, JRA, som er en parodi på IRA. Presidenten har utnevnt et ministerium, hvor jemtar og härjedalinger som har utmerket seg har fått poster; eksempler er Bodil Malmsten, Kim Anderzon, Rolf Lassgård og Kjell Albin Abrahamson. Inledningsvis var bevegelsen en protest mot den herskende politiken på 1950- og 1960-tallet, som ble ansett for å ha ledet til Jämtland lens avfolkning. Club Xelajú MC. Club Social y Deportivo Xelajú Mario Camposeco, bedre kjent som Xelajú MC eller bare "Xela" er en fotballklubb fra Guatemala. Klubben spiller i "Liga Nacional", Guatemalas eliteserie. Klubben holder til i Quetzaltenango, og spiller sine hjemmekamper på "Estadio Mario Camposeco". De er den meste suksessrike klubben (i antall seriemesterskap) som ikke holder til i hovedstaden. History. Klubben ble stiftet i 1928 som "Germania", me skiftet navn til ADIX "(Asociación Deportiva Independiente de Xelajú)" 10 år etter. Klubben fikk da fargene med rød trøye og blå shorts, en kombinasjon de fortsatt har. Klubben ble omdøpt til Xelajú Mario Camposeco til ære for den lokal fotballspilleren Mario Camposeco, som var kaptein i klubben i 1940 og som hjalp klubben å vinne 10 sammenhengende titler i lokalserien i Quetzaltenango og som fremdeles var aktiv spiller da han døde i en flyulykke i 1951. "Superchivos" har blitt seriemestre fem ganger, først i 1961/62, igjen i 1980, for tredje gang i 1995/96, en fjerde gang i 2006/07 sesongen og en femte gang i 2011/2012. Xelajú har vunnet Copa Centenario en gang, i 1972/73. I 2007 slo laget ut fem ganger regjerende mester Municipal i semifinalen i Clausura, og nådde sin første finale siden innføringen av "Apertura"/"Clausura"-formatet. De møtte Deportivo Marquense i finalen der de tapte den den første kampen 0-1 og vant den andre kampen 4-1, og med 4-2 sammenlagt vant laget sitt fjerde mesterskap. Det var første gang siden 1980 at to lag fra utenfor Guatemala by ble både nummer 1 og 2. Eksterne linker. Xelaju M.C. The Green Hornet. "The Green Hornet" er en amerikansk actionkomedie/thriller fra 2011. Filmen er regissert av Michel Gondry, og har Seth Rogen, Jay Chou, Cameron Diaz og Christoph Waltz i hovedrollene. Handling. James Reid (Tom Wilkinson) eier en stor avis i Los Angeles. Så dør han plutselig, lenge før sønnen og arvingen Britt (Seth Rogen) er voksen nok for oppgaven det er å ta over avisen. Men den festglade latsabben Britt bestemmer seg for å endre livsstil som en følge av James' død, og slår seg sammen med farens sjåfør Kato (Jay Chou), som også er kung fu-ekspert, for å bli superhelt. De gjør imidlertid sin egen vri på det; de poserer som skurker for å kunne infiltrere mafialigaen. Britt blir kjent som "The Green Hornet". Det går ikke lenge før Kato er lei av at Britt tar all æren for arbeidet de gjør, og det gjør ikke ting mindre komplisert at de begge er interesserte i et romantisk forhold med Britts assistent, Lenore Case (Cameron Diaz). Men de må legge uenighetene til side for å prøve å stoppe mafiabossen Chudnofsky (Christoph Waltz). Liste over kulturminner i Os i Hordaland. Liste over kulturminner i Os i Hordaland er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Os. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Os i Hordaland Liste over kulturminner i Samnanger. Liste over kulturminner i Samnanger er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Samnanger. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Samnanger Storsjöyran. Storsjöyran, også kjent som abre Yran, er en av Sveriges eldste byfestivaler med aner tilbake til 1963. Storsjöyran ble den første musikkfestivalen i Sverige med konseptet med scener og restauranger uppbyggde midt i et bysentrum. Artister som har besøkt Yran. Annika Norlin som "Säkert!" på Storsjöyran 2007 Liste over kulturminner i Fusa. Liste over kulturminner i Fusa er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Fusa. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Fusa Liste over kulturminner i Kvam. Liste over kulturminner i Kvam er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Kvam. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Kvam Liste over kulturminner i Voss. Liste over kulturminner i Voss er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Voss. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Voss Liste over kulturminner i Granvin. Liste over kulturminner i Granvin er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Granvin. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Granvin Liste over kulturminner i Ulvik. Liste over kulturminner i Ulvik er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Ulvik. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Ulvik The Japan Times. The Japan Times er en engelsksproglig dagsavis i Japan med redaksjon i bydelen Minato i Tokyo. I 2006 lå det daglige opplaget på; avisen hadde dermed et lite forsprang foran sine hovedkonkurrenter, Asahi og Daily Yomiuri. Avisens motto er «all the news without fear or favor». Blant avisens lesere var det i 1998 om lag 50 % japanere og 50 % utlendinger. Avisen koster 180 Yen. Den første utgaven, med seks sider, utkom den 22. mars 1897. I 1918 ingikk avisen med "The Japan Mail", som også var engelsksproglig, og ble derefter utgitt under tittelen "The Japan Times and Mail". Fra 1940, efter fusjonering med "Japan Advertiser" fra Tokyo og "Japan Chronicle" fra Kōbe, utkom avisen med tittelen "The Japan Times & Advertiser". I 1943 skjedde det enda en navneendring i "Nippon Times"; i 1956 tok avisen tilbake sitt gamle navn. I 1989 ble det nåværende hovedkvarteret i Shibaura ferdigstilt. "The Japan Times" ble utgitt av aksjeselskapet med samme navn (, "kabushiki-gaisha japan taimuzu"), som siden 1996 har tilhørt plastikkprodusenten K.K. Nifco. Yukiko Ogasawara er president og ledende direktør ("torishimariyaku-shachō"), mens Toshiaki Ogasawara er styreleder og redaktør. Ved siden av dagsavisen publiserer selskapet også de ukentlige publikasjonene "The Japan Times Weekly" og den tosproglige "Shūkan ST", så vel som engelske og japanske bøker. Selskapet har omtrent 160 ansatte. Liste over kulturminner i Ullensvang. Liste over kulturminner i Ullensvang er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Ullensvang. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Ullensvang Liste over kulturminner i Odda. Liste over kulturminner i Odda er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Odda. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Odda Asahi Shimbun. "Asahi Shimbun" (朝日新聞; "Asahi Shinbun") er en av de tre største japanske dagsavisene. De andre er "Yomiuri Shimbun" og "Mainichi Shimbun". Avisen har et morgenopplag på 8,27 millioner og et kveldsopplag på 3,85 millioner. Avisen ble grunnlagt i Osaka i 1879 og senere utvidet til Tokyo i 1888 Liste over kulturminner i Jondal. Liste over kulturminner i Jondal er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Jondal. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Liste Jondal Vitenskapsåret 1797. Vitenskapsåret 1797 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1797. __NOTOC__ Yomiuri Shimbun. Yomiuri Shimbun (japansk, i tittelen) er en japansk dagsavis med redaksjonslokaler i Tokyo. Det har blitt antatt at avisen har verdens største opplag. Avisen utkommer i en morgenutgave (opplag: ca.) og i en kveldsutgave (opplag: ca.). Sammenlagt har avisen om lag. Den engelsksproglige utgaven The Daily Yomiuri (nettutgave Daily Yomiuri Online) er avisen med størst opplag i Japan av sin type. Avisens forlag har siden 1949 årlig utgitt Yomiuri-litteraturprisen. Politisk ståsted. Avisen er politisk konservativ. Blant annet applauderte Yomiuri Shimbun fjerningen av tekstpassasjer om tvangsprostituerte og Nanjingmassakren fra japanske skolebøker. Yomiuri Shimbun støtter det statsbærende partiet LDP. Historie. Avisforlaget Nisshusha etablerte Yomiuri i 1876 som en liten dagsavis. I løpet av 1880- og 1890-årene ble avisen kjent for sine utgivelser av literære verker, som for eksempel fra forfatteren Ozaki Koyo. I 1924 tok Shoriki Matsutaro over som firmaets direktør. Han innførte sensasjonsjournalistikk og et fullsides radioprogram. Avisens tyngdepunkt ble flyttet i retning alminnelig reportasje, hovedsakelig for lesere bosatt i Tokyo. I 1941 hadde avisen det største opplaget av alle Tokyos aviser. I 1942 slo Yomiuri seg sammen med Hochi Shimbun og har siden den gang gått under navnet Yomiuri Hochi. International Association of Ryukyuan and Okinawan Studies. International Association of Ryukyuan and Okinawan Studies (IAROS) er en internasjonal forening for forskere som studerer sproget, kulturen og historien til Ryukyuøyene (i dag prefekturet Okinawa og deler av Kagoshima). "IAROS" ble grunnlagt i 2006 ved den femte internasjonale konferansen for Okinawa-studier ved Universitetet i Venezia. Blant grunnleggerne finnes det forskere fra Okinawa, andre steder i Japan, Folkerepublikken Kina, USA, Australia, samt Europa. Accepted. "Accepted" er en amerikansk filmkomedie fra 2006. Filmen er regissert av Steve Pink, og har Justin Long, Jonah Hill og Blake Lively i noen av hovedrollene. Handling. Bartleby Gaines (Justin Long) gjorde det ikke særlig bra på high school, og har derfor fått avslag på samtlige collegesøknader han har sendt. For å ikke skuffe foreldrene bestemmer han seg derfor for å starte sitt eget college, South Harmond Institute of Technology (S.H.I.T.), sammen med vennene Sherman (Jonah Hill), Glen (Adam Herschman), Hands (Columbus Short) og Rory (Maria Thayer), som også fikk sine søknader avslått. De leier et nedlagt sinnssykehus i South Harmon, og har ingen lærere eller offisielle fag. Skolen blir på grunn av sine lave søknadskrav svært populær, og vennegjengen må jobbe hardt for å holde på løgnen, særlig siden det finnes krefter som ikke vil ha skolen gående. Michael Shannon. Michael Corbett Shannon (født 7. august 1974 i Lexington, Kentucky) er en amerikansk skuespiller. Shannon er mest kjent for sine roller i filmene "Revolutionary Road" (2008) og "Take Shelter" (2011), samt TV-serien "Boardwalk Empire". Han har også spilt i en rekke andre kjente filmer, som "Pearl Harbor" (2001), "Vanilla Sky" (2001), "8 Mile" (2002), "Bad Boys II" (2003), ' (2009), "The Runaways" (2010), "Jonah Hex" (2010) og "Machine Gun Preacher" (2011). Shannon skal spille hovedantagonist General Zod i Supermann-filmen "Man of Steel" (2013). Henry Cavill. Henry William Dalgliesh Cavill (født 5. mai 1983 i Jersey, Channel Islands) er en britisk skuespiller. Cavill er mest kjent for å ha spilt Charles Brandon i TV-serien "The Tudors" i fire sesonger. Han har også spilt i filmer som "Greven av Monte Cristo" (2002), "Stardust" (2007) og "Immortals" (2011). Han skal spille den ikoniske rollen som Clark Kent/Supermann i "Man of Steel" (2013). Capirote. Capirote er en spiss, kjegleformet hatt av papp som bæres som katolsk ordenshette i spektakulære opptog under tradisjonelle påskemarkeringer, særlig i Spania. Hodeplagget ble opprinnelig brukt som skamstraff og tegn på bot (religiøs soning). Historikk og bruk. Capiroter skal først ha blitt tatt i bruk av flagellanter i Spania. Flagellantene var en kristen bevegelse som oppstod på 1200- og 1300-tallet og bestod av folk som pisket seg selv, gjerne offentlig i opptog, som en botsgjerning, altså for å sone synd og dele Jesu lidelser og offer. Hodeplagget ble også brukt ved utførelsen av dødsstraff i Spania. Det var dessuten påbudt «dumrianhatt» for dem som kjetterdomstolen i den spanske inkvisisjonen dømte til offentlig ydmykelse og stigmatiserende skamstraff. Hatten brukes fortsatt av lavkirkelige brorskap, deriblant "nazarenos" og "phariseos", flere steder i Spania, blant annet i byene Sevilla og Granada sør i landet. Medlemmene ifører seg hatten som del av en ordensdrakt og bærer den i tradisjonelle prosesjoner av sørgende skarer med religiøse symboler under den hellige uka før påske. Den høye kremmerhushatten har da ofte et kappeformet trekk som dekker hele hodet og halsen bortsett fra to utklipte hull til øynene som på et spøkelse med laken i populærkulturen. Mennene kler seg også i botskapper. Farger og snitt varierer mellom brorskapene. Mange går barbeint, har hansker, bærer lange stearinlys eller kors. Noen har også andre typer hetter enn spisse capiroter, for eksempel varianter som er lavere eller har en spiss som henger ned. Ku Klux Klan-hetter. a>. Ku Klux Klan-hettene minner om capiroter fra spansk middelalder, men er trolig utviklet uavhengig av disse. Hettene på bildet har ikke ansiktsmasker. Også medlemmer i den amerikanske rasistbevegelsen Ku Klux Klan kan kle seg i hvite kapper og spisse, koniske hatter med eller uten ansiktsmasker som skjuler identiteten til bærerne. Opprinnelsen til Ku Klux Klan-draktene er uklar, men likheten med de spanske brorskapenes ordensdrakter skyldes kanskje en tilfeldighet. Ironisk nok er capiroten et katolsk hodeplagg, mens Ku Klux Klan er en antikatolsk, hvit, nasjonalistisk og protestantisk organisasjon. Capiroter med anonymiserende maske kan for øvrig også likne på finlandsluer og bøddelhetter. Subway surf. -man finner det i forskjellige apper -ligner litt på spillet "Temple Run", bare mye bere grafikk og mer utfordring -om man får (eller kan kjøpe selvfølgelig) en mysic boks kan man samle på ting og så klart få mynter.. og så får man nye mennesker Dette spillet anbefales! Det er over 25 % mennesker som har kjøpt det. Det er en gratis App:-) Synes du at spillet hørtes morsomt rller gøy ut, Eller du ksn gå på mobilen, ipod, iphone, ipad osv å Frode Berg. Frode Berg (født 24. oktober 1971 i Oslo) er en sentral norsk bassist, kjent fra scener for klassisk og samtidsmusikk, jazz, pop og rock. Som jazzmusiker kjent først og fremst fra Helge Lien Trio med Knut Aalefjær som tredjemann. I forbindelse med klassisk- og samtidsmusikk først og fremst som orkesterbassist i Oslo-Filharmonien (fra 2010) og Tampere Philharmonic Orchestra (2011). Han vokste opp som sønn av en sjømannsprest i Australia, Belgia, Frankrike og England, før han returnerte til Norge som 11-åring. Berg bodde som ungdom i Lier (1984–90), fikk undervisning i piano- og trumpetspilling og ble med i Rockeband mens han gikk på skolen. Mens han var elev på videregående skole spilte han i orkestrene "Ti'nok", "Trio April" og "Jazz House", så vel som med etablerte musikere som Einar Iversen, Harald Gundhus, Odd Riisnæs, Christian Reim og andre. Han spilte også i det lokale bandet "... and we hate Johnny" som var på Kongsberg Jazzfestival 1990, og begynte på Norges Musikkhøgskole i Oslo samme år. Berg fikk til slutt en musikalsk vekker da han hørte musikken til Mahavishnu Orchestra med Jonas Hellborg på bass ogDanny Gottlieb på trummer. Senere har han spilt mue med sistnevnte i samarbeid med gitaristen Knut Værnes. Berg studerte klassisk bass ved Norges Musikkhøgskole (1990–94) under veiledning av Professor Knut Guettler, har etter det vært en ettertraktet bassist i ulike sammenhenger. Han har hatt stor inflytelse på den norske musikalske arenaen siden 1992. Den første store internasjonale jobben hadde han som bassist for disckdronningen Donna Summer (1993) og i 2003 sitt første album under eget navn, "Dig It!". På denne plata kunne han velge norske musikere fra øverste hylle, som Petter Wettre på the saksofon, Roy Powell på piano og Andreas Bye på trummer. Powell er opprinnelig fra England, har spilt i fire år med Sigurd Køhn og spiller med folk som Arild Andersen (bass) på sin siste plate. Han har også nylig gitt ut den kritikerroste albumet "Solace" på Nagel Heyer. Bye] har gjort seg bemerket med sitt samarbeid med Noora, Jon Eberson nasjonale band i miljøet rundt Norges Musikkhøgskole. Bye er nå fast trummeslager for Bugge Wesseltoft på hans turneer rundt omkring på verdens jazzsener. Berg er godt kjent i Norge etter å ha samarbeidet med selebriteter som Paul McCartney, Bobby Shew, Andy Sheppard, Frank Gambale og Dee Dee Bridgewater. Han har også spilt med Luciano Pavarotti og i tillegg deltatt på omkring 50 forskjellige plateutgivelser, slike som "Anno 96" med Oslo Groove Company, "8:97" med Knut Værnes, "Spiral Circle" (DIW, 2002) nominert til Spellemannprisen i 2002, "Hello Troll" (Ozella, 2008) som fikk Spellemannprisen i 2008 og fem andre andre utgivelser med Helge Lien Trio, og "Finger Magic" med Erik Smith Trio. Diskografi. Trion med Camilla Susann Haug Trion med Silje Nergaard Myla. Myla (russisk: Мыла) er ei elv i republikken Komi i Russland. Den er ei høyre sideelv til Tsilma og er lang, med et nedbørfelt på. Elva har utspring på Timanhøydene, nordvest i republikken Komi og nær grensa til Arkhangelsk oblast. Den renner først mot øst, men snur så nordover. Elveløpet er svært svingete og meanderende. Det ligger flere landsbyer langs elva. Myla munner ut i Tsilma fem kilometer nedstrøms landsbyen Myla. De største sideelvene er Verkhnjaja Valsa («Øvre Valsa») og Kamennaja Valsa («Steinete Valsa»), som begge kommer fra vest (venstre). Vannføringen i elva kommer for det meste som snø. Den er islagt fra november til begynnelsen av mai. Elva er farbar med kano. Det ble tidligere drevet tømmerfløting på elva. Vitenskapsåret 1796. Vitenskapsåret 1796 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1796. __NOTOC__ 8. etappe av Tour de France 2012. Åttende etappe av Tour de France 2012 er en 157,5 km lang kupert etappe. Den blir kjørt søndag den 8. juli fra Belfort til Porrentruy. Etappen har sju klatringer, en av kategori fire, en Kategori 3, fire av andre Kategori og en av første Kategori. Etappen har en meget kupert profil. Den fører til sør, øst, og til slutt i en nordvestlig retning gjennom Territoire de Belfort og de ​​sveitsiske kantonene Jura og Bern. I Sochaux (320 m) kommer kjørerne inn i fransk Jura-regionen. Det er tre stigninger, nemlig Bondeval (499 m), Passage de la Douleur (806 m) og Maison-Rouge (784 m). I Goumois (493 m) er Doubs kors, som danner grensen mot Sveits. På sveitsisk jord er det i utgangspunktet bratt fra dalen mellom Doubs til Saignelegier (979 m), en annen fjelletappe. Kort tid etterpå i Le Bémont hjelpestasjon. Etter passering av Glovelier (515 m) og fjellene klassifisering i Saulcy (928 m) i Les Genevez (1046 m) er det en mellomliggende sprint. Det fortsetter på Moutier (535 meter) tilbake til Glovelier. I Côte de la Caquerelle (834 m) er Saint-Ursanne (440 m). Skråningen derfra til den siste stigningen, Col de la Croix (789) er opptil 17% bratt. Bratt hellende, da det meste flatt terreng, når rytterne endelig målet i Porrentruy (434 m). 1. klatrespurt (Côte de Bondeval). 4. kategori stigning på Côte de Bondeval, etter 20 km (499 m; 4,4 km à 3,9 %) 2. klatrespurt (Côte du Passage de la Douleur). 3. kategori stigning på Côte du Passage de la Douleur, etter 32 km (806 m; 3,8 km à 6,4 %) 3. klatrespurt (Côte de Maison-Rouge). 2. kategori stigning på Côte de Maison-Rouge, etter 50 km (784 m; 7,9 km à 5 %) 4. klatrespurt (Côte de Saignelégier). 2. kategori stigning på Côte de Saignelégier, etter 73 km (979 m; 7,8 km à 6,1 %) 5. klatrespurt (Côte de Saulcy). 2. kategori stigning på Côte de Saulcy, etter 97 km (928 m; 4,6 km à 8,6 %) 6. klatrespurt (Côte de la Caquerelle). 2. kategori stigning på Côte de la Caquerelle, etter 130,5 km (834 m; 4,3 km à 7,6 %) 7. klatrespurt (Col de la Croix). 1. kategori stigning på Col de la Croix, etter 141,5 km (789 m; 3,7 km à 9,2 %) Eksterne lenker. 08 Porrentruy. Porrentruy (tysk "Pruntrut") er en sveitsisk kommune og hovedstaden i distriktet med samme navn i kantonen Jura. Kommunen har innbyggere og et areal på. Kommunesenteret ligger 423 meter over havet. Kommunen ligger på begge sider av elva Allaine i Ajoie ved foten av Jurafjellene i nord. Verena Becker. Verena Becker (født 31. juli 1952 i Berlin) er en forhenværende tysk terrorist og medlem av Rote Armee Fraktion, den såkalte Baader-Meinhof-gruppen. Hun er dømt for flere terrorattentater, blant annet et bombeanslag på en yacht-klubb i 1972, et væpnet angrep på to politimenn og medvirkning til drapet på landets riksadvokat Siegfried Buback i 1977. Den siste domfellelsen fant sted i juli 2012, altså 35 år efter selve drapet. Thorvald Beyer. Thorvald von Krogh Beyer (født 11. august 1858 i Bergen, død 6. mai 1931 i Bergen) var en norsk bokhandler og forretningsmann. Beyer overtok F. Beyer bokhandel i Bergen etter sin far Fredrik Stocfleth von Krogh Beyer (1827–1903). I 1890 startet han turistbyrå og etablerte filialer i flere byer i Norge. F. Beyers turistbyrå ble i 1916 slått sammen med Bennetts Reisebureau. Beyer var fra 1903 til 1913 visekonsul for USA. Beyer ble i 1889/90 dekorert med den prøyssiske Kroneordenen av keiser Vilhelm II av Tyskland for å ha lagt til rette for keiserens første reise i Norge. Beyer var også med på reisen som gikk over Folgefonna, Sogn og Nordfjord før ferden gikk til Trondheim og videre derfra til Nordland for å se hvalfangst. Reisen varte i fem uker og ble utgitt i bokform, først på tysk og så i norsk oversettelse. Av Thailand ble Beyer dekorert med 3. klasse av Den hvite elefants orden. Thorvald Beyer var gift med Magdalena Beyer (Tiedemann) (1866–1946) fra Hamburg. Dinan. Dinan er en by og kommune nordvest i Frankrike. Kommunen er "sous-préfecture" (underprefektur) i departementet Côtes-d'Armor i regionen Bretagne og har om lag 11 000 innbyggere. Byen er en av de flotteste byene i Frankrike med bymurer rundt, og er bygd i ei åsside ovenfor elva Rance. Av attraksjoner i Dinan finnes Jacobins teater fra 1224, den rikt ornamenterte og gotiske kirka St. Malo, den romanske basilikaen St. Savoiour, hertuginne Anne sitt tårn og Château de Dinan. Edvald Boasson Hagen vant den sjette (lengste) etappen av Tour de France 2011, Dinan–Lisieux, og Thor Hushovd kom på tredjeplass. Wait til' My Bobby Gets Home. «Wait til' My Bobby Gets Home» er en amerikansk popsang, skrevet av Jeff Barry, Ellie Greenwich og Phil Spector. Darlene Love spilte inn sangen. Den ble utgitt på singlen Philles 114 7. september 1963. Musikal. «Wait til' My Bobby Gets Home» er med i musikalen "Leader of the Pack". Svensk versjon. Den svenske tittelen er «Vänta tills jag kommer igen». Listeplassering. Loves versjon lå som # 26 på Billboard Hot 100-listen. Movistar. En luftballong sponset av Movistar Movistar er en spansk mobiloperatør som eies av Telefónica. Selskapet opererer i Spania og mange latinamerikanske land. Det er den største mobiloperatøren i Spania med 22 millioner kunder og en markedsandel på nærmere 42 prosent. Movistar-navnet har vært i bruk i Spania siden lanseringen av GSM i 1995. Varemerket ble globalt da Telefónica i 2005 kjøpte BellSouths mobilvirksomhet i Sør-Amerika. My Heart Has a Mind of Its Own. «My Heart Has a Mind of Its Own» er en amerikansk sang, skrevet av Howard Greenfield og Jack Keller. Den ble en # 1-hit for Connie Francis i 1960. Hit i 1960. Francis spilte inn «My Heart Has a Mind of Its Own» i studioet, Radio Recorders, in Hollywood CA under tre forskjellige sessioner 9., 25. og 31. juli 1960 med Jesse Kaye og Arnold Maxin som produsenter. Gus Levene var arrangør og dirigerte orkesteret. Musikerne innbefattet Art Kaplan på saksofon. Flere opptak fra disse sessionene er fremdeles bevart. Den opprinnelige singlen MGM K 12923 brukte Take 49 (innspilt 31. juli 1960), men to uker inne i utgivelsesforløpet ble denne erstattet av Take 37 (innspilt 25. juli 1960), etter ønske fra Francis og sangens opphavspersoner. «My Heart Has a Mind of Its Own» ble Francis' andre sammenhengende A-side som toppet Billboard Hot 100-listen og nådde førsteplassen på listen fra 26. september og beholdt plassen følgende uke. Singlen markerte også Francis' siste tilstedeværelse på R&B-listen som # 11. I Storbritannia lå «My Heart Has a Mind of Its Own» som # 3. 18. oktober 1960 spilte Francis inn en tyskspråklig versjon med tittelen «Mein Herz weiß genau, was es will», som var uutgitt til 1988. Nyinnspillinger. I motsetning til Francis' foregående # 1-hit «Everybody's Somebody's Fool» ble ikke «My Heart Has a Mind of Its Own» en C&W crossover hit for Francis selv, men sangen ble deretter spilt inn av flere høyt profilerte kvinnelige countrysanger. Det begynte med Connie Smith på hennes LP-album "Downtown Country" (1966). In 1971 ble Smiths versjon tatt med på en samleplate med tittelen "My Heart Has a Mind of Its Own". Den mest suksessfulle countryversjonen var med Susan Raye i 1072. Den nådde Billboards Top 10 Country Singles-liste. Debby Boone fikk en noe mindre suksessfull hit med sangen i 1979. Den lå som høyest på en 11. plass. «My Heart Has a Mind of Its Own» ble spilt inn Reba McEntire i begynnelsen av hennes karriere. Denne versjonen ble først utgitt på samlingen "Oklahoma Girl" (1994) «My Heart Has a Mind of Its Own» var også én av flere popklassiske hits, som Sandy Posey gjorde coverversjoner av på CD-albumet, "One Fine Day", som markerede Poseys tilbakevenden til hennes countrypolitanske røtter. Albumet inneholder også nyinnspillinger av Francis' «Who's Sorry Now?» og «My Happiness». Eric Verdonk. Eric Franciscus Maria Verdonk (født 28. mai 1959 i Taihape av nederlandsk opphav) er en tidligere roer fra New Zealand. Som vant bronsemedalje under OL i 1988. Han gjentok nesten dette under OL i 1992 da han kom på en tett fjerdeplass. Under Samveldelekene i 1986 i Edinburgh tok han også bronsemedaljen i et løp vunnet av rolegenden Steve Redgrave. Hans beste innsats i VM i roing var en tredjeplass. Romaklubben. Romaklubben (engelsk: "The Club of Rome") er en global tankesmie grunnlagt i 1968 ved Accademia Nazionale dei Lincei i Roma. Det var i denne klubbens regi at man utgav boken "Hvor går grensen?" i 1972. Den var finansiert av Volkswagen-fabrikkene og forfattet av mange av klubbens medlemmer, men redigert av Donella Meadows, Dennis Meadows, Jørgen Randers og flere andre. I boken ble det analysert hvordan faktorer som befolkningstall, industriproduksjon, miljøforurensning, matvareproduksjon og forbruket av naturressurser kan endres. Boken ble oppfattet som meget provoserende da den utkom, men den ble allikevel solgt i ni millioner eksemplarer og er oversatt til 29 språk. Siden 2008 har Romaklubben fungert som en ikke-statlig organisasjon med sete i Winterthur i Sveits. Alessandro François. Biografi. I ble Francis Alessandro valgt til å lede utgravningene av etruskiske områder, først i Cosa i, deretter i Cortona i. Han arbeidet også ved Volterra, Fiesole, Vetulonia, Populonia, Chiusi og Vulci. François gjorde sine første funn i 1844 med fragmenter av " svartfigurer" i "Fonte Rotelle", nær Chiusi i nærheten av flere gravesteder. Arkeologen Arcangelo Michele Migliarini (1779-1865), oppmuntret ham og François fant fem fragmenter til i som Vincenzo Monni og Giovan Gualberto Franceschi rekonstruert til en vase som raskt ble kjent som "François' vase". Vasen ble kjøpt av storhertugen av Toscana Leopold II i 1846 til Uffizi. Sammen med epigrafikeren Adolphe Noël des Vergers (1805-1867) skapte han ett eget arkeologisk selskap som hadde som formål å gjøre oppdagelser og i 1857 etter å han vendt seg til den franske regjeringen, ble en etruskisk grav fra 4. århundre f.Kr. funnet nær Vulci og dette har siden blitt kalt "François' gravsted". Tampere Philharmonic Orchestra. Tampere Philharmonic Orchestra (på finsk:"Tampere Filharmonia") er en finsk orkester fra Tampere, Finland. Orkesteret ble grunnlagt i 1930, og har siden 1947 blitt finansiert av kommunen i Tampere. For tiden har orkesteret tilholdssted i Tampere Hall, samarbeider med Tampere-operaen og Tampere-balleten, og deltar regelmessig i "Tampere Biennale musikkfestival". I 1929 vedtok Tammerfors musikkstyre å etablere et lokalt orkester, og betrodde oppgaven med å samle musikerne til Elias Kiianmies, som ble orkesterets første sjefdirigent. Ensemblet ble første kalt "Tampereen Orkesteri" bestod av 34 musikere, holdt sin urpremiere 6. januar 1930 i Tampere rådhus. Våren 1932 ble Eero Kosonen sjefsdirigent for orkesteret, og holdt stillingen for en post 37 år. I 1947 tok kommunen over orkesteret, døpe det "Tampereen Kaupunginorkesteri" (Tampere byorkester). Orkesteret holdt sin første konsert under det nye navnet 9. januar 1947. I løpet av 1970-tallet økte antallet til 59 musikere og i 1974 slapp orkesteret sin første plate, Kalevi Ahos Symfoni nr. 4. Siden da har det blitt 40 innspillinger utgitt lokalt og internasjonalt, på plateselskaper som Finlandia and Ondine. Som en del av sitt 50-årsjubileumsfeiring, gjorde orkesteret sin første internasjonale turne, og besøkte Stockholm og Norrköping i Sverige. Orkesterets første turnerte i USA var i 1987. I 1990 ble den Soviet-born amerikaneren Leonid Grin ble orkesterets første sjefdirigent fra utenfor Finland. Orkesteret flyttet til den nye Tampere Hall med 1756 sitteplasser. I 1998 ble Eri Klas orkesterets sjefdirigent, og holdt stillingen til 2006. Klas har nå tittelen Æresdirigent av orkesteret. Orkesteret fikk sitt nåværende navn i 2002. Størrelsen på orkesteret fortsatte å øke og nådde 97 musikere i 2005, og ble dermed den eneste fullskala finske symfoniorkester utenfor Helsingfors. Orkesteret har utdanningsprogrammer rettet mot barn og unge, og er det første finske orkesteret med en ung lytterklubb. Utenom klassisk musikk har orkesteret deltatt i innspillingen av den power metal albumet "Vendetta" med det finske bandet Celesty. Siden 2009 har orkesterets sjefdirigent vært Hannu Lintu. Stora Myrvatnet. Stora Myrvatnet er en innsjø sør for Øvstabødalen i Gjesdal kommune, Rogaland. Vatnet er naturlig mye mindre, men er regulert som magasin for Maudal kraftverk. Ved oppdemming nedenfor Myrtjørna fløt disse sammen med vatnet ovenfor. Reguleringshøyden er fra 592 til 614 meter over havet. Yomiuri-litteraturprisen. Prisen går til arbeider som har blitt offentliggjort året før utdelingen. Prisvinnerne blir utpekt av en egen kommitté, og får i tillegg til en blekksten også en sjekk på to millioner Yen. Andy Sheppard. Andy Sheppard (født 20. januar 1957 i Wiltshire, England) er en Britisk jazzsaksofonist og komponist. Han har blitt tildelt flere priser ved British Jazz Awards, og har jobbet med et bemerkelsesverdig antall musikkstorheter i moderne jazz, deriblant Gil Evans, Carla Bley, George Russell and Steve Swallow. Biography. Sheppard ble født i Warminster, Wiltshire i 1957. I en alder av 19 år dukket han opp som musiker i Salisbury-baserte moderne jazzkvartetten "Sphere" i slutten av 1970-åra, og var med på gigger bare tre uker etter at han startet å spille.Han finslipte sine saksofonferdigheter på jazzklubber i Storbritannia og Europa i 1980-åra. Han har også spilt med verdensmusikk-orkestreog med mer etablerte improvisatører som Keith Tippett. Mens han fortsatt var med i "Sphere", flyttet Sheppard til Paris, der han arbeidet med de franske bandene "Lumière" and "Urban Sax". På midten av 1980-tallet vendte Sheppard tilbake til Storbritannia og spilte ofte på "Ki Longfellow-Stanshalls" og "Vivian Stanshalls" Bristol-baserte "Old Profanity Showboat", og platedebuterte med et soloalbum under eget navn, der han briljerer i samspill med Randy Brecker og Steve Swallow, som også produserte albumet. Albumet ble godt mottatt og gjorde at Sheppard ble tildelt nykommer-prisen ved British Jazz Awards i 1987, etterfulgt av beste instrumentalist-prisen i 1988. I 1987 ble Sheppard med i George Russells "Living Time Orchestra" og turnerte med Gil Evans. Det andre solo albumet hans, "Introductions In The Dark", ble sluppet i 1989. Albumet kom på de britiske hitlistene noe som var svert uvanlig for en jazz plate. Som en følge av dette ble Sheppard tildelt prisene for Beste album og Beste instrumentalist i British Jazz Awards 1989, og ble gjenstand for oppmerksomhet fra fjernsyn med dokumentarer både i BBC og ITV, og turnerte verden med den første "Verdens jazz group" for å spille i Ytre Mongolia. Sheppard dannet sitt første storband, "Soft On The Inside Band", og i 1990 slapp de et album med samme navn. Bandet inneholdt mange kjente jazzmusikere, som Han Bennick trommer, Claude Deppa trompet og Gary Valente trombone. Dette bandet ble til "Co-Motion", som fikk med Steve Lodder keyboards og Sylvan Richardson bass, og ga ut et album i 1991 under eget navn. Etter dette signerte Sheppard en avtale med Blue Note, som utga albumet "Rhythm Method" i 1993. "Co-Motion" bandet ble utvidet i denne anledningen og kalte seg "Big Co-Motion". De spilte inn et live-album i Londonjazzklubben "Ronnie Scotts Jazz Club", "Delivery Suite", som ble utgitt av Blue Note i 1994. Som sidemann. Med Carla Bley With Joanna MacGregor Med George Russell Ken'ichi Yoshida (forfatter). (født 1. april 1912, død 3. august 1977) var en japansk forfatter og litteraturkritiker som virket i Shōwaperioden. Tidlig liv. Yoshida ble født i Tokyo som Yoshida Shigerus eldste sønn. Faren arbeidet på det tidspunktet som diplomat i Roma (og ble senere statsminister for Japan). Hans mor Yukiko – datter av Grev Makino Nobuaki – dro fra Tokyo kort tid efter Ken'ichis fødsel for å slutte seg til sin ektefelle; Ken'ichi ble dermed oppdratt hos Makino-husstanden i de første årene av sitt liv. Han ble gjenforent med sine foreldre da han var seks år gammel, da faren hans ble utsendt til Qingdao. Senere kom han til å bo i Paris, London og Tianjin (hvor han studerte ved en skole for britiske barn) før han dro tilbake til Tokyo for å fullføre sin skolegang. I oktober 1930 ble han immatrikulert ved King's College ved Cambridge, hvor han hørte på Goldsworthy Lowes Dickinsons forelesninger. Han dro imidlertid tilbake til Tokyo i februar 1931, da Dickinson hadde rådet ham til å reise til sitt hjemland for å vie sitt liv til litteraturen. I de påfølgende årene studerte han fransk i Tokyo. Han debuterte i 1935 med en oversettelse av Edgar Allan Poes "Memorandum" ("Oboegaki"). Forfatterskap. I 1939 grunnla Yoshida litteraturtidsskriftet (direkte oversatt "Kritikk(er)") sammen med og. Dette tidsskriftet publiserte anmeldelser av moderne franske og engelske forfattere. I efterkrigstiden var Yoshida svært produktiv, og publiserte i tillegg til oversettelser av Charles Baudelaire og William Shakespeare også noveller og romaner. Han gav også ut lettere verker, som f.eks., som ble titulert av forlaget mot Yoshidas ønsker; dermed gav han også ut en privat utgave av samme verk under tittelen. Yoshida bodde i Kamakura i Kanagawa-prefekturet mellom 1946 og 1953 og opprettholdt en lang korrespondanse med de litterære kretser i Kamakura; i disse kretsene fantes,, og. Yoshida døde i 1977 i en alder av 65 år; hans grav befinner seg ved Kuboyama Reien-gravlunden i Yokohama. Det ble sagt om Yoshida at han – på grunn av sin utdannelse ved Cambridge – tenkte mer på engelsk enn på japansk. Helenio Herrera. Helenio Herrera Gavilán (født 10. april 1910, død 9. november 1997) var en fransk-argentinsk fotballspiller og -trener. Det er som trener Herrera er mest kjent. Som fotballspiller spilte Herrerra i forsvar. Han spilte bare på franske klubblagg, og hadde en akseptabel karriere. Han ble tatt ut på landslaget to ganger, da han spilte for OFC Charleville. Det er imidlertid som trener han ble mest kjent. I 1944 begynte han som spillende trener for Puteaux CSM, og året etter la han opp som spiller. I 1946 tok han over Stade Français. I to av de tre årene var han også assistenttrener for. Etter tre år uten suksess dro Herrera til Spania. Han trente først Real Valladolid før han fikk suksess som trener for Atlético Madrid der han vant seriegullet to år på rad (1950 og 1951). Etter en sesong uten suksess, dro han til CD Málaga i 1952 og deretter til Deportivo de La Coruña. Oppholdet i begge klubbene ble kort, men han kom senere til Sevilla FC, der han ble i fire år. Han greide å bygge opp laget og fikk det opp til en andreplass før han sluttet i 1957, muligens knyttet til Sevillas økonomiske problemer som følge av at de bygget en ny stadion. Herrera dro i stedet til Portugal og CF Os Belenenses. Oppholdet ble ingen større suksess. Han dro i stedet til FC Barcelona, men oppholdet ble kort på grunn av problemer av forskjellig art, inkludert mellom ham og László Kubala. På tross av dette betente forholdet, var Herrera også landslagstrener for fra 1959 til 1962. Kvalifiseringen til VM i Chile i 1962 var ikke voldsomt vanskelig eller imponerende. Spania slo knepent over to kamper, og hadde litt mer kontroll i neste runde, da de slo. I VM gikk det dårlig for Spania, som endte sist etter seier mot, men tap for og. Herrerra trakk seg etter dette. I 1960 dro Herrera til Milano og Inter, der han introduserte "Catenaccio"-fotball, det vil si svært defensiv fotball med personmarkering og sweeper. Herreras versjon av catenaccio var mer fleksibel for motangrep, men fortsatt defensiv i utgangspunktet. Herrera var svært suksessfull. Han kom på tredje i første sesong, andre i andre og første i tredje sesong. I 1964 kom Inter til finalen i Serievinnercupen, der de slo Real Madrid 3-1. Året etter vant Inter 1-0 mot Benfica i samme turnering. Inter stilte da som regjerende mestre, fordi de vant ikke serien det året. De vant imidlertid serien i 1965 og 1966. Under hele denne perioden ble laget kalt «Gran Inter», og perioden regnes til lagets storhetsperiode. I 1966 tok Herrera over sitt tredje landslag, dette sammen med Ferruccio Valcareggi, men Herrera sluttet i 1967, året før Italia ble europamester. Han var trener for AS Roma i en kort periode, men det gikk dårlig med ledelsen. I hovedsak for tiden i Inter anses Herrera som en av de viktigste trenerne i italiensk fotball. Han var streng mot spillerne, og innførte diett og regler. Samtidig fokuserte han på det mentale og på publikum som støtte, og var med på å forandre fotballen. Herrera var også blant de første managerene som både tok og fikk æren for resultater, da det før hadde vært mest fokus på spillere. Bistandsinstruksen. Over 700 gardister var i aksjon etter bombeangrepet i Regjeringskvartalet Bistandsinstruksen er regelverket som regulerer hvordan militære avdelinger kan støtte politiet i Norge. Militær bistand til politiet. I henhold til Grunnloven er det forbudt å benytte militærmakt og soldater mot sivilbefolkningen i Norge. Ved store katastrofer, som terrorangrep og naturkatastrofer kan politiet gjøre unntak fra denne regelen. Da reguleres Forsvarets bistand til politiet gjennom bistandsinstruksen. Etter terrorangrepene i Norge 2011 har instruksen blitt endret, blant annet slik at det skal gå raskere å få godkjent militær bistand til politiet i nødstilfeller. Siden Menstadslaget i 1931, hvor væpnede gardister ble satt inn for å stoppe rundt 2000 demonstrerende arbeidere, har politiets terskel for å anmode Forsvaret om bistand vært svært høy. Etter terrorangrepene i Norge 2011 har flere samfunnsdebattanter antydet at denne terskelen har vært "for" høy. Flagellasjon. Flagellasjon (fra latin 'piske') er pisking eller pryling for å framkalle følelsesmessige religiøse opplevelser som anger, sønderknuselse og liknende, eller for å oppnå seksuell opphisselse og ekstase. Aktiviteten forekommer på den piskedes egen oppfordring eller som selvpisking. Flagellasjon hadde i middelalderen en til dels epidemisk utbredelse blant flagellanter, opptog av kvinner og menn som pisket seg selv som en katolsk botshandling for å sone synder og lide med Jesus. Rituell pisking forekommer i sjia-islam på Asjura-dagen, den årlige feiringa av imam Husayn ibn Alis martyrdød. Flagellanter. Flagellanter (av latin for 'svepebrødre') var en religiøs bevegelse på 1200– og 1300-tallet der skarer av menn og kvinner drog omkring og pisket seg til blods for å gjøre bot. En betraktet dette som en form for Jesu etterfølgelse i lidelse. Flagellantbevegelsen grep etter hvert om seg, og store opptog av flagellanter drog fra by til by mens de sang botssalmer. I spissen gikk prester med kors og faner, derpå menn og kvinner som pisket seg selv til blodet rant. Når de nærmet seg en by, lød kirkeklokkene; ofte samlet de seg i kirkene, hvor det i blant ble lest opp et himmelbrev, som gikk ut på at Gud ville straffe jorda, men at man kunne formilde hans vrede ved å gå i svepetog 33 1/2 dag til minne om det antallet år som Kristus vandret på jorda. Flagellant-virksomhet oppstod første gang i Italia i 1260 etter en pest som fremkalte en sterk botsstemning. Spesielt etter Svartedauden 1347–48 bredte bevegelsen seg i Italia, Frankrike og Tyskland, mindre i England og Danmark. Pave Klemens 6 (1342–52) forbød virksomheten, men først forbud fra Konstanz-konsilet (1414–1418) fikk bevegelsen til å dø hen. Lignende religiøs selvpining forekommer fortsatt i enkelte eldre katolske misjonsområder, særlig i forbindelse med feiring av langfredag. Rituell pisking forekommer også i sjia-islam på Asjura-dagen, den årlige feiringa av imam Husayn ibn Alis martyrdød. Hans Majestet Kongens Gardes historie. Hans Majestet Kongens Garde ble opprettet i 1856, med vakttjeneste i Sverige. Siden Norge fikk sin egen konge i 1905, har Garden vært den norske kongens livgarde. Under den krigen hindret Garden tyske elitesoldater i å gripe kongen og andre myndighetspersoner på flukt. Garden var også i skarp aksjon etter at en bilbombe eksploderte i Regjeringskvartalet den 22. juli 2011. Opprettelsen i Sverige. Den 8. november 1856 ble det ved kongelig resolusjon forlagt en styrke på 38 mann av «Agerhusiske ridende Jægercorpses gevorbne Escadron» som Hans Majestæt Kongens Norske Garde. Gardeavdelingen hadde vakttjeneste i Stockholm og ved høytidelige anledninger representerte den Norge. Avdelingens viktigste oppgave var imidlertid kurértjeneste mellom Stockholm og Christiania. Etterhvert som kommunikasjonsforholdene bedret seg ble denne form for kurertjeneste overflødig, og 6. mai 1856 tok den svensk-norske unionskongen initiativ til å opprette en større gardeavdeling bestående av hundre vervede infanterister detasjert fra "Norske Jægercorps". Den første avdelingen ble i all hovedsak rekruttert i Stjørdal i Trøndelag, og den 1. november 1856 ankom kompaniet Stockholm. Det er denne dato som regnes som Gardens stiftelsesdag. Navnet ble fra 1. april 1857 endret til "«Det norske Gardeskarpskytterkompagni»", og fra 1866 endret til "«Hans Majestæt Kongens Garde»". Konge Haakons livgarde. Mot slutten av unionstiden, i 1888, ble Garden overført til Christiania. Året etter, i 1889, ble avdelingen utvidet til to kompanier. Kort tid etter at unionen ble oppløst og Norge fikk sin egen konge i 1905, fikk avdelingen navnet "H.M. Kongens Garde" og ble utvidet til bataljon. Et kompani fra Garden støttet arbeidsgiversiden i konflikten med streikende arbeidere under Menstadslaget. 2. verdenskrig. Garden deltok i flere trefninger og kamper under krigen i Norge i 1940, blant annet ved Midtskogen gård utenfor Elverum, der et tysk raid for å gripe Kong Haakon og regjeringen ble stoppet, ved Strandlykkja og Kampene ved Lundehøgda syd for Lillehammer. Her utmerket Garden seg spesielt, og det var ved disse aksjonene at fienden betegnet gardistene som «De svarte djevler». Årsdagen for disse begivenhetene markeres hvert år med en egen oppstilling til minne om de gardister som falt. Etter krigens slutt i 1945 ble Garden reorganisert med fem kompanier, forlagt i en tidligere tysk brakkeleir på Huseby ved Oslo og gjenopptok sin tjeneste som vakt- og honnøravdeling – en tjeneste som har fortsatt uten avbrudd frem til i dag. Den gamle tyskerleiren ble imidlertid revet i 1981 og avløst av en ny og moderne leir som sto ferdig i 1985. Terrorangrepet 22. juli 2011. Minutter etter at en bilbombe eksploderte i Regjeringskvartalet den 22. juli 2011 slo vaktkommandøren på Slottet, fenrik Egil Johannes Grønner, alarm. Vaktkommandøren, som har bred erfaring fra internasjonale operasjoner i både Kosovo og Afghanistan, skjønte med én gang at eksplosjonen som rystet Oslo ikke var en normal sprengningsulykke. Da røyken begynte å stige opp fra Regjeringskvartalet like etterpå var han ikke i tvil: Norge var under angrep, og Garden måtte mobilisere. Fenrik Grønner var således den første offiseren i Forsvaret som slo alarm. Øyeblikkelig etter at vaktkommandøren på Slottet hadde varslet Gardens operasjonssentral startet en storstilt mobilisering av soldater i Huseby leir. Beredskapsstyrken og alle tilgjengelige soldater fikk utdelt ammunisjon og gjorde seg klar til å rykke ut for å forsterke vaktholdet rundt de kongelige residensene. Under utrykningen fra Huseby leir til Slottet kjørte gardistene taktisk utrykning, med bruk av både blålys og sirener. Vaktholdet på Slottet ble hurtig forsterket etter eksplosjonen. Først ved hjelp av reservestyrken som allerede er tilstede i vaktlokalet, og deretter av utrykningsstyrken fra Huseby leir. Ved hjelp av de pansrede kjøretøyene sperret gardistene av alle innkjørsler til Slottet. Vaktpostene ble forsterket av gardister med maskingevær og vanlige håndvåpen. I tillegg vurderte offiserene å bygge ytterligere sperringer og stillinger med en gravemaskin som tilfeldigvis sto på Slottsplassen. Over 700 gardister var i aksjon etter bombeangrepet i Regjeringskvartalet Da Politiet varslet om at gjerningsmannen bak terrorangrepet sannsynligvis var iført en politiuniform, tok gardistene det svært seriøst. Ordren gardistene fikk, via Oslo politidistrikts krisestab, var at alle politifolk som ikke kunne vise gyldig ID-kort skulle anholdes. Da en bevæpnet politimann nærmet seg sperringene på Slottet, uten å kunne vise gyldig ID-kort, ble han derfor anholdt av gardistene. Pågripelsen skjedde i tråd med ordrene fra Politiet, og etter en kontroll ble det bekreftet at politimannen virkelig var en politimann. I løpet av natten etter terrorangrepet ble Garden anmodet av politiet om å bistå med væpnet vakthold rundt blant annet det utbombede Regjeringskvartalet og andre bygninger i Oslo Sentrum. Totalt var over 700 gardister i væpnet aksjon etter terrorangrepet, dersom man inkluderer det forsterkede vaktholdet av de eksisterende vaktobjektene, samt bistand til politiet. Etter terrorangrepet bisto et titalls gardister politiet med å samle inn graderte dokumenter fra skadestedet. Dette arbeidet var det kun sikkerhetsklarert personell som kunne gjøre, i et miljø som var farlig å operere i. Ikezawa Natsuki. Ikezawa Natsuki (japansk:; født 7. juli 1945 in Obihiro) er en japansk forfatter. Han ble født som sønn av Takehiko Fukunaga og Akiko Harajō. Han studerte opprinnelig fysikk, men avsluttet dette mot slutten av 1960-tallet. Fra 1972 til 1975 var han bosatt i Hellas og oversatte derifra verkene til samtidige greske lyrikere. Efter å ha dratt tilbake til Japan gav han i 1978 ut diktsamlingen "Shio no michi". Siden 1980-tallet har Izekawa primært arbeidet som sakprosaforfatter. For essaysamlingen "Haha naru shizen no oppai" fikk han Yomiuri-litteraturprisen. I 2010 fikk han Asahi-prisen. På 90-tallet bodde Izekawa i Frankrike. Siden 2011 har han vært sjefredaktør for litteraturtidsskriftet Bungei. I tidsskriftet "Asahi shinbun" ble "Shizukana daichi" utgitt i en serie. Izekawas datter Haruna Ikezawa ble kjent som dubber. Takehiko Fukunaga. Fukunaga Takehiko (japansk:; født 19. mars 1918 i Fukuoka-prefekturet, død 13. august 1979) var en japansk romanforfatter, lyriker og oversetter. Fukunaga studerte fransk litteratur og oversatte enkelte av verkene til Jean-Paul Sartre og Charles Baudelaire ("Les fleures du mal" og "Le Spleen de Paris") til japansk. Han skrev i tillegg en biografi om den franske maleren Paul Gauguin ("Gōgyan no sekai"). Med romanene "Fūdo" (1951), "Bōkyaku no kawa" (1964), "Shi no shima" (1969–71) ble Fukunaga en av de mest kjente japanske romanforfatterne på 1950- og 60-tallet. Han skrev også detektivromaner under pseudonymet "Kada Retarō" () og science fiction-romaner under pseudonymet "Funada Gaku" (). Fukunaga tilbrakte større deler av sitt liv i sanatorier, da han led av tuberkulose. Han og forfatteren Harajō Akiko er foreldrene til forfatteren Ikezawa Natsuki, hvis datter er dubberen Ikezawa Haruna. Til tross for Fukunagas lave popularitet i den vestlige verden, ble i 2012 en av hans bøker oversatt til tysk: "Des Grases Blumen". The Door Is Still Open to My Heart. «The Door Is Still Open to My Heart» er en amerikansk sang fra 1955, skrevet av Chuck Willis og opprinnelig fremført av den Baltimore-baserte R&B-vokalgruppen, The Cardinals. Originalversjonen, en R&B-hit i USA, lå som høyest på en fjerdeplass på "R&B playlist"-listen og en tiendeplass på "R&B Sales"-listen. Svensk versjon. Stig Rossner har skrevet en svensk tekst. Den svenske tittelen er «Kom tillbaka (Så ska allting bli som förr)». Innspilling. Peggy Lind. Utgitt på singlen Decca 44 425 i 1964. Asahi-prisen. Asahi-prisen blir utdelt av den japanske avisen "Asahi shimbun" for prestasjoner innenfor vitenskap eller kunst som har levert et bidrag til japansk kultur eller samfunnsliv. Prisen ble først delt ut i 1929. Mange mottakere av prisen har senere blitt hedret med en nobelpris. Prisen anses som en av de mest prestisjefylte prisene som blir delt ut av en ikke-statlig organisasjon. Edlandsvatnet. Edlandsvatnet er en innsjø ved tettstedet Ålgård vest i Gjesdal kommune, Rogaland. Vatnet er forbundet med Limavatnet med et lite sund på nordsiden der E39 krysser ved Vaula bru. Edlandsvatnet har også tilsig fra Klugsvatnet og Langavatnet i sørøst. Avløpet er via Figgjo mot nordvest til havet. Edlandsvatnet er en moderat næringsrik innsjø, uten utpregede eutrofieringsproblemer. Avrenning fra landbruket og naturlig bakgrunnsavrenning er de to viktigste kildene til næringsstofftilførsler, men disse antas å være godt under tålegrensen for innsjøen. Det er bra ørretfiske i vatnet. Debora-ekspedisjonen. Debora-ekspedisjonen var et norsk forsøk på kolonisering av den folketomme Aldabraøya, en del av Seychellene i det indiske hav. Galeasen Debora la ut fra Bergen den 19. juli 1879 med omlag 50 nordmenn ombord. Ekspedisjon ble avbrutt på Madagaskar, enkelte ble værende der på den store øya mens omlag 30 personer reiste inn til Durban i den britiske Natal-kolonien og slo seg ned der. Det bodde allerede noen nordmenn i Durban og biskop Hans Schreuder hadde i fleere tiår drevet misjonsvirksomhet i Natal og Zululand. Etter tre år ble Debora etterfulgt av en gruppe på 200 emigranter (hovedsaklig fra Ålesund og Sunnmøre) som fikk tildelt jord i Marburg litt sør for Durban. Marburg-settlementet. Marburg-settlementet var en norsk bosetting bestående av 34 norske familier som i 1882 bosatte seg på tildelt jord i den britiske Natal-kolonien. Tilsammen 229 personer reiste ut, hvor de fleste fra Ålesund og Sunnmøre. Utvandrerne seilte med SS «Tasso» fra Ålesund den 14. juli 1882, byttet båt i England og ankom munningen av Umzimkulu-elva den 29. august 1882. Navnet Marburg kom av den tyske misjonsstasjonen like ved. Området nordmennene slo seg ned på utgjør nå en del av småbyen Port Shepstone i KwaZulu-Natal-provinsen. De norske innvandrerne spilte en viktig rolle i utvikling av Port Shepstone med omland. Den britiske kolonimakten spanderte reise fra London, 400 dekar (100 acre) jord, vide beiteareal og ferdige hus – mot at utvandrerne stilte med 50 pund i egenkapital. Betingelsene for gårdsdrift var imidlertid langt vanskeligere enn ventet og ti familier ga opp reiste hjem mens noen reiste videre til Australia. Senere kom noen flere nordmenn som utvandret etter 1882. Mange av mennene i den fattige norske kolonien søkte arbeid i gullgruvene i Witwatersrand, ved dagens Johannesburg, etter det store gullfunnet der i 1886. Den norske kolonien stilte også med en egen geværtropp i britenes krig mot boerne. Marburg-settlementet var det eneste vellykkede skandinaviske bosettingsopplegget i Sør-Afrika. Flere Marburgsettlere og deres etterkommere slo seg etterhvert ned i Johannesburg-området eller andre deler av Sør-Afrika. Gatene i Marburg har fortsatt navn som «Ålesund Road» og «Stranda Road». Settlerne bygde allerede i 1883 egen kirke som fortsatt står. La Planche des Belles Filles. Planche des Belles Filles er et skisportssted i Vosges, Frankrike. Det ligger i Haute-Saône département. Det vil bli målområde for 7. etappe av Tour de France 2012. Motosaburo Masuyama. (født 3. oktober 1912, død 3. juli 2005) var en japansk statistiker som fremmet idéene til R.A. Fisher. Han utviklet og influerte fagområdene rundt kvalitetskontroll og biometri. Biografi. Han ble født i byen Otaru på Hokkaido, og studerte fysikk ved Universitetet i Tokyo. I 1943 tok han sin doktorgrad. Han kalte Fishers tilnærming til statistikken for "the science of inference and planning". Masuyama arbeidet i flere ulike etater, blant dem Japans meteorologiske institutt, Japans nasjonale institutt for statistisk matematikk og det indiske statistiske institutt og University of North Carolina. I 1970 ble han medlem av fakultetet for anvendt matematikk ved Universitetet i Tokyo, hvor han satt frem til han pensjonerte seg i 1988. Masuyama forfektet mange radikale syn på bruken av statistikk innenfor humanbiologi. Hammartunnelen. Hammartunnelen er en 231 meter lang veitunnel på fylkesvei 62 mellom Sunndalsøra og Øksendal i Møre og Romsdal. Tom Starke. Tom Starke (født 18. mars 1981 i Freital) er en tysk fotballkeeper som spiller i klubben, etter at han skrev en tre-årskontrakt i overgangvinduet sommeren 2012. Han kom fra TSG 1899 Hoffenheim i 1.Bundesliga i Tyskland. Galateia. Pygmalion og Galatea, maleri av Ernest Normand, 1886 Galateia eller Galatea (gresk: Γαλάτεια; «den melkehvite») er et navn som populært er gitt til statuen gjort av elfenbein av Pygmalion fra Kypros, og som i henhold til gresk mytologi ble statuen levende ved at gudinne Afrodite viste miskunn med Pygmalion da hun så hvor fortvilet hans forelske i statuen var. Galateia er også navnet på kyklopen Polyfemos' objekt for begjær i hyrdedikteren Theokrit fra Syrakus' "Idyller" VI og XI, og er knyttet til Polyfemos igjen i myten om Akis og Galatea i Ovids "Metamorfoser". Navnet «Galatea». Selv om navnet «Galatea» har blitt som bestemt assosiert med Pygmalions statue at det synes som det er fra antikken, er likevel tilknytningen til Pygmalion av senere tid. Ingen bevart tekst fra antikken nevner noen gang statuen ved navn. Så sent som 1763 ble en skulptur over emnet Pygmalion vist fram av Étienne Maurice Falconet ved Parissalongen (se illustrasjon) som bar tittelen «Pygmalion aux pieds de sa statue qui s'anime» («Pygmalion ved foten av sin statue som kom til live»). Denne skulpturen, i dag ved Walters Art Museum i Baltimore, bærer det forventede moderne tittelen «Pygmalion og Galatea». I henhold til Meyer Reinhold ble navnet «Galatea» først gitt omfattende spredning i Jean-Jacques Rousseaus "scène lyrique" (musikkdrama) fra 1762, "Pygmalion". Navnet hadde blitt vanlig i pastoriske fortellinger grunnet den velkjente myten om Akis og Galatea; en av Honoré d'Urfés figurer i "L'Astrée" var en Galatea, skjønt ikke denne skulpturen. Myten. Fortellingen om Pygmalion opptrer i tidligst i et hellenistisk verk, Filostefanos' historie om Kypros, "De Cypro". Den er også gjenfortalt i Ovids "Metamorfoser", hvor kong Pygmalion er gjort til billedhugger som blir forelsket i en elfenbeinsstatue som han hadde gjort med sine egne hender. I svaret på hans bønner gjorde Venus (Afrodite) det slik at statuen ble levende og forente paret i ekteskap. Denne fortellingen ble selve hovedfortellingen av myten fram til slutten av 1600-tallet. Tropen om en levendegjort statue fikk fornyet interesse på 1700-tallet. Afrodites "daimon" i Pygmalions statue gjorde gudinnens kultbilde levende, og fødte ham sønnen Pafos — den eponyme grunnleggeren av byen med samme navn. Andre versjoner av fortellingen nevner også en datter, Metharme. Av «dette ekstatiske forholdet», har Meyer Reinhold bemerket, «kan det ligge lurende en levning av en antikk kult om den store mor og hennes gemal». Kinyras, kanskje sønn av Pafos, eller kanskje den suksessfulle frieren til Metharme, grunnla byen Pafos på Kypros under Afrodites beskyttelse og bygde et stor tempel for gudinnen der. "Bibliotheke", et hellenistisk sammendrag av myter, nevner en datter av Pygmalion kalt for Metharme. Hun var hustru av Kinyras og mor til Adonis, en yngling så vakker at han ble elsket av Afrodite, skjønt andre versjoner nevner hyppigere Myrrha, en datter av Kinyras, som mor for Adonis. Det var et vanlig rykte på romersk tid at billedhoggeren Praxiteles' kultbilde av Afrodite på Knidos i gudinnens tempel der var så vakker at flere beundrere sørget for at de ble stengt inne med statuen over natten. Tolkning. Myten indikerer at et kultbilde av Afrodite var medvirkende på et vis i opphavsmyten til byen Pafos, en kystby på sørvestsiden av Kypros. Den synes også innlysende, bortsett fra den mirakuløse mellomkomsten til gudinnen, at den levende representanten av gudinnen og dens kultbilde, ikke kan ha vært noen annen en den fremste prestinnen ved dets tempel. Robert Graves har gitt en sosial-politisk tolkning av fortellingen som en mytologisert kullkasting av en matrilineær kult. I hans syn holdt Pygmalion, gemalen til gudinnens prestinne ved Pafos, kultbildet som et middel for å holde på makten i hans periode, og etterpå, har Graves spekulert, har han nektet å oppgi gudinnens kultbilde og "at han forlenget dette ved å gifte seg med en annen av Afrodites prestinner — teknisk sett hans datter ettersom hun var arvingen til tronen — som er kalt for Metharme («endring»), for å markere innovasjonen." I et tidligere perspektiv er Pygmalion den greske varianten av det fønikiske kongsnavnet Pumayyaton, se Pygmalion av Tyr. Kurrhinsk rikskrets. Den kurrhinske rikskrets ved begynnelsen av 1500-tallet Kurrhinske rikskrets (tysk: "Kurrheinische Reichskreis") var en av ti rikskretser, som ble dannet av keiser Maximilian I i forbindelse med riksreformen i det hellige romerske rike av den tyske nasjon. Kretsen ble opprettet i 1512 som et virkemiddel for å motvirke en oppsplitting av riket. Våtmarkstilknyttede fuglearter. Våtmarkstilknyttede fuglearter er en økologisk gruppe som består av fugler som tilbringer mesteparten av tiden i våtmarksområder tilknyttet kyststrøk, innsjøer, elver og elvemunninger. Dette er arter som flyter lett i vannet og er dyktige svømmere. Flere av artene er dessuten dyktige flygere. Fuglene beiter typisk på våtmark og grunner, i overflaten eller like under. Til gruppen inngår arter som sangsvane, knoppsvane, grågås, kortnebbgås, ringgås, hvitkinngås, gravand, stokkand og brunnakke. Flere av artene kan også grupperes som kystbundne overflatebeitende sjøfugler, for eksempel grågås, kortnebbgås, ringgås, hvitkinngås, gravand og stokkand. Shūichi Katō (litteraturkritiker). (født 19. september 1919, død 5. desember 2008) var en japansk litteraturkritiker og kulturhistoriker. Biografi. Katō ble født i Tokyo, og utdannet seg som lege ved byens universitet under annen verdenskrig; han spesialiserte seg innenfor hematologi. Kort tid efter krigen ble Katō medlem av en japansk-amerikansk forskningsgruppe som skulle vurdere effekten atombombingen hadde på Hiroshima. Senere dro han til Paris for å få stipendiatstilling ved Pasteur-instituttet. Efter at han hadde reist hjem igjen til Japan, begynte han å skrive på fulltid. I 1958 deltok han i en konferanse for forfattere fra Asia og Afrika. Katō snakket fransk, tysk og engelsk flytende, og fikk ry på seg for å vurdere Japan gjennom både nasjonale og internasjonale perspektiver. Han foreleste ved Yale University, var professor ved Freie Universität Berlin og University of British Columbia, samt gjesteprofessor ved Ritsumeikan University (Dept. of International Relations), og kurator ved Kyoto Museum for World Peace. Fra 1980 og frem til sin død skrev han en hyppig lest spalte i kultursidene til "Asahi Shimbun": her diskuterte han samfunn, kultur og internasjonale relasjoner fra et litterært og venstreorientert synspunkt. I 2004 dannet han en gruppe sammen med filosofen Shunsuke Tsurumi og romanforfatteren Kenzaburō Ōe for å støtte opp om den krigsfornektende artikkel nr. 9 i den japanske grunnlov Gustav Adolf stavkirke. Gustav Adolf stavkirke (tysk "Gustav-Adolf-Stabkirche") er en stavkirke som står i Hahnenklee, i regionen Harz, Tyskland. Kirken er en kopi av Borgund stavkirke i Norge tilpasset for å fylle sin rolle som Hahnenklee protestantisk sognekirke. Byggingen begynte i 1907, og kirken åpnet sine dører for bruk 28. juni 1908. Annæus Schjødt d.e.. Annæus Schjødt d.e. (7.mars 1888 i Kristiania - 12.oktober 1972 Oslo) var en norsk høyesterettsadvokat og motstandsmann under krigen. Han var sønn juristen Annæus Johannes Schjødt. Han var aktor i lagmannsrettssaken mot Quisling august-september 1945. Han reiste ut av landet våren 1942 og ble av Quisling-regjeringen fratatt sitt statsborgerskap og formue. Far til advokat og jagerflyger Annæus Schjødt d.y. (f. 1920). Malinche. Malinche (født 1496 eller 1505, død 1529), også kjent som Malintzin, Malinalli eller Doña Marina, var en aztekisk kvinne som hjalp Hernán Cortés som tolk under den spanske erobringen av Aztekerriket 1519–21. Hun var som ung blitt solgt som slave til mayaene i Tabasco på grunn av intriger blant den aztekiske adelen. Da den spanske ekspedisjonen ankom Tabasco i 1519, utløste det en væpnet konflikt mellom de lokale mayaene og spanjolene. Kamphandlingene førte til at mayaene ba om fred, og under fredsforhandlingene overbragte mayaene spanjolene 20 unge kvinner som tegn på vennskap. Blant kvinnene var også Malinche. På grunn av sin bakgrunn snakket hun både maya og nahuatl, aztekernes språk. I Hernán Cortés sitt mannskap befant det seg en mann ved navn Aguilar som hadde vært fange hos mayaene i 8 år på Yucatanhalvøya etter et forlis. Hernán Cortés fikk kjøpt ham fri ved sin ankomst dit. Aguilar snakket maya, og ble satt til å lære Malinche spansk. Malinche var en lærevillig elev. Etter kort tid snakket hun godt spansk, og under invasjonen av Aztekerriket var hun sammen med Aguilar alltid ved Cortés sin side og oversatte det som ble sagt mellom språkene, fra spansk til aztekisk og fra aztekisk til spansk, med støtte fra Aguilar. Hun forklarte også Cortés hvordan aztekerne tenkte, og sørget for at budskapet Cortés ønsket å få fram ble formidlet slik at det fikk den ønskede virkning. Det var helt klart at Malinche identifiserte seg mer med spanjolene enn med aztekerne. Man antar at den traumatiske hendelsen med at hun ble solgt som slave til mayaene av sine egne noen år tidligere muligens skapte en avstand til sitt eget folk. Hun fikk stor betydning for spanjolenes raske og effektive erobring av Aztekerriket, ettersom Cortés hele tiden gjennom Malinche var oppdatert om aztekernes tanker og hensikter, mens aztekerne selv kunne holdes i mørke. Malinche ble æret av den spanske erobringsmakten og fikk tittelen Doña Marina, og ble også beundret og vist ærefrykt av den indianske befolkning. I mange år var hun Hernán Cortés sin elskerinne, og fødte ham en sønn som fikk høy status i Mexico by. Doña Marina selv døde tidlig av sykdom, på samme måte som over 85 % av befolkningen, som følge av de nye sykdommene europeerne bragte med seg. I dagens Mexico blir Malinche sett på som en forræder mot sitt eget folk, og har mistet den heltestatus hun hadde til langt ut på 1800-tallet. I dag er en stor majoritet av befolkningen mestiser, og de identifiserer seg med de stolte aztekerne. Med innføring av demokrati er det ikke lenger den spanske overklassen som har definisjonsmakten, men mestisene. BMC Trading. BMC Trading AG er en sveitsisk sykkelprodusent grunnlagt i 1986. BMC produserer landeveissykler og terrengsykler primært for salg i USA, Vest-Europa, Syd-Afrika, Australia, Øst-Asia og De forente arabiske emirater. BMC ble grunnlagt av amerikaneren Bob Bigelow som en montør og grossist for Raleigh Bicycle Company. Etter å ha mistet distribusjonslisensen begynte Bigelow å bygge sykler under et nytt BMC-merke, men det fortsatte å være et nisjemerke. I 2001 endret selskapet strategi og investerte mer i utvikling og design. Sommarhusstrand. Sommarhusstrand er et sted som ligger på nordsiden av Austvågøy i Hadsel kommune, ytterst i Morfjorden. Fv 888 går gjennom Sommarhusstrand. Bebyggelse langs ved veien. Mange småbruk i drift til 1970. Kulturminne - dyrkingsspor fra romertiden. Utøvende kunstner. Valgkrets (Norge). En valgkrets eller bare krets (engelsk "ward") er i Norge et geografisk område som er representert av en eller flere personer i politiske organer på lokalt nivå. I tillegg til å være den primære geografiske enheten for valgordningen kan en krets også fungere som et administrativt område. Valgkretsene skal være en hensiktsmessig inndeling av kommuner ved valg, bl.a. for at velgerne ikke skal få for stor avstand til valglokalet. Inndelingen skal ivareta administrative formål, men har også til en viss grad vært benyttet til å utarbeide statistikk for planleggingsformål. Det er kommunene selv som fastlegger inndelingen. Valgkretsene er av svært varierende størrelse. Valgkrets er lagt inn som et eget adressekjennemerke i GAB-registeret og i Det sentrale folkeregister (DSF). Fra 1975 til 1986 ble det hvert år laget kommunevise tabeller over folkemengden i hver valgkrets fordelt på alder og kjønn. Tabellene ble sendt ut til folkeregistrene som påførte valgkretsene navn og som på forespørsel ga tabellene videre til brukerne. Fra og med valget i 1989 er det publisert valgstatistikk for valgkretser (noen ganger for bydelene) i de fem største kommunene, basert på oppgaver fra valgstyrene. Koden for valgkrets er på to posisjoner. Koden skal representeres med ev. ledende null. Koden brukes i både DSF og GAB-registeret. En valgkretskode må brukes sammen med kommunenummeret for å bli Valgkretsene fastlegges og endres gjennom vedtak i kommunen og legges inn som adressekjennemerke i DSF. Teknisk etat i kommunen er ansvarlig for Det kan være uoverensstemmelse mellom de valgkretskoder som anvendes i DSF og i adresseregisteret i GAB. Dette kan skyldes forskjellige oppdateringsrutiner i de to registrene og/eller at de rutiner som eksisterer ikke fungerer tilfredsstillende. Også interne ajourføringsrutiner kan svikte slik at det kan oppstå feil og mangler i valgkretsregistreringen. Valgmanntallet er imidlertid basert på DSFs Noen kommuner har tegnet inn valgkretsene på kartverk. Hvis valgkretsene består av et helt antall grunnkretser, kan kartgrunnlag for valgkretser utledes En kommune omfatter en eller flere hele valgkretser. Det er i en del kommuner bra samsvar mellom skoleog valgkretser blir benyttet som planområder i en del Valgkretsene blir i praksis endret ganske ofte. Informasjon om inndelingen foreligger i den enkelte kommune. http://www.ssb.no/emner/00/00/20/nos_c513/nos_c513.pdf I noen grevskap finnes det både kretser og "divisions". Disse har trenger ikke å være sammenfallende, men i de fleste tilfeller har kretsene, som er den eldste typen inndeling, blitt brukt som grunnlag for inndeling i "divisions". Pr. 2004 var det 10 661 kretser i Storbritannia (inkludert "divisions" i Wales og på Wight). Gjennomsnittlig befolkningstall for kretsene var 5500. I byer har man forsøkt å trekke grensene slik at alle kretser har tilnærmet likt befolkningstall, og dermed velger samme antall representanter (vanligvis tre i en bykrets). På landsbygda er dette vanskelig å få til, og antallet representanter varierer derfor ut fra antallet velgere. Kretsene har i mange tilfeller samme grenser som verdslige sogn. Små sogn kan bli samlet i større kretser, mens store sogn kan bli delt opp i to eller flere kretser. På sognenivå kan man også ha sognevalgkretser, som er mindre enheter som brukes ved valg til sognestyret. Det samme gjelder der man har "community councils". De firste nordligste av de historiske grevskapene i England – Cumberland, Westmorland, Durham og Northumberland – er inndelt i administrative enheter kalt kretser. Andre grevskap er delt inn i hundreder eller "wapentakes". Liste over kulturminner i Søndre Land. Liste over kulturminner i Søndre Land er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Søndre Land. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Søndre Land DNT Indre Østfold. DNT Indre Østfold er et lokallag av Den Norske Turistforening. Laget ble stiftet i 2005, og antall medlemmer pr. 31.12.2011 er 1302. Laget arrangerer medlemsturer i nærområdet i indre Østfold, men også i den norske fjellheimen, og i Alpene. Foreløpig har DNT IØ en hytte - det gamle brannvakttårnet på Haukenesfjellet i Rømskog. Liste over kulturminner i Vang. Liste over kulturminner i Vang er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Vang. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Vang Lepsøyrevet. Fyret og Hestøya, mudring i juli 2012 a>a i juli 2012 klare for utsetting Lepsøyrevet er en leire- og sandbanke på kysten av Sunnmøre, som ligger mellom Gamlemshaugen og Lepsøya i Haram kommune. Den er ca 2,2 km bred og 1,8 km lang og med en dybde på ca 3 m bortsett fra selve Lepsøyrenna som er ca 6 m dyp. Revet har vært åsted for mange forlis og kollisjoner i dårlig sikt, og et fyrskip ble oppankret her i 1856. Lepsøyrev fyr ble etablert i 1879, og er landfast med Gamlemshaugen. Lepsøyrenna. Denne oppmudra renna i form av en undervannskanal på 1,8 km og 100 meters bredde og 11,3 m dybde vil gjøre det mulig for alle fartøyer med en maksdypgang på 11 m eller mindre å krysse revet. Fire par nye sjømerker i betong, med en sokkel på 100 kvm og en høyde på ca 24 meter og vekt på 430 tonn vil bli satt ut for å markere renna. 570000 kmb morenemasse er tatt opp i forbindelse med denne utvidelsen. Den tyske okkupasjonsmakten utdypa også renna for å kunne ta større skip på slutten av andre verdenskrig. Samferdsel. Revet og leia blir traffikert daglig av ferje mellom Nordøyane og Skjelten samt hurtigbåt Ålesund-Nordøyane-Molde og Hurtigruta på nord og sørgående.Nordøyveien vil krysse revet med en bro på minimum 100 m seilingsåpning og fri seilingshøyde på 42 m. Et større mudringsarbeide foregår i 2012 for å gjøre Lepsøyrenna over revet dypere, en strekning på 1,8 kilometer skal utdypes ned til 11 meter. Samtidig blir nye, faste sjømerker med ledelys satt ut. Dette arbeidet vil være ferdig i september 2012. Miljø. Lepsøyrevet er en viktig lokasjon for vadefugler, og Løvsøyrevet fuglefredningsområde ble opprettet her i 1988. Skipsulykker. Ett russisk skip kolliderte her ca 1913, 3-4 av de omkomne russerne er begravet på Hildre kirkegård. Hurtigruteskipet MS Kong Harald berørte bunnen under en nippflo i påsken 2010. 2. verdenskrig. Under Operasjon Offspring i august 1944 ble det tyske mudderapparatet Geheimrat Behrent angrepet under mudring av Lepsøyrenna. Skipet DS «Eira» (1896) ble angrepet av britiske fly ved Lepsøyrevet den 24. oktober 1944 Operasjon Hardy, 13 mennesker ble drept. Liste over kulturminner i Øystre Slidre. Liste over kulturminner i Øystre Slidre er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Øystre Slidre. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Øystre Slidre Liste over kulturminner i Sør-Fron. Liste over kulturminner i Sør-Fron er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Sør-Fron. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Sør-Fron Hans Ueberschaar. Johannes Hans Ueberschaar (født 4. mars 1885 i Meißen, død 21. januar 1965 i Kobe) var en tysk japanolog, og den første tyske professor for japanologi ved Universitetet i Leipzig. Biografi. Sine studier av historie og østasiatiske sprog avsluttet Ueberschaar i 1913, da han tok en filosofisk doktorgrad i japansk statsrett ved Universitetet i Leipzig med avhandlingen "Die staatsrechtliche Stellung des Kaisers in Japan. Staatsrechtlich-historische Skizze". Fra 1911 til 1914 underviste han som tysk lektor ved Universitetet i Osaka, derefter avtjente han sin militærtjeneste i den første verdenskrig. Fra 1925 til 1932 underviste han som amanuensis ved det keiserlige Universität Kyoto. Überschaar ble den 1. april 1932 i Leipzig utnevnt til førsteamanuensis for «Sprache und Kultur des modernen Japan» og fikk ansvaret for Japan-instituttet, som ble grunnlagt året efter. Etableringen av Japan-instituttet ved Universitetet i Leipzig ble muliggjort med finansielle bidrag fra en stiftelse eid av den japanske mediamogulen Motoyama Hikoichi (1853–1932). Grunnen til at avgjørelsen falt på Leipzig, kan sees i sammenheng med Ueberschaars langvarige virksomhet i Japan. I oktober 1932 ble Ueberschaar medlem av NSDAP. I april 1937 måtte Überschaar grunnet en anklage om homofili fratre sin stilling. Kort efter dette reiste han tilbake til Japan. Til tross for sin senere rehabilitering dro han aldri tilbake. Lincoln (film). "Lincoln" er en kommende amerikansk biografisk dramafilm fra 2012. Filmen er regissert av Steven Spielberg, og har Daniel Day-Lewis i hovedrollen som Abraham Lincoln. Sally Field spiller hans kone Mary Todd Lincoln og Joseph Gordon-Levitt hans sønn Robert Todd Lincoln. Filmen følger de siste månedene av president Abraham Lincolns (Daniel Day-Lewis) presidentskap og liv, inntil han ble assassinert 15. april 1865. Om filmen. Filmen har amerikansk premiere i desember 2012, mens det foreløpig ikke er bestemt når filmen kommer på norske kinoer. Liam Neeson var i mange år tiltenkt rollen som Abraham Lincoln, men trakk seg i 2010 da han følte han var for gammel til å spille den. Han ble dermed erstattet av Daniel Day-Lewis. Liste over kulturminner i Nord-Aurdal. Liste over kulturminner i Nord-Aurdal er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Nord-Aurdal. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Nord-Aurdal Liste over kulturminner i Sør-Aurdal. Liste over kulturminner i Sør-Aurdal er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Sør-Aurdal. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Sør-Aurdal Liste over kulturminner i Ringebu. Liste over kulturminner i Ringebu er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Ringebu. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Ringebu Liste over kulturminner i Øyer. Liste over kulturminner i Øyer er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Øyer. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Øyer Liste over kulturminner i Jevnaker. Liste over kulturminner i Jevnaker er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Jevnaker. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Jevnaker Liste over kulturminner i Lunner. Liste over kulturminner i Lunner er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Lunner. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Lunner Mitt liv. «Mitt liv» var Norges bidrag i Eurovision Song Contest 1987. Den ble fremført på norsk av Kate Gulbrandsen. Melodien ble skrevet av Rolf Løvland. Teksten ble skrevet av Løvland og Hanne Krogh. Det er en ballade, hvor jeg-personen synger om sine følelser overfor livet. Hun synger at hun trenger å ta ansvar for det, selv om hun synes å være nølende med å gjøre det. Sangen ble fremført som første bidrag om kvelden 9. mai 1987 (før Israels Datner & Kushnir med «Shir Habatlanim»). Da avstemningen var ferdig, hadde den mottatt 65 poeng, noe som gav den en niendeplass blant 22 deltakere. Kate Gulbrandsen spilte «Mitt liv» inn. Den ble utgitt på singlen Mariann MSN 142. Operasjon Title. Operasjon Title var en operasjon under andre verdenskrig som tok sikte å senke Tirpitz ved hjelp av bemmande dvergubåter i Trondheimsfjorden såkalt Charriots. Operasjonene mislykket. Ubåtene slet seg under slep. MK «Arthur» ble senket av sine egne. Resten av styrken flyktet over til Sverige og videre til Shetland. Bob Evans ble tatt til fange og henrettet uten rettergang med basis i Kommandobefalingen. Bakgrunn. __NOTOC__ Etterspill. Generalene Keitel og Falkenhorst Nürnbergprosessen på grunn av denne henrettelsen. Omkomne. http://en.wikipedia.org/wiki/Commando_Order Litteratur. Title Heidi Rosaasen Sandstø. Heidi Rosaasen Sandstø er en norsk terrengsyklist innen grenen rundbane. Hun vant norgesmesterskapet i rundbane i 2012. Mottakelseskjole. Mottakelseskjole er en brudekjole som brukes på bryllupsmottakelsen/bryllupsfesten. En mottakelseskjole er ofte lettere enn en vanlig brudekjole. Kjolen skal gjøre det enklere for bruden å bevege seg og delta på bryllupsfesten. Mange velger en knelang brudekjole som mottakelseskjole. Man ser gjerne mottakelseskjoler i bryllup der bruden har en brudekjole med slep, eller en stor kjole som kan bli varm å ha på seg utover kvelden. Kjente personer som har valgt en egen mottakelseskjole er britiske Catherine Middleton i sitt bryllup med prins William den 29. april 2011 der hun på dagen bar den offisielle brudekjolen med blonder og slep, men til mottagelsen valgte en enklere stroppeløs kjole fra samme designer. Mottakelseskjolen blir ikke regnet som den offisielle brudekjolen og man bytter gjerne ikke til mottakelseskjolen før de offisielle bryllupsbildene er tatt og bryllupsmiddagen er over. Rastrelliger. "Rastrelliger" er en slekt av makreller. Kroppen er langstrakt og litt flattrykt fra sidene. Øynene har øyelokk og ryggfinnene sitter langt fra hverandre. Første ryggfinne har 8–11 piggstråler og andre ryggfinne 12 bløtstråler. Det er fem småfinner på ryggsiden og fem småfinner på buksiden. Det er to små langsgående kjøler ved basis av halefinnen, men ingen stor kjøl midt på sporden. Skjellene bak hodet og rundt ryggfinnene er større enn på resten av kroppen, men det er ikke noe velutviklet panser. Ryggen er blågrønn med to rader av svarte flekker ved basis av ryggfinnene. Det er aldri vertikale striper som hos den nærstående slekten "Scomber". Alle artene har svømmeblære. Maksimal lengde er rundt 35 cm. Alle artene er stimfisker som svømmer pelagisk i tropiske kystfarvann. Temperaturen på overflatevannet bør være minst 17 °C. Unge fisker tar planteplankton og små typer dyreplankton, mens de voksne tar større plankton som reke- og fiskelarver. Indisk makrell ("R. kanagurta") har den største utbredelsen og finnes fra Sør-Afrika, Seychellene og Rødehavet østover forbi Indonesia og Nord-Australia til Melanesia, Mikronesia, Samoa, Kina og Ryukyuøyene. Denne arten har også trengt inn i det østre Middelhavet gjennom Suezkanalen. De andre to artene har en mer begrenset utbredelse i de sørøstasiatiske havområdene der alle tre artene lever side om side. Det fiskes mye etter "Rastrelliger", spesielt i Indonesia, Thailand, India, Malaysia og Filippinene. I Thailand kalles denne fisken "pla thu", og den selges på markedene med hodet knekket nedover. Polen rundt 2012. Polen rundt 2012 er den 69. utgaven av sykkelrittet Polen rundt og arrangeres fra 10. til 16. juli 2012. I tillegg til de 18 ProTeams, har syv lag fått wildcard: Argos-Shimano, Caja Rural, Colnago-CSF Bardiani, Farnese Vini Selle Italia, Team Type 1-Sanofi, Utensilnord-Named og Team Poland BGŻ. Moreno Moser vant rittet sammenlagt og tok to etappeseire. Tirsdag 10. juli - 1. etappe. Karpacz - Jelenia Góra, 179,5 km Onsdag 11. juli - 2. etappe. Wałbrzych - Opole, 239,4 km Torsdag 12. juli - 3. etappe. Kędzierzyn-Koźle - Cieszyn, 201,7 km Fredag 13. juli - 4. etappe. Będzin - Katowice, 127,8 km Lørdag 14. juli - 5. etappe. Rabka-Zdrój - Zakopane, 163,1 km Søndag 15. juli - 6. etappe. Terma Bukowina – Bukowina Tatrzańska, 191,8 km Mandag 16. juli - 7. etappe. Kraków - Kraków, 131,4 km Iduns Julekomedie. Iduns Julekomedie er et av landets eldste amatørteatre, og er skoleteatret ved Stavanger katedralskole, Kongsgård, stiftet i 1886. Teatret, som har én årlig forestilling i januar, drives av elever ved skolen. Iduns Julekomedie innhenter vanligvis profesjonell instruktørhjelp, og har et godt forhold til Rogaland Teater, der de fleste instruktører rekrutteres fra. Iduns Julekomedie holder til i egne lokaler i Sangsalen på Kongsgård. Teaterstykket Maktå på Stra'en ble skrevet av Leiv Isaksen til Iduns Julekomedies 40-årsjubileum i 1926. Iduns Julekomedies historie. Kongsgaards Dramatisk-musikalske forening ble stiftet i 1886 av de tre gymnasiastene August Maurice Helberg, Richard Eriksen og Hjalmar Pram. I løpet av den første sesongen ble det satt opp ikke mindre enn åtte enaktere, hvorav én var skrevet av Helberg selv. Blant skuespillerne denne første sesongen var Sigbjørn Obstfelder, som var hjemme på juleferie fra studier i Oslo. Det var et meget aktivt år, der fokuset nok var mer på det kunstneriske og mindre på det økonomiske plan. Det endte med et dundrende underskudd som fungerende rektor Malte Langberg endte opp med å betale av egen lomme. Dermed ble det ingen flere oppsetninger på et par år. I 1889 tok noen nye ildsjeler initiativ til å gjenreise teatervirksomheten ved skolen, denne gangen under Gymnasiesamfundet Iduns fane. Disse ildsjelene var Marius Norland, Nicolai Rygg og Kaspar Wignæs. De klarte å holde liv i teatret i fire år, før det igjen ble lagt ned. Det skulle gå ennå ni år før Julekomedien startet sin nær uavbrutte årlige tradisjon med teaterforestillinger i Sangsalen rundt juletider. I 1901 var det Sigurd Asserson (senere fiskeridirektør) som tok initiativ til å blåse liv i teatertradisjonen. Stykkene som ble satt opp den første tiden i Julekomediens historie var uten unntak komedier. Det var farser og vaudeviller. Ofte var det de samme som ble satt opp igjen og igjen. Peder Lauritz Stavnem, som selv hadde vært skuespiller og instruktør i sin egen gymnasietid i 1890-1892, begynte som lektor på Kongsgård i 1913. Han startet samtidig å instruere Julekomedien, og instruerte hver eneste forestilling frem til 1931. Ved Iduns Julekomedies 40-årsjubileum tilbød Leiv Isaksen, som selv hadde vært aktiv i Julekomedien i 1915-1917, for komediestyret å skrive et skuespill i anledningen. Han møtte ingen stor entusiasme, og bestemte seg for å ta saken i egne hender. Han skrev stykket Maktå på Stra'en i løpet av våren 1926. Deretter tok han kontakt med en rekke tidligere komedianter som hadde utmerket seg som skuespillere, og startet innstudering av stykket med seg selv som instruktør høsten 1926. I løpet av prøveperioden ble Isaksen syk, og to uker før premieren måtte han overlate instruksjonen til Gunnar Salvesen. Premieren ble avholdt 7. januar 1927, men Isaksen var fortsatt for syk til å overvære den. Dagen etter døde Leiv Isaksen. Maktå på Stra'en ble en braksuksess og er det mest spilte teaterstykket i Stavangers historie, og blir fortsatt satt opp av Rogaland Teater og amatørteatre i Stavanger med jevne mellomom. Ikke før i 30-årene, etter P.L. Stavnems avgang, begynte man såvidt å prøve seg på helaftens forestillinger, og i 1939 satte Iduns Julekomedie opp sin første revy, For første gang. Revyen ble satt opp i Stavangers tomme teaterbygning, og ble en stor suksess. Blant de medvirkende var Jon Laberg, Gunnar Eide, Egil Endresen og Alf Aadnøy. Dette ga startskuddet for en lang tradisjon med revyer under krigen i Stavanger, og som kulminerte med opprettelsen av Stavanger Teater i 1945, med Gunnar Eide som teatersjef. Iduns Julekomedie fortsatte etter krigen å sette opp helaftens forestillinger, men med unntak av noen spede forsøk på å sette opp samfunnskritiske stykker i begynnelsen av 70-årene, var det for det meste lettbente komedier som sto på plakaten. Denne tendensen ble dramatisk endret i begynnelsen av 90-årene. De nye stykkene hadde karakter av samfunnskritikk, det var ofte stykker med mindre krav til scenografi, og minnet mer om stykker som ble satt opp på uavhengige teaterscener og intimscener rundt om i verden. Spjodevatnet. Spjodevatnet er en innsjø på grensa mellom Sokndal og Eigersund kommuner i Rogaland. Vatnet er regulert som magasin for kraftproduksjon, med konsesjoner av 23. oktober 1953 og 23. mai 1957. Vannet føres mot nordvest til Kydlandsvatnet i stedet for det naturlige avløpet mot sørvest til Åvendalsvatnet. Det er ikke stilt krav til minstevannsføring i det naturlige avløpet, og dette er vurdert som "risiko" for vannforekomsten. Millenarisme. Millenarisme er forestillingen om en framtidig og total transformasjon av verden, hvor forestillingen bæres av tilhengere av religiøse, politiske eller sosiale bevegelser; som regel dreier det seg om religiøse forestillinger om verdens undergang, en ny tids komme, og en snarlig utfrielse fra denne verdenen. Normalt oppfattes den kommende verden som ensidig positiv, mens den nåværende verden er ensidig negativ hos majoriteten av millennistiske grupper. Forestillingen kan komme fra for eksempel åpenbaringer eller fra tolkninger av hellige bøker, og forandringene kan oppfattes som negative eller positive. Millenialisme er en særlig utbredt form for millenarisme, som er basert på forestillingen om tusenårssykluser, en forestilling som primært er utbredt innenfor kristendommen. Ordet "millenarisme" er satt sammen av den latinske betegnelsen "millennium", som består av leddene "mille" (tusen) og "annus" (år), det vil si tusenår, eller årtusen. Uttrykket stammer fra ideer fra middelalderen om verdens undergang i år 1000 e.Kr., en forventning basert på en tolkning av Johannes' åpenbaring, kapittel 20. I nyere tid har også begrepet blitt brukt om grupper som ikke tilhører den kristne tradisjon, og om forestillinger som ikke inkluderer tusenårssykluser. All Pakistan Muslim League. All Pakistan Muslim League (forkortet APML) (Urdu: آل پاکستان مسلم لیگ) grunnlagt i Karachi, Pakistan i 2010, er et politisk parti i Pakistan grunnlagt av Pakistans tidligere president Pervez Musharraf. Partiet registrerte seg ved valg kommisjonen under navnet Barrister Saif Ali Khan og Major General (R) Rashid Qureshi i alle provinsene i landet. Historie. Partiet ble oppkalt etter det historiske politiske partiet av muslimer i India kalt All India Muslim League, som har blitt kreditert med at de var dem som fikk Pakistan uavhengig av det Britiske India. Lansering. Den formelle annonseringen av partiet ble gjort den 14. august 2010 av Pervez Musharraf fra Storbritannia, og den offisielle lanseringen fant sted den 1. oktober 2010. Parti arbeid. Dr Amjad tidligere Justisminister, og Shoukat Goraya (Sargodha) er de mest sentrale aktivistene i partiet. Shoukat Goraya, med Dr. Amjad i spissen, prøver å etablere APML på et grasrot nivå. Emblemsfjellet. Emblemsfjellet er et meget brukt turterrreng i Ålesund. Det går skiheis fra Spjelkaviksiden og bilvei fra Emblem. Høgnosa er markert på kart fra 1700 tallet. På Rambjøra vises kalkåra som strekker til øya Humla godt. Larkollen Seilforening. Larkollen Seilforening er en norsk forening for seilbåtintresserte i Larkollen i Rygge kommune i Østfold. Foreningen ble stiftet 11. april 2010. Foreningen holder til i Rørvik, hvor det er bygget en platting for lagring og utsetting av joller. Formålet til foreningen er å lære opp barn, ungdom og voksne i seiling og å ha respekt for sjøen. Foreningen har Optimist-joller, RS Terra og 2 kroner. Tennisbane. En tennisbane er en plass for å spille tennis. Den består av en rektangulær overflate med et lavt nett strukket over midten. Banelengden er 23,77 meter og banebredden enten 8,23 eller 10,97 meter avhengig av spillevariant. Banedekket er gress, grus, gummiasfalt eller kunststoff. Nettet deler banen i to like deler og er 91,4 centimeter høyt på midten. Hver banehalvdel er delt i tre felter, hvor de to nærmest nettet er serveruter hvor "serven" skal lande. Den bakerste tverrlinjen, grunnlinjen, er opptil 10 cm bred, de andre linjene opptil 5 cm brede. Tennisbaner anlegges helst orientert om nord/syd-aksen for å unngå at spillerne skjemmes av sol. Storegga. Storegga er den delen av fiskebanken Egga som ligger utenfor Møre og Romsdal. Et rikt fiskeri med line og garn foregår her. Storeggaraset gikk langs kanten her for ca 8100 år siden. Skulstadhavet. Skulstadhavet er en brakkvannspoll liggende innerst i Samfjorden i Haram kommune. På vestsiden av Skulstadhavet ligger bygda Skulstad. Eksterne lenker. Kartlegging av naturtypar i Haram kommune. Haram kommune, rapport. 117 s. + bilete og kart. ISBN 82-991046-2-9. Arna Meisfjord. Arna Meisfjord (født 1947) var rektor for Høgskolen i Nesna fra 1996 til 2003, der hun har vært høgskolelektor siden 1986. Hun ble i 1987 valgt til nestleder i Rød Valgallianse og har representert partiet i fylkestinget i Nordland og kommunestyret i Leirfjord. Hun var landsstyremedlem i Norsk Lærerlag fra 1989 til 1996. Hun fikk Nordland fylkes likestillingspris i 1987. Hun er også styremedlem i Kvinneuniversitetet i Norden. Hun ble cand.polit. i pedagogikk ved Universitetet i Trondheim i 1985, med hovedoppgaven "Likestillingsarbeid i grunnskolen". Som rektor ved Høgskolen i Nesna fikk hun gjennomslag for at Stortinget bevilget 150 millioner til et nybygg ved høyskolen. Makin' Love. «Makin' Love» er en amerikansk popsang, skrevet av Floyd Robinson. Robinson spilte den også inn på singlen RCA 47-75329 i 1959. Svensk versjon. Eric Sandström har skrevet en svensk tekst. Den svenske tittelen er også «Makin' Love». Listeplasseringer. «Makin' Love» nådde en 27. plass på Billboards Black Singles-liste en 20. plass på Billboard Hot 100-listen i 1959. Sangen nådde en niendeplass på den britiske singlelisten samme år. Sugar Shack. «Sugar Shack» er en amerikansk sang. skrevet i 1962 av Keith McCormack og Jimmy Torres. Jimmy gav så sine sangrettigheter til tante Fay Voss som fødselsdagsgave. Sagen ble spilt inn i 1963 av Jimmy Gilmer & the Fireballs i Norman Petty Studios i Clovis, New Mexico. Den uvanlige og særegne orgeldelen ble spilt på en Hammond Solovox. Svensk versjon. Den svenske tittelen er «Vårat fik» Listeplasseringer. «Sugar Shack» lå på førsteplassen både på Billboard Hot 100-listen (hvor den tilbrakte fem uker fra 12. oktober til 9. november 1963) og på Cashbox-listen (hvor den tilbrakte tre uker fra 19. oktober til 2. november 196)3). «Sugar Shack» har også den utmerkelsen av å være den siste singlen til å ligge på førsteplassen på Billboards R&B-liste, fordi magasinet Billboard ikke publisert noen R&B-liste i fjorden måneder i perioden fra slutten av november 1963 til slutten av januar 1965. 29. november 1963 ble sangen tildelt RIAA-sertifisering for å ha solgt i mer enn én miulliion eksemplarer, noe som gav gullplate]-status. Den var årets nummer én-single, ifølge "Billboard". «Sugar Shack» lå også på en 45. plass i Storbritannia på Record Retailer-listen. Øvrig. I tillegg er «Sugar Shack» navnet på en ny sang, skrevet av Mike Gordon. Den forekom på CD-albumet, "Joy" (2009), med Phish. Biedermeier. Biedermeier er en opprinnelig tysk betegnelse på jevn, borgerlig seinempire, en stilart i europeisk kunst- og designhistorie fra cirka 1820 til 1840. I Tyskland brukes imidlertid Biedermeier om et helt tidsrom i Det tyske forbund, fra Wienerkongressen i 1815, en fredskongress som skulle regulere Europas politiske forhold etter napoleonskrigene, til revolusjonen i Tyskland i 1848. Navn. Navnet biedermeier, egentlig Biedermaier, er en sammentrekning av Biedermann og Bummelmaier, som var navnene på to tyske besteborgere som forfatteren Viktor von Scheffel lanserte i vittighetsbladet "Fliegende Blätter" 1848. Etter dikteren Ludwig Eichrodts dikt "Biedermaiers Liederlust" fra 1850 i Fliegende Blätter ble ordet vanlig, men hadde opprinnelig, som så mange stilbetegnelser, en nedsettende betydning. Møbel og interiørstil. Stilbetegnelsen biedermeier er i det alt vesentlige bare knyttet til møbel- og interiørkunst og markerer her et klart skille i forhold til empiren. Mens empiren benytter messing og intarsia, benyttes denne form for dekor ikke i biedermeierstilen, der reaksjonen mot empiren og en streben mot enkelhet forbyr det første; mens trangen til større plastisitet i overensstemmelse med den alminnelige stilutvikling mot nyrokokko og nybarokk fører med seg at dekoren skjæres ut i selve treet. Rent generelt fører stilen med seg en avmykning av empirens former, sofaens lener svinger seg i store S-kurvaturer, og stolens ryggbrett og bakstolper mykes av på lignende måte. Møbelplanene er ikke lenger rette, men bølger lett svulmende i to og tre plan og peker frem mot den av historismens stiler som biedermeier lå nærmest opp til og delvis gled over i, nemlig nyrokokkoen. Som denne stil har biedermeierstoler S-formede bakstolper og senere ofte ballongrygg, og salongbordet er ovalt. Med hensyn til romoppfatningen yter biedermeier et av de viktigste bidrag til 1800-tallets stilutvikling: i kraft av reaksjonen mot empiren flyttes stolene bort fra veggen og stilles lett skrå, eller de grupperes mer intimt rundt det ovale bord. Både ved sin asymmetri og ved sin søken mot det intime representerer biedermeier den romantiske retning slik den kan komme til uttrykk i møbel- og interiørkunst. I Frankrike svarer stilen til borgerkongen Ludvig Filips regjeringstid, der det også fant sted en forenkling av Napoleon-stilen. I England svarer den til sein Regency og ungviktorianisme, mens den norske biedermeier faller noe seinere, ca. 1830–1850. Arkeologiåret 1603. Arkeologiåret 1603 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1603. Vårsildavgiftsfondet. Vårsildavgiftsfondet (1864-1960?) ble dannet på basis av Lov av 6/6-1863 angående utførselsavgift av saltet vårsild til fremme av almennyttige foranstalninger vedkommende vårsildfisket. Det besto med visse endringer til det ble besluttet indradd i 1960? (lovendringer 10.6.1887, 22.6.1928, 25.6.1935, jfr. også St.prop. 8, 1959/60 s. 35). Avgiften tilfalt fondet bare fram til 1935. Fra 1864 til 1933 beløp den seg til ca. 2,9 mill. kroner. Fondet var i hovedsak et medisinalfond for Vestlandet og sorterte opprinnelig helt under helsemyndighetene. Det ble administrert av Overlegen for den spedalske sykdom, Bergen, (Armauer Hansen, H. P. Lie), og Justisdepartementet, senere Sosialdepartementet, da dette ble opprettet i 1913. Fiskeridirektoratet overtok forvaltningen etter overlegen i 1921, og det ble således styrt fra direktoratet 1921-1936. Det ser imidlertid ut til at Sosialdepartementet fremdeles var overordnet myndighet. Fiskeridirektøren var da også formann i fondsstyret, med fiskerikonsulent Thor Iversen som stedfortreder. Direktøren fortsatte som styreformann også etter reorganiseringen i 1937. Avgiften fulgte opprinnelig vårsildoppsynet, slik at den bare skulle svares der hvor oppsyn var satt. På den måten ble fondet stort sett begrenset til deltakere i fisket sør for Stad, ettersom det bare var sporadisk vårsildfiske og enda sjeldnere særskilt oppsyn på Sunnmøre. Fondet hadde for øvrig liten betydning ca. 1870-1900 da det omtrent ikke var vårsildfiske. Da det utover på 1900-tallet ble en viss geografisk overlapping mellom storsildfisket og vårsildfisket, ble det ved lovendringen i 1928 bestemt at det skulle svares avgift av både stor- og vårsild ilandført sør for Stad, fra 1. januar og fram til oppsynet ble hevet. Da vintersildfisket hadde tatt seg opp igjen omkring århundreskiftet, var det til å begynne med delt i to atskilte fiskerier, både geografisk og i tid, ettersom storsildfisket først og fremst ble drevet om høsten utenfor Møre og Trøndelag. Inntektene til Vårsildavgiftsfondet skulle i første rekke brukes til bedre helsestell under sildefisket og var særlig ment som et middel i kampen mot epidemiske og smittsomme sykdommer. I samsvar med dette ble det reist sykehus, gitt fri kur og pleie til syke fiskere og betalt lønn til spesielle fiskerileger. Allerede i 1866 ble det under fisket drevet et sykehus i Florø for fondsmidlene, og det ble bygd og drevet sykehus i Florø og Haugesund (fra 1868), senere også sykestuer andre steder. Hvis midlene strakk til, kunne de også brukes til andre formål, og fondet fikk vel etter hvert et visst preg av å være både et helse- og velferdsfond for sildefiskerne og fiskevær. Således ble det gitt bidrag også til leseværelser og bad for fiskerne. I et videre hygienisk og velferdsperspektiv må en også plassere de rundt 50 brønnene og vannforsyningsanleggene som ble bygd og vedlikeholdt for fondsmidler fra slutten av 1800-tallet, de aller fleste sør for Stad. Gjennom dette ble Havnedirektoratet (Statens Havnevesen) trukket inn i administrasjonen av fondet, slik at det ble et samarbeid mellom helse- og fiskeri- og havnemyndigheter. Overingeniør M. Leegaard hadde lenge (1902-1935) den tekniske ledelse av dette arbeidet, også etter at han var blitt pensjonert fra Havnevesenet. Leegaard hadde et relativt stort arkiv som ble avlevert til Havnedirektøren i 1935 (liste i 171.7/1). Men noen kopibøker (regninger) er kommet med i dette arkivet. Vårsildavgiftsfondet ble stundom kalt bare Vårsildfondet, men må ikke forveksles med det mindre viktige Vårsildfondet av 1920. Dirty, Dirty Feeling. «Dirty, Dirty Feeling» er en rask amerikansk sang, skrevet av Jerry Leiber og Mike Stoller. Elvis Presley spilte den inn i RCA Studio B, 4. april 1960. «Dirty, Dirty Feeling» ble utgitt på LP-albumet "Elvis Is Back!" (RCA Victor LPM 2231 (mono) og RCA Victor LSP; 2231 (stereo)) i 1960. Produsenter var Steve Sholes og Chet Atkins. Svensk versjon. Den svenske tittelen er «Rulle Bulle». Innspilling. Johnny Waard, Sven-Olof Walldoffs orkester. Utgitt på EP-platen Metronome MEP 9063 i 1961. Havfiskefondene. Havfiskefondene omfattet Det eldre havfiskefondet, Det nye havfiskefondet (Fiskedampskipsfondet) og Finnmarksfondet. De ble etablert etter stortingsvedtak henholdsvis 19. juni 1889, 30. mai 1900 og 21. juni 1905. Havfiskefondene ble administrert av Fiskeridirektoratet fra 1900 til 1921, da Statens Fiskeribank ble vedtatt opprettet og overtok kapitalen. Direktoratets materiale ble antakelig overført til banken. Statens Fiskeribank (fra 1948 Statens Fiskarbank) har helt fra starten av hatt sete i Bergen. I bankens arkiv fins det en del protokoller fra havfiskefondene. Little Band of Gold. «Little Band of Gold» er en amerikansk sang, skrevet av James Gilreath. I begynnelsen av 1963 den utgitt på single av Statue Records i Tupelo, Mississippi. Gilreath sang på platen og ble akkompagnert av John Mihelic og andre musikere. Den ble arrangert og produsert av Hurshel Wiginton. B-siden var «I'll Walk With You». Statue Recorss solgfte så rettighetene til Joy Records i New York City. Den ble utgitt på singlen Joy 45K--274. I slutten av april hadde sangen blitt en hit for den labelen gjennom å nå en 21. polass på Billboard Hot 100-listen og en 19. plass på R&B-listen. Sporet lå på en 29. plass på den britiske singlelisten. Fra 1963, med Bill Andersons versjon, begynte en rekke artister å gjøre coverversjoner av denne sangen. I 1966 inkluderte Vince Hill den på sitt LPalbum "You're My World". I 1969 var den på et album med instrumentaler, innspilt av Boots Randolph. Også i samme år ble en single med Hep Stars, hvor sangen var på A-siden, utgitt. I 1977 hadde The Tennessee Guitars den med på et instrumentalalbum, "20 Pieces of Country Gold" og i 1978 ble den fremført av Paul Martin. I 1975 spilte Sonny James inn sangen og fikk en # 5-hit med den på countrylisten. Svensk versjon. Den svenske tittelen er «Ett gyllene band på din hand». Anthony Delaplace. Anthony Delaplace (født 11. september 1989 i Valognes) er en fransk profesjonell landeveissyklist. Han sykler for det profesjonelleUCI kontinentallaget Saur-Sojasun. For det samme laget ble han profesjonell for i 2010, da laget, Besson Chaussures-Sojasun, gikk fra å være kontinentallag til å bli profesjonellt kontinentallag, under navnet Saur-Sojasun. Han syklet Tour de France i 2011, der han var den yngste rytteren, der fullførte han på 135. plass.. Han syklet også Tour de France 2012, men brøt på den 7. etappen. Statens krigsforsikring for fiskeflåten. Statens krigsforsikring for fiskeflåten ble gjort gjeldende fra 1. september 1939, men ble egentlig først opprettet ved kgl. res. av 22. desember 1939 etter stortingsvedtak 15. september 1939. Regelverket ble noe endret under krigen - se St. meld. 84/1951. De fleste saker var ferdigbehandlet ved utgangen av 1947. Fram til utgangen av 1950 var det utbetalt vel kr. 7 mill. for 1139 skader. Men ordningen besto frem til 1968. Da ble den avløst av en ny krigsforsikring (med premieinnbetaling) under RFFF (se årsmeld. fra RFFF, St. meld. 47, 1970/71). Krigsforsikringen fra 1939 var en gratisforsikring for alle merkepliktige norske fiske- og fangstfartøy (i en viss utstrekning også for fiskefartøy i fraktfart). Det var dessuten mulig å få erstatning for rene redskapstap i en del tilfelle. Dette ble altså en ordning for den delen av flåten som ble igjen i Norge, og som ikke ble rekvirert eller bortleid til tyskerne. Krigsforsikringen inneholdt også regler om erstatning for liv og invaliditet. Dette ble administrert av Rikstrygdeverket. Opprinnelig var krigsforsikringen ordnet slik at skader skulle meldes til RFFF, som foretok erstatningsberegningene. Direktoratet gjennomgikk dem, og foretok utbetalingen etter anvisning fra RFFF og etter at Handelsdepartementet (senere Fiskeridepartementet) hadde godkjent skadetaksten. Denne dobbeltbehandlingen var så arbeidskrevende at RFFF fra 31. januar 1946 ble bemyndiget til å forestå det direkte oppgjør med fartøyeierne. Etter den tid hadde altså ikke direktoratet noe med behandlingen av sakene å gjøre. Når det gjelder englandsfartøyene hadde direktoratet ansvaret for disse bare fra de begynte å komme tilbake til Norge i 1945 til ut på høsten samme år, og igjen fra 1949 da en overtok avviklingen av Londonkontoret. De første erstatningsberegningene ble foretatt av en komite under Londonkontoret («Londontaksten»), men ble slik som krigsforsikringen overlatt RFFF, fra 24. oktober 1945. Fra 1. juni 1953 overtok imidlertid direktoratet ansvaret for resten av oppgjøret fra RFFF. Erstatningsoppgjøret ble regulert ved lov av 9. mai 1947 om erstatning for tap og av savn av fiskefartøyer m.v. som har vært rekvirert i medhold av prov. anordning av 18. mai 1940 (jfr. anordning av 31. januar 1941). Se også Ot. prp. 154, 1945/46 og St. prp. 1, 1954, Tillegg 9. For staten kom brutto oppgjør på ca. kr. 17,3 mill. mellom 24. oktober 1945 og 1964, mesteparten utbetalinger for ca. 300 fartøy, derav ca. 10 russlandsfartøy. Herfra gikk leieinntekter for fartøyene under krigen, slik at nettoutgiftene ble langt mindre. Det meste var blitt utbetalt ved utgangen av 1949. Men oppgjøret trakk ut fordi det ble strid om Londontaksten, som endte med rettssaker som ikke ble avgjort før omkring 1960. Unitedhealthcare Pro Cycling. UnitedHealthcare Pro Cycling ("UCI-kode": UHC) er et profesjonelt sykkellag som deltar i UCI Kontinentaltourene. Laget har sin hovedbase i USA. Det ble stiftet i 2003, og har vært profesjonelt siden 2011. Laget har tidligere hatt flere ryttere som har utviklet seg til å bli blant verdens beste på sitt. Morgen (sang). «Morgen» er en vesttysk populærmusikksang, skrevet av Peter Moesser. Den ble spilt inn på tysk av kroatiske Ivo Robić og Die Song-Masters. Den ble utgitt på singlen Polydor 23 923 i 1959. Sangen ble en hit i Vest-Tyskland og senere på den amerikanske Billboard Hot 100-listen, hvor den lå som høyest på en 13. plass. En engelskspråklig versjon, «One More Sunrise» (med tekst av Noel Sherman), ble fremført av Leslie Uggams (på singlen Philips 45-PB.954), Petula Clark (på LP-platen "The International Hits", 1965) og andre utøvere fra den perioden. Dickie Valentine, Wally Stott Orchestra and Chorus spilte inn sangen. Den ble utgitt på singlen Pye Nixa 7N.15221 i 1959.. Den eneste artisten som nådde britiske Top 20 med sin versjon var Valentine. Han tilbrakte syv uker på listen fra oktober til desember 1959, hvor sangen lå som høyest på en 14. plass. Svensk versjon. Den svenske tittelen er «Morgen (En gång)». Holmavatnet (Sauda). Holmavatnet er en innsjø i Sauda kommune, Rogaland. Vatnet er regulert som magasin for kraftproduksjon, og reguleringshøyden er 719 - 743 meter over havet. Ved oppdemmingen fløt vatnet sammen med Finnflotvatnet i sør. Vannet ledes i tunnel til Dalvatn kraftverk. Pillow Talk. «Pillow Talk» er en amerikansk filmsang, skrevet av Buddy Pepper og Inez James. Den ble fremført av Doris Day i filmen med samme navn fra 1959 under rulletekstene på begynnelsen. Wei Yuan. Wei Yuan (, født 23. april 1794 i fylket Shaoyang i provinsen Hunan i Kina, død 26. mars 1857), født Wei Yuanda (魏远达), stilnavn Moshen (默深) og "Hanshi" (汉士), var en lærd kinesisk embedsmann. Han flyttet til Yangzhou i 1831 og betraktet det som sitt hjemsted resten av sitt liv, Wei oppnådde graden "juren" ved den kinesiske embedsmannseksamen og virket deretter i sekreteriatet til en rekke fremstående statsmenn som for eksempel Lin Zexu. Wei var svært bekymret over krisene Kina stod overfor i samtiden. Selv om han alltid forble lojal overfor Qingdynastiet skisserte han en rekke reformforslag for rikets administrasjon. Fra ung alder gikk Wei inn for konfucianismens "ny-tekst-skole" og han var også frittalende medlem av statsskikkskolen, som gikk inn for praktisk læring fremfor den angivelig sterile evidentielle læring ("han-skolen") representert ved lærde som Dai Zhen. Wei gikk for eksempel inn for korntransport over haven i stedet for langs den store kinesiske kanal, og gikk inn for styrking av Qing-rikets grenseforsvar. For å kunne håndtere den demografiske krise i det egentlige Kina gikk Wei også inn for storstilt emigrasjon av han-kinesere til Xinjiang. Senere i karrieren ble han mer og mer opptatt av trusselen fra den vestlige verden og gikk inn for styrket kystforsvar. Han skrev verket "Qingdynastiets militærhistorie" (聖武記, "Shèngwu Ji") og et narrativt verk om første opiumskrig (道光洋艘征撫記, "Daoguang Yangsou Zhengfu Ji"). Han er mest kjent for sitt vewrk fra 1844, "Illustrert traktal om de maritime riker" (海國圖志, "Haiguo Tuzhì"), som betår ab vestlig materiale innhentet av Lin Zexu under og etter Første opiumskrig. Walk on By (Leroy Van Dykes sang). «Walk on By» er en amerikansk sang fra 1961, skrevet av Kendall Hayes og Gary Walker. Den ble spilt inn av Leroy Van Dyke og utgitt på singlen Mercury i august 1961. B-siden var «My World Is Caving in». Den ble Van Dykes mest suksessfulle single,lå 37 uker på countrylisten og rekordskapende 19 uker som nummer én «Walk on By krysset over til Billboard Hot 100-listen, hvor den lå som høyest på en femteplass. og ble utropt av magasinet Billboard til historiens største countryplate. Svensk versjon. Signaturen "Leopold" har skrevet en svensk tekst. Den svenske tittelen er «Du kom för sent». Norske versjoner. Eldar Vågan og Lasse Hovd har skrevet norsk tekster. Hovds versjon bærer tittelen «Du kom for sent». Vågans versjon heter «Men gå forbi». 12. serierunde i Adeccoligaen 2012. 12. serierunde i Adeccoligaen 2012 begynner søndag den 8. juli klokka 15.00 med kampen mellom -. Runden forsetter klokka 18.00 med 6 kamper. Runden avsluttes onsdag den 11. juli med kampen –. Kampen mellom og ble utsatt til den 18. juli på grunn av mistanke om resultatmanipulering. Store-Kalvøy. Store-Kalvøy er en bebodd øy og matrikkelgård i Haram kommune ved innløpet til Grytafjorden. Øya har hurtigbåtforbindelse til Ålesund og Hamnsund. Samt bestillingsferje fra Skjelten. Iolaos. Iolaos (gresk: Ἰόλαος) var i gresk mytologi en guddommelig helt fra Theben, sønn av Iphikles, og bror av Herakles, og Automedusa. Han var kjent som nevø av Herakles og å hjelpe til med en del av hans storverk, og for å være en argonautuene som fulgte Jason på jakten etter det gylne skinn. Gjennom sin datter Leipefilene er han betraktet som stamfar til den mytiske og historiske slektslinje av kongene i Korint som ble avsluttet med Telestes. En sommerfugl av arten glansvinger, "iolaus", er oppkalt etter ham. Forholdet til Herakles. Repoussering og gravert relieff av Herakles og Iolaos på Ficoroni cista. Etruskisk rituelt skål fra 300-tallet f.Kr. Som en sønn av Iphikles var Iolaos en nevø av Herakles. Han fungerte ofte som Herakles' vognkjører og følgesvenn. Han var populært sett på som Herakles' elsker, og en helligdom til ham Theben var et sted hvor mannlige par gjorde sine ofringer og inngikk løfter. Gymnastikksalen i Theben var også oppkalt etter ham, og "Iolaeia", en atletisk festival som besto av tevlinger i idrett og riding ble holdt årlig i Theben til hans ære. Seierherrene ved "Iolaeia" ble kronet med krans av myrte. Iolaos ga vesentlig hjelp til Herakles i hans kamp mot Hydra, hans andre stordåd. Da Iolaos så at Herakles holdt på å bli overmannet av det mangehodete uhyret Hydra hvor det vokste ut to nye for hver av de som ble hogget av, sprang han til for å hjelpe og kappet nakken på hver av sine i tillegg til de hodene som Herakles halshogde. Herakles ga sin hustru, den trettiårige Megara til sin nevø, den gang 16 år gammel, tilsynelatende ettersom synet av henne minnet ham om at han hadde drept deres tre barn i et anfall av galskap. Aldersforskjellen var heller ingen hindring til at Iolaos fikk et barn med Megara, datteren Leipefilene. Da Herakles døde var det Iolaos som satte fyr på gravbålet, skjønt i henhold til en del mytografer var det isteden Filoktetes. Sardinia. I henhold til Diodorus Siculus hadde Herakles sendt Iolaos til Sardinia sammen med ni av sønnene han hadde avlet med de femti døtrene til Thespios (Herakles' trettende stordåd var at han på en og samme natt gjorde de femte døtrene gravide). Iolaos' hensikt var å kolonisere Sardina og grunnlegge et folk der. Han ble selv gravlagt på Sardinia. Aristoteles har sagt at på Sardinia ble det praktisert ritualet med inkubasjon, som var en religiøs praksis med å sove på et hellig område med den hensikt å oppnå en guddommelig inspirert drøm eller helbredelse. På Sardinia var dette en frigjøringsrituale for de som led av mareritt og var besatt. De sov da i nærheten av gravene til helter. I et tillegg av Simplikios, de åtte bøkene med kommentarer på Aristotles, hevder han at «de stedene hvor de var anbrakt og bevart legemene til de ni heltene de fikk fra Herakles Tespiesi og kom til Sardina med kolonien til Iolaos, ble berømte orakler.» Gaius Julius Solinus har sagt at "Iolesiene, såkalt av ham (til Iolaos), la et tempet til hans grav ettersom han hadde befridd Sardinia fra mange lidelser." Torholmen. Torholmen er en tidligere bebodd øy og enbølt matrikkelgård i Haram kommune ved innløpet til Grytafjorden. Øya hadde rutebåtforbindelse til Ålesund og Hamnsund. Under andre verdenskrig ble gården brukt som gjemmested av Shetlandsgjengen, samt som base for radiooperatøren Karl Johan Aarsæther under Operasjom Antrum. Den norsk-britisk drama- og krigsfilmen Shetlandsgjengen (film) fra 1954 ble delvis innspilt på Torholmen. I tillegg til landskapsbilder fra Torholmen sees også rutebåten Regent. Antrum Oksebåsen (Giske). Oksebåsen er en tidligere bebodd enbølt matrikkelgård på Hamnøya i Giske kommune ved skillet mellom Grytafjorden og Valderhaugfjorden. Øya hadde båtforbindelse til Ålesund. Skipsleia langs norskekysten går på nordsida av øya. Under andre verdenskrig ble gården brukt som gjemmested av Shetlandsgjengen, samt som base for radiooperatøren Karl Johan Aarsæther under Operasjom Antrum. Den norsk-britisk drama- og krigsfilmen Shetlandsgjengen (film) fra 1954 ble delvis innspilt i området. I tillegg til landskapsbilder fra Torholmen sees også rutebåten Regent. Offspring Fascination (sang fra 1932). «Fascination» er en populær sangvals. Melodien ble skrevet i 1904 av Fermo Dante Marchetti og teksten i 1905 av Maurice de Féraudy. Den engelske teksten ble skrevet av Dick Manning. Den ble publisert i 1932, tilpasset soundtracket til filmen "The Diary of a Chambermaid" (1946), med Paulette Goddard i hovedrollen, og ble popularisert i filmen "Love in the Afternoon" (1957). En innspilling med Jane Morgan ble utgitt på singlen Kapp 191. Den viste seg å bli hennes signatursang. Den ble også spilt inn av Dinah Shore, Dick Jacobs, Nat King Cole, Earl Grant og David Carroll. Alle disse versjonene, unntatt Grants, lå på listene. The Melachrino Strings spilte inn en instrumentalversjon i London 26. januar 1949. Den ble utgitt på His Master's Voice B 9781, HN 2882, JK 2660 og SAB 121. Paul Mauriat spilte inn en instrumentalversjon. Den ble utgitt på albumet "Best of France". Det eksisterer også en portugisiskspråklig versjon, innspilt av Carlos Galhardo i 1943. Elias Regina spilte den også inn. Henens versjon ble utgitt på albumet, "Falso Brilhante" (1976). Pete Fountain spilte den inn i en medley bestående av «Basin Street Blues», «Tin Roof Blues» og «Way Down Yonder In New Orleans». Den har også blitt spilt i "General Hospital" tallrike ganger, vanligvis under scenene med Luke og Laura. En versjon i raskere tempo var med i de første to KArate Kid-filmene: Én gang under scenen på countryklubben, hvor Ali og Johnny danset sammen. Den andre gangen var i Del II, da Daniel og Miyagi var bilen med Chozen, og Chozen søkte på radioen en stasjon som spilte denne sangen. En kan se at Daniel reagerte på å høre den og minnet av Ali som det fremkalte. I den neste Karate Kid-filmen lærte Miyagi Julie å danse til en vokalversjon av sangen. Jerry Hermans melodi til «Before the Parade Passes By» fra Hello Dolly er ekstremt lik de første to taktene av «Fascination». «Fascination» ble fremført i den franske filmen, "La Vie en rose (La Môme)", av Maya Barsony, og er med på soundtracket. Den første episoden av HBOs serie, "Boardwalk Empire", inneholdt en instrumentalversjon. Svensk versjon. Karin Wollgast har skrevet en svensk tekst. Den svenske tittelen er «Fascination (Huset ska rivas)». Listeplassering. Versjonen til Jane Morgan kom på listene til magasinet Billboard 9. september 1957. På Disc Jockey-listen lå den som høyest på en syvendeplass, på Best Seller-listen lå den som høyest på en tolvteplass, på den sammensatte listen av Top 100-sangene lå den på en ellevteplass. Alpine GT4. Alpine GT4 er en sportsbil i Alpine A110-serien produsert i 263 eksemplarer i perioden 1963 til 1969 av bilprodusenten Société des Automobiles Alpine i Dieppe i Frankrike. En ytterligere lisensiert produksjon (118 biler) ble også utført i Mexico under merkevaren Dinalpin, mellom 1965 og 1974. Karosseri m.m. var av glassfiber støpt hos Chappe & Gessalin i Brie-Comte-Robert (avd. Seine et Marne) og ble boltet til en rørramme. Deretter ble bilen sendt til Alpines fabrikk i Dieppe hvor motor og drivverk ble montert. Som en referanse til dette samarbeidet finnes et C&G-skilt ved siden Alpines navneskilt foran i bagasjerommet. GT4 gikk for å være en «sivilisert» kupéversjon av 110-serien. Selv om karosseriet var ganske lavt var det enklere å komme seg inn og ut av den enn i en A110 Berlinette, og når man satt bak rattet hadde man en førerposisjon mer lik en personbil. Under kjøring var den sportslig men aldri vanskelig å kontrollere. Designet var mindre aggressivt enn A110 Berlinette og antydet kanskje, etter datidens norm, en mer feminin eleganse enn maskulin kraft. Boydell's picturesque scenery of Norway. "Boydell's picturesque scenery of Norway" er et bokverk i to bind med ialt 80 fargelagte plansjer av norske landskap tegnet av den engelske maleren John William Edy (1760–1820) under en reise han foretok langs norskekysten fra Lindesnes til Svinesund sommeren 1800. Hvert bilde er gjengitt med Edys skriftlige kommentarer, notater som ble gjennomgått og rettet av William Tooke (1744–1820). Bøkene ble utgitt i London 1820 av grafikeren og forleggeren John Boydells etterfølgere. En 2. utgave kom i 1830. Historikeren Ole Andreas Øverland ga ut en norsk utgave som ble kalt "Det gamle Norge i billeder og tekst" i 1910. Boka hadde undertittelen "Planer til en «malerisk reise gjennom Norge» J. W. Edys tegninger fra aar 1800". Den inneholder to plansjer i farger og resten i svart-hvitt. Elsk din fiende (bok). "Elsk din fiende" er en bok av Herodes Falsk som ble lansert i 2009 på Aschehoug forlag. Handlingen foregår i England; nærmere bestemt i landsbyen Braunston. Paul Weller er prest i landsbyen og finner sin onkel drept. Han blir utpekt som eneste mistenkt i saken av politiet. Han rømmer fra politiet og havner på kanalbåten Ragweed som eies av Nora Edwards som han overhodet ikke kjenner fra før. Hun vil helst ikke blandes inn i Wellers problemer, men siden hun er den eneste, foruten Weller, som har sett morderne, blir det til at hun hjelper til. De rømmer sammen først til Østkysten av England før de havner i Norge for å finne ut om en person hvis navn står skrevet i bibelen til Wellers onkel. Etter masse omveier, tar de også en tur til Italia. Det som spesielt skiller hovedpersonene Weller og Edwards, er synet på religion og menneskets holdninger til den slags. Mye av dialogen mellom Weller og Edwards dreier seg om disse ytterpunktene dem imellom. Shanghai musikkonservatorium. Shanghai musikkonservatorium () er det eldste moderne musikkonservatorium for vestlig musikk (ved siden av kinesisk og annen musikk) i Kina. Det ble grunnlagt den 27. november 1927, av Cai Yuanpei. Det het opprinnelig Shanghai nasjonale musikkonservatorium'". Skolens første direktør var Xiao Youmei ("Shio Yiu-mei"), som tok som forbilde det sted han selv hadde studert, Leipzig musikkonservatorium. Lærekrefterble hentet fra så langt unna som Frankrike og Russland. Konservatoriet skriftet navn flere ganger, og fikk sitt nåværende i 1956. Konservatoriet har 170 professorer og assisterendeb professorer, og omlag 1.200 studenter (2012). Bossa Nova Baby. «Bossa Nova Baby» er en amerikansk sang, skrevet av Jerry Leiber og Mike Stiller. Den ble først spilt inn av Tippie and the Clovers i 1962. «Bossa Nova Baby» ble utgitt på single samme år. Sangen ble spilt inn av Elvis Presley i RCA Studio B, Nashville, 27. mai 1963, som en del av soundtracket til filmen "Fun in Acapulco" (1963). Svensk versjon. Cornelis Vreeswijk har skrevet den svenske teksten. Den svenske tittelen er også «Bossa Nova Baby». Listeplasseringer. Versjonen til Presley lå på en åttendeplass på Billboard Hot 100-listen. og en 20. plass på Billboard R&B Singles-listen i1963. Lang Lang. Lang Lang (", født 14. juni 1982 i Shenyang i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk konsertpianist. Han har spilt/spiller med ledende europeiske, amerikanske og kinesiske orkester. Alpine A110. Alpine A110, også kjent som «Berlinette», var en sportsbil produsert av den franske produsenten Alpine fra 1961 til 1977. Den ble drevet av ulike Renault-motorer. Alpine A110 ble introdusert i 1961 som en videreutvikling av A108 og også denne besto av en rekke Renaultkomponenter. Men mens A108 ble designet rundt Dauphine-komponenter, ble A110 oppdatert til å bruke deler fra Renault R8. Den største synlige forskjellen fra A108 Coupé var en endring av den bakre kroppen til å passe de større motorene, som ga bilen et mer aggressivt utseende. I likhet med A108, besto A110 av glassfiberkarosseri rundt en rørramme. A110 var opprinnelig tilgjengelig med 1,1 L R8 Major eller R8 Gordinimotorer. Gordinimotoren leverte 95 hk (71 kW) ved 6500 rpm SAE. Bilen nådde internasjonal berømmelse i begynnelsen av 1970-årene, da den deltok i den nyopprettede International Championship for Manufacturers, et internasjonalt mesterskap for produsenter, og vant flere arrangementer rundt i Europa. Modellen blir betraktet som en av de sterkeste rallybiler for sin tid. Kjente prestasjoner inkluderer første-, andre- og tredjeplass i Rally Monte Carlo både i 1971 og 1973 (med svensk sjåfør Ove Andersson på hhv. første og andreplass), og første-, andre- og tredjeplass i Rally Korsika i 1973. Siargao. Siargao sett i forhold til Filippinene. Siargao er en øy på Filippinene som ligger utenfor Mindanaos nordvestre hjørne, i provinsen Surigao del Norte. Den har et areal på 437 km². Det høyeste punktet er på 291 meter over havet. Rett utenfor ligger Filippinergropa, også kalt Mindanaodypet. Mange surfere besøker Siargaos sørøstlige hjørne, General Luna og stranden Cloud 9. Siargao har store mangroveskoger samt korallrev utenfor sin kyst. Øya har en befolkning på omtrent 150 000 innbyggere. De fleste har en variant av cebuano som sitt morsmål, men mange snakker også tagalog. Engelsk snakkes også av mange innbyggere. Siargao består av kommunenene Burgos, Dapa, Del Carmen, General Luna, San Benito, Pilar, San Isidro, Santa Monica og Socorro. Finnabuvatnet. Finnabuvatnet er en innsjø i Suldal kommune i Rogaland. Vannet er magasin for Røldal kraftverk. Rozhat Shaswari. Rozhat Shaswari (født 15. mai 1991) er en norsk fotballspiller. Han er spiss og spiller for Bærum Sportsklubb med draktnummer 17. Han debuterte i seriesammenheng for Bærum den 17. april 2010, i bortekampen mot Frigg, som endte 0-0. Private Dancer - Recorded Live In Chicago, 1984. "Private Dancer – Recorded Live In Chicago, 1984" er et konsertalbum fra Tina Turner som ble spilt inn i 1984, men først gitt ut i 1993. Konsertopptaket er fra hennes Private Dancer World Tour" (1984–1985) I Wanna Be Your Man. «I Wanna Be Your Man» er en sang som ble skrevet av McCartney. The Rolling Stones ga den ut 1. november 1963 som sin andre britiske A-side singel. The Beatles ga sin verjon først ut 22. november 1963 på sitt andre britiske album "With The Beatles". I USA ble sistnevnte versjon gitt ut 20. januar 1964 på albumet "Meet The Beatles!". Bakgrunn. Andrew Loog Oldham jobbet for manager Brian Epstein rundt den tiden da medlemmene i The Beatles flyttet til London i starten av 1963. Av den grunn kjente Oldham og The Beatles hverandre. 10. september 1963 var John Lennon og Paul McCartney i et møte med Dick James som formidlet rettighetene til blant annet sanger som ble skrevet av Lennon/McCartney. James' kontor holdt til i Charing Cross Road, og på vei ut av kontoret, traff de Oldham, som var på utkikk etter en sang til The Rolling Stones' andre singel. De fortalte han om en sang de ikke var helt ferdig med, og derfor ble de med Oldham til Studio 51 i Great Newport Street hvor The Rolling Stones øvde. På den tiden var det Brian Jones som var gruppens leder, og han likte det Lennon og McCartney fremførte, til tross for at sangen foreløpig var uferdig. Derfor gjorde de to sangen ferdig i et siderom. The Rolling Stones' versjon. The Rolling Stones spilte inn sin versjon 7. oktober 1963 i De Lane Lea Studios i London. Produsent var Eric Easton. Brian Jones spilte slide gitar og han synger i bakgrunnen spesielt på siste vers der Mick Jagger tar i ekstra på vokal. The Beatles' versjon. I og med at The Beatles hadde en foreløpig uskreven regel om at George Harrison og Ringo Starr skulle ha minst et vokal-bidrag hver på hvert album, følte de det var like greit å la Starr synge «I Wanna Be Your Man», slik at de fylte ut albumet, og overlot til The Rolling Stones å ha den som singel. En markant forskjell i versjonene til The Rolling Stones og The Beatles, var at førstnevnte gruppe hadde med en ektra akkord i versene. Første forsøk fra The Beatles, skjedde 11. september 1963 i Abbey Road Studios. Ytterligere seks tagninger ble forsøkt dagen etter, hvorav den siste ble brukt til videre arbeid. The Beatles var på ferie da produsent George Martin la på orgel 30. september 1963. Starr la på maracas tre dager senere, før siste pålegg ble gjort 23. oktober samme år. Personell. Gruppen fremførte «I Wanna Be Your Man» på konserter i 1963/1964/1965/1966 slik at den utgjorde Starrs vokal-bidrag på konsertene vekselvis med Boys og Act Naturally. Det finnes filmopptak av at de blant annet fremfører «I Wanna Be Your Man» fra Palais des Sports i Paris (20. juni 1965) og Nippon Budokan Hall i Tokyo (30. juni & 1. juli 1966). «I Wanna Be Your Man» versjoner fremført i BBC Radio. Den siste av disse ble i 1994 utgitt på "Live at the BBC". Den første har kun sett dagens lys på "bootlegs". På "Anthology 1" finnes et opptak fra TV-showet "Around The Beatles" som ble innspilt 19. april 1964 i IBC Studios i London. Paul McCartney spilte «I Wanna Be Your Man» 10. desember 1992 i Ed Sullivan Theatre i New York City på TV-showet "Up Close". En annen versjon finnes på "Paul Is Live" hvorpå opptaket stammer fra en lydsjekk i Sydney 23. mars 1993. Simply The Best Collection. Simply The Best Collection er en video med Tina Turner, den ble gitt ut i 2003. TP-kabel (Tvunnet-par-kabel). En tvunnet parkabel er en signalkabel satt sammen av flere tvinnete lederpar som selv er tvunnet rundt hverandre for å motvirke elektromagnetisk støy (interferens). Jo flere ganger et lederpar er tvunnet med hverandre per meter, jo mindre er sjansen for interferens. Tvinnete-par-kabler blir blant annet brukt for Ethernet og innen telefoni. Friidrett under Sommer-OL 2012 – 20 kilometer kappgang herrer. 20 kilometer kappgang for herrer under Sommer-OL 2012 i London fant sted på Olympiastadion 4. august. Erik Tysse representerte Norge og kom på 14. plass. Program. All tider er norsk sommertid (UTC+1) Referanser. 20 The Exciting Tina Turner Live. "The Exciting Tina Turner Live" er et konsertopptak med Tina Turner, utgitt på både DVD og CD i 2010. Konserten var en del av henns "Private Dancer World Tour" (1984–1985). FNs bosettingsprogram. FNs bosettingsprogram, engelsk: "United Nations Human Settlements Programme" forkortet UN-Habitat, er De forente nasjoner program for fremme av sosialt akseptabel menneskelig bosetting som også er bærekraftige når det gjelder miljøet. Det ble grunnlagt i 1978. Hovedkvarteret ligger i Nairobi i Kenya, der regionkontoret for Afrika og arabiske stater også holder til. I tillegg har organisasjonen regionkontor for landene i Asia og Stillehavet i Fukuoka i Japan og for Latin-Amerika og Karibia i Rio de Janeiro i Brasil. FNs bosettingsprograms styre består av 58 medlemsland (2011) og møtes annet hvert år. Organisasjonen ledes av en direktør. Siden 2010 er det katalaneren Joan Clos i Matheu. Sarda. "Sarda" er en slekt i makrellfamilien. Kroppen er langstrakt og litt flattrykt fra sidene. Den lange, trekantede fremre ryggfinnen er nesten sammenvokst med den bakre ryggfinnen. Hodet og forkroppen har et panser, mens resten av kroppen er dekket av svært små skjell. Ryggsiden har svarte striper. De har ikke svømmeblære. Alle artene er stimfisker som lever pelagisk i de øvre vannlagene i kystfarvann. De jakter på mange fiskeslag og tar også blekkspruter og reker. Kannibalisme er vanlig. De fire artene har en utbredelse som nesten ikke overlapper: "S. australis" finnes ved sørøstre Australia, Norfolkøya og New Zealand; "S. chiliensis" langs både den nordlige og den sørlige subtropiske delen av den amerikanske stillehavskysten; "S. orientalis" i det indopasifiske området og langs den tropiske delen av den amerikanske stillehavskysten; og stripet pelamide i Atlanterhavet. Det blir fisket etter "Sarda", men dette fisket utgjør kun én prosent av det totale fisket etter arter i makrellfamilien. Størst betydning har fisket i Middelhavet og Peru. Stade Charles de Gaulle. Stade Charles de Gaulle er et stadionanlegg i Porto-Novo i Benin. Bruken er hovedsaklig innen fotball, ettersom det er hjemmearena for AS Dragons FC de l'Ouémé. Anlegget har en tilskuerkapasitet på 15 000. I 2012 ble Afrikamesterskapet i friidrett arrangert på Stade Charles de Gaulle. Julio Salinas. Julio Salinas Fernández (født 11. september 1962 i Bilbao) er en spansk tidligere fotballspiller. Salinas er mest kjent for sin periode i FC Barcelona og på det spanske landslaget. Klubblag. Salinas begynte sin karriere i Athletic Bilbao i 1980. Han begynte som junior, men gikk via rekruttlaget til seniorlaget i 1982. Imidlertid spilte han både på rekrutt- og førstelaget fram til 1984. I 1986 dro Salinas til Atletico de Madrid og ble der i to år. Han scoret mange mål, og ble oppdaget av FC Barcelona. Salinas var med flere baskere, deriblant Ion Andoni Goikoetxea og José Mari Bakero i FC Barcelonas «Dream Team» som vant serien fire år på rad. Salinas scoret i finalen mot UC Sampdoria i Cupvinnercupen 1989, og han scoret også en rekke mål i serien. Salinas scoret året etter i finalen i Copa del Rey, da Barcelona slo Real Madrid CF 2-0 hjemme. Dette var også den første av fire sesonger på rad Barcelona vant i Primera División. Det ble etter hvert mindre spilletid for Salinas, og etter 1993-94-sesongen dro Salinas til Deportivo de la Coruña. FC Barcelona endte på en skuffende fjerdeplass og Salias' nye lag på andreplass etter overgangen, men heller ikke i Deportivo La Coruña fikk han stor tillit. Salinas dro da til Sporting Gijon, der han greide å hindre at Sporting måtte spille kvalifisering om å unngå nedrykk, som de gjorde året før. Salinas ble godt mottatt av fansen og markerte seg. Salinas valgte likevel å spille i Japan for Yokohama F. Marinos, der han viste seg frem som en dyktig målscorer, sammen med Goikoetxea. Deretter dro Salinas tilbake til Spania og leverte en god periode for Deportivo Alavés før han la opp. Landslag. Julio Salinas slo tidlig an på landslaget, og han debuterte i januar 1986 i en vennskapslandskamp mot. Han scoret 2-0-målet, som også ble sluttresultatet. I VM samme år var Salinas på førstelaget i samtlige kamper, og ble matcvinner med 2-1 mot i gruppespillet. Under EM i Tyskland to år senere fikk Salinas bare komme innpå i den siste gruppespillkampen da Spania lå under 0-2 mot. I VM i Italia i 1990 var Salinas med de to siste kampene i gruppespillet og i åttedelsfinalen, der han scoret Spanias mål mot. Imidlertid røk Spania ut på overtid i den kampen. Ettersom Spania ikke kvalifiserte seg til EM i fotball 1992, var det under VM i USA i 1994 at Salinas markerte seg igjen. Salinas hadde da hatt lite spilletid i Barcelona, men fikk tiltro likevel. Salinas scoret 1-0 mot i en kamp der Spania spilte 65 minutter med 10 mann, men ledet 2-0 til det gjensto fem minutter. Salinas ble hyppig brukt. I kvartfinalen fikk han en mulighet mot slutten alene mot s keeper Gianluca Pagliuca, men bommet. Kort tid etterpå scoret Roberto Baggio og forseglet Spanias skjebne. På tross av Salinas' mange mål (22) for Spania og på tross av lang innsats, ble han lenge først og fremst forbundet med bare det. Clemente valgte Salinas foran blant andre Raul foran EM i England, noe som ikke falt i smak hos spanske journalister. Salinas fikk bare et kort innhopp før han fikk tillit fra start i kvartfinalen mot. Kampen endte 0-0, og gikk til straffesparkkonkurranse. Salinas hadde blitt byttet ut til første pause, og var derfor ikke med. Dette ble Salinas' siste landslagskamp. James Kiplagat Magut. James Kiplagat Magut (født 20. juli 1990 i Nandi North District) er en kenyansk mellomdistanseløper som spesialiserer seg på 1500 meter. Magut er født i Nandi North District. I 2008 vant han sølv på 1500 meter under Junior-VM i friidrett og fire år senere vant han bronse under Afrikamesterskapet i friidrett, 1. juli 2012. Amt Medebach. Amt Medebach i hertugdømmet Westfalen, 1793 Amt Medebach var en forvaltningsenhet med sete i Medebach som ble opprettet på 1300-tallet av erkebiskopen av Köln i forbindelse med utarbeidelsen av Amtsforfatningen i hertugdømmet Westfalen. I 1802 havnet amtet såvel som hertugdømmet Westfalen innenfor territoriet til Landgrevskapet Hessen-Darmstadt. I forbindelse med opprettelsen av provinsen Westfalen innenfor kongeriket Preussen ble området i 1817 slått sammen med Amt Fredeburg til den nye Kreis Medebach. Denne kretsen ble oppløst i 1819, hvoretter den gamle Amtsbezirk Medebach ble innlemmet i Kreis Brilon. I redusert form bestod Amtet frem til 1969. Nordlig klippehopperpingvin. Nordlig klippehopperpingvin ("Eudyptes moseleyi") er en flygeudyktig sjøfugl i slekten "Eudyptes" (topp pingviner) og tilhører pingvinfamilien. Beskrivelse. Nordlig klippehopperpingvin er sort på oversiden og hvit på undersiden. Fra roten av overnebbet løper den en strek av gule fjær, som ender opp i en fjærdusk som står i vinkel i bakkant av tinningen. Hodet er sort og har strittende sorte fjær, øynene rødlige og nebbet rødbrunt. Undersiden av vingene, som er omdannet til luffelignende svømmeredskaper, er sorte innerst og ytterst og hvite på midten. Oversiden av vingene er sort. Føttene, som har svømmehud, er grårosa og har sorte klør. Som hos andre pingviner sitter lemmene langt bak på kroppen, noe som gir fuglen en oppreist stilling når den står og går. Den er nært beslektet med sørlig klippehopperpingvin ("Eudyptes chrysocome"), som den ble separert fra i 2006. Det er fortsatt uenighet omkring delingen i to arter, men arten anerkjennes nå av flere, blant annet av WoRMS og BirdLife International. Nordlig klippehopperpingvin skiller seg visuelt fra sørlig klippehopperpingvin, gjennom å ha en noe bredere stripe med (gule) randhår og lengre (større) fjærdusk. Arten blir omkring 52 cm høy og 3 kg tung. Utbredelse. Mer enn 80% av bestanden befinner seg på øynene Tristan da Cunha og Gough Island i St. Helena, Ascension og Tristan da Cunha, et britisk oversjøisk territorium i Søratlanteren. Resten av bestanden befinner seg på Île Saint-Paul og Île Amsterdam i Det indiske havet. Atferd. Arten hekker på klipper og fjellgrunn i bratt terreng, som regel nær tilgang på ferskvann. For å komme til de beste plassene spretter pingvinene fra stein til stein, og det er kjent at klippehopperpingvinene kan gjøre sprang på opp mot 150 cm. Nordlig klippehopperpingviner er en sosial sjøfugl som lever i store kolonier, som kan telle over 100 000 par. Parene er monogame og returnerer vanligvis til den samme hekkeplassen hvert år. Eggleggingen starter i august. Hunnen legger vanligvis to egg av ulik størrelse. Som regel overlever bare kyllingen fra det største egget, det andre hunnen legger. Inkubasjonstiden er cirka 33 dager, og begge foreldrene bytter på om å ruge eggene. Etter klekkingen vil hannen vokte på avkommet de første 25 dagene, mens hunnen jakter og mater ungen(e) daglig. Deretter forlater kyllingene redet og danner små ungfuglflokker, mens foreldrene jakter på føde og mater dem. Dietten består av krill, småfisk og blekksprut som jakter under dykking.. Det er kjent at arten kan dykke til 100 m eller mer når den jakter på mat. Amtsforfatningen i hertugdømmet Westfalen. Amtsforfatningen i hertugdømmet Westfalen var et viktig redskap for erkebiskopen av Köln i dennes arbeid med å oppbygge og beskytte den nasjonale suvereniteten til hertugdømmet Westfalen. Amtene går tilbake til andre halvdel av 1200-tallet, og disse institusjonene bestod helt frem til området til hertugdømmet ble innlemmet i den prøyssiske provinsen Westfalen i 1815. Amtsforfatningen var markert av de næringspolitiske og militære oppgavene til Amtmennene. Det ytre synlige tegn på dette var oppdelingen av hertugdømmet i flere amt, som i noen tilfeller betraktet seg selv som egne, mindre territorier. Himmelbrev. Himmelbrev er et brev som ifølge folketroen er skrevet av Jesus eller Gud og påstås å være falt ned fra himmelen eller sendt med en engel. Himmelbrev har eksistert siden tidlig kristen tid som en folkereligiøs tekstsjanger som ble spredt i kopier fram til inn på 1800-tallet. Originalbrevene er angivelig skrevet til konkrete personer, men inneholder gjerne en generell moralsk appell til menneskene og løfter om lykke dersom en følger Guds befaling. Bakgrunn, form, innhold og utbredelse. Himmelbrevenes opprinnelse går tilbake til tidlig middelalder og apokryfe skrifter. I 584 blir det omtalt et brev som gir seg ut for å være skrevet av Kristus selv og sendt til jorda med et budskap om blant annet å holde hviledagen hellig. Teologen og biskopen Licinianus kalte brevet «Djevelens påfunn», men mange trodde det var ekte. Særlig skal flagellantene, selvpiskerne på 1200- og 1300-tallet, ha vært ivrige etter å spre himmelbrev som innskjerpet læren om å helligholde sabbaten. Seinere himmelbrev har ofte omtrent samme form og innhold. De er stilet til en navngitt person og har et budskap som må gjøres kjent. Ofte handler det om konkrete synder, for eksempel nettopp brudd på helligdagsbudet. Brevene kan mane til omvendelse og true med Gruds straff, men lover også velsignelse og salighet til den angrende, botferdige eieren av brevet og den som sprer innholdet videre. Brevene ble kopiert og brukt som en slags lykkeamuletter. De ble skrevet av for hånd eller utgitt som skillingstrykk og kistebrev, det vil si billige ettbladstrykk som ble limt som dekor på innsida av kistelokk eller hengt opp på veggen. I Norge ble det trykt, solgt og spredt mange himmelbrev til langt inn på 1800-tallet. De personlige himmelbrevene og deres forsikringer om lykke for alle som følger oppfordringene, kan likne på moderne kjedebrev der det loves store gevinster og annet dersom kjeden ikke blir brutt. Himmelbrev av kjente forfattere. Begrepet og ordet «himmelbrev» er også brukt av kjente forfattere i artikler, dikt og andre tekster. I Knut Hamsuns diktsamling "Det vilde Kor" fra 1904 finnes «Himmelbrev til Byron» som er adressert til den avdøde engelske poeten Lord Byron, et av Hamsuns forbilder. Breidsundet. Breidsundet er et åpent havstykket i Møre og Romsdal mellom Hareidlandet og Godøya. Breidsundet er hovedinnløpet til Ålesund fra sør, og blir brukt både for havgående fiskefartøy og Hurtigruta. Sundet som er 4,32 km bredt og 250 meter dypt. Det danner dermed en terskel mot fjordsystemene innenfor som er i gjennomsnitt 450 meter dype. Breidsunddjupet er ei dyprenne som fortsetter utover i Norskehavet. Det dekker innløpet til skipsleia langs norskekysten på Sunnmøre fra Norskehavet og inn til Valderhaugfjorden og Ålesund, og via Sulafjorden videre til Storfjorden, Hjørundfjorden eller Vartdalsfjorden sørover. Passasjerskip på cruise inn og ut Storfjorden og Geirangerfjorden går også her. Fiskeri. Et stort innsig av skrei foregår inn Breidsundet hver vår når torsk går inn i Borgundfjorden for å gyte. Dette fisket er kjent som Borgundfjordfisket. Et rikt sildefiske på NVG sild foregikk på på begge sider av Breidsunddjupet på slutten av 1950-tallet. Beyond Magnetic. Beyond Magnetic er en EP med Metallica, utgitt i 2012. På albumet er det fire utelukkede spor fra deres forrige album "Death Magnetic", innspilt i tidsperioden april 2007 - mars 2008. Ching Ling Foo. Ching Ling Foo (egentlig "Chee Ling Qua"; født 1854 i Beijing i Kina, død 1922) var en kinesisk sjonglør og tryllekunstner. I en alder av 16 år begynte han å studere kinesisk illusjonisme (tryllekunster). Han ble utnevnt til hofftryllekunstner i Beijing. I 1898 dro han med sitt show til USA, og ble der i tre år. Her begynte William E. Robinson å etterape hans show, og det oppstod en rivalisering mellom de to. Da reiste han rundt i Europa og så hjem til Kina. I 1914 reiste han på nytt til USA. Med seg som en ytterligere attraksjon under utenlandsturneene var noen kinesiske kvinner med snørte føtter, blant dem hans kone. «From Here to Shanghai». Irving Berlin nevnet ham i sangen «From Here to Shanghai» (1917) Armie Hammer. Armand Douglas Hammer (født 28. august 1986 i Los Angeles, California), best kjent som Armie Hammer, er en amerikansk skuespiller. Karriere. Hammer spilte store roller i de biografiske dramafilmene "The Social Network" (2010) og "J. Edgar" (2011), som henholdsvis Winklevoss-tvillingene og Clyde Tolson. Han var også med i fantasyfilmen "Lille speil på veggen der" (2012), hvor han spiller Prince Alcott, den romantiske interessen til Snøhvit. Han hadde også en gjesterolle i den populære tenåringsserien "Gossip Girl". I 2013 spiller han hovedrollen mot blant andre Johnny Depp og Helena Bonham Carter i Gore Verbinskis "The Lone Ranger". Personlig liv. Armie Hammer er gift med den amerikanske TV-personligheten Elizabeth Chambers. De to forlovet seg i 2009 og giftet seg året etter. Lugou Qiao. Lugou Qiao (forenklet kinesisk: 卢沟桥; tradisjonell kinesisk: 盧溝橋) også kjent som Marco Polo-broen, er en berømt steinbro over elven Yongding He, og ligger 15 km sørvest fra Beijings sentrum, i byprefekturet Fengtai. Historie. Den opprinnelige broen på dette sted ble påbegynt i 1189, siste år av keiser Shizong av Jins regjering, og ble ferdig under hans etterfølger Zhangzhong i 1192. Etter kraftige flomskader ble den funnstendig ombygd under Kangxi-keiseren i 1698. Senere er den også blitt kjent for Hendelsen ved Marco Polo-broen i 1937, som markerer utbruddet av annen sino-japanske krig. Etter kommunistenes maktovertakelse av Kina i 1949 ble broen asfaltert. Men den nærliggende Nye Lugao-broen (盧溝新橋 "Lúgōu Xīnqiáo") ble ferdig i 1971 og trafikken ble etterhvert flyttet over til den og senere til en motorvei (G4 Beijing–Hongkong–Macao motorvei). Dermed ble Lugao-broen restausert ni 1980-årene. Airwolf. "Airwolf" var en amerikansk actionserie som gikk på CBS fra 1984 til 1986 og på USA Network i 1987. De ledende rollene ble spilt av Jan-Michael Vincent, Ernest Borgnine, Alex Cord, og Jean Bruce Scott. I siste sesong ble hele den originale besetningen byttet ut. «Airwolf» er navnet på det hypermoderne helikopteret som agentene benytter i serien. Helikopteret hadde overlegne egenskaper og ble brukt for å løse farlige oppdrag. Det eksisterer ikke i virkeligheten. I Norge gikk serien i første omgang (1986) på den Oslobaserte lokalkanalen TV-Oslo (Janco Visjon). I 1988 begynte TV3 å sende serien. Om serien. Serien ble tildelt en Emmy for beste make-up, og nominert til ytterligere tre. Rollebesetning. Sesong 1 (CBS, vår 1984) — Pilotepisode og ti episoder. Season 4 (USA Network, Vår-Sommer 1987) — 24 episoder. He's Got the Whole World in His Hands. «He's Got the Whole World in His Hands» er en tradisjonell amerikansk spiritual. Den ble første gang publisert i den papirinnbundne salmeboken, "Spirituals Triumphant, Old and New", in 1927. In 1933 ble den samlet av Frank Warner fra fremførelsen til Sue Thomas i North Carolina. Den ble også spilt inn av andre samlere, innbefattet Robert Sonkin fra the Library of Congress, som gjorde det i Gee's Bend, Alabama, i 1941. Den versjonen er fortsatt tilgjengelig hos the Library's American Folklife Center. Frank Warner fremførte sangen i 1940- og 1950-årene og introduserte den på den amerikanske folkesangscenen. Warner spilte den inn på albumet "American Folk Songs and Ballads" for Elektra i 1952. Den ble snart plukket opp av både amerikanske gospelsangere samt britiske skiffle- og popmusikere. Laurie Londons innspilling. Sangen lå på populærmusikklistene i en versjon med den engelske sangeren Laurie London med the Geoff Love Orchestra i 1958, som gikk hele veien til en førsteplass på en amerikanske Most Played by Jockeys-listen og en tredjeplass på R&B-listen. Det var den mest suksessfulle platen med en britisk mannlig sanger i USA i 1950-årene. Platen nådde en andreplass på Billboard Best Sellers In Stores-listen og en førsteplass på Cashbox Top 60-listen. Det var den første gospelplaten som lå på førsteplassen på en amerikansk popsingleliste i 1958. En annen, «Oh Happy Day», med the Edwin Hawkibns Singer lå på førsteplassen på Billboard Top 40-singlelisten i 1969. Mahalia Jacksons versjon lå som høyest på en 67. plass på Billboard Top 100 Singles-listen. Nottingham Forest F.C.s innspilling. I februar 1978 ble en innspilling (Warner K17110) med det engelske fotballaget Nottingham Forest F.C., sammen med det lokale bandet Paper Lace, utgitt. B-siden var «The Forest March». Sangen har blitt en favoritt på britiske fotballbaner, med teksten tilpasset på forskjellige måter: For eksempel har en hørt «We're the worst team in the League» på kamper med Rushden & Diamonds. Andre versjoner. Andre versjoner ble spilt inn av Marian Anderson (i Oslo 29. august 1958 og utgitt på singlen His Master's Voice 45-6075 AL 6075 samt på EP-platen "En aften på "Casino Non Stop", introdusert av Arne Hestenes" (His Master's Voice 7EGN 26). Den ble arrangert av Harry Douglas og Ed Kirkeby), Odetta, Jackie DeShannon, Perry Como, The Sandpipers (1970; "Come Saturday Morning) samt Nina Simone on "And Her Friends" (1959). The Sisters of Mercy spilte den på the Reading Festival i 1991. Den er med på bootlegalbumet "The Good and the Bad and the Ugly". En notabel versjon finnes på det Grammy Award-nominerte albumet, "God Is Love: The Gospel Sessions", fra 2001, fremført av Art Greenhaw og The Light Crust Doughboys medThe Jordanaires. En versjon med Pat Boone ble utgitt på hans LP-album "Great, Great, Great" (1961). I filmen "Tootsie" (1982), sang Dorothy Michaels (Dustin Hoffman) en linje fra sangen til hennes (hans) agent George Fields (Sydney Pollack) og forandret teksten til "«I've got the whole world in my hands»". Sangen ble ogsåp benyttet i filmen "Roxanne" (1987), med Steve Martin. I 1995 inkluderte The Sisters of Glory, en gospelgruppe med Thelma Houston, CeCe Peniston, Phoebe Snow, Lois Walden ogAlbertina Walker, sangen på sitt album "Good News in Hard Times", utgitt av Warner Bros. I filmen "Con Air" (1997) spilte Steve Buscemi en seriemorder som sang "«He's got the whole world»" med en liten pike. I filmen "RocketMan", også fra 1997, spilte Harland Williams en astronaut som sang "«I have the whole world in my hands»" på en verdensomspennende TV-sending og ble ledsaget av millioner av mennesker rundt hele verden, som så den. Sangen blir også anvendt i en reklame for PlayStation Portable. «I have the whole world in my hands»-versjonen blir anvendt. Svensk versjon. Den svenske tittelen er «Bossa nova dygnet rundt». Buyantu Khan. Buyantu Khan (også: Ayurparibhadra; kinesisk: Renzong; født 1285; død 1. mars 1320), var en keiser under Yuan-dynastiet i Kina. Han regjerte 1311–1320. Han var yngre bror av Khaishan (Külüq Khan, regj. 1307–1311) og gjeldt som forsvarer for kinesiske interesser og som mild, velgjørende og flittig. Kort etter sin tronbestigelse avsatte han fem ministre (de viktigste av brorens støttespillere) og henrettet dem for angivelig korrupsjon. I 1315 forsøkte Buyantu Khan å gjeninnføre den kinesiske embedsmannseksamen, for å gi konfucianismen et forsterket innpass i landets forvaltning, som var dominert av ikkekinesere. Dette ble ansett som en viktig reform og et fremskritt, selv om kineserne ble holdt sterkt tilbakeunder disse eksamener og på et vis bare var en parodi av tidligere tiders eksaminasjonsdisiplin. Buyantu Khan omgav seg med kinesiske lærde som for eksempel maleren Zhao Mengfu og hadde omsorg for rettspleien. Rundt sønnene til broren hans (Qoshila og Toqa Timur) utkrystalliserte det seg et mongolsk motparti, men fordi dets representanters unge alder hadde det ingen sjanse. Qoshila flyktet i 1316 til Tsjagatai-khanatet. Relasjonene til Tsjagatai var siden 1314 anspente etter at noen mindre stridigheter da hadde ført til krigsutbrudd. Denne krigen vant Yuandynastiet under general Togachi (i samspill med ilkhanen Öljeitu) i 1315/16. Under keiserens siste livsmåneder ansporte den forhatte finansminister Temüder († 1322) til maktkamper i hoffet, som hadde sin bakgrunn i den vanskelige finansielle situasjon. Det munnet ut i at Buyantu Khans sønn Suddhipala (Gegen Khan, regj. 1320–1323) ble myrdet. SIMBAD. SIMBAD (Set of Identifications, Measurements, and Bibliography for Astronomical Data) er en astronomisk database for objekter utenfor solsystemet. Databasen vedlikeholdes av Centre de données astronomiques de Strasbourg (CDS), Frankrike. SIMBAD ble dannet ved å slå sammen Catalog of Stellar Identifications (CSI) og Bibliographic Star Index slik de eksisterte ved Meudon Computer Centre frem til 1979, og deretter utvide databasen med tilleggsdata fra andre kataloger og akademisk litteratur. Den første interaktive onlineversjonen, kjent som versjon 2, ble gjort tilgjengelig i 1981. Versjon 3 ble sluppet i 1990 og høsten 2006 ble versjon 4 sluppet. Per 11. oktober 2011 inneholder SIMBAD informasjon om  objekter under ulike navn med bibliografiske referanser og bibliografiske siteringer. Asteroiden 4692 SIMBAD () er oppkalt etter databasen. Alte Feste. Alte Feste i april 2006 Alte Feste i 1891, kort tid etter at den ble fullført. Alte Feste er en festning og museum i sentrum av Windhoek i Namibia. Det ble bygget av Curt von François for de tyske Schutztruppe i daværende Tysk Sørvest-Afrika. Festningen ligger på et høydedrag ved byen og sto ferdig i 1890. Den er den eldste bygningen i Windhoek. Da Sør-Afrika okkuperte området under første verdenskrig ble festningen hovedkvarter for de sør-afrikanske styrkene. I 1935 ble bygningen bygget om som innkvartering for Windhoek High School. I 1957 ble bygningen vernet og frem til 1963 ble den restaurert. I 1962 flyttet nasjonalmuseet inn i bygningen. Baling qiao. Baling qiao (kinesisk: 灞陵桥), også kalt Wo qiao (卧桥), er en bro over elven Qingyuan He 清源河 i fylket Weiyuan i Dingxi i provinsen Gansu i Kina. Den historisk berømte broen ble bygd under Hongwu-eraen på Mingdynastiets tid. Den ble senere ødelagt av flom. Den nåværende broen er fra 1919. Baling-broen ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Yes It Is. «Yes It Is» er en sang av The Beatles som hovedsaklig ble skrevet av John Lennon, men offisielt ble den kreditert McCartney. Sangen ble først utgitt 9. april 1965 som B-side til gruppens niende britiske singel "Ticket to Ride". Ti dager senere ble samme singel utgitt i USA. Bakgrunn og innspilling. Lennon prøvde å skrive en slags ny This Boy med tre-stemt harmoni, men han følte i 1980 at han mislyktes. Paul McCartney hjalp til å skrive ferdig sangen i Lennons hjem "Kenwood" utenfor London. «Yes It Is» ble innspilt 16. februar 1965 i Abbey Road Studios. De spilte inn fjorten tagninger med akustisk gitar (Lennon), bass (McCartney), sologitar m/tone-pedal (George Harrison) og trommer (Ringo Starr). Lennon sang en guidevokal som på ingen måte var egnet til utgivelse. Et eksempel på dette høres på "Anthology 2" hvor tagning 2 utgjør første minutt av det som blir presentert. Lennon, McCartney og Harrison la på sine stemmer til slutt før sangen var klar for remiksing. Peppermint Twist. «Peppermint Twist» er en amerikansk sang, skrevet av Joey Dee og Henry Glover. Den ble innspilt av Joey Dee and the Starliters i 1961 og utgitt på single samme år. Ledesangeren på the Starliters versjon varer David Brigati, hvis bror, Eddie Brigita, var sanger i hitpopgruppen, the (Young) Rascals, i 1960-årene. Sangen trakk fordeler av twist-dansefeberen og nattklubben, som Dee opptrådte i ("The Peppermint Lounge"). Den nådde førsteplassen på den amerikanske Billboard Hot 100-listen i begynnelsen av 1962. «Peppermint Twist» erstattet Chubby Checkers «The Twist», sangen som satte i gang twistfeberen. Originalinnspillingen av sangen ble betraktet som altfor lang til å bli utgitt på single, så den ble splittet i to deler: Det var den første delen, «Peppermint Twist (Part 1)» (med en lengde på 2:03) som ble en # 1-hit. Det hovedsakelig instrumentale andre delen av innspillingen høres sjelden i dag. En versjon med Bill Haley & His Comets ble spilt inn for Armed Forces Radio i 1962, men ble ikke utgitt før i 2000. Senere coverversjoner ble gjort av Dee Dee Sharp og rockbandet Sweet (på albumet "Sweet F.A", 1974). Sistnevntes versjon lå øverst på den australske singlelisten i 1974. Svensk versjon. Krista har skrevet en svensk tekst. Den svenske tittelen er identisk med originaltittelen. I populærkulturen. Innspillingen med Joey Dee and the Starliters var med i filmen "Siste natt med gjengen" ("American Graffiti", 1973). Sangen inspirerte også til en new zealandsk TV, hvor handlingen utspilte seg i 1960-årenes New Zealand. Den ble vist på TVNZ 1987-1988. Tintenpalast. Tintenpalast sett fra Parliament Gardens Tintenpalast (tysk for «Blekkpalasset») er setet for begge husene i den namibiske nasjonalforsamlingen. Den ligger langs Robert Mugabe Avenue i den namibiske hovedstaden Windhoek. Bygningen er omgitt av Parliament Gardens som er en populær park for innbyggerne i Windhoek. Bygningen ble tegnet av den tyske arkitekten Gottlieb Redecker og bygget av Sander & Kock mellom 1912 og 1913. Den var tenkt som administrasjonsbygg for tyske kolonimyndigheter i Tysk Sørvest-Afrika. Navnet Tintenpalast («Blekkpalasset») viser til at bygningen var hovedsete for byråkratiet i Namibia. Batuan qiao. Batuan qiao () er en trebro i det autonome fylket Sanjiang for dong i Liuzhou i Guangxi i Kina. Den ble bygd i 1910 og er 50 meter lang. Den fører i to overdekte etasjer over elven Miao (Miao Jiang 苗江). Korridoren øverst er for mennesker, den nederst for trekkdyr. Broen ble i 2001 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Windhoek Hosea Kutako internasjonale lufthavn. Windhoek Hosea Kutako internasjonale lufthavn er hovedflyplassen for den namibiske hovedstaden Windhoek. Den ligger 45 kilometer øst for byen og er Namibias største flyplass med internasjonale flyvninger og 680 000 passasjerer i 2008. Lufthavnen er oppkalt etter Hererolederen Hosea Kutako. Da Namibia var under sør-afrikansk styre var lufthavnen oppkalt etter J.G. Strijdom, en tidligere sør-afrikansk statsminister. De fleste innenriksflyvningene foregår fra den mindre Eros lufthavn som ligger nærmere Windhoek sentrum. Universitetet i Namibia. Universitetet i Namibia (engelsk ') (UNAM) er hoveduniversitetet i Namibia; Det ligger i Pioneers Park-området i Windhoek. Universitetet ble opprettet 31. august 1992 og er den eneste institusjonen som tilbyr doktorgradsstudier i Khoekhoe-studier. Undervisningsspråket er først og fremst engelsk, men noe undervising foregår også på tysk og afrikans. Universiteter har følgene fakulteter: landbruk, økonomi og ledelse, humaniora, samfunnsvitenskap, jus, medisin og realfag. I 2010 lå UNAM på 37. plass blant de beste universitetene i Afrika. Diana (sang). «Diana» er en sang skrevet og gjort berømt av Paul Anka i 1957, angivelig inspirert av en highschool-venn av Anka med navn Diana Ayoub. I et intervju med NPR's Terry Gross i 2005 hevdet han at den var inspirert av ei jente i hans kirke, som han knapt kjente. Anka spilte sangen inn i mai 1957 i Dan Costa studio i New York. Den originale innspillingen med Paul Anka fra 1957 nådde førsteplassen på Billboard Best Sellers In Stores-listen (selv om den ikke klatret høyere til en andreplass på Billboards sammensatte Top 100-liste) og har angivelig solgt i mer enn ni millioner eksemplarer. «Diana» ble også # 1 på R&B Best Sellers-listen chart. Etter å ha underskrevet kontrakt med RCA Records gjeninnspilte Anka «Diana», sammen med mange andre hits, i 1963. Alle dise versjonene ble også utgitt på italiensk på en spesial-LP. Svensk versjon. Den svenske tittelen er identisk med originaltittelen. Norsk versjon. Ø. Orme har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er også «Diana». Most People Get Married. «Most People Get Married» er en amerikansk populærmusikksang, skrevet av Leon Carr (melodi) og Earl Shuman (tekst). Den ble publisert i 1962. Versjonen til Patti Page with The Merry Melodi Singers ble utgitt på singlen Mercury 71960 i 1962. Den nådde en 27. plass på Billboard Hot 100-listen. Patti Pages nærvær brakte den rockabillyfargede sangen til easy listening-listen, hvor den lå som høyest på en åttendeplass. Joan Regan, Accompaniment directed by Peter Knight with the Babs Knight Singers, spilte inn sangen i Storbritannia. Den ble utgitt på singlen Pye 7N.15439. Svensk versjon. "Ockie" har skrevet en svensk tekst. Den svenske tittelen er «Det ordnar sig alltid». Bulbturbin. Kalles også gjerne Rørturbin på norsk. Navnet bulbturbin kommer av det engelske ordet «bulb» (rundt legeme) og har sitt utspring i at fundamentale turbindeler, inklusive hele generatoren, er plassert inne i en bulb. Rørturbiner har siden 1960-tallet blitt foretrukket ved lave fallhøyder pga. fordeler med størrelse og kostnader. På grunn av den høye virkningsgraden ved lave fallhøyder er bulb-/rørturbiner spesielt populært i elvekraftverk. Liste over Saint Helena, Ascension og Tristan da Cunhas guvernører. Denne listen tar for seg alle guvernørene av St. Helena fra 1659 til dags dato. Guvernøren har sitt sete i St. Helenas hovedstad Jamestown, det er her de lovgivende institusjonene har sete. Selve residensen til guvernøren ligger i regionen St. Paul, men guvernørens kontor ligger i Jamestown. Plantation House. Plantation House er guvernørens offisielle residens og ligger i regionen St. Helena, men er administrert av regionen som underligger øyas hovedstad, Jamestown. Residensen ble bygget på 1700-tallet. Guvernørens kontor ligger i sentrum av Jamestown sin gamleby, her ligger også de lovgivende organene, samt kontorer for andre politiske institusjoner. Tony Gallopin. Tony Gallopin (født 24. mai 1988 i Dourdan) er en fransk sykkelproff. Han sykler for RadioShack-Nissan. Per Rom. Per Rom (født i 1903 i Kristiania, død i 1985 i Oslo) var en norsk maler, gallerist og forlegger. Kunstnerkarriere. Rom studerte ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i daværende Kristiania. Deretter var han elev av Axel Revold i 1924-1925, og dro så til Paris der han i 1926-27 mottok undervisning av Per Krogh ved Académie Montparnasse. Per Rom debuterte på Høstutstillingen i 1925, og hadde sin første separatutstilling i Kunstnerforbundet i 1927. Nasjonalgalleriet i Oslo har flere malerier av Per Rom i sine samlinger. Galleri og tidsskrift. I 1940 opprettet Rom Galleri Per på Tullinløkka i Oslo, for å gi den moderne kunsten et visningsrom. Han var innehaver av Galleri Per frem til det ble omgjort til en selveiende stiftelse i 1953. Flere av de unge og relativt ukjente kunstnerne som stilte ut på Galleri Rom, har i ettertid fått en sentral posisjon i norsk kunsthistorie. Som eksempler kan nevnes Arnold Haukeland, Inger Sitter og Jørleif Uthaug. Per Rom stilte også ut sine egne bilder i Galleri Per. I 1946 startet Rom tidsskriftet Kunsten i dag. Tidsskriftet skulle bli sentralt i formidlingen av norsk samtidskunst, og Per Rom var dets redaktør frem til tidskriftet gikk inn i 1973. I årene 1958-1961 var Henning Gran medredaktør. Da Riksgalleriet ble opprettet i 1952 ble Per Rom valgt til institusjonens første direktør. Sammen med Jan Askeland bygget han opp Riksgalleriet fra grunnen. Han forble i direktørstolen frem til 1973. Utmerkelser. I 1973 ble Per Rom utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han var også ridder av Dannebrogsordenen. Live Foyn Friis. Live Foyn Friis (født 10. september 1985) er en norsk sangerinne, tekstforfatter og komponist fra Asker ved Oslo med røtter i jazz, pop og improvisert musikk. Fra tiden i Tromsø spilte hun konserter med flere lokale musikere, blant annet gruppene AMOK, Live Friis & Co og Groove Design. På Bobby McFerrins Norgesturné i 2009 ble hun kontaktet av Rikskonsertene for å synge duett med ham i Storsalen i KulturHuset i Tromsø. Friis er vokalist og låtskriver i bandet Foyn Trio, som i 2011 ga ut plata "Joy Visible". De øvrige som spiller i Foyn Trio er Alex Jønsson (gitar, effekter og kor) og Jens Mikkel Madsen (kontrabass, kor). Live Foyn Friis er utdannet fra Musikkonservatoriet i Tromsø, Kungliga Musikhögskolan i Stockholm og Det Jyske Musikkonservatorium i Århus med en mastergrad i rytmisk vokal 2011. Galleri Per. Galleri Per var et visningsrom for moderne norsk kunst. Galleriet ble opprettet i 1940 av Per Rom, som var innehaver av galleriet frem til det i 1953 ble omgjort til en selveiende stiftelse. En rekke av de relativt ukjente norske kunstnerne som stilte ut i Galleri Per, har i ettertid blitt anerkjent som sentrale i norsk kunsthistorie. CARIFTA Games. CARIFTA Games er en årlig friidrettskonkurranse, grunnlagt av den karibiske frihandelsorganisasjonen CARIFTA (Caribbean Free Trade Association). Lekene ble første gang arrangert i 1972, og har to aldersgrupper: Under 17 år og Under 20 år. Kun utøvere som representerer land som er med i CARIFTA kan delta. Vinnere av Austin Sealy Award. Fra og med 1977 er "Austin Sealy Award" delt ut til den utøveren som har utmerket seg mest, enten i form av rekorder og resultater, eller prestasjonene sammenlignet med andre medaljevinnere. Magasinet "Carifta Games Magazine" listet opp alle vinnerne i sin 40. utgave, i artikkelen "Most Outstanding Athletes over the years: Winners of the Austin Sealy Trophy". Listen nedenfor er korrigert i forhold til listen i Carifta Games Magazine: i 2008 vant Barbados' hekkesprinter Kierre Beckles prisen, og ikke Trinidads hekkesprinter Jehue Gordon, som derimot vant trofeet i 2010, i stedet for den grenadiske sprinteren Kirani James, som står som vinner i Carifta Games Magazine. Kirani James vant prisen i 2009. I 2002 ble prisen vunnet av den jamaicanske U17-sprinteren Anneisha McLaughlin, og ikke Usain Bolt, som vant den i 2003 og 2004. Den bahamanske kasteren Lavern Eve vant prisen i 1982 og 1983, ikke 1981 og 1982, som magasinet skriver. Året 1981 står derfor tomt i tabellen nedenfor (???). En mulig vinner for 1981 er U17-sprinteren Candy Ford fra Bermuda, som vant tre gullmedaljer dette året (100m, 200m, og 400m). West Larissa. West Larissa (tidligere navn SeaDrill 5) var en oppjekkbar plattform av typen «MSC CJ-50 Independent Leg Cantilever». West Larissa hadde en maksimal vanndybde på 91m og en maksimal boredybde på 6500m. Den ble designet av Marine Structure Consultants (MSC) i Nederland og bygget i 1984 av Keppel FELS. West Larissa var eid av Seadrill frem til oktober 2010, og ble solgt videre til Seatankers i Panama. Salget foregått som en del av moderniseringsplanene til Seadrill. Plattformen ble solgt for USD 55 millioner. Før salget i oktober 2010 var West Larissa flagget i Kypros. Plattformen var på oppdrag hos VSP offshore i Vietnam da den ble solgt. SeaDrills «West Prospero» boret den siste delen av kontrakten. Havariet i 2007. West Larissa, som var under oppdrag hos Premier Oil i Indonesia, opplevde en fatal arbeidsulykke i mai 2007. Videre i juni 2007 opplevde West Larissa skader på en av leggene sine i forbindelse med en punch-through under posisjonering for oppstart av operasjon på en brønnhodeplattform. Ulykken skjedde i Block NEC-OSN-97/1 in the Bengalbukta. Etter hendelsen ble West Larissa fraktet til Singapore for reparasjon og var ute av drift til tidlig i november 2007. Den fortsatte med sin oppdrag for Premier Oil i Indonesia. Naval Station Mayport. Overiktsbilde over Naval Station Mayport fra 1993 Naval Station Mayport er en orlogsstasjon for den amerikanske marinen i Jacksonville i Flotida. Basen har også en 2400 m lang flystripe som går under IATA-koden NRB. Boracay. Kart over Filippinene med Boracay markert. Boracay er en tropisk øy som ligger på Filippinene, rett nord for øya Panay. Øya tillhører kommunen Malay i provinsen Aklan. Boracay delt inn i de tre smådistriktene ("barangay") Balabag, Manoc-Manoc og Yapak, og antall innbyggere var oppgitt å være 18 229 ved en folketelling i 2007. Arealet er cirka 10 km². Boracay er et kjent turistmål med cirka en halv million besøkende hvert år. Øya er cirka 7 kilometer lang og på noen steder er den opp til 2 kilometer bred, og har en cirka 3 kilometer lang sandstrand som kalles White Beach. Hotell og restauranter er hovedsaklig samlet ved White Beach, men det finnes også hotell og restauranter spredt ut på de øvrige delene av øya. White Beach dekker en stor del av øyas sørvestlige side og ligger ofte i le til forskjell fra den nordøstlige siden, som er populær blant vindsurfere da den tilbyr bra vindsurfeforhold. Bachelor of Business Administration. Bachelor of Business Administration (BBA) er en grad innen bedriftsøkonomi og ledelse. I Norge er BBA en treårig utdannelse, mens den i USA er fireårig. Utdannelsen fokuserer på grunnleggende forretningsemner. Noen norske læresteder som tilbyr BBA er Handelshøyskolen BI, Trondheim Økonomiske Høgskole (TØH) og en rekke statlige høyskoler, og ved Norges Handelshøyskole (NHH) som en del av «Bachelor of Science in Economics and Business Administration». Spesielt i USA kan lavere grader i bedriftsøkonomi akkrediteres som BBA, hvilket indikerer at MBA-programmet imøtekommer visse kvalitetsstandarder. Naval Base San Diego. Flyfoto av Naval Base San Diego fra 2008 Naval Base San Diego er den største marinebasen til den amerikanske marinen på vestkysten av USA. Basen ligger i San Diego i California. Basen er hjemmehavn for den amerikanske stillehavsflåten. Jaime Alas. Jaime Enrique Alas Morales (født 30. juli 1989 i San Salvador) er en salvadoransk fotballspiller som spiller venstreving for den norske klubben Rosenborg Ballklub. Alas har tidligere spilt reservelagsfotball for den argentinske storklubben River Plate. Etter oppholdet i Argentina dro han hjem til El Salvador for å spille for Luis Ángel Firpo, hvorpå han etterhvert ble fast i den salvadoranske landslagstroppen. Alas debuterte for Rosenborg mot sveitsiske Servette 2. august 2012 i en kvalifiseringskamp til 13. Tippeligadebuten fikk han mot Aalesund 5. august 2012. Junior-CAC-mesterskapet i friidrett. Junior-CAC-mesterskapet i friidrett er et internasjonalt friidrettsmesterskap for juniorer i Mellom-Amerika og Karibia, som arrangeres av Central American and Caribbean Athletic Confederation (CACAC). Mesterskapet er inndelt i to klasser: Klassen "Under 17 år" er arrangert siden 1978, og klassen "Under 20 år" siden 1974. General Luna (Surigao del Norte). General Luna er en kommune i den filippinske provinsen Surigao del Norte på øya Siargao. Ved siste folketelling i 2007 hadde kommunen rundt 13 000 innbyggere. Pony Time. «Pony Time» er en amerikansk sang, skrevet av Don Covay og John Berry. Den ble spilt inn på singlen Parkway 818 av Chubby Checker og var hans andre amerikanske # 1-hit (etter hans single «The Twist» fra 1960). «Pony Time» var også en # 1-hit på R&B-listen. Sangen introduserte en ny dansestil, "The Pony", hvor danseren forsøker å se ut som om han eller hun rir på en hest. Sven-Ingvars Kvartett gjorde en engelskspråklig coverversjon på EP-platen "Pony Time" (Philips 421  591 PE) (1961). Parliament Gardens. Parliament Gardens er en liten park i ytterkanten av Windhoek i Namibia. Parken ligger sentralt, mellom parlamentsbygningen (Tintenpalast) og kirken Christuskirche. Hagen er designet av landskapsarkitekten Hugo Stossel og ble anlagt i 1932. Parken er en populær turistattraksjon og for byens innbyggere. Blue Monday (Fats Dominos sang). «Blue Monday» er en amerikansk sang, opprinnelig skrevet av Dave Bartholomew og først innspilt på plate av Smiley Lewis i 1954. Den ble senere popularisert i en innspilling med Fats Domino i 1956 (singlen Imperial 5417), hvor låtskriverkreditteringen ble delt mellom Bartholomew og Domino. De fleste senere versjonene har kreditert Bartholomew og Domino som medopphavspersoner. Dominos versjon var med i filmen "The Girl Can't Help It" (1956) Den ble én av de første rhythm and blues-sangene som lå på Billboards popmusikkliste, hvor den lå som høyest på en femteplass og nådde førsteplassen på R&B Best Sellers-listen. Den var med på albumenene "This Is Fats" (1957) og "Fats Domino sings 12,000,000 Records" (1959). Sangen blir ofte anvendt av Michael Savage i hans radioprogram "The Savage Nation",spesielt etter at Savage spiller av et klipp hvor noen (slik som George W. Bush, John McCain eller Barack Obama) sier noe som Savage synes er latterlig. Schwerinsburg. Schwerinsburg ("Schwerins slott") er det største av totalt tre festningsverk i byen Windhoek, Namibia. I dag er slottet/festningen privateid og fungerer som den italienske ambassaden i landet. Festningen ble bygd i 1890 da landet var kontrollert av tyskerne (Tysk Sørvest-Afrika). Arkitekten var Curt von François. I 1913 ble slottet kjøpt opp av private og har siden slutten av 1900-tallet fungert som Italias ambassade. Messier 101. Messier 101 (M101) eller NGC 5457 er en spiralgalakse som ligger ca. 25 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Store bjørn. Galaksen har en diameter på ca.  lysår, noe som er omtrent to ganger så stort som Melkeveien. Messier 15. a>-bilde av Messier 15. Den planetariske tåken kan ses som et rosa område oppe til venstre. Messier 15 (også katalogisert NGC 7078) er en kulehop som ligger ca.  lysår unna jorden i stjernebildet Pegasus. Den var den første kulehopen som det ble identifisert en tåke i. Messier 74. Messier 74 (M74) eller NGC 628 er en spiralgalakse som ligger ca. 32 millioner lysår unna jorden i stjernebildet Fiskene. Den er det dominerende medlemmet av galaksegruppen M74-gruppen og har et estimert stjernetall på ca. 100 milliarder. Dette gjør den noe mindre enn Melkeveien. M74 ble oppdaget i 1780 av den franske astronomen Pierre Méchain, og noen uker senere ble den tatt med i Messierkatalogen. Rumpetrollgalaksen. a>-bilde av Rumpetrollgalaksen. Galaksen som forårsaket den spesielle formen Rumpetrollgalaksen kan ses opp i venstre hjørnet av Rupetrollgalaksen, like bak selve galaksen. Rumpetrollgalaksen (katalogisert som UGC 10214, Arp 188 og PGC 57129) er en spiralgalakse som ligger ca. 420 millioner lysår unna jorden i det nordlige stjernebildet Dragen. Rumpetrollgalaksen er kjent for den ca.  lysår lange halen av stjerner som den drar etter seg og som er et resultat av gravitasjonspåvirkning under en nærpassasje av en annen galakse. Man regner med at halen etter hvert vil forsvinne og at deler av den vil brekke og danne satellittgalakser som vil kretse rundt Rumpetrollgalaksen Tom Veelers. Tom Veelers (født 14. desember 1984 i Ootmarsum) er en nederlandsk profesjonell landeveissyklist. Han sykler for det UCI profesjonelle kontinentaltourlaget Argos-Shimano. Omega Centauri. Omega Centauri eller NGC 5139 er en ca. 12 milliarder år gammel kulehop som ligger ca.  lysår unna jorden i stjernebildet Kentauren. I 2008 ble det av et lag som hadde brukt Hubble-teleskopet og Gemini-observatoriet til observasjoner rapportert om en mulig oppdagelse av et mellomstort sort hull i Omega Centauri. Det sorte hullet har en anslått masse på  solmasser, og man antar at det finnes fordi stjernene nær sentrum av hopen beveger seg raskere rundt enn de lengre ut. Astronomene har likevel et par andre scenarier som kan forklare de uventede bevegelsene.ref name=Hubble2008/> Det har lenge blitt spekulert i om at Omega Centauri kan være kjernen til en dverggalakse som har mistet mesteparten av stjernene for lenge siden. Bretagne-Schuller. Bretagne-Schuller ("UCI-kode:" BSC) er et profesjonelt kontinentallag som sykler UCI Kontinentaltourene. Laget har sin hovedbase i Frankrike. Laget ble stiftet i 2005. Sondre Tronstad. Sondre Tronstad (født 26. august 1995) er en norsk fotballspiller på Start. Tronstad startet sin karriere i Tveit IL før han ble hentet inn av Start. Han spiller normalt sentral midtbane, og sammenliknes av mange med tidligere Start profil Fredrik Strømstad. Sondre har også en rekke aldersbestemte landslagskamper, og representerer for øyeblikket Norge U17. Kommandobefalingen. Kommandobefalingen ble gitt av Adolf Hitler den 18. oktober 1942 og slo fast at alle allierte kommandosoldater som kom i kontakt kontakt med tyske styrker i Europa og Afrika skulle henrettes øyeblikkelig, selv om de bar uniform. Scomberomorus. "Scomberomorus" er den mest artsrike slekten i makrellfamilien. Kroppen er langstrakt og sterkt flattrykt fra sidene. Ryggfinnene sitter tett. Første ryggfinne har 12–22 piggstråler og andre ryggfinne 15–25 bløtstråler. Hele kroppen er dekket av små skjell, og det er ikke noe velutviklet panser. Ryggen er mørk eller skinnende blågrønn, og sidene er sølvfarget eller hvite. De fleste artene har flekker, linjer, bånd eller andre mørke markeringer. Svømmeblære mangler hos alle arter unntatt "S. sinensis". Den største arten er "S. commerson" som blir opptil 220 cm lang, men de fleste artene har en maksimallengde under 100 cm. De atten artene er kosmopolitisk utbredt i kystfarvann der vannet er varmere enn 20 °C. De lever hovedsakelig av fisk, men tar også reker og blekkspruter. Det fiskes mye etter "Scomberomorus", spesielt i Kina, India, Indonesia, Korea, Malaysia, Mexico og Filippinene. I Latin-Amerika og Karibia tilberedes denne fisken som "cebiche", det vil si at det rå kjøttet behandles med chilipepper og limejuice. Folda (Rindal). Folda er en elv i Møre og Romsdal. Elven er en del av Surnadalsvassdraget og har et samløp med Surna 7 km vest-sørvest for tettstedet Rindal i Rindal kommune på Nordmøre. Ottar Aasegg. The Pussycats spiller i Grimstad, 1967. Ottar Aasegg (født 3. oktober 1946) er en norsk musiker og gitarist, mest kjent som medlem av The Pussycats i årene 1964-1967. The Pussycats var en norsk popgruppe dannet som "The Arctics" i Tromsø 1964 av vokalisten og bassisten Sverre Kjelsberg, gitaristen og låtskriveren Trond Graff, trommeslageren Friedel Brandt og Aasegg. De flyttet samme år til Stockholm, og fikk året etter med seg den svenske organisten Ingemar Stjerndahl som også sang noe. The Pussycats ble i 2012 innlemmet i Rockheim Hall of Fame. Aasegg etablerte sammen med Kjelsberg og Brandt "The Typhoones" i 1963, som ble omdøpt til "Artics" og dernest til "The Pussycats". Trond Graff. The Pussycats spiller i Grimstad, 1967. Trond Graff (født 4. november 1944) er en norsk musiker og gitarist, mest kjent som medlem av The Pussycats i årene 1964-1967. The Pussycats var en norsk popgruppe dannet som "The Arctics" i Tromsø 1964 av vokalisten og bassisten Sverre Kjelsberg, Graff, trommeslageren Friedel Brandt og gitaristen Ottar Aasegg (f. 1946). De flyttet samme år til Stockholm, og fikk året etter med seg den svenske organisten Ingemar Stjerndahl som også sang noe. The Pussycats ble i 2012 innlemmet i Rockheim Hall of Fame. Friedel Brandt. The Pussycats spiller i Grimstad, 1967. Friedel Brandt (født 16. januar 1946) er en norsk musiker og trommeslageren, mest kjent som medlem av The Pussycats i årene 1964-1967. The Pussycats var en norsk popgruppe dannet som "The Arctics" i Tromsø 1964 av vokalisten og bassisten Sverre Kjelsberg, gitaristen og låtskriveren Trond Graff, Brandt og gitaristen Ottar Aasegg. De flyttet samme år til Stockholm, og fikk året etter med seg den svenske organisten Ingemar Stjerndahl som også sang noe. The Pussycats ble i 2012 innlemmet i Rockheim Hall of Fame. Brandt etablerte sammen med Kjelsberg og Aasegg "The Typhoones" i 1963, som ble omdøpt til "Artics" og dernest til "The Pussycats". Rheinberg. Rheinberg er en by i nedre Niederrhein i den nordvestlige delen av Ruhrområdet i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Byen er en middelstor kretstilhørende by i Kreis Wesel i Regierungsbezirk Düsseldorf og er medlem av Euregio Rhein-Waal. Byen har et areal på 76.16 km² og et folketall på 31 499 innbyggere (31. desember 2011). Skrik 4. "Skrik 4" (orig. "Scream 4") er en amerikansk skrekkfilm fra 2011. Filmen er regissert av Wes Craven, skrevet av Kevin Williamson, og har Neve Campbell, Courteney Cox, David Arquette og Emma Roberts i hovedrollene. Filmen er en oppfølger til "Skrik" (1996), "Skrik 2" (1997) og "Skrik 3" (2000). Handling. Ti år har gått siden Sidney Prescott (Neve Campbell) overlevde massemorderen Ghostface sist, og siden det har hun levd etter forholdene et normalt liv. Hun har skrevet en selvhjelpsbok, og kommer hjem til Woodsboro for å promotere den. Dessverre er det ikke kun Sidney som returnerer til hjemstedet, men også morderen, som denne gangen har laget nye regler for hvem som skal dø. Sidney får klar beskjed om at hun også etterhvert skal dø, men at hun skal lide først. Hennes gamle venn Gale (Courteney Cox), som nå er gift med Sheriff Riley (David Arquette), akter å løse saken før den utvikler seg til et nytt mareritt. Men Ghostface holder seg som vanlig flere skritt foran, og det later til at skrekkfilmer brukes som inspirasjon til mordene. Ingemar Stjerndahl. The Pussycats spiller i Grimstad, 1967. Ingemar Stjerndahl (født 12. juni 1941) er en svensk musikker og organist, i Norge mest kjent som medlem av The Pussycats i årene 1965-1967. The Pussycats var en norsk popgruppe dannet i 1964 som "The Arctics" i Tromsø av vokalisten og bassisten Sverre Kjelsberg, gitaristen og låtskriveren Trond Graff, trommeslageren Friedel Brandt og gitaristen Ottar Aasegg. De flyttet samme år til Stockholm, og fikk året etter med seg Stjerndahl som også sang noe. Stjerndahl hadde tidligere spilt i gruppen "The Vexers". The Pussycats ble i 2012 innlemmet i Rockheim Hall of Fame. Yongji qiao. Yongji qiao () ligger i Chengyang 程阳村 i Linxi (林溪乡) i det autonome fylke Sanjiang i Liuzhou i Guangxi i Kina. Den fører over elven Linxi He (林溪河) ved landsbyen Ma'an (马安寨). Den tildekkede broen ble bygd mellom 1912 og 1924 av stein og tre. Den er 76,6 meter lang, 3,75 meter bred, 20 m høy og har fem steinpillarer dekket med treplanker. Broen ble i 1982 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Shan shui. Shan shui (kinesisk: 山水画, pinyin: "Shān shuĭ", = «fjell, vann») er en kinesisk kunststil innen landskapsmaleri. Den har sitt utspring i Suidynastiets tid. Det benyttes pensel og blekk. Fjell, elver og fosser er vanlige motiver. Liste over kulturminner i Ørskog. Liste over kulturminner i Ørskog er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Ørskog. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Ørskog Kointos Smyrnaios. Kointos Smyrnaios (gresk: Κόϊντος Σμυρναῖος, latin: "Quintus Smyrnaeus", "Quintus fra Smyrna") var en gresk poet fra antagelig 300-tallet e.Kr. Han er kjent for et verk, "Posthomerica" («Etter Homer») som fortsetter fortellingen om hva som skjedde etter Trojakrigen. Datering. Datering av Kointos' liv er meget usikkert, men er tradisjonelt blitt plassert i siste halvdel av 300-tallet e.Kr. Hans dato er tilnærmet plassert ved to avsnitt i diktet, "viz. vi. 531 sqq.", hvor det er en illustrasjon tatt fra en kamp menneske-udyr i et amfiteater som ble undertrykket av keiser Theodosius den store (379-395); og "xiii. 335 sqq.", hvor det inneholder en spådom som i henhold til Tychsen og Koechly som begrenser dens anvendbarhet til midten av 300-tallet. En del forskere har dog foreslått en tidligere dato til 200- eller selv 100-tallet ved å argumentere at hans "Posthomerica" viser en innflytelse fra «Annen sofister», en skole av greske talere og skribenter som blomstret på denne tiden. I henhold til hans egen redegjørelse, "xii. 310", begynte han å skrive dikt tidlig i ungdommen mens han gjete sauser i nærheten av Smyrna (dagens Izmir). Påvirkninger. Hans epos på fjorten bøker (eller bokruller), kjent som "Posthomerica", dekker perioden mellom slutten av Homers "Iliaden" og slutten på Trojakrigen. Verkets hovedbetydning er at den er den tidligste bevarte verk som dekker denne perioden, de arkaiske verkene i den episke syklus, som denne forfatteren kjente til og trakk materiale fra, har siden gått tapt. Hans materiale er lånt fra de sykliske diktene som Virgil (hvis verker han antagelig var kjent med) også lånte fra, i særdeleshet "Aethiopis" ("Memnons ankomst") og "Iliupersis" ("Trojas ødeleggelse") til Arktinos fra Miletos og "Ilias Mikra" ("Lille-Iliaden") til Lesches. Hans verk er nært modellert etter Homers tekst, skjønt det er stor enighet om at Kointos er Homer langt underlegen som dikter. Utgivelser. "Editio princeps" (førsteutgaven) ved Aldus Manutius ble utgitt i Venezia i 1504 under tittelen "Quinti Calabri derelictorum ab Homero libri XIV. Venetiis: in aedibus Aldi". Aldus kaller ham for "Quintus Calaber", ettersom det neste kjente manuskriptet av hans dikt ble oppdaget ved i den italienske byen Otranto i provinsen Lecce av kardinal Bessarion i 1450. Hans familienavn ble først gitt til ham av hans redaktør Lorenz Rhodomann i 1577, som inkluderte en latinsk oversettelse av Michael Neander. "Posthomerica". De første fire bøkene som dekket samme område som "Aethiopis" av Arktinos av Miletos, beskrev de tapre bedriftene og døden til amasonedronningen Penthesilea, til Memnon, sønn av Eos, morgenrøden eller gryningens gudinne, drept av selveste Akilles, og gravlekene som ble gjort til hans ære. Bøkene fem til tolv dekket samme område som "Lille-Iliaden" av Lesches, og fortalte om tevlingen mellom Ajax og Odyssevs om for våpnene til Akilles, Ajax' død ved å begå selvmord etter å ha tapt, bedriftene til Neoptolemos, Eurypylos og Deiphobos, Paris' og Oinones død, og byggingen av den trojanske hest. De gjenværende bøkene dekket samme område som Arktinos av Miletos' "Herjingen av Troja", og fortalte om erobringen av Troja ved hjelp av den forkledde trojanske hesten som skjulte greske soldater, ofringen av den trojanske prinsessen Polyxena ved graven til Akilles, grekernes avgang, og deres spredning ved en storm. Metylheksanamin. Metylheksanamin eller 1,3-dimetylamylamin (DMAA) er en organisk forbindelse med formel CH3CH2CH(CH3)CH2CH(CH3)NH2. Stoffet har i nyere tid blitt tatt i brukt i kosttilskudd for kroppsbyggere. Det er et sentralstimulerende stoff som gir økt energinivå, oppstemthet, utholdenhet og en følelse av intens fokus. Stoffet har også blitt brukt i slankepiller på grunn av stoffets evne til å dempe sultfølelse. Stoffet står ikke oppført på narkotikalisten dopinglisten eller legemiddellisten. Stoffet har vært i en gråsone når det gjelder lovlighet, fordi det angivelig skal være en naturlig del av planten geranium, men nyere studier tyder derimot på at stoffet ikke finnes i planten dette vil kunne klassifisere stoffet som et legemiddel Metylheksanamin står på WADAs dopingliste, idrettens dopingliste. Både nasjonalt og internasjonalt har vi de senere årene sett en rekke dopingsaker som følge av positive prøver etter bruk av produkter som inneholder metylheksanamin. Metylheksanamin (skrives også methylheksanamin, metylhexanamin og methylhexaneamine) er et stoff som presenteres med mange ulike navn, og noen av disse er dimetylpentylamin, pentylamin, 1,3-dimetylamylamin (DMAA), geranamin og geranium. Denne navneforvirringen gjør det vanskeligere for utøvere å fange opp at de faktisk inntar et stoff som er forbudt i henhold til idrettens dopingliste. Det har ikke vært solgt kosttilskudd med DMAA i Norge. Breve chronicon Ringsagerense. "Breve chronicon Ringsagerense" (latin, «kort krønike fra Ringsaker») er en kort krønike eller annal som ble opptegnet av sogneprestene i Ringsaker fra slutten av 1500-tallet til begynnelsen av 1700-tallet. Annalene er opptegnet i et eksemplar av "Missale Nidrosiense", Norges første trykte bok, som ble anskaffet til Ringsaker kirke i 1520, året etter at den utkom. Mange år senere begynte sogneprestene i Ringsaker å gjøre annalistiske opptegnelser i boken. Dette var naturlig, siden "Missale Nidrosiense" inneholdt et kaldendarium. Annalene er ført på dansk og latin om hverandre, men mesteparten er på dansk. En av de første omtalte begivenhetene i annalene er biskop Jens Nilssøns besøk på Ringsaker i 1576: "14. Januarii 76 visitavit hoc templum reuerendus vir D. Magister Joannes Nicolaj" («14. januar [15]76 besøkte den ærede dr. magister herr Jens Nilssøn denne kirken»). Senere følger opptegnelser om dødsfall blant standspersoner i Ringsaker og nabobygdene, samt om viktige begivenheter innenlands og utenlands, som bybrannen i Oslo i 1624, Danmark-Norges inntreden i tredveårskrigen i 1627, Stralsunds beleiring i 1628 og Skiens bybrann i 1652. Omkring 1652 skrev sognepresten Alf Pedersøn ned sin egen livshistorie i boken. Fra 1652 til 1706 er det bare gjort antegnelser for hvert presteskifte på Ringsaker. Boken kom senere til Det kongelige Bibliothek i København. Annalene ble trykt under tittelen "Breve Chronicon Ringsagerense" av Ludvig Daae i "Historisk Tidsskrift" i 1885. Wenrenhua. Wenrenhua (kinesisk: 文人画) eller Nanzhonghua (南宗画) er en kinesisk malerstil. Den ble benyttet av lærde amatørmalere, gjerne av embedsmenn som beskjeftiget seg med "de fire kunster". Den er en meget gammel kinesisk retning innen malerkunsten, men fant sin form mot slutten av Yuandynastiets tid (1280-1368), og sitt klassiske uttrykk med malere som embedsmannen Dong Qichang (1555-1636). Stilen kalles også "den sørlige skole" (nanzhonghua), til forskjell fra "den nordlige skole". Men dette er ikke egentlig geografiske karakteristikker; de er uttrykk som Dong Qichang utviklet og som har sin inspirasjon i Chan-buddhismen, som også har en nordlig og en sørlig skole - av religiøs karakter. Den sørlige skole er strengt tatt også for meget av en paraplybetegnelse til å sier å kunne peke på en formell skoleretning. Men generelt kan man si at dens malere pleide å arbeide ensfarget med blekk, fokuserte på ekspressive penselstrøk og hadde en mer impresjonistisk tilnærming enn den nordlige skoles mer formelle innretning mot detaljer, farger og tradisjonelt bundne metoder. Festning Gossen. Festning Gossen (tysk: Festung Gossen) var en tysk betegnelse på forsvarsverkene som ble anlagt på Aukra under andre verdenskrig for å samordne de militære aktivitetene i området. Göteborg radio. Göteborg radio var en svensk kystradiostasjon, eid av Televerket og beliggende ved Göteborg på den svenske vestkysten. Stasjonen ble andvendt til kommunikasjon mellom fartøy og land. Stasjonen var under største delen av sin eksistens den eneste i Sverige som ekspederte ulike typer av trafikk til sivile fartøysradiostasjoner på kortbølge, dvs med global dekkning. Innledning. I forbindelse med Unionsoppløsningen høsten 1905 var det detaljerte planer i den svenske marinen for en ny vestsvensk kystradiostasjon som skulle ligge ved Strömstad, for å sikre radiokommunikasjon med en eventuell svensk flåtestyrke i Oslofjorden. Da unionsuppløsningen ble fredelig ble planene avskrevet. Som et resultat av at både den svenske marinen og Telegrafverket hadde behov av en radiostasjon i nærheten av Göteborg ble det lagt nye felles planer i 1907, og i 1908 ble det reist to 79,3 meter høye master ved intil Nya Varvet. Da granittfjellet ga dårlig jordledning, samt at artilleristene på Oscar II:s fort klaget på begrenset skyteområde, ble stasjonen flyttet til det nærliggende «Gnistängen» inne på Nya Varvets område i Göteborgbydelen Kungsten, og forsøkssendningar fra «Nya Varfvets trådlösa Telegrafstation» begynte i desember 1910. Rekkevidden var omlag 120 mil på dagtid og rundt 200 mil om natten, og blant annet hadde man kontakt med krysseren HMS «Fylgia» liggende utenfor Finistère i Bretagne i Frankrike. Den 18. september 1911 ble «Göteborgs gnisttelegrafstation» med kallesignal GSG (Gnist Signalstation Göteborg) åpnet for allmenn trafikk med en gnistsender på 16 kW for telegrafi på langbølge. Den 1. mai 1912 overtok Telegrafverket stasjonen fra Marinen og den ble da Sveriges første kommersielle kystradiostasjon. Det «hjemmelagde» kallesignalet GSG ble endret den 1. april 1913 til SAB, da internasjonale bestemmelser om kallesignaler trådte i kraft. Omkring 1916-1917 ble stasjonens navn endret til «Göteborg radio». Utvikling frem til 1948. En provisorisk sender på 40 W for telegrafi på kortbølge ble installert i 1925. Etter installasjoner av kortbølgesendere med gradvis høyere effekt ble det i desember 1930 installert en kortbølgesender på 1 kW som med global dekning i prinsipp var i drift 24 timer i døgnet, med korte driftavbrudd, i nær 20 år. Da trafikken på langbølge og kortbølge påvirket hverandre, ble kortbølgemottakingen i 1930 flyttet til mottakerstasjonen lokaler i Kungsbacka, med fjernstyring av senderne på «Gnistängen». Göteborg radio hadde nå også begynt å anvende sin endelige kallesignal SAG. Utstyr for radiotelefoni med en 200W sender ble installert og i 1936 ble den offisielt åpnet for trafikk. For å unngå forstyrrelser så ble telefoni-mottakerstasjonen plassert i en privat villa i Fiskebäck i sydvestre Göteborg med anropssignal Göteborg radio/SDG. År 1942 ble det installert en 2 kW sender for radiotelefoni, og rekkevidden for telefonikontakter økte derved til å dekke det meste av Atlanterhavet. Trafikkøkningen medførte at nye lokaler behøvdes og planlegging ble innledet i 1938 for en nybygd mottakerstasjon på Onsalahalvön vest om Kungsbacka, med nye telegrafisendere passert ved Vallda omlag 6 km nord om mottakerstasjonen, men på grunn av andre verdenskrig kom ikke byggingen i gang før etter krigen. I år 1947 ble det skrevet avtale mellom det svenske Telegrafverket og Sjöräddningssällskapet (SSRS) om at kystradiostasjonene skulle ta seg av varsling og koordinering ved ulykker til sjøs. Senere fikk kystradiostasjonene offisielt oppgaven som sjøreddningssentraler (Maritime Rescue Coordination Centre (MRCC)) og det området der sjøreddningsaksjoner ble ledet fra Göteborg radio ble hele vestkysten fra Strömstad til Falsterbo, samt Vänern og Vättern. I Onsala. Den 5. august 1948 ble nye lokaler i Onsala tatt i bruk, og samme dag ble virksomheten på Gnistängen og Kungsbacka stengt ned. Den første radiotelefonisamtalen på kortbølge fra australske farvann ble gjennomført mellom det svenske fartøyet «Avanti» og Göteborg radio på 12 MHz-bandet i år 1948. På grunn av den økte trengselen i eteren fikk stasjonen på 1950-tallet dele telefonifrekvenser på kortbølge med andre nordiske stasjoner, og i 1954 ble det innført avskilte anrops- og trafikkfrekvenser på kortbølgetelegrafi. For å forbedre kommunikasjonen på Vänern og Bohuskysten ble Bohuslän radio (kallesignal SAL) med sender i Ramsvik og mottakere i Dingle opprettet i 1953, men etter dårlig utnyttelse ble den fjernstyrt fra Göteborg radio allerede fra 1957. I midten av 1950-tallet ble SSB-telefon innført. Göteborg radio ble med det populær som telefonistasjon, blant annet med den norske hvalfangstflåten i Antarktis som daglige kunder. I år 1961 innførte Göteborg radio VHF-telefoni, det dekket samme kystområde som stasjonen hadde sjøredningsansvar for, Strömstad - Falsterbo samt Vänern og Vättern. Etter tester med telex på kortbølge ble det helautomatiske telexsystemet Maritex satt i drift ved Göteborg radio i 1972. Fra midten av 1970-tallet kom Göteborg radio med i det verdensomspennende AMVER-systemet. Det er et frivillig rapporteringssystem, drevet av US Coast Guard, som ved hjelp av datamaskiner raskt kan få rede på hvilke fartøy som i nærheten av en havarist. Modernisering. I midten av 1970-tallet ble det bestemt at stasjonen skulle moderniseres. Lokalene i Onsala ble utvidet, og nye antenner ble installert. Ny antenneveksel for radiomottakerne ble også montert, med den kunne 30 mottakere samtidig kobles til 12 ulike antenner uten å påvirke hverandre. Dessuten kunne ytterligere 30 mottakere være fast oppkopplet til antennparken. Ekspeditørenes arbeidsbord ble utformet så likt som mulig, med mange valgmuligheter angående sender, mottaker, antenner samt trafikkslag, for eksempel telegrafi eller telefoni. Ved tidspunktene for moderniseringen var det 12 sendere i Vallda for telegrafi, samt 5 i Grimeton for telefoni som kunde fjernstyres fra ekpedisjonsplassene med nytt manøversystem. Et vanlig problem for kystradiostasjoner, var å gi ekspeditørene av radiotrafikken kontinuerlig informasjon om hvilke fartøy som hadde telegram, telefonisamtaler m.m. å hente i stasjonens bestillingssystem. Ved Göteborg radio hadde en tidligere anvendt et system med signallamper. I samband med moderniseringen ble det databaserte informasjonssystemet «InfoSAG» utviklet, og i 1985 ble dette erstattet av det forbedrede systemet «Infocoast». Totalt kostet moderniseringen omlag 10 millioner kroner og den var avsluttet i 1979. Da arbeidet 65 personer som trafikkpersonale på stasjonen, de aller fleste med tidligere erfaring som telegrafist på fartøy, og dessuten arbeidet ytterligere 10 personer med teknisk vedlikehold av sendere og antennemaster. Kapringen av «Achille Lauro». Blant de fartøy som regelmessig anvendte stasjonens tjenester med å koble telefonsamtaler via radio, var det italienske cruisefartøyet «Achille Lauro», med kallesignalet IBHE. Den 7. oktober 1985 anropte fartøyet på Göteborg radios ordinære trafikkfrekvens, men med den dramatiske meldingen at en gruppe bevæpnede personer hadde tatt kontroll over fartøyet, som da befant seg utenfor Egypt. Deretter fulgte noen dagers forhandlinger mellom kaprerne fra PLO, USA som hadde mange av sine borgere som passasjerer, Italia og Egypt. I begynnelsen av kapringen var trykket sterkt på Göteborg radios sentralbord, da nyhetsmedia fra hele verden samtidig etterspurte mer informasjon. Hendelsen ble også en faktor i den fagklige debatten om telegrafistens fremtidige rolle ombord. Dette viste, mente representanter for Sveriges Fartygsbefälsförening (SFBF), at et fartøy i nød ikke nødvendigvis anroper den nærmeste radiostasjonen, men den som den nødstedte ser som det sikreste alternativet.. Stasjonens avvikling. På grunn av utviklingen med maritim satellittkommunikasjon og innføringen av det nye sjøsikkerhetsystemet GMDSS minsket trafikken på kortbølgetelegrafi, og den 1. juli 1992 sendte Göteborg radio det siste morsetegnet på kortbølge. Stasjonen ble stengt også for telegrafi på langbølge den 31. desember 1994 og samtidig overtok Stockholm radio trafikk på kortbølgetelefoni. Göteborg radio stengte dermed ned all telefoni/telegrafi-ekspedering. Maritex-systemet opphørte etterhvert også, den 31. desember 2000. Flere av sjøredningslederne på stasjonen flyttet over til den nye sjøredningssentralen på Käringberget i Göteborg, som fra 1. april 1995 overtok sjøredningsansvaret for vestkysten, og fra 1. januar 1999 ble MRCC for hele Sverige. Etter nedleggingen av Göteborg radio er Stocholm radio kystradiostasjon for hele Sverige. Liste over Norges landskamper i ishockey for herrer 2010–2015. Liste over Norges landskamper i ishockey for herrer 2010–2015 inneholder samtlige landskamper spilt av i kronologisk rekkefølge fra september 2010 til mai 2015. Ifølge det norske ishockeyforbundet telles kun VM-kamper og OL-kamper som offisielle landskamper. Norges landskamper 2011–2012. = Kvalifisert til kvartfinale         = Nedrykk til Divisjon IA for 2013. Norges landskamper 2012–2013. = Kvalifisert til kvartfinale         = Nedrykk til Divisjon IA for 2013. Radio Studio 54 Network. Radio Studio 54 Network er en lokalradio for Locri, Calabria, Italia. Kanalen sender i FM-nettet og tilbyr også radio på internett. Hallelujah, I Love Her So. «Hallelujah I Love Her So» er en amerikansk rhythm and blues-sang, skrevet av Ray Charles. Charles versjon ble utgitt på singlen Atlantic 45-1096 i 1956. B-siden var «What Would I Do Without You». Produsent var Jerry Wexler. Den forekom senere på Ray Charles' selvbetitlede første LP for Atlantic Records i 1957. Mye i likhet med «I Got a Woman» og «This Little Girl of Mine» før det var «Hallelujah I Love Her So» en gospelhymne, hvor teksten ble forandret for å passe et sekulært bluesformat. Disse sangene kom før den banebrytende suksessen Charles hadde nær slutten av 1950-årene med «What'd I Say», men de hjalp til å bidra med Charles' enorme suksess hos R&B-samfunnet på den tiden. «Hallelujah I Love Her So» er et testamente over kjærlighetens gledelige [frigjørelse ?] og inneholder et sofistikert blåserarrangement og en minneverdig tenorsaxsolo (av Don Wilkerson). Stevie Wonder, Peggy Lee, Eddie Cochran og senere Humble Pie gjorde suksessfulle coverversjoner av sangen. Svensk versjon. Peter Himmelstrand har skrevet en svensk tekst. Den svenske tittelen er «Åh din uschling». Eddie Cochrans versjon. Cochran spilte den inn 31. august 1959. Hans innspilling ble utgitt på singlen Liberty F-55217 i november 1959. B-siden var «Little Angel». Naval Base Kitsap. Naval Base Kitsap er en marinebase for den amerikanske marinen som ligger på Kitsap-halvøyen i delstaten Washington. Basen ble opprettet i 2004 da Naval Station Bremerton og Naval Submarine Base Bangor ble sått sammen. Basen er den tredje største marinebasen i USA, og den eneste på vestkysten som har en tørrdokk med kapasitet til å ta imot hangarskip av Nimitz-klassen. Naval Station Newport. Undervisning i Officer Candidate School ved Naval Station Newport. Naval Station Newport er en marinebase for den amerikanske marinen som ligger i byene Newport og Middletown i Rhode Island. På basen ligger også Naval War College og Naval Justice School. Tallahassee Lassie. «Tallahasee Lassie» er en amerikansk sang. Historie. Med tekst skrevet av sin mor forberedte Frederico Anthony Picariello (Freddy Cannon) en ny sang som han kalte «Rock and Roll Baby». Cannon produserte en demo, som Jack McDermott brakte med seg til låtskriver- og produsentteamet Bob Crewe og Frank Slay. De omarrangerte sangen og omskrev teksten. De tilbød seg å produsere mot å få 2/3 av komponistkreditteringene i gjengjeld. Den første innspillingen av sangen, nå med tittelen «Tallahassee Lassie» (Gitarsolo av studiomusikeren Kenny Paulson) ble avvist av flere plateselskaper, men ble så hørt av TV-programlederen Dick Clark, son var deleier i Swan Records i Philadelphia. Clark foreslo at sangen skulle bli re-redigert og overdubbet for å tilføye spenning, gjennom å flytte i forgrunnen og gjøre mer fremtredende det kraftige basstromme-soundet og tilføye håndklapping og Freddies rop "«whoo!»", som senere ble ett av hans kjennemerker. Singlen ble til slutt utgitt av Swan Records og selskapets president, Bernie Binnick, foreslo det nye artistnavnet "Freddy Cannon". Svensk versjon. Den svenske tittelen er «Dalahasses Lasse». Listeplasseringer. Etter å ha blitt fremmet og suksessfull i Boston og i Philadelphia, begynte singlen gradvis å bli spilt på radiostasjoner nasjonalt. I 1959 lå den så høyt som på en sjetteplass på Billboard Hot 100-listen, ble den første av hans 22 sanger til å ligge på Billboard-listen og lå også på en 13. plass på R&B-singlelisten. I Storbritannia, hvor hans første plater ble utgitt på Top Rank-labelen, lå den som # 17. Staut. STAUT er et folkerockband fra Valdres i Oppland. Staut består av Gaute Ausrød (vokal, gitar), Ørnulf Juvkam Dyve (tekst, komponist, tangenter), Dag Arve Sandnes (gitar, mandolin), Asle Tronrud (fele), Torgeir Bolstad (kontrabass) og Tom Jonli (trommer). Sjangeren er en kombinasjon av folkemusikk, rock og country, som avspeiler at de seks bandmedlemmene stiller med ulik bakgrunn. Gruppa spiller i hovedsak egne låter, med Ørnulf Juvkam Dyve som både tekstforfatter og låtskriver.I 2005 fikk han Målprisen av Valdres Mållag for god bruk av valdresdialekt i sitt musikalske arbeid. Dialekten er da også noe av det som preger Staut-musikken. Låta "Sjå sole", videoen ble lansert 21.12.2010, samme dagen som solen "snudde" (les. Vintersolverv). STAUT hadde et meget artig debut år i 2010 med stort platesalg og masse konserter rundt om i hele Norge. I 2011 var STAUT et av landets mest turnerende band. Det andre albumet heter "Eigarlaus" og ble sluppet 28.10.2011. "Slepp me inn" "Slepp Me Inn" er fra folkrock-bandets 2. album "Eigarlaus" som ble sluppet 28.oktober 2011. "Slepp Me Inn" var A-listet hos NRK P1 i 12 uker høsten 2011. New Scientist. New Scientist er et ukentlig engelskspråklig internasjonalt vitenskapsmagasin, som siden 1996 også har drevet et nettsted, og som dekker de seneste utviklingene og nyhetene innenfor vitenskap og teknologi for et allment publikum. Magasinet ble grunnlagt i 1956, og det er utgitt av Reed Business Information Ltd, et datterselskap av Reed Elsevier. Selskapet Albert E. Reed anskaffet seg "New Scientist" da det ble sammenslått med IPC Magazines i 1970, og beholdt magasinet da det solgte det meste av sine generelle magasiner i et utkjøp av bedriftsledelsen til hva som i dag er IPC Media. Magasinet dekker aktuelle utviklinger, nyheter og kommentarer fra det vitenskapelige samfunnet og den akademiske verden, inkludert emner innenfor miljøspørsmål som klimaendringer. Det trykker også spekulative artikler som strekker seg fra det tekniske til det filosofiske, eksempelvis om framtidige tendenser innenfor vitenskap eller teknologi. Sentrale forskere blir tidvis intervjuet. Det er en leserseksjon som diskuterer tidligere artikler og tilsvarende diskusjonsforum på magasinets nettside. Magasinet er ikke redd for å være kontroversielt eller sensasjonalistisk, og hadde eksempelvis i januar 2009 et omslag med overskriften «Darvin tok feil». "New Scientist" er basert i London i England, og utgis i britiske, amerikanske og australske utgaver. Sumit Paul-Choudhury ble redaktør i 2011, etter at Roger Highfield forflyttet seg til National Museum of Science and Industry, de nasjonale museer for vitenskap og industri, i London. Oversvømmelsen av Guleelven i 1034. Oversvømmelsen av Guleelven i 1034 var en naturkatastrofe under Songdynastiets tid i Kina. Den begynte med at en faskine brast ved Henglong. Dermed forlot Guleelven sitt tidligere leie og splittet seg i tre mer nordlige løp som førte over til daværende elvene Chihe, You og Jin. De nye elveløpene oversvømte gjentatte ganger de rike jordbruksområdene rundt Dezhou og Bozhou. Songregjeringen forsøkte i fem år forgjeves å føre elven tilbake til sitt gamle leie, med 35.000 lønnsarbeidere, 100.000 utskrevne pliktarbeidere og bare i løpet av ett år 220.000 tonn ved og bambus. I 1041 ble forsøkene oppgitt. Oversvømmelsene førte til at de nordlige provinsers inntekter falt til det halve. Mange skader som ikke var reparert bidro til å forverre at den enda større flommen som skulle følge i 1048 ved Shanghu. Referanser. Kina 1034 Saint James (Jamestown). Saint James er en kirke på øya St. Helena og er en del av det anglikanske bispedømme av St. Helena. Kirken ligger i øyas hovedstad Jamestown og er også den eldste kirken på øya. Bygningen som i dag utgjør kirken ble reist i 1774. Historie. I 1657 gav Oliver Cromwell nye rettigheter til Det britiske Ostindiske kompani, som fikk tillatelse til å befeste sine stasjoner. Dette gav også kompaniet retten til å kolonisere St. Helena, samt bygge befestninger for å sikre øya, som da ble underlagt den britiske kronen. Ettersom øya var meget viktig, særlig for skipene som kom fra India og skulle tilbake til Storbritannia, ble det bygget et relativt stort fort i hovedstaden Jamestown. Øya ble offisielt en del av samveldet 5. mai 1659. Etter befestningen av hovedstaden vokste det til en by rundt fortet. Dette førte også til at et lite kapell ble bygget, på den tomten der Saint James står i dag. Dette var den aller første kristne bygningen på St. Helena. Ettersom det første kapellet her var relativt stort i forhold til bygningene som lå rundt, ble dalen kapellet lå i populært kalt Chapell Vally, eller Saint James Vally. Kapellet var et virkelig blikkfang, også fra havet. I år 1671 kom den første utsendelse fra Den engelske kirken til øya, etter at kirken kompaniet var uenig på flere punkter. Derfor ble det sendt observatører, ikke bare til St. Helena, men til flere av koloniene, for å finne ut hvordan befolkningen og kirkene ble behandlet. Dette førte til at Saint James-kirken ble utvidet med midler fra Den engelske kirken, ettersom byens innbyggertall vokste kraftig. Den kirken som nå ble reist fikk navnet Saint James. Størrelsen var ikke så forskjellig fra kapellet, men bygget var nyere og mere tilpasset klimaet vi finner på øya. Likevel viste det seg at grunnmuren på bygget gav etter, noe som førte til at det ble revet og kirken som vi i dag kan se på øya ble reist. Dette skjedde i 1774. Kirken ble modifisert i 1843 og bygd på i 1869. Kirkespiret ble av sikkerhetsgrunner byttet ut i 1980. Kirken som står i dag er den eldste anglikanske kirken sør for ekvator.. Kirken er en del av det historiske distriktet og er også fredet Faskine. a> ingeniørsbåndvogn bærer en faskine over et stridsvognshinder som allerede er overbygd av en faskine. Faskine er ett knippe med grener eller kvister som er bundet sdammen svært hardt og er fyllt med jord eller sand. En faskine er vanligtvis sylinderformet, ett par meter lang og ca 0,5 m i diameter. Faskiner ble i eldre tid brukt av hæravdelinger, som fyll i vollgraver, diker og andre hinder som skulle passeres. Faskiner ble også brukt til å bygge enklere vernevoller på samme vis som sandsekker benyttes i dag. Navnet kommer fra "fasces", som er en mindre bunt sammenbundne pinner som stammer fra et maktsymbol som ble benyttet i Romerriket. Frederiks (by). Minne om kartoffeltyskerne som ankom i 1759. Fra Frederiks kirkegård Frederiks er en mindre by i Midtjylland på den gamle Alheden sydvest for Viborg med 1.820 innbyggere (2012) Historie. Til de folketomme egnene på Alheden ble det på Frederik Vs tid innhentet kolonister fra breddene ved Rhinen. Den første gruppe av disse utvandret fra Frankfurt den 28. august 1759 til fots opp til den jyske hede. Flere kom til i 1760, men mange fant forholdene så utilfredsstillende at de forlot stedet og reiste til Volgaelven i Russland eller tilbake til Tyskland. Tilbake ble det omkring 50 familier bosatt i Havredal (Frederikshede) og Grønhøj (Frederikshøj). De begynte å dyrke poteter som ble solgt på markedet i Viborg, og fikk derfor tilnavnet "kartoffeltyskere". Mitt mellom de to bebyggelsene ble Frederiks kirke oppført i 1765. Kolonistene var overveiende lutheranere, men det fantes også kalvinister samt en liten gruppe katolikker. Kirkesproget var tysk frem til 1856. Da jernbanen mellom Herning og Viborg ble anlagt i 1906 utviklet byen seg med stasjon, hotell og et sagbruk. Jernbanen ble nedlagt i 1972 og erstattet av buss. Oversvømmelsen av Guleelven i 1048. Oversvømmelsen av Guleelven i 1048 var en naturkatastrofe ved Guleelven i Kina utløst av at en faskine ved byen Shanghu brast. Flomkatastrofen ble forverret av at den fulgte tett på en stor flom i 1034 som man ikke hadde kommet seg etter og som hadde etterlatt seg store skader og svakheter som ikke hadde latt seg reparere til tross for fem års anstrengelser. Man hadde forsøkt å tvinge elven tilbake i sitt gamle leie, men måtte melde pass i 1041, og forsøkte så å sikre de nye nedre løpene. Disse arbeider var ennå ikke sluttført i 1048. Den nye flommen endret igjen Guleelvens hovedløp, ved det at den forente seg med nedre del av elven Hai og forårsaket nye store skader i Songdynastiets nordige provinser. Deres inntekter sank nå til vare en femtedel av det de hadde vært før 1034. Det nye elveløpet holdt seg frem til oversvømmelsen i 1194. Under dette hundreåret rykket kystlinjen ved det moderne Tianjin utover med omlag 23 kilometer. Referanser. Kina 1048 Lucy Hale. Karen Lucille Hale (født 14. juni 1989 i Memphis, Tennessee), best kjent som Lucy Hale, er en amerikansk skuespillerinne og sanger. Skuespiller. Lucy Hale er best kjent som Aria Montgomery fra den populære TV-serien "Pretty Little Liars", som for tiden er inne i tredje sesong. Hun har dessuten spilt i filmene "The Sisterhood of Travelling Pants 2" (2008), "Skrik 4" (2011) og ' (2011). I sistnevnte film spilte hun hovedrollen. Hun har også hatt gjesteroller i TV-serier som "The O.C.", "How I Met Your Mother", "Private Practice" og '. Musikk. Hale satser også tungt på en karriere innenfor musikk, og signerte i juni 2012 en platekontrakt med Hollywood Records. Hun skal spille inn plate i løpet av 2012, og et album er planlagt å slippes i 2013. Det er blitt sagt at albumet skal være i countrysjangeren. Personlig liv. Hun er for tiden sammen med skuespilleren Chris Zylka. Tidligere har hun også hatt et forhold til David Henrie, en annen skuespiller. Haitis sentralbank. Haitis sentralbank (fr: Banque de la République d'Haïti, BRH) er sentralbanken på den karibiske republikken Haiti. Dagens sentralbank ble etablert i 1979, da den tidligere sentralbanken ble splittet i to. Den har hovedkontor i Port-au-Prince, og sentralbanksjef er Charles Castel. Historie. Dagens sentralbank ble etablert 17. august 1979, men forløperne til denne banken kan spores tilbake til begynnelsen av 1800-tallet. Bakgrunn og tidlige forsøk på etablering av sentralbank. Haiti fikk sin uavhengighet fra Frankrike 1. januar 1804, etter en 15 år lang uavhengighetskrig. De første sporene av en bank stammer fra en korrespondanse mellom en utenlandsk forretningsmann, Nicolas M. Kane, og statssekretær Joseph (Balthazar) Inginac, der en tysk gruppe, Hermann Hendrick & Co, ledet av George Clark, ønsker å etablere en bank på Haiti. Siden Haiti nylig hadde vært gjennom en hard uavhengighetskrig var ikke ønsket om utenlandske etableringer til stede, så forslaget ble ikke godtatt. I 1826 innså president Jean Pierre Boyer behovet for en finansinstitusjon med tillatelse til å utstede sedler, samt å bidra til å trekke inn kapital for å nedbetale landets gjeld. Den 26. april 1826 ble derfor en lov om etablering av "Banque d'Haïti" vedtatt, men denne banken ble aldri etablert. Prosjektet ble gjenopptatt i 1838, da avtalen med Frankrike om tilbakebetaling av gjeld ble inngått, men dette lovforslaget ble ikke vedtatt. Samme år kom forslaget om å etablere "Banque Agricole, Industrielle et Commerciale" i 1838, men tilstrekkelig antall aksjer ble ikke tegnet. Også i 1859, under president Fabre Nicolas Geffrard ble et lovforslag om å etablere en bank vedtatt, men mangel på midler gjorde at banken ikke ble etablert. Under president Michel Domingue fikk Haiti ny grunnlov i 1874, og samme år ble konsesjon gitt til en Hr. Lazare fra USA, for etableringen av "Banque Nationale d'Haïti". Banken skulle ha en kapital på tre millioner piastres, hvorav regjeringen skulle skyte inn en tredel og Lazare to tredeler. Grunnsteinen ble lagt i 1875, og 1. september stod lokalene klare. Lazarus greide imidlertid ikke å oppfylle sin del av kontrakten, så avtalen ble kansellert, og selv om regjeringen satte inn en halv million piastres var ikke dette nok kapital, og haiterne ble oppfordret til å investere sine sparepenger i banken. Imidlertid ble Dominigues regjering styrtet, sentralbanken ble plyndret og kom ikke i drift. I 1880 undertegnet Haitis finansminister Charles Laforesterie en avtale med Société Générale de Crédit Industriel et Commercial om å etablere "Banque Nationale d'Haïti". Konsesjonen ga dem eksklusiv rett til å utstede penger i landet, men også rett til å drive ordinær bankvirksomhet. Denne banken ble sterkt kritisert, både for å ikke gi økonomisk vekst i Haiti, og for vanstyre av statsgjelden. I 1893 ble derfor en ny bank etablert; "Banque de Port-au-Prince". Denne fikk i oppgave bl.a. å betale statens utenlandsgjeld, samt å utstede mynter. Banque Nationale d'Haïti protesterte på denne etableringen, og mente det var brudd på vilkårene deres, noe de fikk gehør for, og den nye banken ble nedlagt. Etablering av sentralbanken. Politisk uro, rentefall og president Pierre Nord Alexis' motstand mot utenlandske lån gjorde at sentralbankens posisjon var svekket på begynnelsen av 1900-tallet. I oktober 1910 ble konsesjonen terminert, og en ny avtale ble inngått med et konsortium med franske, amerikanske og tyske forretningsfolk, for etableringen av "Banque Nationale de la République d'Haïti" (BNRH). Banque Nationale de la République d'Haïti ble i 1979 splittet i to finansinstitusjoner; "Banque Nationale de Crédit" (BNC), som overtok BNRHs ordinære bankfunksjoner, og "Banque de la République d'Haïti" (BRH), som overtok sentralbankfunksjonene. Banque de la République d'Haïti er fortsatt sentralbank på Haiti. Oppgaver og målsettinger. Hovedmålsettingen er prisstabilitet, dvs en lav og stabil inflasjon. Organisasjon og sentralbanksjef. Sentralbankloven fra 1979 sier at styremedlemmene utpekes for en periode på tre år. Styret består av sentralbanksjefen («Gouverneur»), en visesentralbanksjef og tre medlemmer. Pr juli 2012 er Charles Castel sentralbanksjef, og Georges Henry Fils visesentralbanksjef. Castel ble utnevnt til sentralbanksjef i september 2007, og overtok etter Raymond Magloire. Bydeler i Bodø. Bodø tettsted har 38326 pr 1. januar 2012, men tettstedet Løpsmarka, som ligger knappe én kilometer unna Bodø, har to av Bodø bys bydeler. Bodø sentrum ligger nesten ytterst på Bodøhalvøya, mens bydelene strekker seg vestover langs kysten, både på nordsiden og sørsiden av halvøya. Liste over bydeler. Denne listen er basert på bydelens nærhet til sentrum. Listen følger sørsiden av Bodøhalvøya til de ytterste bydelen, og begynner på nytt igjen med nordsiden av halvøya. Thunnus. "Thunnus" er en slekt i makrellfamilien. Det er først og fremst disse fiskene som kalles tunfisk'", selv om betegnelsen også brukes på andre arter i makrellfamilien. Hermetisk tunfisk er for eksempel ofte bukstripet bonitt ("Katsuwonus pelamis"). Kroppsbygning. Kroppen er spoleformet, langstrakt og litt flattrykt fra sidene. Ryggfinnene sitter tett. Første ryggfinne har 11–14 piggstråler; de fremste piggstrålene er mye lengre enn de bakre, noe som gjør at første ryggfinne har en konkav form. Andre ryggfinne har 12–16 bløtstråler, og bak den er det 7–10 småfinner. Brystfinnene har hele 30–36 bløtstråler, mer enn i noen av de andre slektene i makrellfamilien. Hele kroppen er dekket av små skjell, unntatt hodet og forkroppen som har et panser av store skjell. Ryggen er metallisk mørkeblå, og buksiden hvitaktig. Småfinnene er sterkt gule, og har en svart kant hos flere arter. De fleste artene har svømmeblære. Sporden er svært smal med en kraftig utviklet langsgående kjøl, som har to mindre kjøler på hver side. Predestinasjon. Predestinasjon (latin: "pre=forut, destinasjon=bestemme") er læren om Guds forutbestemmelse av det enkelte menneske til frelse eller fortapelse. Utgangspunktet for tenkningen er troen på Guds allmakt og allvitenhet, og at ikke noe skjer uten at det er Guds vilje. Til grunn for læren ligger også forestillingen om at mennesket i seg selv er syndig og dermed fortapt, men at frelsen er et under, og denne skyldes at den troende er utvalgt til frelse ifølge Guds evige beslutning. Det nye testamente har ingen sammenhengende lære om predestinasjon, men mange utsagn kan tolkes til fordel for den (Rom 8,29; 9,18; Ef 1,4; Joh 6,70). Rory Culkin. Rory Hugh Culkin (født 21. juni 1989 i New York City, New York) er en amerikansk skuespiller. Personlig liv. Rory Culkin er den yngste i en søskenflokk på sju. Han er bror av de kjente skuespillerne Macaulay og Kieran Culkin. Søsteren Dakota døde i 2008 etter å ha blitt truffet av en bil, bare 30 år gammel. Han har også tre andre søsken, Shane, Quinn og Christian, som alle har prøvd seg som skuespillere på et tidspunkt. Foreldrene heter Christopher og Patricia, og han er også nevø av skuespillerinnen Bonnie Bedelia, som er søsteren til faren hans. Karriere. Rory Culkin startet karrieren med å spille i "The Good Son" (1993) og "Richie Rich" (1994), begge med broren Macaulay Culkin i hovedrollen. I sistnevnte spilte han til og med den yngre versjonen av Macaulays rolle "Richie Rich". Han tok deretter pause fra skuespill i seks år, inntil han fikk en stor rolle i filmen "You Can Count on Me" (2000), der han portretterer sønnen til Laura Linney. I 2002 spilte han den yngre utgaven av sin andre skuespillerbror, Kieran Culkin, i filmen "Igby Goes Down", samt en viktig rolle i M. Night Shyamalans "Signs" med Mel Gibson, Joaquin Phoenix og Abigail Breslin. Han fortsatte med å spille i komedien "It Runs in the Family" (2003), hvor han spiller mot blant andre Michael Douglas og Kirk Douglas. Han fikk sin aller første hovedrolle i dramafilmen "Mean Creek" (2004). Han har etter det spilt i filmer som "Down in the Valley" (2005), "Lymelife" (2008) og "Skrik 4" (2011). Dapa (Surigao del Norte). Kart over Surigao del Norte som viser Dapas beliggenhet. Dapa er en kommune i den filippinske provinsen Surigao del Norte på øya Siargao. Ifølge en folketelling fra 2007 har den 22 184 innbyggere. Padre Pios pilegrimskirke. Padre Pios pilegrimskirke ("Chiesa di Padre Pio") er en kirke i San Giovanni Rotondo i Provinsen Foggia i Italia, tilhørende Kapusinerordenen i Foggia. Den ble innviet 1. juli 2004 og ble bygget til ære for den hellge Pio av Pietrelcina Kirken har kapasitet til å ta imot personer sittende til messe. Utenfor er det ståplass til. Kirken ble gitt så store dimensjoner på bakgrunn av det store antallet pilegrimer som årlig besøker stedet, og er etter Peterskirken den nest største i Europa. Levningene etter Den hellige Pio har siden 19. april 2010 ligget i en glassarkofag i kirkens krypt. Kirken er tegnet av den italienske arkitekten Renzo Piano, og ligger ved sykehuset "Casa Sollievo della Sofferenza" («Hjemmet for de lidendes tilflukt»), et stort italiensk sykehus og forskningssenter, grunnlagt av den hellige Pio. What Do You Want? «What Do You Want?» er en britisk sang fra 1959, skrevet av Les Vandyke. Adam Faith with Accompaniment directed by John Barry spilte den inn 25. september 1959 i Abbey Road Studios, London. «What Do You Want?» ble utgitt 24. oktober 1959 på singlen Parlophone 45-R 4591.. Sangen ble også arrangert av Barry. Produsent var John Burgess. B-siden var «Now Until Forever». Coverversjoner. Coverversjoner ble spilt inn av de amerikanske sangerne Ersel Hickey i 1959 på singlen Epic 5-9357 og Bobby Vee i 1960 på singlen Liberty F-55234. Svensk versjon. Eric Sandström har skrevet den svenske teksten. Den svenske tittelen er «Ge mig bara ett enda ord baby». Listeplassering. Versjonen til Adam Faith entret den britiske singlelisten 20. november 1959 og tilbrakte nitten uker der. Den lå som # 1 i tre uker og delte denne plassen siste uken med Emile Ford & The Checkmates' «What Do You Want to Make Those Eyes at Me For?» Med en lengde på 1:38 var «What Do You Want?» den korteste sangen som lå på førsteplassen på den britiske singlelisten. 9. etappe av Tour de France 2012. Chris Froome var nest best Niende etappe av Tour de France 2012 var en 41,5 km lang tempoetappe. Den ble kjørt mandag den 9. juli fra Arc-et-Senans til Besançon. Bradley Wiggins sikret seg sin første etappeseier i Tour de France, og økte ledelsen til Cadel Evans sammenlagt med 1 minutt og 43 sekunder. Lagkamerat Chris Froome tok andreplassen og rykket dermed opp til tredjeplass i sammendraget. Tejay van Garderen tok tilbake den hvite ungdomstrøya. Eksterne lenker. 09 Never in a Million Years. «Never in a Million Years» er en amerikansk sang, skrevet av Mack Gordon og Harry Revel. Linda Scott with the Hutch Davie Orchestra & Chorus spilte den inn på singlen Congress 103, utgitt i 1962. «Never in a Million Years» ble arrangert og produsert av Hutch Davie. Svensk versjon. Per Arne Lindqvist har skrevet en svensk tekst. Den svenske tittelen er «Aldrig, aldrig, aldrig mer». Innspilling. Marion Rung. Utgitt på singlen Karusell KFF 413 i 1962. Listeplassering. Versjonen til Scott lå som # 56 på den amerikanske Billboard Hot 100-listen. Leo Gestel. Leo Gestel (født 22. november 1881 i Woerden, død 26. november 1941 i Hilversum) var en nederlandsk maler. Han eksperimenterte innenfor flere kunstretninger i samtida, deriblant pointillisme, fauvisme, kubisme, ekspresjonisme, futurisme og postimpresjonisme. Leo Gestel var sammen med Piet Mondrian blant de ledende kunstnerne i nederlandsk modernisme. Han arbeidet også som illustratør og med freskomaleri og litografi. Faren Willem Gestel var også billedkunstner. Johnny Remember Me. «Johnny Remember Me» er en britisk sang, skrevet av Geoff Goddard. Han våknet inspirert og sang den rett inn i lydbåndopptageren, som han hadde ved sengekanten. Innhold og popularitet. John Leyton, backet av The Outlaws, spilte inn sangen. Den ble utgitt på singlen Top Rank JAR-577 i juli 1961. Sangen var produsent Joe Meeks første # 1-produksjon. Den formidler de stadig tilbakvendende - virkelig eller innbilte - minnene som en ung mann har av sin døde kjæreste. Sangen er én av de mest bemerkede av "dødslåtene" som befolket de transatlantiske poplistene på begynnelsen til midten av 1960-tallet. Den utmerker seg spesielt ved sin uhyggelige ekkolyd (et kjennetegn for Joe Meeks produksjonsstil) og av den spøkelsesaktige, varslende kvinnelige klagen som former dens backingvokal (av Lissa Gray). Innspillingen ble arrangert av Charles Blackwell. På den tiden da innspillingen ble foretatt spilte John Leyton rockestjernen, "Johnny Saint-Cyr", i TV-serien "Harpers West One. I en epsidoe fremfører Saint-Cyr sangen, omgitt av tilbedende kvinnelige fans. Fjernsyns[exposure] gjorde at sangen umiddelbart ble velkjent. Etter at den ble utgitt steg den raskt til førsteplassen på den britiske singlelisten. Kritikk. I Juke Box Jury i 1961 forkastet Spike Milligan sangen som "«sønn av «Ghost Riders in the Sky»»", og spådde (sammen med de andre i panelet) at den ikke ville bli en hit. I beskrev journalist Tom Ewing sangen som "«den mest groteske og mest gripende britiske sangen som har nådd toppen ennå»". Med Leytons stemme som "«griper i ditt erme, desperat etter å fortelle en historie om tap og galskap. Meek gjør om trommene til spøkelsesryttere og fyller platens mørke rom med melodrama - en klagende kvinnestemme i refrenget avrunder effekten»" Coverversjoner. I 1985 gjorde Bronski Beat en coverversjon i en medley med «I Feel Love» og «Love to Love You Baby» i samarbeid med Marc Almond. Den ble utgitt på single, lå som # 3 på den britiske singlelisten og gav Goddard en platinaplate for salg på mer enn 300.000 eksemplarer. Coverversjoner ble også gjort av den svenske rockeren Little Gerhard og senere av Showaddywaddy. I 1983 ble en versjon med det britiske psychobillybandet The Meteors utgitt, etterfulgt et par år senere av Dave Vanian and the Phantom Chords. Debn var åpningssporet på albumet "Seasons in the Sun" (1993) med Spell, (Rose McDowall og Boyd Rice). Skapelsen av og suksessen til sangen spiller en fremtredende rolle i filmen ' (2009), hvor Goddard blir spilt av Tom Burke og Leyton av Callum Dixon. Svensk versjon. Den svenske tittelen er «Johnny, jag saknar dej». Tito Vilanova. Francesc «Tito» Vilanova i Bayó (født 17. september 1969) er en spansk tidligere fotballspiller og nåværende manager for FC Barcelona. Hans karriere som profesjonell fotballspiller var relativt beskjeden. Han spilte bare 26 La Liga-kamper til sammen på tre år, hovedsakelig i sentral midtbaneposisjon. Han gikk deretter til FC Barcelona (hans første klubb), hvor han etterhvert fikk stillingen som assistenttrener under Pep Guardiola, og var en del av teamet som vant 14 titler for klubben. Spillerkarriere. Vilanova ble født i Bellcaire d'Empordà, Girona, Katalonia. Han gikk gjennom ungdomsapparatet (Cantera) til FC Barcelona, som var hans lokale klubb, men forlot La Liga-gigantene i 1990, da han ikke klarte å spille seg inn på førstelaget. Hans neste klubb, UE Figueres, som også lå i hans hjemregion, spilte seg med han på laget til sitt beste resultat noensinne med en tredjeplass i Segunda División, men tapte 1-3 sammenlagt mot Cádiz CF i playoffkampene om opprykk. Vilanova (lengst t.h.) som assistenttrener i Barcelona B. Etter dette kom Vilanova seg inn på spansk toppnivå, i La Liga med Celta de Vigo, men spilte lite over de tre neste sesongene og returnerte til andre divisjon i 1995, hvor han spilte for CD Badajoz, RCD Mallorca, UE Lleida og Elche CF, før han la opp i en alder av 34 år i klubben UDA Gramenet i hans hjemregion. Trenerkarriere. Etter å ha arbeidet som teknisk direktør i Terrassa FC ble Vilanova utnevnt til assistenttrener i FC Barcelona B, under hovedtreneren Pep Guardiola, mens klubben var i fjerde divisjon. I 2008, etter at de hadde ført reservelaget til opprykk til tredje divisjon, ble de to ansatt i samme roller på førstelaget, hvor de erstattet nederlenderne Frank Rijkaard og Johan Neeskens. Vilanovas første sesong på Camp Nou var den mest vellykkede i Barcelonas historie, og klubben vant seks trofeer og ble det første laget i Spania til å vinne den spanske cupen, ligaen og Champions League i samme sesong. Den 27. april 2012, på pressekonferansen hvor Barcelona bekreftet at Guardiola sa opp som trener, ble det også annonsert at Vilanova skulle være hans etterfølger. Den 15. juni signerte han en toårig kontrakt. Carlton Centre. Carlton Centre er Sør-Afrikas og Afrikas høyeste bygning. Den ligger i Johannesburg og ble ferdigstilt i 1973. I dag eies bygget av Transnet og fungerer som blant annet kjøpesenter og kontor. This Is Me Now. "This Is Me Now" var Amy Diamonds første album. Det kom ut i 2005, og er produsert av Bonnier Amigio Music. Arc-et-Senans. Arc-et-Senans er en by i departementet Doubs i Øst-Frankrike. Still Me, Still Now. "Still Me, Still Now" var Amy Diamonds andre album. Det kom ut i 2006 og er produsert av Bonnier Amgio Music. Music In Motion. "Music In Motion" var Amy Diamond tredje album. Det kom ut i 2007 og er produsert av Bonnier Amigo Music. Swings And Roundabouts. Dette er Amy Diamond fjerde album, det kom ut i 2008 og er produsert av Bonnier Amigo Music. Nichols Bridgeway. Nichols Bridgeway er en gangbro i Chicago, Illinois, USA. Den er tegnet av den italienske arkitekten Renzo Piano og forbinder Millennium Park med Art Institute of Chicago og krysser Monroe Street, slik at den kommer inn i andre etasje i den vestre paviljongen i museets moderne og nyeste fløy, som også er tegnet av Piano. Bunnen av broen er laget av hvitmalt, strukturert stål, gulvet er av aluminium-plater og det drøye en meter (42 tommer) rekkverket har stålgelender over et gitter av rustfritt stål. Gulvet har anti-skli belegg og varmeelementer som hindrer isdannelse og møter de amerikanske kravene til universell utforming. Broen er oppkalt etter sponsorene Alexandra and John Nichols. Broens utforming er inspirert av et skipsskrog. Bygging. Nichols Bridgeway under bygging i mai 2008 Nichols Bridgeway ble en del av planene for museets moderne fløy i 2005. Byggingen av broen ble igangsatt 20. september 2007, og ble offisielt åpnet sammen med den moderne fløyen 16. mai 2009. 11. juni 2009 ble det kunngjorde "Structural Engineers Association of Illinois" (SEAOI) at de tekniske konsulentene Arup og Wiss, Janney, Elstner Associates, Inc. ble tildelt en ærespris for deres arbeid med Nichols Bridgeway. MS «Princess Seaways». MS «Princess Seaways» er en passasjerferje i flåten til selskapet DFDS. Skipet ble bygget i 1986 ved Seebeckwerft, Bremerhaven i Tyskland. Det har også tidligere gått i trafikk i Østersjøen og i Australia. Skipets bruttotonnasje er på 31 356 tonn, nesten dobbelt så mye som den tidligere Danmarksbåten MS Bergen. Skipet ble kjøpt av det australske rederiet TT Line i Devonport i Tasmania julen 2002. Skipet hadde da navnet «Spirit of Tasmania». Tidlig i 2003 ble skipet kjøpt av Fjord Line, og omdøpt «Fjord Norway». Skipet fikk gjennomført en omfattende renovering ved Ørskov Yards i Frederikshavn. Første tur med betalende passasjerer gikk 8. april 2003 fra Bergen. 6. september 2006 kunngjorde DFDS at de kjøpte skipet fra Fjord Line med tanke på fortsatt drift i «Danmarksruten». «Princess of Norway» gikk fra høsten 2006 på strekningen Bergen – Newcastle med anløp i Haugesund og Stavanger, men under dansk flagg og i hovedsak med dansk mannskap. I mai 2007 ble skipet satt inn, for DFDS, på ruten IJmuiden – Newcastle. DFDS sitt, MS «Queen of Scandinavia», tok over denne ruten etter MS «Princess Seaways». Fra 2007 til 2011 het skipet Ms Princess of Norway. Folk er folk. Folk er Folk er en organisasjon som hjelper romfolk og rumenere i Oslo. Organisasjonen hjalp i juli 2012 til med å opprette en teltleir for romfolk ved Sofienberg kirke. Organisasjonen lanserte i juni 2012 "Gatemagasinet Folk er Folk", som pr. juli 2012 har rundt seksti selgere. Organisasjonssekretær og fungerende talsperson er Bjønnulv Evenrud, som også er ansvarlig redaktør for "Gatemagasinet Folk er Folk". Tore Haklang. Tore Haklang (død:872) var sønn av kongen Kjøtve den rike. Han kjempet sammen med faren under Slaget i Hafrsfjord. Tore falt i slaget. Rom nikkelverk. Rom nikkelverk (tidligere "Rom Nikkelværk") var et nikkelverk på Rud i Askim. Gruvedrifta ble grunnlagt i 1866 i Romsåsen på Rom. Selve verket ved Rudsfossen ble ikke bygd før i 1873. I oktober 1876 opphørte drifta. Antall ansatte var oppe i omtrent 100 mann ved full drift. Nikkelverket og gruvene som tilhørte var Askims første industrielle virksomhet. Historie. Etter nedlegginga av nikkelverket har det vært både mølle, sag, tresliperi på samme sted. Under den andre verdenskrigen i april 1940 søkte en del av lokalbefolkninga tilflukt i gruvesjaktene for å unngå trefningene ved Fossum. I dag ligger vannkraftverket Kykkelsrud kraftstasjon på stedet hvor nikkelverket tidligere lå. Der står det nå en turbin som ble funnet i 1983 som antakelig var turbinen i smeltehytta på nikkelverket. Turbinen er en Jonvald aksial overtrykksturbin på 7,5 fot levert fra Henschels fabrikker i Kassel i 1860-åra. Bunnlageret eller bærelageret hadde akselforing av ibenholt. Bygningene på nikkelverket. Smeltehytta til nikkelverket lå ved Hvervenbukta på Rud. Turbinhuset lå ved Rudsfossen i Glomma. Maskinhuset sto 38 alner mot nordøst og hadde tre blåsemaskiner. Fra maskinhuset gikk det såkalte vindledningsrør til smeltehytta og garhytta. Lokomobilhuset sto inntil maskinhuset. Der sto det en lokomobil med 12 nominelle hestekrefter og et 12 meter langt skorsteinsrør av jernplater gjennom taket. Selve smeltehytta lå inntil østveggen av maskinhuset. Smeltehytta målte 40 ganger 20 alner og hadde to smelteovner. Det var også to venderøstehus og ei smie på verket. Like ovenfor smeltehytta lå tre arbeiderboliger. Ny garhytte var under oppføring i 1875. Smeltehytta ble satt i drift i 1873 etter motstand fra herredsstyret som mente drifta ville gå for hardt utover skogen. De ble anslått at 3 000 lester trekull og 1 000 favner tømmer trengtes hvert år. Den nye kraftstasjonen ble bygd på den gamle tomta til nikkelverket i 1966. Romsåsen gruver. Gruvene på Rom ligger i tre hovedplan, den øvre stollen, den midtre stollen og den nedre stollen. Stollene har forbindelse gjennom en 17 meter dyp sjakt. Under disse igjen er det enda et nivå, men dette planet er vannfylt og i dag ikke ferdig kartlagt. Det er flere andre skjerp og dagbrudd i åsen etter prøvedrift. Gruvene på Rom er en av få nikkelgruver som er åpne for publikum i Norge. Deler av tv-serien Stubbefolket, som ble vist på NRK, ble filma i gruvene. Området ved Romsåsen er i tillegg til sin nikkelkis også kjent for sin spesielle forekomst av kulenoritt. Det lokale navnet på denne bergarten er potetstein. Kulenoritt er en sjelden gabbroart som bare fins tre steder i landet, hvor forekomsten på Rom er den største. Potetsteinen er Askim kommunestein og er freda. På kulenoritten kan man finne rugla navlelav, en sjelden art av lav som ble funnet på disse steinene i 1997. Fire av fem arter av flaggermus i Norge overvintrer i gruvene på Rom. De registrerte artene er nordflaggermus, langøreflaggermus, vannflaggermus og skjeggflaggermus eller brandtflaggermus. Under overvintring senker flaggermusene kroppstemperaturen til nesten null grader. Av aktiviteteter ved gruvene kan nevnes blant annet treklatring, taubane på 120 meter, flaggermus-tur, historisk vandring, rappelering og klatrevegg i tillegg til andre merka stier i området. Leirplassen Nikkeltunet med griller og overnattingsplasser leies ofte bort i forbindelse med bursdager, jubileer, kanoturer eller andre selskap. Bygdeborg. Romsåsen er til dels svært bratt mot alle kanter, bortsett fra i nord, der stigningen er noe mer overkommelig. Her går merket sti opp til toppen. Topplatået har vært sperret med en kraftig mur av bruddstein og rundkamp, nå svært utrast, men den kan likevel følges over ca. 70 meter. Muren viser at her har vært en bygdeborg, antakelig fra eldre jernalder. Helt oppe på toppen skal det også ha vært en gravrøys, men denne ble fjernet da Askim kommune bygde vannbassenget i 1930-årene. Universitetet i Zambia. University of Zambia er Zambias største universitet, stiftet i 1966. Univesitetet ligger i Lusaka og har ca 10 000 studenter. Levanger videregående skole. Levanger videregående skole er en fylkeskommunal videregående skole i Levanger kommune i Nord-Trøndelag. Skolen har rundt 1 000 elever, hvorav 200 tar voksenopplæring, og 190 ansatte. __NOTOC__ Historie. Skolen har sin opprinnelse i byens borgerskole, etablert i 1851, og oppstod som Levanger offentlige høiere almenskole, senere Levanger gymnas. I 1970-årene ble betegnelsen «videregående skole» innført. Den 1. august 1997 ble Levanger videregående skole (allmenne fag), Frol videregående skole (yrkesfag) og Levanger tekniske fagskole slått sammen til dagens Levanger videregående skole. Den 1. august 2002 ble Staup gartnerskole også innlemmet. Levanger videregående skole tok i bruk Levanger lærerhøgskoles tidligere lokaler i Kirkegata 1 høsten 2000, og høsten 2005 tok man også i bruk det tilknyttede nybygget. Kjente elever og ansatte. Her medregnes elever og ansatte fra Levanger og Frol videregående skoler. Joan Blackman. Joan Blackman (født 18. mai 1938 i San Francisco) er en amerikansk skuespiller. Biografi. Blackman hadde sin fjernsynsdebut som gjesteskuespiller i serien "Hawkeye and the Last of the Mohicans" (1957) og medvirket så i sin første spillefilm, "Good Day for a Hanging", i 1959. Hun hadde fremtredende roller i to Elvis Presley-filmer. Blackman spilte Maile Duval i filmen "Blue Hawaii" (1962) og året etter spilte hun i "Kid Galahad". Hun medvirket med Dean Martin i "Career" (1959) og spilte Ellen Spelding vis-à-vis Kreton, rollefiguren til Jerry Lewis, i "Visit to a Small Planet." Hun vendte senere tilbake til spillefilmer i Max Baer, Jr.'s "Macon County Line" (1974). Under 1965/66-sesongen var Blackman en del av den regulære rollebesetningen til såpeoperaen "Peyton Place". I den serien spilte hun, "Marion Fowler", hustruen til distriktsanklageren. Blackman og hennes forhenværende ektemann, Joby Baker, møttes på dramaskolen. Blackman medvirket én gang i hver av TV-seriene: "Bonanza", "Kruttrøyk", "Perry Mason" og "I Spy". Amédée Gordini. Amédée Gordini (23. juni 1899 - 25. mai 1979) var en italienskfødt rallyfører og grunnlegger av sportsbilmerket Gordini i Frankrike. Gordini ble født i Bazzano i provinsen Bologna i Nord-Italia. Han ble tidlig fascinert av biler og racing, og allerede tidlig i tenårene arbeidet han som mekaniker for Alfieri Maserati. Etter å ha tjenestegjort i den italienske hæren under den første verdenskrig bosatte han seg ​​i Paris og kjørte biler for Fiat i Grand Prix-arrangementer og ved 24-timersløpet i Le Mans. I 1930 begynte han hos Simca og arbeidet med å forbedre deres motorer, og i denne perioden grunnla han Gordini-selskapet for å bygge en serie sportsbiler for racing. I 1940 ble hans sønn Aldo med i teamet som mekaniker og sporadisk sjåfør. Bilene som Amédée Gordini sendte til racingbanen i Le Mans var i toppklasse. Gordini ble etterhvert en legendarisk motortuner i Frankrike og fikk tilnavnet "Le sorcier" («Trollmannen»). Han fikk Grand Prix-ytelse ut av vanlige motorer, en prestasjon ingen trodde var mulig. Den nasjonale bilmuseet i Mulhouse (Musée National de l'Automobile de Mulhouse) har i sin samling flere Grand Prix- og roadracingbiler av Gordinis varemerke. Her finnes en «Type 16 Grand Prix» fra 1954, en enkeltseters «Type 32» fra 1956 og «Gordini 26 S», bilen som ble kjørt av den berømte franske forfatterinnen Françoise Sagan. Etter andre verdenskrig ble det stadig vanskeligere å skaffe økonomisk støtte til racing og Gordinis lange forhold til Simca endte i 1956. Men han ble engasjert av Renault og Gordini var spesielt med og utviklet Renault Caravelle, Renault 5 Alpine Turbo, Renault 8, Renault 12 og Renault 17, blant andre. Renault Gordinis modeller kjennetegnes (vanligvis) ved blå farge med to langsgående parallelle striper over bilens venstre side. I 1953 ble Amédée Gordini tildelt Æreslegionen av den franske regjering. Amédée Gordini døde 1979 i Paris og ble gravlagt på Montmartre kirkegård. Haugsvarden. Haugsvarden er et fjell i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane, med en topphøyde på 862 moh. Fjellet er den vestligste toppen på halvøyen mellom Gloppefjorden og Nordfjord. Med en noe beskjeden topphøyde på 862 meter er utsikten vestover ut fjorden formidabel. Navnet kommer av at fjellområdet fra gammelt av har vært beitemark for gården Hauge. Haugsvarden er et populært turmål, sommer som vinter, da det er lett tilgjengelig fra flere utgangspunkt i området. Berlin-Spandau skipskanal. a>, bygningen til høyre huser økonomi- og vitenskapsdepartementet a> med den nye hovedbanestasjonen i bakgrunnen Berlin-Spandau skipskanal (tysk: "Berlin-Spandauer Schifffahrtskanal") er en kanal i Berlin, Tyskland. Den ble bygget mellom 1848 og 1859 etter en plan av Peter Joseph Lenné, og den var tidligere kjent som Hohenzollernkanal («"Hohenzollernkanalen"»). Kanalen er 12,2 km lang og forbinder Havel nord for Spandau til Spree like langt fra Berlin Hauptbahnhof. Siden den når Havel overfor slusen ved Spandau, blir den en direkte rute fra Spree til Oder-Havel-kanalen. Oversvømmelsen av Guleelven i 1642. Oversvømmelsen av Guleelven i 1642 eller Kaifeng-oversvømmelsen var en menneskeskapt oversvømmelse som først og fremst rammet byen Kaifeng i Kina. Denne byen, som ligger ved Guleelvens søndre bredd, er gjentatte ganger blitt plaget av kraftige oversvømmelser. Men i 1642 ble flommen utløst av Mingdynastiets guvernør i håp om å stagge bondeopprørerne under Li Zicheng, som i seks måneder hadde beleiret byen. Dikene ble brutt, men vannmassene ødela også Kaifeng. Over 300 000 av byens 378 000 borgere omkom av flodvannene eller av følgevirkningene i form av sult og pest. Også den blomstrende jødiske menighet i Kaifeng fikk en avgjørende knekk. Det skulle vare helt til 1662 før byen ble besluttet gjenoppbygd, av Kangxi-keiseren, men den gjenvant ikke sin ledende stilling. Greg Gutfield. Greg Gutfeld (født 12. september 1964) er en amerikansk komiker, programleder og forfatter. Han er programleder for to TV-program på Fox News Channel: Red Eye og The Five. Politisk identifiserer seg som en libertarianer. Han er født og oppvokst i San Mateo, California, men bor for tiden i New York City med kona Elena Moussa. 71 Nyhavn Hotel. 71 Nyhavn Hotel ligger i Nyhavn, København i to gamle pakkhus, som ble oppført i henholdvis og. Pakkhusene ble blant annet brukt til oppbevaring av krydder, som ble fraktet fra Ostindia. Den ene bygningen (Suhrs Pakhus) har vært fredet siden, og er i dag ombygget til hotell. Fredningen av bygningen innebærer, at all innretning og renovering av 71 Nyhavn Hotel må skje meget varsomt og i overensstemmelse med fredningskravet. Mye av hotellets indre struktur er derfor bevart, blant annet de bærende bjelkene av pommersk furu. Chen Li. Chen Li (, født i Xiantao i provinsen Hubei i Kina) var den annen og siste keiser av Dahan (大漢, Store Han), et opprørsregime sent under Yuandynastiets tid i Kina. Han hersket bare fra 1363 til 1364 før han ble nødt til å overgi seg til Zhu Yuanzhang. Han ble så gjort til markgreve Guide (归德侯). I 1372 ble han sendt til Korea, og der døde han, barnløs. SOP. SOP er en forkortelse fra engelsk som kan bety Standing eller Standard Operating Procedure, som innebærer en grundig beskrivelse («bruksanvisning») av fremgangsmåte for handlinger som skal til for å nå et bestemt mål. Sop er blant annet også navn på brødsmuler eller biter dyppet i væske som kaffe, te eller suppe. Eggene (fjell). Eggene er et fjell i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane, med en topphøyde på 701 moh og en primærfaktor på 130 meter. Fjellet ligger på nordsiden av Gloppefjorden mellom fjellene Svinestranda i øst og Haugsvarden i vest. Mot nordøst ligger "Skarshammerene" og kommunegrensen mot Stryn kommune. Navnet er bestemt form flertall av egg, og kommer trolig av fjellets utforming med flere langsgående egger og stup mot sør. Fjellets topp har lettere tilkomst fra sidene. Mi-août en Bretagne. Mi-août en Bretagne ("tidl." Mi-Août Bretonne) er et landeveisritt som ble kjørt for første gang i 1961. Det blir kjørt i Bretagne i Frankrike. Rittet er klassifiert som 2.2 og er en del av UCI EuropeTour. Pr. 2012 består rittet av 4. etapper og har flere konkuranser om blant annet fjell og poengkonkuranse. Rittet har gjennom historien blitt arrangert i noen perioder, det er noe av grunnen til at det kun har vært 30 konkuranser siden 1961 (pr 2012). Valy Hedjasi. Valy Hedjasi (persisk: ‏ولی‎; født 29. mai 1986 i Mashhad, Iran), bedre kjent under artistnavnet Valy, er en iransk-afghansk popartist. Iñaki Sáez. José Ignacio «Iñaki» Sáez Ruiz (født 23. april 1943) er en spansk tidligere fotballspiller og -trener. Hovedparten av karrieren sin både som spiller og trener var han i Athletic Bilbao, men han var også landslagstrener for, inkludert flere ungdomslandslag. Saéz fikk mye spilletid i Athletic Bilbao, og var med på å vinne to Copa del Rey for laget. Han fikk også tre kamper for A-landslaget. Som trener var han mest aktiv for reservelaget til Athletic, Bilbao Athletic, som han gjorde en god innsats for. For hovedlaget hadde han enkelte innhopp, noen vellykkede, men han ble sparket. Han prøvde seg først i UD Las Palmas i 3. divisjon før han returnerte til den øverste divisjonen og Albacete Balompié. Han lyktes ikke å hindre nedrykk med laget. Sáez hadde langt større hell med aldersbestemte landslag. Han vant U21-VM med Spania i 1998, og fikk ansvaret i 1997 for U20-landslaget, som han vant U20-VM med i 1999. I 2002 ble Sáez utnevnt til A-lagstrener etter José Antonio Camacho. Som landslagstrener var han ikke like dyktig, og hans eneste mesterskap var EM i fotball 2004 i Portugal, der Spania røk ut i kvartfinalen uten å gjøre inntrykk. Sáez ble erstattet av Luis Aragonés og gikk tilbake til å trene aldersbestemte lag igjen. Oslo folkehelsepris. Oslo folkehelsepris deles ut til en organisasjon eller virksomhet som har gjort en spesiell innsats for folkehelsen i Oslo. Prisen er på kr. 50 000 og kan deles ut til ideelle, frivillige eller offentlige virksomheter i Oslo, men ikke til enkeltpersoner. Kandidatene og tiltakene må være med på å redusere helseforskjeller i Oslo gjennom å forbedre helsen til utsatte grupper. I tillegg kan juryen vektlegge kandidater og tiltak som er i tråd med partnerskapstankegangen, er dokumentert på en særlig verdifull måte, har særlig verdi for videreutvikling av mål og prioriteringer i folkehelsearbeidet, har stor overføringsverdi til andre som arbeider med folkehelse, er preget av god informasjonsspredning og/eller er i tråd med tema for det aktuelle årets folkehelsepris. Prisen ble utdelt første gang i 2007 og det er Helseetaten i Oslo kommune som står bak prisen. Fastelavn er mit navn. Til fastelaven går danske barn hus til hus med raslen, der de tigger fastelavnsboller og synger Manuel Meana. Manuel Meana Vallina (født 21. oktober 1901 i Gijón i Asturias, død 1. august 1985 i Madrid) var en spansk fotballspiller og -trener. Meana spilte hele sin aktive karriere i Sporting Gijón. Meana la opp som spiller i 1930. Meana trente Sporting Gijón som spiller fra 1926 til 1929, og som trener fra 1931 til 1933 og sist fra 1948-1950 som hovedtrener. Innimellom var han også aktiv i klubben. Meana ble etter hvert landslagstrener for Spania mellom 1956 og 1959. Han lyktes ikke å få Spania til å kvalifisere seg til VM i Sverige i 1958 da han i kvalifiseringen tapte for etter at Spania og Skottland vant hver sin kamp, men Spania spilte en uavgjort hjemme mot det tredje laget i gruppen. Dette var et av tre tap Meana hadde på de 20 kampene han var trener for Spania. Han hadde elleve seire og seks uavgjorte. Etter landslagskarrieren ble Meana utnevnt til ansvarlig for Ciudad Deportivo, Real Madrids treningskompleks som inkluderte tennis og basketball. Han ble der til han gikk av med pensjon. The Swiss Maid. «The Swiss Maid» er en amerikansk sang, skrevet av countrysanger og låtskriver, Roger Miller. Han spilte den inn i 1961 med tittelen «Fair Swiss Maiden». Del Shannon spilte den inn under tittelen «The Swiss Maid». Hans versjon ble utgitt på singlen Big Top 45-3117 i 1962. Del Shannons innspilling inneholdt en særegen jodling (av Shannon selv). Jodling var populært i noe av countrymusikken på den tiden. Svensk versjon. Stig Anderson har skrevet en svensk tekst. Den svenske tittelen er «Schweizer-Östen». Listeplasseringer. Singlen til Del Shannon lå bare som #64 på den amerikanske Billboard Hot 100-listen i 1962, men gjorde det bedre på den britiske singlelisten med en andreplass. Den lå tre uker på toppen av den australske singlelisten. Det var den eneste platene i begynnelsen av Shannons karrierre som krysset over til Billboards Easy Listening-liste. Modesto. Modesto er en by i Stanislaus County i delstaten California i USA. Byen hadde et innbyggertall på 201 165 i 2010. Modesto er rangert som den attende største byen i California etter befolkning. Modesto er fylkessete i Stanislaus County. Modesto ligger i Central Valley, nord i California, og ligger 145 kilometer nord for Fresno, 148 kilometer øst for San Francisco, 110 kilometer sør for delstatshovedstaden Sacramento. Modesto ligger videre 106 kilometer vest for Yosemite nasjonalpark og 39 kilometer sør for Stockton. Jordbruk. Rundt Modesto ligger det store områder med dyrket mark. Jordbruksområdet rundt Modesto har den sjette største jordbruksproduksjonen i California, som består for det meste av melk, mandler, kylling, storfekjøtt og valnøtter. Jordbruksområdet hadde en fortjeneste på 2,5 milliarder US dollar i 2007. Diamond League 2012. Diamond League 2012 (også kjent som 2012 Samsung Diamond League) er den tredje utgaven av friidrettskonkurransen Diamond League. Første stevne var 11. mai i Doha i Qatar, og siste stevne er 7. september i Brüssel i Belgia. Eksterne lenker. 2012 Tysklands Grand Prix 2012. Tysklands Grand Prix 2012 (offisielt navn: Formula 1 Grosser Preis Santander Von Deutschland 2012) var et Formel 1-løp som ble arrangert 22. juli 2012 på Hockenheimring i Tyskland. Det var den tiende runden i Formel 1-sesongen 2012. Løpet ble vunnet av spanske Fernando Alonso i Ferrari, som også hadde pole position. Eksterne lenker. 2012 Ungarns Grand Prix 2012. Ungarns Grand Prix 2012 (formelt: Formula 1 Eni Magyar Nagydíj 2012) var et Formel 1-løp som ble arrangert 29. juli 2012 på Hungaroring. Det var den ellevte runden i Formel 1-sesongen 2012 og det 27. Ungarns Grand Prix. Løpet ble vunnet av McLarens Lewis Hamilton, som startet fra pole position. Hyon Song-wol. Hyon Song-wol (koreansk: (현송월) er en nordkoreansk sangerinne. Hun ble utdannet ved Pyongyangs universitet for dans og musikk, og gjorde stor suksess som vokalist i bandet "Pochonbo elektroniske ensemble" (보천보전자악단, "Poch'ŏnbo-jŏnja-aktan" / "Bocheonbo-jeonja-akdan") i Nord-Korea, blant annet med «Framtiden er vakker», «Plystrende ungkar» og hiten «Strålende hestelignende dame» i 2005. Gijón. Gijón (Asturiansk:Xixon) er en kystindustriby nordvest i Spania. Gijón er den største byen i den autonome regionen Asturias, men det er ikke hovedstaden. Historie. Gijón har lenge vært bebodd, men de første tegn til avansert sivilisasjon i området var romersk bosetning. Det er funnet et romersk bad i Gijón, noe som vitner om at det må ha vært et tettsted der. En villa og et fort fra romertiden er også funnet, men det antas at fortet stammer fra asturierne, et folk som fredlig tok over romerske skikker. Det er ikke funnet skriftlige kilder som kan belyse byen. Det er funnet få tegn til både vestgotere og maurere, men det er sannsynlig at de var der. Den maurerske lederen Munuza gjorde Gijón om til hovedstad for de transkantabriske områdene i 713, men ble kastet ut allerede mellom 718 og 722 av Pelagius av Asturias. Gijón ble dermed inkludert i kongeriket Asturias. Fra denne tiden av mister området stadig betydning, og under dynastiske feider ble byen svidd ned og fraflyttet. Gijón startet å vokse frem igjen som resultat av økt fiskehandel og næringsmiddelshandel i det 14. og 15. århundre. Deretter fortsatte byen utviklingen i enda større grad, og fikk etterhvert etter kongelig dekret en havn som kunne ta imot skip som reiste til og fra koloniene i Amerika. Under 1700-tallet ble Gijón sterkt preget av kriger, men under den industrielle revolusjonen ble Gijón en viktig kullby, og havnen ble videre utviklet igjen. Med industrien og den påfølgende økonomiske oppsvingen kom søppeltømming, elektrisk gatelys og flere andre moderniseringer. Også stålindustri tok seg opp i denne perioden. Under den spanske borgerkrigen var Gijón på republikanernes side, men kom relativt pent fra det. På slutten av århundret skiftet Gijón fra fokus på industri til turisme, og fikk renset opp parkene og strendene sine. Klima. Klimaet er typisk maritimt klima, med relativt jevn temperatur over frysepunktet, sjelden under 4 plussgrader, om vinteren og rundt 20 grader om sommeren. Regnet er konstant med noe mindre regn i sommermånedene, men særlig november som regntung. Snø kan forekomme, men den legger seg sjelden. Transport. Asturias flyplass ligger omtrent 4 mil fra sentrum av Gijón. Gijón har fortsatt en svært velutviklet havn, og det er fergevirksomhet til Nantes. Det planlegges også fergevirksomhet til Cork og Portsmouth. Kultur og sport. Gijón har flere museer, der særlig museet som huser de romerske badene ved Campo Valdés er det mest kjente. Gijón har også blitt kjent for sitt asturianske kjøkken. Real Sporting de Gijón S.A.D.. Ellers bedrives flere randidretter i spansk målestokk, som rulleskøytehockey, amerikansk fotball og baseball. Det finnes også skianlegg ikke langt fra Gijón. Oxnard (California). Oxnard er en by i Ventura County i delstaten California i USA. Byen har et innbyggertall på 197 899 (2010) og er den nittende største byen i California og den største byen i Ventura County. Oxnard ligger sør i California og 56 km vest for Los Angeles sin by grense. Oxnard er endel av det større storbyområdet Los Angeles. United States Navy har to marine baser her, Port Hueneme og NAS Point Mugu. Oxnard har også en regional flyplass som heter Oxnard Airport (OXR). På folkemunne er byen kjent som «The' Ox». Jordbærproduksjon. Rundt Oxnard er det store områder med jordbærdyrking. Oxnard er Californias største jordbærprodusent og produserer en tredjedel av all produksjonen av jordbær i California. Over 85 prosent av USAs jordbærproduksjon blir produsert i California, og USA står for en femtendedel av all jordbærproduksjonen i verden. Oxnard er vert for den årlige California Strawberry Festival. Golden Gala. Stadio Olimpico, der stevnet arrangeres. Golden Gala er et årlig friidrettsstevne som arrangeres på Stadio Olimpico i Roma. Stevnet var tidligere en del av Golden League, og er nå en del av Diamond League. Historie. Stevnet ble grunnlagt og første gang arrangert i 1980 av Primo Nebiolo, som da var president i FIDAL (Det italienske friidrettsforbundet), og senere president i IAAF. Tanken bak etableringen var å forene verdens friidrettsnasjoner, etter at mange vestlige land boikottet sommer-OL 1980 i Moskva, samt å gi de utøverne som ikke deltok i OL en mulighet til å konkurrere med alle verdens utøvere. Det første stevnet ble arrangert kun fem dager etter at OL var ferdig. Det ble ikke arrangert noe Golden Gala i 1981, fordi Verdenscupen i friidrett (IAAF World Cup) ble arrangert i Roma dette året. Jean Pasqualini. Jean Pasqualini (født 1926 i Beijing i Kina, død 9. oktober 1997 i Paris i Frankrike) var en fransk og kinesisk journalist som er kjent for sine memoarer med skildringer av personlige erfaringer fra det kinesiske arbeidsfengselssystemet laogai. Pasqualini var sønn av en kinesisk mor og en fransk korsikansk far. Hans kinesiske navn var Bao Ruowang. Pasqualini gikk på misjonsskoler i Tianjin og Shanghai, og virket som oversetter for det amerikanske forsvar og for den britiske ambassade før den kommunistiske maktovertagelse av landet i 1949. Etter Hundre blomster-kampanjen i 1957 ble Pasqualini dømt til tolv års fengselsforvaring på grunn av sitt tidlige arbeid for utlendingene - han ble anklaget for «kontrarevolusjonær virksomhet». Han ble løslatt i 1964 etter at Frankrike etablerte diplomatiske forbindelser med Folkerepublikken Kina. Etter løslatelsen flyttet han til Paris. I 1973 skrev han (med assistanse fra Rudolph Chelminski) som selvbiografi "Prisonnier de Mao" (engelsk: "Prisoner of Mao"). Boken skildret hans fengselsår fra 1957 til 1964, med blant annet en 15 måneders forhørsperiode som munnet i en 700 sider lang tilståelse. Pasqualini fortalte også fra den store kinesiske hungersnød da en arbeidsleirlege advarte ham mot å spise mat som var blitt iblandet sagflis. Han skildret også de daglige kampsesjoner og selvkritikkmøter. Under fengselstiden tapte Pasqualini etter det han skriver evnen til selvstendig tenkning, og hans motstand og skepsis vek gradvis plassen for følelse av egen skyld. Pasqualini arbeidet senere i Frankrike som oversetter og researcher for Newsweek og Life magazine. I 1992 grunnla han Laogai Research Foundation sammen med Harry Wu. Han døde i 1997. Ásu-Þórðar þáttr. Ásu-Þórðar þáttr eller Gull-Ásu-Þórðar þáttr («Tåtten om Gull-Åse-Tord») er en tått, en kort islendingesaga fra 1200-tallet. Historien foregår i Norge på 1100-tallet og handler om skalden Tord, kalt "Åsa-Tord" eller "Gull-Åse-Tord", som gifter seg i Norge med Åsa av Bjarkøyætten. Tåttens handling har blitt oppsummert som «tells of the dealings of Norwegian chieftains with each other and with their king, Eysteinn Magnússon. This neatly structured tale preserves a number of witty retorts and rare aphorisms.» og karakterisert som «written in a terse, forceful style […] perhaps pure fiction but possibly sprung from some faint recollection of an anctual incident». Et av hovedtrekkene i fortellingen er striden mellom Tord og hans rival Ingemar fra Asker ("Ingimarr af Askr"), som tre ganger streber Tord etter livet, hver gang med et større følge. Til sist må Ingemar gi seg, og rømme fra landet da det viser seg at Tord står under kong Øystein Magnussons (1103-1123) beskyttelse. Teksten er blant annet kjent fra håndskriftet Morkinskinna, hvor det er en del av "Magnussønnenes saga" slik denne gjengis der. Tåtten finnes både i en lengre versjon og i den kortere nedredigert versjonen innfelt i kongesagaen. Tåtten er utgitt på norsk som del av Morkinskinna. Nyeds kirke. Nyeds kirke (svensk "Nyeds kyrka") er en kirke i Nyed i Karlstads stift. Den er menighetskirke i Alster-Nyedsbygdens församling. Kirken ligger i den sørlige delen av tettstedet Molkom i Karlstad kommune. Kirkebygget. Det har vært to trekirker tidligere på samme sted som den nåværende som begge brant ned som følge av lynnedslag. Den første trekirken ble sannsynligvis oppført på slutten av 1500-tallet og brant ned 10 juli 1643. Deretter ble den andre trekirken oppført som det ble bygget et kirketårn til i 1682. Natten mellom 29. og 30. juni 1702 brant også denne kirken ned. Den nåværende korskirken av tre ble oppført i årene 1703-1706 under ledelse av byggmester Måns Rank, Filipstad og ble innviet 12. juni 1706. Kirken har en stamme av liggende tømmer og består av langhus med tresidig kor i øst. Korsarmer strekker seg ut mot nord og sør. Den vestre kortsiden og søndre korsarmen har hvert sitt tilbygget våpenhus. Ytterveggene er kledd med rødmalt spon. Taket er dekket av tjærebredde, kløyvde takspon. Kirkerommet har himling med hvekving. I kirkerommet finnes det tre gallerier. Stepantsminda. Stepantsminda (georgisk: სტეფანწმინდა), tidligere Kazbegi (ყაზბეგი), er en landsby nord i Georgia. Den befinner seg i regionen Mtskheta-Mtianeti, i enden av Den georgiske militærveien, ti kilometer sør for Darialpasset, som utgjør grensa mot Russland. Landsbyen ligger langs elva Terek, på en høyde av 1 740 meter over havet, med den snødekte fjelltoppen Kazbek like i vest. Stepantsminda hadde 1 820 innbyggere i 2002. Stepantsminda er et av Georgias mest populære turistmål, på grunn av de mange turmulighetene og det vakre landskapet. Områdets mest kjente kulturelle landemerke er Gergeti treenighetskirke, som ligger på en fjelltopp like ovafor landsbyen, og som kan nås til fots på 2–3 timer. Zhang Bojun. Zhang Bojun (; født 17. november 1895 i det som i dag er fylket Tongcheng i provinsen Anhui i Kina; død 17. mai 1969 i Beijing) var en kinesisk politiker og intellektuell. Zhang studerte filosofi i Tyskland fra 1922 til 1926 og ble medlem av det kinesiske kommunistiske parti etter at han var blitt nær venn av Zhu De. Han forlot kommunistpartiet i 1927 og grunnla sammen med andre to andre politiske kartier, som fremdeles er blant blant landets tillatte blokkpartier. Før grunnleggelsen av Folkerepublikken Kina var han dekan for en lærehøyskole i provinsen Anhui og senere engelskprofessor ved Sun-Yat-sen-universitetet i Guangzhou. Fra 1954 til 1959 var han stedfortredende formann for Det kinesiske folks politisk konsultative konferanse, og minister for samferdselsministeriet. Han var blant de intellektuelle som ytret politisk kritikk under Hundre blomster-kampanjen, og måtte bøte for det under den påfølgende Anti-høyre-kampanjen da han ble avsatt fra sine verv og fordømt som høyreavviker. Han er blant det mest prominente ofre for anti-høyre-kampanjen, da mer enn 400 000 mennesker falt som offer for forfølgelsene og gjerne forsvant i arbeidsleirer og fengsler. Zhang Bojun var blant de ledende politikere som to år senere ble innrømmet amnesti. Hans 10 000 bind store bibliotek ble ødelagt under Kulturrevolusjonen. Hans datter er forfatterinnen Zhang Yihe. Liao Hui (politiker). Liao Hui (; dødt i mai 1942 i Hongkong) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han er tidligere direktør for Byrået for Hongkong og Macao-anliggender under Folkerepublikken Kinas Statsråd. Siden mars 2003 har han også vært annen visedormann for Det kinesiske folks politisk rådgivende konferanse med ansvar for kommunistpartiets anliggender i Hongkong og Macao. Liaos forfedre er fra Huiyang i Guangdong. Han er sønn av Liao Chengzhi, og barnebarn av Liao Zhongkai og He Xiangning. Eksterne lenker. Liao Hui Sportsvognsracing. Sportsvognsracing er en type bilsport som kjøres på racerbaner, med biler med to seter og dekte hjul. Bilene kan være spesialbygget eller basert på sportsbiler i vanlig produksjon. Sportsvogner kan ses på som en hybrid mellom rene formelbiler og standardbilracing. Denne typen racing blir ofte assosiert med det årlige 24-timersløpet på Le Mans, som ble kjørt første gang i 1923 og er et av de eldste billøp som fremdeles eksisterer. De fleste sportsvognsløp i toppklassen vektlegger utholdenhet (med løpslengde fra 2,5 til 24 timer), pålitelighet og strategi over ren fart. De lengste løpene involverer ofte komplekse pitstrategier og regelmessige førerbytter, og sportsvognsracing er mer en teamsport enn en individuell sport. Andre kjente sportsvognsløp er 24-timersløpet i Daytona, 12-timersløpet på Sebring. Prestisjen til bilmerker som Porsche, BMW, Ferrari, Lotus, Maserati, Alfa Romeo, Lancia, Mercedes-Benz, Jaguar og Aston Martin er i betydelig grad knyttet til suksesser innen sportsvognsracing og Sportsvogns-VM. Gatebiler som har blitt solgt av disse fabrikantene har i mange tilfeller vært svært like løpsbilene, både teknisk og designmessig. Det er denne nære tilknytningen til bilenes «eksotiske» natur som fungerer som et nyttig skille mellom sportsvognsracing og standardbiler. Herculis. Stade Louis II i Monaco, 2005. Herculis er et årlig friidrettsstevne som arrangeres på Stade Louis II i Fontvieille i Monaco. Stevnet var tidligere en del av Golden League og IAAF Super Grand Prix/IAAF World Athletics Final, og er nå en del av Diamond League. Det første Herculis-stevnet ble arrangert 17. september 1987. Qatar Athletic Super Grand Prix. Qatar Athletic Super Grand Prix er et årlig friidrettsstevne som arrangeres på Qatar SC Stadium i Doha i Qatar. Stevnet var tidligere en del av IAAF World Athletics Final, og har siden 2010 vært en del av Diamond League. Det første Qatar Athletic Super Grand Prix ble arrangert i 1997. Andreas Thorkildsen har mesterskapsrekorden i spydkast, på 90,13 meter, satt i 2006. Ove Mellingen. Ove Mellingen (født 1. oktober 1964 i Bergen) er norsk redaktør. Han er utdannet typograf. Mellingen er sjefredaktør i Telemarksavisa (TA), der han har jobbet siden 1993. Før han begynte i TA var han i Bergensavisen (BA), hvor han ble ansatt i 1985. African Stars FC. African Stars er en namibisk fotballklubb som holder til i Windhoek. De spiller i Namibia Premier League, eliteserien i Namibia. Sealed with a Kiss. «Sealed with a Kiss» er en amerikansk sang, skrevet av Peter Udell og Gary Geld. Den ble første gang innspilt på single av The Four Voices i 1960, men gruppas innspilling ble ingen hit. I 1962 gjorde Brian Hyland en coverversjon av sangen. Han fremførte ofte Udells og Gelds materiale. Hylands versjon ble gjenutgitt i 1975. Han spilte også inn en tyskspråklig versjon. Den tyske versjonen, «Einen Sommer Lang», ble også spilt inn av den belgiske sangeren Dana Winner. Samme år ble en italiensk versjon, under tittelen «Sigillata Con Un Bacio», spilt inn av Luigi Fiumicelli. Versjonen til Gary Lewis and the Playboys ble utgitt på single i 1968. En versjon med Bobby Vinton ble utgitt på single i 1972. Vintons innspilling ble anvendt både i traileren og i rulleteksten på slutten av filmen "All the Boys Love Mandy Lane"(2007). Jason Donovan tok med singleversjonen av sangen på sitt debutalbum "Ten Good Reasons". Han gjeninnspilte den i 2008. Den versjonen ble utgitt på hans album "Let It Be Me". Norsk versjon. R. Enerhaugen og C. C. Bøyesen har skrevet en norsk versjon. Den norske tittelen er «Et kyss». Black Africa FC. Black Africa er en namibisk fotballklubb fra Katutura, Windhoek, som spiller i Namibia Premier League. Arthur Vichot. Arthur Vichot (født 26. november i Colombier-Fontaine) er en fransk landeveissyklist. Han sykler for det profesjonelle UCI WorldTourlaget FDJ-BigMat. Han er nevøen til Frédéric Vichot, som har vunnet etapper i Tour de France i 1984 og 1985. Shanghai Golden Grand Prix. Shanghai Golden Grand Prix (kinesisk: 上海国际田径黄金大奖赛) er et årlig friidrettsstevne som arrangeres på Shanghai Stadium i Shanghai i Kina. Stevnet var tidligere en del av IAAF Grand Prix og IAAF Super Grand Prix, og har siden 2010 vært en del av Diamond League. Det første Shanghai Golden Grand Prix ble arrangert i 2005. Andreas Thorkildsen har mesterskapsrekorden i spydkast, med 86,11 meter, satt i 2010. Adidas Grand Prix. Adidas Grand Prix (tidligere Reebok Grand Prix) er et årlig friidrettsstevne som arrangeres på Icahn Stadium i New York i USA. Stevnet var tidligere en del av IAAF Grand Prix, og har siden 2010 vært en del av Diamond League. Det første Adidas Grand Prix ble arrangert i 2007. Andreas Thorkildsen har mesterskapsrekorden i spydkast, med 87,02 meter, satt i 2010. FC Civics Windhoek. FC Civics Windhoek er en namibisk fotballklubb som holder til i Windhoek. Klubben spiller i Namibia Premier League, som er eliteserien i Namibia. Klubben kommer fra Khomasdal, en forstad nord i Windhoek. Paris–Corrèze. Paris–Corrèze er et landeveisritt som kjøres i Limousin i Frankrike. Det ble for første gang arrangert i 2001. Det består av 2 etapper og er klassifisert som 2.1. Rittet er en del av Europatouren i landeveissykling. Knik-Fairview (Alaska). Knik-Fairview er en by i Matanuska-Susitna Borough i delstaten Alaska i USA. Byen har et innbyggertall på 14 923 (2010). Byen er endel av Anchorage metropolområde. Knik-Fairview ligger 28,2 kilometer nord-øst for Anchorage og 21 kilometer sør for Wasilla. Prefontaine Classic. Hawyard Field ved University of Oregon i 2007. Prefontaine Classic er et årlig friidrettsstevne som arrangeres på Hawyard Field stadion ved University of Oregon i Eugene i Oregon i USA. Stevnet har siden 2010 vært en del av Diamond League. Historie. Det første Prefontaine Classic ble arrangert i 1975. Stevnet het tidligere Hayward Field Restoration Race, men ble omdøpt etablert til minne om USAs legendariske langdistanseløper Steve Prefontaine, da han døde i 1974, 24 år gammel. Han døde i en bilulykke én uke før stevnet. Qin Jiwei. Qin Jiwei (; født i november 1914 i Huang'an i provinsen Hubei i Kina, død 1997 i Beijing) var en kommunistisk general og politiker i Folkerepublikken Kina. Han var minister for Folkerepublikken Kinas forsvarsministerium og medlem av Politbyrået. Qin Jiwei kom fra en fattig bondefamilie Han ble kommunistisk geriljasoldat etter den mislykkede Innhøstningsoppstanden og stod under lederskap av Xu Haidong og Xu Xiangqian, og kjempet ved siden av de fremtidige generaler Chen Zaidao og Xu Shiyou. Han var med på Den lange marsjen, og steg i gradene under den annen sino-japanske krig. Under Koreakrigen kommanderte han kineserne under et av dets viktigste slag. Fra 1965 til 1975 var han medlem av det nasjonale forsvarsråd. I 1975 ble han politisk kommissar for Militærdistriktet Beijing, og var dets øverstkommanderende fra 1980 til 1987. I det nevnte verv overtok han etter to av den såkalte «lille firerbanden», kommandant Chen Xilian og politisk kommisær Ji Dengkui. I september 1988 ble Qin forsvarsminister, og innehadde vervet til 1993. Det sies at han nølte med å bruke militærmakt under demonstrasjonene på Den himmelske freds plass i 1989. Bellegarde-sur-Valserine. Bellegarde-sur-Valserine er en kommune i departementet Ain i regionen Rhône-Alpes sør-øst i Frankrike. Athletissima. Stade Olympique, der stevnet arrangeres. Athletissima er et årlig friidrettsstevne som arrangeres på Stade Olympique i Lausanne i Sveits. Stevnet var tidligere en del av IAAF Super Grand Prix, og er har siden 2010 vært en del av Diamond League. Chim Chim Cher-ee. «Chim Chim Cher-ee» er en sang fra filmmusikalen "Mary Poppins" (1964). Den ble opprinnelig sunget av Dick Van Dyke og Julie Andrews. «Chim Chim Cher-ee» har også en fremtredende posisjon i den prisvinnende scenemusikalen til Cameron Mackintosh/Disney med samme navn, som hadde premiere i London på the Prince Edward Theatre i 2004. "Mary Poppins" hadde premiere på Broadway 16. november 2006. Sangen kan høres i "Mary Poppins"-scenen i "The Great Movie Ride" i Disney's Hollywood Studios og under "Mary Poppins"-segmentet i ' på Disneyland. I 2005 hadde Julie Andrews med denne sangen som en del av "Julie Andrews Selects Her Favorite Disney Songs". Låtskrivere. Sangen ble skrevet av Robert B. Sherman & Richard M. Sherman (the "Sherman Brothers"), som også ble tildelt en Oscar og en Grammy Award for musikken i filmen "Mary Poppins". Inspirasjon. Sangen var inspirert av ett av maleriene av en feier, skapt av Mary Poppin's manusforfatter, Don DaGradi. Da han ble spurt om maleriet av Sherman-brødrene, forklarte DaGradi at den britiske folkloren fra eldre tider attribuerte "feiere" og hvordan det å ta hverandre i hendene kunne bringe en person hell. I deres behandling fra 1961 hadde Sherman-brødrene allerede slått sammen flere av P. L. Travers' figurer i skapelsen av "Bert". Hans temasang ble «Chim Chim Cher-ee». I tillegg til "standardversjonen", som Bernt synger til barna, synger han korte stykker av sangen til seg selv ulike ganger, med forskjellige vers spesifikt til en [unfolding] element i intrigen. Norsk versjon. Per Lekang har skrevet en norsk tekst. Parodier. Sangen ble parodiert av Allan Sherman (ikke i familie med Sherman-brødrene Sherman Brothers) og brukte samme tittel som sangen. I sin versjon holdt han narr av de amerikanske varene, som ses i TV-reklamer. Supportere til de britiske fotballagene, Millwall, Birmingham City og Blackburn Rovers, synger en versjon av sangen som refererer til hvert av lagenes lokale rivaler, West Ham, Aston Villa and Burnley, som alle bærer mørk rødlilla og blå skjorter. Poppelsdorf. Beliggenheten til Poppelsdorf i Bonn Poppelsdorf er en bydel av byen Bonn i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Frem til 1. juni 1904 var den også en selvstendig by og kommune. Den er særlig kjent for beliggenheten til universitetet Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität. Bydelen hadde 6 348 innbyggere den 31. desember 2011. Liste over ordførere i Drøbak. Ordførere i Drøbak er en liste over ordførere i tidligere Drøbak kommune i Akershus. Kommunen ble fra 1962 innlemmet i Frogn kommune. Eksterne lenker. Drøbaks ordførere Standardbilracing. Standardbilracing er en form for racing med konkurransebiler basert på personbiler beregnet for landsveiskjøring. Bilene er ikke på langt nær like raske som formelbiler, men de har mindre aerodynamisk innvirkning, noe som som regel fører til flere forbikjøringer og tettere racing. Ettersom bilene er helt dekte og ingenting stikker ut (bortsett fra sidespeil) tillates mer kontakt enn i formelbilracing. Verdensmesterskapet heter World Touring Car Championship (WTCC). De fleste standardbilmesterskap kjør såkalte "sprintløp", hvilket innebærer at løpene er rundt tjue minutter langa og uten obligatoriske depotstopp. Det finns dog unntak, som forempel det tyske Deutsche Tourenwagen Masters (DTM) og det australske V8 Supercars, men det finnes også enkelte mesterskap som blander sprintløp med langdistanseløp. Langdistanseløpene er som regel mellom 3 og 24 timer lange. Egenskaper. Det er ofte stor forskjeller i reglene mellom ulike mesterskap og land, men det vanligste er at biler beregnet for standardbilracing er basert på et standard karosseri, men tillater omfattende modifiseringer av øvrige deler, såsom motor, girkasse, hjuloppheng, bremser oog dekk. Spoilere brukes for å forbedre aerodynamikken. Ellers pleier reglementene i de fleste mesterskapene å brukes for å holde kostnadene nede og forby kostbare materialer og løsninger. Til forskjell fra sportsvognsracing, med dyrere sportbilsmerker som Porsche, Ferrari og Maserati, er standardbilene basert på familiebilar, vanligvis firedørs sedaner og med mindre motorer. Mange av dagens standardbiler er forhjulsdrevne. Det finnes dog unntak, som for eksempel det tyske Deutsche Tourenwagen Masters, hvor bilene under det hverdagslige skallet er vel så avanserte som FIA GT-biler. Et annet unntak er det Italia-baserte Superstars Series, hvor deltakerne kjører med kraftige V8-motorer og startfeltene består av biler fra for eksempel Maserati, Jaguar, Mercedes og BMW. I de fleste andre standardbilmesterskap er blant annet BMW, SEAT, Honda, Chevrolet og Ford vanlige. Den tunisiske sentralbank. Den tunisiske sentralbank (fransk: "Banque Centrale de Tunisie"), er den offisielle statseide banken til Tunisia. Banken har sitt hovedkontor i Tunisia sin hovedstad Tunis. Bankens leder er Mustapha Kamel Nabli, som erstattet Taoufik Baccar den 17. januar 2011. Lockheed Hudson. Lockheed Hudson var et amerikanskbygd lett bombefly, også brukt for maritim rekognosering. Flyet ble opprinnelig bygget for Royal Air Force kort før utbruddet av andre verdenskrig og flyet ble primært brukt av RAF. Hudson var den første store flykontrakten for Lockheed Aircraft Corporation—den opprinnelige ordren fra RAF for 200 Hudson var langt større enn noen annen ordre selskapet hadde fått til da. Hudson tjenestegjorde gjennom hele andre verdenskrig, hovedsaklig med RAF Coastal Command, men ble også brukt for transport og trening og for å levere agenter inn i det okkuperte Frankrike. De ble også mye brukt av Royal Canadian Air Force anti-ubåt skvadroner. Design og utvikling. Høsten 1937 sendte flyfabrikken Lockheed tegninger av modell 14 til ulike publikasjoner, hvor det nye flyet ble vist i sivil versjon og konvertert til et lett bombefly. Dette tiltrakk seg interessen til ulike lands luftforsvar og i 1938 søkte Storbritannias British Purchasing Commission et amerikansk maritimt patruljefly for å støtte Avro Anson. Den 10. desember 1938 demonstrerte Lockheed en modifisert versjon av Lockheed L-14 Super Electra og den ble raskt satt i produksjon som Hudson Mk I. Totalt ble det levert 350 Hudson Mk I 20 Mk II, Mk II hadde andre propeller. Disse flyene hadde to fastmonterte Browning maskingeværer i nesen og to i et Boulton Paul kanontårn. Hudson Mk III hadde tre ekstra maskingeværer og motorene på 1 100 hk (Wright Cyclone 9-sylinder radial) ble erstattet med en sterkere versjon på 1 200 hp, totalt 428 produsert. Hudson Mk V, 309 produsert og Mk VI, 450 produsert ble drevet av to 1 200 hk Pratt & Whitney Twin Wasp 14-sylinder motor. RAF mottok også 380 Mk IIIA og 30 'Mk IV Hudson under Lend-Lease programmet. I operativ tjeneste. RAF mottok Lockheed Hudson fra februar 1939, flyene ble først levert til 224 Squadron RAF stasjonert ved RAF Leuchars, Skottland i mai 1939. Ved utbruddet av andre verdenskrig i september 1939 var 78 Hudson i tjeneste. Fordi USA fremdeles var nøytral i konflikten ble de første flyene fløyet til den canadiske grensen, landet og så tauet på hjulene over grensen, hvorpå de ble fløyet til RCAF flyplasser. Der ble de demontert og klargjort for transport til Storbritannia som dekkslast. Flyene ble levert uten kanontårnet fra Boulton Paul, det ble montert etter ankomst til Storbritannia. Selv om den senere ble satt i skyggen av mer moderne fly gjorde Hudson en viktig innsats i første halvdel av andre verdenskrig. Den 8. oktober 1939 ble en Hudson det første flyet i RAF til å skyte ned et tysk fly. Hudson bidro til dekning av luftrommet under Slaget om Dunkerque. En Hudson tilhørende US Navy var det første amerikanske flyet som ødela en tysk ubåt, da den senket U-656 sørvest av Newfoundland den 1. mars 1942. En Hudson fra Royal Canadian Air Force rekognoseringsskvadron 113 ble det første flyet i RCAFs Eastern Air Command som senket en ubåt, da Hudson 625 senket U-754 den 31. juli 1942. En tragisk hendelse var en Hudson fra Royal Australian Air Force som styrtet rett etter avgang ved Canberra i Australia 13. august 1940, hvor tre ministre i den australske regjeringen ble drept. USAAF begynte å bruke Hudson i 1941, maskinene ble drevet av to Wasp-motorer og fikk betegnelsen «A-28», 82 ble anskaffet, mens versjonen drevet av Cyclone-motorer ble benevnt «A-29», med 418 innkjøpt. US Navy opererte 20 «A-28», med betegnelsen «PBO-1». Ytterligere 300 ble bygget som treningsfly med betegnelsen «AT-18». Ved det japanske angrepet på Malaya ble Hudsonfly fra No. 1 Squadron RAAF de første allierte til å gjennomføre angrep i Stillehavskrigen da de senket det japanske troppetransportskipet «Awazisan Maru» ved Kota Bharu, en time før Angrepet på Pearl Harbor. Et Hudsonfly var også det første fra Royal New Zealand Air Force i luftkamp i Stillehavet da det den 23. november 1942 ble angrepet av tre japanske fly etter å ha oppdaget en fiendtlig konvoi nær Vella Lavella. F/O George Gudsell's NZ2049 Etter dyktig manøvrering i lav høyde klarte Hudsonflyet å returnere til Henderson Field uten tap. Mens den gikk i overflatestilling ved Cape Hatteras den 7. juli 1942 ble U-701 angrepet av en Hudson fra 396 Sqdn USAAF, den tyske ubåten ble truffet av to bomber og sank. Hudson ble også brukt av RAFs skvadroner for spesielle tjenester for hemmelige operasjoner, No. 161 Squadron i Europa og No. 357 Squadron i Burma. Totalt ble det bygget 2 941 Hudson-fly og flyet dannet grunnlag for utviklingen av Lockheed Ventura. Hudson ble tatt ut av fronttjeneste fra 1944 og mange av flyene ble brukt som sivile transportfly etter krigen, særlig i Australia og New Zealand. Versjoner. En Hudson I fra 11 Squadron RCAF En Hudson Mk V tilhørende No. 48 Squadron RAF, tidlig i 1942 Spesifikasjoner. Lengde: 44 ft 4 in (13,51 m) Vingespenn: 65 ft 6 in (19,96 m) Høyde: 11 ft 10 in (3,62 m) Vekt tom: 12 000 lb (5 400 kg) Vekt lastet: 17 500 lb (7 930 kg) Maksimalvekt: 18 500 lb (8 390 kg) Fremdrift: 2 × Wright Cyclone 9-sylinder radial motor, 1 100 hk (820 kW) hver Maksimum fart: 218 knop (246 mph, 397 km/h) Rekkevidde: 1 700 nautiske mil (1 960 mi, 3 150 km) Flyhøyde: 24 500 ft (7 470 m) Stigerate: 1 200 ft/min (6,2 m/s) 2 ×.303 in (7.7 mm) Browning maskingevær i våpentårn Bomber: 750 lb (340 kg) med bomber eller synkeminer Sjørøverplaneten. "Sjørøverplaneten" (originaltittel: "Treasure Planet") er den 42. klassikeren til Disney og er basert på Robert Louis Stevensons klassiske bok "Skatten på Sjørøverøya". Filmen ble lansert i 2002. Filmens handling. Montressor er planeten hvor den 15 år gamle Jim Hawkins bor. Sammen med sin mor jobber han på et vertshus hvor det ikke skjer så mye fart og spenning, noe Jim foretrekker. En dag kræsjlander en salamander ved vertshuset, og salamanderen etterlater seg et mystisk stjernekart i hendene på unge Hawkins. Dette fører han ut på sitt livs største eventyr, ettersom kartet viser veien til Sjørøverplaneten. En planet som Jim leste om i barnebøkene når han var liten, hvor det gjemmer seg en forsvunnet skatt av gull og juveler. Jim og familievennen Doktor Doppler seiler av gårde for å finne skatten. På reisen blir unge Hawkins kjent med kokken John Silver, som blir en god venn... men jo nærmere Sjørøverplaneten de kommer oppdager Jim at hans gode venn har andre planer... Dodoma internasjonale lufthavn. Dodoma internasjonale lufthavn er en internasjonal lufthavn som betjener Tanzanias hovedstad Dodoma. Den ligger nord for byens sentrum. Rullebanen har en lengde på  meter. Alley Oop (sang). «Alley Oop» er en amerikansk sang, skrevet av Dallas Frazier. Sangen, som er kraftig inspirert av tegneserien med samme navn (skapt av V. T. Hamlin), ble først spilt inn på plate av Frazier som en countrylåt i 1957. The Hollywood Argyles. The Hollywood Argyles spilte inn sangen. Den ble utgitt på singlen Lute 5905 i 1960. Produsenter var Gary S. Paxton og Kim Fowley. Ledevokalist på sangen var Norm Davis. Han ble betalt med ett éngangshonorar på $ 25 for sitt arbeid på singlen. Han er nå poet og poesilærer i Rochester, New York. "«Det var INGEN Hollywood Argyles helt i begynnelsen. Jeg [Paxton] var den eneste ledesanger. Kim Fowley hjalp meg med å produsere den, fordi vi var partnere i Maverick Music International/BMI på den tiden... Trommeslageren var Ronnie Silico (Lloyd Prices turnétrommeslager). Pianisten var Gaynel Hodge fra the Penguins. Bassisten var Harper Cosby, en jazzbassist in L.A. Sandy Nelson (berømt for «Teenbeat») spilte på søplekassen og hylte på platen. Bakgrunnssangere var: Dallas Frazier...Buddy Mize, Scotty Turner, Diane ?? (En venn jeg kjente) og [meg selv]. Den ble innspilt i American Recorders, like ved Lawrence Welks Palladium, og på tvers av the Moulin Rouge på Sunset Blvd. nær Sunset og Vine Street. En bitteliten gate (Argyle Street) lå like ved studioet, så jeg sa: «La oss kalle oss The Hollywood Argyles!»» Andre versjoner. Også i 1960 ble en versjon med The Dyno-Sores utgitt. The Beach Boys spilte inn en versjon 16. september 1965 i Western Studios. Den ble utgitt på gruppas album "Beach Boys' Party!" (1965). Den britiske satiriske rock/popgruppen, The Bonzo Dog Doo-Dah Band, spilte inn en versjon av «Alley Oop». Den ble utgitt på gruppas andre single i oktober 1966. Den ble også fremført av Dave Van Ronk and the Hudson Dusters på gruppas selvbetitlede album fra 1967. Skuespiller/sanger, Darlene Love, spilte inn en versjon av sangen. Den ble spilt i filmen "Bachelor Party" (1984). George Thorogood gjorde også en versjon og den fantes på hans live album som ble utgitt 15. februar 1989. Ray Stevens' versjon var med på hans album, "Gitarzan". Svensk versjon. "Simson" har skrevet en svensk tekst. Den svenske tittelen er «Allihop». Listeplasseringer. Versjonene til Dante & The Evergreens og the Argyles ble kreditert som # 1 på singlelisten til magasinet Cashbox. Roy Markussen. Roy Markussen er en norsk stemmeskuespiller. Kigali internasjonale lufthavn. Kigali internasjonale lufthavn, tidligere kjent som Gregoire Kayibanda internasjonale lufthavn, men også referert til som Kanombe internasjonale lufthavn, betjener Rwandas hovedstad Kigali. Flyplassen ligger i forstaden Kanombe øst i Kigali, rundt 14 kilometer fra Kigali sentrum. Trafikk. Den gamle terminalen som nå brukes som VIP-terminal. Flyplassen hadde passasjerbevegelser i 2004. I 2008 hadde dette økt til rundt. I mai 2011 kunngjorde Rwanda Airports Authority at flyplassen ville bli oppgradert på grunn av den store trafikkøkninga. Fasiliteter. Flyplassen har tre terminaler. Hovedterminalen på to etasjer ble bygga for å erstatte en bygning med én etasje, som nå er en VIP-terminal. Hovedterminalen kan ta opptil seks små til mellomstore fly, men har også muligheter for å ta imot fly på størrelse med en Boeing 767. Sørsida av rullebanen har to landingsplasser for helikoptre som brukes av militærhelikoptre, med tilgang til hovedrullebanen. Det er også en fraktterminal ved flyplassen. RwandAir har hovedkontor i andre etasje i hovedterminalen. Ny lufthavn. Det er planer om å erstatte den nåværende flyplassen med en ny lufthavn som skal ligge sør for Kigali på sørsida av elva Nyabarongo i Bugesera. En ny lufthavn er nødvendig fordi den nåværende flyplassen ikke har plass til utvidelser av rullebanen eller fasiliteter. Den nye flyplassen vil ha én rullebane, med muligheter for å legge til én til om det trengs. Bygginga av denne er planlagt å begynne i 2012 og stå klar til flygninger i 2016. Koreas demokratiske parti. Koreas demokratiske parti (hangul:, hanja:, revidert romanisering: "Han-guk Minjudang", romanisering: "Han'guk Minjudang") var et politisk parti i Sør-Korea. Det var det ledende opposisjonspartiet i den første delen av perioden kjent som Den første republikk (1948–1960). Partiet ble dannet som Den kristensosiale demokratiske parti den 9. september 1945, i all hovedsak som en reaksjon på de sovjetvennlige nasjonalistlederne Yun Ha-young og Han Kyung-jiks materialistiske ideologi. Partiet ble dermed det første som ble dannet etter Koreas frigjøring fra japansk okkupasjon. Det kristensosiale demokratiske parti var fundert på kristne idealer, men utelot etterhvert referansen til kristendommen for å appellere bredere. Med innlemmelsen av utenforstående krefter, og etter press fra Sovjetunionen, ble partiet omdannet til Koreas demokratiske parti senere på høsten i 1945. I november 1945 ble partiet organisert i Pyongyang med 33 medlemmer under ledelse av en ny kristen leder, Cho Man-sik. Etter tre måneder hadde medlemstallet nådd 500 000, og partiet hadde etablert avdelinger i alle provinser i Nord-Korea. Kort tid etter demonstrerte studenter imot kommunistisk innflytelse i Nord-Korea. Det nye regimet konfiskerte kirkens eiendommer og gav det til bønder. Dette ble kimen til en motstandsbevegelse før den endelige delingen av Korea fant sted i 1948 med opprettelsen av Republikken Korea (Sør-Korea) og Den demokratiske folkerepublikken Korea (Nord-Korea) som selvstendige stater. Kim Il-sungs regime i nord gav ikke rom for politisk opposisjon, og Koreas demokratiske parti ble derfor videreført i Sør-Korea alene. I Nord-Korea har partiet blitt nominelt videreført som Koreas sosialdemokratiske parti (navnebytte i 1980), som er fullstendig kontrollert av kommunistiske Koreas arbeiderparti under paraplyen Den demokratiske front for gjenforening av fedrelandet. I parlamentsvalget i Sør-Korea 1948 fikk partiet 12,7 % av stemmene, og ble nest største parti med 29 mandater. En uavhengighetsbevegelse ble størst med 55 mandater, mens 85 mandater ble vunnet av uavhengige kandidater. Yun Bo-seon, Lee See-young og Kim Seoug-soo ble blant lederne i Koreas demokratiske parti, som i begynnelsen støttet president Syngman Rhee, men som ble med i opposisjonen etter at Rhee ikke utnevnte noen fra partiet til regjeringsmedlemmer. I 1949 slo partiet seg sammen med andre opposisjonspartier og dannet Det demokratiske nasjonalistparti, og ble således en forløper for senere liberale partier i landet. OJ 287. OJ 287 er en kvasar som ligger 3,5 milliarder lysår fra jorden i retning stjernebildet Krepsen. I OJ 287 det er et sort hull som er det største som er kjent per 2008. Det har en masse som tilsvarer 18 milliarder soler. I OJ 287 finnes det også et svart hull på ca. 100 millioner solmasser og disse to sorte hullene danner et binærsystem. Ramblers FC. Ramblers er en namibisk fotballklubb fra Pionierspark, Windhoek. Orlando Pirates FC Windhoek. Orlando Pirates Windhoek er en namibisk fotballklubb fra Katutura, Windhoek. De spiller i Namibia Premier League, eliteserien i Namibia. John M. Rosenfield. John Max Rosenfield (født 9. oktober 1924 i Dallas) er en amerikansk kunsthistoriker som spesialiserer seg innenfor japansk kunst. Han studerte kunst ved University of Texas, før han deltok i annen verdenskrig på USAs side. Under krigen fikk han for første gang oppleve den asiatiske verden, som han senere ble en anerkjent forsker på. Efter krigens slutt dro Rosenfield tilbake til USA, hvor han studerte ved University of California, Berkeley, Southern Methodist University og University of Iowa. Efter å ha tilegnet seg gradene BLS, BFA og MFA, tok han en PhD i kunsthistorie ved Harvard University i 1959. Rosenfield begynte selv å undervise på 1960-tallet: han arbeidet som lærer ved University of Iowa og University of California, Los Angeles før han ble ansatt ved Harvard i 1968. Per 2012 fungerer han som emeritert Abby Aldrich Rockefeller-professor for øst-asiatisk kunst og konservator for orientalsk kunst ved Harvards Fogg Art Museum. Emner som Rosenfield har vært innom er blant andre: indisk og sentralasiatisk buddhistkunst fra Kushan-perioden; japanske buddhistmalerier og -skulpturer; og tidligmoderne japansk malerikunst. I 2010 gav han ut boken "Portraits of Chōgen: The Transformation of Buddhist Art in Early Medieval Japan" som ifølge Smithsonian var det første betydelige verket om Chōgen-epoken publisert i den vestlige verden. I mars 2011 fikk han den 19. Yamagata Banto-prisen for sin innsats for å spre japansk kultur utenfor Japan. Ett år senere ble han den 13. mottakeren av Charles Lang Freer Medal for sitt arbeid innenfor asiatisk kunsthistorie. Luke Rowe. Luke Rowe (født 10. mars 1990 i Cardiff, Wales) er en britisk landeveissyklist og banesyklist. Han representerer det britiske, profesjonelle UCI WorldTourlaget Team Sky. Han ble profesjonell landeveisrytter for laget i 2012. Salvatore Puccio. Salvatore Puccio (født 31. august 1989 i Menfi) er en profesjonell italiensk landeveissyklist. Han sykler for det profesjonelle britiske UCI WorldTourlaget Team Sky. Han ble med i Team Sky etter en suksessfull 2011-sesong, hvor han blant annet vant U23 Flandern rundt og passerte målstreken alene. Tønsberg Raiders. Tønsberg Raiders er et amerikansk fotballag i Tønsberg, stiftet i 2007, da under navnet Flint Raiders. Klubben ble selvstendig idrettslag i oktober 2011, da som underavdeling i Tønsberg Amerikanske Idretters Forening (TAIF) som består av aktivitetene amerikansk fotball og cheerleading. Klubben er medlem av Norges Amerikanske Idretters Forbund (NAIF). Klubbens målsetning er å fremme Amerikansk fotball i Tønsberg og drive organiserte treninger for U14 / U16 / U19 og Senior. Historie. Kristian Berntsen startet opp klubben høsten 2007 og Raiders ble endel av Idrettslaget Flint som holder til ved Tolvsrød. Med seg fikk han Thomas Foldvik som hovedtrener. Flint Raiders stilte i organisert serie i 2. divisjon i 2008. Første kamp endte med tap 57-0 for Bergen Storm på Varden. Klubben tapte alle kampene mot bedre og mer rutinerte lag. I 2009 kom laget på 3. plass i 2. divisjon, seier over Kvernbit Knights og Askim Wolves. I 2010 vant laget en kamp i 2. divisjon mot Hordaland, og flere seniorspillere sluttet under/etter sesongen. Høsten samme år startet klubben organisert trening for U19 spillere (16-19 år). Klubben gikk i 2011 ut av samarbeidet med Flint IL og startet Tønsberg Amerikanske Idretters Forening. Skiftet navn på fotballaget til Tønsberg Raiders. Seniorlaget spilte i 2. divisjon med Kristiansand Gladiators og AFC Show fra Stavanger og taper klart mot begge lagene. U 19 laget deltar i serie for første gang. I 2012 inngår klubben farmeravtale med AFC Show som spiller i 1. divisjon. Zons. Zons, tidligere kalt Feste Zons, idag offisielt Stadt Zons, er en bydel i byen Dormagen i Rhein-Kreis Neuss i Regierungsbezirk Düsseldorf i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Frem til 1. januar 1975 var den også en selvstendig kommune. Bydelen hadde 5 370 innbyggere den 30. juni 2010. OSI (band). OSI (Office of Strategic Influence) er et amerikansk progressiv rock/metal-band, startet av Fates Warning gitarist Jim Matheos i 2002. Pussy Riot. Nadezjda Tolokonnikova i en rettssal i Moskva 20. juni 2012 Pussy Riot er et russisk, feministisk pønkrockkollektiv dannet i august 2011. Gruppen har sitt opphav i kunstnersammenslutningen Vojna, og er inspirert av blant andre Riot Grrrl-bevegelsen. Rundt 25–30 kvinner har vært med i Pussy Riots opptredener – alle under pseudonym og med strikkede balaklavaer. Pussy Riot er kjent for sine ulovlige stuntopptredener i Moskva på plasser som Moskvas metro, Den røde plass og på taket av en trolleybuss. 21. februar 2012 stilte de seg opp bak amboen foran ikonostasen i Frelseren Kristus-katedralen, der de med en sunget punk-bønn fremførte verselinjer som «Gudeføderske, jag Putin ut! (Богородица, Путина прогони!)», «Patriark Gundjajev tror på Putin; bedre om den tispen trodde på Gud (Патриарх Гундяев верит в Путина. Лучше бы в Бога, сука, верил), og «Bæsj, bæsj, Herrens bæsj! (срань господня)» protesterte mot patriark Kirills åpne støtte til Putin i den pågående valgkampen, hvorpå tre av gruppens medlemmer ble arrestert. Filmopptak av opptredenden ble senere brukt for å lage et videoklipp med sangen. Arrestasjon og rettssak. To medlemmer av gruppen, Nadezjda Tolokonnikova og Maria Aljokhina, ble arrestert 3. mars, i etterkant av opptredenen i Frelseren Kristus-katedralen. Et tredje medlem, Jekaterina Samutsjevitsj, ble arrestert i midten av mars, og de tre ble anklaget for hooliganisme (russisk straffelovs artikkel 213. 2) og holdt i varetekt inntil videre. Strafferammen er sju års fengsel. Varetektsfengslingen ble fordømt av blant andre Amnesty International, Russlands menneskerettighetsombudsmann Vladimir Lukin og popdronningen Alla Pugatsjeva. 19. april vedtok en domstol i Moskva at varetektsfengslingen måtte opprettholdes minst frem til 24. juni. 20. juni ble varetektsfengslingen vedtatt forlenget med ytterligere tre uker til 24. juli. Kort tid etter ble et åpent brev som krevde kvinnenes løslatelse signert av 25 000 russere, hvorav rundt 100 kjente kulturpersonligheter, inkludert skuespillerne Tsjulpan Khamatova og Jevgenij Mironov som tidligere har stilt opp i videoer for å få Putin gjenvalgt. De tre kvinnenes advokat har klaget saken inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, som i begynnelsen av juli besluttet å prioritetsbehandle saken. 20. juli ble varetektsfengslingen formelt utvidet frem til 12. januar 2013. Den 2. august 2012 ytret for første gang Russlands president Putin om saken. Under et besøk til London sa han at «jeg synes ikke at de skal straffes så hardt for det». Rettssaken startet 30. juli. Den russisk-ortodokse kirke uttalte at selv om gruppens aksjon var krenkende mot «millioner av mennesker» burde «statsmyndighetene utøve nåde mot dem i pakt med loven i det håp at de vil avstå fra å gjenta blasfemiske aksjoner». 17. august ble de tre medlemmene av Pussy Riot funnet skyldig og dømt til to års fengsel. Rettssalen var fylt til randen med mer enn 500 mennesker da dommen ble lest opp. Internasjonal støtte. De har mottatt støtteerklæringer fra en lang rekke internasjonale musikere og grupper, blant annet Paul McCartney, Red Hot Chili Peppers, Sting, Peter Gabriel, Faith No More, Franz Ferdinand, Pet Shop Boys, Patti Smith, Die Antwoord, Pete Townshend, Peaches, Madonna, Tegan and Sara, Johnny Marr, Propagandhi, Anti-Flag og Yoko Ono. 121 medlemmer av den tyske Forbundsdagen sendte et brev til den russiske ambassadøren i Tyskland, Vladimir Grinin, hvor de beskrev behandlingen av kvinnene som ute av proporsjoner og drakonisk. En talsmann for USAs regjeringsadministrasjon uttrykte skuffelse over kjennelsen og at straffeutmålingen var uforholdsmessig streng ("disproportionate"). Amnesty International Norge gikk lenger, og sa at det de tre hadde gjort er «ingen forbrytelse». Antifeminisme. Antifeminisme kan i følge "Oxford English Dictionary" være motstand mot feminisme eller mot kvinner i det hele tatt («one opposed to women or to feminism; a person (usu. a man) who is hostile to sexual equality or to the advocacy of women's rights»). Sosiologen Michael Flood argumenterer for at antifeminisme benekter minst et av de tre grunnprinsippene feminismen bygger på; at sosiale forhold mellom menn og kvinner ikke er naturgitte, at sosiale forhold mellom menn og kvinner favoriserer menn, og at kollektiv handling er mulig og ønskelig for å bøte på dette. Antifeminisme kan ha sin bakgrunn i ulike ståsteder. I USA startet Phyllis Schlafly i 1972 organisasjonen STOP ERA, nå kjent som Eagle Forum, for å motarbeide likestillingsloven Equal Rights Amendment i 1972. På 2000-tallet har begrepet maskulinisme vært brukt av enkelte antifeminister. Machoisme. Machoisme eller machismo er et ord av spansk og portugisisk opprinnelse som beskriver overdrevent maskuline trekk. Som holdning kan machoisme være alt fra en følelse av virilitet til ekstrem mannssjåvinisme. Karakteristika kan være dominerende oppførsel, bravado osv. Begrepet er særlig knyttet til machokulturen særlig i Latin-Amerika. Machoisme er en type levemønster der stereotypien om menns rett til å være menn ses på som selvsagt, og typiske mannlige attributter fremheves. S/2012 P 1. S/2012 P 1 (også kjent som S/2012 (134340) 1 eller P5) er en liten naturlig satellitt til Pluto som ble kunngjort 11. juli 2012. Den er den femte satellitten til Pluto som er blitt bekreftet, og den ble funnet omtrent ett år etter 2011 P 1, Plutos fjerde oppdagede måne. Månen ble oppdaget ved bruk av ni sett med bilder tatt av "Wide Field Camera 3" plassert på Hubble-teleskopet. Bildene ble tatt i perioden 26. juni - 9. juli 2012. Månen er estimert å ha en diameter mellom 10 og 25 km. Disse tallene er anslått ut i fra den tilsynelatende størrelsesklassen til månen og ved å bruke et estimert albedo på 0,35 og 0,04 for henholdsvis den nedre og øvre grensen. S/2012 P 1s omløpsperiode er estimert til å være ca 20 dager (20,2 ± 0,1 dager), noe som gjør at den er ca. 5,4 % fra en 1:3-resonans med Caron-Pluto-omløpstiden. Sammen med de øvrige plutomånene Nix, S/2011 P 1 og Hydra danner den en 1:3:4:5:6-sekvens med nærresonanser. British Grand Prix (friidrett). Alexander Stadium, der stevnet arrangeres. British Grand Prix (også kjent som Aviva Birmingham Grand Prix) er et årlig friidrettsstevne som arrangeres på Alexander Stadium i Birmingham i England. Det ble arrangert på Gateshead International Stadium i Gateshead fram til 2010, men ble flyttet til Birmingham fra 2011. Stevnet var tidligere en del av IAAF Grand Prix, og er nå en del av Diamond League. Historie. Fra 2003 til 2009 var stevnet en del av IAAF Grand Prix, og fra og med 2010 er stevnet en del av Diamond League. Asafa Powell tangerte verdensrekorden på 100 meter ved stevnet i 2006, da han løp på 9,77 seknuder. Det to eldste stevnerekordene er fra 15. september 1991; Michael Johnson løp 100 meter på 19,94, og Mark Everett løp 800 meter på 1:43,93. Andreas Sanne. Andreas Sanne (født 1924, død 12. juni 2012) var en norsk politiker (KrF). Han var ordfører i Sola i 1978 og 1979 etter å ha vært varaordfører i seks år. Han kom seinere med igjen i kommunestyret i 1988–1995. Han var også kommunerevisor i Ryfylke en periode, og da også organist på Sand i Ryfylke. Vera Wang. Vera Wang (kinesisk: 王薇薇, pinyin: "Wáng Wēiwei", født 27. juni 1949 i New York City) er en amerikansk motedesigner som først og fremst er kjent for sine bryllupskolleksjoner. Hennes slektsbakgrunn er fra Shanghai. Hun har tidligere vært kunstløper på skøyter. St. Vincent de Paul-katedralen. St. Vincent de Paul-katedralen er en romersk-katolsk katedral fra den franske kolonitiden, katedralen er lokalisert i Tunis, hovedstaden i Tunisia. Katedralen ble bygget mellom 1893 og 1897. Katedralen er reist i en romersk-bysantinsk inspirert stil. Denne stilen benyttes i hele det franske kvartalet som kirken ligger i. Arkitektur. Katedralen ligger i samme området som blant annet Place de Indépendance, den kjente Habib-Bourguiba-gaten og den franske ambassaden. Hele denne delen av byen ble bygget i samme stil og er romersk-bysantinsk inspirert. USS «Jason Dunham» (DDG-109). USS «Jason Dunham» (DDG-109) er en amerikansk destroyer i Arleigh Burke-klassen med hjemmehavn i Norfolk i Virginia. Skipet, som er oppkalt etter korporal Jason L. Dunham som ble dødelig såret i Irak, tilhører Atlanterhavsflåten i den amerikanske marinen. Renri. Renri (kinesisk: 人日, «menneskedagen») er den 7. dag av måneden "zhengyue" (正月, den første måned i den kinesiske kalender). På "renri" feires menneskenes skapelse. Bakgrunn. Ifølge kinesiske legender var det guddinnen Nüwa () som skapte verden, og skapningene i den. Feiringen av "renri" inngår på sin plass i den mange dager lange feiringen av kinesisk nyttår. USS «William P. Lawrence» (DDG-110). USS «William P. Lawrence» (DDG-110) er en amerikansk destroyer i Arleigh Burke-klassen med hjemmehavn i San Diego i California. Skipet, som er oppkalt etter viseadmiral William P. Lawrence, tilhører Stillehavsflåten i den amerikanske marinen. Astrid Moss. Astrid Moss var en norsk byråkrat (sekretær) i Justisdepartementets navnekontor som er mest kjent for å ha utgitt to bøker med forslag til nye slektsnavn, beregnet særlig på personer med patronymikon (navn av typen Hansen, Johansen osv.). Boken "Forslag til nye slektsnavn" kom i 1940 og "2000 nye slektsnavn" i 1947. Bøkene inneholder nykonstruerte navn som gir skinn av å være gårdsnavn, selv om de ikke kan knyttes til reelle gårdsbruk. Blant de nye slektsnavnene Moss foreslo var Jagland og Stålsett. Andre forslag var "Habbar", "Haddli", "Haddvåg", "Haghus" og "Hagestad". Marfin Laiki League. Marfin Laiki League (gresk: Πρωτάθλημα Α' Κατηγορίας; tyrkisk: Kıbrıs Birinci Ligi) er den øverste divisjonen i det kyprotiske ligasystemet i fotball. I'm Down. «I'm Down» er en sang av The Beatles som ble skrevet av Paul McCartney, men offisielt kreditert McCartney. Sangen ble først utgitt 19. juli 1965 som B-side på singlen "Help!" i USA. I Storbritannia ble samme singel utgitt 23. juli 1965. Bakgrunn. McCartney var stor fan av Little Richard og på klassefester hendte det at han tok gitaren, steg opp på en skolepult og sang «Long Tall Sally» og «Tutti Frutti». Han har alltid følt at det å lage en god rockesang, er en komplisert sak, men tok mot til seg og lagde «I'm Down» i sitt krypinn i Wimpole Street, London sommeren 1965. Sangen fikk muligens noe tekst korrektiv fra John Lennon, men hovedsaklig var sangen McCartneys verk. Innspilling. Tre sanger med McCartney på vokal var på agendaen da gruppen dukket opp i Abbey Road Studios 14. juni 1965. Det spesielle var at disse tre sangene var stilmessig langt i fra hverandre. Først ut var en akustisk rockabilly som het «I've Just Seen a Face» og sist balladen «Yesterday». Midt blant de to vrælte McCartney ut teksen på rockeren «I'm Down». Gruppen spilte inn syv tagninger. Tagning 1 finnes i sin helhet på "Anthology 2", og inneholder ikke kor fra Lennon og George Harrison. Før de starter den opp, sier McCartney: «Let's hope this one turn out pretty darn good, hah?» Etter sangen sier han «Plastic soul, man» som var noe han hadde lest en amerikansk musiker hadde sagt om måten Mick Jagger sang på. Begrepet «Plastic soul» ble det som inspirerte gruppen til å kalle sitt kommende album for "Rubber Soul". Tagning 7 ble best egnet til utgivelse og to innslag av kor ble lagt på av Lennon og Harrison. Gruppen spilte «I'm Down» på konserter i 1965/1966. Paul McCartney konsertfremføringer av «I'm Down». McCartney var initiativtaker til veldedighetskonserten "The Concert for New York City" (til ære for de etterlatte etter terrorangrepene 11. september 2001) som gikk av stabelen 20. oktober 2001. McCartney var siste artist ut og han åpnet med «I'm Down». Selve fremførelsen er med i DVD'n "The Love We Make" samt klipp fra når han og musikerne øver den inn. McCartney spilte den også juli/august 2009 på sin USA-turne. Et opptak derfra ble utgitt på albumet "Good Evening New York City". DVD'n av samme navn inneholder et opptak fra City Field (som erstattet det som tidligere var Shea Stadium), men opptaket blander sammen The Beatles' fremførelse fra 1965 og McCartneys ditto 2009. Coverversjoner. Aerosmith spilte inn en versjon som kom ut på albumet "Permanent Vacation" i 1987. Meeting Areva. Stade de France, der stevnet arrangeres. Meeting Areva (tidligere kjent som Meeting Gaz de France) er et årlig friidrettsstevne som arrangeres på Stade de France i Saint-Denis i Frankrike. Stevnet var tidligere en del av Golden League, og er nå en del av Diamond League. Det ble første gang arrangert i 1999. Historie. Møtet har sin bakgrunn fra 1984, da Michel Zilbermann arrangerte et friidrettsstevne på Stade Auguste Delaune i Reims. Et annet friidrettsstevne ble arrangert årlig på Stade Sébastien Charléty i Paris, og disse to stevnene ble slått sammen til et stort stevne på Stade de France i 1999. Fra året etter var disse to stevnene offisielt slått sammen til ett stevne, Meeting Gaz de France. Zilbermann døde i 2008. Meeting Gaz de France var en del av Golden League fra 1999 til 2009, og har siden 2010 vært en del av Diamond League. Saif Haydar. Saif Haydar (født 28. april 1988) er en fotballspiller fra Oslo som spiller for Follo FK. Cyril Gautier. Cyril Gautier (født 26. september i Plouagat) er en fransk landeveissyklist og banesyklist. Han kjører for det franske, profesjonelle UCI kontinentaltourlaget Europcar. Han har tidligere syklet for Bretagne-Armor Lux, som var laget han ble profesjonell for i 2008. Davide Malacarne. Davide Malacarne (født 11. juli 1987 i Feltre) er en italiensk profesjonell landeveissyklist og sykkelcrossrytter. Han kjører for det franske, profesjonelle UCI kontinentaltourlaget Europcar. Han har tidligere syklet for Quick Step, som var laget han ble profesjonell for i 2009. Simone Stortoni. Simone Stortoni (født 7. juni 1985 i Chiaravalle) er en italiensk profesjonell landeveissyklist. Han syker for det profesjonelle UCI WorldTourlaget Lampre-ISD. Han har tidligere syklet for CSF Group-Navigare, laget han ble profesjonell rytter for i 2009. Stortoni har syklet både Tour de France (en gang) og Giro d'Italia (to ganger). Federico Canuti. Federico Canuti (født 30. august 1985 i Pesaro) er en italiensk landeveissyklist. Han sykler for det profesjonelle UCI WorldTourlaget Liquigas-Cannondale. Han har tidligere syklet CSF Group-Navigare, som var laget han ble profesjonell for i 2008. Allerede i den første sesongen hans i Liquigas-Cannondale, ble han en del av rytterne som skulle sykle Tour de France og han fikk sin debut i rittet. Kristijan Koren. Kristijan Koren (født 25. november 1986 i Postojna) er en slovensk profesjonel landeveissyklist. Han sykler for det profesjonelle UCI WorldTourlaget Liquigas-Cannondale. Han har vært profesjonell syklist siden 2005. Bloemfontein lufthavn. Bloemfontein Airport er en delvis militær og delvis offentlig flyplass som tjener byen Bloemfontein, i provinsen Free State i Sør-Afrika. I 2004 var 225 636 passasjerer innom flyplassen. Flyplassen har kun ruter innenfor Sør-Afrika. USS «Sterett» (DDG-104). USS «Sterett» (DDG-104) er en amerikansk destroyer i Arleigh Burke-klassen med hjemmehavn i San Diego i California. Skipet, som er oppkalt etter Andrew Sterett, tilhører Stillehavsflåten i den amerikanske marinen. Nattape. Nattapen "(Aotus lemurinus") ble tidligere regnet som en art, men genetiske studier har vist at det kanskje fins så mange som 10 ulike arter av nattaper. De er de eneste apene som er nattaktive, og de eter en sammensattkost av frukt, blader, og insekter som de fanger når de forsiktig klatrer i greinene og uler i mørket. Nattapene lever i par og kommuniserer ved hjelp av luktestoffer i urinen og sekretene fra brystkjertler. Hunnen føder én unge etter en drektighetstid på 120 dager. Avveningen tar 8 måneder, og siden ungapene ofte blir hos foreldrene danner de sterkt sammensveisede familiegrupper på 4-5 individer. Arten er utbredt i Mellom-Amerika til det nordvestlige Sør-Amerika São Tomé internasjonale lufthavn. São Tomé internasjonale lufthavn (portugisisk ') er en flyplass på øya São Tomé, i São Tomé og Príncipe. Flyplassen tjener hele nasjonen, men har som hovedformål å frakte folk til å fra hovedstaden. 10. etappe av Tour de France 2012. Tiende etappe av Tour de France 2012 var en 194,5 km lang klatreetappe. Den ble kjørt onsdag den 11. juli fra Mâcon til Bellegarde-sur-Valserine. 1. klatrespurt (Côte de Corlier). 2. kategori stigning på Côte de Corlier, etter 90 km (762 m; 6,4 km à 5,5 %) 2. klatrespurt (Col du Grand Colombier). HC-kategori stigning på Col du Grand Colombier, etter 151,5 km (1.501 m; 17,4 km à 7,1 %) 3. klatrespurt (Col de Richemond). 3. kategori stigning på Col de Richemond, etter 174 km (1.051 m; 7,2 km à 5 %) Eksterne lenker. 10 Memorial Van Damme. Memorial Van Damme er et årlig friidrettsstevne som blir arrangert på Heysel stadion i Brussel i Belgia. Stevnet ble første gang arrangert i 1977. Det var tidligere en del av Golden League, og er nå en del av Diamond League. Historie. Stevnet ble første gang arrangert i 1977, av en gruppe journalister, for å hedre Ivo van Damme, som hadde vunnet to sølvmedaljer ved sommer-OL 1976 i Montreal. Van Damme døde året før, i en bilulykke. Memorial Van Damme var en del av alle 12 Golden League-stevnene fra 1998 til 2009, og har fra 2010 vært en del av Diamond League. Trine Hattestad har fortsatt stevnerekorden i spyd, med 67,76 meter, satt i 2000. USS «Sampson» (DDG-102). USS «Sampson» (DDG-102) er en amerikansk destroyer i Arleigh Burke-klassen med hjemmehavn i San Diego i California. Skipet, som er oppkalt etter kontradmiral William T. Sampson, tilhører Stillehavsflåten i den amerikanske marinen. Behovsprøving. Behovsprøving er et prinsipp i sosial- og velferdspolitikken som innebærer at en ytelse gjøres avhengig av en individuell vurdering av den enkeltes økonomiske situasjon. Ved behandling av søknad om økonomisk stønad (økonomisk sosialhjelp), som betales ut av kommunen gjennom NAV, benyttes behovsprøving etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. I Norge har man for mange ytelser gått bort fra behovsprøving og i stedet gjort ytelser avhengig av at folk befinner seg i en gitt situasjon. Eksempler er barnetrygd til foreldre, dagpenger ved arbeidsledighet, sykepenger ved sykdom/skade og alderspensjon ved en viss oppnådd alder. Enkeape. Enkeapen ("Callicebus torquatus") som er utbredt i nordvestlige Sør-Amerika, er mørkebrun, med unntak av den særpregede hvite kragen og de gule hendene. Ellers har den typiske springapetrekk som tett pels skjuler ørene, tettbygd kropp, korte lemmer og en buskete hale som ikke kan gripe. Enkeapen eter for det meste frukt, særlig fra "Jessenia"-palmer, frø, blader og insekter. Den gir mindre lyd fra seg enn de andre springapeartene. Hannen og hunnen holder imidlertid tett sammen til enhver tid, lysker hverandre og tvinner halene sammen. Familieflokker vokser fram ved at unge enkeaper blir hos foreldrene sine i 3 år. USS «Spruance» (DDG-111). USS «Spruance» (DDG-109) er en amerikansk destroyer i Arleigh Burke-klassen med hjemmehavn i San Diego i California. Skipet, som er oppkalt etter admiral Raymond A. Spruance, tilhører Stillehavsflåten i den amerikanske marinen. Skotselv stasjon. Skotselv stasjon er en jernbanestasjon som ligger i Skotselv og ble åpnet i 1866 som "Skotselven stasjon" da Randsfjordbanen sto ferdig, det nåværende navnet fikk den 1922. Stasjonen har godshus, kryssningsspor og sidespor. 1. mai 1984 ble stasjonen fjernstyrt, personstrafikken ble lagt ned sist i 2004. USS «Spruance». USS «Spruance» har vært navnet på to skip i den amerikanske marinen. Harald Sætre. Harald Sætre (født i 1949) er en norsk fotograf og forfatter, oppvokst i Kvinnherad kommune. Sætre har vært engasjert i bevaring skipsfart, spesielt lokalrutebåtene på Vestlandet. Sætre er bosatt i Arna i Bergen, er gift og har to barn. Han er utdannet ved Bankakademiet og har siden 1971 vært ansatt i Bergen Privatbank, nå DNB. I 2010 gav Sætre ut boken "Damp, diesel og pågangsmot" - historien om Veteranskipslaget Fjordabåten fra 1980 til 2010, og bevaringen av veteranskipene DS «Stord» og MS «Granvin». Sammen med Ferjelaget Skånevik har Sætre gitt ut DVD med filmopptak av samtlige fergestrekninger i Hordaland pr 1995. Åmot stasjon. Åmot stasjon er en jernbanestasjon i Åmot i Modum. Den ble åpnet i 1866 som "Aamot stasjon" da Randsfjordbanen sto ferdig, fra 1921 ble den skrevet Åmot. Stasjonen har kryssningsspor og sidespor. 17. desember 1973 ble stasjonen fjernstyrt, personstrafikken ble lagt ned sist i 2004. Singing the Blues. «Singing the Blues» er en amerikansk populærmusikksang, skrevet av Melvin Endsley og publisert i 1956 (Den må ikke forveksles med «Singin' the Blues», skrevet av Sam M. Lewis, Joe Young, Con Conrad og J. Russel Robinson. Den ble innspilt på plate av Frank Trumbauer og Bix Beiderbecke i 1927). Den best kjente innspillingen er med Guy Mitchell with the Ray Conniff Orchestra. Den ble utgitt på singlen Columbia 40769 i oktober 1956. Versjonen til Marty Robbins version lå som # 1 på Billboard C&W Best Sellers-listen i 13 uker i slutten av 1956 og begynnelsen av 1957 og lå som høyest på en 17. pålass på den amerikanske poplisten Andre coverversjoner. Andre notable coverversjoner innbefatter en innspilling fra 1960 med Bill Haley & His Comets, en versjon fra 1963 med Dean Martin og en versjon fra 1971 med Black Oak Arkansas. Den ble innspilt av Marie Osmond og utgitt på hennes album "In My Little Corner of the World" (1975). Versjonen til Gene Summers ble utgitt på hans franske album "Gene Summers in Nashville" (1981) Versjonen til The Kentucky Headhunters ble utgitt på gruppas album "Stompin' Grounds" (1997). En versjon med Bert Jansch finnes på hans utgivelse fra 2000, "Crimson Moon". «Singing the Blues» ble fremført live av Paul McCartney i MTV-programmet "Unplugged" i 1991 og tatt med på det påfølgende soundtracket "Unplugged (The Official Bootleg)". Låten ble også fremført av Vivian Vance og William Frawley (Ethel og Fred, berømt fra "I Love Lucy") i en TV-reklame for Ford Motor Company som fremmet the Edsel. Den første linjen i denne sangen er berømmelig den siste linjen i «London Calling» med the Clash, som stopper og blir gjentatt i sangens avsluttende mix ("«I never felt so much a-like, a-like, a-like...»"). En versjon med radiopresentatørene og Birmingham City-supporterne Tom Ross og Ian Danter ble utgitt for å feire Birmingham's opprykk til the Premier League, og fans av denne Midlans-klubben har i det minste sunget denne sangen fra 1969-sesongen. Everton-fans fremfører en versjon av denne sangen: "«I've never felt more like singing the blues, when Everton win and Liverpool lose, oh Everton you've got me singing the blues»." "«Boxing Day»" er lagt til på slutten og refererer til the "Boxing Day Massacre" 26. december 1979, da the Owls slo deres fryktinngytende rivaler, Sheffield United, 4-0. En av Wednesdays scorere den dagen, Terry Curran, spilte til og med inn en versjon av sangen, som blir anvendt på Hillsborough til dags dato. Svensk versjon. "Hello" har skrevet en svensk tekst. Den svenske tittelen er «Min blåaste blues». Norsk versjon. Eldar Vågan har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Drukner sjela i brus». Per Blindheim. Per Revold Blindheim (født 24. juli 1917 i Ålesund, død mars 1943 nær Rebbenesøya) var en norsk fenrik som var medlem av kompani Linge. Han er oppført som mottager av St. Olavsmedaljen med ekegren i perioden 1941 til august 1945 i boka «Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren». Under Operasjon Martin (Red) ble Blindheim skutt og drept i kamp med tyske soldater ombord i Shetlandgjengens fiskeskøyte Mk «Brattholm». I forbindelse med samme operasjon ble Sigurd Eskeland, som sammen med 6 av sine menige ble tatt til fange og henrettet noen dager senere under kommandobefalingen, innstilt til og tildelt Krigskorset. Sansha. Sansha (kinesisk: 三沙市, pinyin: "Sānshā Shì") er et byprefektur i øyprovinsen Hainan i Folkerepublikken Kina. Inntil 21. juni 2012 var det organisert som "Administrasjonsbyrået for Xisha-, Nansha- og Zhongsha-øyene". Sansha utøver politisk suverenitet, både reell og krevd, over tre territorielt omstridte øybrupper i Sørkinahavet. Det er Kinas minste byprefektur både hva angår landareal og befolkning, men det største hva angår havområder, og det sørligste. Administrative enheter. De er alle sammen også gjort krav på av minst en annen av statene som ligger inntil Sørkinahavet. Meilan. Meilan (kinesisk: 美兰区; pinyin: "Měilán Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Haikou i provinsen Hainan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 553 km² og teller 510.000 innbyggere. Eksterne lenker. Meilan Kathrin Boron. Kathrin Boron (født 4. november 1969 i Eisenhüttenstadt) er en tidligere tysk roer. Hun er tildelt Brandenburgs fortjenstorden som en av de første mottagerne. Det demokratiske rettferdighetsparti. Det demokratiske rettferdighetsparti (hangul:, hanja:) var et politisk parti i Sør-Korea fra 1980 til 1990. Partiet ble skapt som et politisk redskap for president Chun Doo-hwan, som tok makten i et militærkupp i 1980, og hadde sin storhetstid under hans regime, kjent som Den femte republikk (1979–1987). Partiet kan sees på som en etterfølger til Det demokratisk-republikanske parti under president Park Chung-hee. Chun var partiformann i årene 1981–1987. Han iverksatte endel politiske reformer i den autoritære staten, men det første frie og demokratiske valget ble ikke holdt før i 1987, da Roh Tae-woo var partiets presidentkandidat. Opposisjonslederne Kim Young-sam og Kim Dae-jung delte opposisjonens stemmer, og Roh ble oppsynsvekkende nok valgt. I 1990 gikk Det demokratiske rettferdighetsparti inn i Det demokratisk-liberale parti, som etter flere navnebytter og sammenslåinger i dag fremstår som Saenuri-partiet. I 1995 ble Chun, Roh og 17 andre tiltalte fra partiets velmaktsdager dømt til lange fengselsstraffer, men ble benådet i 1997. USS «Truxtun» (DDG-103). USS «Truxtun» (DDG-103) er en amerikansk destroyer i Arleigh Burke-klassen med hjemmehavn i Norfolk i Virginia. Skipet, som er oppkalt etter Thomas Truxtun, tilhører Atlanterhavsflåten i Den amerikanske marinen. USS «Truxtun». USS «Truxtun» har vært navnet på flere skip i den amerikanske marinen. 11. etappe av Tour de France 2012. Ellevte etappe av Tour de France 2012 var en 148 km lang klatreetappe. Den ble kjørt torsdag den 12. juli fra Albertville til La Toussuire. 1. klatrespurt (Col de la Madeleine). HC-kategori stigning på Col de la Madeleine, etter 40 km (2.000 m; 25,3 km à 6,2 %) 2. klatrespurt (Col de la Croix-de-Fer). HC-kategori stigning på Col de la Croix-de-Fer, etter 93 km (2.067 m; 22,4 km à 6,9 %) 3. klatrespurt (Col du Mollard). 2. kategori stigning på Col du Mollard, etter 113 km (1.638 m; 5,7 km à 6,8 %) 4. klatrespurt (La Toussuire). 1. kategori stigning på La Toussuire, etter 148 km (1.705 m; 18 km à 6,1 %) Eksterne lenker. 11 Dominik Nerz. Dominik Nerz (født 25. august 1989 i Wangen im Allgäu) er en tysk landeveissyklist og banesyklist. Han sykler for det italienske UCI WorldTourlaget Liquigas-Cannondale. Han har tidligere vært banesyklist, man har siden han ble nasjonal mester i forfølgelse-lag junior i 2006 valgt å fokusere på landeveissykling. Mikael Cherel. Mikaël Cherel (født 17. mars 1986 i Saint-Brice-de-Landelles) er en fransk landeveissyklist. Han sykler for det profesjonelle UCI WorldTourlaget AG2R-La Mondiale. Han har tidligere syklet for Française des Jeux, som var laget han ble profesjonell for i 2007. Polisi Dodoma. Polisi Dodoma er et tanzaniansk fotballag fra hovedstaden Dodoma. Hjemmekampene deres spilles på Jamhuri Stadium, som har en kapasitet på. I 2011–12-sesongen i den tanzanianske eliteserien kom de på 14. og siste plass med 17 poeng på 26 kamper og en målforskjell på 20−37. Blel Kadri. Blel Kadri (født 3. september 1986 i Bordeaux) er en fransk landeveissyklist. Han sykler for det profesjonelle UCI WorldTourlaget AG2R-La Mondiale. Han ble profesjonell rytter i 2009, da for det samme laget. Permittenttrafikken. Permittenttrafikken var transitteringen av tyske soldater på permisjon med jernbane gjennom Sverige under andre verdenskrig. Trafikken pågikk under perioden juli 1940 til august 1943. Togene ble av svensker ofte kalt for «tysktåg». Etter at Tyskland hadde invadert og okkupert Norge og den norske regjeringen hadde gått i eksil i Storbritannia ble det innledet forhandlinger mellom de svenske og tyske regjeringene. Gjennom okkupasjonen av Danmark og Norge fikk Tyskland en maktstilling som kunne utnyttes for å få den svenske samlingsregjeringen til å godta deres krav om bruk av svenske jernbaner for troppetransport. Den 17. juni ble det understreket fra høytstående militært hold i Berlin overfor den svenske ambassaden at et negativt svar på det tyske kravet om transittering skulle medføre tvångstiltak, trolig av militær art. Den 26. juni 1940 begynte den såkalte hesteskotrafikken (ruten så ut som en hestesko på kartet) fra Trondheim til Narvik via Storlien-Östersund-Riksgränsen. Denne første trafikken handlet ikke om permisjoner, det var rene troppeforflyttninger. Den 8. juli 1940 kom Sverige og Tyskland overens om å la «permittenter» (dvs. tyske soldater på permisjon) ferdes til og fra Tyskland på svenske jernbaner. Trafikken ble dog raskt utvidet til å gjelde flere typer transporter, også krigsmateriell. Denne trafikken kom til å pågå i drygt tre år og omfattet totalt omlag 2,1 millioner soldatreiser, cirka 100 000 togvognlaster med krigsmateriell og opptok tidvis 10 % av det svenske jernbanenettets transportkapasitet. De fleste togene gikk strekningen Trelleborg–Kornsjø og en del Trelleborg–Narvik. Fra Krokom, som var et knutepunkt for togtransportene, kunne de tyske soldatene også ta seg til Haparanda. I juni 1941 gav den svenske regjering tillatelse til at en fullt stridsutrustet tysk divisjon, den 163. infanteridivisjonen ble transportert gjennom Sverige, fra det sørlige Norge til det nordlige Finland. Denne forflyttningen var, til forskjell fra permittenttrafikken, godt overvåket av svenske militære styrker. JKT Ruvu Stars. JKT Ruvu Stars er et tanzaniansk fotballag fra hovedstaden Dodoma. Hjemmekampene deres spilles på Uhuru Stadium, som har en kapasitet på. I 2011–12-sesongen i den tanzanianske eliteserien kom de på 8. plass med 32 poeng på 26 kamper og en målforskjell på 27−34. Nicolas Edet. Nicolas Edet (født 2. desember 1987 i La Ferté-Bernard) er en fransk landeveissyklist. Han sykler for det profesjonelle UCI kontinentaltourlaget Cofidis. Han ble profesjonell rytter for samme laget i 2011. Rob Ruijgh. Rob Ruijgh (født 12. november 1986 i Heerlen) er en nederlandsk landeveissyklist. Han sykler for det profesjonelle UCI WorldTour-laget Vacansoleil-DCM. Det har han syklet for siden 2010. Ruijgh ble profesjonell rytter i 2006, da for Rabobank Continental Team. Liste over representanter i Tanzanias nasjonalforsamling. Dette er ei liste over representanter i Tanzanias nasjonalforsamling. De fleste medlemmene velges direkte til fem års terminer. Noen medlemmer nomineres av presidenten, mens fem seter velges av Representantenes hus på Zanzibar. Videre er en andel av setene reservert for kvinner som velges av partiene basert på hvor stor andel av stemmene hvert parti har. Eksterne lenker. Medlemmer USS «Barry» (DDG-52). USS «Barry» (DDG-52) er en Arleigh Burke-klasse destroyer med hjemmehavn i Norfolk i Virginia. Skipet, som er oppkalt etter kommandør John Barry, tilhører Atlanterhavsflåten i den amerikanske marinen. Dane DeHaan. Dane DeHaan (født 6. februar 1987 i Allentown, Pennsylvania) er en amerikansk skuespiller. Karriere. DeHaan er mest kjent for å spille hovedrollen Andrew Detmer i filmen "Chronicle" (2012), og har en birolle i den kommende dramafilmen "Lawless" (2012). Han har også spilt en større gjesterolle i TV-serien "In Treatment", samt en noe mindre en i "True Blood". Han skal i 2013 spille mot blant andre Daniel Radcliffe, Ben Foster og Elizabeth Olsen i den biografiske dramafilmen "Kill Your Darlings". Personlig liv. DeHaan har vært i et forhold med skuespillerinnen Anna Wood siden 2006. Foreldrene heter Jeff og Cynthia, og han har en søster som heter Meghann Carl. Chronicle. "Chronicle" er en amerikansk sci-fi-dramafilm fra 2012. Filmen er regissert av Josh Trank, og har Dane DeHaan, Alex Russell og Michael B. Jordan i hovedrollene. Handling. Andrew Detmer (Dane DeHaan) er en tenåring som ikke har det altfor godt i livet: hans mor ligger for døden; faren slår ham; han blir mobbet på skolen; og han har ingen venner. Han blir også sett på som en "freak" av medelevene når han kjøper seg et kamera og bestemmer seg for å filme alt som skjer. Men når han og fetteren Matt (Alex Russell) og Matts venn Steve (Michael B. Jordan) oppdager en hule og utforsker den, forandrer Andrews liv seg fullstendig. Han og de to andre oppdager at de har fått superkrefter, og mens de sammen lærer seg å kontrollere de nye kreftene, utvikler de seg til å bli en liten familie, og Andrew blir populær på skolen ved hjelp av en talentkonkurranse hvor han diskré bruker kreftene sine for å imponere medelevene. For første gang føler Andrew seg lykkelig og at han er fornøyd med tingenes tilstand. Men inne i Andrew bor det et fryktelig raseri som har bygget seg opp gjennom alle årene, og når det kommer frem og han mister vettet fullstendig, er han ikke bare en fare for seg selv, men for omgivelsene rundt og menneskene han bryr seg om. Anna Abdallah. Anna Margareth Abdallah (født 26. juli 1940) er en tanzaniansk politiker for Chama cha Mapinduzi (CCM) som har innehatt flere ministerposter mellom 1990 og 2005. Hun var minister for jordbruk og buskapsutvikling fra 1990 til 1991, minister for lokalstyre og samfunnsutvikling i 1990, minister for regionsadministrasjon og lokalstyre fra 1991 til 1995, arbeidsminister fra 1995 til 2000 og helseminister fra 2000 til 2005. Hun har en bachelorgrad i sosiologi fra Missouri Sociology College i USA fra 1963. I 1967 tok hun diplom i husholdningsøkonomi ved Universitetet i London. Fra 1994 til 2008 var hun formann for Union of Tanzanian Women (UWT), som er en del av CCM. Før dette var hun styremedlem i UWT i ti år, fra 1984 til 1994. Ole Barman. Ole Barman f 1816 var sogneprest i Haram og Sunnylven. Han kan være inspirasjon til Ibsens Brand. Han skrev også artikkelserien Forlis av fiskerbaade og Redninsmidler for fiskere i bladet Almuevennen. Chengdu-Dujiangyan intercity høyhastighetsjernbane. Chengdu-Dujiangyan intercity høyhastighetsjernbane (kinesisk: 成灌铁路) er en dobbeltsporet elektrifisert høyhastighetsbane i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Den løper fra provinshovedstaden Chengdu med satelittbyen Dujiangyan i fylket Guan. Strekningen er på 65 km og har 15 stasjoner. Togene kommer opp io en hastighet på 220 km/t. Linjen ble bygd på 18 måneder og åpnet 12. mai 2010. Den er bygd til å tåle jordskjelv på en styrke av 8,0. Broer og tunneler står for 67,8% av strekningens lengde. Den lengste viadukten er på 21 km. Linjen halverte reisetiden fra Chengdu til Dujiangyan, noe som gagner turisttrafikken til det historiske irrigasjonsanlegget i Dujiangyan og det daoistiske hellige fjell Qingcheng Shan. Beslutningen om å bygge strekningen ble fattet 28. mai 2008, seksten dager etter Wenchuanjordskjelvet som rammet også dette området. Nanchang-Jiujiang intercity høyhastighetsjernbane. Nanchang-Jiujiang intercity høyhastighetsjernbane (kinesisk: 昌九城际铁路) er en høyhastighets togstrekning i Folkerepublikken Kina. Den løper fra Nanchang til Jiujiang i provinsen Jiangxi. London Grand Prix. Crystal Palace National Sports Centre i 2005. London Grand Prix er et årlig friidrettsstevne som blir arrangert på Crystal Palace National Sports Centre, som ligger sør i London i England. Stevnet var tidligere en del av IAAF Super Grand Prix, og er nå en del av Diamond League. Historie. Stevnet har sine røtter tilbake til 1953, da løpet Emsley Carr Mile ble etablert, av redaktøren i avisen News of the World. Han etablerte løpet i håp om at 4-minuttersgrensen på En engelsk mil skulle bli brutt på britisk jord. Gordon Pirie vant det første løpet, men Roger Bannister brøt 4-minuttersgrensen i Oxford før det andre Emsley Carr Mile ble avholdt. Emsley Carr Mile er fortsatt en øvelse i London Grand Prix. Den eldste mesterskapsrekorden som fortsatt står er Ilke Wyluddas rekord i diskos fra 1990, med 68,04 meter. Også Merlene Otteys rekord på 200 meter fra 1991 (22,24 sekunder) står fortsatt. Skjønnheten og udyret (1946). Skjønnheten og udyret (fransk: La Belle et la Bête) er en fransk romantisk eventyrfilm med innslag av skrekkelementer som bygger på eventyret av samme navn. Den ble regissert av dikteren og regissøren Jean Cocteau, og regnes som en klassiker innen europeisk film og eventyrfilmer generelt. Josette Day og Jean Marais spiller hovedrollene. Oh! What a Day. «Oh! What a Day» er en britisk popsang, skrevet av Mayme Watts og Robert Moseley. Innspillingen til Craig Douglas ble utgitt på singlen Top Rank JAR 406 i 1960. Arrangør og dirigent var Johnny Spence. B-siden var «Why Why Why». Svensk versjon. Den svenske tittelen er «Å! Vilken dag». Listeplassering. Versjonen til Douglas entret den britiske singlelisten 13. august 1960 og lå der i ei uke med # 43 som høyeste plassering. Smoke! Smoke! Smoke! (That Cigarette). «Smoke! Smoke! Smoke! (That Cigarette)» er en amerikansk noveltysang i western swing-genren, skrevet av Merle Travis og Tex Williams, til Williams og hans talking blues-måte å synge på. Travis skrev mesteparten av sangen. Sangen ble innspilkt 27. mars 1947 i Radio Recorders, Hollywood. Den ble produsert av Lee Gillette. Følgende musikere medvirket på innspillingen: Deuce Spriggens (kontrabass, harmonivokal), Larry «Pedro» DePaul (trekkspill), Johnny Weis (sologitar), Cactus Soldi, Rex Call og Harry Sims (feler), Ossie Godson (piano), Spike Featherstone (harpe), Joaquin «Joaquin» Murphey (steelgitar), Manny Klein (trompet), Smokey Rogers (gitar, harmonivokal) samt Muddy Berry (trommer) Williams gjorde en stereofonisk nyinnspilling av sangen for Capitol. Den ble utgitt på albumet, "Smoke! Smoke! Smoke!" (1960). Sangen kan høres i åpningen til filmen "Thank You for Smoking" (2006) samt i videospillet, "L.A. Noire" (2011), hvor handlingen fant sted i Los Angeles i slutten av 1940-årene. Coverversjoner har også blitt foretatt av Sammy Davis, Jr., Willie Nelson, Phil Harris, Jimmy Dean, Commander Cody, Asleep at the Wheel og andre. Svensk versjon. "Gusten" har skrevet en svensk tekst. Den svenske tittelen er «Rök, rök, rök». Innspilling. Bertil Englund. Utgitt på singlen Swedisc SWES 1051 i 1964. Listeplasseringer. Den første versjonen til Williams lå som # 1 i seksten ikke-sammenhengende uker på Billboard Most Played Juke Box Folk Records-listen i 1947. En coverversjon med Phil Harris lå på listen i 23 uker, ble en # 1-hit i august 1947 og forble på toppen av listen i seks uker. USS «Curtis Wilbur» (DDG-54). USS «Curtis Wilbur» (DDG-54) er en destroyer i Arleigh Burke-klassen med hjemmehavn i Yokosuka i Japan. Skipet, som er oppkalt etter Curtis D. Wilbur, tilhører Stillehavsflåten i den amerikanske marinen. USS «John Paul Jones» (DDG-53). USS «John Paul Jones» (DDG-53) er en destroyer i Arleigh Burke-klassen med hjemmehavn i San Diego i California. Skipet, som er oppkalt etter kaptein John Paul Jones, tilhører Stillehavsflåten i den amerikanske marinen. Øystein Johansen. Øystein Johansen (født 16. november 1982) er en norsk regissør. Johansen er utdannet fra Kunsthøyskolen i Amsterdam og gikk ut med æresprisen Top Naeff i 2010. Fontcouverte-la Toussuire. Fontcouverte-la-Toussuire er en kommune i Savoie department i Rhône-Alpes region i sørøstlige Frankrike. Den 16. etappe av Tour de France 2006 og 11. etappe av Tour de France 2012 hadde målgang i La Toussuire. Klatringen opp til skistadion starter fra Saint-Jean-de-Maurienne via D929 og D78 med målgang 1705 moh. Warsawa Modlin lufthavn. Warszawa-Modlin Masovia Lufthavn (IATA: WMI, ICAO: EPMO) er en ny internasjonal flyplass som etter planen åpnes i Juli 2012. Den vil betjene hovedstaten i Polen, Warszawa og omegn. Flyplassen ligger 35 kilometer nord for sentrum av Warszawa. Folkeforsamlingen (Egypt). Folkeforsamlingen (arabisk:) er underhuset i Det egyptiske parlamentet. Rain (Beatles-sang). «Rain» er en sang av The Beatles som hovedsaklig ble skrevet av John Lennon, men offisielt kreditert McCartney. Sangen ble først utgitt 30. mai 1966 i USA som B-side singel (med «Paperback Writer» som A-side). Singlen ble utgitt 10. juni 1966 i Storbritannia. Bakgrunn. Paul McCartney var på besøk hos Lennon og deres agenda var å lage sanger til fremtidige utgivelser. Der og da fant Lennon på ideen med at temaet regnvær for en gang skyld skulle være noe positivt; ikke negativt som det ofte ble fremstilt som i mange pop-sanger. Siden McCartney var tilstede, ble det enklere for Lennon å få sangen ferdig skrevet. Forfatterne Steve Turner og Ian McDonald hevder at teksten tar for seg mer ting på det spirituelle plan som et resultat av LSD-rus. Innspilling. The Beatles spilte inn fem tagninger med grunnkomp (to gitarer og trommer; foreløpig ikke bass) 14. april 1966 i Abbey Road Studios. De sørget for å spille raskere enn hva de ønsket tempoet skulle være, siden de hadde planer om å senke hastigheten ved avspilling. Årsaken lå mye i lyden i trommene. Når hastigheten ble senket, fikk de mer fyldig låt. Etter dette ble Lennons stemme innspilt på lavere hastighet. I siste vers ble Lennons vokal lagt på baklengs. Produsent George Martin og Lennon husker forskjellig med hensyn til hvem som fikk den idèen. Lennon mente dette skyltes at han hadde får med seg et midlertidig opptak av sangen fra studio til personlig lytting hjemme, hvorpå han ved en feil satte på teipen baklengs. Martin husker det anderledes. Han mente at baklengsdetaljen var et resultat av at han lekte med teipen i studio. Han hadde snudd teipen og laget et opptak av den. Dette opptaket la han på tagning 5 av «Rain», og da Lennon hørte det, ble han begeistret. 16. april 1966 la McCartney på bass før tagning 5 overført til en annen firesporsteip; det vil si at to av sporene nå utgjorde kun et spor på den nye teipen som ble kalt tagning 7. Her la de på tamburin og kor. Geithus stasjon. Geithus stasjon er en jernbanestasjon i Geithus i Modum. Den ble åpnet i 1875 som "Gjethus stasjon", fra 1922 ble den nåværende skrivemåten brukt. Stasjonen har kryssningsspor og sidespor. 17. desember 1973 ble stasjonen fjernstyrt, personstrafikken ble lagt ned sist i 2004. Arbëreshëalbansk. Arbëreshëalbansk er en etnolekt som snakkes av folket arbëreshë, en albanskspråklig minoritet i Italia. 12. etappe av Tour de France 2012. Tolvte etappe av Tour de France 2012 var en 226 km lang kupert etappe. Den ble kjørt fredag den 13. juli fra Saint-Jean-de-Maurienne til Annonay. Et femmannsbrudd med David Millar, Jean-Christophe Péraud, Egoi Martínez, Cyril Gautier og Robert Kišerlovski fikk etter hvert bygget seg opp til en ledelse på inntil tolv minutter. Millar var sterkest i avslutningen. Løypa. Etappen er lang, rittets lengste, og har to tøffe stigninger som rytterne skal over. Den første klatringen er 1. kategorien Col du Grand Cucheron, den andre er 1. kategorien Col du Granier. I tillegg skal rytterne over en 3. kategori mot slutten av etappen. De to første stigningene kommer tidlig på etappen, og toppen av Col du Granier er drøye 140 kilometer før mål. Den siste 3.kategorien kommer drøye to mil før mål, med toppen 18,5 kilometer før mål. 1. klatrespurt (Col du Grand Cucheron). 1. kategori stigning på Col du Grand Cucheron, etter 34 km (1.188 m; 12,5 km à 6,5 %) 2. klatrespurt (Col du Granier). 1. kategori stigning på Col du Granier, etter 80,5 km (1.134 m; 9,7 km à 8,6 %) 3. klatrespurt (Côte d'Ardoix). 3. kategori stigning på Côte d'Ardoix, etter 207,5 km (366 m; 5,9 km à 3,4 %) Eksterne lenker. 12 Annonay. Annonay er en kommune i nordlige Ardèche department i Rhône-Alpes region i sørlige Frankrike. Chi You. thumb Chi You (kinesisk: (蚩尤) eller Chiyu er i kinesisk mytologi ættling, muligens sønn, til herskeren Shennong som grunnla den kinesiske sivilisasjon. Chiyu fikk regnguden See Bas bistand i kampen om tronen mot keiser Huang Di. Dragekongen. De fire dragekongene (kinesisk: 龍王; pinyin: "Lóng Wáng") er i kinesisk mytologi guddommelige herskere over de fire havene (ett i hver himmelretning). Selv om dragekongenes virkelige form er å være dragerr, kan de skifte form og opptre som mennesker. Dragekongene bor i krystallpalasser, bevoktet av rekesoldater og krabbegeneraler. Foruten å herske over livet i havet, styrer dragegudene regnet, brønner og vassdrag. De bor i palasser ved havet der de betjenes av havets befolkninge. Dragekongene forekommer mye i litteraturen, og i den klassiske romanen "Reisen til Vesten" er en dragekonge en av hovedskikkelsene. Østhavet er Østkinahavet), Sørhavet er Sørkinahavet, Vesthavet anses gjerne for Indiahavet, og Nordhavet identifiseres mer usikkert med Bajkalsjøen. Bhutans konge. Konene over Bhutan har dragekonge som tittel. Bhutan heter lokalt "Drukyul", der "druk" betyr drage og "yul" land. Herskeren kalles derfor "Druk Gyalpo", der "gyalpo" altså er konge. Nuba. Nuba (kinesisk: 女魃, pinyin: "Nǚba", også kjent som Ba 魃 eller Hanba, 旱魃), i er en tørketidsguddinne i kinesisk mytologi, datter av Huang Di. Nüba ble kalt ned til jorden av Huang Di for å bistå ham i hans krig mot rivalen Chiyu. Ba svarte mot Chiyus regn- og tåkevåpen med å utsette landet for tørke. Til slutt var hele jorden truet av tørken og Huang Di ble nødt til å drive henne i landflyktighet. Tørketrusselen består imidlertid. Morgan Uceny. Morgan Uceny (født 10. mars 1985 i Plymouth i Indiana) er en amerikansk mellomdistanseløper. Han har vunnet flere USA-mesterskap, og vant gull sammenlagt ved Diamond League 2011. Karriere nasjonalt. Uceny løp opprinnelig 800 meter, og spesialiserte seg på dette da hun gikk ved Cornell University, der hun ble NCAA All-American fire ganger. Hun vant 800 meter ved Eastern College Athletic Conference i 2006, og hun vant Boston Indoor Games i 2008. Hun ble USA-mester på 1500 meter i 2011(4:03,91) og 2012 (4:04,59). Innendørs fikk hun gull på 1500 meter i 2010, og bronse på 800 meter i 2008. Den 1. juli 2012 vant hun også USAs uttakningskonkurranse til sommer-OL 2012, og ble med det kvalifisert til OL i denne øvelsen, sammen Shannon Rowbury og Jenny Simpson. Karriere internasjonalt. Hun deltok ved Panamerikanske leker 2007, men ble der slått ut i semifinalen på 800 meter. I 2011 fikk hun sitt internasjonale gjennombrudd, da hun vant Diamond League 2011 sammenlagt, etter tre seire i enkeltstevner (Lausanne, Birmingham og Brussel). Hun deltok også ved VM i friidrett 2011, der hun kom på 10. plass i finalen med tiden 4:19,71. I'm Sorry. «I'm Sorry» er en amerikansk sang, skrevet av Dub Albritton og Ronnie Self. Den ble en hit for den da 15 år gamle countrypopsangeren Brenda Lee. Allmusic-guiden skrev at den er popstjernens "«definitive sang»" og én av de "«fineste tenåringspopsangene fra sin æra»". Ifølge "Billboard Book of Number One Hits" av Fred Bronson spilte Lee inn sangen i begynnelsen av 1960, men at hennes plateselskap, Decca Records, holdt den tilbake fra utgivelse ut i fra den bekymring at ei 15 år gammel jente ikke var moden nok til å synge om ubesvart kjærlighet. Da sangen til slutt ble utgitt var det som B-siden til den raskere «That's All You Gotta Do». Selv om «That's All You Gotta Do» ble en listesuksess i seg selv med en sjetteplass på Hot 100-listen var det «I'm Sorry» som ble en kjempehit og standardsang. Den ble utgitt på singlen Decca 9-31093. Alvin and the Chipmunks gjorde en coverversjon av sangen i deres TV-serie, i episoden "The Secret Life of Dave Seville". Ben Vaughn refererte til den i sin sang «I'm Sorry (But So Is Brenda Lee)». Svensk versjon. Stig Rossner har skrevet en svensk tekst. Den svenske tittelen er «Förlåt mej». Kaada & The Late Bloomers in Concert. "Kaada & The Late Bloomers in Concert" er Kaada sitt femte soloalbum. Albumet ble utgitt den 22. august 2012 Legenden om den hvite slange. "Legenden om den hvite slange", også kjent som "Madam Hvite Slange" (tradisjonell kinesisk: 白蛇傳, forenklet kinesisk: 白蛇传, pinyin: "Bái Shé Zhuàn", jyutping: "Baak6 Se4 Cyun4", POJ: "Pe̍k-siâ-tōan" eller "Pe̍h-siâ-tōan") er en kinesisk legende som fantes som muntlige overleveringer lenge før den ble nedskrevet. Den er blitt tema for en rekke kinesiske operastykker, filmer (både wuxia og andre) og fjernsynsserier. Den første gang en fiksjonalisert versjon ble utgitt på trykk synes å ha vært "Den hvite jomfru stengt inne for evig i Leifengpagoden" (白娘子永鎮雷峰塔) i Feng Menglongs "Jingshi Tongyan" (警世通言), som ble skrevet under Mingdynastiet. Legendens grunnformer. Uten utbroderinger og i kortform forteller legenden om en ung høylærd som forelsker seg i en vakker kvinne, uten å vite at hun er en tusen år gammel hvit slange som har tatt menneskelig form. En munk griper inn for å sørge for at man overholder den gamle lov om at mennesker og åndevesener ikke må ble forelsket i hverandre, og hensetter den hvite slange i dyp søvn i Leifengpagoden. Over århundredene har historien utviklet seg fra en skrekkhistorie til en romanse. Mannen og slangekvinnen er dypt forelsket i hverandre, men maturens lov setter bom for deres kjærlighet. Det er også flere variasjoner over temaet. I en versjon har de to møttes i et tidligere liv, og historien fortsetter i deres senere liv, eller den hvite slanges avkom er en reinkarnasjon av guddommen Wenchang Wang. En annen skikkelse i legenden er den hundre år gamle grønne slange (eller en karpe som kalles den blå slange eller brune slange på grunn av sine vann- eller jord-evner) aom også ble forvandlet til kvinnes form, og tjener som den hvite slangekvinnens være venn og betrodde. Hval stasjon. Hval stasjon er en jernbanestasjon på Roa–Hønefosslinjen ved Hval i Ringerike. Stasjonen ble åpnet 1909 da Bergensbanen ble forlenget fra Hønefoss til Roa. På 50- og 60-tallet hadde stasjonen betydning for det militære personellet på Hvalsmoen og Eggemoen som begge lå i nærheten. 1973 ble stasjonen fjernstyrt, persontrafikken ble nedlagt 1. november 1990 etter at fjerntrafikken til Bergen begynte å gå via Drammen. Stasjonen brukes i dag som kryssningsspor, men har også sidespor. Stasjonsbygningen er av Sirnes-typen, den har tørkeloft og er vernet. Chen Ran. Chen Ran (; født i april i 1962 i Beijing i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk forfatterinne av avantgardistisk litteratur, både romaner og noveller. Jevnaker stasjon. Jevnaker stasjon er en jernbanestasjon på Roa–Hønefosslinjen i Jevnaker. Stasjonen ble åpnet 1909 da Bergensbanen ble forlenget fra Hønefoss til Roa. 1973 ble stasjonen fjernstyrt, persontrafikken ble nedlagt 1. november 1990 etter at Oslotunnelen hadde blitt åpnet og fjerntrafikken til Bergen begynte å gå via Drammen. Stasjonen brukes i dag som kryssningsspor, men har også sidespor. Grindvoll stasjon. Grindvoll stasjon er en jernbanestasjon på Roa–Hønefosslinjen ved Grindvoll i Lunner. Stasjonen ble åpnet som stoppested 1909 da Bergensbanen ble forlenget fra Hønefoss til Roa. Stasjonsbygningen er av Flikkeid-typen, som er en blanding av sveitser- og jugendstil. 1910 ble stoppestedet oppgradert til stasjon. 1973 ble stasjonen fjernstyrt, persontrafikken ble nedlagt 1. november 1990 etter at Oslotunnelen hadde blitt åpnet og fjerntrafikken til Bergen begynte å gå via Drammen. Stasjonen brukes i dag som kryssningsspor, men har også sidespor. Hakefjorden. Seilasen Tjörn Rundt passerer gjennom Hakefjorden Hakefjorden er et sund mellom Tjörns østside og fastlandet i Stenungsunds- og Kungälvs kommune, fra Tjörnbroen i nord til Älgön og Brattön i sør. Nord om Tjörnbroen overtar Askeröfjorden, Halsefjorden og Havstensfjorden. Den årlige Tjörn Runt-regattan passerer gjennom Hakefjorden. USS «Forrest Sherman» (DDG-98). USS «Forrest Sherman» (DDG-98) er en amerikansk destroyer i Arleigh Burke-klassen med hjemmehavn i Norfolk i Virginia. Skipet, som oppkalt etter admiral Forrest Sherman, tilhører Atlanterhavsflåten i den amerikanske marinen. Only Sixteen. «Only Sixteen» er en amerikansk popballade, skrevet av Lou Adler og Herb Alpert (under psevdonymet "Barbara Campbell"). Innhold. En mann har forelsket seg i ei 16 år gammel jente, som en mener er altfor ung til å forelske seg. Innspilte versjoner. Den mest kjente innspillingen, med Sam Cooke, ble utgitt på singlen Keen 3-2022 i 1959. B-siden var «Let's Go Steady Again». Norske Jan Høiland med Carsten Kloumans orkester gjorde en engelskspråklig versjon på singlen Columbia 45GN 1654 samme år. Craig Douglas with Accompaniment by Harry Robinson gjorde en coverversjon i Storbritannia. Den ble utgitt på singlen Top Rank JAR JAR 159 i 1959. Innspillingen til The Supremes ble utgitt på LP-albumet "We Remember Sam Cooke" (Motown M 629) i 1965. Dr. Hook spilte inn en versjon. Den ble utgitt på singlen Capitol 4171 i 1975. Produsent var Ron Haffkine. B-siden var «Let Me Be Your Lover». Svenske versjoner. Det finnes to svenske tekster. S. S. Wilson har skrevet «Sexton År». Det finnes også en versjon som heter «Han var sexton som jag». Carina Ahrle har spilt inn Wilsons versjon. Den ble utgitt på EP-platen Columbia SEGS 68 i 1959. Gruppa Bambies spilte inn den andre versjonen. Weltklasse Zürich. Weltklasse Zürich er et årlig friidrettsstevne som arrangeres på Letzigrund stadion i Zürich i Sveits. Stevnet var tidligere en del av Golden League, og har siden 2010 vært en del av Diamond League. Det første Weltklasse Zürich ble arrangert i 1928. Stenasfären. Stenasfären (også kjent som Stenakoncernen) er et svensk konsern som utgjøres av de tre moderselskapene Stena AB, Stena Sessan AB og Stena Metall AB, samt de tre selskapenes hel- eller deleide datterselskap. Moderselskapene er heleid av Sten A Olssons familie. Preem. Preem er et svensk oljeselskap som har over 600 bensinstasjoner for privatbilister og tung trafikk i Sverige. Preem har to raffinerier i Sverige, Preemraff Lysekil (tidigere Scanraff) og Preemraff Göteborg. Raffineriene destillerer sammenlagt rundt 18 millioner tonn råolje per år og regnes til de mest moderne og miljø- og energieffektive i Europa. Preem bedriver en omfattende foredling av råolje og salg av petroleumprodukter til oljeselskaper i Sverige og på det internasjonale markedet, fremst i det nordvestre Europa. Over 67 prosent av produksjonen ekporteres, hvilket innebærer at Preem er blant de største svenske eksportørene. Omtrent halvparten av alle petroleumprodukter som brukes i Sverige kommer fra Preems raffinerier. Preem arbeidet frem til 1996 under navnet OK Petroleum. Frem til 1994 ble firmaet eid av den svenske staten, Neste OY og KF. Siden 1994 eies Preem av den saudiske forretningsmannen Mohammed Al-Amoudi. I år 2010 lå omsettningen på 87 milliarder svenske kroner. Antallet ansatte var 1300 personer. Inkludert partnere og distributører så arbeider omlag 3400 personer under Preems varemerke. Preems akkumulerte resultat for 2010 ble, etter finansielle poster og før skatt, 1 822 millioner svenske kroner. Ersfjordelva. Ersfjordelva er ei elv på Kvaløya i Tromsø kommune. De øverste kildene er noen små fjellvatn sør for Storsteinnestindan (1017 moh). Herfra renner den som Vasselva ned til Kattfjordvatnet (150 moh), hvor selve Ersfjordelva har utløp fra østenden av vatnet. Den renner mot nordøst gjennom et relativt flatt og myrlendt landskap, før den faller i fosser og stryk ned mot munningen ved tettstedet Ersfjordbotn innerst i Ersfjorden. Elva er lang (regnet fra øverste kilde), og har et nedbørfelt på. Middelvannføringen ved munningen er. Fylkesvei 862 går gjennom øvre del av nedbørfeltet, som er uten bebyggelse bortsett fra helt nederst ved munningen i Ersfjorden. Området er et svært viktig friluftsområde både for brukere fra nærområdet i Ersfjorden og for folk fra Tromsø og tilreisende fra andre steder. Det blir mye brukt til skiturer, fiske i Kattfjordvatnet, toppturer i fjellene rundt, samt andre former for friluftsliv. Åttebent essay. Et åttebent essay (kinesisk: 八股文章, pinyin: "Bāgǔ wénzhang") var et sterkt ritualisert og reglementert essay som under Ming- og Qing-dynastiet frem til 1902 var et av de grunnleggende bestanddeler av den kinesiske embedsmannseksamen. Strukturen i mye av essayet var preget av utpregede parallellismer og redundans, retoriske trekk som har overlevd inn i moderne kinesisk tekstskrivning. Det åttebente essay-formatet stammer fra sosialreformatoren Wang Anshi (Song-dynastiet). Men det er ikke heltr klart når det ble foreskrevet eller standardisert for embedsmannseksamenene. En annen essatmodell ble etablert av keiser Taizu av Ming i 1370, og den var mye løsere enn det som skulle komme etterhvert. Ifølge Gu Yanwu ble essayformen mer standardisert ut over 1400-tallet. Selve uttrykket "åttebent essay" dukker ikke opp før i perioden 1465-1487, og essayformen ble ikke ufravikelig krav ved prøvene før i perioden 1487-1496. Tema for essayene var fra Konfucius' lære. Hvert av de åtte avsnittene hadde en bestemt funksjon (som innledning, begynnende diskusjon, abstraksjon, etc.), og det fantes egne regler for hvert av dem, som antall setninger, format og stil, rimregler, symmetriregler og lignende. Ettersom essayet skulle utlegge konfucianske sitater,slik at de talte på vegne av de gamle lærde, kunne man ikke benytte seg av ord, uttrykksmåter eller hendelser som stammet fra tiden etter filosofen Mencius' død (298 f.Kr.). Det åttebente essay hadde ingen sammenheng med den aktuelle virkelighet og var dermed bare av interesse i eksamensøyemed. Sjangeren ble senere ansett som pedantisk og banal.. Henry Raymond Williamson. Henry Raymond Williamson (født i 1883 i Rochdale i Lancashire i England, død 1966) var en britisk baptistisk kinamisjonær. Han ble utdannet i teologi ved Bristol Baptist College og i 1908 ble han sendt av baptistene som misjonær i provinsen Shaanxi. Der ble han til 1926, og virket særlig i skolesektoren og med sultbekjempelse. Williamson ble en fremragende sinolog. Men han ville forbli i Kina og tillot ikke å bli nominert til professor for kinesiske studier ved University of London. Fra 1926 til 1938 var han direktør for "Whitewright Institute and Museum" i Jinan i Shandong. I 1938 ble han hjemkalt av Baprtist Missionary Society (BMS) for å bli deres nye utenlandsleder. Etter sin pensjonering i 1951 forfattet han et verdifullt historieverk om BMS' kinamisjon: "British Baptists in China, 1845-1952" (1957). Operasjon Harpune Nord. Operasjon Harpune Nord var en tysk avledningsoperasjon i Norge i 1941. Operasjonen ble satt i gang i forbindelse med den tyske invasjonen av Sovjetunionen, Operasjon Barbarossa. Harpune Nord Damaizhou. Damaizhou () er en type grøt som har sitt opphav i Danyang i provinsen Jiangsu i Kina. Det dreier seg om "byggvelling". I tillegg til bygg er det også ris i grøten. Den lokale tradisjon er at Qianlong-keiseren kom til Danyang, og de lokale embedsmenn ikke kunne sette frem kostbare eller delikate retter for ham. Forsiktig tilbød de ham byggvelling. Keiseren likte det svært, og siden da har Damaizhou blitt vanlig i Danyang både til frokost og kveldsmat. Maida Abdallah. Maida Hamad Abdallah (født 24. januar 1969) er en tanzaniansk politiker som har vært medlem av Tanzanias nasjonalforsamling siden 2005. Hun er medlem av regjeringspartiet Chama cha Mapinduzi (CCM), og har vært distriktsekretær for organisasjonen Tanzania Parents Association siden 2002. Bahati Ali Abeid. Bahati Ali Abeid (født 22. mai 1967) er en tanzaniansk politiker for Chama cha Mapinduzi (CCM) som har vært medlem av Tanzanias nasjonalforsamling siden 2000. Fra 1996 til 2000 var hun kretssekretær for Kitope i Union of Tanzanian Women (UWT). Fra 2002 til 2003 var hun regionalsekretær i samme organisasjon. Sjöfartsverket. Sjöfartsverket er den myndighet hvis hovedoppgave det er å virke for gode forutsetninger for sjøfarten i Sverige og for svensk sjøfart. I dette ligger blant annet ansvar for farleder, losing, isbryting, sjømåling, produksjon av sjøkart, sjøtrafikkinformasjon og sjø- og flyredning. Verksamheten finansieres ikke av skatter men av avgifter på handelssjøfarten, og verket benevnes derfor som affärsverk. Historie. I år 1950 gjorde den svenske regjeringen en utredning med hensikt å undersøke hvordan statens ressurser innen forvaltning av sjøtransport best kunne utnyttes. Forvaltningsorganer knyttet til sjøfart var på denne tiden fordelt over flere ulike offentlige institusjoner. Utredningen ledet til at en ny sjøfartsadministrasjon med navnet «Kungliga Sjöfartsstyrelsen» ble etablert første januar 1956. De verk som ble sammenført og utgjorde den nye enheten var blant andre «Kungliga Lotsverket» og «Kungliga Sjökarteverket». Videre ble deler av virksomheten fra «Kungliga Väg-, och Vattenbyggnadsverket» samt statens isbrytervirksomhet, sjøaklageren, den sjøtekniske konsulentavdelingen og fartøysinspeksjonen overført til det nye verket. Den nye myndighetens lokaler ble Göta Livgardesregiments gamle kaserner på Linnégatan 87 i Stockholm. De var imidlertid ikke store nok for Sjökarteverket som fortsatte å holde til i sine gamle lokaler på Skeppsholmen. Først i 1965 flyttet hele myndigheten til felles lokaler. Disse lå på Sehlstedtsgatan på Gärdet der verket lå til år 1975 da det ble flyttet til Norrköping. I år 1969 var det en stor omorganisering av verket. Flere byråer ble slått sammen til en driftavdeling og sjöfartsinspektionen ble etablert. Videre ble visse virksomheter overført til andre myndigheter og verket byttet navn til «Sjöfartsverket». I år 1987 skjedde neste omorganisering, da verket ble en statlig forretningsbasert virksomhet (affärsverk) og fikk nye inndelinger. I begynnelsen av 2000-talet ble myndigheten «Handelsflottans Kultur- och Fritidsråd» (HKF) lagt ned og virksomheten ble overtatt av Sjöfartsverket. Dette innfatter blant annet Svenska sjömansbiblioteket. Den første januar 2009 ble Sjöfartsinspektionen overført fra Sjöfartsverket til den nye myndigheten Transportstyrelsen. Under høsten 2011 etablerte Sjöfartsverket og LFV en felles organisasjon for felles servicefunksjoner. Oppdrag. a> er den største av Sjöfartsverkets isbrytere I følge den svenske regjeringens instruksjoner skal Sjöfartsverkets virksomhet hovedsakelig rettes inn mot handelssjøfarten, men hensyn skal også tas til fritidsbåttrafikken, fisket og marinens intressen. I dette ligger blant annet at man skal fremme en sikker, miljøtilpasset og effektiv sjøfart, ha ansvar for sjøredningen samt overvåke den svenske sjøfartsnæringens konkurransekraft samt å yte nødvendig service til sjøfarten. Organisasjon. Sjöfartsverket ledes av et styre som består av styreleder samt elleve ordinære representanter, hvorav tre personalrepresentanter. Sjöfartsverket har sin sentrale administrasjon i Norrköping. Den regionale organisasjonen er konsentrert til den svenske kysten og de store innsjøene. Virksomheten er inndelt i seks ulike områder (affärsområden). Langs med kysten finns ni losområder: Luleå, Gävle, Stockholm, Södertälje, Kalmar, Malmö, Göteborg, Marstrand og Vänern/kanalen. I Göteborg finns sjø- og flyredningssentralen. Sjöfartsverket ledes av generaldirektør Ann-Catrine Zetterdahl. I ledergruppen for Sjöfartsverket inngår avdelingssjefene for økonomi, tjenester (affärer), marked, samfunn, kommunikasjon, ledelsesstøtte, rederi, juridisk og personale. Farleder. Farledsarbeidet innebærer vedlikehold, merking samt planlegging av farledene i svensk farvann. Dette omfatter blant annet sjømåling, muddring av farleder, drift og vedlikehold av bøyer, 1000 fyr med mer. Arbeidet med å vedlikeholde disse utføres av Sjöfartsverkets personale fra helikopter, arbeidsfartøy og losbåter. Et av arbeidsfartøyene er S «Baltica» som ble levert i februar 1982 til Sjöfartsverket. For sjømåling anvender man seg av to større fartøy og to mindre enheter. De mindre enhetene anvendes ved mindre sjømålingsoppdrag samt ved kontroll av innrapporterte feil i sjøkart. For visse sjømålingsoppdrag anvender man seg også av eksterne leverandører. Isbrytning. Sjöfartsverket har ansvar for isbrytingen langs Sveriges kyst. Virksomheten ledes fra isbryterledelsen i Norrköping, som fordeler isbrytere til arbeidsområder, utgir restriksjoner, følger opp den operative situasjonen og informerer offentligheten om is- og trafikkforhold. Sjöfartsverket eier fem isbrytere og har mulighet å kalle inn ytterligere tre. Isbryternes besetninger er ansatt hos private bemanningsforetak. Sjøgeografisk informasjon. Den sjøgeografiske informasjonen innbefatter produksjon og publisering av sjøkart for svenske farvann. Underrättelser för sjöfarande, Ufs. Ufs, inneholder blant annet rettelser av sjøkart, åpningstider, broer og kanaler og andre opplysninger om forandringer og om forholdene til sjøs. Ufs finnes både på Sjöfartsverkets nettsted og som ukentlig trykket publikasjon. Losing. Sjöfartsverket tilbyr losing for sjøfarten, så fartøy kan ta seg til og fra havner samt gjennom vanskelige, farlige eller ukjente farvann. Losbåtene eies av Sjöfartsverket og losene er ansatt av Sjöfartsverket. Sjø- og flyredning. Sjöfartsverket har ansvaret for å planlegge, lede og organisere den svenske sjø- og flyredningstjenesten i svensk territorialfarvann, i noe internasjonalt farvann og på de tre største svenske innsjøene (Vänern, Vättern og Mälaren). Den operative ledelsen av sjø- og flyredningsinnsatser skjer fra sjø- og flyredningssentralen i Göteborg. Overføring av funksjoner til Trafikverket. Den 3. september 2009 bestemte den svenske regjeringen at den del av Sjöfartsverket som omfattet virksomheter som drev med langsiktig infrastrukturplanlegging med interesse for hele riket fra 1. april 2010 skulle slås sammen med daværende Banverket og Vägverket. Den nye myndigheten fikk namnet Trafikverket. Jenista Mhagama. Jenista Joakim Mhagama (født 23. juni 1967) er en tanzaniansk politiker for Chama cha Mapinduzi (CCM) som sitter i Tanzanias nasjonalforsamling for valgkretsen Peramiho. Emmanuel Nchimbi. Emmanuel John Nchimbi (født 24. desember 1971) er en tanzaniansk politiker som har vært viseforsvarsminister siden 13. februar 2008. Han er medlem av Tanzanias nasjonalforsamling for valgkretsen Songea Mjini. Han har en doktorgrad i administrasjon fra Commonwealth Open University. Tidligere har han også vært viseminister for informasjon, kultur og sport (2006) og viseminister for arbeid og ungdomsutvikling (2006–2008). Deep in the Heart of Texas. «Deep in the Heart of Texas» er en amerikansk populærmusikksang fra 1941, skrevet av Don Swander (melodi) og June Hershey (tekst). Den utdyper merittene til delstaten Texas. Sangen ble spilt inn av Perry Como med Ted Weems and His Orchestra 9. desember 1941 for Decca Records i Los Angeles. B-siden var «Ollie Ollie Out's In Free». Den første innspillingen var med Alvino Rey 21. november for Bluebird. Andre artister som spilte inn sangen innbefatter Bing Crosby med Woody Herman & His Woodchoppers, Ray Charles, Hank Thompson, Bob Grant, George Strait samt Nickel Creek. Sangtittelen ble lånt til navnet på en westernfilm fra 1942 med Johnny Mack Brown i hovedrollen. Han spilte en mann var medvirkende til å gi tilbake Texas til USA etter Den amerikanske borgerkrigen. Tex Ritter og the Jimmy Wakely Trio fremførte tittelsangen. Gene Autry fremførte sangen i filmen "Heart of the Rio Grande" (1942). I 1942 nedla BBC forbud mot Crosbys versjon av sangen i arbeidstiden, fordi dens smittende melodi kunne få krigstidens fabrikkarbeidere til å slå voldsomt med deres redskaper i takt med sangen istedenfor å arbeide. Svensk versjon. Dan Ryde har skrevet en svensk tekst. Den svenske tittelen er «Jag ä' ingen Cartwright». Listeplassering. Versjonen til Perry Como lå på toppen av Your Hit Parade i fem uker i 1942. Belonging. "Belonging" er et album av den amerikanske pianisten Keith Jarrett som ble utgitt på ECM i 1974. Det er det første albumet av Jarrett's 'European Quartet' med Jan Garbarek, Palle Danielsson og Jon Christensen. «Long As You Know You're Living Yours» ble gjenstand for en rettsstrid mellom Jarrett og jazz-rock-gruppenm Steely Dan - Jarrett hevdet at duoens tittelspor fra albumet "Gaucho" (1980) had de blitt stjålet fra dette stykket. Medforfatteren Donald Fagen innrømte senere at at han likte stykket og at hans egen musikk hadde blitt sterkt påvirket av dette. Jarrett saksøkte på grunn av brudd på opphavsretten, partene ble til slutt enige om en sum på omtrent én million dollar mot at Fagen og medforfatteren Walter Becker fortsatt skulle bli kreditert for sporet. WOW air. WOW air er et Islandsk lavprisselskap som startet opp 1. juni 2012. Selskapet har som base på Keflavík internasjonale lufthavn og sitt hovedkvarter i Reykjavík på Island. Horpestadvatnet. Horpestadvatnet er en sterkt næringsrik (hypertrof) innsjø i Klepp kommune, Rogaland. Innsjøen hører til Orrevassdraget, og får tilsig fra øst gjennom Roslandsåna fra Frøylandsvatnet. Avløpet er i vest gjennom Horpestadkanalen til Orrevatnet. Den sørvestre delen av vannet inngår sammen med Ergavatnet i Orrevatnet naturreservat. Innsjøen er sterkt forurenset ved avrenning fra landbruket, med meget høye konsentrasjoner av planteplankton. Og til tross for redusert tilførsel av næringsstoffer på 1980-tallet, var det pr. 1990 ikke registrert særlig bedring av vannkvaliteten. Vannet har en stor bestand av småfallen, ikke særlig verdifull lagesild. Det er også sik og ål i vannet. Kattfjordvatnet. Kattfjordvatnet er en innsjø på Kvaløya i Tromsø kommune. Den ligger på Kattfjordeidet, omtrent midtveis mellom Kattfjorden i sørvest og Ersfjorden og Kaldfjorden i nordøst. Vatnet ligger 151 meter over havet og har et areal på. Det har utløp mot øst via Ersfjordelva. Vatnet er 2,2 kilometer langt og fra 50 til 350 meter bredt, med den bredeste delen lengst mot vest. Fylkesvei 862 passerer langs sørsida av vatnet. Kattfjordvatnet er et populært fiskevatn både sommer og vinter. Storamoset. Storamoset er en innsjø på grensa mellom Hå og Klepp kommuner på høgjæren i Rogaland. Vannet får tilsig fra mindre bekker og drenerer mot øst til Litlamoset, deretter nordover og vestover gjennom Håelva/Hååna. Det er registrert 33 steinalderlokaliteter i området rundt vannet. Den sørlige delen av vannet ligger innenfor Synesvarden landskapsvernområde. Nord for vannet går fylkesvei 504. Beipiao. Chaoyaqng i Liaoning i Kina Beipiao (kinesisk: 北票; pinyin: "Běipiào") er et byfylke i byprefekturet Chaoyang i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Dinosaurer. Tuchengziformasjonen () ligger i området. Her er det funnet mange fossiler etter dinosaurier og andre jurassiske vesener. Dinosauren beipiaosaurus, fra den delvis overlappende Yixianformasjonen (义县组; "Yìxiān zǔ"), og hvis fossiler ble funnet i 1996 av bonden Li Yinxian nær landsbyen Sihetun, er oppkalt etter fylket. Kullgruver. Hovedindustrien i området er kullgruvedrift. Med sjakter på nesten tusen meter er disse blant de dypeste kullgruvene i hele landet. Kullet herfra gjøres til koks. Kulturminner. Feng Sufus grav ("Feng Sufu mu", 冯素弗墓) fra Nordlige Yan i sekstenkongerikenes tid ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Christophe Épalle. Christophe Épalle (født 23. januar 1969 i Saint-Etienne) er en fransk sleggekaster med personbeste på 81,79 meter, fra et stevne juni 2000 i Clermont-Ferrand. Han er per 2011 nummer to i Frankrike, kun bak den nasjonale rekordholderen Gilles Duprays 82,38 meter. Lorentz Stavrum. Lorentz Stavrum (født 15. april 1886 i Namsos, død 26. juni 1963 i Namsos) var en norsk forstmann og politiker (H). Han var forstkandidat fra 1911, fylkesskogmester i Nord-Trøndelag fra 1911 og styreformann i Namsos Sparebank 1928–1940. For sitt grunnleggende arbeid innen skogreising i Nord-Trøndelag var han kjent innen skogbrukskretser i både Norge og Sverige. Stavrum var også lokalpolitisk engasjert som flerårig medlem av Namsos bystyre, og en tid var han også varaordfører. Han var formann i Nord-Trøndelag Høyre 1934–1939. Tromvikelva. Tromvikelva (også kalt Storelva) er ei elv på Kvaløya i Tromsø kommune. Den har utspring fra Storvatnet (38 moh), og renner derfra mot nord gjennom et flatt og myrlendt terreng. Den munner ut i Tromvika i Vengsøyfjorden, ved bygda Tromvik. Rundt en kilometer nedstrøms fra Storvatnet kommer Rekvikelva inn fra vest. Ved samløpet, som kalles Elvskeftan, er den like stor som hovedelva. Tromvikelva er lang, og har et nedbørfelt på. Middelvannføringen ved munningen er. Storvatnet (Tromsø). Storvatnet er en innsjø på Kvaløya i Tromsø kommune. Den ligger rundt to kilometer sør for bygda Tromvik, i en trang dal mellom Ramnafjellet (743 moh) i øst, Hollendaren (1017 moh) i sør og Humpen (531 moh) i vest. Vatnet ligger 38 meter over havet, det har et areal på, og største dybde er 43 meter. Det har utløp mot nord via Tromvikelva. Vatnet er 2,8 kilometer langt og 550 meter bredt på det bredeste. Anton Solbraa. Anton Solbraa (født 3. april 1867 i Sør-Fron, Oppland, død 7. mai 1941 i Kongsberg) var norsk oberst. Solbraa var sønn av gårdbruker Even Solbraa (1839–1914). Han inngikk i 1895 ekteskap med Karen Audensdatter Sollien (f. 1867), datter av Auden Sollien. Solbraa var fra 1887 sersjant, fra 1890 offiser, fra 1891 premierløytnant, fra 1902 kaptein, fra 1914 major, fra 1818 oberstløytnant og fra 1924 oberst. Solbraa var i 1917 ordfører i Mosjøen (Borgerpartiet). Ergo. "Ergo – Tidsskrift for kultur- og samfunnsspørsmål" var et norsk kvartaltidsskrift som ble utgitt av Solum forlag fra 1970. Tidsskriftet fokuserte på kulturtemaer, og hadde av og til utenlandske kulturer som tema for enkelte numre. Den første redaktøren var Knut Endre Solum. Andrew Tynes. Andrew Tynes (født 13. februar 1972) er en bahamansk tidligere sprinter som spesialiserte seg på 200 meter. Tynes konkurrerte under Sommer-OL 1996 og Sommer-OL 2000 uten å komme videre fra kvalifiseringene på 200 meter. Han personbeste er 20,22 fra El Paso i Texas i april 1993. Tynes er også med på den bahamske rekorden på 4 x 100 meter stafett sammen med Renward Wells, Dominic Demeritte and Iram Lewis. Halfdan Sundlo. Halfdan Sundlo (født 1889 i Vestre Aker, Akershus, død 1972) var norsk major og bror til oberst Konrad Sundlo. Sundlo var sønn av kasserer John Kjelbergsen Sundlo (1841–1909). Han inngikk i 1921 ekteskap med Anna Katrine Speilberg (f. 1891), datter av distriktslege Nils Asbjørn Speilberg. Sundlo var fungerende regimentssjef for IR 14 i Mosjøen og etter Tysklands angrep på Norge sjef for feltbataljonen der. Som medlem i Nasjonal Samling ble Sundlo av Innenriksdepartementet oppnevnt som ordfører i Mosjøen (1943–1944 og 1945). Fra begynnelsen av 1945 og frem til frigjørelsen var Sundlo rådmann i Hamar. Martin Velits. Martin Velits (født 21. februar 1985 i Bratislava) er en slovakisk profesjonell landeveissyklist som sykler for Omega Pharma-Quick Step. Han har vært profesjonell rytter siden 2007, da han ble profesjonell for Wiesenhof-Felt. Hans tvillingbror Peter Velits er også profesjonell syklist, og sykler for det sammme laget som Martin, Omega Pharma-Quick Step. Mika Halvari. Mika Kristian Halvari (født 13. februar 1970 i Kemi) er en finsk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte i kulestøt. Hans fremste meritt er sølvmedalje under VM 1995 i Göteborg og gull under VM innendørs 1995. Han har fire nasjonale mesterskapstitler og innehar den nordiske rekorden i kulestøt med 21,50 meter. Innendørs er hans personbeste 22,09 meter. Einar von Krogh. Einar von Krogh (født 20. desember 1876 i Bergen, død 1952 i Drammen) var norsk sokneprest. Krogh ble født i Bergen og hadde sin oppvekst i Oslo. Han tok i 1895 examen artium, i 1896 annekseksamen og i 1902 teologisk embetseksamen. I det påfølgende året ble Krogh ordinert til prest i Oslo. Han var i 1903–1905 kapellan og konstituert sokneprest til Kragerø, i 1905–1907 konstituert sokneprest til Bamble og Langesund, i 1907–1909 stiftskapellan i Agder, i 1909–1916 sokneprest til Gransherad, i 1916–1928 sokneprest til Vefsn og Mosjøen og i 1928–1944 sokneprest til Strømsø i Drammen. Krogh var blant annet fylkesformann i Den Norske Turistforening i Nordland, samt kretsformann i Norges kristelige landslag, i Santalmisjonen og i Blå Kors. Kroghs sønn var ornitolog Kristen von Krogh. Jonathan Cantwell. Jonathan Cantwell (født 8. januar 1982) er en australsk landeveissyklist. Han sykler for det profesjonelle UCI WorldTourlaget Team Saxo Bank-Tinkoff Bank. Cantwell har deltatt som profesjonell syklist siden 2008, og har før han ble med i Team Saxo Bank-Tinkoff Bank, sykler for Jittery Joe's og Fly V Australia. Han debuterte i Tour de France i 2012, og hadde topp 10 plasering på 4. etappe. Julien Fouchard. Julien Fouchard (født 20. august 1986 i Coutances) er en fransk landeveissyklist. Han sykler for det profesjonelle UCI kontinentaltourlaget Cofidis. Han ble profesjonell rytter for samme laget i 2010. Vésteinn Hafsteinsson. Vésteinn Hafsteinsson (født 12. desember 1960 i Selfoss) er en islandsk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte i diskoskast. Han representerte Island under fire påfølgende olympiske leker fra Sommer-OL 1984, samt fire verdensmesterskap fra 1983. Han beste plassering er nummer 11 under lekene i Barcelona 1992. Under lekene i Los Angeles testet han positivt på det forbudte steroidet Nandrolon. Hans personbeste er 67,64 meter kastet på hjemmebane i Selfoss den 31. mai 1989. Han har etter endt karriere vært bosatt og arbeidet som trener i Sverige. De siste årene han han vært trener for den estiske verdensmester og olympiske mester Gerd Kanter. Jan Ghyselinck. Jan Ghyselinck (født 24. februar 1988 i Tielt) er en belgisk landeveissyklist og banesyklist. Han er en spesielt god temposyklist og klassikerrytter. Ghyselinck sykler for det profesjonelle UCI kontinentaltourlaget Cofidis. Han ble profesjonell rytter for Team HTC-Columbia laget i 2010, men ble en del av Cofidis før 2012-sesongen. Václav Chalupa. Václav Chalupa, Jr. (født 7. desember 1967 i Jindřichův Hradec i Tsjekkoslovakia) er en pensjonert tsjekkisk roer som deltok i seks OL fra 1988 til 2008 og han tok sølv under OL i 1992 bak Thomas Lange i singelsculler. Who Am I? (Adam Faiths sang). «Who Am I?» er en britisk sang, skrevet av Les Vandyke (Tony Hatch har skrevet en sang med samme tittel, som ble innspilt på plate av Petula Clark). Britiske Adam Faith with Accompaniment directed by John Barry spilte den inn. «Who Am I» ble utgitt på den dobbelt A-sidede singlen Parlophone 45R 4735 i 1961. Den andre sangen var «This Is It». Svensk versjon. Den svenske tittelen er «Säg mej det». Listeplassering. Innspillingen til Faith kom på den britiske singlelisten 11. februar 1961 og lå der i 14 uker med # 5 som høyeste resultat. Arkitekturåret 1076. Arkitekturåret 1076 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1076. I Love You (Don't You Forget It). «I Love You (Don't You Forget It)» er en amerikansk sang, skrevet av Henry Mancini (melodi) og Al Stillman (tekst). Det var opprinnelig en instrumental komposisjon som Mancini opprinnelig hadde kalt «Tinpanola». Perry Como with Mitchell Ayres' Orchestra and the Ray Charles Singers spilte inn sangen i RCA Victor Studio A, New York City, 1. mai 1963. Den ble utgitt på singlen RCA Victor 47-8186 samme år. Produsenter var Hugo & Luigi. B-siden var «One More Mountain». Svensk versjon. Britt Lindeborg har skrevet en svensk tekst. Den svenske tittelen er «Sju gånger kär». Reluktansmotor. Reluktansmotor er en elektrisk motor som induserer ikke-permanente poler i den ferromagnetiske rotoren via viklinger i statoren. Dreiemomentet i motoren oppstår pga. fenomenet magnetisk reluktans, derav navnet. Alle stator-polene er utpregede elektromagneter og det er kun disse som har spoler. Når det går strøm i en spole rundt en av stator-polene vil det oppstå et dreiemoment i rotoren. Dreiemomentet virker i den retningen som reduserer den magnetiske reluktansen (magnetisk motstand). Den rotor-polen som er nærmest den aktiverte stator-polen vil da rette seg opp i en posisjon som gir kortest mulig vei for de magnetiske feltlinjene, slik som de vertikale polene i figuren til høyre. Ved å sekvensielt aktivere stator-polene vil man få rotoren til å rotere og sette opp et konstant dreiemoment. Reluktansmotoren til høyre er en tre-faset svitsjet reluktansmotor, med en fase per stator-polpar. Motoren er særlig utsatt for moment-rippel (momentpulsering) forårsaket av varierende reluktans avhengig av relativ rotor-posisjon. Den varierende reluktansen gir store forskjeller mellom lavt og høyt dreiemoment og dermed en ustabil moment-kurve. Dette kan løses med sensorer, elektronikk og algoritmer som overvåker rotorposisjonen og former en strømkurve som motvirker moment-rippelet. Rotoren følger strømfrekvensen og for å kontrollere hastigheten til motoren brukes en frekvensomformer. Historie. Prinsippet som driver en reluktansmotor har vært kjent helt siden de første elektromagnetiske eksperimentene tidlig i det 19. århundre. I 1838 fikk Amerikaneren William H. Taylor patent på en nyutviklet elektromotor. Motoren bestod av en rotor av treverk med 7 jernplater jevnt fordelt over periferien. Statoren bestod av 4 elektromagneter koblet til et batteri. En mekanisk bryter sørget for sekvensiell aktivering av elektromagnetene slik at magnetfeltet roterte konstant. På akkurat samme tid, mellom 1837 og 1842, utviklet skotten Robert Davidson elektriske lokomotiv med motorer basert på samme prinsipp som Taylor. Davidsons motorer bestod av to elektromagneter på statoren og en trerotor med 3 jernplater jevnt fordelt på overflaten, nær identisk med Taylors motor. Davidson brukte 5 av sine motorer til å drive et tog på 5 tonn, hvor motorene fikk strøm av et batteri. Begge motorene brukte kommutatorer på rotorakslingen for å skape det pulserende magnetfeltet. Selv om Taylor og Davidsons motorer var nært sagt identiske viste de verken om hverandre eller om at en annen utviklet den samme teknologien. På denne tiden hadde man ikke avansert elektronikk og sensorer og reguleringsteorien var lite utviklet, og det var derfor vanskelig å mate elektromagnetene med en strømkurve som kunne motvirke moment-rippel. Taylor og Davidsons motorteknologier var rett og slett forut for sin tid. Dette gjorde at reluktansmotoren ikke kunne hevde seg mot induksjonsmotoren og synkronmotoren. Først på slutten av det 20. århundret fikk man tilgang til billig elektronikk som gjorde det mulig å lage sensorer og mikroprosessorer som kunne overvåke rotorposisjonen og forme strømkurver slik at moment-pulseringen kunne motvirkes. Dette har gjort særlig den svitsjede reluktansmotoren til et yndet forskerobjekt med fornyet potensial. Synkron-reluktansmotor (SynRM). SynRM er i utgangspunktet en induksjonsmotor hvor kun rotoren har blitt endret, statoren er helt lik. Motoren starter som en induksjonsmotor, men når hastigheten nærmer seg synkronhastighet vil den virke som en reluktansmotor. Den vil da, til forskjell fra en induksjonsmotor (asynkronmotor), løpe med synkronhastigheten, og man unngår dermed sakking (lavere rotasjonshastighet på rotor en på stator-magnetfelt) og tap forbundet med dette. Statoren har til forskjell fra svitsjet og variabel reluktansmotor ikke utpregede poler, men glatte poler som i en induksjonmotor. De nyeste synkron-reluktansmotorene benytter seg av fluks-barrièrer i rotoren for å lettere kontrollere feltlinjene. Rotoren er glatt og man vil dermed minske luftmotstand under rotasjon, men på grunn av fluks-barrièrene vil feltlinjene bli guidet igjennom lengdeaksen. Det er særlig ABB som pionerer på denne teknologien. Svitsjet reluktansmotor (SRM). I en SRM har både statoren og rotoren utpregede poler, og det er som regel færre poler i rotoren enn i statoren. Ved ulikt pol-antall unngår man at alle polene stiller seg i en slik posisjon at alle stator-rotor polvinkler er 0 grader, dette er en posisjon som ikke gir dreiemoment og låser motoren. Motoren er avhengig av sensorer og elektronikk som overvåker rotor-posisjonen slik at momentvinkelen blir maksimale 90 grader. Den svitsjede reluktansmotoren er ikke avhengig av en sinuskurve og er derfor ikke utsatt for problemer med overharmoniske frekvenser. Dette gjør at motoren har et meget bredt frekvensbånd og dermed er det enkelt å endre hastigheten. Luis Ángel Maté. Luis Ángel Maté Mardones (født 20. mars 1984 i Madrid) er en spansk landeveissyklist. Han sykler for det franske UCI Kontinentaltourlaget Cofidis. Han har vært profesjonell syklist siden 2008, da han ble profesjonell for Andalucía-Cajasur. Maté har også syklet for Serramenti PVC Diquigiovanni - Androni Giocattoli som profesjonell rytter før. Bentivoglio. Bentivoglio er en kommune i Provinsen Bologna den italienske regionen Emilia-Romagna. Den ligger rundt 15 km nordøst for Bologna. Per 31. desember 2004 hadde kommunen et folketall på og et areal på. __NOTOC__ Salvo D'Acquisto. Minnestein i Torre di Palidoro på henrettelsestedet Monument på Piazza Carità i D'Acquistos hjemby Napoli. Den perforerte stålplaten symboliserer de sammendrevne personene, mens skikkelsen foran er større enn livet og beskytter de andre med kroppen Salvo D'Acquisto (født 15. oktober 1920 i Napoli, død 23. september 1943 i Torre di Palidoro i Fiumicino utenfor Roma) var en italiensk underoffiser i Carabinieri. Han er for ettertiden kjent fordi han ofret sitt liv for å unngå at 22 landsmenn ble henrettet av de tyske okkupasjonsstyrkene under andre verdenskrig. Han ble for sitt mot tildelt posthumt Medaljen for militær tapperhet i gull, og Den katolske kirke har innledet en saligkåringsprosess, hvor han er utnevnt til Guds tjener. Bakgrunn. Salvo D'Acquisto ble født i Napoli som den eldste av fem brødre, med foreldrene Salvatore D'Acquisto, opprinnelig fra Palermo, og Ines Marignetti fra Napoli. Etter endt skolegang ved en skole tilhørende Salesianerne av Don Bosco i Napoli, reiste han til Roma for å ta studentereksamen. Han ble av sine lærere omtalt som litt reservert, fåmælt og samvittighetsfull, men kameratene husket ham som omsorgsfull, oppriktig og en forsvarer av de svake. Tjeneste. Flere av hans slektninger på morssiden hadde vært i Carabinieri, blant annet morfaren Biagio Marignetti og noen onkler. Han gikk selv inn i Carabinieri i 1939, og ble sendt til Libya det følgende året, få måneder før felttoget i Nord-Afrika ble innledet. Han ble her såret i benet, men ble hos sin divisjon i operasjonssonen fram til han fikk malaria og ble sendt tilbake til Italia for å gå på underoffisersskolen i Firenze. Her gikk han ut som vice brigadiere, og 15. desember 1942 ble han sendt til Torrimpietra, en liten landsens utpost langs kysten på Via Aurelia, ca 30 km nordvest for Roma. Etter at det fascistiske Italia falt og landet gikk ut av krigen 8. september 1943, ble den resterende delen av landet som ikke var inntatt av de allierte, okkupert av de tyske styrkene som sto i landet. Disse møtte væpnet motstand også fra Den italienske motstandsbevegelsen. En enhet fra Waffen-SS rykket inn i noen gamle militære installasjoner i Torre di Palidoro, som lå under jurisdiksjonen til Torrimpietra, som D'Acquisto ledet. 22. september undersøkte noen soldater en etterlatt ammunisjonsboks, og en håndgranat gikk av og drepte en av de tyske soldatene og såret flere andre. Den tyske kommandanten la skylden på «ukjente sivile» og forlangte politiassistanse fra Carabinieri, og dermed fra D'Acquisto. Neste morgen meldte D'Acquisto at etterforskningen hadde vist at hendelsen var et uhell uten gjerningsmann, men tyskerne insisterte på sin versjon og fastholdt at det måtte iverksettes represalier i henhold til generalfeltmarskalk Albert Kesselrings ordrer, som var utstedt noen dager tidligere. Død. Dagen etter, 23. september, gjennomførte tyskerne ransakinger og arresterte 22 personer, blant dem uskyldige bønder som bodde i den militære sonen. En væpnet avdeling førte med makt D'Acquisto bort fra hans stasjon og tok ham til Torre di Palidoro, hvor gislene var samlet. Et nytt forhør ble gjennomført, hvor alle hevdet sin uskyld i det som hadde hendt. Da tyskerne igjen forlangte å få oppgitt navnene på de ansvarlige personene, svarte D'Acquisto at det ikke kunne være noen, da eksplosjonen var et uhell, og gislene eller andre lokale var fullstendig uskyldige. Tyskerne gjorde da narr av ham, fornærmet og slo ham, og rev i stykker uniformen. Gislene ble utlevert spader og tvunget til å grave en massegrav for seg selv. Da gravingen etter hvert var gjennomført, var det klart at tyskerne hadde til hensikt å gjennomføre sin trussel. I forkant av henrettelsene hevdet D'Acquisto han var ansvarlig for de påståtte forbrytelsene og at gislene var uskyldige, og han forlangte at de skulle løslates umiddelbart. De 22 gislene flyktet da umiddelbart, mens D'Acquisto ble stående igjen alene foran eksekusjonspelotongen. Salvo D'Acquisto var nesten 23 år da han ble skutt. Hans levninger er i dag begravet i Santa Klara-basilikaen (Basilica di Santa Chiara) i Napoli sammen med flere italienske kongelige personer. I ettertid. Det er i ettertid blitt laget to TV-filmer om D'acquisto og hans offer, en med navn "Salvo D'Acquisto" fra 1974, regissert av Romula Guerrieri og med Massimo Ranieri i tittelrollen. En TV mini-serie som ble sendt på Rai Uno 22. og 23. september 2003, var regissert av Alberto Sironi og med Giuseppe Fiorello i tittelrollen. I 1975 kom det et frimerke til minne om D'Acquisto. Portrettet på frimerket var laget av den italienske kunstneren Silvano Campeggi. En rekke militære kaserner og bygninger er oppkalt etter ham, blant annet i Roma, Velletri, sykehusfløy i Napoli og i La Spezia Han ble ansett for å være en katolsk martyr. På 40-årsdagen for drapet på D'Acquisto kunngjorde erkebiskopen for Militærordinariatet, Gaetano Bonicelli, åpningen av en helligkåringsprosess. Denne ble innledet 4. november samme år, og 25. november 1991 ble alle dokumenter overført til Kongregasjonen for helligkåringer ved Den romerske kurie. Romain Zingle. Romain Zingle (født 29. januar 1987 i Lobbes) er en belgisk profesjonell landeveissyklist og banesyklist. Han sykler for det franske UCI Kontinentaltourlaget Cofidis. Han har vært profesjonell rytter siden 2009, da for Verandas Willems. Sture Mårtensson. Sture Mårtensson, født 27. april 1916 i Malmö, Sverige, død 15. februar 2004 i Lomma, Sverige, var en svensk profesjonell fotballspiller, som spilte hele karrieren i Malmö FF. Mårtensson debuterte for Malmö i 1937, og var lagkaptein for laget som tok Malmö FFs første seriemesterskap i 1944. Han var også på laget som tok seriegullet i 1949, det første av tre i klubbens første storhetstid. Gjennom ti sesonger var han klubbens lagkaptein, og han spilte totalt 403 kamper for klubben. Venstre fløy Harqin. Venstre fløy Harqin for mongolene (kinesisk: 喀喇沁左翼蒙古族自治县; pinyin: "Kālāqìn zuǒyì měnggǔzú Zìzhìxiàn") er et autonomft fylke i byprefekturet Chaoyang i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Dongshanzui-funnstedet av Hongshan-kulturen står på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Godstog. a> godstog med 4 oransje lokomotiver Norsk heltog i 2008, CargoNet containertog ved Være 9 km nord for Trondheim Et godstog er et tog som frakter gods, i motsetning til persontog, som frakter reisende. Godstog generelt. Et typisk godstog er satt sammen av et lokomotiv med en rekke godsvogner etter. I mange land, som USA, finnes lengre togsett hvor det er flere lokomotiver i forenden av settet, og dersom deet er nødvendig hjelpelokomotiver både midt i settet og bak. Slike togsett kan være over en kilometer lange uten å være uvanlig. Også på Ofotbanen blir togsett med mer enn ett lokomotiv brukt. Situasjonen de siste 10-20 årene. Godstog i Norge i 2012 er nesten utelukkende heltog, det vil si tog som går med en ensartet godstype og godsvogntype. De fleste heltog er containertog som går mellom noen få containerterminaler. Vognene er da flatvogner spesialutstyrt for transport av containere, slik at lasting og lossing av container er en enkel operasjon. CargoNet er operatør for de fleste av disse togene. Andre heltog er for transport av biler, tømmer, flis, massegods som malm og flydrivstoff ("Pelle Parafin" mellom Sjursøya og Gardermoen). Det kjøres også noen få godstog med mer blandet gods, såkalt vognlastgods. Dette gjøres gjerne av små godsoperatører. Godstog i Norge fram til ca 1990. Tidligere var godstrafikken vesentlig mer variert og omfattende. Inntil heltogene ble nesten enerådende i Norge på 1990-tallet, kan man dele utviklingen av godstog i Norge i før og etter 1973. I 1973 ble Linjegods opprettet, noe som medførte at NSBs stykkgodstrafikk ble overført til Linjegods som riktignok for en stor del fortsatte å bruke tog for godstransport, men typisk ble godstransporten fra de mindre stasjonene overført til bil. Hver eneste betjente stasjon i Norge fram til 1973 hadde nemlig en egen godsekspedisjon der godset gikk med toget. NSB sluttet derfor som selvstendig stykkgodsoperatør i 1973, og fortsatte bare med såkalt vognlast. Vognlast betyr at en kunde bestiller en hel vogn til sin transport. Disse vognene kunne lastes og losses på spor på stasjonene egnet for dette, gjerne via en lasterampe, eller noen bedrifter hadde egne sidespor som godsvognene kunne bringes til og hentes fra. Blandet tog var en hybrid mellom godstog og persontog. Fra starten var godstrafikken så beskjeden at togene bestod både av godsvogner og personvogner. Etterhvert som egne godstog ble kjørt for ikke å gjøre reisetiden for folk alt for lang, ble det likevel til langt ut på 1970-tallet kjørt godstog med personvogn. Konduktørvogna hadde da en avdeling for reisende, som kunne følge med godstoget om de ville, men betalte da vanlig reisendebillett. Dette var et tilbud som var nyttig på svært trafikksvake baner der det gikk sjelden persontog, og som derfor var en mulighet for å komme seg fram mellom de ordinære persontogene. De ble da også gjerne typisk benyttet over korte reiseavstander. Gjennomgående godstog betjente kun noen få stasjoner underveis. Dette kunne være tog mellom landsdelene eller utlandet, mellom Oslo eller Trondheim og noen knutepunktstasjoner, men også godstog for ensartet gods slik som malmtog. Ofotbanen er en bane der slik transport alltid har vært den dominerende. Gjennomgående godstog oppstod først når godstrafikken på en bane var blitt så stor at det enten var for mye for det arbeidende godstoget å ta med seg vogner som ikke skulle settes ut underveis, eller det var gods som måtte raskere fram enn det som var mulig for et arbeidende godstog. Disse godstogene hadde konduktørvogn med inntil det ble avtalt på ca 1970-tallet av lokomotivfører også kunne være togfører. For noen heltog uten utskifting av vogner underveis ble denne ordningen uten konduktør og konduktørvogn iverksatt enda tidligere, for eksempel ved Ofotbanens malmtog og kistoget mellom Hjerkinn og Borregaard i Sarpsborg som startet i 1968. Lokomotivantallet ved norske godstog har alltid vært tilpasset godstogets tyngde og banens beskaffenhet. Loket foran den første vognen i toget kalles forspannslok. Hadde man behov for mer trekkraft koblet man på ett til foran, som da blir ekstra forspannslok. Man kunne også ha et lok bak for å skyve togstammen. Slike skyvelok bak fulgte toget gjerne bare opp de stigningene det var behov for det og kunne da gå ukoblet slik at når stigningen var slutt, slapp skyveloket seg bare fra toget som fortsatte videre uten at man behøvde å stoppe for å koble fra skyveloket. Det finnes også fotodokumentasjon fra damploktiden med lok både foran, inni toget og bak. Brynsbakken mellom Kristiania Ø og Bryn er bratt og seig, og inntil Hovedbanen fikk større lok ut på 1900-tallet, var det behov for mange lok for å få godstogene opp. Da kunne man bruke 4-6 lok i ett godstog. Haizhou (Fuxin). Fuxin i Liaoning i Kina Haizhou (kinesisk: 海州区, pinyin: "Hǎizhōu Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Fuxin i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 97 km² og teller 280.000 innbyggere (2004). Leirraset på Borregaard. Leirraset på Borregaard inntraff ved Sarpsfossen natten mellom 14. og 15. februar 1702. På Borregaard Hovedgård hadde man sendt bud etter jordmor, fordi fruen på gården hadde veer. Jordmora så at marka hadde slått sprekker og låven var i ferd med å falle sammen. Herskapet og tjenestefolket ble varslet og en evakuering av gården tok til. Herskapet reddet seg inn på sikker grunn vestafor gården, men fikk bare med seg en jernbeslått kiste med noe sølv i og noen dokumenter. Fruen på Borregaard ble rodd over til Hafslundsøy og tatt med til Hafslund. Tjenestefolkene som forsøkte å løsgjøre og redde dyra, hadde små muligheter til å redde seg. Det omkom 15 personer og nærmere 200 dyr under leirraset. Raset hadde en lengde på 380 meter og en største bredde på 340 meter, og hadde fjernet store deler av «Sarpetangen». Bakkanten av rasgropa lå bare 70 meter fra Lambrechts bukt i Glomma. Det laveste punktet i dag mellom rasgropa og Glomma nord for fossen, er undergangen der Glommastien går under jernbanen. Dette punktet ligger 11 meter høyere enn elva på oppsiden ved normal vannføring. Under Storofsen i 1789 gikk elva 10 meter over vanlig vannstand mange steder lenger inn på Østlandet, men flommen ble ikke like stor her nede ved Sarpsborg. Under Vesleofsen i 1995 ble det lagt ut sandsekker i undergangen her. Hvis Glomma hadde rent over her, kunne en voldsom katastrofe blitt resultatet. På dette stedet er det bare løsmasser og ingen fjellterskel som i Sarpsfossen. Hvis elva fikk grave ut her, kunne store områder inkludert Gamlebyen i Fredrikstad, blitt skylt på havet. Elva ville fått nytt løp gjennom Sarpsborg, og terrenget ville blitt omskapt både ovenfor og nedenfor, slik som ved Ragundasjön i Sverige. Magnetisk reluktans. Magnetisk reluktans, eller magnetiskt motstand'", er motstanden i en magnetisk krets og den inverse verdien til kretsens permeans (den magnetiske ledningsevnen). Magnetisk reluktans kan sammenlignes med resistans i en elektrisk krets, men istedenfor å forbruke energien i form av varme, slik den blir i en elektrisk motstand, blir den lagret i et magnetisk felt. På samme måte som elektrisk strøm følger minste motstands (resistans) veg i en elektrisk krets, følger også magnetisk strøm den minste motstands (reluktans) veg. Definisjon. Den totale reluktansen er forholdet mellom magnetomotorisk spenning (magnetomotorisk kraft, MMF) i en passiv magnetisk krets og den magnetiske fluksen i samme krets. En magnetisk fluks former alltid en lukket kurve, som beskrevet av Maxwells likninger, men kurvens veg avhenger av reluktansen i de omkringliggende materialene. Kurven konsentreres i banen med minst reluktans. Luft og vakuum har høy reluktans, mens lett magnetiserbare materialer som jern og stål har lav reluktans. Flukstettheten i materialer med lav reluktans induserer midlertidige poler og gir opphav til mekaniske krefter som flytter materialet mot regioner med høyere flukstetthet og er derfor alltid en tiltrekkende kraft. Reluktansen i en uniform magnetisk krets kan defineres som Permeansen måles i SI-enhet henry Bardo. Ordet bardo er fra tibetansk buddhisme og betyr «mellomtilstanden», ofte regnet som en periode på 49 dager mellom døden og ny gjenfødelse. Begrepet finnes også under andre navn i enkelte indiske varianter av Buddhas lære. Saint-Paul-Trois-Châteaux. Saint-Paul-Trois-Châteaux er en kommune i departementet Drôme i regionen Rhône-Alpes sør-øst i Frankrike. Fabrice Jeandesboz. Fabrice Jeandesboz (født 4. desember 1984 i Loudéac) er en fransk landeveissyklist og tildigere banesyklist. Han sykler for det profesjonelle UCI kontinentaltourlaget Saur-Sojasun. Han ble profesjonell rytter for samme laget i 2009. Ann-Mari Andersen. Ann-Mari Andersen (født 1. desember 1969) er samisk sanger og musiker fra Kautokeino i Finnmark. Hun har flere CD-utgivelser bak seg, og er kjent for sin grensesprengende musikalske sjangerverden der hun beveger seg mellom alt fra salmesang til techno-pop. Mest kjent er hun for sangen «Ándagassii», som nådde finalen i Norsk Melodi Grand Prix som den første samiske sangen på 28 år etter «Sámi ædnan» i 1980. Bakgrunn. Ann-Mari Andersen er født og oppvokst i Kautokeino i Finnmark. Hennes store lidenskap i livet er musikk av alle slag. Ann-Mari Andersen var 9 år da hun begynte å spille gitar, og hun startet også etter hvert å klimpre på tangenter, men det er likevel gitaren som forble hovedinstrumentet. I dag opptrer hun like gjerne alene med gitaren sin som med fullt band. Ann-Mari Andersen har vært gjennom mange musikkstiler og –sjangre i løpet av karrieren sin så langt. I ungdomsårene var hun engasjert i alt fra barnekor og ungdomskor til gospelkor og rockeband, men etter hvert er hun blitt en av de mest fremgangsrike samiske artistene som fins. Ann-Mari Andersen spiller en blanding av moderne pop kombinert med ethno- og worldmusic, og hun synger både på samisk og engelsk, som er en ganske unik kombinasjon. I 1993 deltok Ann-Mari Andersen i Sámi Grand Prix i Kautokeino med sangen «Ráhkisvuohta seamma lea», og vant. Seieren ga henne motivasjon til å jobbe videre med musikk. I år 2000 var Ann-Mari Andersen engasjert en periode ved vårt samiske nasjonalteater, Beaivváš Sámi Teáhter, hvor det ble satt opp en musikalsk kabaret med den kjente regissøren Nils Gaup som veiviser. Med kabareten fulgte det opptredener og turnè både i Norge og Finland. Ann-Mari Andersen ble for alvor kjent i 2008 da hun deltok i Norsk Melodi Grand Prix med sangen «Ándagassii», som betyr tilgivelse. Hun vant delfinalen i Stavanger, og inntok dermed finalen på Oslo Spektrum som den første samiske artisten på 28 år. Hun var som en frisk pust fra vidda som entret vår alles kjære folkescene med sin historiske opptreden, og mange hadde nok ønsket at hun skulle vinne hele konkurransen. Selv om så ikke skjedde, vant hun likevel mange hjerter ute i de tusen hjem. Ann-Mari Andersen har utgitt tre album; «Ija hearva» (2003), produsert av Svein Schultz, som blant annet fikk terningkast 5 i Dagbladet, «Ándagassi» i (2009), produsert av Stein Austrud, som inneholder både tittellåta «Ándagassii», og sangen «Du lahka» som klatret helt opp på 2. plass på Norsktoppen sommeren 2007, i tillegg til mange andre sterke låter, og «Hosianna!» (2011), som inneholder både nye og gamle salmer og andre åndelige sanger. Alle utgivelsene er utgitt av Ann-Mari Andersens eget plateselskap, Guldal Rec. Vicente Miera. Vicente Miera Campos (født 10. mai 1940 i Santander i Cantabria) er en spansk tidligere fotballspiller og -trener. Miera spilte først i SD Rayo Cantabria, før han kom inn i Racing de Santander. Han ble også der i to år før han bla valgt ut til Real Madrid. Der spilte han i åtte sesonger, men var aldri fast i førsteelleveren. Han fikk også med seg én landskamp, i desember 1961, i en vennskapslandskamp mot. Han dro deretter til Sporting Gijón, som han hjalp i deres første sesong. Deretter la han opp som spiller. Miera hadde deretter mange oppdrag som trener. Klubben han trente mest va Racing Santander, men i 1982 ble han assistenttrener for under Miguel Muñoz fram til 1986. I 1991 fikk han ta over som seniorsjef etter at Luis Suárez Miramontes fikk sparken. Han selv ble sittende i kort tid ettersom landslaget ikke kvalifiserte seg til EM i fotball 1992. I stedet tok han over OL-landslaget, og ledet det til gull på hjemmebane i 1992. The Wanderer (Dions sang). «The Wanderer» er en sang skrevet av Ernie Maresca og opprinnelig spillt inn på plate av den amerikanske sangeren Dion. Sangen, med et tolvtakters bluesbasert vers og en åttetakters bro, forteller historien om en vandrer og hans mange kjærligheter. Sangen er rangert som # 239 på magasinet Rolling Stones liste over The 500 Greatest Songs of All Time. Historie. Maresca var medopphavsmann til Dions foregående # 1-hit, «Runaround Sue», men hadde opprinnelig til hensikt å la «The Wanderer» bli innspilt av gruppen Nino and the Ebbtides. De avslo den til fordel for en annen sang av Maresca, så Dion fikk den som B-siden til hans oppfølgersingle, «The Majestic», en sang som plateselskapet hadde valgt ut for ham. Platen ble snudd av disc jockeyer i radiostasjoner som foretrakk «The Wanderer». Sangen ble innspilt med en ukredittert bakgrunnsvokalgruppe, the Del-Satins, i en mer rockete stil enn i Dions tidligere hits med the Belmonts. Bobby Keys spiller saksofon på sporet. The Del-Satins var en etablert doowopgruppe, ledet av Stan Ziska (senere kjent som Stan Sommers), som på den tiden også hadde kontrakt med Laurie Records, og som senere dannet kjernen til Johnny Maestro and the Brooklyn Bridge. "«I sine røtter er den mer enn øyet ser. The Wanderer er svart musikk filtrert gjennom et italiensk nabolag som viser forakt for etablerte former. Det er min oppfatning av en rekke sanger, slik som «I'm A Man» med Bo Diddley eller «Hoochie Coochie Man» med Muddy Waters. Men dere skjønner, «The Wanderer» er virkelig en trist sang. En rekke fyrer forstår ikke det. Bruce Springsteen var den eneste fyren som nøyaktig uttrykte hva sangen handlet om. Det er: «Jeg streifer omkring fra by til by og går gjennom livet uten bekymringer. Jeg er lykkelig som en klovn med mine to knyttnever av jern, men jeg drar ikke noe sted». I femtiårene fikk du det ikke så mørkt. Det lyder som massevis av moro, men den handler om å dra ingen steder»". I Marescas opprinnelige demo av sangen lød imidlertid teksten "«with my two fists of iron and my bottle of beer»". Endringen til "«two fists of iron but I'm going nowhere»" synes i realiteten å blitt gjort etter ønske av plateselskapet. I dag er «The Wanderer» en del av katalogen til Mijac. Coverversjoner. Mange populære sangere og band har gjort coverversjoner av «The Wanderer», innbefattet Dee Snider, Gary Glitter, The Beach Boys, Leif Garrett, Arthur Alexander, Bruce Springsteen, Eddie Rabbitt, Sick City Daggers, Delbert McClinton, Ted Chippington, Dave Edmunds, The Alley Cats, Avenue D, punk rock-pionérene The Heimlich Experiment, av My Morning Jacket på Madison Square Garden 31. desember 2008 og nyligere av. Status Quo gjorde to coverversjonercover av sangen: Én gang som fullstendig versjon og en annen gang som en del av bandets "Anniversary Waltz, Pt. 1". Mel Gibson sang en versjon i animasjonsfilmen "Chicken Run". Den portugisiske versjonen med Renato e Seus Blue Caps & Erasmo Carlos ble enorm hit i Brasil i 1960-årene og forandret tittelen til «O Lobo Mau» («Den store stygge ulv»). «Den store stygge ulv» in den portugisiske teksten er litt lik vandreren, kjører i sin bil og får alle damene. En annen coverversjon finnes på Kidsongs-videoen og DVDen "A Day with the Animals". I tillegg blir kampen spilt forut for alle hjemmematchene til Bolton Wanderers. Svensk versjon. Gert Lengstrand har skrevet en svensk tekst. Den svenske tittelen er «Kung i stan». Knut Staven. Knut Staven (født 4. oktober 1954) er en norsk fiskeoppdretter og politiker (H). Han er ansatt i Marine Harvest ASA i Flatanger og flerårig leder i Midtnorsk Havbrukslag, tilsluttet Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening (FHL). Han driver også foretaket Kværnøya Gård DA, som driver med eiendomsutleie, og er styremedlem i havbruksselskapet Aqua Kompetanse AS. Staven har vært medlem av Flatanger kommunestyre siden 2003, herav gruppeleder og varaordfører siden 2007. Guillaume Levarlet. Guillaume Levarlet (født 25. juli 1985 i Beauvais) er en fransk landeveissyklist. Han sykler for det profesjonelle UCI kontinentaltourlaget Saur-Sojasun. Han han vært profesjonell syklist siden 2008, da han syklet for Française des Jeux. University of Southampton. University of Southampton er et britisk universitet i byen Southampton, Storbritannia. Universitetets opphav kan føres tilbake til grunnleggelsen av "the Hartley Institution" i 1862 ved et legat av Henry Robertson Hartley. I 1902 utviklet denne seg til "Hartley University College", som delte ut grader godkjent av University of London. I 1952 mottok University of Southampton status som universitet. Universitetet har i dag over 17,000 studenter på lavere nivå og 7,000 på høyere. Eksterne koblinger. Storbritannia Gilligan's Island. "Gilligan's Island" er en amerikansk TV-serie skapt og produsert av Sherwood Schwartz, og opprinnelig produsert av United Artists Television. Situasjonskomedien handlet om sju mennesker, med ganske ulike personligheter, som må overleve på en øde øy etter å ha vært i en båtulykke. De fleste episodene omhandler konfliktene mellom rollefigurene, samt deres mislykkede forsøke på å komme seg bort fra øyen. I hovedrollene spilte Bob Denver, Alan Hale jr., Jim Backus, Natalie Schafer, Tina Louise, Russell Johnson og Dawn Wells. Serien varte i tre sesonger, og ble sendt på CBS fra 26. september 1964 til 4. september 1967. Den ble opprinnelig sponset av Philip Morris & Company og Procter & Gamble. Serien består av 98 episoder. Den første sesongen, som består av 36 episoder, ble spilt inn i svarthvitt. Disse episodene ble senere farget da serien gikk i reprise. De resterende to sesongene, på til sammen 62 episoder, samt de tre TV-filmene som fulgte serien ble spilt inn i farger. I den originale serien ble det brukt latterboks, men dette ble ikke brukt i filmene. Farsund Aluminium Casting. Farsund Aluminium Casting Grunnlagt i 1996 som underselskap av Alcoa. Men ble et eget selskap i 2010. Selskapet holder til i Farsund kommune. Fac produserer solide og lette aluminiums støpegods til bruk i bilindustrien. FAC har to ganger blitt nominert som støping selskap av året, en gang i 2004 og igjen i 2010. Saint-Jean-de-Maurienne. Saint-Jean-de-Maurienne er en kommune i departementet Savoie i regionen Rhône-Alpes sør-øst i Frankrike. Kommunen er underprefektur i departementet. Fuxin (Fuxin). Fuxin for mongolene (kinesisk: 阜新蒙古族自治县; pinyin: "Fùxīn měnggǔzú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke i byprefekturet Fuxin i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Samatan. Samatan er en kommune i departementet Gers i regionen Midi-Pyrénées sør-vest i Frankrike. Getting Better. «Getting Better» er en sang av The Beatles som hovedsaklig ble skrevet av Paul McCartney, men offisielt kreditert McCartney. Sangen ble først utgitt 1. juni 1967 på gruppens åttende britiske album "Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band". Samme album ble utgitt dagen etter i USA.. Bakgrunn. McCartney hadde en skotsk fårehund ved navn Martha. De gikk seg en tur i Primrose Hill parken i London en dag. Han kom på en setningen «it's getting better» som Jimmy Nicol pleide å si da han vikarierte for Ringo Starr som The Beatles' trommeslager i juni 1964. Dermed hadde han et tema for en sang som han påbegynte på sitt piano i sitt hjem. Han fikk hjelp av John Lennon til å skrive teksten. McCartneys bidrag i teksten var mest det optimistiske, mens Lennon hadde mer å gjøre med det negative. Et eksempel på dette, var at McCartney sang «it's getting better» hvorpå Lennon raskt supplerte med «it can't get no worse». McCartney likte godt denne kontrasten, så det ble med i teksten. Lennon mente at han spesielt bidro med setningen «I used to be cruel to my woman; I beat her and kept her apart from the things that she loved». Innspilling. Gruppen startet opp innspillingen 9. mars 1967 i Abbey Road Studios. Lydtekniker Geoff Emerick tok seg fri den kvelden siden han hadde sett seg lei på at The Beatles ikke tok det så nøye lenger med å holde tidsplanen. Og denne kvelden var studioet booket fra kl 19:00, men ingen av gruppens medlemmer dukket opp før circa midnatt. Men når de var på plass i studio, spilte de inn syv tagninger med grunnkomp. Disse besto av veiledende vokal, gitar, trommer og pianette. Sistnevnte ble spilt av produsent George Martin. Det spesielle var at i versene spilte han ikke på tangentene, men direkte på strengene siden pianolokket var åpnet. Tagning 7 ble best og Starr la på mer trommer. Videre ble instumentene samlet til å utgjøre kun et spor på en ny firesporsteip. Fem forsøk på dette ble gjort og resultatet ble kalt tagning 12. Dagen etter la Starr på enda mer trommer, McCartney la på bass mens George Harrison bidro med det indiske instrumentet tamboura. Lyden av sistnevnte inntreffer 1:36 inn i sangen. 21. mars 1967 ble opptaket av tamboura kjørt sammen med grunnkompet inn på en ny firesporsteip. Det samme skjedde med bass og trommer som utgjorde spor 2. Dermed hadde de to spor til rådighet for vokal og kor. De gjorde riktignok opptak, men forsøket strandet grunnet at Lennon følte seg uvel. George Martin tok han med seg opp på taket av studioet for å trekke frisk luft (utenfor inngangen til studioet var uaktuelt grunnet mange fans som befant seg der). Martin dro ned til studio igjen, men Lennon ble igjen. Da McCartney og Harrison fikk høre det, løp de opp og hentet ham. De visste nemlig årsaken til at Lennon følte seg uvel; han hadde ved en feiltagelse tatt LSD. Senere på kvelden fikk de besøk av en annen gruppe som gjorde innspillinger i samme bygning, nemlig Pink Floyd. Dessverre fikk de ikke møtt Ringo Starr siden det var kun planlagt å legge på vokal. To dager senere la de på vokal på to spor, før de igjen måtte kjøre alle sporene over til en ny firesporsteip hvor vokalsporene utgjorde spor 3. Siste arbeid på sangen var å legge på conga (Starr), piano (George Martin), gitar (Harrison) og håndklapp (McCartney og Lennon). Musikere og instrumenter. Paul McCartney konsert debuterte med «Getting Better» i Oakland 1. april 2002 og spilte den fram til og med 1. juni 2003 da han spilte i Liverpool. Et og samme opptak ble utgitt på konsertalbumene "Back in the US" (utgitt 2002) og "Back in the World" (utgitt 2003). Coverversjon. Status Quo spilte inn en versjon til filmen "All This and World War II". Soundtrack albumet av samme navn kom ut 5. november 1976. Bonneval. Bonneval er en kommune i departementet Eure-et-Loir i regionen Centre nord i Frankrike. William Mattieu Williams. William Mattieu Williams (født 6. februar 1820 i London, død 28. november 1892 på gården "The Grange" i Neasden) var en engelsk pedagog, kjemiker og forfatter av artikler om vitenskapelige emner. Han ble medlem av Chemical Society den 18. mai 1857, og av Royal Astronomical Society den 14. juni 1872. Mohamed Rished Abdallah. Mohamed Rished Abdallah (født 28. mars 1952) er en tanzaniansk politiker for Chama cha Mapinduzi (CCM) som satt som representant for Pangani i Tanzanias nasjonalforsamling fra 1995 til 2010. Han er utdanna ingeniør, og studerte blant annet i Bagdad og Kuwait. Han har også jobba i TANESCO og Electridade de Moçambique. Mohammed Abdi Abdulaziz. Mohammed Abdi Abdulaziz (født 17. juni 1958) er en tanzaniansk politiker for Chama cha Mapinduzi (CCM) som var representant for Lindi Mjini i Tanzanias nasjonalforsamling fram til 2010. Han har utdannelse innen juss fra Universitetet i Dar-es-Salaam. Guleelvstasjonen. a> utenfor den kinesiske forskningsstasjonen i Ny-Ålesund. Guleelvstasjonen () i Ny-Ålesund på Svalbard er en kinesisk forskningsstasjon etablert av det kinesiske polarforskningsinstitutt i 2003, og åpnet 28. juli 2004. Mange forskere er stasjonert der. Det forskes hovedsaklig på atmosfærefysikk, nordlys, biologi, glasiologi, geologi og marine disipliner. Serranía del Perijá. Serranía del Perijá, også kjent som Sierra de Perijá, er ei fjellkjede i den nordlige delen av Sør-Amerika, og er den nordligste forgreininga av Andesfjella. Den utgjør en del av grensa mellom Colombia og Venezuela. Den er om lag 310 km lang, og skiller Maracaibobassenget fra elvedalen til Cesarelva. I nord ender fjellkjeden ved Guajiraørkenen. Fjellkjedens høyeste punkt er Cerro de las Tetas på 3630 meter over havet. Movies.io. Movie.io er en søkemotor for filmer, som ble lansert 1. juni 2012. Frederic Jacobs og Amos Wenger er grunnleggerne av Movies.io. Kris Boeckmans. Kris Boeckmans (født 13. februar 1987 i Malle) er en belgisk landeveissyklist. Han sykler for det profesjonelle UCI WorldTourlaget Vacansoleil-DCM. Han ble profesjonell rytter for Topsport Vlaanderen-Mercator laget i 2010, men ble en del av Vacansoleil-DCM før 2012-sesongen. Jehovas vitners styrende råd. Jehovas vitners styrende råd, eller bare Det styrende råd'", er Jehovas vitners øverste organ for åndelige spørsmål. Det styrende råd hadde tidligere kotroll over den administrative delen av trossamfunnet, men har gitt slipp på mye av denne. Jehovas vitners styrende råd består av en gruppe menn, hvor gruppens antall kan variere. Siden desember 2010 har gruppen bestått av sju menn. De bekjenner seg å være blant «de 144 000 utvalgte» med et himmelsk håp, noe som fram til nå har vært påkrevd, men organisasjonens hovedkontor i Brooklyn har opplyst at et slikt krav ikke nødvendigvis vil gjelde i framtiden. Det styrende råd leder organisasjonen gjennom seks hovedutvalg ("Commitees of The Governing Body"), og under disse flere underutvalg. Hvert enkelt av Jehovas vitners avdelingskontor har et utvalg som er utnevnt av det styrende råd. Det styrende råd blir i Jehovas vitners literatur framstilt som en talsmann for «den tro og kloke slave» (også omtalt som en klasse, som i «slaveklassen»), og at Jesus Kristus bruker «den tro og kloke slave» som en forvalter for sine jordiske interesser, alle rikets jordiske aktiva inkludert. Det styrende råd utnevner både medlemmer av utvalgene ved hovedkontorene og alle reisende tilsynsmenn, sistnevnte gruppe etter anbefaling fra det lokale avdelingskontoret. Nåværende medlemmer. Det styrende råd var fram til 1971 identisk med styret i Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania (Selskapet Vakttårnet). Heartland FC. Heartland FC er en fotballklubb fra Owerri i Nigeria. Klubben spiller sine hjemmekamper på Dan Anyiam Stadium, og ble stiftet i 1976 som Spartans FC. De skiftet i 1985 navn til Iwuanyanwu Nationale, før de i 2006 fikk sitt nåværende navn. Heartland FC og lokalrivalene Enugu Rangers er de to eneste lagene som aldri har rykket ned fra Nigerias Premier League. Vålerengaspilleren Ahmed Suleiman har spilt for klubben. Viktor Balck. Åpningssermonien under OL i Stockholm i 1912. Balck var sentral i å få mesterskapet til Sverige. a> over de første organiserte friidrettskonkurransene i Sverige i 1881 – arrangert av Viktor Balck som ung løytnant. Viktor Gustaf Balck (født 25. april 1844 i Karlskrona, død 31. mai 1928 av lungebetennelse) var en svensk idrettsleder, gymnast, offiser og bakgrunnsfigur til den moderne svenske idretten. Han er også betegnet som «den svenske idrettens far». Balck var sentral i arbeidet med Sommer-OL i 1912 i Stockholm, og var en av de opprinnelige IOK-medlemmene. Han ble i 1913 utnevnt til kommandør av den britiske Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden, dog som hedersmedlem ettersom han ikke var britisk undersått. Militær karriere. Balck var i sin ungdom sjømann på handelsfartøy fra 1856 til 1858, på orlogsfartøy fra 1859 til 1860, og ble i 1861 tatt opp som kadett ved Krigsakademien på Karlberg for å bli sjøoffiser. Etter en tid på Karlberg byttet Balck likevel til en karriere som hæroffiser. Under tiden på Karlberg egnet han seg til fekting og gymnastikk, og var i fire år «gymnastikprimarie» (en slags gymnastikkinstruktør) på Karlberg. Balck avla offiserseksamen i 1866, og ble samme år underlöjtnant ved Närkes regemente, løytnant i 1872 og i 1883 kaptein i samme avdeling. Hele hans militære karriere kom likevel til å rette seg mot idrettsrelatert virksomhet. Fra 1868 til 1870 var han hjelpelærer ved Karlberg parallelt med virksomheten på Gymnastiska centralinstitutet (GCI) og i perioden 1870 til 1872 var han gymnastikklærer ved kavaleriets rideskole på Strömsholm. I 1885 ble han lærer i militærgymnastikk og fekting ved GCI og i 1887 overlærer i samme emner. I løpet av sin tid ved GCI ble han beskikket til major i armén (1894), oberstløytnant (1900) og til oberst (1904). I 1909 ble han forflyttet som oberst til 4. arméfördelningens reserve, og fikk i 1914 rett til å titulere seg generalmajor. Karriere som pedagog og idrettsleder. Etter sin offisersutdanning ved Karlberg studerte Balck ved GCI, (forgjengeren til Gymnastik- och idrottshögskolan) i årene 1866 til 1868. Der gjennomførte han et fullstendig pedagogisk, militært og medisinsk kurs. Han var hjelpelærer ved GCI fra 1868 til 1870 og alt fra 1872 hadde han sin hovedvirksomhet ved GCI. Samtidig med virksomheten ved GCI var han også gymnastikklærer ved flere ulike læresteder i Stockholm, og en tid virksom med fysioterapi. Han var overlærer ved GCI fra 1887 til 1909 og GCIs rektor fra 1907 til 1909. I sine yngre år som offiser og gymnastikklærer ble Balck av den oppfattning at den frivillige gymnastikk- og idrettsvirksomheten i Sverige, den som ble bedrevet utenfor forsvaret og skolene, var av mindre omfang enn i mange andre land på denne tiden. I hensikt å spre og øke denne aktiviteten engasjerte Balck seg fra 1870-tallet og fremover i stiftelsen av flere idrettsforeninger og tidskrifter på feltet. Han deltok i opprettelsen av Stockholms gymnastikförening i 1875 og Stockholms gymnastik- och fäktklubb i 1878, og forble leder for begge i flere tiår, og var dessuten delaktig som grunnlegger og leder i flere andre foreninger samt i det frivillige skyttervesen i Sverige. Det var under denne tiden som idrettsbevegelsen i Sverige ble skapt, fikk form og vokste i omfang, og Balck var en av dens forgrunnsfigurer. Balck konstruerte den såkalte "Balck-skøyten", og han ble også valgt til president i International Skating Union. Denne posisjonen hadde han fra 1894 til 1924. Engasjement i den olympiske bevegelsen. Balck hadde vært en tonegivende drivkraft bak de nordiske lekene som var arrangert fra 1901. Han var en av de opprinnelige medlemmene i Den internasjonale olympiske komité og var medlem frem til 1921. Han var sentral i arbeidet med Sommer-OL 1912 i Stockholm, og hadde alt i 1894 forslått at OL skulle legges til Stockholm. Den offisielle søknaden kom dog først i 1908. Han var en av to nestledere i Sveriges Olympiska Kommitté fra 1913 og til sin død i 1928. Han ligger begravet på Norra begravningsplatsen i Stockholm bak Andréemonumentet. Selskapet for Stockholms idrottspark ble drevet av blant andre Balck. I Statens porträttsamling på Gripsholms slott finnes en karikatur i tusj gjort av Eigil Schwab, som forestiller Balck. Familie. Viktor Balck var sønn av handelsmannen Anders Gustaf Barck (1806–1889) og Carolina Catharina, født Hagström (1807–1892). Han giftet seg den 24. februar 1883 med Anna Forsberg (født 1859), datter av krigsråd Carl Ludvig Forsberg (1820–1901) og Anna Katarina Kockum (1827–-1906). Med henne fikk han barna: Sigrid (1884), Gunhild (1889) og Erik (1893). Minnesmerker. Det finnes en gate i Tallkrogen i søndre Stockholm oppkalt etter Balck, "Victor Balcks väg". Gatene i Tallkrogen har for øvrig navn relatert til den olympiske bevegelsen og idretter i de olympiske leker. Medaljen for militær tapperhet. Medaljen for militær tapperhet (italiensk: "Medaglia d'oro al Valore Militare") er en italiensk medalje. Under første verdenskrig ble medaljen tildelt militært personell, og enheter over kompani-nivå, samt til sivile for spesielle fortjenester i møte med fienden. For hver gang mottakeren ble tildelt en metallstripe til medaljen. Azərbaycan Şaxmat Federasiyası. Azərbaycan Şaxmat Federasiyası, forkortet AŞF ("Aserbajdsjans Sjakkforbund"), er det høyeste nasjonale organet for organisert sjakk i Aserbajdsjan. De har hovedkontor i Baku og ble stiftet i 1992. Forbundet hører til FIDE. Dr. Elman Rustamov har siden 2007 vært president for Aserbajdsjans Sjakkforbund. Kärlek på lasarett. «Kärlek på lasarett» er en svensk popsang, skrevet av Thore Skogmann og Clara Johansson. Sangens jeg-person forelsker seg i en lege på sykehuset. Den best kjente versjonen er med Anna-Lena Löfgren. Den ble utgitt på EP-platen Metronome MEP 9094. Viglandsvatnet. Viglandsvatnet er en innsjø nordøst i Lund kommune i Rogaland. En liten del i øst ligger også i Sirdal kommune, Vest-Agder. Vannet har tilsig fra mindre vann i nord, og i øst fra Hestvatnet via Heståna, som også utgjør fylkesgrense mot Vest-Agder. Avløpet er i vest via Skåråna gjennom Steinbergsdalen. Det går bilvei fram til vannet fra vest gjennom Steinbergsdalen. Harrison Mwakyembe. Harrison George Mwakyembe (født 10. desember 1955) er en tanzaniansk politiker som har vært landets visearbeidsminister siden 2010. Han har sitett i Tanzanias nasjonalforsamling siden 2005, og var før dette tanzaniansk representant i Det østafrikanske fellesskaps lovgivende forsamling. Han har to mastergrader i juss fra henholdsvis Universitetet i Dar-es-Salaam og Universitetet i Hamburg, og en doktorgrad i juss fra Universitetet i Hamburg. Før dette studerte han journalistikk ved Tanzania School of Journalism. Eurydike av Theben. Eurydike eller "Eurykleia" er i gresk mytologi og litteratur hustru av Kreon, en konge av Theben. Hun opptrer kortfattet i Sofokles' tragedie "Antigone" hvor hun dreper seg selv etter å ha lært at hennes sønn Haimon og hans trolovede Antigone har begge begått selvmord. Hun støter et sverd i sitt hjerte og forbanner Kreon for at to av hennes sønner er døde: Haimon og Megareos. Haimon drepte seg selv for at hans far har urettferdig drept Antigone som han var trolovet til. Megareos ble drept i kamp for Eteokles i det første angrepet på Theben. Eidsvatnet (Lund). Eidsvatnet er en svært kalkfattig, klar og dyp innsjø vest i Lund kommune, Rogaland. Vannet får tilsig fra Heskestadvatnet i nord, og avløp til Steinsvatnet ved Steine i sørenden. E39 og sørlandsbanen følger vannet i øst. Guds tjener. Guds tjener (latin: "Servus Dei") er en ærestittel som gis av en biskop til avdøde personer innen Den katolske kirke, hvor deres liv og arbeid blir undersøkt med sikte på å iverksette en helligkåringsprosess og offisiell godkjenning fra paven og Den katolske kirke om vedkommende er en helgen. Helligkåringsprosessen er under jurisdiksjon av Kongregasjonen for helligkåringer. Tittelen «Guds tjener» (latin: "Servus Dei") må ikke forveksles med "Servus Servorum Dei" (Tjener av Guds tjenere), som er en av pavens flere titler. Å bli tildelt tittelen «Guds tjener» er det første av fire steg i en helligkåringsprosess. Den neste er å bli erklært "Ærverdig", hvor heroiske dyder eller martyrdom må bli anerkjent. Etter denne følger saligkåring, med tittelen " den salige", etter at det er anerkjent et mirakel ved forbønn til vedkommende. Det siste steget er helligkåring, hvor vedkommende får tittelen "hellig" eller "sankt", forkortet st. Li Xueju. Li Xueju (; født i april 1945 i fylket Gongzhuling i provinsen Jilin i Kina) er en kommunistisk politiker i Folkerepublikken Kina. Siden 2003 har han vært minister for sivile anliggender. Li ble medlem av det kinesiske kommunistiske parti i januar 1966. Han ble i 1975sekretær i den kinesiske kommunistiske ungdomsligas komite i Siping. Han kom så inn i ligaens sentralorganisasjon, og gikk på den sentrale partiskole i Beijing. Siden 1988 har han virket ved Ministeriet for sivile anliggender, med unntak av en periode fra 1996 til 2001 da han hadde sentrale partiembeder i Chongqing. Tian Chengping. Tian Chengping (; født i januar 1945 i fylket Daming i provinsen Hebei i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han ble i 2005 landets arbeidsminister. Tian ble medlem av det kinesiske kommunistiske parti i april 1964. Han har hatt høyere partiverv i distriktet Xicheng i Beijing og i provinsen Qinghai, der han også ble guvernør i 1993. Senere var han partisjef i provinsen Shanxi (1999-2005). Han er sønn av Tian Ying, en tidligere viseguvernør av Hubei. Kill Your Darlings. "Kill Your Darlings" er en amerikansk dramafilm fra 2013. Filmen er regissert av John Krokidas, og har Daniel Radcliffe, Jack Huston og Ben Foster i hovedrollene. Et drap i 1944 bringer sammen tre av de store poetene av beat-generasjonen; Allen Ginsberg (Radcliffe), Jack Kerouac (Huston) og William Burroughs (Foster). Gustav Rehn. Gustav Rehn (født 21. desember 1914 i Oslo, død 18. mars 1987) var en norsk fotballspiller. Han representerte AIF-klubben Reidulf fra 1924-1938 og Skeid fra sommeren 1939. Han ble norgesmester i fotball for Skeid i 1947. Rehn debuterte på det norske landslaget i 1945 og spilte totalt ni landskamper, åtte av dem som venstre back og én som venstre half. Mens han var medlem av Reidulf, representerte han dessuten AIF-landslaget 18 ganger. Rehn var også en dyktig bandyspiller og spilte to AIF-landskamper i denne idretten. Etter sin aktive karriere trente han mange klubber, deriblant Skeid, Mercantile/Trygg, Strømmen, Mjøndalen, Geithus og Bygdø. Han var leder av junioravdelingen i Reidulf en periode mens han spilte for klubben. Revsvatnet (Eigersund). Revsvatnet er en innsjø i Eigersund kommune, Rogaland. Vannet er regulert med dam ved utløpet mot Nodlandsvatnet i øst. Vatnet er drikkevannskilde for Eigersund My Boy Jack. "My Boy Jack" er en britisk biografisk dramafilm laget for fjernsyn fra 2007. Filmen er regissert av Brian Kirk, og har David Haig, Daniel Radcliffe, Kim Cattrall og Carey Mulligan i hovedrollene. Handling. Satt til 1. verdenskrig. Den verdenskjente forfatteren Rudyard Kipling (David Haig) bruker sin store innflytelse til å få sin synshemmede sønn Jack (Daniel Radcliffe) inn i militærtroppen, som alltid har vært hans store drøm – selv om hele familien egentlig er imot at Jack melder seg. Når Jack meldes savnet etter kamp må Rudyard sammen med kona Caroline (Kim Cattrall) og datteren Elsie (Carey Mulligan) igjen bruke familiens innflytelse til å finne ut hva som har skjedd med gutten. Ærverdig. Ærverdig, latin: menn: "Venerabilis Dei servus", kvinner: "Venerabilis Dei serva" («Ærverdig Guds tjener») er en ærestittel som gis til avdøde personer innen Den katolske kirke, hvor en biskop tidligere har erklært vedkommende som Guds tjener og da blitt foreslått overfor Kongregasjonen for helligkåringer at det åpnes en helligkårigsprosess. I løpet av denne prosessen, som da styres av Kongregasjonen for helligkåringer, kan vedkommende bli tildelt denne ærestittelen. Deres liv og arbeid blir videre undersøkt med sikte på en offisiell godkjenning fra paven og Den katolske kirke at vedkommende er en helgen. The Woman in Black. "The Woman in Black" er en britisk skrekkfilm fra 2012. Filmen er regissert av James Watkins, og har Daniel Radcliffe, Ciarán Hinds og Janet McTeer i hovedrollene. Om filmen. Filmen er basert på boken med samme navn av Susan Hill, og en versjon av fjernsynsfilmen med samme navn fra 1989. Det er også bestemt at det kommer en oppfølger, "The Woman in Black: Angels of Death", i 2014. Handling. Den unge advokaten Arthur Kipps (Daniel Radcliffe) sørger fortsatt over kona Stellas bortgang mens hun fødte deres sønn Joseph fire år tidligere. Arbeidsgiveren hans gir ham én siste sjanse til å vise at han fremdeles duger til å gjøre jobben, så han blir sendt til landsbyen Eel Marsh House for å avgjøre verdien på en villa som tilhørte Mrs. Drablow, som nylig døde av sykdom. Imidlertid vil folk bosatt i landsbyen at Arthur skal la dem være i fred for å holde på en dødelig hemmelighet. Da Arthur nekter å forlate landsbyen blir han hjemsøkt av et spøkelse, en hevnlysten kvinne kledd i svart. Fotlandsvatnet. Fotlandsvatnet er en innsjø i Eigersund kommune, Rogaland. Vannet har tilsig fra Bjerkreimselva, som munner ut i vannet ved grensa til Bjerkreim kommune. Vannets avløp er via Tengselva til havet ved Tengsvågen. Det meste av vannet er vernet som dyrefredningsområde, spesielt som overvintringssted for sangsvaner og ender. Laks vandrer gjennom vannet og videre opp Bjerkreimselva. Fisket er organisert av Tengselva- og Fotlandsvatnet Fiskeeierlag. De forente nasjoners økonomiske kommisjon for Afrika. De forente nasjoners økonomiske kommisjon for Afrika (engelsk: "United Nations Economic Commission for Africa"; forkortet UNECA) er FNs organ for økonomisk samarbeid i Afrika, etablert i 1958. UNECA har 53 medlemsstater og rapporterer til FNs økonomiske og sosiale råd. UNECAs hovedkontor ligger i Africa Hall (åpnet i 1961) i Addis Abeba i Etiopia. I tillegg har organet regionale kontorer i Sentral-Afrika (Yaoundé i Kamerun), Øst-Afrika (Kigali i Rwanda), Nord-Afrika (Tanger i Marokko), det sørlige Afrika (Lusaka i Zambia) og Vest-Afrika (Niamey i Niger). Blant UNECAs prosjekter finner man det transafrikansk hovedveinettet. Rafael Valls. Rafael Valls Ferri (født 25. juni 1987 i Cocentaina) er en spansk landeveissyklist. Han sykler for det profesjonelle UCI WorldTourlaget Vacansoleil-DCM. Han har vært profesjonell syklist siden 2008, da han ble profesjonell for Scott-American Beef. Valls har også syklet for Burgos Monumental-Castilla y Leon og Footon-Servetto-Fuji som profesjonell rytter før. USS «Halsey» (DDG-97). USS «Halsey» (DDG-97) er en amerikansk destroyer i Arleigh Burke-klassen med hjemmehavn i San Diego i California. Skipet, som oppkalt etter admiral William Frederick Halsey, Jr., tilhører Stillehavsflåten i den amerikanske marinen. Vaporizer. En Vaporizer, eller på godt norsk, en fordamper, er et prepatat man anvender innenfor mange ulike linjer. En maskinen beregnet på urter fungerer ved at man legger den ønskede mengden urt i en beholder/rist, og setter den sammen med oppvarmings elementet. Maskinen går nå opp til 145 grader calcius, og de essesielle ojlene og virkestoffene til urten fordampes og uten å brennes, slik at brukeren kan trekke varm gass inn istedefor brennende planterester. Dette har blitt meget populært både innen for aroma-teknikker ved masasje, og som et sunt alternativ for pasienter som ikke lenger kan røyke på den gamle metoden, da ofte pga lungesykdommer. Med fordampning innenfor innhalerings-temaet, er det som regel medisinske pasienter med tilstandene kreft, astma, Multipel Sklerose, og andre fysiologiske lidelser, som bruker en medisinsk versjon av Cannabis eller andre urter som lindrer deres plager. Disse pasient gruppene har det ikke noe godt av å røyke, og har funnet ut at å fordampe urten og trekke inn gassen, lindrer like bra, uten alle de u-ønskede bi-produktene. That'll Be the Day. «That'll Be the Day» er en amerikansk sang, skrevet av Buddy Holly og Jerry Allison. Den har blitt innspilt på plate av forskjellige artister, innbefattet The Crickets og Linda Ronstadt. Den var også den første sangen som ble innspilt (kun på en demoplate) av The Quarrymen, skifflegruppen som senere ble The Beatles. Selv om Norman Petty ble kreditert som medopphavsperson, var han faktisk ikke involvert i låtskrivingen, men kun i produksjonen av denne velkjente innspillingen. Bakgrunn. Sangen hadde sitt opphav i et besøk på kino av Holly, Allison og Sonny Curtis i juni 1956, der John Wayne-filmen "The Searchers" ble vist. Waynes hyppig anvendte, verdenstrette slagord, "«that'll be the day»" inspirerte de unge musikerne. Den andre innspilte versjonen av sangen ble gjort åtte måneder senere, i Norman Petty studios i Clovis, New Mexico, 25. februar 1957 og utgitt på Deccas Brunswick-label tre måneder senere. Singlens betegnelse var Brunswick 55009. B-siden var «I'm Looking For Someone to Love». Ettersom Holly hadde underskrevet en platekontrakt med Decca, var han kontraktmessig forhindret fra å gjeninnspille sangene som ble innspilt under Nashville-sesjonene i fem år, selv om Decca aldri utgav dem. For å forebygge dette, krediterte produsent Norman Petty the Crickets som artister på denne nye innspillingen av «That'll Be the Day», for å beskytte Buddy mot mulige rettslige skritt. Ironisk nok var Brunswick et datterselskap av Decca Records. Med én gang innspillingen var ute av sekken, lot Decca Holly underskrive en kontrakt med et annet av sine datterselskaper, Coral Records, så han endte opp med to platekontrakter. Hans innspillinger med The Crickets kom til å bli utgitt av Brunswick og hans soloinnspillinger kom til å bli utgitt av Coral. Den gjeninnspilte versjonen av «That'll Be the Day» ble utgitt av Brunswick Records 27. mai 1957. Den finnes også på debutalbumet til the Crickets, "The "Chirping" Crickets", som ble utgitt 27. november 1957. Sangen blir regnet som en klassiker innen rock and roll-genren, og er rangert som # 39 på Rolling Stones liste over The 500 Greatest Songs of All Time. Versjonen, som ble innspilt i Bradley’s Barn, Nashville, 22. juli 1956, ble utgitt som B-siden til «Rock Around With Ollie Vee» (kreditert Buddy Holly som artist) 2. september 1956 (Decca D30434). Produsent var Owen Bradley. Den finnes dessuten på albumet "That'll Be the Day" (1958). Notable coverversjoner. In 1958 var sangen det første sporet noensinne som ble innspilt av The Quarrymen, som senere ble til The Beatles. Gruppas fremførelse (som kun hadde til hensikt å være en demoplate) ble offisielt utgitt på The Beatles samlealbum"Anthology 1" i 1995. Den eneste pressingen av platen, fra 1958, antas å være én av verdens mest verdifulle plater, med en (estimert) verdi på £ 100.000 Norman Petty solgte forlagsrettene til Buddy Holly-katalogen til Paul McCartney i 1979. The Everly Brothers gjorde en coverversjon på singlen Warner Brothers 5611 i 1965. Paul og Barry Ryan gjorde en coverversjon av sangen på sitt debut album "Two of a Kind" (Decca LP LK4878, 1967). The Flamin' Groovies gjorde en coverversjon av «That'll be the Day» i 1972. Den finnes også på gjenutgivelsen av gruppas album "Teenage Head". Foghat gjorde en cover på gruppas album "Energized" (1974). Linda Ronstadt gjorde en coverversjon på sitt Grammy Award-vinnende album "Hasten Down the Wind" (1976). Sangen finnes dessuten på "Linda Ronstadt's Greatest Hits' (også 1976) og på tributtalbumet ' (2011). The La's gjorde en coverversjon i 1986. Overboard har en versjon på gruppas album "Castaways" (2008). Modest Mouse gjorde en coverversjon på albumet "Rave On Buddy Holly" (2011). Svensk versjon. Keith Almgren har skrevet en svensk tekst. Den svenske tittelen er «Det kommer nog en dag». Listeplasseringer og sertifisering. Brunswick-singlen ble en nummer én-hit på Billboard Best Sellers in Stores-listen. Sangen lå også som # 2 på Billboard R&B Singles-listen. 20. september 1986 lå sangen på den britiske singlelisten som # 85 og den forsvant fra listen en uke senere som # 100.. 20. desember 1969 fikk en gjenutgivelse av singlen av Coral Records en "gullsingle" av the RIAA. The Everly Brothers' coverversjon lå som # 30 på den britiske singlelisten i 1965. Linda Ronstadts versjon lå som # 11 på Billboard Hot 100-listen og som # 27 på Billboard Hot Country Singles-listen. Favola in musica. Favola in musica (omtrent «fabel i musikk») er en tidlig operaform med opprinnelse i Claudio Monteverdis "L'Orfeo, favola in musica". Formen karakteriseres hovedsakelig av solosang (se monodi) og teksten ble tillagt så stor vekt at man unngikk komplisert musikkledsagelse – musikkens rolle var å understøtte teksten. Med bare én instrumentgruppe som hovedsakelig klimpret akkorder, anså tidens musikklærde og tradisjonsbundne komponister (for eksempel Giovanni Artusi) at det ble begått en satsfeil og kritiserte komponistene som skrev på denne nye musikkformen. Med favola in musica begynte utviklingen mot det vi i dag kjenner som opera og "Gesamtkunstwerk". Tommy Davidsen. Tommy Davidsen er en tidligere norsk mester i vektløfting. Han vant i sin tid 5 individuelle gullmedaljer samt 3 gullmedaljer sammen med vektløfterklubben han løftet for, MILO. Han vant også sølv medalje i Nordisk Mesterskap i vektløfting i Tønsberg og var i flere år med på landslaget i vektløfting. Gällared kirke. Gällared kirke (svensk "Gällareds kyrka") er et kirkebygg i Falkenberg kommune. Den tilhører Gällareds församling i Göteborgs stift. Kirkebygget. Gällared kirke ligger i den nordre utkanten av Gällared, sammen med skolen. Den er hvitpusset og har store rundbuede vindusåpninger. I øst er det et halvsirkelformet sakristi og i vest et tårn, som er smalere enn kirken. Trolig inngår rester av en kirke fra den eldre middelalderen i Gällareds nåværende kirke, som ble bygget om 1831. Tårnet kom til i 1856, etter tegninger av Johan Adolf Hawerman. Nya vindar. Nya vindar er et studioalbum av det svenske dansbandet Sven-Ingvars med Sven-Erik Magnusson fra 1987. Albumet ble produsert av Rutger Gunnarsson (som også er arrangör) samt Göte Wilhelmsson. Betegnelsen var GoodWill GWLP 2061. Aptenodytes. "Aptenodytes" (store pingviner) er en slekt med pingviner (Sphenisciformes) som består av to nålevende fysisk store arter. Keiserpingvin ("Aptenodytes forsteri"), som er den største av alle pingvinartene, og kongepingvin ("Aptenodytes patagonicus"), som fysisk er den nest største av artene. Pingvinenens felles progenitor levde trolig for omkring 41–39 millioner år siden. Slekten "Aptenodytes" skilte seg ut som basal linje for omkring 40 millioner år siden. Stattkus-Verzeichnis. Stattkus-Verzeichnis (forkortet "SV") er en fortegnelse over verkene til den italienske komponisten Claudio Monteverdi publisert av Manfred H. Stattkus under tittelen "Claudio Monteverdi: Verzeichnis der erhaltenen Werke" (1985). En revidert og utvidet annenutgave kom på elektronisk form i 2007. Det finnes en basisversjon fritt tilgjengelig online. Manfred H. Stattkus døde sent i august 2012. Litteratur. Manfred H. Stattkus: "Claudio Monteverdi: Verzeichnis der erhaltenen Werke." Bergkamen: Stattkus 1985. Brandenburgs fortjenstorden. Ordenstegn (herreutgave) for Brandenburgs fortjenstorden illustrert i ordensforskriften av 2004 Brandenburgs fortjenstorden (tysk: "Verdienstorden des Landes Brandenburg") er en orden i delstaten Brandenburg i Tyskland. Den tildeles for fremragende fortjenester av delstaten og dens befolkning. Brandenburgs fortjenstorden ble innstiftet 10. juli 2003 og har én klasse. Ordenen tildeles av Brandenburgs ministerpresident. Insignier. Ordenstegnet for Brandenburgs fortjenstorden består av et sølvkantet, rødt sølvkors med utbøyde armer og innbuede ender. Ordenstegnets dekor er i kunstemalje. Midtmedaljongen er hvit og har Brandenburgs røde ørn som motiv. Reversen er slett og har innskriften «BRANDENBURG» i midten. Ordenstegnet er opphengt i et bånd som er hvitt med brede røde striper ved kantene. Rødt og hvitt er fargene i Brandenburgs våpen og flagg. Menn bærer ordenstegnet i bånd om halsen, kvinner i sløyfe nedenfor skulderen. Ordenstegnets har likhetstrekk med Den røde ørns orden, en av Prøyssens ordener. Tildeling. Brandenburgs fortjenstorden ble første gang utdelt i 2005. Det kan årlig foretas maksimalt 20 tildelinger. Antallet levende innehavere av ordenen får ikke overstige 300. Ministerpresidenten i Brandenburg bærer ordenen i kraft av sin stilling. Presidenten i delstatsparlamentet og ministrene i delstatsregjeringen kan komme med nominasjoner. Stjörnu-Odda draumr. Stjörnu-Odda draumr («Stjerne-Oddes drøm») er en tått, en kort islendingesaga fra siste halvdel av 1200-tallet. Tåtten handler om Odde Helgesson (ca 1070/1080-1140/1150) fra Múli i Aðaldalr som levde på 1100-tallet (altså relativt sent til å være emne for en islendingesaga/tått), og som var «renowned for his astronomical knowledge». Det meste av teksten er Odds gjenfortelling av en drøm han har hatt; heri er det innflettet to kvad: en drápa og en flokkr. I Odds drøm var han «en skjald, Dagfinnr, hos en uhistorisk konge, Hroðbjartr og dennes søn Geirviðr i Götland» Det kvadet om Geirvids sjøreise som kan sies å utgjøre kjernen i tåtten er forvansket eller uregelmessig, og Joe Allard fra University of Essex har antydet at både disse haltende versene og de absurde innslagene av overdrivelser og «lygarsoge» er en integrert del av tekstens framføringsform i det islandske samfunnet, under kveldssæta: «Stjörnu-Odda Draumr strikes me as a self-conscious – and very funny – demonstration of both the creation of a saga in an oral tradition and a suggestion of some, at least, of the elements that inform the nature of narrative in the sagas.» Fjellgardsvatnet. Fjellgardsvatnet er den største innsjøen i Vikedalsvassdraget, Rogaland. Vassdraget er vernet mot kraftutbygging i verneplan III for vassdrag, og er med i overvåkningsprogrammet for langtransporterte forurensninger (sur nedbør). Det finnes ørret, røye og ål i vannet. Røya ble innført på 1940-tallet fra Røyravatnet, og den forsvant fra Røyravatnet som følge av sur nedbør på 1970-tallet. Nå settes røye den motsatte vegen. I Fjellgardsvatnet har ørreten god og stabil rekruttering, mens røya viser større årlige variasjoner. Ørreten har generelt bedre tilvekst enn røya, og viser mindre variasjon mellom år. Trolig tillater ikke næringsgrunnlaget at fisken blir større enn rundt 30 cm, noe som i hovedsak skyldes en forholdsvis tett ørretbestand. Det kreves fiskekort, men det er da lov å fiske med garn i Fjellgardsvatnet. Vardø kapell. Vardø kapell, også kalt "Steglnes kapell", står ved kirkegården på Steglneset, omkring 200 meter sør for Vardøhus festning i Vardø by i Vardø kommune i Finnmark fylke, og er en tømret langkirke bygget i 1908. I 1907–1908 ble det laget til en ny kirkegård i Vardø fordi det begynte å bli plassmangel på den gamle, og kapellet ble bygget i forbindelse med dette. Byggmester for kapellet var Lars Johnsen. Det finnes lite av skriftlige kilder om kapellet fra de første årene, men det ser ut til å ha blitt lite brukt. Ifølge muntlige kilder ønsket folk å ha gravferdene fra Vardø kirke, selv om det var den nye kirkegården som skulle brukes. I motsetning til Vardø kirke ble ikke kapellet ødelagt under andre verdenskrigen. På 1990-tallet måtte det restaureres og det stod ferdig i 1997. I de seinere år har det blitt mer populært å bruke, og det blir nå holdt bryllup og barnedåper så vel som gravferdsgudstjenester i kapellet. NGC 5754. NGC 5754 er en galakse i stjernebildet Bjørnevokteren og medlem av Arp 297, en gruppe av fire vekselvirkende galakser: NGC 5752, NGC 5753, NGC 5754 og NGC 5755. NGC 5752. NGC 5752 er en galakse i stjernebildet Bjørnevokteren og medlem av Arp 297, en gruppe av fire vekselvirkende galakser: NGC 5752, NGC 5753, NGC 5754 og NGC 5755. Be My Baby. «Be My Baby» er en amerikansk sang, skrevet av Phil Spector, Jeff Barry og Ellie Greenwich. Den ble innspilt av The Ronettes i Gold Star Studios juli-august 1963, produsert av Spector. «Be My Baby» ble utgitt på singlen Philles Records 116. Versjonen til The Ronettes ligger som # 22 på Rolling Stones liste over The 500 Greatest Songs of All Time. I 1999 ble den opptatt i the Grammy Hall of Fame og i 2006 honorerte Library of Congress gruppas versjon ved å innlemme den i the United States National Recording Registry. Pitchfork Media plasserte den som # 6 på sin liste over "The 200 Greatest Songs of the 1960s". Magasinet "Time" innlemmet sangen i sin liste over the All-TIME 100 Songs. Den blir ofte sitert som den ultimate legemliggjøringen av Spectors Wall of Sound. «Be My Baby» er én av de best kjente og mest slitesterke sanger fra sin æra. Jason Ankeny skriver: "«Ingen mindre autoritet enn Brian Wilson har erklært at «Be My Baby» er den største popsangen som noensinne har blitt gjort - ingen diskusjon her»". I sin selvbiografi beretter ledevokalisten Ronnie Spector at hun var på turné med Joey Dee and the Starlighters da «Be My Baby» ble introdusert av Dick Clark på "American Bandstand" som the "Record of the Century". Trommene ble spilt av Hal Blaine. Darlene Love samt Sonny og Cher var deler av en forsamling med gjester som bidro med ytterligere backupvokaler. Tommy Tedesco og Bill Pitman spilte gitar under sessionen og instrumentalen «Tedesco and Pitman» poå singlens B-side var oppkalt etter dem. Arv og innflytelse. Trommebeaten i åpningen har blitt brukt i mange andre hitsanger, slik som Billy Joels «Say Goodbye to Hollywood» (1976), Meat Loafs «You Took the Words Right Out of My Mouth» (1977), Asias «Heat of the Moment» (1982), Bruce Springsteens «Glory Days» (1984), The Jesus and Mary Chains «Just Like Honey» (1985), Andrew Lloyd Webbers «The Phantom of the Opera» (1986), Kings of Leons «The Bucket»" (2004), and Lady Gaga's «Hair» (2011). Brian Wilson betrakter sin «Don't Worry Baby» (fremført av The Beach Boys) for å være det "mannlige svaret" til denne sangen. På ett tidspunkt sies det angivelig at Wilson hadde hørt på denne sangen i overkant av 100 ganger per dag. Spector sa én gang om Wilson: "«Jeg skulle gjerne hatt en nickel for hver joint han røykte for å forsøke å finne ut hvordan jeg fikk til the 'Be My Baby'- sound»." I 1986 inkluderte Eddie Moneys «Take Me Home Tonight» teksten "«Just like Ronnie sang»" og Ronnie Spector selv sang en del av refrenget til «Be My Baby». Mutya Buena og Amy Winehouse spilte inn en sang «B Boy Baby» basert rundt refrenget til «Be My Baby». Den ble utgitt på Mutyas debutalbum "Real Girl". Sangen ble spilt under rulletekstene på begynnelsen av Martin Scorseses film, "Mean Streets" (1973), i en episode av TV-serien "Bøllen og blondinen" (1987), i filmen "Dirty Dancing" (1987), i episoden "Ninth Grade Man" av "Mine beste år", i rulletekstene på slutten av filmen "Baby Mama" (2008) samt en engelsk/spansk versjon i filmen "Tabu" (2012) av Miguel Gomes Coverversjoner. Coverversjoner av sangen har blitt gjort mange ganger: Tommy Roe, Andy Kim (en listehit i 1970, produsert av Jeff Barry), John Lennon (hvis versjon også ble produsert av Spector, i 1973), Graham Bonnet, Johnny Goudie, The Lightning Seeds, the Bay City Rollers, Blue Öyster Cult, Rachel Sweet, The Chipettes, We Are Scientists, Psyched Up Janis, Nina Sky, Maroon 5, Glasvegas, Ivy, Linda Ronstadt, DM Stith, Ultima Thule, Charly Garcia på albumet "Sinfonía para adolescentes" (Sui Generis album), Jason Donovan på albumet "Let It Be Me" (2008), Travis samt Remi Nicole. The Dollyrots spilte inn en versjon. Den ble utgitt på gruppas album "Eat My Heart Out" (2004). Den britiske poppunkduoen The Herman Post hadde med en coverversjon på sin debut-EP "Put It There Buster" (2011). Det kandiske indie pop-bandet Hey Ocean! gjorde en coverversjon på EP-platen "Big Blue Wave" (2011). Country/pop-singer Jody Miller gjorde en nyinnspilling av sangen i 1972. En coverversjon med Millionaires ble utgitt på YouTube 9. juli 2010. Klippet består av en video av gruppa, mens de synger i et studio, videofilmet i sort/hvitt.. I 1992 spilte den australske jentegruppa Teen Queens en dance-popversjon. I 1999 ble versjonen til den kvinnelige artisten Whigfield utgitt på single. Den kom senere med på albumet Whigfield III. En musikkvideo ble filmet i Barcelona. Svensk versjon. Den svenske tittelen er «Tro mej, älskling!» Gjerdesdalsvatnet. Gjerdesdalsvatnet er en innsjø i Vindafjord kommune, Rogaland. Vannet har bestand av ørret, røye og ål. Vannet har avløp via Ileelva til Ilsvåg i Sandeidfjorden. Fylkesvei 46 følger nord- og vestsiden av vannet. NGC 5753. NGC 5753 er en galakse i stjernebildet Bjørnevokteren og medlem av Arp 297, en gruppe av fire vekselvirkende galakser: NGC 5752, NGC 5753, NGC 5754 og NGC 5755. NGC 5755. NGC 5755 er en galakse i stjernebildet Bjørnevokteren og medlem av Arp 297, en gruppe av fire vekselvirkende galakser: NGC 5752, NGC 5753, NGC 5754 og NGC 5755. Mafalda. Mafalda er en sør-amerikansk tegneseriestripe skrevet og tegnet av Joaquin Salvador Lavado (bedre kjent under signaturen Quino). Quino laget serien i årene 1964-73, og den trykkes fortsatt daglig i mange sør-amerikanske aviser. I Norge gikk serien i Dagbladet på 1980-tallet, og et par pocketbøker er også utgitt ("Mafalda viser navlen" (1988) og "Mafalda - Verden på ville veier" (1991)). Serien gikk også som bi-serie i bladet "Tommy og Tigern" 1989-90. Brandkrossa þáttr. Brandkrossa þáttr («Tåtten om Brandkrosse») er en tått, en kort islendingesaga fra 1200-tallet. Historien foregår ved Vopnafjörður nordøst på Island og i Norge på 900-tallet og handler om "Grim" som aler opp en okse kalt Brandkrosse, og om hvordan han mister den på havet og finner både den og sin framtidige kone i en fjellhule i Norge. Sagaen har blitt beskrevet som «an extension of Droplaugarsona saga, offering more detail about the origins of the saga’s heroes.» Den unge bonden Grim er stolt av oksen som han har gitt navnet "Brandkrosse" (etter dens brandgule korstegning), og blir ulykkelig da oksen en dag mister forstanden og svømmer til havs. Grim blekner, og lar seg heller ikke trøste av at broren Torsteinn kommer og blir vinteren over hos ham. Torsteinn foreslår at de skal reise utenlands, og de får skipsleilighet til Trondheim, hvor de selger skinnlasten sin til en ukjent mann kalt "Karhøfdi" som var huskar hos bonden "Geitir". Da brødrene etter en stund gir seg ut på leting etter Geitir for å få oppgjør for skinnene, er det ingen som kjenner ham. Til sist får de kunnskap om et fjell kalt Geitirshammeren; her finner de både Karhøfdi, Geitir og hele husholdningen - og dertil også oksen Brandkrosse. Til erstatning for oksen tilbyr Geitir at Grim kan få gifte seg med Geitirs datter Droplaug. Ekteskapet feires, og de vender lykkelige tilbake til Island, rikt utrustet med gaver og verdisaker. Grim og Droplaugs datter Mardøl ble senere farmor til Droplaug Grimsdatter, som ble mor til Grim og Helge, hovedpersonene i Droplaugarsona saga. I et håndskrift er teksten gitt tittelen «Þáttur um uppruna Droplaugarsona og af Brandkrossa» Historien ble oversatt til norsk av Ole Andreas Øverland i 1897 som «Eventyret om Brandkrosse» i hans "Norske historiske Fortællinger" bind 1. 19P/Borrelly. 19P/Borrelly er en periodisk komet, som har blitt besøkt av romsonden Deep Space 1. Kometen er 8 x 4 kilometer i diameter. Den ble oppdaget av Alphonse Louis Nicolas Borrelly under et rutinesøk for kometer ved Marseille i Frankrike den 28. desember 1904. Deep Space 1-passeringen. Den 21. september 2001 fløy romsonden Deep Space 1 forbi Borrelly mens den testet ut ny teknologi i rommet. Sonden ble styrt mot kometen under den utvidede delen av ferden og var en uventet bonus for forskerne i prosjektet. Til tross for at systemet som hjelpte til med å holde kontroll over fartøyets orientering sviktet, klarte Deep Space 1 å sende data tilbake til jorden som på sendetidspunktet var de beste bildene og andre vitskapelege data fra en komet. Ingela Forsman. Ingela Birgitta «Pling» Forsman (født 26. august 1950 i Stockholm) er en svensk sangtekstforfatter innen populærmusikken. Mellom 1981 og 2009 har 37 av hennes tekster deltatt i den svenske Melodifestivalen, hvorav tre vant: «Bra vibrationer» (1985), «Se på mig» (1995) samt «Kärleken är» (1998). Hun har også skrevet teksten til en salme, «Blomningstid» (nr. 943 i "Psalmer i 2000-talet") samt to barnebøker. Blant de hun har samarbeidet med når det gjelder melodifestivalsbidragene, kan nevnes Lasse Holm, Bobby Ljunggren, Nanne Grönvall, Michael Saxell samt Agnetha Fältskog. Forsman har også skrevet svenskspråklige sangtekster til flere Disney-filmer fra de senare årene. Siden premieren på Sjuan er hun én av to kanalverter. Hun arbeidet en tid på 1990-tallet som kanalvert på TV4. 13. serierunde i Adeccoligaen 2012. 13. serierunde i Adeccoligaen 2012 startet med kampen mot klokka 15.00, og ble avsluttet med syv kamper klokka 18.00. Hoba. Hoba er den største kjente enkeltmeteoritten i verden, og ligger i nærheten av Grootfontein i Namibia, stedet hvor den også ble funnet i 1920. Den er en ataksittjernmeteoritt, veier rundt 60 tonn, er omtrent 3 × 3 meter på tvers og omtrent 1 meter dyp. den fikk etter hvert status som nasjonalmonument. Willamette-meteoritten. Williamette-meteoritten der den nå står utstilt på naturhistorisk museum i New York. Willamette-meteoritten eller Tomanowos, oppdaget i den amerikanske delstaten Oregon, er den største meteoritten som har blitt funnet i USA og den sjette største på verdensbasis. Den er en jern-nikkel-meteoritt. Ingen nedslagskrater er identifisert på oppdagelsesstedet; det er mulig at meteoritten landet i det som i dag er Canada og at tidlegare innlandsis har flyttet den til der den ble funnet i moderne tid. Albireo. Albireo sin plassering i Svanen Albireo, også kalt β Cyg / β Cygni / Beta Cygni, er den tredje klareste stjernen i stjernebildet Svanen. Selv om den har benevnelsen «beta», er den faktisk svakere enn Gamma Cygni. Cygnus betyr «Svanen», og Albireo er på hodet til svanen; den blir noen ganger kalt «Nebbstjernen». Ypsilon Andromedae. Ypsilon Andromedae (υ Andromedae / υ And) er en dobbeltstjerne ca. 44 lysår fra jorden i stjernebildet Andromeda. Hovedstjernen (Ypsilon Andromedae A) er en gulhvit dvergstjerne som er noe yngre enn solen. Den andre stjernen i systemet, Ypsilon Andromedae B, er en rød dverg som går i ein stor bane. Så langt (2010) er det oppdaget tre planeter i bane rundt hovedstjernen. Alle tre er trolig gasskjemper som ligner på Jupiter. Disse planetene var de første planetene man oppdaget utenfor solsystemet og Ypsilon Andromedae var også det første solsystemet som omfattet en dobbeltstjerne. Den innerste planeten i systemet ble oppdaget i 1996 og publisert i januar 1997. Draumr Þorsteins Síðu-Hallssonar. Draumr Þorsteins Síðu-Hallssonar («Torstein Side-Hallsons drøm») er en tått, en kort islendingesaga fra siste del av 1200-tallet. Historien foregår på Island ca år 1050 og handler om "Torstein" som i drømme blir oppsøkt av tre kvinner som advarer ham om hans kommende død. Denne Torstein er den samme som er hovedperson i "Þorsteins saga Síðu-Hallssonar". Torstein har tatt med seg en trell hjem fra en vikingferd til Irland. Denne trellen, kalt Gilli (som betyr gjeldet), planlegger et hevndrap på Torstein til gjengjeld for at han er blitt kastrert. Tre netter på rad viser en gruppe på tre kvinner seg for Torstein, og advarer ham om Gillis planer. De tre fremsier ett vers hver, hver sin natt. Historien ender med at Torstein blir drept, og med at Gilli får sin straff. Þorsteins saga Síðu-Hallssonar er bare bevart ufullstendig og det antas at denne tåtten om Torsteins drøm opprinnelig må ha vært en del av den tapte, komplette sagaen. Tåtten er kjent fra håndskriftet Vatnshyrna. Birkàt haḥammá. Birkàt haḥammá ('solsigningen') er een jødisk signing for solen som blir sagt frem hvert 28. år. Signingen finner sted når vårjevndøgn i følge tradisjonell utregning sammenfaller med solnedgang på en tirsdag. I følge jødisk tradisjon har solen da gått gjennom en syklus og kommet tilbake til stillingen den hadde da verden ble til. Sist gang signingen blei sagt frem var 8. april 2009. Hendingen sammenfalt med høytiden pesah, noe som bare skal ha skjedd to ganger tidligere i historien. Usjas. Usjas (, úṣas-, 'morgengry') er en hovedgudinne innen vedisk gudetro, og har tallrike lovprisinger tilegnet seg i Rigvedaen. Hun er gudinnen for morgenen og soloppgangen, og er forbundet med rikdom og lykke. Usjas blir fremstilt som en vakker ung kvinne, men har også forbindelse med alderdom og det forgjengelige. Usjas er datter av Dyaus, søster til nattgudinnen Nirrti, og gift med solguden Surya. I hymnene hennes setter man henne også i forbindelse med andre solguder som Varuna, Indra, Agni og asjvinene. Man kan finne tilsvarende guddommer med lignende navn i andre indoeuropeiske mytologier, som greske Eos, romerske Aurora og litauiske Auszrà. Þorsteins saga Síðu-Hallssonar. Þorsteins saga Síðu-Hallssonar («Sagaen om Torstein Side-Hallson») er en islendingesaga fra 1200-tallet. Historien foregår i Orknøyene, Irland, Norge og Island tidlig på 1000-tallet og handler om "Torstein" som blant annet deltar i Slaget ved Clontarf i 1014. Sagaen er bare delvis bevart, og har blitt beskrevet som rotete redigert, med en inkonsekvent kronologi. Sagaen har to hovedtema; dels Torsteins reise til Irland - hvor han kjempet sammen med orknøyjarlen Sigurd Lodvesson, og mest hans stidigheter med Þórhaddr og hans fire sønner etter hjemkomsten til Island. Þórhaddr hadde ivaretatt Torsteins høvdingeoppgaver mens Torstein var utenlands, og vegret seg for å gi dem fra seg når Torstein kom tilbake. Denne tvisten ender med at Torstein dreper både Þórhaddr og sønnene hans. Drømmer er et gjennomgående tema i sagaen. Þórhaddr forteller om 14 drømmer som varsler død; enten hans egen og sønnenes, eller Torsteins. I tillegg til disse 14 kommer de tre drømmene i tåtten "Draumr Þorsteins Síðu-Hallssonar", som antagelig har vært en del av denne sagaen. Sagaen er kjent fra Flateybok, men er bare ufullstendig bevart: begynnelsen og en større del like før slutten er tapt. Skildringene fra Slaget ved Clontarf i Irland er antagelig hentet fra den tapte "Brjáns saga", som også Njåls saga har brukt som kilde. Torstein er også nevnt i Njåls saga, og i "Magnus den godes saga" i Heimskringla. Man antar at tåtten "Draumr Þorsteins Síðu-Hallssonar", som skildrer Torsteins død, har vært en del av den tapte delen like før slutten av sagaen. Tåtten "Þorsteins þáttr Síðu-Hallssonar", som forteller om Torsteins forsoning med kong Magnus den gode, kan også ha vært en del av sagaen, eller en fri, senere tilføyelse. Torsteins strid med sin vikar har etter alt å dømme inspirert fremstillingen av et tilsvarende tema i "Bandamanna saga". I Want You, I Need You, I Love You. «I Want You, I Need You, I Love You» er en amerikansk popsang, skrevet av Maurice Mysels og Ira Kosloff. Den er best kjent for å være Elvis Presleys andre singleutgivelse for RCA Victor. Innspilling. I løpet av april 1956 rapporterte Variety Magazine at Presleys første single for RCA Victor, «Heartbreak Hotel», hadde solgt i én million eksemplarer. RCAs produsent Steve Sholes ønsket en sterk single som neste utgivelse, klar over at det ikke var mye godt materiale tilgjengelig. På grunn av Presleys travle turnéprogram måtte Sholes få ham inn i studio så raskt som mulig. Presley og hans band chartret et lite propellfly til Nashville for én dags innspilling mellom showene. På vei fra Amarillo fikk flyet motortrøbbel og falt fra himmelen flere ganger. Etter ankomst i Nashville om morgenen 14. april var alle fire forvirret. Presley ankom RCA Studios uten planer for innspillingssessionen, og han hadde derfor intet annet valg enn å følge Sholes forslag, hvor én var «I Want You, I Need You, I Love You». Fordi Presley var vant til sene arbeidstimer, koblet med hans traumatiske opplevelse under sin nattlige flyreise, gikk innspillingsessionen dårlig. Opptak etter opptak ble ødelagt av forskjellige grunner og bandet var ikke avslappet. Presley, som vanligvis lærte sanger raskt, kunne ikke få teksten rett. Etter 17 opptak i løpet av tre timer bestemte Sholes at Presley og bandet ikke var i stand til å spile inn [properly] og sendte dem hjem. Etter at sessionen var ferdig lyttet Sholes til opptakene igjen. Han var ikke tilfreds med resultatene av det han betraktet som en uprofesjonell og borktkastet session. Det hadde kostet $1.000 å frakte Presley og hans band i et privatfly og Sholes lot Presleys manager, Colonel Tom Parker, vite at han var misfornøyd med arbeidet og forlangte materiale snarest til den andre singleutgivelsen. Han visste at med Presleys travle turnéprogram kunne det ta måneder før RCA Victor fikk ham tilbake i studio. Gjennom å utføre det som var en meget sjelden og generelt sett ikke-suksessfull prosedyre i 1950-årene tok Sholes deler av to opptak han likte (opptak 14 og 17). Han klippet og skjøtte dem sammen for å skape et opptak som var verdt utgivelse. Hans kutt var så sømløse at ingen på RCA Victor kunne si at de ikke stammet fra et enkelt opptak. Mottagelse. «I Want You, I Need You, I Love You» (med «My Baby Left Me» på B-siden) ble utgitt 4. mai 1956 på singlen RCA Victor 47-6540. Forhåndsbestillinger på mer enn 300.000 eksemplarer var de største noensinne i selskapets historie. 5. juni 1956 fremførte Presley sangen på "The Milton Berle Show" samt en tidlig versjon av «Hound Dog». som resulterte i en negativ reaksjon fra media. Tross denne negative publisiteten ble singlen generelt sett godt mottatt. Den lå som høyest på en førsteplass på Billboard Top Sellers in Stores-listen, på en tredjeplass på Billboard Top 100-listen og en førsteplass på countrymusikklisten. Sangen gav Presley hans andre gullplate, for et salg i overkant av 1.3 mi9llion eksemplarer. Innflytelse. Sangen gav inspirasjon til Meat Loafs sang «Two Out of Three Ain't Bad». Sangen fortsetter å være populær, fordi den blir brukt som temasang av mange organisasjoner. Svensk versjon. Britt Lindeborg har skrevet en svensk tekst. Den svenske tittelen er «Jag lovar, jag ringer på fredag». Gaokao. Gaokao (， forkortelse for 普通高等学校招生全国统一考试, Nasjonal eksamen for høyskoleimmatrikulasjon) kalles den eksamen i Folkerepublikken Kinas skolesystem som etter 12-årig grunnutdannelse muliggjør tilgang til høyere studier. I eksamensperioden blir de steder der eksamenen finner sted satt i en slags unntakstilstand. Byggearbeider blir innstilt nattestider slik at kandidatene får sove godt før eksamen. Om dagen settes det inn ekstra politi for å bringe kandidater som måtte sitte fast i trafikkork tidsnok til prøvelokalene. Ciudad Universitaria Rodrigo Facio. Plassen foran Biblioteca Carlos Monge Alfaro med statuen av Rodrigo Facio i den sentrale delen av Ciudad Universitaria Rodrigo Facio Ciudad Universitaria Rodrigo Facio er hovedcampusen til Universidad de Costa Rica. Den befinner seg i San Pedro i kantonen Montes de Oca, like utafor Costa Ricas hovedstad San José. Campusen har et park- og skogsaktig preg, med en rekke ulike tropiske planter. Den er oppkalt etter Rodrigo Facio, som var rektor på 1950- og 60-tallet. Den har et samla areal på 77,5 hektar. Verkfortegnelse. Verkfortegnelser er registre over verkene til hovedsakelig komponister, forfatter eller malere. Verkfortegnelser er ikke alltid statiske, for eksempel kan malerier vise seg å være falsknerier, eller det viser seg at et verk er skrevet/malt av en annen enn den som tidligere ble tilskrevet verket, eller det dukker opp nye verk som forskyver nummereringen. For bildende kunst kalles verkfortegnelsene gjerne verkkatalog, catalogue raisonné eller Œuvre-katalog Menneskeverd. Menneskeverd er et begrep som brukes i etiske og juridiske sammenhenger, og som kan defineres på ulike måter. Det kan forstås som «menneskelivets ukrenkelighet» eller «alle menneskers like verdi». Innen rettsteori er begrepet brukt om ideen om at alle mennesker har bestemte grunnrettigheter. Begrepet menneskeverd (fra "Menschenwürde") har røtter i kristen filosofi, særlig i det tyskspråklige Europa. Pygoscelis. "Pygoscelis" (børstehalepingviner) er en slekt med mellomstore pingviner (Sphenisciformes) som består av tre nålevende arter, alle med en karakteristisk børstehalelignende stjert. Pingvinenens felles progenitor levde trolig for omkring 41–39 millioner år siden. Slekten "Pygoscelis" skilte seg ut som basal linje for omkring 38 millioner år siden. Jens B. Raanaas. Jens Birger Raanaas (født 9. februar 1909 i Vestby død 24. desember 1975 i Bærum) var en norsk bandyspiller og idrettsleder. Han representerte Grane, senere Mode (nå Bærum Sportsklubb) og var president i Norges Bandyforbund i perioden 1954-1960. Spillerkarriere. Raanaas ble norgesmester for Grane i 1931, 1934 og 1936. Han debuterte på det norske landslaget i 1929 og spilte to landskamper. Lederkarriere. Raanaas var president i Norges Bandyforbund fra 1954-1960. I sin presidentperiode utrettet han mye. Han innførte blant annet skoleturnering, uoffisielt norgesmesterskap i bandytennis som sommertrening, bragdmerke for spillere og en ny, lettere synlig ball. Sammen med sin makker Rudolf Bremskau sørget Raanaas for den første instruksjonsboken og instruksjonsfilmen i bandy på norsk. Raanaas var sterk pådriver for innføring av flombelysning av norske skøytebaner. Han gikk spesielt inn for såkalt strekklys. Strekklys vil si at flere kabler strekkes i en viss høyde på tvers av banen. I hver enkelt av disse kablene henger det en rekke lamper som sørger for en jevn belysning av banen. Raanaas møtte motbør hos Statens ungdoms- og idrettskontor (STUI) som måtte godkjenne belysningen. Nokså få idrettsanlegg i Norge fikk strekklys, men i Sverige ble det bygd mange lysanlegg etter Raanaas' belysningsprinsipper. Etter sin død, ble Raanaas i 1976 utnevnt til bandyforbundets første æresmedlem. "Jens B Raanaas' minnefond" tildeler midler til bandyaktiviteter rettet mot barn og ungdom. Øvrig virksomhet. Raanaas startet Dag-Ny margarinfabrikk (senere Pals) i 1936 og var direktør for virksomheten helt til sin død. Planetario de la Universidad de Costa Rica. Planetario de la Universidad de Costa Rica Planetario de la Universidad de Costa Rica er et planetarium i San Pedro i Costa Rica. Det befinner seg i Ciudad de Investigación i Ciudad Universitaria Rodrigo Facio, Universidad de Costa Ricas hovedcampus. Det ble åpna 8. juli 2005. Det har 3–4 presentasjoner hver dag unntak søndag. Britt Lindeborg. Britt Lindeborg (født 22. mars 1928 i Solna, død 5. august 1998 i Stockholm) var en svensk sangtekstforfatter som har skrevet mange slagere. Hun utgav den selvbiografiske fortellingen "Lyckliga Gatan - Du finns inte mer..." Universitetet i Bangui. Universitetet i Bangui (grunnlagt 12. november 1969) er et offentlig universitet som holder til i hovedstaden til Den sentralafrikanske republikk, Bangui. Det er det eneste universitetet i landet (per 2006). Det har 6 500 studenter. Til å begynne med så hadde universitetet bare landbruksutdanning, men i dag har det også fagene juss, økonomi, rural utvikling og humaniora. Alessandro Striggio den yngre. Alessandro Striggio ("den yngre"; født ca 1573 i Mantova; død 8. juni 1630 i Venezia) var en italiensk poet, librettist og diplomat. Det mest kjente verket hans er librettoen til Claudio Monteverdis opera "Orfeo" (1607). Liv. Striggio kom fra en sosialt høytstående familie med forbindelse til hertughoffet i Mantova. Foreldrene, madrigalisten Alessandro Striggio den eldre og sangeren og luttspilleren Virginia Vagnoli gav sønnen en musikalsk utdannelse. Et dokument fra 1589 nevner ham som musiker i et orkester som oppførte festmusikk til et av medicienes bryllup. Etter å ha studert rettsvitenskap var Striggio gjennom 20 år embetsmann og diplomat for Gonzagafamilien. Til slutt fikk han adelstittelen marki. Alessandro Striggio døde i pest mens han var på en embedsreise til Venezia. Verk. Striggio beholdt sin interesse for musikk livet gjennom. På miden av 1590-tallet gav han ut farens samlede verk og han samarbeidet ved flere anledninger med Claudio Monteverdi. Han var medlem av det mantovanske vitenskapelige selskapet "Accademia degli Invaghiti" som gav Monteverdi oppgaven å komponere musikk til Striggios libretto "L’Orfeo". Forbildet til Striggio var Ottavio Rinuccinis libretto til Jacopo Peris "Euridice" (1600). I 1608 skrev Striggio teksten til to operaer av Marco da Gagliano. Samarbeidet med Monteverdi opprettholdt han også etter at komponisten var flyttet til Venezia for å arbeide som kapellmester ved Markuskirken. I det minste to andre libretti som Monteverdi satte musikk til stammer fra Striggio, det tapte "Lamento d’Apollo" (ca 1620) og balletten "Tirsi e Clori" (1616), Universitetet i Ouagadougou. Universitetet i Ouagadougou (grunnlagt i 1974) holder til i Burkina Fasos hovedstad Ouagadougou. Det hadde 20 000 studenter i 2004. Eksterne lenker. Ouagadougou William Ngeleja. William Mganga Ngeleja (født 5. oktober 1967) er en tanzaniansk politiker fra Chama cha Mapinduzi (CCM) som har vært landets energi- og mineralminister siden 2008. Han har vært medlem i Tanzanias nasjonalforsamling for valgkretsen Sengerema siden 2005. Han har en mastergrad i juss fra Universitetet i Dar-es-Salaam i 1999. Alessandro Striggio den eldre. Alessandro Striggio ("den eldre"; født rundt 1536/37 i Mantova; død 29. februar 1592 samme sted) var en italiensk komponist, musiker og diplomat. Han skrev en mengde madrigaler og scenemusikk. Begge sjangrene knyttet han sammen i madrigalkomedien som han var med å utvikle. Librettisten Alessandro Striggio den yngre var hans sønn. Liv. Striggio kom fra en aristokratfamilie. Lite er kjent om hans tidlige leveår, men han oppholdt seg sannsynligvis i Firenze der han i 1560 knyttet de første kontaktene med mediciene. I 1567 sendte de ham til England med diplomatiske oppgaver. På 1560-tallet skrev han en rekke intermedi for mediciene; til deres bryllup, ved storfint besøk og andre festlige anledninger. Selv om han skrev mye for dem også senere, tyder mye på at han forlot Firenze. Striggio hadde kontakt med hoffet i München og reiste sannsynligvis dit flere ganger. I 1589-årene ble han venn av Vincenzo Galilei, men det er uklart om han ble medlem av "Florentiner Camerata". På 1580-tallet pleiet Striggio omgang med Este-familien i Ferrara. Hoffet i Ferrara var et av tidens sentre for den italienske musikkutviklingen og her begynte Striggio å komponere i det som den gang var en moderne madrigalstil. Disse verkene regnes som tapt. I 1586 vendte han endelig tilbake til Mantova, men holdt kontakten med Medici-familien ved like og tok oppdrag for dem i det minste fram til 1589. Verk. Striggio komponerte både kirkemusikk og verdslig musikk, men det er ikke bevart annet enn vokalmusikk – til dels med instrumentalakkompagnement. Han gav ut sju madrigalbøker og madrigalkomedien "Il cicalamento delle donne al bucato". Det mest imponerende verket hans er den 40-stemmige motetten "Ecce beatam lucem". Det finnes opptegnelser som viser at han under en diplomatreise til London enten oppførte dette verket eller en 40- hhv. 60-stemmige messe og med det gav Thomas Tallis inspirasjon til å skrive den kjente 40-stemmige messen "Spem in alium". Til forskjell fra Tallis gav Striggio detaljerte instrukser om at instrumentalstemmer doble vokalstemmene. Ved en oppføring i 1568 ble vokalistene ledsaget av åtte blokkfløyter, altgamber og posauner pluss cembalo og basslutt. Motetten er skrevet for å bli oppført i venetiansk flerkorsteknikk: fire kor med henholdsvis seksten, ti, åtte og seks stemmer sto oppstilt romlig atskilt. Et annet verk med store dimensjoner er en 40-stemmig messe med en 60-stemmig Agnus Dei. Den var lenge ansett som tapt, men ble gjenoppdaget av musikkviteren Davitt Moroney og identifisert som parodimessen til Striggios "Missa sopra Ecco sì beato giorno". Moroney ledet en nyoppføring av verket i 2007 under Proms i Royal Albert Hall. Striggios musikk fikk stor utbredelse sent på 1500-tallet, spesielt i England der Alfonso Ferrabosco den eldre arbeidet for den italienske musikkstilen. Ambohitsorohitra-palasset. Ambohitsorohitra-palasset er et presidentpalass i Antananarivo på Madagaskar. Det har har kun en symbolsk rolle, og er ikke presidentens bosted. Under et kupp mellom presidentperiodene til Marc Ravalomanana og Andry Rajoelina 16. mars 2009 tok militæret over palasset. Det samme ble forsøkt under et feilslått kuppforsøk i november 2010. Sem stasjon. Sem stasjon er en jernbanestasjon i Tønsberg kommune i Vestfold fylke, den ble åpnet i 1881 da Grevskapsbanen sto ferdig. Ved åpningen hadde stasjonen stasjonsbygning, pakkhus og toalettbygning. Stasjonen ble formelt åpnet 13. oktober 1881 av Kong Oscar II, regulær trafikk startet 7. desember samme år. Fra 1891 til 1894 ble stasjonsnavnet en tid skrevet "Sæm". 1971 ble stasjonen fjernstyrt, senere ble persontrafikken nedlagt. Den brukes i dag som kryssningsspor, og er tilknyttet industrispor. Flekkefjord Kajakklubb. Flekkefjord Kajakklubb (stiftet 1. november 1968) er et særidrettslag fra Flekkefjord. Stiftelsen skjedde etter at faren til Olaf, Carl Søyland ville ut å padle og henvendte seg til Norges Padleforbund for å få kjøpt en plastkajakk. Han ville få en ekstra kajakk om han tok initiativet til å starte en klubb, noe Carl tente på, og inviterte til stiftelsemøte den 1. november 1968 i stua til familien Søyland. Et dusin interessert ungdom møtte opp og klubben ble stiftet med Carl Søyland som den første formannen i klubben. I løpet av kort tid var de 60–70 aktive medlemmer men hadde bare to kajakker, noe som medførte mye venting på tur i kajakken. I 2008 hadde alle (170–180) aktive hver sine kajakker. Jailhouse Rock (sang). «Jailhouse Rock» er en amerikansk sang, skrevet av Jerry Leiber og Mike Stoller. Den ble først en hit for Elvis Presley. Han spilte inn sangen 30. april 1957. Den ble utgitt på singlen RCA Victor 24. september 1957 for å sammenfalle med utgivelsen til Presleys spillefilm "Jailhouse Rock". Versjonen til Presley er # 67 på Rolling Stones liste over The 500 Greatest Songs of All Time og ble kåret til én av The Rock and Roll Hall of Fame's 500 Songs that Shaped Rock and Roll. Utgivelser og listeplasseringer. Singlen (med dens B-side «Treat Me Nice», var en amerikansk # 1-hit i syv uker høsten 1957 og en britisk # 1-hit i tre uker i begynnelsen av 1958. I tillegg lå «Jailhouse Rock» ei uke på toppen av countrylisten. og på andreplasse på R&B-listen. Også i 1957 var «Jailhouse Rock» ledesangen på en EP-plate, sammen med andre sanger fra filmen: «Young and Beautiful», «I Want to be Free», «Don't Leave Me Now» og «(You're So Square) Baby I Don't Care». Den lå øverst på magasinet "Billboards EP-liste. I 2005 ble sangen gjenutgitt i Storbritannia og lå på førsteplassen på den britiske singlelisten i ei uke. Sangen, som er et eksempel på en enkel verseform, solgte til slutt i fire millioner eksemplarer i USA og fikk en dobbelt plantinaplate-sertifisering av the RIAA. Figurer og temaer. Noen av figurene, som ble nevnt i sangen, var virkelige personer. Shifty Henry var en velkjent musiker fra Los Angeles, California, ikke en kriminell. The Purple Gang var en virkelig mobb. "Sad Sack" var et klengenavn i den amerikanske hæren under den andre verdenskrig for en taper, som også ble navnet på en tegneseriefigur. Mulig inspirasjonskilde. Sangen og Elvis' berømte fremførelse av den i filmen bærer en bemerkelsesverdig likhet med temaet og fremførelsen av en sang med tittelen «Rock Around the Rockpile» fra filmen "The Girl Can't Help It", som hadde premiere ett år tidligere. I den fremførelsen forsøkte en skurk, spilt av Edmond O'Brien, å unnslippe et mordforsøk ved å hoppe opp på scenen og synge teksten "«rock, rock, rock around the rockpile»", mens han ble backet av The Ray Anthony Band, kledd i stripete fangedrakter. O'Brien inkluderte til og med noe av hofteroteringene og beinbevegelsene, som Elvis ble berømt for. Angivelig hadde produsentene ønsket Elvis i "The Girl Can't Help It", men Elvis' manager Oberst Tom Parker hadde forlangt for mange penger. To ukreditterte komponister i filmen, Hugo Friedhofer og Lionel Newman, hadde også skrevet noe av musikken i Elvis' klassiske film, "Love Me Tender", samme år (1956). Coverversjoner og referanser. «Jailhouse Rock» ble fremført regelmessig i en medley sammen med mange andre rock and roll-hits av Queen og var åpningssangen i Queens nord-amerikanske turné i 1980 for "The Game". Den var den siste sangen i filmen "The Blues Brothers". Sangen var med i "American Idol", da deltager i sesong 5, Taylor Hicks, fremførte den 9. mai 2006 og da deltager i sesong 7, Danny Noriega, fremførte den 20. februar 2008. Sangen ble også spilt i Disneys animasjonsfilm "Lilo & Stitch" under rulleteksten på slutten. I en episode av "Full House" fremførte Jesse og Becky denne sangen under deres bryllupsmottagelse. Sangen var også med i musikkrevyen "Smokey Joe's Cafe". Det tyske rockbandet Spider Murphy Gang er oppkalt etter én av figurene i teksten. I Stephen Kings roman "Christine" blir «Jailhouse Rock» spilt, mens bilen kjører ned Buddy Repperton, én av karene som smadret bilen i garasjen. Den amerikanske rock and roll revival-gruppa Sha Na Na fremførte «Jailhouse Rock» live på Woodstockfestivalen i august 1969. Westlife fremførte sangen i medleydelen av sin "Where the Dreams Come True Tour". Chris Brown gjorde en coverversjon på the "Movie's Rock" (2007). Scratch Track la til denne sangen til sin livefremførelse av «Love Someone». Dwayne Johnson fremførte en parodi på sangen, som holdt narr av hans motstander John Cena i Wrestlemania XXVIII, under the Rock Concert i en episode av WWE Raw i mars 2012. WWE utgav senere denne versjonen på iTunes som "Rock's Concert". Finsk versjon. Kari Tuomisaari har skrevet en finsk tekst. Den finske tittelen er «Kotihipat». Lauve stasjon. Lauve stasjon er en jernbanestasjon i Larvik kommune i Vestfold, den ble åpnet som "Tjødling stasjon" i 1881 da Grevskapsbanen ble tatt i bruk. Fra 1894 ble stasjonsnavnet skrevet "Tjølling", fra 1919 "Løve" og 15. desember 1933 fikk den dagens navn. 1971 ble stasjonen fjernstyrt, 1978 ble persontrafikken nedlagt. Den brukes i dag som kryssningsspor, og har sidespor. Universitetet i Hargeisa. Universitetet i Hargeisa er et offentlig universitet som ligger i hovedstaden til Somaliland, Hargeisa. Universitetet har i overkant av 2600 studenter. Universitetet ble grunnlagt i år 2000. Tragédie lyrique. Tragédie lyrique (eller "Tragédie en musique") var en sjanger innen fransk opera fra sent 1600-tall og 1700-tall. Som oppfinner regnes den fransk-italienske komponisten Jean-Baptiste Lully. På 1670-tallet skapte han i samarbeid med librettisten Philippe Quinault en form som holdt seg nesten uforandret til langt inn på 1700-tallet. Den besto av elementer fra ballet-de-cour, pastorale og maskinteateret. Under oppføring av en Tragédie lyrique var flere kunstformer i sving: musikk, dikt, ballett, kostymer og scenebilder. Denne prangende operaformen skiller seg fra den mer borgerlige "drame lyrique" som oppsto i forkant av den franske revolusjonen. Verkene var strukturert rundt en musikalsk ouverture, en prolog og fem akter. Lully etablerte en overtyreform som ble kalt "fransk overtyre" og som besto av en hurtig mellomdel innrammet av staselige, nærmest pompøse, deler med punkterte rytmer. I prologen ble den regjerende kongen lovpriset og det kunne spilles på dagsaktuelle politiske spørsmål. Mot slutten av 1700-tallet vek Tragédie lyrique plass for den stadig viktigere Opéra comique og fant en etterfølger i seria-sjangeren i Grand opéra. Jules Massenet brukte den samme sjangerbetegnelsen for sine gjennomkomponerte operaer fra århundreskiftet til 1900-tallet Sarah Aaronsohn. Sarah Aaronsohn, født 5. januar 1890 i Zikhron Ya'akov, død 9. oktober 1917 samme sted, var et medlem av Nili, en jødisk spionring som arbeidet på britisk side under første verdenskrig. Hun var også søster av den kjente botanikeren Aaron Aaronsohn. Hun er noen ganger referert som «Nilis heroinne». Oppvekst. Aaronsohn ble født og døde i Zikhron Ya'akov i dagens Israel, men som på den tiden var en del av det tyrkiskkontrollerte osmanske riket. Hun bodde en kort tid i Istanbul fram til desember 1915, da hun vendte tilbake til Zikhron Ya'akov for å unnslippe et ulykkelig ekteskap. Beslutningen om spionasje. På vei fra Istanbul til Haifa ble Aaronsohn personlig vitne til folkemordet på armenerne. I testamentet beskriver hun hundrevis av menn, kvinner og barn, som var syke armenere, bli transportert med tog, og en massakre av inntil 5000 armenere bundet til en pyramide av torner og brent levende. Etter reisen til Haifa sendte enhver hentydninger til armenere henne inn i hysteriske anfall. Ifølge Chaim Herzog bestemte Aaronsohn seg for å bistå britiske styrker etter at hun hadde vært øyenvitne til folkemordet på armenerne i Anatolia. Spionringen. Sarah Aaronsohn, hennes brødre Aaron og Alexander, og en bekjent av dem, Avshalom Feinberg, dannet og ledet Nili. Sarah Aaronsohn ledet operasjonene og viderebragte informasjonen til britiske agenter utenfor Israels grenser. Da Aaron Aaronsohn ikke var der, utførte hun spionasjeoperasjoner i Palestina. Noen ganger reiste hun gjennom ottomanske områder og samlet informasjon ansett som nyttige for britene, og hun overbragte dem selv til britene i Egypt. I 1917 manet Alexander Aaronsohn henne om å bli værende i det britiskkontrollerte Egypt, da han ventet fiendtlige handlinger fra Ottomanske myndigheter. Hun vendte uansett tilbake til Zichron Yaakov og fortsatte aktiviteten for spionasjeringen. Avsløring og død. I september 1917 fanget ottomanerne hennes brevdue med en melding til britene, og de lyktes med å dekryptere koden. I oktober samme år omringet ottomanerne Zichron Yaakov, og arresterte en rekke personer, blant disse Sarah Aaronsohn. Etter fire dager med tortur, lyktes hun i å skyte seg selv med en pistol gjemt på hennes oppholdssted. Hun unngikk på denne måten videre tortur, og beskyttet sine samarbeidspartnere. I sitt siste brev uttrykket hun håp om at hennes aktivitet i Nili skulle framskynde realiseringen av en jødisk nasjonalstat i Israels land. NM i terrengløp 2012. NM i terrengløp 2012 er en del av NM i friidrett 2012, men blir arrangert som to egne stevner; NM i kort løype og stafetter ble arrangert 14. april – 15. april 2012 i Kvam kommune, arrangert av Strandebarm IL, mens NM i lang løype arrangeres på Ås 29. september av Ås IL. Eksterne lenker. 2012 Terrengløp Danielle Carruthers. Danielle Carruthers (født 22. desember 1979 i Paducah i Kentucky) er en amerikansk hekkesprinter. Hun er USA-mester innendørs, har VM-sølv fra VM i friidrett 2011, og vant gull sammenlagt ved Diamond League 2011. Karriere. I 2000 kom hun på 2. plass ved Big Ten-sportsligaen innendørs, og 5. plass utendørs. Ved NCAA-mesterskapet innendørs 2000 kom hun på 13. plass på 200 meter og 11. plass på 60 meter hekk. Året etter kom hun på 2. plass ved NCAA-mesterskapet utendørs, og hun fikk 6. plass ved USA-mesterskapet utendørs. Ved Big Ten-sportsligaen fikk hun sølv på 100 meter og bronse på 200 meter utendørs, og bronse på 60 meter hekk innendørs. Ved Universiaden 2001 kom hun på 8. plass. Hun satte ny amerikansk college-rekord i 2002, da hun vant 60 meter hekk på tiden 7,92) ved USTCA Challenge. Hun kom på 12. plass ved USA-mesterskapet utendørs, og 9. plass ved NCAA-mesterskapet utendørs. Hun vant 100 meter hekk ved Big Ten-sportsligaen, og fikk 3. plass på 200 meter (23,80) og 3. plass på 100 meter (11,68). Innendørs fikk hun sølv ved NCAA-mesterskapet og gull på 60 meter ved Big Ten-sportsligaen. Hun deltok ved U25-NACAC-mesterskapet, og fikk sølv på 100 meter hekk, bak jamaicanske Toni Ann D'Oyley. Carruthers kom på 5. plass på 100 meter hekk ved USA-mesterskapet i 2003, og fikk sølv både ved NCAA-mesterskapet utendørs (100 m hekk) og innendørs (60 meter hekk). Hun fikk også sølv på 100 meter og 100 meter hekk ved Big Ten utendørs. Ved Big Ten innendørs fikk hun sølv på 60 meter og 60 meter hekk, og bronse på 200 meter. I 2004 kom hun på 4. plass ved USA-mesterskapet utendørs, som var uttakningen til OL. Der løp hun på 12,62, et hundredels sekund unna bronsen som gikk til Melissa Morrison. Hun deltok på 100 meter hekk ved Prefontaine Classic, der hun fikk sølv, og Qatar Athletic Super Grand Prix, der hun fikk bronse. Hun vant sitt første USA-mesterskap i 2005, da hun vant 60 meter hekk ved USA-mesterskapet innendørs med tiden 7,95. Hun vant flere stevner dette året; Tyson Invite (7,98), Millrose Games (8,02) og Boston Indoor Games (8,08). I 2006 forsvarte hun tittelen sin, og vant USA-mesterskapet innendørs, med tiden 7,93. Hun fikk sølv på 100 meter hekk ved KBC Nacht 2006 i Heusden, og ved Golden Spike i Ostrava, bak LoLo Jones. Ved Bislett Games kom hun på 3. plass, og ved DN Galan på 4. plass. Hun kom til finalen ved VM i friidrett innendørs 2006 i Moskva, der hun satte ny personlig rekord på 7,88, og kom på 4. plass. I 2007 fikk hun sølv ved USA-mesterskapet innendørs, og 7, plass utendørs. Hun fikk 2. plass ved Reebok Indoor Games og bronse ved Millrose Games. Både ved Herculis-stevnet i Monaco og ved Athletissima i Lausanne kom hun på 4. plass. Året etter fikk hun to internasjonale andreplasser; ved Athletissima i Lausanne og Bislett Games i Oslo. Hun vant Bislett Games i 2009, med tiden 12,88. Ved Athletissima i Lausanne kom hun på 3. plass, og ved USA-mesterskapet utendørs fikk hun femteplass med tiden 12,77. Året etter kom hun på 2. plass ved Herculis-stevnet i Monaco, og på nasjonalt nivå fikk hun 8. plass ved USA-mesterskapet utendørs, og femteplass innendørs. Hun vant 100 meter hekk ved flere stevner i 2011; Memorial Van Damme i Brussel, New York Grand Prix, Manchester Great City Games og Gent Flanders Indoor (60 meter hekk). Hun kom på andreplass ved London Grand Prix, British Grand Prix i Birmingham, Athletissima i Lausanne, Qatar Athletic Super Grand Prix i Doha og Millrose Games. Også ved USA-mesterskapet utendørs fikk hun sølv, bak Kellie Wells. I september deltok hun ved VM i friidrett 2011 i Daegu i Sør-Korea, og i finalen løp hun inn til ny personlig rekord, med 12,47. Dette holdt til sølv, bak Sally Pearson. Carruthers' lagkamerat Dawn Harper tok bronsen, med samme tid som Carruthers. Sverre Strand (idrettsleder). Sverre Strand (født 16. april 1883 i Kristiania, død 11. mars 1964) var en norsk fotballspiller og idrettsleder. Han vokste opp på Nordstrand og representerte Grane. I 1902 deltok han på Granes vinnerlag i det første norgesmesterskapet i fotball. Han var tapende finalist i 1903. Hans posisjon på banen var høyre half. I kjølvannet av den første skoleturneringen i fotball, som ble vunnet av hans gamle skole Oslo Handelsgymnasium, grunnla han i 1903 Mercantile Ski- og Fotballklubb sammen med Hans Chr. Endrerud og Einar Maartmann. Da hans egen klubb Grane gikk i oppløsning i 1905-1906, meldte han selv overgang til Mercantile. Han dømte finalen i norgesmesterskapet i 1906. Fra 1905 til 1906 var Strand president i Norges Fotballforbund. Han deltok dessuten på stiftelsesmøtet til Kristiania og Omegns Fodboldkreds i september 1905 og var medlem av stiftelseskomiteen som skulle utarbeide kretsens lover. Strand var utdannet ved Oslo Handelsgymnasium og teknisk aftenskole. Han arbeidet som bilsakkyndig i Oslo og Aker, og fra 1927-1952 var han statens bilsakkyndige. Han ble i 1916 første leder av Norsk Motorcyckle-Club (senere Norsk Motor Klubb). Tommy Flowers. Thomas "«Tommy»" Harold Flowers, (født 22. desember 1905, død 28. oktober 1998) var en engelsk ingeniør. Under andre verdenskrig designet og bygget Flowers Colossus, verdens første programmerbare elektroniske computer, for å hjelpe britene med å løse tyske koder. Flowers ble utnevnt til medlem (MBE) av Order of the British Empire i 1943. Albert E. Olsen. Albert E. Olsen (forkortet "AEO") er et konsern og en landsdekkende kjede av maskin- og industrivarehus. "Albert E. Olsen" leverer drift og vedlikeholdsprodukter til profesjonelle kunder i privat og offentlig sektor. Blant annet føres bekledning og fottøy, elektriske artikler, håndverktøy, løfte- og frakteutstyr, maskiner, kjemikalier, stiger/stillaser, sveise- og gassutstyr, verneutstyr og varer innen hydraulikk, renhold og lås/beslag. "Albert E. Olsen" ble i 1902 grunnlagt av maskinist Albert E. Olsen i Trondheim. Han ble etterfulgt av sine sønner. I dag eies konsernet av fjerde generasjon. "Albert E. Olsens" ekspansjon begynte for alvor da avdeling ble åpnet i Mosjøen (1956). Deretter fulgte Harstad (1968), Kristiansund (1981), Tromsø og Alta (1985), Oslo (1991), Kirkenes (1993), Bodø (1995), Stord (1997), Florø (2001), Orkanger (2005), og Bergen (2011). Gainsborough. Gainsborough er en by i distriktet West Lindsey i Lincolnshire i England. I 2001 hadde byen 20 110 innbyggere. Elva Trent renner gjennom Gainsborough. Byen er den havnebyen som ligger lengst inn i landet, hele 90 kilometer fra Nordsjøen, og det var tidligere mye handel nedstrøms elva til Hull. Oslo og Akershus Bandyregion. 2. juni 2004 Oslo og Akershus Bandyregion (stiftet 2. juni 2004) er en administrativ enhet innenfor Norges Bandyforbund. Bandyregionen organiserer idrettene bandy, innebandy og landhockey i fylkene Akershus og Oslo. Oslo og Akershus bandyregion er en sammenslutning av Oslo Bandykrets (stiftet 1922) og Akershus Bandykrets (stiftet 1929). Historie. "Kristiania Ishockeykrets" ble stiftet 15. mai 1922 og skiftet navn til "Oslo Bandykrets" 20. november 1929. "Akershus Bandykrets" ble stiftet 15. november 1929. Fra 1975 til 1992 het kretsen "Asker og Bærum Bandykrets". Fixing a Hole. «Fixing a Hole» er en sang av The Beatles som ble skrevet av Paul McCartney, men offisielt kreditert McCartney. Sangen ble først utgitt 1. juni 1967 på gruppens åttende britiske album "Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band". Samme album ble utgitt dagen etter i USA.. Bakgrunn. Det har blitt påstått at «Fixing a Hole» handler om heroin, men McCartney tilbakeviser dette. Han er også uenig i at den handler om at han renoverer sin farm i Skottland. Teksten er mer myntet på personer som liksom vet andres beste, og som ikke overlater til personen selv å finne ut hva som er best. Kort sagt: «pass dine egne saker og la meg tenke selv». Innspilling. 9. februar 1967 var Abbey Road Studios opptatt, og derfor måtte gruppen innta Regent Sound Studios i stedet. Noe annet som var spesielt, var at McCartney hadde med seg en gjest til studio. Det var en som hadde ringt på hos McCartney og presentert seg som Jesus Kristus. McCartney sa det var greit han var med til studio dersom han var stille under innspilling. Det ønske ble etterkommet, og siden har han ikke sett denne personen. De gjorde tre tagninger med cembalo (George Martin), bass og vokal (McCartney) og trommer (Ringo Starr). Deretter la George Harrison på sologitar. Til slutt kor fra Harrison og John Lennon. 21. februar 1967 var de tilbake i Abbey Road Studios. Her forsøkte de en tagning til som opprinnelig skulle mikses sammen med opptaket fra Regent Sound Studios. Dette ble droppet og i stedet ble det beste opptaket overført til en annen firesporsteip, slik at de kunne legge mer vokal og kor. Antageligvis spilte Harrison inn sologitaren sin en gang til siden to gitarer høres. Ekstern lenke. Paul McCartney har spilt «Fixing a Hole» på konserter. Første gang var 10. desember 1992 på TV-showet "Up Close". Opptaket er fra Ed Sullivan Theatre i New York City og fremføres med fullt band. Et annet opptak finnes på DVD'n "The Space Within Us" (utgitt 2006) hvor sangen fremføres kun med McCartneys piano og vokal. Holmvann. Holmvannet er et vann som ligger i Evenes kommune i Nordland. Fastboende. De eneste fastboende rundt vannet bor ved det nå nedlagte Holmvann Gjestgiveri, ellers er det spredt hyttebebyggelse. Fiske. Det er påbudt med fiskekort for å fiske i Holmvannet, fiskekort skaffes på Bunnpris i Bogen. I Holmvannet er det en bestand av ørret. Samt ørret, er det påvist perlemusling i vassdraget. Drame lyrique. Drame lyrique (omtrent «musikalsk drama», også den ordrette oversettelsen «lyrisk drama» forekommer) er en fransk operaform fra hovedsakelig 1700- og 1800-tallet. Et karakteristisk trekk ved "drame lyrique" er at den ytre operadramatikken er sterkt neddempet til fordel for framstillingen av hovedfigurenenes sjelekvaler. Til forskjell fra grand opéra og opéra comique var drame lyrique ikke knyttet til et parisisk operahus med samme navn og derfor langt mindre skarpt avgrenset som musikkform. Likevel var det en viss forbindelse med "Théâtre-Lyrique Impérial" (dagens "Théâtre de la Ville") som åpnet i 1862. Historie. Enkelte melodramaer og sentimentalistiske operaer på 1700-tallet fikk etter Jean-Jacques Rousseaus ' (1770) beskrivelsen drame lyrique eller "scène lyrique". Jean Frédéric Edelmann og Étienne-Nicolas Méhul brukte betegnelsen. Drame lyrique skiller seg fra den pompøse hoff-genren "tragédie lyrique" og har sammenheng med den framvoksende borgerklassens interesse for individets sjelstilstander i tiden rundt den franske revolusjonen. I likhet med den beslektede Opéra comique var drame lyrique ofte knyttet sammen med ballettdans. Som navn på en musikkform ble "drame lyrique" først relevant etter 1860, etter at konkurransen mellom grand opéra og opéra comique – sjangre som dominerte det parisiske operalivet etter rundt 1830 – var begynt å svekkes. Drame lyrique skiller seg fra Richard Wagners musikalsk massive musikkdrama og den mer krasse dramatikken i verismo-operaen, men hentet også elementer fra dem. Impulser til framveksten av denne sjangerformen kom blant annet fra Giuseppe Verdi (f.eks. "La traviata", 1853). De narsissistiske heltene i ' (1859) av Charles Gounod, ' (1866) av Ambroise Thomas og ' av Jules Massenet (1892) er karakteristisk for "drame lyrique". Claude Debussy gjorde med ' (1902) sjangeren til en impresjonistisk kunstform og erstattet sentimentaliteten med en psykoanalytisk kjølighet. Giacomo Puccini integrerte trekk fra "drame lyrique" i sine operaer, mens avantgardistene på begynnelsen av 1900-tallet avviste sjangeren. Bergsvannet (Hof). Bergsvannet er en innsjø i Hof kommune, Vestfold. Vannet inngår i vassdraget som renner nordover helt fra Sukkevannet nær nye E18 i Holmestrand, og til Eikeren. Bergsvannet har tilsig gjennom Kopstadelva fra Vikevannet i sør, og drenerer via den korte Eidsfosselva til Eikeren. På nord- og østsiden av vannet går fylkesvei 880, og på vestsiden går fylkesvei 35. Det er både gjedde og stor abbor i vannet. Det er også offentlig badeplass. Slaves To Death. Slaves To Death er et norsk Hard Rock-band. Bandet ble stiftet i Bergen i Norge i 1997. Idrettsforeningen Ulabrand. Idrettsforeningen Ulabrand, eller Ullabrand (stiftet senest 1901, oppløst 1904), var et idrettslag fra Drammen. Klubben meldte seg inn i Norges Skøyteforbund i 1902, og den arrangerte NM på skøyter i 1903 på Marienlyst i Drammen. Klubbens egen Theodor Bønsnæs vant 5000-meteren. Bønsnæs sto for den samme bedriften på 10 000-meter under både EM i Oslo og VM i St.Petersburg samme sesong. Klubben tok navnet sitt etter den navngjetne losen Ulabrand. Dikteren Herman Wildenvey var for øvrig medlem av klubben. Raymond Johansen (forfatter). Raymond Johansen (født 1972 i Oslo) er en norsk forfatter og musiker. Han kom ut med sin første bok 2012. Utdannelse. Johansen er logistikkøkonom fra handelshøyskolen BI og Nordic Business Institute og har jobbet med logistikk hos både små og store norske bedrifter. Musikeren. Johansen var også gitarist i bandet InPublik som gjestet VG-lista med låta «Leave a light on» i november 2010. Biddulph. Biddulph er en by i Staffordshire i England. Ved folketellinga i 2001 hadde den et folketall på. Byen ligger 13 kilometer nord for Stoke-on-Trent og 6 kilometer sørøst for Congleton i Cheshire. Heimklang. Heimklang er forsamlingslokalet til Søgne Ungdomslag, bygget i 1915 på Lunde (Søgne) i Søgne, Vest-Agder. Loni Anderson. Loni Kaye Anderson (født 5. august 1945) er en amerikansk skuespillerinne. Hun er best kjent for rollen som Jennifer Marlowe i situasjonskomedien "WKRP in Cincinnati". Hun har også portrettert skuespillerinnene Jayne Mansfield og Thelma Todd i de biografiske filmene "The Jayne Mansfield Story" (1980) og ' (1991). Barndom. Loni Kaye Anderson ble født 5. august 1945 i Saint Paul i Minnesota. Hun var datter av miljøkjemikeren Klaydon Carl «Andy» Anderson og modellen Maxine Hazel. Anderson vokste opp i forstaden til Roseville og ble uteksaminert ved Alexander Ramsey Senior High School. Hun studerte deretter ved University of Minnesota. I selvbiografien sin, "My Life in High Heels", fortalte Anderson at hennes far opprinnelig ønsket å kalle henne Leiloni. Han ombestemte seg da han innså at dette kunne resultere i kallenavnet «Lay Loni» (norsk: «Ligg med Loni»), og navnet hennes ble derfor bare Loni. Karriere. Andersons mest kjente rolle er som den snarrådige resepsjonisten Jennifer Marlowe i situasjonskomedien "WKRP in Cincinnati", som ble sendt på CBS fra 1978 til 1982. Hun fikk rollen etter at en av seriens produsenter så en plakat av henne i rød bikini, i en lignende posering som Farrah Fawcett. Ifølge seriens skaper, Hugh Wilson, hadde Anderson «en kropp som Jayne Mansfield og den generelle sexappellen til Marilyn Monroe». Anderson spilte deretter i komedien "Bensin i blodet" (1983), sammen med sin fremtidige ektemann Burt Reynolds, men denne floppet på kino. I 1993, kort tid etter skilsmissen fra Reynolds fikk hun en fast rolle i den siste sesongen av situasjonskomedien "Nurses", som ble sendt på NBC. Anderson portretterte skuespillerinnen og sexsymbolet Jayne Mansfield i den biografiske filmen "The Jayne Mansfield Story" (1980). Arnold Schwarzenegger spilte rollen som Mansfields ektemann, Mickey Hargitay. Hun portretterte senere skuespillerinnen Thelma Todd i den biografiske filmen ' (1991). I 1984 spilte hun mot Lynda Carter, kjent som Wonder Woman, i TV-serien "Partners in Crime". Anderson spilte en rekke cameoroller i ulike TV-programmer på slutten av 1990- og begynnelsen av 2000-tallet. Disse inkluderer Hilda og Zelda Spellmans harry kusine i "Heksen Sabrina" og Vallery Irons' mor i "V.I.P.". Selvbiografien hennes, "My Life in High Heels", ble utgitt i 1997. Privatliv. Anderson har vært gift fire ganger. De første tre ekteskapene var med Bruce Hasselberg (1964–1966), Ross Bickell (1973–1981) og Burt Reynolds (1988–1993). Den 17. mai 2008 giftet hun seg med musikeren Bob Flick, en av grunnleggerne av folkebandet The Brothers Four. Paret møttes for første gang på en filmpremiere i Minneapolis i 1960, noen år etter at bandet til Flick hadde hatt en hit med låten «Greenfields». Anderson har datteren Deidra Hoffman fra sitt første ekteskap, og sønnen Quinton Anderson Reynolds som hun adopterte sammen med Burt Reynolds. Anderson har vært talskvinne for National Lung Health Education Program sin kampanje for å øke kunnskapen om kronisk obstruktiv lungesykdom. University of Liberia. University of Liberia (UL) er et offentlig universitet i Liberias hovedstad Monrovia. Åpnet i 1863 som Liberia College er utdanningsinstitusjonen den eldste institusjonen for høyere utdanning i Vest-Afrika. Institusjonen fikk universitetsstatus i 1951 og er i dag det største universitet i Liberia med rundt 18 000 studenter. Historie. I 1851, få år etter Liberias frigjørelse i 1847, ble det vedtatt å bygge et college i landet. I januar 1862 ble Liberia College offisielt åpnet og i 1963 ble de første sju studentene tatt opp etter at de hadde blitt eksaminert i latin, gresk og matematikk og kunne vise til at de hadde «god moralsk karakter». Liberia College ble etablert som et college etter amerikansk modell og kurstilbudet var det samme man fant ved et vanlig amerikansk universitet, med fokus på retorikk, gresk, latin, matematikk, historie og fransk. Ved åpningen hadde man rukket å bygge opp en boksamling på rundt 4000 bøker. Gjennom hele 1800-tallet kom finansieringen i all hovedsak fra amerikanske donorer, kanalisert gjennom "Trustees of Donations for Education in Liberia" og "New York Colonization Society" (en underavdeling av American Colonization Society), som også la seg opp i collegets drift og bestemte hvem som ble ansatt der. Gnisninger mellom de amerikanske innvandrerne og deres etterkommere og de innfødte var konstant tilstedeværende i det liberiske samfunnet og ble også en problemstilling for colleget. Mange i den liberisk-amerikanske eliten fryktet at de ville miste sine privilegier hvis massene av innfødte fikk for mye utdannelse og innfødte slapp derfor i første omgang ikke inn på colleget. Blant de som ønsket at colleget skulle bli et universitet også for de innfødte var Edward Wilmot Blyden, en av de første professorene ved colleget. Blyden hadde en visjon om et afrikansk universitet som kombinerte klassisk europeisk dannelse med studier i lokale språk som kpelle, vai, kru og arabisk, samt i afrikanske samfunn, religioner og kultur. Han ble imidlertid avsatt av de de amerikanske donororganisasjonene i 1865. Han kom tilbake til colleget en kort periode i 1900, men lyktes aldri med å få gjennomslag for ideene sine. Først på 1900-tallet ble de første innfødte innrullert, og colleget forble i lang tid et i all hovedsak amerikansk college for etterkommere av innvandrerne fra USA. Ustabiliteten i landet i de første årene var også en utfordring for colleget. Mange studenter måtte avbryte studiene for å delta i militæroperasjoner, og malariamyggen tok også livet av mange studenter. I perioden mellom 1866 og 1902 ble kun ti studenter uteksaminert. I 1951 ble colleget rammet av en større brann, og etterpå ble det gjenreist som University of Liberia. I 1970 fikk universitetet et eget medisinsk fakultet. Resten av 1900-tallet måtte universitetet slite med svært dårlig økonomi som følge av den politiske ustabiliteten i landet, og til slutt de ødeleggende borgerkrigene. Newark-on-Trent. Newark-on-Trent (oftest forkortet til "Newark") er en by ved elva Trent i Nottinghamshire i England. Ved folketellinga i 2001 hadde den et folketall på 25 376. Avshalom Feinberg. Avshalom Feinberg (hebraisk אבשלום פיינברג‎), født 23. oktober 1889 i Gedera, død 20. januar 1917, var en av lederne i Nili, et jødisk spionnettverk i osmansk Palestina, med formål å hjelpe britene i kampen mot Det osmanske riket under første verdenskrig. Feinberg ble født i Gedara, Palestina, som den gang var en del av Det osmanske riket. Han studerte i Frankrike, men vendte tilbake for å arbeide for Aaron Aaronsohn i den agronomiske forskningsstasjonen i Atlit. Kort tid etter at første verdenskrigs start, dannet Aaronsohn i hemmelighet Nili sammen med søsteren Sarah Aaronsohn, Feinberg og Yosef Lishansky. I 1915 reiste Feinberg til Egypt, hvor han etablerte kontakt med britiske "Naval Intelligence Division" (sjøfartsetteretningen). I 1917 reiste Feinberg igjen til Egypt, denne gangen til fots. Han ble tilsynelatende drept av beduiner i nærheten av den britiske fronten i Sinai, i nærheten av Rafah. Hans skjebne forble ukjent fram til etter seksdagerskrigen i 1967, da hans levninger ble funnetunder et palmetre som hadde vokst opp fra daddelkjerner han hadde i lommen. I 1979 ble en ny israelsk bosetning på Sinaihalvøya, Avshalom, oppkalt etter ham. Etter at bosetningen ble forlatt i 1982 i henhold til Camp David-avtalen, fikk en ny bosetning navn etter ham, grunnlagt i 1990. Ballad opera. Ballad opera er en sjangerbetegnelse i det engelske musikkteateret på 1700-tallet. Ballad operas var strukturert på samme måte som epokens italienske opera, men med talte dialoger i stedet for resitativer og en musikk som stort sett besto av enkle, folkelige melodier. I likhet med i syngespill ble tyngre verk fra teater og musikkscener hånet og parodiert. Det første nevneverdige eksempelet på genren er "The Gentle Shepherd" (1725) av, mens det definitive høydepunktet var John Gays berømte "The Beggar's Opera" fra 1728. Ballad opera var en populær underholdningsform i London i rundt 25 år. Det siste nevneverdige eksempelet er Richard Sheridans "The Duenna" fra 1775, men da var sjangerens storhetstid forlengst forbi. Ballad opera kan ses på som en kritisk reaksjon på den italienske operaens fremmedspråk, oppstyltede dialoger på resitativform og urealistiske handling. Mens den italienske operaen nærmest var forbehold et publikum fra de øvre sosiale lag, maktet den nye sjangeren å lokke også under- og mellomsjiktene til musikkteatrene. Suksessen fortrengte den italienske operaen og bidro til at for eksempel Georg Friedrich Händel ikke skrev flere operaer etter 1741. Sparebanken Møre. Sparebanken Møre ble etablert 1. april 1985 gjennom en sammenslutning av flere lokale sparebanker i Møre og Romsdal. Den eldste av bankene, Herrøe og Røvde Sparebank, ble opprettet allerede i 1843. Sparebanken Møre har definert sitt geografiske virksomhetsområde til Møre og Romsdal. Banken har kontor i de fleste kommuner i Møre og Romsdal, og betjener både person- og næringslivsmarkedet. Etter en endring i sparebankloven fikk sparebankene adgang til å utstede egenkapitalbevis. Sparebanken Møre inviterte til tegning av egenkapitalbevis for første gang i november/desember 1988. Bankens egenkapitalbevis (MORG) har vært børsnotert siden 1989 og har gitt god avkastning til investorene. Siden 2003 har Sparebanken Møre fordelt en større del av avkastningen på egenkapitalbevisene i form av Gullkorn og Gnist mørestipend til tusenvis lag, organisasjoner og prosjekt i fylket. Kravet er at mottakerne har engasjement for å gjøre fylket til et bedre sted å bo og virke. Maybe I Know. «Maybe I Know» er en amerikansk popsang, skrevet av Ellie Greenwich og Jeff Barry. Innspillingen til Lesley Gore ble utgitt på singlen Mercury 72309 i 1964. Den ble produsert av Quincy Jones og arrangert av Claus Ogerman. B-siden var «Wonder Boy». Svensk versjon. "Ben Hur" har skrevet en svensk tekst. Den svenske tittelen er «Tänk om han vet». Listeplasseringer. Versjonen til Gore lå som # 14 på Billboard Hot 100-listen i 1964 Den kom inn på den britiske singlelisten 26. september 1964 og lå der i åtte uker med # 20 som høyeste plassering. Air (musikk). Air (også "Ayr", "Ayre", "Aria") er en musikkform beslektet med "lieder", men er også betegnelse på enkle instrumentalstykker. Felles for alle airs er at det er snakk om en enkel musikalsk satsform, stort sett i todelt. Betegnelsen "air" i betydningen «melodi», «sang» stammer fra Frankrike. Instrumentalstykker med påskriften "air" var i barokkmusikken ikke avledet av danser selv når de inngikk i en suite. Air fra Bachs 3. orkestersuite, bearbeidet for fiolin og klaver (innspilling fra 1920) Den mest kjente "air" er uten tvil den i Johann Sebastian Bachs "Orkestersuite nr. 3 i D-dur", men Bach skrev også flere, for eksempel i "Fransk suite" nr 2 og 4 og i Partita nr 4 og 16. Disse satsene er svært ulike med hensyn på tempo og karakter, så Bach kan ganske enkelt ha ment «melodi» når han brukte satstittelen "Air" eller "Aria". Se også. Arie, Chanson, Air de cour A Steel Guitar and a Glass of Wine. «A Steel Guitar and a Glass of Wine» er en sang, skrevet av den kanadiskfødte sangeren og låtskriveren Paul Anka. Innspillingen til Anka, Ray Ellis and his Orchestra ble utgitt på singlen RCA Victor 47-8030 i 1962. A-siden var «I Never Knew Your Name». Svensk versjon. Den svenske tittelen er «Ett glas mjölk med gräddestänk». Listeplasseringer. Versjonen til Anka lå på en 13. plass på Billboard Hot 100-listen i 1962. Den entret den britiske singlelisten 28. juli 1962 og lå der i fire uker med en 41. plass som beste resultat. Patrick Mboma. Patrick M'boma i Paris SG-drakt Patrick M'Boma (født 15. november 1970) er en tidligere kamerunsk fotballspiller. På klubbnivå har han spilt for blant andre Paris Saint-Germain, Sunderland AFC, Parma FC og Tokyo Verdy. Han har også 57 kamper og 33 mål for landslaget. I år 2000 ble han kåret til Årets fotballspiller i Afrika. Knut Rage. Knut Rage (født 1952 i Stavanger) er en lokalhistorisk forfatter og lokalhistoriker samt biblioteksjef i Tysnes kommune i Sunnhordland. Rage har siden 2003 vært i redaksjonen for "Sunnhordland Årbok" (årboka til Sunnhordland Museum), og siden 2007 er han redaktør. Medlem i redaksjonen for Hordaland Sogelag sin skriftserie "Segn og Soge" fra 2009. Rage var i årene 2002-04 redaktør for "Sogeskrift for Tysnes", årbok for Tysnes Sogelag. Han har bakgrunn fra pocketbokbransjen, og har videre publisert lyriske tekster i samlingen "Ei kvit stille" (Samlaget, 1997) og antologien "Sentimental" (Eide, 2003). Oluf Kalips. Oluf Kalips (født "ukjent", død 1592) ble adlet i 1550 og var Norges rikes kansler i årene 1565-67. Under den nordiske syvårskrig (1563-70) mellom Danmark-Norge og Sverige hadde han flere oppdrag innenfor sjøforsvaret av Danmark-Norge. Theodor Bønsnæs. Theodor Bønsnæs (født 19. februar 1876, død 25. februar 1928) var en norsk skøyteløper som konkurrerte for Norge og Idrettsforeningen Ulabrand fra Drammen. Bønsnæs vant 10 000 meter under både EM og VM i 1903, men emigrerte til USA på sommeren samme år. Internasjonale mesterskap. Allround-VM på skøyter deltatt ett VM. EM på skøyter deltatt i ett EM. I Can't Stay Mad at You. «I Can't Stay Mad at You» er en amerikansk popsang, skrevet av Gerry Goffin og Carole King. Versjonen til Skeeter Davis ble utgitt på singlen RCA Victor 47-8219 i 1963. Produsent var Chet Atkins. B-siden var «It Was Only a Heart». Svensk versjon. Bengt Bernhag har skrevet en svensk tekst. Den svenske tittelen er «För mig finns bara du». Saint-Germain des Prés. thumb Saint-Germain-des-Prés er en delområde eller et kvarter i det 6. arrondissement i Paris. Det har sitt navn etter det kjente benediktinerklosteret med samme navn. I området ligger en rekke kjente kaféer som Les Deux Magots og Café de Flore. Her var også sentrum for eksistensialistbevegelsen, som forbindes med Jean-Paul Sartre og Simone de Beauvoir. Metro. 6. arrondissement i Paris Kleopatras nål. Kleopatras nål er navnet på tre egyptiske obelisker som i dag er gjenreist i London, Paris og New York. Den som står i London er i par med obelisken i New York. Disse ble flyttet fra Alexandria, men kommer opprinnelig fra Heliopolis i Egypt. Den som står i Paris kommer fra Luxor i Egypt, hvor en tilsvarende obelisk finnes den dag i dag. London-obelisken står ved elven Themsen, i New York står den i Central Park, mens den i Paris står midt på Place de la Concorde. Nålene er ekte egyptiske obelisker, men de har egentlig ikke noe med dronning Kleopatra VII av Egypt å gjøre. De var allerede over tusen år gamle i hennes levetid. Obeliskene ble transportert på Nilen med spesialbygde obeliskskip. Obelisken som står i Paris var den første som ble flyttet og gjenreist og den første som fikk kallenavnet "Kleopatras nål". Obelisken i London ble laget under regimet til det 18. dynastiet til Farao Thutmose III, men også denne ble feilaktig kalt «Kleopatras nål». Paret som står i London og New York er hugget av rød granitt. De er ca. 21 meter høye og veier ca. 224 tonn. Begge har påskrift med egyptiske hieroglyfer. De ble opprinnelig oppført etter ordre fra Thutmose III, rundt 1450 f.Kr. Steinen som ble brukt kommer fra bruddene i Aswan. Innskriftene ble påført ca. 200 år senere av Ramses II for å minnes sine militære seire. De to obeliskene ble senere flyttet til Alexandria av romerne i 12 f.Kr. De ble satt opp i Caesareum – et tempel som ble bygget av Kleopatra til ære for Marcus Antonius eller Julius Caesar. De to obeliskene ble senere veltet og begravet i sanden. Derfor er de fleste av hieroglyfene bevart. Bagnères-de-Luchon. Bagnères-de-Luchon, iblant bare Luchon er en by og kommune i departementet Haute-Garonne i regionen Midi-Pyrénées i sydvestre Frankrike. Byen ligger ved foten av de sentrale Pyrenéene. Lars Widenfalk. thumb Lars Widenfalk (født 31. juli 1954 i Sveg i Herjedalen) er en svensk billedhugger. Han har arbeidet med mange ulike materialer, fra bronse til snø og is. Men steinen, vanligvis marmor og granitt, har vært hans viktigste materiale. I de senere årene, ofte i kombinasjon med glass. Han arbeider og bor i perioder i Sverige, Tsjekkia og Italia. Lars Widenfalk regnes som en av de som har revitalisert det figurative uttrykket i nordisk skulptur og i sine verk forener han det historiske perspektiv med vår samtid. Utdanning. Lars Widenfalk er utdannet ved Uppsala universitet innen arkeologi og kunsthistorie. Han har osgå studert ved Statens Kunstakademi, Oslo, mellom 1982 og 1985. "Cross my Heart", skulptur i marmor. "Blue Lady", skulptur i blått glass Abeide. Lars Widenfalks arbeider er figurative, og de ​​tidligste verkene var ofte figurative, realistisk og detaljerike. Men dette har endret seg til et mer symbolsk og sjelisk uttrykk. Mange av motivene er rundt tematikken «rommet og mennesket». Huset (rommet) er gjerne åpent, markert kun med fire hjørnesøyler og et enkelt tak i enkle geometriske former. Inne i rommet kan en ofte se et menneske i helfigur eller bare et menneskes hode. Han har også bygget flere store vannbeholdere, hvor han setter sine skulpturer, i vann blir steinen farge mer intens. Han har også plassert levende fisk i vannbeholderne eller akvariene, sammen med sin skulptur. Et av hans større arbeider er den svarte fiolinen, "Blackbird", gjort i svart stein etter tegningene til Antonio Stradivari (Stradivarius), men med noen egne tekniske løsninger. Fiolinen er laget i bergarten Diabas, av et stykke som «var til overs», fra bestefarens gravminne. På det tynneste er steinen i fiolinen bare 2,5 mm tykk. De tynne veggene i resonanskassen er kontursaget med vannskjæring og deretter bearbeidet med håndverktøy. Den veier to kilo og det tok to år å lage fiolinen. En installasjon "Cross My Arms", i St. Agostino, Pietrasanta, Italia, i 2011, bestod av tolv ganske like skulpturer av jomfruer med korslagte armer over brystet, laget i hvit italiensk marmor. En lignende skulptur, med en kvinne med korslagte armer, er "Listen to Your Heart", en granittskulptur med høyde over 260 cm. "Morpheus, drømmenes gud" veier hele 28,3 tonn og er laget av en stor granitt steinblokk fra Bohuslän i Sverige. Skulpturen framstiller et enormt hode, noe av overflaten er ubehandlet som det ene kinnet, som er naturlig slipt av isen fra siste istid. Resten av ansiktet er hugget ut. Det er sagt om skulpturen at Widenfalk forener det historiske perspektiv med sin samtid. Prosjekter. Han har vært involvert i flere prosjekter innen tredimensjonale uttrykk, ofte i samarbeid med sin ektefelle Alena Matejka. Hun er utdannet i den tsjekkiske glass tradisjon. Det var hun som introduserte ham for krystallglasset, et materiale han ofte bruker i kombinasjon med stein. "Atlantis" er et av samarbeidsprosjektene, og har hentet tema fra myten om byen Atlantis som forsvant i havet. Det bestod av åtte vanntanker, eller akvarium. I fire av vanntankene plassete Alena Matejka ulike hus i granitt. Over disse hengende i vannet, var det gjenstander i glass, dukkehoder, båter, perler og bjeller. Hennes bidrag var mer det drømmende, fantasier og tanker. Lars Widenfalk valgte en mer konkret eller arkeologisk tilnærming, med sine granitt skulpturer av mennesker sammen med levende fisker i vannbeholdere. "Bed of roses" er laget av is og roser under Luleå Vinter Biennal. En stor «seng» (isblokk) i glassklar is er plassert inne i et hus. Innfrosset i «sengen» er en mengde roser. Isen er symbol for evigheten, mens rosene symboliserer livet og kjærligheten. Utstillinger og innkjøp. Lars Widenfalk har hatt en rekke utstillinger, de fleste i Sverige, men og flere i utlandet, i hovedsak, Norge, Danmark, Tsjekkia og Italia. Lars Widenfalk er innkjøp eller representert i en rekke samlinger, blant annet Statens Konstråd, Riksdagshuset, Sundsvalls Museum og Göteborgs Konstmuseum i Sverige. Han er innkjøpt av Norsk Kulturråd og Samtidsmuseet i Norge. Hans skulpturer finnes offentlig flere steder også i Norge. Sommeren 2012 var han med på et skulptursymposium på Eide på Nordmøre. Allround-NM på skøyter 1903. Allround-NM på skøyter 1903 ble avholdt 7. og 8. februar 1903 på Marienlyst stadion i Drammen.Arrangør var Idrettsforeningen Ulabrand. Det var mildvær og vind begge dager. Klabb og Babb (TV-serie). "Klabb og Babb" var en norsk barneserie som ble sendt på NRK Barne-TV fra 1974 til 1976. Serien handlet om to landstrykere, Klabb og Babb, som dro langs landeveien med kjerra si. Klabb og Babb var to uvanlige personer som opplevde verden litt på siden i forhold til de andre. De sov ofte under åpen himmel og drev med spill og gjøgleri for å tjene til livets opphold. De var alltid fulle av muntre innfall og opplevde mye rart på reisen. Rollene som Klabb og Babb ble spilt av Øivind Blunck og Sverre Anker Ousdal. Manus var ved Bjørn Rønningen. Han lagde også musikken og skrev visene. Det første året gikk serien under tittelen «"Krumelurer med Klabb og Babb"», siden bare "Klabb og Babb". Serien ble sendt i reprise i 1978, 1980, 1981, 1983, 1986 og 1987. TV-serien var også opphav til revygruppen Klabb og Babb, som blant annet gav ut to LP-plater. Også denne med Øivind Blunck og Sverre Anker Ousdal. Limmen nasjonalpark. Limmen nasjonalpark (engelsk: "Limmen National Park") ble opprettet i 2012 og er den nest største nasjonalparken i Australia. Den dekker km² i Northern Territory. Dead Moon. Dead Moon live i 2006 Dead Moon var et punkrock-band fra Portland i Oregon i USA. Bandet eksisterte fra 1987 til 2006, og besto av ekteparet Fred og Toody Cole, samt Andrew Loomis. Charlie Brown (sang). «Charlie Brown» er en amerikansk sang, skrevet av Jerry Leiber og Mike Stoller. The Coasters spilte den inn 11. desember 1958. Sangen ble en Top 10-hit for The Coasters våren 1959 (utgitt i januar på singlen Atco 6132, med «Three Cool Cats» på B-siden). Den er best kjent for uttrykket "«Why's everybody always pickin' on me?»" Mot slutten av broen i sangen ble ordene "«Yeah, You!»" innspilt i halv hastighet, slik at stemmene kunne avspilles i et høyere toneleie. King Curtis spilte tenorsaksofon i instrumentalpartiet og under nedfadingen av platen. Det er intet samband mellom denne sangen og figuren Charlie Brown fra tegneserien "Knøttene", selv om PBS- specialen "American Masters: Charles Schulz" synes å antyde en sammenheng. Det har blitt innspilt mer enn 80 versjoner av «Charlie Brown», innbefattet én med den britiske komikeren Bernard Bresslaw og en tysk versjon med (som «Charly Brown») med Hans Blum, begge i 1959. Deep River Boys med Mikkel Flagstads orkester spilte inn en versjon i Oslo 25. august 1960. Den ble utgitt på EP-platen "En aften på «Casino Non Stop» 1960" (HMV 7EGN 36). Guy Mitchell spilte inn en coverversjon av denne sangen. I 1995 ble sangen innspilt i en ska-punkversjon av Voodoo Glow Skulls og utgitt på albumet "Firme". Teksten. Tekstlinjen "«Who calls the English teacher 'Daddy-o'?»" er mest sannsynlig en referanse til filmen "Vend dem ikke ryggen" (1955), hvor highschooleelevene gjorde narr av etternavnet til den nye læreren, Richard Dadier (Glenn Ford). De endret «Dadier» til «Daddy-o», et dengang populært slanguttrykk for en mannlig venn eller en far. I populærkulturen. Sangen ble anvendt under rulleteksten på slutten av den meget voldelige kortfilmen "Bring Me the Head of Charlie Brown" fra 1980-årene, selv om den i filmen ble feilaktig kreditert til The Platters istedenfor The Coasters. I filmen "Jack" sang tittelfiguren (spilt av Robin Williams) og hans venner, innbefattet hans lærer (spilt av Bill Cosby), i deres trehus. Vekten inne i trehuset ble så tung med barna og de to voksne at det begynte å knirke. Mens de fremførte sangen landet en sommerfugl på trehuset og det kollapset. Med en gang de landet på marken brukte Jack sangens punchline og sa: "«Why is everybody always fallin' on me?»" Sangen var med i musikkrevyen "Smokey Joe's Cafe". Svensk versjon. Den svenske tittelen er identisk med originaltittelen. Listeplassering. Versjonen til The Coasters lå som # 2 på den amerikanske Billboard Hot 100-listen, og var den første av tre Top 10-hits for the Coasters i 1959. Dead Silence. "Dead Silence" er det femte albumet av det canadiske bandet Billy Talent, og vil bli det fjerde under navnet Billy Talent. Albumet planlegges utgitt 7. september 2012. Morten Gundro Adamsen. Morten Gundro Adamsen (født 10. september 1981 i Drammen) er en norsk roer som representerer Drammen Roklubb. Sammen med Nils-Torolv Simonsen deltok han i dobbeltsculler i OL i Athen i 2004, der de ble sist av sju båter i finalen. I første runde ble de nummer to av fire båter i sitt heat. I semifinalen kom den norske båten på delt tredje plass. På grunn av den delte plasseringen i semifinalen ble det sju båter i finalen i stedet for seks. Øksne. Øksne eller Øksneren er en innsjø på grensa mellom Hof i Vestfold og Øvre Eiker i Buskerud. Vannet er regulert med dam ved utløpet i den nordøstre armen, og er magasin for Hakavik kraftverk på vestsiden av Eikeren. Reguleringshøyden er 403-413 meter over havet. En konsekvens av oppdemmingen er at et kulturminne fra middelalderen, kanskje tidligere, ble satt under vann. Da vannet var tappet ned på forsommeren 2010, var stedet oppe i dagen og kunne undersøkes. Stedet ligger 50 meter nord for fylkesgrensa, og det er funnet både jernvinne, to hustufter, slagghaug, kokekar og flintstykker I vannet finnes ørret, ørekyte og rikelig med abbor. I forbindelse med Hakavikreguleringen, blir det jevnlig satt ut ørret i vannet. Det er begrenset rekruttering av den ville ørretbestanden, og utsettingen bidrar helt klart positivt til ørretbestanden. Markenrud naturreservat strekker seg ned til vannet på østsiden Referanser. Kart over magasiner og nedslagsfelt for Hakavik kraftverk Sigøynerkonge. Sigøynerkonge er en betegnelse som Pål Karlsen (tidligere kjent som Polykarp Karoli), en lederskikkelse i det norske sigøynermiljøet, tok i bruk på 1980-tallet. Karoli hevdet han var konge over alle sigøynere i Norge. Etter Karlsens død i 2001 hevdet sønnen Jan Roger Karlsen (Alex «Dolla» Karoli) at han var valgt til konge over 47,8 millioner sigøynere i hele Europa, men kravet har blitt bestridt av broren René «Roma» Karoli som hevder det er han som er konge, og av svensken Jan Jansen, fra Jansen-familien (se Karolifamilien og Jansenfamilien). Eksperter mener at kongetittelen ikke eksisterer og at sigøynerne ikke har noen felles leder, hverken i Norge eller Europa. Boken "Sigøynerkongens datter", av Pål Karlsens datter Solomia Karoli, handler om hennes oppvekt i Karolifamilien. Pål Karlsen. Pål Karlsen (tidligere kjent som Polykarp Karoli) (død 18. juli 2001) var en kjent skikkelse i det norske sigøynermiljøet som ble kjent gjennom media, særlig etter at han fra 1980-tallet hevdet at han var sigøynerkonge for alle sigøynere i Norge. Etter hans død har to av hans sønner hevdet å være sigøynerkonge for alle sigøynere i Europa. I 1981 ble han fengslet for heleri av fire kilo gullsmykker, noe som førte til store presseoppslag, og fire av hans barn ble i 1990 dømt i den såkalte Karoli-saken, der Kreditkassen og Norges Bank betalte 25 millioner kroner for falske diamanter. Han var gift med Susanne Beko Karoli, men de skiftet senere navn til Pål og Eva Karlsen. De fikk 14 barn og 58 barnebarn. Datteren Solomia Karoli utgav boken "Sigøynerkongens datter" om sin oppvekst i Karolifamilien. Bryn Mawr. Bryn Mawr er et sted i Montgomery County i Pennsylvania i USA, og ligger vest for Philadelphia. Bryn Mawr har sitt navn fra det walisiske ordet for «stor ås». Stedet ligger midt i et området kjent som Main Line, som er en rekke forsteder til Philadelphia fra bygrensen og til Malvern. Antall innbyggere var i 2010 4382. Bryn Mawr huser det kjente kvinneuniversitetet Bryn Mawr College. Thousand Oaks. Thousand Oaks er en by i delstaten California i USA. Den har sitt navn fra de mange eiketrærne som er i området. Byen er det mest befolkete området i Conejo Valley, som er en del av Ventura County. Thousand Oaks ligger i den nordvestlige delen av Greater Los Angeles Area, mens Ventura County grenser til Los Angeles County like utenfor bygrensen. Antall innbyggere var 126 683 i folketellingen i 2010. Byen ble kåret til «ett av de beste stedene å bo» av magasinet "Money" i 2006. Thousand Oaks har flere ganger vært vertskap for sykkelrittet Tour of California. Gli amori di Ercole. "Gli amori di Ercole" er en fransk-italiensk eventyrfilm fra 1960, regissert av Carlo Ludovico Bragaglia og produsert av Contact Organisation, Grandi Schermi Italiani og Paris Interproductions (PIP). I hovedrollene spiller Jayne Mansfield og Mickey Hargitay. Filmen handler om Herakles som forelsker seg i dronning Deianeira, datteren til hans gamle fiende, etter at hans kone er blitt drept. Flere hindere, inkludert den onde amasonedronningen Hippolyta, står i veien for deres kjærlighet. Manus er skrevet av Sandro Continenza, Luciano Doria og Alberto Manca, løst basert på fortellingene om halvguden Herakles fra gresk mytologi. Handling. Landsbyen der Herakles bor blir angrepet mens han er borte, og alle innbyggerne, inkludert hans kone, Megara, blir drept. Herakles' erkefiende, kong Eurytos, er ansvarlig for angrepet. Han ender imidlertid selv opp med å bli drept av sin illojale nestkommanderende, Licos, som har ambisjoner om å overta tronen. Fast bestemt på å hevne sin kones død reiser Herakles til Oikalia for å konfrontere kong Eurytos. Der blir han i stedet møtt av den nye regenten, den avdøde kongens vakre datter, Deianeira. Herakles velger å spare livet hennes, noe som fører til at hun må gjennomgå en farlig test for å bildgjøre titanen Themis. Til alles store overraskelse overlever Deianeira. Det begynner også å oppstå romantiske følelser mellom henne og Herakles. Licos hadde regnet med at Deianeira skulle bli drept, slik at han kunne overta makten, og må derfor legge en ny plan. Deianeira er lovet bort til sin fetter, Akheloos, men har ikke informert Herakles om dette. Licos gir ordre om å sende bud på Akheloos. Han regner med at Herakles kommer til å drepe konkurrenten, og dermed ende opp med å bli hatet av Deianeira. I mellomtiden er Herakles og Deianeira på ridetur sammen. Dramatikk oppstår da hun blir kastet av hesten og nær drept av en okse. Herakles kommer henne til unnsetning i siste liten og dreper oksen med dolken sin. Etterpå betror Herakles sine følelser til Deianeira, men hun er avvisende. Han skjønner hvorfor da samtalen deres blir avbrutt av Akheloos, som informerer om at han er hennes forlovede. Et slagsmål bryter ut mellom de to mennene, men Deianeira trygler Herakles om å ikke drepe Akheloos. Han respekterer hennes ønske og reiser sin vei. Da Akheloos kort tid senere blir funnet drept med Herakles' dolk i ryggen, blir Herakles hovedmistenkt. I virkeligheten var drapet utført av Filoktetes, på oppdrag fra Licos. Herakles vender tilbake til Oikalia for å bevise sin uskyld. Han forklarer at han glemte å ta med seg dolken sin etter å ha drept oksen, og at noen derfor måtte ha stjålet den. Både han og Deianeira innser at Filoktetes, som hadde fulgt Akheloos til dem, hadde hatt muligheten til å stjele dolken. Licos forteller Herakles hvor han kan finne Filoktetes, og han reiser straks avsted. Herakles finner raskt Filoktetes, og følger etter ham inn i en hule. Der blir de overrasket av det trehodede monsteret Hydra. Filoktetes blir drept, men Herakles greier å kappe av ett av Hydraens hoder og drepe monsteret. En hardt skadet Herakles blir funnet av noen amasoner som tar ham med seg. Den onde dronningen deres, Hippolyta, sørger for at ingen menn noen gang forlater deres område. Etter å ha forført dem, forvandler hun dem om til trær. Trollkvinnen hennes, Maga, informerer henne imidlertid om at hun ikke vil være i stand til å forføre Herakles like lett. Ettersom hjertet hans tilhører Deianeira, lager Maga en magisk drikk som får Hippolyta til å se ut som henne. Herakles blir lurt og glemmer alt annet enn Hippolyta. Amasonekvinnen Namaia, som hadde pleiet Herakles' skader, advarer ham til slutt om hva som venter dersom han blir værende og hjelper ham med å flykte. Hippolyta oppdager dem og dreper Namaia, før hun selv blir kvalt av en av sine tidligere elskere, som hun hadde forvandlet om til et tre. I mellomtiden har Licos overtatt makten i Oikalia, og kastet Deianeira i fengsel ettersom hun ikke ville gifte seg med ham. Folket har flyktet, men bestemmer seg for å reise tilbake og kjempe da de treffer på Herakles. Da Licos innser at slaget er tapt flykter han sammen med Deianeira, med Herakles hakk i hæl. Licos drar Deianeira med seg inn i en hule for å skjule seg, men der blir de overfalt av et hårete monster. Licos blir drept, men Herakles kommer Deianeira til unnsetning og dreper monsteret. De forlater hulen og rir av sted sammen. Bakgrunn og produksjon. Skuespilleren og kroppsbyggeren Steve Reeves hadde suksess med de to eventyrfilmene "Le fatiche di Ercole" (1958) og "Ercole e la regina di Lidia" (1959), der han spilte halvguden Herakles. Flere lignende filmer fulgte i kjølvannet av disse. Jayne Mansfield ble tilbudt hovedrollen i en av disse, "Gli amori di Ercole", da hun var i Europa i forbindelse med innspillingen av "Vestens tøffeste sheriff" i 1958. Hun takket ja på den betingelsen at hennes ektemann, den tidligere kroppsbyggeren Mickey Hargitay, fikk spille den mannlige hovedrollen som Herakles. Hargitay og Mansfield reiste til Italia for å starte innspillingen av filmen i januar 1960. På dette tidspunktet var Mansfield gravid med deres andre felles barn. Hun fødte sønnen Zoltán Anthony Hargitay i august samme året. Mottakelse. Flimen floppet på alle markeder. Den ble ikke satt opp på kino i USA. "The Motion Picture Guide" mente at filmen tilhørte kategorien «så dårlig at det er bra», og at de mange absurde scenene kombinert med den dårlige dubbingen gjorde filmen svært ufrivillig morsom. Akademikeren Martha Saxton mente at Jayne Mansfields dobbeltrolle var et godt eksempel på menns fantasikvinner. Hun spilte både den krevende og dominerede kvinnen som menn frykter, og den passive og anstendige kvinnen de vil ha. Saxton mente også at filmen inneholdt flere sadomasochistiske elementer, og pekte både på valg av kostymer og det at flere av rollefigurene på ulike tidspunkt så ut til å nyte enten å torturere andre eller bli torturert selv. Capri c'est fini. «Capri c'est fini» er en fransk sang, skrevet og fremført av Hervé Vilard. Den ble utgitt på hans debutsingle (Mercury) i juni 1965 og ble en enorm fransk og internasjonal hit. Sangen var starten på Vilards karriere og gjorde ham umiddelbart berømt. Platen solgte i 3.3 millioner eksemplarer. Vilard spilte inn versjoner på syv ulike språk. Inspirasjonen kom da Vilard så en reklame-reiseplakat for den italienske byen Capri i en stasjon i Paris Métro. "«C'est fini»" kommer fra en populær sang med Charles Aznavour, som har samme tittel. Sangen forteller om et brudd i et forhold, som hadde begynt i Capri. Coverversjoner. Sangen har vært gjenstand for mange coverversjoner. I 1980 spilte René Simard inn sangen. I 1994 gjorde Ludwig von 88 en versjon på albumet "17 plombs pour péter les tubes". I 2004 tolket vokalgruppen Indigo sangen på albumet "Classixties". En punkversjon ble innspilt av Furax og utgitt på gruppas album "À la recherche de la nouvelle Punk Star" (2006). In 2008, Francis et ses peintres in participation with Philippe Katerine gjorde en coverversjon på albumet "La Paloma". Caravelli gjorde også en "easy listening"-versjon som finnes på "Reader's Digest Music: A New Day Has Come" (2007). Fremmedspråklige versjoner innbefatter mest notabelt med Udo Jürgens på italiensk og tysk (og beholder den franske tittelen) i 1966, en mye senere nederlandskspråklig versjon, «Parijs was zo mooi», med Doran i 1998 og en tredje nederlandskspråklig versjon (som beholder den franske tittelen) med Freddy Birset i 2002. Den engelskspråklige versjonen bærer tittelen «Kiss Tomorrow Goodbye», fremført av britiske Vince Hill på hans album "So Nice" (1967). En amerikansk versjon ble fremført av Lainie Kazan. Svensk versjon. Allan Forss har skrevet den svenske teksten. Den svenske tittelen er «Du vet». Hajeren. Hajeren er en innsjø i Kongsberg kommune, Buskerud. En liten krok på østsiden ligger også i Hof kommune, Vestfold. Vannet er regulert med en dam bygget ca. 300 meter nedenfor det naturlige utløpet i sørenden. Reguleringshøyden er 408-412,8 meter over havet. Vannet ledes i tunnel over til Øksne, som er magasin for Hakavik kraftverk på vestsiden av Eikeren. I vannet finnes ørret, ørekyte og rikelig med abbor. I forbindelse med Hakavikreguleringen, blir det jevnlig satt ut ørret i vannet. Det er begrenset rekruttering av den ville ørretbestanden, og utsettingen bidrar helt klart positivt til ørretbestanden. Referanser. Kart over magasiner og nedslagsfelt for Hakavik kraftverk I heteste laget. "I heteste laget" (engelsk: "Too Hot to Handle") er en britisk kriminalfilm fra 1960, regissert av Terence Young og produsert av Wigmore Productions og Associated British Picture Corporation (ABPC). I hovedrollene spiller Jayne Mansfield, Leo Genn og Karlheinz Böhm. Filmen handler om dramatikken som foregår bak kulissene i en strippeklubb i Soho. Manus er skrevet av Herbert Kretzmer og Harry Lee. Lavbudsjettsfilmen fikk først og fremst oppmerksomhet på grunn av de dristige dansenumrene, og måtte sensureres før den kunne vises i USA. Handling. Den kyniske foretningsmannen Johnny Solo driver Pink Flamingo Club, en av de mest kjente strippeklubbene i Soho i London. Den største konkurrenten hans er Diamonds Dielli, som driver Diamond Horseshoe rett over gaten. Johnny er kjæreste med Midnight Franklin, en av jentene som jobber for ham. Hun elsker han, til tross for at han har gjort det klart at han ikke er interessert i et seriøst forhold. En dag blir Johnny kontaktet av den franske journalisten Robert Jouvel, som ønsker å skrive en artikkel om klubben hans. Johnny går med på dette. Robert blir umiddelbart fascinert av den mystiske danserinnen Lilliane Decker. Han hjelper henne ut av flere situasjoner der hun føler seg truet, og gradvis stoler hun mer på han. Likevel nekter hun å avsløre noe om seg selv. I mellomtiden har Johnny blitt kontaktet av Diamonds, som hevder at han har mottatt et trusselbrev. Diamonds spekulerer at det kan være mafiaen som står bak, og foreslår at Johnny skal samarbeide med ham. Johnny lar seg ikke skremmme, men ikke lenge etter begynner også han å motta trusler. Midnight blir redd, men Johnny nekter å gå med på kravene. Etter at han blir banket opp på kontoret sitt innser han at det er Diamonds som står bak det hele. Midnight overhører en telefonsamtale der hun får vite at Diamonds samarbeider med Novak, manageren på Pink Flamingo Club. Hun er imidlertid usikker på om hun skal fortelle dette til Johnny. Johnny arrangerer et møte mellom Pony Tail, en av de nye danserinnene på klubben, og herr Arpels, en velstående kunde. Både Lilliane og Midnight forsøker å overbevise den unge og naive Pony Tail om at hun ikke må treffe ham, men hun er overbevist om at han kan hjelpe henne karrieremessig. Midnight forsøker også å ta det opp med Johnny, ettersom de begge er klar over at Pony Tail ikke er myndig, men Johnny vil ikke høre. Samtalen deres blir overhørt av Robert. Han har også til slutt funnet ut at Lilliane er en savnet person som skapte overskrifter i vesttyske aviser. Møtet mellom Pony Tail og herr Arpels ender med at han dreper henne da hun motsetter seg fremstøtene hans. Midnight bestemmer seg for å fortelle Johnny det hun har fått vite om Novak. Da han sier at han vil drepe Novak blir hun redd og forsøker å prate ham ut av det. Han forsikrer henne om at han ikke engang har skytevåpen, til tross for at han har en pistol gjemt på kontoret sitt. Like etter kommer politiet for å finne ut hvem som drepte Pony Tail. De eneste som sier seg villig til å vitne mot Johnny er Robert og Lilliane. Da Midnight går inn på kontoret til Johnny finner hun imidlertid pistolen hans, og innser at han har løyet til henne. Hun bestemmer seg for å fortelle politiet det hun vet om Johnny, ettersom hun mener at det er den eneste måten å forsikre seg om at han er trygg. Han fiker til henne før han blir arrestert, og en gråtende Midnight forlater klubben alene. Mottakelse. De dristige dansenumrene skapte problemer for filmsensuren. Før filmen kunne vises i USA måtte 13 minutter klippes bort. "Playboy" publiserte bilder av noen av Jayne Mansfields lettkledde kostymer. "Monthly Film Bulletin" mente at filmen var umoralsk, og at den «utnytter de lastene som den later som den fordømmer». "Variety" lot seg heller ikke imponere over filmen, og beskrev den som «tvilsom og snuskete underholdning». Forminx. Forminx (gammelgresk φόρμιγξ) er et et av de eldste strengeinstrumentene fra den den greske antikken. Instrumentet hadde fra to til sju strenger som ble knipset med fingrene eller med et plekter. Instrumentet kan dokumenteres fra 9. til 6. århundre før vår tidsregning. Senere ble forminx erstattet av de beslektede instrumentene kithara og lyre. Forminx var akkompagnementsinstrument for epos-sangerne. Arkeologiske funn, musikkteoretiske skrifter fra antikken og andre kilder, som Hesiod og Aristofanes tyder på at forminx til forskjell fra lyra opprinnelig bare hadde fire strenger og dermed ikke kunne frambringe mer enn fire toner. Martin Weist mener det dreide seg om den gamle joniske tonerekka "e f a c' d' ". Senere versjoner av instrumentet hadde opp til sju strenger. Instrumentene var i følget Homer, Hesiod og Aristofanes belagt med gull og elfenbein og ble brukt til å akkompagnere sangerne, som ble kalt rapsoder. Forminxen kom antakelig fra Mesopotamia. Guide for gifte menn. "Guide for gifte menn" (engelsk: "A Guide for the Married Man") er en amerikansk romantisk komedie fra 1967, regissert av Gene Kelly og produsert av 20th Century Fox. I hovedrollene spiller Walter Matthau, Inger Stevens og Robert Morse. Filmen handler om en mann som får råd av bestevennen sin om hvordan man kan være utro uten å bli oppdaget. Frank Tarloff baserte manuset på romanen sin "A Guide for the Married Man, as Told to Frank Tarloff", som hadde blitt utgitt samme året. Handling. Paul Manning er lykkelig gift med sin kone, Ruth, men dette forhindrer ham ikke i å titte stadig mer på andre kvinner. Han er spesielt betatt av nabokonen, Irma Johnson. Pauls beste venn, Edward L. «Ed» Stander, er også lykkelig gift med sin kone, Harriet, men har vært utro mot henne i flere år. Ed forteller Paul at dette bare har gjort ekteskapet hans bedre. Han mener imidlertid også at dersom en ektemann skal gjøre noe slikt er det viktig å vise hensyn til konen og forhindre at hun finner det ut. Ed går derfor med på å lære opp Paul før han tar steget fullt ut. For å illustrere hva en utro ektemann skal og ikke skal gjøre bruker han en rekke eksempler på hva andre har gjort. Da Ed mener at Paul både har funnet en passende unnskyldning for å være borte om natten, og funnet et passende sted han kan ta med seg elskerinnen, gir han råd om hvilke typer kvinner Paul kan velge seg ut. Ed og Paul tar også en «prøverunde» for å teste om Ruth fatter noen mistanke. Det gjør hun ikke, og Ed gir derfor Paul grønt lys. Paul tar med seg sin utvalgte, den skilte kvinnen Jocelyn Montgomery, på motellet han har funnet. Hun kler av seg og legger seg i sengen, men han tenker stadig mer på Ruth. Mens Paul viser Jocelyn bilder av familien sin blir han imidlertid avbrutt av politisirener utenfor. Han ser forsiktig ut av vinduet og oppdager Ed og Irma Johnson som er tatt på fersken i ett av de andre motellrommene. Paul kler på seg i all hast, tar Jocelyn med seg, setter henne av på en parkeringsplass og reiser hjem til familien sin. Mottakelse. Filmkritikeren Roger Ebert i "Chicago Sun-Times" mente at filmen inneholdt en samling morsomme mennesker som ikke var særlig morsomme i akkurat denne filmen. Han konkluderte derfor med at det var mye bortkastet talent. Alena Matejka. Alena Matejka (Alena Matějková) (født 26. januar 1966 i Jindřichův Hradec) er en tsjekkisk kunstner som arbeider med tredimensjonale verk, ofte i materialene stein og glass. Hun designer også kunsthåndverk, særlig med glass som hovedmateriale. Hennes kunst er inspirert av gammmel ornamentikk, myter og drømmer. Utdanning. Alena Matejka er utdannet som glasskunstner i den tsjekkiske tradisjonen. Hun studerte ved "High School of Applied Arts" i Kamenicky Senov fra 1981 til 1985. Etter fire mislykkede forsøk ble hun opptatt som student ved "Academy of Arts", innen arkitektur og design, Praha, ledet "Tsjekkia Glass Department" ved professor Vladimir Kopecky. Studiet begynte i oktober 1989, noen uker før fløyelsrevolusjonen brøt ut. Hun studerte ved "Academy of Arts" frem til 1997. I 1995 var hun student ved "Glasgow School of Art", keramisk avdeling. I 2000 tok hun et Ph.D. studie ved "Academy of Arts", arkitektur og design, i Praha. Arbeid. Alena Matejka har fått anerkjennelse for sine monumentale verk i stein og glass. Hennes motiver strekker seg fra dører, fragmenter av vegger, lysestaker, kongelige kroner, båter, blomster, mennesker og mye mer. Hun henter sin inspirasjon fra gammel ornamentikk, fra myter og historier, spunnet sammen med sine egne drømmer. Hun vender stadig tilbake til lyset, det gjennomskinnelige, slik som i hennes arbeider i glass. Hun forsøker også å få stein til å skinne blant annet med å bearbeide den og lage åpninger for lyset. "Gorlice" er et større verk eller installasjon i den underjordiske hallen i den gamle festningen i Vysehrad, hvor hun tilføyde rommet en ny dimensjon med sitt verk. Det bestod av en sentral søylegang i stein, med flere stoppesteder, hver med en skulptur som symboliserer valg en står ovenfor i livet. Under et opphold i Skottland i 1995 reiste hun endel rundt og fant interesse i å studere gamle gravsteiner og deres ornamentikk. Hun besøkte også gamle bosetninger. Senere lagde hun en serie med mugger i glass. Disse hadde fragmenter fra hennes reise i Skottland, inspirert av landskapet, menneskene, og den gamle skotske kulturen. Muggene fikk understell, hjul og fiktive kongelige navn. "I sink, therefore I am" fra 2007, er en badestamp, laget av en blokk rød granitt fra Sverige. Tittelen er en omskrivning av filosofen René Descartes kjente utsagn, "I think, therefore I am" (Jeg tenker, derfor er jeg). Utvendig har den et lengre sitat av Descartes. Det tok to år å lage verket, som kan tolkes på flere måter, steinen er steget opp fra dypet av jorden (magmatisk bergart), samtidig som det er en badestamp hvor en senker seg ned i vann (synker). For sine skulpturer i stein og glass har hun fått første premie i internasjonale konkurranser både i Murano, Italia (1996) og Ebeltoft, Danmark (1997). Prosjekter. Hun har vært involvert i flere prosjekter innen tredimensjonale uttrykk, ofte i samarbeid med ektefellen Lars Widenfalk. Han er skulptør og arbeider i hovedsak med stein, vanligvis marmor og granitt, men også med andre materialer som glass. "Atlantis" er et av samarbeidsprosjektene, og har hentet tema fra myten om byen Atlantis som forsvant i havet. Det bestod av åtte vanntanker, eller akvarium. I fire av vanntankene plassete Alena Matejka ulike hus i granitt, alle i forskjellige størrelse og arkitektonisk stil. Over husene, hengende i vannet er små skulpturer utformet som blomster, båter, dukkehoder og tre hundre glassperler. Disse er alle laget i et spesielt glass som reflekterer lyset på en særegen måte. Hennes bidrag var mer det drømmende, fantasier og tanker. Lars Widenfalk valgte en mer konkret eller arkeologisk tilnærming, med sine granitt skulpturer av mennesker sammen med levende fisker i vannbeholdere. "Bed of roses" er laget av is og roser under Luleå Vinter Biennal. En stor «seng» (isblokk) i glassklar is er plassert inne i et hus. Innfrosset i «sengen» er en mengde roser. Isen er symbol for evigheten, mens rosene symboliserer livet og kjærligheten. Et annet prosjekt var "Magic carpets", som består av store flygende tepper i glass. De to tyngste glassteppene veide 300 kg hver Utstillinger og innkjøp. Alena Matejka har deltatt på en lang rekke utstillinger, særlig i Tsjekkia, men også i flere andre land, hovedsakelig i Europa. Hun har vært involvert i flere prosjekter og deltatt i flere symposium. Blant annet med arbeider i is og snø i Luleå Winter biennalen, Luleå i Sverige. I Norge har hun blant annet deltatt på gruppeutstillingen "Skulptur 2003" på Aker Brygge i Oslo, samt "Kleppesommeren 2004" i Kleppe i 2004. Sommeren 2012 var hun med på et skulptursymposium på Eide på Nordmøre. Pete Kelly's Blues (film). "Pete Kelly's Blues" er en amerikansk dramafilm fra 1955, regissert og produsert av Jack Webb. Han spilte også hovedrollen, sammen med Janet Leigh, Edmond O'Brien og Peggy Lee. Filmen handler om en bandleder som blir presset av en hensynsløs gangsterer. Richard L. Breen baserte manuset på radioserien "Pete Kelly's Blues", med Webb i hovedrollen, som han også hadde skrevet. Handling. Handlingen foregår i Kansas City i 1927. Pete Kelly og jazzbandet hans har fast spillejobb på den lugubere restauranten Rudy's, som selger ulovlig alkohol. En kveld får de vite at gangsteren Fran McCarg ønsker at de skal jobbe for ham. Han krever 25 prosent av inntekten deres for å bli deres manager. Etter å ha diskutert med resten av bandet bestemmer Pete seg for å avslå tilbudet til McCarg. Ungutten Joey Firestone, trommeslageren i bandet, er aller mest negativ til McCarg. Før Pete har fortalt McCarg om avgjørelsen reiser han og resten av bandet innom en fest arrangert av sosietetskvinnen Ivy Conrad. Hun er interessert i Pete, men han er mer lunken til henne. Mens Pete er opptatt med Ivy ringer McCarg og blir bryskt avvist av en svært beruset Joey. På vei hjem samme kveld blir bilen deres presset av veien av McCargs menn, men ingen kommer alvorlig til skade. Petes nære venn, klarinettisten Al Gannaway, har ikke overskudd til mer dramatikk og slutter i bandet. Kort tid senere havner Joey i slagsmål med Guy Bettenhauser, en av McCargs menn. Senere samme kveld ankommer flere gangstere for å ta hevn og Joey ender opp med å bli skutt og drept. Pete innser at han ikke har noe annet valg enn å akseptere McCargs tilbud. McCarg på sin side hevder at det var Bettenhauser alene som hadde bestemt seg for å drepe Joey. Da Pete til slutt kommer hjem venter Ivy på ham i leiligheten hans. Til tross for at han først er kjølig, smelter han etterhvert til hennes sjarm. McCarg tvinger Pete og bandet hans til å opptre med den alkoholiserte bluessangerinnen Rose Hopkins. Pete får medfølelse for Rose, som innser at hun hverken kommer til å bli en sangstjerne eller oppleve drømmen å bli mor. Mellom spillejobbene utvikler Petes forhold til Ivy seg til å bli stadig mer seriøst, og hun overtaler ham til at de skal gifte seg. En kveld da Rose er spesielt full bryter hun sammen grunnet det vanskelige publikummet. McCarg blir rasende og banker henne, mens Pete blir forhindret i å gripe inn. Etterpå faller Rose ned en trapp og ender opp på psykiatrisk sykehus med varig hjerneskade. Senere møter Pete igjen Al, som er i byen i forbindelse med en spillejobb. De to ender opp med krangle over Petes samarbeid med McCarg, men blir raskt venner igjen. Pete bestemmer seg imidlertid for å bryte med McCarg. Ivy på sin side er utålmodig etter å gifte seg, men Pete ønsker å rydde opp i problemene sine først. Han forteller svært lite til Ivy utover at han ønsker å utsette bryllupet, og hun avslutter forholdet. Pete blir svært uventet kontaktet av Bettenhauser som tilbyr seg å gi ham nok informasjon om McCarg til å stoppe ham, mot en klekkelig betaling. Han forteller også at det var McCarg som hadde gitt ordre om å drepe Joey. Pete slår til på tilbudet og får vite at dokumentene er lagret i en av spillehallene han har opptrådt i. Han reiser straks dit og finner det han leter etter, men blir avbrutt av Ivy som insisterer på at de skal ha en siste dans. Hun setter på både lys og musikk, og før dansen er omme har McCarg og to av hans menn ankommet. I kaoset som oppstår skyter Pete en av mennene, mens den andre skyter McCarg ved et uhell, før han flykter. Pete og Ivy kommer uskadd fra hendelsen. Endelig fri fra McCarg fortsetter Pete og bandet hans spillejobben på Rudy's, mens Pete og Ivy har gjenopptatt forholdet. Bakgrunn og produksjon. Filmen er basert på radioserien "Pete Kelly's Blues" fra 1951, skrevet av Richard L. Breen. Også der spilte Jack Webb hovedrollen. Webb var selv en livslang jazzentusiast. Filmen ble spilt inn våren 1955. Mottakelse. Både "Photoplay" og "Motion Picture Magazine" mente at filmen var som en musikalversjon av Jack Webbs populære TV-serie "Dragnet". "Variety" roste skuespillerprestasjonene, spesielt Webb, Peggy Lee og Edmond O'Brien. Andre versjoner. I 1959 produserte NBC TV-serien "Pete Kelly's Blues", som var basert på filmen og radioserien. Hovedrollen ble denne gang spilt av William Reynolds. Frisco Bay. "Frisco Bay" (engelsk: "Hell on Frisco Bay") er en amerikansk dramafilm fra 1955, regissert av Frank Tuttle og produsert av Jaguar Productions. I hovedrollene spiller Alan Ladd og Edward G. Robinson. Filmen handler om en tidligere politimann som søker hevn etter å ha blitt uskyldig dømt for mord. Manuset er skrevet av Sydney Boehm og Martin Rackin, basert på romanen "The Darkest Hour", skrevet av William P. McGivern, fra 1955. The Fat Spy. "The Fat Spy" er en amerikansk komedie fra 1966, regissert av Joseph Cates og produsert av Phillip Productions. I hovedrollene spiller Phyllis Diller, Jack E. Leonard, Brian Donlevy, Johnny Tillotson og Jayne Mansfield. Filmen handler om en gruppe menneskers jakt på ungdomskilden. Manus er skrevet av Matthew Andrews. Handling. En gruppe tenåringer reiser til en liten øy utenfor Florida på jakt etter en sunken skatt. På samme øyen befinner også Irving Gonjular seg. Han har fått i oppdrag av kosmetikkprodusenten Wellington å finne ungdomskilden. Da Wellington får vite at tenåringene har ankommet ønsker han å få dem bort fra øyen. Han sender datteren sin, Junior, for å assistere Irving med dette. Hun er svært forelsket i Irving, men han er mest opptatt av blomster og sykkelen sin. Wellingtons konkurrent, kosmetikkprodusenten Camille Salamander, ønsker også å finne ungdomskilden. Hun samarbeider med Irvings tvillingbror, Herman Gonjular, som jobber for Wellington, for å oppnå dette. De to sniker seg inn i Wellington-bygget, og finner ut at ungdomskilden er to svarte roser. Junior tar dem på fersken og får dermed også vite det. Camille og Herman legger en plan for å ødelegge Wellington-bygget, mens Junior befinner seg inni det, men mislykkes. I mellomtiden har Irving funnet rosene, mens han ventet på Junior. Han plukket med seg den ene for å ha som pynt på jakken sin. Da Camille og Herman til slutt finner ungdomskilden er det derfor bare én rose igjen, og de spiser den. En stund senere finner Junior og Irving dem og oppdager at de er blitt forvandlet til små barn. Junior mener at den siste rosen bør gå til noen som virkelig trenger den, og hun og Irving gir den derfor til en gammel mann og kvinne. Da de snur seg har de blitt unge igjen, og mannen presenterer seg som Ponce de León. Bakgrunn og produksjon. Filmen ble spilt inn i Cape Coral i Florida. Mottakelse. "Los Angeles Herald-Examiner" slaktet filmen og mente at den var bortkastet både når det gjaldt tid og talent. Filmen ble i 2004 inkludert i dokumentaren "The 50 Worst Movies Ever Made". The Las Vegas Hillbillys. "The Las Vegas Hillbillys" er en amerikansk komedie fra 1966, regissert av Arthur C. Pierce og produsert av Woolner Brothers. I hovedrollene spiller Ferlin Husky, Mamie Van Doren, Don Bowman og Jayne Mansfield. Filmen handler om en håpefull countrysanger som arver et nedslitt kasino i Las Vegas. Manus er skrevet av Larry Jackson. Handling. Woody Wetherby drømmer om en karriere som countrysanger, men kommer ikke lenger enn å opptre på den lokale klubben. Da han arver et kasino i Las Vegas av onkelen sin, tror han at lykken er i ferd med å snu. Woody og hans gode venn, Jeepers, reiser til Las Vegas i en skranglete bil for å drive kasinoet. På veien stifter de bekjentskap med Tawny, som har problemer med bilen sin. De hjelper henne å komme seg til nærmeste bensinstasjon. Som takk betaler hun for reparasjoner på bilen deres før hun reiser videre. Da Woody og Jeepers kommer frem får de imidlertid vite at kasinoet er en gammel låve, og at Woodys onkel døde med en stor gjeld. Det går ikke lang tid før Woody får kreditorene på nakken. Tanten hans, Clementine, kommer imidlertid til unnsetning. De bruker sparepengene hennes på å pusse opp kasinoet og skaffe musikere. sangerinnen Boots Malone, som hadde blitt ansatt av Woodys onkel, hjelper også til. I tillegg blir Tawny blir ansatt. Kasinoet ender opp med å bli en suksess, og Woody og Boots forelsker seg. Bakgrunn og produksjon. Filmen ble spilt inn i Las Vegas og Nashville. Under produksjonen ble filmtittelen "Country Music, U. S. A." vurdert, før valget til slutt falt på "The Las Vegas Hillbillys". Mottakelse. "Boxoffice" mente at kominasjonen av countrymusikk og to vakre blondiner ville tilfredstille tilhengere av denne musikksjangeren, og filmen var en av de beste i sitt slag. "Motion Picture Exhibitor" mente imidlertid at filmen hadde lite å by på utover musikken, og trakk frem en tynn handling og svake skuespillerprestasjoner. Oppfølger. Oppfølgeren "Hillbillys in a Haunted House" hadde premiere i 1967. Ferlin Husky og Don Bowman gjentok rollene som henholdsvis Woody Wetherby og Jeepers. Rollen som Boots Malone ble på sin side spilt av Joi Lansing, i stedet for Mamie Van Doren. Einer frisst den anderen. "Einer frisst den anderen" er en tysk-italiensk kriminalfilm fra 1964, regissert av Gustav Gavrin og produsert av Ernst Neubach-Film Produktion og Unione Cinematografica Internazionale. I hovedrollene spiller Jayne Mansfield, Cameron Mitchell, Dodie Heath, Ivor Salter, Isa Miranda, Elisabeth Flickenschildt, Werner Peters og Pinkas Braun. Filmen handler om tre ranere og gislene deres som alle er interessert i å stikke avgårde med ransutbyttet på en million dollar. Manus er skrevet av Robert Hill og Michael Elkins, basert på romanen "When Strangers Meet", skrevet av Robert Bloomfield, fra 1956. Handling. Lylle Corbett, Dolph Kostis og Darlene raner til seg en million dollar fra en amerikansk pengetransport et sted i middelhavsområdet. Kostis og Darlene har sjekket inn på hotell under dekknavnene «herr og fru Smithopolis». Mens Darlene er på rommet og passer på pengene blir Corbett kastet utfor en klippe av Kostis. Da Kostis vender tilbake til hotellrommet diskuterer han fluktplanen med Darlene. Han har leid en av hotellets båter som de skal bruke for å komme til en nærliggende øy. Der befinner det seg bare et nedlagt bordell. På denne øyen har han gjemt en annen båt som skal frakte dem videre til Istanbul. Kostis' plan blir overhørt av hotellets manager, Livio Morelli, som lytter utenfor døren. Livio øyner en mulighet til å stikke av med ranspengene selv, og gir søsteren sin, Sandra, ordre om å plante en bombe i båten som Kostis og Darlene har leid. Hun gjør som hun får beskjed om, men blir tatt til fange av Corbett, som fortsatt er i live. Da Kostis og Darlene kommer til båten tar Corbett kontroll og alle fire reiser ut til øyen. Vel fremme oppdager de at øyen ikke er forlatt likevel. Lady Xenia, en mentalt forstyrret kvinne som tidligere har jobbet på bordellet, har kommet hjem for å dø. Hun har selskap av butleren sin, Jannis. I mellomtiden har Livio innsett at hans plan har slått feil, og er på vei til øyen. En slåsskamp bryter ut da Corbett truer Kostis til å overlevere pengene. Sandra benytter muligheten til å forsøke å flykte, men blir stoppet av Darlene. Da Livio ankommer øyen blir han skutt av Corbett. Kostis er den eneste som vet hvor fluktbåten befinner seg, men han ender opp med å bli drept. Corbett er på sin side den eneste som vet hvor pengene befinner seg, men er usikker på hvordan han skal komme seg fra øyen. Sandra trygler Livio om at de må flykte, men han nekter å gi opp muligheten til å få tak i pengene. Livio oppdager at pengene er skjult i pianoet. Han tar dem og rømmer alene ut til båten sin. Før han slipper unna blir han imidlertid truffet av en bensinbombe og dør. Corbett får tak i pengene, men oppdager at de er erstattet av notearkene til Jannis. Ikke lenge etter blir også Jannis funnet drept. Corbett begynner å gå fra forstanden over å ha mistet pengene, og går amok på bordellet for å finne dem. Da han ødelegger et portrett av Xenia blir hun så opprørt at hun dør. Sandra forsøker å forføre Corbett, men da innser han at det er hun som står bak mordene. Hun stjeler pistolen hans og rømmer bortover klippene med han tett i hælene. Sandra bruker opp alle kulene, men blir tatt igjen av Corbett. I basketaket som følger ender de begge opp med å falle utfor klippene og dø. Darlene forsøker å plukke opp pengene som har falt i vannet, men er så ivrig at hun drukner. Akkurat da er også politiet i ferd med å ankomme øyen. Bakgrunn og produksjon. Robert Hill og Michael Elkins skrev manuset basert på romanen "When Strangers Meet" fra 1956, skrevet av Robert Bloomfield. Den aldrende divaen og hennes butler som blir portrettert i filmen har flere likheter med handlingen i "Sunset Boulevard" fra 1950. Det var opprinnelig tiltenkt at Michael Arthur Productions skulle produsere filmen, med Albert Zugsmith som regissør. Før innspillingen startet overtok Ernst Neubach-Film Produktion og Unione Cinematografica Internazionale som produksjonsselskap, mens Gustav Gavrin fikk regien. Ettersom enkelte kilder feilaktig henter informasjon fra de opprinnelige produksjonsplanene har det oppstått noe forvirring rundt hvem som skal krediteres for produksjon og regi av filmen. Filmen ble spilt inn i Roma og det tidligere Jugoslavia i 1963. Mottakelse. I boken "Leonard Maltin's Movie and Video Guide 1992" beskrev filmhistorikeren Leonard Maltin filmen som «ufrivillig morsom» og mente at den holdt et lavt nivå. Han trakk frem Jayne Mansfields konstante klaging over at hun ønsket seg rene truser som høydepunktet. The Challenge (1960). "The Challenge" er en britisk kriminalfilm fra 1960, regissert av John Gilling, som også skrev manuset, og produsert av Alexandra. I hovedrollene spiller Jayne Mansfield og Anthony Quayle. Filmen handler om en enkemann som blir lurt inn det kriminelle liv av sin kjæreste. Handling. Enkemannen Jim bor hos svigerforeldrene sine sammen med sønnen sin, Joey. Jim har et forhold til Billy, som er leder for en gruppe kriminelle. Hun overtaler han til å delta på et ran av en pengetransport. Ranet er vellykket og Jim er ansvarlig for å oppbevare pengene på et sikkert sted. Kort tid senere blir han imidlertid arrestert og må sone i fengsel i fem år. I mellomtiden fortsetter Billy og gjengen hennes sin kriminelle virksomhet. Billy innleder et forhold til Kristy, et annet medlem i gjengen. Da Jim til slutt slipper ut av fengsel blir han oppsøkt at Billy som vil vite hvor han har gjemt pengene. Han ønsker imidlertid ikke å fortelle henne det. Kristy og de andre i gjengen kidnapper da Joey. Jim forsøker å finne pengene, men oppdager at det lagres eksplosiver der han hadde gravd de ned. Han tar kontakt med Kristy for å få mer tid på seg, men Kristy vil ikke høre. Billy er ikke fornøyd med det Kristy har gjort. Hun forteller Jim hvor Joey er, og ender opp med å bli skutt i et basketak med en av de andre i gjengen. I mellomtiden er det blitt bestemt at Joey skal bli drept. Dette mislykkes og Jim blir til slutt gjenforent med Joey. Jim besøker Billy på sykehuset, og han utelukker ikke at de kan ha en fremtid sammen. Politiet har arrestert de andre i gjengen, og Jim får vite at politiet hadde funnet pengene og gravd de opp for tre år siden. Bakgrunn og produksjon. Jayne Mansfield hadde sin første toppløsscene under innspillingen av filmen, da hun tok av seg bhen et kort øyeblikk. Det ferdige resultatet ble rimelig uskyldig, men Mansfield uttalte til pressen at det hadde tatt tre timer å overbevise henne om å spille inn denne scenen. Mottakelse. Jayne Mansfields kostymer skapte problemer for filmsensuren i USA, og filmen fikk bare en begrenset visning i landet. "Variety" lot seg ikke imponere og satte spørsmålstegn ved Mansfields begrunnelse til å være med i filmen. De mente imidlertid at hennes nærvær, sammen med Anthony Quayle og Carl Möhner, ville bidra til brukbart billettsalg. "The New York Times" gikk enda lenger og mente Mansfield var talentløs, men at hun likevel var seg selv lik. Tonje Vråle. Tonje Vråle (født 29. september 1971) er en norsk tidligere friidrettsutøver, som konkurrerte på mellomdistansene med 800 meter som beste øvelse, der hun har personlig rekord på 2.05,54 fra 1993. Samme år satte hun også personbeste på 400 meter med 54,77 og er per juni 2012 nummer 25 gjennom alle tider i Norge i begge øvelser. Hun vant sølv på 800 meter under NM 1991. Vråle representerte IF Sturla. Vråle er bosatt i sin barndomsby, Drammen, og arbeider som sykepleier. Boulevard Saint-Germain. Boulevard Saint-Germain er en boulevard på Seinens venstre bredd i Paris. Den er oppkalt etter biskop Germain av Paris og navnevalget har sammenheng med boulevardens nærhet til kirken Germain des Pres dedikert til hans minne. Gateløpet. Boulevarden er 3 150 m lang med en bredde på 30 meter. Den har sitt løp fra Seinen på hjørnet av Quai Saint-Bernard og forsiden av Île Saint-Louis i 5. arrondissement, langs elva noen hundre meter under Mount St. Genevieve, krysser deretter 6. arrondissement og møter så Seinen igjen ved Quai d'Orsay i 7. arrondissement. Bolevarden er den viktigste trafikkåren i det latinske kvarter, sammen med med Boulevard Saint-Michel og Faubourg Saint-Germain. Referanser. 5. arrondissement i Paris 6. arrondissement i Paris 7. arrondissement i Paris Follow the Sun (TV-serie). "Follow the Sun" er en amerikansk TV-serie på 30 episoder som ble sendt på ABC fra 17. september 1961 til 6. april 1962. Barry Coe og Brett Halsey spilte hovedrollene som Ben Gregory og Paul Templin, to frilansjournalister som bodde i Honolulu. Øvrige roller ble spilt av Gary Lockwood, som assistenten Eric Jason, Gigi Perreau, som den vakre sekretæren Katherine Ann «Kathy» Richards og Jay Lanin, som politiløytnanten Frank Roper. En rekke kjente personer spilte gjesteroller i serien, inkludert Keenan Wynn, Rhonda Fleming, Julie London, Yvonne De Carlo, Jayne Mansfield, Brian Keith, Dyan Cannon, James Dunn, Inger Stevens, Robert Vaughn, Joanna Moore, Keith Andes, Tuesday Weld, Dennis O'Keefe, Stella Stevens, William Bendix, Yvonne Craig, Diane Baker og David Janssen. Alfred Hitchcock presenterer. "Alfred Hitchcock presenterer" (engelsk:"Alfred Hitchcock Presents") er en amerikansk TV-serie med Alfred Hitchcock som vert. Serien hadde premiere 2. oktober 1955, og inneholdt episoder med drama, spenning og mysterier. I 1962 ble lengden på hver episode økt fra 25 til 50 minutter, og serien ble omdøpt til "The Alfred Hitchcock Hour". Siste episode ble sendt 26. juni 1965. Hitchcock selv regisserte bare et fåtall episoder av serien. Da en TV-film basert på serien ble en suksess i 1985, startet serien på nytt, da omdøpt til "The New Alfred Hitchcock Presents". "Time" kåret "Alfred Hitchcock presenterer" til ett av tidenes 100 beste TV-programmer. Historie. "Alfred Hitchcock presenterer" er spesielt kjent for vignetten. Kameraet fokuserer på en enkel karikatur av Hitchcocks profil. Når åpningsmelodien, Charles Gounods «Sørgemarsj for en dukke», starter, dukker Hitchcock på høyre side av skjermen. Han går mot midten av skjermen der han blir i ett med karikaturen. Deretter sier han nesten hver eneste gang: «Good evening!» Karikaturen, som bestod av ni pennestrøk, var laget av Hitchcock selv. Åpningsmelodien valgte han etter et forslag fra hans langvarige samarbeidspartner, Bernard Herrmann. Åpningssekvensen har blitt pariodiert en rekke ganger på film og TV, og både karikaturen og åpningsmelodien er blitt sterkt assosiert med Hitchcock i populærkulturen. Etter vignetten dukker Hitchcock opp på nytt og presenterer dagens episode på humoristisk vis. Monologene hans var skrevet av James B. Allardice. Hitchcock befant seg enten i et nærmest tomt studio eller på settet til dagens episode. Hitchcock rundet av episoden omtrent slik som hadde åpnet den, men fokuserte på å samle alle løse tråder. Hver episode varte opprinnelig 25 minutter, men i 1962 ble hver episode forlenget til 50 minutter. Serien ble da omdøpt til "The Alfred Hitchcock Hour". Hitchcock selv regisserte bare 17 av de 268 episodene av "Alfred Hitchcock presenterer", og bare en av de 93 episodene av "The Alfred Hitchcock Hour". Han hadde også bare en cameo i serien, i motsetning til i filmene han regisserte. Dette var i episoden «Dip in the Pool» i tredje sesong. Fem minutter og femten sekunder inn i episoden er Hitchcock synlig på forsiden av et magasin som leses av rollefiguren herr Renshaw (Philip Bourneuf). Seriens siste spisode ble sendt 26. juni 1965, men den ble regelmessig sendt i reprise i tiårene som fulgte. I 1985 sendte NBC en TV-film basert på serien. Fire utvalgte historier fra serien var spilt inn på nytt, og de originale klippene av Hitchcock som presenterer dem var farget. Filmen ble en stor suksess, og resulterte i den nye serien "The New Alfred Hitchcock Presents". Den fulgte samme format som filmen, men NBC kansellerte den etter én sesong. Ytterligere tre sesonger ble deretter produsert av USA Network. Episoder. En av seriens mest kjente episoder er «Man From the South» (1960), som er basert på Roald Dahls novelle, «Man from the South». Steve McQueen spilte rollen som den unge gambleren som vedder lillefingen sin på at han kan tenne en lighter ti ganger på rad, mens Peter Lorre spilte rollen som Carlos, mannen som vedder bilen sin. Neile Adams, McQueens kone i det virkelige liv, spilte rollen som kvinnen den unge gambleren møter. Denne episoden kom på 41. plass i "TV Guide"s kåring over tidenes 100 beste episoder. Episoden «The Sorcerer's Apprentice» (1962) ble opprinnelig ikke sendt på TV ettersom en sponsor mente at slutten var for grufull. Den handler om en mentalt forsyrret ung mann som ikke forstår at det å sage en kvinne i to bare er et trylletriks. Episoden slutter med at han virkelig sager en bevisstløs kvinne i to, i den tro at han skal trylle henne hel igjen. Episoden har senere blitt vist når serien har blitt sendt i reprise. Den har også blitt parodiert av Penn & Teller i serien '. To episoder, som begge var regissert av Hitchcock selv, ble nominert til Emmy-prisen: «The Case of Mr. Pelham» (1955), med Tom Ewell, og «Lamb to the Slaughter» (1958), med Barbara Bel Geddes. Første episoden i sesong tre, «The Glass Eye» (1957), sikret regissøren Robert Stevens en Emmy. Manusforfatteren James Bridges ble belønnet med en Edgar-pris for episoden «An Unlocked Window» (1965) i sesong tre av "The Alfred Hitchcock Hour". Gjesteroller og andre skuespillere. En rekke kjente personer spilte gjesteroller i serien, inkludert Edward Asner, Mary Astor, Roscoe Ates, Gene Barry, Ed Begley, Barbara Bel Geddes, Charles Bronson, Edgar Buchanan, Macdonald Carey, Art Carney, John Cassavetes, Jack Cassidy, Dabney Coleman, Tom Conway, Joseph Cotten, Bob Crane, Hume Cronyn, Robert Culp, Bette Davis, Francis De Sales, Bruce Dern, Brandon deWilde, Angie Dickinson, Diana Dors, Robert Duvall, Denholm Elliott, Peter Falk, John Forsythe, Anne Francis, Lorne Greene, Edmund Gwenn, Cedric Hardwicke, Charles Herbert, Wendy Hiller, Skip Homeier, Lou Jacobi, Joyce Jameson, Carolyn Jones, Don Keefer, Brian Keith, Jack Klugman, Jessie Royce Landis, Peter Lawford, Christopher Lee, Cloris Leachman, Peter Lorre, E. G. Marshall, Herbert Marshall, Walter Matthau, Darren McGavin, John McGiver, Lee Majors, Jayne Mansfield, Steve McQueen, Tyler McVey, Audrey Meadows, Joyce Meadows, Vera Miles, Elizabeth Montgomery, Joanna Moore, Roger Moore, Vic Morrow, Leslie Nielsen, Robert Newton, Fess Parker, George Peppard, James Philbrook, Sydney Pollack, Judson Pratt, Robert Redford, Michael Rennie, Burt Reynolds, William Shatner, Dan Sheridan, Henry Silva, Barbara Steele, Jan Sterling, Dean Stockwell, Stella Stevens, Beatrice Straight, Jessica Tandy, Torin Thatcher, Rip Torn, Dick Van Dyke, Robert Vaughn, Richard Waring, Dennis Weaver, Estelle Winwood, Joanne Woodward, Fay Wray og Keenan Wynn. De skuespillerne som var med i flest episoder var Patricia Hitchcock (Alfred Hitchcocks datter), Dick York, Robert Horton, James Gleason, John Williams, Robert H. Harris, Russell Collins, Claude Rains, Barbara Baxley, Ray Teal, Percy Helton, Phyllis Thaxter, Carmen Mathews, Mildred Dunnock og Alan Napier. Latin Quarter (nattklubb). Latin Quarter (også kjent som LQ) er en nattklubb i New York. Den åpnet opprinnelig i 1942, og hadde de neste årene kjente artister som Frank Sinatra, Ella Fitzgerald og Mae West på scenen. Etter å ha gjennomgått en rekke forandringer er fokuset nå på hiphop, reggaeton og salsamusikk. Fremont Hotel and Casino. Fremont Hotel and Casino er et hotell og kasino på Fremont Street i Las Vegas i Nevada. Det er en del av Fremont Street Experience, og åpnet 18. mai 1956. Scener fra feriestedet er blitt brukt i filmene "Kjære, jeg forstørret barnet" og "Swingers". Fremont drives av Boyd Gaming Corporation. The Best of Kylie Minogue. "The Best of Kylie Minogue" er et samlealbum av den australske sangeren Kylie Minogue, utgitt den 1. juni 2012 med EMI for å minnes den tjuefemte år siden Minogues karriere, som en del av hennes "K25"-feiringer. Utgivelsen følger de tidligere store samleplater "Greatest Hits" (1992), "Hits+" (2000) og "Ultimate Kylie" (2004). En spesialutgave ble også utgitt, inkludert en bonus-DVD med musikkvideoer. Listeplasseringer. "The Best of Kylie Minogue" debuterte som nummer elleve på UK Albums Chart og solgte 9.700 eksemplarer i sin første uke. Men i sin tredje uke, fikk albumet ut av topplisten til nummer førtisyv. Det gikk så til nummer nittisyv for sin siste uke, bor der i fire uker totalt. Albumet klarte å nå topplisten i land som Skottland, Irland, Tsjekkia og Spania. Albumet ble utgitt i Nord-Amerika den 19. juni 2012 og nådde nummer tretten på Billboard (Dance/Electronic Albums). Men i sin andre uke, gikk albumet ned til nummer tjuetre. Sigurd Trygve Ekeland. Sigurd Trygve Ekeland (født 1921) var en norsk diplomat. Han hadde tjeneste blant annet ved ambassadene i Moskva, Wien og Brüssel. 16. februar 1973 ble han utnevnt til Norges faste delegerte ved Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling. Han etterfulgte Rolf Fredrick Hancke, som hadde vært Norges faste delegerte fra 1968. I 1974 etterfulgte Georg Kristiansen ham. Give Myself a Party. «Give Myself a Party» er en amerikansk sang, skrevet av Don Gibson. Innspillingen til Gibson ble utgitt på singlen RCA Victor 47-7330 i 1958. Produsent var Chet Atkins. B-siden var «Look Who's Blue». Svensk versjon. Gösta Rybrant har skrevet en svensk tekst. Den svenske tittelen er «Minnenas fest». Listeplasseringer. Versjonen til Gibson lå som # 5 på Billboards countryliste og som # 46 på Billboard Hot 100-listen. Tåtten om Egil Side-Hallsson. Tåtten om Egil Side-Hallsson (norrønt "Egils þáttr Síðu-Hallssonar", "Egils þáttr Hallsonar ok Tófa Valgautssonar" eller "Egils þáttr austfirzka") er en tått, en kort islendingesaga fra 1200-tallet. Historien foregår i Norge, Danmark og Sverige i kong Olav den hellige styretid (1020-1028) og handler om "Egil" og vennen "Tove Valgautson" som er i kong Olavs tjeneste. Sagaen har blitt beskrevet som «an early exemplary narrative, written to illustrate the power and the glory of St Óláfr during his life.» Egils venn Tove er sønn av Valgaut, som er jarl i Götaland. Tove har blitt kristen under sine vikingferder, mens Valgaut fremdeles er gammeltroende - i tråd med tættenes tendens til å beskrive Sverige som arnestedet for hedenskap. Egil og Tove er i tjeneste hos kong Olav, og følger ham på hærferd til Danmark. De kommer i unåde hos kongen da de befrir en flokk danske bønder som har blitt tatt til fange. Når Egil siden blir syk, fordi en trollkyndig same i kong Knuts tjeneste har kastet sykdom over det norske skipsmannskapet, må kong Olav derfor nødes tre ganger før han kommer til Egils sykeleie og gjør ham frisk ved håndspåleggelse. For å bøte for sin ulydighet må Egil og Tove deretter reise til Valgaut for å overtale ham til å oppsøke kong Olav og å ta kristentroen. Valgaut er først motvillig, men blir siden kristen og lar bygge en kirke. Egil forsones med kongen, og vender hjem til Island, hvor han fikk et godt omdømme. Hans dattersønn blir Jon biskop. Finnur Jónsson (1858-1934) mente at «Bortset fra enkelte udsmykninger er þáttr'en utvivlsomt historisk. Egils udenlandsrejse omtales også i biskop Jons saga, begyndelsen.» Tåtten er kjent fra Flateyjarbók og Tómasskinna, og det er forskjeller mellom de to versjonene. Et kort sammendrag finnes også i Den legendariske saga om Olav den hellige og i Olav den helliges saga i Heimskringla. Den er oversatt til nynorsk i 1939 og i 1980 som "Tåtten om Egil Side-Hallsson". Ramblin' Rose. «Ramblin' Rose» er en amerikansk populærmusikksang fra 1962, skrevet av brødrene Noel og Joe Sherman. Den ble popularisert av Nat King Cole. Hans innspilling ble utgitt på singlen Capitol 4804. Produsent var Lee Gillette. Singlen solgte i mer enn én milliion eksemplarer. «Ramblin' Rose» var også på Coles album album of the same name, som også var en milliionselger. Sangen ble nominert til en Grammy Award i kategorien Record of the Year. Fleree artister har gjort coverversjoner av den, slik som Johnny Lee og Hank Snow. En franskspråklig versjon med Petula Clark med tittelen «Les Beaux Jours» ble utgitt i 1962. Petula Clark released a French version in 1962, titled "Les Beaux Jours". Her recording reached #10 in the French charts in 1963. There is another well-known song called Ramblin' Rose, recorded by Jerry Lee Lewis and MC5 in the 1960s; although it has the same title it is a different song, written by Wilkin and Burch, and not to be confused with the Nat King Cole hit. Svensk versjon. Stig Rossner har skrevet en svensk tekst. Den svenske tittelen er «Törnrosen». Innspilling. Carli Tornehave. Utgitt på EP-platen Philips 433 415 PE i 1962. Huset Gonzaga. Gonzaga er en fyrstefamilie med navn etter borgen Gonzaga ved Mantova. Familien var ledende i bykommunen, senere markiet og til slutt i hertugdømmet Mantova. I første halvdel av 1600-tallet tilfalt hertugdømmet Mantova den yngre linjen Gonzaga-Nevers. Huset Este. Este var en av de eldste italienske adelsfamiliene. Familien regjerte Ferrara fra 1240 til 1597 og Modena fra 1288 til 1796. Fra 1452 var representanter for familien hertuger av Modena. Flere av familiemedlemmene var viktige meséner under den italienske renessansen. Jordmorvegen. Jordmorvegen er en ca 200 meter lang blindvei i Balestrand som starter ved Kreklingevegen og ender i et boligområde. Navnet stammer fra jordmor Karen Petra Egeland, født 1907, som bodde på nedsiden nær enden av veien. Hun var jordmor i Balestrand i mange år. Hennes arbeidsplass var Røde Kors Sjukestove i Balestrand. De fleste i Balestrand ble født der før det ble vanlig å dra til sykehus i Lærdal og senere Førde. Profitt. I bedriftsøkonomi er profitt differansen mellom innkjøpspris og kostnader og salgspris. Definisjon. Det finnes flere former for måling av profitt. Merk at ordene "omsetning","resultat" og "inntekt" brukes som erstatning i noen tilfeller. Come Go with Me. «Come Go with Me» er en amerikansk sang, skrevet av C. E. Quick (også kjent som Clarence Quick), et originalmedlem av den amerikanske doo wop-vokalgruppen The Del-Vikings. Sangen ble opprinnelig innspilt av The Del-Vikings i 1956 og utgitt på single for Fee Bee Records. Da gruppen underskrev en platekontrakt med Dot Records ble sangen en hit. Den lå som høyest på en fejerdeplass på Billboard Hot 100-listen og ble gruppas høyestplasserte sang på listene. Den var senere med i filmene "Siste natt med gjengen" (1973) "Stand by Me" (1986) and "Joe Versus the Volcano" (1990). Dion gjorde en coverversjon av sangen på sitt album "Lovers Who Wander" (1962). Den ble også utgitt på single og nådde en 48. plass på Billboard Hot 100-listen i 1963. The Strangers & Doris gjorde en coverversjon på singlen Polydor NH 10921, som ble utgitt i 1962. En coverversjon av «Come Go with Me» ble senere gjort av det amerikanske rockbandet The Beach Boys og var med på dets album "M.I.U. Album" (1978). Selv om den ikke ble utgitt på single den gangen, ble sangen tatt med på samlealbumet "Ten Years of Harmony" i 1981. Den ble så utgitt på single for å promotere samlealbumet og steg så til en 18. plass på Billboard Hot 100-listen i januar 1982. Da samlingen ble gjenutgitt på CD var det et alternativt opptak av sangen som ble anvendt. Den israelske artsisten Danny Sanderson fremfører en a capellaversjon av sangen på hebraisk med tittelen «Bo'ee Motek/בואי מותק». Den ble utgitt på hans album "חף מפשע" på CBS International-labelen. I 2004 rangerte magasinet Rolling Stone sangen som # 441 på sin liste over The 500 Greatest Songs of All Time. Sangen ble feilaktig oppgitt å ha nådd en femteplass på de amerikanske singlelistene av Rolling Stone. Den lå som høyest på en fjerdeplass i 1957. Trivia. ble skapt av en støyete basstrommepedal. Overraskende nok ble en ikke klar over dette før masterplaten ble gjort. Elaine Cunningham. Elaine Cunningham (født 12. august 1957) er en amerikansk fantasy- og science fictionforfatter, mest kjent for sine bidrag til rollespillet "Dungeons & Dragons". Maic Sema. Maic Sema (født 2. desember 1988) er en svensk fotballspiller som spiller midtbane for Haugesund. Han debuterte i Tippeligaen for Haugesund mot Vålerenga den 25. mars 2012. Jan Krogh Jensen. Jan «Face» Krogh Jensen (23. august 1958 – 16. juni 1996) var en dansk kriminell og medlem av motorsykkelklubben Bandidos Motorcycle Club. Han emigrerte til Helsingborg i Sverige og var med på å grunnlegge motorsykkelklubben White Trash MC, sammen med Michael Ljunggren på midten av 1980-tallet. Han ble på begynnelsen av 1990-tallet medlem av Bandidos. Den 16. juni 1996 var Krogh Jensen på vei til Bandidos sin avdeling i Drammen med Michael Lerche Olsen, Sveriges Bandidos-sjef, og et antall norske medlemmer da han ble skutt og drept i Mjøndalen i Nedre Eiker. Han ble fraktet til Ullevål sykehus i Oslo, hvor han ble erklært død. Det antas at Lerche Olsen var det egentlige målet for drapet. Et medlem av Hells Angels var tiltalt for drapet, men ble senere frikjent i retten. Awaruitt. thumbAwaruitt (også kalt Josephinitt) er en naturlig forekommende legering av nikkel og jern, med komposisjon fra Ni2Fe til Ni3Fe. Det ble første gang påvist i 1885 langs elven Gorge i Awarua Bay på South Island, New Zealand. Mineralet er også påvist i større mengder i Josephine County, Oregon, USA – hvorfra det alternative navnet josephinitt stammer. Awaruitt ble første gang påvist i Norge ved innsjøen Feragen ved Røros, Sør-Trøndelag under leting etter platina i 1961-63 av geologen Ivar Grette Hultin. Forekomsten ble dengang ikke funnet drivverdig. I 2012 fikk det kanadiske gruveselskapet First Point Minerals konsesjon til å drive utvinning her. Awaruitt kan brukes til utvinning av nikkel for produksjon av stål, uten å gå veien om forurensende nikkelsulfider. Ramciel. Ramciel, også stavet Ramshiel eller Ramchiel, er en liten by, beliggende på den vestre bredd av Den Hvite Nil i delstaten Lakes i Sør-Sudan hvor det er foreslått at det skal anlegges en planlagt by som skal være landets fremtidige hovedstad i stedet for dagens Juba. Denne vil ligge nærmere landets geografiske sentrum da den ligger et område i delstaten Lakes nær grensene til Central Equatoria, Eastern Equatoria og Jonglei. Slik kan landets politiske tyngdepunkt bli flyttet nærmere landets sentrum, samtidig som at den raskt voksende byen Juba ikke har infrastruktur til å være en funksjonell hovedstad. Etymologi. «Ramciel» er et Dinka-navn og betyr: «sentralt møtested». Ny hovedstad. Sør-Sudans hovedstad er Juba, som også er administrasjonssenteret for delstaten Central Equatoria og fylkessetet for Juba fylke (county), og er landets største by. Imidlertid mangler Juba den infrastrukturen som en hovedstad trenger og er lite sentralt plassert i landet. Regjeringen vedtok derfor i februar 2011 om å utrede etableringen av en ny, planlagt by som kan være regjeringssete. De foreslåtte prosjektet er tenkt å skulle fungere som de andre tilsvarende planlagte og utviklede nasjonale hovedsteder i moderne tid, som Abuja i Nigeria, Brasília i Brasil og Canberra i Australia. I september 2011 kunngjorde en talsmann for regjeringen at den politiske ledelsen hadde gått inn for utviklingen av en ny hovedstad ved Ramciel. Den avdøde lederen John Garang skal også ha hatt planer om å utvikle en hovedstad i dette området før sin død i 2005. Forslaget ble støtte av delstatsmyndighetene i Lakes og i hvert fall en stammehøvding i Ramciel. regjeringsmedlemmer har uttalte at utvikling, planlegging og bygging av byen vil sannsynligvis ta så mye som fem år og flytting av de statlige institusjonene vil bli gjennomført i ulike stadier. Bandidos-drapet. Bandidos-drapet var et drap i Mjøndalen. Den 15. juli 1996, ble gjengmedlem og motorsykkelklubblederen Jan Krogh Jensen skutt og drept i Mjøndalen i Nedre Eiker. Krogh Jensen var ute og kjørte motorsykkel sammen klubbvenner, deriblant et norsk Bandidos-medlem og lederen for det svenske Bandidos, Michael Lerche Olsen. Mistenkte. En mann fra en rivaliserende motorsykkelklubb ble tiltat for drapet, men senere frikjent i retten. Saken forblir en uoppklart drapssak. Krekling stasjon. Krekling stasjon er en jernbanestasjon ved Krekling i Øvre Eiker. Den ble åpnet i 1874, tre år etter at sidelinjen til Kongsberg på Randsfjordbanen ble tatt i bruk. Strekningen er i dag del av Sørlandsbanen. 13. november 1967 ble stasjonen fjernstyrt, personstrafikken ble lagt ned 29. mai 1994, siden brukes stasjonen som fjernstyrt kryssningsspor. Langsjøby. Langsjøby er et fiktivt sted i boka Hobbiten. Bilbo, Thorin, Fili og Kili møter mannen som dreper dragen Smaug der. Etter Hobbiten sies det ikke noe mer om Langsjøby, men det sies at det var et møtested for alver og menn Meheia stasjon. Meheia stasjon er en jernbanestasjon som ligger i Kongsberg kommune. Den ble åpnet da jernbanelinjen mellom Kongsberg og Hjuksebø ble tatt i bruk. 1968 ble stasjonen fjernstyrt. Etter at persontrafikken ble nedlagt 28. mai 1989 brukes stasjonen som fjernstyrt kryssningsspor. Stasjonen har også et sidespor. 9. februar 2012 ble en omfattende restaurering av stasjonsbygningene avsliuttet. Kåre Gisvoll. Kåre Gisvoll (født 29. november 1930) var statssekretær i Handelsdepartementet fra 6. november 1972 til 15. juni 1973. Han representerte Venstre. Utnevnelsen skjedde 4. november 1972. Han hadde vært førsteamanuensis ved Norges Tekniske Høgskole og ble i 1970 ansatt som utbyggingsdirektør ved Universitetet i Trondheim. Fra 1980 til 1982 var han leder for «Utvalg for vurdering av utslippsavgifter som virkemiddel i forurensingspolitikken». Han var da fylkesrådmann i Sør-Trøndelag. Stillehavsflåten (USA). Stillehavsflåten eller United States Pacific Fleet (USPACFLT) er den amerikanske marinen sin flåte i Stillehavet. Hovedkvarteret er Joint Base Pearl Harbor-Hickam som ble opprettet i 2010 da Hickam Air Force Base og Pearl Harbor Naval Station ble slått sammen. Joint Base Pearl Harbor-Hickam. Joint Base Pearl Harbor-Hickam (JBPHH) er en amerikansk forsvarsanlegg som ble opprettet i 2010 ved samlokalisering av Pearl Harbor Naval Station og Hickam Air Force Base. Anlegget ligger i Pearl Harbor ved Honolulu på øya Oahu i Hawaii. Senter for grunnforskning. Senter for grunnforskning, på engelsk Centre for Advanced Study (CAS), er et frittstående forskningssenter etablert av Det Norske Videnskaps-Akademi i 1989, etter initiativ av blant annet professor Gudmund Hernes. Senteret har vært i full drift siden høsten 1992, og er organisert som en stiftelse med styre oppnevnt av Det Norske Videnskaps-Akademi, Universitets- og høgskolerådet og Norges forskningsråd. Senteret leier lokaler i Vitenskapsakademiets hus, tidligere Statsråd Astrups villa, i Drammensveien 78. Bygningen er tegnet av arkitekt Herman Major Backer og stod ferdig i 1887. Senterets formål. Senterets hovedmål er å styrke grunnforskningen gjennom å gi etablerte norske forskere anledning til faglig fordypning i en internasjonal forskergruppe. Gruppene er planlagt og organisert rundt et samlende tema, og ledes av en eller to anerkjente norske forskere. Hver gruppe har en kjerne bestående av seks til åtte forskere som er ved senteret over en lengre periode. I tillegg kan hver gruppe ha flere forskere på kortere opphold. Normalt vil til sammen 40-45 forskere fra 10–15 forskjellige nasjoner ha opphold ved CAS i løpet av et år. Gruppenes medlemmer har ingen andre forpliktelser enn sin egen forskning. Utvelgelse av prosjekter. Prosessen med å velge ut prosjekter og gruppeledere til et opphold på CAS begynner nesten tre år før selve oppholdet. De innkomne forslagene blir vurdert av senterets styre, som plukker ut et antall forslag for nærmere vurdering. Styret velger deretter ut et lite antall prosjekter som går videre til en internasjonal fagfellevurdering, som danner grunnlaget for styrets endelige utvelgelse av forskergrupper. Partnerinstitusjoner. CAS samarbeider med en rekke forskningsinstitusjoner i Norge. Disse bidrar til å finansiere prosjektene ved CAS ved å bevilge sine vitenskapelig ansatte ekstraordinær forskningstermin viet arbeidet ved senteret. Historikk. Tanken om et eliteforskningssenter i Norge ble lansert av Gudmund Hernes i en kronikk i Dagbladet i 1986. Hernes var på den tiden en internasjonalt anerkjent forsker med stor politisk innflytelse, i tillegg til at han var forskningsleder ved Fafo og gjesteprofessor ved Harvard University. Det vakte derfor stor interesse da han argumenterte for at Norge trengte et eliteforskningssenter med inspirasjon fra blant annet The Institute for Advanced Study i Princeton. I 1989 ble Senter for høyere studier (SHS) etablert som en stiftelse, og den nye institusjonen ble offisielt åpnet 1. september 1992. Gudmund Hernes var senterets styreleder fra etableringen i 1989 til han ble statsråd i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i Gro Harlem Brundtlands tredje regjering. Senteret skiftet i 2002 navn til Senter for grunnforskning ved Det Norske Videnskaps-Akademi. Det engelske navnet har hele tiden vært Centre for Advanced Study at the Norwegian Academy of Science and Letters. Tanken om eliteforskning er senere videreført blant annet ved etableringen av en rekke Sentre for fremragende forskning (SFF) i regi av Norges forskningsråd. Senter for grunnforskning skiller seg fra disse blant annet ved å være et nasjonalt senter, med samarbeidsavtaler med alle de store norske universitetene samt enkelte vitenskapelige høyskoler. Institusjonen er dessuten ikke opprettet på åremålsbasis, men opererer i et langtidsperspektiv. Blame It on the Bossa Nova. «Blame It on the Bossa Nova» er en amerikansk sang, skrevet av Barry Mann (melodi) og Cynthia Weil (tekst). Versjonen til Eydie Gormé ble utgitt på singlen Columbia 4-42661 i mars 1963. Sangen ble arrangert og dirigert av Marion Evans. B-siden var «Guess I Should Have Loved Him More». Bakgrunn. Singlen ble produsert av Al Kasha, som hadde vært ansvarlig for # 1-hiten «Go Away Little Girl» med Gormés ektemann Steve Lawrence. «Blame It on the Bossa Nova» inneholdt backingvokaler av The Cookies. «Blame It on the Bossa Nova» forener følsomheten til the Brill Building Sound med latin-amerikansk musikk, som Gormé tidligere hadde spesialisert seg på, ettersom sangen beskriver et romantisk forhold, som ble innledet av et par som danset til bossa nova - "kjærlighetens dans". Bossa nova er en brasiliansk musikkstil, som med sine relaterte danseformer, hadde vært på moten i USA fra slutten av 1950-årene. Den ble fremført på spansk av Gormé som «Cúlpale a la bossa nova». Den solgte i 250.000 enheter i Spania og Latin-Amerika og 100.000 enheter i Italia. Coverversjoner og forekomster på soundtracks. «Blame It on the Bossa Nova» le også spilt inn av Caterina Valente. Hennes versjon ble utgitt på "Latin Melodies Old and New" (med Edmundo Ros, 1965). Versjonen til Cliff Richard ble utgitt på hans album "Kinda Latin" (1966). En innspilling av sangen med Manuela hadde tyskspråklig tekst. Den het «Schuld war nur der Bossa Nova» og var skrevet av Georg Buschor. Sangen lå på den vesttyske singlelisten i 27 uker (21 uker på Top 10) i perioden 27. april - 2. november 1963. Den lå som høyest på en førsteplass i fem uker. Lola Novaković spilte inn en fremførelse på serbisk, «Bosa Nova», i 1964. I Québec ble sangen spilt inn på fransk av Margot Lefebvre som «C'est la faute au bossa nova». Den franske teksten var skrevet av Pierre Nolès. Sangen har forekommet fra tid til annen i TV-programmer, reklamer og filmer - ofte for å gi komisk virkning. For eksempel i TV-serien "West Wing" danset den nye assisterende rådgiveren i Det hvite hus, Ainsley Hayes (spilt av Emily Procter), lystig til Funicellos innspilling, iført badekåpe, og drakk en cocktail for å feire en suksessfull TV-opptreden, da hun ble sjokkert over å se president Jed Bartlet (Martin Sheen) komme inn på hennes kontor for å møte henne for første gang. Forhenværende hovedtrener for San Francisco 49ers, George Seifert, fremførte sangen i karaokestil i en Visa-reklame, som ble sendt i 1990-årene. Filmsoundtrackforekomster for «Blame It on the Bossa Nova» innbefatter "The Big Picture" (1989), "Mermaids" (1990) og "Doubt" (2008). Sangen var også med i syvende episode i første sesong av HBOs TV-serie "Big Love". Den ble spilt på bilsteroen, da rollefiguren Alby Grant bønnfalte en mannlig prostituert. Svenske versjoner. Stig Anderson og "Väder-Arne" har skrevet svenske tekster. Andersons versjon bærer tittelen «Det finns ingenting att hämta». "Väder-Arne"s versjon heter «Uteliggardjuren». Innspillinger. Versjonen til Löfgren var B-siden til singlen "Plaisir d'Amour". «Det finns ingenting att hämta» lå på Svensktoppen i elleve uker i perioden 14. mai - 23. juli 1967 med en tredjeplass som høyeste resultat. Versjonen til Lotta Engbergs var B-siden til singlen "En liten stund på Jorden" fra 2000. Grøvelsjøen. Grøvelsjøen er en innsjø på grensa mellom Engerdal kommune i Norge og Älvdalen kommune i Sverige. Sjøen er på norsk side omgitt av Grøvelsjøen naturreservat, men sjøen selv ligger ikke i reservatet. På svensk side ligger store deler av sjøen i Långfjällets naturreservat. I nordenden ligger den veiløse bygda Sylen, omtalt i TV-programmet "Der ingen skulle tru at nokon kunne bu". I strandsonen ved sjøen ligger vraket av et tysk fly som nødlandet her den 2. juni 1940. Tåtten om Gunnar Tidrandebane. Tåtten om Gunnar Tidrandebane (norrønt "Gunnars saga þiðrandabana" eller "Gunnars þáttr Þiðrandabana") er en kort islendingesaga fra 1200-tallet. Historien foregår øst på Island ca år 1006-1008 og handler om nordmannen Gunnar som blir trukket inn i en feide om gjeld, og må flykte over hele Island. Tåtten/sagaen tilhører den gruppen av tætter som har blitt sammenlignet med lengre islendingesagaer med sine ættefeider; den er også et karakteristisk eksempel på det fenomenet i islendingesagaenes æresbegrep at tjenestefolk med sine ord eller gjerninger kan sette husbonden i en æres-knipe som medfører mange drap. Gårdsarbeideren Asbjørn Vegghammar setter seg i gjeld, og unndrar seg å betale gjelden. Asbjørn er først i tjeneste hos Bjørn Koreksson og brødrene hans, deretter hos Kjetil i Njardvik. Bjørn er i utgangspunktet god venn med Kjetils fostersønn Tidrande Geitesson. Tittelens Gunnar er en nordmann som har kommet til Island for å drive handel sammen med vennen Tormod; de blir boende hos Kjetil. Bjørn og seks andre menn, blant dem Tidrande, reiser til Njardvik for å stevne Asbjørn. Sju menn døde i det første møtet: Asbjørn, Kjetil, Bjørn, Tore Englandsfarar fra Bjørns følge og to av Kjetils gårdsgutter. Til sist dør Tirande da Gunnar kaster et spyd etter ham. Sagaens avsnitt 3 til 6 forteller deretter om Gunnars flukt fra Tidrandes bror Torkjell; hvor Gunnar finner tilflukt på flere gårder på øst-Island. I det siste og sjuende avsnittet finner han hjelp hos Gudrun Osvivsdatter vest ved Helgafell. Hun hjelper ham også tilbake til Norge. Dette siste avsnittet gjengis også i "Laksdøla saga", hvor det kalles "Njarðvikingasaga". Sagaen eller tåtten står i gjeld til flere andre sagaer. "Laksdøla saga" har blitt nevnt som en kilde, mens andre mener at Laxdøla har brukt denne sagaen som kilde. Forfatteren ser ut til å anta at leseren er kjent med Droplaugarsona saga. De fleste mener at sagaen er identisk med den tapte "Njarðvikingasaga", mens andre finner det usannsynlig at en nordmann skal ha gitt sitt navn til en hel saga. Sagaen ble oversatt til norsk i 1939 og i 1980 som "Tåtten om Gunnar Tidrandebane". Fritz Semb Thorstvedt. Fritz Semb Thorstvedt (født 18. mai 1892 i Hædrum, død 21. november 1975 i Oslo) var en norsk idrettsutøver. Som tolvåring var han i 1904 med på å stifte Frigg i Kristiania, og han representerte klubben i fotball og skisport. Fotball. Semb Thorstvedt ble norgesmester for Frigg to ganger, i 1916 og 1921. Han spilte tre kamper for det norske landslaget, ytre venstre mot Danmark i 1918, venstre half mot Sverige og mot Danmark igjen i 1919. Som spiller var han kjennetegnet som sterk, ikke spesielt elegant, men med god kondisjon og arbeidsmoral. Hans yngre bror Rolf Semb Thorstvedt ble også landslagsspiller og norgesmester for Frigg. Skisport. Fritz Semb Thorstvedt ble nummer to i kombinert under Holmenkollrennene i 1917. Han hoppet seg opp fra 13. plass i langrennet til 2. plass, bare slått av Otto Aasen som tok kongepokalen. Etter karrieren. Etter sin aktive karriere hadde Semb Thorstvedt flere lederverv. Han var formann i Frigg, i ledelsen av Oslo skikrets og i styret i Oslo kjøpmannsforening. «Der alte Fritz», som han ble kalt, ble som førstemann utnevnt til æresmedlem av Frigg. Han krediteres for å ha vært den som først foreslo navnet Lillomarka. Dette gjorde han i 1931 i Skiforeningens årbok. Ted Nelson. Theodor Holm Nelson (født 17. juni 1937) er en amerikansk sosiolog, filosof og datapioner. Han skapte begrepene hypertekst og hypermedia i 1963 og publiserte dem i 1965. Ted Nelson er sønn av skuespillerinnen Celeste Holm (Oscar 1947). Han har forelest i Norge flere ganger, sist i 2011. Rolf Semb Thorstvedt. Rolf Semb Thorstvedt (født 3. april 1898 i Kristiania, død 15. oktober 1972 i Oslo) var en norsk fotball- og bandyspiller. Han var angrepsspiller og representerte Frigg. Semb Thorstvedt var med på Frigg-laget som vant norgesmesterskapet i fotball i 1921, og han scoret ett mål i finalen mot Odd. Han var dessuten tapende finalist i 1919 og 1920. I 1920 spilte han to kamper på det norske landslaget, den ene mot Italia under OL i Antwerpen. Hans eldre bror Fritz Semb Thorstvedt var også landslagsspiller og norgesmester for Frigg. Þiðranda þáttr ok Þórhalls. Þiðranda þáttr ok Þórhalls («Tåtten om Tidrande og Torhall») eller Þiðranda þáttr Síðu-Hallssonar («Tåtten om Tidrande Side-Hallson») er en tått, en kort islendingesaga fra 1200-tallet. Historien foregår øst på Island i 996 og handler om "Tidrande" som ignorer spåmannen Torhalls advarsler, og går ut i vinternatten, hvor han blir drept av et rytterfølge av ni svartkledde kvinner med dragne sverd. Bonden Hall feirer høstgilde. Hele selskapet blir advart av Halls venn, nordmannen Torhall - som er omtalt som en vismann eller spåkyndig, om at ingen må gå ut etter mørkets frembrudd. Tre ganger banker det på døren i løpet av natten, og den tredje gangen går Tidrande ut for å se hvem det er. Ute på tunet får han se to ulike følger av ni ridende kvinner: ni svartkledte med sverd kom nordfra, og ni hvitkledte på hvite hester kom sørfra. Tidrande blir dødelig såret av det sortkledte følget, og rekker såvidt å forklare resten av husfolket hva som har skjedd, før han dør. Torhall forklarer rytterne som fylgjer eller diser, og tolker hendelsen som et forvarsel om trosskiftet på Island. Teksten er kjent fra Flateyjarbók, hvor den er skrevet inn som en del av "Den større saga om Olav Tryggvason". Den er oversatt til norsk som en del av denne. Ditlef Knudsen. Ditlef Knudsen (født 1911, død 1981) var en norsk diplomat. Han ble 13. juli 1972 utnevnt til ambassadør i Ankara. Før det hadde han fra 1969 vært norsk sendemann i Santiago de Chile og Lima. Han var gift med Anna Sophie Broch (1918–2000). Billedkunstner og rektor Cecilie Broch Knudsen fra 1. august 2007 ved Kunsthøgskolen i Oslo er deres datter. Huế erkebispedømme. Huế erkebispedømme (latin: "Archidioecesis Huéensis") er et katolsk erkebispedømme som dekker det sentrale Vietnam. Det ble etablert i sin nåværende form 24. november 1960, og dekker et område på  km² og har siden 1998 blitt ledet av erkebiskop Etienne Nguyên Nhu Thê som tidligere var koadjutor erkebiskop av Huế. Notre-Dame-katedralen i Huế er erkebispedømmets katedral. I 2004 utgjorde katolikkene i erkebispedømmet rundt personer, noe som utgjør 3,3 % av befolkningen. Erkebispedømmet har 93 prester og totalt 177 menigheter. Kita Abashidze. Prins Kita (Ivane) Abashidze (georgisk კიტა აბაშიძე), født 16. januar 1870, død 17. desember 1917, var en georgisk litterærkritiker, journalist og politiker. Abashidze var født inn i en adelig familie i regionen Guria. Etter å ha fullført ved Kutaisi Klassiske Gymnasium i 1889, tok han fag i filosofi og kunstteori i Paris, samt studerte jus ved Odessa universitet. På slutten av 1890-tallet arbeidet Abashidze for Tbilisis kontrollkomité, og som mekler i Racha og Tsjiatura i det vestlige Georgia. Fra 1893 av var Abashidze engasjert i journalistikk, hvor han jevnlig skrev litteraturkritikk for georgisk presse. Hans estetikk og syn på samtidens verdenslitteratur, samt georgisk litteratur, ble formet under inflytelse av georgiske intellektuelle på 1860-tallet, samt den franske litteraturkritikeren Ferdinand Brunetière. Tidlig i 1900-årene var Abashidze engasjert i ledelsen av Chiaturas mangan-industri, og senere ledet han et manganindustriråd. Han sluttet seg også til Georgias sosial-føderale parti, og ble et av partiets ledere. Etter Det russiske keiserdømmets fall i februarrevolusjonen 1917, ble Abashidze utnevnt til kommisær for utdanning innenfor Ozakom, som var en regional administrasjon, som eneste georgiske medlem i kommiteen. I mars 1917 ble han erstattet av sosialdemokraten Akaki Chkhenkeli. Ferdinand Brunetière. Ferdinand Brunetière, født 19. juli 1849 i Toulon, død 9. desember 1906, var en fransk kritiker og litteraturhistoriker. Brunetière var fra 1875 en ledende kritiker i "Revue des deux mondes", hvor han ble redaktør i 1893. Samme år ble han valgt inn i Académie française (Franske akademiet). Fra 1886 arbeidet han som foreleser ved École Normale Supérieure. Blant Brunetières mest representative verk finner vi samlinger av artikler, som "Études critiques sur l´historie de la littérature française" (8 band, 1880-1907), samt forelesninger, som "L´évolution des genres dans l´historie de la littérature français" (1892), "Essais sur la littérature contemporaine" (1892-95), "L´évolution de la poésie lyrique en France au dix-neuvième siècle" (1894), "Vicot Hugo" (1902), "Honoré de Balzac" (1906) samt "Historie de la littérature française classique" (1904-17), fullført etter Brunetières død av hans elever. Sad Movies (Make Me Cry). «Sad Movies (Make Me Cry)» er en amerikansk popsang fra 1961, skrevet av John D. Loudermilk. Versjonen til Sue Thompson ble utgitt på singlen Hickory 45-1153 i 1961. B-siden var «Nine Little Teardrops». «Sad Movies» finnes også på hennes album "Meet Sue Thompson", utgitt for Hickory Records i 1962. Selv om Thompson var i trettiårene da hun spilte inn «Sad Movies» appellerte hennes sangstil og stemme, som hørtes ung ut, til mange av Baby Boomerne, hvis innflytelse begynte å bli tydelig på de amerikanske musikklistene. Loudermilk ble inspirert til å skrive sangen etter at ei venninne av ham dro for å se filmen "Spartacus" (1960): "«Etter at filmen begynte slukket de de sterke lysene og det var bare en stemningsdreper. Personen jeg var sammen med hadde tårer i sine øyner og sa: «Triste filmer får meg til å gråte»»". Svensk versjon. Britt Lindeborg har skrevet en svensk tekst. Den svenske tittelen er «Trist story». Aimargues. Aimargues er en kommune i departementet Gard i regionen Languedoc-Roussillon sør i Frankrike. Aimargues ligger 20 km øst for Montpellier. Elisabeth Vannebo. Elisabeth Vannebo (født 23. mars 1966 i Trondheim er en norsk musiker og komponist. Hovedinstrumentet er tuba, og hun spiller også didgeridoo. Som komponist og arrangør har hun en stor produksjon og hun har også laget læreverk for instrumentalopplring både på egen hånd og i samarbeid med andre. Elisabeth er bosatt i Bergen. Karriere. Hun er utdannet tubaist fra Griegakademiet med Stein Erik Tafjord som lærer. Hun var en av grunnleggerne av folkemusikkgruppa Yggdrasil i 1993. Elisabeth er fast tilknyttet Bergen kulturskole som lærer og utøver. Siden 1991 har hun vært engasjert ved Griegakademiet som metodikk- og praksislærer. Hun underviser også ved Ole Bull-akademiet. Anders Waernelius. Anders Waernelius, tidligere "Anders Jonsson" (født 19. september 1955 i Stockholm, Sverige) er en svensk folkemusiker (perkusjonist). Han har vært bosatt i Göteborg siden 1982. Karriere. Han har spilt med en rekke bandkonstellasjoner, og har vært fast medlem av folkemusikkgruppa Yggdrasil siden 1996. Nipigget stingsild. Nipigget stingsild er en art i stingsildfamilien. Den foretrekker ferskvann med sterk vegetasjon, men finnes også i brakkvann. Nipigget stingsild regnes blant våre tidligste innvandre fra øst, og fordi den tåler saltvann har den trolig en større utbredelse enn det som er kjent. Noen total oversikt finnes ikke, men den er påvist i de fleste fylker, dog ikke i Sogn og Fjordane eller Nordland. I Artsdatabanken er den betegnet som livskraftig, med dokumentert eller antatt reproduserende bestand. Den nipiggete stingsilden eter plankton, fiskeegg, yngel, små krepsdyr og mygglarver, og blir som regel tre år gammel. Formeringen foregår på grunt vann ved at hannen bygger et reir av plantedeler der eggene legges. Hannen vokter reiret til eggene er klekket og ungene har brukt opp plommesekken. Dette er den minste fiskearten som det er satt norsk sportsfiskerekord i. Rekorden ble satt den 5. juli 2009 i Frogn, og fisken målte 6,7 cm. Vekten var 1,8 gram. Towa Carson. Towa Carson (egentlig "Birgit" Rose-Marie Anlert, pikenavn Carlsson) (født 31. mars 1936 i Eskilstuna), er en svensk sanger. Biografi. Atten år gammel vant hun Bildjournalens og folkparkenes amatørkonkurranse. Hun ble oppdaget av orkesterlederen Seymour Österwall, som engasjerte henne til Nalen i Stockholm og gav henne artistnamnet "Towa" (etter hennes pappas kjælenavn på henne) "Carson" (amerikanisert variant av etternamnet Carlsson). Platesuksesser. Towa hade platesuksesser allerede på 1950-talet - «På en öde ö i havet» (1957) og «Tammy» (1958) - og var én 1960-tallets mest populære slagersangere med storselgere som «De tre klockorna», «Spara sista dansen» og «Personality». Hun hadde til sammen 25 sanger på Svensktoppen, blant annet «Jag måste ge mig av», «Alla har glömt» og den svenske versjonen av «Save the Last Dance For Me»: «Spara sista dansen». Hun opptrådte ofte sammen med sangeren Lasse Lönndahl. Deres duetter «Visa mig hur man går hem» og «En lilja är vit» ble store grammofonsuksesser, som klatret på svensktopplisten. Towa fikk flere tilbud fra Tyskland og USA, men hun takket nei. Hun ville ikke en gang bosette seg i Stockholm, men har hele tiden vært tro mot sin hjemby Eskilstuna, hvor hun bor til dags dato (per 18. juli 2012). Etter storhetstiden på 1960-tallet har hun opptrådt mer sporadisk, eksempelvis 27. juli 2004 medvirket hun i "Allsång på Skansen". Towa har også blant annet dubbet katten Sassy i filmen "Den otroliga vandringen 2 - På rymmen i San Francisco". Melodifestivalen. Carson sang to av bidragene i "Melodifestivalen 1967": «Alla har glömt» og «Vem frågar vinden». De endte på en fjerde-, respektive femteplass på resultatlisten. I 2010 fremførte hun «Alla har glömt«» i pausen under Melodifestivalsfinalen. Hun returnerte til "Melodifestivalen 1968" med bidraget «Du vet var jag finns», som endte på en tredjeplass. Det varte helt til "Melodifestivalen 2004" før Carson returnerte til konkurransen, da sammen med Ann-Louise Hanson og Siw Malmkvist og bidraget «C'est la vie», skrevet av. De konkurrerte i semifinale tre i Umeå 6. mars, hvor de fikk 97 407 stemmer, noe som gav en finaleplass. I finalen i Globen endte de på en tiendeplass (sisteplass) med blott syv poeng. Privat. Hon er gift med Bengt Anlert, som sammen med sin tvillingbror Björn spilte fotball i Allsvenskan for AIK. Neftchi Baku PFC. Neftchi Baku PFC (aserbajdsjansk: "Neftçi Peşəkar Futbol Klubu") er en aserbajdsjansk fotballklubb fra hovedstaden Baku. Klubben spiller i den høyeste ligaen Azərbaycan Premyer Liqası. Klubben er en av de mest framgangsrike i Azerbajdsjan med syv ligatitler og fire cupmesterskap. Klubben er, sammen med FK Qarabağ Ağdam og Turan Tovuz, en av de tre klubber som til nå har deltatt i alle sesonger av den aserbajdsjanske ligaen på høyeste nivå. Klubben spiller sine hjemmekamper på Tofiq Bəhramov Stadion i det sentrale Baku. Trener er Bojukagha Hadzjijev. She's Leaving Home. «She's Leaving Home» er en sang av The Beatles som hovedsaklig ble skrevet av Paul McCartney, men offisielt kreditert McCartney. Sangen ble først utgitt 1. juni 1967 på gruppens åttende britiske album "Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band". Samme album ble utgitt dagen etter i USA.. Bakgrunn. 27. februar 1967 inneholdt den britiske avisen "Daily Mail" et nyhetsoppslag om 17-årige Melaine Coe som hadde funnet det for godt å bryte med sitt hjem. Hun var i ferd med å få toppkarakterer på Skinner's Grammar School i Stamford Hill i London. Hjemme hadde hun alt av materiale goder inkludert minkkåpe, smykker og egen bil. I følge avisen, skal faren ha sagt at han ikke skjønte noen ting av det hele, siden hun hadde «alt» hjemme. Dette satte i gang kreativiteten hos McCartney og han fikk hjelp av John Lennon på teksten samt refrengets oppbygging. I refrenget holder McCartney lange toner i falsett, mens Lennon synger i bakgrunnen og representerer foreldrenes side av saken. McCartney følte at sangen ville bli best med strykere, og ringte produsent George Martin opp for å få skrevet ned et arrangement. Martin var opptatt med en innspilling med Cilla Black og måtte derfor be McCartney vente. McCartney som var i det inspirerte hjørne, kontaktet Mike Leander i stedet. De to hadde møtt hverandre før; nærmere bestemt 11. oktober 1965 da de begge var i Decca Studios hvor Marianne Faithfull spilte inn sin versjon av «Yesterday». Leander ankom McCartneys hjem i Cavendish Avenue i London og ble dermed tildelt oppgaven med å skrive arrangementet. Det George Martin anså som utålmodighet fra McCartney side, ble han såret over. McCartney har beklaget dette i intervjuer. Innspilling. George Harrison og Ringo Starr fikk ikke tildelt noen oppgaver da «She's Leaving Home» ble innspilt 17. mars 1967 i Abbey Road Studios. McCartney og Lennon var muligens heller ikke tilstede, siden kun instrumentene var planlagt å bli festet til teip. Tilstede i studio var 4 personer på fiolin, 4 på bratsj, 2 på cello, 1 på kontrabass og en på harpe. Sistnevnte instrument ble spilt av Sheila Bromberg og hun var den første kvinnelige musiker som The Beatles benyttet. George Martin dirigerte musikerne etter Leanders arrangement, og gjorde kun noen få justeringer. Seks tagninger ble innspilt og alle fire spor ble benyttet. Tre dager senere ble både tagning 1 og 6 forsøkt overført til nye firesporsteiper med den forskjell at de fire sporene fra den opprinnelige teipen, nå utgjorde to spor på den nye. Dermed kunne McCartney og Lennon legge på sine vokalbidrag to ganger. Musikere og instrumenter. 10. april 1967 var McCartney i Los Angeles på besøk i studio hvor The Beach Boys gjorde opptak. Han fikk anledning til å fremføre «She's Leaving Home» på piano. Brian Wilson og hans kone skal viss nok ha brast i gråt siden de syntes sangen var så nydelig. Paul McCartney konsertdebutertet 21. september 2002 med «She's Leaving Home» i Milwaukee og hadde den på repertoaret fram til og med 1. juni 2003 da han spilte i Liverpool. Et opptak ble utgitt på albumet "Back in the World" (utgitt 17. mars 2003). Melaine Coe. Det McCartney helt sikkert ikke var klar over da han leste "Daily Mail" i februar 1967, var at samme jenta i artiklen hadde han faktisk møtt fire år tidligere i et "Ready, Steady, Go" TV-program. Da var Coe en av fire jenter som danset og mimet etter «Let's Jump the Broomstick» med Brenda Lee. Dette var en konkurranse hvor McCartney skulle velge ut vinneren, og han valgte faktisk Coe. I intervjuer har Coe redegjort for årsaken til at hun rømte hjemmefra. Hun hadde et anstrengt forhold til sin mor som holdt en streng oppdragelse. Faren var for feig til å motsi moren til tross for at han ofte var uenig med sin kone på mange punkter. Coe likte for eksempel Marianne Faithfull og ville kle seg som henne. En dag fant hun en t-skjorte revet i stykker grunnet at moren ikke likte den. Da moren fant p-piller som Coe brukte, ble disse spylt ned i toalettet. Moren likte heller ingen av Coe sine venninner. Til tross for materiale goder i hjemmet, følte hun at hun var i fengsel der, mens når hun var ute og danset, var hun «fri som fuglen». Coe skjønte fort at «She's Leaving Home» handlet nettopp om henne, og var overrasket over hvor mye av den fiktive teksten faktisk stemte overrens med fakta. Da hun rømte, hadde hun avtale med å møte sin daværende kjæreste, men han jobbet som kortdeler på et kasino, og var altså ikke fra motor bransjen. Norsk versjon. Lillebjørn Nilsen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Se, der reiser hun». Liste over kulturminner i bydel Alna. Liste over kulturminner i bydel Alna er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i bydel Alna i Oslo. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. bydel Alna Kulturminner Liste over kulturminner i bydel Bjerke. Liste over kulturminner i bydel Bjerke er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i bydel Bjerke i Oslo. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. bydel Bjerke Kulturminner Liste over kulturminner i bydel Frogner. Liste over kulturminner i bydel Frogner er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i bydel Frogner i Oslo. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. bydel Frogner Kulturminner Liste over kulturminner i bydel Gamle Oslo. Liste over kulturminner i bydel Gamle Oslo er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i bydel Gamle Oslo i Oslo. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. bydel Gamle Oslo Kulturminner Liste over kulturminner i bydel Grorud. Liste over kulturminner i bydel Grorud er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i bydel Grorud i Oslo. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. bydel Grorud Kulturminner Liste over kulturminner i bydel Grünerløkka. Liste over kulturminner i bydel Grünerløkka er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i bydel Grünerløkka i Oslo. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. bydel Grünerløkka Kulturminner Liste over kulturminner i bydel Nordre Aker. Liste over kulturminner i bydel Nordre Aker er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i bydel Nordre Aker i Oslo. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Kulturminner bydel Nordre Aker Liste over kulturminner i bydel Nordstrand. Liste over kulturminner i bydel Nordstrand er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i bydel Nordstrand i Oslo. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Kulturminner bydel Nordstrand Liste over kulturminner i bydel Sagene. Liste over kulturminner i bydel Sagene er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i bydel Sagene i Oslo. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Kulturminner bydel Sagene Liste over kulturminner i bydel St. Hanshaugen. Liste over kulturminner i bydel St. Hanshaugen er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i bydel St. Hanshaugen i Oslo. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Kulturminner bydel St. Hanshaugen Liste over kulturminner i bydel Stovner. Liste over kulturminner i bydel Stovner er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i bydel Stovner i Oslo. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Kulturminner bydel Stovner Liste over kulturminner i bydel Søndre Nordstrand. Liste over kulturminner i bydel Søndre Nordstrand er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Kulturminner bydel Søndre Nordstrand Liste over kulturminner i bydel Ullern. Liste over kulturminner i bydel Ullern er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i bydel Ullern i Oslo. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Kulturminner bydel Ullern Liste over kulturminner i bydel Vestre Aker. Liste over kulturminner i bydel Vestre Aker er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i bydel Vestre Aker i Oslo. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Kulturminner bydel Vestre Aker Liste over kulturminner i bydel Østensjø. Liste over kulturminner i bydel Østensjø er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i bydel Østensjø i Oslo. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Kulturminner bydel Østensjø Sammelsundet. Sammelsundet (nordsamisk: "Sámmálnuorri") i Kvalsund kommune i Finnmark skiller Kvaløya fra fastlandet på nordsiden av Repparfjorden. Sundet er ca. 15 kilometer langt og 2 kilometer bredt på det smaleste. Nypan stasjon. Nypan stasjon ligger på Dovrebanen i Melhus, rett sør for grensa til nåværende Trondheim kommune. Stasjonen ble åpnet som "Stokke stoppested" i 1864 da Trondhjem–Størenbanen ble tatt i bruk. Etter å ha hatt navnet "Nypen" fra 1882 fikk stasjonen dagens navn 1891. 1. april 1909 fikk stasjonen poståpneri. Da Dovrebanen ble ombygd til normalspor i 1919 ble stoppestedet oppgradert til stasjon. 1965 ble den fjernstyrt, etter at persontrafikken ble nedlagt 2. juni 1985 drives den som fjernstyrt kryssningsspor. Xipamide. Xipamide er et vanndrivende legemiddel som brukes i behandling av ødem og hypertensjon. Stoffet er på dopinglisten da det kan brukes til å skjule bruk av andre prestasjonsfremmende midler. Under Tour de France 2012 offentliggjorde UCI at Fränk Schleck hadde testet positivt for bruk av stoffet. Hu Xiansu. Hu Xiansu (, født 24. mai 1894 i Nanchang i provinsen Jiangxi i Kina, død 16. juli 1968 i Beijing) var en kinesisk botaniker og innflytelsesrik tradisjonell lærd. Han var grunnleggeren av plantetaksonomi i Kina og en pioner innen moderne botanisk forskning i landet. Sammen med sine kolleger i Det kinesiske vitenskapsselskap ble Hu en nøkkelleder for landets første biologiske forskningssenter, og spilte en viktig rolle vor grunnleggelsen av Kinas botaniske selskap. Han opprettet landets første botaniske forskningsplantasje på Lufjellet i provinsen Jiangxi, og satte i gang en storstilt kartlegging av kinesisk flora. Mellom 1940 og 1944 var han grunnleggende president for Det nasjonale Chung Cheng-universitet (senere kjent som Det nasjonale Nanchang-universitet). I 1940-årene spilte han en nøkkelrolle, sammen med Wan Chun Cheng, ved identifiseringen og navngivningen av et nytt levende species metasequoia som tidligere bare var kjent fra fossiler. Det skjedde i fylket Wan i daværende Sichuan. I 1950-årene var Hu åpent kritisk til Lysenkos antimendelianske arvelære og jordbruksteknikker. Luis Molowny. Luis Molowny Arbelo (født 12. mai 1925, død 12. februar 2010) var en spansk fotballspiller og trener. Molowny var angrepsspiller i mesteparten av sin karriere. Han begynte sin karriere i CD Vera og senere CD Tenerife, og dro videre via Marino FC til Real Madrid CF, der han ble i mesteparten av si karriere. Han spilte i elleve sesonger sammen med spillere som Alfredo Di Stéfano og Ferenc Puskás. Molowny fikk også syv landskamper og scoret to mål. Mot slutten av karrieren dro han tilbake til Kanariøyene og UD Las Palmas. Molowny ble senere trener og teknisk ansvarlig for Las Palmas fra 1957 til 1970. DI 1969 var Molowny også trener for det spanske landslaget uten å gjøre store innvirkningen. Han vant to kamper, spilte en uavgjort og tapte en. Det var imidlertid som trener i Real Madrid at Molowny gjorde størst fremskritt. Han var involvert som trener og direktør i Real Madrid fra 1974 til 1990, og rakk i den tiden å vinne tre seriemesterskap med laget. Hu Zaobin. Hu Zaobin eller Wu Cho Bun (; født i 1897 i Shunde i provinsen Guangdong i Kina, død 18. september 1942) var en kinesisk maler kjent særlig for sine malerier av tigre. Ou Shizi. Ou Shizi (; pinyin: "Ōu Shìzǐ"; Wade-Giles: "Ou1 Shih4-tzu3"; født i 1234 i Chencun i fylket Shunde i provinsen Guangdong i Kina, død 1324) var en høylærd fra Songdynastiets tid. Han antas å være forfatteren av tretegnsklassikeren, en kort tekst som på en pedagogisk måte for barn gir innsikt i konfuciansk tankegang. Guillermo Eizaguirre. Guillermo Eizaguirre Olmos (født 17. mai 1909, død 25. oktober 1986) var en spansk tidligere fotballkeeper og -trener. Eizaguirre spilte for Sevilla FC i hele sin karriere. Eizaguirre kom fort opp i førstelaget til Sevilla, og han ble en av de mest markante spillerne der. Eizaguirre ble kjent for sine katteaktige eleganse og sin dyktighet, og ble fort lagets stjerne. Han var med på oppturen til Sevilla, og han avsluttet karrieren ved å vinne Copa del Rey. Eizaguirre ble imidlertid skadet rett før VM i fotball 1934, og måtte stå over. Han la opp i 1936 for å bli med i den spanske borgerkrigen på nasjonalistenes side. Eizaguirre ble senere trener for Spanias herrelandslag i fotball i to perioder mellom 1948 og 1956. I en av periodene tok han Spania til VM i 1950, der Spania fikk en fjerdeplass, den beste plassen de hadde frem til VM i 2010. Ramón Gabilondo. Ramón Gabilondo Alberdi (født 15. mars 1913 i Eibar i Baskerland, død 16. september 2004 i Madrid) var en spansk fotballspiller og trener. På tross av sitt baskiske opphav, spilte ikke Gabilondo på de tradisjonelle baskiske lagene. Hans karriere ble dominert av Real Valladolid (1928-1934) og Atlético de Madrid (1934-1946). Gabilondo var lege av profesjon. Gabilondo trente landslaget sammen med José Luis Lasplazas og José Luis Costa, og de tre vant åtte kamper og tapte fire. La Guajira-ørkenen. La Guajira-ørkenen er en ørken ved den karibiske kysten i departementet La Guajira helt nord i Colombia og en mindre del av det nordvestlige Venezuela. Den dekker det meste av Guajirahalvøya. Macuira nasjonalpark befinner seg i ørkenen, og er en tropisk oase. I ørkenen ligger også turistmålet Cabo de la Vela. La Guajira-ørkenen har enorme kullreserver som utvinnes i området som kalles Cerrejón. Ørkenen er hjemstedet til det indianske wayuu-folket. Guajirahalvøya. Kart som viser Guajirahalvøya (til venstre) Guajirahalvøya (spansk: "Península de la Guajira") er ei halvøy i det nordøstlige Colombia og det nordvestlige Venezuela i Det karibiske hav. Halvøyas nordligste punkt, Punta Gallinas, er også det nordligste punktet på Sør-Amerikas fastland. Halvøya har et areal på 25 000 km². Det meste av Guajirahalvøya tilhører Colombia og er en del av departementet La Guajira, mens ei stripe i sørøst tilhører den venezuelanske delstaten Zulia. Punta Gallinas. Punta Gallinas er et nes og det nordligste punktet på Sør-Amerikas fastland. Det befinner seg på Guajirahalvøya i Det karibiske hav og tilhører det colombianske departementet La Guajira. Cabo de la Vela. Cabo de la Vela sett fra vest Kart som viser Cabo de la Velas beliggenhet (oppe til venstre) Cabo de la Vela er et nes på Guajirahalvøya i Det karibiske hav nord i Colombia. Det er omslutta av La Guajira-ørkenen, og har ei rekke mindre laguner og mudderflater som besøkes av store rødflamingopopulasjoner. Cabo de la Vela har også en liten fiskerlandsby. Området er et populært mål for økoturisme. Don't Treat Me Like a Child. «Don't Treat Me Like a Child» er en britisk popsang, skrevet av John Schroeder. Innspillingen til Helen Shapiro with Accompaniment directed by Martin Slavin ble utgitt på singlen Columbia DB 4589 i 1961. B-siden er «When I'm With You». Innhold. Ei tenåringsjente sier til de voksne at hun ikke vil bli behandlet som et barn. Svensk versjon. Den svenske tittelen er «Jag är inte något barn». Innspilling. Lena Conradson, Claes Rosendahls orkester. Utgitt på EP-platen Metronome MEP 9068 i 1961. Listeplassering. Versjonen til Shapiro kom på den britiske singlelisten 25. mars 1961 og lå der i tyve uker med en tredjeplass som beste resultat. José María Mateos. José María Mateos y Larrucea (31. mars 1888 – 22. desember 1963) var en spansk journalist og fotballtrener for. Mateos begynte sin aviskarriere i diverse mindre aviser i Bilbao, før han ble med i «la Gaceta», der han ble sportsjournalist og konsentrerte seg om fotball. Mateos ble kjent for sin kildetro stil. Han ble etter hvert svært knyttet til klubben Athletic Bilbao, men beholdt journalistisk nøytralitet og takket nei til flere stillinger han ble tilbudt. I 1922 var Mateos med som trener på det spanske landslaget i én kamp, men hans store periode var fra 27. september 1925 til 21. mai 1933. Mateos uttalte at «Jeg tilhører de som mener at fotball, med sine regler, handler om den rene fornuften». Likevel var «La furia española», den fysiske spillestilen, alltid til stede i landslaget. Germanske Nye Medisin. __STATICREDIRECT__ Lena Conradson. Lena Conradson (født 23. mars 1948 som Lena Konradsson og senere med navnet Lena Berglund) er en svensk sanger fra Lycksele. Hon spilte inn flere EP-plater og singler mellom 1959 og 1966. I 1966 sang hun i trioen Pearlettes. Lena spilte inn originalversjonen til sangen «Hej, mitt vinterland» som 15-åring i 1963. Deretter har den blitt gjort i coverversjoner av Family Four med flere. Samarbeid. Med gruppene Pearlettes & Popsiders medvirket hun på Energirevisjon. Energirevisjon er en gjennomgang av strømregninger for å få sjekket om man er blitt fakturert korrekt iht. de priser og tariffer som er avtalt. Biłgoraj. Biłgoraj er en by i sørøst i Polen med innbyggere (2006). Den befinner seg i Lublin voivodskap ved eleven Łada. Cirka 20 km fra byen ligger Roztocze nasjonalpark. Canal+ Groupe. Canal+ Groupe SA er et fransk film- og fjernsynsselskap med hovedkontor i Issy-les-Moulineaux utenfor Paris. Selskapet eies av Vivendi og har et filmbibliotek med mer enn 5 000 filmer. Selskapets filmvirksomhet er samlet i datterselskapet StudioCanal, som eies sammen med Universal Studios. Fjernsynsvirksomheten fordeler seg på varemerkene Canal+, Cyfra+ og CanalSat. Canal+ konsentrerer sin virksomhet til Nederland, Polen, Frankrike og Spania; den nordiske virksomheten ble solgt i oktober 2003 til Canal Digital, som fortsetter å anvende varemerket Canal+ på lisens. Fellesmåling. Fellesmåling innebærer at en fellesmålingsaktør overtar som intern netteier i bygget man velger å installere fellesmåling i. Idéen er å oppnå stordriftsfordeler ved å samlagre flere målere. Besparelser vil være avhenging av mulighet for å regulere ned effekt og energi ved høye energipriser. Desto høyere priser for effekt og energi, desto større er verdien av fellesmåling. Bygg med flere målere på samme lokasjon har mulighet for fellesmåling. Fellesmåling innebærer at en fellesmålingsaktør overtar driften av det interne strømnettet i bygget. Aktøren blir da en lokal netteier som ivaretar drift, fakturering og vedlikehold av målere og strømnettet Gunnar Wiklund. Gunnar Wiklund (født 17. august 1935 i Luleå, Norrbottens län (Norrbotten), død 29. september 1989 i Lysekil, Västra Götalands län (Bohuslän), var en svensk slagersanger (bassbaryton). Ved siden av sitt arbeid som bilmeknaiker sang Wiklund i ulike lokale orkestre i Luleå. Han debuterte som 17-åring med orkesteret Swingers. Året etter spilte han inn sin første plate «Dä´ ä´ kärlek». I 1959 deltok han i folkeparkeneas artistforum, hvor han slo igjennom med Per-Martin Hambergs finstemte sang «Nu tändas åter ljusen i min lilla stad». Singlen solgte i mer enn 200.000 eksemplarer. To forbilder merkes tydelig i det materialet som Wiklund anvendte: Den amerikanske countrysangeren Jim Reeves (hvis sanger han gjorde på svensk)og Perry Como. Wiklund hadde også suksess med sanger skrevet av eller forbundet med Hank Williams, Ray Charles, Johnny Mercer, Frank Sinatra og Michel Legrand. Gunnar Wiklund hade totalt 37 sanger på Svensktoppen i årene 1962-1978. Blant hans største svensktoppshits kan nevnes blant annet «Merci Cheri», «Vandra vidare», «En serenad till dig», «Vi ska gå hand i hand» og «Kan jag hjälpa att jag älskar dig ännu». Han turnerte flittig i folkeparkene, opptrådte på kroscener og spilte revy hos Hagge Geigert i Uddevalla og på Lisebergsteatern i Göteborg. Han deltok i "Melodifestivalen" fire ganger med seks ulike sanger. På slutten av 1960-tallet fikk han økonomiske problemer, da det viste sag att hans agent hadde underslått penger og ikke ivaretok skatteinnbetalingene. På begynnelsen av 1970-tallet fikk Gunnar Wiklund problemer med helsen: Han ble senere rammet av kreft og døde 54 år gammel. Wiklund ligger bgravet på Skogskyrkogården i Stockholm (Kv. 36 – minneslund). Lou Ferrigno. Louis "Lou" Jude Ferrigno (født 9. november 1951) er en amerikansk bodybuilder og skuespiller best kjent for sin rolle Marvelfiguren Hulk i tv-serien "The Incredible Hulk" fra 1978 til 1982, samt en rekke oppfølgere til denne. Han fikk stemmen i filmen "The Incredible Hulk" i 2008, og hadde dessuten en mindre rolle som sikkershetsvakt i filmen. I 2012 hadde han igjen stemmen til Hulk i "The Avengers". Fra 2000 til 2007 spilte Ferrigno seg selv i komedieserien "King of Queens", som hovedpersonen Doug Heffernans nabo. 16. etappe av Tour de France 2012. Sekstende etappe av Tour de France 2012 er en 197 km lang fjelletappe. Den blir kjørt onsdag den 18. juli fra Pau til Bagnères-de-Luchon. Etappen. Fra Pau lengst nord i Pyreneene går etappen sørover i fjellene og deretter østover til Bagnères-de-Luchon på 682 moh. Derfra går den gjennom departementene Hautes-Pyrénées og Haute-Garonne. Etter 40 km av etappen, i Laruns (499 moh.), begynner en klatring opp til Col d’Aubisque (1709 moh.). Etter enda 26 km er en spurt i Bielle (436 moh.). Rytterne sykler ut av Aubisque og krysser grensa fra Pyrénées-Atlantiques og Hautes-Pyrénées. Langesone finnes på 87 km i Adast (439 moh.). Enda 14 km lenger fram stiger løypa fra Luz-Saint-Sauveur (711 moh.) til Col du Tourmalet (2115 moh.). Deretter kommer en utforkjøring til Sainte-Marie-de-Campan (859 moh.). På 162 km i Arreau (706 moh.) kommer siste fjellspurt. Den går opp til Col de Peyresourde (1569 moh.) på grensen mellom Hautes-Pyrénées og Haute-Garonne. Derfra er det knapt 16 km til målgang i Bagnères-de-Luchon. Ekstern henvisning. 16 Sven-Olof Walldoff. Sven-Olof Walldoff (født 2. mai 1929 i Lerbäck, Örebro län, død 7. juni 2011 i Masthugget) var en svensk musiker, komponist, musikkarrangør og dirigent. I 1974 dirigerte han ABBA under gruppas opptreden med «Waterloo» i Eurovision Song Contest i Brighton, Storbritannia, utkledt som Napoleon. Han ledet sitt eget orkester og arbeidet blant annet med Lill-Babs, Östen Warnerbring, Gunnar Wiklund og Brita Borg. Østre. Østre – hus for lydkunst og elektronisk musikk er et flerbrukshus i Østre Skostredet 3 i Vågsbunnen Bergen som åpnet høsten 2012. Huset består av et utstillingslokale i første etasje og kombinert konsert- og utstillingslokaler i andre og felles kontor i tredje etasje. Lydgalleriet viser mesteparten av sine utstillinger i Østre. Østre er et samarbeidsprosjekt mellom Ekko og Lydgalleriet, og er organisasjonenes hovedarena med en publikumskapasitet på 250. Francisco Gento. Francisco «Paco» Gento López (født 21. oktober 1933 i Guarnizo i Cantabria) er en spansk tidligere fotballspiller og senere trener. Gento begynte sin karriere i Racing de Santander, men dro tidlig videre til Real Madrid CF. Gento var kjent for sin hurtighet (han skal ha løpt 100 meter på 11 sekunder) både med og uten ball. Gento ble i Real Madrid i resten av sin karriere, da fra 1953 til 1971, mesteparten av tiden som fast spiller med draktnummer 11. Han spilte tilsammen 428 kamper for Real Madrid og scoret 126 mål. I denne perioden var han med på å vinne Serievinnercupen seks ganger. Gento spilte da sammen med Alfredo di Stéfano og Ferenc Puskás. Gento var også med på å tape to finaler, og har dermed, delt med Paolo Maldini, flest finaler i Champions League, da åtte. Gento har imidlertid flest seire med seks mot Maldinis fem. Gento fikk i tillegg med seg en tapt finale i Cupvinnercupen mot Chelsea FC i 1970. Som flere andre i Real Madrid, hadde han beskjeden suksess på landslaget, der han scoret fem mål på 43 kamper. Etter endt karriere forsøkte Gento seg som trener for lag i lavere divisjon, og hadde begrenset hell. Til slutt tok han imot en stilling som Real Madrid-ambassadør. Col d’Aubisque. Col d'Aubisque er et 1 709 meter høyt fjellpass i de franske Pyreneene. Fra vest mot øst knytter passet sammen Laruns i Vallée d’Ossau med Argelès-Gazost i Gave de Pau-dalen. På vestsida ligger kurstedet Eaux-Bonnes og skidestinasjonen Gourette. På østsida kommer en til et annet pass, det 1 474 meter høye Col du Soulor. Col d'Aubisque er en av de mest kjente klatreetappene i Tour de France og er brukt 71 ganger. Lydgalleriet. Lydgalleriet er et kunstnerdrevet som formidler lydkunst i Bergen. Siden 2006 har Lydgalleriet hatt jevnlige utstillinger med kunstnere fra de fleste felt innenfor lydkunst. Lydgalleriet viser mesteparten av sine utstillinger i Østre – hus for lydkunst og elektronisk musikk. Østre rommer utstillingslokaler i første etasje, kombinert utstillings- og konsertlokale i andre etasje og felles kontor i tredje etasje. Blant kunstnere som har stilt ut i Lydgalleriet er Chris Watson, Christian Marclay, Zimoun, Peter Vogel, Amanda Steggell, Alvin Lucier, Ingvild Langgård, Martin Riches og Jana Winderen. Telmo Zarra. Telmo Zarraonandia Montoya (født 20. januar 1921, død 23. februar 2006), populært kalt «Zarra», var en spansk baskisk fotballspiller som spilte mesteparten av tiden sin i Athletic Bilbao. Han er registrert med 252 seriemål og 81 cupmål for laget. Zarraonandia, som er født i Erandio, 8 kilometer utenfor Bilbao, ble interessert i fotball ettersom to av hans brødre allerede spilte fotball. Selv begynte han i lokale lag, men da Athletic Bilbao oppdaget ham, ble han med blant spillerne som skulle bygge opp laget etter kaoset som kom som følge av den spanske borgerkrigen. Han ble en stor suksess, og vant toppscorertittelen seks ganger, som per avsluttet 2012-sesongen er flere enn noen andre. Zarra scoret i 1915/1951-sesongen 38 mål på 30 kamper, som var rekort helt til han ble tangert av Hugo Sánchez i 1990-sesongen og senere forbigått av Lionel Messi, sistnevnte med 50 mål på 38 kamper i 2011-12-sesongen. Zarra fikk 20 kamper for, og scoret like mange mål. Av disse kom fire i én kamp, da Spania slo 6–2. Telmo Zarras mest berømte mål var likevel målet i VM i fotball 1950 der han ble matchvinner med kampens eneste mål mot. Da Zarra døde i 2006 av hjerteattakk, ble Zarra-pokalen innstiftet i hans ære. Pokalen går til den spanjol som scorer flest mål i Primera División. Vannebos Dixieland Band. Vannebos Dixieland Band var et norsk jazzorkester (etablert i 1959 i Tromsø) under ledelse av advokat, trombonist og fiolinist, Arne Vannebo. Orkesteret ble i første omgang etablert på bestilling fra Arthur Arntzen som hadde bruk for et orkester til et av sine show. Orkesteret var Norges nest eldste dixielandband og var aktivt frem til 2002. På dette tidspunkt var det to medlemmer igjen av den opprinnelige besetningen, Gunnar Olsen (klarinett) og Sverre Lund (saksofon). Arne Vannebo døde i 1995, men Vannebos Dixieland Band ble drevet videre av Arne Vannebos sønn, Tor Arne Vannebo, også han trombonist. Orkesteret har gjennom tidene konsertert mye innenfor landets grenser, men også utenlands, blant annet Russland, USA og Norges naboland ved flere anledninger. Det er nå ingen gjenlevende fra den opprinnelige besetningen. Orkesteret har heller ikke spilt offentlig etter at Tor Arne Vannebo flyttet til Østlandet i 2002. Siste kjente orkesterbesetning bestod av: Tor Arne Vannebo (trombone), Gunnar Olsen (klarinett), Sverre Lund (saksofon), Helge Gjessing (trompet), Per Moen (gitar), Robert Frantzen (piano), Per Martin Grenlund (bass og vokal) og Arne Lund (trommer) og forøvrig sønn av Sverre Lund. Maguindanao-massakren. Maguindana-massakren (også kjent som Ampatuan-massakren etter byen der massegraven ble funnet) fant sted på morgenen 23. november 2009, i byen Ampatuan i Maguindanao-provinsen, på øya Mindanao på Filippinene. Ofrene som ble kidnappet og brutalt drept, var på vei å lansere et kandidatur for Esmael Mangudadatu, viseordfører i Buluan. Mangudadatu søkte å utfordre Datu Andal Unsay Ampatuan Jr., sønn av den sittende guvernøren Andal Ampatuan Maguindanao, Sr. i det kommende guvernørvalget i Maguindanao, en del av de nasjonale valget i 2010. 58 mennesker, inkludert Mangudadatus kone, to søstre, 34 journalister, advokater og andre som var del av konvoien, ble drept. Den rettslige prosessen rundt hendelsen er pågående (2012). Shenyang Taoxian internasjonale lufthavn. Shenyang Taoxian internasjonale lufthavn (SHE / ZYTX) () er en flyplass som betjener storbyen Shenyang i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Den ligger i storkommunen Taoxian i bydistriktet Dongling omlag 20 km sør for byens sentrum. Den er en meget travel lufthavn med mange nasjonale og internasjonale destinasjoner. Blant dens internasonale destinasjoner er også Pyeongyang, og dermed er den en av de få steder med direkte flyforbindelse til Nordkorea. Lauvfellende. Lauvfellende planter kalles de trærne eller buskene som mister alle bladene en gang i løpet av året. I mange deler av verden sammenfaller bladfallet med kommende vinter, men årlige tørkeperioder kan også være årsak til at felling av bladene er nødvendig for plantenes overlevelse. Selv i områder hvor de fleste trær og busker feller bladene, finnes det planter som beholder bladene (se eviggrønne). Lauvfelling er som regel en tilpasning til årvisse sesonger der tilgang til vann er svært begrensa. I Norge vil dette si vinteren, som de fleste steder innebærer frossen jord og dermed vanskeliggjør opptak av vann. Andre steder i verden forekommer det årlige tørkeperioder som plantene har tilpassa seg ved å felle bladene, som f.eks. tropisk lauvfellende skog. Planter trenger kontinuerlig tilgang på vann for å holde transport og fotosyntese igang. Å kvitte seg med bladene gjør at behovet for vann kan reduseres drastisk. Arreau. Arreau er en kommune i departementet Hautes-Pyrénées i regionen Midi-Pyrénées i sydvestre Frankrike. Kommunen ligger i kantonen Arreau som tilhører arrondissementet Bagnères-de-Bigorre. Christina Kubisch. Christina Kubisch (født 31. januar 1948) er en tysk komponist og lydinstallasjonskunstner. Hun ble født i Bremen og studerte fløyte og musikkomposisjon ved Hochschule fur Musik i Bremen og ved Jazz Academy i Graz, Østerrike. I 1980 fortsatte hun sine studier i eletronikk ved det Tekniske institutet i Milano, og begynte å bygge lydinstallasjoner. Don't Go Near the Indians. «Don't Go Near the Indians» er en amerikansk countrysang, skrevet av Lorene Mann. Innspillingen til Rex Allen med The Merry Melody Singers ble utgitt på singlen Mercury 71997 i 1961. Produsent var Jerry Kennedy. B-siden var «Touched So Deeply». Handling. En «far» forteller sin «sønn» at han ikke må gå nær indianerne. Et stykke ut i teksten får vi vite hvorfor. Svensk versjon. Britt Lindeborg har skrevet en svensk tekst. Den svenske tittelen er «Akta dej för indianerna». Listeplasseringer. Versjonen til Allen lå som # 4 på Billboard Hot C&W Sides-listen og som # 17 på Billboard Hot 100-listen i 1961. Gordon Monahan. Gordon Monahan (født 1956 i Kingston i Ontario) er en kanadisk pianist og komponist av eksperimentell musikk. Han har vært aktiv siden 1978. I tillegg til sitt eget arbeid har han fremført verk av komponister som John Cage, James Tenney Udo Kasemets og Roberto Paci Dalò. I senere tid har han også laget sted spesifikke lydinstallasjoner. Gösta Rybrant. Knut Gösta Herman Rybrant (døpt "Jonsson", født 20. januar 1904 i Norrköping, død 16. august 1967 i Stockholm) var en fiolinist, journalist, populærtekstforfatter, oversetter, underholdningsforfatter, dagsaviskåsör og sangtekstforfatter till revyer og slagere. Gösta Rybrant var onkelen til Stig Rybrant. Biografi. Rybrant studerte ved Musikaliska Akademien til 1928 och var deretter fiolinsolist och ledet Svensk Filmindustris orkester i noen år. Han hadde samtidig skrevet fire kriminalromaner ("En sensation i december", "Äventyret med skrattbomben", "Mannen som var Cobb", "Sensationer i valstakt") og sluttet deretter som musiker. Fra 1936 var Rybrant publisist, mest kjent som kåsör i "Aftonbladet" 1940-1967 under signaturen ”Flips”. Han skrev også filmmanus, radiooperetter och et stort antal radiomanus, visetekster og revysangtekster, fremfor alt for "Kar de Mumma"-revyene. Ifølge Stim skrev han 250 sangtekster, mange av dem var oversettelser fra minst fem ulike språk. Et særskilt givende samarbeid hadde han med Zarah Leander. For henne skrev han mange tekster, som hun gjerne hadde i sitt reportoar: «Sång om syrsor», «Sången om herr Abel», «Ett Herrans under», «Gåtor» m.fl. Rybrant ble noe av en spesialist som musikaloversetter. Han oversatte minst 37 musikkteaterverk mellom 1940 og 1966, fremfor alt amerikanske musikaler (blant annet "Show Boat", "Kiss Me Kate", "Guys and Dolls", "The King and I", "West Side Story" och "Hello Dolly!"), noen tyske operetter, britiske og danske sangskuespill og en fransk musikal ("Irma la Douce"). Han oversatte også fem operaer (blant annet Brittens "Turn of the Screw" og Debussys "Pelléas och Mélisande"). Han skrev den svenske originallibrettoen til to musikaler ("Caviar", "Döden i Venedig"), men ingen av oppsetningene ble gjort. I 20 år samarbeidet han med teaterforleggeren og produsenten Lars Schmidt da det gjaldt import av Broadwaymusikaler. Rybrant blev spesielt kjent for å ha oversattt "My Fair Lady" og overført cockney-engelsk till stockholmsk eller söderslang. Rybrants svenske ramse, "«Den spanska räven rev en annan räv»", skiller seg betydelig fra originalens "«The rain in Spain stays mainly in the plain»" ettersom den lar Eliza trene på å gjøre forskjell mellom to vokallyder, den lange e-lyden og ä-lydet, som stockholmerne blander samman. Originalramsen demonstrerar i stedet den feilaktige uttalen ("«The rine in Spine...»"). Rybrants oversettelse av "My Fair Lady" har blitt anvendt uavbrutt siden 1959. Først i 2003 ble det gjort to større omarbeidelser, på Östgötateatern i en oppsetning, hvor Eliza talte östgötska, i Helsingfors i en bearbeidelse til ekstrem finlandssvensk. Men de beste replikkene og sangtekstene var igjen. Mer om Rybrant kan en lese i den tynne boken "Flips" (1985) av Bengt Haslum, som også inneholder en omfattende verksfortegnelse. Maskeblomstfamiliens systematikk. Maskeblomstfamilien er navnet på det som tradisjonelt har vært en av de mest artsrike familiene av blomsterplanter. Det systematiske navnet på denne store familien har vært Scrophulariaceae. Imidlertid har nyere genetiske metoder ført til store endringer i hvordan familien bør oppfattes og i nyere framstillinger splittes den i inntil sju familier. Mest relevant for norske forhold er at disse revisjonene har ført til at det latinske navnet for maskeblomstfamilien endres fra Scrophulariaceae til Plantaginaceae. Kjempefamilien, som var det norske navnet på Plantaginaceae, inngår nå i den nye maskeblomstfamilien. Den nye definisjonen av familien Scrophulariaceae omfatter kun tre norske slekter og familien har fått norsk navn etter en av disse: brunrotfamilien. Tradisjonell oppfatning. Maskeblomstfamilien har vært det norske navnet på Scrophulariaceae som har vært den største av de tofrøbladete familiene med samkrona, ensymmetriske blomster. Antall arter har vært anslått til ca 6000 fordelt på 300 slekter. Det norskenavnet kommer av at noen av artenes blomster ser ut som masker, dvs. ansikter. Tydeligst er dette hos torskemunn og løvemunn. Variasjonen blant artene som var inkludert i familien, har gjort det vanskelig å peke på klare trekk som definerer familien; maskeblomstfamilien har vært de de samkrona og ensymmetriske tofrøbladete som blir igjen etter at de familiene som har klare felles avleda trekk er skilt ut (f.eks. leppeblomstfamilien, trompettrefamilien, snylterotfamilien). Typiske karakterer som har blitt brukt til å beskrive en maskeblomst er: de fleste er urter, ensymmetriske og ofte rørforma blomster, noen slekter har overleppe og underleppe, frukten er en kapsel med mange frø. For å kjenne igjen en art som tilhørende maskeblomstfamilien er man nødt til å forholde seg til flere unntak. Oppsplitting. I nyere systematikk går trenden mot at klassifikasjon av taksa skal reflektere det evolusjonære slektskapet (fylogenien) og at alle grupper skal være monofyletiske (men se Nordal og Stedje). Det ble tidlig klart at Scrophulariacae var polyfyletisk og at familien inneholdt minst to grupper: en gruppe med kongslys og flere med radiærsymmetriske blomster og en gruppe med de fleste tradisjonelle maskeblomstslektene. Et overraskende funn var at den tradisjonelle kjempefamilien (Plantaginaceae) måtte inkluderes hvis den reviderte familien skulle være monofyletisk. De første undersøkelsene beholdt halvsnylterne i familien, men raskt ble halsnylterne (myrkleggslekta, øyentrøstslekta, marimjelleslekta m.fl.) ført sammen med helsnylterne i Orobanchaceae til en mer omfattende snylterotfamilie. Senere er flere andre mindre grupper og tildels enkeltslekter flytta til egne familier: gjøglerblomslekta er ført sammen med noen andre slekter i familien Phrymaceae (gjøglerblomfamilien), Calceolariaceae (tøffelblomfamilien) og flere slekter uten norske representanter. I tillegg er grupper som har vært oppfatta som egne familier nå inkludert i to av hovedgruppene i noen framstillinger: Kuleblomfamilien, vasshårfamilien, hesterumpefamilien og den tradisjonelle kjempefamilien er nå del av den reviderte maskeblomstfamilien (Plantaginaceae). Sommerfuglbuskfamilien og Myoporaceae er nå del av Scrophulariacae s.s. (Brunrotfamilien). Navn. Selv om de nye familieavgrensingene er blitt akseptert av mange, er det flere som har hatt vanskelig for å akseptere det systematiske navnet på den største gruppa: Plantaginaceae. Dette navnet har over lang tid vært forbundet med den tradisjonelle kjempefamilien og vært knytta til planter tilpassa vindpollinering og blomstenes utseende er dermed lite representative for den nye maskeblomstfamilien. Det finnes eldre navn som kunne brukes, f.eks. Veronicaceae, men Plantaginaceae er et bevart navn og har dermed prioritet. Plantaginaceae brukes av Artsdatabanken og mange forfattere, men Veronicaceae har også tilhengere. Norsk navn for de to store gruppene er enklere: maskeblomstfamilen brukes om den gruppa som inneholder hoveddelen av den gamle familien (Plantaginaceae) og for den reduserte Scrophulariaceae er brunrotfamilien valgt. Ny klassifisering. Tabellen gir en oversikt over familietilhørighet for slekter med norske representanter etter ny klassifisering. Manuel Castro. Manuel de Castro González (9. august 1885 - 1944) var en spansk journalist, og fotballtrener. Castro er mest kjent for å ha vært igangsetter av sammenslåingen av de to lagene Real Vigo Sporting og Real Club Fortuna de Vigo til Celta Vigo. Samtidig som han holdt på med dette, var Castro med-landslagssjef for Spanias herrelandslag i fotball. Castro hadde flere perioder der han var landslagstrener, men han var aldri landslagstrener alene. Han trente landslaget som oftest sammen med Julián Ruete eller José María Mateos. Julián Ruete. Julián Ruete Muniesa (født 29. januar 1887, død mars 1939) var en spansk fotballspiller, -dommer, -trener og -direktør. Ruete ble født den 29. januar i 1887 i Madrid, og ble i 1904 med i Real Madrid CF. I 1910 skiftet han klubb til Atlético de Madrid, og to år senere ble han klubbpresident. Han beholdt stillingen til 1919. Dette var en blomstringsperiode; Atlético ble mindre avhengig av «moderklubben» Athletic Bilbao, og de ble sportslig bedre. De fikk også en ny bane, O'Donnell stadion. To år etter at han gikk av, ble Ruete valgt inn igjen, og fortsatte fremgangen til andreplass i Primera División. Ruete var delt landslagstrener i 1921-1922 med Manuel Castro og enkelte andre. Han var også dommer i en periode. Han døde i Barcelona i mars 1939. Storbunkevatnet. Storbunkevatnet eller Store Bunkevatnet er en innsjø i Tranøy kommune, helt sør på øya Senja i Troms fylke. Vannet har sprekkdannelser på bunnen, som gjør at det i smale områder er svært dypt, 123 meter på det dypeste. Vannet har avløp nordover gjennom Middagselva til Litje Bunkevatnet og Bunkelva til Bunkefjorden. Vannet er lett tilgjengelig, eksempelvis fra fylkesvei 228 ved Olaheimen, like vest for vannet Henning Rø. Henning Rø (født 14. april 1972 på Brekstad i Ørland) er en norsk gitarist. Rø er utdannet fra jazzlinja ved Konservatoriet NTNU. Han jobber som kulturskolelærer og gitarist, og har vært med i mange bandkonstellasjoner, blant annet S. Møller Storband og husbandet under MGP på Ørlandet. Han er fast medlem av J Walkers og Yggdrasil. I 2002 laget han sammen med Erlend Eide programmet til Brekstad Musikkfestival, senere Brekstad kulturfestival. Henning Rø spiller venstrehånds-gitar og stemmer gitaren i kvarter. Þorsteins saga hvíta. Þorsteins saga hvíta («Sagaen om Torstein Hvite») eller Þáttr af Þorsteini hvíta («Tåtten om Torstein Hvite») er en kort islendingesaga fra 1200-tallet. Historien foregår øst på Island på 900-tallet og handler om bonden Torstein hvite og hans frende Torstein fagre, som forsones etter strid. Sagaen antas å være skrevet etter "Vápnfirðinga saga", som en slags innledning eller forhistorie til den, og personene i sagaen har blitt beskrevet som unyansert, med personer som er enten gode eller onde. Sagaen kan oppfattes som et brudd med hevnlogikken («svigefuld færd og blodig hevn, som trækker ny hevn eftere sig. Men der er i ialfald én som tænker paa andet, den gamle Torstein Hvite selv»), og med det som en kristen ettertids ønske om å skildre kristeligsinnet tilgivelse innenfor den islandske ættesagaens univers. Hovedtema i fortellingen er Torstein fagres hevn over den falske vennen Einar Toreson (Einarr Þorrisson) som setter ut rykter om at han er død, for å selv kunne gifte seg med Torsteins forlovede Helga Kråkesdatter. Det samme motivet brukes også som intrige i "Bjarnar saga Hítdœlakappa" og "Gunnlaug Ormstunges saga". Torstein fagres hevn fører til døden for Einar, for hans egne brødre, for Torsteins hvites sønn Torgils og for to gårdskarer. Etter at Torstein fagre har seilt utenlands i fem år, oppsøker han Torstein hvite for å tilby bot/erstatning for drapet. Den eneste erstatning Torstein hvite krever, er at navnebroren skal bo hos ham og drive gården. Torstein fagre gifter seg etterhvert også med Helga. Da Torstein hvites sønnesønn Helge (kalt Brodd-Helge) blir 16 år gammel, råder Torstein hvite at den andre Torstein skal flytte, før Helge blir så voksen og sterk at han ønsker å hevne faren sin. Torstein hvite flytter til Nord-Norge med sin familie, faren og svigerfaren. Noen oppfatter historien som historisk sann, og flere peker på at de fleste av hovedpersonene er hentet fra Landnámabók. Sagaen ble oversatt til norsk i 1897 av O.A. Øverland som "Sagaen om Thorstein Hvite" i hans "Norske historiske Fortællinger" bind 1. Cotation Assistée en Continu. Cotation Assistée en Continu (CAC'") var et elektronisk handelssystem som ble brukt på Paris-børsen i 1980- og 1990-årene. Det ble lansert i 1986 for handel med mindre likvide aksjer og i 1989 ble det satt i drift for alle noterte aksjer. Systemet har gitt navn til aksjeindeksen CAC 40 som stadig er den mest refererte på Paris-børsen. CAC var en ny versjon av et eksisterende system utviklet av Toronto-børsen på midten av 1970-tallet, kalt CATS ("Computer Assisted Trading System"). På begynnelsen av 1990-tallet begynte Paris-børsen utviklingen av et nytt system, basert på den nye teknologien NSC ("Nouveau Système de Cotation"), som fungerte som teknologisk plattform for Euronext-initiativet. I 2000 ble Paris-børsen omorganisert til Euronext Paris. CAC, i likhet med CATS, var et ordre-drevet elektronisk marked som håndterte prosessen med å finne likelydende ordre samt fastsette priser gjennom en dobbel auksjonsalgoritme. Dette gjorde det mulig å fullautomatisere budgivningen i en sentralisert, ordre-drevet børs. Wuyishan lufthavn. Wuyishan lufthavn (kinesisk: 武夷山机场, pinyin: "Wǔyíshān Jīchǎng") er lufthavnen til Wuyishan i byprefekturet Nanping i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Gornja Puharska. Gornja Puharska (serbisk: Горња Пухарска) er en landsby nord i Bosnia-Hercegovina, i Republika Srpska. Landsbyen ligger like utenfor byen Prijedor og hører også inn under kommunen Prijedor. Modibo Maïga. Modibo Maiga (født 3. september 1987 i Bamako, Mali) er en malisk fotballspiller som spiller for West Ham United Han kan både spille både spiss og ving. Maiga ble hentet fra franske Sochaux i juli 2012. Han har også spilt 31 landskamper for det maliske landslaget. Arne Johansen (bandyspiller). Arne Johansen (født 14. april 1922, død 4. november 1996) var en norsk bandyspiller fra Oslo. Han representerte B.14 (1928-1932), Reidulf (1932-1937), Varg (1937-1946) og Frigg (1946-1954). For Frigg var han tapende finalist i norgesmesterskapet i 1947 og 1948. Johansen fikk sin landslagsdebut i 1947 og spilte totalt 12 landskamper. Han deltok på det norske landslaget i turneringen under OL i Oslo i 1952 da bandy var demonstrasjonsgren. Høyrevingen Johansen var regnet som en av Norges aller beste bandyspillere i etterkrigsårene. TRESS-90. TRESS-90 var et IT-prosjekt i regi av Rikstrygdeverket som skulle munne ut i et nytt EDB-system for trygdeetaten. Hensikten med prosjektet var å erstatte de to systemene Infotrygd og Nortrygd, som gikk på ulike plattformer, med én felles og mer omfattende programvare. Prosjektet var planlagt i perioden 1991 til 1994, men en rekke problemer resulterte i at tids- og kostnadsrammene sprakk. TRESS-90 ble til slutt aldri gjennomført, og en løsning hvor Nortrygds funksjoner ble innlemmet i Infotrygd ble etterhvert tatt i bruk over hele etaten. INFOTRYGD brukes fremdeles i NAV (per 2012). Prosjektet kostet rundt 1,2 milliarder kroner, og er i media blitt beskrevet som Norges «største prosjekthavari». Den første åpne høringen i Stortinget ble holdt i 1996, og tok for seg TRESS-90. Míchel (fotballspiller). José Miguel González Martín del Campo (født 23. mars 1963 i Madrid), bedre kjent som «Míchel» er en spansk tidligere fotballspiller og nåværende trener for Sevilla FC. Míchel markerte seg tidlig i Real Marid, og ble relativt tidlig med i Real Madrid. Han debuterte på A-laget som nittenåring, men ble mer fast to år senere. Michel var del av Quinta del Buitre, («Gribbeflokken»), det vil si en rekke egne talenter fra Real Madrid med Emilio Butragueño (med kallenavnet «El Buitre») som leder. Míchel var fast på laget, og spilte aldri mindre enn 31 kamper for Real Madrid. Mot slutten av karrieren ble Michel skadet, og i 1996 dro han fra Real Madrid til mexikanske Atlético Celaya, der han ble gjenforent med Butragueño. Året etter la Míchel opp som fotballspiller. Míchel var trener i Rayo Vallecano i en sesong før han jobbet med B-laget og ungdomssatsningen til Real Madrid. Han røk uklar med styret, og dro videre til Getafe CF i 2009. Han ble der i to sesonger, men fikk sparken da laget, som han tidligere hadde reddet fra nedrykk, fortsatt slet nær nedrykksstreken. Míchel tok deretter over Sevilla FC ut 2012. Landslag. Míchel spilte også for det spanske landslaget, og ble med under VM i 1986. Han startet i samtlige kamper for Spania, men scoret ingen. I EM i 1988 scoret han mot i gruppespillkampen, og i VM i 1990 scoret han fire mål, alle i gruppespillet. Míchel scoret først alle de tre målene Spania scoret mot, før han scoret på straffe mot. Etter at Javier Clemente ble landslagssjef, ble ikke Míchel kalt inn til landslaget igjen. Walkin' in the Sunshine. «Walkin' in the Sunshine» er en amerikansk popsang, skrevet av Roger Miller. Innspillingen til Roger Miller ble utgitt på singlen Smash S-2081 i 1967. Produsent var Jerry Kennedy. B-siden var «Home». Svensk versjon. Lars Berghagen har skrevet en svensk tekst. Den svenske tittelen er «Går omkring i solen». Listeplasseringer. Versjonen til Miller lå som # 6 på Billboard Easy Listening-listen, som # 7 på Billboard Hot Country Singles-listen og som # 37 på Billboard Hot 100-listen i 1967. Kvernevik Skole. Kvernevik skole er en skole i Kvernevik som i skoleåret 2011-2012 hadde 420 elever. Kalle Turkerud. Karl Haakon «Kalle» Turkerud (født 1962) er programleder på radio i NRK Østlandssendingen. Harald Høffding. Harald Høffding (født 11. mars 1843 i København, død 2. juli 1931 i København) var en dansk filosof, professor i filosofi ved Københavns Universitet fra 1883 til 1915 og dets rektor fra 1901 til 1902. Høffdings filosofiske hovedverk, "Etik" (1887), brukte for første gang begrepet human-etikk, som senere ble tatt i bruk som navnet på et sekulært livssyn i de skandinaviske landene. Adolf Jahr. Adolf Jahr (døpt John Adolf Reinhold Johansson, født 23. juni 1893 i Nälden, Jämtland, död 19. april 1964 i Stockholm) var en svensk skuespiller. Navnet "Jahr" kommer fra initialene i hans fornavn. Biografi. I 1909 som 16-åring var Adolf Jahr bosatt i Lindesberg. Der arbeidet han ved Oriel Blombergs Boktryckeri, som det het på den tiden. Han var ved samme tidspunkt også aktiv i Typografernas lokala fackföreningsavdelning på stedet. Jahr hadde flere engasjementer ved ulike teatre i Sverige og Finland. Han spilte på 1920-tallet inn en film med Edvard Persson. Jahrs filmkarriere skjøt fart etter 1935 med en hel rekke sjarmørsroller og som svigermorsdrømmer i komedier, men etter krigen måtte han begynne å gjøre karakterroller i filmer som "Ådalens poesi", "Främmande hamn", "Janne Vängmans bravader", "Medan staden sover", "Storm över Tjurö" med flere. When I'm Sixty-Four. «When I'm Sixty-Four» er en sang av The Beatles som ble skrevet av Paul McCartney, men offisielt kreditert McCartney. Sangen ble først utgitt 1. juni 1967 på gruppens åttende britiske album "Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band". Samme album ble utgitt dagen etter i USA.. Bakgrunn. McCartney skrev «When I'm Sixty-Four» da han var 16 år. Han hadde lyst til at den skulle være en blanding av vaudeville og humor. Derfor la han eksempelvis inn setning «will you still feed me?» En annen strofe han var veldig stolt av, var «indicate precisely what...» «When I'm Sixty-Four» ble fremført på spillejobber i 1960/1961/1962 dersom forsterkerne streiket. Da pleide McCartney å ta fram sin akustiske gitar og fremføre den. McCartneys far fylte 64 år den 7. juli 1964, og dette kan ha vært grunnen til at sangen ble tatt i bruk igjen, og til og med spilt inn. Innspilling. De startet opp sangen 6. desember 1966 i Abbey Road Studios med to tagninger. Firesporsteip var det som ble brukt den gangen, og først ble grunnkompet med Ringo Starrs trommer samt McCartneys bass og veiledende vokal innspilt. Dette var kun for å ha en rytme til senere pålegg. McCartney bidro med piano og bass, mens Starr la på trommer (og brukte visper i stedet for trommestikker). Dermed kunne grunnkompet spilles over. To dager senere ble nettopp det gjort da McCartney la på vokal. 20. desember 1966 ble alle disse opptakene, overført til kun et spor på en ny firesporsteip. Både McCartney, John Lennon og George Harrison overdubbet kor mens Starr slo på noen rørklokker i spredte partier. Dagen etter ble to klarinetter og en bass klarinett lagt på. På et eller annet tidspunkt ble også en sologitar lagt på (høres kun i løpet av siste vers). I følge Ian McDonald var det Lennon som spilte den gitaren. Norsk versjon. Ivar Medaas ga ut en singel i 1968 med norsk tekst som het "Når eg er 67". P. A. Sangma. Purno Agitok Sangma (født 1. september 1949 i distriktet West Garo Hills) er en indisk politiker. Fra 1988 til 1990 var han førsteminister i delstaten Meghalaya i det nørdøstre India. Sangma har vært parlamentsmedlem i en årrekke og var fra 1996 til 1998 president i underhuset Lok Sabha. Han tilhørte Kongresspartiet og Nationalist Congress Party, men er fra 2012 uavhengig. Sangma er kristen og har mastergrad i internasjonal politikk fra Dibrugarh University i Assam. I 1977 ble han første gang innvalgt i Lok Sabha, der han, bare avbrutt av perioden 1989 til 1991, satt til 2008. Fra 1996 til 1998 var Sangma "speaker" i Lok Sabha. Han representerte først Kongresspartiet, men ble i 1999 ekskludert for opposisjon mot Sonia Gandhi. Deretter gikk han med i Nationalist Congress Party, som har sin hovedbase i Meghalaya, og som en periode var en del av All India Trinamool Congress. På 1980-tallet var Sangma "Minister of State" med ansvar for handel, innenrikssaker og sysselsetting. På begynnelsen av 1990-tallet hadde han ansvar kullsaker og sysselsetting, før han i 1995 ble fullverdig statsråd ("Union Cabinet Minister") med ansvar først for sysselsetting og deretter til 1996 for informasjon og kringkasting. Fra 2009 har Sangma vært aktiv i delstatspolitikken i Meghalaya. I 2012 forlot han Nationalist Congress Party, som ikke ville støtte hans kandidatur til embetet som Indias president. Han stilte som opposisjonens kandidat til presidentvalget, støttet av partiene Bharatiya Janata Party, Biju Janata Dal, All India Anna Dravida Munnetra Kazhagam, Shiromani Akali Dal og Asom Gana Parishad, og møtte Kongresspartiets kandidat, Pranab Mukherjee. Mukherjee vant valget. Yiwu lufthavn. Yiwu lufthavn (forenklet kinesisk: 义乌机场) er en flyplass i fylket Yiwu i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Den ligger 5,5 km nordvest for byen Yiwu og 51 km fra byen Jinhua. Chen Wangdao. Chen Wangdao (kinesisk: 陈望道, født 18. januar 1891 i Yiwu i provinsen Zhejiang i Kina, død 29. oktober 1977) var en prominent kinesisk lærd og skolemann. Han var den første oversetter til kinesisk av det kommunistiske manifest og var president for Fudanuniversitetet fra 1949 til 1977. Sakrisøy. Sakrisøy (Sakrisøya) er ei lita øy og et fiskevær mellom Reine og Hamnøy i Moskenes kommune i Lofoten. Øya ligger i Reinefjorden, mellom Andøya og Olenilsøya, og har et areal på ca. 3 hektar. Høyeste punkt på øya er 18,5 moh. Europavei 10 går over Sakrisøy på nordsida. Øya har fiskebruk, rorbuutleie og et lite dukke- og leketøysmuseum. Bourse de Paris. Bourse de Paris er den gamle børsen i Paris i Frankrike. Siden 2000 har Euronext Paris ivaretatt denne rollen. Bygningen, også kjent som "Palais Brongniart" og "Palais de la Bourse", ble tegnet av Alexandre-Théodore Brongniart og ligger i Paris’ 2. arrondissement. Frem til børsen ble bygget, fant aksjehandel sted på forskjellige steder i Paris, blant annet i nærheten av Palais-Royal og bak Pariseroperaen. På 1980- og 1990-tallet ble handelssystemet Cotation Assistée en Continu benyttet på børsen. Leviathan (album). "Leviathan" er det andre albumet av metalbandet Mastodon. Det er bandets første konseptalbum og er basert på romanen Moby Dick. Dette albumet representerer elementet vann. Little Mix. «»Little Mix (Rhytmix) er en britisk jentegruppe som ble satt sammen under den 8. serien av The X Factor i 2011. De var den første gruppen som noen gang har vunnet X Factor UK. Gruppa består av Jessica «Jesy» Nelson, Perrie Edwards, Leigh-Anne Pinnock og Jade Thirlwall. Under The X Factor var Tulisa Contostavlos mentoren deres. Vinnersingelen deres var en versjon av sangen "Cannonball", og den 26. August 2012 kommer deres første, egne singel ut, kalt "Wings". Jesy Nelson. Jessica Louise Nelson, født 14. juni 1991, Romford, London. Perrie Edwards. Perrie Louise Edwards, født 10. juli 1993, South Shields, Tyne and Wear. Kjæreste med One Direction medlemmet Zayn Malik Leigh-Anne Pinnock. Leigh-Anne Pinnock, født 4. oktober 1992, High Wycombe, Buckinghamshire. Jade Thirlwall. Jade Amelia Thirlwall, født 26. desember 1992, South Shields, Tyne and Wear. I Don't Wanna Play House. «I Don't Wanna Play House» er en amerikansk sang, skrevet av Billy Sherrill og Glenn Sutton. Versjonen til Tammy Wynette ble utgitt på singlen Epic 5-10211 i juli 1967. Produsent var Billy Sherrill. B-siden var «Soakin' Wet». I 1967 ble «I Don't Wanna Play House» Wynettes første # 1-sang på Billboard Hot Country Singles-listen som soloartist. I sangen overhører fortelleren (en ung mor, hvis ektemann har forlatt henne) datteren beskrive overfor nabogutten deres ødelagte hjem og informerer ham om at hun ikke har lyst til å leke «far, mor og unge» mer; etter å ha observert foreldrenes problemer vet hun at det ikke kan bli morsomt. Innspillingen gav Wynnette the 1968 Grammy Award for Best Female Country Vocal Performance. Norsk versjon. Terje Pettersen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Mamma, pappa og barn» Sørlivatnet (Tranøy). Sørlivatnet er det største vannet i Lakselvavassdraget på Senja i Troms. Størstedelen av vannet ligger i Tranøy kommune. Vannet får tilsig fra Kaperelva og Svanelva (Njukčajohka) i vest, og fra der disse renner sammen kalles elva Lakselva (Luossajohka). Utløpselva i øst danner grense mot Lenvik kommune, og en liten del av vannet rundt Tømmerneset ligger også i Lenvik. Vassdraget er vernet etter verneplan II for vassdrag 1980. Sørlivannet har bestand av laks, sjøørret og sjørøye. Maurice Greene (komponist). Maurice Greene (født 12. august 1696 i London; død 1. desember 1755 samme sted) var en engelsk komponist og organist fra barokken. Liv og virke. Maurice Greene var sønn av en geistlig, og korgutt ved Saint Paul’s Cathedral under Jeremiah Clarke og Charles King (1687–1748). Etter stemmeskiftet studerte han orgel med Richard Brind og fikk etter Brinds død i 1718 posten som organist ved St. Paul's. Fra seint i ungdomstida til han ble ansatt ved St. Paul's var han venn med Händel, men senere lå de i heftige krangler, mye fordi Green sto på vennskapelig fot med Händels uvenn Giovanni Bononcini. I 1727 etterfulgte Greene William Croft som organist ved Chapel Royal og i 1730 ble han "Professor of Music" ved University of Cambridge. I 1735 ble han utnevnt til den presisjetunge posten "Master of the King's Musick" ved kongens hoff, som blant andre også John Eccles og Edward Elgar var innehavere av. Fram til sin død arbeidet Greene med samlingen "Cathedral Music", som ble fullført av eleven og etterfølger i posten som Master of the King's Musick, William Boyce. Mange av Greenes stykker fra denne samlingen brukes fremdeles i anglikanske gudstjenester. Greene skrev ganske mye vokalmusikk, både kirkelig som verdslig, blant annet oratoriet "The Song of Deborah and Barak" (1732), tonesettinger av Edmund Spensers sonetter fra hans "Amoretti" (1739). Dessuten en samling anthems (1743), hvorav den mest kjente er "Lord, let me know mine end". Iago Falqué. Iago Falqué (eller Yago Falqué, født 4. januar 1990) er en spansk fotballspiller som spiller for Tottenham Hotspur. Vannløp. Et vannløp er en betegnelse på en renne eller forsenkning i det omkringliggende landskapet, eller hulrom og sprekker under jorden, hvor ferskvann er i bevegelse. Et vannløp kan være naturlig, som elver og bekker, eller menneskelaget, som kanaler, vanntuneller og akvedukter. Nanjing Lukou internasjonale lufthavn. Fra Nanjing Lukou internasjonale lufthavn Nanjing Lukou internasjonale lufthavn (NKG / ZSNJ / NLIA,) er den viktigste lufthavn ved Nanjing, hovedstaden i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Lufthavnen ligger i forstedene i bydistriktert Jiangning, over 35 km sør for Nanjings sentrumsområder. Nanjing er fokusby for China Eastern Airlines. Baruch Lumet. Baruch Lumet (født Burech Lumet 16. september 1898, død 8. februar 1992) var en polsk-amerikansk skuespiller som er best kjent for sitt arbeid i jiddisch teater. Biografi. Burech Lumet ble født 16. september 1898 i Warszawa i Polen. Han immigrerte til USA sammen med sin kone, Eugenia Gitl Lumet, og datter Feiga i 1922. Sønnen Sidney Lumet, som senere ble en kjent filmregissør, ble født i 1924. Selv om han spilte sammen med sin sønn i filmen "One Third of a Nation" i 1939, jobbet Lumet lite foran filmkamera. Han spilte likevel karakterroller i to av sønnens filmer på 1960-tallet, "Pantelåneren" (1964) og "Klikken" (1966). I tillegg dukket han opp i en rolle som bondagefetisjist i Woody Allens komedie "Alt du vil vite om sex (men ikke våger spørre om)" (1972). Lumet ledet Dallas Institute of Performing Arts og Knox Street Theater i Dallas fra 1953 til 1960. Blant studentene hans var Jayne Mansfield og Tobe Hooper. Hangzhou Xiaoshan internasjonale lufthavn. Hangzhou Xiaoshan internasjonale lufthavn (HGH / ZSHC) er den viktigste lufthavn ved Hangzhou, hovedstad for provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina.Den ligger ved elven Qiantangs søndre bredd i bydistriktet Xiaoshan og er 27 km øst for sentrum i Hangzhou. Hangzhou er fokusby for Air China, China Southern Airlines og Xiamen Airlines. Flyplassen ble bygd i etapper. Første fase begynte i juli July 1997, og var avsluttet med åpningen for flytrafikk den 30. desember 2000. Den erstattet den gamle Hangzhou Jianqiao lufthavn. I mars 2004 ble lufthavnen offisielt en internasjonal lufthavn etter at immigrasjons- og tollfasilitetene var klare. En rullebane nr 2 er under bygging. Michael Romanoff. Michael Romanoff (født Hershel Geguzin 20. februar 1890, død 1. september 1971) var en litauisk-amerikansk restauranteier, skuespiller og bedrager. Han hevdet å være nevøen til tsar Nikolaj II av Russland, og drev den suksessfulle restauranten Romanoff's i Beverly Hills. Til tross for at bløffen hans raskt ble avslørt fortsatte han å være en populær personlighet i Los Angeles. "Life" har utropt han som «den mest vidunderlige løgneren i USA i det 20. århundre». Romanoff døde av hjerteinfarkt 81 år gammel. Biografi. Hershel Geguzin ble født 20. februar 1890 i en jødisk landsby i Litauen. Hans far døde før Geguzin hadde blitt født, og hans mor ble alene med seks barn. Hun sendte Geguzin til USA sammen med en slekting da han var 10 år gammel. Han hadde en ustabil oppvekst i sitt nye hjemland og var innom både barnehjem og fosterhjem etter å ha rømt hjemmefra. Geguzin endte opp med å bo på gaten i New York, og tok diverse strøjobber for å forsørge seg, samt betale for utdannelsen sin. Han begynte også å bruke navnet Harry F. Gerguson. Etter å ha fullført videregående reiste han til England. Der ble han fengslet etter å ha utgitt seg for å være en engelsk aristokrat, og arrangert fester som han ikke kunne betale for. Han bodde en periode i Paris på begynnelsen av 1920-tallet, og det var da han begynte å utgi seg for å være prins Michael Romanoff av Russland. Etter å ha flyttet tilbake til USA begynte han å jobbe som skuespiller og spilte statistroller både i Hollywood og på Broadway. Han gjorde seg bemerket ved å hevde at han var nevøen til tsar Nikolaj II av Russland. Til tross for at det raskt ble kjent at han var en bedrager, fortsatte han å være en populær personlighet. I 1939 åpnet han restauranten Romanoff's i Beverly Hills, ved hjelp av økonomisk støtte fra blant annet Charlie Chaplin, James Cagney, Humphrey Bogart og Darryl F. Zanuck. Blant gjestene som var innom inkluderte Frank Sinatra, Joan Crawford, Dean Martin, Humphrey Bogart, Myrna Loy og J. Edgar Hoover. Sistnevnte hjalp Romanoff med å bli amerikansk statsborger, noe som var utfordrende grunnet manglende papirer. Romanoff drev også to andre restauranter, i Palm Springs og San Francisco, men disse ble ikke spesielt suksessfulle. Nyttårsaften 1962 stengte han dørene for godt på Romanoff's, og solgte bygget året etter. Romanoff spilte også flere cameoroller i filmer, inkludert "Jeg går fruen til hånde" (1938), "Flytt deg, elskling" (1963) og "Guide for gifte menn" (1967). Han blir også referert til i "Mirakelet på Manhattan" (1947). Romanoff døde 1. september 1971 i Los Angeles av hjerteinfarkt. "Life" har utropt han som «den mest vidunderlige løgneren i USA i det 20. århundre». Carlos Rafael Rodríguez. a> (til venstre) og Hermann Axen (i midten) i 1987 Carlos Rafel Rodríguez (født 23. mai 1913 i Cienfuegos, død 8. desember 1997 i Havanna) var en kubansk politiker som var tilsatt i det politiske kabinettet til Fulgencio Batista og senere i det kommunistiske styret til Fidel Castro. Rodríguez ble født i Cienfuegos, og ble også byens ordfører i en alder av 20 år. Fire år senere ble han medlem av kommunistpartiet og ble ansatt som redaktør for partiavisen, Hoy. Han uteksaminerte fra universitetet i 1939. Selv om han var medlem av kommunistpartiet og at han deltok i en streik mot daværende president Carlos Mendieta, ble han ansatt i det politiske kabinettet til president Fulgencio Batista Rodríguez møtte Fidel Castro for første gang gjennom en venn, i en kommunistisk bokhandel noen få dager før angrepet på Moncada brakke 26. juli 1953. Selv om Rodríguez uttalte at han var i mot angrepet, allierte han seg senere med Castro i Den cubanske revolusjon. I juli 1958 ble han med i 26. juli-bevegelsen (M-26-7). Rodríguez og Castro ble nære venner, og etter revolusjonen stod Rodríguez høyt i den kubanske styret. Han ble også en viktig brikke når det kom til Castros ønske om å komme nærmere Sovjetunionen Rodríguez led av Parkinsons sykdom og døde i Havanna 8. desember 1997. Mondofilm. Mondofilm (fra det italienske ordet for «verden») er en type dokumentarfilm innen eksploateringssjangeren. Filmene omhandler som oftest sensasjonelle og tabubelagte tema som sex og død, og sjangeren har derfor også blitt beskrevet som «sjokkumentar». I filmene blir det brukt en kombinasjon av ekte dokumentarklipp og iscenesatte klipp som blir fremstilt som ekte. Sjangeren kan noen ganger minne om fiktiv dokumentarfilm. Vanlige trekk ved mondofilmer var framheving av sjokkerende emner som død og sex, narkotika, forbrytelser, utenlandske kulturer (som var enten meget forenklet, feilaktig eller rasistisk framstilt), men over tid var det særlig emner av død, både ekte og falsk, som preget filmene. En kuriøs italiensk mondofilm, "Svezia, Inferno e Paradiso" av Luigi Scattini fra 1968, med svensk tittel "Sverige - Himmel eller helvete", framstilte Sverige som et seksuelt fordervet land med skyhøy selvmordsstatistikk, enormt misbruk av narkotiske stoffer og motorsykkelgjenger, foruten en endeløs mengde blonde kvinner, og lesbiske nattklubber. Det er åpenbart at denne filmen ikke dempet noen av mytene som utenomverden måtte ha om Sverige på slutten av 1960-tallet. Sjangerens historie. Selv om det hadde vært tidligere filmer som "European Nights" (1959) og "World by Night" (1960) som muligens kan det bli pekt på som eksempler på sjangeren, er opprinnelsen til mondodokumentaren vanligvis sporet tilbake til den italienske filmen Mondo Cane («En hundeverden») som ble gjort i 1962 av Paolo Cavara, Gualtiero Jacopetti og Franco Prosperi, og framsto som en kommersiell suksess. Dokumentarfilmer som imiterte tilnærmingen til "Mondo Cane" på 1960-tallet hadde ofte begrepet «mondo» på et eller annet vis i tittelen, selv om resten av tittelen var på engelsk. En del eksempler er "Mondo Bizarro", "Mondo Daytona", "Mondo Mod", "Mondo Infame" og "Mondo Hollywood" (1967). Selv filmer utenfor sjangeren fulgte mønsteret: "Mondo Trasho", "Mondo Weirdo: A Trip to Paranoia Paradise", "Mondo Keyhole" og "Mondo Brutale" (som faktisk var en tysk utgave av Wes Cravens film "The Last House on the Left") alle gitt betegnelsen som «mundo», men ingen av dem var virkelige mondodokumentarer. Mot 1970-tallet begynte denne navnkonvensjonen å gå av moten og færre mondofilmer identifiserte seg på således i sine titler. I årenes løp forsøkte filmprodusentene å toppe hverandre i sjokkverdi for å trekke publikum. Grusomhet mot dyr, ulykker, primitiv initieringritualer og kirurgi er vanlige opplegg for en typisk mondofilm. Mye av handlingen er også iscenesatt, selv om det hevdes at det er kun «virkeligheten» som dokumenteres. Emner som er dekket av mondofilmer er også sex ("Mondo Sex" og "Mondo Sexualis USA"); kjendiser ("Mondo Elvis" og "Mondo Lugosi"); ungdomskultur ("Mondo Teeno") og homoseksuell subkultur ("Mondo Rocco"). Russ Meyers film "Mondo Topless" (1966) var en av få «dokumentarer» begrenset til den gamle «old midnight»-distribusjonen (små TV-kanaler etter midnatt) i tiden før VHS videokassettene. Filmen undersøkte strippeklubbene i San Francisco på 1960-tallet i en tid da strippeklubber var en nyhet i USA og begrenset til havnebyer som San Francisco. Andre eksempler på sjangeren er "Mondo New York" (1988) av Harvey Keith som viste fra livene og aktivitetene til nattklubbsartister på Manhattan. På 1980-tallet kom det en oppblomstring av mondofilmer, men disse fokuserte nesten utelukkende på død framfor på kultur og levevis. Filmserien "Faces of Death" er antagelig de best kjente eksemplene på disse mondofilmene, eller «dødsfilmer» som ble kalt. Fortsatt var det iscenesatt filming som ble hevdet å være «ekte», men tidvis var genuine opptak innimellom, som obduksjoner, selvmord, ulykker og andre kuriositeter. Et antall filmer har gjort parodier over sjangeren i årenes løp. Eksempler er "Mr. Mike's Mondo Video" (1979) av Saturday Night Lives Michael O'Donoghue og "There Sex After Death?" (1971) av Jeanne og Alan Abel. Fang Fang. Fang Fang (kinesisk: 方方, pinyin: "Fāng Fāng", født 11. mai 1955 i Nanjing i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk forfatterinne og vinner av Lu Xun-litteraturkunstprisen i 2010. Hun studerte kinesisk ved Wuhanuniversitetet. I 1975 begynte hun å skrive poesi, og i 1982 kom hennes første roman, "Da Peng Che Shang" (大篷车上). I 1987 utgav hun" Feng Jing" (风景) som hun vant en nasjonal litteraturpris for. Hun fikk også god mottagelse for verkene "Qin Duan Kou" (琴断口), "Xing Yun Liu Shui" (行云流水), "Jiang Na Yi An" (江那一岸) og "Yi Chang San Tan" (一唱三叹). Roald Haarr. Roald Haarr (født 4. mai 1979) er en norsk tenor fra Vigrestad på Jæren, nå bosatt i Oslo. Han ble i 2011 medlem av tenorgruppen Nordic Tenors, en gruppe som også består av Jan-Tore Saltnes og Sveinung Hølmebakk. Han har studert og studerer fortsatt sang privat hos Jan Sødal i Oslo. Roald Haarr har erfaring som solist innenfor kirkemusikalske verk, opera og musikaler. St. James Encyclopedia of Popular Culture. "St. James Encyclopedia of Popular Culture" er et tverrfaglig engelskspråklig oppslagsverk som inkluderer vitenskapelige artikler om en rekke tema innen populærkultur, inkludert film, TV, teater, radio, musikk, trykte medier, sport, mote, helse og politikk. Oppslagsverket er tilgjengelig både i trykt versjon og som e-bok. Det ble utgitt for første gang i år 2000 av Gale. Oppslagsverket økte i størrelse, og den fjerde utgaven fra 2003 inneholdt 2700 tekster skrevet av ulike eksperter og fagfolk. Norsk Ishockeys Toppdommerforening. Norsk Ishockeys Toppdommerforening (NIT) er en egen forening for alle ishockeydommere som dømmer i GET-ligaen i Norge, og ble stiftet i 2007. Tidligere var Norges Ishockeydommerklubb den eneste organisasjonen for norske ishockeydommere, men ved det 25. årsmøtet i Norges Ishockeydommerklubb ble Norsk Ishockeys Toppdommerforening (NIT) skilt ut som en egen organisasjon. Charles Champlin. Charles Davenport Champlin (født 17. juli 1926) er en amerikansk journalist og forfatter. Biografi. Charles Davenport Champlin ble født 17. juli 1926 i Hammondsport i New York. Familien hans har vært aktive i vinindustrien i New York siden 1855. Champlin tjenestegjorde i infanteriet i Europa under andre verdenskrig og fikk tildelt Purple Heart. Han ble uteksaminert fra Harvard University i 1948, og begynte å jobbe for "Life". Champlin jobbet som skribent og korrespendent for "Life" og "Time" i 17 år, og var medlem av Overseas Press Club. I 1965 begynte han å jobbe for "Los Angeles Times" som spaltist og redaktør for underholdningsseksjonen. Han var avisens ledende filmkritiker fra 1967 til 1980, og anmeldte også bøker. I tillegg hadde han sin egen spalte, «Critic at Large». Han var med på å stifte Los Angeles Film Critics Association, og satt i styret for American Cinematheque. Champlins TV-karriere begynte i 1971 da han var vert for "Film Odyssey" på PBS. I programmet introduserte han klassiske filmer og intervjuet kjente regissører. Samme året var han vert for en annen kulturserie, "Homewood", også denne på PBS. I tillegg ledet han i seks år aktualitetsprogrammet "Citywatchers" på KCET i Los Angeles, sammen med spaltisten Art Seidenbaum. Han har intervjuet hundrevis av filmpersonligheter, først på "On the Film Scene" på Z Channel, og deretter på "Champlin on Film" på Bravo Cable. Champlin har undervist i filmkritkk på Loyola Marymount University fra 1969 til 1985, og var adjunkt professor i film på University of Southern California fra 1985 til 1996. I tillegg har han undervist på University of California, Irvine og AFI Conservatory. Champlin har også skrevet en rekke bøker, inkludert selvbiografiene "Back There where the Past Was" (1989) and "A Life in Writing" (2006). I 1992 var han jurymedlem under Filmfestivalen i Berlin. Champlin har lidd av makuladegenerasjon siden slutten av 1990-tallet, og skrev i 2001 "My Friend, You Are Legally Blind," en selvbiografi om sin kamp mot sykdommen. Wayfarers Chapel. Wayfarers Chapel, også kjent som «Glasskapellet», ligger i Rancho Palos Verdes i California. Den er kjent for sin unike og moderne arkitektur, samt beliggenheten på klippene ovenfor Stillehavet. Kirken er en del av Swedenborgian Church of North America, og er et minnesmerke til stifteren, Emanuel Swedenborg. Kirken ble designet av Lloyd Wright, sønnen til Frank Lloyd Wright, på slutten av 1940-tallet, og ble bygget mellom 1949 og 1951. Tilbygg er blitt lagt til senere, inkludert et tårn og et besøksrom. I likhet med mange av Wrights bygninger har kirken geometrisk design, og inkorporerer det naturlige landskapet i designet. Kirken er inkludert på National Register of Historic Places. Det er populært å gifte seg både i selve kapellet og på området utenfor, grunnet den gode utsikten. I TV-serien "The O.C." ble kirken brukt både til bryllup og begravelser. Den ble også såvidt vist i TV-serien "Sliders". Flatbush Avenue. Flatbush Avenue er en av de store avenyene i bydelen Brooklyn i New York. Den løper fra Manhattan Bridge syd-sydøst til Jamaica Bay, hvor den går sammen med Marine Parkway-Gil Hodges Memorial Bridge som binder Brooklyn med Rockaway-halvøya i Queens. Old Mine Road. Old Mine Road er en vei i New York og New Jersey som sies å være en av veiene i USA som har vært lengst i bruk. Veien strekker seg fra Delaware i New Jersey til Ulster County i New York. Det antas at nederlandske gruvearbeidere begynte veibyggingen i det 17. århundre for å transportere kobber langs elva Delaware i kolonien Ny Amsterdam. Hollywood Forever Cemetery. Inngangen til Hollywood Forever Cemetery. Hollywood Forever Cemetery, som opprinnelig ble kalt Hollywood Memorial Park Cemetery, er en av de eldste gravlundene i Los Angeles i California. Den var den første gravlunden i Hollywood da den ble åpnet i 1899, av eiendomsutvikleren Isaac Lankershim og svigersønnen hans, Isaac Newton Van Nuys. Gravlunden ligger på 6000 Santa Monica Boulevard i Hollywood, like ved Paramount Pictures. En rekke kjente personer innen underholdningsindustrien, og deres familier, er gravlagt der. I 2001 var gravlunden med på å produsere stumfilmen "Silent Life", basert på livet til stumfilmstjernen Rudolph Valentino, som er gravlagt der. Buffalo Niagara internasjonale lufthavn. Den vestre terminalen i 1974 Buffalo Niagara internasjonale lufthavn ("Buffalo Niagara International Airport") er en lufthavn i Erie County i New York. Det er den 3. travleste lufthavnen i New York etter LaGuardia lufthavn og John F. Kennedy internasjonale lufthavn. Hvalfangststasjon. a> er en kjent norsk hvalfangststasjon En hvalfangststasjon er et landbasert anlegg tilknyttet hvalfangst. En fangststasjon benyttes til bearbeiding av fanget hval, først og fremst hvalspekk; men også kjøtt, barder og hvaltenner. Fangsten foregår med spesielle fangstbåter, og hvalen transporteres, slepes, til stasjonen for å hales opp på et flenseplan. Fangstbåtenes rekkevidde avgrenser en hvalfangststasjons rekkevidde. Hvalfangststasjonene ble lokalisert ut fra hvalforekomstene. I den moderne hvalfangstens første periode, før de flytende kokeriene gjorde pelagisk fangst mulig, ble hvalfangststasjoner etablert mange steder, ikke minst på øyer i Sørishavet. Fangststasjonene var som regel kun i drift en del av året; i sommersesongen. Hvalfangststasjonene ble oftest etablert på øde steder, slik at stasjonen måtte ivareta en rekke nødvendige menneskelige behov. Ofte ble et helt lite samfunn bygd opp. En landbasert hvalfangsstasjon fungerer på tilsvarende måte som et flytende hvalkokeri gjør i pelagisk hvalfangst. Karl Henry Karlsen. Karl Henry Karlsen (født 10. november 1893 i Fredrikshald, død 15. februar 1979) var en norsk politiker (Ap). Han satt på Stortinget for Østfold fra 1951 til 1957. Karlsen var utdannet mekaniker med teknisk aftenskole i tillegg, og arbeidet ved Greåker Cellulosefabrik der han var formann i perioden 1930-1963. Han ble valgt inn i Tune formannskap i 1925. Fra 1937 var han ordfører, og med uttak av en fireårsperiode under ander verdenskrig hadde han dette vervet til 1971. Han var også formann i Østfold fylkesting i flere perioder. Karlsen var opprinnelig varamann til Stortinget, men rykket opp til fast plass etter Anton Berges død i 1951. I løpet av to perioder i nasjonalforsamlingen satt Karlsen først i Landbrukskomiteen og deretter i Kommunalkomiteen. Salvador Artigas. Salvador Artigas (født 23. februar 1913 i Barcelona, død 6. september 1997 i Benidorm) var en spansk tidligere fotballspiller og -trener. Artigas var med i FC Barcelonas fotballakademi, og fikk spille i 1930-31-sesongen. Borgerkrigen kom i veien for videre utvikling av karrieren. Under krigen var han pilot for republikanerne, og han emigrerte til Frankrike rett etterpå. Som fotballspiller spilte han dermed for franske lag som 1938 – 1939 FC Girondins de Bordeaux (1938–1939), Le Mans Union Club 72 (1939–1944) og Stade Rennais FC (1944–1949). I 1949 returnerte han til Spania og Real Sociedad, der han spilte i tre sesonger, før han mot slutten av karrieren returnerte til Stade Rennais (1952–1955). Som trener begynte han i Stade Rennais, som han også spilte for, til 1955. Deretter returnerte han til Real Sociedad, denne gangen som trener. I denne perioden markerte han seg ikke som trener, og laget forble på nedre del av midten på tabellen. Da han returnerte til Bordeaux som trener, fikk han imidlertid til et bedre resultat, og fikk laget opp til den øverste divisjonen og nær toppen av den i de syv årene han var der. Artigas ble også med på en nødløsning sammen med Luis Molowny og Miguel Muñoz som medtrener for Spanias herrelandslag i fotball etter at Eduardo Toba hadde blitt avskjediget. Trioen fikk fire kamper for Spania i 1969 før de ble erstattet av László Kubala. Det ble to seire, ett uavgjort og ett tap. Dette var, per juli 2012, siste gang i historien til det spanske landslaget at trenerposisjonen var delt. Etter den korte landslagskarrieren, gikk Artigas videre i trenerkarrieren med Elche CF, Athletic Bilbao og Sevilla FC, alle i én sesong hver. I 1973 la han opp som trener. Artigas døde av hjerteinfarkt den 6. september 1997 i Benidorm, der han hadde bodd i over 30 år. Krasnij Liman. Krasnij Liman (ukrainsk: Красний Лиман) er en by i Donetsk oblast i Ukraina. Befolkningstalllet er (2001). Historie. Den blr grunnlagt på 1600-tallet av kosakker under navnet Liman. Under den administrative reformen som ble satt i verk i 1708 av Peter den store, ble Liman eksplisitt nevnt som en av byene som hørte inn under Azov gubernija. Byen fikk prefikset Krasnij (rød) i 1925. Tåtten om Torstein Oksefot. a> ("bildet").Tåtten om Torstein Oksefot (norrønt: "Þorsteins saga uxafóts") er en tått, en kort islendingesaga fra ca 1300. Historien begynner med Torsteins tilkomst og oppvekst på Island og avsluttes med dramatiske eventyr i Norge i kong Olav Tryggvasons styretid (995-1000). Tåtten er episk utviklet med flere scener, og er altså relativt lang til tått å være, med 14 korte kapitler. Den har sammen med "Orms þáttr Stórólfssonar" blitt beskrevet som «a full but short 'biography' comparable to fornaldar sogur such as "Orvar-Odds saga". The scene of the action, which specializes in troll-killings, is mainly Norway» Handlingen. Torstein vokser opp sammen med den stumme moren Oddny og onkelen Torkjell Geitesson. Torsteins far er den norske handelsmannen Ivar, som var vinteren over på Island, men som ikke vedkjenner seg farskapet. Som nyfødt overlever Torstein å bli satt ut i skogen for å dø - og han gjenforenes ikke med moren før han er sju år gammel. Ti år gammel drømmer Torstein at han kommer inn til haugfolket og deltar i en kamp mellom to grupper av tolv menn: Brynar og 11 andre rødkledte menn mot en gruppe av 12 blåkledte ledet av Bryjars bror Odd. De rødkledte representerer den nye troen og må betale avgifter i sølv til de blåkledte. Torsteins sverd viser seg å være det eneste som biter på de blåkledte, og han dreper dem alle. Som takk får han en gullring av Brynjar som kan helbrede morens stumhet. Ringen er hos ham når han våkner. Torstein reiser til Norge for å finne faren, men blir først avvist. Han får imidlertid opphold og vennskap med Ivars slektning Styrkår. Sammen med Styrkår oppsøker Torstein en helt trollfamilie på «Heidarskogen» og dreper dem, etter at trollene først har drept kongens lendmann Brynjulv og nær seksti mann. Kampen med trollene er detaljert og utbrodert, og følges opp med et nytt hærtog mot det siste av trollene senere i fortellingen. Torstein erkjenner kristentroen under kampen, og blir døpt etterpå. Han blir både kongens venn og forsonet med faren. Torstein får tilnavnet «Oksefot» av kongen i nest siste kapittel, under en styrkeprøve hvor han holder igjen en okses bakfot «slik at foten gjekk av med heile tjukklåret». Tåtten avsluttes med å fortelle at Torstein vender hjem til Island, hvor han gifter seg med Styrkårs søster Herdis og får en sønn som han gir navnet Brynjar. Torstein forblir kong Olavs venn og stridsmann, og han dør sammen med kongen ombord på «Ormen Lange». Kampen for troen som tema. Fortellingen har mange trekk som er karakteristiske for tættene: en islending reiser til Norge, vinner kongens vennskap, og utfører oppdrag for ham. Det handler også om trosskiftet, møtet mellom kristentro og hedenskap og da den undergruppen av omvendelsestætter som Rowe har gitt karakteristikken «kontakt med hedenske makter». Det er også karakteristisk for gruppen av slike omvendelsestætter at fortellingen inneholder noen ikke-realistiske elementer. Rowe har også pekt på at historien følger et kristent etisk handlingsmønster kjent fra evangeliene: hovedpersonen forlater sin familie for å følge «Kristusfiguren»: kongen. Det gis ingen økonomisk belønning for heltedåden; belønningen er å få kjempe og dø sammen med kongen. Teksthistorie. Teksten er kjent fra Flateyjarbók, hvor den er en del av Den større saga om Olav Tryggvason. Den er oversatt til norsk i 1939, 1980 og 2003, sist som en del av Den større saga. Torstein nevnes også kort i "Olav Tryggvassons saga" i Heimskringla som en del av et hærfølge, og blir vurdert som å være en historisk person, selv om begivenhetene som omtales i tåtten er eventyraktige. Lawdy Miss Clawdy. «Lawdy Miss Clawdy» er en amerikansk sang, skrevet av Lloyd Price. Den ble første gang spilt inn i mars 1952 av Lloyd Price i innspillingsstudiet til Specialty Records i New Orleans i mars 1952. Den ble utgitt på singlen Specialty 428 i april samme år. «Lawdy Miss Clawdy er en åttetakters blues med en lystig pianobacking. Teksten ble skrevet av Price, men melodien ble tilpasset fra den eldre «Junker Blues» (Champion Jack Dupree, 1941). Sangen ble årets største rhythm and blues-hit og solgte i mer enn én million eksemplarer ved å krysse over til det hvite platekjøpermarkedet. Den var den første hiten fra New Orleans som ble tatt inn i rock and roll. Ordet "lawdy" betyr Herre. Historie. Art Rupe, stifter av Specialty Records i Los Angeles, lette etter nye talenter i New Orleans, hvor Price dukket opp på en audition. Rupe likte «Lawdy Miss Clawdy» så meget at det sies at han måtte avbestille flybilletten hjem for å bli igjen og spille inn Prices sang. Ettersom Price ikke hadde et band engasjerte Rupe bandet til Dave Bartholomew, som innbefattet Fats Domino og trommeslager Earl Palmer, til å arrangere sangen og backe ham under innspillingssessionen. Norsk versjon. Ole Ivars har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Takk for nå». Listeplassering. Versjonen til Lloyd Price lå som # 1 på Billboard Best Selling Retail Rhythm & Blues Records-listen i syv uker og lå på listen i seks måneder. Julie Lillelien Porter. Julie Lillelien Porter (født 21. oktober 1975) er en halvt engelsk og halvt norsk billedkunstner med utdannelse fra Glasgow School of Art og Kunsthøgskolen i Bergen. Hun har stilt ut ved en rekke nasjonale og internasjonale utstillinger, og jobber i tillegg til eget kunstnerisk virke som frilans skribent, produsent og oversetter. Lillelien Porter var med og startet opp kunstnergruppen i 2008. Hun er styremedlem i, samt medlem av og. David Toop. David Toop (f. 5. mai 1949) er en britisk og, og har siden 2001 vært Research Fellow ved Media School ved London College of Communications. Han er en av medlemmene i. Han var en prominent bidragsyter til det britiske magasinet The Face. Han er også en fast bidragsyter til det Storbritanske musikkmagasnet, The Wire. Toop publiserte sin banebrytende bok om, Rap Attack allerede i 1984. Elleve år senere kom hans Ocean of sound. Denne er beskrevet som “poetiske dykk i samtidsmusikks liv fra gjennom, og. Siden syttitallet har Toop hatt en viktig tilstedeværelse i den britiske eksperimentelle og improviserende musikkscenen, og har samarbeidet med blant andre Max Easterly, og. I 2001 kuraterte Toop lydkunstutstillingen "Sonic Boom", og det følgende året kuraterte han en 2-CD samling med navnet "Not Necessarily Enough English Music: A Collection of Experimental Music from Great Britain, 1960-1977" Bibliografi. Rap Attack: African Jive to New York Hip Hop (1984) ISBN 0-89608-238-5 Rap Attack 2: African Rap To Global Hip Hop (1992) ISBN 1-85242-243-2 Rap Attack 3 (2000) ISBN 1-85242-627-6 Ocean of Sound: Aether Talk, Ambient Sound and Imaginary Worlds (1995) ISBN 1-85242-743-4 Exotica: Fabricated Soundscapes in a Real World (1999) ISBN 1-85242-595-4 Haunted Weather: Music, Silence, and Memory (2004) ISBN 1-85242-812-0 Sinister Resonance: The Mediumship of the Listener (2010) ISBN 1-4411-4972-4 Solo and samarbeidsalbum. New & Rediscovered Musical Instruments (med Max Eastley) (1975) Buried Dreams (med Max Eastley) (1994) Needle in the Groove (med Jeff Noon) (2000) Doll Creature (med Max Eastley) (2004) Kuraterte album. Ocean of Sound (1996) - (2-CD samling utgitt sammen med boken) Sugar & Poison: Tru-Life Soul Ballads for Sentients, Cynics, Sex Machines & Sybarites (1996) Booming on Pluto: Electro for Droids (1997) Haunted Weather: Music, Silence, and Memory (2004) - (2-CD samling utgitt sammen med boka) Ole-Henrik Karlsen. Ole-Henrik Karlsen (født 1922) var direktør på Bankakademiet fra 1. februar 1972. Han var cand.oecon. fra 1949 og ble deretter ansatt i Statistisk Sentralbyrå. Fra 1952 var han i Forretningsbankenes Konjunkturinstitutt, deretter kom han til Den Norske Creditbank. Fra 1971 var han kontorsjef ved Bankakademiet før han året etter ble direktør der. Helga de la Motte-Haber. Helga de la Motte-Haber (født 2. oktober 1939 i Ludwigshafen) er en tysk musikkviter og leder for systematisk musikkvitenskap. Hun har publisert over 200 publikasjoner innen feltene musikalsk psykologi og systematisk musikkvitenskap. Hun er også kjent for å ha laget bandebrytende nye konsepter siden 70-tallet. Hun dannet Den tyske forening for psykologi innen musikk, og underviste i mange år om lydkunst. Hun var en foregangskvinne innen sitt felt, og var med på å flyttet fokuset for musikkvitenskapen og startet en ny paradigme innen feltet. Hun fornyet begrepsapparatet som hennes forgjengere hadde brukt, som hun mente var foreldet. På nittitallet begynte hun å forske på musikk satt i forhold til andre kunstformer, og gav blant annet ut boka "Sound Art (Klangkunst: Tönede Objekte und Klingende Räume)" i 1999. Et av hennes hovedfelt er samtidsmusikk. Eso Beso (That Kiss!). «Eso Beso (That Kiss!)» er en popsang, skrevet av den kanadiskfødte Paul Anka. Innspillingen til Anka ble utgitt på singlen RCA Victor 47-8097 i 1962. Den ble arrangert og dirigert av Joe Sherman. B-siden var «Give Me Back My Heart». Svensk versjon. Den svenske tittelen er «Eso Beso, Bossa Nova». Listeplassering. Versjonen til Anka lå som # 19 på den amerikanske Billboard Hot 100-listen i 1962. St. Dominikus kirke og kloster. St. Dominikus kirke og kloster er et klosteranlegg med tilhørende kirke for den mannlige delen av Dominikanerordenen i Oslo, beliggende i Neuberggaten 15 på Majorstuen og tilhører St. Olav menighet. Dominkanerklosteret i Oslo ble reetablert etter Reformasjonen i 1921, og holdt først til i en løkkegård på dagens tomt, og hvor dagens kirke ble bygget inntil. Dagens øvrige klosterbygninger ble bygget på 1960- og 1970-tallet i upusset tegl, slik at det nå utgjør et mer helhetlig klosteranlegg. Kirken er tegnet av Harald Sund og ble innviet den 2. oktober 1927. Kirken ble delvis finansiert av Sigrid Undset. Kirketårnet inngår i bygningen og er til høyre for hovedinngangen fra Neuberggaten. Hovedinngangen er gjennom kirkens vestfront. Kirken ble i 1928 utsmykket med fresker av Alin-Marie Couturier, som også i 1952 sto for tre glassmalerier i korets fondvegg med motiv fra Første Mosebok. Korsveien er fra 1964 og er laget av Maxime Adam-Tessier. Glassmaleriet i våpenhuset er fra 1986 og er laget av Grete Refsum. Det bor pr. 2012 seks ordensbrødre i klosteret. De driver en omfattende opplysningsvirksomhet innenfor teologiske og kulturelle emner, i tillegg til sjelesorg og daglige messer. Tore Honoré Bøe. Tore Honoré Bøe er en norsk kunstner som bor og arbeider på Kanariøyene. Han har flere utgivelser, utstillinger og fremføringer bak seg. Sammen med Runar Hodne og Per Platou startet han plate- og distribusjonsselskapet dBUT i 1989. Tiki-taka. Tiki-taka (vanligvis stavet tiqui-taca på Spansk) er en spillestil i fotball som kategoriseres gjennom kortpasninger og bevegelse mens man leter etter åpninger. Tiki-taka handler om å ha mye ballbesittelse. Bakgrunn. Tiki-taka var inspirert av Totalfotball, en fotballstil som dukket opp først i Ajax og senere i Nederlands landslag. Totalfotballen var mer flytende, alle spillere kunne spille i alle posisjoner, slik at når en forsvarer gikk opp i angrep, flyttet spillerne seg slik at det ble balanse. Sentral i denne totalfotballen var Johan Cruijff, som senere trente FC Barcelona og Guardiola. Også andre nederlandske trenere, som Louis van Gaal og Frank Rijkaard trente FC Barcelona i dette. Tiki-taka, på den andre siden, handler mer om å flytte ballen hurtig enn å flytte spillerne. Tiki-taka forbindes gjerne med FC Barcelona, innført av Pep Guardiola, og med det spanske landslaget fra det ble innført av Luis Aragonés. I Barcelona, der spillestilen ble innført først, ble en øvelse som kalles «El rondo» sentral. Øvelsen går ut på at man deler inn i to grupper der den ene er rett over dobbelt så stor som den andre, og der det handler om for den største gruppen å sentre til hverandre i ring, men den minste gruppen skal presse, ikke takle, for å få ballen. Xavi Hernandez viser til denne øvelsen som viktig for egen og lagets suksess. Totalfotball spilte en viktig rolle i utviklingen av tiki-taka, men den pasningsorienterte fotballen har lenge vært et fenomen i spansk fotball. Imidlertid er det først i senere tid at FC Barcelona har kunnet bruke denne stilen, da både de og Real Madrid har hatt et overtall av utlendinger. Grunnen til at spillestilen ikke ble innført på landslagsnivå tidligere er uklar, men henger sannsynligvis sammen med at stilen ble en suksess for Barcelone kort tid før den ble innført på landslaget. Et av argumentene for å innføre tiki-taka i landslaget skal har vært at spillerne måtte finne en stil som passet til deres evner, som ikke var i like stor grad fysisk og tøft spill. Tiki-taka ble en stor utvikling fra den fysiske og tøffe stilen, gjerne forbundet både med «La furia»-idealet fra Franco-tiden og Clementes «britiske» spill hadde vært dominerende i lang tid. Kjenntegn. Tiki-taka spilles i hovedsak av FC Barcelona og Spanias landslag, og det er mange spillere som tilhører begge grupper. Her velger lagene å beholde ballen i laget og lete etter åpninger i forsvaret til motstanderne. Tiki-taka er dermed lettest å se når motstanderens lag er i balanse. Tradisjonelt går ballen mellom flere spillere helt til en av dem prøver et forsøk. Forsøket starter gjerne fra sentral midtbane med en pasning til en offensiv spiller, som løper gjennom forsvaret og plukker opp ballen. Dersom angrepet lykkes, er spilleren da gjerne alene med keeper, eller i en posisjon der han kan gi en pasning til en som er det. Dersom angrepet mislykkes, skal laget bruke kort tid på å prøve å få tilbake ballen, men dersom dette ikke lykkes, vil laget gå tilbake til defensiv formasjon. Når motstanderen har ballen, er det vanlig å presse høyt for å prøve å få motstanderen til å gjøre feil. Tiki-taka er midtbane-fokusert, og er i så måte i kontrast til mer direkte fotball og gjennombruddsfotball der det handler om å få ballen så fort som mulig fra forsvar til angrep. Kritikk. Spania har blitt anklaget i senere tid for å være kjedelige i spillestilen. Argumentene er gjerne at det er liten variasjon på målene og at kampene som oftest ender med ettmålsseier. Spania og til dels Barcelona er også anklaget for å spille uten tradisjonelle spisser, noe som i EM i 2012 langt på vei stemte. Dette ble delvis svart på i finalen i EM i fotball 2012 da Spania vant 4-0. Xavi Hernandez sa selv to år tidligere at anklagen om at de «bare» vinner med ett mål er urimelig, da de som regjerende europamester fikk svært mye oppmerksomhet og defensive lag. Frederik Hannibal Stockfleth. Frederik Hannibal Stockfleth (født 10. juni 1817 i København, død 25. januar 1863 i Bergen) var en norsk arkitekt som arbeidet i Bergen. Han tegnet blant annet kirkebygg. Stockfleths arkitektur spente i stilretninger fra seinklassisisme til historisme. Stockfleth var i utgangspunktet utdannet murer, men hadde fått undervisning ved Kunstakademiet i København blant annet ved G.F. Hetsch. Han kom til Norge i 1840 og gjorde seg særlig bemerket som lærer ved undervisningsinstitusjonen han var med på å opprette i Bergen. Han virket også som lærer i Trondheim. Stockfleth har tegnet flere kirker og var i tillegg konduktør under Johan Henrik Nebelong i forbindelse med oppføringen av Bergen Museum. Arne Haugan. Arne Gudbrand Haugan (født 10. januar 1917, død 26. februar 1997) var en norsk general. Han ble 5. januar 1973 utnevnt til generalmajor i Hæren for tjeneste som landkommandør ved Forsvarskommando Nord-Norge. Han hadde tidligere vært avdelingssjef i Hærens overkommando, sjef for Forsyningsbasen i Hærens stab, for Plan- og budsjettavdelingen i Forsvarets overkommando og hatt tjeneste ved det øverste hovedkvarter for de allierte styrker i Europa. Etter utdannelse på Krigsskolen og Hærens stabsskole hadde han også utdannelse fra Ecole d'etat i Frankrike og Forsvarets høgskole. Arne Haugan deltok aktivt i 2. verdenskrig, blant annet som løytnant og kommanderende offiser på Jan Mayen. I Believe in You (Don Williams sang). «I Believe in You» er en sang, skrevet av Roger Cook og Sam Hogin. Den ble spilt inn på single av Don Williams.Produsenter var Don Williams og Garth Fundis. B-siden var «It Only Rains on Me». «I Believe in You» kom til å bli Williams' ellevte nummer én-sang på countrylisten. Den ble hans eneste inntreden på Top 40-listen, hvor den lå som høyest på en 24. plass. Den ble også en hit i Australia, New Zealand og Europa. Norsk versjon. Steinar Fjeld har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Jeg tror på deg». All India Anna Dravida Munnetra Kazhagam. All India Anna Dravida Munnetra Kazhagam (AIADMK) er et politisk parti i India. Det ble stiftet av M. G. Ramachandran i 1972 og har sin hovedbase i delstaten Tamil Nadu i Sør-India. Partiet ledes av J. Jayalalitha, førsteminister i Tamil Nadu. Bakgrunn. Partiet har sitt opphav i den dravidiske bevegelsen Dravida Munnetra Kazhagam (DMK) i Sør-India, særlig i det som nå er delstaten Tamil Nadu. Dette var en politisk bevegelse som la vekt på sosiale reformer og større makt for delstatene og som var i opposisjon til brahmanenes dominans og innføringen av hindi som offisielt språk etter Indias uavhengighet i 1947. Bevegelsen ble splittet og All India Anna Dravida Munnetra Kazhagam ble til. Delstats- og rikspolitikk. Partiet er i hovedsak aktivt i delstaten Tamil Nadu, der det kjemper med DMK om regjeringsmakten, men er også aktiv på riksplan, der det inngår og avslutter allianser med rikspartier for å få økt innflytelse. I Tamil Nadu har partiet hatt regjeringsmakten fra 1977 til 1980, fra 1980 til 1984, fra 1985 til 1988, fra 1991 til 1996, fra 2001 til 2006, og igjen fra 2011. På riksplan har AIADMK har vært i allianse de store indiske partiene. Etter å ha inngått samarbeid med Bharatiya Janata Party trakk AIADMK i 1999 støtten til Atal Bihari Vajpayees regjering, noe som førte til at regjeringen falt. Tangstikling. Tangstikling ("Spinachia spinachia") er en stiklingfisk som finnes i salt- og brakkvann fra Biscaya til Nord-Norge, i tillegg til sørkysten av Island og i Østersjøen. Den er sjelden nord for Lofoten. Kjennetegn. Tangstiklingen er en relativt avlang fisk med slank kroppsbygning. Både snuten og halen er lang. Langs siden har den lengdekjøler som består av 40-50 beinplater. Foran ryggfinnen har den 14-17 frittstående pigger som peker vekselvis til høyre og venstre. Gattfinnen og ryggfinnen er helt symmetriske og danner en «vifte». Hannens brystfinner når helt bak til de sterkt reduserte bukfinnene, mens hunnens brystfinner er kortere. Tangstiklingen er som regel 8-14 cm lang, men kan i sørlige deler av utbredelsesområdet bli så lang som 20 cm. Levesett. Tangstiklingen lever, som navnet tilsier, mellom tang og ålegress ned til ca 10 meters dyp. Den er godt kamuflert når den står stille i vannet. Arten er en rovfisk som eter små virvelløse dyr, egg og fiskeyngel. Som andre stiklinger har tangstiklingen en avansert gytebiologi. Hannen bygger et reir i en tangkvase av algetråder han syr sammen med et klebrig limstoff han skiller ut fra nyrene. Gytesesongen er fra april til juni, og fiskene er monogame. Etter en spesiell paringsdans lokker hannen hunnen inn i reiret, hvor hun legger 150-200 egg. Kort tid etter dør hun. Hannen holder vakt over eggene til de klekkes etter et par ukers tid, og blir ofte værende og holde vakt over yngelen videre. Hannene dør som regel etter 4-5 uker med total vakttid. Dette faller ganske godt samman med tida yngelen har brukt opp plommesekken sin. «Værfisken». I gamle dager brukte en gjerne tangstiklingen til å spå været. En tørka fisken og hang den i vannrett stilling etter en tynn snor. Siden fisken trakk til seg fukt i fuktig luft og vice versa, endret den tyngde ut fra luftfuktigheten. Tyngdeendringene førte til at snora ble dreid i ulike retninger, noe som igjen førte til at selve fisken endret retning. En brukte himmelretninga fisken pekte mot til å avgjøre om en kunne vente regn eller ikke. DS «Austri» (1884). DS «Austri» var et kystruteskip bygget ved Motala Varf AB, Norrköping, Sverige. Skipet ble overlevert til Ångfartygs AB Transit i 1884 som «Transit no. 5». Kjøpt av Det Stavangerske Dampskibsselskab i 1945. Solgt til hugging i 1952 DS «Vestri» (1910). DS «Vestri» var et kystruteskip bygget ved Helsingørs Jernskibs– & Maskinbyggeri, Helsingør, Danmark. Skipet ble overlevert til D/S Thore A/S i 1910 som «Vestri». Kjøpt av Det Stavangerske Dampskibsselskab i 1912. Angrepet av britiske bombefly og sank på grunnt vann i 1941. Senere opphugget på stedet. Christoph Cox. Christoph Cox er en amerikansk professor, forfatter og kurator. Cox er professor i filosofi og underviser og skriver om samtidig europeisk filosofi, samtidskunst og musikk. Han skriver jevnlig for blant annet «The Wire» og «Artforum», og er redaktør for «Cabinet». Han arbeidet i 2012 med en bok om lydkunst og eksperimentell musikk. Han har skrevet boken «Nietzsche: Naturalism and interpetation» og har vært medredaktør på «Audio Culture: Readings in Modern Music». Abby Kelley Foster. Abigail Kelley Foster, ofte kalt Abby Foster (født 15. januar 1811 i Pelham i Massachusetts, død 14. januar 1887 i Worcester i samme stat) virka som aktivist mot slaveriet og for svartes og kvinners rettigheter i USA. Hun var sentral i ledelsen av det innflytelsesrike American Anti-Slavery Society, men omstridt også her på grunn av sine radikale synspunkter. Første år. Abigail Kelley vokste opp i en barnerik kvekerfamilie. Hun fikk ei god utdanning etter datidas forhold og familiens økonomi, delvis finansiert ved at hun underviste sjøl. I 1836 flytta hun til Lynn i Massachusetts, der hun underviste på en lokal skole. Hun møtte andre kvekere og blei bedre kjent med deres tanker, såvel om kosthold (Sylvester Grahams helseteorier) og alkoholbruk, som om pasifisme og motstand mot slaveriet og kvinners rettigheter. Kamp mot slaveriet. I 1832 hørte Kelley et foredrag av den kjente radikale slaverimotstanderen William Lloyd Garrison. Dette gjorde sterkt inntrykk på henne, men det tok noen år før hun sjøl trådte inn i aktivistenes rekker. I Lynn blei hun med i lokalavdelinga av ei antislaveriforening for kvinner, Female Anti-Slavery Society. Under en kampanje i 1837 for å samle underskrifter med oppfordring til den føderale regjeringa om å avvikle slaveriet i hovedstadsområdet lyktes Kelley og et annet medlem å få støtte fra nærmere halvparten av kvinnene i byen. I alt fikk foreninga inn mer enn 6000 underskrifter. Etter hvert blei Kelley mer radikal i sine synspunkter. Hun var blant dem som blei omtalt som «ultras» – de som ikke bare gikk inn for avskaffelse av slaveriet, men også for fulle rettigheter for svarte – og også for kvinner. Dette skaffa henne mange motstandere, men hun blei også beundra for sin iherdighet og ikke minst for sine talegaver. I noen kretser blei radikalt antislaveri-arbeid omtalt som «Abby Kelley-isme». Kelley blei etter hvert involvert i økonomiarbeidet i antislaveribevegelsen, først lokalt og seinere i topp-posisjoner på nasjonalt nivå. I 1838 holdt hun sin første offentlige tale til ei forsamling av begge kjønn, noe som var høyst uvanlig den gang. Trass i høyrøsta protester etablerte Kelley seg som en sentral slaverimotstander, og hun fortsatte å opptre i blanda forsamlinger. Hun reiste mye, talte på møter og organiserte nye foreninger. I blant opptrådte hun sammen med tidligere slaver. Dette var i ei tid da både hun og meningene hennes provoserte mange, og det var ikke uvanlig med eggkasting og andre mishagsytringer fra publikum. I Philadelphia satte en mobb fyr på møtelokalet, som brant til grunnen. Kelley hadde også meningsmotstandere i bevegelsen, og etter hvert blei det splittelse mellom de radikale og mer konservative medlemmer av Antislaveriselskapet (American Anti-Slavery Society). De siste brøyt i 1840 ut og danna ei alternativ forening. En utløsende årsak var et forslag om at Kelley (ei kvinne!) skulle velges inn i selskapets økonomiutvalg. Abby Kelley var en viktig talsperson for en bevegelse som gikk under betegnelsen «come-outerism», som krevde at slaverimotstandere skulle nekte å være med i menigheter som fullt ut motsatte seg slaveriet. Sjøl forlot hun kvekerne i 1841 på dette grunnlaget. For kvinners rettigheter. Kampen for kvinners rettigheter blei med tida sentral for Kelley og andre «ultras». Allerede i 1843 – fem år før møtet i Seneca Falls, som regnes som starten på kvinnebevegelsen – talte hun på stemmerettsmøter. Hun bidrog også i 1850 med å organisere det første nasjonale kvinnerettsmøtet i USA i Worcester, som da var hennes hjemby. Kelley var en inspirator for seinere feminister, blant annet Susan B. Anthony. Det kom imidlertid til splittelse mellom disse to på spørsmålet det 15. tillegget til USAs grunnlov. Dette tillegget, som blei vedtatt i 1870, sier at stemmeretten ikke kan begrenses på grunn av farge, rase eller tidligere posisjon som slave. Anthony, Elizabeth Cady Stanton og flere andre gikk mot dette tillegget, så lenge det ikke også omfatta kjønn. Kelley derimot, støtta grunnlovsforslaget. Hun fortsatte imidlertid kampen for stemmerett. I 1872 nekta hun og ektemannen å betale eiendomsskatt på det de eide sammen. Argumentet var at ettersom Kelley ikke kunne stemme, var hun et offer for beskatning uten representasjon. Gården blei tvangssolgt, men kjøpt tilbake av venner. Kelley fortsatte fram til sin død å være politisk aktiv, til tross for økonomiske vanskeligheter og dårlig helse. Liberty Farm. Kelley gifta seg i 1845 med Stephen Symonds Foster, som også var aktiv i antislaveribevegelsen. I 1847 kjøpte de en gård i Worcester og døpte den «Liberty Farm» (Frihetsgården). Den fungerte både som et stopp på Underground Railroad, den hemmelige transportruta for rømte slaver, og som et fristed for andre aktivister. Liberty Farm står i dag på lista over nasjonale historiske steder i USA. Ettermæle. Abby Kelley blei i 2011 innvalgt både i USAs nasjonale Kvinnenes æresgalleri og i æresgalleriet for slaverimotstanden. I Worcester er skolen Abby Kelley Foster Charter Public School oppkalt etter henne. Også krisesenteret i byen, som blei oppretta i 1976 som et av de første i USA, bærer hennes navn (Abby's House). Charles Francis Potter. Charles Francis Potter (født 1885 i Marlboro i Massachusetts i USA, død 1962) var en amerikansk unitarprest, teolog, professor i sammenlignende religion ved Antioch College, humanist og forfatter. Han var kjent i amerikansk samfunnsdebatt som tilhenger av progressive ideer som kvinners rettigheter, abortrettigheter og avskaffelse av dødsstraff, og ble kjent i hele USA tidlig på 1920-tallet gjennom sine debatter med kristenfundamentalisten John Roach Straton. I 1925 bistod han John Thomas Scopes, en skolelærer som ble anklaget for å undervise i evolusjonslæren. Potters progressive ideer ledet ham til å grunnlegge organisasjonen First Humanist Society of New York, med bl.a. Julian Huxley, John Dewey, Albert Einstein og Thomas Mann som medlemmer av organisasjonens rådgivende forsamling. Sammen med Dewey var Potter en av de 34 undertegnerne av "Humanist Manifesto" i 1933, og han utgav sammen med sin kone Clara Cook Potter boken "Humanism: A New Religion". Potter mente at «humanisme er ikke noen avskaffelse av religionen, men en begynnelse på en virkelig religion. Gjennom å frigjøre religion fra overnaturlighet, vil man frigjøre enorme reserver av hittil undertrykket kraft. Mennesket har ventet for lenge på at Gud skal gjøre det mennesket bør gjøre selv og er fullt i stand til å gjøre.» Potter mente humanisme burde være "«a religion of common sense»". I 1938 grunnla Potter dessuten Euthanasia Society of America, som kjempet for eutanasi. Eudyptes. "Eudyptes" (topp pingviner) er en slekt med mellomstore pingviner (Sphenisciformes) som består av sju nålevende arter, alle med karakteristiske hodefjær i sterke farger som pryder toppen av hodet. Pingvinenens felles progenitor levde trolig for omkring 41–39 millioner år siden. Slekten "Eudyptes" splittet fra "Megadyptes" for omkring 15 millioner år siden. Alcossebre. Alcossebre (spansk: "Alcocéber" eller "Alcocebre") er en liten by ved middelhavskysten i Comunitat Valenciana i Spania. Den tilhører Alcalà de Xivert kommune i comarca Baix Maestrat i provinsen Castelló. Byen hadde 2 151 innbyggere i 2008. Alcossebre er hovedsakelig en turistby. Den har fire strender: Carregador, El Romà, El Moro og Manyetes (eller Tropicana). BMW 1800. BMW 1800 var en bilmodell i BMW´s "Neue Klasse". Den ble introdusert i 1963. Bilen var ekstriørmessig lik BMW 1500. Motoren var M10 motor med økt sylindervolum og effekt i forhold til motoren fra BMW 1500. Denne motoren var på 1 766 ccm og utviklet 90 Hk. BMW 1800 som ble produsert paralellt med BMW 1500, var en salgssuksess. Modellen ble produsert i forskjellige varianter, også med automatgir, fra 1963 frem til 1971. Gjennom årene ble det foretatt små endringer. Enringene som ble foretatt var mest synlig ved at dashbordet ble oppgradert samt at grillen ble forandret. BMW´s 4-dør "Neue Klasse" var forgjengeren til dagens BMW 5-serie. BMW 1800 Ti. BMW 1800Ti (Turismo Internazionale) var en modell som ekstriørmessig var lik en BMW 1800. Den hadde imidlertid en oppgradert motor med betegnelsen M118 som utviklet 108 Hk. Akselerasjon 0-100 var på 11 sekunder og toppfart 171 t BMW 1800 Ti/SA. BMW 1800 Ti/SA var en modell som ble utviklet med tanke på BMW´s deltakelse i motorsport. Motoren utviklet 130 Hk Modellen ble kun produsert i 200 eksemplarer, og er i dag et meget ettertraktet samleobjekt. Sven Paddock. Sven Gunnar Leonard Paddock (opprinnelig "Karlsson", født 4. mai 1909 i Stockholm, død 22. juli 1982 i Stockholm) var en svensk sangtekstforfatter, komponist, radiomann med mer. Paddock begynte å skrive slagertekster allerede i tenårene og gjorde sin første revy sammen med skolekameraten Roland Levin i 1929. Han skrev totalt nær 3.000 visetekster og revynumre. Sammen med Nils Perne skrev han 20 revyer for Scalateatern 1942–1959, deriblant "Den glada butiken", hvor "Världen är full av violer" inngår. Han startet sammen med Åke Söderblom radioserien "Vårat gäng" i 1939. Han spilte inn drøyt 15 grammofonskivor under namnet Bo Roger. Nils Perne. Nils Perne (født 4. mai 1905 i Uppsala, død 27. desember 1965 i Stockholm) er en svensk komponist, tekstforfatter och teatersjef. Han var broren til tekst- og sketsjforfatteren Lars Perne. Fra 1950 var Nils Perne gift med skuespilleren Sylva Åkesson. Biografi. Etter eksamen ved Shartaus handelsinstitut i 1926 dannet Perne sammen med med skolekameraten Georg Eliasson teamet "Nils-Georg", som fra sluttent av 1920-tallet skrev en rekke slagertekster og kupletter, blant annet for Ernst Rolf. Mange av deras tekster ble utgitt på det felles forlaget, "Nils-Georgs Musikförlags AB", hvor Eliasson var administrerende direktør. Paret skiltes i 1935 og Georg Eliasson overtok alene den felles signaturen og forlaget. Perne etablerte seg på midten av 1930-tallet som frilansende komponist og tekstforfatter for såvel radio som grammofon, nå under psevdonymet "Jokern". Spesielt populær ble radioserien "Vårat gäng" i 1939 (i samarbeid med Sven Paddock). Under den andre verdenskrigen kom Pernes størsta suksess, «Min soldat», som han skrev tekst og melodi til for Gösta Jonssons revy "Det kommer en vår" 1940, og velkjent ikke minst gjennom Ulla Billquists innspilling. Blant andre "Jokern"-komposisjoner kan nevnes «Säg det med ett leende» fra samme år. Perne ble sjef for Oscarsteatern i 1948. Han var også teatersjef på Södran og Scalateatern. Georg Eliasson. Georg Axel Edvard Eliasson (født 5. mars 1905 i Stockholm, død 16. februar 1973 på Lidingö) var en svensk sangtekstforfatter, revyforfatter, radiomann og forlagssjef. Han ble også kalt "Tuppen". Eliasson dannet sammen med skolekameraten Nils Perne teamet "Nils-Georg", som fra 1920-tallet skrev en rekke slagertekster. Mange av deres teksterble utgitt på det felles forlaget, "Nils-Georgs Musikförlags AB", hvor Eliasson var administrerende direktør. Han var programsjef for Skansen 1957-1961 og programsjef for Sveriges Radios underholdningsavdeling fra 1962. Som forfatter eller produsent gjorde han mer enn 700 radioprogrammer. Alene skrev han et åttitalls tekster, hvorav 33 filmmelodier, foruten en hel del revytekster. Sister Rain. Sister Rain (grunnlagt i Oslo i 1988) er et norsk pop- og rockband, som blant annet sprang ut av The Tables og A Technicolor Dream. Bandet oppnådde internasjonal status og hadde en omfattende turnévirksomhet i inn- og utland, slik at medlemmene i Guns N' Roses ble oppmerksomme på det. Dette førte til det norsk-amerikanske band-prosjektet Merchants of Venus. Sister Rain var blant annet kjent for den spesielle utformingen på noen av plateutgivelsene, som idag er blitt samlerobjekter. Efter en lengre hiatus-periode fra 1995–2002 gjenoppsto Sister Rain, og har siden spilt med tildels ny besetning. Gösta Jonsson. Gösta Ture Jonsson (født 14. september 1905 på Kungsholmen i Stockholm, død 26. desember 1984 i Stockholm) var en svensk trekkspiller, saksofonist, sanger, kapellmester og skuespiller. Jonsson debutertre som musiker på plateinnspillinger i 1926 og fra 1930 også som sanger. På 1940-tallet dannet han en rytmisk revy, som han turnerte med i Folkparkerna. Jonsson drev mellom 1947-1959 Vanadisteatern i Stockholm. Han filmdebuterte i 1931 i Valdemar Dalquists "Brokiga Blad" og kom til å medvirke i et trettitalls filmer, ofte som musiker. Holmby Hills. a>, på et bilde fra 2008. Holmby Hills er et område i Westwood i vestre Los Angeles i den amerikanske delstaten California. Det er blant de dyreste og mest eksklusive områdene i Los Angeles, sammen med Beverly Hills og Bel Air. Navnet er løst basert på den engelske landsbyen Holdenby, fødebyen til eiendomsutvikleren Arthur Letts, som hadde kjøpt området. Han planla å gjøre det om til et luksuriøst nabolag, men døde i 1923 før han hadde fullført prosjektet. Utviklingen av området ble overtatt av svigersønnen hans, Harold Janss. Ett av de første husene som ble bygget var herskapshuset til Arthur Letts jr., sønnen til Arthur Letts. Dette er nå kjent som Playboy Mansion, og er hjemmet til "Playboy"-sjefen Hugh Hefner. The Manor, det tidligere hjemmet til TV-produsenten Aaron Spelling, er en annen kjent eiendom i Holmby Hills. Huset som artisen Michael Jackson døde i ligger også i området. Troms offshore. Troms offshore er et norsk rederi med hovedkontorer i Tromsø, som drifter en rekke skip på vegne av oppdragsgivere og eiere. Rederiet er eid av Hitecvision. Rederiet opererer primært supplybåter (psv), ankerhalings- (ahv) og spesialfartøyer (prv/drilling), foruten to forskningsskip fir hnhv Universitetet i Tromsø (RV Helmer Hanssen) og Norsk polarinstitutt (RV Lance). Sistnevnte to skip driver forskning i Arktis. Arvid Syrrist. Arvid Egil Syrrist (født 13. mars 1905 i Kristiania, død 18. juni 1997 i Trelleborg) var en norsk idrettsutøver og tannlege. Idrettsmannen. Syrrist representerte Frigg i fotball og bandy. 16 år gammel var han reserve da Frigg i 1921 vant sitt siste norgesmesterskap i fotball. Han ble kretsmester i Oslo i 1925. Han debuterte på det mot på Råsunda i 1924 og spilte totalt fem landskamper. I bandy var han med på Norges første offisielle landskamp, mot Sverige på Frogner stadion i 1927. Han spilte én landskamp til etter dette. Fra 1934 til 1936 var han formann i Norges Bandyforbund. Tannlegen. Arvid Syrrist utdannet seg til tannlege i München og Oslo. En periode på 1930-tallet arbeidet han ved Guggenheim-barneklinikken i New York og ved Yale. Under krigen var han kapteinløytnant i marinen. Etter krigen bosatte han seg i Sverige. Han tok doktorgrad i odontologi ved Lunds universitet i 1949 på avhandlingen "Experimental Studies on the Effect of Sodium Fluoride on Human Dental Enamel: Investigations into the Potentialities of Topical Application of Sodium Fluoride to Teeth as a Means of Caries Control". Han var laborator i barnetannpleie på Tandläkarhögskolan i Malmö i perioden 1952–62 og professor i barnetannpleie ved Lunds universitet fra 1962–71. Han var leder av den svenske "Medicinalstyrelsens vetenskapliga råd" (fra 1968 "Socialstyrelsen") fra 1965–71. Lovely Rita. «Lovely Rita» er en sang av The Beatles som ble skrevet av Paul McCartney, men offisielt kreditert McCartney. Sangen ble først utgitt 1. juni 1967 på gruppens åttende britiske album "Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band". Samme album ble utgitt dagen etter i USA. Bakgrunn. Meta Davies var en kvinnelig parkometervakt i London i 1967. En dag skrev hun ut en bot på 10 shilling på en bil. Eieren av bilen kom gående akkurat da hun hadde festet boten mellom frontvinduet og vindusviskeren. Hun var ikke en Beatles-fan selv (noe derimot hennes datter var), så gjenkjente hun kjendisen Paul McCartney. Han kikket på boten; og spesielt navnet hennes. Han spurte om hennes fornavn virkelig var Meta, og hun bekreftet det. McCartney avsluttet samtalen med å si at han kunne tenkt seg å bruke det navnet i en sang og håpet hun syntes det var greit. Noen måneder senere hørte Meta Davies «Lovely Rita». McCartney hadde visstnok parkert i Garden Road like ved Abbey Road Studios da han fikk boten. McCartney selv mener sangen hadde sitt utspring i at han hadde hørt om kvinnelige parkometer vakter fra USA. Derfor begynte han å leke med tanken på at disse damene kunne være av den sexy typen. Selve teksten fant han på mens han tok en spasertur i nærheten av huset til sin bror i Liverpool. Videre nekter McCartney at teksten var basert på et møte med en virkelig kvinnelig parkometer vakt. Opprinnelig hadde McCartney idèen med at Rita skulle være en dame som lytteren hatet, men han ombestemte seg og la inn humor i stedet. I stedet for å taue bort en bil, tar han heller og tauer vekk hjertet hennes («when it gets dark I tow your heart away»). Han inviterer henne ut på restaurant, og får regningen (boten) som Rita betaler. Strofen «took her home; I nearly made it» burde være en enkel sak å tyde. John Lennon var ikke spesielt begeistret for teksten siden den var en slags novelle fortelling om en tredjeperson. Derimot var han mer interessert i å skrive tekster om seg selv. Innspilling. 23. februar 1967 startet de opp innspillingen i Abbey Road Studios. Åtte tagninger med grunnkomp ble festet til teip. George Harrison og Lennon på hver sine akustiske gitarer, Ringo Starr på trommer og McCartney på piano. Det instrumentet som spilte melodilinjen i åpningspartiet, er Harrisons gitar, kompet av McCartneys piano. Disse fire instrumentene fylte opp firesporsteipen, og ergo måtte produsent George Martin og lydtekniker Geoff Emerick føre disse fire sporene over til et spor på en ny teip. Da det var gjort, la McCartney på bass. Kvelden etter la McCartney på sin vokal, mens teipen ble avspilt på litt lavere hastighet. Så var det atter igjen en overføring av eksisterende opptak som måtte overføres til en ny teip slik at de hadde fler spor til rådighet. 7. mars 1967 samlet McCartney, Harrison og Lennon seg rundt mikrofonen for å tilføre sangen kor. Kam og papir; og i dette tilfelle – toalettpapir; ble brukt til å etterligne lyden av kazoo. I avslutningssekvensen begynte Lennon å pese og stønne inn i mikrofonen og trodde sikkert der og da at det ville bli tonet ned under nedmiksing, men den gang ei. Det som derimot ble borte var noen ekstra takter i starten. Det siste som ble lagt på «Lovely Rita» var George Martins pianosolo, og det skjedde 21. mars 1967. Den ble spilt inn på lavere hastighet samt at lydtekniker Geoff Emerick hadde plassert noe klebelig teip på teipspolen slik at pianoet fikk mer fordreid lyd. Gruppen var skeptisk til det forslaget til å begynne med, men var fornøyd da de hørte resultatet. Annet. Tre år senere ga McCartney ut sitt første soloalbum (som fikk tittelen "McCartney"), og åpningssporet der heter «The Lovely Linda»; ikke så veldig ulikt tittelen «Lovely Rita». Jimmy Crack Corn. «Blue Tail Fly», «De Blue Tail Fly» eller «Jimmy Crack Corn» antas å være en blackface-minstrelsang, som først ble fremført i USA i 1840-årene. Den fortsetter å være en populær barnesang i dag. I årenes løp har mange varianter av teksten forekommet, men den grunnleggende fortellingen forblir intakt. På overflaten er sangen en afrikansk-amerikansk slaves klage over sin herres død. Sangen har imidlertid en undertekst av glede over det dødsfallet og det er muligens forårsaket ved forsettelig uaktsomhet. De fleste versjoner nikker samtykkende i det minste til idiomatisk, skjønt renset, afrikansk-engelsk. Standardengelsk dominerer i dag. Den blåhalede fluen, som nevnes i sangen, er antageligvis "Tabanus atratus", en art av klegger, som finnes i de amerikanske Sydstatene. Ettersom de lever av blod fra dyr, slik som hester og kveg samt mennesker, er de utbredte skadedyr i landbruksregioner. Denne arten av klegger har en blåsort abdomen, herav navnet. Teksten. Referansen til en "jury" og "dom" ("verdic[t]") innebærer ikke at slaven ble tiltalt for noe forbrytelse. Noen kilder indikerer at dette kan ha referert til en rettsmedisiners likskue eller politiundersøkelse. Disse slanguttrykkene ble imidlertid ikke anvendt utenfor konteksten av en domstolsbehandling på den tiden. Historie og tolkning. Ulike kilder daterer «Jimmy Crack Corn» til 1844 eller 1846 og er forskjellige når det gjelder hvem som skrev den. Et tidlig opptrykk krediterte den til Dan Emmett. På den tiden var det imidlertid vanlig for en nedtegner av en folkesang å bli kreditert. Det antas også at den ikke opprinnelig var en blackface-minstrelsang, men istedet var av genuin afrikansk-amerikansk opprinnelse. Ulik mange minstrelsanger var «Blue Tail Fly» lenge populær blant afrikansk-amerikanere og ble innspilt på plate av blant annet Big Bill Broonzy. En berømt liveversjon ble innspilt av Burl Ives. Folkesanger Pete Seeger gjorde også sangen populær. Ives og Seeger fremførte sangen sammen på the 92nd Street Y i New York City i 1993, i det som viste seg å bli Ives' siste offentlige opptreden. De fleste etymologer støtter den første tolkningen, ettersom ordet "«cracker»" synes å gå lenger tilbake enn "«corn-cracking»". "«Whipcracker»" har ingen historisk støtte. Dette antyder at, i refrenget, kan slavene lage whisky og feire. Det blir også sagt at Pete Seeger én gang hevdet at de riktige ordene i teksten var "«gimmie cracked corn; I don't care»", og refererer til en straff, hvor en slaves matrasjoner ble redusert til sprukket mais og ingenting annet. I dette tilfellet synes det som om opphavsmannen har bestemt at denne harde straffen ville være verdt utfallet: herrens død.. En annen tolkning er at "«jimmy»" var slang for en kråke og at uttrykket refererer til kråker som spiste av maisåkrene. Normalt sett ville det ha vært en gutteslaves ansvar å holde krokene borte fra maisen. Anvendelser i populærkulturen. Abraham Lincoln var en beundrer av låten og kalte den "«den summende sangen»". Det er sannsynlig at han spilte låten på sitt munnspill, og det sies at han bad om at den skulle bli spilt i Gettysburg. En instrumentalversjon, «Beatnik Fly», ble innspilt av Johnny and the Hurricanes. Den ble utgitt på singlen Warwick M 520 i 1960. Melodien var kreditert T. King og I. Mack. Eminem har en sang på sitt samlealbum for Shady Records, "Eminem Presents The Re-Up", kalt «Jimmy Crack Corn», hvor hans kollega på samme label, 50 Cent, medvirket. Den var den andre singlen fra albumet. The Toy Dolls har spilt inn en coverversjon av sangen som "«Olga Crack Corn»" på bandets album "Fat Bob's Feet". Skuespiller Vanessa Redgrave sang «Jimmy Cracked Corn»/«Blue Tail Fly» i én av åpningsscenene til Merchant-Ivorys film av Edward Albees tilpasning av Carson McCullers' "The Ballad of the Sad Cafe". Den ble anvendt direkte sidestilt med den åndelige «In the Garden» og understrekte Miss Amelias ikke-religiøse bekymringer (som ble sammenlignet med nesten-mystisismen til den lokale predikanten, portrettert av Rod Steiger). Snurre Sprett sang den, men med sin kjente New York-aksent, i Warner Bros.' tegnede kortfilm "Lumber Jack-Rabbit". Da de fremførte sin versjon av sangen på albumet "The Two Sides of the Smothers Brothers" sang Tom Smothers flere ganger "«I don't care, and I don't care...»", og da Dick Smothers fortalte ham at dette ikke var teksten, svarte Tom: "«I don't care»" ("«Det bryr jeg meg ikke om»"). Turk sang den og imiterte Neil Diamond i "Scrubs" (Sesong to, episode åtte). I avistegneserien Bizarro tok sheriffen et barn, hvis jersey det stod "Jimmy" på, til en manns døråpning. Han fortalte mannen: "«Jeg fanget denne lille rakkerungen som sprakk din mais igjen»". Mannen, som holdt i en banjo, sa: "«Hvor mange ganger skal jeg si deg, sheriff: DET BRYR JEG MEG IKKE OM!»". Sangen skapte en viss kontrovers, da en liten del av den ble anvendt i en reklame for Cingular Wireless i desember 2006. En person, som var i en telefonsamtale, snakket til noen (som ikke kunne ses) med navn "Jim" og refererte til ham hver eneste variant av "Jim" som han kunne tenke på ("Jimbo", "Jimmy boy", "Jimmy crack corn..."). Sekvensen ble redigert bort på grunn av flere klager. Cingular hevdet at, selv om det kun hadde mottatt "«et halvt dusin klager»", ønsket det ikke å støte noen som kunne ha trodd at reklamen var upassende. En mondegreen av refrenget: "«Gimme that corn and I don't care, the master's throwing it away»". The Fiery Furnaces anvendte melodien i bandets sang «Duffer St. George» («Duffer St. George and I don't care») I improvasjonskomishowet, "Whose Line is it Anyway", erklærer Wayne Brady: "«Jeg er her for å kunngjøre at Jimmy ikke lenger sprekker mais og jeg bryr meg ikke om det»" under leken "scener fra en hatt", hvor forslaget var trivielle årsaker til å holde en pressekonferanse. The E and J Gallo Winery anvendte låten som grunnlag for en reklamejingle i 1960-årene og erstattet linjen "«Jimmy crack corn and I don't care, my master's gone away»" med "«Gallo makes wine with loving care, especially for you»". I TV-serien "Napoleon Dynamite" nevnte en mann at han likte Pedros sang bedre enn «Jimmy Crack Cron» eller «Old MacDonald Had a Farm». Praia Internasjonale lufthavn. Praia Internasjonale lufthavn er en internasjonal lufthavn på øya Santiago i Kapp Verde. Flyplassen åpnet i 2005 som en erstatning for den gamle flyplassen Francisco Mendes internasjonale lufthavn. Flyplassen ligger 3 km sør-øst for byen Praia som er hovedstaden i Kapp Verde. Praia Internasjonale lufthavn er landets nest største flyplass etter Amílcar Cabral internasjonale lufthavn som ligger på øya Sal. Pen Argyl. Pen Argyl en vinternatt i 2009. Pen Argyl er et sted i Northampton County i den amerikanske delstaten Pennsylvania. Det ligger i Lehigh Valley, 29 km nord for Easton. Ved folketellingen i 2010 var innbyggertallet 3595. Lucía Extebarria. Lucía Etxebarria de Asteinza (Valencia, 7. desember 1966) er en spansk forfatter. Hun studerte engelsk filologi og journalistikk i Madrid. Slidell (Louisiana). Togstasjonen i Slidell, på et bilde fra 2009. Slidell er en by i St. Tammany Parish i den amerikanske delstaten Louisiana. Ved folketellingen i 2010 hadde den 27 068 innbyggere. Byen oppstod ved nordkysten av Lake Pontchartrain i 1882 og 1883, under konstruksjonen av New Orleans and Northeastern Railroad (N.O.N.E.). Denne toglinjen bandt sammen New Orleans og Meridian. Byen ble oppkalt etter politikeren og diplomaten John Slidell, som var svigerfaren til eiendomsutvikleren Frédéric Emile d'Erlanger. Slidell fikk offisiell bystatus i 1888. Gabriel Dahl. Gabriel Dahl (født 1889 i Bergen, død 1963 i samme by) var en stort sett Bergensbasert kunstmaler. Han var utdannet til malersvenn, og var elev ved Asor Hansens malerskole og Pola Gauguins i Oslo, samt en del veiledning av Bjørn Smith-Hald. Etter debuten i Bergen Kunstforening i 1921, ble han værende der, men var en tur i Sør-Frankrike (1926 - 27) og ble sterkt påvirket av Paul Cezanne. Han var en sentral person i Bergens kunstmiljø i mellomkrigstiden, men hadde også utstillinger i Oslo, og er innkjøpt av Nasjonalgalleriet. Alpha-metyltryptamin. α-Metyltryptamin, også kjent som αMT, AMT, Indopan, IT-290 er et psykedelisk tryptamin med mildt hallusinogene og stimulerende virkninger. Dosering. AMT ble brukt som antidepressivt legelmiddel i doser fra 5-10 mg. Med en slik dosering merker man positive endringer i humøret, samt stimulerende effekter. Med doser fra 20-30 mg blir de psykedeliske virkningene mer tilstede. 40+ mg er en relativt stor dose. Effektene varer ofte i opptil 12 timer, men kan vare mye lenger. Det tar vanligvis 2-3 timer etter inntak før effektene kan merkes. Bivirkninger. Det er vanlig å få bivirkninger som kvalme og oppkast, spesielt de første timene etter inntak. Hodepine kan også forekomme, spesielt ved større doser. Lovlig status. AMT er ikke oppført på narkotikalisten. Dele Charley. Dele Charley (født 27. mars 1948 i Freetown, død 8. mai 1993) var en sierraleonsk forfatter. Han studerte i Freetown og London, og var minister for utdanning. Björn Forsberg. Björn Forsberg (født 1942) er en svensk sanger, skuespiller og regissør. Inspirert av Lasse Lönndahl bestemte Björn Forsberg seg for å bli sanger. Han utdannet seg ved Calle Flygare Teaterskola i Stockholm och debuterte i musikalen "En kul grej hände på vägen till Forum" på Idéonteatern i Stockholm i 1965. Siden fulgte ti års turnévirksomhet med Riksteatern, hvor han medvirket i operetter og musikaler som bl. a. "Blåjackor", "Call me Madame", "Teaterbåten" samt "Min syster och jag". I 1973 kom han til Malmö Stadsteater, hvor han var ansatt i 23 år. Blant rollena på stadsteatern kan nevnes bl. a. Boni i "Csardasfurstinnan", Forestier i "Can Can", General Nelson i "Animalen", Vittorio Vitale i "Sweet Charity" og Sky Masterson i "Guys and Dolls". Tre somre spilte han operetter hos Nils Poppe på Fredriksdalsteatern i Helsingborg, "Blomman från Hawaii" i 1982 og 1991, samt "Lilla Helgonet" i 1984. Etter pensjoneringen fra Malmö Stadsteater har Björn produsert og spilt musikkteater. Olivier Debré. Olivier Debré (født 14. april 1920 i Paris, død 2. juni 1999 samme sted) var en fransk maler som representerte Pariserskolen (École de Paris) slik den ble kjent for norske malere som Jakob Weidemann, Inger Sitter og Knut Rumohr. Hans billedflater er gjerne monokrome, bortsett fra en kant der en kan ane stiliserte landskaper eller figurer. Han kalte disse «signes-paysages» og «signes-personnages». Debré var mye i Norge og lot seg inspirere av landskapene der. Han ble kjent i indre Sogn for å la lerretene stå ute, uansett vær og vind. San Joaquín (Flores). San Joaquín er en by og administrasjonssentrum i Flores, Costa Ricas minste kanton. Distriktet San Joaquín hadde 7 173 innbyggere i 2011. San Joaquín er fødestedet til sangerinna Chavela Vargas. Puerto Viejo (Sarapiquí). Puerto Viejo er en by og administrasjonssentrum i kantonen Sarapiquí i Costa Rica. Distriktet Puerto Viejo hadde 20 184 innbyggere i 2011. Byen ligger i det karibiske lavlandet, nær elva Sarapiquí. Metoxetamin. Metoxetamin eller 3-MeO-2-Oxo-PCE også kjent som MXE er et derivat av Ketamin, med lignende effekter. Stoffet har i en stund blitt solgt over internett som et lovlig alternativ til Ketamin. MXE gir en "dissosiativ" psykoaktiv effekt, lignende stoffer som DXM, PCP og lystgass. Brukere forklarer rusen som lignende, men noen lunde annerledes en Ketamin. Virkningene varer vanligvis i 2-4 timer. Den vanligste måten å innta MXE på er via. nasal administrasjon, altså ved å "sniffe" eller "snorte" stoffet. Dosering. OBS: Dosering varierer fra person til person. Lovlig status. MXE står ikke oppført på narkotikalisten Phillipsburg (New Jersey). Phillipsburg er en by i Warren County i den amerikanske delstaten New Jersey. Den ligger i vestre New Jersey, på grensen til Pennsylvania, og regnes som den østlige grensen i Lehigh Valley. Ved folketellingen i 2010 var innbyggertallet. Tettsteder i nærheten. Figuren nedenfor viser tettsteder i en radius av 8 km rundt Phillipsburg. Ella Døsen. Ella E. Døsen, født 1862 i Bergen – død 1946 var en kvinnelig kunstmaler som i hovedsak var aktiv inntil hun giftet seg i 1887. Hun fikk tegneundervisning av en lokal fotograf, og dro så (1878) til Berlin, hvor hun studerte i fem år. Hennes kunstprofessor fant imidlertid ut, at hun som kvinne ikke burde bli dyremaler, slik hun selv ønsket, siden sjangeren var for komplisert for kvinner. Dette var en vanlig holdning på den tid i forhold til kvinnekunstnere. Hun ble stillebenmaler i steden. I tillegg malte hun noen marinemalerier. Hun hadde sin siste utstilling i Bergen Kunstforening samme år hun ble gift. Karrieren dabbet av. Hun kopierte en del bilder og tok opp rosemaling fra 1920-årene som hobby etter at barna var blitt voksne. Kilde: Gunnar Danbolts omtale i Griegsamlingens katalog. Jakob Gløersen. Jakob Gløersen (født 1852 i Nissedal - død 1912) var en norsk maler. Han var elev av Olaf Isaachsen i Kristiansand 1872, Knud Bergsliens malerskole 1872 til 1875 og ved Münchenakademiet under Otto Seitz i to treårsbolker til 1881. To år senere var han hos Alfred Roll i Paris. Han er kjent som natur- og folkelivsskildrer med vekt på det østlandske - ikke minst med hensyn til klima og lysforhold. Nasjonalgalleriet eier 14 av hans verker. Musica poetica. Musica poetica er et begrep fra 1500- og 1600-tallets musikkteori som betød komposisjon. Under henvisning til Aristoteles skilte man mellom "musica theoretica", "musica practica" og "musica poetica". Med "poetica" mente man ikke diktekunst, men "poiesis", dvs «å skape/lage». Begrepet dukket første gang opp i "Rudimenta Musicae Planae" (Wittenberg, 1533) av Nikolaus Listenius, deretter som verktittel hos Heinrich Faber (1548), Joachim Burmeister (1606), Johann Andreas Herbst (1643) med flere. Musica Poetica ble delt inn i "sortisatio" og "compositio". Med sortisatio forsto man sponan «allsang» og gav ulike eksempler som villanellas, cantica rustica og «bawrenlieder», mens for compositio ble bare Contrapunkt nevnt. Thore Heramb. Thore Heramb født 29. desember 1916 i Oslo, er en norsk maler. Han debuterte på Høstutstillingen i 1939 etter å ha studert ved Kunstindustri- og håndverksskolen 1935 - 1937 samt Kunstakademiet under Jean Heiberg 1939 til den tyske okkupasjonen våren 1940. Også studietur til København og Italia og to lengre opphold i Paris etter krigen. I 1947 - 48 utførte han utsmykningen av dav. Akers herredshus. Han gikk omtrent på den tid inn på en stil preget av abstraksjon og gråtoner, men er senere blitt mere koloristisk, trolig inspirert av Pariserskolen. Fram til 1956 var han fast ansatt som fargekonsulent for Oslo kommune, men ble så kunstner på heltid. Foruten utstillinger i inn- og utland, har han sittet i Nasjonalgalleriets råd for anskaffelser. Han er representert i nasjonalgalleriene i Stockholm og København, foruten Museet for samtidskunst i Oslo og andre større norske kunstmuseer. Kilde: SnL samt Gunnar Danbolts katalog over Griegsamlingen. Abel Santamaría. Abel Santamaría (født 20. oktober 1927 i Encrucijada i Las Villas på Cuba, død 26. juli 1953 i Santiago de Cuba) var en viktig leder i revolusjonsbevegelsen på Cuba. Abel og hans søster, Haydee, lot revolusjonsstyrker, inkludert deres leder Fidel Castro, oppholde seg i deres leilighet i Havanna, der de planla store deler av revolusjonen. Både Abel og Haydee var deltakende under angrepet på Moncada brakke, juli 1953. Da dette angrepet feilet, ble begge fengslet sammen med deler av revolusjonsstyrken. Abel døde som følge av tortur som skulle få han til å røpe posisjonen til resten av styrkene. Hverken Abel eller søsteren røpet posisjonen til politiet. Bjarne Svanøe. Bjarne Svanøe og ett av hans bilder Bjarne Svanøe (født 1954 i Florø er en norsk maler. Han er utdannet ved Vestlandske kunstakademi i Bergen og Statens Kunstakademi i Oslo. Etter utdanningen flere opphold i London, Berlin, Wales og Portugal. Han bodde flere år i hjemkommunen, men er pr. 2011 flyttet til Bergen. Temaer for kunsten har vekslet mellom rene naturstudier der lysforholdene har betydd mye for resultatet, til mennesker i klubbmiljøer, gjerne musikere. Kunming Wujiaba internasjonale lufthavn. Kunming Wujiaba internasjonale lufthavn (kinesisk: 昆明巫家坝国际机场, pinyin: "Kūnmíng Wūjiābà Guójì Jīchǎng") var hovedflyplassen for Kunming, hovedstaden i Yunnan i Kina. Den ligger 4 km sørøst for sentrum av Kunming. Den ble stengt den 28. juni 2012, og all trafikk overført til den nye Kunming Changshui internasjonale lufthavn. a>" hadde hovedkvarter på Wujiaba flyplass. Wujiaba er en av de eldste flyplasser i Kina. Den ble bygd på begynnelsen av 1900-tallet av krigsherren Tang Jiyao. Under annen sino-japanske krig ble den sterkt utvidet, og ble base for Flying Tigers ledet av Claire Lee Chennault. Senere ble store regulære amerikanske kampflyenheter stasjonert der. Kunming Changshui internasjonale lufthavn. Kunming Changshui internasjonale lufthavn (kinesisk: 昆明长水国际机场, pinyin: "Kūnmíng Chángshuǐ Guójì Jīchǎng") er hovedflyplassen for Kunming, hovedstaden i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Den ligger 22 km øst for byen, og ble åpnet 28. juni 2012. Den erstattet den gamle lufthavnen, Kunming Wujiaba internasjonale lufthavn. Johann Theile. "Oper am Gänsemarkt", utsnitt, Paul Heineckens 1726 Johann Theile (født 29. juli 1646 i Naumburg ved Saale; død 22. juni 1724 samme sted) var en tysk komponist og kapellmester. Liv og virke. Etter å ha studert juss i Leipzig og Halle, studerte Theile komposisjonslære i Weißenfels hos Heinrich Schütz, den største tyske komponisten før Johann Sebastian Bach. Sannsynligvis var Theile den siste studenten til Schütz. Theile var aktiv som organist i Stettin og Lübeck. I 1673 skrev han "Matthäuspassion" i Lübeck og fra samme år til 1678 var han hoffkapellmester hos hertug Christian Albrecht av Holstein-Gottorp. Hamburgs "Oper am Gänsemarkt", det første borgerlige operahuset i Tyskland, åpnet med framføringen av Theiles syngespill "Adam und Eva" 2. januar 1678. Mellom 1685 og 1689 var Theile kapellmester i Wolfenbüttel, som Johann Rosenmüllers etterfølger. Han virket dessuten ved operaen i Naumburg og hos Christian I av Sachsen-Merseburg. I 1694 vendte han tilbake til hjembyen hvor han var musikalsk rådgiver for hertugen av Zeitz, Moritz Wilhelm av Sachsen-Zeitz. Theile skrev syngespill, operaer, messer, salmer, pasjoner, arier og canzonettas, sonater og motetter. Dessuten skrev han musikkteoretiske skrifter, framfor alt om kontrapunkt. Han ble regnet som en utmerket musikkpedagog. Jacques Bernard Hombron. Jacques Bernard Hombron (født, død) var en fransk marinekirurg og naturforsker. Hombron tjenestegjorde på forskningsekspedisjonen med "Astrolabe" og "Zelee" mellom 1837 og 1840 å undersøke omkretsen av Antarktika. Han beskrev en rekke planter og dyr sammen med Honoré Jacquinot. Reinert Eidshaug. Reinert Eidshaug (født 24. desember 1947 i Nærøy) er en norsk politiker (Ap). Han har vært ordfører i Vikna kommune i Nord-Trøndelag siden 2011, og var varaordfører i perioden 2007–2011. Han ble ordfører etter at Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre inngikk et politisk samarbeid i kommunen. Eidshaug er også leder i Vikna Arbeiderparti og styremedlem i Nord-Trøndelag Arbeiderparti. Eidshaug kommer opprinnelig fra Nærøy, bodde i Trondheim i over 20 år, og har bodd i Rørvik siden 1992. Han har bakgrunn fra skipsfarten som ansatt i Misje Rederi AS 1999–2008, inntil 2008 som kaptein på MS «Nordfjell». Fra 2008 er han ansatt i Eidshaug Rederi AS og FosenNamsos Sjø AS. Johann Vierdanck. Johann Vierdanck (også "Virdanck", "Vyrdanck", "Feyertagk", "Feyerdank"; født rundt 1605; gravlagt 1. april 1646 i Stralsund) var en tysk komponist og organist. Liv. Johann Vierdancks fødeår og -sted er ikke kjent, men han stammet trolig fra en musikerfamilie fra Thüringen/Sachsen. I 1615 ble han korgutt ved hoffkapellet i Dresden og elev av Heinrich Schütz som lovpriste eleven sin ved flere anledninger. Vierdanck lærte fiolin og zink av Wilhelm Günther, konsertmester ved hoffkapellet og ble senere musiker ved det samme orkesteret. Vierdanck var fiolinist ved Johann Albrecht II av Meclenburg-Güstrow fra 1631 til 1632. Senere oppholdt han seg lenge i Lübeck og i København og kom på ny i kontakt med Schütz. På denne tiden ble han også kjent med fiolistene Johann Schop, Nicolaus Bleyer og Friedrich Hoyoul som han dediserte sin andre samling instrumentalmusikk til. Våren 1635 reiste Vierdanck til Stralsund der han virket som organist ved Marienkirche i Stralsund fram til sin død. Vierdanck publiserte flere musikksamlinger på eget forlag. Han er også mye oppført som fadder i Marienkirches dåpsbøker og gav betydelige faddergaver. Begge deler tyder på en viss velstand og anerkjennelse i byen. Likevel skriver han i forordet til andre del kirkekonserter (1643) at han hadde til hensikt å forlate Stralsund, noe som åpenbart ikke skjedde. Vierdanck ble i byen til han døde tre år senere. Honoré Jacquinot. Honoré Jacquinot (født, død) var en fransk kirurg og zoolog. Jacquinot var en yngre bror av marineoffiseren Charles Hector Jacquinot, og seilte med ham som naturforsker på "La Zelee" på Dumont d'Urvilles "Astrolabe"-ekspedisjon (1837–1840). Mens de var på vei til Antarktis og hadde ankret opp utenfor kysten av New Zealand, beskrev og illustrerte han sammen med Jacques Bernard Hombron 15 arter av bløtdyr som de fant i disse farvannene og dessuten flere fiskearter og krepsdyr. Marin. Marin (av latinsk ord for "hav") betegner fenomener knyttet til hav. Eksempler er marin grense, marinbiologi samt "marine organismer" til forskjell fra limniske organismer. Seth Kim-Cohen. Seth Kim-Cohen er kunstner, musiker og skribent. Mange av hans prosjekter tar initiativ til lytting om og rundt rock som en kulturell signifikant. Hans performative kunst har funnet sted på blant annet Tate Modern, Singapore Biennalen, og ZKM i Karlsruhe. Hans soloutstilling ved Audio Visual Arts i New York i 2012, med navnet «Tomorrow is the question? Is the question!» beskrev Artforum som «Kollegial og ubekvem, et mistak fra virkeligheten innkapslet av en semifiksjonell kontekst… en allegori for eksperimentell tenkning generelt». Kim-Cohen skriver om kunst, litteratur og musikk. Han har skrevet boka «In the blink of an Ear: Toward a Non-Cochlear Sonic Art» (Contunumm 2009). Han også skrevet for magasinene og journalene Artforum, Art Review, TACET, Pitchfork og Pop Stock. Han har også spilt i rockebandene Number One Cup og The First show mellom 1993 og 2002, gav ut syv album og turnerte i Nord-Amerika og i Europa. Han har undervist ved School of the Museum of Fine Arts i Boston, Institute for Doctoral Studies i Visual Arts, Pratt Institute, og ved Universitetet i Yale. Olympic Delivery Authority. Olympic Delivery Authority (ODA) er et britisk særlovselskap som har ansvar for å levere anlegg og infrastruktur til Sommer-OL 2012 og Paralympiske sommerleker 2012. ODA er underlagt det britiske Kultur-, media- og sportsdepartementet og har sitt hovedkontor i One Churchill Place på Canary Wharf i London. Direktør i ODA er Dennis Hone, mens styreformann er John Armitt. ODAs opprinnelige budsjett var £2,375 milliarder, fastsatt gjennom en avtale mellom den britiske regjeringen og borgermesteren i London i 2003. I oktober 2006 kunngjorde imidlertid kulturminister Tessa Jowell at budsjettet kunne stige til over £4 milliarder. I mars 2007 kunngjorde kulturministeren en ny finansieringspakke for ODA hvor budjsettet var økt til £5,3 milliarder. I Don't Want to Talk About It. «I Don't Want to Talk About It» er en amerikansk sang, skrevet av Danny Whitten. Whittens band, Crazy Horse, spilte den inn. «I Don't Want to Talk About It» ble utgitt som ett av sporene på gruppas eponyme album i 1971. I 1975 spilte Rod Stewart inn sangen i Muscle Shoals Sound Studio i Muscle Shoals, Alabama. Den ble utgitt på hans LP-album "Atlantic Crossing". Stewarts versjon ble suksessfull, da den ble utgitt på den dobbelt A-sidete singlen Riva RIVA 7 i Storbritannia i 1977. Produsent var Tom Dowd. Den andre sangen var «The First Cut Is the Deepest».. «I Don't Want to Talk About It» ble senere utgitt på singlen Warner Bros. WBS 49138 i USA i 1979. B-siden var «The Best Days of My Life» i 1979. I 1988 ble nyinnspillingen til Everything but the Girl utgitt på single. Den ble gruppas første britiske Top 10-hit og forble den eneste frem til 1995, da remixen til «Missing» lå som høyest på en tredjeplass. In 1989 spilte Stewart inn en ny versjon «I Don't Want to Talk About It». Den ble omfattende spilt på amerikanske radiostasjoner som spilte adult contemporary-musikk. Rod Stewart fremførte denne sangen i en duett med Amy Belle på hennes turné i 2004 og er med på hans konsert-DVD. Andre notable artister som har innspilt versjoner av denne sangen innbefatter Rita Coolidge, Billie Jo Spears, Ian Matthews, D'ZRT, Nils Lofgren (som også hjalp Written med å skrive sangen, skjønt han ikke ble kreditert for dette på albumet), Dina Carroll, David Sneddon (vinner BBCs "Fame Academy"), Geoff Muldaur, Llama Farmers, Alex Parks, Indigo Girls på soundtracket til filmen "Philadelphia", den berømte taiwanesiske divaen Tracy Huang & artist A-Mei (Chang Hui-Mei). Norsk versjon. Kristin Berglund har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Nå må du snakke om det». Bernhard Leitner. Bernhard Leitner (født 1938 i Feldkirch) er en østerriksk kunstner som lager lydskulpturer og lydinstallasjoner. Leitner studerte arkitektur i Wien fra 1956 til 1963. Fra 1963 til 1966 studerte han i Paris. I 1968 flyttet han til New York og ble der ca 15 år, før han dro tilbake til Europa og ble noen år i Berlin før han til slutt vende hjem til Østerriket. I New York jobbet han som assisterende professor på New York University. I 1987 fikk han en full professorstilling i mediadesign ved Hochschule für angewandte Kunst (Høyskolen for brukskunst) i Wien som han holdt til 2005. I 1999 vant han «Preis der Stadt Wien für Bildende Kunst» (Wiens Kunstpris). David Pohle. David Pohle (også skrevet "Pohl, Pohlen, Pole, Pol, Bohle"; født 1624 i Marienberg; død 20. desember 1695 i Merseburg) var en tysk barokk-komponist. Liv og virke. Pohle stammet fra en bymusikant-familie. Sammen med broren Samuel Pohle gikk han inn som musiker i kapellet til hertug Christian von Sachsen-Merseburg og fra 1653 var han virksom ved det gottorpske hoff i Slesvig. I et dåpsregister fra 1660 tituleres han som "Fürstlich Magdeburgischer Concertmeister". Senest fra 1661 var han "Fürstlicher Capellmeister" ved hoffet til hertug August av Halle-Weißenfels. Fra 1674 til 1677 arbeitedet han også ved sekundogenitur-hoffene i Weißenfels og Zeitz og fra 1678 til 1682 var han kapellmester i Zeitz. Fra 1682 og til sin død var han kapellmester i Merseburg. De tidligste bevarte komposisjonene fra Pohles hånd er strofiske sanger til Paul Flemings oder som Pohle i 1650 dediserte landgreven av Hessen-Kassel. Påvirkning fra Heinrich Schütz kan spores i de kirkelige vokalverkene. I 1663 og 1664 skrev han kantater for hele kirkeåret, disse er strukturert som en veksling mellom bibelvers og strofiske arier til tekster av David Elias Heidenreich. Bare en av kantatene er bevart: "Siehe, es hat überwunden der Löwe". Pohles vokalverk utgjør et viktig bindeledd mellom Schütz og Johann Sebastian Bach ved at de viser utviklingen av den protestantiske kirkekantaten. I instrumentalverkene eksperimenterte Pohle framfor alt formalt. Han viser en forkjærlighet for midlere og lavere stemmeleier og hadde tross begrenset verkomfang en egen, distinkt stil. Ingen av Pohles verk ble publisert i hans egen levetid og mange er tapt. Verk. Alle bevarte verk av Pohle er håndskrifter, men noen er blitt publisert i nyere tid. Syngespill. Alle er tapt; librettoene er stort sett av David Elias Heidenreich. Instrumentalverk. vollständige Abschriften der: 4. Sonate à 5 (S-Uu; 2 Ex.); 11. Sonate à 6 (D-Kl); 17. Sonate à 6 (S-Uu) Carsten Seiffarth. Carsten Seiffarth er direktør for det berlinske lydgalleriet Singuhr ("hörgalerie"), som han startet i 1996 og som produserer og presenterer lydinstallasjoner, inkludert flere enn 70 solo utstillinger av nasjonale og internasjonale kunstnere Berlin. Seiffarth er også en av de kunstneriske direktørene for mediakunst-laboratoriet TELSA i Berlin. Som uavhengig kurator og produsent har han tatt initiativ til og produsert utstillinger og prosjekter knyttet opp mot lydkunst. Seiffarth har vært redaktør for Singuhr 1996-2006, en bok som var et retrospekt syn på hva som hadde foregått i galleriet det siste tiåret og hvordan lydkunst hadde utviklet seg. Seiffarth har studert orkestermusikk, musikologi og sosiologi i Weimar og Berlin og har siden 1991 hatt ansvar for og produsert prosjekter innen samtidig kunst og lydkunst både innenfor og utenfor Tysklands grenser. Forskningsdagene. Forskningsdagene er en nasjonal, årlig festival i regi av Norges forskningsråd. Mottoet for festivalen er å skape begeistring og forståelse for forskning, og under festivalen demonstreres forskning i praksis for alle typer målgrupper. Festivalen avholdes hvert år i uke 38 og 39. 2012 er attende året på rad hvor festivalen går av stabelen. I 2012 varer den fra 19. til 30. september. De aller fleste arrangementene er gratis og åpne for alle. Bidragsyterne er universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter, biblioteker, muséer og næringsliv som ønsker å formidle til et bredt publikum. Det er registrert omlag 200 arrangører totalt. Det nasjonale sekretariat for festivalen driftes av Kommunikasjonsavdelingen i Norges forskningråd og fungerer som tilrettelegger, koordinator og promotør for arrangementene ved alle enkeltinstitutsjonene. I tillegg står sekretariatet for noen nasjonale arrangementer som f.eks. åpningsarrangement og nasjonal finale i Forsker grand prix. Sekretariatet har i 2012 2,5 årsverk. Jean Victoire Audouin. Jean Victoire Audouin (født 27. april i Paris, død 9. november i Paris) var en fransk zoolog som beskjeftiget seg med entomologi, araknologi og ornitologi. Audoins vitenskaplige verk – som han delvis skrev i samarbeide med Henri Milne-Edwards – behandler hovedsaklig de lavere stående dyrens anatomi og system. Han ble innvalgt som utenlandsk medlem av svenske Vetenskapsakademien i 1833 og som medlem av Det franske vitenskapsakademiet i 1838. Ecstasy (sang). «Ecstasy» er en amerikansk popsang, skrevet av Doc Pomus og Phil Spector. Innspillingen til Ben E. King ble utgitt på singlen Atco 45-6215 i 1962. Arrangør var Stan Applebaum. Produsenter var Jerry Leiber og Mike Stoller. B-siden var «Yes». Listeplassering. Versjonen til King lå som # 56 på den amerikanske Billboard Hot 100-listen i 1962. Guiyang Longdongbao internasjonale lufthavn. Guiyang Longdongbao International Airport () (KWE / ZUGY) er en flyplass ved Guiyang, hovedstad for provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Lufthavnen ble åpnet 28. mai 1997, og fikk sitt nåværende navn 19. januar 2006. Den ligger 11 km sørøst for byens sentrum. Trafikken økte så sterkt at flyplassen ble besluttet utvidet i 2010. Ürümqi Diwopu internasjonale lufthavn. Ürümqi Diwopu internasjonale lufthavn () (URC / ZWWW) betjener Ürümqi, hovedstaden for den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina: Den ligger i kommunen i bydistriktet Xinshi, 16 km nordvest for sentrum av Ürümqi. Ürümqi Diwopu ble åpnet for utenlandske passasjerer i 1973. Den har vært nødlandeplass for flylinjer mellom Østasia og Europa eller Vestasia. Xinshi (Ürümqi). Xinshi (kinesisk: 新市区; pinyin: "Xīnshì Qū", uyghursk: يېڭىشەھەر رايونى‎, ULY: "Yéngisheher Rayoni", UYY: "Yengixəhər Rayoni") er et bydistrikt i byprefekturet Ürümqi i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 142,52 km² og teller 376.600 innbyggere (2003). Samferdsel. Ürümqi Diwopu internasjonale lufthavn ligger i kommunen Diwopu i bydistriktet Xinshi. Møretrygd. Møretrygd Gjensidig Forsikring er et gjensidig skadeforsikringsselskap med kontor i Ålesund, Volda og Fosnavåg. Selskapet består av noen mindre selskap som har fusjonert, der de viktigste var Assuranseforeningen "Havfiske" (1871), Sunnmøre Båttrygdelag (1890), Herøy Båttrygdelag (1917) og Volda Branntrygdelag (1866). I 2011 hadde selskapet premieinntekt på ca. kr 130 mill og egenkapital på 273 mill. Tradisjonelt var Møretrygd et sjøforsikringsselskap (sjøtrygdelag), men dekker nå alle vanlige skadeforsikringer, også på land. Chili Mobil AS. Chili Mobil AS er et norsk-eid mobilselskap med hovedkontor i Bergen. Mobilselskapet lanserte sine tjenester i det norske mobilmarkedet 17.april 2012. Chili Mobil retter seg i hovedsak mot kontantkortkunder og abonnementskunder med lavt til mellomstort forbruk. Produktene og tjenestene som selskapet tilbyr er tilgjengelig i fysisk distribusjon gjennom Reitan Convenience sine kanaler (Narvesen, 7-Eleven og Shell/7-Eleven), ICA/RIMI, Norgesgruppen og PinOnline. Selskapet ledes av Harald Bøyum (CEO), Rune Blytt (CFO) og Lars Ryen Mill (COO). I styret, og som investorer, sitter Ingvild Myhre, Egil Skibenes, Edgar Ekeseth og Harald Skibenes. Peter Vogel. Peter Vogel (født i 1937 i Freiburg) er en tysk lydkunstner. Han er en pionér innen lydkunst, og har vært kunsterisk aktiv siden 1955. Han har drevet med bilder, dans og korografi, komposisjon, eletronisk musikk og video og lydskulpturer. Vogel hadde sin første utstilling i 1971 i Freiburg. Han har i fire tiår laget lydskulpturer og performancer som oppfordrer publikum til å finne mønster blant repeterte interaksjoner. Hans arbeid er vanskelig å kategorisere, da det gjerne bryter ned grensene for kunst og performace tradisjoner, eller setter spørsmålstegn mellom forholdet med skulpturer og lyd, til å se og høre, det statiske og det levende. Han utfordrer også lydens sted i galleriet. Erenhot Saiwusu internasjonale lufthavn. Erenhot Saiwusu internasjonale lufthavn () (ERL / ZBER) er en flyplass ved Erenhot i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Den ligger ved Saiwusu, 27 kilometers sørøst for sentrum av Erenhot og 32 kilometer fra grensen mot Mongolia. Byggingen av flyplassen tok til i juni 20087 og åpningen fant sted 1. april 2010. Making Your Mind Up. «Making Your Mind Up» var Storbritannias vinnerbidrag i Eurovision Song Contest 1981. Den ble fremført av den britiske popgruppa Bucks Fizz. "Making Your Mind Up" ble utgitt på debutsinglen i mars 1981. Gruppa hadde blitt dannet bare to måneder tidligere. Fra 2004 til 2006 anvendte BBC navnet "Making Your Mind Up" til sitt uttagningsshow i Eurovision Song Contest til ære for denne sangen. Opprinnelse. I slutten av 1980 samarbeidet låtskriveren Andy Hill med John Danter og skrev «Making Your Mind Up» med henblikk på å la den delta i A Song for Europe-finalen året etter. Hill arbeidet med sin daværende kjæreste, Nichola Martin, en forhenværende sanger, og tok fatt på å spille inn en demoversjon av sangen. Den inneholdt stemmene til Hill, Martin og Mike Nolan. Nolan var en sanger som Martin hadde arbeidet med tidligere. Martin startet så med å samle en besetning, som skulle delta med sangen, basert rundt Nichola Martin og Mike Nolan. Cheryl Baker, Bobby G. og Jay Aston ble rekruttert av Martin og den fremtidige manageren, Jill Shirley, mens Martin selv droppet ut. Sangen sikret seg en inntreden til finalen sammen med en annen komposisjon av Hill/Danter, «Have You Ever Been in Love», som kom til å bli fremført av Martin og Hill under navnet Gem. Martin og Shirley sikret seg en plateavtale med RCA Records og Hill tilbrakte ei uke i Mayfair Studios i London, mens gruppa spilte inn sangen og singlens B-siden. Alan Carvell bidro med backingvokalene på platen. Han ble også en én av to backingsangere under opptredenen i Eurovision Song Contest. Sangen ble publisert av Paper Music, som var et ettår gammelt forlag eid av Billy Lawrie - selv låtskriver og broen til sangeren Lulu. Koreografen, Chrissie Whickham, et forhenværende medlem av dansetruppen Hot Gossip, tilbrakte to dager med gruppa og arbeidet på dansenummeret. Sangens tekst er overveiende meningsløs, selv om det kan hevdes at den handler om å ta beslutningen om å forplikte seg til et seriøst forhold. Suksess i Eurovision Song Contest. 11. mars 1981 fremførte Bucks Fizz «Making Your Mind Up» i finalen til "Song for Europe" og til tross for at den stilte seg mot favorittene og den aktuelle listegruppa Liquid Gold, ble konkurransen vunnet med letthet. Fra dette tidspunkt foretok gruppa mye promotering av sangen rundt i Storbritannia, innbefattet en opptreden i "Top of the Pops", hvoretter singlen entret den britiske singlelisten som # 24. Den steg til # 5 uken etter. En promotionvideo ble filmet av BBC for Eurovision Song Contests forhåndsvisninger, som det hadde gjort i de tidligere årene. Videoen viser gruppen, som vandrer rundt i varehuset Harrods i London. I likhet med andre tidldigere forhåndsvisningsvideoer mimet ikke gruppen til noe av teksten. Videoen har aldri blitt utgitt på noe offisell Buck Fizz-video eller DVD-utgivelser, i dens sted er gruppas første opptreden i "Top of the Pops" med. 4. april ble Eurovision Song Contest 1981 arrangert i Dublin. I en tett konkurranse gjennom hele avstemningen klarte «Making Your Mind Up» å sikre seg seieren med 136 poeng og slo Vest-Tyskland på andreplass med en liten margin på fire poeng. Mange Eurovision Song Contest-fans har en hengiven relasjon til sangen. Den blir generelt sett betraktet for å være et godt eksempel på en popsang fra konkurransen. Reaksjonene var mindre fordelaktige til gruppas synging, som en mente låt "falsk", og førte til mye kritikk om at medlemmene mer ble valgt for sitt utseende enn for sine sangferdigheter. I tillegg blir fremførelsen husket for det øyeblikket hvor gruppens to mannlige medlemmene fjernet skjørtene til de to kvinnelige medlemmene, kun for å avsløre kortere skjørt under dem. Medlemmet, Cheryl Baker, har siden kommentert deres dårligere fremførelse og hevdet at hun fremførte sangen i et høyere stemmeleie enn resten av gruppen på grunn av nerver. Mike Nolan har sagt at om kvelden ble mikrofonene forvekslet. Baker og Jay Aston sang inn i hovedmikrofonene, som hadde et høyere volum. Etterspill. «Making Your Mind Up» lå som # 1 på den britiske singlelisten etter seiren og forble der i tre uker. Den ble én av årets bestselgende sanger og gav også gruppa en stor etterspørsel over hele hele Europa. Singlen lå som # 1 i flere land og på Top 10 i Australia. Platen solgte til slutt i fire millioner eksemplarer verden over. Singlen var den første av tyve britiske hits for Bucks Fizz. Den ble raskt oppfulgt av «Piece of the Action» og debutalbumet "Bucks Fizz." På slutten av tiåret lå «Making Your Mind Up» sdpom # 47 på listen over 1980-årenes topselgende singler i Storbritannia. Til tross for sangens suksess regner ikke fans av Bucks Fizz den for å være en god representant for gruppas arbeid. Medlemmet Cheryl Baker rangerer den ikke som én av gruppas beste sanger. Det nå beryktede skjørtefjerningen i dansenummeret (som ble kopiert av Mick Jagger og Tina Turner i Live Aid i 1985) har forekommet i mange Eurovrision Song Contests siden dengang, mest notabelt som en del av opptredenen til Marie N av Latvia vinnerbidrag i 2002, «I Wanna». «Making Your Mind Up» ble parodiert av mange artister etter dens suksess, med alternative titler: «Me vas a volver loco» (fremført av den spanske gruppen Parchís), «Rock and Roll Cowboy» (fremført av den tyske sangeren Maggie Mae) og «It's Only a Wind Up» (fremført av den britiske komediegruppa Brown Sauce). Trøndersk versjon. Gunnar Hordvik har skrevet en tekst på trøndersk. Den trønderske tittelen er «No må du bestæm dæ». Waitahapingvin. Waitahapingvin ("Megadyptes waitaha") er en nå utdødd art i pingvinfamilien. Fuglen tilhørte slekten "Megadyptes" og levde på New Zealand. Den var søsterart til guløyepingvinen ("Megadyptes antipodes"), som er endemisk for New Zealand. Waitahapingvinen er trolig den seneste pingvinarten som har utdødd. Australske og newzealandske forskerne oppdaget waitahapingvinen i november 2008, da de sammenlignet 500 år gamle beinrester fra et funn ved Marfells Beach (også kjent som Lake Grassmere) i Marlborough, på Sørøya, med prøver fra historiske og prehistoriske skjelletdeler og sammenlignet disse med DNA fra eksisterende pingviner av arten guløyepingvin. Det er umulig å si noe sikkert om hvordan waitahapingvinen så ut, men forsker Sanne Boessenkool antyder at den trolig var omkring 10 prosent mindre enn guløyepingvinen. Man vet ikke nøyaktig når waitahapingvinen døde ut, men det har blitt antydet at det kan ha skjedd mellom år 1300 og 1500 evt. Årsaken er at polynesierne (og rottene) invaderte New Zealand omkring år 1280, og man antar at arten kan ha blitt jaktet til utryddelse av maoriske nybyggere i tiden etter at de ankom. Arten er navngitt etter "waitahaene", et stammefolk med maorier som besatte Sørøya på New Zealand, før de ble fortrengt. Hohhot Baita internasjonale lufthavn. Hohhot Baita internasjonale lufthavn () er en lufthavn i Hohhot i Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Den er Indre Mongolias største flyplass, og ligger 14,3 km øst for sentrum av Hohhot. Navnet Baita betyr "Den hvite pagode", og viser til Wanbu Huayanjing-pagoden, en historisk attraksjon i Hohhot som ligger 5,6 km sørøst for flyplassen. Hohhot Baita ble åpnet 1. oktober 1958, og har gjennomgått to betydelige utbyggingsperioder. Arild Rossebø. Arild Rossebø (født 24. januar 1974) er norsk forfatter og skater. Han har gått ved Skrivekunstakademiet i Hordaland og Forfatterstudiet i Bø. Han har vært bidragsyter til flere tidskrifter, deriblant Vinduet og Kraftsentrum. Han gav i 2011 ut barneboka «David Skater». Han er også litteraturanmelder i Bergens Tidende. Campbelløyene. Campbelløyene (engelsk: "Campbell Islands") er en subantarktisk øygruppe tilhørende New Zealand. Norske legers forening for antroposofisk medisin. Norske legers forening for antroposofisk medisin er en organisasjon i Norge for leger som er interessert i antroposofisk medisin. Den ble stiftet i 1982 og er åpen for personer med autorisasjon/lisens som lege. Tannleger, veterinærer, farmaseuter og studenter kan være støttemedlemmer. Anette K. Bender er foreningens leder. Organisasjonen har kontor i Oscarsgate 12 i Oslo. Department for Culture, Media and Sport. Department for Culture, Media and Sport (DCMS; norsk: "Departementet for kultur, media og sport") er et departement i den britiske regjeringen med ansvar for kultur og sport i England, og noen aspekter ved media for hele Storbritannia, slik som kringkasting og Internettet. Departementet er også regjeringens hovedansvarlig for Sommer-OL 2012 og Paralympiske sommerleker 2012. Departementet ble opprettet som Department of National Heritage ("Departementet for nasjonalarv") i april 1992, gjennom en sammenslåing av flere eksisterende departementer. Det fikk sitt nåværende navn 14. juli 1997 under Tony Blairs regjering. Hovedkontoret ligger i Cockspur Street i City of Westminster. Sekundærhelsetjenesten. Sekundærhelsetjenesten er den delen av helsevesenet som pasienter møter gjennom å ha blitt henvist dit av en lege i primærhelsetjenesten. Sekundærhelsetjenesten består dermed i stor grad av sykehus og spesialister. Det er fra 2001 en henvisningsplikt i Norge, som innebærer at man må ha henvisning fra en lege i primærhelsetjenesten for å få time hos spesialist i det offentlige helsevesenet. Stefnis þáttr Þorgilssonar. Stefnis þáttr Þorgilssonar («Tåtten om Stevnir Torgilsson») er en tått, en kort islendingesaga fra 1200-tallet. Historien foregår i Island og Danmark under og like etter kong Olav Tryggvasons styretid (995-1000) og handler om Stevnir som i 996 ble den andre som ble utsendt av kong Olav for å utbre kristentroen på Island, etter Torvald den vidfarande. Stevnir mislykkes som misjonær, trolig på grunn av en framferd som kan ligne på hærverk, og må reise tilbake til Norge. Han blir grepet av sorg da han hører om kongens død i slaget ved Svolder, og dikter senere nidvers mot Sigvalde jarl. Dette fører på sin side til at Sigvalde dreper ham. Tætten er en av de «kristningstættene» fra kristningen av Norge og Island som er tatt med i "Den større saga om Olav Tryggvason", slik denne gjengis i håndskriftet Flateyjarbók. Den er oversatt til norsk som del av Den større saga. Broken Heart and a Pillow Filled with Tears. «Broken Heart and a Pillow Filled with Tears» er en popsang, skrevet av kanadiskfødte Paul Anka. Norsk versjon. Lasse Hovd har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Vær så snill og lær deg hva jeg heter». Tapt versjon. Anka spilte inn en tyskspråklig bversjon med tittelen «Ich habe auch ein Heirz» i 1965 i Lichterfelder Festsäie, Teldec Studios, i Berlin. Teksten var skrevet av Jean Nicolas. Arrangementet var skrevet av Wolfgang Förster og Werner Müller. Sistnevnte dirigerte også orkesteret. Mastertapen har dessverre gått tapt. Listeplassering. Versjonen til Page lå som # 91 på den amerikanske Billboard Hot 100-listen i 1961. International Federation of Anthroposophic Medical Associations. International Federation of Anthroposophic Medical Associations (IVAA) er en internasjonal organisasjon med sete i Sveits som består av legeforeninger i 31 land innen fagområdet antroposofisk medisin. Organisasjonen ledes av et sentralstyre (Executive Council) på 7 personer, hvor Norge er representert med Anette K. Bender. Organiasjonens president er Peter Zimmermann (Finland). Organisasjonen har medlemsorganisasjoner i Belgia, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Italia, Latvia, Nederland, Norge, Polen, Romania, Russland, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tyskland, Ukraina og Østerrike samt i Argentina, Australia, Brasil, Canada, Filippinene, Georgia, Israel, New Zealand, Peru, Sør-Afrika og USA. Vápnfirðinga saga. Vápnfirðinga saga («Sagaen om Våpenfjordingene») er en islendingesaga fra ca 1220/1230. Historien foregår i Vopnafjörður nordøst på Island ca år 970-990 og handler om Brodd-Helge og hans svoger Geite, og uvennskapet mellom dem. Sagaens konflikter oppstår mest på grunn av økonomiske interesser, og sagaen har blitt beskrevet som «a lesson on the values of tolerance and generosity of spirit that ultimately triumph». Hovedpersonen Brodd-Helge beskrives som modig, sterk og opptatt av økonomisk vinning: «det er [Brodd-Helge]s begærlighed i forbindelse med overmod, der er og bliver det drivhjul, der sætter det hele i gang». Han drepte en sauetyv da har var 12 år gammel. Helge er gift med Geites søster Halla, men skiller seg fra henne i løpet av historien. Uenighet om hennes verdier er en av mange forhold som skaper splid mellom svogrene; et annet konflikttema er verdisakene etter en norsk handelsmann som blir drept der i bygda. Helge beskrives som den som skaper og eskalerer konfliktene, mens Geite er tålmodig og utsetter hevnen i det lengste. Helge provoserer blant annet ved å drepe husdyr, hugge ned skog og drepe småbønder som er Geites frender. Den delen av sagaen som skildrer Geites drap på Helge er tapt. Helges sønn Bjarne hevner faren ved å drepe Geite, og møter deretter Torkell Geitesson til kamp i Bodvarsdal. Kampen ender med at mange menn faller og at de to hovedpersonene får farlige sår. De to sønnene Bjarne og Torkell forsones imidlertid til sist. Forhistorien til hovedpersonene, særlig Brodd-Helge, blir beskrevet i "Þorsteins saga hvíta" som etter alt å dømme er skrevet "før" Vápnfirðinga saga. Thorstein er Helges farfar og fosterfar. En annen av Helges sønner, Sølve, omtales i "Ljósvetninga saga". Teksten er bare bevart i ett pergament fra 1400-tallet, og ellers i senere papirhåndskrifter. Sagaen ble oversatt til bokmål i 1897 som "Vaapnfjordingernes Saga" av O.A. Øverland i hans "Norske historiske Fortællinger" bind 1; og til nynorsk i 1907 av Olav Røkke som "Soga um Vaapnfjordingarne", utgitt som bilag til "Høgskulebladet". Mona Grain. Mona Igraine Grain (født 27. oktober 1941) er en svensk sanger og revyartist. Mona begynte å synge som 14-åring og stilte opp i ulike amatørkonkurranser hjemme i Västerås. I 1958 fikk hun medvirke i den populære TV-underholdningen fra Kungsträdgården i Stockholm og begynte å etablere seg i underholdningsbransjen. Sven Paddock engasjerte henne till "Vårat gäng" etter att ha hørt henne i radioprogrammet "Timmen Tumba". I 1959 fikk hun dra på turné med "Casinorevyn" og året etter startet folkeparksshowet, "Flugan", hvor Mona inngikk i ensemblet. Mona konkurrerte i "Melodifestivalen 1960" med bidragene «Alexander» og «Nancy, Nancy», som havnet på en tredje-, respektive fjerdeplass. Hun medvirket også i 1962 års utgave av "Melodifestivalen". Det året het bidraget «Trollen ska trivas». Det var i begynnelsen tenkt at Mona skulle fremføre «Kärlek och pepparrot», skrevet av Olle Adolphson og Björn Linderoth, men sangen ble tatt bort fra konkurransen, ettersom den hadde blitt fremført offisielt ved et tidligere tilfelle. I "Melodifestivalen 1963" medvirket hun med «»Jag är så trött på allt det här» og «Sen igår är vi kära». Begge sangene ble uplassert. I 1963 gjorde Mona Grain stor suksess i Hagge Geigerts revy i Uddevalla og avisene skrev om henne som "«nästa stora revyprimadonna»". I 1966 spilte hun i "Tjaddenrevyn". Samarbeidet med Tjadden Hällström fortsatte i flere år. Fra slutten av 1960-tallet har hun i flere omganger tilhørt Riksteaterns ensemble. The Messenger. "The Messenger" er en amerikansk dramafilm fra 2009. Filmen er regissert av Oren Moverman, og har Ben Foster, Woody Harrelson og Samantha Morton i hovedrollene. Om filmen. Harrelson ble nominert til en Oscar for beste mannlige birolle i 2009 (og også en Golden Globe), og filmen ble også nominert i kategorien "beste originale manus" under samme utdeling. Handling. Den unge soldaten Will Montgomery (Ben Foster) vender hjem til USA etter å ha skadet seg for alvorlig til å fortsette tjeneste. Han blir deretter satt til en ny jobb - å bringe pårørende beskjed om at deres nærmeste har gått bort i krigen. Sammen med kaptein Tony Stone (Woody Harrelson) reiser han rundt mens han prøver å bli mer komfortabel med situasjonene som oppstår. Én dag står han overfor et etisk dilemma når han faller for Olivia Pitterson (Samantha Morton), enken til en bortfallen soldat. Oh Julie. «Oh Julie» er en britisk sang, skrevet av Shakin' Stevens. Den ble utgitt på singlen Epic EPC A1742 i 1982. Produsent var Stuart Colman "Oh Julie" var Stevens' tredje nummer én single på den britiske singlelisten og hans første som komponist. B-siden «I'm Knockin'» var også skrevet av Stevens. Begge sporene hadde fordelen av arrangementer drevet av sologitarist Mickey Gee. «Oh Julie» er også cajunfarget, noe som skyldes trekkspillet som besørges av pianist Geraint Watkins. Sangen ble en Top 40-hit i USA for Barry Manilow i september 1982. Det var også en coverversjon med rock and roll-sangeren Sanford Clark. Norsk versjon. K. Stræm har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er også «Oh Julie». René de Naurois. René de Naurois (født 24. november 1906, død 12. januar 2006) var en fransk katolsk prest, kapellan og ornitolog. __NOTOC__ Andre verdenskrig. Under andre verdenskrig bistod Naurois den franske motstandsbevegelsen, ved å hjelpe til å organisere flukten til jøder fra det okkuperte Frankrike til Sveits og Spania, og var en av 177 Kieffer kommandosoldater som deltok ved landstigningen i Normandie den 6. juni 1944. Utmerkelser som de Naurois mottok for sine krigs aktiviteter innbefatter Frigjøringsordenen og tittelen Righteous among the Nations. Ornitologi. Etter krigen var Naurois involvert i studier ornitologi, spesielt på kysten av Vest-Afrika og øyene utenfor. Doktorgrads avhandling sin som han forsvarte i 1969 63 år gammel, bar tittelen "Peuplements et cycles de reproduction des oiseaux de la côte occidentale d'Afrique du cap Barbas, Sahara espagnol à la frontière de la République de Guinée" ("Bestander og hekkesykluser for fugler på vestkysten av Afrika fra Cape Barbas, Spansk Sahara til grensen til Republikken Guinea"). Changchun Longjia internasjonale lufthavn. thumb Changchun Longjia internasjonale lufthavn () er en lufthavn i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Den ligger 31,2 km nordøst for Changchun og 76 km nordvest for Jilin (by). Longjia ble byggegodkjent i 1998, og byggingen tok til 19. mai 2003. Flyplassen kom i drift 27. august 2005. Navnet "Longjia" betyr «heldige drage». Navnet ble gitt og kalligrafert av daværende statsminister Zhu Rongji. Flyplassen erstattet Changchun Dafangshen lufthavn, som ble bygd i 1941 av japanerne som hovedstadslufthavn for lydriket Manchukuo. The Mechanic (2011). "The Mechanic" er en amerikansk actionthriller fra 2011. Filmen er regissert av Simon West, og har Jason Statham og Ben Foster i hovedrollene. Handling. Arthur Bishop (Jason Statham) er en førsteklasses leiemorder som helst opererer alene. Men når Steve McKenna (Ben Foster), sønnen til hans mentor Harry McKenna (Donald Sutherland) (som han nettopp har måttet drepe), gjerne vil opplæres av Bishop, kan han ikke si nei. Bishop lærer Steve alt han kan, og de danner etterhvert et drømmelag av leiemordere. Men Steve har kun ett mål ved treningen; å ta hevn på dem som drepte faren - og han vet ennå ikke at det var Arthur som stod bak drapet. Enuma anu enlil. Enuma Anu Enlil (EAE) (bokstavelig oversettelse: "Da gudene Anu og Enlil [...]") (meningsfull oversettelse: "I dagene av Anu og Enlil") er en stor serie bestående av 68 eller 70 tabeller (avhengig av resensjon) som omhandler babylonsk astronomi. Hoveddelen av arbeidet er en betydelig samling av jærtegn, estimert til et antall mellom, som tolker et bredt utvalg av himmel- og atmosfæreiske fenomener i begreper med relevans til kongen og staten. Noor Al-Malki. Noor Al-Malki (født 21. oktober 1994 i Doha) er en qatarsk sprinter, som spesialiserer seg på 100 meter. Hun er den første kvinnelige idrettsutøveren (sammen Nada Mohammed Wafa Arakji og Bahia Mansour Al Hamad) som representerer Qatar i OL, når hun deltar ved sommer-OL 2012. Hun begynte å trene aktivt i 2008. Yantai Laishan internasjonale lufthavn. Yantai Laishan internasjonale lufthavn () (YNT /ZSYT) er en sivil og militær flyplass i Laishan ved byen Yantai i prosenten Shandong i Folkerepublikken Kina. Lufthavnen er omlag 15 km fra Yantai og åpnet i oktober 1984. Den nye Yantai Chaoshui internasjonale lufthavn we under bygging ved Chaoshui i Penglai, og antas å åpne i 2014 og overta Laishans rolle som Yantais hovedflyplass. Sevilla la Nueva. Sevilla la Nueva er en by sørvest i regionen Madrid, Spania. Denne hadde en befolkning på i 2007. Anne Mette Sannes. Anne Mette Sannes (født 14. august 1964 i Porsgrunn) er en norsk forfatter, meteorittleter og produsent av dokumentarfilmer om verdensrommet. Hun er gift med astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard. Sannes gikk på Porsgrunn videregående skole, var et år som utvekslingselev i Delaware, USA og har en interfakultær cand.mag.-grad fra Universitetet i Bergen med jus, internasjonal markedsføring, organisasjon og ledelse samt tysk i fagkretsen. Hun er født og oppvokst i Bamble i Telemark, har deltatt på skrivekurs hos Volapük og Norges Litteraturskole og debuterte som forfatter i 2005. Sannes har tidligere arbeidet i oljebransjen i Stavanger, som kunde- og personalkonsulent samt undervist i ungdomsskole og videregående skole. I tillegg til forfatterskapet holder hun og ektemannen astroshow og jobber aktivt med meteorittleting og krysspeiling av observerte meteorittfall. Sammen ledet de utenlandssendingen under Venus-passasjen i Tromsø i 2012. Sannes har hatt en rekke opptredener i media i forbindelse med himmelbegivenheter, meteorittfall, astroshow og utgivelse av bøker og filmer. Maiernigg. Maiernigg er en liten bosetning i det sørlige Kärnten i Østerrike og inngår i kommunen Maria Wörth. Det er et feriested med et strandbad ved Wörthersee. Stedet er blant annet kjent for bygningen «Villa Schwarzenfeld» i gammeltysk stil og Gustav Mahlers bolig. Good Morning Good Morning. «Good Morning Good Morning» er en sang av The Beatles som ble skrevet av John Lennon, men offisielt kreditert McCartney. Sangen ble først utgitt 1. juni 1967 på gruppens åttende britiske album "Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band". Samme album ble utgitt dagen etter i USA. Bakgrunn og demo. Tittelen «Good Morning Good Morning» er hentet fra en TV-reklame om en frokostblanding fra Kellogg Company ved navn Cornflakes. Lennon hørte denne reklamen en dag og fikk inspirasjon til å skrive en sang og tekst om det daglige kjedelige liv som Lennon følte han levde i 1967. Lennon følte det frustrerende å se sin makker Paul McCartney kunne nyte «frie livet» som ugift i London, mens Lennon selv hadde flyttet inn i rikmannsmiljø med kone og barn. Dette følte han skjedde for tidlig i livet hans. Teksten er en gjenspeiling av livet til Lennon i landsbyen Weybridge. Han hadde «ingen ting å gjøre» («nothing to do») og kunne se på såpeopra-serier som «Meet the Wife». Ellers var hans ekteskap med Cynthia fylt med avstand de to imellom. En demo ble spilt i radioserien "The Lost Lennon Tapes" (episode 15, kringkastet mai 1988). Lennon spiller keyboards og synger de to første versene samt det første mellomverset. I sistnevnte legger han om takten akkurat slik som det blir gjort på den utgitte offisielle versjonen. Innspilling. Gruppen startet arbeidet med å feste sangen til teip 8. februar 1967 i Abbey Road Studios. Ringo Starr trakterte trommene som vanlig; George Harrison spilte elektrisk gitar, McCartney tok seg av bass mens Lennon sang. De gjorde åtte forsøk hvorav fire var komplette gjennomkjøringer. Tagning 8 ble mest vellykket. 16. februar 1967 ble det lagt på bass (McCartney) og vokal (Lennon) på tagning 8. Etter all sannsynlighet erstattet disse opptakene de opprinnelige bass og vokal-forsøkene fra 8. februar. Den formen sangen var på dette stadiet, ble utgitt i 1996 på Anthology 2. Avslutningsvis på denne innspillingsøkten, tok produsent George Martin og lydtekniker Geoff Emerick og overførte disse opptakene over til en ny firesporsteip, med den forskjell at trommer, bass og gitar utgjorde kun et spor på den nye teipen. 13. mars 1967 var det seks blåsere tilstede i studio fra gruppen Sounds Inc. Først fikk de høre på de ferdige sangene til det fremtidige albumet, før George Martin gikk igjennom arrangementet til «Good Morning Good Morning» sammen med dem. Det tok circa tre timer før de var ferdig, men Lennon følte opptaket lød for ordinært. Derfor måtte Martin og Emerick tilføre effekter som eksempelvis «flanging» før Lennon ble fornøyd. 28. mars 1967 startet Lennon med å legge på enda et vokal-bidrag og i siste vers harmoniserte han med det tidligere vokal-opptaket. Dermed var alle sporene på firesporsteipen brukt og de trengte enda et tilgjenglig spor. Ergo måtte Martin/Emerick overføre opptakene over til en ny teip. Forskjellen nå var at begge innslagene med Lennon vokal, nå utgjorde kun et spor. Først ble det lagt på kor (Lennon og McCartney), deretter en gitarsolo av McCartney. Siden koret og sologitaren ikke lød samtidig, var det anledning til at disse kunne spilles inn på et spor. Det samme gjalt vokal sporet til Lennon. Der kunne de legge på dyrelyder siden vokal opptakene ikke foregikk helt i starten eller i avslutningsdelen. Lennon ville ha lyden av et dyr som ble oppsøkt av et dyr som ville jakte på det. Derfor i rekkefølge hører lytteren først en hane som galer, deretter en katt som mjauer, hund som bjeffer, hest som vrinsker, sau som breker, løve som brøler, elefant som hyler, en rev som blir jaktet av blodhunder med tilhørende hester som gallopperer, en ku som rauter og til sist en høne som kakler. Alle disse lydene hentet Emerick fra lydarkivet til EMI, og teipene som ble brukt het «Volume 35: Animals and Bees» og «Volume 57: Fox-hunt». De brukte litt av både denne kvelden og neste til disse lydene av dyr før sangen var ferdig innspilt. Det viste seg at lyden av den kaklene høna, lød veldig likt første gitartone i «Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band (Reprise)». Tariego de Cerrato. Tariego de Cerrato er en kommune i provinsen Palencia, Castilla y León, Spania. Ifølge folketellingen i 2004 (INE), har kommunen 547 innbyggere. Edvin K. Thorson. Edvin Kjell Thorson (født 8. februar 1918, død 15. mai 2011) var en norsk butikkeier, industrigründer og naturelsker. Edvin K. Thorson er kjent som helsetrøyens far etter at han på 1950-tallet utviklet klesplagget kjent som nettopp helsetrøyen. Produktet ble meget populært, men til tross for at forretningen gikk godt bestemte han seg for å selge virksomheten. Motivasjonen lå i at han ville bryte med en kultur som oppfordret til økt forbruk. Edvin K. Thorson grunnla EKT Rideskole på Ekeberg og er også mannen bak Langedrag Naturpark i Numedal. Den populære naturparken og leirskolen er et resultat av hans store engasjement for å la barn og unge få oppleve nærhet til dyr samt det å formidle en dypere respekt for alt som lever i naturen og den økologiske balansen som vi alle har et ansvar for og er en del av. Langedrag Naturpark ble realisert etter at Thorson solgte sin industrivirksomhet i 1960. Tonsåsen-drapet. Tonsåsen-drapet er saken som omhandler drapet på Knut Øyvind Moe (34 år) som skjedde den 9. januar 1999 i Nord-Aurdal kommune, Valdres, Oppland. Moe ble skutt og drept i sitt eget hjem før den ukjente gjerningsmannen satte fyr på huset. Spor. Våpenet var et 22 millimetersvåpen da et prosjektil av typen «22 mm long rifle» ble funnet i den avdøde. Det at huset ble påtent har hemmet etterforskningen av drapet sterkt. A Meeting with Medusa. A Meeting with Medusa er en science fiction roman av den engelske forfatteren Arthur C. Clarke. Romanen ble første gang utgitt av Playboy i desember 1971, og har siden blitt inkludert i en rekke samlinger med Clarkes' romaner. Edwin Ernest Salpeter. Edwin Ernest Salpeter (født 3. desember 1924 i Wien, død 26. november 2008 i Ithaca, New York) var en østerriksk-amerikansk astrofysiker. Han ble født i en jødisk familie og emigrerte fra Østerrike til Australia i tenåringene for å flykte unna nasjonalsosialistene under det tredje rike. Han gikk på Boys High School (1939–1940) og Sydney University, hvor han fikk en bachelor-grad i 1944 og en "master degree" i 1945. Samme år ble han tildelt et oversjøisk stipend og begynte å studere ved Birmingham University, England, hvor han tok sin doktorgrad i 1948 under ledelse av Sir Rudolf Peierls. Han tilbragte resten av sin karriere ved Cornell University, hvor han blant var professor i fysikk. Salpeter døde av leukemi i sitt hjem i Ithaca den 26. november 2008. The End of the World. "The End of the World" er en kommende amerikansk actionkomedie fra 2013. Filmen er skrevet og regissert av Evan Goldberg og Seth Rogen, og har Seth Rogen, James Franco, Will Ferrell, Michael Cera, Jay Baruchel, Jonah Hill og Emma Watson i noen av hovedrollene. Om filmen. "The End of the World" har fått premiere i USA 14. juni 2013. Det er foreløpig usikkert når den kommer til Norge. Handling. Filmen tar for seg hva som skjer når Seth Rogen, Jay Baruchel og mange andre kjendiser møter apokalypsen mens de er på fest hos James Franco. Estadio Ecológico. Estadio Ecológico er et stadion i Sabanilla i kantonen Montes de Oca, like øst for San José, i Costa Rica. Det tilhører Universidad de Costa Rica, og befinner seg i Instalaciones Deportivas. Stadionet har en kapasitet på rundt 2 500 tilskuere. Det brukes til ulike idretter, og er hjemmebanen til blant annet fotballaget CF Universidad de Costa Rica. Referanser. Ecologico Per Henrik Gullfoss. Per Henrik Gullfoss (født 1957) er en norsk poet, astrolog, teaterregissør og New Age-inspirert livsveileder. Han har jobbet med alternativ bevissthet siden 1980, er kjent som en av grunnleggerne av tidsskriftet "Ildsjelen" (2002), og arbeider per 2012 som skribent i samme tidsskrift. I 1990 var Gullfoss med å starte Den Nordiske Astrologiskolen. Gullfoss kombinerer spiritualitet og vitenskap i sitt virke. Han har også skrevet og gitt ut barnebøker. Per Henrik Gullfoss har gitt ut rundt 25 bøker om blant annet tarot og astrologi. Haukdœla þáttr. Haukdœla þáttr («Tåtten om haukdalingene») er en tått, en kort islendingesaga fra 1200-tallet. Historien skildrer en slekt fra landnåmet (ca 900) til 1200-tallet. Sagaen har blitt beskrevet som en «sydländsk kortsaga om de gamla släkterna på Haukadal och Mosfell, från landnamsmannen Ketilbjörn gamle till Torvald på Hraun, som dog 1235. Den har sammanställts efter Are Frodes verk och haukdölingarnas ättetraditioner mot 1200-tallets slut, sannolikt av lagman Tord Narvason på Skard (död 1308), som även insamlade Sturlunga-sagan» Det meste av teksten er ættelister, men det finnes også en dialog mellom to søstre om hvem av dem som skal gifte seg med den de begge helst vil ha. Tåtten finnes i Sturlunga saga, i den delen som kalles "Íslendinga saga"; og oppfattes av noen som et innredigert innskutt i sagaen, «en interpolation der kommer til at stå som indledning til Gizur Þorvaldssons saga». Paseo Colón (San José). Paseo Colón er en av de viktigste avenyene i Costa Ricas hovedstad San José. Den går fra den østlige enden av Parque Metropolitano La Sabana østover mot sentrum av byen fram til det nordøstlige hjørnet av Hospital San Juan de Dios, hvor gågata Avenida Central begynner. Paseo Colón brukes til ulike arrangementer. Blant disse er Festival de la Luz («Lysfestivalen») i begynnelsen av desember, hvor det holdes et opptog i avenyen. Avenyen er oppkalt etter Christofer Columbus, som heter Cristóbal Colón på spansk. Sunan Shuofang internasjonale lufthavn. Sunan Shuofang internasjonale lufthavn () (WUX / ZSWX) betjener byene Wuxi og Suzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina ("Sunan" er en kinesisk forkortelse for sør-Jiangsu). Den ligger i storkommunen Shuofang, 12 km sørøst for Wuxi og 22 km nordvest for Suzhou. Flyplassen ble anlagt i 1955 for militær bruk, og fikk ikke sivil flytrafikk før i 2004. Den het tidligere Wuxi Shuofang lufthavn (无锡硕放机场), og fikk sitt nåværende navn i november 2010. Museo Nacional de Costa Rica. Museo Nacional de Costa Rica Museo Nacional de Costa Rica er Costa Ricas nasjonalmuseum. Det stiller ut gjenstander fra landets geologiske, arkeologiske, koloniale, religiøse og moderne historie. Det har en særlig stor samling av artefakter fra den førkolumbiske perioden, deriblant flere store steinkuler av ukjent opprinnelse. Museet ble oppretta i 1887 i installasjonene til Universidad de Santo Tomás. Siden 1950 har det holdt til i Bellavsita-festninga ved Plaza de la Democracia i hovedstaden San José. Bygninga ble opprinnelig oppført som en militær festning i 1917, og ytterveggene har flere kulehull fra borgerkrigen i 1948. Hu Huanyong. Hu Huanyong (, født 10. november 1901 i Yixing i provinsen Jiangsu i Kina, død 30. april 1998) var en kinesisk demograf og grunnlegger av sitt lands befolkningsgeografi. Han studerte i Nanjing og i Paris, og ble etter sin hjemkomst etterhvert dekanus for geografifakultetet ved Nanjings sentraluniversitet. I en vitenskapelig studie fra 1934 om distribusjonen av den kinesiske befolkning trakk han opp den såkalte Heihe-Tengchong-linjen (黑河-腾冲线), en "geodemografisk demarkasjonslinje" som tegner et markant demografisk skille på den kinesiske landmasse. Kartstreken kalles også Aihui-Tengchong-linjen, eller Hu-linjen (etter ham selv). Julia Vance. Julia Vance (født 1968) er en norsk amerikansk pedagog, illustratør, kalligraf og billedhugger. Hun er spesialutdannet innen kalligrafi og studerte i Oslo og London. Foruten papir arbeider hun på ulike materialer, i hovedsak stein, men også på glass, betong og limtre. Utdanning. Fra 1984 til 1991 utdannet hun seg innen grafikk (billedkunst), men også innen grafisk design. Hun hadde også en periode hvor hun gikk maskin- og dekklinje på skoleskipet Christian Radich. Mellom 1991 og 1992 suderte hun ved "Roehampton Institute of Higher Education", Calligraphy Department i London. Fra 1997 til 2001 tok hun allmennlærerutdanning i Oslo. Arbeid. Julia Vance har arbeidet med kalligrafi siden 1993. Til å begynne med var det tradisjonell kalligrafi skrevet på papir. Hun har hatt forelesninger om kalligrafi og hatt oppdrag som bokillustratør. I 1996 hadde hun den første utstillingen med kalligrafi på steintavler. Derfra har hun fortsatt sitt arbeide, særlig i stein. Skrift, bokstaver og tall blir bearbeidet kunstnerisk, enten som en dekorativ del, eller som selve verket, skulpturen. Hun har levert en rekke inskripsjoner i stein (skriftbilder). I 1999 til "Otto Sverdrup-monumentet" av Per Ung, i Terråk. I 1992 en utvidelse av "Steinrøysa" av Nils Aas, foran NRK, Oslo. I 2001 lagde hun tolv inskripsjoner på stein til hurtigruteskipet MS Trollfjord. I 2004 gjorde hun en inskripsjon på det nyoppførte klokketårnet på gravstedet for Holt kirke i Kongsvinger. I glass har hun laget en inskripsjon i 1994, for Munch museets foyé, Oslo. Fra 2006 har hun arbeidet med "bokstav og skriftskulpturer" i marmor og granitt, vekselsvis i Pietrasanta, Italia og i Oslo. Hun har hatt flere utsmykningsoppdrag. Blant de større oppdragene er skulpturen "annerledes", på Kulturhuskaia, Larvik i 2009. Hun har hatt flere utstilling, de fleste i Norge, men også i England, Russland og Sverige. Aalborg Søfarts- og Marinemuseum. Ubåten Springeren på Aalborg Søfarts- og Marinemuseum Aalborg Søfarts- og Marinemuseum, som er bygget opp omkring ubåten S329 Springeren og torpedobåten P512 Søbjørnen, ble innviet av Henrik av Danmark 24. mai 1992 i nærvær av Margrethe II av Danmark. Museets samlinger er siden blitt betydelig utvidet, blant annet med en omfattende samling av skipsradioer og navigasjonsinstrumenter, som viser utviklingen av disse hjelpemidlene. Museet har igjennom årene utviklet seg til å bli en av Aalborgs og Nordjyllands betydeligste attraksjoner, som årlig besøkes av mange tusen turister fra inn- og utland. Springeren vil alltid være en del av Museets historie, fordi den var grunnen til etableringen av museet. Da den og de øvrige båtene av Delfinen-klassen som de siste danskkonstruerte og danskbygde undervannsbåter stod foran utfasning fra Søværnet, mente mange, at en av dem burde bevares for ettertiden. Et par initiativrike mennesker i Aalborg hørte om dette, og allerede i 1986 ble de første forhandlinger mellom Aalborg kommune og Søværnet innledet. I 1990 kom Springeren til Aalborg og planene om et egentlig Sjøfarts- og Marinemuseum begynte å ta form. Det ble raskt gitt tilbud om også å overta gassturbintorpedobåten Søbjørnen, da den skulle utfases. Mange institusjoner og virksomheter som Søværnet, Farvandsvæsenet, Aalborg Havn, Aalborg Værft, rederier og private bidrog med bevaringsverdige gjenstander til det ny museet. Museet ble med velvillig bistand fra Aalborg kommune plassert i et ideelt maritimt miljø ved Limfjorden og Skudehavnen. I oppbygningen har man arkitektonisk bestrebet seg på å bevare tilknytningen til omgivelserne. De grønne områder, hvor mange av de større utstillingsgjenstandene er plassert, gir sammen med den åpne bebyggelse både luft og vekselvirkning mellom innen- og utendørs utstillinger. Faste Svendsen. Faste Svendsen (1842–1926) var en norsk vekkelsespredikant, født på Nordpå oppe i Aunegrenda i Holtålen, i den stua som nå er Trondhjem Turistforenings mest kjendte vandrerhjem. I motsetning til så mange andre av slekten til Mons Lie, er det ikke et papir igjen etter Faste Svendsen. Han bare talte. Kirkene ble fylt fra Oslo til Seattle. Svendsen stiftet i 1886 Trøndelag Indremisjonskrets på et legmøte i Trondheim. Det var også i denne byen han døde. Sønnene Peder Svendsen (1868-1933) var avholdspredikant, og Morten Svendsen (1878-1959) grunnla i 1909 Trondheim symfoniorkester, som han ledet gjennom mange år. Love Is in the Air. «Love Is in the Air» er en discosang, skrevet av George Young og Harry Vanda. Versjonen til John Paul Young ble utgitt på singlen Scotti Brothers DK 4610. B-siden var «Won't Let this Feeling Go By». Produsenter var George Young og Harry Vanda. «Love Is in the Air» ble Youngs eneste verdensomspennende hit i 1978 og hans eneste amerikanske Top 40-hit. Andre versjoner. I Canada gjorde artist Martin Stevens (døpt Roger Prud'homme) fra Quebec en coverversjon av sangen. Tom Jones gjorde en coverversjon av «Love Is in the Air» i 1979. Gary Barlow (under artistnavnet Kurtis Rush) gjorde det i 1989. «Love Is in the Air» var temasangen i Baz Luhrmanns debutspillefilm "Strictly Ballroom" (1992). I 1997 gjorde Krush med Bonobo en coverversjon. I 2007 gjorde Rupert Everett og Colin Firth en coverversjon av sangen i filmen "St. Trinian's". Sangen blir regelmessig fremført på fotballkamper av supporterne til Dundee United, som har antatt den som en uoffisiell hymne for deres klubb. Norsk versjon. Rolf Løken har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Lengter etter vår». Listeplasseringer. Martin Stevens' coverversjon hadde utmerkelsen av å dele Torontos CHUM (AM) Top 30-liste, den fremste poplisten i Canada, med John Paul Youngs versjon. Stevens' versjon debuterte 7. oktober 1978 som # 11, seks uker etter John Paul Youngs versjon, som lå som # 12 på det tidspunktet. Neste uke delte de tiendeplassen, og ble angitt i den samme posisjonen resten av tiden begge versjonene lå på CHUM-listen. Begge versjonene lå på listen til slutten av november. Today (TV-program). Today sendes direkte fra Rockefeller Center på Manhattan, der forbipasserende kan følge sendingen fra gateplan Today er et amerikansk talk show og nyhetsprogram som sender om morgenen på fjernsynsnettverket NBC, første gang 14. januar 1952. Programmet er verdens eldste "frokostprogram", og er forløperen til tilsvarende programmer verden over. I ukedagene ledes programmets to første timer av Matt Lauer og Savannah Guthrie. Værmelder er Al Roker, og nyhetsanker er Natalie Morales. Disse to leder også programmets tredje time. Den fjerde og siste timen ledes av Hoda Kotb og Kathie Lee Gifford. I helgene ledes programmet av Lester Holt og Jenna Wolfe. Tronstadvann. Tronstadvann er en innsjø sørvest i Songdalen kommune, Vest-Agder. En mindre del av vannet ligger også i Søgne kommune. Vannet er en oligotrof og meget dyp innsjø, med lite gruntvannsområder. Vannet er regulert som drikkevannskilde for kommunene Kristiansand, Søgne og Songdalen. Kristiansand kommune har fått tillatelse til å regulere vannet mellom kote 36,0 (LRV) og 41,5 (HRV) med høyeste flomvannstand på kote 42,3. Det er i tillatelsen stilt krav om minstevannføring på 200 l/sek i Tveråna nedenfor Repstadvatnet. Reguleringen ble i 1973 vurdert å ha mindre konsekvenser for fisket i vannet. Det er ørret, abbor og ål i vannet, muligens også trepigget stingsild. Holta-Þóris saga. Holta-Þóris saga («Sagaen om Holte-Tore») er en nyskrevet «islendingesaga» fra 1800-tallet. Sagaen har blitt beskrevet som «en 'islændersaga' som er skrevet i det 19. årh. og som beskæftiger sig med begivenhederne omkring Njáls broder». Den ble først publisert i Reykjavik i 1876, med ble tatt med i Guðni Jónssons utgave av sagaene i 1947. Fruktbar. Fruktbar AS er en frukt-, jus- og smoothiebar stiftet i Bergen i 2006. Den har tre avdelinger i Bergensområdet; Åsane Storsenter, Bergen Storsenter og i Vestre Torggate 6. De har tidligere hatt avdelinger ved Vektertorget og på Galleriet. Samme år som baren ble åpnet fikk Fruktbar en utmerkelse av Norsk språkråd grunnet deres navn på de ulike produktene. Homstølvatnet (Kvinesdal). Homstølvatnet er en innsjø nord i Kvinesdal kommune, Vest-Agder. Sjøen er demmet opp og regulert som magasin for Tonstad kraftverk i Sirdal. Ved oppdemmingen fløt vannet sammen med Øyulvsvatnet, som nå utgjør den nordlige delen av sjøen. Vannet har en liten bestand av ørret. Det er planer om utvidelse av kraftproduksjonen ved Tonstad, blant annet gjennom pumping fra Sirdalsvannet opp til Homstølsvatnet. Dette vil gi langt hyppigere og større vannstandsvariasjoner, med ytterligere konsekvenser for fisk og miljø. Einar Engelstad (arkitekt). Einar Engelstad (født 25. oktober 1876 i Kristiania, død 30. januar 1958) var en norsk arkitekt. Arkitekten. Engelstad var elev ved Kunst- og håndverksskolen i Kristiania og fullførte i 1900 arkitektutdannelsen i Dresden. Han var assistent for Herman Backer fram til 1904 da han etablerte egen virksomhet i Kristiania. Hans første selvstendige arbeid var en villa i Dagaliveien 17. Blant Engelstads kjente arbeider finner man «Brydevillaen», eller «Forbrydelsen», i Kristinelundveien (1916). Villaen var monumental, i nordisk nybarokk stil og har blitt omtalt som det fremste monument over jobbetiden. Andre av hans bygninger er «Det engelske kvarter» i Pilestredet 88-98 (1912, 1924-1925) og Iveland kraftstasjon (1949). I 1932-1933 fullførte han arbeidet med Klemetsrud kirke etter sin forgjenger Herman Backers død. Fotballspilleren. Einar Engelstad var blant pionérene i fotball-Norge. I sin ungdom var han aktiv fotballspiller på Spring, en av de første fotballklubbene i Norge. Han var med på det kombinerte Grane/Spring-laget som i 1897 spilte mot Örgryte i Göteborg i den første kampen et norsk lag spilte utenlands.. Hans tvillingbror Trygve Engelstad spilte på det samme laget. Norges Livredningsselskap. Norges Livredningsselskap er en norsk organisasjon som arbeider for å utbre svømmedyktighet og kjennskap til livredning. Den ble etablert i 1906. Foreningen har som mål at «Alle innbyggere i Norge skal lære seg å svømme og kunne være i stand til å berge seg selv og andre i vannmiljøer.» Organisasjonen har drevet svømmeopplæring, gitt kurs i livredning og førstehjelp og utdannet instruktører. Den er organisert i regionale kretser og lokale klubber. Organisasjonen utgir bladet "Livredderen". Norges Livredningsselskap hedrer personer som har utført redningsinnsats. Organisasjonen er tilsluttet International Life Saving Federation of Europe (ILSE). Kong Haakon og kong Olav har vært høye beskyttere for foreningen, en posisjon som nå innehas av kronprins Haakon. Grease (sang). «Grease» er tittelsangen i filmmusikalen "Grease", som var basert på scenemusikalen med samme navn. Sangen ble fremført av Frankie Valli. Den var med to ganger på filmens soundtrack, som det første sporet og gjentatt som det siste sporet. Valli spilte inn sangen i Criteria Studios, Miami, i april 1978 og utgitt på singlen RSO RS 897 i mai samme år. Produsenter var Barry Gibb, Albhy Galuten samt Karl Richardson. Den ble skrevet av Barry Gibb fra the Bee Gees. The Bee Gees kom senere til å fremføre sangen på konserter, noe som ble fanget på gruppas livealbum "One Night Only". Historie. Barry Gibb skrev en tittelsang på bestilling til Robert Stigwoods filmatisering av scenemusikalen "Grease". Siden den kun høres under den animerte rullteksten på begynnelsen, behøvde den ikke å bli innspilt før filmingen tok til. Sangen ble innspilt kort tid etter filmingen av filmmusikalen "Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band", og det var antageligvis da Gibb inviterte Peter Framton til sessionen. De andre ukrediterte musikerne var noen av de som medvirket på Andy Gibbs album, som ble laget omtrent på samme tid. Coverversjoner. Eksperimentalrockbandet Dog Fashion Disco gjorde en coverversjon. Den ble tatt med som et skjult spor på bandets album "Committed to a Bright Future" og samplet på sporet «I Want You» av Paris Hilton på hennes debutalbum samt på «Rock The Party», en single fra 2001 med det britiske boybandet Five. Sangens refreng blir fremført av Mike Patton på Mr. Bungles sang «Travolta» på bandets selvbetitlede debutalbum for et større selskap. En del av sangen ble innskutt på «Joints & Jam», en single fra 1998 med The Black Eyed Peas samt at den høres i sangen, «Blue Angels» med Pras, utgitt samme år. Den britiske jentegruppen Girls Aloud gjorde en coverversjon. Den ble også samplet av De La Soul på sangen «A Roller Skating Jam Named Saturdays» (1991). Sangen «The Word», med Paul Oakenfold, er en elektronisk dubremix av «Grease» på soundtracket til spillefilmen Swordfish (film) (2001). Dette kan betraktes som en remiksed sampling, ettersom den inneholder lite tekst, hovedsakelig gjentagelser av "«it's the word»" gjennom hele sangen. I 2011 ble sangen parodiert av The Fringemunks for å oppsummere episode 3.07, "The Abducted" av TV-serien "Fringe". Norsk versjon. Rolf Løken har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Grease (Er Ordet)». Gunnar Jørgensen (idrettsleder). Gunnar Jørgensen (født 7. mai 1923, død 27. september 1981) var en norsk idrettsleder fra Oslo. Han representerte Tåsen Idrettslag og var formann i Norges Bandyforbund i perioden 1963-1972. Han kom inn i styret i 1960. Jørgensen var også visepresident i Det internasjonale bandyforbundet. Jo Stigen. Jo Martin Stigen er en norsk jurist, ekspert i folkerett og professor ved Institutt for offentlig rett ved Det juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. 14. serierunde i Adeccoligaen 2012. 14. serierunde i Adeccoligaen 2012 starter søndag den 22. juli med kampen mot klokka 15.00, og forsetter med kampen mot klokka 15.00. Runden forsetter klokka 16.00 med 4 kamper, og avsluttes mandag 23. juli med kampen mot. Erik Loe. Erik Loe (født 31. oktober 1920) var fra januar 1973 utenriksredaktør og sjef for Arbeiderbladets utenriksredaksjon. Han vokste opp på Ås, hvor hans far var professor ved Norges landbrukshøgskole. Han studerte filologi, men ble tatt av tyskerne og sendt til Tyskland, hvor han var sammen med andre norske studenter i Buchenwald. Etter krigen fullførte han hovedfag i historie i 1948 og ble deretter assistent hos professor Arne Ording et år. 1. oktober 1949 fikk han jobb i Arbeiderbladet og han ble der i 43 år. Som pensjonist har han vært engasjert i Aktive Fredsreiser som tidsvitne. Palestina under Sommer-OL 2012. Palestina deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Fem utøvere, tre menn og to kvinner deltok i tre sporter, friidrett, svømming og judo. Det var femte gangen Palestina deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Judoka Maher Abu Rmilah var landets flaggbærer under åpningsseremonien. 30px Friidrett. Palestina valgte utøvere etter å fått wildcard. Judo. En utøver fra Palestina var kvalifisert. link=Swimming at the 2012 Summer Olympics Svømming. Palestina fikk to «friplasser» fra Federation Internationale de Natation Amateur. Liste over trenere for Spanias herrelandslag i fotball. a>, er fra 2008 nåværende landslagstrener for Spania. Liste over trenere for Spanias herrelandslag i fotball er en oversikt over landslagstrenere for Spanias herrelandslag i fotball fra 1920 og frem til dags dato. Liste over etniske befolkningsgrupper. Det følgende er en liste over etniske befolkningsgrupper. 19. etappe av Tour de France 2012. Den 19. etappen av Tour de France 2012 var en 52 km lang tempoetappe fra Bonneval til Chartres. Etappen ble kjørt 21. juli, og vunnet av Bradley Wiggins som med det sikret sammenlagtseieren i Tour de France 2012 Bile. Bile eller Bileholmen er en holme på 48 dekar sørvest for Bevøy og vest for nordligste del av Jeløy i Moss kommune i Østfold. Holmen har en del skiferstein og er ganske flat. På Bile har det i tidligere tid vært et vertshus hvor fiskere fra sør i Oslofjorden gjerne tok en tur innom på vei hjem etter å ha solgt fangsten sin i Oslo. Diego Almagro. Diego Almagro var en spansk conquistador som erobret Inkariket sammen med Francisco Pizarro. Han kom imidlertid hele tiden til kort mht. utkommet av erobringen i forholdt til Francisco Pizarro. Han utforsket det nordlige Chile (1534-35), og hersket over byen Cuzco i en periode (1535-38), men ble til slutt drept i et stort slag mellom de tidligere allierte conquistadorene, der Francisco Pizarro igjen kom seirende ut. Begynnelsen. Diego Almagro kom til Den Nye Verden med en kongelig spansk koloniseringsflåte ledet av admiral og guvernør Pedro Arias de Avila (Pedrarias Davila) i 1514. Ekspedisjonen skulle erobre land og undertvinge urbefolkningen i Darién-kysten av dagens Panama og den karibiske kysten av dagens Colombia. I Darién var det allerede etablert en liten koloni med navn Santa Marta Antigua, som ble utgangspunkt for kampanjen. Lederen for den allerede etablerte kolonien, Balboa, hadde året før oppdaget Sydhavet (Stillehavet) på andre siden av Panamatangen, og hadde av den spanske kongen fått enerett på å utforske kystene av Sydhavet, men var underordnet guvernøren. Men da guvernør Davila mistenkte Balboa for å ha sveket ham, ble Balboa dømt til døden og henrettet i 1519, og Sydhavets kyster ble tatt i øyesyn. Mens de karibiske kystene var dekket av mangroveskog og innlandet av jungel, oppdaget guvernøren at Sydhavskysten var mye mer tilgjengelig, og Panama By ble grunnlagt her samme år. Alle spanjolene ble overført til den nye administrasjonsbyen, og Santa Marta Antigua ble nedlagt. Som respektert offiser ble Almagro tildelt en encomienda utenfor byen som takk for sine tjenester. Alliansen med Francisco Pizarro. I Panama by ble Almagro venn med en annen encomendero, nemlig Francisco Pizarro. Pizarro hadde kommet til Darién allerede i 1509 sammen med Balboa da Santa Marta Antigua ble etablert. Men da den nye guvernøren Davila kom til kolonien i 1514 hadde Pizarro straks skiftet lojalitet og blitt guvernørens mann. Dette gav Pizarro en encomienda da han kom til Panama. Da arbeidskraften ganske tidlig begynte å tynnes ut pga. den harde arbeidsbelastningen de encomenderte indianerne ble utsatt for, deltok bade Almargro og Pizarro på en ekspedisjon til det folkerike Nicaragua i 1522 for å erobre landet og skaffe seg ny arbeidskraft ved å overføre de beseirede indianerne til sine gårder i Panama. Samme år fikk de høre om den fantastiske erobringen av Aztekerriket i Mexico, og samtidig vendte en gruppe spanjoler tilbake fra en reise sørover, med beretningen om de fantastiske rikdommene som skulle befinne seg i Gullandet i Andesfjellene. Almagro og Pizarro ble enige om at de sammen skulle sette i gang et prosjekt for å erobre landet etter inspirasjon av erobringen av Aztekerriket. Med på laget fikk de også presten Luque, som hadde større midler til å investere i prosjektet. Med velsignelse fra guvernør Davila satte de så i gang sitt prosjekt. Jakten på Inkariket. I 4 år jobbet de to allierte seg sørover langs Sydhavets kyster. Det var en vanskelig oppgave med mye motgang. Etter et angrep fra fiendtlige indianere flyktet Pizarro og Almagro med sine skip ut til øya Isla Gallo, utslitt og med manko på forsyninger. Mens Pizarro og hans menn ventet på Isla Gallo, seilte Almagro tilbake til Panama By for å skaffe nye forsyninger. Men i Panama var det kommet en ny guvernør, Pedro de los Rios. Han betraktet Pizarros og Almagros prosjekt som et mislykket eventyr som kostet for mye, dessuten brøt det med hans egne interesser. Han nektet derfor Almagro å forlate byen, og sendte i stedet et eget skip for å hente Pizarro og hans menn tilbake. Pizarro nektet å forlate øya, og ble igjen med 12 lojale menn, mens resten ble med tilbake til Panama By. Da Almagro hørte om at Pizarro var blitt igjen, lyktes det ham å snike seg ut fra havnen med et skip med både flere menn og forsyninger, og kom til Pizarros unnsetning. Slik reddet han Pizarro. Sammen seilte de videre sørover, og kom tilslutt til byen Tumbes, der de ved selvsyn kunne se rikdommene til Inkariket. De seilte tilbake til Panama fast bestemt på å vende tilbake for å erobre riket og forsyne seg av rikdommene. Erobringen av Inkariket. Vel tilbake i Panama fant de ingen velvilje hos guvernør de los Rios. På tross av rikdommene de kunne lokke med, nektet han dem å gå videre med prosjektet. Til slutt gav de opp å forsøke å vinne støtte i Panama, og Pizarro reiste i 1529 til Spania for å henvende seg direkte til kong Karl om støtte til prosjektet. Kongen ble begeistret, og gav Pizarro alle fullmakter. Da han kom tilbake til Panama i 1531, hadde han til og med fått tittelen Adelantado av Peru, (til Almagro hadde han bare sikret en mer underordnet tittel), skaffet seg mannskap og forsynt seg av alle de våpen han måtte trenge fra Spanias våpendepot på Jamaica. Med seg hadde han også sine brødre Fernando Pizarro, Gonzalo Pizarro og Juan. Mennene Pizarro hadde meg seg betraktet han som sine, men Kong Karl hadde også gitt dem rett til å skaffe flere menn til sin ekspedisjon i Panama, og mens Pizarro seilte i forveien, satte Almagro straks i gang med å skaffe seg egne folk. Pizarro lovet å vente på sin allierte i Tumbez. Pizarro holdt ikke sitt løfte. Da Almagro endelig ankom Tumbez med sine nyervervede menn, fant han at Pizarro allerede hadde forlatt byen. Han hadde marsjert sørover til byen Cajamarca, der Inkarikets hersker Atahualpa skulle befinne seg. Almagro og Pizarro hadde planlagt å følge eksempelet til Cortes i Mexico, som hadde tatt kontrollen over hele riket ved å ta kong Moctezuma til fange, og styre gjennom ham. Nå når Pizarro visste hvor rikets keiser befant seg, ville han ikke vente. Almagro skyndte seg etter, men da han ankom Cajamarca fant han at Pizarro allerede hadde tatt Atahualpa til fange og fått ham til å fylle et av palassets rom med gull og ett med sølv mot løfte om å bli sluppet fri. Almagro forlangte at gullet og sølvet skulle fordeles likt mellom Pizarro og Almagro og begge parters menn, men det nektet Pizarro; det var han og hans menn som hadde gjort grovarbeidet, og da skulle de ha mest. Almagro og hans menn skulle få 1/10. Almagro var rasende. Han svarte med å nekte Pizarro å løslate Atahualpa. Han fikk også høre at landet hadde vært igjennom en borgerkrig, og at Atahualpas motstander, broren Huascar, hadde blitt tatt til fange like før de hvites ankomst, i tillegg til at Huascar var den rettmessige arving til tronen. Almagro øynet en sjanse til å vinne spillet om makten, og sendte noen av sine ryttere sørover til stedet Huascar ble holdt som fange for å befri ham og utrope ham som hersker. Men Atahualpa fikk høre om Almagros planer, og var raskere med å sende beskjed sørover. Da rytterne ankom fangeleiren, var Huascar drept. Almagro ble igjen tatt ved nesen. Han var rasende, og forlangte at Atahualpa skulle dømmes for brodermord, flerkoneri og incest (Han var etter inkaenes tradisjon gift med sin egen søster). Han ble stilt for en spansk domstol, og ble dømt til døden og garrotert. Deretter reiste Almagro og Pizarro videre sørover sammen. Forholdet mellom de to allierte var nå dårlig, men så lenge de befant seg i fiendeland måtte de holde sammen. Underveis motsto de flere angrep fra inka-styrker, og inntok hovedstaden Cusco. Her utropte de en ny inka-hersker, Manco Inca Yupanqi, Huascars nevø, som imidlertid ble holdt i fangenskap på samme måte som Atahualpa ble. Av rikdommene de hadde ervervet seg, ble kongens rettmessige femtedel sendt til Spania under tilsyn av Fernando Pizarro. Da Fernando Pizarro kom tilbake i 1534 hadde han med seg en ny tittel til Almagro; som plaster på såret var han utnevnt som Adelantado av Chile, et land lenger sør som visstnok også skulle være rikt. Maktkamp. Almagro samlet straks sine menn og indianske hjelpestyrker og marsjerte sørover. Men landet han kom til var karrig og mistrøstig. Han måtte over mange forrevne fjellområdet og den tørre og glohete Atacama-ørkenen, og i Chile møtte han ville og krigslystne indianere. Almagro snudde, og han og hans menn vendte tilbake fillete og utmattede, akkurat tidsnok til å redde Pizarro-brødrene fra en inka-hærs beleiring av Cuzco, som var på nippet til å falle. Manco Inca hadde lyktes med å flykte. Han hadde samlet en stor hær, satt i gang beleiring av byen, og bombardert byen med brannpiler og annet skyts. Almagros overraskende ankomst sendte inka-hæren på flukt. Almagro marsjerte inn i byen som redningsmann, men tok straks Pizarro-brødrene til fange. Mens Francisco Pizarro ved Almagros avreise hadde forlatt byen og etablerte en ny spansk koloni ved kysten med navnet Ciudad de los Reyes (dagens Lima), var hans brødre blitt igjen i Cuzco, og hadde med sine menn heltemodig forsvart byen mot inkaenes beleiring. Almagro krevde nå at Cuzco skulle være hans by og landet sør i Peru skulle være hans. Francisco Pizarro godtok Almagros krav om todeling, men hans brødre ble ikke frigitt. Imens strømmet stadig flere conquistadorer fra koloniene i nord til Pizarros koloni, de hadde hørt om rikdommene i Inkariket, og ønsket å delta i utplyndringen. På den måten fikk Pizarro styrket sin posisjon med enda flere væpnede menn. Men mens Almagro og Pizarro hersket over hver sin by, var situasjonen blitt alt annet enn lys. Manco Inka hadde gjenerobret det meste av de sentrale deler av Peru, og truet nå Pizarros koloni. Ved et stort slag utenfor kolonien ble imidlertid inkahæren beseiret og drevet opp i sine tilfluktsteder i fjellene (Vilcabamba- og Urubamba-dalen). Året var 1538. Pizarro sendte nå sine styrker mot Cuzco, og ved et stort slag mellom Pizarros og Almagros menn på en slette utenfor Cuzco, ble Almagro overvunnet. Han ble tatt til fange og henrettet. Pizarro hadde igjen tatt kontrollen over hele Peru. Men 3 år senere hevnet Almagros sønn drapet på hans far. Han snek seg inn i Pizarros residens i Lima og drepte ham med et sverdslag. På denne måten ble Pizarros og Almagros skjebner bundet til hverandre like inntil begges død. Mittuniversitetet. Mittuniversitetet er et svensk statlig universitet av typen nettverksuniversitet som ligger i regionen omkring Sveriges geografiske midtpunkt, med campus på tre steder: Härnösand, Sundsvall og Östersund. Historie. Mittuniversitet ble et universitet den 1. januar 2005. Den tidligere høgskolen ble grunnlagt i 1993 ved en fusjon mellom Høgskolene i Östersund og Høgskolen i Sundsvall/Härnösand, begge grunnlagt i 1977, med røtter i den høyere utdanningsinstitusjoner, fra 1971 i Östersund og barneskoleseminar og nautisk opplæring fra 1842 i Härnösand. Utdanningen i Härnösand kan spores til presteutdanning som startet i Härnösand Gymnasium ble grunnlagt i 1658. I 1995 ble sykepleierskolen i Sundsvall/Örnsköldsvik og helsefagene i Östersund innlemmet. Den 1. juli ble 2007 sykepleierutdanning i Örnsköldsvik tatt over av Umeå Universitet. I 2001 fikk Høgskolen universitetsstatus i ingenørvitenskap, inkludert informasjonsteknologi, og dermed retten til å organisere forskning og tildele doktorgrad. Høyere studenter antatt ved skolen hadde tidligere blitt registrert ved andre universiteter. Mittuniversitet har siden 2005 generell adgang til å utstede doktorgrader, og siden da vært inndelt i to disipliner (fakulteter); vitenskap, teknologi og medier, og humanvitenskap Utdanningstilbud. "Mälthuset" i Campus Åkroken i Sundsvall. "Humlegården" og "Bryggeriet" i Campus Åkroken i Sundsvall. Mittuniversitetet tilbyr universitetsgrader på alle nivåer innenfor en rekke emner. 49 % av studentene leser sine fag som fjernstudenter. Bare 15 % studentene kommer fra den lokale regionen (Jämtlands och Västernorrlands län). Leaving on a Jet Plane. «Leaving on a Jet Plane» er en amerikansk sang, skrevet av John Denver i 1966. Den mest berømte innspillingen er med Peter, Paul and Mary. Originaltittelen var «Oh Babe I Hate to Go», men Denvers daværende produsent Milt Okun overbeviste ham om å forandre tittelen. Sangen ble opprinnelig innspilt i 1967 av the Chad Mitchell Trio og deretter senere samme år av Spanky and Our Gang. Peter, Paul and Marys versjon dukket første gang opp på gruppas album "Album 1700" (1967). Sangen ble imidlertid ingen hit før den ble utgitt på singlen Warner Bros.-Sevent Arts 7340 i 1969. B-siden var «The House Song». «Leaving on a Jet Plane» ble første gang fremført i The Cellar Door i Washington, D.C. i 1966 av the Chad Mitchell Trio, hvor John Denver vikarierte for Chad Mitchell. Nynorsk versjon. Halvor Kleppen har skrevet en nynorsk tekst. Den nynorske tittelen er «Eg dreg med morgonflyet». Listeplasseringer. Den viste seg å bli Peter, Paul & Marys største (og siste) hit og ble gruppas eneste # 1-sang på Billboard Hot 100-listen i USA. Sangen lå også tre uker på toppen av Billboard Easy Listening-listen og ble anvendt i reklamer for United Airlines i slutten av 1970-årene. Versjonen til The Kendalls lå som # 52 på Billboard Hot Country Singles-listen. Ingrid Bakke. Ingrid Bakke (født 3. september 1994) er en norsk fotballspiller som spiller for Stabæk Fotball Kvinner. Hun har tidligere spilt for Helset, Fossum og Røa før hun kom til Stabæks junior lag. Hun debuterte for Stabæk Fotball Kvinner i 9-0 seieren over Linderud Grei den 7. august 2010, 15 år gammel, og ble da tidenes yngste spiller i toppserien. Hun har etter dette vært å finne i startoppstilligen til Stabæk, oftest på venstre back. Hun har meritter fra cup- og seriegull med Stabæk Fotball Kvinner i toppserien. Ingrid har spilt på aldersbestemte landslag fra tidlig alder, hun har vært innom U16, U18, jenter 19 og spiller nå på jenter 20 landslaget. Tarvatnet. Tarvatnet er en innsjø nær kysten i Lindesnes kommune, Vest-Agder. Vannet er drikkevannskilde for området mellom Vigeland og Ramsland, med et anlegg som sto ferdig i 2001. Vannet har bestand av ørret, sjøørret og røye. Sympatisk magi. Sympatisk magi (tidligere kalt "sympatetisk magi") er en type «magi» som baserer seg på «imitasjon» eller korrespondering. Likhet og smitte. Altså vil denne "likhetsloven" bygge på at likt produserer likt, eller at en effekt ligner på effektens årsak. "Smitte" vil så si at objekter som har vært i kontakt med hverandre vil fortsette å påvirke hverandre på avstand, etter den fysiske kontakten er blitt brutt. Imitasjon i sympatisk magi. Imitasjonen involverer som regel bruk av bilder eller dukker til å påvirke miljøet til personer, eller personene selv. Voodoodukker er et kjent eksempel. Korrespondens i sympatisk magi. Correspondence, (teologisk sett, er basert på tanken om at man kan influere noe, basert på forholdet eller likheten til dette noe i forhold til noe annet. Spesielt når det gjelder planter, frukt og grønnsaker, har de i ulike samfunn, ifølge mange ulike trosretninger, utviklet seg til slik de er nå grunnet sympatisk magi. For eksempel at visse urter med gul sevje kan kurere gulsott, at valnøtter kan styrke hjernen ettersom nøttene kan ligne på hjernen, og så videre. Mange tradisjonelle samfunn har lenge trodd at en effekt på ett objekt kan forårsake en effekt på et annet objekt, uten en tilsynelatende åpenbar tilknytning mellom objektene. For eksempel, mange folkefortellinger forteller om en 'skurk' der skurkens liv eksisterer i et annet objekt, skurken kan så kun drepes om objektet er ødelagt. (Eksempel Saurons ring (den ene ringen) i Ringenes herre, samt det russiske fortellingen om Koschei. Populærkultur. Flere studier har vist at dagens mennesker har en viss tro på at «visse eiegjenstander er smittsomme, enten i en god eller dårlig måte», noe lignende som i sympatisk magi, som at selv en kopi av en kjendis sin gitar kan bli en fetisj. Jamie Mackie. James Charles «Jamie» Mackie (født 22. september 1985 i Dorking i England) er en profesjonell fotballspiller som spiller for den engelske Premier League klubben Queens Park Rangers. Han spiller angriper, men har også spilt mye som høyreving. Han bærer tallet 12 bak på ryggen. Han spiller også for det. Mackie kom til QPR (Queens Park Rangers) i 2010, der han spilte 25 kamper og scoret ni mål. Etter syv spilte kamper hadde han scoret åtte mål, deretter for å ikke score igjen på 13 kamper. Den 8. januar 2011 pådro han seg en alvorlig skade i et FA-cup møte med Blackburn Rovers, som gjorde at han ikke returnerte til trening igjen før i september samme år. I 2012-sesongen, som ble hans første sesong i Premier League, spilte han for QPR i 31 kamper (syv av dem som innbytter), og scoret syv mål. Den 16. mai 2012 signerte han ny kontrakt med QPR som bandt ham til klubben mot sommeren 2015. Sha Zukang. Sha Zukang (; født i september 1947 i Yixing i provinsen Jiangsu i Kina) er en kinesisk diplomat. Han ble i 2006 undergeneralsekretær for økonomiske og sosiale anliggender ved FN i Geneve. Han er Folkerepublikken Kinas ambassadør til disse FN-kontorene. Ivar Rooth. Ivar Rooth (født 2. november 1888 i Stockholm, død 27. februar 1972 i Lidingö) var en svensk økonom og bankmann. Biografi. Han studerte ved Uppsala universitet, der han 1911 tok en jur.cand. Rooth ble ansatt som "biträdande ombudsman" ved Handelsbanken i 1914, der han raskt avanserte. I 1921 blev han ordfører i Stockholms taxeringsnämnd. I 1929 tok han over Riksbanken og var i den stillingen til 1948 - en tid under disse år var han tillike fullmektige i Postsparbanken (1944-48). Dessuten var han direktør for Den internasjonale oppgjørsbanken i Basel fra 1931-1933 og 1937-1949. I 1951 ledet han en delegasjon til Irak for Den internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling. I 1951 ble han president for Det internasjonale pengefondet, og ble der til 1956. Han satt også i FNs pensjonsfondsråd fra 1951 til 1961. Fra 1960 til 1962 ldet han Sentralbanken i Kuwait. Han avsluttet sin karriere i 1962. Kosjtsjej. Kosjtsjej er ifølge slavisk folkeminne er en mannlig antagonist som kidnapper heltens kone i fortellinger. Ingen av de kjente fortellingene beskriver utseendet hans. Illustrasjoner representerer ham derimot som en veldig gammel og stygg mann. Navnet hans stammer trolig fra ordet "kost" (rus. кость, pol. kość), som betyr «ben», noe som kan tyde på at han har et skjelettaktig utseende. Kosjtsjej kan ikke drepes ved å angripe kroppen hans. Hans sjel er gjemt i en nål, i et egg, i en and, som er i en hare, som er i en kiste begravd under et grønt eiketre på Byan-øyen, ute på havet. Så lenge sjelen hans er trygg, kan han ikke dø. Om kisten blir gravd opp og åpnet, vil haren forsøke å rømme, om den blir drept, vil anden forsøke å fly vekk. Den som får egget i besittelse har Kosjtsjej i sin makt. Folkeeventyr. "Døden til Koschei den udødelige" er et russisk eventyr nedskrevet av Alexander Afanasyev i "Narodnye russkie skazki" og inkludert i "The Red Fairy Book". Dogū. er små menneskelignende og dyrelignende figurer lagd i den sene Jōmon perioden, 14000-400 f.Kr., i Japan. Dogū ble kun lagd i nevnte periode, rundt 15000 er funnet rundt om i Japan, mest i vest. Meningen bak dogū er usikker, men mest sannsynlig fungerte de med en form for sympatisk magi. For eksempel ble det trodd at man kunne overføre sykdommer inn i en dogū, for så å ødelegge den, dermed ødelegge sykdommen eller eventuell ulykke. Enkelte teoretikere foreslår også at noen av dogū-figurene kan representere romvesener i romdrakter. Det er derimot ikke noe vitenskapelig bevis som støtter dette. Autobuses Unidos. Autobuses Unidos, forkorta AU, er et meksikansk busselskap. Det er et datterselskap av Autobuses de Oriente (ADO), og opererer langdistanseruter i den sørøstlige delen av landet, i delstatene Chiapas, Oaxaca, Puebla, Tabasco og Veracruz, samt Mexico by. AU er en av ADOs økonomitjenester, og har derfor busser av lavere standard, vanligvis uten toalett og klimaanlegg. Det gjør også flere stopp på mindre steder langs ruta. Selskapet ble etablert i mars 1926, som selskapet Autotransporte México–Puebla, med sju busser. På 1930-tallet ble tilbudet utvida til Veracruz, og i 1938 hadde selskapet 72 busser. Fire år seinere åpna det ruter til Oaxaca. I 1966 bytta det navn til Autobuses Unidos Flecha Roja, og tok samtidig over rutene til flere mindre selskaper. I 1969 tok selskapet det navnet det har i dag. Unua libro. La Unua Libro - russisk utgave, 1887 Unua Libro - polsk utgave, 1887 Unua libro (Første bok) var den første publikasjonen som beskrev det internasjonale språket esperanto. Den ble skrevet av L.L. Zamenhof under pseudonymet "D-ro Esperanto", som betyr "doktor håpende". Den egentlige tittelen på denne læreboka er "Lingvo Internacia", Internasjonalt språk. I boken er det angitt at den ble godkjent av tsarens sensur den 21. mai 1887. Den andre godkjennelsen av russisk sensur, med tillatelse til å utgi den etter trykking, er angitt den 26. juli. Dette er datoen som regnes som utgiverdato, og regnes for språket esperantos fødselsdag. Utgaver på forskjellige språk. Denne første utgivelsen var på russisk, men innen utgangen av året hadde den også blitt utgitt på polsk, tysk og fransk. En engelsk oversettelse kom i 1888, men det sies at denne var så dårlig at Zamenhof stoppet salget av den, da Richard H. Geoghegan oversatte den på nytt. I 1889 kom en hebraisk utgave. Innhold. Boken består av 40 sider, perm og et stort ark. Den inneholder Skjellrotslekta. Skjellrotslekta ("Lathraea") er en slekt av helsnyltere i snylterotfamilien som før omveltningene i maskeblomstfamilien hørte til i denne familien. I Norge er det har vi kun en art, skjellrot. Sondre Ljoså. Sondre Ljoså (født 18. september 1982 i Bamble) er en norsk musiker, historiker og lærer. Som historiker har Ljoså forsket på den norske speiderbevegelsen Ljoså spiller blant annet kontrabass i bluegrasbandet Brokeland Bullets og jazzkvintetten Akkordfløyel. Amadeo García. Amadeo García de Salazar Luco (født 31. mars 1886 i Vitoria, død 18. juli 1947) var en spansk dermatolog og fotballtrener. García var en stor fotballtilhenger, og var sterkt involvert i dannelsen av hjembyens topplag Deportivo Alavés. Han var sterkt involvert i klubben, og han hadde mange verv. García var også trener for klubben, først i 1926–1927, og senere fra 1932 til 1939. García ble ansett som dyktig nok til å bli landslagstrener for i 1934. García fikk dermed ansvaret for Spania i VM i fotball 1934, der Spania slo ut og møtte i en svært kontroversiell kvartfinale som gikk til uavgjort 1–1, før det ble en ny kvartfinale som endte med italiensk 1–0. Kontroversene lå i at svært mange mente at dommerne var presset av Benito Mussolini. Dommeren som dømte kampen, Rene Mercet, ble anklaget for så partisk dømming til fordel Italia at han ble fratatt dommerkortet både av sitt eget fotballforbund og av FIFA. García fortsatte som spansk landslagstrener til den spanske borgerkrigen. Luis Iribarren. Luis Iribarren Cavanilles (født 19. februar 1902, død 4. mai 1984) var trener for Spanias herrelandslag i fotball i fire kamper i perioden 1953 til 1954. Disse fire var en treningslandskamp mot, som endte 2–2, og tre kvalifiseringskamper mot. Iribarrens Spania vant den første overlegent 4–1, men tapte den andre 0–1. Målforskjell skilte ikke, så en tredje kamp ble spilt på nøytral grunn i Roma. Den endte 2–2, og Tyrkia ble dømt som vinner på loddtrekning. Utenom fotball var Iribarren tannlege. Tannlegepraksisen var i veien for hans videre karriere innen landslagsfotball. Iribarren kom fra Baskerland, og spilte på både Real Unión og Real Sociedad, begge uten særlig suksess. Ka (kana). か i hiragana og カ i katakana er tegn av japansk kana som hver representerer en mora. Tegnet blir romanisert som "ka". Uttalen () av か/カ ligger veldig nær "ka" på norsk. I gojūon-tabellen opptar den sjette plass, ved siden av き "ki". Herkomst. Både か og カ stammer fra den kursiverte sōsho-stilen av kanji-tegnet 加. Varianter. Disse to typer kana kan bli modifisert med "dakuten", til が i hiragana, ガ i katakana – og dermed også Hepburn-romanisert til "ga". "Handakuten"-tegnet ゜ finnes sjelden sammen med "ka" i skriftlig japansk. Tegnet blir imidlertid ofte brukt av lingvister for å antyde den nasale uttalen. Bruk i japansk grammatikk. か [ka] er den hyppigst brukte spørrepartikkelen. Den blir også brukt for å skille ulike valgmuligheter. が [ga] blir brukt for å markere kasusen nominativ – men ikke alltid subjektet – i en setning. Eduardo Toba. Eduardo Toba Muíño (14. mai 1923-1. august 2001) var en spansk fotballtrener fra Muxia i nærheten av A Coruña i Galicia i Spania. Toba var trener for Deportivo de La Coruña, Real Oviedo, CS Herediano, CD Tenerife, Córdoba CF, Hércules CF og. Toba hadde ingen større karriere for Spanias landslag. Han fikk avskjed etter fire kamper, da Spanita tapte borte mot og var praktisk talt ute av kvalifiseringen til VM i 1970. Toba var utdannet lege med spesialitet innen ortopedi og rehabilitering av skader. Han ble nært knyttet til idrett og særlig fotball gjennom denne utdannelsen. Mårten Triewald. Mårten Triewald (født 18. november 1691, død 8. august 1747) var en svensk handelsmann, ingeniør og amatørfysiker. Biografi. Mårten Triewald var sønn av ankersmeden Mårten Triewald i Stockholm og Brigitta Noth, en av fire sønner og bror til Samuel Triewald. Triewald drev innen handel, kom til London og ble i 1716 inspektør ved steinkullgruver i Newcastle, der han studerte mekanikk og nøye undersøkte "ildmaskinene" (dampmaskinen) og i tillegg på mange måter forbedret konstruksjon til disse. Han vendte tilbake til Sverige i 1726 og bygget en dampmaskin ved Dannemora gruver eller som det uttrykktes på den tiden en "eld - och luftmachin", det vil si ble drevet av ild og luft, der "luft" beregnet vanndamp, for å pumpe ut vann fra gruver. Denne dampmaskinen var i følge det som nå er kjent, den aller første i Sverige som ble anvendt i kommersiell virksomhet. Tidligere hadde man vært henvist til å bruke vannhjul i vassdrag, hester i form av for eksempel hestevandring eller menneskelig muskelkraft for ulike typer av driveanordninger innen gruver og industri. Både ingeniører og vitenskapsmenn valfartet på denne tiden ned til Europa for å hente nye ideer, der England hadde kommet lengst i utviklingen av dampmaskinen for bruk innen gruvenæringen og fremstilling av jern. Mårten Triewald var en av de første i Sverige til å omfavne disse nye teknologiske nyvinninger og gjorde derfor et betydelig pionerarbeid med å introdusere blant annet dampmaskinen i Sverige. I 1728 og 1729 holdt Triewald forelesninger i mekanikk på Riddarhuset i Stockholm, der han assistert av Daniel Menlös demonstrerte en rekke avanserte fysikalske instrumenter som han hadde kjøpt i England. Disse instrumentene ble i 1732 overtatt av Lunds universitet og som "betaling" fikk Menlös et professorat i matematikk. Triewald ble utnevnt til director mechanicus, viet seg en tid til jernforedling i Västmanland og ble i 1735 "som den eneste passende kandidaten i landet" kaptein-mekanikus ved fortifikationen (ingeniørtroppen) og fikk en årlig pensjon av stendene. I 1729 dannet han dessuten et dykkerselskap og skrev avhandlingen "Konsten att lefa under watn", som beskrev dykking i åpne dykkerklokker og andre redskap for dykkere. Triewald interesserte seg også for birøkt og ga ut en "Tractat om bij" (1728). Han ble valgt inn i Vetenskapssocieteten i Uppsala i 1729 og var en av seks stiftere av Vetenskapsakademien (1739). Han var også medlem av Royal Society i London. Triewald skrev tekniske og økonomiske avhandlinger for Vetenskapsakademien og ga ut blant annet "Queries Concerning the Cause of the Cohesion of the Parts of Matter" (1729, i "Philosophical Transactions"), de epokegjørende "Föreläsningar öfver naturkunnigheten" (to bind, 1735-36) og "Beskrifning om en eld- och luftmachin vid Dannemora grufvor" (1746). Den malmgården (herregård) som han lot oppføre like vest for Smedsudden ved Mälaren i Stockholm finnes fortsatt. Mårten Triewalds datter Margareta Elisabeth var gift med revisor Johan Falksson (død 1779) som leide Hersby gård på Lidingö. Mårten Triewald hadde en bror som het Samuel von Triewald - poet, statsråd, oversetter og en av Sveriges første litterære kritikere; etterhvert ble han også innvalgt i Vetenskapsakademien. Skarvann. Skarvann er en innsjø i Risør kommune, Aust-Agder. Vannet har ikke særlig stort nedslagsfelt, og får tilsig bare fra mindre bekker i området. Utløpet i sørøstenden går østover via Leivannet og Leivasselva til sjøen ved Gjernes. Ved vannet er det et par virksomheter som tilbyr ulike friluftsaktiviteter. Det er lagt til rette for kanopadling, bading, riding, fjellklatring med mer. Vannet er lett tilgjengelig fra fylkesvei 351, som går på sørsiden av vannet. Det finnes suter (sudre) i Skarvann. Love Me for a Reason. «Love Me for a Reason» er en amerikansk sang, skrevet av Wade Brown, David Jones Jr. og Johnny Bristol. Versjonen til The Osmonds ble utgitt på singlen MGM M 14746 i 1974. Produsent var Mike Curb. B-siden var «Fever». Tyve år senere gjorde Boyzone en coverversjon av sangen. Den ble utgitt 28. november 1994 på CD-single for Polydor. Produsent var Ray Hedges. B-siden var «Daydream Believer». Begge versjonene av «Love Me for a Reason» var suksessfulle og nådde Top 10 på listene i mange land. Versjonen til Boyzone var den tyvende bestselgende boybandsinglen i Storbritannia i 1990-årene og den nittende bestselgende singlen i Storbritannia i 1994. Originalversjonen til Johnny Bristol, fra albumet "Hang On In There Baby" (1974), ble utgitt på single for MGM, men versjonen til The Osmonds mottok all ære. Norsk versjon. Gunnar Jørstad har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Det er slik jeg er». Spheniscus. "Spheniscus" (båndpingviner) er en slekt med mellomstore pingviner (Sphenisciformes) som består av fire nålevende arter, alle med karakteristiske bånd (tegninger) på kroppen. Pingvinenens felles progenitor levde trolig for omkring 41–39 millioner år siden. Slektene "Spheniscus" og "Eudyptula" splittet trolig lag for omkring 25 millioner år siden. Pedro Escartín. Pedro Escartín Morán (født 8. august 1902, død 21. mai 1998) var en spansk fotballtrener og -dommer, journalist og forfatter fra Madrid. Escartín var internasjonal dommer fra 1928 til 1948, og medlem av FIFAs disiplinærkomité i 27 år. Han var i tillegg trener for Spanias herrelandslag i fotball i to perioder. Samtidig som dette var han journalist i hjemlandet i mesteparten av sin karriere. Hans kommenater om reglene i fotball ble trykket opp i ti opplag, og var lenge populære. Escartín var trener for landslaget to perioder. Først i 1952–1953, da han ledet Spania i fem treningskamper. Hans første kamp med Spania var mot, og den endte med tap 0–1. Spania spilte deretter uavgjort mot Vest-Tyskland, slo og og tapte igjen mot Argentina. Han ble erstattet av Luis Iribarren Cavanilles, som ikke lyktes i å kvalifisere Spania til VM i fotball 1954. Escartíns andre periode var i 1961. Først vant Spania 2–0 mot Frankrike før kvalifiseringen til VM i fotball 1962 startet. Spania slo hjemme og spilte uavgjort borte, og kvalifiserte seg videre til spill mot om plass i VM. Spania vant først borte og så hjemme mot Marokko, og dermed var Spania kvalifisert til VM. Ettersom Escartín var ansatt for å få Spania til VM, trakk han seg etter at dette var gjort. Helenio Herrera fikk ansvaret for Spania under selve mesterskapet. Arkeologiåret 1695. Arkeologiåret 1695 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1695. Ling Cao. Ling Cao (; død 203) var en kinesisk offiser. Han stammet fra Yuhang, der han i 197 slo banditten Yan Baihu og sluttet seg til krigsherren Sun Ce. Senere ledsaget han dennes etterfølger Sun Quan på et felttog mot general Huang Zu, men ble drept i slaget ved Xiakou av Huangs offiser Gan Ning. Ling Caos sønn Ling Tong ble også offiser. Walking to New Orleans. «Walking to New Orleans» er en amerikansk sang fra 1960, skrevet av Bobby Charles. Den ble skrevet til og spilt inn på plate av Fats Domino. Domino var Charles' helt. Han hadde tidligere spilt inn Charles' sang,»Before I Grow Too Old». Da Domino stanset opp på turné i Lafayette, Louisina, inviterte han Charles inn i sin garderobe og beklaget at han ikke hadde et eksemplar av sin nye plate å gi til Charles. Han inviterte Charles til å komme å beøske seg i sitt hjem i New Orleans. Charles repliserte: "«Jeg har ingen bil. Hvis jeg skal reise, må jeg gå»". Tanken forble i Charles' sinn og han sa at han skrev sangen til Domino i løpet av en 15 minutter. Etter at han kom til New Orleans for å akseptere Dominos invitasjon sang Charles «Walking to New Orleans» for Domino. Domino var entusiastisk over sangen og gjorde noen få modifiseringer av den, innbefattet ved å tilføye et sitat fra hans tidligere hit «Ain't That A Shame». Dave Bartholomew gjorde en orkestrering for backupbandet. Domino med Bartholomew og bandet spilte den inn i Cosimo Matassas studio i Rampart Street. Etter at innspillingen ble gjort besluttet Bartholomew å overdubbe en strykeseksjon fra the New Orleans Symphony. Bruken av strykere var uvanlig for tidlig rock and roll. Domino var først noe overrasket da Bartholomew avspilte den nye versjonen med strykere, men ble begeistret av den distinktive søte melankolske lyden som de tilføyde. Strykerne ble arrangert av Milton Bush, en trombonist som var førstevalgs strykearrangør i Cosimos studio. Bush skrev arrangementet stående i ti minutter, mens Domino så på. Bush lot grunnleggende sett strykerne kopiere melodien i den foregående frasen. Da den var ferdig spurte Domino Bush om hvor mye han ønsket for arrangementet. Bush antok at $ 1 per minutt var ganske godt, så han krevde Fats for $ 10. Sangen solgte i mer enn 2 millioner eksemplarer. Platen ble en hit, utgitt av Imperial Records, og nådde en sjetteplass på poplisten og en andre plass på R&B-listen. Svensk versjon. Den svenske tittelen er «Jag vandrar till New Orleans». Kenny Wormald. Kenneth Wormald (født 27. juli 1984 i Boston, Massachusetts), bedre kjent som Kenny Wormald, er en amerikansk profesjonell danser og skuespiller. Karriere. Som danser har Wormald vært med i flere musikkvideoer, og har vært på turné med Justin Timberlake. Han har også VM-gull i profesjonell dans fra 2002. Som skuespiller er han mest kjent for å ha spilt hovedrollen som Ren McCormack i "Footloose" (2011), en nyinnspilling av filmen fra 1984. Gåsetegn. Det er ikke noe som heter gåsetegn. Ordet er en sammenblanding av gåseøyne og anførselstegn. Gåseøyne er et annet navn på anførselstegn. Forhåndsregel. Det er ikke noe som heter forhåndsregel. Ordet er en misforståelse av forholdsregel. Begrepet har ikke noe å gjøre med noe på forhånd. Orms þáttr Stórólfssonar. Orms þáttr Stórólfssonar («Tåtten om Orm Storolfsson») er en tått, en kort islendingesaga fra ca 1300. Historien foregår for det meste i Norge under og rett etter kong Olav Tryggvasons styretid (995-1000). Tåtten er episk utviklet med flere scener, og er altså relativt lang til tått å være, med 11 korte kapitler. Den har sammen med "Tåtten om Torstein Oksefot" blitt beskrevet som «a full but short 'biography' comparable to fornaldar sogur such as "Orvar-Odds saga". The scene of the action, which specializes in troll-killings, is mainly Norway» Historien regnes som et rent lån fra "Orvar-Odds saga", men ser også ut til å være inspirert av "Grettes saga" og "Ragnar Lodbroks saga"., men Odds kjempekrefter overgår endog Grettes. Handlingen. Sagaen begynner med scener fra Odds oppvekst, og viser hans kjempestyrke. Tretti år gammel reiser Odd til Norge, og blir fosterbror med dansken Asbjørn Prude. De to reiser i viking, selv om Asbjørn heller vil oppsøke det vidgjetne trollet Bruse på en av de ytterste Møreøyene. Etter vikingferdene reiser Odd hjem til Island, hvor han hevner farens død. Asbjørn reiser til Møre og blir drept av Bruse og hans mor, som opptrer i en katts skikkelse. Orm får vite om vennens død på samme tid som kong Olav tar makten i riket. Odd oppholder seg i Trondheim, og reiser deretter Møre, hvor han fåt hjelp av Bruses halvmenneskelige halvsøster Mengloð: et par magiske hansker som kan fjerne en steinhelle som Bruse har sperret døren sin med. Med magiske hansker, nevekraft og Guds hjelp bekjemper Orm både trollkatten og trollet, og tar rikdommene deres. Han reiser til Roma på pilegrimsferd, og vender tilbake til Trondheim, hvor han beviser sine krefter for Eirik jarl og i møte med Einar Tambarskjelve. Orm vender hjem til Island, hvor han omsider dør, gammel, respektert og fremdeles troende. Kampen for troen som tema. Fortellingen har mange trekk som er karakteristiske for tættene: en islending reiser til Norge, vinner kongens vennskap, og utfører oppdrag for ham. Det handler også om trosskiftet, møtet mellom kristentro og hedenskap og da den undergruppen av omvendelsestætter som Rowe har gitt karakteristikken «kontakt med hedenske makter». Det er også karakteristisk for gruppen av slike omvendelsestætter at fortellingen inneholder noen ikke-realistiske elementer. Teksthistorie. Teksten er kjent fra Flateyjarbók, hvor den er en del av Den større saga om Olav Tryggvason. Den er oversatt til norsk i 2003, som en del av Den større saga. Orm blir vurdert som å være en historisk person, selv om begivenhetene som omtales i tåtten er eventyraktige. Interpolasjon. Interpolasjon er i matematikk en prosess for å tilnærme en funksjon i et punkt ved hjelp av kjente funksjonsverdier i nærliggende punkt. Begrepet er ofte knyttet til at punktet der funksjonen er ukjent ligger "innenfor" et intervall utspent av punktene der funksjonen er kjent, i motsetning til ekstrapolasjon, der punktet ligger "utenfor" intervallet. I mange tilfeller vil en funksjonssammenheng kunne være kjent bare i et endelig antall punkt. Som ledd i et eksperiment kan en for eksempel ha utført målinger av fallhastigheten til en ball, slik at denne er kjent for et sett av tidspunkt etter at ballen er sluppet. For å estimere hastigheten i et vilkårlig tidspunkt kan en bruke en interpolasjonsteknikk. En vanlig brukt teknikk er lineær interpolasjon, der en antar at funksjonssammenhengen er lineær mellom de kjente punktene. Det eksisterer imidlertid en lang rekke teknikker for interpolasjon, studert i den delen av matematikk som kalles numerisk analyse. Mange metoder i numerisk analyse bruker interpolasjon som en viktig byggestein, for eksempel metoder for numerisk integrasjon. Også kurvetilpasning og regresjonsanalyse kan brukes for å estimere en funksjonssammenheng, men disse teknikkene skiller seg fra interpolasjon ved at de kjente funksjonsverdiene ikke nødvendigvis blir eksakt reprodusert. Formell definisjon. La ("x"i, "f"i) være et endelig sett av ordnede par. Interpolasjonsproblemet kan formuleres som å finne en funksjon "f"("x") i en gitt klasse av funksjoner "W" som oppfyller Klassen av funksjoner "W" kan være for eksempel være polynomfunksjoner eller trigonometriske funksjoner. Det er utviklet flere spesielle funksjonsklasser for interpolasjon. Funksjonen "f"("x") som blir brukt som basis for interpolasjonen kan omtales som en "interpolant" eller en "interpolasjonsfunksjon". Verdiene "x"i kalles "(interpolasjons)noder" eller "(interpolasjons)punkt". I noen tilfeller kan det også stilles krav til verdien av den deriverte av funksjonen i interpolasjonspunktene, tilsvarende som for verdien av funksjonen i disse punktene. Invers interpolasjon. I "invers interpolasjon" blir en tabulert funksjon brukt til å bestemme verdien av "x" når funksjonsverdien "f"("x") er gitt. For lineær interpolasjon er interpolasjonsproblemet og den inverse interpolasjonsproblemet ekvivalente, men de vil ikke være det for andre valg av interpolasjonsfunksjoner. Interpolasjonsbasis. Fra formuleringen av interpolasjonsproblemet finner en da at koeffisientene "a"j må oppfylle ligningssettet Her er "M" dimensjonen til vektorrommet "W". Dette ligningssettet vil kunne brukes til å bestemme koeffisientene og dermed interpolanten. Dersom det ikke stilles vilkår på den deriverte av funksjonen kan en velge et interpolasjonsrom "W" med dimensjon "M" = "N". Ligningssettet gir da "N" lineære ligninger for å bestemme de "N" ukjente interpolasjonskoeffisientene. Eksempel. Anta at vi kjenner en funksjon i datapunktene vist i tabellen under. Interpolasjon vil være en teknikk for å finne et estimat av funksjonen i et mellomliggende punkt, som for eksempel "x" = 2,5. Datasettet er brukt i den følgende omtalen av interpolasjonsteknikker. Interpolasjonsteknikker. Interpolasjonsteknikker vil kunne brukes for mange typer funksjoner, men for å forenkle presentasjonen er det i det følgende antatt at ("x"i,"f"i) er ordene par av reelle tall. Stykkevis konstant interpolasjon. En enkel form for interpolasjon er å la den ukjente funksjonsverdien være lik verdien i det nærmeste kjente datapunktet. Interpolanten er da en stykkevis konstant funksjon. Metoden kalles også «nærmeste-nabo-interpolasjon». I eksempelet gitt innledningsvis kan en velge "f"(2,5) = "f"(2) = 0,9093. Lineær interpolasjon. I lineær interpolasjon antar en at funksjonen er lineær mellom datapunktene. Dette er en svært vanlig form for interpolasjon. Ved hjelp av to nærliggende datapunkt 1 og 2 kan en vilkårlig funksjonsverdi regnes ut fra formelen I det innledede eksempelet ligger "x"=2,5 funksjonsverdien midtveis mellom "f"(2) = 0,9093 and "f"(3) = 0,1411, og lineær interpolasjon gir "f"(2,5) = 0,5252. Lineær interpolasjon er enkel i bruk, men vil ofte være lite nøyaktig. Intuitivt kan en tenke seg at feilen vil vokse dess større krumning funksjonen har mellom interpolasjonspunktene, og dette kan også vises teoretisk. Det kan også være en ulempe at interpolanten ikke er deriverbar i datapunktene "x"i. I datagrafikk brukes lineær interpolasjon så ofte at ordet «lerp» er etablert som en enkel forkortelse for «lineær interpolasjon». Forkortelsen har opphav i engelsk, men den har også etablert seg på norsk. Polynominterpolasjon. Fra denne formelen finner en at "f"(2,5) = 0,5965. For et stort antall datapunkt vil det beregnede polynomet kunne variere svært dramatisk i funksjonsverdi. Variasjonen er spesielt stor nær endene på dataintervallet når interpolasjonspunktene er ekvidistante, en oppførsel kjent som Runges fenomen. Variasjonen kan reduseres ved spesielle valg av interpolasjonspunktene, i såkalt "Chebyshevinterpolasjon". Når interpolasjonspolynomet er bestemt vil beregninger kunne utføres effektivt ved hjelp av Horners metode. Splineinterpolasjon. Spline-interpolasjon er en generalisering av lineær interpolasjon, der en bruker polynom med lav grad mellom datapunktene. Istedenfor å bruke et fast polynom til å interpolere alle verdier av "x" velger en i steden å la definisjonen av polynomet variere fra dataintervall til dataintervall. Polynomene som brukes konstrueres på en slik måte at en oppnår en viss grad av glatthet i interpolanten, for alle verdier av argumentet "x". Denne forma for interpolasjon gir "f"(2,5) = 0,5972. Statistisk interpolasjon. Statistiske interpolasjonsmetoder er basert på teori og metoder fra statistikk. En viktig klasse av metoder er kriging, oppkalt etter den sørafrikanske gruveingeniøren Daniel Gerhardus Krige. Dette er romlige interpolasjonsteknikker, basert på at en kjenner en observert størrelse i gitte punkt i rommet, og at en så ønsker å bestemme størrelsen i et vilkårlig romlig punkt. Metoden forutsetter at størrelsen som interpoleres er romlig korrelert. Interpolasjon med kriging gir under visse vilkår en såkalt «best linear unbiased estimator», ofte forkortet «BLUE». Etymologi. Ordet «interpolasjon» har opphav i latin, fra sammensetningen av «inter» = «mellom» og «polire» = «å glatte». Tilsvarende er «ekstrapolasjon» laget ved hjelp av forstavelsen «extra» = «utenfor». For å lette beregninger hadde man tabeller av spesielle funksjoner, som trigonometriske funksjoner og logaritmer. Dersom en hadde behov for en funksjonsverdi som ikke fantes i tabellen, måtte en «glatte over» gapet i tabellen ved å beregne den ukjente funksjonsverdien fra de gitte tabellverdiene. Historie. Over tusen år før Kristus hadde en i Babylonia tabeller for ulike funksjoner, tabeller som ble brukt til å løse spesielle matematiske problem. Dette var tabeller for multiplikasjon, resiproke tall, kvadrattall og også logaritme-lignende tabeller. Babylonierene brukte lineær interpolasjon når de hadde behov for funksjonsverdier som ikke var tabulert. En tabell over ("n"3 + "n"2), samt lineær interpolasjon i denne, ble brukt til å løse visse typer kubiske ligninger. Roald Linaker. Roald Linaker (født 1959) er en norsk politiker for Arbeiderpartiet, opprinnelig fra Harstad. Han var ordfører i Bardu kommune i Troms fra 1999 til 2003. Han sitter også i fylkestinget i Troms, der han er leder for Utdanningskommiteen. Linaker er stabsprest ved Brigade Nord på Bardufoss. Han har vært leder for Troms idrettskrets, og ble i februar 2012 valgt til leder for kraftselskapet Troms Krafts bedriftsforsamling. Roald Linaker vant NRKs spørreprogram Påskelabyrinten i 2011. DEET. DEET er en forkortelse for insektmiddelet N,N-dietyl-meta-toluamid. DEET er virkestoffet i mange typer myggmidler som sleges i Norge. I senere år har det blitt forbudt med mer enn 20% DEET i myggmidlene. Eudyptula. "Eudyptula" (små pingviner) er en slekt med fysisk små pingviner (Sphenisciformes), som bare består av en nålevende art. Pingvinenens felles progenitor levde trolig for omkring 41–39 millioner år siden. Slekten "Eudyptula" splittet fra "Spheniscus" for omkring 25 millioner år siden. Megadyptes. "Megadyptes" er en slekt med mellomstore pingviner (Sphenisciformes) som består av en nålevende og en utdødd art. Pingvinenens felles progenitor levde trolig for omkring 41–39 millioner år siden. Slekten "Megadyptes" splittet fra "Eudyptes" for omkring 15 millioner år siden. Juan Manuel Asensi. Juan Manuel Asensi Ripoll (født 23. september 1949 i Alicante) er en pensjonert spansk fotballspiller som spilte som offensiv midtbanespiller. Asensi ble født i Alicante, og begynte ved den lokale klubben Elche CF, som da spilte i Primera División. Deretter kom han over til FC Barcelona for 80 millioner pesetas. Asensi var viktig for klubben, og deltok stor med å få dem til å vinne ligaen. Han noterte seg for 11 mål på 34 kamper, tredje best i stallen. Han scoret andremålet i finalen i Cupvinnercupen i 1979 i en kamp som gikk til ekstraomganger. Barcelona vant 4–3 over Fortuna Düsseldorf. Asensi spilte i Barcelona fram til 1980, da han fikk lite spilletid og heller dro til Mexico, der han spilte i til sammen to år for Puebla FC og CF Oaxtepec. Etter å ha lagt opp prøvde han seg i kort tid som trener for ungdomslagene til Barcelona og for Orihuela CF i hjembyen Alicante. Landslagskarriere. Asensi debuterte på landslaget mot og scoret allerede i sin første kamp Spanias mål. Det holdt imidlertid ikke for Spania, som tapte 1-2, og var ute av VM-kvalifiseringen. Dette var den første av 49 kamper (av 72) som Asensi spilte før han avsluttet sin karriere i EM i 1980, der han igjen tapte 1-2 mot Belgia. Asensi var med i kvalifiseringen til VM i VM i fotball 1970 og VM i fotball 1974, i tillegg til at han var med til VM i fotball 1978. I VM 1978 scoret Asensi vinnermålet i 1–0-seieren over. Anensi spilte også i EM i 1980, som ble hans siste kamper. Sekken (fjord). Sekken (på svensk: Säcken) er et åpent havstykke ute i skjærgården på grensa mellom Norge og Sverige. På norsk side ligger Sekken sør-øst for Hvaler-øyene Søndre Sandøy og Herføl, på svensk side nord-vest for fastlandet, Ledsundholmen, Bleksundholmen, Tjurholmen og ytterst Nord-Hällsö. Den mye brukte båtleia for småbåttrafikken mellom Norge og Sverige går ut Sekken før den dreier inn mellom Bleksundholmen og Tjurholmen på svensk side. Kombinasjonen av åpent hav og spesielle geografiske forhold gjør at pålandsvind lett driver opp krapp, høy sjø i Sekken. Det vesle havstykket er derfor berømt og beryktet blant småbåteiere, der det ofte snakkes om hvordan det er «å gå Sekken i dag»... Hans Peter Jenssen (1878–1930). Hans Peter Jenssen (født 23. november 1878 i Trondhjem, død 2. april 1930) var en norsk disponent. Han var elev ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt inntil 1898, og gikk deretter inn i farens forretning. Han ble etterhvert disponent i A/S H.P. Jenssen i Trondhjem samt teglverket, kalkbrenneriet og pottemakeriet Tangen bruk i Stjørdal. Han var sønn av brukseier Hans Peter Jenssen og Signe Klingenberg, nevø av kjøpmann Anton Jenssen, sønnesønn av kjøpmann Hans Peter Jenssen og svoger av fabrikkeier Johan Throne Holst. Hans Peter Jenssens sønn med samme navn, født i 1901, ble siste disponent ved Tangen bruk. Olav V gate. Olav V gate er ei gate i Bodø, og er en av hovedgatene i byen. Store deler av gata er en del av Riksvei 80. Den starter i øst ved Rønvikjordene, der den i et lyskryss tar av fra Rv80 som deler seg i to her, en går til sentrum, mens den andre, Olav V gate, går til Bodø lufthavn. Olav V gate går helt til den møter Fredensborgveien, og går over til å bli Langstranda, men Rv80 slutter ved den vestlige innkjørselen til Avinors ansattparkering. Veien er nylig blitt modernisert flere ganger og har fire rundkjøringer og ett lyskryss. Tilsammen har gata tolv kvartaler med de to små avstikkerne som regnes som en del av Olav V gate, og uten parkeringsinnkjørslene ved flyplassen. I tillegg har gata gang- og sykkelvei på ene siden av veien hele gata, med unntak av de siste tre hundre meterne, der gang- og sykkelveien blir innledet til en lite trafikkert, parallell blindgate. Det er også Olav V gate som kjører under luftfartsmuseet, mellom de to avdelingene, under kontrolltårnet. Kjetil Kåre Haugen. Kjetil Kåre Haugen (født 22. juni 1959 i Kristiansund) er forsker i Logistikk og Sport Management. Haugen tok doktorgrad i Stokastisk Optimering ved NTH i Trondheim i 1991 og mastergrad i operasjonsanalyse ved samme institusjon i 1984. Haugen er antagelig mest kjent for sine forskningsarbeid innen spillteori anvendt på sport. Hans bok "Always change a winning team" (2012) kan sees som en oppsummering av mange års arbeid innen dette feltet. Haugen ble professorkompetent i Logistikk i 2005 og i Sport Management (som Norges første) i 2011. Han er per 2012 ansatt som professor og prorektor ved Høgskolen i Molde - Vitenskapelig Høgskole i Logistikk. Sør-Fron Idrettslag. Sør-Fron Idrettslag (stiftet 1893) er et fleridrettslag for hurtigløp på skøyter, fotball, ski og friidrett. Sør-Fron IL er medlem av Norges Idrettsforbund gjennom Oppland Idrettskrets. Klubben er også medlem av særforbundene Norges Fotballforbund, Norges Skiforbund, Norges Friidrettsforbund og Norges Skøyteforbund, gjennom henholdsvis Indre Østland Fotballkrets, Oppland skikrets, Oppland friidrettskrets og Oppland skøytekrets. Sør-Fron Idrettslag hører hjemme i Sør-Fron kommune og er medlem av Sør-Fron Idrettsråd. Sør-Fron Idrettslags klubbide (vedtatt på årsmøtet 1997): "«Sør-Fron idrettslag skal gjennom ulike idrettsaktiviteter gi et tilbud til flest mulig av bygdas befolkning. Vi skal ivareta allsidigheten, men skal også gi muligheter for de som ønsker å satse mot toppen av nasjonal og internasjonal idrett.»" Askeskuddsyke. Askeskuddsyke er en vindbåren sykdom som rammer treslaget ask ("Fraxinus excelsior"). Sykdommen forårsakes av en soppen "Chalara fraxinea", og den oppsto i Polen på begynnelsen av 1990-tallet. Den sykdomsbærende soppen er en variant av en harmløs sopp som bryter ned bladstilker fra ask etter at de faller på bakken. Hvordan den farlige varianten av soppen har oppstått er usikkert. En mulighet er at det dreier seg om en mutasjon. Det kan også være en beslektet sopp som har spredt seg til Europa fra en annen del av verden. Eller soppen kan ha tatt opp i seg genmateriale fra en annen sopp og dermed blitt sykdomsfremkallende. Mennesker kan ha bidratt til å utbre sykdommen ved å ha bragt med seg syke askeplanter eller sykt askevirke fra smittede områder, men den viktigste enkeltfaktoren for spredning er nok vinden. Sporene fra smittebærende sopp sprer seg hurtig med vinden over store avstander. Sykdommen er derfor allerede utbredt over nesten hele Nord-Europa, inkludert Østlandet, Sørlandet og Rogaland i Norge. Soppen angriper asketrærnes skudd, som visner og dør. På hardt angrepne trær kan hele krona bestå av døde greiner og greinspisser, mens trærne setter vannris - nye, tette skudd direkte fra stammen - for å erstatte de døde greinene. Selv om unge trær skulle overleve angrepet, vil de likevel som regel være ødelagt som trevirke. Døde toppskudd som erstattes av nye opprettede sideskudd vil gi krokete stamme, og dødt greinvev kapsles inn i stammen. Kultur- og naturverdier er truet. Askevirke benyttes bl.a. i interiør- og møbelproduksjon, og sykdommen vil kunne gi berørte skogeiere betydelige økonomiske tap. I norsk skogbruk er riktignok ask blant de mindre betydningsfulle treslagene volummessig. Gran og furu er totalt dominerende, og av tømmer avvirket for industriformål utgjorde lauvtrærne inkludert ask samlet bare litt over en prosent av hogstvolumet i 2011. Asketrær er likefullt et markant innslag i det sørnorske kulturlandskapet, som tun- og parktrær, på åkerholmer og i åkerkanter og langs vassdrag og bekkefar. I tillegg har treet en stor kulturhistorisk verdi. Treski ble ofte tilvirket av ask. Særlig på Vestlandet representerte askelauv og -skudd i tidligere tider viktig tilleggsfor for husdyra, og styving av ask var en utbredt aktivitet i mang en bratt vestlandsli. Verdenstreet Yggdrasil i norrøn mytologi var en ask. Askeskog er dessuten i norsk sammenheng en svært artsrik skogstype. Om asken forsvant ville det innebære et stort tap av så vel kulturverdier som biologisk mangfold. Bekjempelse. Norske myndigheter har fra 2008 gjort gjeldende en forskrift som bl.a. forbyr innførsel av ask og askevirke til områder av Norge som ikke er smittet eller lite berørt av sykdommen. Det gjelder Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. Naturlig er asken utbredt til Nord-Trøndelag, men den er også plantet lenger nord. Forskriften vil kunne bidra til å hindre spredning av sykdommen via menneskelig aktivitet, men har lite å stille opp med overfor spredning via vind. Til tross for ganske omfattende skader på trærne i smittede bestander, ser det ut som om enkelte trær går helt klar av sykdommen. Det gir håp om at det skal være mulig å avle fram motstandsdyktige asketrær til erstatning for de syke og døde trærne. Bl.a. i Danmark forskes det på motstandsdyktighet mot askeskuddsyken. Liste over ordførere i Bardu. Dette er en liste over ordførere i Bardu kommune i Troms. Listen er ikke fullstendig. Bardu kommune ble utskilt fra Ibestad kommune i 1854. Kilder. Bardu Grong Badmintonklubb. Grong Badmintonklubb (stiftet 1985) er et særidrettslag for badminton. Grong BK er medlem av Norges Idrettsforbund gjennom Nord-Trøndelag Idrettskrets. Klubben er også medlem av særforbundet Norges Badmintonforbund, gjennom Midtnorsk badmintonkrets nord. Grong BK hører hjemme i Grong kommune og er medlem av Grong Idrettsråd. Minnemarkeringen i Oslo 22. juli 2012. Minnemarkeringen 22. juli 2012 markerte ettårsdagen for terrorangrepene i Norge 2011. I tillegg til mange lokale arrangementer, minnestunder og avduking av monumenter i flere av ofrenes hjemkommuner, bestod minnemarkeringen i Oslo 22. juli 2012 blant annet av en gudstjeneste i Oslo domkirke og en konsert, «Nasjonal minnekonsert 22.7.12». Konserten fant sted på Rådhusplassen i Oslo, og ble produsert av NRK på oppdrag fra regjeringen ved Kulturdepartementet. Haddy N'jie var programleder, og konserten ble i Norge fjernsynsoverført på NRK1, NRK2, TV 2, TV 2 Nyhetskanalen og TVNorge. Også svenske SVT 2 og TV 4, finske YLE TV1 samt danske DR1 og TV 2 overførte konserten. I tillegg ble sendingen sendt direkte av flere av landets største nettaviser, deriblant VG Nett, Dagbladet.no og Aftenposten.no. Politiet og arrangøren anslo at 50–60 000 mennesker kom til Rådhusplassen i forbindelse med konserten. Nasjonal minnekonsert 22.7.12 – program. Mellom musikkinnslagene ble det vist videoinnslag hvor tre forfattere, Åsne Seierstad, Karl Ove Knausgård og Frode Grytten, leste egne tekster med relasjon til terrorangrepene. Fekting under Sommer-OL 2012 – Kårde lag kvinner. Kvinnenes kårde under Sommer-OL 2012 vil finne sted den 4. august på ExCeL Arena. Plassering 5 - 8. Kårde Lygra. Lygra er en øy mellom Lurefjorden og Lureosen i Nordhordland. Øya ligger nordvest i Lindås kommune, nær grensen til Radøy. Lokalt blir øya kalt for "Luro". Ofte blir også øya Kalven, nord for Lygra med et smalt sund imellom, samt øya Børøyna, sør for Lygra, omtalt som en del av Lygra. ygra er smal og lang, omtrent 4 km lang, samt 800 meter på sitt bredeste. På Lygra ligger en rekke gårder, derav også Lyngheisenteret, et informasjonssenter om kystlandskapet. Fra 2009 er det om lag 60 fastboende, og en del fritidsboliger. På øya ligger også Lygra kirke, fra 1892, Lygra har også vært en kirkeby siden middelalderen. Det er også funnet en del gravminner fra vikingtiden på Lygra. Fekting under Sommer-OL 2012 – Sabel lag menn. Lagkonkurransen i sabel for menn under Sommer-OL 2012 vil finne sted den 3. august på ExCeL Arena. Plassering 5 - 8. Sabel Fredrikstad Bueskyttere. Fredrikstad Bueskyttere (stiftet 9. april 1957) er et særidrettslag for bueskyting. Fredrikstad Bueskyttere er medlem av Norges Idrettsforbund gjennom Østfold Idrettskrets. Klubben er også medlem av særforbundet Norges Bueskytterforbund, gjennom Østfold Bueskytterkrets. Fredrikstad Bueskyttere hører hjemme i Fredrikstad kommune og er medlem av Fredrikstad Idrettsråd. We Shall Overcome. «We Shall Overcome» (bokstavelig; «Vi skal overvinne») er en protestsang som ble en av de fremste hymnene til borgerrettsbevegelsen i USA (1955-1968). Sangens tittelen og struktur er avledet fra en tidligere gospelsangen og salmen, «I'll Overcome Someday», av den afroamerikanske komponisten Charles Albert Tindley, utgitt i 1901. Protestsangen ble utgitt i 1947 som «We Will Overcome» i "People's Songs Bulletin" (en utgivelse av People's Songs, en organisasjon hvor Pete Seeger var direktør og styrende ånd). Den opptrådte i utgivelsen som et bidrag av og med en innledning av Zilphia Horton, daværende musikkdirektør av Highlander Folk School i Monteagle i Tennessee, en skole for voksenopplæring som underviste fagforeningsmedlemmer. Det var hennes favorittsang og hun lærte den til tallrike andre, blant annet Pete Seeger, som tok den med i sitt repertoar, og det samme gjorde mange musikalske aktivister, blant annet Frank Hamilton og Joe Glazer, som spilte den inn på plate i 1950. Sangen ble assosiert med den amerikanske borgerrettsbevegelsen fra 1959 da Guy Carawan hoppet inn som sangleder ved Highlander som da var fokusert på aktivisme som ikkevold og medborgerlige rettigheter. Den ble raskt bevegelsen uoffisielle hymne. Seeger og andre kjente folkesangere tidlig på 1960-tallet, slik som Joan Baez, sang sangen ved møter og forsamlinger, musikkfestivaler for folkesang og viser, og konserter i de amerikanske nordstatene. Det gjorde at den ble svært kjent. Etter at den ble berømt har sangen og andre sanger basert på den, som oversettelser og varianter, blitt brukt av en rekke protestmøter, forsamlinger og minnekonserter verden over. Blant annet ble den sunget av Bruce Springsteen ved minnemarkeringen i Oslo 22. juli 2012 grunnet terrorangrepene i Norge 2011. Opprinnelse som gospel-, folke-, og arbeidersang. Tindleys sanger ble skrevet i et formspråk som hadde sine røtter afroamerikanske folketradisjoner, benyttet seg av pentatoniske intervaller med rikelige rom for improviserte innskudd, tillegget av «blå» tredjedeler og syvendedeler, og hyppig bruk av korte refreng hvor menigheten kunne bli med. Tindleys betydning var imidlertid hovedsakelig som lyriker og poet hvor hans ord talte direkte til menighetens følelser, mange av dem hadde blitt fri fra slaveriet kun 36 år tidligere før han først utga sine sanger, og hvor mange av dem var svært fattige, analfabeter og nylig ankommet i Nordstatene. «Selv i dag», skrev musikkologen Horace Boyer i 1983, «siterer prester hans tekster midt i sine prekener som de var dikt, noe de faktisk er». Etter dens første suksess ble interessen for «I'll Overcome» dalende for en tid gospelverden. Imidlertid, et brev som ble trykt på omslaget av gruvearbeiderbladet "United Mine Workers Journal" i februar 1909 hevdet at «I fjor ved en streik åpnet vi alle møtene med en bønn og sang den gode gamle sangen «We Will Overcome».» Om dette refererte til Tindleys sang fra 1902 kan ikke bli avgjort ettersom sangteksten og melodien ikke har blitt bekreftet. Denne omtalen er likevel betydningsfull ettersom det er det første gang det er nevnt at sangen ble sunget i en ikkekirkelig, sekulær sammenheng og av folk av blandet etnisk opphav. Om sitatet er korrekt er det også første gang bruken av flertallspronomenet «vi» i en sang for en aktivistbevegelse framfor entallsbetegnelsen «jeg» som var vanlig i gospel- og spiritual-tradisjonen. Det synes rimelig å anta at denne mer militante versjonen, eller dens minne vedvarte i undergrunnen til arbeiderbevegelsen i løpet av 1920-tallet for deretter å dukke opp på nytt da den atter ble tatt i bruk på 1930- og 1940-tallet. Utenfor arbeiderbevegelsen ble Tindleys salme forenklet og framføringer begynte å minne om en andre folkemusikkbaserte spiritual, «I'll Be All Right», som det eksisterer mange versjoner av. Tindleys opprinnelige refreng, «If in my heart, I do not yield», ble forenklet til «Deep in my heart, I do believe», og ytterligere improviserte vers ble lagt til. I henhold til David Wallechinsky og Irving Wallace, var sangteksten og melodien ved 1945 kommet sammen i en sang som fortsatt ble kalt det som også var Tindleys tittel, «I'll Overcome Some Day», med ytterligere ord av Atron Twigg og et revidert musikalsk arrangement av Chicago-komponisten, arrangøren, og utgiveren, Kenneth Morris. Den legendariske gospelsangeren, pianisten, og komponisten, Roberta Martin, også basert i Chicago, komponerte en annen versjon av «I'll Overcome», de siste 12 taktene av hva som er i den nåværende versjonen av «We Shall Overcome». Således ved slutten av 1945 var det flere utgaver av «I Will [I'll] Overcome» som fungerte som en gospelsang mens det i streikevaktlinjen i Sør-Carolina sang Lucille Simmons og andre streikende tobakksarbeidere en langsommere utgave av sangen som «We Will Overcome». Tindleys «I'll Overcome Someday» således ga strukturen for «We Shall Overcome», både i henhold til sangtekst og melodi, men hvor begge deler hadde gjennomgått en endringsprosess. Melodi hadde blitt endret slik at den nå hadde et ekko av begynnelsen og slutten til den mektige gjenlydende 1800-tallets «No More Auction Block For Me», også kjent for sitt refreng «Many Thousands Gone». Dette var nummer 35 i Thomas Wentworth Higginsons samling av Negro Spirituals som ble publisert i magasinet "Atlantic Monthly" for juni 1867 med en kommentar av Higginson som reflekterte over hvordan slike sanger ble komponert (det vil si om det var arbeidet til en enkelt forfatter eller gjennom det som ble kalt for «felles komposisjon»). Tilfeldigvis har Bob Dylan hevdet at han benyttet akkurat den samme melodiske motivet fra «No More Auction Block» for sin komposisjon «Blowin' in the Wind». Således er likhetene i melodiske og rytmiske mønstre overført kulturell og emosjonell resonans («the same feeling») til tre forskjellige og historisk svært betydningsfulle sanger. Det har også blitt pekt ut at toneleieprogresjonen i melodien har også en merkbar familiær likhet med den berømte folkelige katolske salmen «O Sanctissima» (i Norden også kjent som en «julesalme», «Å du hellige, å du salige»), samlet eller komponert i Italia av Johann Gottfried Herder på slutten av 1700-tallet. Muligens en enda nærmere likhet er til «Caro Mio Ben», en komposisjon tilskrevet den napolitanske komponisten Giuseppe Giordani, som også er en italiensk sang fra slutten av 1700-tallet, Rollen til Highlander Folk School. Lucky Strike-tårnet i Durham til American Tobacco Company i 2008. Høsten 1945 i Charleston i Sør-Carolina begynte arbeidere i fagforeningen Food and Tobacco Workers Union (hvor de fleste var kvinner og afroamerikanere) en fem måneder lang streik mot tobakksfirmaet American Tobacco Company. For å opprettholde motet og humøret under den kalde, våte vinteren 1945-1946, ledet av streikemedlemmene, en kvinne ved navn Lucille Simmons, en langsom versjon av gospelsalmen «We'll Overcome (I'll Be All Right)» ved slutten av hver dag på streikevakt. Fagfreningsorganisatoren Zilphia Horton, som var gift med en av de som hadde grunnlagt Highlander Folk School (senere Highlander Research and Education Center), lærte den fra Lucille Simmons. Horton var i tiden 1936-1956 musikalsk leder ved lærestedet og det ble vanlig ved avslutningen av gruppemøtene hver kveld å avslutte med henne favorittsang. I løpet av presidentkampanjen til Henry A. Wallace ble «We Will Overcome» trykket i "Bulletin" No. 3 (september 1948), med en introduksjon av Horton hvor hun skrev at hun hadde lært den fra tobakksarbeidernes fagorganiserte og synes den var særskilt kraftfull sang. Pete Seeger, en av grunnleggerne av organisasjonen People's Songs, og i tre år dens direktør, lærte sangen fra Hortons versjon i 1947. Seeger har skrevet at «Jeg endret den til 'Vi skal'... Jeg tror jeg liker en mer åpen lyd; 'Vi vil' har bokstavrim til den, men 'Vi skal' åpner munnen bredere; 'i'en i 'vil' er ikke en enkel vokal å synge godt...» Seeger la også til en del vers («We'll walk hand in hand» og «The whole wide world around»). I 1950 hadde avdelingen for utdanning og forskning hos Congress of Industrial Organizations (CIO), en føderasjon av fagforeninger, utgitt albumet "Eight New Songs for Labor", sunget av Joe Glazer («Labor's Troubador»), og kvartetten Elm City Four (sangene på albumet var: «I Ain't No Stranger Now», «Too Old to Work», «That's All», «Humblin' Back», «Shine on Me», «Great Day», «The Mill Was Made of Marble», og ikke minst «We Will Overcome»). Siden lærte Glazer til countrysangeren Texas Bill Strength som spilte inn en versjon som senere ble plukket opp av plateselskapet 4-Star Records. Sangen fikk sine første innspillinger som «We Shall Overcome» (framfor «We Will Overcome») i 1952 på en plate av Laura Duncan (solist) og The Jewish Young Singers (kor), dirigert av Robert De Cormier, medprodusert av Ernie Lieberman og Irwin Silber for Hootenany Records, hvor den ble identifisert som Negro Spiritual. Frank Hamilton, en folkesanger fra California som også var et medlem av People's Songs og senere musikkkvartetten The Weavers, plukket opp Seegers versjon. Hamiltons kompis og reisefølge, Guy Carawan (også fra California), lærte sangen av Hamilton. Carawan og Hamilton, akkompagnert av Ramblin' Jack Elliott, besøkte Highlander tidlig på 1950-tallet og ville også ha hørt Zilphia Horton synge sangen der. I 1957 sang Seeger for et publikum ved Highlander som også omfattet doktor Martin Luther King Jr. som bemerket på sin veg til neste stopp i Kentucky hvilket stort inntrykk sangen hadde gjort på ham. Deretter, i 1959 ble Horton etterfulgte av Guy Carawan som musikalsk leder ved Highlander. Han introduserte sangen på nytt ved skolen. Det var mange unge studentaktivister der som ga sangen de ordene og rimene som er kjent i dag da de sang den for å holde humøret oppe under de skremmende trakasseringene og raid fra politiet, og ungdommenes påfølgende fengselsopphold i tiden 1959-1960. På grunn av dette har Carawan vært tilbakeholden å kreve anerkjennelse for sangens omfattende popularitet. I PBSs videofilm "We Shall Overcome" har Julian Bond gitt anerkjennelse til Carawan for å ha lært bort sangen og selv sunget den ved stiftelsesmøtet til Student Nonviolent Coordinating Committee i Raleigh i Nord-Carolina i 1960. Derfra spredte sangen seg muntlig og ble en hymne for de afroamerikanske fagforeningene i Sørstatene og for borgerrettsaktivistene. Seeger har også offentlig, som på konserter, gitt Carawan kreditt for dennes betydelige rolle i å lære og popularisere sangen innenfor borgerrettsbevegelsen. Anvendelse i borgerrettsbevegelsen. Den unge Joan Baez ved frihetsmarsjen i Washington august 1963. Martin Luther King ved en tale den 26. mars 1964. I august 1963 ledet den da 22 år gamle folkesangeren Joan Baez en folkemengde på rundt 300 000 mennesker i å synge «We Shall Overcome» ved Lincolnmonumentet i Washington, D.C. under en demonstrasjon. President Lyndon Johnson, selv fra Sørstatene, benyttet frasen «we shall overcome» i en tale til kongressen den 15. mars 1965, hvor han adresserte angrepene på borgerrettsdemonstranter under Selma til Montgomery-marsjene i Alabama, og på den måten legitimerte han protestbevegelsen. Noen dager senere ble «We Shall Overcome» sunget unisont av over 50 000 tilstedeværende ved Martin Luther Kings begravelse. Amerikanske landbruksarbeidere sang senere sangen på spansk under streikene og boikottene av vindruer på slutten av 1960-tallet og ble særlig bemerket da den ble sunget av senator for New York, Robert F. Kennedy da han ledet en menneskemengde av apartheidmotstandere ved å stå på taket av en bil mens han turnerte i Sør-Afrika i 1966. Av den grunn fikk sangen særlig betydning i Sør-Afrika. Den var også den sangen som den israelske fredsaktivisten Abie Nathan valgte å spille på radiostasjonen Kol HaShalom («Fredens stemme») den 1. oktober 1993. Borgerrettsforkjempere i Nord-Irland tok «we shall overcome» som sitt slagord og benyttet det i tittelen av deres retrospektive utgivelse "We Shall Overcome - The History of the Struggle for Civil Rights in Northern Ireland 1968-1978". Filmen "Bloody Sunday" fra 2002, regissert av Paul Greengrass, som handler om «Den blodige søndagen» og massakren i Derry, Nord-Irland i 1972. I filmen ser man parlamentsmedlemmet Ivan Cooper som ledet sangen «We Shall Overcome» kort tid før skytingen begynte. Utbredt bruk. Bruce Springsteen er en av de musikere som har tolket sangen på nytt, I India skrev poeten Girija Kumar Mathur en bokstavtro oversettelse til hindu, «Hum Honge Kaamyab / Ek Din», som ble en populær patriotisk og åndelig sang på 1980-tallet, særlig i skolene. I områdene av India som det ble snakket bengali og i Bangladesh var de to versjoner, begge populære blant skolebarn og blant politiske aktivister. «Amra Karbo Joy», en bokstavtro oversettelse, ble gjort av folkesangeren Hemanga Biswas. En annen versjon, oversatt av Shibdas Bandyopadhyay som «Ek Din Surjyer Bhor» («En dag vil solen skinne») ble innspilt og utgitt samtidig med den bangladeshiske frigjøringskrigen i 1971, og ble en av de platene på bengali som solgt mest. I 1999 inkluderte National Public Radio sangen «We Shall Overcome» på deres liste over de 100 viktigste amerikanske sanger på 1900-tallet. Den 20. januar 2009, etter innvielse av Barack Obama som USAs 44. president, holdt en mann banneret med teksten «We Have Overcome» som ble sett i nærheten av Capitol, noe som understreket sangens politiske symbolverdi. Den 7. juni 2010 utgav Roger Waters, kjent fra Pink Floyd, en ny utgave av sangen som en protest mot Israels blokade av Gazastripen. Også Bruce Springsteen har tolket sangen på nytt og den ble inkludert på musikkalbumet "Where Have All the Flowers Gone: A Tribute to Pete Seeger" (1998) og på Springsteens eget album fra 2006, kalt '. Vel så betydningsfullt var det at Springsteen valgte nettopp denne sangen ved minnemarkeringen i Oslo 22. juli 2012. Opphavsrett og vederlag. «I'll Overcome Someday», som ble skrevet av pastor Charles Albert Tindley fra den afroamerikansk metodistkirken, er det mest sannsynlige opphavet til sangen, selv om tittelen, teksten og melodien er betydelig forskjellig. Selv om de to hadde vært mer lik, ble Tindleys salme utgitt i 1901, og er i dag i offentlig eie i henhold til amerikansk opphavsrett. «We Shall Overcome» er (også) en tilpasning av Zilphia Horton, Guy Carawan, Frank Hamilton, og Pete Seeger av en sang som Horton hørte bli sunget av fagforeningsmedlemmet Lucille Simmons i 1945. Hortons arvinger, Carawan, Hamilton, og Seeger deler kunstnerhalvdelen av rettighetene, og TRO (The Richmond Organization, som omfatter Ludlow Music, Essex, Folkways Music, og Hollis Music), har utgivelsesrettighetene (til 50 prosent av honorarinntektene). Pete Seeger har forklart at han tok ut opphavsrett på råd fra sin utgiver TRO for å forhindre at noen annen gjorde det, og «på den tiden kjente vi ikke til Lucille Simmons' navn». Deres honorar går til et fond kalt «We Shall Overcome», administrert av Highlander under forvaltning av «forfatterne» (det vil si de som har forfatternes andel av opphavsretten). Slik fond er benyttet for å gi små tilskudd til kulturelle uttrykk som involverer afroamerikansk organisering i de amerikanske Sørstatene. Sadukeere. Sadukeerne, (hebraisk צְדוּקִים, "Ṣĕdûqîm"), var en sekt, eller jødisk gruppering som var aktiv i Judea, som var aktive fra 2. århundret f.Kr. til ødeleggelsen av tempelet i Jerusalem i år 70. e.Kr. Sekten ble ifølge Josefus preget av tilhørighet til det øvre sosiale og økonomiske sjiktet i det jødiske samfunnet. Samlet sett fylte sadukeerne ulike politiske, sosiale og religiøse roller, som også inkluderte vedlikehold av tempelet. Sadukeerne blir ofte sammenlignet med andre samtidige sekter, blant disse fariseerne og esseerne. Sadukeerne antas å ha dødd ut en gang etter ødeleggelsen av tempelet i år 70 e.Kr., men det har vært spekulert i om de senere kareerne kan ha hatt røtter i, eller tilknytninger til, de gamle sadukeernes lære. Place Charles Michels. Charles Michels Vi ser dere nå. «Vi ser dere nå» er en sang av deLillos om terrorangrepene i Norge 2011, som ble urfremført under minnemarkeringen i Oslo 22. juli 2012. Sangen vekket endel oppsikt gjennom svært direkte beskrivelser av terrorangrepet. I sangen het det bl.a. at Teksten i sangen ble første gang publisert i august 2011 i et minnebilag til "Dagbladet". Faxiang zong. Faxiang zong (, sanskrit: "Dharmalakṣaṇa") er en skoleretning innen kinesisk buddhisme som oppstod på 600-tallet. Særlig betydningsfull for spredningen av skolen var den kinesiske buddhistmunken Xuanzang med verket "Cheng Weishi Lun". Dens lære bygger på Vijnanavadas tanker, som går ut på at alt man kan fornemme bare er irreelle eventuelt villedende sinnslige projeksjoner "(cittamātra)". Skolen døde hen på 800-tallet, men tankegodset fant sin vei til Japan, der det fikk et videre liv som Hossō "(Hossō-shu)". Freddie Prinze. ! class="fn" style="font-size: 125%; background-color: #007BA7; color: white; text-align: center;" colspan=2 | Freddie Prinze ! style="text-align: center; background-color:; color: #FFFFFF;" colspan=2 Academy Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #FFFFFF;" colspan=2 Emmy Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #FFFFFF;" colspan=2 Peabody Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 Tony Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 Golden Globe Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 BAFTA Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 César Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 Goya Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 AFI Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 Filmfare Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 Laurence Olivier Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 Grammy Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 Screen Actors Guild Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 American Comedy Awards ! style="text-align: center; background-color:; color: #000000;" colspan=2 British Comedy Awards Freddie Prinze (født Frederick Karl Pruetzel 22. juni 1954 i New York City i New York, død 29. januar 1977 i Los Angeles i California) var en amerikansk skuespiller og standupkomiker. Prinze var stjernen i 1970-serien "Chico and the Man". Han er far til skuespilleren Freddie Prinze jr. Prinze ble født Frederick Karl Pruetzel ved St. Clair Hospital i New York City, sønn av Edward Karl Pruetzel og hans kone Maria Graniela Pruetzel. Hans mor var fra Puerto Rico, og hans far var en ungarsk jødisk immigrant som hadde kommet til USA i 1934. Prinze identifiserte seg som puertoricaner, og for komiske formål kalte seg «Hungarican». Prinze led av depresjon, og 28. januar 1977 skjøt han seg selv med en liten halvautomatisk pistol etter å ha snakket i telefonen med sin fraseparerte kone. Han ble 22 år. I 1977 var dødsårsaken selvmord. I en sivil sak flere år senere, fant en jury ut at hans død var et uhell. Prinze hadde en historie med å spille russisk rulett og skremme vennene sine for sin egen underholdning. Han hadde lagt igjen en lapp om at beslutningen om å ta sitt liv var hans alene. Vini Lopez. Vini «Mad Dog» Lopez (født i 1949) er en amerikansk trommeslager. Mellom 1968 og 1974 spilte Lopez med Bruce Springsteen i flere grupper, inkludert Steel Mill og E Street Band. Han spilte også trommer på Springsteens to første musikkalbum, "Greetings from Asbury Park, N.J." og "The Wild, the Innocent & the E Street Shuffle". Etter at han forlot E Street Band gikk Lopez videre med å spille i en rekke grupper fra Jersey Shore, blant annet The Lord Gunner Group. Siden 2004 har han ledet sin egen gruppe, Steel Mill Retro, som har framført og spilt inn originale Springsteen-sanger fra tiden med Steel Mill. De andre musikerne i bandet er John Luraschi, Ricky DeSarno og Bill Kacerek. Per 2008 levde Lopez i Jackson Township i New Jersey med sin datter Liz som er en regnskapsfører. Hans hustru Laurel døde i 2004. Når han ikke spiller i ulike band har Lopez arbeidet som en golf caddy. Lopez har skrivet memoarer om sin tid med Bruce Springsteen og E Street band. Han medvirket som gjestemusiker under en Springsteenkonsert i 2003 på Giants Stadium, hvor han spilte trommer på sangen «Spirit in the Night». Roscoe C. Patterson. Roscoe Conkling Patterson (født 15. september 1876 i Springfield i Missouri, død 20. oktober 1954) var en amerikansk advokat og republikansk politiker. Han ble uteksaminert fra Washington University in St. Louis i 1897, og fikk advokatbevilling samme år. Han praktiserte som advokat i Springfield frem til han i 1925 flyttet til Kansas City, hvor han gjenopptok sin forretning. Patterson tjente også som offentlig anklager i Greene County 1903–1907 og i Missouris vestlige distrikt 1925–1929. Patterson var politisk aktiv, og var valgt til Representantenes hus fra Missouris 7. distrikt 1921–1923, men tapte gjenvalg i 1922. Ved presidentvalget i 1924 var han republikansk valgmann. Senere var han senator for Missouri 1929–1935, og fungerte en tid som formann i Senatets gruvedriftskomité. Patterson tapte gjenvalg i 1934 mot senere president Harry S. Truman. Kongslysslekta. Kongslysslekta ("Verbascum") er en slekt med ca 250 arter. Slekta hører etter ny systematikk til brunrotfamilien, dvs. den gjenværende delen av Scrophulariaceae. Slekta har sin opprinnelige utbredelse i Europa og Asia, med høyest diverstiet i Middelhavsområdet. Mange arter har nå en mye videre utbredelse grunnet menneskelig aktivitet. Kongslys er toårige eller flerårige, men det finnes også ettårige. Alle artene har samme vekstform; en tett bladrosett som på et tidspunkt produserer en blomsterstengel som hos noen arter kan være forgreina. Bladsettinga er alternerende, dvs. bladene sitter enkeltvis i spiral oppover stengelen. Bladene er ofte tett håra, men hos noen arter er bladene glatte. Blomsten er samkrona med fem kronfliker og blomsten er som regel radiærsymmetrisk. Gult er den vanligste blomsterfargen, men oransje, rødbrun, lilla, blå og hvit forekommer. Frukten er en kapsel med mange små frø. Arter. russekongslys ("V. ovalifolium" Donn ex Sims) 20. etappe av Tour de France 2012. 20. etappe av Tour de France 2012 var en 120 km lang, avsluttende etappe av rittet med målgang på Champs-Élysées, Paris' hovedgate. Etappen ble kjørt 22. juli, og ble vunnet av Mark Cavendish. Dette var forøvrig fjerde året på rad at briten vant den siste etappen av Tour de France. 1. klatrespurt (Côte de Saint-Rémy-lès-Chevreuse). 4. kategori stigning etter 36,5 km 2. klatrespurt (Côte de Châteaufort (Stèle Jacques Anquetil)). 4. kategori stigning etter 40,5 km Norrøne bokverk. a>" utkommet, med 5 kristne dikt fra 1100- og 1200-tallet. "Norrøne bokverk" er en bokserie på 52 bind, utgitt av Det norske samlaget fra 1907. Serien het først "Gamalnorske bokverk", og fikk sitt nåværende navn i 1928. Serien omfatter islendingesagaer, kongesagaer, fornaldersagaer, Eddakvadene, de norske middelalderlovene og andre tekster fra norrøn litteratur. Forlaget og serien. Etter at Det norske Samlaget ble etablert i 1868, tok det bare få år før forlaget begynte å utgi klassisk norrøn litteratur. Den første var Steinar Schjøtts oversettelse av Heimskringla 1874–79. Serien "Gamalnorske bokverk" / "Norrøne bokverk" begynte i 1907, og «en rekke fremtredende nynorskfolk» ble etterhvert engasjert som oversettere. Serien "Norrøne bokverk" trekkes ofte fram, både i forlagets historie og i norsk oversettelseshistorie. Flere peker på at klassiske bokverk preget utgivelsespolitikken i forlagets første år. I tillegg til norrøn litteratur utga forlaget også annen klassisk litteratur: I serien "Klassiske bokverk" ble det fra 1921 utgitt bøker fra antikken, mens seriene "Austerlendske bokverk" og "Bokverk frå millomalderen" begge startet i 1929. I den samme perioden (1932–33) ga forlaget også ut et tibindsverk med Henrik Rytters gjendiktninger av 23 av Shakespeares skuespill. Mange av bøkene har kommet i flere opplag og utgaver. Da bok nr 49 ble utgitt i 1989, ble den presentert som avslutningen av serien, og en bibliografisk oversikt over utgaver av de ulike bindene ble trykket i boka. Bøkene etter 1990 er utgitt med serienavnet, men uten serienummer. Nummer er påført i lista nedenfor for sorteringens skyld. Teksttypene. Islendingesagaer eller ættesagaer (norrønt "Íslendingasǫgur") skildrer personer og slekter på Island i landnåmstiden, fra ca. 930, da Island ble befolket fra Norge. Sagaene ble nedskrevet på 1200- og 1300-tallet. Avhengig av hvor en trekker grensen mot kortere, sagaliknende fortellinger ("tætter"), er mellom 30 og 45 sagaer bevart. Kongesagaer er skildringer av livene til de norske kongene. De ble skrevet av både navngitte og ukjente forfattere på Island og i Norge. Fornaldersagaene er legendariske sagaer med innhold fra «gamle dager» ("forn ǫld"), det vil si fra tiden før Island ble bebodd og før handlingen for islendingesagaene begynte. De ble skrevet eller nedskrevet på Island av ukjente forfattere, men innholdet kom hovedsakelig fra Norge, Sverige og Danmark, og fra tidligere germanske myter som hadde vært holdt levende i muntlig tradisjon lenge før de ble skrevet ned. Den eldre Edda er en samling norrøne dikt om guder som Odin, Tor og Heimdall og om helter som Sigurd Fåvnesbane og Brynhild. Den yngre Edda er en islandsk lærebok i diktekunsten, en poetikk, som også inneholder mange mytologiske fortellinger. Den ble skrevet av Snorre Sturlason omkring 1220 for å forklare de mytologiske hentydninger bak de mange kjenninger som ble brukt i skaldediktningen. Andre sagautgaver fra Samlaget. Et utvalg tekster fra norrøn middelalder ble i 1961–63 utgitt i seksbindsverket "Den Norrøne litteraturen". Det var "Eddakvede, Njåla, Soga om Gunnlaug Ormstunge, Egilssoga, Soga om Gisle Sursson, Sverre-soga, Baglarsoger, Kongsspegelen" og "Talen mot bispane". I det sjette bindet fantes et utvalg dikt og prosa: skaldekvede, Islendingboka, biskopssoger, religiøse prosatekster, lover, brev. Mange av tekstene i seksbindsverket var basert på utgavene fra "Norrøne bokverk". Bøkene nr. 43 og 44 i serien "Norrøne bokverk" var basert på de utvalgene av middelalderske lovtekster og brev som ble laget for serien "Den Norrøne litteraturen". Et utvalg fra serien ble i 1984 utgitt i fembindsverket "Sagalitteraturen". Det var "Njålssoga, Soga om Eirik Raude, Soga om Gisle Surson, Soga om Ramnkjell Frøysgòde, Soga om sambandsmennene, Snegle-Halle og andre småsoger, Soga om Torgils og Havlide, Soga om volsungane, Soga om Fridtjov den frøkne" og "Strengeleikar". Fembindsverket inneholdt også de høviske sagaene "Soga om Gange-Rolv, Soga om kappa" og "Soga om Samson den fagre"; tre verk som ikke var utgitt på nynorsk tidligere. Egentid. I relativitetsteorien er egentid den tiden som har forløpt mellom to hendelser, slik den måles av en klokke som passerer gjennom begge hendelsene. Egentid betegnes vanligvis med den greske bokstaven τ (tau) for å skille den fra koordinattid som betegnes med t eller T. Bishop- og Clerkøyene. Bishop og Clerkøyene er en gruppe med australske småøyer som ligger omkring 33 km sør for Macquarieøya, i Sørishavet. Arealet utgjør cirka 0,6 km². Bishop og Clerkøyene tilhører Australia og er tasmansk territorium. Øygruppen utgjør Australias sørligste punkt utenfor Australian Antarctic Territory og består for det meste av ufruktbar klippegrunn. Omkring 1 000 par med hvitkinnpingviner ("Eudyptes schlegeli") hekker på øyene, sammen med blant annet svartbrynalbatross ("Thalassarche melanophris") og en underart av knoppskarv ("Phalacrocorax atriceps purpurascens"). MT «B.P. Newton». MT «B.P. Newton» var et norsk tankskip, bygget ved Kockums Mekaniska Verkstads AB i Malmö og levert i 1940. Skipet ble grunnet angrepet på Norge liggende i svensk havn og var en av Kvarstadbåtene som i april 1942 forsøkte å bryte den tyske blokaden og seile til Storbritannia. Av de ti norske fartøyene som seilte ut var MT «B.P. Newton» en av de to som kom frem, de andre ble senket eller returnerte. Tre av besetningen mottok Krigskorset for innsatsen, skipsfører Elias R. Blindheim, maskinsjef Lorentz Lund og maskinist John Magnus Haaland. MT «B.P. Newton» seilte for Nortraship og ble av den tyske ubåten U-510 senket i konvoi ved Trinidad 3. juli 1943, 23 mann av besetningen døde, mens 24 overlevde forliset. Fekting under Sommer-OL 2012 – Florett lag menn. Lagkonkurransen i florett for menn under Sommer-OL 2012 vil finne sted den 5. august på ExCeL Arena. Plassering 5 - 8. Florett EM i friidrett 1946 – 80 meter hekk damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 80 meter hekk damer ved EM i friidrett 1946 i Oslo, Norge. __TOC__ Fekting under Sommer-OL 2012 – Florett lag kvinner. Lagkonkurransen i florett for kvinner under Sommer-OL 2012 vil finne sted den 2. august på ExCeL Arena. Plassering 5 - 8. Florett Fekting under Sommer-OL 2012 – Florett menn. Florett for menn under Sommer-OL 2012 vil finne sted den 31. juli på ExCeL Arena. Florett Fekting under Sommer-OL 2012 – Florett kvinner. Florett for kvinner under Sommer-OL 2012 i London vil finne sted den 28. juli på ExCeL Arena. Florett Fekting under Sommer-OL 2012 – Sabel kvinner. Sabel for kvinner under Sommer-OL 2012 i London vil finne sted den 1. august på ExCeL Arena. Sabel Fekting under Sommer-OL 2012 – Sabel menn. Sabel for menn under Sommer-OL 2012 i London vil finne sted den 29. juli på ExCeL Arena. Sabel The 2nd Law. The 2nd Law er det sjette studioalbumet til det britiske rockbandet Muse. Det gis ut i Norge den 28. september 2012. Trailer. Den 6. juni 2012 ga Muse ut traileren til albumet. Traileren som har blitt vist 2,3 millioner ganger på YouTube er mye omdiskutert med delte meninger blant fans, dette på grunn av at slutten ender i en form for dubstep, noe som hinter til at albumet kan bli dubstep-påvirket. "«All natural and technological processes proceed in such a way that the availability of the remaining energy decreases. In all energy exchanges, if no energy enters or leaves an isolated system, the entropy of that system increases. Energy continuously flows from being concentrated, to becoming dispersed, spread out, wasted and useless. New energy cannot be created and high grade energy is being destroyed. An economy based on endless growth is unsustainable.»" Dette som kan virke som en protest mot måten vi utnytter ressurser i dag, er helt tydelig også en referanse til termodynamikkens lover, derfor kan man tenke seg at Muse med tittelen "The 2nd Law" refererer til termodynamikkens andre lov som går ut på at varme alltid overføres fra et sted med høy temperatur til et sted med lavere temperatur, aldri omvendt. Matthew Bellamy har selv, i en twittermelding, på en humoristisk måte beskrevet albumet som "«en kristen gangster rap jazz reise, med hint til rebelsk dubstep og opphetet metal-flamenco-cowboy psykedelia.»" Survival. Sporet «Survival» fra albumet vil er komponert spesielt i anledning de olympiske leker i London 2012 og ble brukt som kjenningsmelodi under lekene. Sporet har fått både kritikk og ros for sin tydelige inspirasjon fra Queen. «Survival» er også den første singelen i albumet og den ble sluppet 27. juni 2012. Utgivelse. Albumet gis ut i Norge, Tyskland, Sveits, Østerrike, Belgia, Luxembourg, Nederland, Irland, Australia, Sør-Afrika den 28. september, mens det slippes i Italia, Spania, USA, Canada, Sør Amerika den 2. oktober. Resten av verden får albumet den 1. oktober. Anne Iversen. Annemarie Rønnov Iversen gift Knudsen (født 12. august 1923 i Gentofte) er en tidligere dansk friidrettsutøver og medlem av Søborg og fra 1947 Klampenborg IK. I EM i friidrett 1946 i Oslo vant Anne Iversen bronsemedaljen i høydehopp med 1,57 i og ble nummer fire på 80 meter hekk med 12,3 og dessuten nummer fem i lengdehopp med 5,25. Iversen deltok i OL 1948 i London hvor hun ble nummer 9 i høydesprang med 1,50. I EM i friidrett 1950 i Brussel ble hun nummer fire i høydehopp med 1,60. Hun vant 14 danske mesterskap. Disse var i høydehopp (7), lengdehopp (4) og 80 meter hekk (3). Christoforos Schuff. Fr. Christoforos Schuff, født 6. februar 1979 i Sacramento, California, er en amerikansk ortodoks prest, musiker og aktiv deltaker i samfunnsdebatten rundt tro, rettferdighet i samfunnet og menneskerettigheter. Schuff er gift, har tre barn og er bosatt på Greipstad i Songdalen, vest for Kristiansand. Han har utdanning innen teologi, språkfag, musikk, historie og økologisk landbruk både fra Norge og Hellas. Samfunnsengasjement. Med utgangspunkt i sitt samfunnsengasjement og livssyn har Schuff vært profilert i media en rekke ganger siden 2006, der han blant har blitt tegnet opp for å være opptatt av en bærekraftig og enkel livstil, økologi og rettferdighet. Av ideologiske grunner eier ikke Schuff bil, selv om småbarnsfamilien bor på landet. En artikkel i avisen Vårt land 2006 fikk tittelen "Ikke helt ortodoks" og våren 2011 ble han beskrevet av NRK som "Svartkledt og fargerik", sannsynligvis på grunn av de forskjellige rollene han har som blant annet prest, småbruker og musiker. Våren 2011 ble han profilert i livssynsprogrammet "Åpen himmel". I påskeuken 2012 ble han profilert flere ganger i programmet "Underveis" på NRK. Høsten 2010 var han involvert i en kirkeasylsakda en serbisk familie fra Kosovo gikk i asyl hos den ortodokse menigheten på Greipstad i Songdalen. Han blir ellers rådspurt fra tid til annen i flere media i forhold til spørsmål rundt etikk, ortodoks historie, tro, tradisjon og siden 2010 i saker angående romfolk i Norge. Han har uttalt seg positivt i forhold til retten til homofilt ekteskap etter sekulær lov, samtidig som han understreker at det må respekteres at trossamfunnene vil holde seg til egen tro og praksis innad. Han har også vært involvert i flere saker til støtte for romfolk i Norge, bl.a. gjennom å formidle arbeid. Musikk. Schuff, som ofte opptrer sammen med kona, har gitt ut tre plater med egen musikk og en rekke singler. Sammen bruker de navnet «SimpleMinded», men som enkelt artist er han bl.a. kjent som «Padre X». Musikken kjennetegnes av samfunnsengasjement basert i et kristent livssyn. Blant komposisjonene hans finner man anti-krigssangene «God damn the war» og rap-singelen «War and More» fra 2011. Singelen «My friend» fra 2009 handlar om en barndomsvenn som sitter inne på livstid i USA. Uksenøya. Uksenøya er en øy i Ålesund og Skodje kommuner, på Sunnmøre i Møre og Romsdal. Øya er ca. 26 km lang, og arealet er 108 km². Største tettsted er Spjelkavik. Folketallet bare i Ålesunds del av øya er på over 24 000. Øya har broforbindelse fra Vegsund til Sula kommune og ferjeforbindelse til Sykkylven på fastlandet og til Nørvøya i vest. Europavei 39 og 136 og Dragsundbrua gir veiforbindelse til fastlandet i øst. Borgundfjorden ligger sørvest for øya, og Ellingsøyfjorden nordøst. Drikkevannskilden Brusdalsvatnet ligger på øya. Sveriges geologiske undersøkelse. Sveriges geologiske undersøkelse (SGU) er en svensk statlig etat med ansvar for geologisk kartlegging og forskning. Etaten er underlagt det svenske næringsdepartementet og har hovedkontor i Uppsala med avdelingskontor i Lund, Göteborg, Stockholm og Malå. SGU produserer blant annet geologiske kart (for eksempel berggrunnskart som speiler berggrunnen i et gitt område), jordsartkart som beskriver ulike jordarter, hydrogeologiske kart, geofysiske kart og geokjemiske kart. De har også ansvar for samfunnsspørsmål relatert og påvirket av geologi. SGU har oppdraget med å kartlegge havbunnen langs sveriges kyst. Til dette arbeidet bruker de undersøkningsfartøyet S/V Ocean Surveyor samt en mindre arbeidsbåt for grunnere vann. Historie. Sveriges geologiske undersøkelse ble opprettet nøyaktig en måned etter Norges geologiske undersøkelse, 6. mars 1858. Se også. Norges geologiske undersøkelse Bueskyting under Sommer-OL 2012 – Individuelt menn. Individuell bueskyting for menn under Sommer-OL 2012 vil finne sted på Lord's Cricket Ground i London mellom 27. juli og 3. august. Bueskyting under Sommer-OL 2012 – Individuelt kvinner. Individuell bueskyting for kvinner under Sommer-OL 2012 vil finne sted på Lord's Cricket Ground i London mellom 27. juli og 2. august. Bueskyting under Sommer-OL 2012 – Lagkonkurranse kvinner. Lagkonkurransen i bueskyting for kvinner under Sommer-OL 2012 vil finne sted på Lord's Cricket Ground i London mellom 27. juli og 29. juli. Bueskyting under Sommer-OL 2012 – Lagkonkurranse menn. Lagkonkurransen i bueskyting for menn under Sommer-OL 2012 fant sted på Lord's Cricket Ground i London mellom 27. juli og 28. juli, og ble vunnet av Italia. Det var Italias første gull i denne konkurransen, hvor de slo USA med ett poeng i finalen. Forhåndsfavorittene Sør-Korea, som vant gull i denne øvelsen i 2000, 2004 og 2008, tok bronsemedaljen. Sør-Korea satte ny verdensrekord da de fikk 2087 poeng i plasseringsrunden. Den gamle verdensrekorden var på 2069 poeng, satt av Sør-Korea 2. mai 2012. Hærmaur. a>" fra tropisk Amerika. Soldatene blir opptil 12 mm, arbeiderne 4-5 mm Hærmaur eller "vandremaur" er maur som kjennes ved at de Store kolonier og gruppepredasjon forekommer også blant mange andre maur. Mange maur kan forlate bolet og bygge seg et nytt, og opprettelse av datterkolonier ved utvandring er vanlig blant maur. Forskjellen er at hærmaur helt og holdent lever en nomadisk tilværelse. Hærmaur, som definert ovenfor, har utviklet seg flere ganger uavhengig av hverandre hos ulike grupper maur (konvergent evolusjon). Innen familien maur (Formicidae) finnes hærmaur i minst fem underfamilier som ikke er nærmere beslektet. Hærmaurene utgjør altså ingen enhetlig taksonomisk gruppe. Utseende. Hærmaur varierer mye i størrelse, både mellom artene og innen samme art. Som hos de fleste maur er kjønnsindividene langt større enn arbeiderne, og noe større enn soldatene (hvis slike finnes). Hos "Eciton burchelli" blir dronningene opptil 5 cm og er de største av alle maur, soldatene opptil 12 mm (dvs. som en liten jordveps, og arbeiderne 4-5 mm (som en liten norsk skogmaur). Som de fleste maur er hærmaur slanke og langbente med stort hode, bortsett fra at dronningene hos noen arter kan ese en del ut når de er fulle av egg. De fleste hærmaur har store, sigdformede kjever – og stikkebrodd. Arbeiderne hos bl.a. "Dorylus"-artene er blinde. "Eciton"-artene har små øyne, men ser neppe godt. Antagelig spiller synet liten rolle hos de fleste hærmaur – mange av dem er dessuten nattaktive eller lever under jorden. Hærmaur er trolig følsomme for vibrasjoner. Som hos andre maur spiller luktesansen en viktig rolle, ikke minst i kommunikasjonen mellom individene. Kastesystemet. Som hos andre sosiale insekter finnes forplantningsdyktige hunner (dronninger), hanner og arbeidere (hunner med mangelfullt utviklede kjønnsorganer). Noen arter har soldater (hærmaur er også kalt soldatmaur – men betegnelsen er misvisende, både fordi ikke alle hærmaur har soldater, og fordi soldater også finnes blant mange andre maur og termitter). Som hos andre maur er arbeiderne vingeløse, hannene har vinger, og dronningene er vingeløse eller river av seg vingene når de grunnlegger et nytt samfunn. Hannene dør kort etter paringen. Utbredelse. De fleste arter av hærmaur (og alle de mest berømte) finnes bare i tropene, særlig i regnskogene. Enkelte forekommer i den tempererte sone. De mest kjente tilhører slektene "Dorylus" og "Annoma" i Afrika, og "Eciton" i tropisk Amerika. To "Dorylus"-arter forekommer i Sørvest-Europa, og en art i den nærstående slekt "Aenictus" er funnet på de dodekanesiske øyer i Egeerhavet. I USA forekommer hærmaur nord til Virginia og Iowa. Også i Asia og Australia finnes hærmaur. Levevis. "Eciton burchellii" på jakt etter mat Noen hærmaur veksler mellom en stasjonær fase, hvor de kan bygge et midlertidig reir eller bol – og en nomadisk fase, hvor de oppholder seg i en slags bivuakk bare i den tiden de ikke er på jakt. Faseskiftet kan skje regelmessig eller mer uregelmessig, avhengig av arten. Noen arter opererer hovedsakelig under jorden, andre marsjerer i skogbunnen, og atter andre hjemsøker trær og busker. Både i Afrika og i tropisk Amerika finnes arter som kan gå på husbesøk. Selv griser og andre husdyr kan bli drept hvis de ikke slippes løs, men noen steder hilses maurene velkommen fordi de rensker huset for kakerlakker, mus osv. Og i løpet av noen timer forsvinner maurene. En "Anomma"-arbeider kan løpe i 4 cm/s, men kolonnene beveger seg langsommere. En "Dorylus"-kolonne kan rykke fremover med ca. 0,02 km/t. (Wilson 1974) Forestillinger om hurtiggående hærmaur synes altså ikke å ha rot i virkeligheten. Mange arter er aktive om dagen, mens f.eks. hærmaur i slekten "Leptogenys" er nattaktive. Mange arter foretar bare én jakt i løpet av dagen (eller natten); enkelte foretar to eller tre. Koloniene varierer mye i størrelse mellom artene. "Leptogenys"-artene i Sørøst-Asia ser ikke ut til å danne samfunn på mer enn 50 000 individer, mens samfunnene til enkelte "Dorylus"-arter kan bli på over 20 mill. Hærmaurene marsjerer ikke alene. De fleste hærmaur marsjerer i tette kolonner, ofte med soldater på fløyene. Bl.a. "Eciton burchelli" gjennomfører masseangrepene i vifteform. (Wilson 1974, s. 58). Maurene marsjerer ikke alene. I kolonnene finnes ulike arter av maurkopier, med et hærmaur-lignende utseende som kan skremme enkelte insektetende dyr (mimikry). Som mange andre maur holder hærmaurene seg ofte med ulike maurgjester, dvs. insekter som blir passet på eller iallfall tolerert av maurene. Noen av disse går selv; andre blir båret av arbeiderne. Og i utkanten av kolonnene finnes ofte fugler som delikaterer seg på de smådyrene som blir skremt vekk av de fremrykkende maurene. Ernæring. Hærmaurene er rovdyr. Føden for de fleste av dem består hovedsakelig av insekter og andre leddyr. Enkelte har spesialisert seg på f.eks. andre maur, termitter, tusenben eller skolopendere – eller de foretrekker å plyndre vepsebol for larver og pupper. Andre spiser det de treffer på der de kommer marsjerende – også øgler, slanger, frosk osv. De som jakter i trærne kan ta egg og unger i fuglereir. Flyvende, hoppende og hurtiggående dyr kommer seg som regel unna. Noen snegler klarer seg dels ved hjelp av det harde skallet, dels med store mengder slim. I trærne kan noen edderkopper og sommerfugllarver redde seg ved å slippe seg ned i en silketråd til maurene har dratt sin vei. Enkelte biller stoler på det harde skallet. Hvis maurene angriper vepsebol (noe hærmaur ikke er alene om), kan stikkeveps i underfamilien Vespinae sette seg kraftig til motverge. De kan prøve å tette igjen inngangen til bolet med kroppen, eller forsøke å drepe eller bære vekk inntrengerne. Likevel klarer vepsene sjelden å slå tilbake angrepet. Andre stikkeveps rømmer bolet – likeså enkelte maur, som også kan prøve å redde med seg larver og pupper. Opprinnelse og systematikk. Hærmaur utgjør ingen enhetlig systematisk (taksonomisk) gruppe; deres egenskaper har oppstått flere ganger uavhengig av hverandre. Vi finner noen arter hærmaur i underfamiliene Ponerinae og Myrmicinae – samt alle i underfamiliene Ecitoninae, Dorylinae, Leptanillinae og Leptanilloidinae. Genetiske studier kan tyde på at Ecitoninae og Dorylinae har én felles stamfar, som i midtre kritt, for vel 100 mill. år siden, utviklet seg på Gondwana-kontinentet. Dette delte seg senere i Afrika og Amerika. Etter denne oppfatningen, som ikke deles av alle, bør Ecitoninae og Dorylinae samles i én underfamilie. Hærmaur i skjønnlitteratur og skrekkfilmer. En klassiker innen sjangren er novellen "Leiningens Kampf mit den Ameisen" (Leiningens kamp med maurene) fra 1937, mer kjent i Carl Stephensons oversettelse "Leiningen vs the Ants" fra 1938. Novellen er også oversatt til norsk. Handlingen foregår i Brasils regnskog, hvor Leiningen (bare etternavnet oppgis) driver en plantasje med 400 ansatte, alle trolig indianere. Plantasjen trues av en armé med tusenvis av millioner hærmaur ("Ten miles long, two miles wide—ants, nothing but ants!"). Hver maur er lang som en tommelfinger (ca. 5 cm), og vi får vite at maurene kan skjelettere en bøffel før en rekker å spytte tre ganger. Men Leiningen nekter å forlate plantasjen, som han har brukt tre år på å bygge opp. Han baserer forsvaret på et sinnrikt system av kanaler, vollgraver, en elv som renner hjennom området, og olje som sprøytes ut på vannet for så å settes i brann. Maurene biter imidlertid av millioner av blader på trær som henger utover vannet og bruker dem som båter, og forsvarerne drives fra skanse til skanse… Også i mer sakprosapregede skildringer av hærmaur forekommer skjønnlittertære grep, f.eks. når "Eciton burchelli" beskrives som «fucking huge». I USA er "Leiningen vs the Ants" flere ganger sendt som radiohørespill. Filmen "The Naked Jungle" (1954) er basert på novellen, med Charles Heston i hovedrollen, men handlingen er lagt til en kokaplantasje i Peru. Scener fra filmen har vært brukt i en TV-serie. Historien er parodiert flere ganger. I tegneserien "Candy and the Ants" slåss John Candy med en sverm marinemaur. Humormagasinet National Lampoon publiserte en novelle ved navn "Leiningen and the Snails", hvor hovedpersonen og plantasjen hans ble truet av en flokk armésnegl. I Norge er afrikanske armésnegl kjent fra Donald Duck & Co 16/1963. Der holdt de seg riktignok til plantekost, men til gjengjeld kunne de felle store trær og dessuten galoppere fortere enn hester. Litteratur. Wilson, E.O. 1974: The Insect Societies. ISBN 0674454952; ISBN 978-0674454958 Det viktigste er ikke å vinne, men å delta. Det viktigste er ikke å vinne, men å delta er et olympisk motto som først ble formulert i en tale av biskopen i Pennsylvania under Sommer-OL i London i 1908. Senere tok Pierre de Coubertin opp disse ordene. Uttrykket er en del av den olympiske trosbekjennelsen som lyder: «Det viktigste er ikke å vinne, men å delta, slik som det viktigste i livet, ikke er triumfen, men kampen. Det sentrale er ikke å beseire, men å kjempe bra.» Warsailors.com. Warsailors.com er et amerikansk nettsted med informasjon om norske krigsseilere under andre verdenskrig. Nettstedet ble opprettet og drives av norsk-amerikanske Åse Siri Lawson og har en svært omfattende dekning av skip og besetninger knyttet til det norske statsrederiet Nortraship. For sitt arbeide med warsailors.co ble Åse Siri Lawson i 2011 utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for fortjenstfullt bidrag til forskning om den norske handelsflåten under andre verdenskrig.» Edie Boyer. Edie Boyer (født 21. februar 1966) er en amerikansk tidligere diskoskaster. Hennes personlige rekord er 62,92 meter, satt under et stevne i Minnesota 16. mai 1998. Resultatet er verdensrekord for døve utøvere, da Boyer ble 80 hørselsskadet etter at hun kun 10 måneder gammel ble rammet av hjernehinnebetennelse. Boyer vant det nasjonale mesterskapet i 1995 og representerte USA under VM i friidrett i 1995 og 1997, uten å komme videre fra kvalifiseringsrundene. Boye er en av seks søsken som alle drev med idrett. Selv var hun lagsportsutøver med tre nasjonale mesterskap fra ishockey for "Minnesota Checkers", samt basketballspiller med stipend fra North Dakota State University women's basketball team 1984-1989. Bremnes fort. Bremnes fort var et tysk og senere norsk kystfort i Bodø kommune i Nordland, og var en av brikkene i den tyske Atlanterhavsvollen under andre verdenskrig. Fortet ble bygget av krigsfanger og ble anlagt fra høsten 1940 til det ble rapportert stridsklart Oktober 1940. Bremnes fort lå under «Artilleriegruppe 510 Bodø» som i løpet av krigen besto av ni kystfort. Dette var både hær og marinebatterier. Bremnes var et marinebatteri og hadde tysk benevnelse «MAB 5./510 Brömsneset». Historie. Tyskerne startet byggingen av Bremnes høsten 1940. I oktober 1940 ble det rapportert at Bremnes fort var stridsklart. Det vil si at hovedskytset var klart til bruk, bygging av stillinger og festningsverk fortsatte sin gang. Av kanoner ble Bremnes oppsatt med 4 stk. 15cm Uto C16 L/45 kanoner med en skuddvidde på 16000 meter. Dette var opprinnelig tyske ubåtkanoner fra første verdenskrig. Kanonene er i dag fjernet, men alle stillingene står igjen. Det norske landssvikoppgjøret. Johny Alf Larsen fra Svolvær var den eneste fra Nord-Norge som ble dømt til døden under det norske landssvikoppgjøret etter andre verdenskrig. Han var 24 år gammel da han ble skutt på Bremnes fort utenfor Bodø 29. mai 1947, etter å ha blitt kjent skyldig blant annet for mishandling av særlig ondsinnet karakter. Klokken ett om natta – i midnattsol, etter to års soning i fengsel, ble han bundet til en påle foran eksekusjonspelotongen på Bremnes Fort. Han blir velsignet av fengselspresten, så falt skuddene. Etterkrigstid. Etter krigen ble Bremnes fort brukt av det norske kystforsvaret. Det ble lagt mange planer for utbygging, men lite ble gjort i praksis. Bremnes var et mobiliseringsfort frem til i 1994 da det ble nedlagt. Nåtid. Fjellanlegget blir i dag leid ut som selskapslokale. Bodø krigshistoriske museum driver idag vedlikehold av anlegget, og holder omvisninger for interesserte. Gabrielle Douglas. Gabrielle (Gabby) Christina Victoria Douglas (født 31. desember 1995) er en amerikansk turner. Under Sommer-OL 2012 i London ble hun olympisk mester i mangekamp individuelt og var med på det amerikanske laget som vant gull i lagkonkurransen. Gabrielle Douglas ble født i Virginia Beach, Virginia til foreldrene Natalie Hawkins og Timothy Douglas. Hun begynte med turntrening i 2002 da hun var 6 år gammel. To år senere vant hun Virginia-mesterskapet i turn. Moren som var enslig mor til 4 barn strevde med å få råd til å betale for trening og konkurranseutgifter. I 2010 da Gabrielle Douglas var fjorten år flyttet hun alene til en vertsfamilie i Des Moines, Iowa for å kunne trene under Liang Chow. Hun debuterte som senior i 2011. I det amerikanske mesterskapet i St. Paul, Minnesota vant hun bronse i skranke og ble kvalifisert til det amerikanske landslaget. Hun deltok i verdensmesterskapet i turn i Tokyo der det amerikanske laget vant gull. 1.juli vant hun det amerikanske uttakningsmesterskapet til OL, og ble etter det gjenstand for mye medieoppmerksomhet. Sammen med resten av det kvinnelige amerikanske gymnastikklaget til OL var hun på forsiden til Sports Illustrated, Olympic Preview. Hun var også på forsiden av Time Magazine, som en av fem forskjellige utøvere Time hadde på fem ulike forsider av samme utgave. Hun ble olympisk mester under Sommer-OL 2012 i London i lagkonkurransen i mangekamp. . 2.august 2012 ble hun også olympisk mester i mangekamp, individuell øvelse. Hun var den første svarte utøveren til å vinne øvelsen. Rheinmetall Nordic. Rheinmetall Nordic AS (tidligere Simrad Optronics ASA) er et norsk-tysk selskap innenfor våpenteknologi som har hovedkontor på Nøtterøy utenfor Tønsberg og avdelingskontor i Stockholm. Selskapet er eier av bl.a. Vinghøg AS, lokalisert med hovedkontor på Nøtterøy utenfor Tønsberg og med avdeling i Oslo. Vinghøg AS driver produktutvikling og produksjon. I selskapets operative portefølje inngår også Vingtech LLP i den amerikanske staten Maine, hvor det drives produksjon. Gjennom Vinghøg AS og Vingtech LLP er selskapet en global leverandør av utstyr og systemintegrasjoner for observasjon, overvåking, måldetektering og ildgivning. Selskapet leverer nisjeprodukter for montering og stabilisering av små- og medium kaliber våpen. Selskapet har blant annet levert løsninger og utstyr for fjernstyrte våpenstasjoner (som Protector RWS levert av Kongsberg Defence & Aerospace). Rheinmetall Nordic AS er også representant for Rheinmetall Defence og konsernets samlede produktportefølje inn i det nordiske markedet. Selskapet er dessuten hovedkontor for produktområdet Elecro Optics som er et av forretningsområdene i Rheinmetall Defence. Simrad Optronics ASA var notert på Oslo børs fram til juli 2010. Selskapet hadde opprinnelig sitt hovedkontor i Oslo. Etter oppkjøp/sammenslåing med Vinghøg AS i begynnelsen av 2007 ble selskapet omorgansert og hovedkontoret ble flyttet til Nøtterøy. Sommeren 2010 ble Rheinmetall AG selskapets eneeier som følge av at det tyske industriselskapet tilbød seg å kjøpe alle aksjer i selskapet. Selskapet skiftet deretter navn til Rheinmetall Nordic AS. Grunnen til at det finnes tre forskjellige selskaper med tre forskjellige eiere som bruker den samme merkevaren, er felles opprinnelse. Simrad navnet kommer fra det opprinnelige SIMRAD-selskapet som ble etablert av Willy Simonsen i Oslo i 1947, og som laget VHF radioer og ekkolodd til fiskeriflåten. Navnet er en forkortelse for Simonsen Rad'"io." Sarah Attar. Sarah Attar (født 27. august 1992 i Escondidoi California) er en saudiarabisk-amerikansk friidrettsutøver som ble tatt ut til å konkurrere på 800-meter for Saudi-Arabia i sommer-OL i London i 2012. Det var første gang Saudi-Arabia stilte med kvinnelige utøvere ved et sommer-OL. Attar har dobbelt statsborgerskap. Faren er fra Saudi-Arabia, mens moren er fra USA. Wojdan Shahrkhani. Wojdan Ali Seraj Abdulrahim Shahrkhani (født 1. februar 1996 i Mekka) er en saudiarabisk judoka som ble tatt ut til å konkurrere for Saudi-Arabia i klasse 78 kilo i sommer-OL i London. Det var første gang Saudi-Arabia stilte med kvinnelige utøvere i de olympiske leker. Faren hennes uttalte at han ville nekte datteren å konkurrere hvis hun ikke fikk bruke hijab under konkurransen, men dette er forbudt i judo. Etter lange forhandlinger ble man til slutt enige om et spesielt hodeplagg begge parter kunne akseptere, slik at hun fikk konkurrere. Shahrkhani tapte sin første kamp i +78 kg-klassen og røyk dermed ut av OL. Maziah Mahusin. Maziah Mahusin (født 18. mars 1993 i Bandar Seri Begawan) er en bruneisk friidrettsutøver. Hun ble i 2012, som første kvinne fra Brunei, uttatt til å delta for sitt land i sommer-OL i London. Mahusin skal delta på 400 meter. Brunei Darussalam National Olympic Council (BNOC) meddelte at Mahusin skal være flaggbærer ved åpningsseremonien. Bahya Al Hamad. Bahya Mansour Al Hamad (født 21. juni 1992 i Qatar) er en qatarsk skytter. I 2011 vant hun tre gullmedaljer og to sølvmedaljer i De arabiske leker. Al Hamad var i 2012 blant de første kvinnene som ble tatt ut til å delta for sitt land ved de olympiske leker. I sommer-OL i London skal hun delta i øvelsene 10 m luftrifle og 50 m rifle match. Al Hamad var flaggbærer ved åpningsseremonien. Joe Paterno. Joseph Vincent «Joe» Paterno (født 21. desember 1926, død 22. januar 2012) var treneren for laget til Pennsylvania State University i amerikansk fotball, Penn State Nittany Lions. Han var hovedtrener for laget i 46 år fra 1966 til 2011. Paternos kallenavn var «JoePa». Penn State Nittany Lions vant 409 kamper med ham som trener. Det er rekorden for flest seiere av en trener i NCAA Division I, og Paterno er den eneste til å nå 400 seire. Han trente fem lag som gikk ubeseiret gjennom en sesong. I 2007 ble han tatt opp i College Football Hall of Fame. Trustees ved Pennsylvania State University sparket Paterno i midten av sesongen i november 2011. Grunnen var at Paterno ikke hadde tatt nødvendige grep mot assistenttreneren Jerry Sandusky som hadde blitt arrestert anklaget for overgrep mot mindreårige gutter. Paterno døde av lungekreft den 22. januar 2012. Take It Easy. «Take It Easy» er en amerikansk sang, skrevet av Jackson Browne og Glenn Frey. The Eagles (med Frey som ledevokalist) gjorde en berømt innspilling. Den ble spilt inn i Olympic Sound Studios, London, og utgitt 1. mai 1972 på bandets første single Asylum AS-11005. Produsent vasr Glyn Johns. B-siden var «Get You in the Mood». «Take It Easy» var også åpningssporet på bandets debutalbum, "Eagles", og har blitt én av bandets signatursanger. Den har vært med på alle bandets live- og samlealbumer. «Take It Easy» er én av The Rock and Roll Hall of Fame's 500 Songs that Shaped Rock and Roll. Jackson Browne spilte senere inn sangen på ledesporet på hans andre album, "For Everyman" (1973). Flere andre artister har også gjort coverversjoner av den, innbefattet Billy Mize, Johnny Rivers og Travis Tritt. Tritts versjon ble spilt inn med henblikk på tributtalbumet, ', og ble utgitt på single i 1993. Videoen til Tritts versjon viste the Eagles besetning fra 1978 til 1980. Bakgrunn og tilblivelse. Browne begynte opprinnelig å skrive «Take It Easy» i 1971 med henblikk på sitt debutalbum. Hans venn og daværende nabo, Glenn Frey, hørte en tidlig versjon. Han likte den så meget at Browne gav den til ham for hans nye band. Frey avsluttet andre vers (innbefattet linjen "«It's a girl, my Lord, in a flatbed Ford...»" Randy Meisner synger harmonivokalen i begynnelsen av dette verset med Frey, men trommeslager Don Henley synger harmonivokalen på slutten av verset ("«Though we will never be here again...»)". Bernie Leadon bidrar med sologitaren og de særegne banjodelene samt harmonivokaler. Innhold. Innholdet i andre vers av «Take It Easy» er lagt til byen Winslow, Arizona, som svarte med å reise en bronsestatue i full størrelse og et veggmaleri til minne om sangen i the Standin' on the Corner Park. Statuen står like ved en lyktestolpe og holder en akustisk gitar mellom sin høyre hånd og skoen på sin høyre fot. Over hans hode viser et metallskilt (i stilen til U.S. Routes skjold) ordene "«Standin' on the Corner»". Trompe-l'œilmaleriet på veggen bak statuen er av et utstillingsvindu og innbefatter det som kan synes å være gjenskinnet av en åpen rød Ford pickuptruck, kjørt av blond kvinne. Maleriets andre etasje viser en ørn, plassert i ett av vinduene. Image:TakeItEasy WinslowAZ.jpg|thumb|340px|right|«Take It Easy»-statuen og veggmaleriet på Liveversjon. Under en konsertturné i Sør-California ble teksten "«standin' on the corner in Winslow, Arizona»" forandret til "«standin' on the corner in Southern California»". Norsk versjon. Arve Sigvaldsen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Ta det rolig». Teymur Mammadov. Teymur Mammadov (født 11. januar 1993) er en aserbajdsjansk amatørbokser. Han tok sølvmedaljen i verdensmesterskapet i boksing 2011, i klassen tungvekt. Han representerer Aserbajdsjan under Sommer-OL 2012, der han deltar i tungvektsklassen. Han er rangert som verdens beste amatørtungvekter. Henry A. Larsen. Henry A Larsen på «St. Roch» Larsens skip under overvintring i isen. Henry Asbjørn Larsen (født 30. september 1899 på Hvaler-øya Herføl, død 29. oktober 1964 i Vancouver, Canada) var en norsk-kanadisk oppdager, kaptein og politioffiser. Han vokste opp på Herføl, til han 15 år gammel dro til sjøs. Senere tok han Sjømannsskolen i Kristiania, der han var ferdig i 1920. Etter verneplikt i marinen ble han styrmann hos Fred. Olsen. I 1923 fikk han møte Roald Amundsen, i forbindelse med et skipsanløp i Seattle. Den kjente polfareren var på foredragsturne, og Larsen lot seg inspirere. Senere skulle Larsen bli den første som klarte å seile Nordvestpassasjen retning vest til øst. Han var også den første som klarte det uten å overvintre på reisen. Året etter møtet med Amundsen seilte han som navigatør for nordmannen Christian Klingenberg gjennom Beringstredet. Han fikk oppleve overvintring blant inuittene, og skaffet seg kunnskap om levesett og forhold i de arktiske farvann. I 1928 ble han britisk/kanadisk statsborger og fikk jobb i «det ridende politiet» - Royal Canadian Mounted Police, RCMP. Der ble han førstestyrmann og senere kaptein på politiskipet «St. Roch». Skipet patruljerte og utforsket de nordligste områdene i Canada, og var myndighetenes ytterste utpost i nord. Det var en skute bygget for og utstyrt for overvintring i isen. Når skipet lå fast patruljerte mannskapet med hundesleder. Da den andre verdenskrig var et faktum sendte kanadiske myndigheter skipet på patruljeoppdrag langs hele Canadas arkitiske grense, Nordvestpassasjen til Halifax i Nova Scotia og tilbake igjen til Vancouver. Larsen ble tildelt den britiske polarmedaljen etter ferden. Fra 1948 til 1961 var han øverste sjef for RCMPs arktiske avdeling. Mens Larsen er nokså lite kjent i Norge, har han i Canada blitt berømmet for sine bragder i nordområdene: «St. Roch» er nå museumsskip i Vancouver Maritime Museum, der det også står en statue av Larsen. Museet har også en samling av Larsens bøker og brev. I Canada er «Larsen Cape» og «Larsen Sound» oppkalt etter ham. I 1987 ble en ny isbryter døpt "CCGS «Henry Larsen»". I Norge blir han husket på sitt fødested Herføl, der en av øyas to veier er oppkalt etter ham: "Henry A Larsens vei". I Skjærhalden ble det i år 2000 reist en byste av Larsen. Thank You for Being a Friend. «Thank You For Being A Friend» er en amerikansk sang, skrevet av Andrew Gold. Han spilte den selv inn. «Thank You For Being A Friend» ble utgitt på singlen Asylum E-45456 i 1978. Produsenter var Andrew Gold og Brock Walsh. B-siden var «Still You Linger On». «Thank You For Being A Friend» ble også utgitt på Golds tredje album, "All This and Heaven Too". Sangen ble senere innspilt av Cynthia Fee til å tjene som temasang i NBCs situasjonskomedie "Pantertanter" og gjeninnspilt til CBS' spin-off "The Golden Palace". Sangen var også med i Casey Kasems siste "American Top 40", i episoden "Mac's Mom Burns Her House Down" av "It's Always Sunny in Philadelphia", i episoden "Double, Double, Boy in Trouble" av "The Simpsons" og i episoden av "Saturday Night Live" fra mai 2010, med Betty White som vert, hvor tidligere og daværende medlemmer av rollebesetningen fremførte sangen, etterfulgt av en death metalversjon, fremført av White iført skimaske. En innspilling av sangen med Elaine Paige og Dionne Warwick ble utgitt på Paiges duettalbum "Elaine Paige and Friends" i 2010. Norsk versjon. Ottar Johansen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Takk for at du er en venn». Listeplassering. Singleversjonen til Andrew Gold nådde en 26. plass på den amerikanske Billboard Hot 100-listen i 1978. Flaggbærere under Sommer-OL 2012. a> kommer inn fra venstre, som siste tropp. Etter endt marsj rundt stadion plasserte flaggbærerne flaggene på haugen, mens utøverne samlet seg i midten av stadion Flaggbærere under Sommer-OL 2012 er en liste over utøvere som bar sitt lands flagg under åpningsseremonien og avslutningsseremonien for de 30. olympiske sommerleker på Olympiastadion i London 27. juli 2012. Deltagerne som bar sitt lands flagg var valgt av landets nasjonale olympiske komité eller av utøverne selv. I noen tilfeller bar representanter for organisasjonskomitéen flagget. Rekkefølge. Antikkens olympiske leker fant sted i Hellas, og etter tradisjonen i de moderne olympiske leker marsjerer Hellas inn først under åpningsseremonien. Vertslandet marsjerer inn sist. Øvrige land kommer i rekkefølge etter landets navn på vertslandets språk. I London 2012 er det engelsk. I spissen for hvert lands delegasjon bæres et skilt med landets navn, rett etterfulgt av flagget. Flaggene skal være like store. Under avslutningsseremonien følges ikke denne formelle rekkefølgen. På grunn av konflikten om landets navn, marsjerte deltagerne fra Makedonia under åpningsseremonien inn under navnet "Former Yugoslav Republic of Macedonia", altså etter Finland og før Frankrike. Nord-Korea marsjerte inn under D, siden landet benyttet det formelle engelskspråklige navnet "Democratic People's Republic of Korea". Sør-Korea marsjerte inn som "Republic of Korea", men under K. Etter Nord-Korea kom "Democratic Republic of the Congo", også dette landet på D. Republikken Kina, eller Taiwan, er i olympisk sammenheng kjent som Kinesisk Taipei og kom inn under T med sitt særlige olympiske flagg. I 2010 ble De nederlandske Antillene oppløst og i 2011 trakk Den internasjonale olympiske komité sin godkjennelse av landets nasjonale olympiske komité. Utøverne fra de tidligere De nederlandske Antillene deltar i London under OL-flagget. En utøver fra Sør-Sudan, som ikke har nasjonal olympisk komité, har også fått tillatelse til å delta under OL-flagget. Utøverne under OL-flagget regnes som uavhengige deltakere og marsjerte inn under I som "Independent Olympic Athletes". Flaggbæreren for de uavhengige var en funksjonær fra organisasjonskomitéen LOCOG. Flaggbærere under åpningsseremonien. Oversikten omfatter deltagere det er kunngjort at bar flagget. Eksterne lenker. Sommer-OL 2012 Viktorija Komova. Viktorija Aleksandrovna Komova (russisk: Виктория Александровна Комова; født 30. januar 1995 i Voronezh) er en russisk turner. Hennes foreldre Vera Kolesnikova og Alexander Komov er også tidligere turnere. Hun ble all-round mester i Ungdoms-OL i Singpore i 2010 hvor hun også tok gull i skranke og hopp. I verdensmesterskapet i turn i Tokyo 2011 tok hun gull i skranke og sølv sammenlagt. Det russiske laget tok også sølv sammenlagt. I Europamesterskapet i turn i Brüssel i mai 2012 tok hun gull i skranke og var del av det russiske laget som tok sølv i lagkonkurransen. Under Sommer-OL 2012 i London var Viktorija Komova med på det russiske laget som vant sølv i mangekamp, lagkonkurranse. Hun tok også sølv i mangekamp, individuell øvelse, etter Gabrielle Douglas. Sh-Boom. «Sh-Boom» (noen ganger referert til som «Life Could Be a Dream») er en tidlig amerikansk doo-wopsang, skrevet av James Keyes, Claude Feaster, Carl Feaster, Floyd F. McRae og James Edwards. De var medlemmer av R&B-vokalgruppa The Chords. Sangen ble publisert i 1954. Den ble en amerikansk Top 10-hit det året for både The Chords (som først spilte inn sangen på plate) og The Crew-Cuts. Historie. Sangen ble første gang innspilt for Atlantic Records' datterselskap Cat Records av The Chords 15. mars 1954. Den ble utgitt på singlen Cat 104. B-siden på førstegangsutgivelsen var «Cross Over The Bridge», på senere utgivelser «Little Maiden». «Sh-Boom» kom til å bli gruppas eneste hitsang. Den blir noen ganger referert til som den første doo-wop- eller rock and roll-plate som nådde Top 10 på poplisten (i motsetning til R&B-listen). Versjonen til The Chords blir rangert som # 215 på Rolling Stones liste over the 500 Greatest Songs of All Time og er gruppas eneste sang på denne listen. En mer tradisjonell versjon ble gjort av The Crew-Cuts med the David Carroll Orchestra på singlen Mercury 70404. B-siden var «I Spoke Too Soon». The Crew-Cuts fremførte sangen på Ed Sullivans "Toast of the Town" 12. desember 1954. Andre innspillinger. En innspilling med Ken Mackintosh and His Orchestra (Vokalister: The Mackpies) ble gjort i London 7. april 1954. Den ble utgitt på platen His Master's Voice B 10698. De britiske doo-wop-revivalistene Darts spilte inn «Sh-Boom» i slutten av 1970-årene, denne gang i et langsommere tempo. Den ble utgitt på B-siden til bandets siste listeplasserte single. Rekorden for flest innspillinger av «Sh-Boom» av én enkelt gruppe tilhører antageligvis the Harvard Din & Tonics, en mannlig "a cappella"-gruppe som har hatt med sangen på 12 av sine 13 albumer. Gruppas arrangement i Crew-Cuts-stil fra 1979 var så populært at den begynte å fremføre «Sh-Boom» som signatursang på alle sine konserter og brakte alle universitetskameratene på scenen til å fremføre den tvers over USA og på ti verdensturnéer. En coverversjon av sangen med The Fleetwoods ble utgitt. Barneunderholderne Sharon, Lois & Bram gjorde en coverversjon på deres album "Let's Dance!" (1995). Watkin Tudor Jones gjorde en coverversjon på sitt album "Memoirs Of A Clone" (2001). Den britiske doo-woopgruppen The Overtones gjorde en coverversjon på sitt album "Good Ol' Fashioned Love" (2010). I populærkulturen. Sangen har forekommet i filmen "Clue" (kun alternativ innspilling), "Happy Days" (kun alternativ innspilling), "Liberty Heights" (1999), "Cry-Baby" med Johnny Depp (1990), "Two of Us", "Road House" (1989) og miniserien "Lipstick on Your Collar" (1993). Den var kort med i HBOs miniserie "From the Earth To The Moon" (1998) samt i filmen "Hearts in Atlantis" (2001). The Trevor Horn Orchestra gjorde en coverversjon på soundtracket til "Mona Lisa Smile" (2003). Pixar's "Biler" (2006) brukte en lang innspilling av sangen og Disney California Adventure Park innlemmet den på en fremtredende måte i den nattlige neonlysseremonien i det nye Cars Land. Den høres i filmen "Dolphin Tale" (2011). En remikset versjon er med i videospillet "Destroy All Humans!". TV-personligheten Clay Cole fra New York skrev om de tidlige årene til rock and roll og live-TV i sine memoarer, "Sh-Boom! The Explosion of Rock 'n' Roll (1953-1968)", publisert av Morgan James Books. «Sh-Boom» ble parodiert av Stan Freberg. En annen parodi, som en syngende reklame for Lucky Strike-sigaretter, av the Sportsmen Quartet, ble fremført 31. oktober 1954 i Jack Bennys radioshow. Comic Ronnie Golden skrev en parodi «Shoe Bomb» angående den britiske terroristen Richard Reid. Sangen forekom også i videospillet "Mafia 2" (2010). Listeplasseringer. 12. desember 1954, på magasinet Cash Box best-selling record-listen, hvor begge versjonene ble kombinert, nådde sangen førsteplassen. Gjennestadkjenna. Gjennestadkjenna er et tjern ved Gjennestad i Arendal, gamle Øyestad kommune. Tjernet er et populært utfartsted for lokale beboere, og har godt med turstier rundt seg. Fiordland. Fiordland er et geografisk landskap som ligger sør og sørvest på Sørøya i New Zealand. Landskapet utgjør den vestlige tredjedelen av regionen Southland. Størsteparten av Fiordland er dominert av de bratte sidene til den snødekte fjellkjeden Søralpene, dype innsjøer og de overflomma dalene vestover. Navnet "Fiordland" er en stavelsesvariant av det skandinaviske ordet for bratte daler som er overflomma av havet, "fjord". Beskrivelse. Fiordland har mange fjorder (ofte feilaktig kalt sund). Milford Sound er trolig den best kjente fjorden, men Doubtful Sound er lengre og har flere og lengre fjordarmer. Den er imidlertid mindre tilgjengeleg. I Fiordland ligger også fossene Browne Falls og Sutherland Falls, som er blant de høyste fossefallene i verden, og de tre dypeste innsjøene på New Zealand, Lake Hauroko, Lake Manapouri og Lake Te Anau. Fiordland har et svært fuktig klima, med ei årlig nedbørmengde på 6 300 mm. Historie. Fiordland har aldri hatt permanent bosetning av betydning. Selv maoriene dro bare midlertidig hit på jakt og fiske, eller for å hente den verdfulle gjennomskinnelige grønne steinen takiwai (også kjent som "New Zealand jade" - en form for "serpentin") fra Anita Bay og munningen til Milford Sound. Området ble administrert som "Fiord County" fra 1876 til det ble slått sammen med Wallace County i 1981. Sidan 1989 har det vært en del av Southland District i regionen Southland. Tilhørende fjorder. To innløp – Chalky og Preservation – leder henholdsvis inn til Cunaris Sound og Long Sound. Magical Mystery Tour (sang). «Magical Mystery Tour» er en sang av The Beatles som ble skrevet av Paul McCartney med hjelp fra John Lennon, og ble offisielt kreditert McCartney. Sangen ble først utgitt 27. november 1967 på albumet av samme navn i USA. I Storbritannia ble den først utgitt på den doble EP'n av samme navn. 19. november 1976 ble den førøvrig gitt ut som album i Storbritannia. Bakgrunn. McCartney dro til USA 3. april 1967 siden hans kjæreste Jane Ashervar der på jobb og hadde bursdag to dager senere. På sin tur tilbake til London, fikk han idèen som en TV-film hvor The Beatles var på en mystisk tur ved kysten. Han skrev ned skisser og planer mens han var på flyet. Noen dager senere møtte han de andre medlemmene for å vise fram sin nye ide. Innspilling. En drøy måned før albumet "Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band" ble utgitt, var gruppen i gang allerede 25. april 1967 med sitt nye prosjekt i Abbey Road Studios. En del tid ble brukt på å øve, men etter hvert spilte de inn tre tagninger med elektrisk gitar (George Harrison), akustisk gitar (Lennon), trommer (Ringo Starr) og piano (McCartney). Siden firesporsteipen ble full av opptak, ble de nødt til å få opptakene overført til en ny teip hvor alle instrumentene havnet på et spor mot (fra før av) fire. 26. april 1967 la McCartney på bass. Både Lennon, McCartney, Harrison, Starr og assistentene Mal Evans og Neil Aspinall bidro med perkusjon som kubjelle, maracas og tamburin, skarptromme og tam-tromme. Til sist var det «roll up» koret som Lennon, Harrison og McCartney tok seg av. Dermed var også denne firesporsteipen full også, og de trengte to nye ledige spor. Derfor ble bass og koret overført til et spor, mens de resterende instrumenter (inkludert perkusjon) opptok et annet spor på den nye teipen. 27. april 1967 ble et nytt kor av Lennon, Harrison og McCartney lagt på samtidig som sistnevte sang inn sin solist-stemme. Disse opptakene ble gjort på lavere hastighet. 3. mai 1967 hadde de besøk av fire trompetister ved navn David Mason, Elgar Howarth, Roy Copestake og John Wilbraham. Mason hadde fra før spilt piccolo-trompet på «Penny Lane». McCartney prøvde å fortelle og nynne hva slags arrangement han ønsket, men i stedet tok heller musikerne seg en te-pause i kantina mens McCartney og produsent George Martin prøvde seg fram. Til slutt ble Howarth så lei, og fant på et arrangement selv. Det ble til at Howarths ide ble brukt. Det siste som ble lagt på var trafikklyder, men dette ble lagt på under remiks arbeid. EMIs lydarkiv ble benyttet og det som ble brukt, var "Volume 36: Traffic Noise Stereo". McCartneys offisielle fremførelser av «Magical Mystery Tour». McCartney har spilt «Magical Mystery Tour» på sine turnèer i 1993, 2005, 2009, 2010, 2011 og 2012. Han debuterte med den 18. februar 1993 i Milan. Et opptak fra 23. mars 1993 i Sydney ble inkludert på "Paul is Live". McCartney spilte den også 4. juni 2012 i Buckingham Palace i forbindelse med Dronning Elisabeth IIs diamantjublieum. Wang Rong. a> i et relieff fra 300-tallet Wang Rong (kinesisk: 王戎, født i 234, død i 305), stilnavn: Junchong (濬沖), var en politiker under Jindynastiets tid i Kina. Wang Rong tjenestegjorde under Jin som 3. øst-general. Wang Rong var med på den endelige erobring av Østre Wu der han ledet sin hær så langt som til Wuchang (武昌, dagens Ezhou, ikke å forveksle med dagens Wuchang som da ble kalt Xiakou 夏口). Etter det ble Wang Rongs hær forent med Wang Juns og de rykket frem mot Wus hovedstad Jianye. Senere er Wang Rong blitt ihukommet som en av de syv vise i bambuslunden. Richard Millet. Richard Millet (født 29. mars 1953 i Viam i departementet Corrèze i Frankrike) er en fransk forfatter. Han er oppvokst i Libanon, men har senere bosatt seg i Paris. I 1994 ble han tildelt "Prix de l'Essai" av Académie française for sin bok "Le Sentiment de la langue". Hans bok "Éloge littéraire d'Anders Breivik" (litterære ros Anders Breivik, 2012) skapte skandale både i Frankrike og Norge. Mange forfattere som J.M.G. Le Clézio og Annie Ernaux fordømmer en bok motbydelig og fascistisk. Liu Ling. Liu Ling (, født i 221, død i 300) var en lærd kinesisk dikter. Lite sikker informasjon har overlevd om hans bakgrunn, men han kan ha vært kort og stygg med en forfyllet for forfallen fremtoning. Han huskes som en av de syv vise i bambuslunden. Han var en taoist som trakk seg tilbake til landet fordi hans eksentriske og spontane manerer gjorde ham lite egnet for hofflivet. Han var notorisk for sin forkjærlighet for alkohol. De første avbildninger av ham finner man på graver i Nanjing, og da drikker han fra en kalabass med vin. Hans mest kjente dikt er «Til vinens pris» Det fortelles gjerne at Liu Ling alltid hadde med seg en tjener som bar på en vinflaske og en spade. Slik kunne han få en slurk vin på øyeblikket, og straks begraves hvis han falt om død. Rock-Olga. Rock-Olga (pikenavn Birgit Jacobsson, gift Magnusson) (født 16. mars 1940 i Gävle, død 10. juni 2010 i Borås), var én av Sveriges første rockartister på 1950-tallet. Hennes store hit var coverversjonen av «What You've Done to Me». Den fremførte Rock-Olga første gang offentlig da hun vant en ungdomskonkurranse i Uppsala i 1958. På denne tiden fantes det en annen artist som ble kalt "Rock-Olga", men Birgit Jacobsson fikk overta navnet etter å ha slått den andre artisten i en konkurranse. På 1970- og 1980-tallet inngikk hun i gammaldansgruppen Hafvsbandet. Både før og etter tiden med Hafvsbandet opptrådte Rock-Olga med Rockfolket. I 1972 spilte hun inn en plate med Benny Andersson ved piano samt Agnetha Fältskog og Anni-Frid Lyngstad fra popgruppen ABBA i koret. Rock-Olga døde av blodforgiftning 10. juni 2010. Boris Lindqvist. Boris Karl Lennart Lindqvist (født 22. desember 1940) er en svensk rocksanger som slo igjennom i 1957 under navnet "Rock-Boris". I dag leder han gruppen "Boris Jazz ’n’ Roll Band". Boris spiller og synger mye jazz nå for tiden, men tidligere spilte han mye med Rockfolket. Der inngikk blant annet Rock-Olga, Burken og Litlle Gerhard. Karriere. Boris ble i 1957 pianist i Rock-Ragges band The Four Comets. Noen måneder senere etablerte han sitt eget band, The Jailers. På begynelsen av 1960-tallet ble interessen for jazz vekket. Han spilte med Staffan Abeléns kvintett og var 1962-1964 medlem av Carl-Henrik Norins orkester. Fra 1964 hadde Boris et eget band, som spilte rhythm & blues og Georgie Fame. I 1966 ble Boris & Telstars dannet. Borgerrettsbevegelsen i USA (1955-1968). Borgerrettsbevegelsen i USA (1955-1968), også kalt for den afroamerikanske borgerrettighetsbevegelse eller kun den amerikanske borgerrettighetsbevegelse (engelsk: "African-American Civil Rights Movement") var en politisk bevegelse i USA som hovedsakelig arbeidet med å skaffe USAs sorte befolkning like borgerrettigheter (som retten til å stemme ved valg) på lik linje med hvite, og fjerne rasistisk diskriminering mot svarte amerikanere. Denne artikkelen dekker bevegelsens historiske fase mellom 1955 og 1968, særlig i Sørstatene. Framveksten av Black Power-bevegelsen, som varte løselig fra 1966 til 1975, utvidet målene til borgerrettighetsbevegelsen til å omfatte etnisk verdighet, økonomisk og politisk selvforsynthet, og frihet fra undertrykkelse av hvite amerikanere. Bevegelsen var karakterisert av betydelige kampanjer av sivil motstand. Mellom 1955 og 1968 var det mange ikkevoldelige aksjoner og sivil ulydighet som førte til krisesituasjoner mellom aktivister og myndighetene. Føderale, statlige og lokale myndigheter, forretninger og samfunn måtte ofte svare øyeblikkelig på disse situasjonene som framhevet de urettferdigheter som afroamerikanere møtte. Former for protester og/eller sivil ulydighet inkludert aksjoner som boikott, eksempelvis den meget suksessfulle Bussboikotten i Montgomery (1955–1956) i Alabama; «sit-ins», slik som den innflytelsesrike sit-ins-aksjonen i Greensboro (1960) i Nord-Carolina; marsjer, slik som marsjene fra Selma til Montgomery (1965) i Alabama; og en rekke andre ikkevoldelige aktiviteter og politiske demonstrasjoner. Kjente lovgivende landevinninger i løpet av denne fasen av borgerrettighetsbevegelsen var vedtaket om Loven om borgerrettigheter av 1964, som forbød diskriminering basert på «rase, hudfarge, religion, eller nasjonal opprinnelse» i ansettelsesprosesser og offentlige bekvemmeligheter (transport, skole, etc); Loven om rettighet til deltagelse i politiske valg av 1965, som gjenopprettet og beskyttet rettigheten til å stemme; Loven om immigrasjon og nasjonalitet av 1965 som opphevet det nasjonale kvotesystemet som ble innført i USA på 1920-tallet og dramatisk åpnet tilgang for immigrasjon fra andre deler av verden enn Europa; og Loven om borgerrettigheter av 1968 (også kalt for Indianske borgerrettigheter eller «Fair Housing Act») som forbød diskriminering ved salg eller leie av hus eller leiligheter. Afroamerikanere fikk muligheten til å delta i politikken i Sørstatene, og over hele USA ble unge mennesker inspirert til politisk deltagelse og handling. Bakgrunn. a> som delte reisende i hvite og fargede. Etter det omstridte valget i 1876 som resulterte i slutten på rekonstruksjonstiden fikk hvite i Sørstatene politisk kontroll over regionen etter økende trusler og vold i valgene. Systematisk fratakelse av stemmeretten til afroamerikanere skjedde i Sørstatene fra 1890 og til 1908 og vedvarte fram til lovene for nasjonale borgerrettighetene ble vedtatt på midten av 1960-tallet. I mer enn 60 år ble eksempelvis svarte i Sørstatene ikke stand til å velge noen som kunne representere deres interesser i kongressen eller hos lokale myndigheter. I løpet av denne tiden hadde det demokratiske parti, helt dominert av hvite, fått kontroll over Sørstatene. Det republikanske parti («Lincolns parti»), som hadde vært det partiet som fleste sorte tilhørte, skrumpet inn til ubetydelighet da svarte stemmer ble undertrykt. Ved begynnelsen av 1900-tallet var bortimot alle valgte politikere i Sørstatene demokrater. I løpet av den samme tiden hvor afroamerikanske ikke fikk delta i valgene, påførte hvite demokrater raseskille ved lovvedtak. Vold og brutalitet mot svarte økte. Systemet med åpenlys rasisme og diskriminering, godkjent av myndighetene, som oppsto i tiden etter rekonstruksjonstiden i Sørstatene ble kjent som «Jim Crow-systemet». Det forble intakt fram til tidlig på 1950-tallet. Således er begynnelsen på 1900-tallet en periode som ofte er referert til som «senit i de etniske forholdene i USA». Mens problemene og overgrepene mot medborgerlige rettigheter var på det mest intense i sør, var sosiale spenninger som påvirket svarte også i andre områder av USA. Afroamerikanere og andre etniske minoriteter avviste dette styret. De bekjempet det på mangfoldig vis og søkte bedre muligheter gjennom rettsvesenet, nye organisasjoner, politisk oppreisning, og arbeiderorganiseringer som fagforeninger. Foreningen National Association for the Advancement of Colored People (NAACP) ble opprettet i 1909. Det søkte å få slutt på rasediskriminering gjennom rettssystemet, utdannelse og drive lobbyvirksomhet rettet mot bestemte politikere og organisasjoner. Dets økende gjennomslag var dets juridiske seier i USAs høyesterett i saken «Brown mot skolestyret» i 1954 som avviste skolesystemer som skilte mellom hvite og fargede, og som ved implikasjon veltet den selvmotsigende doktrinen med «adskilt men like» som ble etablert i saken «Plessy mot Ferguson» fra 1896. a>en av Laura Nelson i Oklahoma, 1911. Situasjonene for svarte utenfor Sørstatene var noe bedre (i de fleste statene kunne de avgi stemmer og få sine barn på skolen, skjønt de møtte fortsatt diskriminering ved å skaffe seg hus og jobb). Fra 1910 til 1970 søkte afroamerikanere et bedre liv ved å utvandre nordover og vestover. Bortimot syv millioner svarte forlot Sørstatene i hva som i dag er kalt for «Flukten fra Sørstatene». Styrket av denne juridiske seieren, selv om den kom sent, og frustrert på mangelen av øyeblikkelig praktisk virkning, hvor private borgere i økende grad avviste den gradvise, juridisk tilnærming som det fremste middelet til å oppheve raseskillet. De ble møtt med «massiv motstand» i Sørstatene av tilhengere av raseskille og at svarte ikke skulle ha lov til å stemme. Som utfordring benyttet afroamerikanere en kombinert strategi av direkte aksjon med ikkevoldelige motstand, kjent som sivil ulydighet, og det ble hva som førte til den borgerrettighetsbevegelsen i USA i tiden 1955–1968. Masseaksjon erstattet rettssaker. Strategien med offentlig utdannelse, lobbyvirksomhet for bedre og mer rettferdig lovgivning og bruk av rettssystemet som hadde vært karakteristisk for borgerrettighetsbevegelsen i løpet av den første halvdelen av 1900-tallet ble langt bredere etter «Brown mot skolestyret» til å omfatte og framheve «direkte aksjon» — hovedsakelig boikotter, sit-ins, «Freedom Rides» (sorte som satte seg på busser forbeholdt hvite), politiske demonstrasjoner og lignende politisk aktivitet som var avhengig av massemobilisering, ikkevoldelig motstand og sivil ulydighet. Denne strategien var typisk for bevegelsen fra 1960 til 1968. Kirkene, som var sentrum i svarte samfunn, lokale grasrotorganisasjoner, brorskapsforeninger, og forretninger som var eid av svarte, mobiliserte frivillige til å delta bredt anlagte aksjoner og demonstrasjoner. Disse var langt mer direkte rettet og potensielt langt raskere midler for å skape en endring i samfunnet enn de tidligere langt mer tradisjonelle, høflige og langsommere tilnærmingen via rettsvesenet som ofte møtte frustrerende avslag og motgang. I 1952 organiserte Regional Council of Negro Leadership (RCNL), ledet av T. R. M. Howard, en afroamerikansk kirurg, entreprenør og bonde, en suksessfull boikott av bensinstasjoner i Mississippi som nektet svarte tilgang til toaletter. Gjennom RCNL ledet Howard kampanjer som avslørte brutaliteten til det amerikanske trafikkpolitiet i Mississippi og ved å oppmuntre svarte til å opprette bankkonto i Tri-State Bank i Nashville, en bank som var eid av afroamerikanere. Som gjenytelse ga denne banken lån til borgerrettsaktivister som var ofre for «credit squeeze», det vil si påstått mangel på likviditet, fra White Citizens' Council, en rasistisk organisasjon opprettet i 1954 i Sørstatene som hevdet hvit overlegenhet, som arbeidet aktivt for å opprette raseskille og fortsatt undertrykkelse av svarte. Etter at Rosa Parks ble arrestert den 1. desember 1955 for ikke å ha avgitt sitt sete på bussen til en hvit person, ble interesseorganisasjonen Montgomery Improvement Association (MIA) opprettet den 5. desember av svarte prester og samfunnsledere i Montgomery i delstaten Alabama. Under lederskap av særlig Martin Luther King, Jr. og Edgar Nixon ble MIA medvirkende til å organisere bussboikotten i Montgomery, en politisk og sosial protestaksjon rettet mot raseskillelovene i den offentlige transporten i byen. MIA greide å holde boikottene gående i over et år før en føderal rett beordret byen Montgomery til å oppheve raseskillet i sine busser. Det var en suksessfull kampanje som rettet et stort nasjonalt fokus på raseskillene i Sørstatene og medvirket til at King fikk nasjonal oppmerksomhet som talsmann for afroamerikanske rettigheter. Boikotten inspirerte også andre boikottaksjoner, slik som den meget suksessfulle boikotten i 1956–1957 i Tallahassee i Florida. I 1957 slo Martin Luther King, Jr. og pastor John A. Duffy, ledere fra MIA, seg sammen med andre kirkeledere som hadde ført tilsvarende boikottaksjoner, for å opprette borgerrettsorganisasjonen Southern Christian Leadership Conference (SCLC). Organisasjonen, som hadde sitt hovedkvarter i Atlanta i Georgia, forsøkte ikke å skape et nettverk av lokalavdelinger slik som NAACP gjorde. Isteden tilbød den trening og lederskapstøtte for lokale anstrengelser i å bekjempe raseskille og rasistisk undertrykkelse. SCLC samlet økonomiske bidrag, hovedsakelig fra kilder i Nordstatene, for å støtte slik aksjoner. Den gjorde ikkevold både som sitt sentrale prinsipp og som sin fremste metode for å konfrontere undertrykkelse og rasisme. I 1959 begynte Septima Clarke, Bernice Robinson, og Esau Jenkins, med hjelp fra Highlander Folk School i Tennessee (grunnlagt 1932), med de første "Citizenship Schools", «skoler for medborgerlighet», i Sør-Carolinas Sea Islands. Det var voksenopplæring som lærte lese- og skrivekyndighet slik at svarte var i stand til å klare prøvene ved politiske valg (de som ikke kunne lese ble nektet å stemme). Programmet var en stor suksess og ga en trefjerdels økning av antallet svarte stemmer på Johns Island. SCLC overtok opplegget og fordoblet dets resultater andre steder. Saken «Brown mot skolestyret». Skoleintegrering, Barnard School, Washington, D.C., 1955 Våren 1951 var det året hvor den største opprøret ble følt blant svarte studenter i referanse til delstatens Virginias utdanningssystem. På denne tiden var den videregående skolen (high school) Moton i fylket Prince Edward rasedelt og studentene hadde besluttet å ta saken i egne hender for å bekjempe to ting: overbefolkede klasserom og uegnede forhold på skolen. Denne oppførselen fra svarte i Sørstatene var uventet og upassende da hvite i Sørstatene hadde bestemte oppfatninger på at svarte skulle oppføre seg underdanige. En del lokale ledere fra NAACP hadde forsøkt å få elevene fra deres protest mot Jim Crow-lovene om raseskille på skolen. Da elevene ikke trakk seg, slo NAACP seg sammen med dem i deres kamp. Det ble en av de fem første sakene som bygde opp til det som ble kjent som «Brown mot skolestyret». Den 17. mai 1954 ga USAs høyesterett sin beslutning angående Brown mot skolestyret hvor saksøkers anklager at utdannelsen av svarte barn i adskilte offentlige skoler fra deres hvite motparter var grunnlovsstridig. Høyesteretts slo fast at «raseskille mellom hvite og fargede barn i offentlige skoler har en skadelig virkning på fargede barn. Virkningen er større da den har blitt hjemmel i loven; for politikken med å skille rasene er det vanligvis tolket som betydning for underlegenhet for negergruppen.» Advokater fra NAACP hadde samlet en del plausibel bevis for å vinne saken. Deres argumentasjon om raseskille i skolesystemet var å spesifisere farene og virkningene av å ikke delta i en kulturelt mangfold og å framheve hvordan «utdannelse besto av hele prosessen med å utvikle og trene de mentale, fysiske og moralske menneskelige evner.» Målene til NAACP var å gjøre høyesterett oppmerksom på det faktum at afroamerikanske barn var ofre for skolesystemets legaliseringen av raseskillet og hadde derfor ingen garantier for å få en god framtid. Uten muligheten til å møte andre kulturer, hadde det innflytelse på hvordan svarte barn ville fungere senere som voksne som forsøkte å leve et normalt liv. Høyesterett besluttet at både «Plessy mot Ferguson» (1896), som hadde etablert raseskillet, «adskilt men like», og «Cumming mot skolestyret i Richmond» (1899), som hadde overført det nevnte raseskillet til skolene, var i strid med forfatningen. Det påfølgende året, i saken «Brown mot skolestyret» (1954), beordret høyesteretten at raseskillet skulle fases ut over tid, «med all overveid hastighet». Saken Brown mot skolestyret kom dog ikke til å tilbakestille saken Plessy mot Ferguson (1896) da den angikk raseskille i henhold til transport. Den 18. mai 1954 ble Greensboro den første by i Sørstatene som offentlig annonserte at den ville følge høyesterettens beslutning. «Det er utenkelig», bemerket tilsynshavende i skolestyret, Benjamin Smith, «at vi ville forsøke å tilsidesette USAs lover». I enighet med Smiths posisjon, stemte skolestyret seks mot en til å støtte høyesterettens beslutning. Denne positive mottagelsen på høyesteretten, sammen med utnevnelsen av afroamerikanske dr. David Jones til skolestyret i 1953, overbeviste tallrike hvite og svarte borgere at Greensboro gikk framover og bli en pilspiss i skoleintegrering. Integreringen i Greensboro skjedde ganske fredelig sammenlignet med andre sørstater som Alabama, Arkansas, og Virginia hvor det var «massiv motstand». Rosa Parks og bussboikotten i Montgomery, 1955–1956. Den 1. desember 1955 nektet Rosa Parks å gi fra seg sitt sete på en offentlig buss for å gi plass til en hvit passasjer. Hun var sekretær for NAACPs lokalavdeling i Montgomery og hadde nylig kommet tilbake fra et møte ved Highlandersenteret i Tennessee hvor ikkevoldelig sivil ulydighet som strategi hadde blitt diskutert. Parks ble arrestert av politiet, anklaget og dømt for forstyrrelse av orden og forbrutt seg mot lokale bestemmelser. Etter at nyheten om dette nådde det svarte samfunnet, samlet 50 afroamerikanerske ledere seg og organiserte bussboikott i Montgomery for å kreve mer human behandling av transportsystemet. NAACP krevde fullt opphevelse av raseskillet på bussene. Med støtte fra Montgomerys rundt 50 000 afroamerikanere, varte boikotten i 381 dager inntil en lokal forordning fjernet raseskillet i transportsystemet. Nitti prosent av afroamerikanere i Montgomery deltok i boikotten, noe som reduserte busselskapets inntekter med rundt 80 prosent inntil en føderal rett beordret Montgomerys busser til å oppheve raseskillet i november 1956 og boikotten ble avsluttet. En ung baptistprest ved navn Martin Luther King, Jr. var president for Montgomery Improvement Association, organisasjonen som hadde ledet boikotten. Protesten gjorde King til en nasjonal figur i offentlighetens oppmerksomhet. Hans uttrykksfull appell til det kristne brorskap og til amerikansk idealisme skapte et positivt inntrykk på folk både i og utenfor Sørstatene. Opphevelse av raseskille i Little Rock, 1957. a> eskorterer de ni inn på skolen Hvite som protesterte, august 1959 Little Rock i delstaten Arkansas var en relativ progressiv sørstat, men en krise brøt ut da Arkansasguvernøren Orval Faubus tilkalte nasjonalgarden den 4. september 1957 for å forhindre å slippe til ni afroamerikanske studenter som hadde gått til sak for retten til å gå på skolen, Little Rock Central High School. De ni studentene hadde blitt utvalgt for å gå på skolen grunnet svært gode karakterer. På den første dagen på skolen var det kun en av studentene som møtte fram ettersom hun ikke hadde mottatt en telefon om farene om å gå på skolen. Hun ble plaget av hvite demonstranter utenfor skolen, og politiet fjernet henne ved å ta en inn i en politibil for hennes beskyttelse. Etterpå ble de ni studentene eskortert til skolen av militært personell i militære kjøretøy. Guvernør Faubus var ikke en selverklært tilhenger av raseskille. Det demokratiske partiet, som han tilhørte, og som kontrollerte politiet i delstaten, la betydelig press på Faubus etter at han hadde indikert at han ville undersøke om muligheten å tilrettelegge Arkansas i henhold til høyesterettens beslutning i saken om «Brown mot skolestyret». Faubus tok deretter stilling mot integrering og mot USAs høyesteretts beslutning. Faubus' ordre fikk oppmerksomheten til president Dwight D. Eisenhower som var besluttet på å gjennomføre høyesterettens beslutning. Kritikere har hevdet at han var lunken, i beste fall, på målet om opphevelse av raseskillet i skolene. Eisenhower sammenkalte nasjonalgarden og beordret dem å dra tilbake til sitt hovedkvarter. Deretter benyttet han deler av 101. luftbårne divisjon til Little Rock for å beskytte studentene. Studentene var i stand til å gå på skolen. De måtte passere en spissrotgang av rasende hvite som spyttet på dem den første dagen, og gjennomgå mobbing og plaging fra sine hvite medstudenter for resten av året. Selv med beskyttelse fra militæret som eskorterte studentene, ble de plaget og selv angrepet av hvite studenter når soldatene ikke var tilstede. En av de «Little Rock Nine», Minnijean Brown, ble utvist for å ha skvettet en bolle med chili på en hvit student som hadde plaget henne i køen på kantina. Senere ble hun utvist for verbalt fornærmet en hvit kvinnelig student. En annen av de ni, Ernest Green, fikk sjansen til å ta eksamen; etter skoleåret 1957–1958 var over, besluttet skolesystemet i Little Rock å stenge sine skoler helt og holdent framfor å måtte fortsette å integrere svarte studenter. Andre skoler i Sørstatene fulgte dette eksempelet. Sit-ins, 1960. Et skilt på et vindu av en restaurant i Lancaster i Ohio som opplyser om at kun hvite vil bli servert (1938). Borgerrettsbevegelsen fikk en tilførsel av energi med en student-sit-in ved Woolworthbutikk i Greensboro i Nord-Carolina. Den 1. februar 1960 hadde fire studenter, Ezell A. Blair, Jr. (i dag kjent som Jibreel Khazan), David Richmond, Joseph McNeil, og Franklin McCain, alle fra et afroamerikansk jordbruk- og faghøgskole, satt seg ned i den rasedelte spisestedet for å protestere mot Woolworths politikk med å ekskludere afroamerikanere. De fire studentene hadde kjøpt varer i andre deler av butikken og beholdt kvitteringen, satte seg ned ved lunsjdisken og ba om å bli betjent på lik linje med andre kunder. Etter å ha blitt nektet service, trakk de fram sine kvitteringer og spurte om hvorfor deres penger var gode nok andre steder i butikken, men ikke ved lunsjdisken. Disse aksjonistene var blitt instruert i være pent kledd, til å sitte stille og okkupere hver andre stol slik at potensielle hvite sympatisører kunne sitte sammen med dem om de så valgte. Denne sit-in inspirerte til andre aksjoner i Richmond (Virginia), Nashville (Tennessee), og Atlanta (Georgia). Da studenter over hele Sørstatene begynte å sette seg ned i kantineområdene i deres lokale butikker, benyttet en del lokale myndigheter tidvis med brutal makt for fysisk eskortere dem ut av butikkene. Taktikken med å «sit-ins» («sitte-ned-aksjon») var ikke ny, så langt tilbake som i 1939 hadde den afroamerikanske advokaten Samuel Wilbert Tucker oranisert en sit-in ved det da raseskilte biblioteket i Alexandria (Virginia). I 1960 sørget taktikken for å gi bevegelsen økt nasjonal oppmerksomhet. Muligens den best organiserte, mest disiplinerte, og mest umiddelbart effektiv av disse aksjonene var i Nashville. Den 9. mars 1960 utga en gruppe studenter ved Atlanta University Center skriftet «En appell for menneskelige rettigheter», som en helsides kunngjøring i avisene, blant annet "Atlanta Constitution", "Atlanta Journal", og "Atlanta Daily World". Denne studentgruppen førte til opprettelsen av Atlanta Student Movement og begynte å lede an med sit-ins som begynte den 15. mars 1960 i Atlanta. Mot slutten av 1960 hadde det vært aksjoner i bortimot hver eneste sørstat, og selv i Nevada, Illinois, og Ohio. Aksjonistene fokuserte ikke bare på kantiner, men også i parker, på strendene, i biblioteker, teatre, museer, og andre offentlige steder. Når de ble arrestert, krevde demonstrantene «jail-no-bail», fengsel og ikke kausjon, for å gi oppmerksomhet for deres sak. I april 1960 holde de aktivistene som hadde ledet aksjonene en konferanse ved Shaw University i Raleigh i Nord-Carolina, og det førte til opprettelsen av Student Nonviolent Coordinating Committee (SNCC). SNCC førte taktikken med ikkevoldelige konfrontasjon lengre, til «freedom rides». «Freedom Rides», 1961. John Lewis og James Zwerg i 1961 etter å ha blitt banket opp av en pøbelgjeng i Montgomery i Alabama. «Freedom Rides» («Frihetsreisende») var betegnelsen på en gruppe borgerrettsaktivister som reiste med busser som gikk mellom ulike delstater, og til de rasedelte Sørstatene. Hensikten var å utfordre USAs høysteretts beslutning i saken «Boynton mot Virginia», (1960) som avsluttet rasedelingen for busspassasjer som reiste mellom delstatene. Organisert av CORE forlot de første frihetsreisende Washington D.C. den 4. mai 1961 og etter reiseplanen ville de ankomme New Orleans den 17. mai. I løpet av den første og påfølgende frihetsreiser reiste aktivistene gjennom «Deep South» for å integrere sorte i bussetene og la sorte oppholde seg på bussterminalene, inkludert venterommene og drikkefontener. Dette viste seg å være en farlig aktivitet. I Anniston i Alabama ble det kastet brannbomber på bussen og tvang passasjerene å flykte for livet. I Birmingham i Alabama har en FBI-informant rapportert at kommisjonæren for offentlig trygghet, Eugene «Bull» Connor, gitt medlemmer av Ku Klux Klan femten minutter til angrip en gruppe av frihetsreisende før politiet kom for å «beskytte» dem. Aktivistene ble hardt banket opp «inntil det så ut som om en bulldog hadde fått tak på dem.» En av de hvite aktivistene, James Peck, var blitt slått så hardt at det krevde femti sting på hodet hans. Brutal gjengvold i Anniston og Birmingham stoppet aksjonistene for en tid, men SNCC førte inn nye aktivister fra Nashville for å fortsette reisen fra Birmingham. På busstasjonen i Montgomery i Alabama angrep en gjeng rasistiske pøbler en annen buss, slo John Lewis bevisstløs og fotografen fra magasinet "Life", Don Urbrock, fikk sitt eget kamera knust i ansiktet. Et dusin menn omringet Jim Zwerg, en hvit student fra Fisk University, og slo ham i ansiktet med en koffert til flere av tennene hans ble slått ut. Den 24. mai 1961 fortsatte aksjonistene deres reise til Jackson i Mississippi hvor de ble arrestert for «ordensforstyrrelse» ved å benytte fasiliteter «kun for hvite». Nye frihetsreiser ble organisert av flere ulike organisasjoner. Da aksjonistene kom til Jackson ble de arrestert. Ved slutten av sommeren hadde mer enn 300 blitt fengslet i Mississippi. De som satt i fengsel ble behandlet strengt, klemt inn i små, skitne celler og sporadisk banket opp. I Jackson ble en del av de mannlige fangene tvunget til å gjøre hardt tvangsarbeid i solsteiken. Andre ble overført til delstatsfengselet Mississippi State Penitentiary ved Parchman hvor deres mat ble bevisst fylt med salt og deres madrasser fjernet. Vinduene ble stengt på varme dager slik at det var vanskelig å puste. Offentlig sympati og støtte til aksjonistene tvang Kennedy-administrasjonen til å beordre en Interstate Commerce Commission (ICC), et regulerende organ som opprinnelig hadde til hensikt å regulere jernbanene og senere annen transport, for å utferdige en ny beordring om opphevelse av raseskillet. Da den nye regelen fra ICC fikk effekt fra 1. november, og deretter kunne passasjerene sitte hvor hen de selv valgte i bussen. Skilte som forkynte «hvite» og «fargede» ble fjernet fra bussterminalene; adskilte drikkefontener, toaletter og venterom ble slått sammen; og lunsjdisker måtte servere folk uansett hvilken hudfarge de hadde. Studentbevegelsen involverte slike kjente personer som James Lawson, en av de fremste talsmenn for ikkevoldelig teori og taktikk; Diane Nash, en artikulert og uredd forkjemper for rettferdighet; Bob Moses, pioner i stemmeregistrering for valg i Mississippi; og James Bevel, a lidenskapelig predikant og karismatisk organisator. Andre framtredende studentaktivister var Charles McDew, Bernard Lafayette, Charles Jones, Lonnie King, Julian Bond, Hosea Williams, og Stokely Carmichael. Organisering av stemmeregistrering. Aaron Henry (sittende i midten) ved nomineringskomisjonen for president i 1964 (Democratic National Convention). Etter frihetsreisene, ba lokale svarte ledere i Mississippi, blant andre Amzie Moore, Aaron Henry, og Medgar Evers, SNCC om hjelp til å få registrert svarte velgere og bygge samfunnsorganisasjoner som kunne vinne en rettferdig andel av den politiske makten i delstaten. Ettersom Mississippi ratifiserte sin konstitusjon i 1890 med bestemmelser angående hodeskatt, krav om opphold, og prøver i lesekyndighet, gjorde det stemmeregistrering langt mer komplisert og fjernet i praksis svarte stemmer. Etter så mange år hadde hensikten med å hindre svarte fra å stemme blitt en del av kulturen til det hvite flertallet. Høsten 1961 hadde Robert Moses fra SNCC begynt det første prosjektet i McComb og de omliggende fylkene i den sørvestlige delen av delstaten. Deres anstrengelser ble møtt med voldelig undertrykkelse fra staten og lokale myndigheter, White Citizens' Council, og Ku Klux Klan, noe som førte til folk som ble banket opp, flere hundre arrestasjoner og mordet på den stemmeaktivisten Herbert Lee. Hvit motstand mot svart stemmeregistrering var så intens i Mississippi at det ble konkluderte med at alle de ulike borgerrettsorganisasjonene måtte forenes om det skulle være en mulighet til å lykkes. I februar 1962 dannet representanter fra SNCC, CORE, og NAACP formelt Council of Federated Organizations (COFO). Ved et påfølgende møte i august ble SCLC en del av COFO. Våren 1962, med midler fra Voter Education Project (VEP), begynte SNCC/COFO organisering av stemmeregistrering i Mississippideltaet rundt Greenwood, og områdene ved Hattiesburg, Laurel, og Holly Springs. Som i McComb ble deres anstrengelser møtt av streng motstand — arrestasjoner, overfall, vold, skyting, brannstiftting og mord. Myndighetene benyttet seg av lesetest for å forhindre at svarte kunne stemme ved å lage prøver som selv meget godt utdannede mennesker ikke ville klare. I tillegg ga arbeidsgivere svarte sparken hvis de ble tatt i å registrere seg og huseiere kastet dem ut fra deres hjem. I løpet av de neste årene spredte kampanjen for å få svarte til å registrere seg over hele delstaten. Tilsvarende stemmeregistrering, med tilsvarende reaksjoner, ble satt i gang av SNCC, CORE, og SCLC i Louisiana, Alabama, sørvestlige Georgia, og i Sør-Carolina. Ved 1963 var stemmeregistrering i Sørstatene en like integrert del av frihetsbevegelsen som kampen mot opphevelse av raseskillet. Etter at "Civil Rights Act", Loven om borgerrettigheter, av 1964 ble vedtatt, ble beskyttelse og fortsettelse av stemmeregistrering til tross for motstanden den viktigste innsatsen til bevegelsen. Det førte til at "Voting Rights Act", Loven om stemmerettigheter, av 1965, ble vedtatt. Integrering av universitetene i Mississippi, 1956–1965. James Meredith på veg til undervisningen fulgt av marshaller. a> taler til menneskemengde av borgerrettsforkjempere for justisbygningen den 14. juni 1963. Fra 1956 forsøkte Clyde Kennard, en svart veteran fra Koreakrigen, å komme inn på Mississippi Southern College (i dag University of Southern Mississippi) under G.I. Bill (en lov som sørget for fordeler for krigsveteraner) ved Hattiesburg. William David McCain, president ved lærestedet, forsøkte å forhindre dette ved å appellere til de lokale svarte lederne og delstatens politiske etablissement som støttet opprettholdelsen av raseskille. Han benyttet seg av Mississippi State Sovereignty Commission, som han var medlem av. Det var et delstatskontor ledet av guvernøren av Mississippi som forsøkte å motsette seg borgerrettsbevegelsen med å framstille raseskillepolitikken positivt. I tillegg samlet det informasjon om aktivister, plaget dem juridisk, og benyttet økonomiske boikottvirkemidler mot dem ved å true deres arbeidsplasser eller få dem til å miste jobben for å undertrykke deres politiske arbeid. Kennard ble arrestert to ganger på falske anklager (senere også bekreftet som falske), og til sist stilt for retten og dømt til syv års fengsel. Etter tre år med hardt straffearbeid, ble Kennard prøveløslatt av Mississippis guvernør Ross Barnett. Journalister hadde undersøkt hans sak og publisert om delstatens dårlige behandling av hans tarmkreft. McCains rolle i Kennards arrestasjoner og domfelling er ikke klarlagt. Samtidig som McCain forsøkte å forhindre at Kennard kunne begynne på universitet, holdt han en tale i Chicago, hvor hans reise var sponset av Mississippi State Sovereignty Commission. Han beskrev svarte som forsøkte komme inn på hvite universiteter i Sørstatene som «import» fra Nordstatene. Kennard var dog født og bosatt i Hattiesburg. Videre sa han at «Vi insiterer på at utdannelsemessig og sosialt vil vi opprettholde segregert samfunn... I all retteferdighet, jeg innrømmer at vi ikke oppmuntrer negre til å stemme. Negre foretrekker at regjeringens kontroll forblir på hvite menns hender.» I september 1962 vant James Meredith en rettssak som sikret tilgang til det tidligere rasedelte universitet i Mississippi. Han forsøkte å komme inn på universitetsområdet den 20. september, den 25. september og på nytt dagen etter. Han ble blokkert av Mississippis guvernør Ross Barnett som sa at «Ingen skole vil bli integrert i Mississippi så lenge jeg er din guvernør.» USAs føderale rettsvesen (Fifth Circuit Court of Appeals) holdt Barnett og viseguvernør Paul B. Johnson, Jr. i forakt og med bøter på mer enn 10 000 dollar for hver dag de nektet Meredith å begynne på lærestedet. Justisminister Robert Kennedy sendte en styrke av U.S. Marshals. Den 30. september 1962 kom Meredith inn på campus under deres eskorte. Studenter og andre hvite begynte et opprør om kvelden, kastet steiner og fyrte av skudd på politifolkene som voktet Meredith ved Lyceum Hall. To mennesker, blant dem en fransk journalist, ble drept. 28 marshaller fikk skuddskader. 160 andre ble skadet. Etter at Mississippis utrykningspoliti trakk seg tilbake fra campus, sendte president John F. Kennedy militærstyrker til campus for å slå ned opprøret. Meredith kunne først begynne å følge undervisningen etter at soldatene hadde ankommet. Kennard og andre aktivister fortsatte å arbeide for avvikling av raseskillet på universitetene. I 1965 ble Raylawni Branch og Gwendolyn Elaine Armstrong de første afroamerikanere som begynte på University of Southern Mississippi. Ved den tiden hadde McCain bidratt til å sikre at de fikk en fredelig mottakelse. I 2006 bestemte dommer Robert Helfrich at Kennard var uskyldig til alle de anklager som han ble dømt for på 1950-tallet. Albany-bevegelsen, 1961–1962. SCLC, som hadde blitt kritisert av en del studentaktivister for at organisasjonen ikke hadde deltatt mer i frihetsreisene, la mye av sin prestisje og ressurser i en kampanje for opphevelse av raseskille i byen Albany i Georgia i november 1961. Martin Luther King, som selv hadde blitt kritisert av en del SNCC-aktivister for hans distanse til den risiko og de farer som lokale aktivister møtte, grep inn personlig for å støtte kampanjen som var ledet både av SNCC og lokale ledere. Kampanjen ble mislykket grunnet utspekulert taktikk fra Laurie Pritchett, den lokale politisjefen, og splittelser innenfor det afroamerikanske samfunnet. Målsetningen var muligens heller ikke spesifisert godt nok. Den 16. desember ledet King 250 demonstranter gjennom byen fram til rådhuset, der ble de arrestert for «å ha arrangert opptog uten tillatelse». Pritchett sørget for at marsjene ikke ble voldelig angrepet som forarget den nasjonale mening. Han sørget også for at arresterte demonstranter ble plassert i fengsel på ulike steder slik at det var nok plass i hans eget fengsel. Prichett forutså også Kings nærvær som en trussel og fikk ham sluppet fri slik at fengslingen ikke skulle oppflamme det svarte samfunnet. King reiste fra steet i 1962 uten å ha oppnådd noen dramatisk seier. Den lokale bevegelsen fortsatte likevel kampen og fikk over tid en del fordeler i løpet av de neste få årene. Birmingham-kampanjen, 1963–1964. a> og er konfrontert av statsadvokat Nicholas Katzenbachat i 1963. Albany-bevegelsen viste seg å ha vært en viktig lærdom for SCLC da de organiserte Birmingham-kampanjen i 1963. Wyatt Tee Walker planla omhyggelig strategi og taktikk for kampanjen i Birmingham i Alabama. Den fokuserte på et mål — opphevelse av raseskille for Birminghams butikker i sentrum framfor total opphevelse, slik som i Albany. Bevegelsens anstrengelser ble hjulpet av den brutale responsen til de lokale myndighetene, særskilt Eugene «Bull» Connor, med tilnavnet «oksen», ansvarlig for offentlig trygghet. Han hadde lenge hatt stor politisk makt, men hadde nylig tapt et valg som ordfører til en mindre rabiat tilhenger av raseskille. Connor nektet å akseptere den nye ordførerens autoritet og aktet å bli i stillingen. Kampanjen benyttet en rekke ikkevoldelige metoder for konfrontasjon, blant å sette seg ned («sit-ins»), knele i lokale kirker («kneel-ins»), og marsjere til fylkesbygninger for å markere begynnelsen på stemmeregistrering. Byen fikk imidlertid et pålegg som stengte for alle slike protester. Overbevist om at pålegget var i strid med grunnloven, trosset kampanjen pålegget og forberedte seg på massearrestasjoner. King ble utvalgt til være blant de som ble arrestert den 12. april 1963. Mens King satt fengslet skrev han sitt berømte «Brev fra Birmingham-fengselet» Da han ble nektet papir, skrev han i margene på en avis. Tilhengerne appellerte til Kennedy-administrasjonen som måtte intervenere for å få King løslatt. King fikk ringe til sin hustru, som var restituerte seg hjemme etter fødselen av deres fjerde barn. Han ble løslatt den 19. april. Kampanjen ble dog nølende da bevegelsen slapp opp for demonstranter som var villig til å la seg arrestere. James Bevel, leder for direkteaksjon og ikkevoldelig utdanning hos SCLC, kom opp med et dristig og kontroversielt alternativ, å lære opp elever fra videregående skoler til å delta i aksjonen. Resultatet ble mer enn et tusen studenter som fraktet den 2. mai til et møte ved 16th Streets baptistkirke for delta i hva som ble kalt for «barnekorstoget». Mer enn seks hundre av dem ble arrestert. Dette var interessant for nyhetsmedia, men i dette første møtet opptrådte politiet behersket. Den neste dagen samlet ny gruppe på rundt tusen studenter seg ved kirken, og da de begynte å marsjere, slapp Bull Connor politihundene løs på dem, deretter brannhydrantenes vannkanoner. Fjernsynskameraene viste til resten av nasjonen hvordan vannkanonene blåste ungene overende, og politihunder som angrep enkeltstående demonstranter. Kongressen av etnisk likhet marsjerte i Washington DC den 22. september 1963 til minne om barna som ble drept i bombingen i Birmingham. Utstrakt avsky og forurettelse fra mange hold fikk Kennedy-administrasjonen til å blande seg inn for tvinge fram forhandlinger mellom SCLC og det hvite samfunnet. Den 10. mai ble det meddelt at partene hadde kommet fram til en enighet om fjerne raseskillet fra lunsjdisker og andre offentlige bekvemmeligheter i byens sentrum, om å opprette en komité for fjerne diskriminering ved ansettelser, å sørge for demonstrantene som var blitt arrestert ble løslatt, og å etablere midler for kommunikasjon mellom svarte og hvite ledere. Ikke alle i det svarte samfunnet stilte seg bak enigheten — pastor Fred Shuttlesworth var særskilt kritisk ettersom han var skeptisk til den gode vilje hos Birminghams maktstruktur grunnet hans tidligere erfaringer med dem. Deler av det hvite samfunnet reagerte voldelig. De bombet Gaston Motel, som hadde fungert som SCLCs uoffisielle hovedkvarter under aksjonene, og hvor Kings bror, pastor A. D. King, bodde. Kennedy forberedte å føderalisere Alabamas nasjonalgarde om nødvendig. Fire måneder senere, den 15. september, bombet medlemmer av Ku Klux Klan 16th Streets baptistkirke. Fire unge piker ble drept. Andre hendelser i 1963 var at Alabamas guvernør George Wallace forsøkte den 11. juni 1963 å blokkere integreringen av Universitet i Alabama. President John F. Kennedy sendte en styrke for å tvinge Wallace vekk og tillatt to afroamerikanske studenter å begynne på lærestedet. Den samme kvelden talte president Kennedy til nasjonen på TV og radio i hans berømte tale om medborgerlige rettigheter. Den neste dagen ble Medgar Evers myrdet i Mississippi. Uken etter, som lovet, sendte president Kennedy den 19. juni 1963 sin lov om medborgerlige rettigheter til kongressen. Marsjen mot Washington, 1963. Det hadde vært planlagt en marsj mot Washington, D.C. allerede i 1941 som støtte for kravene om fjerningen arbeidsdiskrimineringen i forsvarsindustrien, men det ble avlyst da Roosevelt-administrasjonen møtte kravene ved å utstede "Fair Employment Act", eller «Eksekutiv ordre 8802», som sperret for rasediskriminering og opprettet et byrå for å overvåke overholdelsen av loven. Randolph og hans bror Bayard Rustin var hovedplanleggere av en andre marsj som ble foreslått i 1962. Kennedy-administrasjonen la stort press på dem, og King, for å avlyse den, men uten gjennomslag. Marsjen ble holdt den 28. august 1963. Den nasjonale mediaoppmerksomheten bidro også stort til at marsjen fikk oppmerksomhet over hele USA og resten av verden. I sin seksjon «Marsjen til Washington og fjernsynsnyheter» noterte William Thomas at «Over fem hundre kameramenn, teknikere, og korrespondenter fra de betydelige TV-kanalene ble satt på å dekke hendelsen. Det ble benyttet flere kameraer enn hva som hadde filmet den siste presidentinnvielsen. Et kamera var posisjonert høy på Washingtonmonumentet for å gi dramatisk utsikt over marsjen." Ved å formidle arrangørenes taler og tilby deres egne kommentarer, var det fjernsynskanalene som bokstavelig rammet inn hva deres publikum så og forsto av hendelsen.» Martin Luther King, Jr. og underveis i marsjen Av disse var marsjens fremste fokus vedtak av borgerrettslover som Kennedy-administrasjonen hadde foreslått etter aksjonene i Birmingham. Blant de musikere som opptrådte var blant annet gospellegenden Mahalia Jackson som sang «How I Got Over», Bob Dylan framførte flere sanger, blant annet «Only a Pawn in Their Game», og Joan Baez som hadde ledet folkemengden i felles utgave av borgerrettsbevegelsens egen hymne «We Shall Overcome». Marsjen var dog ikke uten kontroverser. Mens mange talere applauderte Kennedy-administrasjonen for de anstrengelser den gjort mot å få vedtatt et nytt, mer effektivt lovvedtak for medborgerlige rettigheter som beskyttet retten til å stemme og forby raseskille, men John Lewis fra SNCC, den yngste av alle talerne, kritiserte administrasjonen for å ikke å gjøre mer for beskytte svarte i Sørstatene. Den svarte nasjonalisten Malcolm X kritiserte for å være en «piknik» og et «sirkus», og at dens mål ble forurenset ved å blande hvite inn i organiseringen. Etter marsjen møtte Martin Luther King og andre borgerrettsledere president Kennedy ved Det hvite hus. Mens Kennedy-administrasjonen synes å være oppriktig i sin vilje i å få vedtatt loven, var det klart at den ikke hadde nok stemmer i kongressen til å få den igjennom. Imidlertid, da president John F. Kennedy ble myrdet den 22. november 1963, besluttet den nye presidenten, Lyndon Johnson, å benytte sin innflytelse i kongressen for å få gjennomført så mye som mulig av Kennedys lovgivende agenda. St. Augustine, Florida, 1963–1964. St. Augustine på nordkysten av Florida er berømt som «nasjonens eldste by», grunnlagt av spanjoler i 1565. Det ble også scenen for et stort drama som ledet fram til vedtaket om Loven om borgerrettigheter av 1964 som var en milepæl. En lokal bevegelse, ledet av doktor Robert B. Hayling, en svart tannlege og veteran fra flyvåpenet, hadde rettet aksjoner mot rasedelte institusjoner siden 1963. Resultatet var at Hayling og tre andre, James Jackson, Clyde Jenkins, og James Hauser, ble brutalt banket opp av en gjeng fra Ku Klux Klan høsten det samme året. Nattlige overfall på svarte hjem, og tenåringene Audrey Nell Edwards, JoeAnn Anderson, Samuel White, og Willie Carl Singleton (som ble kjent som «de fire fra St. Augustine») tilbrakte seks måneder i fengsel og på reformskole etter å ha satt seg ned ved lunsjdisken ved den lokale Woolworthbutikken. Det krevde egen innsats fra guvernøren og myndighetene i Florida for å få dem løslatt etter protester landet over. I 1964 anmodet Hayling og andre aktivister innstendig Southern Christian Leadership Conference (SCLC) om å komme til St. Augustine. Den første aksjonen skjedde "spring break" (vårlov) da Hayling appellerte til studenter i nord om komme til den gamle byen og delta i demonstrasjonene, og ikke som vanlig å dra til strendene. Fore prominente kvinner fra Massachusetts, Mary Parkman Peabody, Esther Burgess, Hester Campbell (alle gift med biskoper i den episkopale kirke) og Florence Rowe (gift med visepresidenten av et forsikringsselskap) kom for å vise sin støtte. Da den 72 år gamle fru Peabody, mor til guvernøren av Massachusetts, ble arrestert for å forsøke å spise ved den raseskilte Ponce de Leon Motor Lodge i en flerkulturell gruppe, havnet hendelsen på førstesiden av de fleste aviser i USA, og førte borgerrettsbevegelsens strid i St. Augustine fram i oppmerksomheten. Omfattende aktivitet fra media fortsatte i de påfølgende månedene da kongressen hadde den lengste filibusterdebatt i historien mot et lovforslag om borgerrettigheter. Martin Luther King, Jr. ble arrestert ved Monson Motel i St. Augustine den 11. juni 1964, det eneste stedet i Florida hvor han ble arrestert. Han sendte ut et «Brev fra fengselet i St. Augustine» til en støttetilhenger i nord, rabbineren Israel Dresner i New Jersey, og anmodet ham på det sterkeste om å få med seg andre og delta i bevegelsen. Det resulterte en uke senere i den største arrestasjon av jødiske rabbinere i USAs historie mens de hadde en massebønn («pray-in») ved Monson. «Husk at jeg vokste opp på 1930-tallet da Hitler var i framgang,» uttalte Dresner senere, «hvordan kan jeg ikke være imot rasisme?» Et berømt fotografi ble tatt i St. Augustine som viser direktøren av Monson Motel som helte saltsyre i svømmebassenget hvor både svarte og hvite svømte i. Det groteske bildet ble vist på førstesiden av avisene i Washington den samme dagen som senatet dro for å stemme over loven om borgerrettigheter. Frihetsommeren i Mississippi, 1964. Etterlysningsplakat på aktivistene Andrew Goodman, James Chaney, og Michael Schwerner mens de ennå var savnet. Sheriff Lawrence Rainey eskortert av to FBI-agenter til rettslokalet, oktober 1964. Rainey var medlem av Ku Klux Klan, ble anklaget for deltagelse i mordet på studentene, men frikjent. Sommeren 1964 brakte COFO bortimot 1000 aktivister til Mississippi — de fleste av dem hvite collegestudenter — for være sammen lokale svarte aktivister som registrerte velgere, underviste i «frihetskoler», og organiserte Mississippi Freedom Democratic Party (MFDP). Mange av de hvite innbyggerne i Mississippi mislikte sterkt at det kom folk «utenfra» for å endre på deres samfunn. Lokale myndigheter, politiet, White Citizens' Council og Ku Klux Klan benyttet seg av arrestasjoner, brannstifting, mord, spionasje, oppsigelser, utkastelser og andre former for intimidasjon og trakassering for å motsette seg prosjektet og hindre svarte fra å bli registrert som velgere eller oppnå sosial likhet. Den 21. juni 1964 forsvant tre borgerrettsforkjempere, James Chaney, en ung svart fra Mississippi og murerlærling; og to jødiske aktivister, Andrew Goodman, en antropologistudent fra Queens College i New York; og Michael Schwerner, en organisator fra CORE som kom fraManhattans Lower East Side. De ble funnet flere uker senere, myrdet av rasister som senere viste seg å være lokale medlemmer av Ku Klux Klan, en del av dem fra politiavdelingen i Neshoba County. Dette forskrekket og opprørte offentligheten og førte til at FBI (som tidligere hadde unnlatt å forholde seg til spørsmålet om raseskille og forfølgelsen av svarte) måtte gripe inn. Forurettelsen over disse mordene bidro også til av Loven om borgerrettigheter ble vedtatt. Fra juni til august arbeidet aktivister fra frihetsommeren ved 38 lokale prosjekter spredt over delstaten med det største antallet konsentrert i Mississippis deltaregion. Minst 30 «frihetskoler», men nær opp til 3500 studenter ble etablert, foruten også 28 samfunnsentra som ble etablert. Selv om man ikke klarte å registrere så mange nye velgere, hadde det likevel betydelig effekt på borgerrettsbevegelsens kurs. De bidro til å bryte ned tiår med isolasjon for folk og undertrykkelsen som var grunnlaget for Jim Crow-systemet. Før frihetsommeren hadde nyhetsmedia i USA vist liten eller ingen interesse for forfølgelsen av svarte velgere i Sørstatene og de farer og trusler som borgerrettsaktivister sto overfor. Progresjonen av hendelser i Sørstatene økte medias interesse, sammen med drapene på hvite studenter og truslene mot andre fra Nordstatene. Phil Ochs skrev sangen «Here's to the State of Mississippi» om disse hendelsene og andre brudd på medborgerlige rettigheter som hadde skjedde i delstaten, og Simon & Garfunkels sang «He Was My Brother» var dedikert til Andrew Goodman, som var deres venn og klassekamerat av Paul Simon ved Queens College. Filmen "Mississippi i flammer" (1988) med Gene Hackman og Willem Dafoe var en direkte dramatisering av det rasemotiverte drapet på tre borgerrettighetsforkjempere. Filmen førte til at drapene fikk fornyet oppmerksomhet og i 2005 ble den tidligere Ku Klux Klan-leder og pastor Edgar Ray Killen dømt til 60 års fengsel for sin deltagelse i drapene. Loven om borgerrettigheter av 1964. Selv president Kennedy hadde foreslått en lovgivning om borgerettigheter og den hadde støtte fra kongressmedlemmer fra Nordstatene, blokkerte senatorer fra Sørstatene behandlingen av loven ved å true med filibusteri. Etter betydelig parlamentarisk manøvrering og 54 dager med filibusterdebatt i senatet, fikk president Lyndon B. Johnson loven gjennom kongressen. Den 2. juli 1964 signerte president Johnson loven, som forbød diskriminering basert på «rase, farge, religion, kjønn eller nasjonal opprinnelse» ved ansettelser og offentlige bekvemmeligheter. Loven autoriserte justisministeren til å saksøke for å gjennomføre den nye loven. Loven annullerte eller gjorde ugyldig alle lokale og delstatslover som gjennomførte diskriminering. Mississippi Freedom Democratic Party, 1964. Afroamerikanere hadde blitt fra tatt sine stemmerettigheter eller annen viktig rettighet av ulike forfatningsmessige endringer siden slutten av 1800-tallet. I 1963 holdt COFO et «Freedom Vote» («frihetvalget») i Mississippi for å demonstrere viljen til å få svarte i delstaten til å stemme. mer enn 80 000 mennesker registrerte seg og avga stemme i et prøvevalg som satte kandidatene fra Frihetspartiet opp mot de offisielle delstatskandidatene fra Det demokratiske paritet. I 1964 fremmet bevegelsen Mississippi Freedom Democratic Party (MFDP) for å utfordre det helhvite offisielle partiet. Da Mississippis valgkomité nektet å anerkjenne deres kandidater, holdt de deres eget primærvalg. De valgte Fannie Lou Hamer, Annie Devine, og Victoria Gray til å stille for valg til kongressen, og delegater for å representere Mississippi ved det demokratiske nasjonale konventet i 1964. Tilstedeværelsen av MFDP i Atlantic City i New Jersey var ubeleilig for de som organiserte konventet. De hadde planlagt en triumferende feiring av Johnson-administrsjonens landevinninger i borgerrettskampen, framfor en kamp over rasisme i Det demokratiske partiet. De helhvite delegasjonene fra andre sørstater truet å trekke seg ut. Johnson var bekymret om Det republikanske partiets kandidat Barry Goldwater ville gjøre innhugg i velgermassen i det som tidligere hadde vært sikre valg i Sørstatene, foruten også bekymring over den støtte som rasisten George Wallace hadde fått i de demokratiske primærvalgene. Johnson kunne imidlertid ikke forhindre MFDP å fremme sin sak til fullmaktskomitén. Der vitnet Fannie Lou Hamer veltalende om de overfall som hun og andre hadde opplevd da de forsøkte å registre for valg. Ved å snu seg til fjernsynskameraene spurte Hamer: «Er dette Amerika?» Johnson tilbød MFDP et «kompromiss» hvor de ville motta to seter uten mulighet til avstemming mens de offisielle demokratiske partiet ville beholde sine seter MFDP avviste kompromisset. MFDP fortsatte sin agitasjonen under konventet etter at det var blitt nektet offisiell anerkjennelse i Det demokratiske partiet. Da alle unntatt tre forlot konventet da de nektet å sverge troskap til partiet, lånte MFDP deretter passene fra sympatetiske delegater og tok plasser som var til overs, men ble fjernet. Da de kom tilbake neste da var de ledige plassene fjernet. De ble værende og sang «frihetsanger». Det demokratiske konventet fratok mange i MFDP og borgerrettsbevegelsen illusjonene. MFDP ble mer radikalt etter Atlantic City. Det inviterte Malcolm X, da en talsmann for afroamerikansk islam, til å holde tale ved sine møter og mot krigen i Vietnam. Martin Luther King får Nobels fredspris i Oslo. Den 10. desember 1964 fikk Martin Luther King, Jr. Nobels fredspris, den yngste som har mottatt fredsprisen. Han var da 35 år gammel. Han fikk den grunnet sitt arbeid for få en slutt på raseskille og rasediskriminering gjennom sivil ulydighet og andre ikkevoldelige virkemidler. Boikott av New Orleans av fotballspillere, januar 1965. Etter 1965-sesongen for American Football League hadde All-star game blitt planlagt for tidlig 1965 i New Orleans' Tulane Stadium. Etter at tallrike svarte spillere hadde blitt nektet service ved en rekke hoteller og forretninger i New Orleans, og hvite drosjesjåfører nektet å frakte svarte passasjerer, gikk både svarte som hvite inn for en boikott av New Orleans. Under lederskap av spillere fra Buffalo Bills, inkludert Cookie Gilchrist, stilte alle spillerne opp i en forent front. Kampen ble deretter flyttet til Jeppesen Stadium i Houston. Diskrimineringen som utløste boikotten var ulovlig under borgerrettsloven av 1964, som hadde blitt vedtatt i juli 1964. Det var antagelig loven som oppmuntret spillerne i deres sak og det var den første boikott av en profesjonelle spillere i byen. Selma og Loven om rett til å stemme, 1965. President Lyndon B. Johnson møtte Martin Luther King, Jr. og Rosa Parks ved godkjenningen av valgloven den 6. august 1965. Deltagere i marsjen fra Selma til Montgomery. SNCC hadde påtatt seg et ambisiøst velgerregistreringsprogram i Selma i Alabama siden 1963, men hadde ved 1965 fått liten framgang grunnet opposisjon fra Selmas sheriff Jim Clark. Etter at de lokale beboerne ba SCLC om støtte kom Martin Luther King til byen for å lede flere demonstrasjoner, noe som førte til at han ble arrestert sammen med 250 andre demonstranter. Marsjene fortsatte å møte brutal og voldelig reaksjon fra politiet. Jimmie Lee Jackson, som bodde i nærliggende Marion, ble drept av politiet ved en senere marsj den 17. februar 1965. Jacksons død fikk James Bevel, leder av Selmabevegelsen, å fremme en plan for å marsjere fra Selma til Montgomery, hovedstaden i delstaten Alabama. Den 7. mars 1965, i henhold til Bevels plan, ledet Hosea Williams fra SCLC og John Lewis fra SNCC, en marsj på 600 mennesker for å gå de 87 km fra Selma til Montgomery. Kun kort tid etter ved Edmund Pettus-broen ble marsjen angrepet av delstatssoldater og lokalt politi med klubber, tåregass, gummislanger med piggtråd, og pisker. De drev aksjonistene tilbake til Selma. John Lewis ble slått bevisstløs og dratt livløs i trygghet. Minst 16 andre ble sendt på sykehus. Blant de som ble gasset og banket opp var Amelia Boynton Robinson, som var et senter for borgerrettsaktivitetene på denne tiden. Den nasjonale TV-sendingene av nyheten om politivesenets angrep på passive aksjonister fremmet et nasjonalt opprør, slik scenene fra Birmingham hadde gjort to år tidligere. De skaffet seg en rettsbemyndigelse som ga tillatelse til å gjøre marsjen uten hindringer to uker senere. En andre marsj den 9. mars til stedet drepte lokale hvite enda en aksjonist, prost James Reeb. Han døde på et sykehus i Birmingham den 11. mars. Den 25. mars skjøt og drepte medlemmer av Ku Klux Klan hjemmehjelperen Viola Liuzzo da hun kjørte aksjonister tilbake til Selma etter å ha fullført marsjen til Montgomery. Johnson signerte loven den 6. august. Denne loven innstilte tidligere hodeskatter, leseprøver, og andre subjektive velgertester. Den autoriserte føderal overvåkning av stemmeregistrering i delstatene hvor slike tester hadde blitt benyttet. Afroamerikanere som hadde blitt utstengt fra å stemmeregistrering fikk til sist et alternativ til å saksøke i lokale eller delstatlige rettsvesen. Loven hadde en umiddelbar og positiv effekt for afroamerikanere. Innenfor måneder etter at den var blitt vedtatt hadde 250 000 nye svarte velgere blitt registrert, en tredjedel av dem av føderale kommisjoner. Innenfor fire år hadde stemmeregistreringen i Sørstatene mer enn doblet seg. I 1965 hadde Mississippi den høyeste svarte valgdeltagelsen på 74 prosent og fikk flest antall svarte representanter i USA. I 1969 hadde Tennessee afroamerikansk valgdeltagelsen på 92,1 prosent, Arkansas på 77,9 prosent og Texas på 73,1 prosent. Flere hvite som hadde motsatt seg valgloven fikk betale. I 1966 var sheriff Jim Clark av Alabama, som var blitt beryktet for å benytte pisk mot borgerrettsforkjempere, opp for nyvalg. Selv om han tok av seg den kjente nålen med «Aldri» fra uniformen tapte han valget grunnet mangelen på svarte stemmer. Han ble senere fengslet grunnet narkotikasalg. Svarte stemmer endret det politiske landskapet i Sørstatene. Da kongressen vedtok valgloven var det kun rundt 100 afroamerikanske som hadde et politisk valgt posisjon, alle fra Nordstatene. Ved 1989 var det mer 7200 afroamerikanere, inkludert mer enn 4800 i Sørstatene. Bortimot hvert eneste område i Alabama hvor afroamerikanere var flertall var sheriffen svart. Afroamerikanere i Sørstatene tok posisjoner i byer, fylker og statlige myndighetsposisjoner. Atlanta valgte en svart ordfører, Andrew Young. Det samme gjorde Jackson i Mississippi med Harvey Johnson, Jr. og New Orleans med Ernest Morial. Svarte politikere på nasjonalt nivå inkluderte Barbara Jordan, som representerte Texas i kongressen, og Andrew Young ble utpekt til USAs ambassadør til Forente nasjoner under president Jimmy Carter. Julian Bond ble valgt til delstatsforsamlingen i Georgia i 1965, men politisk reaksjon til hans motstand mot Vietnamkrigen forhindret ham fra å ta sitt sete før i 1967. John Lewis representerte Georgias 5. kongressdistrikt i representantenes hus hvor han har tjenestegjort siden 1987. Mordet på Martin Luther King og andre hendelser, 1968-1970. King og hans hustru Coretta Scott King, 1964. Prost James Lawson inviterte fredsprisvinneren Martin Luther King til Memphis i Tennessee i mars 1968 for at han skulle kunne gi sin støtte til sanitetsarbeidernes streik. De hadde satt i gang en kampanje for fagforeningsrepresentasjon etter at to arbeidere hadde blitt drept i arbeidsulykker. På norsk: «Jeg vil bare gjøre Guds vilje. Og han har latt meg gå opp på fjellet. Og jeg har sett over. Og jeg har sett det lovede land. Jeg kommer kanskje ikke dit med dere. Men jeg vil at dere skal vite i kveld, at vi, som ett folk, vil komme til det lovede land. Så jeg er lykkelig i kveld. Jeg er ikke redd for noe. Jeg frykter ingen mann.» Dagen etterpå, den 4. april 1968, ble han myrdet. Ettervirkningene av opptøyene etter mordet på King, Washington, D.C. 1968 Det brøt ut opprør i mer enn 110 byer over hele USA i dagene som fulgte, men særlig Chicago, Baltimore, og Washington, D.C. Skadene i mange av byene ødela mye for afroamerikanske forretninger. Dagen før Kings begravelse ledet hans hustru Coretta Scott King og tre av deres barn en marsj med 20 000 deltagere gjennom gatene av Memphis mens de holdt oppe plakater med tekster som krevde at Kings minne måtte æres, at rasisme måtte stoppes og krav om rettferdighet nå. Nasjonalgarden sto oppstilt langs gatene med tanks og med påmonterte bajonetter, og over sirklet helikoptre. Den 9. april ledet fru King ytterligere 150 000 mennesker i et gravfølge gjennom gatene av Atlanta. Hennes verdighet ga håp og mot til mange i bevegelsen og ga henne posisjon som en av de nye lederne i kampen for etnisk likhet. Prost Ralph Abernathy etterfulgte King som leder av SCLC og forsøkte å gjennomføre Kings plan for en Fattigmanns mars. Den forente svarte og hvite til å kjempe for grunnleggende endringer i det amerikanske samfunnet og dets økonomiske struktur. Marsjen ble gjennomført under Abernathys lederskap, men oppnådde ikke dens endelige mål. Massakren i Orangeburg skjedde den 8. februar 1968 hvor 9 politifolk fra Orangeburg i Sør-Carolina skjøt med skarpt inn i menneskemengde med protestanter. Tre menn ble drept og 28 ble skadet, de fleste skutt i ryggen. En av de skade var en gravid kvinne som senere aborterte. Denne hendelsen gikk forut Skytingen ved Kent State i 1970 hvor nasjonalgarden skjøt mot fredelige studenter, drepte fire og skadet ni andre. Ti dager senere, 14. og 15. mai 1970 åpnet politiet ild mot Vietnamstudenter ved Jackson State College (i dag Jackson State University) i Jackson, Mississippi. Som ved Kent State protesterte studentene mot Vietnamkrigen. Her ble to studenter drept og tolv såret. Unngå «kommunist»-betegnelsen. Den 17. desember 1951 avleverte det amerikanske kommunistpartiet, tilsluttet borgerrettskongressen, oppropet «Vi anklager folkemord» til Forente nasjoner hvor det ble argumentert at den amerikanske regjering ved ikke å reagere overfor lynsjing i USA, var myndighetene skyld i folkemord under Artikkel II i FNs konvensjon om folkemord. Oppropet ble presentert til FN ved to adskilte anledninger: Paul Robeson, konsertsanger og aktivist, til FN i New York, mens William L. Patterson, leder av kommunistpartiet, avleverte kopier av oppropet til en FN-delegasjon i Paris. Da tidligere borgerrettsforkjempere som Robeson, Du Bois og Patterson ble mer politisk radikal (og derfor mål for den kalde krigens kampanje mot antikommunisme fra de amerikanske myndighetene) mistet deres sympati hos både det svarte Amerika og hos NAACP. For å sikre en plass i de brede strømninger av afroamerikanerne og få en bredest mulig grunnlag, var det et spørsmål om overlevelse for den nye generasjonen av borgerrettsaktivister at de åpent distanserte seg fra alt og enhver som var knyttet til kommunismen, særlig under mccarthyismen på 1950-tallet. Men til tross for disse anstrengelsen ble mange borgerrettsledere og organisasjoner uansett etterforsket av FBI under J. Edgar Hoover og stemplet som «kommunister» eller «nedbrytende virksomhet». Tidlig på 1960-tallet ble praksisen til borgerrettsbevegelsen med å distansere seg eller ta avstand fra «de røde» utfordret av Studentenes ikkevoldelige koordineringskomité (SNCC) som hadde som politikk å akseptere støtte og deltagelse fra alle og enhver, uansett politisk tilknytning, så lenge de støttet SNCCs program og var villig til «stille seg i skuddlinjen». Til tider førte dette til konflikter mellom SNCC og NAACP. Kennedy-administrasjonen, 1961–1963. President Kennedys berømte tale for borgerrettigheter den 11. juni 1963. Robert Kennedy sammen med Martin Luther King, Jr. den 22. juni 1963, Washington, D.C. I årene som gikk foruten valget av John F. Kennedy som president, hadde hans rulleblad angående kampen mot rasistisk diskriminering vært spinkel. Kennedy innrømmet åpent til sine nærmeste rådgivere at i løpet av de første månedene av hans presidentskap hadde hans kunnskap om borgerrettsbevegelsen vært «manglende». I de første to årene av Kennedy-administrasjonen var holdningene til både presidenten og justisministeren, Robert F. Kennedy, blandet. Mange så på administrasjonen med mistenkelighet. En brønn av historisk kynisme mot hvite, liberale politikere hadde etterlatt en følelse av urolig forakt mot enhver hvit politiker som hevdet at de delte afroamerikaneres opptatthet av frihet. Likevel var det mange som hadde en sterk følelse at i begge Kennedyene var det en ny tidsalder med begynnelsen på politisk dialog. Selv om observatører hyppig har benyttet frasen «Kennedy-administrasjonen» eller selv «president Kennedy» når lovgivning og støtte til borgerrettsbevegelsen er diskutert, men faktisk var mange av initiativene mellom 1960 og 1963 resultatet av Robert Kennedys lidenskap. Gjennom hans raske utdannelse og forståelse av rasismens realiteter, fikk Robert Kennedy en gjennomgripende forvandling som justisminister. Da han i et intervju i mai 1962 ble spurt, «Hva ser du som det største problem foran deg, er det kriminalitet eller innenlands sikkerhet?» Robert Kennedy svarte «Borgerrettighetene». Presidenten kom dog til å dele sin brors følelse for nødvendighet i sakene i slik grad at det var justisministeren som insisterte på at han gjorde sin berømte tale til nasjonen. Den hvit mobb angrep og brente First Baptist Church i Montgomery, Alabama, hvor King oppholdt seg, ringte justisministeren til King og ba ham om ikke å forlate bygningen før U.S. Marshals og nasjonalgarden kunne sikre området. King fortsatte å kritisere Kennedy for «tillate situasjonen å fortsette». King offentlig takket Robert Kennedy for å ha utkommandert militærstyrkene for å avbryte rasistenes angrep, som ellers kunne ha tatt hans liv. Forholdet mellom de to mennene gjennomgikk en endring gjennom felles mistanke om hverandres delte aspirasjoner. For King representerte Robert Kennedy opprinnelig den «myke-myke» tilnærming som i tidligere år hadde uskadeliggjort bevegelsen og de svarte kamp mot undertrykkelse i USA. For Robert Kennedy representerte Martin Luther King opprinnelig hva han da betraktet som urealistisk krigersk. En del hvite liberale så på denne opprørskheten som selve årsaken til såpass liten progresjon hos regjeringen. King vurderte innledningsvis mye av anstrengelsene til Kennedyene som et forsøk på å kontrollere bevegelsen. Dog kom han til oppdage at deres anstrengelser var kritiske. Det var ved Robert Kennedys faste insistering, via samtaler med King og andre, at King kom til å anerkjenne valgreformer og stemmerett som fundamentale, behovet for svarte til aktivt engasjere seg ikke bare i protester, men også i politisk dialog på høyeste nivå. Med tiden fikk King både respekt og tillit til, via åpenhjertig dialog og bestrebelsene til justisministeren. Robert Kennedy ble i stor grad sin brors hovedrådgiver i spørsmålene om etnisk likhet og rettferdighet. Presidenten vurderte spørsmål om borgerrettigheter til å være underlagt justisministerens kontor. Med et meget lite flertall i kongressen, hvilte presidentens mulighet til å få gjennom en lovgivning i stor grad på en balansegang mellom senatorene og kongressmedlemmene fra Sørstatene. Uten støtten til visepresident Lyndon Johnson, som hadde år med erfaring i kongressen, ville mye av justisministerens programmer ikke ha fått framgang. Mordet på John F. Kennedy i Dallas brøt progresjonen og karrierene for både Kennedyene som Martin Luther King. Den vesentlige grunnarbeidet for Borgerrettsloven av 1964 hadde blitt gjort før mordet. Behovet for politiske reformer hadde blitt drevet gjennom på Capitol Hill ved kombinert innsats av Kennedybrødrene, King, andre borgerrettsledere og president Lyndon Johnson. Det jødiske samfunn og borgerrettsbevegelsen. Mange i det jødiske samfunnet støttet borgerrettsbevegelsen. Statistisk var jøder en de mest aktive involverte ikkesvarte grupper i bevegelsen. Mange jødiske studenter arbeidet sammen med afroamerikanere i CORE, SCLC, og SNCC som fulltids arrangører og frivillige. Jødene utgjorde bortimot halvparten av hvite frivillige fra Nordstatene som involverte seg frihetsommeren i Mississippi 1964, og bortimot en halvpart av borgerrettsadvokatene som var virket i Sørstatene på 1960-tallet. Jødiske ledere ble arrestert da de fulgte en oppfordring fra Martin Luther King i St. Augustine i Florida, i juni 1964, da den største massearrestasjon av rabbinere i amerikansk historie skjedde ved motellet Monson Motor Lodge, et betydningsfullt nasjonalt monument som ble revet i 2003 for at et hotell Hilton kunne bli bygget der. Abraham Joshua Heschel, en forfatter, rabbiner og professor i teologi ved det jødiske teologiske seminar i Amerika i New York var en framtredende talsmann for borgerrettsemner. Han marsjerte arm i arm med King i 1965 i marsjen fra Selma. I rasistmordene i Mississippi 1964 ble to hvite aktivister myrdet, Andrew Goodman og Michael Schwerner, begge var jøder. Brandeis University, det eneste ikkesekteriske jødiske collegeuniversitet i verden, opprettet Transitional Year Program (TYP) i 1968 som svar på mordet på Martin Luther King. Fakultet ble opprettet for å fremme universitets forpliktelser overfor sosial rettferdighet. I anerkjennelse av Brandeis som et universitet med forpliktelse for akademisk utmerkelse, disse fakultetsmedlemmene gir en sjanse til vanskeligstilte studenter eller manglet ressurser for å ta høyere utdannelse. Programmet begynte med å gi tilgang til 20 svarte menn. Amerikanske jødiske komité, Amerikansk jødiske kongress og Anti-Defamation League («Ikke-krenkende liga») har alle aktivt fremmet borgerrettigheter. Mens jøder var meget aktivt i borgerrettskampen i Sørstatene, var det likevel tilfeller av anstrengt forhold i Nordstatene. I samfunn preget av hvit utflytting, raseopptøyer og urbant forfall, som på 1960- og 1970-tallet, var jødiske amerikanere ofte de siste gjenværende hvite i påvirkede samfunn. Med militante svarte, Black Power-bevegelsen på framgang, førte svart nasjonalisme til økende grad av anstrengte forhold mellom svarte og jøder. Det er også i dag rundt 200 000 svarte jøder, organisert i Alliance of Black Jews. Oppfrynsning av alliansene. Martin Luther King nådde toppen av sin populære anerkjennelse i løpet av sitt liv da han ble belønnet med Nobels fredspris. Hans karriere var etter dette fylt med frustrerende utfordringer. Den liberale sammenslutning hadde klart å få gjennomslag for Borgerrettslovene i 1964, men Loven for valgrettigheter i 1965 begynte frynse opp. King ble mer fremmedgjort overfor Johnson-administrasjon. I 1965 brøt han med den ved å kreve fredsforhandlinger og en slutt på bombingen av Vietnam. Han bevegde seg ytterligere mot venstre i følgende år, snakket om behovet for økonomisk rettferdighet og gjennomgående endringer i det amerikanske samfunnet. Han mente endringer var nødvendig hinsides borgerrettigheter som var skaffet av bevegelsen. Kings forsøk på utvide omfanget til borgerrettsbevegelsen ble begrenset og var i stor grad ikke vellykket. King gjorde flere forsøk i 1965 på å føre bevegelsen til Nordstatene for å arbeide med diskriminering i boliger og ansettelser. SCLCs kampanje i Chicago feilet da Chicagos ordfører Richard J. Daley marginaliserte kampanjen ved å love å «studere» byens problemer. I 1966 holdt hvite demonstranter skilt med «hvit makt» i notorisk rasistiske Cicero, en forstad av Chicago, og kastet steiner på borgerrettsaksjonister som marsjerte mot raseskille i boligspørsmål. Raseopptøyer, 1963–1970. Lynsjing og rasistisk motiverte mord for hver tiår fra 1865 til 1965 i USA. Mot slutten av den andre verdenskrig levde mer en halvparten av USAs svarte befolkning i de nordlige og vestlige industrielle byene grunnet folkevandringen ut av Sørstatene. Utvandringen, som er blitt kalt for Flukten fra Sørstatene. Utvandringen skjedde for å unnslippe rasismen og raseskillet i Sørstatene og til bedre arbeidsmuligheter, utdannelse og borgerrettigheter (som retten til å stemme) i nord. Mens Ku Klux Klan etter 1920-tallet ikke var rådende, var det andre problemer rådende i de nordlige byene. Fra 1950-tallet hadde tilbakegangen i industrien og restruktureringen i de store industriene, som jernbane, stålindustri, kjøttindustri og bilindustrien markant redusert arbeid for arbeiderklassen som tidligere hadde skaffet middelklasseinntekter. Ved å være den siste befolkningene som gikk inn i industriarbeidsmarkedet, var svarte den mest vanskeligstilte gruppen da jobbene minsket sterkt. På samme tid, investeringene i motorveger og utviklingen av forstedene i etterkrigstiden hadde ført mange etnisk hvite ut av byene. Urbane svarte som ikke fulgte middelklassen ut av byene, ble konsentrert i gamle hus og boliger i de indre bydelene og ble blant de fattigste i storbyene. Da arbeid i nye tjenesteområder og deler av økonomien ble skapt i forstedene, var arbeidsløsheten langt høyere i svarte enn i hvite nabolag, og kriminalitet var hyppig. Afroamerikanere eide sjelden butikker eller forretninger hvor de levde. Mange var begrenset til tjenestearbeid eller tradisjonell arbeiderklassearbeid, skjønt fagforeningsorganisering på 1930- og 1940-tallet hadde åpnet opp for bedre arbeidsforhold for en del. Afroamerikanere tjente ofte kun nok penger til å leve i forfalne leiligheter som var privat eid, eller offentlige hus i dårlig forfatning. De gikk også på skoler som ofte hadde den dårligste akademiske forfatningen og som hadde færre hvite elever enn i tårene for den andre verdenskrig. På grunn av den etniske sammensetningen i de fleste byer var politiet, hovedsakelig etnisk hvite, ofte irsk, en betydelig faktor for å øke spenningene. Selv i et svart nabolag som Harlem hadde en andel på en svart politimann for hver sjette hvite. Newark i New Jersey, som hadde et svart flertall, hadde kun 145 svarte blant de 1322 politifolkene. Politistyrkene i de nordlige byene besto hovedsakelig av etnisk hvite, etterkommere av innvandrere på 1800-tallet: hovedsakelig irsk, italiensk og østeuropeere. De hadde etablert deres egne maktbaser i politistyrkene og i byområdene. En del plaget svarte jevnlig både med og uten provokasjon. En av de første store raseopptøyene skjedde i Harlem i New York sommeren 1964. En hvit irskamerikansk politimann, Thomas Gilligan, skjøt den 15 år gamle James Powell, som var svart, for etter sigende å ha truet politimannen med en kniv. Det ble funnet ut at Powell var ubevæpnet. En gruppe svarte borgere krevde at Gilligan ble suspendert. Hundrevis av demonstranter marsjerte fredfylt til politistasjonen ved 67th Street den 17. juli 1964, dagen etter Powell ble drept. Politiet suspenderte ikke Gilligan, og i frustrasjon gikk det svarte nabolaget amok, brente og herjet det de kom over. Bedford-Stuyvesant, et nabolag med svart flertall i Brooklyn eksploderte deretter. Denne samme sommeren brøt det ut opptøyer i Philadelphia av lignende årsaker. I kjølvannet av opptøyene i 1964 var et statlig pilotprogram kalt "Project Uplift" hvor tusenvis av unge i Harlem ble gitt arbeid sommeren 1965. Kortidsprosjektet var inspirert av en rapport generert av HARYOU kalt "Youth in the Ghetto". HARYOU ble gitt en betydelig rolle i å organisere prosjekter, sammen med National Urban League (NUL) og nær et hundretalls mindre samfunnsorganisasjoner. Fast arbeid til lønn som var det var mulig å leve av nådde ut til mange unge svarte menn. Brennende bygninger under Wattsopptøyene i Los Angeles. Politiet arresterer en mann under opptøyene i Los Angeles. I 1965 signerte president Lyndon B. Johnson Loven om valgrettigheter, men den nye loven hadde ingen umiddelbar effekt på levevilkårene til afroamerikanere. Noen få dager etter loven var vedtatt brøt det ut opptøyer i bydelen Watts i South Central, en bydel sør i Los Angeles. Som i Harlem var det dårlig boforhold og høy arbeidsledighet. Beboerne ble overvåket av et hovedsakelig hvitt politikontor som hadde en historie med overtredelser overfor den svarte befolkningen. Mens en ung mann ble arrestert for fyllekjøring, argumenterte politiet med den mistenktes mor, og konflikten utløste en veldig ødeleggelse av eiendom i opptøyer som varte i seks dager. 34 mennesker ble drept og eiendom til en verdi av rundt regnet 30 millioner dollar ble ødelagt, noe som gjorde opptøyene i Watts til de verste i amerikansk historie. Med sinte, militante svarte i framvekst, rettet gettobeboere sitt raseri mot politiet. Svarte hadde blitt trette av politibrutalitet, fortsatte å lage opptøyer. Unge mennesker gikk med i grupper som Black Panthers, hvis popularitet var delvis basert på deres omdømme for konfrontasjon med politiet. Opptøyer blant svarte skjedde i 1966 og 1967 i byer som Atlanta, San Francisco, Oakland, Baltimore, Seattle, Cleveland, Cincinnati, Columbus, Newark, Chicago, New York City (særlig i Brooklyn, Harlem og i Bronx), og verst av alt var opptøyene i Detroit. I Detroit hadde en afroamerikansk middelklasse utviklet seg blant familier av svarte som arbeidet i godt betalte yrker innenfor bilindustrien. Svarte som derimot ikke hadde flyttet oppover i klassene, levde i dårlige forhold og underlagt de samme problemene som svarte i Watts og Harlem, hvilket var årsak til opptøyene i bilbyen som ble utløst av at politiet stengte en ulovlig bar som solgte alkohol, og arresterte en stor gruppe mennesker i løpet av sommeren. Etter opptøyene var resultatet var 43 døde, 467 skadede, over 7 200 arrestasjoner, og mer enn 2 000 ødelagte bygninger. En betydelig effekt av opptøyene i Detroit var en betydelig økning av «hvit flukt», overveiende hvite som flyttet vekk fra belastede byområder og bysentrumet til nyere boligområder i forstedene. Detroit tapte også en del av sin svarte middelklasse. Som et resultat av flukten til forstedene, opptøyene og at også arbeidsplassene forflyttet seg til forstedene, nedgang i industrijobber i de tidligere blomstrende industribyene, fikk byer som Detroit, Newark, og Baltimore, mindre enn 40 prosent hvit befolkning. Newark lå dessuten nært nok til New York for å tiltrekke seg nye immigranter fra Asia og Midtøsten. Endringer i industrien førte til fortsatt tap av arbeidsplasser, avbefolkning av middelklassen, og konsentrert fattigdom i slike byer i slutten av 1900-tallet. President Johnson opprettet Kerner-kommisjonen (eller Nasjonalt rådgivningskommisjon for sivile uroligheter) i 1967. Kommisjonens endelige rapport oppfordret til betydelige reformer innefor sysselsetting og offentlig støtte for svarte samfunn. Den advarte at USA bevegde seg mot adskilte svarte og hvite samfunn. I april 1968, etter at Martin Luther King ble myrdet i Memphis, brøt det ut opptøyer i byer over hele USA fra frustrasjon og desperasjon. Disse omfattet Cleveland, Baltimore, Washington, D.C., Chicago, New York City og Louisville i Kentucky. Som i tidligere opptøyer skjedde de fleste ødeleggelser i svarte nabolag. I en del byer har det tatt mer enn et kvart århundre for disse områdene å komme seg igjen etter ødeleggelsen. Program for å bedre situasjonen førte til at det ble ansatt flere svarte politifolk i hver eneste større by. I dag utgjør svarte en betydelig andel av politikontorer i byer som Baltimore, Washington, New Orleans, Atlanta, Newark, og Detroit. Borgerrettslover har redusert diskriminering i ansettelser. Forhold som førte til hyppige opptøyer på midten og slutten av 1960-tallet har gått ned, men ikke alle problemer er blitt løst. Med omstruktureringene i industrien og økonomisk tilbakegang på slutten av 1900-tallet, har et stort antall industrijobber forsvunnet siden 1950-tallet fra de gamle industribyene. Sivile opptøyer brøt ut i Miami i 1980, i Los Angeles i 1992, og i Cincinnati i 2001. Fortsatt per 2012, meldes det om politiovergrep mot befolkningen. og fortsatt, per 2012, skjer det rasistisk motiverte overgrep. Black power, 1966. a>, anklaget for mord og konspirasjoner. a>, og var kontroversiell som leder av det amerikanske kommunistpartiet og Black Panther-partiet. På samme tid som Martin Luther King kom på kant med fraksjoner i Det demokratiske partiet, møtte han utfordringer innenfor borgerrettsbevegelsen ved to nøkkelbegreper som bevegelsen var bygd på: integrering og ikkevold. Stokely Carmichael, som ble leder av SNCC i 1966, var en av de første og mest artikulerte talspersoner for hva som ble kjent som «Black Power»-bevegelsen etter at han benyttet som av begrepet «svart makt», først fremmet av aktivisten Willie Ricks i Greenwood, Mississippi den 17. juni 1966. I 1966 begynte Carmichael å anbefale de afroamerikanske samfunnene om å konfrontere Ku Klux Klan bevæpnet og klar for kamp. Han mente at tiden var inne til å slå tilbake. Flere personer som engasjerte seg i Black Power-bevegelsen begynte å fremme en følelse av svart stolthet og identitet. For å oppnå en kulturell identitet var det mange som krevde at begrepet «neger» ikke lenger var akseptabelt, men isteden skulle svarte refereres til som «afroamerikanere». Fram til midten av 1960-tallet hadde svarte hovedsakelig kledd seg som hvite og andre amerikanere, og tidvis fått håret rettet ut. Som en del av å tilhøre en særegen kultur og identitet, begynte mange svarte å kle seg i fargerike, omfangsrike skjorter og lot håret vokse til en stor afro, en populær hårfrisyre som var populær fram til slutten av 1970-tallet. Black Power var mest framtredende i offentligheten via Black Panther Party som ble grunnlagt av Huey Newton og Bobby Seale i Oakland i California i 1966. Denne grupperingen fulgte ideologien til Malcolm X, tidligere medlem av Nation of Islam, ved å hevde å benytte seg av «de virkemidler som er nødvendige» for å stoppe ulikhet og urettferdighet. De aktet å hindre politibrutalitet og trakassering i svarte nabolag. De kledde seg uniformert i svarte lærjakker, beret, lange bukser, lysblå skjorter og med afro på hodet. De huskes blant annet for gratis frokostprogrammer, for å referere til politiet som «pigs», griser, vise seg fram med våpen og en hevet knyttneve. Black Power ble tatt til et annet nivå innenfor fengslene. I 1966 dannet George Jackson det som han kalte for «den svarte geriljafamilien» i Californias statsfengsel San Quentin. Hensikten med denne gruppen var å velte ned fengselssystemet og den hvite regjeringen i USA. I 1970 viste gruppen sin dedikasjon etter at en hvit fengselsvakt hadde blitt funnet ikke skyldig i å skyte og drepe tre svarte fanger. De slo tilbake ved å drepe en hvit fengselvakt. Gruppen ble senere en gategjeng i Oakland og andre byer. I august 1968 utga rhythm and blues og funkmusikeren James Brown ut singelen «Say It Loud – I'm Black and I'm Proud». I oktober 1968, under Sommer-OL 1968 i i Mexico by, viste Tommie Smith og John Carlos, gull- og bronsemedaljører på 200 meter, black power-hilsen under flaggheisingen under medaljeseremonien. De hevet hver sin knyttet neve kledd i en svart hanske. De to utøverne ble utvist fra lekene, og sendt hjem. I ettertid er dette ansett som en sentral markering av den amerikanske borgerrettsbevegelsen. Martin Luther King var ikke komfortabel med slagordet «svart makt» ettersom det hørtes ut som svart nasjonalisme for ham. Aktivister i SNCC hadde i mellomtiden begynt å omfavne «retten til selvforsvar» som svar på angrep fra hvite og myndighetene, og begynte å bue når King fremmet ikkevold. Da King ble myrdet i 1968 uttalte Stokely Carmichael at hvite myrdet den ene personen som ville forhindre opptøyer og at svarte burde brenne ned hver eneste by i USA. I alle de betydelige byene fra Boston til San Francisco brøt det ut raseopptøyer i svarte nabolag. Pont Street. Pont Street er en gate i Knightsbridge og Belgravia i det sentrale London, med beliggenhet kjøpesenteret Harrods nært beliggende, i nordøstlig retning. Gaten krysses av Sloane Street, med Beauchamp Place mot vest, og Cadogan Place og Chesham Place mot øst, før den ender i Belgrave Square. Huset hvor skuespilleren Lillie Langtry bodde i 21 Pont Street fra 1892 til 1897, er anmerket med en blå plakett. Bygningen ble en del av Cadogan Hotell i 1895, men hun ble boende her en tid etter dette. Oscar Wilde ble arrestert i rom 118 ved hotellet 6. april 1895. St Columba's Church i Pont Street ble tegnet i 1950 av arkitekten Edward Maufe, som også tegnet Guildfordkatedralen. Kirken er en av Londons to menigheter tilhørende den skotske kirke. Kirken som opprinnelig sto her, var fra 1884, men ble ødelagt under Blitzen i andre verdenskrig 10. mai 1941. Raphael Vieira De Oliveira. Raphael Vieira De Oliveira (født 14.juni 1979) er en brasiliansk volleyballspiller som spiller for det italienske laget Trentino. Han er mest kjent under navnet Raphael, og spiller i posisjonen opplegger. Karriere. Raphael forble hjemme i Brasil til 2004, da han gikk til det russiske laget Zenit Kazan. I 2006 flyttet Raphael til Italia, og spilte så for Calipo Valentia, før han i 2009 meldte overgang til Trentino, som da var ferske italienske seriemestre. Allerede den første sesongen kunne han juble over gull i Champions League sammen med resten av laget. Xu Zhi. Xu Zhi (tradisjonell kinesisk: 徐質, forenklet kinesisk: 徐质; død 254) var en militær general for Cao Wei under de tre rikers tid i Kina. Han deltok i et slag mot invasjonsstyrker fra Shu Han, ledet av Jiang Wei. C More Entertainment. C More Entertainment er et nordisk medieselskap som eies av Bonnier og Telenor. Selskapet driver fjernsynskanaler under merkenavnene Canal+ og C More Film, men fra 4. september 2012 bærer alle kanalene navnet C More idet navnet Canal+ hang igjen fra selskapets tidligere franske eier, Canal+ Groupe. Historie. C More Entertainment har sin bakgrunn i kanalen Filmnet, som i 1997 fikk navnet Canal+ da den ble kjøpt opp av det franske selskapet Canal+ Groupe. I 2003 fikk kanalgruppen navnet C More Entertainment (men fortsatte å benytte varemerket "Canal+" på lisens). C More Entertainment ble solgt til SBS Broadcasting Group 9. februar 2005, og videre til TV4-Gruppen 16. juni 2008. I mai 2010 kjøpte Telenor 35 prosent av aksjene for 787 millioner kroner. Selskapet vokste seg i stort på rettighetene til Premier League som de hadde fra 1997-sesongen til 2010-sesongen, men tapte deretter disse til rettighetsselskapet Medge Consulting som videresolgte rettighetene i Norge til TV 2. I juni 2011 ble det klart at selskapet hadde kjøpt rettighetene til seks av åtte tippeligakamper fra 2013 til 2016 uten budrunde, noe som fikk stort oppmerksomhet i media. Zenobia. Iulia Aurelia Zenobia (arameisk Znwbya bat Zabbai; gresk Ζηνοδία eller Ζηνοδίαs, kjent som Xenobia eller Septimia Zenobia (etter giftermålet med Septimius Odaenathus) var en dronning av Palmyra (i nåværende Syria) som i år 269 utropte seg til dronning av Egypt og som med dette kom til å påvirke en viktig del av Romerrikets utvikling. Etter hard strid ble hun beseiret av romerne og ble ført til Rom, hvor hun ble framvist i et triumftog. Hennes videre skjebne er usikker. Ifølge noen kilder ble hun henrettet etter triumftoget - noe som var vanlig - mens andre kilder hevder at hun ble frigitt og giftet seg med en romersk adelsmann. Familie. Zenobias far Zabaii ben Selim eller Iulius Aurelius Zenobius, var en høvding i Syria i året 229. Farens gentilicium "Aurelius" viser at hans foreldre fikk romersk borgerskap under herredømmet til en av den romerske keiserene Antoninus Pius (regjerte årene 138-161), Marcus Aurelius (regjerte 161-180) eller Commodus (regjerte 180-192). Zenobia ble født og vokste opp i Palmyra i Syria. Man tror at hennes mor var egyptisk ettersom Zenobia kunne det gammelegyptiske språket godt og hadde en stor interesse for den oldtidige egyptiske kulturen. Zenobia hevdet å være etterkommer av den karthagiske dronningen Dido og den egyptiske dronningen Kleopatra VII. Zenobia beskrives som vakker, med mørkt hår, med perlhvita tänder og svarte klare øyne. Hun skal ha hatt en sterk og melodisk stemme. Hun var velutdannet og snakket syrisk, gresk, gammelegyptisk og latin. Hun interesserte seg for historie og leste Homer, Platon og andre greske forfattere. a>, som holder en "patera" i høyre hånden, en stav i den venstre, en påfugl ved hennes føtter og en strålende stjerne til venstre. Trondhjems Kajakk-klubb. Trondhjems Kajakk-klubb (stiftet 27. april 1932) er et særidrettslag fra Trondheim. Trondhjems Kajakk-klubb har ca. 400 medlemmer og eget klubblokale på Skansen i Trondheim. Robert Fisk. Robert Fisk ved en boksignering. Robert Fisk'", født 12. juli 1946 i Maidstone, Kent, er en britisk journalist som er kjent for sitt arbeid på Midtøsten. Biografi. Fisk var Belfastkorrespondent for The Times 1971–1975, Midtøsten-korrespondent for samme avis 1976–1986, og innehar nå samme position for The Independent. Han er bosatt i Beirut. Han har rapporterat blant annet fra de israelske og syriske invasjonene av Libanon, Den afghansk-sovjetiske krig, Bosnia-krigen, Algeri, revolutionen i Iran 1979, Iran–Irak-krigen, båda Gulfkrigen, Kosovokrigen og den palestinske intifadan. Han har også truffet og intervjuet Osama bin Laden. Fisk er også forfatter. Han har blant annet skrevet boken «"Pity the Nation"» om Libanons moderne historie. Hans artikler fra Midtøsten oversettes regelmessig og utgis i avisen Klassekampen. Dashiwo. Dashiwo () er en storkommune i bydistriktet Fangshan (房山区) i Beijing i Kina, ca 75 km sørvest for Beijings bykjerne og tett ved grensen til provinsen Hebei. Kulturminner. Det buddhistiske Yunjutempelet () er oppført for Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Marmor. Dashiwo er kjent for sin marmor. Den berømte steinblokken med de ni drager bak "Baohe dian" i Den forbudte by i Beijing stammer fra et steinbrudd i Dashiwo. Franco Nero. Franco Nero (født 23. november 1941) er en italiensk skuespiller Nero ble født Francesco Sparanero i San Prospero Parmense (provinsen Parma, Emilia-Romagna), sønn av en sersjant i Carabinieri, opprinnelig fra San Severo. Han vokste opp i Bedonia og i Milano. Han studerte kort på Economy and Trade fakultet det lokale universitetet, før avreise for å studere ved Piccolo Teatro di Milano. Hans romantiske engasjement med den britiske skuespilleren Vanessa Redgrave begynte i 1967 da de møttes på settet til Camelot. I 1969 hadde de en sønn, Carlo Gabriel Redgrave Sparanero, en manusforfatter og regissør. Etter at de ble separert i mange år, hvor de begge hadde relasjoner med andre mennesker, gjenforent de seg og giftet seg den 31. desember 2006. Carlo Nero regisserte Redgrave i den filmatiske tilpasningen av Wallace Shawn's manuskript The Fever. Nero gikk med hans fremtide stedatter Natasha Richardson ned midtgangen da hun giftet seg med skuespilleren Liam Neeson i 1994. Hennes far, Tony Richardson, døde i 1991. Hans comeback de senere år er i filmen Biler 2, og Tarantino's Django Unchained som kommer ut i 2013. Guiyu. Guiyu () er en storkommune i bydistriktet Chaoyang i bydistriktet Shantou i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Guiyu ligger sørvest for Shantous sentrum. Befolkningen var på 133.727 innbyggere i 2003. Guiyu har (2006) Kinas største recyclingsanlegg for elektronikkavfall. Cosmopolis. "Cosmopolis" er en drama film fra 2012 med Robert Pattinson, regissert av David Cronenberg. Den er basert på romanen med samme navn av Don DeLillo. 25. mai 2012, var premiere filmen med i konkurransen om Palme d'Or på 2012 Cannes Film Festival, som mottok blandede tidlige kritiske reaksjoner. Filmen ble utgitt i Canada 8. juni 2012, og er planlagt å ha en begrenset utgivelse i USA den 17. august 2012. Filmen handler om en milliardær som bare skal ha en hårklipp, men som i løpet av turen dit i sin limousin gradvis ser sin egen verden falle sammen. Lin Shusen. Lin Shusen (; født 1946 i Shantou i provinsen Guangdong i Kina) er en kommunistisk politiker i Folkerepublikken Kina. Lin studerte ved Guangdongs universitet for teknologi og ble i 1981 medlem av det kinesiske kommunistiske parti. Lin var så tekniker, planlegger og manager gor forskjellige organisasjoner i Heping. I 1983 ble han stedfortredende borgermester for Huizhou. Senere ble han direktør for Guangdongs plableggingskommisjon. Fra 1996 til 2002 var han borgermester for Guangzhou. Deretter var han frem til 2006 partisekretær i denne byen. Fra 2006 til 2010 var han guvernør for provinsen Guizhou. Hans etterfølger i det embedet ble Zhao Kezhi. Fra 2010 har han vært stedfortredende formann for underutvalget for medborgere fra Hongkong, Macao og Taiwan, og oversjøiskew kinesere, i den politisk rådgivende konferanse for Folkerepublikken Kina. Lars Jorde. Lars Jorde (født 1865 i Vang, død 1939) var en norsk kunstmaler. Han studerte under Gerhard Munthe (1989), Alfred Philippe Roll i Paris (1893), Eilif Petersens og Harriet Backers malerskole (1894–1896) og endelig under Kristian Zahrtmann både i København og i Italia. Besøkte Paris også år 1900, noe som ga avgjørende innflytelse på hans senere verker. Sommeren 1894 var han sammen med Halvdan Egedius, Kristen Holbø og Thorvald Erichsen i Vågå og malte. Stilen på den tid var nyromantisk, der paletten var stemt etter stemningen. Han bosatte seg på Lillehammer og malte til å begynne med blålige vintermotiver. Etter pariserturen ble paletten varmere og preget av at han søkte stilarter som både passet for ham og samtidig også publikum. Nasjonalgalleriet eier åtte bilder av ham. Hawaii Five-0. "Hawaii Five-0" er en amerikansk fjernsynsserie som produseres av K/O Paper Products og 101st Street Television for CBS. Serien hadde premiere 20. september 2010. Handlingen i "Hawaii Five-0" er lagt til en fiktiv spesialenhet i delstatspolitiet på Hawaii. I hovedrollene er Alex O'Loughlin, Scott Caan, Daniel Dae Kim, Grace Park, Masi Oka og Lauren German. Knut Jørgensen. Knut Jørgensen (født 8. november 1937 i Oslo - død 1991 var en norsk grafiker og maler. Han ble utdannet som grafiker, og karakterte seg som selvlært som maler. Han gikk Kunstindustriskolen med Chrix Dahl som hovedlærer. Han leste mye kunsthistorie, og var mye på reisefot, noe som preget arbeidene hans. De var gjerne detaljrike, men i lite format. Nasjonalgalleriet eier 5 av hans verker. Atle Bjurstrøm. Atle Bjurstrøm (født i 1974) har vært i Dagsrevyen i NRK siden han var ferdig med journalistutdanningen i Volda i 1998. Han har vært programleder i Dagsrevyen siden 2003 og har stort sett vært programleder frem til nå, men har også vært reporter og vaktsjef. Han ledet også NRKs nyhetssending 22. juli 2011. Ingunn Solheim. Ingunn Solheim fra Førde i Sogn og Fjordane, er journalist og programleder i NRK Dagsrevyen. Hun er utdannet jurist ved Universitetet i Oslo. Rolleivstadvatnet. Rolleivstadvatnet er en innsjø i Fyresdal kommune, Telemark, som er demmet opp sammen med nabovannet Husstøylvatn. Disse framstår nå som ett vann, 651,5 meter over havet, og utgjør magasin for Fjone kraftverk. Vannets naturlige avløp er mot vest, men etter reguleringen i 1969 pumpes vannet sørover til Sandvatn. Også Homvassåa ble ledet bort fra Rolleivstadvatnet, og via kanal til Sandvatnet. Området har berggrunn som gjør vannet sårbart for sur nedbør. Sammen med reguleringen medførte det at fiskebestanden gikk tilbake på 1970-tallet. I februar 2010 ble Arendal Vasdrags Brukseierforening som har konsesjonen til regulering av vassdraget, pålagt å gjennomføre årlige ungfiskundersøkelser fra 2010 og fram mot et ordinært prøvefiske i hele magasinet i 2015. Rapporten fra 2011 viser at fisken i vannet fortsatt har sviktende rekruttering. Anna Laurell. Anna Rosalie Eleonora Laurell, (født i Lund er en svensk bokser som er 184 cm høy og veier 75 kg. Laurell begynte å bokse i Lunds Boxningssällskap. Hun ble den 30. september 2005 den første kvinnen som vant tittelen "årets bokser" i Sverige, og vant sitt andre VM-gull 2. oktober samme år da hun beseiret Olga Novikova fra Ukraina i finalen i 75-kilosklassen. Sitt første VM-gull tok hun i 2001. Hun har også tatt tre EM-gull og fira SM-gull. Ved siden av boksingen studerer Laurell organisk kjemi ved Lunds universitet. Laurell er datter av Martin Laurell og Henriette Weibull og er eldst av seks søsken. Hun er forelska i lærer'n. «Hun er forelska i lærer'n» er en norsk popsang, skrevet av Dag Ingebrigtsen og Torstein Flakne. Versjonen til trøndergruppa The Kids ble utgitt på singlen CBS 8684 i 1980. Produsenter var Rune Nordal og Kristian Lindeman. B-siden var «Fanklubb». «Hun er forelska i lærer'n» har blitt presentert i "Landeplage". Handling. Sangens jeg-person klager over at jenta i klassen er forelsket i den 20 år gamle læreren og ikke i ham. Sage Stallone. Sage Moonblood Stallone (født 5. mai 1976, død 13. juli 2012) var en amerikansk skuespiller, regissør, filmprodusent og manusforfatter. Sage Stallone var født i Los Angeles, California som eldste sønn av Sasha Czack og Sylvester Stallone. Han var bror av Seargeoh Stallone og halvbror av Sistine, Sophia, og Scarlet Stallone. Stallone ble funnet død i Studio City, sannsynligvis som følge av et uhell. Av filmer han spilte i er "Rocky V" (1990) og "Dagslys" (1996) de mest kjente. I begge filmer spilte far Sylvester hovedrollen. Safe Haven. "Safe Haven" er en amerikansk kommende dramafilm fra 2013. Filmen er regissert av Lasse Hallström, og har Julianne Hough, Josh Duhamel og Cobie Smulders i hovedrollene. Filmen er basert på romanen med samme navn av Nicholas Sparks. Handling. Den mystiske unge kvinnen Katie Feldman (Julianne Hough) dukker opp i Southport, en liten landsby i North California, og spørsmål blir umiddelbart stilt om hvem hun egentlig er. Hun er svært motvillig til å knytte personlige bånd med noen mennesker i byen, men etterhvert får hun likevel kontakt med enkemannen Alex (Josh Duhamel), en sympatisk butikkeier med to barn, og den enkle, single naboen Jo (Cobie Smulders). Men mens et sterkt vennskap med Jo formes og varme følelser blusser opp for Alex, sliter Katie med en mørk hemmelighet fra sin trøblete fortid som hun er redd for at skal ødelegge alt. Þorsteins saga strandarhöggs. Þorsteins saga strandarhöggs eller Þorsteins þáttr stangarhöggs («Sagaen …» eller «Tåtten om Torstein den stang-huggede») er en tått, en kort islendingesaga fra 1200-tallet. Historien foregår på Island ca år 1000 og handler om vennskaps- og uvennskapsforholdet mellom Torstein og Bjarne Brodd-Helgesson. Torstein har sitt tilnavn etter en hendelse hvor han måtte tåle slag med en påle som ble brukt i hestekamper. Sagaen har blitt beskrevet som «en fortsættelse til Vápnfirðinga saga» og som «a short and artful tale, based on the Vápnfirðinga saga depiction of the chieftain Bjarni Brodd-Helgason. Þorsteinn Staff-struck kills two of Bjarni’s men in order to avenge an earlier insult. Bjarni challenges Þorsteinn to a duel in which the latter’s benevolence of spirit is confirmed. The two men are reconciled and Þorsteinn is invited to join Bjarni’s household» Forholdet mellom de to hovedpersonene er komplekst, og egnet til å vekke spørsmål og undring; særlig knyttet til den rausheten de viser hverandre og hva som er motivene for den. Sagaen er antagelig skrevet av en geistelig som var lokalkjent. Fortellingen ble oversatt til norsk av Gerhard Gran i 1888 med tittelen "Thorstein Stanghug", og utgitt i Nordahl Rolfsens antologi "Vore fædres liv", 1888. James Eagan Holmes. James Eagan Holmes (født 13. desember 1987 i San Diego, California i USA) er den antatte gjerningsmannen av en skytemassakre på en kino i Aurora i Colorado den 20. juli 2012. Han har ikke et kjent kriminelt rulleblad fra før av. Bakgrunn. Holmes ble født 13. desember 1987. I 2006 ble han uteksaminert fra Westview High School i Torrey Highlands-nabolaget i San Diego. Holmes spilte fotball og drev med terrengløp på Westview High School. Holmes og hans familie var regelmessig i deres lokale presbyterianske kirke. Sommeren 2008 jobbet han i Glendale i California som leder på en privat sommerleir for hjelpeløse barn i alderen 7–14. Der var han ansvarlig for ti barn og hadde ingen disiplinære problemer. I Aurora bodde han i Paris Street i en ett-romsleilighet i en bygning med andre elever som studerte helsefag. I sin leiesøknad, beskrev han seg selv som «stille og omgjengelig». Han etterlot noen få elektroniske bevis, blant annet en e-postadresse, ett gammelt Myspace-bilde og profiler på Adult FriendFinder og Match.com. Forberedelsene. 22. mai 2012 kjøpte Holmes sitt første våpen, en Glock-pistol, på en Gander Mountain-butikk i Aurora. Seks dager senere kjøpte han en hagle på Bass Pro Shops i Denver. AR-15-geværet og den andre Glock-pistolen kjøpte han henholdsvis 7. juni og 6. juli. Alle våpnene ble kjøpt lovlig. Den 25. juni, mindre enn en måned før skytingen, mailet Holmes en søknad for å bli med i en pistolklubb i Byers i Colorado. Eieren, Glenn Rotkovich, prøvde å kontakte ham flere ganger i løpet av de neste dagene for å invitere ham til et obligatorisk møte, men fikk bare telefonsvareren. På grunn av innholdet i Holmes' telefonsvarer, som han beskrev som «bisarr og sprø», «snakket med en dyp og usammenhengende stemme», instruerte Rotkovich sine ansatte til å informere ham om Holmes dukket opp, men Holmes dukket verken opp på møtet eller ringte tilbake. Kinomassakren i Aurora. Holmes er mistenkt for å ha drept tolv og skadet 58 personer i kinomassakren i Aurora i Colorado i USA den 20. juli 2012 med flere våpen etter at han kastet flere gass- og røykgranater. Politiet arresterte en rolig Holmes bak kinoen, ved siden av bilen hans. Ifølge to vitner hadde Holmes farget håret rødt og kalte seg «The Joker». Da han ble pågrepet, fortalte han til politiet at han hadde lagt ut flere feller med eksplosiver i leiligheten sin før han dro til kinoen. Politiet bekreftet senere at det var sprengstoff i leiligheten. Rettssak. Holmes ble fengslet i Arapahoe Detention Center med selvmordsvakt. Han ble også holdt i isolat for å beskytte ham fra andre innsatte som er en forholdsregel for høyprofilerte saker. 23. juli 2012 gjorde Holmes sin første domstolopptreden i Centennial i Colorado. Dommer i rettssaken var William B. Sylvester. Han fikk lest opp sine rettigheter og ingen kausjon ble gitt. En obligatorisk beskyttelse ble pålagt og gitt av dommeren. Dommeren oppnevnte en offentlig forsvarer. Formell tiltale vil bli reist til den mistenkte innen den 30. juli 2012 klokken 17.30 norsk tid. Holmes sa ingenting under rettssaken og så aldri på dommeren. Rettssalen var helt full, og et rom var åpent for journalister fra hele verden. Utenfor tinghuset samlet et økende antall journalister og nysgjerrige tilskuere seg for å få et glimt av Holmes. Charles Albert Tindley. Charles Albert Tindley (7. juli 1851 - 26. juli 1933) var en amerikansk metodistprest og komponist av gospelsalmer, en av dem, «I'll Overcome Someday», ble opprinnelsen til den kjente «We Shall Overcome». Han er i USA ofte referert til som «predikantenes prins» og blant de som grunnla gospelmusikken. Han var selvutdannet, ble prest og grunnla en av de største metodistmenighetene som tjente den afroamerikanske samfunnet på den amerikanske østkysten. Biografi. Han ble født i Berlin i Maryland i 1851. Hans far var slave, men hans mor var fri. Tindley var således selv betraktet som fri, men likevel vokste han opp blant slaver. Etter den amerikanske borgerkrigen flyttet han til Philadelphia hvor han fant arbeid innenfor muring. Sammen med sin hustru Daisy deltok han i menigheten ved Bainbridge St. Methodist Episcopal Church og ble senere ubetalt kirketjener. Da han aldri fikk muligheten til å gå på skole lærte Tindley seg selv og ved å be folk om undervisning. Han fikk hjelp fra en jødisk synagoge til å lære seg hebraisk og han lærte seg gresk ved å ta et brevkurs. Selv uten noen akademisk grad var han kvalifisert til ordinasjon ved metodistkirken ved forhør og fikk høy karakter. Han ble ordinert som diakon ved Delaware Conference i 1887 og som eldste (en kirkelig tittel) i 1889. Som det var praksis i metodistkirken ble Tindley beordret av sin biskop å tjene som omreisende prest og tjenestegjorde da en kort tid ved en rekke steder fra 1885 og til han i 1900 ble presiderende eldste ved distriktet Wilmington. Tindley ble deretter pastor ved den samme kirken som han hadde vært vaktmester. Under hans lederskap vokste kirken raskt fra 130 medlemmer da han kom. I 1906 hadde menigheten flyttet og ble omdøpt til East Calvary Methodist Episcopal Church. Eiendommen for den nye kirken ble anskaffet av Westminster presbyterianske kirke og hadde sitteplasser til 900, men ble snart overfylt. Menigheten vokste over tid til å bli en flerkulturell menighet på opp til 10 000 mennesker. Etter hans død ble kirken omdøpt til «Tindley Temple» og Tindley Temple United Methodist Church ble lagt til det nasjonale registeret av historiske steder i 2011. Tindley Temple i Pennsylvania i dag. Tindley var kjent med politikere og forretningsledere i Philadelphia, inkludert John Wanamaker. Han arbeidet med disse for å skaffe sine menighetmedlemmer arbeid. Han oppmuntret også medlemmene til opprette egne arbeidsplasser og kjøpe seg egne hjem. Kirken opprettet egen forretning for å tilby pantsetting og huslån. Tindley skaffet også donasjoner fra matforretninger for at menigheten kunne hjelpe fattige. Tindley protesterte mot sosiale hendelser som han betraktet som nedvurderende og krenkende, blant annet cakewalk og minstrel, og i 1915 gikk han og andre, blant annet prost Wesley Graham, i en demonstrasjonsmarsj til Forrest Theater for å protestere mot å vise filmen "En nasjons fødsel". Filmen hyllet Ku Klux Klan og er i dag beryktet for sitt rasistiske tema. De ble angrepet av hvite bevæpnet med klubber, stokker og flasker som ble brukt som våpen. Graham ble så skadet at han måtte innlegges på sykehus mens Tindleys skader ble pleiet i hans hjem. Komponisten. Tindley var også en poet, tekstforfatter og komponist av en rekke salmer og gospelsanger, og er anerkjent som en av de som grunnla den amerikanske gospelmusikken. Fem av hans salmer finnes i salmeboken til metodistkirken for 1989. Hans komposisjon «I'll Overcome Someday» er blitt kreditert som grunnlaget for den amerikanske borgerrettsbevegelsens særskilte hymne «We Shall Overcome». Denne sangen, «We Shall Overcome», ble videreutviklet og ferdigkomponert av musikere ved Highlander Folk School i 1947. Tindleys sang kom til skolen via omveger på 1930-tallet av tobakksarbeidere fra Charleston i Sør-Carolina. Kulturarbeideren og pedagogen Zilphia Horton lærte bort sangen ved skolen hvor andre, som Pete Seeger og Guy Carawan, hørte den. De endret Tindleys refreng «I'll Overcome Someday» til «We Shall Overcome» og sangen ble sunget langsommere for å passe som en marsjhymne. Tindley begynte å utgi sine sanger i 1901, og publiserte flere samlinger med salmer, blant annet "Soul Echoes" i 1905 (utvidet samling «No. 2», 1909) og en serie som begynte med "New Songs Of Paradise!" i 1916. En posthum "New Songs of Paradise", No. 6 i 1941, var den første samlingen som førte alle 46 av hans utgitte salmer i et og samme utgivelse, skjønt i en del tilfeller ble en del vers utelatt. "Beams of Heaven: Hymns of Charles Albert Tindley (1851-1933)", som ble utgitt i 2006 restaurerte alle sangene til den opprinnelige utgaven. Casiquiare. Casiquiare (spansk: "Brazo Casiquiare" – «Casiquiare-armen», portugisisk:"Canal do Cassiquiare" – «Cassiquiare-kanalen» eller "Rio Cachequerique") er ei elv i Venezuela. Den oppstår som en bifurkasjon (forgreining) fra den øvre delen av elva Orinoco, og renner derfra mot sør og inn i elva Negro, ei sideelv til Amazonas. Den er den største bifurkasjonen i verden og danner en unik naturlig kanal mellom elvesystemene til Orinoco og Amazonas. Elva er 354 kilometer lang og har et nedbørfelt på. Forgreiningen fra Orinoco ligger 14 km nedstrøms fra bosetningen La Esmeralda, på, og rundt 123 meter over havet. Elva er her rundt 90 meter bred. Casiquiare renner i en hovedsakelig sørvestlig retning og tar opp en lang rekke store og små sideelver underveis. Ved munningen i Rio Negro, som ligger nær byen San Carlos, ved grensa til Colombia og 91 meter over havet, er elva rundt 500 meter bred. Oppdagelse. En jesuittprest ved navn Fader Roman reiste oppover Orinoco i 1744, og møtte noen portugisiske slavehandlere fra bosetningene ved Rio Negro. Han fulgte med dem da de returnerte, via Casiquiare, og fulgte deretter samme vei tilbake til Orinoco. Syv måneder senere kunne Charles Marie de La Condamine gi en beretning om Fader Romans reise til "Académie française", og dermed bekrefte eksistensen av denne vannveien, som første gang ble rapportert av Cristóbal Acuña i 1639. Det ble imidlertid ikke festet særlig lit til Fader Romans beretning før den i 1756 ble bekreftet av en spansk grensekommisjon ledet av Yturriaga og Solano. I 1800 ble elva utforsket av den tyske vitenskapsmannen Alexander von Humboldt og den franske botanikeren Aimé Bonpland. Þorsteins þáttr austfirzka. Þorsteins þáttr austfirzka eller Þorsteins þáttr Austfirðings («Tåtten om Torstein austfjording») er en tått, en kort islendingesaga fra 1200-tallet. Historien foregår i Norge i kong Magnus den godes styretid (ca 1040) og handler om Torstein som på en pilegrimsreise redder en ung nordmann i livsfare. Nordmannen kalte seg "Styrbjørn", men da Torstein treffer ham igjen i Norge etterpå, forstår han at det er kongen han har hjulpet. Sagaen har blitt sammenlignet med "Tåtten om Reidar" og lignende fortellinger hvor «a bashful (beskjeden) Icelander in the Norwegian royal court performs some brave deed which wins him respect in the court and renown on his return to Iceland.» Historien blir beskrevet som «ganske uhistorisk». Þorsteins þáttr Síðu-Hallssonar. Þorsteins þáttr Síðu-Hallssonar («Tåtten om Torstein Side-Hallson») er en tått, en kort islendingesaga fra 1200-tallet. Fortellingen handler om den samme "Torstein" som også omtales i "Þorsteins saga Síðu-Hallssonar" og "Draumr Þorsteins Síðu-Hallssonar"; og den skildrer forholdet mellom Torstein og kong Magnus den gode: de blir uvenner, men forsones. Tåtten finnes både i Flateyjarbók og i Morkinskinna. The Door Is Always Open. «The Door Is Always Open» er en amerikansk countrysang, skrevet av Dickey Lee og Bob McDill. Den ble første gang innspilt på plate av Tennessee Pulleybone for JIM Records. Waylon Jenning spille senere inn en versjon. Den ble utgitt på hans album "Dreaming My Dreams" (1975). En versjon ble også gjort av Louis Johnson. Det var versjonen til Dave & Sugar, utgitt på singlen RCA Victor PB-10625 i 1976, som ble kjent for publikum. I juli samme år ble sangen gruppas første nummer én-hit på Billboard Hot Country Singles-listen. Norsk versjon. Reidar Brendeland har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Mi gatedør» Geografiske opprinnelsesbetegnelser i EU. Geografiske opprinnelsesbetegnelser i EU er en offentlig merkeordning i Den europeiske union (EU) som sikrer at særegne matvarer får den beskyttelsen og anerkjennelsen de trenger. Merkeordningen administreres av Europakommisjonen og gir mulighet til å lovbeskytte produktbetegnelser for denne type varer hvis de har en spesiell geografisk opprinnelse, tradisjon og/eller særpreg. Ordningen ble innført i 1992 som en strategi for lokal og regional næringsutvikling og anses for å være en vellykket strategi som EU satser videre på. Eksempler på beskyttede varer er stilton, feta, gorgonzola, kölsch, portvin, champagne, danablu og falukorv. Nevado Mismi. Nevado Mismi er et 5 597 meter høyt fjell i regionen Arequipa i Peru, rundt 160 km vest for Titicacasjøen og 700 km sørøst for Perus hovedstad Lima. Fjellet ligger i Andesfjellene og er av vulkansk opprinnelse. I 1996 ble ei breelv på nordsida av Nevado Mismi identifisert som elva Amazonas' fjerneste kilde, og dette ble bekreftet i 2001 og igjen i 2007. Vannet fra Nevado Mismi renner via elva Carhuasanta, som etter å ha endret navn en rekke ganger munner ut i Ucayali, som renner sammen med Marañón og danner Amazonas. Referanser. Starten på elva Amazonas, ved en klippevegg på Nevado Mismi, markert ved et enkelt trekors Hello, Goodbye. «Hello, Goodbye» er en sang av The Beatles som ble skrevet av Paul McCartney, men offisielt kreditert McCartney. Sangen ble først utgitt 24. november 1967 som gruppens sekstende britiske A-side singel (med «I Am the Walrus» som B-side). Tre dager ble samme singel utgitt i USA. I sistnevnte land ble «Hello, Goodbye» også inkludert på albumet "Magical Mystery Tour" som ble utgitt samme dag som singlen. Bakgrunn. Alistair Taylor jobbet på kontoret til The Beatles manager Brian Epstein, og han fungerte som en som fikset praktiske ting for gruppen. En dag var han på besøk hos McCartney like i nærheten av Abbey Road Studios. Han var nysgjerrig på hvordan McCartney lagde sanger, og begge satte de seg ved et harmonium. McCartney ga beskjed om at dersom han sa et ord, skulle Taylor si det motsatte ordet. Eksempelvis hvis han sa «ha det», måtte Taylor si «hei». Dersom «lav» ble sagt, ble det motsatte «høy». Da Taylor tok farvel var han ikke helt sikker på hvorvidt sangen var lagd fra før av, og at McCartney bare lot som om han fant den på der og da. John Lennon som hadde bidratt med «I Am the Walrus», følte seg snytt for en A-side singel til tross for at "Hello, Goodbye" ble gruppens mest solgte singel siden "She Loves You". Innspilling. Arbeidstittelen var «Hello Hello» under hele innspillingsprosessen. De startet opp 2. oktober 1967 i Abbey Road Studios. Det som ble festet til teip denne kvelden var trommer, piano, orgel, bongoer, maracas, conga og tamburin. De spilte inn 14 tagninger og helt fra starten var den raske avslutningen som ble kalt «Maori finale» med i sangen. (Den avslutningen er førøvrig med i filmen "Magical Mystery Tour" mens rulletekstene forekkommer) 19. oktober 1967 ble det lagt på to gitarer, McCartneys solistvokal (spilt inn to ganger) og kor fra George Harrison og Lennon. På "Anthology 2" har man anledning til å høre hvordan sangen hørtes ut på dette stadiet. 20. oktober 1967 ble det lagt på bratsj av Ken Essex og Leo Birnbaum. De skulle egentlig være ferdig med sin jobb kl 23, men det varte og rakk fra til halv tre om natta, og derfor fikk de overtidsbetaling. McCartney satt ved et piano og spilte det han ønsket bratsjene skulle spille. Produsent George Martin satt ved siden av og skrev det ut for noter. Mens dette foregikk, satt en annen av Beatles medlemmene på gulvet med fargestifter og tegnet. Fem dager senere la McCartney på bass. 2. november 1967 la McCartney på enda en bass og dermed var sangen klar for remiksing og utgivelse. McCartneys offisielle konsertutgivelser av «Hello, Goodbye». McCartney konsertdebuterte 26. september 1989 med «Hello, Goodbye» i Drammenshallen i Drammen. Et og samme opptak har blitt gitt ut på både "Back in the U.S." (utgitt 2002) og "Back in the World" (utgitt 2003). Military Grid Reference System. Military Grid Reference System (MGRS) er et globalt system for å angi en kartreferanse. Slike kartreferanser angir et område (ikke et punkt). Området som angis kan være alt fra et helt sonebelte til en rute på 1 x 1 meter ett eller annet sted på jordas overflate. Mellom 84°N og 80° S er systemet basert på koordinatsystemet Universal Transverse Mercator (UTM), mens det nord for 84° N og sør for 80° S er basert på Universal Polar Stereographic (UPS). Geografiske ruter og 10-milsruter over Nordkalotten. Jorden inndelt i geografiske ruter. Daewoo Leganza. Daewoo Leganza er en mellomstor familiebil som ble produsert av den sørkoreanske bilprodusenten Daewoo mellom 1997 og 2002. Bilen var utstyrt med Opels 2,0-motor på 133 hk, og ble erstattet af Daewoo Evanda i 2002. Xia Baolong. Xia Baolong (; født 1952 i Tianjin i Folkerepublikken Kina) er en kommunistisk kinesisk politiker. Xia ble i 1973 medlem av det kinesiske kommunistiske parti. Etter forskjellige verv i Tianjins bydistrikt Hexi var han viseborgermester av byen fra 1997 til 2003. Han studerte økonomi ved Pekinguniversitetet og tok doktorgraden i 2002. I 2003 ble han stedfortredende partisekretær i provinsen Zhejiang. Fra 2011 har han vært etterfølger av Lü Zushan som guvernør for samme provins. Hexi. Hexi (kinesisk: 河西区; pinyin: "Héxī Qū") er et bydistrikt sentralt i byprovinsen Tianjin i Folkerepublikken Kina. Det ligger sør i sentrum mellom bydistriktene Heping og Jinnan. Distriktet er på 41,24 km² og har 760 000 innbyggere. Tianjins radio- og fjernsynstårn, som er 415 m høyt, ligger i Hexi. I desember 2004 ble Tianjinmuseet åpnet i bydistriktet. Tianjinmuseet. Tianjinmuseet () er det største museet i Tianjin i Folkerepublikken Kina. Det ble grunnlagt den 20. desember 2004 ved sammenlegging av Tianjin kunstmuseum og Tianjin historiske museum. Tianjinmuseet set fra fjernsynstårnetKart over museets tre etasjerFra museets førsteetasjeFra tredje etasje Bygget i bydistriktet Hexi har et areal på 31.400 m² og er dermed et av landets største bygninger. Det skal etterligne en flyvende svane. På tre nivåer er det utstilt over 150.000 artefakter knyttet til Tianjins kultur og historie. Blent de mest berømte er bronsefatet "Tai bao ding" (太保鼎) fra Zhoudynastiets tid. Flygeinformasjonsregion. En flygeinformasjonsregion (FIR) er et luftrom av bestemte dimensjoner der det ytes flygeinformasjonstjeneste og alarmtjeneste. Flygeinformasjonstjenesten har som formål å gi råd og opplysninger av betydning for sikker og effektiv gjennomføring av flyvninger, mens alarmtjenesten har som formål å underrette redningstjenesten om luftfartøy som skal ettersøkes eller som har behov for redningstjeneste, samt å bistå disse organisasjonene i den utstrekning det er påkrevet. FIR er den største inndelingen av luftrom som benyttes idag. Enhver del av atmosfæren tilhører en FIR. Luftrommet over små land utgjør én FIR, mens større lands luftrom er inndelt i flere. Der er ingen standard størrelse på FIR, og det er opp til hvert land å avgjøre om og hvordan dets luftrom skal inndeles. I noen tilfeller kan luftrommet også være delt horisontalt, med øvre og nedre FIR. Norsk luftrom er delt i to. "Norway FIR" dekker fastlandsnorge og havområdene sør for 63 grader N. Bodø Oceanic FIR dekker havområdene i nord ut til 0-meridianen og nordover forbi Svalbard til 82 grader N. Várzea. Várzea er skogsområder langs bredden av Amazonas og Solimões som blir periodisk oversvømt på grunn av de sesongmessige svingningene i vannstanden i elver som er rike på silt og sedimenter, som kalles «hvitvannselver» på grunn av fargen på vannet. Várzea-skogen strekker seg fra 20 til 200 km ut fra bredden av Amazonas. Samlet dekker de i Brasil et område på kvadratkilometer, tilsvarende om lag 5% av den brasilianske Amazonas-regionen. På grunn av de regelmessige oversvømmelsene av sedimentrikt vann har jordsmonnet i várzeaskogene et svært høyt næringsinnhold, noe som gir grunnlag for en stor variasjon av flora og fauna. Det næringsrike vannet ved flomvannstand gir også unike refugier for fisk og vannfugler. Fiskene bruker flomskogene både til mat (og blir dermed viktige spredere av frø fra planter) og til reproduksjon og gyting. Varigheten og intensiteten av flommen markerer forskjellen mellom ulike områder av várzea. Den økende utbredelsen av storfe og vannbøffel i várzeaområdene fører til forstyrrelse av disse økosystemene. En lignende skogtype er "igapó", men i motsetning til várzeas betegner igapós skogslandskap som oversvømmes av «svartvannselver», det vil si elver som er rike på organisk materiale. De rundt 1,1 millioner innbyggerne i várzeaskogene ("ribeirinhos") lever for det meste av fiske i flomtiden om vinteren, og av tømmerhogst og småskala landbruk om sommeren. I Wouldn't Have Missed It for the World. «I Wouldn't Have Missed It for the World» er en amerikansk sang, skrevet av Kye Fleming, Dennis Morgan og Charles Quillen. Den ble gjort berømt av countrysangeren Ronnie Milsap og ble opprinnelig utgitt på singelen RCA Victor i oktober 1981. Produsenter var Ronnie Milsap og Tom Collins. Sangen ble én av hans største hits i hans platekarriere og kom under høydepunktet av hans crossoversuksess. Thom Jurek, en musikkanmelder og skribent for Allmusic, siterte «I Wouldn't Have Missed It...» som "«urban cowboy countrymusikk i sin reneste form»" og refererte til pop-crossoverstilen som var på moten i begynnelsen av 1980-tallet. Sangen, med fremtredende backingvokaler, harpe og akustisk gitar, har et refreng, som Jurek skrev "«er så smittende at det kunne høres bli nynnet og plystret på gatehjørner og dens tekst bli sunget i barer og dansehaller gjennom hele resten av 1981»". En video av sangen ble også produsert og den har blitt sendt på The Nashville Network, CMT og GAC. Norsk versjon. Steinar Fjeld har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Var det dette vi ønsket». Pasientsikkerhet. Pasientsikkerhet går ut på å forhindre uønskede hendelser og skader i Helsetjenesten. Hippokrates, legekunstens far, formulerte det grunnleggende prinsippet «først, gjør ikke skade» for over 2000 år siden. En undersøkelse fra 2010 ved alle norske helseforetak indikerer at omkring 16 prosent av norske sykehuspasienter pådrar seg en skade som følge av behandlingen de mottar, eller manglende behandling. I praksis vil det kunne innebære at over norske pasienter blir utsatt for skade i møte med helsetjenesten årlig, og at over av disse dør som følge av skadene. For å heve pasientsikkerheten er det viktig å lære av uønskede hendelser, og forebygge at de gjentar seg. Gode rutiner kan hjelpe, for eksempel for overføring av informasjon mellom vaktskift, eller regler for at legemidler med ulik styrke ikke oppbevares på samme sted. I trygge hender. Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen lanserte i 2011 kampanjen «I trygge hender» for å redusere pasientskader, bygge varige strukturer for pasientsikkerhet og forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten. Kampanjen gjennomføres i spesialist- og primærhelsetjenesten i perioden 2011 - 2013. I hele kampanjeperioden kartlegges antall pasientskader ved norske helseforetak. Hensikten er å skape et grunnlag for forbedring over tid. Pasientskader måles gjennom strukturert journalgjennomgang ved bruk av Global Trigger Tool. Kampanjen skal redusere pasientskader ved å innføre obligatoriske tiltak ved alle sykehus på områder som er spesielt utsatt for skade, for eksempel feilmedisinering og infeksjoner. Kampanjen tilbyr også tiltak for fastleger, sykehjem og hjemmetjenesten. Erfaringer fra tilsvarende kampanjer i elleve andre land har vist at det er mulig å gjennomføre slike tiltak, og at det har en positiv effekt. Global Trigger Tool. Global Trigger Tool er en standardisert prosedyre for å gjøre strukturert journalundersøkelse, utarbeidet av Institute for Healthcare Improvement. Prosedyren innebærer at et team på to sykepleiere og en lege undersøker et tilfeldig utvalg av pasientopphold, som trekkes fra en liste over pasienter som er utskrevet, to ganger hver måned. Minst ti pasientopphold undersøkes hver gang. Sykepleierne screener og undersøker journaldokumentasjonen uavhengig av hverandre, ved hjelp av lister over kriterier, som angir en høyere sannsynlighet for at det kan ha forekommet en pasientskade. Kriteriene kalles triggere. En trigger er for eksempel om det har skjedd en reinnleggelse siden utskrivelse, om pasienten har vært reoperert, eller har falt, eller om for eksempel INR har vært høyere enn 6, noe som indikerer blødningsfare. GTT inneholder i alt 55 triggere. Åpningsseremonien for Sommer-OL 2012. Åpningsseremonien for Sommer-OL 2012 fant sted på Olympiastadion i London Fra det kunstneriske programmet, med olympiske ringer svevende over stadion Åpningsseremonien for Sommer-OL 2012 fant sted på Olympiastadion i London 27. juli 2012. Seremonien markerte starten på de 30. olympiske sommerleker. Den startet klokken 21.00 britisk sommertid og varte i nesten fire timer. Arrangementet hadde navnet "Isles of Wonder", der et typisk britisk kulturlandskap ble forvandlet i løpet av seremoniens kunstneriske del gjennom kunstneriske innslag som tematisk fokuserte på Storbritannias historie fra jordbrukssamfunn, gjennom den industrielle revolusjon og kamp for politiske rettigheter, til velferdsstat og populærkultur. Seremonien inneholdt faste poster med åpning ved vertslandets statsoverhode, dronning Elisabeth II, deltakerinnmarsj, flaggheising, edsavleggelser og tenning av den olympiske ild. Åpningsseremonien ble til under Danny Boyles kunstneriske ledelse. Forberedelser. a> forteller om seremonien i forkant av arrangementet Åpningsseremoniene ved olympiske leker må inneholde bestemte programposter: Ankomst av vertslandets statsoverhode, avspilling av vertslandets nasjonalsang og heising av nasjonalflagget, utøvernes innmarsj, dueslepp, offisiell åpning av lekene ved vertslandets statsoverhode, heising av OL-flagget av avspilling av Olympiahymnen, avleggelse av utøver-, funksjonær og trenereden og tenning av den olympiske ild tennes. I tillegg til disse formelle innslagene, skal åpningsseremonien også ha et kunstnerisk program. Filmregissøren Danny Boyle fikk i oppdrag å utforme åpningsseremonien som helhet og utarbeide det kunstneriske programmet. frivillige deltok i forberedelsene og gjennomføringen av arrangementet, som kostet over 27 millioner britiske pund. Opptakt. Det britiske luftforsvarets oppvisningsavdeling Red Arrows gjennomførte overflygninger i Belfast, Edinburgh, Cardiff og London og farget himmelen rød, hvit og blå av røyk sluppet ut fra flyene. Klokken 20.12 stanset det offisielle nedtellingsuret for sommerlekene og i samme øyeblikk fløy Red Arrows over Olympiastadion og etterlot seg røykstriper i fargene til Storbritannias nasjonalflagg. Et minutt senere var flyene over Hyde Park. Der det ble holdt en åpningskonsert i forkant av selve åpningsseremonien. Duran Duran, Snow Patrol, Stereophonics og Paolo Nutini spilte før åpningsseremonien ble sendt direkte på storskjermer. Over fulgte konserten og seremonien i Hyde Park. Tilstedeværende. Olympiastadion hadde under åpningsseremonien et publikum på omkring. Blant de inviterte var 260 medaljevinnere fra de olympiske leker siden 1948. skuespillere, musikere, dansere og statister deltok i åpningsseremoniens kunstneriske del. Vertslandets statsoverhode, dronning Elisabeth, var hovedgjest ved arrangementet. Blant andre gjester var prins Philip og prins Charles, prins William og hans kone Catherine. Den britiske regjeringen var representert ved statsminister David Cameron, visestatsminister Nick Clegg, utenriksminister William Hague og flere andre statsråder. Den internasjonale olympiske komité var representert ved sin president Jacques Rogge, mens Sebastian Coe representerte arrangøren, organisasjonskomitéen LOCOG. Et stort antall utenlandske statsoverhoder, regjeringssjefer, kongelige og andre prominente gjester var invitert til å delta ved åpningen. Hviterusslands president Aleksandr Lukasjenko ble nektet innreise og fikk ikke mulighet til å delta. Seremoniens start. a> setter seremonien i gang. Den store klokken til høyre Åpningsseremonien startet klokken ni med en to minutter lang animert film som viste utsyn over London med landemerker langs Themsen til musikk som blant annet besto av tema til serien "Østkantfolk", «London Calling» av The Clash og «God Save the Queen» av Sex Pistols. Filmen endte på Olympiastadion der ti barn holdt ballonger med tall for å telle ned til åpningen av seremonien. Programmet for åpningsseremonien ble så satt i gang av Tour de France-vinneren Bradley Wiggins kledd i gul trøye. Han slo et slag på en to meter vid og tre meter høy klokke, beskrevet som verdens største stemte klokke, støpt av Klokkengieterij Eijsbouts. Det kunstneriske programmets første del. Første del av det kunstneriske programmet startet deretter. Utgangspunktet var et typisk britisk kulturlandskap. Dette ble gradvis omformet gjennom den industrielle revolusjon til det moderne samfunn. Kulissene forestilte i utgangspunktet en landsby omgitt av jordbruksland, der folk drev med landlige sysler. Her ble også levende husdyr benyttet. I bakgrunnen fantes en høyere del med et tre på toppen. Dette var en modell av åsen Glastonbury Tor. Kor av barn og unge framførte sanger for de fire landene som utgjør vertsnasjonen. På stadion i London sang et kor salmen «Jerusalem» for England, mens det var filmede innsalg fra Nord-Irland, der barna sang «Danny Boy» stående i Giant's Causeway, Skottland, der «Flower of Scotland» ble framført på Edinburgh Castle, og Wales, der «Bread of Heaven» (engelsk utgave av «Cwm Rhondda») ble sunget på stranden i Rhossili. Seremonien gikk så over til viktoriatiden og den industrielle revolusjon. En gruppe ingeniører, landmålere og forretningsfolk gjorde entre, ledet av Isambard Kingdom Brunel spilt av Kenneth Branagh. Fra Glastonbury Tor leste Branagh et utdrag fra "Stormen" av William Shakespeare. Scenelandskapet ble så omformet etter hvert som vegetasjonen vek for fabrikker. Smelteverksarbeidere begynte arbeidet på det som ble til en olympisk ring. I denne delen av programmet ble også falne i verdenskrigene minnet. Trommespillere akkompagnerte Evelyn Glennie, som framførte «And I Will Kiss» av Underworld, mens sentrale historiske figurer og hendelser passerte revy. Her var blant annet kampen for kvinnelig stemmerett med, sammen med den første innvandringen fra Karibia og The Beatles, slik bandet framsto på omslaget av "Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band". De olympiske ringene ble løftet på plass og tent slik at fyrverkeriet brant ned over scenen. Dronningens ankomst. Seremonien gikk så over til filmen "Happy and Glorious". I filmen henter James Bond-skuespilleren Daniel Craig dronning Elisabeth II i Buckingham Palace og bringer henne i helikopter til Olympiastadion der de to, spilt av stuntmenn, hopper ut i fallskjerm. Dette var første gang dronningen opptrådte i en regissert film. Dronningen i egen person ble deretter, sammen med prins Philip, ønsket velkommen til Olympiastadion av president Jacques Rogge i Den internasjonale olympiske komité. Storbritannias nasjonalflagg ble båret inn av representanter for landets væpnede styrker, blant dem Olusoji Fasuba fra Royal Navy, bronsemedaljevinner for Nigeria på 4 x 100 meter stafett under Sommer-OL i 2004. Flagget ble heist mens Storbritannias nasjonalsang «God Save the Queen» ble sunget av Kaos Signing Choir for Deaf and Hearing Children. Andre del av det kunstneriske programmet. Det britiske helsevesenet, britisk barnelitteratur og populærkultur var tema i andre del av det kunstneriske programmet. Til toner av Mike Oldfield, som spilte deler av sine verk «Tubular Bells», ble scenen fylt av sykepleiere og barn i senger. Great Ormond Street Hospital fikk her mye oppmerksomhet. Personale så vel som pasienter fra sykehuset var blant de frivillige som opptrådte i denne delen av forestillingen. Programmet gikk deretter over til britisk barnelitteratur, også denne delen til musikk av Mike Oldfield og hans rørklokker. Forfatteren J. K. Rowling leste et utdrag fra "Peter Pan" av J. M. Barrie mens scenen ble fylt av skurkefigurer, blant andre Cruella de Vil, Voldemort og barnefangeren fra filmen "Chitty Chitty Bang Bang". Kvinner som spilte Mary Poppins kom så barna til redning. a>s twittermelding «THIS IS FOR EVERYONE» lyser opp blant publikum på tribunen Forestillingen fortsatte til en sekvens der Simon Rattle dirigerte London Symphony Orchestra i framførelsen av filmmusikken til "Ildvognene" av Vangelis. Komikeren Rowan Atkinson deltok, både på stadionscenen og i et humoristisk filminnslag der Mr. Bean drømmer seg til seier i kappløpet. Det kunstneriske programmet gikk så over til temaet britisk populærkultur. Her fikk publikum og fjernsynsseere høre blant annet «Going Underground» med The Jam, signaturmelodien fra såpeserien The Archers og sangen «Bonkers» av rapperen Dizzee Rascal. Et stort hus kom til syne på scenene og utdrag av fjernsynsprogrammer, filmer og musikkvideoer ble vist på veggene. Segmentet ble avsluttet av at huset ble løftet, slik at datapioneren Tim Berners-Lee, som skapte World Wide Web, kom til syne. Idet han sendte en twittermelding kom teksten «THIS IS FOR EVERYONE» til syne i lys blant publikum på tribunene. En senere del av programmet, tenningen av den olympiske ild, ble så varslet ved visningen av David Beckham i båt på Themsen sammen med fotballspilleren Jade Bailey medbringende fakkelen. Avslutningsvis i denne delen ble ofrene for terrorangrepet i London i 2005 hedret. Angrepet fant sted dagen etter at London ble tildelt lekene. Salmen «O bli hos meg» ble sunget av Emeli Sandé. Utøvernes innmarsj. Storbritannias deltakere (troppen i hvitt til venstre i bildet) marsjerte inn sist, etter Zimbabwes tropp. Øvrige deltakere har tatt plass midt i stadion, mens deltakerlandenes flagg er plassert på haugen til venstre Det lengste enkeltinnslaget under åpningsseremonien var deltakerlandenes innmarsj, eller "utøverparaden" (fransk: "Parade des Athlètes", engelsk: "Parade of Athletes") som IOK kaller den. 204 land deltok i Sommer-OL i 2012. I henhold til IOKs seremonielle praksis marsjerte Hellas inn først, etterfulgt av øvrige land i rekkefølge etter landets navn på vertslandets språk, men med vertslandet sist. På grunn av konflikten om landets navn, marsjerte deltakerne fra Makedonia inn under navnet "Former Yugoslav Republic of Macedonia". Utøvere fra de tidligere De nederlandske Antillene og Sør-Sudan deltok i London under OL-flagget, som uavhengige deltakere. Deltakerlandenes flagg er plassert på haugen, mens utøverne har samlet seg i midten av stadion Delegasjonene marsjerte inn med sitt flagg i spissen. En utøver var utpekt til å bære sitt lands flagg. Flaggbærerne var flankert av en person som bar landets navn og et barn som bar et kopperkar. Under innmarsjen ble det spilt populærmusikk, blant annet var «West End Girls» av Pet Shop Boys, «Stayin' Alive» av Bee Gees, «Where the Streets Have No Name» og «Beautiful Day» av U2, samt «Heroes» av David Bowie å høre. Ved slutten av hver delegasjons innmarsj ble flagget plassert på modellen av Glastonbury Tor, mens kopperkaret ble lagt ned i sentrum av stadion. Symbolske fredsduer. En av de symbolsk fredsduene venter på sin tur under åpningsseremonien Arctic Monkeys spilte sin «I Bet You Look Good on the Dancefloor». Det obligatoriske symbolske duesleppet fant sted mens bandet spilte «Come Together» av The Beatles. Etter første verdenskrig ble slipp av hvite duer, symbolske fredsduer, et fast innslag i åpningen av lekene. Det ble benyttet levende duer, men dette har man senere gått bort fra. I London ble duene symbolisert av svevende syklister utstyrt med opplyste, hvite vinger. Offisiell åpning. Etter duesleppet fulgte en seksjon med taler og den offisielle åpningen av sommerlekene. Leder i organisasjonskomitéen, Sebastian Coe, ønsket først velkommen. I sin tale pekte Jacques Rogge på at London har vært vertskap for Sommer-OL tre ganger. Han bemerket også at ved lekene i London i 2012 stilte for første gang alle deltakende land med kvinnelige utøvere. Rogge inviterte dronning Elisabeth til å foreta den offisielle åpning, hvilket hun så gjorde. Åpningsordene ble fulgt av fyrverkeri. Det olympiske flagg. Det olympiske flagget ble nå brakt inn av åtte flaggbærer: Dirigenten Daniel Barenboim, bistandsarbeideren Sally Becker, borgerrettsaktivisten Shami Chakrabarti, fredsprisvinneren Leymah Gbowee, friidrettsutøveren Haile Gebrselassie, aktivisten Doreen Lawrence, FNs generalsekretær Ban Ki-moon og miljøvernforkjemperen Marina Silva. De åtte brakte flagget forbi Muhammad Ali, som berørte det. OL-flagget ble heist på en stang i modellen av Glastonbury Tor. Flaggheisingen ble foretatt av et parti soldater. Samtidig ble Olympiahymnen spilt. Den olympiske ed. En representant for utøverne, taekwondoutøveren Sarah Stevenson, og en representant for funksjonærene, Miki Basi, avla den olympiske ed. I London avla for første gang også en representant for trenerne eden. Det var Eric Farrell som avla eden på vegne av trenerne. Tenning av den olympiske ild. Mot slutten av åpningsseremonien ble fakkelen brakt inn og fakkelstafetten avsluttet. Fakkelen med den olympiske ild ble ført til Olympiaparken i London på Olympiastadion av fotballspillerne David Beckham og Jade Bailey. Den ble overlatt til roeren Steve Redgrave, som brakte den inn på Olympiastadion, der fakkelen ble overlatt til sju unge idrettstalenter. De sju, som var utpekt av tidligere olympiske gullmedaljører fra Storbritannia, var den sekstenårige seileren Callum Airlie, nominert av Shirley Robertson, den attenårige Jordan Duckitt, nominert av Duncan Goodhew, nittenårige Cameron MacRitchie, nominert av Steve Redgrave, nittenårige Adelle Tracey, nominert av Kelly Holmes, attenårige Katie Kirk, nominert av Mary Peters, attenårige Aidan Reynolds, nominert av Lynn Davies og sekstenårige Desiree Henry, nominert av Daley Thompson. Ungdommene brakte fakkelen til stedet der kopperkarene som fulgte hvert deltakerland ved innmarsjen var blitt samlet i sentrum av stadion. Disse var montert på stenger, og etter at ungdommene i fellesskap tente ilden, reiste stengene seg og karene samlet seg. Tenningen ble etterfulgt av fyrverkeri og «Eclipse» av Pink Floyd. Artisten Paul McCartney framførte til slutt sangene «The End» og «Hey Jude». Siden fakkelen befant seg midt på stadion, måtte den etter åpningsseremonien slukkes og flyttes til et annet sted, der den ble tent på nytt. Pongo (geografi). En "pongo" (forvanskning av kichwa og aymara: "punku", som betyr en «dør») er en type canyon eller trang kløft langs elver i Peru, spesielt langs elva Marañón og dens sideelver i regionen Amazonas. Mange pongoer danner den øvre grense for båttrafikk på elvene, blant annet Pongo de Manseriche som Marañón renner gjennom. Anthony Joshua. Anthony Joshua (født 15. oktober 1989 i Watford) er en britisk amatørbokser, som konkurrerer i vektklassen super tungvekt. Han tok sølvmedaljen under verdensmesterskapet i boksing 2011, etter å blant annet ha slått ut regjerende verdensmester og olympisk mester Roberto Cammarelle. Nauta. Nauta er en by og administrativt senter i provinsen Loreto i regionen Loreto i Peru, rundt 100 km sør for regionhovedstaden Iquitos. Byen ligger på nordbredden av elva Marañón, 15 kilometer vest for der denne løper sammen med Ucayali og danner Amazonas. Nauta har rundt innbyggere. Nauta er endepunkt for den eneste hovedveien ut fra Iquitos, og er base for båtturer og virksomheter innen økoturisme langs elva Marañòn. Fugu (fisk). Fugu av arten "Takifugu rubripes" i et akvarium Fugu ((japansk: 河豚) er det japanske navnet for japansk kulefisk. Fuguartene lever i Rødehavet, Indiahavet og Stillehavet. Fugu er en spesiell matrett i Japan. Vanligvis benyttes kulefisker som tilhører slektene "Takifugu", "Lagocephalus" og "Sphoeroides" eller pinnsvinfisker av slekten "Diodon". Fuguen har fått et dårligt rykte på grunn av att den kan vara dødelig giftig, men anses likevel om en delikatesse i Japan, trass i at kjøttet iblant beskrives som smakløst og kjedelig. Fugu serveres ofte sammen med ris og kokte ferske grønnsaker. Giften i en fugu sitter i eggstokkene, leveren og andre innvoller samt i skinnet, og det holder med en dose på mindre en ett milligram for åt ta livet av et menneske på mindre enn 20 minutter. I forgiftningstilfeller fra et fugumåltid er imidlertid dosen lavere, og de allvorlige symptomene tar lengre tid på å utvikle seg. Uten pleie dør den forgiftede vanligvis på mellom 4 og 24 timer. Giften som fisken produserer kalles tetrodotoxin, et av verdens kraftigste ikke-proteinbaserte gifter. Siden 1958 kreves det 2–3 års lærlingsskap, fulgt av en eksamen, for åfå arbeide som fugukokk for allmenheten. Prøven inneholder også teoretiske deler, som identifikasjon av fiskearter. Fra og med oktober 2012 endres reglene for tilaging av fugu for almenheten. Videre kommer det til å bare kreves én dags utdannelse. Hongshao rou. Hongshao rou (kinesisk: 红烧肉) er en svinekjøttsrett fra Kina. Den tillages med kjøtt fra svinemage kombinert med ingefær, hvitløk, aromatiske krydder chilipepper, sukker, lys og mørk soyasaus og risvin. Ponte Rio Negro. Ponte Rio Negro er ei bru over elva Rio Negro ved Manaus i delstaten Amazonas i Brasil. Brua er ei skråkabelbru og er meter lang. Den ble åpnet 24. oktober 2011. Brua knytter sammen Manaus i nord med byen Iranduba på sørsida av elva, og ligger bare 11 km fra der hvor Rio Negro munner ut i Amazonas. Rio Negro er på sine steder opptil 20 kilometer bred, men smalner her mellom høye elvebredder til rundt 2,7 km, og muliggjør dermed en brukryssing på dette stedet. Seilingshøyden er avhengig av vannstanden i elva, men vil normalt ligge mellom 55 og 70 meter, noe som er tilstrekkelig selv for havgående skip. Brua har fire kjørefelt, samt separate sykkel- og gangveier på begge sider. Inn mot brua er det bygget 7,4 kilometer nye tilfartsveier. Brua kostet 1,099 milliarder real (ca. 3 milliarder NOK) å bygge, og er den dyreste brua som er bygget i Brasil, regnet etter pris per meter. Yum cha. "Yum cha" (), også kjent som "Ban ming" (品茗), er et kinesisk måltid. Det kan både være formiddagste eller ettermiddagste, og man drikker kinesisk te og spiser dim sum-retter. "Yum cha" på kantonesisk betyr ordrett «drikke te», mens "ban ming" kan oversettes som «tesmaking». Edith Toreg. Edith Toreg (født 12. juli 1921 i Aalborg, Danmark, død 19. juni 2003 i Oslo), var filmklipper. Toreg begynte sin karriere på begynnelsen av 1960-tallet som filmklipper i Norsk dokumentarfilm. I denne perioden var hun også med å starte Oslo filmklubb. Deretter hadde hun engasjement i Dagsrevyen NRK. Hun har i perioden fra 1965–1988 klippet mer enn 20 norske spillefilmer. London Stock Exchange Group. London Stock Exchange Group plc er et britisk finansselskap som eier London Stock Exchange, Borsa Italiana, FTSE Group og LCH.Clearnet. Selskapet ble dannet i 2007 og har som formål å eie og drive børser og markedsplasser for verdipapirer. Selskapet har 1 545 ansatte (2010) og hovedkontor på Paternoster Square i City of London. Robin Bjørnholm. Robin Yosefa Bjørnholm-Jatta (født 27. januar 1994) er en norsk-gambisk fotballspiller som spiller for Rosenborg. Bjørnholm kom til Rosenborg som guttespiller i november 2008, kun 14 år gammel. Den påfølgende sesongen tok han flere steg og fikk også sin debut på G15-landslaget, og takket for tilliten ved å score for Norge. Bjørnholm tok steget opp til Treningsgruppe 2 før 2010-sesongen. Ved siden av fotballen er Bjørnholm elev på fotballinja ved KVT på Tiller i Trondheim. Blessed Are the Believers. «Blessed Are the Believers» er en amerikansk sang, skrevet av Charlie Black, Rory Michael Bourke og Sandy Pinkard. Den ble spilt inn av Anne Murray og utgitt på singlen Capitol 4987 i februar 1981. Det var den første singleutgivelsen fra hennes album "Where Do You Go When You Dream". Produsent var Jim Ed Norman. B-siden var «Only Love». Singlen kom til å bli Murray sjette nummer én på den amerikanske countrylisten. Norsk versjon. Marit Vollen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Takk til alle som drømmer». Göran Lindberg. Göran Lindberg (født 25. april 1946 i Uppsala) er en svensk tidligere politiembedsmann og dømt serievoldtektsmann. Han var rektor for Polishögskolan fra 1989 til 1997 og lenspolitimester i Uppsala län fra 1997 til 2006. I 2010 ble han arrestert og siktet for en rekke seksuelle overgrep. Samme år ble han dømt til 6,5 års fengsel. Under ankebehandlingen ble straffen endret til 6 års fengsel. Han soner nå straffen på Saltviksanstalten. Arrestasjonen av Lindberg fikk stor oppmerksomhet i media, fordi Lindberg i årevis hadde framstått som den drivende kraften innen det svenske politiet i saker som gjaldt kjønnsdiskriminering, seksuell trakassering og vold mot kvinner. Da han ble arrestert arbeidet han i Rikspolisstyrelsen som det svenske politiets rådgiver innen likestilling og etikk i et internasjonalt perspektiv. Polishögskolan. Polishögskolan (PHS) er en høyskole i Sverige som utdanner politifolk. Utdannelsen kvalifiserer for å søke jobb som politiassistent, som er nybegynnerstillingen i det svenske politiet. Ettersom det er en praktisk utdannelse gir den ingen akademisk eksamen/tittel. Stigerate. Stigerate (engelsk rate of climb (RoC)) er et luftfartøys endring av høyde, målt i enten fot eller meter i sekundet. Inntektsgrunnlag. Inntektsgrunnlag er et nøkkelbegrep for beregning av forskjellige ytelser fra Folketrygden. Inntektsgrunnlaget fastsettes etter forskjellige regler avhengig av ytelsene som f.eks arbeidsavklaringspenger (AAP) og uførepensjon. Arbeidsavklaringspenger utgjør 66 prosent av inntektsgrunnlaget. Størrelsen på arbeidsavklaringspengene er blant annet avhengig av Sykepepenger beregnes på grunnlag av sykepengegrunnlaget. Dagpenger under arbeidsløshet på grunnlag av dagpengegrunnlaget. Lønnsinntekter over 6G teller normalt ikke med i beregningene av ytelser fra folketrygden. Fra 1. mai 2012 er G 82 122 kroner. Inntekter over 492 732 kroner regnes altså ikke med. Tony Abbott. Anthony John «Tony» Abbott (født 4. november 1957 i London) er en australsk politiker som leder sentrum-høyre-partiet Liberal Party of Australia, og som også er leder av opposisjonen i Representantenes hus. Abbot har sittet i parlamentet siden 1994. I regjeringen til John Howard hadde han flere ministerposter. Fra 1998 til 2003 var han leder for arbeidsdepartementet, under skiftende navn. Fra 2003 til 2007 var han helse- og aldringsminister. Han tok over som leder av partiet i 2009 etter Malcolm Turnbull. Han vant lederstriden med 42 stemmer mot Turnbulls 41. Sighvats þáttr skálds. Sighvats þáttr skálds («Tåtten om Sigvat skald») er en tått, en kort islendingesaga fra 1200-tallet. Historien foregår i Norge, Götaland og England ca 1015-1045 og handler om skalden Sigvat Tordsson: hans reiser, hans kvad og hans vennskap med de norske kongene. Sagaen har blitt beskrevet som «kapitler, som er samlet fra sagaerne om kong Olaf den Hellige». Det skal ha eksistert en egen saga om Sigvat, men den er tapt. Denne, foreliggende teksten er basert på en samling av opplysninger om Sigvat fra andre sagaer, og er derfor preget av gjentagelser. Nordnorsk Kunstnersenter. Nordnorsk Kunstnersenter (NNKS) er en kunstnerstyrt institusjon som arbeider med å formidle samtidig billedkunst og kunsthåndverk i Nord-Norge. NNKS ble etablert i 1979, og har hatt status som knutepunktsinstitusjon siden 1995. Kunstnersenteret er eid av Nord-Norske Bildende Kunstnere og Norske kunsthåndverkere Nord-Norge. Det mottar driftsstøtte fra Kulturdepartementet og de tre nordnorske fylkene samt Vågan kommune. NNKS holder utstillinger og står for kunstnerisk utsmykking, kunstsalg og formidling. Kunstnersenterets administrasjon holder til i Svolvær, der det også har galleri og kunstbutikk. Gorelord. Gorelord er et «enmannsband» fra Oslo som siden 1999 har laget og spilt musikk innen sjangeren death metal. Gorelord styres av Frediablo fra det amerikanske bandet Necrophagia. Fordi han spiller alle instrumentene selv, opptrer han ikke live, men spiller inn låtene i eget musikkstudio. Gorelord kom med sitt første musikkalbum i 2001: "Force Fed On Human Flesh". Frediablo er også medlem av Wurdulak, Hemnur, Soul Forsaken, Ave Sathanas, Blodkrig og Svartpest. Hans Sæle. "Hans Egil Sæle" (født 16. september 1954, Nevlunghavn) er en norsk kunstner. Hans Sæle vakte oppsikt med skandaleutstillinger på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet. Mest kjent er Fredsbarn-skandalen i Tønsberg 1979, der Sæle stilte ut et maleri av et korsfestet barn. Utstillingen ble stengt på grunn av kraftige reaksjoner fra publikum, blant annet fikk en eldre kvinne besvimelsesanfall under åpningen, mens pressen var tilstede. Dette førte til at bildet ble beslaglagt. Fredsbarn-skandalen ble utropt av Dagbladet til 70-tallets største skandale-utstilling i Norge, og ordet «kunstsjokk» dukket for første gang opp i norske medier. Utstillingen ble debattert og omtalt av en rekke personer, blant annet kunsthistoriker Øyvind Storm Bjerke. I 1981 kom den såkalte Primalskrik-skandalen i Sandefjord Kunstforening. Bildet "Primalskriket" er en pastell som forestiller en menstruerende kvinne i primalskrik-terapi. Bildet ble under åpningen fjernet fra utstillingen av Kunstforeningens ledelse, og den etterfølgende debatt ble svært oppskakende og endte med at Hans Sæle brant bildet offentlig i protest mot visningssensur, og anonymiserte sin utstillingsvirksomhet. Fotografiet av Primalskrik-brannen, tatt av Cedric Archer, ble gjengitt i en rekke medier. Eksistensialismen. Hans Sæle hadde sine første utstillinger på begynnelsen av 1970-tallet, og arbeidet da i en eksistensialistisk stil, med mennesker i landskaper. Et av hovedverkene fra denne tiden er "Inferno" fra 1975, som i en apokalyptisk fremstilling viser en rekke mennesker i et øde fjellandskap. Bildet ble kjøpt av den svenske heraldikeren Sven Sköld, som blant annet hadde illustrasjonene på Vasa-museet i Stockholm. Et annet bilde som betegner denne perioden, og i tillegg også innevarsler Sæles stilendring mot fusjonismen, er maleriet "Europadalen". Fusjonismen. På begynnelsen av 1980-tallet arbeidet Sæle med en stil som kombinerte realisme og det non-figurative. Stilen var kommersielt sett lite vellykket for kunstneren, og ble ikke nådig vurdert av gallerister, med få unntak. Kunsthandler Hallvard Langaard, Langesund, var imidlertid en støttespiller. Den fusjonistiske stilen, med blanding av realisme og det non-figurative, ble på denne tiden ansett som rotete, men er i dag en stil annektert av en rekke kunstnere. Skandinavisk reform. Sæle henter i dag impulser fra de mange stilperioder han har vært innom tidligere og benevner den stil han i dag arbeider med som «Skandinavisk reform». En realisme med basis i det nordiske klassiske maleriet, og i opposisjon til den mer tunge, flamske stilen som danner basis for mye av dagens figurative malekunst. Nevnes kan Gogsjø-serien fra 1990-tallet, der maleriet og litografiet "Gogsjøpiken" er det mest kjente for mange. Kystlandskaper. Uavhengig av de forskjellige stilperioder har Hans Sæle periodevis arbeidet med kystlandskaper. Disse er kjent for et stort publikum. Han betrakter kystlandskapet med det opprørte hav som en egen stil, hvor en står overfor helt andre tekniske problemstillinger enn i de fleste andre motivområder. Sæles kystlandskaper, i særdeleshet stormbildene, er å finne i samlingene til flere av verdens største skipsredere, og spredd over hele verden. Status. Hans Sæle har arbeidet på heltid som kunstner siden tenårene. Han betegner seg som uavhengig kunstner, i den forstand at han aldri har vært medlem av noen kunstorganisasjon. Han har heller aldri mottatt stipendier, kunstnerlønn eller lignende. Utstillinger i utvalg. Nordic Masters Sw. American Museum, Chicago, USA Nordic Masters Sw. Art Institute, Minneapolis, USA Nordic Masters, Nordic Heritage Museum, Seattle, USA Diverse utsmykninger og samlinger. Politiets sikkerhetstjeneste (PST), utsmykking VIP-rom. Volvo Sverige, utsmykking styrerom. Date Collections Kobe, Japan. Amoco Oil Company Collection, USA. Nordic American Tankers. Wolfgang Wagner Samlung, Bayreuth, Tyskland Vestfold Fylkessamlinger. Sykehuset i Vestfold. Ekeberg kapell og krematorium, Sandefjord. Norsk Hydros Samlinger. Oslo Lysverker. Skagerak Energi. Visund-plattformen, Norskehavet. Oslo Lufthavn Gardermoen. Skipsreder Jørgen Jahres samlinger. Skipsreder Herbjørn Hanssons samlinger. Skipsreder J.P. Røeds samlinger. Skipsreder John Fredriksens samlinger, London. Hjertnes Kulturhus, Sandefjord. George Sullivan Collection, Valletta, Malta. Ármanns saga in yngri. Ármanns saga in yngri («Den yngre saga om Armann») eller Ármanns saga ok Dalmanns er en nyskrevet «islendingesaga» fra ca 1800, skrevet av Halldór Jakobsson (1735-1810) «over materiale fra Ármanns saga ok Þorsteins gála». Historien foregår i Norge, Island og Bjarmeland under landnåmstiden. Sagaen ble tatt med i Guðni Jónssons utgave av sagaer i 1947. Ármanns saga ok Þorsteins gála. Ármanns saga ok Þorsteins gála («Sagaen om Ármann og Torstein») er en relativt nyskrevet islendingesaga fra 1600-tallet, skrevet av presten og forfatteren Jón Þorláksson á Bægisá. Historien foregår i Norge, Island og Bjarmeland på 900-tallet og «er skrevet i slutningen af det 17. årh. efter et forlæg fra 1637, nemlig de oprindelige Ármanns rímur af Jón Guðmundsson lærði (1574-1659). Sagaen er skrevet i stil med de yngre fornaldersagaer; rímurdigteren har benyttet enhver mundtlig tradition». Sagaen ble tatt med i Guðni Jónssons utgave av sagaer i 1947. Tuatschin. Tuatschin er navnet på dialekten som snakkes i området Tujetsch som ligger helt vest og øverst i Surselva i kanton Graubünden i Sveits. Tuatschin er en undervariant av den retoromanske dialekten sursilvan, og uttales "toatshin" med trykk på siste stavelse og lang "i". Tuatschin utgjør, sammen med dialekten medelin i nabodalen Val Medel, en regional variant av sursilvan som betegnes "sursilvan vegl", det vil si "det gamle sursilvan". Tuatschin oppviser noen trekk fra dialektene i Sutselva og Surmeir i midtre deler av Graubünden samt noen trekk fra dialektene i Øvre- og Nedre Engadin, trekk som har gått tapt i "sursilvan niev", det vil si "det nye sursilvan". Sistnevnte form, sursilvan niev, tales på strekninga fra Mustér og ned til Flem / Flims inkludert sidedalen Val Lumnezia. Tuatschin i Tujetsch synes å ha vært immun mot de språklige endringer som fant sted i resten av Surselva i det 15. og det 18. århundre. Disse endringene førte til at sursilvan fjernet seg litt fra de 4 andre retoromanske dialektene sutsilvan, surmiran, putèr og vallader. Dermed kan man ved noen sider av sursilvan si at det finnes en språklig forbindelse mellom tuatschin og "sentralretoromansk" (sutsilvan og surmiran) og engadinsk (putèr og vallader). Det samme kan til en viss grad sies om dialekten medelin i Val Medel. Medelin inneholder elementer fra både tuatschin og nabolandsbyen Mustér, i tillegg til egne trekk fra Val Medel. Bemerkelsesverdig er det at enkelte former i tuatschin stemmer overens med det nye standardiserte enhetsskriftspråket "Rumantsch Grischun (RG)" som ble laget i 1982 for hele Graubünden, et skriftspråk som ikke har funnet gjenklang hos mange brukere av retoromansk. Geografisk avstand til resten av Surselva har nok bidratt til at tuatschin kunne bevare sin særegenhet ved uttale og bøyning og utvikling av egne trekk, til tross for at resten av Surselva gjennomgikk en del språklige forandringer opp gjennom århundrene. Kanskje har det også eksistert kontakt med den italienske befolkninga nord i kanton Tessin (Ticino) i de to dalstrøkene Valle Leventina og Valle di Blenio, da noen ord her oppviser likhetstrekk med tuatschin. Tuatschin skiller seg litt fra øvrig sursilvan både i uttale og bøyning, de aller fleste ord i ordforrådet er imidlertid like. Særegenhetene ved tuatschin er mest fremtredende i landsbyene Rueras, Sedrun og Mumpé-Tujetsch i midtre og nedre områder i dalen Tujetsch, og mindre fremtredende helt øverst i dalen på stedene Selva og Tschamut. På de to sistnevnte steder likner dialekten mer på uttalen man finner i Mustér / Disentis rett øst for Tujetsch (se). Fonetiske særegenheter, diftongering. Én av de viktigste særegenhetene ved tuatschin er diftongering av enkle vokaler i sursilvan. (NB: I verb som har trykk på siste stavelse er "r" på slutten som regel stum. Vokalen "u" uttales "o"). (NB: I ord som slutter på "-ment" er "t" på slutten som regel stum. Trykket ligger på siste stavelse). Palatalisering. (NB: "GL" her uttales som "LJ" som i "medalje". "-Gi-" blir uttalt som en stemt "dzj"-lyd som i det engelske ordet "John"). (NB: "au" uttales "ao", "c" og "ch" uttales "k", "tg" uttales som "tj" i de norske ordene tja, kjære). Andre karakteristiske fonetiske særegenheter. (NB: "H" i begynnelsen av ord er som regel stum). Jón Þorláksson á Bægisá. Jón Þorláksson á Bægisá (født 1744, død 1819) var en islandsk prest, forfatter og oversetter. Han oversatte blant annet Christian Braunmann Tullin, John Milton og Alexander Pope til islandsk, og skrev noen egne tekster. Yuanyang (drikk). Yuanyang (kinesisk: 鴛鴦, pinyin: "Yuānyāng", eller, på kantonesisk, Yuenyeung) er en i Hongkong svært populær drikke som også er blitt spredt til andre større byer i Kina og Sørøstasia. Yuanyang betyr mandarinand, som i Kina er billedliggjørelsen av en bestående og vellykket forening av motsetninger, i dette tilfellet mellom svart te og kaffe, med tilsetning av kondensert melk og, dersom man drikker den kald, is. Suanmeitang. Suanmeitang (tradisjonell kinesisk: 酸梅湯, forenklet kinesisk: 酸梅汤, pinyin: "Suān méi tāng", jyutping: "Syun1 mui4*2 tong1") er en tradisjonsrik kinesisk drikke laget av sure plommer (fra røkte kinesiske plommer), kandissukker og andre ingredienser som for eksempel søt osmanthus. De sure plommene gjør at "suanmeitang" er lett salt i tillegg til å være søt og temmelig sur. Den er særlig populær om sommeren ettersom den anses å fremme avkjøling av kroppen. Den tillegges også en mildt positiv helseeffekt. "Suanmeitang" har eksistert i det minste siden Songdynastiets tid (960–1279); det er også kjent en variant kalt «hvit suanmeitang» (白酸梅汤) under Yuandynastiet (1271–1368 CE). Den oppskrift som er blitt stående skal ha blitt utviklet etter ønske fra Qianlong-keiseren under Qing-dynastiet. Den var først vanlig i keiserhoffet, men ble popularisert da en borger av Hebei skapte og produserte merket "Xinyuanzhai" (信远斋). Siden 1980-årene masseproduseres drikken. Lizzie McGuire. "Lizzie McGuire" er en situasjonskomedie for ungdom som gikk fra 2001 til 2004. TV-serien er skapt av Terri Minsky, og har Hilary Duff, Lalaine og Adam Lamberg i hovedrollene. Det er også blitt laget en helaftens spillefilm basert på serien, "Lizzie McGuire - Stjerne for en dag", som ble sluppet i 2003, før seriens slutt. Handling. Vi følger den høyst ordinære tenåringen Lizzie McGuire (Hilary Duff) mens hun går gjennom middle school med bestevennene Miranda Sanchez (Lalaine) og David "Gordo" Gordon (Adam Lamberg). Når de på fritiden ikke er i huset til Lizzie, tilbringer de den med å ha humørfylte samtaler over telefon. Lizzies lillebror Matt (Jake Thomas) inngår også ofte som en underhistorie mens han lager på papiret geniale, men i praksis lite gjennomtenkte planer, ofte i samarbeid med sin stumme venn Lanny. Vi følger også Lizzies og Matts foreldre Jo (Hallie Todd) og Sam (Robert Carradine) Lizzie McGuire. Spilt av Hilary Duff. Karakteren vi hovedsaklig følger. En sukkersøt ungdomsskoleelev som ofte går gjennom typiske tenåringsproblemer. Hun er en outsider på skolen, men klarer seg fint med sine to beste venner, Miranda og Gordo. Lizzie krangler ofte så busta fyker med lillebroren Matt og har heftige diskusjoner med foreldrene, men vet alltid til slutt hvor den moralske linja går. Hun gjør det stort sett godt på skolen i alle fag, selv om hun skulle ønske hun var bedre. Hun har et animert alter ego i hodet som ofte kommer frem for å avsløre hva hun egentlig tenker om saker og ting. Miranda Sanchez. Spilt av Lalaine. Miranda er Lizzies beste venn. Hun, Lizzie og Gordo utgjør vennetrioen vi som regel er med i serien. Hun fungerer ofte som den som snakker med Lizzie om typiske jenteting. Hun kler seg ofte eksentrisk, er frilynt av type og til tider usikker på seg selv. David "Gordo" Gordon. Spilt av Adam Lamberg. Gordo er Lizzies andre bestevenn. Han og Lizzie har vært venner bokstavelig talt siden fødselen. Han er en mønsterelev som tenker svært høyt om seg selv. Gordo prater som en foss, slår ofte dårlige vitser og gjør enda oftere irrelevante sammenlikninger av ting, men er i bunn og grunn en sympatisk fyr som alltid er tilgjengelig for et godt råd. Han bryr seg svært mye om Lizzie og er tydelig forelsket i henne. Hans store drøm er å bli filmregissør, og han er ofte å se med et kamera i hendene. Matt McGuire. Spilt av Jake Thomas. Matt er lillebroren til Lizzie. Han har ofte egne underhistorier i episodene hvor han som regel havner i forskjellige grader av trøbbel. Han er i konstant konflikt med foreldrene om morsomme småting, og henger ofte sammen med Lanny og Melina. Jo McGuire. Spilt av Hallie Todd. Moren til Lizzie og Matt som har sin fulle hyre med å holde dem i sjakk. Forsøker å opprettholde et godt mor-datter-forhold til Lizzie. Sam McGuire. Spilt av Robert Carradine. Faren til Lizzie og Matt. Han prøver så godt han kan med å hjelpe Jo, men liker best å holde seg unna konflikter. Sam er iblant like barnslig som sin sønn, og liker å gjøre ting sammen med ham. Kate Sanders. Spilt av Ashlie Brillault. Lizzies fiende på skolen. Hun og Lizzie pleide å være venner når de var yngre, men så ble Kate populær og bortskjemt. Hun prøver alltid å gjøre Lizzies liv surt, men Lizzie kommer alltid best ut av det til slutt. På overflaten er hun kun en dum cheerleader som er populær blant gutta og venninnene, men innerst inne har hun et godt hjerte, selv om hun gjør så godt hun kan for å skjule det. Ethan Craft. Spilt av Clayton Snyder. Skolens mest populære gutt som lever på godt utseende og gode sportsprestasjoner. Han er stokk dum og tar alt bokstavelig, men er også en snill person som aldri mener å gjøre noen noe vondt. Både Lizzie og Miranda liker ham på grunn av utseendet, til Gordos store irritasjon. Larry Tudgeman. Spilt av Kyle Downes. Skolens geek. Tudgeman er egentlig ikke spesielt godt likt av noen. Håret hans er alltid fettete og han har alltid på seg de samme klærne. Han snakker også ufordragerlig nedlatende til mange av medelevene. Likevel prøver Lizzie å være snill mot ham som mulig, noe han setter pris på. Lanny Onasis. Spilt av Christian Copelin. Matts stumme, men svært lojale venn. Lanny sier aldri et ord, men hjelper alltid Matt når han planlegger noe. De har sin egen måte å kommunisere på, og Matt skjønner alltid hva Lanny vil frem til, selv når ingen andre gjør det. Melina Blanco. Spilt av Carly Schroeder. Matts andre venn. Melina er som regel rappkjeftet og frekk, og gjør ofte sitt beste for å gjøre livet surt for Matt. Imidlertid hjelper hun ham av og til når han har trøbbel, og det blir senere klart at hun har følelser for ham. Claire Miller. Spilt av Davida Williams. Kates svært usymaptiske nye bestevenninne. Hun er i likhet med Kate en av skolens aller mest populære jenter, men i motsetning til Kate har hun egentlig ingen sympatiske sider ved seg selv. Hun oppfører seg alltid dårlig mot andre elever, særlig Lizzie og vennene hennes. Choujiu. Choujiu (kinesisk: 稠酒, pinyin: "Chóujiǔ") er en fermentert kinesisk alkoholholdig drikke brygget på klebrig ris. Den er svært tykk og har melkehvit farge. "Choujiu" er en meget gammel variant av kinesisk risvin, og kan meget vel være den eldste av alle kinesiske viner, eller rettere sagt risbrygg. Den kan spores tilbake tilk Tangdynastiets tid, da den ble priset av den vindrikkende dikter Li Bai. Drikken ble tidligere kalt "laoli" (醪醴, "láolǐ") eller "yujiang" (玉浆, "yùjiāng"). I moderne tid er byen Xi'an kjent for sin "choujiu". Strand Kajakk Klubb. Strand Kajakk Klubb (stiftet 28. februar 1936) er et særidrettslag fra Strand, Bærum. Hovedaktivitetene er flattvann konkurranse og turpadling, samt kajakkpolo. Klubben hadde ca. 460 medlemmer i 2006. Murrumbateman. Murrumbateman er en liten landsby i Southern Tablelands i New South Wales i Australia. Den befinner seg på Barton Highway, omkring 30 km nordvest for Canberra, og er en del av Yass Valley Shire. Under folketellingen i 2006 hadde Murrumbateman 1758 innbyggere. Ísleifs þáttr byskups. Ísleifs þáttr byskups («Tåtten om Isleif biskop») er en tått, en kort islendingesaga fra 1200-tallet, eller kanskje egentlig en biskopsaga. Historien foregår i Norge og på Island i årene 1025-1056 og handler om Ísleifur Gissurarson som i 1056 ble den første biskopen på Island og ved Skálholt. Sagaen har blitt beskrevet som «a brief but entertaining story about the journey undertaken by Ísleifr in order to propose marriage to Dalla Þorvaldsdóttir from Ásgeirsá in Víðidalr.» Isleif var fosterfar/lærer til Jón Ögmundsson som ble den første biskop i Hólar, og den korte sagaen avsluttes med Jóns ord om fosterfaren: «'Saa var min Fosterfader Islejf Bisp, han var den fagreste og forstandigste af alle', og naar saa de, han talte med, sagde: 'Hvor kommer du nu til at tænke paa ham?' svarede han: 'Han rinder mig altid i Hu, naar jeg hører tale om gode Mænd, thi om ham véd jeg, at han var det.'» Tåtten er kjent fra Flateyjarbók, hvor den er skrevet inn i Olav den helliges saga. Biskopsaga. Biskopsaga (norrønt "Biskupa sögur") er en sjanger innenfor den islandske sagalitteraturen. Biskopsagaene ble skrevet i perioden ca 1200-1350 og skildrer personer og hendelser fra perioden ca 1000-1340. Flere av tekstene kan derfor oppfattes som "samtidssagaer" med en kortere historisk avstand til stoffet enn f.eks. islendingesagaene. Den eldste av biskopsagaene er "Þorláks jærtegn" ("Jarteinabók Þorláks byskups") fra 1199. Inndeling. Sjangeren fikk sitt navn da en trykt utgave av tekstene ble utgitt i to bind i København 1858–78. I tillegg til middelaldertekstene inneholder denne utgaven også korte biografier om de siste katolske biskopene på Island, og disse tekstene er skrevet i perioden 1575-1675. Tekstene er gitt ut på ny i serien "Íslenzk fornrit"; bd XV-XVII. Et utvalg på to sagaer - "Jóns saga helga" og "Lárentíus saga" - er oversatt til norsk og utgitt i sjette bind av bokverket "Den Norrøne litteraturen" (1961-63). Abigail Adams. Abigail Adams malt av Benjamin Blythe (1766) Abigail Adams (født 22. november 1744 i Weymouth i Massachusetts, død 28. oktober 1818 i Quincy i samme stat) var kona til John Adams, USAs første visepresident og andre president. Hun var dermed landets andre førstedame og første andredame. Hun blir ansett som en av de første feministene i moderne politisk historie. Hun huskes særlig for breva hun skreiv til ektemannen mens han deltok på den kontinentale kongressen i Philadelphia. John Adams søkte råd hos kona i mange saker, og brevvekslinga inneholder intellektuelle diskusjoner om både forvaltning og politikk. Oppvekst. Abigail Adams' foreldre var Elizabeth og Wiliam Smith. Mora tilhørte Quincy-familien, en sentral familie i amerikansk politikk gjennom flere århundrer. Faren var prest. De hadde tre døtre, hvorav Abigail var den midterste. Som barn var hun mye sjuk, og hun fikk derfor ingen formell skolegang. Hun lærte imidlertid å lese og regne hjemme, og hun hadde tilgang til familiens store boksamling. Ekteskap. Abigail og John Adams var firmenninger og hadde kjent hverandre fra barndommen. Han var ni år eldre enn henne, men blei etter hvert fascinert av den sky jenta som alltid satt bøyd over ei bok. Mor til Abigail var skeptisk til forholdet – John var en landsens advokat uten formell utdanning. Etter hvert aksepterte hun det imidlertid, og de to gifta seg 25. oktober 1764. De bosatte seg først på en liten gård han hadde arva i Braintree. Seinere flytta de til Boston, der han etablerte seg som advokat. De fikk fem barn i perioden 1765 til 1772, samt ei dødfødt datter i 1777. Det nesteldste barnet var sønnen John Quincy Adams, som seinere blei USAs sjette president. Abigail og Johns Adams bodde fem år i Europa, da mannen hadde ulike diplomatposter på 1780-tallet. Førstedame. John Adams var USAs president fra 1797 til 1801. I 1800 blei hovedstaden flytta til Washington, og Adams-familien blei dermed de første til å bo i Det hvite hus. I tillegg til forpliktelsene som vertinne var Abigail aktiv i politisk debatt og blei av motstandere omtalt som «Mrs. President». Da John ikke blei gjenvalgt, flytta familien tilbake til Quincy. Politiske og religiøse synspunkter. Abilgail Adams var en tydelig tilhenger av kvinners rettigheter, blant annet retten til utdanning og til eiendom. I et berømt brev til mannen i mars 1776, da han deltok på den kontinentale kongressen, skriver hun: «I den nye lovboka jeg antar dere vil utvikle, ber jeg: husk på kvinnene, og vær mer generøs og romslig mot dem enn deres forgjengere har vært. Gi ikke ektefellene ubegrensa makt. Husk at alle menn ville vært tyranner om de kunne. Om det ikke tas særlig omsyn til kvinnene, vil det sikkert antenne et opprør, og vi vil ikke føle oss bundet av noen lov, om vi ikke har fått sagt vårt eller deltatt.» Adams gav også uttrykk for motstand mot slaveriet, idet hun mente at friheten amerikanerne sloss for, måtte gjelde alle. Ekteparet Adams tilhørte ei unitariansk menighet i Quincy; det vil si at de ikke trudde på treenighetslæra. Ettermæle. Det foreligger rundt 1200 brev mellom Abigail og John Adams. I følge historikeren Joseph Ellis er dette «ei skattkiste av uforliknelig intimitet og åpenhjertighet, mer avslørende enn noen annen korrespondanse mellom prominente amerikanske ektefeller» Ellis betegner ellers Abigail som en av de mest ekstraordinære kvinner i amerikanske historie. Broadway-musikalen "1776" om USAs uavhengighetskamp (seinere også film) baserer seg delvis på brevvekslinga mellom de to. Ved Penn Hill er det reist en varde, "Abigail Adams Cairn", på et sted der Abigail og to av barna 17. juni 1776 så at Charlestown brant ned under slaget ved Bunker Hill. Mount Adams i fjellkjeden Presidential Range i New Hampshire er oppkalt etter John Adams. Tre mindre topper i området er oppkalt etter andre medlemmer av Adams-familien, heriblant en etter Abigail. I 2005 vedtok den amerikanske Kongressen å utgi dollar-mynter med portretter av alle landets presidenter. Det blei også bestemt å gi ut 10-dollar gullmynter med ektefellene. I 2007 kom Adams-myntene. Forsida av gullmynten viser Abigails portrett, mens baksida viser henne som brevskriver sammen med orda «Remember the ladies» (husk kvinnene). Baby, You're a Rich Man. «Baby, You're a Rich Man» er en sang av The Beatles som ble skrevet av McCartney. Sangen ble først utgitt 7. juli 1967 som B-side til gruppens femtende britiske singel "All You Need is Love". Samme singel ble utgitt 10 dager senere i USA. 27. november samme år ble «Baby, You're a Rich Man» inkludert på det amerikanske albumet "Magical Mystery Tour". Bakgrunn. John Lennon og Paul McCartney hadde hver sine uferdige sanger. Lennon hadde en som midlertidig het «One of the Beautiful People»; som da ville utgjøre versene. McCartney hadde refrenget og disse to melodistubbene ble koblet sammen i en og samme sang. Lennons del av sangen hadde sin inspirasjon fra alle avisartiklene som handlet om den voksende skaren av hippier som i media ble kalt «the beautiful people». Ellers la de inn ordspillet «naturally» som ble til «natural E». Innspilling. Gruppen festet sangen til teip 11. mai 1967 i Olympic Sound Studis i London, og dette var også den første innspilling som The Beatles gjorde i sin helhet (inkludert innspilling og remiksing) utenfor Abbey Road Studios. Forøvrig var dette også første låt de spilte inn med tanke på den fremtidige filmen "Yellow Submarine". Men før den tid, ble den valgt ut som B-side singel. De spilte inn tolv tagninger og Lennon trakterte blant annet en clavioline som var en slags forløper til synthesizer. Mick Jagger var tilstede i studio, og på teipboksen står det «The Beatles + Mick Jagger?» Siden spesielt avslutningen bød på allsang, er det ikke usannsynlig at han også ble med. I versene veksler Lennon mellom å synge i vanlig toneleie og falsett. Av de som ble med på harmonivokal, er det spesielt McCartneys stemme som skiller seg ut. Yellow Submarine Soundtrack. I 1999 kom "Yellow Submarine Soundtrack" ut. «Baby, You're a Rich Man» var blant de femten sangene som ble med. Det som var blitt gjort der, var at de opprinnelige firesporsteipene hvor de hadde spilt inn grunnkompene, ble hentet frem og lagt ut på datafiler sammen med de øvrige pålegg. Av den grunn kom alle instrumenter og sangstemmer mer tydelig frem. Viola bastarda. Viola bastarda er et strykeinstrument i bassregisteret som var i aktiv bruk på 1500- og 1600-tallet. Det har likheter med viola da gamba, men har en lengre resonanskasse. Instrumentet var konstruert for å spille svært virtuose komposisjoner med stor grad av improvisasjon i en stil som også ble kalt "viola bastarda". Kjennetegn ved denne stilen var at en polyfon komposisjon ble redusert til én linje, samtidig som den originale komposisjonens spennvidde ble beholdt. Musikeren la til variasjoner, improvisasjoner og ny kontrapunkt. Stilens hadde sitt høydepunkt i Italia tiårene rundt århundreskiftet 1500- 1600tallet. Francesco Rognoni, en betydningsfull komponist av variasjonsverk, uttrykte at selv om det var mulig å spille viola bastarda-teknikker på en rekke instrumenter, som orgel, lutt og harpe, var det gambe som var denne teknikkens «dronning» på grunn av instrumentets fleksibilitet og store spennvidde. Rognoni skriver at standardstørrelsen på en viola bastarda lå mellom tenorgambe og violone (bassgambe), noe som betyr at instrumentet kan være beslektet med den engelske "division viol". Michael Praetorius grunngav navnet med at instrumentet var "«en blanding [bastard] av alle stemmer siden den ikke var bundet til én stemme alene, …»" F91 Dudelange. Hovedtribunen på hjemmebanen Stade Jos Nosbaum F91 Dudelange er en fotballklubb fra Dudelange i det sørlige Luxembourg. Klubben ble etablert i 1991 da de tre klubbene Alliance Dudelange, Stade Dudelange og US Dudelange ble fusjonert. Alle disse tre klubbene hadde tidligere vunnet enten den nasjonale serien eller cupen tidligere, men ble slått sammen for å sikre et bedre sportslig og økonomisk fundament. Klubben deltok i Mesterligaen for første gang i 2006-sesongen, da de gikk videre fra første kvalifiseringsrunde etter å ha slått det bosniske laget Zrinjski Mostar i første runde, men slått ut av Rapid Wien i andre runde. I 11 ble de slått ut i første kvalifiseringsrunde av det danske laget Randers FC. I 2013 gikk de videre fra første kvalifiseringsrunde etter å ha slått ut SP tre Penne fra San Marino og gikk sensasjonelt videre til tredje kvalifiseringsrunde etter å ha slått ut det østerrikske laget Red Bull Salzburg, I trede runde møter de det slovenske laget NK Maribor. Crystal Bridges Museum of American Art. Crystal Bridges Museum of American Art Crystal Bridges Museum of American Art er et kunstmuseum i Bentonville i Arkansas i USA. Crystal Bridges Museum of American Art ble grunnlagt og finansiert av Walton, eierfamilien til Walmart. Den drivende kraften var Alice Walton, datter av Walmarts grunnlegger Sam Walton. Museet åpnet i november 2011. Det ligger i utkanten av Bentonville og er tegnet av Moshe Safdie. Museets samlinger omfatter amerikansk kunst fra 1600-tallet til dagens dato. Siril Helljesen. Siril Helljesen (født), er en norsk dressurrytter. Hun og hesten "Dorina" er kvalifisert for deltakelse i Sommer-OL 2012 som den eneste norske hestesportsutøveren. Hun er medlem av Follo Hestesportklubb. Siril Helljesen er datter av Geir Helljesen. Nexen. Nexen Inc. var et kanadisk oljeselskap med global oppstrømsvirksomhet, bl.a. i Nordsjøen (inklusive norsk sokkel), Colombia, Mexico-gulfen samt involvert i oljesand-utvinning i Kanada. Selskapet ble etablert i 1969 under navnet Canadian Occidental Petroleum Ltd., senere endret til Nexen Inc., men ble i 2012 kjøpt opp av det kinesiske oljeselskapet CNOOC for 15,1 milliarder amerikanske dollar. Virksomhet i Norge. Nexen opprettet et norsk datterselskap, Nexen Eploration Norge AS, i 2005. Året etter ble selskapet prekvalifisert som rettighetshaver og operatør på norsk sokkel. I 2007 etablerte selskapet et kontor i Stavanger med Nancy Foster som daglig leder og hadde i 2009 30 ansatte. Selskapet boret to opererte letebrønner på norsk sokkel som begge var tørre: PL419 «Brand»-prospektet i Nordsjøen i 2010 og PL434 «Ronaldo»-prospektet i Norskehavet i 2011. I mai 2011 ble det meldt om at selskapet ønsket legge ned sitt kontor i Norge. Selskapet hadde i perioden 2006 til 2010 tapt 1,6 milliarder kroner før skatt tilsvarende 454 millioner kroner etter skatt. I november 2011 kjøpte Premier Oil tre av Nexens gjenværende lisenser på norsk sokkel for 5,5 millioner amerikanske dollar. Entreprenørskolen. NTNUs Entreprenørskole er et toårig masterstudium i teknologi og entreprenørskap tilknyttet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Hvert kull består av ca 30 studenter med ulik teknisk, realfagliglig eller samfunnsvitenskapelig bakgrunn som jobber i team for å kommersialisere et teknologi- eller kunnskapsbasert prosjekt. Studiet gir sivilingeniørgrad fra Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse for studenter med teknologibakgrunn, Master of Science for studenter med realfaglig bakgrunn og Master of Entrepreneurship for studenter med samfunnsvitenskapelig bakgrunn. Noen kjente kommersialiseringsprosjekt fra Entreprenørskolen er Prampack, Verdande Technologies, Stereo Skis og Windflip. China National Offshore Oil Corporation. China National Offshore Oil Corporation (CNOOC Group; kinesisk: 中国海洋石油总公司, pinyin: "Zhōngguó Háiyáng Shíyóu Zǒnggōngsī") er et statlig eid kinesisk oljeselskap grunnlagt i 1982. Selskapet har 6 forretningsområder: oppstrømsvirksomhet, mid- og nedstrømsvirksomhet, tekniske tjenester, finansielle tjenester samt alternativ energi. Hovedkontoret ligger i Beijing og selskapet hadde i 2011 98.750 ansatte. Virksomhet i Norge. CNOOC har ingen aktiv virksomhet i Norge. Men selskapet kjøpte i 2012 opp det kanadiske oljeselskapet Nexen som hadde et norsk datterselskap som var aktiv på norsk sokkel fram til 2011. Nexen hadde ennå i 2012 lisensandeler på norsk sokkel. John Dramani Mahama. John Dramani Mahama (født 29. november 1958 i Damongo i Ghana) er en politiker fra Ghana som har vært Ghanas president siden 2012. Han var visepresident fra 2009 til 2012, da han ble president den 24. juli 2012 som følge av at forgjengeren, president John Atta Mills', døde. Mahama er kommunikasjonsekspert, historiker og forfatter. Han var parlamentsmedlem fra 1997 til 2009. Mahama var også kommunikasjonsminister fra 1998 til 2001. Badminton under Sommer-OL 2012 – Singel kvinner. Kvinnenes singelturnering i badminton under Sommer-OL 2012 fant sted 28. juli til 4. august på Wembley Arena. Trekningen ble utført den 23. juli. 46 utøvere fra 42 nasjoner deltok. Finalen stod mellom den store stjernen Wang Yihan og det nye stjerneskuddet Li Xuerui, begge fra Kina. Li vant finalen 2-1 i sett og ble dermed olympisk mester i sitt første OL. Format. Turneringen begynner med innledende kamper: utøverene splittes opp i grupper og spiller mot de andre utøverene i sine egne grupper. De 16 gruppevinnerene kvalifiserer seg til neste del av turneringen, som er standard knockout-format. Den gamla jukeboxen. «Den gamla jukeboxen» er en svensk sang, skrevet av Lasse Lindbom. Den ble fremført av gruppen Landslaget i den svenske "Melodifestivalen 1975", hvor bidraget endte på en syvendeplass. «Den gamla jukeboxen» ble utgitt på singlen EMI 4E 006-35176 samme år. B-siden var «Kom aldrig mer igen». «Den gamla jukeboxen» ble også utgitt på "albumet med samme navn". Sangen ble en suksess på Svensktoppen, hvor den lå i elleve uker i perioden 20. april-29. juni 1975. Samma år spilte Bingos inn en coverversjon av sangen. Den ble utgitt på albumet "Svenska festivalmelodierna -75 m". Norsk versjon. Rolf Løken har skrevet en norsk tekst. På norsk heter den «Den gamle jukeboxen». Lene Auestad. Lene Auestad (født 8. oktober 1973 i Oslo) er en norsk filosof og forfatter. I 2011 redigerte hun sammen med Helgard Mahrdt boken "Handling, frihet, humanitet – møter med Hannah Arendt", utgitt på Tapir forlag. I 2012 redigerte hun boken "Psychoanalysis and Politics. Exclusion and the Politics of Representation", London: Karnac. Hun har skrevet en rekke artikler, særlig i krysningsfeltet kritisk teori, fenomenologi, psykoanalyse, blant annet om affekt, Theodor W. Adorno, Hannah Arendt, Wilfred R. Bion, fordommer og diskriminering, Sigmund Freud, menneskerettigheter, Martha Nussbaum, ny-nasjonalisme, objektrelasjonsteori, Charles Taylor, traumer, Donald W. Winnicott. Hun stifet det internettbaserte tidsskriftet Dictum i 2005. Siden 2010 har hun arrangert den tverrfaglige konferanseserien Psychoanalysis and Politics. Only a Northern Song. «Only a Northern Song» er en sang av The Beatles som ble skrevet av George Harrison. Sangen ble innspilt våren 1967 under arbeidet med "Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band", men ble utelatt på det albumet, og ble først utgitt 13. januar 1969 på soundtrack albumet "Yellow Submarine" i USA. Samme album kom ut fire dager senere i Storbritannia. «Only a Northern Song» var med i filmen "Yellow Submarine" som hadde premiere 17. juli 1968 i London. Bakgrunn. Northern Songs Ltd var et selskap som hadde rettighetene til blant annet sangene som McCartney skrev. Dick James eide 50 % av aksjene, mens de resterende 50 % var fordelt mellom Brian Epstein, John Lennon og Paul McCartney. George Harrison eide ingen aksjer; men grunnet en kontrakt som utløp circa 1968, ble sangene han skrev, eid av Northern Songs Ltd. Teksten til «Only a Northern Song» var et sarkastisk spark til den ordningen. I etterkant forsøkte Harrison å tone det ned med at sangen handlet om den hellige byen Liverpool, og at i tillegg til det, var sangen eid av Northern Songs som han ikke eide. Innspilling. Da Harrisons sanger skulle innspilles, var det ofte at de ikke hadde noen ordentlig tittel da de startet opp. I dette tilfelle het sangen «Not Known» da gruppen startet opp med den 13. februar 1967 i Abbey Road Studios. Ni tagninger med grunnkomp ble festet til teip og den tredje ble valgt ut som den beste. Dagen etter ble tagning 3 overført til en annen teip (kalt tagning 11) med den forskjell at de nå fikk to spor til rådighet, slik at Harrison kunne legge på sin vokal to ganger. Noe mer ble ikke gjort før 20. april 1967. Årsaken var at produsent George Martin ikke syntes «Only a Northern Song» holdt mål til inkludering på "Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band". Han foreslo for Harrison at han måtte komme med noe bedre. Harrison var ikke blid for å høre dette, men det endte med at han kom med «Within You Without You» i stedet, og dette var en lettelse for de andre som var involvert i albumet. Men 20. april ble teipen med taging tre tatt fram igjen og de erstattet tidligere opptak med pålegg av bass, trompet, klokkespill og andre lydeffekter. Siden McCartney ikke var en trompetspiller, ble innsatsen hans deretter. På tagning 11 ble det lagt på mer vokal. Dagen etter tok George Martin og lydtekniker Geoff Emerick og synkroniserte disse to versjonene sammen. På Anthology finnes sangen uten lydeffekter og med andre vokal-innslag enn det som dukket opp på "Yellow Submarine" i januar 1969. Opptaket går også en smule kjappere og avsluttes (tones ned) på tidligere tidspunkt. Yellow Submarine Soundtrack. I 1999 kom "Yellow Submarine Soundtrack" ut. «Only a Northern Song» var blant de femten sangene som ble med. Det som var blitt gjort der, var at de opprinnelige firesporsteipene hvor de hadde spilt inn grunnkompene, ble hentet frem og lagt ut på datafiler sammen med de øvrige pålegg. Av den grunn kom alle instrumenter og sangstemmer mer tydelig frem. Joan Tomàs. Joan Tomàs Roca (født 17. februar 1951 i Andorra la Vella) er en andorransk sportsskytter. Han har deltatt i Sommer-OL i Montréal i 1976, Moskva i 1980, Los Angeles i 1984 og Sydney i 2000. I lekene i London i 2012 skal han delta i olympisk trap. Tomàs var sitt lands flaggbærer under åpningsseremonien for OL i London, noe han også var under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Joans yngre bror, Esteve Tomàs deltok under Vinter-OL 1976 i alpint. Ane Hansen. Ane Hansen er en grønlandsk politiker for partiet Inuit Ataqatigiit. Siden 10. juni 2009 er hun fiskeri-, fangst- og jordbruksminister i Kuupik Kleists regjering. Tidligere har hun blant annet vært borgermester i Aasiaat 1997–2001 og landstingsmedlem siden 2002. I en sprukken rønne nedi Vika. «I en sprukken rønne nedi i Vika» er en vise laget av Bias Bernhoft og Thoralf Borg til en Oslo-revy på 1930-tallet. Sangen omhandler det gamle Vika i Oslo – fra Pipervika og opp til Stortingsgaten. Her lå gamle Circus og Tivoli, og idag troner blant annet Oslo rådhus her. Ningbo Lishe internasjonale lufthavn. Ningbo Lishe internasjonale lufthavn (, pinyin: "Níngbō Lìshè Guójì Jīchǎng") (NGB / ZSNB) er hovedflyplass for Ningbo, en storby i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Byggingen av 1985 ble vedtatt av den kinesiske regjering i 1985, og den ble åpnet i 1990. I juli 1992 begynte man med internasjonale flyvninger, til Macao med videre codeshare direkte til Taipei og Kaohsiung. Valiant Petroleum. Valiant Petroleum plc er et uavhengig britisk oljeselskap med virksomhet på britisk, norsk og færøysk sokkel. Selskapet hadde i 2011 56 ansatte fordelt på kontorer i Norge og Storbritannia, og hadde en daglig produksjon på oljeekvivalenter.. Hovedkontoret ligger i Woking i Storbritannia. Virksomhet i Norge. Valiant kom inn på norsk sokkel gjennom kjøpet av Sagex Petroleum i 2011 for 64 millioner kroner. Gjennom dette kjøpet overtok Valiant eierandeler i 4 letelisenser i Barentshavet og 1 letelisens i Norskehavet. I november 2011 ble PL518 «Zapffe»-prospektet i Barentshavet boret, men viste seg å være tørr. I mars 2012 kjøpte selskapet andeler i 13 lisenser fra Rocksource for 60 millioner kroner pluss 200 millioner kroner i leteutgifter. Valiant har kontor i Oslo og daglig leder er Terje Hagevang. The Place Beyond the Pines. "The Place Beyond the Pines" er en amerikansk kommende dramafilm fra 2013. Filmen er regissert av Derek Cianfranco, og har Ryan Gosling og Bradley Cooper i hovedrollene. Handling. Luke (Ryan Gosling) er en motorsykkelstuntmann som vurderer å begå en kriminell handling for å makte å forsørge kona og sønnen. Han møter imidlertid på en hindring da Avery Cross (Bradley Cooper), en tidligere politimann som nå er politiker, oppdager hva han er i ferd med å gjøre. Norgesmestere i squash (single herrer). Liste over Norgesmestere i squash – single herrer Romela Begaj. Romela Begaj (født 2. november 1986 i Tirana) er en albansk vektløfter. Hun har vunnet sølvmedaljer i europamesterskapene i 2008, 2010 og 2012 og bronsemedalje 2009. Begaj deltok i Sommer-OL 2008 og kom på sjetteplass i sin klasse. I sommerlekene i London i 2012 konkurrerer hun i vektløftingsklassen 58 kg. Begaj var sitt lands flaggbærer under åpningsseremonien for OL i London. Antónia Moreira. Antónia Moreira de Fatima (født 26. april 1982 i Luanda) er an angolansk judoka. Moreira deltok i Sommer-OL 2004 i Aten. I sommerlekene i London i 2012 skal hun delta i kvinnenes judo – 70 kg. Moreira var sitt lands flaggbærer under åpningsseremonien for OL i London. Ashley Montagu. Montague Francis Ashley-Montagu (født Israel Ehrenberg 28.juni 1905 i London, England - død 26.november 1999, Princeton, New Jersey, USA) var en britisk-amerikansk antropolog og forfatter som populariserte fagstoff knyttet til rase og kjønn hvor han særlig forkuserte på disse emnenes tilknytningen til politikk og samfunnsutvikling. Han var spesialutreder (rapporteur) for UNESCOs uttalelse om rasespørsmål i 1950 (The Race Question). Bakgrunn. Ashley Montague ble født 28.juni 1905 i London og gitt navnet Israel Ehrenberg. Faren Charles var en polskfødt jødisk skredder og moren Mary en russiskfødt jøde. Han forandret siden etternavnet til Montague etter Mary Montagu, en forfatter og tidlig feminist som levde på syttenhundretallet. Han tok også nye fornavn inspirert av andre forfattere han beundret, og navnet Israel kuttet han muligens ut fordi han var redd antisemittiske holdninger ville gjøre det til en hindring for ham. Da han etablerte en karriere i USA ble Ashley Montagu det faste navnet han benyttet. Han ble amerikansk statsborger i 1940. Montagu var gift med Marjorie Peakes og paret hadde tre barn. Karriere og bøker. Ashely Montague studerte fysiologisk antropologi ved University of London, og tok deretter høyere studier ved Columbia University hvor han avla en PhD grad i 1927 etter å ha studert under blant annet Franz Boas. Han ble kjent i 1940-årene for å hevde at menneskeraser var en en sosial konstruksjon og ikke avspeilte en biologisk realitet.. Boka Man's "Most Dangerous Myth; The Fallacy of Race" ble utgitt i 1942. Han var den ledende personen under utformingen av UNESCOs uttalelse om rase i 1950, The Race Question. Etter at førsteutkastet ble møtt med kritikk av flere forskere ble det Montague som omskrev det til den endelige versjonen. Men også den versjonen møtte kritikk. En revidert versjon uten Montagues medvirkning ble utformet i 1951. I 1953 utga Montagu boka "The Natural Superiority of Women" som argumenterte for at menn var en form for ufullstendige kvinner og på mange måter kvinner underlegne i biologisk forstand. Boka ble både kontroversiell og innflytelsesrik. Han avgikk som professor ved Rutgers University i 1955. Ashley Montagu utga tilsammen over 60 bøker, ved siden av bøker om rase og kjønn skrev han også blant annet om menneskelig anatomi, intelligens, ekteskap, hvorfor mennesker gråter, en historie om banning og en bok om elefantmannen som kom i 1971. Montagu ble også kjent for allmenheten gjennom opptredener i TV-program som Carson's Tonight show og The Donahue Show. Åsnes kirke holdeplass. Åsnes kirke er en nedlagt holdeplass på Solørbanen i Hedmark. Solørbanen strekker seg mellom Kongsvinger i syd og Elverum i nord, og ble avviklet for persontransport i 1994. Åsnes kirke holdeplass ble imidlertid ubetjent allerede fra 1. juni 1986. Åsnes kirke var 10. togstopp fra Kongsvinger, og etterfølgende stopp til Flisa stasjon på vei mot Elverum. De etterfølgende stoppesteder/stasjoner på vei nordover var: Haslemo, Hasle, Våler, Braskereidfoss, Hornberget, Jømna, Heradsbygd og Vesterhaug. Linda Cardellini. Linda Edna Cardellini (født 25. juni 1975 i Redwood City, California), bedre kjent som Linda Cardellini, er en amerikansk skuespillerinne. Cardellini begynte karrieren med å spille gjesteroller i diverse kjente TV-serier, som "3rd Rock from the Sun", "Promised Land" og "Boy Meets World". Deretter fikk hun en av hovedrollene i "Freaks and Geeks", en drama-komiserie som i ettertid har blitt en kultserie. Etter det fikk hun fremtredende roller i filmer som "Legally Blonde" (2001) og "Scooby-Doo" (2002). Sistnevnte fikk også en oppfølger i ' (2004). Hun spilte også en birolle i den kritikerroste filmen "Brokeback Mountain" (2005). Hun var med i en stor rolle i såpeserien "Akutten" fra 2003 til 2009. Luciana Aymar. Luciana Paula Aymar (født 10. august 1977 i Rosario) er en argentinsk landhockeyspiller. Hun er sju ganger kåret til verdens beste kvinnelige landhockeyutøver av Det internasjonale hockeyforbundet. Med det argentinske landslaget har Aymar vunnet verdenscupen i 2002 og 2010, sølvmedalje i Sommer-OL 2000 i Sydney, bronsemedaljer i Sommer-OL 2004 i Aten og Sommer-OL 2008 i Beijing og sølvmedalje i De panamerikanske leker 2011. Fem ganger har Aymar og landslaget vunnet gullmedalje i Det internasjonale hockeyforbundets trofékonkurranse. Aymar deltar i landhockeykonkurransen under de olympiske sommerlekene i 2012. Hun var sitt lands flaggbærer under åpningsseremonien for OL i London. John Francis Daley. John Francis Daley (født 20. juli 1985 i Wheeling, Illinois) er en amerikansk skuespiller og manusforfatter. Daley fikk sitt gjennombrudd allerede i sitt aller første prosjekt som skuespiller i kultserien "Freaks and Geeks", som fullførte 18 episoder, men ble kansellert etter tolv. I ettertid spilte han en gjesterolle i TV-seriene "Boston Public", "Spin City" og "Judging Amy", samt en birolle i filmen "Waiting..." (2005). I 2007 fikk han en av hovedrollene i TV-serien "Bones", som Dr. Lance Sweets, en serie som fremdeles går sin gang. Daley var med på å skrive manus til "Horrible Bosses" (2011), en film han også spilte en rolle i. Han var også med på manusskrivingen i "Burt Wonderstone", en film som kommer i 2013. Fredrik Karlström. Fredrik Karlström (født 18 mai 1973) er en ålandsk politiker og medlem av Ålands lagting. Siden 22. november 2011 er han næringsminister i Ålands landskapsregering. Karlström sitter i Ålands lagting for Obunden Samling (ObS). Han ble innvalgt første gang som vara for Olof Salmén, men fikk sitt eget mandat 2003–2007 og ble gjenvalgt 2007. Han er også medlem i Ålands delegasjon til Nordisk råd. I Obunden samling har han kjempet mot korrupsjon, avskaffelse av TV-licensen og for småbedrifter. Karlström eier radiostasjonen Steel FM og blikkenslagervirksomheten Klintens Plåt og er en av initiativtakerne til SushiBussen på Åland. Samm Levine. Samuel Franklin Levine (født 20. juli 1985 i Chicago, Illinois), bedre kjent som Samm Levine, er en amerikansk skuespiller. Levine fikk sitt gjennombrudd i kultserien "Freaks and Geeks", som ble tatt av lufta etter 12 episoder. Ytterligere seks episoder ble laget. Han har også spilt gjesteroller i "Boston Public", "What I Like About You", "Et syttitallsshow", "That's So Raven", "My Name is Earl", "Entourage", "Lost", "90210" og "Modern Family", i tillegg til å ha vært med i filmer som "Not Another Teen Movie" (2001), "Sydney White" (2007) og "Inglourious Basterds" (2009). Martin Starr. Martin Starr (født 30. juli 1982 i Santa Monica, California) er en amerikansk skuespiller. Starr fikk sitt gjennombrudd i kultserien "Freaks and Geeks", som ble tatt av lufta etter 12 episoder. Ytterligere seks episoder ble laget. Han har i ettertid spilt i filmer som "Knocked Up" (2007), "Superbad" (2007), "The Incredible Hulk" (2008) og "Adventureland" (2009), og har også dukket opp i gjesteroller i kjente TV-serier som "Roswell", "How I Met Your Mother", "Hawaii Five-0", "Parks and Recreation" og "New Girl". Han skal spille seg selv i apokalypsekomedien "The End of the World" i 2013. Han dukker også opp i en rolle i komedien "The Lifeguard" samme år. Scooby-Doo (film). "Scooby-Doo" er en amerikansk eventyrkomedie fra 2002. Filmen er regissert av Raja Gosnell, og har Freddie Prinze jr., Sarah Michelle Gellar, Matthew Lillard og Linda Cardellini i hovedrollene, samt Neil Fanning som stemmen til Scooby-Doo. Om filmen. Filmen er basert på TV-serien om Scooby-Doo, skapt av William Hanna og Joseph Barbera. Oppfølgeren "Scooby-Doo 2 - Monstre på frifot" ble sluppet i 2004. Handling. Gjengen i Mystery Inc. har vært adskilt i to år og gått i hver sine retninger etter mye krangling innad. Men da de får en invitasjon til Spooky Island, gjenforenes Fred (Freddie Prinze jr.), Daphne (Sarah Michelle Gellar), Shaggy (Matthew Lillard), Velma (Linda Cardellini) og Scooby (stemme fra Neil Fanning) atter en gang – uten å vite det selv. Men de finner ut at de må slå seg sammen igjen for å løse et nytt mysterium på oppstår på øya, og monstere står som alltid i fokus når gjengen er i aksjon. Guaiwei. Guaiwei (tradisjonell kinesisk: 怪味, forenklet kinesisk:怪味, pinyin: "Guài wèi") er en krydderblanding innen Szechuankjøkkenet i kinesisk matlaging. Den er populær i Sichuan, men sjeldent benyttet utenfor denne provinsen, i motsetning til yuxiang, en annen av regionens kryddermiksturer. Guaiwei finnes i flere former, men kan i grunnen betraktes som en kombinasjon av "yuxiang" og "mala"-krydder med et stort innslag av sesam og sure ingredienser. Scooby-Doo 2 - Monstre på frifot. "Scooby-Doo - Monstre på frifot" er en amerikansk eventyrkomedie fra 2004. Filmen er regissert av Raja Gosnell, og har Freddie Prinze jr., Sarah Michelle Gellar, Matthew Lillard og Linda Cardellini i hovedrollene, samt Neil Fanning som stemmen til Scooby-Doo. Om filmen. Filmen er basert på TV-serien om Scooby-Doo, skapt av William Hanna og Joseph Barbera, og er en oppfølger til filmen "Scooby-Doo" fra 2002. Handling. Gjengen i Mystery Inc. - Fred (Freddie Prinze jr.), Daphne (Sarah Michelle Gellar), Shaggy (Matthew Lillard), Velma (Linda Cardellini) og Scooby-Doo (stemme fra Neil Fanning) - blir invitert til Coolsville Museum of Criminology som æresgjester, men får flere overraskelser enn de setter pris på da en maskert kriminell stjeler to av monsterkostymene i museet. De mistenker at deres gamle fiende Jonathan Jacobo (Tim Blake Nelson) står bak og at han prøver å få de gamle kostymene til å gjenoppstå - men det er flere mistenkte i saken. Det er opp til Mystery Inc.-gjengen å løse mysteriet, redde Coolsville og dermed vise for verden at de fortsatt kan sakene sine. Jonna Adlerteg. Jonna Eva-Maj Adlerteg, født 6. juni 1995, er en svensk turner. Adlerteg tok bronse i svingstang i OL for ungdommer i Singapore 2010. Malasaus. Malasaus (kinesisk: 麻辣痲辣味型, pinyin: "Málà wèixíng") er en populær kinesisk oljet sterkt krydret og bedøvende saus som består av sichuanpepper, chilipepper og en rekke krydder kokt i olje. Den inngår i Chongqingkjøkkenet og i videre forstand i Sichuankjøkkenet, men er etterhvert blitt populær i det kinesiske kjøkken generelt med en rekke regionale variasjoner. Uttrykket "málà" er en kombinasjon av to kinesiske ord: «lammende, bedøvende» (麻) og «sterkt krydret» (辣), på grunn av følelsen man får i i munnhulen. Nummenheten skyldes sichuanpepperen som inneholder 3% hydroxy-alpha-sanshool. Opprinnelsen til sausen er ikke helt klar, men mange kilder mener at den utviklet seg på nattmarkedene i Chongqing som ble frekventert av kaiarbeiderne på 1800- og 1900-tallet. Sausen består som regel av tørket chilipepper, chilipulver, doubanpasta, sichuanpepperkorn, kryddernellik, hvitløk, stjerneanis, svart kardemomme, fenikkel, ingefær, kanel, salt og sukker. Ingrediensene putrer i oksetalg og vegetabilsk olje i timesvis og fylles i krukker. Det kan tilsettes andre urter og krydder, som "kaempferia galanga", "Angelica dahurica" og valmuefrø. Mala (Sverige). Mala er et tettsted i Hässleholm kommune i Skåne län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 228 innbyggere. Chao shou. Chao shou (kinesisk: 抄手, pinyin: "Chāo shǒu", «kryssede hender») er en deigrett innen sichuankjøkkenet. Den er denne regionens vanligste variasjon av wonton. Den er presset sammen på en særegen måte. Først presses wontonskinnet til en rettvinklet triangel, så presses hver ende av hypotenusen mot midten av motsatt side, slik at det blir snarlikt kryssede hender/armer. Disse serveres gjerne med sesampasta og chilioljesaus; dette kalles da "rød olje-chao shou" (红油抄手). Rodrigo Pessoa. Rodrigo Pessoa (født 29. november 1972 i Paris) er en brasiliansk sprangrytter. Han har vunnet OL-gull (2004), gullmedalje i verdensmesterskap (1998) og to gullmedaljer i de panamerikanske leker (1995 og 2007). Rodrigo Pessoa med "Coeur" i sprang under konkurranse i 2007 Pessoa deltok første gang i et OL under sommerlekene i Barcelona i 1992. Han har deltatt i hvert OL deretter. Pessoa vant individuell gullmedalje under Sommer-OL 2004 i Aten og bronsemedaljer i lagkonkurransen ved sommerlekene i Atlanta i 1996 og Sydney i 2000. I Sommer-OL 2008 ble Pessoa diskvalifisert etter at hesten hans testet positivt for et forbudt smertestillende middel. I Sommer-OL 2012 er Pessoa påmeldt med hesten "Rebozo" i både individuell sprangridning og i lagkonkurransen. Pessoa var sitt lands flaggbærer under åpningsseremonien for OL i London. Rodrigo Pessoa er sønn av sprangrytteren Nelson Pessoa, som også er hans trener. Mantaro. Mantaro (spansk: "Río Mantaro", quechua: "Hatunmayo" – «stor elv») er ei lang elv som renner gjennom de sentrale områdene av Peru. Mantaro er hydrografisk en del av Amazonas' nedbørfelt. Den er 724 km lang, med et nedbørfelt på. Elvas løp. Mantaro renner ut fra den nordvestre enden av innsjøen Junín (og renner derfra i sørøstlig retning gjennom Mantarodalen, som er et viktig område for matproduksjon til hovedstaden Lima. Ved Sincamachay renner den gjennom Malpaso-reservoaret. Den passerer byene La Oroya, Jauja og Huancayo. 60 km sørøst for Huancayo renner elva gjennom Tablachaca-reservoaret. Nær byen Huanta endrer Mantaro retning og renner mot nord og nordvest, før den 50 km rett øst for Huancayo igjen snur mot øst-sørøst. Nord for Llochegua løper den sammen med Apurímac og danner elva Ene. Mantaro renner gjennom regionene Junín, Huancavelica og Ayacucho. Deler av nedbørfeltet ligger også i Pasco-regionen. De største sideelvene er Cunas og Ichu. Elva er utbygd til produksjon av vannkraft gjennom Mantaro hydroelektriske kompleks ("Complejo Hidroenergético del Mantaro"), som ligger i Tayacaja-provinsen i Huancavelica-regionen, og produserer 31% av all elektrisk kraft i Peru. Komplekset består av den 77 meter høye Tablachaca-demningen, hvor vannet føres via en 19,8 km lang tunell til en kraftstasjon på 798 MW som utnytter et 1000 meter høyt fall i den øverste av Mantaro-elvas to store svinger på vei ned mot Amazonas-bekkenet. Senere er det også bygget en andre kraftstasjon på 210 MW nedstrøms for den første. For å regulere vannføringen i elva er det også bygget en lang rekke mindre demninger i Mantaros sideelver. Melhus stasjon. Melhus stasjon ligger på Dovrebanen i Melhus, rett nord for Melhus sentrum. Stasjonen ble åpnet 1864 da Trondhjem–Størenbanen ble tatt i bruk. 1965 ble stasjonen fjernstyrt, 29. august 1993 ble persontrafikken flyttet til Melhus skysstasjon som ligger nærmere sentrum av tettstedet. Irgens. Irgens (opprinnelig Jürgens) er en dansk-norsk familie, opprinnelig fra Schleswig-Holstein. Henrik Jürgens (født 1580) var gift med Catharina Fruchtnichts (født 1584), og de var foreldre til Joachim Irgens og dr.med. Johannes Irgens (1613-1669), som tok i bruk skrivemåten Irgens rundt 1640. Sistnevnte har en rekke etterkommere. En dansk gren av slekten ble adlet med navnet "von Irgens-Bergh" i 1824 med geheimelegasjonsråd Mathias Friis Irgens Bergh (1786–1828). Den norske grenen stammer fra stadsfysikus i Trondheim Joachim Irgens (1644–1725. Lambayeque. Gate i Lambayeque med Museo Tumbas Reales de Sipán i bakgrunnen Lambayeque er en by i regionen Lambayeque i det nordlige Peru. Ved folketellingen i 2007 hadde byen innbyggere. Byen er kjent for sine fremragende museer med gjenstander fra lokale arkeologiske utgravninger. Brüning-museet, som ble etablert tidlig på 1900-tallet, inneholder hundrevis av gull- og sølv-gjenstander, samt tekstiler og keramikk, fra Vicús-, Moche-, Chimú-, Lambeyeque- og Inka-kulturene. Museo Tumbas Reales de Sipán, som ble etablert i 2002, inneholder gjenstander fra graven til kongen av Sipán. Søberg stasjon. Søberg stasjon ligger på Dovrebanen ved Søberg i Melhus. Stasjonen ble åpnet som stoppested 1864 da Trondhjem–Størenbanen ble tatt i bruk, 1878 ble stoppestedet oppgradert til stasjon. 1965 ble stasjonen fjernstyrt, i dag har den status som fjernstyrt kryssningsspor. Wenn der weiße Flieder wieder blüht. «»Wenn der weiße Flieder wieder blüht«» er en tysk sang, skrevet av Franz Doelle og spilt inn på plate av Richard Tauber i 1928. Med tekst på svensk av Bernt Carlberg som «Vill ni se en stjärna» ble den en scenesuksess for Zarah Leander i 1929. Norsk versjon. D. L. Folberg har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Når de lyse bjerker springer ut». Junín (Buenos Aires). Junín er en by i provinsen Buenos Aires i Argentina, 260 kilometer vest for hovedstaden Buenos Aires. Junín hadde innbyggere per 2001. Carl Struve. Carl Struve (født 1887 i Halden, død 1974) var en norsk skuespiller og sanger. Han hadde sin debut på Nationaltheateret i 1908 og var ansatt der til 1919. Struve opptrådte 1921-1928 ved en rekke teatre i Stockholm, Finland samt Storbritannia. Struve var 1935-1959 ansatt som skuespiller ved Centralteatreret. Som sanger behersket Struve et krevende repertoar og ble berømmet for sin rolle som Canio i "Bajazzo". First of May. First of May er en sang av Barry, Robin og Maurice Gibb. Den ble spilt inn av the Bee Gees med Barry Gibb som ledevokalist. «First of May» ble innspilt i IBC Studios, London, i desember 1968 og utgitt på singlen Polydor 56304 i Storbritannia i januar 1969. Produsenter var Robert Stigwood og the Bee Gees. B-siden var «Lamplight» (med Robin Gibb som ledevokalist). Manager Stigwood valgte «First of May» til A-siden. Den var hentet fra gruppas dobbeltalbum "Odessa" (1969). Ingen andre singler fra albumet "Odessa" ble utgitt, ettersom Robin Gibb allerede hadde forlatt gruppa. Sangen var delvis ansvarlig for avgangen til Robin Gibb fra the Bee Gees. Robin hadde ønsket at hans sang, «Lamplight», skulle blio utgitt på albumets første single, mens Barry foretrakk «First of May». Til slutt vant Barrys dømmekraft og Robin sluttet i gruppen. Denne sangen ble opprinnelig tapet i demoform i New York City 16. august 1968. Senere samme år, i London, ble «First of May» gjeninnspilt i IBC Studios med orkesterarrangement av Bill Shepherd. Barry Gibb sa i "Tales from the Brothers Gibb" at sangtittelen kom fra fødselsdagen til hans hund, "Barnaby". «First of May» har opplevd en renessanse flere ganger. I 1971 var sangen med i soundtracket til "Melody", en britisk spillefilm om ung kjærlighet. I 1996 ble «First of May» anvendt som temasang i det japanske TV-dramaet "Wakaba no Koro". Sangen, som ble gjenutgitt på CD, klatret på platelisten igjen, fikk en moderat suksess og solgte i mer enn 100.000 eksemplarer. Coverversjoner. Coverversjoner ble spilt inn av Matt Monro, Jose Feliciano (utgitt på "10 To 23" av RCA i 1969), Cilla Black (utgitt på hennes album "Images" i 1971) samt Tony Hadley (utgitt på single i 1998). I 2005 gjeninnspilte Robin Gibb «First of May» med britiske G4. Den ble utgitt på gruppas album "G4 & Friends". Sangen ble også fremført av Sarah Brightman i hennes "One Night in Eden-", "La Luna-" og Symphony-turnéer. Den irske balladegruppen The Wolfe Tones gjorde også en coverversjon på sitt album "Let the People Sing". Norsk versjon. Steinar Fjeld har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «En benk, en mann og Karl Johan». Niklas Arrhenius. Niklas Arrhenius, født 10. september 1982, er en svensk-amerikansk friidrettsutøver, som konkurrerer for Sverige på internasjonalt nivå i diskos og kulestøt. Arrhenius' svenske klubb er Spårvägens FK. Arrhenius er født og oppvokst i Orem, en forstad til Salt Lake City i Utah, USA. Arrhenius har svensk far og amerikansk mor, og innehar dobbelt statsborgerskap. Hans far Anders Arrhenius er tidligere svensk mester innen kulestøt, og representerte Sverige ved EM i friidrett i Helsingfors 1971, samt i EM i friidrett i Praha, Tsjekkia 1978. Arrhenius har også en yngre bror, Leif Arrhenius, som også tilhører den svenske diskoseliten. Han har også to andre søsken som har kastet diskos på konkurransenivå. Niklas Arrhenius studerer industridesign ved Brigham Young University i Provo, Utah, og har siden 2004 vært gift med spydkasteren Tiffany Rasmussen. Arrhenius vant sølv i junior-VM i Chile 2000. Året etter ble han nummer fire i junior-EM. Etter dette har Arrhenius vunnet både Svensk Mesterskap (SM) og Finnkampen. I 2007 ble han amerikansk universitetsmester. Arrhenius deltok både i EM i 2006 i Göteborg, VM i 2007 i Osaka, samt i OL i 2008, men han lyktes ikke avansere til finalen i noen av mesterskapene. Arrhenius har personlig rekord på 66,22 meter, som han kunne notere seg august 2011 i en konkurranse i Heden i Helsingborg. Kastet var en forbedring av personlig rekord med 42 cm, og det legste kastet av en svensk utøver siden Stefan Fernholm kast på 66,42 meter fra august 1990. Kyla Ross. Kyla Ross (født 24. oktober 1996 i Honolulu) er en amerikansk turner. Hun var med på det amerikanske laget som vant gull i lagkonkurransen under sommer-OL 2012 i London. Hun ble født 24. oktober 1996 i Honolulu, Hawaii til Jason og Kiana Ross. Faren er svart og japansk; moren er filippinsk og puertoricansk. Som 3-åring begynte hun på turn i Sør-Carolina; i 2005 flyttet hun til California hvor hun nå bor. Hun er to ganger amerikansk allround juniormester. Hun debuterte som senior i 2012. I det amerikanske uttakningsmesterskapet til OL i San Jose, California i juni/juli 2012 kom hun på femteplass sammenlagt. Hun tok delt førsteplass i skranke med 31.150 poeng og kom på tredjeplass i bom med 29.950 poeng. Hun ble deretter uttatt til OL som den yngste på det amerikanske laget. Kosovare Asllani. Kosovare Asllani, født 29. juli 1989 i Kristianstad, er en svensk fotballspiller. Asllani spiller for Kristianstads DFF i Damallsvenskan, og har spilt flere landslagskamper for Sverige. Biografi. Asllani spilte tidlig i karrieren for Vimmerby IF, og kom til Linköpings FC i 2007-sesongen. Hun debuterte for aldersbestemte landslag i 2007, for A-landslaget i september 2008, og for U-23-landslaget i november 2008. "Kosse" vant alt med Linköpings FC i 2009-sesongen – gull i svensk mesterskap, den svenske cupen, og Supercupen. Asllani gikk til Chicago Red Stars for nye utfordringer, hvor hun spilte vårsesongen 2009. Hun spilte 13 kamper, og scoret to mål. I august 2010, da sesongen var over i USA, vendte hun tilbake til Linköpings FC, hvor hun også tilbragte 2011-sesongen. Etter sammenlagt 69 kamper og 28 scorede mål i den svenske ligaen for Linköping FC, gikk Asllani 13. desember 2011 over til Kristianstads DFF, som i 2007 endte sesongen på en sjuendeplass. Asllani deltok i EM i 2009, men hun ble ikke tatt ut i VM-troppen til sluttspillet i Tyskland i 2011. Familie. Asllanis foreldre er født og oppvokst i Kosovo. Canadian Soccer Association. Canadian Soccer Association (fransk: "Association Canadienne de fotball") er det styrende organ for fotball i Canada. Det er en nasjonal organisasjon som overvåker de canadiske og kvinnelandslagene for internasjonalt spill, samt de respektive juniorlagene U-20 og U-17 for menn og kvinner. Historie. "Dominion of Canada Football Association" ble stiftet den 24. mai 1912. Organisasjonen ble medlem av FIFA 31. desember 1912. Den 21. juni 1926 trakk DCFA seg fra FIFA, og meldte seg ikke inn igjen før 20. juni 1948. Forbundet har arrangert tre FIFA-turneringer, U-17 VM for herrer i 1987, den U-20 VM for kvinner i 2002, og U-20 VM for herrer i 2007. Angelica Bengtsson. Angelica Therese Bengtsson, født 8. juli 1993, er en svensk friidrettsutøver, som konkurrerer innen stavsprang. På klubbnivå konkurrerer hun for Hässelby SK, og hun har tidlige konkurrert for IFK Växjö. Hun har vunnet svensk mesterskap, både på junior- og seniornivå, samt ungdoms-VM. Den 23. mai 2010 satte Bengtsson verdensrekord for en ungdomsutøver i stavsprang, med 4,47 m, ved en kvalifisering i Moskva til ungdoms-OL. Bengtsson bor sammen med foreldre og fire søsken på en gård i Boaryd utnefor Väckelsång, hvor hun har sitt eget stavspranganlegg. Jordyn Wieber. Jordyn Wieber (født 12. juli 1995) er en amerikansk turner som er regjerende all-round verdensmester. Hun vil delta i sommer-OL 2012 i London. Jordyn Wieber ble født 12. juli 1995 i DeWitt, Michigan til Rita og David Wieber. Hun begynte med turn som 4-åring. I 2008 ble hun amerikansk allround juniormester. I begynnelsen av 2009 ble hun skadet og var borte fra konkurranse resten av sesongen. Som senior vant hun i 2011 det amerikanske allround mesterskapet som og tok også gull i skranke og frittstående. Samme år vant hun verdensmesterskapet i turn i Tokyo og var med på det amerikanske laget som tok gull sammenlagt. I 2012 ble hun igjen amerikansk allround mester. I det amerikanske uttakningsmesterskapet til OL i San Jose, California kom hun på andreplass etter Gabrielle Douglas og var med det kvalifisert til OL. Jordyn Wieber har gitt uttrykk for et stort ønske om å møte Justin Bieber. Sommer-OL 2012. I Sommer-OL 2012 i London var Jordyn Wieber med på det amerikanske laget som vant gull i lagkonkurransen. I kvalifiseringen til mangekamp individuelt kom hun på fjerdeplass, men fordi to amerikanske turnere var på plassen foran henne og hvert land kun kan ha med to utøvere i finalen var hun dermed ikke kvalifisert. Nippon Sakkā Kyōkai. Nippon Sakkā Kyōkai (japansk: 日本サッカー協会) er Japans fotballforbund med sete i Tokyo. Forbundet ble stiftet i 1921 med målsetningen å fremme og administrere den organiserte fotballen i Japan, og å representere den utenfor landets grenser. Forbundet sluttet seg til FIFA i 1929, og ble medlem av AFC i 1954. Ri Sol-ju. Ri Sol-ju (hangul: 리설주, hanja: 李雪珠, "Ri Seol-ju", født i 1989) er den nordkoreanske leder Kim Jong-uns hustru. Nord-Koreas massemedier kunngjorde deres ekteskap den 25. juli 2012, etter at de to var blitt sett sammen offentlig i noen uker. Yuxiang. Yuxiang (tradisjonell kinesisk: 魚香, forenklet kinesisk: 鱼香, pinyin: "Yú xiāng") er en smaksettingsmikstur innen det kinesiske kjøkken. Den skal ha sitt utspring i sichuankjøkkenet men er blitt utbredt også i landets andre regionale matkulturer. Grunningrediensene er hvitløk, vårløk og ingefær. Den er blitt sammenlignet med den franske mirepoix. I tillegg til de grunnleggende ingrediensene tilkommer nesten alltid sukker, salt, doubanjiang, soyasaus og chilipepper. Doubanjiang. "Doubanjiang" er en sterkt krydret og salt pastamasse laget av fermenterte hestebønnet, soyabønner, salt, ris og forskjellige krydder. Doubanjiang finnes i forskjellig styrkegrad, fra nærmest nøytral til meget sterk. Den sterkere type inneholder rød chilipepper og kalles "la doubanjiang" (辣豆瓣酱; pinyin: "là dòubànjiàng" ("là" betyr «sterkt krydret»). Den brukes særlig i Sichuankjøkkenet, og anses ofte som en nøkkelingrediens der. En særlig kjent variant kalles "Pixian doubanjiang" (郫县豆瓣酱),etter fylket Pixian. Cha siu baau. Cha siu baau (tradisjonell kinesisk: 叉燒包, forenklet kinesisk: 叉烧包, pinyin: "Chā(r)shāo bāo", jyutping: "caa1siu1 baau1") er en deigsmårett, en form for dim sum, innen det kantonesiske kjøkken. Det dreier seg om melboller (som baozi) fylt med barbequestekt svinekjøtt - barbecuekrydret cha siu-kjøtt. Det finnes to grunnvarianter av "cha siu baau": dampkokte og ovnsbakte. En dampkokt "cha siu baau" har en hvit utside, mens den ovnsnsbakte er gyllenbrun og glasert. Selv om den kantonesiske "cha siu baau" er visuelt lik andre typer av dampkokte baozi så er deigen av en "cha siu baau" unik ettersom man benytter både gjær og bakepulver som gjæringsmiddel. Denne mikstur av gjøringsmidler fører til at deigen blir myk og puffete. Foruten svinefjøttfyll kan også tilføyes østerssaus, shaoxingvin, soya og sukker. Commodity Futures Trading Commission. Commodity Futures Trading Commission (CFTC) er en amerikansk føderal etat med ansvar for regulering av handel med terminkontrakter og opsjoner. Etaten ble opprettet 15. april 1975 og avløste Commodity Exchange Authority. CFTC ledes av fem kommissærer som utnevnes av USAs president med Senatets godkjennelse. Presidenten utpeker én av kommissærene til formann. Orkla bru. Orkla bru er en 84 meter lang steinhvelvsbru på Dovrebanen ved km 452,27. Brua krysser Orkla i Rennebu kommune i Sør-Trøndelag, og er den lengste steinhvelvsbrua på det norske jernbanenettet. Brua ble bygget i perioden fra 1911 til 1916 og ble åpnet i 1921. Aune Forlag. Aune Forlag AS, tidligere kalt Knut Aune Kunstforlag A/S og ofte bare omtalt som Aune, er et norsk forlag som utgir postkort, kalendere, turistprodukter og annet. Virksomheten omfatter også grafiske produkter som bøker, firmagaver og profilering. Forlaget selger mange av varene gjennom bokhandelkjedene Tanum, Ark, Norli og Libris og i kiosker og turistutsalg. Aune Forlag ble etablert i Trondheim i 1949 av Knut Aune. Aune var opprinnelig var konditor, men ble fotograf og kortforlegger på grunn av melallergi. Pongo de Manseriche. Pongo de Manseriche er et elvegjel i det nordvestre Peru. Gjelet markerer grensa mellom elva Marañóns løp i Andesfjellene og Amazonasbekkenet. Pongo de Manseriche er 4,8 km langt og ligger like nedstrøms fra munningen av elva Santiago, og mellom denne og den gamle misjonsstasjonen Borja. Alpha 66. Alpha 66 er en militant gruppe i USA som ble etablert av cubanere i eksil i Puerto Rico i 1961. Den arbeider for å reversere endringene som er gjort på Cuba etter revolusjonen. Gruppen trente i løpet av seksti- og syttitallet i Everglades for en planlagt væpnet invasjon av Cuba. Gruppen ble knyttet til en rekke attentater mot borgere fra Cuba og en rekke europeiske land, uten at det er funnet beviser for noen kriminelle forhold. Ulrik Frederik de Cicignon. Ulrik Frederik de Cicignon (født 1698, død 1772) var en dansk-norsk general, godseier og stiftamtmann i Bergen fra 1749 til 1766. Fra 1744 til 1746 eide han Frogner Hovedgård. Han arvet Søndre Frogner og kjøpte Nordre Frogner av sin slektning Johan Henrik Garmann, og samlet de to gårdene til én eiendom. Han bodde de siste årene av livet i Danmark. Han tilhørte en adelsslekt fra Luxembourg og var sønn av generalmajor Frederik Christoph de Cicignon (ca. 1667–1719) og Karen Hausmann (1682–1744). Han var sønnesønn av general Johan Caspar de Cicignon og dattersønn av kommanderende general i Norge Casper Herman Hausmann, og var svigerfar til Fredrik Georg Adeler. Morten Anker. Morten Anker (født 23. desember 1780 i Christiania, død 6. juli 1838 på plassen Langeløkken under Frogner) var en norsk grosserer og godseier. Han var sønn av Jess Anker og nevø av Bernt Anker og Peder Anker. Morten Anker var eier av Frogner Hovedgård fra 1807 til 1836. Hovedgården hadde vært eid av hans onkel Bernt Anker, og ble etter Bernt Ankers død i 1805 overtatt av Det ankerske Fideikommiss, som solgte den til Morten Anker. De dårlige tidene etter Napoleonskrigene førte til at Anker gikk konkurs, og Frogner Hovedgård måtte selges på tvangsauksjon i desember 1836, da gården ble solgt til Benjamin Wegner. I henhold til auksjonsvilkårene fikk Morten Anker bosette seg på husmannsplassen "Langeløkken under Frogner" for resten av sin levetid. Han døde der to år senere, som trolig den eneste i nyere norsk historie som har gått fra å være godseier til å bli husmann. Han var gift (fra 1802) med Annette Karine Thorsdatter (1782–1830), datter av skipsfører Ole Balle Thorsen og Anna Knudsdatter Schmidt. De var foreldre til sønnene Jess Anker (1808–1864), sorenskriver i Guldalen Bernt Olaus Anker (1809–1881), kirkeverge Christian Anker (1811–1885), infanterikaptein John Collett Anker (1816–1866), og til døtrene Karen Annette Anker (1804–1862), Martine Emilie Anker (1805–1888), Sophie Anker (1806–1874), Helene Cathrine Anker (1812–1814), Kathinka Anker (1815–1869) gift med Niels Arveschoug, Caroline Charlotte Anker (1818–1841) og Josephine Bernhardine Wilhelmine Anker (1823–1823). Friidrett under Sommer-OL 2000 – 100 meter herrer. Øvelsen 100 meter herrer ved Sommer-OL 2000 ble avholdt 22. og 23. september på Stadium Australia. Francesco Rognoni. Francesco Rognoni Taeggio (født etter 1570 i Milano; død etter 1626) var en italiensk komponist og fiolinist. Rognoni ble født inn i en kjent musikerfamilie. Faren, Riccardo Rognoni, skrev i likhet med sønnen en lærebok i diminusjonspraksis (forsiringsteknikker), og broren Giovanni Domenico Rognoni var også musiker. Francesco Rognon var først i tjeneste hos kong Sigismund III av Polen og fra 1608 i Milano. Han ble regnet som et fremragende fløytist og fiolinist. I 1608 og 1624 publiserte han samlinger med polyfon musikk, i 1613 en madrigalsamling. Det mest berømte verket hans er avhandlingen "Selva de varii passaggi", som omhandler sang-, fiolin- og forsirinsgteknikk. Dagens musikkvitere har god nytte av Francesco Rognonis skrifter som kilde til den historiske oppføringspraksisen på hans tid. Riccardo Rognoni. Riccardo Rognoni Taeggio (født før 1550; død før 20. april 1620 i Milano) var en italiensk komponist, fløytist og fiolinist. Riccardo Rognoni bodde i Milano og er det første medlemmet i en kjent musikerfamilie fra renessansen og tidligbarokken. Han skrev en av de første kjente fiolinskolene. Det antas at han var den som introduserte fiolinen som danse- og gateinstrument ved det lombardiske hoffet. De mest kjente elevene hans er sønnene Francesco Rognoni og Giovanni Domenico Rognoni. Rognoni og sønnene sto i tjeneste hos den kunstelskende kong Sigismund III av Polen, og familien ble 1605 adlet og bar senere adelsnavnet "Taeggio" Filippo Picinelli (1604–1678) beskrev Riccardo Rognoni som en fremragende virtuos på stryke- og blåseinstrumenter. Av verkene hans kjenner man i dag bare "Passagi" og et verk fra "Il primo libro della musica a due voci" (Milano, 1598). Alija Mustafina. Alija Fargatovna Mustafina (russisk: Алия Фаргатовна Мустафина, tatarisk: Алия Фәрхәт кызы Мостафина, Aliya Färhät kızı Mustafina; født 30. september 1994 i Jegorjevsk, Russland) er en russisk turner. Alija Mustafina ble født 30. september 1994 i Jegorjevsk i Moskva oblast. Hennes far Farhat Mustafin er en tidligere bryter som tok bronse for Sovjetunionen i sommer-OL 1976 i Montreal. Hennes yngre søster Nailja er også turner på høyt nivå. Familien er etniske tatarer. Hun fikk gull i mangekamp i verdensmesterskapet i turn i 2010. I verdensmesterskapet i 2011 kom hun på andreplass i mangekamp. Hun ble russisk mester i 2012. Under Sommer-OL 2012 i London var hun med på det russiske laget som vant sølv i mangekamp. I individuell mangekamp tok hun bronse. I apparatfinalene tok hun gull i skranke og bronse i frittstående. Hun ble dermed den mest dekorerte gymnasten av alle, både menn og kvinner, under lekene i London. Jan Knobelauch Hansen. Jan Knobelauch Hansen (født 15. juli 1971) er en idrettsutøver fra Danmark. Han konkurrerer i triatlon. Hansen konkurrerte ved de første olympiske triatlonkonkurransene under Sommer-OL 2000. Han fikk en 44. plass med en samlet tid på 1.55.42,06. All Together Now. «All Together Now» er en sang av The Beatles som ble skrevet av Paul McCartney, men offisielt kreditert McCartney. Sangen ble først utgitt 13. januar 1969 på soundtrack albumet "Yellow Submarine" i USA. Fire dager senere ble samme album utgitt i Storbritannia. Sangen ble brukt i tegnefilmen "Yellow Submarine" som hadde premiere 17. juli 1968 i London. Den spilles blant annet helt til slutt hvor tittelen blir oversatt til diverse språk. Bakgrunn. Når McCartney deltok i slekts sammenkomster hvor barn var tilstede, hendte det at han spilte en barnevennlig sang ved navn «Jumping Round the Room». Det var en typisk sang hvor barn ble aktivisert til å gjøre det teksten la opp til. Dersom teksten eksempelvis lød, «hopp rundt i rommet» eller «legg deg på magen», så gjorde barn nettopp det mens de sang sammen. Da McCartney lagde «All Together Now», tenkte han på den doble betydningen av strofen, nemlig at «akkurat nå er vi her alle sammen» og de situasjoner hvor utøveren oppmuntrer publikum til å synge med i en sang, og sier «all together now!!». I versene blir tall, bokstaver og farger ramset opp. Tittelen «All Together Now» blir sunget 47 ganger, og mot slutten blir tempoet skrudd opp. For det meste er det McCartney som synger, men ikke i mellomversene. George Harrison synger «Bom bom bom bompa bom», mens John Lennon tar seg av «sail the ship», «chop the tree» og «skip the rope». Innspilling. George Martin var ikke tilstede i Abbey Road Studios 12. mai 1967 da gruppen spilte inn ni tagninger av «All Together Now». Men lydtekniker Geoff Emerick var på plass slik at sangen ble festet til teip. Etter all sannsynlighet er det McCartney selv som spiller den akustiske gitaren som starter sangen. Ellers inneholder den instrumenter som bass, ukulele, munnspill, trommer, stortromme, triangel og valthorn (sistnevnte høres spesielt helt i slutten). Det er foreløpig ikke loggført hvem som spiller de forskjellige instrumentene. Yellow Submarine Soundtrack. I 1999 kom "Yellow Submarine Soundtrack" ut. «All Together Now» var blant de femten sangene som ble med. Det som var blitt gjort der, var at de opprinnelige firesporsteipene hvor de hadde spilt inn grunnkompene, ble hentet frem og lagt ut på datafiler sammen med de øvrige pålegg. Av den grunn kom alle instrumenter og sangstemmer mer tydelig frem. Debreceni VSC. Debreceni Vasutas Sport Club er en fotballklubb fra Ungarns nest største by Debrecen. Laget har vært en av de mest suksessfulle på 2000-tallet. De har vunnet den ungarske ligaen nådde gruppespillet i 2010. Klubbens kallenavn "Loki" (lokomotiv), og spiller på klubbens lange tilknytning til jernbanen. Luís Feiteira. Luís Feiteira (født 21. april 1973) er en portugisisk langdistanseløper som har spesialisert seg på maratonløping. Friidrett under Sommer-OL 2012 – Lengdehopp herrer. Friidrettsøvelsen Lengdehopp herrer ved Sommer-OL 2012 vil ble avholdt den 3. og 4. august på Olympiastadion i London. Norge var ikke representert i øvelsen. Det var hjemmehåpet Greg Rutherford fra Storbritannia som ble olympisk mester. Program. All tidspunkt er norsk sommertid (UTC+1) Kvalifikasjon. Direktekvalifikasjonskrav 8,10 m (Q) og ellers blant utøvere med de 12 lengste hoppene (q) Planetstien. Planetstien er en kopi av vårt solsystem, i målestokken 1:1 milliard, beliggende i Sandvedparken i Sandnes. Her kan besøkende på en gåtur eller sykkeltur fornemme avstandene og hvor mye tomrom det er i vårt solsystem. En meter på stien tilsvarer det 1 million kilometer i verdensrommet. Merkur ligger nærmest sola, 59,9 meter unna, og deretter kommer de øvrige planetene på rekke og rad oppover Sandvedparken. Den siste «planeten», Pluto, ligger langs Stokkelandsvannet. Planetstien ble laget av Sandnes Kommune i samarbeid med Vitenfabrikken. Francielle. Francielle Manoel Alberto (født 18. oktober 1989 i São Paulo), bedre kjent som Francielle, er en brasiliansk fotballspiller. Hun deltok på laget som tok sølvmedalje under sommer-OL i 2008. Kapitalstruktur. Kapitalstruktur er sammensetningen av kapitalinstrumenter som finansierer en organisasjons eiendeler. En organisasjon er i hovedsak finansiert av en blanding av egenkapital og gjeld. Disse kan igjen bestå av flere typer spesifikke kapitalinstrumenter. Noen organisasjoner bruker også hybridkapital som kapital. Dette er kapital som har egenskaper som gjør at de deler egenskaper til egenkapital og gjeld og følgelig er vanskelig å plassere under den ene eller den andre. Kapitalstrukturen fremstilles i absolutte verdier i en organisasjons balanse. Men for å kunne sammenligne med andre og med tidligere år så brukes ofte forholdstall. Flere forholdstall brukes, men de mest brukte ersoliditet og gjeldsgrad og egenkapital forholdet. I Norge bokføres kapitalstrukturposter i kontoklasse 2 i henhold til den frivillige standardiserte kontoplanen NS 4102. Modigliani og Miller. Franco Modigliani og Merton Miller skrev en artikkel i 1958 hvor de viste at valg av egenkapital og gjeld ikke påvirker en bedrifts verdi. Dette beviset ble kalt Modigliani og Millers proposisjon 1. Beviset forutsetter perfekte kapitalmarkeder. Forutsetningen av perfekte kapitalmarkeder er i stor grad teoretisk noe som tilsier at kapitalstruktur har en effekt på verdien til en bedrift i det virkelige liv. Dette er selve innsikten i proposisjonen. En analyse av brudd på forutsetningene er potensial for verdiøkning til et selskap. Kapitalverdimodellen. Kapitalverdimodellen (ofte forkortet KVM modellen) er en modell som brukes innen finans for å kunne beregne passende kapitalkrav på investeringer. formula_1 Det forventede kapitalkravet (formula_2) lik renta på risikofrie investeringer (formula_3) i tillegg til til en risikopremie tilsvarende markedets systematiske risiko formula_4). Denne risikoen består av differansen mellom markedets rente minus den risikofrie renten. Dette ganges med beta koeffisienten. Beta koeffisienten er et måltall på et markeds systematiske risiko. Dette er risiko som ikke kan fjernes ved å diversifisere en portefølje av forskjellige investeringer, men som påvirker alle investeringer. Eksempler på dette kan være konjunkturendringer. Garli stasjon. Garli stasjon er en tidligere stasjon på Dovrebanen i Midtre Gauldal i Sør-Trøndelag. Stasjonen har vært ubetjent holdeplass siden 1958. Etter en brann 25. mars 1995 ble stasjonsbygningen revet. Persontrafikken ble nedlagt år 2000 og stasjonen har i dag funksjon som fjernstyrt kryssningsstasjon. Ulsberg stasjon. Ulsberg stasjon er en tidligere stasjon på Dovrebanen i Rennebu i Sør-Trøndelag. Opprinnelig skulle stasjonen hete "Austberg", men ble åpnet som Ulsberg stasjon. Stasjonen har vært fjernstyrt siden 1968. Siden persontrafikken ble nedlagt 1989 har stasjonen funksjon som fjernstyrt kryssningsstasjon. Stasjonen ble drevet provisorisk en kort periode fra 15. desember 1917 etter at strekningen Gisna–Berkåk var ferdigbygd. Fagerhaug stasjon. Fagerhaug stasjon er en tidligere stasjon på Dovrebanen i Oppdal i Sør-Trøndelag. Opprinnelig skulle stasjonen hete "Stuehaug", men ble åpnet som Fagerhaug stasjon. Stasjonen har vært fjernstyrt siden 1968. Siden persontrafikken ble nedlagt har stasjonen funksjon som fjernstyrt kryssningsstasjon. Otterdalsparken. Otterdalsparken er et parkanlegg ved Østre havn i Kristiansand. Parken dekker et ni dekar stort område mellom Markens og Kirkegata. Parken kalles populært Nupenparken etter kunstneren Kjell Nupen som hadde idéen til en fonteneskulptur i parken. Anlegget er delvis finansiert med en gave fra Falconbridge Nikkelverk i forbindelse med Kristiansands 350 års jubileum. Totalt kostet anlegget 7,3 millioner kroner. Parken ble offisielt åpnet av kong Harald V i 1991. Hondacasene. a>, en av Hondas minste motorsykler. To analyser av Hondas fremvekst i det amerikanske motorsykkelmarkedet skapte debatt rundt hvilken grad strategi kan styres. Hondacasene var to caser kalt, "Honda A" og "Honda B", som beskrev hvordan Honda tok seg inn i det amerikanske motorsykkelmarkedet på 1960 tallet. Honda A var basert på en rapport fra Boston Consulting Group fra 1975 som hyllet Honda som strategiske mestere for å ha tatt over markedet fra de etablerte motorsykkelprodusentene som blant annet bestod av Harley Davidson. Honda B caset ble utarbeidet basert på intervjuer med ledelsen i Honda, blant annet de som grunnla det første Honda kontoret i USA. Honda B viste at suksessen til Honda i det amerikanske markedet i stor grad var tilfeldigheter og i liten grad preget av en planlagt strategi. Disse regnes som sentrale case i debatten mellom designskolen og tilhengerne til fremvokst strategi. Casene ble utarbeidet av Richard Pascale ved Stanford og E. Tatum Christiansen ved Harvard og utgitt i 1983. Hans Jacob Scheel. Hans Jacob Scheel (født 23. august 1714 i København, død 21. januar 1774) var en dansk-norsk generalmajor, kammerherre og kommandant ved Fredrikstad festning fra 1765 til 1774. Han var sønn av generalløytnant Hans Henrik von Scheel og Benedicte Dorothea Gjords, datter av justisråd Gjord Andersen. I 1746 kjøpte han Frogner Hovedgård av Ulrik Frederik de Cicignon. Han solgte gården til kjøpmann Friderich Clauson i 1760. Bernt Anker Sverdrup. Bernt Anker Sverdrup (født 17. februar 1734 på Vang i Hedemarken, død 31. januar 1809) var en norsk slottsprest og godseier, sønn av "Lars Sverdrup", senere eier av Hakedalens Jærnværk, og "Antonette Anker". Gjennom sitt ekteskap i 1774 med "Eleonora Leuch", datter av grosserer "Niels Leuch" (død 1760) og "Cathrine Hellesdatter (Heltzen)" (død 1760) og enke etter grosserer "Frederik Clausen" (død 1773), ble han en formuende mann og knyttet til hovedstadens ledende kretser i Norge. Han eide bl.a. Frogner Hovedgård. Han var fetter av Bernt Anker og Peder Anker. Orlando Figes. Orlando Figes (født 20.november 1959 i London) er en britisk historiker og forfatter. Hans felt er moderne europeisk historie med særlig vekt på Russland og Sovjetunionen, og bøkene hans dekker både politisk historie og kulturhistorie. Bakgrunn og familie. Figes ble født i London i 1959. Foreldrene skilte lag da Figes var tre år og han vokste opp sammen med sin mor Eva Figes som var forfatter og feminist og en søster som også senere er blitt forfatter. Han er gift med menneskerettighetjurist Stephanie Palmer og paret har tvillingdøtre. Karriere og bøker. Figes startet historiestudier ved Cambridge University i 1979 hvor han ble uteksaminert i 1984. Han avla deretter en doktorgrad ved (PhD) ved Trinity College, Cambridge, som ble til boka "Peasant Russian, Civil War: The Volga Countryside in Revolution (1917-1921)" utgitt i 1989 Han underviste ved Cambridge University fra 1987 til 1999 da han ble professor ved Birkbeck College, University of London. I 1997 utga Figes boka "A People's Tragedy: Russian Revolution, 1891-1924". Den gir en omfattendefremstilling av den russiske revolusjon bygget på egen forskning og vant en rekke prestisjetunge priser: Wolfson History Prize, NCR Book Award, W.H. Smith Literary Award, Longman/History Today Book Prize og Los Angeles Times Book Prize. "Natasha's Dance. A Cultural History of Russia" utkom i 2002. Den dekker tidsmessig hele russisk historie med vekt på sosial- og kulturhistorie. Tittelen henspiller på en episode i Tolstoys "Krig og Fred". Den var nominert til Samuel Johnson Prize. "The Whisperers. Private Life in Stalin's Russia" utkom i 2007. Den omhandler vanlige menneskers tilværelse under Stalin-tiden, og bygger i stor grad på muntlige fortellinger, samt dagboknotater, brev med mer som ble innsamlet i et større prosjekt. Den ble i likhet med Natasha´s Dance nominert til Samuel Johnson Prize og gjorde Figo til den første forfatteren som ble nominert to ganger til denne. Boken utkom på norsk i 2009: "Hviskerne. Stillhet og frykt i Stalins Russland". I 2010 utga han ei bok om Krimkrigen, "Crimea: the Last Crusade", hvor han argumenter for at religion spilte en stor rolle i krigen; for Russland så seg som en naturlig arvtager til det gamle bysantiske riket og tsar Nikolai I drømte om å gjenvinne Konstantinopel og feire messe i Hagia Sofia. Boka "Just send me word" som utkom i 2012 forteller historien om ekteparet Svetlana Ivanova og Lev Mishchenko som ble adskilt da Mishchenko etter krigen ble sendt til Gulag-leir fordi han som soldat i den røde hær var blitt tatt til fange av tyskere, og deretter av sovjetiske styremakter mistenkt for å være tysk spion. Den bygger blant annet på 1 246 brev som ble utvekslet mellom paret og gir blant andre ting et bilde av livet i Gulag-leirene. Bøkene hans har blitt oversatt til mer enn 20 språk. Kontrovers rundt bokanmeldelser på Amazon. I 2010 ble det fremsatt påstand om at Orlando Figes pseudonymt skulle ha postet pseudonyme bokanmeldelser hos nettbokhandleren Amazon der han blant annet roste sin egne bøker og ga sterkt nedsettende anmeldelser av bøkene til to andre forfattere, Robert Service og Rachel Polonsky, som har skrevet om samme emner som Figes. Figes benektet at han sto bak og deretter hevdet han og konen at det var hun som hadde skrevet anmeldelsene. Orlando Figes truet forfatterne som fremsatte påstandene med søksmål Etterhvert innrømmet Figes at han hadde postet anmeldelsene selv og kom med en offentlig beklagelse og var ute i permisjon en periode. Han har nå sluttet å bruke internett. Hans Ernst von Tritzschler. Hans Ernst von Tritzschler eller Tritschler (1647–1718) var en dansk-norsk generalløytnant og godseier, opprinnelig fra Tyskland. Han var gift i første ekteskap (fra 1681) med Margrethe Huitfeldt (1669-1683) og var svigersønn til godseieren og offiseren Tønne Huitfeldt (1625-1677). I andre ekteskap var han gift med Anne Cathrine Toller (1666-1720) og var svigersønn av Niels Toller, som eide Frognergårdene. Anne Cathrine Toller og Hans Ernst von Tritzschler overtok gården Nordre Frogner. Fokstua stasjon. Fokstua stasjon er en stasjon i Dovre kommune i Oppland, den ble åpnet 1921 da Dovrebanen ble tatt i bruk. Stasjonen har vært fjernstyrt siden 1968. Siden persontrafikken ble nedlagt 27. mai 1990 har stasjonen funksjon som fjernstyrt kryssningsstasjon. Stasjonsbygningen og godshuset er fredet av Riksantikvaren. Stasjonen har et lastespor. Mira Verås Larsen. Mira Verås Larsen (født "Mira Falch") er en norsk padler som representerer Strand Kajakk Klubb i Bærum. Hun er gift med padleren Eirik Verås Larsen. Dagen før åpningsseremonien til Sommer-OL 2012 i London ble det klart at hun skulle være Norges flaggbærer under seremonien, 106 år etter at hennes oldefar, Oswald Falch, var med og tok Norges første OL-gull, i linjegymnastikk under jubileumslekene i Athen 1906. Gareth Thomas. Gareth Richard Thomas (født 15. juli 1967 i London) er en britisk politiker. Han representer Labour Party og Sosialistpartiet i Underhuset. Thomas er valgt inn fra valgdistriktet Harrow West, og ble første gang valgt inn i 1997, da Arbeiderpartiet tok over makten i Storbritannia. Distriktet hadde vært De konservatives siden opprettelsen i 1945. Thomas var statssekretær i departementet for internasjonal utvikling fra 2008 til 2010. Han er en del av Labours «front-benchers» under Ed Milibands lederskap. Gareth Thomas har vært formann i Sosialistpartiet siden 200. New Zealand Football. New Zealand Football er New Zealands øverste fotballorgan. Det ble stiftet i 1891 og ble offisielt tilknyttet FIFA i 1948. I 1966 var de med å grunnlegge Oceania Football Confederation. Oʻzbekiston Futbol Federatsiyasi. Oʻzbekiston Futbol Federatsiyasi, det usbekistanske fotballforbundet, er det øverste organet innen fotball i Usbekistan. Det ble grunnlagt i 1946, mens Usbekistan fortsatt var under sovjetisk styre, og har siden 1994 vært tilknyttet FIFA og Asian Football Confederation. Fédération Tunisienne de Football. Fédération Tunisienne de Football, det tunisiske fotballforbundet, er det øverste organen for organisert fotball i Tunisia. Forbundet ble stiftet i 1956 og ble tilknyttet FIFA i 1960. Samme år ble det også innlemmet i CAF. Gambia Football Association. Gambia Football Association, det gambiske fotballforbundet, er det øverste organet for organisert fotball i Gambia. Forbundet ble stiftet i 1952 og tilknyttet FIFA og CAF i 1966. Tambo (elv). Kart over Tambo og landskapet den renner gjennom Tambo (spansk: "Río Tambo") er ei elv i Peru, på østsiden av Andesfjellene. Elva dannes ved samløpet mellom elvene Ene (som er en fortsettelse av Apurímac) og Perené ved landsbyen Puerto Prado, 400 meter over havet, på koordinatene. Elva renner først 70 km mot øst, før den snur mot nord. Ved byen Atalaya (287 moh) løper Tambo sammen med elva Urubamba og danner Ucayali, en av Amazonas' to hovedtilløpselver. Tambos totale lengde er 159 km. Wang Anshun. Wang Anshun (; født i desember 1957 i Huixian i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han ble den 25. juli 2012 utnevnt til fungerende borgermester for Beijing. Wang har høyere utdannelse i økonomi fra Nankaiuniversitetet i Tianjin. Han ble medlem av det kinesiske kommunistiske parti i mars 1984. Han arbeidet i petroleumaindustrien og hadde ansvar for oljeleting i provinsen Jilin. Fra juli 1999 til september 2001 var han med i partikomiteen for provinsen Gansu, med ansvar for organisasjonen. Wang ble flyttet til Shanghai i september 2001, og i april 2003 ble han promovert til stedfortredense partisjewf i Shanghai. I mars 2007 ble han flyttet til tilsvarende verv i Beijing, og i januar 2011 ble han dessuten formann for Folkets politisk rådgivende konferanse for Beijing. I juli 2012 trakk Guo Jinlong seg fra vervet som borgermester for Beijing etter at det ble påpekt mangler ved byens krisehåndtering av katastrofale regnskyll som hadde ført til oversvømmelser og flkere dusin dødsfall, og Wang Anshun ble da utnevnt til viseborgermester og fungerende borgermester. Adolf Østbye. Adolf Østbye (født februar 1868, død 5. september 1907) var en norsk revyartist og barberer, som ble den første norske plateartisten. De tidligste spillbare norske sylindere stammer fra 1889. I løpet av årene 1889-1904 spilte Østbye inn en rekke sylindere, kjent som "Østbye Record". Flere av disse ble gjort i samarbeid med direktøren for norsk Pathé, William Farre. Den første plateinnspilling i Norge. I desember 1904 var Østbye den første som spilte inn en grammofonplate. Platen var "Parodi paa Terje Vigen" (Faktisk var Edvard Grieg den første nordmann som spilte inn grammofonplater. He spilte inn ni plater i Paris i løpet av våren 1903). De norske innspillingssessionene ble holdt på Grand Hotel, Kristiania. Østbye spilte inn flere sylindere og grammofonplater. Han spilte hovedsakelig inn for Pathé og The Gramophone Company (HMV), hvis mastere ble utgitt av Victor Records i USA, samt for Columbia Records. Mange av disse solgte meget bra, og den mest populære tittelen «Bal i Hallingdal» sammen med Carl Mathisen (1870-1933) på trekkspill fortsatte å være i HMV-katalogene til slutten av 1930-tallet. Østbye dannet også sitt eget plateselskap, "Ekko - Kristiania", i løpet av 1906-1907. Disse planene ble brakt i opphør av hans sykdom i 1907. Kun to Ekko-plater oppgis å eksistere i dag. Disse platene ser begge ut til å være tidligere Pathé- og "Østbye Record"-innspillinger som har blitt overført til grammofonplater. Årsaken til dette kan være at Østbye, på den tiden, var for syk til å spille inn «live». Han døde i Kristiania, bare 39 år gammel. Emma Berglund. Emma Sofia Berglund (født 19. desember 1988 i Umeå) er en svensk forballspiller som spiller for Umeå IK i Damallsvenskan. Berglund startet fotballkarrieren i den lokale Täfteå IK, men byttet senere klubb til Umedalens IF. I 2006 gikk Berglund over til Umeå IK, og hun spilte sin første kamp i Damallsvenskan i 2008-sesongen. Berglund ble i 2011 tatt ut til det svenske landslagets USA-turné, hvor de møtte blant andre Canada og USA. Hun ble senere også tatt ut til det svenske damelandslagets treningsleir i spanske La Manga i januar 2012. Daniel Birgmark. Björn Daniel Birgmark, født 5. mars 1973 i Grundsund, er en svensk seiler, som konkurrerer i klassen Finn-jolle. Birgmark deltok i Sommer-OL i 2008, hvor han endte på en 4. plass. Nemzeti Bajnokság I. Nemzeti Bajnokság I er den høyeste divisjonen for fotball i Ungarn. Divisjonen ble dannet samme år som grunnleggelsen av Magyar Labdarúgó Szövetség (MLSZ) i 1901. Nemzeti Bajnokság I er en fotballserie med 16 klubber som spiller 30 serierunder fordelt over to kalenderår, fra juli til mai. Serien blir for øyeblikket sponset av banken OTP Bank. Mestvinnende lag er Ferencváros TC, som per 2012 stod med 28 nasjonale mesterskapstitler. Klubben som vinner Nemzeti Bajnokság I blir ungarsk seriemester, og får muligheten til å representere Ungarn i UEFA Champions League gjennom at laget går inn i andre kvalifiseringsrunde. Med grunnlag i Ungarns UEFA-ranking får ikke sølvvinneren en kvalifiseringsplass i Champions League, men klubbene som ender på henholdsvis andre- og tredjelass i serien går automatisk til kvalifiseringsspill (første og andre runde) i UEFA Europa League. De to siste lagene ved seriens slutt blir degradert til nivå to (Nemzeti Bajnokság II), og erstattes med denne seriens to divisjonsvinnere. Admir Mehmedi. Admir Mehmedi (født 16. mars 1991 i Gostivar) er en jugoslaviskfødt sveitsisk fotballdspiller som spiller som angriper for Dynamo Kiev. Karriere. Mehmedi og hans familie emigrerte i 1993 fra Gostivar i Republikken Makedonia til Sveits. Etter syv år i byen Bellinzona, hvor han også spilte for AC Bellinzonas ungdomslag, skiftet han i 2000 til FC Winterthur. I 2006 gikk han så til FC Zürichs ungdomsavdeling. Siden 2008 har han vært en del av A-laget i Zürich. I løpet av sesongen 2010/2011 fikk Mehmedi fast plass på FCZ. Den 6. januar 2012 underskrev Mehmedi en kontrakt med den ukrainske klubben Dynamo Kiev. Landslag. Etter flere opptredener på U-17 og U-21-landslagene i Sveits ble han i mai 2011 for første gang tatt ut til Sveits' landslag, og den 4. juni 2011 debuterte han da han kom på banen i EM-kvalifikasjonskampen mot England. Stygge Krumpen. Stygge Krumpen (født 1485, død 21. januar 1551) var en dansk biskop og adelig som levde under reformasjonen i Danmark-Norge og under kongene Christian II, Fredrik I og Christian III. Krumpen var den siste katolske biskopen av Børglum kloster. Han og broren Otte Krumpen var òg de siste mannlige medlemmene av den gamle jyske adelsslekten Krumpen. Bakgrunn. Stygge Krumpen ble født på Skøttrup Hovedgaard (nå Trudsholm) som ligger litt nord for Havndal mellom Randers og Hadsund i Jylland. Han var sønn av Jørgen Krumpen til Skjøtterup og Anne Styggesdatter Rosenkrantz, og ble oppkalt etter morfaren. Han hadde to søstre, Marine og Johanne, og to brødre, Jacob, som døde i 1518, og Otte, som fikk en viktig rolle i den danske historien. Krumpen studerte først ved Universitetet i København og fikk graden "baccalauerus articum". I 1507 ble han immatrikulert ved universitetet i Greifswald i Nord-Tyskland, der han utdannet seg til magister. Karriere. Morbroren Niels Stygge var biskop av Børglum, og sørget for at Stygge Krumpen fikk en geistlig stilling i bispedømmet før han ble magister. Storebroren Otte stod nær kong Christian, og i 1514 ble Stygge Krumpen kongelig sekretær i kanselliet. Han spilte en viktig rolle som økonomisk rådgivar for kongen. Krumpen arbeidet fem år i kanselliet, og fikk i denne tiden flere geistlige embeter. I 1519 blei Krumpen biskop av Børglum i Vendsyssel da morbroren trakk seg tilbake. Niels Stygge ble til gjengjeld klosterleder etter at de to samman hadde avsatt prosten der for «tyveri», noe han senere reiste sak mot dem for i Vatikanet. Krumpen kom også i strid med Hans Tolder, konges lensherre på Aalborghus, og kjempet mot kongens rett til vrakgods i bispedømmet. I ettertiden ahr Krumpen blitt kjent som grisk og kranglevoren. Noe av dette ryktet kan være farget av synet på katolske geistlige under og like etter reformasjonen. Han skal òg ha brutt sølibatet ved å ha hatt slektningen Elsebeth Gyldenstjerne, konen til Bonde Due Munk, boende med seg. Stygge Krumpen gikk sammen med adelsfolkene som reiste seg mot Christian II og fordrev ham i 1522-23. I 1525 gav den nye kong Fredrik I ham brev på prostiet Børglum. I 1529 var Stygge Krumpen med prins Christian til Norge. Han deltok også på riksrådsmøter, men var ellers ikke nært knyttet til kronen. I 1533 gikk han mot prins Christian som ny konge, men godtok ham likevel da han ble valgt i 1534. Han kjempet hardt mot lutherdomen, og ba de tyske ledende katolske teologene Johannes Coclæus og Johan Eck komme til Danmark for å omvende folk tilbake til katolisismen. Han skal og ha hatt kontakt med den norske reformasjonsmotstanderen Olav Engelbrektsson. Under Grevefeiden ble Krumpen fordrevet av bondeopprørerene til skipper Clement. Etter at Grevefeiden sluttet i 1536 med seier for Christian III ble reformasjonen innført i Danmark-Norge. Biskopene ble avsatt og fengslet. Krumpen var i fangenskap fram til 1542. En tid delte han fengsel med Christian II på Sønderborg slott. De siste årene av livet sitt giekk han gjennom mange rettssaker for det han hadde gjort som biskop. Fra 1543 ble han utnevnt til lensherre på Asmild kloster i Viborg, et nonnekloster som var blitt tatt som krongods under reformasjonen. Her døde han i 1551, og ble gravlagt i familiegraven i Mariager kirke. Nationaldivisioun. Nationaldivisioun er den høyeste divisjonen for fotball i Luxembourg. Divisjonen ble dannet i 1910, to år etter grunnleggelsen av Fédération Luxembourgeoise de Football (FLF). Nationaldivisioun er en fotballserie med 14 klubber som spiller 26 serierunder fordelt over to kalenderår, fra august til mai. Serien blir for øyeblikket benevnt som BGL Ligue av sponsorårsaker. Mestvinnende lag er Jeunesse Esch, som per 2012 stod med 28 nasjonale mesterskapstitler. Klubben som vinner Nationaldivisioun blir nasjonal seriemester, og får muligheten til å representere Luxembourg i UEFA Champions League gjennom at laget går inn i første kvalifiseringsrunde. Med grunnlag i Luxembourgs UEFA-ranking får ikke sølvvinneren en kvalifiseringsplass i Champions League, men klubbene som ender på henholdsvis andre- og tredjelass i serien går automatisk til kvalifiseringsspill (første runde) i UEFA Europa League. De to siste lagene ved seriens slutt blir direkte degradert til nivå to (Éierepromotioun), og erstattes med denne seriens to divisjonsvinnere. Det tredje siste laget går i playoffspill med det tredje beste plasserte laget i Éierepromotioun. Ene. Kart over elva Ene og landskapet den renner gjennom Ene (spansk: "Río Ene") er ei elv i Peru. Den ligger på østsida av Andes og er 180 kilometer lang. Elva dannes ved samløpet mellom elvene Apurímac og Mantaro, ca 400 meter over havet, ved koordinatene. Elva renner herfra i nordvestlig retning, til den løper sammen med elva Perené ved landsbyen Puerto Prado (295 moh, koordinater) og danner elva Tambo. Det foreslåtte Pakitzapango-kraftverket (2 200 MW) vil, hvis det blir bygget, sette store deler av Ene-dalen under vann. Håkan Dahlby. Dan Anders Håkan Dahlby (født 15. september 1965), er en svensk skytesportutøver, som konkurrerer for Haninge JSK og Sverige. Dahlby deltok i finalen i de olympiske leker i Aten i 2004, samt i de olympiske leker i Bejing i 2008, hvor han konkurrerte i dobbel-trap. I OL i 2008 greide han ikke å kvalifisere seg til finalen, til tross for at han på forhånd var antatt å være et av Sveriges største gullhåp. Under Sommer-OL 2012 i London tok han sølv i dobbel-trap. The Hitcher (2007). The Hitcher er en amerikansk action-thriller- og grøsserfilm fra 2007 med Zachary Knighton, Sophia Bush og Sean Bean. Filmen er en nyinnspilling av Haikeren (originaltittel: The Hitcher) fra 1986. The Hitcher regissert av Dave Meyers og produsert av Michael Bays produksjonsselskapet Platinum Dunes. Filmen hadde premiere 19. januar 2007 i USA og 1. juni i Europa. Storbritannias herrelandslag i fotball. Storbritannias herrelandslag i fotball er et landslag i fotball for menn som representerer Storbritannia under OL. Laget organiseres av det engelske fotballforbundet, som er fotballens representant i det britiske olympiske forbund. Laget er ikke medlem av FIFA. For tiden er landslagtrener er Stuart Pearce, og lagkaptein Ryan Giggs. Kirkegods. Kirkegods er en betegnelse på gods, altså fast eiendom (særlig jordbrukseiendom) som tilhører kirkelige institusjoner. I mange land, bl.a. Danmark og Norge, var kirkegodset sammen med den adelige jorden regnet som skattefri jord, i motsetning til skattepliktig jord drevet av bøndene. I Norge før Reformasjonen var hele 44% av all jord kirkegods. Av kirkegodset hørte 7–8 % til bispestolene, like mye til domkapitler og hospitaler, 10–11 % til klostrene, 3–4 % til de kongelige kapellene 14–15 % til lokale prestebol og kirker. Ca. 12 % av jorden var adelsgods, 4 % krongods og 40 var eid av bønder. Etter Reformasjonen ble en stor del av kirkegodset inndratt av Kronen, som fordelte deler av det som forleningsgods. Det lokalkirkelige godset ble imidlertid stort sett værende på kirkelige hender. I 1661 var ca. 21% av jorden kirkegods og ca. 31 % kron­gods. Kim Song-Hui. Kim Song-Hui (koreansk: 김 송 – 휘; født 23. februar 1987) er en Nord-Koreansk fotballspiller som spiller i angrep for Pyongyang City i kvinnenes DPR Korea League.. Kim satte inn begge målene da Nord-Korea slo Colombia 2—0 i sin åpningskamp under Sommer-OL 2012. Estimeringsteori. Estimeringsteori er en del av statistikkfaget som tar for seg beregninger av parametere som skal forklare en forklaringsvariabels påvirkningskraft på en avhengig variabel. Med estimeringer ønsker man å avgjøre to ting. For det første ser man hvorvidt en forklaringsvariabel er signifikant til å forklare en avhengig variabel og eventuelt i hvilken grad denne forklaringsvariabelen påvirker den avhengige variabelen. For å kartlegge forklaringsvariabelens statistiske signifikans testes hypoteser. For det andre vil vi ønske å se hvordan den avhengige variabelen vil oppføre seg basert på hvilke variabler som påvirker den avhengige variabelen og hva som vil skje dersom vi endrer forklaringsvariabelen i modellen. Dette kalles å utføre prognoser. Estimeringer utføres innenfor flere fagdisipliner fra økonomi til medisin. Hvordan modeller estimeres avhenger av flere faktorer, blant annet hva slags type data man jobber med og hvordan modellen er. Målet er å finne den estimeringsmetoden som gir oss den "beste lineære forventningsestimatoren" (av engelsk BLUE: Best Linear Unbiased Estimator). Det finnes flere metoder for å estimere modeller. En av de mer kjente estimeringsmetodene er minste kvadratsums metode. Vilhelm Melbye. Kanonbåt «Von der Tann» i brann 1850 Vilhelm Melbye (født 14. mai 1824 i Helsingør – 6. oktober 1882 i Roskilde) var en dansk maler, spesielt kjent som marinemaler. Han var bror til brødreparet Fritz og Anton Melbye. Han oppholdt seg i hjembyen København, tok utdanning i Düsseldorf og var i Paris og London. Han var blant annet professor ved akademiet i København fra 1880, med elever som Reinholdt Boll. Som marinemaler merket han seg ut ved sin dramatiske fremstilling av vær og bølger, kombinert med en nitid sans for detaljer. Bildene ble høyt verdsatt i hans samtid, og mange av hans bilder befinner seg i dag i engelske samlinger. Griegsamlingen i Bergen og Oseana har ett av hans bilder. Organisasjonsstruktur. Organisasjonsstruktur er en fremstilling av en organisasjons oppbygging. En slikt struktur er ment å skaffe et overblikk over organisasjonen for å skape innsikt til interne brukere som ansatte og ledere, men også eksterne brukere som offentlige myndigheter, kunder og leverandører. Strukturer gir oversikt over hvem som tar beslutninger og har ansvar, hvordan informasjon flyter innenfor og mellom organisasjonsenheter og antyder hva som skal til for å forflytte seg mellom avdelinger. Det skilles ofte mellom formelle og uformelle strukturer. Formelle strukturer er strukturer som man jobber mot og angir formelle posisjoner i organisasjonen, mens uformelle strukturer er strukturer som ikke blir skapt av organisasjonen selv, men som utvikler seg naturlig. En formell organisasjonsstruktur fremstilles ofte grafisk i et organisasjonskart. Funksjonell struktur. Organisasjoner som er inndelt funksjonelt har delt sine avdelinger etter spesialingsering. Typiske avdelinger man ser i organisasjoner som dette er regnskap, produksjon, forskning og utvikling, salg og distribusjon. Dette skaper spesialiserte enheter som innehar spisskompetanse innenfor respektive felt. Det kan derimot oppstå problemer og noen ganger konflikter mellom avdelinger da disse ikke alltid har samme fagbakgrunn og mål. Dette er også en veldig rigid struktur som ikke er egnet for organisasjoner i konstant endring. Det er vanskelig å minske og øke organisasjonen i raske vendinger da dette krever endringer i alle organisasjonens enheter. Divisjonalisert struktur. Dette er organisasjoner som er inndelt i forretningsenheter med mennesker med ulike spesialiseringer i alle avdelinger. Dette kan være å inndele en bedrift i enheter med fokus på to ulike basert på produkt eller kunder. I motsetning til en funksjonell struktur er det her større rom for endringer i organisasjonen. Det er enklere å legge ned og opprette nye enheter innenfor organsiasjonen uten at resten av organisjonen berøres. Det finnes derimot liten fokus på spesialisering da kompetansen spres utover organisasjonen. Ludvig Munthe (maler). Ludvig Munthe (født 1841 i Sogndal - død 1896 i Paris) var en norsk maler. Munthe var det tredje av de åtte barna bonden Gerhard Munthe fra Aarøen i Sogndal fikk med sin kone Sigrid Urnæs. Han fikk sin første opplæring i Bergen hos Franz W. Schiertz (1858) og da han var 20 dro Munthe til Tyskland der han studerte hos Albert Flamm ved Kunstakademie Düsseldorf. Han var en av de siste norske malerne som studerte hos Sophus Jacobsen. Fra 1863 og frem til sin død i 1896 var han medlem av kunstnerforeningen «Malkasten» i Düsseldorf. Han flyttet etterhvert til Paris (1880) og ble boende der. I sin samtid var han, sammen med Johan Christian Clausen Dahl og Hans Gude, en av de mest kjente norske malerne i utlandet. Munthe malte hovedsakelig høst- og vinterlandskap fylt av en melankolisk stemning, og dessuten strandscener med fiskere. Hans enkle høst- og vinterstemninger slo godt an. Bildene er dels preget av Düsseldorfs komposisjonslære, dels av malemåten til Barbizonskolen. Munthe var medlem av kunstakademiene i Stockholm og København samtidig. 1. juni 1872 giftet han seg med rederdatteren Lene Wilhelmina Vlierboom fra Rotterdam i Holland i Düsseldorf, og fikk fire barn med henne. Nasjonalgalleriet har flere av hans verker. Guihua jiu. 500 ml flaske "Guihua jiu" Guihua jiu (kinesisk: 桂花酒), eller Guihua chenjiu (桂花陈酒, også romanisert Kuei Hua Chen Chiew) er en kinesisk vin produsert fra hvitvin, sukker og smakssetting med osmanthus. Den mest benyttede blomsteraromaen er fra osmanthus fragrans. Ketil Askildt. Ketil Halvorsen Askildt (født 24. november 1900 i Skien, død 6. september 1978 Nes, Sauherad) var en norsk friidrettsutøver. Han representerte Idrettslaget Hermod. Nettstedet "Sports-reference" navngir han som Kittil Askilt Askildt ble nr. 5 i diskos under sommer-OL 1924 i Paris med et beste kast på 43,40 meter. I tillegg ble han nummer 15 i kulestøt i samme mesterskap. Han deltok i OL i Amsterdam i 1928, der han ble nummer tretten i diskos med et kast på 42.57 meter og deltok i sommer-OL 1924 og sommer-OL 1928. I 1924 deltok han både i kulestøt og diskos der han ble henholdsvis nummer 15 og nummer 5, med et beste kast på 43,40 meter i diskos. I 1928-lekene ble han nummer 13 i diskos med 42,57 meter. Han var norsk flaggbærer under OL 1928, og ble norgesmester i diskos for årene 1925-1927, 1929-1930 og 1931-1933. Hans personlige rekord i diskos var 46,48 meter, fra august 1926 på Bislett stadion. Ki (kana). き i hiragana og キ i katakana er tegn av japansk kana som hver representerer en mora. Tegnet blir romanisert som "ki". Uttalen av き/キ ligger veldig nær "ki" på norsk. I gojūon-tabellen opptar den syvende plass, ved siden av か "ka". Herkomst. Både き og キ stammer fra kanji-tegnet 幾, som ble forenklet for å kunne anvendes i sammenhengende håndskrift. Varianter. Disse to typer kana kan bli modifisert med "dakuten", til ぎ i hiragana, ギ i katakana – og dermed også Hepburn-romanisert til "gi". "Handakuten"-tegnet ゜ finnes sjelden sammen med "ki" i skriftlig japansk. Tegnet blir imidlertid ofte brukt av lingvister for å antyde den nasale uttalen. Helena Engman. Helena Sofia Engman, født 16. juni 1976 i Piteå, er en svensk kulestøter, som konkurrerer for Riviera FI og Sverige. Engman brøt i 2003 Linda-Marie Mårtenssons serie på 13 strake gull i svensk mesterskap. Resten av tiåret kom Engman til å dominere kulestøt for damer i Sverige. Engman har vunnet en rekke gull i svenske mesterskap, både innendørs og utendørs, og har også representert Sverige i internasjonale mesterskap såvel som i landskamper. Hun har flere ganger satt ny svensk rekord i kulestøt, og ble første svenske kvinnen til å støte over 18 meter da hun i Sävedalen først støtte 18,07 meter, etterfulgt av 18,12 meter. Engmans fremste internasjonale meritt er en niendeplass i EM i Barcelona i 2010, samt en sjuendeplass i EM i friidrett innendørs i Birmingham 2007. Engman studerte i 1999 ved Utah Valley State College i USA. Helena Engman trenes av sin far, Kurt Engman, som selv var trestegshopper på nasjonalt nivå. Douzhi. "Douzhi" (; også kalt "mungbønnemelk") er en rett fra pekingkjøkkenet. Den minner om soyamelk, en er laget av mungbønner. Den er et biprodukt av produksjonen av glassnudler. Den er som regel lett sur, og lukten kan minne om egg. Perené. Perené (spansk: "Río Perené") er ei elv i Peru, på østsida av Andes. Den dannes ved samløpet mellom elvene Chanchamayo og Paucartambo, på koordinatene, 15 km oppstrøms fra landsbyen Perené, som består av de to landsbyene Santa Ana og Pampa Silva, som er adskilt av elva, 650 meter over havet. Elva renner i sørøstlig retning og er 165 km lang. Ved renner Perené sammen med elva Ene og danner elva Tambo. Glassnudler. Glassnudler er en nudelsort laget av mungbønnemel. De er svært tynne og gjennomskinnelige. Glassnudler selges vanligvis i tørket form, kokes for å benyttes i supper, wokede matretter eller som fyll i vårruller. Toller (slekt). Toller var en norsk slekt, opprinnelig fra Sønderjylland, som på 16- og 1700-tallet var blant de rikeste slektene i Christiania. "Niels Toller den eldre" (født 1592 i Haderslev, død 1642) var en av mange sønderjyder som slo seg ned i Norge, hvor han ble det gamle Christianias mest «fremskudte mand» i følge historikeren Edvard Bull d.e.. Han drev bl.a. krambuhandel, sagbruk og trelasteksport, skipsfart, bergverksindustri og kjøp og salg av eiendommer. Stattholder Jens Juel gjorde store innkjøp hos Toller til offentlige formål og bidro dermed til at Toller kunne etablere seg som hovedstadens rikeste mann. Staten forpaktet bort tollinntektene av Oslo i 1624 til Toller for tre år, men Toller ble løst fra kontrakten samme år. Fra 1624 var Toller den eneste som hadde tillatelse til å drive handel i det gamle Oslo. Han kjøpte Oslo ladegård i 1621. I 1629 ble Niels Toller den eldre borgermester i Christiania. Niels Toller den eldres sønn, Niels Toller den yngre, var overhoffsrettsassessor, viselagmann i Tønsberg og godseier i Christiania-traktene. Han kjøpte bl.a. Frognergårdene i 1667. Niels Toller den yngres døtre Karen Toller og "Anne Cathrine Toller" arvet farens jordegods. Karen Toller var gift med kommanderende general i Norge Casper Herman Hausmann, mens Anne Cathrine Toller i sitt første ekteskap var gift med generalløytnant Hans Ernst von Tritzschler og i sitt andre ekteskap med Johan Henrik Garmann. Karen Toller var bl.a. mormors mormor til Herman Wedel-Jarlsberg. Slektsnavnet kommer fra Niels Toller den eldres far, amtsskriver og toller Niels Toller (1566–96), som var gift med Margrethe Johansdatter Schnell (1574–1647). Det var tolleren Niels Toller som tok i bruk tilnavnet Toller som familienavn. Andrea Dahle. Andrea Dahle (født 1990) er en norsk sanger og låtskriver fra Lillehammer. Andrea Dahle skriver både tekst og melodi på egne låter, og med et godt samarbeid med produsent Henrik M. Askildsen, har musikken blitt kjent for sin særegne sound og høstet mye oppmerksomhet blant det norske publikum. Dahle flyttet til Oslo etter Videregående skole for å jobbe fullt med musikken, og i løpet av kort tid har det blitt oppnådd mye. Hennes første singel "Play for me" og singlen "Seeds" har blant annet vært listet i 11 måneder på Nrk P3, samt på en rekke lokale radiostasjoner. Andrea Dahles "Foxwood Lane" er hennes første plate. Tittelnavnet har hun kalt opp etter gaten hun bodde i, i England, som 17 åring. Året i England gav henne mye inspirasjon, og hun brukte mye av sin tid på å utvikle sitt eget musikalske uttrykk. Christian Muus. Christian Muus (født 26. oktober 1656, død 11. desember 1717) var en norsk prest og dansk biskop. Muus var født i Christiania (Oslo) og kom i voksen alder i kontakt med Ulrik Frederik Gyldenløve, noe som etter all sannsynlighet var medvirkende til at Muus fikk flere gode embeder. Muus var den første sognepresten i Vår Frelsers kirke – Oslo domkirke – fra 1794 til 1701 da han ble utnevnt til biskop i Ribe. Her var han til 1712 da han ble biskop over Odense stift. Stormægtigste Monarch, Bisp Ancher siges død, Og Riber Stift vacant, Ens Død en Andens Brød, Vil Gud, Kong Frederik, jeg bliver lykkelig, Indtil jeg også døer, jeg takker ham og Dig. Ágrip Jökuldœla sögu. Ágrip Jökuldœla sögu («Utdrag fra Jøkuldalens saga») er et kort avsnitt sagatekst av uvisst opphav. Det fremstår som et bruddstykke fra islendingesaga med handling fra landnåmstiden. Tekstens opprinnelse er ukjent, og sagaen har blitt beskrevet som «Angiveligt et sent affattet brudstykke (ca. en side) af en ellers ukendt saga. Teksten omtales perifert hos Finnur Jónsson men ikke hos Jónas Kristjánsson og Simek/Pálsson. Den regnes dog med i Guðni Jónssons store værk 'Íslendinga sögur'». British Olympic Association. British Olympic Association (BOA; "Det britiske olympiske forbund") er Storbritannias nasjonale olympiske komité. Organisasjonen representerer den olympiske bevegelse og administrerer deltagelsen av britiske utøvere under De olympiske leker. Ásdís Hjálmsdóttir. Ásdís Hjálmsdóttir i 2012 ved "Spitzen Leichtathletik Luzern" Ásdís Hjálmsdóttir (født 28. oktober 1985 i Reykjavik) er en islandsk spydkaster. Hun representerte landet sitt ved OL i 2008 og har også deltatt ved EM i 2006 og 2010 og VM i 2009. Hennes personlige rekord er 61,37 meter, som hun oppnådde i mai 2009 i Reykjavík. Dette er den gjeldende islandske rekorden. Hun er trent av Stefán Jóhannsson. Ásdís Hjálmsdóttir var Islands flaggbærer under åpningen av Sommer-OL 2012. Eksterne lenker. Asdis Hjalmsdottir Asdis Hjalmsdottir Asdis Hjalmsdottir It`s All Too Much. «It's All Too Much» er en sang av The Beatles som ble skrevet av George Harrison. Sangen ble først utgitt 13. januar 1969 på soundtrack albumet "Yellow Submarine" i USA. Fire dager senere ble samme album utgitt i Storbritannia. Sangen ble brukt i tegnefilmen "Yellow Submarine" som hadde premiere 17. juli 1968 i London. Innspilling. De Lane Lea Music Recording Studios var et kjellerstudio som i 1967 lå tvers ovenfor Holborn Underground Station i 129 Kingsway. 25. mai 1967 samlet The Beatles seg der for å spille inn George Harrisons «It's All Too Much» (som het «Too Much» til å begynne med). Det hele starter med at John Lennon sier «see you more!!» mens en forvrengt gitar avbryter ham og holder det gående i noen sekunder. Så markerer orgelet seg i noen takter før Ringo Starr trommer det hele i gang. En del tid ble bruk til å øve inn sangen, men de rakk å spille inn fire tagninger med grunnkompet. 26. mai 1967 ble først tagning 4 overført til en annen firesporsteip, slik at de fikk lagt på perkusjon, hånklapp, kor samt Harrisons vokal (sistnevnte innspilt to ganger). 2. juni 1967 hadde de leid inn fem musikere til å ta seg av fire trompeter og en bassklarinett. En av trompetistene het David Mason som også hadde bidratt med sine ferdigheter på «Penny Lane», «A Day in the Life», «Magical Mystery Tour» og senere «All You Need Is Love». Han husker denne innspillingsøkten var preget av at Harrison var usikker på hva han ønsket for sangen. Produsent George Martin var tilstede denne kvelden, men ikke de to foregående innspillingsøktene. 3:57 ut i sangen begynner blåserne å spille noe som ligner veldig på «The Prince of Denmark's March» (dansk: «Prins Jørgens March») som ble komponert av Jeremiah Clarke på slutten av 1600-tallet. Deretter på 4:13 begynner Harrison å synge et sitat fra «Sorrow» som The Merseys hadde en hit med i Storbritannia i april 1966. Originalen tilhørte The McCoys og de ga ut sin versjon som B-side til singlen «Fever» i 1965. David Bowie ga ut en coverversjon av den i 1973. Yellow Submarine Soundtrack. I 1999 kom "Yellow Submarine Soundtrack" ut. «It's All Too Much» var blant de femten sangene som ble med. Det som var blitt gjort der, var at de opprinnelige firesporsteipene hvor de hadde spilt inn grunnkompene, ble hentet frem og lagt ut på datafiler sammen med de øvrige pålegg. Av den grunn kom alle instrumenter og sangstemmer mer tydelig frem. Bootlegs. En rekke piratutgivelser inneholder «It's All Too Much» i sin helhet; altså uten at den toner ned etter 6 minutter og 28 sekunder. Fra 3:07 til 3:41 ut i sangen hører man først et ektra refreng og så et ektra vers. I tegnefilmen "Yellow Submarine" hører man det ekstra verset, men ikke det ekstra refrenget. Og i sluttsekvensen som ikke ble med på albumet, hører man Lennon og McCartney som uttaler «too much» mer i retning av «tuba» og «Cuba». Forsker grand prix. Forsker grand prix er et underholdningskonsept og en konkurranse i forskningsformidling.Forskningsdagene, Norges forskningsråds allmennrettede festival, hentet konseptet til Norge i 2010. Konseptet er opprinnelig utviklet ved Syddansk Universitet i Odense. Forskningsmiljøene i Bergen, Trondheim og Stavanger arrangerte de tre første showene i 2010. Siden har flere kommet til hvert år, og i 2012 er det Forsker grand prix i seks byer: Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Grimstad (samarbeid mellom Universitetet i Agder og Høgskolen i Telemark) og Oslo. Deltakerne er Ph.d.- stipendiater fra universitet, høyskoler, forskningsinstitutter og bedrifter i regionen. De to beste fra hvert sted går videre til den nasjonale finalen, som arrangeres av Forskningsrådet. De fleste av de regionale showene og finalen har blitt filmet og er vist på NRK 2, på sendeflaten til Kunnskapskanalen. Deltakerne er doktorgradsstipendiater, som er godt i gang arbeidet med graden sin, men som ennå ikke har disputert. De er plukket ut flere måneder i forveien og har fått profesjonell hjelp både med innholdet i presentasjonen, sceneopptredenen og stemmebruk. De har også fått medietrening og inspirerende veiledning fra gode forskningsformidlere som for eksempel Jørn H. Hurum og Victor Norman. Hver deltaker forbereder to presentasjoner av sitt eget forskningsprosjekt; én på fire minutter og én på seks minutter. I tur og orden skal de i ilden med sine fire minutter. Når tiden er ute, gir publikum i salen poeng fra 1 til 6 ved hjelp av hver sin mentometerknapp. Så slippes dommerpanelet til. Deltakeren får direkte, men konstruktiv tilbakemelding fra et dommerpanel bestående av en representant fra henholdsvis akademia, scenekunst og media. Etter å ha gitt hver sin begrunnelse gir de også poeng fra 1 til 6. Etter at alle sammen har holdt presentasjonene er det pause før resultatene fra første omgang avsløres. Kun fire får gå videre til finaleomgangen, og nå får de lov til å holde seksminutters-presentasjonen. Bergen. "Arrangører:" i.e. Universitetet i Bergen (UiB), Haukeland universitetssjukehus, Høgskolen i Bergen (HiB), Havforskningsinstituttet, CMR, NHH, Bergen Arkitekt Skole, Handelshøyskolen BI Bergen, NLA Høgskolen, Vilvite Bergen vitensenter. Årets vinner ble - Institutt for lingvistiske, litterære og estestiske studier, UiB "Konferansier:" Selda Ekiz Stavanger. "Arrangører:" Universitetet i Stavanger, Stavanger kommune, IRIS - International Research Institute of Stavanger, Vitenfabrikken, Misjonshøgskolen, Rogaland fylkeskommune, Ipark, Stavanger universitetssykehus, Tekna Rogaland, MUST - Museum Stavanger, Norsk Oljemuseum, Forskerforbundet ved UiS "Dommerpanel:" Lars Helle, Shahzad Rana, Trondheim. "Konferansier:" Anne Lindmo Bergen. "Arrangører:" Forskningsdagene i Bergen i.e. Universitetet i Bergen (UiB), Helse Bergen/ Haukeland universitetssjukehus, Høgskolen i Bergen (HiB), Havforskningsinstituttet, CMR, NHH, Bergen Arkitekt Skole, BI Bergen,NLA Høgskolen, Vilvite Bergen vitensenter. "Dommerpanel:", Linda Eide, Oslo. "Arrangører:" Universitetet i Oslo, Høgskolen i Oslo (HiO), Høgskolen i Akershus(HiAk) og UMB. "Dommerpanel i finalen:" Petter Øyan, Espen Klouman Høiner, Siss Vik. "Konferansierer:" Erik Solbakken og Haddy N'jie Tromsø. "Arrangører:" Universitetet i Tromsø(UiT) og Framsenteret "Dommerpanel:", Ketil Høegh "Konferansier:" Andreas Wahl Trondheim. "Dommerpanel:" Alex Strømme, Gunnar Okstad, Ingrid Weme Nilsen Autismespekterforstyrrelser. Begrepet rommer Kanner syndrom (autisme), Asperger syndrom, andre autismelignende tilstander og autismespekterforstyrrelser uten nærmere spesifikasjon (UNS), samt autistiske trekk. Trentino Volley. Trentino Volley er et profesjonelt volleyballag fra Trento-regionen i Italia. Klubben har spilt i øverste divisjon siden 2000. Trentino har to seriegull, ett cupgull og ett supercupgull, i tillegg til at de fra 2009 til 2011 vant Champions League tre ganger på rad, og også vant klubb-VM tre ganger. Under nasjonale konnkurranser heter laget Itas Diatec Trentino, mens det under internasjonale konkurranser heter Trentino PlanetWin653. Historie. Trentino ble stiftet 23.mai 2000, og kjøpte seg da en plass i øverste serie. Laget åpnet med en 10.plass i serien, før de året etter ble nr 9. Et vesentlig skille i klubbens historie finner sted i 2007. Sommeren 2007 går laget inn for en ny strategi, der de ønsker et ungt lag med store talenter. Den sommeren hentet klubben for eksempel inn serbiske Nikola Grbic, bulgarerne Matey Kaziyski og Vladmir Nikolov, samt italienske Emanuelle Birarelli. Dette ga raskt resultater, og i 2008 kunne klubben feire sitt første seriegull. Klubben vant også serien i 2011, mens de vant Champions League og klubb-VM i 2009, 2010 og 2011. MT «Storsten». MT «Storsten» var et norsk tankskip, bygget i 1926 og senket av tyske fly i Skagerrak 1. april 1942. For ettertiden er «Storsten» kjent for at det var en av Kvarstadbåtene. Benny Holtsmark. Benedicte («Benny») Marie Holtsmark født Flood (født 16. mai 1900 i Oslo og død 18. februar 1985 i Asker), Asker, var en norsk gårdbruker og foreningskvinne. Virksomhet. Benny Holtsmark hadde arbeidet i barnehage da hun i 1930 ble gift med Torger Holtsmark (1897-1936) som eide Tveter (nyere navneform: Tveiter) gård i Asker. Etter hans død overtok hun ansvaret for driften av eiendommen. I tillegg til skog på 3.777 mål, hadde gården i 1939 dyrket jord på 176 mål, 4 hester, 18 storfe og 2 griser. Under annen verdenskrig fikk hun bygd og drevet et såkalt «knottkapperi» for trelast som drivstoff for biler. På gården mottok hun i de årene en rekke personer for opphold med rekreasjon og gårdsmat. Hun fikk ombygd det gamle hønsehuset ovenfor hovedbygningen til leiligheter. Der ble det dermed pensjonistboliger for noen askerfolk og for noen av hennes slektninger. Hun ga i 1948 til Asker Skiklubb en tomt på 7,5 mål i Tveters skog. Fra 1950-60-årene forpaktet hun bort gårdsdriften til Norsk Sau- og Geitalslag, mens skogen ble drevet for henne av Glommen skogeierlag. Etter forberedelser gjennom flere år, solgte hun i 1970 gården med bygninger, jord og skog til Asker kommune. Kommunen forpliktet seg til å bevare gården som kulturminne og til beste for innbyggernes friluftsliv. Avtalen med kommunen var også at hun fikk bo på gården og bruke hele hovedbygningen så lenge hun levde. Kommunen arvet det meste av innboet etter hennes død, og da ble "Benny og Torger Holtsmarks Stiftelse" (org.nr. 977 129 524) opprettet for drift av eiendommen. Foreninger. Benny Holtsmark var leder og/eller i ledelsen av flere av Askers foreninger, slik som Husmorlaget som hun var med og stiftet, Kvinnerådet, Røde Kors og Sanitetsforeningen, samt i Asker fødehjem og Alfredheim barnehjem på Hvalstad i Asker. Hun startet Røde Kors barnehjelp og var æresmedlem av Røde Kors hjelpekorps. Hun arbeidet svært aktivt i komiteen for å reise kronprinsesse Märtha-monumentet utenfor Asker kirke, samt var medstifter av Sem og Omegns Vel. Familie. Benny Holtsmark var datter av Ulrik Fredrik Cappelen Flood (død 1946), høyesterettsadvokat i Oslo og gift med kusinen Ulrikke Cappelen (død 1913) fra Skien. Bennys yngre søster Hanna (død 1979) var styrer av Oslo kommunes Grønland daghjem for barn, og ble gift med Erling Smitt-Amundsen (død 1972), Oslo. Bennys andre søster Marie Didrikke (død 1980) var sekretær i Utenriksdepartementet og ble gift med Thorgeir Siqveland (død 1974). Benny Holtsmarks ektemann Torger Holtsmark var sønn av statsråd m. m. Bernt Holtsmark som eide bl.a. Tveter gård. Benny og Torger hadde ikke selv noen barn, men de var nært knyttet til mange i sine store slektskretser som hadde barn. Benny Holtsmark ble gjerne kalt «tante Benny» også av svært mange askerfolk, bl.a. i skiklubben, hjelpekorpset og barnehjemmet. Snaresøyene. Snaresøyene (Maorisk: "Tini Heke") er ei lita øygruppe som ligger cirka 200 km sør for Sørøya på New Zealand. Gruppa består av blant annet Nordøstøya, Broughtonøya og flere mindre øyer. Øygruppens areal utgjør cirka 3,5 km². Øyene, som er ubebodde, er hekkeplass for flere endemiske arter, for eksempel snarespingviner ("Eudyptes robustus") og snaressnipe ("Coenocorypha huegli") med flere Flisa stasjon. Flisa stasjon er en stasjon på Flisa i Åsnes kommune langs Solørbanen. Stasjonen var endestasjon på jernbanelinjen fra Kongsvinger til Flisa frem til dennes forlengelse frem til Elverum i 1910. Flisa stasjon er en fredet, men aktiv stasjon for godstogene som fortsatt trafikkerer Solørbanen etter at passasjertrafikken opphørte i 1994. Morona. Morona er ei elv i provinsen Morona Santiago i Ecuador og provinsen Loreto i Peru. Den er ei sideelv til Marañón, en av Amazonas' hovedtilløpselver. Elva renner parallellt med og like øst for elva Santiago. Morona er 550 kilometer lang, og er den første store sideelva til Marañón nedstrøms fra Pongo de Manseriche. Elva dannes av en rekke mindre elver som renner ned på østsida av Andesfjellene i Ecuador, sørøst for den store vulkanen Sangay. Nede på flatlandet i Amazonasbekkenet er elva svært svingete og meanderende. Den munner ut i Marañón ved landsbyen Puerto América. Morona er seilbar for mindre båter opp til 480 kilometer fra munningen. Santiago (elv). Santiago er ei elv i provinsen Morona Santiago i Ecuador og provinsen Loreto i Peru. Den er ei sideelv til Marañón, en av Amazonas' hovedtilløpselver. Elva dannes ved samløpet mellom elvene Zamora og Namangoza og renner mot sør til den munner ut i Marañón like vest for Pongo de Manseriche. Selve Santiago er 285 kilometer lang, hvorav ca 55 km ligger i Ecuador. Medregnet kildeelvene er elva 485 km lang. Nanay. Nanay er ei elv i provinsen Loreto i Peru. Den er ei venstre sideelv til Amazonas, som den munner ut i ved byen Iquitos. Andre bosetninger ved elva er landsbyene Santo Tomás, Padre Cocha og Santa Clara. I perioder med lav vannstand i elva er de mange strendene langs Nanay populære utfartsmål. Nanay ligger i sin helhet i lavlandet, og er svært kroket og meanderende med lav strømhastighet. Elva er 315 kilometer lang. Bai Lang-opprøret. Bai Lang-opprøret eller «Hvitulvens opprør» var et kinesisk «bandittopprør» som var på sitt høyeste fra misten av 1913 til sent 1914. Det rettet seg mot Yuan Shikais republikanske regjering i Republikken Kina, og ble anført av Bai Lang. Hans psevdonym kan oversettes som "Hvitulven", og det er grunnen til at de vestlige medier gjerle kalte oppstanden Hvitulvens opprør. Hans styrker var en blanding av anti-Yuan-tropper og av andre opprørere, bandittgrupper og Gelaohuimedlemmer (et hemmelig selskap), de var dessuten alliert med revolusjonære i provinsen Guangdong. Bai Yung-chang, best kjent under psevdonymet Bai Lang, ble født i en rik familie i 1873, i Henan. I sin ungdom hadde han en rekke hånsfaste jovver, blant annet som en regjeringsansatt salttransportør og som militiamann som, kjempet mot røverbander. I 1897 ble han arrestert etter at han hadde kommet i slåsskamp med en Wang Zhen, som døde som følge av sine skader. Etter fengselstiden hadde Bai først lyst til å bli røver, men familien overtalte ham til å la sine kampinteresser få legale utløp, nemlig ved militær tjeneste for Qingdynastiet. Han ble så soldat i Beiyanghæren og fikk opplæring i taktikk og våpenbruk i Japan. Etter hjemkomsten ble han adjutant for general Wu Lu-chen, den keiserlige kommandør i Shijiazhuang. Under den kinesiske revolusjon i 1911 ble den prorevolusjonære general Wu snikmyrdet av mandsjuer eller Beiyanghærstyrker lojale til Yuan Shikai, og Bai ble nødt til å vende hjem. Etter at en rekke stormer ødela regionens avlinger sent i 1911, slutt Bai og andre seg til røverhøvdingen Du Qibin. Fra 1913 var Bai røvergruppens leder. Under «den annen revolusjon» engasjerte han seg mot Yuan Shikais regjering. I ett år utkjempet hans styrker en geriljakrig og herjet ikke mindre enn femti byer i det sentrale Kina. Noen steder fikk han stor støtte, men andre steder frykt og avsky på grunn av den voldsomme ødeleggelseskraft som kunne ramme også vanlig folk. Styrkene gikk under forskjellige navn, som «Borgernes straffehær», «Borgerhæren for å utrydde bandittene» og «Hæren for å straffe Yuan Shikai». Som hans ry vokste fikk styrkene tilsig fra desertører, røvere og revolusjonære, og de sveipet gjennom Henan, Anhui, Hubei, Shaanxi og Gansu. I Henan ble byen Yuxian, kjent for sin viktige farmasøytiske produksjon, plyndret for alt fra medisiner til våpen. Militærgovernør Chang Chen-fang ble avsatt for ikke å ha klart å slå ned opprøret. Støtten fra bøndene vokste ettersom Bai rettet seg mot godseierne og skatteoppkreverne (han ble kjenn for slagord som «ta fra de rike og gi til de fattige», for å ta livet av magistrater, og å åpne kornlagrene slik at fattigfolk kunne forsyne seg). Men i Gansu ble opprøret møtt med sterkere sivil og militær motstand. Her stilte de tradisjonalistiske og konfucianske generalene Ma Anliang og Ma Qi seg på Yuan Shikais side. Bai Lang møtte motstand fra nesten alle hold; fra tibetanerne som kjempet under Gansu-allierte Yang Jiqing, Gansus og Sichuans provinshærer, etniske hui- og han-militser, og fra Yuan Shikais egen nasjonale beiyanghær. Muslimske imamer preket mot Bai, og forkynte at shahid (martyrstatus) ventet dem som døde i kampen mot ham. Til forskjell fra i landområdene i det sentrale og det østlige Kina, der bønder hadde hjulpet Bais styrker med å gjemme seg og snike seg inn på sine fiender, nektet muslimske familier aktivt å hjelpe, og noen gikk så langt at de heller brant seg selv til døde enn å ha noe å gjøre med dem. Krigen trakk ut, og mangelen på folkelig støtte førte til at Bais styrker ble mer og mer grusomme. De gjorde seg skyldig i plyndring og ødeleggelser i stor skala, i massevoldtekter og i svært brutale massakrer. Styrkene ble også mer og mer antimuslimske, og mange overgrep rettet seg mot nettopp muslimene. Men motstanden, både den passive og den aktive, ble for stor. Til slutt trakk Bai seg ut av Gansu, med Ma Qixis styrker i hælene. I Gansu fortellkes det at Bai Lang døde ved Daliuzhuang, og at han ble halshugd og hodet utstilt på stake. Men ifølge offisielle kinesiske dokumenter forsvant han i Shanxi for aldri å bli funnet. Yuan Shikai beordret Bai Langs slektsgraver ødelagt, og likene ble tatt frem og hugd i små biter. Yan Xishan knuste restene av Bai Langs røverhær mot slutten av 1914. Støtte fra revolusjonære i Sør-Kina. Ettersom de begge var motstandere av Yuan Shikais regjering, utviklet Bai en allianse med Dr. Sun Yatsen. Huang Xing, en vann av Sun, sendte brev til Bai såvel som våpen og ammunisjon. Sun håpet på ytterligere røveropprør i Shaanxi, og oppfordret folkl der til å følge Bai Langs forbilde. Yuan Shikais Beiyangregime var kjent med Bai Langs forbindelser med Sun Yatsen, men unnlot å fordømme dem og slik gjøre dem kjent - de fryktet at det ville føre til økt oppslutning om opprøret. Utenom våpen og ammunisjon hadde Suns kontakter med Bai Langs røverhær bare minimal betydning. Gelaohui. Gelaohui (), «De eldre brødres selskap», var et hemmelig selskap som oppstod tidlig under Qingdynastiets tid i Kina. Die Gelaohui organiserte flere ganger opprør mot det mandsjuiske fremmedstyret og var også aktiv under den republikanske revolusjonen i 1911. Det hemmelige brorskapet var anti-fremmed, anti-kristent og anti-muslimsk. Til å begynne med var det et rent antimandsjuisk selskap. Etterhvert ble det generelt anti-fremmed. Det utviklet et hat mot utlendinger generelt og kristne spesielt. Under Xinhairevolusjonen allierte de seg med opprinnelig føderalistiske revolusjonære i Guangdong og gikk til anggrep mot den katolske misjon i Sandaohe i Ningxia, med de kinesioske mulslimske styrker under den muslimske general Ma Fuxiang slo dem tilbake og beskyttet katolikkene. Dets antivestlige, anti-Yuan Shikai og pro-Sun Yatsen førte fra 1910-årene til en splittelse mellom dets muslimske og ikke-muslimske medlemmer. PL 598. PL 598 er en blokk for leting etter olje og gass tildelt mellom annet Chevron. Blokken er enestående i internasjonal rett da den ligger på norsk kontinentalsokkel i Vøringbassenget men utenfor norsk økonomisk sone. Eventuelle inntekter fra denne blokken vil dermed i henhold til havrettskonvensjonen tilfalle De forente nasjoner og bli forvaltet av (Den internasjonale Havbunnsmyndigheten) med hovedkontor i Kingston på Jamaica. Umaglesi Liga. Umaglesi Liga er den høyeste divisjonen for fotball i Georgia. Divisjonen ble dannet i 1990, to år før grunnleggelsen av Georgias fotballforbund (GFF) og landets uavhengighet fra Sovjetunionen. Mestvinnende lag er FC Dinamo Tbilisi, som per 2012 stod med 13 nasjonale mesterskapstitler. Umaglesi Liga er en fotballserie med 12 klubber som innledningsvis spiller 28 serierunder fordelt over to kalenderår, fra august til mai. De åtte beste lagene etter 22 kamper går inn i en såkalt «mestergruppe», hvor klubbene spiller ytterligere seks kamper for å avgjøre seriens mester og hvem som kvalifiserer seg til spill i europeiske klubbmesterskap. De fire siste klubbene ved spilte 22 kamper går inn i en «degraderingsgruppe», hvor de fire best plasserte klubbene fra to avdelinger i Pirveli Liga på nivå to møtes i playoffspill. Klubben som vinner Umaglesi Liga blir nasjonal seriemester, og får muligheten til å representere Georgia i UEFA Champions League gjennom at laget går inn i andre kvalifiseringsrunde. Med grunnlag i Georgias UEFA-ranking får ikke sølvvinneren en kvalifiseringsplass i Champions League, men klubbene som ender på henholdsvis andre- og tredjelass i serien går automatisk til kvalifiseringsspill (første runde) i UEFA Europa League. Moonrise Kingdom. "Moonrise Kingdom" er en amerikansk romantisk dramakomedie fra 2012. Filmen er skrevet og regissert av Wes Anderson, og har Jared Gilman og Kara Hayward i hovedrollene, samt Bruce Willis, Edward Norton, Bill Murray, Frances McDormand, Tilda Swinton, Jason Schwartzman og Harvey Keitel i andre viktige roller. Handling. Satt til året 1965. Den upopulære speidergutten Sam (Jared Gilman) og ensomme Suzy (Kara Hayward) er to venneløse tolv år gamle barn som møtes på sommerleir og som umiddelbart finner tonen. De to blir forelsket i hverandre og bestemmer seg for å rømme sammen og bo i skogen den påfølgende sommeren. Imidlertid blir de etterhvert funnet av letemannskapet, ledet av politimester Sharp (Bruce Willis) og speidermester Ward (Edward Norton), som begge egentlig har dyp sympati for barna. Foreldrene til Suzy (spilt av Bill Murray og Frances McDormand) forbyr henne å treffe Sam igjen, mens Sams fosterforeldre sier fra seg foreldreansvaret til ham og overlater ham til sosiale tjenester. Men Sam og Suzy har ikke gitt opp å se hverandre igjen. Og når de hører at Sam står i fare for elektrosjokkbehandling på en barneinstitusjon, tar hele speidertroppen sats for å hjelpe Sam og Suzy å leve lykkelig resten av deres dager. Prva Slovenska nogometna liga. Prva Slovenska nogometna liga, også kjent som 1. SNL, er den høyeste divisjonen for fotball i Slovenia. Divisjonen ble dannet i 1991, samme år som landet fikk sin uavhengighet fra Jugoslavia og året før dannelsen av Nogometna zveza Slovenije (NZS). Prva Slovenska nogometna liga er en fotballserie med 10 klubber som spiller 36 serierunder fordelt over to kalenderår, fra juli til mai. Mestvinnende lag er NK Maribor, som per 2012 stod med ti nasjonale mesterskapstitler. Klubben som vinner Prva Slovenska nogometna liga blir slovensk seriemester, og får muligheten til å representere Slovenia i UEFA Champions League gjennom at laget går inn i andre kvalifiseringsrunde. Med grunnlag i Slovenias UEFA-ranking får ikke sølvvinneren en kvalifiseringsplass i Champions League, men klubbene som ender på henholdsvis andre- og tredjelass i serien går automatisk til kvalifiseringsspill (første runde) i UEFA Europa League. Det siste laget ved seriens slutt blir degradert til nivå to (2. Slovenska nogometna liga) og erstattes med denne seriens divisjonsvinner, mens nest siste klubb går ut i playoffspill med neste beste lag på nivå to. Jason Schwartzman. Jason Francesco Schwartzman (født 26. juni 1980 i Los Angeles, California) er en amerikansk skuespiller og musiker. Karriere. Schwartzman var bare 17 år gammel når han fikk hovedrollen i Wes Andersons "Rushmore" (1998), uten tidligere skuespillererfaring. Han spilte også hovedrollen i "I Heart Huckabees" (2004). Deretter spilte han i "Forhekset" (2005) og "Marie Antoinette" (2006), før han fikk en av hovedrollene i en ny Anderson-film, "The Darjeeling Limited" (2007), sammen med Owen Wilson og Adrien Brody. Han spilte også i en kortfilm forbundet med den filmen, "Hotel Chevalier", der han spilte mot Natalie Portman. Etter det har han spilt biroller i filmer som "Funny People" (2009), "Den fantastiske Mikkel Rev" (2009), "Scott Pilgrim vs. the World" (2010) og "Moonrise Kingdom" (2012). Chad Everett. Chad Everett (t.v.) i en scene fra "Medical Center" Chad Everett (født 11. juni 1937, død 24. juli 2012) var en amerikansk skuespiller. Han spilte i mer enn 40 filmer og fjernsynsserier, men er kanskje best kjent for rollen som «dr. Joe Gannon» i dramaserien "Medical Center" som gikk på CBS fra 1969 til 1976. Everett døde av lungekreft 75 år gammel. William Klippgen. William Klippgen (født 1969 i Trondheim, Norge) er en Singapore-basert norsk entreprenør og teknologi-investor. Karriere. Klippgen grunnla Zoomit.com i 1997 sammen med Per Siljubergsåsen. Zoomit.com gikk i 2000 sammen med Kelkoo og dannet Europas tredje største nettsted for e-handel. Yahoo! kjøpte Kelkoo i 2004 i en av Europas største internett-transaksjoner. Klippgen startet investeringsselskapet Tigris Capital i 2003 for å investere i gründerbedrifter innen IT og internett. Han co-gründet også det singaporeanske investeringsfondet BAF Spectrum i 2006, som primært har investert i nye teknologi-foretak i Asia i samarbeid med SPRING Singapore (en divisjon under Ministry of Trade and Industry i Singapore). Klippgen er styremedlem i en rekke selskaper, deriblant Anafore Pte Ltd, Progeniq Pte Ltd, Luxe Nomad Pte Ltd og Tickled Media (et medieselskap som driver LiveJournal Southeast Asia, theAsianparent.com og Kidlander.com). Utdannelse. Klippgen er siv. ing. i kybernetikk fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og har en mastergrad i Computer Engineering fra Boston University (med et Fulbright Scholarship) og en MBA fra INSEAD med spesialisering innen venture capital. TV-opptredener. Klippgen var dommer i reality TV-serien "Angel's Gate", som ble sendt på den regionale nyhetskanalen Channel NewsAsia i februar 2012. Programmet ga aspirerende gründere muligheten til å presentere ideene sine til investorer. Klippgen var en av fire dommere i serien sammen med Patrick Grove, Ken Mandel, og Karan Singh Thakral esq. StudioCanal. StudioCanal er et fransk filmselskap som eies av Canal+ Groupe og Universal Studios. Selskapet ble grunnlagt i 1988 og eier verdens tredje største filmbibliotek. Opprinnelig hadde selskapet fokus på fransk og europeisk film, men inngikk senere strategiske avtaler med amerikanske filmproduksjonsselskaper. De mest kjente produksjonene fra den første tiden, under navnet "Le Studio Canal+", er "Terminator II – Dommens dag", "J.F.K. – saken fortsetter", "Basic Instinct", "Cliffhanger", "Kapring på åpent hav", "Free Willy" og "Stargate". Atalaya (Ucayali). Atalaya (også kalt "Villa Atalaya" og "Puerto Atalaya") er en by i regionen Ucayali i Peru. Den er administrativt senter for provinsen Atalaya. Byen hadde i 2005 et innbyggertall på (estimat 2009:). Byen ligger 220 meter over havet, like ved stedet hvor elvene Tambo og Urubamba løper sammen og danner elva Ucayali, en av Amazonas' to hovedtilløpselver. Filmselskap. Et filmselskap er et selskap som administrerer, finansierer og innehar juridisk ansvar for filmproduksjoner. I tilknytning til dette er filmselskaper gjerne involvert i utvikling og salg av filmrelaterte produkter, slik som filmmusikk, dataspill, leker og klær. De tradisjonelt største og mest kjente filmselskapene, kjent som "The Big Five" («De fem store»), var 20th Century Fox, RKO Pictures, Paramount Pictures, Warner Bros. og Metro-Goldwyn-Mayer. Tre andre selskaper regnes også med blant de viktigste, selv om disse var mindre: Universal Pictures, Columbia Pictures og United Artists. Idag er det seks store filmselskaper: Paramount Pictures (eies av Viacom), Warner Bros. (eies av Time Warner), Columbia Pictures (eies av Sony), Walt Disney Pictures/Touchstone Pictures (eies av The Walt Disney Company), Universal Pictures (eies av Comcast og General Electric) og 20th Century Fox (eies av News Corporation). Christine Bjerendal. Christine Bjerendal, født 3. februar 1987 i Lindome, er en svensk bueskytter. Hun er OL-deltaker i de olympiske leker i London 2012. Bjerendal er datteren til Göran Bjerendal, som deltok i de olympiske leker i 1980, 1984, 1988 og 1996. Leuch. Peder Nielsen, som senere tok navnet Leuch Leuch var en norsk håndverker- og handelsslekt på 16-, 17- og 1800-tallet som stammet fra lavettmaker på Akershus Niels Pedersen (d. 1675). Niels var gift i sitt annet ekteskap med Karen Thomasdatter, som var enke etter Conrad Lauritzen Leuch, handelsmann i Oslo og død ca. 1632. Niels Pedersen hadde i sitt første ekteskap sønnene Peder Nielsen (ca. 1636–1693) og Morten Nielsen (født i 1630-årene og død før 1688), og de tok slektsnavnet Leuch etter stemorens første ektemann. Peder Nielsens etterslekt. Peder Nielsen (1636–1693), senere Peder Nielsen Leuch, var opprinnelig skreddersvenn, kramkar og omreisende trelastarbeider, men slo seg opp som trelasthandler og ble rådmann i Christiania. Gjennom ekteskapet med Anne Mortensdatter, datter av Morten Lauritzen Ugle, ble han eier av bondegården Bogstad gård. Peder og Anne var foreldre til stadskaptein Morten Leuch d.e. (1665–1717), som var far til Peder Leuch (1692–1746) og Niels Leuch. Peder Leuch var far til Morten Leuch d.y. (1732–68), som var det siste medlemmet av Leuch-familien som eide Bogstad. Niels Leuchs sønn var tollbetjent Paul Leuch (død 1825). Med Paul Leuch døde slektsgrenen etter Peder Nielsen Leuch ut. Peder Leuch grunnla bl.a. firmaet Collett & Leuch sammen med Peter Collett. Sønnen Morten Leuch var barnløs, og hans enke Mathia f. Collett ble senere gift med Bernt Anker, som også var barnløs. Bernts bror Peder Anker giftet seg med en pleiedatter av de barnløse eierne av Bogstad, Anna Elisabeth Cold. I 1773 solgte Leuch-familien Bogstad til Peder Anker. Morten Nielsens etterslekt. Morten Nielsen, senere Morten Nielsen Leuch, var gjestgiver på Holmen (Asker), og giftet seg med enken Eva Mortensdatter, datter av Morten Lauritzen Ugle og søster av Anne Mortensdatter (se over). De var foreldre til vertshusholder i Christiania Hans Leuch (død 1721), som tok navnet Abelsted etter morens første ektemann. Hans Abelsted ble dermed stamfar for denne slekten Abelsted. Azərbaycan Premyer Liqası. Azərbaycan Premyer Liqası, også kjent som Unibank Premyer Liqası av sponsorgrunner, er den høyeste divisjonen for fotball i Aserbajdsjan. Divisjonen ble dannet i 1992, samme år som landet fikk sin uavhengighet fra Sovjetunionen og året før dannelsen av Azərbaycan Futbol Federasiyaları Assosiasiyası (AFFA). Azərbaycan Premyer Liqası er en fotballserie med 12 klubber som spiller 22 serierunder fordelt over to kalenderår, fra august til mai. Mestvinnende lag er Neftchi Baku PFC, som per 2012 stod med syv nasjonale mesterskapstitler. De åtte beste lagene etter 22 kamper går inn i en såkalt «mestergruppe», hvor klubbene spiller ytterligere ti kamper for å avgjøre seriens mester og hvem som kvalifiserer seg til spill i europeiske klubbmesterskap. De fire siste klubbene ved spilte 22 kamper går inn i en «degraderingsgruppe», hvor lagets siste lag blir degradert til nivå to (Azərbaycan Birinci Divizionu). Klubben som vinner Azərbaycan Premyer Liqası blir nasjonal seriemester, og får muligheten til å representere Aserbajdsjan i UEFA Champions League gjennom at laget går inn i andre kvalifiseringsrunde. Med grunnlag i Aserbajdsjans UEFA-ranking får ikke sølvvinneren en kvalifiseringsplass i Champions League, men klubbene som ender på henholdsvis andre- og tredjelass i serien går automatisk til kvalifiseringsspill (første runde) i UEFA Europa League. Anders Gustafsson. Anders Gustafsson, født 7. april 1979 i Jönköping, er en svensk padler som konkurrerer for Jönköpings kanotklubb og Sverige. Gustafsson var en del av det svenske K4-laget som ved de olympiske leker i Sydney i 2000 kom inn på en åttendeplass. I de olympiske leker i Aten i 2004 konkurrerte han i K1-500m, og kom til semifinalene. I de olympiske leker i Peking i 2008 kom Gustafsson seg til finalen, hvor han til slutt endte på en 7. plass. Han deltok også i K2-1000m sammen med Markus Oscarsson, men de gav opp i forsøksheatet. Pachitea. Pachitea er ei elv i Peru. Den er en av de største sideelvene til Ucayali, som igjen er en av hovedtilløpselvene til Amazonas. Pachitea er 393 km lang. Elva dannes ved samløpet av elvene Pichis og Palcazu, og renner langs østhellingen av Andesfjellene. Den munner ut i Ucayali rundt 40 km sør for Pucallpa. Andreas Gustafsson. Andreas Gustafsson, født 1981, er en svensk kappgangutøver. Gustafsson deltok i EM i friidrett 2010, hvor han endte på en 12. plass. Gustafsson har tidligere også deltat i Finnkampen. Gustafsson er deltaker i de olympiske leker i London i 2012. Andreas Gustafsson er sønn av OL-sølvmedaljevinneren Bo Gustafsson. Jacob Bull. Jacob Bull (født 3. juni 1784, død 2. september 1850) var prest og stortingsmann fra Christiania. Bull var sønn av en prokurator. Selv studerte han teologi og ble cand. theol. i 1805. I 1806 ble han lærer ved realskolen i Trondheim, flyttet etter en periode til København og en tilsvarende undervisningsstilling der. Han ble i 1810 utnevnt til sogneprest i Fredriksvern. Etter tyve år i det embedet ble han 1830-45 sogneprest i Skien. Bull representerte Larvik grevskap på det overordentlige Storting i 1814. Han var da medlem av deputasjonen som 10. oktober 1814 møtte Christian Frederik. Stortingsrepresentant på nytt i 1833, da for Skien og Porsgrunn. Han var da medlem av kirkekomiteen og av komiteen om kjøpstadskatten. Vysshaya Liga. Vysshaya Liga er den høyeste divisjonen for fotball i Hviterussland. Divisjonen ble dannet i 1992, samme år som landet fikk sin uavhengighet fra Sovjetunionen og tre år før dannelsen av Belaruskaja Federazyja Futbola (BFF). Vysshaya Liga er en fotballserie med 12 klubber som spiller 33 serierunder med tre innbyrdes møter, fra april til november. Mestvinnende lag er FK BATE Borisov, som per 2011 stod med åtte nasjonale mesterskapstitler. Klubben som vinner Vysshaya Liga blir nasjonal seriemester, og får muligheten til å representere Hviterussland i UEFA Champions League gjennom at laget går inn i andre kvalifiseringsrunde. Med grunnlag i Hviterusslands UEFA-ranking får ikke sølvvinneren en kvalifiseringsplass i Champions League, men klubbene som ender på henholdsvis andre- og tredjelass i serien går automatisk til kvalifiseringsspill (første og andre runde) i UEFA Europa League. Det siste laget ved seriens slutt blir degradert til nivå to (Pershaya Liha) og erstattes med denne seriens divisjonsvinner, mens nest siste klubb går ut i playoffspill med beste lag fra nivå to. Tapiche. Tapiche er ei elv i regionen Loreto i Peru. Den er ei høyre sideelv til Ucayali, som igjen er en av hovedtilløpselvene til Amazonas. Elva har utspring i høydedraget Serra do Divisor, like ved grensa mot Brasil. Den renner derfra i nordlig retning i et sterkt meanderende løp gjennom tett tropisk regnskog. Den munner ut i Ucayali ved byen Requena. Tapiche er 448 km lang. Antonia Göransson. Antonia Göransson, født 16. september 1990 i Stockholm, er en svensk fotballspiller. Göransson er midtbanespiller, og har kontrakt med tyske 1. FFC Turbine Potsdam. Hun representerte Sverige i fotball-VM for kvinner i 2011. Det var etter VM-sluttspillet at Göransson kunngjorde overgangen til 1. FFC Turbine Potsdam. Krapfoss Sportskytterlag. Krapfoss Sportskytterlag (stiftet 1930) er et særidrettslag for sportskyting fra Moss i Østfold. Klubben er medlem av Norges Idrettsforbund gjennom Østfold Idrettskrets og Norges Skytterforbund gjennom Østfold Skytterkrets. Som skytterklubb i hjemmehørende i Moss kommune, er de også medlem av Moss idrettsråd. Klubben har eget klubbhus ved Vansjø med utsikt mot Nesparken. Klubbhuset er en gammel tyskerbrakke som stod oppført på Gjølberg i Rygge, men ble demontert, flyttet, gjenreist og innredet i løpet av perioden høsten 1946 – 17. april 1948. Deng Xi. Deng Xi (; død 501 f.Kr.) var en kinesisk filosof og retoriker som er blitt regnet som grunnleggeren av den kinesiske logiske tradisjon. Han tilregnes den gamle kinesiske filosofiske retning navneskolen. Deng Xi utviklet sine debattevner i rettssalene til staten Zheng. Verket "Zuo Zhuan" gir ham æren for en straffelov skrevet på bambus, en kodeks som stor i motsetning til Zichans. «Frogner Hovedgaard» (maleri). «Frogner Hovedgaard» () av I.C. Dahl (1788–1857) regnes som et hovedverk i den norske nasjonalromantiske malerkunsten. Bildets motiv er Frogner Hovedgård og Frognerparken. Herskapsbygningene ses i bakgrunnen, mens maleriet fokuserer på Frognerdammen. Maleriet ble malt i 1842 på oppdrag fra godseier Benjamin Wegner, eieren av Frogner Hovedgaard. I.C. Dahl var allerede en verdensberømt kunstner, og var på et av sine sjeldne besøk i Norge i 1842, et besøk som artet seg nærmest som et statsbesøk. Da var han gjest på Frogner Hovedgaard og ble spurt om å male maleriet. Maleriet ble sendt til Wegners slektninger i Hamburg og har en tildels ukjent proveniens. I 1998 ble det solgt for 3,3 millioner kroner til et norsk-amerikansk ektepar gjennom Grev Wedels Plass Auksjoner, noe som var norsk auksjonsrekord for et maleri på det tidspunktet. Bildet var en periode utstilt på nettopp Frogner Hovedgård, hvor Oslo Bymuseum holder til, gjennom utlån fra de nye eierne. Det befinner seg nå i USA. Virslīga. Virslīga er den høyeste divisjonen for fotball i Latvia. Divisjonen ble dannet i 1927, seks år etter dannelsen av Latvijas Futbola federācija (LFF). Virslīga er en fotballserie med 10 klubber som spiller 32 serierunder med tre innbyrdes møter, fra april til november. Mestvinnende lag er Skonto FC, som per 2011 stod med 14 nasjonale mesterskapstitler. Klubben som vinner Virslīga blir nasjonal seriemester, og får muligheten til å representere Latvia i UEFA Champions League gjennom at laget går inn i andre kvalifiseringsrunde. Med grunnlag i Latvias UEFA-ranking får ikke sølvvinneren en kvalifiseringsplass i Champions League, men klubbene som ender på henholdsvis andre- og tredjelass i serien går automatisk til kvalifiseringsspill (første og andre runde) i UEFA Europa League. Det siste laget ved seriens slutt går ut i playoffspill med vinneren av nivå to (1. līga), hvor vinneren tilkjennes plass i neste sesongs Virslīga, mens tapende klubb tilkjennes plass i 1. līga. Dogs Trust. Dogs Trust, før 2003 kjent som National Canine Defence League, er en veldelighetsorganiasjon for dyrevern og et "humane society" i Storbritannia som spesialiserer seg i hunders velbefinnede. Stiftelsen rehabiliterer og finner nye hjem til hunder som er avvist eller gitt opp av deres eiere. Folk oppfordres til å bli sponsorer for en hun i minst £1 i uken, selv om de ikke kan gi hunden et nytt hjem. Stiftelsen driver også implantering av mikrobrikker og kastrering i Storbritannia og andre land, for å redusere antall uønskede valper og løshunder som blir avlivet. Dogs Trust har 17 sentre i Storbritannia som gir hjemløse hunder, og dets første internasjonale senter for hjemløse hunder åpnet i november 2009 i Dublin. Stiftelsen avliver aldri sunne hunder. Hans Reiersen. Hans Christie Reiersen (født 10. august 1781, død 16. februar 1836) var prest og stortingsmann født i Fredriksvern som sønn av en offiser. Reiersen ble cand. theol. i 1806 og fikk senere stilling som personalkapellan i Homedal i Aust-Agder. Han var sogneprest i Kråkstad fra 1825 til sin død. Reiersen var 2. representant fra Nedenes amt på Stortinget i 1814. Paraskevi Papachristou. Paraskevi «Voula» Papachristou (gresk: Παρασκευή Παπαχρήστου, født 17. april 1989 i Athen) er en gresk friidrettsutøver, som konkurrerer i tresteg og lengdesprang. Hun er to ganger U23-europamester i tresteg. Karriere. Ved Junior-VM i friidrett 2008 Bydgoszcz i Polen fikk hun bronse i tresteg med 13,74, bak de to cubanske utøverne Dailenys Alcántara og Josleidy Ribalta. I 2009 nådde hun finalen ved EM i friidrett innendørs i Torino, etter personlig rekord på 14,47 i kvalifiseringen, kun slått av Marija Šestak. I finalen fikk hun imidlertid ingen gyldige sprang. I begynnelsen av juli fikk hun bronse ved Middelhavslekene 2009, og senere i juli vant hun gull ved U23-EM i friidrett i Kaunas i Litauen. Hun forsvarte gullet sitt ved U23-EM i friidrett 2011, da hun vant tresteg med 14,40 meter. Hun deltok også ved VM i friidrett 2011, der hun hoppet 14,05 meter i kvalifiseringen, og nådde ikke finalen, men endte på 16. plass. I juni satte hun ny personlig rekord på 14,72 ved et stevne i Kina, en lengde som plasserte henne på tredjeplass på Hellas' tresteglister, bak Hrysopiyi Devetzi og Paraskevi Tsiamita. I 2012 kom hun på 11. plass ved EM i friidrett, med 13,89 i finalen, etter at hun fikk femte lengste sprang i kvalifiseringen (14,35). Hun ble også tatt ut til sommer-OL 2012 i London, men ble utvist fra det greske laget 25. juli, etter at hun skrev på sin Twitter-konto: «Med så mange afrikanere i Hellas, får i alle fall mygg som bærer på vestnilviruset spist hjemmelaget mat». Dong Yuan. thumb Dong Yuan (, Gan: "Dung3 Ngion4", født ca. 934 i Zhongling i dagens provins Jiangxi i Kina, død ca. 962) var en kinesisk maler i Sørlige Tang. Han virket i Nanjing, som også da var et senter for kunst og kultur. Han er kjent for sine landskapsmalerier, og var eksponent for den elegante penselføring som skulle være ledende i de neste ni hundre år i kinesisk malerkunst. Han og hans elev Juran (巨然) grunnla den sørlige skole innen landskapsmaling, også kjent som Jiangnan-skolen. Sammen med Jing Hao og Guan Tong av den nordlige skole regnes de som de fire ledende malere av sin tid. Dong Yuan var embedsmann av profesjon. Han studerte mestrene Li Sixuns og Wang Weis stil, og tilførte sitt eget til disse mestrenes teknikker - med et mer avansert perspektiv, bruk av pointillisme og skravering. Louisa Adams. Louisa Catherine Adams, født Louisa Catherine Johnson (født 12. februar 1775, død 15.mai 1852), gift med John Quincy Adams, var USAs førstedame fra 1825 til 1829. Oppvekst. Louisa Catherine Johnson ble født 12. februar 1775 i London og er den eneste førstedama i USA som ikke er amerikanskfødt. Faren Joshua Johnson var imidlertid amerikansk. Han var kommet som forretningsmann til London fra Maryland i 1771. Mora Catherine Nuth var engelsk. I tillegg til Louisa hadde paret 6 andre døtre og en sønn. Under den amerikanske frigjøringskrigen hvor de amerikanske koloniene var i krig med England tok faren familien med til Nantes i Frankrike i 1778. Louisa Adams bodde i Frankrike. Hun gikk to år på en romersk-katolsk skole og behersket etterhvert bare fransk og ikke engelsk. Hun gikk også til katolsk gudstjeneste under sin tid i Frankrike. Lenge kom Louisa Adams til å føle seg mer preget av fransk kultur enn engelsk. I Frankrike møtte hun som 4 åring for første gang sin senere ektemann, John Quincy Adams, dengang 12 år, som var på reise der sammen med sin far John Adams. Ekteskap og barn. Louisa Johnson møtte John Quincy Adams igjen i London, på et tidspunkt hvor hennes far var blitt utnevnt til amerikansk konsul. JQ Adams viste først interesse for hennes eldre søster Anne, men valget falt etterhvert på Louisa som var 8 år yngre enn ham. Paret ble forlovet i 1796 og giftet seg i London 26. juli 1797. Før ekteskapet hadde John Quincy Adams blant annet under innflytelse av sin mor Abigail Adams flere ganger understreket i brev hvilke strenge krav og forventninger som ville stilles til henne som hans kone. John Adams var på tidspunktet for ekteskapet amerikansk president og at hans sønn giftet seg med ei britisk kvinne vakte oppmerksomhet i amerikansk media. The Boston Independent Cronicle noterte at «Young John Adams' Negotiations have terminated in a Marriage Treaty with an English lady…» Louisa og John Quincy Adams fikk 3 sønner som vokste opp og ei datter som døde 1 år gammel. I tillegg hadde Louisa Adams flere spontanaborter. 1797–1824. Foreldrene til Louisa emigrerte i 1797 til USA. Faren hadde da store økonomiske problemer og flyktet fra stor gjeld i England. I USA utnevnte president John Adams ham til en ledende offentlig stilling (director of stamps). Han døde i 1802, han led da av både fysisk og psykisk sykdom. Moren døde i 1811. John Quincy og Louisa Adams flyttet etter ekteskapsinngåelsen til Preussen hvor John Quincy Adams var amerikansk ambassadør. Etter John Adams tapte gjenvalg i 1800 kalte han imidlertid sønnen hjem for at sønnen skulle ta opp den politiske arven. Louisa Adams kom da for første gang til USA. John Adams som innledningsvis hadde hatt innvendinger mot at sønnen giftet seg med ei ikke-amerikansk kvinne, men overvant disse og fikk senere et godt og nært forhold til sin svigerdatter. Paret etablerte seg i Boston, Massachusetts hvor John Quincy Adams etablerte seg som advokat. I 1802 ble han valgt til delstatssenatet og deretter valgte parlamentet I Massachussets ham til det amerikanske senatet hvor han satt fra 1803 til 1807. Louisa Adams kom i den perioden i nær kontakt med ledende politiske familier i Washington. I 1807 forlot John Quincy Adams senatet og ble utnevnt til ambassadør i St.Petersburg, Russland. Beslutningen om å akseptere posten som ambassadør i Russland tok John Quincy uten å konsultere Louisa. Han hadde derimot konsultert sin mor og samme hadde de to blitt enige om at de to eldste sønnene skulle bli igjen i USA hos sin bestemor og Louisa Adams fikk kun lov til å ta med seg yngstesønnen Charles Francis til St. Petersburg. Louisa Adams skulle komme til å bli separert fra sine to eldste sønner i 8 år og uttalte senere at dette var den mest traumatiske begiveheten i livet hennes. I St.Petersburg ble Louisa Adams fort en favoritt blant sosieteten, inkludert tsar Aleksander I. Men Adams familien hadde ikke de økonomiske midlene som skulle til for å føre den livsstilen som var forventet i miljøet og Louisa Adams trivdes ikke. Hun syntes særlig de russiske vintrene var en påkjenning. Hun fikk dog selskap i at hennes søster Kitty bodde med familien. I 1811 fikk paret ei datter som ble oppkalt etter sin mor; muligens var datteren den første amerikanske statsborger som ble født på russisk jord. Men til foreldrenes store sorg døde jenta kun ett år gammel. Etterhvert ble John Quincy Adams beordret til Gent og senere London for å hjelpe til med fredsforhandlinger. Louisa Adams ble en periode alene i St. Petersburg før hun ble bedt om å komme til Paris for å gjenforenes med sin mann. Den 6 ukers lange reisen fra St.Petersburg til Frankrike på vinteren midt under Napoleonskrigen i 1814 med døde soldater liggende på jordene de dro forbi ble en opplevelse Louisa Adams kom til å oppfatte som dramatisk. Da hun nærmet seg Paris og ble omringet av fiendtlige franske soldater som oppfattet henne som russisk ga hun seg ut for å være en søster av Napoleon. John Quincy og Louisa Adams bosatte seg deretter i London i 2 år hvor hun også ble gjenforent med sine to eldste sønner. I 1817 ble John Quincy Adams utnevnt til utenriksminister i USA og paret bosatte seg da i Washington DC. Førstedame. I 1824 ble John Quincy Adams valgt til amerikansk president. Andrew Jackson hadde i valget fått flest stemmer og også flest valgdelegater, men han oppnådde ikke kvalifisert flertall når det gjaldt det siste og etter tidens regler ble valget av president dermed endelig bestemt av Representantenes hus som falt ned på Adams. Valget ble dermed omstridt og for Louisa Adams dempet det begeistringen over valgseieren, selv om hun alltid sterkt hadde støttet sin manns politiske karriere, inkludert presidentambisjoner. Hun unnlot å møte til innsettelsesseremonien selv om hun var tilstede i Washington DC. Tiden som førstedame ble ikke lykkelig for Louisa Adams. Hun led av depresjoner og også forskjellige diffuse fysiske lidelser. Hun mistrivdes med å bo i Det hvite hus som hun syntes var for stort og kaldt. Samtidig var hun plaget og bekymret av familieproblemer. Eldstesønnen George brukte opium og fikk et barn utenfor ekteskap med en tjenestepike. Den nesteldste sønnen ble kastet ut av Harvard og yngstesønnen bekjente at han hadde benyttet prostituerte under sin tid der. Tiden etter Det hvite hus. I 1828 tapte John Quincy Adams presidentvalget til Andrew Jackson. Kort tid etter i 1829 druknet yngstesønnen George etter det som trolig var et selvmord der han stupte fra et skip. Fem år senere i 1834 døde den mellomste sønnen John. Han etterlot seg kone og to døtre som flyttet inn til besteforeldrene Adams og Louisa fant oppmuntring i å hjelpe til med å ta seg av de to sønnedøtrene. I 1830 ble John Quincy Adams valgt inn i den amerikanske kongressen som en «nasjonal republikaner», et parti som var sterkt imot slaveri. Louise Adams sympatiserte etter dette sterkt med kampen mot slaveriet og sammenlignet delvis undertrykkelen av svarte amerikanere med undertrykkelsen av kvinner. Sykdom og død. Louisa Adams ble rammet av slag i 1949. Hun døde 15.mai 1852 i Washington DC, 77 år gammel. Olympisk rekordhistorikk på 100 m fri. Olympisk rekordhistorikk på 100 m fri svømming noteres kun for langbane (50 meter basseng). __TOC__ Dragset Verk. Et arbeidslag fra Dragset Verk i 1905. Dragset Verk eller Dragset gruve (også benevnet som "Drågset" og "Drogset") er en tidligere malmgruve beliggende ved Dragsetmarka mellom Laksøybygda og Storås i Meldal kommune i Sør-Trøndelag. Dragset Verk ligger lengst vest i Løkken-feltet og var i drift i perioden fra 1869 til 1909 under Løkken Verk. Gruven hadde en forekomst av kobberholding svovelkis, hvor kobberet var drivende for uttaket av malm. I kombinasjon med lave forekomster og en større gruvestreik i juli 1909 ble driften omsider avviklet. Historikk. Malmfunnet ved Dragset ble oppdaget ved en tilfeldighet da husmann Ole Dragsetbrekken kom over malmholdig stein allerede i 1867. Dragset Verk var eiet og drevet av Örkedals Mining Company (ÖMC, stiftet i 1867) fra starten i 1869 og frem til 1904. ÖMC var grunnlagt av Marentius Thams (Orkanger) og Christian Salvesen (Leith i Skottland). Marentius Thams' sønn Christian Thams overtok i 1893 ledelsen av familiebedriften M. Thams & Co, og etablerte Orkla Grube-Aktiebolag i 1904, som da overtok all infrastruktur og rettigheter som var tidligere eiet av ÖMC. Malmen ble utvunnet gjennom fyrsetting og transportert ut av gruven ved hjelp av manuell arbeidskraft. Mot slutten av 1890-tallet ble det konstruert to separasjonsverk drevet av vannkraft for å foredle malmen med knusing, sikting og vasking. Transporten av malm foregikk ved hjelp av hestetransport til Orkanger (ca 35 kilometer), hvor malmen ble lastet ombord på skip og fraktet ut av landet for smelting. Dragset verk hadde egen smeltehytte i årene 1875 til 1876, men denne viste seg å være for kostbar i drift og ble avviklet etter kun ett år. På begynnelsen av 1900-tallet ble det anskaffet en dampmaskin med formål å drive en luftkompressor til boremaskiner som da ble tatt i bruk. Mot slutten av gruvens driftsperiode ble det også montert en mindre generator til dampmaskinen for produksjon av elektrisitet. På det meste var det sysselsatt 60 mann ved Dragset Verk. To arbeider omkom i driftsperioden, den første i 1870 og den andre i februar 1909, kun måneder før avvikling av driften. Dagens situasjon. Gjenstående spor fra gruveaktiviteten inkluderer blant annet gruveåpninger, veltemasser på rundt 60 000 m³ og rester av infrastruktur som smeltehytte og demning. Dragset Verk drenerer via «Gruvebekken» mot Gruvdammen og Malisætertjønna før vannet fortsetter via elven Bjøråa og mot innsjøen Ringavatnet. Avløpet videre fra Ringevatnet går over i Hostovatnet, som igjen har avløp til elven Vorma og videre ut i Orkla ved Vormstad. Nedbør og grunnvann som kommer i kontakt med veltemassene fører til sur avrenning med tungmetaller, som i større grad påvirket miljøet i de nærmeste elver og innsjøer, men som i mindre grad påvirker den forurensningsutsatte elven Orkla. Det er i nyere tid blitt opparbeidet en kultursti som går igjennom området, og som kan nås fra fylkesvei 481. CasaPound. CasaPound er en italiensk nyfascistisk, kulturell og utenomparlamentarisk organisasjon som ble grunnlagt av Gianluca Iannone i 2003. Navnet er tatt fra den amerikanske poeten og intellektuelle Ezra Pound. Casa Pound driver bostedkampanjen Mutuo Sociale. Araguari (elv i Amapá). Araguari (portugisisk: "Rio Araguari") er en elv i delstaten Amapá i Brasil. Elva har sine kilder på de vestlige skråningene av Serra Lombarda. Elva er 380 km lang. Nahomi Kawasumi. Nahomi Kawasumi (川澄 奈穂美, født 23. september 1985 i Yamato, Kanagawa, Japan) er en japansk internasjonal kvinnelig fotballspiller. For øyeblikket spiller hun som midtbanespiller for L. League klubben INAC Kobe Leonessa. Hun scoret to mål mot Sverige i VM i fotball for kvinner 2011. For øyeblikket spiller hun for Japan under kvinnenes fotbalturnering i Sommer-OL 2012, hvor hun har scoret et mål mot Canada. Much Wenlock. Much Wenlock, tidligere kjent som Wenlock, er en liten by sentralt i Shropshire, England. Den befinner seg ved A458 mellom Shrewsbury og Bridgnorth. I nærheten, mot nordøst, er Ironbridge Gorge, og den nye byen Telford. Befolkningstallet er i sognet der byen befinner seg ifølge folketellingen i 2001. "Much" ble lagt til navnet for å kunne skille den fra den nærliggende Little Wenlock, og betegner at den er den største av de to bosetningene. Viktige historiske attraksjoner i byen er Wenlock Priory og Guildhall. Navnet "Wenlock" slik det står i Much Wenlock og Little Wenlock (og også Great Wenlock, et nå foreldet navn, men finnes i noen historiske kilder) er sannsynligvis avledet fra det gamle-engelske "*Wenan loca" som betyr "Wenas festning" ("wéna" er feminin og betyr "håp"). Byen ble registrert i Domesday Book som "Wenloch". Historie. Byen vokste fram rundt et kloster grunnlagt rundt 680 av Merewalh, en sønn av kong Penda av Mercia. Kong Penda innsatte sin datter Milburga som abbedisse i 687. Milburga av Wenlock ble kreditert mange mirakuløse gjerninger. Klosteret blomstret inntil omkring 874 da et dansk vikingangrep fant sted. På 1200-tallet ble en ny religiøs bygning reist på samme stedet av Leofric, jarl av Mercia og hans hustru grevinne Godiva. På 1300-tallet ble det erstattet av Cluniac priorat, etablert av Roger de Montgomerie etter normannernes erobring av England. Ruinene som fortsatt kan sees og som nå tas hånd om av English Heritage. Det blomstret inntil oppløsningen av Englands klostre i 1539. Aya Miyama. Aya Miyama (川澄 奈穂美, født 28. januar 1985 i Ōamishirasato, Chiba i Japan) er en japansk internasjonal kvinnelig fotballspiller. For øyeblikket spiller hun som midtbanespiller for L. League klubben Okayama Yunogo Belle. Hun var en del av Japans kvinnelandslag i fotball som vant VM i fotball for kvinner 2011. For øyeblikket spiller hun for Japan under kvinnenes fotbalturnering i Sommer-OL 2012, hvor hun har scoret et mål mot Canada. Kozue Ando. Kozue Ando (安藤 梢, født 9. juli 1982 i Utsunomiya, Tochigi i Japan) er en japansk internasjonal kvinnelig fotballspiller. For øyeblikket spiller hun for klubben FCR 2001 Duisburg i Tyskland. Hun var en del av Japans kvinnelandslag i fotball som vant VM i fotball for kvinner 2011. For øyeblikket spiller hun for Japan under kvinnenes fotballturnering i Sommer-OL 2012. Saltkopp. Saltkopp er et sted ca 2 km sør for Åsgårdstrand langs RV 311. Navnet kommer av at det i gammel tid ble brent salt på stedet, det vil si at sjøvann ble kokt ned til kun saltet var igjen. Siden Norge har få naturlige saltkilder i jorden var dette et naturlig alternativ. Saltkopp har også en liten offentlig badestrand, og fra denne stranden har man utsikt utover til Saltkoppskjær mot øst, Essoraffineriet på Slagentangen mot sør og Hurumlandets sydlige ende mot nord. Vestnilfeber. Vestnilfeber (West Nile fever) er en sykdom forårsaket av virus overført gjennom stikkemygg. Sykdommen forekommer i både tropiske og tempererte strøk, men det er ikke meldt om tilfeller i Norge, verken innenlandssmittede eller importerte. Smitten kan gi alvorlige nevrologiske lidelser. Hey Bulldog. «Hey Bulldog» er en sang av The Beatles som ble skrevet av John Lennon, men offisielt kreditert McCartney. Sangen ble først utgitt 13. januar 1969 på soundtrack albumet "Yellow Submarine" i USA. Fire dager senere ble samme album utgitt i Storbritannia. Sangen ble brukt i tegnefilmen "Yellow Submarine" som hadde premiere 17. juli 1968 i London. Demo. En demo med Lennon på vokal og piano, ble spilt i radioserien "The Lost Lennon Tapes" (kringkastet juni 1991). Lennon prøver fram akkordene, og det eneste partiet som er med er refrenget, det vil si «you can talk to me» som først lød «she can talk to me». Bakgrunn og innspilling. Selv om «Hey Bulldog» hovedsaklig var Lennons komposisjon, fikk han hjelp av Paul McCartney til å skrive den ferdig i Abbey Road Studios. Lennon mente det ikke var noen spesielt god sang, men allikevel låt den bra. Han hadde fått høre fra de som lagde tegnefilmen "Yellow Submarine", at de trengte en sang til. Derfor ble «Hey Bulldog» lagd i hui og hast. Det nærmet seg at gruppen skulle til India for et lengre opphold. Derfor samlet de seg i studio med et kamerateam for å lage en promovideo til «Lady Madonna». Men siden Lennon hadde en sang klar, tok de likegodt og spilte den inn i samme slengen. Noen dager i forveien hadde McCartney spilt trommer på «The Dog Presides» med Paul Jones. Der ble det brukt lydeffekter som hundebjeff. De spilte inn ti tagninger med grunnkomp som besto av piano (Lennon), trommer (Ringo Starr), elektrisk gitar (George Harrison og tamburiner (McCartney). Dette ble spilt inn på et spor av firesporsteipen. På neste spor ble det lagt på mer elektrisk gitar fra Harrison; det vil si han spilte et riff. Samtidig la McCartney på bass og Starr på ekstra slag med skarptromme. Det som gjensto var vokal og gitarsolo. Derfor inntok Lennon og McCartney mikrofonen mens Harrison var klar med gitaren. På siste spor la Lennon på mer vokal og Harrison den samme gitarsolo. Lydtekniker Geoff Emerick mener denne innspillingen var siste gang i historien hvor alle fire Beatles medlemmene trivdes med å være sammen i studio. I underkant av fire måneder senere, gikk i gang med «Revolution 1» for albumet "The Beatles". I løpet av den perioden hadde noe radikalt skjedd med atmosfæren innad i gruppa. Resultatet av det gikk i negativ retning som hyppig utidig krangel og dårlig oppførsel. «Hey Bulldog» i filmen "Yellow Submarine". Al Brodax som produserte tegnefilmen "Yellow Submarine", valgte å kutte ut sekvensen med «Hey Bulldog» i USA, da han følte filmen ble for lang, mens i Europa var den med. Da filmen ble relansert på DVD høsten 1999, var klippet med med «Hey Bulldog» med i USA også. "Yellow Submarine Soundtrack" og "Love". «Hey Bulldog» var blant de femten sangene som ble med på "Yellow Submarine Soundtrack". Det som var blitt gjort der, var at de opprinnelige firesporsteipene hvor de hadde spilt inn grunnkompene, ble hentet frem og lagt ut på datafiler sammen med de øvrige pålegg. Av den grunn kom alle instrumenter og sangstemmer mer tydelig frem. På "Love" (utgitt 2006) ble gitarriffet til «Hey Bulldog» samplet inn i «Lady Madonna». For at det skulle passe inn, måtte riffet som går i B, sakkes ned til A-dur. Promovideo. Da "Anthology" prosjektet ble utarbeidet, fant de massevis av stoff, deriblant filmopptakene fra 11. februar 1968. De fant ut at de kunne synkronisere disse med lyden til «Hey Bulldog» der det var mulig. Ut fra dette lagde de en promovideo til bruk da "Yellow Submarine Soundtrack" skulle lanseres. På denne promoen er det lett å se at eksempelvis Lennon viser Harrison hvordan han vil ha gitarsoloen. Den viser også at McCartney har en tamburin i hver hånd. Og på slutten viser den også at det er Lennon som hyler som en hund, mens McCartney gir ordrer. Steingrim Veum. Steingrim Veum (født 3. august 1982 i Drammen) er en norsk billedkunstner bosatt i Oslo. Han er primært kjent for sine tegninger av orgier i detaljerte interiører. Han ble utdannet ved Kunstskolen i Bergen (2003-2005) og var med på Høstutstillingen i 2009. I 2012 var han med på gruppeutstillingen Desire på Bergen Kunstmuseum. Han har vært med i flere publikasjoner, deriblant Fukt Magazine (2010), samt bokutgivelse på Atem Books i Spania (2011). Han har også blitt publisert i en rekke tidsskrifter på internett, deriblant Ruby Magazine (2011) og Ideafixa (2012) i Sør-Amerika. Veum mottok stipend fra Billedkunstnernes Vederlagsfond i 2012. Amerikansk Samoa under Sommer-OL 2012. Amerikansk Samoa deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august. Fem sportsutøvere, fire menn og en kvinne som deltok i fire sporter, friidrett, svømming, bryting og judo. Det var sjuende gangen Amerikansk Samoa deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Judo. Amerikansk Samoa hadde en judoutøver som ble invitert til å delta. Eksterne lenker. Sommer-OL 2012 Rebecca Ejdervik. Rebecca Ejdervik, født 3. september 1987, er en svensk svømmer, som konkurrerer for Täby Sim og Sverige. Hun er deltaker i de olympiske leker i London 2012. Borgerrettsbevegelse. Borgerrettsbevegelse var en verdensomspennende politisk bevegelse for likhet for loven som skjedde hovedsakelig i tiden mellom 1950 og 1980. I mange situasjoner tok det form av kampanjer eller aksjoner bestående av sivil ulydighet med det mål å oppnå endringer ved ikkevoldelige former for ikkevold. I en del tilfeller ble det oppnådd, eller fulgte som følge av sivil uro og væpnet opprør. Prosessen for sosiale og politiske endringer var lang og spinkel i mange land, og flere av disse bevegelsene oppnådde ikke helt og holdent sine mål, skjønt anstrengelsene til disse bevegelsene førte til forbedringer i juridiske rettigheter av tidligere undertrykte folkegrupper. Med medborgerlige rettigheter, individets beskyttelse og privilegier som er gitt til alle borgere, og som er festet i lovverket. Homofil frigjøring og kvinnefrigjøring er også emner innenfor borgerrettsbevegelsene, og som i mange tilfeller er en politisk kamp som fortsatt pågår i mange land. USA. Borgerrettsbevegelse som betegnelse henspiller ofte særskilt på afroamerikaneres kamp i USA mot diskriminering på 1950- og 1960-tallet. Begrepet henspiller ikke på en bestemt organisasjon, men som et samlebetegnelse på totalen i kamp for medborgerlige rettigheter. Den 10. desember 1964 fikk Martin Luther King, Jr. Nobels fredspris i Oslo som talsmann for den amerikanske borgerrettsbevegelsen, og for sitt arbeid for få en slutt på raseskille og rasediskriminering ved sivil ulydighet og andre ikkevoldelige virkemidler. Nord-Irland. Også i andre land enn USA har det vært kamp og bevegelse for medborgerlige rettigheter, blant disse er urolighetene i Nord-Irland, som en del av Storbritannia, grunnet spenningene mellom de britiske, protestantiske flertallet og det irske, katolske mindretallet som følge av delingen av Irland i 1920. Afrika. En bølge av uavhengighetsbevegelser i Afrika oppsto på 1960-tallet, blant annet den angolanske selvstendighetskrigen, den bissauguineanske uavhengighetskrigen, krigen for frigjøring i Mosambik og kampen mot apartheid i Sør-Afrika. Canada. 1960-tallet førte til omfattende politiske og sosiale endringer til den kanadiske provinsen Québec etter valget av den liberale statsminister Jean Lesage, ofte beskrevet som far av den stille revolusjonen, som betegner de sosiale endringene i Canada i årene 1960-1966, og som igjen ga vekst til Québecs selvstendighetsbevegelse som blant annet har krevd kulturell og sosial likhet med engelskspråklige kanadiere. Europa. Prahavåren i Tsjekkoslovakia betegner den politiske liberalisering som fant sted i fra 5. januar 1968, da Alexander Dubček kom til makten og frem til 21. august samme år, da militære styrker fra Sovjetunionen og andre land i Warszawapakten invaderte landet. Prahavåren medførte en grad av presse- og ytringsfrihet, mulighet for flere partier, samt reisefrihet til de fleste av innbyggerne. Prahavåren sammenfaller med den polske politiske krisen i 1968. Mai 1968 betegner også de hendelser som startet med et studentopprør i Frankrike som utviklet seg til en generalstreik som lammet deler av landet og medførte politisk krise for de Gaulle-regjeringen. Mange av demonstrantene fremmet venstreorienterte saker, kommunisme eller anarkisme, og mange så på hendelsene som en mulighet til å ruske opp i «det gamle samfunnet» i mange sosiale aspekter, blant annet innenfor utdannelse og seksuell frihet, men et mindretall fremmet høyrevridde, til dels fascistiske saker. Australia. I Australia førte ulike borgerrettsebevegelser og annen politisk anerkjennelse til at den 27. mai 1967 gikk landet til valg for å endre konstitusjonen, i særdeleshet i å fjerne «seksjon 127» som tidligere hadde ekskludert aboriginere, Australias urbefolkning, fra deltagelse i samfunnet. Anthony Yigit. Anthony Yigit (født 1. september 1991 i Farsta) er en svensk bokser, som konkurrerer for Skarpnäcks BK og Sverige. Yigit er deltaker i de olympsike leker i London 2012, hvor han skal konkurrere i klassen super lettvekt (også kalt lett weltervekt). Filmstudio. Et filmstudio er et lokale som er spesialinnredet for filminnspilling. I blant kan et filmstudio bestå av flere bygninger og også utendørslokaler. Filmstudioer inneholder gjerne kulisser og rekvisitter. Når man på amerikansk-engelsk taler om «"film studio"», sikter man dog til et filmselskap, mens et filmstudio kalles "sound stage". I et filmstudio gjennomføres filminnspillingen, som er den prosessen da alt man skal ha opptak av, bli festet til film. Dette er den mest hektiske delen av en filmproduksjon. Fotografer filmer de scenene man skal ha. Det gjøres ofte mange tagninger av hver scene, avhengig av budsjett og når man er fornøyd med opptakene. Samtidig som det filmes jobbes det med grip (kran), som skal kjøres slik at bildene får det rette uttrykket. Alle personene møtes på settet og innspillingen gjennomføres etter de planene som er laget. Dette er hva alt av planlegging, håndverk og øving skal kulminere i. Etter opptak i filmstudio, gjøres det etterarbeid i filmproduksjoner. Dette arbeidet involverer alt fra klipping, spesialeffekter, pålegging av musikk og lydeffekter (foleyeffekter). Generelt betegner det altså alt arbeid som kommer etter selve filminnspillingen, med bransjebetegnelsen «postproduksjon». Olympisk rekordhistorikk på 400 m fri. Olympisk rekordhistorikk på 400 m fri svømming noteres kun for langbane (50 meter basseng). __TOC__ Robert Gurth Hughes. Robert Gurth Hughes (født 14. juli 1951) er en tidligere britisk politiker. Han representerte Det konservative parti i Underhuset fra 1987 til 1997. Han var valgt inn fra valgdistriktet Harrow West i Stor-London. Hughes satt i Stor-London fylkesting fra 1980 til 1987. Strandavatnet (Fjaler). Strandavatnet er en innsjø i Fjaler kommune, Sogn og Fjordane. Vannet har tilsig hovedsaklig fra Storelva gjennom Vassdalen i øst, og avløp også gjennom Storelva nordover til Dalsfjorden ved Dale. Vannet er regulert som magasin for Hålandsfossen kraftverk. Yi Siling. Yi Siling (født 6. mai 1989 i Guiyang i Hunan i Folkerepublikken Kina) er en kvinnelig kinesisk sportsskytter. Under Sommer-OL 2012 i London ble hun lekenes første gullmedaljevinner da hun vant øvelsen 10 meter luftrifle på lekenes første dag. Yi Siling ble verdensmester i samme øvelse under VM i München i 2010. Malin Westerheim. Malin Westerheim (født 10. november 1993 i Fredrikstad) er en norsk rifleskytter, og representerer Norge og Krapfoss Sportskytterlag fra Moss. Hun er norges yngste utøver under Sommer-OL 2012, der hun deltar i øvelsen skyting og grenene 10 meter rifle, og 50 meter rifle, helmatch. Westerheim deltok også i skyting under Sommer-OL for ungdom 2010 i Singapore, hvor hun ble nr 11 på 10 meter rifle. Christian August Printz. Christian August Printz (født 1. april 1819, død 13. februar 1867) var en norsk maler. Printz var født i Fredrikshald (Halden) som sønn av kjøpmann Peter Printz og hans ektefelle Johanne Cathrine Petronelle Bay. Han var bror av Hans Christian Printz. Printz var opprinnelig utdannet handelsmann, men etter en periode med sykdom bestemte han seg for å utdanne seg til kunstmaler. Han ble tatt opp ved Kunstakademiet i København i 1845. I studietiden stilte han ut på Charlottenborg i 1846, 1848, 1851 og 1852, han var også representert på den skandinaviske utstillingen samme sted i 1852. Han stilte ut landskapsmalerier med norske motiver, dyrebilder og stilleben. Printz gjorde seg ikke ferdig ved Kunstakademiet og reiste i stedet til Düsseldorf for å videreutdanne seg i 1853. Tilbake i Norge malte han særlig dyremotiver og stilleben, men har også malt motiver fra Halden. Nasjonalgalleriet eier to av hans arbeider; «Blomsterstykke» fra 1851 og «Reven i hønsegården» fra 1860. Printz døde i Eidsberg og ligger begravet på kirkegården ved Eidsberg kirke. The Ballad of John and Yoko. «The Ballad of John and Yoko» er en sang av The Beatles som ble skrevet av John Lennon, men offisielt kreditert McCartney. Sangen ble først utgitt 30. mai 1969 som gruppens 20. britiske A-singel. B-siden het «Old Brown Shoe». Samme singel ble utgitt 4. juni 1969 i USA. Dette var siste singel fra The Beatles som nådde førsteplass på britiske hitlister (mens de var i sin aktive periode). Samtidig var det gruppens første singel som utelukkende ble remikset for stereo. Bakgrunn. Både John Lennon og Yoko Ono hadde hver for seg vært gift med andre personer før de innledet sitt forhold. Men Ono var ikke britisk statsborger. Dette skapte komplikasjoner for dem da de prøvde å bli gift i både i England og Frankrike. De befant seg i Paris da de fikk vite at løsningen ble det engelske konsulatet i Gibraltar. De ble gift der 20. mars 1969 og deres opphold i Gibraltar varte kun 70 minutter før de fløy tilbake til Paris. Resten av teksten handler om hvordan ekteparet Lennon/Ono strevde med både med å bli gift mens pressen hadde sine synsinger om forholdet deres. Innspilling. Lennon ville ha «The Ballad of John and Yoko» innspilt i en fei og sendte bud på de andre medlemmene i gruppen. Verken George Harrison eller Ringo Starr hadde anledning 14. april 1969. Men Paul McCartney var klar og Lennon, Ono og McCartney møttes først hjemme hos sistnevnte og strukturerte sangen ferdig før de alle tre stilte opp i Abbey Road Studios. En annen som stilte opp, var lydtekniker Geoff Emerick som sa opp sin jobb for The Beatles circa ni måneder tidligere grunnet dårlig stemning i studio. På denne innspillingen, var det mer hyggelig. Til tross for mye krangling Lennon og McCartney våren 1969, var denne dagen et unntak. De spilte inn elleve tagninger med grunnkomp på åttesporsteipen hvor Lennon spilte akustisk gitar mens han sang. McCartney spilte trommer samtidig. Før tagning 4 fleipet Lennon og sa «øk tempoet litt, Ringo» hvorpå McCartney fleipet tilbake med «skal bli, George». En del tagninger stoppet etter mellomverset (der Lennon synger «Think!!») siden McCartney hadde litt vanskeligheter med en markering nettopp der. Tagning 10 ble riktignok en vellykket gjennomkjøring, men de forsøkte også en tagning til med G-dur som grunnakkord (i stedet for E-dur). På tagning 10 overdubbet Lennon sologitar to ganger. McCartney la på bass, piano og harmonivokal. På siste spor la McCartney på maracas mens Lennon brukte baksiden av sin akustiske gitar som en slags skarptromme på sporadiske steder. Promovideoer. Det ble laget to nesten identiske promovideoer til «The Ballad of John and Yoko»; begge i farger. Videoene viste klipp fra deres opphold i Paris, Amsterdam, Wien og pressekonferansen på flyplassen i London 1. april 1969. Siden sangen ble utgitt under artistnavnet The Beatles, ble det lagt inn klipp fra januar 1969 mens de jobbet i Twickenham Film Studios. Stina Gardell. Stina Karolina Gardell, født 28. mars 1990 i Enskede, er en svensk svømmer. Hun er deltaker ved de olympiske leker i London 2012. Hun har fra før en 4. plass i EM, samt en 11. plass i VM, som beste plasseringer, begge i 400 meter medley. Wenches beste 1960-97. "Wenches beste 1960-97" er et samlealbum med Wenche Myhre, det ble gitt ut i 1997. Martina Granström. Anna Martina Granström, født 5. august 1991 i Uppsala, er en svensk svømmer, som konkurrerer for Jönköping SS og Sverige. Granström er deltaker ved de olympiske leker i London 2012. Olympisk rekordhistorikk på 800 m fri. Olympisk rekordhistorikk på 800 m fri svømming noteres kun for langbane (50 meter basseng). Det er bare kvinner som konkurrerer i øvelsen under Olympiske leker. Francis de Laporte de Castelnau. Francis de Laporte de Castelnau Francis de Laporte de Castelnau (fullt navn: "François Louis Nompar de Caumont LaPorte, comte de Castelnau", også kjent som François Laporte eller Francis de Castelnau, født 25. desember 1810, død 4. februar 1880) var en fransk forskningsreisende. Han ble født i London, og studerte naturhistorie i Paris. Fra 1837 til 1841 ledet han en forskningsekspedisjon til Canada, hvor han studerte faunaen i de canadiske innsjøene. I 1843 ble han sendt av Louis Philippe, sammen med to botanikere og en taksidermist, på en ekspedisjon til det ekvatoriale Sør-Amerika. Han krysset tvers over Sør-Amerika fra Rio de Janeiro til Lima, langs vannskillet mellom elvesystemene til Amazonas og La Plata, og deretter tilbake langs Amazonas til Pará. Han var borte i fem år. Han tjenestegjorde som fransk konsul i Bahia i 1848, i Siam fra 1848 til 1862, og i Melbourne, Australia fra 1864 til 1877. Planteslekten "Laportea" er oppkalt etter han. Marius Austad. Marius Austad (født 29. mai 1984) er en norsk bandyspiller fra Solbergelva. Austad spiller i Solberg SK og har tidligere spilt i de svenske klubbene Villa Lidköping BK og IF Boltic. Han ble kåret til årets spiller i norsk bandy sesongen 2009/2010. Austad har 1 NM-gull og 3 seriegull med Solberg. Han vant også poengligaen i den norske eliteserien i 09/10 og 11/12. Han har 45 landskamper for Norge. Marie Hammarström. Marie Hammarström, født 29. mars 1982, er en svensk fotballspiller. Hammerstöm er midtbanespiller, og har siden 2005-sesongen spilt for KIF Örebro DFF. Hammerström fikk en pris ved Örebrogallaen 2011, og ble også tildelt "Nerikes Allehandas Guldklocka" for 2011. Marie Hammarström har permisjon fra sin jobb som idretts- og biologilærer ved Thoren Business School i Örebro. I VM i 2011 spilte Hammerström tre kamper, og scoret det avgjørende 2-1-målet, som var hennes første landslagsmål, for Sverige i bronsefinalen mot Frankrike. John Lewis (politiker). John Robert Lewis (født 21. februar 1940) er en afroamerikansk politiker, medlem av representantenes hus for delstatens Georgias femte valgkrets for kongressen. Han var en av lederne i den amerikanske borgerrettsbevegelsen og formann i Studentenes ikkevoldelige koordineringeskomité (SNCC), spilte en nøkkelrolle i den politiske kampen for å få en slutt på raseskillet i USA. Han er et medlem av Det demokratiske partiet og en av de mest liberale politiske lovgiverne. Tidlig liv, utdannelse og karriere. Lewis ble født i Troy i Alabama som tredje sønn av Willie Mae (født Carter) og Eddie Lewis. Hans foreldre var forpaktere. Lewis ble utdannet i Brundidge, og ved American Baptist College og Fisk University, begge i Nashville i Tennessee hvor han ble aktiv i aksjoner i borgerrettsbevegelsen. Som student gjorde han en systematisk undersøkelse av teknikkene og filosofien til ikkevold, og med sine medstudenter var han godt forberedt ved deres første aksjoner. Han deltok i «Freedom Rides», «frihetsreiser», for å oppheve raseskillet i Sørstatene og var en nasjonal leder i kampen for borgerrettigheter. I et intervju uttalte John Lewis at «Jeg så rasediskriminering som barn. Jeg så de skiltene som sa "Hvite menn, fargere menn, hvite kvinner, fargede kvinner... Jeg husker som barn sammen med noen av mine brødre og søstre, og søskenbarn, gikk ned til biblioteket for å få bibliotekskort for å låne bøker, og bi ble fortalt av bibliotekaren at biblioteket var kun for hvite og ikke for fargede.» John Lewis fulgte Martin Luther King, Jr. og Rosa Parks på radioen. Han og hans familie støttet boikotten av bussene i Montgomery. Borgerrettsaktivisme. a> etter å ha blitt banket opp av en pøbelgjeng i Montgomery i Alabama. John Lewis var en innflytelsesrik leder av SNCC og er anerkjent som en av de mest betydningsfulle ledere av borgerrettsbevegelsen. Han var en hardarbeidende ung mann som reist over fattigdom og politisk tap av demokratiske rettigheter for utdanne seg selv. Han fikk en bachelorgrad i religion og filosofi fra Fisk University. Som student var han meget dedikert borgerettsbevegelsen. Han organiserte aksjoner som «sit-ins» («sitte-ned»-aksjoner) ved rasedelte lunsjdisker i Nashville og deltok i mange andre borgerrettsaktiviteter. Han var medvirkende i å organisere sit-ins, bussboikottter og ikkevoldelige studentprotester i kampen for å oppnå retten til å stemme ved valg (som svarte var utestengt fra) og etnisk likhet. I 1961 ble Lewis med SNCC i frihetsreisene. Han var en av de 13 opprinnelige frihetsreisende. De var syv hvite og seks svarte. De reiste med buss til Sørstatene for å utfordre raseskillene på bussterminalene. Lewis og de andre mottok dødstrusler og ble alvorlig skadet etter å ha blitt banket opp av rasende rasister. I 1963 da Chuck McDew gikk av som formann i SNCC, ble Lewis raskt valgt som hans etterfølger. Lewis' erfaring ved det tidspunktet var allerede respektert. Han hadde da blitt arrestert 24 ganger som et resultat av sin aktivisme. Han holdt posisjonen som formann fram til 1966. Ved 1963 ble han anerkjent som en av de «Big Six», de seks store lederne av borgerrettsbevegelsen, sammen med Whitney Young, A. Phillip Randolph, James Farmer og Roy Wilkins. I dette året hadde Lewis bidratt til å planlegge og delta i marsjen mot Washington i august 1963, ved denne anledningen hvor King holdt sin berømte tale «I Have a Dream». Lewis representerte SNCC, og var den yngste taleren. I 1964 koordinerte Lewis SNCCs anstrengelser for «Mississippis frihetsommer», en kampanje for å registrere svarte velgere over hele Sørstatene. Lewis ble nasjonalt kjent i løpet hans rolle i Selma til Montgomery-marsjene. Den 7. mars 1965, dagen som ble kjent som «den blodige søndagen», ledet Lewis og medaktivisten Hosea Williams over 600 aksjoner mot Edmund Pettus-broen i Selma i Alabama. Ved broen møtte de Alabamas statspoliti som beordret dem til å spre seg. Da de stoppet opp for å be, utløste politiet tåregass og politi på hest angrep demonstrantene, slo dem køller og pisker. Lewis hode ble sprukket, men han unnslapp over broen til en kirke i Selma. Før han kunne komme seg på sykehus måtte han opptre for fjernsynskameraene for å appellere til president Lyndon B. Johnson om å intervenere i Alabama. Lewis bærer fortsatt synlige arr på hodet som er synbare den dag i dag. Historikeren Howard Zinn har skrevet at: «Ved den store marsjen til Washington i mars 1963, formannen av SNCC, John Lewis, som talte til den samme enorme menneskemengden som hørte Martin Luther Kings «I Have a Dream»-tale, var forberedt til å stille det riktige spørsmålet: «Hvilken side står de føderale myndighetene på?» Den setningen ble fjernet fra hans tale av de som organiserte marsjen for å unngå å fornærme Kennedy-administrasjonen. Men Lewis og hans folk fra SNCC hadde erfart, igjen og igjen, den merkelige passiviteten til den nasjonale regjeringen i møte med volden i Sørstatene.» «John Lewis og SNCC hadde grunn til å være sinte. Da han var 21 år gammel, var John Lewis den første frihetreisende som ble overfalt mens de var Rock Hill i Sør-Carolina. Han forsøkte å gå inn i et venterom kun-for-hvite og to hvite menn angrep ham, skadet hans ansikt og sparket ham i ribbeina. Uansett, kun to uker senere ble Lewis med enda en «frihetsreise» som gikk mot Jackson. «Vi var bestemt på ikke la noen form for vold fjerne oss fra vårt mål. Vi visste at våre liv var i fare, men vi hadde bestemt oss for ikke å snu,» har Lewis fortalt i henhold til disse hendelsene. Lewis i et møte med Forening av amerikanske avisredaktører, 1964 I et intervju med CNN for 40 årsjubileet for frihetsreisene fortalte han om den mengde med vold som han selv og de 12 andre første frihetsreisende hadde møtt. I Anniston i Alabama ble bussen brannbombet etter at medlemmer av Ku Klux Klan hadde punktert bussens dekk og således tvang den til å stoppe. I Birmingham ble de nådeløst og brutalt banket opp, og i Montgomery ble de angrepet av rasende mobb hvor Lewis ble slått i hodet av trekasse. «Det var meget voldelig. Jeg trodde jeg skulle dø. Jeg ble etterlatt liggende bevisstløs ved busstasjonen i Montgomery,» fortalte Lewis. Hensikten med frihetsreisene var å sette den nye loven som forbød raseskille i offentlig transportmidler på prøve. Det avslørte også passiviteten til myndighetene angående volden mot borgere i landet som kun oppførte seg i henhold til loven. De føderale myndighetene hadde gitt sin tillit til at det notorisk rasistiske politiet i Alabama ville beskytte aksjonistene, men gjorde intet selv, unntatt å la FBI gjøre notater. Kennedy-administrasjonen påkalte deretter en «nedkjølingsperiode», et moratorium om frihetsreisene. Lewis ble fengslet i førti dager i et delstatsfengsel i Mississippi etter å ha deltatt i en frihetsreise i denne delstaten. Hans forbrytelse var å sitte som svart på en offentlig buss. I februar 2009, førtiåtte år etter at han blitt blodig banket opp av Ku Klux Klan under borgerrettsmarsjene, mottok Lewis en unnskyldning på nasjonalt fjernsyn fra en hvite sørstatsmann, tidligere klansmedlem Elwin Wilson for hans rasisme. Etter å ha forlatt SNCC i 1966 arbeidet Lewis med samfunnsorganisering og ble gjort til direktør for samfunnssaker hos National Consumer Co-op Bank i Atlanta. Politiske karriere. Lewis stilte først for valg i 1977 da en ledig plass dukket opp i Georgias 5. valgdistrikt for kongressen. Et særskilt valg ble innstilt etter president Jimmy Carter utpekte kongressmedlem Andrew Young som amerikansk ambassadør til Forente nasjoner. Lewis tapte valget for framtidige senator Wyche Fowler, Jr.. Fowler beseiret Lewis 62 %–38 %. Etter hans ikke vellykte forsøk å komme til kongressen i 1977, var Lewis uten en jobb og i gjeld fra kampanjen. Han aksepterte en posisjon i Carter-administrasjonen som meddirektør for ACTION, et statlig byrå ansvarlig å betjene VISTA-programmet, et nasjonalt program for å bekjempe fattigdom. Han hadde denne jobben i to og et halvt år, gikk av valget i 1980 nærmet seg. I 1981 ble Lewis valgt til Atlantas byråd. Etter ni år som medlem av representantenes hus valgte Fowler i 1986 å trekke seg tilbake for å stille til valg for senatet. Lewis besluttet å stille for 5. distrikt igjen. I primærvalget i august var delstatsrepresentanten Julian Bond rangert foran med 47 prosent mens Lewis lå på 35 prosent. I den politiske saken «krigen mot narkotika» vekket Lewis oppsikt da han under oppløpet til valget for 1986 utfordret sin motstander Julian Bond til å ta en urinprøve for å la seg teste om han var «ren». Utfordringen kan ha vært til Lewis' fordel da flere tegn som tydet på at det skadet Bonds anseelse «blant eldre svarte velgere bekymret for narkotikamisbruket hos svarte.» Lewis beseiret Bond med 52 prosent mot 48 prosent. I parlamentsvalget i november beseiret han republikanske Portia Scott med 75 prosent mot 25 prosent. I løpet av sin periode ble Lewis gjenvalgt 17 ganger, hver gang vant han med minst 68 prosent av stemmene. Hans dårligste valg var i 1994 da han beseiret republikanske Dale Dixon med 69 prosent mot 31 prosent. Han ble kun utfordret i Det demokratiske partiet to ganger, i 1992 og 2008, men vant begge gangene. John Lewis har blitt merket som «ytterste venstre demokratiske leder» av GovTrack og en «hardcore liberal» av Issues2000. Avisen "Washington Post" beskrev Lewis i 1998 som "en streng demokrat, men... også streng utavhengig." Lewis har selv beskrevet seg som en sterk og ubøyelig liberal. Lewis har også blitt beskrevet som "den eneste tidlgiere borgerrettsforkjemper som har utvidet sin kamp for menneskelige rettigheter og etnisk forsoning til kongressen." Lewis har vært talsmann for homofiles rettigheter og gitt sin støtte til nasjonalt helseforsikring. Lewis motsatte seg USAs involvering i Gulfkrigen i 1991, NAFTA (frihandelsavtale mellom USA, Canada og Mexico) i 1994, og handelsavtalen i 2000 med Kina. I 1994 da president Bill Clinton vurderte å invadere Haiti, motsatte Lewis seg væpnet intervensjon, i motsetningen til den øvrige afroamerikanske representasjonen i Congressional Black Caucus. Da Clinton til sist sendte tropper til Haiti, samlet Lewis seg «om flagget» og oppfordret han å støtte troppene og kalte intervensjon en «fredsmisjon». Lewis var en bister kritiker av president George W. Bush og Irakkrigen. Associated Press sa at han var «den første som foreslo å stille George W. Bush for riksrett,» ved å argumentere at presidenten «bevisst, systematisk overtrådte loven» i å autorisere nasjonal sikkerhetsetat å foreta avlytting uten bemyndigelse. «Han er ikke kongen, han er presiententen,» sa Lewis. Lewis trakk sammenligner til hans historiske deltagelse i borgerrettsbevegelsen som en del av hans politikk. Han gjorde en årlig pilegrimsreise til Alabama for å gå opp igjen den ruten han marsjerte i 1965 fra Selma til Montgomery – en rute Lewis siden har erklært som del av National Historic Trail». I mars 2003 talte Lewis til en menneskemasse på 30 000 i Oregon under en antikrigsprotest før Irakkrigen begynte. Lewis har blitt arrestert for sivil ulydighet ved demonstrasjoner ikke mindre enn to ganger mens han har vært medlem av kongressen. Han ble arrestert i 2006 og i 2009 og utenfor ambassaden til Sudan for å uttrykke motstand mot folkemordet i Darfur. Lewis støttet Joe Lieberman for gjenvalg til senatet i 2006 etter at Lieberman tapte for Ned Lamont i demokratenes primærvalg. Den 12. oktober 2007 ga Lewis sin støtte til presidentkampanjen til senator Hillary Rodham Clinton, men den 14. februar 2008 uttalte han at han overveide å trekke sin støtte for Clinton og heller gi den til Barack Obama: «Noe holder på å skje i Amerika og folk er forberedt og klare for å gjøre det store spranget.» Den 27. februar 2008 endret Lewis formelt sin støtte til Obama. På den annen side var han sterkt kritisk til presidentkampanjen til John McCain og Sarah Palin, og uttalte i oktober 2008 at de «sådde hat og splittelse» på en måte som brakte tilbake minner om tidligere guvernør George Wallace og «nok en destruktiv periode» i amerikansk politisk periode. Det var dog en beskrivelse som Obama ikke kunne støtte, og Lewis modererte senere sine uttalelser. Selvbiografi. John Lewis' selvbiografi ble utgitt i 1999, kalt "Walking with the Wind: A Memoir of the Movement". Hans liv var også et emne for en bok i 2002 rettet mot barn og ungdom. Sigge Lake. Sigge Lake (død 1295 i Kexholm) var en svensk krigsmann og festningskommandant. Lake var kommandant på Kexholms festning på det karelske nes ved innsjøen Ladoga. Han falt i kamp mot novgoroderne i 1295, etter en utmattende beleiring av festningen. Morten Baltzersen. Morten Baltzersen (født 1960) er finanstilsynsdirektør i det norske finanstilsynet etter å ha blitt ansatt i et 6 års åremål i statsråd den 1. april 2011. Morten Baltzersen tok over stillingen etter Emil Steffensen som var konstituert finanstilsyndirektør i perioden 14. april til 15. august 2011. Bjørn Skogstad Aamo var finanstilsynsdirektør i den foregående åremålsperioden. Morten Baltzersen ble utdannet samfunnsøkonom ved Universitetet i Oslo i 1984. Han har jobbet flere år i Finansdepartementet. Han ledet "Bank- og Kredittseksjonen" i "Økonomiavdelingen" og arbeidet i "Skatteøkonomisk avdeling". Fra 1994 jobbet han som spesialråd til Norges delegasjon til EU i Brussel. I perioden 2000 til 2002 var han fagdirektør og leder av "Markedsoperasjonsavdelingen" til Norges Bank. Han gikk deretter til stillingen som ekspedisjonssjef i Finansdepartementets finansavdeling. Morten Baltzersen er også styremedlem i Bankenes Sikringsfond. Statsregnskapet. Statsregnskapet (offisielt kalt Melding til Stortinget 3) er en oversikt over faktiske inntekter og utgifter i tillegg til en oversikt over endring i kapitalbalansen i den norske staten. Delen som omhandler inntekter og utgifter kalles til "bevilgningsregnskapet" mens oversikten over balanseendringene kalles "kapitalregnskapet". Statsregnskapet blir utarbeidet av Finansdepartementet og oversendes Stortinget innen 1. mai året etter. Innenfor finansdepartementet er det Direktoratet for økonomistyring som har ansvaret for forvaltningen og utarbeidelsen av statsregnskapet. Statsregnskapet gir mulighet for å sammenligne hva som ble budsjettert i statsbudsjettet i mot det som faktisk ble gjort det samme regnskapsåret. Sykling under Sommer-OL 2012 – Fellesstart menn. Herrenes fellestart i sykkel under Sommer-OL 2012 fant sted den 28. juli 2012. Løypa var 250 km lang og startet ved The Mall før den gikk sør-vest for å krysse Themsen ved Putney Bridge. Deretter gikk den gjennom Richmond Park, Bushy Park og forbi Hampton Court Palace før ni runder over Box Hill. Etter Box Hill vendte rittet tilbake til målgang på The Mall. Mark Cavendish var utvilsomt den største forhåndsfavoritt. Med støtte fra et sterkt britisk lag bestående av fire etappevinnere (syv etapper) fra Tour de France 2012, inkludert nummer 1 og 2 sammenlagt, var det klart at motstanderne måtte jobbe hardt for å unngå massespurt. Et 12-mannsbrudd bestående av Jürgen Roelandts, Marco Pinotti, Fumiyuki Beppu, Denis Mensjov, Stuart O’Grady, Timmy Duggan, Lieuwe Westra, Jonathan Castroviejo, Janez Brajkovic, Michael Schär, Alexander Kristoff og Sungbaek Park kom seg tidlig avgårde. De hadde på det meste et forsprang på seks minutter. Da rundene på Box Hill var over, besto ledergruppen på 26 ryttere som hadde rundt ett minutts forsprang. Storbritannia hadde brukt opp kreftene og fikk lite hjelp fra andre lag og klarte ikke hente dem inn. Aleksandr Vinokurov og Rigoberto Urán stakk noen kilometer før mål, og Vinokurov hadde kontroll på spurten. Alexander Kristoff vant spurten om bronsemedaljen. Modig (film). Modig (originaltittel "Brave") er en Pixar Animation Studios-film fra 2012. Filmen er regissert av Mark Andrews, Brenda Chapman og Steve Purcell, og har Kelly Macdonald som hovedstemmen i filmen. Filmen handler om en tenårig bueskytter ved navn Merida. Hun har tre søsken, trillingene Harris, Hubert og Hamich. Merida er datteren til kong Fergus og dronning Elinor. Hun gjør et skjødesløst valg som gjør at det blir kaos i kongeriket, og må ut på eventyr for å rette på feilen. For å gjennomføre oppdraget må hun stole på ett magisk ønske, buen sin - og ikke minst seg selv og sitt mot. Divizia Naţională. Divizia Naţională er den høyeste divisjonen for fotball i Moldova. Divisjonen ble dannet i 1992, to år etter dannelsen av Federaţia Moldovenească de Fotbal (FMF). Divizia Naţională er en fotballserie med 12 klubber som spiller 33 serierunder med tre innbyrdes møter, fra juli til mai. Mestvinnende lag er Sheriff Tiraspol, som per 2012 stod med 11 nasjonale mesterskapstitler. Klubben som vinner Divizia Naţională blir nasjonal seriemester, og får muligheten til å representere Moldova i UEFA Champions League gjennom at laget går inn i andre kvalifiseringsrunde. Med grunnlag i Moldovas UEFA-ranking får ikke sølvvinneren en kvalifiseringsplass i Champions League, men klubbene som ender på henholdsvis andre- og tredjelass i serien går automatisk til kvalifiseringsspill (første og andre runde) i UEFA Europa League. De to siste lagene ved seriens slutt blir degradert til nivå to (Divizia A), og erstattes med denne seriens to divisjonsvinnere. Sigmund Rascher. Sigmund Rascher (født 12. februar 1909 i München, død 26. april 1945 i Dachau konsentrasjonsleir) var en tysk lege som først og fremst er kjent for sine medisinske eksperimenter på konsentrasjonsleirfanger som domstolen i legeprosessen i Nürnberg karakteriserte som umenneskelige og forbryterske. Få dager før frigjøringen av leiren ble Rascher skutt av SS for å ha medvirket til at hans kone hadde bortført minst ett barn og utgitt det for å være deres eget. Arrigo Minerbi. Arrigo Minerbi (født 1881, død 1960) var en italiensk billedhugger. I Norge er han særlig kjent for sølvskulpturen «L'ultima Cena» i Oslo domkirke. Skyting under Sommer-OL 2012 – 10 m luftrifle kvinner. Skyting under Sommer-OL 2012 – 10 m luftrifle fant sted den 28. juli 2012 på Royal Artillery Barracks. Øvelsen var todelt: først ble det skutt en innledende kvalifiseringsomgang, og deretter en finale. I kvalifiseringen skjøt hver skytter 40 skudd med luftgevær i stående skytestilling. Hvert skudd gir poeng fra 1 til 10, hvor 10 er maksimum for ett skudd. De åtte beste skytterne i kvalifiseringen går videre til en finaleskyting, som består av ytterligere 10 skudd. Finaleskuddene blir bedømt med en desimal, slik at maksimum for ett skudd er 10,9. Total poengsum for alle 50 skudd bestemmer den endelige rekkefølgen. Sofia Jakobsson. Sofia Jakobsson, født 23. april 1990 i Örnsköldsvik, er en svensk fotballspiller. Hun er spiss, og spiller for tiden for FK Rossijanka. Jakobsson spiller også for det svenske landslaget. Jakobsson har tidligere spilt for Umeå IK, samt har gått på fotballgymnaset i Växjö. Jack Bauer (syklist). Jack Bauer (født 7. april 1985 i New Zealand) er en profesjonell landeveissyklist som sykler for Garmin-Sharp. Royal Artillery Barracks. Royal Artillery Barracks i 1900 Royal Artillery Barracks i 2005. Royal Artillery Barracks i Woolwich i sør-øst i London var hovedkvarteret til artilleriet i den britiske hæren. Forlegningen er kjent for å ha den lengste sammenhengende fasaden i georgiansk arkitektur i Storbritannia, i tillegg til at den har den største oppstillingsplassen av alle britiske militærforlegninger. Historie. The Barracks ble bygd mellom 1776 og 1802 på en tomt med utsikt over Woolwich Common. Artilleriets bruk av forlegningen ble avsluttet da 16 Regiment, Royal Artillery forlot forlegningen i juli 2007 etter å ha vært stasjonert der i 291 år. Arena for Sommer-OL og Paralympiske leker i 2012. Skyteøvelsene under Sommer-OL 2012 og Paralympiske sommerleker 2012 i London vil bli arrangert på midlertidige baner på Royal Artillery Barracks. Opprinnelig var skyteøvelsene planlagt lagt til National Shooting Centre i Bisley i Surrey, men planen ble endret etter at IOC uttrykte skepsis til antall øvelser arrangørene hadde planlagt å legge utenfor byen. Budsjettet for olympiaprosjektet var £18 millioner. Etter de olympiske og paralympiske leker skal de midlertidige skytehallene flyttes til andre steder i Storbritannia. Skyting under Sommer-OL 2012 – 10 m luftpistol menn. Skyting under Sommer-OL 2012 – 10 m luftpistol menn fant sted den 28. juli 2012 på Royal Artillery Barracks. Øvelsen var todelt: først ble det skutt en innledende kvalifiseringsomgang, og deretter en finale. I kvalifiseringen skjøt hver skytter 60 skudd med luftpistol. Hvert skudd gir poeng fra 1 til 10, hvor 10 er maksimum for ett skudd. De åtte beste skytterne i kvalifiseringen går videre til en finaleskyting, som består av ytterligere 10 skudd. Finaleskuddene blir bedømt med en desimal, slik at maksimum for ett skudd er 10,9. Total poengsum for alle 70 skudd bestemmer den endelige rekkefølgen. Alhaji Jeng. Alhaji Jeng, født 13. desember 1981 i Banjul, er en svensk stavhopper. Jeng kom til Sverige da han var tre måneder gammel, og fikk svensk statsborgerskap da han var 18 år. Jeng konkurrerer for Örgryte IS. Hans personlige rekord er 580 cm utendørs, og 581 cm innendørs. Jengs fremste meritt er sølv fra innendørs-VM i 2006 i friidrett. Ved VM i Osaka 2007 ble han slått ut i kvalifiseringen, mens han kom på en 12. plass i VM i Berlin 2009. Abby Wambach. Mary Abigail «Abby» Wambach (født 2. juni 1980 i Rochester i New York) er en amerikansk fotballspiller som for tiden er klubbløs. Hun spiller på USAs kvinnelandslag i fotball hvor hun blant annet var med å ta olympisk gullmedalje i Athen i 2004. Wambach ligger på andreplass over mestscorende kvinner i landskamper på verdenbasis, bare overgått av Mia Hamm. Makedonia under Sommer-OL 2012. Makedonia deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Jennie Johansson. Jennie Johansson, født 15. juni 1988 i Hedemora, er en svensk svømmer, som konkurrerer for Upsala Simsällskap og Sverige. Johansson tok gull i 100 meter brystsvømming i Junior-SM (svensk mesterskap for juniorutøvere) i 2006, og tok bronse samme år i Svensk Mesterskap i kortbanesvømming. Johansson fikk sitt internasjonale gjennombrudd da hun, i sitt første internasjonale mesterskap tok bronse i 100 meter brystsvømming i EM i kortbanesvømming i 2009. I 2010 tok hun gull både i 50 meter brystsvømming og 100 meter brystsvømming i SM i langbanesvømming. I langbane-EM i svømming 2010 tok hun overraskende sølv i 100 meter brystsvømming, samt bronse i 50 meter brystsvømming. Jin Jong-oh. Jin Jong-oh (født 24. september 1979 i Gangwon) er en mannlig sør-koreansk sportsskytter som har konkurrert i Sommer-OL 2004, 2008 og 2012. 12. august 2008 vant han gull i øvelsen 50 m pistol menn under Sommer-OL 2008, tidligere i samme OL vant han også en sølvmedalje i øvelsen 10 m luftpistol menn. Under Sommer-OL 2012 i London vant han på åpningsdagen 28. juli øvelsen 10 m luftpistol menn. Senere forsvarte han sin tittel fra Beijing-OL i 50 m pistol. I denne øvelsen lå han hele 7 poeng bak da finalen begynte, men skjøt seg opp til gullmedalje. Michele Frangilli. Michele Frangilli (født 1. mai 1976 i Gallarate) er en italiensk idrettsutøver som konkurrerer i bueskyting. Han har deltatt i fire olympiske mesterskap, hvor han har vunnet tre medaljer. Han tok gull med Italia under Sommer-OL 2012, da italienerne slo USA 219-218 i finalen. Frangilli skjøt finalens siste pil, og måtte få full pott, ti poeng, for at laget skulle vinne, noe han klarte. Han tok sølv med det italienske laget i Sommer-OL 2000 og bronse i Sommer-OL 1996. Frangilli har gitt ut en bok, som han har skrevet sammen med faren sin, Vittorio Frangilli. "L'Arciere Eretico" (norsk: "Den kjetterske byeskytter") kom ut i 2005. I 2000 ble han utnevnt til offiser av Republikken Italias fortjenstorden. Første skuledagen min (Hit eit steg og dit eit steg). «Første skuledagen min (Hit eit steg og dit eit steg)» er en norsk barnesang, skrevet av Ingebrigt Davik. Handling. Sangens jeg-person er ei lita jente på vei til sin første skoledag. Mattias Jons. Bernt Göran Mattias Jons, født 19. november 1982 i Bjuråker, er en svensk sleggekaster. Jons har personlig rekord på 76,12 meter. Jons har vunnet svensk mesterskap i sleggekast fem ganger, i perioden 2007 til 2011, og har også ved flere tilfeller representert Sverige i Finnkampen og i Europacupkonkurranser. Jons har deltatt i to europamesterskap, hvor han i 2012 tok en sjetteplass, med et kast på 74,56 meter. Jons har blitt tildelt Stora grabbars och tjejers märke. Luca Tesconi. Luca Tesconi (født 3. januar 1982 Pietrasanta, Lucca) er en mannlig italiensk sportsskytter som konkurrerte i Sommer-OL 2012. 28. juli 2012 tok han sølvmedalje i øvelsen 10 m luftpistol menn under Sommer-OL 2012 i London, der han skjøt seg opp til sølvmedalje etter å ha ligget som nummer fem etter kvalifiseringen. Old Brown Shoe. «Old Brown Shoe» er en sang av The Beatles som ble skrevet av George Harrison. Sangen ble først utgitt 30. mai 1969 som B-side til gruppens 20. britiske singel "The Ballad of John and Yoko". Samme singel ble utgitt 4. juni 1969 i USA. Bakgrunn. Harrisons ferdigheter på piano var begrenset, men allikevel nok til å lage «Old Brown Shoe». Teksten hadde nesten samme oppbygging som det Paul McCartney hadde på «Hello, Goodbye» halvannet år i forveien. Harrison tok for seg ting som var motsatt av hverandre. Eksempelvis «right – wrong», «short – long», «pick me up – drag me down» Get Back Sessions. Det finnes ulovlige utgitte opptak fra 28. januar 1969 hvor gruppen øver inn sangen med Harrison på piano (og Billy Preston på orgel). Teksten viser seg å være ferdig skrevet. John Lennon forteller Harrison at han synes det er overflod av akkordskift. Harrison svarer at Preston kan godt spille pianoet slik at Harrison kan ta over gitaren. Dette liker tydeligvis ikke Lennon, siden han starter sangen på nytt. De foretar en del gjennomkjøringer, men det er mest trommeslager Ringo Starr som er villig til å følge Harrison, mens de Lennon og McCartney muligens kjeder seg. Demo. Harrison fylte 26 år den 25. februar 1969. Han benyttet dagen til å dukke opp i Abbey Road Studios for å spille inn tre demoer. I kontrollrommet hadde han kun hjelp fra lydtekniker Ken Scott. De tre sangene det ble laget demoer til, var «Old Brown Shoe», «All Things Must Pass» og «Something», og samtlige demoer havnet på "Anthology 3" i 1996. På «Old Brown Shoe» spilte han piano mens han sang. Deretter la han på to gitarer hvor han på en av dem tok en solo i instrumentalpartiet. Innspilling. 16. april 1969 startet med at Harrison lagde enda en demo av «Old Brown Shoe»; sannsynligvis uten at Lennon, McCartney og Starr var tilstede i Abbey Road Studios. Men da alle var på plass, spilte de inn fire tagninger, og det viste seg at de andre hadde lyttet på demoen/demoene, siden de virket veldig sikker på hva de gjorde. Starr spilte trommer, McCartney tok seg av piano, Lennon trakterte rytmegitar, mens Harrison sang mens han også bidro med gitarsolo. På tagning 4 ble det lagt på bass og sologitar (som spilte de samme raske tonegangene i mellomverset, Lennon og McCartney la på kor samtidig som Harrison la på gitarriffet, Harrison erstattet sin vokal med en ny og han plasserte seg i et hjørne i studio for å få til den rette «feelingen» med naturlig ekko. To dager senere ble Lennons rytmegitar opptak erstattet med et orgel som Harrison spilte. Til sist la Harrison på en gitarsolo med Leslie-lyd. I følge Mark Lewisohns bok "The Beatles Recording Sessions", var det McCartney som spilte bass. Musikkbladet "Creem" gjorde et intervju med Harrison som ble publisert i to deler – desember 1987 og januar 1988. I dette intervjuet mener Harrison at det var han selv som spilte bass, og altså ikke McCartney. Selv om gitaren og bassen havnet på samme spor, kan det allikevel hende at de ble spilt inn på separate spor for så å bli samlet på et. Dette lot seg gjøre dersom minst et spor var ledig. Og da kan i hvert fall teoretisk sett Harrison ha spilt begge instrumenter. Hanna Fogelström. Hanna Fogelström (født 8. september 1990 i Partille) er en svensk håndballspiller. Gogelström spiller for IK Sävehof. Andrija Zlatić. Andrija Zlatić (serbisk: Андрија Златић; født 25. januar 1978 i Užice) er en serbisk sportsskytter. Zlatić ble juniorverdensmester i skyting i 1998 i Barcelona i Spania. Under VM i 2002 vant han en sølvmedalje. Han representerte Serbia og Montenegro under Sommer-OL 2004. Han tok sølv også under VM i München i 2010. Under Sommer-OL 2012 tok han bronsemedalje i øvelsen 10 m luftpistol menn. Tore Namstad. Tore Namstad (født 27. desember 1964 i Trondheim) er en norsk kokk, restauratør og kokebokforfatter. Namstad er oppvokst i Moelv og startet sin karriere ved Hornsjø Høyfjellshotell i en alder av 15 år. Han gikk deretter kokkeskole på Lillehammer i 1980 og hadde læretid på Royal Garden Hotel, Trondheim. Verneplikten utførte han på Kongskipet Norge som kokk. Han var souschef på Bryggen Restaurant, Trondheim. Videre har han arbeidet som kjøkkensjef på La Brochette i Trondheim. Namstad er kjent som souschef på Kastanjen (Oslo), Chef de Partie ved Restaurant Bagatelle, kjøkkensjef på Palace Grill (Oslo), restauratør/medeier av Bollywood Dancing, Madserud Gård, Kafe Oslo i Litteraturhuset og Kafé Løve i Det Norske Teatret. Han driver også KjellToresMat med Kjell Arne Johnsæter og Tore Belgum. I tillegg har Tore Namstad skrevet kokebøker, vært matstylist i en rekke reklamefilmer og magasiner, samt holdt kokke- og vinkurs for profesjonelle og amatører. Han innehar også en rekke styreverv innen restaurantbransje og næringsliv. Sylwia Bogacka. Sylwia Bogacka (født 3. oktober 1981 i Jelenia Gora) er en kvinnelig polsk sportsskytter som har deltatt i Sommer-OL 2004, 2008 og 2012. Bogacka deltok første gang under Sommer-OL 2004. Fire år senere kom hun til finalen i 10 m luftrifle, hvor hun ble nummer 8. Under Sommer-OL 2012 var hun best i kvalifiseringen, før hun til slutt tok sølvmedaljen i finalen. Nicolai Lumholtz. Nicolai Lumholtz (født 19. september 1729, død 20. juni 1819) var dansk-norsk prest og titulær biskop. Han var født i København som sønn av bokholder og kontrollør Niels Lumholtz. Lumholtz er kjent for sitt lange virke ved Vår Frelsers kirke - Oslo domkirke - i Christiania. Etter studiene begynte Lumholtz å arbeide som kateket ved Sankt Nikolaj Kirke i København i 1757. Her var han inntil han ble utnevnt til hospitalsprest i Hillerød og residerende kapellan til Frederiksborg i 1770. To år senere ble han kalt til residerende kapellan ved Nikolai Kirke. Han var ikke lenge her heller, da han allerede i 1774 uten å ha medvirket til det selv ble utnevnt til stiftsprost i Christiania. «(...) om Morgenen tidlig gik han til Vandposten at møde Pigerne, der hentede Vand, for at høre Nyt af dem eller Efterretninger om deres Herskaber. Om Vinteraftenerne, eller naar det var blevet mørkt, gik han om i Gaardene, og udsatte sig derved for mange latterlige Ubehageligheder.» Lumholtz er omtalt i Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn «En aften i Nabogaarden» hvor Asbjørnsen forteller fra sin barndom i Dronningens gate i Christiania. Det berettes her om en hauk som stakk avgårde med prestens parykk og at barna i gaten ventet på at Lumholtz skulle rope etter den: "Du skal wahrhaftig på Tukthuset"! Dette var et uttrykk Lumholtz ofte brukte, blant annet overfor ungdommene som sto til konfirmasjon. Privatliv. Lumholtz var gift tre ganger, første gang med Anne Marie Reus (1736–1779), datter av sognekapellan Ludvig Jacobsen Reus og Sara Cathrine f. Greve. Året etter hennes død giftet han seg igjen med Kirstine Cudrio (1749–1787), datter av Peter og Karen Cudrio, eierne av Losby gods. I 1794 giftet han seg for tredje gang med Karine Næschill (1776–1849), datter av skipskaptein John og Anna Næschill. Hun giftet med hans etterfølger, Mathias Sigwardt, etter at Lumholtz var død. Lumholtz ligger begravet utenfor Oslo domkirke. Eksterne lenker. __NOTOC__ Ye Shiwen. Ye Shiwen (; født 1. mars 1996 i Hangzhou i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk svømmer. Sommer-OL 2012. Her tok hun gullmedalje under i kvinnenes 400 m individuell medley og satte ny verdensrekord med tiden 4.28,43.. Hun tok også gull på 400 meter medley med tiden 2:07.57 som var ny olympisk rekord. Dana Vollmer. Dana Denise Vollmer (født 13.november 1987 i Syracuse, USA) er en amerikansk svømmer.. Hun ble olympisk mester på 100 meter butterfly under sommer-OL 2012 i London hvor hun også satte ny verdensrekord på distansen. I 2004 var hun med på det amerikanske laget som tok gull på 4×200 meter fri under sommer-OL i Aten. Hun ble verdensmester på 100 meter butterfly i verdensmesterskapet i svømming i 2011. Hun vant også gull med det amerikanske laget på 4×100-meter medley og sølv med det amerikanske laget på 4×100-meter fri. 100 meter butterfly. I semifinalen på 100 meter butterfly 28.juli 2012 fikk hun fikk best tid av deltakerne og satte ny olympisk rekord med 56.25.. 29.juli 2012 vant hun olypisk gull med ny verdensrekord; 55.98. Ved. Ved er trevirke, og stammer fra det norrøne ordet "viðr". Ved er dødt og hardt cellevev i røtter, stammer og grener, og forekommer i trær, busker og lyng. Ved er ofte opphugget, sanket og brukt til brensel. Treslagenes brennverdi. Mål for tyngden av tørrstoff er densitet (tørrvekt pr volumenhet). Brennverdien er 5,32 kWh per kg tørrstoff for helt tørr ved (0% fuktighet). Heff = 5,32 – 0,06 · Fr hvor Heff måles i kWh/kg (kilowatt-timer per kilo). Fr = Fuktighet i prosent av råvolumvekt, brukes om biobrensel. F0 = Fuktighet i prosent av tørrvolumvekt, brukes om trelast og byggkonstruksjoner. F0 = 20 % tilsvarer Fr = 16,7 % F0 = 25 % tilsvarer Fr = 20 % Ved til brensel i husholdningene oppgir fuktighet i F0. Basisdensitet og brennverdi for treslag og varierende fuktighet. Eksempel: Energien i en storsekk med bjørkeved. En storsekk på europall inneholder 1 lm³ (løs kubikkmeter). Fastmasse med fallende ved i sekken er 50 %. Det vil si at sekken har 0,5 fm³ (fast kubikkmeter) ved. Basisdensiteten på bjørk er 500 kg/fm³. Fuktigheten Fr = 16,7 %. Vi får: 0,5 · 500 = 250 kg ved. Heff = 250  (5,32 – 0.06 · 16,7) = 1 079 kWh Kokeved. Kokeved er en type ved som benyttes i treovner for å opprettholde en stabil, langvarig varme som er egnet til koking av vann og matvarer. Problemet med forskjellige typer ved er at de kan skape en temperatur som er veldig høy og kortvarig, mens andre kan skape en for lav varme i forhold til behovet. Av type er tretypen or spesielt egnet og da kappet i størrelser som er så små og håndterbare at det er enkelt å legge til flere kubber av gangen eller bare en og en, slik at temperaturen og kokingen kan opprettholdes. En egnet størrelse kan være 10 x 20 x 1 cm, alt etter ovnens utforming. Jeanette Ottesen Gray. Jeanette Ottesen Gray (født 30. desember 1987 i Kongens Lyngby, Danmark) er en dansk svømmer. Hun spesialområde er korte distanser i frisvømming og butterfly. I VM i svømming i Shanghai 2011 tok hun en delt gullmedalje på 100 meter fri. Hun tok også gull på 100 meter butterfly under EM i svømming i 2008. Hun deltar i flere øvelser, både individuelt og stafett under sommer-OL 2012 i London. 29. juli 2012 tok hun en sjetteplass på 100 meter butterfly. James Deen. Bryan Matthew Sevilla, best kjent under artistnavnet James Deen, (født 7. februar 1986) er en amerikansk pornoskuespiller og -regissør. Han begynte i pornobransjen i 2004 i en alder av 18 år. Han har fått oppmerksomhet fordi han skiller seg ut fra den stereotypiske pornoskuespilleren. Han har fans blant kvinnelige tenåringer, noe som er uvanlig i pornobransjen. Ifølge han selv har han hatt lyst til å bli pornostjerne siden barnehagen. David Beljavskij. David Sagitovitsj Beljavskij (russisk: Давид Сагитович Белявский; født 23.februar 1992 i Udmurtia) er en russisk turner. Han ble russisk mester i mangekamp i 2012. Under sommer-OL 2012 i London kom han på femteplass i individuell mangekamp. Marco Galiazzo. Marco Galiazzo (født 7. mai 1983 i Padova) er en italiensk idrettsutøver som konkurrerer i bueskyting. Han har deltatt i tre olympiske mesterskap, hvor han har vunnet tre medaljer. I Sommer-OL 2004 vant han den individuelle bueskytterkonkurransen for herrer. Han vant finalen 111-109 over Hiroshi Yamamoto fra Japan. Galiazzo ble den første italiener som vant gull i bueskyting. Han tok også gull med Italia under Sommer-OL 2012, da italienerne slo USA 219-218 i finalen. Han tok sølv med det italienske laget i Sommer-OL 2000. I 2004 ble han utnevnt til kommandør av Republikken Italias fortjenstorden. Mauro Nespoli. Mauro Nespoli (født 22. november 1987 i Voghera) er en italiensk idrettsutøver som konkurrerer i bueskyting. Han har deltatt i to olympiske mesterskap, hvor han har vunnet medaljer i begge. Han tok gull med Italia under Sommer-OL 2012, da italienerne slo USA 219-218 i finalen. Han tok sølv med det italienske laget i Sommer-OL 2008. I 2008 ble han utnevnt til offiser av Republikken Italias fortjenstorden. Goat Rock. Goat Rock er en musikkfestival i Tvedestrand, første gang avholdt 10. og 11. august 2012, hvor første dag var en gratiskonsert holdt på brygga i sentrum, og siste dag ble holdt i Solfjellparken. Begge dager med fri aldersgrense. Olympic Broadcasting Services. Olympic Broadcasting Services (OBS) er et kringkastingsselskap som eies av Den internasjonale olympiske komité (IOK), etablert i 2001 for å virke som vertskringkaster under De olympiske leker og gi kontinuitet i dekningen av olympiadene. Tidligere ble rollen som vertskringkaster delegert av IOK til den lokale organisasjonskomiteen eller tredjeparts kringkastingsselskaper. OBS er registrert som et spansk selskap med hovedkontor i Madrid. Strandgaten (Bergen). Strandgaten er en gate i Bergen sentrum, vest for Vågen. Den starter ved Torgallmenningen og følger den østre kystlinjen til Nordnes. Den østlige delen av gaten er en vanlig toveis gate, mens de tre aller østligste kvartalene er enveiskjørt (2012). Mellom Holbergsallmenningen og Østre Murallmenningen er gaten en gågate, hvor kun fotjengere er tillatt. Den vestlige gaten er enveiskjørt fra Nordnes til gågatens begynnelse. Gatens samlede lengde er ca. 1,2 km. Gateløp og bebyggelse er preget av at det mellom Torgallmenningen og Muren er hus som er bygd og innregulert etter bybrannen i 1911, mens den fra Holbergalmenningen og ut har preg fra gjenoppbygging etter eksplosjonen på Bryggen og nybygg fra ca. 1950-årene og fram til nåtiden. Gågatedelen er en del av et eldre gateløp, med hus fra tidligere tider og spor av bygningsrester fra Hansatiden, ispedt nyere bygg, etter som enkelte hus er blitt rammet av brann. Ved Holbergsallmenningen fantes deler av huset Ludvig Holberg vokste opp i. Litt av kjellermuren er det eneste som er igjen. Yu Dan (skytter). Yu Dan (født 18. august 1987 i Chengdu, Sichuan) er en kinesisk rifleskytter, og representerer Kina og Sichuan Province Team. Hun deltok under Sommer-OL 2012 i øvelsen skyting og grenen 10 meter rifle, hvor hun tok bronse. Strandgata (Haugesund). Strandgata er en gate i Haugesund sentrum. Den strekker seg lags hele Smedasundet. Gaten er toveiskjørt og strekker seg gjennom hele Haugesund sentrum fra samme kvartal som Byparken, og helt til Haugaland og Sunnhordland politidistrikts hovedkontor. Gaten er ca. 1,4 km lang. Mizuho Sakaguchi. Mizuho Sakaguchi (阪口夢穂, født 15. oktober 1987 i Kita-ku, Sakai i Japan) er en japansk internasjonal kvinnelig fotballspiller. For øyeblikket spiller hun som midtbanespiller for L. League-klubben NTV Beleza. Hun var en del av Japans kvinnelandslag i fotball som vant VM i fotball for kvinner 2011. For øyeblikket spiller hun for Japan under kvinnenes fotballturnering i Sommer-OL 2012. Aya Sameshima. Aya Sameshima (鮫島 彩, født 16. juni 1987 i Utsunomiya, Tochigi i Japan) er en japansk internasjonal kvinnelig fotballspiller. For øyeblikket spiller hun som forsvarer på venstre side for den franske klubben Montpellier i Division 1 Féminine. Hun var en del av Japans kvinnelandslag i fotball som vant VM i fotball for kvinner 2011. For øyeblikket spiller hun for Japan under kvinnenes fotballturnering i Sommer-OL 2012. Saki Kumagai. Saki Kumagai (熊谷紗希, født 17. oktober 1990 i Sapporo, Hokkaido i Japan) er en japansk internasjonal kvinnelig fotballspiller. Hun er student ved Tsukuba universitetet. For øyeblikket spiller hun som sentral midtbanespiller for den tyske klubben 1. FFC Frankfurt, etter å ha spilt for Urawa Red Diamonds Ladies fra 2009 til 2011. Hun var en del av Japans kvinnelandslag i fotball som vant VM i fotball for kvinner 2011 hvor hun scoret seiersmålet i finalen mot USA. For øyeblikket spiller hun for Japan under kvinnenes fotballturnering i Sommer-OL 2012. Azusa Iwashimizu. Azusa Iwashimizu (岩清水梓, født 14. oktober 1986 i Takizawa, Iwate i Japan) er en japansk internasjonal kvinnelig fotballspiller. For øyeblikket spiller hun som forsvarsspiller for L. League-klubben NTV Beleza. Hun var en del av Japans kvinnelandslag i fotball som spilte i VM i fotball for kvinner 2007, og som senere vant VM i fotball for kvinner 2011 hvor hun rødt kort i ekstraomgangene i finalen mot USA. For øyeblikket spiller hun for Japan under kvinnenes fotballturnering i Sommer-OL 2012. Judith Arndt. Judith Arndt (født 23. juli 1976 i Königs Wusterhausen) er en tysk syklist. Hun har tre OL-medaljer og ti VM-medaljer, og har blitt verdensmester tre ganger, senest under temporittet under VM i Limburg. Yukari Kinga. Yukari Kinga (近賀ゆかり, født 2. mai 1984 i Yokohama i Japan) er en japansk internasjonal kvinnelig fotballspiller. For øyeblikket spiller hun som forsvarsspiller for L. League-klubben INAC Kobe leonessa. Hun var en del av Japans kvinnelandslag i fotball som spilte i VM i fotball for kvinner 2007, og som senere vant VM i fotball for kvinner 2011. For øyeblikket spiller hun for Japan under kvinnenes fotballturnering i Sommer-OL 2012. Miho Fukumoto. Miho Fukumoto (福元 美穂, født 2. oktober 1983 i prefekturet Kagoshima i Japan) er en japansk internasjonal kvinnelig fotballspiller. For øyeblikket spiller hun som målvakt for L. League-klubben Yunogo Belle. Hun var en del av Japans kvinnelandslag i fotball i VM i fotball for kvinner 2007, og spilte senere som reserve da laget vant VM i fotball for kvinner 2011. For øyeblikket spiller hun for Japan under kvinnenes fotballturnering i Sommer-OL 2012. VM i landeveissykling 2004. VM i landeveissykling 2004 ble arrangert i Verona, Italia i perioden 27. september til 3. oktober. Ayumi Kaihori. Ayumi Kaihori (海堀あゆみ, født 4. september 1986 i Nagaokakyō, Kyoto i Japan) er en japansk internasjonal kvinnelig fotballspiller. For øyeblikket spiller hun som målvakt for L. League-klubben INAC Kobe Leonessa. Hun spilte da laget vant VM i fotball for kvinner 2011. For øyeblikket er hun reserve for Japan under kvinnenes fotballturnering i Sommer-OL 2012. St Etheldredas kirke. St Etheldredas kirke ligger i Ely Place, Holborn i London. Den ble bygget på slutten av tolvhundretallet og er viet til Æthelthryth, eller Etheldreda, en anglosaksisk helgen som grunnla et kloster i Ely i 673. Kirken var kapell i London residensen til biskopen av Ely. Kirken ble kjøpt av den romersk-katolske presten William Lockhart og åpnet som en romersk-katolsk kirke i 1878. Den er en av de eldste romersk-katolske kirkene i England, og bare en av to bygninger i London fra kong Edward I sin tid. Kirken består av et kapell (øvre kirke) og en krypt. St Ethedreda er en kirke i aktiv bruk til messer, dåp, bryllup og begravelser. Historie. Kirken ble bygd en gang mellom 1250 og 1290 for å være kapell på residensen til biskopen i Ely. Residensen besto i tillegg til kapellet også av et palass og stor hage. I 1693 ble katolske messer forbudt i England. Kirken ble da brukt av den anglikanske kirken. Elypalasset er nevnt i 2 av Shakespeares skuespill: Richard II og Richard III. I Richard II holder John av Gaunt en berømt tale i Elypalasset. Han hadde bodd der en periode på trettenhundretallet. I 1620 ble Elypalasset og kapellet overtatt av den spanske ambassadøren Diego Sarmiento de Acuña, greven av Gondomar. Katolske messer ble nå tillatt fordi residensen var et ambassadeområde. Også engelske katolikker som risikerte dødsstraff for å feire katolsk messe søkte til kirken. Kong Jakob I av England ønsket han sønn skulle gifte seg med en spansk prinsesse og for å vinne godvilje hos de katolske monarkene løslot han alle de rundt 4000 katolikkene som var fengslet og bragte dem til Ely residensen hvor den spanske ambassadøren sørget for at de kom seg videre til land hvor katolikker kunne praktisere sin religion. Men da forhandlingene om giftemål mellom den engelsk prinsen og spanske prinsessen brøt sammen ble Gondomar sendt tilbake til Spania. Den nye ambassadøren fikk ikke adgang til Ely residensen og ingen flere katolske messer ble holdt i kapellet. Under den engelske borgerkrigen (1642-1651) ble bygningene beordret omgjort til fengsel og sykehus. Den neste biskopen var Matthew Wren, onkelen til den kjente arkitekten Christopher Wren. Under den store brannen i London i 1666 unngikk den gamle kirke så vidt flammenes rov. Men de følgende 100 år forfalt Ely-palasset og hagen rundt. I 1772 ble det bestemt at biskopen kunne selge eiendommen til den engelske kronen, som igjen solgte den videre til arkitekten Charles Cole. Cole ødela alle bygningen som var knyttet til eiendommen bortsett fra kirken. På den ledige plassen bygde han det som er dagens Elypalass. Kirken ble brukt til anglikanske gudstjenester og ominnredet i georgiansk stil. På Charles Dickens tid var området rundt Ely-plassen og St.Etheldredas kirke blitt noe av det verste slumområdet i London, og David Copperfield er på et besøk der i romanen ved samme navn. I 1829 var katolske gudstjenester for første gang på 300 år blitt fullt tillatt igjen i England. En katolsk orden Rosminianere viste interesse for kirken og området og eiendommen ble kjøpt av den katolske presten William Lockhart som var tilknyttet denne ordenen. Kirken ble restaurert tilbake til mye av den stilen den opprinnelig hadde hatt i middelalderen. I 1878 ble en missa solemnis gudstjeneste holdt i kirken for første gang på 200 år. St Etheldreda med omliggende bygninger ble et levende samfunn. Forfattere og poeter søkte dit. I 1925 ble kirken besluttet fredet. Under 2.verdenskrig ble kirken som mye av resten av London utsatt for tyske bombeangrep. Den daværende presten førte dagbok, og i mai 1941 noterte han følgende: «On Saturday night another long disastrous raid. St Etheldreda's was hit by an explosive bomb which tore a hole in the original roof about six feet in diameter, stripped a good part of the tiling off the roof and sent three beams hurtling to the floor of the Church. The explosion also blew out what was left of the stained glass windows …a number of people were in the Crypt when the bomb fell but mercifully no one was injured». Dorney Lake. Dorney Lake (også kjent som Eton College Rowing Centre og som Eton Dorney som OL-arena i 2012) er en kunstig innsjø konstruert for rosport i England. Den ligger i nærheten av landsbyen Dorney i Buckinghamshire, og nær byene Windsor og Eton, rett ved Themsen. Innsjøen er i privat eie og finansieres av Eton College, som brukte £17 millioner på å konstruere den. Anlegget stod ferdig i 2006, etter 10 års arbeid. Selv om anlegget primært er til bruk for skolen, blir det også leid ut til andre, både til roing, padling, dragebåtløp og triatlon. Anlegget vil bli brukt under Sommer-OL 2012 til roing og padling og til roing under de Paralympiske sommerleker 2012. For å gjøre plass til tilskuerne under OL har anlegget blitt utvidet med 20000 ekstra tilskuerplasser, de fleste av disse er midlertidige. Anleggsarbeidet startet i oktober 2009, hvor det blant annet ble lagd en ny passasje mellom konkurransebanen og returbanen, en ny bro og en oppgradering av veien inn til anlegget, alt finansiert av Olympic Delivery Authority (ODA). Mens OL-øvelsene pågår, vil Dorney Lake være bemannet med ca. 3500 funksjonærer, inkludert frivillige. Tilgjengelighet. Allmennheten har tilgang til å bruke området bortsett fra noen få dager i året. De to kilometer lange flate, rette stiene på hver side av den kunstige innsjøen er populære blant joggere, rulleskøyteløpere og også langrennsløpere som trener på rulleski. Nils Jakob Hoff. Nils Jakob Skulstad Hoff (født 5. februar 1985 i Bergen) er en norsk roer som er med på laget "Team Tufte" med Olaf Tufte. Han representerte Norge under Sommer-OL 2012 i London, hvor han sammen med Kjetil Borch ble slått ut i semifinalen i dobbelsculler. Før han konsentrert seg om roing var Hoff mest kjent for å spille harpe. Mana Iwabuchi. Mana Iwabuchi (岩渕 真奈, også いわぶち まな, født 18. mars 1993 i Tokyo i Japan) er en japansk internasjonal kvinnelig fotballspiller. For øyeblikket spiller hun som målvakt for L. League-klubben NTV Beleza og dets ungdomsklubb NTV Menina. Hun spilte da laget vant VM i fotball for kvinner 2011. For øyeblikket spiller hun for Japan under kvinnenes fotballturnering i Sommer-OL 2012. Kjetil Borch. Kjetil Borch (født 14. februar 1990 i Tønsberg) er en norsk roer. Sammen med Nils Jakob Hoff fikk han fjerdeplass i dobbelsculler under VM i roing 2010. Han representerte Norge under Sommer-OL 2012 i London, hvor han sammen med Nils Jakob Hoff ble slått ut i semifinalen i dobbelsculler.. Ksenija Afanasieva. Ksenija Dmitrijevna Afanasieva (russisk: Ксения Дмитриевна Афанасьева; født 13.september 1991 i Tula) er en russisk turner. Hun deltok i sommer-OL 2008 med en syvendeplass i bom som beste prestasjon, samt at hun var med på det russiske laget som tok fjerdeplass. I verdensmesterskapet i turn i 2010 i Rotterdam var hun med på det russiske laget som vant gull. I verdensmesterskapet i turn i 2011 i Tokyo tok hun gull i frittstående. Under Sommer-OL 2012 i London var hun med på det russiske laget som vant sølv i mangekamp, lagkonkurranse, kvinner. Kristoffer Brun. Kristoffer Brun (født 7. april 1988 i Bergen) er en norsk roer som representerer Bergens Roklub. Under Sommer-OL 2012 i London deltok han i dobbeltsculler (lettvekt) sammen med Are Strandli. De kom på fjerdeplass i sitt semifinaleheat og gikk ikke videre til finalen. Are Strandli. Are Strandli (født 18 august 1988 i Stavanger) er en norsk roer. Under Sommer-OL 2012 i London deltok han i dobbeltsculler (lettvekt) sammen med Kristoffer Brun. De kom på fjerdeplass i sitt semifinaleheat og gikk ikke videre til finalen. Eivind Melleby. Eivind Melleby (født 19. april 1972) er norske seiler. Han konkurrerer i star-klassen sammen med makkeren Petter Mørland Pedersen fra Arendal. De representerer Norge under Sommer-OL 2012 i London. Karina Maruyama. Karina Maruyama (丸山 桂里奈, født 26. mars 1983 i Tokyo i Japan) er en japansk internasjonal kvinnelig fotballspiller. Hun spilte for Japan i Sommer-OL 2004, i Sommer-OL 2008 og også da laget vant VM i fotball for kvinner 2011. Maruyama scoret i semifinalen mot Tyskland. For øyeblikket spiller hun for Japan under kvinnenes fotballturnering i Sommer-OL 2012. Wildest Dreams World Tour. Wildest Dreams World Tour er en verdenturne av den amerikanske sangeren Tina Turner. Hennes forrige turnè var "What's Love Live Tour". Den gikk gjennom mange land i Nord Amerika og Europa. Kilde. Kilde for dette er Tina Turner Fan Club. Marthe Enger Eide. Marthe Enger Eide (født 17. november 1989) er en norsk seiler. Hun representerer Norge under Sommer-OL 2012 i London. Kim Amb. Kim Oscar Amb (født 31. juli 1990 i Solna) er en svensk friidrettsutøver. Amb konkurrerer i spydkast. Hans personlige rekord er 81,84 meter, utført i konkurranse i Växjö i 2012. Amb konkurrerer for Bålsta IK og Sverige. Amb ble svensk mester i spydkast ved Svensk Mesterskap i Gävle i 2011, med et kast på 80,09 meter, som også var hans første kast over 80 meter. Han er svensken med femte lengste spydkast etter at det nye spydet ble innført i 1985. Han deltok i sitt første internasjonale seniormesterskap i EM i Helsingfors, hvor han nådde finalen og endte på en 7. plass. Amb er også svensk deltaker i de olympiske leker i London i 2012. Asuna Tanaka. Asuna Tanaka (田中 明日菜, født 23. februar 1988 i Japan) er en japansk internasjonal kvinnelig fotballspiller. For øyeblikket spiller hun som midtbanespiller for L. League-klubben INAC Kobe Leonessa. Hun spilte for Japan da laget vant VM i fotball for kvinner 2011. For øyeblikket spiller hun for Japan under kvinnenes fotballturnering i Sommer-OL 2012. Renata Costa. Renata Aparecida da Costa, eller Kóki (født 8. juli 1986 i Assaí, Paraná) er en brasiliansk fotballspiller. Kerstin Köppen. Kerstin Köppen (født 24. november 1967 i Rathenow) er en tysk tidligere roer. Hun er to ganger olympisk gullvinner fra 1992 og 1996. Sebastian Wang-Hansen. Sebastian Wang-Hansen (født 1988) er en norsk seiler som er medlem av Kongelig Norsk Seilforening. Han representerer Norge under Sommer-OL 2012 i London. Camille Muffat. Camille Muffat (født 28. oktober 1989 i Nice, Frankrike) er en fransk svømmer.. Hun ble olympisk mester på 400 meter fri under sommer-OL 2012 i London. Hun deltok i sommer-OL 2008 i Beijing. I kortbane-VM i 2010 i Dubai tok hun gull på 200 meter fri. I VM i svømming i 2011 i Shanghai tok hun to individuelle bronsjemedaljer (200 og 400 meter fri). Sommer-OL 2012 i London. Camille Muffat deltar i fire øvelser i sommer-OL 2012, 200 og 400 meter fri samt 4x100m medley og 4x200 meter fri. 29.juli 2012 vant hun olympisk gull på 400 meter fri med tiden 4.01.45. 31.juli 2012 vant hun sølv på 200 meter fri. På 4x200 meter fri vant hun bronse med det franske laget. Coralie Balmy. Coralie Balmy (født 2. juni 1987 i La Trinité, Martinique) er en fransk svømmer. Hun deltar i tre øvelser under Sommer-OL 2012 i London, 400 og 800 meter fri (individuell) og 4x200 meter stafett. På 400 meter fri tok hun en sjetteplass 29. juli 2012. Hun ble nummer fire på samme distanse under Sommer-OL 2008 i Beijing. På 4x200 meter fri vant hun bronse med det franske laget. Tatiana Guderzo. Tatiana Guderzo (født 22. august 1984 i Marostica) er en italiensk syklist. Hun vant landeveisrittet under VM i Mendrisio i 2009. Effektkjøring. Effektkjøring er et begrep som brukes innen vannkraftproduksjon. Begrepet er ikke entydig definert, men bakgrunnen er at kraftverk kjøres med høyere produksjon når kraftprisene er høye og vice versa. Dette innebærer at kraftverkene kjøres med raskere start og stopp enn naturlige hydrologiske prosesser, og at man får hyppigere endinger enn naturlig. Giorgia Bronzini. Giorgia Bronzini (født 3. august 1983 i Piacenza) er en italiensk syklist. Hun ble verdensmester i landeveisritt både i 2010 og 2011. MS «Huldra» (1974). MS «huldra» er en ferje som trafikkerer strekningen Oslo–Nesoddtangen som reserveferge for Norled. Darja Vdovina. Darja Vdovina (russisk: Дарья Вдовина; født 15. desember 1989 i Izjevsk, Udmurtia) er en russisk rifleskytter, og representerer Russland. Hun deltok under Sommer-OL 2012 i øvelsen skyting og grenen 10 meter rifle. Rumi Utsugi. Rumi Utsugi (宇津木 瑠美, født 5. desember 1988 i prefekturet Kanawaga i Japan) er en japansk internasjonal kvinnelig fotballspiller. For øyeblikket spiller hun som midtbanespiller for den franske klubben Montpellier HSC i Division 1 Féminine. Hun representerte Japans kvinnelandslag i fotball under VM i fotball for kvinner 2007 og senee også da laget vant VM i fotball for kvinner 2011. Hun har også deltatt to ganger i Asiamesterskapet i fotball for kvinner. Emilie Moberg. Emilie Moberg (født 12. juli 1991 i Halden) er en norsk syklist. Megumi Takase. Megumi Takase (高瀬愛実, født 10. november 1990 i Kitami i Japan) er en japansk internasjonal kvinnelig fotballspiller. For øyeblikket spiller hun som angrepspiller for klubben INAC Kobe Leonessa i L. League. Hun representerte Japans kvinnelandslag i fotball under Asiamesterskapet i fotball for kvinner 2010 og senere også da laget vant VM i fotball for kvinner 2011. For øyeblikket spiller hun for Japan under kvinnenes fotballturnering i Sommer-OL 2012. Jamie Lynn Gray. Jamie Lynn Gray (født "Jamie Lynn Beyerle" 26. mai 1984 i Lebanon County, Pennsylvania) er en amerikansk rifleskytter, og representerer USA og Palmyra Sportsman Club. I Sommer-OL 2008 i Beijing kom hun til finalen både i 10 m luftrifle og 50 m rifle, endte henholdsvis på 4. og 5. plass. Gray har vunnet flere verdenscupstevner og i 2010 vant hun verdenscupfinalen i 50 m rifle. Hun deltok under Sommer-OL 2012 i London både i 10 meter rifle der hun ble nummer 5 og i 50 m rifle der hun tok sin første olympiske gullmedalje der hun satte olympisk rekord både i kvalifiseringen og i finalen. Bartosz Piasecki. Bartosz Mariusz «Bart» Piasecki (; født 9. desember 1986 i Tczew, Polen) er en norsk fekter som representerer Bygdø Fekteklubb. Hans øvelse er kårde. Han tok overraskende sølv under De olympiske leker i London i 2012. Piasecki fikk bronse under U23-EM i fekting i Debrecen 2009. I juni 2012 kom han på 16. plass i EM i fekting i Italia. Han fikk en førsteplass i Nordisk mesterskap 2012 og har to NM gull. Han fekter med høyre hånd, og trenes av sin far, Mariusz Piasecki, som tidligere representerte Polen i fekting. Sammen med familien kom Piasecki til Norge i 1988, før han var 2 år. Han er bosatt i Oslo, er utdannet matematikklærer og underviser ved Wang videregående skole i Oslo. 2012 – OL-sølv. Piasecki representerte Norge under Sommer-OL 2012, hvor han var rangert som nr. 23 av deltagerne. Piasecki var på forhånd rangert som nr. 47 i verden. I sin første kamp møtte han franske Gauthier Grumier, en kamp Piasecki vant 14-13. I åttedelsfinalen slo han ungarske Geza Imre, og gikk til kvartfinalen. Der møtte han Yannick Borel, i en kamp der Borel ledet 4-0, men som Piasecki snudde, og vant 15-14. Semifinalen mot sørkoreanske Jung Jin-sun ble jevn, men etter seier 15-13 gikk Piasecki til finalen. I finalen tapte han 15-10 og fikk sølvmedalje. Han ble slått av venezuelanske Rubén Limardo, som ledet 4-3 etter første periode og 12-6 etter andre periode. I tredje periode satte Limardo de to første poengene, deretter kom Piasecki tilbake med 4 poeng på rad, før Limardo satte inn det avgjørende poenget og vant kampen. Shin Jung-hyeon. Shin Jung-hyeon (født 4. januar 1938) er en sør-koreansk rockegitarist og sanger-låtskriver fra Seoul. Han er kjent som koreansk rock sin gudfar og ledet den koreanske psykedeliske pop/rock-kulturen på 60- og 70-talet. Han har også to sønner, Shin Dae-cheol og Shin Yun-cheol, som er respekterte gitaristar. Liu Zhongli. Liu Zhongli (kinesisk: 刘仲藜; født i oktober 1934 i Ningbo i provinsen Zhejiang i Kina) er en kinesisk politiker. Han har vært finansminister i Folkereublikken Kina samt direktør dor Statsadministrasjonen for skattlegging. Sarah Scherer. Sarah Scherer (født 12. februar 1991 i Salt Lake City, Utah) er en amerikansk rifleskytter, og representerer USA. Hun deltok under Sommer-OL 2012 i øvelsen skyting og grenen 10 meter rifle. Hennes eldre bror Stephen deltok i skyting under Sommer-OL 2008 i Beijing. Ole Magnus Bakken. Ole Magnus Bakken (født 28. april 1988) er en norsk skytter, som representerer Stange Sportsskyttere. Han vant gull ved nordisk mesterskap i 2009, og har 8. plass i EM fra 2008 og 2009. I lagskyting har han i tillegg et VM-sølv, et EM-gull og et EM-sølv. Han representerte Norge under Sommer-OL 2012, der han deltok i 10 m luftrifle, og ble nr. 6 på innledende skyting. I finalen falt han ned til 8. plass. Han deltok også i 50 m rifle, liggende, der han endte på 26. plass. Tong Dizhou. Tong Dizhou (kinesisk: 童第周, 28. mai 1902 i Yinxian i provinsen Zhejiang i Kina, død 30. mars 1979) var en kinesisk embryolog kjent for sine bidrag innen kloning. Han var også visepresident for det kinesiske vitenskapsakademi. Ole-Kristian Bryhn. Ole-Kristian Bryhn (født 1. mai 1989 i Drammen) er en norsk skytter, som representerer Vestre Bærum Salongskytterlag. Han begynte å konkurrere internasjonalt i 2008, og vant bronse ved EM i 2009. I lagskyting har han i tillegg 2 sølv og en bronse fra VM i 2010. I 2011 vant han gull i "helmatch" (3x40 skudd) ved World Cup-finalen i Wroclaw i Polen. Han representerer Norge under Sommer-OL 2012, der han skal delta i 50 meter rifle. Under Idrettsgallaen 2012 vant han den åpne klassen. Tu Youyou. Tu Youyou (; født 12. desember 1930 i Ningbo i Kina) er en kinesisk farmasøyt. Hun isolerte det sekundære plantestoffet artemisinin ("Artemisia annua", kinesisk: "Qinghao"), som ble meget nyttig i behandlingen av malaria. Hun kom på sporet etter det medisiske stoffet fra tradisjonell kinesisk medisin. Hun er vinner av Laskerprisen. Elaheh Ahmadi. Elaheh Ahmadi (født 31. mai 1982 i Teheran) er en iransk rifleskytter, og representerer Iran. Hun deltok under Sommer-OL 2012 i øvelsen skyting og grenen 10 meter rifle og på 50 m rifle, helmatch. I Me Mine (sang). «I Me Mine» er en sang av The Beatles som ble skrevet av George Harrison. Sangen ble først utgitt 8. mai 1970 i Storbritannia på albumet "Let It Be". Ti dager senere kom samme album ut i USA. "I Me Mine" er også tittelen på en bok som Harrison ga ut i 1980. Bakgrunn / "Get Back Sessions". 7. januar 1969 viste BBC2 en dokumentar som het "Europa: The Titled and the Unentitled". Johann Strauss d.y.'s komposisjon «Kaiser-Walzer» ble brukt som bakgrunnsmusikk. Det var Wiens Filharmoniske Orkester dirigert av Willi Boskovsky som fremførte stykket. Siden Strauss' komposisjon hovedsakelig er en vals, ble det til at Harrison lagde nettopp en vals. Det vil si: refrenget går i 4/4 takt. Teksten handler om egoisme og menneskets trang til eierskap. Harrison nevnte aldri noe direkte om det i intervjuer selv, men man skal muligens ikke se helt bort i fra at situasjonen han følte med det å spille i The Beatles, var det teksten handlet om. "Get Back Sessions" startet opp torsdag 2. januar 1969, og George Harrison prøvde å presentere sanger som «Let It Down», «All Things Must Pass», «Hear Me Lord» og «For You Blue». Spesielt John Lennon viste liten interesse for sangene, og Paul McCartney var også mer interessert i McCartney-komposisjonene. Men Harrison har definitivt nevnt hvordan han følte å spille sammen med The Beatles i Twickenham Film Studios (men uten å bringe teksten til «I Me Mine» inn i samme tema). Han hadde rett i forkant av januar 1969, blant annet tilbragt tid sammen med Bob Dylan og The Band i Woodstock og hatt det fantastisk. Det å komme tilbake på jobb med The Beatles, ble ikke noen hyggelig affære i det hele tatt for Harrison. Og spesielt ikke med filmkamera som filmet alt. I filmen "Let It Be" er det to klipp hvor «I Me Mine» blir fremført. Begge opptakene er fra 8. januar 1969 i Twickenham Film Studios, London. Først ut er et klipp der Harrison spiller sangen til Ringo Starr. Deretter et klipp fra senere på dagen som viser Harrison (elektrisk gitar, vokal), Paul McCartney (bass), og Starr (trommer) som fremfører den mens John Lennon og Yoko Ono danser. Lennon viste med andre ord liten interesse for «I Me Mine»; noe som var forventet fra Harrison på forhånd. Lennon var mer interessert i rock'n'roll låter og ikke vals. Dessuten påpekte han at det virket som Harrison slet med å nå de høye tonene. Innspilling. Siden «I Me Mine» skulle være med i filmen "Let It Be", trengte de en ordentlig innspilling av den, men det hadde de ikke. Derfor ble det til at Harrison, McCartney og Starr inntok Abbey Road Studios 3. januar 1970. Lennon og Yoko Ono befant seg i Aalborg i Danmark for å ha kontakt med Onos datter Kyoko i perioden 29. desember 1969 – 25. januar 1970. De spilte inn seksten tagninger med akustisk gitar og veiledende vokal (Harrison), bass (McCartney) og trommer (Starr). Tagning 16 ble ansett som mest vellykket og Harrison la på to elektriske gitarer samt ny vokal. McCartney la på elektrisk piano og orgel. Både Harrison og McCartney la på harmonivokal samt akustisk gitar som spilte riff i versene. De dro i gang en jam og en versjon av Buddy Holly låta «Peggy Sue Got Married» i blant tagningene. Før de gikk i gang med tagning 15, kom Harrison med en parodi på en presseuttalelse og i stedet for å bruke navnene John, Paul, George og Ringo, brukte han heller navn fra gruppa Dave Dee, Dozy, Micky, Mick & Tich. Denne parodien ble inkludert på "Anthology 3" sammen med tagning 16 av «I Me Mine» i den form den lød da de var ferdig 3. januar. Da varte den kun 1:34 og hadde ikke noe pålegg av verken strykere eller blåsere. 1. april 1970 var dagen da tre sanger på "Let It Be" albumet fikk overdubbet strykere og blåsere av Phil Spector. De startet opp med «Across the Universe»; forsatte med «The Long and Winding Road» og hadde igjen en sang, nemlig «I Me Mine». Problemet var at Spector ikke nevnte noen ting om betaling for den tredje sangen, og dermed begynte musikerne å forlate studio. Det samme gjorde lydtekniker Peter Bown. Men de som spilte stryker- og blåser-instrumenter ble tilbakekalt til studio, og fikk etter all sannsynlighet overtidsbetalt. Før innspilling hadde Spector foretatt en reduseringmiks av åttesporsteipen, slik at to spor ble gjort ledig. Han hadde også gjort sangen lenger ved å kopiere deler av opptaket og klippet det sammen. Nærmere bestemt er opptaket fra 0:31 til 1:21 kopiert og lagt inn på circa 1:21 inn i sangen. Versjonen med strykere og blåsere ble med på albumet "Let It Be" 17. november 2003 kom albumet "Let It Be... Naked" ut, og der har «I Me Mine» samme lengde som versjonen på "Let It Be", men blåserne og strykerne er ikke med i lydbildet. En av Harrisons gitarer er også plassert midt i lydbildet i stedet for til venstre som på "Let It Be" og "Anthology 3". Flukten fra Sørstatene. Flukten fra Sørstatene (engelsk: «The Great Migration») var en folkevandring på 6 millioner afroamerikanere ut av rurale Sørstatene i USA og mot nordøst, midtvesten og vestlige USA fra 1910 til 1970. En del historikere har skjelnet mellom den første store migrasjonen (1910–1930), som talte anslagsvis 1,6 millioner utvandrere som forlot de hovedsakelig rurale sørstatsområdene for å komme til de nordlige og midtvestlige industrielle byene, og en andre store migrasjon (1940 to 1970), hvor 5 millioner eller flere flyttet på seg, inkludert mange til California og andre byer i vest. Mellom 1910 og 1970, flyttet svarte fra 14 sørstater til sør, særlig fra Alabama, Louisiana, og Mississippi, til andre regioner av USA. Flere byfolk med urbane ferdigheter flyttet i løpet av den andre migrasjonen. Ved slutten av den andre migrasjonen hadde afroamerikanere blitt en urbanisert befolkning. Mer enn 80 prosent levde i byer. Et knapt flertall på 53 prosent forble i Sørstatene, mens 40 prosent levde i Nordstatene, og 7 prosent i vestlige USA. Årsaker. Lynsjing og rasistisk motiverte mord for hver tiår fra 1865 til 1965 i USA. Mens emansipasjonserklæringen (Abraham Lincolns erklæring om frigjøringen av slavene) ble signert i 1863, mindre enn 8 prosent av den afroamerikanske befolkningen levde i de nordøstlige eller midtvestlige delene av USA. Dette begynte å endre seg i løpet av det neste tiåret. Ved 1880 var utvandring på veg fra sør til Kansas. Det amerikanske senatet beordret en undersøkelse av dette. I 1900 levde rundt 90 prosent av svarte fortsatt i Sørstatene. En del flyttet også til Canada for å finne en trygg havn fra rasister og motstanderne av abolisjonisme (opphevelse av slaveriet). mellom 1910 og 1930 hadde den afroamerikanske befolkningen økt med rundt 40 prosent i Nordstatene som et resultat av utvandring, hovedsakelig til de store byene. Byer som Detroit, Chicago, Cleveland, og New York City hadde de største økningene i begynnelsen av 1900-tallet. Svarte ble rekruttert til industriarbeid, eksempelvis med utvidelsen av Pennsylvania Railroad. Grunnet endringene ble konsentrert i byer, som også trakk til seg millioner av nye eller nylige europeiske innvandrere, økte spenningene mellom folk og folkegrupper som konkurrere for arbeid og boliger. Spenningene var ofte mest alvorlig mellom etniske irske som forsvarte deres nye posisjoner og områder, og nyankomne innvandrere og svarte. Afroamerikanere flyttet som enkeltindivider eller i små familiegrupper. Det var ingen støtte eller initiativ fra myndighetene, men industrien i nord, slik som jernbane, kjøttindustrien, og skipsbygging rekrutterte folk. Den fremste faktoren for utvandring var raseskille, utstrakt mishandling, overfall, drap, lynsjing, fravær av borgerrettigheter og demokratiske rettigheter, og generelle mangelen på muligheter i Sørstatene. I nord kunne de finne bedre skoler, og menn hadde stemmerett (kvinner ble inkludert etter 1920), og den blomstrende industrien skape arbeidsmuligheter. Demografiske endringer. Ung afroamerikansk pike med paraply i Louisiana, 1937 Flukten fra Sørstatene førte først til store svarte samfunn i Nordstatene. Det er forsiktig beregnet at rundt 400 000 afroamerikanere forlot Sørstatene i tiden mellom 1916 og 1918 for å dra fordel av arbeidsmangelen i kjølvannet av den første verdenskrigen. Gilbertlove, James:, "Prologue", Sommer 1997, Vol.29 I hennes Pulitzerprisvinnende bok "The Warmth of Other Suns" (2010) beskrev journalisten Isabel Wilkerson utvandringen som «seks millioner svarte fra Sørstatene [som flyttet] ut av terroren til Jim Crow[-lovene] til en usikker eksistens i Nordstatene og Midtvesten». Denne betydelige hendelsen og den påfølgende striden for afroamerikanere for å tilpasse seg til de nordlige byene var emnet for kunstmaleren Jacob Lawrences "Migrasjonserier", skapt da han var en ung kunstner og han ble raskt oppfattet som en av de mest betydningsfulle afroamerikanske kunstnerne i sin tid. I 1910 var den afroamerikanske befolkningen i Detroit på 6000 mennesker. Den store utvandringen, og innvandring fra østlige og sørlige Europa førte raskt til at byen ble USAs fjerde største. Ved begynnelsen av den store depresjonen i 1929 hadde byens svarte befolkning økt til 120 000. I 1900-1901 hadde Chicago en total befolkning på 1 754 473 innbyggere. Ved 1920 hadde byen fått ytterligere innbyggere på 1 million. I løpet av den andre bølgen av utvandringen fra Sørstatene i tiden 1940-1960 økte den afroamerikanske befolkningen i byen fra 278 000 til 813 000. Tilstrømningen av afroamerikanere til Ohio, særskilt Cleveland, endret demografien i delstaten og særskilt i den viktigste industribyen. Før det store utvandringen er det beregnet at mellom 1,1 og 1,6 prosent av befolkningen i Cleveland var afroamerikanere. Ved 1920 var 4,3 prosent av Clevelands befolkning svarte. Antallet afroamerikanere i Cleveland fortsatte å vokse i løpet av de neste tyve året grunnet flukten fra Sørstatene. Andre industribyer i nord og i midtvesten, som St. Louis, Baltimore, Philadelphia, Pittsburgh, Omaha, og New York City, fikk også en dramatisk vekst i deres afroamerikanske befolkninger. På 1920-tallet var New Yorks bydel Harlem blitt et sentrum for svart kultur, påvirket av amerikanske innvandrere som nye innvandrere fra området i og rundt Karibia. Andre industribyer som ble mål for tallrike svarte innvandre var Buffalo og Rochester i New York, Boston, Minneapolis, Milwaukee, Kansas City og St. Louis i Missouri, Columbus, Cincinnati, Grand Rapids i Michigan og Indianapolis, og mindre industribyer som Gary, Dayton, Toledo, Youngstown, Peoria, Muskegon, Newark, Flint, og Albany. Folk tenderte til å ta den billigste togbilletten og reise til områder hvor de hadde slektninger og venner. Eksempelvis var det mange fra Mississippi som flyttet direkte nordover med tog til Chicago, fra Alabama til Cleveland og Detroit, og i den andre utvandringsbølgen, fra Texas til Louisiana, og Mississippi til California. Over hele Sørstatene førte flukten av afroamerikanere til at antallet svarte mennesker sank dramatisk i de fleste sørstatene. Eksempelvis i Mississippi gikk den svarte befolkningen fra rundt 56 prosent av befolkningen i 1910 til rundt 37 prosent ved 1970 og i Sør-Carolina minsket antallet svarte fra rundt 55 prosent av befolkningen i 1910 til rundt 30 prosent ved 1970. Diskriminering og arbeidsforhold. svart = Vekst 10,000,00% eller mer Afroamerikanske prosentandel av befolkningen for hver amerikansk delstat og territorier i 1990. Mens den store utvandringen sørget for at utdannede afroamerikanere kunne skaffe seg arbeid, bidro den også til en mobil samfunnsklasse og til betydelig diskriminering. Ettersom så mange mennesker utvandret i løpet av en kort tidsperiode, ble afroamerikanere ofte mislikt av den urbane euroamerikanske arbeiderklasse (mange av dem selv nylige innvandrere) som fryktet at deres mulighet til å forhandle om lønnsvilkår eller sikre arbeidsforhold, ble gjort mer usikkert med tilstrømningen av ny arbeidekonkurranse. En del av de som hadde størst frykt var de i mange tilfeller de siste innvandrere på 1800-tallet og de nye innvandrerne tidlig på 1900-tallet. Afroamerikanere fikk i betydelig grad innpass som arbeidskraft i industrien, særlig innenfor stål-, bil-, skipsbygging og kjøttpakkeindustrien. Mellom 1910 og 1920 var antallet svarte ansatt i industrien nær doblet fra 500 000 til 901 000. Etter den store depresjonen kom stadig flere innenfor stål- og kjøttpakkeindustrien til å organisere seg fagforeninger på 1930- og 1940-tallet under den multietniske Congress of Industrial Organizations (CIO). Fagforeningene avsluttet raseskillet i mange jobber, og afroamerikanere begynte å avansere til mer faglært arbeid og til posisjoner som ledere. Befolkningen vokste så raskt blant både afroamerikanske innvandrere og nye europeiske innvandrere at det ble knapphet på boliger i mange av de betydelige byene, og nye grupper konkurrerte om de eldste, mest medtatte bygningene. Etniske grupper skapte områder hvor forsvarte seg mot endringer. Diskriminering begrenset afroamerikanere til sammentrengte, folkerike nabolag. Den mer etablerte bybefolkningen tenderte til å flytte til nyere boligområder som ble opprettet i utkantene og forstedene. «Pantediskriminering» og det som ble kalt for «redling» (røde soner eller skillelinjer) i de indre bydelene begrenset nyere afroamerikanske innvandreres muligheter til bestemme deres egne boliger, eller få en rettferdig pris. I det lange løp bidro loven om boliger, "National Housing Act", av 1934 til å begrense tilgjengeligheten av lån til urbane områder, særskilt de områdene som var bosatt av afroamerikanere. Integrering og segregering. Da millioner av tidligere afroamerikanske slaver var traumatisert av voldtekt, lynsjinger og tilfeldige overfall påført av Ku Klux Klan og Jim Crow-lovene, unnslapp fra jordbruksområdene i Sørstatene til de nordlige byene, møtte de en nordstatsbefolkning nyere hvite innvandrere i konflikt med annen- og tredjegenerasjon innfødt hvite amerikanere. De afroamerikanske innvandrerne innså raskt at de hvite i nord fryktet tidligere slaver og var ikke som de hvite i Sørstatene som lynsjet først og spurte spørsmål etterpå. Så snart som dette ble kjent de undertrykte svarte massene i Sørstatene, begynte den store utvandringen. I byer som Camden, Newark, New York og Chicago, ble de svarte i økende grad integrert i samfunnet. Da de levde og arbeidet tett på euroamerikanere, ble de skillelinjene som eksisterte mellom sterkere. Denne perioden markerte overgangen for mange afroamerikanere fra et levevis som bønder til urbane industriarbeidere. Innvandrerne møtte ofte diskriminering i boligsituasjonen hvor hvite huseiere forsøkte å hindre innvandrerne fra å kjøpe eller leie leiligheter i såkalte hvite nabolag. I tillegg, da svarte flyttet inn i hvite nabolag, kom hvite etter hvert til å flytte ut av frykt for økning i kriminaliteten, voldtekt, narkotika og vold som ble tilskrevet nabolag med en stor svart befolkning. Disse tendensene bidro til å opprettholde «raseskillet» i nord. På slutten av 1950- og 1960-tallet var afroamerikanere «hyperurbane», mer tett konsentrert i de indre bydelene enn noen andre grupper i det amerikanske samfunnet. Ettersom afroamerikanere innvandrere beholdt mye av sin kulturelle og lingvistiske trekk fra Sørstatene, bidro slike kulturelle forskjeller til en følelse av «annerledeshet» i henhold til hvordan de ble møtte av andre som levde i byene før dem. Stereotypene tilskrevet svarte mennesker i løpet av denne perioden og påfølgende generasjoner er ofte avledet fra tradisjonene fra deres rurale bakgrunn i Sørstatene. Den andre innvandringsbølge. Den store depresjonen på 1930-tallet minsket mobiliteten til viss grad som ble sett i den første migreringen, men som tok seg opp igjen under den andre verdenskrig. Etter de politiske og sivile framgangene som skjedde under den afroamerikanske borgerrettsbevegelsen i USA (1955-1968) særlig på 1960-tallet, begynte mobiliteten øke igjen. Siden 1965 førte avindustrialiseringen i byene i nordøstlige og midtvestlige USA, samtidig med vekst i jobber i «det nye sør» med lavere levekostnader, tilknytning familie og slekt, forbedrete etniske relasjoner, har ført til at afroamerikanere har beveget seg tilbake til Sørstatene i betydelig antall. Så tidlig som 1975-1980 hadde syv sørstater hatt økt svart innvandring. Den afroamerikansk befolkning fortsatte å minske over det meste av nordøstlige USA, i særdeleshet med den svarte befolkningen i delstaten New York, foruten også i den nordlige delen av New Jersey, mens den økte i Sørstatene. Den nye folkevandringen er jevnt spredt i Sørstatene, men konsentrert i de statene som de beste arbeidsmulighetene, særlig Georgia, Nord-Carolina, Virginia, Tennessee, Florida, og Texas. Andre sørstater som Mississippi, Louisiana, Sør-Carolina, Alabama, og Arkansas har opplevd liten vekst av afroamerikanere i denne andre bølgen. Spotted dick. Spotted dick er en dampkokt eller bakt pudding som er populær i Storbritannia. Den består av ister og tørket frukt (som oftest korinter), og blir vanligvis servert med custard. Ordet "spotted" («flekket» eller «prikket») spiller tilbake på de tørkede fruktene. "Dick" kan ha blitt avledet fra ordet "pudding" (via uttalevarianter som "puddink" og "puddick") eller fra de engelske ordene "dough" (deig) eller "dog" (hund). Den samme desserten med plommer istedenfor korinter blir ofte kalt "Spotted dog", som er et populært navn på engelske puber og restauranter. Ifølge "Oxford English Dictionary" forekommer retten for første gang i en oppskrift for «Plum Bolster or Spotted Dick» i Alexis Soyers bok fra 1850, "The Modern Housewife, or, Ménagère". Sykehusdirektørene ved "NHS Trust" i Gloucestershire ga puddingen i 2001 nytt navn, da det engelske ordet "dick" er et vulgært uttrykk for det mannlige kjønnsorgan. Det samme gjorde de gastronomiansvarlige i Flintshire County Council i 2009. I Gloucestershire ble navnet imidlertid endret tilbake i året derpå, 2002. Flintshire County Council reverserte reformen efter kun noen uker. Den tradisjonelle puddingen er en vanlig rett på britiske sykehusmenyer. Norsk Teknisk Porselen. Norsk Teknisk Porselen AS (NTP) er en norsk produsent av keramiske og sammensatte isolatorer. NTP produserer for det meste keramiske isolatorer for elektrostatisk bunnfall, med hele verden som sitt marked. NTP ble grunnlagt i 1916. Det første plastiske produktet som ble produsert i Norge var en elektrisk stikkontakt av keramikk produsert av Norsk Teknisk Porselen AS. Louise Laursen. Louise Klingenberg Laursen (født 27. juni 1988 i Taastrup) er en dansk bueskytter, som er tatt ut til sommer-OL 2012, både individuelt og som del av det danske tremannslaget. Hun deltok også individuelt ved OL 2008 i Beijing. Louise Laursen begynte med bueskyting som tolvårig, og hun kom på landslaget første gang til EM i Athen i 2006. Hennes hittil beste internasjonale resultat er en førsteplass ved World Cup innendørs i 2011. Ved OL i 2008 oppnådde hun 605 poeng i kvalifiseringsrunden, og ble deretter slått i første runde av polske Małgorzata Ćwienczek, som vant med 113-100. Dermed endte hun som nummer 54. Laursen kvalifiserte seg til OL i 2012, da hun sammen med Carina Christiansen og Maja Jager ble nummer åtte ved VM i 2011. De tre ble seinere alle uttatt. Bjørneskinnslue. a> i Paris 14. juli 2007 Bjørneskinnslue er en høy, mer eller mindre tønneformet militærlue som tradisjonelt har blitt framstilt av pelsverk fra bjørn. Bjørneskinnsluer ble brukt av grenaderavdelinger på 1800-tallet, men har siden 1900-tallet bare vært del av paradeuniformer, særlig for grenaderer og gardister. I Danmark er bjørneskinnsluer karakteristisk hodeplagg for både Den Kongelige Livgarde og Tivoligarden i København. Også i Sverige bruker enkelte gardister i Kungliga Livgardet slike høye uniformsluer. Historikk. Bjørneskinnsluer har bakgrunn i topplueformede grenadérluer med pelskant på 1700-tallet, en militærlue der hattepullen stadig ble mindre og pelsverket større. Pelsluene utviklet seg til ulike varianter, men kunne være utstyrt med synlig tøypull, justerbar hakereim, lueskygge, panneskilt i metall, flettede snorer og pompong (fjærdusk) med agraff (dekorspenne). Den historiske husarlua kalpak (kalt "Kalpak" på tysk, "kalpag" på ungarsk, "colback" på fransk og "busby" på engelsk) er en sylinderformet pelslue som likner på grenaderenes tradisjonelle bjørneskinnsluer. Kalpak ble båret til husaruniform og hadde ofte en pull som hang som en flagrende tøypose nedover kanten på pelslua. Militæravdelinger som fortsatt bruker bjørneskinnsluer. a>, paraderer i bjørnskinnsluer i London 2005 Brynildsens fabrikker. Brynildsens fabrikker er en norsk produsent av sukkerholdige produkter. Kjente merkevarer er Brynild, Minde Sjokolade, Dent, Den Lille Nøttefabrikken og Michaels Farm. Brynildsens fabrikker ble grunnlagt i 1895. Sandra Izbaşa. Sandra Raluca Izbaşa (født 18.juni 1990 i Bucuresti, Romania) er en rumensk turner. Karriere. I verdensmesterskapet i turn 2006 i Århus tok hun bronse i individuell mangekamp og sølv i bom. Hun vant sølv i individuell mangekamp i europamesterskapet i turn 2007 i Amsterdam. I verdensmesterskapet i turn 2007 i Stuttgart kom hun på niendeplass individuelt og var med på det rumenske laget som tok bronse. I 2008 var hun med på det rumenske laget som vant gull i europamesterskapet i Clermont-Ferrand. Hun tok også et individuelt gull i frittstående og sølv i bom. I sommer-OL 2008 i Beijing ble hun olympisk mester i frittstående. I 2009 kom hun på syvendeplass i frittstående i europamesterskapet i Milano. I verdensmesterskapet i turn 2010 var hun med på det rumenske laget som tok fjerdeplass og fikk en syvendeplass i frittstående. I Europamesterskapet i turn 2011 i Berlin vant hun gull i hopp og frittstående. I Europamesterskapet i turn 2012 i Brüssel vant hun gull i hopp og var med på det rumenske laget som vant gull sammenlagt. Under Sommer-OL 2012 i London var hun med på det rumenske laget som vant bronse i mangekamp, lagkonkurranse, kvinner. I individuell mangekamp kom hun på femteplass. Hun vant kvinnenes apparatkonkurranse i hopp og ble olympisk mester. Maja Jager. Maja Jager (født 22. desember 1991 i Nørre Broby) er en dansk bueskytter. Hun er medlem av Broby Bueskytte Klub og tilhører den danske elite. Jager begyndte med bueskyting som 8-årig i 1999. Hun fikk sin debut på A-landslaget i VM i Korea 2009 og har siden fått en 6. plass ved innendørs-EM i 2010, en 6. plass for lag ved utendørs-EM i 2010, en 5. plass ved VM i 2011 og 8. plass ved lag-VM i 2011 i Torino, hvor hun sammen med Carina Christiansen og Louise Laursen utgjorde det danske VM-laget. Det gjode at hun sammen med de to andre kvalifiserte seg til i OL i 2012 i London. I 2010 lå hun som nummer en på Dansk Bueskytteforbunds rangeringsliste etter blant annet å ha vunnet det danske mesterskapet samme år. Nørre Broby. Nørre Broby er en landsby sentralt på Fyn i Danmark. I 2011 hadde den 1480 innbyggere. Stedet ligger i Faaborg-Midtfyn kommune. Den lokale kirken Nørre Broby Kirke er bygget i romansk stil. Frem til 2007 var Nørre Broby administrasjonssenter for Broby kommune. Stine Nielsen. Stine Nielsen (født 9. februar 1991 i Årslev, Faaborg-Midtfyn) er en dansk rifleskytter, og representerer Danmark og Særslev Skytteforening. Hun deltok under Sommer-OL 2012 i øvelsen skyting og grenen 10 meter rifle. Kirkenær stasjon. Kirkenær stasjon er en jernbanestasjon på Kirkenær i Grue kommune langs Solørbanen, den ble åpnet 1893 da jernbanestrekningen Kongsvinger–Flisa ble tatt i bruk. Passasjertrafikken på stasjonen ble nedlagt 1994, men den har fremdeles status som stasjon. Stasjonen er utstyrt med lastespor med rampe. Foruten stasjonsbygningen selv har den en privetbygning og et laftet ilgodshus. Alle bygningene er tegnet av Paul Due, hovedbygget og privetbygningen i sveitserstil.. Venterommet brukes i dag av bussreisende. Sykling under Sommer-OL 2012 – Fellesstart kvinner. De tre medaljevinnerne i regnværet i London Kvinnenes fellesstart under Sommer-OL 2012 gikk av stabelen søndag 29. juli. Løypa startet og endte på The Mall og var den samme som for mennene, men det var to istedet for ni runder på Bok Hill. Marianne Vos var sterkest i tremannsbruddet som holdt inn helt til mål, og slo Lizzie Armitstead som sikret lekenes første medalje for Storbritannia. Carina Rosenvinge Christiansen. Carina Christiansen under OL i 2012. Carina Rosenvinge Christiansen (født 17. mars 1991 i Aalborg) er en dansk bueskytter som er medlem av Aalborg Bueskyttelaug. Carina Rosenvinge Christiansen begynte med bueskyting som 11-årig i 2002 og hadde sin debut på seniorlandslaget i 2009 som 18-årig. Mindre enn en måned seinere deltok hun i VM, hvor hun ble nr. 7, deretter er det blitt til en 9. plass i EM i 2010, 18. plass i World Cup 4 i 2009 og en 17. plass i World Cup 4 i 2010. Christiansen kvalifiserte seg til OL i 2012, da hun sammen med Maja Jager og Louise Laursen ble nummer åtte ved VM i 2011. De tre ble seinere alle uttatt. Kaori Kawanaka. Kaori Kawanaka (født 3. august 1991) er en kvinnelig japansk bueskytter. Hun representerer Japan under OL i 2012 i London. Stine Andersen. Stine Myrhøj Andersen (født 16. januar 1985 i Nykøbing Sjælland i Odsherred på Sjælland) er en dansk rifleskytter, og representerer Danmark og Århus Riffelskytte Klub. Hun deltok under Sommer-OL 2012 i øvelsen skyting og grenen 10 meter rifle. Diana Maria Chelaru. Diana Maria Chelaru (født 15.august 1993 i Oneşti) er en rumensk turner. I verdensmesterskapet i turn 2010 i Rotterdam tok hun sølv i frittstående. I Europamesterskapet i turn i Birmingham samme år tok hun bronse i frittstående og var også med på det rumenske laget som tok bronse. I Europamesterskapet i turn 2011 i Berlin tok hun sølv i frittstående. Under Sommer-OL 2012 i London var hun med på det rumenske laget som vant bronse i mangekamp, lankonkurranse, kvinner. Diana Bulimar. Diana Laura Bulimar (født 22. august 1995 i Timisoara, Romania) er en rumensk turner. I 2011 var hun med på det rumenske laget som kom på fjerdeplass i verdensmesterskapet i turn i Tokyo. I 2012 var hun med på det rumenske laget som vant gull under Europamesterskapet i turn i Brüssel. Under Sommer-OL 2012 i London var hun med på det rumenske laget som vant bronse i mangekamp, lankonkurranse, kvinner. Bhutan under Sommer-OL 2012. Bhutan deltok med to utøvere under Sommer-OL 2012 i London, Storbritannia fra den 27. juli til den 12. august 2012. To utøverene, begge kvinner deltok i to sporter, skyting og bueskyting. Bhutan fikk invitasjon til begge øvelsene, for å forsikre at alle de 204 nasjonale olympiske komiteene kunne delta, selv om utøvere fra enkelte land ikke kvalifiserte seg. Det var åttende gangen Bhutan deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Bueskytteren Sherab Zam var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Bueskyting. Bhutan fikk en invitasjon til denne øvelsen. I mai 2012 valgte den olympiske komiteen i Bhutan den 28 år gamle kvinnelige bueskytteren Sherab Zam. Hennes trener er Tshering Chhoden, som deltok under OL i 2000 og 2004. Skyting. 28 år gamle Kunzang Choden representerte Bhutan i skyting, i øvelsen 10 meter luftrifle. Referanser. Sommer-OL 2012 Johan Frederik Clasen. Johan Frederik Clasen, Johan Fredrik Clasen, eller Johan Frederik Classen (født 1697, død 1775) var en dansk organist fra Sønderborg på Als som er kjent for sitt virke i Vår Frelsers kirke – Oslo domkirke. Han omtales også som orgelbygger. Clasen ble kalt til stillingen av kommandanten på Akershus festning, den tyske generalkommissæren Georg von Bertouch. Von Bertouch var musikkyndig og hadde gode kontakter i Hamburg hvor Clasen var på dette tidspunkt og skal ha gjort seg bemerket som organist. I 1721 kom Clasen til Christiania, han var da rundt 23 år gammel. Christian Olsen Rode som var organist i domkirken var en gammel mann og Clasen fikk tilbud om å overta hans stilling etter hans død. I første omgang ble han bedt om å se på kirkeorgelet som var i en dårlig forfatning. Året etter, i 1722, ble det sendt en henvendelse til orgelbygger Lambert Daniel Kastens om bygging av et nytt orgel. Antakelig kjente Clasen til Kastens virksomhet som orgelbygger i Hamburg og det er stor sannsynlighet for at Clasen anbefalte Kastens til kirkeinspeksjonen som gjorde den formelle henvendelsen. I 1723 ble Clasen fast ansatt som organist med en årlig lønn på 120 riksdaler. Samme år giftet han seg med Maria (eller Marie) født Walter, en kvinne av norsk gårdeierslekt. Det ble etter hvert født tre barn i ekteskapet, hvorav to av dem senere gjorde karriere innen jernverksindustrien; Johan Frederik Classen, stifter av Det Classenske Fideicommis og Frederiksværk og broren Peter Hersleb Classen. Et av de musikalske høydepunktene i Clasens musikalske liv var året 1749 da kong Frederik V besøkte Christiania. Clasen skrev flere musikkstykker i anledning besøket. I 1760 kjøpte familien en gård på Strømsgodset i Drammen og flyttet sannsynligvis dit da Clasen sluttet som organist noen år senere. Ektefellen døde i 1768 og ble begravet i Bragernes kirke. Clasen ble gravlagt samme sted etter sin død i 1775. Lars Sune Haugen. Lars Sune Haugen (født 2. juni 1972 i Notodden) er en norsk fjellklatrer og tidligere reality-deltaker som i 2000 vant andre sesong av TVNorges reality-serie "Villa Medusa". Haugen er også en ivrig fjellklatrer og har besteget fjell som Kilimanjaro i Tanzania (1992), Elbrus i Kaukasus (1994), Ancohuma og Illampu i Bolivia (1995), Kala Patar i Nepal (1998), Huayna Potosi i Bolivia (2005), Pumori i Nepal (2009) og Mount Everest (2012). I 2000 meldte Haugen seg på som deltager til reality-serien "Robinsonekspedisjonen" på TV3. Han kom nesten med, men ble valgt bort i den siste omgangen, på grunn av at produksjonsteamet mente han var for rolig og balansert. Like etterpå ble han spurt om han ville bli med som deltager i Villa Medusa i stedet. Noe han takket ja til. Haugen har siden 2006 vært ansatt som daglig leder i familiebedriften Tele Trading AS. Han er utdannet lærer ved Høgskolen i Telemark og har tidligere jobbet både innen barnevernet og på Notodden Ungdomsskole. Han er gift og har tre barn. Mahlagha Jambozorg. Mahlagha Jambozorg (født 15. august 1991 i Hamadan) er en iransk rifleskytter, og representerer Iran. Hun deltok under Sommer-OL 2012 i øvelsen skyting og grenen 10 meter rifle. Xu Zhihong. Xu Zhihong (, født i 1942 i Wuxi i provinsen Jiangsu i Kina) er en kinesisk botaniker og tidligere president for Pekinguniversitetet. Han er en tidligere visepresident av Det kinesiske vitenskapsakademi. Wu Zhengyi. Wu Zhengyi (; født 13. juni 1916 i Jiujiang; publiserte under navnet Cheng Yih Wu) er en kinesisk botaniker. Han anses som ledende taksonomisk ekspert på Kinas flora og var hovedutgiver av flerbindsverket "Flora of China". Hans autorforkortelse er C.Y.Wu. Don't Let Me Down (Beatles-sang). «Don't Let Me Down» er en sang av The Beatles (med Billy Preston) som ble skrevet av John Lennon, men offisielt kreditert McCartney. Sangen ble først utgitt 11. april 1969 som B-side på gruppens 19. britiske singel hvis A-side var «Get Back». Samme singel ble utgitt 5. mai 1969 i USA. Bakgrunn. John Lennon sa ganske kortfattet i 1980 at «Don't Let Me Down» var skrevet av ham og den handlet om Yoko Ono. McCartney mente at teksten reflekterte en intens del av Lennons liv. Han hadde innledet et forhold til Ono og sammen sniffet de heroin. Samtidig var Lennon så ofte blitt såret og etterlatt av folk som betydde mye for ham. Derfor mente McCartney at tittelen var en bønn til Ono om å ikke svikte ham. "Get Back Sessions" – Januar 1969. Lennon og George Harrison var de første av medlemmene som ankom Twickenham Film Studios 2. januar, og de første sangene som ble presentert var «Don't Let Me Down» og «Dig a Pony». Gruppen brukte masse tid på å terpe på «Don't Let Me Down», og det inkluderte datoene 2./3./6./7./8. januar. Årsaken til terpingen lå muligens mye i taktskiftene i mellomverset. 6. januar foreslo McCartney at de skulle ha et slags «rop og svar» arrangement med hensyn til vokal i mellomverset. Eksempel på dette kan man høre på «Fly on the Wall» som var et 22 minutters langt spor på bonus-CD'n til "Let It Be... Naked". Ellers finnes et filmklipp med en kort gjennomgang fra 6. januar som ble med tidlig i filmen "Let It Be". Innspilling i Apple Studios. Da "Get Back Sessions" ble flyttet over til Apple Studios, ble «Don't Let Me Down» innspilt både 22. og 28. januar. De fikk til en bra tagning på sistnevnte dato, og opptaket ble utgitt som B-side til singlen "Get Back". En versjon fra 22. januar ble plukket ut til å være med på det planlagte albumet "Get Back". Men da Glyn Johns forsøkte å presentere en versjon av albumet i mai 1969, var medlemmene i Beatles uinteressert og utgivelsen ble foreløpig lagt på is. En ny utgave fra Johns ble presentert i januar 1970, men nok en gang strandet prosjektet. Men før den tid hadde radiostasjonen WBCN i Boston spilt "Get Back" plata i sin helhet for sine lyttere, og dette avfødet mange bootlegs med de opptakene. Tak konserten 30. januar 1969. «Don't Let Me Down» ble spilt to ganger 30. januar da gruppen spilte på taket av Apple bygningen i 3 Saville Row. Dette skyltes sannsynligvis at Lennon glemte teksten på siste vers og fant på noen nonsens tekst i stedet i første forsøk. Men da de startet andre forsøk, rotet han det til i første vers i stedet. I filmen "Let It Be" ser man første forsøk. Det samme gjør man i episode 8 av "Anthology" (men der er den ikke i sin helhet). Versjonen som ble utgitt på "Let It Be... Naked", var en sammenklipping av begge variantene. Det som spesielt skiller versjonene fra singelversjonen. og "Let It Be... Naked"-varianten, er at Harrison er med på harmonivokal i refrengene på sistnevnte. Annet. Det norske bandet Backstreet Girls ga ut en sang som het «Don't Let Me Down» på albumet "Tuff Tuff Tuff" i 2001. Den sangen er laget av Petter Baarli og Bjørn Müller og har ingen ting med Lennon/McCartneys komposisjon å gjøre. Lizzie Armitstead. Elizabeth Mary (Lizzie) Armitstead (født 18. desember 1988 i Otley) er en engelsk syklist. Hun fikk sølv på landeveisrittet ved sommer-OL 2012. Kunzang Choden. Kunzang Choden (født 14. august 1984 i Thimpu) er en bhutansk rifleskytter, og representerer Bhutan. Hun deltok under Sommer-OL 2012 i øvelsen skyting og grenen 10 meter rifle. Aleksandr Balandin. Aleksandr Sergejevitsj Balandin (russisk: Александр Сергеевич Баландин; født 20. juni 1989) er en russisk turner. Han deltar i sommer-OL 2012 i London. Óttars þáttr svarta. Óttars þáttr svarta («Tåtten om Ottar Svarte») er en tått, en kort islendingesaga fra ca 1220. Historien foregår i Norge i 1022 og handler om skalden Ottar Svarte som er kjent fra flere av kongesagaene. I denne tætten handler det om hvordan Ottar kommer seg unna kong Olav den helliges misnøye over at Ottar har diktet et "mansǫngr" (kjærlighetskvad) til kongens svenskfødte hustru Astrid Olofsdatter: etter råd fra onkelen Sigvat skald lager Ottar et hylningskvad til Olav. Tåtten er kjent i flere ulike versjoner; fra Flateyjarbók, Bergsbok, Tómasskinna og Bæjarbok Denis Abljazin. Denis Mikhajlovitsj Abljazin (russisk: Денис Михайлови Аблязин; født 3. august 1992 i Penza) er en russisk turner. Han deltar i sommer-OL 2012 i London. Fossum hovedgård (Modum). Fossum hovedgård er en tidligere hovedgård i Modum. Den ble 22. mai 1778 kjøpt av Det Kongelige Modumske Blaafarveværk for 30 000 riksdaler, og selve fargeverket ble bygget på arealene til gården ved Haugfossen, som er den fossen på Østlandet med høyest fritt fall. Det ble videre oppført en herskapelig hovedbygning som senere ble brukt som bolig for flere av verkets direktører. I perioden 1821–1836 var Fossum hovedgård bolig for verkets generaldirektør og medeier Benjamin Wegner, som i 1836 kjøpte Frogner Hovedgård i Aker. Senere var hovedgården bolig for andre direktører knyttet til bedriften. I 1826 ble herskapshuset Nyfossum oppført som bolig for hytteinspektør Friedrich Roscher, etter tegninger av Roscher selv. Denne bygningen er i dag kunstmuseum og en del av museumsanlegget på Blaafarveværket. Hovedbygningen på Fossum hovedgård brant ned til grunnen i 1932. Paviljongen med form som et romersk rundtempel som nå står på «Utsikten» i Frognerparken stod opprinnelig på Fossum hovedgård. Guðmundur Guðmundsson (skiløper). Guðmundur S.Th. Guðmundsson (født 1. mai 1920 i Siglufjörður, død 9. januar 2007 i Fossvogur, Reykjavík) var en islandsk skiløper som representerte Skíðafélag Siglufjarðar og Iþróttabandalagi Akureyrar. Han deltok i OL i St. Moritz i 1948, der han ble nummer 98 av 102 fullførende deltakere i utfor, 59 av 66 fullførende i slalåm og sist av 67 fullførende i den alpine kombinasjonen. Guðmundur Guðmundsson konkurrerte også i nordiske grener. Han ble islandsk mester til sammen tolv ganger i slalåm, skihopping, kombinert og langrenn. Etter oppveksten i Siglufjörður hadde han flere forskjellige jobber. Han var blant annet bonde, og han var drosjesjåfør i Akureyri og Keflavík. Senere studerte han sildeindustri og fiskemattilvirkning, og arbeidet med det blant annet i Höfn í Hornafirði. Ottar Svarte. Ottar Svarte ("Óttarr Svarti"; født på 900-tallet, død etter 1027) var en islandsk skald som nevnes i Skáldatal, Snorre-Edda, Fagrskinna, Heimskringla og flere andre av kongesagaene og noen av islendingesagaene. Han skal ha vært nevø av Sigvat skald. I "Óttars þáttr svarta" handler det om hvordan Ottar kommer seg unna kong Olav den helliges misnøye over at Ottar har diktet et "mansǫngr" (kjærlighetskvad) til kongens svenskfødte hustru Astrid Olofsdatter: etter råd fra onkelen Sigvat skald lager Ottar et hylningskvad til Olav. I "Skáldatal" fortelles det at Ottar har diktet hylninger til kongene Svein Tjugeskjegg, Olof Skötkonung, Anund Jakob, Olav den hellige og Knut den store. Tre av Ottars kvad er kjent og bevart: "Óláfsdrápa sœnska" til Olof Skötkonung finnes i Snorre-Edda; "Hǫfuðlausn" til kong Olav har fått dette navnet fordi Ottar berget sitt eget hode ved det; "Knútsdrápa" til kong Knut finnes i Knýtlinga saga. Liste over presidentene i Kroatias parlament. Presidenten i Kroatias parlament (Predsjednik Hrvatskog sabora) leder Kroatias parlament, Kroatias lovgivende organ. Fabien Gilot. Fabien Gilot (født 27. april 1984 i Denain, Frankrike) er en fransk svømmer. Under sommer-OL 2012 i London vant han gull med det franske laget på 4x100 meter fri. Under sommer-OL 2008 i Beijing tok han sølv med det franske laget på samme distanse. NBC News. NBC News' hovedkontor i New York NBC News er nyhetsavdelingen i det amerikanske fjernsynsselskapet NBC. Avdelingen hadde sin første sending 21. februar 1940. Hovedkontoret ligger i GE-bygningen i Rockefeller Center 30 i New York. Flaggskipet blant avdelingens programmer er den daglige kveldsnyhetssendingen "NBC Nightly News" med Brian Williams og Lester Holt, og morgensendingen "Today" var verdens første «frokost-TV». Det ukentlige debattprogrammet "Meet the Press" hadde premiere i 1947 og er den lengstlevende serien i amerikansk kringkastingshistorie. NBC News produserer også innhold for fjernsynssendingene til CNBC og MSNBC. De fleste NBC News' programmer benytter temamusikk fra komposisjonen "The Mission" av John Williams. I tillegg til hovedkontoret i New York, har NBC News avdelingskontorer og korrespondentkontorer i store byer over hele verden. I Burbank i California ligger avdelingskontoret for USAs vestkyst, mens Washington, DC har et avdelingskontor for samfunnssaker. I London i England ligger hovedkontoret for utenrikssaker. GE-bygningen. GE-bygningen er en skyskraper som utgjør hovedbygningen i Rockefeller Center på Manhattan i New York. Bygningen ble fullført i 1933 og var opprinnelig kjent som RCA-bygningen etter sin største leietager RCA, men fikk sitt nåværende navn da General Electric (GE) kjøpte RCA i 1988. Bygningen er tegnet av Raymond Hood og utført i art deco-stil. Den har 70 etasjer og en høyde på 260 meter. GE-bygningen huser hovedkontoret til NBC og New York-avdelingen til NBCUniversal. Gateadressen er Rockefeller Center 30, noe som har gitt navn til fjernsynsserien "30 Rock". Clément Lefert. Clément Lefert (født 26.september 1987 i Nice, Frankrike) er en fransk svømmer. Under sommer-OL 2012 i London vant han gull med det franske laget på 4x100 meter fri. Han studerer pr. 2012 økonomi i California. Þorsteins þáttr tjaldstæðings. Þorsteins þáttr tjaldstæðings («Tåtten om Torstein teltreiseren») eller Þorsteins þáttr Ásgrímssonar («Tåtten om Torstein Åsgrimson») er en tått, en kort islendingesaga fra 1200-tallet. Historien foregår i Norge og på Island i landnåmstiden og handler om Torstein som hevner faren og rømmer fra Norge til Island. Telemarkshersen Ásgrím blir Harald Hårfagres uvenn, og blir drept. Torstein hevner faren, og rømmer til Island. Her blir han en velstående mann. Han får sitt tilnavn «teltreiseren» fordi han gir husrom, i telt, til en syk skipsbesetning som ingen andre ville hjelpe. Teksten er kjent fra Flateyjarbók. Larisa Iordache. Larisa Andreea Iordache (født 19. juni 1996 i Bucuresti, Romania) er en rumensk turner. Under Europamesterskapet i turn 2012 i Brüssel vant hun gull i frittstående og sølv i bom. Hun var også med på det rumenske laget som vant gull i lagkonkurransen. Under Sommer-OL 2012 i London var hun med på det rumenske laget som vant bronse i mangekamp, lankonkurranse, kvinner. Storbritannias herrelandslag i håndball. Storbritannias herrelandslag i håndball er det mannlige landslag i håndball for Storbritannia. Det representerer landet i internasjonale håndballturneringer. De reguleres av British Handball Association. Landslaget ble opprettet i 1969 og har deltatt i internasjonale turneringer i perioden 1972-1984. Det er på nytt blitt gjenopprettetmed henblikk på deltagelse i OL 2012 i London, da vertslandet alltid er kvalifisert til turneringene. Storbritannias herrelandslag i Håndball har til og med 2010 faktisk vunnet to betydlige kamper i sin historie: Første seier var under VM i 1984 i lag C, hvor det ble 21-19 over Færøene, mens det i 2010 i en kvalifikasjonskamp til EM i 2012 ble 33-32 over Bulgaria. Anastasija Grisjina. Anastasija Nikolajevna Grisjina (russisk: Анастасия Николаевна Гришина; født 16 januar 1996 i Moskva, Russland) er en russisk turner. Hun debuterte som senior i 2012 hvor hun i Europamesterskapet i turn tok sølv i skranke og også var med på det russiske laget som vant sølv i mangekamp lag. Under Sommer-OL 2012 i London var hun med på det russiske laget som vant sølv i mangekamp, lagkonkurranse, kvinner. Ingvild Braathen. Ingvild Braathen (født 1979 i Son) er en norsk reality-deltaker som i 2000 vant aller første sesong av reality-serien "Villa Medusa", som gikk på TVNorge. Hun har også deltatt i TVNorges spørreprogram "Lekende lett" (2000) og TV3s ganeshow "Fangene på fortet" (2001). Rūta Meilutytė. Rūta Meilutytė (født 19. mars 1997 i Kaunas, Litauen) er en litauisk svømmer. I sommer-OL 2012 i London vant hun gull på 100 meter bryst. I semifinalen satte hun ny europeisk rekord med tiden 1:05.21. Megumi Kamionobe. Megumi Kamionobe (上尾野辺 めぐみ, født 15. mars 1986 i prefekturet Kanagawa i Japan) er en japansk internasjonal kvinnelig fotballspiller. For øyeblikket spiller hun som midtbanespiller for klubben Albirex Niigata Ladies i L. League. Hun representerte Japans kvinnelandslag i fotball da laget vant VM i fotball for kvinner 2011. Kyoko Yano. Kyoko Yano (矢野喬子, født 3. juni 1984 i prefekturet Kanagawa i Japan) er en japansk internasjonal kvinnelig fotballspiller. For øyeblikket spiller hun som forsvarsspiller for klubben Urawa Reds Ladies i L. League. Hun representerte Japans kvinnelandslag i fotball i VM i fotball for kvinner 2003, VM i fotball for kvinner 2007 og deretter da laget vant VM i fotball for kvinner 2011. For øyeblikket spiller hun for Japan under kvinnenes fotballturnering i Sommer-OL 2012. Norio Sasaki. Norio Sasaki (佐々木 則夫, født 24. mai 1958 i prefekturet Yamagata i Japan) er landslagstreneren for Japans kvinnelandslag i fotball og en tidligere japansk kvinnelig fotballspiller. Fra 1989 til 1990 spilte hun for klubben NTT Kanto. Fra 1997 til 1998 var hun trener for klubben Omiya Ardija. Fra 2006 til 2007 var hun trener for Japans U20 landslag for kvinner, før hun i 2008 ble landslagstrener. Sasaki ledet laget da de vant VM i fotball for kvinner 2011. For øyeblikket er hun trener for Japan under kvinnenes fotballturnering i Sommer-OL 2012. Aruba under Sommer-OL 2012. Aruba deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Fire utøvere, tre menn og en kvinne deltok i tre sporter, friidrett, svømming og vektløfting. Det var sjuende gangen Aruba deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Svømmeren Jemal Le Grand var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Joachim Osvold. Joachim Osvold (født 23. september 1994) er en norsk fotballspiller som debuterte for Lillestrøm 24. mai 2012, da han i hjemmekampen mot Aalesund kom inn som reserve for Johan Andersson i det 87. spilleminutt. Joachim Osvold var 17 år og 244 dager gammel, da han debuterte for LSK. Han er den niende yngste spilleren LSK har benyttet i eliteserien. Joachim er sønn av tidligere LSK-spiller Kjetil Osvold. Marius Høibråten. Marius Christopher Høibråten (født 23. januar 1995) er en norsk fotballspiller. Debuterte for Lillestrøm 1. mai 2011, da han i cupkampen mot Vo kom inn som reserve for Stefan Gislason i det 88. spilleminutt. Fikk sin eliteseriedebut 27. november 2011, da han i hjemmekampen mot Fredrikstad FK kom inn som reserve for Stian Ringstad i det 83. spilleminutt. Marius Høirbåten var da 16 år og 308 dager gammel. Noe som gjør han til Lillestrøms tredje yngste spiller benyttet i eliteserien. Marius Høibråten har 21 landskamper for Norge på aldersbestemte lag. 5 G15-kamper, 5 G16-kamper og 11 G17-kamper, ingen mål. Har tidligere spilt for Fet IL. Jacob Faye-Lund. Jacob Rekdahl Faye-Lund (født 15. september 1994) er en norsk fotballkeeper som spiller for. Han debuterte 28. april 2012 da han i seriekampen hjemme mot kom inn som reserve for Sead Ramović i det 70. spilleminutt. Jacob Faye-Lund var 17 år og 226 dager gammel da han debuterte for, noe som gjør ham til den syvende yngste spilleren har benyttet i eliteserien. Han spilte fra start i den påfølgende cupkampen mot 1. mai 2012 og fikk et nytt innhopp i seriekampen borte mot 9. juli samme år. Denne gangen klarte ikke unggutten å holde buret rent, men til tross for at han måtte plukke ut tre baller fra nettet vant kampen 4-3. Kim Wraae Knudsen. Kim Wraae Knudsen (født 19. september 1977) er en dansk padler, som deltok ved OL 2008 i Beijing, hvor han vant sølv i toerkajakk sammen med René Holten Poulsen. Han er tatt ut til OL 2012 i London, hvor han er utpekt til å være danske flaggbærer. Wraae begynte å padle som femtenårig og kom første gang på landslaget tre år seinere, i 1996. Han padler for Amager Ro- & Kajakklub. Hans beste internasjonale resultat er EM-gull i 2008 og sølvmedaljen ved OL samme år, begge deler i toerkajakk sammen med René Holten Poulsen på distansen 1000 m. Ved samme OL ble duoen nummer fem på 500 m distansen. OL-sølvmedaljen ble vunnet etter en andreplass i det innledende heatet etter en tysk båt, noe som ga direktekvalifikasjon til finalen, hvor de allikevel klart ble slått relativt klart av tyskerne igjen. På 500 m ble duoen nummer fire i det innledende heatet, som betød, at de måtte padle semifinalen, hvor de med en tredjeplass akkurat kom til finalen. Her gikk det bedre, da de ble nummer fem blant de ni båtene som deltok med bare litt over et halvt sekund opp til bronseplassen. Ved OL 2012 skal han delta i firerkajakk på 1000 m sammen med René Holten Poulsen, Emil Stær og Kasper Bleibach og i toerkajakk på 1000 m sammen med Emil Stær. De kvalifiserte seg da firerkajakken nådde i finalen i VM i 2011. OL-billetten ble gitt av Danmarks Idræts-Forbund etter innstilling fra forbundet. Som optakt til OL vant firerkajakken EM i Kroatia. René Holten Poulsen. René Holten Poulsen (28. november 1988) er en dansk padler, som deltok ved OL 2008 i Beijing, hvor han vant sølv i toerkajakk og gull ved EM samme år, begge dele i toerkajakk sammen med Kim Wraae Knudsen på 1000 m. Ved OL 2012 skal han delta i firerkajakk på 1000 m sammen med Kim Wraae Knudsen, Emil Stær og Kasper Bleibach. De kvalifiserte seg da firerkajakken nådde i finalen i VM i 2011. OL-billetten ble gitt av Danmarks Idræts-Forbund etter innstilling fra forbundet. Som optakt til OL vant firerkajakken EM i Kroatia. Deadpool. Deadpool er en tegneseriefigur som er fra Marvel. Han er en leiesoldat, en rogue eller en anti-helt, avhengig av kontekst. Han dukket først opp i den amerikanske tegneserien The New Mutants # 98 i februar 1991. Figuren ble skapt av Fabian Nicieza og Rob Liefeld. Deadpool ble til i "Weapon X programmet". Hans evner/superkrefter er: Udødelighet, selv healing, overmenneskelig stamina og agilitet, telepotering (med beltet sitt), motstandsdyktig mot telepati, ekspert på bruk av våpen og kampsport. Film. Deadpool er med i filmen" ", her blir han spilt av Ryan Reynolds. Det har også bekreftet at Deadpool vil få sin egen film og Ryan Reynolds vil igjen spille som Deadpool. Hajastani Bardzraguwjn chowmb. Hajastani Bardzraguwjn chowmb er den høyeste divisjonen for fotball i Armenia. Divisjonen ble dannet i 1992, samme år som dannelsen av Armenias fotballforbund (FFA). Hajastani Bardzraguwjn chowmb er en fotballserie med åtte klubber som spiller 28 serierunder med fire innbyrdes møter over to kalenderår, fra høst til mai. Mestvinnende lag er FC Pyunik, som per 2012 stod med 13 nasjonale mesterskapstitler. Klubben som vinner Hajastani Bardzraguwjn chowmb blir nasjonal seriemester, og får muligheten til å representere Armenia i UEFA Champions League gjennom at laget går inn i første kvalifiseringsrunde. Med grunnlag i Armenias UEFA-ranking får ikke sølvvinneren en kvalifiseringsplass i Champions League, men klubbene som ender på henholdsvis andre- og tredjelass i serien går automatisk til kvalifiseringsspill (første runde) i UEFA Europa League. Det siste laget ved seriens slutt blir degradert til nivå to (Armensk 1. divisjon i fotball), og erstattes med denne seriens divisjonsvinner. Prva Liga. Prva Liga, også kjent som 1. MFL, er den høyeste divisjonen for fotball i Republikken Makedonia. Divisjonen ble dannet i 1992, samme år som uavhengigheten fra Jugoslavia og to år før Fudbalska Federacija na Makedonija (FFM) ble offisielt medlem av FIFA og UEFA. Prva Liga er en fotballserie med tolv klubber som spiller 33 serierunder med tre innbyrdes møter over to kalenderår, fra juli til mai. Mestvinnende lag er FK Vardar, som per 2012 stod med seks nasjonale mesterskapstitler. Klubben som vinner Prva Liga blir nasjonal seriemester, og får muligheten til å representere Makedonia i UEFA Champions League gjennom at laget går inn i andre kvalifiseringsrunde. Med grunnlag i Makedonias UEFA-ranking får ikke sølvvinneren en kvalifiseringsplass i Champions League, men klubbene som ender på henholdsvis andre- og tredjelass i serien går automatisk til kvalifiseringsspill (første runde) i UEFA Europa League. De to siste lagene ved seriens slutt blir direkte degradert til nivå to (Vtora Liga) og erstattes med denne seriens divisjonsvinner, mens de to lagene som ender som nummer ni og ti går inn i en kvalifiseringsrunde (én innbyrdes kamp) med lag nummer tre og fire fra nivå to. Skyting under Sommer-OL 2012 – Skeet kvinner. Kvinnenes skeetøvelse under Sommer-OL 2012 fant sted 29. juli 2012 i Royal Artillery Barracks. Øvelsen bestod av to deler: en innledende skyting og en finaleskyting. I den innledende skytingen skjøt hver skytter 3 serier à 25 skudd. De 6 beste skytterne i den innledende skytingen gikk vider til finalen. Finalen bestod av en serie på 25 skudd. Summen av alle de 100 skuddene bestemmer den endelige rekkefølgen. Ved poenglikhet benyttes omskyting, der man skyter til det ikke lenger er poenglikhet. Historisk seier. Amerikanske Kim Rhode var forhåndsfavoritt, og startet med å skyte treff på de første 65 duene. Hun endte med 74 av 75 og ny olympisk rekord på sin innledende skyting, og var med det 4 treff foran nærmeste konkurrent før finalen. I finalen skjøt hun perfekte 25 av 25 duer og tangerte med det verdensrekorden, samtidig som hun satte olympisk rekord. Hun var hele 8 treff foran sølvmedaljevinner Wei Ning fra Kina, mens både Danka Barteková fra Slovakia og Marina Belikova fra Russland haddde 90 treff og måtte i omskyting om bronsemedaljen, hvor Barteková vant. Kim Rhode ble med denne seieren den første amerikanske utøveren i en individuell idrett som har tatt medalje i fem OL på rad. Olga Zabelinskaja. Olga Zabelinskaja (født 10. mai 1980 i Leningrad) er en russisk syklist. Hun fikk bronse både på landeveisrittet og temporittet ved sommer-OL 2012. Hun har vært profesjonell siden 2001, og er datter av Sergej Sukhorutsjenkov, som vant OL-gull i sykling ved sommer-OL 1980. Premjer Ligasy. Premjer Ligasy er den høyeste divisjonen for fotball i Kasakhstan. Divisjonen ble dannet i 1992, samme år som uavhengigheten fra Sovjetunionen og to år før Kasakhstans fotballforbund (KFF) ble offisielt medlem av FIFA og UEFA. Premjer Ligasy er en fotballserie med tolv klubber som spiller 32 serierunder med to innbyrdes møter, og hvor serien etter dette splittes opp i to grupper fordelt på seks lag hver som møter hverandre to ganger. Serien går over ett kalenderår, fra mars til oktober. Mestvinnende lag er FK Irtysh Pavlodar, som per 2011 stod med fem nasjonale mesterskapstitler. Klubben som vinner Premjer Ligasy blir nasjonal seriemester, og får muligheten til å representere Kasakhstan i UEFA Champions League gjennom at laget går inn i andre kvalifiseringsrunde. Med grunnlag i Kasakhstans UEFA-ranking får ikke sølvvinneren en kvalifiseringsplass i Champions League, men klubbene som ender på henholdsvis andre- og tredjelass i serien går automatisk til kvalifiseringsspill (første runde) i UEFA Europa League. Det siste laget ved seriens slutt blir direkte degradert til nivå to (Kasakhstans 1. divisjon i fotball), og erstattes med denne seriens divisjonsvinner. Guinea-Bissau under Sommer-OL 2012. Guinea-Bissau deltok i Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Fire utøvere, to menn og to kvinner deltok i to sporter, friidrett og bryting. Det var femte gangen Guinea-Bissau deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Bryteren Augusto Midana var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Larry. Larry er et mannlig navn brukt på engelsk, og er et vanlig kallenavn for navnene Lawrence eller Laurence. Lesotho under Sommer-OL 2012. Lesotho deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Fem utøvere, tre menn og to kvinner deltok i to sporter, friidrett og svømming. Det var tiende gangen Lesotho deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Mamoroallo Tjoka var landets flaggbærer under åpningsseremonien. JKL Group. JKL Group er et nordisk kommunikasjonsbyrå som rådgir innen strategisk kommunikasjon. Selskapet har hovedkontor i Stockholm, med kontorer i Oslo, København, Helsinki, Gøteborg og Brüssel. Samlet har gruppen rundt 125 rådgivere, hvorav omlag 20 jobber i Oslo. JKL Group er en del av Publicis Groupe, som blant annet omfatter MSLGROUP - et PR-nettverk med over 40 kontorer verden over, inkludert Oslo. Administrerende direktør ved JKL i Oslo er Julie Brodtkorb. Tidligere har blant andre Cecilie Ditlev-Simonsen og Per Høiby ledet Oslo-kontoret. Kunder av JKL får hjelp med å styrke og forsvare omdømme og rammebetingelser gjennom posisjonering, mediestrategi, beredskapsarbeid og krisehåndtering, myndighetskontakt og finansiell kommunikasjon. FC Santa Coloma. Futbol Club Santa Coloma er en andorransk fotballklubb fra byen Santa Coloma i kommunen Andorra la Vella. Klubben ble grunnlagt i 1986 og lagets draktfarger er helrød med hvite detaljer, mens bortedraktene er helsvarte med hvite detaljer. FC Santa Coloma spiller for øyeblikket i den øverste divisjonen Primera Divisió, og spiller sine hjemmekamper på DEVK-Arena. Nåværende trener er Luis Blanco Torrado. Klubben har per dags vunnet det andorranske seriemesterskapet seks ganger og det nasjonale cupmesterskapet ni ganger. FC Santa Coloma har også vunnet Supercopa Andorrana fire ganger. Klubben har ved flere anledninger deltatt i kvalifiseringsspill og innledende kamper både i Mesterligaen (tre ganger) og UEFA Europa League (seks ganger), men møtte større motstand i alle kamper og kvalifiserte seg ikke videre til sluttspill. Motunauøya. Motunauøya er ei lita øy som ligger cirka 1,2 km sør for munningen av Motunauelva, nord i Pegasusbukta, i regionen Nord-Canterbury på Sørøya i New Zealand. Øya, som er omgitt av bølgebrytende rev, består av en eroderende klippeformasjon med et sentralt, flatt platå. Økosystemet består blant annet av ulike gress-sorter og urter som har blitt introdusert der. Det ble også i sin tid introdusert kaniner på øya, men disse ble senere utryddet. Øya utgjør et areal på 2,0234 ha og har siden 1958 hatt status som naturreservat. Den fikk status som viltreservat i 1935. Det er bygget ei hytte på øya, for forvaltningsformål. Omkring 38 fuglearter har blitt registrert her, enten på øya eller i nær tilknytning til den. Elleve arter bruker øya som hvileplass eller formerer seg der. Blant annet hekker det et stort antall hvitvingepingviner ("Eudyptula minor albosignata") der, en underart av dvergpingvin. Øya er også hekkeplass for halve New Zealands bestand av fregattstormsvaler ("Pelagodroma marina"). Primera Divisió. Primera Divisió er den høyeste divisjonen for fotball i Andorra. Divisjonen ble dannet i 1995, ett år etter grunnleggelsen av Federació Andorrana de Fútbol (FAF). Primera Divisió er en fotballserie med åtte amatørklubber som spiller 14 serierunder med to innbyrdes møter, før serien etter dette splittes opp i to grupper fordelt på fire lag hver som møter hverandre to ganger. Serien går over to kalenderår, fra september til april. Mestvinnende lag er FC Santa Coloma, som per 2012 stod med seks nasjonale mesterskapstitler. Klubben som vinner Primera Divisió blir nasjonal seriemester, og får muligheten til å representere Andorra i UEFA Champions League gjennom at laget går inn i første kvalifiseringsrunde. Med grunnlag i Andorras UEFA-ranking får ikke sølvvinneren en kvalifiseringsplass i Champions League, men klubbene som ender på henholdsvis andre- og tredjelass i mesterskapsgruppen går automatisk til kvalifiseringsspill (første runde) i UEFA Europa League. Det siste laget i nedrykksgruppen ved seriens slutt blir direkte degradert til nivå to (Segona Divisió) og erstattes med denne seriens divisjonsvinner, mens det nest siste laget møter det nest beste laget fra nivå to i et playoffspill. Psykokinese. Psykokinese (av gresk "ψυχή", "psyche", «sjel», og κίνησις, "kinesis", «bevegelse»), også kalt PK eller telekinese («fjernbevegelse»), betegner i parapsykologien og spiritismen det å bevege eller påvirke gjenstander ved hjelp av tankekraft (»psykiske» eller «sjelelige» krefter). Fenomenet er ikke vitenskapelig dokumentert, og undersøkte tilfeller av påstått psykokinese har vist seg å ha andre forklaringer; mange har blitt avslørt som utspekulert bedrageri og blitt gjentatt av tryllekunstnere og illusjonister. Da Uri Geller, israelsk TV-illusjonist med selverklærte overnaturlige evner, ble berømt blant annet for å bøye skjeer ved lett berøring og sette i gang klokker på avstand, tok flere tryllekunstnere opp de samme triksene i forestillingene sine. Mange former for psykokinese. a>, angivelig ble utsatt for slike fenomener. Psykokinese eller PK kan inndeles i "mikro-PK" og "makro-PK", avhengig av størrelsen på det som påvirkes. Mikro-PK er manipulering av objekter som ikke er synlige med det blotte øye, for eksempel molekyler, atomer, subatomære partikler og encellete organismer. Ved makro-PK påvirkes større gjenstander som terninger, eggeplommer, skjeer og møbler – ja, selv atmosfæren (for eksempel regnmakeri). Under seansene sine gjorde mange spiritistiske medier ulike former for psykokinese, for eksempel blåse ut levende lys, spille trompet eller få et bord til å lette fra gulvet (levitasjon). Skal vi tro øyenvitneskildringer, klarte skotten Daniel Dunglas Home (1833–1886) til og med å løfte sin egen kropp og sveve gjennom luften. Achile D’Angelo gav folk «psykiske støt» med en usynlig hånd. Under et møte hvor blant annet illusjonisten Milbourne Christopher var til stede for å sjekke at alt gikk korrekt for seg, uteble støtene. Da Christopher produserte en ildkule og tryllet vekk en ball, sa D’Angelo at han på den måten sikkert ville bli populær blant jentene. Ved «ånde-» eller «tankefotografering» kan en angivelig lage fotografier – det vil si påvirke en lysfølsom emulsjon eller bildebrikke med tankekraft. En sjelden, men meget skummel form for psykokinese er "pyrokinese", det vil si å stifte branner med tankekraft. Enkelte «psykiske kirurger», særlig på Filippinene, sies å kunne gjøre snitt i huden på avstand, uten kniv. Den amerikanske skeptikeren og tryllekunstneren James Randi har beskyldt dem for å være kvakksalvere som bruker trylletriks – og har selv demonstrert hvordan de kan utføres. Betegnelsen "psykokinese" stammer fra parapsykologien, «psykisk forskning» av overnaturlige fenomener, som ble grunnlagt i 1880-årene. Troen på slike fenomener er gammel – men de er gjerne tilskrevet Gud, Jesus eller en eller annen form for gode eller onde ånder, okkulte makter, hekser eller skapninger som alver, nisser (tomter) og underjordinger. Innen parapsykologien regnes polter-effekterer som en kraftig manifestasjon av psykokinese. FK Željezničar Sarajevo. Fudbalski Klub Željezničar Sarajevo er en bosnisk fotballklubb fra hovedstaden Sarajevo. Klubben ble grunnlagt i 1921 og lagets draktfarger er blå med hvit underdel, mens bortedraktene er helhvite. FK Željezničar spiller for øyeblikket i den øverste divisjonen Premijer liga, og spiller sine hjemmekamper på Stadion Grbavica. Nåværende trener er Amar Osim. Klubben har per dags vunnet det bosniske seriemesterskapet fire ganger og det nasjonale cupmesterskapet fem ganger. FK Željezničar har også vunnet Super kup NS Bosne i Hercegovine tre ganger. Klubben har ved flere anledninger deltatt i kvalifiseringsspill og innledende kamper både i Mesterligaen og UEFA Europa League (tidligere UEFA-cupen), men har i nyere tid møtt større motstand og har ikke klart å kvalifiserte seg til videre sluttspill. Klubbens beste prestasjon i europeisk klubbfotball var da FK Željezničar spilte seg frem til semifinale under 85. Premijer liga. Premijer liga er den høyeste divisjonen for fotball i Bosnia-Hercegovina. Divisjonen ble dannet i 2000, åtte år etter grunnleggelsen av Fudbalski Savez Bosne i Hercegovine (NFSBIH). Premijer liga er en fotballserie med 16 klubber som spiller 30 serierunder med to innbyrdes møter fordelt over to kalenderår, fra august til mai. Mestvinnende lag er FK Željezničar Sarajevo, som per 2012 stod med fire nasjonale mesterskapstitler. Klubben som vinner Premijer liga blir nasjonal seriemester, og får muligheten til å representere Bosnia-Hercegovina i UEFA Champions League gjennom at laget går inn i andre kvalifiseringsrunde. Med grunnlag i Bosnia-Hercegovinas UEFA-ranking får ikke sølvvinneren en kvalifiseringsplass i Champions League, men klubbene som ender på henholdsvis andre- og tredjelass i mesterskapsgruppen går automatisk til kvalifiseringsspill (første og andre runde) i UEFA Europa League. De to siste lagene ved seriens slutt blir direkte degradert til nivå to (henholdsvis Prva liga Federacije Bosne i Hercegovine og Prva liga Republike Srpske), og erstattes med disse serienes to divisjonsvinnere. Julija Jefimova. Julija Andrejevna Jefimova (russisk: Юлия Андреевна Ефимова; født 3. april 1992 i Groznyj) er en russisk svømmer. I sommer-OL 2008 i Beijing kom hun på fjerdeplass på 100 meter bryst og femteplass på 200 meter bryst. Hun var også med på det russiske laget som kom på femteplass på 5x100 meter medley. I verdensmesterskapet i svømming i 2009 i Roma tok hun gull på 50 meter bryst og satte ny verdensrekord på distansen. Hun tok sølv på 100 meter bryst. I EM i svømming i 2010 i Budapest tok hun gull på 50 meter bryst og 100 meter brystsvømming. I VM i svømming i 2011 i Shanghai tok hun sølv på 50 meter bryst og 200 meter brystsvømming. Under sommer-OL 2012 i London vant hun bronse på 200 meter brystsvømming. På 100 meter brystsvømming kom hun på syvendeplass. Shelley Olds. Shelley Olds (født 30. september 1980 i Groton, Massachusetts) er en amerikansk syklist. Hun vant landeveisrittet ved det panamerikanske mesterskapet i sykling i 2010, og kom på 7. plass i landeveisrittet ved sommer-OL 2012. Hun har vært profesjonell siden 2007. Om Yun-chol. Om Yun-Chol (født 18. november 1991 i Nord-Hamgyong) er en nordkoreansk vektløfter. Under sommer-OL 2012 i London vant han gull i 56 kilo klassen med ny olympisk rekord. Han ble den femte mannen i verden til å løfte tre ganger sin egen kroppsvekt. Danka Barteková. Danka Barteková (født 19. oktober 1984 in Trenčín, Tsjekkoslovakia) er en slovakisk sportsskytter, som konkurrerer i øvelsen olympisk skeet. Barteková ble nummer 8 i øvelsen under Sommer-OL 2008, men under Sommer-OL 2012 i London klatret hun opp til bronseplass, etter å ha slått russiske Marina Belikova i omskyting. Christopher Borch. Christopher Borch (født 18. januar 1817 i Drammen, død 11. august 1896 i Holmestrand) var en norsk billedhugger. Han er særlig kjent for utformingen av de to løvene som er plassert på Løvebakken foran Stortinget og som ble utført av to straffanger under Borchs ledelse samt Christiestøtten på Muséplassen foran Bergen Museums naturhistoriske samlinger i Bergen. Borch gikk på Kunstakademiet i København fra 1838 og var i flere år i Herman Wilhelm Bissens atelier. Han var sterkt preget av Bissen og står i senklassisismen i arven etter Bertel Thorvaldsen. Borch var knyttet til miljøet rundt N.F.S. Grundtvig på Vartov i København og har blant annet utført døpefonten til Vartov kirke. I Danmark stilte Borch ut på Charlottenborg i 1848, 1849, 1851 og 1856. Han stilte ut første gang i Norge i 1849 og fikk deretter en bestilling fra kongehuset på relieffer til Oscarshall som var under oppføring. På Bjørnstjerne Bjørnsons anmodning leverte han en skisse på et monument over Wilhelm Frimann Koren Christie, statuen ble avduket i Bergen først i 1868. Borch leverte også inn et forslag i konkurransen om Karl Johan-monumentet foran Slottet i Christiania, men dette gikk til Brynjulf Bergslien. Steinløvene foran Stortinget ble montert i 1866. Borch drev undervisning for fangene ved straffeanstalten på Akershus festning og løvene ble utført av to av hans elever der; Gulbrand Eriksen Mørstad og Sivert. På slutten av 1870-tallet slo Borch seg ned i Norge igjen for godt og hadde da bodd utenlands i nærmere 30 år. Marlo Morgan. Marlo Morgan (født 29. september 1937) er en amerikansk forfatter, best kjent for bestselgeren "Det virkelige folket" (originaltittel: "Mutant Message Down Under") Hun har også skrevet "Budskap fra evigheten" (originaltittel: "Message from Forever", 1998), en annen roman med australsk-aboriginsk tematikk. Det virkelige folket. Marlo Morgan publiserte først boken selv i 1990, sannsynligvis med tittelen "Walkabout Woman: Messenger for a Vanishing Tribe". Boken forteller om en middelaldrende, hvit, amerikansk kvinne og reisen hun gjennomførte med en gruppe på 62 ørken-aboriginer, «det virkelige folket», på tvers av det australske kontinentet. Boken ble raskt populær hos New Age-bevegelsen i USA. Morgan reklamerte for boken på mange turneer i USA og Europa. På disse turneene fortalte Morgan om sine påstått reelle opplevelser med “Det virkelige folket” og sa at hun var en aboriginer. Det store forlaget "Harper Collins" gav ut boken på nytt i 1994 med tittelen "Mutant Message Down Under" og markedsførte den som fiksjon. Forfatteren skriver likevel i et forord at boken ble skrevet ut fra faktisk viten og inspirert av egen erfaring. Ifølge en 90 siders rapport publisert av "Dumbartung Aboriginal Corporation" hadde en undersøkelse blant aboriginer i Sentral- og Vest-Australia verken funnet spor etter Morgans tilstedeværelse i området eller «det virkelige folket». Aboriginer-stammer mener at reisen var fabrikkert og at boken mangler troverdighet. "Dumbartung Aboriginal Corporation" slo fast at det innebar en dyp krenkelse av aboriginerne når en hvit kvinne uten rett representerte aboriginsk kultur for egen vinnings skyld. De uttrykte sinne over at Morgans falske budskap blir akseptert som fakta i et naivt amerikansk og europeisk marked, og var svært bekymret for mulige langtidsvirkninger for deres kultur. I 1996 fikk aboriginske eldste midler for å reise til USA, konfrontere Marlo Morgan med boken og prøve å forhindre en Hollywood-filming av den. Morgan innrømmet offentlig at boken var usann, men dette fikk lite offentlig oppmerksomhet i USA. Boken blir fortsatt markedsført og solgt i flere land, selv om den gir et veldig feilaktig bilde av aboriginernes kultur og deres nåværende politiske og sosiale status. Dette er ifølge aboriginerne svært ødeleggende for deres helt reelle kamp for overlevelse. Gyldendal Norsk Forlag publiserte den norske oversettelsen, "Det virkelige folket", først i 1995 og i ny utgave i 2004. Mauritius' herrelandslag i fotball. Mauritius' herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballandslaget til Mauritius i det sørvestlige Indiahavet. Landslaget administreres av det nasjonale fotballforbundet Mauritius Football Association (MFA), som ble opprettet i 1952, og ble en del av henholdsvis FIFA i 1962 og CAF i 1963. Laget har aldri kvalifisert seg til VM-sluttspill, men har ved én anledning deltatt i Afrikamesterskapet. Historie. Laget spilte sin første landskamp i 1947 mot, hvor de vant 2–1. Over de neste 20 årene spilte Mauritius i all hovedsak mot Réunion og, mest sannsynlig på grunn av disse øyenes geografiske nærhet. De deltok også i øynasjonsturneringen Triangulaire fra 1947 til 1963, som var forløperen til Jeux des îles de l'océan Indien, hvor Mauritius vant ti titler. Først fra og med 1967 begynte Mauritius å delta i kvalifisering til internasjonal mesterskap. De har enda til gode å kvalifisere seg til et VM-sluttspill, men deltok for første gang under Afrikamesterskapet 1974, hvor landet røk ut i gruppespillet. Lapseki. Lapseki (gresk: Λάμψακος – Lampsakos) er en by og distrikt i provinsen Çanakkale, Tyrkia. Per 2010 har den en befolkning på. Ordføreren er Gani Mehmet Ekim (MHP). Hovednæringen i distriktet Lapseki jordbruk, men fiske og turisme er også viktig. De mest kjente produktene fra distriktet er kirsebær og fersken, og det arrangeres en kirsebærfestival i byen hvert år i begynnelsen av juni. Historie. Byen ble grunnlagt av greske kolonister fra Fokaia i det 6. århundre f.Kr. Like etterpå ble det en hovedkonkurrent til Milet og kontrollerte handelen gjennom Dardanellene. Det moderne tyrkiske navnet er avledet fra det opprinnelige greske navnet. Lapseki ble grunnlagt rundt 500 f.Kr., og var en av fire bosetninger langs Dardanellene på det tidspunktet. I antikken hadde byen navnet Pityausa. Kong Mendrom forsvarte kolonistene fra Fokaia mot angrep fra lokalbefolkningen, og han fikk preget mynter for første gang i byens historie. Myntene ble preget i navnet til kongens datter, Lapseke, og senere ble byen gitt dette navnet av kolonistene for å uttrykke sin gjeld til ham. På denne måten ble byens navn Lampsakos, senere Lapseki, helt til i dag. Byen var en lang periode under bysantinerne, og gikk deretter over på osmanske hender etter at den ble erobret av Süleyman Pasha i 1356. På slutten av første verdenskrig var byen okkupert av britiske og franske styrker. Byen byen frigjort 25. september 1922, mot slutten av uavhengighetskrigen. I området er gravene til soldater som mistet livet under uavhengighetskrigen. Pape Moussa Konaté. Pape Moussa Konaté (født 3. spril 1993), kjent som bare Moussa Konaté, er en senegalesisk profesjonell fotballspiller som spiller for den israelske klubben Maccabi Tel Aviv som spiss. Konaté har fått mye oppmerksomhet etter sine 2 mål i OL 2012 i London. Han ventes signert av en storklubb etter å ha imponert i OL. CREE. CREE - Oslo Centre for Research on Environmentally friendly Energy er et forskningssenter som ble opprettet i 2011, og administrativt er underlagt Frischsenteret. Forskningssenteret er et samarbeid mellom Statistisk Sentralbyrå, Økonomisk institutt på Universitet i Oslo, Tilburg Sustainability Center og Frischsenteret. Det er et av flere Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) som Norges Forskningsråd (NFR) har opprettet. Senteret er hovedsakelig finansiert av NFR, men alle samarbeidspartnerne bidrar med egenandeler og senteret mottar også noe støtte fra brukerpartnere. Brukerpartnerne Gassnova SF, Klima- og forurensningsdirektoratet, Olje- og energidepartementet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft Energi AS, Statnett SF, og Statoil ASA bidrar også med faglige innspill. Senterets hovedoppgave er samfunnsøkonomisk forskning på ny teknologi og miljø. CREEs målsetning er i følge Norges Forskningsråds informasjonsmateriell om Forskningssentre for miljøvennlig energi at I 2012 er Snorre Kverndokk senterleder, og Jørg Michael Gjestvang senterkoordinator. Hannes Schroll. Hannes Schroll (født 13. juni 1909, død 5. april 1985) var en østerriksk skiløper og skilærer. Han etablerte skistedet Sugar Bowl Ski Resort i Norden i California, USA. Schroll vokste opp i Bischofshofen. Senere hjalp han moren med å ta seg av gjestene i et lite pensjonat hun drev i fjellandsbyen Alpbach øst for Kitzbühel. Skikarrieren hans begynte med et par ski lagd av tønnestaver, som han fikk av faren. Hannes Schroll ble raskt en dyktig skiløper, i både nordiske og alpine grener. I 1931 ble han østerriksk mester i skihopping, og deltok også i VM i Oberhof samme år. Men det var som alpinist han utmerket seg mest. Han ble for alvor kjent i 1934 da han oppnådde gode plasseringer i alpinrennet Arlberg-Kandahar i St. Anton (nummer 6 i slalåm, 7 i utfor og 5 i kombinasjonen) og senere samme år vant utforrennet i Marmolada i Italia. Etter seieren i Marmolada ble han tatt ut av forbundskansler Kurt Schuschnigg til å representere Østerrike under USAs første nasjonale mesterskap i alpint i Mount Rainier i delstaten Washington i april 1935. Schroll gjorde dypt inntrykk på amerikanerne; han utklasset konkurrentene i utforrennet, og vant også slalåmrennet og kombinasjonen. Lederen for Yosemite nasjonalpark i California utnevnte ham så til direktør for skiskolen i nasjonalparken. Schroll ble populær som skiinstruktør, selv om han kunne være nokså skarp i måten han instruerte skielevene på. Samtidig som han var skilærer i Yosemite, var han på utkikk etter et område der det kunne gå an å bygge opp et nytt skisted. Et egnet sted ble funnet ved Donner Pass lengre nord i Sierra Nevada-fjellene. Med hjelp av flere investorer fikk han kjøpt eiendommen, og begynte å bygge opp det nye skistedet, med hotell, fjellhytter og stolheis. Sugar Bowl Ski Resort åpnet 15. desember 1939, med Hannes Schroll som daglig leder. Blant Sugar Bowl-investorene var Walt Disney, som hadde vært skielev hos Hannes Schroll i Yosemite, og som også benyttet seg av det nye skistedet. Hans Langbein-tegnefilm "The Art of Skiing" fra 1941 åpnet med en tegnet versjon av Sugar Bowl Lodge. Schroll, som var kjent for å jodle når han sto på ski, ga stemmen til Langbeins karakteristiske «yaaaaaaa-hoo-hoo-hooey!!»-hyl, som første gang ble brukt i denne filmen. Hannes Schroll sluttet som leder for Sugar Bowl Ski Resort i 1945. Senere flyttet han og familien til Palo Alto og deretter til Hollister, der han trente veddeløpshester. Han ble innlemmet i National Ski Hall of Fame i 1966. Ekho. Ekho (gresk: Ἠχώ, fra ἠχώ, "ēchō", i seg selv fra ἦχος, "ēchos", «lyd» var i henhold til gresk mytologi en oreade (en fjellnymfe) som elsket sin egen stemme. Det er mange og til dels ulike myter og fortellinger om Ekho, men alle er tragisk romantisk og gir opphavet til det lydfenomenet med ekko i fjell og daler. Ekho og Pan. Ekho var både vakker og musikalsk. Hun kunne synge og spille på mange instrumenter. Hun bodde i skogen og avslo elskov fra alle menn og guder. Pan, en vellystig guddom, ble forelsket, men hun løp fra ham. Han ble da rasende at han skapte en «panikk» som fikk en gruppe hyrder til å drepe henne. Ekho ble slitt i småbiter og spredt over hele jorden. Jordens gudinne, Gaia, mottok stykkene av Ekho, hvis stemme gjentok for all tid andres siste ord. I en del varianter fikk Pan og Ekho to barn, Iambe og Iynx. Alternativet til Ekho som mor til de to var nymfen Peitho. Ekho og Narkissos. Zevs likte godt å besøke vakre nymfer og besøkte dem ofte på jorden. Til sist ble Zevs hustru Hera mistenksom, og kom ned fra Olympos for å undersøke om han var sammen med nymfene. Tidvis kunne den unge og vakre nymfen Ekho distrahere og fornøye Hera med sin lange og underholdende fortellinger mens Zevs på sin side hadde et eventyr med en annen nymfe. Da Hera oppdaget at hun ble lurt, ble hun så sint at hun straffet den veltalende Ekho med ta fra henne stemmen, unntatt en tåpelig gjentagelse av hva andre måtte rope. Således var det eneste Ekho kunne gjøre var å gjenta stemmen til en annen. I henhold til Ovids "Metamorfoser" ble Ekho forgjeves forelsket i en ungdom ved navn Narkissos. Han var sønn av nymfen Liriope fra Thespiai. Elveguden Kephissos hadde en gang innsirklet Liriope med buktningene av sine elver, fanget og forførte henne. Opptatt av sin unge sønns skjebne, gikk Liriope til spåkvinnen Teiresias. Hun spurte om hennes sønn vil leve til å se sin alderdom. Teiresias svarte gåtefullt, «Om han ikke kjenner seg selv.» a>, 1903, Walker Art Gallery, Liverpool) En dag da Narkissos var ut for å jakte på en hjort, fulgte Ekho etter i all hemmelighet, men hun var ikke i stand til å snakke med ham. Da Narkissos til sist merket at noen fulgte etter ham, ropte han: «Hvem der?» og Ekho svarte «Hvem der?» Forvirret tittet Narkissos rundt seg, men så ingen og spurte: «Hvor løper du fra meg?» Ekho gjentok det samme, og til sist sa han: «La oss møtes.» Aldri hadde Ekho vært mer ivrig etter å gjenta noen, og sa «La oss møtes.» Hun kom ut av skogen for å omfavne ham, men han brøt hennes favntak og løp vekk, «Må jeg dø før hva som er mitt er ditt.» Det eneste hun kunne gjenta var, «hva som er mitt er ditt.» Med knust hjerte tilbrakte Ekho livet i ensomme daler hvor hun sørget over sin tapte kjærlighet hun aldri fikk kjenne. Den mest populære varianten av fortellingen om Ekho og Narkissos forteller at han senere kom til en innsjø uten krusninger, og ble oppslukt av sitt eget speilbilde. Han ble så forhekset i sin egen skjønnhet at han ikke innså at han stirret på seg selv for hvert eneste kjærlighetsord han kom med, ble gjentatt av Ekho. Fra da av fortsatte han å bli dratt til sitt eget speilbilde. Eller, i annen variant, han innså at han var blitt forelsket i seg selv og ingen annen, og drepte seg selv med en kniv i desperasjon. Fra hans bloddråper ynglet den første narsiss, en vakker hvit blomst. Skyting under Sommer-OL 2012 – 10 m luftpistol kvinner. Skyting under Sommer-OL 2012 – 10 m luftpistol kvinner fant sted den 29. juli 2012 på Royal Artillery Barracks. Øvelsen var todelt: først ble det skutt en innledende kvalifiseringsomgang, og deretter en finale. I kvalifiseringen skjøt hver skytter 40 skudd med luftpistol. Hvert skudd gir poeng fra 1 til 10, hvor 10 er maksimum for ett skudd. De åtte beste skytterne i kvalifiseringen går videre til en finaleskyting, som består av ytterligere 10 skudd. Finaleskuddene blir bedømt med en desimal, slik at maksimum for ett skudd er 10,9. Total poengsum for alle 50 skudd bestemmer den endelige rekkefølgen. Guo Wenjun forsvarte tittelen i tett finale. Gullmedaljevinner 2008 og 2012 Guo Wenjun, Kina Etter den innledende skytingen var det bare 3 poeng som skilte de 8 som skulle skyte finale. Finalen ble spennende da franske Céline Goberville ledet foran tittelforsvarer Guo Wenjun helt til det siste skuddet. På sitt siste skudd skjøt Goberville en 8,8, mens Guo skjøt et nesten perfekt skudd med 10,8, og tok dermed gullet som hun også gjorde i Beijing for 4 år siden. Goberville havnet på samme poengsum som ukrainske Olena Kostevytsj som forøvrig vant øvelsen under Sommer-OL 2004 i Athen, og de to måtte i omskyting om sølvmedaljen. Goberville tok sølvet etter at hun skjøt 10,6, mens Kostevytsj bare fikk en 9,7. Ching Maou Wei. Ching Maou Wei (født 14. november 1985) er en svømmer fra Amerikansk Samoa som deltar i Sommer-OL 2012. Ching Maou Wei var Amerikansk Samoas flaggbærer under Sommer-OL 2012. Jemal Le Grand. Jemal Le Grand (født 30. juni 1994 i Oranjestad) er en svømmer frai Aruba, som deltar i Sommer-OL 2012 på 100 meter fristil. Jemal Le Grand var Arubas flaggbærer under Sommer-OL 2012. Stillehavsmakrell. Stillehavsmakrell ("Scomber japonicus") er en makrellart. Spansk makrell ("Scomber colias") blir ofte regnet som en underart av stillehavsmakrell, men betraktes her som en egen art. Første ryggfinne har 9 eller 10 piggstråler. Mellomrommet mellom første og andre ryggfinne er kortere enn basis til første ryggfinne. Arten har svømmeblære. Ryggsiden har skrå sikksakk eller bølgeformede striper. Den kan skilles fra spansk makrell på at buken aldri har flekker eller bølgeformede linjer. Maksimal lengde er rundt 50 cm, og vanlig lengde er opptil 30 cm. I Det indiske hav forekommer denne arten kun ved Sør-Afrikas kyst. Det har vist seg at makrellene i Rødehavet og den nordlige delen av Det indiske hav tilhører en annen art, "Scomber australasicus". I farvannene rundt Australia og Indonesia er det også bare "S. australasicus" som forekommer, men i området fra Japan til Filippinene lever begge artene sammen. I Stillehavet forekommer stillehavsmakrell over et stort område både i den nordvestre, nordøstre og sørøstre delen. Den unngår stort sett farvann med tropisk klima. Stillehavsmakrell lever pelagisk i kystfarvann fra overflaten ned til 250–300 m dyp. Den er en utpreget stimfisk som svømmer sammen med andre individer med samme størrelse. Andre arter kan inngå i stimene, for eksempel i det nordøstre Stillehavet bonitoen "Sarda chiliensis", taggmakrellen "Trachurus symmetricus" og sardinen "Sardinops sagax". Arten foretar lange vandringer mot nord og sør avhengig av årstidene. Gyting skjer som regel ved en vanntemperatur på 15–20 °C. Denne arten er svært viktig for kommersielt fiske. En må være klar over at "S. colias" ikke er skilt ut som egen art i FAOs fangststatistikk. Det ble tatt en rekordfangst på i 1978, men så stupte fangstene til i 1991. I ettertid har fangstene tatt seg opp og lå i 2010 på. Mange ulike fiskeredskaper brukes, men det meste tas med ringnot. Fisket har størst betydning i Peru og Kina. Céline Goberville. Celine Goberville (født 19. september 1986) er en fransk sportsskytter som tok sølvmedalje i øvelsen 10 m luftpistol under Sommer-OL 2012 i London. Etter innledende skyting lå Goberville kun ett poeng bak tittelforsvarer Guo Wenjun fra Kina. Goberville ledet finalen helt til det siste skuddet, da skjøt hun en 8,8, mens Guo Wenjun skjøt 10,8. Goberville endte dermed på samme poengsum som ukrainske Olena Kostevytsj og måtte til omskyting hvor hun sikret seg sølvmedaljen. Diaz Kusumawardani. Diaz Kusumawardani (født 2. november 1995 i Surabaya i Jawa Timur) er en indonesisk rifleskytter, og representerer Indonesia. Hun deltok under Sommer-OL 2012 i øvelsen skyting og grenen 10 meter rifle. Zhang Chenglong. Zhang Chenglong (født 12. mai 1989 i Shandong, Kina) er en kinesisk turner. I verdensmesterskapet i turn 2010 i Rotterdam vant Zhang Chenglong gull i svingstang og var også med på det kinesiske laget som vant gull i mangekamp lag. I verdensmesterskapet i turn 20111 i Tokyo tok han sølv i skranke og svingstang og var med på det kinesiske laget som vant gull i mangekamp lag. I Sommer-OL 2012 i London var han med på det kinesiske laget som vant gull i lagkonkurransen. Ve (kultanlegg). Ve eller vé er en gammel betegnelse på forskjellige typer helligdommer eller kultanlegg i førkristen tid i Norden. Betegnelsen har sammenheng med det norrøne verbet 'vigja', som betyr å gjøre hellig. Et slik førkristent kultanlegg ble funnet på Ranheim i Trondheim under arkeologiske utgravninger i 2010 i forbindelse med at det skulle bygges boligblokker på et jorde. Dette veet har etter funnene å dømme bestått av både en bygning som ble tolket som et kulthus (hov), en prosesjonsveg, og en innretning som ble tolket som en horg, se Veet på Ranheim. Turn under Sommer-OL 2012 – Frittstående kvinner. Frittstående kvinner er en turnøvelse under Sommer-OL 2012 i London. Finalen blir avholdt i The O2 Arena den 7. august 2012. Feng Zhe. Feng Zhe (forenklet kinesisk: 冯喆; tradisjonell kineisk: 馮喆, født 19. november 1987 i Sichuan, Kina) er en kinesisk turner. I verdensmesterskapet i turn 2010 i Rotterdam vant han gull i skranke og var også med på det kinesiske laget som tok gull i mangekamp. I verdensmesterskapet i turn 2011 i Tokyo var han med på det kineiske laget som tok gull, men tok ingen individuelle medaljer. Turn under Sommer-OL 2012 – Hopp kvinner. Turn - hopp kvinner er en turnøvelse under Sommer-OL 2012 i London. Reserver. Reservene for kvinnens finale i frittstående, er Skyting under Sommer-OL 2012 – 10 m luftrifle menn. Skyting under Sommer-OL 2012 – 10 m luftrifle fant sted den 30. juli 2012 på Royal Artillery Barracks. Øvelsen var todelt: først ble det skutt en innledende kvalifiseringsomgang, og deretter en finale. I kvalifiseringen skjøt hver skytter 60 skudd med luftgevær i stående skytestilling. Hvert skudd gir poeng fra 1 til 10, hvor 10 er maksimum for ett skudd. De åtte beste skytterne i kvalifiseringen går videre til en finaleskyting, som består av ytterligere 10 skudd. Finaleskuddene blir bedømt med en desimal, slik at maksimum for ett skudd er 10,9. Total poengsum for alle 70 skudd bestemmer den endelige rekkefølgen. Rumensk seier. Etter at både italienske Niccolo Campriani og rumenske Alin Moldoveanu hadde tangert den olympiske rekorden på de innledende 60 skuddene med 599 poeng var det klart for finale hvor det skilte 3 poeng mellom de 8 finalistene. Stange-sokningen Ole Magnus Bakken lå to poeng bak de to som ledet da finalen startet, mens den andre nordmannen i konkurransen, Are Hansen, med sine 594 poeng og 14. plass var to poeng unna finalen. Finalen ble meget jevn, og Camriani og Moldoveanu vekslet på å lede gjennom finalen, men til slutt ble det rumensk seier ved Alin Moldoveanu, som var 0,6 poeng foran italieneren til slutt. Indiske Gagan Narang tok bronsemedaljen, mens Ole Magnus Bakken endte sist i finalen. Turn under Sommer-OL 2012 – Mangekamp kvinner. Turn - mangekamp kvinner er en turnøvelse under Sommer-OL 2012 i London. Finalen blir avholdt i The O2 Arena den 2. august 2012. Charlotte Sletten Bjorå. Charlotte Sletten Bjorå (født 1973) er en norsk botaniker og vitenskapsformidler. Hun er førsteamanuensis tilknyttet Botanisk museum ved Universitetet i Oslo (UiO). Charlotte Sletten Bjorå er oppvokst i Gjerstad i Aust-Agder og var elev ved Risør videregående skole. Hun har utdannelse som cand. scient. i botanisk økologi fra biologisk institutt ved UiO. I 2008 tok hun doktorgraden i botanikk med en avhandling om aloe-plantenes slektskap med fokus på hakeliljer og asparagales i Afrika. Charlotte Sletten Bjorå er blant annet kjent fra populærvitenskapelige innslag i radioprogrammet Ekko i NRK P2. Alin Moldoveanu. Alin George Moldoveanu (født 3. mai 1983 in Focșani) er en rumensk sportsskytter som har deltatt i Sommer-OL 2008 og 2012. Under London-lekene i 2012 tok han gull i øvelsen 10 m luftrifle etter å ha slått italienske Niccolo Campriani med 0,6 poeng i finalen. Begge tangerte den olympiske rekorden på 599 poeng i innledende skyting. Abel (superdatamaskin). Abel er en superdatamaskin i Ole-Johan Dahls hus ved Universitetet i Oslo, som ble innviet 4. oktober 2012. Ved innvielsen var den verdens 96. kraftigste datamaskin, og Norges nest kraftigste, etter NTNUs Vilje. Maskinen er oppkalt etter Niels Henrik Abel, og erstatter superdatamaskinen Titan, som ble installert ved Universitetet i Oslo i 2005. Maskinen består av 652 noder, med 16 prosessorkjerner (2 x Intel Xeon E5-2670 Sandy Bridge 2.6 GHz) og 64 GB RAM per node. Kōhei Uchimura. Kōhei Uchimura (japansk: 内村航平, født 3.januar 1989 i Kitakyushu, Japan) er en japansk turner som er regjerende olympisk mester i mangekamp. I Sommer-OL 2008 i Beijing vant Uchimura sølv i mangekamp og ble nummer 5 i frittstående. Han var også med på det japanske laget som vant sølv i mangekamp. I verdensmesterskapet i turn er han tredobbelt mester i mangekamp, han tok gull i både 2009, 2010 og 2011. Han ble også verdensmester i frittstående i 2011. I Sommer-OL 2012 i London var han med på det japanske laget som vant sølv i lagkonkurransen. Japan ble først tildelt fjerdeplassen, men den japanske delegasjonen klaget på karakteren til Uchimura i hans siste øvelse, bøylehest. Etter klagen ble karakteren oppjustert fra 13.466 til 14.166 og Japan vant dermed sølv. 1.august 2012 ble Uchimura olympisk mester i mangekamp under Sommer-OL 2012 i London med poengsummen 92.690. Melissa Mikec. Melissa Mikec (født "Melissa Carballo", 3. august 1987 i San Salvador) er en salvadoransk rifleskytter, og representerer El Salvador. Hun deltok under Sommer-OL 2012 i øvelsen skyting og grenen 10 meter rifle. Hun er gift med den serbiske rifleskytteren Damir Mikec og bor i Beograd. Ryohei Kato. Ryohei Kato (født 9. september 1993 i Numazu, Japan) er en japansk turner. Under Sommer-OL 2012 i London var Kato med på det japanske laget som vant sølv i lagkonkurransen. Kazuhito Tanaka. Kazuhito Tanaka (født 16. mai 1985 i Wakayama, Japan) er en japansk turner. I Sommer-OL 2012 i London var han med på det japanske laget som vant sølv i mangekamp. Mykola Kuksenkov. Mykola Kuksenkov (født 2. juni 1989 i Kiev) er en ukrainsk turner. Under Sommer-OL 2012 i London tok han fjerdeplass i individuell mangekamp. Han var også med på det ukrainske laget som tok fjerdeplass i mangekamp lag. Lille stjerne. "Lille stjerne" er en roman av John Ajvide Lindqvist utgitt i Sverige i 2010. Norsk utgave, oversatt av Henning J. Gundersen kom i 2011. Boka viser skiftesvis to unge jenter som vokser opp utenfor Stockholm på 1990- og 2000-tallet, og viktige temaer er sosial isolasjon og selvrespekt. Boka har trekk fra horror- og splattersjangerne, men har også elementer som gir den preg av magisk realisme. Historien. Boken åpner med at den tidligere svensktoppsstjernen Lennart finner et lite barn i skogen. Han og kona Laila beholder barnet, uten å fortelle noen at de har henne. En paranoid oppvekst følger for den lille ungen som bare blir kalt "Vesla". Lennart og Laila går ut fra at dersom noen finner ut at de har beholdt et barn de har funnet i skogen, vil de miste henne og risikere straffeforfølgelse. Hun vokser derfor opp i en kjeller i troen på at dersom hun går utenfor huset kommer "De Store" til å ta henne, og spise henne opp. Vesla har i tillegg en superheltliknende egenskap i det at hun kan synge i perfekt rene toner/sinustoner allerede fra hun er nyfødt. På samme alder som Vesla, eller Theres, som parets voksne sønn Jerry kaller henne, er Teresa. Hun er tilsynelatende en helt vanlig jente, som likevel er et nokså alvorlig barn uten sans for "fantasileker" og rollespill. Etterhvert utvikler Teresa en del angst og blir mobbet og holdt utenfor på skolen. Via Internett får Theres og Teresa kontakt. De to jentene begynner å møtes, og dette får særlig stor betydning for Teresa. Sammen setter de seinere i gang en rekke hendelser som fører til mye vold. Riverbank Arena. Riverbank Arena er et stadion i Olympiaparken i London. Det ble bygget med to arenaer for landhockey-konkurransen under Sommer-OL 2012, med tilskuerkapasitet på henholdsvis 15 000 og 5 000. I tillegg vil arenaene være sted for paralympisk fotball under de paralympiske sommerleker 2012. Budsjettet for anlegget er 19 millioner britiske pund. Etter sommerlekene vil arenaen bli flyttet nordover til Eton Manor og bli ombygget til en arena med 5 000 sitteplasser og en treningsbane. I januar 2011 viste Leyton Orient FC interesse for å flytte inn til Riverbank Arena etter sommerlekene. Den første begivenheten på stadionet var en testturnering, en hockeyturnering for menn og kvinner i mai 2012. Stadionet vil være sted for hockey-VM i 2015. Vengaboys. Vengaboys er en nederlandsk eurodance-gruppe som ble dannet i 1992 og slo igjenom i 1997. De er mest kjente for hittene «We Like to Party», «Boom, Boom, Boom, Boom!!» og «We're Going to Ibiza», som alle kom ut i 1999. Gruppa ble oppløst i 2004, men gjenforentes i 2006 og er fremdeles aktiv. Sofia Padilla. Sofia Padilla (født 19. mai 1989 i Guayaquil, Guayas) er en ecuadoriansk rifleskytter, og representerer Ecuador. Hun deltok under Sommer-OL 2012 i øvelsen skyting og grenen 10 meter rifle. Basketball Arena. Basketball Arena er en midlertidig idrettshall for avholdelse av basketball og håndball under Sommer-OL og Sommer-PL 2012, beliggende i Olympiaparken i London. Arenaen ble påbegynt i oktober 2009 og fullført i juni 2011. Arenaen har 12 000 sitteplasser under OL-kampene i basketball og håndball. Arenaen kommer også til å bli brukt under De paralympiske sommerleker 2012 for kamper i rullestolbasketball og rullestolrugby, da med en tilskuerkapasitet på 10 000. Etter OL vil hallen bli revet ned igjen, men noen av byggematerialene forventes å bli gjenbrukt andre steder i landet. Det er en av de største midlertidige arenaene som noensinne har blitt bygget i forbindelse med OL. Designet ble fastslått i juni 2008 og en søknad om lov til å bygge arenaen ble sendt inn i november samme år. I oktober 2009 begynte forarbeidet på plassen og byggingen av selve arenaen begynte våren 2010. Det tok 15 måneder å bygge arenaen før den stod klar i juni 2011. Det eksisterer planer om å rive ned arenaen og frakte materialene til Rio de Janeiro for bruk under Sommer-OL 2016, men brasilianske myndigheter mente at det ville bli for dyrt og vanskelig å gjennomføre. Satomi Suzuki. Satomi Suzuki (født 29. januar 1991 i Fukuoka, Japan) er en japansk svømmer. Under Sommer-OL 2012 i London vant hun sølv på 200 meter brystsvømming og tok bronse på 100 meter brystsvømming. Sneh Rana. Sneh Rana (født "Sneh Rajya Laxmi", 29. mai 1993 i Siddharthanagar, Rupandehi distrikt) er en nepalsk rifleskytter, og representerer Nepal. Hun deltok under Sommer-OL 2012 i øvelsen skyting og grenen 10 meter rifle. Paula Wrońska. Paula Wrońska (født 1. desember 1991 i Lębork, Pommerske voivodskap) er en polsk rifleskytter, og representerer Polen og LOK Lider-Amicus Lębork. Hun deltok under Sommer-OL 2012 i øvelsen skyting og grenen 10 meter rifle. Walter Glaß. Walter Glaß (født 16. juni 1905 i Klingenthal, død 22. juni 1981 samme sted) var en tysk kombinertløper og skihopper som representerte WSV Klingenthal-Aschberg. Han ble nummer 15 i kombinert i OL i St. Moritz i 1928. Glaß deltok i spesielt hopp i VM i Oslo i 1930, der han endte langt nede på resultatlista, og VM i Oberhof i 1931, der han ble nummer 49. Han ble østerriksk mester i skihopping i 1927, og i kombinert i 1927 og 1931. Kombinertløperen og skihopperen Walter Glaß ble ofte kalt Walter Glaß I, fordi det også fantes en langrennsløper med samme navn. The Schøyen Human Rights Foundation. The Schøyen Human Rights Foundation er Martin Schøyens fremtidsvisjon for Schøyen-samlingen, den største private manuskriptsamlingen i verden, eid av nordmannen Martin Schøyen. a>, ca 1000-tallet. Katalognummer MS 577 i Schøyen-samlingen Målsetting. The Schøyen Human Rights Foundation skal bidra til global bekjempelse av fattigdom i utviklingsland, med nødhjelp i krisesituasjoner, samt å fremme ytringsfrihet og menneskerettigheter over hele verden. Overskudd fra Schøyen-samlingen skal tilfalle arbeidet i The Schøyen Human Rights Foundation. Om Schøyen-samlingen. Schøyen-samlingen består av i underkant 14000 manuskripter fra hele verden, de eldste over 5000 år gamle. Blant samlingens høydepunkter er Tutankhamons signetring, og 60 fragmenter av Dødehavsrullene fra 15 forskjellige skriftruller. Samlet verdi for hele samlingen er anslått til opp mot 850 millioner kroner. Visjonen til Schøyen-samlingen. «Det unike og viktige materialet som utgjør Schøyen-samlingen overgår omfanget til en privat samling, og sågar en nasjonal offentlig samling. Disse MSS er en verdensarv, hele verdens hukommelse. Gjenstandene oppleves ikke som eid av Schøyen-samlingen og dens eier, som nå har privilegiet av å oppbevare dem. De eies heller ikke av én bestemt nasjon, folk, religion, eller kultur, men av hele menneskeheten. De er hele verdens felles eiendom. I fremtiden må Schøyen-samlingen bli oppbevart i en offentlig sammenheng som imøtekommer disse visjonene. Overskudd fra samlingen vil gå til The Schøyen Human Rights Foundation, som bistår med nødhjelp og bekjemping av fattigdom i utviklingsland, og til å fremme ytringsfrihet og menneskerettigheter over hele verden.» Nourhan Amer. Nourhan Amer (født 10. mai 1993 i Al Minufiyah) er en egyptisk rifleskytter, og representerer Egypt. Hun deltok under Sommer-OL 2012 i øvelsen skyting og grenen 10 meter rifle. Ekho Moskvy. Ekho Moskvy (russisk: Э́хо Москвы́), på norsk "Moskvas ekko", er en russisk radiostasjon som er basert i Moskva og som kringkaster til mange byer i Russland. Den er regnet som en uavhengig kanal for nyheter og debatt. Aleksej Venediktov er sjefredaktør for kanalen. Den har Gazprom-Media som største eier. Pauline Ferrand-Prevot. Pauline Ferrand-Prevot (født 10. februar 1992 i Reims) er en fransk syklist, som konkurrerer i terrengsykling, sykkelcross og landeveissykling. Hun ble juniorverdensmester i terrengsykling i 2009 og 2010, og juniorverdensmester i landeveissykling i 2010. Ferrand-Prevot kom på 8. plass i landeveisrittet ved sommer-OL 2012. Liste over utøvere i Vuelta a España 2012. Liste over utøvere i Vuelta a España 2012 Noter. Utøvere i Vuelta a España 2012 Turn under Sommer-OL 2012 – Skranke kvinner. Turn - skranke kvinner er en turnøvelse under Sommer-OL 2012 i London. Finalen i skranke blir avholdt i The O2 Arena den 6. august 2012. Kvalifisering. Kvalifisering skjedde den 29. juli 2012. Turn under Sommer-OL 2012 – Bom kvinner. Bom kvinner er en turnøvelse under Sommer-OL 2012 i London. Finalen i bom blir avholdt i The O2 Arena den 7. august 2012. Kvalifisering. Kvalifisering til finalen skjedde den 29. juli 2012. Turn under Sommer-OL 2012 – Mangekamp menn. Turn - mangekamp menn er en turnøvelse under Sommer-OL 2012 i London. Finalen ble avholdt i The O2 Arena onsdag den 1. august 2012. Mark Steyn. Mark Steyn (født 8. desember 1959) en en konservativ forfatter og kulturkritiker født i Canada. Han har skrevet fem bøker, blant annet"America Alone: The End of the World As We Know It", som var en "New York Times"-bestseller. Han skriver også for en rekke aviser og tidsskrifter, og opptrer blant annet på tv-showene til Rush Limbaugh, Hugh Hewitt og Sean Hannity. Steyn, en canadisk borger, bor i New Hampshire i USA. Han er gift og har tre barn. Turn under Sommer-OL 2012 – Hopp menn. Turn - hopp menn er en turnøvelse under Sommer-OL 2012 i London. Finalen blir avholdt i The O2 Arena den 6. august 2012. Dombås skiheiser. Dombås skiheiser i solnedgang, sommeren 2012 Dombås skiheiser er et norsk alpinanlegg ved Trolltun Gjestegård ved Dombås. Anlegget ble etablert i 1959 og er siden utvidet og modernisert en rekke ganger. Dombås Fjellskole er etablert i tilknytning til anlegget. Anlegget har 4 nedfarter med ulik vanskelighetsgrad på totalt 10 km, der den lengste er 2700 meter og 350 høydemeter. Det er to heiser Hovedbakken på 1200 meter med flomlys er internasjonalt godkjent av FIS for slalåm og storslalåm. Det er etablert en terrengpark med flomlys for boardercross, rails og big jump. Turn under Sommer-OL 2012 – Frittstående menn. Frittstående menn er en turnøvelse under Sommer-OL 2012 i London. Finalen blir avholdt i The O2 Arena den 5. august 2012. Johan Hauge. Johan Kristian Hauge, født 18. april 1879 i Sokndal, død 1967, var en norsk skuespiller. Hauge var i årene 1901-24 ansatt ved Den Nationale Scene og skapte der en rekke rolletolkinger som ble svært kjent i sin samtid. Senere ble han ansatt ved Nationaltheateret. Annet. Hauge hadde vært medlem av Nasjonal Samling siden partiets grunnleggelse. Under krigen spilte han i NS-regimets eneste helaftens propagandafilm; "Unge viljer". Etter krigen ble han dømt for landssvik. Turn under Sommer-OL 2012 – Bøylehest menn. Turn - bøylehest menn er en turnøvelse under Sommer-OL 2012 i London. Finalen blir avholdt i The O2 Arena den 5. august 2012. Maeve Binchy. Maeve Binchy Snell (født 28. mai 1940, død 30. juli 2012), kjent som Maeve Binchy, var en irsk journalist og forfatter. I 1982 utkom hennes første roman, "Light a Penny Candle". Til sammen skrev hun 16 romaner som solgte i over 40 millioner eksemplarer rundt om i verden. Tre av bøkene – "Circle of Friends", "Tara Road" og "How About You" – ble filmatisert, og to andre bøker – "The Lilac Bus" og "Echoes" – dannet utgangspunktet for TV-serier. Hun skrev også blant annet noveller, skuespill og faktabøker. Turn under Sommer-OL 2012 – Ringer menn. Turn - bøylehest menn er en turnøvelse under Sommer-OL 2012 i London. Finalen blir avholdt i The O2 Arena den 6. august 2012. Turn under Sommer-OL 2012 – Skranke menn. Turn - skranke menn er en turnøvelse under Sommer-OL 2012 i London. Finalen blir avholdt i The O2 Arena den 7. august 2012. Turn under Sommer-OL 2012 – Svingstang menn. Turn - skranke menn var en turnøvelse under Sommer-OL 2012 i London. Konkurransen ble arrangert i The O2 Arena. Finale. Finalen ble avholdt den 7. august 2012, og det var Epke Zonderland fra Nederland som ble olympisk mester med en spektakulær øvelse. Risør videregående skole. Risør videregående skole er en videregående skole i Risør i Aust-Agder. Den tilbyr studiespesialiserende og yrkesforberedende opplæring og omfatter kurs- og ressurssenteret Risør Ressurs. Skolen har historisk bakgrunn i blant annet Risørs kommunale middelskole som ble opprettet i 1879 og Risør private gymnasium fra 1935. I 1989 ble all videregående opplæring i Risørdistriktet samlet i Risør videregående skole med seks studieretninger. Liesbet De Vocht. Liesbet De Vocht (født 5. januar 1979 i Turnhout) er en belgisk syklist. Hun ble belgisk mester i landeveissykling i 2009, 2010 og 2011. Arkosaurer. Arkosaurer er en gruppe virveldyr som omfatter to gjenlevende dyregrupper; krokodiller og fugler. De utdødde dinosaurene og flygeøglene blir også regnet til gruppa. Turn under Sommer-OL 2012 – Trampoline kvinner. Trampoline kvinner er en av øvelsene i turnprogrammet under sommer-OL 2012 i London. Konkurransen avholdes i North Greenwich Arena den 4. august 2012. Konkurransen har to faser; kvalifisering og finaleomgang. Utøverne gjennomfører to valgfrie program i kvalifiseringen; den første fokuserer kun på enkelhet og vakker gjennomføring, mens den andre har ingen begrensninger i vanskelighetsgraden. De åtte beste utøverne går videre til finaleomgangene hvor hver gjennomfører et ekstra valgfritt program med 10 ulike hopp. Den med høyest poengsum totalt vinner konkurransen. Turn under Sommer-OL 2012 – Trampoline menn. Trampoline menn er en av øvelsene i turnprogrammet under sommer-OL 2012 i London. Konkurransen avholdes i North Greenwich Arena den 3. august 2012. Konkurransen har to faser; kvalifisering og finaleomgang. Utøverne gjennomfører to valgfrie program i kvalifiseringen; den første fokuserer kun på enkelhet og vakker gjennomføring, mens den andre har ingen begrensninger i vanskelighetsgraden. De åtte beste utøverne går videre til finaleomgangene hvor hver gjennomfører et ekstra valgfritt program med 10 ulike hopp. Den med høyest poengsum totalt vinner konkurransen. Tahmina Kohistani. Tahmina Kohistani (10. juni 1990) er en etnisk Tajik afghansk atlet som spesialiserer seg på 100 meteren. Kohistani representerer landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, og vil konkurrere i 100m sprint. Hennes personlig beste på 100-meteren er 15.00, satt under en konkurranse i Bydgoszcz i Polen. Randvik. Randvik er en bygd i tettstedet Risør i gamle Søndeled herred (nå Risør kommune). Bygda oppstod på 1960-tallet da Risør kommune begynte å bygge oppover på Randvikheia og i Randvikskogen. Bygda betår ellers av to gårder nede på Randvik og en på Randviheia. Navnet Randvik. Navnet Randvik skal ifølge professor Oluf Rygh ha vært skrive som nå, i gammelnorsk tid også. Randvik. Navnet skal ifølge professor Rygh, bety rond, som betyr rand eller kant. Andre plasser på Randvik i Søndeled som heter Randvik. Barnehager. På Randvik ligger det tre barnehager. Lekestottet barnehage og Amandus barnehage ligger nede på gårdene på Randvik og Randvik barnehage ligger ved Kjempesteinsmyra ved siden av Risør Hallen. Nærbutikken. Rimi Randvik er bygdefolkets nærbutikk ligger ved siden av skolen. Der har det hvert butikk siden 1990-tallet. Terje Larsen var butikksjef på ICA Nær Randvik i mange år, men nå er det Knut Ekklo som er butikksjef på Rimi Randvik. Det er også post i butikk på Rimi. Før var det også en frisørsalong på Randvik (Salong Alice). Det flytt ned til Risør i 2010. Den lå ved siden av butikken. Fra august 2012 har det åpnet en ny frisørsalong. Kirken. Frydendal kirke (tidligere Ytre Søndeled kirke) er kirka som bygdefolket på Randvik hører til i. Fra 2006 kan man velge om man vil høre til Frydendal eller Risør kirker. Den er bygd på gården Grundesunds grunn. Den ligger neden for Randvik, på vei ned til Risør. Per Oscar Berg er sogneprest i Frydendal kirke. Han bor på Randvik. Den andre sognepresten er Albert Martin Valla, han er sogneprest i Frydendal og Søndeled kirker. Han bor i presteboligen på Søndeled. Natur. Randvik har mye flott natur, med mye skog, hei, sjø og strand. Randvik har to badetrender: østre og vestre Randvikstranda. Vi har mange fiskeplasser, som på Ytre Randvik. Det går stier fra Randvik til Risør (Flisvika) og til Åmland (Fransåsen). Modern Language Review. "Modern Language Review" er et engelsksproglig, filologisk kvartaltidsskrift, som har blitt publisert av Modern Humanities Research Association (MHRA) siden 1905. Tidsskriftet er et av de eldste innenfor sitt område, og har publisert mer enn artikler og bokanmeldelser. Det har blitt publisert artikler om flere ulike sprogvitenskapelige emner, men hovedvekten ligger på de indoeuropeiske sprog. Kim Un-guk. Kim Un-guk (født 28. oktober 1988 i Pyongyang, Nord-Korea) er en nordkoreansk vektløfter. Han konkurrerer i 62 kilos klassen. Han ble verdensmester under VM i vektløfting 2010 i Antalya. I VM 2011 i Paris tok han sølv. Han ble olympisk mester i 62 kilos klassen under Sommer-OL 2012 i London.. Han satte ny verdensrekord totalt med 327 kg, og tangerte verdensrekorden og satte ny olympisk rekord i rykk. Mansur Isajev. Mansur Mustafajevitsj Isajev (russisk: Мансур Мустафаевич Исаев; født 23. september 1986 i Dagestan) er en russisk judoka. Han ble olympisk mester i 73 kilos klassen under Sommer-OL 2012 i London. Arsen Galstjan. Arsen Zjorajevitsj Galstjan (russisk: Арсен Жораевич Галстян, armensk: Արսեն Գալստյան; født 19. februar 1989 i Nerkin Karmiraghbyur, Armenia) er en russisk judoka. Arsen Galstjan ble født i Armenia (Sovjetunionen) i 1989 og er etnisk armener. Han flyttet med familien til Russland da han var 7 år gammel. Han ble olympisk mester i judo, 60 kilos klassen under Sommer-OL 2012 i London. Han vant med det Russlands første gullmedalje i mesterskapet. Broken City. "Broken City" er en kommende amerikansk drama-thriller fra 2013. Filmen er regissert av Allen Hughes, skrevet av Brian Tucker, og har Mark Wahlberg, Russell Crowe og Catherine Zeta-Jones i hovedrollene. Handling. Den tidligere politimannen Billy Taggart (Wahlberg) begynner å fotfølge kona (Zeta-Jones) til New Yorks borgermester (Crowe), og kommer på sporet av en stor skandale. Emansipasjonserklæringen. Emansipasjonserklæringen (eller "Frigjøringsproklamasjonen") var en ordre som USAs president Abraham Lincoln kunngjorde den 1. januar 1863 under den amerikanske borgerkrigen ved å benytte seg av presidents krigsmyndighet. Det ble ikke vedtatt som en lov av kongressen. Den proklamerte frigjøringen av slavene i de ti statene som var opprør, og angikk således til rundt 3,1 millioner av de 4 millioner slavene i USA på denne tiden. Erklæringen frigjorde med øyeblikkelig virkning 50 000 slaver mens bortimot alle av de øvrige (av de 3,1 millioner) ble frigjort da Nordstatenes unionshær avanserte sørover. Emansipasjonserklæringen ga ingen erstatning til eierne av slavene, og det gjorde heller ikke slaveri forbudt, og gjorde heller ikke tidligere slaver (kalt for "freedmen") til fullferdige borgere av USA. Den 22. september 1862 utsendte Lincoln en preliminær (forberedende) proklamasjon at han aktet å beordre frigjøring av alle statene i Amerikas konfødererte stater (Sørstatene) som ikke vendte tilbake til Unionen (Nordstatene) innen 1. januar 1863. Ingen av statene vendte tilbake, og ordren, signert og utstedt den 1. januar 1863 fikk effekt unntatt i de områder hvor Unionen allerede hadde tatt kontroll. Proklamasjonen gjorde abolisjonisme (avskaffelse av slaveriet) til et sentralt mål for borgerkrigen (i tillegg til å føre utbryter statene tilbake til Unionen), og opprørte Sørstatene som så for seg en rasekrig, gjorde også en del nordlige medlemmer av Det demokratiske partiet sinte, men ga energi til antislaverikreftene og svekket statsmaktene i Europa som vurderte å intervenere for å hjelpe Sørstatene. Etter krigen var abolisjonistene bekymret over, ved at proklamasjonen var en krigshandling ikke ville endelig avskaffe slaveriet. Flere tidligere slavestater vedtok lovgivning, som forbød slaveri, men slaveriet fortsatte med at eksistere inntil tilstrekkelig mange stater hadde ratifisert Trettende tillegg til USAs forfatning den 18. desember 1865. Autoritet. Lincoln utstedte proklamasjonen under hans autoritet som «øverstkommanderende («Commander in Chief») av hæren og marinen» under Artikkel II, seksjon 2 av USAs grunnlov. Som sådan betraktet han at han hadde makt i krig til å oppheve sivil lov i de stater som var i opprør. Han hadde ikke autoritet som øverstkommanderende over fire slavestater som ikke hadde erklært utskillelse av Unionen, grensestatene Missouri, Kentucky, Maryland og Delaware. Emansipasjonserklæringen ble aldri utfordret i rettsvesenet. For å sikre at slaveriet ble forbudt overalt i USA presset Lincoln på for et avsnitt i Trettende tillegg av grunnloven. Kongressen vedtok endringen ved de nødvendige to-tredjedels flertall i februar 1865 og det ble ratifisert av delstatene ved desember 1865. Dekning. Proklamasjonen angikk kun de ti statene som fortsatt var i opprør i 1863, således dekket den ikke de bortimot 500 000 slavene i de slaveholdende grensestatene (Missouri, Kentucky, Maryland eller Delaware) som var Unionsstater — disse slavene ble frigjort av særskilte delstats- og føderale handlinger. Staten Tennessee hadde allerede i stor grad kommet inn under kontrollen av Unionen igjen, og ble derfor ikke navngitt og ble unntatt. Virginia ble navngitt, men unntak ble spesifisert for de 48 fylkene som da var i prosessen med å danne den nye staten Vest-Virginia, og ytterligere syv fylker og to byer i regionen Tidewater som også var kontrollert av Unionen. Det ble også spesifisert unntak i New Orleans og i 13 navngitt sogn i Louisiana, som alle var allerede hovedsakelig under føderal kontroll da proklamasjonen ble utstedt. Disse unntakene holdt ytterligere 300 000 i slaveri. Emansipasjonserklæringen har blitt latterliggjort, mest kjent i en innflytelsesrik avsnitt hos historikeren Richard Hofstadter for å «frigjøre» kun slaver i områder hvor Unionen ikke hadde noen makt. Faktisk ble 20 000 til 50 000 satt fri den samme dagen som den ble utstedt. i deler av de ni av ti stater som den angikk (Texas var unntaket). I hver eneste konføderatstat (unntatt Tennessee og Texas) fikk proklamasjonen øyeblikkelig effekt straks de ble besatt av Unionen og minst 20 000 slaver ble frisatt med øyeblikkelig virkning den 1. januar 1863. I tillegg ga proklamasjonen det juridiske rammeverket for frigjøringen av bortimot alle fire millioner slaver da unionshæren avanserte og den hadde forpliktet Unionen til å få en slutt på slaveriet som var en kontroversiell beslutning selv i Nordstatene. Ved å høre om proklamasjonen var det ytterligere slaver som raskt flyktet til Unionens linjer da hæren forflyttet seg sørover. Da hæren avanserte gjennom konføderatstatene ble tusenvis av slaver frigitt hver eneste dag inntil bortimot alle (rundt regnet 4 millioner, i henhold til folketelling av 1860) var frie ved juli 1865. Mens proklamasjonen hadde satt fri de fleste slaver som en virkning av krigen, hadde det ikke gjort slaveri i seg selv ulovlig. Av de statene som var unntatt fra proklamasjonen, Maryland, Missouri, Tennessee, og Vest-Virginia forbød slaveriet før krigen var avsluttet. I 1863 foreslo president Lincoln en moderat plan for rekonstruksjonen av den erobrede konføderatstaten Louisiana. Kun 10 prosent av statens folkevalgte måtte avlegge eden om lojalitet. Staten var også påkrevd å forby slaveri i sin nye forfatning. Identisk rekonstruksjonsplaner ble tilpasset i Arkansas og Tennessee. Ved desember 1864 hadde Lincolns plan om forbud mot slaveri blitt gjennomført i Louisiana. Imidlertid fortsatte slaveriet i Delaware og i Kentucky, slaveri fortsatte å være lovlig fram til 18. desember 1865 da Trettende tillegg ble gyldig. Bakgrunn. Første behandling af Emansipasjonserklæringen - Lincoln i møte med sitt kabinett. Loven om bortløpte slaver av 1850 («Fugitive Slave Act») krevde at enkeltindivider til å levere tilbake rømte slaver til deres eier. Under krigen erklærte unionsgeneraler som Benjamin Butler at slaver i okkuperte områder var krigskontrabande og nektet således å levere dem tilbake. Denne beslutningen var kontroversiell ettersom det inneholdt en implisitt anerkjennelse av Konføderasjonen som en særskilt nasjon under internasjonal lov, noe Lincoln benektet. Som et resultat anerkjente han ikke betegnelsen kontrabande. En del generaler erklærte også slaver under deres jurisdiksjon for frie og de ble erstattet da de nektet å avskaffe slike erklæringer. I desember 1861 sendte Lincoln sin årlige beskjed til kongressen hvor han roste det frie arbeidesystemet da det respekterte menneskerettigheter over eiendomsretten; han bifalt lovgivningen for å adressere statusen til kontrabandeslaver og slaver i lojale stater. I januar 1862 krevde Thaddeus Stevens, den republikanske lederen av representantenes hus, en total krig mot opprørerne ved å inkludere frigjøring av slavene ved å argumentere for at frigjøring av slavene ved å tvinge fram at tapet av slavearbeid ville ruinere opprørernes økonomi. Den 13. mars 1862 forbød Lincoln offiserer i unionshæren å levere tilbake rømte slaver. Den 10. april 1862 erklærte kongressen at den føderale regjeringen vil kompensere slaveeiere som friga deres slaver. Slaver i selve Washington D.C. (District of Columbia) og deres eiere fikk utbetalt kompensasjon. Den 19. juni 1862 forbød Kongressen slaveri i USA territorier (det vil si de områder som ennå ikke var blitt til delstater), og som presidenten raskt signerte. Med denne beslutning gikk de imot Høyesterettens beslutning fra 1857 i Dred Scott-saken om at Kongressen ikke kunne regulere slaveriet i territoriene. I juli 1862 vedtok og Lincoln signerte Andre konfiskerings lov, som friga slaver som ble holdt av «rebeller». Sommeren 1862 skrev den republikanske redaktøren Horace Greeley av den meget innflytelsesrike avisen "New York Tribune" en berømt leder kalt for «Bønnen til tyve millioner» som krevde mer aggressive tiltak mot Konføderasjonen og fastere frigjøring av slavene: «På overflaten av denne brede jord, herr president, er det ingen... intelligent forkjemper av Unionens sak som ikke føler... at opprøret, om det er knust i morgen, ville bli fornyet om slaveriet blir etterlatt i full styrke... og at hver time med ettergivenhet til slaveriet er en time lagt til og fordypet risiko for Unionen.» Lincoln svarte i hans «Brev til Horace Greeley» fra 22. august 1862 med henhold til de begrensninger som lå på hans plikt som president til å berge Unionen: «Mitt overordnede mål i denne kampen på å berge Unionen, og er ikke å enten å redde eller å ødelegge slaveriet. Om jeg kunne berge Unionen uten å frigjøre en eneste slave, ville jeg gjøre det, og om jeg kunne berge den ved å frigjøre alle slavene, vil jeg gjøre det; og om jeg kunne redde den ved å frigjøre en del og etterlate andre alene, ville jeg også gjøre det.» Lincoln-historikeren Harold Holzer skrev i denne sammenhengen om Lincolns brev at «Ukjent for Greeley hadde Lincoln skrevet dette etter at han allerede hadde skrevet utkastet til en forberedende emansipasjonserklæringen som han hadde bestemt å utsende etter neste militære seier for Unionen. Derfor var dette brevet i sannhet et forsøk på å posisjonere det forestående kunngjøringen i henhold til å berge Unionen, ikke å frigjøre slavene som en humanitær handling. Det var en av Lincolns mest hendige informasjonstiltak, selv om det kastet langvarig tvil om hans oppriktighet som frigjører.» a>. Lincoln trengte denne militære seieren for å utstedte erklæringen. Historikeren Richard Striner har argumentert at «i mange år» hadde Lincolns brev blitt misforstått som at «Lincoln kun ønsket å redde Unionen.» Imidlertid innenfor konteksten av hele karrieren til Lincoln og hans utsagn om at slaveri er denne tolkningen feil, i henhold til Striner. Isteden hadde Lincoln gjort den sterke nordlige hvite opposisjonen til hans forestående emansipasjon langt mykere ved å knytte den til Unionens sak. Denne nordlige opposisjonen ville kjempe for Unionen, men ikke for å avslutte slaveriet, men Lincoln ga dem midler og motivasjon til å gjøre begge deler på samme tid. Abolisjonistene hadde lenge oppfordret Lincoln til å frigjøre alle slavene. Et massemøte i Chicago den 7. september 1862 krevde en øyeblikkelig og fullstendig frigjøring av slaver. En delegasjon under ledelse av William W. Patton møtte presidenten i Det hvite hus den 13. september. Lincoln hadde i fredstid erklært at han ifølge forfatningen ikke hadde myndighet til å frigjøre slaverne. Selv om det ble anvendt som ledd i krigen var frigjøringen en risikabel politisk handling. Den offentlige mening var imot det. Det ville være en kraftig motstand av tilhengerne av Copperhead-politikken i Det demokratiske partiet og en uviss reaksjon fra de lojale grensestatene. Delaware og Maryland hadde allerede en høy andel av frisatte slaver: 91,2% og 49,7% i 1860. Lincoln diskuterte for første gang proklamasjonen med sitt kabinett i juli 1862. Han mente at han hadde behov for en seier til Unionen på slagmarken slik at hans beslutning ville virke positiv og sterk. Slaget ved Antietam hvor Unionens tropper stoppet Sørstatenes invasjon av Maryland ga ham muligheten for å utstedt en foreløpig proklamasjon den 22. september 1862. Den endelige proklamasjon ble utstedt i januar 1863, 100 dager senere. Selv om han indirekte hadde fått tildelt autoriteten av Kongressen valgte Lincoln å bruke sine beføyelser som øverstkommanderende for hæren og flåten til «å velge nødvendige skritt i krig» som grunnlag for proklamasjonen fram for en lov vedtatt av kongressen eller en tilføyelse til forfatningen. I første omgang betød emansipasjonserklæringen ikke frihet for rett mange slaver. Utenriksministeren William H. Seward sa: «Vi viser vår sympati med slaveriet ved å frigjøre de slaver hvor vi ikke kan nå dem og fastholde dem hvor vi kunne frigi dem.» Hvis en av de opprørske stater var gått tilbake til Unionen innen 1. januar 1863 kunne den ha fortsatt med slaveriet, i hvert fall inntil videre. Proklamasjonen ga kun Lincoln det juridiske grunnlag for å frigjøre slaver i områder i Sørstatene som fortsatt var opprørske. Derfor hadde det i begynnelsen kun betydning for slaver som allerede befant seg bak Unionens linjer. Etter hvert som Unionens hær rykket inn sørover i Konføderasjonen økte effekten. Emansipasjonserklæringen ga også mulighet for å innrullere frisatte slaver i USAs militære tropper. I løpet av krigen meldte nesten 200 000 svarte seg til hæren og de fleste av dem var tidligere slaver. Deres bidrag ga Nordstatene en ytterligere mannskapsstyrke som var av betydning for å vinne krigen. Konføderasjonen tillot ikke slaver i deres hær før i de siste måneder av krigen, men da var det allerede for sent for deres sak. Canadian Modern Language Review. "The Canadian Modern Language Review" (fransk: "La Revue canadienne des langues vivantes",) er et kanadisk kvartalsskrift som publiserer artikler om sprogtilegnelse og -læring. Artikler blir publisert både på fransk og engelsk. Tidsskriftet er tilgjengelig via Project MUSE, en nettbasert database for fagfellevurderte tidsskrifter. Redaktørene for tidsskriftet er Laura Collins og Danièle Moore, som begge har studert annetsprogopplæring. After Earth. "After Earth" er et kommende amerikansk sci-fi-actioneventyr fra 2013. Filmen er regissert av M. Night Shyamalan, og har Will Smith og Jaden Smith i hovedrollene. Handlingen er lagt tusen år etter at menneskene måtte flykte jorden grunnet diverse naturkatastrofer. General Cypher Rage (Will Smith) og hans sønn Kitai (Jaden Smith) har tenkt til å tilbringe kvalitetstid med hverandre som en familie etter at Cypher har vært på oppdrag i lengre tid. De krasjlander imidlertid på jordkloden, som nå er komplett forskjellig fra hva den en gang var og svært farlig å oppholde seg på. Cypher ligger for døden, og Kitai, som alltid har villet følge i farens fotspor som soldat, må nå finne en måte å redde faren på. Jana Sjemjakina. Jana Volodymyrivna Sjemjakina (ukrainsk: Яна Володимирівна Шемякіна; født 5. januar i 1986 in Lviv, Ukraina) er en kvinnelig ukrainsk fekter som er spesialist i kårde. Hun ble olympisk mester i fekting, kårde under Sommer-OL 2012 i London. Glastonbury Tor. Glastonbury Tor med St. Michael's Tower på toppen Glastonbury Tor er en ås i Glastonbury i Somerset i England. Toppen hever seg 145 meter over landskapet omkring, kalt Summerland Meadows. På toppen står ruinen St. Michael's Tower. Stedet forvaltes av National Trust og har status som Scheduled Ancient Monument. "Tor" er et lokalt ord av keltisk opphav som betyr «bergutspring» eller «ås». Åsen var tidligere omgitt av sump og stakk opp av denne som en øy. Like ved åsen ble det ved utgravninger fra 1892 til 1908 funnet en landsby fra jernalderen. Stedet har andre fornminner, også fra romertiden. Det er knyttet til legenden om kong Arthur. Tårnet på toppen tilhørte middelalderkirken St. Michael's og ble restaurert i 1804. Project MUSE. Project MUSE er en nettbasert database for akademiske tidsskrifter som ble etablert i 1993 av Todd Kelley og Susan Lewis. Prosjektet er utviklet av Johns Hopkins University Press og Milton S. Eisenhower Library. Den gir tilgang til over 500 tidsskrifter. Guo Weiyang. Guo Weiyang (kinesisk: 郭伟阳; pinyin: "Guō Weǐyáng"; født 1. februar 1988 i Guangdong) er en mannlig kinesisk turner Under Sommer-OL 2012 i London ble han olympisk mester i mangekamp for lag, herrer. Den italienske motstandsbevegelsen. a> hengt i Rimini i 1944 Den italienske motstandsbevegelsen (italiensk: "Resistenza italiana" eller bare "Resistenza") er en samlebetegnelse for ulike partisangrupper som besto av italienere som støttet de allierte under andre verdenskrig. Motstandsbevegelsen ble opprinnelig opprettet av ulike uavhengige væpnede grupper, som ble dannet spontant av personer med tilknytning til de ulike politiske partiene som hadde blitt forbudt av det fascistiske regimet, eller av tidligere offiserer og soldater av oppløste enheter fra den italienske hæren eller Carabinieri som var lojale mot monarkiet. Gruppene hadde ulik bakgrunn, og besto både av kommunistiske, sosialistiske og katolske enheter, men også av noen mindre anarkistiske eller upolitiske enheter. Gruppene ytet en militær motstand mot både de fascistiske makthaverne og senere mot de tyske okkupantene etter av Mussolini var avsatt. I tråd med ønsker fra statsrådene til kong Viktor Emmanuel III og de allierte, ble motstandarbeidet i de siste krigsårene koordinert av den såkalte "Comitato di Liberazione Nazionale" (CLN) («Den nasjonale frigjøringskomiteen»), stiftet av Partito Comunista Italiano, Partito Socialista Italiano, Partito d'Azione, Democrazia Cristiana og noen andre mindre partier tok gjennom denne kontroll over motstandsbevegelsen. Jobs. "Jobs" er en kommende amerikansk biografisk dramafilm fra 2013. Filmen er regissert av Joshua Michael Stern, og har Ashton Kutcher i hovedrollen som Steve Jobs. Filmen skal altså handle om Apples avdøde grunnlegger Steve Jobs (spilt av Ashton Kutcher) og hans vei fra å gå fra å droppe ut av college til å bli en av verdens mektigste, rikeste og mest oppfinnsomme menn. Huang Qiushuang. Huang Qiushuang (Kinesisk: 黄秋爽; pinyin: Huáng Qiūshuăng; født 28. mai 1992 i Hubei) er en kvinnelig kinesisk turner Hun var med på det kinesiske laget som tok bronse under verdensmesterskapet i turn i Rotterdam. Under verdensmesterskapet i turn 2011 i Tokyo tok hun bronse i skranke og var med på det kinesiske laget som tok bronse i mangekamp, lag. International Network for the Availability of Scientific Publications. International Network for the Availability of Scientific Publications (INASP) er en organisasjon som arbeider for å tilgjengeliggjøre vitenskapelig informasjon og kunnskap. Det ble grunnlagt i 1992 av International Council for Science, og innlemmet som en britisk veldedighetsorganisasjon i 2004. INASPs siste arbeidsfokus har vært Programme for the Enhancement of Research Information (PERii), hvis mål er å bistå forskning og tilgjengeliggjøring av informasjon i utviklingsland. Olavskilden i Fjære. Olavskilden i Fjære er en olavskilde i Fjære i Aust-Agder. Kildene fikk navn etter Olav den hellige i årene etter kristendommen kom til Norge, og ligger gjerne i tilknytning til pilegrimsleden, gamle pilegrimsveier. Vannet fra kildene skal være hellig og gi velsignelse og styrke til den om drikker, eller berører det. Kilden ble oppusset for Johan Jørgen Uglands regning, som også bidro til vedlikehold av Fjære kirke, som ligger et stenkast unna. Kilden brukes som vannkilde for Nøgne Øs sake, Yamahai Motoshibori, den eneste saken som blir produsert i Europa. Hasle holdeplass. Hasle er en holdeplass på Solørbanen i Hedmark. Solørbanen strekker seg mellom Kongsvinger i syd og Elverum i nord, og ble åpnet den 3. september 1910. Persontransporten ble endelig avviklet i 1994, etter at Hasle fra 1. juni 1986 til 1. juni 1991 også hadde hatt en pause i persontrafikken. Holdeplassen het opprinnelig «Svenneby», men dette ble endret til Hasle efter kun noen måneder. Hasle var 12. stoppested fra Kongsvinger, og etterfølgende stopp til Haslemo stasjon på vei mot Elverum. De etterfølgende stoppesteder/stasjoner på vei nordover var: Våler, Braskereidfoss, Hornberget, Jømna, Heradsbygd og Vesterhaug. Romeo og Julie (2013). "Romeo og Julie" er en kommende amerikansk romantisk dramafilm fra 2013. Filmen er regissert av Joshua Michael Stern, og har Douglas Booth og Hailee Steinfeld i hovedrollene som Romeo og Julie. Filmen er basert på det klassiske skuespillet skrevet av William Shakespeare. Denne versjonen vil være mer rettet mot den tradisjonelle historien, akkurat som Franco Zeffirellis versjon fra 1968. Handling. Romeo (Booth) og Julie (Steinfeld) møter og faller for hverandre ved første blikk, men familiene til de to turtelduene er bitre fiender, og forbyr dem å være sammen. Det stopper dem imidlertid ikke fra å prøve. Aude Biannic. Aude Biannic (født 17. mars 1991 i Landivisiau) er en fransk syklist. Hun ble fransk mester i banesykling (forfølgelsesritt) i 2011, og har sølv fra junior-EM i banesykling (poengritt) fra 2009. Oliver Perry-Smith. Oliver Perry-Smith til høyre (1907) Oliver Perry-Smith (født 11. oktober 1884 i Philadelphia, død 13. mai 1969) var en amerikansk fjellklatrer og skiløper som flyttet til Dresden i Tyskland for å studere ved byens tekniske universitet. Han ble kjent for å ha vært den første til å bestige flere fjell i distriktet Sächsische Schweiz, blant annet Schrammtorwächter i 1905, Teufelsturm i 1906 og Falkensteins sørsprekk i 1913. I tillegg til klatringen var Perry-Smith en dyktig skiløper, og ble østerriksk mester i skihopping, kombinert og langrenn (15 kilometer) i 1914. Samme år deltok han i Holmenkollen, som en av flere representanter for det tyske skiforbundet. Han reiste hjem igjen til USA i september 1914, og vendte aldri tilbake til Tyskland. Ivor Novello Awards. Ivor Novello Awards er en britisk musikkpris som er oppkalt etter Ivor Novello og tildeles for beste tekst og komposisjon. Prisen tildeles årlig av den britiske foreningen "British Academy of Songwriters, Composers and Authors" og for første gang i 1955. Sara Algotsson Ostholt. Sara Anneli Algotsson Ostholt (født 8. desember 1974 i Kristvalla, Sverige) er en svensk rytter. Algotsson Ostholt deltok i OL i Aten 2004 med hesten "Robin des Bois", hvor de endet opp på en 34. plass, individuell øvelse. Under Sommer-OL 2012 i London tok hun sølv i feltritt, individuell øvelse. Sara Algotsson Ostholt er yngre søster til rytteren Linda Algotsson. Marcus Birro. Marcus Adriano Birro (født 15. juni 1972 i Göteborg, Sverige) er en svensk/italiensk lyriker, forfatter og TV-journalist. Han er italiensk statsborger. Han er broren til forfatteren og dramatikeren Peter Birro. Marcus Birro bor på Södermalm med hustru og to barn. Arbeid. Han er kronikør i Sveriges Radio P3, blogger i Expressen og er programleder ved SR Östergötland, og er vert for programmet "Karlavagnen" på Sveriges Radio P4. Han er også kronikør i den kristne dagsavisen "Världen idag", hvor han har markert seg som en sterk motstander av abort. Birro hadde til hensikt å stille som lederkandidat til Kristdemokraterna mot Göran Hägglund, men måtte trekke seg da han ikke var svensk statsborger. Marcus Birro er en stor tilhenger av det svenske rockebandet Imperiet og fikk i oppdrag om å skrive boken til CD-boksen "Silver, guld och misär" som ble gitt ut 10. juni 2009. Birro har vist en sterk interesse for fotball, og er tilhenger av Örgryte IS og AS Roma. Han har en egen blogg om italiensk fotball med daglige oppdateringer om hva som skjer med de enkelte lagene. Raya Zin Aldden. Raya Zin Aldden (født 8. mars 1988 i As-Suwayda i As-Suwayda) er en syrisk rifleskytter, og representerer Syria. Hun deltok under Sommer-OL 2012 i øvelsen skyting og grenen 10 meter rifle. Stefan Pieper. Stefan Pieper (født 1. april 1982 i Winterberg) er en tysk tidligere skihopper som representerte SK Winterberg. Han var på det tyske laget som vant lagkonkurransen i junior-VM i St. Moritz i 1998. I verdenscupen debuterte han i Oberstdorf 29. desember 2000, og hadde 39. plass i 2002/03 som beste sammenlagtplassering. Hans beste plassering i enkeltrenn i verdenscupen var 12. plass i Sapporo 25. januar 2003. Samme sesong ble han nummer 29 sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka. Han ble nummer 16 sammenlagt i kontinentalcupen 2001/02. Stefan Pieper ble tysk mester i 2003. Han la opp som skihopper i 2006. Sakina Mamedova. Sakina Mamedova (født 13. desember 1985 i Tasjkent) er en usbekisk rifleskytter, og representerer Usbekistan. Hun deltok under Sommer-OL 2012 i øvelsen skyting og grenen 10 meter rifle. Sui Lu. Sui Lu (kinesisk: 眭禄; pinyin: Suī Lù; født 1. april 1992 i Hunan) er en kvinnelig kinesisk turner. I verdensmesterskapet i turn 2009 i London tok hun bronse i frittstående. I verdensmesterskapet i turn 2010 var hun med på det kinesiske laget som tok bronse i mangekamp, lag. I verdensmesterskapet i turn 2011 i Tokyo tok hun gull i bom, sølv i frittstående og var med på det kinesiske laget som tok bronse i mangekamp, lag. Vjatskoje. Vjatskoje (russisk:), også kalt Vjatsk og Vjatskoe, er en landsby i Khabarovsk kraj i Russland. Landsbyen ligger ved Amurs østre bredd, 70 kilometer nordøst for Khabarovsk by. I 2011 hadde Vjatskoje 1 893 innbyggere. De første innbyggerne var trolig tungusere. Vjatskoje var opprinnelig en del av Ytre Mandsjuria, ble avslått fra Kina til Russland ved Pekingkonvensjonen i 1860, og har siden vært en del av Russlands fjerne østen. Under den andre verdenskrig huset Vjatskoje Den røde armés 88. brigade, som bestod av koreanske og kinesiske geriljasoldater, deriblant Kim Il-sung. Ifølge sovjetiske kilder skal Kim Jong-il ha blitt født her i 1942. I dag er den 76. radiotekniske brigade stasjonert i landsbyen, som ellers har fiske som fremste næringsvei. Yao Jinnan. Yao Jinnan (kinesisk: 姚金男; født 8. februar 1995 i Fujian, Kina) er en kvinnelig kinesisk turner. I verdensmesterskapet i turn 2011 i Tokyo tok hun bronse i mangekamp. Hun tok sølv i bom og var med på det kinesiske laget som tok bronse i mangekamp, lag. Rødsøy. Rødsøy er et annet, gammelt navn for Hafslundsøy i Sarpsborg. Navnet Rødsøy er det opprinnelige navnet, men er lite brukt og fortsatt offisielt i tillegg til Hafslundsøy. Liste over medaljevinnere under Sommer-OL 2012. Liste over medaljevinnere under Sommer-OL 2012 er en liste som vil liste alle utøvere som tar medalje under Sommer-OL 2012 som blir holdt i London, Storbritannia fra 27. juli til 12. august 2012. Omtrent 10 500 utøvere er ventet å delta i 302 øvelser i 26 sporter under lekene. __NOTOC__ Eksterne lenker. 1 Rosa Peña Rocamontes. Rosa Peña Rocamontes (født 19. september 1994 i Saltillo, Coahuila) er en meksikansk rifleskytter, og representerer Mexico. Hun deltok under Sommer-OL 2012 i øvelsen skyting og grenen 10 meter rifle. Hun tok bronse under Panamerikanske leker 2011 på 10 meter luftrifle. Joachim Ernst (skihopper). Joachim Ernst (født ca. 1961) er en tysk tidligere skihopper som konkurrerte for Vest-Tyskland. Han representerte SV Trossingen. Han deltok i verdenscupen i årene 1980-1984, med 34. plass i 1981/82 som beste sammenlagtplassering. I den tysk-østerrikske hoppuka var 16. plass i 1980/81 hans beste sammenlagt. Beste plassering i enkeltrenn i Hoppuka og verdenscupen var 7. plass i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1981. I VM i Oslo i 1982 ble han nummer 11 i normalbakken og 38 (av 55 deltakere) i storbakken, og var på det tyske laget som ble nummer 11 av 16 lag i lagkonkurransen. Han ble vesttysk mester i normalbakke i 1982. Joachim Ernst er gift med den sveitsiske tidligere langrennsløperen Cornelia Ernst-Thomas, som deltok i OL i Lake Placid i 1980 og flere ganger ble sveitsisk mester. Familien bor i Sveits, der Joachim Ernst har vært direktør for hotell i St. Moritz og Sternenberg. Han er også skihopptrener i Skiclub Einsiedeln. Fra oktober 2010 drev paret et hotell med kristen profil i Sternenberg, men hotellet gikk konkurs og måtte stenge i juni 2011, etter bare sju måneders drift. Scomber australasicus. "Scomber australasicus" er en makrellart. Første ryggfinne har 10–13 piggstråler. Mellomrommet mellom første og andre ryggfinne er omtrent like langt som basis til første ryggfinne. Ryggsiden har skrå sikksakk eller bølgeformede striper. Buken er perlehvit med tynne, avbrutte bølgeformede linjer. Maksimal lengde er 40 cm, og vanlig lengde er opptil 30 cm. Det har vist seg at denne arten har større utbredelse enn angitt i eldre litteratur. Makrellene i Rødehavet og den nordlige delen av Det indiske hav ble tidligere regnet til en annen art, "Scomber japonicus", men er "S. australasicus". Hovedutbredelsen er i de nordvestre og sørvestre delene av Stillehavet. Arten finnes fra Kina og Japan sørover til Australia og New Zealand og østover til Hawaii. I det østre Stillehavet finnes den bare ved Islas Revillagigedo. Arten er ganske sjelden i tropiske farvann. "Scomber australasicus" lever pelagisk i kystfarvann. Lite er kjent om biologien dens. Denne arten er viktig for kommersielt fiske i Japan, Australia og New Zealand. I Japan har den lavere pris enn "S. japonicus", som regnes som mer velsmakende. Daryna Sjaripova. Daryna «Darja» Sjaripova (ukrainsk: Дарина "Даря" Шаріпова, født 4. juni 1990 i Tsjerkasy, Ukrainske SSR) er en ukrainsk rifleskytter, og representerer Ukraina. Hun deltok både under Sommer-OL 2008 og 2012 i øvelsen skyting og grenen 10 m luftrifle i 2008 og 2012. Stortingets raskeste vedtak. Den raskeste behandling av en sak i Stortinget i fredstid er trolig innføring av meterkonvensjonen. Innføring av SI-systemet i Norge. Norge fikk felles mål- og vektsystem med Danmark ved forordning i 1683, men lokale mål ble fortsatt brukt. Etter at Norge skilte lag med Danmark i 1814, mente Christopher Hansteen, handlekraftig professor og direktør for Geografisk oppmåling, at det var for tungvint å reise til København for å sammenligne (kalibrere) norske målenormaler mot de danske, og at det danske system hadde viktige mangler. Hansteen fikk vedtatt et eget norsk målesystem ved lov i 1824. Enheten fot var definert som 12/38 av lengden av en pendel med svingetid 1 sekund, og handelspund var vekten av 1/62 kubikkfot vann. Det særnorske målesystemet var lite populært i Sverige. Der så man dette som trass og ville at Norge skulle gå over til det svenske målesystemet. I en serie artikler i Morgenbladet i 1860- 63 beskrev Hansteen påtrykk fra den svenske stattholder og andre representanter, som klaget over «Normændenes Uvillie til at opfylde Sveriges Fordringr». Hansteen forsvarte det norske systemet, som var basert på naturmål og bedre enn det svenske, så det ville være mer nærliggende om svenskene gikk over til norske enheter. Norge og Sverige hadde stort sett de samme produkter, derfor var det liten mellomriks handel. Dessuten ville det bli svært kostbart å endre system så kort tid etter innføringen. Alt i alt, sa han, ville Norge «tabe alle de ovenom talte Fordele ved vort System, uden at Sverige herved vandt nogen mærkelig fordeel». I 1873 kom Ole Jacob Broch inn i bildet, som leder av en kommisjon som skulle vurdere innføringen av det metriske system i Norge. Broch var utdannet matematiker. Han var også politiker og satt i kommunestyret og på Stortinget, og han var statsråd. Sent i livet ble han engasjert i mål og vekt. Brochs kommisjon påpekte at det norske systemet var avleggs, og at et materielt mål (en prototyp) ville gi mye større nøyaktighet enn sekundpendelen. Dessuten var det desimaloppbygde metersystemet så enkelt at det kunne læres på noen minutter - i motsetning til det norske. Igjen var det motstand. Det var så vanskelig å foreta endring av enhetene, «da det som enhver pludselig Forandring i det Bestaaende i lang Tid frembringe Forvirring og derfor møde haardnakket Modstand blant Mængden». I andre land var det også sterk motstand mot metersystemet og internasjonalt samarbeid for å forvalte det. Her spilte Broch en nøkkelrolle, fra han møtte som norsk representant på en konferanse i 1872. Ved faglig tyngde, energi og diplomatiske evner ble han en brobygger. Franskmennene ville innføre det metriske system under fransk kontroll, men andre land ville ha en internasjonal organisasjon til å forvalte det. Som et kompromiss ble det nedsatt en internasjonal komite med 12 medlemmer, og Broch var ett av dem. Dette var en de facto anerkjennelse av Norge som selvstendig nasjon. Ved Brochs strategi og grundige arbeid oppnådde komiteen å få vedtatt «meterkonvensjonen» i 1875. Et internasjonalt institutt skulle ha ansvar for meter systemet og prototypene for lengde og vekt. 17 lands representanter signerte konvensjonen. Sverige var lenge imot, og Danmark var lite interessert, men begge land signerte. Broch avverget nordisk samordning, som bare kunne skade Norges syn. Et kupp. Hans nasjonale komité la frem lovforslag om overgang til metersystemet, som ble vedtatt 22. mai 1875. Allerede i 1873 fikk han den norske regjering til å godta et internasjonalt institutt «i prinsipp», og våren 1875 sørget han for at de nødvendige vedtak ble gjort i «eksempelløs hast».. Konferansen om meterkonvensjonen startet 1. mars, og 15. april sendte Broch en foreløpig meddelelse til regjeringen fra Paris. Statsråden klarte å ha en innstilling klar 27. april, og Kongelig resolusjon var klar 5. mai. Broch sendte beretning om resultatet av konferansen 5. mai, til tross for at konvensjonen forst ble signert 20. mai. Norsk deltagelse i meterkonvensjonen ble ratifisert, og økonomisk bidrag til etablering og drift av et internasjonalt måleinstitutt ble bevilget, i Stortinget 26. mai. Norge var det første land som ratifiserte traktaten, og dette er vel den raskeste behandling som noen gang er skjedd i det norske storting i fredstid. Svenske innsigelser nådde frem først 17. juni og fikk ingen betydning. Sverige ratifiserte meterkonvensjonen tre år senere, Danmark i 1907. Meterkonvensjonen fortsatt viktig. Utviklingen av måleenhetene og innføringen av meterkonvensjonen ga Norge anledning til å demonstrere uavhengighet. Broch fikk den anerkjennelsen å bli direktør for det internasjonale instituttet i Paris, Bureau International des Poids et Mesures (BIPM), i perioden 1879-1888. Senere er grunnenheter blitt definert på andre områder, slik at det nå er syv, i det som betegnes SI-systemet. Etter vitenskapelige nyvinninger er enhetene blitt redefinert flere ganger med større nøyaktighet. Bare kilogrammet er fortsatt en prototyp, de andre enhetene er definert ved faste naturkonstanter fra relativitetsteori, kvantemekanikk og atomære fysiske fenomener. Enhetene realiseres i universelle eksperimenter som kan utføres i nasjonale laboratorier. Internasjonale handelsavtaler, miljøavtaler og forskning hviler på tillit til målinger, SI-systemet og samarbeidet i meterkonvensjonen. Justervesenet er Norges representant i det internasjonale måletekniske samfunnet, og må regelmessig demonstrere kompetansen i vårt nasjonale laboratorium for at verden skal ha tillit til norske måleresultater. Peter Dubb. Peter Dubb er en tysk tidligere skihopper som konkurrerte for Vest-Tyskland. Han representerte SZ Neuhaus. Dubb deltok i enkeltrenn i den tysk-østerrikske hoppuka mellom 1969 og 1975, med 50. plass i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1974 som beste plassering. I VM i Falun i 1974 ble han nummer 35 i normalbakken. Samme år ble han vesttysk mester i normalbakke. Madagaskar under Sommer-OL 2012. Madagaskar deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Sju utøvere, fire menn og tre kvinner deltok i fem sporter, friidrett, judo, svømming, bryting og vektløfting. Det var ellevte gangen Madagaskar deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Judoko Fetra Ratsimiziva var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Rudi Tusch. Rudi Tusch (født 6. november 1954 i Oberstdorf) er en tysk tidligere skihopper og senere trener og funksjonær. Han konkurrerte for Vest-Tyskland og representerte Skiclub Oberstdorf. Tusch var hovedtrener for det vesttyske og deretter det fellestyske hopplandslaget fra 1988 til 1993. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i årene 1972-1977, med 34. plass i 1975/76 som beste sammenlagtplassering. Beste plassering i enkeltrenn i Hoppuka var 31. plass i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1976. I VM i Falun i 1974 ble han nummer 47 av 64 deltakere i normalbakken. Han var med i VM i skiflyging i 1973, 1975 og 1977, med 36. plass av 42 deltakere i Vikersund i 1977 som beste plassering. I 1973 ble han vesttysk mester. På 1980-tallet ble han trener for det vesttyske landslaget, og overtok i 1988 som hovedtrener etter Ewald Roscher. Da de to tyske statene ble samlet i 1990, fikk Tusch ansvaret for det fellestyske landslaget. Han ble avløst av Reinhard Heß etter at tyskerne hadde mislyktes i VM i Falun i 1993. Siden har han hatt flere oppgaver i det tyske skiforbundet, blant annet som teknisk leder for nordiske grener, sportslig leder for landslagene i skihopping og kombinert, og materialansvarlig for de samme landslagene. Thomas Kihlström. Thomas Kihlström (født 11. desember 1948), er en svensk badmintonspiller. Kihlström var Sveriges dominerende badmintonspillere i slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet. Kihlström ble Sveriges første offisielle verdensmester i badminton da han vant mixedklassen sammen med Nora Perry ved VM i København 1983. Kihlström tok også bronse i singel og dobbel (sammen med Bengt Fröman) ved VM 1977. I EM 1982 ble Kihlström europamester sammen med Stefan Karlsson. Katarzyna Pawłowska. Katarzyna Pawłowska (født 16. august 1989 i Przygodzice) er en polsk syklist, som konkurrerer i landeveissykling og banesykling. Hun ble verdensmester i banesykling (scratch) i 2012, og har EM-sølv som både senior og U23-svømmer fra 2011. Daryna Tykhova. Daryna «Dar'ia» Oleksandrivna Tykhova (født Daryna Oleksandrivna Shytko, ukrainsk: Дарина Олександрівна Шитко, 15. februar 1986 i Kherson, Ukrainske SSR) er en ukrainsk rifleskytter, og representerer Ukraina og Dynamo Kherson. Hun deltok både under Sommer-OL 2008 og 2012 i øvelsen skyting og grenen 50 m rifle match i 2008 og 10 m luftrifle i 2012. Skyting under Sommer-OL 2012 – Skeet menn. Mennenes skeetøvelse under Sommer-OL 2012 fant sted 30. og 31. juli 2012 i Royal Artillery Barracks. Øvelsen bestod av to deler: en innledende skyting og en finaleskyting. I den innledende skytingen skjøt hver skytter 5 serier à 25 skudd. De 6 beste skytterne i den innledende skytingen gikk videre til finalen. Finalen bestod av en serie på 25 skudd. Summen av alle de 150 skuddene bestemmer den endelige rekkefølgen. Ved poenglikhet benyttes omskyting, der man skyter til det ikke lenger er poenglikhet. Nye rekorder og ny seier til Hancock. Hancock i aksjon i London Etter at de tre første seriene var skutt på konkurransens første dag ledet tittelforsvarer Vincent Hancock fra USA med to duer på danske Anders Golding og Qatars Nasser Al-Attiyah. Norsk Tore Brovold hang etter allerede fra første dag, og med 6 bom på de første 75 skuddene var han i realiteten sjanseløs på finaleplass. Da alle 5 serier i innledende skyting var ferdigskutt, hadde Hancocks forsprang til Golding minket til ett poeng, mens Al-Attiyah og russiske Valeriy Shomin var to treff bak. Hancock hadde da satt ny olympisk rekord i innledende skyting med sine 123 duer. Brovold endte på 27 plass i kvalifiseringen etter å ha skutt 113 treff. I finalen var Hancock utilnærmelig med 25 treff av 25 mulige og nok en ny olympisk rekord. Danske Golding holdt unna for konkurrentene og traff med 24 skudd og sikret seg sølvmedaljen. Al-Attiyah og Shomin måtte i omskyting om bronsemedaljen, hvor rallyføreren og skytteren fra Qatar trakk det lengste strået og sikret seg bronsen. Sortenstjerne. Sortenstjerne eller Sortenstierne var en dansk familie. Historikk. Familien kom i 1750-årene til Danmark med Abraham (født om. 1749 i St. Croix, død 31. oktober 1831). Den lille gutten ble brakt til riket av en skipper med navnet Møller, som solgte ham til Frederik Christian baron Rosenkrantz til Rygård. Rosenkrantz gav ham forsørgelse og utdannelse. Det var sannsynligvis også han som gav gutten navnet Sortenstierne, som viste til og hedret Abrahams opphav i Afrika. I midten av 1770-årene var Abraham Sortenstierne i forhold med Lene Larsdatter. Paret fikk datteren Anne Cathrine Abrahamsdatter Sortenstierne (f. om. 1777). Den 11. september 1778 giftet Abraham Sortenstierne seg med Anna Kiærulf. Paret fikk disse barnene: Susanna Abrahamsdatter Sortenstierne, Frederik August Abrahamsen Sortenstierne, Frederike Dorothea Abrahamsdatter Sortenstierne, Ivar Abrahamsen Sortenstierne, Marianne Abrahamsdatter Sortenstierne og Hans Peter Abrahamsen Sortenstierne. Den 12. juni 1813 giftet Abraham Sortenstierne seg med Ellen Olsen. Paret fikk disse barnene: Caroline Abrahamsdatter Sortenstierne og Charlotte Abrahamsdatter Sortenstierne. Abraham Sortenstierne og sønnen Frederik August Sortenstierne var sammen med en mann med navnet Josef Groos blitt dømt for tyveri og andre lovbrudd. Groos, som ble ansett som bandens leder, mottok som straff pisking og livsvarig straffarbeide. Sortenstierne og hans sønn ble på sin side dømt til henholdsvis halvannet og to år i tukthus. Rosenkrantz sendte da en bønn om nåde til Kongen, og videre bad han om tillatelse til å hente Sortenstierne og hans sønn ut av tukthuset og sende dem til St. Croix, som da var en dansk koloni. Til Kongen! Et Menneske, som ved sin Fødsel var bestemt til Slaverie, har jeg søgt at gjøre lykkelig for sig selv og nyttig for Staten og sine Medmennesker; men min Hensigt er mislykket. Dette er en Abraham Sortenstierne af sort Farve, fød i Slaverie paa St. Croix, der som Barn ved en Skibs Capitain Møller er ført herover, og for en 40 til 50 Aar siden af mig blev kiøbt; hvorefter jeg lod ham oplære i Kristendom og i de Kundskaber, som kunde giøre ham duelig til Opvartning og anden Tieneste i et Huus og paa et Gods: Saaledes har han lært Kogning og Conditorie, at spille paa forskiellige Instrumenter, at ride og skyde; Og da jeg for nu 20 Aar siden samtykkede hans Giftermaal, etablerede jeg ham som Skytte med Boepæl og alle Fornødenheder, men et uordentlig Liv med Drik og Spil har fordærvet ham, og endelig bragt ham i en Bande, som paa forskiellige Stæder har forøvet Tyverie. Ovenmeldte Abraham Sortenstierne at Arbeide i Forbedringshuset 1½ Aar, og hans ældste Søn Friderich August ligeledes i 2 Aar: Hans Kone, ventelig af Frygt for Straf, i Hensigt til hendes Deelagtighed, druknet sig, og efterlod 3 yngre Børn, som jeg siden har foranstaltet udsat til Opdragelse: Dommen, som de acqviescerede ved, er sat i Exsecution, men naar Abraham Sortenstierne og Søn har udstaaet deres Straf, hvad Ulykke staaer dem da aaben? Udi Tieneste kan jeg ikke have dem, og iblandt andre Folk vil de være til Foragt og Skræk, saasom der i Egnen af den Bande befrygtedes baade Mord og Brand. Uagtet dette har jeg dog ikke’ tabt ald Godhed for dem, naar det kan skee paa en Maade, som for Fremtiden kunde tiene til deres eget Vel, og at andres Sikkerhed er ved dem her i landet skulle foruroliges eller befrygtes: Efter den Eiendoms Ret, man end og her øver ogver de Sorte, kunde jeg vel sælge denne Abraham til Bortsændelse, men langt fra vil jeg sætte ham i den Stand, som jeg har kiøbt ham fra: Derimod er jeg villig til at meddele ham et Frieheds Pass, betale hans Overreise til St. Croix, og ved Skibs Capitainen, eller ved Addresse til bekiendte Mænd der paa Landet, lade ham forsynes med en Forstrækning til han faaer en passende Condition; hans Søn Friderich August, der er Mulat, og ved Skræder-Professionen, som jeg har ladet ham lære her i Staden, maa kunde finde Levebrød i Westindien, vil jeg vise samme Godhed imod. De fortiene vist nok at udstaae den idømte Straf, men saa er der ikke altid Leilighed til deres Bortsendelse, og jeg ønsker endnu at see nogen Frugt af min Godhed imod disse Mennesker, hvorfor jeg allerunderdanigst tør ansøge: at naar jeg til Sommeren finder en beqvem Skibs Leilighed til St. Croix, det da maatte være mig tilladt at faae ovenmeldte Abraham Sortenstierne og Søn Friderich August ud af Forbederingshusert, og derfra lade dem føre ombord, imod Beviis af Skibs Capitainen om deres Oversendelse til St. Croix paa de af mig foran tilbudne Vilkaar: Derved troer jeg at rædet disse Mennesker fra yderligere Fordærvelse, og at befrie Landet for Folk, som befrygtelig vil forstyrre andres Sikkerhed. Etter å ha fått saken forelagt seg, hadde det «allernådigst behaget» Hans Majestet å godta Rosenkrantz' forslag. Det er likevel uvisst hvorvidt Sortenstierne og sønnen ble sendt ut av riket. I alle tilfeller inngikk Abraham Sortenstierne i 1813 ekteskap i Danmark. Genealogi. Av Abraham Sortenstiernes mange barn synes kun den eldste datteren å ha hatt barn. Hun giftet seg i 1802 med Johann Friedrich Goldenbaum, som var fra Rehna i Mecklenburg, Tyskland. Hans foreldre var Johann Matthias Goldenbaum og Catharina Maria Brauer. Vallonere. Vallonere (fransk: "Wallons", vallonsk: "Walons") er en franskspråklig folkegruppe bosatt hovedsaklig sør i Belgia (Vallonia), men også nord i Frankrike (grevskapet Valois). Vallonerne er en av tre etniske grupper i Belgia, sammen med de nederlandsk-talende flamlenderme i nord, og den tysktalende populasjonen i øst. Etymologi. Navnet "vallon" kommer opprinnelig fra det germanske ordet "walhaz", som de urgermanske folkegruppene brukte på alle ikke-germanske folkslag, et ord som også har gitt opphav til navnene på Wales, Valais ("Wallis" på tysk), og Valakia. En samtidig populær tolkning av navnet Vallonien er som "dalenes land" (via fransk "vallée"). Vallonien er har mange mindre fjell, topper og daler i sør og øst for floden Meuse. Hielmstierne. Hielmstierne var en dansk og norsk adelsslekt. Historikk. Henrich Henrichsen (født 1. januar 1715, død 18. juli 1780) var dansk embetsmann, historiker og boksamler. Han var født i København som sønn av Niels Henrichsen, en rik islandsk kjøpmann, og Agnete Birgitte f. Finkenhagen. Han ble den 3. februar 1747 adlet under navnet "Hielmstierne", og den 4. august samme år giftet han seg med adelskvinnen Andrea Kirstine Kiærulf (født 19. januar 1730, død 19. oktober 1806). Deres eneste datter, Agnete Marie Hielmstierne, ble gift med adelsmannen Marcus Gerhard Rosencrone, som senere ble opphøyet til grevestanden, hvormed Agnete selv ble grevinne. Han var også eier av baroniet Rosendal i dagens Hordaland. Våpen. Beskrivelse: "På et sølvfarget skjold en vertikal kant innenfor hvilken der er tre seksoddede gullfargede stjerner. På hjelmen en adelskrone, fra hvilken to sølvfargede ørnevinger reiser seg og mellom dem en seksoddet gullfarget stjerne." Skjoldholdere er to sølvfargede kronede ørner som ser mot skjoldet. Indisk makrell. Indisk makrell ("Rastrelliger kanagurta") er en makrellart. Den har smale, langsgående mørke striper på ryggsiden, som er gyllen hos nyfangede eksemplarer. Ved basis av brystfinnen er det en svart flekk. Ryggfinnene er gule med svarte spisser, hale- og brystfinnene er gulaktige, og de andre finnene er grålige. Maksimal lengde er 35 cm, og vanlig lengde er opptil 25 cm Indisk makrell lever pelagisk i de øvre vannlagene i kystfarvann der vanntemperaturen er minst 17° C. Den er en stimfisk som svømmer sammen med andre individer med samme størrelse. Unge fisker eter planteplankton og små arter av dyreplankton, som vannlopper, muslingkreps og larver av havbørsteormer. Når de blir større, skifter de til andre byttedyr, noe som medfører at tarmkanalen blir relativt kortere. Voksne individer tar makroplankton, som larver av reker og fisk. Det er antatt at de kan leve minst fire år. Arten finnes fra Sør-Afrika, Seychellene og Rødehavet østover forbi Indonesia og Nord-Australia til Melanesia, Mikronesia, Samoa, Kina og Ryukyuøyene. Denne arten har også trengt inn i det østre Middelhavet gjennom Suezkanalen. Indisk makrell er viktig for kommersielt fiske i mange områder. Det skilles ofte ikke mellom de ulike "Rastrelliger"-artene. I følge FAOs fangststatistikk ble det tatt indisk makrell i 2010. Eksterne lenker. En stim indisk makrell i Rødehavet Anders Golding. Anders Golding (født 12. mai 1984 i Aalborg) er en dansk sportsskytter som har deltatt under Sommer-OL 2008 og 12 i mennenes skeet-øvelse. Under Sommer-OL 2012 i London tok han sølvmedaljen med 146 treff, kun to treff bak vinneren Vincent Hancock fra USA. Golding har drevet med skeet siden 1998, og kom første gang på landslaget i 2005. Hans beste internasjonale resultater er en sølvmedalje fra World Cup-finalen i 2010, seier i World Cup-stevnet i Maribor i 2011, samt to sølvmedaljer fra Junior-EM i 2001 og 2004. Han har fire ganger vært blant de ti beste i VM, med en femteplass i 2005 som beste resultat, og under Sommer-OL 2008 kom han på 25. plass. Med seieren i Maribor sikret han Danmark den andre kvoteplassen til London-OL, etter at Jesper Hansen hadde sikret den første plassen med en tredjeplass i WC tidligere. Begge skytterne fikk senere de to OL-plassene. Anders Golding er utdannet tømrer. Han representerer Jetsmark Sogns Jagtforening i Pandrup, men er bosatt i Oslo. Carole Calmes. Carole Calmes (født 10. september 1978 i Luxembourg (by), Luxembourg (distrikt)) er en luxembourgsk rifleskytter, og representerer Luxembourg og Schéissclub Kayl. Hun deltok under Sommer-OL 2012 i øvelsen skyting og grenen 10 meter rifle. Tordenstierne. Tordenstierne eller Tordenstjerne var en norsk og dansk adelsslekt med sete på Gullaug i Lier. Historikk. Nils Sveinsson ble den 20. juli 1505 adlet for sin innsats da Vennersborg ble inntatt. Han fikk sågar tittelen væpner. Det er sagt at han først ble gift med den svenske adelskvinnen Eline Henriksdotter Måleskjold av Rise, men at ekteskapet var barnløst. Han ble deretter gift med Ingeborg Torsteinsdotter, datter av Torstein Asseresson på gården Saue. Deres barn var Kristoffer væpner Nilsson til Solum, Laurits væpner Nilsson til Steinshorn og Jon væpner Nilsson til Gullaug. Jon Nilsson til Gullaug (antatt død i 1592) ble etterfulgt av sin sønn, Audun Jonsson til Gullaug. Den sistnevntes sønn Jon Audunsson til Gullaug (død mellom 1648 og 1661) nevnes i 1626. Hans sønn var Audun Jonsson til Gullaug, hans sønnesønn var Niels Audensen til Gullaug og hans sønnesønns sønn var Auden Nielsen Tordenstierne. Den 5. februar 1734 mottok Niels Audensen Tordenstierne kongelig stadfestelse av sitt adelskap. I det samme året ble hans sønn født. Auden Nielsen Tordenstierne vokste opp på setegården og reiste deretter til København, hvor han i 1753 ble kansellisekretær. Han fikk også tittelen hoffjunker. Det sies at Auden Tordenstierne etter en stund ble halvgal. Etter sitt opphold i København og Paris ble han syk og vendte hjem til Gullaug. Han isolerte seg i to rom i enden av huset, "Det røde kammer" og "Det blå kammer". Det var små og mørke rom hvis blyvinduer gjorde det vanskelig for dagslys å trenge inn. Tordenstierne viste seg aldri på dagtid, og om kveldene og natten vandret han i hagen og langs stranden iført en mørk frakk og en mørk maske foran ansiktet. Han ble lojalt fulgt av sin tjener, som var en «neger». Den siste Tordenstierne døde den 21. februar 1771. Da hovedbygningen på Gullaug i 1843—44 ble ombygget, ble det funnet noen brev og dokumenter i veggen. De avslørte at Tordenstierne hadde vært forelsket i en bondedatter. Han hadde likevel måttet oppgi sin kjærlighet på grunn av foreldrenes manglende samtykke og kravene som hans stand satte. Våpen. Beskrivelse: "Et delt skjolt, hvorav den øverste del i sølv og den nederste del i sort, hvorover plassert en femoddet stjerne hvorav de tre øvre oddene er sorte og de to lavere er sølvfarget. På hjelmen en likedan stjerne mellom to vesselhorn sort og sølv, sølv og sort." Boksing under Sommer-OL 2012 – Fluevekt menn. Herrenes fluevekt i boksing under Sommer-OL 2012 finner sted fra 30. juli til 12. august 2012 på ExCeL Exhibition Centre i London. Nasser Al-Attiyah. Al-Attiyah i Rally Akropolis 2006 Nasser Salih Nasser Abdullah Al-Attiyah (født 21. desember 1970 i Doha) er en qatarsk rallyfører og skytter. Han deltar i produksjonsklassen i WRC, som han vant i 2006, og i Rally Dakar, som han vant i 2011. I skyting har han deltatt i skeet under Sommer-OL 1996, 2000, 2004, 2008 og 2012. Han ble nummer fire i 2004, og nummer 15 i 2008, mens han tok bronsemedaljen under London-lekene i 2012 etter omskyting med Valeriy Shomin. Ernst Wursthorn. Ernst Wursthorn (født 2. august 1941 i Föhrwald, Breitnau) er en tysk tidligere skihopper og kombinertløper som konkurrerte for Vest-Tyskland. Han begynte som kombinertløper, og var nær ved å kvalifisere seg til OL i Grenoble i 1968. Resten av karrieren satset han som spesialhopper. Han ble tatt ut på det vesttyske landslaget i 1969, og deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i årene 1969-1974. Etter at han i 1971/72 oppnådde sin beste sammenlagtplassering i Hoppuka med 26. plass og ble best av de vesttyske hopperne, var han igjen aktuell for OL, men han ble ikke tatt ut. Hans beste plassering i enkeltrenn i Hoppuka var 21. plass i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1972. I VM i skiflyging i Planica i 1972 ble han nummer 40 av 43 deltakere. Han ble vesttysk mester i skihopping i 1971 og 1972. I senere år har Ernst Wursthorn gjort seg bemerket som trener for yngre talenter i klubben Ski-Zunft Breitnau. Også Ernsts bror Albert Wursthorn har vært skihopper på internasjonalt nivå og trener for yngre talenter. The Iceman. "The Iceman" er en kommende amerikansk biografisk dramafilm fra 2013. Filmen er regissert av Ariel Vromen, og har Michael Shannon, Winona Ryder og Chris Evans i hovedrollene. Filmen forteller den sanne historien om Richard Kuklinskis liv. Kuklinski var en psykotisk massemorder og leiemorder for mafiaen samtidig som han kombinerte det med et liv som familiemann. Han fikk kallenavnet "The Iceman" fordi han pakket likene inn i is. Blocco Studentesco. Blocco Studentesco er en italiensk nyfascistisk ungdomsbevegelse stiftet i 2006. Den ledes av Francesco Polacchi, og er en del av den kulturelle og utenomparlamentariske organisasjonen CasaPound. Dwight F. Davis. Dwight Filley Davis (født 5. juli 1879 i St. Louis i Missouri i USA, død 28. november 1945 i Washington, D.C.) var en amerikansk profesjonell tennisspiller og politiker. Hen er kjent som stifter av den internasjonale tennisturneringen Davis Cup. Foruten å være en profesjonell tennisspiller, var han krigsminister i USA mellom 1925 og 1929 og generalguvernører på Filippinene fra 1930 til 1932. Selig S. Harrison. Selig Seidenman Harrison (født 19. mars 1927 i Wilkinsburg i Pennsylvania) er en amerikansk analytiker og tidligere pressemann. Han har bachelorgrad fra Harvard University fra 1948, og har jobbet som journalist i India, Pakistan, Kina, Japan og Korea. Harrison var skribent i universitetsavisen "The Harvard Crimson" 1945–1949, Sør-Asia-korrespondent i Associated Press (AP) i New Delhi 1951–1954, byråsjef for "The Washington Post" i Sør-Asia 1962–1965, byråsjef for "The Washington Post" i Nordøst-Asia i Tokyo 1968–1972 samt tilknyttet tankesmien Carnegie Endowment for International Peace 1974–1996. Han har også vært sjefredaktør i "The New Republic", leder for Asia-studier ved tankesmien Brookings Institution og foreleser ved Johns Hopkins University, George Washington University, National Defense University og Foreign Service Institute. I dag er han leder for Asia-prgrammet ved tankesmien Center for International Policy samt tilknyttet Woodrow Wilson International Center for Scholars, og skriver jevnlig kommentarer om utenrikspolitiske emner i aviser som "The Washington Post", "The New York Times", "International Herald Tribune", "Los Angeles Times" og "Financial Times". Harrison har skrevet fem bøker om amerikansk-asiatiske forhold, og brukes ofte som ekspert ved høringer i Kongressen og som gjesteforeleser. Joëlle Numainville. Joëlle Numainville (født 20. november 1987 i Laval i Québec) er en canadisk syklist, som konkurrerer i landeveissykling. Hun ble canadisk mester i fellesstart i 2010, og panamerikansk mester i fellesstart i 2009. Børtetjønn. Børtetjønn er et vann helt nord i Nome mellom tettstedene Lunde og Bø (Telemark). Lysehagan borettslag. Lysehagan borettslag er et borettslag på Øraker i Oslo. Laget har 42 andelsleiligheter fordelt på 3 lavblokker i stein. Byggene ble oppført i 1959. Lagets tomt er på 9.124 m² og har et stort felles hageanlegg og egen parkeingsplass. Lysehagan borettslag ligger langs Lysakerelva i Bydel Ullern. Nærmeste stoppested for t-bane er Bjørnsletta stasjon. Nærmeste stoppested for trikk er Øraker holdeplass. Borettslagets styre består av fire medlemmer og ledes av Truls Dahl. Niccolò Campriani. Niccolò Campriani (født 6. november 1987) er en italiensk skytter som deltar i øvelsene 10 m luftrifle og 50 m rifle liggende og helmatch. Campriani deltok første gang i OL i Beijing, der hans beste øvelse var 10 m luftrifle hvor han ble nr. 12. Han deltok også i 50 m rifle helmatch og 60 skudd liggende. Året etter ble han Europamester i 10 m luftrifle under EM i Praha. Deretter fortsatte han og tok VM-tittelen i samme øvelse i München i 2010. Samtidig ble han den første utøveren som kvalifiserte seg til London-OL. Campriani tok ledelsen med 599 poeng sammen med rumenske Alin Moldoveanu under den innledende skytingen i 10 m luftrifle i Sommer-OL 2012 i London. I finalen vekslet de på å lede, men til slutt var det Moldoveanu som trakk det lengste strået og tok gullet 0,6 poeng foran Campriani som endte med sølvmedaljen. I helmatchen derimot var Campriani utilnærmelig med ny olympisk rekord og 1180 i innledende skyting. Han hadde 8 poeng å gå på til nestemann før finalen, og vant med 1278,5 poeng som også er ny olympisk rekord. Na Ah-Reum. Na Ah-Reum (født 24. mars 1990) er en sørkoreansk syklist, som konkurrerer i landeveissykling og banesykling. Hun ble asiamester i landeveissykling (tempo) i 2012, og kom på 13. plass i landeveisrittet ved sommer-OL 2012. Alexandra Raisman. Alexandra Raisman (født 25. mai 1994 i Needham, Massachusetts) er en amerikansk turner. Med det amerikanske landslaget har hun vunnet gull under Sommer-OL 2012 i London i lagkonkurransen i mangekamp, gull i lagkonkurransen i VM 2011 i Tokyo og sølv i lagkonkurransen i VM 2010 i Rotterdam. Hun har i tillegg tatt bronsemedalje i apparatfinalen i frittstående under VM 2011. McKayla Maroney. McKayla Maroney (født 9. desember 1995 i California) er en amerikansk turner. Med det amerikanske landslaget har hun vunnet gull under Sommer-OL 2012 i London i lagkonkurransen i mangekamp etter selv å ha gjort et tilnærmet perfekt hopp i konkurransen. Hun vant også gull i lagkonkurransen i VM 2011 i Tokyo og gull i apparatfinalen i hopp under VM 2011. Hun tok sølvmedaljen i hoppkonkurransen i OL 2012. Cynthia A. Watson. Cynthia Ann Watson er en amerikansk statsviter. Hun har bachelorgrad med laud fra University of Missouri i Kansas City, mastergrad i økonomisk historie fra London School of Economics og doktorgrad i internasjonal politikk fra University of Notre Dame. I 1970-årene, før hun begynte sin akademiske karrière, var hun ansatt i staben for Representantenes hus' underkomité for offentlig informasjon samt revisor i kontrollorganet General Accounting Office. Deretter var hun foreleser ved Ithaca College og prodekanus for samfunnsvitenskap ved Loyola University Chicago. Siden 1992 har Watson vært professor i sikkerhetsstudier (statsvitenskap) ved National War College, underlagt National Defense University, og var også prodekanus her 1997–2002. Hun er medlem av International Institute for Strategic Studies og Society for Military History, styremedlem i International Studies Association samt medlem av redaksjonsrådet for tidsskriftet "Third World Quarterly". Watson har særlig forsket på utvikling av kjernefysiske og konvensjonelle våpen, politisk vold og forholdet mellom sivilsamfunn og militæret i den tredje verden. Andre forskningsområder inkluderer militært engasjement i mellomstatlige spørsmål og hvilken effekt de har på forholdet mellom sivilsamfunnet og militæret i Kina. Vanessa Ferrari. Vanessa Ferrari (født 10. november 1990) er en italiensk turner. Hun har vunnet flere verdensmesterskap og europamesterskap og deltatt i både i Sommer-OL 2008 i Beijing og Sommer-OL 2012 i London. Walter Lampe. Walter Lampe (født 26. juni 1948 i Clausthal-Zellerfeld) er en tysk tidligere skihopper og nåværende lokalpolitiker og idrettsleder. Han konkurrerte for Vest-Tyskland og representerte Wintersportverein Clausthal-Zellerfeld. Siden 2001 har han vært borgermester i kommunesammenslutningen Samtgemeinde Oberharz for SPD (pr. 2012). Lampe deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i årene 1968-1972, med 36. plass i 1968/69 som beste sammenlagtplassering. Hans beste plassering i enkeltrenn i hoppuka var 33. plass i Oberstdorf 29. desember 1968. I 1970 ble han vesttysk mester i skihopping. Walter Lampe er utdannet innen forvaltning, og var leder for ordensetaten i Samtgemeinde Oberharz fra 1981 til han ble valgt til borgermester i 2001. Han er også (pr. 2012) president for skikretsen Niedersächsischer Ski-Verband og leder for konferansen for skikretsene i det tyske skiforbundet. Boksing under Sommer-OL 2012 – Bantamvekt menn. Herrenes bantamvekt i boksing under Sommer-OL 2012 finner sted fra 28. juli til 11. august 2012 på ExCeL Exhibition Centre i London. Boksing under Sommer-OL 2012 – Lettvekt menn. Herrenes lettvekt i boksing under Sommer-OL 2012 finner sted fra 30. juli til 12. august 2012 på ExCeL Exhibition Centre i London. Boksing under Sommer-OL 2012 – Super lettvekt menn. Herrenes super lettvekt i boksing under Sommer-OL 2012 finner sted fra 31. juli til 11. august 2012 på ExCeL Exhibition Centre i London. Boksing under Sommer-OL 2012 – Weltervekt menn. Herrenes weltervekt i boksing under Sommer-OL 2012 finner sted fra 31. juli til 12. august 2012 på ExCeL Exhibition Centre i London. Boksing under Sommer-OL 2012 – Mellomvekt menn. Herrenes mellomvekt i boksing under Sommer-OL 2012 finner sted fra 30. juli til 12. august 2012 på ExCeL Exhibition Centre i London. Boksing under Sommer-OL 2012 – Lett tungvekt menn. Herrenes lett tungvekt i boksing under Sommer-OL 2012 finner sted fra 30. juli til 12. august 2012 på ExCeL Exhibition Centre i London. Boksing under Sommer-OL 2012 – Tungvekt menn. Herrenes yungvekt i boksing under Sommer-OL 2012 finner sted fra 1. august til 11. august 2012 på ExCeL Exhibition Centre i London. Boksing under Sommer-OL 2012 – Super tungvekt menn. Herrenes super tungvekt i boksing under Sommer-OL 2012 finner sted fra 1. august til 12. august 2012 på ExCeL Exhibition Centre i London. Bordtennis under Sommer-OL 2012 – Singel menn. Herrenes bordtennis i under Sommer-OL 2012 fant sted fra 28. juli til 2. august 2012 på ExCeL Exhibition Centre i London. Padling under Sommer-OL 2012 – C-1 slalåm menn. Herrenes C-1 slalåm i padling under Sommer-OL 2012 fant sted fra 28. juli til 2. august 2012 på Lee Valley White Water Centre i London. Tennis under Sommer-OL 2012 – Singel menn. Herrenes tennis singel under Sommer-OL 2012 finner sted fra 28. juli til 5. august 2012 på All England Lawn Tennis and Croquet Club i London. Bío-Bío-elven. Biobío er en elv i regionen Biobío i Chile. Den er 380 km lang og har et nedslagsfelt på 24 262 km². Heinrich August Grosch. Heinrich August Grosch (født 26. februar 1763, død 6. juli 1843) var kobberstikker og maler og arbeidet som lærer ved Den kgl. Tegneskole i Christiania. Gjennom sin lærergjerning og utgivelser ble han en viktig forløper for det norske landskapsmaleriet. Han var far til arkitekt Christian H. Grosch. Grosch var født og oppvokst i Lübeck i Tyskland hvor faren var klokker i Petri kirke. 27 år gammel kom han til København og begynte å studere ved Det Kongelige Danske Kunstakademi. Etter Kunstakademiet forsøkte Grosch seg på flere områder for å forsørge seg selv og familien. Han hadde giftet seg i København og fikk etter hvert fem barn. Grosch tok oppdrag som teatermaler og malte panoramaer fra dansk historie. Han satte seg inn i akvatintteknikken og utførte trykk etter malerier fra Christian August Lorentzen og Erik Pauelsens reiser i Norge. Men dette var ikke nok til å klare seg på og han gikk konkurs i 1805. Noen år senere, i 1810, mottok han støtte av Frederik VI til å reise til Norge og han utførte flere tegninger på reisen. Etter en kort retur til København tok han med seg familien og bosatte seg i Fredrikshald. Her opprettet han en tegneskole før han flyttet til Christiania i 1817. Han var medstifter av Den kongelige Tegneskole i Christiania i 1818 og arbeidet som tegnelærer ved skolen fra 1819 til 1840. Tennis under Sommer-OL 2012 – Singel kvinner. Kvinnenes tennis singel under Sommer-OL 2012 finner sted fra 28. juli til 4. august 2012 på All England Lawn Tennis and Croquet Club i London. Tennis under Sommer-OL 2012 – Dobbel menn. Herrenes tennis dobbel under Sommer-OL 2012 finner sted fra 28. juli til 5. august 2012 på All England Lawn Tennis and Croquet Club i London. Caligula (film). Caligula er en amerikansk kontroversiell film fra 1979. Handling. Den skandalomsuste filmen følger den romerske keiseren Caligulas (spilt av Malcolm McDowell) oppgang og fall. Man får se hvordan Caligula utnevner seg selv til Gud, hans lidenskap for hans egen søster og hvordan han tvinger senatorenes fruer og døtre til å prostituere seg. Alla som våger å trosse Caligula lide for det. Om filmen. Manusforfatteren Gore Vidal krevde at hans navn ikke skulle væra med tekstene, ettersom han anså at regisøren Tinto Brass og Malcolm McDowell hadde misoppfattet og omskrevet hans manus. Tinto Brass og flera av skuespillerne kom i konflikt med filmprodusenten, Penthouse-redaktøren Bob Guccione, ettersom han redigerte om filmen og i ettertid satte inn pornografiske scener med sine nakenmodeller. Filmen finnes i mange ulike versjoner. Opprinnelig var den på 156 minutter, den korteste 83 minutter. Kassel sentralstasjon. Kassel sentralstasjon (tysk: Kassel Hauptbahnhof) er en jernbanestasjon i Kassel i den tyske delstaten Hessen. Fra 1991 går det meste av fjerntrafikken over Wilhelmshöhe stasjon. I stasjonsbygningen er det innredet utstillingslokaler som bl.a. er benyttet av samtidskunstmønstringen Documenta. James Collins. James Michael Collins (født 23. august 1983) er en walisisk fotballspiller som for øyeblikket spiller for West Ham United FC og Wales' herrelandslag i fotball. Han signerte for West Ham United i august 2012 etter en overgang fra Aston Villa FC. Collins har tidligere spilt for West Ham og Cardiff City FC. Vektløfting under Sommer-OL 2012 – Menn 56 kg. Herrenes 56 kilosklasse i vektløfting under Sommer-OL 2012 fant sted den 28. juli 2012 på ExCeL Exhibition Centre i London. Vektløfting under Sommer-OL 2012 – Menn 62 kg. Herrenes 62 kilosklasse i vektløfting under Sommer-OL 2012 fant sted den 30. juli 2012 på ExCeL Exhibition Centre i London. Vektløfting under Sommer-OL 2012 – Menn 69 kg. Herrenes 69 kilosklasse i vektløfting under Sommer-OL 2012 fant sted den 31. juli 2012 på ExCeL Exhibition Centre i London. Vektløfting under Sommer-OL 2012 – Menn 77 kg. Herrenes 77 kilosklasse i vektløfting under Sommer-OL 2012 fant sted den 1. august 2012 på ExCeL Exhibition Centre i London. Vektløfting under Sommer-OL 2012 – Kvinner 48 kg. Kvinnenes 48 kilosklasse i vektløfting under Sommer-OL 2012 fant sted den 28. juli 2012 på ExCeL Exhibition Centre i London. Vektløfting under Sommer-OL 2012 – Kvinner 53 kg. Kvinnenes 53 kilosklasse i vektløfting under Sommer-OL 2012 fant sted den 29. juli 2012 på ExCeL Exhibition Centre i London. Vektløfting under Sommer-OL 2012 – Kvinner 58 kg. Kvinnenes 58 kilosklasse i vektløfting under Sommer-OL 2012 fant sted den 28. juli 2012 på ExCeL Exhibition Centre i London. Vektløfting under Sommer-OL 2012 – Kvinner 63 kg. Kvinnenes 63 kilosklasse i vektløfting under Sommer-OL 2012 fant sted den 31. juli 2012 på ExCeL Exhibition Centre i London. Vektløfting under Sommer-OL 2012 – Kvinner 69 kg. Kvinnenes 69 kilosklasse i vektløfting under Sommer-OL 2012 fant sted den 1. august 2012 på ExCeL Exhibition Centre i London. Triatlon under Sommer-OL 2012 – Menn. Herrenes triatlon under Sommer-OL 2012 finner sted den 7. august 2012 i Hyde Park i London. FK Gornjak. FK Gornjak (Kasakhstansk "фк Горняк") er en kasakhstansk fotballklubb fra byen Khromtau. De spiller for tiden i Kasakhstansk førstedivisjon(Nivå 2). For å unngå sammenblanding med en rekke russiske klubber med samme navn omtales den ofte som Gornjak Khromtau. Klubben har offisiell stiftelsesdato under navnet Gornjak (Betyr gruve, henspiller på Kromgruvene i området) i 1990. Den norske klubben Stålkameratene hentet gjennom et samarbeid med Elkem i 1993 de to spillerne Andrej Jefremov og Jevgenij Sorokin fra klubben. Kjør for livet. Kjør for livet er en norsk organisasjon som tilbyr et tilpasset fritids- og aktivitetstilbud til barn og unge. Gründerne bak organisasjonen er Europamester i rallycross Knut Ove Børseth og Siri Mette Gynnild. Kjør for livet benytter action, motorsport og mekking som interessevekker. Klubbplassene tildeles i samarbeid med det offentlige velferdssystemet i Norge. Kjør for livet har mottatt støttebeløp fra mange forskjellige organisasjoner. I august 2011 ble det innlemmet som et av fire prosjekt (Pøbelprosjektet, GatekunstAkademiet, Arbeidsinstituttet) i Kronprinsparets humanitære fond, for støtte gjennom 3 år. I april 2011 fikk prosjektet millonstøtte gjennom Ferd Sosiale Entreprenører. Klubber. Pr. august 2012 er sju klubber i drift. Triatlon under Sommer-OL 2012 – Kvinner. Kvinnenes triatlon under Sommer-OL 2012 finner sted den 4. august 2012 i Hyde Park i London. Khromtau. Khromtau (Kasakhstansk: Хромтау / Xromtaw) er en by i Aktobe-provinsen i Kasakhstan, og administrasjonssenter i distriktet med samme navn som byen. Byen ble grunnlagt i 1967, og hadde ifølge en folketelling i 2009 21 740 innbyggere da. Khromtau har viktige Krom-forekomster som blir tatt ut i underjordiske gruver. Tidligere har det også blitt tatt ut krommalm i dagbrudd, noe som har etterlatt enorme groper i landskapet rundt byen. Byen har både en nybygd muslimsk moské og en ny Russisk-ortodoks kirke rett ovenfor hverandre ved byens hovedtorg. FK Gornjak spiller i Kasakhstansk førstedivisjon (Nivå to) i fotball. Tennis under Sommer-OL 2012 – Mixed double. Mixed double i tennis under Sommer-OL 2012 finner sted fra 1. august til 5. august 2012 på All England Lawn Tennis and Croquet Club i London. Medaka. Medaka eller japansk risfisk er en art i gruppen "Oryzias". Den brukes som modellorganisme i forskning, og har også en utbredelse i akvaristikken. Stuping under Sommer-OL 2012 – 3 meter synkronstup menn. Stuping under Sommer-OL 2012 – 3 meter synkronstup menn finner sted den 1. august 2012 på London Aquatics Centre. Mr. Nobody. "Mr. Nobody" er en belgisk dramafilm fra 2009 skrevet og regissert av Jaco Van Dormael. Den hadde premiere 12. september ved Filmfestivalen i Venezia, hvor filmen ble tildelt Gullosella for 2009. I hovedrollene er Jared Leto, Sarah Polley, Diane Kruger, Linh Dan Pham, Rhys Ifans, Natasha Little, Toby Regbo og Juno Temple. "Mr. Nobody" ble lansert i Norge 26. mars 2010. Stuping under Sommer-OL 2012 – 3 meter menn. Stuping under Sommer-OL 2012 – 3 meter menn finner sted den 7. august 2012 på London Aquatics Centre. Hammatt Billings. Charles Howland Hammatt Billings (født 1818, død 1874) var en kunstner og arkitekt fra Boston, Massachusetts. Blant hans arbeider er de opprinnelige illustrasjonene til "Onkel Toms hytte" (både den opprinnelige og en utvidet utgave fra 1853), "National Monument to the Forefathers" og "Civil War monument in Concord, Mass." Han var også kunstneren bak en av de godt bemerkede skildringene av slaget ved Lexington. Wolfgang Schüller. Wolfgang Schüller (født 10. november 1943 i Zella-Mehlis) er en tysk tidligere skihopper som representerte Ski-Club Mannheim 1906. Han er født og vokste opp i Øst-Tyskland, men familien flyktet til Vest-Tyskland i 1960 og slo seg ned i Mannheim. Lenge drev han med både kombinert og spesielt hopp, men etter hvert konsentrerte han seg om spesialhoppingen. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka mellom 1960 og 1969, med 45. plass i 1968/69 som beste sammenlagtplassering. Beste plassering i enkeltrenn i Hoppuka var 12. plass i Oberstdorf 29. desember 1963. I VM i Oslo i 1966 ble han nummer 45 (av 61 deltakere) i storbakken. Ganske uventet ble han vesttysk mester i skihopping i 1967. Våler stasjon. Våler er en stasjon på Solørbanen i Hedmark. Solørbanen strekker seg mellom Kongsvinger i syd og Elverum i nord, og ble åpnet den 3. september 1910. Persontransporten ble endelig avviklet i 1994, men Våler stasjon ble nedlagt allerede 23. mai 1982. Holdeplassen het opprinnelig «Vaaler», men navnet ble modernisert til «Våler» i april 1910. Hasle var 13. stoppested fra Kongsvinger, og etterfølgende stopp til Hasle på vei mot Elverum. De etterfølgende stoppesteder/stasjoner på vei nordover var: Braskereidfoss, Hornberget, Jømna, Heradsbygd og Vesterhaug. La Chinita internasjonale lufthavn. La Chinita internasjonale lufthavn (spansk: "Aeropuerto Internacional La Chinita"), er en flyplass som ligger i San Francisco - Zulia, Venezuela, ca. 15 km utenfor Maracaibo, hovedstaden i delstaten Zulia. Živa Dvoršak. Živa Dvoršak (født 9. juli 1991 i Ljubljana) er en slovensk rifleskytter, og representerer Slovenia og SD Olimpija. Hun deltok under Sommer-OL 2012 i øvelsen skyting og grenen 10 meter rifle. Petra Zublasing. Petra Zublasing (født 30. juni 1989 i Bolzano) er en italiensk rifleskytter, og representerer Italia og West Virginia Mountaineers i USA og CS Carabinieri i Italia. Hun deltok under Sommer-OL 2012 i øvelsen skyting og grenen 10 meter rifle. Sykling under Sommer-OL 2012 – Temporitt kvinner. Kvinnenes temporitt under Sommer-OL 2012 foregikk 1. august. Start og mål var ved Hampton Court Palace i sør-vest London. Løypa var på 29 kilometer. Kristin Armstrong vant som i 2008. Franz Eder. Franz Eder, tysk skihopper som konkurrerte for Vest-Tyskland og representerte Ski-Klub Berchtesgaden og Ski-Klub Ramsau. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i årene 1953-1958, og ble nummer 12 sammenlagt i 1954/55. Beste plassering i enkeltrenn i Hoppuka var 4. plass i Bischofshofen 11. januar 1953. I VM i Falun i 1954 ble han nummer 18. Samme år ble han vesttysk mester. Sykling under Sommer-OL 2012 – Temporitt menn. Ingen kunne slå den største favoritten, Bradley Wiggins. Mennenes temporitt under Sommer-OL 2012 foregikk 1. august. Start og mål var ved Hampton Court Palace i sør-vest London. Løypa var på 44 kilometer. Bradley Wiggins vant, 42 sekunder foran Tony Martin. Bortemålsregelen. Bortemålsregelen er en regel innen fotball, og å avgjøre hvem som er vinner i de turneringene hvor lagene møter hverandre i to kamper, hjemme og borte. I de tilfeller hvor begge lag samlet har scoret like mange mål, vil det laget som har scoret flest mål på bortebane være vinner av oppgjøret. Om lagene har laget like mange mål på bortebane, vil oppgjøret bli avgjort ved ekstraomganger (2 X 15 minutter), og eventuelt straffesparkkonkurranse i det siste møtet mellom lagene. John Orozco. John Orozco (født 30. desember i 1992 i Bronx, New York City) er en amerikansk turner. John Orozco ble født i 1992 i Bronx av foreldrene William og Damaris og vokste opp i et strøk dominert av personer med bakgrunn fra Puerto Rico. På grunn av foreldrenes begrensede økonomi fikk han i barndommen økonomiske rabatter og økonomisk støtte for å kunne bedrive trening. Han bor og trener nå i Colorado Springs. Han var med på det amerikanske laget som vant bronse i mangekamp for lag, herrer under verdensmesterskapet i turn i Tokyo. Under Sommer-OL 2012 i London var han med på det amerikanske laget som kom på femteplass i mangekamp for lag, herrer. I individuell mangekamp kom han på åttendeplass. Rim Jong-sim. Rim Jong-sim (født 5. februar 1993 i Pyongyang) er en kvinnelig nordkoreansk vektløfter. Under Sommer-OL 2012 i London tok hun gull i 69 kilos klassen i vektløfting. Stuping under Sommer-OL 2012 – 10 meter menn. Stuping under Sommer-OL 2012 – 10 meter menn finner sted den 11. august 2012 på London Aquatics Centre. Stuping under Sommer-OL 2012 – 10 meter synkronstup menn. Stuping under Sommer-OL 2012 – 10 meter synkronstup menn fant sted den 30. juli 2012 på London Aquatics Centre. Stuping under Sommer-OL 2012 – 3 meter kvinner. Stuping under Sommer-OL 2012 – 3 meter kvinner finner sted den 4. august 2012 på London Aquatics Centre. Stuping under Sommer-OL 2012 – 10 meter kvinner. Stuping under Sommer-OL 2012 – 10 meter kvinner finner sted den 9. august 2012 på London Aquatics Centre. Stuping under Sommer-OL 2012 – 3 meter synkronstup kvinner. Stuping under Sommer-OL 2012 – 3 meter synkronstup kvinner finner sted den 29. juli 2012 på London Aquatics Centre. Stuping under Sommer-OL 2012 – 10 meter synkronstup kvinner. Stuping under Sommer-OL 2012 – 10 meter synkronstup kvinner finner sted den 31. juli 2012 på London Aquatics Centre. Oleg Verniaiev. Oleg Verniaiev (født 29.september 1993 i Donetsk) er en ukrainsk turner. Under Sommer-OL 2012 i London var han med på det ukrainske laget som tok fjerdeplass i mangekamp lag, herrer. Annemiek van Vleuten. Annemiek van Vleuten (født 8. oktober 1982 i Vleuten) er en nederlandsk syklist, som konkurrerer i landeveissykling. Friidrett under Sommer-OL 2012 – 10 000 meter damer. Kvinnenes 10 000 meter finner sted den 4. august 2012 på Olympiastadion. Marcel Nguyen. Marcel Van Minh Phuc Long Nguyen (født 8. september 1987 i München) er en tysk turner.. Han vant sølv i mangekamp under Sommer-OL 2012. Han var med på det tyske laget som vant bronse på hjemmebane under VM 2007 i Stuttgart. I EM i 2008 var han med på det tyske laget som tok sølv i mangekamp lag. I EM 2010 var han med på det tyske laget som tok gull i mangekamp lag og tok individuell bronse i skranke. I EM 2011 på hjemmebane i Berlin tok han gull i skranke og bronse i svingstang. I EM 2012 tok han gull i skranke. Under Sommer-OL 2012 i London vant han sølv i mangekamp. Det var Tysklands første medalje i mangekamp siden Sommer-OL 1936 i Berlin. Han trenes av Valeri Belenki og er medlem av klubben TSV Unterhaching. Friidrett under Sommer-OL 2012 – Diskoskast damer. Kvinnenes diskoskast finner sted den 4. august 2012 på Olympiastadion. Friidrett under Sommer-OL 2012 – 400 meter damer. Kvinnenes 400 meter finner sted den 5. august 2012 på Olympiastadion. Semifinaler. De 2 første er direktekvalifisert pluss de 2 raskeste tidene ellers Friidrett under Sommer-OL 2012 – Maraton damer. Kvinnenes maraton finner sted den 5. august 2012 på Olympiastadion. Friidrett under Sommer-OL 2012 – Tresteg damer. Kvinnenes tresteg finner sted den 4. august 2012 på Olympiastadion. Finale. Finalen ble avholdt 5. august kl. 19.35. Gagan Narang. Gagan Narang (født 6. mai 1987 i Chennai, Tamil Nadu) er en indisk skytter som deltar i øvelsene 10 m luftrifle og 50 m rifle helmatch og 60 skudd liggende. Narang deltok i sitt første OL i 2004 i 10 m luftrifle, under Sommer-OL 2008 deltok han i alle tre rifleøvelsene, og beste plassering ble en 9. plass i 10 m luftrifle. Under Sommer-OL 2012 i London tok han steget opp på pallen og sikret seg bronsemedaljen i 10 m luftrifle, bak rumenske Alin Moldoveanu og italienske Niccolo Campriani. I samveldelekene har Narang tatt fire gull både under Samveldelekene 2006 i Melbourne og under Samveldelekene 2010 i Dehli. Friidrett under Sommer-OL 2012 – Sjukamp damer. Kvinnenes sjukamp finner sted fra 3. - 4. august 2012 på Olympiastadion. Det vil bli kjempet i syv forskjellige friidrettsøvelser: 100 meter hekk, høydehopp, kulestøt, 200 meter, lengdehopp, spydkast og 800 meter. Friidrett under Sommer-OL 2012 – Kulestøt herrer. Herrenes kulestøt finner sted den 3. august 2012 på Olympiastadion. Kvalifisering. Direktekvalifikasjonskrav 20.65 m (Q) eller blant dem med de et av de 12 lengste kastene (q) Alena Amialiusik. Alena Amialiusik (født 6. februar 1989 i Babrujsk) er en hviterussisk syklist, som konkurrerer i landeveissykling og banesykling. Hun representerer klubben Be Pink i Italia. Lucie Décosse. Lucie Marguerite Théodora Décosse (født 6. august 1981 i Chaumont, Haute-Marne) er en fransk judoka. Under Sommer-OL 2008 i Beijing tok hun sølv i 63 kilos klassen. Hun vant gull i 70 kilos klassen under VM 2010 i Tokyo og i VM 2011 i Paris. Under Sommer-OL 2012 i London ble hun olympisk mester i 70 kilos klassen. Holt skolemuseum. Holt skolemuseum, tidligere Feragenskolen, er et skolemuseum i Holt i Tvedestrand, og et av landets eldste bevarte skolebygg, bygget i 1817. Museet ligger like ved Holt kirke. Skolen var i drift fra det ble bygget frem til 1912, og har idag utstyr ifra den tiden da Andreas Feragen var lærer der (1846-1912), blant annet en boksamling på 1000 bøker som tilhørte ham. Museet har også en Knud Knudsen-utstilling. I en periode var skolestua også øvingsskole for Holt seminar (Kristiansand lærerhøgskole). Arne Garborg, Jørgen Løvland, Sven Svensen og Tallak Lindstøl gikk her før den ble flyttet til Kristiansand i 1877. Etter 1912 ble bygget brukt som foreningsbygg og så kommunal leiebolig, til historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand overtok bygget i 1962. Hapoel Ironi Kiryat Shmona FC. Hapoel Ironi Kiryat Shmona FC (hebraisk: מועדון כדורגל הפועל עירוני קרית שמונה) er en israelsk fotballklubb som ble stiftet i 2000, som holder til i den nord-israelske byen Qiryat Shemona. Chris Sharrock. Chris Sharrock (født 30 mai 1964) er en engelsk trommeslager fra Bebington, Merseyside, England som har en lang historie som offisielt medlem av mange bemerkede britiske band, inkludert The Icicle Works, The La's, The Wild Swans og World Party, The Lightning Seeds, The Robbie Williams Band og Oasis. Etter at Oasis ble splittet i august 2009 da Noel Gallagher forlot dem, ble Sharrock med Liam, Gem og Andy og dannet det nye bandet «Beady Eye». De har gitt ut 1 album, "Different Gear, Still Speeding" og skal komme med et nytt i løpet av 2013 en gang. Andy Bell. Andrew Piran «Andy» Bell (født 11. august 1970 i Cardiff) er en walisisk musiker og låtskriver som fortiden spiller i Beady Eye. Han er også sanger, produsent, DJ og tidligere medlem av den tidlige 1990-tallet shoegazing band, Ride, og senere, Hurricane # 1. Han er også godt kjent som bassgitarist for det britiske rockebandet Oasis der han spilte fra 1999-2009 til Oasis brøt opp. Etter dette gikk Andy Bell sammen med Liam Gallagher, Gem Archer og Chris Sharrock for å stifte bandet «Beady Eye», som har gitt ut et album «Different Gear, Still Speeding»". Danell Leyva. Danell Johan Leyva Gonzalez (født 30. oktober 1991 i Cardenas, Cuba) er en amerikansk turner. Under verdensmesterskapet i turn 2011 i Tokyo vant han gull i skranke og var med på det amerikanske laget som tok bronse i mangekamp, lagkonkurranse. Under Sommer-OL 2012 i London vant Danell Leyva bronse i mangekamp, individuell. Han var også med på det amerikanske laget som tok femteplass i mangekamp lag, herrer. Eksterne lenker. , Det internasjonale turnforbundet. Skyting under Sommer-OL 2012 – 25 m pistol kvinner. Kvinnenes 25 meter pistol under Sommer-OL 2012 fant sted 1. august 2012 på Royal Artillery Barracks. Øvelsen består av to deler: en innledende skyting og en finale. I den innledende runden skyter hver skytter 60 skudd med pistol på 25 meters avstand. Hvert skudd gir poeng fra 1 til 10, hvor 10 er maksimum for ett skudd. De første 30 skuddene er presisjonsdelen av konkurransen, hvor hver 5 skudds serie skytes i løpet av 5 minutter. Den andre delen av innledende skyting består av 30 skudd med 3 sekunders skytetid for hvert skudd. De åtte beste skytterne i kvalifiseringen går videre til en finaleskyting, som består av ytterligere 20 skudd. Finaleskuddene blir bedømt med en desimal, slik at maksimum for ett skudd er 10,9. Skuddene blir avfyrt i fire serier á 5 hurtige skudd. Total poengsum for alle 80 skudd bestemmer den endelige rekkefølgen. Seier til koreansk tenåring. Etter at den 19 år gamle sør-koreanske jenta Kim Jang-Mi hadde forbedret den olympiske rekorden på den innledende skytingen med ett poeng til 591 poeng, og hvor hun ledet med 5 poeng til thailandske Tanyaporn Prucksakorn var det duket for finale hvor det skilte 8 poeng mellom de åtte finalistene. Etter knallhard finaleskyting fra tittelforsvarer Chen Ying, var Kim Jang-Mi en stund nede på andreplass, men etter en god sisteserie på 51,8 gikk til slutt gullet til Sør-Korea med en margin på ett poeng. Ukrainske Olena Kostevytsj tok bronsemedaljen. Sepp Hohenleitner. Josef «Sepp» Hohenleitner (født 5. november 1931 i Partenkirchen) var en tysk skihopper som konkurrerte for Vest-Tyskland og representerte Skiclub Partenkirchen. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i årene 1953-1958, og ble nummer 7 sammenlagt i 1953. Beste plassering i enkeltrenn i Hoppuka var 4. plass i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1955. I VM i Falun i 1954 ble han nummer 59 av 69 deltakere. Han ble vesttysk mester i skihopping i 1953. Skihopperne Hohenleitner, Sepp Kleisl og Franz Dengg utgjorde på 1950-tallet den såkalte «Partenkirchen-troikaen» («Partenkirchner Dreigestirn»), som vant mange seiere for Skiclub Partenkirchen. «Gaul»-forliset. Den britiske tråleren «Gaul» forliste den 8. februar 1974 under fiske i Barentshavet. Det ble aldri mottatt noe nødsignal, og vraket ble ikke funnet før i 1997. Samtlige 36 ombord omkom, men årsaken til forliset er ikke blitt endelig fastslått. Det var lenge spekulasjoner om båten var torpedert eller tatt til fange av den sovjetiske marinen på grunn av spionasje. Vraket ble funnet på 280 meters dyp 55 nautiske mil nord for Nordkapp av en ekspedisjon finansiert av Anglia Television. Sammen med NRK ble det laget en TV-dokumentar om saken. Teamet med NRKs Alf R. Jacobsen fikk Royal TV Society Award i 1998 for denne filmen. Etter dette satte britiske myndigheter i gang nye undersøkelser. Rapporten fra april 1999 konkluderte med at «Gaul» forliste fordi vann hadde fått strømme inn gjennom åpne dører og luker, etter å ha fått gjennomgå av flere svært store bølger. Meteorologer har gjort simuleringer av været på det aktuelle stedet den 8. februar 1974. Resultatene gir grunn til å anta at mannskapet ble overrasket av et plutselig uvær som følge av en arktisk front. Padling under Sommer-OL 2012 – K-1 slalåm menn. Herrenes K-1 slalåm i padling under Sommer-OL 2012 fant sted fra 29. juli til 1. august 2012 på Lee Valley White Water Centre i London. Myten om den flate jord. Illustrasjon på forestillingen av en rund klode i en 1300-talls kopi av Gautier de Metz' "L'Image du monde" fra ca. 1246. I løpet av tidlig middelalder, opprettholdt bortimot alle lærde det sfæriske synspunktet at jorden var rundt slik som det først ble uttrykt av antikkens grekere. På 1300-tallet var troen på en flat jord blant utdannende bortimot ikkeeksisterende. Imidlertid, utsiden av den berømte tredelte altertavlen (et triptyk) "Lystenes hage" som ble malt i tiden 1503–1504 av den nederlandske maleren Hieronymus Bosch, er et renessanseeksempel på hvordan en skiveformet jord er vist flytende på innsiden av gjennomsiktig sfære. I henhold til vitenskapshistorikeren Stephen Jay Gould, «det var aldri en periode av «flat jord-mørke» blant de lærde (uansett om hvordan offentligheten til sist har begrepsmessig forstått vår planet da og nå). Gresk kunnskap om sfærisiteten aldri bleknet, og alle betydelige lærde i middelalderen aksepterte jorden rundthet som et etablert kosmologisk faktum.» Andre vitenskapshistorikere som David Lindberg og Ronald Numbers har pekt på at "det var knapt en kristen lærd i middelalderen som ikke anerkjente [jordens] sfærisitet og enda kjente til dens omtrentlige omkrets." Historikeren Jeffrey Burton Russell sier at feilen om at middelalderen trodde på den flate jord blomstret hovedsakelig mellom 1870 og 1920, og hadde å gjøre med den ideologiske settingen som ble skapt i stridene over evolusjonsteorien. Russell hevder at «med svært få unntak var det ingen utdannet person i den vestlige sivilisasjons historie fra 200-tallet f.Kr. og framover som trodde at jorden var flat,» og krediterer historikere som John William Draper, Andrew Dickson White, og Washington Irving for å drive propaganda for flat jord-myten. Historie. I boken "Inventing the Flat Earth: Columbus and Modern Historians" (1991) har Jeffrey Russell argumentert antikristne historikere på 1800-tallet oppfant og spredte den feilaktige påstanden at utdannede mennesker i middelalderen trodde at jorden var flat. Han undersøkte et stort antall lærebøker og fant ut at de som var skrevet før 1870 vanligvis hadde den korrekte redegjørelse, men de fleste som var skrevet etter 1880 ukritisk repeterte den feilaktige påstanden. Russell konkluderte med at særlig Washington Irving, John William Draper og Andrew Dickson White var ansvarlig for å introdusere myten som fortsatt lever den dag i dag. Gammel lære. Pythagoras hevdet på 500-tallet f.Kr. at jorda var rund. Dette ble senere støttet av blant annet filosofen Aristoteles og matematikeren Euklid. Eratosthenes ved biblioteket i Alexandria var åpenbart godt kjent med at jorden var rund ettersom han er kjent for sine beregninger av jordas omkrets. For dette oppfant han og tillempet en trigonometrisk metode utover de allerede introduserte begrepene breddegrad og lengdegrad. Som referanse visste han at solen sto rett i senit i byen Syene (dagens Aswan i Egypt). Samtidig kastet en obelisk skygge i Alexandria, rett nord for Syene, noe som viste at solen sto 7,2 grader fra senit. Ettersom denne vinkelen er 1/50 av sirkelens omkrets, således måtte jorden omkrets være 50 ganger større enn avstanden mellom Syene og Alexandria. En løper målte avstanden til drøyt 800 kilometer og resultatet ble svært nær den korrekte verdien av 40 000 km for hele omkretsen. I henhold til denne gradberegningen måtte jordens omkrets være rundt 250 000 stadier eller 45 360 km. Til sammenligning mener astronomene på Norsk Romsenter at omkretsen er 40 075 km, hvilket gjør Erastotenes' regneferdigheter imponerende nesten korrekt, og uten å ha satellitter og datamaskiner til hjelp. Seiling under Sommer-OL 2012 – Seilbrett menn. Herrenes seilbrett i seiling under Sommer-OL 2012 finner sted fra 31. juli til 7. august 2012 ved Weymouth og Portland i London. Noter. Poengene er satt sammen av resultatene i hvert av de ti løpene (1 poeng for førsteplass, 2 poeng for andreplass etc.). Hvis en båt ikke fullfører eller blir diskvalifisert vil seileren få 39 poeng, da det er 38 båter i denne klassen. Den med minst poeng vinner klassen. Natsumi Hoshi. Natsumi Hoshi (født 21.august 1990 i Saitama, Japan) er en kvinnelig japansk svømmer som spesialiserer seg i butterfly. Under Sommer-OL 2012 i London vant hun bronse på 200 meter butterfly. Nauru under Sommer-OL 2012. Nauru deltok med to sportsutøvere, en mann og en kvinne i to sporter, judo og vektløfting under Sommer-OL 2012 i London. Det var femte gangen som Mikronesia deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Vektløfteren Itte Detenamo var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Seiling under Sommer-OL 2012 – Laser menn. Herrenes laser i seiling under Sommer-OL 2012 finner sted fra 28. juli til 2. august 2012 ved Weymouth og Portland i London. Noter. Poengene er satt sammen av resultatene i hvert av de ti løpene (1 poeng for førsteplass, 2 poeng for andreplass etc.). Hvis en båt ikke fullfører eller blir diskvalifisert vil seileren få 50 poeng, da det er 49 båter i denne klassen. Den med minst poeng vinner klassen. Malawi under Sommer-OL 2012. Malawi deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Tre utøvere, en mann og to kvinner deltok i to sporter, friidrett og svømming. Det var niende gangen Malawi deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Mike Tebulo var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Rubén Limardo. Rubén Dario Limardo Gascón (født 3. august 1985) er en venezuelansk fekter. Hans øvelse er kårde. Han fekter med venstre hånd. I 2007 tok han gull individuelt ved Panamerikanske leker 2007, etter 11-10 over Andrés Carrillo i finalen, og sølv i lagkonkurransen. Ved Panamerikanske leker 2011 fikk han sølv individuelt og i lagkonkurransen. Den individuelle finalen tapte han 12-10 for Weston Kelsey fra USA. Han tok gull under De olympiske leker i London i 2012. I finalen vant han 15-10 over Bartosz Piasecki og fikk gullmedalje. Han ledet 4-3 etter første periode og 12-6 etter andre periode. I tredje periode satte Limardo de to første støtene, deretter satte Piasecki 4 støt på rad, før Limardo satte inn det avgjørende støtet og vant kampen. Seiling under Sommer-OL 2012 – Finnjolle menn. Herrenes finnjolle i seiling under Sommer-OL 2012 finner sted fra 29. juli til 5. august 2012 ved Weymouth og Portland i London. Noter. Poengene er satt sammen av resultatene i hvert av de ti løpene (1 poeng for førsteplass, 2 poeng for andreplass etc.). Hvis en båt ikke fullfører eller blir diskvalifisert vil seileren få 25 poeng, da det er 2 båter i denne klassen. Den med minst poeng vinner klassen. Mali under Sommer-OL 2012. Mali deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Seks utøvere, fire mann og to kvinner deltok i fire sporter, friidrett,judo, svømming og taekwondo. Det var tolvte gangen Mali deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Mike Tebulo var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Seiling under Sommer-OL 2012 – Starbåt menn. Herrenes starbåt i seiling under Sommer-OL 2012 finner sted fra 29. juli til 5. august 2012 ved Weymouth og Portland i London. Noter. Poengene er satt sammen av resultatene i hvert av de ti løpene (1 poeng for førsteplass, 2 poeng for andreplass etc.). Hvis en båt ikke fullfører eller blir diskvalifisert vil seileren få 17 poeng, da det er 16 båter i denne klassen. Den med minst poeng vinner klassen. Seiling under Sommer-OL 2012 – 49er. Herrenes 49er i seiling under Sommer-OL 2012 finner sted fra 30. juli til 8. august 2012 ved Weymouth og Portland i London. Noter. Poengene er satt sammen av resultatene i hvert av de ti løpene (1 poeng for førsteplass, 2 poeng for andreplass etc.). Hvis en båt ikke fullfører eller blir diskvalifisert vil seileren få 21 poeng, da det er 20 båter i denne klassen. Den med minst poeng vinner klassen. Dániel Gyurta. Dániel Gyurta (født 4.mai 1989 i Budapest, Ungarn) er en ungarsk svømmer som er spesialist på 200 meter brystsvømming. Under Sommer-OL 2004 i Athen vant han sølv på distansen, mens han havnet på femteplass under Sommer-OL i Beijing. Han ble verdensmester på distansen i 2009 (Roma) og 2011 (Shanghai). Under Sommer-OL 2012 i London ble han olympisk mester og satte ny verdensrekord i finalen med tiden 2:07.28. Seiling under Sommer-OL 2012 – Seilbrett kvinner. Kvinnenes seilbrett i seiling under Sommer-OL 2012 finner sted fra 31. juli til 7. august 2012 ved Weymouth og Portland i London. Noter. Poengene er satt sammen av resultatene i hvert av de ti løpene (1 poeng for førsteplass, 2 poeng for andreplass etc.). Hvis en båt ikke fullfører eller blir diskvalifisert vil seileren få 27 poeng, da det er 26 båter i denne klassen. Den med minst poeng vinner klassen. Seiling under Sommer-OL 2012 – Laser kvinner. Kvinnenes laser i seiling under Sommer-OL 2012 finner sted fra 30. juli til 6. august 2012 ved Weymouth og Portland i London. Noter. Poengene er satt sammen av resultatene i hvert av de ti løpene (1 poeng for førsteplass, 2 poeng for andreplass etc.). Hvis en båt ikke fullfører eller blir diskvalifisert vil seileren få 42 poeng, da det er 41 båter i denne klassen. Den med minst poeng vinner klassen. Seiling under Sommer-OL 2012 – Elliot 6m. Kvinnenes elliot 6m i seiling under Sommer-OL 2012 finner sted fra 29. juli til 11. august 2012 ved Weymouth og Portland i London. Noah (film). "Noah" er en kommende amerikansk dramafilm fra 2014. Filmen er produsert, skrevet og regissert av Darren Aronofsky, og har Russell Crowe og Jennifer Connelly i hovedrollene. Filmen er basert på de bibelske fortellingene om Noah, en mann som advarer sitt folk om at de er nødt til å slutte å misbruke jordkloden for at den skal bli reddet. Han og familien ser seg nødt til å bygge en ark for å redde mest mulig liv - både mennesker og dyr. Patrick Gretsch. Patrick Grabsch (født 7. mars 1987 i Erfurt) er en tysk profesjonell landeveissyklist. Han sykler for UCI Kontinentaltourlaget Argos-Shimano. Han spesialist er prolog og tempoetapper. The Perks of Being a Wallflower. "The Perks of Being a Wallflower" er en kommende amerikansk romantisk dramafilm fra 2012. Filmen er skrevet og regissert av Stephen Chbosky, produsert av John Malkovich, og har Logan Lerman og Emma Watson i hovedrollene. Boken som denne filmen er basert på er for øvrig også skrevet av Chbosky. Filmen har fått norsk premiere 9. november 2012 og har fått gode kritikker i amerikanske medier, blant annet med en foreløpig oppslutning på 85% på Rotten Tomatoes. Handling. Charlie (Logan Lerman) er en femten år gammel outsider som strever med både sin første kjærlighet, selvmordet til sin beste venn og hans egen mentale sykdom. Men når han begynner på high school blir han tatt under vingene til to sisteårselever, Sam (Emma Watson) og Patrick (Ezra Miller), som får ham til å innse at det faktisk foregår en verden utenom ham selv. Historien om Despereaux. "Historien om Despereaux" er en amerikansk-britisk animasjonsfilm fra 2008. Filmen er regissert av Sam Fell og Robert Stevenhagen, skrevet og produsert av Gary Ross, og har Matthew Broderick, Dustin Hoffman og Emma Watson som hovedstemmer. Filmen hadde premiere 26. desember 2008 i Norge. Handling. Despereaux (Matthew Broderick) er en eksentrisk mus som tenker på seg selv mer som en gentleman, som ikke løper fra katter når de kommer, og som foretrekker å lese bøker fremfor å tygge på sidene på den. Én dag møter han prinsesse Pea (Emma Watson), et menneske som er den eneste som ser ham for den han er. Despereaux er bestemt på å komme tilbake til henne, men det han ikke vet er at han starter en kjedereaksjon av hendelser, siden mus har spesielle leveregler og ikke egentlig skal ha kontakt med mennesker. Bygdø Fekteklubb. Bygdø Fekteklubb (stiftet i 1964) er en fekteklubb i Oslo. Klubbens lokaler har siden 2004 vært i nye Bygdøhus. Rundt 130 aktive utøvere er med i klubben. Historie. Bygdø Fekteklubb fikk lokaler i Bygdøhus, med egen fektesal i 2. etasje. Det tok fem år fra etablering til klubben vant det første norske mesterskapet for seniorer. I 1969 vant Ole Mørch florett. Blant klubbens mest meritterte utøvere er Jeppe Normann var en fekter i særklasse. Han var OL-deltager 1972, 1976 og 1984. Han nådde semifinalen i VM i både 1970 og 1974. Han ble nordisk mester i 1971 og 1972, hele 12 NM-gull. På damesiden er Anne Cathrine Mørch blant tidenes beste norske florettfektere med sine 10 norgesmesterskap. 11 år gammel tok hun bronse under senior-NM, og er tidenes yngste medaljevinner. Hun ble også første kvinnelige fekter tildelt kongepokalen. Klubben forsterket sin satsing ved bruk av mer profesjonelle instruktører. Utøverne Ole Rynning, Claus Severin Mørch og Stig Herbern satset på sin idrett, og høsten 1988 ble den polske instruktøren Mariusz Piasecki ansatt. Han hadde bakgrunn som polsk landslagsfekter og utdannelse fra idrettshøgskole. Claus Severin Mørch kom lengst av disse og ble 11 ganger norgesmester. Silvia Lesoil ble nr. 9 i senior EM i 1997 og under 2000 deltok hun sammen med Margrete Mørch og Ragnhild Andenæs. De ble nummer 8. Under OL i 2012 i London fikk trenerens sønn, Bartosz Piasecki Norges første OL-medalje i fekting med sølv. Snowpiercer. "Snowpiercer" er en kommende amerikansk thriller fra 2013. Filmen er produsert, skrevet og regissert av Joon-ho Bong, og har Chris Evans og Jamie Bell i hovedrollene. Om filmen. Filmen er basert på en fransk tegneserie ved navn "Le Transperceneige", som er skrevet av Jacques Lob og Benjamin Legrand. Handling. I en verden dekket av is og snø prøver togpassasjerer å leve sammen i en enhet. Altava. Altava er gammel oldtids romersk by, lokalisert i Algeria, nær Tlemcen. Etter vandalene invaderte i 429, ble Altava hovedstaden i det berbereske kongedømmet Garmul TTS Group ASA. TTS Group er et internasjonalt konsern som utvikler og leverer håndteringsutstyr for skip, havner og installasjoner for utvinning av olje og gass. TTS er blant verdens ledende leverandører innenfor sine markedssegmenter. Konsernet har hovedkontor i Bergen og hadde ca. 1100 fast ansatte fordelt på 14 land. I 2011 hadde konsernet et driftsresultat på 139 millioner NOK og en omsetning på 3,6 milliarder. TTS Group har virksomhet i Kina og Korea og løftes frem som et eksempel på et europeisk konsern som lykkes med forretninger i Østen. Bandar bin Sultan. Bandar bin Sultan () er et medlem av det herskende kongehuset i Saudi-Arabia og han var landets ambassadør til USA fra 1983 til 2005. I 2005, ble han utnevnt som generalsektreær til det nasjonale sikkerhetsråd i landet. I 2012 utnevnte Kong Abdullah on 19 July 2012 han som landets etterretningsminster. Bandar ble født den 2. mars i 1949 i Taif. Han ble utdannet ved Royal Air Force College, Cranwell i 1968. Han videreutdannet seg ved Maxwell Air Force Base og Industrial College of the Armed Forces. Han er utdannet som pilot og kan fly krigsfly. Bandarsmillitære karriere sluttet 1977 grunnet en ryggskade Han har også en mastergrad fra Johns Hopkins University. Bandar tok fatt på en diplomatisk karriere i 1978. Som Kongens spesialutsending jobbet han rettet mot Kongressen (USA) for at de skulle godkjenne salg av F-15s til Saudi Arabia. Han knyttet kontater med President Carter og Ronald Reagan, og kong Fahd tillot Bandar å opptre uavhengig av landets ambassadør. I 1983 utnevnte Fahd Bandar som landets amabssadør til USA. Bandar har hatt nær relasjoner med flere amerikanske presidenter, spesielt med George H.W. Bush og George W. Bush, og den sistnevnte ga han kallenavnet "Bandar Bush" Dette tette båndet med Bush-familien ble tatt opp i Michael Moores 11. Han sto så nære George H. W. Bush at han ble beskrevet som et familiemedlem. Han gikk inn for å styrte Saddam Hussein i Irak. Hans barn gikk på skole sammen med Cheneys barnebarn. Bob Woodward påsto i hans bok "Plan of Attack" at President George W. Bush hadde informert Bandar om hans beslutning om å invadere Irak før utenriksminister Colin Powell. Ubekreftede rapporter om prins Bandars død dukket opp den 26. juli 2012, men ingen offisiell bekreftelse finnes. Det antas at Syrisk etterretningsagenter står bak. Prins Bandar har ikke blitt sett siden disse rapportene dukket opp. Fabian Hambüchen. Fabian Hambüchen (født 25. oktober 1987 i Bergisch Gladbach, North Rhine-Westphalia) er en tysk turner. Han bor i Wetzlar. Hambüchen var den yngste tyske utøveren i Sommer-OL 2004 i Athen og kom på en 7. plass i svingstang og 8. plass i lagkonkurransen. Under sommer-OL 2008 i Beijing vant han bronsemedalje i favorittøvelsen svingstang. Fire år senere tok han sølvmedalje i samme øvelse under Sommer-OL 2012 i London. Han har også flere individuelle medaljer fra tyske mesterskap, verdensmesterskap og europamesterskap. I 2007 ble Fabian Hambüchen kåret til «Årets tyske idrettsutøver». Kim Jang-Mi. Kim Jang-Mi (født 25. september 1992 i Ansan, Sør-Korea) er en sør-koreansk kvinnelig skytter. Hun ble nummer 13 i sin første øvelse, 10 m luftpistol under Sommer-OL 2012 i London. Tre dager senere deltok hun i 25 m pistol, der hun satte ny olympisk rekord i den innledende skytingen, og ledet med hele 5 poeng før finalen. I finalen mistet hun først hele ledelsen til tittelforsvarer Chen Ying fra Kina, men etter en mesterlig opphenting på den aller siste serien tok hun gullet med ett poengs margin. Hellebroa. Hellebroa er en broforbindelse mellom Nørvøya og Aspøya i Ålesund. Den første kom i 1836. En ny og svingbar bro kom i 1907. Denne sto til den faste betongbroa kom i 1936. Denne ble fornyet og forsterket og fikk nytt rekkverk i 1990. Europamesterskapet i turn 2011. Europamesterskapet i turn 2011 ble arrangert i Berlin, Tyskland fra 4. til 10. april 2011. Konkurransen ble avholdt i Max Schmelinghallen. 157 mannlige utøvere fra 39 land, og 86 kvinnlige utøvere fra 32 land deltok i mesterskapet. Seymour Hersh. Seymour Hersh (født 8. april 1937 i Chicago i Illinois) er en anerkjent amerikansk journalist som skriver for "The New Yorker". I november 1969 avslørte Hersh My Lai-massakren som skjedde i 1968. Dette ledet blant annet til at de skyldige amerikanska soldatene og offiserene ble dømt til husarrest. For denne reportasjen ble Hersh tildelt Pulitzerprisen. I april 2004 avslørte Hersh det amerikanske millitære sin tortur av irakiske fanger i Abu Ghraib-fengslet utanfor Bagdad. Desse tvo reportasjene regnes som Hershs sine mest betydningsfulle bidrag. Johan Christopher Sturmberg. Johann Christopher Sturmberg (født ca. 1670, død ca. 1722) var en billedhugger og stukkatør som virket ved det danske hoffet fra ca. 1708 til sin død. Det er usikkert hvor han opprinnelig kom fra, men han kan ha vært av tysk herkomst. Sturmberg hadde en betydelig virksomhet i Danmark og utførte flere store arbeider, hvorav svært mange er bevart. Hans hovedverk er de overdådige marmorsarkofagene i barokk til kong Christian V og dronning Charlotte Amalie som er plassert i koret i Roskilde domkirke. Et minnesmerke over Otto Krabbe av Sturmberg henger også i domkirken. Av andre arbeider er det store frontonrelieffet på Kancellibygningen i København og forskjellige stukkarbeider på Fredensborg slott. I Norge har Sturmberg utført general Casper Herman Hausmanns sarkofag som står i Vår Frelsers kirke, dagens Oslo domkirke. AEL Limassol. Athlitiki Enosi Lemesou, gresk: Αθλητική Ένωση Λεμεσού er en kypriotisk idrettsklubb fra øyas nest største by, havnebyen Limassol. Klubben har aktiviteter innen flere idrettsgrener, men særlig fotballavdelingen og basketavdelingen er de mest kjente. Basketlaget er det eneste fra Kupros som har vunnet en europeisk turnering Innen fotball senior har AEL vunnet 6 seriemesterskap, 6 cupmesterskap og 3 supercuper i de innenlandske turneringene. Foruten fotball og basket, har klubben også avdelinger med bowling, volleyball og sykling. Ashleigh Moolman. Ashleigh Moolman (født 9. desember 1985 i Pretoria) er en sørafrikansk syklist, som konkurrerer i landeveissykling. Hun representerer klubben Lotto Belisol Ladies i Belgia. Estadosøya. Estadosøya (sp.: Isla de los Estados) er ei argentinsk øy i øygruppen Ildlandet, cirka 30 km øst for Isla Grande de Tierra del Fuego (også kalt Storøya i Ildlandet). Administrativt ligger øya under den argentinske provinsen Tierra del Fuego, Antártida e Islas del Atlántico Sur. Øya er ikke bosatt, men den argentinske marinen har en aktiv marinebase der. Mannskapet på basen består av fire marinesoldater som jobber i skift på 45 dager. Estadosøya er hjemsted for store kolonier med pingviner og seler, blant annet hekker det bøylepingviner ("Pygoscelis papua") der. Mesterligaen 2013/2014. 'Mesterligaen 2013/2014 er den 59. utgaven av en europeisk turnering organisert av UEFA, og den 22. siden formatet og navnet ble innenfor dagens Mesterliga. Turneringen foregår fra juni 2013 til finalen spilles i slutten av mai 2014 på Estádio da Luz i Lisboa. Deltakende lag. Ligaplasseringen som danner grunnlaget for deltakelsen i parentes. Farrisglass. Farrisglass er et glass til å drikke farris eller annet mineralvann av. Farrisglass har konisk form, er uten stett og er ofte uten fot også. De rommer ca 0,15 liter og er gjerne smalere enn andre drikkeglass. Andreas Feragen. Andreas Martinus Feragen (født 21. juli 1818 i Trondheim, død 16. mai 1912 i Holt) var en norsk pedagog og forfatter av pedagogiske bøker, og regnes som en av de fremste og mest aktive blant de første norskutdannede seminaristene, og fikk kallenavnet «Skolemestrenes konge». Feragen var sønn av Sven Evensen Feragen (d. 1848) og Henricke Normann (1788–1869). Han giftet seg 24. juni 1846 med Elisabeth Olsen (1824–1885), datter av Adrian Olsen og Elisabeth Corneliusdatter. Han flyttet til Kristiansand i 1839, ble elev ved Holt seminar i 1842, hvor han fullførte seminaret på ett år. Han begynte så som lærer som den første norske seminarist i byen. I 1846 begynte han som lærer og kirkesanger på Holt. Ved siden av lærerstillingen fungerte han også som øvingslærer ved seminaret, frem til det flyttet til Kristiansand i 1877. Han satt i stillingen som lærer frem til han var 93 år gammel, og døde kort tid etter. Skolen på Holt ble kalt Feragenskolen, og er idag et skolemuseum. Feragen var en aktiv mann, han satt i skolestyret i Holt i over 40 år, var medlem av amtsskolestyret i 10 år, var formann i den lokale misjonsforening og avholdsforening, var kommunerevisor i 28 år. Han var med å starte Holt sparebank, og i 1847 stiftet han en lærerforening og en prostiforening for Holt. Han var også medlem av fire kongelige kommisjoner for bedømmelse av lærebøker. Eksterne lenker. __NOTOC__ Seltersmugge. Seltersmugge eller seltersvannmugge er en mugge eller kanne for framstilling av selters, brus eller musserende vin. Seltermugger er delt i to med en vertikal skillevegg, og de er konstruert slik at væsken strømmer jevnt fra begge kammer når man skjenker i glasset. Når seltersen skulle tilberedes, ble kamrene fylt med vann. I hvert kammer ble det rørt ut et pulver, natriumkarbonat i det ene og vinsyre i det andre. For å få brus kunne man tilsette forskjellige smaksstoffer, og til musserende vin brukte man hvitvin istedenfor vann. Seltersmugger er laget i keramikk, og de rommer ca. 2 liter Moderne femkamp under Sommer-OL 2012 – Kvinner. Kvinnenes moderne femkamp under Sommer-OL 2012 finner sted den 12. august 2012 på flere forskjellige arenaer i London. Moderne femkamp under Sommer-OL 2012 – Menn. Herrenes moderne femkamp under Sommer-OL 2012 finner sted den 11. august 2012 på flere forskjellige arenaer i London. Kronologisk sammendrag for Sommer-OL 2012. Denne siden inneholder en kronologisk sammendrag fra Sommer-OL 2012 i London. Alle tider er British Summer Time (UTC+1). 25. juli. Fotball 26. juli. Fotball 27. juli. Bueskyting Åpningsseremonien Dag 1: 28. juli. Bueskyting Sykling Fekting Judo Roing Skyting Svømming Vektløfting Dag 2: 29. juli. Bueskyting Sykling Stuping Fekting Turn Judo Skyting Svømming Vektløfting Dag 3: 30. juli. Stuping Fekting Turn Judo Skyting Svømming Vektløfting Eksterne lenker. Kronologi Sepp Kleisl. Josef «Sepp» Kleisl (født 2. februar 1929, død 25. september 2008 i Garmisch-Partenkirchen) var en tysk skihopper som representerte Skiclub Partenkirchen. Han ble vesttysk mester i skihopping i 1951 og 1952, og deltok i OL i Oslo i 1952 og Cortina d'Ampezzo i 1956, der han ble nummer 10 og 26. I VM i Falun i 1954 ble han nummer 61 av 69 deltakere. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka fra 1953 til 1959, og var to ganger blant de ti beste sammenlagt, med 9. plass i 1953/54 og 7. plass i 1954/55. Beste plassering i enkeltrenn i Hoppuka var 7. plass i Bischofshofen 6. januar 1954. Skihopperne Kleisl, Sepp Hohenleitner og Franz Dengg utgjorde på 1950-tallet den såkalte «Partenkirchen-troikaen» («Partenkirchner Dreigestirn»), som vant mange seiere for Skiclub Partenkirchen. Kleisl begynte yrkeskarrieren som treskjærer, og ble satt til å lage proteser mot slutten av 2. verdenskrig. Senere ble han politimann, et yrke han hadde helt til han ble pensjonist. Fra 1970 til 1972 var han hopptrener for det vesttyske kombinertlandslaget. Han var også internasjonal hoppdommer og teknisk delegert i mange år. I tillegg til jobben som politimann, drev Sepp Kleisl familiens pensjonat i Garmisch-Partenkirchen. Pensjonatet drives i dag (2012) av barnebarnet Anton Kleisl. Sepp Kleisls sønn Sepp Kleisl jr. er også hoppdommer og teknisk delegert, og var blant annet dommer under OL i Vancouver i 2010. The Losers. "The Losers" er en amerikansk actionthriller fra 2013. Filmen er regissert av Sylvain White, og har Jeffrey Dean Morgan, Chris Evans, Zoe Saldana, Idris Elba, Columbus Short og Óscar Jaenada i hovedrollene. Filmen er basert på Vertigo-tegneseriene med samme navn av Andy Diggle og Jack Kirby. Handling. Clay (Jeffrey Dean Morgan), Jensen (Chris Evans), Roque (Idris Elba), Pooch (Columbus Short) og Cougar (Óscar Jaenada) er en spesialelitegruppe i CIA som er på et oppdrag i Mexico, hvor de ignorerer sine opprinnelige ordre og redder en gruppe barn fra å bli drept. Sjefen deres, bare kjent som Max, er langt fra fornøyd med det og bestemmer seg for å myrde dem. De blir antatt døde, men overlever likevel, og nå vil de gjerne ha hevn. Deretter møter de den mystiske Aisha (Zoe Saldana), som går med på å hjelpe dem tilbake til Statene mot at de dreper Max. Men ting går ikke etter planen, og de oppdager at hun bare har sendt dem på et selvmordsoppdrag. Oddsen er ikke stor, men tanken på hevn holder gruppen gående. Arkiv i Nordland. Arkiv i Nordland (AiN) består av den fylkeskommunale arkivinstitusjonen Arkiv i Nordland med ansvar for fylkeskommunens arkiver, privatarkiver, mottak og formidling av stedsnavn. I tillegg har AiN ansvar for organisasjonen Interkommunalt arkivsamarbeid Nordland (IKAN). Interkommunalt arkivsamarbeid Nordland (IKAN). IKAN er en interkommunal samarbeidsordning, organisert etter § 27 i kommuneloven. IKAN ledes av et styre, valgt av representantskapet der alle eierene kan delta. Kommuner og interkommunale selskap kan bli medlem. I dag er 30 kommuner og ett selskap eier i IKAN. IKAN har ingen ansatte. Alle tjenester kjøpes av Arkiv i Nordland (AiN) som er en driftsenhet ved kultur- og miljøavdelingen i Nordland fylkeskommune. AiN yter i tillegg arkivfaglige tjenester til fylkeskommunen og privat sektor i Nordland, og rommer også Stadnamnprosjektet i Nordland. AiN har sete ved Høgskolen i Bodø hvor institusjonen disponerer kontorlokaler og to arkivmagasiner. Stadnamnprosjektet har hatt sete i Bø i Vesterålen, men er nå lagt inn under AiN sentralt. AiN har til sammen åtte fast ansatte, og leder for AiN er også leder for IKAN. IKAN kjøper tjenester tilsvarende ca. to årsverk fra AiN og disponerer arkivmagasin etter behov. Push. "Push" er en amerikansk sci-fi-actionthriller fra 2009. Filmen er regissert av Paul McGuigan, og har Chris Evans, Dakota Fanning, Camilla Belle og Djimon Hounsou i hovedrollene. Handling. Nick Gant (Chris Evans) er en "mover" som nettopp har vært vitne til at hans egen far ble myrdet av Henry Carver (Djimon Hounsou) fra "The Division", et departementsdrevet agentbyrå som jager unge mennesker med spesielle evner. Rett før det skjedde fortalte faren ham om et syn han hadde om en jente som ville gi ham en blomst og at han må hjelpe henne for å hjelpe alle menneskene som har evner. Ti år senere blir han kontaktet av Cassie Holmes (Dakota Fanning), som forteller ham at hun er en "watcher" og at hun har funnet ut at Kira Hudson (Camilla Belle), en "pusher", har rømt fra "The Division" etter at de har prøvd ut et middel som gir folk med evner ekstra kraft på henne. De må finne Kira før "The Division" gjør det – da kan de ha en mulighet til å beseire agentbyrået for godt. Men Carver og hans menn er i hælene deres hele tiden og nekter å gi opp kampen. Spesielle evner. En "mover" er en som kan flytte på gjenstander ved hjelp av tankene. Nick og Carvers høyre hånd Victor er to av karakterene som kan gjøre dette. En "pusher" kan kontrollere andre menneskers tanker. Kira og Carver er karakterer som er kapable til dette. En "watcher" kan se fremtiden. Cassie er en slik karakter. En "bleeder" kan avgi høyfrekventerte skrik som sprenger blodkar i kroppen. En "sniffer" kan finne mennesker ved hjelp av sansene sine. En "shifter" kan midlertidig endre hva en gjenstand ser ut som for andre. En "wiper" kan slette menneskers minner. En "shadow" kan gjøre seg selv og andre identisk med omgivelsene rundt dem. En "stitcher" kan både kurere og forverre en persons helsetilstand. Elania Nardelli. Elania Nardelli (født 7. juli 1987 i Foggia, Provinsen Foggia) er en italiensk rifleskytter, og representerer Italia og Marina Militare. Hun deltok under Sommer-OL 2012 i øvelsen skyting og grenen 10 meter rifle. Polemarkhos. Polemarkhos (død 404 f.Kr.) var gresk filosof i Athen i antikkens Hellas som ble henrettet av styret til de 30 tyranner. Bortsett fra hans posisjon, er det svært lite som kjennes til hans filosofi. Han nevnes så vidt av Platon. Han var sønn av Kephalos fra den greske kolonien Siracusa på Sicilia. Han hadde to brødre, den kjente retorikeren og advokaten Lysias, Euthydemos, og en søster som ble gift med Brachyllos. Da Lysias var rundt femten år i tiden rundt 444 f.Kr. flyttet familien til Thurioi på Sicilia. Etter Athens nederlag i Peloponneskrigen og mot Siracusa flyttet de til Athen i 412 f.Kr. Under styret til de 30 tyranner, støttet militært av Sparta, ble Polemarkhos en av de som ble pekt ut for å være en av "métoikos", metoikere, bosatte utlendinger. I motsetningen til sin bror Lysias, klarte ikke Polemarkhos å flykte, og ble (som Sokrates) henrettet ved å drikke gift fra selsnepe. Melobios, en av de tretti tyrannene, rev til seg en ørering av gull fra Polemarkhos' hustru. Etter hans død forbød diktaturet hans familie å holde en begravelse i noen av deres hus. Platons "Staten" har en setting i et av husene til Polemarkhos i Pireus (Pireás), Athens havneby, hvor hans familie eide en fabrikk for framstilling av skjold med rundt 120 slaver. Polemarkhos selv snakker kortvarig i bok 1 av "Staten". Franz Haslberger. Franz Haslberger (født 3. desember 1914 i Reit im Winkl, død 17. september 1939 i Lviv) var en tysk skihopper som representerte Wintersportverein Reit im Winkl. Han ble nummer 17 i OL i Garmisch-Partenkirchen i 1936 og 20 i VM i Lahti i 1938. De to årene ble han også tysk mester i skihopping. I 1938 ble han nummer 4 i Holmenkollen. Han var også trener for det tyske hopplandslaget i 1937/38. Haslberger falt under slaget om Lvov, som da tilhørte Polen. Etter hans død ble den største hoppbakken i Reit im Winkl oppkalt etter ham, og fikk navnet Franz-Haslberger-Schanze. Hornberget holdeplass. Hornberget var en holdeplass på Solørbanen i Hedmark. Solørbanen strekker seg mellom Kongsvinger i syd og Elverum i nord, og ble åpnet den 3. september 1910. Persontransporten ble endelig avviklet i 1994, men Hornberget stasjon ble nedlagt allerede 1. juni 1986. Hasle var 15. stoppested fra Kongsvinger, og etterfølgende stopp til Braskereidfoss på vei mot Elverum. De etterfølgende stoppesteder/stasjoner på vei nordover var: Jømna, Heradsbygd og Vesterhaug. Nils Koppang. Nils Bjørn Koppang (født 21. april 1958 i Oslo) er en norsk fekter som representerte Oslo Fekteklub. Koppang deltok for Norge under Sommer-OL i 1976 og 1984, med en 11. plass fra 1984 som beste plassering. Not Another Teen Movie. "Not Another Teen Movie" er en amerikansk komedie fra 2001. Filmen er regissert av Joel Gallen, og har Chris Evans og Chyler Leigh i hovedrollene. Handling. Filmen er en parodi på andre tenåringsfilmer. Jake Wyler (Chris Evans) er en elev på John Hughes high school. Han oppretter et veddemål med sin arrogante kamerat Austin om han kan forandre Janey (Chyler Leigh) fra å bare være en stygg jente til å bli ballets dronning. Imidlertid finnes det folk som gjerne vil stoppe Jake fra å klare den bragden.. Daniela Pešková. Daniela Pešková (født 23. april 1984 i Vištuk, Bratislava (region) i tidligere Tsjekkoslovakia) er en slovakisk rifleskytter, og representerer Slovakia og SSSR MV SR Bratislava. Hun deltok både under Sommer-OL 2008 og 2012 i øvelsen skyting og grenene 10 m luftrifle i 2008 50 m rifle match i 2008 og 10 m luftrifle i 2012. Ragna Ingólfsdóttir. Ragna Ingólfsdóttir (født 22. februar 1983 i Reykjavík) er en badmintonspiller som representerte Island under Sommer-OL 2008 og igjen under i 2012. Ragna går ved Háskóli Íslands. I 2011 kommenterte hun bruken av skjørt i forbindelse med badminton. Referanser. Ragna Ingólfsdóttir Ragna Ingólfsdóttir Ragna Ingólfsdóttir Ragna Ingólfsdóttir Friidrett under Sommer-OL 2012 – Sleggekast herrer. Herrenes sleggekast finner sted den 5. august 2012 på Olympiastadion. Moviebox. En Esselte Moviebox fra 1980-tallet Moviebox var en type videospiller til hjemmebruk som ble produsert spesifikt for utleie ved videoforretninger. Den var enkel å betjene og kunne bare brukes til avspilling. Oppfinnelsen var svensk og ble lansert i 1983 av Esselte Video i Sverige. Den fikk ikke noe særlig utbredelse i Norge før 1985. De aller fleste maskinene var av typen VHS. Movieboxen gjorde det mulig for de som ikke eide egen videomaskin å leie videofilmer og bidro sådan til å revolusjonere videobransjen. En slik maskin kunne leies for rundt 50 kroner døgnet i Norge på 1980-tallet. Movieboxen hadde sin storhetstid i andre halvdel av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet. Utover 1990-tallet ble salg av videospillere såpass utbredt at det gradvis gjorde Movieboxen overflødig, men den var fortsatt å få leid på slutten av 1990-tallet. Movieboxen har i ettertid blitt noe som mange forbinder med 1980-tallet. I 2011 leverte videogrunder Jimmy Joccumsen sin siste Moviebox til Norsk Teknisk Museum. Historie. Norskfødte Jimmy Joccumsen regnes som en av opphavsmennene til Movieboxen. Han var i 1981 nyansatt sjef i Esselte Video Norge og så det som sin oppgave å gjøre leiefilmen tilgjengelig til så mange som mulig. Den gang var det få husstander som hadde videomaskin og derfor lanserte han og noen kollegaer ideen om å kjøpe videospillere til alle husstander i Skandinavia. Da de innså at ideen var økonomisk umulig kom de på tanken om å produsere enkle og billige maskiner som kunne brukes til kortidsutleie. Disse maskinene skulle utelukkende benyttes til å se videoprogrammer, uten muligheter til å gjøre opptak. På tur til Japan, fikk skandinavene i Esselte kontakt med en produsent som sa seg villig til å lage maskinen. Kravet var at den skulle være svært brukervennlig og robust. Derfor ble selve maskinen festet i bunnen til en støtsikker plastkofferte som kunne åpnes ved bruk ("se bilde"). I 1983 ble Movieboxen lansert og hadde det året en omsetning på 200 millioner kroner. I 1984 var omsetningen på 400 millioner og i 1985 var den på en milliard. I 1985 foregikk halvparten av de 20 millioner videofilmutleier i Norge ved at kunden leide en Moviebox. Movieboxen ble raskt et yndet mål for tyver. Dette bidro til at Esselte lanserte en tyverisikker maskin med tidslås (Esselte Moviebox Pro). Det vil si at den ble ubrukelig etter leietidens utløp. En fagmann ved stedets utleieforretning reaktiverte tidslåsen foran hvert nytt utleie. Corporación Mondragon. Mondragon er en sentralorganisasjon for kooperativer i Spania, med over 80 000 medlemmer. Den har sitt sete i byen Arrasate i Baskerland, Spania. Linda Villumsen. Linda Melanie Villumsen Serup (født 9. april 1985 i Herning) er en danskfødt syklist, som konkurrerer i landeveissykling. Hun ble newzealandsk statsborger i 2009, representerer klubben GreenEDGE-AIS i Australia. David Harvey (geograf). David Harvey, født 1935 i Gillingham, Kent, er en marxistisk orientert geograf. Liv og verk. David Harvey begynte sin akademiske karriere ved Universitetet i Cambridge der han tok doktorgraden (Ph.D) i 1961. I 1960 - 61 var han postdoktor ved Uppsala universitet. Etter å ha jobbet ved universitetet i Bristol kom han 1969 til Johns Hopkins University i Baltimore USA. Hans "The Limits to Capital" 1982, som Harvey selv anser som sitt hovedverk, er det mest siterte marxistiske arbeide innenfor geografisk vitenskap. Ved slutten av 1980-tallet vendte Harvey tilbake til England som professor i Oxford, hvor han 1989 publiserte "The condition of Postmodernity", en materialistisk kritikk av postmodernismens ideer. "A Brief History of Neoliberalism" (2005) gir en historisk gjennomgang av nyliberal teori osiden midten av 1970-tallet. Hans seneste verk "The Enigma of Capital" (2010) søker å forstå den samtidige økonomiske krisen. Harvey vendte i 1993 tilbake til USA, der han er professor ved City University of New York og har forfattet mange bøker. Hans forelesninger om Kapitalen på nettet hadde mer enn 700.000 besøk mellon juni 2008 og mars 2010. Norsk Personalhistorisk Tidsskrift. "Norsk Personalhistorisk Tidsskrift" (forkortet NPT) (egentlig "Norsk tidsskrift for genealogi, personalhistorie, biografi og literærhistorie") var et norsk vitenskapelig tidsskrift for genealogi, personalhistorie, biografi og litteraturhistorie, som ble utgitt i tre bind i perioden 1906–1926, datert 1910, 1920 og 1926 (det første heftet i 1910-bindet ble utgitt i 1906). De to første bindene ble redigert av Erik Andreas Thomle og S.H. Finne-Grønn, mens det tredje bindet ble utgitt av Finne-Grønn og Christopher Morgenstierne Munthe. Tidsskriftet hadde en forløper i "Personalhistorisk Tidsskrift", utgitt i København fra 1880 av Samfundet for Dansk-Norsk Genealogi og Personalhistorie, som inneholdt både dansk og norsk genealogi og personalhistorie. Anli Pollicino. Anli Pollicino er et visual kei band fra Japan som startet opp i 2006 av Kiyozumi og Shindy. Bandet sier de har blitt påvirket av forskjellige artister som Evanescence, Marilyn Manson, L'arc~en~Ciel og Siam Shade. I 2007 ble deres første maxi-single utgitt. Historie. Shindy hadde lenge drivet med musikk med stor påvirkning av hans foreldre som begge var artister. Da han i 2006 møtte kiyozumi, hadde han egentlig tenkt til å legge musikken bak seg, men da Kiyozumi foreslo at de skulle lage et band sammen takket han ja. På begynnelsen hadde de ikke noe særlig bra medlemmer, men siden de hadde venner som kunne spille forskjellige instrumenter, prøvde dem ut det istedet, og fant ut at alle kunne spille instrumentene bra. Da hadde de endelig en offisiell lineup som består av Shindy som vokalist, Kiyozumi på trommer,og Takuma på guitar. Bandet starter aktivitetene sine som Anli Pollicino i 2006, som et session band. 2006 AP startet som et session band, og fikk Yo-1 som et støttemedlem. 2007 Den 3. April gir bandet ut sin første maxi-single kalt Pride. I August blir det nye medlemmet av Anli Pollicino Yo-1 som spiller guitar og korer på noen av sangene. 2008 Fra August 2008 er bassisten Masatoshi et støttemedlem. 2009 blir Masatoshi offisielt det nye medlemmet av Anli Pollicino. Samme året blir Anli Pollicino signert til Euclid Agency, under visual kei selskapet Zany Zap. De gir ut sitt første mini-album kalt Fahrenheit 31 og opptrer på dems første one man Show i Ikebukuro Cyber konserthus den 20 november. De gir også ut en ny single kalt Mr.0 ~live ver.~ 2010 Anli Pollicino har sin andre one man show i februar på Takadanobaba CLUB PHASE konserthus. I mai-juni dro de på sin første Europa turne i 7 land med 19 forestillinger (de fleste i Frankrike). Som et resultat av rangsjernings-forespørsel kom Streets Smart på 55 plass og Mr.0 som 80 i Nolife TV broadcast in Frankrike. Samme året i Juni hadde bandet sitt tredje one man show i Shibuya Chelsea Hotel konserthus. Samme månde blir alle bandets aktiviteter suspandert fordi Shindy må gjennomføre en oprasjon, etter at legene oppdaget en dødelig polypp på tale akkordene hans. I oktober starter de opp aktivitetene igjen. 2011 De gav ut 3 nye maxi-singler Rondo, Devilish Eyes og Game of Love. 2012 2 mai gav de ut Life is Beautiful som ble et helt album av singelene Devilish Eyes og Game of love, med bonustracket last tears som bare blir utgitt i Europa. 14 juni kom Anli Pollicino ut med en cover sang av You spin me round (like a record) sammen med deres første PV, som var en parodi av den orginale musikkvideoen. 24 Juni begynte de på sin andre Europa turne som startet I Norge på DesuCon i Oslo Kongressenter, dagen før holdt de en signering og spørsmålsrunde(Q&A), der bandet fikk oppfordring til å lage en sang til den norske fansen. På konserten kom Anli Pollicino overasskende nok med en sang kalt Norwegian Salmon, der vokalisten Shindy byttet plass med trommeristen Kiyozumi som sang Norwegian Salmon. Deres nye album TRANCEformer blir lagt ut på Itunes 20. juni, og blir offisielt utgitt den 15. august. Diskografi. Fahrenheit 31 (22. november, 2009) Hestesport under Sommer-OL 2012 – Feltritt. Hestesport – feltritt under Sommer-OL 2012 fant sted fra 28. juli til 31. juli 2012 på Greenwich Park i London. Rødt Trønderfe og Målselvfe. Rødt trønderfe og Målselvfe var to kuraser i Norge basert på den skotske rasen Ayrshire-fe. Rasene gikk inn i NRF på 1960-tallet og eksisterer ikke lengre som egne raser. Rødt Trønderfe ble utviklet på grunnlag av lokalt fe i Trøndelag og importert Ayrshire-fe. Rasen ble definert med at feet skulle være rødt. En variant av Trønderfeet ble utviklet i traktene omkring Målselv i Troms og ble betegnet som Målselvfe. Målselvfeet ble skilt fra Trønderfeet gjennom krav om at dyrene skulle være kollet. Rødt Trønderfe og Målselvfe er altså ikke basert på det opprinnelige feet i Norge, til forskjell fra de andre gamle norske kurasene. NRF var også basert på importert Ayrshire-fe og lokalt fe. NRF har imidlertid aldri hatt krav til farger eller hornstatus. Målselvfe var en kurase hjemmehørende i Målselv og nabokommunene. På 60-tallet gikk man over til bruk av NRF-kyr, og målselvfe eksisterer ikke lengre som egen rase. Det nasjonale forsvarsrådet. Flagg for ledelsen av det nasjonale forsvarsråd Medlemmer av Det nasjonale forsvarsråd 1983-1989 Det nasjonale forsvarsrådet (tysk: "Nationaler Verteidigungsrat der DDR") ble opprettet den 10. februar 1960 som det øverste statlige organ i spørsmål angående forsvar og mobiliseringsplanlegging i DDR. Rådet besto av høytstående representanter fra SED (Tysklands sosialistiske enhetsparti) og de væpnede styrker i DDR. Hope Davis. Hope Davis (født 23. mars 1964 i Englewood, New Jersey) er en amerikansk skuespillerinne. Karriere. Davis er kanskje mest kjent for sin rolle som Jeannie Schmidt i "Hva angår Schmidt" (2002). Hun har også spilt i flere andre kjente filmer, som "Flatliners" (1990), "Arlington Road" (1999), "Hearts in Atlantis" (2001), "The Matador" (2005), "Proof" (2005), "The Weather Man" (2006), "Infamous" (2006), "Synecdoche, New York" (2008) og "Real Steel" (2011). Waimanu. "Waimanu" er en basal slekt i Sphenisciformes (pingviner). Den består av to primitive, utdødde arter, som levde for henholdsvis cirka 60,5–61,6 millioner år siden og 58–60 millioner år siden. Fossilene ble funnet i sedimentære klippeformasjoner i North Canterbury, på Sørøya i New Zealand. De viser pingvinlignede, flygeudyktige sjøfugler, som alt har fått vingene omdannet til luffelignende svømmeredskaper. Baklemmene sitter imidlertid ikke like langt bak på kroppen som hos moderne pingviner, så man antar at gangarten ikke var like oppreist. Likeledes er det klare indikasjoner på at fuglene hadde en lenger og mer definert hals, som må ha vært mer fleksibel enn hos moderne pingviner. Dakota Goyo. Dakota Goyo (født 22. august 1999 i Toronto) er en canadisk skuespiller. Karriere. Goyo er mest kjent for sin rolle som Max Kenton i "Real Steel" (2011). Han har også spilt i filmer som "Resurrecting the Champ" (2007), "Defendor" (2009) og "Thor" (2011). Han skal portrettere den unge versjonen av tittelrollen i "Noah" i 2014. Pisketrost. Pisketrost ("psophodes olivaceus") er en sky fugl. den er 25-30 cm lang med lang stjert og topp på hodet. den er olivengrønn og har hvite kinn. hodet og bryst er svart. pisketrosten trives nær vassdrag i skogen langs Australias østkyst fra Victoria til Queensland. Den er monogam. Den bygger reir 3-4meter over bakkenog forer det gras. hunnen legger to egg. Det er bare hunnen som ruger. hannen kommer med mat, som er insekter og mark. Ungene forlater reiret når de er seks uker. Shin Kyung-sook. Shin Kyung-sook (hangul:)(født 12. januar 1963) er en sørkoreansk forfatter. Hun er den første koreaner og første kvinne som vant Man Asian Literary Prize, som hun vant i 2012 for romanen "Ta vare på mamma". Boken er også Sør-Koreas mest solgte bok noen sinne. Liv. Shin Kyung-sook ble født i 1953 i en landsby i nærheten av Jeongeup i Jeolla i Sør-Korea. Hun var det fjerde barnet, og den eldste datteren i en søskenflokk på seks. Foreldrene hennes var bønder som ikke hadde råd til å sende henne på videregående skole, så seksten år gammel flyttet hun til Seoul der broren hennes bodde. Hun jobbet på et elektritetsverk mens hun gikk på skole på kvelden. Hennes litterære debutt var med en novelle hun fikk publisert i 1985, etter at hun hadde gått ut fra byens kunstskole med en eksamen i skriving. Shin er, sammen med Kim In-suk og Gong Ji-young, med i gruppen kvinnelige forfattere fra den såkalte «Generasjon 386». Hun vant Munye Joongang-prisen for debuttnovellen sin. Shin har vunnet flere litteraturpriser, blant annet en fra det koreanske kulturdepartementet, Hankook Ilbo-prisen, Hyundae-prisen, Manhae-prisen, Dong-in-prisen, Yi Sang-prisen og Oh Yeongsu-prisen. I 2009 var den franske oversettelsen av en av hennes bøker, "La Chambre Solitaire" en av vinnerne av Prix de l'Inapercu, som gir priser til utmerkede littereære verker som ikke har nådd et stort publikum. De internasjonale rettene til salgssuksessen "Ta vare på mamma" ble solgt til 23 land i Amerika, Europa og Asia; først til Kina. Hun vant, som første kvinne, Man Asian Literary Prize for boken Joel Kinnaman. Christer Joel Nordström (født 25. november 1979 i Stockholm), bedre kjent som Joel Kinnaman, er en svensk skuespiller. Han har også amerikansk statsborgerskap, siden faren er amerikansk og moren er svensk. Karriere. Kinnaman er mest kjent for å spille i filmen "Snabba Cash" (2010) og den amerikanske TV-serien "The Killing". Han har også vært med i "Arn – Tempelriddaren" (2007), "Arn – Riket vid vägens slut" (2008), "The Girl with the Dragon Tattoo" (2011), "The Darkest Hour" (2011) og "Safe House" (2012). I 2013 skal han spille hovedrollen i "RoboCop". Han var for øvrig en av de siste gjenværende kandidatene for å spille tittelrollen i "Thor" (2011), men kunne ikke delta på testfilming med Natalie Portman fordi det kolliderte med filmingen av "Snabba Cash". 15. serierunde i Adeccoligaen 2012. 15. serierunde i Adeccoligaen 2012 startet søndag den 29. juli med kampen mot klokka 15.00, og forsetter med kampen mot klokka 15.00. Runden ble avsluttet klokka 18.00 samme dag med de resterende 7 kampene. Skyting under Sommer-OL 2012 – Dobbel-trap menn. Mennenes dobbeltrap under Sommer-OL 2012 fant sted 2. august på Royal Artillery Barracks. Øvelsen er todelt: først skytes innledende skyting, deretter en finale. Den innledende skytingen består av 3 ganger 50 skudd mot lerduer. Det skytes dobbeltskudd, hvor to duer blir kastet ut for hver gang. De 6 beste skytterne i den innledende skytingen går videre til finalen, hvor det blir skutt en ny omgang med 50 skudd. Totalt antall treff fra alle 200 skudd avgjør den endelige rekkefølgen. Ved poenglikhet blir det omskyting, hvor det skytes tilleggsskudd inntil det ikke lenger er poenglikhet. Gull til Storbritannia. 25-årige Peter Wilson gikk i ledelsen fra start i mennenes dobbeltrap-konkurranse. Etter den innledende skytingen ledet han med 3 duer på russiske Vasily Mosin og Fehaid Al-Deehani fra Kuwait. Det var 6 treff som skilte de 6 skytterne som gikk til finale. Svenske Håkan Dahlby hadde dårligst poengsum av de som gikk til finalen. I finalen mistet Wilson noe av ledelsen, og Dahlby som traff alle duene unntatt en i finalen kom til slutt nærmest Wilson, og fikk sølvmedaljen med 186 treff mot Wilsons 188. Mosin tok bronsemedaljen etter omskyting med Al-Deehani. Documenta-hallen. documenta-hallen (tysk:documenta-Halle) er et utstillingslokale i byen Kassel i Tyskland. Det ble oppført i 1992 for den femårlige mønstringen av samtidskunst documenta. Vennesla bibliotek. Vennesla bibliotek (Vennesla bibliotek og kulturhus) er bibliotek for Vennesla i Vest-Agder, bygningen har vunnet flere priser for god arkitektur og er omtalt både nasjonalt og internasjonalt. Vennesla kommune bestemte seg i 2005 for å flytte biblioteket til sentrum og kombinere det med et kulturhus. På denne måten ønsket man å etablere et offentlig møtested og også å heve den arkitekttoniske kvaliteten i Vennesla sentrum. Det ble utlyst arkitektkonkurranse i 2008 som ble vunnet av det stavangerbaserte arkitektfirma Helen & Hard, og det nye bygget stod ferdig i 2011. Alle de bærende elementer i bygget er i limtre og konstruksjonen er preget av de 27 ribbene i taket som kan gi inntrykk av at man befinner seg i et hvalskjelett. Bygget har vakt stor oppmerksomhet og har vunnet en rekke priser, blant annet Årets trebyggeri 2011 og Statens byggeskikkpris i 2012. Bygget har blitt kritisert for å være lite funksjonelt for selve formålet som biblioteksbygg. Neue Galerie (Kassel). Neue Galerie er et museum i byen Kassel i den tyske delstaten Hessen. Bygningen ligger ved den såkalte "Schönen Aussicht" (norsk: den vakre utsikten) mellom rådhuset og parken Karlsaue. Neue Galerie viser kunst fra 1800-tallet og frem til i dag, med hovedvekt på malerier. Galleriet er temporært visningssted for samtidskunstmønstringen documenta. Bygningen er oppført av arkitekt Heinrich von Dehn-Rotfelser mellom 1871 og 1877 som museum for bildende kunst. Byggestilen er nyrenessanse. Vannpolo under Sommer-OL 2012 – Menn. Vannpolo under Sommer-OL 2012 – Menn finner sted fra 29. juli til 12. august 2012 i Water Polo Arena i London. Vasily Mosin. Vasily Mosin (født 9. mai 1972 i Kazan, Tatarstan) er en russisk skytter og politimann. Under Sommer-OL 2012 i London vant han en bronsemedalje i dobbel-trap. Peter Wilson (skytter). Peter Robert Russell Wilson (født 15. september 1986 i Dorchester, Dorset) er en britisk skytter som deltar i øvelsen dobbeltrap. Wilson satte nye verdensrekord i øvelsen med 198 av 200 treff i et verdenscupstevne i Tucson, Arizona i mars 2012. Under Sommer-OL 2012 vant han øvelsen etter å ha tatt ledelsen fra starten. Unge år. Wilson ble født i Dorset i 1986 og begynte å skyte på oppfordring fra sin far, etter at han måtte slutte med squash og cricket på grunn av en skulderskade etter en ulykke på snowboard. Han vokste opp på foreldrenes gård. Etter bare 4 måneders skyting vant han junior-EM i 2006. Skytekarriere. Peter Wilson ble invitert til Sommer-OL 2008 i Beijing som en del av et nasjonalt rekrutteringsprogram for å forberede unge utøvere på hva de kunne møte senere i karrieren. OL-vinneren i dobbeltrap i 2004, Ahmed Al Maktoum fra De forente arabiske emirater har trent Wilson fra 2008. Han skyter for "Southern Counties shooting club". Wilson ble nummer fire under EM i 2011. Under et verdenscupstevne i Arizona i mars 2012 forbedret han verdensrekorden fra 196 til 198 av 200 treff. Da han tok sølv under et verdenscupstevne i Chile i mars 2012 skaffet han Storbritannia nok en kvoteplass til Sommer-OL 2012. Etter et prøvestevne på OL-arenaen i april ble Wilson tatt ut på det britiske OL-laget. Gullmedaljen han tok i dobbeltrap 2. august 2012 var den første britiske OL-medaljen i skyting siden lagkamerat Richard Faulds vant øvelsen i Sommer-OL 2000 i Sydney 12 år tidligere. Ølkanne. Ølkanne er brukt som betegnelse på alle typer kanner og til skjenking og drikking av øl. Se drikkekanne, krus, nebbkanne, tutekanne og tankar. Jutta Limbach. Jutta Limbach (født 27. mars 1934 i Berlin) er en tysk jurist og politiker for SPD. Hun var fra 1994 til 2002 president for Tysklands Bundesverfassungsgericht som den første kvinne i stillingen, og fra 2002 til 2008 president for Goetheinstituttet. Limbach var justisminister i Berlins byregjering fra 1989 til 1991 (Momper) og fra 1991 til 1994 (Dieppgen III). Jutta Limbach har vært professor ved Freie Universität i Berlin, medlem av rådet for De tyske bokhandlernes fredspris og det tyske språkrådet. Hun var på tale som ny president for Tyskland da Johannes Rau gikk av i 2004. Jutta Limbach er barnebarn av Elfriede Ryneck, SPD-politiker og medlem av den forfatningsgivende nasjonalforsamling i Weimar i 1919. Verdenscupen i langrenn 2012/13. Verdenscupen i langrenn 2012/13 starter i Gällivare (Sverige) den 24. november 2012 og blir avsluttet i Falun (Sverige) den 24. mars 2013. Referanser. 13 Nebbkanne. Nebbkanner er primært laget som skjenkekar til øl eller annen væske, men nebbkanner kan også ha vært brukt til å drikke av. Små nebbkanner har trolig helst vært brukt til sirup til kaffen eller til olje. Betegnelsen er brukt om kanner med nebb, hengslet lokk og hank. Nebbkanner kan være laget av glass, keramikk, metall eller tre. Nebbkanner av glass eller keramikk har gjerne et lokk som helt eller delvis er laget av metall. Tyler Clary. Scott Tyler Clary (født 12. mars 1989 i Redlands) er en amerikansk svømmer. Under Sommer-OL 2012 i London ble han olympisk mester på 200 meter ryggsvømming og satte ny olympisk rekord i finalen med 1:53.41. Two of Us (sang). «Two of Us» er en sang av The Beatles som ble skrevet av Paul McCartney, men offisielt kreditert McCartney. Sangen ble først utgitt 8. mai 1970 i Storbritannia på albumet "Let It Be". Ti dager senere kom samme album ut i USA. Bakgrunn. «Two of Us» handler om McCartneys forhold til Linda Eastman. De begynte for alvor å utvikle forholdet høsten 1968. McCartney var på den tiden preget av avtaler, deadlines og forretninger. Sist og ikke minst, begynte forholdet hans til kameratene/kollegaene i The Beatles for alvor å slå sprekker. Eastman var en spontan dame som kunne foreslå at de kunne ta en kjøretur for dermed å dra hvor som helt uten kart, kompass eller reisemål. Dette gjorde McCartney godt og han klarte periodevis å glemme sin rolle som Beatles-medlem og verdenstjerne. Eastman og McCartney giftet seg 12. mars 1969. "Get Back Sessions" – januar 1969. Gruppen møttes 2. januar i Twickenham Film Studios i London, og dette var deres første arbeidsdag i 1969. McCartney presenterte denne mot slutten av dagen hvor de andre lærte den steg for steg. Den dagen er sangen mest av alt i akustisk form. 6. januar hadde de omgjort arrangementet til en elektrisk besetning (trommer, bass og to elektriske gitarer). George Harrison ville tidlig begynne å briljere på gitaren, og tilføre gitarsolo samt strofer mellom sanglinjene i versene. McCartney ville ikke at det skulle forekomme så tidlig i øveprosessen. Han ville heller at grunnkompet skulle sitte ordenlig først, og dermed var en krangel i gang som ble filmet og vist i filmen "Let It Be". Den var såpass klippet og kuttet at publikum (inkludert Harrison da han ble intervjuet i forbindelse med "Anthology" på 1990-tallet) fikk inntrykk av at McCartney styrte hvordan Harrison skulle spille. Men hører man kranglen i sin helhet på bootlegs, kommer det mer fram at det er arbeidsmetoden de krangler om. McCartney nevner en episode fra halvåret i forveien da de spilte inn «Hey Jude» hvor Harrison ville gjenta vokalstrofene med en lignende gitarlinje. McCartney la ned veto på nettopp det. Siden de blir filmet, velger Harrison å kapitulere og si at han skal spille slik McCartney vil, eller ikke spille i det hele tatt dersom McCartney ikke vil det heller. I "Let It Be" blir det vist et opptak fra 8. januar hvor Lennon og McCartney står ved samme mikrofon og synger. Harrison prøver på en høy harmonistemme som McCartney nikker anerkjende til. Dagen etter prøver de å få den ordenlig innøvd med elektrisk besetning, men Lennon sliter med å huske sangen. Et filmklipp fra "Let It Be" viser at de starter sangen, men McCartney stopper det hele opp siden Lennon glemmer å synge inn i mikrofonen. 24. januar var de i Apple Studios og i løpet av den dagen, ble sangen omgjort til akustisk besetning med Lennon og McCartney på hver sin akustiske gitar, Ringo Starr på trommer og Harrison på elektrisk gitar. Sistnevnte spilte kun på de dypeste strengene slik at det hørtes mest ut som en bass. McCartney spilte gitaren som innledet hvert vers. En versjon fra denne dagen ble offentlig utgitt på "Anthology 3" i 1996. På bootlegs finnes en versjon der Lennon og McCartney synger i tøysete form der de etterligner dialekter som eksempel skotsk og jamaicask. Dette var for å løse opp stemningen, slik at de fikk mer giv til å få til en bedre tagning etter hvert. Litt senere samme dag spilte de inn en mer seriøs versjon som Glyn Johns valgte ut til å være med på det planlagte albumet "Get Back" (mer om dette forkastete albumet blir omtalt i «Don't Let Me Down»). Forøvrig var sangens tittel «On Our Way Home» mens den ble innspilt. 25. januar brukte de en del tid på å perfeksjonere mellomverset. 31. januar spilte de inn den versjonen som ble utgitt på både "Let It Be" og "Let It Be... Naked". I filmen "Let It Be" kan man se den samme innspillingen, bortsett fra avslutningen som ble hentet fra tagningen de foretok etterpå. To andre sanger som ble innspilt senere denne dag, var «The Long and Winding Road» og «Let It Be». Andrea Nahles. Andrea Maria Nahles (født 20. juni 1970 i Mendig i Landkreis Mayen-Koblenz i den tyske delstaten Rheinland-Pfalz) er en tysk politiker for SPD. Hun er fra 2009 generalsekretær i SPD og var fra 2007 til 2009 nestleder i partiet. Nahles var fra 1995 til 1999 leder av ungdomspartiet Jusos. Hun var medlem av Forbundsdagen fra 1998 til 2002 og igjen fra 2005. Privat. Nahles giftet seg i 2010 med kunsthistorikeren Klaus Frings og paret fikk i 2011 en datter. Som følge av en hoftelidelse etter en bilulykke, er hun 50 % ufør. Mons Skrettingland. Mons Skrettingland (født 1953) er en norsk politiker (H). Han er utdannet agronom, og har yrkesbakgrunn som gårdbruker med svinehold på Varhaug, og som selvstendig næringsdrivende. Skrettingland har vært medlem av Hå kommunestyre siden 2003 og ordfører siden 2011, og meldte overgang fra Senterpartiet til Høyre høsten 2006. Medaljefordeling under Sommer-OL 2012. Medaljefordeling under Sommer-OL 2012 er en liste over nasjoner som vant en eller flere medaljer under Sommer-OL 2012 i London. Omtrent 10,500 utøvere deltok i 302 øvelser i 26 sporter. Eksterne lenker. Medaljetabell Aliaksandra Herasimenia. Aliaksandra Herasimenia (født 31.desember 1985 i Minsk, Hviterussland) er en hviterussisk svømmer. Aliaksandra Herasimenia var utestengt i årene 2003 til 2005 pga. positiv dopingprøve. I VM i svømming 2007 i Melbourne tok hun sølv på 50 meter ryggsvømming. Under Sommer-OL 2008 i Beijing fikk hun en åttendeplass på 50 meter frisvømming. I EM 2010 i Budapest ble hun europamester på 50 meter ryggsvømming og tok sølv på 100 meter frisvømming. I 2011 tok hun delt gull på 100 meter frisvømming under VM i Shanghai sammen med Jeanette Ottesen Gray Under Sommer-OL 2012 i London vant hun sølv på 100 meter frisvømming etter Ranomi Kromowidjojo. Ta vare på mamma. "Ta vare på mamma" (hangul:엄마를 부탁해) er en roman skrevet av den sørkoreanske forfatteren Shin Kyung-sook. Boka kom ut i 2008, og er den mestselgende boka i Sør-Koreas historie, og solgte mer enn en million eksemplarer i løpet av ti måneder og ytterligere en million innnen 2012. I 2012 fikk forfatteren, som første kvinne og første koreaner, Man Asian Literary Prize for boken. I 2010 ble det også lagd en sceneversjon av boken. Boken har blitt solgt til 23 land og oversatt til en rekke språk. Handling. "Ta vare på mamma" handler om en gammel, dement mor som har blitt borte fra familien sin i Seoul. Leseren følger familiens leting etter moren, og får høre familiens histore. Fortellingen blir fortalt av de ulike familiemedlemmene, fra den enkeltes perspektiv. Romanen skildrer en mors selvoppofrende liv i en periode som også var da det koreanske samfunnet gikk fra å være et pre-moderne samfunn til å bli et post-moderne samfunn. Roy Albertsen. Roy Albertsen (født 6. oktober 1969 i Oslo) er en norsk forfatter og skribent. Han skriver primært politiske thrillere, med utgangspunkt i det politiske liv i Norge og den skjulte makten. Oppvekst. Roy Albertsen er født i Oslo og har bodd i store deler av byen. Han tilbragte sin ungdom og tidlig voksentid på Kalbakken i Oslo, og er nå bosatt på Grorud. Hans far var leder for det administrativet på Stortinget, og det er der Roy har fått sin brennende interesse for det som skjer i politikken - og ikke minst bak skjulte vegger. Han vandret tidlig rundt i gangene på Stortinget, og brukte mye tid i arkivet. Han fant mer enn nok grunnlag for å skape historier. Karriere. Roy Albertsen er utdannet programmerer og har master i matematikk fra Universitet i Oslo. Han har tidligere jobbet som programmerer og konsulent innen IT og web-utvikling, før han i 2010 ble forfatter på heltid for å gjøre klar flere bøker. Han har også skrevet manus til film og tv. Han er nå tilbake i databransjen, men skriver fremdeles i all ledig tid. Forfatterskap. Roy Albertsen ga ut sin første bok, i november 2011. Boken er en politisk thriller. Bibliografi. Hva gjør man hvis det dukker opp informasjon som tilsier at Norge IKKE sitter på oljerettighetene på norsk sokkel og at denne retten i all hemmelighet kontrolleres av, og fra, USA? En hemmelig avtale, datert på 1970-tallet, viser at Statoil kan ha vært kontrollert av fremmede makter siden opprettelsen i 1972. At vært enorme petroleumsfond kontrolleres av den amerikanske stat, og med det at også vårt enorme Oljefond er utenfor rekkevidde. I dag, 2011, kan denne avtalen fjernes og Norge kan få sin endelige frihet. Men ikke alle ønsker at dette skal skje. Jørgen Silvert, en nyutdannet journalist, sovner midt under en spørretime på Stortinget. Han våkner noen timer senere og overhører noe som ikke bare er livsfarlig, men også opptakten til en politisk krise uten sidestykke. Jørgen kastes inn i en vanvittig jakt, der menneskeliv og sannhet har liten verdi. Og i kulissene lurer både CIA og mer og mindre lyssky grupperinger fra Norges maktsenter. I boken møter man for første gang Jørgen Silvert. Bandwidth of the Doom. Bandwidth of the Doom er et online-fighting spill der opp til tre spillere kan spille sammen mot andre spillere eller datakontrollerte enheter. Dette spillet kan minne mye om en blanding av Tekken og Swords and Sandals. Bandwidth of the Doom ble gitt ut i 2009 av spillkompaniet YellowCorporation, som har et opphav i Thailand. Spillet blir ofte referert til og forkortet som "BoD". -The Return of the Bandwidth. (2010) Magne Klann. Magne Klann (født 19. november 1970 i Bærum) er fotograf og forfatter. Utdannelse og privatliv. Utdannet Bachelour of arts, BA (hons) ved Kent Institute of Art and Design i England. Klann er nå bosatt i Son og arbeider mest med maritimt stoff. Prosjekter. I 2003 gjennomførte han en utstilling og realityinspirert prosjekt i samarbeid med NRK upunkt. Prosjektet var basert på bilder og video inne i fuglekasser med menneskelig interiør. Vannpolo under Sommer-OL 2012 – Kvinner. Vannpolo under Sommer-OL 2012 – Kvinner finner sted fra 30. juli til 9. august 2012 i Water Polo Arena i London. Tremaine Stewart. Tremaine Stewart (født 1. mai 1988) er en jamaicansk fotballspiller. Han spiller spiss for Aalesunds Fotballklubb. Han har tidligere spilt for Portmore United og ble hentet til AaFK i 2012. Overgangsummen skal ha vært rundt 7-10 millioner norske kroner. Stewart er beskrevet som en kjapp teknisk frisparkspesialist. Stewarts debut var mot Strømsgodset da han ble byttet inn i det 70 minutt og scoret det andre målet til AaFK (4-2). This Is 40. "This Is 40" er en amerikansk komedie fra 2012. Filmen er produsert, skrevet og regissert av Judd Apatow, og har Paul Rudd og Leslie Mann i hovedrollene. Om filmen. Filmen er en spin-off fra "Knocked Up" (2007), der Ben (Seth Rogen) og Allison (Katherine Heigl) var hovedkarakterene. Handling. Noen år etter at vi så dem som et birollepar i "Knocked Up", møter vi igjen Pete (Paul Rudd) og Debbie (Leslie Mann) i hovedrollene, og ser hvordan situasjonen er og hvordan den utvikler seg for ekteparet. Jack the Giant Killer. "Jack the Giant Killer" er et kommende amerikansk fantasy/eventyrfilm fra 2013. Filmen er regissert av Bryan Singer, og har Nicholas Hoult, Eleanor Tomlinson, Stanley Tucci, Ian McShane og Ewan McGregor i hovedrollene. Om filmen. Filmen er basert på eventyret om Jack og bønnestengelen. Oppsatt norsk premiere er 22. mars 2013. Handling. Den unge bonden Jack (Nicholas Hoult) åpner ufrivillig en port som går mellom vår del av verden og kjempenes verden. Kjempene er dermed i ferd med å overta kontrollen over jorda, og Jack må lede en ekspedisjon for å stoppe dem. Sammen med elitegruppen til kong Brahmwell (Ian McShane), ledet av Elmont (Ewan McGregor), trår Jack til i sitt livs kamp for å redde kongedømmet, folket - og ikke minst den vakre og modige prinsesse Isabelle (Eleanor Tomlinson), sitt livs kjærlighet, som er blitt kidnappet av kjempene. Eleanor Tomlinson. Eleanor May Tomlinson (født 19. mai 1992 i London) er en engelsk skuespillerinne. Karriere. Tomlinson ble først kjent da hun spilte den unge versjonen av den kvinnelige hovedrollen i "Illusjonisten" (2006). Etter det har hun spilt en mindre birolle i Tim Burtons "Alice in Wonderland" og en større birolle i TV-filmen "The Lost Future" med Sean Bean og Sam Claflin. I 2013 spiller hun prinsesse Isabelle, den kvinnelige hovedrollen i Bryan Singers "Jack the Giant Killer". Irene Nordli. Irene Nordli (født 23. desember 1967 er en norsk billedkunstner og kunsthåndverker fra Lørenskog. Hun er bosatt i kunstnerborettslaget Trolltun på Bøler i Oslo. Irene Nordli utdannet seg ved Kunstakademiet i Bergen i perioden 1991-1996. Hun har også vært elev ved Høgskolen i Akershus, avdeling for formgiving og produktdesign i perioden 1990-1991. Irene Nordli lager porselensfigurer hvor hun kombinerer det dyriske og det menneskelige, gjerne i et burleskt uttrykk, og har hatt flere separatutstillinger og utsmykkingsoppdrag, samt en rekke gruppeutstillinger nasjonalt og internasjonalt. Hun har også laget flere offentlige utsmykninger, blant annet i Lillestrøm sentrum, Halden fengsel og Sykehuset Telemark. Irene Nordli fikk Statens Garantiinntekt for kunstnere i 2010. Martin Mæland. Martin Mæland er en norsk næringslivsleder, født i Haugesund 24. september 1949. Han utdannet som cand.mag. i realfag og cand.oecon. ved Universitetet i Oslo, henholdsvis 1972 og 1977. Mæland var utdanningskonsulent i Oslo Energi 1977-79 og kommunalråd for helse- og sosialpolitikk i Oslo kommune 1979. Mæland representerte Arbeiderpartiet i Oslo bystyre 1975-83, fra 1979 som vararepresentant. Martin Mæland ble ansatt i OBOS fra 1980, og ble adm. direktør/konsernsjef i 1983. Han har vært medlem av en rekke styrer, utvalg og komiteeer, bl.a. i NBBL (Norske Boligbyggelags landsforbund), Kreditkassen ASA, AF-gruppen, Oslo Byhall, Oslo Byfornyelse og Veidekke ASA, der han har vært styreleder siden 2009. Martin Mæland har som konsernsjef i OBOS markert betydningen av den sosiale boligpolitikken, også i et avregulert boligmarked. Landhockey under Sommer-OL 2012 – Menn. Herrenes landhockeykonkurranse under Sommer-OL 2012 finner sted fra 30. juli til 11. august 2012 på Riverbank Arena i London. Landhockey under Sommer-OL 2012 – Kvinner. Kvinnenes landhockeykonkurranse under Sommer-OL 2012 fant sted fra 29. juli til 10. august 2012 på Riverbank Arena i London. Ole Bischof. Ole Bischof (født 27. august 1979 i Reutlingen) er en tysk judoka. Han trenes av Frank Wieneke som tok gull i Sommer-OL 1984. Bischof vant gull i -81 kg-klassen under Sommer-OL 2008 i Beijing da han vant over Kim Jae-Bum. Fire år senere tapte Bischof finalen for samme motstander og tok sølvmedaljen i samme klasse under Sommer-OL 2012 i London. Ole Bischof vant det tyske U21-mesterskapet allerede som 18-åring i 1997. Fire år senere, i 2001, ble han tysk mester i seniorklassen. Bischof har i tillegg VM-bronse, og både gull, sølv og bronse fra EM i judo. Polaråret 1983. Litteratur. * Ramfjordmoen forskningsstasjon. Stasjonen drives av Universitetet i Tromsø, og ligger på Ramfjordmoen ca. 20 km utenfor Tromsø. På stasjonsområdet finnes en rekke instrumenter for å observere de øvre lagene av atmosfæren, bl.a nordlyset. Instrumentene eies og drives dels av Universitetet, dels av andre forskningsinstitusjoner. De mest synlige instrumentene er radarene til den internasjonale forskningsstiftelsen EISCAT. Nærmere detaljer finner du på [//uit.no/ansatte/organisasjon/artikkel?p_document_id=214056&p_dimension_id=88136&p_menu=28713&p_lang=2 stasjonens egne websider]. Losail International Circuit. Losail International Circuit er en motorsportbane ved hovedstaden Doha i Qatar. Banen ble åpnet i 2004. Det viktigste løpet på banen er det årlige motorsykkelløpet Qatar Grand Prix, som inngår i MotoGP-mesterskapet. Banen er 5,380 km lang, med en hovedlangside på like over en kilometer (1 068 meter). Banen er omgitt av kunstgress for å hindre at sand skal komme inn på banen. Banen tok litt under et år å bygge, til en kostnad på 58 millioner USD. Det første løpet som ble kjørt var Qatar Grand Prix 2004, som ble vunnet av Sete Gibernau. I 2006 var banen vertskap for Qatar Grand Prix Masters, et løp for tidligere Formel 1-førere, som ble vunnet av Nigel Mansell. I 2007 fikk Losail permanent belysning for å kunne kjøre løp om kvelden. Lysanlegget på Losail var på den tid det største på noe sportsanlegg i verden, men denne rekorden er nå slått av et annet motorsportsanlegg i Gulf-regionen, nemlig Yas Marina Circuit i Abu Dhabi. Det første kveldsløpet MotoGPs historie var Qatar Grand Prix i mars 2008. I februar 2009 ble det også kjørt et kveldsløp i GP2 Asia. Kim Jae-bum. Kim Jae-bum (født 25. januar 1985 i Gimcheon) er en sørkoreansk judoka. Kim tok sølv i -81 kg-klassen under Sommer-OL 2008 i Beijing da han tapte for Ole Bischof fra Tyskland. Fire år senere fikk han revansje og vant over Bischof i samme vektklasse under Sommer-OL 2012 i London. Kim har to individuelle VM-gull fra 2010 og 2011, og bronse fra 2009. I tillegg har han blitt asiatisk mester hele fem ganger; i 2005 (-73kg), 2008, 2009, 2011 og 2012. Icadyptes salasi. "Icadyptes salasi" er en utdødd kjempepingvin som levde i tropiske kyststrøk av Icaregionen, i det sørvestlige Peru i Sør-Amerika, under eocen (for cirka 36 millioner år siden). Fossile funn indikerer at arten må ha vært omkring 150 cm høy og betydelig tyngre enn et tilsvarende høyt menneske, og altså betydelig høyere enn noen av dagens pingviner. Den hadde også et eksepsjonelt langt og tynt spydlignende nebb, som gjør at forskerne tror den må ha spiddet byttet. Man antar også at denne typen nebb må ha vært basal for tidlige pingviner."Icadyptes salasi" er den tredje største pingvinarten man kjenner til. I den perioden denne fuglen levde var klimaet enda varmere enn i dag, allikevel var både "Icadyptes salasi" og "Perudyptes devriesi" (en annen tilsvarende stor art) livskraftige i et tropisk miljø. Det reiser endel spørsmål omkring dagens pingvinarter, der kun galapagospingvinen ("Spheniscus mendiculus") og humboldtpingvinen ("Spheniscus humboldti") kan hevdes å okkupere et nær tilsvarende miljø. Volleyball under Sommer-OL 2012 – Sandvolleyball menn. Herrenes sandvolleyball under Sommer-OL 2012 finner sted fra den 28. juli til den 9. august 2012 i London. SmartLearn. SmartLearn er et kommersielt Learning Management System for administrasjon av de fleste typer læringstiltak, kurs og kursdeltagere. I helsevesenet er det en rekke myndighetspålagte og egenpålagte krav til dokumentert opplæring, særlig innenfor områdene rutiner, systemer og medisinskteknisk utstyr MTU. Det stilles bl.a. krav til gjennomført opplæring for å få utdelt nøkkelkort og tilgang til å bruke spesifikt medisinsk teknisk utstyr. Helseregionene Sør-Øst og Vest har valgt å benytte SmartLearn for sine e-læringskurs, gjennom bl.a. SmartHelse. SmartLearn følger SCORM-, AICC- og QTI-standardene. Skyting under Sommer-OL 2012 – 50 m rifle, liggende menn. Skyting under Sommer-OL 2012 – 50 m rifle, liggende menn fant sted den 3. august 2012 på Royal Artillery Barracks. Øvelsen var todelt: først ble det skutt en innledende kvalifiseringsomgang, og deretter en finale. I kvalifiseringen skjøt hver skytter 60 skudd med gevær i kaliber .22 Long Rifle i liggende skytestilling på 50 meters avstand. Hvert skudd gir poeng fra 1 til 10, hvor 10 er maksimum for ett skudd. De åtte beste skytterne i kvalifiseringen går videre til en finaleskyting, som består av ytterligere 10 skudd. Finaleskuddene blir bedømt med en desimal, slik at maksimum for ett skudd er 10,9. Total poengsum for alle 70 skudd bestemmer den endelige rekkefølgen. Seier til Hviterussland. Veteranen Sergej Martinov fra Hviterussland har deltatt i denne øvelsen siden 1996, og hadde to bronsemedaljer fra før, henholdsvis fra Sommer-OL 2000 og Sommer-OL 2004. Han åpnet med å skyte fullt hus, 600 poeng i den innledende skytingen, og ledet da med ett poeng på Lionel Cox fra Belgia og var 4 poeng foran Rajmond Debevec fra Slovenia. Deretter fulgte hele 9 skyttere som hadde 595 og måtte i omskyting for å bestemme hvem som skulle gå til finalen. I finalen var Martinov utilnærmelig og skjøt 105,5 poeng slik at han endte opp 4,3 poeng foran Cox som tok sølvmedaljen, mens Debevec skjøt seg opp, og kun var 0,2 poeng bak Cox. Slaget om An Lộc. Slaget om An Lộc var et større slag under Vietnamkrigen, som varte i 66 dager og kom en del av den nord-vietnamesiske Påskeoffensiven i 1972. Slaget endte med sør-vietnamesisk seier, da Nord-Vietnam og FNL ikke lyktes i å innta byen og slik ble stoppet i deres framrykning mot den sør-vietnamesiske hovedstaden Saigon ca 140 km unna. Påskeoffensiven. Påskeoffensiven var en militær offensiv under Vietnamkrigen som ble iverksatt av Nord-Vietnam gjennom Vietnams folkehær og FNL rettet mot de posisjonene som ble hold av Sør-Vietnams hær (ARVN) og amerikanske styrker i perioden 30 mars til 22. oktober 1972. An Lộcs betydning. 8. april erobret de nord-vietnamesiske styrkene den lille byen Lộc Ninh 32 km nord for An Lộc ved grensen til Kambodsja hvor FNL satte opp et nytt hovedkvarter. Området nordøst for Saigon ble forsvart av det sær-vietnamesiske III Korps, under kommando av Nguyễn Văn Minh. Også den langt større byen Tây Ninh rundt 100 km lenger sør-vest ble også angrepet, og kunne vært en naturlig hovedmål for offensiven i dette området. Nguyễn Văn Minh fikk imidlertid overbevist president Nguyễn Văn Thiệu om at det var An Loc, og ikke Tây Ninh som var et av hovedmålene på det sørlige frontavsnittet for den tredje fasen av Påskeoffensiven, da en erobring av An Loc ville ha åpnet veien til Saigon. Ane Mari Braut Nese. Ane Mari Braut Nese (født 1. oktober 1979) er en norsk politiker (H). Hun har bachelorgrad i eiendomsmegling fra Handelshøyskolen BI fra 2008, foruten 1. og 2. avdeling rettsvitenskap. Hun var eiendomsmegler i DnB NOR Eiendom AS i 2008 og Fokus Krogsveen AS i Sandnes 2010–2011. Braut Nese har også vært regnskapsmedarbeider og lærervikar. Braut Nese var 2. viseformann i Sandnes Unge Høyre 1999–2004 og Høyres gruppeleder i Klepp kommunestyre 2003–2011. Fra 2009 er hun medlem av Rogaland Høyres arbeidsutvalg. Braut Nese har vært medlem av Klepp kommunestyre siden 2003, medlem av formannskapet siden 2008 og ordfører siden 2011. Bernd Karwofsky. Bernd Karwofsky (født 17. mars 1945 i Klingenthal) er en tysk tidligere skihopper som konkurrerte for Øst-Tyskland og representerte SC Dynamo Klingenthal. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i 1965/66 og 1968/69, og ble nummer 27 sammenlagt i 1968/69. Hans beste plassering i enkeltrenn i Hoppuka var 10. plass i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1966. I OL i Grenoble i 1968 ble han nummer 54 av 58 deltakere i normalbakken i Autrans. Han ble østtysk mester i stor bakke i 1967. Warm Bodies. "Warm Bodies" er en kommende amerikansk romantisk dramafilm fra 2013. Filmen er skrevet og regissert av Jonathan Levine, og har Nicholas Hoult, Teresa Palmer og John Malkovich i hovedrollene. Om filmen. Filmen er basert på eventyret på romanen med samme navn av Isaac Marion. Handling. Zombien R (Nicholas Hoult) lever i en apokalypseversjon av USA hvor zombiene regjerer og spiser hjernene til de levende personene. En dag spiser R hjernen til en tenåringsgutt, men blir forelsket i kjæresten hans Julie (Teresa Palmer), som han redder fra sine medzombier og tar tilbake til leiren sin. Da hun drar sin vei nekter R å gi opp og setter etter henne, og risikerer sitt eget liv ved å følge henne til menneskenes leir, samtidig som handlingene hans kan forandre hele den livløse verden. Christine Majerus. Christine Majerus (født 25. februar 1987 i Luxembourg by) er en luxembourgsk syklist, som konkurrerer i landeveissykling og sykkelcross. Hun er flere ganger luxembourgsk mester i begge disse grenene, og hun kom på 21. plass i landeveisrittet ved sommer-OL 2012 i London. Hun drev tidligere med friidrett, triatlon og duatlon, men skader gjorde at hun ikke kunne løpe, derfor begynte hun med sykling. Kritt-Paleogen grensen. Kritt-Paleogen grensen (ofte forkortet K-Pg grensen, tidligere også K-T grensen) er en geologisk signatur, vanligvis tilstedeværende i kraft av et tynt sedimentlag som dateres til 65,5 (± 0,3) millioner år siden. Grensen markerer også slutten på mesozoikum og starten på kenozoikum, og er synonym med den hendelsen som utryddet store deler av livet på Jorden under den såkalte K-Pg-utryddelsen, herunder alle flygeudyktige dinosaurer. Tây Ninh. Tây Ninh er en by i det sørlige Vietnam, og er provinshovedstad i provinsen med samme navn, som omslutter byen med hovedsakelig jordbruksområder. Byen ligger omtrent 90 kilometer|km nordvest for Ho Chi Minh-byen. Byen er særlig kjent for å være hovedområdet til Cao Đài, og hovedtempelet som ble bygget mellom 1933 og 1955 ligger omtrent 5 km øst for byens sentrum. Cao Đài-tempelet i Tây Ninh Våttåkammen. Utsikt over Trondheim fra Våttåkammen. Våttåkammen er en høyde på 286 moh. ved Ilbergan og Geitfjellet i Bymarka i Trondheim. Høyden ligger sør for Garnisonsbekken, nordvest for Fagerlia og vest for Fagervika. Våttåkammen er en karakteristisk berghøyde som gir utsikt over Trondheim og nordlige Bymarka samt større deler av Trondheimsfjorden og Leksvik. Fjellet kan nås enten fra Vestoppfarten via driftsveien (to kilometer), fra Fagerlia og Schøningsdalen (to kilometer) eller fra Baklidammen over Helkansetra (3,5 kilometer). Navnet kommer av at det var oppført en vete eller en varde til signalisering på berget, og når denne var tent kunne den sees fra Midtbyen (sentrum av Trondheim) eller Våttåhaugen på motsatt side av viken ved Ladehammeren. En varde ble for øvrig tent på Våttåkammen under avsluttingen av Trondheims 1000-årsjubileum på nyttårsaften i 1997. Fra 1956 og en periode fremover ble det reist flere forslag i lokalpressen i Trondheim om å anlegge en skiheis fra Fagerlia til Våttåkammen, men dette ble motargumentert av både Bymarksutvalget og skogforvalter Fredrik von der Lippe, som ønsket Geitfjellet og denne delen av Bymarka vernet mot tekniske inngrep. "Geitfjellet verneområde" ble siden opprettet i 1966. Herbert Leonhardt. Herbert Leonhardt (født 27. januar 1925) er en tysk tidligere skiløper som representerte SC Aufbau Klingenthal. Han ble østtysk mester individuelt til sammen seks ganger - på 15 kilometer langrenn i 1949 og 1953, i kombinert i 1949, 1953 og 1954, og i spesielt hopp i 1949. I VM i Falun i 1954 var han på det østtyske laget som ble nummer 11 på 4 x 10 kilometer stafett. I OL i Cortina d'Ampezzo i 1956 ble han nummer 28 av 35 fullførende deltakere i kombinert. Egmont Nørregaard. Egmont Victor Boeck Nørregaard (født 1917) er en norsk forretningsmann, fjellklatrer og tidligere motstandsmann. Han er utdannet maskiningeniør ved Ingenieurschule Mittweida og var fra 1950 til 1980 administrerende direktør i A/S Löwener Mohn, som var Norges største maskingrossist. Han var også formann (senere æresmedlem) i Maskingrossistenes forening og gjennom mange år styremedlem og viseformann i stiftelsen Libertas. Som ung var han en del av det såkalte Kolsås-miljøet innen fjellklatring, som omfattet bl.a.Peter Wessel Zapffe, Arne Næss og Einar Hoff Hansen, og han var vært sekretær i Norsk Tindeklubb. Under andre verdenskrig deltok han i seks aksjoner i Milorgs aksjonsgruppe. Han er oldebarn av godseieren og industrilederen Benjamin Wegner. Harald Nørregaard. Harald Nørregaard (født 30. mai 1864 i Vestre Aker, død 1938) var en norsk høyesterettsadvokat, som i 1893 etablerte det advokatfirmaet som i dag er kjent som Advokatfirmaet Hjort. Nørregaard hadde en lang rekke tillitsverv, og var bl.a. formann for Advokatforeningen fra 1904 til 1907. Han var også kunstelsker og Edvard Munchs nære venn og rådgiver. Han vokste opp i Christiania, og var sønn av oberst Hans Jacob Nørregaard (1832–1900) og Elisabeth "Sophie" Dorothea Henriette Wegner (1838–1906), datter av godseier og industrileder Benjamin Wegner. I Munchmuseets samling finnes det bl.a. flere brevutkast fra Munch til Nørregaard der han forteller om det anstrengte forholdet til familiegrenen Munch-Ellingsen. I 1935 ga Harald Nørregaard Nasjonalgalleriet to Munch-portretter, et portrett av Nørregaards kone, maleriet «Aase Nørregaard», samt dobbeltportrettet «Aase og Harald Nørregaard». I 1932 ble Johan Bernhard Hjort knyttet til Nørregaards advokatfirma. Hjorts biograf, Ivo de Figueiredo, skriver: «Hos Nørregaard fant han et forbilde. Den eldre advokaten var kjent for sin veltalenhet i retten. Det ble sagt om ham at han dominerte rettssalen med sin blotte tilstedeværelse, og at hans varme stemme la seg rundt lagmannsretten som fløyel.» Nørregaard døde etter seks års samarbeid i 1938. Etter andre verdenskrig førte Hjort firmaet videre under navnet Advokatfirmaet Hjort. Han er begravet på Vår Frelsers gravlund sammen med sine foreldre. Canale d'Agordo. Canale d'Agordo (Forno di Canale fram til 1964) er en by og kommune i Provinsen Belluno i regionen Veneto i det nordlige Italia. Byen hadde 1 213 innbyggere i 2010. Julian Lloyd Webber. Julian Lloyd Webber (født 14. april 1951) er en britisk solocellist som har blitt beskrevet som «doyen of British cellists». Tidlige år. Julian Lloyd Webber er sønn av William Lloyd Webber og yngre bror til Andrew Lloyd Webber. Julian studerte ved Royal College of Music i London og avsluttet sine studier med Pierre Fournier i Genève i 1973. Hans profesjonelle debut var i Queen Elizabeth Hall, London i september 1972, da han spilte den første London ytelsen til cellokonsert av Sir Arthur Bliss. Karriere. Lloyd Webber har opptrådt med flere musikere, blant Yehudi Menuhin, Lorin Maazel, Neville Marriner, Georg Solti, Esa-​​Pekka Salonen, Stephane Grappelli, Elton John og Cleo Laine, herunder Elgar Cello Concerto utført av Yehudi Menuhin, som vant den Brit Award. Andre innspillinger var: Dvorak Cello Concerto (med Václav Neumann, tsjekkisk Filharmoniske Orkester), Tsjaikovskijs Rococo Variations (med Sir Neville Marriner), blant andre. Lloyd Webber også registrert mer enn femti premierer av verk, med nye komposisjoner av Malcolm Arnold, Joaquin Rodrigo, James MacMillan og Philip Glass. Lloyd Webber er også involvert i musikk utdanning og dannet "Music Education Consortium" med James Galway og Evelyn Glennie i 2003. Han har også mottatt mange æresdoktor ved Royal College of Music. Julian er gift med Jiaxin Cheng. Han har en sønn, David, for hans korte ekteskap med Zohra Ghazi Mahmoud, et medlem av den afghanske kongefamilien. Forve bru. Forve bru sett mot øst. Forve bru, også kjent som Forvebrua, er en veibro på som krysser elven Orkla øst for tettstedet Fannrem i Orkdal kommune i Sør-Trøndelag. Brua består av to kjørefelt og har tre spenn fordelt på en total lengde av i underkant 200 meter. Brua ble bygget i perioden 1938 til 1940 og erstattet en tidligere smal bru på stedet som ble oppført i 1865. Brua har et maksimalt tillat akseltrykk på 50 tonn. NRK Barne- og Ungdomsavdelingen. NRK Barne- og Ungdomsavdelingen (BUA) er en avdeling i NRK som produserer radio- og TV-programmer for barn og ungdom. Ungomsredaksjonen i NRK var en del av avdelingen. Sulefugler. Sulefugler (Suliformes) er en ny foreslått orden med store, flygedyktige fugler som livnærer seg i havet. Gruppen, som inneholder fire familier, er søstergruppen til pelikanfugler (Pelecaniformes). Ordenen anerkjennes av ulike taksonomiske autoriteter, inkludert International Ornithologists Union og American Ornithologists Union, med bakgrunn i studier med mitokondrielt DNA. Systematikk. Kladogram som følger AOU 2009. Sandefjord Grand Prix. Sandefjord Grand Prix er et sykkelritt i landeveissykling. Rittet er et showritt og har ingen UCI-klassifisering. Rittet er av typen kriterium, og er et showritt som samler noen internasjonale stjerner, men mest norske syklister. Sørlandet Grand Prix. Sørlandet Grand Prix er et sykkelritt i landeveissykling. Rittet er et showritt og har ingen UCI-klassifisering. Rittet er av typen kriterium, og er et showritt som samler noen internasjonale stjerner, men mest norske syklister. Luekapusin. Kapusinapene "(Cebus Apella)" betraktes ofte som de mest intelligente av vestapene. Luekapusinen bruker steiner og ulike andre redskaper til å knekke harde nøtter med. Den eter også frukt, insekter og enkelte virveldyr, som frosker, øgler og til og med små flaggermus. Luekapusinen, som har fått navn etter det lueliknende mørke feltet på hodet, har størst utbredelse av vestapene. Blandede flokker på 8-14 er vanlig, siden luekapusinen ikke er kjønnsmoden før den er 7år – senere enn de fleste aper av samme størrelse. Wrath of the Titans. "Wrath of the Titans" er et kommende amerikansk actioneventyr fra 2012. Filmen er regissert av Jonathan Liebesman, og har Sam Worthington, Liam Neeson og Ralph Fiennes i hovedrollene. Om filmen. Filmen er en oppfølger til "Clash of the Titans" (2010), og er basert på gresk mytologi. Den hadde norsk premiere 30. mars 2012. Handling. Det er gått ti år siden halvguden Perseus (Sam Worthington) reddet verden, og nå prøver han å legge den delen av livet bak seg for å leve et normalt liv med sønnen Helios (John Bell). Men når faren, guden Zeus (Liam Neeson), blir kidnappet av Hades (Ralph Fiennes) og Ares (Édgar Ramirez), må Perseus til Tartarus for å redde ham. Han reiser med fetteren Agenor (Toby Kebbell) og dronning Andromeda (Rosamund Pike) for å finne den falne guden Hephaestus (Bill Nighy), som vet veien dit. Når det i tillegg viser at Zeus', Hades' og Poseidons (Danny Huston) far Kronos har alliert seg med Hades og Ares, står det for alvor klart at en krig er på randen og at Perseus er verdens eneste håp for fred. Kobberstikksamlingen i Berlin. Kobberstikksamlingen i Berlin (tysk: Kupferstichkabinett Berlin) er del av den tyske delstaten Berlins museer (Staatlichen Museen zu Berlin). Samlingen finnes i kulturkvartalet Kulturforum ved Potsdamer Platz. Det er det største museet for grafisk kunst i Tyskland. I samlingen finnes mer enn 500 000 trykk og ca 110 000 andre "kunstverk på papir", det vil si tegninger, pasteller, akvareller og oljeskisser. Museet ble grunnlagt i 1831 basert på en samling fra 1652 som hadde tilhørt Fredrik Vilhelm av Brandenburg. Samlingen kom i sine nåværende lokaler i 1994. Samlingen. Samlingen er konsentrert om europeiske tegninger og grafikk fra middelalderen til vår samtid. Den inneholder verker av bl.a. Mantegna, Botticelli, Dürer, Altdorfer, Matthias Grünewald og Hieronymus Bosch, Pieter Bruegel, Rembrandt og Tiepolo, Daniel Chodowiecki, Caspar David Friedrich, Schinkel og Adolph von Menzel. Det klassiske moderne er representert i samlingen med bl.a. Edvard Munch, Ernst Ludwig Kirchner og Pablo Picasso. Videre finnes popart med verker av bl.a. Richard Hamilton, Andy Warhol, Jasper Johns, Frank Stella, konseptkunst og minimalisme. En del av Chodowieckis verker finnes i en fast utstilling i Gemäldegalerie, også det i Kulturforum. Søo. Søo, også kjent som Søa, er en elv i Hemne kommune i Sør-Trøndelag som har sitt opphav fra Søvatnet i Orkdal (280 moh.) og videre fra Vasslivatnet (280–260 moh, avhengig av regulering). Vannføringen til Søo blir regulert gjennom en 20 meter høy steinfyllingsdam i vestenden av Vasslivatnet, som fungerer som reguleringsmagasin for Søa kraftverk. Vannet renner fra Vasslivatnet nedover Søvassdalen parallelt med Europavei 39 og videre ned mot Vinjeøra, men snur nordover omlag to kilometer øst for tettstedet, inn i Rovatnet (13 moh.) før den deretter har sitt utløp i Hemnefjorden ved Kyrksæterøra. Fotballklubben Bodø/Glimt i 2012. Sesongen 2012 spiller i Adeccoligaen. Bodø/Glimt 2. Reservelaget til Bodø/Glimt spiller i 2012 i 3. divisjon fotball for herrer, avdeling 11. 3. divisjon avd. 1. 12 Glimt Holleby. Holleby er et kirkesogn i Sarpsborg prosti. I Holleby finner man også gården med samme navn, som i sin tid tilhørte Havtore Jonssons Smålendske gods. Holleby har således en sentral plass i Norgeshistorien. Relaksjonseffekten. RELAKSJONSEFFEKTEN. Relaksjonseffekten kan oppstå i Elektrolytter (salt løst i væske, ofte vann) utsatt for en potensialforskjell fra en spenningskilde. (elektrolyse) Ioner i løsningen vil da vandre mot elektroden med motsatt ladning. Når ionene med positiv ladning (kationer) vandrer gjennom elektrolytten vil de negative ionene (anion) bli tiltrukket kationet og henge seg på dette. Dette fører til at kationet bremses og mobiliteten reduseres. Dette gjelder selvfølgelig også motsatt for anionet. ELEKTROFORESE. Elektroforese er nært beslektet med dette og er effekten av at anionene som henger etter kationet også vil bli tiltrukket av den positive elektroden (katoden) og dermed bremse kationet ytterligere. Både elektroforese og relaksjonseffekten er størst i sterke elektrolytter, men ved lave konsentrasjoner vil begge to kunne neglisjeres. Dersom du ikke er kjent med Galvaniske celler / Elektrolyseceller burde du lese litt om dette først. Ren Hayakawa. Ren Hayakawa (早川漣, født 24. august 1987 i Jeonju, Sør-Korea) er en kvinnelig japansk bueskytter. Ved Sommer-OL 2012 vant hun bronsemedalje for Japan i lagkonkurranse kvinner. Hun kom så til de siste 16 i den individuelle øvelsen i de samme lekene, hvor hun ble slått ut av den som tilslutt ble olympisk mester i øvelsen, Ki Bo Bae. Michael Treschow (1741). Michael Treschows våpenskjold i nyere fremstilling. Michael Treschow (født 5. mars 1741 i Vågå, død 5. juni 1816 i København) var embetsmann og på slutten av sitt liv adelsmann i Danmark og Norge. Familie. Treschow ble født i Vågå, hvor faren Herman Treschow var prest. Treschow giftet seg den 8. april 1778 med Christina Elisabeth Wasserfall (døpt 26. juli 1753–31. mars 1823), datter av kjøpmann Peter Wasserfall og enken etter Peter Henningsen, deputert i Det tyske Kancelli. Ekteparet hadde sønnene Herman Gerhard Treschow (1780–1836), amtmann, Willum Frederik Treschow (1786–1869; senere kjent som "Frederik Wilhelm") og Michael Hendrich Johan Daniel Treschow (1791–1869). Utdannelse og yrkesliv. Treschow ble i 1755 privat dimittert til Universitetet i København, hvor han studerte teologi og deretter byttet studium for i 1764 å avlegge latinsk-juridisk embetseksamen. Treschow ble i 1766 sekretær i Det danske Kancelli, datidens regjering i staten Danmark–Norge. Der gjorde han seg fordelaktig bemerket som sekretær for forskjellige viktige kommisjoner. Treschow var fra 1771 høyesterettsassessor og mellom 1800 og 1808 amtmann over Roskilde amt. Treschow var fra 1774 justisråd, fra 1779 etatsråd, fra 1784 konferensråd og fra 1812 kommandør av Dannebrogsordenen. I tillegg innehadde Treschow flere verv. Etter en vitenskapelig utenlandsreise i 1775 ble han medlem av direksjonen for Det kongelige Teater, samt i 1784 medlem av den da nedsatte kommisjon som skulle undersøke teaterets tilstand. Treschow ble i 1781 medlem og i 1798 leder av "Det kongelige danske Selskab for Fædrenelandets Historie og Sprog", og til det av selskapet utgitte "Nye danske Magazin" inngav han et betydelig antall bidrag. Treschow ble i 1812 adlet som dansk og norsk adelsmann. Han er således stamfar til den første adelige slekt Treschow. Søa kraftverk. Søa kraftverk er et vannkraftverk i Hemne kommune i Sør-Trøndelag, tre kilometer nord for Kyrksæterøra. Kraftverket utnytter et fall på 280 bruttometer og er et magasinkraftverk med Søvatnet og det nedenforliggende Vasslivatnet med tilsammen 67 millioner m³ som kilde. Ved Vasslivatnet er det bygget en tyve meter høy fyllingsdam av stein, og hvorfra vannet ledes i en ti kilometer lang tilløpstunnel til kraftverket nord for Kyrksæterøra. Midlere årsproduksjon er på 192 GWh og installert effekt er på 37 MW. Kraftverket tilhører TrønderEnergi Kraft AS, og drives med en francisturbin. Søa kraftverk er for øvrig selskapets største heleide kraftverk. Kraftverket ble satt i drift i 1967, og påskuddet for utbyggingen var å skaffe til veie elektrisk kraft for Holla smelteverk ved Kyrksæterøra. I forbindelse med utbyggingen ble det opprettet en kraftleieavtale mellom kraftverket og smelteverket med en varighet på 40 år. Kostnadene for utbyggingen var på i overkant av 52 millioner kroner, og hvor Ila og Lilleby Smelteverk dekket seks millioner gjennom egenkapital. Miki Kanie. Miki Kanie (født 4. desember 1988, i Gifu) er en kvinnelig japansk bueskytter. Ved Sommer-OL 2012 vant hun bronsemedalje for Japan i lagkonkurranse kvinner. Autódromo Internacional do Algarve. a>-testing på Autódromo Internacional do Algarve Autódromo Internacional do Algarve, vanligvis kalt Portimão Circuit, er en 4,692 km lang racerbane i Portimão, Portugal. Anlegget omfatter også en gokart-bane, en teknologipark, et femstjernes hotell, et sportskompleks og leiligheter. Banen kostet totalt 195 millioner euro å bygge og sto ferdig i oktober 2008. Banen ble homologert av FIM den 11. oktober 2008 og av FIA to dager senere. Banen ble designet av Ricardo Pina, Arquitectos. I oktober 2010 ble teamene i Formel 1 enige om å gi Portimao Circuit status som testbane. Banen er meget kupert, og kan i karakter minne om gamle Nürburgring og Spa-Francorchamps. Den har mange gode forbikjøringsmuligheter og er i alminnelighet godt likt av førerne. Pilgiftfrosker. Pilgiftfrosker ("dendrobatidae") er fargerike frosker. Men noen arter er ekstremt giftige. De er små, oftest bare 1-2cm. Familien omfatter tolv slekter med ca. 170 arter. De holder til i Sør-Amerika, i tropiske regnskoger, i tåkekeskoger og i tørre høyalpine fjellskoger i Andesfjellene fra Nicaragua i nord til Bolivia i sør. Pilgiftfroskene lever i små grupper på opptil åtte dyr. Når hunnen har gytt eggene sine befrukter hannen den. Når eggene er klekket, bærer noen med seg rumpetrollene på ryggen til vann. På grunn av mindre fuktighet der der pilgiftfroskene lever, er mange arter truet. Mange liker å ha pilgiftfrosker i terrarium. Da mister de giften sin. Tre arter er så giftige at de kan drepe et menneske. Derfor brukte indianerne i Colombia giften i blåserørpilene sine. Derfor heter froskene pilgiftfrosker. Nissen (slekt fra Sønderjylland). Nissen, von Nissen og von Nissen-Benzon er en dansk godseier- og adelsslekt med forgreninger i Norge, Tyskland og St. Croix (tidligere del av Dansk Vestindia). Slekten stammer fra overjeger i København "Henrik Lorentzen (Schack)" (f. ca. 1450), som i 1484 av kong Hans fikk i forlening godset Oldemorstoft i Bov sogn i Sønderjylland, som var en såkalt frigård (en form for skattefri setegård). I Danmark var slekten opprinnelig godseiere og herredsfogder; fra 1600-tallet var slektsmedlemmer i Danmark krigskommissærer, landsdommere, etatsråder, stiftamtmann, høyesterettsdommer, general, med mer, og i koloniene Trankebar og Dansk Vestindia på 1700-tallet guvernør, viseguvernør og plantasjeeier. Slekten eide på 14-, 15-, 16- og 1700-tallet bl.a. godsene Oldemorstoft, Lerbæk, Rugballegård, den adelige setegården Brantbjerg, stamhuset Skærsø og andre. Nissen er et patronym avledet av det sønderjyske fornavnet Nis, og viser til "Nis Asmussen" til Oldemorstoft (1565–1625), som etterkommerne tok i bruk som fast slektsnavn. På 1600-tallet var kong Christian IV gjest på ættegården Oldemorstoft en rekke ganger. Stamfaren Henrik Lorentzen var far til Jacob til Vestre Oldemorstoft, gift med Ingeborg Jort fra Angeln. Deres sønn var Asmus til Vestre Oldemorstoft, gift med Mette Boysen, datter av herredsfogd i Vis herred Boy Jessen til Kollund. Boy Jessens far ble adlet av kong Hans i 1488, og slekten førte i våpenet i rødt en sølv trappegavl, på hjelmen et sølv eple, hvori tre røde strutsefjær. Asmus og Mettes sønn var Nis Asmussen til Vestre Oldemorstoft (1565–1625), gift med Catharina, datter av borger i Flensborg Lorentz Ketelsen. Sønnen Lorentz Nissen til Vestre Oldemorstoft (1603–1655), den første med navnet Nissen, var gift med Anna (1597–1654), datter av herredsfogd Nis Hansen til Hajstrupgård, som førte som våpen en i sølv halv, springende hjort med en gullslange i munnen, på hjelmen en oppstigende rød hjort med gullslange i munnen. Lorentz og Annas sønn var Lorentz Nicolaus Nissen til Lerbæk, Rugballegaard og Vestre Oldemorstoft (f. 1627, d. 1684), krigskommissær i Jylland og fra 1680 landsdommer i Nørre-Jylland med sete i Viborg. Han arvet godset Vestre Oldemorstoft og kjøpte godsene Lerbæk og Rugballegaard. Som landsdommer var han bl.a. dommer i en hekseprosess i 1683. Han var gift med Magdalene Boysen (1644–1676), datter av den kongelige danske Hoffzahlmeister Joh. Boysen, som var sønn av borgermester i Flensborg Johannes Boysen og Magdalene Beyer, barnebarn av Christian Beyer. Lorentz Nicolaus Nissen var far til bl.a. etatsråd Herman Lorentz von Nissen, som ble adlet under navnet "von Nissen" gjennom adelsbrev av 3. november 1710 (navnet "von Nissen" er dessuten brukt av offiserer av slekten som ikke tilhørte den adelige grenen). Herman Lorentz von Nissen var gift (fra 1689) med Ida Sophie Amalie Glud (1672–1703), datter av biskop i Viborg Søren Glud (adlet 1679) og Ida Christine Moth, en søster av kongens elskerinne Sophie Amalie Moth. Ida Sophie Amalie Glud var altså kusine av kong Christian Vs sønn Ulrik C. Gyldenløve, og gjennom ekteskapet ble Søren Glud en del av mektige "mothske parti". Herman Lorentz og Ida Sophie Amalie var foreldre til Christian Ulrich von Nissen-Benzon til Skærsø (1691–1756), guvernør i Trankebar 1720–26 og kommandant på Dansborg i Ostindia fra 1718, senere etatsråd, stiftamtmann over Trondhjems stiftamt, stiftamtmann over Aarhus stiftamt, stiftamtmann over København, medlem av Højesteret 1744-56 og ridder av Dannebrogordenen 1747, og til Christian Siegfried von Nissen-Benzon til Skærsø (1690–1763), som var generalmajor. Tilleggsnavnet Benzon (von Nissen-Benzon) ble etter adelig skikk antatt av de to brødrene da de arvet stamhuset Skærsø i 1754 fra sin kusine Sophie Amalia Benzon til Skærsø (gift med admiral Andreas Rosenpalm til Brorupgaard); hun overtok stamhuset 1730 og avstod det til sine fetre i 1754, ettersom den suksesjonsberettigede slekten Benzon døde ut i mannslinjen i 1741. Det var i opprettelsesbrevet bestemt at dersom personer utenfor Benzonfamilien tiltrådte stamhuset, skulle de ta det benzonske navn og våpen etter å ha fått kongelig patent på dette. Denne linjen av Benzonfamilien ble adlet i 1679 (den såkalte 3. adelige linje av 1679, eller Benzon til Skærsø). Stamhuset Skærsø ble opprettet av Christian Benzon i 1722; han døde barnløs i 1730. Christian Ulrich von Nissen-Benzon døde barnløs, mens broren Christian Siegfried von Nissen-Benzon hadde to døtre: Hans eldste datter, som stamhuset fulgte videre, var Christine Sophie von Nissen-Benzon (1734–1772), gift med oberst Jacob Ludvig de Vauvert (1727–1809), som tok navnet de Vauvert-Benzon for å bli stamherre til sin frues gods. Deres datter Frederikke Christiane de Vauvert‑Benzon var gift med rittmester Henrik Fischer (1734–1794), og deres sønn major og stamhusbesitter Jacob Ludvig Fischer (1776–1833) ble opptatt i den danske adelstanden med navnet "von Fischer‑Benzon" i 1805. Christian Siegfrieds yngre datter Friederike Georgine Amalie von Nissen-Benzon (1735–1775) var gift med oberstløytnant Johan Christoph von Oetken (1717–1775). Den nålevende slekten Nissen stammer fra Herman Lorentz Nissens bror, Nicolai Nissen til Lerbæk og Rugballegaard (1664–1717), som var kanselliråd fra 1705 og krigskommisær i Skåne (under Store nordiske krig) og Jylland. Han var gift med Elisabeth Sophie Banner-Høeg (1669–1739), datter av Gregers Ulfstand Banner-Høeg til Vang og Birgitte Kaas («Kaas med muren»), som begge tilhørte noen av Danmarks eldste adelsslekter. Hun var etterkommer etter bl.a. fetrene Eske Bille og Claus Bille. Av deres barn var sønnen Gregers Høeg Nissen (1709–1773) viseguvernør og borgerkaptein i den danske kolonien St. Croix, Lorenz Nissen var plantasjeeier på St. Croix, Christian Ditlev Nissen var kanselliråd og Nicolai (Nicolaus) (von) Nissen (1692–1772) var infanterikaptein i det vesterlenske infanteriregiment i Norge. Han brukte i tråd med tidens skikk navnet "von Nissen" fordi han var offiser, og kanskje påvirket av at hans onkel og fetre var adlet med dette navnet. Christian Ditlev Nissen var far til etatsråd, professor i lovkyndighet ved Sorø Akademi og dommer Hans Nicolai Nissen (1755–1815) og Mads Lind Nissen (1756–1827). Hans Nicolai Nissen var far til rittmester og ridder av Dannebrogordenen Frederik Emil Nissen (1798–1857), som ble stamfar for en tysk gren av slekten, og til prost Ludvig August Nissen (1799–1848), som har etterkommere i Danmark og Norge og som bl.a. var farfar til den danske operasangeren Helge Nissen (1871–1926), som ble utnevnt til kongelig kammersanger i 1909 og var sjef for Det Kongelige Teaters operaskole fra 1912. Mads Lind Nissen var opprinnelig dansk skipsoffiser i handelsflåten og seilte som styrmann og skipskaptein på Vestindia og Ostindia. Han var norsk gift og rundt 1787–88 slo han seg ned i Egersund, hvor han var handelsmann, losoldermann, havarikommisjonær, medeier i et skipsverft og kommandant for byens kystvernbatteri under Napoleonskrigen. Blant hans etterkommere er psykolog Ingjald Nissen, sjef for Statens filmkontroll Bernt August Nissen, lagmann Gunnar Brun Nissen (1897–1991) og heraldikeren Harald Nissen. Infanterikaptein Nicolai (von) Nissen har etterslekt i Norge gjennom sin datter Andrea Jaspara (von) Nissen (1725–1772), gift med sorenskriver i Øvre Telemark Hans Paus (1721–1774), som gjennom oppkalling har ført navnet videre til våre dager. En av deres etterkommere var president i Norges Røde Kors Nikolai Nissen Paus (1877–1956). Slektsvåpen. Det har i flere publikasjoner vært hevdet at slekten fikk våpenbrev i 1484, men bare selve forleningen av Oldemorstoft er dokumentert. Den eldste dokumenterte bruken av slektsvåpenet er fra 1659, i form av Nicolaus Nissens segl på et brev til grev Gerhard von Dernath. Det finnes også på flere brev fra Nicolaus Nissen til riksfeltherre Hans Schack. Våpenet viser en hjort fremspringende av tre trær, på hjelmen (hjelmtegn) en oppvoksende hjort fremspringende av tre trær. Ved adlingen i 1710 fikk Herman Lorentz von Nissen en «våpenforbedring»: firedelt med hjortehodet fra slektsvåpenet som hjerteskjold. I hovedskjoldets 1. og 4. felt sølv med to blå bjelker, den øverste belagt med to, den nederste med en seksoddet gull stjerne, i 2. og 3. felt rødt hvori en gull heraldisk venstre (sinister) skråbjelke. Fra 1600-tallet har slekten ført et våpen som kan beskrives heraldisk (blasoneres) slik: "I sølv en springende rød hind lagt på tre grønne graner. På hjelmen en springende rød hind lagt på tre grønne graner." Landsdommer Nicolaus Nissens våpen er avbildet i korbuen i Bov kirke og på prekestolen (fra 1684) i Hover kirke. I hallen på herregården Lerbæk er det en våpentavle for Nicolai Nissen og Elisabeth Sophie Høeg, med Nissen- og Banner-Høeg-våpnene (dvs. Banner-våpenet som ført av den grenen av Banner-slekten som brukte navnet Høeg). Det er bevart en rekke segl med slektsvåpenet i riksarkivene i Danmark og Norge. Nissen (slekt fra Fredericia). Nissen er en dansk slekt med forgreninger i Norge, som stammer fra Anders Hansen Nissen i Fredericia (død før 1689). Hans sønnesønner Poul Hansen Nissen (1689–1735?), bakermester i Trondheim, og Niels Hansen Nissen (1695–1763), kjøpmann i Trondheim, flyttet til Norge. Til slekten hører justisråd Martinus Lind Nissen (1744–95), som grunnla Adresseavisen i 1767, skolemannen Ole Hartvig Nissen (som grunnla Nissens Pikeskole) og hans sønner, generalmajor Per Schjelderup Nissen og arkitekt Henrik Nissen. Navnet Nissen er opprinnelig et patronym, og betyr «sønn av Nis». Nis var endel brukt som fornavn i Jylland. Slekten har ikke noen forbindelse til slekten Nissen fra Sønderjylland eller slekten Egede-Nissen. Lionel Cox. Lionel Cox (født 11. juli 1981) er en belgisk sportsskytter. Under Sommer-OL 2012 i London deltok han i 50 m rifle, liggende, der han tok sølvmedaljen etter at han hadde skutt 599 poeng i innledende skyting, han lå da som nr. 2 og klarte å holde den plassen gjennom finalen. Han var 4,3 poeng etter gullvinner Sergej Martinov fra Hviterussland, mens slovenske Rajmond Debevec tok bronsen 0,2 poeng etter ham. Den store hvite flekken. Den store hvite flekken, også kjent som den store hvite ovalen, på Saturn er et navn gitt til periodiske stormer som er tilstrekkelig store til at de er synlige fra jorden via teleskoper. Flekkene kan bli flere tusen kilometer brede.Navnet kommer av analogen til Jupiters store røde flekk. Orkanøye. Øyet på orkanen Isabel, en orkan av kategori 4. Orkanøye er et område med forholdsvis rolig vær i sentrum av store tropiske sykloner. Orkanens øye er vanligvis sirkulære og med en typisk diameter på 40–65 km. Syklonens laveste lufttrykk finnes i øyet, og kan være så mye som 15 % lavere enn lufttrykket utenfor stormen. Tholin. Tholin eller tholiner er en blanding av heteropolymere organiske nitrogenforbindelser som ikke dannes naturlig på jorden, men som finnes i store mengder i solsystemets ytre – på overflaten av måner, kometer og dvergplaneter hvor de gir overflaten en rød farge. Tholiner finnes blant annet på saturnmånen Titan og asteroiden Sedna. Tholin kommer fra som betyr «uklar». Gwen Shepherd. Gwendolyn J. Shepherd (også kjent som Gwen Shepherd) er en amerikansk skuespiller. På 1970- og 1980-tallet spilte hun i forskjellige musikaler. Siden 1989 han hun hatt enkelte midre roller i forskjellige tv-serier. Rheas ringer. Rheas ringer er et ringsystem til månen Rhea, oppdaget av NASA 6. mars 2008. Dette ble den første oppdagelsen av ringer rundt en måne. Ringenes eksistens forekommer i de observerte endringene i elektronstrømmer som fanges av Saturns magnetfelt. Støv og fragmenter antas forlenge Rheas Hillsfære, men er mer kompakt jo nærmere månen og inkluderer tre smale ringer med enda høyere tetthet. Forskere antar at ringene fra begynnelsen kretset rundt Saturn, men at de sakte men sikkert har blitt fanget av Rheas gravitasjon. Titans atmosfære. Bilde av dislag i Titans atmosfære i sanne farger. Titans atmosfære er kjent som den eneste fullt utviklede atmosfæren som eksisterer på en naturlig satellitt i solsystemet. Tilstedeværelsen av en betydelig atmosfære ble først antatt av den spanske astronomen Josep Comas Solà som observerte en betydelig kantformørkelse på Titan i 1903, og senere bekreftet av Gerard Kuiper i 1944 ved bruk av en spektroskopisk teknikk som ga et anslag for et atmosfærisk trykk av metan i størrelsesorden 100 millibar (10 kPa). Christian Ulrich von Nissen-Benzon. Christian Ulrich von Nissen-Benzon til stamhuset Skærsø (født 1691, død 1756) var en dansk embedsmann. Han var kommandant på Dansborg fra 1718, guvernør i kolonien Trankebar fra 23. januar 1720 til 12. oktober 1726, senere etatsråd, stiftamtmann over Trondhjems stiftamt (1736–1744), stiftamtmann over Aarhus stiftamt, stiftamtmann over København, medlem av Danmarks Højesteret 1744–56 og ridder av Dannebrogordenen 1747. Hans bror Christian Siegfried von Nissen-Benzon til Skærsø (1700–1763) var generalmajor. Navnet von Nissen-Benzon ble etter adelig skikk antatt av de to brødrene da de arvet stamhuset Skærsø fra sin kusine Sophie Amalia Benzon til Skærsø i 1754. De var sønner av etatsråd Herman Lorentz von Nissen, som ble adlet 3. november 1710, og tilhørte en godseierslekt fra Sønderjylland (Nissen (slekt fra Sønderjylland)). Deres mor var Ida Sophie Amalie Glud (1672–1703), datter av biskop i Viborg Søren Glud (adlet 1679) og Ida Christine Moth (en søster av kongens elskerinne Sophie Amalie Moth). Deres mor var blant annet kusine til Ulrik C. Gyldenløve. Titans sjøer. a> ligger over og til høyre for den. Titans sjøer er legemer med flytende etan og metan som har blitt oppdaget av "Cassini"-sonden, og som har vært antatt å eksistere lenge. De store er kjent som "maria" (hav) og de mindre er kjent som "lacūs" (innsjøer). Hvis dette er et menneske. "Hvis dette er et menneske" (italiensk: "Se questo è un uomo") er en selvbiografisk roman fra 1947 av Primo Levi som handler om tiden han tilbrakte som jødisk fange i Auschwitz. Boken er den første i en serie på to bøker, hvor den andre, "Våpenstillstanden" (italiensk: "La Tregua"), beskriver den strabasiøse ni måneder lange hjemreisen fra konsentrasjonsleiren til Torino i Italia. Primo Levi begynte å skrive på "Hvis dette er et menneske" like etter at han ble frigjort av Den røde armé i 1945 for å fortelle verden hva som skjedde i konsentrasjonsleirene under andre verdenskrig. Levi har beskrevet «trangen til å la “de andre” få vite» som «et umiddelbart og absolutt behov, påtrengende nok til å kunne sammenlignes med ethvert annet primærbehov». I 1947 fikk Levi antatt manuset hos De Silvia i Torino etter å ha blitt refusert av to forlagshus. Førsteutgaven kom ut i eksemplarer, hvorav bare ble solgt til tross for at boka fikk god mottakelse. I 1957 ble den trykt opp igjen på et større forlag og interessen økte. I 1959 ble den oversatt til engelsk og i 1961 til fransk og tysk. I 1990 ble den oversatt til norsk av Tommy Watz og utgitt på Document forlag. Skyting under Sommer-OL 2012 – 25 m silhuettpistol menn. Mennenes 25 m silhuettpistol under Sommer-OL 2012 fant sted 2. og 3. august på Royal Artillery Barracks. Øvelsen bestod av to deler: en innledende skyting og en finale. I den innledende skytingen skjøt hver skytter 60 skudd med pistol på 25 meters avstand. Hvert skudd gir poeng fra 1 til 10, hvor 10 er maksimum for ett skudd. Det ble skutt mot 5 skiver i hver serie, og hver skytter skjøt 12 serier med begrenset skytetid. Fire serier måtte skytes i løpet av 8 sekunder hver, de fire neste innen med 6 sekunders skytetid og de fire siste med 4 sekunders skytetid. De 6 beste skytterne i innledende skyting gikk videre til finalen, hvor alle begynte med null poeng igjen. I finalen skjøt de ytterligere 40 skudd, fordelt på 8 serier med 5 skudd i hver serie med skytetid 4 sekunder. Etter fjerde serie ble utøveren med lavest poengsum tatt ut av konkurransen for hver nye serie, slik at man til slutt stod igjen med de to beste skytterne som skjøt om gullet i den siste serien. Overraskende gull til Cuba. Verdensener Alexei Klimov fra Russland ledet før finalen etter å ha skutt 592 poeng i den innledende skytingen. I finalen startet alle med null poeng igjen, og Klimov startet med en perfekt serie i finalen, men sviktet etterhvert og endte utenfor pallen. I stedet var det cubanske Leuris Pupo som var best i finalen og tok Cubas første gull i London-OL, fulgt av indiske Vijay Kumar på sølvplass og Kinas Ding Feng på bronseplassen. Lupo tangerte verdensrekorden på 34 poeng i finalen. Leuris Pupo. Leuris Pupo (født 9. april 1977) er en cubansk skytter som har deltatt i Sommer-OL 2000, 2004, 2008 og 2012 i øvelsen 25 m silhuettpistol. Han vant et verdenscupstevne i Buenos Aires i 1998. Under Sommer-OL 2012 slo han overraskende knock-out på alle i finalen med tangering av finalerekorden på 34 poeng og tok Cubas første gull i London-lekene. Jonas Meek Strømman. Jonas Meek Strømman (født 1988 i Oslo) er en norsk fotograf. I 2011 tok han konsertopptak til rapduoens Envys låt «One Song». Opptakene redigerte Meek Strømman til musikkvideo, og den ble kåret til "Årets musikkvideo" under Spellemannprisen 2011. Bakgrunn. Meek Strømman fikk tidlig interesse for foto. Som student ved Høgskolen i Oslo tok han et kurs i utviklingsstudier, og under en ekskursjon til Zambia ble han inspirert til å utvikle sin visuelle formidling. Han begynte deretter på Bilder Nordic School of Photography. Benzon. Benzon er en dansk adelsslekt. Den mest kjente medlem var stattholder i Norge Jacob Benzon. Tre linjer av slekten ble adlet i 1679 og en annen linje i 1717. Slekten stammer fra kjøpmann i Hamburg Bent Bentsen, hvis sønn Hans Bentsen i Ribe var far til borgermester Bent Hansen Bentsen (død 1622) i Randers, og til rådmann samme sted Hans Hansen Bentsen (1541-1625). Bent Hansen Bentsen var far til dr.med. Niels Benzon (1609-1674), hvis sønn var generalprokurør Niels Benzon (1646-1708), som 15. desember 1679 fikk våpenbrev og ble opptatt i adelstanden. Han var stamfar til 1. adelige linje av 1679. Blant hans barn var deputert Lars Benzon (1687-1741) og stattholder i Norge Jacob Benzon (1688-1775) samt høyesterettsassessor Peder Benzon (1684-1735) til Aggersvold m.fl., som var far til Christian Benzon (1718-1801) til Christiansdal. Dennes sønner var amtmann Jens Benzon (1767-1839) og major Lars Benzon (1763-1823) til Caden, som var far til genealog Frederik Vilhelm Casper Benzon (1791-1832). En yngre sønn av dr.med. Niels Benzon (1609-1674) var Peder Benzon (1652-1701) til Havnø m. m., stamfar til 2. adelige linje av 1679. Han var far til Niels Benzon (1684-1709) til Havnø. Ovennevnte rådmann i Randers Hans Hansen Bentsen (1541-1625) hadde sønnene Søren Bentzon (1618-1668), som var sogneprest og prost i Randers, og Mads Bentzon, hvis sønn Hans Bentzon (1650-1704) kjøpte Skærsø og var stamfar til 3. adelige linje av 1679. Han var far til Johan (Jochum) Severin Bentzon (1692-1741) til Estvadgård, som var gift med sin kusine Frederikke Louise Bentzon, f. Glud (1702-1745), som opprettet Estvadgaards Stiftelse. Ovennevnte prost Søren Bentzon (1618-1668) var far til assessor Hans Benzon (1657-1715), hvis barn 22. februar 1717 ble opphøyet i adelstanden. Familien skriver seg, likesom de adelige linjer av 1679, Benzon. Av hans barn var konferensråd Johannes Benzon (1712-1784) til Sohngårdsholm, far til oberstløytnant Hans Peter Benzon (1749-1817), hvis sønnesønn var nasjonaløkonomen Peter Tamm Julius Benzon-Buchwald (1821-1877). Sayed Jamaluddin Afghani. Allama Sayed Jamaluddin Afghani /"Sayed Jamaluddin Asadabadi" (Pasjto: "علامه سيد جمال الدين افغان") (født 1838 – død 9. mars 1897) var en politisk aktivist og islamsk ideolog i den muslimske verden på slutten av 1800-tallet, særlig i Midtøsten, sørlige Asia og i Europa. Han var en av grunnleggerne av den islamske modernisme, og propaganderte for en pan-islamsk enhet, og har blitt beskrevet som «mindre interessert i teologi enn han var i å organisere motstand mot Vesten». Elefantiasis. Elefantiasis eller elefantsyken er en tilstand der lymfedrenasjen (avløpet av lymfe) er hindret, og visse kroppsdeler, oftest armer, bein eller kjønnsorganer, derfor hovner voldsomt opp i lymfødem. Etter hvert fortykkes bindevevet og huden, som får preg av elefantskinn, derav navnet. Sykdommen skyldes oftest filariasis, en tropisk sykdom der det har oppstått infeksjon på grunn av filarier, det vil si parasitter i form av snyltende rundorm som slår seg ned i lymfekarene og tetter dem igjen. Lymfekarene kan også skades ved strålebehandling eller kirurgiske inngrep, eventuelt kan avløpshinderet oppstå på grunn av trykk fra svulster. Selve ordet er dannet av de greske "elefas", som betyr 'elefant', og -iasis, 'tilstand'. Eksploateringfilm. Filmplakat for "Promises! Promises!" (1963) Eksploateringfilm (fra engelsk "Exploitation film", i betydningen "eksploatering" = utnyttelse, rovdrift) er en uformell betegnelse som benyttes for enhver film som generelt betraktet å være både en lavbudsjettsfilm og av lav moral eller av manglende kunstnerisk beskaffenhet, og derfor tilsynelatende forsøker å skaffe seg en finansiell suksess ved å eksploatere (utnytte) en tendens eller strømning i tiden for publikums interesse. Begrepet er vanlig i markedsføringen av en film eller for å beskrive en film. Disse filmene trenger noe å utnytte, slik som en stor filmstjerne, spesialeffekter, sex, vold, eller romantikk. En eksploateringfilm støtter seg imidlertid, på grunn av sitt lave budsjett, mer enn vanlig på «eksploatering». Svært ofte er eksploateringfilmer generelt betraktet å være av lav kvalitet og er generelt det som i USA betraktes som B-filmer. Til tross for dette er betegnelsen «eksploateringfilm» ikke alltid en nedlatende og negativ betegnelse da en del filmer har fått kritisk oppmerksomhet, publikumssuksess og tidvis kultstatus. En del filmer som har fått betegnelsen «eksploateringfilm» har uansett blitt trendsettere og historisk betydning i sin egen rett, blant annet "Night of the Living Dead" (1968). Spaghettiwesternfilmen "Den gode, den onde og den grusomme" (1966) av Sergio Leone rankes i dag høyt på IMDbs liste over verdens beste filmer, en film som dog ikke totalforbudt av filmsensuren i Norge, men som først fikk norsk premiere før 8. oktober 1982, da med 16 års aldersgrense. En del filmer kan bli reklamert av produsentene selv som eksploateringfilm for å kunne pirre de som har særegen interesse for slike filmer. Interesse for eksploateringfilmer for at de kan være grenseoverskridende er blant annet av regissører Derek Jarman, Luis Buñuel og Jean-Luc Godard. En del filmer som i dag oppfattes som klassiske har inneholdt et visst nivå av sex, vold og sjokkerende effekter som typisk sett er assosiert med eksploateringfilm, blant annet Luis Buñuels "Den andalusiske hund" (Un chien Andalou) (1929) som har scener som i dag minner om moderne splatterfilm (som gørr og blod i mengder), Tod Brownings "Freaks" (1932), Roman Polanskis "Avsporet" ("Repulsion") (1965), og Stanley Kubricks "A Clockwork Orange" (1971). Den særegne og lekne amerikanske regissøren Quentin Tarantino har alltid hatt en egen interesse for B-kultur, og fyller på med referanser til eksploateringfilmer i sine filmer. Hans film "Jackie Brown" (1997), hvor han benyttet seg med stor hell skuespilleren Pam Grier som tidligere hadde blitt berømt tidlig på 1970-tallet etter å ha spilt i en rekke av moderat suksessfulle filmer av typen «kvinner i fengsel» og «blaxploitation» (en undersjanger av eksploateringfilmer ved at det er afroamerikanere foran og bak kameraet), eksempelvis "Foxy Brown" fra 1974. "Jackie Brown" revitaliserte Pam Griers karriere, samtidig som den i seg selv både «utnyttet» og henspilte på hennes fortid i disse filmene. Tarantino uttalte selv at «Jackie Brown er en vidunderlig hyllest til svarte eksploateringfilmer.» Historie. Eksploateringfilmer som begrep er ikke entydig og kan inneholde antydende eller implisitt sex, sensasjonell vold, bruk av narkotika, nakenhet, misfostre, gørr, det bisarre, ødeleggelse, opprør, og grov legemsbeskadigelse, gjerne det som ofte negativt sammenfattes med «spekulativt innhold». Slike filmer ble først sett i dens moderne utgave tidlig på 1920-tallet, men de ble først populære på 1960- og 1970-tallet med en generelt langt mer avslappet forhold til sensur og filmatiske tabuer i USA og Europa. Motion Picture Association of America (en interesseorganisasjon i USA som ble dannet for å beskytte de store filmstudioenes interesser) samarbeidet om en sensur for å bevare inntrykket av et «rent» Hollywood, men distributørene av eksploateringfilmer opererte utenfor dette nettverk, og ofte ønsket kontroverser velkommen da det fungerte som en form for fri promotering. Produsentene av eksploateringfilmer benyttet seg av sensasjonelle elementer for å tiltrekke seg det publikum som var gått tapt til fjernsynet. Siden 1990-tallet har denne særegne sjangeren også fått interesse i akademiske sirkler hvor det tidvis er kalt for "paracinema". Eksploateringfilm er meget løst definert, og har mer med tilskuerens oppfatning av filmen enn filmens egentlige innhold. Pirrende materiale og kunstnerisk innhold kan eksistere på samme tid, noe som er demonstrert ved det faktum at kunstfilmer som feiler å bli akseptert av Hays-koden (retningslinjer for selvsensur i den amerikanske filmbransjen) ble ofte vist som en form for undergrunnskultur og «kun for voksne» ved de samme kinoene i bakgatene som viste lavbudsjettfilm, eksploateringfilmer og porno, såkalte «grindhouses». Eksploateringfilmer delte fryktløsheten til anerkjente grensesprengende europeiske regissører som Derek Jarman, Luis Buñuel, og Jean-Luc Godard i å håndtere «beryktet», «forkastelig» eller «utfordrende» innhold. Mange filmer anerkjente som klassiske i dag inneholdt grader av sex, vold og sjokk som typisk sett er assosiert med moderne splatterfilm, eksempler er blant annet Tod Brownings "Freaks" (1932), Roman Polanskis "Avsporet" ("Repulsion") (1965), og Stanley Kubricks "A Clockwork Orange" (1971). Det har blitt antydet at om "Carnival of Souls", en amerikansk skrekkfilm fra 1962 med Candace Hilligoss, hadde blitt gjort i Europa, hadde den blitt betraktet som en kunstfilm, mens om den franske "Les yeux sans visage" («Øyne uten ansikt») fra 1960 hadde blitt gjort i USA, hadde den blitt betraktet som lavbudsjettert skrekkfilm. Publikum av henholdsvis kunstfilm og eksploateringfilmer har til felles at de har en smak som avviser de trygge filmene som Hollywood tilbyr. "Maniac" (1934) med Horace B. Carpenter som «Dr. Meirschultz» Eksploateringfilmer har ofte utnyttet nyhetshendelser i folks korttidshukommelse eller bevissthet som et betydelig filmstudio kan unngå grunnet tiden som det krever å produsere en skikkelig spillefilm. Eksempelvis "Child Bride" (1938) som forsøkte å pirre over det da aktuelle emnet eldre menn som giftet seg med meget unge kvinner i det amerikanske fjellområdet Ozark. Filmet var kontroversiell både for sitt tema og grunnet en langvarig scene med toppløs og nakenbading av den da 12 år gamle Shirley Mills, men unngikk Hays-loven ved å være produsert og distribuert uavhengig av Hollywood, og ved at den hevdet for gjort for pedagogisk undervisningsformål. Selv om den ble forbudt i mange delstater, forble den beryktet i form at det ble sirkulerte i mange år i eksploteringfilmkretser. Et annet emne, slik som misbruk av narkotika ble emne for filmen "Reefer Madness" (1936) og tiltrakk seg et publikum som betydelige filmstudioer vanligvis unngikk for opprettholde deres respektable omdømme. Filmen som hadde helt ukjente skuespillere dreide rundt melodramatiske hendelser som skoleelever som blir lurt av pushere til å forsøke marihuana, bilulykker, drap, mord, forsøk på voldtekt, og galskap. Med nok insitament kunne også betydelige filmstudioer bli involvert, som Warner Bros. gjorde med deres film med en ideologi som var antirus og anti-motkultur, "The Big Cube" (1969). Filmen "Sex Madness" (1938) portrettert på lignende vis de pirrende farene ved seksuelt overførbare sykdommer ved utenomekteskapelig sex. "Mom and Dad" (1945) handlet om graviditet og barnefødsel. Den ble produsert av Kroger Babb som hadde spesialisert seg på eksploateringfilmer under slagordet «You gotta tell 'em to sell 'em». og strakte seg fra drama innenfor sexundervisning til såkalte dokumentarer om fremmede kulturer. På lignende vis var "She Shoulda Said No!" (1949) som kombinerte såkalte moralske tema som stoffmisbruk og promiskuøs sex. Filmen slet med å finne distributør inntil Kroger Babb overtok den og ga den nye pirrende titler. I filmindustriens tidligste dager, da eksploateringfilmer hvilte på sensasjonelle emner som disse, ble de presentert fra et tilsynelatende konservativt moralsk synsvinkel for å unngå sensuren da filmer i USA den gang ikke ble betraktet som høyverdige til å få beskyttelse som kulturuttrykk under Første tillegg av USAs grunnlov. Flere filmer ble gjort om vinterkrigen i Finland, koreakrigen, og vietnamkrigen før de store filmstudioene viste interesse. Da Orson Welles' radiodramatisering av "Klodenes kamp" ble sendt i 1938 og sjokkerte amerikanerne, redigerte Universal Pictures deres filmserie "Flash Gordon's Trip to Mars", basert på tegneserien "Lyn Gordon" til en kort film kalt "Mars Attacks the World" som ble sluppet i november det samme året. En del lavbudsjettfilmer fra stumfilmperiodens siste tid og fram til midten av 1950-tallet («Poverty Row»-filmer) utnyttet ofte prosjekter fra de store studioene. Ved at de selv ved enkle midler kunne produsere en film på kort tid gjorde at de kunne utnytte fordelen av publisiteten som omgikk kommende filmer fra de store studioene. Eksempelvis produserte Edward L. Alperson filmen "Invaders from Mars" (1953) for å komme før Paramount Pictures' produksjon av regissør George Pals "The War of the Worlds" (1953) til kinoene, og Pals "Tidsmaskinen" (1960) ble tilsvarende slått til kinoene av Edgar G. Ulmers film "Beyond the Time Barrier". Som et resultat av dette begynte de mange filmselskapene, produsentene og stjernene å holde sine prosjekter hemmelige. Undersjangre. Eksploateringfilmer kan etterligne med enkle midler emnet, innholdet og stilen til tradisjonelle filmsjangre, særlig skrekkfilmer og dokumentarfilmer, og deres emner er tidvis påvirket av andre media som også utnyttet de samme sensasjonene, som billige kioskromaner og tegneserier. Disse filmene hadde ofte uklare grenser mellom sjangrene ved å inneholde to eller flere sjangre på samme tid. Deres undersjangre er identifiserbare ved de karakteristikker de benyttet. Eksempelvis Doris Wishmans "Let Me Die A Woman" (1978) som inneholdt elementer av både sjokkdokumentarisme og sexplorasjon. En del sammenblandinger av undersjangre ble så rendyrket at disse filmene fikk en ubevisst humoristisk vinkling som antagelig ikke gikk upåaktet hen for det publikumet som likte eksploateringfilmer for deres særegne kvalitet (eller mangel på det samme), eksempelvis Doris Wishman "Nude on the Moon" (1961) som kombinerte nakenhet og science-fiction. Filmen ble bannlyst i delstaten New York da sensuren hevdet at det var ok med en setting fra en nudistkoloni, men ikke at denne var på månen. Undersjangre var ikke bare kuriøse, men også smakløse, som nazieksploateringfilmer som "Ilsa, She Wolf of the SS" (1975). 1930- og 1940-tallet advarende filmer. Selv om disse innholdt skumle emner, omgikk eksploateringfilmer på 1930- og 1940-tallet sensuren og samtidens oppmerksomhet ved å hevde å være undervisningsfilmer. De var generelt advarende fortellinger om de påståtte farene av eksempelvis utenomekteskapelig sex og narkotika. Typiske eksempler er "Marihuana" (1936), "Reefer Madness" (1938), "Mom and Dad" (1945), og "She Shoulda Said No!" (1949). En enslig eksploateringfilmer om homofili, "Children of Loneliness" (1937), er nå antatt gått tapt. Motorsykkelfilmer. I 1953 spilte Marlon Brando i "Vill ungdom" ("The Wild One"), den første filmen om motorsykkelgjeng. En rekke lavbudsjettfilmer om farlig ungdom sentrert rundt motorsykler fulgte utover 1950-tallet. Suksessen til American International Pictures' "The Wild Angels" i 1966 med Peter Fonda utløste en trend som fortsatte inn i 1970-tallet. Andre bikerfilmer var "Motorpsycho" (1965), "Hells Angels on Wheels" (1967), "The Born Losers" (1967), "Easy Rider" (1969), "Satan's Sadists" (1969), Roger Cormans "Naked Angels" (1969), "Nam's Angels" (1970), og "C.C. and Company" (1970). Blaxploartasjon. Blaxploartasjon eller blacksploartasjon er en filmsjanger som oppsto på 1970-tallet i USA. Det er en etnisk undersjanger av en generell kategori av eksploateringfilmen. Blaxploartasjon ble opprinnelig gjort utelukkende for et urbant afroamerikansk publikum med svarte skuespillere, skjønt sjangerens generell appell bredde seg snart utover de etniske skillelinjene. Et generelt tema var svarte som klarte å overvinne en fiendtlig autoritet, «the Man», gjennom smartness og vold. Det første eksempelet på dette var Melvin Van Peebles' "Sweet Sweetback's Baadasssss Song" og andre var "Black Caesar", "Black Devil Doll", "Blacula", "Black Shampoo", "Boss Nigger", "Coffy", "Coonskin", "Cotton Comes to Harlem", "Dolemite", "Foxy Brown", "Hell Up in Harlem", "The Mack", "Mandingo", "Shaft", "Sugar Hill", "Super Fly", "The Thing With Two Heads" og "Truck Turner". James Bond-filmen fra 1973, "Å leve og la dø" benyttet seg av temaer fra blaxploartasjon og skumle svarte skuespillere, og Quentin Tarantinos "Jackie Brown" (1997) og Scott Sanders' "Black Dynamite" (2009) er moderne hyllester til denne sjangeren. Kannibalfilmer. Kannibalfilmer som filmsjanger er grafisk filmer med blod og gørr som ble gjort tidlig på 1970-tallet og fram til slutten av 1980-tallet, hovedsakelig av italienske og spanske filmprodusenter. De fokuserte hovedsakelig på kannibaler dypt inne i Sør-Amerika eller i Asia, vanligvis mot vestlige mennesker som ble holdt som fanger. Som med mondofilmer (italiensk betegnelse for liksom-dokumenter om sjokkerende emner) var tiltrekningen til disse filmene løftene om eksotiske lokaliteter og visuelt framstilt gørr som involverte levende vesener, mennesker eller dyr. Den best kjente filmen i denne sjangeren er den kontroversielle "Cannibal Holocaust" (1980) hvor seks dyr ble drept. Andre var "Cannibal Ferox", "Eaten Alive!", "The Mountain of the Cannibal God", og "Last Cannibal World". En del kjente regissører var Umberto Lenzi, Ruggero Deodato, Jesús Franco, og Joe D'Amato. Canuxploartasjon. Canuxploartasjon er en relativ liten undersjanger av eksploateringfilmen produsert i Canada som handlet om stereotyper innenfor kanadisk liv og kultur. Mange av dem var kanadiske versjoner av utenlandske eksploateringfilmer, men sjangeren brakte fram siden respekterte filmregissører som David Cronenberg og Bob Clark. Carsplorasjon. Carsplorasjon, et ordspill "cars" og "eksploarasjon", men høres delvis ut som «cars-eksplotion», og det er hva denne undersjangeren handlet om, raske biler, spektakulære krasj og biler som eksploderte og brant opp. Disse ble produsert hovedsakelig i USA og Australia. Den mest vesentlige filmen i denne sjangeren er "Døden bak rattet" ("Vanishing Point") fra 1971, en blanding av actionfilm og roadmovie, og er blitt forstått som en sosial stemningkommentar til tiden etter Woodstock i USA. Andre filmer var "Two-Lane Blacktop" (1971), "The Cars That Ate Paris" (1974), "Dirty Mary Crazy Larry" (1974), "Gone in 60 Seconds" fra 1974 ble gjort på nytt med langt større budsjett og større skuespillernavn i 2000, "Death Race 2000" (1975), "Race with the Devil" (1975), "Cannonball" (1976) som siden har blitt en gjenganger på kyniske norske TV-stasjoner, "Mad Max" (1979), "The Blues Brothers" (1980), "Dead End Drive-In" (1986) and "Haikeren" (1986). Quentin Tarantinos "Death Proof" (2007) er en moderne hyllest til denne sjangeren (og inneholder en del referanser til "Vanishing Point"), foruten også til slasherfilmer og filmene Russ Meyer. "The Fast and the Furious"-filmene forsøker også å utnytte denne sjangeren. Samuraifilmer ("chambara"). På 1970-tallet oppnådde en revisjonistisk, mindre tradisjonell utgave av den klassiske samuraifilmen en del popularitet i Japan. Den ble kjent som "chambara", som var et lydord som beskrev lyden av sverd som slo mot hverandre. Sjangerens opprinnelse er sporet tilbake til Akira Kurosawa, men er nok mer knyttet til japanske samuraitegneserier, manga, på 1970-tallet, særlig de til Kazuo Koike og det som senere ble produsert filmer basert på. I motsetning til tidligere samuraifilmer som nok var voldelige, men dypest sett svært moralske, var disse "chambara"-filmene preget av hevndrevne antihelter, nakenhet, sex, sverdsvinging og mye blod og skriking. Velkjente eksempler er "Hanzo the Razor", "Lady Snowblood", "Lone Wolf and Cub" (basert på tegneserien av samme navn), "Sex and Fury" og "Shogun Assassin". Titlene her referer til de amerikanske. Quentin Tarantinos "Kill Bill"-serie fra 2003 og 2004 er en framtredende amerikansk hyllest til sjangeren. Monsterfilmer. Monsterfilmer er en form hvor naturen-løper-løpsk, hovedsakelig med fokus på et bestemt dyr eller flere dyr, og disse er langt større og langt mer aggressivt enn de er i de virkelige liv. De terroriserer mennesker mens en annen gruppe mennesker forsøker å slå tilbake. Sjangeren begynte på 1950-tallet da bekymringer over prøvesprengninger av kjernefysiske våpen gjorde filmer om gigantiske monstre populære. Disse var enten kjempestore forhistoriske udyr som ble vekket av en atomeksplosjon eller vanlige dyr som ble mutert av radioaktivitet. Blant disse filmene var japanske "Godzilla" (1954) om et gigantisk monster oppstått fra radioaktivitet, amerikanske "Them!" (1954) hvor trusselen var kjempestore maur, og "Tarantula" (1955) hvor store edderkopper truet særlig unge kvinner. Denne trenden ble fornyet på 1970-tallet da frykten for forurensning fra industrien, grådigheten til store selskaper og et uansvarlige militærapparat fikk skylden for miljøødeleggelser. "Night of the Lepus", "Frogs", og "Godzilla vs. Hedorah" er typiske eksempler. Etter Steven Spielbergs film fra 1975, "Haisommer", kom det en rekke av meget like filmer som ble produsert i håpet på å tjene inn på Spielbergs suksess. Blant disse finnes "Alligator" (1980), italienske "Great White" (1981), "Piraya" (1978), "Blekksprut" (1977), og "Tintorera" (1977). Giallo-filmer. Giallo-filmer er italienskproduserte slasher-filmer som fokuserte på grusomme mord og den påfølgende jakten på morderne. De har sitt navn for det italienske ordet for gult, "giallo", som var bakgrunnsfargen på kiosklitteratur som ble produsert på billig treholdig papir som gulnet fort. Den filmen som startet sjangeren i Italia var "La ragazza che sapeva troppo" ("Piken som viste for mye) fra 1963. Andre eksempler er "4 mosche di velluto grigio" (1971), Profondo Rosso" (1971) og "Il gatto a nove code" (1971). De mest kjente regissørene var Dario Argento, Lucio Fulci og Mario Bava. Mockbustere. Mockbuster, et ordspill på «blockbuster» (en meget suksessfull film) og «mock» som betyr etterligning eller hån. Mockbustere er filmer som etterligner kjente filmer så nært som mulig i håp å få gratis reklame og inntjening. Et filmselskap som spesialisert seg på denne typen film er The Asylum, men som foretrekker å kalle dem for «tie-ins». Slike filmer har også kommet fra Italia som har vært raske på kaste seg på populære trender som western, James Bond-filmer og zombiefilmer, men begrepet går tilbake til 1950-tallet (se over). Luigi Cozzi har uttalt at «I Italia når du kommer med et filmmanus til en produsent er det første spørsmålet han stiller ikke hva handler filmen din om, men hvilken film er din film lik. Det er slik det er, vi kan kun lage "Zombie 2", aldri "Zombie 1."» På 2000-tallet har det kommet en rekke pornofilmer som hevder å være en parodi på kjente filmer, gjerne i forlengelsen av navn som «This is not Batman XXX» eller «This is not Star Wars XXX», men er hovedsakelig rene pornofilmer med en del mindre dialog innimellom. Slike filmer har begynt å få oppmerksomheten til de store filmselskapene i Hollywood. Blant annet ble advokater satt inn da The Asylum utga "The Day the Earth Stopped" rett før storfilmen "The Day the Earth Stood Still" (2008) hadde premiere i kinoene. Mondofilmer. Mondofilmer, også kalt sjokkumentarer, er kavsidokumentarer som fokuserer på sensasjonelle og tabubelagte emner som eksotiske skikker rundt om i verden eller grusomme dødsskildringer. Hensikten er sjokkeksploatering. De første og beste kjente mondofilmer er italienske "Mondo Cane" («En hundeverden») fra 1962. Andre er blant annet finske "Shocking Asia" (1974) og "Faces of Death" (1978), sistnevnte amerikanske film har holdt seg oppe på sitt beryktede rykte om være forbudt i mer enn 40 land, inkludert Norge. Den fikk minst tre oppfølgere og en liksomdokumentarer om filmserien, "Faces of Death: Fact or Fiction?" (1999). Nazieksploateringfilmer. Nazieksploateringfilmer, også kalt «il sadiconazista» etter de italienske utgavene, fokuserer på nazister som torturer fanger i konsentrasjonsleirer eller i horehus under den andre verdenskrig. De torturerte er gjerne seksuelt orientert og fangene er ofte kvinner og nakne. Forløperen til denne undersjangeren er "Love Camp 7" (1969), en kombinasjon av kvinner-i-fengsel-filmer og sadisme. Arketypen i sjangeren, som etablerte dens popularitet og dens typiske temaer er "Ilsa, She Wolf of the SS" (1974), om en brystfager nymfoman domina Ilsa som torturerte kvinnelige fanger i et Stalag. Den hadde Dyanne Thorne i den kvinnelige hovedrollen, tidligere nakenmodell i herreblader og showgirl i Las Vegas. Andre filmer var "Fräulein Devil" ("Captive Women 4", eller "Elsa: Fraulein SS", eller "Fraulein Kitty"), "La Bestia in Calore" ("SS Hell Camp", eller "SS Experiment Part 2", eller "The Beast in Heat", eller "Horrifying Experiments of the S.S. Last Days"), "L'ultima orgia del III Reich" ("Gestapo's Last Orgy", eller "Last Orgy of The Third Reich", eller "Caligula Reincarnated as Hitler"), "Salon Kitty" and "SS Experiment Camp". Mange nazieksploateringfilmer var påvirket av en del kunstfilmer som Pier Paolo Pasolinis beryktede "Salò o le 120 giornate di Sodoma" ("Salo or The 120 Days of Sodom") og Liliana Cavani's "Il portiere di notte". Pornofilmer har også utnyttet naziscenarier for en rekke sadomasokistiske pornofilmer på 1970- og tidlig på 1980-tallet, blant annet Mitchell-brødrenes "Hot Nazis, Nazi Love Island" med John Holmes og Seka, og "Hitler's Harlot". En av de siste var "Stalag 69" (1982) med Angelique Pettyjohn som Ilsa-type SS-offiser, som hovedsakelig var nyutgave av "Love Camp 7", og således brakte syklusen tilbake til begynnelsen igjen. Nudistfilmer. Nudistfilmer dukket først opp på 1930-tallet som en omgåelse av Hays-kodens begrensninger av nakenhet ved å hevde å være dokumenterer av en naturistlivsstil. De opphørte på slutten av 1950-tallet etter at en domstol i New York bestemte at utendørs nudisme ikke er obskønt. Det åpnet døren for mer direkte nakenhet, særlig med Russ Meyers "The Immoral Mr. Teas" (1959) som har blitt kreditert for å være den første filmen som plasserte sin elementer av eksploatering uten å be om unnskyldning framfor å late som om filmen bærer et moralsk, konservativt budskap eller er til pedagogisk undervisningsformål. Det brola vegen for mer eksplisitte eksploateringsfilmer på 1960-tallet og 1970-tallet, og gjorde nudistsjangeren foreldet. Isteden delte det som var igjen av nudistsjangeren seg i to utgave, «nudie-cutie», som inneholdt nakenhet, men ingen berøring, og «roughie», som hadde både nakenhet og voldelig, antisosial oppførsel. Russ Meyer (1922–2004) hadde en broket karriere som hadde en viss tilhengerskare på 1970-tallet for hans lavbudsjetterte sexploarsjonsfilmer av den mildere utgaven, eksempelvis "Beneath the Valley of the Ultra-Vixens" (1979) som hadde en del dum humor, slu satire, men hovedsakelig nakne kvinner med meget store bryster som løpet og hoppet rundt, men da pornofilmene overtok hans markedsnisje på begynnelsen av 1980-tallet var tiden ute også for Meyer. Filmhistoriker Jimmy McDonough har hevdet at Russ Meyers anvendelse av fysisk og seksuelt overveldende kvinner plasserer ham i en særegen sjangre ved at selv om han portretterer kvinner som sexobjekter, uansett avbilder dem som mer mektige enn menn og således i vanvare er en feministisk filmregissør. Ozploateringsfilmer. Ozploateringsfilmer (kombinasjon av «ozzie» = slang for australier) referer til en undersjanger eller henvisning til skrekk- eller krimfilmer fra Australia på 1970- og 1980-tallet. Reformer i Australias klassifiseringssystemer i 1971 førte til en rekke privat finansierte lavbudsjetterte filmer som var ment for eksport. Ofte kunne en internasjonalt anerkjent skuespiller (men med dalende interesse) bli hyret i hovedrollen, og ofte var det settingen et ørkenlandskap. En del av de mest kjente var den futuristiske actionfilmene "Mad Max" med Mel Gibson som faktisk fikk et oppsving av denne filmserien som det kom tre av, sexfarsen "Alvin Purple" (1973), skrekkfilmen "Patrick" (1978) og futuristiske "Turkey Shoot" (1982). Det ble gjort en dokumentar om sjangeren kalt "Not Quite Hollywood: The Wild, Untold Story of Ozploitation!" (2008). Disse filmene adresserte bekymringer om det australske samfunn, særskilt angående maskulinitet, menns holdninger overfor kvinner, holdninger over den australske urbefolkning, vold, alkohol og miljøforstyrrelser. Settingen var enten i ørkenen eller ruralt, og hvor det australske landskap ble presentert nærmest spirituelt. Voldtekt og hevn. «Rape and revenge», voldtekt og hevn, var en sjangre hvor en kvinne ble voldtatt, etterlatt som døde, kommer seg igjen og deretter tar en grusom hevn over voldtektsmennene. Den mest kjente filmen i sjangeren er "I Spit on Your Grave" (1978) som ble kontroversiell for sin langvarige og detaljerte voldtektsscene. Det var ikke uvanlig at hovedfiguren var en suksessfull og uavhengig kvinne fra urbant miljø som ble angrepet av en mann fra bondelandet. Sjangeren har fått lovord fra feminister som Carol J. Clover som i boken "Men, Women, and Chainsaws: Gender in the Modern Horror Film" (1992) undersøkte konsekvensene av dens motsatte kjønnsrolleframstillinger. Denne filmen kan bli sett på som en avlegger av vigilantefilmen, hvor en eller flere tar saken i egne hender overfor urettferdigheten når loven (tilsynelatende) er hjelpeløs, hvor det kvinnelige offeret blir forvandlet til en hevner som hovedscenen. Jacinda Read og andre har ment at voldtekt-hevn bør kategoriseres som en fortellerstruktur framfor en undersjanger ettersom dens handling kan bli gjenfunnet i mange ulike sjangre, eksempelvis thrillere som "Ms. 45" (1981), drama som "Lipstick" (1976), western som "Hannie Caulder" (1971), og kunstfilmer som "Memento" (2000). Et eksempel på sjangeren var "The Last House on the Left" (1972), som var ikke kreditert nyfilming av Ingmar Bergmans "Jungfrukällan" (i USA kjent som "The Virgin Spring") fra 1960, men omgjort som en skrekkfilm med ekstrem vold. "Picnic med døden", fra 1972 og regissert av John Boorman, hvor det er en mann som blir voldtatt, har blitt sett på som den som skapte sjangeren. Clover begrenser hennes definisjon av sjangeren til hvor kvinner blir voldtatt, og priser den sjangeren hvor hovedrollen bekjemper sin overgriper direkte framfor å opprettholde status quo ved å overgi seg til det rettslige systemet, slik som filmer fra Hollywood, eksempelvis "The Accused" (1988). Sexeksploateringfilmer. Filmplakat for sexeksploateringfilmen "Deadly Weapons" (1974) Sexeksploateringfilmer er filmer som er lik mykporno i det at filmen hovedsakelig er et middel for vise scener som innebærer nakne eller delvis nakne kvinner. Mens mange filmer kan inneholde fargerike scener, er sexeksploateringfilmer langt mer visuelle. Russ Meyers filmer som "Faster, Pussycat! Kill! Kill!" (1965) og "Supervixens" (1975) er blant de best kjente eksemplene og som framviser Meyers særegne fetisj for store kvinner med store bryster. Andre velkjente eksempler er filmserien med de franske "Emmanuelle" som begynte i 1973 med Sylvia Kristel i hovedrollen. I utkanten av denne sjangeren finnes "Showgirls" (1995) som ble regissert av Paul Verhoeven. Mer beryktet er "Caligula", men som også er unik ved at den var en film med stort budsjett og med kjente skuespillere i hovedrollene som Malcolm McDowell, John Gielgud, Peter O'Toole og Helen Mirren. Det ble beryktet ved at filmprodusenten, Penthouse-redaktøren Bob Guccione redigerte om filmen i ettertid og la til pornografiske scener med orgier med sine nakenmodeller. Sjokkeksploateringfilmer. Sjokkeksploateringfilmer, eller «sjokkfilmer», inneholder ulike sjokkerende elementer som meget realistisk vold, detaljerte beskrivelser av vold eller incest. En del kjente eksempler er "Antichrist" (2009) skrevet og regissert av Lars von Trier, australske "Angst (1983), "Assault on Precinct 13" (1976), franske "Baise-moi" (2000) som har blitt betraktet som et eksempel på «den nye franske ekstremitet», beryktet for visuelle blanding av vold og detaljert sex, spilt av Karen Lancaume og Raffaëla Anderson, begge med bakgrunn fra porno. Andre som "I Drink Your Blood" (1970), "Blood Sucking Freaks" (1976) og "Last House on Dead End Street" (1974) er lavbudsjetterte filmer som blandet sex og skrekk. Slasherfilmer. Slasherfilmer fokuserer på en psykopatisk drapsmann som forfølger og dreper en rekke ofre på bestialsk og visuelt vis. Ofrene er ofte tenåringer eller unge voksne. Da videoutleie kom til Norge på 1980-tallet var det ofte disse filmene som skremte offentligheten, særlig filmer som Tobe Hoopers "Motorsagmassakren" fra 1974 som var den som definerte sjangeren. Andre var filmserien John Carpenters "Halloween" med i alt 7 filmer, den første i 1978, og som ga mange av premissene som en maskert morder, en gruppe tenåringer, og en sterk kvinnelig hovedperson. "Fredag den 13de" kom med i alt 10 filmer, og "A Nightmare on Elm Street" med 7 filmer. Sjangeren fikk en fornyelse på 1990-tallet med suksessen til "Skrik"-filmene som både drev parodi på disse filmene og samtidig fulgte alle dens konvensjoner. Spaghetti-western. a> fra før han ble kjent, 1961 Spaghetti-western er italienskproduserte westernfilmer som dukket opp på midten av 1960-tallet. Det var langt mer voldelige og mindre opptatt av moral enn de typiske western fra Hollywood. Mange av disse har fått lovordsiden, og da Clint Eastwood spilte ikoniske hovedroller har disse holdt seg populære. Over 600 europeiske westernfilmer ble gjort mellom 1960 og 1980. Til tross for deres lave budsjett med italienske skuespillere som ble dubbet, kom spaghetti-western til å fornye western-sjangeren, blant annet for Sam Peckinpah. Den regissøren som fikk det største navnet var Sergio Leone som med sine dollartriologi med "For en neve dollar" (1964), "For noen få dollar mer" (1965) og "Den gode, den onde og den grusomme" (1966) som definerte sjangeren. Splatterfilmer. "Night of the Living Dead" (1968) Splatterfilmer minner om slasher-filmer, men defineres ved å være en skrekkfilm som bevisst fokuserer på grafisk og visuell framstilling av gørr, blod, innvoller og ekstrem vold. Den begynte som en særegen sjangre på 1960-tallet med filmer fra Herschell Gordon Lewis og David F. Friedman. Deres mest kjente filmer er blant annet "Blood Feast" (1963), "Two Thousand Maniacs!" (1964), "Color Me Blood Red" (1965), "The Gruesome Twosome" (1967) og "The Wizard of Gore" (1970). En del senere splatterfilmer som Sam Raimis "Evil Dead"-serie, den første i 1981, og Peter Jacksons "Bad Taste" (1987) og "Dead Alive" (også kalt for "Braindead") som hadde omfattende, men meget urealistisk gørr slik at de krysset sjangreskillelinjene fra skrekk til komedie. Kvinner-i-fengsel-filmer. Kvinner-i-fengsel oppsto tidlig på 1970-tallet og har forblitt en populær undersjanger. De er hovedsakelig kikkerfilmer og seksuelle fantasier om livet i fengsel som støtter seg på store mengder nakenhet, lesbiske forhold, seksuelle angrep, ydmykelse, sadisme og opprør blant kvinnelige fanger. Eksempler er Roger Cormans "Women in Cages" (1971) og "The Big Doll House" (1971), Jesus Francos sveitsiske "Barbed Wire Dolls" (1975), Tom DeSimones "Reform School Girls" (1986), og Jonathan Demmes "Caged Heat" (1974). Emnet er også et hyppig brukt i rene pornografiske filmer. Mindre betydelig sjangre. Det finnes mange andre undersjangre, tidvis er det bare et spørsmål om hvordan man avgrenser dem. Eksempelvis "britsploatering" (britisk film), "bruceploatering" (filmer som forsøker å profittere på Bruce Lees død), "hippieksploatering" (filmer på 1960-tallet som utnyttet stereotyper om hippier som nakenhet og stoffmisbruk), "kampsportfilmer" (hovedsakelig fra Hongkong og Asia), "ninjafilmer" (det samme som kampkunstfilmer, men med hovedvekt på ninjaer), "nonneeksploatering" (nonner i farlige eller erotiske situasjoner) og andre. Europeisk «søppel». "Eurotrash", eller europeisk søppelfilm, er en populær betegnelse på alle filmer i Europa som enten eksploateringfilm eller annen form for lavbudsjetterte filmer med manglende kunstneriske ambisjoner. Særlig Italia har vært en stor produsent av lavkvalitetsfilmer, men også Frankrike og Spania har vært opphav til tilsvarende filmer. I Norden har det ikke vært den samme produksjonen, bortsett fra en del unntak. Sverige har alltid hatt en relativ stor filmproduksjon sammenlignet med de øvrige nordiske landene. "Thriller - en grym film" er en svensk voldtekt & hevn-film fra 1973. Premieren skjedde ved filmfestivalen i Cannes i mai 1973, og fikk først svensk premiere i 30. oktober 1974. Filmen innehold en del grove sex- og voldskildringer og ble tungt sensurert. Den kvinnelige hovedrollen ble spilt av nakenmodellen Christina Lindberg og filmen fikk senere kultstatus. Quentin Tarantino har fortalt at denne filmen var en av de store inspirasjonskildene til "Kill Bill", særskilt for figuren «Elle Driver». En kuriøs italiensk mondofilm, "Svezia, Inferno e Paradiso" av Luigi Scattini fra 1968, med svensk tittel "Sverige - Himmel eller helvete". Den såkalte dokumentaren fortalte om Sverige som et seksuelt fordervet land med skyhøy selvmordsstatistikk, enormt misbruk av narkotiske stoffer og motorsykkelgjenger som herjet landsbygda, foruten en endeløs mengde blonde kvinner som tilsynelatende bare danser lesbiske danser. Filmen ble aldri satt opp på svenske kinoer, men vist i utdrag på svenske TV. Den er mest kjent for å ha inneholdt Piero Umilianis nonsenssang «Mah Nà Mah Nà» som senere ble gjort populær av "Sesame Street" og "The Muppet Show". De moralsk advarslene mot narkotika fikk en norsk parallell i filmen "Himmel og helvete" (1969), med handling om norsk ungdommer som ruser seg og utforsker de melodramatisk-farlige virkningene av cannabis og LSD. I dag kuriøst interessant for at den hadde Lillebjørn Nilsen i den mannlige hovedrollen. Danmark fikk på 1960-tallet med et langt mer avslappet forhold til seksualitet og ved at sensurlovene ble liberalisert i 1969. Det førte til en rekke såkalte dokumentarer og erotiske fortellinger om det seksuelt frigjorte Danmark over hele verden, særlig i USA ble denne myten kommersielt utnyttet. Danmark selv fikk ikke produksjon av eksploateringfilmer, men pornofilmer lovlig kunne produseres og selges. Vanlig dansk spillefilm ble også liberalisert, og 1970-tallet var preget av at pornosensuren hadde opphørt. Sengekantfilmene, med en rekke mykpornofarser som "Mazurka på sengekanten", ble folkelig populære ved å kombinere nakne kvinner med folkekomedie. Jens Bjørneboes forbudte roman "Uten en tråd" (1966) var ment å være revolusjonær, men da den ble filmatisert i Danmark med nyoppdagede Anne Grete Nissen i hovedrollen, var det som mykpornofilmen "Uden en trævl" (1968), noe Bjørneboe hadde liten sans for. Finland har på den annen side hatt en del produksjon av sære filmer, inkludert Teuvo Tulios "Sensuela", gjort i 1968, men ikke utgitt før i 1973, er muligens Finlands første sexploateringfilm hvor handlingen forteller om en ung, uskyldig pike fra landet som blir korrumpert av livet i storbyen. Det ble også produsert en rekke billige gangsterfilmer, eller actionfilmer, eksempelvis "Yön saalistajat" (1984). Sediqullah Reshtin. Sediqullah Reshtin / "Sediqullah Rekhtin" (Pasjto: "صديق الله رښتين",født: 1919 - døde 1998) var en afghansk forfatter og historiker ved universitet i Kabul. Han skrev også romaner og dikt. Sediqullah har skrevet over 60 bøker på pasjto, hvorav 29 av dem har blitt utgitt. Abdul Shakoor Rashad. Abdul Shakoor Rashad (født 14. november 1921, død 1. desember 2004) (pasjto: "عبدالشکور رشاد"), var en kjent afghansk forfatter og historiker som er født i Afghanistans Kandahar-provins. Søren Glud. Søren Glud (født 30. mai 1621, død 25. februar 1693) var en dansk biskop av Viborg. Han var sønn av sogneprest og prost Søren Andersen Jelling (1590–1681) og Maren Sørensdatter (1593–1666). Fra 1648 var han prest i Høje Tåstrup. Gjennom sitt andre ekteskap med Ida Christine Moth (1644–1689) kom han til å tilhøre det mektige "mothske parti", ettersom hans svigerfar var kongelig livlege Poul Moth og hans kones søster var kongens elskerinne Sophie Amalie Moth grevinne Samsøe. Søren Glud var dermed onkel til Ulrik C. Gyldenløve. Dette medvirket til at den hittil ukjente presten ble utnevnt til biskop av Viborg i 1673. Han ble dr.theol. i 1675 og ble opphøyet i adelstanden i 1679. Han var far til lagmann i Fredrikstad, amtmann i Buskerud og justisråd Poul Glud (1662–ca. 1719), sogneprest ved Bergens domkirke og prost over Nordhordland Søren Glud (1662–1696), Ida Christine Glud (1668–1724) gift med Hans Benzon til stamhuset Skærsø og Ida Sophie Amalie Glud (1672–1703) gift med etatsråd og godseier Herman Lorentz von Nissen (1663–1717), adlet 1710. Gulpacha Ulfat. Gulpacha Ulfat (pasjto:"ګل پاچا الفت") (født 1909, død 19. desember 1977) var en afghansk forfatter og dikter. Han ble født i Laghman-provinsen som ligger i østlige delen av Afghanistan. Han var blant de første afghansk forfattere som bidro med realismens sjangere i sine forfatterskap. Han skrev flere bøker om religiøse og politiske emner, både i vers og prosa, og tallrike artikler, men mange av hans tekster er aldri blitt utgitt. Janne Langehaug Antonsen. Janne Langehaug Antonsen (født 10. mars 1974 på Spydeberg) er en norsk tidligere friidrettsutøver som satset på kulestøt og diskoskast. Hun vant kulestøt under NM i friidrett 1994 og representerte Spydeberg IL. Antonsens personlige rekorder er 15,47 meter i kulestøt og 48,78 meter i diskos. Resultatene er henholdsvis nummer 5 og nummer 14 i Norge gjennom alle tider (per 1. juni 2012) Jarosław Mądry. Jarosław Mądry (født 31. mars 1968) er en polsk tidligere skihopper som representerte WKS Legia Zakopane. Han deltok i verdenscupen i årene 1987-1993, men greide aldri å komme blant de 15 beste og ta verdenscuppoeng. Hans beste sammenlagtplassering i den tysk-østerrikske hoppuka var 72. plass i 1988/89. I skiflygings-VM i Oberstdorf i 1988 ble han nummer 41 av 50 deltakere. I VM i Lahti i 1989 ble han nummer 56 av 64 deltakere i normalbakken, 58 av 65 i storbakken, og var på det polske laget som ble nummer 12 av 15 lag i lagkonkurransen. Han ble polsk mester i stor bakke i 1990. Andreas Rosenpalm. Andreas Rosenpalm til Brorupgaard (født 18. mars 1679, død 18. januar 1754) var en dansk admiral. Rosenpalm ble kadett i 1690, 11 år gammel. I 1697 ble han sekondløytnant, i 1699 premierløytnant, i 1700 kapteinløytnant, i 1708 kaptein, i 1710 kommandørkaptein og deltok i slaget ved Køge bukt, førte i 1712 «Prins Christian» og delok i Rügen-affæren, førte i 1713 «Delmenhorst», var nestkommanderende i Sehesteds ekskadre ved Stralsund og ble samme år kommandør, førte i 1714 «Prins Carl», ble 1715 schoutbynacht og sjef for kadettkompaniet, overtok i juli 1717 kommandoen over eskadren i Norge og Kattegat etter Peter Wessel Tordenskiold og ble samme år viseadmiral, og ble 1727 utnevnt til admiral. Han ble i 1731 patron for Holmens Kirke, var fra 1746 1. deputert i Admiralitetet og Generalkommissariatskollegiet og ble samme år hvit ridder. Andreas Rosenpalm var gift med Sophie Amalia Benzon til stamhuset Skærsø. Konsentra. Konsentra AS (Kontaktsenter for transport, tidligere Kjørekontoret AS) er et norsk selskap som selger, administrerer og planlegger persontransport for mennesker som ikke kan benytte det ordinære kollektivtrafikktilbudet. Dette omfatter bl.a. skoleelever, pasienter og funksjonshemmede. Konsentra er et 100 % eiet datterselskap av Ruter As, og ble etablert i 2005. Konsentra formidler årlig ca. 1,2 millioner reiser på oppdrag for Ruter, Helse Sør-Øst samt en rekke kommuner i Akershus. Interoperabilitetstjenester. Interoperabilitetstjenester AS er et norsk selskap som «forestår innsamling og viderefordeling av transaksjoner og andre elektroniske data fra elektroniske billettsystemer i Norge. I dette ligger også å utarbeide grunnlag for inntektsavregning mellom operatører som benytter slike systemer for persontransport.» Selskapet er eiet av Ruter As (66,6 %) og Norges statsbaner AS (NSB) (33,4 %), og ble etablert i 2007. Moth. Moth er en dansk slekt, mest kjent gjennom Sophie Amalie Moth (1654–1719), kong Christian Vs offisielle elskerinne, som ble tildelt grevskapet Samsøe. Hun var datter av "hoffmedicus" (kongelig livlege) Poul Moth (1601–70) og Ida Dorothea Bureneus (1624–84). Sophie Amalie Moth fikk to sønner og tre døtre med Christian V, som ble gitt navnet Gyldenløve, bl.a. sønnene Ulrik C. Gyldenløve og Christian Gyldenløve, og datteren Christiane Gyldenløve (1672–1689), gift med lensgreve Frederik Ahlefeldt (1662–1708). Christian Gyldenløves tre barn fikk navnet Danneskiold-Samsøe og ble opptatt i grevestanden, hvorav datteren Frederikke Louise ble gift med hertug Christian August I av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Augustenborg. Forbindelsene til kongen førte til at slektninger av Sophie Amalie Moth ble hjulpet i sine karrierer, og man snakket om det "mothske parti". Flere av slektningene hennes ble adlet. Sophie Amalie Moths søstersønn Poul Moth (ca. 1668–etter 1700) (sønn av Jens Andersen Hals og Beate Ingeborg Moth), som bl.a. var amtmann over Ringsted amt og over Sorø amt, ble adlet 19. august 1698. Sophie Amalie Moths bror Mathias Moth (1649–1719), som bl.a. var geheimeråd og direktør for postvesenet 1690–99, fikk våpenbrev. Forbindelsene til Mothslekten medvirket også til at Sophie Amalie Moths svoger Søren Glud ble utnevnt til biskop av Viborg og adlet 1679. 21 Jump Street (film). "21 Jump Street" er en amerikansk actionkomedie fra 2012. Filmen er regissert av Phil Lord og Chris Miller, og har Jonah Hill og Channing Tatum i hovedrollene. Om filmen. Filmen er basert på 80-tallsserien med samme navn, som hadde Johnny Depp i en av hovedrollene. Depp og Peter DeLuise, en annen av hovedrolleinnehaverne i serien, gjør også cameoroller i denne filmen. Filmen hadde premiere i Norge 15. juni 2012. Handling. Morton Schmidt (Jonah Hill) og Greg Jenko (Channing Tatum) er tidligere klassekamerater på high school som møtes igjen på politiskolen. Schmidt var en upopulær nerd, mens Jenko var en av de populære idrettsutøverne. Imidlertid blir de venner på politiskolen, og bistår hverandre med den andres svakheter - Schmidt hjelper Jenko med skolearbeidet, mens Jenko prøver å få Schmidt i bedre form så han kan bestå de fysiske testene. Noen år senere går de ut av skolen som partnere, men ikke med toppkarakterer, og de har mildt sagt sine feil i måten de gjør politiarbeid på. De starter derfor i det små som parkeringsvakter, men rykker snart opp til en spesialavdeling kalt "21 Jump Street" grunnet en heldig arrestasjon, som til og med fører til at den de fanger får lov til å gå fordi de ikke leste opp politirettighetene. Men grunnet deres unge utseende, blir deres første oppdrag blir å dra tilbake til high school og gå undercover som elever for å avsløre en dopliga som har base på skolen. Deres to eneste oppgaver er å oppspore bakmannen til ligaen, samt å ikke bli følelsesmessig knyttet til elever eller lærere på skolen. Selvsagt klarer de å komplisere begge deler mer enn nødvendig. Megahjerne. "Megahjerne" (orig. "Megamind") er en amerikansk animasjonsfilm fra 2010. Filmen er regissert av Tom McGrath, og har Will Ferrell, Tina Fey, Jonah Hill og Brad Pitt som hovedstemmer. Handling. Superskurken Megahjerne (Will Ferrell) beseirer endelig sin erkefiende, superhelten Metro Man (Brad Pitt). Men Megahjerne oppdager snart at uten sin fiende i verden, er eksistensen hans meningsløs og tom. Derfor finner han tilfeldigvis Hal Stewart (Jonah Hill), kameramann til TV-reporter og Metro Mans kjæreste Roxanne Ritchie (Tina Fey), og transformerer ham til superhelten Titan i håp om at han kan gi Megahjerne den nødvendige kampen han trenger. Men situasjonen blir ikke helt som han hadde tenkt seg; Hal misbruker de nye kreftene sine og dedikerer dem i stedet til å ødelegge verden. Megahjerne må dermed bytte rolle og redde sitt kjære Metro City og resten av verden fra Hals selvdestruksjon. Get Him to the Greek. "Get Him to the Greek" er en amerikansk komedie fra 2010. Filmen er skrevet og regissert av Nicholas Stoller, og har Russell Brand og Jonah Hill i hovedrollene. Om filmen. "Get Him to the Greek" er en spin-off fra hitfilmen "Dumpet av Sarah Marshall" (2007), hvor karakteren Aldous Snow (Russell Brand) spiller en noe mindre rolle. Filmen hadde premiere 20. august 2010 i Norge. Handling. Aaron Green (Jonah Hill) jobber som vikar i et plateselskap, men har ambisjoner om å nå høyere opp. Han får i oppdrag å bringe rockestjernen Aldous Snow (Russell Brand) til en konsert i tide, og må hente Snow i England og fly ham til USA innen to dager. Hvis ikke Aaron greier det får han sparken fra plateselskapet. Det viser seg at oppgaven er lettere sagt enn gjort, for primadonnanykkene til Snow vil ingen ende ta. Alberto Massimino. Alberto Massimino (1895–1975) var en italiensk ingeniør og bildesigner. Han var født i Torino og studerte ingeniørkunst i Sveits. Fra 1924 til -28 arbeidet han for FIAT, hvor han etterfulgte Vittorio Jano, som hadde sluttet for å jobbe for Alfa Romeo. Han arbeidet også en kort periode for Alfa Romeo og Stabilimenti Farina, før han i 1938 begynte hos Scuderia Ferrari. Her arbeidet han til 1944, og arbeidet blant annet på 158 Alfetta med Gioacchino Colombo, og også på Tipo 815 (som deltok i Mille Miglia i 1940). Hos Maserati (1944–52) var han involvert i arbeidet med Maserati 4CLT, Maserati A6 (1946) og Maserati 250F (1952). Etter dette arbeidet han på kortere prosjekter for Ferrari (på Ferrari Dino), Stanguellini, De Tomaso, Moretti og Scuderia Serenissima. Massiminimo døde i Modena i 1975. Friidrett under Sommer-OL 2012 – 200 meter damer. Damenes 200 meter under Sommer-OL 2012 i London vil bli holdt på Olympiastadion 6. til 8. august. Konkurranseformat. 200 meterkonkurransen vil bestå av innledende heat (runde 1), semifinaler og finale. Den første i hvert heat kvalifisere seg til semifinalene sammen med den som ellers har den raskeste tiden. Oppsettet for semifinalene er ikke offentliggjort. Åtte utøver skal kvalifisere seg fra semifinalene til finalen. Referanser. 200 Friidrett under Sommer-OL 2012 – 200 meter herrer. Herrenes 200 meter under Sommer-OL 2012 i London vil bli holdt på Olympiastadion 4. til 5. august. Konkurranseformat. 200 meterkonkurransen vil bestå av innledende heat (runde |), semifinaler og finale. Den første i hvert heat kvalifisere seg til semifinalene sammen med den som ellers har den raskeste tiden. Oppsettet for semifinalene er ikke offentliggjort. Åtte utøver skal kvalifisere seg fra semifinalene til finalen. Runde 1. Q = kvalifisert etter plassering; q = kvalifisert på tid; VR = verdensrekord; OR = Olympisk rekord; NR = nasjonal rekord; PB = personlig rekord; SB = årsbeste Kvalifikasjonskrav: De første 3 i hvert heat (Q) pluss de 3 raskeste tidene (q) kvalifiserte seg. Semifinaler. Kvalifikasjonskrav: De førstet 2 i hvert heat (Q) pluss utøverne med de 2 raskeste tidene (q) kvalifiserte seg. Referanser. 200 Toea Wisil. Toea Wisil (født 1. januar 1988) er en friidrettsutøver fra Papua New Guinea som har spesialisert seg på sprint. Hun ble valgt til å være nasjonens flaggbærer under innmarsjen under Sommer-OL 2012. Nelson Stone. Nelson Stone (født 2. juni 1984) er en friidrettsutøver (løper) fra Papua New Guinea. Han skal delta på øvelsen 400 meter under Sommer-OL 2012. Advarselsfarger. a> som signaliserer at de bør få være i fred. Advarselsfarger er sterke, iøynefallende farger som signaliserer at en dyr eller giftig, farlig eller uspiselig. De er særlig vanlig hos insekter – men forekommer også hos bl.a. slanger, frosk og padder. Vi finner flere dyr med advarselsfarger i tropene enn på høyere breddegrader. Mest kjent i Norge er vel de svarte-og-gule stikkevepsene. Også marihøner – som skiller ut en gul væske som fugler setter lite pris på – har advarselsfarger. – Noen dyr med advarselsfarger har etterlignere som ikke er giftige eller uspiselige (mimikry) – stikkevepsene etterlignes av blomsterfluer, glassvinger, en del graveveps (f.eks. biulven) m.fl. Song Dae-nam. Song Dae-nam (hangul: 송대남; født 5. april 1979 i Yongin, Gyeonggi-do) er en sørkoreansk judoka. Han vant olympisk gull under sommer-OL 2012 i London i herrenes -90 kg-klasse. Observasjonsastronomi. Observasjonsastronomi er den grenen av astronomien som tilegnes observasjon av astronomiske objekter. Den skiller seg fra astrofysikk som omfatter beregninger. Observasjonsastronomien er en av de eldste vitenskapene, og var i antikken ofte det samme som astrologi – troen på at astronomiske observasjoner kunne beskrive livet på jorden. Amatørastronomi handler i stor grad om observasjonsastronomi. Tagir Khajbulajev. Tagir Kamaludinovitsj Khajbulajev (russisk: Тагир Камалудинович Хайбулаев; født 24. juli 1984 i Kizilyurt, Dagestan, Russland) er en russisk judoka med opphav fra Kaukasiske avarer. Han vant EM i 2009 og VM i 2011 i herrenes -100kg-klasse. Han vant olympisk gull under sommer-OL 2012 i London i herrenes -100 kg-klasse da han vant over Tuvshinbayar Naidan fra Mongolia i finalen. Fasevinkel. Innen astronomiske observasjoner er fasevinkelen vinkelen mellom lyshendelsen på et observert objekt og lyset som reflekteres fra objektet. I kontekst av astronomiske observasjoner er dette vanligvis vinkelen solen-objekt-observatør. For terrestriske observasjoner tilsvarer «solen-objekt-jorden» ofte nesten det samme som «solen-objekt-observatør» siden forskjellen avhenger av parallakse. Denne kan i tilfeller ved observasjoner av månen bli så stor som 1°, eller to fullmånediametere. Med utviklingen av romfart, så vel som hypotetiske observasjoner fra andre steder i rommet, blir oppfatningen av fasevinkel uavhengig av solen og jorden. Etymologien av begrepet er knyttet til forestillingen om planetenes faser, siden lysstyrken til et objekt og dets utseende som en «fase» er funksjonen av fasevinkelen. Fasevinkelen varierer fra 0–180°. Verdien av 0° tilsvarer posisjonen hvor lyskilden, objektet og observatøren er på linje, med lyskilden og observatøren på samme side av objektet. Verdien av 180° tilsvarer posisjonen hvor objektet er mellom lysskilden og observatøren, kjent som en astronomisk opposisjon. Verdier mindre enn 90° tilsvarer en bakoverspredning; verdier større enn 90° tilsvarer en fremoverspredning. For noen objekter, slik som månen (se månefaser), Venus og Merkur, går fasevinkelen (sett fra jorden) over hele skalaen fra 0-180°. De utenforliggende planetene har en smalere fasevinkel. For eksempel er den maksimale fasevinkelen for Mars ca. 45°. Lysstyrken til et objekt er en funksjon av fasevinkelen. Denne funksjonen er vanligvis jevn, med unntak for den såkalte opposisjonstoppen nær 0° og når objektet blir svakere nær 180°. Dette forholdet blir referert til som fasekurven. Kayla Harrison. Kayla Harrison (født 2. juli 1990 i Middletown, Ohio) er en amerikansk judoka som konkurrerer i -78kg. Hun ble verdensmester i 2010. Under sommer-OL 2012 i London ble hun den første amerikanske utøver til å bli olympisk mester da hun vant over hjemmefavoritten Gemma Gibbons i finalen i 78 kg-klassen. Personlig historie. Kayla Harrison har vært åpen med historien om at hun fra 12 til 16 års alder ble utsatt for seksuelle overgrep fra sin daværende trener. Den tidligere treneren ble dømt til fengsel i 10 år og utestengt fra judo på livstid. Aleksej Klimov. Aleksej Vasiljevitsj Klimov (russisk: Алексей Васильевич Климов, født 27. august 1975 i Tomsk) er en russisk skytter som deltar i øvelsen 25 m silhuettpistol. Under Sommer-OL 2012 satte han ny olympisk rekord i den innledende skytingen med 592 poeng, men falt av i finalen og ble til slutt nr. 4. Han deltok også under Sommer-OL 2008 i Beijing der han ble nummer 8. Lisa Nordén. Lisa Nordén (født 24. november 1984 i Kristianstad) er en svensk triatlet. Under Sommer-OL 2012 i London vant hun sølv i triatlon. Hun tapte seieren til sveitsiske Nicola Spirig etter målfoto. Ding Feng. Ding Feng (født 19. mars 1987) er en kinesisk skytter som deltar i øvelsen 25 m silhuettpistol. Under Sommer-OL 2012 tok han bronsemedalje i øvelsen etter cubanske Leuris Pupo og Indias Vijay Kumar. Vijay Kumar. Vijay Kumar (født 19. august 1985) er en indisk skytter som deltar i øvelsen 25 m silhuettpistol. Under Sommer-OL 2012 tok han sølvmedalje i øvelsen etter cubanske Leuris Pupo og foran Kinas Ding Feng. John Keegan. John Desmond Patrick Keegan (født 15. mai 1934 i London, død 2. august 2012 i Wiltshire) var en ledende britisk militærhistoriker, underviser, forfatter og journalist. Han publiserte en rekke verk om militære slag gjennom historien og dekket både slag til lands, til sjøs og i luften, samt etterretningsvirksomhet og krigspsykologi. Bakgrunn og utdannelse. John Keegan ble født i Clapton i London, der faren hans arbeidet som inspektør ved en skole. Begge foreldrene var irske katolikker. Under den andre verdenskrig ble befolkningen i Clapton evakuert til Dorset i Somerset, hvor faren hadde oppsyn med 300 barn som var evakuert på grun av krigen. For Keegan var det en fredelig tid, men han fulgte med på krigshendelsene og ble vitne til amerikanske soldater som forberedte seg til D-dagen. I ungdommen ble Keegan rammet av tuberkulose og tilbrakte lang tid på sykehus. Han skulle resten av livet leve med skader som følge av sykdommen og kunne av medisinske grunner aldri selv få en militær karriere. Han fikk undervisning på sykehuset og studerte deretter to år ved jesuitterskolen Wimbledon College før han ble tatt opp ved Balliol College ved Oxford University i 1953. Ved Balliol studerte han historie med spesialisering i militærhistorie og krigsteori. Karriere. Etter studiene fikk han et stipend som ga ham muligheten til en seks måneders reise i USA for å oppsøke kjente slagmarker fra Den amerikanske borgerkrigen. Deretter arbeidet han to år ved den amerikanske ambassaden i London. I 1960 fikk han en undervisningsstilling ved den britiske militærhøyskolen, Royal Military Academy Sandhurst. I 1986 forlot han Sandhurst for å begynne som skribent i "The Daily Telegraph" (først med tittelen "defence correspondent" og senere "defence editor"). Han hadde tidligere dekket Falklandskrigen i "The Spectator" under pseudonymet «Patrick Desmond» og dekket borgerkrigen i Libanon for "The Daily Telegraph" under samme pseudonym. Keegan oppnådde stor popularitet i USA og ble blant annet invitert til å gi råd til president Bill Clinton om hva presidenten burde snakke om ved 50-årsmarkeringen for D-dagen. Hans råd, som Clinton fulgte, var å ikke glemme canadiernes innsats. I 1998 holdt han en forelesningsserie for BBC, "Reith Lectures", «War And Our World», som ble møtt med overveldende positiv omtale. John Keegan ble utnevnt til offiser (OBE) av Order of the British Empire i 1991 og utnevnt til Knight Bachelor og derved adlet i 2000. Etter dette fikk han rett til å føre tiltaleformen "sir" foran sitt navn. Han var også medlem av Royal Society of Literature, Royal Historical Society og Commonwealth War Graves Commission. Bøker. John Keegans første større, kjente bok var "The Face of Battle" som ble utgitt i 1976.. Boka tar for seg strukturen i krigføringen i tre tidsperioder: Europeisk middelalder, Napoleonstiden og annen verdenskrig. Den fokuserer i dybden på tre slag: Slaget ved Agincourt, slaget ved Waterloo og slaget ved Somme. De tre slagene inntraff i noe av det samme geografiske område og alle slagene involverte briter. Boka var nyskapende ved at den i mindre grad enn vanlig fokuserte på strategiene til generalene. Den tok for seg opplevelser og sitater fra soldater, men fokuserte også i stor grad på de teknologiske og andre praktiske mekanismer under slagene. Den foretok en kritisk gjennomgang av enkelte etablerte idéer i krigshistorien. Keegan var for eksempel kritisk til fordelene ved kavaleri i middelalderen. Boka "A History of Warfare", som kom i 1993, behandler kriger gjennom et bredt spekter av verdenshistorien. Han behandlet den andre verdenskrig i boka "The Second World War" (1990) og den første verdenskrig i boka "The First World War" (1998), som ble tildelt Duke of Westminster's Medal for Military Literature i 1999. Familie og siste år. John Keegan var gift med forfatteren Suzanne Everett (Keegan) som blant annet har skrevet biografier om Alma Mahler og Oscar Kokoschka.. Paret fikk to sønner og to døtre. De siste årene var John Keegan henvist til rullestol og måtte amputere et ben. Guldhaugen Sanatorium. Guldhaugen Sanatorium (innviet 26. februar 1918) i Harstad er et tidligere norsk sanatorium som behandlet pasienter som led av spanskesyken. Det ble drevet av Norske Kvinners Sanitetsforening. I 1933 ble sanatoriet utvidet fra de opprinnelige 20 til 40 sengeplasser. Sanatoriet var fortsatt i bruk i 1961. Skyting under Sommer-OL 2012 – 50 m rifle, helmatch kvinner. Skyting under Sommer-OL 2012 – 50 m rifle, helmatch kvinner fant sted den 4. august 2012 på Royal Artillery Barracks. Øvelsen var todelt: først ble det skutt en innledende kvalifiseringsomgang, og deretter en finale. I kvalifiseringen skjøt hver skytter 60 skudd med gevær i kaliber .22 Long Rifle på 50 meters avstand. Det ble skutt 20 skudd i hver skytestilling; stående, knestående og liggende. Hvert skudd gir poeng fra 1 til 10, hvor 10 er maksimum for ett skudd. De åtte beste skytterne i kvalifiseringen gikk videre til en finaleskyting, som består av ytterligere 10 skudd. Finaleskuddene blir bedømt med en desimal, slik at maksimum for ett skudd er 10,9. Total poengsum for alle 70 skudd bestemmer den endelige rekkefølgen. Ny rekord og seier til USA. Jamie Lynn Gray fra USA startet med å sette ny olympisk rekord i innledende skyting med 592 poeng. Før finalen ledet hun med to poeng på serbiske Ivana Maksimović, mens det var enda 5 poeng ned til russiske Daria Vdovina på tredjeplass. Deretter fulgte tre skyttere med 584 og to med 583 som også gikk til finalen. I finalen var Gray utilnærmelig og satte ny olympisk rekord også etter finalen, med 691,9 poeng. Maksimović klarte å beholde sin plassering og tok sølvet, mens tsjekkiske Adéla Sýkorová skjøt seg opp til bronseplass. Friidrett under Sommer-OL 2012 – 400 meter hekk herrer. Herrenes 400 meter under Sommer-OL 2012 i London vil bli holdt på Olympiastadion 3. til 6. august. Sentul International Circuit. Sentul International Circuit er en racerbane som ligger ved byen Bogor i Indonesia. Den er 3,96 kilometer lang, og anlegget omfatter også en motocrossbane og en gokartbane. Sentul er Indonesias viktigste motorsportbane og en av de mest brukte i Sørøst-Asia til internasjonale racingkategorier. Banen ble åpnet i august 1993 med et løp i den australske Formel Holden-serien. Superbike World Championship kjørte der fra 1994 til 1997 og MotoGP-verdensmesterskapet i 1996 og 1997. A1 Grand Prix kjørte to løp her i 2006, og GP2 Asia hadde en løpshelg på Sentul i februar 2008. Banen brukes nå mest til motorsykkelracing og asiatiske racingserier som Formel 3 Asia, Formel V6 Asia, Formel BMW Asia og ATCS. Sentul-banen ble opprinnelig designet etter Formel 1-standard, i et forsøk på å få det første Formel 1-løpet i Asia utenom Japan lagt til Indonesia. Men da banen sto ferdig var den imidlertid forkortet med 40% i forhold til de opprinnelige planene, til knappe fire kilometer. Den korte banen og dominoeffektene fra den asiatiske finanskrisen i 1997 gjorde at Sentul aldri ble vertskap for Formel 1, som i stedet valgte å kjøre på Sepang-banen i Malaysia, som sto ferdig i 1999. B-film. B-film er hovedsakelig en amerikansk betegnelse for en kommersiell film med lavt budsjett som samtidig ikke er kunstfilm eller en pornografisk film. Det opprinnelige bruken av betegnelsen under Hollywoods gullalder, var mer nøyaktig definert for en film som hadde en distribusjon som en nummer to-film. Kinobilletten ga tilgang på to filmer, hovedfilmen og en sekundær film som var billigere produsert. Selv om den amerikanske produksjonen av filmer med den hensikt å være en nummer to-film hovedsakelig opphørte på slutten av 1950-tallet, fortsatte betegnelsen B-film å bli benyttet i den bredere forståelsen slik som den kjennes i dag som lavbudsjettert film som begynte enkle skrekk- og science-fiction-filmer på 1950-tallet. De tidlige B-filmer var ofte en del av en rekke filmer hvor stjernen spilte den samme figuren. Filmene var alltid kortere enn hovedfilmen som de var satt sammen med, mange besto av 70 minutter eller kortere. Begrepet B-film antyder at disse filmene var underlegne eller dårligere enn selve hovedfilmen, og ble således ofte oversett av filmkritikere. Dagens B-film kan tidvis fortsatt være en filmserie, men serier er langt mer sjelden. Etter hvert som den gjennomsnittlige spilletiden på vanlige spillefilmer økte, skjedde det samme med B-filmer. I dagens bruk av begrepet B-film er det knyttet en del selvmotsigende konnotasjoner: det kan signalisere en mening om et bestemt film er (a) en sjangerfilm med minimale kunstneriske ambisjoner, eller (b) er en livlig, energisk film uhemmet av de begrensninger av mer kostbare prosjekter og lettet for de konvensjoner av antatt «seriøse» uavhengige filmer. Fra disse filmenes begynnelse og fram til i dag har B-filmer gitt muligheter for både de som er på veg opp i yrket, og for de som har hatt karrierer som er dalende. Feirete filmprodusenter som Anthony Mann og Jonathan Demme lærte sitt håndverk ved å produsere B-filmer. Skuespillere som John Wayne og Jack Nicholson etablerte seg i B-filmer før de rykket opp til en høyere divisjon, og skuespillere som Vincent Price og Karen Black fortsatte sine karriere i B-filmer. En del skuespillere, som Béla Lugosi og Pam Grier, har nesten utelukkende vært skuespillere i B-filmer. Da det i USA er snakke om to parallelle filmindustrier, er ikke betegnelsen like benyttet i Europa eller andre steder, selv om det produseres mengder av lavbudsjetterte filmer også andre steder. En gjennomsnittlig amerikansk spillfilm har et slikt høy budsjett at en hvilken som helst norsk spillefilm vil fortone seg som en lavbudsjettfilm i sammenligning. Mens en norsk spillefilm kan ha et budsjett på alt mellom 5 og 20 millioner NOK, var gjennomsnittskostnadene for en amerikansk film på 35 millioner dollar i 2000, og kostnadene for en gjennomsnittlig amerikansk B-film sjelden over 3 millioner dollar. Definisjonen B-film er betegnede for dens produksjonsmetode, budsjett og innhold. Mange B-filmer har også gått direkte til video eller DVD-markedet, og aldri satt opp på kino. Disse filmene er aldri merket som B-film og kan således ikke skilles i det ytre. Badminton under Sommer-OL 2012 – Singel menn. Mennenes singelturnering i badminton under Sommer-OL 2012 fant sted 28. juli til 5. august på Wembley Arena i London. 40 utøvere fra 34 nasjoner deltok. Trekningen ble utført den 23. juli. Det ble en svært jevn finale mellom Lin Dan fra Kina og Lee Chong Wei fra Malaysia, hvor førstnevnte til slutt dro i land seieren. Finalen ble dermed en reprise av finalen i sommer-OL 2008 i Beijing og Lin forsvarte sin tittel som olympisk mester. Format. Turneringen begynner med innledende kamper: utøverene splittes opp i grupper og spiller mot de andre utøverene i sine egne grupper. De 16 gruppevinnerene kvalifiserer seg til neste del av turneringen, som er standard knockout-format. Skærsø. Skærsø var et gods og et stamhus i Danmark. Herregården Skærsø ble kjøpt av Hans Benzon (1650–1704), som var stamfar til «3. adelige linje av 1679» av Benzon-slekten. Christian Benzon opprettet stamhuset i 1722. Han døde barnløs i 1730, og Sophie Amalia Benzon (gift med Andreas Rosenpalm) tiltrådte stamhuset. Hun gav i 1754 avkall på stamhuset til fordel for sine fetre Christian Ulrich von Nissen (1691–1756) og Christian Siegfried von Nissen (1690–1763). Det var i opprettelsesbrevet bestemt at dersom personer utenfor Benzonfamilien tiltrådte stamhuset, skulle de ta det benzonske navn og våpen etter å ha fått kongelig patent på dette, og Christian Ulrich og Christian Siegfried tok dermed navnet von Nissen-Benzon. Christian Ulrich var barnløs og Christian Siegfried hadde to døtre. Stamhuset fulgte derfor Christian Siegfrieds eldste datter Christine Sophie von Nissen-Benzon (1734–1772), gift med oberst Jacob Ludvig de Vauvert (1727–1809), som tok navnet de Vauvert-Benzon for å bli stamherre til sin frues gods. Deres datter Frederikke Christiane de Vauvert‑Benzon var gift med rittmester Henrik Fischer (1734–1794), og deres sønn major og stamhusbesitter Jacob Ludvig Fischer (1776–1833) ble opptatt i den danske adelstanden med navnet "von Fischer‑Benzon" i 1805. Kazimierz Długopolski. Kazimierz Długopolski (født 6. juli 1950 i Zakopane) er en polsk tidligere kombinertløper som representerte Start Zakopane og WKS Zakopane. I OL ble han nummer 12 i Sapporo i 1972 og 24 (av 29 fullførende deltakere) i Lake Placid i 1980. I VM ble han nummer 13 i Falun i 1974 og 9 i Lahti i 1978. Han ble polsk mester individuelt to ganger – i kombinert i 1977 og i spesielt hopp (stor bakke) i 1978 – og dessuten polsk mester på 4 x 10 kilometer stafett seks ganger – i 1973, 1976, 1978, 1980, 1982 og 1984. Kazimierz Długopolski har i senere år vært trener og internasjonal hoppdommer. Hans sønn Krystian Długopolski har vært skihopper og har deltatt i OL. Li Xuerui. Li Xuerui (født 24. januar 1991 i Chongqing) er en kinesisk badmintonspiller. Hun ble kvalifisert til Sommer-OL 2012 i London etter å ha kommet blant de beste på verdensrankingen, og gikk inn i turneringen seedet som nummer 3.. I OL kom hun til finalen i singel for kvinner hvor hun vant 2-1 i sett over landskvinnen Wang Yihan. Li ble dermed olympisk mester i sitt første OL. Marek Pach. Marek Pach (født 16. desember 1954 i Zakopane) er en polsk tidligere kombinertløper og skihopper som representerte Wisła-Gwardia Zakopane. I OL i Innsbruck i 1976 ble han nummer 20 (av 33 fullførende deltakere) i kombinert og nummer 40 (av 54 deltakere) i storbakken i spesielt hopp. Samme år ble han polsk mester i spesielt hopp, stor bakke. Pach driver i dag (2012) en sportsforretning i Zakopane. Skyting under Sommer-OL 2012 – Trap kvinner. Kvinnenes trap under Sommer-OL 2012 fant sted 4. august 2012 på Royal Artillery Barracks. Øvelsen bestod av to deler: en innledende skyting og en finale. I den innledende skytingen skjøt hver skytter 3 omganger med 25 duer, hvor 10 duer ble kastet til venstre, 10 til høyre og 5 rett fra skytteren. Skytteren kunne skyte to skudd mot hver due. De 6 beste skytterne i den innledende skytingen gikk videre til finalen. Der ble det skutt mot ytterligere 25 duer, men det var bare lov å skyte ett skudd mot hver due. Totalsummen fra alle 100 duene ble brukt for å bestemme den endelige rangeringen av deltakerne. Ved poenglikhet brukes omskyting hvor man skyter en og en due til det ikke lenger er poenglikhet. Gull til Italias Rossi og ny verdensrekord. Italienske Jessica Rossi startet med perfekt skyting og traff alle 75 duene i den innledende skytingen, og satte dermed ny verdensrekord. Slovakiske Zuzana Štefečeková fulgte like bak med to duer mindre, og en due etter henne igjen lå Suzanne Balogh fra Australia og Delphine Reau fra Frankrike før finalen. I finalen fortsatte Rossi med fantastisk skyting, og bommet bare på en due, slik at hun endte med ny verdensrekord på 99 av 100 duer og olympisk gullmedalje. 6 duer bak fulgte tre jenter som måtte i omskyting om sølv og bronse. Štefečeková tok sølvet, Reau tok bronsen, og Alessandra Perilli fra San Marino ble henvist til fjerdeplassen. Circuit Ricardo Tormo. Circuit Ricardo Tormo, også kalt Circuit de Valencia, offisielt navn Circuit de la Comunitat Valenciana Ricardo Tormo, er en racerbane i Cheste, Comunitat Valenciana, Spania, rundt 20 kilometer utenfor byen Valencia. Banen ble bygget i 1999 og har en kapasitet på tilskuere, hvorav sitteplasser. På grunn av de milde vintertempeaturene blir banen ofte brukt som testbane av Formel 1-teamene. Den største løpet som kjøres på banen er MotoGP-løpet Valencias Grand Prix. Banen er oppkalt etter den spanske Grand Prix-motorsykkelføreren Ricardo Tormo, som døde av leukemi i 1998. Daniel Bremer Juell. Daniel Bremer Juell (født 1. januar 1808 i Seljord i Bratsberg amt, død 26. mai 1855 i Hamburg) var en norsk prest og stortingsmann. Han var sønn av sorenskriver Ole Juell. Juell ble født i Seljord i Bratsberg amt. Han ble student i 1826 og cand. theol. i 1831. I 1832 ble han styrer ved borgerskolen i Kragerø, og i 1836 ble han kateket i den samme byen. Fra 1845 til 1849 var han sokneprest i Porsgrunn, og fra 1849 til 1855 var han biskop i Tromsø stift. Juell representerte Kragerø på Stortinget i 1839 og 1835, og Porsgrunn og Brevik i 1848. Han var i 1839 sekretær i tollkomiteen, 1845 medlem i bakkomiteen og 1848 sekretær i kirkekomite nr. 1. Juell døde i Hamburg i 1855, på en reise til Karlsbad. Han ble gravlagt i Christiania. Alessandra Perilli. Alessandra Perilli (født 1. april 1988 i Rimini, Italia) er en sanmarinsk sportskytter. Under Sommer-OL 2012 i London tok hun en fjerdeplass i trap, kvinner etter omskyting mellom tre utøvere om sølvmedaljen. Perilli var flaggbærer under åpningen av London-lekene. Ricardo Tormo. Ricardo Tormo Blaya (født 7. september 1952 i Ayacor, regionen Valencia, Spania, død 27. desember 1998 i Valencia, Spania) var en spansk motorsykkelfører. I 1978 og 1981 ble han verdensmester i 50cc-klassen. Ricardo Tormo døde i 1998 av leukemi. For å hedre han ble racerbanen som i 1999 ble åpnet ved Cheste, nær Valencia, kalt "Circuit de la Comunitat Valenciana Ricardo Tormo". Jessica Rossi. Jessica Rossi (født 7. januar 1992 i Cento) er en italiensk skytter. Rossi ble juniorverdensmester i olympisk trap i 2007 og seniorverdensmester i 2009. Rossi vant olympisk gull under Sommer-OL 2012 i London i olympisk trap, og satte ny verdensrekord både i innledende skyting med 75 av 75 duer, og samtidig ny totalrekord inkludert finale med 99 av 100 duer. Høeg (adelsslekt). a>, som også ble brukt av slekten Banner-Høeg, en gren av Banner-slekten som førte navnet Høeg Høeg eller Høg er en dansk uradelig slekt fra Jylland, som er utdød i Danmark, men som fortsatt lever i Tyskland. Slekten førte i sitt våpen et halvt villsvin, i likhet med familien Bugge, som slekten utvilsomt er beslektet med. Slektens eldste kjente medlemmer er to brødre, ridderen Lage Rød (nevnt 1350 og 1354) og riksråd Bo Høg (1367 og 1377) til Ørum. Han var far til Christen Høg, hvis sønn Bo Høg til Tanderup og Astrup døde mellom 1478 og 1484, trolig som slektens sidste mand, og ridderen Per Høg (nevnt 1394 og 1408) til Tanderup. Han var far til Sophie Høg, som 1406 ble gift med riksråd Niels Eriksen Banner (nevnt 1406 og 1435), og hvis etterkommere tok navnet Høeg, mens de fortsatte å føre familien Banners våpen (slekten kalles derfor ofte Banner-Høeg). Niels Eriksen Banner var far til ridderen Peder Høeg (nevnt 1466 og 1472) til Eskær, hvis sønn var riksråd Niels Høeg (død 1524) til Eskær, og til ridderen Eskild Nielsen (død 1493 eller 1494), hvis sønn Jacob Høg (nevnt 1524 og 1528) til Lergrav, Eskær og Vang var far til Just Høeg (død 1557) til Vang og Lergrav. Han var far til Jacob Høeg (død 1610) til Trudsholm, hvis sønnesønns sønn Iver Høg (1652-1683) ble opptatt i friherrestanden, og til Stygge Høeg (død ca. 1630) til Vang, Kærgårdsholm og Stensgård, som var far til ridderen Jens Høeg (1591-1648) til Vang, riksråd Mogens Høg (1593-1661) til Kærgårdsholm og rikskansler Just Styggesen Høeg (1584-1646) til Gjorslev, hvis sønner var Stygge Høeg (nevnt 1653 og 1682) til Gjorslev og visestattholder Just Høeg (1640-1694) til Gjorslev og Fultofte. Slekten lever nå i Tyskland. Banner (adelsslekt). Banner er en dansk uradelsslekt, som førte et våpen med et av rødt og sølv skrådelt felt, og som hjelmtegn en rekke bannere. Slekten hevdet i likhet med den svenske slekten Baner å stamme fra Timme Sjællandsfarer. Han skulle under Knut II av Danmarks kamper i England, ifølge et sagn, i et kritisk øyeblikk, da bannerføreren var falt, ha stanset uordenen i hæren, ved å feste en bøkegren til odden av sitt spyd, og brukt det som banner. Navnet tok slekten imidlertid først på reformasjonstiden. Den første mann av slekten som kan påvises er Erik Nielsen (død 1345), lensmann på Aalborghus og marsk. En gren av hans etterkommere i mannslinjen tok senere navnet Høeg, men fortsatte å føre Banner-våpenet. Niels Eriksen Banner til Vinstrup og Asdal (riksråd 1438, lensmann på Aalborg 1447) ble stamfar for den grenen av slekten som fortsatt førte navnet Banner. Hans sønn Anders Nielsen Banner til Vinstrup, Asdal, Kokkedal m.m. (død ca. 1486) var riksråd. Hans sønnesønn var riksråd og riksmarsk Erik Eriksen Banner. Slekten eide hovedgården Høgholt på 1400 og 1500-tallet. På Frederik IIIs tid var Erik Banner til Oregaard m.m. (død 1687) og Niels Banner (død 1670) til Hagenskov (Frederiksgave) geheimeråder og inntok innflytelsesrike stillinger i den nye enevoldsstaten. Med sistnevntes sønnesønn, kaptein i Søetaten Niels Banner, døde slekten ut i 1713. Thriller - en grym film. Thriller – en grym film er en svensk eksploateringfilm fra 1973 innenfor voldtekt & hevn-sjangeren. Premierevisningen skjedde ved filmfestivalen i Cannes i mai 1973, men den fikk ikke svensk premiere før 30. oktober 1974. Den ble skrevet og regissert av Bo Arne Vibenius under aliaset «Alex Fridolinski». Den forteller historien om en ung, stum kvinne (spilt av Christina Lindberg) som blir tvunget inn i avhengighet av heroin, deretter begynner hun å arbeide som prostituert før hun tar hevn over de mennene som var ansvarlige. Handling. "Thriller – en grym film" handler om Madeleine som blir voldtatt som syvåring, noe som sjokkerer henne så mye at hun mister evnen til å snakke. Da hun som 19-åring møter halliken Tony (Heinz Hopf), må hun på nytt oppleve voldtekter. Tony påtvinger Madeleine en heroinavhengighet, og for at hun skal tilfredsstille sin narkotikaavhengighet tvinges hun inn i prostitusjonen og møter der de mest ekle snuskgubber. De penger som Madeleine tjener benytter hun på kurs i karate i hemmelighet, hun lærer seg også avansert bilkjøring og undervisning i pistolskyting for å kunne ta hevn på alle som var ansvarlig for hennes skjebne. Om filmen. Filmen inneholdt grove sex- og voldtektskildringer og ble tungt sensurert. men den har siden oppnådd kultstatus. Filmen ble markedsført som første filmen noensinne som ble totaltforbudt av sensuren i Sverige, men denne påstanden var falsk. Den første filmen som ble totalforbudt i Sverige var "Trädgårdsmästaren" fra 1912. Filmens kultstatus ble bekreftet av Quentin Tarantino som har fortalt at den var en av inspirasjonskildene for hans filmserie "Kill Bill", i særdeleshet figuren «Elle Driver» (spilt av Daryl Hannah) som også har en øyenlapp over det ene øyet og er like dødelig. Daniel Ekeroths bok om svenske eksploateringfilmer, "Swedish Sensationsfilms: A Clandestine History of Sex, Thrillers, and Kicker Cinema", ble det avslørt at produsentene tok en stor livsforsikring på filmens stjerne, Christina Lindberg, da det ble benyttet levende ammunisjon i actionscenene, og at hun innførte saltoppløsning i sprøytescenene. Utgivelser. Den opprinnelige spilletiden var 107 minutter. Den svenske sensuren kappet den ned til først 104 minutter og deretter 86, men ble fortsatt forbudt. Først da den var nede i 82 minutter ble den tillatt vist. Den amerikanske versjonen var også på 82 minutter. Besetning. Vibenius selv opptrer i en kort cameoscene matselger. Sally Kipyego. Sally Jepkosgei Kipyego (født 19. desember 1985 i Uasin Gishu) er en kenyansk løper som er spesialist på langdistanser. Hun vant sølv på 10 000 meter under verdensmesterskapet i friidrett 2011 i Daegu, Korea. Under Sommer-OL 2012 i London vant hun også sølv på distansen. Tiago Camilo. Tiago Henrique de Oliveira Camilo (født 24. mai 1982 i Bastos) er en brasiliansk judoka. Han har et sølv og en bronse fra OL. Grand Hotel (Arendal). Grand Hotell var et hotell i Arendal med adresse Langbryggen 19. Den første bygningen ble bygget i 1660 av Hans Sørensen Tysch. Det ble brukt på 1700-tallet til handelsvirksomhet. Det ble overtatt av Anders og Hans Dedekam i 1827, og ble ettervert brukt som festlokaler. I 1852 kjøpte Günther Sandberg bygningen og startet med den første hotelldriften i bygget. det ble så solgt til tyskeren Jodochus Edmundus Schnurbusch, som drev hotellet videre. Hotellet ble blant annet brukt til samlingsted og til kortspill for byen fornemme borgere på 1800-tallet, med byens første ordfører Morten Smith Dedekam i spissen. Bygget gikk med i brannen i 1868, og ble igjenoppbygget av Schnurbusch i mur. Det ble ombygget i 1934/1935 med ny restaurant i første etasje og på taket, etter at Hans Michaelsen kjøpte bygget. Hotellet ble rekvirert av tyskerne under andre verdenskrig, og brukt av engelske soldater etter frigjøringen. Hotellet ble i denne perioden start nedslitt og ramponert. Bygget ble restaurert rett etter krigen, og Michaelsen solgte det 1. juni 1974 til skipsreder Marlow Wangen. Hotelldriften opphørte, og det ble omgjort til kontorer. Bygget går fremdeles under navnet «Grandgården». Hiroaki Hiraoka. Hiroaki Hiraoka (født 6. februar 1985 i Hiroshima) er en japansk judoka. Under Sommer-OL 2012 i London tok han sølv i –60 kg-klassen. Han har også to sølv og en bronse fra VM i judo. Grimstad Sykkelfestival. Grimstad Sykkelfestival er et sykkelritt i landeveissykling. Rittet er et showritt og har ingen UCI-klassifisering. Rittet er av typen kriterium, og er et showritt som samler noen internasjonale stjerner, men mest norske syklister. Riki Nakaya. Riki Nakaya (født 25. juli 1989 i Matsuyama (Ehime)) er en japansk judoka. Under Sommer-OL 2012 i London tok han sølv i -73 kg-klassen. Han ble også verdensmester i samme vektklasse i Paris i 2011. Nicola Spirig. Nicola Spirig (født 7. februar 1982 i Bülach, Sveits) er en sveitsisk triatlet. Under Sommer-OL 2008 i Beijing kom hun på åttendeplass. Under Sommer-OL 2012 i London ble hun olympisk mester. Hun vant med noen få tusendeler foran svenske Lisa Nordén. Zuzana Štefečeková. Zuzana Štefečeková (født 15. januar 1984 i Nitra) er en slovakisk skytter. Štefečeková vant olympisk sølv under Sommer-OL 2008 i Beijing i olympisk trap, deretter gjentok hun bedriften under Sommer-OL 2012 i London etter at hun vant omskytingen med Delphine Reau fra Frankrike som tok bronsen. Štefečeková ble verdensmester i olympisk trap i 2010, og har også vunnet verdenscupstevner og verdenscupfinalen i 2004. Belgias Grand Prix 2012. Belgias Grand Prix 2012 (offisielt navn: 2012 Formula 1 Shell Belgian Grand Prix) var et Formel 1-løp som ble arrangert 2. september 2012 på Circuit de Spa-Francorchamps i Belgia, etter en sommerpause på fem uker. Det var det tolvte løpet i Formel 1-sesongen 2012 og det 77. Belgias Grand Prix. Løpet ble vunnet av Jenson Button, som startet fra pole position. Sebastian Vettel kom på andreplass og Kimi Raikkonen på tredje. Like etter starten på løpet var Romain Grosjean, Lewis Hamilton, Fernando Alonso og Sergio Perez innblandet i en kollisjon før første sving, og alle fire måtte bryte løpet. Pastor Maldonado måtte bryte etter tredje runde på grunn av skader etter en kollisjon med Timo Glock, og Narain Karthikeyan krasjet ut av løpet på den 30. runden, slik at det på de siste fjorten rundene bare var 18 biler igjen i løpet. Risjod Sobirov. Rishod Sobirov (russisk: Ришод Собиров; født 11. september 1986) er en usbekisk judoka. Sobirov er dobbelt verdensmester fra 2010 og 2011 i den letteste judovektklassen (-60 kg), og tok bronse både i sommer-OL 2008 i Beijing og sommer-OL 2012 i London. Han var fra 2011-2012 ranket som nr. 1 i verden i sin vektklasse. Delphine Reau. Delphine Jeanine Annie Racinet (født 19. september 1973 i Melun) er en fransk skytter som konkurrerer i olympisk trap. Reau vant olympisk sølv under Sommer-OL 2000 i Sydney i øvelsen og under Sommer-OL 2012 i London tok hun bronse, etter at hun tapte omskytingen om sølvet med slovakiske Zuzana Štefečeková. Dimitri Peters. Dimitri Peters (født 4. mai 1984 i Russland) er en tysk judoka. Under sommer-OL 2012 i London tok han bronse i -100 kg-klassen. Dotsie Bausch. Dotsie Bausch (født 6. mars 1973 i Irvine) er en amerikansk syklist som deltar i banesykling.. Dotsie Bausch er en tidligere modell som utviklet spiseforstyrrelser og fikk problemer med rusmisbruk. Hun er 1,73 cm høy, og veide på et tidspunkt bare 45 kilo. Hun begynte med sykling i 1998, 26 år gammel, som en terapi for problemene hun hadde. Hun hadde utviklet treningsnarkomani under sin periode med anorexia og ble anbefalt av terapauten sin å begynne med en ny idrett som ikke automatisk ville gi assosiasjoner til tiden med spiseproblemer. Under Sommer-OL 2012 i London vant hun sølv i kvinnenes lagforfølgelse. Erick Barrondo. Erick Barrondo (født 14. juni 1991 i San Cristobal Alta Verapaz) er en guatemalsk kappgjenger. Under Sommer-OL 2012 i London vant han sølv på 20 kilomenter kappgang. Det var Guatemalas aller første medalje i de olympiske leker gjennom tidene. Oldtiden (tidsskrift). Oldtiden, med undertittel Tidsskrift for norsk forhistorie, var et tidsskrift som ble utgitt i årene 1910-1940 av de arkeologiske museene i Norge. Tidskriftet inneholdt vitenskapelige artikler, og dessuten tilvekstfortegnelser for museene. Redaktør var A.W. Brøgger. Andreas Tölzer. Andreas Tölzer (født 27. januar 1980 i Bonn) er en tysk judoka. Under sommer-OL 2012 i London vant han bronse i +100 kg-klassen. Han har i tillegg to sølv fra VM i 2010 og 2011 i tillegg til ett gull og to bronse fra EM. Chen Ding. Chen Ding (født 5. august 1992 i Yunnan) er en kinesisk kappgjenger. Han ble olympisk mester under Sommer-OL 2012 i London på distansen 20 km. kappgang på tiden 1.18.46 som var ny olympisk rekord. Norgesmesterskapet i alpint 2012. Norgesmesterskapet i alpint 2012 var det norske mesterskapet i alpin skiidrett. Superkombinasjon. 2012 alpin 2012 Friidrett under Sommer-OL 2012 – 1500 meter herrer. Herrenes 1500 meter under Sommer-OL 2012 i London vil bli holdt på Olympiastadion 3. til 7. august. Henrik Ingebrigtsen som representerte Norge under øvelsen kom på 5. plass i finalen med ny norsk rekord. Semifinaler. Kvalifikasjonskrav: de første 6 i hvert heat (Q) pluss de 6 raskeste tidene (q). Semifinale 1. Søndag, 5. august 2012 - 20:15 Referanser. 1500 Liang Chow. Liang Chow (tidligere Qiao Liang, Forenklet kinesisk: 乔良, Kinesisk: 喬良, Pinyin: Qiáo Liáng) (født 1. januar 1968 i Beijing) er en tidligere kinesisk turner og nåværende turntrener. Han flyttet til USA i 1990 og ble amerikansk statsborger i 2002. Han trente først turnere ved University of Iowa, men startet etterhvert sitt eget treningsstudio i Des Moines, Iowa. Han var personlig trener for Shawn Johnson som vant gull under Sommer-OL 2008 i Beijing og er trener for Gabrielle Douglas som ble olympisk mester i mangekamp (individuelt og lag) under Sommer-OL 2012 i London. Gustav Antonio Gjessing. Gustav Antonio Gjessing (født 1835 i Drammen, død 1921 på Lysaker) var en norsk filolog og skolemann. Han var sønn av Christian Gjessing og Anne Stoltenberg, og gift med Helga Margarita Elisabeth Monrad, en datter av teologen og filosofen Marcus Jacob Monrad. G. A. Gjessing var far til arkeologen Helge Gjessing og farfar til arkeologen og sosialantropologen Gutorm Gjessing. Gjessing er særlig kjent for sine oversettelser av norrøne kildetekster, først og fremst "Den ældre Edda" (1866 og 1899), men leverte også viktige bidrag til sagaforskningen, bl.a. med sitt tobindsverk om "Undersøgelse af Kongesagaens Fremvæxt" (1873 og 1876). Fra 1865 til 1880 var Gjessing adjunkt og etter hvert overlærer ved Kristiansand katedralskole. Fra 1880 til 1904 var han rektor ved Arendals skole. Gjessing var medlem av Arendal bystyre fra 1897 til 1900, og dessuten formann for Arendals Museum. The Long and Winding Road (sang). «The Long and Winding Road» er en sang av The Beatles som ble skrevet av Paul McCartney, men offisielt kreditert McCartney. Sangen ble først utgitt 8. mai 1970 i Storbritannia på albumet "Let It Be" (som ble utgitt ti dager senere i USA). 11. mai 1970 ble «The Long and Winding Road» utgitt som A-side singel i USA (med «For You Blue» på B-siden). Singlen nådde førsteplass på hitlister som "Billboard", "Cashbox" og "Record World" i samme land. Bakgrunn. «The Long and Winding Road» ble skrevet høsten 1968 mens gruppen slet med interne problemer i forbindelse med innspillingen av "The Beatles". Teksten er en refleksjon over hvordan ting hadde utviklet seg i negativ retning mellom fire menn som en gang i tiden var nære kamerater. McCartney tenkte på Ray Charles sin sangstil da han komponerte sangen. "Get Back Sessions" – januar 1969. De tidligste opptakene som finnes av «The Long and Winding Road», stammer fra 7. januar. McCartney sitter ved et piano og spiller den for kamerateamet mens han venter på at John Lennon, George Harrison og Ringo Starr skal dukke opp. Han sneier også så vidt innom sangen mens de øver på «Maxwell's Silver Hammer» 8. januar presenterer McCartney sangen for de andre i gruppen mens de øver på «I Me Mine». Litt senere lærer han den bort til Harrison og Starr, mens Lennon er opptatt med å snakke med filmfolkene om en potensiell fremtidig konsert. Kun et vers med tekst er ferdig på dette stadiet. Dagen etter spiller McCartney den mens han venter på at de andre skal dukke opp, mens 10. januar spiller han den også alene mot slutten av dagen etter at Harrison har forlatt gruppen midlertidig grunnet uoverenstemmelser med Lennon og McCartney. 26. januar er gruppen i Apple Studios og forsøker seg blant annet på «The Long and Winding Road», men det ender opp i tøyse-versjoner i stedet. Enkelte klipp fra dette, ble med i filmen "Let It Be". De forsøker seg også litt på sangen både 27. og 28. januar. 31. januar gjør de endelig ordentlige forsøk på å få til sangen. Lennon spilte bass og Harrison elektrisk gitar via en Leslie forsterker. En komplett tagning ble valgt ut av Glyn Johns til det planlagte, men forkastete albumet "Get Back" (se «Don't Let Me Down» for mer informasjon) og "Anthology 3" i 1996. McCartney synger begge mellomvers her. En senere tagning fra 31. januar ble med i sin helhet i filmen "Let It Be". Her spiller Billy Preston en orgelsolo over andre mellomvers. 17. november 2003 ble "Let It Be... Naked" utgitt. Her sammenklippet de de to nevnte versjonene fra 31. januar. Koblepunktet inntraff når Preston startet sin orgelsolo. 1. april 1970 hadde Phil Spector leiet inn 50 musikere/korister til pålegg på blant annet «The Long and Winding Road». Arrangementet var på forhånd skrevet av Richard Hewson. Resultatet av den innspillingsøkten kom ut på albumet "Let It Be". McCartneys vokal og piano høres, mens Lennons bass og Harrisons gitar er nesten «begravet» ned i miksen. McCartney likte overhodet ikke denne versjonen med strykere, blåsere og kor. Han hevdet at dette ble gjort uten hans vitende. «The Long and Winding Road»-versjoner utgitt offisielt med Paul McCartney. Paul McCartney har spilt «The Long and Winding Road» på konserter og første gang han gjorde det var 9. september 1975 i Southampton. Kraniektomi. Kraniektomi er en operasjonsteknikk som brukes i forbindelse med hjernekirurgi. Hodeskallen åpnes ved at en sager ut en benlapp, på samme måte som i en kraniotomi. Men etter inngrepet blir ikke lappen satt tilbake i skallen. Dette kan ha flere årsaker; Skader i selve beinet eller at hjernen er for opphovnet til at lappen kan settes på plass. Selv om benlappen blir fjernet fra skallen, og ikke kan sette tilbake under inngrepet, kan den i mange tilfeller festes igjen på et senere tidspunkt. I slike tilfeller vil kirurgen plassere lappen på et annet sted. I de fleste tilfeller vil kirurgen plassere benlappen i abdomen (buken; området mellom brystkassen og bekkenet), under fettvevet, hvor det blir beskyttet og bevart av pasientens egen kropp. Dersom det for eksempel er en infeksjon i benlappen som fjernes, vil den bli forkastet. I slike tilfeller er det mulig å bruke kunstig bein for å hjelpe gjenoppbygningen på et senere tidspunkt. Lenny Von Dohlen. Lenny Von Dohlen (født 22. desember 1958 i Augusta i Georgia) er en amerikansk skuespiller med erfaring fra fjernsyn, film og teaterscenen. Claus Bille. Claus Bille (født ca. 1490, død 4. januar 1558 på Lyngsgård i Skåne) til Lyngsgård, Raabelev, Vandaas, Allinde og flere andre gods, var en dansk ridder og riksråd. Han tilhørte adelsslekten Bille, og var sønn av riksråd Steen Basse Bille og Margrethe Clausdatter Rønnov. Han var bror til erkebiskop Torbern Bille og fetter til statsmannen Eske Bille. I 1528 ble han lensherre på Båhus slott og medlem av det norske Riksrådet, siden også av det danske. Han deltok i Stockholms blodbad og sto sammen med Søren Norby for arrestasjonene av den svenske adel. Frederik Is regjering satte pris på Claus Bille, og Billeslekten fikk i denne perioden større politisk makt og innflytelse enn noen andre adelsslekter. Claus Bille var blant annet far til Beate Clausdatter Bille og derfor morfar til Tycho Brahe. Han ligger begravet sammen med sin hustru Lisbet Ulfstand i Vram kirke. Den karelo-finske sosialistiske sovjetrepublikk. Den karelo-finske sosialistiske sovjetrepublikk(finsk: Karjalais-suomalainen sosialistinen neuvostotasavalta; russisk: Каре́ло-Фи́нская Сове́тская Социалисти́ческая Респу́блика, tr. Karelo-Finskaya Sovetskaya Sotsialisticheskaya Respublika) kort sagt karelo-finske SSR, var en kortlivet sovjetrepublikk, som eksisterte fra 1940 til den ble en del av den russiske SFSR som provinsen Karelian Autonome SSR i 1956. Mathias Dahl Gjessing. Mathias Dahl Gjessing (født 1814 i Kristiansand, død 1896 i Kristiania) var en norsk embetsmann og forkjemper for nynorsk (landsmål). Personlige liv. Mathias Dahl Gjessing var sønn av offiseren Mads Dahl Gjessing og Aasille Aabel og bror av Søren Christian Gjessing. Mathias Dahl Gjessing var gift med Amalie Beate Just. De hadde sønnene misjonæren Ragnvald Gjessing (f. 1859) og ingeniøren Alf Gjessing (f. 1862). Mathias Dahl Gjessing var direktør for Den norske Enke-Kasse, en forløper for Statens pensjonskasse. Målmannen. I forbindelse med målstriden i 1850-årene fremsto Gjessing som én av de fremste talsmenn for landsmålet, som han anså for folkespråket, i motsetning til bymålet, som han oppfattet som dansk. I forgrunnen for hans engasjement sto ønsket om å demokratisere skriftspråket. Han var en ivrig tilhenger av Ivar Aasen og en venn av Ole Vig. Polona Batagelj. Polona Batagelj (født 7. juni 1989 i Sempeter pri Gorici) er en slovensk syklist, som konkurrerer i landeveissykling. Hun kom på 22. plass i landeveisrittet ved sommer-OL 2012 i London. Adam Krzysztofiak. Adam Krzysztofiak (født 21. januar 1951 i Zakopane, død 16. januar 2008 samme sted) var en polsk skihopper som representerte SNPTT Zakopane og WKS Legia Zakopane. Krzysztofiak tok bronse i junior-EM i hopp i Bollnäs i 1969. Året etter ble han nummer 4 i skiflygingsrennet i Vikersund. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i årene 1970-1976, med 26. plass i 1975/76 som beste sammenlagtplassering. Beste plassering i enkeltrenn i Hoppuka var 11. plass i Innsbruck 3. januar 1971. Han var med i VM i 1970 og 1974, med 23. plass i normalbakken i Falun i 1974 som beste plassering. Han deltok i OL i 1972 og 1976, og greide 24. plass i normalbakken i Sapporo i 1972. I skiflygings-VM i Planica i 1972 ble han nummer 26 av 43 deltakere. Han ble fire ganger polsk mester i hopp - i stor bakke i 1971 og i normalbakke i 1972, 1974 og 1975. Adam Krzysztofiak var født like ved storbakken Wielka Krokiew i Zakopane. Av yrke var han murer. Friidrett under Sommer-OL 2012 – 10 000 meter herrer. 10.000 meter for herrer under sommer-OL 2012 i London ble arrangert den 4. august 2012 på Olympiastadion. Det var hjemmehåpet Mohammed Farah som ble olympisk mester foran Galen Rupp fra USA og Tariku Bekele fra Ethiopia. Greg Rutherford. Greg Rutherford (født 17. november 1986) er en britisk friidrettsutøver som konkurrerer i 100 meter og lengdehopp. På hjemmebane under Sommer-OL 2012 i London vant han gullmedalje i herrenes lengdehoppkonkurranse den 4. august 2012. Bordtennis under Sommer-OL 2012 – Singel kvinner. Kvinnenes bordtennis under Sommer-OL 2012 fant sted fra 28. juli til 1. august 2012 på ExCeL Exhibition Centre i London. Friidrett under Sommer-OL 2012 – 400 meter herrer. Herrenes 400 meter finner sted den 6. august 2012 på Olympiastadion. Semifinaler. Kvalifikasjonskrav: De første 2 i hvert heat (Q) pluss utøverne med 2 raskeste tidene (q) kvalifiserte seg. Finale. Bare for tredje gang i den moderne olympiske historie er det ikke noen løpere fra USA i finalen på denne øvelsen. Friidrett under Sommer-OL 2012 – 3000 meter hinder damer. Kvinnenes 3000 meter hinder fant sted 4. og 6. august 2012 på Olympiastadion. Russiske Julija Zarudneva tok gull og satte ny personlig rekord med tiden 9:06.72 Friidrett under Sommer-OL 2012 – Stavsprang damer. Kvinnenes stavsprang finner sted den 4. august 2012 på Olympiastadion. Resultater. Kvalifiseringskravet var 4.60m (Q) eller de 12 beste hoppene (q). Det var ikke nødvendig med hopp på 4.60 Friidrett under Sommer-OL 2012 – 3000 meter hinder herrer. Herrenes 3000 meter hinder finner sted den 5. august 2012 på Olympiastadion. Skånegriffen. Skånegriffen er en heraldisk griff som opptrer i flere skånske våpenskjold. Padling under Sommer-OL 2012 – C-2 slalåm menn. Herrenes C-2 slalåm i padling under Sommer-OL 2012 fant sted fra 30. juli til 2. august 2012 på Lee Valley White Water Centre i London. Padling under Sommer-OL 2012 – K-1 slalåm kvinner. Kvinnenes K-1 slalåm i padling under Sommer-OL 2012 fant sted fra 30. juli til 2. august 2012 på Lee Valley White Water Centre i London. Katie Ledecky. Kathleen Genevieve Ledecky (født 17. mars 1997 i Washington DC, USA) er en amerikansk svømmer. Katie Ledecky bor i Bethesda, Maryland og er datter av David og Mary Gen Ledecky. Moren er en tidligere svømmer for University of New Mexico. Hun trenes av Yuri Suguiyama og er medlem av Curl-Burke Swim Club. Under Sommer-OL 2012 i London ble hun olympisk mester på 800 meter fri. I finalen satte hun amerikansk rekord med tiden 8:14.63. Det er den nest raskeste tiden i verden noensinne; bare slått av Rebecca Adlingtons verdensrekord under Sommer-OL 2008 i Beijing. Badminton under Sommer-OL 2012 – Double menn. Mennenes doubleturnering i badminton under Sommer-OL 2012 vil finne sted 28. juli til 5. august på Wembley Arena. 32 utøvere fra 14 nasjoner vil delta. Trekningen ble utført den 23. juli. Badminton under Sommer-OL 2012 – Double kvinner. Kvinnenes doubleturnering i badminton under Sommer-OL 2012 fant sted mellom 28. juli og 4. august på Wembley Arena. 32 utøvere fra 14 nasjoner deltok. Trekningen ble utført den 23. juli. Det var det kinesiske paret Tian Qing og Zhao Yunlei som vant finalen og ble olympiske mestre. Diskvalifikasjoner. Konkurransen ble en av de mest omdiskuterte under hele OL, da flere av de beste utøvere ble disket fordi de ikke gjorde sitt beste for å vinne kampene. Boksing under Sommer-OL 2012 – Fluevekt kvinner. Kvinnenes fluevekt i boksing under Sommer-OL 2012 finner sted fra 5. august til 9. august 2012 på ExCeL Exhibition Centre i London. Boksing under Sommer-OL 2012 – Lettvekt kvinner. Kvinnenes lettvekt i boksing under Sommer-OL 2012 finner sted fra 5. august til 9. august 2012 på ExCeL Exhibition Centre i London. Boksing under Sommer-OL 2012 – Mellomvekt kvinner. Kvinnenes mellomvekt i boksing under Sommer-OL 2012 finner sted fra 5. til 12. august 2012 på ExCeL Exhibition Centre i London. Sykling under Sommer-OL 2012 – Terrengsykling menn. Nino Schurter (2), Jaroslav Kulhavý (1) og Marco Aurelio Fontana (3) Herrenes terrengsykling i sykling under Sommer-OL 2012 fant sted den 12. august 2012 på Hadleigh Farm i Essex. Sykling under Sommer-OL 2012 – Terrengsykling kvinner. Julie Bresset vant, Annie Last ble nummer åtte Terrengsykling kvinner i sykling under Sommer-OL 2012 fant sted den 11. august 2012 på Hadleigh Farm i Essex. Synkronsvømming under Sommer-OL 2012 – Duett. Duett i synkronsvømming under Sommer-OL 2012 finner sted den 7. august 2012 (finale) på London Aquatics Centre i London. Vektløfting under Sommer-OL 2012 – Menn 85 kg. Herrenes 85-kilosklasse i vektløfting under Sommer-OL 2012 fant sted den 3. august 2012 på ExCeL Exhibition Centre i London. Vektløfting under Sommer-OL 2012 – Menn 94 kg. Herrenes 94-kilosklasse i vektløfting under Sommer-OL 2012 fant sted den 4. august 2012 på ExCeL Exhibition Centre i London. Vektløfting under Sommer-OL 2012 – Kvinner 75 kg. Kvinnenes 75-kilosklasse i vektløfting under Sommer-OL 2012 fant sted den 3. august 2012 på ExCeL Exhibition Centre i London. University of Texas at El Paso. University of Texas at El Paso (UTEP) er et amerikansk statsuniversitet tilhørende utdanningssystemet University of Texas System. Skolen ligger i grensebyen El Paso ved Rio Grandes elvebredder. Skolen ble etablert i 1914 som The Texas State School of Mines and Metallurgy og en gruvegang finnes fortsatt i ørkenklippene som ligger innenfor skolens kampus. I 1949 ble navnet endret til Texas Western College og ble The University of Texas at El Paso i 1967. Høsten 2011 signerte skolen 22 640 studenter. UTEP er USAs største universitet der meksikansk-amerikanere utgjør flertallet, rundt 75 %. Innen denne gruppen er det det eneste universitet som er klassifisert som RU/H, "Research Universities" (høy forskningsaktivitet) av Carnegie Foundation. Skolen kjennetegnes av arkitekturen på kampusbygningene som er inspirert av den bhutanske stilen dzong. Videre har skolen mye sportshistorie og var den første sørstatsskole som la til rette for universitetssport og per 2012 fortsatt den eneste skolen fra Texas som har vunnet NCAAs baskeballmesterskap for menn. Den seieren kom i 1966, og skolen stilte da som første amerikanske universitet med kun afroamerikanske spillere. Hendelsen er gjengitt i Walt Disney Pictures' film Glory Road fra 2006. Internasjonalt har UTEP anerkjennelse som skolen til lengdehopplegenden Bob Beamon, og skolens historie fra friidrett er preget av internasjonale utøvere. Pam Grier. Pam Grier ved konvensjonen L6 i 2009. Pamela Suzette «Pam» Grier (født 26. mai 1949) er en amerikansk skuespiller. Hun ble kjent tidlig på 1970-tallet etter å ha spilt i en rekke av moderat suksessfulle eksploateringfilmer i sjangeren kvinner-i-fengsel og blaxploartasjon som "Foxy Brown" (1974). Hennes karriere ble revitalisert i 1997 etter hennes rolle i den ikoniske Quentin Tarantinos film "Jackie Brown". Hun fikk grunnet denne en nominasjon for Golden Globe som beste skuespillerinne. Hun har også blitt nominert for en SAG foruten også en Satellite Award for samme film. Nettstedet Rotten Tomatoes har rangert henne som den nest største kvinnelige actionhelt i filmhistorien. Regissør Quentin Tarantino har bemerket at hun "kan" være den første kvinnelige actionstjerne i filmhistorien. Tidlig liv. Grier ble født i Winston-Salem, Nord-Carolina, datter av Gwendolyn Sylvia (født Samuels), hjemmehjelp og sykepleier, og Clarence Ransom Grier,Jr., mekaniker og teknisk sersjant i det amerikanske flyvåpenet. Hun har en søster og en bror. Da hun var 6 år gammel ble hun voldtatt av to gutter mens hun var etterlatt uten tilsyn i sin tantes hus. «Det tok lang tid å behandle smerten fra det,» har hun sagt. «Du forsøker å behandle det, men du kommer aldri skikkelig over det. Og ikke bare meg; hele min familie måtte utholde mye skyld og sinne for at noe slikt skjedde med meg.» På grunn av sin fars militære karriere måtte familien hyppig skifte hjem i løpet av hennes barndom, og fra slike ulike steder som England inntil familien til sist ble fastboende i Denver, Colorado, hvor hun gikk på East High School. I Denver deltok hun i ulike teaterproduksjoner og deltok i en skjønnhetskonkurranse for å skaffe seg penger til å gå på videregående skole ved Metropolitan State College. I motsetningen til hva som har blitt hevdet, er hun ikke kusinen til fotballstjernen i National Football League Roosevelt Grier eller ishockeyspilleren Mike Grier. Karriere. Grier flyttet til Los Angeles i California i 1967, hvor hun i begynnelsen arbeidet som resepsjonist for filmselskapet American International Pictures (AIP). Hun ble oppdaget av regissøren Jack Hill, som lot henne spille i sin kvinne-i-fengsel-film "The Big Doll House" (1971), og "The Big Bird Cage" (1972). Mens hun var under kontrakt med AIP, spilte hun i en rekke tidlige blaxploartasjonfilmer (afroamerikanske eksploateringfilmer) hvor hun forestilte sterke, modige og selvsikre kvinner. Den første filmen var Jack Hills "Coffy" (1973), hvor hun spilte en sykepleier som søkte hevn over narkotikalangere; henne figur ble markedsført i traileren som «baddest one-chick hit-squad that ever hit town!» Filmen, som var fylt med seksuelle og voldelige elementer som var typisk for sjangeren, ble en suksess på kinoene, og Grier ble kjent som den første afroamerikanske kvinne som hadde hovedrollen i en actionfilm ettersom hovedroller i tidligere blaxploartasjonfilmer var menn. I sin anmeldelse av "Coffy", skrev filmkritikeren Roger Ebert at Grier var en skuespiller med «et vakkert ansikt og en forbausende form» og at hun eide en form for «fysisk liv» som andre kvinnelige skuespillere manglet. Grier gikk videre til å spille tilsvarende figurer i andre filmer fra AIP: "Foxy Brown" (1974), "Friday Foster", og "Sheba, Baby" (begge i 1975). Da interessen for blaxploartasjonfilmer ebbet ut gikk Grier over til andre, men mindre roller i en rekke år. Hun fikk gradvis bedre roller på 1980-tallet, inkludert som en prostituert i "Fort Apache the Bronx" (1981), som en heks i "Something Wicked this Way Comes" (1983), og som Steven Seagals detektivpartner i "Above the Law" (1988). Hun hadde en tilbakevendende rolle i TV-serien "Miami Vice" fra 1985 til 1989, og gjorde en rekke gjesteopptredener i TV-serier som "Martin", "Night Court" og "Fresh Prince of Bel Air", og hadde også en tilbakevendende rolle i TV-serien "Crime Story" mellom 1986 og 1988. Hennes rolle i filmen "Rocket Gibraltar" (1988) ble fjernet grunnet at filmens regissør, Daniel Petrie, fryktet «ettervirkninger fra flerkulturelle kjærlighetsscener». Hun opptrådte også i "Sinbad", "Preston Chronicles", "Cosby med familie", "The Wayans Bros.", og "Mad TV". I 1994 spilte Grier i Snoop Doggs video for «Doggy Dogg World», hans tredje singel. På slutten av 1990-tallet var Grier en del av besetningen i Showtimes TV-serie "Linc's", en komedie basert i en bar i Washington D.C. som gikk i to sesonger før den ble nedlagt. Hennes store gjennombrudd var i 1997 med tittelrollen i Quentin Tarantins "Jackie Brown", en film som delvis var en hyllest til hennes blaxploartasjonfilmer på 1970-tallet. Siden har hun opptrådt på betalekanalens TV-serie "The L Word som figuren «Kit Porter» og har tidvis vært innom TV-serien ' (hvor hun har hatt en gjentagende rolle). I 2010 begynte hun i en gjentagende rolle i science-fiction-serien "Smallville" som skurken «Amanda Waller», også kjent som «Den hvite dronning», hovedagent for Checkmate, et byrå for hemmelige operasjoner. Hun dukket også opp som venn og kollega av Julia Roberts' collegeprofessor i den romantiske komedien "Larry Crowne" (2011). I 2010 skrev hun (sammen med Andrea Cagan) sin selvbiografi, "Foxy: My Life in Three Acts". Personal liv. Grier har aldri giftet seg og har ingen barn. Hun var sammen med basketspilleren Kareem Abdul-Jabbar tidlig på 1970-tallet og hadde en 18 måneders affære med skuespilleren og komikeren Richard Pryor i tiden 1976–77. Hun var også romantisk knyttet til skuespilleren og komikeren Freddie Prinze in the 1970s. I 1998 var hun knyttet til musikkdirektøren Kevin Evans, men det ble avsluttet i 1999. Fra 2000 til 2008 var hun sammen med markedsdirektøren Peter Hempel. Hun mottok en æresdoktorgrad fra University of Maryland Eastern Shore i 2011 og mottok en tilsvarende ære fra Langston University i 2011. Hun har startet Pam Grier Community Garden and Education Center sammen med National Multicultural Western Heritage Museum. Christian Beyer. Christian Beyer (født 1482 in Kleinlangheim, død 21. oktober 1535 i Weimar) var en saksisk kansler og jurist. Han var en av de fremste rettslærde i Europa på begynnelsen av 1500-tallet, og spilte en sentral rolle under Reformasjonen frem til sin død, bl.a. som en viktig deltager under riksdagen i Augsburg, hvor den augsburgske konfesjon ble vedtatt. Ostemasse. Ostemasse er den halvfaste massen som utskilles fra melk ved tilsetning av løype eller sure stoffer som f.eks. eddik. Hovedinnholdet i ostemasse er melkens proteiner og fettstoffer. Til produksjon av ost brukes oftest løype for å utskille ostemassen. Ellers brukes gjerne andre midler i produksjonen av retter som inneholder ostemasse, f.eks. surmelk ved tilberedning av dravle. Harald Lund. Harald Lund (født 27. november 1908 i Valle, død 1993 i Valle) var kunstmaler. Han fikk fra 1977 «Statens stipend for eldre fortjente kunstnere». Han var den første som fikk Valle kommunes kulturpris, det skjedde i 1987. I 1929 kom Harald Lund inn på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo. Han gikk både dag- og kveldskurs og tok i tillegg timer på Statens Kunstakademi. I 1931 kom han heim att til Valle, hvor han fra 1935 hadde fast maleriutstilling. «Måleri frå Valle» stod på husveggen hans i alle år. I 1938-39 var han atter i Oslo, da tok han videre utdanning på Doro von Hannos malerskole. Utstillingar. Harald Lund deltok på flere kollektivutstillinger i Oslo, i Kunstnernes Hus og i Oslo Kunstforening i 1930-årene. I 1941 hadde han separatutstilling i Klubben i Kristiansand og i 1951 hadde han ei mindre utstilling i Stavanger. Ellers stilte han bare ut hjemme i Valle og Bykle. Men i 1970 vart to bilder antatt på Sørlandsutstillingen. Siden hadde han bilder på denne utstillinga 1971-1975 og 1978-1980. Han er kjøpt inn av Christianssands Billedgalleri og Norsk Kulturråd. Valle Sparebank og Valle kommune har også flere av bildene hans og mange av dem er utstilt i kommunestyresalen i Valle. Baranavitsjy. Baranavitsjy (hviterussisk: Бара́навічы, russisk: Бара́новичи, polsk: Baranowicze, Jiddisch: באראנאוויטש) er en by som ligger i regionen Brest voblast i Hviterussland. Den forrige folketellingen i byen ble gjort i 1995 og da hadde byen et innbyggertall på 173 000. Historie. Under den polsk-sovjetiske krig ble byen gjenvunnet av Polen fra Sovjetunionen. I 1919 fikk Baranavitsjy by rettigheter. I 1921 hadde byen i overkant av 11 000 innbyggere (67% jøder og resten var for det meste polakker, hviterussere og russere). på 1920-tallet begynte byen å vokse og ble raskt et viktig senter for handel i regionen. I 1939 hadde byen nesten 30 000 innbyggere og var den viktigste byen i den polske provinsen Nowogródek voivodskap. Rett etter starten av andre verdenskrig i 1939 blei byen okkupert av Sovjetunionen som følge av Molotov–Ribbentrop-pakten. Byens jødiske befolkning gikk fra 9000 til 12000 pågrunn av jødiske flyktninger fra det tysk okkuperte Polen. Når tyskerne gikk til angrep på Sovjetunionen den 22 juni 1941 under navnet Operasjon Barbarossa ble byen erobret av Wehrmacht den 25 juni 1941. I august samme år ble det opprettet en ghetto i byen med i overkant av 12 000 jøder. Jødene levde under dårlige kår i ghettoen. Mellom 4 mars og 14 desember 1942 blei hele den jødiske befolkningen i ghettoen transportert til forskjellige konsentrasjonsleirer og drept i gas kamrene. Bare 250 av de 12 000 jødene som var i byen under andre verdenskrig overlevde. Byen ble frigjort fra tyskerne den 6 juli 1944 av den røde arme. Etter krigen ble store deler av den polske befolkningen i byen utvist til Sibir og Kasakhstan. Etter krigen ble byen endel av den hviterussiske SSR som var en provins i Sovjetunionen. I 1991 ble byen endel av det uavhengige Hviterussland. Ivana Maksimović. Ivana Maksimović (serbisk: Ивана Максимовић; født 2. mai 1990) er en kvinnelig serbisk sportsskytter. Hun deltok under Sommer-OL 2012 i London der hun først ble nummer 37 i 10 m luftrifle, før hun tok sølvmedaljen i 50 m rifle. Ivana Maksimović er datter av Goran Maksimović som tok gull i 10 m luftrifle for Jugoslavia under Sommer-OL 1988 i Seoul, og som i 2012 er trener for det serbiske landslaget. Adéla Sýkorová. Adéla Sýkorová (født 5. februar 1987 i Gottwaldow) er en tsjekkisk sportsskytter. Hun deltok under Sommer-OL 2008 i Beijing i 50 m rifle der hun ble nr. 19. I Sommer-OL 2012 i London deltok hun først i 10 m luftrifle der hun ble nr. 31. Deretter deltok hun i 50 m rifle, der hun lå på 4. plass før finalen, men skjøt seg opp til bronsemedalje i finalen. Marko Wahlman. Marko Jaakko Tapani Wahlman (født 6. april 1969 i Pori) er en finsk tidligere sleggekaster. Hans personbeste er 78,39 meter fra et stevne i Lappeenranta, juli 1999. David Kostelecký. David Kostelecký (født 12. mai 1975 i Brno, Tsjekkoslovakia) er en tsjekkisk sportsskytter. Kostelecký ble juniorverdensmester i 1995, deretter deltok han i Sommer-OL 1996, der han ble nummer 31. Under Sommer-OL 2000 kom han på 6. plass. 8 år senere under Beijing-OL tok han gull i trap. Han deltok også i Sommer-OL 2012 i London. Manteca. Manteca er en by i San Joaquin County i delstaten California i USA. Ved folketellingen i 2010 hadde den 67 096 innbyggere. Byen har et areal på 41,2 km². Manteca ble grunnlagt i 1861 av Joshua Cowell. Avsporet. Avsporet (engelsk originaltittel: "Repulsion") er en britisk psykologisk skrekkfilm fra 1965 regissert av Roman Polanski. Filmen er basert på et manuskript av Gérard Brach og Roman Polanski. Den var Polanskis engelskspråklige film og ble filmet i Storbritannia, og var som sådan hans andre film som ble gjort utenfor hans hjemland Polen. Rollelisten omfattet blant annet Catherine Deneuve, Ian Hendry, John Fraser og Yvonne Furneaux. Polanski selv gjør en "cameo" som en spiller på skjer i en trio av gatemusikanter. Handling. Carol Ledoux (Catherine Deneuve) er en ung belgisk manikyrist som lever i Kensington i London med sin søster Helen (Yvonne Furneaux). Carol synes sky og forholder seg klossete overfor menn. Da Helen dra på ferie til Italia med sin gifte kjæreste Michael (Ian Hendry), synes Carol distrahert på jobben, vil ikke forlate leiligheten, lar en rå, ribbet hare ligge ut og råtne, og får deretter hallusinasjoner om at veggene sprekker opp, deretter hender som strekker seg ut for å gripe og angripe henne, har gjentatt mareritt av en mann som bryter seg inn i hennes soverom for å voldta henne. Da Colin (John Fraser), en frier som hun har avvist, bryter seg inn i leiligheten, slår hun ham i hjel med en lysestake og lemper liket hans opp i det oversvømmende badekaret. Senere da huseieren (Patrick Wymark) kommer for husleien, betaler Carol ham, og da hun sitter stum på sofaen og stirrer framfor seg, bemerker han leilighetens tilstand og gir henne vann til å drikke. Da han deretter forsøker å kaste seg over henne, stikker hun ham i hjel med en barberkniv. Da Helen og Michael kommer tilbake oppdager de døde kroppene. Michael løper for hjelp og instruerer Helen om å bli i rommet hvor Helen, bortimot katatonisk, finner Carol under sengen. Naboer kommer og synes bekymret, men gjør ingenting før Michael kommer tilbake og bærer Carol ut. Et familiefotografi på en peis viser Carol som barn som ser fryktsomt på en mannlig figur på andre siden av fotografiet. Om filmen. "Avsporet" var den første av Polanskis «leilighetstriologi», De andre to var "Rosemary's Baby" (1968) og "Leieboeren" ("Le Locataire", 1976). Filmen ble filmet i svarthvitt, og i stigende grad overtok perspektivet til filmens hovedfigur. Drømmesekvensene er særlig intense. Ved den 15. Filmfestivalen i Berlin i 1965 vant "Avsporet" både kritikerprisen FIPRESCI og Berlins Sølvbjørns ekstraordinære jurypris. Filmen brola vegen for Polanskis innkomst i kinoene i Vest-Europa og ga stor oppmerksomhet til franske Catherine Deneuve for hennes prestasjon. "Avsporet" er generelt betraktet som klassiker innenfor den psykologiske thrillersjangeren. På filmnettstedet "Rotten Tomatoes" har filmen en 100 prosent vurdering blant kritikere og 86 prosent blant tilskuere. På "Metacritic" har den en 91/100 vurdering basert på anmeldelser av syv kritikere, og en 8.1/10 vurdering blant tilskuere. Filmen er tilgjengelig på DVD som hos selskapet Criterion Collection (som selger betydningsfulle filmer). Filmkritikeren Bosley Crowther fra avisen "New York Times" uttalte i et intervju at filmen er «En absolutt kjempesuksess av en film i den psykologiske skrekklinjen som har blitt prestert av Roman Polanski i hans første engelskspråklige film». Jim Emerson inkluderte "Avsporet" på en liste av hundre filmer som bare må sees. Mika Laaksonen. Mika Markko Juhani Laaksonen (født 21. mars 1968 i Sippola) er en finsk friidrettstrener, økonom og tidligere sleggekaster. Hans personbeste er 76,22 meter fra et stevne i El Paso, april 1996. I 1992 vant han NCAAs studentmesterskap først i vektkast innendørs og deretter i sleggekast utendørs. Påfølgende år ble han nummer 2 i sleggekast bak sin landsmann og lagkamerat Marko Wahlman. Han deltok under både EM i friidrett 1994 i Helsinki og VM i friidrett 1995 i Göteborg uten å kvalifisere seg for finaleomgangene. I 1994 vant han sin eneste nasjonale tittel i det finske mesterskapet. Etter at han mottok sin mastergrad i økonomi ved University of Texas at El Paso gikk han inn i trenerteamet ved samme skole. Etter 12 år som assisterende trener tok han over som hovedtrener for det tradisjonsrike friidrettslaget til skolen. Eamon Duffy. Eamon Duffy (født 9. februar 1947 i Dundalk), er en irsk professor i historie (kirkehistorie) ved University of Cambridge og tidligere rektor for Magdalene College Duffy beskriver seg selv som «katolikk siden krybben» og har spesialisert seg på Storbritannias religionshistorie på 1400- - 1600-tallet. Duffys arbeide har sterkt bidratt til å endre synet på Den katolske kirke i Storbritannia, særlig i England, hvor den tidligere ble ansett som utdøende på under senmiddelalderen, men Duffys forskning har vist at det fortsatt var livskraftig kulturell kraft. Høsten 2007 var han programleder for programserien "10 Popes Who Shook the World" i BBC Radio 4. I programmet ble pavene Peter, Leo I, Gregor I den store, Gregor VII, Innocent III, Paul III, Pius IX, Pius XII, Johannes XXIII og Johannes Paul II skildret. Cory Monteith. Cory Allan Michael Monteith (født 11. mai 1982 i Calgary i Alberta) er en kanadisk skuespiller, som er spesielt kjent for sin rolle som Finn Hudson i serien Glee. Foxy Brown (film). Foxy Brown er en eksploateringfilm innenfor undersjangeren blaxploartasjon (utelukkende afroamerikansk deltagelse) som ble skrevet og regissert av Jack Hill. Den har Pam Grier i hovedrollen, beskrevet som «a whole lot of woman» som framviser ubønnhørlig kul sexihet mens hun bekjemper skurker (hvilket også fornavnet «Foxy» henspiller på). Handling. Da henne kjæreste, en agent for myndighetene, ble skutt ned av medlemmer av et narkotikasyndikat, vil Foxy Brown (Pam Grier) ha hevn. Hun knytter morderne av sin kjæreste til et «modellbyrå» ledet av Steve Elias (Peter Brown) og Katherine (Kathryn Loder). Foxy beslutter å posere som en prostituert for å infiltrere selskapet, og hjelper å redde en felles svart kvinne fra et liv med stoff og seksuell utnyttelse. Det fører Foxy til en rekke hevntematiske enkelthandlinger — ofte meget voldelige og seksuelt betonte — som strekker seg fra å kremere de som driver med sexslavetrafikk til å kastrere en skurk og vise fram hans genitaler til hans kjæreste. Produksjon. I henhold til regissøren Jack Hill var denne filmen opprinnelig tenkt å være en oppfølger til hans film Coffy (1973) hvor også Pam Grier spilte i, og faktisk var arbeidstittelen for filmen «Burn, Coffy, Burn!». Imidlertid besluttet filmselskapet American-International Pictures i sist minutt at de ikke ønsket en oppfølger, selv om Coffy var en stor suksess innenfor sjangeren. Derfor er det aldri sagt hvilken jobb Foxy egentlig har, mens hun som «Coffy» var sykepleier, men da dette ikke lenger var en oppfølger kunne de ikke gi Foxy samme jobb, og på samme tid var det ikke tid igjen til å omskrive manuskriptet for å etablere hvilken jobb hun egentlig hadde. På lydsporet på filmens DVD-utgave kommenterer Hill også at han innledningsvis var imot klesdrakten som kostymeavdelingen hadde kommet opp med for Foxy. Ettersom Pam Grier hadde blitt en stjerne i hennes tidligere film "Coffy", var det en drivkraft til å presentere henne mer stilistisk enn hva hun hadde vært i forgående film. Men Hill, ved sin egen redegjørelse, følte innledningsvis at hennes klær var for motepreget og særskilt for denne tidsperioden, og bare i løpet av noen få ville det få filmen til virke udatert. I årene etter filmen har Hill endret sitt syn på Foxys klær, særskilt i kjølvannet av ikke bare "Foxy Brown"s etablering som et popkulturikon, men også nostalgibevegelsen for 1970-tallet som begynte på midten av 1990-tallet. Hill nevner også at figuren Foxy ble noe av et kvinnelig maktsymbol som synes å overskride filmens tidsepoke. Som sådan, tror Hill, har Foxys klær og frisyre fra 1970-tallet mer lagt sjarm til figuren. Mottagelse. Filmen fikk blandet kritikk fra anmelderne, oppnådde en 56 prosent vurdering hos nettstedet "Rotten Tomatoes". Filmen fikk en negativ mottagelse fra magasinet "Variety". Lydspor. Filmens sanger ble skrevet og framført av Willie Hutch, en et musikkalbum basert på filmen ble utgitt av plateselskapet Motown Records i 1975. Innflytelse. Filmen er ofte nevnt av filmhistorikere som en av de første blaxploartasjonfilmer som har gitt et portrett av en sterk og uavhengig kvinne i form av Pam Grier. Tidligere har kvinner eksistert utelukkende for å støtte deres menn i en mindre rolle i filmene. I tillegg er "Foxy Brown" og i den forgående "Coffy" unike i deres framstilling av narkotikalangere og halliker som skurker. Før disse to filmene hadde blaxploartasjonfilmer ofte framvist empati for de sosiale posisjonene til disse menneskene. En kvinnelig rapper i USA, Inga DeCarlo Fung Marchand, har tatt artistnavnet Foxy Brown. Pam Grier kalte sin selvbiografi for "Foxy: My Life in Three Acts" (2010), åpenbart en henvisning til filmen. Adam Vella. Adam Vella (12. juni 1971) er en australsk sportsskytter. Han tok bronsemedaljen under Sommer-OL 2004 i Athen. Han har også vunnet flere verdenscupstevner og verdenscupfinalene i 2002 og 2004. Vella ble ikke tatt ut til Sommer-OL 2008, men var i den australske troppen igjen i Sommer-OL 2012 i London. Giovanni Pellielo. Giovanni Pellielo (født 11. januar 1970) er en italiensk sportsskytter. Pellielo har vært med i Sommer-OL 1992, 1996, 2000, 2004, 2008 og 2012. Han ble verdensmester i 1995, 1997 og 1998, han har vunnet verdenscupfinalen 7 ganger og han har vunnet en rekke verdenscupstevner. Sin første OL-medalje tok han i Sommer-OL 2000 i Sydney, da det ble bronse. Deretter ble det sølvmedalje både i Sommer-OL 2004 og i 2008. Pellielo deltar også i trap i London-OL. Kramatorsk. Kramatorsk (Ukrainsk: Краматорськ, Kramators'k) er en by i den østre delen av Ukraina i Donetsk oblast. Byen hadde et innbyggertall på 173 700 i 2008. Demografi. Kramatorsk har en befolkning på 203 100 med forstadene. Meste parten av innbyggerne i byen snakker russisk. 63,4% av byens befolkning snakke russisk og 36,0% av innbyggerne snakker ukrainsk. Historie. Byen vokste fra å være en liten landsby etablert ved en liten jernbanestasjon i 1868. Til å bli en stor moderne by. Kramatorsk fikk by status i 1932. Aleksander Józef Waligórski. Aleksander Józef Waligórski (født 1794 i Droginia i Polen, død 1873 i Paris) var polsk offiser, landmåler og ingeniør. Han var Norges første kanaldirektør. Waligórski deltok i hertugdømmet Warszawas styrker under det s.k. folkeslaget ved Leipzig i 1813. Etter tekniske og militære studier i Warszawa sluttet han seg til det polske opprøreret i 1830-1831. Etter at opprøret led nederlag, kom han som flyktning til Frankrike og England, der han virket som landmåler, og så i 1838 til Norge. I 1841 ble Waligórski ansatt som assistent ved Kanaldirektoratet, der han fem år senere ble direktør. Sammen med Harald Nicolai Storm Wergeland utarbeidet han det første veikartet over Norge i 1847. I 1854-1855 stod han for byggingen av kanalen mellom Moss og Jeløya. Waligórski planla også kanalen mellom Norsjø og Skien, og gjorde ellers en betydelig innsats med hensyn til utbygging av jernbane og regulering av vann og vassdrag. I 1849 ble Waligórski medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Han forlot Norge i 1855 og deltok samme år i Krimkrigen som major for en polsk kavalleridivisjon under Władysław Stanisław Zamoyski. I 1862 ble han utnevnt til rektor for det polske militærakademiet i Genova, men alt året etter reiste han tilbake til Polen og deltok i Januaroppstanden som brigadegeneral. Siden deltok han på Frankrikes side i Den fransk-prøyssiske krig i 1870-1871. Blues in Hell. Blues in Hell ble etablert i 2008 og arrangeres årlig i Stjørdal med konsertscener blant annet på Hell og Hell Stasjon. Festivalen ble av «bransje og publikum» kåret som en av de beste bluesfestivalene i Norge i 2010. I en kåring samme år for alle bluesfestivaler i Europa fikk Blues in Hell en 2. plass for «best small festival». Tiki Gelana. Erba Tiki Gelana (født 22. oktober 1987) er en etiopisk langdistanseløper som konkurrerer på maratondistansen. Hennes personlige rekord 2.18.58 er etiopisk rekord på øvelsen. Hun vant Amsterdam maraton i 2011 og Rotterdam maraton i 2012. Hun ble olympisk mester under Sommer-OL 2012 i London. __NOTOC__ Dig a Pony (sang). «Dig a Pony» er en sang av The Beatles som ble skrevet av John Lennon, men offisielt kreditert McCartney. Sangen ble først utgitt 8. mai 1970 i Storbritannia på albumet "Let It Be". Ti dager senere kom samme album ut i USA. Bakgrunn. Lennon hadde det artig med å sette sammen ord og vending i «Dig a Pony», og hadde egentlig ingen mening med teksten i det hele tatt. I 1980 uttalte han at han syntes sangen bare var noe «søppel». De andre medlemmene i gruppen syntes derimot det var en utfordring å spille den med hensyn til hvordan den var arrangert. "Get Back Sessions" – januar 1969. «Dig a Pony» var blant de første sangene som Lennon presenterte 2. januar for George Harrison og Ringo Starr i Twickenham Film Studios. Paul McCartney var ennå ikke kommet. Sangen ble bragt fram igjen 7. januar, men det opptaket som eksisterer, bærer preg av at medlemmene i gruppen kjeder seg og føler seg ukomfertabel i det store filmstudioet. Tidligere på dagen hadde de hatt en krangel siden McCartney følte de andre signaliserte at de brydde seg lite om å få til et samarbeid. Dagen før hadde McCartney og Harrison hatt en krangel som i klippet versjon ble vist i filmen "Let It Be" (se «Two of Us»). De var også litt innom sangen 13. januar også, men da hadde Harrison forlatt gruppen midlertidig tre dager i forveien, og var følgelig ikke tilstede. 22. januar hadde de flyttet innspillingen til Apple Studios. Samtidig var alle planer om en konsert utenlands blitt forkastet til fordel for at alle var enige om å fullføre innspillingen av det kommende albumet. Ellers var de også enige at de kunne fremføre sangene som en slags konsert i studio mens de ble filmet. Resultatet av dette, var at stemningen innad i gruppen ble betydelig forbedret resten av januar 1969. Etter hvert ville de også få med Billy Preston på keyboards; noe som definitivt hjalp på oppførselen til alle og enhver. I løpet av denne dagen hadde Lennon skrevet ferdig teksten til «Dig a Pony» og en komplett gjennomkjøring ble gitt ut på "Anthology 3" i 1996. Preston var ennå ikke kommet med (han dukket opp litt senere på dagen); og er følgelig ikke med på opptaket. På dette stadiet het sangen «All I Want Is You» 23. januar ble det fanget opp på teip en tagning som ble valgt ut av Glyn Johns til det planlagte albumet "Get Back". Albumet ble riktignok aldri offentlig utgitt (se «Don't Let Me Down»). "Let It Be"-filmen og utgivelser. 30. januar befant gruppen seg oppå taket til Apple Studios og her spilte de inn en versjon som både havnet på albumene "Let It Be" (1970) og "Let It Be... Naked" (2003), samt at den ble vist i filmen "Let It Be". I filmen er sangen litt lengre med to ekstra «all I want is you» strofer (som ble sløyfet på de to nevnte albumene) Assistent Kevin Harrington holder opp teksten på et brett foran Lennon. Harrison teller inn sangen, men Starr roper «Hold!!» for å få slukket røyken. Lennon snufser med nesen og sier «aaaah», før Harrison på nytt teller inn. Midtveis i sangen ser man klipp fra gata hvor politiet banker på døra, siden de har mottat naboklager. En ansatt slipper dem inn og tilkaller Mal Evans, som igjen tar dem med opp på taket (dette kan muligens ha inntruffet på et annet tidspunkt enn da «Dig a Pony» ble spilt) Da Phil Spector startet opp sitt arbeid 23. mars 1970, valgte han som nevnt å kutte vekk to strofer med «all I want is you». Noe annet han tydeligvis kuttet vekk, var John Lennons gitar i det avslutningsriffet inntreffer. Lennon starter opp for tidlig, mens Harrison gjør det riktig. Følgelig ser man i filmen at Lennon ler av sin flause. På albumet "Let It Be" har man med partiet der Starr roper «Hold!!» og Harrisons inntelling. Etter at sangen er ferdig høres en kommentar fra Lennon som har problemer med å spille grunnet at januar-vinden er kald. Inntelling og Lennons kommentar er utelatt på "Let It Be... Naked". Clemilda Fernandes. Clemilda Fernandes Silva (født 25. juni 1979 i São Félix do Araguaia) er en brasiliansk syklist, som konkurrerer i landeveissykling. Hun kom på 23. plass i landeveisrittet ved sommer-OL 2012 i London, og 18. plass i temporittet. Småplanetnavn. Formelle småplanetnavn er kombinasjoner av nummer og navn som ordnes av Minor Planet Center, en gren av IAU. De brukes for dvergplaneter og smålegemer i solsystemet som asteroider, men ikke kometer. De tildeles et legeme så fort dets bane er fastsatt, og er urelatert til overgangsnavnene som automatisk tildeles når et objekt oppdages. De to delene av en formell betegnelse er Hans Schack. Hans lensgreve Schack (født 28. oktober 1609, død 27. februar 1676) var dansk lensgreve, riksråd og riksfeltherre. Hans far var Christopher Schack, som tilhørte den nordtyske adelsslekt Schack. Hans mor, Anne von Deden, var av slesvigsk adel, og det var på hennes familiegård Undevad i Angel, at han ble født. Lowell-observatoriet. Lowell-observatoriet () er et observatorium i Flagstaff i delstaten Arizona. Det ble åpnet av Percival Lowell i 1894. Observatoriet er sentrum for forskergruppen Deep Ecliptic Survey som har gjort omfattende fremskritt i det å finne mindre objekter i solsystemet. Bølgen - et skremmende eksperiment. "Bølgen - et skremmende eksperiment" (originaltittel: "The Wave") er en amerikansk TV-film fra 1981 regissert av Alex Grasshoff. Filmen er en dramatisert versjon av et omstridt sosialt eksperiment som fant sted ved en amerikansk High School i California i 1967. Eksperimentet ble foretatt av historielæreren Ron Jones og hadde som formål å lære elevene hvor lett det var å bli manipulert av fascistiske og totalitære ideer. Rollen som Ron Jones spilles av Bruce Davison. Filmen ble vist som en episode av ABC "Afterschool Special". Filmen ble belønnet med både en Emmy, en Young Artist Award og en Peabody Award. Filmen ble vist i "Flimra" på NRK i 1983 og gikk i reprise i 1988. Handling. En historielærer underviser sine elever om nazismens framvekst i Tyskland på 1930-tallet, men elevene har vanskelig å fatte hvordan så mange kunne bli revet med. Læreren bestemmer seg derfor for å starte et sosialt eksperiment som skal vise hvor lett det er å manipulere mennesker. Han begynner å innpode fascistiske tanker og ideer i elevene sine. De unge får vite om den hvite rases overlegenhet, om overmennesker og blind underkastelse. Elevene viser seg å være forbausende lettpåvirkelige og snart brer de nye læresetningene seg på skolen som ild i tørt gress. Etterhvert oppretter læreren en bevegelse kalt «The Wave» (Bølgen) og stadig nye medlemmer rekrutteres ved skolen. De som stiller seg skeptiske blir først møtt med forakt som etterhvert går over i åpen fiendtlighet og trusler. Til og med læreren blir påvirket, men etterhvert tar han til fornuft og forsøker å stanse «The Wave». Dette blir imidlertid ikke lett siden bevegelsen har utviklet seg til en kult med mange medlemmer. Opphav. Utgangspunktet for filmen var Ron Jones omstridte eksperiment «The Third Wave». I 1976 utgav han en novelle om eksperimentet kalt «Take as Directed». Det kan ellers nevnes at det i 1981 kom en populær bok om eksperimentet, skrevet av Todd Strasser. I 2008 kom en tysk filmversjon kalt "Die Welle" og i 2010 ble en amerikansk musikalversjon fremført av en ungdomsgruppe i San Fransisco. I 2011 kom dokumentaren "Lesson Plan, the story of The Third Wave", som var laget av en av de elevene som ble utsatt for eksperimentet. Blaxploartasjon. Filmplakaten til en av de aller første blaxploartasjonsfilmer, "Sweet Sweetback's Baadasssss Song" fra 1971. Blaxploartasjon eller "blacksploartasjon" er en filmsjanger (som undersjanger av eksploateringfilm) som oppsto i USA på 1970-tallet. Blaxploartasjonfilmer ble opprinnelig gjort særskilt for et urbant afroamerikansk publikum, skjønt sjangerens publikum appellerte snart på tvers av det etnisk og kulturelle skillelinjene. Begrepet i seg selv er en sammensetning av "black" (svart) og "eksploatering" (utnytte), og ble gitt tidlig på 1970-tallet av lederen av Los Angeles National Association for the Advancement of Colored People (NAACP), Junius Griffin. Blaxploartasjonfilmer var de første som benyttet funk og soulmusikk som lydspor foruten nesten utelukkende afroamerikanske skuespillere. Magasinet "Variety" har kreditert filmen "Sweet Sweetback's Baadasssss Song", utgitt i 1971, som opprinnelsen til blaxploartasjonfilmer, men andre har argumentert at den Hollywood-finansierte filmen "Shaft", også utgitt i 1971, står langt nærmere sjangeren og er således den som mest sannsynlig begynte sjangeren. Definisasjon av sjangerens kvaliteter. Med setting i nordøst eller på vestkysten i USA er oppholder blaxploartasjonfilmer seg hovedsakelig i forstadsnabolagene til storbyene. Nedsettende etnofaulismer mot hvite, eksempelvis «crackers» og støtende eller motbydelige hvite figurer er vanlige trekk i handlingsgangen. Blaxploartasjonfilmer som har lokalisering i Sørstatene forholder seg ofte til slaveriet i USA og raseblanding. Blaxploartasjonfilmer omfatter flere undertyper av filmsjangre, blant annet kriminalfilm ("Foxy Brown"), actionfilm/kampsport ("Three the Hard Way"), westernfilm ("Boss Nigger"), skrekkfilm ("Abby", "Blacula"), komedie ("Uptown Saturday Night"), nostalgi ("Five on the Black Hand Side"), bli voksen-film/rettsdrama ("Cooley High/Cornbread, Earl and Me"), og musikal ("Sparkle"). Ved å følge eksempelet som ble satt med "Sweet Sweetback's Baadasssss Song", inneholdt mange blaxploartasjonfilmer lydspor med funk og souljazz med tung bass, funky beat og gitarer med wah-wah. Disse filmlydsporene er kjente for en grad av kompleksitet som ikke var vanlig i de radiovennlige funkmelodiene på 1970-tallet, og med et rikt orkester som omfattet instrumenter som ellers sjelden ble benyttet i funk eller soul som blant annet fløyte og fiolin. Etter at blaxploartasjonfilmer ble populære på 1970-tallet, begynte filmer innenfor andre sjangre å inneholde svarte figurer med stereotypiske trekk fra blaxploartasjonfilmer, slik som gangsterfigurer fra Harlem i James Bond-filmen "Å leve og la dø" (1973), Jim Kellys figur i den amerikansk/kinesisk action-karate-filmen "Enter the Dragon" fra 1973, og Fred Williamsons figur i italienske "Quel maledetto treno blindato" (1978), på engelsk kalt for "The Inglorious Bastards". Stereotyper. Sjangerens rolle i å utvikle og forme etniske forhold i USA har vært en kontroversiell diskusjon. Mens noen har hevdet at trenden med blaxploartasjonfilmer var et symbol på svart egenmakt, har filmene også blitt anklaget av andre for å fortsette eller bekrefte vanlige hvite stereotyper om svarte mennesker. Som resultat har mange kalt det for slutten på sjangeren. Afroamerikanske borgerrettsorganisasjonene og religiøse organisasjoner NAACP, SCLC, og National Urban League gikk sammen om å opprette Coalition Against Blaxploitation, «Koalisjonen mot blaxploartasjon». Gjennom deres innflytelse kontrollerte de på slutten av 1970-tallet skjebnen til denne sjangeren. Blaxploartasjonfilmer som "Mandingo" (1975) ga hovedstrømning av filmprodusenter i Hollywood, i dette tilfellet Dino De Laurentiis, en måte å framstille plantasjeslaveri med alle dets brutale, historiske og pågående rasistiske selvmotsigelser og kontroverser, inkludert sex, raseblanding, opprør og videre. Dessuten fortalte filmen om plantasjen som en av de viktigste årsakene boksesportens utvikling i USA. Tidlig på 1990-tallet kom det en ny bølge av afroamerikanske filmprodusenter som fokuserte på svart urbant liv i sine filmer, særskilt Spike Lees "Do the Right Thing" og John Singletons "Boyz n the Hood", blant andre. Disse filmene benyttet seg av elementer fra blaxploartasjonfilmer, men også innarbeidet implisitt kritikk av sjangerens lovprising av stereotypisk kriminell oppførsel. Yerkes-observatoriet. Yerkes-observatoriet er et observatorium i Williams Bay i USA, ca. 140 km nordvest for Chicago. Det ble bygget av George Ellery Hale og finansiert av Charles T. Yerkes i perioden 1892 til 1897. Det har den største refraktoren i verden med en objektivdiameter på 102 cm og en brennvidde på 19 m. Lars Tore Bøe. Lars Tore Bøe (født 1958) er en norsk lærer, forfatter og journalist bosatt i Fredrikstad. Han har utgitt bøkene "Øksemord! Justismord! Andre Bjerke og Lilandsaken" (Cappelen 1993) og "Det femte bud" (Schibsted 1995). Kammerspillet "Fru Birgitte til Elingaard" om salmedikteren Birgitte Christine Kaas ble oppført på herregården Elingård i 1995 med musikk av Egil Hovland, Søren Gangfløt og forfatteren. I 1996 skrev Bøe "Pasjonssonettene", åtte sonetter med temaer fra evangelienes pasjonsfortellinger. Disse ble fremført i Onsøy kirke påsken 1996 med musikk av bl.a. organist Trine Krå og forfatteren. Kunstneren Hans Saenger har senere laget bilder til sonettene. Har studert teologi. Fra 2012 virker han som sogneprest i Træna (Lurøy). Choi Young-Rae. Choi Young-Rae (født 13. mai 1982) er en sørkoreansk sportsskytter som deltar i øvelsene 10 m luftpistol og 50 m pistol. Under Sommer-OL 2012 i London ble han nr. 35 i 10 m luftpistol menn. I 50 m pistol ledet han etter innledende skyting, men skjøt dårlig i finalen, og mistet gullet til landsmannen Jin Jong-oh, som gikk forbi på det aller siste skuddet. End of Watch. "End of Watch" er en kommende amerikansk dramathriller fra 2012. Filmen er produsert, skrevet og regissert av David Ayer, og har Jake Gyllenhaal, Michael Peña og Anna Kendrick i hovedrollene. Om filmen. Filmen har kinopremiere 30. november 2012 i Norge. Handling. To unge politimenn, Taylor (Jake Gyllenhaal) og Zavala (Michael Peña), blir jaget av folkene bak et narkotikakartell etter at de konfiskerer penger og våpen fra dem under en rutinesjekk i trafikken. Borgar Hauglid. Borgar Hauglid (født 1901, død 1982) var en norsk glasskunstner, utdannet hos Per Krohg og Jacob Prytz. Hauglid har smykket ut mange norske kirker, blant annet Svolvær kirke, Bodø domkirke, Vestby kirke og Hamar domkirke. Han har også utført grisaillevinduene i tverrskipet i Oslo domkirke. Wang Zhiwei. Wang Zhiwei (født 18. juli 1988) er en kinesisk skytter som deltar i øvelsen 50 m pistol. Under Sommer-OL 2012 tok han bronsemedalje i øvelsen etter sørkoreanerne Jin Jong-oh og Choi Young-Rae. Rasmus Lauge. Rasmus Lauge Schmidt (født 20. juni 1991 i Bjerringbro) er en dansk profesjonell håndballspiller som spiller for klubben Bjerringbro-Silkeborg. Han spiller bakspiller og er også en del av det danske håndballandslaget. Lauge var reserve i den danske troppen til VM 2011, men ble hentet inn etter Danmarks annen kamp da Thomas Mogensen ble skadet. Lauge var også i den danske troppen til EM 2012, hvor Danmark gikk til topps. Han ble tatt ut til å representere Danmark under Sommer-OL 2012 i London, England. Lille speil på veggen der. "Lille speil på veggen der" (orig. "Mirror Mirror") er en amerikansk fantasy/eventyrfilm fra 2012. Filmen er regissert av Tarsem Singh, produsert av Brett Ratner, og har Lily Collins, Julia Roberts og Armie Hammer i hovedrollene. Om filmen. Filmen er basert på eventyret Snøhvit av Brødrene Grimm. Den hadde premiere i Norge 30. mars 2012. Handling. Når den elskede kongen forsvinner fra landet, tar den ond og hensynsløs kvinne (Julia Roberts) kontroll over kongeriket, og holder sin vakre 18 år gamle stedatter, Snow White (Lily Collins) som fange inne i slottet. Imidlertid kaster den nye dronningen Snow White ut og forviser henne fra landet når det viser seg at den unge, rike prins Alcott (Armie Hammer) kommer på besøk og blir tiltrukket av henne. Vel ute på veien støter Snow White på en gjeng modige og opprørske, men snille dverger, som bestemmer seg for å huse henne. Etter hvert som Snow White føler seg mer og mer voksen og utvikler seg fra å være en jentunge til å bli en modig ung kvinne, bestemmer hun og vennene for å prøve å styrte kongeriket og bringe det tilbake til dens tidligere storhet. Blinkmikroskop. Et blinkmikroskop, også kalt en blinkkomparator, er et optisk instrument som tidligere ble brukt innenfor astronomien til å sammenligne to fotografier, tatt av samme område på himmelen på forskjellige tidspunkter, ved å vise det samme område av vekselvis det ene og det andre bildet. Fiksstjernene på de to bildene rekker ikke å flytte seg på de dagene eller ukene som vanligvis går mellom to fotografiserier, men hvis en planet, småplanet, måne, komet eller annet har kommet med på bildene vil den ha flyttet seg såpass mye at man kan se det i blinkmikroskopet. Et av de mest fremtredende eksemplene på et himmellegeme som ble oppdaget hved hjelp av blinkmikroskop er dvergplaneten Pluto. Harvard College Observatory. Harvard College Observatory, circa 1899 Harvard College Observatory (HCO) er en institusjon som har forvaltningsansvar for et kompleks av bygninger og flere instrumenter som brukes for astronomisk forskning ved Harvard Universitys avdeling for astronomi. Det ligger i Cambridge i Massachusetts, USA, og ble grunnlagt i 1839. Red Dawn (2012). "Red Dawn" er en amerikansk kommende actionfilm fra 2012. Filmen er regissert av Dan Bradley, og har Chris Hemsworth, Josh Peck og Josh Hutcherson i noen av hovedrollene. Om filmen. Filmen er basert på eventyret filmen fra 1984 av John Milius og med Patrick Swayze, C. Thomas Howell, Lea Thompson, Charlie Sheen og Jennifer Grey. Handling. En gruppe tenåringer må prøve å redde en by fra å bli invadert av nord-koreanske soldater. Mark R. Showalter. Mark Robert Showalter (født 5. desember 1957) er en seniorforsker ved SETI-instituttet. Han er oppdager av fem måner og tre planetringer. Han arbeider blant annet med Cassini-Huygens' oppdrag til Saturn og New Horizons' oppdrag til Pluto. Friidrett under Sommer-OL 1996 – 100 meter herrer. Øvelsen 100 meter herrer ved Sommer-OL 1996 ble avholdt i Atlanta med finale 27. juli. __NOTOC__ Erwin Fiedor. Erwin Fiedor (født 20. mai 1943 i Koniaków, død 14. februar 2012 samme sted) var en polsk kombinertløper og skihopper som representerte Górnika Katowice, WKS Zakopane og ROW Koniaków. Han deltok i OL i 1964 og 1968. I Innsbruck i 1964 ble han nummer 14 i kombinert, i Grenoble i 1968 ble han nummer 18 i kombinert og 30 i både storbakken og normalbakken i spesielt hopp. Han var også med i kombinert i VM i 1966 og 1970. Fiedor ble polsk mester i kombinert i 1964, og i spesielt hopp i 1967 (stor bakke) og 1968 (både stor bakke og normalbakke). I 1964 ble han også nummer 2 i kombinertrennet i Holmenkollen. Etter at han la opp som utøver var han trener i Koniaków for blant andre kombinertløperne Jan Legierski og Stanisław Kawulok. Elsie Uwamahoro. Elsie Uwamahoro (født 23. oktober 1988) er en Burundisk svømmer. Hun deltok i Sommer-OL 2008 i Beijing på 50 meter fri. Uwamahoro deltok igjen i Sommer-OL 2012 i London på samme distanse. Rikets tilstand - episodeoversikt. En oversikt over de dokumentarene som ble sendt i det norske TV 2-programmet Rikets tilstand (1999-2002). Rettssikkerhet – politiets informanter. Det første programmet i serien dokumenterer hvordan det norske politiet samarbeidet med torpedoen Jan Kvalen. I dokumentaren avslører reporter Morten Møller Warmedal at politiet siden 1993 hadde henlagt 19 anmeldelser mot Kvalen. I et halvt år jobbet Warmedal med å få Kvalen til å stå frem i et avslørende intervju der han fortalte om sine spesielle kontakter med politiet. Innslaget brakte Warmedal et SKUP-diplom i 1999. I ettertid uttalte Riksadvokaten at politiet ikke hadde fulgt gjeldende retningslinjer med sin «spesialbehandling» av torpedoen. Kvalens datter klaget TV 2 inn til PFU for ubalansert fremstilling, men utvalget konkluderte med at god presseskikk ikke var blitt brutt. Verdikommisjonen. Ironisk blikk på Verdikommisjonen og lettere harselas med at kommisjonen lignet et «supperåd». Tvangsekteskap. Programmet fulgte sporene av et mystisk dødsfall i Pakistan der en norsk jente med pakistanske røtter døde etter en krangel med familien. Norske lærere sto frem og fortalte hvordan unge jenter forsvinner fra klasserommet for å bli giftet bort i ung alder. Kartong-innsamling. Programmet avslørte at melkekartonger samlet inn av Returkartong i Norge havnet på søppelfyllinger i Sverige og i Asia. Innvandrerjenter som levende visum. Norske muslimske jenter forteller at de presses til ekteskap av sin egen familie for å gi et mannlig familiemedlem oppholdstillatelse i Norge. Norsk U-hjelp støttet gerilja.... Påstander settes frem at Norsk Folkehjelp støttet EGP-geriljaen i Guatemala som stod bak massakre av indianere på 1980-tallet. I etterkant ble TV 2 klaget inn til Pressens Faglige Utvalg av Norsk Folkehjelp. PFU mente at påstandene i programmet ikke var godt nok dokumenterte og at de ble presentert overdrevent for seerne. TV 2 ble felt for brudd på god presseskikk. Innvandrere og skattebetaling. Bygger på det tidligere innslaget «Innvandrerjenter som levende visum» og forteller om menn i Pakistan som vil at målet med ekteskapene er å få oppholdstillatelse i Norge slik at de kan sende penger hjem til landsbyen. Statlig sensur av lærebøker. Hvordan konsulenter ved Nasjonalt læremiddelsenter («likestillingsgranskere») går igjennom manuskripter til norske lærebøker ved barne- og ungdomsskoler for å sikre kjønnsbalanse. Forteller hvordan det er «ulovlig» å vise at en brannmann kan være mann. Hoppsport. Innslaget stiller spørsmålstegn ved om Norge satser for mye på hoppanlegg i forhold til aktive utøvere i hoppsporten. Svinekjøttproduksjon. Programmet la frem hemmelige veterinærrapporter som fortalte om dyreplageri der griser ble gitt 3700 volts elektrosjokk når de skulle avlives. Produsenten Gilde måtte i etterkant bygge om slakterier i Norge for titalls millioner. Lege til kamp mot sykehus.... En kvinne som ble 75% invalid etter en feilaktig kreftbehandling forteller om hennes møte med helsemyndighetene. Norsk 77-åring driver nødhjelp.... Forteller historien om Tove Bjerkan som driver den humanitære organisasjonen Operation Northern Light i Burma. Sverige - Dyrest i EU.... Om den norske «harryhandelen» i Sverige og svenskenes syn på det. Norges første norskpakistanske.... «Norges første norskpakistanske – kvinnelige – standup komiker» Tyvene som lurer alle. 20. september 2001 "Se, han stjeler. Møt en av Norges verste butikktyver. Han ler av oss. / Norsk mat er dyr og dårlig. Selv i Polen er det bedre." Programmet viste uvanlige bilder av en butikktyv i aksjon og foretok en gjennomgang av de enorme summene som går tapt i småtyveri i Norge hvert år. Norske jenter omskjæres. 27. september 2000 "Norske afrikanske jenter omskjæres på ferie i utlandet. 3000 jenter i Norge er i risikosonen. (Kadra)" Kjønnlemlestelse er mest utbredt i Afrika (land markert på kartet). I "Norske jenter omskjæres" (to programmer høsten 2000) klarte Rikets Tilstand å avdekke at jenter som vokser opp i Norge, sendes til familienes opprinnelige hjemland eller andre land for å bli omskåret. I norsk lov regnes dette som kjønnslemlestelse, og er forbudt og kan straffes med fengsel. "Rikets tilstand" påviste at norske myndigheter hittil hadde gjort lite eller ingenting for å håndheve forbudet mot kjønnslemlestelse, og hindre at jenter i Norge blir omskåret i samsvar med gamle muslimske tradisjoner spesielt i afrikanske land. Unge kvinner med somaliske røtter på flukt i Norge fortalte hvordan de ble presset til å reise ut av landet for å bli omskåret. En av dem fortalte om hvordan hun opplevde kjønnslemlestingen. Afrikanske ledere i Norge sa offentlig at de er imot kjønnslemlestelsen, men den somaliske kvinnen Kadra Noor som bar med seg et skjult kamera, avslørte hvordan de religiøse autoritetene påla jentene å følge foreldrenes pålegg om omskjæring. Programmet utløste et nasjonalt raseri og regjeringen satt i gang en serie tiltak for å redde jentene fra å bli lemlestet. Dels programmet og dels nøkkelpersonen Kadra fikk en rekke priser etterpå. Programlederne ble saksøkt av en av menighetene, men vant fullstendig. Retten fant det bevist at TV 2s dokumentasjon var korrekt, og skrev i en skarp frikjennelsesdom i mai 2004 at den aktuelle moskeens representanter savnet enhver troverdighet. 4. oktober 2000 "Skjult kamera i Oslos moskeer avslører sannheten. Afrikanske ledere bryter loven og støtter omskjæring av norske jenter" Kunst i Oslo kommune forsvinner. 18. oktober 2000 "Oslo kommune har rotet bort, ødelagt og blitt frastjålet kunstverk for millioner. / Myndighetene nekter bønder å dyrke en nyttig og ufarlig plante. Men på Landbrukshøyskolen fant vi denne åkeren. (hamp)" Programmet satte søkelys på at mer enn 1800 av Oslo kommunes kunstverk hadde forsvunnet, hva skjedde? Containere på Oslo havn. Oslo havn fyller byens beste tomter med containere. Politikerne virket maktesløse. Etter programmet ble det debatt og nye vedtak og Oslos ansikt forandret seg gradvis. Pelsdyrnæringen i Norge. 1. november 2000 "Pelsdyrnæringen mottar millionbeløp i overføringer. Er dette statsstøttet dyreplageri? / Staten tar seg til rette med straffegebyrer." Hvordan lever dyrene og hvordan avlives de? Diktaturets ofre. 8. november 2000 "Hun hyllet massemordere og ville ha diktatur i Norge. / Riksadvokaten mener alt for mye er straffbart i Norge." Rikets Tilstand intervjuet mennesker som flyktet fra kommunistenes folkemord i Kambodsja i 1970-årene, og spurte: Hvilket ansvar har alle de nordmennene som var med i AKP(m-l) og som støttet morderne politisk? Dette utløste en voldsom AKP-debatt. Bilavgiftene / søppelforedling. 15. november 2000 "Bilavgiftene i Norge er ikke bare høye, de er ubegripelige. / Staten vil foredle søpla di. Det koster 1 milliard og fungerer ikke." Kappløpet om hjernen. 22. november 2000 "Dette er en av Norges mest berømte hjerneforskere. Forsvaret i USA brukte norske pasiemter i hjerneforsøk." Hvordan overlege Carl Wilhelm Sem-Jacobsen ved Gaustad sykehus i 1960-årene innledet et skjult samarbeid med det amerikanske forsvaret og CIA. Målet var å finne ut om det gikk an å operere inn elektroder som kunne styre den menneskelige hjerne. Påståtte forsøk ble gjort med norske psykiatriske pasienter. Enkelte påstander i tv-programmet ble referet til i NOU 2003: 33 "Granskning av påstander om uetisk medisinsk forskning på mennesker" (kapittel 6 om bruk av elektroder). Kommisjonen bak utredningen fant at Sem-Jacobsens kirurgiske inngrep med elektroder var etisk forsvarlig og ikke gjort i forskningsøyemed. «Without a declassification review, it is not possible to share the classified studies with you, the Commission or the Government of Norway. You can request a declassification review through the Norwegian Embassy in Washington D.C.; but please know that the process can be lengthy.» Kommisjonen har ikke hatt mulighet til å avvente en slik nedgraderingsprosess. Som det fremkommer i brevet fra Pentagon, kan en slik prosess bli langvarig. Fra den ansvarlige saksbehandler har kommisjonen fått vite at det i verste fall vil kunne ta flere år. Utfallet av en slik prosess vil heller ikke være gitt. Kommisjonen har imidlertid tilskrevet Pentagon og bedt om at en slik nedgraderingspross iverksettes, slik at disse dokumentene eventuelt vil kunne frigjøres. I den forbindelse har kommisjonen også bedt om at Pentagon foretar ytterligere søk med tanke på å bringe på det rene om det kan finnes ytterlige kontrakter som knytter seg til Sem-Jacobsen. Kommisjonen tar det for gitt at norske myndigheter følger opp dette. Slumbarn. 29. november 2000 "Disse slumbarna hadde ingenting. Men en gruppe norske ildsjeler gir guttene et liv de bare kunne drømme om." Jan Simonsen (og rettslig etterspill). 3. oktober 2001 "En historie om makt, allianser og unge gutter. I sentrum er stortingsrepresentant Jan Simonsen." To utsendelser i oktober 2001 handlet om forhold knyttet til daværende Frp-politiker og stortingspolitiker Jan Simonsen. Programmet hadde litt forskjellige tyngdepunkter. I det første ble et tatt utgangspunkt i at Jan Simonsen da var Norges kanskje mest profilerte lov- og ordenpolitiker, kjent for å gå inn for en tøff linje mot kriminalitet. Programmet viste hvordan en mann som var straffedømt for å ha formidlet unge gutter til prostitusjon i Tyskland, fikk støtte fra Jan Simonsen til å starte en homseklubb for unge gutter i Oslo. Spørsmålsstilling: Er det samsvar mellom liv og lære? Nygaard-saken. 10. oktober 2001 "Noen skjøt William Nygaard og gikk fri. Nå står nye kilder frem, om våpen, fundamentalisme og Stortinget." Det andre hadde attentatet mot Aschehoug forlags adm. dir. William Nygaard i 1993 som innfallsvinkel. Politiet fant en stor og kostbar våpensamling hjemme hos en pakistaner som med tiden ble den eneste siktede etter drapsforsøket på forleggeren William Nygaard. Programmet viste at stortingsmann Jan Simonsen kontaktet politimesteren i Oslo og la inn et godt ord for den siktede, og Simonsen bekreftet at han hadde vært med å finansiere ett av våpnene i samlingen. Rett etter at det første programmet gikk på luften, ble Simonsen ekskludert av sitt eget fylkeslag, Rogaland Frp, som mente at hans livsførsel ikke sømmet seg for en stortingspolitiker. Programmet utløste også kritikk mot Simonsen fra partilederen Carl I. Hagen, og det endte noen uker senere i at FrP og Simonsen «skilte lag». Selv om spenningene rundt Simonsen ikke var "Rikets tilstand"s verk, hadde programmene utvilsomt pådrivereffekt. TV-programmene førte til heftig debatt i norske medier. Simonsen mente seg ærekrenket av Helskog, og krevde med assistanse fra injurie-advokat Per Danielsen en oppreisning på inntil 250 000 kroner og fem beskyldninger erklært døde og maktesløse. I tre av utsagnene ble Simonsen beskyldt for løgn, for å ha avgitt falsk forklaring til politiet i Nygaard-saken og for å ha latt seg smøre med øl på «Enka». Simonsen tapte saken, og nådde heller ikke frem med anker og ny rettsrunde. Jan Simonsens siste søksmål endte med at Simonsen tapte fullstendig i januar 2004. Ved den siste rettsbehandlingen skrev retten at Høyres Jan Petersen. 17. oktober 2001 "For fire år siden ble Jan Petersen knust. Men han reiste seg, vant, og gir Norge ny regjering." Nini Stoltenberg. 24. oktober 2001 "Nini Stoltenberg forsvant fra offentligheten og ble narkoman. I kveld forteller Stoltenbergfamilien om sin personlige kamp." Statsminister Jens Stoltenbergs søster Nini fortalte for første gang at hun var narkoman. Hun viste at overfor rus og byråkrati, er selv den sterkeste familie svak. Kyllingproduksjon. 31. oktober 2001 "Spiser du kylling, lurer du kanskje på hvordan den blir produsert. Kyllingen, den til høyre, er den du spiser. Den vokser abnormt fort." MMR-vaksine. 7. november 2001 "Magnus var normal. Så ble han autist. Var det MMR-vaksinen som ødela ham og flere andre barn?" Programmet tok for seg den britiske forskeren Andrew Wakefields påstand om at MMR-vaksinen var en årsak til autisme hos små barn. Ja, ifølge enkelte forskere og flere foreldre. Nei, ifølge myndighetene. Antall MMR-vaksinerte barn i Norge gikk ned i tiden etter programmet ble sendt. Også i andre europeiske land ble det merket en nedgang i MMR-vaksinasjoner, antagelig som en følge av Wakefields påstander. I Storbritannia døde en rekke barn etter manglende meslingevaksinering. En rapport som ble lagt frem av britiske forskere i 2004 tilbakeviser at det er en sammenheng mellom MMR-vaksine og autisme. Forskning gjort i Japan avviser også noen sammenheng. I 2011 kunne British Medical Journal avsløre at hele Wakefield-studien var svindel og basert på oppdiktede resultater. Flere av barna hadde for eksempel ikke autisme, og enkelte andre barn hadde autisme allerede før de fikk vaksinen. Kadra / Oljen. 14. november 2001 "Møt Kadra ett år etter. / Denne økonomen er en av de ukjente rådgiverne politikerne lytter til. Han sier oljen kan ødelegge Norge." Innsperrede barn (kirkeasyl). 21. november 2001 "Han er tre år og forstår ikke hvorfor han ikke får lov å gå ut og leke med de andre. Kevin er født i kirkeasyl." Programmet eksemplifiserte med "Kevin", et barn av foreldre i kirkeasyl. Han vokste opp i en trang leilighet i en kjeller. Etter filmen slapp Kevin og de andre barna ut. Giftutslipp i indre Oslofjord. 28. november 2001 "Flere norske fjorder er så forgiftet at vi ikke kan spise sjømaten. Hvem spredte den giften? Noen måtte vite at dette var livsfarlig. Vi jakter på svaret." Det ble spurt om hvem som hadde ansvaret for all giften som var blitt dumpet i indre Oslofjord. Mange målinger pekte mot en produsent av maling for skip. En annerledes julefortelling. 5. desember 2001 "Lille Aliona ble funnet på en søplefylling i Litauen. Bamsen ble funnet på en søplefylling i Oslo. Dette er en annerledes julefortelling. / Hvordan gikk det med Ninni?" Proformaekteskap. Hvert år blir det ifølge beregninger foretatt av Rikets tilstands kilder inngått minst 200 proforma ekteskap i Norge. Programmet viste eksempler der norske kvinner har fått betaling for å gifte seg med utenlandske menn som ønsket en vei inn til Norge. Norsk arkitektur. Programmet spurte: Bygges det større, dyrere og styggere enn noen gang? Nyere norsk kirkearkitektur, og Mortensrud kirke. Programmet spurte: Hvorfor ser flere nye kirker mer ut som meierier eller trygdekontorer, og ikke som tradisjonelle kirker? Saken presenterte historien om en menighet på Mortensrud i Oslo som ville bygge en ny kirke som så ut som en kirke, men først ikke fikk lov. Hjelp til demente på sykehjem. Nærmere 80 % av dem som bor på sykehjem i Nore lider av demens, men kun et fåtall fikk behandling, mente programmet. Subutex og narkomane. Subutex er et medikament som kan hjelpe narkomane. Rikets tilstand reiste spørsmålet om hvorfor norske leger ble hindret i å bruke dette. En oppmyking fulgte etter programmet. Forstervannsdiagnostikk. Programmet tok fostervannsdiagnostikk under debatt: Hvorfor er norske myndigheter restriktive når foreldre ønsker å vite hvordan barnet utvikler seg i morens liv? Finnes det doping i Norsk toppidrett? En lege fortalte at han hadde sett blodige kanyler i garderobene til langdistanseutøvere. Utenlandske obeservatører mente det var merkelig at norske utøvere var bedre enn utøvere som ble tatt i doping. Rikets Tilstand la frem lister over medikamenter skilandslaget angivelig hadde bestilt. I forbindelse med oppslaget kom redaktør Helskog i hardt vær. Det gjaldt dopingmedikamenter angivelig bestilt til norske langrennsutøvere under Vinter-OL 1994 på Lillehammer. Det viste seg raskt etter programmet at redaksjonen hadde begått alvorlige feil. Før ett døgn var gått gikk Helskog ut, innrømmet feilene og «la seg flat». Det ble også betalt en økonomisk erstatning til norsk idrett. Kontroversen fortsatte likevel i lang tid etterpå, både fordi noen mente at det stod dårlig til med norsk gravende journalistikk fordi mange mente at reportasjen hadde tilført norsk skisports renommé stor skade. Det ble også rom for harselas med redaktøren. Det som i den etterfølgende tid ikke løftet frem eller lagt særlig merke til, var at Helskogs "retractatio" ikke kunne gjøres gjeldende for et av de sentrale elementer ved Rikets Tilstands reportasje: Det ble bestilt lovlige stoffer som antas å fremme prestasjonsevner som ingen visste hva ble brukt til. Målungdommen svindlet med statsbidrag. Rikets Tilstand viste frem filene i datasystemet til Norsk Målungdom der de holdt rede på hvor mange medlemmer de i realiteten hadde, og hvor mange de diktet opp og rapporterte til staten for å få høyere statstøtte. De ansvarlige i Mållaget ble straffet som følge av programmet. Christopher Robin Milne. Christopher Robin Milne (født 21. august 1920, død 20. april 1996) var en forfatter som var sønn av forfatteren A. A. Milne. Han var basis for bøkene om Ole Brumm, som faren skrev. Ole Brumm, og de fleste andre dyrene i bøkene, var blant Christopher Robin Milnes lekedyr. Falconimorphae. Falconimorphae (rovfugllignende fugler) er en overorden i gruppen moderne fugler (Neoaves). Gruppa inkluderer de to ordenene rovfugler (Falconiformes) og ugler (Strigiformes), som er søstergrupper. Stamtre. Stamtreet er i henhold til Livezey m.fl., 2007. Fiskeskjell. a>. Sidelinjen er synlig i nedre del av bildet. Fiskeskjell dekker huden hos de fleste bein- og bruskfisker. Skjellene varierer svært mye i størrelse, form, oppbygning og utstrekning, og er derfor viktig ved artsbestemmelse av fisker. Fiskeskjell dannes fra lærhuden, i motsetning til skjellkrypdyrenes skjell som dannes fra overhuden. De samme genene som styrer dannelsen av fiskeskjell, står for utvikling av tenner og hår hos pattedyr. Slimåler og niøyer har ikke skjell, men de fantes hos mange utdødde kjeveløse fisker. Placoide skjell. kalles også hudtenner og finnes hos haier, skater og havmus. De er oppbygd på samme måte som tenner hos virveldyr. I midten sitter en "pulpa" med blodårer. Den er omgitt av dentin og ytterst er det et lag med svært hard emalje av "vitrodentin". Skjellene overlapper ikke og kan ikke øke i størrelse. Etterhvert som fisken vokser, får den derfor nye skjell mellom de gamle. Skjellene har en spiss som stikker opp gjennom overhuden, og som er årsak til at huden hos disse fiskene minner om sandpapir. Haier, sagfisker og gitarfisker har en kropp som er helt dekket med skjell. Skjellene gjør at det blir mindre turbulens når disse fiskene svømmer. Havmus og bunnlevende skater mangler derimot skjell på hele eller deler av kroppen. Cosmoide skjell. er kjent fra mange utdødde fisker og består av fire lag. Lengst inne er det et lag med tett bein, deretter et porøst beinlag med blodårer, så et lag av tannbein ("cosmin"), og ytterst et emaljelag av vitrodentin. Cosmoide skjell øker i størrelse etterhvert som fisken vokser. Hos nålevende fisker er det bare lungefisker og "Latimeria" som har cosmoide skjell, men hos disse fiskene er tykkelsen redusert, så skjellene minner om elasmoide skjell. Ganoide skjell. finnes hos stører, spadestører, pansergjedder, dynnfisk og bikirer. De er utviklet fra cosmoide skjell, men har bare to lag. Dentin har erstattet cosmin, og ganoin har erstattet vitrodentin. Skjellene er som regel rombeformede og hengslet sammen. Hos stører er skjellene langs kroppsiden blitt til store panserplater, mens skjellene hos dynnfisken er redusert i størrelse, så de minner om cycloide skjell. Elasmoide skjell. finnes hos egentlige beinfisker. De er tynne plater som består av to lag, et indre lag av kollagen og et ytre lag av hydroksylapatitt og kalsiumkarbonat. Skjellene overlapper oftest på samme måte som takstein. Det er to hovedtyper: ctenoide som har små tenner langs bakkanten, og cycloide som er helt glatte. Variasjon. Utformingen av skjellene varierer mye blant de ulike artene av egentlige beinfisker. Noen har ikke skjell i det hele tatt, som månefisk og mange maller. Andre, som europeisk ål, har skjell, men de er mikroskopiske. Hos arter som har skjell, dekker de ikke alltid hele kroppen. Alle skjell på kroppen kan være av samme type. Uer og abbor har bare ctenoide skjell, mens sild og ørret bare har cycloide skjell. Andre arter kan derimot ha begge typer skjell på kroppen. Størrelsen på skjellene kan ha sammenheng med leveviset. Hurtigsvømmende arter som makrell og ørret har ofte små skjell, mens karpe, som svømmer sakte, har store skjell. Hos stingsild, nålefisker og de søramerikanske pansermallene er skjellene blitt omdannet til panserplater. De gir fiskene bedre beskyttelse, men fart og manøvreringsevne er redusert. Skjellene til karpe og sild minker i størrelse fra hodet til sporden. Dette gjør at halepartiet blir mest mulig fleksibelt. Skjellene langs sidelinjen hos flyndrer er omdannet til beinknuter. Hos blant annet kirurgfisker og kulefisker er noen skjell blitt til spisse pigger. Skjellene vokser sammen med resten av fisken, og ved å studere årringene i skjellene er det mulig å finne ut mye om fiskens liv. Det er ikke bare mulig å fastslå alderen, men en kan også finne ut hvor mange ganger fisken har gytt, og om den har hatt alvorlige sykdommer. Friidrett under Sommer-OL 1996 – 100 meter damer. Øvelsen 100 meter damer ved Sommer-OL 1996 ble avholdt i Atlanta med finale 27. juli. __NOTOC__ Verdensmesterskapet i judo 2011. Verdensmesterskapet i judo 2011 ble arrangert 23. - 28. august 2011 i Paris, Frankrike. Skyting under Sommer-OL 2012 – 50 m pistol menn. Skyting under Sommer-OL 2012 – 50 m pistol menn fant sted den 5. august 2012 på Royal Artillery Barracks. Øvelsen var todelt: først ble det skutt en innledende kvalifiseringsomgang, og deretter en finale. I kvalifiseringen skjøt hver skytter 60 skudd med pistol på 50 meters avstand. Hvert skudd gir poeng fra 1 til 10, hvor 10 er maksimum for ett skudd. De åtte beste skytterne i kvalifiseringen gikk videre til en finaleskyting, som består av ytterligere 10 skudd. Finaleskuddene blir bedømt med en desimal, slik at maksimum for ett skudd er 10,9. Total poengsum for alle 70 skudd bestemmer den endelige rekkefølgen. Ny seier til Jin Jong-Oh. Sør-Koreas Choi Young-Rae hadde tre poengs ledelse på Kinas Wang Zhiwei etter den innledende skytingen. I finalen skulle det vise seg at det var den regjerende mester, og vinneren av 10 m luftpistol på åpningsdagen, Jin Jong-oh fra Sør-Korea som var best, selv om han lå 7 poeng etter før finalen. På det siste skuddet gikk han forbi landsmannen og tok sitt andre gull i lekene. Wang Zhiwei tok bronsen. Monaco under Sommer-OL 2012. Monaco deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Evelyn Stevens. Evelyn Stevens (født 9. mai 1983 i Claremont, California) er en amerikansk syklist, som konkurrerer i landeveissykling. Hun ble USA-mester i temporitt i 2009, 2010 og 2011, og hun kom på 24. plass i landeveisrittet ved sommer-OL 2012 i London, og 24. plass i temporittet. Laos under Sommer-OL 2012. Laos deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Tre utøvere, to menn og en kvinne deltok i to sporter, friidrett og svømming. Det var åttende gangen Laos deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Kilakone Siphonexay var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Somalia under Sommer-OL 2012. Somalia deltok under Sommer-OL 2012 som ble arrangert i London i perioden 27. juli til 12. august 2012. To utøvere, en mann og en kvinne deltok i friidrett. Det var åttende gangen Somalia deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Zamzam Mohamed Farah var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Seiling under Sommer-OL 2012 – 470 menn. Herrenes 470 i seiling under Sommer-OL 2012 finner sted fra 2. til 9. august 2012 ved Weymouth og Portland i London. Noter. Poengene er satt sammen av resultatene i hvert av de ti løpene (1 poeng for førsteplass, 2 poeng for andreplass etc.). Hvis en båt ikke fullfører eller blir diskvalifisert vil seileren få 28 poeng, da det er 27 båter i denne klassen. Den med minst poeng vinner klassen. Bangladesh under Sommer-OL 2012. Bangladesh deltok under Sommer-OL 2012 som ble arrangert i London i perioden 27. juli til 12. august 2012. Fem utøvere, fire menn og en kvinne deltok i fem sporter, friidrett, bueskyting, turn, svømming og skyting. Det var åttende gangen Bangladesh deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Svømmeren Mahfizur Rahman Sagor var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Seiling under Sommer-OL 2012 – 470 kvinner. 470 kvinner i seiling under Sommer-OL 2012 finner sted fra 3. til 10. august 2012 ved Weymouth og Portland i London. Noter. Poengene er satt sammen av resultatene i hvert av de ti løpene (1 poeng for førsteplass, 2 poeng for andreplass etc.). Hvis en båt ikke fullfører eller blir diskvalifisert vil seileren få 20 poeng, da det er 19 båter i denne klassen. Den med minst poeng vinner klassen. Brunei under Sommer-OL 2012. Brunei deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Tre utøvere, to menn og en kvinne deltok i to sporter, friidrett og svømming. Det var femte gangen Brunei deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Maziah Mahusin var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Marcus Cleverly. Marcus Cleverly (født 15. juni 1981 i Hillerød) er en dansk profesjonell håndballspiller som spiller for den polske klubben Vive Targi Kielce. Han er målvakt og er også en del av det danske håndballandslaget. Cleverly var med i den danske troppen til EM 2012, hvor Danmark gikk til topps. Han ble tatt ut til å representere Danmark under Sommer-OL 2012 i London, England. Friidrett under Sommer-OL 1996 – 4 x 100 meter stafett herrer. Herrenes 4x100 meter stafett under Sommer-OL 1996. Jacob Rasch. Jacob Rasch (født 27. desember 1669, død 1. oktober 1737) var en norsk skolemann og rektor ved Oslo katedralskole fra 1706 til sin død. Rasch anses som en av de mer markante rektorene ved katedralskolen, han var språkkyndig, hadde mange interesser og var dyktig i arbeidet med skolens økonomi og administrasjon. Rasch var gift to ganger, første gang med Anna Dorothea Weyer (1673–1717), datter av borgermesteren i Skien Hercules Weyer og hans ektefelle og andre gang med Anna Deichman (1700–1754), datter av biskop Bartholomæus Deichman. Tennis under Sommer-OL 2012 – Dobbel kvinner. Dobbel kvinner under Sommer-OL 2012 finner sted fra 28. juli til 5. august 2012 på All England Lawn Tennis and Croquet Club i London. Vektløfting under Sommer-OL 2012 – Kvinner +75 kg. Kvinner +75 kg i vektløfting under Sommer-OL 2012 fant sted den 5. august 2012 på ExCeL Exhibition Centre i London. Vektløfting under Sommer-OL 2012 – Menn 105 kg. Herrenes 105-kilosklasse i vektløfting under Sommer-OL 2012 fant sted den 6. august 2012 på ExCeL Exhibition Centre i London. Vektløfting under Sommer-OL 2012 – Menn +105 kg. Herrenes +105-kilosklasse i vektløfting under Sommer-OL 2012 fant sted den 7. august 2012 på ExCeL Exhibition Centre i London. Skyting under Sommer-OL 2012 – 50 m rifle, helmatch menn. Skyting under Sommer-OL 2012 – 50 m rifle, helmatch menn vil finne sted den 6. august 2012 på Royal Artillery Barracks. Øvelsen er todelt: først blir det skutt en innledende kvalifiseringsomgang, og deretter en finale. I kvalifiseringen skyter hver skytter 120 skudd med gevær i kaliber .22 Long Rifle på 50 meters avstand. Det blir skutt 40 skudd i hver skytestilling; stående, knestående og liggende. Hvert skudd gir poeng fra 1 til 10, hvor 10 er maksimum for ett skudd. De åtte beste skytterne i kvalifiseringen går videre til en finaleskyting, som består av ytterligere 10 skudd. Finaleskuddene blir bedømt med en desimal, slik at maksimum for ett skudd er 10,9. Total poengsum for alle 120 skudd bestemmer den endelige rekkefølgen. Olympisk rekord og gull til Camriani. Italias Niccolò Campriani tok en klar ledelse i mennenes helmatch, og satte ny olympisk rekord i den innledende skytingen med 1180 poeng, hele 8 poeng foran USAs Matthew Emmons. Selv om Campriani mistet noen poeng i finalen, holdt det til en sikker seier. Det ble olympisk rekord også etter finalen, med 1278,5 poeng. Emmons lå an til å ta sølvmedaljen helt til det siste skuddet, men der skjøt han en 7,6, og slapp sørkoreaneren Kim Jong-Hyun forbi seg. Dette er den tredje OL-finalen på rad hvor Emmons har feilet på siste skudd. De foregående gangen havnet han helt utenfor pallen, men denne gangen holdt det til bronse. Skyting under Sommer-OL 2012 – Trap menn. Mennens trap under Sommer-OL 2012 fant sted 5. og 6. august 2012 på Royal Artillery Barracks. Øvelsen bestod av to deler: en innledende skyting og en finale. I den innledende skytingen skjøt hver skytter 5 omganger med 25 duer, hvor 10 duer ble kastet til venstre, 10 til høyre og 5 rett fra skytteren. Skytteren kunne skyte to skudd mot hver due. De 6 beste skytterne i den innledende skytingen gikk videre til finalen. Der ble det skutt mot ytterligere 25 duer, men det var bare lov å skyte ett skudd mot hver due. Totalsummen fra alle 150 duene ble brukt for å bestemme den endelige rangeringen av deltakerne. Ved poenglikhet brukes omskyting hvor man skyter en og en due til det ikke lenger er poenglikhet. Dramatisk finale endte med kroatisk seier. Mennenes trap-konkurranse begynte med at mesteren fra 1996 og 2000, Michael Diamond fra Australia skjøt fullt hus med 125 duer i innledende skyting. Det var bare 3 duer som skilte de 6 skytterne i finalen, og da Diamond bommet på 5 duer i finalen, benyttet Giovanni Cernogoraz fra Kroatia muligheten og skjøt seg helt til topps, sammen med italienske Massimo Fabbrizi, som begge endte med 146 duer som er tangering av den olympiske rekorden. I omskytingen var Cernogoraz sterkest og tok gullet. Kuwaits Fehaid Al-Deehani vant så omskytingen om bronsemedaljen med Diamond, som endte utenfor pallen akkurat som han gjorde fire år tidligere i Beijing. Fischer‑Benzon. (von) Fischer‑Benzon er en dansk adelsslekt. Major Jacob Ludvig Fischer (1776–1833), stamhusbesitter til Skærsø, fikk i 1805 kongelig patent til å føre navnet "von Fischer‑Benzon" og det benzonske våpen (3. adelige linje av 1679), og ble opptatt i den danske adelstanden. Bakgrunnen var at stamhuset Skærsø hadde blitt opprettet av den «tredje adelige linje av 1679» av slekten Benzon, som døde ut i den suksesjonsberettigede mannslinjen i 1741. I opprettelsesbrevet var det bestemt at dersom personer utenfor Benzonfamilien tiltrådte stamhuset, skulle de ta det benzonske navn og våpen etter å ha fått kongelig patent på dette. Stamhuset ble i 1754 avstått av Sophie Amalia Benzon (gift med admiral Andreas Rosenpalm til Brorupgaard) til sine fetre Christian Ulrich von Nissen og Christian Siegfried von Nissen, som tok navnet "von Nissen-Benzon" (se Nissen (slekt fra Sønderjylland)). Christian Ulrich var barnløs og stamhuset fulgte hans eldste datter Christine Sophie von Nissen-Benzon (1734–1772). Hun var gift med oberst Jacob Ludvig de Vauvert (1727–1809), som tok navnet de Vauvert-Benzon. Deres datter Frederikke Christiane de Vauvert‑Benzon var gift med rittmester Henrik Fischer (1734–1794), og de var foreldre til Jacob Ludvig Fischer, senere von Fischer-Benzon. Nikolaj Markussen. Nikolaj Markussen (født 1. august 1988 i Helsinge) er en dansk profesjonell håndballspiller som spiller for den spanske klubben Atlético Madrid. Han er bakspiller og er også en del av det danske håndballandslaget. Markussen var med i den danske troppen til EM 2012, hvor Danmark gikk til topps. Han ble tatt ut til å representere Danmark under Sommer-OL 2012 i London, England. Friidrett under Sommer-OL 2012 – 400 meter hekk damer. Kvinnenes 400 meter hekk finner sted den 8. august 2012 (finale) på Olympiastadion. Semifinaler. Kvalifikasjonskrav: De første 2 i hvert heat (Q) pluss utøverne med de 2 raskeste tidene (q) kvalifiserte seg til finalen. Friidrett under Sommer-OL 2012 – Maraton herrer. Herrenes maraton finner sted den 12. august 2012 i Londons gater. Bryting under Sommer-OL 2012 – Gresk-romersk stil 55 kg. Herrenes 55 kg bryting i gresk-romersk stil under Sommer-OL 2012 finner sted den 4. august 2012 på ExCeL Exhibition Centre i London. Bryting under Sommer-OL 2012 – Gresk-romersk stil 74 kg. Herrenes 74 kg bryting i gresk-romersk stil under Sommer-OL 2012 finner sted den 4. august 2012 på ExCeL Exhibition Centre i London. Nicaragua under Sommer-OL 2012. Nicaragua deltok under Sommer-OL 2012 som ble arrangert i London i perioden 27. juli til 12. august 2012. Seks utøvere, tre menn og tre kvinner deltok i fire sporter, friidrett, svømming, vektløfting og boksing. Det var ellevte gangen Nicaragua deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Bokseren Osmar Bravo var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Gemini-observatoriet. Gemini er et internasjonalt astronomisk teleskopprosjekt. To identiske teleskoper, det ene på Mauna Kea på Hawaii og det andre nordøst for La Serena i Chile, skal sammen dekke den nordlige og sørlige stjernehimmelen. Teleskopene ble bygd og drives av en koallisjon bestående av USA, Storbritannia, Canada, Chile, Brasil, Argentina og Australia. Irak under Sommer-OL 2012. Irak deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Åtte utøvere, fem menn og tre kvinner deltok i sju sporter, friidrett, bueskyting, vektløfting, svømming, bryting, skyting og boksing. Det var trettende gangen Irak deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Dana Hussain var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Togo under Sommer-OL 2012. Togo deltok under Sommer-OL 2012 som ble arrangert i London i perioden 27. juli til 12. august 2012. Seks utøvere, fire menn og to kvinner deltok i fem sporter, friidrett, padling, svømming, judo og bordtennis. Det var niende gangen Togo deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Padleren Benjamin Boukpeti var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Saint Vincent og Grenadinene under Sommer-OL 2012. Saint Vincent og Grenadinene deltok under Sommer-OL 2012 som ble arrangert i London i perioden 27. juli til 12. august 2012. Tre utøvere, to menn og en kvinne deltok i to sporter, friidrett og svømming. Det var sjuende gangen Saint Vincent og Grenadinene deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Kineke Alexander var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Surinam under Sommer-OL 2012. Surinam deltok under Sommer-OL 2012 som ble arrangert i London i perioden 27. juli til 12. august 2012. Fem, tre menn og to kvinner deltok i tre sporter, friidrett, badminton og svømming. Det var tolvte gangen Surinam deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Svømmeren Chinyere Pigot var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Milk. "Milk" er en amerikansk biografisk dramafilm fra 2008. Filmen er skrevet av Dustin Lance Black, regissert av Gus Van Sant, og har Sean Penn i hovedrollen som Harvey Milk. Emile Hirsch, Josh Brolin, Diego Luna og James Franco spiller andre viktige roller. Om filmen. Filmen er basert på den sanne historien om politikeren Harvey Milk. Milk var homofil, og aktivt opptatt av homofile rettigheter. "Milk" vant to Oscar-priser i 2008: Sean Penn for beste mannlige birolle og Dustin Lance Black for beste originale manus. I tillegg fikk filmen ytterligere seks nominasjoner, blant annet for beste film, beste mannlige birolle (Josh Brolin) og beste regissør (Gus Van Sant). Penn ble også nominert til en Golden Globe. Handling. Filmen handler om Harvey Milks liv fra fylte 40 til han ble myrdet som 48-åring. Milk var ikke politisk aktiv før han fylte 40 år, men da kom han ut av skapet og stod frem som homofil, og bestemte seg også for å bli politiker. Han flyttet fra New York City til San Francisco, hvor den homofile bevegelsen var størst. Milks romanser med andre menn blir også tatt opp i filmen. Han stilte til valg i bystyret i San Francisco og drev kampanjer mot forslag om å begrense homofiles rettigheter, opprettet av de folkevalgte Anita Bryant og John Briggs i årene 1977-78. Han kommer også i konflikt med den politisk konservative Dan White (Josh Brolin), som etter hvert ender opp med å myrde Milk og byens borgermester George Moscone (Victor Garber). São Tomé og Príncipe under Sommer-OL 2012. São Tomé and Príncipe deltok med to sportsutøvere, en mann og en kvinne, i friidrett under Sommer-OL 2012 i London. Det var femte gangen som São Tomé og Príncipe deltok i et sommer-OL. De vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Lecabela Quaresma var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Skandinavisk våpenrulle. Skandinavisk våpenrulle (svensk: "Skandinavisk vapenrulla"; dansk: "Skandinavisk våbenrulle") er en heraldisk publikasjon og en våpenrulle for nordiske våpenskjold. Våpenrullen kommer ut i ett hefte årlig. Skandinavisk våpenrulle publiserer nylig antatte eller nedarvede våpenskjold tilhørende personer, familier, organisasjoner og videre. Våpenrullen gjengir våpner med fargetegning (illustrasjon) og blasonering (tekst). Fremfor alt omfatter våpenrullen nye, borgerlige våpen i Sverige, men også fra andre land i Norden. Publisering i våpenrullen gir i seg selv ingen juridisk beskyttelse av et våpen, men angir i dette henseende kun dato for faktisk offentliggjørelse. Skandinavisk våpenrulle ble i 1963 grunnlagt av kunstner Jan Raneke (1914–2007) og cand.jur. Christer Bökwall, som også grunnla stiftelsen som eier og utgir våpenrullen. Tor Flensmarck tiltrådte i 1983 som redaktør. Fra og med 2011 bestyres våpenrullen av Societas Heraldica Scandinavia, pr. 2012 med kongelig våpenmaler Ronny Andersen som redaktør. Ved sin side har Andersen en redaksjon bestående av medlemmer fra Danmark, Finland, Norge og Sverige. Denne har blant annet som oppgave å se til at et til våpenrullen anmeldt våpen følger heraldiske regler, ikke krenker andres våpenrett eller uriktig gir uttrykk for at bæreren har annen stand eller slektstilhørighet enn hva som er virkelig. Til våpenrullen medvirker noen av Nordens fremste heraldiske kunstnere, blant andre Bengt Olof Kälde og Davor Zovko. Skandinavisk våpenrulles forgjengere var blant andre Arvid Berghmans bøker "Svenska borgerliga släktvapen" (1939) og "Borgerlig vapenrulla" (1950). Swaziland under Sommer-OL 2012. Swaziland deltok med tre sportsutøvere, to menn og en kvinne i to sporter, friidrett og svømming under Sommer-OL 2012 i London. Det var niende gangen Swaziland deltok i et sommer-OL. De vant ikke noen medaljer. Svømmeren Luke Hall var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Alison Pill. Alison Courtney Pill (født 27. november 1985 i Toronto) er en canadisk skuespillerinne, best kjent for sine roller i "Milk", "Scott Pilgrim vs. the World" og "Midnight in Paris". Karriere. Pill har vært med i bransjen siden hun var tolv år gammel, men spilte i mindre kjente filmer og fjernsynsproduksjoner de første årene. Det var ikke før hun fikk en av hovedrollene i dramafilmen "Pieces of April" (2003) med Katie Holmes at hun for alvor ble lagt merke til hos et større publikum. Hun spilte også i "Confessions of a Teenage Drama Queen" (2004) med Lindsay Lohan og "Dan in Real Life" (2007) med Steve Carell og Juliette Binoche. I 2008 spilte hun en stor rolle i den biografiske dramafilmen "Milk" (om politikeren Harvey Milk), som vant to Oscar-priser og ble nominert til ytterligere seks. Senere har hun spilt i filmer som "Scott Pilgrim vs. the World" (2010), "Midnight in Paris" (2011) og "To Rome with Love" (2012), samt miniserien "Pillars of the Earth" og en stor gjesterolle i TV-serien "In Treatment". Hun spiller for tiden i den kritikerroste serien "The Newsroom" mot blant andre Jeff Daniels og Emily Mortimer. Valerie (album). "Valerie" er debutalbumet til glam metal-bandet Valerie fra Arendal. Albumet ble utgitt i juni 2012 på Hellish Records. Nooa Takooa. Nooa Takooa (født 10. mars 1993) er en kiribatisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Kiribati under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene. Andrzej Sztolf. Andrzej Sztolf (født 9. juni 1941 i Przeworsk, død 1. februar 2012 i Kraków) var en polsk skihopper som representerte SN PTT Zakopane. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i årene 1962-1970, med 22. plass i 1963/64 som beste sammenlagtplassering. Beste plassering i enkeltrenn i Hoppuka var 10. plass i Bischofshofen 6. januar 1964. I OL i Innsbruck i 1964 ble han nummer 26 i storbakken. Sztolf tok to ganger medalje i vinter-universiaden (studentlekene) - bronse i Špindlerův Mlýn i 1964 og sølv i Sestriere i 1966. Han ble polsk mester i både stor- og normalbakke i 1965. Andrzej Sztolf var født i Przeworsk, men familien flyttet til Szklarska Poręba i 1949, da han var åtte år gammel. Senere bosatte han seg i Zakopane. Som barn og ungdom drev han med friidrett, og var særlig god i stavsprang, med personlig rekord på 4,60 meter. Under skihoppkarrieren ble han kjent som ei urokråke som helst ville kombinere uteliv og festing med idrettskarrieren. Han gikk glipp av VM i Oslo i 1966 etter at han tidligere den vinteren hadde havnet i slåsskamp med en jordansk offiser. Peter Hannibal Høeg. Peter Hannibal Høeg (født 5. februar 1842 i Drammen, død 1926) var en norsk skipsreder, seilprodusent og politiker. Han var medlem av bystyret og formannskapet i Drammen i en årrekke og var vararepresentant til Stortinget 1895–97 og møtte fast fra 30. juli 1897. Som stortingsrepresentant var han medlem av Lagtinget og Justiskomiteen. Han var sønn av Ole Alsing Høeg (1814–1876), eier av Drammens eldste bedrift, Peter Høegs seilmakeri (grunnlagt 1767), og sønnesønn av Peder Nilsen Høeg (1768–1818), som overtok seilmakeriet fra pleiefaren Ole Abrahamsen Dahle. I 1870 brant seilmakeriet og gamle Høeg kom sterkt til skade. Peter Hannibal Høeg overtok da ledelsen av bedriften, som etterhvert ble Norges største seilprodusent i seilskipenes glanstid, med 32 ansatte som sydde seil for hånd. Han ble senere skipsreder. Han var bror til skipsreder, Larviks-ordfører, russisk konsul og stortingsrepresentant for Høyre Thomas Arbo Høeg (som etablerte rederiet Ths. Høeg & Co A/S (nå Arbo Høeg) i Larvik i 1886) og onkel til botanikeren Ove Arbo Høeg. Han var gift med Nicoline Louise Paus (f. 1842, d. 1885), datter av skipsreder Nicolai Nissen Paus, og i andre ekteskap med Grethe Marie Nielsen. Gerardo Gómez Ramírez. Gerardo Gómez Ramírez fra hans tid som ordfører Byste av Gerardo Gómez Ramírez Gerardo Gómez Ramírez (født 4. juni 1901 i Cañas i Guanacaste i Costa Rica, død 5. november 1983 samme sted) var en kostarikansk poet og politiker. Gómez var ordfører i kantonen Cañas i flere år, før han ble guvernør i provinsen Guanacaste. Han var kjent for å støtte de fattige, og pleide å ta bussen fra Cañas til kontoret i Liberia med lunsjboksen i hendene. De fleste poetiske verka til Gómez er gitt ut i boka "Amor filial". Thomas Arbo Høeg. Thomas Arbo Høeg (født 21. november 1852 i Tangen, Drammen, død 13. februar 1930) var en norsk skipsreder og politiker for Høyre, som var stortingsrepresentant fra 1922 til 1924. Han var sønn av seilmaker Ole Alsing Høeg, som eide Drammens eldste bedrift, og bror av seilmaker og skipsreder Peter Hannibal Høeg. I 1886 etaberte han firmaet Ths. Høeg & Co A/S (nå Arbo Høeg) i Larvik, som omfattet skipsrederi, skipsmegler- og kullforretning, dampskipsekspedisjon samt is- og tømmertransport. Han var også russisk konsul fra 1889. Videre var han ordfører i Larvik fra 1905 til 1907. Funksjonell grammatikk. Funksjonell grammatikk er de teoriene innen lingvistikken som ser på språkets funksjoner som nøkkelen til å forstå de språklige prosessene og strukturene. Funksjonelle språkteorier går ut i fra at siden språket hovedsakelig er et verktøy, er det naturlig å anta språkets strukturer studeres og forstås best ved å ta hensyn til de funksjonene de utfører. Funksjonelle grammatikkteorier skiller seg fra formelle teorier ved at de sistnevnte har som mål å definere de forskjellige elementene i språket og beskrive forholdet mellom dem som systemer av formelle regler eller operasjoner, mens de førstnevnte definerer funksjonene som utføres av språket og deretter forbinder disse funksjonene med de språklige elementene som uttrykker dem. Dette vil si at funksjonelle teorier tar hensyn til måten språket faktisk brukes i kommunikativ kontekst, og ikke bare de formelle relasjonene mellom de språklige elementene. I vid forstand kan de implisitte teoriene i de fleste arbeida innen deskriptiv lingvistikk og språktypologi klassifiseres som funksjonelle. Robert Van Valin. Robert Detrick Van Valin, Jr. (født 1. februar 1952) er en lingvist fra Amerikas forente stater. Han har utvikla det funksjonelle rammeverket som kalles rolle- og referansegrammatikk, som omfatter både syntaks, semantikk og pragmatikk. I stedet for å postulere en rik, medfødt og universell syntaktisk struktur, hevder Van Valin at de eneste universelle delene av ei setning er kjerna, vanligvis et predikerende element slik som et verb eller et adjektiv, og argumentene som kjerna krever, vanligvis nominalfraser. Van Valin arbeider ved Heinrich-Heine-Universität i Düsseldorf. Simon Dik. Simon Cornelis Dik (født 6. september 1940 i Delden, død 1. mars 1995 i Holysloot) var en nederlandsk lingvist som er kjent for å ha utvikla den funksjonelle grammatikken. Den første delen av boka hans "The Theory of Functional Grammar" kom ut i 1989. Han arbeida med å utvikle teorien fram til sin død, og den andre delen av verket ble utgitt posthumt i 1997. Dik var leder for instituttet for generell lingvistikk ved Universiteit van Amsterdam fra 1969 til 1994. Eugenio Derbez. Eugenio González Derbez (født 2. september 1962 i Mexico by) er en meksikansk skuespiller og komiker. Han står bak humorseriene "XHDRBZ", "Vecinos" og "La Familia P. Luche". Han har også spilt i ei rekke filmer og tv-serier, deriblant "La misma Luna", "Jack and Jill" og "Rob", og er stemmen til Esel i den amerikansk-spanske versjonen av "Shrek". Derbez kjører også Formel 3, og er eier av ei rekke Formel 1-biler. Eugenio Derbez er sønn av skuespillerinna Silvia Derbez. 7. juli 2012 gifta han seg med skuespillerinna og sangerinna Alessandra Rosaldo. Giovanni Valentini. Giovanni Valentini (født 1582/1583 i Venezia; død 29./30. april 1649 i Wien) var en italiensk organist og komponist. Liv. Valentini studerte sannsynligvis hos Giovanni Gabrieli. I 1604 ble Valentini medlem av kong Sigismund III av Polens hoffkapell, senere ved erkehertugens hoff i Graz, der han er oppført som "«neu angenombner camerorganist aus Poln»". Da erkehertugen ble kronet til Ferdinand II av Det tysk-romerske rike i 1619, fulgte Valentini med til Wien. I 1629 ble han forfremmet til kapellmester ved keiserens hoffkapell og fortsatte i samme post under etterfølgeren Ferdinand III. I tillegg til å komponere egne verk hørte det til Valentinis oppgaver å støtte og korrigere keiserens komposisjonsforsøk. Verk. Valentinis "oeuvre" består for det meste av vokalmusikk: madrigaler, messer, motetter og kirkekonserter. Mange av verkene er innovative og viser at Valentini ikke gikk av veien for utstrakt eksperimentering. Samlingen "Musiche a doi voci" fra 1621 er det kanskje mest kjente eksempelet; ikke bare inneholder den noen av de tidligste eksemplene på dramatiserte dialoger, men også hele passasjer i 5/4-takt («Con guardo altero») og flere takter i 9/8 og 7/8 («Vanne, o cara amorosa»). Av verk i stor skala kan "Messa, Magnificat et Jubilate Deo" fra 1621 nevnes. Samlingen består av tre verk for sju kor – flere stemmer enn noe tidlligere publisert musikkverk – og er et tidlig eksempel på utskrevne trompetstemmer. De resterende messene til Valentini viser samme trekk som andre komponisters verk i samme genre: noen konservative "concertato"-arrangementer og flerkorige parodimesser. Verk i mindre format, som motetter og salmer, er mer musikalsk interessante. De fleste er skrevet i en moderne concertato-stil med virtuose instrumentalstemmer, og noen er preget av utstrakt bruk av kromatisme. Motetten "In te Domine speravi" er en av de siste komposisjonene som ble skrevet spesielt for tenorgambevarianten viola bastarda. Samlingen "Sacri concerti" (1625) er blant de første kirkemusikalske verk med opphav nord for Alpene som i utstrakt grad tar i bruk "stile recitativo". Blant Valentinis viktigste verdslige verk hører "Secondo libro di madrigali" (1616) og "Musiche a doi voci" (1621), de første publiserte madrigalsamlingene som kombinerer sang og instrumental. Instrumentstemmene har ulike roller i de forskjellige stykkene, fra en ren ornamental funksjon til full integrasjon i stykkets polyfone tekstur. I "Musiche concertate" (1619) brukes sistnevnte tilnærming i stor grad. Duettene og dialogene i "Musiche a doi voci" minner om duettene i Monteverdis "Settimo libro de madrigali" (1619). Instrumentalverk som "sonatas" og "canzonas" viser harmonske eksperimenter i tråd med Valentinis motetter. Kammermusikksamlingen "Musica di camera" (1621) inneholder stykker bygd over ostinate skjemaer, som "passamezzo," "romanesca" og "ruggiero". De fem- og seksstemmers "canzonas" for klaviaturinstrumenter består av uvanlig mange stemmer for sin tid. Selv om harmonikken nok er dristigere i Valentinis canzonas enn i Frobergers firestemmige "canzonas" og "capriccios", er kontrapunktikken mindre kompleks. Manuskript. En mengde andre kirkemusikalske verk, det meste er tapt. One After 909 (sang). «One After 909» er en sang av The Beatles som hovedsaklig ble skrevet av John Lennon, men offisielt kreditert McCartney. Sangen ble først utgitt 8. mai 1970 i Storbritannia på albumet "Let It Be". Ti dager senere kom samme album ut i USA. Bakgrunn. «One After 909» var en av de første sanger som Lennon skrev. Han skrev den da han var 17 år. Han bodde en gang i 9 Newcastle Road i Liverpool; han var født 9. oktober – han var i det hele tatt tilknyttet tallet 9. Paul McCartney mente sangen var en slags «blues-aktig godstog» sang i samme stil som «Midnight Special», «Freight Train» og «Rock Island Line». "Get Back Sessions" – januar 1969. Siden den opprinnelige planen per januar 1969 var at de skulle ha en konsertopptreden med sanger de ikke hadde utgitt før, følte de alle at det mest egnete til den bruk var raske rock and roll sanger. «One After 909» ble nevnt og forsøkt 3. januar i Twickenham Film Studios i London. Både McCartney og George Harrison var meget entusiastiske for å ha den med på repertoaret, mens Lennon var flau over teksten som han personlig synes var dårlig. Men han lot seg overtale av de andre. Deler av den fremførelsen og samtalen ble med på «Fly on the Wall» som var et 22 minutters langt spor på bonus-CD'n til "Let It Be... Naked". De forsøkte den igjen 7. januar. Den dagen var spesielt preget av udisiplinert øving på sanger som «Maxwell's Silver Hammer» og «Across the Universe». «One After 909» fungerte som en «reddende engel», men de følte det var en fare ved å øver for mye på den. 8. januar foretok de en gjennomkjøring av sangen etter å ha prøvekjørt gitarintroen. Dagen etter fulgte flere gjennomkjøringer og klipp fra disse ble med i filmen "Let It Be". 28. og 29. januar gjenopptok de sangen; denne gang i Apple Studios og med Billy Preston på elektrisk piano. 30. januar befant de seg opp på taket av bygningen og spilte blant annet «One After 909». Når sangen er ferdig synger Lennon en strofe (med hans egen frie tekst) fra «Danny Boy» som Conway Twitty hadde en hit med i 1959. Opptaket ble inkludert i filmen "Let It Be" og albumene "Let It Be", "Let It Be... Naked" og det forkastede "Get Back" (for sistnevnte album – se «Don't Let Me Down»). «Danny Boy»-strofen ble ikke med på "Let It Be... Naked". Ellers ble Lennon og McCartneys vokal spredt i hver sin høyttaler på albumet "Get Back". «One After 909» før 1969. The Beatles hadde spilt «One After 909» lenge før 1969. De hadde den med på repertoaret i 1957/1958/1959/1960/1961/1962. Det finnes et amatør-opptak av gruppen som spiller den høsten 1960 i Hamburg samt et fra mars 1962 hvor de øvde i Cavern Club i Liverpool. Langt mer profosjonelle opptak av sangen ble gjort 5. mars 1963 i Abbey Road Studios. Etter å ha gjort seg ferdig med «From Me to You» og «Thank You Girl», tok de seg tid til fem tagninger av «One After 909». Kun en av dem ble komplett, men hadde en gitarsolo fra Harrison som Lennon tydeligvis var misfornøyd med, der han sier «what kind of solo was that?». Tagning 1 og 3 blir avbrutt tidlig siden McCartney har problemer med å spille uten plekter. Tagning 4 blir avbrutt mot slutten av solopartiet siden Lennon starter opp å synge før han skal. Derfor startet tagning 5 rett før solopartiet og Harrisons solo går bedre enn de foregående forsøk. Sekvenser fra både tagning 3, 4 og 5 ble gitt ut på Anthology 1 i 1995. Etter det kommer en versjon der tagning 4 og 5 er klippet sammen for å oppnå en optimal versjon. Første gang publikum hadde anledning til å høre 1963-varianten, var i perioden 18. juli - 11. september 1983 i Abbey Road Studios. Grunnet oppgradering av utstyr i kontrollrommet til studio 2, brukte studioet tiden til å vise publikum filmen "The Beatles at Abbey Road". Alle fem tagningene samt den sammenkoblete varianten, var å finne på bootlegs før "Anthology 1" ble utgitt. Amatør-opptakene fra 1960 er i takt og tempo veldig lik 1969-utgavene, mens opptakene fra 1962 er mer identiske med «beat»-tempoet som ble benyttet i mars 1963. Lennon spurte The Rolling Stones i 1963 om de ville spille den inn, men de takket nei. Derimot takket de ja til «I Wanna Be Your Man» Spunsbøtte. En spunsbøtte er en beholder til transport av melk og annen drikke. Spunsbøtter ble brukt i eldre tider i forbindelse med slåttonn eller annet arbeid som foregikk i utmark, på sjøen og til transport av drikke under reiser. Spunsbøtter er lagget av tre. De har tverrhank og en innfelt plate i bunn og topp. I toppen er det en åpning for fylling og tømming som kan lukkes med en tilhørende spuns. Størrelsen kan variere, men de fleste spunsbøtter rommer mellom 2 og 5 liter. Noen synonymer: dall, kaggbøtte, melkeflaske, melkespann, mysedall, sjøbøtte og spunse. Jf.: Kagge og treflaske. College Station. College Station er en by i Brazos County i delstaten Texas i USA. Byen ligger mellom byene Houston og Austin og utgjør sammen med nabobyen Bryan storbyområdet Bryan-College Station med en befolkning på 231 623, hvorav 93 857 i College Station (2010). Hovedcampusen til Texas A&M University med om lag 50&000 studenter ligger i College Station. Byen har sitt navn etter universitetets beliggenhet ved jernbanelinja. George Bush Presidential Library and Museum åpnet i College Station i 1997. Treflaske. Treflaske er en beholder til transport av melk og annen drikke. Treflasker ble brukt i eldre tider for å ta med drikke under slåttonn, til arbeid i utmark, på sjøen og til reiser. Treflasker er lagget med korte staver og to runde eller trekantede, vertikale sider. De har et hull i toppen til å helle av. Størrelsen varierer fra små flasker til å bære i hånden til store flasker til å bære i en meis på ryggen. Noen synonymer: bæreflaske, brennevinsflaske, melkeflaske, myseflaske, reiseflaske, skjærkagge, surmelkskagge, syreflaske. Jf.: Kagge og spunsbøtte. Tatjana Antosjina. Tatjana Andrejevna Antosjina (russisk: Татьяна Андреевна Антошина, født 27. juli 1982 i Moskva) er en russisk syklist, som konkurrerer i landeveissykling. Hun er flere ganger russisk mester i temporitt, og hun kom på 25. plass i landeveisrittet ved sommer-OL 2012 i London. Arno Berg. Arno Berg (født 14. februar 1890 i Göteborg, død 1. juni 1974 i Oslo) var arkitekt og Oslos første byantikvar. Bergs navn er særlig knyttet til bevaringen av fortidsminner i Oslo hvor han var en pådriver. Han ga også ut flere bøker. Berg var utdannet ved Chalmerska institutet i Göteborg og tok diplomeksamen i Stockholm i 1914. I studietiden kom han i kontakt med norske studenter. På denne tiden var mulighetene for arbeidsoppgaver for arkitekter små i Sverige motsatt av hva det var i Norge og Berg reiste derfor til Christiania i 1916. Han ble ansatt hos arkitektene Andreas Bjercke og Georg Eliassen som på dette tidspunkt hadde vunnet en arkitektkonkurranse om oppføringen av nytt kontorbygg for hovedkontoret til Den norske Amerikalinje på Jernbanetorget 2. I tillegg fikk Berg ansvar for oppmålingen og forberedelsene til flyttingen av Generalitetsgården fra Dronningens gate 15 til Norsk Folkemuseum. I 1918 ble han ansatt ved Folkemuseet som amanuensis og bygningshistoriker og var med på å bygge ut gamlebyen i museet. Stillingen ble inndratt i 1926 og Berg mistet dermed arbeidet. Allerede året etter ble han kontaktet av byarkitekt Harald Aars og bedt om å være sekretær for Selskabet for Oslo Byes Vel. Han fikk også ansvaret for tidsskriftet "St. Hallvard". Ledelsen av Selskabet for Oslo Byes Vel medførte etter hvert i praksis at han fungerte som en antikvar og da Oslo kommune opprettet stillingen i 1956 ble Berg ansatt som byantikvar. Bevaringen av Basarhallene ved Oslo domkirke, bebyggelsen i Homansbyen og Karl Johan-kvartalet var saker Berg kjempet for og som han lykkes med. I tillegg var restaureringen av Akershus slott, Rådmannsgården og Oslo Ladegård for en stor del et resultat av Bergs innsats. Privat var Arno Berg gift med Signe Mowinckel Larsen (1887–1966) og far til Knut Berg; senere kunsthistoriker og direktør for Nasjonalgalleriet. Utmerkelser og heder. Berg var mottaker av St. Hallvardsmedaljen og fikk kommandørkorset av St. Olavs Orden. Arnold Haukeland utførte en byste av ham som ble avduket ved Oslo Ladegård i 1972, denne ble i 2009 flyttet til Arno Bergs plass, plassen byttet navn fra Gyldenløves plass i 1975. Arno Berg bodde i «Gyldenløves hus» i Gyldenløves gate 27 fra 1929. Huset ligger med fronten F.E.S.T (band). F.E.S.T er ett norsk party/rølpeband fra Halden, Østfold. Bandet ble dannet på seint i 2010. Bandet ble startet for å spille ett sett med coverlåter i ett bursdagsselskap. Noe som viste deg å være en suksess. Etter fler etterspørsler fra andre arrangører og arrangementer så bestemte bandet for å fortsette. I Mai 2011 kom debutalbumet "Det ekke over enda" som raskt ble en hit på lokale fester og sammentreff. D.E.O.E inkl. låter som Fyllefaen, Sexgud, Facebook og Raggare. I aug/sept/okt 2011 lå bandets andre singel “fyllefaen” på topp-listene over mest spilte sanger på streaming tjenesten WiMP, med 6plass som beste plassering. "Fyllefaen" ble også inkludert i forskjellige spillelister som var anbefalt av WiMP. 2011 - Det ekke over enda 2012 - Her Blir Det Fest 2011 - Ta Meg Tilbake "(feat. Magnus Granholt)" Fyrfat. Fyrfat er brukt til brenning av trekull for oppvarming. De var laget av kobber, messing eller jern og hadde gjennombrutte sider slik at glørne fikk lufttilførsel. Fyrfat har først og fremst hørt hjemme i bymiljøer og i høyere samfunnslag. Store fyrfat, som ofte hadde lokk, kunne plasseres på gulvet som fotvarmere. De mindre var først og fremst beregnet til å holde kjeler og andre kar varme. Disse hadde gjerne et skaft i siden og små føtter slik at de kunne plasseres på bordet, eller de kunne ha et høyt stativ av smijern slik at de kunne stå på gulvet ved siden av bordet. De aller minste fyrfatene kan også ha vært brukt som "tobakspibe-fyrfade", der de røykende kunne ta glør til å tenne pipene med. Bruken av fyrfat til oppvarming har nok først og fremst vært brukt i Mellom- og Sør-Europa. Under milde vintre kunne det der være god hjelp i et fyrfat plassert nede ved bena når det ikke var annen oppvarming i rommet. I Norden var det nødvendig med fyring i åpne ildsteder eller i ovner hvis det skulle være til noen hjelp i de kalde periodene. UNSCOM. UNSCOM, eller United Nations Special Commission, var en spesialkommisjon oppnevnt av FN etter Gulfkrigen for å overvåke at Irak overholdt nedrustningsvilkårene fastsatt av FN. Kommisjonen var i arbeid til 1999. Fra 1991 til 1997 ble UNSCOM ledet av Rolf Ekéus, deretter fra 1997 til 1999 av Richard Butler. Spesialkommisjonens mandat ble gitt av Sikkerhetsrådet ved resolusjon 687 av 3. april 1991. Den fikk i oppdrag å påse at Irak ødela sine lagre av kjemiske og biologiske våpen, masseødeleggelsesvåpen og langdistanseraketter. Samarbeidet mellom Irak og UNSCOM var vanskelig, da irakiske myndigheter ikke oppfylte forpliktelsene nedfelt av FN. Nedrustningen tok derfor lengre tid en forutsatt. I 1996 ble store mengder kjemiske våpen og installasjoner for produksjon av biologiske våpen ødelagt under oppsyn av UNSCOM. UNSCOM undersøkte også om Irak hadde masseødeleggelsesvåpen. Spesialkommisjonen konkluderte med at så ikke var tilfelle, men at Irak hadde omfattende programmer for både kjernefysiske og kjemiske våpen. I oktober 1998 brøt Irak samarbeidet med UNSCOM. FN opprettet i desember 1999 en ny kommisjon, United Nations Monitoring, Verification and Inspection Commission (UNMOVIC), for å overta våpeninspeksjonsarbeidet. Fra Norge deltok Pål Aas ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) som våpeninspektør i UNSCOMs arbeid. Fabrice Coiffic. Fabrice Coiffic (født 25. august 1984) er en mauritisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Mauritius under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene. Elama Fa’atonu. Elama Fa’atonu (født 30. april 1994) er en friidrettsutøver fra Amerikansk Samoa, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Amerikansk Samoa under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene. UNOMSA. UNOMSA, eller United Nations Observer Mission in South Africa, var en politisk observatørstyrke utplassert av FN i Sør-Afrika for å overvåke den politiske prosessen i landet fram til avholdelse av de første frie flerpartivalgene i landet etter apartheid. Etter inngåelsen av den nasjonale fredsavtalen i september 1991, ble det etablert fredskomitéer i områder med særlig skarp konflikt og mye politisk vold. FNs sikkerhetsråd vedtok i resolusjon 772 datert 17. august 1992 å støtte dette fredsarbeidet ved å sende den politisk observatørmisjonen UNOMSA til landet. Observatørstyrken ble utstasjonert i september 1992. Den besto i utgangspunktet av 50 personer, men i forbindelse med avviklingen av valget i april 1994 ble valgobservatører brakt inn og staben økte til. UNOMSA var i arbeid til 1994, da mandatet ble opphevet ved Sikkerhetsrådets resolusjon 930 av 27. juni 1994. Misjonen ble ledet av jamaicaneren Angela King. Liaquat Ali. Liaquat Ali (født 6. august 1983) er en pakistansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Pakistan under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene. Kilakone Siphonexay. Kilakone Siphonexay (født 2. juni 1989) er en laotisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Laos under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene. Kilakone Siphonexay var flaggbærer under åpningsseremonien for London-lekene. OSGAP. OSGAP, eller Office of the Secretary-General for Afghanistan and Pakistan, var en politisk misjon utsendt i 1990 av FNs generalsekretær til Afghanistan og Pakistan for å bistå hjelpetiltak og støtte en politisk løsning på problemene i Afghanistan etter den afghansk-sovjetiske krig. Misjonen etterfulgte United Nations Good Offices Mission in Afghanistan and Pakistan (UNGOMAP), som var i virksomhet etter Sovjetunionens tilbaketrekning fra Afghanistan i 1988 til mars 1990. FN etablerte United Nations Office for the Coordination of Humanitarian and Economic Assistance Programmes relating to Afghanistan (UNOCA) for å drive humanitært innsats i landet, et arbeid OSGAP støttet politisk. OSGAP var en politisk misjon, men hadde en avdeling av militærrådgivere. Arbeidet ble ledet av en personlig utsending for FNs generalsekretær. To hovedkontor ble etablert, det ene i Kabul i Afghanistan, det andre i Islamabad i Pakistan. OSGAP var i virksomhet til 1995. Den ble etterfulgt av United Nations Special Mission for Afghanistan, UNSMA. Rodman Teltull. Rodman Teltull (født 29. januar 1994) er en palauisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Palau under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene. Teltull var flaggbærer under åpningen av Sommer-OL i London i 2012. MICAH. MICAH, eller Mission civile internationale d'appui en Haïti, var et FN-engasjement i Haiti godkjent av FNs generalforsamling i desember 1999 og utstasjonert fra 16. mars 2000. Det fortsatte arbeidet til fredsstyrken MIPONUH. MICAH fikk i oppdrag å fremme menneskerettigheter og institusjonsbygging, særlig i politi- og justissektoren. MICAH var i virksomhet til februar 2001. Christopher Lima da Costa. Christopher Lima da Costa (født 19. januar 1988) er en gabonskfødt saotomesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte São Tomé og Príncipe under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene. Carlos Jorge. Carlos Jorge (født 24. september 1986) er en dominikansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Den dominikanske republikk under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene. Evelyn García. Evelyn García (født 29. desember 1982 i Santa Ana) er en salvadoransk syklist, som konkurrerer i landeveissykling. Hun er flere ganger nasjonal mester i landeveissykling. García var flaggbærer under åpningen av Sommer-OL i London i 2012. J'maal Alexander. J'maal Alexander (født 26. oktober 1993) er en friidrettsutøver fra De britiske jomfruøyene, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte De britiske jomfruøyene under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene. Tilak Ram Tharu. Tilak Ram Tharu (født 10. april 1993) er en nepalsk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Nepal under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene. Envina. Envina IKS er et interkommunalt selskap med ansvaret for avfallshåndtering i kommunene Melhus, Klæbu og Midtre Gauldal. Selskapet har 22 ansatte og nesten 10 000 abonnenter, både innbyggere og næringsliv i de tre kommunene som til sammen har ca. 26 000 innbyggere. I 2011 hadde selskapet en omsetning på 23,7 millioner kroner og samlet inn 10 000 tonn avfall. Envina IKS ble etablert i 2003, og startet sin virksomhet i 2004. Selskapet har sitt hovedkontor i Melhus, og daglig leder er. overtar som daglig leder fra 20. august 2012. Courtney Carl Williams. Courtney Carl Williams (født 31. januar 1991) er en sanktvincentisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Saint Vincent og Grenadinene under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 100 meter. Chris Meke Walasi. Chris Meke Walasi (født 18. mai 1980) er en salomonsk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Salomonøyene under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 100 meter. Timi Garstang. Timi Garstang (født 21. juli 1987) er en marshallesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Marshalløyene under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 100 meter. Tavevele Noa. Tavevele Noa (født 20. april 1992) er en tuvaluansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Tuvalu under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 100 meter. Jason Smyth. Jason Smyth (født 4. juli 1987) er en irsk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Irland under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 100 meter. Han ble diagnotisert med stargardt disease da han var åtte år gammel, og kan derfor delta både i paralympics og i OL. Han har i dag ca 10% synsevne. Karriere. Hans første internasjonale gullmedaljer fikk han ved EM i friidrett for funksjonshemmede i 2005. Her vant han både 100 og 200 meter, på hhv. 10,96 og 21,84 sekunder. Smith fikk gull på 60 meter ved innendørs-VM for funksjonshemmede i 2006. Han løp på 6,92, og mesterskapet ble arrangert i Sverige. Samme år vant han både 100 og 200 meter ved VM for funksjonshemmede i Assen i Nederland, med verdensrekord på begge distansene, med hhv. 10,86 og 21,83 sekunder. Han vant gull på både 100 og 200 meter ved Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing. I 2009 deltok han ved U23-EM i friidrett. Tiden hans på 10,6 i innledningsheatet holdt imidlertid ikke til en plass i finalen. I 2010 ble han den første paralympiske deltaker som deltok i et EM i friidrett for funksjonsfriske, da han deltok ved EM i friidrett 2010 i Barcelona. Her løp han på 10,43 i innledningsheatet på 100 meter, men ble slått ut i semifinalen med tiden 10,47. Han løp 100 meter på 10,22 i mai 2011, kun 4 hundredeler fra kvalifiseringskravet til sommer-OL 2012. Senere på året deltok han ved VM i friidrett 2011. Der løp han 100 meter på 10,57, og nådde ikke semifinalen. I juni 2012 deltok han ved EM i friidrett 2012 i Helsingfors i Finland. På 100 meter nådde han semifinalen, der han løp på 10,52, og ble med det slått ut. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London vant han gull på 100 meter i klassen T13. Det ble avholdt ett innledningsheat før finalen, der Smyth løp på 10,54 og ny verdensrekord. I finalen forbedret han sin egen verdensrekord til 10,46. Også på 200 meter vant han gull med ny verdensrekord, her løp han på 21,05. Raptores. Raptores (prehistoriske rovfugler) er en klade med fugler i gruppen Dendrornithes. Gruppa inkluderer kun overordenen Falconiformes. Søstergruppa er Anomalogonates. Stamtre. Stamtreet er i henhold til Livezey m.fl., 2007. Marek Niit. Marek Niit (født november 1987) er en estisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Estland under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 100 meter. Forfatningskonventet på Herrenchiemsee. Slottet på Herreninsel i HerrenchiemseeForfatningskonventet på Herrenchiemsee (tysk: Verfassungskonvent auf Herrenchiemsee) var en fagkonferanse i arbeidet med å utarbeide Tysklands grunnlov, senere kalt Grundgesetz. Konventet møttes mellom 10. og 23. august 1948 etter oppdrag fra ministerpresidentene i de daværende vesttyske delstatene. Møtestedet var slottet på øya Herrenchiemsee i innsjøen Chiemsee i Bayern. Det dreide seg om et utvalg av sakkyndige embetspersoner hvis oppgave var å lage et utkast til forfatningsdokument for Det parlamentariske råd, den senere grunnlovsgivende forsamling. Dariusz Kuc. Dariusz Kuc (født 24. april 1986) er en polsk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Polen under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 100 meter. Barakat Mubarak Al-Harthi. Barakat Mubarak Al-Harthi (født 15. juni 1988) er en omansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Oman under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 100 meter. Dendrornithes. Dendrornithes (prehistoriske rovfugler) er en klade med fugler i gruppen Terrestrornithes. Gruppa inkluderer to subtaxa: Anomalogonates (†) og Raptores. Søstergruppa er Telmatorae. Stamtre. Stamtreet er i henhold til Livezey m.fl., 2007. Rytis Sakalauskas. Rytis Sakalauskas (født 1. januar 1987) er en litauisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Litauen under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 100 meter. Idrissa Adam. Idrissa Adam (født 28. desember 1984) er en kamerunsk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Kamerun under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 100 meter. Terrestrornithes. Terrestrornithes (prehistoriske rovfugler) er en klade i gruppen moderne fugler. Gruppa inkluderer to subtaxa: Dendrornithes og Telmatorae (†). Den har dessuten to døstergrupper: Fluvioviridavidae (†) og Natatores (†). Stamtre. Stamtreet er i henhold til Livezey m.fl., 2007. Nilson Andre. Nilson André (født 30. januar 1986) er en brasiliansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Brasil under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 100 meter. Masashi Eriguchi. Masashi Eriguchi (født 17. desember 1988) er en japansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Japan under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 100 meter. Warren Fraser. Warren Fraser (født 8. juli 1991) er en bahamisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Bahamas under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 100 meter. Peter Emelieze. Peter Emelieze (født 19. april 1988) er en nigeriansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Nigeria under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 100 meter. Obinna Metu. Joseph Obinna Metu (født 12. juli 1988) er en nigeriansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Nigeria under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 100 meter. Jason Rogers (friidrettsutøver). Jason Rogers (født 31. august 1991) er en sanktkittisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Saint Kitts og Nevis under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 100 meter. Patrick Döring. Patrick Döring (født 6. mai 1973 i Stade, Landkreis Stade i den tyske delstaten Niedersachsen) er en tysk politiker for FDP. Han ble i april 2012 valgt til å være partiets generalsekretær. Han ble valgt som medlem av Forbundsdagen i 2005 og i 2009. Döring er utdannet som samfunnsøkonom. Ruchnaya Protivotankovaya Granata. Ruchnaya Protivotankovaya Granata (RPG) er en sovjetisk rakettdrevet granat i gruppen panservernvåpen. Etter andre verdenskrig fikk sovjeterne tak i teknologien bak de tyske rakettdrevne granatene "Panzerschreck" og "Panzerfaust" som var høyst effektive våpen og var bygd på grunnlag av den amerikanske Bazookaen. Utifra denne teknologien utviklet de RPG, som har kommet i flere versjoner, den mest effektive og vanligste er RPG-7 fra 1961. Rachid Chouhal. Rachid Chouhal (født 14. februar 1975) er en maltesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Malta under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 100 meter. Prescott Bush. Prescott Sheldon Bush (født 15. mai 1895 i Columbus i Ohio, død 8. oktober 1972 i New York) var en amerikansk forretningsmann og republikansk politiker. Han var medlem av Senatet for Connecticut 1952–1963. Han hadde bachelorgrad fra Yale University fra 1917, og tjenestegjorde i feltartilleriet under den første verdenskrig. Etter krigen var han kontorist ved et varehus i St. Louis i Missouri, og flyttet til Greenwich i Connecticut i 1924. Bush ble involvert i bankvirksomhet på Wall Street i New York fra 1926, og ble i 1931 partner i forretningsbanken Brown Brothers Harriman & Co. Så tidlig som i 1942 ble han aktiv i American Birth Control League, og i 1947 var han kasserer for den første nasjonale kampanjen til organisasjonen Planned Parenthood. Han var også formann i Connecticut-avdelingen av United Negro College Fund i 1953. I 1950 var han republikansk kandidat til Senatet fra Connecticut, men tapte mot demokraten William Benton. Bush ble valgt til å ta Brien McMahons plass i Senatet etter dennes død i 1952, og ble gjenvalgt ved ordinært valg i 1956. Bush stilte ikke til gjenvalg i 1962. Han forsatte sitt arbeid for blant annet bevisstgjøring rundt prevensjon, borgerrettigheter for afroamerikanere og byggingen av et nasjonalt motorveisystem. Bush var tilhenger av Dwight D. Eisenhowers internasjonalistiske politikk og økonomisk konservatisme samt motstander av mccarthyismen. Bush stemte også for å fordømme senator Joseph McCarthy i 1954. Politisk hadde Bush mye til felles med guvernør Nelson Rockefeller. Prescott Bush var far til George H.W. Bush, USAs 41. president, og farfar til George W. Bush, USAs 43. president. Han var også farfar til blant andre Florida-guvernør Jeb Bush. Gérard Kobéané. Gérard Kobéané (født 24. april 1988) er en burkinsk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Burkina Faso under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 100 meter. Mohan Khan. Mohan Khan (født 6. september 1991) er en bangladeshisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Bangladesh under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 100 meter. Joseph Andy Lui. Joseph Andy Lui (født 7. juli 1992) er en tongansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Tonga under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 100 meter. Fernando Lumain. Fernando Lumain (født 18. oktober 1989) er en indonesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Indonesia under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 100 meter. Devilert Arsene Kimbembe. Devilert Arsene Kimbembe (født november 1987) er en brazzavillekongolesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Kongo under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 100 meter. Azneem Ahmed. Azneem Ahmed (født 1. januar 1989) er en maldivisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Maldivene under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 100 meter. Foo Ee Yeo. Foo Ee Yeo (født 30. august 1986) er en singaporsk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Singapore under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 100 meter. John Howard (sprinter). John Howard (født 21. juli 1981) er en mikronesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Mikronesia under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 100 meter. Patrick Tuara. Patrick Tuara (født 22. mars 1993) er en friidrettsutøver fra Cookøyene, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Cookøyene under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 100 meter. Gale (krater). Gale er et nedslagskrater på Mars. Det har en diameter på 154 kilometer, og har et fjell i midten. Det er oppkalt etter den australske astronomen Walter Frederick Gale. Det er estimert at Gale ble dannet for 3,8 til 3,5 milliarder år siden. NASA-roveren Curiosity landet i Gale 6. august 2012. Artur Bruno Rojas. Artur Bruno Rojas (født 27. mai 1993) er en boliviansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Bolivia under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 100 meter. Miguel López (sprinter). Miguel López (født 9. april 1990) er en puertoricansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Puerto Rico under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 100 meter. Livets dans (Nasjonalmuseet). Livets dans. Samlingen fra antikken til 1950 er basisutstillingen til det norske Nasjonalgalleriet fra 29. april 2011 til 31. desember 2014. Utstillingen ble montert og presentert våren 2011, og avløste da en kortvarig, og omdiskutert basisutstilling kalt «Alle snakker om museet». Museets og basisutstillingens historie. Lanseringen av en ny "basisutstilling" «Alle snakker om museet» i februar 2005 vakte reaksjoner, men førte også til økt besøk. Det mest omdiskuterte grepet var å splitte opp museets «Munch-rom», og vise Munchs bilder sammen med andre samtidige malere. Et annet grep var å erstatte et kronologisk prinsipp med et tematisk. Basisutstillingen ble igjen revidert i 2011, og i den gjeldende basisutstillingen "Livets dans. Samlingen fra antikken til 1950" er Munchrommet og et kronologisk prinsipp gjeninnført. Den nye basissamlingen har blitt omtalt som «en kortversjon av verdens kunsthistorie fremfor å speile museets egen samling» Basisutstillingen rom for rom. I tillegg til maleriene på veggene inneholder flere av salene en skuffeseksjon med et utvalg grafikk og tegninger til samme tema/periode. C. Russiske ikoner. a>.Olje på treplate, 75 x 103,5 cm. D. Nordeuropeisk renessanse. Renessanserommet viser seks malerier med Lucas Cranach den eldres «Gullalderen» som høydepunkt. E. Prosjektrom. I prosjektrommet er Adolph Tidemands draktstudier montert sammen med Trine Søndergaards fotografier fra Fanø av kvinner i tradisjonelle hodeplagg. Reza Ghasemi. Reza Ghasemi (født 24. juli 1987) er en iransk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Iran under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 100 meter. Jeremy Bascom. Jeremy Bascom (født 15. oktober 1983) er en guyansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Guyana under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 100 meter. Mauritania under Sommer-OL 2012. Mauritania deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. To utøvere, en mann og en kvinne deltok i friidrett. Det var åttende gangen Mauritania deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Jidou El Moctar var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Paul Williams (sprinter). Paul Williams (født 5. april 1986) er en grenadisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Grenada under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 100 meter. Ramon Gittens. Ramon Gittens (født 20. juli 1987) er en barbadosk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Barbados under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 100 meter. Mauritius under Sommer-OL 2012. Mauritius deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Elleve utøvere, fire menn og sju kvinner deltok i sju sporter, friidrett, judo, svømming, boksing, sykling, triatlon og sandvolleyball. Det var åttende gangen Mauritius deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Sandvolleyballspilleren Natacha Rigobert var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Niger under Sommer-OL 2012. Niger deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Seks utøvere, fire menn og to kvinner deltok i fem sporter, friidrett, svømming, roing, judo og boksing. Det var ellevte gangen Niger deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Bokseren Moustapha Hima var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Isidro Montoya. Isidro Montoya (født 3. november 1990) er en colombiansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Colombia under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 100 meter. Ogho-Oghene Egwero. Ogho-Oghene Egwero (født 26. november 1988) er en nigeriansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Nigeria under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 100 meter. Su Bingtian. Su Bingtian (kinesisk: 苏炳添, født 29. august 1989 i Zhongshan i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Kina under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i semifinalen på 100 meter. Rwanda under Sommer-OL 2012. Rwanda deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Sju utøvere, fem menn og to kvinner deltok i fire sporter, friidrett, svømming, judo og sykling. Det var åttende gangen Rwanda deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Syklisten Adrien Niyonshuti var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Seychellene under Sommer-OL 2012. Seychellene deltok under Sommer-OL 2012 som ble arrangert i London i perioden 27. juli til 12. august 2012. Seks utøvere, fire menn og to kvinner deltok i fire sporter, friidrett, svømming, judo og boksing. Det var åttende gangen Seychellene deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Judoka Dominic Dugasse var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Kemar Hyman. Kemar Hyman (født 11. oktober 1989) er en caymansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Caymanøyene under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i semifinalen på 100 meter. Hyman var flaggbærer under åpningsseremonien for London-lekene. Sierra Leone under Sommer-OL 2012. Sierra Leone deltok med to sportsutøvere, en mann og en kvinne i friidrett under Sommer-OL 2012 i London. Det var tiende gangen som Sierra Leone deltok i et sommer-OL. De vant ikke noen medalje. Friidrettsutveren Ola Sesay var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Ryota Yamagata. Ryota Yamagata (født 10. juni 1992) er en japansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Japan under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i semifinalen på 100 meter. Maldivene under Sommer-OL 2012. Maldivene deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Fem utøvere, tre menn og to kvinner deltok i tre sporter, friidrett, badminton og svømming. Det var sjuende gangen Maldivene deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Badmintonspilleren Mohamed Ajfan Rasheed var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Gerald Phiri. Gerald Phiri (født 6. oktober 1988) er en zambisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Latvia under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i semifinalen på 100 meter. James Dasaolu. James Dasaolu (født 5. september 1987) er en britisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Storbritannia under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i semifinalen på 100 meter. Myanmar under Sommer-OL 2012. Myanmar deltok under Sommer-OL 2012 som ble arrangert i London i perioden 27. juli til 12. august 2012. Seks utøvere, tre menn og tre kvinner deltok i fem sporter, friidrett, bueskyting, skyting, roing og judo. Det var sekstende gangen Myanmar deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Hla Win U var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Hagbart Solløs. Hagbart Solløs (født i Alta 4. september 1951) er en norsk billedhugger. Han har utført en lang rekke offentlige utsmykninger mange steder over hele Norge. Av større monumentale arbeider er et minnesmerke øverst i Trollstigen (2000). Et annet stort verk er et solur med diameter på åtte meter på Sunndalsøra (1996). På Youngstorget i Oslo finnes et stort fredsmonument (1997). Hagbart Solløs er utdannet som keramiker ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1977-80. Deretter i 1980–85 studerte han ved Statens Kunstakademi under Boge Berg. Han er medlem i Unge Kunstneres Samfund (UKS), Norske billedkunstnere (NBK), Norsk Billedhoggerforening (NBF) og Østfold Bildende Kunstnere (ØBK). Rondell Sorillo. Rondell Sorillo (født 24. januar 1986) er en trinidadsk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Trinidad og Tobago under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i semifinalen på 100 meter. Antoine Adams. Antoine Adams (født 31. august 1988) er en sanktkittisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Saint Kitts og Nevis under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i semifinalen på 100 meter. Øst-Timor under Sommer-OL 2012. Øst-Timor deltok med to sportsutøvere, en mann og en kvinne fra Øst-Timor i friidrett under Sommer-OL 2012 i London. Det var tredje gangen Øst-Timor deltok i et sommer-OL. Friidrettsutøveren Augusto Ramos Soares var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Ryan Bailey (friidrettsutøver). Ryan Bailey (født 13. april 1989) er en amerikansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte USA under Sommer-OL 2012, der han ble nummer fem på 100 meter. Cookøyene under Sommer-OL 2012. Cookøyene deltok med åtte sportsutøvere, tre menn og fem kvinner i fem sporter, friidrett, seiling, svømming, padling og vektløfting under Sommer-OL 2012 i London. Det var sjuende gangen Cookøyene deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Medaljer. Cookøyene Lørentunnelen. Lørentunnelen er en veitunnel under bygging på Ring 3 i Oslo. Tunnelen vil gå fra Sinsen (etter Sinsenkrysset) til Økern, og bli rundt 1200 meter lang. Lørentunnelen bygges med to adskilte tunnelløp med tre kjørefelt i hver retning. Byggingen startet i september 2008. Det vestgående løpet av Lørentunnelen åpnes etter planen for trafikk før sommeren 2013, mens resten åpnes for trafikk på senhøsten samme år. Hele «Ring 3 Ulven–Sinsen»-prosjektet er kostnadsberegnet til 3,85 milliarder 2012-kroner. Dagens Ring 3 på strekningen over bakken vil få status som lokalvei med kollektivfelt i hver retning, med forventet trafikknedgang fra 80 000 til 10 000 biler i døgnet etter at Lørentunnelen åpner. Guam under Sommer-OL 2012. Guam deltok med åtte sportsutøvere, fem menn og tre kvinner, i fem sporter, friidrett, bryting, judo, sykling og svømming under Sommer-OL 2012 i London. Det var sjuende gangen Guam deltok i et sommer-OL. De vant ingen medaljer. Kiribati under Sommer-OL 2012. Kiribati deltok med tre sportsutøvere, to menn og en kvinne i to sporter, friidrett og vektløfting under Sommer-OL 2012 i London. Det var tredje gangen Kiribati deltok i et sommer-OL. De vant ikke noen medaljer. Vektløfteren David Katoatau var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Torild Storvik Malmedal. Torild Storvik Malmedal (født 1953) er en norsk billedhugger og grafiker, bosatt i Elnesvågen, Fræna kommune. Hun har utført flere offentlige utsmykninger, særlig i Møre og Romsdal. Hun driver "Sephia Galleri og grafikkverksted" som ble etablert som eget foretak i 2001. Torild Storvik Malmedal har utdannelse fra Einar Granum Kunstfagskole (Oslo), Ålesund Kunstskole, samt flere studieopphold, blant annet i La Piastra Atelie, Carrara, nord i Toscana, Italia. Hun er medlem i Norske Grafikere (NG), Norske billedkunstnere (NBK) og Norsk Billedhoggerforening (NBF). Marshalløyene under Sommer-OL 2012. Marshalløyene deltok med fire sportsutøvere, to menn og to kvinner i to sporter, friidrett og svømming under Sommer-OL 2012 i London. Det var andre gangen som Marshalløyene deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Newfoundland-dominionen. Newfoundland-dominionen (engelsk: Dominion of Newfoundland) var en selvstyrt stat innenfor Det britiske samvelde i perioden 1907 til 1949. Området utgjør nå den kanadiske provinsen Newfoundland og Labrador. Dominionen oppstod ved at kolonien med samme navn fikk utvidet selvstyre i 1907. Newfoundland hadde siden 1854 hatt egen statsmister og parlament, og med dominionen-statusen fikk området muligheten til å drive en delvis selvstendig utenrikspolitikk (slik som å inngå handelsavtaler med andre land) og til å ha sine egne militære styrker. Newfoundland deltok på alliert side både under første og andre verdenskrig. Depresjonen rammet Newfoundland hardt, og i 1934 ble selvstyret i hovedsak suspendert. Etter andre verdenskrigs avslutning ble det også slutt på de økonomiske overføringene fra Storbritannia, og i 1948 ble det avholdt en folkeavstemning om dominionens fremtid. I den andre av to folkeavstemninger i 1948 stemte 52 % av de stemmeberettigede newfoundlanderene for en union med Canada, og den 31. mars 1949 ble Newfoundland tatt opp i Canada-dominionen. Mikronesia under Sommer-OL 2012. Mikronesia deltok med seks sportsutøvere, fire menn og to kvinner i fire sporter, friidrett, bryting, vektløfting og svømming under Sommer-OL 2012 i London. Det var fjerde gangen som Mikronesia deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Vektløfteren Manuel Minginfel var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Herrenchiemsee (øy). Herrenchiemsee eller Herreninsel er en øy i innsjøen Chiemsee i den tyske delstaten Bayern. Kloster Herrenchiemsee ble etablert mellom år 620 og 629 og ble senere sekularisert og omgjort til "Alte Schloss Herrenchiemsee". Nye Herrenchiemsee slott ble oppført 1873 av kong Ludvig II. Det nye slottet var mellom 10. og 23. august 1948 åsted for Forfatningskonventet på Herrenchiemsee, et ledd i arbeidet med å lage en ny grunnlov (Grundgesetz) for Tyskland. George Kitchens. George Kitchens (født 30. januar 1983) er en amerikansk friidrettsutøver, som konkurrerer i lengdehopp. Han representerte USA under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i kvalifiseringen. Passamezzo. Passamezzo (italiensk; også "pass’e mezzo, Passo e mezzo") var en italiensk dans fra 1500- og 1600-tallet, ganske lik "pavane". De to betegnelsende ble til dels brukt om hverandre, men betegnelsen passamezzo ble også brukt om en egen dans noe raskere enn pavane. Passamezzo ble ofte etterfulgt av den hurtige dansen saltarello, på samme måte som en pavane ofte ble etterfulgt av en galliard. Karakteristisk for passamezzo er at melodien varieres over en fast basslinje, en basso ostinato. To harmoniskjemaer var framherskende, "passamezzo antico" i moll og "passamezzo moderno" i dur. Begge skjemaene oppsto sannsynligvis rundt 1540. I trykte samlinger fra 1500-tallet bærer ca 120 stykker tittelen passamezzo, 40 antico og 35 moderno. På 1600-tallet var det nesten bare disse to modellene som ble brukt. Passamezzo Antico. i – VII – i – V – III (eller i) – VII – i V – i La folia og romanesca er varianter nært knyttet til denne harmoniske modellen. Passamezzo Moderno. I – IV – I – V – I – IV – I V – I Friidrett under Sommer-OL 2012 – Kulestøt damer. Damenes kulestøt finner sted den 6. august 2012 på Olympiastadion. Kvalifisering. Direktekvalifikasjonskrav 18,90 m (Q) eller blant dem med de et av de 12 lengste kastene (q) Romanesca. Romanesca er en melodisk-harmonisk satsmodell som var svært populær over hele Europa på 1500- og 1600-tallet. Modellen ble mye brukt i arier, instrumentale satser og variasjonsstykker. Kjente eksempler er sangen "Greensleeves" og villancicoen "Guardame las Vacas". Romanesca, som ofte ble kalt "Aria per cantar", er nært beslektet med "passamezzo antico" og "folia". Romanescaens opphav – italiensk eller spansk – er så langt ikke helt avklart. KiKA. KiKA [ˈkiːkaː] (forkortelse for: Kinder-Kanal; tidligere KI.KA) er en statlig TV-kanal av tyske ARD og ZDF for barn og ungdom. Ruggiero. Ruggiero er et musikalsk skjema som ble mye brukt i vokale og instrumentale musikkstykker på 1500- og 1600-tallet. Skjemaet kan være både harmonisk og melodisk. Mest sannsynlig kommer skjemaet fra resitasjonsformler brukt under framføring av "Orlando Furioso", et episk dikt av Ludovico Ariosto. Navnet kommer trolig fra canto nr 61 som begynner med "«Ruggier, qual sempre fui, tal esser voglio»". Siden melodien ofte ble improvisert over, og i muntlig tradisjon også variert, er det vanskelig å enes om en nøyaktig melodi. Den harmoniske strukturen har likevel holdt seg relativt uendret. Harmonisk går "Ruggiero"-bassen i dur, oftest i G, og består av fire korte fraser. Skjemaet brukes ofte for å resitere andre tekster på en "ottave rime" versefot. Jindřichův Hradec. Jindřichův Hradec (tysk: "Neuhaus") er en by i Sydbøhmen region i det sørlige Tsjekkia, 45 km nordøst for České Budějovice. Byen har 22 300 innbyggere (2008). Tre, tekstil- og næringsmiddelindustri er hovednæringene. I byen finnes det fortsatt ruiner av en borg fra 1200-tallet. Tonga under Sommer-OL 2012. Tonga deltok med tre sportsutøvere, to menn og en kvinne i to sporter, friidrett og svømming under Sommer-OL 2012 i London. Det var åttende gangen som Tonga deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Svømmeren Amini Fonua var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Yarisley Silva. Yarisley Silva Rodríguez (født 1. juni 1987 i Pinar del Río) er en cubansk stavhopper. Under Sommer-OL 2012 i London fikk hun sølv med tangering av egen personbeste på 4,75 meter. Roman Novotný. Roman Novotný (født 5. januar 1986) er en tsjekkisk friidrettsutøver, som konkurrerer i lengdehopp. Han representerte Tsjekkia under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i kvalifiseringen. Zhang Xiaoyi. Zhang Xiaoyi (kinesisk: 张晓一, født 25. mai 1989 i Nanjing i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i lengdehopp. Han representerte Kina under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i kvalifiseringen. Supanara Sukhasvasti. Supanara Sukhasvasti (født 11. juni 1992) er en thailandsk friidrettsutøver, som konkurrerer i lengdehopp. Han representerte Thailand under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i kvalifiseringen. Luis Rivera. Luis Rivera (født 21. juni 1987) er en meksikansk friidrettsutøver, som konkurrerer i lengdehopp. Han representerte Mexico under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i kvalifiseringen. Viktor Kuznyetsov. Viktor Kuznyetsov (født 17. juli 1986) er en ukrainsk friidrettsutøver, som konkurrerer i lengdehopp. Han representerte Ukraina under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i kvalifiseringen. Kjell Ivar Sandvik. Kjell Ivar Sandvik (født 1962) er en norsk forfatter. Sandvik har gitt ut to bøker, begge på Wigestrand Forlag. Sandvik har vært månedens poet i Dagbladets diktkammer to ganger, siste gang i juni 2012 under «nicket» Tove Arnardo. Štepán Wagner. Štepán Wagner (født 5. oktober 1981) er en tsjekkisk friidrettsutøver, som konkurrerer i lengdehopp. Han representerte Tsjekkia under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i kvalifiseringen. Povilas Mykolaitis. Povilas Mykolaitis (født 23. februar 1983) er en litauisk friidrettsutøver, som konkurrerer i lengdehopp. Han representerte Litauen under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i kvalifiseringen. Arsen Sargsyan. Arsen Sargsyan (armensk: Արսեն Սարգսյան; født 13. desember 1984) er en armensk friidrettsutøver, som konkurrerer i lengdehopp. Han representerte Armenia under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i kvalifiseringen. Li Jinzhe. Li Jinzhe (født 1. september 1989) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i lengdehopp. Han representerte Kina under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i kvalifiseringen. Sergey Morgunov. Sergey Morgunov (født 9. februar 1993) er en russisk friidrettsutøver, som konkurrerer i lengdehopp. Han representerte Russland under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i kvalifiseringen. Eusebio Cáceres. Eusebio Cáceres (født 10. september 1991) er en spansk friidrettsutøver, som konkurrerer i lengdehopp. Han representerte Spania under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i kvalifiseringen. Bristol 412. Bristol 412 er en personbil, produsert av den britiske bilfabrikken Bristol Cars mellom 1975 og 1982. Den videreutviklede Bristol Beaufighter ble deretter produsert videre frem til 1992. Bristol 412 (1975-82). Bristol 412 var firmaets første åpne bil på mange år. Som så mange andre biler fra 1970-tallet hadde den en kraftig targabue over sittebrønnen for å beskytte passasjerene ved en ulykke. Karosseriet bble bygget av italienske Zagato. Mekanikken ble hentet fra forgjengeren 411, men som en følge av oljekrisen i 1973 ble kunden også tilbudt en noe mindre Chrysler-motor som alternativ. Bristol Beaufighter/Beaufort (1982-92). I 1982 kom den videreutviklede Bristol Beaufighter, oppkalt etter jagerflyet Bristol Beaufighter fra andre verdenskrig. Blant endringene var at byggingen av karosseriet hadde blitt flyttet hjem til fabrikken i Filton, men fremfor alt hadde bilen fått en turbomotor. Den siste utviklingen av serien ble Bristol Beaufort, en helt åpen bil uten targabue. Den var kun beregnet for eksport til sentraleuropa. Vardan Pahlevanyan. Vardan Pahlevanyan (født 27. februar 1988) er en armensk friidrettsutøver, som konkurrerer i lengdehopp. Han representerte Armenia under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i kvalifiseringen. Mohamed Fathalla Difallah. Mohamed Fathalla Difallah (født 26. august 1987) er en egyptisk friidrettsutøver, som konkurrerer i lengdehopp. Han representerte Egypt under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i kvalifiseringen. Boleslav Skhirtladze. Boleslav Skhirtladze (født 14. juni 1987) er en georgisk friidrettsutøver, som konkurrerer i lengdehopp. Han representerte Georgia under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i kvalifiseringen. Lin Ching-hsuan. Lin Ching-hsuan (født 14. mai 1992) er en taiwansk friidrettsutøver, som konkurrerer i lengdehopp. Han representerte Kinesisk Taipei under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i kvalifiseringen. Marcos Chuva. Marcos Chuva (født 8. august 1989) er en portugisisk friidrettsutøver, som konkurrerer i lengdehopp. Han representerte Portugal under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i kvalifiseringen. Stanley Gbagbeke. Stanley Gbagbeke (født 24. juli 1989) er en nigeriansk friidrettsutøver, som konkurrerer i lengdehopp. Han representerte Nigeria under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i kvalifiseringen. Alyn Camara. Alyn Camara (født 31. mars 1989) er en tysk friidrettsutøver, som konkurrerer i lengdehopp. Han representerte Tyskland under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i kvalifiseringen. Raymond Higgs. Raymond Higgs (født 24. januar 1991) er en bahamansk friidrettsutøver, som konkurrerer i lengdehopp. Han representerte Bahamas under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i kvalifiseringen. Damar Forbes. Damar Forbes (født 9. november 1990) er en jamaicansk friidrettsutøver, som konkurrerer i lengdehopp. Han representerte Jamaica under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i kvalifiseringen. Mohammad Arzandeh. Mohammad Arzandeh (født 30. oktober 1987) er en iransk friidrettsutøver, som konkurrerer i lengdehopp. Han representerte Iran under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i kvalifiseringen. Aleksandr Petrov (lengdehopper). Aleksandr Petrov (født 9. august 1986) er en russisk friidrettsutøver, som konkurrerer i lengdehopp. Han representerte Russland under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i kvalifiseringen. Sebastian Bayer. Sebastian Bayer (født 11. juni 1986) er en tysk friidrettsutøver, som konkurrerer i lengdehopp. Han representerte Tyskland under Sommer-OL 2012, der han ble nummer i 5 lengdehoppkonkurransen. I EM i friidrett 2012, tok han gull. Michel Tornéus. Michel Tresor Komesha Tornéus (født 26. mai 1986) er en svensk friidrettsutøver, som konkurrerer i lengdehopp. Han representerte Sverige under Sommer-OL 2012, der han ble nummer i 4 lengdehoppkonkurransen. Christopher Tomlinson. Christopher Tomlinson (født 15. september 1981) er en britisk friidrettsutøver, som konkurrerer i lengdehopp. Han representerte Storbritannia under Sommer-OL 2012, der han ble nummer i 6 lengdehoppkonkurransen. Marquise Goodwin. Marquise Goodwin (født 19. november 1990) er en amerikansk friidrettsutøver, som konkurrerer i lengdehopp. Han representerte USA under Sommer-OL 2012, der han ble nummer 10 i lengdehoppkonkurransen. Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat. Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat er en muslimsk menighet stiftet i Norge i 1977. Moskeen ligger sentralt på Grønland i Oslo og har pr 2012 over 5000 medlemmer, som gjør den til den største moskeen i Norge med antall medlemmer. Moskeen er også den største sunnimoskeen i Norge sett ut i fra areal. Moskeen tilbyr en rekke daglige aktiviteter for både voksene og barn, deriblant koranskole og leksehjelp til barn, i samarbeid med Røde Kors. Kirsten Lundsgaardvig. Kirsten Lundsgaardvig ble født i Danmark i 1942 og er en kjent malerinne og personlighet i Norge og Danmark. Lundsgaardvig er utdannet på Det Kongelige Danske Kunstakademi og er en elev av Søren Hjort Nielsen. Malerinnen er kjent for hennes fargesprakende og levende malerier, og også hennes fargerike og unike personlighet. Hennes kunst utsmykker mange hjem, kirker og andre komunale bygg i landene. Hun er også en multi-prisvinnende kunstmaler. Som person. Hun betrakter seg selv som en fabulerende kunstner, d.v.s. hun bruker fantasien mye. Hun er meget avhengig av naturen og er et naturmenneske. Som hun selv sier: "Ensomheten er min styrke, og jeg må ha fullstendig ro for å arbeide." Derfor er hennes hus plassert så langt ut i skogen som mulig. Dette er den ensete plassen der hun kan føle seg i kontakt med naturen, og virkelig ha fullstendig ro og fred. Kunstmaling har alltid vært hennes store lidenskap, og det er det hun alltid har gjort. Kirsten Lundsgaardvig er en sterk og hardtjobbende person, som aldri gir opp det hun elsker. Hennes personlighet kan lett bli beskrevet som fargerik og lidenskapelig, der klærene og oppførselen underbygger dette. Kunstteknikk. Kirsten Lundsgaardvig bruker en helt spesiell teknikk i sine malerier. Lerretene grunnes lag på lag inntil hun har oppnådd den strukturen hun ønsker. Så males motivet. Det kan ta opp til et år før de største bildene er ferdige. Denne type maleri får en tjukk og flekkete utsende som virkelig skaper den levende følelsen i bildet. Lundsgaardvig er den eneste malerinnen i verden som tar i bruk denne selvlagde teknikken, og er veldig kjent for den. Den anerkjente kunstneren bruker også andre teknikker, bl.a. collage og akvarell. Materialet til collagene finner hun på den danske vestkysten, som senere settes sammen og males på. Hennes kunst er tydelig inspirert av universet og alt som hører til, men også natur, dyr, fossefall, Afrika, vannliljer, mennesker og mye mer. Noen av bildene kombinerer til og med flere forskjellige motiver, slik som i det kjente bildet, "flowers in the universe". Dokumentarer på TV. Kirsten Lundsgaardvig har deltatt i flere dokumentarer på TV. 3 av dem er omfattende dokumentarprogram som handler om bare henne og hennes kunst, alle av dem på de norske rikskanalene NRK. Tjernfjellet. Tjernfjellet er et fjellstykke som begynner i Storjord i Saltdal og strekker seg oppover i Junkerdalen mot Sverige. Fjellet ligger rett ved Saltfjellet, og er av mange omtalt som et av de skumleste kjøreveiene om vinteren. Riksvei 77, som går oppover fjellet, er så smal i begynnelsen at to kjøretøyer ikke kan møtes der om vinteren. Lenger opp er det midtdeler og gode veier. Det har i mange år vært snakk om å lage en tunnel tvers igjennom fjellet slik at de farlige situasjonene om vinteren kan unngås. I mars 2012 ble det bekreftet at Statens Vegvesen planlegger ny vei og bedre E6 i Storjord, og tunnel gjennom Tjernfjellet. Martin Østerhaug. Martin Østerhaug (født 2. juni 1979) er en norsk gitarist/låtskriver fra Trysil i Norge. Han er kjent fra hardrockgruppa Svölk. Miles Teller. Miles Teller (født 20. februar 1987 i Downington, Pennsylvania) er en amerikansk skuespiller. Teller har spilt biroller i de kjente filmene "Rabbit Hole" (2010), "Footloose" (2011) og "Project X" (2012). Rover (romfart). Curiosity landet på Mars i august 2012. En rover er innen romfarten en bemannet eller ubemannet motorisert landfarkost som benyttes til å utforske fremmede himmellegemer. Hittil har rovere blitt sendt til Månen og Mars av USA og Sovjetunionen. Den første roveren var den sovjetiske Lunokhod 1 som ble sendt til Månen i 1970. Senere begynte også amerikanske NASA å sende rovere, men de fokuserte på Mars i stedet. I 1997 landet roveren Sojourner – en del av Mars Pathfinder-prosjektet – på Mars. Senere har NASA sendt roverne Spirit og Opportunity (1994) og Curiosity (2012) til den samme planeten. Ruben Kristiansen. Ruben Kristiansen (født 20. august 1988) er en norsk fotballspiller som spiller venstreback for Tromsø. Han er en teknisk spiller kombinert med god hurtighet. Kristiansen er også kjent som svært treningsvillig og lojal for å utvikle seg som fotballspiller. Kristiansen har tidligere spilt for TUIL, Skjervøy IK og Nordreisa IL. Tidligere i hans karriere har han spilt i forskjellige posisjoner på banen, blant annet spilte han sentral midtbanei 2009 for Skjervøy IK, samme år ble han kåret til årets spiller i klubben. I TUIL ble han omskolert til venstreback og har siden spilt på den posisjonen. Fikk sitt gjennombrudd i TIL i 2012 sesongen. Bynnte som innhopp for Hans Åge Yndestad, men etter noen få kamper ble han førstevalg. Puttet sitt første mål mot Strømsgodset, som de vant Liste over togulykker i Amerika. Dette er en ufullstendig liste over togulykker i Amerika'". Referanser. Togulykker Central Division. Central Division kan henvise til organisasjonsledd i flere nord-amerikanske idretter Eneco Tour 2012. Eneco Tour 2012 var den åttende utgaven av Eneco Tour. Rittet ble arrangerr fra 6. til 12. august i Belgia og Nederland. Lars Boom vant sammenlagt. I tillegg til de 18 ProTeam ble Accent.jobs-Willems veranda's, Argos-Shimano og Topsport Vlaanderen-Mercator invitert til å delta i rittet. Mandag 6. august 2012 – 1. etappe. Waalwijk – Middelburg, 203,9 km Tirsdag 7. august 2012 – 2. etappe. Sittard, 18,9 km, lagtempo Onsdag 8. august 2012 – 3. etappe. Riemst – Genk, 188 km Torsdag 9. august 2012 – 4. etappe. Heers – Bergen op Zoom, 213,3 km Fredag 10. august 2012 – 5. etappe. Hoogerheide – Aalter, 184,6 km Lørdag 11. august 2012 – 6. etappe. Ardooie, 17,4 km, temporitt Søndag 12. august 2012 – 7. etappe. Maldegem – Geraardsbergen, 214,5 km Tillväxtverket. Tillväxtverket er en svensk statlig etat som ble etablert 1. april 2009. Etaten har til oppgave å utvikle og gjennomføre tiltak som fremmer entreprenørskap (gründervirksomhet), økt konkurransekraft og vekst i foretak, samt utviklingskraft i alle deler av Sverige, med sterk nasjonal, regional og lokal konkurransekraft. Etaten sorterer under Næringsdepartementet. Tillväxtverket tok hovedsakelig over oppgavene til Nutek og Glesbygdsverket som ble avviklet 31. mars 2009. I tillegg ble oppgaver knyttet til kommersiell og offentlig service på landsbygden overført fra Konsumentverket. Tillväxtverket har elleve kontorer på ni ulike steder i Sverige. Åtte av disse kontorene er programkontorer for de regionale strukturfondsprogrammene for hvilke Nutek tidligere var forvaltende og attesterende myndighet. Etatens hovedkontor ligger i Stockholm. Texarkana (Texas). Texarkana er en by i Bowie County i delstaten Texas i USA. Den utgjør den ene av to tvillingbyer som krysser delstatsgrensen – den andre er Texarkana i delstaten Arkansas. Byen hadde en befolkning på 37 103 i 2010, mens hele Texarkanas befolkning var på 67 784. De to tvillingbyene er en del av det statistiske storbyområdet Texarkana metropolitan area som omfatter hele Bowie County i Texas og Miller County i Arkansas. Texarkana er hovedkvarter for den teologisk konservative American Baptist Association som har sin største utbredelse i Texas, Arkansas, Louisiana, Oklahoma og Mississippi. Bjarne Eiolf Holø. Bjarne Eiolf Holø (født 1970) er ordfører i Lom kommune fra 2011. Han representerer Senterpartiet. Endre Kirkesola. Endre Kirkesola, (født 12. Januar 1976 i Kristiansand) er en norsk musiker, arrangør, låtskriver, lydtekniker og plateprodusent i Oslo. Kirkesola er født og oppvokst i Kristiansand. Etter noen år som bassist med diverse sørlandske artister, startet han i 2000 dUb studio i Kristiansand. Han begynte i 2001 å jobbe som lydtekniker for en rekke artister som Carpathian Forest, Blood Red Throne, Tömmermenn, Sirenia og Immortal. Medieklagenemnda. Medieklagenemnda er en norsk statlig klagenemnd som behandler saker etter Medietilsynets vedtak i medhold av Kringkastingsloven § 2-14 og Medieeierskapsloven § 8. Saker om Medietilsynets enkeltvedtak i saker vedrørende tilsyn med konsesjonsvilkår for riksdekkende kringkasting og riksdekkende anlegg for kringkasting eller videresending av kringkasting behandles av Kulturdepartementet. Advokat Erik Børresen, Kristiansand, er sekretær for nemnda. Zebulon Pike. Zebulon Montgomery Pike, Jr. (født 5. januar 1779, død 27. april 1813) var en amerikansk offiser og utforsker som Pikes Peak i Colorado er navngitt etter. Som kaptein i den amerikanske hær i 1806-1897 ledet han Pike-ekspedisjonen for å undersøke og dokumentere de sørlige delene av Louisiana-kjøpet og for å finne kildevannet til Red River, noe han nedtegnet oppdagelsen av hva som senere ble kalt for Pikes Peak. Han ble tatt til fange av spanjoler mens han vandret i dagens Colorado etter at han og hans reisefølge hadde gått seg bort. Pike og de andre ble tatt til Chihuahua i dagens Mexico og forhørt av guvernøren. De ble senere løslatt i 1807 ved grensen av Louisiana. I 1810 utga Pike en redegjørelse om sine ekspedisjoner, en bok så populær at det ble oversatt til fransk, tysk, og nederlandsk for utgivelse i Europa. Han ble senere gitt rangen av brigadegeneral i hæren og tjenestegjorde i 1812-krigen mot Storbritannia. Han ble drept i løpet av slaget av York som USA vant. Familie. Pike nedstamemt fra John Pike, en tidlig engelsk innvandrer som kom som barn i 1635 og ble siden grunnlegger av Woodbridge i New Jersey i 1665. Zebulon ble født i Lamberton i New Jersey, i dag en del av Trenton. Hans far var Zebulon Pike, offiser i Den kontinentale armé under general George Washington, og tjenestegjorde den amerikanske hær etter at den amerikanske uavhengighetskrigen var over. Unge Pike vokste opp med sin familie i en rekke militære utposter i Midtvesten — "the frontier", USAs ytterste grense østover på denne tiden — i Ohio og Illinois. I 1774 gikk han inn i hæren i sin fars regiment som kadett i en alder av 15 år, tjente som fenrik i 1799 og som premierløytnant senere det samme året. Zebulon Pike giftet seg med Clarissa Harlow Brown i 1801. De fikk et barn som overlevde barndommen, Clarissa Brown Pike, som senere giftet seg med John Cleves Symmes Harrison, en sønn av president William Henry Harrison. Zebulon Pike døde uten en sønn og uten mannlige arvinger. Et DNA-prosjekt på etternavn til mannlige enkeltindivider med etternavnet Pike, viste at [Genealogisk DNA-test genetiske prøver] som ble gitt hadde bortimot 20 prosent var i samme mannlige slektslinje som Zebulon Pike. Denne mannlige linjen nedstammet fra en mannlig stamfar fra 1600- eller 1700-tallet. Militær karriere. Pike fortsatte sin militære karriere, arbeidet logistikk og utbetalinger ved en rekke grenseposter, inkludert Fort Bellefontaine i nærheten av St. Louis. General James Wilkinson, utpekt som guvernør av det øvre Louisianaterritoriet og hadde sitt hovedkvarter der, ble hans mentor. I 1805 beordret Wilkinson Pike til å finne kilden for Mississippi og han reist oppover langs elven og inn i det nordlige området. "Of Patriots and Traitors" («Om patrioter og forrædere») av Joshua Gornitsky, foruten også en rekke andre kilder, hevder at general Wilkinson var dobbeltagent for Spania. Wilkinsons rolle som agent ble ikke oppdaget før over hundre år senere da spanske offisielle papirer ble frisatt av Spania. Wilkinson hadde fått personlige handelskonsesjoner. Etter Pikes første ekspedisjon, ble han bortimot øyeblikkelig i 1806 utkommandert på en andre ekspedisjon av Wilkinson for å undersøke og kartlegge elven Red River, evaluere naturressursene og etablere vennlige relasjoner med de innfødte indianerne. På denne ekspedisjonen oppdaget han toppen som senere fikk hans navn. Som Wilkinson hadde planlagt, ble Pike tatt til fange av spanjolene som kontrollerte Mexico. Som fange i Mexico ble Pike behandlet bra, inviterte til formelle middagsselskaper, men dog ikke behandling som en besøkende verdighet. Meksikanske myndigheter fryktet spredningen av både demokrati og en annen religion enn katolisismen som kunne underminere deres monarki. Til sist ble Pike og hans menn løslatt. Elven Red River, som skilte territoriet Oklahoma fra Texas, ble deretter undersøkt av den skjebnesvangre Woolley-ekspedisjonen av 1815 hvor oberst Woolley døde, og kun to syke menn kom tilbake og hvor en av dem senere døde. Pike-ekspedisjonen. Kilden til elven Arkansas nær Leadville i Colorado Kort tid etter at han kom tilbake i 1806 ble Pike beordret til å lede en undersøkende ekspedisjonen til den sørvestlige delen av Louisianaterritoriet for å finne kilden til elvene Arkansas og Red River. Den 15. juli 1806 satte Pike ut for å undersøke de sørvestlige områdene. General Wilkinsons sønn fungerte som en av hans løytnanter. Tidlig i november 1806 nedtegnet Pike og hans gruppe utsikten til toppen av det fjellet som siden fikk navn etter ham, Pikes Peak. De forsøkte også å klatre opp. Uforberedt på forholdene kom de så langt som til fjellet Mount Rosa som ligger sørøst for Pikes Peak, og ga opp videre ferd opp over i den dype snøen. De hadde gått bortimot to dager uten mat. Pike-ekspedisjonen, som den ble kjent som, er for hva Zebulon Pike huskes mest for, og den ble avsluttet da spanske autoriteter tok ham og en del av hans følge til fange i nordlige New Mexico, i dag en del av sørlige Colorado, den 26. februar 1807. Etter at de hadde gått seg bort i søken etter Red River, hadde de bygd seg et fort der for vinteren. Pike og hans menn ble ført til Santa Fe, og derfra til hovedstaden Chihuahua i delstaten av samme navn hvor han ble ført fram for kommandant general Salcedo, som også var guvernør for delstaten. Salcedo huset Pike sammen med Juan Pedro Walker, en kartograf som også fungerte som tolk. Walker transkriberte og oversatte Pikes konfiskerte dokumenter, blant annet hans reisedagbok. I løpet av denne tiden hadde Pike tilgang til ulike kart over sørvesten og lærte mer fra meksikanske dokumenter. Spanjolene protesterte offisielt til USA angående Pikes ekspedisjon, men de to nasjonene var ikke i krig med hverandre, og guvernøren løslot til sist amerikanerne. En spansk eskorte fulgte Pike og de fleste av mennene hans nordover, og løslot dem ved grensen til Louisiana den 1. juli 1807. En del av hans soldater ble holdt tilbake i Mexico i flere år. Påfølgende militær plikt. Pike ble forfremmet til kaptein mens han var på ekspedisjonen i sørvest. I 1811 ble listet som kapteinløytnant Zebulon M. Pike med 4. infanteriregiment i slaget ved Tippecanoe. Han ble forfremmet til oberst i 1812. Han fortsatte i militæret, tjenestegjorde som deputert kvartermester-general i New Orleans og som overinspektør-general i den britisk-amerikanske krigen i 1812 Pike ble forfremmet til brigadegeneral i 1813. Sammen med general Jacob Brown forlot Pike det nylig befestede rurale militære utposten ved Sackets Harbor ved New Yorks kyst ved Ontariosjøen, for hans siste militære felttog. På denne kampanjen kommanderte Pike angrepstropper på et suksessfullt angrep på York (i dag Toronto) den 27. april 1813. Pike ble drept av flyvende steiner og andre rester da den forlatte britiske garnison sprengte sitt ammunisjonslager mens Pike og hans soldater nærmet seg festningen Fort York. Hans legeme ble ført tilbake sjøvegen til Sackets Harbor hvor han ble gravlagt ved den militære gravlunden. Journaler. De spanske autoritene konfiskerte Pike reisedagbok og de ble ikke gitt tilbake til USA fra Mexico før på 1900-tallet. Mangelen av disse hadde Pike skrevet en redegjørelse fra hukommelsen om sine ekspedisjoner som ble utgitt i 1810, kalt "The expeditions of Zebulon Montgomery Pike to Headwaters of the Mississippi River, through Louisiana Territory, and in New Spain, during the Years 1805-6-7" Den ble meget populær og ble senere oversatt til fransk, tysk, og nederlandske for utenlandske utgivelser. Hans fortelling ble en påkrevet lesning for alle amerikanske utforskere og oppdagelsesreisende som fulgte ham på 1800-tallet. Hans fangenskap hos spanjolene og reiser gjennom sørvestlige Amerika ga Pike en innsikt i region som få andre. Han beskrev politikken i Chihuahua som førte til den meksikanske uavhengighetsbevegelsen. Han beskrev også handelsforbindelsene i de spanske territoriene New Mexico og Chihuahua, som bidro til utviklingen av Santa Fe-vegen. Minne. Som Olsen (2006) viser, etter at Pike falt i kamp ble hans militære prestasjoner feiret i en mengde minneseremonier, malerier, dikt og sanger, foruten også biografier. Hans navn ble benyttet på et dusin byer, fylket og skip. Hans minne bleknet etter den amerikanske borgerkrigen, men gjenoppdaget i 1906 ved hundreårsjubileet av hans sørvestekspedisjon. Hans omdømme på 1900-tallet fokuserte på hans ekspedisjon i villmarken, og hans navn ble gitt til en rekke trekk i naturen, slikt som parker, øyer, innsjøer og damanlegg. James L. Elliot. James Ludlow Elliot (født 17. juni 1943, død 3. mars 2011) var en amerikansk astronom og vitenskapsmann. Han var en del av laget som oppdaget ringene rundt Uranus. Elliot var også en del av et lag som observerte global oppvarming på Triton, den største av månene til Neptun. Bristol Aeroplane Company. The Bristol Aeroplane Company, opprinnelig the British and Colonial Aeroplane Company, var både en av de første og en av de viktigste britiske flyfabrikker og produserte både flyskrog og flymotorer. Viktige fly produsert av selskapet omfatter blant annet Boxkite, Bristol F.2, Bulldog, Blenheim, Beaufighter og Britannia, mye av det forberedende arbeidet som ledet frem til Concorde ble også utført av Bristol Aeroplane Company. I 1956 ble firmaet delt i to, Bristol Aircraft og Bristol Aero Engines. I 1959 ble Bristol Aircraft slått sammen med flere andre britiske flyfabrikanter til British Aircraft Corporation (BAC) og Bristol Aero Engines ble slått sammen med Armstrong Siddeley for å danne firmaet Bristol Siddeley. BAC ble senere en av selskapene som dannet det nasjonaliserte British Aerospace, nå BAE Systems. Bristol Siddeley ble kjøpt av Rolls-Royce i 1966 og de fortsatte å utvikle og markedsføre flymotorer designet av Bristol. Fabrikkene til BAC lå i Filton, omlag 4 miles nord for Bristol sentrum. BAE Systems, Airbus, Rolls Royce og MBDA har fremdeles produksjon i Filton hvor Bristol Aeroplane Company en gang holdt til. Firmaets historie. En Bristol Boxkite over Stonehedge, foto fra 1910-1911 Etablering. British and Colonial Aeroplane Company, Ltd ble etablert i februar 1910 av Sir George White, styreformann for Bristol Tramway and Carriage Company, sammen med hans sønn Stanley og hans bror Samuel for å kommersielt utnytte den raskt ekspanderende luftfartsektoren. Ulikt mange andre firma innenfor flybransjen på den tiden ble firmaet etablert av erfarne forretningsfolk med et solid kapitalgrunnlag. Sir George etablerte firmaet som et separat selskap fra Bristol Tramway Company da han anså at en slik satsing ville bli sett som for risikabelt av mange aksjeeiere og det nye firmaets arbeidskapital på £25 000 ble dekket av Sir George, hans bror og hans sønn. De to firmaenes drift var allikevel tett knyttet sammen og firmaets første lokaler var to trikkeskur som det leide fra Bristol Tramway Company. I tillegg ble nøkkelpersonell rekruttert fra ansatte i Bristol Tramway Company, blant de George Challenger som sjefsingeniør og fabrikksjef. Det ble også åpnet en flyskole med lokaler i Brooklands, på den tiden var det senter for britisk luftfart og Bristol Aeroplane Company leide en hangar der. Selskapet etablerte også en flyskole ved Larkhill på Salisbury Plain hvor det i juni 1910 begynte virksomheten på et landområde på 9,10 km2 leid fra War Office. Frem mot 1914 ble disse flyskolene ansett som blant de beste i verden og 308 av 664 flysertifikater utstedt av Royal Aero Club hadde blitt tildelt ved Bristol Aeroplane Companys flyskoler. Bristol Boxkite. Firmaets første fly ble lisensproduksjon av en forbedret versjon av et fransk fly, en dobbeldekker konstruert av Gabriel Voisin og produsert av Societe Zodiac. Dette flyet hadde blitt utstilt på Paris Aero Salon in 1909 og hadde imponert Sir George ved konstruksjonens kvalitet. Et eksemplar ble kjøpt og send til Storbritannia for fremvising ved flystevnet ved Olympia i mars 1910 og konstruksjonen av fem andre begynte ved fabrikken i Filton. Flyet ble fraktet til Brooklands for testflyvning og der ble raskt klart at vingen hadde dårlige aerodynamiske egenskaper, i tillegg var motorkraften utilstrekkelig. Selv om Bristol utstyrte flyet med nye vinger så klarte det under en flyvning den 28. mai bare et lite hopp fra bakken og ble deretter oppgitt. Siden maskinen hadde blitt solgt med «flygaranti» så fikk Sir George 15 000 franc i kompensasjon fra fabrikken Zodiac. Fabrikken begynte så med å designe et nytt fly og George Challenger lagde tegninger for et fly basert på en vellykket type designet av Henri Farman, hvor dimensjonene var kjent gjennom flytidsskrift. Tegningene ble ferdige på litt over en uke og Sir George autoriserte konstruksjon av 20 eksemplarer av flyet. Det første eksemplaret ble tatt til Larkhill for prøveflyving, hvor det den 30. juli lettet med Maurice Edmonds ved spakene og resultatet var absolutt tilfredsstillende. Den første produksjonsserien gikk til de to flyskolene flyet, med tilnavnet Bristol Boxkite ble en kommersiell suksess med totalt 76 produserte fly. Årene 1911-1914. Selv om Bristol Boxkite var et tilfredsstillende fly når det ble lansert så var det ikke mulig å utvikle det og fabrikken startet med å utvikle to nye fly, et mindre biplan og et monoplan. Begge ble fremvist på flyutstillingen ved Olympia i London i 1911, men ingen av de var gode fly. På denne tiden forlot både Challenger og Low firmaet for å begynne i den nylig etablerte flydivisjonen i rustningsfirmaet Vickers. I stedet kom Pierre Prier, tidligere sjefsinstruktør ved Bleriot flyskole ved Hendon og Gordon England. I januar 1912 ble den rumenske ingeniøren Henri Coandă ansatt som sjef for flydesign. På samme tid ble et hemmelig separat designkontor, «X-department», etablert for å arbeide med Dennistoun Burneys ideer om fly for marinen. Frank Barnwell ble ansatt som leder for dette prosjektet og tok over som designsjef da Coandă sluttet i firmaet i oktober 1914. Firmaet ekspanderte kraftig og hadde en arbeidsstokk på 200 ved utbruddet av første verdenskrig. Første verdenskrig. Ved utbruddet av første verdenskrig i august 1914 hadde Storbritannias militære styrker bare litt over ett hundre fly og Royal Flying Corps (RFC) besto av kun syv skvadroner utstyrt med en blanding av fly, ingen av de bevæpnet. Offisiell britisk politikk var å kun kjøpe fly designet av Royal Aircraft Establishment og Bristol hadde allerede bygget et antall av deres B.E.2 to-seters rekognoseringsfly. Press fra pilotene i RFC og Royal Naval Air Service (RNAS) førte til at det britiske forsvaret plasserte ordre for Bristol Scout og fabrikk nummer to ble etablert i bygninger eid av Bristol Tramway Company ved Brislington i Bristol. Frank Barnwell returnerte fra krigsområdet i Frankrike i 1915, hans evner som pilot underordnet hans kunnskap som flydesigner. På denne tiden ble Leslie Frise, nettopp uteksaminert fra Bristol University, rekruttert av Barnwell. Det første prosjektet Barnwell arbeidet med etter han kom tilbake, Bristol T.T.A., ble designet etter krav fra War Office for et to-seters jagerfly for luftforsvar av Storbritannia mot angrep fra Zeppelinere. Flyet ble ikke satt i produksjon, men i 1916 startet fabrikken arbeidet med Bristol F.2A som etterhvert ble utviklet til den svært suksessfulle F.2B Bristol Fighter som ble produsert i over 5 tusen eksemplarer. Bristol Fighter var blant de beste jagerflyene under første verdenskrig og ble brukt av RAF gjennom 1920-årene, det ble ikke tatt ut av bruk før 1931. Et annet fly som fabrikken konstruerte på denne tiden var Bristol Monoplane Scout. Selv om flyet var populært blant piloter så var War Office negativ til monoplan og kun 130 fly ble bygget. Det ble ansett at flyets relativ høye landingshastighet på 50 mph gjorde det uegnet for bruk på provisoriske rullebaner på vestfronten og flyet ble derfor kun brukt i Midt-Østen. Mellomkrigstiden. Ved slutten av første verdenskrig hadde firmaet over 3 000 ansatte ved sine fabrikker i Filton og Brislington. Flyene hadde alltid blitt omtalt som Bristol og dette ble formalisert i 1920, da British and Colonial ble lagt ned og dets aktiva overtatt av Bristol Aeroplane Company, Ltd. På denne tiden kjøpte firmaet, etter et visst press fra Air Ministry, flymotoravdelingen fra det bankerotte firmaet Cosmos Engineering Company. Det var allerede et godt samarbeid mellom Bristol Aircraft og Cosmos, sistnevtes Jupiter-motor hadde først blitt benyttet i prototypen Bristol Badger i mai 1919. For £15 000 overtok Bristol designteamet fra Cosmos, ledet av Roy Fedden, sammen med et mindre antall av ferdigstilte maskiner og verktøy. Jupiter-motoren ble etterhvert svært suksessfull og i mellomkrigsårene var firmaets flymotordivisjon større enn flyproduksjonsdelen. I tillegg til å drive nesten alle flyene fra Bristol så ble flymotorene fra Bristol brukt i et stort antall fly fra andre fabrikanter. Bristols mest suksessfulle fly fra denne perioden var jagerflyet Bristol Bulldog, det dannet kjernen i Royal Air Forces (RAF) jagerflystyrke mellom 1930 og 1937. Siden flyet ble utviklet på privat basis og ikke var støttet av Air Ministry så kunne det selges til andre land og de ble eksportert til blant annet Danmark, Finland, Estland og Australia. På denne tiden bemerket Bristol seg ved bruken av stål i flyskrogene, mens andre firma brukte lette metaller som aluminium. Den 15. juni 1935 ble Bristol Aeroplane Company et offentlig aksjeselskap. Selskapet hadde en arbeidsstokk på totalt 4 200 mann, mest i flymotoravdelingen og hadde en god posisjon for å dra fordel av de store bestillingene av forsvarsmateriell fra den britiske regjeringen. Bristols viktigste bidrag til utvidelsen av RAF var det lette bombeflyet Blenheim. I august 1938 ble Frank Barnwell drept mens han fløy et lett fly han selv hadde tegnet, og hans etterfølger som sjefskonstruktør ble Leslie Frise. Da andre verdenskrig brøt ut i 1939 var Bristols fabrikker ved Filton den største enkeltstående flyfabrikken i verden, med et gulvareal på nesten 25 hektar (2,691,000 square feet). Andre verdenskrig. Under andre verdenskrig var Bristols viktigste fly Beaufighter, et tungt to-seters flerbruksfly som ble benyttet som jagerfly med stor rekkevidde, nattjager, bakkeangrepsfly, og torpedobombefly. Beaufighter ble flittig brukt av RAF Samveldelandenes flystyrker og av USAAF og nesten 6 000 fly ble produsert. Beaufighter ble utviklet fra Beaufort torpedobomber, det var selv utviklet fra Bristol Blenheim. I 1940 ble det etablert en skyggefabrikk (shadow factory) ved Weston-super-Mare for produksjon av Beaufightere. Det ble også bygget en underjordisk fabrikk av Alfred McAlpine ved Hawthorn i 1940 for å huse selskapets utviklingssavdeling som arbeidet på en ny motor for bombefly og Beaufightere. Bristols administrasjon under krigen var i Royal West of England Academy. Etter andre verdenskrig. Etter andre verdenskrig etablerte Bristol en egen helikopterdivisjon ved fabrikken i Weston-super-Mare, under ledelse av helikopterpioneren Raoul Hafner, modellene Bristol Belvedere og Bristol Sycamore ble satt i produksjon. Helikopterdivisjonen ble tatt over av Westland i 1960. Blant andre prosjekter etter krigen var Bristol Cars som benyttet førkrigsmodeller fra BMW som basis for bilmodellen Bristol 400. Motoren utviklet for dette prosjektet ble benyttet i mange andre bilmodeller fra andre fabrikanter, som Cooper, Frazer Nash, og AC, og i 1954 og 1955 drev sportsbilen Bristol 450 til klasseseire i Le Mans løpet. Prefabrikerte bygninger, båter, plastikk og komposittmaterialer var også prosjekter som Bristol forsøkte etter krigen, men disse aktivitetene ble etterhvert solgt ut. Bristol var involvert i arbeidet med å gjenreise Storbritannias sivile luftfart etter krigen, inspirert av rapporten fra Brabazon-komiteen. I 1949 fløy prototypen Bristol Brabazon, en av den tidens største sivile fly. Dette prosjektet hadde imidlertid feil innretning og ble nedlagt i 1953. I samme tidsrom viste den turboprop-drevne Bristol Britannia seg å være en stor suksess og det ble sammen med fraktversjonen Bristol Freighter produsert i store antall på 1950-tallet. Et annet satsinsområde etter krigen var missiler og det kulminerte i produksjonen av Bloodhound luftvernmissil. Bristol Aero Engines produserte en rekke rakettmotorer og ramjet for missiler. Avdelingen for styrte våpen ble etterhvert en del av Matra BAe Dynamics Alenia (MBDA). Mot slutten av 1950-årene foretok selskapet studier av supersoniske passasjerfly med Bristol Type 223, arbeidet som ble gjort kom senere til å bidra til passasjerflyet Concorde. Det ble konstruert et forsøksfly, Bristol Type 188 for å se på mulig anvendelse av rustfritt stål i et supersonisk flyskrog. Innen prototypen kom seg i luften var Bristol allerede en del av BAC Samtidig som Bristol studerte supersoniske passasjerfly, så undersøkte de flere vanlige jetpassasjerfly, blant de Bristol Type 200, den ville blitt en konkurrent til Hawker Siddeley Trident, men ingen av prosjektene ble realisert. Etableringen av BAC. I 1959 ble Bristol Aeroplane Company presset av den britiske regjeringens politikk til å slå sammen sin virksomhet innen flykonstruksjon med English Electric, Hunting Aircraft og Vickers-Armstrongs for å danne British Aircraft Corporation (BAC). Bristol hadde en andel på 40 % av BAC, tilsvarende det som English Electric hadde. I 1977 ble BAC nasjonalisert sammen Scottish Aviation og Hawker Siddeley for å etablere British Aerospace (BAe). BAe ble senere en del av det privatiserte firmaet BAE Systems. I 1966 ble Bristol Aeroplane Company og Bristol Siddeley engines slått sammen med Rolls-Royce. Bristol Engine Company. Bristol Engine Company var opprinnelig et separat selskap, Cosmos Engineering, det sprang ut fra bilfabrikken Brazil-Straker før første verdenskrig. I 1917 ble Cosmos bes om å undersøke luftavkjølte stjernemotorer og under Roy Fedden produserte firmaet Cosmos Mercury, en 14-sylinder to-rads stjernemotoren, som de lanserte i 1918. Denne motoren ble lite solgt, men den enklere 9-sylinder versjonen kjent som Bristol Jupiter var svært suksessfull. Ved første verdenskrigs slutt ble bestillinger av fly og flymotorer sterkt redusert og Cosmos Engineering gikk konkurs. Air Ministry oppfordret Bristol Aeroplane Company til å kjøpe bedriften og motormodellen Jupiter konkurrerte med Armstrong Siddeley Jaguar gjennom 1920-tallet. Bristol la mer arbeid i konstruksjonen og Jupiter var klart den beste motormodellen. På 1930-tallet, ledet av Roy Fedden, utviklet selskapet den nye Bristol Perseus luftkjølte stjernemotoren, blant de sterkeste i verden og de ble solgt så sent som på 1960-tallet. I 1956 ble flymotordivisjonen gitt navnet Bristol Aero Engines og deretter i 1958 slått sammen med Armstrong Siddeley under navnet Bristol Siddeley, det ble en motpart til flyfabrikantene som dannet BAC. I 1966 ble Bristol Siddeley kjøpt av Rolls-Royce og de ble da den eneste større flymotorfabrikanten i Storbritannia. Rolls-Royce produserer fortsatt flymotorer som Rolls-Royce plc og selskapet forsatte utviklingen og salget av flere av motorene fra Bristol, spesielt Olympus turbojet og Pegasus. Helikopterdivisjonen. Bristol Aeroplane Companys helikopterdivisjon hadde sine røtter tilbake til 1944 da helikopterkonstruktøren Raoul Hafner, fristilt fra Airborne Forces Experimental Establishment (AFEE), begynte å arbeide hos Bristol med en del medlemmer av sin gruppe. Under Hafners ledelse produserte helikopterdivisjonen to suksessfulle helikoptre som begge ble solgt i et visst antall. Det første, benevnt Type 171, hadde en dårlig start etter rotoren av tre feilet på den andre prototypens første prøveflyvning i 1949. Type 171, benevnt Sycamore i forsvarsversjonen, ble solgt til luftforsvar i ulike land og totalt ble det bygget 178. Etter Type 171 begynte Bristols helikopterdivisjon arbeidet med et tandem rotor sivilt helikopter. Resultatet var Type 173 med plass til 13 personer, det fløy første gang i Filton i 1952. Fem eksemplarer ble bygget for å teste det ut. Ingen flyselskaper bestilte Type 173, men Bristol utviklet en militær versjon og som Type 192 ble den tatt i bruk av RAF as the Belvedere. Helikopteret fløy første gang i 1958 og totalt 26 ble bygget. Hafner og hans gruppe begynte å utvikle et mye større sivilt tandem rotor helikopter, Type 194 og utviklingsarbeidet var kommet langt da Bristols helikopterdivisjon, grunnet press fra myndighetene, ble slått sammen med helikopteravdelinger fra andre britiske flyfabrikker (Westland, Fairey og Saunders-Roe) for å etablere Westland Helicopters i 1960. Sammenslåingen medførte av Type 194 konkurrerte med Westlands og Faireys store helikoptertyper som Westland Westminster og Fairey Rotodyne. Prosjektet med Type 194 ble derfor nedlagt. Bristols helikopterdivisjon begynte ved Bristol Aeroplane Company hovedfabrikk i Filton, men fra 1955 ble avdelingen flyttet til Old Mixton factory i Weston-Super-Mare, som hadde blitt brukt til å bygge det lette bombeflyet Blenheim under andre verdenskrig. Bristols helikopterdivisjons fabrikk i Weston-Super-Mare blir nå brukt av The Helicopter Museum. Produkter. Bristol var ikke systematisk med å gi prosjektene typenummer før 1923, hvor de begynte med Type 90 Berkeley. Samme år ga de også med tilbakevirkende kraft typenummer til alle foregående prosjekter, om de ble bygget eller ei, fra august 1914. Følgelig fikk ikke Scouts A og B typenummer, men Scout C fikk og var Type 1. Det siste prosjektet Bristol Aeroplane Company hadde, typenummer Type 225 var et utkast til et STOL fly i 1962. Av de 225 typenummerene så ble 117 bygget. Denne listen inkluderer ikke de såkalte «papirflyene», men flyene før august 1914 er inkludert. Missiler og raketter. Bristol Bloodhound bakke til luft missil Lusaheia landskapsvernområde. Lusaheia landskapsvernområde (122 km²) og Vormedalsheia landskapsvernområde (120 km²) er et vernet område i Hjelmeland kommune i Rogaland. Verneområdet ble opprettet ved kongelig resolusjon av 19.april 1991. Formålet med vernet av Lusaheia er «å ta vare på et særpreget og vakkert høyfjellslandskap som inneholder sjeldne og sårbare naturelementer.» Vormedalsheia og Lusaheia regnes for å være blant de mest verneverdige fjellområdene i Rogaland. Lusaheia landskapsvernområde ligger i Hjelmeland øst for Vormedalsheia med Grasdalen/Storhidler som vestgrense. I nord går grensa like sør for Blåsjø-magasinet. Østgrensa følger fylkesgrensa mot Aust-Agder, sørgrensa følger kommunegrensa mot Forsand. Stølsdalen-Grasdalen ligger som en korridor mellom Vormedalsheia og Lusaheia, og er ikke tatt med i landskapsvernområdene på grunn av de omfattende inngrepene som har skjedd i sammenheng med Ulla-Førreutbyggingen. Området blir likevel omtalt fordi det tilhører området rundt på naturlig måte og ikke utgjør et selvstendig område. Navnebruken kan virke forvirrende fordi navnet slik det blir brukt lokalt og slik det blir brukt på landskapsvernområdet ikke faller sammen. Lusaheia landskapsvernområde omfatter meir enn selve Lusaheia. Auråhorten, Storådalen, Sandkleivheia, Kileheia og Oddeheia ligger alle helt eller delvis innenfor Lusaheia landskapsvernområde. Optisk oppløsning. Intensitet som funksjon av plass; Rayleighs kriterium tilsvarer kurve C Optisk oppløsning er et mål på den minste detaljen som kan skilles ut med et optisk instrument. Oppløsningen begrensen av optikkens kvalitet og design og dessuten av lysets diffraksjon. For lysmikroskop innebærer det at man ikke kan skille ut detlajer mindre en ca. lysets bølgelengde, circa en halv mikrometer. For teleskop er det vinkeloppløsningen som er begrenset. Maggie Mae (sang). «Maggie Mae» er en tradisjonell folkevise fra Liverpool som handler om en prostituert som ranet en sjømann. Gruppen The Vipers Skiffle Group ga ut sin versjon på B-siden av singlen Cumberland Gap i 1957. Plateselskapet/nummeret var Parlophone R 4289. Gruppen hadde audition hos George Martin i september 1956 og han ble deres produsent fram til og med circa 1958. Martin ble etter hvert produsent også for The Beatles. The Beatles' versjoner. I januar 1969 slet The Beatles ofte med inspirasjon og interne stridigheter mens de spilte inn det som året etter ville bli albumet "Let It Be". Kamerateam som filmet dem mens de spilte, følte de noen gang var til bry. For å live opp kjedelige terpinger på nye sanger og for å unngå for store konfrontasjoner, tydde de ofte til sanger de pleide å fremføre på spillejobber i perioden 1957 - 1963, siden de frambragte gode minner hos dem alle. Det var spesielt i Twickenham Film Studios i første halvdel av januar 1969 dette var nødvendig for dem. Atmosfæren mellom dem bedre seg da de flyttet innspillingene til Apple Studios og fikk med seg Billy Preston på keyboards. 24. januar 1969 øvde gruppen blant annet på «Two of Us». Før å løse det hele opp, spilte de tre korte versjoner av «Maggie Mae». Den siste av dem havnet på albumet "Let It Be" som ble utgitt 8. mai 1970 i Storbritannia og ti dager senere i USA. Den ble kreditert «trad. arr. Lennon/McCartney/Harrison/Starkey» på omslaget og plateetiketten. Året før hadde Glyn Johns valgt ut «Maggie Mae» til albumet "Get Back" (som ikke ble utgitt offentlig – se «Don't Let Me Down») Kun refrenget og to strofer var det de fremførte. «Fly on the Wall» som var et 22 minutters langt spor på bonus-CD'n til "Let It Be... Naked" som inneholdt mange snutter fra "Get Back Sessions". En annen raskere versjon av «Maggie Mae» (også innspilt 24. januar 1969) var blant kuttene som ble inkludert der i en medley sammen med en annen tidligere uutgitt sang ved navn «Fancy My Chances With You» (sistnevnte kreditert McCartney). Ugo Rondinone. Ugo Rondinone (født i 1964 i Brunnen i Sveits) er en kunstner som bor og arbeider i New York. Arbeidene hans er varierte og med verker i forskjellige teknikker. Han utforsker ofte temaer som fantasi og begjær. Rondinone studerte kunst ved Hochschule für Angewandte Kunst, i Wien, fra 1986-1990. Kunstneriske kjennetegn. Ugo Rondinone speiler den nyere kunstens historie, Han ser den fra sitt utgangspunkt, og plukker deler fra mange perioder som han gjør til sitt eget. Hans verker består av mange verksgrupper og utstillinger som til sammen utgjør en nesten total katalog over modernismens historie. Verkene hans vises ofte i serier. Det som er spesielt for Rondinone er den poetiske touchen. Han bruker ofte tekster og løsrevne setninger, men gjør også gjenstander som vanligvis ikke regnes som vakre, som feks kjetting, til noe romantisk og vakkert. Mange av hans verker får nesten tilskueren til å gå inn i en meditativ tilstand, ved at man for eksempel stirrer på ringer i skarpe farger i et maleri som ser ut som en skyteskive, eller helt sorte eller hvite landskaper. Han er også kjent for store skilt som er laget som en regnbue, hvor det står skrevet ord som ”Hell, Yes!” eller ” Our Magic Hour”. Utstillinger og utmerkelser. Rondinone har hatt separatutstillinger på blant annet Kunsthalle (Wien), Museo de Art Contemporaneo (Spania), Louisiana Museum of Modern Art (Danmark) og SculptureCenter ((New York). Hans verker finnes blant annet i New Museum of Contemporary Art i New Tork. I 2007 representerte han Sveits i Veneziabiennalen. Ugo Rondinone i Norge. Skulpturen ”Moonrise” er utplassert i Tjuvholmen skulpturpark. Den er laget i støpt aliminium og står på en pidestall av tre. Den er 210 x 130 x 160 cm og veier 155 kg. The Bourne Legacy (film). "The Bourne Legacy" er en kommende amerikansk actionthriller fra 2012. Filmen er skrevet av regissert av Tony Gilroy, og har Jeremy Renner i hovedrollen som Aaron Cross. Rachel Weisz og Edward Norton spiller de andre hovedrollene. Gilroy skrev også manuset sammen med sin bror Dan. Om filmen. Filmen er basert på boken "Arven" av Eric Van Lustbader. Til tross for at boken er skrevet av en annen forfatter (de originale Bourne-bøkene er skrevet av Robert Ludlum), er den satt i samme univers som Ludlums ikoniske karakter Jason Bourne befinner seg i, selv om Bourne selv ikke er med i fysisk skikkelse denne gangen. "The Bourne Legacy" har premiere 7. september 2012 i Norge. Handling. Etter at Jason Bourne ødela "operasjon Blackbriar", bestemmer CIA seg for å kjøre noen av sine andre hemmelige prosjekter, noe som inkluderer å assassinere feltagentene. Imidlertid unnslipper "operasjon Outcome"-agenten Aaron Cross (Jeremy Renner) døden, og får hjelp av "Outcome"-forskeren Marta Shearling (Rachel Weisz) til å eksponere CIAs kriminelle handlinger en gang for alle. Astronautens kone. "Astronautens kone" (originaltittel: "The Astronaut's Wife") er en amerikansk sciencefiction-thriller fra 1999 regissert av Rand Ravich. Hovedrollene spilles av Johnny Depp og Charlize Theron. Filmen ble relativt dårlig mottatt av kritikerne og ble heller ingen publikumssuksess. Den ble ikke satt opp på norske kinoer. Handling. Den unge astronauten Spencer og hans vakre kone, lærerinnen Jillian, elsker hverandre lidenskapelig og er i andres øyne det perfekte par. En dag Spencer (Johnny Depp) er ute på et rutineoppdrag i verdensrommet, mister han på mystisk vis kontakten med Jorden. Dette varer bare i to minutter, men Spencer mister bevisstheten, og med nød og neppe greier han å komme seg ned på landjorden igjen i live. Han blir mottatt som en helt av hele nasjonen med presidenten i spissen. Etter dette slutter han i NASA og begynner i en lederstilling hos en flyprodusent, mens kona oppdager at hun er gravid med tvillinger. Etterhvert registrerer hun en personlighetsforandring hos Spencer og hun spør ham hva som egentlig skjedde i de to minuttene hvor han mistet kontakten med jorden. Hun får intet svar, men skjønner at noe mystisk og faretruende skjedde med ektemannen mens han var i verdensrommet. Om filmen. Filmen ble relativt dårlig mottatt av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den kun har fått 16 % på Rotten Tomatoes (2012) og 37 % på Metacritic. Anmelderen på det norske nettstedet CINERAMA hav den terningkast seks og skrev: «Filmen har en suveren evne til å holde spenningen gjennom hele historien, og den blir aldri kjedelig. Når du tror du har plottet klart, endrer den retning igjen, og du er like spent på hva som skjer rundt neste sving». Den innbrakte bare i underkant av $20 millioner på verdensbasis, hvorav $10 millioner i USA. Den havnet dermed på en 91-plass over de mest innbringende filmene på verdensbasis i 1999 (122-plass i USA). Produksjonskostnadene var på ca $34 millioner. Den ble nominert for beste film ved Sitges Film Festival i Catalonia, Spania. Ján Tánczos. Ján Tánczos er en slovakisk tidligere skihopper og nåværende trener som konkurrerte for Tsjekkoslovakia og representerte Dukla Banská Bystrica. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka og verdenscupen i årene 1976-1983, og var to ganger blant de 20 beste sammenlagt i Hoppuka, med 15.plass i 1976/77 og 19. plass i 1978/79. Hans beste plassering i enkeltrenn i verdenscupen (som startet opp vinteren 1979/80) eller Hoppuka var 3. plass i Vikersund 2. mars 1980. Beste sammenlagtplassering i verdenscupen var 45. plass i 1979/80. I VM i Lahti i 1978 ble han nummer 33 i storbakken og 41 i normalbakken (begge av 55 deltakere), og var på det tsjekkoslovakiske laget som ble nummer 5 av 10 lag i lagkonkurransen, som var prøvegren. Han var med i VM i skiflyging i Vikersund i 1977 og Planica i 1979, og ble nummer 19 begge gangene. Ján Tánczos var trener for det tsjekkoslovakiske hopplandslaget fra 1989 til 1993, og deretter hovedtrener for Slovakias hopplandslag. Høsten 2002 ble han hovedtrener for det tsjekkiske landslaget, og fra høsten 2004 hovedtrener for Tsjekkias juniorlandslag. Han er (pr. 2012) leder for skihopping i det slovakiske skiforbundet, og var sesongen 2011/12 hovedtrener for hovedtrener for det slovakiske hopplandslaget. Ved parlamentsvalget i 1998 var Tánczos kandidat for partiet "Strana priateľov vína" («Vinvennpartiet»), nå "Ľudová strana Naše Slovensko" («Folkepartiet Vårt Slovakia»), men ble ikke valgt inn. Stein Slyngstad. Stein Slyngstad (født 1960) er utdanna siviløkonom. Han var direktør for Stavanger Symfoniorkester og Stavanger Konserthus fra 1992 til 1997. I tidsrommet 1997-2001 var han daglig leder for Henie Onstad Kunstsenter og han var direktør ved Norsk Filmfond 2001-2007. Slyngstad var direktør i ABM-utvikling fra 1. september 2009 til 31. desember 2010 da ABM-utvikling ble slått sammen med Norsk kulturråd. Fra 2011 har han vært avdelingsdirektør for Kunstavdelingen i Norsk kulturråd. Sluttet i Kulturrådet 17. august 2012. Håndball under Sommer-OL 2012 – Kvinner. "Kvinnenes turnering i håndball" under sommer-OL 2012 fant sted i perioden 28. juli til 11. august i London. Tolv lag med fjorten spillere hver deltok. Alle innledende kamper og kvartfinalene ble spilt i Copper Box, semifinalene og finalene fant sted på Basketball Arena. Norge vant gull etter å ha slått Montenegro i finalen. Bronsefinalen ble vunnet av Spania. Innledende runder. "Alle tider er lokal tid (UTC+1)." Gruppe A. En spiller ligger nede under kampen mellom Storbritannia og Angola Dag Hammarskjöld-medaljen. Dag Hammarskjöld-medaljen er en medalje innstiftet i 1997 av De forente nasjoner til minne om FN-personell som er drept i fredsbevarende operasjoner. Den kan tildeles soldater og politifolk, så vel som sivile som har vært i tjeneste for FN-styrker. Dag Hammarskjöld-medaljen tildeles kun posthumt og overlates til den omkomnes nærmeste etterlatte. Medaljen er oppkalt etter Dag Hammarskjöld, FNs andre generalsekretær, som selv omkom i tjeneste på fredsoppdrag i 1961. FNs sikkerhetsråd vedtok å opprette medaljen ved resolusjon 1121 datert 22. juli 1997. Retningslinjer for tildeling ble fastsatt av FNs generalsekretær 1. desember 2000. Utforming. Dag Hammarskjöld-medaljen er i krystallglass og har ellipseform. Den har målene 73 x 57 mm og er 38 mm tykk. Glasset er gravert med FNs emblem i bunnen. Langs kanten står innskriften «MÉDAILLE DAG HAMMARSKJÖLD» og «AU SERVICE DE LA PAIX», samt «THE DAG HAMMARSKJÖLD MEDAL» og «IN SERVICE OF PEACE». På toppen inngraveres mottagerens navn og dødsdato. Medaljen hviler på et bånd i FN-blå farge. Tildeling. Dag Hammarskjöld-medaljen tildeles personell tjenestegjørende i FNs fredsbevarende operasjoner som har mistet livet i tjeneste. Alle kategorier personell kvalifiserer til medaljen, både uniformert og ikke-uniformert. Medaljen kan tildeles soldater, politifolk og sivilt ansatte i FN-styrker, inkludert frivillige. Tildelinger finner sted 29. mai hvert år på den internasjonale dagen for FNs fredsbevarende styrker. De første tildelingene av medaljen fant sted 6. oktober 1998 da tre medaljer ble utdelt. Den først medaljen ble tildelt Dag Hammarskjöld, den andre René de Labarrière, en fransk militærobservatør som regnes som den første FN-soldat som falt i tjeneste, og den tredje Folke Bernadotte. René de Labarrière. René de Labarrière (født 28. januar 1899 i Carcassonne, død 6. juli 1948 i Afula nær Nasaret) var en fransk offiser. Han regnes som den første FN-soldat som falt i tjeneste for FNs fredsbevarende styrker. Som attenåring meldte de Labarrière seg til tjeneste under første verdenskrig. Han gikk deretter École spéciale militaire de Saint-Cyr og startet en militær karriere. Fra 1926 til 1939 tjenestegjorde han i Libanon og Syria, som da var fransk mandatområde under Folkeforbundet. Under andre verdenskrig vendte han tilbake til Frankrike for å føre befal over et infanterikompani, men ble tatt til fange av tyskerne og satt i krigsfangenskap. Etter verdenskrigens slutt gikk de Labarrière tilbake til tjenesten i Frankrikes hær og fikk kommando over en bataljon. I 1948 ble han sendt i FN-tjeneste i Midtøsten, der han var militærobservatør i United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO). Han ble drept i tjeneste for UNTSO 6. juli 1948 da bilen hans var i ferd med å krysse grensen mellom arabisk- og jødiskkontrollert område. FN oppgir at han døde etter at bilen han satt i kjørte på en landmine. I en juridisk artikkel utgitt like etter dødsfallet oppgis dødsårsaken til å ha vært en eksplosjon ved en jødisk barrikade. Den franske nettavisen "L'Express" omtaler omstendighetene som mer uklare. René de Labarrière mottok i 1998, femti år etter sin død, Dag Hammarskjöld-medaljen fra FN. Han var blant de tre første som ble hedret med denne medaljen, som tildeles FN-personell som har omkommet i fredsbevarende tjeneste. De to andre var Dag Hammarskjöld og Folke Bernadotte. Kvaløya (Austevoll). Kvaløya er en øy i Austevoll i Hordaland. Den har broforbindelse til Store Kalsøy og Nautøya. Fergesambandet Austefjorden-Kvaløya gikk til Kvaløya fergekai frem til 1995 da sambandet ble nedlagt. FNs fredskorps. FNs fredskorps, også kalt United Nations Volunteers og Volontaires des Nations Unies, er et program i FN-systemet som fremmer fred og utvikling gjennom frivillig arbeid. Det ble etablert i 1970 og har hovedkontor i Bonn i Tyskland. Programmet sorterer under FNs utviklingsprogram (UNDP). Omkring frivillige deltar i FNs fredskorps hvert år. I Norge er Utenriksdepartementet med i samarbeidet ved å finansiere norske statsborgeres deltagelse. Éloyse Lesueur. Éloyse Lesueur (født 15. juli 1988 i Créteil) er en fransk, kvinnelig lengdehopper. Hun vant gull ved EM i friidrett 2012 i Helsingfors. Hun drev med sjukamp i begynnelsen av sin karriere, men spesialiserte seg raskt på lengdesprang. Karriere. Med Renaud Longuèvre som trener vant hun sølv ved ungdoms-VM i friidrett 2005 i Marrakesh. Hun hoppet 6,28 meter, og ble slått av Arantxa King fra Bermuda, som hoppet 6,39 meter. Året etter vant hun sitt første franske mesterskap, da hun ble fransk mester i lengde 2006, med 6,47 meter. Hun representerte da Neuilly-plaisance Sports. Ved junior-EM i friidrett 2007 i Hengelo fikk hun en ny sølvmedalje, denne gang bak landsmannen Manuela Galtier. Den 27. januar 2008 i Gainesville i Florida satte hun ny fransk innendørsrekord, med 6,84 meter. Dette gjorde at hun kvalifiserte seg til VM i friidrett innendørs 2008 i Valencia, der hun kom på 4. plass med 6,60. Lesueur var eneste franske kvinne som deltok i lengde i dette mesterskapet. Hun fikk bronse ved U23-EM i friidrett 2009 i Kaunas i Litauen, der hun hoppet 6,72 meter. Hun måtte se seg slått av tyske Melanie Bauschke (6,83) og hviterussiske Nastassja Mirontsjyk-Ivanova (6,76). Hun deltok også i VM i friidrett 2009, men ble der slått ut i kvalifiseringsrunden, med 6,40 som lengste hopp. I juni 2010 vant hun gull ved Lag-EM i friidrett 2010 i Bergen, med ny personlig rekord på 6,78 meter, og 9. juli samme år vant hun sitt andre franske mesterskap i lengde, da hun vant det franske innendørsmesterskapet i friidrett 2010 i Valence. Hun skadet hamstringmuskelen ved Meeting Areva i midten av juli, og mistet med det EM i friidrett i Barcelona. Hun kom på fjerdeplass ved EM i friidrett innendørs 2011 i Paris, med 6,59 meter i finalen. I slutten av juni, ved et stevne i Pierre-Benite, tangerte hun sin personlige rekord på 6,78 meter. Videre vant hun gull ved DécaNation i Nice i september, med 6,91 meter, som var verdens 4. lengsde hopp i verden dette året. I juni 2012 kom hun på andreplass ved Prefontaine Classic i Eugene i Oregon, sesongens fjerde Diamond League-stevne. Med 2,1 m/s medvind hoppet hun 6,83 meter i sitt sjette og siste hopp var hun bare én cm bak britiske Shara Proctor. Ved EM i friidrett 2012 fikk hun førsteplass, med 6,81 meter, foran hviterussiske Volha Sudarava og norske Margrethe Renstrøm. Agnieszka Nagay. Agnieszka Nagay (født "Agnieszka Staroń", 20. februar 1981 i Łódź) er en kvinnelig polsk sportsskytter som har deltatt i Sommer-OL 2004, 2008 og 2012. Nagay deltok under Sommer-OL 2004 og 2008, men det var først under Sommer-OL i 2012 at hun kom seg til finalen i 50 m rifle, helmatch, hvor hun ble nummer 8 tilslutt etter å ha kvalifisert seg inn som femte beste før finalen. Fonzie. Fonzie, egentlig Arthur Herbert Fonzarelli, eller The Fonz, er en rollefigur i fjernsynsserien "Happy Days" (1974–1984), spilt av Henry Winkler. Han var opprinnelig en sekundær rollefigur, men ble til slutt seriens hovedfigur. Dette førte til at han ble oppført på andre plass i rulleteksten, og begrepet «Fonzie-syndromet» som beskriver dette fenomenet fikk hans navn. I 1999 ble han rangert som nummer 4 på "TV Guide"s kåring over fjernsynshistoriens største rollefigurer. TV Guide. "TV Guide" er et amerikansk ukeblad som inneholder programoversikter for ulike fjernsynskanaler samt underholdningsnyheter, intervjuer, filmanmeldelser og kryssord. Palau under Sommer-OL 2012. Palau deltok med fem sportsutøvere, to menn og tre kvinner i fire sporter, friidrett, judo, svømming og vektløfting under Sommer-OL 2012 i London. Det var fjerde gangen som Mikronesia deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Rodman Teltull var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Salomonøyene under Sommer-OL 2012. Salomonøyene deltok med fire sportsutøvere, to menn og to kvinner i tre sporter, friidrett, judo og vektløfting under Sommer-OL 2012 i London. Det var åttende gangen som Salomonøyene deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Vektløfteren Jenly Tegu Wini var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Rolf Gaustad. Rolf Gaustad (født 3. juni 1930 på Korsvegen) er en tidligere norsk langrennsløper og skiskytter som var på toppen av sin karriere på 1950-tallet. Han gikk for idrettlaget Leik og var blant annet med på å ta stafett-gull under Norgesmesterskapet på ski i 1954. Dette var forøvrig første gang stafett var en del av NM. De andre to på laget var Magnar Estenstad og Ola Unsgård. Gaustad gikk første etappe og lå på andreplass da han vekslet med Estenstad. Han var også en aktiv skiskytter og var blant annet med på å ta Norges lag til seier to ganger i militære patruljeløp (1956 og 1960). Gaustad er også være en ivrig friidrettsløper og har blant annet deltatt i Oslo Marathon. Johan Eurén. Johan Magnus Eurén (født 8. mai 1985 i Sävedalen) er en svensk bryter som tok bronsemedalje i OL i London 2012. Eurén tok OL-bronse i 2012 i 120-kilosklassen. Han tok seg gjennom kvalifiseringen, åttedelsfinalen og kvartfinalen uten å miste poeng. Med bare fire sekunder igjen av semifinalens andre runde lyktes han i å låse sin estiske motstander Heiki Nabi og få til en rulle. Svensken ble tildelt et poeng og var med det klar for finale. Men etter estisk protest gjorde dommeren en videogranskning og fant at rullen var ufullstendig. Nabi vant tredje runde og Eurén måtte nøye seg med bronsefinale der han beseiret hvitrusseren Joseb Tjugosjvili med 2-1. Tuvalu under Sommer-OL 2012. Tuvalu deltok med tre sportsutøvere, to menn og en kvinne i to sporter, friidrett og vektløfting under Sommer-OL 2012 i London. Det var andre gangen som Tuvalu deltok i et sommer-OL, de vant ikke noen medaljer. Friidrettsutøveren Asenate Manoa var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Kim Jong-hyun. Kim Jong-hyun (født 21. juli 1985) er en sørkoreansk sportsskytter som skyter 10 m luftrifle og 50 m rifle. Under Sommer-OL 2012 i London, deltok han først i 10 m luftrifle, der han ble nr. 17. Under øvelsen 50 m rifle, helmatch skjøt han 1171 poeng og lå på en delt 3. plass før finalen. I finalen skjøt han seg opp til sølvmedalje, da Matthew Emmons fikk en 7,6 på siste skudd. Snježana Pejčić. Snježana Pejčić (født 13. juli 1982 i Rijeka) er en kvinnelig kroatisk sportsskytter som har deltatt i Sommer-OL 2008 og 2012. Pejčić deltok under Sommer-OL 2008, hvor hun tok en bronse i 10 m luftrifle. Hun kom også til finaleskyting under lekene i London 2012, men da i 50 m rifle, helmatch, her ble hun nummer fem etter å ha kvalifisert seg inn som sjette beste før finalen. Jet Propulsion Laboratory. JPLs bygningskompleks i Pasadena, California. Jet Propulsion Laboratory (JPL) bygger og styrer satellitter og romsonder for NASA. De beregner og gir også svært nøyaktige efemeride-tabeller som oppdateres med ca. 20 års intervaller. JPL er en del av California Institute of Technology (Caltech) i Pasadena, California og ble grunnlagt på 1930-tallet av Jack Parsons, da han sammen med en bekkjent begynte å eksperimentere med raketter. Den 31. oktober 1936 startet de sin første rakett. Den 31. januar 1958 startet JPL med Explorer I, USAs første satellitt. Pluto Kuiper Express. Pluto Kuiper Express-oppdraget var en romsonde designet for å gjennomføre en forbiflyvning av Pluto--systemet og minst et større objekt i Kuiperbeltet. I følget planen skulle sonden nå frem til Pluto i 2012. Dette oppdraget ble innstilt på grunn av økonomiske årsaker, men ble senere erstattet av den lignende New Horizons. Den skulle akkurat som New Horizons passere forbi Jupiter for å utnytte gravitasjonsslyngen videre mot Pluto. Hayden Planetarium. Hayden Planetarium er et offentlig planetarium, en del av Rose Center for Earth and Space ved American Museum of Natural History i New York, som for tiden ledes astrofysikeren Neil deGrasse Tyson. Mecklenburg-Vorpommerns landdag. Mecklenburg-Vorpommerns landdag (tysk: Landtag Mecklenburg-Vorpommern) er parlamentet i den tyske delstaten Mecklenburg-Vorpommern. Landdagen vedtar delstatens lover og velger delstatens regjeringssjef, kalt ministerpresident. Det første valget til landdagen ble avholdt 14. oktober 1990 og valgperioden er fra 2006 seks år. Landdagen holder sine møter i Schwerin slott. Saltarello. Saltarello (av det italienske verbet "saltare": hoppe) er en livlig dans i tretakt som første gang er kjent fra Napoli på 1300-tallet. Det finnes noen melodier fra den tiden, men ingen tidlige instruksjoner om dansetrinn er bevart. Som navnet antyder ble dansen utført med høye sprang. På 1400-tallet ble det skrevet flere dansebøker, blant andre "Arte Saltandi & Chorea Ducendi" (F-Pn f. Ital, 972). Termen "saltare" fortrengte på den tiden "danzare" og koreografien viser fire ulike danser, i økende tempo: bassadanza, "quadernaria" (også kalt "salterello tedesco"), den egentlige "salterello" og "piva". "Arte Saltandi" beskriver hovedsakelig hvordan disse fire dansene kan kombineres, men inneholder framfor alt tilhørende notemateriale. Fremkommende. a> (nederst), og et fremkommende tårn i 1. felt (øverst). Fremkommende eller framkommende er i heraldikk en betegnelse som benyttes i blasoneringer for å angi at en figur kommer frem fra et skjolds kant eller fra en delelinje. Fremkommende figurer finnes blant annet i Benkestoks og Tanches slektsvåpner. "Framkommende" er brukt i «Norske slektsvåpen» (1969) for bl.a. Fasmer med en framkommende borg (side 94), Haneborg med framkommende liljer (side 113) og Wisløff med en framkommende arm (side 230). Betegnelsen framkommende er brukt om figur ut fra en loddrett kløvning i «Nordisk heraldisk terminologi» (1987) (figurene 386 og 388) på bokmål og nynorsk. Figur ut fra nedre skjoldkant (bildene 202 og 289) er betegnet som "oppvoksende" og "oppveksande". Dansk har "opvoksende" og svensk har "uppväxande" om en lilje fra en vannrett deling (bilde 387).På fransk brukes "issant" om figur opp nedenfra, mens "mouvant" betegner ut fra sidekant. Mest vanlig i norske kommunevåpen fra nyere tid, er betegnelsen oppvoksende (oppveksande) om figurer som kommer fra skjoldkanten, f.eks. for Rælingen i kgl.res. fra 30.4.1981: «I grønt en oppvoksende gull høygaffel med tre tinder», og Tysvær i kgl.res. 3.2.1984: «På blå grunn ein oppveksande sølv hegre». Også betegnelsen "framvoksende" blir brukt, f.eks. for Fet i kgl. res. 19.12.1986: «I grønt en sølv fløtehake, skrått framvoksende fra høyre». Ona Carbonell. Ona Carbonell Ballestero (født 5. juni 1990 i Barcelona) er en spansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Carbonell vant en olympiske sølvmedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 2012 i London. Sammen med Andrea Fuentes kom hun på andreplass i duett bak Natalja Isjtsjenko / Svetlana Romasjina fra Russland. Rômulo Borges Monteiro. Rômulo Borges Monteiro (født 19. september 1990), bedre kjent som Rômulo, er en brasiliansk fotballspiller som for tiden er under kontrakt med den russiske klubben Spartak Moskva. Postessiv. Postessiv er en kasus som betegner et stedsforhold mellom to substantiver, hvor det ene befinner seg bakenfor det andre. Denne kasus opptrer i noen dagestanske sprog. I lingvistikk forkortes den vanligvis til poste. Basse danse. Basse danse (fransk. «lav dans», også "bassedanse"; italiensk "bassa danza" eller "bassadanza", flertall "bassedanze") var en langsom, majestetisk dans som var utbredt i europeiske fyrstehoff på 1400- og 1500-tallet. Betegnelsen "bas" («lav» i motsetning til "haute danse") skyldes at dansetrinnene ble utført med føttene langs gulvet, dvs uten hopp og sprang. På 1400- og 1500-tallet var "basse danse" en egen danseform med temmelig fastlagte trinn og figurer. Senere ble begrepet brukt om alle langsomme hoffdanser, som pavane og den senere sarabande. Disse dansene ble vanligvis kombinert med en raskere "haute danse" som etterdans. "Basse danse" i snever forstand dannet et par med tourdion, på samme som pavane med gaillarde og allemande med courante. Den tidligste dokumenterte bruken av uttrykket "basse danse" stammer fra et oksitansk dikt av Raimon de Cornet fra rundt 1320. Beskrivelser av "basse danse" finnes hos Domenico da Piacenza (1455), Guglielmo Ebreo og Antonio Cornazzano. Pierre Attaingnant (1529, 1530, 1547–1557), Tielman Susato (1551) og "Orchésographie" (danseanvisninger) Thoinot Arbeau (1588) inneholder komponerte basse danse-melodier. Går og går. "Går og går" er et musikkalbum med Rollaug, utgitt høsten 1983. Plata ble utgitt via selskapet Experience Records og var gruppas siste plate da gruppa takket for seg et år senere. Kristian Thulesen Dahl. Kristian Thulesen Dahl (født 30. juli 1969 i Brædstrup i Danmark) er en dansk politiker. Han representerte Fremskridtspartiet i Folketinget fra 1994 til 1995 hvoretter han som medstifter av Dansk Folkeparti skiftet til dette parti som han har representert i Folketinget fra 1995. Barbara Engleder. Barbara Engleder (født "Barbara Lechner", 16. september 1982 i Eggenfelden) er en kvinnelig tysk sportsskytter som har deltatt i Sommer-OL 2004, 2008 og 2012. Engleder kom seg til finaleskytingen under Sommer-OL 2004 og i 2012. Begge gangene i 50 m rifle, helmatch og med sjuende plass i 2004 og sjette plass i 2012. I Sommer-OL 2008 fikk hun en niende plass i samme øvelse. Energi (album). "Energi" er et musikkalbum med D.D.E., utgitt den 22. juni 2012. Albumet er innspilt Rock City Studio i Namsos i mars 2012 og produsert av Kyrre Fritzner. Albumet fikk blanda kritikk fra anmelderne og låta «Hopp i det» ble sammenlignet med Coldplays "«Viva la Vida»". To Rome with Love. "To Rome with Love" er en amerikansk romantisk komedie fra 2012. Filmen er skrevet og regissert av Woody Allen, og har blant andre Allen, Jesse Eisenberg, Ellen Page, Penélope Cruz og Alec Baldwin i rollene. Om filmen. Filmen hadde premiere 29. juni 2012 i Norge. Handling. Satt i den romantiske byen Roma. Filmen følger forskjellige personer som enten bor i byen eller som er turist, mens historiene sakte, men sikkert flyter inn i hverandre. Contakt. "Contakt" er et musikkalbum med Madcon, utgitt den 22. juni 2012. Dette er Madcons første norskspråklige plate. Eliteserien i ishockey for junior U-20. Eliteserien i ishockey for junior U-20 er en aldersbestemt ishockeyliga i Norge for 20-åringer og nedover til u18 og er administreres av Norges Ishockeyforbund. Vinneren av seriespillet blir seriemester, mens vinneren av sluttspillet ble norgesmester og blir samtidig tildelt Kongepokalen. Berenberg Bank. Joh. Berenberg, Gossler & Co. KG, ofte kalt Berenberg Bank, er en tysk bank grunnlagt i Hamburg i 1590 av to nederlandske innvandrere, Hans og Paul Berenberg fra Antwerpen. Det er den eldste eksisterende banken i Tyskland og den nest eldste i verden (etter Monte dei Paschi di Siena), og eies fortsatt av Berenberg-familiens etterkommere, med navnet "von Berenberg-Gossler." Banken er også verdens eldste familieeide bank. Familien Berenberg/Gossler er en av Hamburgs hanseatfamilier, en liten gruppe av slekter som hadde politiske privilegier til 1918, som var arvelige "storborgere" i Hamburg fra 1605 og representert i bystatens senat fra 1735, og som ble utnevnt til baroner i 1910. Firmaet var lenge både et handelshus, en handelsbank og involvert i forsikring og rederivirksomhet. Fra 1700-tallet ble det gradvis utelukkende en bank. Det er en av de største privatbankene i Europa med ca. 26 milliarder euro i forvaltningskapital og ca. 1300 ansatte. Banken er i dag aktiv innen områdene "Private Banking", "Investment Banking", "Institutional Asset Management" og "Commercial Banking". Banken tilbyr tjenester for velstående privatkunder, institusjonelle investorer og bedrifter. Banken har hovedkontor i Hamburg og kontorer i Frankfurt, Düsseldorf, München, Stuttgart og andre tyske byer, samt i Zürich, Genève, Luxembourg, London, Paris, New York, Boston, Salzburg og Shanghai. Den har flere datterselskaper, herunder Berenberg Bank (Schweiz) AG i Sveits, Berenberg Lux Invest S.A. i Luxembourg og Berenberg Capital Markets LLC i USA. Firmalogoen er våpenskjoldet til Berenberg- og Gossler-familiene. Historie. Kjøpmannsfamilien Berenberg fra Antwerpen var en av 130 nederlandske familier som hadde gått over til lutherdommen under Reformasjonen. I 1585 ble Antwerpen inntatt av Alessandro Farnese, hertug av Parma og Piacenza, guvernøren i De spanske Nederlandene, som gav de protestantiske innbyggerne valget mellom å konvertere til katolisismen eller forlate landet. Brødrene Hans og Paul Berenberg kom dermed til Hamburg, der de grunnla den nåværende Berenberg Bank i 1590. Der ble de del av et tett sammenvevd nederlandsk miljø av emigrantfamilier, og bygget opp en stor formue. I Hamburg var Berenberg-familien fra 1500-tallet kjøpmenn, bankierer og senatorer. Berenberg-familien døde ut i mannslinjen i 1772 med Johann Berenberg (1718–1772). Hans eneste datter, Elisabeth Berenberg (1749–1822), var gift med Johann Hinrich Gossler (1738–1790), og svigerfaren tok opp Gossler som medeier i 1769. I 1788 tok Gossler opp sin svigersønn Ludwig Erdwin Seyler (1758–1836), sønn av den sveitsiskfødte teatermannen Abel Seyler og gift med hans eldste datter Anna Henriette Gossler, som medeier, og etter svigerfarens død i 1790 ble Seyler leder for firmaet. Johann Hinrich Gosslers sønn Johann Heinrich Gossler (1775–1842) var medeier i firmaet fra 1798 og senator i Hamburg fra 1821. Han var bl.a. far til senator og førsteborgermester Hermann Gossler (1802–1877), og farfar til Johann von Berenberg-Gossler (1839–1913), som ble adlet i Preussen i 1888 og utnevnt til friherre i 1910. Friherretittelen er bundet til besittelsen av familiens fideikommiss. Adlingen var noe kontroversiell i familien, da adelskap tradisjonelt ble sett ned på av storborgerne i Hamburg, noe som bl.a. førte til en rekke lover om at adelige ikke kunne delta i byrepublikkens politiske liv eller ha eiendom der. På 1800-tallet var banken tungt involvert i industrialiseringen i Nord-Tyskland og transportvirksomheter, og i nordamerikansk handel og finans. Banken var blant hovedgrunnleggerne av Tysklands to største rederier, Hamburg-Amerikalinjen (HAPAG) og Norddeutscher Lloyd. I 1856 etablerte banken Norddeutsche Bank sammen med H.J. Merck og bankhuset Salomon Heine. Banken finansierte også jernverkene ved Ilseder Hütte. L.E. Seylers svigersønn var den norske industrimannen Benjamin Wegner. Planetvandring. Planetvandringer oppstår når en planet eller andre satellitter rundt en stjerne vekselvirker med en skive av gass eller planetesimaler, noe som fører til en endring i satellittenes baneparametere, spesielt store halvakse. Den generelt aksepterte teorien for planetdannelser fra en protoplanetarisk skive sier at slike planeter ikke kan dannes så nær sine stjerner på grunn av at det ikke er tilstrekkelig masse ved så lave radier og temperaturen er for høy til at stein- eller is-planetesimaler kan dannes. Det har også blitt klart at planeter med terrestrisk masse kan være gjenstand for en rask vandring innover hvis de dannes mens gassskiven fremdeles finnes. Dette kan påvirke dannelsen av kjernene i kjermpeplanetene (som har masser i størrelsesorden 10 ganger jordens), hvis disse planetene dannes via kjerneakkresjonsmekanismer. Planetvandringer er den mest sannsynlige forklaringen på hot Jupitere, eksoplaneter med jovianske masser og baner på kun et par dager. Zdenka Rusova. Zdenka Rusova (født 21. juli 1939 i Praha) er en norsk grafiker og tegner. Hun ble født i Tsjekkia, men har vært bosatt i Norge fra 1970. Zdenka Rusova ble utdannet på 1950 og 60-tallet, ved Statens kunstindustrihøyskole i Praha. Hun har eksamen som cand.mag. ved Universitetet i Oslo. Mellom 1981 og 1985 var hun førsteamanuensis i grafikk ved Statens Kunstakademi i Oslo, deretter hadde hun samme stilling ved Vestlandets kunstakademi i Bergen fra 1985 til 1987. Fra 1987 til 1995 hadde hun et profesorat i grafikk ved Statens Kunstakademi i Oslo. I perioden 1989 til 1992 var hun rektor samme sted. Zdenka Rusova er innkjøpt til flere samlinger og museer. Now You See Me. "Now You See Me" er en kommende amerikansk thriller fra 2013. Filmen er regissert av Louis Leterrier, og har Mark Ruffalo, Jesse Eisenberg, Morgan Freeman, Woody Harrelson og Michael Caine i hovedrollene. Handling. FBI-agenter sporer opp et team av illusjonister, som gjennomfører bankran under forestillingene sine og deretter gir pengene de stjeler til sitt publikum. Lørdagskveld (Vestnorge-album). "Lørdagskveld" er et musikkalbum med Vestnorge, utgitt den 18. mai 2012. DDR-Oberliga. DDR-Oberliga var det øverste nivået i ishockey i Øst-Tyskland. Fra 1949 til 1990. Johann Hinrich Gossler. Johann Hinrich Gossler (født 1738, død 1790) var en tysk bankier og eier av Berenberg Bank, Tysklands eldste eksisterende bank. Han ble medeier i banken i 1769 gjennom å gifte seg med Elisabeth Berenberg (1749–1822), eneste datter og arving etter Johann Berenberg (1718–1772). Banken ble året etter hans død omdøpt til "Joh. Berenberg, Gossler & Co." Gosslers far hadde kjøpt embedet som "herreskjenk", som gjorde ham til seremonimester i Hamburgs råd, for 10 600 mark. Johann Hinrich Gossler begynte som lærling i handels- og bankhuset Berenberg, og etter en syvårig læretid arbeidet han for et handelshus i Cadiz i noen år. I 1768 dro han tilbake til Hamburg, der han giftet seg med Elisabeth Berenberg. Hennes familie kom som flyktninger fra Antwerpen til Hamburg, der de etablerte Berenberg Bank i 1590, ble anerkjent som storborgere i 1605, giftet seg med andre ledende hanseatfamilier (ofte av nederlandsk oppinnelse) og var medlemmer av byens råd (senere kalt senat) på 1700-tallet. Berenberg-familien døde ut i mannslinjen med svigerfaren i 1772, men navnet og banken er ført videre gjennom Gossler-familien. I 1788 tok Gossler opp svigersønnen Ludwig Edwin Seyler (1758–1836), gift med hans eldste datter Anna Henriette Gossler (1771–1836), som medeier i firmaet, og etter hans død i 1790 ble Seyler firmaets leder. Johann Hinrich Gossler var far til senator og bankier Johann Heinrich Gossler (II) (1775–1842) og farfar til senator og førsteborgermester Hermann Gossler (1802–1877) og bankier Johann Heinrich Gossler (III) (1805–1879). Johann Heinrich Gossler (III) var far til bankier Johann Berenberg Gossler (1839–1913). I 1880 fikk familien tildelt navnet Berenberg-Gossler av Hamburgs senat, og ble adlet i Preussen i 1888 og tildelt en friherretittel i 1910, knyttet til besittelsen av familiens fideikommiss. Friherre Johann von Berenberg-Gossler var bl.a. far til senator og ambassadør i Italia John von Berenberg-Gossler (1866–1943). Johann Hinrich Gosslers barnebarn "Henriette Seyler" (1805–75) var gift med den norske industrimannen Benjamin Wegner. I Hamburg var Gossler/Berenberg-Gossler-familien en av en liten gruppe familier kalt hanseater som gjennom juridiske privilegier utgjorde byens øverste sjikt til 1918, sammen med familier som Amsinck, Jauch, Parish med flere. Solitary Man. "Solitary Man" er en amerikansk dramakomedie fra 2009. Filmen er skrevet og regissert av Brian Koppelman, medregissert av David Levien, og har blant andre Michael Douglas i hovedrollen. Handling. Ben Kalmen (Michael Douglas) er på vei mot slutten; han har hjerteproblemer, han er nylig skilt fra sin kone Nancy (Susan Sarandon), han har mistet en formue etter å ha svindlet til seg ekstra penger i sin egen bilbusiness, og han har sex med så mange kvinner som mulig - jo yngre, jo bedre. Hans nåværende kjæreste Jordon (Mary-Louise Parker) er valgt fordi faren hennes kan hjelpe ham med å få seg et nytt bilfirma. Når han blir spurt om å kjøre Jordons 18 år gamle datter Allyson (Imogen Poots) til college, begynner nye problemer. Han forfører henne og sårer henne deretter hardt, og det skaper nye problemer for både kjærlighet, økonomi og hans forhold til familien. Ben blir omsider tvunget til å prøve å gå i seg selv. Hermann Gossler. Hermann Gossler (født 21. august 1802 i Hamburg, død 10. mai 1877) var politiker i den suverene byrepublikken Hamburg. Han var advokat, senator (1842–77) og førsteborgermester (1874) (statsoverhode og regjeringssjef) i byrepublikken. Han var dessuten andreborgermester i 1870, 1871 og 1873. Han tilhørte det hanseatiske bankierdynastiet Berenberg/Gossler, og var sønn av senator og bankier Johann Heinrich Gossler (1775–1842), medeier i Berenberg Bank, og sønnesønn av Johann Hinrich Gossler. Han ble utdannet jurist ved Universitetet i Heidelberg, og jobbet som advokat i Hamburg fra 1826 til 1837. Datteren Emilie (Emmy) Helene Gossler (1838–1910) var gift med bankieren Georg Heinrich Kaemmerer. Ehsan Hadadi. Ehsan Hadadi (også skrevet Haddadi, Persisk: احسان حدادی) (født 20. januar 1985 i Tehran) er en iransk diskoskaster, og Irans første friidrettsutøver med medaljer fra VM og OL. Under Sommer-OL 2012 vant han sølv, og fulgte dermed opp sin bronsemedalje fra VM i 2011. Hans personbeste er 69,32 meter fra et stevne i Tallinn, Estland i 2008. Resultatet er gjeldende asiatisk rekord per juli 2012. Hadadi ble verdensmester under Junior-VM i friidrett i Grosseto, 2004. I 2005 vant han Asiamesterskapet i friidrett. Han har siden vunnet asiamesterskapet i 2007, 2009 og 2011. Etter rekordkastet i 2008 var han regnet som en av medaljekandidatene til OL 2008, men han ble nummer 17 med 61,34 meter, og nådde ikke finalen. Hadadi mente at skader var grunnen til det svake resultatet. Hadadi ble historisk da han som første iraner ble medaljevinner i et VM i friidrett, med bronse under VM i friidrett 2011 i Daegu. Under Sommer-OL 2012 i London 2012 ble han nok en gang historisk med sølvmedalje. Han åpnet med sitt bestekast på 68,18, og ledet til 5. omgang da tyske Robert Harting kastet magre ni centimeter lenger for gull. Hadadi svarte umiddelbart i sitt femte forsøk, og TV-bildene viste et kast som gikk tydelig forbi Hartings lederkast, men i utkastet var Hadadi oppå kastringen med foten og kastet ble underkjent. David Riesman. David Riesman (født 22. september 1909 i Philadelphia i Pennsylvania, død 10. mai 2002 i Binghamton i New York) var en amerikansk sosiolog. Han er mest kjent for verket "The Lonely Crowd" fra 1950, en sosiologisk studie av konformitet i det moderne amerikanske samfunnet. Han var sønn av tyskfødte David Riesman, professor i medisin ved University of Pennsylvania. Han var således av jødisk herkomst, men ble etterhvert unitarisk kristen. Som student var Riesman i begynnelsen mest interessert i biokjemi, men tok bachelorgrad i rettsvitenskap ved Harvard Law School i 1934, og fungerte som redaktør i tidsskriftet "Harvard Law Review". Riesman var assistent for høyesterettsdommer Louis Dembitz Brandeis 1935–1936, foreleser ved University at Buffalo Law School 1937–1941, assistent for aktoren på Manhattan 1942–1943 og en tid mellomleder i Sperry Gyroscope Co. i New York. Etter den andre verdenskrig søkte Riesman en akademisk karrière, og fattet interesse for sosiologi. Til tross for at han manglet annen utdannelse enn den juridiske, ble han gjesteforeleser ved University of Chicago i 1946, og ble professor ved samme universitet tre år senere. I 1958 ble han professor i samfunnsvitenskap ved Harvard University, hvor han ble professor emeritus i 1980. Som mange andre i begynnelsen av 1950-årene var han påvirket av nyfreudiansk tenkning. Riesman studerte særlig sosialkarakterer, og utviklet en teori om personlighet i historiske epoker, det vil si sosialkarakterer typisk for jordbruks-, industri- og informasjonssamfunn. Med hjelp fra Nathan Glazer og Reuel Denney utgav han i 1950 verket "The Lonely Crowd: A Study of the Changing American Character", som særlig omhandlet den urbane middelklassen. Verket regnes som en banebrytende studie av den amerikanske karakteren, og i 1977 hadde boken solgt i over en million eksemplarer. I USA ble «the lonely crowd» et mye brukt uttrykk for det moderne bysamfunnet der individet følte seg fremmedgjort. Riesman var libertarianer i sosiale spørsmål, pasifist og kritisk til mccarthyismen, men mente at studentopprøret i 1960-årene gikk for langt i å kritisere det etablerte samfunnet. Han var aktivt medlem i American Friends Service Committee. Johann Anton Leisewitz. Johann Anton Leisewitz (født 9. mai 1752 i Hannover, død 10. september 1806 i Braunschweig) var en tysk dikter, og en sentral skikkelse under Sturm und Drang-perioden. Han studerte ved universitetet i Göttingen fra 1770 og ble knyttet til den indre kretsen av diktere kalt "Göttinger Hainbund", som bestod av bl.a. Stolberg og Voss, og bidro med to dikt til "Göttinger Musenalmanach" fra 1775. In 1775, i Braunschweig, og senere i Berlin og Weimar, stiftet han bekjentskap med og ble etterhvert venn med Eschenburg, Moses Mendelssohn, Lessing, Nicolai, Herder og Goethe. Hans eneste fullførte skuespill, "Julius von Tarent" (1776), ble skrevet i Lessings stil. Skuespillet var et av Friedrich Schillers favoritter og ble mye oppført i Tyskland. "Julius von Tarent" er et av Sturm und Drang-epokens mest karakteristiske; motivet, striden mellom to brødre og kvinnen som elskes av begge, ble bygget videre på av Klinger og Schiller, som i betydelig grad var påvirket av Leisewitz. Leisewitz døde som geheimejustisråd i Braunschweig. Han ble gift med "Sophie" Marie Katharina Seyler (1762–1833) i Hamburg i 1781. Hun var datter av den sveitsiskfødte teaterdirektøren Abel Seyler og vokste opp hos onkelen, naturforskeren og hoffapotekeren Johann Gerhard Reinhard Andreae i Hannover, som bl.a. var en venn av Benjamin Franklin. Sophies bror var bankieren Ludwig Edwin Seyler (1758–1836), medeier og sjef for Berenberg Bank og inngiftet i bankierdynastiet Berenberg/Gossler. Skihopping i Slovakia. Slovakia er en mindre skihoppnasjon enn nabolandet Tsjekkia, men landet har likevel et aktivt skihoppmiljø. Skihoppere. Slovakias mest meritterte skihopper er Martin Švagerko. Han ble juniorverdensmester i Trondheim i 1984, og tok to ganger medalje i lagkonkurranse i VM. I Lahti i 1989 var han på det tsjekkoslovakiske laget som tok bronsemedaljer, i Falun i 1993, like etter at Slovakia var blitt selvstendig stat, var han på det tsjekkisk-/slovakiske felleslaget som tok sølvmedaljer. Han tok i løpet av karrieren én verdenscupseier, i Chamonix i desember 1986. Sammenlagt i verdenscupen ble han nummer 24 i 1985/86. Han var to ganger blant de 20 beste sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka - 16. plass i 1984/85 og 17. plass i 1988/89. Martin Mesík deltok i de fleste internasjonale mesterskap mellom 1996 og 2008, men oppnådde få toppresultater. Han ble nummer 23 sammenlagt i Sommer Grand Prix i 2005, og hadde 16. plass i Willingen i mars 2003 som beste individuelle verdenscuprenn. Marián Bielčik ble to ganger blant de 30 beste sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka, med 28. plass i 1994/95 og 30. plass i 1996/97. Hans beste individuelle enkeltrenn i verdenscupen var 13. plass i storbakken i Harrachov i desember 1996. Michal Pšenko tok sølvmedalje i junior-VM i Saalfelden i 1999. Ján Tánczos ble nummer 19 i VM i skiflyging i 1977 og 1979, og ble nummer 15 sammenlagt i Hoppuka 1976/77. Hans beste verdenscuprenn var 3. plass i Vikersund i mars 1980. Miroslav Slušný greide fire ganger på 1980-tallet å ta verdenscuppoeng (da blant de 15 beste), med 9. plass i Holmenkollen i mars 1983 som best. Jozef Hýsek ble nummer 11 i storbakken i VM i Lahti i 1978. Han ble nummer 23 sammenlagt i Hoppuka 1977/78, og hadde 11. plass som beste renn i verdenscupen, i storbakken i Zakopane i januar 1980. Deltakere i OL, VM og VM i skiflyging. Data for VM og VM i skiflyging før 1993 er neppe komplett. Hoppbakker og arrangerte mesterskap. Slovakias viktigste sentere for skihopping er Štrbské Pleso og Banská Bystrica. I Štrbské Pleso ble det første tsjekkoslovakiske mesterskapet i skihopping holdt i 1920. VM ble arrangert der i 1935 og 1970, med nytt hoppanlegg bygd foran begge mesterskapene. Junior-VM ble arrangert i Štrbské Pleso i 1990, 2000 og 2009, og også vinter-universiaden i 1987 ble holdt i der, samt skihopping i 1999, da Poprad var hovedby for universiaden. Stedet hadde verdenscuprenn i spesielt hopp i 1980, 1982, 1985, 1987 og 1991, og verdenscuprenn i kombinert med ujevne mellomrom fram til 2001. Normalbakken (K90) i Štrbské Pleso ble modernisert i 200-2002 og er i jevnlig bruk (pr. 2012), men storbakken (K120) har utdatert bakkeprofil og har ikke hatt renn siden universiaden i 1999. Før Slovakia skilte lag med Tsjekkia, var Banská Bystrica like viktig for hoppsporten som Štrbské Pleso, og mange av Tsjekkoslovakias beste skihoppere representerte klubben Dukla Banská Bystrica. Storbakken (K120) i Králiky ved Banská Bystrica utmerker seg vet at et av de lengste hoppene gjort i en storbakke ble gjort der i 2001, da østerrikske Manuel Fettner i et treningshopp i forbindelse med det slovakiske mesterskapet landet på 151,5 meter. K120- og K90-bakkene i Králiky har imidlertid aldri hatt større internasjonale mesterskap eller renn som VM eller verdenscup. Den største eksisterende hoppbakken i selve Banská Bystrica er på K63, men tidligere var det også en K100-bakke der. Skihoppavdelingen i Dukla Banská Bystrica ble nedlagt i 2003. Miljøpakken. Miljøpakken er en plan for utbygging av samferdsel i Trondheim. Miljøpakken er et samarbeid mellom Trondheim kommune, Statens vegvesen og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Miljøpakkens prosjekter omfatter veiutbygging (bl.a. ny Sluppen bru og ny E6 Jaktøyen–Tonstad), kollektivtrafikk, trafikksikkerhet, miljø (bl.a. bedring av bymiljøet og tiltak mot trafikkstøy) og sykkel (bygge ut sykkelveinettet i og rundt byen). Midlene som kreves inn fordeles 50/50 mellom veiutbygging og andre tiltak. Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune inngikk i 2009 en avtale med Samferdselsdepartementet knyttet til pakken. Avtalen gir fylket midler fra belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene for å få flere til å velge buss framfor privatbil. Pakken ble foreslått og vedtatt i 2009. Arbeidet med Miljøpakken startet for alvor i 2010 og skal pågå til 2025. Finansiering. Den totale rammen på Miljøpakken er 9,656 mrd. Av dette dekkes 6,642 mrd av bompenger, mens det legges opp til at staten dekker 1,730 mrd. Det resterende beløpet dekkes av lokale midler, ekstra fylkesvegmidler og midler fra belønningsordningen. Artur Ajvazian. Artur Surenovytsj Ajvazian (ukrainsk: Артур Суренович Айвазян, født 14. januar 1973 i Jerevan) er en ukrainsk sportsskytter som har deltatt i Sommer-OL 2000, 2004, 2008 og 2012. Under Sommer-OL 2008 ble han olympisk mester på 50 m rifle, liggende. Olbia (Ukraina). Olbia og andre greske kolonier langs nordkysten av Svartehavet på 400-tallet f.Kr. Pontiske Olbia (gresk: Ὀλβία Ποντική) eller "Olvia", også "Olbiopolis", er stedet for en bosetning som ble opprettet i antikken av grekere fra Miletos (derfor i begynnelsen kalt for "Miletopolis") ved kysten av elvemunning av Søndre Bug (Ὕπανις, "Hypanis"), motsatt av øya Borysthenes (gresk: Βορυσθένης), dagens Berezanj. Dens havn var en av de viktigste handelsplassene for eksport av korn, fisk og slaver til Hellas, og import av attiske handelsvarer (som keramikk) til Skytia. Byen ble opprettet omkring 650 f.Kr. og ble tidlig en rik handelsby, og den greske befolkningen bevarte lenge sin uavhengighet overfor de omkringboende barbarene. Rundt år 50 f.Kr. ble byen ødelagt av geterne og lå øde i mange år, men ble delvis oppbygd av romerne. Byens utforming. Det triangulær (trekantede) stedet til den greske kolonien dekker et område på rundt femti hektar. Den nedre bydelen, i dag i stor grad nedsunket av elven Bug, ble okkupert kortvarig av skipsverft og husene til håndverkerne. Den øvre bydelen var hovedområdet for boliger, og besto av kvadratiske blokker og sentrert rundt en gresk "agora" med templer spredt i dets nærhet. Byen var omgitt av en steinmur med tårn. Historie. Den greske kolonien, av stor viktighet for handelen, varte i rundt tusen år. I løpet av 400-tallet f.Kr. ble stedet besøkt av historikeren Herodot som har gitt den beste beskrivelsen fra antikken av byen og dens innbyggere. Byen preget særskilte støpte mynter av bronse på 400-tallet f.Kr. med utformingen av hoppende delfiner. De var uvanlige i formen, sammenlignet med de runde myntene i den øvrige greske verden, og det er spekulert om formen på disse pengene hadde sin opprinnelse fra offergjenstandene som ble benyttet i tempelet til Apollon Delphinos i Miletos. De eldste myntene, som går tilbake till 500-tallet f.Kr., var store kopperstykker; senere ble det preget mynter i både sølv og gull. Martin Litchfield West har spekulert om tidlig greske religiøse forestillinger, særskilt orfiske mysterier, var sterkt påvirket av sjamantisk praksis i Sentral-Asia. En betydelig andel orfisk skriblerier som har blitt avdekket i Olbia synes å bevitne at befolkningen var kontaktpunkt for disse praksiser. Etter at byen hadde tilpasset seg en demokratisk konstitusjon, ble dens forhold til Miletos regulert av en avtale som tillatte at begge bystatene til å samordne sine operasjoner mot Aleksander den stores hærfører Zopyrion (død 331 f.Kr.). Ved slutten av 200-tallet f.Kr. hadde byen forfalt økonomisk, og aksepterte kong Skiluros av Skytias overherredømme på 100-tallet f.Kr. Byen blomstret på nytt under Mitridates VI av Pontos, konge av Pontos i Anatolia, men ble herjet av folkegruppen getere (antagelig en trakisk stamme) under deres konge Burebista, en katastrofe som førte Olbias økonomiske framgang til en brå slutt. Dio Chrysostomos, som besøkte stedet omkring år 83 e.Kr., omtalte dens elendige tilstand. Etter å ha tapt totredjedeler av sitt bosatte landområder, ble Olbia gjenoppbygget av romerne, om enn i liten skala og antagelig med en stor ikkegresk befolkning (byen ble ofte kalt for Borysthenes etter elven). Bosetningen, som ble lagt inn under den romerske provinsen av Nedre Moesia, og ble til sist forlatt på 300-tallet e.Kr. da den ble brent ned minst to ganger i løpet av de såkalte gotiske (eller skytiske) kriger. Arkeologiske utgravninger. Det arkeologiske området Olbia ligger nær landsbyen Parutino i det ukrainske distriktet Otschakiw. Før 1902 var stedet eid av grevene Musin-Pushkins, som ikke tillot noen utgravninger på deres eiendom. Profesjonelle utgravninger ble utført under den russiske arkeologen Boris Farmakovsky fra 1901 til 1915, og fra 1924 til 1926. Da stedet aldri ble bosatt på nytt etter at det ble forlatt, har de arkeologiske funnene (delvise inskripsjoner og skulpturer) gitt rike funn. Dagens arkeologer er under press for å utforske området da det blir erodert av Svartehavet. Man har i den nedre bydelen ved elven kunne skille ut fem ulike kulturlag. Det er også oppdaget en nekropol. Underkjeven fra Mauer. Replika av underkjeven fra Mauer Replika av underkjeven festet til en passende overkjeve Underkjeven fra Mauer, også kalt Mauer 1, er et fossil og et typeeksemplar av en underkjeve av arten Homo heidelbergensis. Fossilet ble funnet av grusarbeideren Daniel Hartmann den 21. oktober 1907 i et grustak i kommunen Mauer i Storhertugdømmet Baden, omkring 10 km sørøst for Heidelberg. Fossilet er det eldste av arten Homo som er funnet i Tyskland. Kjeven ble i eldre faglitteratur datert til enten 500 000 eller 600 000 år gammel, på grunn av usikkerheter om den var funnet i et eldre eller yngre arkeologisk stratum. Først i 2010 ble kjeven første gang absolutt datert, og ble datert som 609.000 ± 40.000 år gammel. Europeiske forskere benyttet opprinnelig benevnelsen "Homo erectus heidelbergensis", ettersom de trodde dette var en underart av Homo erectus. Senere forstod de at dette var en egen art innenfor "Homo". Kjevebeinet ligner på Homo erectus, men tennene er mer like de man finner hos moderne mennesker. CSX Transportation. Et CSX-tog trukket av to GE AC6000CW-lokomotiver. CSX Transportation er et jernbaneselskap og godstransportør, som eier jernbanestrekninger på 34000 kilometer øst i USA, samt i Ontario og Quebec i Canada. Selskapet har hovedkontor i Jacksonville, Florida. CSX er en av tre opreatører på Østkysten. De andre er Norfolk Southern Railway og Canadian Pacific Railway. Antidrivhuseffekt. Antidrivhuseffekt er et nytt ord brukt for å beskrive to forskjellige effekter som beskriver avkjølingen en atmosfære har på temperaturen på en planet. I motsetning til drivhuseffekt, som er mer vanlig, er antidrivhuseffekten bare kjent fra ett sted i solsystemet. Den vanlige drivhuseffekten oppstår fordi atmosfæren i stor grad lar solstråling gå uhindret gjennom atmosfæren, mens infrarød stråling (varmestråling) blir fanget inne i atmosfæren. Med en antidrivhuseffekt skjer det motsatte (det vil si at sollyset ikke trenger gjennom atmosfæren, mens varmestrålingen slipper ut). Titan. Dis med organiske molekyler i den øvre atmosfæren på saturnmånen Titan absorberer 90 % av solstrålingen som når månen, men klarer likevel ikke å fange varmestrålingen fra overflaten. Selv om en kraftig drivhuseffekt likevel gjør at temperaturen på Titan er mye høyere enn termal likevekt, har Titan også en annen antidrivhuseffekt, som delvis opphever oppvarmingen som drivhuseffekten fører til. Overflatetemperaturen er dermed ca. 9 °C kaldare enn den elles ville ha vært med bare drivhuseffekten alene. I følge McKay "et al.," reduserer antidrivhuseffekten på Titan overflatetemperaturen med 9 ºC, mens drivhuseffekten øker overflatetemperaturen med 21 ºC. Den samlede effekten er at overflatetemperaturen (på 94 K eller -179 ºC) er 12 ºC høyere enn den effektive temperaturen (på 84 K, temperaturen en ville hatt på planeten om det ikke var noen atmosfære). I tillegg skaper denne effekten en permanent omvendt termoklin på Titan, der atmosfæretemperaturen øker med høyden over tropopausen. Denne formen for antidrivhuseffekt er bare kjent på Titan, men man får en lignende avkjølingseffekt under en atomvinter. Pluto. På Pluto finnes det en annen mekanisme som ikke egentlig er en antidrivhuseffekt. Sollyset treffer nitrogenis på overflaten av dvergplaneten og får den til å sublimere. Dette fører til at temperaturen på Pluto er ca. 10 ºC lavere enn på månen Charon. Sublimasjonen fører til avkjøling og ligner prosessen på jorden når sollyset direkte fordamper is. Dette er den motsatte effekten av rimdannelse. På jorden blir derimot ikke dette kalt en antidrivhuseffekt. La folia. La folia (spansk/portugisisk: også "folia"; fransk: "folies d'Espagne"; engelsk: "Follies of Spain"; italiensk: "Follia di Spagna") er en melodisk-harmonisk satsmodell som fungerte som mal for mange variasjonsverk, spesielt i barokken. Navnet. Det portugisiske "folia" og spanske "folía" betyr «støyende festivitas», «overmodig glede» o.l. På italiensk ("follia"), fransk ("folie") og engelsk ("folly") står ordet for «galskap», «vanvidd». I tillegg til satsmodell er "folia" også en portugisisk dans fra 1500-tallet, en dikteform fra 1600-tallet og spanske og portugisiske sanger fra 1600-tallet. Det er ikke klart om disse betydningen av ordet har noen sammenheng med satsmodellen. Alex Quiñónez. Alex Quiñónez (født 11. august 1989 i Esmeraldas) er en ecuadoriansk, sprintløper. Han vant to gull ved det Iberoamerikanske mesterskapet i friidrett 2012. Karriere. Quiñónez vant både 100 meter og 200 meter ved det Iberoamerikanske mesterskapet i friidrett 2012 i Venezuela, og deltok på stafettlaget som fikk bronse på 4 x 100 meter stafett. På 200 meter satte han ny nasjonal rekord, med 20,34, og ble kvalifisert til sommer-OL 2012 i London. Han forbedret den ecuadorianske rekorden på 200 meter til 20,28 i innledningsheatet ved sommer-OL 2012. Dig It (sang). «Dig It» er en sang av The Beatles som ble kreditert John Lennon/Paul McCartney/Richard Starkey/George Harrison. Sangen ble først utgitt 8. mai 1970 i Storbritannia på albumet "Let It Be". Ti dager senere kom samme album ut i USA. «Dig It» ble innspilt 26. januar 1969 i Apple Studios, London. Mest av alt er det en improvisasjon som blir ledet av Lennon. Opprinnelig varte den 12. minutter og 25 sekunder. Da Glyn Johns mikset sangen for det mislykkete "Get Back" album prosjektet, redigerte han bort de åtte første minuttene. Det som ble med på albumet "Let It Be", inntraff etter circa 9 minutter. Her starter Lennon med å sitere tittelen til Bob Dylans «Like a Rolling Stone» tre ganger. Deretter ramser han opp opp FBI, CIA, BBC, B.B. King, Doris Day og Matt Busby før han avslutter med å si: «That was 'Can You Dig It?' by Georgie Wood, and now we'd like to do 'Hark, the Angels Come'.» Siste strofe som han sier i falsett, er hentet fra en annen versjon av «Dig It» som ble innspilt 24. januar 1969. Versjonen derfra som også ble innspilt profosjonelt, gikk på et annet grepsmønster samt at Lennon spiller slidegitar. «Hark, the Angels Come» var muligens en vri på julesalmen «Hark! the Herald Angels Sing». Wee Georgie Wood som Lennon ellers nevnte, var en britisk skuespiller og komiker. Utdrag fra varianten fra 24. januar, kan høres på «Fly on the Wall» som var et 22 minutters langt spor på bonus-CD'n til "Let It Be... Naked". The Beatles spilte andre versjoner av «Dig It» både 27. og 29. januar 1969 og bruddstykker av disse ble tatt opp på film. I filmen "Let It Be" er det et utdrag fra utgaven fra 26. januar som varer circa 3:20. Det som ble med på albumet "Let It Be" forekommer midveis i det klippet. Submillimeter Array. Submillimeter Array (SMA) består av åtte 6 meters radioteleskoper arrangert som et interferometer for observasjoner av submillimeterbølgelengder. Det er den første submillimeterinterferometeret bygd for dette formål og er konstruert etter et vellykket interferometereksperiment ved bruk av det eksisterende James Clerk Maxwell Telescope (15 m) og Caltech Submillimeter Observatory (10,4 m) som et interferometer. Kuiper Airborne Observatory. Gerard P. Kuiper Airborne Observatory (KAO) var en nasjonal innretning drevet av NASA for å støtte forskningen innen infrarød astronomi. Observasjonsplatformen var et svært modifisert C-141A med en rekkevidde på  nautiske mil ( km) og i stand til å gjennomføre forskningsoperasjoner opp mot  fot (14 km). Aberdeen-bestiariene. Aberdeen-bestiariene (engelsk: "Aberdeen Bestiary") er en av de en av de mest kjente illustrerte bestiarium (dyrebøker) fra middelalderen som består av over 50 manuskripter som er blitt samlet og bevart for ettertiden. Det oppbevares i dag ved biblioteket i Universitet i Aberdeen i Skottland, registrert som "Univ Lib. MS 24". Det er betraktet som et av de flotteste av sin type. Det har betydelig historisk interesse etter som det inneholder notater, skisser og andre vitnemål på hvordan det ble utformet og utført. Aberdeen-bestiariene er beslektet med andre bestiarier fra middelalderen, og særlig "Ashmole-bestiariene", som oppbevares ved Bodleian Library, og som muligens er gjort av samme tegner. Opprinnelse. Informasjonen om verkets opprinnelse og patron (beskytter) er omstendelige og usikre. Opprinnelsen går antagelig tilbake til 1200-tallet og ble eid av en geistlig patron. Manuskriptet er skrevet og illuminert (illustrert) i England. Det ble først listet i 1542 i inventarlisten til Det gamle kongelige bibliotek (Old Royal Library) ved Palace of Westminster i London. Biblioteket ble i sin tid opprettet av Henrik VIII og ledet av oldtidsforskeren John Leland. Flere kostbare bøker forsvant fra det kongelige biblioteket i London, og havnet hos ulike samlere. Aberdeen-bestiariene ble antagelig gitt bort en gang tidlig på 1600-tallet. Kong Jakob av England og Skottland brakte med seg Peter Young fra Skottland for å fungere som kongelig bibliotekar, og hans sønn Patrick tok en aktiv rolle i utviklingen av den kongelige samlingen. Det var antagelig Patrick Young som ga boken bort til Thomas Reid. Reid var forstander av Marischal College i Aberdeen, og sekretær i latin for kongen. Reid ga manuskriptet, sammen med rundt 1350 andre bøker, til Marischal College i tiden 1624-1625. Da dette biblioteket ble katalogisert av Thomas Gray en gang rundt 1670 hadde manuskriptet hylleplasseringen "2.B.XV Sc" og ble kalt for "Isidori phisiologia". På 1720-tallet ble bøkene ved Marischal College reorganisert og i en katalog for 1726 ble manuskriptet omtalt for første gang, da som "MS M 72". Da Marischal College ble en del av Universitet i Aberdeen i 1860, ble bestiariene en del av universitetssamlingen. Manuskriptets historie fra før det ble listet i den kongelige samling i 1542 er tvetydig. Det er mulig at det alltid har tilhørt den kongelige familie, anskaffet en gang i middelalderen, men kan også ha bli overtatt fra et nylig oppløst klosterbibliotek. Det er kjent at bestiarier var kongefamiliens interesser på 1200-tallet. Det første bestiarier, gjort en gang mellom 1121 og 1135, ble dedikert dronning Adeliza av Louvain, den andre hustru av kong Henrik I. En annen kopi ble gjort for dronning Eleonore av Aquitaine, den litterært interessert hustruen av kong Henrik II. Valget av illustrasjoner kan gi hentydninger om at de ville appellere mer til en geistlig interesse enn til en lekmann, blant annet plate "f93v" hvor fire steiner er personifisert som Adam og Eva og som illustrerer deres lyst som synd, og budskapet i dette bildet, «hold deg unna kvinner» ville ha hatt større betydning for en munk enn en sekulær aristokrat. På toppen av plate "f34r" er det en utsøkt og gåtefull illustrasjon av en kvinne med syv fugler. Det er den eneste oppbyggelige figur av en kvinne i boken. Denne siden er beviselig benyttet i mange år for en særskilt hensikt. Selv om andre sider også har skitne og slitte deler etter hyppig bruk, har denne siden merker på midten av den øverste margen, noe som antyder at siden blitt grepet med tommelen her og manuskriptet snudd, en unaturlig posisjon unntatt for en lærer som viste boken fram for sine studenter. Bevis fra manuskriptets innhold kan ikke gi hentydninger på bokens patron. Ved å sammenligne produksjonen av andre bestiarier, har det vært gjort en del kreative spekulasjoner, blant annet Lincolnkatedralen, som hadde en katedralskole som var kjent for sine teologiske studier på slutten av 1100-tallet, og hvor bilder av bestiarier ble benyttet for illustrere teologiske prinsipper. Den luksuriøse kvaliteten på Aberdeen-bestiariene indikerer at de ble bestilt av en meget rik patron. Bestiarier var populære både hos den kongelige familie som hos eldre geistlige, og Geoffrey Plantagenet, erkebiskop av York, og illegitim sønn av Henrik II av England, har blitt foreslått som en mulig forbindelse mellom både Lincoln og York, foruten mellom kirken og kongefamilien. Det kan dog ikke bli bevist at Geoffrey Plantagenet eide Aberdeen-bestiariene, «men hans kulturelle miljø er et sannsynlig opphav». Ramon Miller. Ramon Miller (født 17. februar 1987 i Nassau) er en bahamansk sprintløper. Karriere. Ved CAC-mesterskapet i friidrett vant han sølv på 4x400 meter stafett i 2008, og i 2011 fikk han sølv på 400 meter og gull på 4 x 400 meter stafett. I 2010 fikk han bronse på 400 meter ved Samveldelekene, med tiden 45,55, bak hhv. Mark Mutai og Sean Wroe. Han fikk sølv på 4 x 400 meter stafett ved sommer-OL 2008 i Beijing, der Bahamas løp på 2:58,03 men ble slått av USA. Algoritmehandel. Algoritmehandel, også kjent som robothandel, dataprogrammert handel, algoritmebasert handel, er bruken av EDB-maskiner for å bestille aksjer og andre verdipapirer, der programvarens innstillinger dikterer omstendighetene som må være tilstede for at en bestilling skal utføres. Innstillingene kan være (på) tall som refererer til tid, pris, eller antall. Når en matematisk algoritme (som blir kjørt av datamaskiner) gir beskjed, så blir bestillingen levert elektronisk, uten at mennesker har tatt avgjørelser etter at programvaren har blitt stilt inn. Programvaren kalles populært for en aksjerobot. Feilprogrammering. 2,7 milliarder kroner ble tapt da datamaskinene til Knight Capital Group «løp løpsk» etter feilprogrammering i meglerfirmaets programvare. Doug Casey. Douglas "Doug" Casey er en amerikansk økonom og talsmann for det frie markedet. Han er en bestselgende forfatter og styreformann i Casey Research, som tilbyr informasjon for uavhengige investeringer. Siden 1979 har han skrevet det internasjonale nyhetsbrevet "The International Speculator". Han bidrar også hyppig til diverse nyhetsmedier og aviser. Casey tok eksamen ved Georgetown i 1968 gikk i samme klasse som Bill Clinton. Caseys første bok, The International Man (1978), var en av de første bøkene som anla et internasjonalt blikk på hvordan allokere sine investeringer. Hans neste bok "Crisis Investing" (1979) ble den mestselgende finansboken noensinne, og var #1 på New York Times Best Seller list i 12 uker. Casey støttet Ron Paul sitt kandidatur som president i 2008. I 2009 ga han en tale med tittelen "My Misadventures in the Third World" i hvilken han foreslo på orivatisere et lite land og få det børsnotert på New York Stock Exchange. I senere år har han jobbet mye med hvordan internett gir store konkurransefordeler. Casey har i de senere årene bodd diverse steder i verden. selv om hans kontorer er i New England, Vermont. Medvind (friidrett). Medvind er et begrep innen friidrett som viser til vindstyrken i løps- og hoppøvelser målt av en vindmåler, et anemometer, i meter per sekund (m/s). Medvind regnes som en fordel i sprintløpene 100 meter og 200 meter og hekkeløpene 100 meter hekk og 110 meter hekk, samt de andre distansene kortere enn 200 meter, eksempelvis for aldersbestemte årsklasser. Også innen hoppøvelsene lengdehopp og tresteg er medvind regnet som en fordel. Det er derfor etablert regler hvordan medvind skal måles og registreres under offisielle friidrettsstevner. I medvind over 2 m/s vil ikke resultatet bli godkjent som rekord, selv om resultatet er gyldig for å beregne rekkefølgen på utøverne i den aktuelle konkurransen. På engelsk omtales resultater satt i medvind utover tillatt grense som "wind-assisted". I løpsøvelsene vil alle løpere i stor grad ha like fordeler av vinden, mens det i hoppøvelsene kan gjøre større utslag. Vind er en del av utendørsidretten, der en utøver kan være mer heldig med værforholdene en den neste. Alle resultat på nevnte øvelser skal registreres med vindmåling, også om det er motvind. Et resultat satt i maksimalt godkjent vind registreres med (+2,0), gjerne satt i parentes. Det er ikke uvanlig at registreringen står uten måleenheten m/s, da dette regnes som selvsagt. Blir det registrert motvind skal også dette noteres, da som "negativ medvind", eksempelvis (-1,5 m/s). Ved internasjonale stevner er det krav om elektronisk måler der målingene blir gjort i hunderdeler. Reglene tilsier at en pågynt tidel skal rundes oppover. Dermed skal en måling på +2,01 avrundes til +2,1 og en måling på -1,09 avrundes til -1,0. Vindmåleren skal være 1,22 meter over bakken. Plasseringen på banen i forhold til de ulike øvelsene fremkommer i regeverket, samt når målingen skal foretas i forhold til konkurrentenes utførelse og hvor lenge målingen skal vare. Allan Falk. Allan Falk (fransk: "Ric Hochet") er det norske navnet på en fransk-belgiske tegneserie som i originalversjon har navnet "Ric Hochet", tegnet av Tibet (pseudonym for Gilbert Gascard) og skrevet av André-Paul Duchâteau. Den debuterte på fransk den 30. mars 1955 i det ukentlige tegneseriebladet "Tintin". Hovedpersonen Allan Falk i serien er journalist, men hovedaktiviteten i serien er å nøste opp ulike kriminalmysterier. I Norge ble serien først utgitt som føljetong seriemagasinet "Tempo", deretter i album som ble kalt for «Tempo-album». Serien fikk senere nytt liv i tegneseriebladet "Magnum" og "Magnum Spesial". Seriens hovedfigur fikk forskjellig navn i de ulike oversettelser i Europa. Derfor het han «Rick Master» i Tyskland, «Rik Ringers» i Nederland og Flandern, «Riku Oksa» i Finland og «Allan Falk» i Norge. Piotr Gawecki. Piotr Gawecki (født 24. mai 1989 i Kielce i Polen) er en polsk fotballspiller som spiller spiss for den norske 2. divisjonsklubben Gjøvik FF. Klubber. Gawecki spilte tidligere for Korona Kielce sitt reservelag og fikk sin første divisjons-dubut 27. august 2008 mot GKP Gorzów Wielkopolski. Der scoret han sitt første mål. I 2010 var Gawecki utlånt til Dolcan Zabki og ble løst fra kontrakten 27. juni 2011. I juli 2012 signerte Gawecki for den norske 2. divisjonsklubben Gjøvik FF og han fikk sin debut 4. august mot Lillehammer FK. Den endte 2-2 etter at Gawecki snudde kampen med 2 debutmål. Han ble av publikum kåret til banes beste. Holmestrandsfjellet tunnel. Holmestrandsfjellet tunnel er en 12 300 m lang dobbeltsporet jernbanetunnel under bygging mellom Holm i Sande og Nykirke i Horten gjennom Holmestrand kommune. Tunnelen har foreløpig ikke fått et offisielt navn. Om prosjektet. Byggestart for den 14,1 km lange strekningen Holm-Holmestrand-Nykirke var i august 2010, og planlagt åpning er årskkiftet 2015/2016. Totalkostnaden blir på 5,3 milliarder kroner. Den nye Holmestrand stasjon blir en del av tunnelen inne i fjellet. Tunnelen vil få dobbeltspor, mens ved stasjonen blir det fire spor for å tillate tog å passere i opptil 250 km/t. Det blir elleve rømningstunneler, i tillegg til to utganger fra stasjonen: Ødegården, Sandebukta, Bråten, Sjøskogen, Ramberg, Tvillingbru, (Stasjonen), Holmestrandtunnelen nord, Holmestrandtunnelen sør, Fibo, Burmaveien og Snekkestad. Fire av disse benyttes som tverrslag i forbindelse med tunneldrivingen. Startblokk. Plassering av føttene i startblokken Startblokker er innretninger nyttet innen friidrett av sprintløpere og hekkeløpere til og med 400 meter for å gi bedre grep og egnet kroppsposisjon ved starten av et løp. Startblokker er påkrevd utstyr for alle offisielle friidrettsstevner. De første startblokkene er kreditert som oppfinnelse av australieren Charlie Booth og hans far i 1929. Alternativet til startblokker er stående, oppreist start. Denne er mindre effektiv da den gir dårligere feste for føttene i bakken, og fordi kroppen ikke lener seg i farts- og trykkretningen. Det var derfor i tidligere konkurranser vanlig å grave små groper i bakken for føttene, for å få bedre feste og startposisjon. Piggsko. Piggsko er spesialtilpassede sko for friidrettsutøvere innen hopp, løping og spydkast. Skoene har metallpigger skrudd inn i undersålen for å få bedre feste til underlaget. Skoene finnes i en rekke versjoner, tilpasset sprintløp, mellomdistanseløp og langdistanseløp. For de tekniske øvelsene er piggskoene navngitt etter øvelsen, som eksempelvis lengdesko, høydesko og spydsko. The Switch. The Switch er et Oslo-basert pop-band. Historie. Bandet oppsto i kjølvannet av låtskriver Sagbråtens gamle band City Souls i 2009. Bandet hadde i sin begynnelse flere forskjellige sammensetninger, men har spilt som nåværende besetning siden 2010 og gjort seg bemerket i Oslos musikkliv med blant annet konserter under Øyafestivalen i 2011 og 2012. Gruppen består av medlemmer fra Norma Sass, Focolift, Dr. Kay & his interstellar tone scientists, Faar, Virus, Goylem Space Klezmer, Vendetta, Syracus og Von. Bandet hadde sin første offisielle konsert på Radio Nova sin sommerfest på Chateau Neuf i 2010. Tidligere og sporadiske medlemmer. Frank Michaelsen, Audun Lunnan Hjort, Claes Terjesen. Tempelhofparken. Tempelhofparken (tysk: Tempelhofer Park) er et friområde i Berlin, i ortsteilene Neukölln og Tempelhof. Den ligger i området Tempelhofer Feld og omfatter den tidligere lufthavnen Tempelhof på 3000 dekar. Parken er dermed Berlins største, også større enn Grosser Tiergarten. Tempelhofparken ble åpnet 8. mai 2010 og er del av det større prosjektet Tempelhofer Freiheit som i tillegg omfatter flyplassbygningene og områdene omkring disse. Ergan kystfort. Ergan kystfort (HKB 17/976 Bud) ligger ved Bud i Fræna kommune i Møre og Romsdal. Kystfortet ble etablert av tyske tropper i perioden fra april 1941 til 1945, som en del av Atlanterhavsvollen, og var operativt fra høsten 1942. Atlanterhavsvollen skulle beskytte Kontinentet og Norge mot britiske, og etter hvert også amerikanske, angrep. Ergan kystfort var strategisk viktig for den tyske okkupasjonsstyrken for å gi beskyttelse utover Hustadvika og skipsleia mot de tre byene Ålesund, Molde og Kristiansund. Kystfortet var aldri i direkte kamper, men forsvarsverket i sin helhet ble satt på prøve ved den allierte invasjonen den 6. juni 1944 i Normandie. Ergan kystfort var i utgangspunktet et hærkystbatteri, men var kommandomessig underlagt "Seekommando Molde" ved beskytning mot sjømål. Ved landoperasjoner var kystfortet underlagt infanteridivisjonen, som var stasjonert på Dombås. Etter krigen forfalt anlegget, før den på 1980-tallet ble viet oppmerksomhet og satt i stand som museum under Romsdalsmuseet. Historie. Ergan kystfort, Bud og Hustadvika Tyske styrker ankom Bud og Ergan i begynnelsen av mai 1940, hvor det umiddelbart ble satt igang planlegging fra den tyske hær og marine for en etablering av "Festung Bud". Etter rundt ett års tid kom byggingen igang ved hjelp av Organisation Todt samt polske og russiske krigsfanger. Byggingen begynte med administrative bygg, mens tunneler og standplasser for kanoner ble påbegynte noe senere. Både kommandosentralen og operasjonsrom ble sprengt ut i fjellet, og det hovedsaklige arbeidet med kystfortet ble avsluttet i april 1943, mens små utbedringer ble gjort resten av krigen. "Heeresküstenbatterie 996" med fire artillerikanoner ble på vårparten 1941 sendt til Bud fra "Heeresküstenartillerieabteilung 486" i Berlin. Det tyngre manuelle arbeidet ble utført av de totalt 150 krigsfangene ved Bud (110 fra Polen og 40 fra Russland), og disse ble innkvartert på to separate bosteder. Lokale innbyggere fra Bud ga ved noen anledninger mat til fangene, og det foregikk ofte byttehandel mellom fanger og Buaværingene, hvor krigsfanger byttet til seg mat og sigaretter i bytte mot utskjært trearbeid. Noe av disse trearbeidene er i dag utstilt ved kystfortet. Selve Bud var under okkupasjonsårene preget av å ha kystfortet så tett på seg, og 36 bolighus, åtte løer og flere sjøhus ble revet til fordel for byggingen av kystfortet. Det store antallet tyskere og krigsfanger på rundt 500 mann utgjorde også en markant motpart til et lite tettsted på rundt 750 innbyggere. Utrustning. Stilling for 15,5 cm fransk feltkanon K416 (f) Lyskaster på 150 cm i diameter Hovedskytset ved Ergan kystfort bestod av seks franske feltkanoner, som ble tatt som krigsbytte etter det tyske felttoget i Frankrike i mai og juni 1940. Den tyske betegnelsen for disse kanonene var 15,5 cm 416 (f), og rørene var 4,95 meter lange og hadde en effektiv rekkevidde på 17 kilometer. Disse ble montert på dreielavett for å gjøre de effektive mot sjømål. Ergan hadde en sjøvarslingsradar av typen "FuMO 3", som opprinnelig var en overflatevarslingsradar på krigsskip (Jagere) for den tyske marine. Radaren skulle i utgangspunktet bli montert ved Ergan, men fordi den kom i veien for kanonenes siktlinjer og fordi den krevde en viss operasjonshøyde, ble den plassert ved Kjekså, rundt to kilometer rett øst for kystfortet. For eventuelle luftangrep var Ergan bestykket med fire tyskproduserte luftvernkanoner av typen Flak 38. Det var også montert to lyskastere på 150 cm i diameter, og disse stod montert noe utenfor området av taktiske årsaker. Lyskasterne hadde en rekkevidde på 22 kilometer og en lysspredning på 10 meter, og ble drevet av et elektrisk aggregat med en utgangseffekt på 28kW. I forsvar for et eventuelt nærangrep ble det i tillegg bygget piggtrådsperringer og anlagt minefelt i et større omfang rundet Ergan. Det ble også opprettet et større antall vegsperringer i området. Bemanning. Kanonbatteriene var normalt oppsatt med to offiserer, 13 underoffiserer og et øvrig mannskap på 52 mann. I tillegg var det oppsatt omlag 20 infanterister, noe som gjorde at det totale antallet kom på rundt 90 mann. Flyvarslingen bestod av åtte soldater fra "Luftnachrichtengruppe", mens bemanningen av sjømålsradaren på Kjekså ble bemannet med rundt 30 sambandspersonell og vaktstyrke fra Kriegsmarine. Bemanningen fra Organisation Todt bestod av rundt 40 mann, mens det ble benyttet rundt 110 polske krigsfanger (innkvartert i skolehuset på Bud) og 40 russiske krigsfanger (innkvartert på bedehuset). Den totale bemanningen av Ergan kystfort varierte mellom 300 til 350 soldater. Etterkrigstid og nyere tid. Ergan kystfort ble nedlagt like etter krigen, og uten jevnlig vedlikehold forfalt anlegget relativt raskt. Våpen og ammunisjon ble dumpet i havet, mens inventar og øvrig utstyr ble fjernet fra fortet. Mot slutten av 1980-årene ble det vedtatt å starte et restaureringsarbeid, og nær femten år senere ble Ergan kystfort offisielt åpnet som museum den 6. mai 1995. Størsteparten av innholdet i dette museet har kommet i form av gaver og donasjoner fra private, Forsvarsmuseet, Hjemmefrontmuseet, Rustkammeret og Romsdalsmuseet. Annet. I 1533 ble det avholdt et riksmøte i Bud, hvor erkebiskop Olav Engelbrektsson ledet møtet som fant sted der Ergan kystfort ligger i dag. En bautastein er satt opp for å minne denne begivenheten. Brekka ungdomslag. Brekka ungdomslag ble stiftet 22. mai 1887 i daværende Austre Moland kommune. Formålet med foreningen var å fremme ungdommens opplysning og utvikling for på den måten bidra til å gjøre livet rikere og fyldigere. Foreningen hadde et eget medlemsblad som het "Freidig". Her kunne medlemmene skrive ned tanker og ideer om ulike emner som opptok dem. Foreningens første formann var Erling Noddeland. Knut Andreas Knutsen. Knut Andreas Knutsen (født 24. januar 1979 i Haugesund) er en norsk multikunstner og arkitekt. Han er oppvokst i Haugesund, og på Karmøy. Knutsen er mest kjent som frontmann (låtskriver/vokalist/gitarist) i populærkunst-bandet Syntax TerrOrkester. Etter å ha flyttet til Bergen i 1999, har han fullført utdanning ved BAS (Bergen Arkitektskole, master i arkitektur og landskap, 2007). I 2004 startet han Syntax TerrOrkester, sammen med nåværende sivilarkitekt Mats Odin Rustøy (bass), Knut Olav Holvik (gitar) og Ronny Berdinesen (trommer). Orkesteret har endret besetning mange ganger siden, mens den faste kjernen består idag av Hein Berdinesen, Atle Meyer Andersen og Arne Nordhammer. Første utgivelse til Syntax TerrOrkester kom i 2007 (Syntax Ether Demo), og besto den gang av medlemmer fra både daværende Syntax Terror og bandet the Ether. Knutsen jobber som byplanlegger, tekstforfatter, komponist, musiker, musikkprodusent, og kunstner. Han var medredaktør av Syntax TerrOrkesters bokutgivelse «Vårsår», utgitt våren 2012 (Kapabel Forlag, Young Aspiring Professionals). Syntax TerrOrkester har gitt ut tre musikkalbum: «Familien Min Forstår Ingenting Av Det» (2008), «Land Her O» (2010), og «Vårsår» (2012). Knutsen er ansvarlig komponist og tekstforfatter for alle disse. Syntax TerrOrkester har spilt over 100 konserter i til sammen fem land (Norge, Danmark, Tyskland, England, USA). Norske festivaler. Norske Festivaler (Norway Festivals) er en genreovergripende paraply- og nettverksorganisasjon for norske kulturfestivaler, festspill og spel. Den ble startet i 1997 og skal bidra til økt kunnskap om og blant festivalene, formidling og kompetansebygging gjennom bl.a. konferanser, forskningsprosjekt og erfaringsutveksling. Norske Festivaler har mer enn 80 medlemsfestivaler. Organisasjonen er med i den internasjonale organisasjonen European Festivals Association. Blant styrelederne har vært: Thorstein Granli, Randi Thorsen, Øivind Pedersen, Kjersti Stenseng, Svein Eriksen. Steinheimskallen. Original skalle og holotype av "H. steinheimensis" Steinheimskallen eller Homo steinheimensis er betegnelsen på en fossil menneskeskalle av arten Homo heidelbergensis. Skallen ble funnet den 24. juli 1933 av Karl Sigrist i midten av et 15 meter høyt grustak i "Sigristschen Kiesgrube" i nærheten av Steinheim an der Murr i Oberamt Marbach, 20 km nord for Stuttgart. Skallen antas å ha tilhørt en 25 år gammel kvinne som levde for mellom 250,000 og 350,000 år siden. Skallens form er lett avflatet i pannen. Kraniekapasiteten er av fagfolk estimert litt forskjellig fra å være mellom 1110 og 1200 cm3, 1179 ±30 og 1270 ±10 cm3. Gene Simmons Family Jewels. "Gene Simmons Family Jewels" var en amerikansk reality- og dokuserie som gikk på den amerikanske kanalen A&E fra 2006 til 2012. Serien handler om privatlivet til rockeartisten Gene Simmons, fronfigur i gruppa Kiss, og hans familie, som består av kona Shannon Tweed og deres felles barn, Nick og Sophie. Noen av høydepunktene i serien var den turbulensen som oppstod mellom Gene og Shannon i sesong seks, og som etterhvert ledet til et kortvarig brudd mellom dem. Et annet høydepunkt var bryllupet mellom dem i 2011, også i sesong seks. Utgangspunktet for serien var en enkeltstående biografi om Gene Simmons som kanalen A&E produserte og sendte i 2006. Responsen fra seerne ble såpass god at kanalen gikk i forhandlinger med Simmons om å lage en serie på 13 episoder. Seertallene for "Gene Simmons Family Jewels" har vært gode og var den nest mest sette tv-serien på A&E i 2008, bare slått av "Dog the Bounty Hunter". Den ble i 2012 nominert til en People's Choice Award i klassen «Favorite TV Celebreality Star». I Norge har serien vært å sett på TV 2 Zebra siden 2011. Utspill. Serien ble fra starten sammenlignet med den langt mer kjente dokuserien "The Osbournes". Denne sammenligningene ble Simmons etterhvert lei av og i 2007 gikk han ut med lite tilslørt kritikk av familien Osbourne, som han beskrev som «dysfunksjonell», mens han beskrev sin egen som «strukturert, dopfri og ordentlig». Utspillet gjorde at han havnet i en strid med Sharon Osbourne som vedvarte helt til 2011, da Simmons bad om unnskyldning. Tie-break. Tie-break er en prosedyre for å kåre vinneren når stillingen er uavgjort ved slutten av en konkurranse eller en del av en konkurranse. I noen tilfeller kan tie-break bestå av en ny runde med spill, for eksempel i en uavgjort spørrekonkurranse hvor deltagerne kan få tilleggsspørsmål for å kåre vinneren. I andre tilfeller – ofte i idrett – må deltagerne konkurrere i en ekstra omgang med spill for å kåre vinneren. Denne ekstraomgangen har gjerne andre regler enn ordinære omganger, slik som straffesparkkonkurranser i fotball. I tennis kommer tie-break til anvendelse når de to spillerne begge har nådd 6 partier. I tennis ble tie-break funnet opp av Jamen Van Alen i 1965 med det argument at det ville gjøre tennissporten mere seervennlig. Uten tie-break kunne man aldri vite hvor lang tid en kamp ville vare. Sporten ville ikke anerkjenne hans argument inntil to tennisspillere i 1969 spilte en ganske besynderlig kamp i Wimbledon-mesterskapet. Gonzalez beseiret Pasarell: 22–24, 1–6, 16–14, 6–3, 11–9. Senest har man sett Roger Federer beseire Andy Roddick 16–14 i siste sett i Wimbledon-finalen i 2009. Grunnen til dette er at tie-break stadig ikke spilles i siste sett i Davis Cup og tre av de fire "grand slam"-turneringene, alle bortsett fra US Open. Opprinnelig kom tie-break først ved 8–8, en regel som ATP endelig aksepterte i 1971. Senere kom det dog ned på 6–6 i 1979. Delativ. Delativ (fra latin: "delatus", passiv perfektum partisipp av "deferre" ("«å fjerne, å bære bort»") er en kasus som betegner et stedsforhold mellom to substantiver, hvor det ene fjerner seg fra overflaten til det andre. Denne kasus opptrer først og fremst på ungarsk, som markerer bøyningen med suffikset "-ról/ről." Delativ er i slekt med sublativ, som angir en bevegelse i retning av et annet objekts overflate, samt superessiv, som angir en posisjon på et annet objekts overflate og elativ, som angir at et substantiv kommer ut av et objekt. I lingvistikk forkortes den vanligvis til del. Bryllupet mellom kronprins Olav og prinsesse Märtha. Bryllupet mellom kronprins Olav og prinsesse Märtha fant sted 21. mars 1929 i Vår Frelsers kirke i Oslo. Vielsen ble foretatt av biskop Johan P. Lunde i nærvær av inviterte gjester. Giftermålet var en allianse mellom Norge og Sverige og det første kongelige bryllupet i Norge etter unionsoppløsningen. Nyheten om bryllupet ble godt mottatt i begge land. På veien til Buenos Aires. "På veien til Buenos Aires" (originaltittel: "Las Acacias") er en argentinsk dramafilm regissert av Pablo Giorgelli. Handling. Den ordknappe Rubén jobber som trailersjåfør, og har i mange år hatt motorveien mellom Buenos Aires og Paraguays hovedstad Asunción som arbeidsplass. En dag får han beskjed om at han skal ha med en ekstra passasjer på reisen til Argentina; alenemoren Jacinta skal til Buenos Aires for å arbeide. Det Rubéns sjef imidlertid ikke har fortalt ham er at hennes åtte måneder gamle datter også skal være med på turen. For den folkesky Rubén er dette på ingen måte noen ideell situasjon. Men etter hvert som kilometerne forsvinner i bakspeilet, begynner den innadvendte trailersjåføren omsider å sette pris på reisefølget. Leon Festinger. Leon Festinger (født 8. mai 1919 i New York, død 11. februar 1989) var en amerikansk psykolog. Han beskjeftiget seg i all hovedsak med eksperimentell sosialpsykologi, og utviklet teorier om blant annet kognitiv dissonans og sosial sammenligning. Han var av jødisk herkomst, og ble født i Brooklyn i New York som sønn av de russiske immigrantene Alex Festinger og Sara Solomon Festinger. Leon Festinger hadde bachelorgrad fra City College of New York fra 1939 og doktorgrad i psykologi fra University of Iowa fra 1942, og hadde Kurt Lewin, som gjerne regnes som sosialpsykologiens grunnlegger, blant sine studieveiledere. Festinger var assisterende professor ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) 1945–1947 og professor ved University of Michigan 1947–1951, University of Minnesota 1951–1955, Stanford University 1955–1968 og The New School for Social Research 1968–1989. Festingers mest kjente bok er "A Theory of Cognitive Dissonance" fra 1957, der han presenterer sin teori om kognitiv dissonans, eller erkjennelsesmessig uoverensstemmelse. Han mente at individet søkte orden og sammenheng i tilværelsen, og at handlinger, holdninger og meninger måtte forstås ut fra dette. For å motvirke kognitiv dissonans, der individet eksempelvis handler i strid med egen overbevisning, ville individet «benytte seg av forskjellige strategier for å oppheve, overse eller bagatellisere motsetningene,» ifølge Festinger. Han undersøkte også emner som sosial sammenligning og fysisk nærhet som pådrivere for sosial kontakt. Han var medlem av National Academy of Sciences og American Academy of Arts and Sciences, og mottok flere prestisjefylte utmerkelser for sitt arbeid. Han var gift to ganger, og hadde tre barn fra sitt første ekteskap, foruten en stedatter. I 1989 døde Festinger av leverkreft, 69 år gammel, i sitt hjem på Manhattan. Festinger var vanerøyker, og hadde brukt dette som eksempel på kognitiv dissonans, i og med at han var godt kjent med helsefaren. Før sin død uttalte han derfor: «Sørg for at alle vet at det ikke var lungekreft!» Nick Jr.. Nick Jr. er en TV-kanal fra Nickelodeon som fokuserer på målrettet innhold for barn i alderen 3-5 år. Kanalen ble lanseret for Canal Digital og Viasat i Norge i august i år. Kanalen sender reklamefritt hele døgnet, med innhold som er ment for å stimulere til både læring og underholdning for den minste målgruppen. Populære serier som Dora utforskeren, Umizoomi og Supertrioen er blant innholdet kanalen vil sende. Jay Pasachoff. Jay Myron Pasachoff (født 1943) er en amerikansk astronom og professor i astronomi ved Williams College. Han er også forfatter av en rekke tekstbøker innen astronomi, fysikk, matematikk og andre vitenskaper. Pasachoff studerte ved Harvard og fikk sin bachelor i 1963, sin mastergrad i 1965 og doktorgraden i 1969. Han arbeidet ved Harvard College Observatory og Caltech før han begynet ved Williams College i 1972. Han har også arbeidet ved University of Hawaiis institutt for astronomi, instituttet for astrofysikk i Paris, Institute for Advanced Study i Princeton, New Jersey og Harvard–Smithsonian Center for Astrophysics i noen perioder. Carl Hester. Carl Hester (født 29. juni 1967 på Sark) er en britisk rytter som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona, 2000 i Sydney, 2004 i Athen og 2012 i London. Hester ble olympisk mester i hestesport under OL 2012 i London. Han var med på det britiske laget som vant i lagkonkurransen i dressur foran Tyskland og Nederland. Deltakerne på det britiske laget var; Hester på hesten «Uthopia», Laura Bechtolsheimer på «Minstral Hojris» og Charlotte Dujardin på «Valegro» Laura Bechtolsheimer. Laura Bechtolsheimer (født 31. januar 1985 i Mainz i Tyskland) er en britisk rytter som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing og 2012 i London. Bechtolsheimer ble olympisk mester i hestesport under OL 2012 i London. Hun var med på det britiske laget som vant i lagkonkurransen i dressur foran Tyskland og Nederland. Deltakerne på det britiske laget var; Bechtolsheimer på hesten «Minstral Hojris», Carl Hester på «Uthopia» og Charlotte Dujardin på «Valegro». I den individuelle konkurranse i dressur ble hun nummer tre. Charlotte Dujardin. Dujardin på Valegro OL 2012 Charlotte Dujardin (født 13. juli 1985) er en britisk rytter som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Dujardin ble olympisk mester i hestesport to ganger under OL 2012 i London. Hun vant den individuelle konkurransen i dressur med hesten «Valegro». Hun var også med på det britiske laget som vant i lagkonkurransen i dressur foran Tyskland og Nederland. Deltakerne på det britiske laget var; Dujardin på hesten «Valegro», Laura Bechtolsheimer «Minstral Hojris» og Carl Hester på «Uthopia». Scott Brash. Scott Brash (født 5. desember 1985) er en britisk rytter som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Brash ble olympisk mester i hestesport under OL 2012 i London. Han var med på det britiske laget som vant i lagkonkurransen i sprangridning foran Nederland og Saudi-Arabia. Deltakerne på det britiske laget var; Brash på hesten «Hello Sanctos», Peter Charles på «Vindicat», Ben Maher på «Tripple X» og Nick Skelton på «Big Star». Peter Charles. Peter Charles (født 1. januar 1960) er en britisk rytter som deltok i de olympiske leker 1992 i Barcelona, 1996 i Atlanta og 2012 i London. Charles ble olympisk mester i hestesport under OL 2012 i London. Han var med på det britiske laget som vant i lagkonkurransen i sprangridning foran Nederland og Saudi-Arabia. Deltakerne på det britiske laget var; Charles på hesten «Vindicat»,Scott Brash på «Hello Sanctos», Ben Maher på «Tripple X» og Nick Skelton på «Big Star». Håndball under Sommer-OL 2012 – Menn. Herrenes håndballturnering under Sommer-OL 2012 foreår i perioden 28. juli til 12. august. Alle kampene i de innledende rundene spilles i Copper Box mens sluttspillkampene spilles i Basketball Arena. 12 lag skal i løpet av lekene spille 38 kamper. Sluttspill. Alle sluttspillkampene foregår på Basketball Arena Ben Maher. Ben Maher (født 30. januar 1983) er en britisk rytter som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing og 2012 i London. Maher ble olympisk mester i hestesport under OL 2012 i London. Han var med på det britiske laget som vant i lagkonkurransen i sprangridning foran Nederland og Saudi-Arabia. Deltakerne på det britiske laget var; Maher på hesten «Tripple X» Peter Charles på «Vindicat», Scott Brash på «Hello Sanctos» og Nick Skelton på «Big Star». Venetia Burney. Venetia Phair, née Burney (født 11. juli 1918, død 30. april 2009) var den første personen til å foreslå navnet Pluto for det som på den tiden var den niende planeten, men som nå er omklassifisert som en dvergplanet. Burney var elleve år gammel da hun foreslo navnet. Bruney har fått asteroiden 6235 Burney oppkalt etter seg. "Student Dust Counter", et instrument ombord på "New Horizons"-sonden ble også oppkalt etter henne. Nick Skelton. Nick Skelton på «Carlo» (2012) Nicholas David Skelton (født 30. desember 1957 i Bedworth i Warwickshire) er en britisk rytter som deltok i de olympiske leker 1988 i Seoul, 1992 i Barcelona, 1996 i Atlanta, 2004 i Athen, 2008 i Beijing og 2012 i London. Skelton ble olympisk mester i hestesport under OL 2012 i London. Han var med på det britiske laget som vant i lagkonkurransen i sprangridning foran Nederland og Saudi-Arabia. Deltakerne på det britiske laget var; Skelton på hesten «Big Star», Ben Maher på «Tripple X» Peter Charles på «Vindicat» og Scott Brash på «Hello Sanctos». Skelton ble i 2012 utnevnt til offiser (OBE) av Order of the British Empire. Herbert Hall Turner. Herbert Hall Turner (født 13. august 1861 i Leeds, død 20. august 1930 i Stockholm) var en britisk astronom og seismolog. Herbert Hall Turner ble utdannet ved Clifton College og Trinity College i Cambridge. I 1884 aksepterte han en stilling som Chief Assistant ved Greenwich-observatoriet og ble der i ni år. I 1893 ble han professor i astronomi og direktør ved observatoriet ved Oxford University, en stilling han hadde i 37 år frem til han døde brått i 1930. Sandeid middelalderkirkegård. Sandeid gamle kirke var den først kirken i Sandeid ble bygget ca 1100 (på den gamle offerstaden på middelalder- kirkegården like ved der bedehuset ligger i dag). Dette var en stavkirke som ble utvidet i 1625, men forfallt på 1700-tallet. I 1814 ble stavkirken revet og erstattet av en liten kirke uten tårn. Denne kirken ble brukt fram til 1904, da nåværende kirke ble bygd. Så ble den gamle, dårlige kirken revet. I hefte fra Sandeid sokneråd i anledning 75 års jubileet for den nye kirken, er et bilde av den gamle kirken på middelalderkirkegården. Den gamle altertavlen fra den gamle kirken og talerstolen er bevart og på museum. Da den gamle kirken ble revet, ble det funnet rester av et krusifiks av en kristusfigur. Dette krusifikset er fra tiden før reformasjonen, dvs fra før 1536. Dette er nå bevart ved museum i Bergen. Da den gamle kirken ble revet, ble det også funnet en kvit stein, eller fallosstein. Det er svært sjelden det er hedniske førkristne gjenstander inne på kirkegårdene. Den kjente presteen Jens Zetlitz, som var prest i Vikedals prestegjeld, var prest i prestegjeldet fra 1800-1811, var derfor også prest i Sandeid. Han var derfor prest i Sandeid stavkyrkje. På den gamle kirkegården er det blant annet et gammet steinkors uten innskrift og en fallostein. Ben Sharpsteen. Ben Sharpsteen (født 4. november 1895, død 20. desember 1980) var en amerikansk filmregissør og produser for Disney. He regisserte 31 filmer mellom 1920 og 1980. Eduard Jakob von Steinle. Eduard Jakob von Steinle (også Edvard von Steinle eller Edvard Steinle) (født 2. juli 1810 i Wien, død 19. september 1886 i Frankfurt am Main) var en østerriksk historiemaler og en del av den nasarenske bevegelsen. Daniel Hartmann. Minnebyste over Daniel Hartmann i Mauer Daniel Hartmann (født 5. november 1854 i Leimen i storhertugdømmet Baden, død 21. januar 1952) var en arbeider i et grustak i kommunen Mauer i Storhertugdømmet Baden, omkring 10 km sørøst for Heidelberg. Den 21. oktober 1907 oppdaget han den såkalte underkjeven fra Mauer i grustaket. Kjeven er et fossil og et typeeksemplar av en underkjeve av arten Homo heidelbergensis. I 1948 ble han utnevnt til æresborger i Mauer, og en gate ble oppkalt etter han. Forfølgelsen av hazarafolket i Quetta. a> mot forfølgelsen av hazarafolket, april 2012. Forfølgelsen av Hazarafolket betegner diskrimeringen av, og en rekke drap på medlemmer av hazarafolket i Balutsjistan-provinsen i Pakistan. Drap på den sjiamuslimske minoritetsbefolkningen har økt i omfang siden utgangen av 1990-tallet, og i perioden 1998 til 2012 har det blitt meldt om mer enn 700 drap på sjiaer, de fleste tilhørende hazarafolket. Hazarafolket er hovedsakelig sjiamuslimer (Tolver-sekten), og har i tillegg noen mongolske trekk som gjør dem lett identifiserbare. Angrep har særlig funnet sted i hovedstaden Quetta, der det bor rundt 300 000 hazaraere. En stor andel hazaraene skal ha droppet ut av Universitetet i Balutsjistan av frykt for forfølgelser. Pakistanske myndigheter hevder at den militante, sunniislamske ekstremistgruppen Lashkar-e-Jhangvi (Wahhabi) står bak angrepene, og at angrepene er sekteriske, ikke etniske. At hazaraene rammes spesielt hardt kan skyldes at de er lett identifiserbare. Lashkar-e-Jhangvi har forbindelser til al-Qaida. Hazarafolket har levd i Pakistan siden det 19. århundre, da de flyktet til Britisk India fra Hazarajat, den sentrale høylandsregionen av Afghanistan. Årsaken til at de flyktet var Emir Abdul Rahman Khans forfølgelse av dem, som resulterte i at ca 60 % av hele hazarafolket ble drept i årene mellom 1890 og 1893. Før 1893 var Hazarafolket dem største folkegruppen i Afghanistan med over 67 % av hele befolkningen. Gjerningsmennene. Det er antatt at Al-Qaeda sammen med den sunnimuslimske militante ekstremistgruppen Lashkar-e-Jhangvi (LeJ), skal ha stå bak angrepene. Imidlertid er det noen hazaraere som ikke tror det er mulig at Al Quaeda og LeJ kan gjøre dette uavhengig av noen andre grupper. En annen teori er at Taliban er involvert. Asian Human Rights Commission raporterte i januar 2012 at Pakistans militære i samarbeid med ISI hadde opprettet en militant orginassasjon som hadde som mål å angripe å drepe intellektuelle, aktivister og Hazaraere i Balochistan. Det Pakistanske militæret og dens beryktet etterretningsving, ISI har anklaget utenlandsk innblandelse i Balochistans saker, uten at de selv har kommentert på anklagene om at de selv er innblandet i attentatene i provinsen. Så langt at det ikke blitt lagt press på militæret eller ISI til å gjøre noe med problemene med militante grupperinger i Quetta og rundt om i dens provins. Tidslinje over attentat. Følgende er en uferdig liste over terrorangrep mot Hazarafolket i Quetta. 2010. Over 100 personer som var av Hazara etnisitet mistet livet under målrettet drap i 2010 alene. Mange flere ble skadet. Candace Hilligoss. Candace Hilligoss (født 14. august 1935 i Huron i Sør-Dakota) er en amerikanske skuespiller. Karriere. Etter 3 år ved Universitet i Iowa kom hun til New York City for studere drama ved American Theatre Wing og gjorde hennes profesjonelle debut ved et sommerteater i Pennsylvania. Hun spilte ved Cape Cod Playhouse; opptrådte i en turneproduksjon av "Idiot's Delight", et skuespill fra 1936 skrevet av Robert E. Sherwood, sammen med Nina Foch; opptrådte i fjernsynsprogram produsert i New York, og danset i nattklubben Copacabana, Hun er best kjent for sitt portrett av Mary Henry, en kirkeorganist hjemsøkt av ånder, i "Carnival of Souls" (1962), en lavbudsjettert film som siden har fått et kultstempel. Hun opptrådte også i skrekkfilmen "The Curse of the Living Corpse" (1964). Personlig liv. Hilligoss var gift med den britiske skuespilleren Nicolas Coster, som hun fikk to barn sammen med. De ble skilt i 1981. Hans-Gabriel Finne. Hans-Gabriel «Tommy» Finne (født 14. mai 1916 i Kristiania, død 2. august 2012 i Oslo) var en norsk arkitekt. Familiebakgrunn. a>Finnes foreldre var høyesterettsadvokat Severin Finne og hustru Esther Lucy (f. Egeberg). Hans morfar var Ferdinand Julian Egeberg. Morbroren var gift med Nini Wedel-Jarlsberg. De eide Bogstad gård. En annen morbror, Oscar Frederik Egeberg, eide Skinnarbøl ved Kongsvinger. Hans-Gabriel Finne var bror av kunstneren Ferdinand Finne. Tommy Finne ble gift i 1953 med Sidsel Marie Holtermann Finne, f. Thygesen, f. 1921. Han ble senere gjengift med sosionom Berit Gøril Havrevold Finne, f. Havrevold, f. 1936, datter av skuespillerne Gøril og Olafr Havrevold. Finnes første hjem var Madserud allé 32 i daværende Aker kommune, nå Oslo, en herskapelig villa tegnet for hans foreldre av en av Norges ledende arkitekter, Magnus Poulsson, i 1910. Utdanning. Finne tilbrakte en del av barneårene i England, der han gikk på kostskolen Cranleigh. Fra 1935 til 1940 ble han utdannet til arkitekt i Stuttgart i Tyskland der han bl.a. studerte under professor Paul Bonatz. Etter krigen var han praktikant hos Arnstein Arneberg. Yrkesliv. Hans-Gabriel Finne etablerte sitt eget arkitektkontor i Homansbyen i Oslo. Hans arbeider spenner over et vidt spekter. Han har tegnet gruveanlegg med flotasjonsverk og boligområder med tilhørende infrastruktur, f. eks. i Sulitjelma og Folldal. Finne har også designet innredningene i en rekke passasjerskip. Han har hatt ansvaret for flere store restaureringsprosjekter, bl.a.: Theatercafeen, Olav Vs hall på Akershus, i tillegg til hovedbygningene på Ulefos, Jarlsberg og Skinnarbøl. Finne har også arbeidet i England og Frankrike. Hans-Gabriel Finne har dessuten formgitt et antall utelamper for produsenten Noral. Han var virksom til høy alder. Finne var en forkjemper for bevaring av historiske bymiljøer og en aktiv motstander av den skjemamessige modernistiske arkitekturen som fikk stor utbredelse etter 2. verdenskrig. Hans-Gabriel Finne medvirket i ett av programmene i Toppen Bechs populære TV-serie Herskapelig på NRK, sendt 17. februar 2002. Programmet omhandlet bygninger og lokaler der Finne har vært ansvarlig for restaureringen. Abbortjern (Aurskog-Høland, Lierfoss). Abbortjern (eller Abbortjenn) er et vann ved Hedum nordøst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune. Stor dam i sørenden vitner om at Abbortjern tidligere har hatt en langt høyere vannstand enn dagens. Tidligere drikkevannkilde. Dam i sørenden av Abbortjern. Rester etter drikkevannsforsyningen fra Abbortjern. Abbortjern (Aurskog-Høland, Vierkjerrkroken). Abbortjern (eller Abbortjenn) er et vann ved Vierkjerrkroken sørvest for tettstedet Aursmoen i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Vannet blir benyttet som badeplass. Gwon Han-na. Gwon Han-na (født 22. november 1989) er en sørkoreansk håndballpiller. Hun spiller for klubben Seoul og var med i Sør-Koreas tropp under Sommer-OL 2012. André Maugars. André Maugars (født rundt 1580 – død rundt 1645) var en berømt fransk gambist. Han var fire år i tjeneste ved kong Jakob I av Englands hoffkapell samtidig som han oversatte Francis Bacons "Advancement of learning" (1605) til fransk. Oversettelsen gav han ut i Paris i 1624. Etter at han vendte tilbake til Paris gikk han i tjeneste hos kardinal Richelieu og ble her til sin død. Marin Mersenne nevner i "Traité de l’harmonie universelle" (1636–37) Maugar som en utmerket gambist. Det samme gjør gambisten Jean Rousseau i "Traité de la viole" (1687). Heredia (kanton). Heredia er en kanton i provinsen Heredia i Costa Rica. Den hadde 123 616 innbyggere i 2011, og har et areal på 282,60 km². Kantonens administrasjonssentrum er byen Heredia. I tillegg til området rundt selve byen, omfatter kantonen det større distriktet Varablanca, som er geografisk adskilt fra de øvrige distriktene og omfatter deler av Braulio Carrillo nasjonalpark og Cordillera Central. På tross av størrelsen har Varablanca kun 700 innbyggere (2011). Jean Rousseau. Jean Rousseau (født 1. oktober 1644 i Moulins; død 1. juni 1699 i Paris) var en fransk gambist og musikkteoretiker. Rousseau huskes hovedsakelig på grunn av "Traité de la viole" (1687), en verdifull kilde til informasjon om oppføringspraksis i hans levetid. Han var elev av Sainte Colombe. Abbortjern (Aurskog-Høland, Setskog). Abbortjern (eller Abbortjenn) er et vann på vestsiden av Setten øst for tettstedet Setskog i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Tarmskylling. Tarmskylling, også kalt colonhydroterapi, er en form for alternativ behandling. Hypotesen bak tarmskylling er at menneskets tykktarm har behov for rensing fordi det bygger seg opp avfallsstoffer som er skadelige for tarmen. Ved å pumpe inn vann i tarmen som deretter spyles ut igjen, skal disse avfallsstoffene fjernes. Det hevdes ofte et bredt spekter av helseeffekter av denne behandlingen. Teoriene om farlige avfallsstoffer oppsamlet i tarmen har røtter tilbake til egyptisk og gresk kultur, men ble for alvor lansert rundt 1900, og legestanden benyttet metoden hyppig på pasientene. I 1919 ble hypotesen forkastet av "American Medical Association", og legene stoppet da å anvende metoden. I 2011 ble det publisert en rapport fra en omfattende studie gjennomført ved "Georgetown University" ledet av Ranit Mishori. 20 vitenskapelige undersøkelser ble gjennomgått, og det ble konkludert med at tarmskylling ikke hadde noen nevneverdige gunstige helseeffekter, men snarere kunne ha betydelige negative effekter, særlig på utsatte pasientgrupper. En tarmskylling vil potensielt fjerne deler av tarmens naturlige og nyttige bakterieflora, men vil ikke kunne ødelegge den helt fordi en stor del av bakteriene sitter festet i slimhinnene. Generelt frarådes tarmskylling av den norske legestanden og avfeies som humbug. I USA har flere alternative behandlingssentre blitt dømt etter at pasienter har fått alvorlige skader etter tarmskylling. Abbortjern (Aurskog-Høland, Løken). Abbortjern (eller Abbortjenn) er et vann ved Tyrihjell nordvest for tettstedet Løken i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Det er etablert et hyttefelt nær Abbortjern. Abbortjern (Aurskog-Høland, Hornåseng). Abbortjern (eller Abbortjenn) er et vann ved Hornåseng sørvest for tettstedet Bjørkelangen (tettsted) i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Ryu Eun-hee. Ryu Eun-hee (født 24. februar 1990) er en sørkoreansk håndballspiller. Til daglig spiller hun for klubben Incheon, og hun deltok i Sør-Koreas tropp under Sommer-OL 2012 i London. Abbortjern (Aurskog-Høland, Grasåsen). Abbortjern (eller Abbortjenn) er tre vann øst for Grasåsen skytebane sørøst for tettstedet Bjørkelangen (tettsted) i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Jo Hyo-bi. Jo Hyo-bi (født 15. juli 1991) er en sørkoreansk håndballspiller. Hun spiller for den sørkoreanske klubben Incheon og deltok i Sør-Koreas tropp under sommer-OL 2012 i London. Lee Mi-gyeong. Lee Mi-gyeong (født 2. oktober 1991) er en sørkoreansk håndballspiller. Hun spiller for den sørkoreanske klubben Seuol og deltok i Sør-Koreas tropp under sommer-OL 2012 i London. Anđela Bulatović. Anđela Bulatović (født 15. januar 1987) er en montenegrinsk håndballspiller. Hun spiller for ŽRK Budućnost og deltok i Montenegros tropp under sommer-OL 2012 i London. Ana Đokić. Ana Đokić (født 9. februar 1979) er en montenegrinsk håndballspiller. Hun spiller for ŽRK Budućnost og deltok i Montenegros tropp under Håndball-VM 2011 og sommer-OL 2012 i London. Poglavnik. Poglavnik er den tittel som Ante Pavelić brukte som leder av Ustasja fra 1929 og senere også av Den uavhengige staten Kroatia i årene 1941-1945. Tittelen kan oversettes med «overhode» eller «fører». Ljapunovtid. Innen matematikk er Ljapunovtid den karakteristiske tidsskalaen hvor et dynamisk system er kaotisk. Ljapunovtiden reflekterer grensen for forutsigbarheten til systemet. Ved konvensjonen, er det definert som tiden som avstanden mellom nærliggende baner av systemet øker med en faktor på "e". Den er oppkalt etter den russiske matematikeren Aleksandr Ljapunov som døde i 1918. Miccosukee indianerreservat. Miccusokee Indian Village sitt inngangsskilt. Her vises deler av den indre delen av indianerlandsbyen, husene er originale og bygd på tradisjonelt vis. Miccosukee indianerreservat (engelsk: "Miccosukee Indian Reservation") er et indianerreservat i Florida. Det er hjemlandet for miccosukeestammen, som holder til sør i Everglades. Reservatet er delt inn i tre deler som ligger i to fylker sør i Florida. Det totale landareal er 332,2 km². Den største delen av reservatet er kjent som Alligator Alley Reservation og ligger i den vestlige delen av Broward County, nær grensen til Collier County. Den har et areal på 329 km². Den nest største delen er Tamiami Trail Reservation, som ligger 64 kilometer vest for Miami, sentralt ved Tamiami Trail (US 41 Highway, eller Southwest 8th Street), på det punktet der Tamiami Canal snur mot nordvest, i det vestlige Miami-Dade County. Selv om denne delen er mye mindre enn Alligator Alley-seksjonen, er det her stammen har sitt hovedkvarter og de fleste attraksjonene er i dette området. Dette området har et areal på 2,9 km². Den minste delen av reservatet er Krome Avenue Reservation, som ligger øst for Tamiami Trail og nærmere byen Miami. Denne delen har et areal på bare 0,2 km². The Miccosukee Resort & Casino ligger i dette område. Indianerlandsby. Reservatet, som ligger sentralt i Everglades, har en indianerlandsby med hovedformål å spre kunnskap om stammens levemåte og historie. Denne indianerlandsbyen trekker hvert år mange turister. I 1983 ble indianerlandsbyen utvidet med et museum som inneholder originale indianerfotografier og selvlagde redskaper med mer, som er over 100 år gamle. Her i museet kan man også se de originale dokumentene som ga indianerstammen suverenitet i 1962. I tillegg til dette museet har indianerlandsbyen mer turistrelaterte begivenheter som alligatorshow og muligheter for å kjøre luftputebåt i Everglades, samt å besøke en original 100 år gammel indianerlandsby som ligger ute i sumpene. Indianerlandsbyen holder også en årlig festival: Miccosukee Indian Arts Festival. Denne festivalen har som formål å fremme stammens tradisjoner knyttet til kunst, klær og gudedyrkelse. Kasinovirksomhet. Som mange andre indianerreservater i USA har miccoskeestammen tillatelse til å drive med kasino og gamblingvirksomhet. Stammen driver derfor et kasino nær grensen til reservatet i øst, i delen ved navn Krome Avenue Reservation, ikke langt fra Miami. Sammen med dette kasinoet driver også stammen et hotell. Politimyndigheter. Stammen opprettet i 1976 et eget politikorps ved navn Miccosukee Police Department. Reservatets egen politistyrke har som formål å beskytte indianerterritoriet, i samarbeid med andre politistyrker. De amerikanske politistyrkene har begrenset makt i indianerreservatet. Miccosukee Police Departments betjenter har offisiell godkjennelse og samme utdanning og trening som andre amerikanske politibetjenter. Politistyrkene som beskytter reservatet har to baser, en i Broward County og en i Miami-Dade County. Rekryteringsmyndigheten. Rekryteringsmyndigheten er en svensk statlig etat som sorterer under Forsvarsdepartementet og har ansvar for bemanning og rekruttering til Sveriges forsvar. Etaten utfører også opptaksprøver som gir grunnlag for rekruttering til andre etater, slik som Sveriges politi. Rekryteringsmyndigheten har sin historie tilbake til 1. juli 1995 da Pliktverket ble opprettet gjennom en sammenslåing av Värnpliktsverket og Vapenfristyrelsen. Pliktverket hadde ansvar for å gjennomføre sesjon og innrullering til forsvarets krigsorganisasjon og senere innsatsorganisasjon da Sverige hadde verneplikt. Ved årsskiftet 2010–2011, i anledning av vernepliktens opphør, ble Pliktverket omdannet til Rekryteringsmyndigheten. Etatens hovedkontor ligger i Karlstad, mens opptaksprøver og medisinske tester gjennomføres i Kristianstad, Stockholm og Göteborg. Ana Radović. Ana Radović (født 21. august 1986) er en montenegrinsk håndballspiller. Hun spiller for KIF Kolding og deltok i Montenegros tropp under Håndball-VM 2011 og sommer-OL 2012 i London. Försvarsexportmyndigheten. Försvarsexportmyndigheten (FXM) er en svensk statlig etat som ble opprettet 1. august 2010 og sorterer under Forsvarsdepartementet. FXM har til oppgave å fremme svensk forsvarseksport når den er av forsvarspolitisk interesse. Etaten støtter selskapers forsvarsnyttige eksport og representerer staten ved forsvarseksportavtaler, for eksempel er det FXM som har ansvar for de statlige JAS 39-kontraktene med Tsjekkia, Ungarn og Thailand. Etatens eksportfremmende virksomhet omfatter, foruten forsvarsmateriell, militær teknologi for sivile formål, ettersom militær teknikk ofte må anvendes i sivile sammenhenger for å være lønnsom for selskapene. Radmila Miljanić. Radmila Miljanić (født 19. april 1988) er en montenegrinsk håndballspiller. Hun spiller for ŽRK Budućnost og deltok i Montenegros tropp under håndball-VM 2011 og sommer-OL 2012 i London. 16. serierunde i Adeccoligaen 2012. 16. serierunde i Adeccoligaen 2012 startet søndag den 5. august med kampen mot klokka 15.00, og ble avsluttet klokka 18.00 samme dag med de resterende 7 kampene. Åsmund S. Lærdal. Åsmund Sigurd Lærdal (født 1914, død november 1981) var en norsk industrigründer fra Stavanger. Åsmund S. Lærdal er gründer av det verdensomspennende firmaet Laerdal Medical AS med hovedkontor i Stavanger. I 1940 startet han «Åsmund S. Lærdal forlag». Forlagsdriften omfattet utgivelser av ulike håndbøker, kalendere, postkort og senere også billed- og aktivitetsbøker og puslespill for barn. I 1943 mens forlagsvirksomheten fortsatte å vokse etablerte han seg i tillegg som leketøysprodusent under navnet Tomte småvareindustri. Lekene ble produsert i trevirke og allerede 3 år etter oppstarten var bedriften ansett som landets største leketøysprodusent. Allerede tidlig på 1950-tallet begynte Åsmund S. Lærdal å produsere leketøy i mykplast. Anne-dukken og Tomte-bilene ble raskt veldig populære artikler og førte også til omfattende eksport av leketøy fra Stavanger. Dette ble også starten på det som senere skulle bli bedriftens kjernevirksomhet, nemlig livredningsutstyr. I 1960 ble den første livredningsdukken presentert for markedet. Siden har millioner av mennesker verden over trent på praktisk gjenopplivning på "Resusci Anne". Forlagsvirksomheten ble avsluttet i 1975 og 3 år senere ble leketøysproduksjonen nedlagt til fordel for ensidig produksjon av livredningsutstyr inne hjerte-lunge-redning. På 80-tallet var også produksjon av hjertestartere en del av virksomheten. Åsmund S. Lærdal fikk 3 barn, den yngste, Tore Lærdal, overtok driften av familiebedriften etter farens plutselige bortgang i 1981. Ian Millar. Ian Millar (født 6. januar 1947) er en canadisk rytter. Han er utøveren med flest olympiske deltagelser uansett sport. Han deltok for første gang under Sommer-OL 1972 i München og har – med unntak av OL 1980 – deltatt i alle sommer-OL til og med 2012 i London. Dette var hans tiende deltagelse. Millars eneste medalje er en sølvmedalje i sprangridning for lag under Sommer-OL 2008 i Beijing. Kringkastingsnemda. Klagenemnda for kringkastingprogram, også kalt Kringkastingsnemda, er en statlig nemd hvis formål er å prøve om program sendt i norske kringkastingsendinger har behandlet noen utilbørlig og om det har krenket privatlivets fred. Den prøver om kringkastingsselskapets avgjørelse i sak om beriktigelse av uriktige opplysninger er i samsvar med god skikk. Klagegrunnlag. Klagenemnda behandler klager mot NRK og kringkastingsselskaper med norsk konsesjon, herunder TV 2, TVNorge, P4, nærradioer og lokalfjernsyn. Programmer sendt fra utlandet - som f. eks. TV3 - eller formidlet på videokassett, faller utenfor nemndas mandat. Bortsett fra i saker vedrørende krenkelse av privatlivets fred, vil nemnda normalt pålegge kringkastingsselskapet å offentliggjøre avgjørelsen. I saker om krenkelse av privatlivets fred vil nemnda i noen tilfelle pålegge offentliggjørelse i anonymisert form. Når offentliggjørelse pålegges, sender nemnda ut pressemelding om avgjørelsen. For at nemnda skal behandle en klage, må klageren være «direkte berørt». Loven omtaler den som kan være utilbørlig behandlet som «noen». Dette kan forstås som en person, en bedrift, en organisasjon, en etat etc. Nemnda har satt krav til at det skal gjelde interessene til identifiserbare personer eller grupperinger. Mer generelle rasistiske omtaler faller for eksempel utenfor nemndas virkeområde. Sammensetning. Nemnda består av seks medlemmer med personlige varamedlemmer, som oppnevnes av Kulturdepartementet for fire år. Tre av medlemmene (med personlige varamedlemmer) oppnevnes etter forslag av kringkastingssektoren. Departementet oppnevner nemndas leder blant de seks medlemmene. Nemndas leder og dennes varamedlem skal oppfylle de alminnelige vilkår for å være dommer. Nemndas sekretær tilsettes av departementet. Grundläggande militär utbildning. Grundläggande militär utbildning (GMU) er den grunnleggende opplæringen i Sveriges forsvar, og første skritt for nyansatte soldater. GMU erstattet vernepliktsforsvarets grunnleggende soldatutdanning, GSU. Men liksom GSU har GMU tre måneders grunnopplæring før de nye soldatene fortsetter sin karriere. Nå kan de som påbegynner en bane innen forsvaret velge hvordan de vil fortsette sin militære fremtid, om man oppfyller de krav som forsvaret stiller, eller vil gå videre innen hjemmevernet. GMU kan forenklet sies å ligne en kort verneplikttjeneste. Det er først etter GMU at man kan opptas til aspirantutdanningen i det svenske forsvaret. Den som deltar i GMU benevnes rekrutt. Kozai-mekanismen. Innen himmelmekanikk forårsaker Kozai-mekanismen, eller Lidov–Kozai-mekanismen, periodiske vekslinger mellom inklinasjonen og eksentrisiteten til en bane. Det vil si at librasjon (pendling rundt en konstant verdi) oppstår i perihelargumentet. Effekten ble beskrevet i 1961 av den sovjetiske spesialisten i romdynamikk Mikhail Lidov () under analyser av banene til kunstige og naturlige satellitter rundt planeter. Den japanske astronomen Yoshihide Kozai beskrev også effekten under analysering av banene til asteroidene i 1962. Siden har denne effekten blitt funnet å være en viktig faktor i formingen av banene til irregulære måner rundt planeter, transneptunske-objekt og noen eksoplaneter og stjernesystemer. Kinas nasjonale temuseum. Kinas nasjonale temuseum () ligger i Hangzhou i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det presenterer teproduksjon og forskjellige typer te. Ringavatnet. Ringavatnet er en innsjø som ligger i Meldal kommune i Sør-Trøndelag og som er en del av vassdraget Vorma/Orkla. Vannet får tilsig fra flere små bekker i området (Svartbekken, Nåvårdalsbekken, Gjelvollbekken og Langbekken) med opphav fra mindre tjern og myrvann. Vannet er sammenkoblet med Hostovatnet i nord, kun skilt med det mindre sundet "Vaulen". Også den mindre tilløpselven Bjøråa renner inn i Ringavatnet, med kilde fra Malisætertjønna samt Nedre- og Øvre Gruvdammen. Denne er sterkt preget av lokal forurensing fra den nedlagte gruven Dragset Verk, hvor nedbør og grunnvann som kommer i kontakt med veltemasser fører til sur avrenning med tungmetaller som i større grad påvirket miljøet i Ringavatnet, men som i mindre grad påvirker den forurensningsutsatte elven Orkla. I likhet med Hostovatnet har Ringavatnet også et rikt fiskeliv med blant annet ørret og røye, samt et rikt fugleliv. Suzana Lazović. Suzana Lazović (født 28. januar 1992) er en montenegrinsk håndballspiller. Hun spiller for ŽRK Budućnost og deltok i Montenegros tropp under håndball-VM 2011 og sommer-OL 2012 i London. Skogbrukets Kursinstitutt. Skogbrukets Kursinstitutt (SKI), er en landsdekkende organisasjon som har til formål å formidle kompetanse og informasjon om skog- og naturbruk til skogeiere, næringsutøvere og skoleverk. SKI ble stiftet i 1958 etter initiativ av Det norske Skogselskap, og er organisert som en forening med 38 skogbruksorganisasjoner og -institusjoner som medlemmer. Skogeier Mikael Løken er styreleder, og Sjur Haanshus er administrerende direktør. SKI har 25 ansatte, og har kontorer på Honne i Gjøvik kommune. I tillegg er 50 instruktører i kursserien «Aktivt Skogbruk» lokalisert over hele landet, og knyttet til SKI som deltidsansatte. SKI utvikler og arrangerer kurs innen en rekke skogfaglige områder, bioenergi, jakt- og viltforvaltning og reiseliv. Kursene har ulik varighet og omfang, og gjennomføres både som fysiske samlinger og som nettkurs. I tillegg til å utvikle og gjennomføre kurs og konferanser, utfører SKI ulike konsulenttjenester og prosjektoppdrag og både innenlands og utenlands. «Aktivt skogbruk» er en landsdekkende kursserie i skogbruk, myntet på skogeiere, skogsarbeidere og skogsmaskinførere. Kursene gjennomføres desentralt, og ledes av instruktører lokalt. Kursene er også aktuelle for andre grupper som benytter motorsag eller annet skogbruksredskap i sitt arbeid eller på fritiden (for eksempel vedhoggere). SKI har også ansvaret for utvikling og drift av undervisningsprogrammet «Lære med skogen», som er et naturlæreprogram bygget opp som et tverrfaglig, pedagogisk hjelpemiddel på skolens premisser. «Lære med skogen» tilbyr undervisningsopplegg som passer fra barnehage til høgskole (lærerutdanningen). Piotr Wala. Piotr Adam Wala (født 16. desember 1936 i Bystra Śląska) er en polsk tidligere skihopper som representerte Legia Zakopane. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i årene 1961-1967, og ble nummer 11 sammenlagt i 1965/66. Beste plassering i enkeltrenn i Hoppuka var 9. plass i Oberstdorf 30. desember 1965. Han var med i VM i 1962 og 1966, med 8. plass i storbakken i Zakopane i 1962 som beste plassering. I OL i Innsbruck i 1964 ble han nummer 15 i storbakken i Innsbruck og 22 i normalbakken i Seefeld. Han ble polsk mester i både stor- og normalbakke i 1962 og i stor bakke i 1963. Wala skulle ha deltatt i Hoppuka 1959/60, men alle Østblokklandene trakk seg fordi arrangøren i Oberstdorf nektet å heise det østtyske flagget. I stedet ble det arrangert renn i Øst-Tyskland, der han skadet kneet i et fall, og han gikk glipp av OL i Squaw Valley i 1960. I skiflygingsuka i Bad Mitterndorf (Kulm) i 1962 ble han nummer 3 og satte polsk lengderekord med 128 meter. Piotr Wala er gift med Natalia Kot, som tok OL-bronse i turn i 1956. Deutsches Zentrum für Luft- und Raumfahrt. Deutsches Zentrum für Luft- und Raumfahrt (DLR) (det tyske senteret for luft- og romfart) er Tysklands myndighet for romfart. DLR ble grunnlagt i 1969 under navnet "Deutsche Forschungs- und Versuchsanstalt für Luft- und Raumfahrt". Forgjengeren og historien strekker seg tilbake til 1907. DLR er et forskningssentrum for luft- og romfart, energi og trafikk. Det har sitt hovedkontor i Köln, men har virksomheter i flere andre byer. DLR er aktiv gjennom sin forskning og utvikling i ulike samarbeid nasjonalt og internasjonalt. Majda Mehmedović. Majda Mehmedović (født 25. mai 1990) er en montenegrinsk håndballspiller. Hun spiller for ŽRK Budućnost og deltok i Montenegros tropp under håndball-VM 2011 og sommer-OL 2012 i London. Zbigniew Klimowski. Zbigniew Klimowski (født 18. januar 1967 i Nowy Targ) er en polsk tidligere skihopper og nåværende trener som representerte Podhale Nowy Targ og Legia Zakopane. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka og verdenscupen i årene 1985-1992, uten å oppnå noen topplasseringer. Hans eneste verdenscuppoeng fikk han da han ble nummer 15 i Holmenkollen 20. mars 1988, noe som ga ham 73. plass sammenlagt i verdenscupen 1987/88. Hans beste sammenlagtplassering i Hoppuka var 55. plass i 1991/92. I VM i Oberstdorf i 1987 ble han nummer 54 av 67 deltakere i normalbakken, 62 av 66 i storbakken, og han var på det polske laget som ble nummer 13 av 17 lag i lagkonkurransen. Han ble nummer 18 i VM i skiflyging i Oberstdorf i 1988. Under OL i Albertville (Courchevel) i 1992 var han eneste polske hopper, men han fikk influensa og kunne ikke være med i normalbakkerennet. Han deltok likevel i storbakken, og ble nummer 49 av 59 deltakere. Klimowski ble polsk mester i normalbakke i 1992. Etter at han avsluttet karrieren som aktiv hopper, har han vært trener. I 2008 ble han trener for det polske A-landslaget, under hovedtrener Łukasz Kruczek. Aragón (elv). Aragón (spansk: "Río Aragón", katalansk: "Riu Aragó", baskisk: "Aragon Ibaia") er en 195 km lang elv i nordøst-Spania som har sitt utspring 2050 moh i Astún i Huescaprovinsen. Den er en av elven Ebros sideelver. Fra kilden i Aragón, sentralt i Pyreneene ved grensen til Frankrike, forlater den høyfjellet og flyter mot sør frem til Jaca, dreier der mot vest og går over i Zaragozaprovinsen der Yesademningen med sitt vannkraftverk lager en kunstig innsjø. Etter at vannet har passert gjennom vannkraftverket renner elven i sørvestlig retning gjennom Navarraregionen, før den til slutt munner ut i Ebro ved Alfaro. Det historiske kongeriket Aragón fikk sitt navn fra elven, akkurat som den senere autonome regionen Aragón. Elven er videre hovedpersonen i diktet «Tarantella» som forteller om hvordan den oversvømmet en kro og drepte danserinnen Miranda og mange fler. Molokkspringape. Utbredelse. Molokkspringapearten "(Cellicebus moloch)" er utbredt i det nordlige Sør-Amerika Alle de minst 20 springapeartene har tett, myk pels, liten, tettbygd kropp, korte bein og armer, og - noe som er karakteristisk for vestaper av denne størrelsen - ører som nesten er skjult i pelsen. De eter hovedsakelig frukt, blader, frø og larver. Pelsen på ryggen er brunspettet og buken er vanligvis oransje. Den uanselige pelsfargen og de trege bevegelsene kamuflerer dem i trærne rundt sumper og tjern. Hunn og hann danner tette parforholdog forsvarer et territorium på 6-12 hektar. De tvinner halene sine sammen og synger duett like etter daggry for å opprettholde familie- og parbåndene, og for å hevde reviret. Marc W. Buie. Marc W. Buie er en amerikansk astronom og planetolog. Han fikk sin doktorgrad i planetologi fra University of Arizona i 1984. Han jobber ved Lowell-observatoriet og har oppdaget en rekke asteroider. Han var med i Pluto Companion Search Team som i juni 2005 oppdaget de to plutomånene Nix og Hydra. Asteroiden 7553 Buie er oppkalt etter ham. Timeout. Timeout er i idrettens verden en avbrytelse av spillet. Det er enten når dommeren ber tidstagerbordet om å stanse kampklokken (en dommertimeout) eller når en funksjonær (typisk treneren) fra et av de deltagende lagene ber om det. I sistnevnte tilfelle vil det hete en "team timeout", fordi det er et lag (engelsk: "team") som ber om en pause, så de kan snakke om taktikk. Hvor en dommertimeout varer inntil en dommer starter spillet igjen, har en team timeout normalt en begrenset varighet. I håndball varer den ett minutt. Ion Luchianov. Ion Luchianov (født 31. januar 1981 i Criuleni) er en moldovsk friidrettsutøver, som konkurrerer i hinderløp. Luchianovs gjenombrudd kom da han fikk sølvmedalje ved universiaden 2005 på 3 000 meter hinder. Ved Sommer-OL 2008 kom han på tolvte plass i finalen på 3 000 meter hinder med tiden 8.27,82. Fire år senere, under Sommer-OL 2012 ble han nummer ti på distansen med tiden 8.28,15. Han har dessuten deltatt ved OL 2004 samt VM 2005 og 2009 uten å nå finalen. I VM 2011 ble han nummer åtte i finalen med 8.19,69. Hårek Elvenes. Hårek Elvenes (født 17. juni 1959 i Sortland) er en norsk politiker (H). Han har examen artium fra reallinjen ved Sortland gymnas fra 1978, og tok utdannelse ved Hærens ingeniørskole 1978–1981 og Ingeniørvåpenets befalskole på Hvalsmoen i 1981. Han tjenestefjorde som befal i ingeniørkompaniet i Brigaden i Nord-Norge 1981–1984. Elvenes er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI fra 1991 og Master of Business Administration (MBA) fra Norges Handelshøyskole fra 2005. Han var formann 1984–1985 og anleggsleder 1985–1987 i Aker Entreprenør AS, kontraktsleder i Norwegian Contractors AS 1991–1995, controller i Eeg-Henriksen AS 1995–1996, controller 1996–1999 og økonomidirektør 1999–2003 i Veidekke ASA samt bedriftsrådgiver i Ellefsen & Nilsen AS 2005–2007. Fra 2007 er han regionsjef for Nord-Norge i Forsvarsbygg. Elvenes har vært medlem av Bærum kommunestyre siden 1995, vararepresentant til Stortinget siden 2005 og leder i Akershus Høyre siden 2012. Han var Høyres gruppeleder i Bærum kommunestyre 2003–2007, medlem av formannskapet 1999–2007, leder i Bærum Høyre 2000–2004 og 1. nestleder i Akershus Høyre 2004–2012. Okej. Okej var et svensk ungdomsblad som eksisterte fra 1980 til 2010. Det inneholdt i hovedsak pop- og rockmusikk, samt en del aktuelle filmer og TV-serier. Bladets målgruppe var ungdom av begge kjønn. Det ble grunnlagt av fotografen Hans Hartwig og hadde sin storhetstid på 1980-tallet. Samantha Fox, Europe, Herreys, Alphaville, Kiss og Twisted Sister var noen av artistene som ofte prydet forsidene på 1980-tallet. På 1990-tallet ble det et større fokus på amerikanske TV-serier som "Melrose Place" og "Beverly Hills 90210". Bladet inneholdt også en rekke posters av kjente artister. Popularitet og utbredelse. "Okej" var Sveriges største popmagasin på 1980-tallet og solgte 156 000 eksemplarer sommeren 1984. Undersøkelser viste at rundt 500 000 svenske ungdommer leste bladet månedlig på midten av 1980-tallet. Det er i ettertid blitt regnet som det mest innflytelsesrike tidsskriftet som har eksistert for ungdom i Sverige. Ved inngangen til 1990-tallet dalte bladets suksess en del. Ved siden av diverse plakater og billedreportasjer av kjente musikere var det alle nakenbildene av Samantha Fox som brakte bladet til dens popularitet på 1980-tallet. Bladet var også i salg i Norge og var blant de mest solgte utenlandske magasiner blant ungdom fra 1980-tallet og frem til slutten av 1990-tallet. Men etter milleniumsskiftet dalte salget kraftig også i Norge. De solgte rundt 10 000 eksemplarer i Norge på det meste. Bladet ble sett på som en konkurrent til norske Topp. Kontrovers. Bladet skapte forholdsvis mye debatt i Sverige da de i 1984 begynte å satse på Heavy Metal-band. Reaksjonene ble spesielt sterke etter en billedreportasje om Blackie Lawless og den ekstreme metall-gruppa W.A.S.P.. Nedleggelse. I januar 2011 besluttet dens eiere å legge ned bladet. Siste nummer ble utgitt høsten 2010 med Rihanna på forsiden. Historie. "Okej" ble startet i 1980 av den tyske fotografen Hans Hartwig. Bladet bygde på restene av det som var ungdomsbladet "Poster" (også stiftet av Hartwig). Det utkom i pocketformat den første tiden, og det var først i 1981 at det fikk den formen som det hadde under sin storhetstid. Sophienkirche (Berlin). SophienkirkeSophienkirche er en evangelisk kirke i Spandauer Vorstadt i Mitte i Berlin. Kirken er omgitt av en gravlund som lenge har vært ute av bruk. Gravlunden ligger i umiddelbar nærhet til Hackesche Höfe. Grunnstenen ble lagt i Fredrik I av Preussens levetid (død 25. februar 1713) og den skulle oppkalles etter hans tredje hustru Sophie Luise av Mecklenburg-Schwerin. Under innvielsen 18. juni 1713 var imidlertid Sophie Luise høyst uønsket og kirken ble kalt "Spandauische Kirche". Først under Fredrik II av Preussens regjeringstid ble kirken kalt Sophienkirche, et navn den også har hatt siden. Barokktårnet ble påbygd 1732 til 1734. Kirken ble ombygd av Friedrich Schulze i 1891 til 1892. Taket ble da løftet og en alternisje ble tilføyd øst i kirken. Det gjenværende interiøret er hovedsakelig fra denne restaureringen. På kirkens utside er det minnesmerker over poetene Karl Wilhelm Ramler og Anna Louisa Karsch. Gravlunden omfatter graven til Carl Friedrich Zelter, stifteren av Sing-Akademie zu Berlin. Beatriz Fernández Ibáñez. Beatriz Fernández Ibáñez (født 19. mars 1985) er en spansk håndballspiller. Hun spiller for det spanske laget Bera Bera og deltok i Spanias tropp under sommer-OL 2012 i London. Hun var også med på laget som tok sølv under Håndball-EM i 2008. Janusz Waluś. Janusz Waluś (født 3. november 1953 i Wrocław) er en polsk tidligere skihopper som representerte BBTS Włókniarz Bielsko-Biała. I OL i Innsbruck i 1976 ble han nummer 39 av 54 deltakere i storbakken i Innsbruck og 52 av 55 i normalbakken i Seefeld. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka 1975/76 og 1976/77, og ble nummer 50 og 57 sammenlagt, med 14. plass i Oberstdorf 30. desember 1975 som beste plassering i enkeltrenn. Waluś ble polsk mester i normalbakke i 1977. Jan Kawulok. Jan Kawulok (født 27. januar 1946 i Wisła) er en polsk tidligere kombinertløper som representerte Wisła Istebna og Start Wisła. Han ble nummer 20 i OL i Grenoble i 1968 og 17 i VM i Štrbské Pleso i 1970. Han ble to ganger polsk mester - i spesielt hopp, normalbakke i 1971 og på 4 x 10 kilometer stafett i 1972. I senere år har han vært trener for yngre skiløpere i Wisła. Jan Kawulok er fetter av kombinertløperen Stanisław Kawulok, som også har deltatt i OL. Peveril Castle. Peveril Castle sett fra Cavedale med Lose Hill i bakgrunnen. Peveril Castle (også kalt for "Castleton Castle" eller "Peak Castle") engelsk festning fra senmiddelalderen som i dag er i ruiner. Den ligger i grevskapet Derbyshire sentralt i England med utsyn over landsbyen Castleton. Den ble opprettet en gang mellom den normanniske erobringen i 1066 og den første skriftlige omtalen i Dommedagsundersøkelsen i 1086 av William Peveril, som holdt land i Nottinghamshire og Derbyshire på vegne av kongen. Landsbyen Castleton dro fordeler av festningens tilstedeværelse som fungerte som et administrativt senter for et uavhengig herresete kalt Peak. Landsbyen ble det økonomiske senteret for herresetet. Festningen gir utsyn utover Hopedalen og Cave Dale. William Peveril den yngre arvet sin fars eiendommer som i 1155 ble konfiskert av kong Henrik II. Mens festningen var i kongelig eie besøkte Henrik den i 1157, 1158, og 1164, den første gangen som vert for kong Malcolm IV av Skottland. Under opprøret i 1173–1174 ble festningens garnison økt fra portvakt og to vaktmenn til en styrke på 20 ridder delt med festningene Bolsover og Nottingham. Jarlene av Derby hadde et krav på Peverilfamiliens eiendommer gjennom ekteskap, og i 1199 betalte William de Ferrers, 4. jarl av Derby, 2000 mark for herresetet Peak, men festningen forble i kongelig kontroll. Det nærmeste Peveril Castle kom til kamp var i 1216 da kong Johan av England ga festningen til William de Ferrers, men kastellanen nektet å gi fra seg kontrollen. Selv om de begge støttet kong Johan, autoriserte kongen jarlen å bruke makt for å avsette kastellanen, som til sist kapitulerte, skjønt det er ingen bevis for at festningen ble overfalt. I 1223 ble festningen gitt tilbake til kronen. På 1200-tallet var det perioder av utbygninger av borgen, og ved 1300 hadde dens endelige form blitt etablert. Mot slutten av 1300-tallet ble herresetet gitt til John av Gaunt, hertug av Lancaster. Ettersom han hadde liten bruk for festningen, beordret han en del av dens materialer til fjernet for bruk andre steder, noe som markerte begynnelsen på dens nedgang. Siden John av Gaunt har festningen blitt administrert av hertugdømmet Lancaster. Peveril Castle ble mindre viktig administrative og ved 1609 var det «meget i ruiner og tjente til ingen nytte». I 1823 benyttet forfatteren Walter Scott festningen som setting for romanen "Peveril of the Peak" og med handling fra tiden rundt 1678. Stedet er i dag håndtert av English Heritage og er omgitt av en nasjonalpark. Peveril Castle er beskyttet som et Scheduled Monument, det vil si vernet arkeologisk område, og bygningsvern gradert I. Historie. Peveril Castle står markant på en kalksteinsrygg over den vestlige enden av Hopedalen midt i et oldtidslandskap. På nordsiden av dalen er Mam Tor, en bygdeborg fra bronsealderen, og rundt 3 km øst ved sognet Brough and Shatton står den romerske castrum "Navio". Dalen danner en naturlig kommunikasjonslinje og dens betydning hadde sin årsak til de verdifulle mineralressursene i området, særskilt bly. Den smale festningen Hope Castle lå halvveis ned i dalen. Festningens grunnlegger, William Peveril, var en av de fransktalende normannere som fulgte Vilhelm Erobreren i erobringen av angelsaksiske England. Han ble belønnet for sin innsats i erobringen. Den første bevarte nedtegnelsen av ham i England er i 1068 da han ble begunstiget med den nye festningen i Nottingham av Vilhelm Erobreren som da var i prosessen med å underlegge seg Midtlands og nordlige England. Det er en fortelling om at Perveril var Vilhelms illegitime sønn, men det er ubekreftet og ikke underbygd. Ved Dommedagsbokens undersøkelser i 1086 hadde Peveril blitt en mektig landeier med forpaktet jord i Nottinghamshire og Derbyshire. Det nøyaktige året han begynte å opprette borgen er usikkert, skjønt det må ha vært påbegynt før 1086 da det er nedtegnet i Dommedagesboken, en av 48 festninger som er nevnt i undersøkelsen og den eneste i Derbyshire. Festningen ble nedtegnet som stående ved Pechesers, noe som har blitt oversatt til «Peak's Tail» eller «Peak's Arse». Selv om de første stadiene i byggingen av tidlige normanniske festninger ble bygd i tømmer, synes det som om Peveril Castle har vært planlagt og utført i stein fra begynnelsen. William Peveril hadde forvaring på kongelig land som distriktet Hope, og selv om han hadde egne eiendommer, støttet han seg jevnlig på kongelig gunst for å opprettholde makt på denne måten. I 1100 ga den nye kongen, Henrik I av England, William Peveril «hans domene i Peak». Det betydde at Peak ble et uavhengig herresete under William Peverils kontroll, og festningen ble et viktig sentrum for administrasjon av området, som innsamling av skatt. Det nærliggende Castleton trakk fordel av festningens nye status og begynte å vokse som herresetets økonomiske hjerte. William Peveril døde i 1114 og ble etterfulgt av sin sønn, William Peveril den yngre. I borgerkrigen som var kjent som det engelske kaos mellom kong Stefan og keiserinne Matilda, støttet Peveril den tapende siden, og hans lykke fikk en nedtur da han ble tatt til fange under slaget ved Lincoln i 1141. I 1153 ble han mistenkt for å ha forsøkt å forgifte Ranulf de Gernon, 4. jarl av Chester. Det samme året anklaget den framtidige kong Henrik II ham for «plyndring og forræderi» og truet med å konfiskere hans eiendommer og gi dem til jarlen av Chester. To år senere gjennomførte Henrik, nå konge, denne trusselen. Jarlen av Chester var på denne tiden død og kongen beholdt derfor eiendommen for seg selv. Atter under kongelig kontroll, ble Peveril Castle det administrative sentrum for Forest of High Peak. William Peveril den yngre døde i 1155 og da hans eneste mannlige etterkommer hadde dødd før ham, var det opp til hans datters ektemann, Robert de Ferrers, 2. jarl av Derby, å opprettholde familiens krav på de konfiskerte eiendommene. Kong Henrik II besøkte Peveril Castle ved tre anledninger under sitt styre; under det første besøket i 1157 var han vert for kong Malcolm IV av Skottland som ga Henrik sin hyllest etter å ha avgitt Cumberland og Westmorland til den engelske kongen. Henrik besøkte stedet igjen i 1158 og 1164. Da en gruppe baroner ledet av Henriks sønner – Henrik den unge konge, Geoffrey II, hertug av Bretagne, og prins Rikard, den senere Rikard Løvehjerte – gjorde opprør mot kongens styre, brukte Henrik 116 pund på byggingen av festningene Peveril og Bolsover i Derbyshire. Garnisonen ble også forsterket; tidligere hadde Peveril ble voktet av to vaktmenn og en portvakt, men dette ble utvidet til en styrke på 20 riddere som ble delt mellom festningene i Bolsover og Nottingham i tiden under kongssønnenes opprør. Etter at opprøret ble avsluttet i 1174 ble det tatt ytterligere skritt for å forbedre Peveril Castle, og «Pipe rolls», en samling finansielle opptegnelser, har nedtegnet de kongelige utgiftene og viser at det mellom 1175 og 1177 ble benyttet 184 pund på byggingen av et borgtårn. Bygging i stein ville ha vært en kostbar foretakende, og selv om Peverils borgtårn var lite, viste moderate steinfestninger som eksempelvis det samtidige Orford Castle, at det kunne koste tusenvis av pund. Henrik IIs gjennomsnittlige inntekter under hans styre er beregnet til rundt 10 000 pund i året. Den svake bevarelsen av dokumentkilder betydde at det er usikkert når deler av festningen ble bygget, og arkeologiske undersøkelse har ikke klart å datere steinverket. Henrik II døde i 1189 og ble etterfulgt av sin sønn Rikard Løvehjerte. Kort tid etter hans kroning ga kongen herresetet Peak, inkludert festningen til sin bror Johan. Mens Rikard var på korstog gjorde Johan opprør; da Rikard kom tilbake til landet, konfiskerte han herresetet. Johan tok den engelske tronen i 1199 etter Rikards død. William de Ferrers opprettholdt kravet til jarlenes av Derby til eiendommene til Peveril. Han betalte kong Johan 2000 mark for herreskapet Peak, men kronen beholdt besittelsen av festningene Peveril og Bolsover. Johan ga til sist Ferrers disse festningene i 1216 for å sikre seg hans støtte i møte med den landsomfattende opprøret mot seg. Imidlertid nektet kastellanen (slottsforvalteren) Brian de Lisle nektet å overgi dem. Selv om både Lisle og Ferrers støttet Johan, ga kongen Ferrers tillatelse til å bruke makt for å overta festningene. Situasjonen var fortsatt kaotisk da Henrik III ble konge etter sin fars død i 1216. Selv om Bolsover falt til Ferrers' styrker i 1217 etter en beleiring, var det ingen indikasjon på at Peveril ble angrepet og det er sannsynlig at Brian de Lisle forhandlet om festningens overgivelse. Ferrers hadde kun besittelse av det ene herskapet da Henrik III ble myndig. Da tiden kom var han motstrebende til å overgi eiendommen, og etter en innledende stillstand overtok kronen kontrollen i 1223. Selv nedtegnelsene over forbruket ved Peveril har blitt bevart fra denne perioden i form av «Pipe Rolls», spesifiserer de ikke hvor mye penger som faktisk ble benyttet. Som et resultat er det uklart hva som utgjorde vedlikehold og hva som var byggearbeid; men Richard Eales som skrev reisehåndboken for English Heritage (2006), antyder at det var to byggeperioder som kostet langt mer enn hva som var vanlig: 1204–1207 og 1210–1212 da 54 og 67 pund ble henholdsvis benyttet. Middelalderhistorikeren Sidney Painter har beregnet at rundt 1200 var det kun syv magnater i England som hadde en årlig inntekt som var mer enn 400 pund og at en ridder lett kunne leve på 10 til 20 pund i året. Resten av 1200-tallet var relativt fredfylt og nedtegnelser viser at Peveril Castle ble vedlikeholdt av kronen. I 1235 besøkte Henrik III stedet og den nordlige muren og brien ble reparert i forberedelse på kongens besøk. Etter betydelig omgang med arbeid i 1250–1252, 1272–1275, og 1288–1290 (da summene på henholdsvis 60, 40, og 151 pund ble benyttet) er det sannsynlig at borgbygningene var fullført og ferdigstilt. Henrik III ga prins Edvard (den senere kong Edvard I) Peveril Castle sammen med Cheshire og de kongelige besittelsene i Wales og Irland. En del landområder, inkludert Peveril, ble gjort til en del av Eleonore av Castillas medgift, og ville komme i hennes besittelse om hennes ektemann, prins Edvard, skulle dø. På denne tiden var herskapet Peak verd rundt 300 pund i året. Ved utbruddet av den andre av baronenes kriger i 1264, ble Peveril Castle okkupert av Robert de Ferrers, 6, jarl av Derby. Simon de Montfort presset Henrik III til å gi ham Peveril, skjønt det ble tatt tilbake av kronen etter de Montforts død i 1265. Festningen ble gitt tilbake til Eleonores medgift; da hun døde før Edvard I, forble det på kongelige hender. Dets inntekter var benyttet for underhold av medlemmer av den kongelige familie, som kong Edvard IIs dronning, Isabella av Frankrike, og deres barn, og kongelige favoritter som Piers Gaveston. I 1331, Edvard III ga herskapet til sin hustru, Philippa av Hainaut. Det ble gitt til John de Warenne, 7. jarl av Surrey, i 1345. Etter at det ble gitt tilbake til den kongelige familie, ble eiendommen gitt til John av Gaunt, Edvard IIIs tredje overlevende sønn, delvis i bytte for jarldømmet av Richmond. John av Gaunts eierskap markerte begynnelsen på Peveril Castles nedgang. Han var den rikeste adelsmannen i England med en rekke festninger som sto til hans disposisjon. Da Peveril Castle var relativt uviktig, besluttet John på ikke å bruke penger på det og i 1374 ga han ordre om fjernet blyet fra dets bygninger slik at det kunne gjenbrukes på Pontefract Castle. Det ble arvet av hans sønn Henrik Bolingbroke, senere kronet som Henrik IV, og det forble under kongelige kontroll, administrert av hertugdømmet Lancaster. Ved begynnelsen av 1400-tallet mistet Peveril mer av sin betydning da de administrative pliktene ble flyttet til et annet sted. Selv om andre festninger som ble styrt av hertugdømmet Lancaster ble utbedret i 1480, er det ingen indikasjon på det samme skjedde ved Peveril. En undersøkelse i 1561 utført av hertugdømmet avslørte at Peveril var i falleferdig tilstand, og som et resultat ble det sammen med Donnington det ene av to festninger som ble forlatt. Festningen var vert for en rekke lokale hoff fram til 1600. En undersøkelse i 1609 fant ut at Peveril var «meget i ruiner og tjente til ingen nytte». Ved et tidspunkt ble festningen benyttet for å huse tamdyr. Med ankomsten av jernbane på 1800-tallet, ble området en turistattraksjon. Hertugdømmet Lancaster gjorde en del reparasjoner på 1800-tallet for å sikre seg at festningens tilstand ikke forverret seg ytterligere, hovedsakelig fjernet bruddstein og la på mørtel. Walter Scotts roman fra 1823, "Peveril of the Peak", forfatterens lengste, hadde sin handling på midten av 1600-tallet og som beskrev festningruinene. I 1932 ga hertugdømmet varetekten av festningen til kontoret "Office of Works", men behold eierskapet. Stedet er i dag bevart av English Heritage, etterfølger av Office of Works. Det omliggende landskapet har blitt beskyttet som en nasjonalpark siden 1951. Peveril Castle er i dag beskyttet som et Scheduled Monument, det vil si vernet arkeologisk område av historisk betydning og beskyttet mot uautorisert endringer, og er gitt bygningsvern av grad I (først listet i 1985) og anerkjent som et internasjonalt betydningsfullt struktur. Det har blitt beskrevet som «kanskje det beste landmerke fra middelalderen i distriktet Peak», og arkitekturhistorikeren Nikolaus Pevsner bemerket at det er «Uten tvil [blant] de viktigste festninger i fylket – faktisk det eneste av betydning». Utforming. Peveril Castle er hovedsakelig i en triangulær form, otnrent 90 ganger 65 meter, liggende på toppen av en ås med utsikt over Hopedalen. Åsen går bratt ned fra festningens omkrets, danner bortimot et stup mot sørøst, og den buktende vegen fra nord markerer den eneste praktiske ankomsten til festningen. Ikke bare ga stedet et naturlig forsvar, men dets prominens ville også ha gjort festningen til meget visuelt symbol på byggherrens makt. Festningen kan ha benyttet den nærliggende landsbyen Castleton for tilgang på proviant. Den hadde oversikt over Hopedalen nedenfor og Treak Cliff, Mam Tor, Black Tor, og Lose Hill. Ankomsten til festningen gikk gjennom porten i en et vakthus i øst. Det var enkelt formet, 7 meter bredt med portpassasje på 2,5 meter tvers over. Lite er blitt bevart, skjønt tidligere tegninger inneholder detaljer av ytterkledning som antyder at strukturen ble bygd på 1100-tallet, kanskje av kong Henrik II eller John av Gaunt. Kurtinet, eller festningsmuren, som innkapslet festningen vitner om flerfoldige byggefaser, med steinverk fra den normanniske perioden – differensiert ved bruken av murverk av typen "opus spicatum", bokstavelig «fastspikret verk», – til moderne reparasjoner. Murkledningen hadde en gangveg på toppen, som ved siden av vakthuset, ville ha stått rundt 5 meter over bakkenivået umiddelbart utenfor festningen. På 1100-tallet ble et tårn på anslagsvis mindre enn 2 meter lagt til nordmuren. I Eales' mening ville den «ha vært av begrenset militær nytte, sammenlignet med det dristige prosjekterte tårnene til senere festninger», men som gjorde det mulig for forsvarerne å anvende flankerende ild langs murens støttepunkter. Landet innefor festningen skrånet nedover fra vest til øst. Lagring av vann ville ha vært av viktighet for festningens garnison, men hvordan de skaffet seg vann er usikkert. Garderoben på borgtårnets utside i sørøst. Den sørlige muren er en moderne erstatning som går langs den samme linjen som middelaldermuren. Det er levninger av to runde eller delvis runde tårn som stikker ut av muren. Den ene er bevart i en slik grad at det er mulig å skjelne bruken av romerske fliser i konstruksjonen, antagelig fra festningen Navio som ligger 3.2 km unna. Det er usikkert om når disse tårnene ble bygd, skjønt det er antatt at de er fra 1200-tallet. Fundamentet marker posisjonen til bygningene som var tilstøtende sørmuren, antagelig den gamle hallen og et kapell. Et dokument fra 1246 har nedtegnet et kapell ved festningen; levninger av bygningen som ligger lengst øst mot sørmuren er antatt å markere stedet for kapellet da det orientert i grovt sett øst-vest. Fundamentene i vestenden av nordmuren markerer hvor festningens herre ville ha spist og underholdt fornemme gjester. Det er uklart når den nye hallen ble bygget, antagelig erstattet den gamle hallen i sør av festningen, skjønt en «gammel hall» er nevnt i et dokument fra 1251, noe som antyder at det eksisterte en ny hall på denne tiden. Kjøkkenet og matlagringen ville ha stått i østenden av hallen, men lite gjenstår av disse strukturene. Bygninger ble også bygd mot den vestlige muren, antagelig leiligheter for gjester av høy status. Selv om hovedinngangen til Peveril Castle var fra nord, var det også en port i vest. En bru strakte seg over en kløft og knyttet festningen til en inngjerding på den andre siden. Da den nøyaktige formen på inngjerdningen ikke har blitt gravd fram, er det usikkert hvordan denne så ut. Dens hensikt er også et emne for spekulasjon, om det var en omstendelig ytre borggård for forsvaret, eller benyttet for lagring og stabling. Borgtårnet eller kjernetårnet utgjør det sørlige hjørnet av Peveril Castle, Byggingen begynte antagelig en gang rundt 1176, tilskyndet av Henrik II. Dets plan er kvadratisk, måler mindre enn 12 ganger 12 meter, og dets brystvern er 15 meter over tårnets fundament. Da bakken var ujevn er den på motsatt side 10,5 meter over bakkenivået. Borgtårnet er liten av størrelse sammenlignet med samtidige kongelige tårn som de ved festningene Dover og Scarborough. I dag er det ytre ru i overflaten, men opprinnelig ville den ha vært glatt. Sørøstsiden, hvor tårnet ble beskyttet fra plyndring av en naturlig kløft, kan man må få en ide om hvordan det en gang så ut. Et framspring i sørøst av tårnet huset en garderobe. Som det var vanlig med normanniske borgtårn, var ankomsten via andre etasje og via en trappeoppgang. Ankomstetasjen ville ha vært et stor offentlig rom og kjelleren benyttet for lager. En smal trapp i østhjørnet tillot tilgang til kjelleren og å kunne gå rundt på toppen av tårnet. Kurdifisering. Kurdifisering (engelsk: ') innebærer at en folkegruppe presses til å identifise seg som kurdisk, eller at et områdes befolkning endres ved at kurdere bosetter seg der. Begrepet har sammenheng med striden om grensedragning for Iraks kurdiske region, og impliserer at kurdiske grupper driver et utilbørlig press mot andre etniske grupper i Nordirak, som turkmenere og assyrere.. Enkelte grupperinger hevder også at det drives kurdifisering overfor yezidiene, og dermed at disse ikke egentlig er kurdere. Nakenbading. Nakenbading henviser til den handling å bade utendørs uten svømmedrakt eller badetøy. Å bade naken er «lykke for noen og utenkelig for andre.» Å bade med klær er en relativ ny oppfinnelse. Tidligere badet folk som regel nakne da badedrakter ikke eksisterte før på slutten av 1800-tallet, skjønt helst menn og kvinner hver for seg. Det finnes ingen lov mot nakenhet i Norge, men uanstendig oppførsel er forbudt. Det finnes også en rekke strender som er godkjent som nakenbadestrender. Andre er uoffisielle nakenbadestrender der det er vanlig at folk bader uten klær. En som liker å bade naken er ikke nødvendigvis en naturist eller nudist. Mange som liker å bade naken liker ikke nødvendigvis å gå naken i andre sammenhenger. Begrepet. Nakenbading som er begrep er benyttet i en nøytral tone for å beskrive svømming utendørs i ikke oppvarmet vann, men det er også benyttet når det refereres til være i boblebad eller varme kilder. Nakenbading har ikke nødvendigvis et element av noe seksuelt knyttet til seg da det er en hyggelig aktivitet mellom platoniske venner. I utlandet bør man forhøre seg først før man bader naken om gjeldende lover eller tradisjoner for bluferdighet eller anstendighet, men i Norge er et diskret nakenbad ikke en prioritert sak verken hos politiet eller domstolene. Seksuell atferd på et offentlig område er noe helt annet, det er ikke akseptert verken på nakenbadestrender eller andre steder. På engelsk også benyttes foruten «naked» eller «nude swimming» også «skinny dipping», først nedtegnet bruk på 1950-tallet. Historie. Smågutter som bader i India. Før midten av 1800-tallet var nakensvømming alminnelig. Presten og nakenbaderen Francis Kilvert (1840–1879), kjent for sine dagbøker som beskrev livet ute på den engelske landsbygda, beskrev menns badevaner som da begynte å komme på moten som «et par av meget korte underbukser, røde med hvite striper». Illustrasjoner av badende kvinner fra samme periode, på midten av 1850-tallet, viser at deres badedrakter var langt mer besværlige. Benjamin Franklin, en ivrig svømmer, eide en kopi av "Art of Swimming" av Melchisédech Thévenot, en bok som populariserte brystsvømming, hadde mange illustrasjoner av nakensvømmere. Av andre berømte amerikanere er kanskje presidentene John Quincy Adams og Theodore Roosevelt de mest kjente nakensvømmerne. Roosevelt har beskrevet hans nakensvømming i elven Potomac med sitt «tenniskabinett» i sin selvbiografi: «Om vi svømte i Potomac, tok vi vanligvis av oss klærne». Sitater fra Francis Kilverts dagbøker, som vist i Cec Cinders "The Nudist Idea" (1998) viser overgangen i England på 1870-tallet fra en akseptering av nakensvømming til påbudt bruk av badedrakt. Kilvert beskriver «en herlig følelse av frihet i å kle av seg i åpen luft og løpe naken til havet». Selv om moderne badetøy er mer praktisk enn tidligere, er nakensvømming ganske vanlig aktivitet utenfor urbane strøk hvor uønsket publikum er mer usannsynlig. I norske fjell hvis været er varmt og man er svett og sliten, er nakenbading heller regelen enn unntaket da mange gjerne tar en forfriskende dukkert i et brevann eller i en foss. De færreste pakker badetøy i ryggsekken. På fjellet er man også ganske trygg på å være i fred fra andre, og i tillegg vil vannet være så pass kaldt at dukkerten skjer ganske rask. I eksempelvis USA er det ulike delstatslover, og nakensvømming er hovedsakelig begrenset til private steder grunnet bekymringer for offentlig anstendighet. Forfatteren Ernest Thompson Seton (1860–1946) har i 1902 beskrevet nakenbading som en av de fremste aktivitetene i ungdomsbevegelsen Woodcraft Indians, en amerikansk forløpet til speiderbevegelsen i USA, som han var med på å opprette. Før YMCA (opprinnelig "Young Men's Christian Association"), en økumenisk organisasjon basert på kristne verdier, tillot kvinner tidlig på 1960-tallet, var badebukser ikke tillatt i svømmebassengene, og klasser i videregående skoler i USA hadde ofte tilsvarende regler ved å sitere det upraktiske ved å tilby og vedlikeholde sanitært svømmeutstyr og ved at svømmebassengenes filtreringssystem ble gjengrodd av fibre fra badeutstyret. Disse reglene var vanlig grunnet oppfatningen at det var ikke noe galt eller seksuelt ved at medlemmer av samme kjønn var nakne, særlig i kontekst av innendørs aktivitet blant likeverdige i «kledd slik de ble født». I en del områder i USA strakte dette seg fram til tidlig på 1970-tallet. I en del skoler i England, eksempelvis gymnaset Manchester Grammar School, var nakensvømming obligatorisk fram til 1970-tallet. Dette var tilfellet også for en del amerikanske videregående skoler. En Roper-undersøkelse av 2006 viste at rundt 25 prosent av alle amerikanske voksne har svømt naken minst en gang, og at 74 prosent mente av nakensvømming burde bli tolerert ved aksepterte steder. Billedkunsten. Portrettering av det nakne legeme har vært en del av kunsten siden gresk kunst i antikken. Den nakne menneskekroppen i kontekst av badende mennesker har gitt kunstnere en naturlig sammenheng. Nakensvømming var et vanlig emne for «de gamle mestre» (malere fra før 1800-tallet) og romantikkens malerier, skjønt ofte satt i en mytologisk eller historisk setting, eksempelvis Georg Paulis' veggmaleri "Fauner og nymfer" fra 1892. I Norden har særlig den svenske kunstneren Anders Zorn kjent for sine idyller med badende mennesker. Filmer. Shirley Mills kler av seg til en beryktet nakenbading i filmen "Child Bride (1938). Flere filmer har blitt kjente for i helhet eller delvis for deres nakensvømming. Fruktsjimpanse. Fruktsjimpanse er navnet på Macks brus med fruktchampagnesmak. Brusen, som er blitt produsert siden 1895, het tidligere Frukt-champagne, men da franske vinbønder fra Champagne-distriktet truet bryggeriet med rettssak fordi de mente de hadde enerett på å bruke champagne-navnet, valgte bryggeriet i 2007 å omdøpe brusen til Fruktsjimpanse. Navnet Fruktsjimpanse brukes i dag (2012) også på flere andre smaksvarianter. ŽRK Budućnost. Ženski Rukometni Klub Budućnost er en håndballklubb fra Podgorica i Montenegro, primært kjent for sitt kvinnelag som har vunnet flere europeiske titler, og som av sponsorgrunner siden 2006 har spilt under navnet ŽRK Budućnost T-Mobile. Tidligere har klubben også opptrådt under navnene ZRK Buducnost MONET, Buducnost Brillant og Buducnost Titograd (Titograd var det tidligere navnet på byen Podgorica). București-traktaten (1913). București-traktaten i 1913 var fredstraktaten som avsluttet Den andre balkankrigen og ble inngått i den rumenske hovedstaden București 10. august 1913. Traktaten var mellom Bulgaria på den ene side, og Romania, Serbia, Hellas og Montenegro på den andre. Den andre balkankrigen ble startet av Bulgaria da landet var misfornøyd med fordelingen av de tidligere osmanske territoriene i Europa etter den første balkankrigen. Grensene før og etter București-traktaten i 1913 Den vestlige delen av Balkan etter București-traktaten i 1913 Bulgaria tapte den kortvarige krigen, og traktaten medførte en del territoriale endringer, hvor Bulgaria tapte de territoriene de hadde fått i den første balkankrigen. Avtalen var særlig for Hellas da østgrensen langs land ble trukket østover forbi Kavala, og at Epirus, det sørlige Makedonia, Kreta og de egeiske øyer ble en del av Hellas, og landet hadde med dette rundt 90 % av dagens territorium og landets befolkning økte fra 2,6 til 4,7 millioner innbyggere Dette ble imidlertid en midlertidig avtale, da første verdenskrig brøt ut den neste sommer. Neil Sedaka. Neil Sedaka (født 13. mars 1939 i Brooklyn i New York) er en amerikansk popsanger, pianist og låtskriver. Han skrev sammen med Howard Greenfield flere hitlåter til seg selv og andre. Sedakas stemme når tenor og alt. Han har vært knyttet til Brill Building i New York, den amerikanske populærmusikkens sentrum. Robert Hughes. Robert Studley Forrest Hughes (født 28. juli 1938 i Sydney, New South Wales, død 6. august 2012 i New York City, New York) var en australskfødt kunstkritiker, forfatter og dokumentarfilmskaper som virket i New York fra 1970 til sin død. Biografi. Hughes ble født i Sydney i 1938. Faren og bestefaren hans var advokater. Hughes' far, Geoffrey Forrest Hughes var pilot under andre verdenskrig og gjorde senere karriere som jurist og næringslivsleder. Hughes' mor var Margaret Eyre Sealy (Vidal). Hans eldre bror, Tom Hughes, er en australsk advokat og tidligere australske justisminister. Geoffrey Hughes døde av lungekreft da Robert var 12 år gammel. Han studerte ved St. Ignatius' College, Riverview før han begynte å studere kunst og arkitektur ved University of Sydney. Rundt denne tiden skrev han boken med tittelen "The Art of Australia", som fortsatt blir sett på som et viktig arbeid. Boken ble utgitt i 1966. Hughes skrev også kunstkritikk for "The Nation" og "The Sunday Mirror". Hughes bosatte seg i Europa i 1964, til å begynne med, bodde han i Italia før han bosatte seg i London i 1965, hvor han skrev for "The Spectator", "Daily Telegraph", "The Times" og "The Observer" og bidratt til London utgaven av "Oz". I 1970 ble han kunstkritiker for tidsskriftet "TIME" og flyttet til New York. I 1975 produserte han sammen med Don Brady filmen "Beskyttet", en dokumentar som beskriver hvordan livet var for innfødte australiere på Palm Island. I 1980 sendte BBC "The Shock Of The New", en tv-serie om utvikling av moderne kunst etter impresjonismen. Den ble etterfulgt av en bok med samme navn. 1987 publiserte han "The Fatal Shore" som var en gjennomgang av den britiske straffekolonien og de tidlige europeiske bosetningene i Australia. Denne boken ble en internasjonal bestselger. Hans TV-serie "American Visions" fra 1997 om amerikanske kunsthistorie etter revolusjonen. "Australia: Beyond the Fatal Shore" (2000) var en serie refleksjoner om det moderne Australia. Hughes dokumentar fra 2002 om maleren Goya - "Goya: Crazy Like a Genius" ble kringkastet den første natten etter at BBC lanserte digital-TV for publikum. Hughes giftet seg med sin første kone, Danne Patricia Emerson, i 1967, og de skilte seg 1981. Fra 1981 til 1996 var han gift med Victoria Hughes. I 2001 giftet Hughes seg med den amerikanske kunstneren Doris Downes. Den tynne mann. Den tynne mann (originaltittel The Thin Man) er en amerikansk film fra 1934, regissert av W. S. Van Dyke og med William Powell og Myrna Loy i hovedrollene. Filmen er basert på boken med samme navn av Dashiell Hammett. Filmen er strengt talt en kriminalfilm, men på grunn av den vittige og uanstrengte samtalen hovedpersonen, Nick Charles, og også hans kone Nora, fører, er filmen ofte kategorisert som en kriminalkomedie. Om filmen. Filmtittelen beskriver karakteren Claude Wynant, men det ble allment trodd at den viste til hovedpersonen, Nick Charles. Denne forvirringen ble enda litt større da det kom flere oppfølgere til filmen (se under) som alle spilte på uttrykket "The Thin Man", uten at Wynant var med i disse, eller at disse hadde noe å gjøre med forfatterskapet til Hammett. Boken er satt til forbudstidens USA, men den kom ut i januar 1934, da forbudstiden var opphevet. Det er store mengder alkohol i filmen, og den ble spilt inn i mai 1934, da altså forbudstiden var over. Ettersom politiet hefter seg ved at Charles har en uregistrert pistol og ikke nevner alkoholen, er det mulig at filmen er ment å være samtidig. Handlingen er satt til juletider,og forbudstiden ble opphevet 5. desember 1933. Handling. Claude Wynant er en temperamentsfull og noe distré forretningsmann og oppfinner som forsvinner sporløst rundt juletider. Hans datter, Dorothy (Maureen O'Sullivan), er bekymret. Da hun ser Wynants gamle venn Nick Charles (Powell) i baren på et hotell, prøver hun å få ham til å finne faren hennes. Charles er en tidligere politimann som har gått ut av tjeneste etter at han giftet seg med sin kone Nora, som er enearving til et stort imperium og dermed svært rik. Ekteparet bruker mye tid på å leve det gode og glamorøse liv, der begge, især Nick, inntar store mengder alkohol. Nick Charles er ikke overbevist om at noe har skjedd, men anmoder datteren om å ringe Wynants advokat, Herbert MacCaulay (Porter Hall). MacCaulay håndterer blant annet pengetransaksjonene fra Wynant, som gjerne går gjennom Wynants sekretær Julia Wolf (Natalie Moorhead). Det hele virker som et forsvinningsnummer helt til Wolf blir funnet død. Det ble oppdaget at hun hadde forsynt seg av pengene til Claude Wynant, og dermed blir Wynant mistenkt for mord. Politiet leter etter Wynant, mens Nick selv i utgangspunktet er uinteressert. Nora vil gjerne se hvordan Nick løser problemer, og egger ham å ta saken. Da Nick og Nora Charles arrangerer en svært alkoholholdig fest for folk som Nick tidligere har arrestert i tillegg til ekskollegaer og andre han kjente fra sin fortid i politiet, dukker familiemedlemmene i familien Wynant opp. Først Dorothy, som prøver å overbevise Nick om at hun drepte Julia Wolf, noe Nick raskt avslører at ikke stemmer. Deretter kommer Mimi Jorgenson, Wynants fraskilte kone som er grådig og sløsende, og ønsker å få Charles til å finne eksmannen. Når festen er over kommer også Joe Morelli (Edward Brophy), en småkriminell som, med revolver i hånden prøver å overbevise Nick om at han ikke drepte Julia Wolf, som han hadde en kort affære med. Politiet kommer inn, og etter noen samtaler mellom politisjefen Lt. John Guild (Nat Pendleton), bestemmer Nick Charles seg for dagen etterpå å etterforske saken. Nick Charles, med hjelp av Guild, Nora og parets motvillige foxterrier Asta (i boken var Asta en schnauzer) oppdager Nick Charles at situasjonen langt fra er like enkel som den først virket, med flere lag og flere mord. Nick Charles bestemmer seg til slutt for å løse mysteriet ved å få Guild til å hente inn de mistenkte til en middag der han skal avsløre morderen. I en i hovedsak improvisert gjennomgang av hva han mener må ha skjedd, forklarer Charles hvem han mener morderen er. Mottakelse. Filmen ble en øyeblikkelig suksess, mye takket være samspillet mellom Loy og Powell. Den ble populær nok til at det kom fem oppfølgere til filmen, alle med Loy og Powell. Den er ofte på lister over «beste filmer», og regnes som en klassiker, på tross av at den ble filmet i løpet av bare to uker. Filmen ble også nominert til fire Oscarstatuetter, beste film, beste mannlige hovedrolle, beste regissør og beste filmatisering. Det ble ingen seire, da Det hendte en natt vant samtlige av disse prisene og også beste kvinnelige hovedrolle. Da krimparodien Mord med døden til følge ble laget, var Nick og Nora Charles parodiert av David Niven og Maggie Smith som Dick og Dora Charleston. Liste over ordførere i Vinje. Liste over ordførere i Vinje kommune i Telemark. Vinje Sandnes stadion. Sandnes stadion er et stadion i Sandnes og hjemmebanen til fotballaget Sandnes Ulf. Anlegget brukes også til friidrett av Sandnes IL. Arenaen ligger i Sandnes idrettspark i bydelen Trones i Sandnes. Fotballbanen måler 105 x 67 meter, mens åtte løpebaner omkranser gressmatten. Stadionet er godkjent til Tippeliga-spill i 2012 og er et av Norges peneste friidrettsanlegg. NM i friidrett har blitt arrangert her tre ganger, i 1986, 2002 og 2010. Det har også blitt spilt fotballandskamper på hovedbanen, men da kun aldersbestemt kvinnefotball (senest i juli 2006), samt en landskamp for kvinneseniorene (Norge–Sverige i 2001, en kamp Norge vant 3–1). Historie. Klart for friidrettskonkurranser på Sandnes stadion på 1930-tallet. Sandnes stadions historie begynner med opprettelsen av Sandnes Ulf, den gang kjent som «Sportsklubben Ulf». I klubbens styrereferat fra 15. juni 1911 nevnes det at mangelen på en egen idrettsplass førte til uregelmessige treningstider. Den kommunale idrettsplassen var ubrukelig som fotballbane, og klubben måtte derfor leie ulike jorder fra gårdeiere til å bedrive fotballtrening. I desember 1919 fikk klubben tilbud fra fabrikkeier Nielsen om å leie det som ble kjent som Pilesletta – samme sted hvor Gand videregående skole ligger i dag. Dette var stort sett klubbens hjemmebane i mange år fremover, mens man sparte penger og arbeidet med å få på plass en mer permanent stadion. I bresjen for dette arbeidet gikk dipl. ing. Jac Petersen, også kjent som «stadionets far». Etter to års bygging kunne endelig Sandnes stadion åpnes sommeren 1927. Søndag 19. juni 1927 ble det arrangert åpningsstevne for byens nye idrettsarena med fotballkamp mellom de to Sandnes-lagene SK Ulf og Frøya, en kamp Ulf forøvrig vant 4–3. Etter hvert kom det både garderober, tribune og flere treningsbaner. I årenes løp har Sandnes stadion blitt brukt til mye forskjellig og har vært vertskap for arrangementer innen fotball, friidrett, turn, sykling, skøyter, trav og speedway. Sandnes stadion anno 1946. Legg merke til travbanen rundt fotballbanen. Stadion i dag. I 2005 vedtok bystyret i Sandnes kommune å endre navn på anlegget til Sandnes idrettspark, forutenom selve hovedbanen, som fortsatt skal være kjent som Sandnes stadion. Året 2009 og deler av 2010 gjennomgikk Sandnes stadion store oppgraderinger i forbindelse med Adeccoliga-spill for Sandnes Ulf og NM i friidrett som ble arrangert i 2010. Sandnes Ulfs opprykk til Tippeligaen i 2011 medførte flere oppgraderinger, deriblant utvidelse av publikumskapasiteten og et nytt mediehus midt på den gamle tribunen. Stadionet fremstår i dag som et moderne multifunksjonsanlegg med godkjente flomlys, åtte løpebaner, VIP-lokaler og over 4 100 sitteplasser. Iladalen park (Trondheim). a> med Iladalen park som strekker seg fra omlag midten av bildet mot øverst til høyre. Iladalen park er en park og rekreasjonsområde ved Ila og Ilsvika i Trondheim. Parken ble etablert gjennom gjenåpningen av Ilabekken i 2006 til 2008, som var lagt i rør i nedre deler av Ila og Ilsvika siden første halvdel av 1900-tallet. Iladalen park er en av tre nærliggende byparker ved Ila, hvor de to andre er Ilaparken og Skansen park. Beliggenhet og utforming. Iladalen park ligger i en slak helling i dalen mellom Ila i øst, Ilsvika i nordvest og de tre høyblokkene ved Ila i vest. Iladalen er avgrenset av gateløpene Mellomila og Hanskemakerbakken, samt bebyggelsen langs Koefoedgeilan, men kan nåes fra alle disse gjennom opparbeidede stier. På østsiden av Iladalen park ligger det to kommunale barnehager, Iladalen barnehage og Ila barnehage, som begge har sine uteområder mot parken. Mot nord er parken avgrenset av Mellomila og gjenværende industribygninger ("Trondhjems Nagle og Spigerfabrikk") som er inneklemt mellom Ilsvikøra og Ila pir. Iladalen park er sentrert rundt Ilabekken, som renner fra sør mot nord gjennom i en mindre kunstig oppbygget dam omlag midt i parken, ned mot Ilsvikøra gjennom fisketerskler. En buet bro krysser bekken like sør for dammen og knytter vestsiden med østsiden. Nordvest i parken er det opparbeidet en inngjerdet og opplyst idrettsbane i grus, og en sandvolleyballbane rett sør for denne. Området er ellers preget av større områder med gressflater med innslag av trebeplantning, mens beplantningen langs bekken er noe mer markant og preget av steiner. Det er ellers utplassert benker flere steder i parken. Med en gjennomgående gangsti langs Ilabekken og oppover Steinberget er Iladalen park i praksis knyttet opp til det større sti- og løypenettet i Bymarka. Den nedre delen av Ilabekken gjennom Iladalen park ble tilpasset trønderske vassdrag i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning, blant annet gjennom flomsikring (1000 års flom). Det ble også gjort tilpasninger rundt utformingen av bekken i samarbeid med kunstneren Solrunn Rones, samtidig som Stefan Christiansen stod for en rekke steinskulpturer i parken og langs Ilabekken oppover Steinberget. Iladalen park ble tildelt både "Bolig- og byplanprisen" samt "Statens bymiljøpris" i 2010. Historie. Ilabekken har siden middelalderen blitt unyttet som vannkilde og senere som en del av næringsvirksomhet også i den nedre delen ved Iladalen. Det fantes blant annet mølle, vannverk, stavsag, kobbermølle og reperbane i dette området, i tillegg til blekevoller (areal langs begge sider av elven hvor vaskekoner vasket og bleket tøy). I 1791, etter kraftig snøsmelting og fem dager sammenhengende med nedbør, brast demningene både ved Kobberdammen og Theisendammen. Dette førte til en større flom som tok med seg møllehus og bolighus med 22 dødsfall som resultat. Frem til nyere tid var Ilabekken flere ganger preget av flom, hvor den siste større skadeflommen kom våren 1971. I perioden fra 1910 til 1960 ble den nedre delen av Ilabekken gradvis lagt i rør og kulvert fra Benneches vei og ned mot Ilsvikøra. Den nedre delen av bekken fra Mellomila og ut ved Ilsvikøre ble lagt i rør i 1910, mens bekken gjennom dagens Iladalen park ble lagt i rør på 1950-tallet. På begynnelsen av 1940-tallet ble bekken lagt i kulvert gjennom Hanskemakerbakken fra Roald Amundsens vei som følge av tyskernes bygging av Møllehaugen tunnel (90 meter) tilhørende Ilsviklinja. Åpningen og omleggingen av Ilabekken ble gjort som følge av at Statens vegvesen i 2006 gjennomførte byggingen av Ilsviktunnelen som en del av Nordre avlastningsvei. Opparbeidelsen av det nye bekkeleiet gjorde også at området rundt ble ryddet, hvor bygninger som ikke var av antikvarisk verdi ble revet. Den eneste gjenstående bygningen midt i Iladalen ble det såkalte "Rødhuset" eller "Tusenhjemmet", som var en kommunal bolig oppført mot slutten av andre verdenskrig med mange beboere, derav det folkelige navnet. Samuel Roberts. Samuel Roberts (født 15. desember 1827, Horncastle i Lincolnshire, død 18. september 1913 i London) var en britisk matematiker som i 1878 ble valgt til Royal Society-fellow. I 1845 ble Roberts immatrikulert ved University of London. Han fikk i 1847 sin Bachelor of Science i matematikk, og i 1849 ble han Master of Science i matematikk og fysikk som beste i sin klasse. Roberts fortsatte med et studium i rettsvitenskap og ble i 1853 advokat (engelsk: "solicitor"). Etter å ha arbeidet som advokat noen år gikk han tilbake til matematikken. Hans første artikkel innen matematikken ble publisert i 1848, og i 1865 var han en viktig initiativtaker ved grunnleggelsen av London Mathematical Society (LMS). I årene 1866–1892 var han LMS' juridiske rådgiver, 1872–1880 dens kasserer, og 1880–1882 ledet han LMS. I 1896 tildelte LMS ham De Morgan-medaljen. Alt arbeidet innenfor matematikken gjorde Roberts uten å inneha noen akademisk posisjon. Roberts publiserte artikler innenfor ulike matematiske områder som for eksempel geometri, interpolasjonsteori og Diofantiske ligninger. Adam Goldstein. Adam Michael Goldstein (født 30. mars 1973 i Pennsylvania, Philadelphia, USA, død 28. august 2009 i New York City, New York, USA), bedre kjent som DJ AM, var en amerikansk DJ. Government Aircraft Factories. Kvinnelig arbeider med en del av en flyvinge til et Beaufort bombefly, produsert ved Government Aircraft Factories, januar 1943 RAAF Beafort bombefly ved Department of Aircraft Production (DAP) fabrikk ved Fishermans Bend, Melbourne (Australia), circa 1941 Australske flyvere ved en Beaufighter tung jager, RAF Dallachy, november 1944, denne er sannsynligvis bygget i Storbritannia, men en torpedobomber variant ble fra 1944 bygget i Australia av GAF Government Aircraft Factories (GAF) var navnet på en flyfabrikant eid av australske myndigheter, med hovedkvarter ved Fishermans Bend i Port Melbourne i Victoria. Fabrikken hadde sin forløper før andre verdenskrig og var da kjent som Department of Aircraft Production (DAP). I 1987 ble GAF reorganisert og skiftet navn til Aerospace Technologies of Australia (ASTA), deretter privatisert. ASTA dannet deretter kjernen i Boeing Australia. Andre verdenskrig. Virksomheten ble etablert rett før utbruddet av andre verdenskrig da den australske regjeringen innså at leveringer av fly fra tradisjonelle kilder ikke lenger var garantert. For å sikre leveringer av krigsfly etablerte regjeringen i 1939 Department of Supply and Development og det hadde en Aircraft Construction Branch, begge organisasjoner ble offisielt opprettet 1. juli 1939. Organisasjonen ble spesielt etablert for å produsere Bristol Beaufort på lisens i Australia. Etter en evalueringsprosess hvor Royal Australian Air Force (RAAF)s operasjonelle behov ble vurdert anbefalte en britisk flykommite sendt til Australia at Beaufort burde produseres lokalt, både for RAAF og RAF. På denne tiden (1939) var det knapt noen australsk flyindustri. Det privateide firmaet Commonwealth Aircraft Corporation hadde ferdigstilt tre fly av sitt første produkt, Wirraway og var i gang med å bygge en prototype for Wackett, begge var fly med kun en motor. Den andre store «flyfabrikken», de Havilland Australia, hadde frem til denne tiden stort sett satt sammen fly produsert av eierselskapet i Storbritannia og det leverte 20 Tiger Moths med importerte skrog og lokalt produserte vinger, til RAAF i mai 1939. Total flyproduksjon i Australia frem til midten av 1939 var under 100 og kan ha vært under 70. Mange av flyene var enkelteksemplarer (altså ikke serier) og de fleste var «tre og tøy» konstruksjoner, som Tiger Moth. Til sammenligning var Beaufort et stort to-motors fly med metall skrog og en for den tiden avansert konstruksjon. En første ordre på 180 Beaufort ble plassert i juli 1939 og de skulle leveres i likt antall til RAAF og RAF. Da de første flyene ble levert hadde organisasjonen ansvarlig for produksjonen gjennomgått flere endringer. I mars 1940 ble Aircraft Construction Branchs betegnelse endret til Aircraft Production Commission. Tre måneder senere ble overordnet ansvar for enheten flyttet fra ministeren for forsyninger og utvikling (Supply and Development) til ministeren for krigsmateriell (Munitions). I juni 1941 (etter flyproduksjonen hadde begynt) ble ansvaret for Aircraft Production Commission flyttet fra Department of Supply and Development og plassert under det nye Department of Aircraft Production (DAP). Navnet ble kort etter endret til Aircraft Advisory Committee for the Co-ordination of Aircraft Production med selve fabrikken benevnt som Beaufort Division, vanligvis omtalt som Beaufort Division of the DAP. Da de australskproduserte Beaufort skulle utstyres med Pratt & Whitney R-1830 flymotorer, i stedet for Bristol Taurus var det nødvendig med flere endringer i konstruksjonen og dette bidro til at det første flyet ikke fløy før i august 1941. En annen grunn for den sene leveringen var at deler av flyet skulle leveres fra Storbritannia, men etter Frankrikes kapitulasjon stoppet britene eksport av krigsmateriell og delene måtte produseres lokalt. Den opprinnelige planen var at de første 90 flyene skulle leveres til RAF, mens de mottok kun 6. Produksjonen av Beaufort i Australia var resultatet av over 600 ulike firma og organisasjoner, hvor Beaufort Division stort sett kun var ansvarlig for endelig montering. Kun senterseksjonene av vingene ble produert ved fabrikken i Fishermans Bend, våpentårnet ble produsert i Fairfield (Victoria) mens andre deler ble produsert av State Rail Workshops i New South Wales, Victoria og i Sør-Australia og ved General Motors Holden fabrikken i Woodville (Sør-Australia). Totalt 700 Beaufort ble levert innen produksjonen opphørte i august 1944, da hadde fabrikken allerede begynt lisensproduksjon av Bristol Beaufighter. Avro Lincoln bygget ved GAF for RAAF under et bombetokt i Malaysia i 1950, største flytype noen gang bygget i Australia Produksjonen av Beaufighter gikk smidigere, med hjelp av erfaringen fra Beaufort, de samme underleverandørene deltok i begge program. RAAF vurderte flyet så tidlig som i februar 1939 og la inn en første ordre i juni samme år, før prototypen hadde hatt sin første prøveflyvning. Samme leveranseproblemer som hadde stoppet britiske leveranser av Beaufort hindret også RAAF å motta Beaufighter fra Storbritannia. Mot slutten av 1942 begynte den australske regjeringen å se på mulig lokal produksjon og 30. januar 1943 ble det gitt klarsignal for produksjon av 350 Beaufighter ved Government Aircraft Factories. Ved produksjonsstart var leveranser av flymotorer fra Storbritannia fremdeles et usikkerhetsmoment og en Beaufighter bygget av Bristol ble derfor ombygd til å benytte Wright GR-2600 Cyclones. Alle australskbygde Beaufightere ble imidlertid utstyrt med importerte Bristol Hercules flymotorer. Den første DAP Beaufighter fløy for første gang den 26. mai 1944. Produksjon og levering overlappet med de siste Beaufort, så de første Beaufightere ble bygget og levert parallelt med de siste femti Beaufort. Flybestillingen ble økt til 450, men ved andre verdenskrigs slutt ble programmet avsluttet etter 365 hadde blitt bygget, med ytterligere 21 delvis bygde fly ikke ferdigstilt. Etter andre verdenskrig. GAF-bygget Canberra B.20 tilhørende RAAF på London Heathrow i oktober 1953 før start av England-New Zealand air race Ved avslutningen av andre verdenskrig ble Australias flyindustri nedbygd, antall ansatte ble redusert med omlag 90 %. DAP ble også omorganisert, resultatet var blant annet enda et nytt navn, Government Aircraft Factories (GAF), hvilket det er og er mest kjent som. Ved reorganiseringen var planlegging for neste store prosjekt fra GAF vel underveis. Det var en australsk versjon av det tunge bombeflyet Avro Lincoln. Med betegnelsen Lincoln B.30 hadde det en utvidet neseseksjon for to ekstra besetningsmedlemmer og søkeradar og ble benyttet for bombing og maritim rekognosering. De første fem flyene ble hovedsakelig bygget av komponenter importert fra den britiske flyfabrikken Avro og det første flyet fløy den 17. mars 1946. GAF bygget ytterligere 68 Avro Lincoln, det største flytypen bygget i Australia. Fra 1953 bygde GAF 48 English Electric Canberra to-motors taktiske bombefly på lisens. Flyene var av typen B.20 med ekstra rekkevidde. Mange tjenestegjorde i RAAFs styrkebidrag i Vietnamkrigen og noen ble senere konvertert til T.21 for trening. I 1958 konstruerte GAF en radiostyrt jet-drevet måldrone, GAF Jindivik, i samarbeid med britiske interesser. Måldronen ble drevet av en Viper jetmotor og ble gjenbrukt etter å ha landet på meier (skids). GAF Jindivik ble benyttet inn på 1960-tallet av både Australia og Storbritannia, både luftforsvar og andre offentlige enheter. Kevin Durant. Kevin Wayne Durant (født 29. september 1988 er en amerikansk profesjonell basketballspiller, som spiller for Oklahoma City Thunder i NBA og for USA's landslag. Durant er 2.06 meter høy og spiller small forward. Etter ett år på college i University of Texas valgte han i 2007 å gjøre seg tilgjengelig for den årlige NBA-draften. Der ble han valgt som spiller nummer to av Seattle Supersonics, som senere har byttet navn til Oklahoma City Thunder. Han endte sin første NBA-sesong med å vinne prisen Rookie of the Year, en pris som deles ut til ligaens beste nykommer. Etter dette har han utviklet seg til å bli en av verdens absolutt beste basketballspillere, og har blant annet blitt ligaens toppscorer tre ganger. 2007-2008. Kevin Durant kom inn i NBA i 2007, og ble plukket som nummer to i NBA-draften. Allerede i den påfølgende måneden signerte han en sponsoravtale med Nike på syv år, verdt $60 millioner. Ryktene ville ha det til at han avslo et tilbud fra Adidas på $70 millioner, fordi han hadde brukt Nikes produkter hele livet. Avtalen han fikk, er forøvrig den nest beste en nykommer i ligaen ha fått noensinne, og har kun blitt slått av Lebron James Selv om Durants lag Seattle SuperSonics begynte sesongen med en statistikk på 3-29 og var på vei mot NBA's verste seiersprosent av noe lag, noen sinne, endte hans første år i NBA ganske bra for han. Laget skjerpet seg betraktelig utover i sesongen og endte til slutt opp med 23-59 (23 seire, 59 tap), noe som var tre seire mer enn laget hadde hatt året før. Kevin Durant ble belønnet med månedens Rookie i Western Conference for månedene November, Desember, Januar, Mars og April. 30. april 2008 ble det også klart at han hadde vunnet Rookie of the Year. Han endte med et gjennomsnitt på 20.3 poeng per kamp i sin debutsesong og slo dermed den 40 år gamle rekorden til Bob Rule som mestscorende Rookie i Supersonics historie. 2008-2009. Foran 2008-2009-sesongen ble Kevin Durants klubb flyttet fra Seattle til Oklahoma City og tok det nye navnet Oklahoma City Thunder. Durant fortsatte å vise sitt potensial, og han høynet denne sesongen poengsnittet sitt til 25,3 poeng per kamp. Selv om Durant ikke ble valgt til NBA's All-Star Team dette året var han med på to arrangementer under All Star Week, nemlig Rookie Challange, en showkamp mellom de beste første- og andreårsspillerne i NBA, og tidenes første H-O-R-S-E-konkurranse i NBA. Denne konkurransen er bedre kjent som «gris» i Norge, og endte til slutt opp med seier til Kevin Durant, etter at han utkonkurrerte Joe Johnson og O.J Mayo. Også Rookie Challange endte opp meget suksessfullt for Durant. Laget hans (Sophomore-laget) vant 122-118, han ble kåret til kampens beste spiller (MVP), og endte opp med hele 46 poeng. Med dette slo han Amar'e Stoudemires poengrekord fra 2004. 2009-2010. I 2009-2010-sesongen satte Kevin Durant nok en gang personlig poengrekord med 30.1 poeng per kamp. Dette skulle vise seg og bli mest av samtlige spillere i ligaen, og han vant med det sin første scoringstittel i en alder av kun 21 år, og ble samtidig tidenes yngste toppscorer i ligaen, noen sinne. Durant satte også rekord for flest kamper på rad med minimum 25 scorede poeng, og slo med dette legenden Allen Iversons rekord. Han hadde med andre ord virkelig befestet seg som en av de største stjernene i NBA, og ble valgt ut til sin første All Star-kamp. Han deltok også igjen i H.O.R.S.E-konkurransen, og forsvarte seieren fra året før. Denne sesongen endte Thunder opp på 50 seire og kun 32 tap, og kvalifiserte seg dermed til sitt første playoffs siden Durant kom til NBA. Siden klubben endte som nummer åtte i Western Conference, og kvalifiserte seg som siste lag, skulle de møte Los Angeles Lakers, som var førsteseedet. Få evnet Thunder noen sjanse, men de bød på god kamp, og vant to kamper i best-av-syv-serien, og tapte til slutt 4-2. Kevin Durant endte sesongen med å bli valgt ut til 2010 All-NBA First Team. 2010-2011. Sommeren 2010 annonserte Kevin Durant på sin twitter-konto at han hadde forlenget sin kontrakt med Thunder for fem nye år. Denne avtalen var verdt rundt $86 millioner, og gledet naturlig nok alle Thunder-fans, som var redde for å miste sin største stjerne til en større klubb. Durant fikk samtidig mye skryt for måten han hadde løst kontraktsforhandlingene, sett i lys av Lebron James' The Decision, samme sommer, som gikk ut på at James valgte å gå fra Cleveland Cavaliers til Miami Heat, under noe kontroversielle omstendigheter. Etter endt grunnsesong i 2010-2011 endte Kevin Durant for 2. år på rad opp som NBA's mestscorende spiller. Han ble også valgt til NBA-All Star Game, og tatt ut på All-NBA First Team, for 2. år på rad. Thunder vant 55 kamper denne sesongen, og kvalifiserte seg til playoffs med den nest beste seiersprosenten i Western Conference. Thunder slo ut Denver Nuggets og Memphis Grizzlies i de to første rundene, men tapte til slutt mot Dallas Mavericks i Western Conference finals. 2011-2012. I en kamp mot Denver Nuggets 19. februar 2012 satte Kevin Durant personlig rekord for scorede poeng i en kamp med 51, i en kamp Thunder vant 124-118, etter en ekstraomgang. For andre gang på rad ble Durant valgt som starter i All-Star-kampen, og endte opp som mest verdifulle spiller (MVP) i denne kampen, etter å ha scoret 36 poeng. I denne sesongen, som kun var på 66 kamper på grunn av streik i NBA, endte Durant med et scoringssnitt på 28 poeng per kamp, og tok med det sin tredje strake scoringstittel i NBA. Etter en meget god sesong av OKC Thunder ble de av mange sett på som en av de største favorittene til å vinne playoffs, og de tok seg helt til finalen, før de tapte 4-1 i kamper mot Miami Heat. Durant ble forøvrig kåret til ligaens nest beste spiller denne sesongen. Internasjonal karriere. Allerede i 2007, før han hadde kommet til NBA ble Kevin Durant invitert til en treningsleir med det [USAs herrelandslag i basketball|amerikanske landslaget]. Til tross for godt spill på sine første landslagssamlinger, og en imponerende førstesesong i NBA ble Kevin Durant ikke tatt ut til OL i Beijing i 2008. I 2010 skulle Durant endelig få sin sjanse i et stort internasjonalt mesterskap. Det var Verdensmesterskap i basketball i Tyrkia, og ettersom flere av de store stjernene til USA av diverse grunner ikke kunne være med, ble Durant den spilleren som fikk mest ansvar når det kom til scoring. USA endte til slutt opp med å vinne mesterskapet, og Kevin Durant ble kåret til turneringens viktigste spiller. I løp av mesterskapet rakk han å bryte flere amerikanske mesterskapsrekorder, blant annet for flest poeng i en turnering (205), og flest poeng i en kamp (38). Sommeren 2012 deltok Kevin Durant i OL i London, og var med å ta gull for USA. Durant ble USAs toppscorer i turneringen, og var også meget delaktig i finalen, hvor han scoret 30 poeng, og plukket ned 9 returer. Hornavanskolan. Hornavanskolan er en videregående skole i Arjeplog. Skolen ble grunnlagt i 1993 og ligger ved Sveriges dypeste innsjø Hornavan. Noen norske elever velger hvert år å gå videregående skole ved Hornavanskolan. Skolen har et godt samarbeid med bilindustrien og har blitt tildelt prisen "Branschrekommenderad skola" av "Byggnadsindustrins yrkesnämnd". Denne utmerkelsen gis til videregående skoler som oppfyller visse krav som "Byggnadsindustrins yrkesnämnd" stiller, i dette tilfellet konstruksjonsprogrammet "Bygg-och anläggningsprogrammet". Skolen tilbyr også et program i "BilSystemTeknik", økonomi, vitenskap og samfunnsvitenskapelig program. Samarbeid med industrien. Europeisk bilindustri benytter Arjeplog som et senter for vintertesting. Dette er i dag den viktigste private sektoren i kommunen. Fra desember til slutten av mars, kommer rundt 2300 ingeniører og teknikere til Arjeplog for å jobbe med biltest på vinterføre. Hornavanskolan samarbeider med den svenske og internasjonale bilindustrien, blant annet ved å tilby praksisplasser i ulike selskaper verden over. Noen av selskapene som skolen arbeider med er: BMW, Daimler, Knorr-Bremse, Volkswagen AG (Audi), Bosch, GM, Aston Martin, Lotus Cars, Caterham Cars, MIRA Ltd. Klima i Texas. =Temperaturer=. De fem tabellene under viser høyeste og laveste normaltemperatur for ulike byer og regioner i Texas. Merk deg at temperaturene er oppgitt i Celsius, som er internasjonal standard. Statens bymiljøpris. Statens bymiljøpris, også kjent som Bymiljøprisen er en arkitekturpris og miljøpris innenfor byutvikling som gis til kommuner og kommunale prosjekter som "«samarbeider godt med myndigheter, næringsliv og frivillige organisasjoner og tar en ledende rolle i arbeidet for en bærekraftig utvikling og forbedring av bymiljøet»". Bymiljøprisen har blitt delt ut årlig siden 2002 og kan deles ut til både byer og tettsteder. Prisvinneren utpekes av en uavhengig jury som blir oppnevnt av Miljøverndepartementet. Nåværende juryleder er arkitekten Peter Butenschøn. Kongeriket Montenegro. Kongeriket Montenegro (montenegrinsk: Краљевина Црнa Горa, "Kraljevina Crna Gora") var et kongerike i Sørøsteuropa. Hovedstad var Cetinje. Valutaen var montenegrinsk perper. Staten var et konstitusjonelt monarki, men fungerte i praksis som et absolutt monarki. Kongeriket Serbia og Montenegro gikk 1918 sammen for å bli et jugoslavisk kongerike sammen med de tidligere Habsburgområdene. Historie. Kongeriket Montenegro ble proklamert av Knjaz Nikola i Cetinje den 28. august 1910. Balkankrigene (1912 – 1913) ble starten på kongerikets oppløsning. Montenegro gjorde territorielle erobringer gjennom å dele Sandžak med Serbia den 30. mai 1913. Dette viste seg dog å være til skade, da det innebar at et territorium ble innlemmet utan at stor deler av befolkningen kjente noen enighet med Montenegro. Dessuten ble Skadar overlatt til Albania etter stormaktenes befaling, til tross for at Montenegro allerede hadde ofret 10 000 liv for å innta byen fra Det osmanske rikes (Albanias) soldater ledet av Esad Pasha. Under første verdenskrig (1914 – 1918) var Montenegro alliert med de allierte. Frs 15. januar 1916 til oktober 1918 var Montenegro okkupert av Østerrike-Ungarn. Den 20. juli 1917 ble Korfu-deklarasjonen undertegnet, om Montenegros enhet med Serbia. Den 26. november 1918 ble Montenegros enhet med Serbia proklamert. Knez Nicholas støttet gjenforeningen med Serbia for å muliggjøre en stor serbisk stat for alle serbere, men havnet i konflikt med kong Alexander, som var regent i Serbia. Uenigheten handlet om hvem som skulle styre det nye kongeriket. Knez Nicholas ble avsatt og gikk i eksil. Kunstkonkurranser under OL. Kunstkonkurranser var en del av det olympiske programmet i årene 1912 til 1948. Det ble delt ut medaljer i ulike kunstdisipliner, der temaet skulle være relatert til sport. Bolig- og byplanprisen. Bolig- og byplanprisen, også kjent som BOBY-prisen, er en arkitekturpris innenfor byutvikling som gis til offentlige, private eller samarbeidende aktører med det formål "«å heve samfunnets interesse og respekt for god bolig- og byplanlegging, å styrke fagmiljøenes fokus på kvalitet i planprosesser, planprodukter og utbyggingsprosjekter, og gjerne styrke kjennskapen til Norsk Bolig- og Byplanforening og dens aktiviteter.»" Prisutgiver er Norsk Bolig- og Byplanforening, som siden 1978 har delt ut prisen ved hvert planmøte eller ved styrets beslutning. Bengt Espen Knutsen. Bengt Espen Knutsen (født 24. oktober 1933) er en norsk sivilarkitekt og professor. Han har vært professor ved Arkitekthøgskolen i Oslo siden 1981, og var skolens rektor fra 1983 til 1984. Bengt Knutsen er sønn av arkitekt Knut Knutsen. Han har mottatt Sundts premie to ganger; først for Lyder Sagens gate 6 (sammen med faren, 1958–1959), deretter for boligområdet Tveteråsen (1966–1969). Lyder Sagens gate (Oslo). Lyder Sagens gate er en gate på Fagerborg i Oslo. Den begynner i Fagerborggata, og går i nordlig retning frem til den løper ut i Pilestredet. Gaten fikk navn i 1877, og er oppkalt etter læreren og forfatteren Lyder Sagen. __NOTOC__ TV-aksjonen 2012. TV-aksjonen 2012 var den 39. TV-aksjonen i rekken. Den ble gjennomført til inntekt for Amnesty International Norge og deres arbeid med å avdekke grove brudd på menneskerettigheter i flere deler av verden. Slagordet for aksjonen er "«Stå opp mot urett»". Programledere for sendingen 21. oktober blir Ingerid Stenvold, som leder sin tredje TV-aksjon, og Erik Thorstvedt, som leder sin andre TV-aksjon. Jon Almaas skal være auksjonarius under sendingen. Målet på forhånd var at bøssebærer skulle besøke 2,2 millioner husstander i Norge i løpet av to timer denne søndagen i oktober. I løpet av aksjonen kom det inn over 200 millioner kroner. Kontoen holdes åpen ut året, så endelig resultat vil ikke foreligge før senere. Melodi Grand Prix junior 2012. Melodi Grand Prix junior 2012 var den 11. utgaven av musikkonkurransen Melodi Grand Prix junior. Konkurransen ble avholdt 1. september i Oslo Spektrum, og programledere var Margrethe Røed og Tooji, vinner av Melodi Grand Prix 2012. Vinnere av konkurransen ble Marcus & Martinus, med sangen "To dråper vann" Ryszard Witke. Ryszard Witke (født 9. november 1939 i Sanok) er en polsk tidligere skihopper som representerte Sport Budowlani Karpacz, AZS Wrocław og Śnieżka Karpacz. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i årene 1961-1972, og ble to ganger blant de 15 beste - 10. plass i 1967/68 og 12. plass i 1964/65. Beste plassering i enkeltrenn i Hoppuka var 9. plass i Innsbruck 3. januar 1965 og samme sted 6. januar 1968. I VM i Oslo i 1966 ble han nummer 7 i normalbakken og 25 i storbakken. Han var med i OL i 1964 og 1968, men lyktes ikke spesielt godt der, og hadde sitt beste resultat i storbakken i Grenoble (Saint-Nizier) i 1968, med 31. plass. Witke ble polsk mester i normalbakke i 1963. Ifølge Polens olympiske komité var han den første polske landslagshopper og polske mester fra Sudetene. Han skadet seg flere ganger under fall, slik at han gikk glipp av renn. Blant annet skadet han seg i Garmisch-Partenkirchen i 1964, men kom seg på beina igjen i tide til OL. I 1972 skadet han seg under hopping i Bulgaria, og gikk glipp av OL i Sapporo. Ryszard Witke er gift med svømmeren Bożeną Cedro, som flere ganger ble polsk mester. Russell Westbrook. Russell Westbrook (født 12. november 1988) er en amerikansk basketballspiller som spiller for Oklahoma City Thunder og USAs landslag i basketball. Westbrook spilte college på University of California, Los Angeles i to år, før han i 2008 gjorde seg tilgjengelig for [NBA-draftet|NBA-draften]. Der ble han plukket som nummer fire totalt av Seattle SuperSonics som senere samme sommer flyttet fra Seattle til Oklahoma City og byttet navn til Oklahoma City Thunder Russell Westbrook blir sett på som en av "The Big Three" i Thunder, sammen med Kevin Durant og James Harden NBA-karrieren. Russell Westbrook ble kåret til månedens Rookie i Western Conference to ganger i sin debutsesong i NBA (desember og februar), og ble i tillegg stemt inn på årets Rookie-lag. I sin første sesong klarte han ikke å føre Thunder til playoffs, men året etter, i 2009-10 sesongen var han med å føre Thunder til 50 seire i grunnserien, noe som holdt til en 8. plass og den siste playoffplassen i Western Conference. Dog røk Thunder ut i første runde mot Los Angeles Lakers, som til slutt vant playoffs. 2010-11-sesongen, Westbrooks tredje i NBA, blir av mange sett på som hans virkelige gjennombrudd. På grunn av godt spill i starten av sesongen ble han valgt som reserve i [NBA All-Star-kamp|All-Star-kampen], noe som ble hans første opptreden i den gjeve showkampen. Ved endt sesong ble han også belønnet med plass på All-NBA Second-Team, etter å ha vært med å føre Thunder til 55 seire og 4. plass i Western Conference. I playoffs slo Thunder først ut Denver Nuggets i fem kamper, før det gikk til syv kamper mot Memphis Grizzlies i semifinalen i Western Conference. I den avgjørende kampen viste Westbrook virkelig hvorfor han hadde blitt så poppulær i Thunder ved å registrere en tripple-double på scoringstavla, med 14 poeng, 10 returer og 14 assists. I finalen i Western Conference tapte Thunder 4-1 mot Dallas Mavericks I starten av 2012 signerte Westbrook en kontraktforlengelse med OKC Thunder. Den nye kontrakten sikret han fem nye år i Oklahoma City, til en verdi av £80 millioner. Før kontakten ble skrevet var det en del spekulasjoner på om Westbrook skulle få en så god kontrakt, ettersom mange mener han ikke passer helt inn i laget, og på grunn av en ryktet krangel med klubbens store stjerne Kevin Durant, men ved signeringen avviste Westbrook disse ryktene. 2012 førte nok en gang til at Westbrook ble reserve på All-Star-laget, og at han havnet på All-NBA Second-team. Westbrook var også med å føre Thunder til deres første NBA-finale siden klubben flyttet til Oklahoma City, men de tapte denne 4-1 sammenlagt mot Miami Heat. Glen Matlock. Glen Matlock (født 27. august 1956 i London) er en engelsk bassist mest kjent for å være den første bassisten til det legendariske punkerbandet Sex Pistols. Han var med å skrive 10 av 12 sanger på albumet "Never Mind the Bollocks, Here's the Sex Pistols". I 1977 forlot han bandet og ble erstattet med Sid Vicious. Etter 1977 har han deltatt i en rekke musikkprosjekt, deriblant som bassist på albumet "Soldier" av Iggy Pop. Matlock gjenforente seg med Sex Pistols i 1996 og hadde sin siste konsert med bandet i 2008. Tourdion. Tourdion (eller "tordion") er en livlig springdans i 6/8-takt som var populær fra midten av 1400- til slutten av 1500-tallet. Thoinot Arbeau beskrev tourdion som en hurtigere versjon av gaillarde, noe som innebar at sprangene ikke ble så høye som for sistnevnte. Tourdion var en vanlig etterdans etter basse danse. I løpet av 1500-tallet ble tourdionen avløst av gaillarde. Pierre Attaingnant publiserte i sin første samling danser (1530) en tourdion som ble svært populær. Den er basert på melodien "La Magdalena". Rymdstyrelsen. Rymdstyrelsen er en svensk statlig etat som ligger under Utbildningsdepartementet. Rymdstyrelsen har ansvar for all statlig finansiert romfartsvirksomhet, såvel nasjonal som internasjonal. Etatens hovedoppgave er å fremme utviklingen av svensk forskning og utvikling innen rom- og fjernanalysevirksomhet. Øvrige oppgaver består i å være kontaktorgan for internasjonalt samarbeid, samt å utøve kontroll av romfartsvirksomheten i Sverige. Videre har Rymdstyrelsen rådgivende komiteer innen områdene forskning, fjernanalyse og industriell romfart. Thoinot Arbeau. Thoinot Arbeau (egentlig "Jehan Tabourot"; født 17. mars 1519 i Dijon; død 23. juli 1595 i Langres) var en velhavende kannik som i dag er kjent som forfatter av en bok om tidens danseformer. Arbeau var ansatt ved katedralen i Langres størstedelen av livet. Tabourots bok "Orchésographie et traité en forme de dialogue, par lequel toutes personnes peuvent facilement apprendre et pratiquer l’honneste exercice des dances" inneholder detaljerte anvisninger om de vanligste dansene på Arbeaus tid, eksempelvis branle, galliarde, pavane, dessuten også noen enkeltheter om allemande, courante og basse danse og folkedanser som moresca, canario. "Orchésographie" er den viktigste informasjonskilden om dansen i renessansen. Månens framside. a>ene og noen kratre på månens framside. Månens framside er den halvdelen av månen som konstant vender mot jorden, mens den motsatte siden kalles månens bakside. På grunn av at månen snurrer rundt sin akse med samme hastighet som den roterer rundt jorden, er den samme siden av månen alltid vendt mot jorden. Dette kalles bundet rotasjon eller tidevannslåsing. Månens lyses opp direkte av solen og de syklisk varierende synsforitsetningene styrer månefasene. De områdene som vanligvis ikke lyese opp, kan i blant ses på grunn av lys som reflekteres fra jordens overflate på månen. Siden månens bane er noe elliptisk og bøyd mot det ekliptiske planet, gjør librasjonene at opp til ni prosent av månens bakside kan ses fra jorden. Christiane Gyldenløve. Christiane Gyldenløve (født 7. juli 1672 – død 12. september 1689 på Gråsten slott) var datter av kong Christian V og hans elskerinne Sophie Amalie Moth. Ved patent av 1. januar 1679 anerkjente kongen alle sine barn med fru Moth ved å tildele dem navnet Gyldenløve, og litt senere med titlene greve og grevinne av Samsø. I 1685 ble kongens utenomekteskapelige barn for første gang introdusert for dronningen, som måtte tåle forholdet. Barna kom til å ferdes en del ved hoffet, og den 8. november 1686 ble den eldste av dem, Christiane, som nettopp var fylt 14 år, gift med greve Frederik Ahlefeldt til Tranekjær og Gråsten under overværelse av kongen. Hun døde på Gråsten fire år senere. Frederik Carl Eide. "Frederik Carl Eide", I.W. Tegner & Kittendorff, 1883 Frederik Carl Eide (2. mars 1815 i Christiania – 2. august 1882 i København) var en norskfødt forstmann som bosatte seg i Danmark. Han ble født i Christiania i 1815 trolig som sønn av prins Christian Frederik og Johanna Maria Christensdatter Bandvold. I 1827 kom Eide til Danmark hvor han ble opplært i skogbruk og besto sin forsteksamen. Året etter fikk han innfødsrett og ble ansatt som landmåler. Han mottok siden en rekke utnevnelser blant annet som forstinspektør og senere overinspektør for Sorø akademis skoger. I 1848 ble han ridder av Dannebrog og siden jaktjunker, hoffjegermester og kammerherre. I 1842 giftet han seg med Christine Elisabeth Sarauw, datter av sin tidligere lærermester forstinspektør G. Sarauw. Av hans etterlatte formue ble 75.000 kr brukt til et "Legat til Fordel for Enker efter Skovridere og underordnede Skovbetjente samt til Skovbrugets Fremme". Han ble begravet på Sorø kirkegård, under et monument utført av billedhuggeren Aksel Hansen. Holtekilen. Holtekilen er en fjordarm i Bærum. Den ligger mellom Oksenøya/Fornebu og Strand, og hører til Oslofjorden. Holtekilen har navn etter gården Holtet. Den ble tidligere kalt Stabekkilen. Gulnar Hajytbajeva. Gulnar Hajytbajeva (født 24. mars 1985) er en turkmenistansk judoka som konkurrerer i klasse 63 kilo. Hun representerte Turkmenistan under Sommer-OL 2012, der hun røk ut i første runde. James Harden. James Edward Harden, Jr. er en amerikansk basketballspiller som spiller for Houston Rockets og det det amerikanske landslaget. Han spilte to år med collegebasket for Arizona State Sun Devils før han gjorde seg tilgjengelig for NBA-draften i 2009. På sine tre år i NBA for Thunder har han hatt en god utvikling, og ble i 2012 tildelt prisen Sixth man of the year, for beste spiller som ikke er en starter, i ligaen. Sommeren 2012 ble han tatt ut for å spille OL i London for landslaget i basketball. Oklahoma City. James Harden ble plukket som 3. spiller i den årlige NBA-draften av Oklahoma City Thunder i 2009. Der tilbrakte han tre år, hvorav høydepunktet i karrieren var da laget spilte seg til finalen i sluttspillet, hvor de tapte for Miami Heat. I den forkortede 2011/12-sesongen ble han tildelt prisen Sixth man of the year. Dette ble hans siste sesong i Oklahoma City Thunder Houston Rockets. 29. oktober 2012 ble James Harden byttet til Houston Rockets, sammen med lagkameratene Cole Aldrich, Lazard Hayward og Deaquan Cook. Motsatt vei gikk Kevin Martin og Jeremy Lamb, i tillegg til to førsterundevalg og ett andrerundevalg for NBA-draften i 2013. Hovedårsaken til at Harden ble byttet var fordi han og Oklahoma City Thunder ikke ble enige om lønnsbetingelsene i en ny kontrakt. NBA Sixth Man of the Year Award. Sixth Man of the Year er en pris som deles ut til den beste benkspilleren i NBA hvert år. Dette vil si en spiller som ikke starter kampene for sitt lag, men som kommer inn fra benken, og hjelper laget. Prisen har blitt delt ut siden 1983, og ble først vunnet av Bobby Jones fra Philadelphia 76'ers. Siste vinner var James Harden fra Oklahoma City Thunder Vinnere. Sixth Man of the Year Award Wilhelm de Ulrichsdal. Wilhelm de Ulrichsdal (født 25. januar 1692 i Norge, død 27. august 1765 i Fredrikstad) var en offiser i Danmark-Norge. Han var sønn av kong Frederik IIIs utenomekteskapelige barn Ulrik Frederik Gyldenløve og hustru Maria Olsdatter. Sistnevnte var datterdatter av president på Frederikshald Niels Hansen Meng. Wilhelm valgte den militære løpebane, og i 1710 ble han kornett, 1711 løytnant, 1714 kapteinløytnant, 1715 rittmester ved "2. fynske nationale Rytterregiment", 1717 kaptein i Livgarden til Fods, 1720 oberstløytnant ved Oberst Poulsens gevorbne Dragonregiment til Fods i Norge. I 1729 ble han oberst og i 1733 sjef for 2. smaalenske Infanteriregiment. I denne stilling bodde han først i Tønsberg, siden i Larvik. I 1740 ble han sjef for det tidligere gevorbne Dragonregiment til Fods, senere kalt Nordenfjeldske gevorbne regiment. Wilhelm flyttet nå til Frederiksstad, ble i 1742 utnevnt til generalmajor, 1749 til ridder av Dannebrog og 1751 til generalløytnant. I 1754 ble han utnevnt til kommandant i Fredrikstad og fratrådte samtidig regimentskommandoen. I tomrommene etter feltmarskalk Arnoldt 1758-59 og etter general Grüner 1763-64 fungerte han som kommanderende general i Norge. I 1765 søkte han sin avskjed, men døde allerede 27. august samme år. Wilhelm var den 30. april 1721 blitt gift med Susanna Catharina Erlund (27. juli 1704 – 12. juli 1747, datter av postdirektør Christian Erlund). I 1726 var han blitt adlet, men navnet utdøde med ham, da ingen sønner overlevde ham. En dattersønn, krigsråd Christian Vilhelm Vagel, ble imidlertid i 1782 adlet med morfarens våpen. Markland. Markland ble antagelig oppdaget allerede i 985, da Bjarne Herjolvsson kom ut av kurs på sin vei til Grønland. Stedet ble dog først gitt sitt navn av Leif den Lykkelige omkring år 1000, da han var på sin oppdagelsesreise ned langs den nordamerikanske kysten. Man er rimelig sikker på at Markland er det området vi i dag kjenner som Labrador. Da Leif den lykkelige ankom stedet, var det fylt med trær, og det var derfor naturlig for ham å giv det navnet Markland, som betyder «skogland». Bygdene på Grønland benyttet trær de fikk i Markland så sent som i 1347. Christoffer Anker Bergh. Christopher Anker Bergh (født 1764, død 1825), var en norsk jurist og administrator. Han deltok ved stormannsmøtet på Eidsvoll (ofte kalt Notabelmøtet) den 16. februar 1814. Otto Lütken. Otto Lütken (født 1749, død 1835) var en dansk sjøoffiser. Han deltok ved stormannsmøtet på Eidsvoll (ofte kalt Notabelmøtet) den 16. februar 1814. Aeolis Palus. Aeolis Palus er en slette mellom den nordre veggen av Gale-krateret og den nordre fotenden av Aeolis Mons på planeten Mars. Sletten var målet for NASAs rover "Curiosity", som landet der den 5. august 2012. Det første signalet fra roveren ble mottatt på JPL kl. 5.32 UTC. Roverens oppdrag er utforske overflaten i Gale-krateret. Etter den har undersøkt nærområdet der den landet vil den bevege seg mot foten av Aeolis Mons (uoffisielt kalt «Mount Sharp») for å undersøke fjellets geologi. Radio Mayak. Radio Mayak er et russisk selskap for radiokringkasting, som eies av Russisk TV og radiokringkastning. Mayak er russisk og betyr «fyrtårn». I tillegg til hovedkanalen radio Mayak, er selskapet også ansvarlig for ungdomsmusikk-kanalen Radio Yunost. Radioen ble opprinnelig etablert i august 1964 som hele unionens radio, og var dedikert nyheter, musikk og litteratur. I Sovjetperioden ble den også overført på mellombølgen. DR BR 80. Deutsche Reichsbahn BR 80 er et tysk damplokomotiv produsert mellom 1927 og 1929, det ble tilsammen produsert 39 lokomotiver av fire forskjellige produsenter for Deutsche Reichsbahn (DR). Lokomotivet fikk kallenavnet «den lille oksen» fordi det var et utrolig sterkt lokomotiv på tross av størrelsen. Alle bortsett fra et lokomotiv overlevde andre verdenskrig, 17 lokomotiver ble brukt i Vest-Tyskland etter krigen og 21 i Øst-Tyskland. De vesttyske lokomotivene ble brukt som skiftelokomotiv i Dortmund og Ingolstadt områdene av Deutsche Bundesbahn frem til 1965. De østtyske lokomotivene ble brukt av DR som skiftelokomotiv i området rundt Leipzig. Etter at DB og DR erstattet lokomotivene med mer effektive diesellokomotiver, ble de solgt til flere tung industrier (hovedsaklig kullgruver). Ludvig Frederik Brock. Ludvig Frederik Brock (født 1774, død 1853) var en norsk offiser. Han deltok ved stormannsmøtet på Eidsvoll (ofte kalt Notabelmøtet) den 16. februar 1814. Riksetrane. Riksetrane ("Aramus guarauna") er en vannfugl som ligner en stor riksefugl, men skjelettet er mer likt traner. Arten trives i hovedsak på våtmarker i varme deler av Amerika, der fuglene primært beiter på eplesnegler i slekten "Pomacea". Det engelske navnet 'limpkin' stammer fra den haltende måten riksetraner går på. Riksetrane er eneste art i familien "Aramidae" og medlem av ordenen Gruiformes, tranefugler. Friidrett under Sommer-OL 2012 – 800 meter herrer. Herrenes 800 meter finner sted den 6.-9. august 2012 på Olympiastadion. Runde 1. Kvalifikasjonskrav: De 3 første i hvert heat (Q) pluss utøverne med de 3 raskeste tidene (q) er kvalifisert. Semifinaler. Qual. rule: first 2 of each heat (Q) plus the 2 fastest times (q) qualified. Arne Finstad. Arne Herman Finstad (født 29. mai 1922, død 1. august 2012) var en norsk økonom og sykehusdirektør. Finstad begynte sin yrkeskarriere ved Rikshospitalet og var senere innom Sophies Minde, Grefsen Folkesanatorium og Radiumhospitalet der han var kontorsjef og midlertidig adm. direktør. I 1974 begynte han ved Bærum Sykehus som administrerende direktør, en stilling han skulle inneha i 18 år. Den utdannede økonomen ledet byggingen av nye Bærum Sykehus i 1983 og forhindret at det gamle ble revet. Da han i 1992 gikk av med pensjon hadde sykehusets antall ansatte økt fra 500 til over det dobbelte, pasientvolumet og kapasistet tredoblet seg, han fikk attest for at sykehuset var det mest økonomiske i fylket og sykehuset var nå Sentralsykehuset for hele Akershus. Foruten å være sykehusdirektør var Finstad gjennom sitt liv medlem i Røde Kors og Milorg, styreformann i Den norske sykehusforening (i dag Norsk sykehus- og helsetjenesteforening - NSH) og styreformann i Asker Skiklubb. Finstad var også en aktiv idrettsutøver innen fotball og skøyter som ungdom og står med den svært respektable tiden 45,9 på 500-meter fra rundt 1940 og er også kretsmester for junior på skøyter. Rock of Ages (film). "Rock of Ages" er en amerikansk romantisk musikal-komedie fra 2012. Filmen er produsert og regissert av Adam Shankman, skrevet av Justin Theroux, Chris D'Arienzo og Allan Loeb, medprodusert av blant andre Tobey Maguire, og har Julianne Hough og Diego Boneta i hovedrollene. Tom Cruise, Alec Baldwin og Catherine Zeta-Jones er blant dem som spiller andre roller. Handling. Sherrie Christian (Julianne Hough) er en naiv tenåring fra landet som har mistet mye i livet, og som nå flytter til Los Angeles for å leve ut musikkdrømmen og for å søke etter kjærligheten. Hun møter på bygutten Drew Boley (Diego Boneta), som jobber på byens hippeste nattklubb Bourbon Room, og som skaffer Sherrie jobb der. Det viser seg at de har mye til felles, og de faller for hverandre øyeblikkelig. På reisen møter de blant andre den aldrende og bitre rockestjernen Stacee Jaxx (Tom Cruise), hans grådige manager Paul Gill (Paul Giamatti), den ærlige og småville journalisten Constance Sack (Malin Åkerman), nattklubbens leder Dennis Dupree (Alec Baldwin) og Duprees assistent Lonny (Russell Brand). I tillegg kjemper en kristen og konservativ forening, ledet av Patricia Whitmore (Catherine Zeta-Jones), for å få Bourbon Room lagt ned, siden de mener at musikken som spilles der har ødeleggende innvirkning på folk. Tretten bru. Tretten bru fører fylkesvei 254 over Lågen og E6. Brua ble åpnet 15.juni 2012. Brua erstattet 117 år gammel bru på samme sted. Landkaret fra den opprinnelige brua var i god stand og ble brukt om igjen. Den nye brua har en bærende konstruksjon av fagverk i tre og har en bredde på 10 meter. Hovedspennet er på 70 meter, totalt er brua 148 meter lang. Panda Express. En Panda Express-restaurant i California Panda Express er en amerikansk hurtigmatkjede som serverer kinamat. Kjedens 1 500 restauranter ligger fortrinnsvis i USA, i tilknytning til kasinoer, kjøpesentre, supermarkeder, lufthavner, togstasjoner, fornøyelsesparker, sportsarenaer og universitetsområder. I 2004 begynte kjeden å etablere selvstendige restauranter med "drive-through". Panda Express ble etablert i 1983 og er den største kinamatkjeden i USA. Den har et erklært fokus på sunn mat, og ingen av produktene inneholder natriumglutamat. Panda Express har 19 000 ansatte og hovedkontor i California. Omsetningen er $1,5 milliarder (2011). Panserornament. Et panserornament er en liten figur som er festet lengst frem på panseret på en bil. Ornamentet symboliserer vanligvis bilmerket på et vis. Blant de mest kjente panserornamentene er "Spirit of Ecstasy" på Rolls-Royce, en tretakket stjerne i sirkel på Mercedes-Benz og en jaguar på Jaguar. Panserornamenter var populære fra 1920-tallet til og med 1940-tallet. I blant var de spesiallaget for en kunde, men ofte var de spesifikke for bilmerket. Etter 1940-tallet ble de etterhvert mindre vanlige. På moderne biler er panserornamenter sjeldne, dels fordi de ikke er moderne og dels fordi de kan utgjøre en fare ved kollisjoner med fotgjengere. Ofte har de også vist seg å være attraktive for tyver. På moderne biler med panserornament er det etterhvert blitt vanlig at ornamentet felles ned ved å trykke en knapp på instrumentpanelet, eller når man tar nøkkelen ut av tenningen. Omar Epps. Omar Hashim Epps (født 20. juli 1973 i Brooklyn, New York, USA) er en amerikansk skuespiller, rapper og sangskriver. Han er best kjent for sin rolle som doktor Eric Foreman i TV-serien "House". Diskografi. 2004: "Omar Epps Presents...The Get Back" Vancouver (Washington). Vancouver er en by i Clark County i delstaten Washington i USA. Byen hadde et innbyggertall på den 1. april 2010. Det gjør Vancouver til den fjerde mest folkerike byen i Washington. Vancouver er en del av storbyområdet Portland, som er USAs 23. største storbyområde. Vancouver er fylkessete i Clark County. Byen ble grunnlagt i 1857. Vancouver ligger rett nord for elven Columbia. Etymologi. Vancouver deler navn med den større canadiske byen Vancouver, som ligger 491 km lenger nord, i den canadiske provinsen Britisk Columbia. Begge byene er oppkalt etter marineoffiseren George Vancouver. Den canadiske Vancouver ble grunnlagt 29 år senere enn den amerikanske. Det har flere ganger blitt foreslått at byen burde skifte navn for å hindre forvirring mellom de to byene. Noen av navnene som er blitt foreslått er Fort Vancouver, Vancouver USA og Old Vancouver. For å hindre forvirring mellom byene så pleier de lokale innbyggerene å kalle den canadiske byen «Vancouver, B.C.» og den amerikanske «Vancouver, Washington» eller «Vancouver USA». Lokale kallenavn til byen er «Vantucky» og «The 'Couv(e)». Giovanni Cernogoraz. Giovanni Cernogoraz (født 27. desember 1982 i Koper i Slovenia) er en kroatisk sportsskytter som konkurrerer i olympisk trap. Cernogoraz tok bronse under junior-VM i 2002. I 2011 vant han et verdenscupstevne i Beijing, før han i 2012 vant EM i Larnaca. Under Sommer-OL 2012 i London var han nummer 6 før finalen, og lå 3 duer bak ledende Michael Diamond. I finalen tok han igjen hele forspranget og skjøt likt med Massimo Fabbrizi fra Italia. I omskytingen var Cernogoraz best og tok gullmedaljen. Kristine Tofte. Kristine Tofte (født 1970) er en norsk forfatter og psykolog kjent for bokserien Song for Eirabu på to bøker. Massimo Fabbrizi. Massimo Fabbrizi (født 27. august 1977 i San Benedetto del Tronto) er en italiensk sportsskytter som konkurrerer i olympisk trap. Fabbrizi ble europamester for junior både i 1996 og i 1997. Han har vunnet flere verdenscupstevner og han ble verdensmester i 2005 og 2011. Under Sommer-OL 2012 i London var han nummer 4 før finalen, og lå 2 duer bak ledende Michael Diamond. I finalen tok han igjen forspranget og skjøt likt med Giovanni Cernogoraz fra Kroatia. I omskytingen var Cernogoraz best og Fabbrizi ble henvist til sølvplassen. Kent (Washington). Kent er en by i King County i delstaten Washington i USA. Kent er den tredje mest befolkede byen i King County og den sjette i Washington. Kent er en forstad til storbyen Seattle. Byen hadde et innbyggertall på 120 916 den 1 juli 2011. Kent er den 214 største byen i USA. Gisborne. Gisborne (Maori: Tūranga-Nui-a-Kiwa, "Stedet hvor Kiwa - av Tākitimu Waka - sto") er en by nordøst på New Zealand og den største bosettingen i regionen Gisborne. Den har en befolkning på 34 300. Gisborne er oppkalt etter koloniministeren, William Gisborne. Gisborne ligger i den nordlige delen av Poverty Bay. Everett. Everett er en by i Snohomish County i delstaten Washington i USA. Byen er fylkessete i Snohomish County. Byen er oppkalt etter Everett Colby som var sønnen til Charles L. Colby som grunnla byen. Everett ligger 40 km nord for storbyen Seattle. Byen hadde et innbyggertall på 103 019 i 2010, noe som gjør byen til den sjuende største i Washington. Boeing Commercial Airplanes ved Boeing Everett Factory er hjørnestensbedriften i Everett med sine ca 32 000 ansatte. Økonomi. Everetts tidlige økonomi var knyttet til skogindustrien. Byens arbeidstyrke var i 2006 på mer enn 80 000, hovedsakelig ansatt innen teknologi, luftfart og serviceindustrien. Fehaid Al-Deehani. Fehaid Al-Deehani (født 11. oktober 1966) er en kuwaitisk sportsskytter som konkurrerer i trapskyting. Al-Deehani deltok første gang under Sommer-OL 1992 i Barcelona, og har deltatt i alle OL fram til Sommer-OL 2012 i London. Han tok bronse i dobbeltrap under Sommer-OL 2000 i Sydney. Under Sommer-OL 2012 i London ble han først nummer 4 i dobbeltrap etter å ha tapt omskytingen om bronsemedaljen mot Vasily Mosin, før han tok bronsemedaljen i trap etter at han vant omskytingen mot Michael Diamond. Henrik Thune. Henrik Thune (født 11. november 1969) er en norsk statsviter, utenrikspolitisk forsker, skribent og tidligere diplomat. Biografi. Thune ble cand.polit i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo i 1997, avla mastergrad i international relations fra London School of Economics and Political Science i 1995, og forsvarte doktorgraden i statsvitenskap (internasjonal politikk) ved Universitetet i Oslo høsten 2008. Han har vært tilknyttet Norsk Utenrikspolitisk Institutt som forsker, seniorforsker og forskningsleder fra september 1997. I perioden mellom 2006 og 2008 arbeidet Thune som seniorrådgiver i Seksjon for Fred og Forsoning i Utenriksdepartementet, og var i den samme perioden sentral i initieringen og oppbyggingen av Utenriksdepartementets «Refleksprosjekt», kjent som den første systematiske gjennomtekningen av Norges utenrikspolitiske interesser og rammevilkår etter avslutningen av Den kalde krigen. Mellom 2010 og 2012 var Thune ansatt som prosjektleder i utenriksminister Jonas Gahr Støres sekretariat. Thune har publisert en rekke artikler og bøker innenfor fagdisiplinen internasjonal politikk. Han har spesielt jobbet med stormaktspolitikk, norsk utenrikspolitikk og internasjonal politikk i Midtøsten. Siden 2004 har Thune også forsket på betydningen av nyhetsmedia og massekommunikasjon for hvordan stater handler i internasjonal politikk. Thune er medlem av redaksjonsrådet for tidsskriftet Samtiden og er nestleder i styret til litteraturhuset. Han var medlem av faggruppen bak tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenbergs forslag til økt nordisk sikkerhetspolitisk samarbeid. Thune har vært fast spaltist i Dagbladet og Aftenposten, og bokanmelder i Morgenbladet. Renton (Washington). Renton er en by i King County i delstaten Washington i USA. Byen hadde 1. april 2010 et innbyggertall på, noe som gjør byen til den fjerde største byen i King County og den niende største i Washington. Renton ligger 21 km sørøst for Seattle sentrum. Renton ble først bebodd på 1860-tallet av mennesker av europeisk avstamning. Byens tidlige økonomi var basert på kull og leireproduksjon og eksport av tømmer. Byen er nå et senter for industri, teknologi og serviceselskaper. Over 13 000 av byens innbyggere jobber for den amerikanske flyprodusenten Boeing. Christian Planer. Christian Planer (født 15. mai 1975) er en østerriksk skytter. Han deltok i Sommer-OL 2004 i Athen der han tok bronsemedalje i 50 m rifle, helmatch, han deltok også i 10 m luftrifle. Under Sommer-OL 2008 i Beijing deltok han i 10 m luftrifle og 50 m rifle, 60 skudd liggende. Fire år senere under Sommer-OL 2012 i London deltok han også i 50 m rifle, 60 skudd liggende. Happy Meal. Happy Meal er et måltid rettet mot barn, produsert og solgt av restaurantkjeden McDonald’s siden juni 1979. Sammen med maten følger det vanligvis med et leketøy, og dette kommer pakket i en pappeske med McDonald’s-logoen. Som et markedsføringsgrep er emballasjen og leketøyet er gjerne knyttet til en ny film eller leketøyserie. Maten i Happy Meal består av en hovedrett (typisk en hamburger, cheeseburger eller en liten porsjon med Chicken McNuggets), en siderett (pommes frites, eplebiter eller salat) og en drikk (melk, saft eller brus). Utvalget av retter varierer fra land til land, og kan også variere etter størrelsen på den enkelte restaurant. I de fleste land har McDonald’s lansert et «sunt valg» i Happy Meal, hvor de i tillegg til melk – som alltid har vært tilgjengelig – kan velge fruktsaft istedenfor brus og poser med tørket frukt (eller hele fruktbiter eller gulrotbiter) istedenfor pommes frites. I enkelte land har Happy Meal et lokalt navn. I Quebec er navnet "Joyeux Festin"; i Latin-Amerika er navnet "Cajita Feliz"; i Brasil er navnet "McLanche Feliz"; og i Tyskland var navnet "Juniortüte" frem til 1999. Zdzisław Hryniewiecki. Zdzisław Hryniewiecki (født 1. september 1938 i Lvov, død 17. november 1981 i Bielsko-Biała) var en polsk skihopper som representerte BBTS Bielsko-Biała. Han ble polsk mester i skihopping i 1959, og blir regnet som et av Polens største skihoppertalenter gjennom tidene, men han skadet seg alvorlig ved et fall på trening i 1960, og ble varig lam i beina og armene. Biografi. a>, der Zdzisław Hryniewiecki ødela seg for livet. Bildet er tatt i 2004, like før siste ombygging. Hryniewiecki var født i Lvov (nå Lviv), som da lå i Polen, men etter 2. verdenskrig ble byen en del av Sovjetunionen, og familien flyttet til Bielsko-Biała. I 1958 deltok han i Bronisław Czech og Helena Marusarzównas minnerenn i Zakopane, der han tok tredjeplass i skiskyting og ble nummer to i skihopping, etter sovjeteren Nikolaj Sjamov. 15. februar 1959 gikk han til topps i det polske mesterskapet i Zakopane, og en måned senere vant han Czech og Marusarzównas minnerenn samme sted. Under skiflygingsuka i Bad Mitterndorf (Kulm) i mars 1959 ble han nummer 5 sammenlagt, og satte polsk lengderekord med 116 meter. Den tysk-østerrikske hoppuka 1959/60 gikk uten de polske hopperne, fordi alle Østblokklandene trakk seg da arrangøren i Oberstdorf nektet å heise det østtyske flagget. I januar 1960 vant Hryniewiecki og Helmut Recknagel hvert sitt renn i Lauscha i Øst-Tyskland. Deretter vant han det ene av to renn i Oberwiesenthal, før han 16. januar vant i Malinkabakken i Wisła og satte bakkerekord med 78,5 meter, en rekord som ikke ble slått på fire år. Etter dette var Hryniewiecki blant favorittene til OL i Squaw Valley noen uker senere. Det polske landslaget trente i Malinkabakken 28. januar 1960, et par dager før de skulle dra til OL. I sitt første hopp landet Hryniewiecki på 78 meter, bare en halv meter kortere enn hans egen bakkerekord. Foran det andre hoppet ba landslagstrener Mieczysław Kozdruń ham om å være forsiktig, og hans venn og landslagskollega Władysław Tajner foreslo at de skulle gå ned på farten, men Hryniewiecki nektet, og hoppet på nytt med toppfart. Det hoppet endte tragisk for Hryniewiecki, som falt og skadet seg svært stygt. Han brakk femte halsvirvel og fjerde brystvirvel, skadet ryggmargen, og ble lam i armene og beina. Han ble fraktet til sykehuset i Cieszyn og videre til Piekary Śląskie, der han ble operert 9. februar. Operasjonen gikk så bra som det var realistisk å forvente, men kunne ikke hindre at han ble sittende i rullestol. Etter en tid ble han sendt på opptrening på et sanatorium i Hornbæk i Danmark, der han gjenvant noe av førligheten i armene, men han forble lam i beina. Det hersker ulike meninger om hvem som egentlig var ansvarlig for ulykken som ødela Zdzisław Hryniewiecki. Władysław Tajner la skylda på trener Mieczysław Kozdruń, og mente at det var helt unødvendig å trene i hoppbakken i Wisła, som i likhet med mange andre bakker i og utenfor Polen på den tida hadde utdatert bakkeprofil og ikke var tilpasset de beste hopperne. Han mente at det ikke ville ha nyttet å motsi treneren, og at de da bare ville risikere å bli utestengt fra OL-troppen. Kombinerttreneren Tadeusz Kaczmarczyk var enig i at Malinkabakken var utdatert, men pekte på at det i dagene før OL bare var i Wisła det var snø nok til å hoppe. Han mente at Kozdruń ikke var uvanlig autoritær som trener, og at han ikke kunne klandres for ulykken. Under et senere rehabiliteringsopphold i Ciechocinek møtte Hryniewiecki sykepleieren Wanda Góralska, som han giftet seg med. Ekteskapet holdt imidlertid bare i fem år. Etter hvert henfalt han til apati og alkoholmisbruk. Fra 1976 var han plaget av trykksår, og han tilbragte sine siste år for det meste i senga. Han hadde også sirkulasjonsproblemer og nyreproblemer. Zdzisław Hryniewiecki døde 17. november 1981, bare 43 år gammel. Hoppbakken ved Przełęcz Salmopolska (Salmopol-passet) ble oppkalt etter Zdzisław Hryniewiecki. Bakken brant ned i 2000, men var da allerede stengt og skulle rives. Yakima (Washington). Yakima er en by i Yakima County i delstaten Washington i USA. Yakima er fylkessete i Yakima County. Byen hadde i 2010 et innbyggertall på, noe som gjør den til den niende største byen i Washington etter folketall. Byregionen Yakima hadde i 2010 en befolkning på. Yakima ligger i Yakima Valley. I områdene rundt Yakima blir det dyrket epler, vin og humle. Yakima står for 75% av USAs produksjon av humle. Navnet Yakima kommer fra indianerstammen Yakama. Las Cruces (New Mexico). Las Cruces, også kjent som «The City of the Crosses», er en by i Doña Ana County i delstaten New Mexico i USA. Byen er fylkessete i Doña Ana County. Byen hadde i 2010 et innbyggertall på, noe som gjør den til New Mexicos nest største by. New Mexicos eneste land-grant-universitet, New Mexico State University ligger i byen. White Sands Test Facility og White Sands Missile Range ligger begge i nærheten av byen. Byen ligger meter over havet. Keshorn Walcott. Keshorn Walcott (2. april 1993 i Toco) er en trinidansk spydkaster som tok OL-gull i 2012, kun 19 år gammel. Keshorn Walcott ble født i den lille fiskelandsbyen Toco på Trinidad. Hans foreldre er Beverly Walcott og Endy King. Hans tante Anna-Lee Walcott er en tidligere spydkaster og mangekjemper som konkurrerte for Trinidad og Tobago i Sentralamerikanske og karibiske leker og CARIFTA Games. Han startet sesongen 2012 med 75,77 meter som personlig rekord fra 2011. Allerede i april, under CARIFTA Games på Bermuda, kastet han 77,59 meter. Den rekorden ble forbedret da han under et stevne på Havana, Cuba i mai for første gang passerte 80 metersgrensen, med 11 cm. I San Salvador 1. juli forbedret han seg til 82,83 meter. Under Junior-VM i Barcelona vant han sin første internasjonale tittel med 78,64 meter. Til London-OL kom han ubeseiret for året, men uten å ha konkurrert mot de beste seniorene i verden. Med 81,75 meter kvalifiserte han seg til finalen. I finalen åpnet han på ny trinidansk rekord men 83,51 meter og tok ledelsen. Han ledet da han kastet vinnerkastet på 84,58 meter i andre omgang. Konkurrentene klarte ikke å tukte Walcott. Ukraineren Oleksandr Pyatnytsya kom nærmest med 84,51 meter, mens finnen Antti Ruuskanen fikk bronsen på 84,12 meter. OL-gullet hans var landets andre OL-gull noen sinne, Hasley Joachim Crawford vant 200 meter ved OL i Montreal i 1976. Utmerkelser. 31. august 2012 ble Keshorn Walcott tildelt Trinidad og Tobagos høyeste orden, Republikken Trinidad og Tobagos orden, for sin innsats under Sommer-OL i London.. Walcott mottok også en villa i gave fra regjeringen for OL-innsatsen og har i tillegg blant annet fått et historisk fyr og et fly oppkalt etter seg. Kunstfilm. Kunstfilm (engelsk: "Art Movie") er en løs betegnelse på en type seriøs, uavhengig film i henhold til innhold og form og som kan betraktes som en mer kunstnerisk ambisiøs beregnet for et nisjemarked fram massepublikum. Filmkritikere og filmhistorikere har typisk sett definert en kunstfilm ved å henvise til en «... kanon av filmer og deres formelle kvaliteter som gjør dem forskjellige fra hovedstrømmen fra Hollywood-filmer», hvilket inkluderer, blant andre elementer: en sosial realistisk stil; en vektlegging på regissørens kunstneriske uttrykk; og et fokus på tankene og dramaene til filmens figurer, framfor å presentere en klar, målrettet fortelling. Filmforskeren David Bordwell hevder at «kunstfilm er i seg selv en filmsjanger med sine egne særskilte konvensjoner». Produsenter av kunstfilm presenter vanligvis deres filmer ved særskilte kinoer (repertoarkinoer, eller på det som i USA kalles for "arthouse cinemas", «kunsthuskinoer») og filmfestivaler. Begrepet «kunstfilm» er langt oftere benyttet i USA og Storbritannia enn i resten av Europa hvor begrepet er mer assosiert med «regissørfilmer» og nasjonal film (et lands egenproduserte filmer). I Norge, hvor det er støtteordninger for produksjon av film, er begrepet mindre interessant. Det er isteden det motsatte begrepet som gjelder, kommersiell film som eksempelvis "Hjelp, vi er i filmbransjen" (2011) som er produsert med private midler. Kunstfilmer rettet mot et lite nisjemarked har sjelden den finansielle ryggdekningen som kan tillate store produksjoner, kostbare spesialeffekter, kostbare berømte skuespillere, eller store reklamekampanjer som ofte er en betingelse for hovedstrømmen av store og omtalte underholdningsfilmer fra Hollywood (som dominerer dette markedet). Produsenter av kunstfilm utligner disse begrensninger ved å skape en annen type film som vanligvis benytter seg av mindre kjente skuespiller (og tidvis også amatørskuespillere) og beskjedent utstyr og lokaliseringer for å skape filmer som fokuserer langt mer på å utvikle ideer eller undersøke nye narrative teknikker eller filmkonvensjoner. En viss grad av erfaring og kunnskap er nødvendig for å forstå eller sette pris på slike filmer; en kunstfilm fra midten av 1990-tallet ble karakterisert som «hovedsakelig en cerebral (intellektuell) erfaring» som du kan nyte «grunnet hva du vet om filmen». Dette står i skarp kontrast hovedstrømmen av såkalt «blockbuster»-filmer som er rettet langt mer mot eskapisme og ren underholdning. For promotering støtter kunstfilmer seg å på omtale generert fra filmkritikeres anmeldelser, diskusjon av deres filmer blant kjennere, kommentarer og bloggere, og spredning fra munn-til-munn, øre-til-øre av folk flest. Ettersom kunstfilm har små investeringskostnader, ofte også økonomisk støtte fra kulturmyndighetene, er det heller ikke nødvendig for å selge omfattende med kinobilletter for å gå rundt finansielt. Det er ikke alltid at det er klare skillelinjer mellom en kunstfilm og en kommersiell film. Kunstfilm kan være uten kostbare spesialeffekter, stort budsjett, men ha kjente skuespillere som foretrekker å tjene mindre for å få sjansen til å bli regissert av en kjent regissør, eksempelvis Woody Allens filmer på 2000-tallet, da det også gir status for skuespilleren å bli assosiert med seriøsitet. Francis Ford Coppolas storstilte filmtrilogi om Gudfaren hadde det store budsjettet, kjente skuespillere, stor appell blant publikum, og likevel et seriøst innhold og form som kjennetegner en kunstfilm. Forhistorie: 1910–1920-tallet. Forhistorien til kunstfilmene omfatter D. W. Griffiths film "Intolerance" (1916) og filmene til russiske Sergej Eisenstein. Eisensteins film "Panserkrysseren Potemkin" (1925) var en revolusjonær propagandafilm som han benyttet for å utprøve sine teorier om «montasje» (redigering) på et vis som frambrakte den største emosjonelle reaksjonen hos publikum. Internasjonale kritisk berømmelse som Eisenstein fikk med denne filmen gjorde det mulig for ham å regissere ' (1928) som en del av storstilt feiring av tiårsjubileet for oktoberrevolusjonen i 1917, og deretter "Gammelt og nytt" (også kalt "Generallinjen", 1929). Utenlandske kritikere roste disse filmene, men i Sovjetunionen ga Eisensteins fokus på strukturelle emner som kameravinkler, massebevegelser, og montasje, ham selv og andre likesinnede som Vsevolod Pudovkin og Alexander Dovzhenko, problemer med det sovjetiske filmsamfunnet. Kunstfilmene var også påvirket av filmene til spanske avantgardeskapere som Luis Buñuel og Salvador Dalí (det vil si "L'Age d'Or", "Gullalderen", 1930) og av den franske dramatikeren og filmprodusenten Jean Cocteau (det vil si "Le Sang d'un Poète", "Poetens blod", også fra 1930). På 1920-tallet begynte filmsamfunn å fremme oppfatningen eller forestillingen at film kunne inndeles i «... underholdningsfilmrettet mot et stort publikum og seriøs film rettet mot et intellektuelt publikum». I England dannet Alfred Hitchcock og Ivor Montagu en filmklubb og importerte filmer de mente var «kunstneriske prestasjoner», slik som «... sovjetiske filmer med dialektisk montasje, og de ekspresjonistiske filmene Universum Film A. G. (UFA) studioene i Tyskland». "Cinéma Pur" («Ekte kino»), en fransk avantgardebevegelse på 1920- og 1930-tallet, påvirket også utviklingen av en «kunstfilm». Denne bevegelsen omfattet dadaister som Man Ray med "Le Retour à la Raison" (1923) og "Emak-Bakia" (1926); René Clair med "Entr'acte" (1924); og Marcel Duchamp med "Anémic Cinéma" (1926). Dadaistene benyttet seg av film for å overskride narrative (fortellende) konvensjoner, borgerlige tradisjoner og konvensjonelle aristoteliske oppfatninger om tid og rom ved å skape en fleksibel montasje av det samme. "Cinéma Pur" var påvirket av tyske absolutte filmskapere som Hans Richter, Walter Ruttmann, og Viking Eggeling. Richter hevdet at hans film Rhythmus 21 (1921) var den første abstrakte filmen som noen gang var framstil. Det var ikke riktig; før ham var de italienske futuristene Bruno Corra og Arnaldo Ginna mellom 1911 og 1912 (slik de rapporterte i det futuristiske manifest for kino), foruten også den tyske kunstneren Walter Ruttmann som produserte "Lichtspiel Opus 1" i 1920. Richters film "Rhythmus 21" er uansett betraktet som en viktig tidlig abstrakt verk. 1930–1950-tallet. a> gjorde en rekke filmer på 1950- og 1960-tallet som brøt med konvensjonene til tradisjonelle filmer. På 1930- og 1940-tallet kunne filmer fra Hollywood bli skilt mellom kunstnerisk ambisiøse av filmatiseringer av skjønnlitterære verk som John Fords "The Informer" («Angiveren», 1935) og Eugene O'Neills "The Long Voyage Home" («Den lange reise hjem», 1940), og populære sjangrefilmer som hadde stor inntjening som spenningsfilmer om gangstere. William Siska har argumentert at de italienske nyrealistiske filmene fra midten til slutten av 1940-tallet, slik som "Roma, città aperta" («Roma, den åpne by», 1945), "Paisa" (1946), og "Ladri di biciclette" ("Sykkeltyvene", 1948) kan bli bedømt som en annen «bevisst kunstfilmbevegelse». På slutten av 1940-tallet var den amerikanske oppfatningen av de italienske nyrealistiske filmene og andre europeiske filmer annerledes enn kommersielle Hollywood-filmer og det førte til utviklingen av særegne kinoer, «arthouse cinemas», i de fleste amerikanske byer. Etter den andre verdenskrig var det «... et voksende segment av de amerikanske filmpublikumet som var trette alminnelige Hollywood-filmer», og de gikk til de nyopprette kinoene for kunstfilm for å se «... alternativer til filmene som ble vist i de store kinopalassene». Filmer som ble vist i disse spesielle kinoene var «... britiske, fremmedspråklige og uavhengige amerikanske filmer, foruten dokumentarer og nyutsendinger av Hollywood-klassiskere». Utenlandske filmer som Rossellinis "Den åpne by" og Mackendricks komedie "Whisky Galore!", nevnte "Sykkeltyvene" og britiske "De røde skoene" (1948) ble kjent for et amerikansk publikum. På slutten av 1950-tallet begynte franske filmskapere å produsere filmer som var påvirket av italiensk nyrealisme og klassisk Hollywood-film, en stil som filmkritikerne kalt for den nye franske bølge. Selv om det aldri var noen formell organisert bevegelse, var nybølgen knyttet ved deres selvbevisste avvisning av klassisk filmatisk form og deres ungdommelige ikonoklasme, og er et eksempel på europeisk kunstfilm. Mange var også engasjert i deres arbeid med tidens sosial og politisk engasjement, fremmet av deres radikale eksperimentering med redigering, visuelle stil og fortellergrep som et generelt brudd med den konservative paradigme. En del av de mest framtredende pionerer i denne gruppen, inkludert François Truffaut, Jean-Luc Godard, Éric Rohmer, Claude Chabrol, og Jacques Rivette, begynte som filmkritikere i det kjente filmmagasinet "Cahiers du cinéma". Forfatterteori hevder at regissøren er «forfatteren» av sine filmer og som har en personlig signatur som var synlig fra film til film. 1960–1970-tallet. Den nye franske bølgen fortsatte inn på 1960-tallet. I løpet av dette tiåret ble begrepet «kunstfilm» benyttet i stadig bredere i USA enn i Europa. På amerikansk ble det benyttet langt bredere for å omfatte nær hver eneste fremmedspråklig regissørfilm, uavhengige filmer, eksperimentale filmer, dokumentarer og kortfilmer. På 1960-tallet ble «kunstfilm» i USA også en eufemisme for mer vågete italienske filmer og franske B-filmer. Ved 1970-tallet ble begrepet også benyttet for beskrive seksuelt detaljerte europeiske filmer med kunstneriske struktur som eksempelvis den svenske "Jag är nyfiken" (1967). Begrepet ble på amerikanske tidvis benyttet meget løst for å referere til den bredere rekke av filmer som ble vist på repertoarkinoer eller «arthouse cinemas». Med denne tilnærming, var en bred rekke av filmer, som en Hitchcock-film fra 1960-tallet, eksperimentell undergrunnsfilm fra 1970-tallet, en europeisk regissørfilm, en amerikansk «uavhengig» film, og selv en kommersiell fremmedspråklig film (med undertekster) kan falle under rubrikken «kunstfilmer». 1980–2000-tallet. Ved 1980- og 1990-tallet ble begrepet sammensmeltet med «uavhengig film» i USA som deler mange av de samme stilistiske trekkene med «kunstfilm». Filmselskap som Miramax Films distribuerte uavhengige filmer som ble vurdert som kommersielt ustemte hos de store selskapene. Da filmselskapene merket seg en nisjeappell for uavhengige filmer, opprettet de særskilte avdelinger dedikert til ikkekommersiell filmproduksjon, slik som avdelingen Fox Searchlight hos Twentieth Century Fox, Focus Features hos Universal Pictures, Sony Pictures Classics hos Sony Pictures Entertainment. Filmkritikere har diskutert om disse filmene fra disse avdelingene faktisk kan bli betraktet som «uavhengige filmer» ettersom de har finansiell støtte fra betydelige filmselskaper. I 2007 argumenterte Camille Paglia i artikkelen «Art movies: R.I.P.» (kan oversettes til «Kunstfilmens død») at en «bortsett fra Francis Ford Coppolas "Gudfaren"-serie med dens netthendte tilbakeblikk og sandaktige sosiale realismee...[det er ikke]... en enste film produsert i løpet av de siste 35 årene som er muligens av samme filosofiske vekt eller virtuositet i utøvelsen som Bergmans "Det sjunde inseglet".» Paglia hevder at unge mennesker på 2000-tallet har ikke "«tålmodighet for lange, sakte opptak som dyptenkende europeiske regissører en gang spesialiserte seg i», en tilnærming som ga «... overdådig undersøkelse av de minste ansiktsuttrykk eller kjølige sveip av et sterilt rom eller forblåste landskap». Avvik fra kommersielle filmnormer. Filmforsker David Bordwell har streket opp den akademiske definisjonen av «kunstfilm» i en artikkel "The Art Cinema as a Mode of Film Practice" som setter kunstfilm opp mot kommersiell film fra tradisjonell Hollywood-produksjon. Den stil som Hollywood-film benytter er klare narrative former for å organisere filmen i en rekke av «... årsaksrelaterte hendelser som skjer i tid og rom» hvor hver scene driver mot en mål. Handlingsgangen kommersielle filmer er drevet av veldefinert hovedfigur, lagt ut med klare karakterer, og forsterket med «... spørsmål-og-svar-logikk, problemløsende rutiner, [og] handlingsstruktur basert på tidsfrister». Filmen er deretter knyttet sammen rask rytme, musikalske lydspor som signaliserer de rette publikumsfølelsene, og tett, sømløs redigering. Kommersiell film tenderer generelt til å benytte seg av en liten og begrenset palett av kjente, genetiske bilder, handlinger, verbale uttrykk og arketypiske faste figurer. I kontrast har Bordwell uttrykt at «...kunstfilm motiverer dens fortellinger ved to prinsipper: realisme og forfatteruttrykk». Kunstfilmen avviker fra kommersiell, «klassiske» normer i filmframstillingen ved at de typisk sett handler med mer episodisk fortellerstrukturer som har mer løs "kjede av årsak og effekt". Samtidig handler kunstfilm ofte om et indre drama som skjer i figurens psyke, slik som psykologiske følger av den individuelle identitet, kjønnsovertredende seksualitet eller sosiale emner, moralske dilemmaer, eller personlige kriser. Kommersielle filmer handler også om moralske dilemmaer eller identitetskriser, men disse emnene er vanligvis løst mot slutten av filmen. I kunstfilmer er dilemmaene undersøkt og gransket på et tankefullt vis, men vanligvis uten en klar løsning mot slutten av filmen. Hovedrollen i kunstfilmer møter ofte tvil, sosial anomi eller fremmedgjøring, og kunstfilmen avbilder ofte deres indre tankedialoger, drømmesekvenser (drømmetydning, engelsk "oneiric", som filmteori) og fantasier. I en del kunstfilmer benytter regissøren seg av avbilding av absurde eller tilsynelatende meningsløse handlinger for å uttrykke et filosofisk synspunkt som eksistensialisme. Fortellingen i en kunstfilm er ofte sekundært i henhold til karakterutvikling og en undersøkelse av ideer gjennom lengre dialogsekvenser. Om en kunstfilm har en fortelling, er den vanligvis en flytende sekvens av vagt definerte eller tvetydige episoder. Det kan være uforklarlige hull i filmen, bevist uklare sekvenser, eller fremmede sekvenser som ikke nødvendigvis eller åpenbart er knyttet til tidligere scener, noe som tvinger tilskueren subjektivt å gjøre deres egen fortolkning av filmens budskap. Kunstfilm har ofte en særegen visuell stil og regissørens forfattertilnærming. En kunstfilm nekter ofte å gi «...enkelt besvart konklusjon», og gir isteden tilskueren oppgaven å tenke over «...hvordan er fortellingen blitt fortalt? Hvorfor er den fortalt på denne måten?» Bordwell hevder at «kunstfilm er i seg selv en filmsjanger med sine egne særskilte konvensjoner». Filmteoretikeren Robert Stam argumenterer også at kunstfilmen er en filmsjanger. Han hevder at en film er betraktet som en kunstfilm basert på kunstnerisk status på samme vis som filmsjangre kan bli basert på aspekter av filmer, slik som deres budsjett, henholdsvis blockbusterfilmer (stort budsjett) eller B-filmer (beskjedent budsjett) eller på hovedrolleinnehaveren (Adam Sandler-filmer). MS «Anna Marine». MS «Anna Marine» er en ro-ro-ferge som går i rute mellom Kaukasus og Zonguldak i Tyrkia. Fergen eies av Ursule Overseas Corp., og operatør er AnRussTrans. Skipet ble bygget i 1975 for Pandoro Ltd og fikk navnet «Buffalo». Under forberedelser for sammenslåingen av Pandoro Ltd og P&O Irish Sea i 1998 ble hun omdøpt til «European Leader». Neste navnebytte kom i 2004 da Stena Line overtok ruten mellom Larne i Nord-Irland og Fleetwood i England, og døpte henne om til «Stena Leader». I desember 2010 la Stena Line ned ruten på grunn av at den gikk med tap. I juni 2011 fikk hun navnet «Anna Marine», og samtidig ble alle synlige detaljer som viste til Stena Line fjernet. Søsterskip. «Anna Marine» er et av tre skip basert på samme design, de andre to er MS «Stena Pioneer» og MS «Stena Seafarer». Folkeparken (Kristiansund). Folkeparken er et naturområde lengst i nordøst på Gomalandet i Kristiansund kommune. Området ligger i direkte tilknytning til Atlanten stadion og Atlanten videregående skole, og var tidligere utmarkarealer som tilhørte Dalen gård eller Knudtzondalen. Utmarksarealene hadde tidligere preg av lynghei, men er i dag i ferd med å gro til med skog. I Folkeparken ligger badeplassen Lasken eller Laksevågen der Dalen gård hadde naust. Irving Janis. Irving Lester Janis (født 26. mai 1918 i Buffalo i New York, død 15. november 1990 i Santa Rosa i California) var en amerikansk psykolog. Han studerte i hovedsak sosialpsykologi, og er mest kjent for sin teori om gruppetenkning, altså systematiske feil som begås av grupper som fatter felles beslutninger. Han hadde bachelorgrad fra University of Chicago fra 1939 og doktorgrad i psykologi fra Columbia University. Han tok en pause fra doktorgradsarbeidet for å tjenestegjøre i United States Army under den andre verdenskrig, og studerte her den militære moralen. Janis var deretter forsker ved det psykologiske instituttet ved Yale University 1947–1985 og professor emeritus i psykologi ved University of California, Berkeley 1986–1990. Han skrev en rekke bøker, og ble tildelt flere prestisjefylte priser for sitt arbeid. Han var av jødisk slekt, og ble gift med Marjorie Janis, som han fikk to døtre med. Irving Janis var også meget interessert i kunst. Han døde av lungekreft i 1990, 72 år gammel. MS «ANT 1». MS «ANT 1» er en ro-ro-ferge som ble lagt i opplag ved Harland & Wolff repair Quay, Belfast i desember 2010. I mai 2011 solgte Stena Line henne til Anship LLC, og hun fører etter dette moldovisk flagg. I Stena Line sin tjeneste het hun «Stena Pioneer» og mellom 2004 og 2010 gikk hun i rute mellom Larne i Nord-Irland og Fleetwood i England som frakteskip. Skipet ble opprinnelig bestilt av Stena Line, men ble solgt til Pandoro før hun ble satt inn i trafikk. Ved sjøsettingen i 1975 ble hun døpt «Bison». Trafikken på Larne–Fleetwood-ruten økte, og i 1980 ble hun sendt til Tyne Shiprepair Ltd i Newcastle for å forlenges. Skipet ble delt i to, og en seksjon på 15 meter lagt til. Ni år senere, i 1989, ble «Bison» satt inn i chartertrafikk for B&I Line og skulle trafikkere ruten mellom Dublin og Liverpool i fire år. Ved returen til Pandoro Ltd ble hun ombygget for å tilfredsstille de siste SOLASforskriftene. «Bison» ble blant annet utrustet med sponsons som gjorde skipet 4 meter bredere. Dette påvirket sjøegenskapene hennes, og i 1995 ble hun sendt til Cammel Laird-verftet i Birkenheadfor å få føyd til ekstra vekt, et ekstra trailerdekk som ble bygget inn akter. Pandoro Ltd. fuserte i 1998 med P&O European Ferries (Felixstowe Ltd.) og resultatet ble P&O Irish Sea. I forbindelse med fusjonen ble «Bison» omdøpt til «European Pioneer». Seks år senere ble hun solgt til Stena Line og skiftet samtidig navn til «Stena Pioneer». Da Fleetwood–Larne-ruten ble nedlagt i desember 2010 gikk hun i opplag, og i juni 2011 ble skipet solgt til det russiske operatørselskapet Anship LLC og omdøpt «ANT 1». Søsterskip. «ANT 1» er et av tre skip basert på samme design, de andre to er MS «Anna Marine» og MS «ANT 2». MS «ANT 2». MS «ANT 2» er en ro-ro-ferge som går i rute mellom Kaukasus og Zonguldak i Tyrkia. Fergen driftes av AnRussTrans. Skipet ble bygget i 1975 for Stena Line, og ble levert til et av Stena kontrollert rederi, Northern Coasters Ltd, 28. mai 1975. Det hadde da fått navnet «Union Melbourne». Senere samme år ble hun forlenget med 16 meter ved vid Nobiskrug Werft GmbH, Rendsburg i Tyskland, før hun ble chartret av Union Steamship Co of New Zealand i september 1975. Etter å ha vært i drift i tre år ble denne driften avsluttet og hun ble lagt i opplag en kort periode, før hun gikk fra Wellington til Singapore for ombygging. Fra Singapore gikk hun til Europa der «Union Melbourne» ble chartret av Pandoro Ltd og satt i trafikk på ruten mellom Larne i Nord-Irland og Fleetwood i England. I 1980 ble hun omdøpte til «Union Trader» og solgt til Bovis Proprieties Ltd i London, England. I perioden september–november 1980 lå hun ved Tyne Shiprepair Ltd i Newcastle for å bli bygget om så hun skulle få plass til flere passasjerer, og etter dette skiftet hun navn til «Puma». Pandoro Ltd chartret henne, og satte henne igjen inn på ruten mellom Fleetwood og Larne frem til 1994 da hun i en toårsperiode gikk i rute mellom Dublin og Liverpool. Neste navneskifte kom i januar 1998 da hun gikk over i tjeneste for P&O European Ferries Irish Sea og skiftet navn til «European Seafarer». For P&O gikk Seafarer først i rute mellom Rosslare - Cherbourg (april 2001 – januar 2002) og fra 20. januar 2002 var hun tilbake på ruten Larne – Fleetwood. I april 2004 ble «European Seafarer» solgt til Stena Line, og samtidig registrert i Hamilton på Bermuda. 8. mai 2004 skiftet hun navn til «Stena Seafarer». For Stena Line gikk hun blant annet i rute mellom Fishguard og Rosslare, og Larne og Fleetwood. «Stena Seafarer» gikk i opplag ved Albert Quay (Belfast) i desember 2010, og ble liggende frem til februar året etter da hun igjen ble satt inn i rute mellom Rosslare og Fishguard i februar, før hun ble solgt til det russiske selskapet Anship LLC i mai 2011 og døpt om til «ANT 2» i juni samme år. Søsterskip. «ANT 2» er et av tre skip basert på samme design, de andre to er MS «Anna Marine» og MS «ANT 1». Friederike Sophie Seyler. Friederike Sophie Seyler, F.S. Seyler eller Sophie Seyler, tidligere Sophie Friederike Hensel (født 1737 eller 1738 i Dresden, død 22. november 1789 i Schleswig, født Sparmann) var en tysk skuespillerinne, dramatiker og librettist. Ved siden av Friederike Caroline Neuber ble hun regnet som Tysklands fremste skuespillerinne på 1700-tallet. Hennes libretto for syngespillet "Hüon und Amande" var en viktig inspirasjon for "Tryllefløyten". Hun var gift med skuespilleren Johann Gottlieb Hensel fra 1754 til 1759, og var deretter gift med teaterlederen Abel Seyler fra 1772, etter en lengre romanse. Som skuespillerinne var hun kjent for å portrettere lidenskapelige og tragiske skikkelser. Hun var tilknyttet Konrad Ernst Ackermanns teatertrupp, spilte på Wiens Burgtheater, og ble endelig knyttet til Hamburgische Entreprise og Abel Seylers teatertrupp. Gotthold Ephraim Lessing nevner henne en rekke ganger i sin "Hamburgische Dramaturgie". Hennes morfar var Matthäus Daniel Pöppelmann, som bl.a. bygget Zwinger. Man on a Ledge. "Man on a Ledge" er en amerikansk actionthriller fra 2012. Filmen er regissert av Asger Leth, skrevet av Pablo F. Fenjves, og har Sam Worthington, Elizabeth Banks, Jamie Bell, Génesis Rodríguez, Anthony Mackie og Ed Harris i hovedrollene. Filmen hadde premiere 23. mars 2012 på norske kinoer. Handling. Nick Cassidy (Sam Worthington) er en rømt fange og tidligere politimann som stiller seg opp på kanten av en hylle utenfor et hotellvindu og truer med å hoppe. Han krever å forhandle med Lydia Mercer (Elizabeth Banks), en politikvinne som tidligere har mislyktes med å redde selvmordshoppere. Men mens politiet klør seg i hodet over Nicks motiver, gjennomfører Nicks bror Joey (Jamie Bell) og Joeys kjæreste Angie (Génesis Rodríguez) et ran rett over gata, hvor de planlegger å bryte seg inn i safen til hotelleieren David Englander (Ed Harris). Hva er egentlig Nicks agenda? Monte dei Paschi di Siena. Banca Monte dei Paschi di Siena S.p.A. (MPS) er den eldste eksisterende banken i verden. Den ble grunnlagt i 1472 av magistraten i bystaten Siena i Italia. Banken har i dag 3 000 avdelinger, 33 000 ansatte og 4,5 millioner kunder i Italia. Datterselskapet MPS Finance er en investeringsbank. Banken overtok i perioden 2007-2008 banken Banca Antonveneta fra Grupo Santander for 9 milliarder euro, og ble dermed Italias tredje største bank etter UniCredit og Intesa Sanpaolo. Hovedkontoret til MPS i Palazzo Salimbeni i Siena inneholder bl.a. en kunstsamling og et betydelig antall historiske dokumentert fra alle århundrene bankene har eksistert. Samlingen er ikke vanlligvis åpen for publikum. Bankens hovedaksjonær (55.489%) er Fondazione Monte dei Paschi di Siena. Mindre andeler eies av bl.a. JPMorgan Chase (4.655%), Francesco Gaetano Caltagirone (3.923%), Unicoop Firenze Società Cooperativa (2.427%) og AXA (2.052%). Summer Wind. Summer Wind er en sang fra 1965 med melodi av Heinz Meier og tekst av Johnny Mercer. Låta ble først spilt inn av Wayne Newton. Andre innspillinger er blitt gjort av blant annet Frank Sinatra. En versjon med norsk tekst, En sommervind, kom ut på Per Asplins LP Sommer i Tønsberg (1972). Clásica de San Sebastián 2012. Clásica de San Sebastián 2012 arrangeres 14. august. Det er en 32. utgaven av rittet. Rittet ble vunnet av Luis León Sánchez etter at han stakk fra hovedfeltet noen kilometer før mål og holdt helt inn slik at han kunne krysse målstreken alene, uten kamp. Hovedfeltet kom i mål 7 sekunder etter hvor rytterne der spurtet om plasseringene. Simon Gerrans ble nr. 2, mens Gianni Meersman ble nr. 3. De 18 WorldTourlagene deltok, i tilleg til kontinentallagene Andalucía og Caja Rural som fikk WildCard til rittet. Hvert lag stiller med 8 ryttere. Fraternal Order of Police. Fraternal Order of Police (FOP) er en politiforening i USA, med angivelig 325 000 medlemmer. Foreningen har 2 100 lokale klubber, organisert i losjer. Foreningen arbeider for å bedre politiets arbeidsforhold og trygghet gjennom utdannelse, lovgivning, informasjon, samfunnsinvolvering og ansatterepresentasjon. FOP har karakteristikk av en fagforening, selv om organisasjonen ikke beskriver seg selv som det. Den driver lobbyvirksomhet mot Kongressen og føderale myndigheter på vegne av polititjenestemenn, og tilbyr fagorganisering og juridisk bistand til politiansatte. I tillegg støtter den veldedige tiltak rettet mot politiansatte og deres familier. Local Hero. Local Hero er en skotsk dramakomedie fra 1983 skrevet og regissert av Bill Forsyth med Peter Riegert og Burt Lancaster i hovedrollene og den ble produsert av David Puttnam. Handling. Filmen handler om amerikanske tjenestemenn ved det amerikanske oljeselskapet Knox Oil ("Mac McIntyre" spilt av Peter Riegert) som sendes til Skottland for å kjøpe et lite kystsamfunn der oljeselskapet planlegger å bygge et oljeraffineri. Affæren blir mer komplisert en hva oljeselskapet og dets sjef Felix Happer spilt av (Burt Lancaster) hadde tenkt seg, når det viser seg at byen eies av den eksentriske eldre mannen (Ben Knox spilt av Fulton MacKay) som ikke har noe interesse av å selge det. Musikken i filmen ble komponert av Mark Knopfler. Filmens tema heter Going Home. Mor Norge. Mor Norge eller Moder Norge er en personifikasjon av landet Norge. Betegnelsen brukes blant annet i "Farvel du moder Norge", ei skillingsvise fra slutten av 1800-tallet som var særlig populær blant norske utvandrere til USA. I 2011 utgav folkemusikktrioen Tindra "Moder Norge", en samling tradisjonssanger fra blant annet Rogaland. En rekke andre land og nasjoner har liknende morsskikkelser som representant for moderlandet. Noe av den samme symbolfunksjonen kan både «Moder Jord», Jomfru Maria og modergudinner ha. Andre personer som nasjonalsymboler for Norge er Ola og Kari Nordmann, sagnkongen Kong Nor og Ola Dunk. Chicken McNuggets. En pakke med Chicken McNuggets Chicken McNuggets er et hurtigmatprodukt som selges av restaurantkjeden McDonald’s, bestående av små biter av kyllingkjøtt som paneres og frityrkokes. Chicken McNuggets ble lansert i 1983 og er idag en av de mest kjente og populære merkevarene til McDonald’s. Whopper (Burger King). Whopper er en hamburger som produseres og selges av restaurantkjedene Burger King og Hungry Jack’s. Den ble lansert i 1957 og regnes som flaggskipet i Burger Kings sortiment. En Whopper består i utgangspunktet av en grillet hamburger i drøyt hundregramsklassen, et stort nyristet hamburgerbrød, i lokket er det majones, salat og to skiver tomat. På bunnen er det kjøtt, fire skiver sylteagurk, tre ringer ketchup og løk. Østerrikes parlament. Østerrikes parlament er den lovgivende makt på føderalt nivå i Østerrike. Parlamentet består av to selvstendige kamre. Disse kamrene er Nasjonalrådet som velges av folket, og Forbundsrådet som består av representanter valgt av landdagene (delstatsparlamentene). Organisasjon. Valgperioden for Nasjonalrådet er fem år (inntil en valgreform i 2008 var den fire år), og representantene blir valgt av folket ved alminnelig valg. Nasjonalrådet er med hensyn til lovgivningsmakten det dominerende av de to kamre. Det er Nasjonalrådet som må vedta lovene, mens Forbundsrådet i noen tilfeller kan nedlegge veto. Nasjonalrådet kan oppløse seg selv. Forbundsrådet har fra 1920 bestått av utsendinger valgt av de østerrikske landdagene, i samsvar med partienes styrkeforhold i den enkelte delstat. Forbundsrådets vetorett med hensyn til lover vedtatt av Nasjonalrådet er i de fleste tilfeller kun utsettende. Nasjonalrådet kan ved fornyet behandling og nærmere stemmeregler, overprøve Forbundsdagens veto. Forbundsforsamlingen er et organ som består av Nasjonalrådets og Forbundsrådets medlemmer når disse holder felles møte. Dette organets viktigste oppgave er å overvære presidentens edsavleggelse (tysk: Angelobung), og å utlyse folkeavstemming for å avsette presidenten. Det tilligger også Forbundsforsamlingen å erklære krig. Historie. Folkevalgte representanters medvirkning til lovgivningen i Østerrike begynte i 1861 med Reichsrat. Dette ble fra 1867 Cisleithanias parlament og besto av Herrenhaus og Abgeordnetenhaus. Parlamentsbygningen på Ringstrasse ble møtested for parlamentet fra 1883. Alminnelig stemmerett for menn ble vedtatt i 1907 og i tillegg for kvinner i 1919. I 1920 vedtok Den konstituerende nasjonalforsamling Østerrikes forfatning som siden har vært det rettslige grunnlaget for Parlamentet. Forfatningen var opphevet i perioden 1933 til 1938 gjennom diktaturet Stenderstaten fra 1933 til 1938 og under nasjonalsosialismen fra 1938 til 1945. Bildegalleri. Parlamentet møtes i Parlamentsbygningen oppført av Theophilus Hansen på Wiener Ringstraße. Ytterligere to bygninger i Reichsratstrasse og dessuten Palais Epstein i Ringstrasse anvendes av Parlamentet. Hungry Jack’s. Hungry Jack’s er en australsk hurtigmatkjede som drives av Hungry Jack's Pty Ltd. Hungry Jack’s ble grunnlagt i Perth i 1971 etter at Burger King forsøkte å etablere seg i Australia. Merkenavnet Burger King var allerede etablert i Australia, så et annet navn måtte bli benyttet. Jack Cowin, som hadde franschiseavtalen, fikk valge navnet utfra andre merkenavn som tilhørte Burger Kings morkonsern, Pillsbury. Han valgte «Hungry Jack», navnet på en pannekakeblanding fra Pillsbury, og la til «'s» på slutten. Rio Rancho (New Mexico). Rio Rancho er en by i Sandoval County i delstaten New Mexico i USA. En liten del av byen ligger i Bernalillo County. I 2010 hadde byen et innbyggertall på, noe som gjør byen til den tredje største og den raskest voksende byen i New Mexico. Rio Rancho er en del av Albuquerque Metropolitan Area. Selskapet Intel, med arbeidsplasser, er viktig for byens økonomi. Intel er byens klart største arbeidsgiver, mens Rio Rancho Public Schools er nummer to med arbeidsplasser og Hewlett-Packard nummer tre med arbeidsplasser. Georg Stokke. Georg Stokke (født i Oaldsbygda, Stranda) er en norsk gründer og industrieier. Han etablerte møbelbedriften Stokke AS i Spjelkavik (Ålesund) i 1932 sammen med kompanjongen Bjarne Møller. Rochester (Minnesota). Rochester er en by i Olmsted County i delstaten Minnesota i USA. Rochester er fylkessete i Olmsted County. Elven Zumbro går igjennom byen. I 2011 hadde byen en befolkning på, noe som gjør byen til den tredje største byen i Minnesota og statens største by utenfor storbyområdet Minneapolis-Saint Paul. Rochester er USAs 246. største by. En av University of Minnesota sine campuser ligger i byen, University of Minnesota Rochester. Historie. Olmsted County ble opprettet den 20. februar 1855. I 1857 ble Rochester fylkessete i Olmsted County. Rochester utviklet seg som et diligensestopp mellom byene Saint Paul og Dubuque. På 1860-tallet kom jernbanen til byen og den brakte med seg nye innbyggere og næringsliv. Den 21. august 1883 ble byen rammet av en tornado. Tornadoen ødela mye av byen og drepte 37 mennesker og skadet rundt 200 andre. På den tiden var det ingen sykehus i byen, og først i 1889 åpnet byens første sykehus St. Marys Hospital. St. Marys Hospital er i dag en av verdens største sykehus. Sykehuset har hatt mange kjente pasienter deriblant presidentene George H.W. Bush, Gerald Ford og Ronald Reagan. Økonomi. Mayo Clinic er hjørnestensbedriften i Rochester. Klinikken tilføyer byen rundt arbeidsplasser og i overkant av to millioner pasienter besøker klinikken årlig. Mayo Clinic er den største enkelt arbeidsgiveren i delstaten Minnesota. Rochester campus er en av IBMs viktigste industrielle sentere. Rochester campus tilføyer også byen rundt 4 400 arbeidsplasser. Kaingaue David. Kaingaue David (født 20. mars 1985 i Tarawa) er en kiribatisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte Kiribati under Sommer-OL 2012, der hun ble utslått i de innledende rundene, til tross for at hun satte personlig rekord med 13.61. Steinsodden naturreservat. Steinsodden naturreservat ligger rundt en odde i Mjøsa, like sør for Moelv i Ringsaker kommune. Formålet er først og fremst å verne en viktig lokalitet helt nord i det geologiske Oslofeltet. Her vises den såkalte Ringsakerinversjonen. Under den kaledonske fjellkjedefoldningen ble lagene så sterkt sammenpresset at de har blitt snudd på hodet slik at yngre lag ligger under eldre. På Steinsodden finnes en nesten komplett lagrekke fra kambrium og underordovicium. Slike sammenhengende profiler er sjeldne i Oslofeltet. Men reservatet omfatter også kulturminnene Mjøskastellet på Steinsholmen og en helleristning inne på land. Området har dessuten variert vegetasjon, herunder den rødlistede pusleplanta firling i en naturtype som er sterkt truet (EN). Gruntvannsområdet er også viktig for våtmarksfugl. Hesteigle. Hestigle er i familie med blodiglen altså av samme art av igler i orden kjeveigler (Arhynchobdellida). Fargen er savrt/ brun, den haren lengde på 15- 20 cm. Den har nesten samme utseende som blodigl og kan oft oppfattes som det, men den kan ikke bite igjenom varmblodige dyrs yttre hud fordi kjevene er nokså stumpe, men den kan bite igjenom tynne slimhinner. Den er skjeldent funnet i svelget hos mennesker og husdyr, men er egentlig et rovdyr som ernærer seg av ormer og andre små vanndyr. På verdensbasis er det mange arter av igler i samme slekt som hesteigle. De største kan bli 45 cm lang. Hesteigle finner du i hele Norge, men den er vanligst i små dammer og innsjøer i Sør-Norge. Mange steder der det er påstått å finnes blodigler, viser disse seg ved nærmere undersøkelse av være hesteigler (Haemopis sanguisuga). Moreno Moser. Moreno Moser (født 25. desember 1990 i Trento) er en profesjonell italiensk syklist. Han sykler for det italienske profesjonelle laget Liquigas-Cannondale. Han vant allerede i sin første sesong som proff rytter (2012), med Tour de Pologne. Han kommer fra en familie og en slekt der flere personer har vært profesjonelle syklister, blant annet hans onkel, Francesco. Nasjonalrådet (Østerrike). Nasjonalrådet (tysk: Nationalrat) er det folkevalgte kammer i Østerrikes parlament. Sammen med Forbundsrådet utgjør Nasjonalrådet Østerrikes lovgivende makt på føderalt plan. Nasjonalrådet er i lovgivningsprosessen det dominerende av de to organene, idet alle lover først må vedtas av dette. Forbundsrådet vil i noen tilfeller kunne nedlegge et utsettende veto mot lover vedtatt av Nasjonalrådet. Nasjonalrådet holder sine møter i Parlamentsbygningen i Wien. Historie. Det første valget til nytt Nasjonalråd med hjemmel i en ny forfatning, fant sted 17. oktober 1920. Det siste valget før det fascistiske diktaturet og årene med nasjonalsosialismen, ble avholdt 9. november 1930. De konservative og sosialistiske partiene var da like store, mens nasjonalsosialistene oppnådde 3 % av stemmene og dermed ble uten medlemmer i Nasjonalrådet. Ved en avstemning 4. mars 1933 klarte Nasjonalrådet ikke å velge president. Da forsamlingen skulle sammentre på nytt 15. mars samme år ble møtet forhindret ved politimakt etter ordre av kansler Engelbert Dollfuß. Etter oppstanden i Wien i 1934 annullerte Dollfuss samtlige sosialistiske parlamentsmedlemmers medlemskap i Nasjonalrådet. Det første valget etter den andre verdenskrigen ble avholdt 25. november 1945, i regi av landets regjerning oppnevnt 27. april 1945. Ca 800 000 medlemmer av NSDAP hadde ved dette valget ingen stemmerett. Sekretariat. Sekretariat er embetet eller forvaltningsområdet til en sekretær. Betegnelsen brukes også om en avdeling i et større foretak, en kongress, et møte og så videre der det skriftlige arbeidet i forbindelse med organisasjon og administrasjon blir utført. Sekretariat er altså et kontor i en større institusjon eller virksomhet som tar seg av saksbehandling og korrespondanse. Selve ordet kommer fra middelalderlatin og er dannet av "secretarius" som betyr «sekretær». På nynorsk er «skrivarstove» oppført som et synonym. Nasjonalkongressen (Libya). Nasjonalkongressen (arabisk:) er Libyas lovgivende forsamling. Forsamlingen trådte sammen for første gang den 8. august 2012, og overtok da makten fra Det nasjonale overgangsrådet, som hadde styrt landet siden Borgerkrigen i Libya. Nasjonalkongressen er et ettkammersystem med 200 representanter, hvorav 80 velges fra partilister og 120 fra uavhengige kandidater. Det første valget til Nasjonalkongressen fant sted 7. juli 2012. Grunnleggelse. I det første utkastet til valglov utstedet i begynnelsen av januar 2012 var det skissert opp en forsamling med 200 plasser, hvorav 136 skulle velges fra nasjonale partilister, mens 64 var forbeholdt uavhengige kandidater. I løpet av januar ble fordelingen endret til 80 plasser for partilistene og 120 for uavhengige kandidater, angivelig for å minske innflytelsen fra Det muslimske brorskap. Velgerregistrering ble gjennomført 1.–21. mai og totalt registrerte personer seg, eller 80% av det estimerte antallet stemmeberettigede. Valget til Nasjonalkongressen ble avholdt 7. juli 2012. Til sammen stilte rundt 3800 personer til valg; 1200 personer fordelt på 374 partilister stilte til de 80 partiplassene og 2600 personer stilte til de 120 plassene for uavhengige kandidater. Totalt stilte rundt 600 kvinner til valg. Blant partilistene fikk den liberale Alliansen av nasjonale krefter (NFA) flest stemmer og sikret seg 39 av de 80 partiplassene. Rettferdighets- og oppbyggingspartiet, som springer ut av Det muslimske brorskap, fikk 17 seter. Nasjonalkongressen trådte for første gang sammen 8. august 2012, og overtok da formelt makten fra Det nasjonale overgangsrådet. Nasjonalkongressen skal fastsette prosedyren for valg av en komité som skal utarbeide en ny grunnlov. Grunnlovspanelet skal velges av folket gjennom direktevalg. Videre er det planlagt nyvalg til Nasjonalkongressen allerede juli 2013. Hollywood (Florida). Hollywood er en by i Broward County i delstaten Florida i USA. I 2010 hadde byen et innbyggertall på 140 768, noe som gjør byen til den tolvte største byen i Florida. Byen ble grunnlagt i 1925. Hollywood hadde en stor befolkningsvekst på 1950- og 1960-tallet. Hollywood er en del av den åttende største storbyregionen i USA, Miami storbyområde. Miami storbyområde har et innbyggertall på. ʿUmar Ibrāhīm Ġalāwanǧī. ʿUmar Ibrāhīm Ġalāwanǧī (født 1954 i Ṭarṭūs) er en syrisk politiker. Ġalāwanǧī var Syrias utøvende statsminister fra 6. august til 9. august 2012 etter at Riyāḍ Farīd Ḥiǧāb uventet hoppet av til Jordan og sluttet seg til opposisjonen i borgerkrigen i Syria. Etter tre dager ble Ġalāwanǧī etterfulgt av Wāʾil Nādir al-Halqī. Wāʾil Nādir al-Halqī. Wāʾil Nādir al-Halqī (arabisk:, født 1964 i Ǧāsim, Darʿā, Syria) er en syrisk lege og politiker. I 2011 ble han landets helseminister og 9. august 2012 overtok han som landets statsminister etter at Riyāḍ Farīd Ḥiǧāb uventet hoppet av til Jordan og sluttet seg til opposisjonen i borgerkrigen i Syria. Al-Halqī har siden 27. februar 2012 stått på listen over mål for EUs sanksjoner mot Syria fordi han som helseminister hadde det øverste ansvaret for at syriske opposisjonelle ble nektet medisinsk behandling ved syriske sykehus under borgerkrigen. Han har derfor innreiseforbud ved europeiske lufthavner. Al-Halqī er utdannet lege fra Universitetet i Damaskus i 1987. Evansville. Evansville er en by i Vanderburgh County i delstaten Indiana i USA. I 2010 hadde byen et innbyggertell på 117 429, noe som gjør den til Indianas tredje største by og den største i den sørlige delen av Indiana. Evansville storbyregion har et innbyggertall på på 358 676. Evansville er fylkessete i Vanderburgh County. Økonomi. Evansville er det regionale handelssenteret i Indiana, Kentucky og Illinois. Byen har en veldig stabil, mangfoldig og levedyktig økonomi. De største næringslivsektorene i byen etter ansatte er helse, finans, utdanning og industri. Evansville er ellers kjent som «verdens kjøleskapshovedstad» siden Whirlpool Corporation har en stor fabrikk i byen. Både University of Evansville og University of Southern Indiana holder begge til i byen. Sursee. Sursee er en by og en kommune i kantonen Luzern i Sveits. Kommunen hadde i 2010 et folketall på og et areal på. Byen ligger 504 meter over havet. Sursee ligger i nordenden av Sempachersee, der elva Suhre renner ut av innsjøen. Windermere (Cumbria). Windermere er en by i grevskapet Cumbria i England som har omkring 8000 innbyggere. Byen ligger om lag 1 km fra innsjøen Windermere, den største naturlige innsjøen i England. Byen har nå vokst sammen med den eldre byen Bowness-on-Windermere, som ligger like ved innsjøen. Historisk hørte byen til Westmorland. Alfa Romeo (Formel 1). Alfa Romeo var racingteamet til den italienske bilfabrikanten Alfa Romeo. Teamet konkurrerte i Formel 1 i de to første F1-sesongene på 1950-tallet, og igjen fra 1979 til 1985. Fra 1961 til 1988 deltok Alfa Romeo som motorleverandør. Alfa Romeos racingteam ble grunnlagt i 1918. I 1950 vant Alfa Romeos fører Nino Farina det aller første førermesterskapet, og året etter gjentok Juan Manuel Fangio prestasjonen. Teamet brukte Alfa Romeos egne motorer, og også andre team kjørte med Alfa Romeo-motorer. Teamet ble lagt ned i 1985 etter meget svake resultater den sesongen. Daria Korobova. Daria Korobova (russisk: Дарья Серегеевна Коробова; født 2. februar 1989 i Moskva) er en russisk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Korobova ble olympisk mester i synkronsvømming under Sommer-OL 2012 i London. Hun var med på det russiske laget som vant lagkonkurransen foran og Kina og Spania. De andre på laget var Anastasija Davydova, Marija Gromova, Natalja Isjtsjenko, Elvira Khasianova, Aleksandra Patskevitsj, Svetlana Romasjina, Alla Sjisjkina og Anzjelika Timanina. Selenografiske koordinater. Selenografiske koordinater er koordinater for å beskrive punkter på månens overflate. Akkurat som punkter på jordoverflaten kan beskrives ved hjelp av to tall; en breddegrad og lengdegrad, kan ethvert punkt på måneoverflaten beskrives ved hjelp av en breddegrad og en lengdegrad, normalt oppgitt i grader. Betegnelsen "selenografisk" kommer fra en sammensetning av "geografi" og det greske navnet for månen (, "Selene"). Den ble antakelig innført i astronomien gjennom måneforskeren Hieronymus Schröters hovedverk "Selenotopografiske fragmenter" (1790) og Johann Heinrich von Mädlers måneatlas. Den selenografiske breddegradden er definert i forhold til månens ekvator, det vil si i forhold rotasjonsaksens vertikale plan. Månens rotasjonspoler har breddegrad 90° (nordpolen) og –90° (sydpolen). Den selenografiske lengdegraden er definert i forhold til månens nullmeridian, definert som lengdegraden som går gjennom punktet på måneoverflaten som "gjennomsnittlig" vender direkte mot jorden. Punktet som vender direkte mot jorden varierer nemlig noe gjennom ulike sykliske bevegelser beskrevet som librasjon. C. Hoare & Co. C. Hoare & Co. er Storbritannias eldste bank og verdens tredje eldste, grunnlagt i 1672 av "Sir" Richard Hoare. Banken er fortsatt eid av hans etterkommere. Bankens hovedområder er "private banking", finansiell plaglegning, investeringsbanktjenester, skatterådgivning og forvaltning av fast eiendom. Banken retter seg først og fremst mot det velstående kundesegmentet. Chang Si. Chang Si (født 15. november 1986) er en kinesisk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Si vant en olympisk sølvmedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 2012 i London. Hun var med på det kinesiske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen bak Russland. De andre på laget var Chen Xiaojun, Huang Xuechen, Jiang Tingting, Jiang Wenwen, Liu Ou, Luo Xi, Sun Wenyan og Wu Yiwen. Chen Xiaojun. Chen Xiaojun (født 3. august 1992) er en kinesisk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Xiaojun vant en olympisk sølvmedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 2012 i London. Hun var med på det kinesiske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen bak Russland. De andre på laget var Chang Si, Huang Xuechen, Jiang Tingting, Jiang Wenwen, Liu Ou, Luo Xi, Sun Wenyan og Wu Yiwen. Sun Wenyan. Sun Wenyan (født 27. desember 1989) er en kinesisk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Wenyan vant en olympisk sølvmedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 2012 i London. Hun var med på det kinesiske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen bak Russland. De andre på laget var Chen Xiaojun, Huang Xuechen, Jiang Tingting, Jiang Wenwen, Liu Ou, Luo Xi, Chen Xiaojun og Wu Yiwen. Wu Yiwen. Wu Yiwen (født 5. august 1986 i Shanghai) er en kinesisk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Yiwen vant en olympisk sølvmedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 2012 i London. Hun var med på det kinesiske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen bak Russland. De andre på laget var Chen Xiaojun, Huang Xuechen, Jiang Tingting, Jiang Wenwen, Liu Ou, Luo Xi, Chen Xiaojun og Sun Wenyan. Dingling. Dīnglíng (pinyin, kinesisk: 丁零) var benevnelsen som ble benyttet av kinesiske historikere om et gammelt sibirsk folkeslag. De er omtalt i året 201 f.Kr. som boende sør før Jenisejkirgiserne. De bodde den gangen langs bankene til elven Lena i området vest for Bajkalsjøen. Med tiden vandret de gradvis sørover inn i det nåværende Mongolia og nordlige Kina, hvor de ble en del av føderasjonen Xiongnu. Omkring det tredje århundre e.Kr. ble de assimilert av den tyrkiske føderasjonen Tiele, som gradvis ekspanderte vestover inn i Sentral-Asia. Now That's What I Call Music! 10. "Now That's What I Call Music! 10" er det tiende samlealbumet i den norske Now That's What I Call Music-serien og ble utgitt 24. august 2012. Syzygy. Innen astronomi er en syzygy () en rettlinjet konfigurasjon av tre himmellegemer i et gravitasjonelt system. Ordet brukes ofte med referanse til solen, jorden og enten månen eller en planet hvor sistnevnte er i konjunksjon eller opposisjon. Sol- og måneformørkelser oppstår ved syzygy, det samme gjør passasjer og okkultasjoner. Bekrepet knyttes ofte til når solen og månen er i konjunksjon (nymåne) eller opposisjon (fullmåne). Liste over motorveier i Spania. Motorveier i Spania (Spansk. Vías de Gran Capacidad) Med en samlet lengde på km er det spanske motorveinettet den fjerde største i verden, etter USA, Kina og Canada. Generelle fartsgrenser på spanske motorveier er 60-120 km/t. Motorveier i Spania er som regel bomveier. Torkjell Djupedal. Torkjell Djupedal er en norsk forlagsmann, født i 1957. Han er fra Selje og har vært bosatt i Førde siden 1992. Han er cand.mag. i samfunnsfag ved Universitetet i Bergen og har en M.A.-grad i journalistikk fra University of Oregon, USA. Han har vært journalist i Gula Tidend, Bergen, 1986-89, informasjonsarbeider i Sogn og Fjordane fylkeskommune 1989-92, radiojournalist i NRK Sogn og Fjordane 1992-97. Siden 1998 forfatter, forlegger og daglig leder i Selja Forlag. Torkjell Djupedal er bror av fylkesmann Øystein Djupedal. Ted (film). "Ted" er en amerikansk komedie fra 2012. Filmen er skrevet, produsert og regissert av Seth MacFarlane, som også har stemmen til tittelrollen Ted. Mark Wahlberg og Mila Kunis spiller hovedrollene. Filmen hadde premiere 10. august 2012 på norske kinoer. Filmen fikk 11 års aldersgrense av Medietilsynet, men mange foreldre har reagert på at denne filmen ikke er egnet for barn. I Storbritannia fikk filmen 15 årsgrense og i USA fikk filmen 17 årsgrense. Handling. John Bennett (Mark Wahlberg) og teddybjørnen Ted (stemme fra Seth MacFarlane) har vært bestevenner siden barndommen, da den den gang venneløse John ønsket seg at Ted skulle snakke for å få seg en venn. Men så får John seg en kjæreste i Lori (Mila Kunis), som etter fire år får nok av Johns barnslige oppførsel og krever at han velger mellom forholdet og sitt noe spesielle vennskap med Ted. John er knust over valget han må ta, siden han både elsker Lori og har et svært tett bånd til teddybjørnen, men oppdager raskt at Lori ikke ønsker noen mellomting. Amandaprisen 2012. Amandaprisen 2012 ble delt ut fredag 17. august 2012 under Den norske filmfestivalen i Haugesund. Det var 28. gang Amandaprisen ble delt ut. Filmene som ble vurdert til prisutdelingen var filmer som hadde premiere på norske kinoer i perioden 1. juli 2011 til 30. juni 2012. Amandaprisen ble delt ut i 18 ulike kategorier, og nominasjonene til kategoriene ble gjort av en jury ledet av Jan Eggum. De nominerte filmene ble offentliggjort på en pressekonferanse 19. juni. Den mest prestisjetunge prisen, «Beste norske kinofilm», gikk til "Få meg på, for faen!", og ble delt ut av kulturminister Anniken Huitfeldt. Juryen fikk imidlertid kritikk for ikke å ha nominert filmene "Hodejegerne" og "Oslo, 31. august". Vinnere og nominerte. Vinnerne i hver kategori er uthevet'". Lamine Diack. Lamine Diack i Kremlin, Moskva, november 2011 Lamine Diack (født 7. juni 1933 i Dakar) er en senegalesisk idrettsleder og tidligere lengdehopper. Han var formann for the National Water Company "Société Nationale des Eaux" i Senegal (SONES) fra 1995–2001. 8. november 1999 tok han over som president for Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF). Først som fungerende president etter at Primo Nebiolo døde, men som valgt president fra 2001, og ble gjenvalgt til sin andre periode oktober 2011. Han er også medlem av Den internasjonale olympiske komité. Diack var selv en lengdehopper på slutten av 1950-tallet. Han vant det franske mesterskapet i 1958 med 7,63, og holdt den franske og vestafrikanske rekorden fra 1957 til 1960. Han personlige rekord er 7,72 fra 1959. Jevgenija Kolodko. Jevgenija Nikolajevna Kolodko (russisk: Евгения Николаевна Колодко; født 22.juli 1990 i Irkutsk Oblast, Russland) er en russisk kulestøter.. Under Sommer-OL 2012 i London fikk hun sølv med et støt på 20.48 som var personlig rekord.. Hun ble først tildelt bronsemedaljen, men 13.august 2012 ble det offentliggjort at gullmedaljevinneren Nadezjda Ostaptsjuk var tatt i doping. Kolodko ble deretter tildelt sølvmedaljen. Muzafer Sherif. Muzafer Sherif (født Muzaffer Şerif Başoğlu, 29. juli 1906 i Ödemiş i İzmir, død 6. oktober 1988 i Fairbanks i Alaska) var en tyrkisk psykolog. Han bodde det meste av sitt liv i USA. Sherif var en pionér innen moderne sosialpsykologi, og er særlig kjent for sin teorier innen sosiale normer og konflikter. Den eksperimentelle sosialpsykologien stod sterkest på midten av 1900-tallet, og Sherif etterprøvde sin konfliktteorier gjennom blant andre Røverhulen ("Robber's Cave"). Han ble født inn i en relativt velstående familie som nest eldst av fem søsken. Sherif hadde bachelorgrad fra American International College i İzmir fra 1926 og mastergrad fra Universitetet i Istanbul fra 1928. Han dro deretter til USA, tok mastergrad ved Harvard University i 1932, og tok endelig doktorgrad ved Columbia University i 1935. Sherif foreleste ved Universitetet i Ankara fra 1935, og fikk oversatt viktig litteratur om psykologi til tyrkisk. For sin motstand mot nazismen ble han fengslet i Tyrkia, men senere løslatt i 1944 etter påtrykk fra amerikanske myndigheter. Sherif ble deretter boende i USA for godt. Deretter underviste og forsker han ved læresteder som Princeton University, Yale University, University of Oklahoma, University of Texas, University of Washington og University of Pennsylvania, og ble professor emeritus i sosiologi ved sistnevnte i 1972. Han var gift med sosialpsykolog Carolyn Sherif (født Wood), og fikk tre døtre med henne. Mesteparten av Muzafer Sherifs forskning ble gjort i samarbeid med ektefellen, og ialt skrev han 24 bøker og mer enn 60 vitenskapelige artikler. Sherif døde av et hjerteinfarkt ved Fairbanks Memorial Hospital i Alaska i 1988, 82 år gammel. Bank of the Manhattan Company. Bank of the Manhattan Company var en amerikansk bank, grunnlagt i 1799. Den var en av 52 grunnleggere av New York Clearing House i 1853. I 1955 ble banken fusjonert med Chase National Bank, som ble til JPMorgan Chase gjennom nok en fusjon i 2000. JPMorgan Chase er gjennom forløperen Bank of the Manhattan Company USAs eldste fortsatt eksisterende bank. Emil Niemi. Emil Pedersen Niemi (født 1994) er en norsk fotballspiller som spiller som målvakt for Ranheim. Primo Nebiolo. Primo Nebiolo (født 14. juli 1923 i Torino, død 7. november 1999 i Roma) var en italiensk idrettsleder og president for Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF). Nebiolo var selv en aktiv lengdehopper i sin ungdom. Han studerte senere jus og statsvitenskap og ble en forretningsmann innen bygge- og anleggsnæringen. I 1961 ble Nebiolo president i den Internasjonale forbundet for universitetsidrett (FISU), og fikk etablert arrangementet Universiaden i 1961 som en ledende konkurranse for studenter. Han var president i det italienske friidrettsforundet fra 1969 til 1989. I 1972 ble han valgt inn i IAAFs komité, og ble president for "Association of Summer Olympic International Federations" i 1983. I 1981 ble Nebiolo president i IAAF. Han gav forbundet mer makt over de nasjonale forbundene og etablerte det første VM i friidrett 1983 i Helsinki. Som sittende president i IAAF ble han valgt som medlem av Den internasjonale olympiske komité i 1992. Nebiolo var sentral i arbeidet med å få Vinter-OL 2006 til hjembyen Torino. Han satt som president for IAAF til sin død i novrember 1999. Visepresident Lamine Diack tok over som fungerende president frem til han ble offisielt valgt i 2001. Stadio Primo Nebiolo i Messina er navngitt etter Dr. Nebiolo. I București har en gate fått hans navn. Espen Solheim. Espen Solheim (født 26. januar 1994) er en norsk fotballspiller som for tiden spiller høyreback for Ranheim. Fredrik Lund. Fredrik Lund (født 23. april 1994) er en norsk fotballspiller som for tiden spiller på midtbanen for Ranheim. Lund debuterte i Adeccoligaen for Ranheim 12. august 2012 mot Tromsdalen. Papegøyefaktor. Papegøyefaktor er innenfor ??? som beskriver personer i en gruppe som i stedet for å lytte, tenke, mene, snakke (i denne rekkefølgen) bruker ulike gruppefora som en slags øvelse i selvbekreftelse. Manifesterer seg ofte gjennom halvveis lytting hvor man ved første tegn til ord man kjenner igjen, bryter inn og forteller noe om seg selv. Disse avbrytelsene kamufleres gjerne bevisst eller ubevisst som spørsmål/råd med det formål å opplyse og/eller vise empati. Bjørn Christian Müller. Bjørn Christian Müller (født 24. mai 1985) er en norsk fotballspiller som for tiden spiller som målvakt for Ranheim. Bergamt. Bergamt eller gruvekontor er i tysk-talende land den øverste autoritet innenfor gruvedrift under staten. Etaten utøver en umiddelbar overvåking av alle aktiviteter og fasiliteter og alt utstyr som er forbundet med gruvedrift. Dette inkluderer overvåking av operativ trygghet og trygghet og helse på arbeidsplassen. Mutung. Mutung eller Muthung var i tysk språkbruk benevnelsen på en anmodning fra en entreprenør (Muter) til å bli gitt bevilgning eller tillatelse til å drive gruvedrift. Etter nyere tysk, prøyssisk, saksisk og østerriksk gruvelovgivning innebar dette en lovfestet rett til å få tildelt eiendomsretten til et gruvedriftområde i form av funnrettigheter. Rettskravet gjaldt ikke overfor oppdragsgiveren, men overfor en tredjepart. Muter. Muter eller Muther var i tysk språkbruk benevnelsen på den første oppdageren av mineraler, på et sted som kunne brukes til gruvedrift. Etter nyere tysk, prøyssisk, saksisk og østerriksk gruvelovgivning innebar dette en lovfestet rett til å få tildelt eiendomsretten til et gruvedriftområde i form av funnrettigheter. Vineri. Et vineri er en bygning eller en eiendom der det produseres vin, eller en næringsvirksomhet som er involvert i produksjonen av vin, slik som en vinprodusent. Enkelte vinprodusenter eier flere vinerier. Ved siden av produksjonsutstyr, inneholder større vinerier også varehus, butlejering laboratorier og større tankanlegg. Det eldste kjente vineriet oppstod i regionen Areni i Armenia, som fortsatt er kjent som en vinproduserende region. Hoffkammer. Hoffkammer (tysk: "Hofkammer") var i senmiddelalderen og tidlig moderne tid betegnelsen på en myndighet som ble forvaltet av Landherrene i Tyskland. Den ble også kalt rentekammer ("Rentkammer" og "Rentei"). Begrepet har gitt opphav til benevnelsen "kammer" ("Kämmerer") som brukes om forskjellige kommunale myndigheter som styrer finansene. Paul Hofhaimer. Huset Paul Hofhaimer bodde og døde i dette huset i Pfeifergasse 18, Salzburg Paul Hofhaimer (også "Hoffhaimer, Hofheimer, Hofhaymer, Hefheymer, Haffenhamer"; født 25. januar 1459 i Radstadt, Salzburger Land; død 1537 i Salzburg) var en østerriksk komponist og organist fra renessansen. Hofhaimer var en svært talentfull improvisator, og mange samtidige skribenter, for eksempel Vadian and Paracelsus, holdt han for å være den beste organisten i sin tid. Hofhaimer og Heinrich Isaac var de eneste av tidens komponister fra det tyskspråklige området som fikk et ry i det øvrige Europa. Liv. Hofhaimer kom fra en vel ansett musikerfamilie som også omfattet mange organister av lokal betydning. Han ble sannsynligvis utdannet ved hoffet til keiser Fredrik III av Det tysk-romerske rike. I 1478 er det dokumentert at han var aktiv ved hoffet til erkehertug Sigmund av Østerrike-Tyrol (1427–1496) i Innsbruck og i 1480 ble han Nikolaus Kronsdorfers etterfølger som kammerorganist. Samme år giftet han seg. Heinrich Isaac ble hoffkomponist noen år senere, så de to må med stor sannsynlighet ha kjent hverandre. I 1489 ble Hofhaimer organist hos keiser Maximilian I av Det tysk-romerske rike samtidig som han passet sine plikter i Innsbruck. Etter å ha reist noen år flyttet han til Passau i 1498 og i 1507 til Augsburg der han kunne være i nærheten av Maximilian. I 1515 ble Hofhaimer adlet av Maximilian og kongen av Polen. Hofhaimers flyttet tilslutt til Salzburg hvor han var domorganist resten av livet. Musikk. Hofhaimer var berømt som en utmerket organist, orgellærer og ode-komponist. Han skrev sannsynligvis en mengde orgelverk, men lite er bevart. Det lille som finnes viser at han var dyktig til å komponere polyfone linjer rundt en cantus firmus, en teknikk som gjør at han regnes til tidens såkalte kolorister. Komposisjonene hans ble mye brukt ved musikkundervisningen i de østerrikske latinskolene. Oslo Grand Prix 2012 (sykkel). Oslo Grand Prix 2012 er et showritt på sykkel som går av stabelen tirsdag 14. august 2012 i Oslo sentrum. Start og mål vil være på Karl Johans gate, og rytterne vil sykle en runde på én kilometer. Denne sykles i én time. I forbindelse med rittet vil det også være et eget Tour of Norway for kids. Det vil og være innsamling av penger til Kreftforeningen. I år får rittet besøk av Peter Sagan, Mark Cavendish, Jeremy Hunt, Baden Cooke, Matthew Goss og Matthew Wilson fra utlandet. Mens Edvald Boasson Hagen, Gabriel Rasch og Vegard Stake Laengen er de største norske stjernene på startstreken. Sennsjøen. Sennsjøen er et vann 520 meter over havet mellom Kampflåhøgda og Tverrfjellet nord i Trysil kommune i Hedmark. Sjøen ligger i Trysilvassdraget, og har tilsig fra Femundselva via Sennfloen og Øygrunnet helt nordvest i Trysil kommune. Sennsjøen er stort sett grunn med siltbunn, bortsett fra vestsiden som ligger helt inntil fjellet. Her er det bratt og større dyp med steinbunn. Sjøen er nærmest en stor floe i Trysilelva, og det er derfor betydelig strøm i vannet. I sjøen finnes abbor, gjedde, harr, sik og ørret. Spesielt populært er vårfisket etter sik på isen i månedsskiftet april-mai. Da tas det store fangster i løpet av noen hektiske dager. Fylkesvei 581 følger sjøen på østsiden. Fiumicino. Fiumicino er en by og en kommune i provinsen Roma i regionen Lazio i det sentrale Italia. Byen ligger ut mot Tyrrenhavet, i den nordlige delen av elvedeltaet til Tiberen. Navnet betyr «liten elv», og må ikke forveksles med den lille elven Fiumicino ved Rimini. Byen er særlig kjent da flyplassen Leonardo da Vinci internasjonale lufthavn ligger ved byen, dette er den største i Italia og den sjette største i Europa. Kommunen ble skilt ut fra Roma i 1992, og var tidligere en del av "Municipio XIV". Foruten flyplassen, som også inkluderer en større jernbanestasjon, har flyselskapene Alitalia og Blue Panorama Airlines sine hovedkontorer i byen. Også selskapene All Nippon Airways og Cathay Pacific større salgsrepresentasjon på flyplassen. Byen er også en senter for fiske i Tyrrenhavet. Byen er også et feriested Leif Arne Viken. Leif Arne Viken (født 1947) er en norsk lokalpolitiker for Arbeiderpartiet. Han var ordfører i Båtsfjord 1991–1999. Viken var mangeårig rektor ved Båtsfjord skole. Veien opp til Båtsfjord lufthavn ble i 2011 oppkalt etter ham, og heter Ordfører Vikens Veg; dette for Vikens arbeide med å få ny flyplass til Båtsfjord. Via Aurelia. Via Aurelia markert med gult Via Aurelia var en av de romerske veiene og gikk fra Roma og nordover langs kysten av Tyrrenhavet til Pisae. Derfra var en knyttet til veier videre til Gallia. Veien ble anlagt rundt 241 f.Kr. da Gaius Aurelius Cotta var censor, og har navn etter ham. Grevskapet Gimborn. Herskapet Gimborn, siden 1682 grevskapet Gimborn, var et territorium innenfor Det hellige romerske rike av den tyske nasjon. Siden 1681 var det riksumiddelbart og tilhørte Nederrhinsk-Westfalisk rikskrets. Området tilhører idag Bergisches Land og omfatter byene Bergneustadt, Gummersbach og Marienheide, såvel som Gimborn som idag er en del av Marienheide. Babycall. "Babycall" er en norsk thriller regissert av Pål Sletaune. Filmen hadde premiere i Norge 7. oktober 2011. Blant de medvirkende i filmen finner vi blant annet skuespillerne Noomi Rapace og Kristoffer Joner. Produsent er Turid Øversveen. Amandaprisen. Under Amandaprisen 2012 vant filmen priser for «beste kvinnelige skuespiller» (Noomi Rapace), «beste filmmanus» (Pål Sletaune), «beste produksjonsdesign / scenografi» (Roger Rosenberg) og «beste lyddesign» (Tormod Ringnes og Christian Schaanning). I tillegg var den nominert til «beste norske kinofilm», «beste mannlige birolle», «beste foto», «beste visuelle effekter» og «beste klipp». Godvakker-Maren. "Godvakker-Maren" er en norsk filmkomedie fra 1940. Den var regissert av Knut Hergel som også sto for manus sammen med Alf Sommer og Einar Tveito. Manusen bygger på to skuespill av Oskar Braaten: "Bak høkerens disk" og "Godvakker-Maren". Den ble satt opp på kino 31.oktober 1940. Handlingen tar utgangspunkt i to unge jenter fra Hedmark som får arbeid hos kolonialhandler Nils Andresen i Oslo. Andresens kone ligger til sengs med innbildt syke og Andresen interesserer seg for sine to unge kvinnelige medarbeidere. Godvakker-Maren spilt av Eva Sletto kommer også ut for andre viderverdigheter i hovedstaden før ting ordner seg. Hammerverk. Hammerverk var en håndverksbedift for fremstilling av smijern som halvfabrikata, og fra dette for fremstilling av konsumvarer, i tiden før den industrielle revolusjon. Bedriftene var oppkalt etter en hammer som formet smijernet, og som var drevet av vann fra vannkilder. Johan Wilhelm Huus-Hansen. Johan Wilhelm Huus-Hansen (født 1894 i Christiania, død 1935) var en norsk organist og komponist. Han er kjent for sitt lange virke som organist i Trefoldighetskirken i Oslo hvor han arbeidet fra 1921 til 1935. I årene 1913–1916 har han fungert som vikar for Christian Cappelen under hans siste år som organist i Vår Frelsers kirke i Oslo. Huus-Hansen komponerte også korverk og orgelmusikk. Frederik Christian Lindeman. Frederik Christian Lindeman (født 4. desember 1803, død 29. juli 1868) var en norsk organist og lærer fra Trondheim, eldste sønn av Ole Andreas Lindeman. Han fikk i første omgang undervisning av faren og var senere i Christiania for videre studier. Under oppholdet her var han organist i Vår Frelsers kirke 1820–1826 og innledet dermed Lindemandynastiet i domkirken. Tilbake i Trondheim fikk han ansettelse som lærer ved Døvstummeinstituttet i byen og er i ettertid ansett som en pioner når det gjelder tilrettelegging av undervisning for døve. Han var også organist i Hospitalskirken og etter farens død i 1857 overtok han stillingen som organist i Vår Frue kirke. Lindeman var gift med Stine Marie Lindeman. Peter Langensteiner. Peter Caspar Langensteiner (født 10. mai 1994) er en norsk-tysk fotballspiller som spiller på midtbanen for Sandefjord i Adeccoligaen. Langensteiner, som betegnes som et stort talent, fikk sin debut i Adeccoligaen for Sandefjord mot Notodden 13. mai 2012. Langensteiner har tidligere spilt for Vanvik i tillegg til at han har spilt aldersbestemt fotball for Stadsbygd. Han spiller med mellomnavnet Caspar på ryggen. NM i fotball for kvinner 2012. Norgesmesterskapet i fotball for kvinner 2012 er en norsk fotballturnering. Det er det 35. offisielle norgesmesterskapet i fotball for kvinner. 2. runde. Samtlige kamper ble spilt tirsdag 5. juni klokken 18:00, bortsett fra Sarpsborg 08 - Fortuna (16:30) og Linderud-Grei - Fart (20:15). Samtlige toppserielag kvalifiserte seg automatisk til andre runde. 3. runde. Det er 16 lag i tredje runde og kampene ble spilt 27. juni. Kampstartpunktene varierte mellom 17:00 og 19:30. 4. runde. Kvartfinalene ble spilt 31. juli. Kampene startet klokken 18:00 bortsett fra LSK Kvinner - Røa, som startet 19:00. Semifinale. Semifinalene spilles 10. og 11. oktober. Kampene starter klokken 15:30. Noter. Fotball kvinner Christoffer Aasbak. Christoffer Aasbak (født 22. juli 1993) er en norsk fotballspiller som spiller venstreback for Ranheim i Adeccoligaen. Aasbak kom fra Rosenborgs U19-avdeling sommeren 2012 sammen med Kim Riksvold. Kim Riksvold. Kim Ove Norum Riksvold (født 26. oktober 1993) er en norsk fotballspiller som spiller i angrepet til Ranheim i Adeccoligaen. Riksvold kom til Ranheim fra U19-avdelingen til Rosenborg sammen med Christoffer Aasbak sommeren 2012. Johan Friedrich Wilhelm Haffner. Johan Frederich Wilhelm von Haffner (født 1768, død 1822), var en norsk offiser. Han deltok ved stormannsmøtet på Eidsvoll (ofte kalt Notabelmøtet) den 16. februar 1814. Never Back Down. "Never Back Down" er et amerikansk actiondrama fra 2008. Filmen er regissert av Jeff Wadlow, skrevet av Chris Hauty, og har Sean Faris, Amber Heard, Cam Gigandet og Djimon Hounsou i hovedrollene. Handling. Jake Tyler (Sean Faris) er en tenåring som nettopp har mistet faren i en bilulykke, og som nå flytter fra hjembyen til Orlando i Florida, hvor han, moren Margot (Leslie Hope) og lillebroren Charlie (Wyatt Smith) skal bo, siden Charlie har fått et tennisstipend på en god skole i byen. Jake, som har et naturtalent i nærkampsport, blir umiddelbart innviet i en MMA-gruppe på sin skole, der den arrogante og selvgode Ryan McCarthy (Cam Gigandet) er den store stjernen. De to blir imidlertid bitre fiender da Jake får en god tone med Ryans kjæreste Baja Miller (Amber Heard), og Ryan gjør skam på Jake i en nærkamp foran halve skolen. Jake bestemmer seg umiddelbart for å kjempe tilbake, til tross for sin mors store protester, og går i trening hos MMA-mesteren Jean Roqua (Djimon Hounsou) i hans klubblokaler for å gjøre seg klar til den uavhengige, men prestisjetunge MMA-turneringen "Beatdown", der også Ryan skal stille opp. Pareidoli. Pareidoli er et kognisjonspsykologisk fenomen som innebærer at vage og tilfeldige sanseinntrykk, oftest noe en ser eller hører, blir oppfattet som meningsfulle. Tilfeldige detaljer som minner om noe annet, tolkes, misforstås og får ny mening. Vanlige eksempler er å se dyr eller ansikter i gjenstander, bilder, skyer eller fjellformasjoner, eller å høre skjulte beskjeder i sanginnspillinger som spilles baklengs. Pareidolia er en type eller det samme som apofeni (på engelsk "apophenia"), det vil si opplevelsen av å se meningsfulle mønstre eller sammenhenger i noe som egentlig er tilfeldig. Pareidoli kalles "pareidoli" på svensk, "Pareidolie" på tysk og "pareidolia" på engelsk. Ordet kommer fra de greske "para" (παρά), som betyr 'ved siden av, istedenfor', men her brukes om 'feil', og substantivet "eidolon" (εἴδωλον), 'bilde, form, skikkelse'. Eksempler. Pareidoli kan opptre når en for eksempel ser formasjoner i naturen eller ting som er lagd av mennesker. Aeolis Mons. Aeolis Mons, også kjent som Mount Sharp, er et fjell i midten av Gale-krateret på planeten Mars. Fjellet reiser seg 5,5 km fra bunnen av krateret. Studier av fjellets geologi er et av hovedmålene for NASAs rover "Curiosity", som landet i Gale-krateret 6. august 2012. Navngivning. Fjellet ble oppdaget på 1970-tallet, men forble navnløst i 40 år frem til det ble aktuelt som mål for "Curiosity". Det fikk da ulike tilnavn; i en bildetekst fra 2010 kalte NASA det for eksempel «Gale crater mound». I mars 2012 kalte NASA det Mount Sharp etter den amerikanske geologen Robert P. Sharp. Det er imidlertid Den internasjonale astronomiske union som har ansvaret for navngivningen, og deres praksis er å kalle opp fjell på Mars etter albedoformasjonen der fjellet er plassert. I mai 2012 fikk fjellet derfor navnet «Aeolis Mons», og samtidig ble navnet «Aeolis Palus» gitt til sletten nord for fjellet. "Aeolis" er det gamle navnet på Izmir-regionen i Vest-Tyrkia. For å fortsatt gjøre ære på Sharp, ble istedet et stort krater omtrent 260 km vest for Gale-krateret oppkalt etter ham; Robert Sharp-krateret. Geologi. Aeolis Mons kan ha blitt dannet gjennom erosjon av sedimenter som en gang fylte hele Gale-krateret. Fjellet befinner seg i midten av krateret Gale. På nordsiden reiser det seg 5,5 km over kraterbunnen og på sørsiden reiser det seg 4,5 km over kraterbunnen. Fjellet reiser seg dessuten noe over selve kanten på krateret. Det interessante med fjellet er at det fremstår som en haug av et stort antall sedimentærlag. Gale-krateret har blitt anslått å være 3,5–3,8 milliarder år gammelt, og på et senere tidspunkt har det trolig vært helt fyllt med sedimenter. Aeolis Mons fremstår som restene som står igjen etter millioner eller milliarder av år med erosjon av sedimentlagene, og de ulike lagene kan fortelle noe om ulike perioder av Mars' geologiske historie. Erosjonen kan ha foregått ved hjelp av vind og kjemisk forvitring, men kanskje også ved hjelp av vann hvis det på et tidligere tidspunkt befant seg flytende vann i krateret. Albedoformasjoner på Mars. Albedoformasjoner på Mars er lyse og mørke formasjoner eller mønstre som kan sees på planeten Mars ved hjelp av et jordbasert teleskop på grunn av albedo-basert kontrast. Før romsonder ble tatt i bruk for å bistå utforskningen av Mars, var albedoformasjoner det astronomene kunne bruke til å lage kart over Mars, og mange av disse har derfor fått egne navn. Lenge opererte ulike astronomer med ulike navn, men i 1958 ble listen standardisert av Den internasjonale astronomiske union. Deres offisielle kart inneholdt 128 navngitte formasjoner, hvorav 105 kom fra Giovanni Schiaparelli, 16 fra Eugène Michel Antoniadi, 2 fra Percival Lowell, 2 fra Camille Flammarion og 3 ble opprettet av en komité. Mange av de gamle albedo-navnene brukes fremdeles for å beskrive geografiske områder på planeten. Den internasjonale astronomiske union bruker dessuten navnene til navnsetting. I 2012 ble for eksempel fjellet Aeolis Mons oppkalt etter den gamle albedoformasjonen «Aeolis». De lysere formasjonene ble tidlig identifisert som en frosset substans, enten vann eller karbondioksid, men de mørkere formasjonene var lenge et mysterium. Da Giovanni Schiaparelli begynte å observere Mars i 1877, trodde han først de mørkere formasjonene kunne være innsjøer eller myrer og de fikk navn som bærer preg av det (latin: "mare", "lacus", "palus", osv.). Etterhvert ble hypotesen forkastet, men flekkene forble et mysterium, spesielt siden astronomene kunne observere at de forandret størrelse og intensitet gjennom året. I dag vet vi at flekkene kommer fra områder der vinden har blåst vekk overflatestøvet og avdekket en mørkere berggrunn. Størrelsen forandrer seg i løpet av året på grunn av sandstormer. Inn i mørket. "Inn i mørket" er en norsk film fra 2012. Den er skrevet og regissert av Thomas Wangsmo, og har Thorbjørn Harr og Fridtjov Såheim i hovedrollene. Filmen hadde premiere 17. januar 2012 på Tromsø internasjonale filmfestival, og norsk kinopremiere 3. februar 2012. Den internasjonale premieren var 25. august 2012 under Montreal World Film Festival, hvor den deltok i konkurransen for førstegangsregissører. Der vant den Bronze Zenith-prisen for tredje beste film. Filmsiden Montages publiserte en inngående analyse av "Inn i mørket" en uke etter kinopremieren, hvor de berømmet filmens finstemte estetikk, blikk for detaljer og ubehagelige stemning, og omtalte regissør Thomas Wangsmo som et talent å følge videre. Filmen ble ikke vist på Bergen kino, fordi kinosjefen ikke hadde tro på den. Kong Haakon VII's regjeringsjubileum 1945. "Kong Haakon VII's regjeringsjubileum 1945" er en norsk dokumentarfilm fra 1945 med manus av Vilhelm Bjørset. Dokumentarfilmen tar for seg hele Kong Haakons regjeringsperiode fra 1905 frem til 1945 og viser en rekke forskjellelige enkeltopptak. Filmen begynner med opptak av den unge prinsen i sitt hjem i København, fortsetter med ankomsten til Norge og har så en detaljrik dekning av kroningsferden i 1906. Andre ting som vises er den nye kongefamiliens første tilstedeværelse ved Holmenkollrennene og kongefamiliens Nordlandsreise med Fridtjof Nansen. Filmen viser besøk av kong Edward VII i 1908 og av den avgåtte amerikanske presidenten Theodore Rooseveltt i 1910, på besøk for å holde sin nobeltale etter å ha mottatt Nobels Fredspris i 1906.. Den viser også hjemkomsten av Bjørnstjerne Bjørnsons båre fra Paris i 1910 og bisettelsen i Trefoldighetskirken og Vår Frelsers gravlund. Den viser opptak av markeringen av 100-års jubileumet for Grunnloven i 1914 og 125 års-jubileet i 1939 med feiring på Eidsvold. Filmen viser opptak av avreise til statsoverhodemøte i Stockholm i 1939 i forbindelse med den første vinterkrigen i Finland. Den har også opptak fra 9. april 1940, samt omfattende dekning av kongens tid i Storbritannia under krigen. Blant annet vises norsk statsråd i London, julefeiringen 1944 og det er opptak av kongen som taler fra London. Filmen avsluttes med at Haakon VII ankommer Norge med krysseren «Nordfolk» og jubelferden som deretter følger i Oslo. Alfred Maurstad leser Arnulf Øverlands dikt «Til Kongen». Filmen ble satt opp på norske kinoer høsten 1945 og ble en stor suksess. Deretter ble den ikke vist mer og deler av innholdet ble regnet som tapt. Originalopptaket ble imidlertid funnet igjen og restaurert av Nasjonalbibliotekets lyd- og bildearkiv i Mo i Rana i forkant av 100-års jubileumet for unionsoppløsningen i 1905. Den ble utgitt som DVD i 2005. Alla Sjisjkina. Alla Sjisjkina (russisk: Алла Анатольевна Шишкина; født 2. august 1989 i Moskva) er en russisk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Sjisjkina ble olympisk mester i synkronsvømming under Sommer-OL 2012 i London. Hun var med på det russiske laget som vant lagkonkurransen foran og Kina og Spania. De andre på laget var Anastasija Davydova, Marija Gromova, Natalja Isjtsjenko, Elvira Khasianova, Aleksandra Patskevitsj, Svetlana Romasjina, Daria Korobova og Anzjelika Timanina. Anzjelika Timanina. Anzjelika Timanina (russisk: Анжелика Игоревна Тиманина; født 26. april 1989 i Jekaterinburg) er en russisk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Timanina ble olympisk mester i synkronsvømming under Sommer-OL 2012 i London. Hun var med på det russiske laget som vant lagkonkurransen foran og Kina og Spania. De andre på laget var Anastasija Davydova, Marija Gromova, Natalja Isjtsjenko, Elvira Khasianova, Aleksandra Patskevitsj, Svetlana Romasjina, Daria Korobova og Alla Sjisjkina. Aleksandra Patskevitsj. Aleksandra Patskevisj (russisk: Александра Вячеславовна Пацкевич; født 4. november 1988) er en russisk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Patskevisj ble olympisk mester i synkronsvømming under Sommer-OL 2012 i London. Hun var med på det russiske laget som vant lagkonkurransen foran og Kina og Spania. De andre på laget var Anastasija Davydova, Marija Gromova, Natalja Isjtsjenko, Elvira Khasianova, Anzjelika Timanina, Svetlana Romasjina, Daria Korobova og Alla Sjisjkina. Frihet, likhet og Det muslimske brorskap. "Frihet, likhet og Det muslimske brorskap" er en norsk dokumentarfilm fra 2010 regissert av Per Christian Magnus og med manus av Walid al-Kubaisi. Filmen hadde premiere på Vika kino 25. november 2010 og visningen ble etterfulgt av en paneldebatt. Den ble vist på TV2 i slutten av november 2010. Innhold. Filmens tema er et kritisk blikk på islamisme og spesielt hvordan denne kommer til uttrykk hos Det muslimske brorskapet. Filmen følger Walid al-Kubaisi på en reise blant muslimske intellektuelle og kritikere av brorskapet, samtidig som også enkelte representanter fra Brorskapet kommer til orde. Opptak er gjort blant annet i Egypt, Jemen, Paris og Oslo. Blant de intervjuede i Egypt er Gamal al-Banna som er bror til grunnleggeren av Brorskapet, tidligere leder i Brorskapet Mohammed Mahdi Akef, politikeren Refaat al-Saeed og journalist og mennesekrettighetsaktivist Karima Kamal.. I filmen blir blant annet hijab debattert. Gamal al-Banna gir blant annet uttrykk for at hijab ikke er en muslimsk plikt og at fokus på slike ting hindrer fremgang i den muslimske verden og integrering i Europa. Andre intervjuede fremstiller hijab som kvinneundertrykkende. Et gjennomgangstema var en fremstilling av islamisters økende innflytelse i den arabiske verden og ønsket om makt og innflytelse også i Europa. Reaksjoner og debatt. Aftenpostens anmelder ga filmen karakteren 3 og mente den var ujevn, «med sterk vilje og varierende gjennomføringskraft». Dagbladets anmelder skrev etter visningen på TV2 at dokumentaren var unyansert.. Politiker for Frp Mazyar Keshvari skrev i et innlegg i Aftenposten 30. november 2010 at Walid al-Kubaisi skildrer den største fare Europa har stått overfor siden nazismen. Flere av de intervjuede hevdet seg i etterkant misbrukt av Walid al-Kubaisi da de hevdet han hadde gitt et forvrengt bilde av deres uttalelser og særlig at uttalelser som gikk spesifik på egyptiske forhold var framstilt som de hadde like stor vekt på europeiske forhold.. Eksterne lenker. , Youtube, hentet 13. august 2012 Kurtoasi (heraldikk). Kurtoasi (av fransk: "Courtoisie") vil si å speilvende et våpenskjold. I heraldikken betegner kurtoasi skikken å speilvende mannens våpenskjold mot kvinnens, i et alliansevåpen. Kurtoasi er også en speilvending av et våpenskjold mot et alter i en kirkebygning. Våpenskjold i kurtoasi forekommer i de fleste land med europeisk heraldikk allerede fra middelalderen. Det finnes også avbildninger av alliansevåpen der våpenfigurene ikke er speilvendte, særlig i sterkt sammensatte våpenskjold. Til dels er uttrykket kurtoasi brukt også når et våpen er speilvendt for å peke i fartsretningen på kjøretøy, så som det norske riksvåpenet på politiets bildører. Dessuten kan uttrykket brukes når et våpenskjold er plassert slik at det vender mot tittelsiden til en bok. Et våpenskjold kan være blitt speilvendt ved en ren feil, særlig når gravøren av et signet har gravert seglbildet positivt i stedet for negativt. Seglavtrykket blir da negativt og speilvendt. "Courtoisie" betyr høviskhet eller høflighet og finnes på norsk skrevet som kurtoisi. Windermere. Windermere er Englands største innsjø. Detn er en avlang innsjø som ble formet da en isbre trakk seg tilbake etter siste istid. Den har vært et av Englands mest populære steder for ferier og sommerhus siden Kendal og Windermere-jernbanen ble bygget i 1847. Innsjøen ligger i Cumbria county i Lake District. Innsjøen har siden 2008 vært brukt til svømmekonkurransen Great North Swim. USS «Nitze» (DDG-94). USS «Nitze» (DDG-94) er en amerikansk jager i Arleigh Burke-klassen med hjemmehavn i Norfolk i Virginia. Skipet, som oppkalt etter Paul Nitze, tilhører Atlanterhavsflåten i Den amerikanske marinen. Osvaldo Vieira internasjonale lufthavn. Osvaldo Vieira internasjonale lufthavn er en internasjonal flyplass i Bissau, hovedstaden i Guinea-Bissau. Flyplassen er den eneste internasjonale flyplassen i landet. Flyplassen har bare én rullebane. Guinea-Bissau har bare tre asfalterte rullebaner, og rullebanen på Osvaldo Vieira internasjonale lufthavn er en av dem. Det går tre flyturer i uken til Lisboa med flyselskapet TAP Portugal. Senegal Airlines har en daglig flyrute til Dakar, mens TACV har to flyturer til Praia i uken via Dakar. I desember 2011 opprettet Royal Air Maroc en flyrute mellom Osvaldo Vieira internasjonale lufthavn og Casablanca, den går to ganger i uken. Flyplassen var stengt fra juni 1998 til juli 1999 på grunn av trefninger i og rundt Bissau. Yaoundé lufthavn. Yaoundé lufthavn er en flyplass i Kameruns hovedstad Yaoundé. Et annet navn på flyplassen er Yaoundé Ville Airport. Kurpark Wiesbaden. thumb thumb thumb Kurpark Wiesbaden i Wiesbaden er det største parkanlegget i Wiesbaden med sine   m². Det ble opprinnelig anlagt på slutten av 1800-tallet. Martin Kayongo-Mutumba. Martin Kayongo-Mutumba født som Martin Mutumba den 15. juni 1985 i Solna er en svensk fotballspiller av ugandisk opprinnelse som spiller for AIK. Han ble svensk seriemester og cupmester sesongen 2009. Han er tremenning til den tidligere fotballspilleren Moses Nsubuga som spilte for IF Elfsborg og som mistet benet i en bilulykke.. Mutumba vokste opp i Stockholm-forstaden Rinkeby, spilte i Allsvenskan 2009 med en «bandana» på hodet med påskriften «R-by», en fotkortelse for Rinkeby. 2006 ble han dømt til samfunnstjeneste for overgrep. 2003 deltok Mutumba i boken «Svartskallar – Så funkar vi», der elleve ungdommer fra ulike kulturer forteller om hvordan det er å ha innvandrerbakgrunn i det moderne svenske samfunnet. Mutumba har utgitt flere raplåtar under artistnavnet «M9». Han har en tatovering på sin venstre tinning der det står «R-by», en hyllest til forstaden Rinkeby, der han vokste opp. To dager før den avgjørende finalen mot IFK Göteborg sesongen 2009 tatoverte han «AIK GULD 2LAX9» på brystet. 90 minutter. "90 minutter" er en norsk spillefilm med regi av Eva Sørhaug. Filmen får verdenspremiere under Toronto filmfestival. Premieren er satt til 21. september 2012. Handling. 90 minutter handler om hva som skjer i de siste 90 minuttene i et menneskeliv før de begår mord. I filmen følges tre menn i forskjellige livssituasjoner i deres siste 90 minutter. Irene Montrucchio. Irene Montrucchio (født 7. oktober 1991 i Barcelona) er en spansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Montrucchio vant en olympisk bronsemedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 2012 i London. Hun var med på det spanske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen bak Russland og Kina. De andre på laget var Clara Basiana, Alba Cabello, Ona Carbonell, Margalida Crespí, Andrea Fuentes, Thaïs Henríquez, Paula Klamburg og Laia Pons Margalida Crespí. Margalida Crespí Jaume (født 15. august 1990 i Palma de Mallorca) er en spansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Crespí vant en olympisk bronsemedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 2012 i London. Hun var med på det spanske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen bak Russland og Kina. De andre på laget var Clara Basiana, Alba Cabello, Ona Carbonell, Irene Montrucchio, Andrea Fuentes, Thaïs Henríquez, Paula Klamburg og Laia Pons Menneskealder. En menneskealder eller mannsalder er en uformell tidsenhet som tilsvarer tidsrommet mellom to generasjoner; rundt 30–33 år. Mer ubestemt brukes begrepet også om «lang tid». Clara Basiana. Clara Basiana Canellas (født 23. januar 1991) er en spansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Montrucchio vant en olympisk bronsemedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 2012 i London. Hun var med på det spanske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen bak Russland og Kina. De andre på laget var Margalida Crespí, Alba Cabello, Ona Carbonell, Irene Montrucchio, Andrea Fuentes, Thaïs Henríquez, Paula Klamburg og Laia Pons Paula Klamburg. Paula Klamburg Roque (født 20. september 1989 i Barcelona) er en spansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Klamburg vant en olympisk bronsemedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 2012 i London. Hun var med på det spanske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen bak Russland og Kina. De andre på laget var Clara Basiana, Alba Cabello, Ona Carbonell, Margalida Crespí, Andrea Fuentes, Thaïs Henríquez, Irene Montrucchio og Laia Pons Laia Pons. Laia Pons Arenas (født 24. april 1993) er en spansk synkronsvømmer som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Pons vant en olympisk bronsemedalje i synkronsvømming under Sommer-OL 2012 i London. Hun var med på det spanske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen bak Russland og Kina. De andre på laget var Clara Basiana, Alba Cabello, Ona Carbonell, Margalida Crespí, Andrea Fuentes, Thaïs Henríquez, Irene Montrucchio og Paula Klamburg Daniel Tjernström. Leif Daniel Tjernström (født 19. februar 1974 i Karlskoga) er en svensk fotballspiller som spiller for AIK. Klubberkarriere. Daniels opprinnelige klubb er Bråtens IK fra Karlskoga. Han startet sin seniorkarriere på Division II-laget KB Karlskoga i begynnelsen av 90-tallet, og deretter gjorde han sin Allsvenskan-debut med Degerfors IF 1993. Etter tre sesonger i Degerfors dro han til en lokal konkurrent, Örebro SK 1996 hvor det ble ytterligere tre sesonger. 1999 ble han rekruttert til AIK, som han har representert siden. Tjernström ble i 2005 utnevnt til kaptein av AIK, og han spiller i hovedsak som en midtbanespiller. Han ble valgt ut av Gnagarforum på svenskafans.com til året sentrale aktør i 2005 og vant stort. Også 2006 i Allsvenskan ble han valgt til årets sentrale aktør. Da AIK tok Allsvensk-seier etter 1-2 mot IFK Göteborg den 1. november 2009 satte Daniel inn det avgjørende målet. Dette resulterte i AIKs 11. nasjonale mesterskap. Innenriksministeriet (Finland). Innenriksministeriet (finsk: "Sisäasiainministeriö"; svensk: "Inrikesministeriet") er et ministerium i den finske regjeringen. Det har ansvar for alminnelig orden, sikkerhet, politi, sivilt beredskap, grensekontroll, immigrasjon og menneskerettigheter. Det er fine avdelinger i ministeriet: politiavdelingen, redningsavdelingen, migrasjonsavdelingen og grensekontrollavdelingen. Politiavdelingen har ansvar for den strategiske planeringen og tilsyn med politivesenet. Redningsavdelingen leder og fører tilsyn med redningsvesenet. Grensekontrollavdelingen er stab for Den finske grensevakten og resultatstyrer denne. Migrasjonsavdelingen resultatstyrer Migrasjonsverket. I tilslutning til Innenriksministeriet finnes også den finske diskrimineringsnevnden og minoritetsombudsmannens byrå. Innenriksministeriet ledes av innenriksminister Päivi Räsänen. Chinabuye. Chinabuye er en kinesisk nettbutikk og en av verdens største i sin nisje. Selskapet er lokalisert i Hongkong og baserer sin virksomhet på å selge billige produkter til Europa og USA. Per 2012 har nettsidene 1 028 019 visninger per dag. Luther Perkins. Luther Monroe Perkins (født 8. januar 1928 i Memphis i Tennessee, død 5. august 1968 i Nashville i Tennessee) var en amerikansk country gitarist og medlem av Tennessee Three, backupbandet for sangeren Johnny Cash. Perkins var en ikonisk person innen den generen som ble til rockabilly. Hans kreative enkle rytmiske bruk av Fender Esquire, Jazzmaster og Jaguar gitarer er kerditert for å ha gitt Cash sin signatur «boom-chicka-boom» stil. Frihetspartiet i Kärnten. Frihetspartiet i Kärnten (tysk: Die Freiheitlichen in Kärnten (FPK)) er et østerriksk parti stiftet i 1986 av Jörg Haider. Partiet var fra 1986 til 2005 et delstatsparti under FPÖ. Fra 2005 til 2009 var det en del av BZÖ. Fra 2010 arbeider FPK som et selvstendig parti i delstaten Kärnten og på landsbasis i samarbeid med FPÖ. Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene. Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene er en organisasjon som ble opprettet 21. august 2011 for å fremme interessene til de rammede etter bombingen av regjeringskvartalet og skytingen på Utøya. Gruppen er partipolitisk uavhengig, og et interimstyre bestående av 9 medlemmer ble satt sammen for å lede arbeidet fram til første ordinære årsmøte våren 2012. Det første årsmøtet ble avholdt 18. mars 2012 og styret ble utvidet til 11 medlemmer. Styret ledes av Trond Henry Blattmann, mens nestleder er Christin Bjelland. Adriaan Paulen. Adriaan Paulen, også kjent som Ad eller Adje Paulen, (født 12. oktober 1902 i Haarlem, død 9. mai 1985 i Eindhoven) var en nederlandsk idrettsutøver som konkurrerte i en rekke idretter fra 1917 til 1931. Han ble mest kjent for sin innsats innen friidrett, på distansene 400 meter og 800 meter. Under Andre verdenskrig var han aktiv i den nederlandske motstandsbevegelsen. Etter krigen ble Paulen idrettsleder og president for Det internasjonale friidrettsforbundet fra 1976 til 1981. Sportskarriere. Som utøver i tre påfølgende Sommer-OL fikk Paulen sin beste plassering med 7. plass på 800 meter under lekene i Antwerpen i 1920. I 1924 ble han den første som satte verdensrekord på Bislett stadion i Oslo. Det var på den nå uortodokse, da offisielle distansen 500 meter. Under Sommer-OL 1928 i Amsterdam satt Paulen i arrangementskomiteen ved siden av å være deltaker. Han trappet ned friidrettskarrieren i 1931, men fortsatte da med rally, og deltok under Rally Monte-Carlo 8 ganger, samt en gang i "Dutch TT" MotoGP. Tidligere i karrieren var Paulen også fotballspiller på et internasjonalt nivå. Andre verdenskrig. Nazi-Tysklands invasjon av Nederland i mai 1940, bidro til at Paulen ble med i "Nederlandse Unie", en organisasjon som arbeidet for et samarbeid med den tyske okkupanten. Han ble senere ingeniør innen kullgruvevirksomhet. Da arbeiderne gikk ut i streik nektet Paulen å gi navnene på de streikende til tyskerne. Han ble først dømt til døden, men likevel satt fri kort tid etter. I 1944 vervet han seg for de allierte, og var blant annet med under Operasjon Market Garden i september 1944. I Paulens dagbok fra Operasjon Market Garden og tiden etter, som ble gjort offentlig tilgjengelig i 1989, kom det frem at Paulen hadde arbeidet tett med både den britiske hæren og United States Army på denne tiden, og han ble utnevnte til oberst i den amerikanske hæren. Idrettsleder. Etter krigen fikk Paulen en sentral rolle i gjenoppbyggingen av IAAF i 1946. Han var president i den Nederlandske friidrettskomiteen (KNAU) fra 1946 til 1964. I 1965 ble han leder for Den nederlandske olympiske komité (DOC), og hold vervet i 5 år. Samtidig med sine verv for KNAU og DOC, bidrp han som stevnefunksjonær for IAAF, og hadde blant annet ansvaret for stavhopp under Sommer-OL 1972 der han nektet den amerikanske favoritten å bruke staver av karbonfiber, selv om IAAFs reglement ikke hadde forbudt slike staver. This controversy had a negative impact upon competition which the United States would lose the pole vault gold for the first time in the Summer Olympics. Den regjerende mesteren og favoritten, Bob Seagren kom dermed på andre plass. Paulen etterfulgte David Burghley som president for IAAF i 1976 og satt i vervet til 1981. Et av områdene Paulen arbeidet med var kampen mot bruk av doping i idretten. Død og ettermæle. Paulen døde etter operasjonskomplikasjoner etter et hoftebrudd i 1985. De årlige friidrettlekene Hengelo fikk navnet Adriaan Paulen memorial i årene 1988 til 2000. Heia Norge å, å. «Heia Norge å, å» var herrelandslaget i ishockey sin offisielle sang til B-VM i Oslo og Lillehammer i 1989, fremført av Kjetil Kjelle (som også var komponist og tekstforfatter), Jon Herwig Carlsen og landslaget selv. Sangen gikk til topps på «Norsktoppen» og «Ti i skuddet». Vojna. Vojna (russisk: "Война" – «krig») er er et russisk kunstnerkollektiv kjent for provoserende og politisk ladet performancekunst. Vojna ble dannet i 2006 av Oleg Vorotnikov (Олег Воротников, «Vor»), Natalia Sokol (Наталья Сокол, «Koza»), Nadezjda Tolokonnikova (Надежда Толоконникова) og Petr Verzilov (Петр Верзилов), med støtte fra Oleg Kulik. Gruppen legger stor vekt på uavhengighet og mottar ikke offentlig eller privat støtte, og samarbeider ikke med noen gallerier. De fleste performancene utføres i det offentlige rom. Etter en konflikt høsten 2009 ble gruppen delt i to fraksjoner basert henholdsvis i St. Petersburg og Moskva, men begge fortsatte å bruke det samme navnet. Den Moskva-baserte fraksjonen ble ledet av Petr Verzilov og Nadezjda Tolokonnikova, og fra denne fraksjonen oppsto senere Pussy Riot. Utvalgte arbeider. I februar 2008 fikk gruppen mye oppmerksomhet for "Fuck for Your Heir the Little Bear", en performanceopptreden i Timirjazevamuseet for biologi der en gruppe mennesker hadde gruppesex. "A Cop in a Priest’s Robe" (2009) var en kommentar til den ortodokse kirkens makt i Russland. Ikledd prestekjole og politihatt spaserte Vorotnikov inn i et supermarked, fylte en handlevogn og gikk ut uten å betale, og uten at de ansatte protesterte. "In Memory of the Decembrists—A Present to Yuri Luzhkov" (2009) besto av en iscenesatt henging av to homofile menn og tre sentralasiatiske gjestearbeidere på et kjøpesenter. Moskvas borgermester Jurij Luzhkovs anklages for en homofob politikk og for å ikke slå ned på den voldelige rasismen mot sentralasiatiske gjestearbeidere. I "A Dick Captured By The FSB" (2010) malte de en 65 meter lang penis på kjørebanen på Litejnyj-broen i St. Petersburg ved å helle ut 55 liter maling. Arbeidet måtte utføres på under et halvt minutt. Broen reiste seg deretter foran et lokalt FSB-kontor. I "Palace Coup" (september 2010) ble tre politibiler med politifolk inni veltet. Oleg Vorotnikov og Leonid Nikolajev ble deretter fengslet, men etter fire måneder i varetekt ble de kausjonert for av Banksy. Senere samme år ble anklagene droppet. Partiet, makten og staten. Partiet, makten og staten, med undertittelen «En rapport om Arbeiderpartiets makt» (red. Vidar Helgesen) er en bok om Det Norske Arbeiderparti (senere Arbeiderpartiet)s kontroll med sentrale samfunnsinstitusjoner og organisasjoner i Norge. Den ble utgitt av Høyres Hovedorganisasjon i 1995 i bokserien Høyres Bibliotek. Boken avstedkom debatt og imøtegåelse ved utgivelsen. Partiet, makten og staten gikk langt i å antyde fordekt spill inn i det udemokratiske. Julius Emil Knudsen. Julius Emil Knudsen (født 25. november 1856 i Salzburg, død 1944) var en norsk bergingeniør. Knudsen var utdannet ved den tekniske høgskolen i München og Bergakademiet i Freiberg. Han var grubeingeniør ved Vigsnes kobberverk. I 1890 ble han overstiger ved Røros verk, og deretter i 1895 administrerende direktør. Fra 1897 til 1908 var han administrerende direktør for Sulitjelma kobberverk. I 1902 startet han de første eksperimentene med den såkalte Knudsenprosessen. Han kom frem til at røstingen kunne foregå i en lukket ovn med tilførsel av trykkluft. For å starte røsteprosessen trengte man små mengder koks, resten gikk av seg selv. Forbrenning av svovel og oksidering av jern utviklet slik varme at overskuddet kunne benyttes til å smelte malmen. Således kunne denne prosessen i én ovn og med minimal tilførsel av brensel, erstatte både røsting og skjærsteinsmelting. I 1909 ble han direktør ved Nitterberger Kupfer-Aktien Gesellschaft Salzburg. Litteratur. Jernkontorets Bergshistoriska utskott H 47, Stockholm 1990, s 57-69. Ryder Cup 2012. Ryder Cup 2012, som ble arrangert 28. til 30. september, var den 39. utgaven av Ryder Cup, en lagkonkurranse i golf mellom Europa og USA. Arrangementet rullerer mellom USA og Europa, og ble denne gang arrangert på Medinah Country Club i Illinois. Dette var første gang Illinois arrangerte konkurransen. Det europeiske laget reiste til USA som tittelforsvarere, og hadde vunnet Ryder Cup fire av de fem siste gangene turneringen var blitt arrangert. USA. Lagkaptein for USA var Davis Love III. Han har selv deltatt i Ryder Cup seks ganger. Europa. Europas lagkaptein var José María Olazábal, som deltok som spiller i Ryder Cup sju ganger. Singler. Det spilles om totalt 28 poeng. Er resultatet etter 28 matcher 14-14, beholdes pokalen av det laget som vant sist. Europa trengte som tittelforsvarer derfor bare 14 poeng for å beholde Ryder Cup. Det ble tyske Martin Kaymer som fikk æren av å sikre Europalaget det fjortende poenget og avgjøre turneringen i den nest siste matchen. Resultatet mellom Tiger Woods og Francesco Molinari i den siste matchen var dermed betydningsløst, men bidro likevel til å fastsette sluttresultatet til 13½-14½. Laguttak. USAs lag består av de åtte beste på en kvalifiseringsliste. USAs kvalifiseringsperiode endte etter PGA-mesterskapet, som ble avgjort 12. august. I tillegg hadde lagkapteinens fire frikort, eller "captain's picks", som han offentliggjorde 4. september. De europeiske spillerne samlet Ryder Cup-poeng mellom 1. september 2011 og 26. august 2012. Kvalifiseringsperioden ble avsluttet etter Johnnie Walker Championship at Gleneagles 26. august. Play. "Play" er en svensk film fra 2011 regissert av Ruben Östlund. Östlund er sammen med Erik Hemmendorff manusforfatter for filmen. Filmen er inspirert av faktiske hendelser og omhandler en gruppe mørkhudete gutter som raner en liten gruppe hvite gutter gjennom et psykologisk spill. Filmen har blitt tungt debatert i svensk presse. Migrationsverket (Finland). Migrationsverket (svensk) eller Maahanmuuttovirasto (finsk) er en statlig etat i Finland som sorterer under Innenriksministeriet. Etaten behandler og avgjør saker som gjelder immigrasjon, oppholdstillatelse, flyktningstatus og statsborgerskap. Etaten ble etablert 1. mars 1995. Theresienstadt Requiem. "Theresienstadt Requiem" er en norsk spillefilm med manus og regi av Vibeke Idsøe. Filmen har antatt premiere i desember 2012. Handling. Theresienstadt Requiem er basert på en sann hendelse om den tsjekkiske dirigenten Raphael Schächters besettelse av å få fremført Verdis "Requiem" i Theresienstadt, ghettoen nord for Praha som var skapt av tyskerne for å vise resten av verden at det ikke skjedde noe galt med jødene som ble deportert fra sine hjemland, men som i realiteten var en mellomstasjon til Auschwitz. Tilskudd. Filmen fikk kr. 9 500 000 i statlig produksjonstilskudd. Gråverk. Gråverk (engelsk og fransk: "vair") er et grafisk formet mønster som angir et pelsverk som brukes i våpenskjold. Gråverk finnes også på avbildninger av klær, særlig kapper, fra middelalderen. Mønsteret i gråverk er rader av bjellelignende figurer, men med rettlinjete konturer. Figurene er vanligvis annenhver blå og hvite eller sølv. Meningen er at gråverksmønsteret viser vinterskinn av ekorn med blågrå rygg og hvit mage. Gråverk finnes i våpenskjold fra alle land med europeisk heraldikk, men nokså sjelden i Skandinavia. Gråverk kan dekke hele skjoldet, være i avgrensede felt, være i rader, utgjøre et snitt som i Søgnes kommunevåpen fra 1985 eller være i andre varianter. Gråverk ble foreslått av Hallvard Trætteberg (1930) i våpen for Svalbard, men er ikke blitt vedtatt. Varianter av figurene i gråverk er med mer avrundete bjelleformer eller med T-formede figurer i stedet for bjelleform. Som pelsverk er gråverk unntatt fra den heraldiske tinkturregelen om "ikke å ha farge på farge eller metall på metall". Uskyld. "Uskyld", tidligere også kalt "Det viktigste er forbi", er en norsk spillefilm med manus og regi av Sara Johnsen. Filmen fikk premiere under Toronto internasjonale filmfestival', og premiere i Norge 2. november.' Handling. Filmen handler om tre personer, hvem de var og hva de lengtet etter. Janne møtte William som hun var kjæreste med som ung og forlater sin samboer for å tilbringe sommeren med William. Senere på høsten, langt inne i urskogen, finner en kanopadler ved en tilfeldighet Janne igjen. Hun er svært medtatt og sammen med henne ligger to døde menn. Produksjon. Filmselskapet 2 Fiksjon fikk kr. i statlig produksjonstilskudd til filmen. Ordenen for fremragende virke. Ordenen for fremragende virke (engelsk: "Order of Excellence") er en jamaicansk orden innstiftet i 2002 av Jamaicas parlament. Den tildeles utenlandske statsoverhoder og regjeringssjefer. Ordenen er den nest fremst i Jamaicas ordensvesen og rangerer – i lag med Nasjonens orden – etter Nasjonalheltens orden, men foran Fortjenstordenen. Generalguvernøren er ordenskansler. Inndeling. Ordenen for fremragende virke har én klasse, "medlem". Medlemmene tiltales "The Most Honourable". Insignier. Ordenstegnet for Ordenen for fremragende virke er en ordensstjerne til å bære på brystet. Den består av en tolvtagget, fasettert stjerne med ananasfrukter i hvitt gull mellom taggene. Stjernen har en rødemaljert midtmedaljong som bærer Jamaicas riksvåpen i gull. Medaljongen er omgitt av en blåemaljert bord med innskriften «EXCELLENCE THROUGH SERVICE». Dette er ordenens motto. Ordenbåndet til å bære over skulderen ned mot hoften er gult med smale grønne og svarte striper nær kantene. Tildeling. Ordenen for fremragende virke tildeles utenlandske statsoverhoder og regjeringssjefer eller tidligere statsoverhoder og regjeringssjefer. Ordenen ble i 2003 tildelt Sør-Afrikas president Thabo Mbeki og i 2009 tildelt kong Juan Carlos av Spania. Fortjenstordenen (Jamaica). Fortjenstordenen (engelsk: "Order of Merit") er en jamaicansk orden innstiftet i 1969 av Jamaicas parlament. Den tildeles for fortjenester. Ordenen er rangert som den fjerde av de seks ordenen i Jamaicas ordensvesen og rangerer etter Nasjonens orden og Ordenen for fremragende virke, men foran Jamaicaordenen. Generalguvernøren er ordenskansler. Inndeling. Ordenen for fremragende virke har én klasse, "medlem". Medlemmene tiltales "The Honourable". Tildeling. Fortjenstordenen blir tildelt jamaicanske borgere som oppnår internasjonal anerkjennelse innen vitenskap, kunst, litteratur eller annen virksomhet. Utenlandske borgere kan også tildeles ordenen som «honorary member». Orden kan maksimalt tildeles to personer i løpet av ett år. Ordenen ble tidligere tildelt utenlandske statsoverhoder og regjeringssjefer, men dette opphørte ved opprettelsen av Ordenen for fremragende virke. «Den knelende dåpsengel». «Den knelende dåpsengel» er en dåpsengel, en skulptur med dåpsfatet i hendene som er plassert i koret i Vor Frue kirke i København. Skulpturen er laget av Bertel Thorvaldsen i 1827 og er utført av billedhuggeren selv. Engelen er 142 cm høy og har en blomsterkrans i håret. Det ene benet står foran det andre og engelen lener dåpsfatet på sitt høyre kne. Marmorutgaven ble stilt opp i kirken 1839 og var en gave fra kunstneren. Opprinnelig hadde kirken en døpefont av tre og det var ikke planlagt å kjøpe en ny.På samme tid arbeidet Thorvaldsen på en døpefont og laget flere skisser både med og uten dåpsfat, stående og knelende.Noen er skisser til engelen i Vor Frue kirke. I 1820-1823 arbeidet han på en stående engel med dåpsfat i hendene til kirken. Gipsmodellen til denne finnes på Thorvaldsens Museum som inventarnummer A111. Modellen er 55,5 cm høy. Engelen ble erstattet av den knelende engelen som står i Vor Frue kirke. Gipsmodellen til denne finnes på Thorvaldsens Museum som inventarnummer A112. Modellen er 142 cm høy. Da kirkekommisjonen i 1828 fikk rede på at Thorvaldsen holdt på med en knelende engel med dåpsfat ble det rettet en henvendelse til han og spurt om man kunne få den til kirken. Døpefonten kom til København i 1833, fire år etter at kirken ble innviet. Fra 1833 til mai 1839 sto gipsmodellen oppstilt i kirken. Da marmorutgaven kom på plass i pinsen 1839 var det under ledelse av Hermann Ernst Freund. Døpefonten ble benyttet første gang 19. mai. Da ble Freunds datter døpt og Thorvaldsen var fadder. Jacket (plattform). En jacket plattform på Cd. Del Carmen i Mexicogulfen i 2004.Jacketer er fagverksplattformer bygget i stål. Det er den mest brukt plattformtypen i Norge og i resten av verden. Plattformen er sammensatt av et dekk som er understøttet av jacketen. Jacketen er igjen festet til havbunnen med pæler eller sugeanker. De anvendes i petroleumsvirksomheten og for vindmøller. De er permanent festet til havbunnen og er beregnet for lang tids bruk. Plattformene har typisk mellom tre og åtte legger. Jacketen holder oppe dekket og gir støtte for stigerør, borerør, kabler og annet utstyr. Den overfører laster på dekket og understellet til pælene. Bygging. Plattformene bygges på land. Den bygges liggende for å unngå arbeid i høyden i størst mulig grad. I Norge er Aker Verdal den dominerende leverandøren. I tillegg er det bygget jacketer ved Kaldnes og Kværner Egersund. For produksjon av pæler er SIF i Nederland den største leverandøren i Europa. Installering. Fra byggeverkstedet på land tas den om bord på en lekter ved hjelp av fjernstyrte lastebiler eller den løftes. På lekteren blir den sveist fast til lekteren (engelsk "sea fastening"). Mindre understell kan stå rett vei på lekteren, men de fleste ligger. Transporten fra land til feltet er avhengig av fint vær og lave bølger. Det har skjedd at jacketer har fått skade på grunn av bevegelene i lekteren, og blitt tatt til land igjen. På feltet blir de fleste jacketene i dag løftet på plass av et større løftefartøy. Dersom jacketen veier mer enn om lag 10.000 tonn vil den bli sjøsatt. Den trilles da av lekteren og i sjøen, der den flyter ved hjelp av påmonterte flytetanker. Plattformen posisjoneres så til rett sted. Den senkes eller løftes så til sin nøyaktige posisjon. Løftingen foregår oftest av løftefartøyene Thialf eller Saipem 7000. Under innstalleringen av Frigg DP1 sviktet en oppdrifttank og plattformen havnet utilsiktet på feil plass. Når plattformen er satt ned på havbunnen, vil den stå på en bunnplate (engelsk "mud mat"). En vil så normalt starte pælingen. En plattform vil normalt ha en til fire stålpæler i hvert hjørne. Pælingen gjøres med en stor hammer. Når pælingen er avsluttet blir det fylt inn betong mellom pælen og føringsrørene (engelsk "pile sleeve"). Noen få plattformer har sugeanker med skjørt. Disse presses ned i bakken med sug. Når fundamentet er på plass løftes dekket på plass av løftefartøyet. Ofte vil hele dekket settes på i ett løft, men ved store dekk løftes dekket på i deler, som så sveises sammen. Fjerning. Fjerning skjer ved at en løfter av dekket. En skjærer eller skyter av forbindelsen mellom pælene og jacketen. Jacketen blir så løftet på en lekter som tar den til land. Er jacketen stor vil en måtte kutte den opp i deler før den kan løftes. Bare noen få plafformer er fjernet på norsk sokkel. Det var på Odinfeltet og Frøyfeltet. Fagverkskonstruksjonene. Summen av kreftene i hvert knutepunkt må være lik null, ellers ville ikke dette vært et statisk system (i ro) men et dynamisk system (bevegelig). Et fagverk er basert på trekanter. Et fagverk består av et bærende rammeverk med skråstaver. Noen fagverk har vertikale staver mellom strekk- og trykkstaver. Disse stavene vil bli såkalte ”null-staver”. Det vil si at nesten ingen krefter går igjennom disse. De viktigste lastene på leggene er fra vektene fra dekket, samt bølger. Laster fra bølger, strøm og vind er i Norge de viktigste bidragsyterene. Noen steder i verden må en også gjøre omfattende jordskjelvanalyser, men de betyr relativt lite i Norge. For områder med innsynking som på Ekofisk sjekker en også for at plattformene plutselig kan falle ned på grunn av reservoarinnsynking (engelsk "sudden drop"). Over tid vil leggene bli begrodd med ulike marine dyr og planter. De mest vanlige på norsk sokkel er rur og blåskjell. En slik vekst gjør at diameteren på leggene blir større og plattformene pådrar seg større bølgelaster. Tidligere unngikk en begroing ved å smøre leggene med spesielle belegg, men disse er ikke lenger tillatt brukt på grunn av miljøfaren. Før en kan inspisere leggene er det nødvendig å rengjøre dem for groe. Det gjøres oftest med høytrykksspyling. Dekket. Dekket har boligkvarter, lagerområder, bore- eller produksjonsutstyr. Spesielt for en del boreplattformer er den store boremodulen. Noen har også store konstruksjoner og mekanisk utstyr for å kunne skidde boreområde over en fast produksjonsplattform. En vil videre ha dekkskraner for å løfte utstyr og forbruksvarer til og fra forsyningsbåter. På grunn av høyden på skroget er det ofte uhensiktsmessig å ha stuplivbåter som en finner på andre typer plattformer. Men livbåter som kan droppes fra større høyder er under uttesting. Normalt brukes derfor vanlige lårelivbåter. Pælene. Pælene er sylidriske stålrør. De er sveist sammen til et langt rør. De slås typisk ned 30 til 50m ned i bakken. Eldre plattformer har typisk flere og kortere pæler, mens nyere har lengre. Det skyldes økt pæledrivingskapasitet i hammerne. Pælene som føres innvendig i leggene kalles leggpæler. Tilleggspæler kan settes gjennom føringer på bunnplatene. Disse kalles skjørtepæler. Pælene forbindes med jacketen etter pælingen med en betongmørtel. Leggpælene fungerer som en komposittkonstruksjon. Etter at mørtelen er størknet, kan pælene overføre både horisontale og vertikale laster ned i havbunnen. Noen ganger klarer en ikke å få ned pælene til ønsket dypde. I Norge er pælene på Valhall IP et slikt eksempel. Regelverk. Plattformene dimensjoneres som oftest etter NORSOK N-001. En har også begynt å ta i bruk ISO 19902 noen steder i verden. Dimensjoneringen vil være kontroller i de ulike grensetilstandene. Det en analyse av plattformen og fundamentene for å sjekke at de ikke blir overbelastet ut fra det aktuelle vanndypet, stedsspesifikke geotekniske data og bølgeforholdene på stedet. Ved den stedsspesifikke vurderingen analyserer en også skipstrafikken i området og om kollisjonslastene kan overstige det plattformen er dimensjonert for. Før den kan brukes må operatøren på norsk sokkel innhente samtykke fra Petroleumstilsynet. Betalt tegningsaksje. Betalt tegningsaksje (), BTA, er en interimsaksje som man i Sverige mottar ved en emisjon før den nye aksjekapitalen registreres. Ved en emisjon i Sverige mottar man først en tegningsrett, som senere konverteres til en "betalt tegningsaksje", før man ender opp med hovedaksjen etter at aksjekapitalen er registrert. Slik kan en deltager i emisjonen få fullgjort sine forpliktelser og betalt inn emisjonskapitalen og dermed berettiges til en aksje. I tiden frem til emisjonen formelt registreres hos bolagsverket kalles aksjen BTA. Ved beskatning regnes en BTA som en aksje, med den forskjellen at tegningskursen anses som anskaffelseskostnad. Næroset. Næroset er en bygd i Ringsaker kommune, der Moelva renner ut fra sjøen Næra. Bygda har både små og store arbeidsplasser, herunder Ringsaker allmennings produksjonsanlegg for trelast. Da kommunen planla nedlegging av Fagernes skole i bygda, reagerte befolkningen med å proklamere «Fristaten Lucky Næroset». Denne besto med egen regjering og «stasminister» fra 1999 til 2008, under mottoet «Humor, fantasi, galskap og mot». Skolesaken ble brakt vel i havn med vedtak i skolestyret 16. april 2008. Høsten 2011 startet arbeidet med vann- og avløpsledning mellom Moelv og Sjusjøen. Dette får stor betydning for Næroset, der det nå er regulert 36 nye boligtomter, og prosjektert ny skole og barnehage. Agnes Symra. Agnes Symra, født "Agnes Elisabeth Simonsen" var en norsk skuespiller. Hun var født 18. oktober 1874 i Bergen, og var datter av cand.theol. Johan Henrich Simonsen (født 1840) og Anne Margrethe Reimers (født 1844, død 1892). Agnes Symra debuterte på Den Nationale Scene i Bergen i 1893, og ble ansatt ved Nationaltheatret i daværende Kristiania i 1899. Ifølge oppslagsverket Hvem er Hvem fra 1912 var hun særlig kjent som oppleser av "dramatisk digtning", blant annet av Peer Gynt, i både Skandinavia og Tyskland. Agnes Simonsen begynte å bruke navnet "Agnes Symra" i 1907. I 1896 giftet Agnes Simonsen seg med teatermannen Halfdan Christensen. Ekteskapet ble oppløst i 1904.. På Nationaltheatrets turné i Tyskland og Østerrike i 1913 resiterte Agnes Symra utdrag fra Peer Gynt. Den fullstendige turnélisten er ikke kjent, men de østerrikske byene Linz og Wels var blant spillestedene. Militær femkamp. Militær femkamp er en sport som omfatter disiplinene skyting, hinderløp, hindersvømming, granatkasting og terrengløp. Sporten ble konsipert etter andre verdenskrig som et alternativ til den førkrigsmessige sporten moderne femkamp. Motorblokk. Motorblokk er den bærende delen i en stempelmotor. Den er tradisjonelt laget av støpejern, men i senere tid er det også blitt vanlig å bruke lettmetall, som foruten å være lettere også leder varme bedre enn støpejern. Motorblokka inneholder sylindre, kjølekanaler, oljekanaler, samt huller for montering av eksterne motordeler. På toppen av motorblokka monteres topplokket. Mariam Rapp. Mariam Rapp (født 3. februar 1962 i Oxford) er en norsk politiker (KrF). Hun har innehatt politiske verv i Troms fylke siden 2003, da hun var fylkesvaraordfører til 2005. Siden det har hun vært fylkesråd for samferdsel fra 2005–2006, fylkesråd for kultur og helse fra 2006–2007, fylkesråd for kultur, helse og miljø fra 2009–2011 og fylkesråd for kultur og helse fra 2011. Hun har også vært førstekandidat i Stortingsvalget 2009 for KRF Troms. Hun har vært sterkt engasjert i Kristelig Folkepartis kvinneorganisasjon gjennom mange år, og har siden oktober 2010 vært leder for KrF Kvinner. Mariam Rapp har utdanning som adjunkt. Jon Izagirre. Jon Izagirre Insausti (født 4. februar 1904 i Ormaiztegi) er en spansk profesjonell landeveissyklist og sykkelcrossrytter. Han sykler for UCI WorldTour-laget Euskaltel-Euskadi. Han har tidligere syklet for Orbea, som var laget han ble profesjonell for i 2010. Hans største seier i karrieren er en etappeseier i Giro d'Italia. Liste over gårder i Ringerike. Dette er ei liste over gårder i Ringerike kommune, ordnet etter gårdsnummer. Skrivemåten er gjengitt i henhold til vedtatte eller godkjente former fra Sentralt stedsnavnregister. Hvis skrivemåten fra matrikkelutkastet av 1950 er en annen, står den i parentes. Håkonsund. thumbHåkonsund er en gammel handelsstad i Sund kommune i Hordaland. Håkonsund ligger helt sydvest på Sotra og er oppkalt etter Håkon den gode som ble ført i land her etter å ha blitt påført sitt banesår under Slaget ved Fitjar i 967. I nyere tid er det anlagt campingplass og et moderne kaianlegg i Håkonsund. Stedet er endepunkt for fylkesvei 199. Det går tursti fra Håkonsund til den nedlagte fergekaien på Austefjorden. Forlandsvåg. thumbForlandsvåg er et tettsted i Sund kommune i Hordaland. Stedet ligger mellom Forland og Håkonsund. Tidligere ble det drevet et båtbyggeri her. Forlandsvåg er også hjemmehavn for galeasen «Loyal». Andrea Guardini. Andrea Guardini (født 12. juni 1989 i Tregnago) er en italiensk landeveissyklist og banesyklist. Han sykler for det profesjonelle kontinentaltourlaget Farnese Vini-Neri Sottoli. Guardini har vært profesjonell syklist siden 2011. Fjellet. "Fjellet" er en norsk spillefilm som hadde premiere den 25. februar 2011. Både manus og regi var ved Ole Giæver, og var hans spillefilmdebut. Filmen hadde et samlet besøkstall ved norske kinoer på. Handling. Handlingen følger de to kvinnene Nora og Solveig som er tilbake i fjellheimen hvor de hadde en traumatisk opplevelse for to år tilbake. Nora har etter dette lukket seg inne, og Solveig har tatt initiativ til en ny fjelltur for å komme til bunns i hendelsene fra to år tidligere og for å møte fremtiden sammen. Rolleliste. De to hovedrolleinnehaverne ble begge nominert til «Beste kvinnelige hovedrolle» ved Amandaprisen 2011. Mottakelse. Filmen fikk over middels gode kritikker i norske aviser. 4 1/2 Film. 4 1/2 Film er et norsk produksjonsselskap innen film og reklame. 4 1/2 Film AS har også underselskapene 4 1/2 Fiksjon og 4 1/2 Reklame, og markedsføres for det meste kun med navnet 4 1/2. Filmselskapet ble startet i 1998 og eies/drives i dag av Turid Øversveen, Håkon Øverås, Pål Sletaune, Marius Holst og Karin Julsrud. Selskapet har omlag 20 ansatte. Blant de mest kjente filmene selskapet har produsert, er "Kongen av Bastøy" (2010), "Keeper'n til Liverpool" (2010), "I et speil, i en gåte" (2008) og "Reprise" (2006). Luzzasco Luzzaschi. a>er. Vokalistenes stemmer er sterkt ornamentert, akkompagnementet er enklere. Luzzasco Luzzaschi (født 1545 i Ferrara; død 11. september 1607 samme sted) var en italiensk renessansekomponist og organist. Luzzaschi var en fremstående representant for den sene italienske madrigalstilen, i likhet med Palestrina, Wert, Monte, Lassus, Marenzio, Gesualdo og andre. Liv. I sine unge år var Luzzaschi elev av den flamske komponisten Cipriano de Rore. I 1564 ble han førsteorganist og i 1571 "Maestro di Capella" ved hoffet til hertugen av Ferrara, Alfonso II d'Este. Han må ha vært en formidabel klaviaturspiller, for ferdighetene ved Nicola Vicentinos mikrotonale "archicembalo" er dokumentert gjennom hele karrieren. Etter at Alfonso døde og hertugfamilien flyttet til Mantova, ble Ferrara innlemmet i Kirkestaten, men Luzzaschi ble værende i byen hele livet. Han fungerte også som kapellmester ved byens domkirke, uten at det er kjent om han fikk denne posten før eller etter hertugfamilien flyttet. Luzzaschi var en innflytelsesrik musikkpedagog med Girolamo Frescobaldi som den mest kjente eleven. Musikk. I dag blir Luzzaschi stort sett husket for sine madrigaler. I likhet med læreren de Rore skrev han svært tekstorientert, dvs at de musikalske virkemidlene var nært knyttet til sangteksten. Luzzaschi skrev sju madrigalbøker (Venezia, 1571 – 1604) for den vanlige besetningen fem sangstemmer, samt "Madrigali a uno, e'doi, e'tre soprani" (dvs «madrigaler for en, to og tre sopraner») som kom ut i Roma i 1601. Sistnevnte ble skrevet for det berømte hoffensemblet i Ferrara, "Concerto delle donne" og sopranstemmene krever en uvanlig høy standard på sangerne. Det store antallet utskrevne forsiringer over en enkel basslinje peker framover mot monodien som senere utviklet seg til operagenren. Den utskrevne akkompagnementsstemmen for et klaviaturinstrument kan ses på som en overlapping og en overgang mellom instrumentenes tradisjonelle colla parte-rolle og den nye retningen med en egen basslinje som støtte for solistene, og er en verdifull kilde til kunnskap om akkompagnementspraksisen rundt år 1600. Ut over madrigalsamlingene er lite av Luzzaschis verk bevart, bare en samling motetter for fem stemmer og fire klaviaturverk. Referanser til tre bøker med ricercarer av ham tyder på at han kan ha skrevet større mengder instrumentalverk, men ingenting er bevart. München-samlingen. a>s arkiv dannet grunnstammen i München-samlingen München-samlingen (også kalt den münchenske diplomsamlingen) er en samling av middelalderlige diplomer som kom til Norge fra det bayerske riksarkivet i München. Samlingen stammet fra kong Christian IIs og erkebiskop Olav Engelbrektssons arkiv, og var kommet til Nederlandene da disse to forlot henholdsvis Danmark og Norge på 1520-30-tallet. Etter å ha vært ettersøkt av nordiske historikere i omkring 300 år, ble samlingene oppdaget i Amberg i Bayern i 1826, takket være biskop Frederik Münters undersøkelser. Takket være snarrådig handling fra den norske historikeren Gregers Fougner Lundh ble det likevel den norske regjeringen, ikke den danske, som fikk diplomene utlevert fra Bayern. En forutsetning var at samlingen skulle deles mellom Norge-Sverige og Danmark. Denne delingen ble endelig gjennomført i 1834, etter flere års diskusjoner om hvordan delingen burde foregå. Den münchenske diplomsamlingen spilte en stor rolle i det norske historikermiljøet fra 1828 til 1834, og i oppbygningen av et eget norsk riksarkiv etter oppløsningen av unionen med Danmark i 1814. Bakgrunn. a> var en av flere danske som ettersøkte samlingene i de 300 årene de var forsvunnet. Da Christian II ble fordrevet fra Danmarks og Norges trone i 1523, tok han en mengde arkivsaker med seg ut av landet til Nederlandene, hvor han levde i eksil før han dro til Norge og ble tatt til fange av Fredrik I i 1532. Det samme gjorde erkebiskop Olav Engelbrektsson, da han i 1537 forlot Norge på grunn av reformasjonen. I Nederlandene ble erkebiskopens arkiv forent med kongens, og det ble senere antatt at det samlede arkivet fortsatt befant seg her. Alt på 1600-tallet begynte danske og svenske historikere å interessere seg for Christian IIs tapte arkiv, særlig fordi arkivsakene kunne bidra til å belyse et viktig avsnitt i begge de to statenes historie. Fra Sverige ble i 1689 Johan Gabriel Sparwenfeld sendt til Belgia for å lete etter arkivet, men uten resultat. Frederik Münter henvendte seg i 1801 til det Frankrike, for om mulig å få oppsport arkivet i Brüssel, men på grunn av den pågående krigen i Nederlandene skjedde ingenting. Historikeren Henrik Behrmann fikk omtrent på samme tid i stand undersøkelser i Leer i Østfrisland, uten å finne noe, fordi han hadde forvekslet stedet med Lier i Brabant. Senere oppdaget han i forhandlingsdokumentene fra møtet i Schmalkalden-møtet i 1540 en henvisning til Christian IIs arkiv: Det viste seg at pfalzgreve Fredrik, som var kongens svigersønn, hadde overtatt det. Arkivet møtte derfor søkes i Pfalz, ikke i Nederlandene. Biskop Frederik Münter førte saken videre. I 1823 skrev han til arkivaren i Baden, men fikk negativt svar. Münter sørget da for at den danske gesanten i Frankfurt, baron Pechlin, skulle henvende seg til myndighetene i Mannheim og München. Gesanten meldte i 1825 tilbake at arkivet var ukjent både i Mannheim og München. Grunnen til at det ble sendt forespørsler også til München, var at den pfalziske linjen hadde overtatt kurfyrstedømmet Bayern i 1777. Da provinsarkivet i Amberg ble flyttet til München i 1826 støtte de bayerske myndighetene likevel på dokumenter som vedkom kong Christian. Diplomsamlingen var altså gjenfunnet i en bayersk provinsby. Den danske gesandten formidlet nyheten videre til Danmark, hvorpå den danske regjeringen i 1827 sendte to embetsmenn (Reedtz og Hvass) til München for å undersøke og ta avskrifter av samlingen. Norge overtar diplomsamlingen. Den norske historikeren og embetsmannen Gregers Fougner Lundh var i København i 1828, og fikk her anledning til å skrive av de danske avskriftene av München-samlingen. Lundh spredte nyheten om at arkivet var funnet til Norge. Nyheten vakte begeistring blant de norske historikerene, ettersom man håpet at erkebiskop Olav Engelbrektssons arkiv kunne kaste lys over en viktig, men dunkel periode i Norges historie. Lundh foreslo i 1828 for statsråd Christian Adolph Diriks at den norske staten skulle tilby seg å overta samlingen fra Bayern. Regjeringen viste interesse for saken, og fikk gjennom stattholder von Platen den norsk-svenske utenriksministeren Wetterstedt til å henvende seg til den bayerske regjeringen gjennom den norsk-svenske gesandten i Wien. Bayern sa seg villig til å utlevere de dokumentene som angikk Norge og Sverige. Etter kongelig resolusjon av 30. september 1829 ble Lundh så gitt i oppdrag å reise til München for å overta samlingen. I 23. desember 1829 kom han til enighet med de bayerske myndighetene om at han skulle overta hele den nordiske samlingen, mot at Sverige og Norge forpliktet seg til å komme til enighet med Danmark om hvordan samlingen burde deles. Lundh bragte dermed hele samlingen udelt med seg til Christiania, hvor samlingen ble ordnet og katalogisert. Et forslag til deling av samlingen med Sverige og Danmark ble utarbeidet av Lundh og Rudolf Keyser i 1831. Delingsforslaget vakte motstand fra universitetets prokansler, Herman Wedel-Jarlsberg, fordi Lundh og Keyser ville følge de gamle statsgrensene og altså la diplomer fra Jemtland, Båhuslen, Island og så videre tilfalle Norge, mens Danmark skulle få diplomene som vedkom Skåne, Halland, Blekinge og Gotland. De videre forhandlingene, som ble ført med svensken Nils Johan Ekdahl i 1832, trakk derfor i langdrag. Ekdahl utarbeidet sitt eget motforslag i 1833, som så ble møtt av et nytt motforslag fra Lundh og Keyser samme år. Til slutt skar Wedel-Jarlsberg igjennom og erklærte at ingen land hadde rett til dokumenter som stammet fra provinser det ikke lenger hadde herredømme over. Til gjengjeld skulle dokumenter som vedkom alle de tre rikene utskilles i en egen gruppe. Dette ble grunnlaget for den endelige delingen, som ble vedtatt 6. februar 1834. Samlingens innhold. Samlingen inneholdt totalt 4430 brev. Til de norske historikernes skuffelse viste det seg at bare en liten del stammet fra før 1500. Til gjengjeld fikk de norske historikerene et unikt innblikk inn i hendelsene i tiden før reformasjonen, særlig på grunn av erkebiskop Olav Engelbrektssons arkiv. Den norske delen av samlingen befinner seg i dag i Riksarkivet. Formel 3. Formel 3 (ofte forkortet til F3) er en klasse innen formelbil-racing. De mange forskjellige F3-mesterskapene som arrangeres i Europa, Australia, Sør-Amerika og Asia danner et viktig steg på veien for mange førere som sikter mot Formel 1. Formel 3 er ofte det første steget i karrieren til førere som sikter mot en profesjonell karriere innen racing, i stedet for å være bare en amatør eller entusiast. Formel 3 er ikke rimelig (et konkurransedyktig sete i britisk F3 koster nå rundt per år, og i Asia rundt), men anses som en nøkkelinvestering i en ung førers framtidige karriere. Suksess i F3 kan føre direkte til et sete i mer viderekomne formelbilserier som Formel 2 og GP2, eller endog et test- eller førersete i Formel 1. Historie. En typisk tidlig Formel 3-bil, Effyh 500 (1947–1952). Denne bilen ble bygget i Malmö i Sverige, og var en av de mer vellykkede bilene. Den hadde et lettvekts rørsjassi, aluminiumskarosseri og ble drevet av en 500cc JAP-motor. Formel 3 ble vedtatt av FIA i 1950, og besto da av biler med et lettvekts rørsjassi drevet av 500 cc motorsykkel-motorer (spesielt Norton og JAP). 500 cc-formelen utviklet seg i 1946, og stammet opprinnelig fra rimelig «spesial»-racing som ble organisert av entusiaster i Bristol, England, like før andre verdenskrig. Britisk motorsport kom sakte i gang igjen etter krigen, delvis som følge av bensinrasjoneringen som vedvarte i mange år, og hjemmebygde biler med 500 cc-motorer var ment å være tilgjengelig for «ubemidlede entusiaster». Det første billøpet etter krigen i Storbritannia ble organisert av VSCC i juli 1947 på RAF Gransden Lodge, og 500cc-biler var den eneste etterkrigsklassen som kjørte den dagen. Løpet ble vunnet av Eric Brandon i en Cooper Prototype (T2). Cooper dominerte etterhvert denne formelklassen med masseproduserte biler, og inntektene dette genererte gjorde selskapet i stand til å utvikle seg i retning av de høyere formelklassene. Andre kjente merker var Kieft, JBS og Emeryson i England og Effyh, Monopoletta og Scampolo i Europa. I likhet med de fleste av de 500 bilbyggerne bestemte John Cooper seg for å plassere motoren midt i bilen, med bakhjulsdrift. Årsaken til dette lå hovedsakelig i praktiske begrensinger på grunn av kjededrift, men det ga disse bilene eksepsjonelt gode kjøreegenskaper, noe som etter hvert førte til midtmotor-revolusjonen innen formelbilracing som helhet. 500cc-formelen var den vanligste veien inn til racing for førere på begynnelsen og midten av 1950-tallet, og stjerneførere som Stirling Moss fortsatte å kjøre enkelte Formel 3-løp også under sine karrierer i Formel 1. Andre kjente 500cc Formel 3-førere var Stuart Lewis-Evans, Ivor Bueb, Jim Russell, Peter Collins, Don Parker, Ken Tyrrell og Bernie Ecclestone. Don Parker var fra et statistisk synspunkt den mestvinnende F3-føreren på denne tiden. Selv om han var 41 år gammel da han kom inn i bilracing i 1949 så vant han i alt 126 Formel 3-løp, og han ble i en nekrolog i magasinet Motor Sport i 1998 beskrevet som «den mest suksessrike F3-føreren i historien». Selv om Stirling Moss allerede var en stjerne i 1953 så slo Parker han oftere enn noen annen fører, og han ble Formel 3-mester i 1952 og 1953, og i 1954 gikk han glipp av tittelen med bare et halvt poengs margin. Han tok tittelen for tredje gang i 1959, og la opp som fører etter den sesongen. I løpet siste halvdel av 1950-tallet gikk 500cc Formel 3 tilbake på internasjonalt nivå, men fortsatte på nasjonalt nivå til inn på 1960-tallet, men ble etterhvert overskygget av Formel Junior for biler med motorer på 1000 eller 1100cc. En enliters Formel 3-kategori for firesylindrede forgassermotorer, med sterkt trimmede produksjonsmotorer, ble introdusert i 1964 basert på Formel Junior-reglementet og vedvarte til 1970. Disse motorene pleide å kjøre på veldig høyt turtall og ble vanligvis kalt «screamers». Formel 3-løpene ble på denne tid dominert av Brabham, Lotus og Tecno, og March fra 1970 av. De første Formel 3-sjassiene var ofte basert på Formel Junior-design, men utviklet seg raskt videre. I 1971 ble det innført et et nytt reglement som tillot motorer på 1600cc med begrenset luftinntak. Sesongene 1971–73 ble kjørt med disse bilene, og etterhvert begynte aerodynamikk å bli mere viktig. Toliters motorer ble innført fra 1974, fremdeles med begrenset luftinntak. Per 2011 er motorreglementet for Formel 3 fortsatt i hovedsak uforandret, noe som representerer et bemerkelsesverdig tilfelle av stabilitet innen racingreglementer. Konstruktører som Lotus og Brabham forsvant etterhvert fra Formel 3 for å konsentrere seg om Formel 1. På 1970-tallet var de viktigste Formel 3-konstruktørene Alpine, Lola, March, Modus, GRD, Ralt og Ensign Racing. Innen 1980-tallet hadde imidlertid Formel 3 utviklet seg langt fra sin ydmyke opprinnelse, til noe som lå nær opp til formelen slik den er idag. Det ble sett på som det viktigste treningsområdet for framtidige Formel 1-førere, og mange av dem hoppet over Formel 2 og gikk rett fra F3 til Grand Prix-racing. Chassisene ble mer og mer sofistikert, i likhet med i de høyere formelklassene, og chassis i karbonfiber ble innført fra midten av 1980-tallet. Historisk sett hadde March (fram til 1981), Ralt (til først på 1990-tallet) og Reynard (1985–1992) vært de viktigste chassisfabrikantene i toliters F3, med Martini ganske sterke i Frankrike. På midten av 1980-tallet var Reynard pionerer innen bruk av karbonfiber som erstatning for de tradisjonelle monocoque-strukturene i aluminium eller stål. Først på 1990-tallet rettet imidlertid den italienske chassisprodusenten Dallara sin oppmerksomhet mot Formel 3, etter et mislykket Formel 1-prosjekt, og utslettet alle de andre merkene med sin F393. I løpet av et par år ble dette chassiset ansett som en forutsetning for å være konkurransedyktig, og idag er Dallara-chassis allestedsnærværende i formelen. For å holde kostnadene nede har chassisene deres hatt en treårig livssyklus, med bare mindre årlige oppdateringer. For F308-chassiset, som ble innført i 2008, ble det imidlertid enighet om å utvide livssyklusen til fire år, for å hjelpe teamene gjennom den økonomiske tilbakegangen, og det ble først erstattet i 2012 med det nye F312-chassiset. Mange av Formel 3-mesterskapene, spesielt den britiske serien, har også en sekundær klasse for biler fra den forrige livssyklusen, for derved å tilby et rimelig inngangspunkt for mindre team og førere med liten finansiell backing. Formel 3-biler. Bilene i Formel 3 består av et monocoque chassis med slicksdekk og vinger foran og bak. De aller fleste Formel 3-bilene idag produseres av Dallara, men et mindre antall lages også av Mygale, Lola, Arttech og SLC. I mange mindre racingserier og amatørserier blir eldre biler også ofte brukt. For å øke deltakelsen er disse seriene som regel inndelt i to eller flere klasser. Motorene i Formel 3 er alle 2-liters, firesylindrede motorer uten turbo. Motorene må være bygget på ei motorblokk av produksjonmodell («stock block»), og må ofte forsegles av løpsledelsen slik at ingen privat trimming kan foretas. De mest populære motorene har vært Honda (preparert av Mugen), Volkswagen, Alfa Romeo og Renault. Per 2012 dominerer HWA-trimmede Mercedes- og Volkswagenmotorer de britiske og europeiske mesterskapene, mens Mugen, TOM'S–Toyota, Opel og Fiat også blir brukt av noen team. Mesterskap og serier. Det har aldri vært et verdensmesterskap for Formel 3. På 1970-tallet og først på 1980-tallet var det Europeiske Formel 3-mesterskapet og det britiske Formel 3-mesterskapet (etter at de tidligere konkurrerende seriene ble slått sammen til én serie på 1970-tallet) de mest framtredende, og mange framtidige Formel 1-mestere kom fra disse seriene. Frankrike, Tyskland og Italia hadde også viktige Formel 3-mesterskap. Til å begynne med var interessen for disse mesterskapene underordnet nasjonale formelserier, som Formel Renault i Frankrike og Formel Super Vee i Tyskland, men gradvis fikk F3-seriene økende tilslutning. Den italienske serien tenderte til å tiltrekke seg eldre førere som kom rett over fra gokart, mens det i andre land var mer vanlig å gå videre til F3 etter noen år i mindre formelbilserier. Det europeiske mesterskapet døde ut på midten av 1980-tallet og de nasjonale mesterskapene ble tilsvarende mer viktige. Fra 2003 ble de franske og tyske F3-mesterskapene, som begge led under mangel på konkurransedyktige deltakere, slått sammen for å gjenopprette Formel 3 Euro Series. Formel 3 Sudamericana, som har løp i Brasil, Argentina og Uruguay, og som nå har den kraftigste motoren av alle Formel 3-seriene, var kjent for å produsere utmerkede førere som gikk videre til det britiske mesterskapet for å finpusse sine ferdigheter. Det japanske F3-mesterskapet har vært kjørt siden 1979 og har sett senere Formel 1-førere som Jacques Villeneuve, Adrian Sutil og Pedro de la Rosa blant sine førere. Spesielle løp. I tillegg til de mange nasjonale mesterskapene er Formel 3 også kjent for større løp utenom mesterskapene, som typisk inkluderer førere fra de nasjonale seriene. Det best kjente av disse løpene er Macaos Grand Prix. Det første Formel 3 Grand Prix-løpet i Macao ble holdt i 1983 og ble vunnet av Ayrton Senna, og blant øvrige vinnere er Michael Schumacher, David Coulthard, Ralf Schumacher og Takuma Sato. Løpet markerer tradisjonelt slutten på Formel 3-sesongen, og har deltakelse av førere fra de fleste av de nasjonale seriene. Andre store Formel 3-løp er Formel 3 Masters, som har vært kjørt siden 1991, vanligvis på Zandvoort, Pau Grand Prix, som ble kjørt fra 1999 til 2006, og igjen i 2011, og gateløpet Korea Super Prix, som ble kjørt i Changwon fra 1999 til 2003. Monacos Formel 3 Grand Prix, som ble arrangert fra 1950 fram til 1997, var også et berømt spesialløp. Det ble også kjørt i 2005, da som en del av Formel 3 Euroseries. Loreto (Baja California Sur). Loreto er en by i den meksikanske delstaten Baja California Sur. Den hadde 14 724 innbyggere i 2010. Den er administrasjonssentrum i Loreto kommune, og befinner seg ved Californiabukta på østkysten av Californiahalvøya, rundt 350 kilometer fra delstatshovedstaden La Paz. Loreto ble grunnlagt i 1697 av jesuittiske misjonærer som den første spanske bosetninga på Californiahalvøya, og var hovedstaden i Las Californias fra 1697 til 1777. Loreto er et populært turistmål med en rekke strender og gode forhold for fiske og dykking. I Loreto ligger Loreto internasjonale lufthavn. Byen fikk status som «Pueblo Mágico» i 2012. Kirka Misión de Nuestra Señora de Loreto Kim Riseth. Kim Riseth (født 26. juni 1973 i Namsos) er en norsk journalist og redaktør i "Namdalsavisa". Han har siden 2010 hatt stillingen som administrerende direktør og sjefredaktør i avisa. Han har tidligere jobbet i VG fra august 1995 og frem til han tiltrådte i hans nåværende stilling. Da blant annet som utenriksmedarbeider og leder for søndagsbilaget. Han begynte i mediebransjen som fotoassistent, fotograf og frilansjournalist i NA i perioden 1988-1992. De påfølgende årene var han blant annet ansatt som journalist i "Arbeider-Avisa" og "Adresseavisen" samt Nordlands Framtid. I 2003 ble Riseth kåret av "Dagbladet" som den mektigste innen mediebransjen under 30 år. Rajalakshmi Ingeniørhøgskole. Rajalakshmi Ingeniørhøgskole (REC), er en ingeniørhøgskole i Thandalam, nær Chennai, Tamil Nadu, India. Høgskolen ble etablert i 1997 av Rajalakshmi Educational Trust, Rajalakshmi Institusjoner og har blitt godkjent av All India Council of Technical Education (AICTE), New Delhi. Det er et datterselskap av Anna University, Sør-India. Høgskolen har fått tildelt ISO9001: 2000 sertifikat for faglig standard av TUV Sydtyskland, Tyskland. Høgskolen ligger i nærheten Hyundai Motors og SIPCOT. Under-graduate-programmer. BE (Bachelor i ingeniørfag) Programmer / B-Tech radioprogrammer Post-graduate-programmer. ME (Master of Engineering) Programs / M-Tech programmer School of Master of Computer Applications Telio. Telio () er en leverandør av kommunikasjonstjenester og tilbyr fasttelefoni, mobiltelefoni og bredbånd til privat- og bedriftskunder. Men er mest kjent som leverandør av bredbåndstelefoni. Telio ble grunnlagt i 2003 og mange mener at det de lanserte i februar 2004 var en aksessuavhengig IP-telefoniløsning, at løsningen var aksessuavhengig betydde at Telio kunne levere telefoni til alle så lenge de hadde en bredbåndsforbindelse – uansett bredbåndleverandør. De er Norges største leverandør av bredbåndstelefoni til private husholdninger og har over 200 000 kunder i privat- og bedriftsmarkedet ifølge statistikk fra Oslo Børs. Telio Telecom AS er den norske delen av Telio-konsernet. Konsernet driver virksomhet i Norge, Danmark, Sveits og Nederland. Hovedkontoret ligger på Skøyen i Oslo, og selskapet har siden 2006 vært notert på Oslo Børs med ticker: TELIO Heshām Qandīl. Heshām Qandīl (arabisk:; født 1962) er en egyptisk politiker, som er landets statsminister siden 2. august 2012. Før han ble statsminister, var han statsråd for vannressurser og irrigasjon siden 21. juli 2011. Bakgrunn. Qandīl er utdannet ingeniør fra Universitetet i Kairo i 1984, og tok deretter en mastergrad ved Utah State University i 1988 og en doktorgrad i irrigasjon ved North Carolina State University i 1993. Fra 1999 til 2005 arbeidet han direkte under irrigasjonsminister Mahmoud Abou Zeid, blant annet med prosjektet Nile Basin Initiative, et regionalt samarbeidsprosjekt mellom Nil-landene for å samordne utnyttelsen av elven. Deretter jobbet han en periode for Den afrikanske utviklingsbanken i Tunisia med vannprosjekter. I president Mohammed Mursis presidentprogram er forbedring av forbindelsene med de andre Nil-landene listet som et prioritert mål, og utpekelsen av Qandīl som statsminister den 26. juli kan sees som et ledd for å nå dette målet. Qandīl har imidlertid vært en relativt ukjent skikkelse i den egyptiske offentligheten, noe som gjorde at valget overrasket mange kommentatorer. Heshām Qandīls regjering. Qandīl presenterte regjeringen sin den 2. august, bestående av 35 statsrådsposter, en økning på 6 i forhold til Kamal al-Ganzuris regjering. Qandīls regjering har blitt beskrevet som i hovedsak bestående av byråkrater og teknokrater, noe som kan skyldes at Egypt ikke har rukket å etablere en kultur for profesjonelle politikere i det relativt korte tidsrommet etter Den egyptiske revolusjonen, da politiske partier for første gang ble tillatt. Av regjeringens medlemmer er 29 partiløse, fire kommer fra Det muslimske brorskapets Frihets- og rettferdighetsparti, en fra det moderate, islamistiske Al-Wasat-partiet og en fra det salafistiske Al-Nahda-partiet. Leder for Det øverste militærrådet, Mohamed Hussein Tantawi, som har sittet som forsvarsminister siden 1991, fikk opprinnelig fortsette som forsvarsminister, men han ble kastet 10 dager senere. Regjeringen inneholder to kvinner (Nagwa Khalil og Nadia Zakhari) og en koptisk kristen (Nadia Zakhari). Tour of Qinghai Lake. Tour of Qinghai Lake er et årlig etapperitt i landevessykling som går i nærheten av Qinghaisjøen i Kina. Rittet er klassifisert høyest av UCI for et UCI Kontinentaltourritt å være, med klassifisering 2.HC. I 2012 hadde rittet 13 etapper. Det har blitt arrangert siden 2002 og er en del av UCI AsiaTour. Halfdan Bryn. Halfdan Bryn (født 20. mai 1864 i Trondheim, død 5. mars 1933 samme sted) var en norsk lege og antropolog, kjent for sine studier av nordmenns fysiognomi, sammenheng mellom det ytre utseende og de indre kvaliteter. Etter examen artium 1882 og cand.med. 1889 praktiserte han i USA ett år, før han returnerte til Trondheim for å bli militærlege og medlem i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab 1892. Hans studier av rekruttene ledet til bokutgivelse i 1914 og Kongens fortjenestmedalje i 1917. At «… folk fra Tydal stammet fra Cro Magnon…» påviste han i 1921, men han ble likevel president i Den norske legeforening 1921–1922, fulgt opp med opptak i Det Norske Videnskaps-Akademi i 1923. Helseproblemer gjorde at Bryn trakk seg fra militæret i 1924, samt at kun første delen av hans hovedverk ble utgitt i 1925. Så han var heller preses i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab til sin død i 1933, men rakk å bli æresdoktor ved Uppsala Universitet i 1927, samt med Kristian Emil Schreiner i 1929 å utgi et antropologisk studie av samene. Tappeluft Pictures. Tappeluft Pictures er et norsk produksjonsselskap innen spillefilm og TV-serier. Selskapet har sitt hovedkontor i Alta og har tatt navnet etter bygda Tappeluft (samisk "Dáhpeluokta")på nordsida av Langfjorden litt aust for Langfjordbotn i Alta kommune. Filmselskapet ble startet i 2007 og eies/drives i dag av Tommy Wirkola, Terje Strømstad, Kjetil Omberg og Stig Frode Henriksen. Mathias Frank. Mathias Frank (født 9. desember 1986 i Roggliswil) er en sveitsisk landeveissyklist. Han sykler for det profesjonelle UCI WorldTour-laget BMC Racing Team. Hellfjord. Hellfjord er en norsk TV-serie i 7 episoder à 30 minutter som hadde première på NRK1 9. oktober 2012. Serien er produsert av Tappeluft Pictures for NRK. Handling. TV-serien handler om en politimann fra Sør-Norge med pakistansk bakgrunn, som tvangsforflyttes til den fiktive finnmarksbygda Hellfjord. Produksjon. Serien er skrevet og produsert av Tommy Wirkola, Zahid Ali og Stig Frode Henriksen og ble innspilt i Gryllefjord, sommeren 2011. Serien ble solgt til utlandet allerede før den var ferdig innspilt. Innspillingen fikk EU-støtte gjennom "Media"-prosjektet på kr. 2 100 000. Colombia-Coldeportes. Colombia-Coldeportes (UCI kode: COL) er et colombiansk profesjonelt kontinentalt sykkellag. Laget ble stiftet i 2012. Det kjører i Kontinentaltourene i landeveissykling og mottar WildCard til noen av UCI WorldTour-rittene. Spaceballs. "Spaceballs" er en amerikansk crazy-komedie og sci-fi-parodi fra 1987 regissert av Mel Brooks. Hovedrollene spilles av Bill Pullman, John Candy og Daphne Zuniga. Om filmen. Hjelm fra filmen. Disse hjelmene ble brukt av ikke-offiserer på skipet Spaceball One. Handling. Planeten Druidia styres av den naive kongen Roland. Samfunnet framstår som et eventyraktig eklektisk middelalder/science-fiction-samfunn. Han prøver å få giftet bort sin datter Vespa (Zuniga) til prins Valium. Hun vil ikke, og rømmer fra alteret over i sin rombil (for øvrig en Mercedes), sammen med hennes druide Dot Matrix. Flukten går ikke om planlagt, og hun er i ferd med å bli fanget av Dark Helmet (Moranis), som jobber for president Skroob (Brooks). Skroob har kastet bort mesteparten av atmosfæren til planeten Spaceball, og vil bruke Vespa som gissel for å få all atmosfæren til Druidia. Roland kontakter Lone Starr, og han og hans venn Barf bestemmer seg for å redde Vespa for en million spacedollars, som tilfeldigvis er akkurat det de skylder lånehaien-med-mer Pizza the Hutt. De redder henne og kommer seg unna Dark Helmet, men blir etter hvert strandet på månen Vega, en ørkenaktig måne som har atmosfære. De er i ferd med å dø av mangel på vann da de blir hjulpet av medhjelperne til Yoghurt (også Brooks). Yoghurt lærer Lone Starr om «The Schwartz», en kraft som kan manipulere ting på avstand. Det utvikler seg en romanse mellom Vespa og Starr, men denne er forhindret av at Vespa bare kan gifte seg med en prins. Spaceballene greier etter hvert å finne selskapet og lure Vespa med seg. Når de har fanget henne, truer de kong Roland med å gi Vespa tilbake sin gamle nese (før operasjonen hun fikk som sekstenårspresang). Roland gir fra seg koden, og det enorme romskipet til spaceballene forandrer seg til «Mega-maid» en robot som ser ut som frihetsgudinnen med en støvsuger. Lone Starr drar til planet Spaceball for å redde Vespa, og lyktes, med god hjelp av Vespa selv. De begynner å suge all atmosfæren ut av planeten da Lone Starr greier å reversere prosessen. Han kommer seg inn i romskipet gjennom frihetsgudinnens øregang og til hjernen. Han skal til å skru av hovedkontrollen til skipet da han kommer i kamp med Dark Helmet. I en svært original fektekamp med lyssverd fra ringer, vinner til slutt Starr. Han får satt igang selvdestruksjonen av skipet og kommer seg ut. Alle om bord i skipet kommer seg unna i rømningsskip bortsett fra Skroob, Dark Helmet og Colonel Sandurz, som blir med når skipet blåser ut, men overlever. De og hodet til frihetsstatuen lander på en planet i nærheten, bebodd av intelligente aper, og klatrer ut av hodet til frihetsgudinnen. Presten: «GOOD, you're married. KISS HER!» Den fjerde veggen. Med unntak av Vill Vest er det ingen Brooks-filmer som så ofte bryter den fjerde veggen, det vil si kontakten mellom filmen og virkeligheten som denen filmen. Spaceballene finner for eksempel Vespa ved å se på filmen «Spaceballs», som har kommet ut før filmen går på kino. De spoler til den biten av filmen som er samtidig som de står der og har en eksistensialistisk krise mens Dark Helmet prøver å forstå når de er i filmen og virkeligheten. I tillegg er det flere andre spark til Star Wars som bryter med virkeligheten, som at Yoghurt har sin egen merchandising der han selger produkter fra Spaceballs, inkludert en dukke av seg selv. I fektescenen mellom Dark Helmet og Lone Starr treffer Helmet en kameramann og skylder på Starr, og da det viser seg at knappen som avbryter selvdestruksjonen ikke fungerer, kommenterer Dark Helmet: «Typisk! Ikke engang i fremtiden fungerer noe». I tillegg kommer Lone Starr, Barf, Leia og Dot Matrix unna klørne til Spaceballene ved at spaceballene fanger deres stuntmenn. Mottagelse og arv. Filmen fikk blandet mottakelse, og anmelderen Roger Ebert sa at denne hadde gjort seg bedre tidligere, før folk ble lei av Star Wars-filmene. TIMEs Richard Schickel kommenterte: «"The crew flings itself energetically through space in search of laughs, but it will never penetrate the galaxy where Blazing Saddles and Young Frankenstein traced their giddy orbits."» New York Times' kritiker Janet Maslin var litt mindre skeptisk.«" Mr. Brooks's vision of "Star Wars" and its underlying silliness cannot help but wear thin. But "Spaceballs" has none of the aggressively unfunny humor that has marred some of Mr. Brooks's other recent efforts, and its spirits remain consistently high. If it isn't likely to generate what Mr. Brooks himself refers to as "Spaceballs II: The Search for More Money," neither is it anything less than gentle, harmless satire that occasionally has real bite."» Imidlertid har både Star Wars og Spaceballs fått en stor tilhengerskare, og dermed har filmen holdt seg godt i tiden etter lanseringen. Filmen kostet omtrent $ 22,7 millioner å spille inn, mens den tjente inn $38 millioner i USA alene. I rollene. Joan Rivers - Dot Matrix (voice) Rick Moranis - Lord Dark Helmet Dick Van Patten - Kong Roland Lorene Yarnell - Dot Matrix (kropp) Jim J. Bullock - Prins Valium Dom DeLuise - Pizza the Hutt (stemme) Sandy Helberg - Dr. Phillip Schlotkin Stephen Tobolowsky - Kaptein for vaktene Giaches de Wert. Giaches de Wert (fornavn også "Jachet, Jaches"; født 1535 i Weert-Bornem ved Mecheln; død 6. mai 1596 i Mantova) var en fransk-flamsk renessansekomponist. Han var nært knyttet til det progressive musikkmiljøet i Ferrara og en av de ledende madrigalistene i den italienske senrenessansen. Madrigalene hans influerte madrigalkomponistene sent på 1500-tallet, særlig Claudio Monteverdi, og mye av Werts senere verk ble formative for utviklingen av musikken i tidigbarokken. Liv. Giaches de Wert ble født i området Mecheln – Antwerpen og var en kort tid korgutt i hoffkapellet til markise Marie Carona i Avellino ved Napoli. Fra 1550 fikk han opplæring av landsmannen Cipriano de Rore ved hoffet i Ferrara. I 1553 slo han seg ned i Novellara ved Mantova der han ble "maestro di cappella" hos Gonzagaene. Fra 1561 var han medlem av hoffkapellet i Parma, som på den tiden ble ledet av læreren Cipriano de Rore. Han slo seg ned i Mantova for godt i 1565, først som kapellmester ved S.Barbara, deretter som hertug Guglielmo Gonzagas komponist og kapellmester. I årene etter 1570 var de Wert ofte ved Estefamiliens hoff i Ferrara; han satte stor pris på det kulturelle og musikalske livet der. Verk. Giaches de Wert skrev motetter og annen kirkemusikk. Størst betydning fikk han med madrigalene som han i sine modne år skrev til tekster av Torquato Tasso og Giovanni Battista Guarini. Kirkemusikk. Det meste av kirkemusikken er bevart i manuskipts form. Football League One 2012-2013. Sesongen begynte den 18. august. De nyopprykkede lagene fra Football League Two er Crawley Town, Crewe Alexandra,Shrewsbury Town og Swindon Town. De nedrykkede lagene fra The Championship er Coventry City, Doncaster Rovers, Portsmouth David Boucher. David Boucher (født 17. mars 1980 i Maubeuge) er en profesjonell fransk landeveissyklist. Han syker for UCI WorldTour-laget FDJ-BigMat. Phoenix Sky Harbor internasjonale lufthavn. Phoenix Sky Harbor internasjonale lufthavn er en internasjonal flyplass i Phoenix i USA. Flyplassen er den største og mest travle i Arizona, samt hele den sørvestre delen av USA. I 2011 var det 40 591 948 passasjerer innom flyplassen, noe som gjør den til USAs niende mest travle flyplass og den 15. i verden. Totalt 1 266 fly med 111 210 passasjerer og 828 tonn bagasje lander og tar-av daglig på flyplassen. Flyplassen har fire terminaler og tre rullebaner. DejaVu. DejaVu er en samling frie skrifttyper som har sitt opphav i skrifttypesamlingen Bitstream Vera, og utvidet for å dekke et større område av Unicode-standarden. Bitstream Vera inneholdt hovedsaklig skrifttegn fra segmentene Basic Latin og Latin 1, men ble sluppet under en fri lisens som gjorde at andre kunne bygge videre på den. Stepan Roh startet DejaVu-prosjektet i 2004 med mål om å tilby en fontsamling med en større gruppe skrifttegn, og i dag installeres fontsamlingen som standard i en rekke Linux-distribusjoner. Den kan også lastes ned og installeres manuelt for de fleste andre operativsystemer som støtter TrueType-fonter. DejaVu er et prosjekt i utvikling og mangler per 2012 fremdeles støtte for en del vanlige alfabeter som arabisk og hebraisk. Denver internasjonale lufthavn. Denver Internasjonale lufthavn, ofte referert til som DIA, er en internasjonal flyplass i byen Denver i delstaten Colorado i USA. Flyplassens totale areal er på 140 km², noe som gjør den til USAs største flyplass i areal, og den nest største i verden etter Kong Fahd Internasjonale lufthavn. I 2011 var Denver Internasjonale lufthavn verdens ellevte mest travle flyplass og den femte mest travle i USA. Det var 52 699 298 passasjerer innom flyplassen i 2011. Denver Internasjonale lufthavn hadde i 2011 verdens femte største flytrafikk med 635 000 fly innom flyplassen i løpet av året. Flyplassen ble kåret til den beste flyplassen i Nord-Amerika seks år på rad (2005–2010) av Business Traveler Magazine. Konspirasjonsteoretikere har visst interesse for flyplassen. Både utformingen av flyplassen, samt illustrasjoner i terminalen har blitt sett i sammenheng med frimureri, illuminati og New World government-teorier. Det er også blitt spekulert i om et undergrunnskompleks eksisterer under stedet. Maksim Belkov. Maksim Belkov (Russisk: Максим Бельков, født 9. januar 1985 i Izhevsk) er en russisk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTour-laget Katusja. Han har vært profesjonell syklist siden 2009, da han syklet for ISD. Kristusordenen (Vatikanet). Kristusordenen (italiensk: "Ordine Supremo del Cristo") er den fornemste av de pavelige ordenene. Tildeling. Pave Paul VI erklærte i 1966 at ordenen utelukkende skulle tildeles katolske regjerende monarker og statsoverhoder for ekstraordinære grunner og da i tilknytning til viktige hendelser eller feiringer. Viktor Emmanuel III og sønnen, den senere Umberto II, ble begge tildelt Kristusordenen i etterkant av Lateranoverenskomsten. Johannes Paul II gjorde den til nå siste tildelingen av Kristusordenen i 1985 da ordenen ble tildelt Angelo de Mojana di Cologna i tilknytning til hans 25 års jubileum som den 77. fyrsten og stormesteren i Malteserordenen. Chan Santokhi. Chandrikapersad Santokhi (født 03.02.1959), også kjent som Chan Santokhi, er en Surinamesisk politiker og tidligere politimester. I september 2005 ble Santokhi tatt i ed som justisminister på vegne av den Progressive Reform Party. Skotring. Skotring er en bryllupsskikk som går ut på at bygdefolk som ikke er bedt i bryllup kler seg ut og likevel dukker opp i bryllupslaget sent på kvelden. Når de dukker opp er det god skikk å ta de hjertlig velkomne og by de noe å drikke. Dette skjer mot at de ubedne lager liv og danser en liten stund før de forsvinner igjen. Dette skal helst skje før gjestene forstår hvem de er. Skikken er best kjent fra Hardanger hvor den forsatt er levende. Ordet skotring har med å skotte/kikke/gløtte å gjøre. En person som går på skotring kalles en skotrer. Mange steder har det vært vanlig at de som ikke er bedt har likevel gått og kikka på bryllypsselskapet fra utensiden av viduet eller lingende. I valdres ble de kalt glåmfant Ennedi. Kameler trekker mot vann i en canyon i Ennedi Ennedi er et fjellmassiv i Borkou-Ennedi-Tibesti-regionen i Tsjad. Det danner den nordøstlige grensa for Tsjadbekkenet. Det høyeste fjellet er Basso på meter. Ennedi er et sandsteinskompleks i Sahara-ørkenen, og er på alle sider utsatt for abrasjon fra vind og sand. Platået er gjennomskjært av tallrike wadier, som har dannet mange dype canyoner. Denne regionen har fått spesiell oppmerksomhet innen geovitenskapelig forskning på grunn av de utpregede karstformasjonene, som sandsteinstårn og naturlige steinbuer. Platået har en rik fauna, og spesielt kjent er ørkenkrokodillene, som er truet av utryddelse. I fuktigere tidsperioder fantes det krokodiller over hele Sahara, men de finnes nå bare på de få stedene med permanent tilgang på vann, som de dype kløftene i Guelta d’Archei. På grunn av populasjonens lange genetiske isolasjon har krokodillene i Ennedi utviklet dvergvekst. Her fantes også de siste løvene i Sahara, som sist ble sett i 1940. Vest i Ennedi ligger det store naturreservatet Fada Archei. Det er funnet mange petroglyfer og klippemalerier i området. Timba. Timba er en form av salsamusikk med sterke afro-cubanske røtter. Musikksjangeren ble utviklet på tampen av 1980-tallet, og kan oppfattes som salsamusikk med et mer komplekst lydbilde og «hardere» rytmer. Tucuxi. Tucuxi ("Sotalia fluviatilis") er en art i familien delfiner som lever ved kysten og i elver i Sør-Amerika. Selv om den delvis forekommer i ferskvann så regnes arten som en ekte delfin og ikke som elvedelfin. Sølvarowana. Sølvarowana ("Osteoglossum bicirrhosum") er en ferskvanns-beinfisk i familien Osteoglossidae. Arten finnes i Amazonasbekkenet, i elvene Rupununi og Oyapock, samt i stillestående vann i Guyana. Den er en vanlig akvariefisk. Alabama Shakes. Alabama Shakes er en amerikansk rockegruppe dannet i 2009, bestående av vokalist/gitarist Brittany Howard, gitarist Heath Fogg, bassist Zac Cockrell og trommeslager Steve Johnson. Hausmanns bru. Hausmanns bru er ei bru over Akerselva i Oslo sentrum. Brua er en forlengelse av Hausmanns gate fram til krysset mellom Lakkegata og Nylandsveien (Oslo), og forbinder strøkene Vaterland og Grønland. Navn etter Hausmanns gate, som igjen er oppkalt etter generalløytnant Fredrik Ferdinand Hausmann (1693-1757). Brua er oppført av Christianaia kommunale veivesen, i støpejern med detaljerte dekorasjoner. Brua ble bygget i 1892 og ombygget (utvidet til dobbel bredde) i 1982. Den nye brua er utført i tilsvarende stil som den opprinnelige, bl.a. med kopier av originale detaljer i støpejernskonstruksjonen, og det gamle rekkverket ble beholdt. Seattle-Tacoma internasjonale lufthavn. Seattle–Tacoma internasjonale lufthavn også kjent som Sea–Tac lufthavn eller bare Sea–Tac er en amerikansk internasjonal flyplass lokalisert i delstaten Washington i byen SeaTac. Seattle-Tacoma internasjonale lufthavn er hovedflyplassen til Alaska Airlines og det lokale flyselskapet Horizon Air. I 2011 var 32,8 millioner passasjerer innom flyplassen, noe som gjør den til USAs syttende travleste flyplass. I 2011 reiste 35,7 % av passasjerene på Seattle-Tacoma internasjonale lufthavn med Alaska Airlines, mens 14,1 % reiste med Horizon Air, 11,6 % med Delta Air Lines, 11,3 % med United Airlines og 8,9 % med Southwest Airlines. Geir Hegerstrøm. Geir Hegerstrøm (født 1954 i Oslo) er norsk komponist, tekstforfatter og artist. Han er særlig kjent for mange sanger og musikaler skrevet for barn og unge, men har en stor produksjon av musikk i ulike genre. Hegerstrøms sanger er å finne i en rekke sangbøker som "Treklang". "Rop det ut","Syng for Herren, Sangboken 05", "Barnesalmeboka" og Norsk Salmebok. Har utgitt en rekke CDer med egne sanger, blant annet «2 i spann» (2001), «Mest fest» (2003)(begge sammen med Tore Thomassen og «Lever her nå» (2006). Musikaler er utgitt i hefte og CD, blant annet «Bileams esel» med tekst av Eyvind Skeie (1994), «En ledetråd for livet» med tekst av Vidar Kristensen (1997), Betlehem 2000 (1999) og «Den bortkomne sønnen» (2010). Hegerstrøm har de siste årene arrangert, produsert og medvirket på en serie CDer til 4-års-bøkene og 6-års-bøkene som deles ut i Den norske kirke, dessuten produsent og arrangør for CD til bruk i babysang «Gynge lite grann» (2009). Alle CDer og bøker er gitt ut på IKO-Forlaget,Oslo.www.iko.no Av instrumentalverk som ofte blir spilt kan nevnes "Preludium No.1-3 for gitar solo", "Epitafium No.1-3 for fløyte og gitar", "Nordmarksbilder for klaver", "Den lille prinsen for klaver", "In Vita,inngangsmarsj for orgel og trompet" De mest brukte sangene er "Bittelite frø" (Norsk salmebok 2013 og Treklang nr.29),"Baluba" (Treklang nr. 493),"Aldri alene" (Treklang nr.173),"Gud, du har mange å tenke på" (Barnesalmeboka nr.167),"Ventevise i advent" (Nå tenner vi lyset,Sangboken 05 nr.157), Oversikt over verk med lydeksempler finnes på www.hegerstrom.no Annai. Annai poopathi tamilsk kultursenter er et barne- og ungdomssenter og iteresseorganisasjon for tamiler i Norge. Rundt 2500 barn og ungdommer er medlemmer i 17 avdelinger. Hensikten er å gi tamilske barn og ungdommer muligheten å styrke egen tamilsk identitet ved å formidle tamilsk språk, historie og kultur i håp om at det gir en bedre integrering i det norske samfunnet. Organisasjonen skal også forsøke å gi tamilsk ungdom veiledning om de trenger det i møte med norske myndigheter. For enslige mindreårige som ikke her et foreldrenettverk håper organisasjonen bidra som støtte, også overfor tamilsk ungdom og deres foreldre om det er nødvendig. Organisasjonen. Annai poopathi tamilsk kultursenter ble opprettet av Tamilsk Samordning i 01.02.1992. Fram til slutten av 2000 ble aktivitetene holdt på ulike skoler. Behovet for leksehjelp for unge i ungdomsskolen og i den videregående skolen da foreldrene hadde problemer med å hjelpe sine barn med leksene. I 2002 ble Annai poopathi tamilsk kultursenter formelt registrert som en barne- og ungdomsorganisasjon. Organisasjonens høyeste organ er landsmøtet som arrangeres hvert år før 30. juni. Mellom landsmøtene er det sentralstyre som fatter politiske vedtak. Sentralstyret og et sekretariat står for organisasjonens daglige drift. I sentralstyret sitter sju personer som ble valgt på landsmøtet, mens sekretariatet består av støtte grupper. Forbundsalliansen. Forbundsalliansen er en planlagt allianse eller sammenslåing av Norsk Arbeidsmandsforbund, Norsk Transportarbeiderforbund, Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund (Postkom) og Industri Energi. Fagforbundene har vedtatt å søke samarbeid med mulighet for sammenslåing. De tre førstnevnte startet opp arbeidet våren 2011, mens Industri Energi sluttet seg til i juni 2012. Etter planen skal det nye storforbundet i LO stiftes i juni 2013. Bolgbørra. Bolgbørra er et hull tvers gjennom fjellet på øya Bolga i Meløy kommune i Nordland, ca 80 meter over havet. Bolgbørra er formet av hav og is i løpet av den siste istiden for ca 9-10 000 år siden. Strandlinjen gikk da på nivå med Bolgbørra. Naturfenomen. Bolgbørra er et naturfenomen, og et godt besøkt utfartssted for tilreisende og fastboende. Fra Bolgbørra har man utsikt nordover helt til Lofoten på godværsdager og langt sørover Helgeland. Man kan gå gjennom hullet til og fra øyas nordside/sørside. Bebyggelsen er på sørsiden av fjellet. Turveien opp til Bolgbørra, og videre langs nordsiden av fjellet, er merket. Skotfoss Bruk. Union Co. begynte i 1991 anlegget av Skotfoss Bruk ved Skotfossen, ved Skienselvas utløp fra Norsjø. Produksjonen startet opp fra 1893; og fabrikken var noen år Nord-Europas største papirfabrikk. Anlegget og fabrikken trakk til seg et stort antall arbeidere, i stor grad fra Telemark, men det kom også mange fra Sverige. Tettstedet Skotfoss vokste fram rundt fabrikken. Fabrikken hadde sammenhengende virksomhet i nær hundre år, fram til den endelige avviklingen i 1986/87. Filmkameratene. Filmkameratene er et norsk produksjonsselskap innen film, video og fjernsynsprogrammer med hovedkontor i Oslo. Filmselskapet ble stiftet i 1986 og ledes av John M. Jacobsen. ABMStatistikk. ABMStatistikk eller egentlig Abm-statistikk er en betegnelse for både et programsystem og en tjeneste som ble utviklet av ABM-utvikling for å samle inn nasjonal arkiv-, bibliotek- og museumsstatistikk. Ted Stevens Anchorage internasjonale lufthavn. Ted Stevens Anchorage internasjonale lufthavn er en internasjonal flyplass i delstaten Alaska i USA. Flyplassen ligger 7,4 km sørvest for Anchorage sentrum. Ted Stevens Anchorage internasjonale lufthavn er verdens femte mest travle og USAs nest travleste flyplass når det gjelder varetransport. Flyplassen har en nasjonal og en internasjonal terminal. Ted Stevens Anchorage internasjonale lufthavn er Alaskas klart største flyplass både i areal og antall passasjerer. Flyplassen har navn etter senator Ted Stevens. Lufthavnen ble bygget i 1951, og hett opprinnelig Anchorage International Airport. Den ble omdøbt i 2000 til ære for Ted Stevens. Anchorage er tenkt som et fremtidig tilkoblings punkt for flytrafikken til Russlands fjerne østen. Sommersesongen 2008, var det en ukentlig flygning til Russland med det russiske flyselskapet Vladivostok Air. Yakutia Airlines gjenopptok sommersesongens flyruter til Russland i 2012. Det er også planer om å legge en flyrute til Sakhalin i nær fremtid for å møte kravene til de amerikanske oljeselskapene. Mange av North Slope Boroughs arbeidere bor enten i Anchorage eller på det kontinentale USA og må fly gjennom flyplassen til jobbene sine i Prudhoe Bay. Søndre Hærsjøen. Søndre Hærsjøen er en innsjø 228 meter over havet sørøst i Kongsvinger kommune, Hedmark. Vannet får tilsig fra Nordre Hærsjøen i nord, og drenerer sørover via Karterudåa/Austgardsåa til Utgardsjøen. Det er en del hytter ved Søndre Hærjøen, og i kommunens arealplan er det åpnet for ytterligere hyttebebyggelse øst og nord for vannet. Kommunen tillater båttrafikk med motor inntil 10 hk på Søndre Hærsjøen Håkon Håkonssons saga. a>". Sagaen er vag i sin skildring av uvennskapet mellom de to. Hensynet til at oppdragsgiveren både var sønn av kong Håkon og dattersønn av Skule kan være en del av forklaringen på dette, og «i denne tåkelegginga ligg forklaringa på dei ulike syn historikarar og diktarar har hatt på Håkon og Skule som statsmenn og personlegdomar.» Håkon Håkonssons saga ("Hákonar saga Hákonarsonar" eller "Hákonar saga gamla") er en kongesaga fra 1260-tallet som skildrer den norske kongen Håkon Håkonssons (1204-1263) liv og regjeringstid (1217-63). Sagaen er skrevet av islendingen Sturla Tordsson på oppdrag fra Håkons sønn og etterfølger Magnus Lagabøte. I sagaen fortelles det at Sturla Tordsson skrev sagaen to år etter at Håkon hadde gått bort; mens det i Sturlunga saga fortelles at Sturla var hos kong Magnus da Magnus fikk beskjed om at faren hadde dødd på Orknøyene, og at Magnus straks bestilte en saga. Sagaen skildrer hele Håkons livsløp, med vekt på kongeårene. Sagaen kan sies å falle i tre deler: Håkons ungdom, hans samstyre med Skule fram til 1240, og hans enekongedømme 1240-63. Sagaen er presis i sin kronologi, med vekt på å markere hvilket år, og gjerne også hvilken årstid, som skildres. Størst vekt legges det på «den ytre politiske historia, særleg strid og motsetningar innanlands og andsynes utlandet, og på biografiske emne». Det er detaljerte referat fra kongelige hendelser som riksmøtet i Bergen 1223, kroninga i 1247, datteren Kristinas ferd til Spania i 1257 og Magnus' bryllup og kroning i 1261. Flere av kvadene i teksten er dels diktet av Sturla og dels av hans bror Olav Hvitaskald. «Det storhendingar som dei ovannemnde vantar, skruknar forteljina i hop til ei laus opprekning av stutte tørre notisar, ordna år for år som i dei mellomalderlege årbøkene eller annalane.» Forfatteren bygger ikke bare på muntlige opplysninger fra kong Magnus og menn som sto Håkon nær, men Sturla har også hentet stoff fra "Boglunga sogur" fra 1217, fra originale brev i de kongelige arkivene og trolig også fra administrative lister og dokument fra hoffet. Sagaen er karakterisert som tørr og litterært svak, preget av at den er offisielle historieskriving med et propagandaformål, og «somt kan tyde på¨at Sturla kjede seg klemd og lite inspirert da han skreiv». Teksten er kjent fra flere håndskrifter, med noen variasjoner. De viktigste håndskriftene er Flateyjarbók, Codex Frisianus, Eirspennill og Skålholtsbok. Litle Vonsjøen. Litle Vonsjøen er en innsjø som ligger i Engerdal kommune, i den delen av Femundsmarka nasjonalpark som regnes som urskog. En liten del ved utløpet av sjøen ligger i Sverige. Sjøen har lite nedbørsfelt, og tilsig kun fra små bekker. Det finnes røye og abbor i sjøen. Sportsklubben Sterling. Sportskluben Sterling (stiftet 23. juni 1919) er et norsk idrettslag fra Tøyen i Oslo. Klubben driver med fotball og har tidligere også hatt bandy og ishockey på programmet. Sterling har klubblokale på Vahl skole og hadde i 2009 240 medlemmer. I 2011 stilte klubben 11 lag i aldersbestemte klasser. Historie. Sterling ble stiftet 23. juni 1919 etter initiativ av Dagfinn Pettersen, Jens Hansen og Henry Johansen. Klubben ble tatt opp i Norges Fotballforbund i 1921, men gikk i 1925 over i Arbeidernes Idrettsforbund. Klubben ble AIF-mester i fotball i 1933 og var tapende finalist i 1929. Klubben vant kretsmesterskapet for AIF-klubber sju ganger. Tidligere ordfører i Oslo, Albert Nordengen, var medlem av klubben. Det samme var motstandsmannen Rolf Wickstrøm. Liste over motorveier i Albania. I dag er det en strekning av motorveien i Albania. under Byggene. Det bygges et stort prosjekt fra Durres for å Kukkes til Pristina, noe som vil lette reise mellom Kosovo og Albania, og for å tiltrekke seg flere turister. Veiprosjekt venter på å bli ferdig i 2010. Europaveier. Det er ikke Europaveier i Albania, men det vil trolig snart siden landet undertegnet konvensjonen på europeiske veier i 2006, som ble bekreftet av FN-organisasjonene UNECE ansvaret for europeiske motorveier. Alf Lagesen. Alf Lagesen (født 24. juni 1897, død 15. februar 1973) var en norsk fotballspiller. Han var målvakt og representerte Drammens Ballklub. I 1920 spilte han én landskamp, mot Sverige i Stockholm. Han var i den norske troppen under OL i Antwerpen samme år og var reserve for målvakt Sigurd Wathne. Lagesen var også aktiv dommer og dømte finalen i norgesmesterskapet i 1921. Han var senere formann i Drammens Ballklub. 17. serierunde i Adeccoligaen 2012. 17. serierunde i Adeccoligaen 2012 startet fredag den 10. august med kampen mot klokka 22.30. Runden forsatte med 6 kamper søndag den 12. august klokka 18.00. Runden ble avsluttet mandag den 13. august klokka 19 med kampen mot. Julli Wiborg. Juliane "Julli" Wiborg (født i 1880, død i 1947) var en norsk lærer og forfatter. Hun utga 34 bøker, de fleste av dem barnebøker og ungpikeromaner. Forlaget hennes var J.W. Cappelens forlag. Hun var datter av misjonæren og forfatteren Nils Landmark (1844-1923). Hun gikk ut fra lærerskolen på Notodden i 1903, og virket som lærer i Porsgrunn fra 1903 til 1907. I 1908 utga hun sin første bok, "Smaafolk. Fortællinger for gutter og piker". Hun flyttet til daværende Kristiania i 1909. Da bøkene hennes først kom ut, ble de gjenstand for hard kritikk fra såvel bibliotekarer som lærere. Hun skrev romantiske bøker som ikke ble ansett å ha noen litterær kvalitet. Det ble sagt at man burde beskytte ungdommen for slike bøker. Svensk bibliografi. Julli Wiborgs bøker ble også oversatt til dansk. Dansk bibliografi. Hun ble også oversatt til finsk. Finsk bibliografi. Flere av Julli Wiborgs bøker ble også oversatt til tysk og utgitt på forlaget Deutchnordischer Verlag. Om Julli Wiborgs forfatterskap. Meen, H. (1999). ”Hundre prosent kvinne”: Ungpikeidealer i norske ungpikebøker fra 1930-tallet. Oslo: Universitetet i Oslo. Laupstad, Andørja. Laupstad er ei lita bygd på sørvestsiden av øya Andørja i Ibestad kommune i Troms. Gåden har ca. 25 fasboende fordelt på 12 husstander. 11 hus benyttes som fritidshus. Det er også kommet noen hytter til området. Laupstad havn var tidligere en viktig opplagshavn for fiskeflåten, men mistet sin betydning for fiskeflåten etter kondemneringen av fiskefartøy fram til midten av 1960-årene. I dag er havnen en god beskyttelse for en moderne småbåthavn som har både vann og strøm, samt at den tjener havbruksnærningen. Stranda på Laupstad er tidligere kåret til den beste av Harstad Tidendes lesere. Det er anlagt toalett, avfallbokser og grillplasser for badegjester. Fjellene over Laupstad kan nås ved å benytte merkede turløyper. De fleste tinder på øya er over 1000 meter høye. Andørja er Nord-Europas fjellrikeste øy. Gården har et ungdomslokale som kan benyttes til selskap og fest. Det er også hytte og båtutleie på gården. Sylvia Bretschneider. Presidentskapet i Mecklenburg-Vorpommerns landdag (2011), Sylvia Bretschneider nr 2 f.v. Sylvia Bretschneider (født 14. november 1960 i Waren (Müritz)) er en tysk politiker i (SPD). Hun ble valgt som medlem av Mecklenburg-Vorpommerns landdag i 1994 og i 2002 som president samme sted. Hun er utdannet filolog, konfesjonsløs, gift og mor til tre barn. Utgardsjøen. Utgardsjøen er en innsjø 127 meter over havet helt sør i Austmarka, Kongsvinger kommune i Hedmark. En liten del av sjøen ligger i Sverige. Vannet ligger i Brødbølvassdraget, og får tilsig fra Gylterudsjøen i nord gjennom Brødbølfoss kraftverk. Sjøen drenerer videre mot sør inn i Sverige. Vannet er regulert på svensk side, og er magasin for Jøssefors kraftverk i Sverige. I nordenden har Brødbøl Velforening opparbeidet en badeplass med fotballbane, 2 badmintonbaner, volleyballbane og parkeringsplass. I tillegg leies det ut båtplasser ved vellets brygge. Det er tillatt for båter med ubegrenset motorstørrelse i Utgardsjøen. Fairbanks internasjonale lufthavn. Fairbanks internasjonale lufthavn er en statlig eid internasjonal flyplass fem kilometer sørvest for byen Fairbanks i delstaten Alaska. Flyplassen blir ofte brukt som et påfyllings stopp for trans-polare ruter. Era Aviation og Alaska Airlines har ruter til og fra flyplassen året rundt, mens Delta Air Lines, Frontier Airlines og United Airlines har bare ruter til og fra om sommeren. Fairbanks er den minste byen i USA som har nonstop-ruter til Europa. Condor Airlines har en ukentlig mellom Fairbanks og Frankfurt om sommeren. Fairbanks internasjonale lufthavn har to utenlandsruter, hvor den ene er til Dawson City i Canada. Fremo leir. Fremo leir er en nedlagt militærleir ikke langt fra Ler i Melhus kommune i Sør-Trøndelag. Leiren var en del av Heimevernet helt til den ble nedlagt i 2002 og omgjort til næringspark. Calgary internasjonale lufthavn. Calgary internasjonale lufthavn også kjent som McCall Field er en internasjonal flyplass i byen Calgary i Canada. Flyplassen ligger 17 km nord-øst for Calgary sentrum. Det går nonstop ruter til storebyer i Canada, USA, Mexico, Karibia, Europa og Øst-Asia fra flyplassen. Calgary internasjonale lufthavn er hovednavet til flyselskapet WestJet, men er også en viktig flyplass for Air Canada og for Air Canada Express. Flyplassen er Canadas fjerde mest travle flyplassen i landet etter antall passasjerer og den tredje største etter flybevegelse. Totalt 12 770 988 passasjerer betjente flyplassen i 2011. SeaTac. SeaTac er en by i King County i delstaten Washington i USA. SeaTac er en forstad til storbyen Seattle og hadde en befolkning på 26 909 i 2010. Seattle-Tacoma internasjonale lufthavn ligger i byen. Flyselskapene Alaska Airlines og Horizon Air har begge hovedkontoret sitt i SeaTac. St. Ouen-kirken i Rouen. St. Ouen-kirken i Rouen i nordre Frankrike er en klosterkirke kjent både for sin arkitektur og sitt store Cavaillé-Coll-orgel. Sammen med Rouenkatedralen og Saint-Macloukirken, er kirken blant de viktigste gotiske monumentene i Rouen. Oppføring. Kirken ble opprinnelig bygget for Benediktinerordenen som klosterkirke for St. Ouen. Byggingen startet i 1318, men ble avbrutt av Hundreårskrigen, og bygget ble hardt skadet under Harelle-revolusjonen i 1382. Klosterkirken sto ferdig i det 15. århundre. Arkitektur og utsmykning. Kirken er oppført i en flamboyant (sengotisk) stil. Den er 137 meter lang og har et 33 meter høyt ribbehvelvstak. Over det sentrale korset er et uvanlig, lanterneaktig tårn, som minner om tårnet i Elykatedralen i England. Kirkens velbevarte glassmalerier er hovedsaklig fra det 14. århundre og er lysere enn det som er vanlig i gotiske kirker. Fasaden ble gjort ferdig mellom 1846 og 1851. Orgel. Kirken har et stort kirkeorgel bygget i 1890 av Aristide Cavaillé-Coll. Instrumentet regnes som et av de viktigste orglene i Frankrike, og er kjent for en usedvanlig sterk 32' kontrabombarde. Orgelet står som det opprinnelig ble bygget og er et av få av Cavaillé-Colls orgler som gjør det. Niedersachsens landdag. Niedersachsens landdag er parlamentet i den tyske delstaten Niedersachsen. Landdagen holder sine møter i Leineslottet i Hannover. Historie. Etter avslutningen av den andre verdenskrigen grunnla den britiske militærregjeringen 1. november 1946 delstaten Niedersachsen. Delstaten omfattet de tidligere selvstendige delstatene Fristaten Braunschweig, Provinsen Hannover, Oldenburg og Schaumburg-Lippe. Parlamentet holdt i begynnelse til i Hannover Congress Centrum og flyttet inn i Leineslottet i 1962. Valg. Valg til landdagen holdes hvert femte år. Niedersachsen er oppdelt i 87 valgkretser og Landdagen skal ha minst 135 medlemmer. Velgerne får to stemmesedler. Med førstestemmen velges en kandidat fra valgkretsen og med andrestemmen et parti. Utfallet av partivalget bestemmer fordelingen av de resterende 48 representanter. Andrestemmen avgjør også styrkeforholdet mellom partiene i landdagen. Dersom et parti har fått flere direktevalgte mandater enn det partiet tilkommer i partivalget, beholder partiet de direktevalgte medlemmene av parlamentet. Samtidig utvides parlamentet med såkalte overhengsmandater og utlikningsmandater, slik at fordelingen mellom partiene blir i samsvar med partivalget. Valgperioden 2008-2013. Valget i 2008 ga følgende mandatfordeling: CDU 69, SPD 47, FDP 13, De Grønne 12 og Die Linke 11. Da ett av medlemmene av Die Linkes gruppe, Christel Wegner bl.a. hadde uttalt seg positivt om oppføringen av Berlinmuren, ble hun ekskludert fra gruppen. Myklebysjøen. Myklebysjøen er en innsjø 989 meter over havet sørvest i Stor-Elvdal kommune i Hedmark. Vannet er regulert som magasin for Storfallet kraftverk, og er derfor ikke inkludert i det omkringliggende Hemmeldalen naturreservat. Det er bra ørretfiske i vannet, det blir jevnlig tatt fisk på 2 kg. Rekordfisken skal ha veid 5,7 kg, og ble tatt i 1938. Det finnes enkelte hytter ved sjøen, med veiforbindelse fra riksvei 3 (20 km). Mariager kirke. Mariager Kirke er en kirke i Mariager i Mariagerfjord kommune. Kirken er den siste rest av et birgittinerkloster fra middelalderen. Mariager kloster. Mariager kloster var sammen med klostret i Maribo de eneste klostrene i Danmark som tilhørte birgittinerordenen. Klostret var innviet til Vår Frue og Sankt Birgitta. Klostret ble opprettet i kong Erik av Pommerns regjeringstid, en gang i perioden 1425-1432. Det egentlige stiftelsesår regnes dog å være 1446, året pave Eugenius IV stadfestet en overdragelse av de to tidligere benediktinerklostrene i Glenstrup og Randers til birgittinerne i Maribo, for at det kunne gi grunnlaget for opprettelsen av datterklosteret i Mariager. Blant grunnleggerne var en krets av adelige, blant annet rikshoffmesteren Otte Nielsen Rosenkrantz. I de følgende årene vokste stiftelsen, og ved slutten av middelalderen var Mariager kloster det største og helt dominerende klosteret i Østjylland. Birgittinerordenen tiltrakk seg i særlig grad medlemmer av adelige slekter. Ved inntredenen i klosteret skulle man ha med seg en «medgift» tilsvarende «mat og drikke» på livstid. Dette medførte at Mariager ved reformasjonen hadde over 600 gårder i Nordøstjylland. Klosterbygningene. I birgittinerordenens klostre bodde det både munker og nonner, men i adskilte bygninger på hver side av kirken. Nonnegården bestod av 3 fløyer som dannet en lukket gård der kirken utgjorde sørfløyen. Munkegården bestod av flere bygninger som lå sør for kirken med gårdens nordfløy i forlengelsen. Fremdeles bevart er deler av kirken samt nordfløyen av munkegården, mens de øvrige bygninger ble revet på 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Klosterkirken på 1400-tallet. Klosterkirken ble bygget i årene fra ca. 1460-1480. Da den var ferdig, var den en av landet største kirker: 75 meter lang og 32 meter bred. Den var oppdelt i et 25 meter høyt hovedskip, flankert av to 15 meter høye sideskip. Alle tre skip var dekket av et veldig tak og avsluttet med kraftige gavler med murblendinger mot øst og vest. Kirkebygningen i dag. Slik Mariager kirke fremstår i dag er den en beskjeden bygning sammenlignet med dens opprinnelige utforming. Etter at klosteret ble lagt ned ble kirken alminnelig sognekirke for Mariager by. Vedlikeholdet av den store kirken var en for stor oppgave for den lille kjøpstaden, og kirken forfalt. I 1788-89 ble det gjennomført en radikal redkusjon og oppussing av bygningen ved Horsens-arkitekten Anders Kruuse. Hele kirkens østlige del ble revet og erstattet av et lite, lavt kor. I 1931-33 forhøyet man det lille koret. Albakor. Albakor ("Thunnus alalunga") er en tunfiskart. Den dypeste delen av kroppen er lenger bak enn hos andre størjer, omtrent rett under der andre ryggfinne begynner, og ikke under midten av første ryggfinne. Brystfinnene er bemerkelsesverdig lange, omtrent en tredjedel av kroppslengden. Andre ryggfinne er tydelig lavere enn første. Et svakt langsgående bånd med iriserende blå farge går langs kroppsiden av levende eksemplarer. Den første ryggfinnen er mørk gul, og andre ryggfinne og gattfinnen er lys gul. Småfinnene på buksiden er mørke og halefinnen har en hvit kant bakerst. Arten har bare rester av svømmeblære. Den er en stor fisk og maksimal lengde er 127 cm. I Stillehavet er vanlig lengde på eksemplarer som blir tatt ved linefiske 95–115 cm. Albakor lever epi- og mesopelagisk ute på åpent hav og foretrekker en overflatetemperatur på 15,6 °C til 19,4 °C. Store individer svømmer dypere i kaldere vann, og kan forekomme ned til 600 m dybde. Albakor foretar lange vandringer. Den er en stimfisk som svømmer sammen med andre individer med samme størrelse. Andre tunfiskarter som bukstripet bonitt, gulfinnetun og "Thunnus maccoyii" kan inngå i stimene. Arten har en kosmopolitisk utbredelse i tempererte og tropiske farvann i alle hav, inkludert Middelhavet. Utbredelsen strekker seg fra 45–50° nord til 30–40° sør, men den finnes ikke i overflaten mellom 10° nord og 10° sør. Albakor er viktig for kommersielt fiske både i Stillehavet og Atlanterhavet. I følge FAOs fangststatistikk ble det tatt albakor i 2010. Stor-Bronken. Stor-Bronken er en innsjø på grensa mellom Løten og Våler kommuner i Hedmark. En liten bukt ligger også i Elverum kommune. Vannet får tilsig fra Velt-Bronken gjennom Torpåa i sør, og drenerer videre i nordøst via elva Bronka til Glåma. Sjøens nedbørsfelt liger innenfor det sørøstnorske grunnfjellsområdet, og berggrunnen domineres av omdannede rhyolitter, gneiser og granitter, som gir sur, kalkfattig avrenning. I følge kalkingsplanen for Hedmark, anses vannet som forsuringsfølsomt, men det har trolig ikke blitt kalket. Det er en tett bestand av småabbor samt gjedde og mort i sjøen. Det skal også ha vært ørret her, men om denne finnes lenger, er usikkert. Friidrett under Sommer-OL 2012 – 800 meter damer. Damenes 800 meter finner sted den 8.-11. august 2012 på Olympiastadion. __NOTOC__ Runde 1. Kvalifikasjonsregel: Første 3 i hvert heat (Q) pluss utøverne med de 6 raskeste tidene (q) kvalifiserte seg. Semifinaler. Kvalifikasjonsregel: Første 2 i hvert heat (Q) pluss utøverne med de 2 raskeste tidene (q) kvalifiserte seg. Edmonton internasjonale lufthavn. Edmonton Internasjonale lufthavn er en internasjonal flyplass i byen Edmonton i Canada. Edmonton Internasjonale lufthavn er Canadas femte mest travle flyplass etter passasjerer og den tiende største etter flybevegelser. Flyplassen ligger 26 km sørvest for Edmonton sentrum. Edmonton Internasjonale lufthavn er regnet som en av hovedflyplassene til flyselskapet WestJet. WestJet har 28 destinasjoner fra flyplassen. Det er også en viktig flyplass for de Canadiske flyselskapene Air Canada og Air Canada Express. Fløtningsjøen. Fløtningsjøen er en innsjø på grensa mellom Norge og Sverige, øst for Drevsjø i Engerdal kommune. Størstedelen ligger i Sverige, hvor også utløpet går østover. Sjøen ligger på samme høyde som den nærliggende Vurrusjøen, og er skilt fra denne med den 700 meter lange Straumen. På nordsiden av vannet går fylkesvei 218 fra Drevsjø til grenseovergangen. Liste over krigsmedaljer 1940–1945 fra USA. Liste over krigsmedaljer 1940–1945 fra USA er en oversikt over de offisielle krigsmedaljene fra USA som ble tildelt for innsats under den andre verdenskrig. David Faitelson. Davide Moshé Faitelson Pulido (født 8. november 1971 i Ashkelon i Israel), best kjent som David Faitelson, er en meksikansk sportsjournalist som jobber i ESPN Deportes. Faitelson jobba tidligere i sportsprogrammet DeporTV på TV Azteca sammen med José Ramón Fernández. I 2006 gikk de begge over til ESPN Deportes. Faitelson er både programvert og reporter i flere ulike programmer, deriblant "Fútbol Picante", "SportsCenter", "Cronómetro", "Raza Deportiva" og "Nación ESPN". Han er bosatt i California i USA, hvor ESPN Deportes holder til. José Ramón Fernández. José Ramón Fernández Álvarez (født 6. april 1946 i Puebla) er en meksikansk sportsjournalist. Han jobber i ESPN Deportes, og er en av landets mest kjente sportsjournalister, mye på grunn av sin humoristiske stil og sine krasse kommentarer. Fernández starta karrieren sin i Canal 13, og gikk deretter til Imevisión og TV Azteca. I TV Azteca var han i flere år en av profilene i programmet "DeporTV", før han gikk til ESPN Deportes i 2006. Der er han programleder i "Fútbol Picante", "Cronómetro" og "Los Protagonistas", og leverer også reportasjer til andre programmer. British Leyland Motor Corporation. British Leyland Motor Corporation (BLMC) var et britisk industrikonsern som ble grunnlagt i 1968 gjennom sammenslutning av Leyland Motors og British Motor Holdings. De ble senere nasjonalisert i 1975. I 1986 fikk det navnet Rover Group, som seinere ble til MG Rover Group. Döllersheim. Ruin av folkeskolen i Döllersheim Döllersheim er en "katastralgemeinde" av Pölla i Niederösterreich i Østerrike med et areal på 548,06 hektar. For å kunne anlegge troppeøvelsesplassen Döllersheim ble befolkningen flyttet derfra fra 1938. Histrorie. Deen "haufendorf"lignende gatebodettingen Döllersheim lå i en senkning ved foten av Donaberg og var møtepunkt for mange landeveier. Indirekt nevnes Döllersheim for første gang ca 1143, da en Chunradus de Tolersheim dukker opp som vitne på en kunngjøring av hertug Heinrich av Bayern. Videre finner man et dokument mfra 1272 me en Rapoto de Tolrshaim, hvis borg antagelig lå på høyden ved sognekirken i Döllersheim. Det er ikke kjent når Döllersheim ble elevert til markedssted. I 1427 ble Döllersheim erobret og ødelangt av husittene. I 1620 ble markedet brent ned på nytt. Ettersom de egentlige gravsteder for Anna Maria Schicklgruber (fra Strones), bestemoren til Adolf Hitler, ikke lot seg identifiserer på kirkegården i Döllerheim, opprettet man en æresgrav som ble flittig besøkt. Hovedplassen i Döllersheim ble oppkalt etter Adolf Hitlers far, Alois-Hitler-Platz. I juli 1939 ble Adolf Hitler utropt til æresborger. Kirkebøkene for Döllersheim går tilbake til 1632. For å opprette troppeøvelsesfeltet Döllersheim ble det bestemt at befolkningen måtte være utflyttet innen 1. april 1940. Denne trerminen ble urtsatt to ganger, til 31. oktober 1941. De siste styrkene som ble sammenstilt der var tre tysk-kroatiske divisjoner. Siden 1981 er ikke lenger den tidligere sognekirken innenfor det militære sperreområdet, og heller ikke gravfeltet eller hospitalet. Den døende doktoren. "Den døende doktoren" er en norsk dokumentarfilm fra 2008 av Nina Grünfeld. Filmen følger Nina Grünfelds far psykiateren Berthold Grünfeld gjennom de siste tre månedene av hans liv våren og sommeren 2007 da han har fått påvist uhelbredelig kreft. Samspillet mellom Berthold Grünfeld og familien står sentralt, sammen med psykiaterens tanker om sitt liv og om døden. Berthold Grünfeld døde i sitt eget hjem og Nina Grünfeld ønsket blant annet at filmen skulle få betydning for debatten om retten og muligheten for alvorlig syke til å dø hjemme. Filmen var Nina Grünfelds andre film om sin far, etter Grünfeld - ukjent opphav som kom i 2005. Grünfeld – ukjent opphav. "Grünfeld - ukjent opphav" er en norsk dokumentarfilm fra 2005 av Nina Grünfeld. Filmen beskriver letingen opplysninger om Berthold Grünfelds jødiske mor som var fra Slovakia og hvordan Grünfeld forholder seg til opplysningene som kommer fram. Berthold Grünfeld var kommet til Norge som syvåring i 1939 etter å ha vokst opp hos katolske fosterforeldre i Bratislava. Hans mor Frederika Grünfeld viste seg å ha vært prostituert og var blit utvist fra Slovakia til Ungarn. Under den andre verdenskrig ble hun sendt til Polen, antagelig til utryddelsesleiren Sobibor. Ken Kesey. Ken Kesey på Miami Book Fair International, 1984 Kenneth Elton «Ken» Kesey (født 17. september 1935 i La Junta, Colorado, USA, død 10. november 2001 i Eugene, Oregon, USA) var en amerikansk forfatter. Han er mest kjent som forfatteren av romanen Gjøkeredet, "One flew over the cuckoo's nest", som kom ut i 1962. Ken Kesey studerte en tid ved på University of Oregon, men ble farmer, hippie og forfatter. Mens han arbeidet på et mentalsykehus i 1961, deltok han i eksperimenter med narkotika, og dette inspirerte ham til å skrive Gjøkeredet, som ble til Gjøkeredet (film) regissert av Milos Forman i 1975. Alt fra slutten av 1950-tallet hadde han eksperimentert med psykedeliska rusmidler som LSD og psilocybin og var kjent for legendariske fester der det fløt av narkotika og ble gjort psykideliske eksperimenter, såkalte «Acid Tests». Håkon Øverås. Håkon Øverås (født 14. juni 1962) er en norsk filmprodusent. Han startet filmkarrieren på Universitetet i New York hvor han spesialiserte seg på klipping og produksjon.Han lager dokumentarer, spillefilmer, musikkvideoer og reklamer. Øverås er partner i 2 Film og har blant annet produsert spillefilmene "United" (2003), "Lønsj" (2008), "Kong Curling" (2011), "Keeper'n til Liverpool" (2010) og "90 minutter" (2012). Crispy pata. Crispy pata er en filippinsk rett som betår av fritert griselabb med sprø svor, servert med en "dip" av soya og eddik. Varg Veum – Svarte får. Varg Veum – Svarte får er den 8. filmen i filmserien om detektiven Varg Veum. Filmen er basert på boken av samme navn av den bergenske forfatteren Gunnar Staalesen. Handling. Varg Veums kjæreste Karins prostituerte søster forsvinner og Veum lover Karin å finne henne. Mottakelse. Filmen fikk middelmådige kritikker i norsk media. Referanser. Svarte får Baye Baye. Baye-Baye er en filippinsk kald rett laget av nyinnhøstet palayris. Den er lokal spesialitet fra Pavia i provinsen Iloilo og fra Dumaguete City i provinsen Negros Oriental. I oppskriften inngår også skav av ung kokosnøtt og knuste maiskorn eventuelt knust pinipig (ung ris). Varg Veum – Kalde hjerter. "Varg Veum – Kalde hjerter" er den tolvte og siste produksjonen i filmserien om detektiven Varg Veum. Filmen var hovedrolleinnehaver Trond Espen Seims debut som regissør og er basert på boken av samme navn av den bergenske forfatteren Gunnar Staalesen. Handling. Varg Veum skal bli far. Han leter etter et forsvunnet søskenpar i Bergens prostitusjonsmiljø. Veum og Hamre må også løse en stor narkotikasak. Mottakelse. Filmen fikk middels gode kritikker i norsk media. Referanser. Kalde hjerter Kakot. Kakot var en tsjuktsjer fra tsjuktsjerhalvøya som Roald Amundsen ga arbeid som altmuligmann på skuta «Maud» i 1920. Han forsvant en periode i 1921, men kom tilbake og var med på resten av Maud-ekspedisjonen. Kakot var enkemann og hadde en fireårig datter som vokste opp hos sin onkel. En dag viste Kakot fram datteren til Roald Amundsen. Hun var i dårlig fysisk forfatning og Amundsen tok henne til seg og kalte henne Kakonita (Kakonitta). Roald Amundsen tok henne med til Norge i 1921 sammen med en annen ung jente, Camilla Carpendale. Kakonita ble innskrevet på skole i Norge og ble værende til 1925 da hun ble sendt tilbake til tsjuktsjerhalvøya hvor hun bodde sammen med Carpendale-familien. Hun skal ikke ha vendt tilbake til sin far. Indukti. Indukti er et progressiv metal-band fra Polen, etablert i 1999. På Induktis debutalbum, "S.U.S.A.R.", var Mariusz Duda fra det polske bandet Riverside med som vokalist. Indukti har blant annet opptrådt på festivalene NEARfest i 2007 og Baja Prog-festivalen i 2007. Deres andre album, IDMEN, kom 24. juli 2009. Resusci Anne. a> med en tidlig versjon av Resusci Anne Resusci Anne, også kjent som Rescue Anne, er en treningsdukke for hjerte-lunge-redning (tidligere ofte omtalt som munn-til-munn metoden) utviklet av Laerdal Medical i Stavanger. "Resusci Anne" ble første gang lansert i 1960, men har siden blitt videreutviklet mange ganger og finnes i dag i flere ulike varianter, fra den helt enkle til teknisk avanserte utgaver. Treningsdukken har normal menneskestørrelse og bærer utseendet til en ung dame. Ansiktet er formet etter avtrykk av dødsmasken til en ukjent pike funnet livløs i elven Seinen i Paris på slutten av 1800-tallet. Formel 3 Masters. Formel 3 Masters (engelsk:"Masters of Formula 3") er et Formel 3-løp som blir arrangert årlig, vanligvis på Circuit Park Zandvoort i Nederland. På grunn av støyrestriksjoner i Zandvoort-området ble løpene i 2007 og 2008 kjørt på den belgiske Zolder-banen, men fra 2009 var løpet tilbake på Zandvoort. Masters ble startet i 1991 som et internasjonalt møte mellom førere fra forskjellige nasjonale mesterskap i Europa. Ettersom FIA's Europeiske Formel 3 Cup var blitt kansellert etter 1990-sesongen ble Masters det uoffisielle Europeiske Formel 3-mesterskapet. Mange framtidige Formel 1-stjerner kjørte og vant i Masters, som for eksempel David Coulthard, som vant det aller første Masters-løpet. I 1999 nominerte FIA løpet i Pau, som var en del av det franske F3-mesterskapet, som den nye Europeiske Cupen, men Masters beholdt sin status blant kommende racingstjerner over hele Europa, og førere fra de britiske, franske, tyske og italienske mesterskapene fortsatte å komme til Zandvoort. Da det franske og tyske mesterskapene ble slått sammen til Formel 3 Euro Series i 2003 var Masters ikke med på kalenderen, men løpets stilling som det fremste internasjonale Formel 3-løpet i Europa var ikke truet. Posthorn (kjennetegn). Posthorn brukes som kjennetegn for postvirksomhet i form av en grafisk figur. Kjennetegnet er en stilisering av det virkelige posthornet som ble brukt for å varsle ved postombæring i tidligere tider. Posthorn er brukt som kjennetegn i en rekke europeiske land, i Sverige allerede fra 1600-tallet. Det forekommer både frittstående og inkludert i andre kjennetegn som flagg («postflagg») og våpenskjold for statlige organer, kommuner og private. Stiliseringen av posthornet varierer fra en naturalisisk avbildning til Posten Norges logo siden 2008, der posthornet er nesten ugjenkjennelig. Posthorn kan bli gjengitt med munnstykket mot høyre eller venstre, med bånd ved håndgrepet, med lynstråler og på andre måter. For statlige postverk i monarkier har det vært vanlig med en stilisert kongekrone med bøyler, plassert over posthornet, bl.a. i Danmark og Sverige. Dette ble i 2008 sløyfet i Norge. Posthorn som kjennetegn blir brukt på bl.a. skilt, kjøretøy, uniformer, trykksaker, informasjonsmateriell, annonsering og lignende. Det stiliserte posthornet er brukt på frimerker, særlig i Norge med en lang, sammenhengende tradisjon for posthornfrimerker. Ann Romney. Ann Lois Romney (født Ann Lois Davies 16. april 1949 i Bloomfield Hills, Michigan) er kona til den amerikanske forretningsmannen og politikeren Mitt Romney som er presidentkandidat for Det republikanske partiet i det amerikanske presidentvalget 2012. Fra 2003 til 2007 var hun Massachusetts førstedame. Ann og Mitt Romney giftet seg 21.mars 1969 da hun var 19 og han var 22. Paret har fem sønner som er født mellom 1970 og 1981. Ann Romney har studert ved Brigham Young University og Harvard University Extension School. Hun tok en Bachelor of Arts grad med spesiallisering i fransk språk. Hun ble diagnostisert med multippel sklerose i 1998, men har forholdsvis milde symptomer på sykdommen. I 2008 fikk hun påvist brystkreft og hadde en operasjon. 28. oktober var Ann Romney en av hovedtalerne under republikanernes landsmøte etter Mitt Romney var nominert til partiets presidentkandidat. Hun fokuserte på kvinner og mødre, familiens historie og hennes tro på Romney som den beste til å lede USA. Makode Linde. Makode Alexander Joel Linde, født 28. juni 1981, er en svensk kunstner, musiker och dj, bosatt i Berlin. Linde är näst yngsta syskonet i en skara på sex barn. Han har studert kunst på Konstfack, Californian College of Art og Kungliga konsthögskolan. Lindes kunst fikk internasjonal oppmerksomhet som følge av en tilstelstelning på Moderna museet i Stockholm i april 2012. Til 75-års feiringen av Konstnärernas riksorganisation deltok han med en kake som han kalte Painfull Cake. Kaken hadde form av en svart Venus fra Willendorf, og besto også av kunstnerens eget hode sminket som en klassisk negerkarikatur, en såkalt «golliwogg» som minner om «blackface». Da første kakebit ble skåret av det som forestilte kvinnens underliv skrek kunstneren. Dette ble videofilmet og effekten ble spesielt stort ved at det var det var den svenske kulturminister Lena Adelsohn Liljeroth som skar første bit. Mange betraktet kunstverket som rasistisk og hendelsen ble anmeldt til den svenske Justitieombudsmannen. Afrosvenskarnas riksförbund krevde kulturministerens avgang. Makonde Linde mente beskyldningene om rasisme skyldtes at kunstverket ble misforstått og hevdet det symbolsk skildret hvordan hvite mennesker forbruker svarte, skjærer i stykker kroppene deres og forsyner seg. McCarran internasjonale lufthavn. McCarran internasjonale lufthavn er en internasjonal flyplass i byen Paradise rett utenfor storbyen Las Vegas i delstaten Nevada i USA. Flyplassen ligger 8 km sør for Sentrum i Las Vegas. McCarran internasjonale lufthavn er den viktigste flyplassen for de amerikanske flyselskapene Southwest Airlines og Allegiant Air. Flyplassen er oppkalt etter den tidligere senatoren i Nevada, Pat McCarran. I 2010 var McCarran internasjonale lufthavn verdens 22. største flyplass etter passasjerer og den niende største i verden etter flybevegelser. I 2010 var det 39 757 359 passasjerer innom flyplassen, samt 505 591 flybevegelser. De første elleve månedene av 2009 reiste 38,3% av alle passasjerene med Southwest Airlines, mens 11,8% reiste med US Airways, 6,9% med United Airlines, 5,6% med Delta Air Lines og 5,5% med American Airlines. George Allen. George Felix Allen (født 8. mars 1952) er en amerikansk, republikansk politiker Han var guvernør i Virginia fra 1994 til 1998 og satt i Det amerikanske senatet for Virgiania fra 2001 til 2007. Han er kandidat til Senatet i 2012. I 2007 tapte han gjenvalg til Senatet til demokraten Jim Webb. En medvirkende årsak er at han kom med det som ble oppfattet som en rasistis slengbemerkning til en person som jobbet for Jim Webb. Allen ble deretter Reagan Ranch Presidential Scholar ved Reagan Ranch Board of Governors of Young America's Foundation. I 2012 erklærte George Allen at han på nytt ville stille til valg til det amerikanske senatet. Jim Webb har frasagt seg gjenvalg og George Allen møter tidligere guvernør Tim Kaine som sin demokratiske motstander i et valg som ut fra meningsmålinger ligger ann til å bli svært jevnt. Manuel Valls. Manuel Valls (Fransk: [ma.ny.ɛl vals], Katalansk: [mənuˈɛɫ ˈβaʎs], født 13. august 1962 i Barcelona) er en fransk, sosialistisk politiker som har vært fransk innenriksminister i regjeringen til Jean-Marc Ayrault siden 16.mai 2012. Han var medlem av den franske nasjonalforsamlingen 2002-2012 og borgermester i Évry 2001-2012. Han var rådgiver for statsminister Michel Rocard med ansvar for spørsmål knyttet til ungdom fra fra 1988 til 1991. Fra 1997 til 1991 var han kommunikasjonsrådgiver for statsminister Lionel Jospin. Manuel Valls var kandidat til å bli sosialistpartiets kandidat til det franske presidentvalget i 2012. Han havnet på femteplass i første runde og støttet kandidaturen til François Hollande i annen runde. Manuel Valls som ble født i Barcelona og fransk statsborger i 1982 er en uttalt tilhenger av fotballklubben F.C. Barcelona. Hans navnebror og fetter av hans far har skrevet melodien til klubbens hymne. Bristol Hercules. Bristol Hercules var en 14-sylinder to-rad stjernemotor for fly, konstruert av Sir Roy Fedden og produsert av Bristol Engine Company fra 1939. Det var den første av deres enkel glideventil (single sleeve valve) (Burt-McCollum, or Argyll, type) konstruksjon som ble tatt i bruk i stor stil. Bristol Hercules ble produsert i over 50 tusen eksemplarer og ble brukt i flere kjente fly under andre verdenskrig, blant annet jagerflyet Bristol Beaufighter og bombeflyet Handley Page Halifax. RC Strasbourg. Racing Club de Strasbourg, også kjent som kun RC Strasbourg, er en fransk fotballklubb. Klubben ble grunnlagt i 1906, og ligger i Strasbourg i Alsace-regionen. De spiller i Championnat de France Amateurs 2, det femte nivået av fransk fotball, etter å ha blitt kastet ut av 3. divisjon på grunn av konkurs i 2010/2011-sesongen Den tidligere spilleren og nåværende treneren Arsene Wenger spilte på denne klubben fra 1978 til 1981, men fikk bare noen få kamper. Portland internasjonale lufthavn. Portland internasjonale lufthavn er en internasjonal flyplass i byen Portland i delstaten Oregon i USA. Flyplassen er både en offentlig flyplass og en militær flyplass (Oregon Air National Guard). Portland internasjonale lufthavn er Oregons klart største flyplass både etter transport av passasjerer og last. 90% av all passasjertransport og 95 % av all transport av last med fly i Oregon foregår via denne flyplassen. Flyplassen ligger rett ved elven Columbia. Portland Internasjonale lufthavn er en viktig flyplass for de amerikanske flyselskapene Alaska Airlines og Horizon Air. Horizon Air har vedlikeholdsfasiliteter ved flyplassen. Det lille lokale flyselskapet SeaPort Airlines har hovedkontoret sitt ved flyplassen. Cécile Duflot. Cécile Duflot (født 1.april 1975 i Villeneuve-Saint-Georges, Val-de-Marne) er en fransk politiker som representerer De Grønne. Hun har vært fransk minister for bolig og territorial likhet(fransk: Ministre de l’Egalité des Territoires et du Logement) i regjeringen til Jean-Marc Ayrault siden 16.mai 2012. Cécile Duflot ble valgt til nasjonal sektretær (leder) for De Grønne i 2006, 33 år gammel og hadde denne posisjonen fram til juni 2012. Celtic-supportere. Celtic-supportere er supportere av den skotske fotballklubben Celtic FC fra byen Glasgow. I 2003 ble det beregnet at dette utgjorde tilsammen rundt ni millioner mennesker. En rekke fanziner og supporters' nettsteder er rettet mot klubben og dere er mer enn 160 supporterklubber i mer enn 20 land, rundt om i verden, herunder i Norge. Celtics supportere kommer tradisjonelt fra de katolske lagene av det skotske samfunnet, og fra miljøer med bakgrunn fra irske innvandrere. Men de støtter alle spillere, uansett hvilken bakgrunn de har. I 2003 fikk Celtic-supporterne FIFAs fair play-pris og pris fra UEFA for deres eksemplariske oppførsel etter at supportere hadde reist til Sevilla for å være med på UEFA-cupfinalen. Tilskueroppslutning. Celtics hjemmebane er Celtic Park, i Parkhead i det østlige Glasgow. Celtic Park er det største fotballstadionet i Skottland, med en kapasitet på 60 832. Celtic Park hadde i 2012-sesongen en gjennomsnittlig publikumsoppslutning på, og var i denne sesongen det 13. best besøkte hjemmebanen. Finalen i UEFA-cupen i 2003. I 2003 nådde Celtic finalen i 03 hvor de tapte 3-2 for FC Porto i en dramatisk kamp etter ekstraomganger. Det ble anslått at rundt Celtic-supportere reiste til Sevilla og Olympiastadion. Celtene-supporterne ble etterpå tildelt priser fra både UEFA og FIFA for deres oppførsel under kampen. Da FIFAs president Sepp Blatter delte ut prisen til Celtics supportere, beskrev han dem som «de beste i verden». Før kampen hadde UEFAs sikkerhetsansvarlige for finalen Rafael Carmona uttalt: «Jeg tror ikke at supportere vil reise til Sevilla. Det er galskap og en overdrivelse. Jeg tenker at et sannsynlig antall er. Vi snakker om en finale som spilles på en onsdag, en dag folk vanligvis er på arbeidet.» Old Firm. Den sportslige rivaliseringen mellom Celtic og Rangers blir forsterket av de ulike sosiale, religiøse og politiske uttrykkene begge lagene representerer. Dette gjør at både Celtic og Rangers er fremtredende institusjoner i det skotske samfunnet i langt høyere grad enn noen av de andre store fotballklubbene i Storbritannia, og kanskje ellers i verden. Bakgrunnen for denne rivaliseringen er den katolske innvandringen som først begynte med innflyttere fra det skotske høylandet og de vestlige øyene i Skottland, men senere med innvandrere fra Irland og særlig øst-europeiske land, særlig Litauen, Polen og Tsjekkoslovakia, men også Italia. Men mange av innvandrerne er også protestanter, særlig fra Ulster, og disse tok med kulturen og de sterke anti-katolske tradisjonene fra dette området. Men også innvandrergrupper som jøder og mer nylige asylsøkere har gjort at byen har en lang tradisjon som kulturell møteplass, med de problemene dette også kan innebære. De religiøse sekteriske spenningene i Glasgow favner derfor langt utenfor fotballen, men kommer her mest til uttrykk gjennom Old Firm-oppgjørene. Disse har skapt en møteplass hvor slike følelser er tillat. Men de religiøse forskjellene mellom klubbene supportere er fortsatt distinkte. 74% av Celtic-supporterne anser seg selv for å være katolikker, mens bare 4% ser på seg selv som protestanter. Tilsvarende tall for Rangers-supportere er 5% katolikker og 65% protestanter. På Rangers' Ibrox Stadium har det britiske flagget Union Flag en framtredende plass, mens på Celtic Park dominerer det irske flagget. Norge. Celtic Supporters Club Norway (CSCN) ble stiftet i januar 1991 og fikk i løpet av den første sesongen 20 medlemmer. Den har siden vokst, og har nå (2012) rundt 200 medlemmer. Medlemmene får tilsendt medlemsbladet "News from Paradise", tilbud på supporterartikler og invitasjon til fellesturer og kjøp av billetter til Celtic Park. Salt Lake City internasjonale lufthavn. Salt Lake City internasjonale lufthavn er en større internasjonal flyplass i Salt Lake City i delstaten Utah i USA. Salt Lake City internasjonale lufthavn er både en sivil og militær flyplass (Utah Air National Guard). Flyplassen ligger 6,5 kilomter fra sentrum av Salt Lake City. I 2010 var det totalt 21 016 686 passasjerer innom flyplassen, noe som gjør den til USAs 21. største flyplass etter antall passasjerer. Det var 362 654 take-off og landinger ved flyplassen i 2010, noe som tilsvarer 994 per dag. Salt Lake City internasjonale lufthavn er USAs femtende største flyplass etter flybevegelser og den tjuefjerde i verden. Daifuku. Daifuku (大福) eller daifukumochi (大福餅) er en japansk myk riskake av mochi med søtt fyll, for eksempel an (japansk søt bønnesylte). Navnet betyr «stor lykke». Ketupat. Uåpnede ketupat på et fat Ketupat som tilbehør til en kjøttrett Ketupat er en risrett fra Sørøstasia. Den er vanlig i Indonesia, Malaysia, Brunei og Singapore - og på Filippinene, der den heter bugnoy. Den serveres gjerne under høytider. Den lages av av ris innpakket i en pose av vevde palmeblader som så kokes. Når risen koker, ekspanderer kornene så at de fyller posen og risen komprimeres. Dette gir en karakteristisk form og konsistens. Ketupat serveres helst i sin forpakning og spises med rendang eller som tilbehør til satay (grillspyd). Vurnon Anita. Vurnon Anita (født i Willemstad på øya Curaçao i De nederlandske Antillene) er en nederlandsk fotballspiller som spiller defensiv midtbane for Newcastle United FC i engelsk Premier League. Han har også spilt landskamper for Nederland. Anita flyttet til Nederland med familien sin da han var åtte måneder gammel, men flyttet tilbake til Curaçao som seksåring. I 1997 flyttet han igjen til Nederland med familien og begynte å spille for Ajax i 2005 etter å ha spilt flere år på ungdomslaget deres. Han debuterte for Nederlands A-landslag 26. mai 2010 i en vennskapskamp mot Mexico. Den første landskampen i en tellende konkurranse fikk han 7. september 2010, da han spilte fra start i en EM-kvalifiseringskamp hjemme mot Finland. Que. Que () er et arkitektonisk elemen i det gamle Kina, symmentrisk plasserte vakttårn eller fortårn som settes på begge sider av en palassbort eller en herskapsbolig. De ble også oppstilt utenfor større buddhistiske eller daoistiske kloster, og foran enkelte gravanlegg. "Que" er et fagbegrep som vanligvis ikke oversettes. Men på engelsk kan man av og til se det gjengitt som "Watchtower" eller "Tower". De fleste av tårnene er i dag alenestående. Mange av dem fra Handynastiets tid befinner seg i provinsen Sichuan. Circuito da Guia. Circuito da Guia, eller Guia Circuit, er en gatebane på Macaohalvøya i Macao, Kina. Den er arena for Macaos Grand Prix. Banen har sitt navn etter det historiske fortet Fortaleza da Guia, som ligger øverst på høyden som banen omslutter. Banen består av lange rettstrekninger og trange svinger, med egenskaper som en typisk gatebane - trang, humpete og med begrensede muligheter for forbikjøring. Banen skiller seg imidlertid fra andre gatebaner på to områder - høydeforskjeller (over 30 meter mellom høyeste og laveste punkt på banen) og en svært lang hovedlangside som muliggjør topphastigheter på opptil i Formel 3-biler. Som en følge av dette anses banen som en av de mest krevende i verden, både med hensyn til førerferdigheter, men også til oppsettet av bilen, som på samme runde må kunne håndtere både bratte bakker, trange svinger og høyhastighets-strekninger. Guia Circuit har ikke blitt endret siden det første løpet i 1954. Depotet og start/mål-området ble i 1993 flyttet til sin nåværende beliggenhet, men banelayouten ble ikke endret. Banen er kun 7 meter bred på det smaleste punktet, som ligger i Melco-hårnålen. Hele banen er omgitt av autovern malt i svarte og gule striper. Det var tidligere en grusfelle ved svingen Reservoir Bend, men den ble fjernet i sammenheng med flyttingen av start/mål-området. Gatebane. En gatebane er en racerbane som består av midlertidig avsperrede offentlige gater i en by. Fasiliteter som depot, pitbokser, autovern og tribuner blir vanligvis satt opp midlertidig og demontert igjen etter løpet, men i nyere tid har depotområde og hovedtribuner blitt permanent oppført. Banedekket, som opprinnelig er planlagt for hastigheter i normal trafikk, oppleves ofte som humpete og uten grep av racerførerne. Avkjøringssonene er små eller ikke-eksisterende, noe som gjør førerfeil mer kostbare enn på en ordinær racerbane med store avkjøringsområder. Den mest kjente gatebanen er Circuit de Monaco, hvor det prestisjefylte Formel 1-løpet Monacos Grand Prix arrangeres hvert år. Andre kjente gatebaner er Marina Bay Street Circuit i Singapore, Guia Circuit i Macao, Pau Circuit i Frankrike og Valencia Street Circuit i Spania. Citadellet (Kairo). Saladin-citadellet i Kairo (') er et islamsk festningsverk fra middelalderen. Det ligger på Mokattam-høyden ovenfor byens sentrum. Denne høyden var i sin tid kjent for sine svale vinder og flotte utsikt over byen. I dag er citadell-området et verneverdig område med museer og moskeer. Ricardo Patiño. Ricardo Armando Patiño Aroca (født i 1955 i Guayaquil,Guayas) er en ecuadoriansk politiker som har vært Ecuadors utenriksminister siden 2010. Ricardo Patiño ble født i Guayaquil i 1955 og avla eksamen i økonomi ved Universidad Autonoma Metropolitana i Mexico by, Mexico i 1971. Han tok senere videre studier ved Universidad Internacional de Andalucía og fikk en mastergrad i økonomisk utvikling. Patiño har arbeidet som professor ved universitet i Guayaquil og andre læresteder. Han jobbet som rådgiver i finansdepartementet i Equador i noen måneder i 2005. I 2007 ble han utnevnt til kystminister før han ble politisk koordinasjonsminister fra 2007 til 2010. Internasjonalt har han arbeidet som rådgiver for økonomisk utvikling i Nicaragua 1980-1981 og som konsulent for ILO 2000-2001. I april 2011 krevde Patiño at den amerikanske ambassadøren til Ecuador Heather Hodges måtte forlate landet umiddelbart etter at Wikileaks dokumenter viste at amerikanske diplomater hevdet det var omfattende korrupsjon i politivesenet i Ecuador. Wikileaks grunnleggeren Julian Assange søkte om politisk asyl i den ecuadorianske ambassaden i London i juni 2012 for å unngå utlevering til Sverige som følge av en voldtektstiltale. I juli 2012 omtalte Patiño voldtektsanklagende mot Julian Assange som lattervekkende. På en pressekonferanse 16. august 2012 erklærte Ricardo Patiño at Julian Assange var innvilget politisk asyl i Ecuador. Silverthorn. "Silverthorn" er et kommende musikkalbum fra det amerikanske power metal-bandet Kamelot. Albumet er det tiende studioalbumet fra bandet, og er forventet utgitt av Steamhammer Records 26. oktober i Tyskland, og tre dager senere i resten av Europa. Albumet er det første med vokalist Tommy Karevik, og er bandets tredje konseptalbum. Handlingen er om en liten jente og hennes tvillingbrødre. Gjesteartister på albumet er Elize Ryd fra Amaranthe, Alissa White-Gluz fra The Agonist, Amanda Sommerville, og den tyske cello-gruppa Ekliptica. Om kjærlighet synger de. "Om kjærlighet synger de" er en norsk film fra 1946, regissert av Olav Dalgard med Harald Heide Steen i hovedrollen. Filmen handler om fattigdom i Oslo på 1930-tallet. Filmen hadde premiere 30. oktober 1946 på Klingenberg kino. Circuit Park Zandvoort. Den opprinnelige Zandvoort-banen (grått), sammenlignet med den nåværende banen (svart) Circuit Park Zandvoort er en racerbane ved byen Zandvoort i Nederland. Formel 1-løpet Nederlands Grand Prix ble kjørt her tretti ganger, fra 1952 til 1985. Idag brukes banen blant annet til DTM og Formel 3. Den opprinnelige Zandvoort-banen ble bygget i 1948. Den har siden vært endret et par ganger, senest i 1998. Banen ligger ved kysten og det er derfor ofte et problem at det blåser sand fra strendene like ved og inn på banen. Eksterne lenker. Zandvoort Zandvoort Sarah Siddons. Sarah Siddons (egentlig Sarah Kemble (født 5. juli 1755 i Brecon, Wales, død 8. juni 1831 ved London, England) var en engelsk skuespillerinne. Hun var særlig kjent for sin opptreden i tragedie. En av hans mest kjente opptredener var tegnet av "Lady Macbeth", av den skuespill Macbeth, skrevet av William Shakespeare. I 1952, den Sarah Siddons Award ble opprettet som en ære å skuespillerinne. Jan Solberg (skuespiller). Jan Solberg (født 4. september 1955 i Oslo) er en norsk tidligere skuespiller. Han debuterte som skuespiller i dramafilmen "Crash", men det ble med den filmen. Han utdannet seg i kjemi ved Universitetet I Oslo og avsluttet med en Ph.D. Han arbeider i dag som Technology Strategy Manager i Inven2. Herdis Bjørhovde. Herdis Bjørhovde (født 30. august 1906 i Harstad, død 26. mai 1994) var en norsk forfatter. Hun utga i 1932 ungpikeromanen "Til Lykkeland" på Windju Simonsens Forlag. Boken var illustrert av Karl Dahl. Herdis Bjørhovde var datter av skolebestyrer Nils Bjørhovde og Inga Bjørhovde. Faren Nils Bjørhovde hadde svært mange interesser, og ga i 1932 selv ut boken "Firkløveret fra Hindøya" under psevdonymet "Nils Weed". I likhet med datterens bok var Nils Bjørhovdes bok illustert av Karl Dahl, men farens bok ble gitt ut av Lutherstiftelsens forlag. Herdis hadde én eldre og én yngre søster. Hun giftet seg med Robert Kirkerød (f.), som ble prost i Sandefjord. Til Lykkeland. Boken handler om ungpikene Gun og Beth, som møtes på lærerskole i Tromsø. Gun er fra en by i Sør-Norge, og Beth er prestedatter fra en Finnmarksby. De to unge pikene er hverandres diametrale motsetninger av både lynne og utseende, men blir raskt venninner. Boken er en romantisk beskrivelse av skolemiljø og hybeltilværelser, men svermerier og forelskelser som omdreiningspunkt. Det er ikke en roman av høy litterær kvalitet, men i retrospekt får lesere på 2000-tallet et interessant innblikk i hverdagsliv og holdninger på 1930-tallet. Oversettelse til svensk. Boken "Til Lykkeland" ble i 1933 utgitt i Sverige med tittelen "Till lyckoland. En pensionshistoria". Kom loy. En Kom loy (eller Kongminglanterne eller kinesisk lanterne) er en lykt laget av rispapir som sendes opp i luften ved hjelp av varmluftsprinsippet. Luften i lampen varmes av en tent voksbit i bunnen av lykten som løfter som en varmluftballong. "Kom loy" betyr flytende lantere på thai og den svever i ca fem til syv minutter. I Thailand og i andre deler av Asia benyttes "Kom loy"er særlig omkring nyttår men også ved andre høytider. Lanternen ble oppfunnet i Kina. Den har der navnet "Kongminglanterne" (kinesisk: 孔明燈), etter den angivelige oppfinneren, Zhuge Liang, hvis stilnavn var Kongming. De skalopprinnelig ha hatt militær funksjon som varsellamper. Men ifølge sinologen Joseph Needham eksperimenterte kineserne med små varmluftsballongerså tidlig som under de stridende staters tid, altsåvesentlig før Zhuge Liangs tid. Onstadtunnelen. Onstadtunnelen er en tunnel på E16 i Aurland. Den er 673 m og går gjennom Onstadberget. Warren Weir. Warren Weir (født 21. oktober 1989 i Trelawny) er en jamaicansk sprinter som spesialiserer seg på 200 meter. Han tok bronse på 200 meter under Sommer-OL 2012. Karriere. På ungdomsinvå konkurrerte han på 100 og 200 meter for Calabar High School i Kingston ved "Boys and Girls Interschool Championships", og ved CARIFTA Games 2008 på Saint Kitts og Nevis fikk han sølv på 110 meter hekk (99 cm), bak sin landsmann Keiron Stewart, med tiden 14,13 sekunder. Han deltok også ved junior-VM i friidrett 2008, men ble der slått ut i semifinalen. Ved det jamaicanske uttaket til sommer-OL 2012 løp han på ny personlig rekord på 200 meter, med 19,99 sekunder i semifinalen. I finalen løp han på 20,03 sekunder, og kom på 3. plass, bak Yohan Blake og Usain Bolt, som holdt til å bli med på Jamaicas OL-lag. Etter 20,29 i kvalifiseringsheatet i OL, og 20,28 i semifinalen, løp han på ny personlig rekord i finalen, og sikret med det at Jamaica tok alle tre medaljene på denne øvelsen. Bolt tok gullet, foran Blake, med Warren Weir på tredjeplass. Jiang Yan. Jiang Yan (kinesisk: 江淹, født i 444, død 505) var en kinesisk dikter og cifuforfatter i Kina. Han var en viktig litterær skikkelse under Sørdynastienes tid. Nils Bjørhovde. Nils Andreas Bjørhovde (født 30. august 1871 i Eid i Nordfjord, død 4. februar 1947 i Harstad) var en norsk skolemann, avholdsmann, indremisjonsleder, politiker og forfatter.. Han var bror av arkitekten Sigurd Bjørhovde. I 1932 ga han under psevdonymet "Nils Weed" ut boken "Firkløveret fra Hindøya" på Lutherstiftelsens forlag. Samme år ga datteren Herdis Bjørhovde ut sin eneste bok, ungpikeromanen "Til Lykkeland", på Windju Simonsens forlag. Begge bokutgivelsene var illustrert av Karl Dahl. Nils Bjørhovde var bestyrer for folkeskolen i Harstad. I 1907 ble han innvalgt i Harstad kommunestyre som kandidat på "Avholdsfolkets liste". Ved valget i 1910 er han ikke oppført som innvalgt, men i 1913 ble han valgt inn som representant for "Avholdspartiet", og gjenvalgt i 1919, 1922 og 1925. Fra 1927 var han medlem av styret i Harstad Sparebank.. Han var også medlem av Troms kooperative fylkeslags første styre. Som sentral lederskikkelse i Det norske lutherske Indremisjonsselskap var han en av hovedtalerne på "Det frivillige stiftsmøte i Bodø i 1923", der folkeskolens undervisning ble drøftet. San Diego internasjonale lufthavn. San Diego internasjonale lufthavn også kjent som Lindbergh Field er en internasjonal flyplass i byen San Diego i delstaten California i USA. Flyplassen ligger 4,8 kilometer nordvest for San Diego sentrum og 24 kilometer nord for den meksikanske grensen. San Diego internasjonale lufthavn har bare én rullebane og er verdens nest travleste av alle flyplassene med en rullebane. På denne er det 550 take-off og landinger med tilsammen 50 000 passasjerer ombord hver dag. I hele 2011 var det passasjerer innom flyplassen. S.U.S.A.R.. "S.U.S.A.R." er det første fulle studioalbumet fra Indukti. Albumet ble først lansert av plateselskapet OFF Music den 20. september 2004, og ble relansert av plateselskapet The Laser's Edge den 6. september 2005. Tittelen på albumet er en medisinsk forkortelse for "Suspected Unexpected Serious Adverse Reaction" Albumet er delvis inspirert av Metropolis (tysk film fra 1927) av Fritz Lang. Vi vil leve. "Vi vil leve" er en norsk film fra 1946, regissert av Olav Dalgard og Rolf Randall. Filmen handlet om okkupasjonstida. Professor i filmvitenskap Gunnar Iversen mener den er «en ujevn og splittet film som skjemmes av en melodramatisering som underminerer det autentiske materialet.» Trevorvano Mackey. Trevorvano Mackey (født 5. januar 1992) er en bahamisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Bahamas under Sommer-OL 2012, der han ble utslått de innledende heatene på 200 meter. Rikard Nordraak (film). "Rikard Nordraak" er en norsk dramafilm fra 1945 regissert av Alf Scott-Hansen. Friidrett under Sommer-OL 2012 – 1500 meter damer. Damenes 1500 meter under Sommer-OL 2012 i London vil bli holdt på Olympiastadion 6. til 10. august. __NOTOC__ Runde 1. Kvalifikasjonskrav: De første 6 i hvert heat (Q) pluss de 6 utøverne med raskeste tider (q) kvalifiserte seg. Semifinaler. Kvalifikasjonskrav: De første 5 i hver semifinale (Q) pluss utøverne med de 2 raskeste tidene ellers (q) kvalifiserte seg. Referanser. 1500 Elisabeth Gording. Elisabeth Jeremiassen Gording (født 10. februar 1907, død 29. oktober 2001) var en norsk skuespillerinne og teaterskoleleder. Hun var ansatt ved Nationaltheateret fra 1933 til 1953. I 1957 grunnla hun Barnas teater (nå Oslo Barne- og Ungdomsteater). Gording fikk Oslo bys kunstnerpris i 1982 og Fritt Ords honnør i 1990. Hun var utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden. 5 år – som vi så dem. "5 år - som vi så dem" er en norsk dokumentarfilm fra 1947, regissert av Per Jonson og Bredo Lind. Filmen handler om nordmenns innsats utenfor Norge under den andre verdenskrig. Kong Haakon VII og kronprins Olav ses i filmen. Ola Isene er fortellerstemme og andre stemmer i filmen er Hartvig Kiran, Reidar Lunde, Hans Jacob Nilsen og Lars Nordrum. Hvor fartøy flyte kan. "Hvor fartøy flyte kan" er en norsk film fra 1948 som handler om den norske handelsflåten under den andre verdenskrig. Filmen er en blanding av autentiske klipp fra krigen, både til sjøs og til lands, og dramatiserte scener som er opptatt dels under krigen og dels etterpå. Henki Kolstad og Lars Nordrum medvirker som skuespillere. Fjellgutusjøen. Fjellgutusjøen er et vann som ligger i Engerdal i Hedmark. Vannet har tilsig fra Storsjøen og Hammarsjøen i vest, og dreneres i sør via Yttersjøen til Gutulisjøen og videre til Sverige. Vannet har bestander av abbor, gjedde, harr, lake, røye, sik, ørekyte og ørret. Nordvest for vannet ligger grenda Elgådalen, der fylkesvei 221 mellom Elgå og Sverige møter fylkesvei 654 fra Femundsenden. Nairo Quintana. Nairo Alexander Quintana Rojas (født 4. februar 1990 i Boyacá) er en colombiansk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTour-laget Movistar Team. Han er best som klatrer og blir sett på som en ung og talentfull rytter. Til nå i hans karriere er hans største seier sammenlagt i Tour de l'Avenir i 2010. Erin Cafaro. Erin Cafaro (født 9. juni 1983 i Modesto i California) er en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing og 2012 i London Cafaro ble olympisk mester i roing under OL 2008 i Beijing. Hun var med på den amerikanske åtteren som vant åtter for kvinner foran Nederland og Romania. Mannskapet på den amerikanske åtteren var; Cafaro, Anne Cummins, Caryn Davies, Susan Francia, Anna Goodale, Caroline Lind, Elle Logan, Lindsay Shoop og Mary Whipple som var styrmann. Fire år senere, under OL 2012 i London vant hun en ny olympisk gullmedalje i åtter for kvinner. USA vant foran Canada og Nederland. Roerne på den amerikanske åtteren var; Cafaro, Susan Francia, Esther Lofgren, Taylor Ritzel, Meghan Musnicki, Eleanor Logan, Caroline Lind, Caryn Davies og styrmann Mary Whipple. Elle Logan. Elle Logan (født 27. desember 1987 i Modesto i California) er en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing og 2012 i London. Logan ble olympisk mester i roing under OL 2008 i Beijing. Hun var med på den amerikanske åtteren som vant åtter for kvinner foran Nederland og Romania. Mannskapet på den amerikanske åtteren var; Logan, Erin Cafaro, Anne Cummins, Caryn Davies, Susan Francia, Anna Goodale, Caroline Lind, Lindsay Shoop og Mary Whipple som var styrmann. Fire ær senere, under OL 2012 i London vant hun en ny olympisk gullmedalje i åtter for kvinner. USA vant foran Canada og Nederland. Roerne på den amerikanske åtteren var; Logan Erin Cafaro, Susan Francia, Esther Lofgren, Taylor Ritzel, Meghan Musnicki, Caroline Lind, Caryn Davies og styrmann Mary Whipple. Caroline Lind. Caroline Lind (født 11. oktober 1982 i Greensboro i Nord-Carolina) er en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing og 2012 i London Lind ble olympisk mester i roing under OL 2008 i Beijing. Hun var med på den amerikanske åtteren som vant åtter for kvinner foran Nederland og Romania. Mannskapet på den amerikanske åtteren var; Lind, Erin Cafaro, Anne Cummins, Caryn Davies, Susan Francia, Anna Goodale, Elle Logan, Lindsay Shoop og Mary Whipple som var styrmann. Fire år senere, under OL 2012 i London vant hun en ny olympisk gullmedalje i åtter for kvinner. USA vant foran Canada og Nederland. Roerne på den amerikanske åtteren var; Lind, Erin Cafaro, Susan Francia, Esther Lofgren, Taylor Ritzel, Meghan Musnicki, Elle Logan, Caryn Davies og styrmann Mary Whipple. Sighnaghi. Sighnaghi (georgisk: სიღნაღი) er en by i regionen Kakheti sørøst i Georgia. Den er en av landets minste byer, med et innbyggertall på 2 146 i 2002. Den er administrasjonssentrum i distriktet Sighnaghi. Sighnaghi ligger midt i landets vindistrikt, og økonomien er derfor i stor grad basert på vinproduksjon. Byen er kjent for sine historiske monumenter og sine vakre omgivelser. På 2000-tallet har den gått gjennom et oppussingsprogram, og har blitt et viktig sentrum for Georgias turistindustri. Ben Gastauer. Ben Gastauer (født 14. november 1987 i Dudelange) er en luxembourgsk landeveissyklist. Han sykler for det profesjonelle UCI WorldTour-laget AG2R-La Mondiale. Adrián Palomares. Adrian Palomares Villaplana (født 18. februar 1976 i Carcaixent) er en spansk landeveissyklist. Han sykler for UCI Kontinentaltour-laget Andalucía. Han har vært profesjonell syklist siden 2000. Meritter. 3. plass, Euskal Bizikleta" Sergio Carrasco. Sergio Carrasco García (født 17. februar 1985 i Puerto Serrano) er en spansk landeveissyklist. Han sykler for UCI Kontinentaltourlaget Andalucía. Han har vært profesjonell syklist siden 2009. Han har ingen profesjonelle seiere i karrieren, men har kjørt Vuelta a España to ganger. Javier Chacón. Javier Chacón Quesada (født 29. juli 1985 i Vélez Rubio) er en spansk landeveissyklist. Han sykler for UCI Kontinentaltourlaget Andalucía. Han har vært profesjonell syklist siden 2008. Pablo Lechuga. Pablo Lechuga Rodríguez (født 16. august 1990 i Jaén) er en spansk landeveissyklist. Han sykler for UCI Kontinentaltourlaget Andalucía. Han har vært profesjonell syklist siden 2010. Juan José Lobato. Juan José Lobato del Valle (født 30. desember 1988 i Trebujena) er en spansk landeveissyklist. Han sykler for UCI Kontinentaltourlaget Andalucía. Han har vært profesjonell syklist siden 2010. Fuck Up. "Fuck Up" er en norsk film fra 2012 som er skrevet og regissert av Øystein Karlsen. Det var Karlsens første langfilm, etter å ha regissert tv-serien "Dag". Flere av skuespillerne fra "Dag" er med i filmen, samt fotografen. Filmen er produsert av det norske selskapet Viafilm og det svenske selskapet Illusion, og er spilt inn i Halden og Vänersborg. Filmen hadde norsk premiere 16. mars 2012. Mottakelse. VGs filmanmelder Jon Selås ga "Fuck Up" terningkast fire, og mente filmen var «[g]jennomarbeidet, [med] gode skuespillere i et imponerende antall, glimrende timing, flott filming, kreativt lydspor». Filmnettstedet Montages' Carl Wilhelm Müller mente man ikke skulle «overøse Fuck Up med påstander om originalitet, og det er ikke alltid filmen treffer akkurat der den sikter, men det er enkelt å sette pris på hvordan regissøren vekker frem følelser hos publikum ved å gi skuespillerne sine nødvendig utfoldelsesrom.» Unge Viljer. "Unge Viljer" var Norges Kommunistiske Ungdomsforbunds blad de første årene etter den annen verdenskrig. I perioden fram til den kalde krigen startet nøt både partiet NKP og dets ungdomsorganisasjon NKU stor popularitet, og ungdomsbladet nådde høye opplagstall. Det første nummeret av "Unge Viljer" ble lansert i desember 1945, med undertittelen «Avisa for all aktiv ungdom». «Navnet har vi valt ikke minst med henblikk på den situasjonen vi har i dag hvor vi står overfor gjenreisinga på alle felter», oppsummerte redaksjonen i første nummer. Målet var da å gi ut bladet to ganger i måneden, og spre det i abonnement og ved salg gjennom frivillige kommisjonærer. Bladet kostet 40 øre, og kommisjonærene fikk 20 prosent - 8 øre - for hvert solgte nummer. I praksis ble arbeidet med å spre bladet organisert gjennom NKU-laga. Ved inngangen til 1946 hadde organisasjonen 15 000 medlemmer, spredt på 230 lag. Det var kappestrid mellom laga om å spre flest blader. Redaksjonen lovet potensielle annonsører at bladet nådde ut til «50 000 ungdommer over hele landet», men annonsene uteble og bladet måtte klare seg uten annonseinntekter. Bladet ble hovedsakelig spredt i løssalg. I nummer 1 1947 blir det opplyst at bare 13 prosent av NKUs da 16 000 medlemmer abonnerte på bladet, mens julenummeret var sendt ut i ca. 35 000 eksemplarer - «rekord hittil». Men allerede første driftsåret måtte man lempe på ambisjonene. «På grunn av trykkerivansker er det ikke mulig for avisa å komme ut hver 14. dag», meldte man sommeren 1946. Problemet med å få ut nok nummer "løste" man ved å utgi dobbeltnummer. Året etter reduserte man til månedlige utgivelser. I de første nummere av bladet var det kun oppgitt at utgiver var «Norges Kommunistiske Ungdomsforbund. Roald Halvorsen, formann». Arne Pettersen, Ragnhild Løken og Odin Nygård sto oppført som «sekretærer». Fra nummer 3 1946 sto August Rathke som redaktør, og fra nr. 10-11 1946 tok Reidar Larsen over. Referanser. Norges Kommunistiske Parti Autovern. Autovern brukt som midtdeler på en motorvei Autovern er et beskyttelsesgjerde av metall ved veier og gater. Det er konstruert for å hindre at kjøretøy ved uhell forlater sin kjørebane og havner utenfor bratte skråninger eller i vann, eller over i motsatt kjørefelt. Autovern blir også brukt for å hindre kjøretøy i å kollidere med farlige hindringer som bygninger, fjellskrenter eller trær, og for å beskytte sårbare områder utenfor veien, som skoleplasser, fotgjengersoner og bensinstasjoner, mot skade fra kjøretøyer på avveie. Per Christian Hemmer. Per Christian Møller Hemmer (født 14. mai 1933 på Tromøy, litt utenfor Arendal) er en norsk fysiker som er ekspert på statistisk fysikk, spesielt beregninger av tilstandsligninger for klassiske og kvantemekaniske systemer, polymerfysikk og halvlederfysikk. Han studerte fysikk ved NTH i Trondheim og fikk sin siv.ing. i 1956 med særdeles tilfredsstillende (1.0), og sin dr.techn. i 1959. Etter blant annet forskeropphold ved Københavns Universitet og Rockefeller University, ble han i 1966 innvalgt i både Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab som holder til i Trondheim, såvel som Norges Tekniske Vitenskapsakademi. Han var tilsatt som dosent ved NTH 1966–68 og professor i teoretisk fysikk 1969–2003. Ikke før i 1980 ble han innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi. Han er sønn av Alv Kristiansen (1900–1988) som var disponent og redaktør i Christiansands Tidende, Agderposten og Vestlandske Tidende. Javier Ramírez. Javier Ramírez Abeja (født 14. mars 1978 i Carmona) er en spansk landeveissyklist. Han sykler for UCI Kontinentaltour-laget Andalucía. Han har vært profesjonell syklist siden 2004. Glidekasse. En glidekasse eller låsekasse er en del av et repetervåpen som huser sluttstykket og eventuell rekylfjær. Forrerst i glidekassen er nomalt løpet med kammeret montert. Bakkanten av glidekassen ligger an mot en geværkolbe, på undersiden er avtrekkermekanismen festet. Innsiden av glidekassen er utformet slik at sluttstykket vil bevege seg bakover i eget spor til den støter mot bakkanten, hvoretter rekylfjæren eller skytteren selv presser sluttstykket framover igjen. Spor i glidekassen sørger for å føre sluttstykket glir som det skal, og tar imot låseklakkene når bolten låses i fremre stilling. Glidekassa på de fleste moderne automatvåpen er laget av stanset stål, på manuelle repetervåpen og eldre automatvåpen kan de gjerne være frest ut. José Vicente Toribio. Jose Vicente Toribio Alcolea (født 22. desember 1985 i Socuéllamos) er en spansk landeveissyklist. Han sykler for UCI Kontinentaltourlaget Andalucía. Han har vært profesjonell syklist siden 2010. Bjarne Bårdstu. Bjarne Bårdstu (1953) – tekstforfatter og komponist bosatt i Trondheim. Aktiv musikant siden 1969. Har spilt i en rekke band, bl.a. Fuge, Moscus, Isenkram, Missing Links/Saraband, Rocky, Lyckliga Henriks, Body & Soul, Bugges Firo. Har deltatt på mange plateinnspillinger, inkl. Vårres Jul 2 med Hans Rotmo (2010). Var med i Melodi Grand Prix som tekstforfatter og korist i 1990 ("Faren over" fremført av Magne Høyland) og 1992 ("No i natt" fremført av Ottar Big Hand Johansen), begge komponert av Bård Ustad Svendsen. B.B. har skrevet både tekst og melodi til kjenningsmelodien for lørdagsprogrammet "På dansefot" i NRK P1. Stiftelsen ASTA. Stiftelsen Asta videreutvikler og distribuerer programvaren Asta, som i praksis er felles nasjonal standard for registrering, distribusjon og fremfinning av arkivdata. Programvaren kan brukes av offentlige såvel som private virksomheter som tar vare på arkivmateriale. Systemet brukes av rundt 100 virksomheter. Stiftelsen utvikler og driver også Arkivportalen og leverer konsulenttjenester innenfor praktisk arkivarbeid. Stiftelsen holder til i Riksarkivbygningen på Kringsjå. Historikk. Stiftelsen ASTA ble opprettet i 1995 av Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP) i samarbeid med Riksarkivaren. Stiftelsen mottar årlig støtte fra Kultur- og kirkedepartementet til utviklingen av programvaren. Norsk kulturråd er også en viktig støttespiller i utviklingen av programvaren Asta og Arkivportalen.no. I 1998 ble virksomheten utvidet til også å omfatte ordning og registrering av arkiver som skal avleveres til Riksarkivet og andre depotinstitusjoner. Siden har tjenestetilbudet blitt ytterligere utvidet, og stiftelsen tilbyr nå en rekke konsulenttjenester innenfor både arkivdanning og depot. Stiftelsen har 27 ansatte med allsidig arkivfaglig kompetanse. Aleksandr Djatsjenko. Aleksandr Djatsjenko (født 17. oktober 1983) er en kasakhstansk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Pro Team Astana. Han har vært profesjonell syklist siden 2009. Romain Amalfitano. Romain Amalfitano (født 27. august 1989 i Nice) er en fransk fotballspiller som spiller for Newcastle United. Hermann von François. Hermann Karl Bruno von François (født 31. januar 1856 i Luxemburg, død 15. mai 1933 i Berlin-Lichterfelde) var en prøyssisk offiser, til slutt General der Infanterie under første verdenskrig. Han er særlig kjent for sin rolle i de tidlige tyske seirene på Østfronten i 1914. Han var sønn av den prøyssiske generalen Bruno von François og bror av Curt von François, og tilhørte en familie av fransk hugenottisk opprinnelse. Faren ble drept under ledelse av sine menn under Den fransk-prøyssiske krig, bare tre uker før Det andre franske keiserdømme falt som følge av slaget ved Sedan. Øyersjøene. Øyersjøene består av "Nordre Øyersjøen" og "Søndre Øyersjøen" som ligger helt øst i Kongsvinger kommune, Hedmark. Søndre Øyersjøen er demmet opp med reguleringshøyde 4 meter, til samme nivå som Nordre Øyersjøen. Sjøene er skilt av et 500 meter langt sund ved Bolneset. I sjøene finnes gjedde, abbor, mort, lake og ørret. Ferdsel med motorfartøyer er tillatt med motor mindre enn 10 hk. går vest for Øyersjøene og runder vannet i nordenden. Høyere enn himmelen. "Høyere enn himmelen" er en norsk dramafilm fra 1993, regissert av Berit Nesheim. Manuset var ved Klaus Hagerup, basert på hans egen barnebok med samme navn fra 1990. Filmen omhandler skolejenta Mari på 12 år som mistrives med det meste, også sin upopulære kvinnelige lærere. Etterhvert utvikles det imidlertid et vennskap mellom de to. Filmen er spilt inn rundt Oslofjorden og ved Verdens Ende på Tjøme. I rollene var blant annet Inger Lise Winjevoll, Harriet Andersson, Arne Willy Granli Johnsen, Birgitte Victoria Svendsen og Henrik Scheele. Filmen fikk terningkast 4 i Dagbladet, VG og Aftenposten. Birgitte Victoria Svendsen. Birgitte Victoria Svendsen (født 14.desember 1957) er en norsk skuespiller. Hun arbeider ved Oslo Nye Teater. Birgitte Victoria Svendsen er utdannet ved Statens Teaterhøgskole. Hun var ansatt ved Rogaland Teater 1980–82 og 1986–90, Fjernsynsteatret 1982–84, Riksteatret 1984–86 og ved Oslo Nye Teater fra 1990. I 2009 ble hun tildelt Heddaprisen for beste kvinnelige hovedrolle for sin tolkning av Mary Tyrone i "Lang dags ferd mot natt" på Teatret Vårt. Referanser. Svendsen, Birgitte Victoria Caryn Davies. Caryn Davies (født 14. april 1982) er en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen, 2008 i Beijing og 2012 i London Lind ble olympisk mester i roing under OL 2008 i Beijing. Hun var med på den amerikanske åtteren som vant åtter for kvinner foran Nederland og Romania. Mannskapet på den amerikanske åtteren var; Davies, Erin Cafaro, Anne Cummins, Caroline Lind, Susan Francia, Anna Goodale, Elle Logan, Lindsay Shoop og Mary Whipple som var styrmann. Fire år senere, under OL 2012 i London vant hun en ny olympisk gullmedalje i åtter for kvinner. USA vant foran Canada og Nederland. Roerne på den amerikanske åtteren var; Davies, Erin Cafaro, Susan Francia, Esther Lofgren, Taylor Ritzel, Meghan Musnicki, Elle Logan, Caroline Lind og styrmann Mary Whipple. Susan Francia. Susan Francia (ungarsk: "Zsuzsanna Francia" (født 8. november 1982 i Szeged i Ungarn) er en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing og 2012 i London. Francia ble olympisk mester i roing under OL 2008 i Beijing. Hun var med på den amerikanske åtteren som vant åtter for kvinner foran Nederland og Romania. Mannskapet på den amerikanske åtteren var; Francia, Erin Cafaro, Anne Cummins, Caryn Davies, Elle Logan, Anna Goodale, Caroline Lind, Lindsay Shoop og Mary Whipple som var styrmann. Fire ær senere, under OL 2012 i London vant hun en ny olympisk gullmedalje i åtter for kvinner. USA vant foran Canada og Nederland. Roerne på den amerikanske åtteren var; Francia, Erin Cafaro, Elle Logan, Esther Lofgren, Taylor Ritzel, Meghan Musnicki, Caroline Lind, Caryn Davies og styrmann Mary Whipple. Når det kommer en båt med bananer. «Når det kommer en båt med bananer» var revyartisten Arve Opsahls debutplate. Den ga ham et gjennombrudd som folkekjær sanger. Plata kom ut i 1945, i en situasjon da krig og rasjonering hadde gjort mange produkter til mangelvarer. Sangteksten var aktuell og traff mange hjemme: Sydfrukter var etterlengtet. Sangen ble snart folkeeie, og plata en bestselger. Året etter utgivelsen sto tusener på kaia i Oslo og sang Opsahls schlager. De feiret at den første bananbåten ankom Oslo etter krigen. Det var skipet «Mosdale» som klappet til kai. Eric Christiansen var komponisten bak suksessen, som opprinnelig var dansk. I Danmark sto Anker Hansen for teksten til «Når der kommer en båd med bananer», og det var revyartisten Ib Schønberg som gjorde plate-suksess med sangen. Danskene fikk forøvrig sine etterkrigsbananer alt 3. november 1945 med DFDS-skipet «Paraguay»... Tekstforfatteren for den norske utgaven var Juul Hansen, og Opsahls plate ble utgitt på Telefunken, med «Swingfeber» som B-side. Esther Lofgren. Esther Lofgren (født 28. februar 1985 i Long Beach i California) er en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 2012 i London Lofgren ble olympisk mester i roing under OL 2012 i London. Hun var med på den amerikanske åtteren som vant åtter for kvinner foran Canada og Nederland. Mannskapet på den amerikanske åtteren var; Lofgren, Erin Cafaro, Susan Francia, Caroline Lind, Taylor Ritzel, Meghan Musnicki, Elle Logan, Caryn Davies og Mary Whipple som var styrmann. Taylor Ritzel. Taylor Ritzel (født 4. september 1988 i Aurora i Colorado) er en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 2012 i London Ritzel ble olympisk mester i roing under OL 2012 i London. Hun var med på den amerikanske åtteren som vant åtter for kvinner foran Canada og Nederland. Mannskapet på den amerikanske åtteren var; Ritzel, Erin Cafaro, Susan Francia, Caroline Lind, Esther Lofgren, Meghan Musnicki, Elle Logan, Caryn Davies og Mary Whipple som var styrmann. Meghan Musnicki. Meghan Musnicki (født 5. februar 1983) er en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 2012 i London Musnicki ble olympisk mester i roing under OL 2012 i London. Hun var med på den amerikanske åtteren som vant åtter for kvinner foran Canada og Nederland. Mannskapet på den amerikanske åtteren var; Musnicki, Erin Cafaro, Susan Francia, Caroline Lind, Esther Lofgren, Taylor Ritzel, Elle Logan, Caryn Davies og Mary Whipple som var styrmann. Dei mjuke hendene. "Dei mjuke hendene" er en norsk dokumentarfilm fra 1998, regissert av Margareth Olin og produsert av Thomas Robsahm. Filmens tema er alderdom og norsk eldreomsorg. Filmen mottok Dokumentarprisen på Kortfilmfestivalen i Grimstad i 1999 og en Amanda-pris for årets dokumentarfilm i 1999. Mary Whipple. Mary Whipple (født 10. mai 1980 i Sacramento i California) er en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen, 2008 i Beijing og 2012 i London Whipple ble olympisk mester i roing under OL 2008 i Beijing. Hun var styrmann på den amerikanske åtteren som vant åtter for kvinner foran Nederland og Romania. Roerne på den amerikanske åtteren var; Erin Cafaro, Anne Cummins, Caroline Lind, Susan Francia, Anna Goodale, Elle Logan, Lindsay Shoop og Caryn Davies. Fire år senere, under OL 2012 i London vant hun en ny olympisk gullmedalje i åtter for kvinner. USA vant foran Canada og Nederland. Roerne på den amerikanske åtteren var; Caryn Davies, Erin Cafaro, Susan Francia, Esther Lofgren, Taylor Ritzel, Meghan Musnicki, Elle Logan, Caroline Lind og styrmann Whipple. Svein Ellingsrud. Svein Ellingsrud (født 2. juli 1954, er grunnlegger, sammen med Terje Eidesmo og Ståle Johansen, av det børsnoterte selskapet EMGS. Ellingsrud fikk den aller første grunnleggende ideen om å bruke elektromagnetiske målinger til å påvise hydrokarboner fra havbunnen i 1997. Sammen med Eidesmo, Johansen, Statoil og NGI utviklet han ideen videre og den ble kommersialisert gjennom EMGS. Konseptet ble den gangen kalt havbunnslogging som er en spesiell anvendelse av CSEM (Controlled Source Electromagnetic sounding). I dag er Ellingsrud "Senior Vice President" i selskapet. Utdanning og karriere. Ellingsrud har doktorgrad i fysikk fra Universitetet i Trondheim NTH, Cand Mag graden i fysikk også fra universitetet i Trondheim AVH og er utdannet som elektroingeniør ved Oslo Ingeniør Høyskole OIH. Ellingsrud arbeidet som serviceingeniør i IBM og Norsk Data i perionde 1977 – 1981 før han begynte å studere i Trondheim. Etter endte studier jobbet han en kort periode for SINTEF og Allforsk før han startet som forsker ved Statoil sitt forskningssenter på Rotvoll i Trondheim i 1992. Fra oppstarten med doktorgraden i 1986 og frem til 1991 var Ellingsrud også med på å utvikle avanserte optiske måleinstrumenter til å detektere meget små akustiske vibrasjoner. Arbeidet ble gjort som deltidsansatt i firmaet Conspectum AS. I de 10 årene Ellingsrud arbeidet ved Statoils Forskningssenter omfavnet det fagfelt som akustikk, elektromagnetisme, petrofysikk, geofysikk og bergartsfysikk. Ellingsrud arbeidet en periode med nedihulls resistivitetsmålinger hvor det også ble vurderet å bruke georadarer til å observere vannfronter som beveget seg mot produserende oljebrønner. Ellingsrud er medoppfinner på flere patenter eid av Statoil, som omhandler nedihulls brønninstrumentering. Ellingsrud var også involvert i et 4D seismisk monitoreringsprosjekt på Gullfaks der han deltok i grunnleggende studier av pertrofysiske og bergartsfysiske egenskaper i reservoaret. Sammenhenger mellom akustiske hastigheter og trykkendringer ble undersøkt. Resultatene var viktige for hvordan man kunne skille mellom trykk- og fluideffekter i 4D seismikk. Svein Ellingsrud var prosjektleder for prosjektet havbunnslogging fra starten i 1997. Prosjektet var et samarbeide mellom Statoil, NGI og senere ogås Mylab. En av hovedoppdagelsene i prosjektet var at tynne høyresistive lag genererer såkalte guidede bølger når de ble utsatt for et aktivt kildesignal fra havbunnen. Deler av energien blir sendt tilbake til havbunnen der den kan måles. En annen oppdagelse var at polarisasjonsretningen av signalet var av stor betydning for målingene. Frem til da var logging av elektrisk resistivitet mest kjent metode for å logge brønner gjennom karakterisering av bergarten/sedimentet i et borehull. Den første full-skala demonstrasjonen av konseptet Havbunnslogging skjedde utenfor kysten av Angola i 2000. Ellingsrud og Harald Westerdahl fra NGI deltok på toktet sammen med Steve Constable fra SCRIPPS og Lucy MacGregor og Martin Sinha fra Universitetet i Southampton. På toktet ble det dokumentert at man kunne bruke havbunnslogging til å kartlegge hydrokarboner med fjernmålinger fra havbunnen. De første kommersielle målingene ble gjort over Statoils Ormen Lange felt i 2002, og var utført av EMGS, selskapet som Ellingsrud, Eidesmo og Johansen startet samme året. Ormen Lange måligene var svær kompliserte og resultatene og tolkningen av de var banebrytende for den videre driften av EMGS. Hovedgjennombruddet for måleteknikken kom imildertid med datainnsamlingen inn over Troll Vest Gassprovinsen i 2003. Disse målingene ga så sterke responser at de overbeviste oljeindustrien om at teknologien virket. Ellingsrud var VP med ansvar for all forskning og utvikling i EMGS og ble senere også CTO frem til våren 2008. Teknologien ble i den perioden utviklet fra tilnærmet ingenting til en fullverdig 3D innsamlingsteknologi. Ellingsrud er medoppfinner på flere patenter som dekker områder innen havbunnslogging Utvalgte publikasjoner. "Exploration with the use of EM data in the Barents Sea: the potential and the challenges", "First Break" volume 30 April 2012 "On the orientation and absolute phase of marine CSEM receivers" Rune Mittet, Odd Marius Aakervik, Hans Roger Jensen, Svein Ellingsrud, and "GEOPHYSICS",VOL. 72, NO. 4 July-August 2007; P. F145–F155, 14 figs. Lasse Amundsen, Lars Løseth, Rune Mittet, Svein Ellingsrud, and Bjørn Ursin "GEOPHYSICS", vol. 71, NO. 5 September-October 2006; P. G211–G223, 8 FIGS. Lars O. Løseth, Hans M. Pedersen*, Bjørn Ursin, Lasse Amundsen, and Svein Ellingsrud4 "GEOPHYSICS",VOL. 71, No. 4 July-August 2006; P. W29–W40, 6 figs. EAGE 67th Conference & Exhibition — Madrid, Spain, 13 - 16 June 2005 "Remote sensing of hydrocarbon layers by seabed logging (SBL). Results from a cruise offshore Angola": S. Ellingsrud, T. Eidesmo, S.Johansen, M.C. Sinha, L.M. MacGregor and S. Constable 2002: "The Leading Edge", 21, 972-982 T. Eidesmo, S. Ellingsrud, L.M. MacGregor, S. Constable. M.C. Sinha, S. Johansen. F.N. Kong and H. Westerdahl 2002: "First Break", 20, 144 - 152 "Torsional dynamics of the Birnboim-Schrag multiple lump resonator studied using TV-holography" S. Ellingsrud, K.D. Knudsen, A. Mikkelsen, A. Elgsaeter and J.T, Malmo. "Reol Acta" 31:459 – 470 (1992) "Perturbation of Plant Leaflet Rhythms Caused by Electromagnetic Radiation". S. Ellingsrud and A. Johnsson. "Bioelectromagnetics" 14:257-271 (1993) "Analysis of a data-based TV-holography system used to measure small vibration amplitudes". S.Ellingsrud and G. Rosvoll. "Journal of the Optical Society of America". 237 – 251. Feb 1992. Also printed in Selected Papers on Electronic Speckle Pattern Interferometry. Principles and Practice. SPIE Milestone Series, Vol. MS 132 Håkan Henriksen. Håkan Henriksen (født 20. oktober 1969) er norsk kontrabassist og arrangør. Henriksen ble født i Namsos. Han er en profilert orkester-og kammermusiker, som har spilt i en hel rekke band og musikalske sammenhenger. 1988-1991 studerte han på Norges Musikkhøgskole i Oslo. I 1991 ble han ansatt som nestgruppeleder i Trondheim Symfoniorkester. Unge Strykeres kammerorkester og Risør Festival Strings 1988-1994 Musikk i Nordland og Mean ensemble 2000- Finnmark mellom øst og vest. "Finnmark mellom øst og vest" er en norsk dokumentarfilm fra 1986, regissert av Knut Erik Jensen. Dokumentaren varer 8 timer og tar for seg Finnmarks historie med vekt på dagliglivets historie og særlig fokus på den andre verdenskrig og dens konsekvenser for Finmark.. Filmen mottok en Amanda-pris for beste dokumentarfilm i 1986. Justin Theroux. Justin Theroux (født 10. august 1971 i Washington, District of Columbia) er en amerikansk skuespiller, manusforfatter og regissør. Karriere. Theroux startet karrieren på 90-tallet, hvor han blant annet spilte i "I Shot Andy Warhol" (1996). Han hadde også gjesteroller i "Ally McBeal", "Spin City" og "Sex og singelliv". Over på 2000-tallet var han først med i thrilleren "American Psycho" (2000), noe som kan sies å ha vært hans gjennombrudd som skuespiller. Året etter at "American Psycho" gikk sin seiersgang, var han med i en David Lynchs "Mulholland Drive", som også ble både en kritiker- og publikumssuksess. Deretter spilte han skurkerollen Seamus O'Grady i actionfilmen ' (2003) mot Cameron Diaz, Drew Barrymore og Lucy Liu, samt en rolle i komedien "Duplex" (2003). Han var også med i gjesteroller i både "Alias" og "Six Feet Under". I 2006 spilte han i to store filmer - først "Miami Vice", en filmversjon av den populære TV-serien fra 1980-tallet, og deretter i "Inland Empire", nok en film av David Lynch. I de senere årene har han lånt bort stemmen til animasjonsfilmen "Megahjerne" (2010), samt spilt store roller i komediene "Your Highness" (2011) og "Wanderlust" (2012). I tillegg har Theroux skrevet filmer som "Tropic Thunder" (2008), "Iron Man 2" (2010) og "Rock of Ages" (2012). Han skal også skrive og regissere "Zoolander 2", som kommer i 2014. Personlig liv. Theroux har vært i et forhold med Jennifer Aniston, som han spilte med i "Wanderlust", siden mai 2011. I august 2012 offentliggjorde paret at de har forlovet seg, og at Theroux fridde på sin egen fødselsdag. Mørketid – kvinners møte med nazismen. "Mørketid – kvinners møte med nazismen" er en norsk dokumentarfilm fra 1994 regissert av Karoline Frogner. Filmen presenterer og intervjuer 10 norske motstandskvinner under den andre verdenskrig som alle endte opp med å bli sendt til Ravensbrück konsentrasjonsleir. Filmen viser også dramatiserte scener som skal illustrere forholdene i Ravensbrück. Filmen fikk terningkast 5 av Dagbladet, VG og Aftenposten. Den mottok en Amanda-pris for beste dokumentarfilm i 1995. De medvirkende var Dagny Loe, Henriette Bie Lorentzen, Ruth Nervik, Sonja Coucheron, Lille Graah, Inger Gulbrandsen, Sigrid Heide, Sara Uthaug, Jørgund Sivertsen og Edit Notowicz. Leve blant løver. "Leve blant løver" er en norsk dokumentarfilm fra 1998, regissert av Sigve Endresen. Filmen portretterer kreftrammede unge mennesker, hvorav tre hovedpersoner. Sykdomsprosessen følges på nært hold og noen personer følges helt inn i døden. Filmen vant en Amanda-pris for beste dokumentarfilm i 1998. Høyblad. I botanikk er høyblad blad som er forbundet med en plantes forplantingsorgan, men som ikke er en del av blomstens bladkretser. Høyblad kan se like ut som andre blad på en plante, men kan også være mindre eller større, med andre farger. Julestjerne er et eksempel på en plante med store høyblad. Et steinkast unna. "Et steinkast unna" er en norsk dokumentarfilm fra 2003, regissert av Line Halvorsen. Den handler om palestinske barn på Vestbredden som lever under israelsk okkupasjon. Hovedpersonene er tre 13-årige gutter. Filmen mottok en Amandapris for beste dokumentar i 2003 og vant Dokumentarfilmprisen på Kortfilmfestivalen i Grimstad samme år. Diego Boneta. Diego Andrés González Boneta (født 29. november 1990 i Mexico by) er en meksikansk skuespiller og musiker. Musikk. Boneta gjorde debutalbumet "Diego" i 2005, etter at han spilte en liten rolle i den meksikanske såpeoperaen "Rebelde". Albumet ble sluppet i Mexico, Chile og Brasil i første omgang, men ble også sluppet i USA litt senere. Dette ledet til at han fikk åpne tre konserter for Hilary Duff i Mexico. Hans andre album het "Indigo" og ble sluppet i 2008. Albumet ble skrevet og produsert av Mitch Allan, og Kara DioGuardi var også med på skrivefronten. Låtene "Losing Me" og "Perdido En Ti" ble kåret til "ukens beste gratislåt" på iTunes i mai 2008. Etter sin suksess med filmen "Rock of Ages" skal han slippe et nytt album på engelsk i 2012 eller 2013, hvor han jobber med Maroon 5s vokalist Adam Levine. Skuespiller. Boneta spilte først i TV-serier i hjemlandet Mexico, før han i 2010 tok steget over til USA for å prøve lykken som både sanger og skuespiller. Han spilte gjesteroller i TV-serier som "Zeke and Luther", "Pretty Little Liars" og "90210", og hadde en stor rolle i fjernsynsfilmen "Mean Girls 2" (2011), som var en slags oppfølger til den populære filmen fra 2004. I 2012 kom hans store gjennombrudd i musikalfilmen "Rock of Ages", hvor han spilte hovedrollen mot Julianne Hough. Tom Cruise, Alec Baldwin og Catherine Zeta-Jones spiller også roller i filmen. Etter å ha sett Bonetas audition, hevdet regissør Adam Shankman at han er «den neste store», og sammenliknet ham med Zac Efron, Channing Tatum og Liam Hemsworth. Home of the Brave, Land of the Free. "Home of the Brave, Land of the Free" er en norsk dokumentarfilm fra 2003, regissert av John Sullivan og Gard Andreassen. Filmen er innspilt i februar 2003 og viser hvordan amerikanske spesialstyrker opererer i krigen i Afghanistan. Filmen vant en Amandapris for beste dokumentarfilm i 2004. Reunion – Ten Years After the War. "Reunion – Ten Years After the War" er en norsk dokumentarfilm fra 2011, regissert av Jon Haukeland. Filmen viser gjenforeninga mellom albanere og serbere som opprinnelig hadde møttes to uker før Nato-bombinga av Serbia startet i 1999. Regissør Jon Haukeland var tilstede under møtet i 1999 og det resulterte i filmen "Before the bombs". Ved gjenforeninga ti år etter viser det seg at partene har svært ulike oppfatninger av hva som har skjedd og frontene er hardere enn den gang. Filmen vant en Amandapris for beste dokumentarfilm under filmfestivalen i Haugesund i 2011. Noen spørsmål om boksing. "Noen spørsmål om boksing" er en norsk dokumentarfilm fra 1999, regissert av Beate Grimsrud. Filmen dokumenterer kvinner som bokser. Filmen vant en Amandapris for beste dokumentarfilm under filmfestivalen i Haugesund i 2000. Liv Ullmann – scener fra et liv. "Liv Ullmann – scener fra et liv" er en norsk dokumentarfilm fra 1997, regissert av Edvard Hambro. Filmen er et portrett av Liv Ullmann som skuespiller, regissør, menneskerettighetsaktivist og privatperson. Den viser blant annet Liv Ullmanns regiarbeid med "Enskilda samtal" (1987) som hadde manus av Ingmar Bergmann og handlet om hans foreldre. Dette danner utgangspunket for et portrett av hennes tidligere samliv og samarbeid med Bergmann. Det er også intervjuer med personer som arbeidet med Liv Ullmann på Broadway og klipp fra noen av de eldre filmene hun spilte i. På slutten viser filmen Liv Ullmann i Bosnia hvor hun blant annet jobbet for UNICEF. Filmen vant en Amandapris for beste dokumentarfilm under filmfestivalen i Haugesund i 1997. S.O.S. (film). "S.O.S." er en norsk-italiensk filmkomedie fra 1999, regissert av Thomas Robsahm. Filmen ble forhåndsomtalt som en «bedmovie». Den er innspilt i Italia og har Robsahms italienske halvbror i hovedrollen som den kvinnebegjærlige Angelo. Da Angelo møter Alba går ikke ting helt som de pleier. Filmen fikk terningkast 5 av VG, Dagbladet og Aftenposten. Den vant Amanda for beste norske film under filmfestivalen i Haugesund i 2000. Friidrett under Sommer-OL 2012 – 20 kilometer kappgang damer. 20 kilometer kappgang for damer under Sommer-OL 2012 i London fant sted på Olympiastadion 11. august. Program. All tider er norsk sommertid (UTC+1) Referanser. 20 Infrarødt teleskop. Et infrarødt teleskop er et teleskop som bruker infrarødt lys for å oppdage himmellegemer. Infrarødt lys er én av flere typer av strålinger i elektromagnetisk spektrum. Alle himmellegemer med en temperatur over det absolutte nullpunkt utstråler noen form for elektromagnetisk stråling For å studere universet bruker forskere flere typer teleskoper for å oppdage ulike typer utstrålt stråling i det elektromagnetiske spekteret. Noen av disse er gamma-, røntgen- og ultrafiolett stråling, vanlig synlig lys (optisk) så vel som infrarød stråling. Månetraktaten. Månetraktaten (offisielt: "Avtalen om staters aktiviteter på månen og andre himmellegemer") er en internasjonal avtale som regulerer staters virksomhet på månen og andre himmellegemer. Avtalen kom i stand under den kalde krigen, men ble aldri signert av USA eller Sovjetunionen. Månetraktaten fastslår at jurisdiksjonen for alle himmellegemer (inklusive omløpsbanene rundt dem) skal være det internasjonale samfunnet. Derfor må all virksomhet der stemme overens med internasjonal rett (spesielt De forente nasjoners pakt). I praksis er det en mislykket traktat siden den ikke har blitt ratifisert av noen av de nasjonene som egner seg til utforskning av rommet eller har planer om å gjøre det. Eksempler på disse er USA, Storbritannia, Den europeiske union, Russland, Kina, Japan og India. Siden avtalen kom i stand i 1979 har avtalen derfor hatt en begrenset effekt på den faktiske romvirksomheten. Å vokte fjellet. "Å vokte fjellet" er en kortfilm fra 2012, som vant Amandaprisen 2012 for «Beste kortfilm». Filmen er regissert av Izer Aliu, og er hans avgangsfilm ved Den norske filmskolen. Den hadde premiere 15. juni 2012 under Kortfilmfestivalen i Grimstad, og ble deretter vist på Cinemateket i Oslo fire dager senere. "Å vokte fjellet" er en kortfilm om to brødre som blir sendt til fjells av en illsint far, for å finne en forsvunnet geit. Historien bygger på en fortelling fra Alius farmor. Filmen er tatt opp i Radusha utenfor Skopje i Makedonia, med lokalbefolkningen som skuespillere. Filmen var én av tre eksamensfilmer fra Den norske filmskolen i 2012 med regissører av utenlandsk bakgrunn. Alius eksamensfilm er den første der alle opptakene gjøres utenfor Norge. Makedonsk filmfond bidro med en syvendedel av budsjettet på rundt 530 000 kroner. Gullstolen for beste kortfilm. Gullstolen for beste kortfilm, tidligere kjent som Gullstolen, er en norsk pris for kortfilm som deles ut under den årlige Kortfilmfestivalen i Grimstad. Det er antakelig den mest prestisjetunge kortfilmprisen i Norge etter Amandaprisen for beste kortfilm. Prisen ble delt ut første gang i 1982. Prisen ledsages av 50 000 kroner. Oversikt over utdelinger. Prisen har blitt delt ut siden den femte Kortfilmfestivalen i 1982, da det ble foretatt en spontan utdeling av pris til beste norske kortfilm av regissør Arnljot Berg og kinosjef Willy Svarverud. Siden 1990 har prisen vært kjent som «Gullstolen». Rutupiæ. Levningene av Rutupiæ eller Richborough Castle Rutupiæ er en romersk festning i Richborough i England, vanligvis omtalt som "Richborough Castle" eller "Richborough Roman Fort". I dag er det kun ruiner igjen av en betydelig romersk festningsanlegg tilhørende forsvarsanlegget Den saksiske kysten med festningsanlegg på begge siden av den engelske kanal. Den er lokalisert i Richborough i nærheten av byen Sandwich i Kent. Stedet har mange faser av romerske levninger som fortsatt er synlig i dag og bevart av English Heritage. Rutupiæ ble opprettet av romerne da de gjorde landgang i England i år 43. Den var en betydelig havn for Romersk Britannia og sammen med Portus Dubris (i dag Dover), var det begynnelsen på den romerske vegen Watling Street (angelsaksisk "Wæcelinga Stræt"), som gikk til Canterbury og London, og videre til Wroxeter i Shropshire. Jordvoller som festningsverk ble først grav på dette stedet på 100-tallet, muligens som lagringsdepot og som brohode for den romerske hæren. Det utviklet seg videre til en sivil og kommersiell by som senere ble erstattet av saksisk kystfestning en gang rundt året 277. Den senere festningen er antatt å ha blitt konstruert av Carausius. Invasjon i år 43. Det generelt akseptert at Richborough var det stedet som den romerske invasjonen i år 43 gjorde landgang. Dette grunnet eksistensen av jordvoller og befestningsverk fra 100-tallet på stedet. Festningsverkene er antatt å ha blitt bygget for å beskytte deres bruhode og forskyningsdepot. Imidlertid er stedet for keiser Claudius' invasjon i år 43 ikke bekreftet i bevarte skriftlige kilder og er fortsatt omdiskutert blant forskerne. Den sivile byen. Da krigen gikk videre nordover ble Rutupiæ i økende grad en stor sivil bosetning. Det var templer, et amfiteater (synbart som en haug i gresset fem minutters gangtur fra hovedstedet), og en "mansio", først bygd i år 100. Det var en bygning som gikk gjennom flere faser, og fungerte som hotell for besøkende myndighetspersoner, badehus og adminstrasjonsbygning. Som en havn kom stedet alltid til å konkurrere med Portus Dubris (dagens Dover), rundt 25 km sørover langs kysten, men Rutupiæ var høyt ansett over hele Romerriket for kvaliteten på dets østers. De er nevnt som likestilt med de fra den italienske Lucrinosjøen (latin: Lucrinus Lacus) i Campania i Juvenalis' "Satirer", mens «Rutupinekysten» ble benyttet som et synonym for hele den britiske kysten i en del litterære tekster. Triumfbue. En stor triumfbue, formet som quadrifrons, latin for en bygning med firesider, var reist over Watling Street, hovedvegen til London. Dens posisjon og størrelse tyder på at den ble bygget for feire den endelige erobringen av Britannia etter Agricolas seier ved Mons Graupius. Den var bortimot 25 meter høy, hadde en fasade av høy kvalitet i italiensk marmor. Slik den sto plassert fungerte den som porten mellom romerske Britannia og resten av Romerriket. Den formelle ankomsten til Britannia gikk gjennom buen (sammenlign med en tilsvarende maritim triumfbue ved Ancona i Italia). Kun fundamentene og jordhaugen er i dag igjen etter byggverket. Den saksiske kystbefestningen. Mynt preget av Carausius (ca. 290) av den samme type som er funnet ved Richborough På slutten av 200-tallet ble den sivile byen, nå vokst til en betydelig størrelse, militarisert på nytt ved at den ble omgjort til kystfestning som var knyttet forsvaret av kysten. Det som kalles for den saksiske kysten var en rekke av romerske festninger på begge sider av den engelske kanalen som voktet mot invasjoner og hærtokt fra saksiske sjørøvere. Byggingen av festningen ved Rutupiæ er antatt å ha begynt i 277 og blitt fullført i 285. Det involverte rivingen av triumfbuen og gjenbruk som av materialet som "spolia". Tallrike bevis antyder at dette skjedde i styret til Carausius, død 293, en romersk usurpator i Britannia. Festningen utgjorde et område på 5 acrer eller 2 hektar. Det var omgitt av massive murer som dannet en bortimot perfekt kvadrat. Imidlertid var murene i nord og sør bygget forskjellig. Nordmuren var bygget av ulike arbeidsgjenger mens sørmuren synes å ha blitt bygget av en enkel enhet. Det antyder at nordmuren var reist en gang etter konstruksjonen av sørmuren. På noen steder strakte muren seg over 8 meter i høyden, og var bygd i mindre natursteiner og med doble frislag. Hovedinngangen var i vestmuren. Murene sto på en høyde og var bygget av en slik kvalitet at de først i moderne tid trengte nye fuger. Selv om en del steinbygninger eksisterte på innsiden av festningen, synes det beste av dens bygninger ha vært reist i tømmer. Det eksisterte en sentral rektangulær bygning bygd i stein som antagelig var "principia", hovedkvarteret. Mindre bad bygd i stein var også reist ved Richborough. Kirken ved Richborough. Det eksisterte en ikke forklart struktur ved Richborough som er antatt å ha vært en døpefont. I dag er denne strukturen bortimot helt ødelagt. Den heksagonale (sekskantet) fonten ble oppdaget under utgravningene av Richborough og antyder at kristne dåp har vært en funksjon ved en kirke på stedet som i dag ikke eksisterer lengre. Kirken ble antagelig bygd på slutten av 300-tallet eller på begynnelsen av 400-tallet. Det synes sannsynlig at kirken var bygd av tømmer. Romersk tilbaketrekning. I løpet av Romerrikets tilbakegang ble Rutupiæ og Richborough til sist oppgitt av romerne, og etter at de var bort, ble festningen overtatt av de angelsaksere som den ble reist for å beskytte mot. Det synes som om den ble benyttet for en religiøs virksomhet i en aller annen form. Arkeologiske utgravninger. De siste utgravninger ble utført på slutten av 2008 av en 90 meter seksjon av den romerske muren som avdekket den opprinnelige romerske kystlinjen sammen med levningene av en havn fra middelalderen. Oppdagelsen og utgravningen av stranden i seg selv hadde bestemt den nøyaktige posisjoneringen av stedets jordvoller, noe som beviste at jordvollene var et forsvar på stranden og beskyttet rundt 700 meter av kysten. Stedet er i dag rundt 4 km på innlandet ved dagens kystlinje. Terje Vigen-prisen. Terje Vigen-prisen er en norsk pris for kortfilm som deles ut under den årlige Kortfilmfestivalen i Grimstad. Prisen ble delt ut første gang i 1988. Med prisen følger det en bronsestatuett laget av Harald Oredam og 10 000 kr. Oversikt over utdelinger. Prisen har blitt delt ut siden den femte Kortfilmfestivalen i 1988. Gullstolen for beste dokumentarfilm. Gullstolen for beste dokumentarfilm, tidligere kjent som Dokumentarfilmprisen, er en norsk pris for dokumentarfilm som deles ut under den årlige Kortfilmfestivalen i Grimstad. Prisen ble delt ut første gang i 1999. Oversikt over utdelinger. Prisen har blitt delt ut siden den femte Kortfilmfestivalen i 1999. Alpha (New Jersey). Alpha er en kommune (borough) i Warren County i New Jersey, USA. Demografi. Ifølge Bureau of the Census hadde Alpha 2482 innbyggere i 2000. I 2011 hadde folketallet sunket til 2362 i følge et estimat, en nedgang på 120 (-4,8%). Geografi. Ifølge Bureau of the Census, har kommunen et totalt areal på 4,5 km² hvor av 0,1 km² (2,3 %) er vann. Tettsteder i nærheten. Figuren nedenfor viser tettsteder i en radius av 8 km rundt Alpha. Robert Eitner. Robert Eitner (født 22. oktober 1832 i Breslau, Kongeriket Preussen, dagens Wrocław i Polen; død 2. februar 1905 i Templin) var en tysk musikkviter, kildegransker og bibliograf. Liv og virke. Eitner studerte i Breslau, men konsentrerte seg framfor alt om selvstudier av musikk. I 1853 slo han seg ned i Berlin hvor han blant annet opptrådte som pianist og skrev klaverstykker og lieder. Han åpnet en musikkskole i 1863, men historikkstudier tok stadig mer av tiden og lærervirksomheten ble tonet ned. I 1868 var han delaktig opprettelsen av "Gesellschaft für Musikforschung" og var redaktør av selskapets "Monatshefte für Musikgeschichte" (1869–1904). Han sto også bak en rekke musikkbiografier og et musikkleksikon over nederlandske komponister. Eitner bidro til 399 artikler i "Allgemeine Deutsche Biographie" (ADB), nesten alle om musikere. I 1882 slo han seg ned i Templin (Uckermark/Brandenburg) og bodde der resten av livet. Yannick Eijssen. Yannick Eijssen (født 26. juni 1989 i Leuven) er en beslisk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTour-laget BMC Racing Team. Han har vært profesjonell syklist siden 2011, men har hatt erfaring som stagiaire i Silence-Lotto i ett halvt år. Klaas Lodewyck. Klaas Lodewyck (født 24. mars 1988 i Roeselare) er en beslisk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget BMC Racing Team. Han har vært profesjonell syklist siden 2009. Han har tidligere syklet for Topsport Vlaanderen-Mercator og Omega Pharma-Lotto. Belvidere (New Jersey). Belvidere er en by (town) og administrasjonssenter i Warren County i New Jersey, USA. Demografi. Ifølge Bureau of the Census hadde Belvidere 2771 innbyggere i 2000. I 2011 hadde folketallet sunket til 2673 i følge et estimat, en nedgang på 98 (-3,5%). Geografi. Ifølge Bureau of the Census, har kommunen et totalt areal på 3,5 km² hvor av 0,1 km² er vann. Belvidere ligger omkring 99 moh. Tettsteder i omgivelsene. Figuren nedenfor viser tettsteder i en radius av 12 km rundt Belvidere. Javier Aramendía. Francisco Javier Aramendia Llorente (født 5. desember 1986 i Funes) er en spansk landeveissyklist. Han sykler for UCI Kontinentaltourlaget Caja Rural. Han har vært profesjonell syklist siden 2008. USS «Momsen» (DDG-92). USS «Momsen» (DDG-92) er en amerikansk jager i Arleigh Burke-klassen med hjemmehavn i Everett i Washington. Skipet, som oppkalt etter viseadmiral Charles Bowers Momsen, tilhører Stillehavsflåten i Den amerikanske marinen. Narikala. Narikala (georgisk: ნარიყალა) er ei festning på en høyde i gamlebyen i Georgias hovedstad Tbilisi. Festninga ble oppført på 300-tallet under navnet Shuris-tsikhe. Den ble betraktelig utvida av umujjadene på 600-tallet og seinere av kong David IV (1089–1125). Mongolene ga den navnet Narin Qala («Den lille festninga»). Størsteparten av dagens yttervegger stammer fra 1500- og 1600-tallet. I 1827 ble deler av festninga ødelagt av et jordskjelv og revet. Ved den nedre delen av festninga ligger St. Nikolas-kirka. Narikala er i dag et av Tbilisis mest kjente landemerker og et populært utsiktspunkt. I 2012 åpna det en taubane opp til festninga. Danail Petrov. Danail Andonov Petrov (russisk: Данаил Андонов Петров; født 5. februar 1978 i Plovdiv) er en bulgarsk landeveissyklist. Han sykler for UCI Kontinentaltour-laget Caja Rural. Han har vært profesjonell syklist siden 2001. Kaskaden (Jerevan). Kaskaden (armensk: Կասկադ, "Kaskad") er en stor trapp i sentrum av Armenias hovedstad Jerevan. Den har flere avsatser med fontener og skulpturer. Fra trappene er det en flott utsikt over byen og fjellet Ararat. Inni byggverket befinner Cafesjian kunstmuseum seg. Det er også en innvendig rulletrapp opp til toppen. Komplekset er fremdeles under oppføring, og det er planlagt et museum på toppen av trappene. Bygginga av Kaskaden ble påbegynt under sovjettida, men stoppa opp under kaoset som fulgte etter oppløsninga av unionen. På begynnelsen av 2000-tallet ble komplekset kjøpt opp av den armensk-amerikanske forretningsmannen Gerard Cafesjian, som satte i gang ei fullstending renovering av prosjektet. Einar Gundersen d.y.. Einar «Jeisen» Gundersen (født 25. september 1915 i Skien, død 12. mai 1997 samme sted) var en norsk fotballspiller og politimann født i Skien. Han var nevø av Einar «Jeja» Gundersen. Einar «Jeisen» Gundersen spilte 12 år på Borgs A-lag og deretter noen år i Odd. Einar «Jeisen» Gundersen debuterte på A-landslaget i 1939 mot Sverige i Stockholm. Han spilte spilte i alt 4 landskamper Referanser. Heia Jeisen! [Intervju] Porsgrunns Dagblad 30/1-1974, s. 5 Hernani Brôco. Hernâni Manuel Brôco Conceicão (født 13. juni 1981 i Torres Vedras) er en Portugisisk landeveissyklist. Han sykler for UCI Kontinentaltourlaget Caja Rural. Cynisca. Cynisca eller Kyneska (gammelgresk Κυνίσκα) var en gresk prinsesse fra Sparta. Hun var den første kvinne som noen gang vant de olympiske leker. Cynisca ble født i år 440 f.Kr. og var datter av den daværende kongen av Sparta Arkhidamos II og dronning Eupoleia. Hun ble tidlig interessert i hestesport, og tok i 396 f.Kr. førsteplass i hestekappløpet i de olympiske leker. Hun deltok også fire år senere, og gikk også den gang av med seieren. Danielle Panabaker. Danielle Nicole Panabaker (født 19. november 1987 i Augusta, Georgia) er en amerikansk skuespillerinne. Personlig liv. Danielle Panabaker ble født i Augusta i Georgia. Foreldrene heter Donna og Harold. Søsteren Kay Panabaker er også skuespiller. Hun flyttet til Los Angeles i tenårene for å bli skuespiller på heltid, og hun gikk på University of California, Los Angeles, hvor hun gikk ut med bachelorgrad i kunst i 2007. Karriere. Danielle Panabaker startet sin karriere med diverse gjesteroller i TV-serier, som "Malcolm i midten", ', ' og "Summerland", samt flere fjernsynsfilmer. Sitt gjennombrudd fikk hun i 2005, da hun spilte Layla Williams, en av hovedrollene i fantasy/superheltfilmen "Sky High". Hun var også med i komedien "Dine, mine og våre" med Dennis Quaid og Rene Russo samme år. Deretter spilte hun Jane Brooks, datteren til Earl Brooks (Kevin Costner) i thrilleren "Mr. Brooks" (2007), en film som fikk gode kritikker. Hun var også en sentral del av TV-serien "Shark", som gikk over to sesonger fra 2006 til 2008 og som ble sendt på TV3. Hun fikk så en av hovedrollene i "Fredag den 13de" (2009), en ny skrekkfilm i "Fredag den 13de"-rekken, som har vart siden 1980-tallet. Panabaker har også hatt flere gjesteroller i kjente TV-serier som "Grey's Anatomy", "Medium" og "Family Guy". I 2012 var hun med i en annen skrekkfilm, "Piranha 3DD", som imidlertid ble en stor flopp, både blant kritikerne og økonomisk sett. Steven Strait. Steven Strait (født 23. mars 1986 i New York) er en amerikansk skuespiller og musiker. Personlig liv. Steven Strait er født og oppvokst i New York, nærmere bestemt i Greenwich Village. Han gikk på Xavier High School og tok skuespillertimer på Stella Adler Studio of Acting. Han startet som modell i tenårene, men gikk gradvis over til skuespill. Han er gift med skuespillerinnen Lynn Collins. De ble sammen i 2006, annonserte at de var forlovet i 2007 og giftet seg i desember samme år. Skuespiller. Steven Strait fikk sitt gjennombrudd allerede i sin første film, superheltfilmen "Sky High" (2005), hvor han spilte Warren Peace. I 2006 spilte han Caleb Danvers, en av hovedrollene i actionfilmen "The Covenant", som ble regissert av Renny Harlin og som også hadde Taylor Kitsch, Sebastian Stan og Chace Crawford på rollelista. Deretter fikk han hovedrollen i Roland Emmerichs "10,000 BC", som ble slaktet av kritikerne og som ikke ble så populær som forventet hos publikum heller. Han spilte også en rolle i dramafilmen "Stop-Loss" med Ryan Phillippe, Abbie Cornish, Channing Tatum og Joseph Gordon-Levitt. Han har nylig fått hovedrollen i kriminalserien "Magic City", som har fått gode kritikker i USA. Her spiller han Stevie Evans, i en serie som også har Jeffrey Dean Morgan, Olga Kurylenko og Danny Huston på rollelista. Musikk. Strait fremførte syv låter på "Undiscovered"-soundtracket: "Boomerang", "This Is Living", "Never Said Anything", "Half Lit", "Smart in a Stupid Way" (sammen med Ashlee Simpson), "Pure Example" og "House Lights". Han har også skrevet under for Lakeshore Records, og det er planlagt at han etterhvert skal spille inn et album. Rheinland-Pfalz' landdag. Rheinland-Pfalz landdag er det folkevalgte parlamentet i den tyske delstaten Rheinland-Pfalz. Parlamentsbygningen. Delstatsparlamentet har siden 1951 holdt til i Deutschhaus i Mainz. I 1999 ble det såkalte "Abgeordnetenhaus" (norsk: Representanthuset) bygget, og inneholder parlamentsmedlemmenes kontorer og grupperom. En del av bygningen blir benyttet av delstatens regjering. Det er imidlertid bygget en fuge mellom parlamentets og regjeringens lokaler, dette for å symbolisere skillet mellom den lovgivende og den utøvende makt. Historie. Det konstituerende møtet i delstatens rådgivende landdag ble avholdt 22. november 1946 og var oppnevnt av den franske okkupasjonsmakten etter forslag fra byer og kretser. Møtet ble holdt i Koblenz Theater, da det i delstatshovedstaden Mainz som følge av ødeleggelsene under den andre verdenskrigen, ikke fantes egnete lokaler. Den rådgivende landdagen utarbeidet utkast til delstatens forfatning og dette fikk ved en folkeavstemning 18. mai 1947, tilslutning av 53 % av stemmene. Den første landdagen valgt av folket holdt sitt første møte 4. juni 1947 i rådhussalen i Koblenz, og denne byen var dermed administrativ hovedstad i delstaten. Landdagen vedtok 16. mai 1950 å gjennoppbygge Deutschhaus i Mainz og dermed å gjøre Mainz til sete for parlament og regjering. Oppgaver. Landdagen er delstatens øverste politiske organ, den velger ministerpresidenten og godkjenner delstatsregjeringen. Videre vedtar landdagen delstatens lover, kontrollerer den utøvende makt og deltar i den politiske diskusjon. Valg. Fra 1947 til 1987 ble det avholdt forholdstallsvalg, der hver velger fikk en stemme. Etter 1991 er valgene avholdt som et sammensatt person- og partivalg. Stemmeberettiget er alle tyskere som har bodd minst tre måneder i delstaten. Velgerne får to stemmer hver, førstestemmen for personvalget i valgkretsen og andrestemmen for en partiliste. Førstestemmen avgjør med alminnelig flertall hvem som skal representere en av de 51 valgkretsene i landdagen. Det gjelder ingen sperregrense for denne delen av valget, slik at også personer utenfor partiene kan bli valgt. Den andre stemmen gjelder partilistene og avgjør styrkeforholdet i landdagen. Dersom ett parti vinner flere kretser enn det som styrkeforholdet etter partilistene tilsier (overhengsmandater) blir disse utlignet med utlikningsmandater og landdagen kan på denne måte bli utvidet. Landdagen skal bestå av minst 101 medlemmer. Valgperioden er fem år. Valget 2011. Valget til den 16. landdagen i Rheinland-Pfalz ble avholdt 27. mars 2011 og ga følgende sammensetning av landdagen: CDU 42 medlemmer, SPD 41 medlemmer og De Grønne 18 medlemmer. Regionale kulturnett. Regionale kulturnett ble opprettet i en del fylker fra 1998 og utover. Hensikten var å benytte Internett til å styrke formidlingen av innhold, tilbud og tjenester på kunst - og kulturfeltet. I 2012 finnes det blant annet regionale kulturnett i,, Theotokos. Et russisk ikon fra 1700-tallet som viser forskjellige "Theotokos"ikoner "Theotokos", eller Gudeføderske, ofte litt unøyaktig oversatt Guds mor, er blant trinitariske kristne en vanlig tittel på Jomfru Maria. Tittelen ble definert dogmatisk ved konsilet i Efesos i 431. Den greske formuleringen "Theotokos", var rettet mot nestorianismens antatte lære om at Maria kun hadde født Kristi menneskelige natur til verden og ikke den guddommelige. Mot dette ble det fremholdt at Kristus er uløselig både sann Gud og sant menneske. "Theotokos" ble en særlig fremtredende tittel for Maria i de østlige liturgiene og ble i middelalderen også overført til latin som "Dei Genetrix". André Cardoso. André Fernando Santos Martins Cardoso (født 3. september 1984 i Gondomar) er en portugisisk landeveissyklist. Han sykler for UCI Kontinentaltourlaget Caja Rural. Marcos García. Marcos García Fernández (født 4. desember 1986 i San Martin de Valdeiglesias) er en spansk landeveissyklist. Han sykler for UCI Kontinentaltourlaget Caja Rural. Han har vært profesjonell syklist siden 2009. Mikel Landa. Mikel Landa Meana (født 13. desember 1989 i Murgia) er en spansk profesjonell landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Euskaltel-Euskadi. Viagra, biff og bernaisesaus. "Viagra, biff og bernaisesaus" er ett album fra pop-country-bandet Gunslingers. Albumet ble sluppet i 2011, som bandets tredje album. Totalt inneholder albumet 14 sanger. Alan Jones. Alan Stanley Jones (født 2. november 1946 i Melbourne, Victoria) er en australsk tidligere Formel 1-fører. Han vant førermesterskapet i Formel 1 i, og var den første føreren som ble verdensmester med Williams-teamet, og den andre australieren som ble verdensmester, etter Jack Brabham, som vant mesterskapet tre ganger. Tidlig karriere. Hans far, Stan Jones, var en australsk racerfører og vinner av Australias Grand Prix 1959. Alan ønsket å følge i hans fotspor, og dro i 1967 til Europa for å søke lykken som racerfører, men med lite suksess. Det tok rundt seks år før han oppnådde resultater av betydning, da i en Formel 3-bil. I 1974 klarte han å få et fulltids førersete i Formel Atlantic, og sesongen etter overførte hans teameier det til en mulighet i Formel 1, etter å ha kjøpt en bil fra racingteamet Hesketh Racing. Starten i Formel 1. a>, bilen som Alan Jones vant førermesterskapet med i 1980 Hans første Formel 1-løp var Spanias Grand Prix 1975 på Montjuïc-banen i Barcelona. Løpet, hvor fem tilskuere ble drept etter å ha blitt truffet av Rolf Stommelens bil etter en ulykke, ble et av de mest tragiske i Formel 1's historie. Jones hadde da allerede brutt løpet etter tre runder. Etter fire løp i Formel 1 ble teamet lagt ned, men Jones kunne fortsette, ettersom han fikk setet til den skadede Rolf Stommelen i Graham Hills racingteam. Hans beste plassering i de fire løpene han kjørte for teamet var en femteplass på Nürburgring. Han fikk sitt første fulltids førersete i Formel 1 i 1976, i racingteamet til John Surtees. Bilen til Jones ble mest kjent fordi den hadde Durex som sponsor, men han gjennomførte mange gode løp med den, med en fjerdeplass i Japan som beste resultat. Surtees kom imidlertid ikke spesielt godt overens med Jones, og beholdt han derfor ikke som sjåfør etter sesongen. I 1977 kjørte Jones løp i Amerika da Shadow-teamet valgte han som erstatning for Tom Pryce, som hadde omkommet i en ulykke under Sør-Afrikas Grand Prix. Jones tok godt vare på muligheten han hadde fått, og fullførte sesongen på syvende plass i førermesterskapet, etter å ha vunnet sin første F1-seier i Østerrikes Grand Prix på Österreichring. Williams-årene. For 1978-sesongen ble Jones hentet til Williams Grand Prix, hvor Frank Williams forsøkte å gjenoppbygge Formel 1-teamet sitt. Williams hadde slitt med å lykkes i sin første sesong, og Jones fikk jobben med å snu lykken for teamet. I hans første sesong i Williams var resultatene moderate, med en andreplass på Watkins Glen som beste plassering. I helgene hvor det ikke var Formel 1-løp kjørte Jones for Haas-Hall racing i Can-Am-mesterskapet. Han tok ni pole positions på ti løp (han kunne ikke delta på Laguna Seca da dette løpet kolliderte med F1), vant fem av dem (Atlanta, Mosport, Road America, Mid-Ohio, and Riverside) og vant også mesterskapet sammenlagt. I 1979 var imidlertid Jones fulle fokus på Formel 1, og i det nye Williams FW07-chassiset vant han fire av de seks siste løpene i sesongen, og bidro sterkt til at Williams-teamet ble en kraft å regne med i Formel 1. Etter å ha slitt med pålitelighetsproblemer med det nye chassiset tidligere i sesongen gjorde den sterke sesongavslutningen at Jones endte på tredjeplass i førermesterskapet. I 1980 vant Jones syv løp, men ettersom Spanias Grand Prix ble senere fjernet fra mesterskapet og Australias Grand Prix ikke var en del av mesterskapet dette året, så var det bare fem av seirene som ble regnet med i mesterskapet. Gjennom hele sesongen hadde han en bil som konsistent var kapabel til pallplasseringer, og han fikk ti av dem i løpet av året. Ved sesongslutt hadde han slått Nelson Piquet med 13 poeng i sammendraget og ble dermed Australias første Formel 1-verdensmester siden Jack Brabham i 1966. Jones ble i 1980 utnevnt til medlem (MBE) av Order of the British Empire. Han hadde en god mulighet til å gjenta suksessen i 1981, men et meget stridspreget forhold til Carlos Reutemann førte til en intens rivalisering som muligens kostet begge førerne muligheten til å ta mesterskapet. Etter å ha vunnet det siste løpet for sesongen i Las Vegas endte Jones til slutt fire poeng bak Piquet, som vant førermesterskapet, og tre poeng bak Reutemann. Etter sesongen kunngjorde han at han ville legge opp som Formel 1-fører. Comeback. I gjorde han et kortvarig comeback i Arrows-teamet, først i Race of Champions, et løp utenfor mesterskapet som ble kjørt på Brands Hatch, hvor han kom på tredjeplass, og senere i USAs Grand Prix Vest i Long Beach, hvor han måtte bryte løpet etter 58 runder. Jones kjørte ikke i Formel 1 i men på slutten av -sesongen var han tilbake på fulltidsbasis for det nye Team Haas, som debuterte i Italias Grand Prix. I fikk Jones selskap i Haas av den tidligere Ferrari- og Renault-føreren Patrick Tambay. Jones comeback ble mislykket, men dette skyldtes mer mangel på krefter i Fords V6-motor enn Jones' førerferdigheter. Han la opp for godt fra Formel 1 etter sesongen var over. Senere karriere. Etter tiden i Formel 1 har Alan Jones konkurrert i australsk standardbilracing, blant annet i utholdenhetsløpet Bathurst 1000, hvor han klarte en 3. plass i 1985 og en 2. plass i 1995. Han har også kjørt sportsvognsracing, og kom i 1984 på sjetteplass i 24-timersløpet på Le Mans. På slutten av 1980-tallet ble han Formel 1-kommentator for det australske TV-nettverket Channel Nine, en rolle som varte mer enn et tiår. Jones har siden blitt involvert i den australske franchisen av A1 Grand Prix som teamdirektør. Nils Bernt Rinde. Nils Bernt Rinde (født 18. april 1972) er en skytter fra Vanse. Er Norgesmester i Stangskyting fire ganger; i 1994, 1998, 2009 og 2012. Norgesmester i felthurtig skyting i 2005. Har i tillegg tre NM-gull i militær skyting; i 1992, 2008 og 2010. Han debuterte på Landsskytterstevnet i 1983. Jobber til daglig som journalist i Lindesnes Avis. Sachsen-Anhalts landdag. Sachsen-Anhalts landdag er det folkevalgte parlament i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt. Landdagen holder til i delstatshovedstaden Magdeburg. Historie. Det første valg til landdagen ble holdt 15. oktober 1990. Valgperioden er fem år. Richborough. Utsyn mot kraftstasjonen langs Saxon Shore Way i 2007. Vestenden av Stonar Cut som ble åpnet i 1776. Richborough er en engelsk bosetning nord for Sandwich på østkysten av grevskapet Kent i nærheten av den tidligere øya Isle of Thanet. Selv om det nå er lokalisert i en avstand fra havet, sto Richborough ved sørenden av Wantsumkanalen i forhistorisk tid og fram til tidlig middelalder. Kanalen ga en trygg sjørute fra kontinentet til utløpet av Themsen og skilte Isle of Thanet fra det engelske fastlandet. Kanalen er i dag fylt opp av silt, men før det skjedde var Richborough en viktig naturlig havn og var landgangstedet for den romerske invasjonen av Britannia i år 43. Fram til oktober 2008 var det usikkert om keiser Claudius' invasjon faktisk gikk i land på dette stedet. To grøfter på stedet som har blitt datert til romersk tid har blitt tolket som forsvarsstrukturer, men en del arkeologer er tilhengere av teorien at landgangen skjedde i nærheten av dagens Chichester. Oppdagelsen i 2008 har bevist at dette var et forsvarsanlegg for et romersk brohode som beskyttet rundt 700 meter av kysten. Richborough er et suffraganbiskopsete av Canterbury erkebispedømme, opprettet i 1995 for å skaffe en provinsiell episkopal besøkende (etter Ebbsfleet) for provinsen Canterbury. Historie. Romerne opprettet festningen Rutupiæ (også kalt for "Richborough Castle" eller "Richborough Roman Fort") som etter hvert fikk en større sivil bosetning i umiddelbar nærhet. Etter at romerne trakk seg ut på begynnelsen av 400-tallet, ble stedet besatt av angelsaksisk religiøs bosetning etter at Augustin gikk land i nærheten av Ebbsfleet i år 597. Levningene av festningen Rutupiæ er i dag oppretthold og administrert av English Heritage som holder historiske hendelser der i sommermånedene. Richborough kraftstasjon. Richborough kraftstasjon ble åpnet innenfor havnen i 1962 ved å brenne kull som brensel. I 1971 ble den omgjort til å gå på olje inntil den til sist ble omgjort på nytt til å brenne kontroversiell orimulsjon som brensel, basert på bitumen. I løpet av de siste årene som kraftstasjon ble en emulsjon som kom fra elven Orinoco i Venezuela lastet av her. Kraftstasjonen ble stengt i 1996, skjønt mye av anlegget forble på stedet inntil tre kjøletårn ble revet den 11. mars 2012. St. Petersburgs myntverk. St. Petersburgs myntverk (russisk:Санкт-Петербу́ргский моне́тный двор) er en av verdens største myntverk. Det ble grunnlagt av Peter den Store i 1724 på Peter-Paulus-festningen og det er en av de eldste industribedriftene i St. Petersburg. Thüringens landdag. Thüringens landdag er det folkevalgte parlamentet i den tyske delstaten Thüringen. Landdagen holder sine møter i delstatshovedstaden Erfurt. Parlamentsbygningene. Landdagen holder til i flere bygninger i Arnstädterstrasse i Erfurt. Den eldste bygningen ble oppført mellom 1936 og 1937 i nyklassisistisk stil. Plenumssalen finnes i en bygning fullført i 2003. Et høyhus fra 1951 brukes til kontorer. Historie. Det første valget til landdagen ble holdt 14. oktober 1990. Ved dette valget og de senere, har CDU vært det største partiet. Oppgaver. Landdagen er delstatens lovgivende makt, velger ministerpresidenten og kontrollerer den utøvende makt. Valg. Valget foregår ved en kombinasjon av personvalg og partivalg. Førstestemmen gjelder et personvalg i valgkretsen, mens andrestemmen går til en partiliste. Sperregrensen er 5 % og partier som kommer under denne grensen blir ikke representert i landdagen. Terje Wiik. Terje Wiik (født 14. august 1948 i Nordland) er en drapsdømt nordmann. Han forgiftet sin ekskjæreste med giftstoffet thallium og ble dømt for dette i det som omtales som Thallium-drapet i Trondheim. Wiik vokste opp i Nord-Norge. Han utdannet seg til maskiningeniør ved NTH i Trondheim, og arbeidet som ingeniør. I 1983 begynte han å arbeide i Statoil. I 1999 ble Wiik dømt til 21 års fengsel og ti års sikring for drap på sin tidligere kjæreste. I 2004 vant han i Frostating Lagmannsrett gjennom med en anke på straffeutmålingen og straffen ble redusert til 21 års fengsel. I 2009 rømte han under en permisjon ved soning ved Ila landsfengsel, og dro til Strasbourg for å diskutere saken med saksbehandlere i Den europeiske menneskerettsdomstol. Pga dette ble han etterlyst over hele landet. Wiik ble igjen pågrepet av politiet den 21. september i Kristiansand da han kom tilbake til Norge fra Hirtshals med båt. Kenskijslepen. Kenskijslepen (russ. Кенский волок / "Kenskij volok") er en 6 km lang gammel ferdselsvei over vannskillet mellom Østersjøen og Kvitsjøen. Slepen gir en forbindelse mellom vannveiene på vest- og østsiden av vannskillet og har vært benyttet til varetransport mellom Østersjøen og Kvitsjøen siden middelalderen. Fortsatt står tre kapeller og enkelte bygninger langs veien som vitner om svunne tiders aktiviteter. Vannveien fra vest mot Kenskijslepen fulgte Neva, Ladoga, Svir og Onega, og fortsatte opp langs elvene Vodla og Tsjereva. Vannveien fra øst mot slepen fulgte elvene Onega og Kena opp til innsjøen Kenozero og fortsatte opp langs elvene Potsja og Volosjeva til innsjøen Volotskoje (95 moh.). Ferdselsveien begynte ved innsjøens vestende et kort stykke opp langs elven Rezjma og endte ved landsbyen Zavolotsje ved Tsjereva. Kenskijslepen går i et flatt og myrlendt og stedvist skogbevokst terreng. I dette området ligger det laveste punktet på vannskillet mellom Østersjøen og Kvitsjøen. Dette punktet er estimert til å ligge 97 moh. Västanfors kirke. Västanfors kirke (svensk: "Västanfors kyrka") ligger i Västanfors i Fagersta kommune i Västmanlands län, Sverige. Tidligere lå det en trekirke fra 1642 på stedet. Den nåværende kirken ble bygget 1824–27 og innviet i 1830. Kirken ble renovert i 1987–88 under ledelse av arkitekt Jerk Alton. Stein fra månen. Stein fra månen har blitt samlet inn av amerikanske Apollo og sovjetiske romfartøyer. De amerikanske Apollofartøyene hentet i løpet av seks innsamlinger  steiner og andre objekter med en totalvekt på 382 kg. De fleste av desse ble samlet inn av Apollo 15, 16 og 17. Sovjetiske romfartøyer samlet inn ytterligere 326 gram månestein på tre forsøk. Friidrett under Sommer-OL 2012 – 5 000 meter herrer. 5000 meter for herrer under sommer-OL 2012 i London ble arrangert den 8. - 11. august 2012 på Olympiastadion. __NOTOC__ Runde 1. Kvalifikasjonskrav: De første 5 i hvert heat (Q) pluss utøverne med de 5 raskeste tidene (q) kvalifiserte seg. Romtraktaten. Romtraktaten (, er en internasjonal avtale fra 1967 som regulerer rettslige spørsmål rundt rommet og fremmede himmellegemer. Opprinnelig innehold. Traktaten kom til under romkappløpet mellom USA og Sovjetunionen etter amerikansk initiativ og landsettingen av den ubemannede sovjetiske romsonden Luna IX på månen i 1966. Traktaten kan ses på som en fortsettelse av avtalen om forbud mot testing av kjernevåpen i rommet, atmosfæren og havet som USA, Storbritannia og Sovjetunionen undertegnet i august 1963, i tillegg til tre FN-resolusjoner om det ytre rommet (nr. 1721, 1884 og 1962. I traktaten slås det fast at utforskningen av det ytre rom skal skje «for hele menneskeheten» og at ingen stat kan gjøre territoriale krav eller forhindre en annen stats tiltredelse i rommet eller himmellegemer (inklusive månen). Traktatpartnerne er enige om å ikke åpne militære baser på månen eller andre himmellegemer, og å ikke plassere ut kjernevåpenbærere eller andre masseødeleggelsesvåpen i bane rundt jorden eller på himmellegemer. De undertegnende statene er videre ansvarlige for skader som oppstår ved romvirksomhet, også private som sådan, og lover å holde alle stasjoner og alle romfartøyer på månen og andre himmellegemer åpne for representanter fra andre stater som er tilsluttet traktaten. Kompletteringer. Traktaten har senere blitt komplettert ytterlige med avtaler som gjelder virksomhet i ytre rom. Den 22. april 1968 ble "redningsavtalen" undertegnet, og 3. desember samme år trådte den i kraft. Denne omhandler unnsetning og tilbakesending av romfarere og etterlating av formål som sendes ut i det ytre rom. Romtraktatens artikler 6 og 7, som beskriver traktatstatenes skadeansvar, ble komplettert og presisert i konvensjonen 29. mars 1972 om internasjonalt ansvar for skade som forårsakes av romformål, "ansvarskonvensjonen". I "registreringskonvensjonen" 14. januar 1975 ble det spesifisert hvordan stater i følge traktatens artikkel 8 skal redegjøre for oppskutte formål til FNs romkomite i og for registrering i et offentlig register. En traktat fra 1979 om virksomhet på månen og andre himmellegemer har blitt undertegnet av tretten stater, dog ingen av de større romfartsnasjonene. Swan-Ganz kateter. Et Swan-Ganz kateter er et kateter som føres inn i arteria pulmonalis, vanligvis via vena jugularis interna eller vena subclavia. Katetret er oppkalt etter oppfinnerne Jeremy Swan og William Ganz. Katetret føres inn i arteria pulmunalis ved en flyteteknikk hvor det blir blåst opp en ballong på tippen av katetret og det følger blodstrømmen gjennom høyre hjertehalvdel og inn i arteria pulmonalis. Katetret kan måle trykk i høyre atrie, høyre ventrikkel og i arteria pulmonalis. Når katetret står inne i en sidegren av arteria pulmonalis kan en midlertidig blåse opp ballongen slik at en stenger blodstrømmen gjennom segmentet, og måle et såkalt wedgetrykk. Wedgetrykket blir brukt som et mål på trykket i venstre atrie. Katetret kan også måle hjerteminuttvolum ved hjelp av en termodilusjonsteknikk. Det kan også måle blandetvenøs oksygenmetning. Katetret brukes i intesivavdelinger for invasiv kardiovaskulær overvåkning av sirkulatorisk ustabile pasienter. Lunokhod-programmet. Lunokhod-programmet var et sovjetisk romprogram hvor man utforsket månens ytre med radiostyrte kjøretøyer. Programmet ble utviklet i stor hemmelighet og var derfor i stor del ukjent for den vestlige verden, selv etter månelandingen. Etter oppløsningen av Sovjetunionen har en betydelig kunnskapsutveksling funnet sted mellom amerikanske og russiske teknikere. Dette har blant annet gitt inspirasjon til de amerikanske Mars-roverene. Minst fire kjøretøy ble bygget. Den første ble ødelagt under oppskytning. Lunokhod 1 og Lunokhod 2 landet vellykket på månens overflate. En Lunokhod 3 ble også bygget, men ble aldri sendt til månen. Denne finnes i dag på NPO Lavochkins museum. Deler av de konstruksjonene som ble tatt frem under utviklingen av Lunokhod-programmet ble senere brukt som grunnlag for de fjernstyrte robotene som renset opp etter Tsjernobyl-ulykken Honolulu internasjonale lufthavn. Honolulu internasjonale lufthavn er en internasjonal flyplass som ligger i delstatshovedstaden Honolulu på Hawaii. Flyplassen er statlig eid og er både en sivil og militær flyplass (Hickam Air Force Base). Honolulu internasjonale lufthavn ligger fem kilometer nordvest for Honolulu sentrum. Honolulu internasjonale lufthavn er Hawaiis største flyplass og brukes som en hub / knutepunkt for flytrafikk mellom øyene. Flyplassen betjenes av både det amerikanske fastlandet, Japan og Australia. Honolulu internasjonale lufthavn er den operative basen for de lokale flyselskapene Hawaiian Airlines, Aloha Airlines og Island Air. I 2007 håndterte flyplassen 310 607 flyoperasjoner og behandlet 389 054 tonn last. I 2010 var det 18 443 873 passasjerer innom flyplassen. Månedag. En månedag er den tiden det tar månen å rotere én hel runde rundt sin egen akse "med hensyn til solen". Samtidig er det også tiden det tar månen å fullføre én runde rundt jorden og komme tilbake i samme fase, altså tiden det tar fra en nymåne til neste nymåne. Med hensyn til stjernene bruker månen 27 dager, 7 timer og 42,2 minutter på én runde rundt jorden, men siden jord-måne-systemet samtidig har beveget seg rundt solen, må månen gå noe lengre for å komme tilbake i samme fase. I snitt er denne omløpstiden 29 dager, 12 timer, 44 minutter og 3 sekunder. Dette er en gjennomsnittlig tid, siden farten til jord-måne-systemet rundt solen varierer noe gjennom et år på grunn av banens eksentrisitet. I tillegg vil små forskjeller i tyngdefeltet fra solen skape periodiske variasjoner i månebanen. I oseanografi er en månedag tiden det tar jorden å rotere rundt sin egen akse "med hensyn til månen". Dette er tiden fra månen står i senit til neste gang den står i senit – ca. 24 timer og 50 minutter. Denne perioden blir også kalt tidevannsdag. Månekalender. I noen månekalendere, som hindukalenderen, er en månedag definert som 1/30 av en månemåned, eller tiden det tar for lengdegradsvinkelen mellom månen og solen å øke med 12 grader. Med denne definisjonen varierer lengden på månedagen. Månevann. Månevann er vann som finnes på månen. Flytende vann kan ikke eksistere over tid på månen, og vanndamp brytes ned av sollyset raskt før den forsvinner ut i rommet. Forskere har imidlertid siden 1960-tallet antatt at vannis kan finnes i kalde kratre som befinner seg i permanent skygge på månens poler. Vann, og den kjemisk tilhørende hydroksyl-gruppen (OH), kan også eksistere i en form kjemisk bundet til månemineraler (snarere enn som fritt vann), og bevisene antyder at dette er tilfellet med lave konsentrasjoner over mye av månens overflate. Spormengder av adsorbert vann kalkuleres faktisk å eksistere i spormengder på 10–1000 ppm. Månegud. Månegud eller månegudinne er en mytologisk gud som symboliserer eller assosieres med månen. Disse har et stort antall ulike roller avhengig av hvilken kultur, men oftest er de i slekt med eller fiende til solguden. Månens magmahav. Månens magmahav ble i følge nedslagsteorien dannet som følge av at en stor del av månen på et tidspunkt var fullstendig smeltet, på grunn av de store mengdene energi som ble frigjort i dannelsen av månen. Hypotesen om magmahavet støttes av en svært anortositisk sammensetning av skorpen i høylandene, og av tilstedeværelsen av bergarter med høy konsentrasjon av den geokjemiske komponenten referert til som KREEP. Etappene i Vuelta a España 2012. Etappene i Vuelta a España 2012 Heraldisk nøkkel (bok). Heraldisk nøkkel er en opplisting og sammenstilling av figurer i våpenskjold med siktemål å kunne identifisere våpenets eier ut fra figurene. Det finnes samlinger av våpenskjold ordnet systematisk etter innhold, helt fra middelalderen i våpenruller. Dette i motsetning til våpensamlinger ordnet etter geografiske områder, rang eller personnavn. Figurene i nøkkelen kan være ordnet etter heraldisk systematikk, som hos "Achen" (1973): skjoldmerker med heroldsfigurer, alminnelige figurer med de vanligste og enkleste først (løve, flakt ørn, lilje, rose osv), deretter sammensatte figurer og skjoldmerker, figurer i hjelmtegn og andre figurer utenfor skjoldet (skjoldholdere), eventuelt også valgspråk. Figurene kan i stedet være ordnet alfabetisk etter figurenes betegnelser i heraldisk terminologi, som hos "Løvenskiold" (1978). Illustrasjonene kan være alle våpenskjoldene i en samling, som hos Achen (1973), eller i et mer begrenset antall og ved særskilte figurer, som hos Løvenskiold (1978). Det vanlige i nyere tid er at nøkkelen har et navneregister, slik at en også kan gå fra slektsnavn til figur. Jern(II)oksid. Jern(II)oksid eller ferrooksid (kjemisk formel FeO) er en jernoksidforbindelse der jern har oksidasjonstall 2. Mineralformen av jern(II)oksid er kjent som wüstitt. Jern(II)oksid må ikke forveksles med rust, som vanligvis består av hydrert jern(III)oksid. Mens jern(III)oksid er rødfarget, er jern(II)oksid svart. Forbindelsen brukes blant annet som pigment. Fremstilling. Støkiometrisk FeO er vanskelig å produsere og lagre, og jern(II)oksid er ofte i praksis noe rundt Fe0.84O til Fe0.95O. Støkiometrisk FeO kan dannes ved oppvarming av Fe0.95O sammen med metallisk jern ved 770 °C og 36 kbar. Struktur. Krystallinsk jern(II)oksid har en kubisk halittstruktur, der jernatomer er oktaedrisk koordinert med oksygenatomer, og oksygenatomer er oktaedrisk koordinert med jernatomer. FeII oksideres imidlertid lett til FeIII, som opptar tetrahedriske posisjoner i gitteret, noe som fører til defekter. Under 200 K blir en rhombohedral struktur termodynamisk stabil, og en slik struktur blir antiferromagnetisk. Naturlige forekomster. Jern(II)oksid utgjør omtrent 9 % av jordens mantel. Under det høye trykket og temperaturen i mantelen, kan disse forekomstene være elektrisk ledende, og isåfall kan de være med å forklare forekomsten av visse små variasjoner i jordrotasjonen. Jannicke Systad Jacobsen. Jannicke Systad Jacobsen (født 1975) er en norsk filmregissør. Hun har studert ved den nasjonale filmskolen i Tsjekkia og ved London International Film School. Hun har også studert drama og sosialantropologi ved Universitetet i Oslo. Jannicke Systad Jacobsen har regissert flere dokumentar- og kortfilmer som ofte har en humoristisk tone. Filmen "Få meg på, for faen!" vant Amandaprisen 2012 for «Beste norske kinofilm». Einar Hals. Einar Hals (født 1907 i Holmestrand, død 2002) var en norsk professor og forsker i odontologi. Einar Hals var blant forskere som bidro til utviklingen av moderne odontologisk forskning i Norge. Han tok tannlegeeksamen ved Statens tannlegeinstutt i Oslo i 1928. Parallelt med at han arbeidet som tannlege gjennomførte han forskningsprosjekter ved daværende Odontologisk forskningsinstitutt i Oslo. Der skrev han en avhandling som ble forsvart for dr. philos-graden i 1954. Avhandlingen dreide seg om fluorescensmikroskopi av tenner. I 1964 begynte han som lærer og forsker ved den nyopprettede tannlegeutdanningen i ved Universitetet i Bergen. Der var han sentral i å utvikle en forskningsprofil for den nye institusjonen. Forskningsfeltet dreide seg i hovedsak om mikroskopiske strukturer (histologi) av tannemalje og dentin. Spesielt arbeidet han med laboratoriemodeller for å etterligne karies. Han anvendte en rekke mikroskopi-metoder, for eksempel polarisasjonsmikroskopi, mikroradiografi og elektronsonde-teknikker. Etter at Hals ble pensjonert i 1982 arbeidet han som professor emeritus i 11 år ved Universitetet i Bergen. I denne perioden publiserte han flere vitenskapelige artikler om blant annet mikrostrukturer i dentin. Västanfors. Västanfors er en bydel i Fagersta i Västmanlands län, Sverige. Livets dans. "Livets dans" er en norsk film fra 1998 som omhandler Edvard Munchs liv. Filmen er regissert av Sølvi A. Lindseth og blander dokumentar- og dramasjangeren. Den ble produsert i 1997 og hadde premiere 16. januar 1998. Filmen gir en kronologisk gjennomgang av Edvard Munchs liv, fra fødselen på Løten i Hedmark og oppveksten i Kristiania til de siste årene på Ekely. Sentralt står forholdet til kvinner, moren Laura Munch og søsteren som døde tidlig, tante Karen Bjølstad, og kjærlighetsforholdene til Milly Thaulow, Dagny Juel og Tulla Larsen. Det vises autentiske opptak av Edvard Munch på Ekely. Kim Kolstad spiller rollen som Edvard Munch som ung, mens Per Hjorth spiller den eldre Munch. Skuespillerne har ingen replikker. Bjørn Skagestad har fortellerstemmen. Filmen fikk terningkast 4 av Dagbladet som mente den var grei og orienterende, men litt skolefjernsynpreget.. VG ga filmen terningkast 5 og mente filmen hadde en «utmerket fortellerteknisk kraft».. Aftenposten ga terningkast 4. De andre. "De andre" er en norsk dokumentarfilm fra 2012 av Margreth Olin. Filmen handler om enslige mindreårige asylsøkere som får begrenset opphold. Den har premiere i oktober 2012. Viddas testamente. "Viddas testamente" (samisk:) er en dramafilm fra 1994. Filmen, som er lagt til et samisk miljø, var en samproduksjon mellom Norge, Sverige og Finland. Regissøren var Paul-Anders Simma. Filmens hovedperson er en 17 år gammel gutt, som arver en reinflokk da faren dør av kreft. Han er imidlertid usikker på om han ønsker å fortsette å drive reindrifta, slik hans far gjorde. Filmen fikk terningkast 4 i VG og Dagbladet. Vladimir Isakov. Vladimir Vjatsjeslavovitsj Isakov (Владимир Вячеславович Исаков, født 28. februar 1970 i Pusjkino, Moskva oblast) er en russisk pistolskytter, og representerer Russland og Dynamo Moskva. Han deltok under Sommer-OL 2012 i øvelsen skyting og grenen 50 m pistol hvor han fikk en 10. plass etter omskyting med seks andre skyttere om siste plass til finalen for åtte skyttere. Isakov gjorde det bedre resultatmessig med bronsemedaljer under OL-konkurransene i skyting fra både 2004 og 2008 i henholdsvis 10m luftpistol (2004) og 50m fripistol (2008). Brev til Kongen. "Brev til Kongen" er en norsk film fra av Hisham Zaman, med premiere i september 2012. Filmen følger fem flyktninger fra de kommer med en buss på vei mot et nytt liv i Oslo. Mizra, en 82 år gammel mann, bærer i seg et håp om å kunne returnere til Irak for å begrave sine barn, som ble funnet i en av Saddam Husseins massegraver. Et brev til norges konge er hans siste håp for å få oppfylt ønsket sitt. Filmen ble produsert i 2010 i løpet av seks måneder. Regissør Hisham Zaman har sagt at filmen ble til delvis som et resultat av frustrasjonen han følte over at tildelingsprosessen i Norsk filminstitutt går så tregt. Filmen ble derfor produsert uten støtte. Exteriors. "Exteriors" er en surrealistisk og eksperimentell norsk film fra av Marie Kristiansen og Patrik Syversen. Filmen hadde premiere 25. mars, og hadde et samlet besøkstall på norske kinoer på. Den ble vist ved den britiske Raindance Film Festival, som regnes blant de viktigste for uavhengige filmproduksjoner i Europa. Filmen følger to kvinner fra henholdsvis Norge og England som søker lykken i Los Angeles i dagene før en viktig audition. Filmen er en utforskning av ønsket om å bli sett og elsket. Varg Veum – Dødens drabanter. Varg Veum – Dødens drabanter er den 9. filmen i filmserien om detektiven Varg Veum. Filmen er basert på boken av samme navn av den bergenske forfatteren Gunnar Staalesen. Den hadde premiere 8. april 2011, og hadde et samlet besøkstall på norske kinoer på. Se også. Dødens drabanter Rødt hjerte. "Rødt hjerte" er en norsk film fra. Filmen er Halkawt Mustafas debutfilm. Den ble produsert i 2010 og hadde premiere 29. april 2011. Besøkstall ved norske kinoer var. Filmen handler om Sihrin, en 19 år gammel kurdisk jente, som blir klar over at faren hennes vil gifte henne bort, og bestemmer seg for å rømme med sin hemmelige kjæreste til den store byen. Filmen er en norsk-kurdisk samproduksjon, og innspilt i Kurdistan-regionen i Irak. Første del av filmen er innspilt i fjellandsbyen Rawanduz, ved grensen til Iran, mens andre del er fra Arbil. Filmen ble vist under Montreal World Film Festival og Doha Tribeca Film Festival i Qatar. Konger av Oslo. "Konger av Oslo" er en norsk film fra av Elsa Kvamme. Filmen hadde premiere 11. mars.. Besøkstall ved norske kinoer var. Filmen handler om det sosiale livet i en flerkulturell 7. klasse i Oslo, året da de går fra å være på toppen av barndommen til begynnende ungdom. Filmen er tatt opp på Ruseløkka skole. Den fikk terningkast fire av VGs anmelder. Blackbird (fiolin). Broen er laget fra en mummuts støttann og symboliserer svarttrostens nebb. Blackbird også kalt den svarte steinfiolinen, er en spillbar fiolin i full størrelse, laget i steinen diabas etter tegninger av Antonio Stradivari (Stradivarius), men med noen tekniske justeringer slik at den kan brukes. Det ble planlagt og laget av den svenske kunstneren Lars Widenfalk. Fiolinen veier 2,5 kilo. Den er den første fiolin laget av stein. Det tok to år å lage fiolinen, som ble ferdig i 1992. Navnet "Blackbird" har den fra fuglen svarttrost ("Turdus merula"), det ble valgt fordi fiolin er laget av dyp svart stein med en gul-hvit bro. Stradivarius ga ofte sine fioliner navn knyttet til fugler. Det finnes noen andre fioliner av stein, laget i marmor, av den tsjekkiske skulptøren Jan Řeřicha. Idé. Idéen til å lage et musikkinstrument i stein kom blant annet da Widenfalk ble oppmerksom på lyden som oppstod da steinen ble truffet av hammer og meisel - det sang som en kirkeklokke. Dette skjedde under arbeide med en skulptur som skulle plasseres utenfor TV-huset i Oslo. Produksjon. Lars Widenfalk brukte bergarten diabas i fiolinen. Opprinnelig var det bestefarens gravstein, som ble kassert, fordi det ble etablert et nytt familiegravsted. Stein kommer mest trolig fra et steinbrudd i det nordlige Skåne. Men bestefarens gravstein var ikke stor nok, så bakstykket i resonanskassen er laget fra en annen stein. Den stammer fra Härjedalen i Sverige. Diabas er dyp svart stein og har en tett struktur, med fine krystaller. Den er laget av magma fra jordens indre og størknet for 1,6 milliarder år siden. Steinen i fiolinen er bare 2,5 mm tykk på det tynneste. De tynne veggene i resonanskassen er konturskåret med vannsag (vannjet) og deretter bearbeides med håndverktøy. Noe verktøy måtte spesiallages, blant annet for å lage hull for de koniske strammeskruene. Det ble brukt diamantsag og diamant slipeutstyr kombinert med sandblåsing. Innvendig er fiolinen forgylt med ekte gull. Fiolinhalsen og kroppen er laget i stein. Gripebrettet er laget av ibenholt og fiolinen halsen er festet med stålstift til kroppen. Broen som strengene går over, er laget av en bit fra en støttannen til en mammut fra Sibir, det er det mest gule av elfenben. Den gulhvite broen symboliserer på denne måten svarttrostens gule nebb. Bruk. Den svenske komponisten Sven David Sandström komponerte musikk spesielt for instrumentet. Musikken ble urfremført i den svenske paviljongen på verdensutstillingen Sevilla Expo '92 i Sevilla. Dette var Stockholm New Music Ensamble som framførte verket. Dette var første gang det ble spilt på fiolinen offentlig. Samme året, i Roma, ble fiolin velsignet av pave Johannes Paul II. Siden den gang har fiolin blitt spilt mange steder, Dubai, Luxembourg, Monza, Milano, Nürnberg, Oslo, Praha, Stockholm og Washington. Fiolinen har en mer melankolsk klang enn en vanlig fiolin, etterklangen også noe dypere og lengre. Mattias Andersson (håndballspiller). Erik Mattias Andersson, født 29. mars 1978 i Malmö, Sverige, er en svensk håndballspiller. Andersson er målvakt, og spiller for den tyske klubben SG Flensburg-Handewitt i Bundesligaen, og for det svenske landslaget. På klubbnivå. Andersson har bakgrunn fra klubben Ystads IF, og debuterte for deres håndballavdeling i svensk toppserie i 1995. Han spilte for klubben fram til 1999, da han gikk over til HK Drott. Han ble kåret til beste håndballkeeper i svensk toppserie i 2000 og 2001, og ble i 2001 også kåret til beste spiller. Våren 2001 gikk Andersson til FC Barcelona, og spilte for dem ut sesongen, men flyttet senere til THW Kiel i Bundesligaen i håndball for menn. Med Kiel ble Andersson blant annet tysk mester i 2002, 2005, 2006, 2007 og 2008, samt EHF-mestere i 2002 og 2004. Han vant også den tyske cupen i 2002 og 2004. Han vant også den tyske cupen, samt Champions League i 2007. I 2008 vant han igjen tysk cup, spilte i champions league-finalen, hvor Kiel tapte mot BM Ciudad Real, og han spilte en avgjørende rolle da laget hans vant tysk liga. Til dels avgjorde han bortekampen mot Berlin og også bortekampen mot Frisch Auf Göppingen, hvor klubben sikret seg sitt 14. ligagull. Den 1. juli 2008 gikk Andersson over til Bundesligakonkurrent TV Großwallstadt, da han ønsket mer spilletid etter ofte å ha havnet på benken i Kiel. I sin andre sesong for klubben, i 2009/10, ble han beste håndballkeeper i den tyske ligaen, målt i antall reddede skudd og høyest redningsprosent. Han hadde samme posisjon i 2010/11, og gikk over til SG Flensburg-Handewitt. I 2011/12 ble han kåret til beste håndballkeeper i Bundesligaen. Flensburg vant Cupvinnercupen, ble nest best i Bundesligaen, og i den tyske cupen ble han kåret til beste håndballkeeper. På landslagsnivå. Andersson debuterte for Sveriges landslag i 1998, mot Egypt. Han gjorde mesterskapsdebut i EM i 2000 i Kroatia, hvor Sverige tok EM-gull. Han vant også OL-sølv i Sidney samme året, hvor han imidlertid ikke fikk spilletid. Andersson deltok også i Sommer-OL 2012, hvor Sverige igjen tok sølv. Han og Johan Sjöstrand sto vekselvis i mål, og Andersson spilte blant annet hele semifinalen mot Ungarn. Privatliv. Mattias Andersson er sønn av håndballspilleren Thomas Andersson., han er gift, og har to barn, født henholdsvis i 2006 og 2009. Kong Qingdong. Kong Qingdong (født 22. september 1964 i Harbin i Kina) er en kinesisk forfatter, sosialkommentator (blogger, kommentator på fjernsyn med videre), og professor for sinologi ved Pekinguniversitetet i Beijing. Han nedstammer direkte fra Konfucius. Kong støtter kommunistisk ortodoksi og er kinesisk nasjonalist. Li Fang-Kuei. Li Fang-Kuei (; født 20. august 1902 i Guangzhou i Kina, død 21. august 1987 i San Mateo County i California i USA), også kjent som F.K. Li, var en kinesisk lingvist, sinolog og professor ved University of Washington. Li var kjent for sin innsats for språkrekonstruksjon av middelalderkinesisk og gammelkinesisk og innen arbeidet med klassifiseringen av variantene av kinesisk. Han kom som student til USA i 1924, og vendte tilbake til Kina i 1929. Han forsket sammen med Yuen Ren Chao og Luo Changpei, og begynte senere blant annet på studier av tai-språkene (blant annet zhuang-folkets Longzhou- og Wuming-dialekter). Samtidig gikk han sypt inn i gammelkinesisk og tibetansk. Li underviste ved Yale University i 1938-39, og etter annen verdenskrig ved University of Washington fra 1949 til 1969, og deretter ved University of Hawaii. I 1977 publiserte han en sammenligning av taispråkene, resultat av mer enn førti års forskning. Gioseffo Guami. Gioseffo Guami (også "Gioseffo Guammi", "Giuseppe Guami"; født rundt 1540 i Lucca; død rundt 1611 samme sted) var en italiensk organist og komponist i den sene venetianske skolen. Liv. Ingenting sikkert er kjent om Guamis oppvekst og tidlige utdanning, men mellom 1550 og 1560 skal han ha oppholdt seg i Venezia for å studere med Adrian Willaert og Annibale Padovano. I 1568 reiste han til München etter å ha fått post som hofforganist hos Albert V av Bayern. Orlando di Lasso var hoffkapellmester på samme tid. Guami ble i München til rundt 1579. Mellom 1588 og 1591 var han førsteorganist ved San Marco i Venezia. Han vendte tilbake til hjemstedet etter at Gioseffo Zarlino, katedralens kapellmester, døde og var organist ved katedralen i Lucca resten av sitt liv. Gioseffo Guamis bror Francesco (rundt 1544–1601) og to sønner var også dyktige musikere. Musikk. Ved siden av madrigaler, messer og motetter skrev Guami en del verk for orgel. Han regnes som en av de første komponistene som skrev ren instrumentalmusikk. Den viktigste inspirasjonskilden til Guamis kirkemusikkstil var læreren Willaert og Cipriano de Rore, senere også Orlando di Lasso. Guamis verdslige musikk var mer fremadskuende: han brukte uvanlig mye kromatikk og modulerte ofte til fjerntliggende tonearter – uten tvil under påvirkning av Nicola Vicentino. Guami skrev en menge instrumentale canzonas; høyst sannsynlig er mesteparten tapt. Canzonaene er holdt i den moderne venetianske mangekorsteknikken, ornamentert og med svært forskjelligartet tematisk materiale i de ulike seksjonene, likevel med en uvanlig høyt utviklet motivisk utvikling til å være før-barokkmusikk. Guami var dessuten en innflytelsesrik lærer; den mest kjente eleven hans er komponisten og musikkteoretikeren Adriano Banchieri som ble en av nøkkelfigurene i overgangen til barokkmusikken. Vincenzo Galilei, den fremadskuende musikkteoretikeren, luttenisten og far til astronomen, skrev om Guamis musikk, talent og berømmelse. Raimonds Pauls. Raimonds Pauls (født 12. januar 1936 i Riga) er en latvisk pianist, komponist og politiker som har stjernstatus i sitt hjemland og i hele den tidligere Sovjetunionen og Østeuropa. Han har (fram til 2004) komponert musikk for seks musikkfilmer og musikaler, tre balletter og over 50 spillefilmer og teaterstykker. Han har komponert over 500 melodier. Hans musikk har blitt utgitt av ulike artister i Latvia, Russland, Finland, Japan og flere andre land og har solgt 150 millioner eksemplar siden 1965. Pauls interesserte seg tidlig for musikk og gikk på musikkskole hos Emils Dārziņš. Han studerte piano hos professor H. Braun ved Latvias statlige konservatorium og tok eksamen i 1958. Han spilte på restauranter og lærte seg jazzklassikere og samtidssanger. Han studerte komposisjon 1962-1965 og ledet som dirigent og pianist Latvias statlige filharmoniske orkester for lett musikk 1964-1971. 1972 grunnla han et ensemble ved Latvias radio, ut fra hvilket flere andre grupper oppsto. En av de mer kjente var gruppen "Modo", hvor et av medlemmene var Zigmars Liepiņš. 1985 hjalp Pauls til med å grunnlegge flere grupper ved Latvias radio og hjalp dem profesjonelt. Hans internasjonale stjernstatus drøyde dog til begynnelsen av 1980-tallet, da han begynte med samarbeide med russiske tekstforfattere som Ilja Reznik og sangerinner som Sofia Rotaru og Alla Pugatjova. Han har komponert flere av deres største hits, for eksempel Pugatjovas "Millioner roser". Raimonds Pauls har også en politisk karriere. Han var medlem av Latvias øverste sovjet og fra 1988 til 1993 (bl.a. under perestrojkaen) var han kulturminister i Latvia. I 1993, etter Latvias selvstendighet, ble han rådgiver til landets president. Siden 1998 er han medlem av Latvias parlament. Han ble i 1998 valgt som leder for Det nye partiet, men før valget i 2002 ble han med i Tautas partija og ble innvalgt både i 2002 og 2006. Ved valget i 1999 var han også kandidat til presidentposten og fikk flest stemmer, men valgte senere å trekke seg fra kampen. Pauls har fortsatt sin musikalske karriere også etter Latvias selvstendighet. Framfor alt har han arbeidet med barnegruppen "Dzeguzīte", som er meget populær i Latvia. I 1996 var han på turné Laima Vaikule (født 1954) og ga konserter i Moskva, St. Petersburg og New York City. Sacramento internasjonale lufthavn. Sacramento internasjonale lufthavn er en internasjonal flyplass som ligger 16 kilometer nordvest for sentrum i delstatshovedstaden Sacramento i California. Flyplassen er eid av Sacramento County. Southwest Airlines er et viktig flyselskap for flyplassen siden så mange som 50% av alle passasjerene som reiser til eller fra Sacramento internasjonale lufthavn bruker Southwest Airlines. I 2010 var 8 849 711 passasjerer innom flyplassen. Fariba Rezayee. Fariba Rezayee (farsi: فریبا رضایی),født 3. september 1985, er en afghansk judoka som kanskje er mest kjent som en av de første to kvinnelige utøvere fra Afghanistan som konkurrerte i et Sommer-OL. Afghanistan ble utestengt fra OL i 1999 på grunn av deres diskriminering av kvinner under Talibanregimet, og gikk dermed glipp av OL i Sydney i 2000. Under den 115. IOC-kongressen i Praha i juni 2003 løftet IOC suspensjonen pålagt Afghanistan, og landet sendte en delegasjon på fem konkurrenter til Atenlekene i 2004. Razayee og Robina Muqimyar var de to kvinnelige utøverne i delegasjonen, og ble de første kvinner noensinne til å konkurrere for Afghanistan i et OL. Biografi. Razayee var ni år gammel da hennes familie flyttet fra Afghanistan til nabolandet Pakistan, etter at Taliban tok kontroll i 1996. Razayee bodde sammen med sin familie i Pakistan i åtte år som flyktning, og studerte kampsport og boksing der. Etter at familien returnerte til Afghanistan i 2002 tok hun opp boksing og ble den første afghanske kvinnelige bokser. Men på grunn av mangelen på andre kvinnelige boksere gikk hun etterhvert over til judo, og begynte å trene til de olympiske leker i en judoklubb for jenter støttet av Dansk Flygtningehjælp. Fariba er lillesøsteren til Shaima Rezayee, en fjernsynsprogramleder for en musikkanal som ble drept i 2005 i hjembyen Kabul. Hun har også to eldre brødre, Javed og Fawad. Aten-OL 2004. Razayee representert Afghanistan i mellomvektklassen (70 kg) i judo under Sommer-OL 2004 i Aten. Hele konkurransen fant sted den 18. august. I sin første runde kamp møtte ​​Razayee spanjolen Cecilia Blanco og tapte kampen uten å få et eneste poeng. Formel 1-sesongen 1951. Formel 1-sesongen 1951 var den andre sesongen i FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Den startet 27. mai 1951, og ble avsluttet 28. oktober etter åtte løp. Formel 1-sesongen omfattet også 14 løp som var åpne for Formel 1-biler, men som ikke talte med i verdensmesterskapet. Oppsummering av sesongen. Ferraris nyere 4,5 liters biler uten kompressor var en skikkelig utfordring for Alfa Romeo, hvis biler nærmet seg slutten av sitt utviklingspotensiale. Selv om Alfa-biler vant fire av de europeiske løpene og Fangio vant mesterskapet så representerte Ferraris tre seiere slutten for Alfa Romeos biler. BRM stilte opp med sin V16 kun på Silverstone, og de gamle og langsomme Talbot-bilene ble i stadig større grad utklassert. Løpskalender. Grand Prix-løpene som inngikk i verdensmesterskapet var åpne for Formel 1-biler i henhold til FIAs reglement, bortsett fra Indianapolis 500 som var begrenset til American Championship-biler. Konstruktører og førere. Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1951. Lista omfatter ikke de som bare deltok i Indianapolis 500. Sluttresultat førermesterskapet 1951. Poeng ble gitt til de første fem plassene med henholdsvis 8, 6, 4, 3 og 2 poeng. 1 poeng ble gitt for raskeste runde. Poeng for delt kjøring ble delt likt mellom førerne, uansett hvor mange runder hver av dem hadde kjørt. Kun de fire beste av de åtte løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene. Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet. Øvrige Formel 1-løp i 1951, som ikke inngikk i verdensmesterskapet. Ramkhamhaeng-universitetet. Ramkhamhaeng-universitete'"t (Thai: มหาวิทยาลัยรามคำแหง) er det ene av Thailands to åpne universiteter. Den ble grunnlagt i 1971. De to største filialene er i Bangkok (i Bang Na, Phra Khanong District for førsteårs-studenter ("freshman"). En stor part av de andre kursene holdes på hovedfilialen i Hua Mak, Bang Kapi District. De akademiske gradene som kan avlegges der er blant annet innen jus. Robin Hood Huset. Robin Hood Huset drives av Stiftelsen Robin Hood Huset, og er et rusfritt og livssynsnøytralt møtested for økonomisk vanskeligstilte og nettverkssøkende i Bergen. Møtestedet holder til i Hollendergaten 3, midt i Bergen sentrum, og har vært der siden 2004. Huset er et sted for sosialt samvær, selvhjelp og sosialpolitisk interessearbeid. I tillegg til å drive møtestedet Robin Hood Huset er Stiftelsen Robin Hood Huset en sosialpolitisk aktør. Stiftelsen ønsker å påvirke samfunnet gjennom å synliggjøre og skape debatt rundt dagens velferdsutfordringer. Stiftelsen Robin Hood Huset drives med støtte fra Bergen kommune, NAV, private givere og en betydelig dugnadsinnsats. Marie Åsberg. Marie Åsberg, født Strimme 1938, er en internasjonalt anerkjent svensk psykiater. Hun har jobbet ved Karolinska institutet, Institutionen för klinisk neurovetenskap, hvor hun stort sett har jobbet med klinisk forskning og har siden 2004 vært professor emerita. Hun har også vært overlege på psykiatrisk klinikk ved Karolinska sjukhuset. Akademisk karriere. Åsberg har forsket ved Karolinska institutet (KI) om depresjoner og selvmordsforebyggende tiltak siden 1960-tallet. Åsberg disputerte i 1973 med Börje Cronholm med en avhandling som gikk på depresjonsbehandling med Nortriptylin. Hun ble i 1982 utnevnt til professor i psykiatri ved KI. Navnet hennes er trolig mest kjent i forbindelse med at hun var med og utviklet scoringsverktøyet Montgomery-Åsberg depression rating scale (MADRS) sammen med Stuart A. Montgomery. Åsberg ledet fra 1998 et prosjekt om utmattelsessyndrom (ME) sammen med Åke Nygren (professor og lege). (Mer om dette i.) Hun ledet nylig et stort forskningsprosjekt rundt psykoterapi for selvmordstruede kvinner med borderline personlighetsforstyrrelse. Foreningen Robin Hood Huset. Arbeidet med å opprette Foreningen Robin Hood Huset startet høsten 2003 på bakgrunn av idéen om å lage et rusfritt møtested, aktivitets- og ressurssenter for folk med dårlig økonomi. Veien fra idé til handling var ikke lang. En gruppe idealister startet arbeidet med å gjøre visjonene til virkelighet. Ildsjeler fra aktuelle brukergrupper stod sentralt, som Terje I.H. Lerøy fra Aurora og Bente M. Simonsen fra Aksjonsgruppen mot sosial nød i Bergen. Gro Lauritzen ledet arbeidet i den innledende perioden. Foreningen Robin Hood Huset ble formelt stiftet i desember 2003 med Bente M. Simonsen som styreleder. I foreningens første styre var også Norsk Folkehjelp og Velferdsalliansen representert, og ulike politiske partier i stor bredde. Mye måtte komme på plass før regulær drift kunne komme i gang i de lokalene som ble det første Robin Hood Huset: Hollendergaten 3. Den formelle åpningsseremonien i disse lokalene ble holdt 26. november 2004 med statssekretær Kristin Ravnanger i spissen. Robin Hood Huset har vært i ordinør drift siden 10. mai 2005 som et møtested der brukerne kunne inspireres til å trekke på hverandres erfaringer og ressurser, gi hverandre hjelp til selvhjelp, og fremme et aktivt sosialpolitisk engasjement. Et sentralt spørsmål var selvsagt å få etablert det nødvendige økonomiske fundamentet for et slikt prosjekt. Bergen kommune stilte opp allerede i 2004 med økonomisk tilskudd, og det årlige kommunale tilskuddet har deretter vært selve grunnstammen i finansieringen av Robin Hood Husets virksomhet. Spesielt i den første fasen var også private givere av avgjørende betydning for å komme i gang. To anonyme givere stod for betydelige bidrag, og Birgitte Friele stilte opp med løfte om et større årlig bidrag de tre første årene. Slik fikk Robin Hood Huset et økonomisk fundament som var avgjørende for å kunne inngå en langsiktig leiekontrakt og gjøre de nødvendige investeringene i inventar og utstyr. Foreningen Robin Hood Huset overlot driften av Robin Hood Huset til Stiftelsen Robin Hood Huset fra og med den 1. januar 2008. Li Jinhua. Li Jinhua (; født i juli 1943 i Rudong i provinsen Jiangsu i Kina) er en embedsmann i Folkerepublikken Kina. Han var landets riksrevisor fra 1998 til 2008. Dølemo Idrettslag. Dølemo Idrettslag (stiftet 1919) er et fleridrettslag for hurtigløp på skøyter, sykling, ski og friidrett. Dølemo IL er medlem av Norges Idrettsforbund gjennom Aust-Agder Idrettskrets. Klubben er også medlem av særforbundene Norges Cykleforbund, Norges Skiforbund, Norges Friidrettsforbund og Norges Skøyteforbund, gjennom henholdsvis Aust-Agder Syklekrets, Agder og Rogaland Skikrets, Aust-Agder Friidrettskrets og Telemark og Aust-Agder Skøytekrets. Dølemo Idrettslag hører hjemme i Åmli kommune og er medlem av Åmli Idrettsråd. Arrangementer. Dølemo IL er også medarrangør av Dølemo-marknaden sammen med Dølemo Skyttarlag og Dølemo Grendelag. Stella Polaris (film). "Stella Polaris " er en norsk dramafilm fra 1993, regissert av Knut Erik Jensen. Filmen viser på en poetisk måte kystkulturen i Finmark gjennom portrettet av en kvinne med scener både fra hennes liv på litt eldre dager og fra barndommen under den andre verdenskrig. Filmen mottok Filmkritikerprisen for 1993 av Norsk Filmkritikerlag og vant Crystal Globe ved Karlovy Vary International Film Festival i 1994.Den fikk imidlertid lite publikum i Norge. Anne Krigsvoll har en hovedrolle i filmen. Møte med Halldis. "Møte med Halldis" er en norsk dokumentarfilm fra 1995, regissert av René Bjerke. Filmen er et portrett av Halldis Moren Vesaas og har form av en opplesningsseanse hvor Vesaas leser egne dikt og forteller om bakgrunnen for diktene som ofte er koblet til eget liv. Hun forteller også om sine oversettelser og gjendiktninger. Kroppen min. "Kroppen min" er en norsk dokumentarfilm fra. Den ble regissert av Margreth Olin, som også har skrevet manuset. Filmen hadde premiere 15. august 2002 under Kortfilmfestivalen i Grimstad, der den vant Gullstolen for beste kortfilm. 17. august vant den Amandaprisen for beste dokumentarfilm, og 30. august hadde den kinopremiere. I filmen kler Olin av seg, både bokstavelig og følelsesmessig. Filmen er en beretning om en kvinnekropp; hva medsøstre har sagt og ment om den, og hvordan det har formet regissørens selvbilde og forhold til den, men også om møtet med menn som har funnet de «vanskelege» kroppsdelene attraktive. Filmens fokus er altså kvinners skånselløse omgang med medsøstres figurer og framtoning, mens gode menn derimot blir hyllet. Filmen førte til en offentlig debatt om kjønnsroller, forfengelighet og skyldfølelse. Da Olin ble spurt av magasinet Henne om et intervju, takket hun ja på en forutsetning av at de avbildet henne naken på forsiden, uten retusjering eller styling. Dette takket magasinet nei til. Mottakelse. Filmen ble generelt godt mottatt og rost for å være modig, ærlig og oppriktig. VGs anmelder skrev at «Mesterskapet i filmen ligger i at i alle hennes private avsløringer, makter hun å lage historien om seg selv om til en film som i all sin privathet først og fremst er drønnende allmenn.» Dagsavisen anmelder Brita Møystad Engseth trakk frem filmens beskrivelse av graviditet og barnefødsler som dens svakeste del, og kalte den moraliserende ovenfor de som ikke kan få, eller velger å ikke få barn. Hun stilte videre spørsmål ved om ikke filmen formidlet et bilde av kvinnen som ikke kan bli lykkelig og hel før hun er blitt mor. Også Dagens Næringslivs anmelder Øyvor Dalan Vik kritiserte det hun kalte filmens «jeg er blitt mor, derfor er jeg ok»-argument, og mente at det slo bena vekk under filmprosjektet. Johan Theodor Landmark. Johan Theodor Landmark (født 24. oktober 1836 i Fjaler, død 25. mai 1916) var en norsk dosent. Han var overlærer ved Ås Landbrukshøyskole. Han stiftet Norges Birøkterlag i 1883 og Norges Bondelag i 1896. Han var formann i Norges Landmandsforbund 1896-1901. Norges Landmandsforbund skiftet navn til Norges Bondelag i 1922. I anledning 100-årsdagen for Johan Theodor Landmarks fødsel ble det reist en minnestein i Tysse i 1937 av Norges Bondelag. Minnesmerke. Landmarksteinen er en minnestein over Johan Theodor Landmark reist på 100-årsdagen for hans fødsel. Den ble reist av Norges Bondelag i 1937 i Tysse. Den ble reist til minne om Johan Theodor landmark, som var stifter og første formann av Norges Bondeslag. Amandaprisen 1985. Amandaprisen 1985 var den første utdelingen av Amandaprisen. Utdelingen fant sted 17. august 1985 i forbindelse med Den norske filmfestivalen i Haugesund. Utdelingen ble overført på fjernsyn av NRK Fjernsyn. Logan internasjonale lufthavn. General Edward Lawrence Logan internasjonale lufthavn er en internasjonal flyplass i storbyen Boston i USA. Flyplassen har seks rullebaner og 16 000 ansatte. Det er den største flyplassen i New England og den nittende travleste i USA. I 2011 var det 13,5 millioner boardinger og 28,9 millioner passasjerer innom flyplassen. Flyplassen ligger i den østre delen av Boston og går også litt inn i byen Winthrop. Logan internasjonale lufthavn er en viktig flyplass for de amerikanske flyselskapene JetBlue Airways, Delta Air Lines og US Airways. Det går internasjonale flyruter fra Logan internasjonale lufthavn til Afrika, Canada, Mexico, Europa og Asia. Philadelphia internasjonale lufthavn. Philadelphia internasjonale lufthavn er en internasjonal flyplass i Philadelphia i USA. Det er den største flyplassen i delstaten Pennsylvania. Flyplassen er den tredje største huben og hovedflyplassen til US Airways og deres internasjonale ruter. US Airways har blant annet destinasjoner til Canada, Karibia, Latin-Amerika, Europa og Midtøsten fra Philadelphia internasjonale lufthavn. I 2010 var det 30 775 961 passasjerer innom flyplassen og 460 779 flybevegelser. Formel (matematikk). En formel er i matematikk og kjemi et uttrykk for en sammenheng, en definisjon eller et resultat, skrevet i et formelt symbolsk språk. I dagliglivet brukes ordet «formel» ofte synonymt med «oppskrift» eller «framgangsmåte», som i eksemplene «trylleformel» og «en formel for fred». Formler i matematikk. I matematikk kan en formel uttrykkes som en ligning som inneholder minst to variable, slik som vist i eksempelet som uttrykker arealet av en sirkel som funksjon av radien. Matematiske formler er nært knyttet til funksjoner. Syntaksen i en matematisk formel er basert på en rekke matematiske symboler. Formler i kjemi. I kjemi er en formel et konsist uttrykt for sammensetningen av et molekyl eller de minste kjemiske delene av en forbindelse. Syntaksen i en kjemisk formel bruker et kjemisk symbol for hvert av grunnstoffene. Rete mirabile. Rete mirabile (latin «mirakelnett», flertall "retia mirabilia") er områder i kroppen hos mange virveldyr der arterier og vener ligger svært nært hverandre i et nettverk. I en rete mirabile kan varme, ioner og gasser utveksles mellom arterielt og venøst blod. Funksjonen til disse organene er delvis ukjent, men retia mirabilia forekommer ofte hos dyr som graver, dykker eller henger i trær. Hos strålefinnede fisker brukes rete mirabile til å fylle svømmeblæren med oksygen. Størjer og noen haier har en mye høyere kroppstemperatur enn vannet de svømmer i og bruker rete mirabile for å hindre varmetap gjennom kroppsoverflaten. Vannlevende fugler har rete mirabile i leggene der arterielt blod som går til føttene kjøles ned av venøst blod som kommer fra føttene. Dette reduserer varmetap og gjør at for eksempel ender kan svømme med nakne føtter i råker på islagte vann. Hunden har en rete mirabile i nakken. Når kroppen er varm, kjøles arterielt blod ned her før det når hjernen. Nedkjølingen skjer ved hjelp av venøst blod som er blitt kjølt ned ved at hunden peser. Sjiraffen har retia mirabilia i halsen. De gjør at blodtrykket i hjernen ikke øker for raskt når sjiraffen senker hodet for å drikke. Alianza Bolivariana para los Pueblos de Nuestra América. Alianza Bolivariana para los Pueblos de Nuestra América (norsk: "Bolivarianske Alliansen for Vårt Amerika"), som regel forkortet til ALBA, er en internasjonal organisasjon som bygger på mellomstatlig samarbeid mellom latinamerikanske land når det gjelder sosiale, politiske og økonomiske spørsmål. ALBA søker gjensidig handel og økonomisk hjelp, samt sosial velferd mellom medlemslandene. Carola Veit. Carola Alexandra Veit (født 2. juni 1973 i Hamburg) er en tysk politiker i SPD. Hun ble 23. mars 2011 valgt til president i delstatsparlamentet Hamburgs borgerskap, idet hun etterfulgte Dorothee Stapelfeldt. Jacob Jacobsen Wolf. Jacob Jacobsen Wolf (født 24. august 1554 i Odense, død 31. mars 1635 i Danmark) var en dansk skoleleder og rektor ved Oslo katedralskole, den gang kalt Oslo latinskole, fra 1584 til 1594. Han var medlem av Oslohumanistene. Wolf leste i 1588 opp kong Frederik IIs nekrolog ved dennes død. Nekrologen hadde Wolf selv forfattet. Wolf var gift fire ganger, blant annet med datteren til biskop i Oslo Jens Nilssøn, fikk minst 13 barn. Birgit Diezel. Birgit Irmgard Diezel (født 10. februar 1958 i Greiz) er en tysk politiker for (CDU). Hun ble i 2009 ved begynnelsen av den femte valgperioden for Thüringens landdag, valgt som parlamentets president. Hun var fra 2002 til 2009 delstatens finansminister og samtidig fra 2004 til 2009 stedfortredende ministerpresident. Hilde Neumann. Hilde Neumann (f. 1980) er en norsk låtskriver/sanger/artist og sangpedagog/logoped som er født i Verdal i Nord-Trøndelag. Hun har jobbet med låtskrivere, artister, musikkprodusenter og musikere som Hallgeir Rustan, Mikkel Storleer Eriksen, Ronny Wikmark, Skjalg Raaen, Erik Wenberg Jacobsen, Jarl Ivar Andresen, Seljemark, Andreas Dahle Aagård, Dag Erik Oksvold, Ulf Risnes og Bente Smaavik. Taoufik Makhloufi. Taoufik Makhloufi (arabisk: توفيق مخلوفي, født 29. april 1988 i Souk Ahras) er en algerisk mellomdistanseløper, som ble olympisk mester på 1500 meter og afrikansk mester på 800 meter i 2012. Karriere. Makhloufi ble senior i 2009, og ved Middelhavslekene 2009 kom han på 4. plass på 1500 meter med tiden 3:39,37. Hans landsmann Antar Zerguelaine vant gullet på denne distansen. Ved Golden Gala samme år satte han ny personlig rekord på 3:34,34 på 1500 meter, og han vant sin første nasjonale tittel dette året. Ved VM i friidrett 2009 nådde han semifinalen, men ble der slått ut med tiden 3:37,87. Han vant sin første algeriske tittel på 1500 meter i 2009. I 2010 foredret han sin personlige rekord til 3:32,94 ved Herculis-stevnet i Monaco, den 26. beste tiden utendørs i verden i 2010. Han nådde finalen på 1500 meter ved Afrikamesterskapet i friidrett 2010, men fullførte ikke løpet. Hans raskeste 1500 meterløp i 2011, 3:34,4 minutter, oppnådde han på et stevne i Alger i juli. Han deltok i to Diamond League-løp denne sesongen (Doha og Stockholm, uten å plukke poeng. Etter å ha vunnet sin andre nasjonale tittel ble han kvalifisert til VM i friidrett 2011 i Daegu i Sør-Korea. Der nådde han semifinalen, men ble der slått ut. Hans internasjonale gjennombrudd kom i Panafrikanske leker 2011, der han fikk bronse på 1500 meter, bak kenyanerne Caleb Ndiku og Collins Cheboi. I tillegg vant han gull på 800 meter, der han slo Boaz Lalang med 8 hundredeler. I 2012 begynte han å konkurrere mer på 800 meter. Hans første 1500 meter var ved stevnet "Rabat Meeting", der han fikk andreplass. Han deltok på 800 meter ved DN Galan i Stockholm, der han forbedret sin personlige rekord til 1:44,88. Videre vant han gull på 800 meter ved Aftikamesterskapet i friidrett 2012, med ny personlig rekord på 1:43,88, og han satte også ny personlig rekord på 1500 meter ved Herculis-stevnet i Monaco, med tiden 3:30,80. Ved sommer-OL 2012 i London vant han gull på 1500 meter. Han var også påmeldt i 800 meter, men ønsket ikke å løpe denne distansen. Den algeriske olympiske komiteen meldte ham ikke av, og han måtte dermed stille til start i kvalifiseringsheatet. For å spare krefter løp han sakte, og avbrøt løpet. Fordi han ikke hadde løpt sitt beste ble han først diskvalifisert fra OL, men IAAF omgjorde dette vedtaket samme dag, og han kunne delta videre i OL, og løpe finalen på 1500 meter. Den 17. august 2012 satte han ny personlig rekord på 800 meter ved DN Galan i Diamond League, med 1:43,71, og kom på andreplass i dette stevnet, bak Mohammed Aman. Englemakeri. Englemakeri er et tidligere folkelig navn på den forbrytelse å motta pleiebarn, især født utenfor ekteskap, mot betaling og med forsett forsømme eller mishandle dem slik at de omkom, jamfør Straffelovens § 219, §§ 233 og 242. I gamle dager, den gang Staten ikke så det som sin plikt å ta seg av gamle, syke og svake, hendte det at nyfødte barn, som var født utenfor ekteskap eller som foreldrene ikke så seg i stand til å forsørge, ble overlatt til et pleiehjem og en såkalt englemakerske. Englemakerskens jobb var å ta vare på barnet til etter konfirmasjonen. For dette fikk de en liten sum av moren, som selvsagt ikke dekket de virkelige kostnadene. Derfor ble flere englemakersker fristet til å ta livet av ungene, for deretter å ta inn en ny. I dag forbindes en englemakerske med en som sørget for at ungen fikk så lite mat og pleie at den til slutt døde som følge av hva vi i dag vil karakterisere som grov omsorgssvikt. Hensikten var imidlertid oppnådd: Barnet var omskapt til en engel og foreldrene fri for enda en munn å mette, og ingen ble tiltalt for verken aktsomt eller uaktsomt drap. Omsorgssvikt var ikke straffbart på den tiden, da det bare var en nødvendig konsekvens av datidens fattigdom og nød. Senere har uttrykket også vært brukt om den illegale abortvirksomheten som gjerne ble utført av såkalte «kloke koner». Friedrich Ebert junior. Friedrich Ebert junior i 1961 Friedrich Ebert-frimerke i DDR 1984 Friedrich Ebert (født 12. september 1894 i Bremen; død 4. desember 1979 i Øst-Berlin), også kalt "Fritz Ebert", var en sosialdemokratisk politiker i SPD under Weimarrepublikken, og etter avslutningen av den andre verdenskrigen, Overborgermester for SED i Øst-Berlin. Liv. Friedrich Ebert junior var sønn av den sosialdemokratiske politiker og Reichspräsident Friedrich Ebert. Friedrich junior utdannet seg som boktrykker og var fra 1910 medlem av Sozialistischer Arbeiterjugend og fra 1913 av SPD. Fra 1915 til 1918 var han soldat i den første verdenskrigen. Weimarrepublikken. Under Weimarrepublikken var Ebert redaktør av ulike sosialdemokratiske tidsskrifter, bl.a. Vorwärts. Han var i begynnelsen av 1930-årene medlem av Det prøyssiske statsråd og fra 1928 til 1933 av Riksdagen. Under nasjonalsosialismen. Etter nasjonalsosialistenes maktovertakelse satt Friedrich Ebert junior i forskjellige konsentrasjonsleire, bl.a. i KZ Oranienburg og KZ Börgermoor. Etter den andre verdenskrigen. Da den sovjetiske okkupasjonsmakten slo sammen SPD og SED, ble Friedrich Ebert junior i 1946 en av delstatslederne i SED, medlem av partiets representantskap (tysk: Vorstand), senere sentralkomiteen og fra 1949 politbyrået i SEDs sentralkomite. Fra 1946 til 1967 var han Overborgermester i Øst-Berlin. Æresbevisninger og strykninger. I DDR-perioden ble han tildelt Karl Marx-ordenen, Vaterländischer Verdienstorden og Grosser Stern der Völkerfreundschaft. Øst-Berlins magistrat utnevnte ham 5. juli 1967 til æresborger av Berlin. Etter Die Wende ble han i 1992 strøket av listen over Berlins æresborgere. Eberts urne er satt ned på Zentralfriedhof Friedrichsfelde i Lichtenberg i Berlin. Kumla kirke (Närke). Kumla kirke (svensk: "Kumla kyrka") ligger i Kumla i Närke i Sverige. På 1100-tallet ble det reist en romansk kirke med veststilt tårn på stedet hvor dagens kirke ligger. På 1200-tallet ble kirken bygget om og tilført midtskip. Den middelalderske kirken ble revet da en nyklassisistisk kirke ble bygget 1829–34. Arkitekt var Per Axel Nyström. I 1968 oppsto det brann i kirken og en ny kirke ble reist 1971–72 ved arkitekt Jerk Alton. Den ble innviet av biskop Tord Simonsson. Vattenfall Cyclassics 2012. Vattenfall Cyclassics 2012 var den 17. utgaven av UCI WorldTour-rittet Vattenfall Cyclassics. Rittet ble arrangert 19. august og gikk over 245,9 km. I tillegg til de 18 ProTeam deltok Team NetApp og Argos-Shimano Sprint-NM på skøyter 1992. Sprint-NM på skøyter 1992 ble avholdt 4. og 5. januar 1992 på Hønefoss idrettspark i Hønefoss.Arrangør var Fossekallen. Eksterne lenker. Skøyter Scott McKenzie. Scott McKenzie, eg. Philip Wallach Blondheim (født 10. januar 1939 i Jacksonville, Florida, død 18. august 2012 i Los Angeles, California) var en amerikansk sanger. Han er best kjent for sangen «San Francisco (Be Sure to Wear Flowers in Your Hair)» fra 1967 som ble en signatursang for hippiegenerasjonen. Sangen ble skrevet for ham av kameraten John Phillips fra The Mamas and the Papas, som også produserte sangen. Det ble solgt 7 millioner eksemplarer av singelen. Den nådde fjerdeplass på topplista i USA og nådde førsteplass i mange andre land. Frihetsberøvelse. Frihetsberøvelse vil si å frata noen ens frihet. Frihetsberøvelse regnes gjerne som en forbrytelse med mindre det foreligger lovhjemmel. I det siste tilfellet er frihetsberøvelse å regne som straff ("frihetsstraff") som sones i fengsel, eller som varetekt. Ulovlig frihetsberøvelse kan ta form av kidnapping (barnebortføring). Snegle-Halle og andre småsoger. Snegle-Halle og andre småsoger er en bok i Samlagets serie Norrøne bokverk, først utgitt i 1939 med tittelen "Islandske småsogor", og gjenutgitt i 1980 med tittelen "Snegle-Halle og andre småsoger". Samlingen inneholder et utvalg tætter. Den første utgaven var oversatt av Johan Hovstad, mens 1980-utgaven var nyoversatt av Sveinbjørn Aursland. Samlingen inneholdt disse tættene: Tåtten om Snegle-Halle, Audun fra Vestfjordene, Brand den rause, Tåtten om Stuv, Tåtten om Torvald den vidfarande, Tåtten om Gisl Illugesson, Tåtten om Torstein Oksefot, Tåtten om Gunnar Tidrandebane, Tåtten om Reidar, Tåtten om Egil Side-Hallsson, Tåtten om Ravn Gudrunsson og Tåtten om Odd Ofeigsson. Severin Eskeland. Severin Eskeland (født 31. mars 1880 på Stord, død 18. juli 1964 på Stord) var en norsk skolemann. Han var rektor ved Stord lærarskule 1917–1950. Han var også ordfører (V) i Stord 1935–42. Eskeland hadde utdanning fra Voss folkehøgskule, Stord lærarskule, artium fra 1903 og to års studier ved Universitetet i Oslo uten avsluttende eksamen. Han var medlem av styret i Noregs Mållag, formann i Norsk Måldyrkingslag og hadde flere andre verv. Han skrev biografier over Rasmus Løland og Lenin, flere lokalhistoriske arbeider og oversatte norrøne tekster til landsmål. Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1951, og mottok Den islandske falkeorden i 1949. En byste av ham står ved høgskolen på Stord. Han var bror av folkehøgskolerektoren Lars Eskeland og far til Ivar Eskeland. New York City Department of Education. New York City Department of Education (NYCDOE) er en kommunal etat i New York med ansvar for det offentlige skolevesenet. Det er det største skolevesenet i USA, med over 1,1 millioner elever i mer enn 1 700 forskjellige skoler, 136 000 ansatte og et budsjett på 23 milliarder dollar. Etaten dekker alle de fem bydelene i New York. En artikkel fra "The New York Times" fra 11. mai 2012 viste at NYCDOE er det tredje mest segregerte store byskolevesenet i USA etter Chicago og Dallas. Eksterne lenker. Department of Education Facility management. Facility management (FM) er å integrere forskjellige prosesser innenfor en virksomhet, både ved å opprettholde og utvikle avtalte tjenester som støtter og forbedrer effektiviteten av virksomhetens kjerneoppgaver. Facility management er primært en intern administrasjons- og ledelsesfunksjon til støtte for en bedrifts kjernevirksomhet. Facility managements «tre P-er» er "People, Places, Processes" («Folk, Steder, Prosesser»). FM består også av fem kjerneområder: kapitalforvaltning, økonomi- og administrasjonsledelse, arealforvaltning, driftsledelse, "service management". Russell Mark. Russell Andrew Mark (født 25. februar 1964 i Ballarat, Victoria) er en profesjonell sportsskytter (hagle) fra Australia, og representerer hjemlandet og skytterklubbene "Sebastapol Gun Club" og "Werribee Victorian Clay Target Club". Han deltok under Sommer-OL 2012 i grenen skyting og øvelsen dobbel-trap hvor han tok en 20. plass. Mark er olympisk mester i dobbel-trap fra Sommer-OL 1996 i Atlanta, USA, og tok en sølvmedalje i Sydney, Australia fire år senere i samme øvelse. Han er gift med Lauryn Mark, som også har deltatt i skeetskyting under sommer-OL (2004 og 2012). Wilfried Reininghaus. Wilfried Reininghaus (født 26. april 1950 i Schwerte) er en tysk historiker og arkivar. Han er professor i Westfalens landshistorie ved Westfälische Wilhelms-Universität i Münster, og er siden 2004 president ved Landesarchiv Nordrhein-Westfalen. Kumla kirke (Västmanland). Kumla kirke (svensk: "Kumla kyrka") ligger i Kumla kyrkby i Sala kommune i Västmanland, Sverige. Kirken ble bygget av gråstein omkring år 1300 og bestod av et langhus og en klokkestøpul. På slutten av 1400-tallet ble tretaket erstattet av et stjernehvelv av murstein med kalkmalerier av Albertus Pictor. På 1700-tallet ble vinduene forstørret og klokketårnet reist. Hebei bangzi. "Hebei bangzi" (kinesisk: 河北梆子) er en sjanger innen kinesisk opera fra provinsen Hebei. Man finner den også i byene Beijing og Tianjin, og i provinsene Shandong, Henan, Heilongjiang, Jilin, Liaoning og Indre Mongolia, såvel som i noen områder sør for Yangtze som i Shanghai og Wuhan. "Hebei bangzi" har sin opprinnelse i "Qinqiang-" og "Shanxi bangzi"-operaene, som ble introdusert i Hebei under Qing-dynastiet. Det synges på beijingdialekt. Det finnes mer enn 500 historier som benyttes i "Hebei bangzi". Stefan Frich. Stefan Fredrik Frich (født 17. desember 1844 i Hjørundfjord, død 14. mars 1927 i Fåberg) var en norsk skolemann, redaktør, forfatter og nynorskforkjemper. Han drev en privat skole i Fåberg 1874–1903. Han var oppvokst i Stjørdal som prestesønn, og tok artium i 1862. Ved siden av skolearbeidet og lokalpolitiske verv var han engasjert i Austmannalaget, Noregs Mållags distrikslag for det indre østlandet. Han agiterte for et talemålsnært nynorsk med østnorske dialekttrekk. Han var redaktør for bladene "Framgang" (1896–97) og "Bonden" (1911–21). Han skrev barneboka "Smaafolk" (1908), selvbiografien "Fraa arbeidslive mitt. Ei liti dølabok" (1922), noen målpoltiske skrifter, og oversatte Topelius og greske og norrøne tekster til landsmål. Olav Aasmundstad. Olav Tordsson Åsmundstad (født 29. november 1850 i Nord-Fron, død 3. april 1925 samme sted) var skolemann og nynorskforkjemper. Åsmundstad var elev ved Vonheim folkehøgskole hos Christopher Bruun 1868–1870, og ved Askov højskole 1870–71. Han drev friskole i Gausdal 1873–1891, og underviste i denne perioden også på Vonheim. Fra 1899 til 1912 var han lærer ved Møre Folkehøgskule i Ørsta. I 1912 flyttet han tilbake til hjembygda Kvikne i Fron, hvor han bygde seg et hus på hjemgården. Huset er i dag museum. Han var med på å stifte målforeningene Austmannalaget i 1899 og Dølaringen i 1914. Han oversatte norrøne sagaer til nynorsk og utga en samling folkeminne fra hjemtraktene: "Ovanum Helgefell" (1924). Han var ugift. Flystyrten på Messel i 1945. Flystyrten på Messel i 1945 var flystyrten av et tysk Junkers Ju 188 fra Luftwaffe-avdeling 3.(F)/22, 5. mai 1945 på Messel i Froland kommune. Flyet kom fra Danmark, og hadde fem personer om bord. Det kretset rundt over Messel, Reiersøl og Løddesøl, før det prøvde å nødlande på Messel. Under nødlandingen traff det en telefonstolpe og en vedstabel med høyre vinge, noe som førte til at vingen ble kappet av. Flyet flippet tilslutt over og landet opp ned. Bilde som ble tatt av flyet viser at det ble totalt knust. Flere av dem som var ombord døde umiddelbart, og resten, unntatt en ung gutt, døde rett etterpå, blant annet en høyere tysk offiser. Kun gutten ble identifisert etterpå, og hvem de andre var er ukjent. Flyet er heller ikke blitt identifisert, da det ikke er med i noen oversikt over tyske flykrasj fra Luftwaffe. Det viste seg i ettertid at flere tyske fly hadde tatt av fra Danmark med kurs mot Kjevik flystasjon den dagen, fem av dem kom frem. Restene av det styrtede flyet havnet ettervert hos Sørlandets Tekniske Fagskole i Grimstad og ble brukt i undervisningen der. Eleven Herbert Waarum ble fascinert av akrylglasset som ble brukt som cockpit-glass, og studerte dette videre i USA, noe som igjen ledet til at han i 1953 startet suksessbedriften Herwa, hvor de produserte landets første plastbåter. Teorier. Årsaken til flystyrten er ukjent, men man tror at det gikk tom for drivstoff siden flyet ikke tok fyr etter den mislykkede nødlandingen. Man vet ikke med sikkerhet hvorfor disse flyene fløy fra Danmark til Norge, og hvem som var med i dem. Man regner med at de fraktet høytstående offiserer til Norge, for frakt videre til Argentina med undervannsbåt, da dette var i andre verdenskrigs sluttdager. Tidspunktet for styrtet førte til at man ikke brydde seg så mye om den aktuelle flystyrten i Norge, da landet kun få dager etter var i seiersrus. Men vitner har bekreftet at det var en høytstående offiser i flyet, og at gutten som overlevde var mest sannsynlig oppasseren hans, da han hadde vist stor bekymring for den forulykkede offiseren. Det er bekreftet flere transporter med tyske undervannsbåter fra Norge i krigens sluttdager, med kurs for Sør-Amerika. Bjarne Svare. Bjarne Svare (født 20. juli 1897, død 10. februar 1973) var en norsk skolemann og forfatter, mest kjent som rektor for Eidsvoll landsgymnas 1959–67. Han var cand.philol. i historie fra Universitetet i Oslo 1927. Han skrev noen skolebøker, oversatte klassiske tekster fra latin til nynorsk, og skrev flere bøker: om Frederik Stang, Thorstein Veblen og lokalhistoriske emner. I studietiden var han leder av Studentmållaget i Oslo. Orazio Vecchi. Orazio Tiberio Vecchi (døpt 6. desember 1550 i Modena; død 19. februar 1605 samme sted) var en italiensk kapellmester og komponist fra senrenessansen mest kjent for sin såkalte «madrigalkomedie» "L'Amfiparnasso". Vecchi ble oppdratt i benediktinerklosteret St. Pietro i Modena hvor han fikk musikkundervisning av munken Salvatore Essenga. Vecchi, som selv ble prest, var musikklærer i Modena før han ble domkapellmester i Salò. Noen år senere fikk han samme post ved katedralen i Modena. To år senere mistet han denne stillingen fordi han uten sine overordnedes viten hadde søkt på en post i Reggio Emilia – som han uansett ikke fikk. Årsaken var sannsynligvis at han forsøkte å få en bedre betalt jobb på grunn av økonomiske problemer. Vecchio arbeidet nå noen år i Correggio før han i 1593 vendte tilbake til Modena og sin gamle stilling som domkapellmester. En intrige førte til at han ble avsatt i 1604, en hendelse som kanskje bidro til hans tidlige død året etter. Musikk. Vecchi hadde suksess som komponist av både verdslig musikk og kirkemusikk. Kirkemusikken viser påvirkning fra den venetianske skolen med flerkorsteknikker og kontrasterende seksjoner i to- og tredelt takt. Vecchi skrev madrigaler, motetter, canzoner, messer, canzonetter og enkelte andre verk. Mye av det han skrev ble trykt – ikke sjelden i flere opplag. Vecchi var spesielt berømt for madrigalene som han satte sammen til en ny form ved navn madrigalkomedie, en musikkdramatisk underholdningsform med en løselig sammensatt handling som inneholdt en miks av seriøse og komiske elementer. Eksemplar på slike verk er "Selva di varia ricreatione" (1590), "L'Amfiparnasso" (1597), "Il convito musicale" (1597) og "Le veglie di Siena" (1604). Junkers Ju 188. Junkers Ju 188 var et tysk medium bombefly i det tyske Luftwaffe, med produksjonstart i 1943. Flyet var en videreutvikling av Junkers Ju 88, men ble produsert i et begrenset antall da Ju 88 ble forbedret, og andre verdenskrig endte i 1945, samt at man satset heller på jagerfly-produksjon kontra bombefly. Madrigalkomedie. Madrigalkomedie er en form for underholdningsmusikk som var populær i Italia sent på 1500-tallet. Vanligvis innebar det at en rekke madrigaler, sunget "a cappella", ble satt sammen slik at de til sammen fortalte en historie, iblant med et løst dramatisk plot. Musikken var lett og handlingen komisk. Begrepet stammer fra 1900-tallet og ble gjort kjent av Alfred Einstein. Det første madrigalsettet som ble satt sammen som beskrevet var Alessandro Striggios "Il cicalamento delle donne al bucato" (1567, tittelen betyr omtrent «Kjerringsladder i vaskeriet»). Senere madrigalkomedier ble i blant delt opp i en prolog med påfølgende akter. Selv om de ikke ble iscenesatt slik vi kjenner det fra operaen, kan madrigalkomediene ha blitt oppført på scener med malte baktepper: et tresnitt med motiv fra en framføring av Orazio Vecchis "L'Amfiparnaso" (1597) viser en kostymekledt sanger foran et bakteppe som forestiller en bygate. Vecchis instruksjoner i partituret forteller at sangerne ikke skal spille teater, men la publikums fantasi gjøre jobben: "«handlingen jeg snakker om skal dere se for dere i fantasien; det kommer ikke inn via øynene men gjennom ørene: i steden for å se, lytt og vær stille.»" Musikkformen var særlig populær i Italia på 1590-tallet og noen få år inn på 1600-tallet, men forsvant straks operaen inntok scenene tidlig på 1600-tallet. Tidligere ble madrigalkomediene regnet som en forløper for operasjangeren, men de fleste av dagens musikkvitere ser nå formen som en egen utviklingslinje. Viktige komponister av madrigalkomedier var Alessandro Striggio, Adriano Banchieri, Giovanni Croce og Orazio Vecchi. Fredsbrua (Tbilisi). Fredsbrua (georgisk: მშვიდობის ხიდი, "Mshvidobis Khidi") er ei 150 meter lang gangbru over elva Kura i Georgias hovedstad Tbilisi. Brua er bueforma, som et sjødyr, og består av glass og hvitmalt stål. Den lyses opp om natta av lysdioder. Brua befinner seg nedafor Presidentadministrasjonsbygninga. Den ble bestilt av byrådet som en moderne forbindelse mellom Gamle Tbilisi og det nyere delen av byen. Den ble tegna av den italienske arkitekten Michele De Lucchi, mens franskmannen Philippe Martinaud sto for utforminga av lyseffektene. Brua ble offisielt åpna 6. mai 2010. Aquarama. Aquarama eller Aquarama Kristiansand er et bade- og svømmeanlegg, idrettssenter og aktivitets og helsesenter under bygging i Kristiansand. Anlegget ligger i sentrum av Kristiansand og har havsutsikt. Anlegget antas å få en kapasitet på 1000 personer hver dag og er planlagt ferdig vår 2013, mens hotellet planlagt ferdig høst 2013. Aquarama blir da et av Norges største svømmeanlegg og tilrettelagt internasjonale konkurranser i svømming. Treningssenter. Treningssenteret er planlagt å være på ca. 1200 kvadratmeter. Planlagt treningssenter med ulike soner for ulike brukergrupper, saler for dans, aerobic og lignende aktiveter. Spaavdeling. Anlegget vil ha en seperat spaavdeling, med tørr- og våtspa. Næringsvirksomheter. Det er planlagt at det skal bygges kontorarealer i forbindelse med Aquarama. Det vil blant annet være i form av et helsesenter. Hotell. Hotellet planlegges å være drevet av Scandic hotel og er blir sørlandets største hotell. Parkering. Planlagt å ha 200 parkeringsplasser i et parkeringsanlegg med tilknytting til Aquarama. Det er også planlagt 280 sykkelplasser i bygget og 160 sykkelplasser ved bystranda. Parkeringsanlegget vil ligge under hotelldelen, og herfra kan man komme direkte opp i Aquarama via heis eller trapp.. Et areal på 6800 kvm. Uteområder. Romslige uteområder med gressplen, beplantning, to sandvolleybaner og oppholdsarealer. Planlegging. Reguleringsplanen og bygningen av Aquarama på Marinetomta ved Bystranda midt i sentrum, ble vedtatt av bystyret i Kristiansand 25. november 2009, med 33 mot 20 stemmer, etter lang strid, blant annet har flere ment at bygget vil bli for dominerende. Bygget ville etter planen stå ferdig ferdig 1. januar 2013. Senere endret til 1. februar 2013 ifølge haldingsprogrammet. Størrelsen på anlegget ble satt til vesentlig større enn det som var gjeldene reguleringsplan. Den nye reguleringsplanen ga en økning fra  m² til  m² BRA (eks kjeller og tekniske rom). Idag er samlet areal satt til ca.,  m² ifølge ulike kilder og 43000 kvm. Kostnadsrammen var beregnet til 1 milliard, og da kostnaden for badeanlegget var estimert til 375 millioner kroner. Kostnaden for hotelldelen 300 millioner kroner. Eierskap og drift. Anlegget er et såkalt OPS-prosjekt (Offentlig Privat Samarbeid). Kristiansand Kommune utlyste i 2008 en konkurranse om tjenesteleveranse om å bygge, eie og drive tjenestetilbudet i 60 + 20 år. Kruse Smith Eiendom og BRG Eiendom vant denne og har opprettet selskapet Aquarama Kristiansand AS. Det eies 50/50 % av Kruse Smith Eiendom AS og. Kristiansand kommune eier idrettshall, og bade og svømmeanlegg mens Aquarama Kristiansand AS eier de andre arealene. Aquarama Kristiansand AS står for risiko ved underskudd og kommunen tar 40 % ved overskudd. Byggearbeid. Alle bygningsmessige arbeider blir utført av selskapet AF Aquarama DA, som er eid 50/50 av BRG Entreprenør AS og Kruse Smith Entreprenør AS Anlegget skal etter planen være ferdig vår 2013 og etter planen (2011) åpne dørene 22. mars 2013. Hotellet er planlagt ferdigstilt høst 2013. Alfred Einstein. Alfred Einstein (født 30. desember 1880 i München; død 13. februar 1952 i El Cerrito, California, USA) var en tysk-amerikansk musikkviter av jødisk opprinnelse. Liv og virke. Alfred Einstein studerte opprinnelig jus, men tok i 1903 doktorgraden i musikkvitenskap ved universitetet i München med avhandlingen "Zur deutschen Litteratur für Viola da Gamba im 16. und 17. Jahrhundert". Han var musikkritiker ved blant annet "Münchener Post" (1917-1927) og "Berliner Tageblatt" (1927-1933) og redaktør i "Zeitschrift für Musikwissenschaft" mellom 1918 og 1933. Nazismens frammars førte til at han forlot Tyskland i 1933. Han kom til USA i 1939 og arbeidet som lektor ved flere universitet, for eksempel Smith College, Columbia University, Princeton University, University of Michigan og Hartt School of Music. I 1938 innledet han et samarbeid med dirigenten Fritz Stiedry og det nystiftede "New Friends of Music Orchestra" i New York. Einstein redigerte moderne partiturutgaver av Haydnsymfonier som ikke hadde blitt spilt siden komponistens levetid. Einstein forsket framfor alt på musikk fra renessansen til romantikken, spesielt madrigaler og wienerklassisismen. Han blir regnet som en av fremste kjennerne av Mozart. Noen populærvitenskapelige bøker skrev han også, eksempelvis "Musikkens historie". "American Musicological Society", der Einstein var medlem, hedret ham ved å stifte «The Alfred Einstein Award» i 1967. Alfred og Albert Einstein. Alfred Einsein og Albert Einstein ble venner i Berlin, var naboer fra begynnelsen av 1928 og begge sang i skolekoret ved Luitpoldgymnasium. Albert Einstein bisto senere med å få Alfred Einstein inn i USA og de omgikkes fra tid til annen ved Princeton. Den vanlig framsatte påstanden om at de skulle være fetre lar seg ikke dokumentere, men det er rimelig å anta at det foreligger et fjernere slektskap. Tor Meinseth. Tor Meinseth (født 1940) er en tidligere norsk toppspiller i fotball for Hødd i Ulsteinvik. Han har også spilt for Årstad Idrettslag i Bergen mens han gikk på skole der. Meinseth spilte i forsvar (stopper, "centrehalf") og var kaptein da laget rykket opp til 1. divisjon fotball for herrer 1966 da de ble sist. Han holdt på fra 1959 til 1976 og fikk i alt fire sesonger i toppdivisjonen og 406 kamper, men bare 7 mål. Hans sønn Børre Meinseth (født 1966) spilte også for Hødd. Meinseth er også lokalpolitiker for Høyre, og har jobbet 50 år for Ulstein Verft, noe som ga ham Kongens fortjenstmedalje i sølv, tildelt på Kokk'n'Roll i 2012. Formel 1-sesongen 1952. Formel 1-sesongen 1952 var den tredje sesongen i FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sammenlignet med de to foregående sesongene besto 1952-sesongen av et relativt lite antall Formel 1-løp, som følge av FIAs avgjørelse om at Grand Prix-løpene som inngikk i verdensmesterskapet for førere skulle kjøres etter Formel 2-reglementet i stedet for Formel 1, bortsett fra Indianapolis 500 som ble kjørt etter AAA-regler. Verdensmesterskapet startet 18. mai 1952 og endte 7. september. Det ble kjørt åtte løp og mesterskapet ble vunnet av Alberto Ascari, som kjørte for for Scuderia Ferrari. I tillegg til Formel 1-løpene og Formel 2-løpene som inngikk i verdensmesterskapet ble det også kjørt en rekke Formel 2-løp som ikke inngikk i mesterskapet. Oppsummering av sesongen. Alfa Romeo klarte ikke å skaffe finansiering til en ny bil og trakk seg ut av racing før sesongstart. BRM var i ferd med å preparere to biler med deres V16-motorer for sesongen, men trakk dem i april forut for et løp på Valentino Park i Torino, mens de forsøkte å verve Juan Manuel Fangio som teamkamerat til Stirling Moss. Dette levnet Ferrari som den eneste seriøse Formel 1-kandidaten. Denne situasjonen gjorde at FIA bestemte at verdensmesterskapet skulle kjøres etter reglene for Formel 2, med 2-liters motorer uten kompressor. Dette betød større startfelt og en bredere variasjon av biler, selv om alle løpene ble vunnet av Ferrari. Ascari vant alle de seks løpene han deltok i. Han gikk glipp av løpet i Sveits fordi han var i Indianapolis og kjørte kvalifisering for Indianapolis 500, som den første europeiske føreren overhodet. Maserati og Gordini var ikke i stand til å utfordre Ferrari, men Mike Hawthorns gode prestasjoner i sin Cooper førte til at han i 1953 fikk et sete i Ferrari. Den regjerende mesteren Fangio deltok ikke i mesterskapet etter at han ble stygt skadet i en ulykke tidlig i sesongen, men ble senere fører for BRM. Konstruktører og førere. Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1952. Lista omfatter ikke de som bare deltok i Indianapolis 500. Sluttresultat førermesterskapet 1952. Poeng ble gitt til de første fem plassene med henholdsvis 8, 6, 4, 3 og 2 poeng. 1 poeng ble gitt for raskeste runde. Poeng for delt kjøring ble delt likt mellom førerne, uansett hvor mange runder hver av dem hadde kjørt. Kun de fire beste av de åtte løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene. Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet. Øvrige Formel 1/Formel 2-løp i 1952, som ikke inngikk i verdensmesterskapet. Election Special. "Election Special" er et album av Ry Cooder fra 2012. En musikkanmeldelse i VG mente at albumet er noe mer rock-preget enn hans forrige album, men at de fleste låtene likevel er basert på blues- og folkarketyper. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Ry Cooder, unntatt hvor annet er notert. Mariengroschen. Mariengroschen er navnet på mynter med valøren Groschen som ble preget i det nedersaksiske området. Myntene er oppkalt etter avbildningen på den ene siden av en stående Jomfru Maria. Myntene ble første gangen preget i 1503 i Goslar, og deretter i andre myntsteder i Harzområdet, som f.eks. Braunschweig og Hildesheim. Sølvvekten og dermed verdien varierte mye. På 1500-tallet ble Mariengroschen grunnet den stadige reduksjon i sin verdi fra stendene i Nedersaksisk rikskrets avløst av Meißnischen Fürstengroschen. Mynten fikk en verdi av 1/36 Reichstaler og ble redusert til småpenger. I statene innenfor den nedersaksiske rikskrets ble Mariengroschen lenge preget som skillemynt – i Hannover frem til 1870, da Goldmark avløste de regionale pregningene innenfor det tyske keiserrike. Guro Nagelhus Schia. Guro Nagelhus Schia (født 1978 på Rykkinn) er en norsk danser og skuespiller. Hun er frilans danser og koreograf. I 2012 ble hun kjent for sin rolle som "Annushka" i Joe Wrights Anna Karenina. Nagelhus Schia gikk på danselinjen ved Fagerborg videregående skole fra 1994 til 1997, og deretter på Statens balletthøgskole til 2000. Hun ble aspirant i Carte Blanche fra høsten 2001, og etter to fast ansatt i kompaniet. Fra 2009 fortsatte Nagelhus Schia sin karriere som frilans danse og koreograf. I perioden som ansatt ved Carte Blanche medvirket hun i en rekke oppsetninger. Sammen med sin samboer Vebjørn Sundby har de utviklet en rekke danser til jazzinspirert musikk, omtalt som samtidsdans. Debuten som skuespiller i 2012 ble Hollywoodfilmen Anna Karenina, hvor Nagelhus Schia spiller mot blant andre Keira Knightley og Jude Law. Ved siden av rollen som kammerpiken "Annushka" hadde Nagelhus Schia også oppdrag som koreograf i filmen. Carl Jacob Waldemar von Schmettow. Fra utstillingen i anledning Trondhjems 900-årsjubileum i 1897. Carl Jacob Waldemar von Schmettow (født 25. desember 1744, død 21. april 1821) var en dansk-norsk offiser, kommanderende general, og riksgreve. Han var sønn av Waldemar Herman riksgreve von Schmettow og Georgine Amalie de la Croix de Fréchapelle. Von Schmettow var våren 1814 kong Christian Frederiks forhandler overfor Sverige. Familie. Gift i Trondheim 1778 med Christiane (“Stinchen”) Anna Catharina Mølmann (1757–1820). Sigrune. Sigrune, siegrune (på tysk "Siegrune" og "Sigrune") eller seiersrune er den tyske völkisch-bevegelsens navn på ϟ, et gammelt runetegn formet som en sikksakk-S eller lynkile. I den rasistiske ariosofien og Guido von Lists okkultistiske runeverk fra 1902 ble tegnet tolket som en germansk armanenrune og tatt i bruk av de tyske nasjonalsosialistene på 1920-tallet. Runetegnet er det ellevte tegnet i den yngre runerekka der det representerer bokstaven S under navnet sowilō (*sæwelō) som symbol for «sola». Nazi-okkultistene ga runetegnet nytt navn, hevdet det symboliserte «seier» og gjorde det til hovedemblem for Schutzstaffel (SS). Sigruner i det nazistiske Tyskland. Den østerrikske okkultisten Guido von Lists runer i hans "Armanen Futharkh" ble overtatt og tilpasset av landsmannen Karl Maria Wiligut, «Himmlers Rasputin». Han medvirket til at tegnene fikk vid utbredelse i nazistpartiet NSDAPs visuelle profil og propaganda gjennom merker og annet. S-runen hadde litt ulik utforming i den eldre og yngre futharken, men nazistene valgte en tegnvariant i kursiv. Sigtegnet er særlig kjent i en variant med to runer som symbol for Schutzstaffel (SS), elitetroppene i det nasjonalsosialistiske Tyskland og Heinrich Himmlers politistyrker som omfattet både Gestapo og Waffen-SS. Merket ble utformet av den grafiske designeren Walter Heck og var i bruk fra 1933 til slutten av andre verdenskrig i 1945. Dobbelt-s-en skulle både være en forkortelse for Schutzstaffel og uttrykke kampropet «Seier, seier!». Dobbeltrunene forekom blant annet på SS' flagg og faner, på høyre kragespeil på uniformene og som høyre dekal på stålhjelmene. Enkel sigrune var symbol for "Deutsche Jungvolk" (DJ, «tyske småfolk»), gutteorganisasjonen innen nazistenes barne- og ungdomsbevegelse Hitler-Jugend. Merket ble brukt på flagg, venstre uniformserme, trompetfaner og annet. Nyere bruk. Etter andre verdenskrig er det forbudt å bruke SS-runer, hakekors og andre nazisymboler i Tyskland. «SS-lyn» er likevel fortsatt et utbredt symbol for nynazisme, «hvit makt», vold og anti-semittisme i mange land. Nynazister og rasistiske snauskaller bruker symbolet særlig som tatoveringer og i graffiti. Sigruner forekommer også som upolitisk formelement i grafisk design, for eksempel som en historisk henvisning til nazi-Tyskland eller et «kult» hardrock-symbol. Sayouba Mande. Mande Sayouba (født 15. juni 1993) er en ivoriansk fotballkeeper som spiller for Stabæk. Etter å ha trent med Stabæk i flere perioder ble han signert i juni 2012, da han fylte 18 år. Antonio Piedra. Antonio Piedra Pérez (født 10. oktober 1985 i Sevilla) er en spansk landeveissyklist. Han sykler for UCI Kontinentaltourlaget Caja Rural. Han har vært profesjonell syklist siden 2007. Nvidia GeForce GTX 690. GeForce GTX 690 er et skjermkort fra Nvidia, og ble lansert 28. april 2012. Den har en tokjernet skjermkort og ble regnet som en av de kraftigste skjermkortene som var på markedet da den kom ut. Franck Boli. Franck Boli (født 7. desember 1993 i Abidjan) er en ivoriansk fotballspiller som spiller for Stabæk Fotball. Etter å ha trent med Stabæk i flere perioder, ble han signert i januar 2012. Cut the Rope. "Cut the Rope" er et dataspill i sjangeren «Puzzle» utviklet for håndholdte konsoller som Android-enheter og Apples iPhone. Gameplay. I spillet skal man på hvert nivå få et sukkertøy til et grønt monster kalt «Om Nom». Hvert nivå er inne i en boks. For ekstra poeng skal man manøvrere sukkertøyet til tre stjerner som befinner seg i boksen. Sukkertøyet henger i et eller flere tau som spilleren skal dra fingeren over for å kutte. Sukkertøyet kan også påvirkes av diverse objekter som er rundt i boksen. Hver nivå-pakke inneholder 25 nivåer, og hver pakke introduserer nye objekter som alt fra raketter til flosshatter. Max Hoffmann. Carl Adolf Maximilian Hoffmann (født 25. januar 1869 i Homberg an der Efze, død 8. juli 1927 i Bad Reichenhall) var en tysk offiser, til slutt General under første verdenskrig. Han er særlig kjent for sin rolle i de tidlige tyske seirene på Østfronten i 1914, og sine svært gode strategiske evner. Bakgrunn. Hoffmann var sønn av krigsrettsråd Julius Hoffmann og dennes hustru Friederike Charlotte Alwine du Buisson. Han gikk på gymnasiet i Nordhausen i Thüringen fra 1879 til 1887, og etter abitur ble han musketer og fahnenjunker i det 4. thüringske infanteriregiment i Torgau. Samme år kom han på krigsskolen i Neisse i Oberschlesien, og i august 1888 ble han utnevnt til løytnant. Han ble utdannet ved Det prøyssiske krigsakademiet i årene 1898/99 og tok deretter stabsutdannelse og ble uteksaminert i 1889. Han arbeidet i seks måneder som tolk og militærattaché ved tsarens hoff i St. Petersburg, og deretter fem år i den russiske avdelingen i generalstaben. Han ble etter hvert en Russlandsekspert og prøvde å analysere hvordan Russland ville angripe dersom det ble krig mellom de to land. Han var tysk observatør under Den russisk-japanske krig, hvor han fulgte den japanske hæren i Mansjuria. Første verdenskrig. Ved utbruddet av første verdenskrig var han oberstløytnant og nestkommanderende i staben for de tyske styrkene i Østpreussen. Dette var en relativ liten styrke, da den tyske hovedstyrken var i henhold til Schlieffenplanen plassert i vest. Etter den russiske seieren ved Gumbinnen fikk den tyske øverstkommanderende i Østpreussen, Maximilian von Prittwitz og ville trekke den tyske styrken ut av Østpreussen og til vest for Wisła. Prittwitz ble da erstattet av Paul von Hindenburg og Erich Ludendorff. De tyske styrkene ble tvunget vestover fra grensen mot Königsberg av russiske styrker under ledelse av Paul von Rennenkampf. I mellomtiden rykket en annen russisk styrke inn fra sør og prøvde å isolere de tyske styrkene rundt Königsberg. I denne situasjonen utviklet Hoffmann en plan for å angripe disse styrkene mens de rykket nordover gjennom et kupert terreng. Hoffmanns plan ble umiddelbart og den russiske styrken ble slått i Slaget ved Tannenberg 26. - 30. august 1914. Selv om dette slaget sto mye nærmere Allenstein enn Tannenberg, var det Hoffmanns forslag å bruke navnet Tannenberg under referanse til slaget der i 1410 og propagandaeffekten at Tyskland hadde fått revansje for nederlaget den gangen. Etter at Hindenburg og Ludendorff vendte tilbake til Berlin sommeren 1916 for å overta generalstaben, ble Hoffmann, som nyutnevnt general, sjef for staben til den nye tyske øverstkommanderende på Østfronten, prins Leopold av Bayern. Som følge av Februarrevolusjonen i Russland forsøkte den provisoriske russiske regjeringen under Aleksandr Kerenskij å iverksette en større offensiv, Kerenskijoffensiven. Hoffmanns styrker trakk seg omkring 100 kilometer tilbake, mens han anmodet Ludendorff om å få forsterkninger fra Vestfronten, mens han hevdet at han med disse kunne slå Russland ut av krigen. I midten av juli 1917 ankom seks tyske divisjoner fra Flandern og den tyske motoffensiven under Hoffmann rykket i løpet av to uker helt fram til Riga som ble inntatt etter Slaget om Riga. Dette første til bolsjevikenes statskupp i Russland og den påfølgende Freden i Brest-Litovsk, hvor Hoffmann var en del av den tyske delegasjonen. I desember 1918 trakk han styrkene tilbake, noe som utilsiktet ble en medvirkende årsak til Den polsk-sovjetiske krig. Etter krigen. Han skrev etter krigen sine memoarer, og bodde fra 1919 og fram til sin død i Berlin sammen med sin hustru, malerinnen Corinna-Irena Hoffmann. Han døde i 1927 og ble begravet på æreskirkegården Invalidenfriedhof. Walton Eller. Walton Glenn Eller, III (født 6. januar 1982 i Houston, Texas) er en profesjonell sportsskytter (hagle) fra USA, og representerer hjemlandet og U.S. Army Marksmanship Unit. Han deltok under Sommer-OL 2012 i grenen skyting og øvelsen dobbel-trap hvor han tok en 22. plass. Eller er olympisk mester i dobbel-trap fra Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Skiptvet Idrettslag. Fotball gruppa. Fotball gruppe i Skiptvet består av flere alders grupper. Barn i tidelig alder kan være med å spille på lag som strekker seg i alderen 7 - og oppover. Historie. Akkurat nå spiller Skiptvet A-lag i 7. divisjon. Etter mange år med medgang har det nå kommet tid for flere år med motgang. Satsing på de yngste vil nok betale seg om noen år. Blir spennende å se hva de får til. Juha Hirvi. Juha Hirvi (født 25. mars 1960 i Kymmene) er en finsk tidligere skytter. Han vant sølvmedalje i 50 meter rifle, 3 stillinger under Sommer-OL 2000 i Sydney. Han har også to VM-sølv. Han var Finlands flaggbærer under åpningsseremonien i Beijing i 2008. Juha Hirvi skapte finsk OL-historie da han deltok i sitt sjette OL, som er rekord blant finske utøvere. Han holder rekorden sammen med dressurrytteren Kyra Kyrklund, og tre vinterdeltagere: langrennsløperne Marja-Liisa Kirvesniemi og Harri Kirvesniemi, og ishockeyspilleren Raimo Helminen. Yoann Bagot. Yoann Bagot (født 6. september 1987 i Salon-de-Provence) er en fransklandeveissyklist. Han sykler for det franske UCI Kontinentaltourlaget Cofidis. Han har vært profesjonell syklist siden 2011, men har tidligere syklet for Crédit-Agricole og Cofidis som stagiaire. Bjørn Johan Landmark. Bjørn Johan Landmark (født 26. juni 1927 i Bergen) er en norsk fysiker som ledet norsk romfart på 1980-tallet. Sin verneplikt avtjente han ved Forsvarets Forskningsinstitutt sin avdeling for telekommunikasjon i Bergen (se Nera). Etter cand.real. i astronomi, matematikk og fysisk geografi i 1952 fra Universitetet i Oslo, var han stipendiat ved Nordlysobservatoriet i Tromsø i tre år, og disputerte til dr.philos. i 1955 på en avhandling om radiobølger i ionosfæren, «A study of the limiting polarisation of high frequency radio waves reflected vertically from the ionosphere». Så bars det til University of Cambridge før han i 1956 fikk jobbe ved Forsvarets Forskningsinstitutt. Han var fra 1. desember 1967 var forskningssjef, og fikk således Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere i 1968. For Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd var han avdelingssjef fra 1977 og således leder for norsk romfart. Da Norge ble medlem av ESA i 1987 tiltrådte han som det nyetablerte Norsk Romsenter 1987 og ble deres representant ved ESA, utplassert i Paris, med rang av ambassaderåd fra 1988. Landmark var også professor II ved Universitetet i Oslo fra 1987. Han pensjonerte seg i 1993, og ble styreleder for Nansensenteret ved Universitetet i Bergen, som driver med miljø og fjernmåling. Han er også innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi. Historikk svømmehaller i Kristiansand. Badehus. I 1936 startet Kristiansand kommune planleggingen av et bad for byens befolkning og "Banktomta" var det mest aktuelle stedet. Den lå i krysset Kongens gate og Holbergs gate (ovenfor Kongens gate skole). Det ble det satt opp et midlertidig badehus. I 1946 ble tomta reservert for svømmehall og senere tegnet arkitektene Reinhardt og Grøgaard tegninger og byarkitekten var positiv til tomtevalget. Arkitektkonkurranse. Først i 1950- årene ble det utlyst en arkitektkonkurranse i forbindelse med at Kristiansand Turnforening hadde behov for ny turnhall, og det var opprinnelig tenkt at en turnhall skulle være en del av nybygget. I 1957 ble det satt ned en komité som blant annet skulle forberede og utlyse den nevnte arkitektkonkurransen. Komiteen hadde sitt første møte 16. januar 1957. Kommunen så på Marinetomta på Tangen som den perfekte tomt, blant annet ettersom området allerede var regulert for sosiale og/eller kulturelle formål. Dessuten lå tomta omtrent midt i sentrum med lett adkomst for byens innbyggere. Kommunenes ledelse så for seg at også innbyggerne i de omkringliggende kommunene ville benytte tilbudet i byens nye storstue. Det så ut til å ha vært liten eller ingen uenighet om å anlegge svømmehallen der den ligger. Komiteen for arkitektkonkurransen fikk 27 utkast. Utkastene hadde navn som ”Amfibium”, ”Susannas søster”, ”Streken” og ”Lange Laban”. Arkitekt Berent Andreas Moe vant konkurransen med sitt forslag "Air" i mai 1958. "[Air] har sin store styrke ved at en klar idé er gjennomført med konsekvens", skrev komiteen om vinnerforslaget. I 1959 ble planene om tunrhallen som en del av svømmehallen på Marinetomta skrinnlagt. Kommunen mente man måtte legge seg på et ”realistisk nivå” og så for seg at turnhallen kunne bygges i byggetrinn 2. Dette ble det ingenting av og Kristiansand Turnforening måtte vente til begynnelsen av 1980-årene før deres nye turnhall sto ferdig tilknyttet Gimlehallen. Byggearbeid. I 1961 ble byggearbeidene sendt ut på anbud, men selve bygginga kom ikke i gang før sensommeren 1963. I desember året etter var endelig byens nye bad og svømmehall klar til bruk. Bygningen ble etterhvert kjent som "svømmehallen", den hadde svømmehall, stupetårn, badstu, gym og café. Bassenget målte 25 x 12,5 meter og hadde 6 baner, vannet i badet var saltvann. Den hadde et areal på ca. 6000 kvadratmeter. På begynnelsen av -90 tallet ble det bygget et varmtvannsbasseng. Svømmehallen Air stengte dørene 30. oktober 2010 og ble revet august 2010 i forbindelse med oppføring av Aquarama - et nytt aktivitetsanlegg med svømmehall. Dette nye anlegget ble bygget på samme sted som den gamle svømmehallen stod. Spicheren trim- og treningssenter. Spicheren har et 25 meters stålbasseng med stupetårn og et lite boblebasseng. I tilegg til to seperate badstuer. Det ble bygget i 2001 og har et areal på 7950 kvm og står på Gimlemoen i forbindelse med Studentsamskipnaden i Agder. Bassenget har et areal på 25 x 12,5 meter. I tillegg har det treningsfasiliteter for håndball, volleyball, styrketrening, turn og en rekke andre idretter. Gimlehallen svømmehall. Som erstatning i perioden Aquarama ble bygget ble det laget en erstattningshall like bak gimlehallen. Den ble åpnet 21. februar 2011. Bassenget er et stålbasseng som er 12,5 x 25,0 meter stort. Det er 0,9 meter dypt på den grunne delen og 1,8 meter dypt på den dypeste delen. Det vil holde en temperatur på 27,5 grader. Garderobeorådet består av syv brakker som er ombygget til garderober. Hallen ble bygget om med deler fra den revne svømmehallen. Aquarama. Aquarama inneholder et 50 meters basseng, se Aquarama for mer informasjon. Hordaland fylkesarkiv. Hordaland fylkesarkiv ble opprettet i 1991, arkivet er en en del av kultur- og idretttsavdelingen i Hordaland fylkeskommune. Ansvarsområde og oppgaver. Fylkesarkivet tar imot og oppbevarer eldre arkiv fra sentraladministrasjonen og institujoner i Hordaland. Fylkesarkivet koordinerer arbeidet med privatarkiv i Hordaland og tar imot arkiv fra private arkivskapere. Fylkesarkivet gir råd om lokalhistorisk arbeid, bevaring av privatarkiv, stedsnavn og foto. Samlingene. Fylkesarkivet har tatt imot omkring 3500 hyllemeter arkivsaker fra ca 250 ulike avdelinger, institusjoner og organisasjoner. Tilhold. Fylkesarkivet holder til i 3. etasje i fylkeshuset som ligger nær Bystasjonen i Bergen. Radio Midt-Telemark. Radio Midt-Telemark AS (RMT) ble stiftet 21. desember 1992, registrert 22. juni 1993, og var første gang på lufta 6. august samme år. RMT mottar ikke offentlig støtte. I juni 1994 var RMT nesten i ferd med å bli borte. På grunn av de store økonomiske vanskene, stoppet sendingene i et halvt år. På generalforsamling 23. november 1994 ble fortsatt drift vedtatt, og Torstein Børte ble tilsatt som ny daglig leder, med Bjørn Wiik jr. som ansvarlig redaktør. Ny sendestart ble fastsatt til kl 12.00 den 8. desember 1994. Sendenettet var på den tiden en hovedsender i Bø på 20W, samt en 20 watts omformer på Akkerhaugen. Konsesjonsområdet var Bø og Sauherad kommuner med ca. 9.000 innbyggere. RMTs konsesjonsområde ble utvidet med Nome i 1996 og Notodden i 1998. Dette har tredoblet radioens lytterpotensiale fra ca. 9.000 til ca. 30.000 innbyggere. Mot slutten av 2002 var radioen gjeldfri, og 14. desember 2002 besluttet RMT at radioen skulle kjøpe egne lokaler på 122 m2 i Stasjonsvegen 31c i Bø. Samlet låneopptak var på kr. 900.000 av en totalinvestering på ca. kr. 1.100.000 I juni 2007 ble RMT på ny gjeldfri etter investeringene i nye lokaler. Vår solide økonomi gjør oss i stand til å opprettholde vår selvstendighet. RMT har konsesjon for både radiosendinger og eget sendenett frem til 1. januar 2017. RMT har ingen planer om endringer som svekker vår selvstendighet. Kumla kirke (Östergötland). Kumla kirke (svensk: "Kumla kyrka") er en kalksteinkirke, bygget på 1100-tallet. Den ligger ved sjøen Tåkern i Kumla socken i Mjölby kommune i Östergötland, Sverige. Kim Hjardar. Kim Hjardar (født 29. november 1966) er en norsk historiker og forfatter. Han er bosatt på Eidsfoss i Vestfold. Han er utdannet Master of Philosophy (M.Phil.) fra "Senter for studier i vikingtid og tidlig middelalder" ved Universitetet i Oslo, og jobber i dag som lektor i historie og samfunnsfag ved i Lier. Kim Hjardar er medgründer av historiemagasinet "Levende Historie" i 2001, og jobbet som redaksjonssekretær fra 2003-2008. Sammen med Vegard Vike er han vinner av litteraturprisen Sagaprisen 2012, som ble delt ut 2. juni 2012 under Sagafestivalen i Tønsberg, for boken "Vikinger i krig". Kim Hjardar ga i 1986 ut boken "Plankerock fra plankebyen" som behandler Fredrikstads rockehistorie i perioden 1956-1986. I 1989 samlet og ga Kim Hjardar ut en dobbelt-LP "Plankerock", med opptak fra band og musikere fra Fredrikstad fra 1959-1986. I perioden 1989-1991 var Kim Hjardar journalist og medredaktør (1991) i musikkmagasinet Rock Furore, og ansatt i Norsk Rockforbund. __TOC__ Mariam Kaynia. Mariam Kaynia (født 1983 i Iran) er en norsk forsker innen fagområdene elektroteknikk og informasjonsteknologi. Hun er ansatt ved konsulentfirmaet McKinsey & Company i Oslo. Kaynia er av Iransk opphav. Bakgrunn. Kaynia er datter av Amir M. Kaynia, professor II ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Hennes mor arbeider også med systemutvikling innen IKT. Familien fra Iran flyttet til Norge når Mariam var 10 år gammel, og bosatte seg i Oslo hvor hun vokste opp. Hun var aktiv i idrett og ble norsk juniormester i taekwondo. Virke. Kaynia tok sin Master of Science (M.Sc.) ved NTNU og samtidig en M.SC ved University of Minnesota fra 2002 til 2007. Hun tok deretter filosofisk doktorgrad (Ph.D), også den ved NTNU. Avhandlingen omnhandlet trådløs kommunikasjon under tittelen "Analysis and improvement of wireless ad hoc network performance through MAC and PHY layer design". Florent Barle. Florent Barle (født 17. januar 1986 i Cavaillon) er en fransk landeveissyklist. Han sykler for det franske UCI Kontinentaltourlaget Cofidis. Han har vært profesjonell syklist siden 2011, og har kun sykler for Cofidis i hans profesjonelle karriere. Egoitz García Echeguibel. Egoitz García Echeguibel (født 31. mars 1986 i Atxondo) er en spansk landeveissyklist. Han sykler for det franske UCI Kontinentaltourlaget Cofidis. Han har vært profesjonell syklist siden 2010, da han ble profesjonell for Caja Rural. One Tail, One Head. One Tail, One Head er et black metal-band fra Trondheim. Abdoulaye Fall. Abdoulaye Fall (født 10. november 1952 i Dakar) er en senegalesisk general og forsvarssjef. Fall har vært forsvarssjef siden 2006. Han har tjenestegjort i FNs fredsbevarende styrker i UNIFIL i Libanon (1982), UNAVEM III i Angola (1994) og førte befal over UNOCI i Elfenbenskysten (2004–2006). Fra 2003 til 2004 deltok han i den regionale fredsstyrken ECOMICI i Elfenbenskysten. I 1998 ledet han Opération Gabou, Senegals intervensjon i Guinea-Bissau. Beate Muri. Beate Muri (født 24. februar 1961) er en norsk journalist og forfatter, bosatt i Oslo. Hun har arbeidet som journalist i "Aftenposten", og har gitt ut barnebøker og bøker om Oslos historie. Seeing. Seeing (uttales) refererer seg til uskarpheten og blinkingen til astronomiske objekter som stjerner forårsaket av turbulens i jordens atmosfære som varierer de optiske brytningsindeksene. Seeing-forholdene på en gitt kveld på et gitt sted beskriver hvor mye jordens atmosfære perturberer bildene av stjernene sett gjennom et teleskop. God seeing gir rolige og veldefinerte bilder, mens dårlig seeing gir urolige og utviskede bilder. Sverker Göranson. Sverker Göranson (født 3. mai 1954 i Lund) er en svensk general, som siden 25. mars 2009 er Sveriges "överbefälhavare" (forsvarssjef). Göranson er utdannet ved Krigshögskolan, Karlberg, der han gikk ut i 1977. Han har også studert ved Militärhögskolan og Försvarshögskolan i Sverige og ved U.S. Army Command and General Staff College i USA. På midten av 1990-tallet var Göransson stabssjef i den nordiske bataljonen i UNPROFOR og stedfortredende bataljonssjef i Swebat i IFOR, begge deler i Bosnia-Hercegovina. Fra 1997 til 2000 var han brigadesjef i Livgardesbrigaden i Stockholm. Deretter fulgte en periode som attaché ved Sveriges ambassade i USA fra 2000 til 2003. Deretter var han til 2005 planleggingssjef i strategiledelsen i Högkvarteret, så til 2007 hærinspektør og sjef for hærens taktiske stab. Fra 2007 til han ble forsvarssjef i 2009, var Göransson sjef for Ledningsstaben/FM Stabschef. Göranson ble brigadegeneral i 2003, generalmajor i 2005, generalløytnant i 2007 og general i 2009. Göranson er siden 2002 medlem av Kungliga krigsvetenskapsakademin. Utmerkelser. Göranson har mottatt Medaljen för nit och redlighet i rikets tjänst, Försvarsmaktens värnpliktsmedalj og Försvarsmaktens medalj för internationella insatser. Han er kommandør av USAs Legion of Merit og har mottatt den italienske Forsvarssjefens medalje for internasjonal innsats, FN-medaljen for UNPROFOR og NATO-medaljen for IFOR. Göranson ble i 2012 utnevnt til kommandør med stjerne av Den Kongelige Norske Fortjenstorden for fortjenstfullt virke for forsvarssamarbeidet mellom Norge og Sverige. 13. etappe av Tour de France 2012. Trettende etappe av Tour de France 2012 var en 217 km lang flat etappe. Den ble kjørt lørdag den 14. juli fra Saint-Paul-Trois-Châteaux til Cap d'Agde. André Greipel vant etappen. Fjellspurt (Côte de Buxières). 3. kategori stigning på Mont Saint-Clair, etter 194 km (159 m; 1,6 km à 10,2 %) Ekstern lenke. 13 Johan Hovstad. Johan Hovstad (født 12. august 1896, død 8. januar 1959 i Oslo) var lektor, dr.philos., oversetter og organisasjonsmann. Han arbeidet som lektor ved Sinsen høyere skole, og var en av stifterne av Human-Etisk Forbund. Hovstad ble cand.philol. i norsk i 1927 med en oppgave om "Stadsnamn frå Singås". Han ble dr.philos. i 1945 med oppgaven "Mannen og samfunnet: Studiar i norrøn etikk", som kom i populærutgave i 1948: "Heim, hov og kyrkje: Studiar i norrøn etikk". Han oversatte flere sagatekster til nynorsk for serien "Norrøne bokverk", og skrev også artikler i "Syn og segn". Thomas Sagbråten. Thomas Sagbråten (født 3. desember 1983) er en låtskriver, vokalist og musiker fra Oslo. Han spiller i popbandet The Switch. Thunnus atlanticus. "Thunnus atlanticus" er en liten tunfiskart. Den dypeste delen av kroppen er under midten av første ryggfinne. Brystfinnene er moderat lange. Ryggen er metallisk mørkeblå og buksiden enten ensfarget sølvgrå, eller med bleke streker og flekker i vertikale rader. Første ryggfinne er mørkgrå, andre ryggfinne og gattfinnen er mørkgrå med sølvskjær og småfinnene er mørkgrå med et skjær av gult. Arten har en liten svømmeblære. Maksimal lengde er 100 cm, og vanlig størrelse er en lengde på opptil 72 cm og en vekt på 6–7 kg. "Thunnus atlanticus" lever pelagisk ute på åpent hav i vann med en temperatur på minst 20 °C. Den svømmer ofte i store stimer sammen med bukstripet bonitt. Den eter fisk, amfipoder, reker, krabber, sjøknelere og larver av tifotkreps. Utbredelsen er begrenset til det vestlige Atlanterhavet der arten finnes fra Martha's Vineyard i USA til Trindade og Rio de Janeiro i Brasil. Den er vanlig både i Mexicogolfen og Det karibiske hav. Fisket etter arten har størst betydning sørøst for Cuba der den tas sammen med bukstripet bonitt. I Florida og på Bahamas er den en viktig sportsfisk. Kollmyr skole. Kollmyr skole er en barneskole i Skien kommune med klasser fra 1. til 7. trinn. Skolen ble åpnet i 1981 og ligger på vestre Gulset, plassert med Gulsethallen og Skiens vestmark som nærmeste nabo. Morris West. Morris L. West eller Morris Langlo West (født 26. april 1916, død 9. oktober 1999) var en australsk forfatter. Han tjenestegjorde i hæren under Stillehavskrigen, og var 1945–1954 leder for et av de største radioreklamebyråa i Australia. Han laget radio- og fjernsynsprogram, reportasjer og hørespill. I romanene behandlet West alvorlige, ofte religiøse tema og politiske hendelser av global betyding. Flere er blitt filmatisert, og noen omarbeidet han selv til skuespill. Senit-teleskop. Et senit-teleskop er en type teleskop designet for å peke rett opp ved eller nær senit. De brukes blant annet for presisjonsmålinger av stjerner og for observasjoner av polhøyde og polhøydevariasjoner. Stigeråsen skole. Stigeråsen skole er en barneskole i Skien kommune med klasser fra 1. til 7. trinn, fordelt på ca 300 elever. Beliggenhet og omgivelser. Skolen ligger på den nordre/midtre delen av Gulset med kort gåavstand til Gulsetsenteret, Gulset kirke og Gulset ungdomsskole. På skolens område ble det anlagt skøytebane i 1981 som i 1983 ble utvidet til tre håndballbaner. Det ble satt opp mange nye lekeapparater i skolegården i 1998 og en ballbinge i 2006. Skolen ligger også tett inntil en stor gresslette som brukes som fotballbane. Historie. Skolens første byggetrinn stod ferdig i august 1974 og ble da drevet i fellesskap med det som da var Gulset skole, senere Strømdal skole. Skolen ble offisielt innviet i desember 1977 da andre byggetrinn stod ferdig, herunder gymsalen. Samtidig ble Stigeråsen skole skilt ut som en egen skolekrets. Tredje byggetrinn var klart til skolestart 1997 og skolen fikk da sin nåværende form. Lunch Beat. Lunch Beat er et lunsjklubb-konsept, der alle som vil danse i lunsjpausen kan delta. Bevegelsen ble startet av svenske Molly Ränge i Stockholm i 2010. Hun var inspirert av filmen "Fight Club", der to menn starter en hemmelig slagsmålsklubb. Ränge samlet 10–15 mennesker i en garasjekjeller, og akkompagnert av en liten CD-spiller, danset de seg gjennom lunsjpausen – i all hemmelighet. Pressen fikk høre om lunsjdiscoen, og fra å være en hemmelig samling for en håndfull mennesker, er det nå en internasjonal bevegelse, der det arrangeres lunsjdans i flere større byer. Det første norske Lunch Beat-arrangementet ble arrangert på utestedet Fugazi i Oslo 31. mai 2012, etter initiativ fra svenske Jens Sjöberg, som er bosatt i Oslo. Lunch Beat har gjengitt et eget manifest på sitt offisielle nettsted. De to viktigste punktene er at de som møter opp, skal danse – og at arrangementene skal være uten fortjeneste for dem som arrangerer. Deltagerne betaler en adgangsavgift på 6–10 euro. For dette får de et lett måltid og en times dans med DJ. I 2011 kom «lunchdisco» inn på Svenska språkrådets nyordsliste, basert på frekvensen av funn i media. Kjørbekkhøgda skole. Kjørbekkhøgda skole er en barneskole i Skien kommune med klasser fra 1. til 7. trinn, fordelt på ca 220 elever. Skolen ble grunnlagt i 1959. Beliggenhet og omgivelser. Skolen ligger midt i boligområdet på Kjørbekk, med kort avstand til industriområdet der. Skolen har både ballbinge, et stort klatreapparat og en "egen skog" med hinderløype på baksiden. Skogen benyttes særlig av SFO. Skolen har også en egen gymsal. Erik Eggen. Erik Eggen (født 17. november 1877 i Trondheim, død 7. juni 1957 i Voss) var lektor, komponist, dirigent, oversetter og lærebokforfatter. Han arbeidet som lektor ved Voss landsgymnas 1916-39, startet Orkesteret Fossegrimen i 1917, ledet skolens kor og komponerte flere musikkstykker. Eggen ble dr.philos. 1925 på avhandlingen "Skalastudier: studier over skalaens genesis på norrønt område" (1923). Han skrev også bøkene "Edvard Grieg" (1911) og "Norsk Musikksoge" (1923), og oversatte flere norrøne sagaverk til nynorsk. Skotfoss oppvekstsenter. Skotfoss oppvekstsenter består av en barneskole, en barnehage og en helsestasjon i bydelen Skotfoss i Skien kommune. Skolen har syv klasser fordelt på 128 elever og ligger rett ved Skotfoss kirke og Telemarkskanalen. Noblesville (Indiana). Noblesville er en by i Hamilton County i delstaten Indiana i USA. Byen ligger rett nord for storbyen og delstatshovedstaden Indianapolis. Befolkningen var på 51 969 i 2010, noe som gjør den til delstatens fjortende største by. I 2007 var byens befolkning på 41 561, noe som gjorde den til datidens syttende største. Byen har hatt en befolkningsvekst på 39,4 % siden 2000. Bratsbergkleiva skole. Bratsbergkleiva skole er en barneskole i Skien kommune med klasser fra 1. til 7. trinn, fordelt på ca. 370 elever. Skolen er den eldste i Skien kommune. Bygget stod ferdig i 1911 og ble påbygget med anneks, seks nye klasserom og festsal i 1956. Skolen ligger rett øst for sentrum av Skien by, rett ved Snipetorp. Greenwood (Indiana). Greenwood er en by i Johnson County i delstaten Indiana i USA. Byen hadde et innbyggertall på 49 791 i 2010. Greenwood ligger langs hovedveiene US 31 og Interstate 65. Byen hadde en befolkningsvekst på 81 % mellom år 2000 og 2010. Venstøp skole. Venstøp skole er en barneskole i Skien kommune med klasser fra 1. til 7. trinn, fordelt på ca. 290 elever. Skolen ble bygget i 1959 og har etter dette blitt utvidet 3 ganger; i 1967, 1994 og 2000. Tidligere lå det 3 grendeskoler (Fossum, Tufte og Ås) for 1.-3.tinn i kretsen og Venstøp skole var kun skole for 4.-6.trinn. Høsten 1994 ble de tre småskolene lagt ned og alle elevene ble samlet på Venstøp skole. Thunnus maccoyii. Fangst av "Thunnus maccoyii" 1950–2009 "Thunnus maccoyii" er en tunfiskart. På engelsk kalles den "southern bluefin tuna", og den er altså en av tre ettertraktede og truede artene av «blåfinnet tunfisk». Den dypeste delen av kroppen er under midten av første ryggfinne. Brystfinnene er svært korte, mindre enn 80 prosent av hodets lengde. Arten har svømmeblære. Nedre del av sidene og buken er sølvhvit med fargeløse tverrstriper som veksler med rader av fargeløse flekker. Den første ryggfinnen er gul eller blå. Gattfinnen og småfinnene er grågule med svart kant. Den store kjølen midt på sporden er gul hos voksne eksemplarer. Den er blant de største tunfiskartene og maksimal lengde er 225 cm. Vanlig lengde er 160–200 cm. En 180 cm lang fisk kan ha en vekt på 102–134 kg etter at den er renset. "Thunnus maccoyii" lever epipelagisk ute på åpent hav i kaldt tempererte farvann. Den er for det meste begrenset til vann med en temperatur på 5–20 °C. Gytende fisk og larver påtreffes derimot i vann med en overflatetemperatur på 20–30 °C. Generasjonslengden er omtrent 12 år og maksimal levealder kanskje 20 år. Utbredelsen er sirkumpolar i de sørlige verdenshavene, for det meste mellom 30°–50° sør, men av og til lenger sør eller nord. Arten vandrer etter årstidene mellom gyteområder med varmt vann og områder med mye næring og kaldere vann. Den er en opportunist som eter mange forskjellige fiskearter, krepsdyr, bløtdyr og salper. Selv blir den jaktet på av haier, delfiner, seler og seilfisker. Det har vært drevet et intenst fiske etter "Thunnus maccoyii", spesielt utenfor Australia, New Zealand og Sør-Afrika. Den var ettertraktet i Japan som råstoff for sashimi, og det hendte at det ble betalt 10 000 amerikanske dollar for en enkelt fisk på fiskemarkedet i Tokyo. Fangsten var størst mellom 1960 og 1985 med en rekord på i 1972. Bestanden kollapset i siste halvdel av 1980-tallet på grunn av overfiske. Arten regnes som kritisk truet, og fangsten i 2010 var bare på. Agersø (by). Agersø er en havneby og eneste by på Agersø med 203 innbyggere (2011). Agersø er i Agersø sogn mellom Smålandsfarvannet, Storebælt og Agersø sund tre kilometer vest for Sjælland og 12 kilometer vest for Skælskør. Byen tilhører Slagelse kommune i Region Sjælland. Urban Terror. Urban Terror er et gratis førstepersons skytespill. Det er tilgjengelig for Windows, Linux og Mac. Spillet minner mye om Counter Strike, men er mer urbant og spillet går raskere. Spillets moto er: moro over realisme. Baner. Det følger med flere baner til spillet. Det er dessuten et veldig aktivt miljø rundt spillet og det lages stadig nye baner. Custom Map Makers er et samfunn hvor mange som lager baner til spillet er aktive. Samfunnet har også medlemer som lager baner for andre spill. Rudy Molard. Rudy Molard (født 17. september 1989 i Gleizé) er en fransk landeveissyklist. Han sykler for det franske UCI Kontinentaltour-laget Cofidis. Han har vært profesjonell syklist siden 2012. Nacer Bouhanni. Nacer Bouhanni (født 25. juli 1990 i Épinal) er en profesjonell fransk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTour-laget FDJ-BigMat. Han har vært profesjonell syklist siden 2011. Gratsja Petikjan. Gratsja Petikjan (født 23. januar 1960 i Jerevan) er en tidligere armensk skytter. Han tok gull i 50 meter rifle, tre stillinger helmatch under Sommer-OL 1992 i Barcelona, Spania. Stevan Pletikosić. Stevan Pletikosić (født 14. mars 1972 i Kragujevac) er en serbisk skytter. Han tok bronse i 50 meter rifle, liggende under Sommer-OL 1992 i Barcelona, Spania. Trond Røed. Trond Ove Røed (født 11. desember 1959) er en norsk politiker for Fremskrittspartiet. Han er utdannet offiser fra Krigsskolen i 1989. Røed var varaordfører i Hurum kommune fra 2007 til 2011, og er vararepresentant, som har møtt, til Stortinget i perioden 2009-2013. har innehatt en rekke politiske verv herunder også vara til Stortinget hvor han har møtt som representant. Han har også vært leder for Buskerud Frp. Trond Ove Røed er tildelt Forsvarsmedaljen, Forsvarets medalje for internasjonal tjeneste og UNIFIL-medaljen. Styreverv. Han har hatt flere styreverv i norske bedrifter og er styremedlem i Hurum Energi AS (fra 2010 -) og styremedlem i Hurum Eiendomsselskap KF (fra 2011-). Kognitiv bias. Kognitiv bias eller bekreftende bias er enhver form av en bred samling observatøreffekter identifisert i kognitiv vitenskap, inkludert svært grunnleggende hukommelses- og statistiske feil som er felles for alle mennesker (hvorav mange har blitt diskutert av Amos Tversky og Daniel Kahneman) og drastiske forskyvninger av pålitligheten i anekdotiske og gyldige bevis. De kan også betydelig påvirke den vitenskapelige metode som er bevisst konstruert for å minimere slik skjevhet fra enhver observatør. Buer skole. Buer skole er en barneskole i Skien kommune. Skolen er en "to-parallell" barneskole med ca 310 elever og 39 ansatte. Skolen ligger plassert på Ballestadhøgda, øst i Skien og skolekretsen strekker seg til kommunegrensa mot Porsgrunn. The Fuzz. The Fuzz er Aslak Hartbergs musikalske soloprosjekt. Musikken befinner seg i grenselandet mellom nu jazz og eksperimentell hip hop. De to hovedinspirasjonene er Miles Davis og hip hoperen Kanye West. The Fuzz kjennetegnes av programmerte trommelyder, melodiøs trompet, eksperimentell bassing og utstrakt bruk av auto tune vokal. Aslak Hartberg, som både har komponert musikken, synger og spiller bass, hadde i august 2012 premiere på prosjektet under Oslo Jazzfestival. Konserten var mye omtalt i forkant både på TV og radio og ble også utsolgt på forhånd. Med på scenen hadde han Bugge Wesseltoft, Gunnar Halle og Frode Eggum Have. Platen er forventet å komme høsten 2012. Melum skole. Melum skole er en barneskole i Skien kommune. Skolens elever er organisert i fire grupper; trinn 1, trinn 2 og 3, trinn 4 og 5, og trinn 6 og 7. Det er i overkant av 50 elever og 5 lærere på skolen. Melum skole har flere ganger vært vedtatt nedlagt og/eller slått sammen med andre skoler, men etter store protester og lokalt engasjement ble den likevel stående som egen skole. Kommunen valgte i stedet, i samarbeid med lokale snekkere, å satse på en større på- og ombygging i 2010-2011, og flyttet skolens administrative del under Åfoss skole. Det nye skolebygget ble offisielt åpnet i november 2011. Hogga sluser. Hogga sluser er det øverste sluseanlegget i Bandakkanalen, som er den øverste og yngste av de to kanalene som utgjør Telemarkskanalen. Sluseanlegget ligger i Straumen ved Bandakmagasinets utløp i Nome. Løftehøyden er 7 meter fordelt på to slusekamre. Ved Hogga finner man et komplett anlegg med slusevokterbolig, vaktstue og driftsbygninger. Ved slusene ligger også Hogga kraftverk. Sælen kirke. Sælen kirke er en av tre kirker i Fyllingsdalen. Den ble bygget i 2001, etter en arkitektkonkurranse i 1998. Kirkerommet har adkomst fra vest mot øst og er organisert som en prosesjonskirke. Sideskipene og galleriet henger sammen med orgelgalleriet på vestveggen. Alterveggen har en integrert kunstnerisk dekor utført av Søren Ubisch. Kirken er 1550 kvadratmeter og er bygget i mur. Bygget fikk en av fire murverkspriser Bergen og omegn murverkspriser delte ut i 2003. Kirken ble også presentert i MUR 2-2003 Bjarne Fidjestøl. Bjarne Fidjestøl (født 30. september 1937 i Hægebostad, oppvokst i Luster, død 9. februar 1994 i Bergen) var professor i norrøn filologi ved Universitetet i Bergen. Fidjestøl ble "Cand.philol." ved Universitetet i Oslo i 1966 og "Dr.philos." ved Universitetet i Bergen i 1981 med avhandlinga "Det norrøne fyrstediktet". Han var ansatt ved UiB fra 1969, som dosent fra 1975 og som professor fra 1982 til han døydde brått i 1994. Han redigerte "Syn og Segn" 1969–1973 og var representant for universitetene i Norsk Språkråd. Han studerte eventyr, sagalitteratur og norrøne kvad. Han var også aktiv som oversetter. Luguelín Santos. Luguelín Santos (født 12. november 1993 i Bayaguana) er en dominikansk sprintløper, som ble juniorverdensmester på 400 meter i 2012, og fikk sølv ved sommer-OL 2012. Karriere. Ved Junior-CAC-mesterskapet i friidrett 2010 fikk han to medaljer. Individuelt fikk han sølv på 400 meter, bak veneuelanske Omar Longart, og i tillegg fikk det dominikanske laget bronse på 4 x 400 meter stafett. I tillegg til Santos deltok Josue Beltre, Juan Pablo Martínez og Joel Mejía på stafettlaget. Senere samme år vant han gull på 400 meter ved Ungdoms-OL, med tiden 47,11. Han deltok også ved junior-VM i friidrett i Moncton, der han kom på sjetteplass på 400 meter. I 2011 vant han to sølvmedaljer ved de Panamerikanske leker i Mexico. Han fikk sølv på 400 meter, bak Nery Brenes, med tiden 44,71, som var ny dominikansk rekord på distansen. På 4 x 400 meter stafett satte det dominikanske laget også nasjonal rekord, med 3:00,44, og fikk sølv. Cuba vant denne stafetten. Ved VM i friidrett innendørs 2012 ble han slått ut i semifinalen. I juni deltok han ved det Iberoamerikanske mesterskapet i friidrett i Barcelona, der han var med på det dominikanske stafettlaget som fikk bronse på 4 x 400 meter. Ved junior-VM i friidrett i juli vant han 400 meter, foran Arman Hall fra USA. Han deltok også ved sommer-OL 2012 i London. Her vant han sitt kvalifiseringsheat (45,04) og semifinale (44,78), og endte på andreplass i finalen, med tiden 44,84. Gullet gikk til Kirani James, som løp på årsbeste i verden med 43,94 sekunder. Opera Nordfjord. Opera Nordfjord er et operaselskap på Nordfjordeid som ble opprettet i 1998. Operaen har flere produksjoner i løpet av året. I 2012 er hovedproduksjonen Madame Butterfly. Siden 2009 har operaselskapet holdt til i Operahuset Nordfjord. Operahuset Nordfjord. Operahuset Nordfjord er et opera- og kulturhus på Nordfjordeid. Operahuset ble ferdigstilt i 2009 og er tilknyttet Eid videregående skole. Bygget huser operaselskapet Opera Nordfjord. I bygget finnes også kinosal og kommunalt bibliotek. Telemarkskanalen minutt for minutt. "Telemarkskanalen minutt for minutt" var et TV-program fra NRK som ble spilt inn søndag 26. august 2012. Programmet var det fjerde TV-programmet av "Minutt for minutt"-konseptet Programmet fulgte båten MS «Victoria» direkte gjennom hele Telemarkskanalen, fra Skien i sør til Dalen i nord. Reisen varte i 11 timer. Programmet ble sendt direkte og startet 10 minutter før avgang. TV-seerne vil fikk også oppleve kulturelle innslag underveis på seilingen. Det ble samtidig sendt et radioprogram på NRK P2 under hele reisen. Programmet ble produsert fra et rom under dekk på MS Victoria. Ling Shuhua. Ling Shuhua (kinesisk: 凌叔华, født 25. mars 1900, død 22. mai 1990) var en kinesisk modernistisk novelleforfatterinne. Hennes noveller var populær lesning i 1920- og 1930-årene. Hun var datter av en kantonesisk embedsmanns fjerde kone. Han ble borgermester i Beijing. I 1922 ble Ling, sammen med en annen fremtidig forfatterinne Bing Xin, student ved Yanjinguniversitetet og studerte utenlandsk litteratur. Kort etter slutteksamen giftet hun seg med Chen Yuan. I 1927 flyttet paret til Hunan. Ling korresponderte med Virginia Woolf fra 1938 til 1941. Woolf gikk med på å lese utkastet til Lings memoarer; de ble utgitt i 1953 ("Ancient Melodies", dedisert til Virginia Woolf og Vita Sackville-West. Duan Yucai. Duan Yucai (, født 1735 i fylket Jintan i provinsen Jiangsu i Kina, død 1815), stilnavn: Ruoying (若膺) var en kinesisk filolog under Qingdynastiet. Han kom med viktige bisrag til kunnskapen om historisk kinesisk fonologi, og er kjent for sin kommenterte utgave av "Shuowen jiezi". Han oppgav sin embedsmannsstilling i 46 års alder for å konsentrere seg om sine stusier. Han var elev av Dai Zhen. Han inndelte stavelsesrimene i gammelkinesisk i 178 grupper, og mente ay skrifttegn med samme fonetiske komponent måtte tilhøre samme rimgruppe ut fra rimskjemaet som kunne utledes av "Shijing" (同聲必同部). Han mente også at det ikke var noen utgangstone (去, "qù") i gammelkinesisk. Hans monumentale "Shuowen Jiezi zhu" (說文解字注, Kommentert "Shuowen Jiezi"), aom han hadde brukt tretti år på, ble utgitt før hans død (i 1815). Lee Eun-Chul. Lee Eun-Chul (født 3. januar 1967) er en sørkoreansk skytter. Han vant OL-gull i 50 m rifle, liggende under Sommer-OL 1992 i Barcelona under finalen skjøt han ny olympisk rekord med 702,5 poeng. Michel Bury. Michel Bury (født 28. februar 1952 i Ingwiller) er en fransk skytter. Han tok sølv i 50 meter rifle, 60 skudd liggende under Sommer-OL 1984 i Los Angeles, USA. Han deltok også under Sommer-OL 1992 i Barcelona, Spania hvor han ble nummer fem i samme disiplin. Johnnie Parsons. Johnnie Parsons (født 4. juli 1918, død 8. september 1984) var en amerikansk racerfører fra Los Angeles, California. Han vant Indianapolis 500 i 1950. Racingkarriere. Parsons startet med racing i en midget car på USAs vestkyst, og vant mesterskapet i den forkortede 1942-sesongen etter å ha vunnet 18 løp. Etter andre verdenskrig begynte Parsons med racing i AAA. Han kom på andreplass i sitt første Indianapolis 500 i 1949 og vant samme sesong AAA National Championship, forløperen til Champ Car-mesterskapet. I 1950 tok han førsteplassen i Indianapolis 500. Dette var den første sesongen hvor løpet var en del av FIA's verdensmesterskap for førere, og i og med denne seieren kom han på sjetteplass i verdensmesterskapet. Han deltok i Indy 500 i alt 10 ganger. Parsons fikk den tvilsomme ære av å være den eneste vinneren av Indianapolis 500 som fikk navnet sitt feilstavet på Borg-Warner-trofeet, hvor det ble gravert inn «Johnny» i stedet for «Johnnie». Hans sønn Johnny Parsons kjørte også Indianapolis 500 mange ganger mellom 1973 og 1996. Historien om danenes ferd til Jerusalem. Historien om danenes ferd til Jerusalem ("Historia de profectione Danorum in Hierosolymam") er en latinsk middelaldertekst som skildrer en dansk-norsk gruppe som omkring 1191-92 reiser ut for å delta i det tredje korstog for å befri Jerusalem. Historien begynner med et brev fra paven til den danske kong Knut. Av de femten riddere/stormenn som svor at de skulle dra, endte det til slutt med at fem dro. Det meste av beretningen handler ellers om forberedelsene: de drar fra Danmark til Bohuslen, Tønsberg, Oslo og Bergen, før de legger ut til havs. I Bergen har de flere samtaler med kong Sverre, som gir dem råd. Ved Hisingen/Konghelle møtte de stormannen Ulv av Lauvnes, som lover å følge dem med sine menn. Det er mulig at Ulv og hans skip kom direkte til Jerusalem ad sjøveien, men de øvrige dro over land fra Friesland til Venezia før de fikk ny skipsleilighet til Jerusalem. Da de kom til Jerusalem var kampene over, og nordmennene opptrådte mer som hellige turister. Noen la hjemveien om Roma, og noen om Konstantinopel. Selv om skriftet ikke gjengir direkte kamper, er det en viktig kilde til kunnskap om hoff og samfunn i Danmark og Norge i denne perioden. Av dens 27 kapitler handler de første sytten om forberedelsene i Danmark og Norge, og de neste fem om sjøreisen fram til forliset ved Friesland. Bare de fem siste kapitlene handler om resten av reisen, og oppholdet i Jerusalem. Tonen i verket har blitt oppfattet ulikt: «Midbøe finner den følsomme lyriker, en sterkt religiøs korstogsfarer med utpreget sans for synd og soning. Vandvik inntar en mer skeptisk holdning og finner forfatteren sentimental, naiv og uten den interesse for utenlandske kilder som ville være naturlig i en virkelig korstogsskildring.» Teksten ble funnet i et håndskrift i Lübeck i 1620, sammen med Theodoricus monachus' "Historia de Antiquitate Regum Norwagiensium", og regnes for å være skrevet av en anonym norsk munk, trolig en med tilhold i Tønsberg, kort tid etter reisen, ca 1200. Sagaen er utgitt både på bokmål og på nynorsk. Arnaud Courteille. Arnaud Courteille (født 13. mars 1989 i Saint-Hilaire-du-Harcouët) er en profesjonell fransk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget FDJ-BigMat. Han har vært profesjonell syklist siden 2011. Manchester Evening News. Manchester Evening News er en britisk avis som dekker storbyområdet Manchester. Avisen ble etablert i 1868. På folkemunne kalles avisen for MEN. Raymond Kreder. Raymond Kreder (født 26. november 1989 i Zevenhuizen) er en nederlandsklandeveissyklist og banesyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Garmin-Sharp Han har vært profesjonell siden 2012. Winner Anacona. Winner Andrew Anacona Gomez (født 11. august 1988 i Tunja) er en colombiansk profesjonell landeveissyklisk og banesyklist. Han sykler for det UCI WorldTourlaget Lampre-ISD. Han har vært profesjonell rytter siden 2012. Bal Gangadhar Tilak. Lokmanya Tilak eg. "Keshav Gangadhar Tilak" (født 23. juli 1856 i Ratnagiri, daværende Bombay Presidency, død 1. august 1920 i Bombay) var hindu nasjonalist, lærer, sosial reformist og advokat som var den første lederen innen den indiske selvstyrekampen. Han ble gitt ærestittelen «Lokmanya», som direkte oversatt betyr «akseptert av folket (som dets leder)». Han ble utdannet ved Deccan College i Pune i 1877. Han ble deretter lærer i matematikk på en privatskole i Pune. Han ble senere advokat og startet i 1880 begge avisene "The mahratta" (på engelsk) og "Kesari" («Løven»; på hindi). Han førte gjennom disse i mange år en heftig agitasjonskampanje mot de britiske myndighetene i Britisk India og ble flere ganger anklaget for oppvigleri. På flere indiske nasjonalkongresser spilte han en fremtredende rolle. I 1908 ble han dømt til seks års deportasjon for «oppfordring til mord». Han besøkte i 1918 England og førte da uten hell en prosess mot Valentin Chirol for ærekrenkelse, da Chirol i "The Times" og i sin bok "Indian Unrest" hadde skildret ham som en hensynsløs oppvigler. Han skrev en rekke bøker, blant de mest kjente er "The Arctic Home in the Vedas". I denne boken hevder han at Vedaene bare kunne ha oppstått i Arktis og presenterer bevis for dette gjennom beskrivelser av stjernebilder. Han argumenterte for at disse ble fraktet sørover av ariske barder etter starten av istid. Han skrev også en analyse av Bhagavadgita som het "Shrimadbhagwadgeetarahasya". Tatjana Mitkova. Tatjana Rostoslavova Mitkova (født 13. september 1957 i Moskva) er en russisk fjernsynsjournalist som jobber for NTV. Hun ble kjent i 1991 for å nekte å lese den offisielle sovjetiske versjonen av det militære svaret på opprøret i Litauen. I 1991 var hun en av mottakerne av International Press Freedom Awards fra Committee to Protect Journalists det første året prisen ble delt ut. I januar 2001 ble hun innkalt av påtalemyndighetene i Russland for å diskturene et lån hun skulle ha mottatt fra NTV. Innkallingen kom midt i en periode hvor Gazprom prøvde overtal NTV fra Media-Most og Mitkova kalte innkallingen for psykologisk press og en trussel mot journalister. På slutten av måneden ga en domstol i Moskva Gazprom kontroll over NTV som var beskrevet som den siste uavhengige nasjonale TV-stasjonen. En del NTV journalister som ikke love lojalitet til den nye administrasjonen ble nektet adgang til arbeidsplassen og etablerte en alternativ TV-stasjon, men Mitkova ble overtalt til å fortsette. Delta Kappa Epsilon. Delta Kappa Epsilon (ΔΚΕ) er en studentforening om ble grunnlagt ved Yale College den 22. juni 1844 av 15 menn fra det 2. studieår ("sophomore class") som ikke var blitt inviterte som medlemmer av de to andre studentforeningene (Alpha Delta Phi og Psi Upsilon). De stiftet derfor en forening «hvor den mest ønskede kandidaten var han som kunne kombinere mest av de likeverdige proporsjonene gentleman, den lærde og den gode borger ("jolly good fellow")» Canadas luftforsvar. Canadas luftforsvar har på engelsk navnet Royal Canadian Air Force (RCAF) og på fransk Aviation royale canadienne (ARC). Det ble etablert i 1920 og utgjør sammen med forsvarsgrenene Canadian Army og Royal Canadian Navy Canadas forsvar. Canadas luftforsvar har en styrke på og en reservestyrke på (2012). Canadas luftforsvar har en flåte på 333 fly og helikoptre, fordelt på tretten luftvinger. Budsjettet var i 2012 på omkring 2,5 milliarder canadiske dollar. Luftforsvaret ledes fra det nasjonale forsvarshovedkvarteret i Ottawa. Olderskog. Olderskog er et byområde sør i Mosjøen. Olderskog er for det meste et boligområde, hvor mange av boligene skriver seg fra byens andre industriperiode, da folk i hopetall flyttet til byen for å ta seg arbeide blant annet ved Mosjøen Aluminiumsverk. Nedenfor Olderskog, i åssiden langs Vefsna, ligger området Aspåsen. Bybussen har linje til Olderskog. Navn. Olderskog har sitt navn fra treslaget older. Særlig før var området kjent som "Gildevangen", et navn som er på vei ut. Frem til den 28. februar 1999 var Olderskog eget poststed med nummer og navn "8660 Olderskog". Næringsliv. Olderskog har nesten ingen butikker. Områdets eneste dagligvareforretning ble nedlagt i 2012. Der finnes en frisørsalong og et gatekjøkken. Skole. Olderskog skole er den ene av byens tre grunnskoler. Foruten elever fra de sørlige deler av Mosjøen tar skolen inn elever som bor på landet sør for byen. Idrett. Olderskog IL er områdets idrettslag. Kommunikasjon. En av byens hovedveier, tidligere Europavei 6 og enda tidligere Riksvei 50, går delvis gjennom og delvis ved siden av Olderskog. Dette er Vefsnvegen, som begynner ved bygrensen i sør, slynger seg mellom Olderskog og Trudvang og fortsetter nedover til Byflata. Historie. Tidligere arbeiderbolig. Dette rekkehuset inneholder seks boenheter. Frem til Den annen verdenskrig var Olderskog en spredt samling av gårdsbruk. Da tyskerne kom i 1940, ble en større militærleir med flere brakker og bygg anlagt der. Etter krigen gikk Mosjøen inn i sin andre industriperiode. Blant annet ble Nord-Norges Salgslag, Mosjøen Veveri og til slutt Mosjøen Aluminiumsverk grunnlagt. Olderskog ble satt av til boligutbygging for å imøtekomme etterspørselen fra tilflyttende arbeidstakere. Mellom 1946 og 1960 steg innbyggertallet i byen fra rundt 2 700 og til rundt 4 700, det vil si med 2 000 personer på fjorten år. Husene var på alle måter enkle. Det var industrien som var byggherre, og de ønsket å holde kostnadene lave. Mange boliger var derfor i slett stand, og beboere var blant annet plaget med kulde og fukt. Olderskogs nære fortid som arbeiderområde dominerer fortsatt bebyggelsen, som i all hovedsak består av rekkehus og små, enetasjes hus. Phi Beta Kappa. Phi Beta Kappa-samfunnet er en studentforening og et akademisk æressamfunn. Dets hensikt er å «feire og forsvare eksellente evner innenfor de frie kunstene og vitenskapene» og å fremme «de mest fremtredende studenter innenfor kunster og vitenskaper ved Amerikas ledende høyskoler og universiteter». Foreningen ble grunnlagt den 5. desember 1776 som det første kollegiale brorskap med greske bokstaver. Den er også det eldste æressamfunn for liberale kunster og vitenskaper, og blant de eldste studentforeningene i USA. Phi Beta Kappa (ΦΒΚ) står for Φιλοσοφία Βίου Κυβερνήτης eller "philosophia biou kybernētēs" – «Kjærlighet til læring er livets veileder». Seán McCann. Generalløytnant Seán McCann (til venstre) Seán McCann (født 1950 i Cork) er en irsk offiser og generalløytnant. Han ble i 2010 Irlands forsvarssjef. McCann startet sin karriere i Irlands hær som kadett i 1970 og ble offiser i 1972. Han har eksamen fra University College Galway (UCG) og har studert ved U.S. Army Command and General Staff College i Fort Leavenworth, der han gikk ut i 1990. Han har selv undervist ved det irske Military College og den irske United Nations Training School. McCann har hatt en rekke ledende stillinger i Irlands forsvar og har tjenestegjort i FNs fredsbevarende styrker i UNIFIL (1981 og 1987), UNIKOM (1991) og UNTSO (2002–2003). Videre deltok han i 2000 i Den europeiske unions observatørmisjon (EUMM) på Balkan. Muhammad Shahid Sarwar Azam. Muhammad Shahid Sarwar Azam (født 31. desember 1952) er en bangladeshisk hæroffiser og oberst. Han har tjenestegjort i grensestyrkene i Bangladesh og i FNs fredsbevarende styrker. Azam tjenestegjorde fra 2003 til 2004 i FN-styrken UNAMSIL i Sierra Leone. Deretter tjenestegjorde han i grensestyrken Bangladesh Rifles (BDR) og førte befal over et avsnitt ved grensen til India. I 2004 og 2005 var han engasjert i samtaler med indiske motparter om situasjonen på grensen mellom de to land. Han ble i 2005 pensjonert fra tjenesten. Luc Kassi. Luc Kassi (født 20. august 1994) er en ivoriansk fotballspiller som spiller for Stabæk Fotball. Etter å ha trent med Stabæk i flere perioder, ble han signert i august 2012. Nijel Amos. Nijel Carlos Amilfitano Amos (født 15. mars 1994 i Marobela) er en botswansk mellomdistanseløper, som ble juniorverdensmester på 800 meter i 2012, og fikk sølv ved sommer-OL 2012. Karriere. I 2011 fikk han bronse på 800 meter ved juniorafrikamesterskapet i friidrett, som ble arrangert i Gaborone i Botswana. Her satte han ny botswansk juniorrekord, med tiden 1:47,38, men ble slått av Mohamed Aman og Anthony Chemut. I juli samme år forbedret han denne rekorden til 1:47,28 da han kom på femteplass ved ungdoms-VM i friidrett 2011. Leonard Kosencha vant gullet på 800 meter, med ny ungdomsverdensrekord på 1:44,08. I september fikk han også bronse ved ungdoms-samveldelekene 2011 på Isle of Man, slått av kenyanerne Timothy Kitum og Leonard Kosencha. I 2012 forbedret han den nasjonale seniorrekord til 1:43,11 ved et stevne i Mannheim. Den forrige rekorden var satt i 2001, av Otukile Lekote. Ved junior-VM i friidrett i juli vant han 800 meter på tiden 1:43,79, ny mesterskapsrekord. Han deltok også ved sommer-OL 2012 i London. Der vant han sitt kvalifiseringsheat (1:45,90), og kom på andreplass i sitt semifinaleheat (1:44,54). Dette ga ham en plass i finalen, der han satte ny juniorverdensrekord og ny nasjonal rekord på 1:41,73, og fikk med det OL-sølv bak kenyanske David Rudisha, som løp på ny verdensrekord med tiden 1:40,91. OL-sølvet hans var Botswanas første OL-medalje noen sinne. Ben Roberts-Smith. Korporal Ben Roberts-Smith fotografert i 2011 Benjamin «Ben» Roberts-Smith (født 1. november 1978 i Perth) er en høyt dekorert australsk soldat. Korporal Roberts-Smith er en av to mottagere av Victoriakorset for Australia og er også tildelt Medal for Gallantry. Bakgrunn. Ben Roberts-Smith er fra Perth i delstaten Vest-Australia. Han er sønn av generalmajor Len Roberts-Smith, som har vært høyesterettsdommer i delstaten og leder av Vest-Australias Corruption and Crime Commission. Broren Sam Roberts-Smith er operasanger. Tjeneste. Roberts-Smith gikk i 1996 inn i den australske hæren. Han tjenestegjorde opprinnelig som infanterisoldat i 3rd Battalion, Royal Australian Regiment. I 1999 deltok han i INTERFET, som ble sendt til Øst-Timor for å stabilisere situasjonen der i påvente av en FN-styrke. I 2003 begynte han trening i Special Air Service Regiment (SASR). Med SASR ble han i 2004 sendt til Fiji og tjenestegjorde i 2005 og 2006 i Irak. I 2006 ble hans avdeling satt inn i krigen i Afghanistan, dit han igjen ble sendt på oppdrag i 2007, 2009 og 2010. Utmerkelser. a> i versjon Non-Article 5 med spenne «ISAF». Korporal Roberts-Smith ble i 2011 tildelt Victoriakorset for Australia for innsats 11. juni 2010 under harde kamper mot Taliban-styrker i Shah Wali Kot-distriktet i Kandahar-provinsen i Afghanistan. Det var andre gang utmerkelsen ble utdelt. I 2006 ble Roberts-Smith hedret med Medal for Gallantry, også den for heltemodig innsats i Afghanistan. Roberts-Smith har også mottatt Australian Active Service Medal med spennene «EAST TIMOR», «ICAT» og «IRAQ 2003», INTERFET-medaljen, Afghanistan Medal, Iraq Medal, Australian Service Medal, Dronning Elisabeth IIs diamantjubileumsmedalje, Defence Long Service Medal, Australian Defence Medal, FN-medaljen for UNAMET og NATO-medaljen i versjon Non-Article 5 med spenne «ISAF». Avdelinger han har tjenestegjort i er videre tildelt Unit Citation for Gallantry og Meritorious Unit Citation. Vollan (Mosjøen). a> opptar store områder. Det har til og med egne gater. Vollan er et byområde i Mosjøen. Det ligger på østsiden av Nordlandsbanen, hvor man blant annet finner Dolstad kirke og Mosjøen stasjon. På vestsiden ligger Nervollan, hvor Mosjøen Aluminiumsverk står. Mellom Nervollan og Baustein ligger Mosjøen havn, som er en av de største i Nord-Norge. Informasjon. Både Vollan og Nervollan ligger nord for elven Skjerva, som skiller dem fra Byflata. I åssiden ovenfor Vollan ligger Åsbyen. Nord for Vollan og Nervollan ligger Baustein, som på sin side ligger sør for Halsøya. På Vollan finnes Dolstad kirke og prestegård, Mosjøen stasjon og noen bedrifter, herunder to hoteller. Der ligger også Mosjøen Ressurs- og kompetansesenter, en av Mosjøen videregående skoles avdelinger. Ellers er Vollan et boligområde. Nervollan ligger vest for Nordlandsbanen. Området var frem til 1950-årene et byområde med et gatenett temmelig likt det på Byflata. Imidlertid måtte gater både med og uten bebyggelse vike for å gi plass til Mosjøen Aluminiumsverk, som ble anlagt i 1956. Folk og flere bedrifter måtte pakke i hop og flytte. A-verket og nedlagte Mosjøen Veveris fabrikk opptar i dag nesten hele Nervollan. Foruten industrien har Nervollan flere forretninger, blant annet jernvarehandel, bilverksted, rørleggerforretning og transportfirmaer. Et boligstrøk ligger sør på Nervollan. På Nervollan finnes Dolstadgata og Havnegata, samt noen mindre gater. Baustein er et område med flere tyngre næringer, blant annet byggvarehus, lastebilforretning og reperasjonsverksted for båter. Der ligger også Mosjøen småbåthavn. I eldre tider var Baustein henrettelsesplass. Mellom Nervollan og Baustein ligger Mosjøen havn. Derfra går blant annet ferge til flere bygder langs Vefsnfjorden. Havnen er Nord-Norges største havn for containertransport. 3. divisjon fotball for herrer 1990. 3. divisjon fotball for herrer 1990 var det tredje øverste nivået i norsk fotball. Den besto av 72 lag fordelt geografisk på seks avdelinger. Dette var siste året det tredje øverste nivået i norsk herrefotball var kjent som «3. divisjon». Ett lag fra hver avdeling rykket opp til den nye 1. divisjon fotball for herrer 1991. I de fleste avdelinger ble dette vinneren av avdelingen, men dersom dette var et andrelag rykket beste ikke-andrelag fra samme avdeling opp istedet. Dette fordi NFF ikke tillater andrelag å spille høyere enn andre divisjon. De tre siste lagene i hver avdeling og de fire siste i avdeling F, totalt 19 lag, rykket ned til den nye 3. divisjon fotball for herrer. Øya (Mosjøen). Gamle Øybrua mellom Mo og Øya. Øya er et byområde vest i Mosjøen. Elven Vefsna skiller det fra de andre delene av byen. Øya er et område for tyngre næringer og lettindustri. Informasjon. I motsetning til resten av byen ligger Øya på vestsiden av elven Vefsna. Området er tilknyttet byen med to broer, som er "Gamle Øybrua" (i dag stengt for biltrafikk) og "Nye Øybrua". Før gikk det ferge over elven. Som følge av politisk regulering har området nesten bare tyngre næringer og lettindustri. Av tyngre næringer finnes eller fantes blikkenslagerverksteder, bilverksteder og liknende, samt et varehus. Også Statens Vegvesen med trafikkstasjon har tilhold der. Store deler av områdets grunn består av grusmasse og brutt sten som sjøen er blitt fylt opp med. Ved Øya går Mosjøens bygrense i vest. Derfra finnes elvepromenade til friluftsområdet Marsøra, og for erfarne er det mulig å gå opp Trongskaret og videre til Øyfjellet. Moritz Fürstenau. Moritz Ignaz Ludwig Carl Franz August Fürstenau (født 26. juli 1824 i Dresden; død 27. mars 1889 samme sted) var en tysk fløytist og musikkhistoriker. Liv. Fürstenau fikk sin første musikkundervisning av faren, komponisten Anton Bernhard Fürstenau. Moritz Fürstenaus opptrådte offentlig første gang i 1832, bare åtte år gammel og foretok etter dette en rekke lange konsertreiser. Etter ønske av kong Fredrik August II av Sachsen fikk Fürstenau i 1842 fast ansettelse som fløytist ved "Dresdner Hofkapelle". Få år etter avanserte han til "königl. Kammermusikus" («kongelig kammermusiker»). De følgende årene foretok Fürstenau en lengre studiereise til München for å få fløyteundervisning av Theobald Böhm som hadde utviklet en spesiell fløyte Fürstenau ville innføre i hoffkapellet. I 1852 ble han forfremmet til "Kustos" ved den kongelige musikksamlingen i hjembyen. Fürstenau og den berømte svenske sopranen Jenny Lind foretok en konsertreise gjennom Nederland i 1855 der de både opptrådte sammen og hver for seg som solister. Etter den den fransk-prøyssiske krig i 1870 oppgav Fürstenau litt etter litt alle sine verv og trakk seg tilbake til privatlivet. Fürstenau etterlot seg noen få komposisjoner, men det er som musikkhistoriker han huskes i dag. Type 26 Global Combat Ship. Type 26 Global Combat Ship skal erstatte Type 23-fregattene Type 26 Global Combat Ship er en ny mellomstor skipsklasse som er under utvikling av det britiske Forsvarsministeriet, og vil tilsvare dagens fregatter. Det første skipet i klassen forventes å bli operativt i Royal Navy i 2021, som erstatning for Type 23-fregattene («Duke»-klassen). Rollene varierer fra kontrasjørøveri til humanitære operasjoner til ordinær krigføring. Skipsklassen har vært under utvikling siden 1998, opprinnelig under navnet "Future Surface Combatant". I mars 2010 ble BAE Systems Maritime tildelt en fireårig kontrakt for å videreutvikle den britiske varianten av klassen. Timothy Kitum. Timothy Kitum (født 20. november 1994 i Marakwet i Rift Valley) er en kenyansk mellomdistanseløper, som fikk bronse på 800 meter ved sommer-OL 2012. Karriere. I 2011 kom Kitum på tredjeplass ved Ungdoms-VM i friidrett i Lille i Frankrike, der han løp på ny personlig rekord med 1:44,98. Leonard Kirwa Kosencha vant denne distansen, foran Mohammed Aman. Han satte ny personlig rekord innendørs i februar 2012, ved Meeting Pas de Calais-stevnet i Liévin, med 1:45,96, og han deltok også ved VM i friidrett innendørs 2012 i Istanbul. Der ble han slått ut i semifinalen, med tiden 1:48,22. I mai fikk han andreplass ved Diamond League-stevnet i Shanghai, kun slått av Leonard Kosencha, og fikk to Diamond League-poeng. Noen dager senere senket han sin personlige rekord til 1:44,0 ved Fanny Blankers-Koen Games i Hengelo. Ved junior-VM i friidrett i juli 2012 vant han først sitt kvalifiseringsheat med tiden 1:47,96, deretter sitt semifinaleheat med tiden 1:49,09. I finalen løp han på 1:44,56, som holdt til andreplass, bak Nijel Amos fra Botswana. Ved sommer-OL 2012 kom han på andreplass både i kvalifiseringsheatet sitt og i semifinalen. I finalen løp han på 1:42,53, som var ny personlig rekord, og vant med det bronsemedalje på denne distansen, bak David Rudisha og Nijel Amos. Nyrud. Nyrud er et byområde i Mosjøen. Det består stort sett av tyngre næringer og lettindustri. Videre finnes skole- og boligområdet Kippermoen, boligområdet Trudvang og næringsområdet Mo. Informasjon. Nyrud er i hovedsak et område for tyngre næringer og lettindustri. Helgelandskraft har sitt hovedkontor der. Vest og sørvest for Nyrud ligger Mo og blant annet Helgelandssykehuset, avdeling Mosjøen, tidligere Nord-Norges Salgslag og Elveparken. Sør og sørøst for Nyrud ligger Kippermoen. Der ligger byens ungdomsskole, Kippermoen ungdomsskole, og Mosjøen vidergående skole, avdeling Kippermoen (yrkesfag). I dette området ligger også Kippermoen Idrettspark, et utstrakt frilufts- og treningsområde som foruten Mosjøhallen omfatter fotballbaner med ekte og kunstig gress, fotballøkke, løpebane og fasiliteter for tennis, badminton og kurvball. Sør for Mo og Kippermoen ligger Trudvang, også kjent som Helvete. Trudvang ligger på sin side nord for Olderskog. Simon Clarke. Simon Clarke (født 18. juni 1986 i Melbourne) er en australsk landeveisyklist og banesyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Orica-GreenEDGE. Han har vært profesjonell syklist siden 2006. Hans største seier i karrieren kom på den 4. etappen av Vuelta a España. Der spurtslo han Tony Martin etter at de to hadde rykket fra det opprinnelige bruddet i den siste bakken før mål. Clarke har også sterke resultater fra banesyklingen. Elena Arzak. Elena Arzak (født 4. juli 969 i San Sebastián) er en spansk kokk. Hun er delt kjøkkenmester med sin far Juan Mari Arzak på familierestauranten Arzak som har 3 Michelin stjerner. Hun mottok en pris som årets beste kvinnelige kjøkkensjef i verden i 2012. Elena Arzak begynte å jobbe i familierestauranten Arzak i sommerferiene da hun var elleve år og ble da fjerde generasjon i familien som arbeidet der. På den tiden ble restauranten drevet av hennes bestemor Francisca, siden overtok hennes far som kjøkkensjef. Hun gikk på hotellskole i Luzern og arbeidet deretter blant annet hos Maison Troisgros og Bras and Pierre Gagnaire i Frankrike Le Gavroche i London og El Bulli i Spania før hun returnerte til familiebedriften som spesialiserer seg på nyskapende baskisk matlaging. I 2012 ble hun tildelt prisen for verdens beste kvinnelige kjøkkensjef, Veuve Clicquot award for World’s Best Female Chef, av magasinet "Restaurant". Treschows gate (Oslo). Treschows gate er en vei i Oslo som går langs Akerselva fra Bentsebrugata/Arendalsgata til Sandakerveien i Bydel Sagene. Bremens senat. Bremens senat (tysk:Senat der Freien Hansestadt Bremen) er delstatsregjeringen i den tyske delstaten Bremen og samtidig det øverste forvaltningsorgan i byen Bremen. Det øverste utøvende organ i Bremerhaven kalles Magistratet. Senatet. Senatet er regjeringen til såvel delstaten Bremen som byen ved samme navn. Bremens borgerskap velger senatets president og de enkelte senatorene for den aktuell valgperioden. Medlemmene av Senatet kan ikke samtidig være medlemmer av Bremens borgerskap. Senatets president og dennes stedfortreder kalles borgermester og stillingen tilsvarer ministerpresidenten i andre tyske delstater, samt borgemestere i Hamburg og regjerende borgermester i Berlin. Senatet er et kollektivorgan og borgermesteren har dermed ingen rett til ensidig å bestemme retningslinjene for regjeringens politikk. Dette er til forskjell fra for eksempel det som gjelder for Tysklands regjering, hvor forbundskansleren har en slik kompetanse. Carmel (Indiana). Carmel er en by i Hamilton County i delstaten Indiana i USA. Byen er en forstad til storbyen Indianapolis. Byen hadde et innbyggertall på 79 191 i 2010. I 2012 ble Carmel kåret til den beste plassen å bo i USA av CNN Money Magazine. Carmel er en av de raskest voksende byene i Indiana, med en befolkningsvekst på 109,9% mellom år 2000 og 2010. Nordre Ekre. Nordre Ekre sett fra vest, 2012 Nordre Ekre (gnr 189, bnr 1) er en gård i Nedre Heidal i Sel kommune. Det har vært satset på gårdsturisme på gården siden 1995, de første årene i stor grad basert på selvhusholdning. Daværende eiere ble i 2004 tildelt Norsk Kulturarvs kvalitetsmerke Olavsrosa for formidling og bærekraftig bruk av norsk kulturarv. I dag er jorda bortleid, turisttilbudet er utvidet med restaurant, og Nordre Ekre gardshotell og restaurant inngår som en av seks gårder i samarbeidsgruppen Gardshotell i Gudbrandsdalen. Gårdsnavnet. Den eldste dokumenterte bruk av navnet Ekre, i dativsform og med den tidens skrivemåte, er fra 1333, da Sigurd, Hafthor Thoressöns lensmann, skrev «ek var a Eckru» (=jeg var på Ekra). Navnet tyder på at gården opprinnelig var et åkerbruk som var utskilt fra en annen gård. Oluf Rygh oppgir denne etymologien i "Norske Gaardnavne" fra 1897: «Ekra f., til Græsvæxt gjenlagt Ager, afledet af "akr".» Rygh lister opp flere skrivemåter, som "Ekren" i 1520 og "Eckre" fra 1578. Historie. Søre Ekre sett mellom aurbua (t.v.) og eldhuset på Nordre Ekre «Det grønne». Hotellrom i nørdre stu Nordre Ekre har røtter tilbake til jernalderen. Den gangen var det bare én Ekre-gård. På 1300-tallet var denne gården møteplass for ting og rettsmøter. Det har vært flere delinger av Ekre. Den første som er dokumentert, er fra tidlig 1600-tall. Da ble bruket delt i Nordre (bnr 1) og Søre Ekre (bnr 6). Den gangen lå gårdstunene like ved hverandre, der Søre Ekre fortsatt ligger i dag. I 1851 ble Nordre Ekre på ny delt i to bruk, Nordre Ekre (bnr 1) og Midtre Ekre (bnr 6). Etter denne delingen ble det nåværende tunet på Nordre Ekre etablert. Det står i dag ingen hus på Midtre Ekre. Jorda under denne gården ble i 1926 lagt inn under Søre Ekre. Det var kyr på Nordre Ekre frem til 1987 og høyproduksjon og skogsdrift frem til 1995, men fra da av har turisme vært gårdens produksjonsgrunnlag. Både jorda og jaktrettighetene er leid bort. Nordre Ekre gardshotell og restaurant drives i dag av et ektepar, der hun er åttende generasjon eier av gården. Begge eierne er kokkeutdannet, og siden de overtok gården i 2005, er tilbudet for turister utvidet med en gourmetrestaurant i den gamle hovedlåna. Hotellrommene er også oppgradert, men det er lagt vekt på å beholde det opprinnelige uttrykket, med synlige tømmervegger og de opprinnelige ildstedene av kleberstein. De eldste bygningene. Nordre Ekre sett fra sørvest, rundt 2005 Gården sett fra sørvest, tidlig 1900-tall Da det nåværende tunet ble etablert etter delingen i 1851, var det dels med bygningene fra den tidligere plasseringen, dels med nye bygninger og dels med hus som var flyttet fra andre steder. Fotografier fra tidlig 1900-tall viser flere bygninger enn de som i dag står på gården. Her var både stall, grisehus og flere andre uthus, men bygningene lå ikke i så klart avgrensede inn- og uttun som på enkelte av de andre heidalsgårdene. I følge "Norske gardsbruk" (1998) skal gården på et tidspunkt ha bestått av 17 hus, medregnet seter og hytter. Etterhvert som gårdsdriften har endret seg, er flere hus blitt revet og flyttet. Stallen er for eksempel tatt ned og satt opp som hytte, og det gamle fjøset inngår i en større fjøs- og låvebygning, som i dag dels er ombygget til gjesterom, dels til selskapslokale og gårdsmuseum. De andre seks bygningene fra før 1900 danner i dag et ikke helt lukket firkanttun. Kårboligen fra 1976 er trukket litt unna tunet. Bygningene på Nordre Ekre er ikke fredet, men gården inngår i det kulturhistorisk viktige bygningsmiljøet og kulturlandskapet i Heidal; med en byggemåte, byggeskikk og plassering i landskapet som er typisk for bebyggelsen i dalen fra 1600-tallet og fremover. Alle bygningene rundt tunet er laftede tømmerbygninger fra før 1900, og er registrert i SEFRAK. I SEFRAK er alle bygningene, bortsett fra det største stabburet, datert til «1700-tallet». Dateringen, og det faktum at det ikke står igjen noen bygninger på den tidligere tomta, nå Midtre Ekre, gjør det sannsynlig at de fleste husene ble flyttet derfra ved delingen i 1851. De eldste bygningene rundt tunet på Nordre Ekre Som de fleste gårdene i Heidal, har også Nordre Ekre ei seter. Den ligger på vestsiden av Sjoa, ved foten av fjellet Heidalsmuen. Bygningene på setra ble satt opp på slutten av 1800-tallet. I dag leies bygningene ut for kortere eller lengre perioder. Litteratur. a> på Nordre Ekres seter ved foten av Heidalsmuen Söderledstunnelen. Söderledstunnelen (svensk: Söderledstunneln) er en veitunnel på Södermalm i Stockholm, og inngår i hovedferdselsåren gjennom sentrum av byen. Tunnelen er 1580 meter lang og går fra Centralbron i nord til Johanneshovsbron i sør, og har to kjørefelt i hver retning. En omfattende renovering av tunnelen ble ferdigstilt i 2011. Halden Golfklubb. Halden Golfklubb er en golfklubb ved Fredriksten festning på Risum i Halden. Klubben ble opprettet i 1990, og banen åpnet med ni hull i 1996. I 2004 var banen ferdig utvidet til 18 hull. Niels Dorph. Niels Dorph (født 1681, død 1758) var en norsk biskop. Dorph virket som prest i København fram til han ble utnevnt til biskop i Akershus stift i 1738. Løken skole (Nannestad). Løken skole er en tidligere barneskole i Holter i Nannestad. Skolen ble nedlagt i 2005, da Eltonåsen skole åpnet. I dag brukes deler av skolen som lokaler for frivillige organisasjoner i Holter. Christen Schmidt. Christen Schmidt (født 22. februar 1727, død 6. oktober 1804) var en norsk biskop. Han var biskop i Oslo bispedømme fra 1727 til 1804. Schmidt ble født på Kongsvinger som sønn av presten Hans Jacob Schmidt og Alethe S. Lemmich. Han begynte å studere i 1745 og gikk ut som cand.theol. i mai 1748. Etter noen år som privatlærer og prest på sjøen, ble han utnevnt til sogneprest i Nebbelunde i Danmark i juli 1759. I september 1769 ble han sogneprest i Asminderød og Fredensborg slott. Han ble tilknyttet hoffet i juli 1772, etter å ha vært i opposisjon til Johan Friedrich Struensees styre. I desember 1773 ble han biskop i Oslo bispedømme hvor han ble kjent for sin ortodoksi. Han støttet dødsstraff i 1777. Han var gift to ganger. Først med kusinen sin, Petronelle Lemmich, fra juni 1759 til hennes død i september 1798. De fikk sønnen Frederik Schmidt, en av medlemmene i riksforsamlingen på Eidsvoll. Hans andre ekteskap var med kjøpmannsdatteren Ingeborg Catharina Birkenbusch (1778–1856), fra november 1803 til han døde. Mitchell Docker. Mitchell Docker (født 2. oktober 1986 i Melbourne) er en australsk landeveisyklist og banesyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Orica-GreenEDGE. Han har vært profesjonell syklist siden 2006. Han har tidligere syklet for Drapac Porsche og Skil-Shimano. Reap the Wild Wind. thumb thumb "Reap the Wild Wind" er en amerikansk eventyrfilm fra 1942 regissert og produsert av Cecil B. DeMille. Hovedrollene spilles av John Wayne, Susan Hayward Ray Milland, Paulette Goddard, Robert Preston og. Om filmen. Filmen fikk blandet mottakelse, noe som gjenspeiles i at den har fått 67 % på Rotten Tomatoes (2012). Clito. "Clito" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore smygere. Forvingene er mørkbrune med noen hvite flekker, bakvingene mest hvite med brune kanter. Levevis. Artene lever i skog, gjerne tropisk regnskog. Utbredelse. Slekten er neotropisk og forekommer i Mellom. og Sør-Amerika, fra Mexico i nord til Brasil i sør. Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2007). Flysikringstjeneste. Flysikringstjeneste (eng: "air navigation services") er et samlebegrep for de norske begrepene lufttrafikktjeneste, flynavigasjonstjeneste (kommunikasjons-, navigasjons- og overvåkingstjenester) og flyværtjeneste. Flynavigasjonstjeneste. Flynavigasjonstjeneste er et særnorsk samlebegrep for den delen av flysikringstjenesten som gjelder kommunikasjons-, navigasjons- og overvåkingstjenester for luftfart. Med "kommunikasjonstjenester" menes de faste og mobile innretningene og tjenestene som muliggjør bakke til bakke-, luft til bakke- og luft til luft-kommunikasjon for lufttrafikktjensteformål. Med "navigasjonstjenester" menes de innretningene og tjenestene som gir luftfartøy posisjons- og tidsopplysninger. Med "overvåkingstjenester" menes de innretningene og tjenestene som brukes til å bestemme luftfartøyers respektive posisjoner for å muliggjøre sikker atskillelse. I Norge yter Flynavigasjonstjenesten i Avinor slik tjeneste. Flyværtjeneste. Flyværtjeneste er den delen av flysikringstjenesten som gjelder innretninger og tjenester som forsyner luftfartøy med værvarsler, værrapporter og værobservasjoner, samt eventuelle andre meteorologiske opplysninger og data for flygeformål. I Norge er Meteorologisk institutt faglig ansvarlig for både den sivile og den militære flyværtjenesten. Samebakatedralen. Tbilisis Hellige Treenighetskatedral (georgisk: თბილისის წმინდა სამების საკათედრო ტაძარი, "Thbilisis cminda samebis sakathedro tadzari"), kjent som Samebakatedralen (სამება, georgisk for «treenighet»), er Den georgiske ortodokse og apostoliske kirkes hovedkatedral i Tbilisi. Den ble bygd i perioden 1995 til 2004, og er med sine 84 meter den tredje høyeste østortodokse katedralen i verden. Arkitekturmessig er Samebakatedralen en blanding av tradisjonell georgisk kirkearkitektur fra ulike tidsepoker med bysantinske undertoner. Domen er gullbelagt. Katedralen befinner seg på ei høyde i bydelen Avlabari like ved elva Kura i Gamle Tbilisi. Georgias nasjonalmuseum. Georgias nasjonalmuseum (georgisk: საქართველოს ეროვნული მუზეუმი, "sak'art'velos erovnuli muzeumi") er et museumsnettverk i Georgia som samler flere av de viktigste museene i landet. Nasjonalmuseet ble oppretta 30. desember 2004. Soledad O'Brien. María de la Soledad Teresa O'Brien (født 19. september 1966 på Long Island i staten New York i USA) er en amerikansk TV-journalist som jobber for CNN. Hun har siden januar 2012 vært programleder for morgenprogrammet "Starting Point". Starting Point erstattet "American Morning" som hun var en av to programledere for i perioden 2003-2007. I mellomtiden jobbet hun hovedsaklig med programkonseptet "In America" hvor hun særlig lagde og presenterte dokumentarer knyttet til etniske minoriteter i USA. Soledad O'Brien er datter av en australsk far av skotsk og irsk avstamning og ei svart kubansk mor. Begge to innvandret til USA hvor de møttes i Maryland. Fordi Maryland på det tidspunktet anerkjente ekteskap mellom hvit og svart flyttet de til Washington for å gifte seg. Senere bosatte de seg på Long Island, New York hvor Soledad O'Brien vokste opp. Faren var professor i mekanisk ingeniørfag mens moren var språklærer. Paret fikk seks barn som alle senere avla eksamen ved Harvard University. Karriere. Soledad O'Briens første jobb var som assistent regissør og nyhetsskriver for WBZ-TV i Boston. Senere jobbet hun som lokal reporter og kontorleder ved KRON i San Fransisco. Begge disse TV-stasjonene var knyttet til NBC og fra 1991 til 1999 jobbet hun for NBC i New York som TV-regissør (field producer) for "Nightly News" og "TODAY". Fra 1999 var hun programleder for "Weekend Today" samtidig som hun bidro med nyhetsreportasjer til andre program og dekket flere viktige nyhetshendelser. Hun begynte i CNN i 2003 og var programleder for American Morning fram til 2007. Etter 2007 lagde hun hovedsaklige programmer for serien "In America" som handler om etniske minoriteter, men hadde også andre reportasje- og programlederjobber. I 2010 utga hun selvbiografien "The Next Big Story: My Journey Through the Land of Possibilities". 2. januar 2012 begynte hun som programleder for morgenprogrammet "Starting Point with Soledad O'Brien". Utmerkelser. National Association for the Advancement of Colored People tildelte i 2007 Soledad O'Brien organisasjonens President’s Award for hennes humanitære innsats og fremragende journalistiske innsats. I 2008 mottok hun Goodermote Humanitarian Award fra Bloomberg School of Public Healthfor sine reportasjer fra orkanen Katrinas herjinger og tsunamien i Indiahavet i 2004. Samme år var hun første mottaker av Soledad O'Brien Freedom's Voice Award som ble opprettet i hennes navn av Morehouse School of Medicine. I 2009 mottok hun Medallion of Excellence for Leadership and Community Service Award fra Congressional Hispanic Caucus Institute. The National Association of Black Journalists ga henne prisen Journalist of the Year i 2010. Samme år fikk reportasjeserien "Latino in America" Edward R Murrow lRTDNA/UNITY award. I 2012 mottok reportasjeserien "Black in America: The New Promise Land - Silicon Valley" Edward R Murrow lRTDNA/UNITY award. Hun har også mottatt flere andre priser. Privat. Soledad O'Brien er gift og har fire barn. Familien er bosatt på Manhattan. Bibliografi. Soledad O'Brien og Rose Marie Arce (2010): "The Next Big Story: My Journey Through the Land of Possibilities", Celebra Hardcover, ISBN 9780451231376 Yumi, Yumi, Yumi. Instrumentalversjon av «Yumi, Yumi, Yumi» «Yumi, Yumi, Yumi» («Vi, vi, vi») er Vanuatus nasjonalsang. Den er skrevet og komponert av François Vincent Ayssav, og ble offisiell i 1980. Teksten er på bislama. Tekst. Yumi, Yumi, yumi i glat long talem se Yumi, yumi, yumi ol man blong Vanuatu. God i givim ples ia long yumi, Yumi strong mo yumi fri long hem, Plante fasin blong bifo i stap, Be yumi i olsem wan nomo, Yumi save plante wok i stap, Henri Vieuxtemps. Henri Vieuxtemps (født 17. februar 1820 i Verviers; død 6. juni 1881 ved Alger) var ei belgisk komponist og en av 1800-tallets mest betydelige fiolinister. Mellom 1829 og 1831 studerte Vieuxtemps hos Charles-Auguste de Bériot ved konservatoriet i Brussel og vinteren 1835/1836 kontrapunktikk hos Simon Sechter i Wien og deretter komposisjon med Anton Reicha i Paris. Vieuxtemps skrev stort sett for sitt eget instrument, men mot slutten av livet ble han rammet av et slag som paralyserte høyre arm, og etter det skrev han blant annet to cellokonserter, en fiolinsontate og tre strykekvartetter. Det er likevel på grunn av de sju fiolinkonsertene Vieuxtemps er kjent i dag. Gjennom disse og lobbyvirksomhet for Mendelssohn og Beethovens konserter (han spilte også Beethovens sonater og strykekvartetter) tilførte han en mer klassisk dimensjon til violinrepertoaret, som var blitt preget av teknisk briljans og grunne variasjonsverk og fantasier over populære operatemaer. Young Artist Award. Young Artist Award er en amerikansk utmerkelse som gis til unge utøvere innen film, teater, TV og musikk. Prisutdelingen var tidligere kjent som Youth in Film Award frem til år 2000. Prisutdelingen har blitt omtalt som "barne-Oscar" og statuetten ligner også mye på den originale Oscar-statuetten. De nominerte tar på seg fint tøy og går på rød løper før prisutdelingen. Prosper Sainton. Prosper Philippe Catherine Sainton (født 5. juni 1813 i Toulouse; død 17. oktober 1890) var en fransk fiolinist. Han begynte på Conservatoire de Paris i 1831 der han studerte under François Antoine Habeneck og ble professor i fiolinspill ved Conservatoire of Toulouse. I 1844 gjorde han sin første opptreden i England på en konsert dirigert av Mendelssohn og slo seg ned i London. Han ble utnevnt til professor ved Royal Academy of Music i 1845 og var en ledende skikkelse i Londons musikkliv inntil avskjedskonserten i Royal Albert Hall i 1883. Komponisten, dirigenten og fiolinisten Philip Sainton (1891–1967) var sønnesønn av Prosper Sainton. Rød løper. Rød løper er en rød matte / et rødt teppe som rulles ut der prominente gjester skal gå, særlig brukt til statsoverhoder, filmstjerner og andre VIP-personer. Rød løper er også vanlig ved inngangen til hoteller. Rød løper brukes også til å markere åpningen av et nytt bygg eller lignende. Statsoverhoder. Det er vanlig at kongelige, presidenter, statsministre og andre viktige representanter fra andres land ønskes velkommen til et nytt land ved en rød løper fra flyet. Det er normalt også rød løper inn til slott og presidentpalasser. Prisutdelinger / motebransjen. Under film-, TV- og musikkprisutdelinger er det å vise seg på den røde løperen i vakre klær en stor del av selve prisutdelingen. Foran store prisutdelinger som Oscar og Filmfestivalen i Cannes starter TV-sendingene flere timer før prisutdeingene begynner for å filme når gjester, prisutdelere og nominerte viser seg på den røde løperen. De fleste avisredaksjoner trykker også egne reportasjer fra den røde løperen hvor kjoler, smykker, sko og annet tilbehør står i fokus. Josef Hellmesberger senior. Josef Hellmesberger sen. (født 3. november 1828 i Wien; død 24. oktober 1893 samme sted) var en østerriksk fiolinist, dirigent og komponist fra romantikken. Leben. Som andre sønn av fiolinisten og pedagogen Georg Hellmesberger senior fikk Josef en grundig musikalsk utdanning hjemme og på konservatoriet i Wien der faren underviste. 17 gammel optrådte han første gang som solist Hofforkesteret i Wien og foretok «kunstreiser» i Tyskland med sin far og yngre bror Georg Hellmesberger junior. Hellmesberger ble i 1851 professor i fiolin ved konservatoriet i Wien, kunstnerlig leder av konsertene til Gesellschaft der Musikfreunde og rektor ved konservatoriet. Da de to rollene ble atskilt i 1859, forble han konservatoriets rektor, mens Johann Herbeck overtok ledelsen av konsertene. Professoratet beholdt han til 18877, men var rektor resten av livet. I 1860 ble Hellmesberger konsertmester i hoffoperaen. Han fikk en rekke andre ulike verv i Wiens musikkliv og preget byens musikkliv i over 40 år. Komponist. Hellmesberger hadde ikke ambisjoner om å bli en stor komponist; komposisjonene hans er stort sett skrevet for undervisningsformål. Noen transkripsjoner, arrangementer og musikk for strykere fikk likevel noe oppmerksomhet. Han kunne gjøre endringer i verk han skulle oppføre, en praksis som ikke var uvanlig: "Hellmesbergers (om)arbeidelser av verkene til Schubert får ikke lengre vår tilslutning: han fjernet avgjørende passasjer fra Schuberts komposisjoner og føyde til slike som var hentet fra andre kvartetter". Antonio Bazzini. Antonio Joseph Bazzini (født 11. mars 1818 i Brescia; død 10. februar 1897 i Milano) var en italiensk komponist og fiolinist. Bazzini første offentlige opptreden skjedde da han var tolv år gammel, fra 1842 foretok han lange «kunstreiser», blant annet til Tyskland. Han arbeidet aktivt for å innføre tysk instrumentalmusikk i Italia. Han skrev flere strykekvartetter, fiolinkonserter, ouverturer symfonier og operaen "Jiranda" (1865). Da Verdi inviterte en rekke komponistert til å bidra til rekviemet "Messa per Rossini", skrev Bazzini det tredje stykket, "Dies Irae". Ellers etterlot han seg en av de viktigste stykkene innen den virtuose fiolinlitteraturen, "La ronde des Lutins", op.25. Kurtis Kraft. En Kurtis 500S fra 1955 Kurtis Kraft var en amerikansk racerbil-konstruktør som bygget biler til AAA's og USAC's nasjonale racingmesterskap, som blant annet omfattet Indianapolis 500, samt en rekke andre racingserier i USA. Selskapet ble grunnlagt av Frank Kurtis på slutten av 1930-tallet og hadde sin storhetstid på 1950-tallet, da Kurtis Kraft-biler vant Indianapolis 500 fem ganger. I alt bygde selskapet 120 Indy 500-biler. I 1954 og 1955 tilbød selskapet også gateversjoner av deres Indianapolis-racerbiler. En Kurtis-bil kjørt av Rodger Ward deltok også i Formel 1-løpet USAs Grand Prix på Sebring i. Bilen var imidlertid ikke designet for baneracing av europeisk type, og med en underdimensjonert motor sirkulerte bilen rundt banen bakerst i feltet i 20 runder før den måtte bryte løpet på grunn av clutchproblemer. Vinnere av Indianapolis 500. Følgende førere vant Indianapolis 500 med Kurtis Kraft-biler. Alle bilene hadde motorer fra Offenhauser og dekk fra Firestone. Hva har du i bagasjen. Hva har du i bagasjen er et norsk TV-program med oppstart høsten 2012. Programmet skal sendes på NRK. Programleder Noman Mubashir tar med kjente nordmenn til røttene deres rundt omkring i hele verden. Høsten 2012. Høsten 2012 får TV-seerne følge Linni Meister, Saera Khan, Vendela Kirsebom, Christopher Dons, Kashfa King Gashamura og Mira Craig på deres reise til familiens hjemland. Stjernekamp. Stjernekamp er et TV-program med oppstart høsten 2012 som sendes på NRK. Kåre Magnus Bergh skal være programleder mens Mona B. Riise og Ole Evenrud skal være dommere. Ti etablerte sangere skal hver uke møtes for å konkurrere i ulike sjangre. Den med færrest stemmer fra publikum må reise hjem. Hjem (TV-serie). Hjem er en dramaserie i åtte deler på NRK med oppstart høsten 2012. Jannike Kruse, Kaia Varjord og Heidi Ruud Ellingsen medvirker i serien som skal handle om «den kvinnelige utgaven av Petter Northug», samt kjærlighet, lengsel og countrymusikk. Leo og u-landslaget. Leo og u-landslaget er et norsk TV-program med oppstart høsten 2012. Programmet skal sendes på NRK. Programleder Leo Ajkic tar med tre kompiser og gjør typisk norske ting som virker merkelig for utlendinger. Folkeopplysningen. "Folkeopplysningen" er en serie TV-programmer i seks deler som ble sendt på NRK høsten 2012. Serien hadde seere på premieren den 27. august 2012. I programmene testet fysikkformidleren Andreas Wahl alternative behandlinger for å finne ut om de virker. Programmet var ment å være et underholdningsprogram hvor vitenskap ble formidlet på en morsom og opplysende måte. Psykolog Jan-Ole Hesselberg deltok i alle episodene for å forklare de psykologiske virkningene av behandlingene. Blant behandlingene som ble dekket av programmene var healing, akupunktur, homøopati, tarmskylling og detoksifisering. "Folkeopplysningen" ble samme høst klaget inn for Pressens faglige utvalg blant annet gjennom et brev til Kringkastingsrådet fra Norsk homøopatisk pasientforening (NHPF) som mente programserien latterliggjorde homøopati og alternativbransjen. Lawrence (Indiana). Lawrence er en by i Marion County i delstaten Indiana i USA. Byen hadde et innbyggertall på 46 001 i år 2010. Lawrence er en forstad til storbyen og delstatshovedstaden Indianapolis. Byen hadde en befolkningsvekst på 9,3% mellom år 2000 og 2010. Mieczysław Bieniek. Mieczysław Bieniek (født 19. juni 1951 i Krapkowice) er en polsk general i hæren. Han har besatt ledende posisjoner i den polske hær og NATO, deltatt i FNs fredsbevarende styrker og kjempet i Irak-krigen. Tjeneste. Bieniek ble i 1969 kadett i den polske hær. Etter Etter å ha tjenestegjort noen år gikk han fra 1978 til 1981 generalstabsskolen og fikk i 1985 befal over 6. luftbårne divisjon. Fra 1989 til 1991 tjenestegjorde han i FN-styrken UNDOF i Midtøsten. Etter et tjenesteopphold hjemme i Polen var han igjen i FN-tjeneste, denne gangen som logistikksjef i MINURSO i Vest-Sahara til 1993. Fra 1995 til 1996 studerte han ved Royal College of Defence Studies i London. Etter å ha tatt Senior Defence Management Course i Monterey i USA ble Bieniek sjef for den nordisk-polske brigaden i SFOR i Bosnia-Hercegovina. Bieniek ledet så krisehåndteringsavdelingen i det polske forsvarsdepartementet før han fikk ansvar for øvelse, utdannelse og opplæring ved SHAPE. I 2002 ble han nestkommanderende for et av NATOs Rapid Deployable Corps i Tyrkia. I krigen i Irak, førte Bieniek i 2004 befal over Multinational Division Central-South. Han ble samme år forfremmet til generalløytnant. I 2007 var han spesialutsending for SACEUR i Afghanistan som rådgiver for landets forsvarsminister. Han ble deretter rådgiver i sitt eget lands forsvarsdepartement, før han i april 2009 ble utnevnt til Polens representant i NATOs militærkomité. I 2010 fulgte utnevnelse til Deputy Supreme Allied Commander Transformation og forfremmelse til general. Utmerkelser. Bieniek har mottatt en rekke ordener og utmerkelser for sitt virke. Har kommandørkorset av Ordenen Polonia Restituta, Fortjenstkorset, Forsvarets medalje for tjeneste av fedrelandet og Det nasjonale forsvarets fortjenstmedalje. Han er tildelt USAs Bronze Star Medal. Bieniek har også mottatt FN-medaljen i bånd for UNDOF og MINURSO, samt NATO-medaljen. Leonel Manzano. Leonel Manzano (født 12. september 1984 i Dolores Hidalgo i Guanajuato) er en meksikanskfødt mellomdistanseløper som nå representerer USA, som fikk sølv på 1500 meter ved sommer-OL 2012. Bakgrunn. Manzano ble født i Dolores Hidalgo, sentralt i Mexico, men familien flyttet til Texas i USA da han var fire år gammel. Der vokste han opp i Granite Shoals, som ligger midt i Texas, og gikk ved Marble Falls High School. Der vant han ni Texas 4A-mesterskap i friidrett og terrengløp. Senere gikk han til University of Texas, der han ble NCAA-mester fire ganger; på 1500 meter utendørs i 2005 og 2008, og på en mile innendørs i 2005 og 2007. I 2008 ble han kåret til "USTFCCCA Athlete of the Year". Han har statsborgerskap fra både Mexico og USA. Karriere på internasjonalt nivå. Tre uker etter sitt siste collegestevne kvalifiserte han seg til sommer-OL 2008, ved å komme på andreplass ved USAs uttakningsstevne ("United States Olympic Trials"). I OL kom han til semifinalen, men ble der slått ut med 11. plass i sin semifinale. Hans internasjonale gjennombrudd kom i 2009-sesongen, der han nådde finalen på 1500 meter ved VM i friidrett 2009. Han vant løpene ved Reebok Grand Prix in New York og British Grand Prix, og kom på andreplass ved IAAF World Athletics Final, London Grand Prix og Rieti Meeting. I 2010 deltok han i Diamond League, der han sanket 6 Diamond League-poeng gjennom sesongen, og kom på tredjeplass totalt på 1500 meter. I løpet av en treukersperiode i slutten av august satte han ny personlig rekord på både en mile (3:50,64), 800 meter (1:44,56) og 1500 meter (3:32,37). Han ble tatt ut til å representere Amerika ved Verdenscupen i friidrett, der han fikk bronse, bak Amine Laâlou og Mekonnen Gebremedhin. 2011-sesongen var preget av skader, og ga ingen internasjonale plasseringer. Manzano var skadefri igjen i 2012, og vant 1500 meter både ved USA-mesterskapet i friidrett innendørs og USAs OL-uttak, som også telte som USA-mesterskapet i friidrett utendørs. Med det ble han tatt ut til sommer-OL 2012 i London. Der løp han på sesongbestenotering i finalen, med tiden 3:34,79, og fikk med det andreplass bak Taoufik Makhloufi. Han bar både det meksikanske flagget og USAs flagg da han løp æresrunden sin i OL. Marcel Duval. J. Marcel Duval (født i Baie-Saint-Paul i Quebec) er en pensjonert canadisk generalløytnant i luftforsvaret. Duval gikk i 1975 inn i Canadas luftforsvar, der han ble helikopterflyger. I 1989 tok han eksamen ved Command and Staff College og gikk i 1995 ut fra U.S. Air Force Air War College. I tillegg til tjeneste i Canadas forsvar, har Duval også deltatt i fredsbevarende tjeneste for FN. I 1992 tjenestegjorde han ved Department of Peacekeeping Operations i FNs hovedkvarter i New York. Etter at han i 1995 ble sjef for 408th Tactical Helicopter Squadron, som er basert i Edmonton i Alberta, deltok han med denne avdelingen i FN-tjeneste for UNMIH i Haiti. Fra 1997 til 1998 deltok Duval i Multinational Force and Observers i Egypt og var samtidig sjef for den canadiske kontingenten der. Duval ble i 2007 sjef for 1 Canadian Air Division/Canadian NORAD Region (CANR) og var fra 2009 til 2011 nestkommanderende i North American Aerospace Defense Command. I 2009 ble Duval utnevnt til kommandør av Order of Military Merit. Tjenestemedaljen. Tjenestemedaljen (irsk: "An Bonn Seirbhíse", engelsk: "The Service Medal") er en irsk medalje innstiftet i 1944 som belønning for lang tjeneste. Den tildeles av Irlands forsvarsminister. Medaljen kan tildeles offiserer, befal og menige i alle deler av Irlands forsvar, inkludert sanitetstjenesten og feltprestkorpset. Utforming. Tjenestemedaljen er i bronse og har en diameter på 38 mm. Den har som motiv en kvinnefigur, «Eire», som plasserer en laurbærkrans på hodet til en soldat som kneler foran henne. Motivet er omgitt av innskriften «AN BONN SEIRḂÍSE» i «gælisk» skifttype på venstre side og en laurbærgren på høyre side. Reversen har «THE SERVICE MEDAL» omkring et slett midtfelt der det er plass til mottagerens rullenummer, initialer og etternavn. Medaljen er opphengt i bånd med utforming som indikerer tjenestetid. Befal og menige tildeles etter ti års tjeneste medaljen i helt blått bånd. Etter 15 års tjeneste utstyres medaljen med blått bånd med en gul midtstripe og barre. Medaljen i samme type bånd, men uten spenne, tildeles offiserer etter 15 års tjeneste. Etter 20 års tjeneste får offiserer barre på båndet. Båndet har øverst et oppheng i metall der ordet «Seirḃís» finnes. Medaljen for FNs fredsbevarere. Medaljen for FNs fredsbevarere (irsk: "An Bonn Chosantóirí Síochána na Náisiún Aontaithe", engelsk: "The United Nations Peacekeepers Medal") er en irsk medalje innstiftet i 1989 for deltagelse i fredsbevarende styrker organisert av FN. Den tildeles av Irlands forsvarsminister. Medaljen tildeles personer som tjenestegjør eller har tjenestegjort i Irlands forsvar og som er kvalifisert til en av versjonene av FN-medaljen. Personer som dør i FN-tjeneste tildeles medaljen posthumt uavhengig av tjenestetid. Utforming. Medaljen for FNs fredsbevarere i forniklet messing og er 35 mm i diameter. Den har som motiv en kvinnefigur, «Eire», som står i et kystlandskap og slipper løs en due med en olivenkvist i nebbet. Tre gjess ses mot horisonten. På revers står «NA NAISIUN AONTAITHE» i en bue øverst og «UNITED NATIONS» i en bue nederst og med ordene «DON TSÍOCAIN» over «FOR PEACE» i midten. Innskriftene på irsk er i «gælisk» skifttype. Medaljen er opphengt i et opprett, rektangulært medaljebånd i fargene grønt, hvitt og oransje, hentet fra Irlands flagg, med FNs lyseblå farge i midten. Lindiwe Sisulu. Lindiwe Nonceba Sisulu (født 10.mai 1954) er en sørafrikansk politiker som fra juni 2012 har vært Sør-Afrikas minister for offentlig service og administrasjon. Lindiwe Sisulu er datter av Walter Sisulu og Albertina Sisulu. Hun har en Master of Arts grad i historie fra University of York. Temaet for hovedoppgaven var «Women at Work and Liberation Struggle in South Africa». Hun var arrestert for politisk aktivitet i 1975 til 1976 og drev senere med undergrunnsarbeid en periode. På 1980-tallet hadde hun hovedsaklig forskjellige undervisningsposisjoner innen historie i Swaziland og andre afrikanske land. Hun returnerte til Sør-Afrika i 1990 og begynte å jobbe for Jacob Zuma og hadde senere andre stillinger innen administrasjon og politkk. Hun har vært medlem av det sørafrikanske parlamentet siden 1994. Hun ble boligminister i 2004, deretter forsvarsminister i 2009 og har vært minister for offentlig service og administrasjon siden juni 2012. Tigerstaden (TV-serie). Tigerstaden er en TV-serie på tolv episoder med oppstart høsten 2012. Programmet skal sendes på TV 2 Bliss. Programmet følger Linni Meister, Therese Haugsnes, Mari Haugersveen og Carina Dahl i hverdagen som en realityserie. Gaël Bigirimana. Gaël Bigirimana (født 22. oktober 1993) er en burundisk fotballspiller som er midtbanespiller for Newcastle United. Han ble født i Bujumbura, men flyktet fra Burundi til Storbritannia med sin mor i 2004 etter å ha tilbrakt en tid i Uganda. Karriere. Bigirimana ble signerte for Coventry Citys førstelag sommeren 2011 etter å ha tilbrakt ungdomsårene i klubben og deltatt på Coventry Citys fotballakademi. 8. august debuterte han i Football League Championship da laget tapte 1-0 mot Leicester City. Bigirimana spilte hele kampen. 12. mars 2012 vant Bigirimana prisen for årets nykommer i Football League Championship sesongen 2011-2012. Den 6. juli 2012 kunne Sky Sports News melde at Bigirimana hadde bestått den medisinske testen og signert for Premier League-klubben Newcastle United. Newcastles hjemmeside bekreftet at Bigirimana hadde signert en femårskontrakt for en ukjent sum, antatt å være et sted mellom £ og £. Han debuterte for klubben i et 1-0 tap borte i en vennskapskamp mot det tysk laget Chemnitzer FC da han ble byttet inn i det 66. minutt. Trifle. Trifle er en dessert laget av tykk vaniljesaus, frukt, sukkerbrød, fruktsaft eller gelatin, og pisket krem, som arrangeres i lag. Desserten stammer fra England, hvor oppskriften første gang ble publisert i 1596. Noen varianter av desserten inneholder en liten mengde alkohol, slik som portvin eller oftere søt sherry eller madeira. Varianter uten alkohol kan bruke søte safter eller mineralvann slik som ingefærøl i stedet, idet væsken er nødvendig for å mykne kakelagene. Xundian Hui Yi. Xundian Hui Yi (kinesisk: 寻甸回族彝族自治县, pinyin: "Xúndiàn Huízú Yízú zìzhìxiàn") er et autonomt fylke byprovinsen Kunming i provinsen Yunnan i Kina. Xundian har et areal på 3.966 km² og talte innbyggere i 1999. Morsmelkerstatning. Et spedbarn får mat på flaske Morsmelkerstatning er et næringsmiddelprodukt som anvendes for å erstatte eller komplettere amming av spedbarn. Den søker å etterligne en kvinnes morsmelk så langt mulig, og utgjør et næringsmessig fullgodt alternativ. Morsmelkerstatning finnes som pulver eller væske, som enten er ferdigblandet eller må spes ut med vann. Den bør alltid tillages ved minst 70 °C og siden kjøles. MV «Far Solitaire». MV «Far Solitaire» er et norsk forsyningsskip, kjent for sin spesielle konstruksjon som gir store besparelser på forbruk av brennstoff. Skipets skrog ble bygget ved STX OSV Tulcea, Romania, og «Far Solitaire» blir utrustet ved STX OSV Langsten i Norge for levering til Farstad Supply AS i oktober 2012. Arbeidermesterskapet i bandy. Arbeidermesterskapet i bandy var en norsk bandyturnering som ble arrangert av Arbeidernes Idrettsforbund (AIF) i årene 1935 til 1940. Turneringen vokste fram etter at AIF fikk landsutvalg for bandy i 1935. Idretten hadde blitt drevet av enkeltklubber i forbundet siden 1927, og kretsmesterskap i Oslo ble arrangert fra 1932. Det var i Oslo bandyen i AIF sto sterkest. Hovedstadsklubbene dominerte derfor mesterskapet. Brage og Reidulf fordelte mellom seg de fem titlene som ble utdelt. AIF og Landsforbundet slo seg høsten 1940 sammen til Norges Idrettsforbund. I 1945, da krigen var over og idretten kunne gjenopptas, ble alle bandyklubbene i AIF innmeldt i Norges Bandyforbund og begynte å delta i Norgesmesterskapet. Nippon Karateklubb. Nippon Karateklubb er en karateklubb fra Drammen innen stilarten Shotokan. Klubben ble stiftet i 1978, og arrangerte NM i Karate i 2012. Klubbens leder (2012) er Hans Jørgen Rey. Ola-boka. "Ola-boka" egentlig "En Odelsmand Tanker om Norges nærværende Forfatning tillige med en Samtale indeholdende Veiledning for Bønder til en riktigere Fremgangsmaade ved Udkaarelsen av Valgmænd og Repræsentanter" var et politisk agitasjonsskrift utgitt i Christiania i 1830. Forfattet var John Gundersen Neergaard (1795 – 1885), stortingsmann og Lensmann i Øre herred, Nordmøre. Ola-boka ble første gang trykt i ukeskriftet: "Nyeste Skilderie af Christiania og Stockholm". John Gundersen Neergaard dro som den første i landet rundt på politiske agitasjonsreiser der han bl.a. delte ut "Ola-boka". Boka er formet som en samtale mellom bonden Ola, en bymann og en bergverksbetjent og på den ene siden og en klokker som forsvarer embetsstanden på den andre. Nergaard ble valgt til Stortinget i 1833, det såkalte «Bondestortinget» hvor det for første gang var valgt flere bønder enn embetsmenn. Svanfjell-ulykken. Svanfjell-ulykken var en flyulykke som hendte natt til 20. mars 1966, da et amerikansk Hercules-fly styrtet i Svanfjell-området i Tranøy kommune på Senja. Hele mannskapet på 7 omkom. Flyet, av typen C-130B Hercules, var bygd i 1961 og tilhørte det amerikanske luftforsvarets 313th Tactical Carrier Wing ved Forbes Air Force Base i Kansas. Det kom fra Évreux i Frankrike, og var etter en mellomlanding på Gardermoen på vei til Bardufoss for å hente italienske soldater som hadde deltatt i øvelsen «Winter Express 66». Under nedstigning til Bardufoss feiloppfattet mannskapet på flyet høydeklareringen fra flytårnet på Bardufoss, og flyet styrtet nær toppen av det 807 meter høye Første Svanfjell rundt klokka 01.30. Da ulykken skjedde, var det rundt 0 °C og snøbyger i området. Det ble brukt skipatruljer og helikopter under letingen etter flyet. Dårlig vær gjorde at flyet først ble funnet ved helikoptersøk klokka 05.45 dagen etter styrten, etter 28 timers leting. Lederen for redningsaksjonen var daværende løytnant William Engseth, senere politiker og idrettspresident. Halen av flyet ble funnet like nedenfor toppen av Første Svanfjell, mens cockpiten og andre vrakrester ble funnet i skråningen ned mot et lite vann på den andre siden av fjellet. De omkomne måtte graves ut av snøen i fjellet. Fem offiserer og to menige omkom i ulykken, alle amerikanske statsborgere. De største vrakdelene ble fjernet noen år etter ulykken, men mange mindre deler ligger fremdeles (pr. 2012) igjen i fjellet. I 2009 ble det på toppen av Første Svanfjell satt opp ei informasjonstavle om ulykken. Flystyrten i Svanfjell har mange likhetstrekk med flyulykken på Kebnekaise i mars 2012. Haldor Larsen Børve. Haldor Larsen Børve (født 19. august i 1857 i Ullensvang, død 11. august 1933 i Porsgrunn) var en norsk arkitekt, som i hovedsak arbeidet i Porsgrunn–Skiendistriktet. Børve tok først utdannelse i bygningsteknikk ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt (1877–1880). Deretter arbeidet han en periode som arkitekt, blant annet for arkitekt Christian Christie. Hos Christie var han utførende arkitekt for restaureringen av Ullensvang kirke i perioden 1883–1886. I perioden 1887–1889 utdannet han seg videre ved Polytechnische Schule i Hannover. Fra Hannover reiste han direkte til Porsgrunn, der han åpnet egen praksis. Han hadde etterhvert en meget stor produksjon, som omfattet både eneboliger, skolebygninger, kirker, sykehus og andre offentlige bygninger. Børves trebygninger var ofte utført i sveitserstil, etterhvert også i dragestil, som Dalen Hotel i Telemark fra 1884. Hans bygninger i stein, kunne være i nyrenessanse, som i Porsgrunn rådhus (1904–1905), eller i jugendstil. Bygningene fra hans senere år var ofte svært nøkterne. I 1889 fikk Børve Statens stipend for teknikere. Han satt som representant i styret for Fylkesmuseet for Telemarken og Grenland fra 1910 til 1933. Franz Blücher. Franz Blücher (født 24. mars 1896 i Essen, død 26. mars 1959 i Bad Godesberg) var en tysk politiker, (FDP, FVP og DP). Blücher var fra 1949 til 1953 minister for saker knyttet til Marshallplanen og beholdt embetet til 1957 med tittelen minister for økonomisk samarbeid. Han var i hele sin periode i regjeringen også visekansler. Padling under Sommer-OL 2012 – K-1 1000 meter menn. Herrenes K-1 1000 meter i padlekonkurransen i Sommer-OL 2012 fant sted på Eton Dorney i London den 6. og 8. august 2012. Deltakerne ble delt inn i tre forsøksheat der de fem beste fra hvert heat pluss én beste tid utenfor de fem, gikk videre til semifinalen. I semifinalen ble de fire beste fra hver av de to semifinalene kvalifisert for A-finalen (tilsammen åtte utøvere), mens de resterende åtte andre gikk til B-finale. Battleship. "Battleship" er et amerikansk sci-fi-actionfilm fra 2012. Filmen er regissert av Peter Berg, skrevet av Jon Hoeber og Erich Hoeber, og har Taylor Kitsch, Alexander Skarsgård, Rihanna, Brooklyn Decker og Liam Neeson i hovedrollene. Om filmen. Filmen hadde premiere på norske kinoer 11. april 2012. Den er for øvrig basert på strategispillet med samme navn, som har kommet i forskjellige former siden 1931. Handling. Alex Hopper (Taylor Kitsch) er en ung, smart marinesoldat som sliter med disiplinen, og som alltid har blitt overstrålt av sin mer ansvarsfulle og seriøse eldre bror Stone (Alexander Skarsgård), som er over ham i rang. Alex planlegger å gifte seg med kjæresten Sam (Brooklyn Decker), men må først ut på oppdrag med marinen. Oppdraget er ledet av Sams far, admiral Shane (Liam Neeson), som langt ifra er Alex' største fan og ikke vil la ham gifte seg med datteren. De får imidlertid langt mer ut av oppdraget enn både ønskelig og antatt da romvesener begynner å angripe dem og områdene rundt dem. Alex må i løpet av timer lære seg det han har slitt med i hele sitt liv - å bli en lederskikkelse og dermed også ta ansvar. Svend Foyns arbeiderboliger. Svend Foyns arbeiderboliger ligger sørligst i Storgaten i Tønsberg. Svend Foyns arbeiderboliger er et fredet kulturminne i Tønsberg. Arbeiderboligene er en bygård med to bygninger, den eldste mot gata oppført år 1850, den andre innenfor gårdsplassen, oppført i 1860. Bygningene inneholdt opprinnelig 2-roms og 1-roms leiligheter. Her bodde på det meste om lag 300 mennesker. Det var enkelt, praktisk og billig. Her var også barnehage, eller "barneasyl", som det ble kalt den gang, slik at foreldre som var opptatt av å arbeide hadde et trygt sted for barna. Bygningene brukes stadig til boligformål og er i dag organisert som et borettslag med navn "Svend Foyns arbeiderboliger". Arbeiderboligene ble bygd fordi Svend Foyn var opptatt av at hans arbeidere og deres familier skulle ha akseptable boligforhold. Svend Foyn var en pioner på området sosial boligbygging for sjøfolk. Universitet i Kent. The School of Arts Building ved Kents campus på Canterbury; det er en av flere bygninger som er konstruert av universitet i de senere år. Bygningen for kolligiet Darwin hos Kent. Universitet i Kent (engelsk: "University of Kent", tidligere "University of Kent at Canterbury", forkortet til "Cantuar") er et offentlig forskningsuniversitet lokalisert i Kent i England. Det ble opprettet i 1965 og er ansett som et av Storbritannias «glassplateuniversiteter», et uttrykk som henspiller på arkitekturen i universiteter bygd på 1960-tallet som var preget av mye glass i stålrammer. Universitet i Kents hovedsete er en rural campus (universitetsområde rett nord for Canterbury som er beliggende på over 1 214 000 m2 av parkanlegg som huser over 4 300 studenter. Universitet har ytterligere områder i Storbritannia ved Medway og Tonbridge, og sentre for etterutdanningsstudenter i Brussel og Paris. I en forskningsundersøkelsesrapport for 2008 ble universitet plassert på 24. plass ut av 118 deltagende institusjoner i henhold til de beste innenfor forskning i en rangering produsert av "Times Higher Education". Universitet i Kent er hyppig rangert blant de topp 30 i rangeringen av britiske universiteter. I 2010 søkte bortimot 30 000 studenter til Universitet i Kent via UCAS og 5 242 aksepterte tilbud om plasser. Universitet er medlem av Santandernettverket av europeiske universiteter som oppmuntrer til sosial og økonomisk utvikling. Navn og opprettelse. Universitets opprinnelige navn, valgt i 1962, var "Universitet i Kent ved Canterbury", noe som var en refleksjon av det faktum at universitetsområdet sto med et bein i Canterbury og et i Kent. I sin tid var det vanlig at universiteter ble navngitt etter de byer eller fylker som de var lokalisert til, og både «Universitet i Kent» og «Universitet i Canterbury» var opprinnelig foreslått. Navnet som til sist ble benyttet reflekterte støtte fra myndighetene i både byen og grevskapet, foruten også eksistensen av et Universitet i Canterbury på New Zealand som offisielt motsatte seg bruken av et navn tilsvarende deres eget. Forkortelsen UKC ble populær henvisning for universitet. Delvis den opprinnelige begrunnelsen for navnet opphørte da reformene for politisk lokalstyre på 1970-tallet førte til at universitetsområdet på Canterbury kom helt innenfor byen Canterbury, som da ikke lenger hadde status som county borough, hadde betydning da universitet i 2003 endret navnet til det langt kortere Universitet i Kent. Da Canterbury opphørte å være et county borough på 1970-tallet, er Medway i dag et forent myndighet, den moderne formen for county borough. Den nåværende tittelen på universitet reflekterer ikke dette. Opprettelse. Et universitet i den gamle byen Canterbury ble første gang vurdert i 1947 da en forventet vekst i antallet studenter førte til at flere steder søkte å opprette et nytt universitet, inkludert grevskapet Kent. Imidlertid skjedde det ingenting med planene. Et tiår senere hadde befolkningen vokst ytterligere og behovet for universitetsplasser hadde økt tilsvarende. I 1959 hadde Kent undersøkt muligheten for opprettelsen av et nytt universitet i sin utdanningskomité, formelt akseptert forslaget enstemmig den 24. februar 1960. To måneder senere var utdanningskomiteen samstemte på å søke et sted på eller i nærheten av Canterbury, gitt de historiske assosiasjonene til byen, noe som vil gi tilgang til støtte fra byrådet. Ved 1962 ble sted funnet ved Beverley Farm, som lå på grensen mellom byen Canterbury og det administrative grevskapet Kent. Halle mølle. Halle mølle er i dag et bygdemuseum og bygdetun. Hvis man kjører FV302 fra Larvik mot Helgeroa/Nevlunghamn, så vil man komme forbi Halle Mølle, ved utløpet fra Hallevannet. Området består av flere restaurerte bygninger - og man kan se aner til virksomhet mange hundre år tilbake. Fra 1982 har bygningene vært eid av Brunlanes Historielag, og det er samlet gjenstander fra gamle Brunlanes kommune, (nå Larvik kommune), som er utstilt på museet. Dilber. Dilber Yunus (uigursk: دىلبەر يۇنۇس, kinesisk: 迪里拜尔·尤努斯, pinyin: "Dílǐbàiěr Yóunǔsī"; født i 1958 i Kashgar i Xinjiang i Kina) er en lyrisk sopran med koloraturteknikk. Hun hart studert ved Det sentrale musikkonservatorium i Beijing og har etter studsiene virket ved den finske nasjonalopera og ved Malmøoperaen. Yao Min. Yao Min (, født 姚民 "Yáo Mín"; født 1917 i Shanghai, død 1967) var en kinesisk sangforfatter og sanger. Han var bror til Yao Lee. Han var en av de mest produktive komponister og sangskrivere under shidaiquepoken i 1930- og 1940-årenes Shanghai og så frem til 1960-årene i Hongkong. En av hans mest kjente slagere er "Wishing You Happiness and Prosperity" (恭喜恭喜). Han var låtskriver blant annet for Yao Lee, Zhou Xuan, Li Xianglan, Bai Hong og Bai Guang. Pingju. "Pingju" (kinesisk: 评剧, pinyin: "Píngjù") er en form for kinesisk opera i det nordlige Kina. Den oppstod i Tangshan i provinsen Hebei. Uttrykket "Píngjù" (平劇, stavet litt annerledes men uttalt likt) er også blitt benyttet om pekingopera. Vikinger i krig. "Vikinger i krig" er et historieverk om vikingenes offensive og defensive krigføring, deres våpenteknologi, militære tradisjon og taktikk av Kim Hjardar og arkeologisk konservator Vegard Vike. Den er illustrert av Anders Kvåle Rue. Boken omhandler også de omfattende plyndrings- og erobringskampanjene som brakte vikingene helt til de muslimske rikene rundt Kaspihavet i øst, til Bagdad og Italia i sør, til dagens Russland i nord og til indianerne i Amerika i vest. Utmerkelser. Forfatterne ble tildelt Sagaprisen for boken under Sagafestivalen i Tønsberg, en litteraturfestival som arrangeres samtidig med Middelalderfestivalen på Slottsfjellet. NM i rock. NM i rock var en konkurranse som impressario Tore Lande arrangerte over flere år fra 1970-tallet til langt ut på 1980-tallet. Het en stund også NM for rockeband. Lignende konkurranser har man hatt flere steder i landet, der muligens «Trøndersk mesterskap i rock» er det lengstlevende. Den konkurransen startet en gang på 1960-tallet. NM i rock ble organisert slik at det var en rekke disktriksfinaler rundt om i Norge. Vinnerne av disse møttes til en finale. Konkurransen hadde nok sitt høydepunkt 30 juli 1979, på Jordal amfi i Oslo. Den TV-sendte landsfinalen ble vunnet av Broadway News, som like før hadde gitt ut singelen «I Really Want To Love You». Andreplassen gikk til bergenske Tornerose, som blant annet hadde ex Saft trommeslager Magne Lunde og black metal-produsent Eirik Pytten Hundvin som medlemmer. Samme år ga de ut albumet "Welcome to the City". Tredjeplassen gikk til bandet Subway Suck fra Trondheim med Dag Ingebrigtsen som vokalist, og hadde gitt ut singel «NRK/Æ spyr». Fjerdeplassen gikk til bandet Black Morning fra Bodø, som hadde June Korneliussen som vokalist. Femteplassen gikk til Småtroll fra Fredrikstad. På de uplasserte plassene finner man blant andre Baiage fra østre Toten som etter noen personellskiftninger, ble til Vazelina bilopphøggers. Opptak fra finalen kom senere samme år ut som LPen NM for rockeband LIVE (Continental Records CCLP 101). Kombinasjonen av den samleplaten og at finalen gikk på NRK TV, har nok gjort at denne finalen i ettertid har blitt stående som den mest kjente. Innslag fra andre års finaler har også vært sendt på NRK TV. Ferdinand Laub. Ferdinand Laub (født 19. januar 1832 i Praha; død 17. mars 1875 i Bolzano) var en tsjekkisk fiolinist og komponist. Liv og virke. Faren, fiolinisten og musikklæreren Erasmus Laub, gav den første musikkundervisningen. Den første egne offentlige konserten arrangerte Ferdinand Laub 27. februar 1842. I årene 1843–1846 studerte han ved konservatoriet i Praha, og 29. mars 1846 spilte han sammen med andre eksaminander for Hector Berlioz og Franz Liszt. Berlioz inviterte ham til Paris og deretter holdt Laub konserter i Wien, blant annet for keiser Ferdinand I av Østerrike. I 1851 deltok han i likhet med Charles-Auguste de Bériot, Henri Vieuxtemps og andre ved den første verdensutstillingen der han ble feiret som en av verdens største virtuoser. Fra 1853 til 1855 fikk han på oppfordring av Franz Liszt posten som konsertmester i Weimar og ble utnevnt til kammervirtuos og æresborger av Sachsen-Weimar. Senere ble han konsertmester ved den prøyssiske hoffoperaen og utnevnt til prøyssisk kammervirtuos. De følgende årene, fra 1857 til 1865, reiste han, til dels sammen med den spanske sopranen Adelina Patti, på konsertreiser til Praha, Danmark, St. Petersburg, Tyskland, Belgia, Frankrike, Nederland, Norge og Sverige. I Göteborg 1860 traff han Bedřich Smetana og arrangerte to konserter sammen med ham. Laub etterfulgte Josef Mayseder som østerriksk kammervirtuos i 1863. Tre år senere ble han utnevnt til professor ved konservatoriet i Moskva. Pjotr Tsjajkovskij kalte ham den største fiolinisten i verden og Laub var førstefiolinist ved premieren på Tsjajkovskijs første og andre strykekvartett. Den tredje strykekvartetten (1876) dediserte Tsjajkovskij ham posthumt. Sykdom tvang Laub til å oppgi vervene i Moskva. Etter en mislykket kur i Karlovy Vary, begav han seg til Merano men døde underveis. Han er gravlagt på Vyšehrad gravlund i Praha. Laub skapte seg en navn også som konsertmester og musikkpedagog. Til elevene hørte blant andre Adolf Brodský, Jan Hřímal og sønnen Váša Laub. I tillegg skrev han noen dikt. Vyšehrad gravlund. Vyšehrad gravlund (Tsjekkisk: "Vyšehradský hřbitov") er den mest kjente gravplassen i Praha og rommer mange betydelige personer av tsjekkisk avstamming, først og fremst innen kulturlivet; komponister, kunstnere og skuespillere, men også vitenskapsmenn og politikere. Sentralt plassert står Antonín Wiehls monument "Slavín" som tjener som mausoleum og siste hvilested for spesielt fortjente tsjekkiske personligheter. Sætersjøen (Os). Sætersjøen er en innsjø 807 meter over havet i Os kommune, Hedmark. En liten del av sjøen mellom Nordstubekken i nord og Galåa i øst ligger i Sør-Trøndelag fylke. Sjøen har størstedelen av nedslagsfeltet i nord, og får tilsig gjennom flere bekker vesentlig fra området langs fylkesgransa på nordsiden. Utløpet er på østsiden, der Galåa renner øst-sørøstover til Glåma. Sjøen er regnet som et bra fiskevann, og er lett tilgjengelig via bilvei fra Os (østsiden) eller Dalsbygda (vestsiden). Leafield. Leafield er en landsby og et verdslig sogn som ligger 6 kilometer nordvest for Witney i West Oxfordshire i England. Landsbyen ligger i Cotswolds, 194 meter over havet. Det var det høyeste punktet i Oxfordshire fram til grensene ble utvidet i 1974. Sognet omfatter også Langley, 1,5 km vest for selve landsbyen. Leafield ligger innenfor de tidligere grensene til Wychwood-skogen. Skogsområdene sør for Langley ble ryddet i 1857–58, og etterlot seg rette, regelmessige eiendomsgrenser som er typiske for 17- og 1800-tallet. Leafield Technical Centre. Like vest for landsbyen ligger Leafield Technical Centre, som er etablert på et område hvor det fra 1912 til 1986 lå en stor radiosender. British Telecom utviklet deretter området som et kurssenter, men dette ble nedlagt i 1993. Det ble deretter brukt av Tom Walkinshaw Racing (TWR) som et utviklingssenter for Formel 1-teamet Arrows, fram til teamet gikk konkurs i. Fra til var Leafield Technical Centre hovedkvarter for det nå nedlagte Formel 1-teamet Super Aguri. Leafield Technical Centre er nå hjemsted for Menard Competition Technologies, som siden 2009 har laget motorer for Norton Motorcycles Commando 961-modeller I januar 2012 kunngjorde Formel 1-teamet Caterham F1 at de skulle flytte til Leafield fra sin opprinnelige base i Hingham, Norfolk. Flyttingen ble gjennomført i august samme år. Veksen. Veksen er en innsjø 663 meter over havet øst for Storsjøen i Rendalen kommune, Hedmark. Sjøen har relativt lite nedslagsfelt. Avløpet er på østsiden, gjennom Veksenbekken til Flena og deretter Storsjøen. Sjøen har bestand av ørret, røye og ørekyte, men ørretbestanden har vært vurdert som liten. Sjøen ble undersøkt i forbindselse med planer om regulering av Flenavassdraget på 1980-tallet. Det ble den gang antatt at en regulering, også med minstevannføring, ville føre til en relativ minking av en allerede liten ørretstamme til fordel for ørekyte. Friederike av Hannover. Friederike av Hannover (Friederike Luise Thyra Victoria Margarita Sophia Olga Cecilia Isabella Christa; gresk: Φρειδερίκη; født 18. april 1917 i Hertugdømmet Braunschweig, død 6. februar 1981) var dronning av Hellas, gift med kong Paul I av Hellas. Tidlig liv. Friederike blei født den 18. april 1917 i Blankenburg am Harz i Hertugdømmet Braunschweig i Det tyske rike. Hun var datter av Ernst August III av Hannover, hertugen av Braunschweig og prinsesse Viktoria Luise av Preussen, eneste datter til den tyske keiser Vilhelm II og Augusta Viktoria av Schleswig-Holstein. Som datter av en hannoversk fyrste, fikk hun tittelen prinsesse av Hannover, Storbritannia og Irland i tillegg til hertuginne av Braunschweig-Lüneburg. Gjennom sin morfar, var Friederike oldebarn til den tyske keiser Fredrik III og Viktoria, Princess Royal, eldste datter av dronning Viktoria av Storbritannia og Albert av Sachsen-Coburg-Gotha. Friederike var dermed en fjern slektning av Elisabeth II og også prins Philip, hertug av Edinburgh. Som etterkommer av Georg III av Storbritannia, var hun ved sin fødsel nummer 34 i den britiske tronarvingsrekka, selv om hun ikke hadde noen offisiell britisk tittel. Ekteskap. Prins Paul, kronprins av Hellas fridde til henne om sommeren i 1936, da han var i Berlin under sommer-OL 1936. Prins Paul var sønn av kong Konstantin I av Hellas og Sofia av Preussen, som var Fredrikas grandtante. Deres forlovelse blei offentliggjort den 28. september 1937. De gifta seg i Athen den 9. januar 1938. I tillegg til hennes prinsessetittel, brukte Friederike tittelen arveprinsesse, da hennes ektemann var arving til sin barnløse storebror, kong Georg II av Hellas. De første åra som gifte, bodde ekteparet i Villa Psychiko utfor Athen. Ti måneder etter bryllupet fødes deres første barn, prinsesse Sofia (senere dronning Sofia av Spania), 2. november 1938. 2. juni 1940 blir kronprins Konstantin født (senere kong Konstantin II). 2. verdenskrig og eksil. I april 1941 blei den greske kongefamilien evakuert til Kreta. Kort tid etter dette angrep tyske styrker Kreta. Friederike og hennes familie blei evakuert igjen, og etablerte en eksilregjering på et kontor i London. Kong Georg II bosatte seg sammen med hele kongefamilien i Sør-Afrika. Her ble Friederike siste barn, prinsesse Irene, født den 11. mai 1942. Den sørafrikanske lederen Jan Smuts, var hennes gudfar. Familien flytta til Egypt i februar 1944. Den 1. september 1946 blei det holdt en folkeavstemning om monarkiets framtid, med det resultat at kong Georg blei gjeninnsatt. Kronprinsparet returnerte til sin villa i Psychiko. Dronning. Kong Georg II døde den 1. april 1947 og Friederikes mann overtok tronen som Paul I, med Friederike som sin dronninggemalinne. Kommunistiske opprør i de nordlige delene av Hellas førte til den greske borgerkrigen. Sommeren 1947 reiste kongen og dronningen til de betente områdene i et forsøk på å vinne folkets lojalitet. Under borgerkrigen oppførte Friederike flyktningleirer kalt «dronningens leirer» eller «barnebyer». De 53 leirene rundt om i Hellas betjente for det meste foreldreløse og barn fra fattige familier. Disse leirene sørga for beskyttelse, mat og utdanning for barn ned i treårsalderen. Hva som var motivasjonen bak disse leirene, er omstridt, da undervisningen ofte var preget av propaganda for monarkiet. Dronningens leirer skulle beskytte barna som var berørt av borgerkrigen. Den greske borgerkrigen tok slutt i august 1949. Monarkene benytta seg av muligheten for å styrke monarkiet. De foretok statsbesøk til marskalk Josip Broz Tito i Beograd, presidentene Luigi Einaudi av Italia i Roma, Theodor Heuss av Vest-Tyskland og Bechara El Khory av Libanon, keiser Haile Selassie I av Etiopia, Chakravarthi Rajagopalachari av India, kong Georg VI av Storbritannia og USA som gjester til president Dwight D. Eisenhower. I Hellas og i Storbritannia blei dronning Friederike kritisert for å ha vært medlem av Bund Deutscher Mädel, ei grein av Hitlers ungdomsgruppe for unge kvinner. Likevel var det mange som tok henne i forsvar, da det ville vært vanskelig å motsette seg medlemskap da naziregimet var på sitt sterkeste i Tyskland. Den 14. mai 1962 blei hennes eldste datter Sofia gift med prins Juan Carlos av Spania (senere kong Juan Carlos I av Spania) i Athen. Friederike har blitt omtalt som udemokratisk av natur. Hennes inngrep i politikken var ofte i strid med hennes konstitusjonelle rolle og hun kom ofte i konflikt med de folkevalgte regjeringene. Hun var åpen motstander av Alexander Papagos som danna regjering etter valget i 1952. Både i Hellas og i utlandet blei hun møtt med misnøye fra opposisjonen. Under et London-besøk i 1963 førte opprør til at hun måtte søke tilflukt i et fremmed hus. Hennes innblanding i politikk møtte hard kritikk og kan ha vært et bidrag til å styrke republikanske krefter i Hellas. Enkedronning. Kong Paul døde av kreft den 6. mars 1964, og hennes sønn besteg tronen som kong Konstantin II. Friederike tok tittelen enkedronning, men fortsatte å fungere som førstedame. Da sønnen Konstantin II gifta seg med prinsesse Anne-Marie av Danmark senere samme år, den 18. september, trakk dronning Friederike seg noe tilbake fra offentligheten til fordel for den nye dronningen. Friederike fortsatte å skape kontrovers og blei av pressen anklaga for å påvirke den nye kongen fra bakgrunnen. Som en respons på beskyldningene ga hun avkall på sin apanasje og flytta ut på landsbygda der hun levde et nokså tilbaketrukket liv. Likevel møtte hun opp da familie og slekt blei samla, som når barnebarna i Spania og Hellas blei døpt. Eksil. Kong Konstantins uttalte uenighet med den folkevalgte statsministeren Georgios Papandreou, sr. blei av kritikere sett på som årsaken til den politiske ustabile situasjonen som førte til et militærkupp den 21. april 1967 og etableringen av "oberstregimet". I møte med denne vanskelige situasjonen valgte kongen først å samarbeide med det militære diktaturregimet. Han innsatte regjeringen deres med en rojalistisk statsminister. Senere samme år prøvde kongen å sette i gang et motkupp for å gjenopprette demokratiet. Forsøket feilet, og Konstantin blei tvunget til å gå i eksil. Militærjuntaen utnevnte en regent i eksilkongens sted. Den 1. juni 1973 avskaffa juntaen det greske monarkiet uten det greske folkets samtykke. Regimet prøvde å legitimere avgjørelsen ved å foreta en folkeavstemning i 1973, som blei mistenkt for å ha fiksa resultat. George Papadopoulos blei det nye statsoverhodet med tittelen president av Hellas. Diktatorregimet falt den 24. juli 1974 og det konstitusjonelle monarkiet blei aldri gjenoppretta. En folkeavstemning blei avholdt og kong Konstantin, som befant seg utenfor landets grenser, erkjente sine tidligere feil, lovte å støtte demokratiet og lovte å holde sin mor, dronning Friederike, borte fra Hellas og gresk politikk. 70% av grekerne stemte for å gjøre Hellas til en demokratisk republikk. Død. Dronning Friederike døde den 6. februar 1981 i Madrid under en øyeoperasjon. New York Times skrev i hennes nekrolog at hun døde under en «øyelokkoperasjon», som førte til rykter om at hun døde under en kosmetisk operasjon. Andre kilder hevder at dødsårsaken var et hjerteinfarkt mens hun fikk fjerna grå stær. Hun blei gravlagt ved Tatoi, kongefamiliens palass og gravsted i Hellas. Hennes sønn og hans familie fikk tillatelse til å delta i bisettelsen, men måtte dra umiddelbart etter seremonien. Kaimaner. Kaimaner er en gruppe krypdyr i krokodillefamilien. Gruppen er en av to subfamilier av familien alligatoridae, hvor den andre er alligatorer. Kaimaner finnes i Sentral- og Sør-Amerika. Sammenlignet med andre krokodiller er de relativt små, og de fleste artene er bare et par meter lange. Arten svart kaiman kan dog bli over fire meter lang. Flere utdødde arter er kjent, herunder "purussaurus", en giantisk slekt fra miocen som kunne bli opptil 12 meter lang, og den like store "mourasuchus", som hadde en bred, andelignende snute. Trivium (utdanning). Trivium var ved universiteter i Høymiddelalderen betegnelsen på de tre emnene som studentene først fordypet seg i, grammatikk, logikk og retorikk. Ordet er latin og betyr «de tre måtene», eller «de tre veiene» som dannet grunnlaget for en utdanning i de frie kunstene. Trivium dannet grunnlaget for Quadrivium, det inkluderte geometri, aritmetikk, astronomi og musikk. Trivium og quadrivium sammen utgjorde de syv frie kunstene, på latin «septem artes liberales». Antigonus. "Antigonus" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Små til middelsstore, brune eller hvite smygere. Slekten kjennes lettest på at bakvingen hos de fleste artene har en tydelig tann midt på ytterkanten. Forvingene er spisse og holdes litt foroverbøyd når sommerfuglen sitter. Ellers er oversiden mer eller mindre ensfarget brun, eller hvit med brune kanter, undersiden er gjerne noe lysere brun med brune tverrstriper. Levevis. Artene lever i skog, gjerne tropisk regnskog. Utbredelse. Slekten er neotropisk og forekommer i Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico til Argentina. Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2007). Asker Cykleklubb. Asker Cykleklubb er en klubb som driver med sykling, både terreng og landevei. Klubben ble startet i 1977 og har i dag ca. 750 medlemmer i alle aldre og med forskjellige ferdighetsnivåer. Vi har plass til flere og vil gjøre alt for at du skal trives. Vi legger vekt på samhold og miljø i tillegg til å være en inspirasjon for den enkeltes sportslig utvikling og til å ha det gøy på sykkelen. Turer. I sommer sesongen er det felles trening enten på landveissykkel eller på terrengsykkel og hver vår reiser vi på treningsleir til Danmark og noen av de mer ambisiøse reiser også til syden Deltagelse. Klubben kan vise til svært aktiv deltagelse i mosjonsritt og turritt og hadde i 2010 mer enn 100 deltagere som gjennomførte Birkebeinerrittet. I tillegg arrangerer vi sykkelrittene - Askerrunden, Nissan Cup i Holmenskogen, Asker Petit Prix og sist men ikke minst Vestmarkrittet som er klubbens største ritt arrangement. Tilbud. Dette gjelder både landevei og terreng. Så enten du har ambisjoner om å hevde deg i ritt eller bare ønsker å ha noen å trene med så er Innova Musikk. Innova Musikk er navnet på en forhenværende norsk platebutikk-kjede med oppstart i Trøndelagsregionen. Senere eid av av Narvesen-konsernet. I forbindelse med en økonomisk snuoperasjon i Narvesen-konsernet i 1988 ble driften av forretningsområdet strukturert i henhold til franchise-prinsippet. Det vil si at Innova stod for innredning, utstyr og leieavtaler, mens de lokale platebutikkene, rundt omkring i landet, ble drevet av selvstendig næringsdrivende som satt med egne varelager. I 1994 vokste kjeden fra 19 til 32 butikker. I 1996 ble Innova fusjonert med en annen platebutikk-kjede som het Hysj! Hysj!. Etter fusjonen ble dette en av de største platebutikk-kjedene i Norge, med 46 butikker Per Figved. Per Figved (født 17. oktober 1920, død 1. juli 1986 i Frankrike) var en norsk politimann og fotballspiller som spilte for Stavanger Idrettsforening frem til 1950, da han som første rogalending i utlandet, spilte fire sesonger som profesjonell fotballspiller i Frankrike på 1950-tallet. Figved fikk i 1946 en U23-landskamp da han representerte et norsk kombinasjonslag mot det engelske trenerlaget som vant 1–0.. Han fikk også en B-landskamp i 1948, men gikk da altså likevel til Frankrike sommeren 1950, for å spille profesjonelt for klubben FC Sochaux 1950/51. Ett-årskontrakte ga ham 50 000 kroner i årslønn, overgangssummen var drøyt 40 000 kroner, og han scoret i debutkampen. Hans tidligere medspiller fra Stavanger, Inge Paulsen kom ned 10. august og etablerte seg sammen med Figved i angrepsrekka. Andre spillere som fikk et kort proffopphold denne sesongen 1950/51 var forøvrig Villy Andresen (Stade Francaise) fra Sarpsborg, samt Stavangringene Gunnar Stensland (Nancy), Georg Monsen (Nancy, Besancon) og Torgeir Torgersen (Stade Francaise). Inge Paulsen gikk til Rouen, også han. Figveds ene sesong ga ham 9 kamper og to mål, før han gikk ble utlånt til Grenoble Foot 38 der han spilte tre sesonger. I sesongen 1951/52 ble det 27 kamper og 17 mål (toppscorer for klubben), i 1952/53 ble han atter klubbens toppscorer med 13 mål på 30 kamper. Hans siste sesong brakte 2 mål på 16 kamper. Figved spilte så sent som i 1966 for franske oldboyslag. Helserisiko ved mobilstråling. Helserisiko fra mobilstråling er potensiell helsefare som følge av elektromagnetisk stråling ved bruk av mobiltelefon. I all hovedsak er det ikke vitenskapelig grunnlag for å si at stråling fra mobiltelefoner er skadelig for mennesker, samtidig som at forskningen ikke kan utelukke dette 100 %. Omfang og eksponering. Det er gjennomført omfattende studier på sammenhengene mellom elektromagnetisk stråling og helsefare, og det er definert grenseverdier for hva som regnes som helsefarlig. Stråling fra mobiltelefon er i likhet med trådløse nettverk regnet å være betydelig innenfor disse grenseverdiene. Temperaturøkning. Mange mobilbrukere vil merke en temperaturøkning i området rundt øret når mobiltelefonen brukes uten håndholdt utstyr. Det er imidlertid en myte at dette skyldes elektromagnetisk stråling, og det er gjort studier som viser at det ikke er forskjell i varmeutvikling fra en telefon som sender ut signaler og en påslått telefon hvor det elektromagnetiske signalet er deaktivert. Temperaturstigningen kan imidlertid forklares ut fra enkle termiske begreper. Forskning og langtidsskader. En av de største utfordringene knyttet til forskning på mobilstråling er at utstrakt bruk av mobiltelefon er et relativt nytt fenomen. Særlig har mobilbruk blant barn hatt en kraftig økning de seneste årene. Mange av sykdommene og plagene man frykter har også lange utviklingstider, eksempelvis tar det 10-20 år å utvikle hjernekreft. Det er derfor vanskelig å utelukke langtidseffekter av mobilstråling, og det er også utfordrende å finne relevante kontrollgrupper fordi mønster i mobilbruk i stor grad gjenspeiler levesett på andre vis som kan være utslagsgivende risikofaktorer. Anbefalinger. Basert på usikkerheten rundt langtidsvirkningene av mobilstråling har flere land utstedt anbefalinger for hvordan man kan redusere stråleeksponering. Dette innbefatter som regel bruk av håndholdt utstyr, sending av SMS istedet for å ringe, og å sørge for best mulig dekning når man ringer. Alternativ medisin. Innenfor alternative miljøer er det en utbredt holdning at stråling fra mobiltelefoner er skadelig. Det er også vanlig med konspirasjonsteorier om at myndighetene bevisst holder tilbake forskning som viser dette, eller at telekommunikasjonsbransjen manipulerer myndigheter og forskningsinstitusjoner til å presentere et falskt bilde. Det dukker jevnlig opp markedsføring av utstyr som angivelig skal dempe eksponeringen for mobilstråling. Siden enhver skjerming av signalet fra telefonen vil føre til at dagens telefonmodeller automatisk øker signalstyrken, vil dette ha lite for seg. En skjerming av hodet og overkroppen ville potensielt kunne gi delvis beskyttelse, men dette ville medføre store utfordringer mht. design og pris som mye enklere kan løses ved å benytte håndholdt tilleggsutstyr. Mye av denne markedsføringen bygger på pseudovitenskap og medieskapte helsebekymringer i befolkningen. Motstand mot mobilmaster. Ofte oppstår det motstand mot å få satt opp mobilantenner i nærheten av skoler, barnehager og sykehus under påskudd av at strålingen fra disse kan være skadelig. Paradokset ved dette er at jo lenger unna en mobilantenne er, jo sterkere signal må mobiltelefonen generere for å oppnå forbindelse. Dersom mobilstråling skulle være farlig, ville denne faren kunne reduseres ved å plassere mobilantenner nærmere steder hvor man bruker mobiltelefonen. El-overfølsomhet. Rapporter om helseplager knyttet til stråling fra mobiltelefon kan også ses i sammenheng med den el-overfølsomhet eller elektromagnetisk hypersensitivitet. Studier viser også at el-overfølsomhet ikke er påviselig som annet enn en noceboeffekt, altså at personen føler seg dårlig som følge av frykt for at strålingen er farlig. Medaljen for Det europeiske fellesskaps observatørmisjon. a> for Medaljen for Det europeiske fellesskaps observatørmisjon Medaljen for Det europeiske fellesskaps observatørmisjon er en medalje etablert i 1995 av Det europeiske fellesskap for deltagelse i Det europeiske fellesskaps observatørmisjon ("European Community Monitor Mission", ECMM), et observatørkorps som ble etablert for å overvåke situasjonen i Jugoslavia i forbindelse med forbundsstatens oppløsning. Observatørstyrken ble opprinnelig satt inn i Slovenia i 1991 for å påse overholdelse av Brioni-avtalen etter Slovenia-krigen, men ble utvidet til Kroatia og Bosnia-Hercegovina. I 2000 ble observatørvirksomheten omdøpt til Den europeiske unions observatørmisjon (engelsk: "European Union Monitoring Mission", EUMM) under den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk. En egen medalje, Medaljen for Den europeiske unions observatørmisjon, er innstiftet for EUMM. Utforming. Medaljen for Det europeiske fellesskaps observatørmisjon er sølvfarget og har en diameter på 36 mm. Den har i midten et kartomriss av det tidligere Jugoslavia med innskriften «EC MONITOR MISSION» eller «EC TASK FORCE», det hele omgitt av en ring. Utenfor dette finnes en krans av tolv femtaggede stjerner, Europasymbolet. Reversen har en due i flukt og med en olivenkvist i nebbet. Medaljebåndet er mørk blått med smale to gule striper og kantstriper i blått, hvitt og rødt. Blått og gult er fargene i det europeiske flagget, Jugoslavias flagg var blått, hvitt og rødt. Tildelingskriterier. Det oppgis et varierende antall tjenestedager for å kvalifisere til Medaljen for Det europeiske fellesskaps observatørmisjon. Noen kilder oppgir at medaljen ble tildelt for 21 dagers sammenhengende tjeneste eller for 30 dagers oppsamlet tjeneste. En annen kilde oppgir at tjenestekravet var 90 dager for å kvalifisere til medaljen. I tilfelle en deltager i observatørmisjonen ble drept i tjeneste, kunne medaljen tildeles uten hensyn til tjenestens varighet. Giacomo Nizzolo. Giacomo Nizzolo (født 30. januar 1989 i Milano) er en italiensk landeveissyklist som sykler for det UCI WorldTourlaget RadioShack-Nissan. Han har flere profesjonelle seiere. Thomas Pkemei Longosiwa. Thomas Pkemei Longosiwa (født 14. januar 1982 i West Pokot District i Rift Valley Province) er en kenyansk langdistanseløper, som ble kenyansk mester på 5000 meter i 2007. Han fikk bronse på 5000 meter ved sommer-OL 2012. Karriere. Longosiwa ble valgt ut til å representere Kenya ved junior-VM i friidrett 2006 i Beijing. På den kenyanske treningsleiren ble det imidlertid oppdaget at han hadde to pass, der et hadde fødselsår 1982 og et hadde fødselsår 1988. Passet med fødselsår 1988 gjorde da at han tilsynelatende kunne delta i junior-VM. Han ble arrestert i noen dager, og fikk en bot på 1.500 amerikanske dollar. En høytstående polititjenestemann ble anklaget for å ha forfalsket passet til Longosiwa og noen andre utøvere. Tidligere i 2006 hadde Longosiwa deltatt i juniorklassen ved VM i terrengløp 2006, der han kom på 13. plass, men ble senere diskvalifisert. Han begynte å konkurrere som senior i 2007, og kom på sjetteplass ved de Panafrikanske leker 2007. Senere løp han både 3.000 og 5.000 meter ved IAAF World Athletics Final, der han kom på hhv. femte- og åttendeplass. Han ble tatt ut til sommer-OL 2008 i Beijing, der han kom på 12. plass på 5.000 meter. Senere på året satte han ny personlig rekord med 7:30,09 på 3.000 meter ved Qatar Athletic Super Grand Prix i mai 2009, og kom der på andreplass bak Eliud Kipchoge. Ved IAAF World Athletics Final 2009 kom han på 10. plass på 3.000 meter, med tiden 8:07,63. I januar 2011 vant han terrengløpet "Cross della Vallagarina" i Italia, og ved VM i friidrett 2011 kom han på femteplass på 5.000 meter, der Mohammed Farah vant gullet. Han avsluttet friidrettssesongen med andreplass på 5.000 meter i Memorial van Damme, som ga fire poeng i Diamond League 2011, og med det fjerdeplass i Diamon League denne sesongen. I november deltok han ved landeveisløpet "International Chiba Ekiden", der han vant første etappe, og Kenya vant dette løpet sammenlagt. 2012-sesongen ga seier i terrengløpet Cinque Mulini i Italia og tredjeplass i Trofeo Alasport på Sardinia i mars. I april deltok han også ved landeveisløpet "Media Blenio" i Sveits, der han kom på andreplas, bak Edwin Soi. Han fikk andreplass ved Shanghai Golden Grand Prix, bak Hagos Gebrhiwet, en plassering som ga to poeng i Diamond League 2012. Han deltok på 5.000 meter ved sommer-OL 2012 i London. Etter 13:15,41 og tredjeplass i sitt kvalifiseringsheat ble han kvalifisert til finalen. Der løp han på 13:42,36, og fikk OL-bronse, bak Mo Farah og Dejen Gebremeskel. Hans landsmann Isiah Kiplangat Koech okm på femteplass. Kritisk rettsvitenskap. Kritisk rettsvitenskap (engelsk: "Critical legal studies") er en strømning innen rettsvitenskapelig forskning som bruker metoder som tilsvarer kritisk teori (Frankfurtskolen) innen samfunnsvitenskap. Kritisk rettsvitenskap har røtter bl.a. i amerikansk rettsrealisme, men oppstod som en egen retning sent på 1970-tallet, påvirket av den svarte borgerrettsbevegelsen, kvinnebevegelsen og antikrigsbevegelsen på 1960- og 1970-tallet. En kritisk holdning til amerikansk politikk utviklet seg til en kritisk holdning til den dominerende rettsideologien i vesten. I dag står ikke kritisk rettsvitenskap i opposisjon til den etablerte rettsvitenskapen på samme måte som før, men er i større grad et filosofisk perspektiv. Nikolai Jensen. Nikolai Jensen er født 15 April 1990. Født og oppvokst på Bekkestua / Stabekk området. Nikolai har spilt Fotball og Bandy i Stabæk IF helt fra alderen 4. Elitefotball til aldere 16, han har 2 Interkrets gull. Han la opp fotballkarieren til fordel for bandyen. På hjemmebanen plassen har han tilbragt utallige timer og har i dag eleve NM gull totalt. På elitenivå, 4. Han starkest side er teknikken og spilleforståelsen. Han er sønnen til den legendariske Stabæk spilleren, Kjetil Hannar Jensen. Kjetil var kaptein på Stabæk i mange år og har VM bronsje som kaptein fra VM i 1993 i Vikingskipet, Hamar. Hansle Parchment. Hansle Parchment (født 17. juni 1990 i Saint Thomas) er en jamaicansk hekkesprinter, som fikk bronse på 110 meter hekk ved sommer-OL 2012. Han studerer psykologi ved University of the West Indies i Kingston på Jamaica. Karriere. Som ungdomsutøver ble han jamaicansk mester på 110 meter hekk i 2007. Samme år deltok han ved ungdoms-VM i friidrett i Ostrava, men ble slått ut i semifinalen, med tide 14,13 og femteplass i sitt heat. I 2011 vant han gull på 110 meter hekk ved Sommeruniversiaden 2012 i Shenzhen, med ny personlig rekord på 13,24 sekunder. Han vant sin første jamaicanske mesterskapstittel i 2012, da han vant 110 meter hekk ved det jamaicanske mesterskapet 2012, som også var uttakningskonkurranse for sommer-OL 2012. Han løp på ny personlig rekord, på 13,18 sekunder, og slo Andrew Riley med et hundredels sekund. I OL løp han på 13,32 i kvalifiseringsheatet, før han satte ny nasjonal rekord i semifinalen med 13,14 sekunder, en rekord han forbedret til 13,12 sekunder i finalen. Dette holdt til OL-bronse, bak Aries Merritt og Jason Richardson. Patrick Hjemgård. Dan Patrick Braathen Hjemgård (født 4. april 1989 i Fredrikstad) er en norsk innebandyspiller som spiller for eliteserieklubben Greåker IBK. Han var fast på U19 landslaget inntil han ble for gammel. I 2007 debuterte han for Greåker sitt A-lag etter å ha gått gradene i klubben. Det ble ikke mye tillit første sesongen, men han scoret 1 mål. I de neste sesongen tok Patrick store steg, og er idag fast inventar på Greåkers kamper. Sesongen 2011/2012 gjorde Patrick 19 poeng i eliteserien, fordelt på 14 mål og 5 assist. Patrick var også et stort ishockeytalent, men valgte å satse på innebandy. Libyas geografi. Libya er det fjerde største landet i Afrika og det syttende største i verden. Kystlinjen strekker seg fra Egypt i øst til Tunisia i vest. Selv om Oljefunn i 1960 har gitt landet en enorm oljeformue, men landet en ekstremt fattig ørkenstat da det fikk sin uavhengighet fra Italia i 1951. Den eneste fordelaktige egenskapen ved landets geografi var landets strategiske beliggenhet på midten av Afrikas nordlige kystlinje. Det lå innen rekkevidde for de store europeiske nasjonene og knyttet de arabiske landene i Nord-Afrika med de i Midtøsten, noe som gjennom historien har gjort landets urbane sentre travle veikryss i stedet for isolerte bakevjer uten ytre sosiale påvirkninger. Middelhavskysten og Sahara er landets mest fremtredende naturtrekk. Det er flere høylandsplatåer, men ingen egentlige fjellkjeder unntatt i den sørlige ørkenen nær grensen mot Tsjad, der Tibestimassivet stiger til over 2200 meter. En relativt smal kyststripe og høylandsslettene rett sør for den er de mest produktive landbruksregionene. Lenger sør går et halvtørt gressland gradvis over i Saharaørkenen, en ufruktbar ødemark av steinete platå og sand. Her er det minimal menneskelig bosetting og jordbruk er bare mulig i noen få spredte oaser. Mellom de produktive landbruksområdene i lavlandet ligger Sidrabukten, hvor ørkenen langs en strekning på 500 kilometer strekker nordover til sjøen. Denne øde sonen, kjent som Sirtica, har stor historisk betydning. I vest har området kjent som Tripolitania egenskaper og en historie lik de nærliggende landene Tunisia, Algerie og Marokko. Dette området utgjør sammen med disse statene en overnasjonal region kalt Maghrib. I øst har området historisk kjent som Kyrenaika vært nært knyttet til de arabiske statene i Midtøsten. I denne forstand markerer Sirtica delingspunktet mellom Maghrib og Mashriq. Klima. Kystområdene av Libya har middelhavsklima og kan få litt nedbør om vinteren i forbindelse med lavtrykk. Siden lavtrykksaktiviteten varierer fra år til år vil også regnmengdene variere. Langs kysten av Sidrabukten, mellom Misurata og Benghazi, regner det enda mindre, slik at ørkenområdene her når helt ut til kysten. Det våteste området av landet er åsene og platået Jebel Akdhar (Det grønne fjellet) mellom Benghazi og Derna, som kan få så mye som 600 mm hvert år. Tripoli har en årlig nedbørsnormal på 384 mm. 100-150 km inn fra kysten faller nedbørsmengdene til under 100 mm og mindre hvert år, og enkelte steder regner det nesten ikke i det hele tatt. De fleste steder i Sahara kommer eventuelt regn så uregelmessig at nedbørsnormalen i praksis er lik null. Sommeren gir svært høye temperaturer i ørkenområdene, og varme dager om vinteren. Kysten av Libya kan av og til bli rammet av en svært varm og støvete vind fra ørkenen som fører til svært høye temperaturer, ofte over 50 °C en dag eller to. Dette er det samme vindfenomenet som kalles "khamsin" i Egypt. Det lokalet navnet i Libya er derimot "ghibli". Den høyeste temperaturen som er målt noen gang, ble målt i Libya. Rekorden er på 57,7 °C målt i Al 'Aziziyah den 13. september 1922. Davide Cimolai. Davide Cimolai (født 13. august 1989 i Pordenone) er en profesjonell italiensk landeveissyklist og banesyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Lampre-ISD. Han har vært profesjonell syklist siden 2010 og har tidligere sykler for Liquigas-Doimo. Ivar Welles vei. Ivar Welles vei er en vei i Oslo som går mellom Stordamveien og Rundtjernveien (eg. Stordamveien), på Hellerud ved Bydel Alna. Veien fikk sitt navn i 1959 etter teologen Ivar Welle. Bebyggelsen i veien består av tomannsboliger og rekkehus, oppført 1958 i mur av Politiets Selvbyggerlag. Denys Kostjuk. Denys Kostjuk (født 13. mars 1982 i Mykolajiv) er en profesjonell ukrainsk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTour-laget Lampre-ISD. Han har vært profesjonell syklist siden 2004 og har syklet for en rekke ulike profesjonelle lag. Kyllingkjøtt. Kyllingkjøtt er kjøtt fra kylling, det vil si unge hønsefugler. Kyllingkjøtt inneholder mye proteiner, vitaminer og mineraler. Skinnet inneholder dessuten mye fett. Kyllingens slaktekropp består fremfor alt av bryst, vinge, lår og ben. Også leveren blir anvendt til mat. Kyllingen kan kokes eller stekes. Den bør spises gjennomstekt for ikke å risikere spredning av campylobacter, bakterier som kan gi mage- eller tarmplager. McChicken. McChicken er en hamburger med kyllingkjøtt som produseres og selges av den amerikanske restaurantkjeden McDonald’s. Den består av et panert kjøttstykke av kyllingbryst, hamburgerbrød, salat og majones. McChicken ble lansert i 1980 av Andrew Clark og Justice Newcomb. Den viste seg å bli en salgsmessig fiasko, og ble erstattet av Chicken McNuggets. Da McNuggets viste seg å bli en stor suksess, ble McChicken relansert i 1988. Den gjeldende oppskriften er noe mer krydret enn originalen. McRib. McRib er en sandwich som produseres og selges av den amerikanske restaurantkjeden McDonald’s. Den består av et stykke svinekjøtt med grillsaus, løk og sylteagurker på et 5½-tommers brød. McRib ble lansert i 1981. Etter dårlige salgstall ble den fjernet fra menyen i 1985, men relansert i 1989. I 2005 ble den på nytt fjernet fra menyen, men har vært periodevis tilbake hvert år siden 2006. Gershon Kingsley. Gershon Kingsley (født Götz Gustav Ksinski; Oktober 28, 1922; Bochum, Tyskland) er en amerikansk tysk samtidskomponist. Hen er spesielt kjent for sitt pionerarbeid innen elektronisk musikk, noe som har ført til at han på 1950 og 1960 tallet samarbeidet og komponerte i lag med den franske komponisten Jean-Jacques Perrey. Samarbeidet med Perry førte at han i en årrekke samarbeidet med Moog fabrikken om utviklingen av moog-synthezisere. Senere startet han sitt eget band som besto av fire moog musikere og en trommeslager under navnet The First Moog Quartet. Med dem spilte han inn sin første versjon av hans mest kjente komposisjon; Popcorn. Låten ble flere år senere en større hit for flere artister, og i norge innspilte Inger Lise Rypdal, Gro Anita Schønn og Stein Ingebrigtsen en versjon med norsk tekst til Treff-serien. Kingsley har laget flere soundtrack til filmer og reklamer, samt større verk for Broadway musikaler og opera. Musikalsk spenner hans komposisjoner fra avant garde til pop. Filet-O-Fish. Filet-O-Fish (også kjent som McFish) er en hamburger som produseres og selges av den amerikanske restaurantkjeden McDonald’s. Den består av en panert filet av fisk (mest alaskatheragra og/eller hoki), en skive mykost og 30 ml tartarsaus. Filet-O-Fish ble lansert i 1962 av restauranteieren Lou Groen i Ohio. Groens restaurant var lokalisert i et fortrinnsvis romersk-katolsk nabolag der de katolske kundene avsto fra kjøtt på fredager. Matt Jarvis. Matt Jarvis for Wolves i 2010 Matthew «Matt» Jarvis (født 22. mai 1986) er en engelsk fotballspiller som spiller for Premier League-klubben West Ham United FC. Han kom fra Wolverhampton Wanderers FC den 23. august 2012, hvor han hadde vært under kontrakt i fem år. Jarvis spiller både høyre- og venstreving, og er kjent for sine innlegg og store hurtighet. Jarvis har en A-landskamp for, som var mot i 2011. Tartarsaus. Tartarsaus er en kald saus som i utgangspunktet består av majones, eggeplomme og gressløk. I moderne matlaging er den dog i alminnelighet komplettert av ytterligere ingredienser som persille, hvitvinseddik, kapers, sennep eller finhakket sylteagurk. Tartarsaus ligner på remulade. Den anvendes gjerne til panert mat (for eksempel fish and chips) eller til kylling. Yellowcard. Yellowcard er et amerikansk pop punk/alternativ rock band stiftet 1997 i Jacksonville i Florida, som har holdt til i Los Angeles i California siden 2000. Musikken deres inneholder bruken av en fiolin, som er sjeldent innen sjangeren. De er best kjent for sangene Ocean Avenue, Way Away, Only One, Lights and Sounds, Light Up the Sky, og For You, and Your Denial. Bandet tok en to års pause i 2008, før de kunngjorde sin tilbakekomst i august 2010 og slapp albumet, "When You're Through Thinking, Say Yes," i mars 2011. Deres nye album, "Southern Air", ble sluppet 14. august 2012. Grillsaus. Grillsaus er en saus som brukes som smakstilsetning til grillmat. Det vanligste er å pensle kjøttet etter steking eller mens det grilles. Den har tradisjonelt vært en favoritt på svinekjøtt, ribbe og kyllingkjøtt. Grillsaus har gjerne et hint av røyksmak. Ingrediensene varierer, men blant de vanligste er eddik, tomatpuré, flytende røyk, krydder og søtningsstoffer. McGriddles. McGriddles er en sandwich som produseres og selges av den amerikanske restaurantkjeden McDonald’s. McGriddles selges som frokost og består av bacon, egg og amerikansk ost servert mellom to små pannekaker. Det finnes varianter med pølse, skinke eller kyllingkjøtt. McGriddles ble lansert i 2003. Én porsjon inneholder 420 kcal. Ingrid Marie Treborg. Ingrid Marie Treborg (født 2. mars 1982 i Stavanger) er en norsk journalist og forfatter som er mest kjent som skaperen av den fiktive bloggen «Flinke Piker». Hun romandebuterte i 2012 med boken «Flink pike - en seksuell biografi» Cappelen Damm som ble tildelt «Kultur- og kirkedepartementet»s debutantpris. Tidligere har hun bidratt i flere diktbøker og novellesamlinger. Tidligere har hun vært informasjonssjef i Aktive Kvinners Kultur Senter (AKKS) og webredaktør for Egmont Hjemmet Mortensen. Hun er nå nettansvarlig i TV 2. McMuffin. McMuffin er en sandwich som produseres og selges av den amerikanske restaurantkjeden McDonald’s. McMuffin selges som frokost og består av en skive skinke, takkestekt speilegg og en skive amerikansk ost, servert i en grov muffins. Den runde formen på speilegget oppnås ved å steke det i en form. McMuffin ble funnet opp av restauranteieren Herb Peterson på slutten av 1960-tallet og ble lansert over hele USA i 1972. Formel BMW. a> i en Formel BMW-bil i Formel BMW er en klasse innen formelbil-racing. Den befinner seg nederst på motorsportens karrierestige, ved siden av den mere establerte Formel Ford. I likhet med Formel Ford er den ment å fungere som den første erfaringen med bilracing for unge førere fra gokart-seriene. Formelen ble opprettet av BMW Motorsport i 2001, og det første mesterskapet ble etablert i Tyskland i 2002. Hundeår (single). Hundeår var den andre singelen fra albumet "Det nærmeste du kommer" til John Olav Nilsen & Gjengen. Låten var i 2011 den mest spilte låten på NRK P1. Rana politidistrikt. Rana politidistrikt er en tidligere enhet innenfor den norske Politi- og lensmannsetaten. Politidistriktet dekket kommunene Rana, Hemnes, Lurøy, Træna og Nesna. Rana politidistrikt ble opprettet i 1984 ved at Helgeland politidistrikt ble delt. Den 1. januar 2002 trådte en reform i kraft (Politireform 2000), hvor 75 politidistrikter i Norge ble redusert til 27 gjennom sammenslåinger. Samtidig opphørte Rana politidistrikt å eksistere. Hundeår (roman). "Hundeår" (tysk originaltittel "Hundejahre") er en roman fra 1963 av Günter Grass. Den utgjør tredje og siste bind i den såkalte «Danzig-trilogien», som forøvrig består av "Blikktrommen" og "Katt og mus". I verket tar Grass for seg Tysklands historie gjennom det tyvende århundre, som han gjenforteller med tildels burleske innslag. Slik skildres for eksempel rasetenkningen under nasjonalsosialismen gjennom stamtavlen til Adolf Hitlers hund. Avkommet efter hunden danner en rød tråd gjennom fortellingen. "Hundeår" har en sammensatt, lagvis fortellerteknikk og varierende sprognivåer. Romanen er inndelt i tre bind, som dekker henholdsvis Første verdenskrig til mellomkrigstiden, overgangen til Det tredje rike og efterkrigstiden frem til det økonomiske oppsvinget, «Wirtschaftswunder», på 50- og 60-tallet. Joint Light Tactical Vehicle. Joint Light Tactical Vehicle (JLTV) er et amerikansk militært kjøretøysprogram for å erstatte dagens HMMWV med en familie mer kapable kjøretøyer mer bedre pansring og større nyttelast. En av årsakene er at selv om HMMWV ikke er beregnet på å pansres og brukes til oppklaring så har den i praksis vært brukt slik, og JLTV vil bli utviklet fra bunnen av til å være i en slik rolle. Hæren planla å kjøpe 60 000 kjøretøyer og marinekorpset 5 500. Gert van Egen. a> er utført av Gert van Egen og reist i 1598. Gert van Egen (født før 1578, død 1611 el. 1612) var stenhugger av ukjent opphav. Det er kjent at han i noen år virket i Danmark under Frederik II. Han var ansatt på Kronborg slott 1578-1585; i de årene Frederik II fikk utført store arbeider på slottet. Van Egen var en av de best avlønnede stenhuggerne, noe som indikerer at han har hatt viktige oppgaver i utsmykkingen av Kronborg. Frederik II døde i 1588 og allerede året etter fikk Gert van Egen bestilling på gravmæle til kongen som skulle stå i Roskilde domkirke. Initiativet kom fra sønnen Christian IV og moren, enkedronning Sophie. Det går frem av et brev fra Sophie at han skulle utføre det etter utleverte modeller og det er derfor noe uklart hvor stor del av monumentet som er van Egens eget verk. Av særlig interesse er relieffene på sidene av monumentet. De skildrer scener fra kongens felttog mot Ditmarsken i 1559 og fra Den nordiske sjuårskrigen 1563-1570. Den ene scenen viser beleiringen av Akershus festning i Oslo i 1567. Reinhard Mey. Reinhard Friedrich Michael Mey (født 21. desember 1942 i Berlin) er en tysk musiker som har vært en sentral skikkelse blant landets visesangere siden sin debut i 1967 med albumet "Ich wollte wie Orpheus singen" ("Jeg ville synge som Orfeus"). Frem til 2010 hadde Mey utgitt 25 studioalbumer i tillegg til tretten med konsertopptak, en rekke singler og to DVD-er. Ti av hans albumer har solgt til gullplate i Tyskland, mens ett – "Mein Apfelbäumchen" ("Mitt lille epletre") – har nådd platinastatus. Sine største tyske suksesser oppnådde Mey med albumet "Mein achtel Lorbeerblatt" ("Mitt åttendedels laurbærblad") fra 1972, som sammen med "Bunter Hund" ("Oppsiktsvekkende herre", bokstavelig oversatt «Farverik hund») toppet tyske albumlister. Meys popularitet begrenser seg ikke til det tysksproglige markedet; han har utgitt ni albumer på fransk og to på nederlandsk, hvorav "Als de dag van toen" ("Som for lenge siden") solgte til dobbel platina. Stilistisk er han påvirket av den franske chanson-tradisjonen, og tematisk dekker han et vidt tilfang, fra det private, som i "Über den Wolken" ("Over skyene"), det politiske – eksempelvis "Alles O.K. in Guantanamo Bay" ("Alt er okay i Guantamano Bay") – til det humoristiske. I sistnevnte genre er kriminalparodien "Der Mörder ist immer der Gärtner" ("Det er alltid gartneren som er morderen") fra albumet "Ich bin aus jenem Holze" ("Jeg er spikket av slik ved") mest kjent. Reinhard Mey har vært politisk aktiv blant annet på vegne av fredssaken, dyrs rettigheter og mishandlede og vanskeligstilte barn. Inge Paulsen. Inge Cecil Paulsen (født 23. august 1924) er en tidligere norsk fotballspiller i fotball fra Stavanger, kjent som en av de første med proffopphold i utlandet. Han spilte i hjemområdet først for Lyn Storhaug, FK Vidar, før han spilte 46 kamper (52 mål) for Viking FK fra 1945 til 1950. I denne tiden fikk han også en full A-kamp for Norges herrelandslag i fotball, da de tapte 3-5 hjemme mot Sveriges herrelandslag i fotball den 19. september 1948. Sensommeren 1950 fikk han i likhet med Viking-spilleren Per Figved, proffkontrakt med FC Sochaux der han fikk seks kamper i angrepsrekka (ett mål), så han gikk til Rouen samme året og fikk 13 kamper (to mål). Et profftilbud fra spanske Bilbao forelå også, men han returnerte til Norge. Han ble utestengt for klubbspill, men var trener i blant andre Bryne FK fra våren 1954. I april 1958 gjorde han comeback i norsk fotball, da han for Stavanger Idrettsforening møtte Nærbø. Året efter var han tilbake i landslagssammenheng, da B-landslaget slo Danmark 2-1 i oktober. Hans far og to onkler spilte for Viking, i tillegg til storebroren Ragnar (1921-1998). Broren Odd var også fotballspiller. Inge Paulsen var onkel til landslagsspilleren Hans Edgar Paulsen, og Brede Paulsen Hangeland er hans grandnevø. Anthonis van Obbergen. Anthonis van Obbergen (også Anthonis van Mechelen, i tillegg skrevet som Anthonis Obberghen, Oberberg, Opbergen) (født 1543, død 1611) var en flamsk byggmester og festningsingeniør som særlig er kjent for å ha vært med på å skape Kronborg slott, hvor også Hans van Paeschen var med. Obbergen kom til Kronborg på samme tid som Hans van Steenwinckel den eldre, ble ansatt som murermester fra 24. mars 1577 og fungerte som byggmester 1577-1585. I 1586 sto han for istandsettelsen av fyrtårnet på Kullen. Samme år reiste han til Gdansk hvor han i 1592 ble byggmester for befestningsanleggene og i 1594 stadsbyggmester. Han oppførte en rekke bygninger i byen, bl.a. Tøyhuset, sammen med Jan Strakowski og Abraham van den Blocke, Peinkammerporten, Skt. Gertrud-Bastei og sannsynligvis det gamle Rådhuset. Han tok også del i oppføringen av festningen Weichselmünde og Küstrin slott samt reguleringen av elven Wisla. Han tilskrives også det gamle rådhus i Torun. Culai Shan. Culai Shan (kinesisk: 徂徕山) er et fjell sørøst i byprefekturet Tai'an i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det danner vannskillet mellom elvene Dawen He og Xiaowen He. Hovedtoppen er 1027 m høy. Fjellet er bevokst med furuer og sypresser. Det er kjent for buddhistiske steininnskrifter. Dinggong. Dinggong (kinesisk:. 丁公遗址) er et neolittisk funnsted tilordnet Longshankulturen i fylket Zouping i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Dinggong-funnstedet ("Dinggong yizhi", 丁公遗址) ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Et interessant funn viser et fragment med noe som kan regnes som skrifttegn. Liu E. Liu E (tradisjonell kinesisk: 劉鶚, forenklet kinesisk: 刘鹗, pinyin: "Liú È", født 18. oktober 1857 i fylket Luhe i provinsen Jiangsu i Kina, død 23. august 1909 i Ürümqi i Xinjiang), stilnavn: Tieyun ("T'ieh-yün", 鐵雲), var en kinesisk mandarin, forretningsmann og forfatter. Som embedsmann arbeidet han med flomkontroll, sultbekjempelse og jernbaner. Han ble desillusjonert med det offisielle Kinas reformvilje og ble talsmann for privat økonomisk utvikling etter vestlige forbilder. På bokseropprørets tid spekulerte han med regjeringseid ris og fordelte den blant de fattige. Han ble relegert av denne grunn, mens hans investeringer hadde satt ham i stand til å vie resten av sitt liv til arkeologiske studier og til å forfatte romaner. Han samlet fem tusen fragmenter av orakelbein, publiserte avbildninger av dem i 1903 og kunne identifisere og forklare korrekt 34 av skrifttegnene. En av hans best kjente romaner er "Lao Cans reiser", som gir et intgeressant tidsbilde fra Qingdynastiets siste år. Liu bler sendt i eksil til Xinjiang i 1908, og døde der året etter. Rangers' konkurs og degradering i 2012. Rangers' konkurs og degradering i 2012 ble utløst av den skotske fotballklubben Rangers i august 2011 da den svenske klubben Malmö FF slo Rangers ut av Mesterligaens tredje kvalifiseringsrunde. I de to foregående sesongene hadde de som skotsk mester gått rett til gruppespillet, og hadde gjennom inntektene fra denne turneringen kunne håndtere klubbens store gjeld. Ved at klubben i sesongen 2011-2012 ikke kom til gruppespillet, falt inntektene dramatisk og dette utløste panikk i klubben og økonomiske problemer da klubben hadde gjort seg økonomisk avhengig av gruppespill i Mesterligaen. 13. februar meldte Rangers at klubben tok de første rettslige skritt for å kunne bli satt under administrasjon på grunn av skattekrav og anklager for misbruk av sysselsettingsmidler. Det offentlige kravet var på 9 millioner britiske pund. Totalt gjorde dette at det samlede kravet mot klubben ble på mer enn 75 millioner britiske pund. En klubb som er satt under administrasjon blir automatisk fratrukket 10 poeng og kan ikke styrke spillerstallen. Dette ble iverksatt dagen etter av Scottish Premier League og klubben ble satt under administrasjon av London-kontoret til det amerikanske finans- og investeringsselskapet Duff & Phelps. Duff & Phelps opplyste 16. februar at de ikke kunne finne hvor midlene fra et lån på 24 millioner pund fra billettselskapet Ticketus med sikkerhet i fremtidig salg av sesongbilletter hadde blitt av. Klubbens styreleder i 2009-2011, Alastair Johnston, opplyste samtidig at han hadde bedt de skotske påtalemyndighetene Crown Office and Procurator Fiscal Service om å etterforske om det hadde skjedd et bedrageri i forbindelse med at dagens eier Craig Whytes overtok klubben 24. mai 2011. Whyte fjernet da Johnston som styreleder og innsatte seg selv. 21. februar opplyste Whyte at lånet fra Ticketus, som var et forskudd på de neste tre års salg av sesongbilletter, var blitt brukt til å overta klubben. Pengene ble brukt til å slette en gjeld klubben hadde hos Lloyds Bank Group, noe som var en forutsetning for at Whyte skulle få overta klubben for et pund. Denne gjeldslettingen skulle skje med «friske penger», stedet ble disse pengene ført som et lån Whyte hadde gitt klubben. 23. mars avviste retten av behandle administratorenes krav om at denne avtalen skulle annulleres, men fastslo at Ticketus' krav ikke hadde noen særstatus overfor de andre kreditorene. Skattekravet økte månedlig, og det endelige beløpet ble ikke endelig fastsatt. Det skotske fotballforbundets granskning av Whyte konkluderte med at han var uegnet til å drive en klubb som Rangers. samtidig som administratorene fra Duff & Phelps understreket at Whyte ikke ville ha noen økonomisk gevinst som følge av denne situasjonen eller ved et salg av klubben som en del av en refinanisering. Scottish Premier League uttalte 5. mars at Rangers risikerte å bli utvist fra serien dersom det viste seg at klubben har foretatt skjulte utbetalinger til spillerne, eller foretatt andre ulovligheter. Alle ytelser til spillerne skal gå fram av kontraktene og registreres som en del av spillerregisteringen. Påstander om slike irregulariteter ble fremmet av tidligere Rangers-direktør Hugh Adam. Dersom dette var tilfelle, vil det av Scottish Premier League bli vurdert som juks og alle kamper hvor spillere med slike avtaler er blitt benyttet, vil kunne bli endret til 0-3 tap for Rangers. I verste fall kunne dette medført at de tre mesterskapene Rangers vant mellom 1997 og 2003 (1999, 2000 og 2003) ville blitt fratatt klubben. Klubben hadde en frist fram til utgangen av mars 2012 å få en avtale med alle sine kreditorer. Dersom denne fristen ikke ble nådd, ville ikke klubben få lisens av UEFA til å delta i 2013 eller UEFA Europa League. Klubbens administratorer uttalte allerede 7. mars at dette ikke ville kunne la seg gjøre., hvilket heller ikke skjedde. En utestengning fra Mesterligaen, som klubben senere sportslig ble kvalifisert til gjennom sin 2. plass i serien, medførte et betydelig inntektstap, i forhold til klubbens tidligere årlige inntekter. Klubbens administratorer arbeidet lenge med å få til en avtale om frivillig lønnsreduksjon og spilleravgang uten å lykkes. Spillerne Gregg Wylde og Mervan Celik forlot imidlertid klubben 6. mars uten å få sluttpakke, for å bidra til at andre ansatte med større økonomiske forpliktelser kunne bli spart. 8. mars aksepterte to av klubbens stjernespillerer, Steven Whittaker og Steven Naismith et lønnskutt på 75 %, noe som la grunnen til en lønnsavtale med spillerne dagen etter. Etter at denne avtalen var i havn, ble det kunngjort at klubben ville være i stand til å gjennomføre de resterende ni kampene som gjensto av sesongen. Samtidig arbeidet administratorene med å få nye eiere inn i klubben som sammen med kostnadsreduksjoner kan sikre at det ikke blir nødvendig med masseoppsigelser. Samtidig ble det forsikret at i alle alternativer det ble arbeidet med, skulle Rangers fortsette som fotballklubb selv om det hersket en viss usikkerhet om klubben var i stand til å fullføre sesongen. Administratorene hadde pr 25. mars fått inn fem bud på klubben, også fra utlandet samt en gruppe bestående av tidligere Rangers-direktør Paul Murrey og billettfirmaet Ticketus som sitter på sesongbillettinntektene for de neste tre årene, og tok sikte på å ha et salg klart innen utgangen av sesongen. Etter budfristen 4. april, arbeidet administratorene videre med tre av budene. Administratorene fra Duff & Phelps opplyste 5. april at Rangers' samlede gjeld gikk opp mot 134 millioner britiske pund, hvorav 94 millioner var til skattemyndighetene og andre offentlige krav mot klubben, men inkluderte ikke ubetalte lønnskostnader. Samtidig ble det opplyst at klubben også skyldte tilsammen 2,3 millioner britiske pund til 12 andre fotballklubber, blant dem Celtic (£), Hearts (£), Dunfirmline (£) Dundee United (£) og Inverness (£) i Skottland, de engelske klubbene Manchester City (£), Chelsea (£) og Arsenal (£) og av øvrige europeiske klubber hadde Rangers gjeld til Rapid Wien (£), St. Étienne (£), Palermo (£) og Örebro (£). Samlet hadde klubben 276 kreditorer og gjelden hadde økt med mer enn £2,5 millioner siden klubben ble satt under administrasjon. Erfaringene rundt Rangers problemer har medført at SPL vurderer skjerpede krav til klubbens såkalte «økonomisk fair play». Disse nye reglene vi blant annet kunne medføre at et lag som blir satt under administrasjon vil kunne ble fratrukket 15 poeng (mot 10 i dag), samt at dersom et lag som slår seg konkurs og overfører spillerrettighetene til et nytt selskap, vil det nye selskapets lag blir fratrukket 10 poeng ved sesong start de kommende to sesongene. Signaliseringen av de nye, mulige reglene har medført en forsinkelse av salgsprosessen, da rammebetingelsene for en ny eier ser ut til å bli endret. 23. april 2012 ble det meldt at Rangers fikk et 12 måneders forbud mot spillerkjøp, løpende fra 1. september og kan i denne perioden bare signere nye spillere som er under 18 år. Samtidig fikk klubben en bot på pund, blant annet for å ha brakt sporten i vanry. Klubbeier Graig Whyte ble også utelukket for livstid fra å ha en rolle i skotsk fotball. Sanksjonene mot klubben vakte sterke reaksjoner blant klubbens tilhengere og administratorene fra Duff & Phelps hevdet at dette vanskeliggjorde salgsprosessen av klubben og manager Ally McCoist fryktet at reaksjonene vil ta livet av klubben. McCoist gikk dagen etter ut og tok avstand fra de truslene som var framsatt mot ansatte i Skottlands fotballforbund. 3. mai gikk det mot et salg til den amerikanske forretningsmannen Bill Miller som ville betale rundt 170 millioner kroner for klubben, og lovet streng økonomisk styring av denne framover. 8. mai ble tilbudet trukket, blant annet på grunn av motstanden fra supporterne og at den informasjon han hadde fått var «mer optimistisk enn realistisk». 13. mai ble det meldt at klubben var solgt til et internasjonalt konsortium bestående av 20 enkeltpersoner fra hele verden, ledet av tidligere direktør for Sheffield United FC, Charles Green for rundt 85 millioner kroner. Da SPL 18. juni 2012 la fram terminlisten for sesongen 2012-2013, var Rangers plass erstattet med «Club 12», da det ikke var klart om Rangers ville få beholde plassen, og eventuelt under hvilket navn. De nye eierne av Rangers ønsket å overførte lisensen og eiendommer til et nytt selskap men dette måtte godkjennes av alle lagene i SPL med en 8-4 majoritet. Dernest ønsket de å kvitte seg med Rangers' gjeld ved å slå det opprinnelige selskapet konkurs. Denne formen for gjeldssanering møtte imidlertid motstand blant de øvrige klubbene, da de mente dette krenket idrettens og SPLs integritet. Tilsvarende møtte forslaget stor motstand blant de andre lagenes supportere. 25. juni 2012 ble det meldt at tilstrekkelig mange av SPL-klubbene motsatte seg at det nye selskapet skulle få spillelisens, slik at dette ble blokkert, til tross for at dette medførte økonomiske for disse lagene. Også et forslag om at Rangers skulle få den ledige plassen i First Division møtte motstand. Dette vil kreve en majoritet på 75%, eller støtte fra 22 av 29 klubber i Scottish Football League. Alternativt måtte den nye klubben starte i tredje divisjon og eventuelt spille seg opp. Den 12. plassen i SPL kunne enten bli overtatt av Dunfermline (som rykket ned fra SPL etter 2011-2012-sesongen) eller Dundee som kom på andre plass i First Division. Dunfermline påberopte seg plassen, men den ble senere tildelt Dundee. 4. juli 2012 vedtok klubbene i SPL at Rangers' nye eierselskap ikke skulle på spillelisens i SPL. Alle klubbene stemte imot, bortsett fra Kilmarnock FC som avsto og Rangers selv som stemte for. 13. juli 2012 vedtok klubbene i SFL at Rangers ikke skulle få den ledige plassen i First Division, og det ble dermed klart at klubben fra og med 2012/13-sesongen måtte spille i skotsk tredjedivisjon. Referanser. Konkurs U.S. Anti-Doping Agency. U.S. Anti-Doping Agency (USADA) er en amerikansk ideell organisasjon som skal bekjempe doping i USA under olympiske, paralympiske og panamerikanske leker. USADA er anerkjent av Kongressen som USAs nasjonale antidopingorganisasjon, og har mandat fra U.S. Olympic Committee (USAs nasjonale olympiske komité) og World Anti-Doping Agency. Selv om USADA ikke er en offentlig organisasjon, er den i hovedsak finansiert av føderale midler fra Office of National Drug Control Policy. USADA ble etablert 1. oktober 2000 og har sitt hovedkontor i Colorado Springs i Colorado. Bergensbanen minutt for minutt. Bergensbanen minutt for minutt er et TV-program fra 2009. Programmet ble sendt på NRK og opptakene ble gjort 9. oktober 2009. Programmet var det første TV-programmet av "Minutt for minutt"-konseptet. Programmet fulgte Bergensbanen minutt for minutt på reisen fra Bergen til Oslo på dagen 100 år etter at togbanen ble åpnet første gang. Togturen varte i sju timer og 16 minutter. Programmet er gitt ut på dvd. Programmet ble en stor suksess. NRK produserte også "Flåmsbana minutt for minutt" samme år og fulgte senere opp programideen med direktesendingene "Hurtigruten minutt for minutt" (2011) og "Telemarkskanalen minutt for minutt" (2012). Klipp fra programmet. Utdrag fra programmet, klippet starter rett etter Finse stasjon i retning Oslo. Utdrag fra NRKs opptak av en komplett tur med Bergensbanen gjort 9. oktober 2009. Opptaket starter rett etter Finse stasjon i retning Oslo. For en versjon med høyere kvalitet, se her. Wang Yirong. thumb Wang Yirong (, født 1845 i Yantai i provinsen Shandong i Kina, død 14. august 1900 i Beijing) var direktør for det kinesiske keiserlige akademi. Han er best kjent for i 1899 å ha erkjent at symbolene funnet på de såkalte orakelbein var en tidlig form av kinesiske skrifttegn. Hans arbeid om emnet ble avbrutt ved at han fikk en lokal kommandantstilling under bokseropprøret. Han skjønte at han kjempet for en tapt sak. Da åttenasjonsalliansen inntok Beijing i august 1900 begikk Wang selvmord sammen med sin kone og sin svigerdatter. Villy Andresen. Willy «Vandreren» Andresen (født 29. januar 1925) er en tidligere norsk fotballspiller med landskamper. For Sarpsborg Fotballklubb var han med på å vinne Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1948 og Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1949. Han spilte 6 A-landskamper for Norges herrelandslag i fotball (4 mål) og 2 B-kamper (2 mål) i tiden 1947–1950. Han var en av flere spillere (blant andre Per Figved og Inge Paulsen fra Stavangerområdet) som i 1950 fikk proffkontrakt med franske lag. Andresen og landslags-målvakten Torgeir Torgersen gikk til Stade Français Paris, der Andresen debuterte i januar 1951. Begge returnerte imidlertid i april samme året etter at klubben hans Stade Francais (i Paris) unnlot å betale ham lønn noen måneder. Andresen, som fikk ni kamper i fransk fotball, ble utestengt fra å spille i norsk amatørfotball, og fikk ikke sitt amatørskap tilbake før i 1958, han beholdt sin jobb ved Borregaard fabrikker, da. Hans første kamp var i mai 1958 da de tapte 0-2 mot Greåker. Florent Manaudou. Florent Manaudou (født 12. november 1990 i Villeurbanne) er en fransk svømmer. Under sommer-OL 2012 i London vant han gull på 50 meter fri. Florent er også lillebroren til svømmeren Laure Manaudou, som også har vunnet OL gull. Ivy Bridge. Ivy Bridge er kodenavnet på Intels 22 nm forminskete versjon av Sandy Bridge mikroarkitektur basert på tri-gate («3D»)−transistorer. Ivy Bridge-prosessorer vil være bakoverkompatible med Sandy Bridge-plattformen, men kan kreve en oppdatering av fastvaren. Gunnar Dahlen. Gunnar Martin Dahlen (født 28. april 1918 i Verdal, død 21. mai 2004 i Sunndalsøra) var en norsk fotballspiller som er mest kjent for sin periode hos Sportsklubben Freidig i Trondheim fra midten av 1940-tallet til første halvdel av 1950-tallet. Dahlen spilte også for, hvor han fikk 19 kamper og deltok under Sommer-OL 1952. Han ble seriemester for Freidig da klubben vant Norgesserien i 1948-sesongen. Dahlen var også aktiv innen flere idretter, og var blant annet kretsmester i friidrett seks ganger. Internasjonalt. Dahlen fikk sin første internasjonale kamp allerede i oktober 1938, da han ble plukket ut til en B-landskamp for Norge i Bergen. Han fikk sin debut for mot under Nordiske mesterskap den 7. september 1947, hvor han scoret Norges første mål i en kamp som endte 3–3. Hans 19 og siste landskamp kom i åttendedelsfinalen mot under Sommer-OL 1952 den 21. juli 1952, som Norge tapte 1–4. Akademisk kompetanse. Akademisk kompetanse omfatter formaliserte systemer for å vurdere forskeres kompetansenivå i akademisk sammenheng. Dette omfatter dels akademiske grader, dels kompetansebedømmelser som er uavhengige av grad. I grove trekk er de akademiske kompetansenivåene sammenlignbare mellom de fleste land i den vestlige verden og mange andre land, men måten å oppnå dem på kan variere. Det finnes i de fleste vestlige land bare akademiske grader opp til et visst mellomnivå, og høyere kompetansenivåer tildeles ved bedømmelser basert på forskningspublikasjoner, f.eks. bedømmelse som professorkompetent eller kompetent som "Associate Professor" (norsk: førsteamanuensis) eller lignende. En bedømmelse på et høyere nivå går alltid foran, slik at f.eks. en person med professorkompetanse uansett er høyere kompetent enn en person uten professorkompetanse, uavhengig av hvilke akademiske grader de har. I en amerikansk sammenheng er det vanlig å begynne en forskerkarriere med å avlegge en "PhD"-grad, som kvalifiserer for stilling som "Assistant Professor" (tilsvarende universitetslektor), for deretter senere å oppnå bedømmelse som kompetent som "Associate Professor" (tilsvarende førsteamanuensis) og senere evt. som "Professor" (tilsvarende professor). Det amerikanske systemet har de senere årtiene i stadig større grad etablert seg som en internasjonal standard som andre land orienterer seg etter. I noen land, særlig i Øst-Europa, finnes det fortsatt formaliserte grader på et høyere nivå. I Russland kreves det f.eks. en doktor nauk-grad for å bli professor. Doktor nauk tas etter at man har tatt graden kandidat nauk, som uformelt anses som omtrent tilsvarende PhD av amerikansk type. Det amerikanske systemet. Kvalifikasjoner på lavere nivå oppnås ved å avlegge en grad (vanligvis en bachelorgrad og deretter en form for mastergrad eller M.Phil.) Forholdene i andre land kan avvike noe fra dette. Den tidligere norske dosentstillingen og den britiske Readerstillingen innebar et kompetansenivå mellom professor og førsteamanuensis, og et tilsvarende nivå finnes ikke i det amerikanske systemet. Høyere doktorgrader (f.eks. danske doktorgrader eller britisk D.Sc., D.Litt.) kan heller ikke direkte innplasseres i det amerikanske hierarkiet. Luo Zhenyu. Luo Zhenyu (, 8. august 1866 i Suzhou i provinsen Jiangsu i Kina, død 14. mai 1940 i Dalian), stilnavn: Shuyun (叔蘊) var en kinesisk klassisk akademiker, filolog, epigrafiker, antikvarianer og Qing-lojalist. Biografi. Luo begynte å publisere om jordbruk i Shanghai etter den første sino-japanske krig. Sammen med andre opprettet han "Dongwei Xueshe" (東文學社), en skole for japansk, i 1896. Blant studentene var Wang Guowei. Luo besølkte Japan for første gang i 1901 og studerte der det japanske skolesystem. Fra 1906 innehadde han en rekke regjeringsposter, for det meste relatert til landbruket. Fra april 1909 til februar 1912 var han president for det keiserlige jordbrukskollegium. Han var tro mot Qing-dynastiet og flyktet til Japan etter Xinhairevolusjonen. Der bosatte han seg i Kyoto og foretok noen studier i kinesisk arkeologi. Han vendte tilbake til Tianjin i Kina i 1919, og engasjerte seg i politisk virksomhet med det øyemål å få gjeninnsatt den avsatte keiser Puyi på keisertronen. Luo ble etterhvert en av den tidligere keisers tre viktigste rådgivere. Etter opprettelsen av Manchukuo i mars 1932 tok Luo imot utnevnelsen til en regjeringspost i den nye regjering (1933–1938). Han insisterte på at Manchukuo måtte forbli et monarki, mot de krefter som ville endre det til republikk. Imidlertid ble Luo gradvis mer og mer disillusjonert med det japanske hårdhendte styret og av at den nominelle keiser Puyi var uten reell makt. Derfor frasa han seg sine verv i 1938 og trakk seg tilbake til Dalian. Luos politiske virksomhet har i bedømmelsen av ham tendert til å overskygge hans akademiske prestasjoner. Han var hele livet opptatt av å bevare kinesiske antikviteter og kulturminner, særlig orakelbein, bambus- og trestrimer (簡牘 "jiandu"), Dunhuangmanuskriptene og lignende som var av stor verdi for forståelsen av oldtidens Kina. Han var en av de første som foretok seriøse studier av orakelskrift og bronseskrift og publiserte viktige verker om dette. Han hjalp med å få utgitt Liu Es "Tieyun Canggui" (鐵雲藏龜), sen første samling av orakelbein, og Sun Yirangs "Qiwen Juli" (契文舉例), det første verk som deschiffrerte oragelbeinskrift. Luos eget arbeid "Yinxu Shuqi Kaoshi" (殷虛書契考釋) var et viktig bidrag til studiet av skriften. Han var også den første moderne akademiker som beskjeftiget seg med tangutisk skrift, og publiserte dissertasjoner om emnet i 1912 og 1927. Neue Pinakothek. Neue Pinakothek («nye pinakotek») er et kunstmuseum i München i Tyskland som viser europeisk kunst fra særlig 1800-tallet. Museet åpnet i 1981. Museet rommer over 6000 kunstverk av blant andre Francisco de Goya, Jacques-Louis David, Thomas Gainsborough, Bertel Thorvaldsen, William Turner, Caspar David Friedrich, Eugène Delacroix, Max Liebermann, Pierre-Auguste Renoir, Edouard Manet, Claude Monet, Paul Cézanne, Paul Gauguin, Camille Pissarro, Edgar Degas, Alfred Sisley, Georges-Pierre Seurat, Vincent van Gogh og Edvard Munch. Rett overfor det nye pinakoteket ligger det gamle, die Alte Pinakothek, med verk av mestere fra middelalderen fram til slutten av 1700-tallet. Sammen med et tredje museum, Pinakothek der Moderne med moderne kunst fra 1900- og 2000-tallet, danner museene Kunstareal München («Kunstområdet München»). Det opprinnelige Neue Pinakothek ble reist 1846 etter tegninger av August von Voit, men ble ødelagt i 1944 under bombeangrep mot byen under andre verdenskrig. Afabet (distrikt). Afabet er et distrikt som ligger ved Rødehavet, i den nordlige delen av Eritrea. Byen Afabet er hovedstaden i distriktet. U.S. Olympic Committee. U.S. Olympic Committee (USOC) er en amerikansk ideell organisasjon og USAs nasjonale olympiske komité. USOC har sin historie tilbake til 1894 da Den internasjonale olympiske komité (IOK) ble etablert for å arrangere De 1. olympiske leker i Athen. To IOK-medlemmer, James Edward Sullivan og William Milligan Sloane, dannet en komité for å organisere amerikanske idrettsutøveres deltagelse i lekene. Komiteen fungerte under flere ulike navn frem til den fikk sitt nåværende navn i 1961. USOC har ansvar for å arrangere USAs deltagelse i olympiske, paralympiske og panamerikanske leker. Hver individuelle idrettsgren har et nasjonalt særforbund, finansiert av USOC, som administrerer idretten og velger ut deltagere til konkurransene. USOC tilbyr treningsanlegg, finansiering og støttepersonell til toppidrettsutøverne. Offenhauser. Offenhauser (ofte forkortet til «Offy») var en amerikansk motordesign som dominerte amerikansk formelbilracing i over 50 år. Motoren ble først laget av Offenhauser Engine Company i 1934, og biler med Offenhauser-motorer vant Indianapolis 500 i alt 27 ganger mellom 1935 og 1976. Opprinnelsen til motoren var en 1913 Peugeot Grand Prix-bil av samme type som hadde vunnet Indianapolis 500, og som ble vedlikeholdt og reparert av Fred Offenhauser og hans arbeidsgiver Harry Arminius Miller. De ble imponert av motordesignet, med doble overliggende kamaksel og fire ventiler per sylinder, noe som på den tid representerte et stort sprang fremover, og bestemte seg for å bygge en motor etter lignende prinsipper. Den ble til å begynne med solgt som en 2,47 liters båtmotor, men Miller videreutviklet denne motoren videre til en 3,6 liters motor beregnet til racing. Da Miller gikk konkurs i 1933 kjøpte Offenhauser verkstedet og rettighetene til motoren, og dannet Offenhauser Engine Company. Sammen med tegneren Leo Goossen, også en tidligere Miller-ansatt, utviklet de Millermotoren videre. Den nye Offenhauser-motoren ble blant andre tatt i bruk av Wetteroth-teamet, som i 1935 vant Indianapolis 500. Offenhauser-drevne biler vant også løpet i 1937 og 1941, før andre verdenskrig satte en stopper for racing inntil videre. I 1946 solgte Offenhauser selskapet og motordesignet til Louis Meyer og Dale Drake, som endret navnet til Meyer&Drake. Det var under Meyer og Drake at motoren dominerte Indy 500 og andre racingklasser i USA. Offenhauser-drevne biler vant Indy 500 hvert år fra 1950 til 1960, samt alle tre pallplasseringene og også pole position i 10 av de 11 årene. En av nøkkelfaktorene til Offenhauser-motorens suksess var kraft. Motoren hadde fire sylindre og et slagvolum på, doble overliggende kamaksler, et kompresjonsforhold på 15:1, sylinderdiameter, slaglengde på, og den kunne yte 420 hk (310 kW) ved omdreininger per minutt. En annen suksessfaktor var motorens pålitelighet, en enhetlig konstruksjon uten separat topplokk gjorde at motoren ikke var sårbar for problemer med toppakning og topplokksbolter og muliggjorde høyere sylindertrykk. Da Ford kom inn på racingscenen i 1963 mistet Offy-motoren sitt herredømme over Indy car-racing, men leverte fortsatt konkurransedyktige motorer som vant løp fram til midten av 1970-tallet. Men Cosworth-motorene viste seg etterhvert uslåelige og den siste Offy-seieren var i Trenton i 1978, og Offy-drevne biler deltok i løp for siste gang på Pocono i 1982. Michael Tinsley. Michael Tinsley (født 21. april 1984 i Little Rock i Arkansas) er en hekkesprinter fra USA, som spesialiserer seg på 400 meter hekk. Han fikk sølv på denne distansen ved sommer-OL 2012. Han studerte ved Pulaski Robinson High School og Jackson State College. Karriere. På collegenivå vant han 110 og 400 meter hekk ved "Southwestern Athletic Conference" i 2004, og var med på vinnerlaget på 4 x 400 meter i samme conference i 2005. Han kom på tredjeplass ved NCAA-mesterskapet i 2005, og i 2006 ble han NCAA-mester på 400 meter hekk, med tiden 48,25, som var ny personlig rekord. I 2006 vant han "Texas Relays", og kom på andreplass ved "Adidas Track Classic". På nasjonalt nivå kom han på 9. plass ved USA-mesterskapet utendørs i 2005, 6. plass i 2006 og 7. plass i 2007. I 2008 var USA-mesterskapet det samme stevnet som OL-uttaket, her kom han på 4. plass i sitt kvalifiseringsheat, nådde ikke semifinalene, og ble ikke kvalifisert til sommer-OL 2008. Tinsley kom på 4. plass ved USA-mesterskapet utendørs i 2009. Internasjonalt markerte han seg med 3. plass ved London Grand Prix og Jamaica International Invitational i Kingston og 5. plass ved Prefontaine Classic. Ved IAAF World Athletics Final kom han på 4. plass. I 2010 fikk han bronse på 400 meter hekk ved USA-mesterskapet utendørs, med tiden 48,72, bak Bershawn Jackson og Johnny Dutch. Året etter vant han 600 meter ved innendørsstevnet "New Balance Grand Prix" i Boston. I 2012 vant han USAs uttakningsstevne til OL, og ble med det kvalifisert til sommer-OL 2012 i London. Dette stevnet var også USA-mesterskapet utendørs for 2012, så han vant med det sin første nasjonale tittel som senior. I OL vant han først sitt kvalifiseringsheat, deretter også sin semifinale, med ny sesongbestenotering på 48,18. I finalen løp han på ny personlig rekord, med tiden 47,91, og fikk sølv bak dominikanske Félix Sánchez. Etter OL fulgte han opp, og vant Diamond League-stevnet DN Galan i Stockholm 17. august, med tiden 48,50. Dette ga 4 Diamond League-poeng. Office of National Drug Control Policy. Office of National Drug Control Policy Office of National Drug Control Policy (ONDCP) er et amerikansk føderalt kontor for å etablere tiltak, prioriteringer og mål for å utrydde illegal bruk, tilvirkning, handel og transport av narkotika, narkotikarelatert kriminalitet og vold, og narkotikarelaterte helsefølger i USA. ONDCP ble opprettet i 1989 og er organisert som et kontor under Presidentens kanselli i Det hvite hus. Kontorets direktør blir populært kalt "Drug Czar", «narkotika-tsar». Circuit Bremgarten. Circuit Bremgarten var en 7,28 kilometer lang racerbane i Bern, Sveits som var vertskap for Formel 1-løpet Sveits Grand Prix fra 1950-1955, og også MotoGP-løpet med samme navn i 1949 og 1951–1954. Bremgarten ble bygget som en motorsykkelbane i 1931, i "Bremgartenwald" (Bremgarten-skogen) nord for Bern. Banen hadde ingen rene rettstrekninger, men bestod av en rekke høyhastighetssvinger. Det første billøpet som ble arrangert på banen var Sveits Grand Prix 1934, hvor føreren Hugh Hamilton omkom. I 1948 omkom racerføreren Achille Varzi og motorsykkelføreren Omobono Tenni på banen. Helt fra starten av var Bremgarten, med veier omgitt av trær, ofte dårlige lysforhold og skiftende veidekke, ansett som en svært farlig bane, spesielt under våte forhold. Det har ikke vært arrangert offisielle motorsportløp på Bremgarten siden 1955, da all racingsport med tilskuere, med unntak av bakkeløp og rally, ble forbudt i Sveits etter Le Mans-katastrofen i 1955. Oleksandr Kvatsjuk. Oleksandr Kvatsjuk (født 23. juli 1983 i Poltavka) er en profesjonell ukrainsk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Lampre-ISD. Han har vært profesjonell syklist siden 2004. Meritter. 220px OshKosh B’gosh. OshKosh B’gosh er en amerikansk produsent av klær til barn. Selskapet ble etablert i Oshkosh, en by i den amerikanske delstaten Wisconsin, i 1895. Det har 179 butikker over hele USA (pr. april 2011). Selskapet ble solgt til Carter’s, en annen produsent av barneklær, i 2005 for $312, men driver fortsatt under sitt eget navn og har sitt hovedkontor i Oshkosh. Przemysław Niemiec. Przemysław Niemiec (født 11. mars 1980 i Oświęcim) er en profesjonell polsk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Lampre-ISD. Han har vært profesjonell syklist siden 2002. Tiziano Dall’Antonia. Tiziano Dall’Antonia (født 26. juli 1989 i Vittorio Veneto) er en profesjonell italiensk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Liquigas-Cannondale. Han har vært profesjonell syklist siden 2006. Vitenskapsåret 1958. Vitenskapsåret 1958 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1958. Vitenskapsåret 1959. Vitenskapsåret 1959 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1959. Vitenskapsåret 1960. Vitenskapsåret 1960 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1960. Thad McCotter. Thaddeus George "Thad" McCotter (født 22 August, 1965) er ett tidligere medlem av Representantens hus i USA fra Michigans 11th congressional district, som han representerte fra 2003 til 2012. Han er et medlem av det Republikanske parti. Han var en tidlig kandidat til å bli Republikanerens kandidat for President til valget i 2012, men ga seg 21 September 2011 og støttet Mitt Romney. Croissan’Wich. Croissan’Wich er en sandwich som produseres og selges av den amerikanske restaurantkjeden Burger King. Den selges som frokost og består av et kjøttstykke, egg og mykost servert i en croissant. Croissan’Wich – som er et sammentrukket ord fra "croissant" og "sandwich" – ble lansert i 1983 som del av en menyutvidelse som skulle skille Burger Kings frokostutvalg fra McDonald’s. Det finnes en rekke varianter av Croissan’Wich hvor én eller flere av ingrediensene er erstattet med andre, for eksempel bacon eller skinke i stedet for pølsekjøtt. Enormous Omelet Sandwich. Enormous Omelet Sandwich er en sandwich som produseres og selges av den amerikanske restaurantkjeden Burger King. Den selges som frokost og består av kjøttstykker, bacon, egg og mykost servert mellom to brød med sesamfrø. En variant av sandwichen er Meat'normous Omelet Sandwich, som i tillegg inneholder skinke. Enormous Omelet Sandwich ble lansert 28. mars 2005 og fikk betydelig offentlig oppmerksomhet på grunn av kaloriinnholdet (730 kcal). Den var det første nye produktet som ble lansert av daværende direktør Greg Brenneman, og bidro til å øke Burger Kings frokostsalg med 20 prosent. BK Chicken Tenders. BK Chicken Tenders er et måltid av panert og frityrstekt kyllingkjøtt som selges av den amerikanske restaurantkjeden Burger King. Måltidet består av små, tynne biter av kyllingkjøtt (fortrinnsvis fra broilere) som selges i pakker på tre, fire, seks eller åtte biter. Ved lanseringen fantes det også en større, 25-biters variant. BK Chicken Tenders ble lansert i 1985 for å bøte på en mangel i Burger Kings menyutvalg der konkurrenten McDonald’s tilbød Chicken McNuggets. Siden 2006 er bitene formet som kroner, men kan bli endret i forbindelse med spesielle markedsføringskampanjer, eksempelvis dinosaurer ("Jurassic Park") eller stjerner og lyn ('). Original Chicken Sandwich. Original Chicken Sandwich er en sandwich som produseres og selges av den amerikanske restaurantkjeden Burger King. Den består av et panert og fritert kjøttstykke av kylling med majones og salat mellom to skiver brød lignende en baguette, med sesamfrø. Original Chicken Sandwich ble lansert i 1978 som en del av Burger Kings "Specialty Sandwich"-serie. Produktene var blant de første selskapet lanserte for å treffe en voksen kundemasse, som ville være villige til å betale mer for produkter av høyere kvalitet. Sandwichene inngikk i en plan utviklet av Burger Kings direktør Donald Smith om å utvide restaurantkjedens meny for å nå et bredt publikum, i den hensikt å bedre konkurrere med McDonald’s og stanse den økende markedsandelen til Wendy’s. Planen var vellykket og Burger Kings salg økte med 15 prosent. Slider. En slider er en liten hamburger, vanligvis ikke mer enn 3″ (7,6 cm) i diameter, bestående av to stykker brød med et stykke stekt eller grillet kjøtt mellom. Ordet stammer fra restaurantkjeden White Castle som er kjent for sine små hamburgere og serverte dem under navnet "Slyder" mellom 1985 og 2009. Som hovedrett er "sliders" ikke uvanlig til grilling, men de brukes også gjerne som hors-d’œuvre, amuse-bouche eller forrett. Munken. Munken er to øyer i innsjøen Norsjø, lengst øst i Nome kommune i Telemark. Store Munken (Store-munken) er på 335 dekar (0,335 km²), Lille Munken (Lille-munken) er 14,5 dekar. Like ved Lille Munken ligger også et lite skjær på 1,2 dekar. Høyeste punkt på Store Munken er 72,5 moh. (ca. 57 meter over innsjøens overflate), på Lille Munken er høyeste punkt ca. 30 moh. Øyene hører inn under matrikkelgården Langeland, gnr. 66, på vestsiden av Norsjø. Store Munken hadde i eldre tid gjestgiveri og brennevinshandel, og var et av 12 roskifter (skysskifter) på Norsjø. Sakfører Larsen, som eide øyene fra 1887, satte opp en villa som ble brukt som vertshus på Store Munken, og bygde også park og brygge på øya. Villaen ble revet og flyttet i 1952. Ifølge Carl Corneliussens historiske oversikt om Munken står villaen nå (2012) på området til Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås. Dagens eiere overtok i 2000. På begynnelsen av 2000-tallet oppsto det strid om planene deres om å bygge hytter og kafé (restaurant) på Store Munken. 31. august 2001 fremmet Fylkesmannen i Telemark ved miljøvernavdelingen innsigelse mot Nome kommunes reguleringsplan, og mente at noen av de planlagte hyttene ville kunne begrense friluftsbruken i området. Nome kommune vedtok en justert reguleringsplan 7. mars 2002, der hyttefeltene var trukket lengre unna strandlinjen. Fylkesmannen sto fast på sine innsigelser, men kommunens vedtak ble stadfestet av Miljøverndepartementet 30. juni 2003. Restauranten sto ferdig i 2007. I tillegg er det 4 utleiehytter og til sammen 19 andre hyttetomter på Store Munken, hvorav de fleste tomtene er bebygd. Utleiehyttene og 2. etasje i restaurantbygningen fungerer også som kurs- og konferansesenter. På Lille Munken er det oppsatt toalett, og øya egner seg til telting. På sørøstspissen av Store Munken ligger ei gravrøys fra bronsealderen, som er automatisk fredet i henhold til Kulturminneloven. Marskland. Marskland er ei slags myr i det litorale området mellom land og salt- eller brakkvann, område som ble tørrlagt når det er fjøre sjø. Området er dominert av saltplanter. Historisk har marskland vært regnet som «ødeland», i lag med andre våtmarksområde. Marskland er noe av de mest biologisk produktive leveområdene på jorda, nesten på nivå med tropiske regnskoger. Det daglige tidevannet fører med seg næringsstoffer, som legger seg til rundt planterøttene i marsklandet. Den naturlege kjemiske aktiviteten til saltvann (eller brakkvann) og tendensen algene har til å blomstre opp i det grunne, uskjermete vannet, fører også med seg stort biologisk mangfold. Marskland har vist seg nyttig som vern mot uvær. Tidligere ble store marsklandsområde tørrlagte og utnyttet til jordbruk og urban utvikling, men i USA og Europa blir disse områda i dag vernet. Stadig flere marsklandsområde blir gjenopprettet slik de en gang var. Nødvendige vilkår. Marskland oppstår bare langs kysten, i bukter og estuar (elvemunninger) der tidevannsstrømmen er relativt svak, og der annen erosjon er liten slik at vegetasjonen klarer å slå rot. De er vanlige langs estuar, i lukkete bukter og fjorder. Vegetasjon. Plantemangfoldet er relativt lavt ettersom plantene må tåle salt, kunne være helt eller delvis dekket av vann og oksygenfattig gjørme. De mest vanlige marsklandsplantene er salturt og spartina, som finnes over hele verda. De er ofte de første plantene man finner på ei slamflate og via økologisk rekkefølge flytter de seg inn på marsklandet. Skuddene deres flytter tidevannsstrømmen over slamflata, mens røttene deres setter seg ned i gjørma og stabiliserer denne, samt at de fører oksygen ned i gjørma som andre planter kan nytte seg av seinere. Planter som strandrisp, vassgro og forskjellige starr og siv vokser så snart de første plantene har slått seg ned. Johnny Araya Monge. Johnny Araya Monge (født 29. april 1957 i Palmares i Palmares) er en costaricansk politiker. Han er ordfører i landets hovedstad San José. Han representerer Partido Liberación Nacional, og var en av kandidatene til å bli partiets presidentkandidat til valget i 2010, men tapte nominasjonsvalget mot Laura Chinchilla. Estadio Antonio Escarré. Estadio Antonio Escarré er et baseballstadion i Escazú i Costa Rica. Det befinner seg ved Matadero Municipal i bydelen San Cayetano. Det ble oppført i 1944, og har siden vært det costaricanske landslagets hjemmebane. Det ble ombygd i 1955, og i 1961 var det arena for verdensmesterskapet i baseball. I 1972 ble det brukt under De mellomamerikanske leker. I 2012 ble det igjen ombygd, i forkant De mellomamerikanske leker 2013. Vitenskapsåret 1961. Vitenskapsåret 1961 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1961. Vitenskapsåret 1962. Vitenskapsåret 1962 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1962. Den tause våren. Den tause våren (engelsk originaltittel: "The Silent Spring") er en bok av den amerikanske biologen Rachel Carson, som ble utgitt i 27. september. I boken beskrev Carson hva hun oppfattet som ødeleggende effekter av benyttelsen av plantevernmidler, blant annet DDT. Hun mente at om mygg ble utryddet så kom også fuglene til å dø – og dermed blir våren taus. Boken ble en bestselger og er med på flere lister over verdens viktigste faglitterære bøker Rachel Carson ble en leder i den tidlige miljøbevegelsen og har fått mengder av utmerkelser, de fleste etter hennes død. Sekterismen i Glasgow. Sekterismen i Glasgow opptrer som den religiøse og politiske sekteriske rivaliseringen mellom katolikker og protestanter i Skottlands største by Glasgow. Denne sekterismen får sin mest tydelige manifestasjon og blir forsterket av den skarpe rivaliseringen mellom byens to fotballag Celtic FC og Rangers FC, de to Old Firm-klubbene, men stikker dypere på den politiske og sosiale arenaen. Sekterismen kommer også til uttrykk gjennom minnemarsjer og parader, og på det individuelle plan gjennom nedsettende kallenavn, opplevelse av forbigåelse i arbeidslivet, sosial ekskludering og truende situasjoner på offentlige steder. En undersøkelse om folks egen opplevelse av sekterismen fra 2003, bestilt av Glasgow City Council, viser at byens befolkning opplever at sekterismen fortsatt er tilstedeværende på en rekke av samfunnslivets arenaer, men er noe delt med hensyn til sammenhengen mellom fotball og sekterisme, og at de sporadiske tilfellene av vold ved Old Firm-kamper er vel så mye knyttet til alkohol og ordinær hooliganisme. Bakgrunn. Den skotske reformasjonen ble innledet i 1560 og ledet av kalvinisten John Knox, og i løpet av 1600-tallet og 1700-tallet opprettholdt den skotske kirken sin teologi og holdt tett kontroll over befolkningens moral. Katolisismen i Skottland overlevde reformasjonen, spesielt på avsidesliggende øyer som Uist og Barra til tross for den harde undertrykkelsen fra 1500-tallet og fram til slutten av 1700-tallet. Rundt 16 % av landets totale befolkning er i dag katolsk med en viss konsentrasjon i Glasgow-området. Siden Hungersnøden i Irland 1845–1849 og fortsatt fram til våre dager har det vært en stor innvandring fra Irland og irske katolikker (særlig fra grevskapet Donegal i Ulster) til det vestlige Skottland og City of Glasgow regionen og Lanarkshire. Også fra Det skotske høylandet har det vært en stor forflytning til byen, blant annet som følge av ryddingen av Det skotske høylandet. Både irene og innflytterne fra Høylandet førte til en eksplosiv vekst av den katolske andelen av Glasgows befolkning. Tidlig på 1900-tallet slo også mange litauiske flyktninger seg ned i Glasgow og på sitt høydepunkt på 1950-tallet var det litauiske miljøet på rundt i Glasgow-området og har siden blitt assimilert inn i byens katolske miljø. Også mange fra Italia bosatte seg i Glasgow på denne tiden, fra provinser som Frosinone mellom Roma og Napoli og Lucca i det nordvestlige Toscana, og mange av dem arbeidet som iskremselgere. Slik har den religiøse delingen av byen mellom protestanter og katolikker blitt stor, samtidig som sekterismen på grunn av den irske innvandringen har sine historiske røtter i Irland den den stadige spenningen i Nord Irland gjør at denne inndelingen har fortsatt aktualitet. Opplevelse av sekterisme. Sekterismen blir av befolkningen opplevd å være i hovedsak likelig fordelt mellom protestanter og katolikker. Befolkningen opplever denne som utbredt og for å et pågående og til dels økende problem. Dette er en oppfatning, uavhengig av alder, kjønn eller religiøs tilknytning. Sekterismen blir opplevd som et skille og avstand mellom mennesker, basert på fordommer og diskriminering. Den kommer i dagliglivet særlig til uttrykk gjennom vitser om den andre gruppen og bruk av sekteriske uttrykkformer, noe som framstår som svært vanlig. Videre frykter en stor del av befolkningen at sekterismen kommer til uttrykk gjennom sekterisk vold, trusler og trakassering, samtidig som svært få hevder å selv ha blitt utsatt for dette. En ganske stor del av befolkningen frykter videre at en kan få vanskeligheter i arbeidslivet, ulik behandling av politi og offentlige myndigheter som følge av religion. Sekterismen får også utslag på det individuelle plan, hvor det ofte synes å være viktig å få fastslått en persons religiøse tilknytning. Dette kan komme til uttrykk gjennom tilsynelatende uskyldige spørsmål som hvilken skole en gikk på og hvilket fotballag en støtter. Skole kan være en viktig indikator, da mange katolske barn går på egne, katolske skoler, noe som av mange blir oppfattet som å fremme sekterismen, ikke på grunn av at disse i seg selv er sekteriske, men fordi disse barna ikke så lett får venner blant protestantiske barn. Videre er det registeret en viss skepsis til ekteskap på tvers av de religiøse skillene, men denne skepsisen er langt større innen byens befolkning som bekjenner seg til andre religioner enn kristendommen. Særlig bruk av nedsettende kallenavn er vanlig og til en viss grad sosialt akseptert. Nedsettende kallenavn på katolikker, som "Paddy" (=Patrick) og "Fenian", samt "Proddy" (=protestant) og "Hun" (henvisning til hunere) på protestanter er langt mer akseptert enn kallenavn som "nigger" og "Paki" (=pakistaner), selv om motstanden mot de mest belastende kallenavnene som Fenian og Hun er noe større. Disse blir hovedsakelig benyttet når Celtic-supportere og Rangers-supportere omtaler hverandre, men kan også ble benyttet ellers i dagliglivet. Det synes som om det er en avstand mellom folks opplevelse av tilstedeværelsen av sekterisme, og egne erfaringer av denne. Det store flertallet mener at den ikke berører dem direkte, men at de allikevel mener at den eksisterer, til tross for at den ikke berører dem personlig. Sekteriske demonstrasjoner og marsjer. En katolsk antirasistisk marsj 25. mai 2006 Medlemmer av Oransjeordenen i Glasgow gjennomfører årlig en rekke marsjer, hvor den viktigste er 12. juli som er en parade gjennom byen til minne om Slaget ved Boyne denne dagen i 1690 da Vilhelm III av England beseiret den katolske Jakob II av England. I paraden spilles det på fløyter og trommer og det synges sanger til minne om seieren. Irsk republikanere har tilsvarende marsjer til minne om viktige datoer i den irske republikanske historien, slik som Det irske opprøret i 1798, James Connolly som ble henrettet under Påskeopprøret og sultestreiken i 1981. De to viktigste irske organisasjonene i Glasgow er Cairde na hÉireann («Irlands venner») og West Of Scotland Band Alliance, som begge hevder at de representerer det irske samfunnet i Glasgow. Disse marsjene oppleves som svært provoserende av den andre parten, og er ofte en kilde til spenninger, hvor begge parter anklager den andre for å støtte paramilitære grupper i Nord-Irland, henholdsvis IRA eller Ulster Defence Association. I følge en undersøkelse fra 2005, er rundt 85 % av de 338 registrerte marsjene i 2003 organisert av organisasjoner i tilknytning til Oransjeordenen. En rapport om paradene i Glasgow av Strathclyde Police av oktober 2009 satte søkelyset på det økende antallet av vold i forbindelse med disse marsjene, også vold rettet mot politiet. Det var også en økning av våpenbesittelse, ødeleggelser, brudd på den offentlige ro og orden og drikking på offentlig sted. Et forslag om å forby slike marsjer er problematisk utfra demokratiske aspekter, men et forbud har noe større støtte blant katolikker enn blant protestanter. I desember 2010 vedtok Glasgow City Council å begrense marsjene i byen sentrum arrangert av Oransjeordenen for å unngå de problemer slike stadige parader gjennom gatene medfører. Oransjeordenen protesterte og kalte vedtaket «diskriminerende og ulovlig». I det foregående året hadde det vært 373 slike marsjer i byen, hvorav 72 i byens sentrum. 64 % av alle marsjene i byen ble organisert av organisasjoner tilknyttet Oransjeorden. Sekterisme i fotball. Byens fotballrivalisering skaper en møteplass hvor det også gis uttrykk for sekteriske holdninger, blant annet gjennom sanger, flaggbruk og lagenes egne klubbfarger oppleves å skape referanser til sekterismen. Videre oppleves det at også myndighetene har et ansvar for denne situasjonen, da det gis salgstillatelse til gateselgere utenfor Ibrox Stadium og Celtic Park på kampdager hvor det selges sekterisk materiale, fra henholdsvis UVF og IRA. De religiøse forskjellene mellom klubbene er fortsatt distinkte. 74% av Celtic-supporterne anser seg selv for å være katolikker, mens bare 4% ser på seg selv som protestanter. Tilsvarende tall for Rangers-supportere er 5% katolikker og 65% protestanter. På Rangers' Ibrox Stadium har det britiske flagget Union Flag en framtredende plass, mens på Celtic Park dominerer den irske trikoloren. Dette er en synliggjøring av hvordan sekterismen i byen er knyttet til Konflikten i Nord-Irland. I 2011 mottok sentrale personer i Celtic og blant Celtic-supporterne eksplosiver og kuler i posten. Lederen av det skotske konservative partiet, Annabel Goldie kalte kulene sendt til Neil Lennon og en rekke Celtic-spillere som «rasistiske og sekteriske». John Kelly ved University of Edinburgh hevdet på denne bakgrunn at «de siste tiders hendelser har begravet myten om at fordommer mot irer og katolikker ikke lenger eksisterer». Medal for Gallantry. Medal for Gallantry er en australsk militær medalje innstiftet av dronning Elisabeth II av Australia 15. januar 1991 til belønning av utvist mot i farlige situasjoner under kamp. Medaljen kan tildeles offiserer, befal og menige. Blant de australske utmerkelsene for militært mot og tapperhet rangerer Medal for Gallantry etter Victoriakorset for Australia og Star of Gallantry, men foran Commendation for Gallantry. Det finnes også en avdelingsutmerkelse for modig innsats, Unit Citation for Gallantry. Medaljen tildeles av Australias generalguvernør. Utforming. Medal for Gallantry består av en rund, gullbelagt sølvmedalje med en diameter på 38 mm. Motivet består a en sjutagget samveldestjerne, symbolet på den australske føderasjonen, omgitt av ildtunger. På toppen har medaljen Sankt Edvards krone. Medaljen er opphengt i båndet i et rektangulært oppheng som har et felt med innskriften «FOR GALLANTRY». Reversen har et strålemønster og plass til mottagerens navn. Medaljebåndet er lyst oransje med mørk oransje sparrer. Dette skal antyde bokstaven A for Australia. Tildeles medaljen samme person flere ganger, markeres dette med en gullbelagt barre på båndet. Barren har samveldestjernen og ildtunger som motiv. På båndstripen markeres gjentatt tildeling av en eller flere samveldestjerner. Tildeling. Medal for Gallantry tildeles for kampinnsats i farlige situasjoner. Lik andre australske utmerkelser for tapperhet og mot, tildeles den militært personell på grunnlag av innsats og uavhengig av mottagerens rang. Medaljen kan tildeles posthumt. Australias generalguvernør fatter beslutning om tildeling etter innstilling fra forsvarsministeren. Mottagere av Medal for Gallantry har rett til å føre bokstavene "MG" etter sitt navn. Medal for Gallantry er tildelt for innsats i Vietnamkrigen, INTERFET i Øst-Timor, krigen i Afghanistan. og for innsats i Persiagulfen under krigen i Irak. Biedøden. Biedøden, tilbakegangen i bestanden av bier og humler i store deler av verden, er et sammensatt problem. Det kan få store konsekvenser for matforsyningen fordi bienes pollinering bidrar til opptil 30 % av verdens matvareproduksjon. I tillegg kan den være et varsel om noe alvorlig galt i naturen. Hvis f.eks. giftige pesticider bidrar, kan giftstoffene hope seg opp i næringskjedene etter som biene blir spist av rovinsekter eller andre dyr. Biedøden har flere medvirkende årsaker. I tillegg kommer svingninger som skyldes kjølige og våte somrer, kalde vintrer, ekstrem tørke osv. Slike faktorer kan utrydde små, marginale og/eller svekkede bestander av humler og villbier. CCD, kolonikaos. I USA har antall domestiserte honningbier gått tilbake med 59 %. Dette kan riktignok neppe bare tilskrives CCD. Historikk. CCD i det omfang vi kjenner til i dag kan være noe nytt. Men massedød blant honningbier er kjent langt tilbake i historien. I henhold til den romerske poeten Vergil i hans fjerde "Georgica" (utgitt 29 f.Kr.) var en gang alle biene til Aristaios (sønn av Apollon) dødd av en sykdom. I USA ble i 1869 beskrevet en begrenset mengde bifolk med symptomer som lignet på det vi nå kaller CCD. I 1918 og 1919 ble det fremlagt rapporter om noe tilsvarende. I 1965 ble det påvist at kuber med slike mannskapstap i Louisiana hadde rikelig med honning i cellene, slik at denne formen for bidød ikke skyldtes matmangel. I perioden 1972–2006 gikk antall forvillede honningbikolonier dramatisk ned, samtidig som også antall bikuber gradvis avtok. I Europa rammet en alvorlig biedød på den engelske øya Isle of Wight i 1906, for dettetter å spre seg til resten av Storbritannia. Senere er utbruddet forklart med en kombinasjon av dårlig vær, altfor intensiv biavl, og et virus (virus var ikke kjent på den tiden). Betegnelsen CCD kom i 2006, samtidig som CCD i stort omfang ble påvist vest i USA. Honningbienes naturlige fiender. Honningbiene har naturlige fiender blant fugler (f.eks. bieteren) – og insekter, hvorav biulven og den europeiske geithams de siste tiår har spredt seg nordover, mens den asiatiske geithams er blitt innslept til Sørvest-Frankrike og har spredt seg. Til gjengjeld har bestanden av geithams i bl.a. Tyskland gått ned. Disse predatorene antas ikke å ha bidratt nevneverdig til biedøden i Europa eller USA. I Asia har det riktignok forekommet at geithamser har utryddet hele bisamfunn. Men da har de invadert kubene eller operert i nærheten, og dette er naturligvis svært iøynefallende. I Tyskland har enkelte birøktere satt opp geithamskasser fordi de har funnet ut at geithamsene gjør mer nytte ved å fange voksmøll enn skadene ved at de tar noen bier. Tilbakegang for villbier og humler. Vi vet langt mindre om bestandene av humler og villbier enn om honningbibestandene, hvor det jo føres statistikk over antall birøktere og antall kuber. De få undersøkelsene som er foretatt, viser tilbakegang for mange bestander både i Europa og USA. Tilbakegangen har iallfall delvis andre årsaker enn den som har rammet honningbiene. For pollineringen er humler relativt viktigere i strøk med kjølig klima enn i varmere områder. I tillegg har enkelte humler lang sugesnabel og kan derfor besøke blomster med dyptliggende nektarier som bier ikke (eller vanskelig) kan nå. Slike humler ansees som de mest effektive pollinatorene av f.eks. rødkløver, en meget viktig plante både i økologisk jordbruk og for grovfôrproduksjonen i annet jordbruk. Frøavlingssvikten hos rødkløver skyldes trolig manglende pollinering I Norge står 6 av 34 humlearter og ca. 1/3 av 200 arter villbier på rødlisten over arter truet av utryddelse. Listen er ikke nødvendigvis fullstendig. Og også noen bestander av vanlige, ikke-truede arter kan ha gått tilbake. Fire av åtte studerte humlearter i USA er redusert med opptil 96 % de siste 20 årene. I Europa er 30 % av de ville bieartene utrydningstruet. Årsaker. Neonicotinoidene, som altså kan skade honningbienes navigasjonssystem, kan redusere antallet nye humledronninger med 85 %. Tap av habitat og fragmentering av leveområdene antas å være en viktig årsak til tilbakegangen: *Endringer i jordbruket; mer intensivt jordbruk, med færre restarealer som gressbakker og åkerholmer. Kjeldal sluse. Kjeldal sluse er det nest øverste sluseanlegget i Bandakkanalen. Sluseanlegget ligger i Straumen mellom Hogga sluser og Lunde. Løftehøyden er 3 meter og består av et slusekammer. Anlegget er utført i naturstein og portene åpnes med håndkraft. Slusetiden er beregnet til ca. femten minutter. Ved Kjeldal finner man slusevokterbolig og driftsbygninger. Josef Suk (fiolinist). Josef Suk (født 8. august 1929 i Praha; død 7. juli 2011 samme sted) var en tsjekkisk fiolinist og bratsjist som ble regnet som sitt lands mest betydelige solist, og internasjonalt anerkjent som en ambassadør for tsjekkisk – og ikke minst Antonín Dvořáks – musikk. Han var sønnesønn av komponisten Josef Suk og oldebarn av komponisten Antonín Dvořák. Liv og virke. Josef Suk studerte ved konservatoriet i Praha og med fiolinpedagogen. Han debuterte offisielt som solist i 1954 og fikk raskt en internasjonal karriere. Suk spilte i en mengde ulike sammenstillinger, både konsertant og kammermusikalsk og ble regnet som en av de mest allsidige fiolinistene på 1900-tallet, med et musikalsk spenn fra Johann Sebastian Bach til Alban Berg. For Suk var kammermusikken like viktig som den solistiske aktiviteten. I den «tsjekkiske tio» satte han – sammen med Jan Panenka på klaver og Josef Chuchro på cello – en høy målestokk med innspillinger av Schubert (op. 99), Beethoven og Dvořák. Med den «amerikanske trioen» – på klaver og på cello – utmerket han seg framfor alt med innspillinger av trioene til Brahms. I 1974 stiftet Suk et eget kammerorkester, "Sukův komorní orchestr" («Suk kammerorkester»). Fra 1960-årene av spilte Suk på s stradivarius «Camposelice» som den tsjekkiske staten stilte til hans rådighet. Meteorologiåret 1962. Meteorologiåret 1962 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1962. Sarektjåhkkå. Sarektjåhkkå er et cirka 22 km langt fjellmassiv i Sareks nasjonalpark i svensk Lappland. Fjellet ligger vest for Stora Sjöfallet og avgrenses av "Ruohtesvágge" i vest og "Guhkesvágge" i øst. De høyeste toppene i Sarek reiser seg i dette fjellmassivet der "Stortoppen" med sine 2089 meter over havet er Sveriges nest høyeste topp. Målt etter primærfaktor er den Skandinavias sjette høyeste topp. I fjellmassivet rager foruten Stortoppen også "Nordtoppen" (2056 moh.), "Sydtoppen" (2023 moh.) og "Bucht-toppen" (2010 moh.) over 2000 meter. Bestigning. Stortoppen bestiges enklest via isbreen "Alep Sarekjiegna". Fra toppen av isbreen følger man ryggen opp til toppen fra vest. Man kan også begynne fra motsatt side og komme opp isbreen "Mihkájiegna" for så å følge den samme ryggen fra vest. Langs kammen mellom Bucht- og Nordtoppen er det stedvis svært bratt. Grunnlinje (geometri). Grunnlinja «"base"» i en trekant, her som den lengste kanten. En grunnlinje er den ene kanten i et todimensjonalt legeme (polygon) som figuren konstrueres ut ifra. Begrepet brukes gjerne når denne kanten skiller seg ut fra de andre, som oftest at den er lengst, men kan også noen ganger vært minst. Grunnlinja settes ofte nederst, og dermed brukes begrepet ofte i sammen med høyde. 208 (tall). 208 (tohundreogåtte) er det naturlige tallet som kommer etter 207 og før 209. 208 er et partall. Jesper Törnqvist. Jesper Törnqvist er født 21. februar 1985 og er oppvokst i Kemiönsaari som ligger i Turunmaa-regionen i Finland. Törnqvists moderklubb er Kimito Idrettsforbund/SEF. Etter å ha blitt oppdaget ble han kjøpt av det finske -laget FC Inter Turku, og han har også spilt for FF Jaro i samme liga. I 2008 ble han kjøpt av Umeå FC, og spilte der fra 2008 til 2010. Sesongen 2011 spilte Törnqvist i New Orleans Jesters. Etter et år flyttet Törnqvist til Norge og Alta, der han nå spiller for Alta IF. Ved siden av fotballen jobber han på Actic Alta og er trener for Altas G 97-lag. Cang Jie. Cang Jie - merk de fire øyne og pupiller Cangjie (, pinyin: "Cāng Jié", W.-G.: "Ts'ang Chieh", kantonesisk: "Chongkit") er en legendarisk skikkelse i antikkens Kina (cirka 2650 f. Kr.). Han tilskrives rollene som den legendære Gule keisers (2697-2597 f. Kr.) historiker og som medoppfinner av kinesisk skrift. Cangjiesystemet for datamaskinskrivning av kinesiske tegn er oppkalt etter ham. Forbundsrådet (Østerrike). Forbundsrådet (tysk: Bundesrat) er navnet på andrekammeret i det østerrikske parlamentet. Forbundsrådet består av representanter valgt av de østerrikske delstatene. I motsetning til det som gjelder for Forbundsrådet i Tyskland møter medlemmene i Østerrikes forbundsråd uten bundet mandat. Hvert medlem av Forbundsrådet kan således stemme fritt i rådets saker, og det finnes ingen tvang med hensyn til tilknytning til partigrupper eller delstater. Forbundsrådet kan nedlegge veto mot lover vedtatt av Nasjonalrådet, men dette veto er i det vesentlige kun utsettende. Nasjonalrådet kan med alminnelig flertall overprøve Forbundsrådets veto. Stephen Kiprotich. Stephen Kiprotich (født 27. februar 1989 i Cheptiyal i Kapchorwa District) er en ugandisk langdistanseløper, som fikk gull på maraton ved sommer-OL 2012. Bakgrunn. Kiprotich er født i landsbyen Cheptiyal, nær grensen til Kenya, som yngst av syv søsken. Da han var barn, og gikk i sjette klasse, mistet han tre års skolegang på grunn av en sykdom som legene ikke fant ut av. Foreldrene tok ham ut av skolen, for å la skjebnen gå sin gang, men han returnerte til skolen og fullførte syvende klasse i 2001. I 2002 begynte han ved Kapchorwa Secondary School. Han hadde interesse for friidrett allerede som barn. Særlig inspirert av maratonløperen Francis Musani begynte han med løping. Også læreren hans på barneskolen inspirerte ham til å satse på løping. Etter sykdomsperioden sin kunne han også gjenoppta konkurranser, men var i dårlig form, og ble bl.a. tatt igjen med en runde på 10.000 meter, noe som demotiverte ham. Han begynte på Sebei College i 2003, og hverken trente eller konkurrerte igjen før i 2006, da han begynte på høyere studier ved Sebei College. På slutten av 2006 valgte han også å avslutte studiene for å konsentrere seg om idretten. Karriere. I februar 2007 kom han på andreplass på 8 km ved det ugandiske mesterskapet i terrengløp for juniorer. Han deltok ved VM i terrengløp 2007 i Kenya, der han kom på 19. plass, og etter dette fikk hans manager, Godfrey Nuwagaba, koblet han til Global Sports Communication, et selskap basert i Nederland som rekrutterer og bistår idrettsutøvere i mange land. Den 31. mai 2007 vant han sin første nasjonale tittel, da han vant 10.000 meter på 28:42,54 på Namboole Stadium i Kampala. I september deltok han på 5.000 meter ved VM i friidrett 2007 i Osaka, men kom på 16. plass i sin semifinale, og nådde ikke finalen. I 2008 satte han ny personlig rekord på 5.000 meter, med 13:23,70, da han kom på femteplass ved FBK Games i Hengelo. Dette holdt imidlertid ikke til en plass sommer-OL 2008. Den 31. mai satte han også ny personlig rekord på 10.000 meter, med 28:00,98 i Neerpelt i Belgia, og ved junior-VM i friidrett 2008 i Polen kom han på femteplass på 10.000 meter. Kiprotich ble senior i 2009. Ved det ugandiske mesterskapet i terrengløp kom han på tredjeplass på 12 km, og ved VM i terrengløp i Jordan kom han på 23. plass på den samme distansen. Han kvalifiserte seg ikke til VM i friidrett 2009. I april 2011 vant han overraskende Enschede Marathon i Nederland, med tiden 2:07,20, som var ny ugandisk rekord og ny stevnerekord. Dette resultatet gjorde at han kvalifiserte seg til VM i friidrett 2011 i Sør-Korea, der han kom på niendeplass, Ugandas nest beste plassering i dette VM-et. Han vant Tokyo Marathon i februar 2012. I august deltok han ved sommer-OL 2012, der han løp maraton. Her vant han løpet med tiden 2:08:01, foran kenyanske Abel Kirui og Wilson Kipsang Kiprotich. Dette var Ugandas første OL-gull i maraton. Pinterest. Pinterest er et nettsamfunn for deling av bilder og video. Tjenesten omtales gjerne som en interaktiv oppslagstavle hvor brukerne organiserer innholdet i ulike samlinger for interesser, hobbyer og begivenheter. Det sosiale aspektet ved tjenesten er at man kan se på og følge andres innhold, og velge å dele dette videre i sin egen samling («re-pin»). I motsetning til sosiale bildetjenester som Flickr og Instagram, legger brukerne her i mindre grad ut egenprodusert innhold. Pinterest brukes derimot i hovedsak til å dele bilder og video fra nettsider som man finner spesielt interessante eller inspirerende. Gebhard Moltke. Gebhard Moltke-Huitfeldt (20. februar 1764 - 20. desember 1851) var en dansk greve, amtmann, godseier og geheimeråd. Han var sønn av lensgreve Adam Gottlob Moltke i dennes 2. ekteskap. Stiftamtmann i Trondhjems stiftamt og amtmann i Throndhjems Amt 1796-1802, stiftamtmann i Akershus stiftamt og amtmann i Akershus Amt 1802-1809. Han var dessuten medlem av den norske regjeringskommisjonen 1807-1810. Eracon. "Eracon" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore, mørkt brune eller gråbrune smygere med små, hvite flekker på forvingene. Bakvingene kan være mer eller mindre hvite eller gulaktige. Larvene er nakne og brunlige eller brunlig grønne. Levevis. Larvene lever på busker og trær i kattostfamilien (Malvaceae). Utbredelse. Slekten er neotropisk og forekommer i Sør- og Mellom-Amerika. Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2010). Vitenskapsåret 1963. Vitenskapsåret 1963 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1963. Paches. "Paches" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore, mørkbrune smygere. Hunnene er temmelig ensfarget, hos hannene er vingenes indre del skinnende blå. Levevis. Larvene lever på busker og trær i kattostfamilien (Malvaceae). Utbredelse. Slekten er neotropisk og forekommer i Sør- og Mellom-Amerika. Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2010). Viulfossen. Viulfossen er et fossefall i Randselva, som fysisk ligger ved Viul i Ringerike kommune, Buskerud. Fossefallet, som har et fall på 17 meter, er utbygd for kraftproduksjon, gjennom Viulfoss kraftverk. Zopyrion. "Zopyrion" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore smygere. Oversiden er ensfarget brun, undersiden vatret i brunt og hvitt. Bakvingen kan ha øyeflekker langs bakkanten. Levevis. Larvene lever på busker og trær i kattostfamilien (Malvaceae). Utbredelse. Slekten er neotropisk og forekommer i Sør- og Mellom-Amerika. Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2010). Helleristningene ved Vangdal. Helleristningene ved Vangdal er to felter med helleristninger ved Vangdal, ca. ni kilometer sør for Norheimsund i Kvam, på nordsiden av Hardangerfjorden i Hordaland. Helleristningene ligger like ved Fv 49 mellom Norheimsund og Strandebarm, på en bratt fjellhammer, Salthammeren, rett øst for veien. De er fordelt på to felt. Det yngste er fra bronsealderen og ligger ved foten av berget og består av flere skipsristninger. Disse er lett tilgjengelige fra sørsiden av rasteplassen på stedet. På oversiden av berghammeren ligger et felt med tre dyrefigurer, sannsynligvis hjort, og en stilisert menneskefigur. Disse figurene ligger innenfor tradisjonen med veideristninger fra eldre steinalder. Her er bygd opp en tilskuerplattform med adgang fra nordsiden av rasteplassen. Vangdal Daniele Ratto. Daniele Ratto (født 5. oktober 1989 i Moncalieri) er en profesjonell italiensk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Liquigas-Cannondale. Han har vært profesjonell syklist siden 2010. Bielsko. Bielsko (tysk: Bielitz, tsjekkisk: Bílsko) var inntil 1950 et uavhengig by i Cieszyn Silesia, i Polen. I 1951 ble den slått sammen med Biała Krakowska, som skapte den nye byen Bielsko-Biała. Bielsko er den vestre delen av den byen. Diaeus. "Diaeus" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore, brune og hvite smygere. Vingene har noen halvt gjennomsiktige, sølvaktige flekker i midten. Levevis. Larvene lever på busker og trær i kattostfamilien (Malvaceae). Utbredelse. Slekten er neotropisk og forekommer i Sør- og Mellom-Amerika. Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2010). Cristiano Salerno. Cristiano Salerno (født 18. februar 1985 i Imperia) er en profesjonell italiensk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Liquigas-Cannondale. Han har vært profesjonell syklist siden 2006. Celotes. "Celotes" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Små til middelsstore, brune smygere. Vingene er mørkbrune med lysere (gulbrune) streker i den ytre delen, gjern emed noen små, hvite flekker. Levevis. Larvene lever på busker og trær i kattostfamilien (Malvaceae). Utbredelse. Slekten er neotropisk og forekommer i Sør- og Mellom-Amerika. Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2010). Heliopyrgus. "Heliopyrgus" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore, brune og hvite smygere. Vingene er brune med et stort, hvitt felt i den indre delen og hvite flekker langs ytterkanten. Undersiden har noe lysere brunfarge enn oversiden. Levevis. Larvene lever på busker og trær i kattostfamilien (Malvaceae). Utbredelse. Slekten er neotropisk og forekommer i Sør- og Mellom-Amerika, fra det sørligste USA i nord til Argentina i sør. Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2010). Østerrikes forfatning. Kunngjøringen i Bundesgesetzblatt 10. november 1920 Østerrikes forfatning (tysk: Österreichische Bundesverfassung) er betegnelsen for de forfatningslover, som utgjør den samlede forfatning for Østerrike på føderalt nivå. Det finnes i dette en grunnlov kalt Bundes-Verfassungsgesetz (B-VG), som inneholder forfatningsrettens viktigste deler. I tillegg til denne består forfatningen av mange forfatningslover, forfatningsbestemmelser og statstraktater med forfatningsrang. Østerrikes samlede forfatning består således av en hel rekke forfatningskilder. Republikken Østerrike ble utropt 12. november 1918 etter at habsburgmonarkiet Østerrike-Ungarn brøt sammen da Karl I av Østerrike-Ungarn dagen før hadde abdisert. Den nye republikkens forfatning (Bundes-Verfassungsgesetz (B-VG)) ble vedtatt 1. oktober 1920 av en konstituert nasjonalforsamling, valgt ved republikkens første frie valg 1. februar 1919. Rettsfilosofen og statsrettsteoretikeren Hans Kelsen var hovedforfatter til forfatningen, med bidrag fra den kristelig-sosiale politiker Michael Mayr og den daværende statskansler Karl Renner. Akershus Stiftsoverrett. Akershus Stiftsoverrett var en stiftsoverrett opprettet 1797 og i funksjon til 1867. Horex. 1955 Horex "Imperator" i Deutsches Zweirad- und NSU-Museum Neckarsulm Horex er et tysk motorsykkelmerke, grunnlagt i Bad Homburg vor der Höhe i 1923. Australian Active Service Medal. Australian Active Service Medal er en australsk militær medalje innstiftet ved kongelig brev av 13. september 1988 for tjeneste i krig og under krigslignende forhold siden 1975. En annen medalje, Australian Active Service Medal 1945–1975, tildeles for tjeneste før dette. Utforming. a> for Australian Active Service Medal Australian Active Service Medal er i nysølv og har en diameter på 38 mm. På avers har den en samveldestjerne med sju spisser, et symbol for den australske forbundsstaten. Stjernen er omgitt av en krans mimosa. Reversen har innskriften «FOR ACTIVE SERVICE» over tre linjer omgitt av en laurbærkrans. På toppen har medaljen Sankt Edvards krone og et rektangulært oppheng som båndet løper gjennom. Det har en smal rød midtstripe, og utenfor dette bredere striper av sølvgrønt og lys grønt, deretter smale gule striper, så bredere mørk grønt og ytterst smale kantstriper i brunt. Spenner. Medaljebåndet utstyres med spenner som viser i hvilket land, krig eller operasjon siden 14. februar 1975 medaljen er tildelt for. Spennen er i nysølv. Det er utarbeidet kriterier for kvalifiserende tjeneste. Tildeling. Australian Active Service Medal tildeles av Australias generalguvernør etter innstilling fra forsvarssjefen eller den denne bemyndiger. Vassbygdtunnelen. Vassbygdtunnelen er en veitunnel på fylkesvei 50 i Aurland. Tunnelen er en del av strekningen langs Vassbygdevatnet mellom Aurlandsvangen og Vassbygdi. Tunnelen erstattet en eldre vei i skjæring langs berget på utsiden. Deal (Kent). Deal Castle, den vestlige bastion med en moderne gangveg. Deal er en engelsk by i Kent som ligger ved den engelske kanal i overkant av 13 km nordøst for Dover og tilsvarende sør for Ramsgate. Det er en tidligere by preget av fiske, gruvedrift, smugling og militær befestning. Nært tilknyttet Deal er landsbyene Kingsdown, Sholden og Walmer. Sistnevnte er det sted, slik historikere har beregnet seg fram til, det sted hvor Julius Cæsar først kom til England og de britiske øyer. Deal ble navngitt som en av havnebyene i sammenslutningen Cinque Ports (uttales «sink ports») i 1278. Grunnet byens lokalisering ved havneområdet The Downs vokste byen til å bli en av de travleste havnene i England. I dag har den mer et omdømme som en stille feriested ved kysten hvor dens gammelmodige gater og hus er et fjernt minne om byens tidligere historie. I 1968 ble Middle Street det første bevaringsområde i Kent som ble utpekt grunnet dens «arkitektoniske og historiske betydning». Det innebærer at byens særskilte vesen skal bevares og bygninger skal utbedres ved å benytte historiske korrekte materialer, og endringer ikke skal forringe områdets framtoning. Den mest imponerende bygningen i Deal er Deal Castle, en kystartillerifestning fra tudortiden (1500-tallet) som ble beordret av kong Henrik VIII og designet med et grunnplan formet som en tudorrose. Kysten av Frankrike ligger rundt 40 km fra byen og er synbar på klare dager. Forhistorie. Området i og rundt Deal har siden de eldste tider vært attraktivt for bosetning, både grunnet mineralressursene og for jordbruk. I århundrenes løp har det vært bølger av mennesker som har kommet inn fra kontinentet ettersom den engelske kanal er på sitt smaleste. Stedet er således rik på arkeologiske funnsteder. Blant arkeologiske spor er blant annet steinalderfunn i landsbyen Finglesham, ikke langt fra Deal i innlandet, blant annet ble det funnet flere paleolittisk håndøkser av stein, tilhørende vandrende jegere og samlere. Fra mesolittisk tid, 10 000-4 500 f.Kr. er det avdekket en samling med flint ved Finglesham. «Deal-mannen», en 18 cm votivstatuett utskåret i kritt, ble funnet i 1987. Den er formet i enkel keltisk jernalderstil, funnet i et kammer på bunnen av 2,5 meter dyp sjakt, antagelig falt ned fra en nisje i muren. Det er antagelig fra romersk-britisk periode, kanskje fra slutten av 100-tallet e.Kr. I selve Deal, ved Mill Hill, er det avdekket en inngjerdet bosetning for eliten fra sen bronsealder, datert til mellom 1500-700 f.Kr. Kraniet og hodepynten til en framstående bronsealdermann fra rundt 200 F.Kr. som kalles for "Deal Warrior", «Deal-krigeren», er i dag ved British Museum. Ved Worth, ikke langt fra Sandwich, er det avdekket en romersk villa. Deal er nevnt som en landsby i "Domesday Book" i siste halvdel av 1000-tallet, og den vokste fra å være en liten fiskelandsby til å være en betydelig havn ved slutten av 1200-tallet. Maritime historie. Kirken St Andrew i Deal Nærheten av Deals kystlinje til de beryktede Goodwin Sands, en 16 km lang sandbanke som ligger rundt 10 km øst for Deal, som har gjort kyststrøkene til et område som både har gitt ly og vært en trussel opp gjennom historien. Sandbanken har vært egnet sted for å ankre opp. Det har ført til at selv om Deal har manglet en naturlig havn har det blitt et betydelig sted for handel og skipsfart, men også for militær skip. Deal ble eksempelvis besøkt av Horatio Nelson og var det første stedet hvor James Cook satte foten på britisk jord i 1771 da han kom tilbake fra den første sjøreisen til Australia. Området er selv i dag benyttet som ankerplass av internasjonal og regional sjøfart, men i langt mindre grad enn i tidligere tider. En del historiske redegjørelser har rapportert hundrevis av skip synbare fra stranden. Byen var også beryktet som en smuglerby etter at den blomstret opp på 1600-tallet. På den tiden da forfatteren Charles Dickens kom til Deal, hadde byen i stor grad glemt hvordan regjeringen av 1784 under statsminister William Pitt den yngre (som bodde på det nærliggende Walmer Castle, og senere ble utpekt til Lord Warden av Cinque Ports i 1792), sikret seg at båtene i Deal ble alle satt i brann under mistanke om at folk i Deal var engasjert i smugling med kontinentet. Pitt ventet på en mulighet som kom i januar da alle båtene var dratt opp på stranden i påvente av dårlig vær hvor han sendte et regiment med soldater for å slå dem i stykker og brenne dem. Et krigsskip var posisjonert nær kysten for å forhindre at noen av båtene skulle unnslippe. Byens maritime museum har mange gjenstander fra smuglertiden. Mange av husene i Deal mot sjøsiden har mange levninger fra gamle tunneler og skjulesteder som ble benyttet for smugling. Forfedre til disse båteierne hadde rettigheten, bevilget ved charter, til fritt å importere varer som gjenytelse for deres tjenester som Cinque Port, både i militært forsvar av riktet, og i å risikere deres liv og skip i å berge ofre fra forlis og skipbrudd. Den ustyrlige viljen til båtmennene fra Deal forble uforferdet av disse hendelser gjennom Napoleonskrigene og de fortsatte å kreve sin rett til å drive sin tollfri handel med kontinentet. Krigen med Frankrike gjorde fortjenesten til sjøfolkene i Deal høyere. De rundt 400 sjøfolkene som hadde sitt levebrød i Deal på denne tiden kunne raskt og jevnlig seile inn til kontinentet og tilbake igjen. De britiske myndighetene gjorde en del av sin flåteblokade til en kystblokade som varte fra 1818 til 1831. Deal hadde et skipsverft som var kilden til en stor del av byens inntekter. På stedet for verftet er det i dag en bygning som opprinnelig ble benyttet som semafortårn for signalkommunikasjon. Senere ble det et hus for kystvakten, deretter et tårn for tidskule, noe det fortsatt er, foruten også et museum. Bortsett fra dette og Deals maritime museum er det intet museum som dekker byens historie, selv om en kampanje er på gang. Deals historie er isteden dekket av Dover Museum enn så lenge. Royal Marines. Den kongelige britiske marine, Royal Marines, ble etablert i Chatham i Kent i 1755. På grunn av dens nærhet til det europeiske fastlandet og det faktum at Deal hadde et skipsverft, har Deal vært nært tilknyttet militærkorpset siden dens opprettelse. Nedtegnelser fra 1658 viser at marinesoldater fra Chatham og Woolwich har vært på vakt i Deal, og innkvartert i byen fram til depotet i Deal ble etablert i 1861. Deal-kasernene har blitt kjent i sine lange historie som Royal Marine School of Music. Kasernene ved Walmer besto av Nord, Øst og Sør (kavaleriet), og alle ble opprettet kort tid etter at den franske revolusjonen brøt ut. Deler av Sør-kasernene ble benyttet fra 1815 som innkvarter for «blokademenn», innkalt for å bekjempe trusselen med lokal smugling. Sør-kasernene ble en kystvaktstasjon deretter og denne tjenesten fortsatte fram til 1840. Det var Øst-kasernene som var tjenestebolig for marinens musikkskole fram til Royal Naval School of Music ble opprettet i Plymouth i 1903, men som ble flyttet til Deal i 1830, og erstattet det opprinnelig musikkbandet som ble dannet i 1891. Således ble institusjonen kjent som Royal Marine School of Music i 1950. I løpet av 1940 ble Royal Marines Siege Regiment, marinens beleiringsregimentet, opprettet ved St. Margaret's Bay, rett ved Deal, og bemannet med store kanoner («cross-channel guns»), som var i stand til å skyte over kanalen, resten av den andre verdenskrig. Den 29. oktober 1940 opplyste en nasjonal sikkerhetsrapport at «Klokken 1640 ble tre HE-bomber sluppet på kasernene, skadene var en 1 offiser og 7 andre grader drept, 6 offiserer og 6 andre grader såret.» De drepte ble gravlagt i kirkegården ved Hamilton Road i Deal. Ironisk nok ble de liggende ved siden av en fellesgrav til tre tysk bombeflymannskap fra Luftwaffe som døde kun fjorten dager senere da deres fly krasjet i nærheten av Kingsdown. IRA-bombing. Omtrentlig klokken om morgenen den 22. september 1989 ble Royal Marines School of Music rammet av et bombeattentat fra IRA som førte til at 11 marinemusikere ble drept og 22 andre ble skadet. Et minnesmerke er opprettet på området for de gamle kaserner hvor bomben eksploderte. Minnesmerket er blitt restaurert etter en brannstifting for noen år siden. Hvert år samles venner og familiemedlemmer av de døde i denne hagen for å legge ned blomster ved minnesmerket. Om kvelden den 26. mars 1996 ble befolkningen i Deal vitne til en særskilt seremoni, "Beating Retreat", som har tradisjoner tilbake til 1500-tallet. Det skjedde da marinemusikerne ble kommandert til å forlate deres gamle oppholdssted i Kent og forflyttes til nytt hovedkvarter i Portsmouth. Marinemusikerne kommer hvert eneste år for å delta i en forestilling som tiltrekker seg over 10 000 tilskuere. Moloer. Deal Pier, moloen fra 1957 i Deal. Puben Kings Head i Deal. Da dampskipene kom på 1800-tallet var det ikke lenger nødvendig for skip å søke havn ved Deal, og byens betydning som havn minsket. I løpet av viktoriatiden begynte Deal å bli et turiststed. Strandpromenaden ved Deal har blitt utsmykket med tre adskilte moloer bygd i tømmer i løpet av byens historie. Den første ble bygd i 1838, formgitt av John Rennie, men ble ødelagt av en storm i 1857 og erstattet av en jernutstikker i 1864. Den var en populær molo for forlystelser og varte fram til den andre verdenskrig da den ble rammet av en hollandsk lasteskip i januar 1940. Det var ikke første gang at den ble rammet av skipstrafikken; tidligere kollisjoner i 1873 og 1884 krevde omfattende reparasjoner. Den nåværende moloen, formgitt av W. Halcrow & Partners, ble åpnet den 19. november 1957 av Philip, hertug av Edinburgh. Konstruert overveiende i betong og stål er den 311 meter lang og ender i et pirhode i tre deler som har kafé, bar, salong med liggestoler, og fiskedekk. Moloen er populært møtested for sportsfiskere. Deals nåværende molo er den siste gjenværende underholdningsmolo i Kent. Dens struktur ble omfattende ombygd og reparert i 1997. I april 2008 begynte arbeidet med å konstruere et nytt pirhode med en moderne restaurant. Museer. Deal har flere museer som alle er relatert til Deals maritime historie. Både Deal Castle og Walmer Castle, som er administrert av English Heritage, har utstillinger som viser hendelser under styret til kong Henrik VIII som grunnet trusselen av fransk invasjon førte til konstruksjonen av omfattende kystfestninger. Det er også en del av utstillingen som forteller om tiden etter tudortiden. Det finnes også ruiner av en tredje tudorfestning, Sandown Castle i North Deal. Deals maritime museum og det lokalhistoriske museum har utstillinger med båter, smuglerskip og moderne marineskip. De inneholder også omfattende fortellinger om livbåttjenesten foruten også de lokale sogneregistrene. Timeball Tower Museum, som nevnt over, fokuserer på den annen side på tidtaking for skip og bygningens rolle på det stedet det står. Aviser. Deal har en ekte avis, "East Kent Mercury", grunnlagt i 1865 og i dag utgitt av KM Group etter oppkjøp i 1980. I tillegg er det noen gratisaviser for byen. Radio. Den lokale radiostasjonen for Deal er "KMFM Shepway and White Cliffs Country", som ble lansert i 1997, men faktisk har røtter tilbake til 1970-tallets piratradio "Channel Radio". Sport. Byens fotballklubb, Deal Town FC, ble opprettet i 1908 som "Deal Cinque Ports FC", men endret tolv år senere til dagens navn. Klubben spiller i ikkeligaen, med deltar i FA-cupen hvor beste plassering er 3. kvalifiseringsrunde som ble oppnådd i 1964–65, 1982–83, 1992–93, 1997–98. Cayetano Sarmiento. Cayetano José Sarmiento Tunarrosa (født 28. mars 1987 i Boyacá) er en profesjonell colombiansk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Liquigas-Cannondale. Han har vært profesjonell syklist siden 2010. Oshkosh (Wisconsin). Oshkosh er fylkessete i Winnebago County i Wisconsin i USA. Byen har 66 000 innbyggere (2010) og er den tredje største i delstaten Wisconsin. Byen er oppkalt etter indianerhøvdingen Oshkosh, hvis navn på ojibwa betyr «klo». Byen ble befolket tidlig på 1800-tallet, men fikk ikke bystatus før i 1853. På det tidspunktet hadde byen en befolkning på omkring 2 800 personer. I 1859 kom jernbanen, og med den en befolkningsøkning og større økonomiske muligheter. Oshkosh har hovedsakelig hvit befolkning, av primært tysk og nederlandsk avstamning. De største institusjonene i Oshkosh er et offentlig universitet, University of Wisconsin–Oshkosh, med 13 461 studenter, og et fengsel, Oshkosh Correctional Institution, med 1 494 innsatte. Jens Debusschere. Jens Debusschere (født 28. august 1985 i Roeselare) er en profesjonell belgisk landeveissyklist og banesyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Lotto-Belisol. Han har vært profesjonell syklist siden 2011. Touchpay. Touchpay AS er et norsk selskap som administrerte betalingsterminaler og tilhørende betalingstjenester for bedrifter. Sommeren 2012 ble selskapet politianmeldt av minst 15 selskaper for manglende utbetaling. Selskapet har markedsført seg som autorisert forhandler av betalingsterminaler fra Nets. Nets har vedgått at Touchpay hadde en avtale om formidling av betalingsterminaler, men at det i svært liten grad følges opp hvorvidt selskapene overholder kontraktene. Nets stengte 250 av selskapets terminaler i midten av juli i 2012, men er i ettertid kritisert for ikke å ha reagert tidligere da indikasjoner på at noe var galt allerede kom i mai samme år. 20 juli bestemte Nets seg for å dekke alle krav som Touchpays kunder hadde. Nets politianmeldte Touchpay 12. juli 2012. I kjølvannet av Touchpay-saken har Nets revurdert sine avtaler og krever nå at alle formidlere av kortterminaler lar penger fra terminalene gå rett til kundens konto og ikke via en mellomavregningskonto i formidlerens navn. Finanstilsynet har i et rundskriv meldt at de vil se nærmere på virksomheten knyttet til betalingsterminaler. Plumbago (sommerfugl). "Plumbago" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore, kraftige smygere med brede vinger som de gjerne sitter med delvis nedoverbøyd. Vingene er farget i ulike sjatteringer av brunt, også med enkelte metallglinsende skjell. Levevis. Artene lever i regnskog, Larvene lever trolig på busker og trær i kattostfamilien (Malvaceae) i likhet med de fleste andre Pyrgini. Utbredelse. Slekten er neotropisk og forekommer i Sør- og Mellom-Amerika, fra det sørligste USA i nord til Argentina i sør. Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2010). Pseudodrephalys. "Pseudodrephalys" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utbredelse. Slekten er neotropisk og forekommer i Sør-Amerika. Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2010). Spioniades. "Spioniades" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore, mørke smygere. Vingene er mørkbrune bortsett fra den bakre delen av bakvingen som er skinnende hvit, og noen små, hvite flekker på forvingen. Larvene er nakne, grønne med rødbrun hodekapsel. Levevis. Larvene lever på busker og trær i maurefamilien (Rubiaceae). De ruller en bit av bladet om seg slik at de sitter beskyttet mot rovdyr. Utbredelse. Slekten er neotropisk og forekommer i Sør-Amerika. Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2010). Moncini. Moncini er en artsrik gruppe av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore, kraftige, mer eller mindre brunlige smygere, gjerne med små, hvite flekker på vingene. Gruppen omfatter noen påfallende tegnede arter, men de fleste er brune og relativt ensartet utseende med forholdsvis liten variasjon mellom dem. En av artene har derfor fått det lite flatterende navnet "Inglorius mediocris" ("den middelmådige u-gloriøse"). Levevis. De aller fleste har larver på gress eller andre enfrøbladete planter. Utbredelse. Moncini er en amerikansk gruppe, og de aller fleste av artene lever i den Neotropiske økosonen (Mellom- og Sør-Amerika). Michael Mayr. Michael Mayr (født 10. april 1864 i Adlwang i Oberösterreich, død 21. mai 1922 i Waldneukirchen i Oberösterreich) var en østerriksk historiker og politiker i Det kristeligsosiale parti. Fra 7. juli 1920 var Mayr Statskansler, og fra ikrafttredelsen av Østerrikes forfatning 10. november 1920 også Forbundskansler i Østerrike til 1. juni 1921. Katt på hett blikktak (film). "Katt på hett blikktak" (orig: "Cat on a Hot Tin Roof") er en amerikansk dramafilm fra 1958 regissert av Richard Brooks. Hovedrollene spilles av Elizabeth Taylor, Paul Newman og Burl Ives. Filmen er basert på Tennessee Williams' prisbelønnede skuespill med samme tittel fra 1955. Om filmen. Filmen ble meget godt mottatt av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 97% på Rotten Tomatoes (2012) og % på Metacritic. Vitenskapsåret 1964. Vitenskapsåret 1964 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1964. Fabiana Claudino. Fabiana Marcelino Claudino (født 24. januar 1985 i Belo Horizonte) er en brasiliansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen, 2008 i Beijing og 2012 i London. Hun ble olympisk mester i volleyball under OL 2008 i Beijing. Det brasilianske kvinnelandslaget vant turneringen foran USA og Kina. Fire år senere, under OL 2012 i London vant hun en ny olympisk gullmedalje i volleyball. Brasil vant kvartfinalen med 3-2 over Russland, og i semifinalen vant de med 3-0 over Japan. Finalen mot USA endte 3-1 til Brasil. Hun vant også gull i de Panamerikanske leker 2011 i i Guadalajara i Mexico. Brasil vant volleyballturneringen foran Cuba og USA. Dani Lins. Danielle Rodrigues Lins (født 5. januar 1985) er en brasiliansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Lins ble olympisk mester i volleyball under OL 2012 i London. Det brasilianske kvinnelandslaget vant turneringen foran USA og Japan. Brasil vant kvartfinalen med 3-2 over Russland, og i semifinalen vant de med 3-0 over Japan. Finalen mot USA endte 3-1 til Brasil. Hun vant også gull i de Panamerikanske leker 2011 i i Guadalajara i Mexico. Brasil vant volleyballturneringen foran Cuba og USA. Paula Pequeno. Paula Renata Marques Pequeno (født 22. januar 1982) er en brasiliansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing og 2012 i London. Pequeno ble olympisk mester i volleyball under OL 2008 i Beijing. Det brasilianske kvinnelandslaget vant turneringen foran USA og Kina. Fire år senere, under OL 2012 i London vant hun en ny olympisk gullmedalje i volleyball. Brasil vant kvartfinalen med 3-2 over Russland, og i semifinalen vant de med 3-0 over Japan. Finalen mot USA endte 3-1 til Brasil. Hun vant også gull i de Panamerikanske leker 2011 i i Guadalajara i Mexico. Brasil vant volleyballturneringen for damer foran Cuba og USA. Adenízia da Silva. Adenízia Ferreira da Silva (født 18. desember 1986 i Ibiaí) er en brasiliansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Hun ble olympisk mester i volleyball under OL 2012 i London. Det brasilianske kvinnelandslaget vant turneringen foran USA og Japan. Brasil vant kvartfinalen med 3-2 over Russland, og i semifinalen vant de med 3-0 over Japan. Finalen mot USA endte 3-1 til Brasil. Thaísa Menezes. Thaísa Daher de Menezes (født 15. mai 1987 i Rio de Janeiro) er en brasiliansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing og 2012 i London. Hun ble olympisk mester i volleyball under OL 2008 i Beijing. Det brasilianske kvinnelandslaget vant turneringen foran USA og Kina. Fire år senere, under OL 2012 i London vant hun en ny olympisk gullmedalje i volleyball. Brasil vant kvartfinalen med 3-2 over Russland, og i semifinalen vant de med 3-0 over Japan. Finalen mot USA endte 3-1 til Brasil. Hun vant også gull i de Panamerikanske leker 2011 i i Guadalajara i Mexico. Brasil vant volleyballturneringen for damer foran Cuba og USA. Testflyver. En testflyver er en erfaren flyver som er ansatt til å prøvefly og evaluere nyutviklede luftfartøyer eller endringer på slike. Ved utvikling av avionikk, våpensystemer og lignende til luftfartøyer benyttes også testflyvere. Testflyvere kan være ansatt av militære organisasjoner eller private flyprodusenter. Utprøving av militære luftfartøyer regnes som den mest utfordrende og risikofylte flyvningen i fredstid. I 1950-årene ble i gjennomsnitt én testflyver drept hver uke, men risikoen har senere synket drastisk, takket være luftfartens modning, teknologiens utvikling, bedre bakketesting og simulering og, i det siste, anvendelse av ubemannede luftfartøyer for å teste eksperimentelle teknikker. Testflyvning av eksperimentelle luftfartøyer er imidlertid stadig mer farlig enn de fleste andre former for flyvning. Szentendreøya. Szentendreøya (ungarsk: Szentendrei-sziget, tysk: St. Andrä-Insel) er ei øy i Donau i det ungarske komitatet Pest. Den deler den smalere vestlige armen av Donau fra det østlige hovedløpet. Øya er del av nasjonalparken Duna-Ipoly. Szentrendreøya er 38 kilometer lang og har et flateinnhold på 56 kvadratkilometer. Den nordlige spissen finnes like nedenfor Visegrád, på Donaukneets østside. Ved den vestlige bredden av Donau finnes byen Szentendre. Jaqueline Carvalho. Jaqueline «Jaque» Maria Pereira de Carvalho (født 31. desember 1983 i Recife) er en brasiliansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing og 2012 i London. Hun ble olympisk mester i volleyball under OL 2008 i Beijing. Det brasilianske kvinnelandslaget vant turneringen foran USA og Kina. Fire år senere, under OL 2012 i London vant hun en ny olympisk gullmedalje i volleyball. Brasil vant kvartfinalen med 3-2 over Russland, og i semifinalen vant de med 3-0 over Japan. Finalen mot USA endte 3-1 til Brasil. Hun vant også gull i de Panamerikanske leker 2011 i i Guadalajara i Mexico. Brasil vant volleyballturneringen for damer foran Cuba og USA. Storøyd tunfisk. Storøyd tunfisk ("Thunnus obesus") er en tunfiskart med uvanlig store øyne. Den er en stor art med den dypeste delen av kroppen under midten av første ryggfinne. Brystfinnene er moderate lange hos store individer, men svært lange hos mindre individer. Buksiden er hvitaktig. Maksimal lengde er 127 cm. Vanlig lengde i Det indiske hav er 40–100 cm, men større eksemplarer er ikke uvanlige i Atlanterhavet. Et langsgående bånd med iriserende blå farge går langs kroppsiden av levende eksemplarer. Den første ryggfinnen er mørk gul, og andre ryggfinne og gattfinnen er lys gul. Småfinnene er skinnende gule med svart kant. Arten har svømmeblære. Storøyd tunfisk lever epi- og mesopelagisk ute på åpent hav fra overflaten ned til 250 m. Den er blitt funnet i vann med en temperatur mellom 13 og 29 °C, men optimal temperatur er 17 til 22 °C. Dette er temperaturen ved termoklinen, og arten er vanligere ved termoklinen enn nærmere overflaten der det er mest planteplankton. Små individer svømmer i stim ved overflaten. Stimene kan bestå av bare denne arten, eller også omfatte bukstripet bonitt og gulfinnetun. Arten har en kosmopolitisk utbredelse i subtropiske og tropiske farvann i alle hav, men finnes ikke i Middelhavet. Storøyd tunfisk eter mange ulike arter fisk, bløtdyr og krepsdyr. Den jakter både om dagen og natta. Selv er den bytte for store seilfisker og tannhvaler. Det drives kommersielt fiske etter arten i hele utbredelsesområdet. Fangstene økte fram til 2004 da det ble tatt en rekordfangst på. I det vestlige Stillehavet er arten blitt overfisket og i 2010 var fangsten redusert til. George David Birkhoff. George David Birkhoff (født 21. mars i Overisel, Michigan, død 12. november i Cambridge, Massachusetts) var en amerikanske matematiker. Han var en av de viktigste lederne innen amerikansk matematikk i sin generasjon, og på sitt beste ansett av mange som den fremste amerikanske matematikeren. Matematikeren Garrett Birkhoff (1911–1996) var hans sønn. Leroy P. Steele-prisen ble innstiftet til minne om blant andre __NOTOC__ Karriere. Birkhoff studerte først ved Harvard University og tok doktorgraden på en avhandling om differensialligninger ved University of Chicago. Selv om E. H. Moore var hans veileder, ble han var mest påvirket av skriftene til Henri Poincaré. Etter å ha undervist ved University of Wisconsin og Princeton University, ble han professor ved Harvard University fra 1912 inntil sin død. Han hadde en stor innvirkning matematikere i USA, gjennom undervisningen og banebrytende forskingen sin. Forskingen hans var hovedsaklig innen matematisk analyse og analyse benyttet på dynamiske system, der navnet hans særlig er knyttet opp mot det såkalte ergodeteoremet, som har mange bruksområder. På slutten av livet utga Birkhoff to litt annerledes verk. I hans "Aesthetic Measure" fra 1933 konstruerte han en matematisk teori for estetikk. Mens han skrev boken, brukte han et år på å studere kunsten, musikken og poesien til forskjellige kulturer rundt om i verden. Hans "Electricity as a Fluid" fra 1938 kombinerte hans ideer om filosofi og vitenskap. Hans gravitasjonsteori fra 1943 er også gåtefull, siden Birkhoff viste (men ikke syntes å legge vekt på) at hans teori tillater som kilder bare stoff som er en perfekt væske hvor lydens hastighet må være lik lysets hastighet. Thomas Nysted. Thomas Victor Nysted (født 3. juni 1982 i Risør) er en norsk offiser av løytnants grad i Hæren. Han har hatt tjeneste i Afghanistan og gjorde seg i 2010 bemerket i strid ved Tutak, i kamper som er beskrevet som de hardeste norske soldater har vært med i etter andre verdenskrig. Nysted gjorde i 2001 førstegangstjenesten i Sjøforsvaret og ble deretter eksplosivrydder. Han tjenestegjorde i Afghanistan i tre perioder, først i 2005, deretter i 2008 og så i 2010. Under et oppdrag ved Tutak i Ghowrmach-distriktet 2. mai 2010 falt 16 norske soldater, blant dem Nysted, og to tolker i bakhold. Harde kamper fulgte og føreren av en de norske terrengmotorsyklene ble skutt. Nysted forlot det pansrede kjøretøyet han var i og begynte det farefulle arbeid med å redde kollegaen, men ble selv skutt og livstruende skadet under redningsforsøket. Kampene ved Tutak, der åtte norske soldater ble skadet i strid, fikk bred medieomtale. Nysted ble i 2012 tildelt Forsvarets medalje for edel dåd for sin innsats under de harde kampene i Afghanistan 2. mai 2010. Han er også dekorert med Forsvarets medalje for sårede i strid etter skadene han pådro seg denne dagen. Nysted holder sammen med sin kone foredrag for Forsvaret og andre om å overvinne traumer. Torgeir Sæverud Higraff. Torgeir Sæverud Higraff (født 1972 i Sørreisa) er en norsk forfatter og eventyrer. Higraff er utdannet fra Norges Idrettshøgskole, Universitetet i Oslo og Journalisthøgskolen i Oslo. Han har arbeidet som lærer og frilans journalist. Han er bosatt med sin familie i Heggedal. Året Thor Heyerdahl dør, 2002, bestemmer Higraff seg for å følge i Heyerdahls kjølvann. Han får med seg Olav Heyerdahl, bygningsingeniør og Thor Heyerdahls barnebarn, kaptein Bjarne Krekvik, styrmann Øyvin Lauten, fotograf Anders Berg og den peruanske stjernenavigatøren Roberto Sala. Etter flere runder med søramerikansk byråkrati fikk de til slutt sjøsatt balsaflåten «Tangaroa», "havets hersker", den 28. april 2006. Tangaroa viste seg å være et vel så godt fartøy som «Kon-Tiki». Ekspedisjonen opplever likevel dramatikk, og Higraff beskriver dette i sin bok "Tangaroa – Havets hersker" utgitt på Bazar Forlag i 2007. Helvete magazine. "Helvete Magazine" er et internasjonalt musikkmagasin innen sjangrene fra hard rock til ekstrem metal. Magasinet så dagens lys i 2005 og har hovedbasen sin i Oslo og Bergen. De siste årene har bladet hatt en stor utvikling. Papirutgaven av bladet er på norsk og engelsk. Man kan også få kjøpt bladet digitalt. Hjemmesiden er norsk, engelsk og spansk. Warren Potent. Warren James Potent (født 7. april 1962 i Parramatta, Greater Western Sydney i New South Wales) er en profesjonell sportsskytter (rifle) fra Australia, og representerer hjemlandet og Legion Target Rifle. Han deltok under Sommer-OL 2012 i grenen skyting og øvelsen 50 m rifle, liggende hvor han tok en 32. plass. Potent er olympisk bronsemedaljør fra 50 m rifle, liggende fra Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Under riflekonkurransen i 2008 lå han på fjerde plass før finalen ett poeng bak Vebjørn Berg. I finalen skjøt han 2,4 poeng bedre enn Berg og hadde best finalescore av de åtte i finalen og klatret opp på en tredjeplass og fikk bronse bak Artur Ajvazian (gull) og Matthew Emmons (sølv). Han deltok også under Sommer-OL 2000 hjemme i Sydney, og i Sommer-OL 2004 i Athen, Hellas. Per Olav Næss. Per Olav Næss (født 15. juni 1943) er en norsk psykiater med en spesialistpraksis i Oslo. I forbindelse med rettssaken mot Anders Behring Breivik i forbindelse med terrorangrepene i Norge 2011 var han innkalt som vitne den 8. juni 2012 av Oslo tingrett, ettersom han behandlet Breivik som 4-åring i 1983. Næss mente Breivik hadde Aspergers syndrom, men var ikke fritatt fra taushetsplikten i sin vitneerklæring. Walt Faulkner. Walt Faulkner (født 16. februar 1918, død 22. april 1956) var en amerikansk racerfører fra Tell i Childress County, Texas. Faulkner konkurrerte hovedakelig i National Championship og i stock car-løp. I 1950 ble Faulkner den første rookie som fikk pole position i Indianapolis 500. Han døde i 1956 etter et krasj under kvalifisering til et stock car-løp i Vallejo, California. Rollkur. Rollkur (på Engelsk også kalt: "hyperflexion of the horse's neck") er en meget kontroversiell teknikk, brukt i dressurridning helt opp til OL-nivå. Teknikken går ut på å gjøre hesten mer føyelig ved at rytteren under ridning trekker og med makt vedvarende holder hestens mule bakover nesten helt inntil hestens hals. Denne overdrevent bøyde halsstillingen er unaturlig og påstås å være svært plagsom, kanskje smertefull. Hensikten er å derved gjøre det lettere å senere tvinge hesten til å holde idealpositur med loddrett hodestilling under konkurranse. Loddrett hodestilling er ikke i seg selv forbudt, men det er en betingelse at hesten ikke trues eller tvinges til dette igjennom smertefulle drag i bittet. Det førte til mange protester og krav til det internasjonale hestesportsforbundet (FEI) om forbud mot bruk av rollkur da det ble lagt ut en video på YouTube der hesten tydeligvis blir unormalt blå på tunga imens den svenske rytteren Patrick Kittel åpenlyst bruker rollkur under oppvarmingen før en World-Cup-kvalifiseringsrunde i Odense i Danmark 2009. Kontroversen består i at på den ene side argumenterer de som er positive til fortsatt bruk av rollkur at: «Dette er den metoden som virker effektivt og det er sånn man alltid har gjort det, så derfor er det ingen grunn til å forandre på noe». På den andre side mener motstanderne at: «Dette er dyreplageri som må stoppes for enhver pris». Heller (mynt). Heller-mynter fra 1400-tallet (Historisches Museum Frankfurt am Main) Heller var en myntenhet som opprinnelig ble preget innenfor det hellige romerske rike av den tyske nasjon. Myntenheten hadde opprinnelig halve verdien av en penning, og ble preget fra begynnelsen av 1200-tallet. Både hellermyntene og penningene var av sølv, men gradvis ble det blandet kobber i hellermyntene slik at de ikke lenger ble betraktet som sølvmynter. Myntenheten var oppkalt etter byen Hall am Kocher (idag Schwäbisch Hall) i Baden. Vitenskapsåret 1965. Vitenskapsåret 1965 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1965. Dmitrij Merezkovskij. Dmitrij Merezkovskij i Novgorod, 1890-1900 Dmitrij Sergeyevitsj Merezkovskij (født i St. Petersburg i det russiske keiserdømmet, død 9. desember 1941 i Paris, Frankrike) var en russisk romanforfatter, dikter, religiøs tenker og litteraturkritiker. Som en sentral skikkelse innenfor sølvalderen i russisk poesi regnes han, sammen med sin kone Zinaida Gippius, blant grunnleggerne av russisk symbolisme. Begge ble to ganger sendt i politisk eksil, og under hans andre eksil (1918–1941) fortsatte han å skrive romaner og ble anerkjent som en kritiker av Sovjet-Russland. Han ble kjent for sine religiøse profetier knyttet til apoklyptisk kristendom, og som forfatteren av filosofiske historiske romaner som kombinerte idealisme og litterær innovasjon. Han ble ni ganger nominert til Nobelprisen i litteratur, som han var nærmest å vinne i 1933. Tandara Caixeta. Tandara Caixeta (født 30. oktober 1988) er en brasiliansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Hun ble olympisk mester i volleyball under OL 2012 i London. Det brasilianske kvinnelandslaget vant turneringen foran USA og Japan. Brasil vant kvartfinalen med 3-2 over Russland, og i semifinalen vant de med 3-0 over Japan. Finalen mot USA endte 3-1 til Brasil. Hun vant også gull i de Panamerikanske leker 2011 i i Guadalajara i Mexico. Brasil vant volleyballturneringen for damer foran Cuba og USA. Fernanda Ferreira. Fernanda Cristina Ferreira (født 10. januar 1980 i Rio de Janeiro) er en brasiliansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Hun ble olympisk mester i volleyball under OL 2012 i London. Det brasilianske kvinnelandslaget vant turneringen foran USA og Japan. Brasil vant kvartfinalen med 3-2 over Russland, og i semifinalen vant de med 3-0 over Japan. Finalen mot USA endte 3-1 til Brasil. Natália Pereira. Natália Pereira (født 4. april 1989) er en brasiliansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Hun ble olympisk mester i volleyball under OL 2012 i London. Det brasilianske kvinnelandslaget vant turneringen foran USA og Japan. Brasil vant kvartfinalen med 3-2 over Russland, og i semifinalen vant de med 3-0 over Japan. Finalen mot USA endte 3-1 til Brasil. Sheilla Castro. Sheilla Tavares de Castro (født 1. juli 1983 i Belo Horizonte) er en brasiliansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing og 2012 i London. Hun ble olympisk mester i volleyball under OL 2008 i Beijing. Det brasilianske kvinnelandslaget vant turneringen foran USA og Kina. Fire år senere, under OL 2012 i London vant hun en ny olympisk gullmedalje i volleyball. Brasil vant kvartfinalen med 3-2 over Russland, og i semifinalen vant de med 3-0 over Japan. Finalen mot USA endte 3-1 til Brasil. Hun vant også gull i de Panamerikanske leker 2011 i i Guadalajara i Mexico. Brasil vant volleyballturneringen for damer foran Cuba og USA. Ragnar Paulsen. Ragnar Paulsen (født 8. juli 1921, død 18. august 1998) var en norsk fotballspiller for Viking FK (79 A-kamper) og fikk sølv i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1947. Ragnar var bror til Viking-spillerne Odd Paulsen og Inge Paulsen, som også var Frankrikepoff. Fabiana de Oliveira. Fabiana Alvim de Oliveira (født 7. mars 1980 i Rio de Janeiro) er en brasiliansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing og 2012 i London. Hun ble olympisk mester i volleyball under OL 2008 i Beijing. Det brasilianske kvinnelandslaget vant turneringen foran USA og Kina. Fire år senere, under OL 2012 i London vant hun en ny olympisk gullmedalje i volleyball. Brasil vant kvartfinalen med 3-2 over Russland, og i semifinalen vant de med 3-0 over Japan. Finalen mot USA endte 3-1 til Brasil. Hun vant også gull i de Panamerikanske leker 2011 i i Guadalajara i Mexico. Brasil vant volleyballturneringen for damer foran Cuba og USA. Fernanda Garay. Fernanda Garay Rodrigues (født 10. mai 1986 i Porto Alegre) er en brasiliansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Hun ble olympisk mester i volleyball under OL 2012 i London. Det brasilianske kvinnelandslaget vant turneringen foran USA og Japan. Brasil vant kvartfinalen med 3-2 over Russland, og i semifinalen vant de med 3-0 over Japan. Finalen mot USA endte 3-1 til Brasil. Hun vant også gull i de Panamerikanske leker 2011 i i Guadalajara i Mexico. Brasil vant volleyballturneringen for damer foran Cuba og USA. Filip Ingebrigtsen. Filip Ingebrigtsen (født 20. april 1993 i Sandnes) er en norsk friidrettsutøver som representerer Sandnes IL. Han konkurrerer innen mellomdistanseløp og terrengløp, og er yngre bror av Henrik Ingebrigtsen, som også driver med friidrett. Ved NM i friidrett 2011 kom han på femteplass på 800 meter, med tiden 1.56,18. Ved NM i stafetter 2011 var han med på Sandnes ILs stafettlag som vant gull i juniorklassen. De andre på laget var Kjartan Løvoll, Per Magne Florvaag og Marius Bakken Støle. Også i terrengløp fikk han NM-medalje dette året; han fikk sølv i kort løype ved NM i terrengløp 2011, bak Thomas Solberg Eide. I lang løype (6 km) kom han på femteplass, og han fikk også bronse på stafetten, sammen Asle Rønning Tjelta og Ragnar Stølsmark. I juli 2012 vant han gull på 1500 meter ved junior-NM i friidrett i Sigdal. I august fikk han bronse på 800 meter ved NM i friidrett 2012. Her tok Thomas Roth gullet, mens storebror Henrik tok sølvet. Holsjordet. Holsjordet på Lillehammer, består av 85 boenheter. De er to juridiske sameier med et felles styre. På Holsjordet er det god plass med felles lekeområder, og andre aktivitetsområder. Holsjordet 1 ble bygget høsten/vinteren 1993. Våren 1994 sto 56 boenheter ferdige for innflytting. Sommeren 1995 ble utbygging av 29 boenheter begynt på Holsjordet 2. Trasop skole. Trasop skole er en barneskole i bydelen Østensjø i Oslo. Skolen har elever fra 1. til 7. klasse. Hekla Stålstrenga. Hekla Stålstrenga er et norsk band som spiller folkemusikk/folkrock basert på nordnorsk tradisjonsmusikk. Bandet ble nominert til Spellemannprisen i 2008 og 2011. I 2011 havnet albumet Makramé på VG-lista top 40 Den canadiske medaljen for fredsbevarende tjeneste. Den canadiske medaljen for fredsbevarende tjeneste (engelsk: "Canadian Peacekeeping Service Medal", fransk: "Médaille canadienne du maintien de la paix") er en canadisk medalje innstiftet i 1988 til påskjønnelse av deltagelse i FNs fredsbevarende styrker. Medaljen ble bestemt innført i forbindelse med at FNs fredsbevarende styrker i 1988 ble tildelt Nobels fredspris, men ble ikke satt i produksjon. I 1996 vedtok Canadas parlament at medaljen skulle deles ut. Den tildeles også for deltagelse i annen fredsbevarende tjeneste enn den som direkte utføres av FN-styrker. Utforming. Den canadiske medaljen for fredsbevarende tjeneste er i sølvfarget metall og er 36 mm i diameter. På avers har den tre FN-soldater, et motiv som er hentet fra Fredsbevaringsmonumentet i Ottawa. En due i flukt finnes over soldatene, som er flankert av lønneblad på hver side ved medaljekanten. Langs kanten står innskriften «PEACEKEEPING» i en bue øverst og «SERVICE DE LA PAIX» i en bue nederst. På reversen finnes et lønneblad med dronning Elisabeth IIs monogram. Motivet omgis av laurbærkvister. Nederst langs kanten står innskriften «CANADA». Medaljen har et rektangulært oppheng som medaljebåndet løper gjennom. Opphenget har et lønneblad, motivet fra Canadas flagg. Medaljebåndet har en bred lys blå midtstripe flankert av striper i hvitt. Lyst blått er hovedfargen i FNs flagg og gjenfinnes i medaljebåndene for FN-medaljen. Utenfor dette er det striper i rødt og grønt. Hvitt symboliserer fred og grønt tjeneste. Rødt og hvitt er Canadas farger siden 1921. Bruce W. Beatty har utformet medaljen. Tildeling. Den canadiske medaljen for fredsbevarende tjeneste tildeles for 30 dagers tjeneste. Også tjeneste i andre FN-innsatser enn FN-styrker, politioperasjoner og operasjoner ledet av andre internasjonale organisasjoner som NATO, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, Organisasjonen av amerikanske stater, International Commission for Supervision and Control i Indokina, Multinational Force and Observers i Midtøsten, European Community Monitor Mission i det tidligere Jugoslavia, Den høye representant for Bosnia-Hercegovina, INTERFET i Øst-Timor og ulike andre observatørgrupper. Deltagelse i Koreakrigen, Gulfkrigen, ISAF i Afghanistan og flere NATO-operasjoner kvalifiserer ikke til medaljen. Medaljen kan tildeles posthumt og overlates da til nærmeste pårørende. Omkring canadiere kvalifiserer til medaljen og inntil juni 2010 var den utdelt til mottagere. Nådens veg. "Nådens veg" eller "Nådevegen" (norrønt: "Liknarbraut") er et kristent dikt skrevet på Island enten omkring 1250-1275 eller på 1300-tallet. I form og innhold er diktet en "lovsang til korset" – et «krosskvede», skrevet i versmålet dróttkvætt. Diktet er i tre deler: Innledningen (vers 1-12) skildrer den unge, anonyme forfattens intensjon, og inneholder en bønn om Guds nåde og om inspirasjon fra det høye. Stevbolken (vers 13-29) skildrer lidelseshistorien, med et stev som gjentas symmetrisk som siste halvdel av vers 13, 17, 21, 25 og 29: «"Kristi kross kan gjeva / kraft til manneborni / Herlegdomen heidrar / høgste kongen all stad."» (Røkkes gjendiktning). Den siste delen (vers 30-52) er en lovprisning av korset og Kristus, med en serie kenninger, omskrivinger og sammenligninger. Diktet blir vurdert som en ny fase i den norrøne kristne litteraturen: «Liknarbraut minder, her og der, om de ældre religiøse kvad. Men laanene som kan findes, tjener bare til at fremhæve arbeidets sikre indre selvstændighet; Kristus-anskuelsen er klarere end før, inderligheten større, kraften friere, – svindet i rækken av kenningar har gjort strofen ryddigere, Liknarbraut forbereder Lilja». «Når Liknarbraut virker dypere, personligere, med mer inntrengende makt enn f.eks. det eldre Harmsol er det stilen som i alt vesentlig skaper forskjellen; [den] er ledigere, lettere, uttrykksfullere. [...] Det er nok kenningar i Liknarbraut, også intetsigende kenningar av den gamle art. Men flere er de som er erobret av det religiøse følelsesliv (ingen gir plass for den gamle mytologi).» Finnur Jónsson har pekt på hvordan dikteren bruker Alltinget som lignelse for dommedag: «En højst ejendommelig, islandsk vending findes i Liknarbraut (v. 26), hvor det hedder: 'enhver sværdtings-vånd [mand] på jorden skal skynde sig til altinget [ɔ: den sidste dom] til møde med gud'. Vi finder her den samme ævne som i homilierne til at finde de udtryk og billeder, som bedst forstodes af tilhørere og læsere og derfor bedst kunde præge sig i hukommelsen; allevegne finder vi den umiddelbare anskuelighed og forståelighed i sprogets mest gennemsigtige solglans.» Røkkes gjendiktning bruker her «"Fort má alle fara / fram or grav til altings, rákar der den rette / rádgjevar gode."», mens Orglands gjendiktning omskriver dette til «"ottefull skal kvar då / skunda seg frå gravi / til stemnemót med Han som / for oss tek siste avgjerd."» Teksten er bevart i det samme manuskriptet som 1100-tallsdiktet "Harmsól". Diktet er oversatt til norsk to ganger. Først av Olav Røkke med tittelen "Nådevegen" i antologien "Norrøne kristenkvæde" 1928, sist av Ivar Orgland i boka "Nådens veg", 1994. Orglands gjendiktning ble i 2000 grunnlag for et korverk med musikk av Wolfgang Plagge, innspilt av Ensemble 96 i 2002. Albin Egger-Lienz. Albin Egger-Lienz (født 29. januar 1868, død 4. november 1926 i St. Justina-Rentsch i Bolzano i Italia) var en østerriksk maler. Som kunstner hadde han en forkjærlighet for landlige sjangerscener og historiemaleri. Han regnes som en av landskapet Tirols viktigste malere. Albin Egger-Lienz ble født i Dölsach-Stribach i nærheten av Lienz i Tirol i Østerrike. Han fikk opplæring av faren som var kirkemaler, men studerte seinere historiemaleri ved kunstakademiet i München under innflytelse av landsmannen Franz Defregger og den franske maleren Jean-François Millet. I 1899 flyttet han til Wien. Etter 1900 utviklet Egger-Lienz sin formelle kunststil i en ekspressiv, monumental retning påvirket av den sveitsiske symbolisten og jugendmaleren Ferdinand Hodler. 1911-1912 var han professor ved kunstskolen i Weimar og tjente seinere som krigsmaler under første verdenskrig. I 1918 takket han nei til et professorat ved akademiet i Wien og slo seg ned i Sør-Tirol. Av verkene hans kan nevnes den gripende krigsskildringa «Korset» (i Innsbruck) og «Kong Etzels inntog i Wien» (i Wien). «Bordbønnen» og «Middagsmåltidet» er typisk for den forenklede, folkelige kunsten han utviklet seinere i karrieren. Han er representert i Leopold Museum i Wien. Harmsol. "Harmsól" er et kristent dikt skrevet på Island på 1100-tallet av «munken Gamle» i Þykkvabær kloster, en mann som vi ellers ikke vet annet om enn at han også skal ha diktet en "drápa" om døperen Johannes som nevnes i den islandske "Jóns-soga". Tema for diktet er «den såre tregen [angeren], den ytste domen, og vona om nåde.» Teksten er bevart i det samme manuskriptet som 1200-tallsdiktet "Liknarbraut": AM 757a. Diktet har 65 vers, og «Kilderne til digtet er rimeligvis de almindelige prædikener og teologiske lærebøger, som benyttedes i middelalderen.» Diktet er «et angerdigt og fremhæver, efter en påkaldelse af guds hjælp og støtte, hvor nødvendigt det er at angre, opregner forskellige begåede synder og forklarer guds nåde i sendelsen af sin enbårne søn; herpå beskrives Kristi korsfæstelse og død, opstandelse og himmelfart, samt dommedagen. Digteren råder til at forlige sig med gud, da livet er kort og dødsstunden uvis, og fremdrager bibelske eksempler på angrende syndere; til slutning påkaldes gud, jomfru Marie og hellige mænd.» «Liksom dei gamle skaldane brukar diktaren ofte «kjenningar», godkjende nemningar, eit slag bilete, for mange av dei ting han fører fram i kvadet, slike som himmelen og jordi, Gud og mannen. I staden for Gud er soleis ofte nytte nemningar for kongen, og menneski er likna i hop med herfolk.» Diktet er oversatt til norsk to ganger. Først av Kr. Audne med tittelen "Sorgarsoli" i antologien "Norrøne kristenkvæde" 1928, sist av Ivar Orgland i boka "Harmsól", 1991. Deler av Orglands gjendiktning er brukt i korverk av Wolfgang Plagge, innspilt av Nidaros domkor i 2010. Twisted Treeline. Twisted Treeline. Twisted Treeline er det andre "mappet" som ble gitt ut i det svært populære MOBA spillet League of Legends(LoL. Dette mappet gir raskere gameplay ettersom det er to ganske så mye kortere "lanes" istedenfor tre. På grunn av at mappet er så mye mindre, oppstår det mange flere små kamper mellom spillerne. Dette gjør at det er ikke mulig å farme opp like mye som en kunne gjort i Summoners Rift. Vi ser derfor ikke så mye til ad carry's. Championene som vanligvis blir valgt er tanky bruisers og tanky ap champs som ikke har mana. En trenger som regel champions som er sterke fra de første lvl'ene og gir deg muligheten til å skaffe deg et overtak over motstanderen og holde det overtaket senere i gamet. Strategi. På dette mappet spiller dragen en veldig viktig rolle. Den gir 280 gull og en buff som forsterker skaden du gjør. På grunn av dette er det veldig viktig å god kontroll over dragen og det blir ofte startet "pinkward" kriger over å holde dragen synlig. Får det ene laget dragen gir det dem muligheten til å vinne neste teamfight i tillegg til det ekstra gullet de fikk får å drepe dragen. Kastrup Værk. Kastrup Værk, av ukjent kunstner i 1730 Kastrup Værk var en fajansefabrikk i Kastrup på Amager ved København. Fabrikken ble grunnlagt omkring 1750 av den tyske stenhuggersvenn Jacob Fortling. Som en av flere, fikk han tillatelse til å bryte kalksten på øya Saltholm. Han oppførte en rekke bygninger deriblant et teglverk, en kalkovn, fajansefabrikk og en hovedgård. Fortling døde i 1761, og hans enke solgte verket i 1763 til Jacob Stentzler og Jes Didrichsen som førte fabrikken videre i 14 år til 1777 under firmanavnet "Didrichsen og Compagnie". Siden skiftet verket ejere mange ganger, og ble i en kort periode på 1800-tallet anvendt til bryggeri. I dag. De fleste bygningene eksisterer fremdeles. De ble renovert i årene 2006-08 og ble omgjort til leiligheter og kontorer. Entreprenørkonsernet Skanska har store utviklingsplaner for området i form av kontorbyggeriet Scanport. I 2013 åpnes i nærheten det 9000 kvadratmeter store akvariet "Den Blå Planet" Fredsskatt. Fredsskatt er en form for økonomisk militærnekting. Den er ikke en tilleggsskatt, men en omdirigering av en del av personsbeskatningen til fredeligere formål etter eget valg. Alle norske skattebetalere betaler i dag militærskatt ved at en viss andel av skatten går til militære formål. Ved en fredsskattordning vil fredsvenner få rett til å overføre «militærskatten» til et fredsfond for fredsskapende tiltak og konflikthåndtering. Å innføre en fredsskattordning dreier seg derfor om å gi borgerne rett til økonomisk militærnekt. Fredsskattsaken handler i bunn og grunn om tanke-, tros- og samvittighetsfrihet. Dette er grunnleggende menneskerettigheter militærnektere i dag ikke får nyte fullt ut. Fredsaktivister tvinges til å gå på akkord med egen samvittighet ved at man som skattebetaler forpliktes til å bidra til krig og militarisme. For militærnektere og andre med samvittighetskvaler er det ikke noe meningsfullt skille mellom det å drepe i krig og det å betale for at andre skal gjøre det. Moderne krigføring er mye mer avhengig av finansiering enn av personressurser. Derfor innebærer dagens finansiering av militærmakt over skatteseddelen også at mange menneskers skattebyrde er uforenlig med deres alvorlige overbevisning og samvittighet. Fredsskattalliansen ble inngått i mai 2007 mellom syv fredsorganisasjoner. Frode Granhus. Frode Granhus (født 1965) er en norsk forfatter. Frode Granhus debuterte i 2003 med kriminalromanen "Hevneren". Granhus jobber som rådgiver i NAV og bor på Leknes i Lofoten. Chronica Majora. Elefant fra "Chronica maiora", del II, Parker Library ved UiC, MS 16, fol. 151v Chronica Majora («Viktige eller større krøniker») er et betydningsfullt illuminert (illustrert) manuskript fra middelalderen bestående av krøniker, tegnet og skrevet av Matthew Paris (død 1259) ved klosteret ved St Albans i England. Det er hans fremste historiske verk. To bind ("MSS 16 + 26") oppbevares ved Universitet i Cambridge mens et tredje er innbundet sammen med "Historia Anglorum" og finnes ved British Library. Sistnevnte er en forkortet utgave også gjort av Matthew Paris. De to første bindene, hvorav "Corpus 26" (også kjent som MS A) har teksten fra Skapelsen og fram til slutten av året 1188 mens "Corpus 16" (også kjent som MS B) har teksten fra 1189 til 1253. Det tredje bindet, "MS Royal 14 C.VII" (også kjent som MS R) har resten av verket, årene 1254-1259. "Chronica Majora" bygger på et verk gjort av en tidligere historiker ved St Albans, Roger av Wendover (død 1236) hvis verk "Flores Historiarum" ("Historiens blomster") som strekker seg fra den tiden som er dekket av Beda den ærverdige (død 735) og fram til 1234 (eller kanskje juni 1235). Matthew Paris' verk dekker årene 1235 til 1259. De tre manuskriptene utgjør et monumentalt verk som foreberedt og ledet av Matthew, og mye av teksten, særlig krønikene for 1213, er skrevet med hans egen hånd. Som tegner synes han å ha vært en begavet amatør som lærte å tegne senere i livet, antagelig etter 1236, og hans omdømme som en kunstner kom på 1240-tallet da hans ferdighet som tegner raskt utviklet seg og modnet. Åpenbart har ideen om å illustrere sin krøniker primært vært fremmet for å etterkomme hans litterære behov. Hans innovative rikdom i tegningene døde med ham, selv om kunsthistorikerne har sett hans innflytelse på senere manuskripter. Det er rundt 100 margtegninger, en del fragmentariske kart og en reisebeskrivelse, og fullside tegninger av kong Vilhelm I av England, og en elefant med sin vokter. Blant de mange illustrerte seksjonene er reisebeskrivelsen for en reise fra London til Det hellige land i "Corpus 16" utgjør en særlig skarp evne til å presentere informasjon i skjematisk form. De mange margtegningene er betydelige elementer av presentasjonen, slik som vraket av Det hvite skip (Corpus 26), og kampen mellom Saladin og Guy av Lusignan (Corpus 26). Han foretrakk en noe gammelmodig rundhet i sine figurer i motsetning til den tynne kantethet som de fleste av hans samtidige. Hans fargelegging framhevet grønn og blå. Caesars Palace Grand Prix. a>-banen (1983 og 1984) i grått. Caesars Palace Grand Prix var et Formel 1-løp som ble kjørt i 1981 og 1982. Da Watkins Glen forsvant fra Formel 1-kalenderen etter 1980, ble det for -sesongen satt inn et løp i Las Vegas, Nevada. Det nye løpet avsluttet sesongen, men det var ikke populært blant førerne, hovedsakelig på grunn av ørkenheten. Det har også blitt beskrevet som en av de verste banene det har blitt kjørt Formel 1-løp på. Banen ble anlagt på parkeringsplassen til hotellet Caesars Palace, og til en midlertidig bane å være var den overraskende godt konstruert: Bred nok til forbikjøring, gode avkjøringssoner fylt med sand, og med et meget jevnt dekke. Banen gikk imidlertid i retning mot klokka, noe som medførte en sterk belastning på nakken til førerne, som var vant til europeiske baner som hovedsakelig går med klokka. Det største problemet var imidlertid heten, og da Nelson Piquet sikret sitt første verdensmesterskap ved å ta femteplassen i løpet i 1981 klarte han bare såvidt å fullføre løpet, og det gikk femten minutter før han kom seg fra utmattelsen etterpå. Løpet i 1982, som ble vunnet av Michele Alboreto i en Tyrrell, ble slutten på Formel 1-racing i Las Vegas, ettersom løpene bare hadde klart å trekke svært få tilskuere. Etter at Formel 1 trakk seg ut ble løpet antatt av CART for 1983- og 1984-sesongene. Banen ble modifisert slik at sving 1, 6 og 10 ble knyttet sammen til en sammenhengende langside, slik at banen ble en flat 1,8 kilometer langs skjev ovalbane. De to løpene ble kjørt over 178 runder, en distanse på 322 kilometer (200,25 miles). Til løpet i 1984 ble utgangen av den siste svingen utvidet, noe som økte hastigheten med rundt 11 km/t i forhold til året før. JeremiA/S Bakfot. Gruppa hadde et repertoar som dels var materiale laga av Idar Lind og Asbjørn Solheim, dels tradisjonelle og nye viser. Den samfunnskritiske profilen var merkbar, med sterke innslag av reinhekla humor. Et kort innslag på et debattmøte (om kristendom) i Studentersamfundet i Trondhjem i februar 1977 ga JeremiA/S Bakfot et fortjent rykte som hedninger - og et lengre innslag på et tilsvarende møte i mars 1979 førte til heftig debatt i studentavisa Under Dusken. Med base i Trondheim var Studentersamfundet en naturlig arena, i tillegg til oppdrag for ulike lag og organisasjoner. De to lengste ekspedisjonene var til Ås (mars 1977) og Alta (juli 1979). Gruppa var aktiv på festivaler i Selbu (1977), Molde (1977 og 1978), Vevang i Møre- og Romsdal (1978) og Alta (1979). Deltakinga i Naustet Vårt under Molde jazzfestival i 1977 ga gruppa hedersprisen "Naustveven". Gruppa og medlemmene var ellers svært aktive i det trønderske og norske visemiljøet. JeremiA/S Bakfot gjorde opptak for NRK-radio ved flere anledninger og var på fjernsyn 12. juni 1978 i en programserie om det norske visemiljøet. Eneste plateopptak (uten Jan-Erik Pettersen) er på en LP som ble laget i forbindelse med filmen La elva leve! - med konsertopptak fra visefestivalen i Alta (juni 1979, ugitt på plateselskapet Kolibri 1980). Gruppa framfører her "Respekt for loven" (tekst Jens Bjørneboe, melodi Asbjørn Solheim). JeremiA/S Bakfot spilte sammen siste gang med fullt mannskap 18. april 1980 og avrunda 10. juni 1980 uten Ola Dimmen. Sibusiso Matsenjwa. Sibusiso Matsenjwa (født 2. mai 1988) er en swazilandsk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Swaziland under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 200 meter. Jānis Leitis. Jānis Leitis (født 13. april 1989) er en latvisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Latvia under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 400 meter. Derek Mandell. Derek Mandell er en guamsk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Guam under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 800 meter. Niclas Sandells. Niclas Sandells (født 14. mars 1984) er en finsk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Finland under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 1500 meter. Craig Mottram. Craig Mottram (født 18. juni 1980) er en australsk friidrettsutøver, som konkurrerer i langdistanseløp. Han representerte Australia under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 5000 meter. Thor Egil Holtskog. Thor Egil Holtskog (født 13. november 1962) er en norsk psykiatrisk sykepleier. Holtskog er en av de mest erfarne psykiatriske sykepleierne på Dikemark sykehus, Regional sikkerhetsavdeling ved Helse Sør-Øst. I forbindelse med rettssaken mot Anders Behring Breivik, var han en del av et team av helsepersonell, ledet av psykiater og overlege Maria Sigurjonsdottir, som observerte Breivik 29. februar til 21. mars 2012. Han var ment å vitne i retten 11. juni 2012, men frafalt på grunn av tidsnød. Diego Estrada. Diego Estrada (født 1989) er en meksikansk friidrettsutøver, som konkurrerer i langdistanseløp. Han representerte Mexico under Sommer-OL 2012, der han ble nummer 21 på 10 000 meter. Kastrupgård. Kastrupgård er et landsted i rokokkostil i Kastrup på Amager ved København. Byningen er oppført i årene 1749-1753 av stenhugger Jacob Fortling som egen bolig i nærheten av fajansefabrikken Kastrup Værk. Den huser nå kunstmuseet "Kastrupgårdsamlingen" som ble etablert i 1977. I museet ses blant annet en samling fajanse fra verket, eksempler fra "Kastrup Glas" samt malerier av Theodor Esbern Philipsen fra Saltholm. Særutstillingene er basert på dansk og utenlandsk kunst fra det 20. århundre. Bente Gro Ekeberg Sundbye. Bente Gro Ekeberg Sundbye (født 25. november 1958) er en norsk psykiatrisk sykepleier. Sundbye er en av de mest erfarne psykiatriske sykepleierne på Dikemark sykehus, Regional sikkerhetsavdeling ved Helse Sør-Øst. I forbindelse med rettssaken mot Anders Behring Breivik, var hun en del av et team av helsepersonell, ledet av psykiater og overlege Maria Sigurjonsdottir, som observerte Breivik 29. februar til 21. mars 2012. Hun vitnet i retten 11. juni 2012. Norgesmesterskapet i fotball for jenter 19 år 2008. Norgesmesterskapet i fotball for jenter 19 år 2008 eller Telenor Cup er en norsk fotballturnering for jentelag med spillere under 19 år. I 2008 ble turneringen arrangert for første gang. ble norgesmester etter å ha slått Team Strømmen 4-1 i finalen. Turneringen ble arrangert med 32 lag i 5 runder, der 5. runde er finalen. NFF hadde fordelt de 32 plassene på forbundets 18 kretser med 1-3 plasser pr. krets. Det ble arrangert kretsvise kvalifiseringer i løpet av vinteren. I 2008 deltok over 110 lag i kvalifiseringen. Kilder. J19 Fotball J19 Eirik Johannessen (psykolog). Eirik Johannessen (født 25. oktober 1972) er en norsk psykolog. Johannessen er spesialist i psykologi ved psykiatrisk poliklinikk ved sykehuset i Bærum. En dag i uken jobber han også ved Ila fengsel. Under rettssaken mot Anders Behring Breivik vitnet han i Oslo tingrett den 11. juni 2012. Han benektet tilstedeværelsen av paranoid schizofreni hos Breivik, benektet også at Breivik hadde Aspergers syndrom, og støttet seg til konklusjonene i den andre rettsmedisinske rapporten til Agnar Aspaas og Terje Tørrissen. Den prøyssiske landdagen (bygning). Den prøyssiske landdagen (tysk:Preußischer Landtag) er siden 1993 navnet på bygningen som idag brukes av Berlins parlament. Bygningen er oppført mellom 1892 og 1898 av arkitekten Friedrich Schulze i italiensk høyrenessansestil. 1899 til 1918. I perioden 1899 til 1918 var bygningen sete for Preußisches Abgeordnetenhaus, parlamentets andrekammer. 1918 til 1933. Under Weimarrepublikken fikk kamrene i parlamentet nye navn. Det første het Preussischer Landtag og det andre Preussischer Staatsrat. Da det bare var landdagen som hadde lokaler i bygningen, fikk bygningen navn etter dette: Den prøyssiske landdagen. 1933 til 1993. Fra 1933 til 1993 ble bygningen tatt i bruk til flere formål. Under nasjonalsosialismen ble den brukt til Volksgerichtshof og i DDR-tiden til DDRs ministerråd og dessuten Stasi. Fra 1990. Berlins parlament holdt etter Murens fall til i Rathaus Schöneberg. Parlamentet flyttet inn i sine nåværende lokaler i 1993. Fra dette tidspunkt er den gamle navnetradisjon på bygningen gjenopptatt. Bygningen kalles "Preussischer Landtag", på nors "Den prøyssiske landdagen". Scottish Green Party. a>, parlamentsmedlem for Scottish Green Party Scottish Green Party (Skotsk-gælisk: "Pàrtaidh Uaine na h-Alba"; skotsk: "Scots Green Pairty") eller "Det skotske grønne partiet" er et pro-skotsk, grønt uavhengighetsparti i Skottland. Det har to parlamentsmedlemmer i Skottlands parlament, Alison Johnstone som representer Lothian, og Patrick Harvie for Glasgow. Organisasjon. Scottish Green Party er helt uavhengig, men arbeider tett med andre grønne partier i Storbritannia og Irland: Green Party of England and Wales, Green Party in Northern Ireland, og Green Party i Irland. Det er et fullt medlem av Det europeiske grønne partiet. Det skotske partiet har to parlamentsmedlemmer og fjorten bystyremedlemmer. Ved det britiske parlamentsvalget i 2005 kjempet partiet om 19 seter og fikk 25 760 stemmer. Deres fremste resultat var 7,7 prosent i Glasgow North, et betydelig gjennombrudd i vestlige Skottland. Imidlertid mistet partiet fem av deres syv seter i valget for Skottlands parlament i 2007. I henhold til redegjørelser utfylt med valgkomiteen for året som ble avsluttet den 31. desember 2009, hadde partiet en inntekt på rundt 90 230 pund dette året, et forbruk på 61 165 pund og en medlemsmasse på 1072 personer. Historie. Scottish Green Party var en konstituerende del av det tidligere det britiske Green Party fram til 1990 da Scottish Green Party skilte seg ut som et eget parti. Utskillelsen var helt og holdent vennskapelig som en del av en grønn forpliktelse og engasjement for desentralisering. Likeledes støtter Scottish Green Party en folkeavstemning om skotsk uavhengighet overfor Storbritannia. Scottish Green Party dro fordel av det faktum at den britiske regjeringen opprettet et parlament i Skottland som innførte et valgsystem med proporsjonal representasjon. Ved det første valget for dette parlamentet i 1999 fikk partiet et parlamentsmedlem, Robin Harper, det første parlamentsmedlem for et grønt parti i Storbritannia. Den 1. mai 2003 fikk Scottish Green Party ytterligere seks nye parlamentsmedlemmer i tillegg til den ene. I valgene for 2007 tapte partiet fem seter i Holyrood (= Skottlands parlament), men under rådsvalgene som skjedde under det nye systemet av overførbare stemmer fikk de tre bystyremedlemmer i Edinburgh og fem i Glasgow. Den 11. mai 2007 signerte de grønn en overenskomst med Scottish National Party som innebar at de grønne skulle stemme for Alex Salmond som statsminister og støtte hans innledende ministerutnevnelser. Til gjengjeld ville nasjonalistene støtte et lovforslag om klimaendringer som et tidlig grep og gi løfte om å lovsette mot skip-til-skip oljeoverføring i Firth of Forth. Nasjonalistpartiet lovet også å nominere Patrick Harvie, en av de grønnes parlamentsmedlemmer, til en av komiteene i Holyrood: transport, infrastruktur og klimaendringer. Den 28. januar 2009 var to grønne parlamentsmedlemmer medvirkende i å bekjempe regjeringens budsjett, men en noe endret versjon ble enkelt vedtatt den påfølgende uken. Den 31. mai 2009 gikk Cllr Martin Ford, tidligere medlem av Liberaldemokratene, over til Scottish Green Party i protest mot planene til Donald Trump om å utvikle et betydelig miljøsted ved Menie i Balmedie. Den 13. oktober 2009 fikk han følge av tidligere medlem av Liberaldemokratene Cllr Debra Storr. Begge fortsatte å fungere ved rådsforsamling i Aberdeenshire som medlemmer av den demokratiske uavhengige gruppe. Councillor Debra Storr gikk av ved de skotske lokalvalgene i 2012 for å konsentrere seg om sin profesjonelle karriere. Martin Ford ble derimot gjenvalgt, denne gangen som kandidat for Scottish Green Party. Politikk. I henhold til partiets nettside er den nåværende politikken utformet av partiets valgmanifest for det skotske parlamentet for 2011. I tillegg nevnes følgende punkter: Skape et rettferdig og bærekraftig samfunn; mot et Skottland basert på lavkarbon; et grønnere samfunn; og et Skottland som har en ansvarlig rolle i verden. JoJo's Bizarre Adventure. er en japansk manga, skrevet og illustrert av Hirohiko Araki. Den gikk opprinnelig i bladet "Weekly Shonen Jump" fra 1987 til 2004, før den ble overført til seinen-bladet "Ultra Jump". Den er i dag ett av de lengste pågående mangaserier i verden, med over 60 volum til dags dato. Den var tidligere den lengste mangaserien uten noen tilhørende anime, som blir produsert nå og vil vises ifra Oktober 2012. En OVA av seriens del 3, Stardust Crusaders, ble produsert i tidsrommet 1993-1994 av Studio APPP. Denne tok bare for seg den andre halvparten av del 3. Noen år senere, i perioden 2000-2002, gikk studioet tilbake til serien og lagde seks ytterligere episoder for å dekke historiens første halvpart. Serien er et massivt kulturelt fenomen i Japan, men har hittil ikke slått an i vesten. Historie. Serien handler om Joestar-familien - en slekt med Engelske røtter - som til stadighet blir dratt inn i konflikt med overnaturlige fiender. Mangaen er delt opp i åtte deler som tar for seg flere generasjoner i Joestar slekten, og disse har alltid navn som på et vis kan forkortes til kallenavnet "JoJo". Den første delen, Phantom Blood, viser den unge adelsmannen Jonathan Joestars kamp mot sin onde adoptivbror, Dio Brando. Bølgen og Stand. I del èn tok hoverpersonene i bruk en spesiell kampteknikk kalt "Bølgen" (Hamon). Denne gikk ut på å puste på en måte som ga brukeren fullstendig kontrol over kroppens skjulte potensial. Dette gjorde det også mulig å forandre kroppslig energi til andre typer energi ved å endre dens bølgelengde. Dette bruker Bølge-mestere til å bokstavelig talt slå ihjel vampyrer med sollys. Del tre introduserte den overnaturlige kraften "Stand", en slags forlengelse av Bølgen. Et Stand er en vokterånd, beskrevet som en manifestasjon av ens livsenergi, som "står stand" og kjemper ved ens side. De kan gjøre og se ut som alt mulig rart, ettersom et Stands utseende og funksjon tar utgangspunkt i sin brukers personlighet og dypeste ønsker. Eksempelvis er cowboyen Hol Horse sin Stand, Keiseren, en revolver med kuler han kan styre etter egen vilje. Mens Franskmannen Jean-Pierre Polnareff sin Stand Sølvvognen er en ridderaktig figur som slåss med en kårde. Det er flere måter å få et Stand på. Den vanligste er å bli spiddet av en pilspiss med overnaturlig kraft. Er vedkommende psykisk sterk nok vil han utvikle et Stand. Vis ikke vil han dø. Pilen i seg selv har evnen til å peke ut de som vil tåle påkjenningen, og virker til å ha et ønske om å vekke til live så mange Stand som mulig. I tillegg kan muligheten til å ha et Stand gå i arv, mens noen har hatt evnen siden fødselen og fått sitt Stand gjennom ren viljestyrke. De forskjellige Standene var i begynnelsen oppkalt etter Tarot-kortene i den Store Arkana. Etterhvert slapp man opp for kort, og gikk over til Egyptiske guder og noen innslag av musikkrelaterte navn. I del fire av serien begynte forfatteren å gi nye Stand utelukkede navn ifra musikkulturen, som resulterte i Stand med navn som Killer Queen, Bad Company og Dirty Deeds Done Dirt Cheap. Dette var imidlertid intet nytt for serien. Nesten alle personer i del 1-3 har sitt navns opphav i musikken. TJ Spartak Myjava. TJ Spartak Myjava (fulltnavn i slovakisk "Telovýchovná Jednota Spartak Myjava") er en slovakisk fotballklubb fra småbyen Myjava, som spiller for første gang i sin historie i Corgoň Liga. Fodboldklubben ble stiftet i år 1920 av handelsmannen Samuel Vráblica. Klubben ble først stiftet under navnet "Sportsklubben Spartak Myjava". Myjavaspillere med flest landskamper. Marián Dirnbach - 3 kamper, 0 mål Rouhollah Askari. Rouhollah Askari (født 8. januar 1982) er en iransk friidrettsutøver, som konkurrerer i hekkeløp. Han representerte Iran under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 110 meter hekk. Jorge Paula. Jorge Paula (født 8. oktober 1984) er en portugisisk friidrettsutøver, som konkurrerer i hekkeløp. Han representerte Portugal under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 400 meter hekk. Angel Mullera. Ángel Mullera er en spansk friidrettsutøver, som konkurrerer i hinderløp. Han representerte Spania under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 3000 meter hinder. Robert Foth. Robert James Foth (født 3. juli 1958 i Buffalo) er en tidligere amerikansk skytter. Han tok sølv i 50 meter rifle, tre stillinger helmatch under OL i 1992 i Barcelona, Spania. Norgesmesterskapet i fotball for jenter 19 år 2009. Norgesmesterskapet i fotball for jenter 19 år 2009 eller Telenor Cup er en norsk fotballturnering for jentelag med spillere under 19 år. I 2009 ble turneringen arrangert for andre gang. Team Strømmen ble norgesmester etter å ha slått Trondheims-Ørn 2-0 i finalen. Turneringen ble arrangert med 32 lag i 5 runder, der 5. runde er finalen. NFF hadde fordelt de 32 plassene på forbundets 18 kretser med 1-3 plasser pr. krets. Det ble arrangert kretsvise kvalifiseringer i løpet av vinteren. I 2009 deltok over 100 lag i kvalifiseringen. Kilder. J19 Fotball J19 Raivydas Stanys. Raivydas Stanys (født 3. februar 1987) er en litauisk friidrettsutøver, som konkurrerer i høydehopp. Han representerte Litauen under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i kvalifiseringen i høydehopp. Mareks Ārents. Mareks Ārents (født 6. august 1986) er en latvisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Latvia under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i kvalifiseringen i stavsprang. Yoandris Betanzos. Yoandris Betanzos (født 15. februar 1982) er en cubansk friidrettsutøver, som konkurrerer i tresteg. Han representerte Cuba under Sommer-OL 2012, der han ble utslått kvalifiseringen i tresteg. Antonín Žalský. Antonín Žalský (født 7. august 1980) er en tsjekkisk friidrettsutøver, som konkurrerer i kulestøt. Han representerte Tsjekkia under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i kvalifiseringen i kulestøt. Jarred Rome. Derek (født 21. desember 1976) er en amerikansk friidrettsutøver, som konkurrerer i diskoskast. Han representerte USA under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i kvalifiseringen. Quentin Bigot. Quentin Bigot (født 1. desember 1992) er en fransk friidrettsutøver, som konkurrerer i sleggekast. Han representerte Frankrike under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i kvalifiseringen i sleggekast. Cyrus Hostetler. Cyrus Hostetler (født 8. august 1986) er en amerikansk friidrettsutøver, som konkurrerer i spydkast. Han representerte USA under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i kvalifiseringen i spydkast. Gonzalo Barroilhet. Gonzalo Barroilhet (født 19. august 1986) er en chilensk friidrettsutøver, som konkurrerer i tikamp. Han representerte Swaziland under Sommer-OL 2012, der han ble nummer 25 i tikamp. Gurmeet Singh. Gurmeet Singh (født 1. juli 1985) er en indisk friidrettsutøver, som konkurrerer i kappgang. Han representerte India under Sommer-OL 2012, der han ble nummer 30 på 20 km kappgang. Kari Steinn Karlsson. Kari Steinn Karlsson (født mai 1988) er en islandsk friidrettsutøver, som konkurrerer i maraton. Han representerte Island under Sommer-OL 2012, der han ble nummer 42 i maraton. Norgesmesterskapet i fotball for jenter 19 år 2010. Norgesmesterskapet i fotball for jenter 19 år 2010 eller Telenor Cup er en norsk fotballturnering for jentelag med spillere under 19 år. I 2010 ble turneringen arrangert for tredje gang. ble norgesmester etter å ha slått 4-1 i finalen. Turneringen ble arrangert med 32 lag i 5 runder, der 5. runde er finalen. NFF hadde fordelt de 32 plassene på forbundets 18 kretser med 1-3 plasser pr. krets. Det ble arrangert kretsvise kvalifiseringer i løpet av vinteren. I 2010 deltok over 100 lag i kvalifiseringen. Kilder. J19 Fotball J19 Norgesmesterskapet i fotball for jenter 19 år 2011. Norgesmesterskapet i fotball for jenter 19 år 2011 eller Telenor Cup er en norsk fotballturnering for jentelag med spillere under 19 år. I 2011 ble turneringen arrangert for 4. gang. ble norgesmester for andre gang etter å ha slått 5-4 i finalen. Turneringen ble arrangert med 32 lag i 5 runder, der 5. runde er finalen. NFF hadde fordelt de 32 plassene på forbundets 18 kretser med 1-3 plasser pr. krets. Det ble arrangert kretsvise kvalifiseringer i løpet av vinteren. I 2011 deltok over 90 lag i kvalifiseringen. Kilder. J19 Fotball J19 Jean-Yves Esparon. Jean-Yves Esparon er en seychellisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Seychellene under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 200 meter. Arnaldo Abrantes. Arnaldo Abrantes (født 7. november 1986) er en portugisisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Portugal under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 200 meter. Sandro Viana. Sandro Viana (født 26. mars 1977) er en brasiliansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Brasil under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 200 meter. Jonathan Åstrand. Jonathan Åstrand (født 9. september 1985) er en finsk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Finland under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 200 meter. GP Ouest-France 2012. GP Ouest-France 2012 var den 75. utgaven av rittet GP Ouest-France og ble syklet den 26. august 2012. Løypa strakte seg over totalt 248,3 km, med start og mål i Plouay, Frankrike. Det var årets 24. ritt i UCI WorldTour. Rittet ble vunnet av Edvald Boasson Hagen, etter at han rykket fra hovedfeltet i siste bakken før mål, og kunne passere målstreken alene. I tillegg til de 18 ProTeams ble Argos-Shimano, Bretagne-Schuller, Cofidis, Europcar og Saur-Sojasun invitert til å delta ved at de fikk WildCard Reto Schenkel. Reto Schenkel (født 28. april 1988) er en sveitsisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Sveits under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 200 meter. Tremaine Harris. Tremaine Harris (født 10. februar 1992) er en canadisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Canada under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 200 meter. Mosito Lehata. Mosito Lehata (født 8. april 1989) er en lesothisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Lesotho under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 200 meter. Xie Zhenye. Xie Zhenye (født 17. august 1993 i fylket Shaoxing i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Kina under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 200 meter. Serhiy Smelyk. Serhiy Smelyk (født 19. april 1987) er en ukrainsk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Ukraina under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 200 meter. Norgesmesterskapet i fotball for jenter 19 år 2012. Norgesmesterskapet i fotball for jenter 19 år 2012 eller Telenor Cup er en norsk fotballturnering for jentelag med spillere under 19 år. I 2012 ble turneringen arrangert for 5. gang. Turneringen ble arrangert med 32 lag i 5 runder, der 5. runde er finalen. NFF hadde fordelt de 32 plassene på forbundets 18 kretser med 1-3 plasser pr. krets. Det ble arrangert kretsvise kvalifiseringer i løpet av vinteren. I 2012 deltok over 90 lag i kvalifiseringen. 2. runde. Alle finalistene fra 2008, 2009 og 2010 ble slått ut i denne runden. Kilder. J19 Fotball J19 Justified. Justified er en amerikansk tv-serie der handlingen er lagt til Kentucky. Serien er basert på Elmore Leonard sine bøker "Pronto" og "Riding the Rap". Moabit markedshall. Moabit markedshall (tysk: "Moabiter Markthalle", også "Arminiushalle", "Markthalle Arminiusstraße", eller "Markthalle X"; fra november 2010 "Zunfthalle") er en markedshall i Arminiusstraße i ortsteilen Moabit i Berlins bydel Mitte. Markedshallen ble oppført i 1891 etter planer av arkiktekt Hermann Blankenstein. Bygningen er den tiende av fjorten markedshaller under tak oppført i Berlin. Berlin magistrat vedtok i 1881 å erstatte de uhygieniske åpne markeder med overbygde salgshaller. Moabit markedshall overlevde den andre verdenskrigen og ble i 1982 oppført som kulturminne. Den gjennomgikk forut for 100 års-jubileet en grundig renovering. Markedshallen er innredet for bl.a. mat- og vinutsalg, samt en rekke små kafeer og restauranter. USA Pro Challenge. USA Pro (Cycling) Challenge er et amerikansk etapperitt i landeveissykling, og ble for første gang arrangert i 2011. Rittet har status 2.HC, som innebærer at inntil 80% av lagene som deltar kan være ProTeams. I tillegg kan UCI Kontinentallag og kontinentallag fra USA delta. Etappene i rittet er kjent for å inneholde mange bakker, fjell som betyr at det generelt sett er harde etapper. Kjell Gudim. Kjell Gudim (født 1932 i Oslo) er en tidligere norsk motorsportsutøver som på 1960- og 1970-tallet var en av Norges beste førere innen rallycross. Han ble tildelt Norges Bilsportforbunds hedersbevisning, Gullrattet, i 2004. Ved siden av karrieren som rallysjåfør var han bensinforhandler for Shell, og senere bruktbilforhandler. Han er bosatt på Vollen i Asker. Ivar Svare. Ivar Svare (født 29. oktober 1931, død 18. august 2012) var en norsk fysiker. Han ble sivilingeniør ved NTH i 1956, og tok doktorgraden ved Harvard University i 1962. Han ble dosent i 1965 og professor i faststoffysikk fra 1983 ved NTH (nå NTNU). Svare studerte magnetiske og dielektriske egenskaper til faste stoff. Han undersøkte i denne sammenhengen magnetisk resonans, og utdypet gjennom studiene sine vår forståelse av fenomenene ioneledning og kvantemekanisk tunnelering. Joel Redhead. Joel Redhead er en grenadisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Grenada under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 200 meter. José Carlos Herrera. José Carlos Herrera er en meksikansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Mexico under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 200 meter. Shota Iizuka. Shōta Iizuka (født 25. juni 1991) er en japansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Japan under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 200 meter. Roberto Skyers. Roberto Skyers (født 12. november 1991) er en cubansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Cuba under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 200 meter. Østerrikes regjering. Østerrikes regjering (tysk: "Bundesregierung") er den øverste utøvende makt i Østerrike. Den består av Forbundskansleren, visekansleren og et antall ministre. Regjeringen er et kollegium, der forbundskansleren som regeringens leder er "primus inter pares." Forbundskansleren kan ikke instruere ministrene eller gi retningslinjer for regjeringens politikk. Regjeringen utnevnes av Forbundspresidenten som også kan også avskjedige den. Etter et mistillitsvotum i Nasjonalrådet må presidenten gi regjeringen avskjed. Paul Lawrie. Paul Lawrie etter seieren i Qatar Masters i 2012 Paul Lawrie (født 1. januar 1969) er en skotsk profesjonell golfspiller. Han har åtte seire på Europatouren, der han har spilt siden 1992. I 1999 vant han major-turneringen The Open Championship. 1604 Tombaugh. 1604 Tombaugh er en asteroide oppdaget av Carl Otto Lampland 24. mars 1931 ved Lowell-observatoriet i Flagstaff, Arizona. Den ble oppkalt ettter Clyde W. Tombaugh, som oppdaget dvergplaneten Pluto (som var en planet på det tidspunktet) i 1930. Den opprinnelige betegnelsen for asteroiden var 1931 FH. Even Granås. Even Granås (f.1977) er en norsk trommeslager. John Dowdy. John Vernard Dowdy (født 11. februar 1912 i Waco i Texas, død 12. april 1995 i Athens i Texas) var en amerikansk advokat og demokratisk politiker. Etter high school studerte han ved College of Marshall 1929–1931, og arbeidet som rettsreporter ved siden av privatstudier i rettsvitenskap 1931–1944. Deretter var han privatpraktiserende advokat 1940–1945 og offentlig anklager i Texas' 3. distrikt 1945–1952. Høsten 1952 ble Dowdy valgt som ny representant for Texas' 7. distrikt i Representantenes hus, etter at Tom Pickett trakk seg fra vervet. Dowdy ble senere gjenvalgt, og var fra 1967 innvalgt for Texas' 2. distrikt. Han stilte ikke til gjenvalg i 1972, etter å ha blitt anklaget for å ha mottatt bestikkelser. I 1971 ble han funnet skyldig i åtte tiltalepunkter; to for planlegging, ett for å bringe en bestikkelse over delstatsgrensene og fem for mened. I 1973 ble han frifunnet på samtlige av tiltalepunktene som gjaldt bestikkelser og planlegging, men måtte senere sone en seks måneder lang fengselsstraff for mened. Ibrahim Turay. Ibrahim Turay (født 7. september 1997) er en sierraleonsk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Sierra Leone under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 200 meter. Johnson-legeme. Et Johnson-legeme er et strengt konvekst polyeder, der alle sidene er et regulært polygon (mangekant), men som ikke er uniformt, d.v.s. ikke er et platonsk eller arkimedisk legeme, prisme eller antiprisme. Det er ingen betingelse at alle sidene må være samme polygon eller at de samme polygonene møtes i hjørnene. Et eksempel på et Johnson-legeme er den kvadratiske pyramiden med ekvilaterale sider ("J"1). Den har 1 kvadratisk og 4 trekantede sider. William Archer. William Reynolds «Bill» Archer jr. (født 22. mars 1928 i Houston i Texas) er en tidligere amerikansk forretningsmann og republikansk politiker. Etter en periode ved Rice University fullførte han studiene i rettsvitenskap ved University of Texas at Austin i 1951, og fikk advokatbevilling samme år, men ble raskt innrullert i militæret. Han tjenestegjorde som kaptein i United States Air Force under Koreakrigen 1951–1953. Archer var deretter president i næringsmiddelselskapet Uncle Johnny Mills, Inc. i Houston 1953–1961. Archer hadde lokalpolitiske verv før han satt som medlem av Texas' delstatsforsamling 1967–1970. Han representerte Det demokratiske parti frem til 1969, da han ble republikaner. Han var deretter innvalgt i Representantenes hus fra Texas' 7. kongressdistrikt 1971–2001. Sten Nilsson. Sten Nilsson (døpt "Sten Erik Oskar Nilsson", født 19. desember 1941 i Karlskoga) er en svensk dansebandssanger og saksofonist. Han grunnla sammen med broren Ebbe Nilsson samt Stanley Granström dansebandet Sten & Stanley i 1962. Sten Nilsson opptrer også soloartist. Sten og Ebbe har vært programverter i mange radioprogrammer. Før Sten & Stanley spilte han saksofon i "Sten Nilsson Jazzband" og en kortere tid i Little Gerhards kompgruppe "The G-men", hvor Stanley Granström var med fra før. Oshkosh. Oshkosh er fylkessete i Winnebago County i Wisconsin i USA. Byen har 66 000 innbyggere (2010) og er den tredje største i delstaten Wisconsin. Byen er oppkalt etter indianerhøvdingen Oshkosh, hvis navn på ojibwa betyr «klo». Byen ble befolket tidlig på 1800-tallet, men fikk ikke bystatus før i 1853. På det tidspunktet hadde byen en befolkning på omkring 2 800 personer. I 1859 kom jernbanen, og med den en befolkningsøkning og større økonomiske muligheter. Oshkosh har hovedsakelig hvit befolkning, av primært tysk og nederlandsk avstamning. De største institusjonene i Oshkosh er et offentlig universitet, University of Wisconsin–Oshkosh, med 13 461 studenter, og et fengsel, Oshkosh Correctional Institution, med 1 494 innsatte. Marguerite MacIntyre. Marguerite MacIntyre (født 11. mai 1965) er en amerikansk skuespiller. Hun spilte i sitt første skuespill da hun var 16. MacIntyres TV-roller omfatter både komedi og drama. Blant hennes mange roller er "Seinfeld", hvor hun spilte en tonedøv deltaker i Miss America, "Ally McBeal", "Veronica's Closet" og ABC's "Pizzagjengen". Hun hadde også en fast rolle i dramaserien "The Shield", og har hatt gjesteopptredener på blant annet "ER", "The Practice" og "The Pretender". Hun har også, fra 2006 til 2009, hatt en av hovedrollene, som Nicole Trager, i serien "Kyle XY". MacIntyre hadde også en gjesteopptreden i serien "The Mentalist" som Heather Prentiss i episode 15 (Scarlett Fever) i første sesong. Hun har for tiden en fast rolle som sheriff Forbes på The CW-serien "The Vampire Diaries". MacIntyre har en Bachelor of Fine Arts fra University of Southern California, og har også studert ved Londons Royal Academy of Dramatic Art. Sharmin Ratna. Sharmin Ratna (født 24. mars 1988 i Magura i Khulna) er en bangladeshisk rifleskytter, og representerer Bangladesh. Hun deltok under Sommer-OL 2012 i grenen skyting og øvelsen 10 meter rifle hvor hun ble nummer 27 av 56 skyttere. Anne Marie Woldseth Schølberg. Anne Marie Woldseth Schølberg (født Anne Marie Woldseth 20. mai 1934) er en norsk tidligere friidrettsutøver fra Trondheim. Hun fikk kongepokalen i 1953 etter at hun vant 60 meter med tiden 7,8 s i en jevn finale der sprinterne Ragnhild Sørum og Unni Sæther delte andreplassen 1/10 sekund bak. Woldseth Schølberg satset etter dette mer på de lengre sprintløpene. I 1960 ble hun nummer tre på 400 meter under NM, nummer 2 i 1961 og igjen nummer 3 i 1962. Hennes personbeste er 60,4 sek fra NM 1961. Mile End Park. Mile End Park er en 36 ha stor park på Mile End i byen London i Storbritannia. Knud Juel. Knud Juel ligger begravet sammen med faren og moren i Holmens kirkes store gravkapell. Knuds sarkofag ses lengst til høyre ved siden av sin mors. Knud Juel (30. september 1665 – 10. januar 1709) var amtmann over Kjøbenhavns Amt, etatsråd samt godseier på Valdemars slott. Han var sønn av admiral og sjøhelt Niels Juel og Margrethe Knudsdatter Ulfeldt til Totterupholm, og døpt den 1. november 1665. Han ble kammerjunker hos Charlotte Amalie, siden amtmann over Københavns amt og etatsråd. Etter farens død i 1697 overtok han Valdemar slott på Tåsinge. Embedet tvang ham til å bo i hovedstaden, men han omfattet godset på Fyn med stor interesse, blant annet ved å forøke det med kjøp. Han sikret godset for etterslekten ved i sitt testamente å opprette det til et stamhus. Knud Juel giftet seg 18. februar 1695 med Christine Elisabeth von Knuth. Med henne fikk han 10 barn. Han døde 26. februar 1738 i København, og ble begravet i Holmens kirkes kapell. Enken giftet seg siden med oberst Alexander Frederik von Møsting, hvilket skapte uro i Juelfamilien med tanke på barnas arv. Koppangen. Koppangen er ei bygd i Lyngen kommune i Troms. Den ligger på vestsida av fjorden Lyngen og rundt 17 kilometer nord for kommunesenteret Lyngseidet, langs Fv311. Maryam Arzouqi. Maryam Arzouqi (født 6. mars 1987 i Kuwait i Al Asimah) er en kuwaitisk rifleskytter, og representerer Kuwait og Kuwait Shooting Sport Club. Hun deltok under Sommer-OL 2012 i grenen skyting og øvelsene 10 meter rifle hvor hun ble nummer 28 av 56 skyttere og 50 m rifle, helmatch hvor hun ble nummer 44 av 46 skyttere. Sandwich Bay. Sandwich Bay ved fjære sjø, sett fra nord. Sandwich Bay, eller "Sandwichbukta", er ei lang bukt mellom Ramsgate og Deal på østkysten av Kent i England. Kystområdet består av sandflater, marskland og sanddyner. Sandflatene er kjent som Sandwich Flats, og strekker seg omlag 8 km langs kysten. Sanddynesystemet her er særlig representative for sin form og kystmiljøet er av meget stor økologisk betydning. Bukta er del av naturområdet «Sandwich og Hacklinge sted av særlig vitenskapelig interesse», som blant annet omfatter Sandwich Bays fugleobservatorium og Monk's Wall naturreservat, og er en del av National Trust-området «de hvite klippene ved Dover». «Shingle End» med utsyn over havet. Strendene i Sandwich Bay består hovedsakelig av grus og mudder, og er flere steder er forholdsvis bratte. I nordenden av stranda er Sandwich Bay skilt fra den tidligere øya Isle of Thanet av elveestuaret til Stour hvor man finner Pegwell Bay naturreservat og marskland. Blues Hall of Fame. __NOTOC__ Blues Hall of Fame er et æresgalleri for artister og andre som har levert viktige bidrag til bluesmusikken. Galleriet ble opprettet av Blues Foundation i 1980. De som velges inn tilhører en av fem kategorier: Utøvere, enkeltpersoner (som bidrar uten at de er direkte utøvere av musikken), Classic of Blues litteratur, Classic of Blues-innspilling (sang) og Classic of Blues-innspilling (album). Det er ingen nominasjonsprosess for å bli valgt inn, en komite møtes om høsten og diskuterer seg frem til et antall kandidater som de senere stemmer over per kategori. Antallet nominasjoner kan variere per år. I 2012 ble innlemmingsseremonien avholdt 9. mai i Memphis, Tennessee. NM i halvmaraton 2012. NM i halvmaraton 2012 var en del av NM i friidrett 2012, og ble arrangert i Hegra i Nord-Trøndelag 2. juni 2012. Arrangør var I.L. Dalebrand. Eksterne lenker. 2012 Halvmaraton Hanoi-operaen. The Hanoi Opera House (vietnamesisk: "Nhà hát lớn Hà Nội", fransk: "Opéra de Hanoï") er et operahus i sentrale Hanoi, Vietnam. Det ble bygget av den franske kolonimakten mellom 1901 og 1911. Det ble bygget etter modell fra Palais Garnier, den eldste av Paris' to operahus, og regnes for å være et arkitektonisk landemerke i Hanoi. Operahuset er beskrevet i memoarene til Blanche Arral som opptrådte i det nye operahuset i 1902, mens han ventet på at den store utstillingen i Hanoi skulle åpne. Hanoi-operaen gir navn til den nærliggende Hilton Hanoi Opera Hotel som ble åpnet i 1999 og som av historiske årsaker knyttet til Vietnamkrigen, ikke ble hetende Hanoi Hilton. Saigon-operaen er et mindre operahus bygget på samme tid. Flåmsbana minutt for minutt. Flåmsbana minutt for minutt var et TV-program fra 2010 på NRK hvor seerne kunne følge Flåmsbana fra Myrdal stasjon til Flåm stasjon. Programmet ble ikke sendt direkte, men er sendt i reprise flere ganger. Programmet var det andre TV-programmet av "Minutt for minutt"-konseptet. Togturen ble filmet med seks HD-kamera, samt et kamera i helikopter. Programmet inneholder også gamle filmklipp og historiske lydklipp fra da Flåmsbana ble laget. Togturen ble også filmet i 3D og var den første 3D-produksjonen til NRK. Dette ble gjort i samarbeid med produksjonsselskapet Bugg. Minutt for minutt. Minutt for minutt er et programkonsept fra NRK hvor vi følger et transportmiddel uavbrutt fra startstasjon til endestasjon. Programkonseptet er en stor suksess blant seerne og NRK vant prisen «Årets nyskapning» under Gullruten 2012 for programmet om Hurtigruten. Parodier. Programkonseptet har blitt gjenstand for flere parodier med private minutt for minutt-sendinger, publisert via nettstedet youtube. ¡Uno! "¡Uno!" er det 9. studioalbumet til det amerikanske punk rock-bandet Green Day. Albumet er også det første av tre album i en trilogi bestående av albumene "¡Uno!", "¡Dos!" og "¡Tré!" som blir utgitt mellom september 2012 og januar 2013. Singler. Det er utgitt tre singler fra albumet; «Oh Love», «Kill The DJ» og «Let Yourself Go». «Kill The DJ» ble kun lansert i Europa og Oseania via iTunes, mens «Let Yourself Go» kun ble lansert i Nord-Amerika via iTunes. Jazzgossen. «Jazzgossen» er en svensk revykuplett fra 1922 med tekst av Karl Gerhard til den danska melodien «En lille rystedans» av Edvard Brink. Den danske originalteksten ble skrevet av Alfred Kjærulf. Sangen ble skrevet til revyen "Ställ er i kön" på Folkan i 1922, hvor den ble fremført av forfatteren selv sammen med Eric Abrahamsson, Carl-Gunnar Wingård og Eric Gustafson, alle iført storrutete frakker med belte. Den første plateinnspillingen ble gjort samme år for Skandinaviska grammophon og Karl Gerhard gjorde også en innspilling i 1954. Fira år senere, i 1958, fremførte han sangen på nytt i Hasse Ekmans film med samme navn, da med Gunnar Lindkvist, Mille Schmidt og Alf Östlund som kor. Teksten driver med en effeminert type av moteriktige och sysselløse unge menn, samtidig som den gjorde at begrepet "jazz" dette året fikk sitt virkelig gjennombrudd som moteord i det svenske språket. Lille Gerhard har spilt inn sangen på EP-platen Swe-Disc SWEP 106. Den ble utgitt i 1963. Magnus Uggla har spilt inn sangen. Den ble utgitt på albumet "Va ska man ta livet av sig för när man ändå inte får höra snacket efteråt" (1977) og "Ett bedårande barn av sin tid" (2006). Brinks melodi var fremgangsrik ikke bare i Danmark og Sverige, men ble populær under forskjellige titler også i andre land, slik som Tyskland («Im Hotel zur Grünen Wiese»), Belgia («Alle dagen bruine Bonen»), Storbritannia («From Top to Toe») og Sovjetunionen. Jonas Kinge Bergland. Jonas Kinge Bergland (født 1978 i Oslo) er en norsk lege, langrennsløper og komiker. Kinge Bergland vant prisen «Årets gjennombrudd» under Komiprisen 2012. Christian Steel. Christian Steel (født i Arendal, 7. januar 1970) er en norsk biolog med fugler som sitt spesialfelt. Han har et sterkt engasjement for naturvern og biologisk mangfold. Han har vært ansatt i SABIMA (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold) siden 2003, hvor han ble assisterende daglig leder i april 2009, og generalsekretær i juni 2012. Christian Steel vokste opp i Arendal og har alltid vært interessert i biologi og natur. Som tolvåring tok fugleinteressen av og ved fjortenårsalderen (1984) ble han aktivt med i Norsk Ornitologisk Forening (NOF) og har hatt ulike verv i foreningens styre, redaksjon og deltatt i ulike prosjekter. Han har blant annet vært leder i sentralforeningen og Aust-Agder-avdelingen. Han har også vært redaktør for Norsk Zoologisk Forenings (NZF) tidsskrift "Fauna" siden 1999. Christian Steel er cand.scient. i biologi fra Universitetet i Oslo med hovedfag på kattugle. Fra 2005 til 2006 var Steel bosatt i Lesotho med familien. Han har vært i flere afrikanske land en rekke ganger i forbindelse med bistandsprosjekt i regi av Norsk Ornitologisk Forening. Fra omkring 2007 har naturinteressen vært særlig fokusert mot dagsommerfugler, humler og øyenstikkere, og han rapporterer funn av disse artsgruppene i Artsobservasjoner. Christian Steel har skrevet en rekke populærvitenskapelige artikler, særlig om fugler, og står bak flere kronikker, leserinnlegg og presseoppslag om natur og biomangfold. Han har også deltatt i flere debatter og programmer i radio og fjernsyn. Seven Doors Hotel. Seven Doors Hotel er et countryrock-, americana- og alternativ country-band fra Oslo. Bandet startet i 2003 og ga ut debutplaten "Seven Doors Hotel" i 2006. To år senere kom plata "The Great Northern" hvor bandet samarbeidet med størrelser som Mark Olson fra The Jayhawks og Lars Håvard Haugen fra Hellbillies. Bandets tredje plate, "The Overlook", ble gitt ut i 2011. I følge Seven Doors Hotels Facebook-side vil plate nummer 4 bli gitt ut i 2013. Long Bien-broen. Paul Doumer-broen da den ble bygget Originalt constructor panel fra "Daydé & Pillé, Paris" Long Bien Bridge (vietnamesisk: Cầu Long Biên) er en historisk fritt frambygg-bro over Den røde elv og som binder sammen byen Hanoi i Vietnam. Broen ble opprinnelig kalt "Paul Doumer-broen". Historie. Broen ble bygget i 1903 av arkitektene Daydé & Pille, et fransk selskap. Før Nord-Vietnams selvstendighet i 1954, ble broen kalt "Doumer-broen", oppkalt etter Paul Doumer - generalguvernøren av fransk Indokina og senere fransk president. Det var på den tiden en av de lengste broene i Asia, med en lengde på 2500 meter. For det franske kolonistyret var bygging av strategisk betydning for å sikre kontroll over Nord-Vietnam. Fra 1899 til 1902 jobbet mer enn 3000 vietnamesere med byggingen. Broen ble tungt bombardert under Vietnamkrigen på grunn av den strategiske posisjonen (det var da den eneste broen over den røde elv og som koblet Hanoi til den viktige havnen Haiphong). Det første angrepet fant sted i 1967 og midt-spennet av broen sviktet etter et angrep fra 20 amerikanske F-105 jagerfly. Forsvaret av Long Bien fortsatte å spille en stor rolle for Hanoi og er ofte nevnt i i dikt og sanger. Broen ble gjort ubrukelige i et år da, det i mai 1972, ble gjennomført en av de første koordinerte angrepene ved hjelp av laser-styrte "smarte bomber". Noen deler av den opprinnelige broen er framdeles intakt mens store deler er bygget senere for å reparere skadene. Bare halvparten av broen har sin opprinnelige form. Et prosjekt med støtte og lån fra den franske regjeringen er i gang for å gjenopprette broen til sitt opprinnelige utseende. I dag bruker enkelte tog, mopeder, sykler og fotgjengere den falleferdige broen, mens all annen trafikk bruker den nærliggende Chuong Duong-broen og noen nybygde broer som: Thanh Tri-broen, Thang Long-broen, Vinh Tuy-broen og Nhat Tan-broen. Leif Chr. Salomonsen. Leif Chr. Salomonsen (født 3. oktober 1957 i Oslo) er en norsk næringslivsleder. Han har bred og variert erfaring fra internasjonalt næringsliv, både som konsulent og i lederfunksjoner. Fra 1994 - 2001 hadde han forskjellige direktør-stillinger i Norsk Hydro konsernet. Han har blant annet vært konsernsjef i Raufoss ASA (2003-2004) og i Kværner ASA (2004-2005), da disse selskapene hadde betydelige utfordringer. Han er utdannet siv. ing. innenfor Offshore Engineering fra Heriot Watt University i Edinburgh, Scotland (1982). Han har også studert ved Bedriftsøkonomisk Institutt (BI) i Oslo og IMD i Lausanne i Sveits. Leif har bodd vekselvis i London og i Helsingborg siden 1995 der han har hatt ulike lederstillinger og styreverv. Stord Venstre. Stord Venstre er Venstres lokallag i Stord kommune. Stord Venstre ble stiftet 14. Februar 1885. Ved lokalvalget i 2011 fekk Stord Venstre en oppslutning på 5,34% og to representanter i kommunestyret, ordførerkandidat Håkon Frode Særsten og ungdomskandidat Geir Angeltveit. Historie. Stordøens Venstreforening, stiftet 14. Juni 1884 med Østen Eskeland som formann. Oppløst 19. Mars 1892 som følge av uenighet mellom den radikale og den moderate fløyen i partiet Venstre. Som resultat av denne delinga ble Stordøens rene Venstreforening og Stords Moderat-Conservative Forening stiftet. Baard Haugland fra Stord Venstre ble statsråd i 1884 og kalles ofte den første bondestatsråd, mer presist var han den første statsråd som ikke hadde akademisk grad eller embete. Sportsåret 2013. Sportsåret 2013 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 2013. FLK «Hektoria» (1892). __NOTOC__ FLK «Hektoria» var et flytende hvalkokeri eid av den norske rederen Nils Bugge. Skipet ble bygget i 1892 som lasteskip DS «Arapahoe» ved William Grey & Co. i West Hartlepool, England for Arapahoe SS Co. Ltd. (W. Tapscott & Co.) i Liverpool. I 1897 ble hun solgt til Inchmaree SS Co. Ltd. (Hamilton, Fraser & Co., Liverpool) og omdøpt «Inchmaree». Hun ble på nytt solgt i 1909, denne gang til Dalgliesh SS Co. Ltd. (R. S. Dalgliesh, Liverpool). Året etter ble hun omdøpt «Wentworth». I 1912 ble «Wentworth» kjøpt inn av Nils Bugge i Tønsberg og konvertert til hvalkokeri og deretter omdøpt FLK «Hektoria». Gjennom Hvalfangerselskabet Hektor hadde Bugge fått lisens til å etablere en landstasjon på Deceptionøya i Antarktis. Mens landstasjonen prosesserte kjøtt og bein, ble hvalspekket kokt om bord i «Hektoria» som lå oppankret i Whalers Bay. Med en tonnasje på 5 002 brt var «Hektoria» en kort periode det største kokeriet i Antarktis. Skipet ble torpedert og senket 26. april 1917 av den tyske ubåten U-43 på vei fra USA til England med olje. Ingen av besetningen omkom. I 1928 kjøpte Nils Bugge inn det gamle passasjerskipet SS «Medic» og konverterte henne først til transportskip og året etter til flytende kokeri. Dette skipet fikk også navnet «Hektoria». Yaki-Da. «Yaki-Da» var en svensk pop/danceduoen dannet i Göteborg i 1994. Gruppen består av Marie Knutsen og Linda Schönberg. Den mest kjente sang av bandet er «I Saw You Dancing». Denne sangen var også populær i Norge. Universitetets Karateklubb. Universitetets Karateklubb (UKK) er en karateklubb tilknyttet Universitetet i Bergen. Klubben er primært for studenter og ansatte ved Universitetet i Bergen samt Høgskolen i Bergen, men også andre har anledning å trene i klubben. Klubben ble startet i 1972 av blant andre Rune Ingebrigtsen, og formelt stiftet i 1974. I henhold til Rune Ingebrigtsen ble klubben startet utenfor Bergensstudentenes Allianseidrettslag (BSI) fordi de på den tiden ikke ønsket å tilby karate.Klubben trente fra 1974 av stilarten Budokan, og var tilknyttet Karate Budokan International (KBI). Hovedinstruktør var Rune Ingebrigtsen, noe han var frem til slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet, hvoretter han flyttet til Bodø for noen år. I 1987 hadde UKK besøk av grandmaster Chew Choo Soot, KBI, og det ble avholdt et åpent internasjonalt stevne i Bergen. På samme tid fikk Rune Ingebrigtsen, som da var tilbake som hovedinstruktør i Bergen, 4. dan. I 1992 fikk UKK besøk av Kyoshi Shane Y. Higashi fra Canada, 7. dan ICKF (International Chito-ryu Karate-do Federation), sammen med Shihan Michael Delaney, 5. dan ICKF. Etter en uke med intensiv trening ble det besluttet at UKK skulle skifte stilart fra Budokan til Chito-ryu. UKK brøt da med Karate Budokan International, og ble medlem av International Chito-ryu Karate-do Federation. I 1993 opplevde UKK en splittelse, da et knippe med 1. dan fra Budokan, som intill da alle hadde vært elever av Rune Ingebrigtsen, gikk ut av klubben og startet BSI Karate. BSI Karate fortsatte å trene Budokan karate. Det å starte en egen klubb i de samme lokaler som den klubb de tidligere hadde tilhørt, skapte en del friksjon mellom klubbene, blant annet fordi slik handling ble fra UKKs side ansett som lite korrekt i henhold til standard budo-kutyme. I 1994 ble Rune Ingebrigtsen gradert til 4. dan ICKF, samt at det ble avholdt den første svartbelte gradering i Chito-ryu i Norge, hvor Johnny Tverlid, Ivar-Helge Gudmestad, Roald Thorsen, Per-Inge Kvam og Trond Erdal alle besto til Shodan (1. dan). Higashi var den som avholdt graderingen da. I løpet av 1990-tallet UKK også ganske aktiv innen konkurranse - klubben ble blant annet kåret til beste klubb i Hordaland i fire år på rad på bakgrunn av stevneresultater. I tillegg har medlemmer fra UKK deltatt i samtlige "Soke Cup" siden 1995, Chito-ryus uofisielle VM som arrangeres hvert tredje år. Rune Ingebrigtsen ble samtidig gradert til 5. dan i 1998. UKK har gjennomført flere store treningsleire med instruktører fra utlandet. Størst var i 2002. Instruktører ved denne leiren var blant de 10 høyest graderte Chito-ryu utøvere fra Japan, inkludert Chitose (Soke). UKK var og svært delaktig i å arrangere Soke Cup i 2007 i Bergen, med nærmere 200 deltakere fra de fleste verdensdeler. Etter dette stevnet trakk Rune Ingebrigtsen seg tilbake, og i dag er det Trond Erdal, 4. dan Shihan, som er oppført som hovedinstruktør for klubben. Daglig leder er Stefan Fjeldstad. Universitets Karateklubb er medlem av Norges Idrettsforbund, Norges Kampsportforbund og International Chito-ryu Karate-do Federation (ICKF). Universitetets Karateklubb er og registrert i Brønnøysundregistrene med organisasjonsnr. 991 183 078. Tesseney sub-region. Tesseney er en sub-region i Gash-Barka vest i Eritrea. Hovedstaden er Tesseney. Navn. Navnet Tessenei med diminutiv av Seney, eller Teseney, er ikke opprinnelig tigrinja men tigre, som betyr "la det være fint å bo". Det kalles også Sabbot av sine lokale innbyggere. I 1929 ble det kalt av de italienske kolonister landsbyen Gasperini. Demografi. Teseney sub-region er et område hvor åtte av de ni etniske grupper i Eritrea lever. En slik blanding av kulturelle skjønnhet og harmonisk liv som eksisterer blant alle etniske grupper gjør Tesseney et senter for gjensidig respekt og et symbol på enhet i mangfold. Sub-regionen har 83 tusen innbyggere som bor i 11 administrative områder. Innbyggerne er først og fremst bønder, gjetere og handelsfolk. Infrastruktur. Tesseney sub-region er blant Eritreas landbruks- og økonomiske huber. Den geografiske plasseringen, der sub-region og spesielt byen Tesseney ligger er svært praktisk for transnasjonal økonomisk partnerskap mellom Eritrea og Sudan. Byggingen av en asfaltert vei som forbinder de to landene har gjort slik at borgere av de to landene få et raskt og effektivt transport system. Alle administrative områder i sub-regionen har tilgang til drikkevann. For eksempel har fire administrative områder av byen Tesseneybærekraftig levering av drikkevann. Hovedsakelig har elven Gash vært den viktigste vannkilde for Tesseney sub-region. Nivået av underjordiske vann ressurser i sub-regionen har ennå ikke gått ned, til tross for å utnytte en slik ressurs i store mengder for landbruket og for husholdning bruker. Så langt har vannforsyning prosjekter, verdt 144 millioner nakfa, blitt implementert i sub-regionen. Bobcatsss. BOBCATSSS er et årlig, internasjonalt biblioteksymposium arrangert av studenter ved universiteter og høgskoler i Europa. Målgruppen for symposiene er informasjonsarbeidere fra hele verden innen bibliotek- og informasjonsvitenskap. Bobcatsss feiret sitt 20.-års jubileum under konferansen i Amsterdam i januar 2012, med over fire hundre deltakere og et rekordstort antall foredrag, arbeidsseminarer og plakater. Tema for konferansen var mobile teknologier, "Information in e-motion". Tematisk fellesnevner for alle konferansene har vært de utfordringer som bibliotekarer møter i dagens informasjons- og kommunikasjonssamfunn, der bibliotekene får stadig større konkurranse fra kommersielle aktører. Bobcatsss er underlagt den europeiske organisasjonen EUCLID (European Association for Library and Information Education and Research). Hvert år samarbeider to eller tre universiteter og/eller høgskoler om arrangementet. Både Øst-og Vest-Europa er representert blant arrangørene. Norske bibliotekarstudenter har vært med på å organisere konferansene i 2001 (Vilnius-Litauen), i 2005 (Budapest-Ungarn) og i 2011 (Szombathely-Ungarn). En viktig del av Bobcatsss-konferansene er nettverksbyggingen som skjer på tvers av landegrensene og de sosiale tilstelninger som følger med dette. Studentene arrangerer konferansene ut fra hva de bedømmer som særlig aktuelle tema innen bibliotek- og informasjonsvitenskap-fagene. Bibliotekenes digitale utfordringer har vært i fokus. Studentene er ansvarlige for planlegging, finansiering, markedsføring og gjennomføring av arrangementet. Konferansene har hatt stor faglig og sosial betydning for bibliotekarer og informasjonsarbeidere. Historikk. Bakgrunnen for etableringen av Bobcatsss var kommunismens fall i Øst-Europa. Prosessen som førte til oppløsning av de kommunistiske regimene, startet i Ungarn i 1989. Ungarerne ønsket vestlige kontakter og sammen med lærere og studenter fra Hogeschool van Amsterdam gjennomførte Den ungarske bibliotekforening den første konferansen på Buda slott, i Ungarns nasjonalbibliotek, i 1993. IFLA-nettverket spilte en viktig rolle for å knytte kontakter østover. Som stiftere av konferansen regnes Jelke Nijboer og Dr. Ruud Brujins fra høgskolen i Amsterdam og daværende visedirektør for Budapest folkebibliotek, István Papp. For tjue år siden var det ikke så vanlig med internasjonale utvekslingsprogrammer for studenter. Bobcatsss er på den måten en forløper for det europeiske Erasmus-programmet. De første seks årene, fra 1993 til 1998, ble konferansene arrangert i Budapest. Navnet. Akronymet Bobcatsss er laget av de første bokstavene i høgskole-/universitetsbyene som var med å stifte Bobcatsss: Budapest, Oslo, Barcelona, Copenhagen, Amsterdam, Tampere, Stuttgart, Szombathely og Sheffield. Navnet assosieres med styrken til det nordamerikanske kattedyret «Bobcat» (Rødgaupe - Lynx rufus). I de senere år har flere byer sluttet seg til Bobcatsss-nettverket: Borås, Riga,Kharkov, Moskva, Tallinn, Torun, Warszawa, Sofia, Ljubljana, Kraków, Bratislava og Ankara. Den 21. Bobcatsss-konferansen vil bli avholdt i Ankara-Tyrkia i januar 2013 med tittelen: "From Collections to Connections. Turning Libraries Inside Out". Arrangørene er studenter og lærere ved Hacettepe-Universitet i Ankara og ved Det Informationsvidenskabelige Akademi, IVA, i København. Kvalitet. En så stor konferanse vil ha bidrag av varierende kvalitet. Selv om Bobcatssskonferansene kan være profesjonelt organisert, er de først og fremst en læringsarena, der studenter og lærere får trening i å utarbeide faglige innlegg, skrive og presentere dem på engelsk. Tre uavhengige bedømmelseskomitéer vurderer de innsendte sammendrag ut fra kriteriene: orginalitet, relevans og presentasjon. De to første årene deltok ikke studentene med egne foredrag. På den tredje, i 1995, deltok studenter med ca 20% av innleggene. På konferansen i Amsterdam var 40% av de innsendte bidrag fra studenter. Halvparten av artiklene var basert på samskriving (samforfatterskap) mellom studenter eller lærere og studenter. Studentbidragene, som ofte er forankret i bachelor-, master- eller prosjektoppgaver, kan være innsiktsfulle og originale, med nye perspektiver. Innledningsforedragene (keynote) er som regel av høy kvalitet og mange arbeidsseminarer og plakatpresentasjoner bidrar til det faglige utbyttet. Kvaliteten på de engelskspråklige presentasjonene har bedret seg de siste år. Ulik kulturell- og utdannelsesmessig bakgrunn bidrar til forskjeller i engelskkunnskapene til foredragsholderne fra Øst- og Vesteuropa. En del av foredragene har blitt publisert i akademiske, fagfellevurderte bibliotektidsskrifter. Glasspaper. Glasspaper er et norsk kurs- og konsulentselskap som leverer IT-kurs, rekrutterings- og bemanningstjenester innen informasjonsteknologi. Glasspaper har tre kontorer i Norge. Tjenesteområder. Glasspaper leverer tjenster innen IT-kurs, rekruttering og bemanning. Selskapet er Norges største IT-kursleverandør. Bedriften leverer tjenester til virksomheter i både offentlig og privat sektor. Kontorer. Glasspaper har tre kontorer i Norge (Oslo, Bergen og Trondheim). Arvid Åberg. Arvid Åberg (født 14. juni 1885 i Lofta, Västervik, død 8. november 1950 i Norrköping) var en svensk sleggekaster og skøyteløper. Åberg deltok under EM på skøyter, allround i 1905. Han gikk ikke siste distanse og ble derfor uplassert. Han var også med i de svenske Allroundmesterskapene i hurtigløp på skøyter i 1904 (bronse), 1905 og 1906. Under friidretts-SM i august 1911 i Jönköping forbedret han den svenske rekorden i slegge fra den 1-årgamle rekorden til Eric Lemming med nesten 2 meter til 45,18 meter. Lemming svarte 1 måned senere i Vänersborg med å ta den tilbake med et kast som var 1,63 meter lenger enn Åbergs kast. I 1912 deltok han under Sommer-OL i Stockholm i sleggekast der han ble nummer 10, med et kast på 41,11 meter. Sesongen 1913 satte han svensk årsbeste i slegge med 47,85 meter. Han er far til Majken Åberg som deltok i diskos under Sommer-OL 1948 i London. Murat-sur-Vèbre. Murat-sur-Vèbre er en kommune i departementet Tarn i regionen Midi-Pyrénées sør i Frankrike. Liste over tildelinger av Forsvarets medalje for edel dåd. Liste over tildelinger av Forsvarets medalje for edel dåd omfatter personer det er kjent har mottatt den norske militære utmerkelsen Forsvarets medalje for edel dåd siden denne medaljen ble innført i 1982. Medaljen kan tildeles militært og sivilt personell som har utvist rådsnarhet under farefulle forhold og dermed bidratt til å forhindre tap av menneskeliv eller avverget skade på materiell, eller som har vist personlig dyktighet og mot ut over det som kan kreves under farefulle forhold. Forsvarets medalje for edel dåd er en annen utmerkelse enn de sivile Medaljen for edel dåd (innstiftet 1885) og Medaljen for redningsdåd til sjøs (innstiftet 1978). Listen omfatter ikke tildelinger av disse andre medaljene. Oversikten er basert på omtale av tildelinger i media og i bøker. Den kan være mangelfull. Ping (program). Ping er et hjelpeprogram som benyttes for å utføre et ICMP-kall. Ping programmet sender en ekkoforespørsel til en tjener og beregner hvor lang tid det tar før den får svar. Historie. Ping-programmet ble første gang laget av Mike Muuss i desember 1983 som et verktøy for å feilsøke problemer i IP-nettverk. Han ga det navn etter lynden som en sonar lager, da metodikken er tilsvarende den som en sonar benytter for ekkolokalisering. Vietnams grønne korridor. Vietnams grønne korridor er en av de siste gjenværende lavlandsregnskogene og støtter betydelige bestander av truede arter. Den befinner seg i Thua Thien-Hue-provinsen og er i tillegg en del av Trường Sơn-fjellene. I dette område renner noen av Vietnams lengste gjenlevende elvestrekninger i lavlandet med intakt skogshabitat, som mates inn i Parfymeelven. Regnskogene i dette området har sannsynligvis vært et kontinuerlig uforstyrret skogdekke i tusener av år, og gir unike habitater for mange arter som et resultat av dette. Den grønne korridor-prosjektet. Den grønne korridor-prosjektet er et fireårig initiativ som startet i juni 2004 som ble iverksatt av WWF Greater Mekong-programmet og Thua Thien Hue-provinsens skogvernavdeling. Ifølge avtalen, som ble undertegnet i Huế 7. mai 2004, har Det globale miljøfondet, WWF og "SNV Netherlands Development Organisation" donert to millioner amerikanske dollar for å beskytte det biologiske mangfoldet. Prosjektet får også støtte fra "Thua Thien Hue-provinsens folkekomité". I tillegg har det blitt gitt støtte fra United States Fish and Wildlife Service, under "Multinational Species Conservation Fund" og "Concannon Foundation", for primatundersøkelser og -bevaringsarbeid. En skog på 1 340 km2 med dyrebar skog i distriktene A Luoi, Nam Dong og Huong Thuy i Thua Thien-Hue-provinsen skal bli bedre beskyttet med en ny metode for å sikre høyere effektivitet. Prosjektet, som varte fra 2004 til 2008, hadde til hensikt å komme til nytte for lokalsamfunnet og å redusere utnyttelse av skogens ressurser og trusler mot truede dyrearter. Byflata. Byflata (talemål: "Byflato"; i skrift også: "Mosjøens byflate") er et byområde i Mosjøen og byens historiske og geografiske hjerte. Med sin fortid som egen kommune har Byflata et forholdsvis variert spekter blant annet innen næringsliv, historie og arkitektur. Ytterst på Byflata ligger sentrum, som har et bredt utvalg av forretninger, kafeer/restauranter og kulturelle tilbud. Også en rekke private og offentlige kontorer finnes der. Navn. Gatene på Byflata har fått sitt navn hovedsakelig etter byens store menn, blant andre sokneprest Christian Qvale ("Chr. Qvales gate"), lensmann Christian Møinichen Havig ("C.M. Havigs gate") og handelsmann Andreas Bech Jürgensen ("Jürgensens gate"). Andre gatenavn viser til historiske personer, som Hårek på Tjøtta ("Håreks gate") og Tore Hund ("Tore Hunds gate"). Videre finnes gater med selvforklarende navn som Elvegata, Jernbanegata, Kirkegata, Rådhusgata og Skolegata. Næringsliv. Byflata, og særlig sentrum, har både det største antallet og den høyeste tettheten av næringsbedrifter i Mosjøen. Bortsett fra Halsøya er Byflata det eneste området i byen som har butikksentre, hvorav "Sjøsiden" er det største. På Byflata ligger ellers en rekke private og offentlige kontorer. Skole. På Byflata ligger Mosjøen skole (barnetrinn) og Mosjøen videregående skole, avdeling Sentrum. Kommunikasjon. På Byflata ligger Mosjøen rutebilstasjon, hvorfra det går bybuss til Halsøya i nord, Åsbyen i nordøst, Skjervengan i øst og Olderskog i sør. Derfra går også buss til nabobyene Brønnøysund, Sandnessjøen og Mo i Rana, samt omliggende distriktskommuner. Mosjøen togstasjon ligger på sin side på Vollan, omkring ti minutters gange fra sentrum. Arkitektur. Som tidligere by som har vokst uavbrutt siden 1800-tallet og som dessuten unngikk å bli bombet i 1940 har Byflata et bredt arkitektonisk spekter i sin bebyggelse. Ytterst på flatens vestside finnes landskjente Sjøgata, som har Nord-Norges lengste sammenhengende bebyggelse av trehus og brygger fra 1800-tallet. Sentrum har en rekke bygg fra tiårene etter krigen, men også eldre hus. Videre østover er det hovedsakelig boligområder, hvor bebyggelsen varierer når det gjelder alder, størrelse og arkitektonisk stilart. Nordøst på flaten finnes Mosjøens villastrøk med byhus fra sent på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Flere av disse er rikt utsmykket med detaljer. Sørøst på flaten består bebyggelsen av blokker og rekkehus som opprinnelig ble bygget for å huse arbeidstakere. Byflata har dermed synlige spor etter fordums samfunnsforskjeller i byen. Byflata er kjent for sine velordnede gater, som fremstår som et nett av rettvinklede ruter. Grunnlaget for gatenettet ble lagt etter at Mosjøen i 1876 ble bykommune. Byparken ble anlagt i årene 1900–1905. Forandringer fulgte i 1925 og 1948. I årene etter 2000 er parken blitt restaurert slik at den viser elementer fra stilarten til hver av disse fire tidsepokene, og i 2010 ble den kåret til Årets grønne park. Geografi. Byflata svarer grovt sett til tidligere Mosjøen bykommune slik dennes grenser var mellom 1876 og 1939. Dette utgjør omkring 0,83 km². Byflata ligger på et flatt landområde mellom elvene Vefsna og Skjerva. Disse er også Byflatas grenser i vest, nord og øst. Grensen i sør, som tilsvarer den gamle bygrensen i sør, går omtrent likt med Mathias Bruuns gate. Historie. Byflatas historie er nærmest identisk med Mosjøens. Den norske studentfilmfestivalen. Den norske studentfilmfestivalen er den eneste filmfestivalen i Norge som utelukkende er forbeholdt studentfilm. Festivalen arrangeres for første gang 27.–29. september 2012, men i 2011 ble forløperen til festivalen arrangert, da under navnet Studentfilmfestivalen. Festivalen ble formelt stiftet 1. juni 2012. Filmene som vises på festivalen, skal være laget ved en norsk utdanningsinstitusjon i løpet av det foregående studieåret. Festivalen arrangeres som ulike kåringer av siste studieårs beste studentfilmer, og hovedprogrammet på festivalen består av filmene som er med på denne kåringene. Festivalen har tilholdssted på Lillehammer, og i 2012 blir festivalen arrangert på Kulturhuset Banken. Festivalens formål. Festivalen har som mål å være en rekrutterings- og inspirasjonsarena for unge film- og tv-studenter som ønsker å jobbe med film. Den Norske Studentfilmfestivalen ønsker å være et arrangement som inspirerer unge filmskapere til å trå inn i bransjen, et sted hvor de kan møtes for å utveksle tanker og ideer, se hverandres filmer og skape et nettverk. Gerrit Schotte. Gerrit Fransisco Schotte (født 9. september 1974) er en politiker fra Curaçao, og er den nåværende lederen av Movementu Futuro Kòrsou (MFK), landets nest største parti etter valget i 2010. MFK dannet regjering sammen med Pueblo Soberano og Partido MAN fra den 4. september 2010. Denne koalisjonen overså oppløsningen av De nederlandske Antillene den 10. oktober 2010. Schotte ble da den første statsminister til landet Curaçao. Schotte var en av de yngste i moderne historie som ble statsminister. Han satt til 29. september 2012 og måtte gå av etter at regjeringen hans tapte sitt parlamentarisk flertall. Ye Changchi. Ye Changchi (; født 1849; død 1917) var en kinesisk historiker, bibliofil og embedsmann. Han regnes som en ledende Dunhuang-forsker. 5 Centimeters Per Second. 5 Centimeters Per Second (秒速５センチメートル) (5 centimeter per sekund) er en japansk animasjonsfilm, en såkalt anime, av regissøren Makato Shinkai. Den hadde premiere i mars 2007 på Cinema Rise i Shibuya, Tokyo. Filmen er delt i tre avsnitt: "Cherry Blossom, Cosmonaut" og "5 centimeters per second", som tilsammen har en spilletid på cirka én time. Hver av delene forteller en egen separat beretning, men sett etter hverandre kombineres fortellingene til en lengre historie som begynner i Japan på 1990-tallet og ender i moderne tid. Hver av delene er sentrert rundt en gutt ved navn Takaki Tōno og utspiller seg på forskjellige stadier i livet hans. Historien handler om Takaki og hans forhold til en jente ved navn Akari Shinohara som han møtte på barneskolen. Filmen forteller om hvordan dette forholdet definerer Takaki som person, og hvilken innvirkning dette bekjentskapet får for hans senere liv. I likhet med Makato Shinkais tidligere filmer er det musikeren Tenmon som står for filmens musikalske lydspor. Albus. Albus var en myntenhet som siden senmiddelalderen fikk utbredelse i deler av det hellige romerske rike av den tyske nasjon, fremfor alt i Rhinland. Myntenheten Albus ble innført på midten av 1300-tallet i Trier, og nevnes i 1372 i en myntavtale mellom Köln og Trier. I tidens løp ble Albus anerkjent som felles myntenhet av kurfyrstene i Trier, Mainz og Köln, og ble tatt i bruk av tallrike tilgrensende territorier. Gjennom myntediktet fra greven Wolfgang Wilhelm av Pfalz-Neuburg av 1. september 1620, innførte hertugdømmet Jülich-Berg en inndeling av valutaen i 1 Reichstaler = 78 Albus, og 1 Albus = 12 Heller. Under tredveårskrigen (1618–1648) mistet myntenheten sin betydning, men ble fortsatt preget regionalt i bl.a. Hessen på 1700-tallet. I mellomtiden vant Stüber større betydning. Phong Nha-grotten. Phong Nha-grotten er en grotte i Phong Nha-Ke Bang nasjonalpark i Vietnam. Det er denne grotten som er har gitt navnet til hele nasjonalparken. Størrelse. Grotten er meter lang. Phong Nha-grotten består i dag av et stort sammenhengende grottenettverk av 18 mindre grotter. Den høyeste grotten er Thung-grotten med 133 meter. Selve Phong Nha-grotten er 83 meter høy. Grotten er den mest kjente grotten i hele nasjonalparken. Grotten har en meter lang underjordisk elv. Forskere har så langt målt grottesystemet til 44,5 km, men det er kun de første 1500 meterne som er tilgjengelig for turister via båt. Grotten var lenge regnet som den største i hele Vietnam, men er i dag den nest største etter at Son Doong-grotten ble oppdaget i samme nasjonalpark i 2009. Historie. Duong Văn var den første vietnameser som beskrev Phong Nha-grotten allerede i 1550. Phong Nha ble senere avbildet i ni urner i byen Hue. I 1824 ble navnet på grotten endret til "Dieu Ung Chi enn" (Han Tu: 妙 应 之 神) av kong Minh Mang. Den ble også kalt "enn Hien Linh" av konger i Nguyen-dynastiet (Han Tu: 神 显灵). I midten av 1800-tallet utførte den franske presten Léopold Michel Cadiere en ekspedisjon for å utforske Phong Nha. Her oppdaget han gamle innskrifter fra Champa-dynastiet. I 1924 ble det erklært av den engelske utforskeren "Barton" at hulen var enestående og uten sidestykke blant alle grotter som hittil var kjent. Den første delen av grotten ble likevel offisielt oppdaget i 1992. Loonse en Drunense Duinen. Loonse en Drunense Duinen "(Loonse and Drunense Dunes)" er en nasjonalpark beliggende syd i Nederland, mellom byene Tilburg, Waalwijk og 's-Hertogenbosch. Området har vært nasjonalpark siden 2002. Det har et areal på 35 km² (14 mile²). De nordiske lekene. Plakat for «Nordiska Spel 1901» De nordiske lekene eller "nordiska spelen" var den første internasjonale multisportkonkurransen som i hovedsak fokuserte på vinteridrett. Hvilke idrettsgrener som stod på programmet, varierte noe mellom de ulike arrangementene. Lekene ble avholdt sju ganger i perioden 1901–1926 av Sveriges centralförening för idrottens främjande, med Viktor Balck som en av de viktigste ildsjelene. Balck var ett av de fem opprinnelige medlemmene i Den internasjonale olympiske komité. De nordiske lekene blir sett på som en forløper for de olympiske vinterlekene. Lekene skilte seg fra de olympiske lekene både med hensyn til ideologi og program. Idrettsgrener som sparkstøttingløp og skøyteseiling er eksempler på grener i de nordiske lekene som ikke ble satt opp på programmet for de senere olympiske vinterlekene. Lekene var preget av nasjonalistisk manifestering av nordisk kampglød og kultur. Dette vistes også i utvalget av idrettsgrener; blant annet var det også plass for idrettsgrener som ikke er assosiert med vinteridrett, slik som tradisjonell militæridrett og linjegymnastikk. I tillegg til idrettskonkurransene ble det arrangert utstillinger og andre tilstelninger som skulle vise fram hvilke kvaliteter Norden hadde vinterstid. Lekene ble store folkefester som vakte oppmerksomhet også utenfor Norden. Utenlandske idrettsmenn ble invitert til å delta, men det var mest svensker som deltok. Arrangørbyer. Alle lekene unntatt ble holdt i Sverige, med unntak av den såkalte «Nordisk vintersportsuke» i 1903, som ble arrangert i Kristiania i Norge. Forfatningsdomstolen i Østerrike. Forfatningsdomstolen i Østerrike (tysk: Verfassungsgerichtshof) har som oppgave å kontrollere at reglene i den østerrikske forfatningen overholdes. Domstolens oppgaver og myndighet. Forfatningsdomstolens formål er å verne om demokratiet og rettsstaten. Domstolen kan som ledd i dette overprøve lover og reglers grunnlovmessighet. Alle statlige organer og dessuten institusjoner som ivaretar statlige funksjoner, er forpliktet til å følge forfatningen. I de tilfeller der det foreligger et påstått brudd på forfatningsreglene er den østerrikske forfatningsdomstolen det eneste organ som kan avgjøre saken og gi pålegg i den. Forfatningsdomstolen trer ikke i virksomhet på eget initiativ, men etter krav fra borgerne eller andre. Østerrikes forfatning, det vil si selve grunnloven (Bundes-Verfassungsgesetz (B-VG)) og de øvre forfatningslover (Verfassungsgerichtshofgesetz (VfGG)) som også inngår i begrepet forfatningen, gir regler om hvem som kan kreve at domstolen tar en sak til behandling. Domstolen inngår ikke i det ordinære instanssystem, men er selvstendig domstol innenfor sitt område. Historie. Forløperen til forfatningsdomsolen var Reichsgericht som eksisterte mellom 1867 og 1919. Denne domstolens virkeområde omfattet bl.a. spørsmål om myndigheters kompetanse, formuesrettslige krav mot offentlige myndigheter og mellom offentlige organer, samt borgernes klager over myndighetenes krenkelse av deres politiske rettigheter. Disse oppgavene ble i 1919 overført til Forfatningsdomstolen og da i et utvidet omfang. Sammensetning og oppnevning. Forfatningsdomstolen består av en president, en visepresident og ytterligere tolv medlemmer samt seks varamedlemmer. Dommerne blir oppnevnt av Forbundspresidenten etter forslag av regjeringen, Nasjonalrådet og Forbundsrådet. Station Hof. Taket over perrongen på stasjonen Station Hof (Hof, etter "kongelig hofleverandør", kjælenavnet på Carlsbergs pilsnerøl) var navnet på Carlsberg bryggeris godsbanegård i Valby ved København. Herfra ble det kjørt øl til depotene vest for Storebælt. Det første tog med øl forlot stasjonen i 1937, men det var først i begynnelsen av 50-årene at stasjonen ble en integrert del av den nye tappehall "Ny Tap". Stasjonen ble brukt av Carlsberg frem til 1985, og heretter har den hatt forskjellige eiere. Det eksisterer planer om å flytte Enghave stasjon for S-tog til Station Hofs tidligere plassering, for å kunne servisere den nye bydel Carlsberg Byen. Stüber. En halv Stüber fra 1803 Stüber var en myntenhet som ble benyttet i det nordvestlige Tyskland innenfor det hellige romerske rike av den tyske nasjon fra 1400-tallet til 1800-tallet, spesielt innenfor det område som idag utgjør Nordrhein-Westfalen. Mynten oppstod før desimaltallsystemet, og var inndelt i 4 Pfennig eller 2 Deut. Den var forgjengeren til den senere nederlandske Stuiver. Bosa av York. Bosa (død ca 705) var en angelsaksisk biskop av York på 600- og tidlig på 700-tallet. Han ble utdannet og ble munk ved klosteret Whitby Abbey, og ble biskop i 678 etter at Wilfrid var blitt fjernet fra York. Bispedømmet York var delt inn i tre deler etter Wilfreds oppsigelse; Bosas andel var sentrert i byen York. Bosa ble selv fjernet i 687 og erstattet av Wilfred, men i 691 ble Wilfred atter en gang forkastet og Bosa kunne komme tilbake til sitt bispesete. Bosa døde en gang rundt 705. Liv. Bosa var innfødt i Northumbria, utdannet ved Whitby Abbey under abbedisse Hilda, og gikk senere inn i klosteret som munk. Han var en av fem menn utdannet ved Whitby som siden ble biskoper. De andre fire var Oftfor, Ætla, John av Beverley, og Wilfrid II. I 678, etter Wilfrid var blitt kastet fra bispedømmet York og forvist fra Northumbria, ble Bosa utpekt for Wilfreds del av bispesetet. Bosa skyldte sin utnevnelse til Theodore av Tarsus, erkebiskop av Canterbury og kong Ecgfrith av Northumbria, men bispedømmet York var delt mellom tre ulike biskoper. Bosas andel av bispesetet inkluderte underkongedømmet Deira, og hans katedral var lokalisert i York. Den ene av de to andre biskopene som ble utpekt for de andre delene av Wilfreds gamle bispedømme var Eata for Bernicia med sin katedral i Lindisfarne. Den avndre biskopen av Trumbert som til sist endte opp i Hexham. Bosa ble innsatt ved York i 678 av Theodore. Wilfrid erklærte at han ikke var i stand til samarbeide med Bosa ettersom han ikke betraktet Bosa som et medlem av den katolske kirke. Bosas episkopat og tid som biskop varte i ni år, men da Wilfred igjen kom tilbake i gunst i 687 ble Bosa fjernet akkurat som hans forgjenger hadde blitt det. Han dro da tilbake til York i 691. Mens han var erkebiskop innførte Bosa et felles liv for presteskapet ved katedralen og opprettet vedvarende liturgi ved katedralen. Død og ettermæle. Datoen for Bosas død er ukjent; han var fortsatt i live i 704, men må ha dødd før 706 da hans etterfølger ble navngitt. Hans etterfølger ved York var John av Beverley, biskop av Hexham. En samtidig skribent som Beda lovpriste Bosa som en mann av «enestående fortreffelighet og fromhet». Beda roste også Bosas ydmykhet. Bosas festdag er 9. mars. Thunnus orientalis. Årlig fangst av blåfinnet tunfisk. "T. orientalis" vist med grønn farge. "Thunnus orientalis" er en tunfiskart. På engelsk kalles den "Pacific bluefin tuna", og den er altså en av tre ettertraktede artene av «blåfinnet tunfisk», men den er ikke truet i samme grad som de to andre artene. Den dypeste delen av kroppen er under midten av første ryggfinne. Andre ryggfinne er høyere enn den første. Brystfinnene er svært korte, mindre enn 80 prosent av hodets lengde. Arten har svømmeblære. Nedre del av sidene og buken er sølvhvit med fargeløse tverrstriper som veksler med rader av fargeløse flekker. Den første ryggfinnen er gul eller blå; den andre rødbrun. Gattfinnen og småfinnene er grågule med svart kant. Den store kjølen midt på sporden er svart hos voksne eksemplarer. Den er blant de største tunfiskartene og maksimal lengde er 300 cm. Vanlig lengde er 200 cm. "Thunnus orientalis" lever epipelagisk, som regel ute på åpent hav, men av og til kommer den inn til kystene. Den er svært tolerant med hensyn til vanntemperatur. Den ferdes i stimer inntil den når en vekt på 40–80 kg. Stimene består av individer med samme størrelse, og kan også omfatte andre arter, som albakor, gulfinnetun, storøyd tunfisk, bukstripet bonitt, "Auxis thazard", "Sarda chiliensis" og "Seriola lalandi". "Thunnus orientalis" ble tidligere regnet som en underart av makrellstørje ("T. thynnus"), som forekommer i Atlanterhavet. De to artene kan ikke skilles på utseendet, men genetiske data viser at den nærmeste slektningen til "T. orientalis" er albakor, og ikke makrellstørje. "T. orientalis" er hovedsakelig utbredt i tempererte farvann i det nordlige Stillehavet. Her finnes arten fra Alaskabukta til Baja California, og fra Sakhalin i Okhotskhavet til nordlige deler av Filippinene. Den er også funnet fire steder sør for ekvator: vest for Australia, i Papuagulfen, ved New Zealand og i Fransk Polynesia. Arten vandrer etter årstidene mellom gyteområder med varmt vann og områder med mye næring og kaldere vann. Den er en opportunist som eter mange forskjellige fiskearter, krepsdyr og blekkspruter. Selv blir den jaktet på av spekkhogger og kortfinnegrindhval, men få predatorer angriper de største individene. Det drives et intenst fiske etter "Thunnus orientalis", spesielt av japanske fartøyer, som driver fiske i hele utbredelsesområdet. Den er ettertraktet i Japan som råstoff for sushi og sashimi, og det betales svært godt for bukstykker med mye fett. Et eksemplar på 311 kg ble solgt for i underkant av i 2010. Arten regnes ikke som overfisket, og i perioden 2000–2004 lå årlig fangst mellom. Cui Rong. Cui Rong (tradisjonell kinesisk: 崔融, forenklet kinesisk: 崔融, pinyin: "Cuī Róng", født 653, død 706) var en dikter på Tangdynastiets tid i Kina, og under keiserinne Wu Zetian. Hans dikteriske stil var typisk for tiden. Han er kjent for å ha sammensatt antologien "Kostbare herligheter" ("Zhuying ji"), som bestod av dikt av ham, selv, Li Jiao (644-713), Zhang Yue (677-731) og andre. Dette verket var lenge ansett som tapt, men i Dunhuang ble det så funnet det som må være omtrent en femtedel av originalen, med 55 dikt skrevet av 13 diktere. Hertugdømmet Jülich-Berg. Hertugdømmet Jülich-Berg var en personalunion som oppstod mellom hertugdømmet Jülich og hertugdømmet Berg innenfor det hellige romerske rike av den tyske nasjon. Hertugdømmet eksisterte fra 1423 til 1795, og begge territoriene hadde en felles hertug med en stemme i Riksfyrsterådet. Nina Wang. Nina Wang, eller Kung Yu Sum (kinesisk: 龔如心, pinyin: "Gŏng Rúxīn"; født 29. september 1937 i Shanghai i Kina, død 3. april 2007 i Hongkong), var en kinesisk forretningskvinne. Med en samlet formue på anslagsvis 9,3  milliarder euro var hun Asis rikeste kvinne. I 1955 giftet hun seg med Teddy Wang. De reiste til Hongkong, der Teddy etablrete Chinachem, et legemiddelforetak som skulle bli til et av Hongkongs største selskaper. I april 1983 ble Teddy Wang kidnappet og holdt fanget i åtte dager inntil Nina hadde betalt 11 millioner US-Dollar i løsepenge. I april 1990 ble Teddy bortført på nytt. Etter hans forsvinning overtok Nina Wang ledelsen av selskapet og utviklet det videre. Zhou Zhengyi. Zhou Zhengyi (; født i 1961 i bydistriktet Yangpu i Shanghai i Folkerepublikken Kina) er en ledende kinesisk forretningsmann i eiendomsbransjen i Shanghai. Han ble en gang regnet som den 11.te rikeste i Kina. I 2004 ble han anklaget for å være innblandet i en større forretningsskandale, og dømt til tre års fengsel. Straffen ble ansett som mild. Zhu Jun (forretningsmann). Zhu Jun (kinesisk: 朱骏, født 28. oktober 1966 i Shanghai i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk forretningsmann. Han er grunnlegger av det NASDAQ-noterte The9 Limited, en onlinespillsoperatør mest kjent for å ha hatt lisens for World of Warcraft og en rekke andre spill i Kina. Jun Zhu kjøpte i 2005 fotballklubben Shanghai Shenhua. Schwäbisch Hall. Schwäbisch Hall, også bare kalt Hall er en by i den nordøstlige delen av den tyske delstaten Baden-Württemberg, omkring 37 km øst for Heilbronn og 60 km nordøst for Stuttgart. Den er hovedsete og største by i Landkreis Schwäbisch Hall. François Yabre. Tobasegnou Francois Yabre (født 10. mai 1991 i Guitry i Elfenbenskysten) er en fotballspiller fra Burkina Faso som representerer det norske a-laget Strømmen IF i Skedsmo i Akershus. Yabre er opprinnelig fra Elfenbenskysten, og spiller i forsvar (midtstopper) eller som midtbanespiller. Han spiller ofte en liberorolle i forsvar. Liste over Formel 1-konstruktører. Dette er en liste over Formel 1-konstruktører som har konkurrert i FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Terminologi: Konstruktør vs. team. I Formel 1-racing har uttrykkene «konstruktør» ("constructor") og «deltaker» ("entrant") spesifikke og ulike betydninger. En deltaker er den personen eller selskapet som registrerer en bil og en fører til et løp, og som deretter er ansvarlig for å forberede og vedlikeholde den bilen under løpshelga. Som følge av denne forberedende rollen og den aktive involveringen under gjennomføringen av løpet har uttrykket «team» blitt det vanlige uttrykket for organisasjonen til en deltaker. Konstruktører. I henhold til artikkel 6.3 i FIA Sporting Regulations og Concorde-avtalen mellom FIA og Formel 1-teamene er konstruktøren av en motor eller chassis er den person (inkludert enhver bedrift eller organisasjon) som eier de intellektuelle rettighetene til motoren eller chassiset. Vinner av verdensmesterskapet for Formel 1-konstruktører er det konstruktør-teamet som som har scoret flest poeng i løpet av sesongen. Teamets navn skal omfatte konstruktøren av både chassis og motor. Følgelig, hvis konstruktøren av motor og chassis er den samme, så som Ferrari eller Mercedes, så er teamets navn simpelthen navnet på den konstruktøren. Men hvis chassis og motor er konstruert av forskjellige foretak så skal teamnavnet omfatte begge, med navnet på chassiskonstruktøren plassert foran navnet på motorkonstruktøren, så som McLaren-Mercedes, Red Bull-Renault og Marussia-Cosworth. Ettersom både motor og chassis er inkludert i navnet, så vil chassis kjørt med forskjellige motorer (eksempelvis Lotus-Ford og Lotus-BRM) bli regnet som to separate konstruktørteam. Verdensmestertittelen blir tildelt konstruktøren av chassiset til teamet som scorer flest poeng. Av denne grunn omfatter denne lista kun chassis-konstruktører. For mer informasjon om motorer, se Formel 1-motorer. Team. Siden først på 1980-tallet har det vært et krav fra FIA at deltakere i Formel 1-løp eier de intellektuelle rettighetene til chassiset som de deltar med, og som følge av dette har uttrykkene «deltaker» og «konstruktør», og følgelig også «team», blitt synonyme. Forut for dette kunne konstruktører selge sine chassis til så mange andre team som de ønsket. På 1960- og 1970-tallet ble chassis fra Brabham og Lotus i stor utstrekning brukt av andre team, og det var mange konkurransedyktige team som aldri bygde sine egne chassis. Det mest suksessrike eksempelet var Rob Walker Racing Team, som sto for de første seierene i Formel 1 for både Cooper og Lotus. Det har vært enkelte unntak, hvor et spesialisert selskap, som ikke selv har deltatt i mesterskapet, har blitt hyret for å designe og bygge et chassis for et team. Et eksempel er Lola, som på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet bygde biler for Larrousse og Scuderia Italia. Larousse fikk sine poeng i -sesongen strøket etter at FIA kom fram til at de urettmessig hadde nominert seg selv og ikke Lola som chassis-konstruktør. I 1978 ble det nye Arrows-teamet, som var blitt etablert av tidligere Shadow-ansatte, saksøkt av Shadow som mente at Arrows FA/1-bilen var en kopi av Shadows DN9. Shadow fikk medhold i britisk High Court, som la ned forbud mot at Arrows skulle få delta i løp med FA/1. Det har også vært mere nylige saker med Ligier (1995), Sauber (2004), Scuderia Toro Rosso (2006 & 2007) og Super Aguri (2007 & 2008) hvor teams har blitt beskyldt for å bruke et chassis produsert av en annen konstruktør (henholdsvis Benetton, Ferrari, Red Bull og Honda). Det ble imidlertid ikke iverksatt tiltak mot noen av disse teamene, ettersom sportens styrende organer i hvert enkelt tilfelle fant at teamet eide de intellektuelle rettighetene til chassiset de deltok med. Konstruktører i 2012-sesongen. Tabellen er ajour etter Ungarns Grand Prix 2012. Konstruktører i Indianapolis 500 1950-1960. Dette er konstruktører hvis eneste deltakelse i verdensmesterskapet var i Indianapolis 500, som var en del av verdensmesterskapet fra 1950 til 1960. Alle var hjemmehørende i USA. Referanser. Konstruktører Kim André Brandtzæg. Kim Andre Brandtzæg (født 13. juni 1988) er en norsk fotballspiller fra Hemne i Sør-Trøndelag, som siden 26. august 2012 spiller for Strømmen IF. Han kom på det tidspunkt fra Byåsen hvor han hadde spilt et halvt år, og før dette for blant annet Levante. Brandtzæg startet karriæren i Hemne Fotball, og spiller i angrep. Andreas Bech Jürgensen. Andreas Christian Bech Jürgensen (* 1840 i Alstahaug, † 1895 i Mosjøen) var to ganger ordfører i Mosjøen og handelsmann. Biografi. Jürgensen var sønn av Asmus Jürgens fra Flensborg og Anna Catharina Bech på Skei i Alstahaug. Han var gift med sitt søskenbarn Henriette Christiane Bech. Jürgensen var handelsmann i Mosjøen etter at han gjennom sin morsslekt arvet et gammelt handelshus der. Foruten handel drev Jürgensen blant annet med sølvgruver, sagbruk, båtbyggeri og fraktefart innenlands og utenlands. Han var eier av Sandnessjøen. Jürgensen oppnådde en fremtredende stilling i byen, noe som i 1875 fikk ham valgt til byens første ordfører. Han var også varaordfører og medlem av bystyret. Jürgensen var en av grunnleggerne av Mosjøen Handelsstandsforening. Jürgensen er stamfar til en av byens fremste familier, som i generasjoner er vært skipsmeklere. Urban Landscapes (album). "Urban Landscapes" er et album med Dj Falk. Det ble utgitt i juli 2012, på Hot Club Records (katalognummer RN162131). Alle sporene er skrevet av DJ Falk, og coveret som viser en sammensmelting av villmark og storby, er laget av Dj Falk i samarbeid med den tysk-norske kunstneren Svenja Bäcker. Fleskepølse. Fleskepølse er en tradisjonell norsk matrett som benyttes til brødpålegg. Den inneholder svinekjøtt, flesk, salt, løk, nellik og pepper og konsistensen er myk. Fleskepølsen er innpakket i en plasthylse og har gjerne en fettrand ut mot plasten, litt avhengig av produsent. En smaksvariant er røkt fleskepølse. Zara Levina. Zara Aleksandrovna Levina (russisk "Зара Александровна Левина"; født 5. februar 1906 i Simferopol, Det russiske keiserdømmet i det nåværende Ukraina); død 27. juni 1976 i Moskva) var en sovjetrussisk komponist, pianist og forfatter av jødisk opphav. Liv og virke. Levinas foreldre drev en liten butikk; faren var amatørfiolinist og underviste i russisk. Hun studerte klaver i Odessa og ble uteksaminert med gullmedalje. Ved konservatoriet i Moskva studerte hun klaver hos F. Blumenfeld og komposisjon hos Nikolaj Mjaskovskij og Reinhold Glière. Hun ble uteksaminert i 1932. I sine unge år var Zara Levina sterkt påvirket av komponistene Rakhmaninov, Skrjabin, Prokofjev, Beethoven og Schumann, og inspirasjonen av disse fem kan spores i verkene hennes. Hun skrev enkle melodier i en melodisk, lyrisk og likevel personlig stil som hun oppnådde takket være fin oppmerksomhet om detaljene, en delikat harmonikk og variert tekstur. Verklisten hennes består hovedsakelig av vokalverk: romanser og barnesanger. Dessuten skrev hun to pianokonserter, to fiolinsonater og verk for piano solo. Pianokonsert nr 2 er spilt inn, i likhet med fiolinsonate nr 1 (David Ojstrakh). Hun var gift med komponisten Nikolai Tsjemberdsjij (Николай Карпович Чемберджи) (1903–1948). Formel 1-sesongen 1953. Formel 1-sesongen 1953 besto, som i, av et mindre antall rene Formel 1-løp, som følge av FIAs beslutning om at verdensmesterskapet igjen skulle kjøres etter Formel 2-reglementet i stedet for Formel 1, bortsett fra Indianapolis 500 som ble kjørt etter AAA-regler. Dette var den fjerde sesongen i FIAs verdensmesterskap for førere. Den startet 18. januar 1953 og ble avsluttet 13. september etter ni løp. Mesterskapet ble vunnet av Alberto Ascari, som kjørte for Scuderia Ferrari. I tillegg til Formel 1-løpene og Formel 2-løpene som inngikk i verdensmesterskapet, ble det også arrangert en rekke Formel 2-løp som ikke inngikk i verdensmesterskapet. Oppsummering av sesongen. Ferrari dominerte igjen verdensmesterskapet, og vant syv av de åtte grand prix-løpene. Men Juan Manuel Fangio var en sterk utfordrer i sin Maserati, og han endte på andreplass i mesterskapet og tok seieren i løpet på Monza. Ascari strakte sin seiersrekke til ni løp på rad før hans teamkamerat Mike Hawthorn ble den første britiske vinneren av Frankrikes Grand Prix i Reims, etter en spennende kamp med Fangio. 1953 var også den første virkelig globale sesongen i verdensmesterskapet, med et løp i Argentina. Løpet der ble imidlertid preget av ulykken hvor Ferraris Giuseppe Farina krasjet inn i en ubeskyttet folkemengde og ni tilskuere omkom. Dette var de første dødsfallene i Formel 1. Konstruktører og førere. Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1953. Lista omfatter ikke de som bare deltok i Indianapolis 500. Sluttresultat førermesterskapet 1953. Poeng ble gitt til de første fem plassene med henholdsvis 8, 6, 4, 3 og 2 poeng. 1 poeng ble gitt for raskeste runde. Poeng for delt kjøring ble delt likt mellom førerne, uansett hvor mange runder hver av dem hadde kjørt. Kun de fire beste av de åtte løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene. Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet. Øvrige Formel 1/Formel 2-løp i 1953, som ikke inngikk i verdensmesterskapet. Václav Kaprál. Václav Kaprál (født 26. mars 1889 i Určice, regionen Olomouc; død 6. april 1947 i Brno) var en tsjekkisk komponist. Liv. Kaprál studerte komposisjon hos Leoš Janáček fra 1907 til 1910 og hos Vítězslav Novák fra 1919 til 1920. Han studerte klaver hos, og til slutt i Paris. I 1911 stiftet Kaprál en privat musikkskole. Mellom 1919 og 1928 var han korleder og musikkritiker for flere tidsskrift. gründete er in Prag eine private Musikschule. Zwischen 1919 und 1928 war er auch als Chorleiter und Musikkritiker für mehrere Zeitschriften tätig. Dessuten opptrødte han i 1920-årene i en klaverduo med. Fra 1927 underviste han ved Masaryk-universitetet i Brno. I 1935 ble han professor ved konservatoriet og medlem av det tsjekkiske vitenskapsakademiet. Han ble arrestert av Gestapo i 1942 og satt i konsentrasjonsleiren i Swatoborschitz til frigjøringen. Fra 1946 underviste han ved musikkakademiet i Brno. Også datteren Vítězslava Kaprálová ble en kjent komponist. Kaprál skrev omtrent femti verk: sonater, sonatiner og andre klaverstykker, to strykekvartetter, en pianokvartett, en messe, korverk, lieder og bearbeidelser av folkesanger. Bakkasund. Bakkasund er en bygd på øya Storekalsøy i Austevoll kommune Bakkasund ferjekai. Bakkasund ferjekai er en nedlagt ferjekai på østsiden av Kvaløya, som ligger øst for Storekalsøy. Herfra var det ferjeforbindelse til Austefjorden i Sund kommune fra 1988 til 1995, og til Barmen på Hundvåkøy frem til 1999, da Bakkasundbrua åpnet. Budsjord Gard. Budsjord gard er en fredet middelaldergård som ble drevet med tradisjonelt og variert husdyrhold fram til 1950-tallet. Tunet består av 17 antikvariske bygninger. Gammelt inventar og driftsredskaper er bevart. Gården var tidligere underlagt Nidaros bispedømme. Hjerkinn fjellstue. Hjerkinn fjellstue er ei fjellstue som ligger på Dovre, der den gamle ferdselsveien over Dovrefjell møter den øverste delen av Folldal. Historie. Hjerkinn fjellstue var den første av fjellstuene på Dovrefjell, som i følge tradisjonen ble etablert av kong Øystein Magnusson (1103-1123), for å gi pilegrimsfarerne husly over fjellet. Datidens ferdselsvei gikk litt øst for det som i dag er kjent som "Kongeveien", det vil si gjennom Kvitdalen, bak Knutshø og fulgte så fjellene frem til Riise på Oppdal. I desember 1718 ble alle fjellstuene over Dovre satt i brann av norske soldater, slik at ikke de svenske troppene til general Armfeldt kunne ta seg over fjellet på vei sørover etter tilbaketrekkingen fra felttoget i Trøndelag. Fjellstuene på Dovre ble gjenreist, og Hjerkinn fikk en liten tømmerstue, "Karstua", av Kong Fredrik i 1719. Bygningen med "Gamlekjøkkenet" ble satt opp i i 1728, som det første store huset som ble satt opp etter brannen. På 1800-tallet økte aktiviteten ved Hjerkinn, og de begynte å ta imot faste gjester for lengre opphold i tillegg til den tradisjonelle fjellstuevirksomheten. 18. juli 1990 brant hovedhusene på Hjerkinn igjen, men ingen omkom eller ble skadet. Fjellstua i dag. Den nye fjellstua ble tegnet av arkitekt Askeland, og sto ferdig 10. januar 1992. Hjerkinn drives både som gård og fjellstue, og er Norges eldste familiebedrift med uavbrutt drift. Dagens eier Anne M. Hjerkind Ekre, som driver fjellstuen sammen med sine barn Anne Stine og Martin, er direkte etterkommer av slekten som har vært på Hjerkinn siden 1600-tallet. Dovrefjell hotell. Dovrefjell hotell er et hotell som ligger på Dombås: Det ble opprinnelig bygd som lasarett av den tyske okupasjonsmakten på Dombås under andre verdenskrig. Lasarettet ble tatt i bruk som hotell etter krigen, og var lenge drevet av Norsk Folkeferie. I senere år er hotellet en del av Norlandia-kjeden. Zichyújfalu. Zichyújfalu er en landsby i Fejér fylke, Ungarn. Like ved ligger også bosetningene Gárdony, Pusztaszabolcs, Seregélyes og Szabadegyháza. Byen har jernbaneforbindelse gjennom linje 44 (Székesfehérvár–Pusztaszabolcs). Historie. Det første nedskrevne om Zichyújfalu stammer fra 1239. Miguel Hamutenya. Miguel Marcado Hamutenya (født 7. april 1993 i Namibia) er en namibisk fotballspiller, som siden 25. august 2012 spiller for Strømmen IF. Han kom på det tidspunkt fra St. Andrews FC på Malta hvor han hadde signert og tilhørt stallen i et år, og hvor han samtidig signerte sesongen for samarbeidsklubben Glasgow Rangers sitt U19-lag i Skottland fra desember 2011. Men på grunn av problemer med oppholdstillatelsen i Skottland, måtte han avslå spill både i Rangers og Aberdeen, og ble tilbudt kontrakt med andredivisjonslaget Morecambe FC. Før oppholdet i Skottland og Malta spilte han blant annet Bnei Sakhnin i eliteserien i Israel. Miguel Hamuteyna startet karriæren i Namibia, og spiller i forsvar. Hamutenya tok sin fotballutdanning i Bolton Wanderers FC sitt fotballakademi "Edukicks" som ungdomsspiller i to år. Samtidig spilte han for aldersbestemte landslag i Namibia fra U20 til U21 (tre kamper). Kongsvoll fjellhage. Kongsvoll fjellhage ligger ved Kongsvold Fjeldstue, og er en naturhage med lokal stedsegen flora og vegetasjon. I fjellhagen finnes de fleste vanlige karplantene fra fjellet i Sør-Norge. I tillegg er det en del mindre vanlige planter og noen som særlig kjennetegner den rike floraen på Dovrefjell. I alt er det ca. 300 arter av karplanter, i tillegg til mange moser og lavarter. Fjellhagen ble opprettet i 1992 av Simen Bretten, som var styrer på Kongsvoll biologiske stasjon. Dette nyanlegget ertattet en tidligere fjellhage som ble opprettet i 1924 av botanikeren Thekla Resvoll. Denne fjellhagen lå ved Kongsvoll stasjon. Den tidligere fjellhagen ble drevet av Universitetet i Oslo fram til 1975, og så av Universitetet i Trondheim. Dombås kino. Dombås kino er en kino på Dombås i Oppland. Den ble bygd av den tyske okupasjonsmakta under andre verdenskrig. Ei stor mengde tyske soldater var stasjonert på Dombås under krigen, og kinoen ble bygd som et velferdstiltak. Etter krigen ble huset overtatt av kommunen som kinolokale for tettstedet Dombås. Bygningen har fram til i dag stått relativt uendra, og har nå høy verneverdi som eksempel på tysk arkitektur i Norge under krigen. Bygningen er nå foreslått freda, og ble valgt som Dovre kommunes tusenårssted i 2000. FLK «Ronald» (1894). FLK «Ronald» var et flytende hvalkokeri eid av den norske rederen Nils Bugge. Det ble bygget som fraktskipet SS «Claverley» i 1894 av Sir Raylton Dixon & Co. i Middlesbrough, England, for E. Haslehurst & Co. I 1899 ble hun solgt til S.S. Eskside Co. Ltd. (C. Smales & Son, Whitby) og omdøpt «Eskside». I 1910 ble «Eskside» kjøpt inn av Nils Bugge i Tønsberg og konvertert til flytende kokeri. Under navnet FLK «Ronald» opererte hun fra Whalers Bay på Deceptionøya for Bugges selskap S Hektor. I 1915 ble hun erstattet av FLK «Benguela». «Ronald» ble oppbragt og senket 16. mars 1917 av en tysk ubåt (UC-21) sør for Bretagne på vei fra Cardiff til Civitavecchia med kull. På dette tidspunkt var hun eid av AS Aladdin (J. T. Farsjø & Co, Kristiania). Knut Waterloo. Knut Kuvås Waterloo (født 1953) er en norsk spesialist i klinisk psykiatri og nevropsykiatri. Waterloo er professor i psykologi ved Institutt for psykologi ved Universitetet i Tromsø og ved Nevrologisk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Han disputerte for dr. philos-graden 18 juni 2002 med avhandlingen "Neuropsychological function in Systemic Lupus Erythematosus". Under de rettsmedisinske vurderinger av Anders Behring Breivik i forbindelse med rettssaken mot Breivik, arbeidet Waterloo i Den rettsmedisinske kommisjon. Kommisjonen behandlet og godkjente Husby-utredningen den 20. desember 2011. Kristin Fridtun. Kristin Fridtun (født. 9. november 1987) fra Elverum er en norsk tidligere skihopper som representerte Elverum Hopp. Hun har to bronsemedaljer fra NM, på snø og plast (uoffisielt) i 2003. I den uoffisielle kvinneklassen i junior-VM på Stryn i 2004 var hun på det norske laget som vant lagkonkurransen, og hun ble nummer 11 i det individuelle rennet. I kvinnenes hoppuke i 2004 ble hun nummer 17. sammenlagt. I mars 2006 deltok hun i to renn i kontinentalcupen i normalbakken i Vikersund og Våler i Hedmark, der 24. og 23. plass ga henne 49. plass sammenlagt sesongen 2005/06. Kristin Fridtun er bosatt i Trondheim. Hun har mastergrad i norrøn filologi fra NTNU, og er fast spaltist i den nynorske ukeavisen Dag og Tid. Hun har stått fram som homofil og transperson. Dag Erik Knedal Andersen. Dag Erik Knedal Andersen (født 5. november 1983) er en norsk musiker (trommer og perkusjon), aktiv innen improvisert og eksperimentell musikk i band som SAKA, The Heat Death og AKODE. Han er utdannet ved jazzlinja på NTNU og Norges Musikkhøgskole. Han er blant annet blitt tildelt prisen Årets Talent ved Molde Jazzfestival i 2010. Rakel Onsum Berg. Rakel Onsum Berg (født Blæstrud den 8. mars 1916, død 7. mars 2001 på Dombås) var en norsk kunsthåndverker. Hun startet sin utdanning hos sin mor. Neste skritt var å være i lære hos Anna Kjølen i Vågå og hos Sunni Mundal i Oslo i 1937. Den teoretiske utdanningen fikk Onsum Berg ved Statens kunst- og håndverksskole 1938–39 og Oslo Statens kvinnelige industriskole 1938–40. Hun var også et halvt år ved Tora Qvillers vevatelier. Blant hennes motiver er Kristin Lavransdatter og messehagl i Eysteinskyrkja. Kartongene til teppene er for det meste laget av kunstmaleren Trygve Håkenstad fra Vågå. Galleriet Dovregubben ble bygd til ære for henne i 1996, og er et kunst- og håndverksmuseum med permanent utstilling av hennes billedtepper. Det er et tilbygg til Dovregubbens Hall. Hun ble i 1988 tildelt Kulturprisen for Gudbrandsdalen for 1987 med begrunnelsen at hun representerte en moderne representant for vevtradisjonene i Gudbrandsdalen. Ved siden av vevvirksomheten drev hun Dovregubbens Hall frem til 1983, da datteren overtok. Hun var gift med Martin Onsum Berg (f. 1906, død 1977). Viewpoint Snøhetta. Viewpoint Snøhetta er en utsiktspaviljong på Tverrfjellet i Dovre kommune. Bygget er tegnet av arkitektkontoret Snøhetta, og ble åpnet i 2011. Utsiktsbygget er oppført på oppdrag fra. Bygningen er oppført som en boks av stål, med en stor glassflate mot Snøhettamassivet i nord, og en organisk og bølgende form av massivt tre mot sør. Bygget er åpent og tilgjengelig i sommerhalvåret, og nås etter 20 minutters gange fra parkeringsplassen ved Tverrfjellet. Bygget har vunnet flere internasjonale priser siden det ble oppført og ble kåret til «Årets bygning i verden» i 2011. Over personer besøkte bygget i 2011. Grovetons uavhengige skoledistrikt. Grovetons uavhengige skoledistrikt (engelsk: "Groveton Independent School District") er offentlig skoledistrikt i byen Groveton i den amerikanske delstaten Texas. Fansipan. Fansipan er det høyeste fjellet i Vietnam på meter over havet. Fjellet ligger i det nordvestre hjørnet av landet, nær grensen mot Laos og Kina, kun ni kilometer fra den gamle byen Sa Pa i provinsen Lao Cai. Det er lettest å ta seg til fjellet med buss eller tog fra hovedstaden Hanoi. Fjellklatring. Det tar normalt to eller tre dager å klatre til toppen av fjellet, og det er mange mulige veier opp til toppen. På meters høyde finnes en by, og ved meter er det en egen overnattingsleir for klatrere. Fjellets kallenavn er «Roof of Indochina», dvs. «Indokinas tak», noe som gjør fjellet attraktivt for mange turister. Carl August Eliassen. Carl August Eliassen (* 19.08.1885 i Namsos, † 12.08.1969 i Mosjøen) var ordfører i Mosjøen og kjøpmann. Biografi. Carl Eliassen ble født den 19. august 1885 i Namsos som sønn av handelsfullmektig, senere sagbruksbestyrer Johan Martin Eliassen og Charlotte Amalie f. Valstad. Farfaren var kjøpmann Georg Christian Eliassen. Eliassen ble gift med Bergljot f. Støre (1889–1968), datter av Johan Odin Støre og Ragna Neergaard Havig, samt datterdatter av lensmann og ordfører i Vefsn Christian Møinichen Havig og niese av Mosjøens ordfører Fredrik Havig. Støre var født i Iowa, De forente stater. Blant deres barn var rådmann Carl Johan Eliassen og er ambassadør Kjell Eliassen. Tidlig på 1900-tallet kom Eliassen til Mosjøen, hvor han arbeidet som kontorist frem til han ble kjøpmann. Eliassen ble i 1941 oppnevnt som ordfører i Mosjøen. Fra 1943 var han varaordfører, da Halfdan Sundlo ble oppnevnt som etterfølger. Chiamaka Okparaebo. Chiamaka Okparaebo (født 26. februar 1992) er en norsk friidrettsutøver som spesialiserer seg på tresteg. Hun er yngre søster av Ezinne Okparaebo, som også driver med friidrett. Hun startet med basketball da hun var 12 år gammel, men begynte i tillegg med friidrett da hun var 14 år gammel. Fra hun var 16 år gammel har hun kun drevet med friidrett. I sitt første ungdoms-NM, i 2007, fikk hun bronse på 60 meter med tiden 8,14 sekunder. Jozef Adamec. Jozef Adamec (født 26. februar 1942) er en tidligere tsjekkoslovakisk fotballspiller av slovakisk opphav, som spilte for FK Dukla Praha, ŠK Slovan Bratislava, FC Spartak Trnava og for det. Adamec spilte de fleste kampene plassert som spiss. Han startet i den lokale klubben TJ Iskra Vrbové, og han gikk som 16-åring til FC Spartak Trnava i den tsjekkoslovakiske toppdivisjonen. I 1961 ble han oppdaget av Dukla Praha hvor han var med på å vinne to seriemesterskap (1962 og 1963). Med Spartak Trnava vant han fem seriemesterskap (1968, 1969, 1971, 1972, 1973). Jozef Adamec spilte 44 landskamper for det, og han var med på laget som spilte i VM-finalen mot Brasil i 1962. Etter spillerkarrieren har han vært trener i blant annet Spartak Trnava, Inter Bratislava, Slovan Bratislava, Bohemians Praha, samt for det slovakiske landslaget (1999-2001). Gangnam Style. «Gangnam Style» "강남스타일" er en sør-koreansk sang fra 2012, fremført av den 34 år gamle rapperen PSY "싸이", også kjent som Park Jae-sang. Sangen har fått stor internasjonal oppmerksomhet og vært dekket av tunge nyhetsformidlere som CNN, Wall Street Journal, Bloomberg, Washington Post, og Los Angeles Times. PSY er utdannet ved Boston University, og Berklee School of Music. Hans store musikkinspirasjoner er Eminem, 2Pac, Jay-Z, Dr. Dre, og Queen. Sangen har fått svært mye oppmerksomhet som følge av fengende rytmer, uvanlig koreografi, og humor i musikkvideoen. Sangen synges på koreansk, og kun strofen "sexy lady" er sunget på engelsk. I uke 39 lå den på førsteplass på VG-lista Topp 20. Internasjonal oppmerksomhet. Etter at «Gangnam Style» ble introdusert på YouTube juli 2012, har den per 22. oktober 2012 525 856 287 visninger, og har enkelte dager vært den mest viste musikkvideoen både på iTunes og YouTube. Sangen er også parodiert av utallige fans på YouTube, samt at den også ble fremført av Nelly Furtado. Internasjonale musikkstjerner har lovpriset sangen og videoen. Gawker mente det var den beste musikkvideoen i 2012. Den amerikanske rapperen T-Pain twitret "Words cannot even describe how amazing this video is...". Justin Biebers manager Scooter Braun twitret " "HOW DID I NOT SIGN THIS GUY!?!??!... GANGNAM STYLE!!!! #THEGREATEST". Britney Spears skrev “I am LOVING this video – so fun! Thinking that I should possibly learn the choreography. Anybody wanna teach me?!” Robbie Williams blogget “P.S Try watching this and not smiling I dare you… (Not even a lip curl),” Låten har toppet hitlistene i Sør-Korea og har blitt svært populær i USA, hvor den toppet Billboards K-Pop-liste. Videre er «Gangnam Style» på hitlistene i Danmark, Sverige, Finland, og Nederland. I Storbritannia er det den første sangen fra Asia som har toppet hitlistene. Gangnam. "Gangnam" er en svært rik og trendy bydel i den koreanske hovedstaden Seoul, og "Gangnam Style" refererer til den luksuriøse livsstilen i Gangnam. Selve sangen kan bli tolket som en samfunnskritisk parodi på livsstilen der.. PSY har selv sammenliknet Gangnam med Beverly Hills. Toftemo. Toftemo ble opprettet som skysstasjon i 1830-åra etter at skysstasjonen ble flyttet fra Tofte gard da hovedvegen ble flyttet ned i dalbunnen. Skysstasjonen var i drift fram til jernbanen ble åpnet til Dombås i 1913. Kong Håkon og dronning Maud overnattet her på kroningsreisen i 1905. Toftemo har vært i funksjon som turiststed kontinuerlig fram til i dag. Dovregubbens Hall. Dovregubbens Hall er et servicesenter langs E6 over Dovrefjell. Her ligger også Galleri Dovregubben. Navnet refererer til karakteren med samme navn i Henrik Ibsens teaterstykke Peer Gynt. Joost van Leijen. Joost van Leijen (født 20. juli 1984 i Nijmegen) er en profesjonell nederlandsk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Lotto-Belisol. Han har vært profesjonell syklist siden 2010. Grønbakken. Grønbakken er en plass øverst i Drivdalen, ca 4 km sør for Kongsvoll fjellstue. Ved Grønbakken var det tidligere losji hos Grønbakken Gård og Pensjonat, som også var feriehjem for jernbanens kontorpersonale. Tekst. Grønbakken smie ble bygd i 1942 da det var veganleggsarbeid i området. Vegetaten bygde tidligere mange slike smier i forbindelse med anleggsvirksomhet, men få av dem er bevart i sin opprinnelige form. Grønbakken smie er i god stand. Grønbakken er tatt med på nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner fra Statens Vegvesen. Kristof Vandewalle. Kristof Vandewalle (født 5. april 1985 i Kortrijk) er en profesjonell belgisk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Omega Pharma-Quick Step. Han har vært profesjonell syklist siden 2008. Vítězslava Kaprálová. Vítězslava Kaprálová (født 24. januar 1915 i Brno; død 16. juni 1940 i Montpellier) var en tsjekkisk komponist. Liv. Kaprálová var datter av sangeren Vitezslava Uhlirova og komponisten Václav Kaprál. Fra 1930 til 1935 studerte hun komposisjon i Brno med og direksjon med. Hun fortsatte utdannelsen ved konservatoriet i Praha med Vítězslav Novák som komposisjonslærer og i direksjon. I 1937 reiste hun til Paris for å studere ved og var elev av Bohuslav Martinů, og Nadia Boulanger. Etter okkupasjonen av Tsjekkoslovakia i 1939 bestemte hun seg for å bli i Paris. Hun giftet seg med forfatteren Jiří Mucha i 1940. Tre måneder senere ble hun evakuert til Montpellier der hun snart døde av tuberkulose eller peritonitt. Hun ble gravlagt på gravlunden "Saint-Lazare". Asken hennes ble flyttet til Brno i 1949 og er bisatt der. Verk. Til tross for sitt korte liv rakk Kaprálová å skrive omtrent femti verk, lieder, musikk for piano solo, en strykekvartett, en blåsertrio, musikk for cello, musikk for fiolin og piano, en kantate, to pioanokonserter, to orkestersuiter, en sinfonietta og en concertino for klarinett, fiolin og orkester. I hennes egen levetid ble Kaprálovás musikk gjort kjent av komponisten Bohuslav Martinů, dirigenten Rafael Kubelík og pianisten, men etter andre verdenskrig falt hun i glemsel. Først i 1990-årene har komposisjonene hennes igjen blitt oppført. Dersom Kaprálová hadde fått leve kunne hun meget vel ha blitt en av de fremste kvinnelige komponistene i Europa på 1900-tallet. Wesley Sulzberger. Wesley Sulzberger (født 20. oktober 1986 i Launceston) er en australsk landeveisyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Orica-GreenEDGE. Han har vært profesjonell syklist siden 2009 der han tidligere har syklet for Française des Jeux. Vítězslav Novák. Byste av Vítězslav Novák i Kamenice nad Lipou Vítězslav Novák (født 5. desember 1870 i Kamenice nad Lipou; død 18. juli 1949 i Skuteč) var en av de mest betydelige tsjekkiske komponistene i første halvdel av 1900-tallet. Novák var elev av, og Antonín Dvořák ved konservatoriet i Praha. Fra 1909 ledet han en mesterklasse ved konservatoriet, og var fra 1920 til 1922 rektor ved skolen. Novák skrev flere symfoniske dikt, en suite, serenader, ouverturer, fire operaer, to balletter, korkantater, kammermusikalske verk, klavierstykker og lieder. Alvøen-Brattholmen. Alvøen-Brattholmen er et tidligere fergesamband mellom Alvøen i Laksevåg og Brattholmen i Fjell kommune på Sotra. Fergesambandet ble nedlagt i 11. desember 1972 da Sotrabrua åpnet. Charlott Nordström. Charlott Gyllenhammar Nordström (født 4. november 1986) fra Oslo, er leder i Røde Kors Ungdom. Hun ble valgt inn for perioden 2012 – 2014 i juli 2012. Før dette var hun medlem i landsrådet, ungdomsorganisasjonens sentrale styre, her arbeidet hun spesielt med seksuell helse. Sommeren 2012 deltok Nordström på den internasjonale aids-konferansen i Washington. Kirsten Rasmusen. Kirsten Rasmussen (født 21. april 1950) er spesialist i klinisk nevropsykologi og i psykologisk rehabilitering. Hun er professor i rettspsykologi ved Psykologisk institutt ved NTNU. Sammen med Randi Rosenqvist har hun utgitt boken "Rettspsykiatri i praksis" (2004), en praktisk veiledningsbok for rettspsykiatrisk sakkyndig. Under de rettsmedisinske vurderinger av Anders Behring Breivik i forbindelse med rettssaken mot Breivik, arbeidet Rasmussen i Den rettsmedisinske kommisjon. Kommisjonen behandlet og godkjente Husby-utredningen den 20. desember 2011. Sonatine. Sonatine er en liten, lettfattelig sonate som oftest lett å spille og vanligvis med to satser. Ikke sjelden dreier det seg om et øvingsstykke. Den første satsen er oftest på sonatehovedsatsform og er uten – eller bare med en kort – gjennomføringsdel. Vanligvis er tempoet hurtig; allegro eller lignende. Andresatsen er langsom; andante, adagio, largo. Det kan være en menuett eller en scherzo. Dersom sonatinen bare har to satser forekommer det at første sats er langsom og andre hurtigere. Et eksempel er Beethovens "Sonatine op. 49, nr. 1" i g-moll for klaver: førstesatsen med tittelen Andante er på sonatehovedsatsform og andresatsen er en hurtigere rondo: Allegro. Dersom det finnes en tredje sats er denne oftest hurtig og på sonatehovedsatsform eller er en rondo. Julie Hansson. Julie Hansson (født 21. februar 1984) er en norsk tidligere turner som nå er turninstruktør i New York siden 2011. Tidliger jobbet hun i Norges Gymnastikk- og Turnforbund. Hun har en bachelorgrad i idrettsledelse fra 2007. Hun er ni minutter eldre enn tvillingsøsteren Kathrine Hansson. Fra de var 14 år gamle ble de trent av den estiske treneren Sergej Eisen. De representerte Kristiansand Turnforening. Medaljer og internasjonal deltakelse. Hun har 16 NM-gull i turn, 14 NM-sølv, 8 NM-bronse, ett gull, tre sølv og tre bronse i nordisk mesterskap i turn, ett gull og to bronse i nordeuropeisk mesterskap i turn og ett EM i teamgym. Hun har deltatt i seks EM, fire VM og to universiader. Vietnams olympiske komité. Vietnams olympiske komité (vietnamesisk: "Uỷ ban Olympic Việt Nam") (IOC kode: VIE) er den nasjonale olympiske komitéen som representerer Vietnam. Den ble etablert 20. desember 1976 og anerkjent av Den internasjonale olympiske komité i 1979. Komitéen er medlem av Den internasjonale olympiske komité og Asias olympiske råd, og har sitt sete i Hanoi. Presidenten er Nguyen Danh Thai, og genaralsekretær er Hoang Vinh Giang. Krákumál. "Krákumál" («Kråkemål» eller «Kråke-kvædet») er et skaldekvad fra 1100-tallet. Teksten er i jeg-form, og foregir å være sagnhelten Ragnar Lodbroks dødssang og livsminner. Kvadet kan ha sin opprinnelse i nordiske miljø på de britiske øyene, muligens Orknøyene. Kvadet består av 29 vers a ti linjer, i formen háttlausa. Hvert av versene åpner med stevlinjen «Hjoggum vér með hjörvi» («Hardt me hogg med sverdom!»). Den anonyme dikteren har antagelig kjent til flere sagnkilder som ikke er brukt i Ragnar Lodbroks saga; «Han nemner mange fleire slag enn soga, endå om han ikkje reknar opp alle 51 slag som han segjer Ragnar har vore med i.» Finnur Jónsson sier at «Mellem den første, historiske del af digtet og Ragnarssaga findes ingen som helst overensstemmelse», og også Fredrik Paasche påpeker at dødssangen ikke stemmer godt med sagaen, og må være eldre enn denne. Sagaforfatteren kan ikke ha kjent eller brukt kvadet, men strofer fra kvadet kan gjenfinnes i sagaen, noe som tyder på at sagaen er den yngste av de to. Kvadet har muligens fått sitt navn fordi Ragnars hustru Åslaug Sigurdsdatter ble kalt «Kråka» Kvadet er oversatt til nynorsk i 1914, og utgitt sammen med Ragnar Lodbroks saga. Kathrine Hansson. Kathrine Hansson (født 21. februar 1984) er en norsk tidligere turner som nå er turninstruktør i New York siden 2011. Tidliger jobbet hun som revisor i BDO AS. Hun har en bachelor i revisjon fra 2003-2006. Hun er ni minutter yngre enn tvillingsøsteren Julie Hansson. Fra de var 14 år gamle ble de trent av den estiske treneren Sergej Eisen. De representerte Kristiansand Turnforening. Medaljer og internasjonal deltakelse. Hun har 20 NM-gull i turn, 12 NM-sølv, 6 NM-bronse, tre gull, ett sølv og en bronse i nordisk mesterskap i turn, ett gull, ett sølv og en bronse i nordeuropeisk mesterskap i turn og ett EM i teamgym. Hun har deltatt i fem EM, fire VM og to universiader. Moses den sorte. Moses den sorte (Koptisk: Ⲁⲃⲃⲁ Ⲙⲱⲥⲏ) (født 330, død 405), var en asketisk munk og prest i Egypt i det fjerde århundret. Han var også en av ørkenfedrene. Banditt. Moses var slaven til en statstjenestemann i Egypt, men ble kastet ut for tyveri og mistanke om drap. Han ble leder for en bande banditter som herjet i Nildalen med vold og frykt. Konvertering til kristendom. Ved en anledning hindret en gjøende hund Moses i å utføre et tuveri, og han sverget hevn på eieren. Med våpen i munnen svømte Moses over elven, til eierens hus. Denne var varslet om det som kom og gjemte seg, og den frustrerte Moses tok med seg noen av sauene hans og slaktet dem. Han forsøkte så å gjemme seg for de lokele styresmaktene ved å skjule seg med noen munker i en koloni i Wadi El Natrun i ørkenen, på det tidspunktet het plassen Sketes. Dette var i nærheten av Alexandria. Hengivelsen i livene deres sammen med freden og tilfredsheten de viste rørte Moses dypt. Han oppgav sitt gamle liv og ble en kristen, ble døpt og gikk inn i et klostersamfunn i Sketes. Klosterliv. Det var relativt vanskelig for Moses å tilpasse seg det regelbundne og disiplinerte klosterlivet. Også i klosteret kom han ut for «eventyr». Mens han var i cellen sin i ørkenen ble han angrepet av en gruppe røvere. Til deres overraskelse kjempet Moses tilbake og nedkjempet inntrengerne. Han dro dem så med seg til kapellet der de andre munkene var samlet til bønn. Han sa til de andre at han ikke mente det var kristent å skade røverne, og spurte hva han skulle gjøre med dem. Røverne angret, konverterte og gikk selv inn i klosterfelleskapet. Moses var målbevisst i alt han gjore, men ble motløs når han fant at han ikke var bra nok. Tidlig en morgen tok Isidor, abbeden for klosteret, med seg Moses til taket og sammen så de dagens første solstråler kommer over horisonten. Isidor sa til Moses: «Sakte driver solstrålende natten vekk og driver fram en ny dag, og slik, sakte, blir man en perfekt kontempelativ.» Moses viste seg å være effektiv som en profetisk, åndelig leder. Abbeden befalte brødrene til å faste en bestemt uke. Noen brødre gikk så til Moses, og han lagde et måltid til dem. Andre munker rapporterte til abbeden at Moses brøt fasten. Da de kom for å konfrontere Moses med regelbruddet endret de mening og sa «Du holdt ikke et menneskelig bud, men det var slik at du heller skulle kunne holde det gudommelige budet om å være gjestmild.» Enkelte ser dette som den tidligste alluderingen til fasten før påske, som utviklet seg på denne tiden. Da en bror hadde gjort en synd og Mosen ble bedt om å komme på et møte for å diskutere en passende straff nektet Moses å komme. Da han ble bedt en gang til tok han en kanne med vann på skulderen. Kannen lakk, men han bar den med seg. I en annen versjon av fortellingen bærer han en kurv med sand. Da han kom fram til møtet spurte de andre ham hvorfor han bar kannen. Han svarte: «Syndene mine renner ut bak meg og jeg ser dem ikke, men i dag kommer jeg hit for å dømme en annens feil». Da de hørte dette, tilgav brødrene munken. Moses ble åndelig leder for en koloni med eneboere i Den libyske ørken. Senere ble han ordinert til prest. Død. Da han var rudnt 75 pr gammel, rundt år 405, fikk brødrene i klosteret høre at en gruppe berbere planla å angripe klosteret. Brødrene ønsket å forsvarer seg, men Moses nektet dem dette. Han bad dem heller om å flykte i stedet for å ta til våpen. Sammen med sju andre ble han igjen i klosteret og tok imot inntrengerne med åpne armer, men alle åtte ble drept av bandittene. Arv. En moderne tolkning av Moses, ser han som en apostel for ikke-vold. Relikviene hans finner man i Paromeosklosteret i Egypt. Ristet brød. To brødskriver, én uristet (venstre) og én ristet (høyre) Ristet brød er brødskiver som er brunet gjennom eksponering fra strålevarme. Bruningen er et resultat av maillardreaksjonen. Risting gjør brødet varmt og hardere, slik at det holder pålegg på en bedre måte. Den vanligste metoden for å riste brød er ved å anvende en brødrister. Det er imidlertid også mulig å riste brød på en grill (grilling) eller i en åpen ovn. Daniel Teklehaimanot. Daniel Teklehaimanot Girmazion (født 10. november 1988 i Debarwa) er en eritreiske landeveisyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Orica-GreenEDGE. Han har vært profesjonell syklist siden 2008. Han har blitt nasjonal mester i Eritrea flere ganger, i tilleg til at han har gjort det meget fodt i Afrikamesterskapet i sykling. Der har han vunnet alle distanene minst én gang. Meritter. 220px Kristin Skare Orgeret. Kristin Skare Orgeret (født 1968) er norsk medieforsker og førsteamanuensis ved institutt for journalistikk og mediefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Mye av hennes forskning omhandler journalistikk og mediers rolle i post-konflikt og demokratiseringsprosesser i Afrika og Asia. Hennes doktoravhandling ’Moments of nationhood’ (2006) diskuterte de sørafrikanske fjernsynsnyhetenes samfunnsrolle etter apartheid. Skare Orgeret har publisert en lang rekke fagartikler i anerkjente internasjonale tidsskrift og redigert flere bøker. Orgeret har foretatt en rekke internasjonale medieevalueringer for UD, Norad og UNESCO. I 2010 ledet hun Norads mediefaglige utvalg for støtte til informasjon om Nord-Sør spørsmål. I perioden 2006-2009 var Skare Orgeret leder for Norsk Medieforskerlag. Hun var spaltist i Morgenbladet 1999-2003 og har også skrevet for bla Ny Tid og Mandag Morgen. Ragnar Lodbroks saga. "Ragnar Lodbroks saga" (norrønt: "Ragnars saga loðbrokar") er en nordisk fornaldersaga fra 1300-tallet som skildrer den mytiske kongen og helten Ragnar Lodbroks liv og død. Sagaen skildrer Ragnars vikingtokter, ekteskap med først Tora og deretter med Åslaug og hans sønner med dem, videre hans herjinger og død i England, og hvordan sønnene hevner ham etter hans død i ormegården hos kong Ella/Ælla. Selv om Ragnar har gitt sitt navn til sagaen, er det i like stor grad hans andre kone Åslaug Sigurdsdatter som gir sagaen liv. Hun har blitt beskrevet som «en særtegnet personlighed, i langt højere grad end Ragnarr selv», og som den som «much more than her husband can be called the chief caracter of the saga». Åslaug er både den foreldreløse Askepott-karakteren, den selvbevisste hustruen og den hevnlystne valkyrien Randalín. Teksten er bare kjent fra ett middelaldermanuskript, NKS 1824 b 4° (1824b) fra ca år 1400, hvor sagaen er skrevet rett etter Volsungesagaen. Det er Sigurds datter, og Ragnars kone, Åslaug som er forbindelsen mellom de to sagaene. Andre tekster om Ragnar Lodbrok er "þáttr af Ragnarssonum", som kjennes fra Hauksbok, og "Krákumál" et kvad fra 1100-tallet som foregir å være Ragnars dødssang. Sannsynligvis har det eksistert en eldre «Ragnars saga» fra omkring 1250 – som det vises til i þáttr af Ragnarssonum, og denne foreliggende sagaen er skrevet etter denne. Det er mulig at den eldre, tapte sagaen var mer innholdsrik enn den bevarte. Den foreliggende sagaen har et visst preg av å være «samanraska frå ymse kanter og knytte laust i hop», med flere episoder som kan gjenfinnes i flere middelalderske ridderromaner. Sagaen er oversatt til nynorsk i 1914, og utgitt sammen med Krákumál. Liste over vietnamesiske olympiske flaggbærere. Liste over vietnamesiske olympiske flaggbærere er en liste over vietnamesiske idrettspersoner som bar det vietnamesiske nasjonale flagg ved åpningsseremoniene i sommer-OL. Vietnam eller tidligere Sør-Vietnam har sålangt ikke deltatt i vinter-OL, og har derfor ikke hatt flaggbærere under vinterlekene. Referanser. Vietnam Welcome to Shit City. "Welcome to Shit City" er et musikkalbum med Shit City, utgitt i 2012. Bjarkemål. "Bjarkemål" (norrønt "Bjarkamál") er et norrønt heltedikt fra omkring år 1000. Bare noen få strofer av diktet er bevart på islandsk, og forøvrig er diktet kjent fra Saxos latinske versjon. Diktet handler om Rolf Krakes nederlag i Lejre, og historien fremstilles som en dialog mellem to af Rolf Krakes tolv berserker Bodvar Bjarke (derav navnet) og Hjalte. Ifølge Snorres "Olav den helliges saga" skal Tormod Kolbrunarskald ha fremsagt diktet («det gamle Bjarkemål») før slaget på Stiklestad. Diktet er således gammelt, og antas å ha vært et av foreleggene for Rolf Krakes saga. Saxos versjon av diktet, som utgjør 298 heksameter, er imidlertid utpenslet med lån fra antikke forbilder som andre sang ("Nyktomakhien") fra Æneidens; det vil si beretningen om beleiringen av Troja. Hos Saxo består diktet av tre deler eller sanger: Først Hjaltes tale om hirdmannslivet, så Hjaltes minnetale over heltekongen og for det tredje Bjarkes enetale som gjentar hyllesten av livet som kongens hirdmann. Dikterpresten Grundtvig har gitt sin versjon av diktet i salmen «Sol er oppe». Diktet er oversatt til nynorsk av Erik Eggen og utgitt sammen med Rolf Krakes saga. Formel 1-sesongen 1954. Formel 1-sesongen 1954 var den femte sesongen av FIAs Formel 1 verdensmesterskap. Den startet 17. january 1954 og ble avsluttet 24. oktober etter ni løp. Verdensmesterskapet ble vunnet av Juan Manuel Fangio, som i løpet av sesongen både kjørte og vant løp for Maserati og Mercedes. Oppsummering av sesongen. Formel 1 byttet før sesongen til 2,5 liters motorer uten kompressor, og Mercedes kom tilbake til Grand Prix-racing for første gang etter andre verdenskrig i Frankrikes Grand Prix med en strømlinjeformet enkeltseter som Fangio og Karl Kling kjørte fram til en dominerende dobbeltseier. Fangios suksess i Frankrike kom etter at han hadde gått over fra Maserati-teamet, som han hadde vunnet sesongens to første Grand Prix-løp med. Det strømlinjeformede karosseriet viste seg uegnet for Silverstone, men Mercedes produserte et mer konvensjonelt karosseri for Nürburgring og Fangio vant tre av de gjenværende fire løpene. Den regjerende mesteren Alberto Ascari hadde et mindre vellykket bytte av team, da han valgte å forlate Ferrari til fordel for det nydannede Lancia-teamet. Beklageligvis for han var Lancias D50-bil ikke klar før den siste runden av verdensmesterskapet, og han måtte derfor stå over mesteparten av sitt tittelforsvar. Konstruktører og førere. Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1954. Lista omfatter ikke de som bare deltok i Indianapolis 500. Sluttresultat førermesterskapet 1954. Poeng ble gitt til de første fem plassene med henholdsvis 8, 6, 4, 3 og 2 poeng. 1 poeng ble gitt for raskeste runde. Poeng for delt kjøring ble delt likt mellom førerne, uansett hvor mange runder hver av dem hadde kjørt, med mindre en av dem ble ansett å ha kjørt en «utilstrekkelig distanse». Førere som hadde delt mer enn en bil under et løp fikk bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de fire beste av de åtte løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene. Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet. Øvrige Formel 1-løp i 1954, som ikke inngikk i verdensmesterskapet. Anne Lise Thoresen Andersen. Anne Lise Thoresen Andersen (født Anne Lise Thoresen 3. mai 1934) er en norsk tidligere friidrettsutøver fra Bærum. Hun fikk kongepokalen under NM i Sarpsborg 14. august 1954, etter hennes dobbeltseier på 100 meter og 200 meter. Mesterskapet var preget av vind, og hennes vinnertider bar preg av det. Hun løp på 11,8 i kvalifiseringen og 12.0 i finalen med +3,5 m/s. På 200 meter løp hun på 24,9 sekund, hele 0,8 sekund under den norske rekorden, men med en medvind på +6,5 m/s. Hun representerte IL Tyrving. Senere samme år satte Thoresen Andersen norske rekorder på begge distanser i godkjente forhold. Hun senket rekorden på 100 meter fra 12,4 til 12,2 på Bislett den 2. september og tre dager senere til 12,0 på 100 meter under nok et stevne i Sarpsborg. Hennes rekord på 200 meter kom to uker etter NM, da hun løp på 25,4 under et løp i Bern, og slo den 8 år gamle rekorden til Marit Hemstad på 25,7. Min ville vind. "Min ville vind" er et musikkalbum med Aftenlandet, utgitt i 2002. Hoàng Xuân Vinh. Hoàng Xuân Vinh (født 6. oktober 1974 i Hanoi) er en profesjonell sportsskytter (pistol) fra Vietnam, og representerer hjemlandet. Han deltok under Sommer-OL 2012 i grenen skyting og øvelsen 50 m pistol hvor han tok en 4. plass bare 0,1 poeng bak bronsemedaljen. I finaleskytingen på 50 m pistol var han nest beste skytter, hvor bare den olympiske mesteren Jin Jong-oh fra Sør-Korea var bedre. Vinh deltok og i 10 m luftpistol, her hadde han ett poeng for lite til å nå finale-skytingen og ble nummer ni. Han var Vietnams eldste utøver under Sommer-OL 2012 med sine 37 år. Atlantiske språk. Atlantiske språk, eller vestatlantiske språk, er ei gruppe språk i familien nigerkongo-språk. Den ble tidligere ansett som ei genetisk gruppe, men det er nå klart at de atlantiske språka ikke utgjør ei gyldig genetisk gruppe, og begrepet benyttes nå kun som betegnelse på ei geografisk språkgruppe, nærmere bestemt de vestligste nigerkongo-språka. Wolfgang Wilhelm av Pfalz-Neuburg. Wolfgang Wilhelm av Pfalz-Neuburg (født 4. november 1578 i Neuburg an der Donau, død 20. mars 1653 i Düsseldorf) var en tysk riksfyrste i det hellige romerske rike av den tyske nasjon. Han var både hertug av Pfalz-Neuburg og hertugdømmet Jülich-Berg fra 1614 til 1653. Han var eldste sønn av Pfalzgreven og hertugen av Neuburg Philipp Ludwig von Pfalz-Neuburg (1547–1614) og Annas av hertugdømmet Jülich-Kleve-Berg (1552–1632). Lê Thị Hoàng Ngọc. Lê Thị Hoàng Ngọc (født 1. juli 1982 i Hưng Yên, Tonkin) er en profesjonell sportsskytter (pistol) fra Vietnam, og representerer hjemlandet. Hun deltok under Sommer-OL 2012 i grenen skyting og øvelsen 25 m pistol hvor hun tok en 32. plass av 39 skyttere. Ngọc deltok og i 10 m luftpistol, her tok hun en 21. plass av 49 skyttere. Hun var Vietnams eldste kvinnelige utøver under Sommer-OL 2012 med sine 30 år. Yanahuara (distrikt). Yanahuara er et distrikt i provinsen Arequipa i regionen Arequipa i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 040126 og hovedstaden er Yanahuara. Deut. Deut fra det Nederlandske Ostindia-kompani ("VOC") Deut (nederlandsk: "duit") var en kobbermynt som på 1600- og 1700-tallet var i sirkulasjon i Geldern, Kleve og Nederland. Den ble preget frem til 1816 og hadde verdien 2 Penningen, 1/8 Stüber og 1/160 Gulden. Den tilsvarte 1 1/12 tyske penning. Kjærlighetsvisa. «Kjærlighetsvisa» er en norsk sang, skrevet av Halvdan Sivertsen. Sivertsen spilte den inn på LP-platen "Nordaførr" (MAI 7906), som ble utgitt i 1979. «Kjærlighetsvisa» ble i juli 2008 kåret til tidenes nordnorske sommerlåt. Nesten en tredjedel av SMS-stemmene gikk til «Kjærlighetsvisa». Kåringen ble avholdt av Avisa Nordland og Radio 3 Bodø. «Kjærlighetsvisa» har blitt presentert i "Landeplage". Herolind Shala. Herolind Shala (født 1. februar 1992) er en norsk fotballspiller med kosovoalbansk bakgrunn. Han er født i Porsgrunn, og spiller for tiden i Odd Grenland. Shala gikk i 2008 fra Tollnes til Notodden, før han ble hentet til Odd Grenland sommeren 2011. Han fikk sin Tippeligadebut mot Viking 19. august 2011 og scoret sitt første mål i øverste divisjon mot Brann 24. august 2012. Shala gjorde sin debut for Norge U21 15.oktober 2012, da Norge slo Nederland 4-2 på hjemmebane.. Historien om de gamle norske kongene. a>. Denne kongesagaen er skrevet i hans tid som erkebiskop, og stilet til ham. "Historien om de gamle norske kongene" (latin: "Historia de Antiquitate Regum Norwagiensium") er en norsk kongesaga skrevet på latin i Trondheim ca 1180 av den ellers ukjente Theodoricus monachus («Tore munk» eller muligens «Tjodrek munk»). Verket skildrer norske konger fra Harald Hårfagre til Sigurd Jorsalfar. Forfatteren skriver at han valgte å slutte før borgerkrigstiden fordi han finner det upassende og uverdig å skildre den tidens råskap. Forfatteren uttrykker i sin fremstilling en skeptisk-kritisk holdning til kildemateriale, og understreker at han har valgt å begynne sin fremstilling med Harald Hårfagre fordi den eldre historien er usikker. Som kilder til sin historiekunnskap har forfatteren særlig brukt islandsk skaldetradisjon, som han vurderer høyt. Det kan se ut som om han bare har brukt muntlige islandske kilder, ikke skriftlige. Han siterer også to verk som nå er tapt: "Catalogus regum Norwagiensium" og en "translatio Olavi". Han gjengir også to franske historikeres fremstilling av vikingenes herjinger i Frankrike. Det kildene er uenige, legger forfatteren fram begge synspunktene. En merkbar kontrast til den islandske sagastilen er forfatterens moraliserende holdning, særlig i advarslene mot hovmod. I tråd med skrivestilen i europeisk middelalder inneholder verket mange avsporinger og sidesprang. Eiliv Skard mener at «"bokskrivaren har ikkje nøgt seg med å gjeva ei framstelling av rettelege emnet sitt, soga um Noreg. Som so mange millomalders-bokmenn stasar han opp boka si med 'lærde' avsveivar både her og der – um emne som ligg heilt utanfor saka [...]. Her er alt ekte millomalder, – ovtru, fantaseri og 'lærd' prat. Nett lærdom er det Tjodrek vil syna i desse avsveivane, og han hermer ei heil rekkje gamle bokskrivarar, som han vil få lesaren til å tru at han kjenner vel. Men han har no slett ikkje lese alle dei verk han viser til; det meste av visdomen sin har han nok henta or samtidige utdrag og lærebøker".» Astrid Salvesen mener at «"en slik encyklopedisk viten var likevel idealet for en viss type litterater i middelalderen, og Theodoricus' kommentarer var ikke på noen måte flere eller mer malplasserte enn de var hos samtidige kontinentale forfattere".» Fredrik Paasche mener at «det meste av verket er holdt i tør krønikestil, bare nu og da kommer stemnings-utbrudd og retorisk latin». Dateringen av verket kan bestemmes av at det er stilet til Øystein Erlendsson, som var erkebiskop 1157-1188, og ved at det må være skrevet mellom Øystein Møylas død i 1177 og flyttingen av Mariakirken i Nidaros i 1182. Teksten ble gjenfunnet i et håndskrift i Lübeck i 1620, sammen med "Historien om danenes ferd til Jerusalem", og noe senere også funnet i en håndskriftsamling i Danmark. Verket var kjent og brukt av Odd Snorresson og av Ågrips forfatter, og via Ågrip har opplysninger fra verket kommet inn i de islandske kongesagaene. Det foreligger moderne utgaver både på bokmål og nynorsk. Sælehus. Sælehus (fra norrønt "sáluhus" og "sæluhús") er en gammel betegnelse på herberge for veifarende. I "Heimskringla" skriver Snorre Sturlason om mannjevningen mellom kongene Sigurd Jorsalfar og Øystein Magnusson. Han forteller at «Kong Øystein hadde gjort meget nyttig i landet mens kong Sigurd var på ferd». Han navngir blant annet mange kirker som han bygde. Andre kongesagaer, både "Morkinskinna" og et sagahåndskrift (Hulda) forteller at det var stor ferdsel over Dovrefjell. Folk for ofte vill over fjellet og var utsatt for hardt vær - «let ek tar selohus gora oc legga fe til». Vesle Hjerkinn. Vesle Hjerkinn er et sted på Dovrefjell hvor det lå en gård, eller et sælehus i vikingtid og middelalder. De gamle tuftene etter middelaldergården ligger i østenden av strekningen mellom Dombås og Hjerkinn i Dovre kommune, på sydsiden av elva Folla, ca. 2 km fra Gautåseter. Utgravinger i regi av Kulturhistorisk museum dokumenterer at Vesle Hjerkinn har hatt en sentral rolle i ferdselen over Dovrefjell. Stedet har trolig vært krongods fra slutten av 800-årene e.Kr. i Harald Hårfagre sin regjeringstid. To av de 6 tuftene i området er utgravde, og det er bygd opp en modell av ett av husene. Hjerkinn skytefelt. Hjerkinn skytefelt ligger på Dovrefjell og ble opprettet i 1928, først med kavaleriskyting på ett mindre område som senere ble utvidet flere ganger og til slutt omfattet 165 m2 km. Skytefeltet ble vedtatt nedlagt i 1999 da Stortinget vedtok å etablere nytt skytefelt på Rena som erstatning for Hjerkinn skytefelt. I Stortingsvedtaket går det fram at Hjerkinn skytefelt skal legges ned og restaurers for sivil arealebruk. Dette som et ledd i en omfattende plan for utvidet vern av Dovrefjell. Tilbakeføringen gjennomføres i regi av Forsvarsbygg og er den største naturestaurering som så langt gjennomføres i Norge. Arbeidet startet i 2005 og er planlagt sluttført i 2030. Ellen van Dijk. Eleonora (Ellen) van Dijk (født 11. februar 1987 i Harmelen, Woerden, Utrecht) er en nederlandsk bane- og landeveissyklist. I sine tenår deltok hun også som skøyteløper om vinteren. Snøheim. Snøheim turisthytte ligger ved foten av Snøhetta på Dovrefjell. Hytta ble bygd av Den Norske Turistforening (DNT) i 1952. Hytta ble overtatt av Forsvaret i forbindelse med utvikling av Hjerkinn skytefelt i 1959, og skiftet da navn til Snøheim. Høsten 2007 fikk DNT Oslo og Omegn tilbake Snøheim fra Forsvaret. Hytta er nå utbygd og satt i stand til en betjent turistforeningshytte med 80 senger. Adkomst med skyttelbuss fra Hjerkinn. Simen Bakken. Simen Bakken (født 20. august 1996) er en norsk skuespiller. Han er mest kjent for rollen «Erke» i Julenatt i Blåfjell. Sportsklubben Brage (Oslo). Sportsklubben Brage var et norsk idrettslag fra Oslo øst som var medlem av Arbeidernes Idrettsforbund. Klubben meldte seg inn i AIF i 1927. Brage var en av de beste bandyklubbene i AIF. Klubben vant i 1933 det første kretsmesterskapet som ble arrangert i Oslo. I 1936 vant Brage det første landsomfattende arbeidermesterskapet i bandy. Klubben gjentok denne bedriften i 1937 og 1940. Da AIF i 1935 nedsatte et landsutvalg for bandy, ble Brages medlem Thorleif Andresen valgt til formann. Da AIF-landslaget samme år slo Sverige 2-1 i en arbeiderlandskamp, var seks av spillerne fra Brage. Reidar Haanes, senere tennispersonlighet fra Njård, spilte for klubben en periode. Klubbens aktivitet ble lagt på is etter krigsutbruddet i 1940. Da idretts-Norge etter krigen ble forent i Norges Idrettsforbund, deltok Brage i det første norgesmesterskapet, men ble slått ut i første runde. I 1945 tok klubben dessuten ishockey på programmet. 15. februar 1946 slo klubben seg sammen med to andre tidligere arbeideridrettslag, Sportsklubben Grane og Sportsklubben Varden, og dannet Vahl Sportsklubb. NVE - Administrasjonsbygget - Middelthunsgate 29. Eiendommen er fra 1964 og har fredningsbestemmelser, men ble rehabilitert i 2011. Etter rehabiliteringen fikk bygget energiklasse B. Bygget ligger på Majorstua, og grenser til Frognerparken. Bygget eies av Entra Eiendom. Sportsklubben Varden. Sportsklubben Varden (stiftet 21. april 1918) var et idrettslag fra Oslo øst. Klubben ble stiftet i 1918 av Guttorm Amundsen og ble etterhvert medlem av Arbeidernes Idrettsforbund. Varden vant Arbeidermesterskapet i fotball i 1926. 15. februar 1946 slo klubben seg sammen med to andre tidligere arbeideridrettslag, Sportsklubben Brage og Sportsklubben Grane, og dannet Vahl Sportsklubb. Olivita. OliVita AS er et norsk aksjeselskap som produserer og distribuerer det patenterte Omega-3 tilskuddet OliVita. Firmaet ble etablert i 2002 og har hovedkontor i Tromsø. Produktet er basert på 20 års forskning fra Universitetet i Tromsø og er det eneste Omega-3 tilskuddet på markedet med kombinasjonen selolje og olivenolje. Historie. OliVita er basert på flere kliniske forskningsstudier med tilsammen 1200 deltakere utført fra 1986 og fram til i dag av professorene Bjarne Østerud og Edel O. Elvevoll ved Universitetet i Tromsø. Produktet. OliVita er en blanding av raffinert selolje og kaldpresset olivenolje. Seloljen er rik på omega-3 og har betydelig mer av den gunstige fettsyren enn fiskeolje og krillolje, i tillegg til og fettsyrene. Olivenoljen er rik på naturlige antioksidanter, som har en viktig funksjon ved å beskytte mot oksidasjon (harskning) av flerumettede fettsyrer (inkludert omega-3) i kroppen. I tillegg inneholder olivenoljen fettsyren omega-9. Antioksidantene samvirker også med omega-3 og beskytter kroppen mot reaksjoner som kan føre til åreforkalkning, blodpropp, hjerneslag, psoriasis og leddgikt. Seloljen i olivita kommer fra New Foundland i Canada og raffineres i Norge. Patent. OliVita er en patentbeskyttet blanding av selolje og kaldpresset olivenolje Vahl Sportsklubb. Vahl Sportsklubb (stiftet 21. april 1918) var et norsk idrettslag fra Oslo. Klubben hadde tilhold i områdene rundt Rudolf Nilsens plass (tidligere Vahls plass) på Tøyen. Vahl Sportsklubb ble dannet 5. februar 1946 da de tre tidligere arbeideridrettslagene Sportsklubben Brage, Sportsklubben Grane og Sportsklubben Varden besluttet å slå seg sammen. Sammenslutningen valgte å beholde stiftelsesdatoen til Varden, som var den eldste klubben. Vahl hadde aktivitet innen bandy, fotball, håndball, ishockey, orientering, skiidrett og skøyter. Klubben arrangerte skøyteløp på Vahls plass inntil midt på 1960-tallet. Klubben gikk i oppløsning en gang etter dette. Nicolai Christian Friis. Nicolai Christian Friis, norsk teolog, f. 1.2.1714 i Lille-Fosen, d. 22.5.1777 i Bergen. Gikk ut av latinskolen i Trondheim 1731, cand. theol. ved Københavns Universitet 1736, residerende kapellan i Alstahaug (Nordland) 1737, sokneprest i Bodø 1744 - med Bodin kirke som hovedkirke og residenssted. Friis giftet seg i 1745 med den rike - 20 år eldre - enken Sophie à Møinichen Randulf Kolderup. Kirkene og kirkegodset i "Nordlandene" - dvs. dagens Nordland, Troms og Finnmark - var fra ca. 1720 (årsangivelsene spriker) direkte underlagt Missions-Collegiet i København med henblikk på å skaffe inntekter til misjon blant samene. Grunnleggeren av misjonen blant samene var forøvrig Thomas von Westen, som hadde hatt vidtrekkende fullmakter. Etter at Friis kom til Bodø tilbød han sine tjenester for misjonskollegiet, og ble utnevnt til ulønnet "Missions-Vicarius og Casserer" - en stilling som ga ham oppsyn og ansvar for alle kirkebygningene i Nord-Norge samt et selvstendig tilsyn med all misjonsvirksomhet i nord - et tilsyn og ansvar som nok kunne komme på kollisjonskurs med de vanlige kirkelige strukturer, såsom biskop og prost. I 1745 fikk han tittelen Consistorial-Assessor - dvs. medlem av misjonskonsistoriet. I 1748 meldte han sin interesse for bispesetet i Trondheim, som da var blitt ledig. Den selvstendige makt han hadde samlet seg gjennom misjonskollegiet - og posisjonen som assessor - gjorde vel at han syntes en slik forfremmelse hadde vært passende. Han ble ikke utnevnt til embetet, men i 1754 betalte han 8000 riksdaler til kongen for retten til en bispetittel. Hverken før eller etter reformasjonen har utnevnelse av titulærbiskoper vært uvanlig - i Norden er nok dikteren, presten, skolefornyeren, historikeren og kirkefornyeren Nicolai Frederik Severin Grundtvig det mest kjente eksempel på en titulærbiskop - utnevnt et århundre senere - av kongen. Det kan imidlertid innvendes at sistnevnte dikter nok har fortjent en slik heder bedre - og at han heller ikke betalte en stor formue for å bli utnevnt. En slik bispetittel var noe man fikk et brev på, men ingen særskilt bispevigsel. Men på denne måten fikk Nord-Norge to biskoper i konkurranseforhold - én offisiell i Trondheim med vanlig kirkelig tilsynsansvar, og én i Bodin prestegård med ansvar for inntekter av og utgifter med kirker og kirkegods, samt med åndelig og økonomisk ansvar for misjonen i nord. Friis ble etterhvert anklaget for misligholdelse av "Missions-Cassen". Men det må sies at mange nybygde eller reparerte kirker og mye kirkeutsmykning i nord skyldes hans virksomhet som Missions Vicarius og Casserer. Det er derimot ikke rapportert mye om hans omsorg for almuen eller hans misjonsvirksomhet blant samene. Han betalte i 1771 16000 riksdaler til misjonskassen for å unngå rettslig forfølgelse, og ble utnevnt til sokneprest i Korskirken i Bergen, et embete han bestyrte gjennom vikar til han fikk pensjon av kongen i 1774. Det er ikke usannsynlig at det er han som folkefantasien omtaler som f. eks. "Greve Griis" - jfr. "Vett og uvett" (Einar K. Aas og Peter Wessel Zapffe, Trondheim 1946): "Apsalon var Davids søn/ og Salomo hans broder.../Mæn Griisen det var galtens søn/ og porka var hans moder". (Op. cit. s. 59-61, "Holberg og greve Griis":) Jidou El Moctar. Jidou El Moctar (født 8. juli 1985) er en mauritansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Mauritania under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 200 meter. Michael Herrera. Michael Herrera (født 5. juni 1985) er en cubansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Cuba under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 200 meter. Konkylie. En konkylie er et tomt skall fra et marint bløtdyr. Det kan være et sneglehus eller skallet til en musling. Det er bygget opp av flere lag. Innerst er det perlemor, deretter kommer et lag med kalk, et ytre lag som kan være fargerikt, og helt ytterst er et lag som beskytter skallet. Noah Akwu. Noah Akwu er en nigeriansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Nigeria under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 200 meter. FLK «Guvernøren» (1891). __NOTOC__ FLK «Guvernøren» var et flytende hvalkokeri eid av den norske rederen Haldor Virik gjennom selskapet S Odd. Skipet ble bygget i 1891 som lasteskip DS «Europe» ved Palmer's Engineering Co. Ltd. i Newcastle, England for National Steamship Company i Liverpool. I 1907 ble hun solgt til Atlantic Transport Comapany, Liverpool, og omdøpt «Mobile». Hun ble på nytt solgt i 1911, denne gang til A/S Quilimane (Thøger Andresen, Larvik) og omdøpt «Thøger». Fra november 1911 til mai 1912 ble skipet bygget om til hvalkokeri ved Framnæs Mekaniske Værksted i Sandefjord. Det var den til da mest omfattende ombyggingen foretatt ved verftet, og kokeutstyret var det mest moderne på markedet. Etter en svak fangstsesong utenfor Afrika-kysten, ble «Thøger» i 1913 kjøpt inn av Haldor Virik i Sandefjord og omdøpt FLK «Guvernøren». Gjennom hvalfangstselskapet Odd hadde Virik lisens til å drive fangst i Antarktis. I sin andre fangstsesong, liggende i Wilhelmina Bay på vestsiden av Antarktishalvøya, brøt det ut brann om bord. Både skipet og lasten, bestående av 16 615 fat hvalolje, gikk tapt. Ingen av besetningen omkom. Odd hadde fra 1919 til 1921 et annet flytende kokeri ved navn «Guvernøren». Likoúrgos-Stéfanos Tsákonas. Likoúrgos-Stéfanos Tsákonas (født 8. mars 1990) er en gresk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Hellas under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i semifinalen på 200 meter. Aaron Brown. Aaron Brown (født 27. mai 1992) er en canadisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Canada under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i semifinalen på 200 meter. Maurice Mitchell. Maurice Mitchell (født 22. desember 1989) er en amerikansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte USA under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i semifinalen på 200 meter. Bruno de Barros. Bruno Lins Tenório de Barros (født 7. januar 1987) er en brasiliansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Brasil under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i semifinalen på 200 meter. Kamil Krynski. Kamil Krynski (født 12. mai 1987) er en polsk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Polen under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i semifinalen på 200 meter. Kei Takase. Kei Takase (født 1988) er en japansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Japan under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i semifinalen på 200 meter. Jared Connaughton. Jared Connaughton (født 20. juli 1985) er en canadisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Canada under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i semifinalen på 200 meter. Aldemir da Silva Junior. Aldemir da Silva Junior (født 8. juni 1992) er en brasiliansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Brasil under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i semifinalen på 200 meter. Isiah Young. Isiah Young (født 5. januar 1990) er en amerikansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte USA under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i semifinalen på 200 meter. Alex Wilson. Alex Wilson (født 19. september 1990) er en sveitsisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Sveits under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i semifinalen på 200 meter. Anaso Jobodwana. Anaso Jobodwana (født 30. juli 1992) er en sørafrikansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Sør-Afrika under Sommer-OL 2012, der han sist i finalen på 200 meter. Marcin Marciniszyn. Marcin Marciniszyn (født 7. september 1982) er en polsk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Latvia under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 400 meter. Sajjad Hashemi. Sajjad Hashemi (født 22. august 1991) er en iransk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Iran under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 400 meter. Winston George. Winston George (født 19. mai 1988) er en guyansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Guyana under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 400 meter. Vissedal. Vissedal er et dalføre som går fra Søndeled i Risør kommune til Øvrebygda i Gjerstad kommune. Dalføret begynner ved Havrefjell i Nissedal kommune i Telemark fylke og går gjennom hele Gjerstad kommune og slutter nede ved Søndeled i Risør kommune. Fakta om Vissedal. Navnet Vissedal kommer fra vannet Visser som skal ha hvert et eldre navn på Gjerstadvannet. Navnet Vissedal gikk ut av skriftlige kilder på 1600-tallet, men er bevart i folkemunne og nå også i Vissedal barnehage i Gjerstad kommune. Marcell Deák-Nagy. Marcell Deák-Nagy (født 28. januar 1992) er en ungarsk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Ungarn under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 400 meter. Augusto Stanley. Augusto Stanley (født 3. august 1987) er en paraguayansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Paraguay under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 400 meter. Yuzo Kanemaru. Yuzo Kanemaru (født 18. september 1987) er en japansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Japan under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 400 meter. Zaw Win Thet. Zaw Win Thet (født 1. mars 1991) er en myanmarsk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Myanmar under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 400 meter. Kristijan Efremov. Kristijan Efremov (født 31. august 1990) er en makedonsk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Makedonia under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 400 meter. Jermaine Gonzales. Jermaine Gonzales (født 26. november 1984) er en jamaicansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Jamaica under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 400 meter. Ak Hafiy Tajuddin Rositi. Ak Hafiy Tajuddin Rositi (født 4. juli 1991) er en bruneisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Brunei under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 400 meter. Deon Lendore. Deon Lendore (født 28. oktober 1992) er en trinidadsk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Trinidad og Tobago under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 400 meter. Lendore vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL-2012 i London. Han var med på stafettlaget fra Trinidad og Tobago som kom på tredje plass på 4 x 400 meter stafett for menn bak Bahamas og USA. De andre på laget var Lalonde Gordon, Jarrin Solomon og Ade Alleyne-Forte. Bahaa Al Farra. Bahaa Al Farra (født 10. mars 1991) er en palestinsk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Palestina under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 400 meter. Vitaliy Butrym. Vitaliy Butrym (født 10. januar 1991) er en ukrainsk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Ukraina under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 400 meter. Sergej Zaikov. Sergej Zaikov (født 23. september 1987) er en kasakhstansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Kasakhstan under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 400 meter. Rusheen McDonald. Rusheen McDonald (født 17. august 1992) er en jamaicansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Jamaica under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 400 meter. Kristian Audne. Kristian Audne (født 7. februar 1860 på Leka, død 1947 på Leka) var lærer, nynorskforkjemper og oversetter, som det meste av livet arbeidet som lærer ved Vefsn folkehøgskole i Mosjøen. Fra fødselen het han "Christian Julius Gjertsen", og på vitnemålet fra lærerutdanningen på Klæbu seminar 1880 sto det "Kristian Julius Gjertsen Aune". Inspirert av norskdomskampen og studiene i gammelnorsk fornorsket han etterhvert navnet ytterligere, til "Kristian Audne". Han fikk avgjørende inntrykk på Marius Hægstads «målkurs» for lærere somrene 1887, 1891 og 1894. Fra 1880 til 1899 arbeidet han som folkeskolelærer i hjembygda, før han i 1899 fulgte til Vefsn for å starte folkehøgskole. Her arbeidet han til 1927, med særlig interesse for fagene norsk og gammelnorsk. Utenom lærergjerningen engasjerte han seg i Vefsn for å starte mållag og bygdemuseum, og han gjennomførte dialektstudier. Som oversetter fra gammelnorsk står han bak verk som "Kongespegelen, Soga um Håkon Håkonsson" og diktet "Harmsol" i serien Norrøne bokverk. Han bidro også til den nynorske «Fyrebilsbibelen» (1921) med Første krønikebok. Da han som pensjonist bosatte seg på Leka var det med planer om å skrive en bygdebok, men dette prosjektet lyktes han ikke med å fullføre. Vardøya i Søndeled. Vardøya er en øy i gamle Søndeled kommune (Nå Risør kommune). På Vardøya ligger badeplassene Breibukt og Perleporten. Donald Sanford. Donald Sanford (født 2. februar 1987) er en israelsk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Israel under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 400 meter. Ahmed Mohamed Al-Merjabi. Ahmed Mohamed Al-Merjabi (født 9. september 1990) er en omansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Oman under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 400 meter. Bereket Desta. Bereket Desta (født 23. mai 1990) er en etiopisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Etiopia under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 400 meter. Isaac Makwala. Isaac Makwala (født 29. september 1986) er en botswansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Botswana under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 400 meter. Daundre Barnaby. Daundre Barnaby (født 12. september 1990) er en canadisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Canada under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 400 meter. Yitong. Yitong for mandsjuene (kinesisk: 伊通满族自治县; pinyin: "Yītōng mǎnzú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke i byprefekturet Siping i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Tiexi (Siping). Tiexi (kinesisk: 铁西区; pinyin: "Tiěxī Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Siping i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Arealet var på 169 km² og teller 268.411 innbyggere (2005). Føydalt tjenestearbeid. Føydalt tjenestearbeid (tysk: "Frondienst", engelsk: "Socage") er en betegnelse på bønders tjenestearbeid for føydalherrene under føydalsamfunnet. En bonde eide f.eks. landet i bytte med en klart definert, fastsatt betaling som føydalherren skulle motta ved spesifiserte tidsintervaller. Bonden hadde i sin tur visse føydale forpliktelser til bonden og kronen. I teorien kunne dette innebære å forsyne føydalherren med varer, men oftest var det en betaling med penger, dvs. husleie. Dong Bac. a> er markert med lysegrønn, de øvrige med mørkegrønn farge. Dong Bac (vietnamesisk: Đông Bắc, «Nordøst») er en av Vietnams regioner som ligger øst for Den røde elv. Regionen har elleve provinser og ligger nordøst for hovedstaden Hanoi, nær grensen til Kina. Regionen har om lag ti millioner innbyggere. Her ligger også byen Cam Pha. Tiedong (Siping). Tiedong (kinesisk: 铁东区; pinyin: "Tiědōng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Siping i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 572 km² og teller ca. 312 000 innbyggere (2005). Eksterne lenker. Tiedong Josef Suk (komponist). Josef Suk (født 4. januar 1874 i Křečovice ved Praha; død 29. mai 1935 i Benešov ved Praha), var en tsjekkisk komponist og en kjent fiolinist. Suk var svigersønn av Antonín Dvořák. Liv. Suk studerte ved konservatoriet i Praha fra 1885 til 1892. Lærere var Antonín Dvořák og. I 1898 giftet han seg med Dvořáks eldste datter, Otilie Dvořáková (1878–1905). Deres eneste barn, Josef (1901 – 1951), var far til den kjente fiolinsten Josef Suk (1929 - 2011). «Otilka» døde allerede i 1905 og komponisten giftet seg aldri opp igjen. Sammen med tre medstudenter dannet Suk "České kvarteto" («Den tsjekkiske kvartetten») der han spilte andrefiolin store deler av livet. Fra 1922 underviste han ved konservatoriet i Praha. Av elever kan nevnes Bohuslav Martinů, og. Verk. Suks tidlige verk er holdt en romantisk stil inspirert av Dvořák og Johannes Brahms. Eksempler er Serenade for strykere op. 6, som minner om Dvořáks serenade, og "Symfoni i E-dur" op. 14. Som eksempler på mellomstasjoner på veien mot Suks modne stil kan nevnes "Fantasi for fiolin og orkester i g-moll" op. 24, "Fantastické Scherzo" op. 25 og tonediktet "Praga" op. 26. I løpet av året 1904/1905 mistet Suk både sin høyt verdsatte svigerfar og sin kjære hustru «Otilka», og disse traumatiske opplevelsene åpnet veien for et selvstendig tonespråk: den femsatsige symfonien "Asrael" op. 27, oppkalt etter en dødsengel, var opprinnelig tenkt som et rekviem til Dvořák, men ble etter hustruens død utvidet med de to siste satsene. Et knapt motiv går gjennom verket, først kan det virke kaldt og ubarmhjertig, men framtrer mer forsonlig i finalens festlige koral. Verket inneholder Dvořák-sitater: i andre sats grunnmotivet fra Requiem, senere Skogvokterens sang fra "Rusalka". Asrael er et bemerkelsesverdig verk som i omfang og intensitet kan minne om uttrykket til Gustav Mahler. Suk fortsatte i sin nye stil med "Pohádka léta" op. 29 («Et sommereventyr»), som i likhet med Asrael er preget av sorgarbeid – selv om det er lysere. Orkestreringen og den moderne harmonikken gir verket et lysende klanglig preg, uttrykket kan i motsetning til dramaet i Asrael-symfonien karakteriseres som en egenartet syntese av lykkefølelse og sorg. Det neste symfoniske verket, "Zrání" op. 34 («Modning»), tok det ham hele fem år å fullføre. Verket er svært komplekst både formmessig og stilistisk, han gjorde flere konsertreiser med den tsjekkiske kvartetten i samme periode og i tillegg brøt første verdenskrig ut. Det ensatsige tonediktet med en spilletid på rundt tre kvarter er basert på et dikt av Antonín Sova der modningen i naturen sammenlignes med menneskelig modning. Minnetavle på Suks bosted i ul. Trojická, Praha Øystein Eliassen. Øystein Eliassen vart fødd på Ikornnes i 1922 av foreldre Anna f. Grebstad og Erling Eliassen. Etter få år flytte familien til Vik og seinare Aure. I undomsåra var han med i speidaren, losjen og styremedlem i Sykkylven fril. ungdomslag og Sykkylven idrottslag (kasserar).Eliassen var med og starta "Sykkylvsbladet" og var forretningsførar der frå starten av. Kulturelt og politisk arbeid. Det kulturelle arbeidet førte han inn i politikken. Han vart vald inn i kommunestyret første gong i 1945 for perioden 1946-1947 Etter ei pause vart han vald inn på nytt frå 1/1-1956. Han gjekk først ut 31/12-87, ialt 34 år. I formannskapet var han medlem i 16 år, ordførar 6 år (1970-75) og varaordførar dei to åra før. Han sat i fleire kommunale nemnder: trygdekassestyret, tomtetingingsutvalet, formann i idrettutvalet, formann i opplysningsrådet, formann i bygdesoge- og museumsnemnda frå og med 1974, formann i forliksrådet frå 1967. Prosjekt som vart løyste i hans tid i politikken var ny sjukeheim, småbåthamn på Aure, ny prestebustad, byggefelt i: Tusvik, på Ikornnes, i Straumgjerde, Grebstadlia på Grebstad og i Ramstaddal. Fylkespolitikar. I fylkestinget møtte han som vald representant 1970/75. I 1975 melde han seg ut av Det Norske Arbeidarpati som han hadde representert til no og stilte på "Upolitisk fylkesliste" og vart vald for åra 1976/83. I alt sat han fire år på fylkestinget, derav 8 år i fylkesutvalet. Han var med i ei rekke nemnder på fylkesplan. Han vart også vald som fylket sin representant i styret for L/L Tussa Kraft, Møre og Romsdal Materialprøvingsanstalt ("stiftelse") og Sykkylven skule-, dagheim- og internat. Han var formann heile tida 1970-1987 i A/S Aursnes Férjekai som finansierte ny riksveg Aure - Aursnes, flytting av ferjeleiet frå Aure til Aursnes 1973, og ny riksveg Aure - Tynes 1986. Han var også formann i byggenemnda for ny kai på Aure (ferdig 1986) og var i styret for Sykkylven Godsterminal A/S som bygde nytt terminalbygg i 1986. I arbeidslivet. Då Eliassen slutta i kommunestyret i 1987 fekk han Norske Kommuners Sentralforbund sin medalje. Norges Motorsportforbund. Norges Motorsportforbund (NMF) er et fleridrettsforbund for all motorsport innenfor Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Forbundet en sammenslåing av fire tidligere forbund – Norges Båtsportforbund, Norges Motorsykkelforbund, Norsk RC-Bilforbund og Norges Snøscooterforbund – som nå kalles seksjoner og har betydelig grad av selvstyre. NMF ble stiftet den 13. oktober 2001, men har røtter tilbake til 1916 da Norges Motorcycle Club ble stiftet den 28. august. Forbundets høyeste organ er forbundstinget som avholdes hvert fjerde år. NMF har i tillegg forbundstingsvalgte utvalg og forbundsstyrevalgte fagutvalg. Den daglige driften av NMF er det forbundskontoret i Drammen som står for under ledelse av generalsekretær Roy Nettum Wetterstad. De ulike klubbene i NMF har til sammen mer enn 40 000 medlemmer. Michael Bowman. Michael Bowman (født 5. desember 1973 i Bethesda i Maryland) er en amerikansk skuespiller, best kjent i rollen som Whitey i "Jeg, meg og Irene". Henry Lawson. Henry Lawson (født 1867, død 1922) var en australsk forfatter, sønn av Niels Hertzberg Larsen, fra Tromøya ved Arendal, og Louisa Albury, fra Mudgee i New South Wales. Faren Niels forlot Norge for godt i 1853 og innvandret til Australia i 1855 der han etterhvert tok det anglifiserte navnet Lawson. Henry hadde fire søsken hvorav en døde som barn. Gift med Bertha Bredt i 1896. Lawson er blant de best kjente australske diktere og forfattere fra kolonitiden og blir omtalt som Australias «største forfatter». Lawsons fortellinger skal i følge Mentyjærvis hovedoppgave ha vært viktig i utvikling av en egen australsk identitet særlig knyttet til pionertiden. Han skal ha lengtet «hjem» til Norge, selv om han aldri besøkte farens fødeland til tross for at han bodde i England fra 1900 til 1902. Moren Louisa var en ivrig kvinnsaksforkjemper og hun startet avisen "The Republic" som hun drev sammen med Henry. I 1949 ble han hedret med frimerke og i 1966 ble han avbildet på den første australske 10-dollarseddelen da landet gikk over til desimalsystem. Nguyễn Mạnh Tường. Nguyễn Mạnh Tường (født 15. juni 1960) er en profesjonell sportsskytter (pistol) fra Vietnam, og representerer hjemlandet. Han deltok under Sommer-OL 2004 og i 2008 i grenen skyting. I 2004 var han med i 10 m luftpistol hvor han ble nummer 41 av 47 deltagere. Under Sommer-OL 2008 var han på nytt med og skjøt, denne gangen både i 50 m pistol hvor han tok en 37. plass av 45 skyttere, og i 10 m luftpistol, hvor tok han en 33. plass. Han var Vietnams eldste utøver under Sommer-OL 2008 med sine 48 år. Nguyễn Trung Hiếu. Nguyễn Trung Hiếu (født 21. september 1979) er en tidligere profesjonell sportsskytter (pistol) fra Vietnam, og representerte hjemlandet. Han deltok under Sommer-OL 2000 i grenen skyting. I 2000 var han med i 25 m silhuettpistol hvor han ble nummer 17 av 20 deltagere. Trịnh Quốc Việt. Trịnh Quốc Việt (født 4. desember 1966) er en tidligere profesjonell sportsskytter (pistol) fra Vietnam, og representerte hjemlandet. Han deltok under Sommer-OL 1996 i grenen skyting. I 1996 var han med i 50 m pistol hvor han ble nummer 44 av 45 deltagere. 20.00 med Raske Menn. 20.00 med Raske Menn er et norsk TV-program i ti deler som går på TV 2 høsten 2012. Programmet hadde premiere 29. august 2012 og er et satireprogram over nyhetsprogrammer. Programmet ledes av de tre deltakerne i Raske Menn. Dietrich Stobbe. Dietrich Stobbe (født 25. mars 1938 i Weepers i Ostpreußen, død 19. februar 2011 i Berlin) var en tysk politiker fra SPD. Stobbe var utdannet statsviter. Han var fra 1977 til 1981 regjerende borgermester i Berlin og fra 1983 til 1990 medlem av Forbundsdagen for Vest-Berlin. Norge under Paralympiske sommerleker 2012. Norge sendte en tropp på 22 deltakere til de paralympiske sommerleker 2012 i London. De norske utøverne deltok i ni forskjellige idretter. Tay Bac. Tay Bac, vietnamesisk Tây Bắc (nordvest) er en av Vietnams regioner som ligger vest for Den røde elv. Regionen har fire provinser og ligger nordvest for hovedstaden Hanoi, nær grensen til Laos. Regionen har et innbyggerantall på omlag to og en halv millioner. Vietnams høyeste fjell, Fansipan, ligger i nordøst-regionen, nærmere bestemt i Lao Cai-provinsen. Provinser. Regionen består av fire provinser. I tillegg regnes de to provinsene Lao Cai og Yen Bai normalt til denne regionen, selv om de formelt tilhører Nordøst-regionen, Đông Bắc. Thunnus tonggol. "Thunnus tonggol" er en liten tunfiskart. Den dypeste delen av kroppen er under midten av første ryggfinne. Andre ryggfinne er høyere enn den første. Brystfinnene er korte til moderat lange. Buksiden er sølvhvit med fargeløse, ovale flekker som er ordnet i horisontale rader. Rygg-, bryst- og bukfinnene er svarte. Tippene på andre ryggfinne og gattfinnen har et innslag av gult. Gattfinnen er sølvfarget. Småfinnene er gule med grå kanter. Halefinnen er svart med gulgrønne streker. Svømmeblære mangler, eller er svært redusert. Maksimal lengde er 130 cm, og vanlig lengde er 40–70 cm. "Thunnus tonggol" lever epipelagisk, som regel i kystfarvann. Den unngår elvemunninger og lignende områder med grumset vann og lav saltholdighet. Arten svømmer ofte i stimer med varierende størrelse. Den er en opportunist som jakter på mange ulike arter krepsdyr, blekkspruter og fisker. Utbredelsen er begrenset til det indopasifiske området. Her finnes arten fra Japan via Filippinene og Ny-Guinea til nordlige deler av Australia. Den finnes ved Sundaøyene, India, sørlige del av Den arabiske halvøy, i Rødehavet og utenfor kysten av Somalia. Fisket etter arten har størst betydning i Sørkinahavet utenfor Thailand og Malaysia og i den nordlige delen av Arabiahavet. Det finnes ingen pålitelig fangststatistikk, og arten forveksles ofte med gulfinnetun. Carl Berner (strøk). Carl Berner er et strøk i indre øst i Bydel Grünerløkka i Oslo. Navnet kommer fra Carl Berners plass (Oslo), som er strøkets kjerne, men strøket strekker seg langt utover selve plassen. Beliggenhet. Carl Berner er som vanlig i indre by bebygd med blokkbegyggelse, gjerne 5,5 etasjers blokker bygd av rød murstein. Man ser derfor et klart arkitektonisk skille mot Hasle i øst (grense ved Gjøvikbanen) og Frydenberg i nordøst (med Hekkveien og Fougners vei) ved at disse har småhusbebyggelse. I de andre retningene er bebyggelsen ganske lik. I nord inkluderer Carl Berner også begynnelsen av Hasleveien, og grenser dermed mot Sinsen i nord. I sørøst ligger Ola Narr (sør for Frydens gate) og litt øst for dette den nordligste delen av Tøyenparken (sør for Grenseveien). Mot sørvest er grensa mot Rodeløkka nord for Hammerfestgata. I vest kan til en viss grad hele området mellom Dælenenggata i sør, Fagerheimgata i vest, og Rosenhoffgata i nord, men uten Rodeløkkens kolonihager, sies å være en del av strøket. Dermed grenser man også til Dælenenga i vest og Rosenhoff i nordvest. Carl Berner Dong Bang Song Hong. Dong Bang Song Hong (vietnamesisk: Đồng Bằng Sông Hồng, «Den røde elvs delta») er en av Vietnams regioner og består av ni provinser. Hver av provinsene er ganske små, men likevel folkerike. Regionens provinser ligger omkring Den røde elv, herunder hovedstaden Hanoi og byområdene rundt Hải Phòng (som begge er selvstyrte provinser). Innbyggerantallet i regionen er totalt ca. 18 millioner. a> beliggende inntil deltaet. Bildet sett ovenfra. Provinser. Regionen består av ni provinser i tillegg til to selvstyrte kommuner. Harstad Travpark. Harstad Travpark er en travbane (totalisatorbane) som ligger i Harstad i Troms. Travbanen ligger på Langmoan ved Åsegarden, ca. 5 kilometer fra Harstad sentrum. Den ble bygd i 1995 og er 960 meter lang. Banen er eid av Nord-Norge Travforbund, og driftes av Totonor. Ifølge travparkens nettside er Harstad Travpark verdens nordligste helårs totalisatorbane. Harstad og Oppland Travlag ble stiftet 1. januar 1917, og holdt mange travløp på is de neste årene, før aktiviteten gikk i stå. Harstads første travbane lå på Oldersletta, og var i bruk fram til 1968. I 1979 ble travlaget startet på nytt. Kvæfjordeidet travbane, like over grensa til Kvæfjord kommune, ble åpnet 24. juni 1982. Travaktiviteten ble flyttet til Harstad Travpark da den ble åpnet i 1995. Nord-Norge Travforbund. Nord-Norge Travforbund er et regionalt forbund for travsport i Nord-Norge. Det ble stiftet i 1991 og er tilsluttet Det Norske Travselskap. 14 travlag i Nord-Norge er medlem av Nord-Norge Travforbund. Nam Trung Bo. Nam Trung Bo, vietnamesisk Nam Trung Bộ (Nordlige sentralkyst) er en region i Vietnam. Regionen består av den uavhengige kommunen Danang i tillegg til åtte provinser. Tay Nguyen. Tay Nguyen, vietnamesisk Tây Nguyên er en region i den sørlige delen av Vietnam. Regionen har fem provinser, hvorav ingen har kystlinje. Tay Nguyen ligger på et platå på grensen til de sørlige delene av Laos og den østre delen av Kambodsja. Flora og fauna. Tay Nguyen er hjem til flere truede arter i Vietnam, blant annet indokinatiger, den store gauren, vill vannbøffel, banteng og asiatisk elefant José Froilán González. José Froilán González (født 5. oktober 1922 i Arrecifes) er en argentinsk tidligere Formel 1-fører, som er spesielt kjent som den første som vant et Formel 1-løp for Ferrari, i Storbritannias Grand Prix 1951. Han ble nummer to i verdensmesterskapet i, bak landsmannen Juan manuel Fangio. González deltok i 26 Grand Prix-løp i verdensmesterskapet fordelt over ni sesonger (1950–1957 og 1960), foruten et stort antall løp utenfor mesterskapet. På de 26 verdensmesterskapsløpene vant González to seiere (Storbritannias Grand Prix 1951 og Storbritannias Grand Prix 1954), syv andreplasse, seks tredjeplasser, tre pole positions, seks raskeste runder, og han scoret i alt 72 points. Hvant også Coppa Acerbo i 1951, og i 1954 vant han 24-timersløpet i Le Mans med Maurice Trintignant. Dong Nam Bo. Dong Nam Bo, vietnamesisk Đông Nam Bộ (Sørøst region) er en region i den sørlige delen av Vietnam. Regionen inkluderer den selvstendige kommunen Ho Chi Minh-byen, i tillegg til fem provinser. Dette er den regionen i hele Vietnam med best økonomi. Reidun Buer Skogvold. Reidun Buer Skogvold (født Reidun Buer 11. april 1938) er en norsk tidligere friidrettsutøver fra Oslo. Hun fikk kongepokalen hele fire ganger, under NM i 1955, 1956, 1957 og 1959. 200 meter. Hun representerte IL i BUL. Hun satte også en rekke norske rekorder. På 60 meter senket hun rekorden fra 7,7 til 7,5 i 1964. En tid hun tangerte året etter. Hun ble første norske kvinne under 12 sekunder på 100 meter da hun løp på 11,8 under et møte i Helsingør i juli 1959. Tiden ble tangert tre ganger før Berit Berthelsen senket den med et tidel i 1966. Buer Skogvold tangerte Anne-Lise Thoresens norske 200 meter rekord på 25,4 i 1955. Etter dette forbedret hun den hele fire ganger, og siste gang til 24,5 i på Hamar i august 1959. Buer Skogvold vant NM på 60 meter to ganger, i 1955 og 1956. Hun tangerte mesterskapsrekorden i 1955, og satte ny mesterskapsrekord i 1956 med tiden 7,6. Dette var siste gangen øvelsen var med i hovedmesterskapet utendørs. 100 meter vant hun under fire NM. I 1957 på mesterskapsrekord, 12,2 sekund. Hun vant også 3 sølvmedaljer på distansen. Hun vant 200 meter seks ganger på rad fra 1955 til 1960. Hun presterte mesterskapsrekord i 1956 og norsk rekord i 1959. Ametystkantarell. Ametystkantarell "(Cantharellus ametystheus)" er en meget sjelden variant av kantarell. Den ble registrert første gang i Norge i 1998 og kjennetegnes ved sitt fiolette overtrekk på hatten. Arten er bare funnet noen få steder i Norge, som på Sørlandet, i Sandefjord og i Sogn og Fjordane. Ametystkantarellen er ofte litt mer kjøttfull enn vanlige kantareller og den foretrekker edelløvskog, særlig hasselkratt. Her vokser soppen på bar leirholdig mineraljord og den er svært varmekjær. Ametystkantarell er nå oppført på Rødlista over sjeldne og truede arter i Norge. Kommer man over nye forekomster med ametystkantarell er det viktig at man tar kontakt med en soppforening eller Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. Nguyễn Quốc Cường. Nguyễn Quốc Cường (født 28. oktober 1949) er en tidligere profesjonell sportsskytter (pistol) fra Vietnam, og representerte hjemlandet. Han deltok under Sommer-OL 1980 i Moskva, 1988 i Seoul og i 1992 i Barcelona i grenen skyting. I 1980 var han med i 25 m silhuettpistol mixed klasse hvor han fikk en delt 23. plass av 40 deltagere. Vietnam deltok ikke i 1984. Under lekene i 1988 så var klassen i 25 m silhuettpistol delt og fikk sin beste OL-plassering med en delt 13. plass av 32 skyttere. I sommerlekene 1992 deltok han for tredje gang i 25 m silhuettpistol hvor han tok en 27. plass av 30 deltagere. Nguyễn Đức Uýnh. Nguyễn Đức Uýnh (født 10. februar 1955) er en tidligere profesjonell sportsskytter (pistol) fra Vietnam, og representerte hjemlandet. Han deltok under Sommer-OL 1980 i grenen skyting. I 1980 var han med i 25 m silhuettpistol mixed klasse hvor han fikk en delt 26. plass med 40 deltagere. Phan Huy Khảng. Phan Huy Khảng (født 30. august 1938) er en tidligere profesjonell sportsskytter (pistol) fra Vietnam, og representerte hjemlandet. Han deltok under Sommer-OL 1980 i Moskva i grenen skyting. I 1980 var han med i 50 m pistol hvor han ble nummer 20 av 33 deltagere. Nguyễn Tiến Trung. Nguyễn Tiến Trung (født 4. juli 1962) er en tidligere profesjonell sportsskytter (rifle) fra Vietnam, og representerte hjemlandet. Han deltok under Sommer-OL 1980 i grenen skyting. I 1980 var han med i 50 m helmatch, tre stillinger hvor han ble nummer 29 av 39 deltakere og i 50 m liggende hvor han fikk en delt 48. plass av 56 deltakere. Ngô Hữu Kính. Ngô Hữu Kính (født 16. april 1951) er en tidligere profesjonell sportsskytter (pistol) fra Vietnam, og representerte hjemlandet. Han deltok under Sommer-OL 1980 i Moskva i grenen skyting. I 1980 var han med i 50 m pistol mixed klasse hvor han ble nummer 22 av 33 deltagere. Nghiêm Văn Sẩn. Nghiêm Văn Sẩn (født 10. mai 1940) er en tidligere profesjonell sportsskytter (rifle) fra Vietnam, og representerte hjemlandet. Han deltok under Sommer-OL 1980 i Moskva i grenen skyting. I 1980 var han med i 50 m helmatch, tre stillinger hvor han ble nummer 35 av 39 deltagere. Lê Minh Hiển. Lê Minh Hiển (født 1. januar 1953) er en tidligere profesjonell sportsskytter (rifle) fra Vietnam, og representerte hjemlandet. Han deltok under Sommer-OL 1980 i Moskva i grenen skyting. I 1980 var han med i 50 m liggende mixed klasse hvor han fikk en delt 44. plass blant 56 deltagere. Đỗ Thị Ngân Thương. Đỗ Thị Ngân Thương (født 10. mars 1989 i Hanoi, Tonkin) er en vietnamesisk kvinnelig turner, og representerte hjemlandet under Sommer-OL 2008 i Beijing og 2012 i London. Hun deltok i grenen turn. I 2012 var hun med i kvalifiseringen for skranke og bom hvor hun ble henholdsvis nummer 73 av 79 deltakere og 70 av 83 deltakere. Silje Therese Reiten Nordnes. Silje Therese Reiten Nordnes (født 28. november 1984 i Trondheim men oppvokst på Hamarøy) er en norsk journalist og programleder i radio. Hun leder for tiden P3morgen på NRK P3 sammen med Ronny Brede Aase og Yngve Hustad Reite. Nordnes har en bachlergrad i Latinamerikanske studier fra UiO og har også studert journalistikk i Volda. Før hun startet i NRK P3 har hun jobbet i Radio Nova og NRK Nordland. Baskisk-islandsk pidgin. Baskisk-islandsk pidgin var et pidginspråk med innflytelse fra baskisk, germanske språk og romanske språk. Det er dokumentert i islandske håndskrifter med ordlister fra 1600- og 1700-tallet. Språket ble sannsynligvis benytta ved møter mellom baskiske sjømenn og folk i kysttraktene rundt Nordatlanteren, blant annet lokalbefolkninga i Vestfirðir nordvest på Island. Hvor pidginspråket oppsto, er usikkert. Det kan stamme fra Island, men på grunn av innslaga fra så mange andre europeiske språk er det mer trolig at det utvikla seg et annet sted og at baskerne brakte det med seg til Island, hvor det seinere ble skrevet ned. I dokumentet AM 987 4to, som blir oppbevart hos Árni Magnússon-instituttet for islandske studier i Reykjavik, fins det to baskisk-islandske ordlister ved navn "Vocabula Gallica" («Franske ord») og "Vocabula Biscaica" («Bizkaiiske ord»). Mot slutten av "Vocabula Biscaica", som inneholder til sammen 278 ord, betydninger og tallord, er det ei rekke fraser på baskisk med innslag fra engelsk, fransk, nederlandsk, spansk og tysk. Det baskisk-islandske pidginspråket er altså ikke ei blanding av baskisk og islandsk, men ei blanding av baskisk og flere andre språk. Navnet har det fått fordi det ble skrevet ned på Island og ble oversatt til islandsk. Pidgininnslag i "Vocabula Biscaica". Ordnummereringa i tabellen er den samme som i AM 987 4to. Tabellens pidgin-baskiske og islandske fraser er henta fra Deen (1937), side 102–105. De norske oversettelsene tar utangspunkt i de islandske frasene, som ikke alltid er helt ekvivalente med de baskiske. For eksempel skiller det baskiske ordet "sagarduna" ‘eplevin’ seg fra den islandske oversettelsen "syrdryck" ‘kulturmelk’. Andre innslag av fremmedspråklige ord. Også i resten av "Vocabula Biscaica" og de andre baskisk-islandske ordlistene fins det mange franske og spanske innslag. For eksempel er baskiske "eliza" ‘kirke’ i begynnelsen av ordlista beslekta med franske "église" eller spanske "iglesia". Dette er imidlertid ikke et tegn på pidginspråket, men et resultat av fransk og spansk påvirkning på baskisk gjennom tidene, ettersom baskisk har lånt inn mange ord fra nabospråka. Mange i de baskiske besetningene som kom til Island, kan dessuten ha vært flerspråklige og snakka fransk og/eller spansk. Det forklarer i så fall for eksempel hvorfor både det baskiske "bai" og det franske "vÿ" (moderne staving "oui") i betydninga ‘ja’ forekommer mot slutten av "Vocabula Biscaica". Pidginspråkets struktur. I likhet med andre pidginspråk viser de blanda frasene i "Vocabula Biscaica" en forenkla struktur, for eksempel gjennom fraværet av ergativendelser som fins i baskisk. Adjektiva plasseres før substantiva, noe som er vanlig i germanske språk men ikke i romanske språk og baskisk. Man ser det for eksempel viss man sammenligner pidginfrasa «"berrua" usnia eta "berria" bura» med baskiske «esne "beroa" eta gurin "berria"» (adjektiva i kursiv). Baskisk har den grunnleggende ordstillinga substantiv–objekt–verbal, mens andre språk som har hatt innflytelse på det baskisk-islandske pidginspråket, som oftest benytter en SVO-struktur. Noen liknende klassifisering av pidginspråket går det imidlertid ikke an å gjøre, men fraser som «for mi "presenta" for ju biskusa» og «"bocata" for mi attora» (verba i kursiv) tyder på at verba ble passert før objekta, i motsetning til i baskisk. Ordlistenes historie. Árni Magnússon-instituttets bygning i Reykjavik hvor håndskrifta med ordlistene oppbevares i dag. Det eksemplaret av "Vocabula Biscaica" som er bevart, er ei avskrift som Jón Ólafsson fra Grunnavík gjorde av en eldre original som er gått tapt. Avskrifta ble gjenoppdaga sammen med "Vocabula Gallica" på midten av 1920-tallet av den islandske filologen Jón Helgason ved "Den arnamagnæanske samlinga" ved Københavns Universitet. Han skreiv av ordlistene, oversatte de islandske orda til tysk og sendte deretter kopiene til professor Christianus Cornelius Uhlenbeck ved Universitetet i Leiden i Nederland. Uhlenbeck hadde store kunnskaper i baskisk, men da han slutta ved universitetet i 1926, overlot han ordlistene til studenten sin Nicolaas Gerardus Hendricus Deen. Denne tok seinere en doktorgrad, i 1937, på de to baskisk-islandske ordlistene, samt på et annet dokument med fragmenter fra ei tredje ordliste som nå er forsvunnet. Avhandlinga het "Glossaria duo Vasco-Islandica" og var skrevet på latin, men hadde også større deler av ordlistene oversatt til tysk og spansk. I 1986 ble dokumentet med Jón Ólafssons avskrift flytta fra Danmark til Island, hvor det nå oppbevares. Restene av den tredje og forsvunne ordlista fins i et brev som ble skrevet av språkforskeren Sveinbjörn Egilsson. I brevet nevnte han et åttesiders dokument, hvor de to siste sidene var fylt med for ham «helt ubegripelige gloser», hvorav han skrev av elleve eksempler. Brevet blir oppbevart på Islands nasjonal- og universitetsbibliotek. Imidlertid fins det ingen pidgininnslag blant de elleve overlevende orda. I begynnelsen av 2000-tallet oppdaga man dessuten ei fjerde baskisk-islandsk ordliste i Houghton-biblioteket ved Harvard-universitetet. Denne ordlista inneholder enkelte forenkla fraser på baskisk. Den er to sider lang og inngår i den delen av den tyske rettshistorikeren Konrad von Maurers samlinger som er innskaffa av biblioteket. FLK «Admiralen». __NOTOC__ FLK «Admiralen» var det første moderne flytende hvalkokeriet og ble i sesongen 1905/06 det første kokeriet som opererte i Antarktis. Skipet ble bygget ved Pile & Co. i Sunderland i 1869 som lasteskip DS «Ariadne» for Ryde & Co. i London. Etter å ha blitt solgt til Belgian Royal Mail Co. (London) i 1873, ble hun videresolgt i 1875 til John Hall jr. & Co. (London) og omdøpt «Gibraltar». Sandefjordsrederen Christen Christensens selskap A/S Ørnen kjøpte skipet i 1904 for £3 750, og hun ble ombygget til hvalkokeri ved Framnæs Mekaniske Værksted og omdøpt «Admiralen». «Admiralen» var utstyrt med hakkekniv med elevator, fire kokekjeler som kunne produsere 100-120 fat i døgnet og en pressekjele med en kapasitet på 10 fat i døgnet. Den første sesongen, 1904/05, fanget «Admiralen» ved Spitsbergen, men på grunn av hvalfredningen langs Finnmarkskysten var det stor konkurranse på feltene lenger nord. Neste sesong dro derfor «Admiralen» sammen med to hvalbåter sørover, inspirert av Carl Anton Larsens etablering av en hvalfangststasjon i Grytviken på Sør-Georgia året før. Bestyrer for ekspedisjonen var Alexander Lange, mens kaptein på «Admiralen» var Søren Andersen som hadde deltatt på ekspedisjonene med «Jason» 1892–1894. Skipet ankom New Island på Falklandsøyene julaften 1905 og fanget i løpet av en måned 40 mindre hval. Deretter fortsatte hun til Admiralty Bay på Sør-Shetlandsøyene for å jakte på større hval, og var dermed det første flytende kokeri som drev fangst i Antarktis. Sesongen etter ble det igjen fanget ved Falklandsøyene og Sør-Shetlandsøyene, denne gang med FLK «Vestrelide» som hjelpekokeri. «Admiralen» ble i 1909 solgt til Bryde & Dahls Hvalfangerselskap i Sandefjord, deretter til Alaska Whaling Co., kontrollert av Lars Christensen, i 1912. Dette selskapet ble avviklet i 1914, og «Admiralen» ble solgt til Admiralen A/S ved Johan Bryde i Sandefjord. I 1918 ble det solgt videre til Knud Olsvik i Ålesund. I 1926 ble «Admiralen» strøket fra skipsregisteret. Hennes endelige skjebne er ukjent. VM i skiskyting 2013. VM i skiskyting skal i 2013 arrangeres i Nove Mesto i Tsjekkia. Mesterskapet vil pågå fra og med 7. februar til og med 17. februar. Nordic Infrastructure Conference. Nordic Infrastructure Conference (NIC) er en årlig IT-konferanse/-messe med foredrags- og fordypningssesjoner på Microsoft teknologi og 3. parts-produkter, verktøy og tjenester. Målgruppen er IT profesjonelle som jobber med distribusjon, administrasjon, sikring og mobilisering av Microsoft-løsninger. NIC ble arrangert første gang i Oslo Spektrum januar 2012 med 1 000 deltagere. Ovenbakken. Ovenbakken er en kommunal vei på Østerås i Bærum. Veien er i underkant av 1 km lang og starter i Eiksveien like nedenfor Østerås bo- og behandlingssenter. Veien går derfra opp bakken og forbi Østerås kjøpesenter og videre rundt og ender opp ved Otto Ruges vei. Den passerer også Otto Ruges vei litt tidligere. Ellers starter/slutter Østeråsen, Niels Leuchs vei og Nordgrenda i Ovenbakken. Erdaojiang. Erdaojiang (kinesisk: 二道江区; pinyin: "Èrdàojiāng Qū") er et distrikt i byprefekturet Tonghua i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Bydistriktet har et areal på 378 kvadratkilometer og teller 138.227 innbyggere. Eksterne lenker. Erdaojiang Glibb. Glibb er en betegnelse på en menneske- eller dyremaske av tre eller metall brukt som dekorativt element på bygninger, sleder, søljer og andre gjenstander. Glibber har gjerne et uhyggelig eller skummelt preg med store utstående øyne, bred nese og en stor kjeft med grådige tenner. Fra romansk tid finner vi slike masker på bygninger mange steder rundt i Europa. De ser ofte ville og farlige ut, og de kan kanskje ha vært tillagt en vernende eller beskytende funksjon. I middelalderen var det i Norge brukt hoder eller masker som dekor på portaler og på enden av stolper. På Tveitoloftet fra Hovin i Telemark som er datert til ca år 1300, er det plassert en glibb over døren, og vi finner glibber eller masker skåret i toppen av stolper i stavkirkene og i stavkirkeportalene fra Ål, Gol og Heddal. Roar Hauglid peker på at disse maskene på stolpene i stavkirken kan ha en forbindelse med bruk av fantasimasker på stikkbjelker på takstolene i middelalderens stenkirker. Glibber på sleder. På 1700-tallet ble glibber svært populære som dekor i fronten på norske spissleder. Bruken går langt tilbake, og det er plassert flere små masker med lignede trekk som dekor på frontbrettet på to av sledene i Osebergfunnet. Når norske bønder og embetsfolk skulle ut å kjøre på 1700-tallet kunne de nok ha mange forestillinger om møte både med farlige dyr og med overnaturloge vesener, men det er nok usikkert om glibben i sledefronten har stått der som et rent dekorativt element eller om den også kan være tillagt en beskyttende funksjon. Glibbsøljer. Glibber har også vært brukt som dekor på draktsølv, og fra Tinn i Telemark kjenner vi betegnelsene "glibbsyylje" og "glibbring". Der brukte de og betegnelsen "glibba sølv" om sølv som var dekorert med menneskeansikt eller -masker. I dag er "glibbsølje" brukt som vanlig betegnelse om slikt draktsølv. Glibbsøljer har vært særlig populære på Vestlandet, men har også vært brukt i andre områder. De finnes i hovedsak i tre varianter, som støpte søljer, som søljer der dekoren er stanset ut av en hel plate og som ringer med påsatte masker. Confusion (band). Confusion er et norsk poprock-band som ble stiftet i 2011 av Carl-Viktor Guttormsen. Sjangeren er poprock med en blanding av jazz og folkemusikk. De ga ut sin første EP, "Confusion EP", i august 2012. Rundt samtidig signerte de Magnus Bjerke Killi som manager. Niels Christian Nolsøe. Niels Christian Nolsøe (født 4. september 1879 på Tvøroyri, død 14. juni 1952 i Vágur) var en færøysk båtbygger og politiker (SB). Han var innvalgt på Lagtinget fra Suðuroy 1928–1932. Niels Christian Nolsøe var sønn av Dion Emil Nolsøe og far til Eli Nolsøe, som begge også satt på Lagtinget. Risør ungdomsskole. Risør ungdomsskole ligger på Randvik i gamle Søndeled kommune (nå Risør kommune). Ungdomsskolen ligger ved siden av Risør barneskole på Kjempesteinsmyra. Skolen er bygd i 1971, og har per 2012, 268 elever fra Risør barneskole, Søndeled skole og Hope skole. Rektor ved skolen er Anne Synnøve Drage. (per 2012) Abel ungdomsskole. Abel ungdomsskole (tidligere Sunde skole) ligger på Sunde i Gjerstad kommune i Aust-Agder fylke. På Abel går det 112 elever fra 8-10 klasse fordelt på 6 klasser (to klasser på hvert trinn). På skolen er det 112 elever, 15 lærere og 2 assistenter. Utviklingsbank. En utviklingsbank er en finansinstitusjon som har som formål å fremme økonomisk og sosial utvikling i et gitt område. Man kan skille mellom internasjonale utviklingsbanker og nasjonale utviklingsbanker Internasjonalt finner man institusjoner som Verdensbanken og regionale utviklingsbanker som Afrikabanken, Den europeiske bank for gjenoppbygning og utvikling, Den asiatiske utviklingsbanken, Den islamske utviklingsbank og Den interamerikanske utviklingsbank. I Norge var Utbyggingsfondet for Nord-Norge og etterfølgeren Distriktenes utbyggingsfond eksempler på nasjonale utviklingsbanker som skulle fremme næringsvirksomhet og utvikling i norske distrikter. Sam Knutzen. Samuel «Sam.» Knutzen (født 15. januar 1892 i Kristiania, død 30. april 1975 i Oslo) var en norsk idrettsutøver, idrettsleder og motstandsmann. Idrettskarriere. Sam Knutzen representerte Ready i bandy og fotball og spilte i 1912 én kamp for det norske fotballlandslaget da forbundet valgte å stille et lag bestående av Frigg- og Ready-spillere. Knutzen var i perioden 1912-1925 med på å ta hele 12 norgesmesterskap i bandy for Ready (sjumannslag). Kun lagkamerat Halfdan Ditlev-Simonsen har flere mesterskap (13). Knutzen var fra 1913 til 1914 formann i Norges Fotballforbunds hockeykomité, forløperen til Norges Bandyforbund. I årene 1924-1926 var Knutzen president i Norges Fotballforbund. Han tilhørte den konservative fløyen av idretts-Norge og var inspirert av engelske gentlemansidealer. Han motsatte seg for eksempel profesjonalisering og landsomfattende seriespill. Krigsårene. Sam Knutzen ble i 1940 forretningsfører i Nasjonalhjelpen. Dette var et samordningsorgan for Norges humanitære organisasjoner og drev hjelpearbeid under krigen. I likhet med resten av ledelsen i organisasjonen ble Knutzen avsatt 11. september 1941. Etter at de aller fleste norske prester nedla sine embeter påsken 1942 ble Knutzen leder av den økonomiske kirkefront som sørget for at prestene fortsatt fikk lønn. Han organiserte et hemmelig nettverk med forgreininger til alle landets kommuner. Nettverket samlet inn penger og videreformidlet disse til prestene som inngikk i kirkefronten. Dennis van Winden. Dennis van Winden (født 2. desember 1987 i Delft) er en nederlandsk landeveisyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Rabobank. Han har vært profesjonell syklist siden 2010 GLAM (kultur). GLAM er et engelskbasert akronym for «Galleries, Libraries, Archives, Museums» - gallerier, biblioteker, arkiver og museer. I Norge betyr det oftest offentlige institusjoner, eller institusjoner som er finansiert med offentlige midler. Felles for disse er at de forvalter kultur og kulturarv, og har som mål å forvalte og formidle sine samlinger til beste for offentligheten. Begrepet GLAM dukket opp da de ulike institusjonene begynte å innse at de hadde en del sammenfallende interesser, oppgaver og målsettinger. Dette ble spesielt åpenbart da de begynte å gjøre sine samlinger tilgjengelige i den digitale verden, og la ut kunst, bøker, dokumenter, gjenstander osv. på internett. I Norge brukes begrepet «GLAM» i liten grad, derimot har man i en periode snakket om ABM-institusjoner: arkiv, bibliotek og museer; særlig i perioden 2003-10, da ABM-utvikling var statlig direktorat for slike oppgaver. Søndeled skole. Søndeled skole ligger i tettstedet Søndeled i gamle Søndeled kommune (nå Risør kommune) i Aust-Agder fylke. Skolen ligger sentralt i Søndeled med Søndeled kirke som nærmeste nabo. Det går 101 elever på Søndeled skole og Trine Bergum er rektor ved skolen. Søndeled skolekrets. På Søndeled skole går det 101 elever fra 1-7 klasse som kommer fra tettstedet Søndeled, Moen, Ausland, Hødnebø, Akland, Moland, Homme, Sevik, Sørbø og helt ut til Gjernestangen. Den nye Søndeled skole. Bystyret i Risør kommune vedtokk i desember 2009 at det skulle bygges ny skole på Søndeled. Skolen skulle rivest, men grendehusdelen skulle bestå. Skolen skal antagelig være ferdig høsten 2013. Skolens historie. Søndeled "nye" folkeskole ble bygd i 1967. Før dette lå det en annen skole, som var en stor hvitmalt byggning, med navn Søndeled folkeskole. I 1986 bygde skolen på med en grendehusdel, som brukest både til gymsal og grendehus (og to klasserom). Yukihiro Doi. Yukihiro Doi (Japansk: 土井 雪広, født 18. september 1983 i Osaka) er en japansk landeveissyklist. Han sykler for UCI kontinentallaget laget Argos-Shimano. Han har vært profesjonell syklist siden 2005. Tom Dumoulin. Tom Dumoulin (født 11. november 1990 i Maastricht) er en nederlandsk profesjonell landeveissyklist. Han sykler for det UCI profesjonelle kontinentaltourlaget Argos-Shimano og har vært profesjonell siden 2011. Alexandre Geniez. Alexandre Geniez (født 16. april 1988 i Rodez) er en fransk profesjonell landeveissyklist. Han sykler for det UCI profesjonelle kontinentaltourlaget Argos-Shimano. Han har vært profesjonell syklist siden 2010. Ji Cheng. Ji Cheng (kinesisk: 績成 / 绩成, pinyin: "Jì Chéng"; født 15. juli 1987) er en kinesisk profesjonell landeveissyklist. Han sykler for det UCI profesjonelle kontinentaltourlaget Argos-Shimano. Han har vært profesjonell syklist siden 2007, og har hele tiden syklet for samme lag. Hope skole. Hope skole ligger i grenda Hope/Sandnes i de ytre delene av gamle Søndeled kommune (nå Risør kommune) i Aust-Agder fylke. Hope skole er den minste av de tre barneskolene i Søndeled - nå Risør kommune. Skolen er en del av Hope oppvekstsenter, der det er 15 ansatte. Fakta om Hope skole. På Hope oppvekstsenter går det 36 elever fra 1-7 klasse. Skolen er bygd i 1957 og renovert og påbygd i 2002 (undervisningsrommene er nye). Rektor ved skolen er Kristin Nielsen Vintermyr. (per 2012). Divertikulitt. Divertikulitt også kalt divertikulose er betennelse i divertiklene i tykktarmen. Sykdommen kommer «snikende» og oppleves som smerter og ubehag i magen, sammen med feber og frysninger. Normalt sett behandles betennelsen med antibiotika, men i alvorlige tilfeller kan operasjon være nødvendig. Divertikler. Divertikler er små utposninger i fordøyelsessystemet. Årsaken til dannelsen av divertikler er ukjent, men man tror at fiberfattig kost kan forverre tendensen. De oppstår vanligst i tykktarmen, men kan også oppstå i spiserøret, magesekken og tynntarmen. Betennelse i divertiklene kalles divertikulitt. Dobbelt flertall. Dobbelt flertall er en beslutningsmekanisme som benyttes i enkelte jurisdiksjoner for å bekrefte et flertall etter to ulike standarder, ofte simpelt eller kvalifisert flertall kombinert med krav om valgdeltakelse eller oppslutning i ulike grupper eller geografiske områder. Under Lisboa-traktaten kreves det for eksempel at 55 % av landene, som representerer 65 % av innbyggerne, må til for at et vedtak skal bli gjort gjeldende i EU. I Sveits gjør det doble flertallet seg gjeldende i folkeavstemninger ved at det kreves flertall både i folket og i et flertall av kantonene for at et forslag skal bli vedtatt. David Andersen (fotballspiller). David Andersen (født 19. juni 1894, død 24. juli 1964) var en norsk landslagsspiller i fotball. Han spilte indre høyre for Frigg. Andersen debuterte på det norske landslaget i 1912, 18 år og 137 dager gammel. Han spilte til sammen ni landskamper i perioden 1912-1917. Han ble norgesmester med Frigg i 1914 og 1916. Han la opp etter 1919-sesongen. Andersen var med på Friggs inntog i toppen av norsk fotball på 1910-tallet som kulminerte med to norgesmesterskap. Frigg overtok i 1914 hegemoniet i kretsserien i Kristiania etter Mercantile og ble kretsmestere seks av de neste åtte årene. Andersen var kanskje den aller beste spilleren på dette laget og var kjent for godt overblikk og gode skudd. Han var utdannet ved Oslo Handelsgymnasium. Institut Pasteur. Institut Pasteur er en fransk privat stiftelse som egner seg til forskning i biologi, mikroorganismer, sykdommer og vaksiner. Instittutet er oppkalt etter sin grunnlegger Louis Pasteur, som i 1885 klarte å utvikle et antirabiesserum. Stiftelsen ble organisert i 1887, og har sitt sentrum i Paris. Under sin lange historie har instituttet bidratt til å utforske nye sykdommer, framfor alt infeksjoner. Det var her man oppdaget HIV-viruset, og her han man utviklet vaksiner og medisiner mot for eksempel difteri, tuberkulose, influensa, gulsott og pest. Ved instituttets lokaler i Paris ligger også Pasteurmuseet og Louis Pasteurs gravkapell. Liste over Vietnams statsministre. Statsminister i Den sosialistiske republikk Vietnam (vietnamesisk:Thủ tướng Chính phủ nước Cộng hòa xã hội chủ nghĩa Việt Nam), også kjent som Leder av ministerrådet (vietnamesisk:Chủ tịch Hội đồng Bộ trưởng) fra 1981 til 1992, er regjeringssjefen i Vietnam. Statsministeren er også leder for Caucus-kommisjonen, et partiorgan for politiske saker og nestleder i forsvars og sikkerhetsrådet, et organ i nasjonalforsamlingen. Statsministeren har opp i gjennom historieen vært ansvarlig, i hvertfall "de jure", for håndtering Vietnam innenrikspolitikk. Siden Vietnam er en ettpartistat, med kommunistpartiet som det eneste partiet som er lovlig i følge grunnloven, har alle statsministrene i Nord-Vietnam og Vietnam vært medlemmer av kommunistpartiet mens de har innehatt stillingen. Den nåværende statsministeren er Nguyễn Tấn Dũng, og han er rangert som nummer tre i Politbyråets ranking. Bibliografi. Vietnam Idun IL (Søndeled). Idun IL er idrettslaget som er i tettstedet Søndeled i gamle Søndeled kommune (nå Risør kommune). Det er Idun IL som har fotballbanen på Kvernvik i Indre Søndeled. Idun har mange forskjellige idretter som fotball, langrenn, svømming, volleyball, barnetrim og voksentrim. Styreleder i Idun IL er Morten Gregersen. Ten-in (Søndeled). Ten-in er en ungdomsklubb i tettstedet Søndeled i gamle Søndeled kommune (nå Risør kommune). Det er Den norske kirke eller Søndeled kirke som driver klubben og det er Albert Martin Valla som er sogneprest i Søndeled kirke. De møtes annen hver fredag fra 19:00 til 22:30 på Søndeled menighetshus på Søndeled. Phạm Phước Hưng. Phạm Phước Hưng (født 10. juni 1988 i Hau Giang, Mekongdeltaet) er en vietnamesisk turner, og representerte hjemlandet under Sommer-OL 2012 i London. Han deltok i grenen turn. I 2012 var han med i kvalifiseringen for skranke og ringer hvor han ble henholdsvis nummer 19 av 71 deltakere og 40 av 68 deltakere. Håkon Lorentzen. Håkon Wergeland Lorentzen (født 1946) er en norsk sosiolog og forfatter. Lorentzen tok magistergrad i sosiologi ved Universitetet i Oslo i 1977, og ble dr. philos ved samme universitet i 1993. Fra 1986 til 1989 var han programstyremedlem i Norges Forskningsråds program for narkotikaforskning. Han arbeidet som forsker ved Institutt for samfunnsforskning fra 1987 til han ble forskningsleder for samme institutt fra 1997. Fra 1995 til 1998 var Lorentzen også forskningsleder for Norges Forskningsråds program Velferd og samfunn. Han har også vært styremedlem for Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) fra 1998 til 2000, og leder for Norges Forskningsråds program Idrett, samfunn og frivillig organisering. Håkon Lorentzens faglige arbeidsfelt er sivilsamfunn i endring, og han har publisert en rekke bøker, bok- og tidsskriftartikler og rapporter. Cornuphallus. "Cornuphallus" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 40 millimeter), lysbrune smygere med forholdsvis smale vinger. Forvingen har en svart flekk litt foran midten (mest tydelig på undersiden) og flere hvite tverrflekker. Utbredelse. Slekten er neotropisk og forekommer i Sør-Amerika. Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2010). Systasea. "Systasea" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Små til middelsstore, brune smygere. De er lyst gulbrune med lysere eller mørkere tverrstriper. Forvingens ytterkant er buet, bakvingens kant bølget. Levevis. Larvene lever på busker og trær i kattostfamilien (Malvaceae). De voksne sommerfuglene besøker gjerne blomster. Disse sommerfuglene leve ri forholdsvis tørre områder. Utbredelse. Slekten er utbredt i det sørligste USA og i Mexico. Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2010). Østerrikes høyesterett. Østerrikes høyesterett (tysk: "Oberste Gerichtshof (OGH)") er i Østerrike den øverste instans i sivile saker og straffesaker. Domstolen er oppdelt i avdelinger kalt senater som er likeverdige. Domstolens avgjørelser er endelige. OHG holder til i Justizpalast i Wien. Det ble opprettet 21. august 1848 som etterfølger av Obersten Justizstelle, opprettet i 1749 av Maria Theresia. Likestilte høyesteretter i Østerrike. Likestilte høyesteretter på det offentligrettslige område er Forfatningsdomstolen, Verwaltungsgerichtshof (forvaltningssaker) og Asylgerichtshof (asylsaker). Zobera. "Zobera" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 35-40 millimeter), forholdsvis slanke, brune og hvite smygere. Levevis. Larvene lever på busker og trær i kattostfamilien (Malvaceae). Utbredelse. Slekten er bare kjent fra Mexico. Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2010). Ørkenfedrene. Ørkenfedrene var eremitter, asketer, munker og nonner (de såkalte Ørkenmødrene) som hovedsakelig bodde i Wadi El Natrun, en ørkendal i Egypt fra det tredje århundret. "Apophthegmata Patrum", en samling av visdomsord fra noen av de tidlige munkene og nonnene, er fremdeles i trykk med titler som "Ord fra ørkenen". Den mest kjente av ørkenfedrene var Antonius den store som flyttet til ørkenen rundt 270-271 og ble kjent som både grunnleggeren og faren til klosterbevegelsen i ørkenen. Da Antonius døde i 356 hadde tusenvis av munker og nonnen blitt dratt til ørkenen for å følge Antonius' eksempel. Biografen hans, Athanasius av Alexandria skrev at «ørkenen hadde blitt en by». Ørkenfedrene hadde stor påvirkning på utviklingen av den tidlige kristendomen. Klostersamfunn i ørkenen vokste fram fra de uformelle samlingene av eneboermunker og dette ble model for det kristne klostervesenet. Den østlige klostertradisjonen som vokste fram på Athos-fjellet og den vestlige tradisjonen fra "Benedikts regel" var begge sterkt påvirket av ørkentradisjonen. Alle de monastiske vekkelsesbevegelsene i middelalderen søkte inspirasjon og rettleding fra ørkenfedrene. Store deler av den østlige tradisjonen, «hesykia»-tradisjonen har røtter i ørkenfedrenes praksis. Også nyere religiøse fornyelser som den tyske evangeliske kirken, "Devotio moderna", pietismen i Pennsylvania, metodismen i England blir sett på som påvirket av ørkenfedrene av moderne forskere. Tidlig historie. Paulus av Theben blir ofte regnet som den første eneboremunken som dro ut i ørkenen, men det var Antonius den store som satte i gang bevegelsen som har blitt kjent som «ørkenfedrene». En gang rundt år 270 hørte Antonius en preken som sa at man kunne oppnå fullkommenhet ved å selge all sin eiendom, gi det man tjente til de fattige og følge Kristus (Matt. 19, 21). Han fulgte dette, og tok det ett skritt videre ved å flytte langt ut i ørkenen for å søke total ensomhet. Antonius levde i en overgangstid for kristendommen; Diokletians forfølgelse i 303 var den siste store, offentlige forfølgelsen av kristne i Romerriket. Ti år senere ble kristendommen gjort lovlig i Egypt av Diokletians etterfølger, Konstantin den store. De som søkte til ørkenen dannet et alternativt, kristent samfunn i en tid da det ikke lenger var farlig å være kristen. Ensomheten, strengheten og offeret ved å bo i ørkenen ble sett på som et alternativ til martyriet av Antonius. Martyriet ble av mange kristne sett på som den høyeste form for offer. På denne tiden oppstod ørkenmonastisismen omtrent samtidig flere plasser, som i Egypt og Syria. Etterhvert tiltrakk Antonius og andre eneboeres eksempel seg mange etterfølgere, som slo seg ned i ørkenen, alene eller i små grupper. De valgte et liv med ekstrem askese, hvor de frasa seg alle sanselige gleder som god mat, bad, hvile og alt som var komfortabelt. Tusenvis av mennesker dro ut i ørkenen, mest menn, men også en håndfull kvinner. Religiøst søkende mennesker begynte også å dra ut i ørkenen for å be om råd og veiledning fra de tidlige ørkenfedrene. Da Antonius døde, bodde det så mange menn og kvinner i ørkenen at den ble beskrevet som en «by» av Antonius' biograf. Det utviklet seg tre hovedtyper av monastisisme rundt ørkenfedrene i Egypt. En var det strenge livet til en eneboer, slik det ble praktisert av Antonius og hans etterfølgere. En annen form var koinobittene en kollektiv form sentrert rundt faste regler. Denne ble grunlagt av Pachomios. Den tredje varianten var en form for delvis eneboerliv. Den var mest vanlig i Nitria, Kellia og Wadi El Natrun, vest for Nilen, og ble startet av Ammon den Store av Nitria. Dette var grupper på to til seks personer med en felles «eldste». Disse gruppene ville møtes til større gudstjenestesamlinger på lørdager og søndager, og det er fra denne gruppen at mesteparten av det vi i dag kjenner som "Apophthegmata Patrum" ("Ord fra ørkenen") kommer. Utvikling av klosterfellesskapene. De små gruppene som dannet seg rundt ørkenfedrene var begynnelsen på det kristne klostervesenet. Til å begynne med bodde Antonius og de andre som eremitter, med en sjelden gruppe på to eller tre personer. Etterhvert begynte det å danne seg små, uformeller samfunn før munken Pachomios så et behov for mer formaliserte strukturer og grunnla et kloster med regler og organisering. Reguleringene hans gikk på områder som disiplin, etterfølgelse, fysisk arbeid, stillhet, faste og lange perioder med bønn. Enkelte historikere ser i reglene hans en arv opplevelsene han hadde som romersk soldat. Det første fullt organiserte klosteret under Pachomios var for både menn og kvinner. Disse bodde i ulike deler av klosteret, med opp til tre personer i ett rom. For å få inntekter vevde de klær og lagde kurver, i tillegg til andre oppgaver. Hver ny munk eller nonne hadde en prøvetid på tre år før de ble tatt opp som fulle medlemmer i klosteret. All eiendom var felleseie, måltidene ble spist i fellesskap og i stillhet, de fastet to ganger i året og gikk med enkle klær med hette. Flere ganger om dagen samledes de for bønn og skriftlesing i tillegg til skriftmeditasjonen den enkelte utførte alene. Det ble også utviklet programmer for å lære analfabeter som kom til klosteret å lese. Pachomios formaliserte også at det var en "abba" (far) eller "amma" (mor) som var ansvarlig for den åndelige tilstanden for munkene og nonnnene, med den underforståtte betydningen at de som ble med i klosteret også ble med i en ny familie. Klostermedlemmene dannet også mindre grupper med ulike oppgaver i samfunnet og med ansvar for å se til hverandre. Denne nye organiseringen førte til at det var titusenvis av munker og nonner i slike organiserte samfunn i løpet av tiårene etter Pachomios' død. En av de tidlige pilegrimene til ørkenen var Basilios den store, som fikk Pachomios' rolle i Østkirken Basilios utvidet fellesskapstanken gjennom å integrere munker og nonner i storsamfunnet, med munkene og nonnene under biskopens autoritet og i tjeneste for fattige og trengende. Ettersom flere pilegrimer besøkte munkene i ørkenen begynte også den tidelige litteraturen fra klosterfellesskapene å spre seg. Latinske oversettelser av de greske originalene av fortellinger og utsagn fra ørkenfedrene sammen med de første klosterreglene kom ut fra ørkenen og ble viktige i den tidlige klosterbevegelsen i den bysantiske verden og etterhvert også i den vestlige kristendommen. "Benedikts regel" var sterkt påvirket av ørkenfedrene og Benedikt oppfordret munkene sine til å lese Johannes Cassianus' skrifter om ørkenfedrene. "Ord fra ørkenen" ble også mye lest i de benediktinske klostrene. Viktige ørkenfedre og -mødre. Mange av munkene og nonnene fikk et rykte for hellighet og visdom, og det utviklet seg grupper som fulgte spesielt hellig eller vis eldre munk eller nonne som var deres åndelige "abba" eller "amma". De individuelle ørkenfedrene og -mødrene er best kjent gjennom "Ord fra ørkenen" som inneholdt 1 202 utsagn tillagt 27 "abba"er og tre "amma"er. Flest utsagn er tillagt abba Poemen. «Poemen» er gresk for «gjeter», og enkelte forskere mener at navnet ble brukt som et samlenavn for flere ulike munker. Andre mener at utsagnene som blir tillagt ham, stammer fra en viktig og historisk munk som het Poemen. Blant de viktige munkene og nonnene med utsagn i boken finner man Arsenius den Store, Poemen, Makarios av Alexandria, Makarios av Egypt, Moses den sorte og Syncletica av Alexandira Andre viktige ørkenfedre er munker som Pakhomios og Shenute arkimandritten. I tillegb oppholdt flere viktige teologer seg i den egyptiske ørkenen i perioder i livet. Blant disse finner man folk som Athanasius av Alexandria, Johannes Chrysostomos, Hilarion av Gaza og Johannes Cassianus. Sistnevntes verker gjorde ørkenvisdommen kjent for et større publikum. Isolasjon fra samfunnet. Da kristendommen ble lovlig i Romerriket i 313 ble Antonius mer bestemt på å dra ut i ødemarken. Antonius, som så med nostalgi på martyrtradisjonen, så isolasjon og askese som et alternativ til dette. Da kristne etterhvert fikk jobber i det romerske statsapparatet, så ørkenfedrene dette som et kompromiss mellom «Guds og Cæsars ting». Klostersamfunnene ble et alternativt, kristent samfunn. Eremittene trodde ikke at reliogon og politikk kunne lage et virkelig kristent samfunn, men mente at et kristent samfunn var åndelig. Hesykia. "Hesykia" (fra det greske ordet for «stillhet, hvile,») er en mystisk tradisjon og bevegelse som har sitt opphav i ørkenfedrene og var sentral i deres bønneliv. Hesykia var for ørkenfedrene primært praksisen med indre stillhet og uopphørlig bønn. Det ble ikke en formell bevegelse med spesifike praksiser føre på 1300-tallets bysantiske fornyelse av meditativ bønn, hvor det ble nært knyttet opp mot den såkalte «Jesusbønnen». Denne bønnen kan også knyttes tilbake til ørkenfedrene. Jesusbønnen er funnet i ruinene fra en munkecelle fra denne perioden i den egyptiske ørkenen. Den tidligste referansen til praksisen med Jesusbønnen kan være i en tekst fra "Filokalia" skrevet av Abba Filemon, en av ørkenfedrene. Hesykastisk bønn er en meditativ praksis som tradisjonelt blir gjort i stillet og med øynene lukket - «tomme for mentale bilder» og visuelle inntrykk - men med intens konsentrasjon på Guds nærvær. Ordene «hesykast» og «hesykia» ble mye brukt i ørkenfedrenes skrifter fra fire- og femhundretallet, slik som i skriftene til Makarios den Eldre, Evagris av Pontos og Gregor av Nyssa. Tittelen «hesykast» ble tidlig brukt synonymt med «eremitt», i kontrast til en «koinobitt» som bodde i et fellsskap med andre. «Hesykisme» kan referere til indre eller ytre stillhet, men i "Ord fra ørkenen" refererer det til den indre stillhet. Nestekjærlighet og tilgivelse. Ørkenfedrene la stor vekt på å leve ut og praktisere Jesu lære. De la mye støre vekt på praksisen enn teoretisk kunnskap. Anstrengelsene deres for å følge denne læren ble ikke sett på som lett, og mange av de samtidige fortellingene skildrer kampen for å overvinne negative følelser som sinne og dømmesyke. Å hjelpe en munkebroe som var syk eller strevde hadde prioritet over alt annet. Eneboere brøt ofte lange faster om det kom besøkende, ettersom gjestfrihet ble sett på som viktigere enn askesen som var så dominerende i ørkenfedrenes liv. Resitasjon av bibeltekster. I de organiserte samfunnene i ørkenen var det jevnlige resitasjoner av bibeltekster i løpet av uken. De sang salmer mens de gjorde fysisk arbeid, og i helgene hadde de gudstjenester og andre samlinger. Også i cellene brukte munkene "Bibelen" til meditasjon. Gruppesamlinger var mer utbredt i de organiserte samfunnene som ble dannet av Pachomios. Målet med disse øvelsene ble forklart av Johannes Cassianus, som beskrev målet med resitasjonen av salmene og askesen som å ta skrittet til dypere mystisk bønn og kontemplasjon. Onenses. "Onenses" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Små til middelsstore, brunlige smygere. Bakvingen har et par tydelige tenner. Vingene er livlig tegnet i lysbrunt og skinnende hvitt. Levevis. Larvene lever på busker og trær i kattostfamilien (Malvaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom-Amerika og det nordlige Sør-Amerika (Guyana). Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2010). Timochreon. "Timochreon" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore, brune smygere med forholdsvis store og brede vinger. Artene ligner overflatisk på mange neotropiske ringvinger (Satyrinae) Oversiden er brun med svarte øyeflekker langs ytterkanten, undersiden er lyst gråbrun med brune tverrstriper. Levevis. Larvene lever på busker og trær i kattostfamilien (Malvaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom-Amerika og Sør-Amerika. Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2010). Xenophanes tryxus. "Xenophanes tryxus" er en sommerfugl som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste arten i sin slekt. Utseende. En middelsstor (vingespenn 30-40 millimeter), brun eller gråbrun og hvit smyger. Forvingens ytterkant er krum. Oversiden er brun med gjennomsiktige, hvite flekker eller eit hvitt felt ("vinduer") i midten av vingene, undersiden av bakvingen er hvit med brun ytterkant. Levevis. Arten lever i skog opptil 1500 meter over havet. Utbredelse. Arten er vidt utbredt fra det sørlige Texas sørover til Argentina. Lengst i nord forekommer den bare som streifdyr. Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2010). Trina geometrina. "Trina geometrina" er en sommerfugl som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste arten i sin slekt. Utseende. En middelsstor, gråbrun smyger med forholdsvis store og brede vinger. Oversiden er gråbrun med to litt uregelmessige, mørkere brune tverrbånd. Levevis. Arten lever i regnskog og annen fuktig skog opptil 1200 meter over havet. Utbredelse. Arten er utbretd i Sør-Amerika fra Venezuela i nord til Bolivia i sør. Systematisk inndeling. Inndelingen følger Brower & Warren (2010). Phan Văn Khải. Phan Văn Khải (født 25. desember 1933) er en vietnamesisk politiker som var statsminister i Vietnam fra 1997 til 2006. Han ble valgt som statsminister første gang 24. september 1997, og gjenvalgt i august 2002. 24. juni 2006, trakk han seg som statsminister (sammen med president Tran Duc Luong). Etter at Võ Văn Kiệt døde 12. juni 2008, er han den eldste nålevende tidligere statsministeren i Vietnam. Dalla. "Dalla" er en artsrik slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Små til middelsstore, nokså kraftige smygere. Oversiden er mørkbrun med lyse flekker som gjerne er hvite på forvingen, gule på bakvingen. Undersiden har de samme tegningene, men grunnfargen er lysere. Forvingens klubbe er forholdsvis stor og med en markert krok. Levevis. Artene lever gjerne i litt høytliggende skog. De har en rask, svirrende flukt og kan minne om fluer. Larvene lever mest sannsynlig på ulike gress. Utbredelse. Slekten er neotropisk, utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. MS «Brandanger». MS «Brandanger» er et forhenværende norsk linjeskip, bygget i Storbritannia og levert i 1949 til rederiet Westfal-Larsen i Bergen. MS «Brandanger» ble solgt til Bulgaria i 1965, solgt igjen i 1971 til Navigation Maritime Bulgare og eksisterer fremdeles som stasjonært skoleskip i Varna. Skipet er sannsynligvis siste av sin type store stykkgodsskip som seilte i den norske handelsflåten etter andre verdenskrig. Fartøyet vurderes vernet av riksantikvaren som et representativt fartøy fra utenriksflåten. Rederiet Westfal-Larsen har hatt to linjeskip med navnet «Brandanger». Det første ble bygget og levert i 1926 og seilte for Nortraship i begynnelsen av andre verdenskrig inntil hun i konvoi underveis fra Bermuda til Liverpool i Storbritannia ble torpedert og sank den 11. oktober 1940. Valget i Bayern 2008. Valget i Bayern 2008 var det 16. valget til den bayerske landdagen. Valgdeltakelsen var 57,2 % av de stemmeberettigete, ca en prosent høyere enn ved forrige landdagsvalg i 2003. CDU mistet 17,3 prosentpoeng sammenliknet med valget i 2003 og mistet sitt flertall i landdagen for første gang siden 1962. SPD gjorde sitt dårligste valg siden 1946. Partiet Freie Wähler kom inn i landdagen for første gang og De grønne økte sin andel av stemmene. FDP ble for første gang på 14 år representert i delstatsparlamentet. Die Linke kom under sperregrensen på 5,5 % i likhet med alle andre partier. Alaaeldin Abouelkassem. Alaaeldin Muhammad Al-Sayid Abouelkassem (Arabisk:; født 25. november 1990) er en egyptisk fekter som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Abouelkassem vant en olympisk sølvmedalje i fekting under OL 2012 i London. Han kom på andre plass i florett for menn bak Lei Sheng fra Kina EarthClim. EarthClim -- Integrated Earth System Approach to Explore Natural Variability and Climate Sensitivity -- er et nasjonalt koordinert klimaforskningsprosjekt finansiert av Norges Forskningsråds program NORKLIMA for perioden 2011-2013. EarthClims hovedmål er å forbedre og teste klimaprosesser i den norske jordsystemmodellen NorESM som er av særlig viktighet for høye breddegrader og følgelig for polart klima. Siden transport av varme og fuktighet fra tropene påvirker høyere breddegrader i betydelig grad, og siden tropene er viktig for natulig klimavariabilitet, utgjør analyse av tilbakekoplingsmekanismer, klimarespons og -følsomhet som har sin opprinnelse på lavere breddegrader er viktig del av prosjektet. Oppdatert informasjon om og resultater fra EarthClim er tilgjengelig fra prosjektets. NorESM. NorESM -- the Norwegian Earth System Model/Den norske jordsystemmodellen -- er en global klimamodell utviklet, vedlikeholdt og benyttet i klimaforskningsprosjektet EarthClim. NorESM simulerer blant annet vind, temperatur, nedbør og skydekke i atmosfæren; strøm, temperatur og saltholdighet i havet; vegetasjon på land og fuktighet og temperatur i jordsmonnet; og utstrekning og tykkelse til snø og is på land og på havet. Oppdatert informasjon om og resultater fra NorESM er tilgjengelig fra EarthClim-prosjektets. Florian Pronold. Florian Pronold (født 28. desember 1972 i Passau) er en tysk politiker fra SPD. Han ble valgt som medlem av Forbundsdagen i 2002 og ble 11. juli 2009 valgt som leder av SPD i Bayern. Onnettomuustutkintakeskus. Onnettomuustutkintakeskus (finsk) eller Olycksutredningscentralen (svensk) er et finsk statlig organ som etterforsker alle storulykker uavhengig av ulykkestype, samt alle ulykker og nestenulykker innen luftfart, sjøfart og jernbane. Hensikten med etterforskningen av ulykkene er å bedre den allmenne tryggheten og forebygge ulykker. Ved etterforskningen granses hendelsesforløpet, ulykkens årsaker og følger samt redningsarbeidet. Det utarbeides en rapport om alle undersøkelsene. I rapporten presenteres også anbefalinger på grunnlag av etterforskningens resultat. Unn Thorvaldsen Ruud. Unn Thorvaldsen Ruud (født Unn Thorvaldsen 6. februar 1943) er en norsk tidligere friidrettsutøver fra Bærum. Hun fikk kongepokalen da hun vant NM i 1958 i Trondheim på ny norsk rekord i spydkast med 43,21. Hun representerte Fossum IF. Hun satte ytterligere fire rekorder og flyttet rekorden 11 meter de to påfølgende årene til 54,28 i august 1960. Det skulle da ta 15 år før Anne Gro Harby slo rekorden hennes i august 1975. Thorvaldsen Ruud deltok i Sommer-OL 1960, men røk ut med 41,99 i kvalifiseringen, og ble nummer 20. Thorvaldsen Ruud var bare 15 år når hun vant sitt første NM-gull i 1958, og ble den yngste kongepokalvinner i norsk friidrett gjennom tidene. Hun vant NM 5 ganger med 47,97 meter i 1960 som lengste vinnerkast. Association of International Olympic Winter Sports Federations. Association of International Olympic Winter Sports Federations (AIOWF) er en forening av internasjonale idrettsforbund som representerer vinterolympiske idretter. Foreningen har sitt sete i Zürich og er anerkjent av Den internasjonale olympiske komité (IOK). AIOWF fremmer samarbeid mellom sine medlemsforbund, og fungerer som talsperson i visse saker omkring De olympiske vinterleker. Foreningen er også ansvarlig for å utpeke felles delegasjoner og/eller representanter fra de vinterolympiske idrettene på etterspørsel fra IOK og andre internasjonale organisasjoner. Blant andre oppgaver, håndterer AIOWF også koordineringen av konkurransekalenderen, samt oppstilling av forslag til IOK vedrørende distribueringen av andeler fra kringkastingsrettigheter. AIOWFs president er René Fasel, som også er president i Det internasjonale ishockeyforbundet. International Boxing Association. International Boxing Association (AIBA, av opprinnelig "Association internationale de boxe amateur") er et internasjonalt idrettsforbund som fastsetter regler for amatørboksing, godkjenner kamper og tildeling av priser for diverse mesterskaper samt foranlediger dopingkontroll innenfor boksingen. Medlemmene av AIBA er de nasjonale amatørbokseforbundene. AIBA ble opprettet i 1946 i London av de engelske og franske nasjonale amatørbokseforbundene. Organisasjonen avløste det tidligere Fédération internationale de boxe amateur (FIBA), som inntil da hadde vært det internasjonale amatørbokseforbundet. Organisasjonens andre kongress ble arrangert i København i 1950, hvorunder AIBA vedtok en rekke reformer av reglene for avvikling av boksekamper, herunder regelen om at en kamp skal stoppes etter at en bokser har tatt telling tre ganger, likesom der i København ble vedtatt å innføre de nye vektklassene super lettvekt og super weltervekt i amatørboksingen. I 2007 utgikk ordet "amateure" (amatør) av organisasjonens navn som ledd i en større omorganisering av AIBA og reglene for avvikling av boksekamper. 1. Tromøy. 1. Tromøy speidergruppe (grunnlagt 19. mai 1932) var en speidergruppe under Aust-Agder krets av Norges Speiderforbund. Gruppen hadde tilholdssted på Tromøya utenfor Arendal. Høsten 1940 gikk troppen inn som en deling av 4. Arendal speidergruppe. Võ Văn Kiệt. Võ Văn Kiệt (23. november 1922 – 11. juni 2008) var en vietnamesisk politiker og statsmann. Han var veteranflyger fra den lange krigen mot franskmennene og deretter amerikanerne i Sør-Vietnam, og mistet sin første kone og to barn fra en amerikansk bombing. Han var statsminister i Vietnam fra 8. august 1991 til 25. september 1997, og ledet den kommunistiske nasjonen tilbake til å bli et mer internasjonalt land etter tiår med krig og isolasjon. Han var en av de vietnamesiske politiske lederne som var med å innførte Đổi Moi-politikken i Vietnam. Hans fødenavn var Phan Văn Hòa, men han forandret det til Võ Văn Kiệt da han sluttet seg til Vietnamesiske kommunistpartiet. Han hadde også et pseudonym, Sáu Dân. Seponelven. Seponelven (vietnamesisk: "Sông Sepon", laotisk: "Se Pon") er en liten elv ved byen Lao Bao i provinsen Quang Tri i Vietnam. Elven danner grensen mellom Vietnam og Laos hvor den ene siden av elven tilhører Vietnam og den andre tilhører Laos, nærmere bestemt provinsen Savannakhet. Seponelven er 1 meter dyp og ca. 100 meter bred. Rundt elven er det jungel med store, høye trær. Siden det er lang til nærmeste industriområde, er vannet rent og friskt i sommerhalvåret. Elven danner grensen mellom Lao Bao (Vietnam) og Savannakhet (Laos) og fungerer derfor som en hovedåre for handel i begge provinsene. Elven brukes til handelstrafikk på begge sider og flere båter krysser elven daglig for å levere varer til innbyggerne. Seponelven regnes som en handelsbro som forbinder handelstrafikken mellom Vietnam og Thailand fordi elven har forbindelse gjennom hele provinsen Savannakhet i Laos til elven Mekong på grensen mellom Thailand og Laos. Lao Bao. Lao Bao (vietnamesisk Lao Bảo) er en liten by vest i Quang Tri-provinsen i Vietnam. Byen grenser til Savannakhet-provinsen i Laos med Seponelven som grense. Det er mye handel mellom byene på hver side av grensen, og byen eksporterer tømmer til Laos og Thailand. Valget i Tyskland 2013. Valget i Tyskland 2013 er valget til den 18. tyske Forbundsdagen. Det skal forutsetningsvis finne sted en gang mellom 28. august og 27. oktober 2013. Forbundsdagen skal bestå av minst 598 medlemmer, men kan bli større som følge av valgsystemet som åpner for overhengsmandater. Den 17. Forbundsdagen (2009 til 2013) består av 622 medlemmer. Kanslerkandidater. De store partiene CDU/CSU og SPD nominerer vanligvis egne kanslerkandidater, mens de øvrige partiene nominerer toppkandidater. Angela Merkel kunngjorde i juli 2011 at hun ville stille til valg i 2013. Merkel ble første gang valgt til kansler i 2005 og andre gang i 2009. SPDs styre har nominert Peer Steinbrück som kanslerkandidat. Den formelle nomineringen av kanslerkandidaten vil finne sted 9. desember 2012 i Hannover. Ma-elven. Ma-elven (vietnamesisk: "Sông Mã", lao: "Nam Ma") er en elv på 512 meters lengde i Vietnam og Laos. Ma-elven starter på 762 meters høyde i den nordøstligste Dien Bien-provinsen i Tay Bac-regionen i Vietnam. Elven renner så videre sørvestover gjennom Hua Phan-provinsen i Laos før den igjen fortsetter gjennom Thanh Hoa-provinsen (Vietnam) og danner Ma-deltaet ved utløpet til Tonkinbukten. Ma-deltaet er det tredje største deltaet i Vietnam Ca-elven. Ca-elven (vietnamesisk: "Sông Cả", "Sông Lam", " Ngàn Cả" og på lao: "Nam Khan") er en elv på 513 meters lengde i Vietnam og Laos. Ca-elven starter i Loi-fjellene i Xieng Khouang-provinsen i Laos før den renner videre gjennom Ha Tinh-provinsen i Bac Trung Bo-regionen i Vietnam. Elven munner ut i Tonkinbukten. Presidentvalget i Tyskland 1949. Theodor Heuss ble Forbundsrepublikken Tysklands første president Presidentvalget i Tyskland 1949 var det første valget av en tysk Forbundspresident og fant sted 12. september 1949 i Bonn. Forbundsforsamlingen valgte etter to valgomganger Theodor Heuss som president. Heuss ble støttet av en koalisjon som besto av CDU/CSU og FDP. Den samme koalisjon var senere grunnlaget for at Konrad Adenauer 15. september 1949 ble valgt som forbundskansler. Motkandidaten fra SPD ved presidentvalget var Kurt Schumacher. Presidentvalget i Tyskland 1954. Theodor Heuss ble i 1954 gjenvalgt som Tysklands president Forbundsforsamlingen i Tyskland gjenvalgte 17. juli 1954 Theodor Heuss som Forbundspresident, med 871 av 987 avgitte stemmer. Møtet ble holdt i Berlin. Heuss' kandidatur ble støttet av en koalisjon av CDU/CSU og FDP som også hadde flertall i Forbundsdagen. Imidlertid stilte heller ikke SPD noen motkandidat ved valget, som dermed ble avgjort etter bare én valgomgang. Berlin ble valgt som møteplass som følge av folkeoppstanden i DDR 17. juni 1953. Formålet var å styrke båndene mellom Vest-Tyskland og Vest-Berlin. Forslaget om krigsforbryteren Karl Dönitz ble møtt med fy-rop. KPD-representanten Max Reimann kalte Theodor Heuss for «en ulykke for det tyske folk» og pådro seg ordensstraff av Forbundsdagspresident Hermann Ehlers. Lee Wallard. Lee Wallard (født 7. september 1910 i Schenectady, New York, død 29. november 1963 i St. Petersburg, Florida) var en amerikansk racerfører. Han vant Indianapolis 500 i 1951. Karriere. Wallard startet med racing i 1935, og deltok i grusbaneløp og midget cars. Han kjørte mellom 1941 og 1954 i alt 46 løp i AAA National Series, og vant seks av dem. Mellom 1948 og 1951 deltok Wallard fire ganger i Indianapolis 500, og i 1951 vant han løpet i en Belanger Special. konnte er das Rennen gewinnen und trug sich damit auch in die Formel 1-Siegerliste ein, da die Indy 500 von 1950 bis 1960 zur WM zählten. En uke etter at han vant Indianapolis 500 ble Wallard skadet under et billøp i Reading, Pennsylvania. Han fikk alvorlige brannskader da bilen hans tok fyr helt på slutten av løpet. Han lå på sykehus i flere måneder, og gjennomgikk i alt 27 hudtransplantasjoner. Han forsøkte senere å gjenoppta sin racingkarriere, men på grunn av skadene var han ikke lenger konkurransedyktig. Etter at ha la opp som racerfører bygde han en motorveirestaurant og forsøkte seg også som racinginstruktør. Han døde av hjerteinfarkt i 1963. Tina Åmodt. Tina Åmodt (født 1985) er en norsk forfatter og journalist. Åmodt kommer fra Askøy og har studert ved Skrivekunst-akademiet i Hordaland og Litterär Gestaltning i Göteborg. Presidentvalget i Tyskland 1959. Heinrich Lübke ble Tysklands andre Forbundspresident Forbundsforsamlingen i Tyskland avholdt 1. juli 1959 valg av ny Forbundspresident. Heinrich Lübke som til da hadde vært minister i Tysklands regjering, ble etter to valgomganger valgt som ny president, med 50,7 % av stemmene. Lübcke ble valgt med stemmene fra en koalisjon bestående av CSU og FDP. SPDs motkandidat var Carlo Schmid. Antall stemmeberettigete representanter fra Forbundsdagen og Forbundsrådet var tilsammen 1038. Kravet til absolutt flertall var dermed 520 stemmer. Barmen (Søndeled). Barmen er en øy som ligger midt i Søndeledfjorden i gamle Søndeled kommune (Nå Risør kommune). Barmen er Søndeleds største øy, og en av Aust-Agders største. Day-elven. Day-elven (vietnamesisk: "Sông Đáy") er en elv i Vietnam. Den var tidligere kjent som "Sông Hát" eller "Hát Giang". Elven renner ut fra Den røde elv og munner ut i Tonkinbukten. Day-elven er 240 kilometer lang og har et nedbørfelt på mer enn kvadratkilometer. Elven renner gjennom hovedstaden Hanoi, og provinsene Hoa Bin, Ha Nam, Ninh Binh og Nam Dinh. Carlo Aall. Carlo Aall (født 1962) er født i Oslo og oppvokst i Tromsø. Er utdannet Naturforvalter fra tidligere Norges landbrukshøyskole i 1987. Har arbeidet som miljøvernrådgiver i tidligere Ølen kommune (1988-90) og har siden 1990 arbeidet som forsker ved Vestlandsforsking i Sogndal, der han har vært forskningsleder siden 2005. Han tok sin doktorgrad ved Universitetet i Aalborg i 2000 med en avhandling om norske kommuners arbeid for en bærekraftig utvikling. Han har publisert en rekke artikler, bøker og rapporter om temaet bærekraftig utvikling og lokalt miljøvernarbeid. I 2012 ble Carlo Aall tilkjent professortittel ved Universitetet i Aarhus på temaet bærekraftig utvikling. Lo-elven. Lô-elven (vietnamesisk: "Sông Lô") er en av de største elvene i Vietnam. Elven er en av de to viktiste sideelvene til Den røde elv som til sist renner ut i Tonkinbukten. Elven har sitt opphav i Yunnan i Kina hvor den kalles Panlong-elven. På vietnamesisk side renner elven gjennom provinsene Ha Giang, Tuyen Quang og Phu Tho i 470 kilometer. Nedbørfeltet er på kvadratkilometer. Panlong-elven. Panlong-elven (kinesisk: 盘龙江, Pinyin: "Pánlóng Jiāng") er en elv i Kunming, Yunnan i Kina. Elven renner sørover inn i Vietnam hvor den fortsetter under navnet Lô-elven. Norsk sangerforum. Norsk sangerforum, stiftet 2001, er et nasjonalt korforbund. Organisasjonen har kor og vokalgrupper fra hele Norge som medlemmer, og har også regionale ledd (distriktsforbund). Norsk sangerforum er medlem av Norsk musikkråd og musikkens studieforbund. Organisasjonen har sitt sekretariat på Kjeller i Akershus. Korforbundet. Også enkelte organisasjoner i Danmark omtales i dagligtale som 'korforbundet'. Presidentvalget i Tyskland 1964. Forbundsforsamlingen i Tyskland gjenvalgte 1. juli 1964 Heinrich Lübke for hans andre periode som Forbundspresident. Lübke ble støttet av både CSU og SPD og han fikk i alt 710 stemmer. Lübke hadde vært talsmann for en storkoalisjon som siden også ble etablert i 1966. FDPs kandidat var daværende justisminister Ewald Bucher som fikk 123 stemmer. Møtet ble holdt i Berlin. Forbundsforsamlingen besto av 1042 medlemmer, slik at kravet til absolutt flertall var 522 stemmer. Dronning Elisabeth IIs gulljubileumsmedalje. a> for Dronning Elisabeth IIs gulljubileumsmedalje Dronning Elisabeth IIs gulljubileumsmedalje (engelsk: "Queen Elizabeth II Golden Jubilee Medal", fransk: "Médaille du jubilé d'or de la reine Elizabeth II") er en britisk og canadisk minnemedalje innstiftet i 2002 i anledning dronning Elisabeth IIs 50-årsjubileum som regjerende monark. Utforming. Medaljen har forskjellig utforming etter om den ble utdelt i Storbritannia eller Canada. Den britiske varianten av medaljen er i forgylt koppernikkel og har en diameter på 32 mm. På avers har den dronning Elisabeth IIs brystbilde oppvoksende fra medaljens nedre kant. Dronningen bærer krone på hodet. Portrettet har omskriften «ELIZABETH • II • DEI • GRA • REGINA • FID • DEF». På reversen har medaljen det kongelige våpenskjold med en krone over. Motivet er flankert av årstallene «1952» og «2002». Den canadiske versjonen, innstiftet 15. februar 2002, er i forgylt bronse. Diameteren er 32 mm. Dronningens portrett er plassert i midten av medaljen. Hun har Georg IVs statsdiadem på hodet. I canadisk versjon lyder omskriften «QUEEN OF CANADA» og «REINE DU CANADA». På reversen finnes et stilisert lønneblad med det kronede kongelige monogram. Lønnebladet er et canadisk nasjonalsymbol, som blant annet finnes i Canadas flagg. Motivet har en omskrift med «CANADA» nederst og årstallene «1952» og «2002» på sidene av motivet i midten. Medaljebåndet er blått med en smal rød midtstripe med bredere hvite striper utenfor dette og med smale røde kantstriper ytterst på båndet. Begge lands versjoner av medaljen benytter identisk medaljebånd. Tildeling. I Storbritannia ble medaljen tildelt tjenestegjørende i det britiske forsvaret som hadde fem års tjeneste bak seg. Medaljen ble også tildelt politifolk, personell i brann-, ambulanse- og redningstjenesten, samt medlemmer av kongefamilien og hoffet. Omkring medaljer ble utdelt. I Canada ble medaljen tildelt personer fra forskjellige deler av samfunnslivet og på bakgrunn av fortjeneste. Medaljen ble tildelt for fremragende og forbilledlig innsats for lokalsamfunn og landet som helhet. Totalt ble medaljer utdelt. Det største antallet tildelinger () gikk til personer tilknyttet nasjonale og frivillige organisasjoner, personell i Canadas forsvar () og Royal Canadian Mounted Police () og offentlig tjeneste (), samt til personer nominert av parlamentsmedlemmer (), senatorer () og mottagere i provinsene og territoriene (). Presidentvalget i Tyskland 1969. Forbundsforsamlingen i Tyskland valgte 5. mars 1969 den daværende justisminister Gustav Heinemann som ny Forbundspresident. Heinemann var SPD's kandidat, men kort tid før valget fikk han også tilslutning fra FDP. Etter valget i september samme år ble det dannet regjering mellom SPD og FDP. CDUs kandidat var forsvarsminister Gerhard Schröder. Heinemann ble valgt etter tredje valgomgang, da han fikk 49,4 % av stemmene. Schröder oppnådde støtte fra 48,8 % av Forbundsforsamlingens medlemmer. Valgresultat. Valget ble avholdt i Berlin. Forsamlingen hadde 1036 stemmeberettigete medlemmer og kravet til absolutt flertall var dermed 519 stemmer. Heinemanns seier i tredje valgomgang med seks stemmer mer enn Schröder, var den til da knappeste ved valg av president. Presidentvalget i Tyskland 1974. Forbundsforsamlingen i Tyskland valgte 15. mai 1974 daværende stedfortredende kansler og leder av FDP Walter Scheel som ny Forbundspresident, den fjerde president siden 1949. Etter at Willy Brandt hadde fratrådt som kansler 8. mai 1974 fungerte Scheel også som regjeringssjef. Helmut Schmidt ble først en dag senere valgt som Forbundskansler. Scheel hadde støtte fra FDP og SPD. Han oppnådde 51,2 % av stemmene og ble valgt etter én valgomgang. CDUs kandidat Richard Weizsäcker fikk 48,1 % av stemmene. Valget av Forbundspresident var det sjette i rekken. Valget ble avholdt i Bonn. Antall stemmeberettigete var 1036 personer og kravet til absolutt flertall var dermed 519 stemmer. Đỗ Mười. Đỗ Mười (født 2. februar 1917, i Thanh Trì, Hanoi) er en tidligere vietnamesisk politiker som var generalsekretær i Kommunistpartiet fra 1991 til 1997 og statsminister fra 1988 til 1991. Presidentvalget i Tyskland 1979. Forbundsforsamlingen i Tyskland valgte 23. mai 1979 Karl Carstens som landets femte Forbundspresident. Carstens ble valgt i første valgomgang med tilslutning fra 528 stemmer. SPDs kandidat Annemarie Renger oppnådde 431 stemmer. FDP hadde bestemt seg for ikke å støtte noen særskilt av de to kandidatene. Møtet ble holdt i Bonn. Forbundsforsamlingen besto av 1036 medlemmer og kravet til absolutt flertall var dermed 519 stemmer. Association of IOC Recognised International Sports Federations. Association of IOC Recognised International Sports Federations (ARISF) er en forening av internasjonale idrettsforbund som representerer idretter som ikke er på det olympiske programmet, men som er anerkjent av Den internasjonale olympiske komité (IOK). ARISF ble stiftet i 1983 og jobber for å fremme og koordinere medlemsforbundenes felles interesser, samtidig som deres individuelle uavhengighet, myndighet og autonomi blir ivaretatt. Foreningen har til oppgave å finne konsensus blant medlemsforbundene innen saker av felles interesse med hensyn til Den olympiske bevegelse, og sikre størst mulig deltagelse i kongresser, programmer og prosjekter under IOK. Miljøtunnel. Miljøtunneler finnes på enkelte veier og er som regel bygget for at dyr uten fare skal kunne komme seg over til den andre siden av veien. Som regel går veitrafikken gjennom tunnelen, men noen steder er det veien som går over miljøtunnelen slik at dyrene kan gå gjennom den. Miljøtunneler bygges for at veien skal påvirke naturen så lite som mulig. De er vanligvis plassert langs veier med sterk trafikk. I Norge ligger de fleste miljøtunnelene langs. Tanais-steinen. Tanais-tavlen B som inneholder ordet Χοροάθος ("Horoáthos"). Tanais-steinen er to tavler med inskripsjoner på gresk fra 200-tallet e.Kr. som ble funnet i byen Tanais i nærheten av dagens Rostov-na-Donu i sørvestlige Russland, som på den tiden hadde en blandet befolkning av grekere og sarmatere. Inskripsjonene er offentlige tekster som minnes restaureringsarbeidet i byen. Den ene tavlen («Tanais-tavlen A») er ødelagt og ikke fullstendig rekonstruert. Den andre («Tanais-tavlen B») er helt bevart og er datert til året 517 i henhold til bosporisk tid, hvilket er år 220 e.Kr. Tavlene ble oppdaget av den russiske arkeologen Pavel Mikhailovich Leontjev i 1853, og er i dag oppbevart i det statlige museet Eremitasjen i St. Petersburg. Betydning. Tavlenes betydning er viktig for kroatisk historie. Blant de navn som finnes på tavlene er det tre menn: Horoúathos, Horoáthos, og Horóathos (Χορούαθ[ος], Χοροάθος, Χορόαθος) og det er antatt at navnene henviser til kroatiske menn. I tillegg nevner Tanais-tavlen B Horoathos som sønn av en Sandarz som er navn som peker mot iransk, skytisk og sarmatisk navn. Det er en sterk indikasjon at kroatene på denne tiden var et iransk folk innenfor den sarmatisk eller alanske grenen som ble slavifisert i påfølgende århundrene. Det har blitt understreket at det er ingen direkte forbindelse mellom disse historiske navnene med historiske eller moderne kroatere, unntatt for tilsynelatende like navn. Tanais-tavle A. ΦΙΛΟΚΑΙΣΑΡ[ΟΣ ΚΑ]Ι ΦΙΛΟ[Ρ]ΩΜΑΙΟΥ, ΕΥΣΕΒΟΥΣ, Η ΣΥΝΟΔΟΣ Η ΠΕΡΙ Ι[ΕΡΕΑ ΊΟΥ)ΛΙΟΝ 'ΡΑΛΧΑΔΟΥ ΚΑΙ ΠΑΤΕΡΑ Σ[Υ]ΝΟΔΟΥ ΧΟΡΟΥΑΘ[ΟΝ]-----Ο — ΚΑΙ ΣΥΝΑΓΩΓΩΝ ΆΡΔΑ[ΡΑ] ΚΟΝ [Σ]ΥΝΕΓΔΗΜ[ΟΥ ΚΑΙ ΦΙΛ]ΑΓ[ΑΘ]ΟΝ ΔΙΑΙ[Ο]Ν ΚΕΡΔΩΝΑΚΟΥ (?) ΚΑΙ [Κ]ΑΡΧΗΝ ΔΗΜΗΤ[ΡΙΟΝ ΆΠΟ]ΛΛΩΝΙΟΥ ΚΑΙ ΓΥΜ(Ν]ΑΣΙΑ[ΡΧΗΝ] ΒΑ - [ΣΙ]ΛΕΙΔΗΝ ΘΕΟΝ[ΕΙΚ]Ο[Υ ΚΑΙ 'Α]ΤΤΑΝ 'ΗΡΑΚΛΕΙΔΟΥ ΦΙΛΟ[Ν]? ΤΗΣ [ΣΥ]ΝΟΔΟΥ [ΚΑΙ] ΟΙ ΛΟ[ΙΠΟ]Ι [ΘΙΑ]ΣΪΤΑΙ• ΆΡΔΑΡΑΚΟΣ ΖΙΑ---ΟΥ, ΔΗ[ΜΗΤ]ΡΙΟΣ------ΟΥ, ΛΕΙΜΑΝΟΣ ΦΙΔΑ, ..Γ?ΟΔΑΝ[Ο]Σ [ΔΗΜΗΤ?]ΡΙΟΥ, [Μ]ΕΝΕΣΤΡΑΤΟΣ ΛΥΚΙΣ [ΚΟ]Υ --------ΙΚΑΧΟ[Υ], ΔΙΟΦΑΝΤ[ΟΣ] ΔΕΙΟΥ, ΠΟΠΛ[ΙΟ]Σ 15-----------ΔΑ, ΉΡΑΚΛΕΙΔ[ΗΣ] ΕΠΙΓΟΝΟΥ, ΊΑΡΔΟ---------------[Δ] ΗΜΗΤΡΙΟΥ, 'Λ[Φ]ΡΟΔΕΙΣΙΟΣ ΧΡΥΣΕ- [ΠΟΣ]------------ΝΟ[Υ], ΚΑΛΟΫΣ ΆΘΗΝΙΟΥ, ΚΟΦΑΡΝΟΣ --------------------------------[Τ]ΡΥΦΩΝ ΆΝΔΡΟΜ[ΕΝ]ΟΥΣ,20 Ο-------------------------ΧΟΡΟΑΘΟΥ, ΘΕΟΤΕΙΜΟΣ ΨΥΧΑ- ΟΡΑΝΣ - - - [ΖΩΡΘΪ?]ΝΟΣ ΒΕ [ΛΛΙΚΟΥ?]------ «Gud den høyeste. Må det bli med lykke! I tiden til styret av kong Tiberius Julius Sauromates, en venn av den fromme keiser og en venn av folket i Roma. Det andektige råd med presten Julius, sønn av Rhalchades, som leder, og far av det andektige råd Horuat[a, sønn av ---]o[---], og den samlede andektige råd, med Ardarak, sønn av [S]ynegdemos, og den edle Diaion, sønn av Kerdonak (?) og den meget edle [---]ion, sønn av Forgabak, og leder av den unge Demetrios, sønn av Apollonios, og læreren i kroppsøving, Basilides, sønn av Theonikos, og Atta, sønn av Heraklios, en venn av det andektige råd. Og de gjenværende medlemmer: Ardarakos, sønn av Zia-[---]on, Demetrius, sønn av [---]on, Leimanus, sønn av Fidas, [Mi]dach?, sønn av [---]an, Asklepiades sønnen til Valerios. [--g?]odan, sønn av Demetrios, Menestratos, sønn av Lyciscus, [sønn av -----]ikachos, Diophantos, sønn av Deios, Poplios [sønn av -----]din, Heraclios, sønn av Epigon, Iardo[---------], sønn av Demetrios, Aphrodisios, sønn av Chryserotos, [Phal]da[ra]nos, sønn av Apollonios, Filip [sønn av –------]n, Kaloys, sønn av Athenios, Kopharnos [sønn av -------------] [T]ryphon, sønn av Andromenes, o [--------------], sønn av Horoath, Theotimos, sønn av Psycharion, [-----]dibal, sønn av Far[nak], Euios, sønn av Rodon, [Hera]clios, sønn av At[i, --------- sønn av Aris]-tod [emos, S]ymmachos, sønn av Sa[---------], kos[----------------] filo[---------------] orano[--- Zorthi?]n, sønn av Be[lik?], Radam[istus?], sønn av [---], sønn av Phadina[mos] Myr[on?], sønn av [-----], sønn av Mastoy[s------] po[-------]os, sønn av Ardarak, [----] Fid[a, sønn av -------]n, Chari[ton, sønn av -----], [A]- rathi[----, sønn av -----------] i [året og måneden] Lo[u] [---]» Tanais-tavle B. ΕΚ ΤΩΝ ΙΔΙΩΝ ΑΝΑΛΩΜΑΤΩΝ ΑΠΕΚΑ – ΤΕΣΤΗΣΑ ΤΗ ΠΟΛΕΙ ΚΑΙ ΤΟΪΣ ΕΜΠΟ- ΡΟΙΣ ΔΙΑ ΕΠΙΜΕΛΗΤΩΝ ΖΗΝΩΝΑ ΦΑ[Ν - I tiden til konging Rhescuporis, sønn av den store kong Sauromates, og Zenon, sønn av Fannes, utsending av kong Rhescuporis, og [i tiden av] Hopharnas, sønn av Sandarzios, Babos, sønn av Baioraspes, Nibloboros, sønn av Dosymoxarthos, Horoathos, sønn av Sandarz, archoner av tanaisianerne, Hophrazmos, sønn av Phorgabakos, Basilides, sønn av Theoneikos, hellenarchen. Forberedte rådet med deres egen erfaring for atter å renovere byen [plass] og for kjøpmennene via kontrollen til Zenon, sønn av Fannes, Farnoxarthos, sønn av Taureos, Faldaranos, sønn av Apollonios, og arkitekten Diophantos, sønn av Neopolos og Aurelios, sønn av Antoninos, Nauakos, sønn av Meuakos. Ján Popluhár. Ján Popluhár (født 12. september 1935 i Čeklís, død 6. mars 2011 i Bernolákovo) var en tidligere tsjekkoslovakisk fotballspiller av slovakisk opphav, som spilte for ŠK Slovan Bratislava, Rudá Hvězda Brno, Olympique Lyon, Zbrojovka Brno, Slovan Wien og for det. Popluhár var kjent som en defensiv midtbanespiller med en god pasningsfot og veldig bra hodespill. Han startet i den lokale klubben Dynamo Bernolákovo, og han gikk som 19-åring til ŠK Slovan Bratislava, men et år senere startet han i Zbrojovka Brno. Han spilte for Zbrojovka Brno fra 1955 til 1958, klubben der han fikk sin profesjonelle debut i den tsjekkoslovakiske toppdivisjonen. I 1959 var Popluhár tilbake i Slovan Bratislava, hvor han var med på å vinne tre ganger Tsjekkoslovakiske mesterskap. Ján Popluhár spilte 62 landskamper for det, og han var med på laget som spilte i VM-finalen mot Brasil i 1962. Popluhar var også med på laget som spilte i EM 1960 og VM 1958. Helt på tampen av sin karriere spilte han i lavere divisjon i Østerrike, for klubben Slovan Wien. Han la opp som spillendetrener i slutten av 1979, 44 år gammel. Sofia Assefa. Sofia Assefa, amharisk: ሶፍአ አሠፋ; (født 14. november 1987) er en etiopisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing og 2012 i London. Assefa vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL 2012 i London. Hun kom på tredje plass i 3000 meter hinder for damer bak Julija Zarudneva fra Russland og Habiba Ghribi fra Tunisia. Hun vant sølvmedalje på 3000 m hinder i Afrikamesterskapet i friidrett 2010 i Nairobi i Kenya. Association of Summer Olympic International Federations. Association of Summer Olympic International Federations (ASOIF) er en forening av internasjonale idrettsforbund som representerer sommerolympiske idretter. Foreningen har sitt sete i Lausanne og er anerkjent av Den internasjonale olympiske komité (IOK). AIOWF fremmer samarbeid mellom sine medlemsforbund, og fungerer som talsperson i visse saker omkring De olympiske vinterleker. Foreningen er også ansvarlig for å utpeke felles delegasjoner og/eller representanter fra de vinterolympiske idrettene på etterspørsel fra IOK og andre internasjonale organisasjoner. Blant andre oppgaver, håndterer AIOWF også koordineringen av konkurransekalenderen, samt oppstilling av forslag til IOK vedrørende distribueringen av andeler fra kringkastingsrettigheter. ASOIFs president er Denis Oswald, som også er president i Det internasjonale roforbundet. Metisella. "Metisella" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 20-30 millimeter), brune smygere med gule flekker på vingene. Levevis. Larvene lever på ulike gressarter. De kan finnes både i skog og gressland. De voksne sommerfuglene har en langsom, hoppende flukt like over gresstoppene. Utbredelse. Slekten er utbredt i tropisk Afrika. Stenbroen (Skopje). Skopjes byflagg med en variant av byvåpenet med stenbroen. Stenbroen (makedonsk: Камен мост) eller Dušan-broen (serbisk: Душанов мост), er en stenbro over elven Vardar i sentrum av Skopje i republikken Makedonia. Broen er et kjent landemerke, og har en sentral plassering på Skopjes byvåpen. Dagens bro er antatt bygget av tyrkerne på 1400-tallet, mellom 1451 og 1469, under sultan Mehmet II erobreren. Charlottenlund videregående skole. Charlottenlund videregående skole er en videregående skole ved Charlottenlund i Trondheim som sto ferdig i august 2011. Piruna. "Piruna" er en slekt av sommerfugler som hører til familien smygere (Hesperiidae). Slekten finnes nesten bare i Mexico. Utseende. Små (vingespenn ca. 30 millimeter), brune smygere med hvite flekker på forvingen, ofte også på bakvingen. Noen arter har store, brunkantede hvite flekker på bakvingens underside, som mange andre Heteropterinae. Levevis. Larvene lever på ulike gress. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Nord-Amerika. De fleste av artene lever i Mexico, men slekten forekommer også i det sørligste USA og Guatemala, og én art i Rocky Mountains. Johannes Grimelund. Johannes Martin Grimelund (født 1842, død 25. oktober 1917 i Garche, Frankrike) var en norsk maler, sønn av biskop Andreas Grimelund. Grimelund studerte i Kristiania, Düsseldorf, Karlsruhe og Paris. Han malte vakre landskap fra Norge, Frankrike og andre land: «Sommermorgen i bjerkeskogen», «Antwerpen havn» (Nasjonalgalleriet, Oslo), «Fiskerstuer i Lofoten» (Musée du Luxembourg, Paris). Carterocephalus. "Carterocephalus" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). To arter, gulflekksmyger ("Carterocephalus palaemon") og svartflekksmyger ("Carterocephalus silvicolus") forekommer i Norge. Utseende. Små til middelsstore, brune og gule smygere. Vingene kan være brune med gule eller hvite flekker, eller gule til oransje med brune flekker. Levevis. Larvene lever på ulike slags gress (Poaceae). Utbredelse. Slekten har en holarktisk utbredelse, men den vidt utbredte gulflekksmygeren er den eneste arten i Nord-Amerika. De fleste artene lever i Sentral- og Øst-Asia, og de to artene som også forekommer i Norge er de eneste i Europa. Dardarina. "Dardarina" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). De er blant de minste medlemmene i familien og lever i Mellom- og Sør-Amerika. Utseende. Små (vingespenn ca. 20 millimeter), brune smygere. Oversiden er ensfarget brun bortsett fra noen små, hvite flekker, undersiden er brun med gulaktige tegninger på forvingen og mørke flekker på bakvingen. Levevis. Larvene lever på ulike slags gress (Poaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, de fleste av artene i Brasil. Presidentvalget i Tyskland 1984. Forbundsforsamlingen i Tyskland valgte 23. mai 1984 Richard von Weizsäcker som landets sjette Forbundspresident. Karl Carstens hadde ikke stilt til gjenvalg. Richard von Weizsäcker stilte også i 1974 til valg om presidentembetet, men tapte den gangen mot Walter Scheel. Valgresultat. Valget ble avholdt i Bonn. Det var 1040 stemmeberettigete medlemmer av Forbundsforsamlingen og kravet til absolutt flertall var dermed 521 stemmer. Butleria. "Butleria" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Denne slekten finnes bare i Chile og Argentina. Utseende. Små (vingespenn 22–25 millimeter), brune smygere. Oversiden er brun med små, lyse flekker, undersiden lysere brunlig. Levevis. Larvene lever på ulike slags gress (Poaceae). Utbredelse. Slekten er endemisk for Chile og Argentina. Hovala. "Hovala" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Denne slekten finnes bare på Madagaskar. Levevis. Larvene lever på ulike slags gress (Poaceae). Utbredelse. Slekten er endemisk for Madagaskar. Presidentvalget i Tyskland 1989. Forbundsforsamlingen i Tyskland gjenvalgte 23. mai 1989 Richard von Weizsäcker som landets Forbundspresident. Han var den eneste kandidat ved valget som ble holdt i Bonn. Avstemningsresultat. Forbundsforsamlingen besto ved avstemningen av 1038 medlemmer slik at 520 stemmer var nok for absolutt flertall. Det var 881 av medlemmene som stemte for von Weizsäcker. Frank Ole Sætrang. Frank Ole Sætrang (født 20. juni 1977) er en norsk skuespiller. Josephine Bornebusch. Josephine Bornebusch (født 12. september 1981) er en svensk skuespiller fra Stockholm. Hun er mest kjent fra den svenske tv-serien Solsidan. Priscah Jeptoo. Priscah Jeptoo (født 26. juni 1984) er en kenyansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Jeptoo vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 2012 i London. Hun kom på andre plass i maraton for damer, bak Tiki Gelana fra Etiopia. Hun vant sølvmedalje i maraton undrer VM i friidrett 2011 i Daegu i Sør-Korea. Deutschhaus Mainz. Deutschhaus (eller også Deutschordenshaus, norsk: Den tyske ordens hus) i Mainz er lokaler for Rheinland-Pfalz' landdag. Bygningens grunnsten ble lagt 1730 og bygget ble ferdigstilt i 1739. Under Mainzrepublikken ble bygningen brukt som møtested for Det rhinsk-tyske nasjonalkonventet. Konventet fungerte i 1793 som parlament for de områdene på Rhinens venstre bredd som fra mars til juli dette året var okkupert av Frankrike. Napoleon hadde bygningen som sin residens i perioden 1798 til 1814, da byen tilhørte det franske keiserriket. Etter Wienerkongressen ble området overført til storhertugdømmet Hessen-Darmstadt og bygningen ble da brukt av den hessiske storhertugen. Under den andre verdenskrigen ble huset sterkt skadet, men er siden gjenoppbygget. Deutschordenshaus har fra 1950/51 vært lokale for landdagen. Abel Mutai. Abel Kiprop Mutai (født 2. oktober 1988) er en kenyansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Mutai vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL 2012 i London. Han kom på tredje plass i 3000 meter hinder for menn, bak sin landsmann Ezekiel Kemboi og Mahiedine Mekhissi-Benabbad fra Frankrike. Argopteron. "Argopteron" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Denne slekten finnes bare i Chile og Argentina. Utseende. Små til middelsstore, mørkbrune smygere med gule flekker på forvingene. Levevis. Larvene lever på ulike slags gress (Poaceae) i sørbøk ("Nothofagus")-skoger i det sørlige Sør-Amerika. Utbredelse. Slekten er endemisk for Chile og Argentina. Wilson Kipsang Kiprotich. Wilson Kipsang Kiprotich (født 15. mars 1982) er en kenyansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Kipsang vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL 2012 i London. Han kom på tredje plass i maraton for menn, bak Stephen Kiprotich fra Uganda og sin landsmann Abel Kirui. Freemaniana rawlinsi. "Freemaniana rawlinsi" er en sommerfugl som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Denne arten finnes bare i Ecuador. Utseende. Arten er ganske liten (vingespenn ca. 18 millimeter) og fullstendig ensfarget brun. Levevis. Larvene lever trolig på gress (Poaceae) i tropisk regnskog. Utbredelse. Arten er bare kjent fra Ecuador. Leptalina unicolor. "Leptalina unicolor" er en sommerfugl som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Denne arten finnes i det østlige Asia. Utseende. På undersiden har bakvingen en bred, hvit strek. Levevis. Larvene lever trolig på gress (Poaceae). Utbredelse. Arten er utbredt i Øst-Asia, der den er kjent fra det østlige Kina, Amur-området i Russland, Korea og Japan. Phạm Thị Hài. Phạm Thị Hài (født 25. juni 1989 i Hanoi, Tonkin) er en vietnamesisk kvinnelig roer, og representerte hjemlandet under Sommer-OL 2012 i London. Hun deltok i grenen roing. I 2012 var hun med i dobbeltsculler, lettvekt sammen med sin ropartner Phạm Thị Thảo, hvor de til slutt ble nummer 4 i C-finalen som ga en 16. plass blant 17 båter. Phạm Thị Thảo. Phạm Thị Thảo (født 5. juni 1989 i Thai Binh, Đồng Bằng Sông Hồng) er en vietnamesisk kvinnelig roer, og representerte hjemlandet under Sommer-OL 2012 i London. Hun deltok i grenen roing. I 2012 var hun med i dobbeltsculler, lettvekt sammen med sin ropartner Phạm Thị Hài, hvor de til slutt ble nummer 4 i C-finalen som ga en 16. plass blant 17 båter. Nguyễn Thị Thị. Nguyễn Thị Thị (født 15. juni 1983 i Gia Lâm, Hanoi, Tonkin) er en vietnamesisk kvinnelig roer, og representerte hjemlandet under Sommer-OL 2004 i Athen. Hun deltok i grenen roing. I 2004 var hun med i dobbeltsculler, lettvekt sammen med sin ropartner Hiền Phạm Thị, hvor de til slutt ble nummer 6 i C-finalen som ga en 18. plass blant 18 båter i totalrangeringen. Hiền Phạm Thị. Hiền Phạm Thị (født 19. august 1984 i Thanh Hoa, Thanh Hoa, Bắc Trung Bộ) er en vietnamesisk kvinnelig roer og ro-trener, og representerte hjemlandet under Sommer-OL 2004 i Athen. Hun deltok i grenen roing. I 2004 var hun med i dobbeltsculler, lettvekt sammen med sin ropartner Nguyễn Thị Thị, hvor de til slutt ble nummer 6 i C-finalen som ga en 18. plass blant 18 båter i totalrangeringen. Gam-elven. Gâm-elven (vietnamesisk: "Sông Gâm") er en elv i den nordøstlige Dong Bac-regionen i Vietnam. Elven starter i Kina som Jin-elven før den i Vietnam renner gjennom provinsene Cao Bang, Ha Giang og Tuyen Quang. Elven renner inn i Lo-elven og blir dermed en del av Den røde elv-deltaet. Can Tho-broen. Can Tho-broen (vietnamesisk: "Cầu Cần Thơ") er en skråkabelbro i den selvstendige kommunen Can Tho i regionen Mekongdeltaetsør i Vietnam. Broen krysser den store elven Bassac til provinsen Vinh Long. Broen har et spenn på meter, og er dermed den lengste skråkabelbroen i hele Sørøst-Asia. Broen er 26 meter bred og har en seilehøyde på 39 meter. Konstruksjon. Byggingen av broen startet 25. september 2004 da daværende statsminister Phan Văn Khải tok det første spadetaket. Opprinnelig skulle broen åpnet i 2008, men den 26. september 2007 kollapset en del av broen. Dette førte til forsinkelser i byggeprosjektet, i tillegg til 52 døde og 140 skadede. Broen ble offisielt åpnet den 24. april 2010. Frem til broens åpning var det stor båttrafikk over Bassac for å binde trafikken på hver side av elven sammen. Etter åpningen av broens fire kjørefelt kunne den overta det meste av denne båttrafikken. Broen er en av mange broer som skal bygges i Vietnam frem til år 2020 som skal krysse Bassac. Halpe. "Halpe" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 30-40 millimeter), slankvingede, brune smygere. Forvingen har noen lyse flekker. Levevis. De aller fleste har larver på gress eller andre enfrøbladete planter. Utbredelse. Denne slekten hører hjemme i Sørøst-Asia. Systematisk inndeling. Artene er listet i alfabetisk rekkefølge. Presidentvalget i Tyskland 2010. Forbundsforsamlingen i Tyskland valgte 30. juni 2010 daværende ministerpresident i Niedersachsen Christian Wulff (CDU) som ny Forbundspresident. Wulff etterfulgte Horst Köhler som hadde gått av før tiden. Møtet ble holdt i Riksdagsbygningen i Berlin. Presidentvalget i Tyskland 2004. Forbundsforsamlingen i Tyskland valgte 23. mai 2004 Horst Köhler som ny Forbundspresident. Köhler var tidligere direktør i IMF. Motkandidat fra SPD var Gesine Schwan. Köhler som ble støttet av CSU og FDP, fikk én stemme mer enn kravet til absolutt flertall og valget var dermed avgjort etter første valgomgang. Flertallet var imidlertid noe mindre enn på forhånd antatt. Dette skyldtes avholdne og ugyldige stemmer, sykefravær og dessuten dødsfall. I det siste tilfellet dreide det seg om et overhengsmandat og disse blir ikke erstattet når representanten dør. Imidlertid må også et antall fra CDU/CSU/FDP-gruppene ha stemt for kandidaten fra SPD. Chu-elven. Chu-elven (navn i Vietnam, vietnamesisk: "Sông Chu") eller Sam-elven (navn i Laos, lao: "Nậm Sam") er den største sideelven til Ma-elven. Elven starter ved Houa på meters høyde nær byen Xam Neua, i Hua Phan i den nordøstlige delen av Laos. Elven renner østover gjennom provinsene Nghe An og Thanh Hoa i Vietnam. Elven sammenføyes med Ma-elven rett nord for byen Thanh Hoa, og renner så sammen med Ma-elven ut i Tonkinbukten. Elven er 325 kilometer lang (165 km i Laos og 160 km i Vietnam) med et nedbørfelt på omlag kvadratkilometer (km² i Laos og km² i Vietnam). Presidentvalget i Tyskland 2009. Horst Köhler og ektefelle Eva Köhler i juli 2009 Forbundsforsamlingen i Tyskland gjenvalgte 23. juni 2009 Horst Köhler som Forbundspresident. Møtet ble holdt i Riksdagsbygningen i Berlin. Forbundsforsamlingen var sammensatt av 619 medlemmer fra Forbundsdagen og 619 medlemmer fra Forbundsrådet, tilsammen 1224 medlemmer. Kravet til absolutt flertall var dermed 613 stemmer. Rondvatnet. Rondvatnet eller Rondevannet er en lang og smal innsjø sentralt i fjellområdet Rondane, mellom Veslesmeden og Storronden. Det er vannet som har gitt navn til fjellområdet, da det har form som en "rand" eller "rond". Vannet har tilsig fra flere bekker, og drenerer via (Store) Ula til Gudbrandsdalslågen ved Selsverket. I 1959 eksisterte det planer om regulering av Rondvatnet og Ula, men med etableringen av nasjonalparken i 1962 ble dette skrinlagt. Vannet ligger i et område med harde og næringsfattige sandsteiner (sparagmitter). Dette gjør området sårbart for sur nedbør, og Rondvatnet ble på 1970- og 1980-tallet ansett for å være fisketomt. Ørreten var antatt utdødd, og det var svært lite igjen av røye. Den sure nedbøren avtok etter hvert, og fra 1999 var det igjen liv å spore i vatnet. Prøver i 2004 viste at det var god rekruttering i fiskestammen. Fordi vannet ligger i nasjonalparken, har dette skjedd uten kalking av vannet. I dag tas det igjen gode fangster i Rondvatnet, og dette er betegnet som «et lite mirakel». I juli og august går det båtrute mellom nordenden av vannet og Rondvassbu ved sørenden. Martin Brostigen. Martin Brostigen (født 1985) er en norsk musiker og låtskriver. I årene 2001-2009 spilte han i bandet No Torso som tilsammen ga ut tre utgivelser: "Fatal Fraud" Ep (2004), "Several Brains" (2006) og "Ready already" (2008). No Torso spilte de fleste steder i Norge og i 2008 dro bandet til USA på turne. Det velrennomerte amerikanske selskapet Asian Man Records ga ut og distribuerte de to siste platene. Medlemmene i No Torso spiller fortsatt sammen i ska-ensemblet Yoga Grossist. Underveis har Brostigen deltatt i flere prosjekter og utgivelser. Brostigen er i dag med flere band: West Bank Robbers (punk), Knoklene (reggae), The Phantoms (ska), Yoga Grossist og i 2012 kom hans første soloprosjekt ut på den norske alternativ/kunstlabelen Marsmelons. Brostigen har blant annet jobbet med Fence, Terroristene, Admiral P, Jabaman, Hamstern & the pepsikids, Amerikanerne, Jack The Ripoff, Brage Rognlien, Worn Out, Ablai mfl. Den militære fortjenstorden (Canada). Ordenstegn for kommandør av Den militære fortjenstorden a> under embetstegnet for Den militære fortjenstorden. a> bærer kommandørkorset av Den militære fortjenstorden om halsen Den militære fortjenstorden (engelsk: "Order of Military Merit", fransk: "Ordre du mérite militaire") er en canadisk orden innstiftet 1. juli 1972 av dronning Elisabeth II av Canada til belønning av fremragende fortjenester og eksepsjonell tjenesteinnsats i Canadas væpnede styrker. Canadas dronning er ordensherre, mens generalguvernøren er ordenskansler. Den militære fortjenstorden rangerer som nummer to i av Canadas egne ordener i landets ordensvesen, etter Canadaordenen, men foran Polititjenestenes fortjenstorden. Inndeling. Mottagere av ordenen får rett til å føre forkortelsene for ordensgraden de har mottatt bak sine etternavn. Ordenen er organisert i to avdelinger, den første for personell i Canadas væpnede styrker, den andre for utenlandske og allierte militære. Insignier. Ordenstegnet for Den militære fortjenstorden består av et blåemaljert kors med utbøyde armer. Det har en kronet midtmedaljong med et lønneblad i midten omgitt av en bred rød bord med innskriften «MERIT • MÉRITE • CANADA». Lønnebladet er et canadisk nasjonalsymbol og finnes blant annet i Canadas flagg. Kronen er av typen Sankt Edvards krone. Ordenstegnene har samme grunnleggende utforming for alle grader, men er i ulike materialer med varierende detaljer og er opphengt i forskjellige typer bånd. For kommandørgraden er ordenstegnet forgylt med gullinnskrift og rødt lønneblad. Offiserskorset er også forgylt og har gullinnskrift, men lønnebladet er i gull i stedet for rødt. Ordenstegnet for medlemmer er i sølv, med innskrift og lønneblad i sølv. Inntil 1993 var ordenstegnene for kommandører laget av gull, men siden gikk man over til forgylt sølv. Kommadørkorset bæres i bånd om halsen, mens ordenstegnene for offiser og medlem bæres i bånd på brystet. Ordenstegnet for offiserer har et rektangulært båndoppheng i gull, for medlemmer er opphenget i sølv. Reversen har et løpenummer. Ordensbåndet er mørk blått med mørk gule (gylne) kantstriper. Det finnes embetstegn for ordensherren, ordenskansleren og førstekommandøren. Ordensherrens insignium har ordenstegnet i gull med diamanter i korsvinklene, lønneblad og bord i rubiner, og krone besatt med diamanter, safirer, rubiner og smaragder og perler. Ordensherrens embetstegn er opphengt i en sløyfe i ordensbåndets farger. Et ordenskjede fungerer som embetstegn for ordenskansleren, som ellers bærer ordenstegnet for kommandør som embetstegn. Kjedet er i gull og består av ti lønneblad, vekslende med fire skipskroner for sjøforsvaret, fire murkroner med lønneblad for hæren og fire luftkroner for luftforsvaret. Midtleddet består av Canadas kronede våpenskjold. Et ordenstegn i kommandørutforming er opphengt i kjedet. Forsvarssjefen er "ex officio" førstekommandør og har et eget ordenskjede. Kjedet er lik ordenskansleren, men har emblemet for Canadas forsvarsstyrker som midtledd der ordenstegnet i form av kommandørkorset er opphengt. Ordenstegnene er utformet av Bruce Beatty. Tildeling. Den militære fortjenstorden tildeles for fortjenstfull innsats i Canadas forsvar. Kommandørgraden tildeles for enestående fortjenstfull innsats og lederskap i særlig ansvarsfull stilling, mens offisersgraden tildeles for samme type innsats i ansvarsfull stilling. Medlemsgraden tildeles for usedvanlig innsats eller utøvelse av tjenesten. I de første 40 år av ordenens eksistens ble det foretatt over utnevnelser. Ved utgangen av august 2012 var det foretatt 244 utnevnelser til kommandør, til offiser og utnevnelser til medlem av Den militære fortjenstorden. Thoressa. "Thoressa" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 35 millimeter), slankvingede, brunlige smygere, vingene med noen lyse felter. Levevis. De aller fleste har larver på gress eller andre enfrøbladete planter. Utbredelse. Denne slekten hører hjemme i Sørøst-Asia. Systematisk inndeling. Artene er listet i alfabetisk rekkefølge. Aeromachus. "Aeromachus" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Nokså små (vingespenn 25-30 millimeter), brune eller brune og hvite smygere. Vingene er uten eller med noen små, lyse flekker. Levevis. De aller fleste har larver på gress eller andre enfrøbladete planter. Utbredelse. Denne slekten hører hjemme i Sørøst-Asia. Systematisk inndeling. Artene er listet i alfabetisk rekkefølge. Ampittia. "Ampittia" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Ganske små (vingespenn ca. 25 millimeter), gule og brunlige smygere. Levevis. De aller fleste har larver på gress eller andre enfrøbladete planter, minst én av artene på dyrket ris. Utbredelse. "Ampittia capenas" hører hjemme i tropisk Afrika, de øvrige artene i Sørøst- og Øst-Asia. Systematisk inndeling. Artene er listet i alfabetisk rekkefølge. Slekten bør muligens plasseres i en slektsgruppe for seg selv, Ampittiini. Sovia. "Sovia" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Levevis. De aller fleste har larver på gress eller andre enfrøbladete planter. Systematisk inndeling. Artene er listet i alfabetisk rekkefølge. Tiến Quân Ca. Tiến Quân Ca (Vietnamesisk: «De fremrykkende troppers marsj») er nasjonalsangen i Vietnam. Sangen ble skrivet og komponert av Văn Cao (1923–1995) i 1944, og ble nasjonalsang for Den demokratiske republikken Vietnam i 1945. Sangen har to vers, men bare det første verset blir brukt offisielt. Olympiske idretter. Olympiske idretter er idretter det konkurreres i under olympiske sommer- og vinterleker. Antallet idretter og typer av øvelser kan variere noe fra ett OL til et annet. Under Sommer-OL 2012 sto 26 idretter på programmet, til de planlagte lekene i Rio de Janeiro i 2016 vil det bli lagt til ytterligere to slik at programmet når opp til den maksimale grensen på 28 idretter. Vinter-OL 2014 vil inneholde syv idretter. Den Den internasjonale olympiske komités (IOK) definisjon av idrett er noe annerledes enn den generelle definisjonen. IOK har fastsatt et hierarki av idretter, disipliner og øvelser, og definerer en idrett ut fra det idrettsforbundet som organiserer idretten internasjonalt. For eksempel organiserer Det internasjonale skiforbundet (FIS) både alpine øvelser og langrenn, så disse regnes som to disipliner av én idrett. En disiplin kan så bestå av flere øvelser, for eksempel er 15 km fristil for menn og 10 km fristil for kvinner to disipliner innen langrenn. Hvorvidt en sport eller disiplin er inkludert i det olympiske programmet avgjøres av IOK på basis av utbredelsen på verdensbasis, det vil si at antall land som konkurrerer i en gitt idrett er indikator på sportens utbredelse. IOK stiller strengere krav for herreidretter som skal inkluderes i et OL (fordi de er representert i høyere antall) og for sommeridretter (siden flere nasjoner konkurrerer i sommer-OL). Det olympiske programmet er ikke statisk, og flere idretter som det tidligere ble avholdt olympiske konkurranser i, som polo og tautrekking, har blitt tatt ut av programmet. Disse idrettene, kjent som «ikke videreførte idretter», ble tatt vekk enten på grunn av mangel på interesse eller fravær av et hensiktsmessig styrende organ. Bueskyting og tennis er eksempler på idretter som det ble konkurrert i under de tidlige lekene og som senere ble droppet av IOK, men som nå har klart å komme tilbake til på olympiske programmet (i henholdsvis 1972 og 1988). Prøvegrener har ofte blitt inkludert i de olympiske leker, vanligvis for å fremme en lokal sport fra vertslandet eller for å måle interesse og støtte for idretten. Noen slike idretter, som baseball og curling, har blitt lagt til det offisielle OL-programmet (i henholdsvis 1992 og 1998, baseball ble avviklet etter Sommer-OL 2008). Olympiske sommerleker. Under det første moderne OL ble det kunkurrert i ni idretter Siden den gang har antallet idretter gradvis steget til 28. Under Sommer-OL 2012 ble det riktignok bare konkurrert i 26 idretter etter at IOK i 2005 besluttet å fjerne baseball og softball fra det olympiske programmet. IOKs 121. kongress i København 9. oktober 2009 stemte IOK å gjeninnsette både golf og rugby i det olympiske programmet, noe som betyr at antall idretter det skal konkurreres i under Sommer-OL 2016 vil være tilbake til 28 igjen. For at en idrett eller disiplin skal bli vurdert for til programmet under sommer-OL, må den bli mye praktisert i minst 75 land spredt over fire kontinenter. Gjeldende sommerprogram. Følgende idretter (eller disipliner av en sport) utgjorde det offisielle programmet under Londonlekene i 2012. Tallene i hver celle indikerer antall øvelser for hver idrett under de respektive lekene, et punkt () betegner at sporten var med som en prøvegren. For hestesport og bryting indikerer tallene i hver celle antall konkurranser per sport, ikke antall øvelser. Ikke videreførte idretter. Idrettene i listen under var tidligere med som offisielle idretter under sommer-OL, men er ikke i det nåværende programmet. Tallet i rutene indikerer hvor mange øvelser det ble konkurrert i, et punkt () betegner at sporten var med som en prøvegren. Fra og med Sommer-OL 2016 vil både golf og rugby stå på programmet igjen. Prøvegrener under sommer-OL. Seilflyging ble forfremmet fra prøvegren til offisiell olympisk idrett i tide til Sommer-OL 1940, men disse lekene ble avlyst på grunn av andre verdenskrig. Olympiske vinterleker. Før det første vinter-OL ble arrangert i 1924 ble det konkurrert i kunstløp og ishockey under sommer-OL. Disse to idrettene ble først satt på programmet i henholdsvis 1908 og 1920, men ble en del av programmet fra og med de første vinterlekene. Den "internasjonale vintersportsuken", senere anerkjent av IOK som de første olympiske vinterleker, besto av ni idretter. Antallet idretter i vinter-OL har siden blitt redusert til syv, som omfatter totalt femten disipliner.. Fram til og med lekene i 1948 gikk skikyting under navnet militært patruljeløp, men IOK har bestemt at disse to øvelsene skal regnes som én i de olympiske historiebøkene. En idrett eller disiplin må bli mye praktisert i minst 25 land på tre kontinenter for å bli inkludert på OL-programmet. Gjeldende vinterprogram. Følgende idretter (eller disipliner av en idrett) utgjør det nåværende offisielle programmet. Tallene i hver celle indikerer antall øvelser for hver idrett det ble konkurrert i på de respektive lekene (de røde cellene tyder på at disse idrettene ble avholdt under sommerlekene), et punkt () betegner at sporten var med som en prøvegren. Ved noen anledninger ble både de offisielle medaljeøvelsene og prøvegrener innen samme idrett avholdt i samme OL. Skøyter Prøvegrener i vinter-OL. Militært patruljeløp var en offisiell øvelse under Vinter-OL 1924, men IOK regner det som skiskyting og ikke som en egen sport. Skiballett var på samme måte en prøvegren under freestyle. Funksjonshemmede idretter er nå en del av Paralympiske vinterleker. Eksterne lenker. Idretter Pithauria. "Pithauria" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore til nokså store (vingespenn 45-50 millimeter), kraftige, brune smygere. Vingene har noen lysere flekker. Levevis. De aller fleste har larver på gress eller andre enfrøbladete planter. Systematisk inndeling. Artene er listet i alfabetisk rekkefølge. Because (The Dave Clark Fives sang). «Because» er en britisk sang, skrevet av Dave Clark. Den ble spilt inn av The Dave Clark Five i 1964. "Because" ble opprinnelig utgitt som A-siden til "Can't You See That She's Mine" i Storbritannia i august 1965. "Because" ble utgitt på single i USA og lå på tredjeplassen på Billboard Hot 100-listen. En coverversjon med Julian Lennon lå som høyest på en 40. plass på den britiske singlelisten i 1985. Bakgrunn og utgivelse. «Because» ble skrevet med den intensjonen av å være The Dave Clark Fives femte amerikanske single, men bandets label, Epic Record, var i begynnelsen uvillig og trodde at balladen beveget seg for langt fra den hitskapende formelen som hadde vist seg å være suksessfull med bandets foregående glade singler. I mai 1964 ble "Because" utgitt i Storbritannia som B-siden til "Can't You See That She's Mine". Clark insisterte at "Because" skulle bli utgitt som A-side i USA og Epic gikk med på det til sist. Singlen kom på Billboard Hot 100-listen som nummer 60 i august og lå som høyest på en tredjeplass seks uker senere. "Because" ble bandets femte amerikanske single til å selge mer enn én million eksemplarer. I Canada lå sangen på en tredjeplass på listen til magasinet RPM. Mottagelse hos anmelderne. I en anmeldelse av singlen beskrev "Billboard" «Because» som en "«varm romantisk ballade... som burde beholde The Dave Clark Five på listen»". Richie Unterberger i Allmusic sa at sangen "«omtrent var på det samme melodiske nivå som alle unntatt de beste av de tidlige Beatles-komposisjonene»". Unterberger lovpriste sporets harmonivokaler og akkordendringer og følte at sangen "«beviste at bandet hadde en finere dimensjon enn det som var innlysende på de stampende hitene som var deres hoveddiett»". Andre versjoner. The Supremes spilte inn en coverversjon av «Because» på gruppas "A Bit of Liverpool" (1964), et tributtalbum tilegnet musikken til the British Invasion. Julian Lennon spilte inn sangen på soundtracket til Dave Clarks musikal "Time" (1986). Den ble utgitt på single i 1985. Lennons versjon lå på en 40. plass på den britiske singlelisten. Norsk versjon. Fredrik Friis har skrevet en norsk tekst. På norsk heter den «Fordi». Innspilling. The Saunters. Utgitt på singlen Columbia GN 1773 i 1967. Sebastonyma. "Sebastonyma" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore, brune smygere. Oversiden er brun med lyse flekker, undersiden har en lys tverrstripe på bakvingen. Levevis. De aller fleste har larver på gress eller andre enfrøbladete planter. Utbredelse. Slekten er utbredt i det sørlige Kina og Tibet. Systematisk inndeling. Artene er listet i alfabetisk rekkefølge. Hang Nga gjestgiveri. Hang Nga Gjestgiveri (vietnamesisk: "Biệt thự Hằng Nga"), også kjent som Det gale huset, er en utradisjonell bygning som er formgitt og konstruert den vietnamesiske arkitekten Dang Viet Nga i Dalat. Huset, som er beskrevet som et «eventyrhus», minner i form om et tre, med detaljer som likner dyr, sopp, spindelvev og grotter. Arkitekturen er beskrevet som ekspresjonistisk, bestående av komplekse, organiske og buete former. Nga er inspirert av den katalanske arkitekten Antoni Gaudí i bygningens formgiving, og de besøkende har på ulike måter trukket paralleller mellom den og verker av kunstnere som Salvador Dalí og Walt Disney. Siden åpningen i 1990 har bygningen fått anerkjennelse for sin unike arkitektur, fremhevet i utallige guidebøker og oppført blant verdens ti mest «bisarre» bygninger i den kinesiske Renmin Ribao. Italias Grand Prix 2012. Italias Grand Prix 2012 (offisielt navn: Formula 1 Gran Premio Santander d'Italia 2012) er et Formel 1-løp som ble arrangert 9. september 2012 på Autodromo Nazionale di Monza i Italia. Det var det trettende løpet i Formel 1-sesongen 2012 og sekstiførste gang at Italias Grand Prix ble kjørt på Monza. John Aase. John Arnfinn Aase (født 1951) er en norsk tidligere politiker for Arbeiderpartiet. Han var ordfører i Måsøy kommune i Finnmark fra 2009 til 2011. Aase ble valgt til ordfører etter at tidligere ordfører Ingalill Olsen ble innvalgt på Stortinget. Han tok ikke gjenvalg til kommunestyret i 2011. Han bor i Havøysund og er lærer ved Havøysund skole. Chad le Clos. Chad Guy Bertrand le Clos (født 12. april 1992) er en sørafrikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Han ble olympisk mester i svømming under OL 2012 i London. Han vant 200 meter butterfly for menn, foran Michael Phelps fra USA og Takeshi Matsuda fra Japan. På 100 meter butterfly kom han på delt andre plass sammen med Jevgenij Korotysjin fra Russland bak Michael Phelps. James Thompson (roer). James Thompson (født 18. november 1986 i Cape Town) er en sørafrikansk roer som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Thompson ble olympisk mester i roing under OL 2012 i London. Han vare med på den Sør-Afrikanske båten som vant firer lettvekt menn foran Storbritannia og Danmark. De andre roerne på laget var Matthew Brittain, John Smith og Sizwe Ndlovu Onryza. "Onryza" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Levevis. De aller fleste har larver på gress eller andre enfrøbladete planter. Systematisk inndeling. Artene er listet i alfabetisk rekkefølge. Matthew Brittain. Matthew Brittain (født 5. mai 1987) er en sørafrikansk roer som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Brittain ble olympisk mester i roing under OL 2012 i London. Han vare med på den Sør-Afrikanske båten som vant firer lettvekt menn foran Storbritannia og Danmark. De andre roerne på laget var James Thompson, John Smith og Sizwe Ndlovu John Smith (sørafrikansk roer). John Smith (født 12. januar 1990) er en sørafrikansk roer som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Smith ble olympisk mester i roing under OL 2012 i London. Han vare med på den Sør-Afrikanske båten som vant firer lettvekt menn foran Storbritannia og Danmark. De andre roerne på laget var James Thompson, Matthew Brittain og Sizwe Ndlovu Baracus vittatus. "Baracus vittatus" er en sommerfugl som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste i sin slekt. Utseende. En middelsstor, mørkt gråbrun smyger. Forvingens overside har noen små, hvite flekker, bakvingens underside en hvit tverrstrek. Levevis. De aller fleste Hesperiinae har larver på gress eller andre enfrøbladete planter. Utbredelse. Arten er utbredt i Sørøst-Asia, der den er kjent fra Sri Lanka, India og Burma. Sizwe Ndlovu. Sizwe Lawrence Ndlovu (født 24. september 1980) er en sørafrikansk roer som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Ndlovu ble olympisk mester i roing under OL 2012 i London. Han vare med på den Sør-Afrikanske båten som vant firer lettvekt menn foran Storbritannia og Danmark. De andre roerne på laget var James Thompson, John Smith og Matthew Brittain Ochus vittatus. "Ochus vittatus" er en sommerfugl som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste i sin slekt. Levevis. De aller fleste Hesperiinae har larver på gress eller andre enfrøbladete planter. Utbredelse. Arten er utbredt i Indokina. Bridgitte Hartley. Bridgitte Hartley (født 14. juli 1983) er en sørafrikansk padler som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing og 2012 i London. Hartley vant en olympisk bronsemedalje i padling under OL 2012 i London. Hun kom på tredje plass i K-1 500 meter for damer bak Danuta Kozak fra Ungarn og Inna Osypenko fra Ukraina. Hviterussland under Paralympiske sommerleker 2012. Hviterussland deltok under de paralympiske sommerleker 2012 i London. Parasovia perbella. "Parasovia perbella" er en sommerfugl som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste i sin slekt. Levevis. De aller fleste Hesperiinae har larver på gress eller andre enfrøbladete planter. Utbredelse. Arten er utbredt i Kina. Canada under Paralympiske sommerleker 2012. Canada deltar under Paralympiske sommerleker 2012 i London. Agathymus. "Agathymus" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Svært store (vingespenn 50-60 millimeter), brune smygere, vingene med et litt uregelmessig, gulaktig tverrbånd eller med gule flekker. Levevis. Larvene lever i ørkenområder i det sørlige Nord-Amerika, der larvene borer i stengler på agaver. Eggene dumpes ned i klynger av vertsplanten, larvene borer seg inn i stengelen og lever i en silke-kledt gang, der også puppen legger seg. Hannene er territorielle. Utbredelse. Slekten er utbredt i de tørre områdene i Nord- og Mellom-Amerika. Systematisk inndeling. Slekten ble tidligere regnet til familien Megathymidae, men denne er nå slått sammen med Hesperiidae. Eventyrstund med Janosch. "Eventyrstund med Janosch" ("Janoschs Traumstunde") er en tysk animert fjernsynsserie for barn, produsert av Westdeutscher Rundfunk i 1985 og 1989 og bygget på Janoschs fortellinger. Serien består av 26 episoder på 25 minutter hver. Serien er regissert av Jürgen Egenolf, Uwe-Peter Jeske og Wolfgang Urchs, med musikk av Wolfram Brunke. "Eventyrstund med Janosch" ble sendt på Barne-TV på NRK1 i Norge på 1980- og 1990-tallet, med Hildegun Riise som forteller. På norsk snakker alle figurene konsekvent nynorsk (flere av Janoschs bøker har blitt oversatt til nynorsk av Halldis Moren Vesaas). Canada under Paralympiske vinterleker 1984. Canada deltok med 22 deltakere i de paralympiske vinterleker 1984 i Innsbruck, Østerrike. Canada fullførte som tiende nasjon i gullmedaljesammendraget og sjuende nasjon i medaljesammendraget. International Golf Federation. International Golf Federation (IGF) er anerkjent av Den internasjonale olympiske komité som det internasjonale olympiske idrettsforbundet for golf. Forbundet har 125 medlemsorganisasjoner fra 118 land. IGF har sin historie tilbake til 1958, da World Amateur Golf Council ble stiftet for å fremme den internasjonale utviklingen av golfsporten. Forbundet fikk sitt nåværende navn i 2003, og etablerte en olympisk komité i 2008 for å drive arbeidet med å få golf på programmet i De olympiske leker i 2016. IGF har en mindre rolle enn de fleste andre internasjonale idrettsforbundene i den olympiske bevegelse. For det første er IGF ikke øverste myndighet og regelgiver for golfsporten. Denne rollen er ivaretatt av R&A og USGA i fellesskap. For det andre er IGF ikke ansvarlig for organiseringen av profesjonell golf. Denne rollen ivaretas normalt av PGA-er i hvert land. Golf var på programmet i De olympiske leker i 1900 og 1904, og vil igjen være på programmet i 2016, i regi av IGF. Habiba Ghribi. Habiba Ghribi arabisk: حبيبة الغريبي (født 9. april 1984 i Kairouan) er en tunisisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing og 2012 i London. Ghribi vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 2012 i London. Hun kom på andre plass på 3000 meter hinder for damer, bak Julija Zarudneva fra Russland. Aanund Hylland. Aanund Hylland, født 19. oktober 1949 i Oslo, er en norsk matematiker og samfunnsforsker. Hylland tok hovedfag i matematisk logikk ved Universitetet i Oslo i 1974, og tok graden som Ph.D. ved John F. Kennedy School of Government, Harvard University i 1980. Fra 1983 ble han ansatt ved Universitetet i Oslo. I 1987 ble han utnevnt til professor i samfunnsøkonomi og beslutningsteori ved Økonomisk insitutt, Universitetet i Oslo. Hylland var dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiO i perioden 1996-98. Hylland er styreleder i ARENA - Senter for europaforskning fra 2008, og han er nestleder ved Institutt for samfunnsforskning ved UiO fra 1992. Han var også styreleder for Senter for grunnforskning ved Det Norske Videnskaps-Akademi i perioden 2000-09. Hylland har siden 2007 vært leder for Klageutvalget ved Norges forskningsråd. Hyllands faglige interesseområder er mikroøkonomi, velferdsøkonomi, spillteori og informasjonsøkonomi. Hylland er regnet som Norges fremste økonomiske spillteoretiker. Hylland har publisert en rekke vitenskapelige artikler og har blant annet gitt ut boken "Understanding Choice, Explaining Behaviour: Essays in Honour of Ole-Jørgen Skog" på Unipub forlag sammen med Jon Elster, Karl Ove Moene m.fler. Fédération internationale de bobsleigh et de tobogganing. Fédération internationale de bobsleigh et de tobogganing (FIBT) er det internasjonale idrettsforbundet for bobsleigh og skeleton, anerkjent av Den internasjonale olympiske komité. FIBT ble stiftet 23. november 1923 i Paris og fungerer som paraplyorganisasjon for 14 nasjonale bobsleigh- og skeletonforbund. Forbundet har sitt hovedkontor i Lausanne i Sveits. FIBT organiserer europamesterskap, verdensmesterskap og verdenscup, og er øverste organ for bobsleigh og skeleton i De olympiske vinterleker. Forbundet arrangerer konkurranser i fem ulike grener: firer bobsleigh for herrer, dobbel bobsleigh for herrer, bobsleigh for damer, skeleton for herrer og skeleton for damer. Two Harbors (California). "Denne artikkelen er om Two Harbors, California. Se Two Harbors, Minnesota for byen i Minnesota." Two Harbors, tidligere kalt The Isthmus, er den neststørste av de to byene på Santa Catalina Island. Byen er lokalisert på et eid på nordsiden av øya. Derfor var byen tidligere kalt The Isthmus (på norsk "eidet"), men heter nå Two Harbors (to havner) ettersom byen har havn på begge sider av øya. Byen består av 770 meter med land som skiller nordhavnen Isthmus Cove (Banning Harbor) og sørhavnen Catalina Harbor (Cat Harbor). Byen er lokalisert ca 16 km fra både Avalon og Catalina Airport-In-The-Sky, øyas eneste flyplass. Two Harbors har rundt 300 fastboende, men dette øker gjerne i turistsesongene. Det er for det meste en resortplass og har kun et par restauranter, et hotel og én dagligvarebutikk. Det er også en barneskole, Two Harbors Elementary School, som består av et klasserom delt av alle barna i byen. Det finnes ingen ungdomsskole (middle school) eller videregående (high school), så eldre tvinges de til å gå på skole i Avalon. Flere ganger daglig går det ferier fra selskapet Catalina Express fra både San Pedro og Marina del Rey til Two Harbors. Byen er ca 37 km fra fastlandet i San Pedro. Når europeerne kom bodde det tongva-indianere i området der byen ble grunnlagt. Tidlig på 1800-tallet gikk byen under navnet "The Isthmus" og var et velkjent sted for gruvedrift. Gruvearbeidere hogget etter alt fra sølv, til bly og sink. Under Den amerikanske borgerkrigen sendte nordstatene 83 soldater til byen for å opprette Camp Santa Catalina Island. Leiren ble brukt til å beskytte øya mot soldater fra sørstatene og til å studere øya og eidet. Leiren ble fjernet etter krigen, men på begynnelsen av 1900-tallet hadde Det amerikanske militæret igjen satt opp en leier i byen. Dette ble brukt blant annet av filmcrew til å spille inn filmer på 1920- og 1930-tallet. Senere ble leieren brukt av kystvakten under Andre verdenskrig, men har siden 1951 vært Isthmus Yacht Club, et firma som leier ut båter til besøkende turister. Turisme er idag hovedinntekten for de 300 innbyggerne. Fédération internationale de luge de course. Fédération internationale de luge de course (FIL) er det internasjonale idrettsforbundet for akesporten, anerkjent av Den internasjonale olympiske komité. FIL ble stiftet 25. januar 1957 i Davos i Sveits etter at aking erstattet skeleton som olympisk gren (skeleton kom tilbake på det olympiske programmet i 2002). FIL er akesportens øverste internasjonale myndighet og arrangerer europamesterskap og verdensmesterskap. Forbundet har sitt hovedkontor i Berchtesgaden i Tyskland. I sin 52-årige historie har FIL kun hatt to presidenter; Bert Isatitsch fra Østerrike (1957–94) og Josef Fendt fra Tyskland (1994–). Megathymus. "Megathymus" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Store (vingespenn 45-80 millimeter), brune smygere, vingene med et litt uregelmessig, gulaktig tverrbånd eller med gule flekker. Levevis. Artene lever i ørkenområder i det sørlige Nord-Amerika. Larvene utvikler seg oftest på palmeliljer (slekten "Yucca"), men én art går på agaver. Utbredelse. Slekten er utbredt i de tørre områdene i Nord- og Mellom-Amerika. Systematisk inndeling. Slekten ble tidligere regnet til familien Megathymidae, men denne er nå slått sammen med Hesperiidae. Laura Del Colle. Laura Del Colle (født 3. mai 1983 i Rosario) er en argentinsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Del Colle vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL-2012 i London. Hun var målvakt på det argentinske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen for damer bak Nederland. Tolv lag deltok, Argentina vant gruppe B foran New Zealand, med tre seiere, en uavgjord og et tap. I semifinalen møtte de Storbritannia, som de beseiret med 2-1. 10. august 2012 spilte de finale mot Nederland, Nederland vant finalen med 2-0. Kanaløyene (California). Kanaløyene (på engelsk Channel Islands) er en øygruppe i Stillehavet, vest for det sørlige California. Kanaløyene består av tilsammen åtte øyer som tilhører tre forskjellige fylker: Santa Barbara County (fire øyer), Ventura County (to øyer) og Los Angeles County (to øyer). Seks av de åtte øyene er en del av Channel Islands nasjonalpark og øyene har et av verdens mest unike marine- og dyreliv. Mange av dyrene finnes ingen andre steder i verden. Nevnes kan for eksempel grå øyrev, kalifornisk stormsvale, øynattøgle, channel Islands slender salamander, santa cruz sau, amerikansk tornskate, channel islands stinkdyr og santa cruzskrike. Forskere har så langt telt mer enn 2000 plante- og dyrearter i øygruppa, derav 145 arter som ikke er funnet noe annet sted på kloden. Øyene har ca 4000 innbyggere (2010) og utgjør et areal på 908.8 kvadratkilometer. Stallingsia. "Stallingsia" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Store, brune smygere, vingene med et litt uregelmessig, gulaktig tverrbånd eller med gule flekker. Levevis. Artene lever i ørkenområder i det sørlige Nord-Amerika. Larvene utvikler seg på agaver i slekten "Manfreda." Utbredelse. Slekten er utbredt i de tørre områdene i Nord- og Mellom-Amerika. Systematisk inndeling. Slekten ble tidligere regnet til familien Megathymidae, men denne er nå slått sammen med Hesperiidae. Rosario Luchetti. Rosario Luchetti (født 4. juni 1984 i Buenos Aires) er en argentinsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing og 2012 i London. Luchetti vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL-2012 i London. Hun var med på det argentinske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen for damer bak Nederland. Tolv lag deltok, Argentina vant gruppe B foran New Zealand, med tre seiere, en uavgjord og et tap. I semifinalen møtte de Storbritannia, som de beseiret med 2-1. 10. august 2012 spilte de finale mot Nederland, Nederland vant finalen med 2-0. Fire år tidligere, under 2008 i Beijing, vant hun en bronsemedalje, etter tap med 5-2 i semifinalen mot Nederland, vant Argentina bronsefinalen med 3-1 over Tyskland. Turnerina. "Turnerina" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore til nokså store (vingespenn 40-50 millimeter), brune smygere, vingene med et litt uregelmessig, gulaktig tverrbånd eller med gule flekker. Levevis. Artene lever i ørkenområder i Mellom-Amerika. Larvene utvikler seg på agaver. Utbredelse. Slekten er utbredt i de tørre områdene i Mexico. Systematisk inndeling. Slekten ble tidligere regnet til familien Megathymidae, men denne er nå slått sammen med Hesperiidae. Canada under Paralympiske sommerleker 2004. Canada sendte en tropp med 143 utøvere til paralympiske sommerleker 2004 i Athen, Hellas. Med 28 gull-, 19 sølv- og 25 bronsemedaljer endte den på tredjeplass på medaljestatistikken bak Kina og Storbritannia. Rullestolbasketballspilleren Chantal Benoit, tre gang gullmedaljevinner under paralympiske sommerleker, var flaggbærer under åpningsseremonien. Macarena Rodríguez. Macarena Rodríguez Pérez født 10. juni 1978 i Mendoza) er en argentinsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Rodríguez vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL-2012 i London. Hun var med på det argentinske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen for damer bak Nederland. Tolv lag deltok, Argentina vant gruppe B foran New Zealand, med tre seiere, en uavgjord og et tap. I semifinalen møtte de Storbritannia, som de beseiret med 2-1. 10. august 2012 spilte de finale mot Nederland, Nederland vant finalen med 2-0. Aegiale hesperiaris. "Aegiale hesperiaris" er en sommerfugl som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. En stor (vingespenn ca. 70 millimeter) og kraftig, bredvinget smyger. Vingene er brunoransje med brune ytterkanter. Levevis. Arten lever i ørkenområder i Mellom-Amerika. Larvene utvikler seg på agaver. Utbredelse. Arten er utbredt i de tørre områdene i Mexico. Systematisk inndeling. Arten ble tidligere regnet til familien Megathymidae, men denne er nå slått sammen med Hesperiidae. Carla Rebecchi. Carla Rebecchi(født 7. september 1984 i Buenos Aires) er en argentinsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing og 2012 i London. Rebecchi vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL-2012 i London. Hun var med på det argentinske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen for damer bak Nederland. Tolv lag deltok, Argentina vant gruppe B foran New Zealand, med tre seiere, en uavgjord og et tap. I semifinalen møtte de Storbritannia, som de beseiret med 2-1. 10. august 2012 spilte de finale mot Nederland, Nederland vant finalen med 2-0. Fire år tidligere, under 2008 i Beijing, vant hun en bronsemedalje, etter tap med 5-2 i semifinalen mot Nederland, vant Argentina bronsefinalen med 3-1 over Tyskland. Delfina Merino. Delfina Merino (født 15. oktober 1989) er en argentinsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Merino vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL-2012 i London. Hun var med på det argentinske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen for damer bak Nederland. Tolv lag deltok, Argentina vant gruppe B foran New Zealand, med tre seiere, en uavgjord og et tap. I semifinalen møtte de Storbritannia, som de beseiret med 2-1. 10. august 2012 spilte de finale mot Nederland, Nederland vant finalen med 2-0. Liste over kulturminner i Marka (Oslo). Liste over kulturminner i Marka er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Marka i Oslo. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner. ID-nummer består av et lenket tall som går direkte til det aktuelle kulturminnet i Kulturminnesøk. Marka Natvall miljøtunnel. Natvall miljøtunnel er en to-løps motorveitunnel som bygges på E18 i Sandefjord kommune i Vestfold. Tunnelen blir 210 meter lang. Tunnelen har to kjørefelt i hvert løp, og åpner i 2014. Martina Cavallero. Martina Cavallero (født 7. mai 1990 i Buenos Aires) er en argentinsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Cavallero vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL-2012 i London. Hun var med på det argentinske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen for damer bak Nederland. Tolv lag deltok, Argentina vant gruppe B foran New Zealand, med tre seiere, en uavgjord og et tap. I semifinalen møtte de Storbritannia, som de beseiret med 2-1. 10. august 2012 spilte de finale mot Nederland, Nederland vant finalen med 2-0. Furulund miljøtunnel. Furulund miljøtunnel er en to-løps motorveitunnel som bygges på E18 i Stokke kommune i Vestfold. Tunnelen blir 50 meter lang. Tunnelen har to kjørefelt i hvert løp, og åpner i 2014. Florencia Habif. Florencia Habif (født 22. august 1993 i Buenos Aires) er en argentinsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Habif vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL-2012 i London. Hun var med på det argentinske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen for damer bak Nederland. Tolv lag deltok, Argentina vant gruppe B foran New Zealand, med tre seiere, en uavgjord og et tap. I semifinalen møtte de Storbritannia, som de beseiret med 2-1. 10. august 2012 spilte de finale mot Nederland, Nederland vant finalen med 2-0. Rocío Sánchez Moccia. Rocío Sánchez Moccia (født 2. august 1988 i Buenos Aires) er en argentinsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Moccia vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL-2012 i London. Hun var med på det argentinske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen for damer bak Nederland. Tolv lag deltok, Argentina vant gruppe B foran New Zealand, med tre seiere, en uavgjord og et tap. I semifinalen møtte de Storbritannia, som de beseiret med 2-1. 10. august 2012 spilte de finale mot Nederland, Nederland vant finalen med 2-0. Daniela Sruoga. Daniela Sruoga (født 21. september 1987) er en argentinsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Sruoga vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL-2012 i London. Hun var med på det argentinske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen for damer bak Nederland. Tolv lag deltok, Argentina vant gruppe B foran New Zealand, med tre seiere, en uavgjord og et tap. I semifinalen møtte de Storbritannia, som de beseiret med 2-1. 10. august 2012 spilte de finale mot Nederland, Nederland vant finalen med 2-0. Oussama Assaidi. Assaidi i en kamp mot Oussama Assaidi (født 15. august 1988) er en fotballspiller fra Marokko. Han gikk til Liverpool FC i 2012 fra Heerenveen i Nederland. Assaidi har tidligere spilt for De Graafschap og FC Omniworld hans ungdomsklubb var DWS Mariela Scarone. Mariela Scarone (født 4. oktober 1986 i Buenos Aires) er en argentinsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Scarone vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL-2012 i London. Hun var med på det argentinske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen for damer bak Nederland. Tolv lag deltok, Argentina vant gruppe B foran New Zealand, med tre seiere, en uavgjord og et tap. I semifinalen møtte de Storbritannia, som de beseiret med 2-1. 10. august 2012 spilte de finale mot Nederland, Nederland vant finalen med 2-0. Silvina D'Elía. María Silvina D'Elía (født 25. april 1986) er en argentinsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. D'Elía vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL-2012 i London. Hun var med på det argentinske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen for damer bak Nederland. Tolv lag deltok, Argentina vant gruppe B foran New Zealand, med tre seiere, en uavgjord og et tap. I semifinalen møtte de Storbritannia, som de beseiret med 2-1. 10. august 2012 spilte de finale mot Nederland, Nederland vant finalen med 2-0. Sofía Maccari. Sofía Maccari (født 3. juli 1984) er en argentinsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Maccari vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL-2012 i London. Hun var med på det argentinske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen for damer bak Nederland. Tolv lag deltok, Argentina vant gruppe B foran New Zealand, med tre seiere, en uavgjord og et tap. I semifinalen møtte de Storbritannia, som de beseiret med 2-1. 10. august 2012 spilte de finale mot Nederland, Nederland vant finalen med 2-0. World Curling Federation. World Curling Federation (WCF) er anerkjent av Den internasjonale olympiske komité som det internasjonale idrettsforbundet for olympisk curling og paralympisk rullestolcurling. WCF har hovedkontor i Perth i Skottland og er medlem av Association of International Olympic Winter Sports Federations. WCF ble stiftet i 1965 som en komité av Royal Caledonian Curling Club, curlingsportens opprinnelsesklubb, etter suksessen til Scotch Cup-mesterskapene mellom Canada og Skottland. I begynnelsen besto den av de skotske, canadiske, svenske, norske, sveitsiske og amerikanske curlingforbundene. I dag har WCF 49 nasjonale medlemsforbund. Władysław Tajner. Władysław Tajner (født 17. september 1935 i Goleszów, død 27. februar 2012 i Cieszyn) var en polsk skihopper som representerte Budowlani Goleszów, Olimpia Goleszów og WKS Zakopane. Tajner begynte som alpinist, og ble polsk juniormester i storslalåm i 1951, men skiftet så til skihopping. Han deltok fire ganger i den tysk-østerrikske hoppuka i årene 1956-1963, med 9. plass i 1956/57 som beste sammenlagtplassering. Hans beste plassering i enkeltrenn i Hoppuka var 10. plass i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1957. I den sveitsiske hoppuka 1957 tok han 2. plass i det første rennet i Unterwasser og 3. plass i avslutningsrennet. Men han fikk ingen sammenlagtplassering av betydning, ettersom han falt og skadet seg i et rekordlangt treningshopp før rennet i Arosa og ikke kunne delta i selve rennet, og han ble bare nummer 24 i det tredje rennet i St. Moritz, da han ennå var hemmet av skaden. Han ble polsk mester i hopp i 1956, 1957 og 1958. Han satte polsk lengderekord med 114 meter i Planica i 1957, en rekord som sto i to år. Tajner vant det internasjonale rennet Puchar Beskidów (Beskid-cupen) i 1958, 1959 og 1960. I OL ble han nummer 16 i Cortina d'Ampezzo i 1956 og 31 (av 45 deltakere) i Squaw Valley i 1960. Under uttakingsrennet i Andermatt til OL i 1956 falt han og skadet seg, men han ble likevel tatt ut til OL. Under OL i 1960 var han sterkt preget av at hans venn og landslagskollega Zdzisław Hryniewiecki var blitt lam etter et stygt fall under landslagets trening i Wisła like før avreisen til OL. På trening i OL-bakken falt Tajner og ødela menisken, men han deltok likevel i rennet. De neste årene oppnådde han færre gode resultater, selv om 2. plass i Ruhpolding i 1962 var et høydepunkt. Han la opp som skihopper i 1966. Tajner flyttet utenlands etter at han avsluttet hoppkarrieren, først til Tsjekkoslovakia, deretter til Altenmarkt i Østerrike, der han jobbet på skifabrikken Atomic fra 1971 til 1972. Han slo seg så ned i Carson City i USA, og jobbet i et selskap som produserte skiheiser. I 1989 flyttet han hjem til Polen igjen, og bosatte seg i Ustroń. I senere år var han trener for unge talenter i skiklubben Beskid Brenna. Władysław Tajner var bror av kombinertløperen Leopold Tajner, som deltok i OL, og onkel til skihopperne Andrzej, Henryk, Tadeusz og Józef Tajner, som alle deltok i Hoppuka. Han var også onkel til Apoloniusz Tajner, som har vært hovedtrener for det polske hopplandslaget. Noel Barrionuevo. Noel Barrionuevo (født 16. mai 1984) er en argentinsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing og 2012 i London. Barrionuevo vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL-2012 i London. Hun var med på det argentinske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen for damer bak Nederland. Tolv lag deltok, Argentina vant gruppe B foran New Zealand, med tre seiere, en uavgjord og et tap. I semifinalen møtte de Storbritannia, som de beseiret med 2-1. 10. august 2012 spilte de finale mot Nederland, Nederland vant finalen med 2-0. Fire år tidligere, under 2008 i Beijing, vant hun en bronsemedalje, etter tap med 5-2 i semifinalen mot Nederland, vant Argentina bronsefinalen med 3-1 over Tyskland. Josefina Sruoga. María Josefina Sruoga (født 23. august 1990 i Buenos Aires) er en argentinsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Sruoga vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL-2012 i London. Hun var med på det argentinske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen for damer bak Nederland. Tolv lag deltok, Argentina vant gruppe B foran New Zealand, med tre seiere, en uavgjord og et tap. I semifinalen møtte de Storbritannia, som de beseiret med 2-1. 10. august 2012 spilte de finale mot Nederland, Nederland vant finalen med 2-0. Florencia Mutio. María Florencia Mutio (født 20. november 1984 i Paraná) er en argentinsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Mutio vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL-2012 i London. Hun var med på det argentinske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen for damer bak Nederland. Tolv lag deltok, Argentina vant gruppe B foran New Zealand, med tre seiere, en uavgjord og et tap. I semifinalen møtte de Storbritannia, som de beseiret med 2-1. 10. august 2012 spilte de finale mot Nederland, Nederland vant finalen med 2-0. Haukåsstrømmen. Haukåsstrømmen ligger i Lindås kommune i Hordaland. Man må gå igjennom denne for å komme til Vågseide. Lucas Calabrese. Lucas Calabrese (født 12. desember 1986 i Buenos Aires) er en argentinsk seiler som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Calabrese vant en olympisk bronsemedalje i seiling under OL-2012 i London. Sammen med Juan De la Fuente var med på det argentinske båten som kom på tredje plass i klassen 470 for menn bak Mathew Belcher / Malcom Page fra Australia og Luke Patience / Stuart Bithell fra Storbritannia. Juan De la Fuente. Juan De la Fuente (født 15. august 1976 i Buenos Aires) er en argentinsk seiler som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney, 2004 i Athen, 2008 i Beijing og 2012 i London. De la Fuente vant en olympisk bronsemedalje i seiling under OL-2012 i London. Sammen med Lucas Calabrese var med på det argentinske båten som kom på tredje plass i klassen 470 for menn bak Mathew Belcher / Malcom Page fra Australia og Luke Patience / Stuart Bithell fra Storbritannia. Tolv år tidligere, under OL-2000 i Sydney, vant han en bronsemedalje i klassen 470 for menn sammen med Javier Conte. Montgomery Cup. Montgomery Cup var et årlig internasjonalt hopprenn som i årene 1946-1966 ble arrangert av Gstaad Ski Club i Mattenschanze i Gstaad i Sveits. Rennet var oppkalt etter den britiske feltmarskalk Bernard Law Montgomery, som skjenket skiklubben vinnertrofeet for rennet. Norge under Paralympiske sommerleker 2004. Norge deltok under de paralympiske sommerleker 2004 i Athen, Hellas med en tropp på 34 deltakere, 21 menn og 13 kvinner. De norske deltakerne vant fem medaljer under lekene, tre gull, et sølv og en bronse, og kom på en delt 38. plass på medlajestatitikken. VM i svømming for funksjonshemmede. VM i svømming for funksjonshemmede er verdensmesterskapet i paralympisk svømming – svømming for atleter med funksjonshemming. Verdensmesterskapet arrangeres av Den internasjonale paralympiske komité (IPC) hvert fjerde år, og ble første gang arrangert i 1998. Praktfly. Praktfly (Erebidae) er en nylig definert gruppe (familie) av sommerfugler som inntil nylig ble ført til den store familien nattfly (Noctuidae). Andre store delgrupper er bjørne- og børstespinnerne, som nå også plasseres i denne gruppen. Utseende. Denne gruppen er svært mangfoldig i utseende og omfatter både ganske små og svært store arter. De er gjennomgående forholdsvis slankbygde til Noctuoidea å være, ofte med brede, trekantede forvinger. En god del arter, særlig i gruppene bjørnespinnere og Erebinae, er ganske fargerike. Larvene kan være nakne eller med lange hår. Levevis. De fleste av artene er natt-aktive som voksne, og kommer gjerne til lys, men det finnes også en del dag-aktive arter. Larvene lever vanligvis på levende planter, men undergruppen lavspinnere i underfamilien bjørnespinnere har larver som lever av lav. Larvene lever oftest enkeltvis. Scoliopteryginae. Scoliopteryginae er en gruppe av sommerfugler som hører til den artsrike familien nattfly (Noctuidae). I Norge forekommer bare den karakteristiske og vanlige arten flikfly ("Scoliopteryx libatrix"). Utseende. Ett ganske stort, kraftig bygd nattfly (vingespenn 39 – 45 mm) med lange og nokså smale vinger. Forvingenes ytterkant er delt opp i fliker, derav det norske navnet. Grunnfargen er gulbrun med flere oransjerøde flekker på forvingen. Forvingen har også et smalt, hvitt, skrått tverrbånd og en liten, hvit flekk ved roten. Sugesnabelen er lang, og hannen har fjærformede antenner. Larven er lang og tynn, fløyelsaktig grønn med to tynne, gule striper langs ryggen. Levevis. Flikflyet er en av ganske få norske nattsommerfugler som overvintrer som voksen. Man kan derfor finne den både senhøstes og tidlig på våren. Overvintrende eksemplarer kan finnes i vedstabler, gamle gruveganger, fuktige kjellere eller andre steder med noenlunde jevn temperatur og forholdsvis høy luftfuktighet. Larven lever på selje og osp. Flikflyet er vanlig i hele Sør-Norge. Hypenodinae. Hypenodinae er en gruppe av sommerfugler som hører til familien praktfly (Erebidae). Gruppen inneholder to norsk arter, det lille nattflyet dvergnebbfly ("Hypenodes humidalis"), og streknebbfly ("Schrankia costaestrigalis"). Utseende. De norske artene er små, nokså slanke nattfly som kan minne om mott (Pyralidae), gråbrune på farge. Levevis. De norske artenes vertsplanter er usikre. De finnes i fuktig skog. Systematisk inndeling. De norske artene ble tidligere plassert i underfamilien Strepsimaninae. Mrs. Brown, You've Got a Lovely Daughter. «Mrs. Brown, You've Got a Lovely Daughter» er en britisk populærmusikksang, skrevet av Trevor Peacock. Den ble opprinnelig fremføret av skuespilleren, Sir Tom Courtenay i "The Lads", et britisk TV-skuespill fra 1963. Den best kjente versjonen av sangen var med Herman's Hermits,som tok den til førsteplassen på den amerikanske Billboard Hot 100-listen i mai 1965. Herman's Hermits hadde to nummer én-sanger i USA, den andre var «I'm Henry VIII, I Am». Bandets versjoner ble aldri utgitt på singler i Storbritannia. «Mrs Brown, You've Got a Lovely Daughter» ble innspilt som en [afterthought] i to opptak, inneholdt en enestående dempet rytmegitar, spilt av Keith Hopwood, og en sangstemme med kraftig aksent av Peter Noone, med backing av Karl Green og Keith Hopwood. Bandet drømte aldri om den skulle bli utgitt på single, mye mindre en nummer én-sang i USA. Ifølge Noone var sangen velkjent hos britiske band. Den ble ofte fremført på bursdagsselskaper og navnet på jenta som ble feiret ble erstattet, for eksempel "Mrs. Smith" eller "Mrs. Jones" istedenfor "Mrs. Brown". Alvin and the Chipmunks gjoirde en coverversjon av sangen på sitt album "Chipmunks à Go-Go" (1965). Sangen ble utgitt i Japan av Odeon Records som OR-1272. «Wonderful World». Svensk versjon. Robert Broberg og Olle Bergman har skrevet en svensk tekst. Den svenske tittelen er «Hans och Greta». Boletobiinae. Boletobiinae er en gruppe av sommerfugler som hører til familien praktfly (Erebidae). Gruppen inneholder fem norske arter. Utseende. De norske artene er små, nokså slanke nattfly som kan minne om mott (Pyralidae), gjerne gråbrune på farge. Levevis. Larvene til denne gruppen utnytter en rekke ulike matkilder, både levende planter (for eksempel blåfjærfly), visne blader (for eksempel olivenfly), lav (for eksempel sigdfly) og kjuker (for eksempel kjukefly). William Petzäll. William Nils Erich Petzäll (født 26. august 1988, død 1. september 2012) var en svensk politiker, tidligere medlem av Sverigedemokraterna og leder av Sverigedemokratisk Ungdom. Han ble innvalgt til Riksdagen for Dalarnas län ved valget i 2010, men trakk seg fra Sverigedemokraterna i 2011 og ble partiløs riksdagsrepresentant. Han ble funnet død i en leilighet i Varberg den 1. september 2012. Petzäll var medlem av kommunestyret i Borås kommune fra 2007 til 2010. I 2006 var Petzäll, da knapt 18 år og en månad gammel, toppnavnet på Sverigedemokraternas kommunestyreliste i Borås. På grunn av flere personstemmer ble det dog Christoffer Hedelin (12,8 prosent mot Petzälls 8,4 prosent) som ble valgt inn på partiets eneste mandat i kommunestyret. Petzäll overtok kommunestyreplassen da Hedelin frasa seg den i 2007. Petzäll ble gjenvalgt som kommunestyremedlem i valget i 2010. Han frasa seg dog plassen kort tid etter valget, med henvisning til vanskelighetene med å kombinere kommunestyresetet med sitt riksdagssete. Andrzej Gąsienica Daniel. Andrzej Gąsienica Daniel (født 13. mars 1932 i Zakopane, død 31. august 1991 samme sted) var en polsk skihopper som representerte Wisła-Gwardia Zakopane og WKS Zakopane. Han ble tatt ut til OL i Oslo i 1952, men skadet seg under trening i Holmenkollbakken og kunne ikke delta i rennet. I 1955 ble han polsk mester i hopp, delt med Antoni Wieczorek. I OL i Cortina d'Ampezzo i 1956 ble han nummer 20. Andrzej Gąsienica Daniel var den første fra Polen som hoppet over 110 meter, da han hoppet 113,5 meter i Planica i 1957. I et senere hopp under den samme skiflygingsuka falt han stygt i et hopp på 115 meter, og fikk blant annet hjernerystelse og brakk kragebeinet. Han kom tilbake etter skaden, og deltok i den tysk-østerrikske hoppuka 1957/58, der han ble nummer 15 sammenlagt med 12. plass i Innsbruck 5. januar 1958 som beste plassering i enkeltrenn. 23. februar 1958 vant han hopprennet Montgomery Cup i Gstaad. Han la opp som skihopper i 1961. Andrzej Gąsienica Daniel var snekker av yrke. Han var bror av langrennsløperen Helena Gąsienica Daniel, alpinisten Maria Gąsienica Daniel-Szatkowska og kombinertløperen Józef Gąsienica Daniel, som alle deltok i OL. I Cortina i 1956 deltok både Andrzej, Helena og Maria. Til sammen vant de fire søsknene 22 polske mesterskap. Bølertjern (Fet). Bølertjern er en innsjø 213 meter over havet like vest for Himdalen sør i Fet kommune. Vannet får tilsig fra flere tjern, blant andre Langtjernet og Lintjernet i nordvest. Vannet har utløp i sørvest, fra en arm som også kalles Lintjernet. Her renner Kvernhusbekken forbi Bøler mølle og videre vestover gjennom ravinelandskap til den munner ut i Teigsåa, på grensa mellom Fet og Trøgstad kommuner. Vannet ligger i et område som er noe utsatt for forsuringsskade ved sur nedbør. Vannet blir derfor kalket. I Lintjernet er det påvist en angivelig sjelden øyenstikkerart, nordisk blåvannymfe (Coenagrion johanssoni). Benjamin Kiplagat. Brimin Kipruto (født 4. mars 1989) er en ugandisk mellomdistanseløper og hinderløper. Han løper fortrinnsvis 3000 meter hinder, der han har en personlig rekord på 8.03,81. Under junior-VM i friidrett 2008 i polske Bydgoszcz ble han nummer 2 med tiden 8.19,24. I 2012 ble han nummer 3 under det afrikanske mesterskapet i Porto Novo, mens han under Sommer-OL samme år kom til finalen, men ble nummer 14 der. Vietnam under Paralympiske sommerleker 2012. Vietnam sendte en tropp på elleve deltakere (seks herrer og fem damer) til Paralympiske sommerleker 2012 i London. De vietnamesiske utøverne deltok i tre forskjellige idretter: friidrett (3 utøvere), styrkeløft (4) og svømming (4). Med i den vietnamesiske totaltroppen på 17 var det også fire lagledere/trenere, en lege og en translatør. Vietnam under Paralympiske sommerleker 2000. Vietnam sendte en tropp på to deltakere (en herre og en dame) til Paralympiske sommerleker 2000 i Sydney, Australia. De vietnamesiske utøverne deltok i to forskjellige idretter: friidrett (1 utøver) og styrkeløft (1). Sasha Pieterse. Sasha Pieterse (født 17. februar 1996) er en amerikansk skuespiller. Hun er kjent for sin rolle som Amanda Strazzulla i tv-serien «Heroes» og Alison DiLaurentis i ABC Familys tv-serie «Pretty Little Liars» som hadde premiere juni 2010. Oppvekst og karriere. Pieterse ble født i Johannesburg, Sør-Afrika før familien flyttet til Los Angeles. Begge foreldrene hennes var profesjonelle dansere som framførte verden rundt og datteren elsket å være på scenen sammen med dem. Siden hun fikk sitt første filmoppdrag har hun arbeidet som modell og skuespiller. Da hun var seks år gammel fikk hun sin første rolle i en tv-serie; hun spilte «Buffy» i komedien «Family Affair», I 2004 spilte hun i Stargate SG-1 og House. I 2005, spilte hun i sin første film, The Adventures of Shark Boy and Lava Girl, som Marissa «Isprinsessen», Hun spilte også i en kortlivet serie kalt Wanted med sin tidligere «Family Affair»-kollega Gary Cole. I 2009 ble Pieterse med i tv-serien «Pretty Little Liars» som Alison DiLaurentis. Serien er basert på bøkene av Sara Shepard. Som 16-åring ble hun den yngste i serien. Alle hennes kolleger er i midten av 20-årene. Shay Mitchell. Shannon Ashley «Shay» Mitchell (født 10. april 1987) er en canadisk modell og skuespiller. Hun er en av hovedpersonene i ungdomsserien «Pretty Little Liars» som Emily Fields. Oppvekst og karriere. Hennes foreldre er filipinske Precious Mitchel og den irsk-skotske faren Mark Mitchell. Hun har en yngre bror, Sean Mitchell. Allerede som barn syntes Mitchell det var morsomt å framføre. Mitchell begynte å ta dansetimer i en alder av fem år, hun konkurrerte sammen med noen av klassekameratene sine mot elever fra andre danseskoler. Da hun var ti flyttet Ashleys familie til vest i Vancover. Da de hadde bodd der ett år, holdt et internasjonalt modellbyrå en åpen «casting» for tenåringer og barn i alderen 9-12 år. Mitchell var en av jentene som ble valgt. I slutten av tenårene hadde Mitchell vært modell for mange forskjellige modellbyrå, og hadde oppnådd suksess. Senere returnerte hun til Toronto for å studere skuespill. Etter å ha signert for sin første rolle dukket hun opp i den kanadiske tenåringsserien og spilte i en rekke nasjonale reklamer. Mitchell spilte også en rolle i Disney XD-serien Aaron Stone. Hun har spilt i musikkvideoen «Hold my hand» til artisten Sean Paul. Hun har også vært modell for det amerikanske klesselskapet American Eagle Outfitters. Hennes mest kjente rolle hittil er som Emily Fields i serien «Pretty Little Liars». Der hadde hun egentlig vært på audition for rollen som Spencer Hastings. I Januar 2011 signerte Mitchell kontrakt med Procter & Gamble for å være talspersonen for «Pantene Nature Fusion Shampoo Line». Toxocampinae. Toxocampinae er en gruppe av sommerfugler som hører til familien praktfly (Erebidae). Gruppen inneholder tre norske arter i slekten vikkefly ("Lygephila"). Utseende. De norske artene er middelsstore, nokså slanke, bredvingede nattfly. Vingene er ensfarget grå bortsett fra en V- eller komma-formet svart tegning på forvingen, hodet og den fremre delen av forkroppen ("kragen") er mørke. Levevis. De norske artene har larver som lever på vikker ("Vicia" spp.), særlig fuglevikke ("Vicia cracca"). De flyr på blomsterenger fra juni til september. Sarah Menezes. Sarah Gabrielle Cabral de Menezes (født 26. mars 1990 i Teresina i Piauí) er en brasiliansk judoka som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing og 2012 i London. Menezes ble olympisk mester i judo under OL-2012 i London. Hun vant den letteste vektklassen, 48 kg for damer, hun vant finalen over Alina Alexandra Dumitru fra Romania. Arthur Zanetti. Arthur Nabarrete Zanetti (født 16. april 1990 i São Caetano do Sul) er en brasiliansk turner som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Zanetti ble olympisk mester i turn under OL-2012 i London. Han vant konkurransen i ringer foran Chen Yibing fra Kina og Matteo Morandi fra Italia. Esquiva Falcão Florentino. Esquiva Falcão Florentino (født 12. desember 1989 i Vitória i Espírito Santo) er en brasiliansk bokser som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Florentino vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL-2012 i London. Han kom på andre plass i vektklassen mellomvekt (75 kg) for menn bak Ryōta Murata fra Japan. Han var Brasils flaggbærer under avsluttningsseremonien. Canadiske styrkers dekorasjon. Canadiske styrkers dekorasjon (engelsk: "Canadian Forces' Decoration", fransk: "Décoration des Forces canadiennes") er en canadisk militær utmerkelse innstiftet 15. desember 1949 av generalguvernør Harold Alexander som belønning for lang og god tjeneste i Canadas forsvar. Utmerkelsen tildeles offiserer og menige etter tolv års tjeneste. Bakgrunn. Personell i Canadas væpnede styrker ble tidligere belønnet for lang og tro tjeneste med en rekke ulike dekorasjoner. Etter først å ha benyttet britiske medaljer og utmerkelser, kom det til egne canadiske utmerkelser. Det ble innført egne utmerkelser for hæren, sjøforsvaret og luftvåpenet, samt reservestyrkene, og med skille mellom dekorasjoner for offiserer og medaljer for menige. Det fantes dermed åtte ulike utmerkelser for lang og god tjeneste, med ulike kriterier for tildeling. Dette belønningssystemet ble forenklet ved innføringen av Canadiske styrkers dekorasjon, som er en enkelt utmerkelse for alle deler av Canadas forsvar og for både offiserer, befal og menige. Dermed fravek man den britiske tradisjonen med å tildele offiserer dekorasjoner og menige medaljer. Samtidig ble tildelingskriteriene standardisert. Utforming. Canadiske styrkers dekorasjon består av en dekagonal medaljong med regjerende monarks portrett på avers. Ved innstiftelsen bar dekorasjonen et venstrevendt portrett av kong Georg VI med omskriften «GEORGIVS VI D: G: BRITT: OMN: REX: FID: DEF». Reversen har i midten et motiv bestående av emblemer for de tre forsvarsgrenene: en marinekrone øverst for sjøforsvaret, tre lønneblad i midten for hæren og en ørn nederst for luftforsvaret. Ordet SERVICE står på et bånd helt nederst. Motivets øvre del er flankert av to heraldiske liljer. Kong Georg VIs monogram fantes dessuten også på reversen, over forsvarsgrenenes emblemer, men det kongelige monogram ble tatt bort da Elisabeth II ble dronning. Under Elisabeth II har dekorasjonen dronningens høyrevendte portrett i midten. Hun bærer en krans om hodet. Motivet er omgitt av omskriften «ELIZABETH II DEI GRATIA REGINA • CANADA •». Dekorasjonen var i Georg VIs tid gjort i forgylt sølv. Under Elisabeth II er materialet tambak. Medaljongen er opphengt i båndet i et ornament med et lønneblad, et canadisk nasjonalsymbol som finnes blant annet i Canadas flagg. I kong Georg VIs tid løp båndet gjennom et rektangulært oppheng med innskriften «CANADA». Dette ble forenklet ved dronning Elisabeth IIs tronbestigelse. Medaljebåndet er rødt, med tre smale hvite striper. Rødt og hvitt er siden 1921 Canadas offisielle farger. Båndet kan utstyres med barre ved ytterligere tjeneste utover minimumskravet. Barren er dekorert med Canadas kronede våpenskjold. Tildeling. Canadiske styrkers dekorasjon tildeles for tolv års tjeneste i Canadas væpnede styrker, inkludert reservestyrkene, offiserer i kadettinstruksjonskorpset og heimevernet Canadian Rangers. De siste åtte årene av tjeneste må være bedømt som god. Ved nye ti års tjeneste utstyres båndet med en spenne. På båndstripen markeres dette med rosetter. Første mottager av Canadiske styrkers dekorasjon var generalguvernør Harold Alexander. Dekorasjonen er siden tildelt hver generalguvernør i egenskap av øverstkommanderende for Canadas væpnede styrker. Ved innstiftelsen ble dekorasjonen også tildelt medlemmer av den britiske kongefamilien, da flere av disse var æresoberster i canadiske regimenter. Mottagere av Canadiske styrkers dekorasjon får rett til å sette bokstavene "CD" bak sine etternavn. Stemning. En Stemning er en sinnstilstand, innen psykologi også kalt emosjonell tilstand. Stemning avviker fra følelser i at de er mindre spesifikke, mindre intense, og sannsynligheten er mindre for at de er direkte utløst av en bestemt stimulus eller hendelse. Stemning generelt kan oppfattes som positiv, nøytral eller negativ. I likhet med følelser opptrer stemning som flytende spektre av ulik karakter. I dagligtale omtales stemning gjerne som humør, ofte så enkelt som godt eller dårlig humør. Stemning beskrives gjerne som trolsk, lun, elektrisk eller spent, der man forsøker å beskrive en indre opplevelse billedlig ved assosiasjoner. Når stemning, bevisst eller ubevisst, påvirkes av omgivelsene brukes gjerne betegnelsen atmosfære for å beskrive forholdet. Stemning er også forskjellig fra temperament eller personlighetsegenskaper som er mer langvarig. Personlighetstrekk som optimisme og nevrotisisme predisponerer for visse typer stemninger. Grad av følsomhet gjør også utslag på disposisjon for å kjenne stemninger. Langsiktige ekstreme utslag i stemningsleie kalles stemningslidelser. Stemning er en intern, subjektive tilstand, som virker i nær sammenheng med kroppsholdning og annen adferd. Vi kan sendes inn i en stemning av en uventet hendelse, fra lykken av å se en gammel venn til vrede ved å oppdage svik fra en partner. Vi kan også falle inn i en stemning, bare basert på egne minner og refleksjoner. Etymologi. Etymologisk stammer stemning fra stemme. Brukes tilsvarende engelske mood, som stammer fra mot. Grupper. Stemning kan spre seg fra individ til individ, og mellom individ og gruppe. I markedsføring, sosiologi, filosofi og psykologi studeres hvordan publikums atferd påvirkes av en felles stemning rettet mot et oppmerksomhetsobjekt. Søvn. Søvn er en viktig faktor for humøret. Søvnmangel gir irritabilitet, sinne, øket følsomhet for stress og mindre energi hele dagen. "Studier har vist at selv liten søvnmangel har en betydelig effekt på humøret. University of Pennsylvania forskere funnet at personer som ble begrenset til kun 4,5 timers søvn en natt for en uke rapporterte følelsen mer stresset, sint, trist, og psykisk utmattet. Når forsøkspersonene gjenopptok normal søvn, rapporterte de en dramatisk bedring i humøret". Stemningslidelser. Psykiske lidelser der den grunnleggende forstyrrelser er en endring i affekt eller humør til depresjon eller oppstemthet kalles stemningslidelser. Humørskifte er vanligvis ledsaget av en endring i det totale nivået av aktivitet, de fleste av de andre symptomene er enten sekundært til, eller kan lett forstås i sammenheng med den endring i stemning og aktivitet. De fleste av disse lidelser tenderer til å være gjennomgående og kan ofte være relatert til stressende hendelser eller situasjoner. Det har blitt foreslått at depresjon og bipolar lidelse stammer fra kjemisk ubalanse i hjernens nevrotransmittere. Store ressurser er investert på bakgrunn av denne hypotesen, men ingen bekreftende resultater er påvist. Marius Ektvedt. Marius Ektvedt (født 1980) er en norsk forfatter. Ektvedt er utdannet filmregissør fra London Film School og jobber som kunstfotograf. Ektvedt debuterte med romanen "Revir" i 2012. Thiago Pereira. Thiago Machado Vilela Pereira (født 26. januar 1986) er en brasiliansk svømmer som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen, 2008 i Beijing og 2012 i London. Pereira vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL-2012 i London. Han kom på andre plass på 400 meter medley for menn bak Ryan Lochte fra USA. Han vant seks gullmedaljer, fire individuelle og to i lag under de Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. Hal David. Harold Lane «Hal» David (født 25. mai 1921, død 1. september 2012) var en amerikansk låtskriver som mest var kjent for å skrive tekster til melodier av Burt Bacharach. Mange av sangene ble skrevet for Dionne Warwick. Blant de mest kjente sangene til David og Bacharach er «Raindrops keep fallin on my head» som ble skrevet til filmen «Butch Cassidy and The Sundance Kid» og vant Oscar for beste filmlåt i 1969. Andre kjente sanger David skrev teksten til er blant annet «Do You Know the Way to San Jose?», «What Do You Get When You Fall in Love?» og «I Say a Little Prayer». I 2011 ble David og Bacharach sammen tildelt Library of Congress Gershwin Prize for Popular Song for deres livslange bidrag til populærmusikken. De mottok prisen i mai 2012. David døde av slag i Los Angeles 1. september 2012, 91 år gammel. Alison Cerutti. Alison Conte Cerutti (født 7. desember 1986 i Vitória i Espírito Santo) er en brasiliansk sandvolleyballspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Cerutti vant en olympisk sølvmedalje i sandvolleyball under OL-2012 i London. Sammen med Emanuel Rego kom han på andre plass i sandvolleyballturneringen for menn bak Julius Brink / Jonas Reckermann fra Tyskland. Sammen med Emanuel Rego vant han gull under de Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. Georg IVs statsdiadem. Georg IVs statsdiadem, også kalt diamantdiademet, er et diamantbesatt diadem og en del av de britiske kronregaliene. Diademet ble laget til kroningen av kong Georg IV i 1821, men er senere særlig benyttet av og forbundet med kvinnelige medlemmer av den britiske kongefamilien. Til sin kroning planla kong Georg IV en ny krone der blomsteremblemer for England, Skottland og Irland skulle ha en framtredende plassering: Rose for England, tistel for Skottland og trekløver for Irland. Dette ble det ikke noe av, men kongen fikk i stedet laget et diadem som han benyttet sammen med en fløyelshatt i deler av kroningshøytidelighetene. Det antas at diademet er formgitt av Philip Liebart fra firmaet Rundell Bridge & Rundell. Diademet er 7,5 cm høyt og har en diameter på 19 cm. Det er i gull og sølv og er besatt med diamanter og perler. Diademet har fire kors vekslende med ornamenter av rose, tistel og trekløver. Ringen er besatt med rader av perler, diademet for øvrig av diamanter. Korset foran har en gul briljant på fire karat. Fra kroningen av dronning Adelaide i 1831 har diademet særlig vært benyttet av kvinner. Det er kjent fra portretter av dronning Victoria og dronning Alexandra. Georg IVs statsdiadem ble benyttet av dronning Elisabeth II i 1953, da hun bar diademet på veg til kroningen. Dronningen benytter det også når hun er på veg til den høytidelige åpningen av Det britiske parlamentet. Georg IVs statsdiadem er benyttet på mange portretter av dronning Elisabeth II, og er særlig kjent fra frimerker, mynter og pengesedler fra Storbritannia og andre samvelderiker. Antoni Wieczorek. Antoni Wieczorek (født 8. mai 1924 i Szczyrk, Polen, død 16. august 1992 i Zlaté Moravce, Slovakia) var en polsk skihopper og trener som representerte LZS Sczyrk. Han ble ikke tatt ut til OL i St. Moritz i 1948, men ble i mars samme år den første fra Polen som hoppet 100 meter eller mer, da han hoppet 100 meter to ganger og 99 meter én gang under skiflygingsuka i Planica. Sveitseren Fritz Tschannen var lengst med 120 meter, ny verdensrekord. I OL i Oslo i 1952 ble Wieczorek nummer 24. Samme år vant han i Zakopane, og vant og satte bakkerekord i Oberhof. Han ble polsk mester i hopp i 1954 og 1955, siste gang delt med Andrzej Gąsienica Daniel. Skade etter et fall vinteren 1956 gjorde at han ikke kunne delta i OL i Cortina d'Ampezzo det året. På den første treningen under VM i Lahti i 1958 falt han igjen, og det preget ham under rennet, der han ble nummer 35 av 54 deltakere. En av hans største prestasjoner kom i den tysk-østerrikske hoppuka 1961/62, der han som 37-åring ble nummer 5 sammenlagt, med 5. plass i Innsbruck 30. desember 1961 som beste plassering i enkeltrenn. Dermed var han et av Polens håp til VM i Zakopane i 1962. Men på den siste treningen foran mesterskapet falt og skadet han seg igjen, og kunne ikke være med i VM. Etter denne skuffelsen valgte han å legge opp som skihopper. De neste årene engasjerte han seg i skiklubben LZS Sczyrk, etter hvert som trener. Fra 1967 til 1969 var han hovedtrener for det polske hopplandslaget. Under tiden som trener eksperimenterte han med sommerhopping med høy som underlag. Han var også pådriver for å få bygd en storbakke i Sczyrk, der det skulle kunne hoppes over 110 meter, men det prosjektet ble ikke realisert. Antoni Wieczorek omkom i en bilulykke i Slovakia i 1992, på vei hjem etter en ferie i Sør-Europa. World Ports Classic. World Ports Classic er et europeisk to-dagers sykkelritt, som går i Nederland og Belgia. Rittet er av kategori 2.1, og er en del av Europatouren i landeveissykling. Det ble første gang arrangert i 2012. På den første etappen, startet rytterne i Rotterdam, og kjørte i mål Antwerpen. På den andre etappen kjørte rytterne tilbake til Rotterdam, fra Antwerpen. Første gang rittet ble arrangert ble det vunnet av Tom Boonen, foran André Greipel og Alexander Kristoff. Kristoff vant i tillegg ungdomskonkurransen. 20. serierunde i Adeccoligaen 2012. 20. serierunde i Adeccoligaen 2012 startet med kampen mot klokka 15.00, og ble avsluttet med 7 kamper klokka 18.00. Kai Røer. Kai Røer (aka Kai Roer, født i Drammen 11. januar 1970) er en norsk forfatter av faglitteratur innen ledelse og kommunikasjon. Han debuterte i 2010 med "The Leaders Workbook", som er oversatt til to språk. I 2011 var han redaktør og medforfatter av "The Cloud Security Rules". Røer er foredragsholder og konsulent. Elin Sofye Rabbevåg. Elin Sofye Rabbevåg (født 14. august 1985) er en norsk musiker fra Ålesund. I 2012 ble hennes debutalbum, "There's Gotta Be More", utgitt på Nordic Records. Hun har tidligere gitt ut to EP-er, den siste var "I'll Never Know" (Havnelageret studio). Singelen ved samme navn ble trukket ut til å være med på JUBA-prosjektet, en samleplate som ble solgt i flere Platekompaniet-butikker over hele landet. Rabbevåg har også spilt inn en musikkvideo til singelen "«Mayday»", regissert av bergenske Stian Servoss. Videoen ble finansiert av midler hun mottok fra TÆL-stipendet i regi av SpareBank 1 SMN våren 2012. Hun har også hevdet seg i en rekke musikkonkuranser, og vant blant annet musikkstipendet i regi av Radio Ålesund i 2010. Rabbevåg har spilt på flere scener landet rundt, og har også vært support for popbandet Eva & the Heartmaker. Sankt Edvards krone. Sankt Edwards krone (engelsk: "Crown of St. Edward") er en kongekrone og en del av de britiske kronregaliene. Den er fra 1661. Navnet på kronen viser til den angelsaksiske kongen Edvard bekjenneren, som døde i 1066. Det kom i bruk fra 1220, da Henrik III av England ble kronet for andre gang i Westminster Abbey. Sankt Edwards krone ble det fremste symbol på kongeverdighet i England. Middelalderkronen gjennomgikk flere tilpasninger og endringer gjennom tiden, og utseendet vites ikke sikkert. Det antas at den var av gull, hadde blomstermotiver og i alle fall to bøyler. Den gamle kronen ble ødelagt i 1649 da England var republikk under Oliver Cromwells ledelse. En ny krone ble benyttet ved kroningen av Karl II av England i 1661. I tillegg til Sankt Edwards krone, som ble benyttet som kroningskrone, ble det til samme anledning også laget en statskrone. Seks dager etter kroningen ble edelstenene tatt ut av Sankt Edwards krone, da det var vanlig å leie stener ved hver kroning. Den nye kronen, den som fortsatt eksisterer, ble laget i 1661 og med den gamle kronen som forbilde. Kronen er i gull, med edelstener på kronringen, som har edelstenbesatte kors og liljer over. Den er dekket av fire bøyler, med globus og kors på toppen, også alt dette med edelstener. Kronen er 30,2 cm høy. I 1911 ble kronen besatt med edelstener permanent. Kronen er i gull, sølv og platina med emalje og har nå safirer, turmaliner, ametyster, topaser, rubiner, peridoter, granater, zirkoner, spineller og akvamariner. Pullen er i fløyel og nederst er kronen utstyrt med hermelin. Sankt Edwards krone ble benyttet ved kroningsseremoniene til inn på 1700-tallet, men gikk ut av bruk til selve kroningen og ble bare båret i prosesjonen inntil den ble tatt i bruk igjen ved kroninger først på 1900-tallet. Den ble planlagt benyttet til kroningen av kong Edvard VII i 1902, men ble først faktisk satt på kongens hode ved kroningsseremonien for Georg VI i 1937. Kronen, som var i dårlig forfatning, ble da restaurert og fornyet. Sankt Edwards krone ble igjen benyttet ved kroningen av dronning Elisabeth II i 1953. Den ble brukt i selve kroningsakten, ellers i seremonien bar monarken Imperiets statskrone. I Elisabeth IIs regjeringstid er Sankt Edwards krone benyttet i en rekke våpenskjold og heraldiske merker i Storbritannia og samvelderiker som Canada og New Zealand. Prestehesten naturreservat. Prestehesten naturreservat ligger på høydedraget mellom Øyeren og Bjørkelangen i Akershus fylke. Området utgjøres i hovedsak av et større veiløst skogområde med høy andel gammelskog. Grunnfjellsbergarter dominerer, og skogen er en blanding av gran og furu på lav til middels bonitet. Området ligger på prestegårdsskogen til Aurskog prestegård. Aleksander Kowalski (kombinertløper). Aleksander Kowalski (født 20. juli 1930 i Zakopane, død 2009 i Kościelisko) var en polsk kombinertløper som representerte Wisła-Gwardia Zakopane. Han ble nummer 15 i OL i Cortina d'Ampezzo i 1956. Kowalski ble tre ganger polsk mester - i spesielt hopp i 1953 og i kombinert i 1956 og 1957. Ifølge Polens olympiske komités biografier var Aleksander Kowalski gift med langrennsløperen Maria Gąsienica Bukowa-Kowalska og bror av alpinisten Maria Kowalska, som begge har deltatt i OL. Formel 1-sesongen 1955. Formel 1-sesongen 1955 var den sjette sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 16. januar 1955 og ble avsluttet 11. september etter syv løp. Mesterskapet ble vunnet av Juan Manuel Fangio, som tok sin andre tittel på rad. I løpet av året ble det også kjørt en rekke Formel 1-løp som ikke inngikk i verdensmesterskapet. Oppsummering av sesongen. Mesterskapet ble i likhet med forrige sesong dominert av førerne til Mercedes. Fangio vant fire løp, og hans nye teamkamerat Stirling Moss vant Storbritannias Grand Prix. Ferraris Maurice Trintignant vant i Monaco etter at alle Mercedesbilene brøt løpet og Lancia-føreren Alberto Ascari krasjet og havnet i sjøen. Ascari kom uskadet fra ulykken, men den dobbelte verdensmesteren omkom fire dager senere, under testing av sportsbiler på Monza. Katastrofen under 24-timersløpet på Le Mans den 11. juni, hvor Pierre Levegh og over 80 tilskuere ble drept, førte til at Grand Prix-løpene i Frankrike, Tyskland, Spania og Sveits ble kansellert. Disse kanselleringene medførte i praksis at Fangio, etter at han kom på andreplass i Storbritannias Grand Prix bak Stirling Moss, fikk førermesterskapet servert, selv om han formelt ikke ble utropt til mester før etter Italias Grand Prix. 1955 ble også den siste sesongen for Mercedes-Benz som konstruktør fram til teamet ble gjenopprettet i. Fangios seier i Italia var også Mercedes' siste seier til Kinas Grand Prix 2012. Konstruktører og førere. Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1955. Lista omfatter ikke de som bare deltok i Indianapolis 500. Sluttresultat førermesterskapet 1955. Poeng ble gitt til de første fem plassene med henholdsvis 8, 6, 4, 3 og 2 poeng. 1 poeng ble gitt for raskeste runde. Poeng for delt kjøring ble delt likt mellom førerne, uansett hvor mange runder hver av dem hadde kjørt, med mindre en av dem ble ansett å ha kjørt en «utilstrekkelig distanse». Førere som hadde delt mer enn en bil under et løp fikk bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de fem beste av løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene. Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet. Øvrige Formel 1-løp i 1955, som ikke inngikk i verdensmesterskapet. Henning Junghans Thue. Henning Junghans Thue (født 9. november 1815 i Grimstad, død 15. januar 1851) var en norsk filolog og litteraturhistoriker. Etter cand.mag. 1840 ble han året efter universitetsstipendiat og tilbrakte tid i København, blant annet som opponent til Søren Kierkegaard. Thue reiste i Italia og Frankrike, før han i 1844 ble overlærer ved Arendal middel- og realskole. Fra 1848 til sin tidlige død var han lærer ved Det Kongelige Frederiks Universitet i faget gresk. Han skrev også bøker og artikler. Ospeordensbånd. Ospeordensbånd ("Catocala adultera") er en sommerfugl som tilhører familien praktfly (Erebidae). Denne store arten ble første gang funnet i Norge i 2006, men er trolig ennå ikke etablert her. Utseende. Et ganske stort (vingespenn 60 – 72 mm) nattfly med store, brede vinger, bakvingene er hovedsakelig oransjerøde. Det ligner sterkt på rødt pileordensbånd ("Catocala nupta"), men skiller seg fra dette på at det indre tverrbåndet på bakvingen er bredere og mer regelmessig, dessuten er bakvingens grunnfarge mer oransje og forvingen er mer kontrastrikt tegnet. Antennene er trådformede. Kroppen er kledt med gråbrune hår. Forvingen er gråbrunt spraglete, med sterkere tegninger enn de andre "Catocala"-artene som er funnet i Norge. Bakvingen er oransjerød med bred, svart ytterkant, innenfor denne med et temmelig bredt, svart tverrbånd som er nokså jevnbredt. Larven er lang og slank, brun, og ligner sterkt på en tørr kvist. Levevis. Ospeordensbånd lever i løv- og blandingsskoger med innslag av osp ("Populus" spp.), som er larvenes næringsplante. De voksne sommerfuglene flyr i juli – september og kommer gjerne til lys eller sukkeråte. Utbredelse. Arten finnes i det nordøstlige Europa og videre gjennom Asia til Stillehavet i Sibir. Den er i spredning vestover og er nå etablert i Finland, mens mer vestlige funn foreløpig trolig dreier seg om tilfeldige immigranter. I Norge ble det funnet flere eksemplarer i det sørlige Nordland i 2006. Mindre eikeordensbånd. Mindre eikeordensbånd ("Catocala promissa") er en sommerfugl som tilhører familien praktfly (Erebidae). Denne store arten ble første gang funnet i Norge i 2005, og er kanskje i ferd med å etablere seg ved Oslofjorden. Utseende. Et ganske stort (vingespenn 58 - 64 mm) nattfly med store, brede vinger, bakvingene er hovedsakelig karminrøde. Den er den minste av "Catocala"-artene som hittil er funnet i Norge, og utmerker seg ellers ved at bakvingens indre svarte tverrbånd er nokså smalt og ender i en tydelig krok. Forvingen er gråbrunt spraglete med et nokså markert nyremerke og et påfallende siksak-tverrbånd i den ytre delen. Bakvingen er karminrød med den ytre tredjedelen svart, innefor dette med et nokså smalt, noe uregelmessig svart tverrbånd som ender i en krok et godt stykke før innerkanten. Levevis. Mindre eikeordensbånd lever i løvskoger med innslag av eik ("Quercus" spp.), som er larvenes næringsplante. De voksne sommerfuglene flyr i juli – august og kommer gjerne til lys eller sukkeråte. Utbredelse. Arten er utbredt i Nord-Afrika, Lilleasia, over det meste av Europa og i Kaukasus. I Norge ble den først funnet i Akershus i 2005, den er senere funnet i Østfold og Vestfold og er kanskje i ferd med å etablere seg ved Oslofjorden. Gustav Stever. Gustav (Kurt) Stever (født 16. mai 1823 i Riga, død 18. mars 1877 i Düsseldorf) var en tysk maler. Liv. Stever var sønn av Kurt Heinrich Stever von Mecklenburg som var advokat og forfatter. Stever ble imidlertid født i Riga. Etter farens død, flyttet moren tilbake til Greifswald, hvor Stever gikk på skolen. Etter studier på Berlins Kunstakademi i 1847-1850 flyttet Stever til Stockholm der han for det meste malte portretter for det kongelige hoff og Universitetet i Uppsala. Stever bodde i Sverige fram til 1859, men reiste stadig rundt i Europa. I 1854 i Paris møter han maleren Thomas Couture. Stever ble påvirket av Coutures kunst. I 1859 forlater han Sverige og flytter til Hamburg. I Hamburg jobbet han som portrettmaler og portrettene ble svært ettertraktede. I 1865 ble ha ansatt som bymaler av byen Düsseldorf. Stever var særlig ettertraktet som portrettmaler og kirkemaler. Maleriene sine har et veldig realistisk og historisk preg. I flere perioder av hans karriere levde han og arbeidet på Schloss Basthorst i Crivitz og fikk kontrakter som hoffmaler av hertugene av Mecklenburg. Blant de mest kjente verkene i denne perioden maleriet Mordet på kong Gottschalk ved alteret i kirken til Lenzen (Staatliches Museum Schwerin). For Kirken i Wustrow skapte han en meget utarbeidet altertavle. I 1865 dro han også til London, der han var lærer for Paul Spangenberg. Stever ble etter hvert en populær som portrettmaker blant den tyske adelen og den høyere delen av borgerskapet i både Hamburg og Düsseldorf. Den 29. juni 1869 ble han gjort til Ridder av Den wendiske krones husorden av Storhertug Fredrik Franz II av Mecklenburg-Schwerin. Emanuel Rego. Emanuel Fernando Sheffer Rego (født 15. april 1973 i Curitiba) er en brasiliansk sandvolleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta, 2000 i Sydney, 2004 i Athen, 2008 i Beijing og 2012 i London. Rego ble olympisk mester i sandvolleyball under OL-2004 i Athen, sammen med Ricardo Santos vant han sandvolleyballturneringen for menn. Åtte år senere, under OL-2012 i London vant han en sølvmedalje. Sammen med Alison Cerutti kom han på andre plass i sandvolleyballturneringen for menn bak Julius Brink / Jonas Reckermann fra Tyskland. Samuel John Barnes. Samuel John Barnes (1847-1901). Samuel Jon Barnes var en britisk landskapsmaler. Han ble født i Birmingham hvor han også studerte på Birmingham School of Art. Senere flyttet han til London og Scottland. I Scottland begynte han å male det scotske “Highland” og maleriene ble ettertraktede av den skotske adelen. Han bosatte seg i nærheten av Balmore Castle hvor hans malerier ble veldig populære ved dronning Victorias og dronning Alexandras hoff. Han ble etter hvert en protégée av storhertugen av Saxe-Coburg noe som førte til at kunsten hans ble kjent også i Tyskland og Sverige. Leopold Tajner. Leopold Tajner (født 15. mai 1921 i Roztropice, død 25. februar 1993 i Wisła) var en polsk skiløper som representerte KS Watra Cieszyn og Budowlani Goleszów. Etter at han sluttet på skolen i 1935, fikk han jobb som mekanikerassistent på en flyplass, og han lærte seg både å reparere og fly seilfly. Senere studerte han flymekanikk på en skole ved Katowice-Muchowiec lufthavn, men utdanningen ble avbrutt da 2. verdenskrig brøt ut. Under krigen var han i tysk fangenskap i tre år, før han ble tvangsvervet i Wehrmacht som flymekaniker. Etter krigen tok han opp igjen skisporten, som han også hadde drevet med tidligere. Han deltok i OL i St. Moritz i 1948, men uten å oppnå store resultater, med 76. plass av 83 fullførende deltakere på 18 km langrenn og 34. plass av 38 fullførende deltakere i kombinert. Hans eneste seiere i internasjonale renn kom i hopprenn i Špindlerův Mlýn i 1948 og Oberhof i 1950. Under trening i OL i Oslo i 1952 falt han og skadet seg, men han deltok likevel i spesialhopprennet, der han ble nummer 39 av 43 deltakere. Skaden var alvorlig, og han ble nødt til å avslutte sin aktive karriere. Senere var han trener i klubbene Olimpia Goleszów, Górnik Koniaków og ROW Rybnik. Han prøvde en rekke nye treningsmetoder, særlig ivrig var han med å prøve ut hopping på sommerføre, med blant annet stråmatter og kokosmatter som underlag. Tajner fikk bygd rundt til hoppbakker, hvorav tre i Goleszów. Han ble tildelt flere utmerkelser for sin innsats for skidretten. Leopold Tajner tilhørte en stor skifamilie. Han var bror av skihopperen Władysław Tajner, som deltok i OL, og onkel til skihopperne Andrzej, Henryk, Tadeusz og Józef Tajner, som alle var med i den tysk-østerrikske hoppuka. Han var far til Apoloniusz Tajner, som har vært hovedtrener for det polske hopplandslaget, og farfar til skihopperen Tomisław Tajner, som også har deltatt i OL. Gabriel Vasconcellos Ferreira. Gabriel Vasconcelos Ferreira (født 27. september 1992), er en brasiliansk fotballspiller som spiller for AC Milan og som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Han har tidligere spilt for Cruzeiro Esporte Clube. Gabriel vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL-2012 i London. Han var målvakt på det brasilianske laget som kom på andre plass i fotballsturneringen for menn bak Mexico. Brasil vant alle tre kampene i det innledende gruppespillet. I kvartfinalen beseiret de Honduras med 3-2 og i semifinalen ble det vinst med 3-0 over Sør-Korea. I finalen mot Mexico ble det tap med 1-2. Gabriel spilte fire kamper i OL-turneringen, den siste kampen i gruppespillet (New Zealand 3-0) og de tre kampene i sluttspillet. Kedestes. Kedestes er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 25-35 millimeter), brune smygere med forholdsvis smale vinger. Oversiden er brun med lyse flekker, undersiden gjwerne brungul med mørke flekker. Levevis. Disse sommerfuglene finnes på savanne og andre gressmarker. De har en rask, siksak-flukt. Artene har larver på gress, særlig i slekten "Imperata". Utbredelse. Slekten er utbredt i Afrika, mest i den sørlige delen. Gorgyra. Gorgyra er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 20-30 millimeter), brune smygere med forholdsvis smale vinger. Oversiden kan være brun med lyse flekker, eller brun og oransje, undersiden noe lysere med mer markerte tegninger. Utbredelse. Slekten er utbredt i Afrika, mest i de sentrale delene. Platylesches. Platylesches er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 25-40 millimeter), brune smygere med forholdsvis smale vinger. Oversiden er brun med noen små, hvite flekker, undersiden gjerne litt lysere. Levevis. Disse sommerfuglene lever på savannen, der de flyr med en svært rask, summende flukt. Larvene lever på planter i slekten "Parinari" (familien Chrysobalanaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt i Afrika, mest i de sørlige delene. Carl Emil Christiansen. Carl Emil Christiansen (født 21. april 1886, død 23. juli 1970) var en norsk idrettsleder. Han representerte Urædd fra Porsgrunn og var president i Norges Fotballforbund 1918–20, formann i Norges Landsforbund for Idrett 1936–40 og medlem av Statens Idrettsråd 1936–46. Christiansen arbeidet som postfunksjonær og var formann i Det norske Postmannslag fra 1923 til 25. Juan Jesus. Juan Jesus (født 6. oktober 1991 i Belo Horizonte) er en brasiliansk fotballspiller som spiller for Internazionale og som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Han har tidligere spilt for Sport Club Internacional. Jesus vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL-2012 i London. Han var med på det brasilianske laget som kom på andre plass i fotballsturneringen for menn bak Mexico. Brasil vant alle tre kampene i det innledende gruppespillet. I kvartfinalen beseiret de Honduras med 3-2 og i semifinalen ble det vinst med 3-0 over Sør-Korea. I finalen mot Mexico ble det tap med 1-2. Ceratrichia. Ceratrichia er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 30 millimeter), bredvingede smygere. Oversiden er kontrastrikt farget i brunsvart og oransje eller gult, i alle fall bakvingens bakre del er oransje. Forvingens underside er mest gråbrun, bakvingen brunhvit. Lucas Rodrigues Moura da Silva. Lucas Rodrigues Moura da Silva (født 13. august 1992 i São Paulo) er en brasiliansk fotballspiller som spiller for São Paulo Futebol Clube og som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Lucas vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL-2012 i London. Han var med på det brasilianske laget som kom på andre plass i fotballsturneringen for menn bak Mexico. Brasil vant alle tre kampene i det innledende gruppespillet. I kvartfinalen beseiret de Honduras med 3-2 og i semifinalen ble det vinst med 3-0 over Sør-Korea. I finalen mot Mexico ble det tap med 1-2. Oscar dos Santos Embaúba Júnior. Oscar dos Santos Emboaba Júnior (født 9. september 1991) er en brasiliansk fotballspiller som spiller for Chelsea FC og som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Han har tidligere spilt for klubbene São Paulo Futebol Clube og Sport Club Internacional. Oscar vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL-2012 i London. Han var med på det brasilianske laget som kom på andre plass i fotballsturneringen for menn bak Mexico. Brasil vant alle tre kampene i det innledende gruppespillet. I kvartfinalen beseiret de Honduras med 3-2 og i semifinalen ble det vinst med 3-0 over Sør-Korea. I finalen mot Mexico ble det tap med 1-2. Oscar scoret et mål, 3-1-målet mot Hviterussland i gruppespillet. Leandro Damião. Leandro Damião da Silva dos Santos (født 22. juli 1989) brasiliansk fotballspiller som spiller for Sport Club Internacional og som blant annet deltok i de olympiske leker 2012 i London. Damião vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL-2012 i London. Han var med på det brasilianske laget som kom på andre plass i fotballsturneringen for menn bak Mexico. Brasil vant alle tre kampene i det innledende gruppespillet. I kvartfinalen beseiret de Honduras med 3-2 og i semifinalen ble det vinst med 3-0 over Sør-Korea. I finalen mot Mexico ble det tap med 1-2. Damião scoret fire mål i OL-turneringen. Bruno Uvini. Bruno Uvini (født 3. juni 1991 i Capivari) brasiliansk fotballspiller som spiller for SSC Napoli og som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Han har også spilt for klubbene São Paulo FC og Tottenham Hotspur FC. Bruno vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL-2012 i London. Han var med på det brasilianske laget som kom på andre plass i fotballsturneringen for menn bak Mexico. Brasil vant alle tre kampene i det innledende gruppespillet. I kvartfinalen beseiret de Honduras med 3-2 og i semifinalen ble det vinst med 3-0 over Sør-Korea. I finalen mot Mexico ble det tap med 1-2. Danilo Luiz da Silva. Danilo Luiz da Silva (født 15. juli 1991 i Bicas) brasiliansk fotballspiller som spiller for FC Porto og som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Han har også spilt for klubbene América Futebol Clube (MG) og Santos FC. Danilo vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL-2012 i London. Han var med på det brasilianske laget som kom på andre plass i fotballsturneringen for menn bak Mexico. Brasil vant alle tre kampene i det innledende gruppespillet. I kvartfinalen beseiret de Honduras med 3-2 og i semifinalen ble det vinst med 3-0 over Sør-Korea. I finalen mot Mexico ble det tap med 1-2. Danilo spilte fire kamper og scoret et mål i OL-turneringen. Presidentvalget i Tyskland 1994. Roman Herzog ble valgt til Tysklands president i 1994 Forbundsforsamlingen i Tyskland valgte 23. mai 1994 lederen av Bundesverfassungsgericht Roman Herzog som ny Forbundspresident. Herzogs kandidatur ble støttet av CDU/CSU og FDP. SPDs kandidat var Johannes Rau. Forbundsforsamlingen var sammensatt av 1 324 representanter fra Forbundsdagen og Forbundsrådet. Kravet til absolutt flertall var 663 stemmer. Paulo Henrique Ganso. Paulo Henrique Chagas de Lima kjent som Ganso (født 12. oktober 1989 i Ananindeua) er en brasiliansk fotballspiller som spiller for Santos FC og som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Ganso vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL-2012 i London. Han var med på det brasilianske laget som kom på andre plass i fotballsturneringen for menn bak Mexico. Brasil vant alle tre kampene i det innledende gruppespillet. I kvartfinalen beseiret de Honduras med 3-2 og i semifinalen ble det vinst med 3-0 over Sør-Korea. I finalen mot Mexico ble det tap med 1-2. Alex Sandro. Alex Sandro Lobos Silva (født 26. januar 1991 i Catanduva) er en brasiliansk fotballspiller som spiller for FC Porto og som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Han har også spilt for klubbene Clube Atlético Paranaense og Santos Futebol Clube. Sandro vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL-2012 i London. Han var med på det brasilianske laget som kom på andre plass i fotballsturneringen for menn bak Mexico. Brasil vant alle tre kampene i det innledende gruppespillet. I kvartfinalen beseiret de Honduras med 3-2 og i semifinalen ble det vinst med 3-0 over Sør-Korea. I finalen mot Mexico ble det tap med 1-2. Sandro spilte tre kamper i OL-turneringen. Norberto Murara Neto. Norberto Murara Neto kjent som Neto (født 19. juli 1989 i Araxá), brasiliansk fotballsmålvakt som spiller for ACF Fiorentina og som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Han har tidligere spilt for Clube Atlético Paranaense. Neto vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL-2012 i London. Han var med på det brasilianske laget som kom på andre plass i fotballsturneringen for menn bak Mexico. Brasil vant alle tre kampene i det innledende gruppespillet. I kvartfinalen beseiret de Honduras med 3-2 og i semifinalen ble det vinst med 3-0 over Sør-Korea. I finalen mot Mexico ble det tap med 1-2. Vietnam under Paralympiske sommerleker 2004. Vietnam sendte en tropp på fire deltakere (fire damer) til Paralympiske sommerleker 2004 i Athen, Hellas. De vietnamesiske utøverne deltok i tre forskjellige idretter: friidrett (1 utøver), styrkeløft (2) og svømming (1). Presidentvalget i Tyskland 1999. Forbundsforsamlingen i Tyskland valgte 23. mai 1999 Johannes Rau (SPD) som ny Forbundspresident. Motkandidat fra CDU/CSU var Dagmar Schipanski og fra PDS Uta Ranke-Heinemann, datter av tidligere forbundspresident Gustav Heinemann. Forbundsforsamlingen var sammensatt av 1338 medlemmer fra Forbundsdagen og Forbundsrådet. Kravet til absolutt flertall var 670 stemmer. Lê Văn Duyệt. Lê Văn Duyệt (født 1763 i Quảng Ngãi-provinsen, død 3. juli 1832 i Hanoi) var en vietnamesisk general, mandarin og visekonge for sørlige Vietnam. Lê Văn Duyệt var født inn i en bondefamilie nær Tiền Giang, og ble en del av styrken til Nguyễn Ánh, den senere keiser Gia Long, som kjempet mot Tây Sơn-opprøret. På grunn av sine gode militære evner steg Duyệt raskt i gradene, og han ble utnevnt til general etter at Tây Sơn-opprøret var slått ned. Etter Nguyễn-dynastiet kom til makta i 1802, ble Duyệt en høyt rangert mandarin og senere visekonge i Sør-Vietnam (Cochinkina samt deler av nåværende Kambodja) Under hans styre ble den sørlige delen av Vietnam stabilisert og opplevde fremgang på mange mange områder. Duyệt utviste en positiv holdning overfor kristne misjonærer og konvertitter til katolisismen. Dette bragte ham i konflikt med Gia Longs etterølger, keiser Minh Mạng, som sto for en mer isolasjonistisk politikk, med vekt på konfucianismen. Etter Duyệts død sørget Minh Mang for å få hans grav skjendet, noe som ledet til et opprør ledet av Duyệts adoperte sønn, Lê Văn Khôi. Minh Mangs etterfølger Thiệu Trị rehabiliterte Duyệt og restaurerte grava hans. Bruno Rezende. Bruno Mossa de Rezende (født 2. juli 1986) er en brasiliansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing og 2012 i London. Rezende vant en olympisk sølvmedalje i volleyball under OL 2008 i Beijing. De brasilianske herrelandslaget kom på andre plass i turneringen bak USA. De vant kvartfinalen med 3-0 over Kina, semifinalen med 3-1 over Italia men tapte finalen med 1-3 til USA. Fire år senere, under OL 2012 i London vant han en ny olympisk sølvmedalje i volleyball. Brasil vant kvartfinalen med 3-0 over Argentina, og i semifinalen vant de med 3-0 over Italia. Finalen mot Russland endte med tap for Brasil 2-3. Han vant gull i de Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. Brasil vant volleyballturneringen foran Cuba og Argentina. Wallace de Souza. Wallace de Souza (født 26. juni 1987) er en brasiliansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Rezende vant en olympisk sølvmedalje i volleyball under OL 2012 i London. Det brasilianske herrelandslaget kom på andre plass i turneringen bak Russland. Brasil vant kvartfinalen med 3-0 over Argentina, og i semifinalen vant de med 3-0 over Italia. Finalen mot Russland endte med tap for Brasil 2-3. Han vant gullmedalje i de Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. Brasil vant volleyballturneringen foran Cuba og Argentina. Isma. Isma er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 30-40 millimeter), slankvingdede, brune og hvite smygere. Vingene er brune med hvite flekker, i alle fall på forvingen. Levevis. Larvene lever på planter i bananslekten ("Musa") og skruepalmeslekten ("Pandanus"). Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, fra Burma i vest til Borneo i øst. Østerrikes politiske system. Østerrikes politiske system består av landets politiske institusjoner, de politiske beslutningsprosesser og innholdet av de politiske beslutninger i Østerrike. Landets politiske system er basert på demokrati, en føderal og republikansk statsform, maktfordeling mellom statsorganene, rettsstatens og den liberale stats prinsipper og medlemskapet i Den europeiske union. De viktigste rettsgrunnlagene for landets poltiske system er Østerrikes forfatning og Lisboatraktaten, den siste om EUs struktur. EU-medlemmet Østerrike er et semipresidensielt parlamentarisk demokrati. Valg i Østerrike blir for det meste gjennomført som forholdstallsvalg, noe som medfører at partiene ofte må samarbeide i koalisjoner. Partiene spiller en stor rolle i det politiske liv. Oppgavefordelingen mellom Østerrike og EU er regulert i EU-avtalen. Forholdet mellom de østerrikske forbundsstatene er regulert i Østerrikes forfatning. Europadomstolen våker over overholdelsen av EU-avtalen, mens den østerrikske forfatningsdomstolen våker over landets egen forfatning. Den lovgivende makt. Den lovgivende makt i Østerrike tilhører Nasjonalrådet og Forbundsrådet. Disse organene vedtar landets budsjett og alle lover på forbundsplan. Videre kontrollerer de regjeringen. Representantene i Nasjonalrådet er valgt av folket, mens Forbundsrådet er sammensatt av represenanter fra delstatene. De to organene er ikke likeverdige, idet alle lover må vedtas av Nasjonalrådet, mens Forbundsrådet bare i få tilfeller har vetorett. Forbundsforsamlingen er et organ sammensatt av Nasjonalrådet og Forbundsrådet, og har som eneste oppgave å vedta en folkeavstemning om avsettelse av presidenten og eventuelt å erklære krig. Forbundspresidenten. Den utøvende makt tilhører Forbundspresidenten som også er statsoverhode i landet. Forbundspresidenten velges ved direkte valg av folket. Forbundsregjeringen. Østerrikes regjering (tysk: Bundesregierung) er den øverste utøvende makt i Østerrike. Den består av Forbundskansleren, visekansleren og et antall ministre. Regjeringen er et kollegium, der forbundskansleren som regeringens leder er primus inter pares. Forbundskansleren kan ikke instruere ministrene eller gi retningslinjer for regjeringens politikk. Forfatningsdomstolen. Forfatningsdomstolen i Østerrike (tysk: Verfassungsgerichtshof) har som oppgave å kontrollere at reglene i den østerrikske forfatningen overholdes. Domstolen kan overprøve lover og reglers grunnlovmessighet, er på denne måten pålagt å fremme demokratiet og rettsstaten. Høyesterett. Den øverste instans av domstoler er ikke samlet i én domstol, men i tre. Det finnes én høyesterett for straffesaker og alminnelige sivile saker (Oberster Gerichtshof), én for forvaltningssaker (Verwaltungsgerichtshof) og én for asylsaker (Asylgerichtshof). Østerrikes delstater. Delstatene er medlemmer av forbundsrepublikken Østerrike. Samtlige delstater har egne forfatninger og parlamenter kalt landdager. Fra landdagen utgår i hver delstat også en egen delstatsregjering. Domstolene er derimot i samtlige instanser føderale organer. Dette gjelder imotsetning til det som er tilfelle i for eksempel Tyskland og Sveits, der delstatene har egne domstoler, samtidig som det i den samme instansrekken også finnes føderale høyesteretter. Landeshauptmann. Lederen av en delstatsregjering kalles Landeshauptmann ("Land" er tysk for delstat). Hun eller han blir valgt av landdagen og tatt i ed av Forbundspresidenten. En Landeshauptmann har også som oppgave å gjennomføre føderal lov i delstaten og er i denne sammenheng ansvarlig overfor Østerrikes regjering. Denne oppgaven er vanligvis delegert til en Landesrat som er et medlem av delstatsregjeringen. Østerrikes distrikter. Østerrikes distrikter (tysk: Bezirk) utgjør et forvaltningsnivå mellom Østerrikes delstater og kommunene. Distriktene er rent administrative enheter. Sidão. Sidnei dos Santos Júnior kjent som Sidão (født 9. juli 1982) er en brasiliansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Sidão vant en olympisk sølvmedalje i volleyball under OL 2012 i London. Det brasilianske herrelandslaget kom på andre plass i turneringen bak Russland. Brasil vant kvartfinalen med 3-0 over Argentina, og i semifinalen vant de med 3-0 over Italia. Finalen mot Russland endte med tap for Brasil 2-3. Leandro Vissotto. Leandro Vissotto Neves (født 30. april 1983) er en brasiliansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Visotto vant en olympisk sølvmedalje i volleyball under OL 2012 i London. Det brasilianske herrelandslaget kom på andre plass i turneringen bak Russland. Brasil vant kvartfinalen med 3-0 over Argentina, og i semifinalen vant de med 3-0 over Italia. Finalen mot Russland endte med tap for Brasil 2-3. Giba. Gilberto de Godoy Filho kjent som Giba (født 23. desember 1976 i Londrina) er en brasiliansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney, 2004 i Athen, 2008 i Beijing og 2012 i London. Giba ble olympisk mester i volleyball under OL 2004 i Athen. Han var med på det brasilianske laget som vant volleyballturneringen. Brasil vant kvartfinalen med 3-0 over Polen, i semifinalen beseiret de USA med 3-0 og Brasil vant finalen over Italia med 3-1. Giba vant en olympisk sølvmedalje i volleyball under OL 2008 i Beijing. De brasilianske herrelandslaget kom på andre plass i turneringen bak USA. De vant kvartfinalen med 3-0 over Kina, semifinalen med 3-1 over Italia men tapte finalen med 1-3 til USA. Fire år senere, under OL 2012 i London vant han en ny olympisk sølvmedalje i volleyball. Brasil vant kvartfinalen med 3-0 over Argentina, og i semifinalen vant de med 3-0 over Italia. Finalen mot Russland endte med tap for Brasil 2-3. François-Isidore Gagelin. François-Isidore Gagelin (født 10. mai 1799 i Montperreux, død 17. oktober 1833 i Huế) var en fransk misjonær som ble henrettet i Vietnam i 1833 og erklært helgen av pave Johannes Paul II I 1988. François-Isidore Gagelin reiste til Vietnam for Det parisiske ytremisjonsselskap i 1821. Da den misjonærfiendtelige keiser Minh Mang i 1826 beordret at alle utenlandske misjonærer skulle samles i Huế flyktet han til Cochinkina. Han ble pågrepet en gang, men løslatt. I januar 1933 utstedte Minh Mang en ny ordre hvor kirker ble ødelagt og alle misjonærer måtte leve i skjul. Gagelin overga seg i august 1833 og ble henrettet ved kvelning 17. oktober 1822. Han ble saligkåret i 1900 og erklært helgen av pave Johannes Paul II I 1988 som en av 117 martyrer i Vietnam. Daniel Chodowiecki. Daniel Nikolaus Chodowiecki (polsk uttale; født 16. oktober 1726 i Danzig; død 7. februar 1801 i Berlin) var den mest populære tyske kobberstikkskunstner, grafiker og illustratør på 1700-tallet. Han hadde polske og hugenottiske forfedre. Utvalgte verker. Gemäldegalerie i Berlin har en egen avdeling med verker av Chodowiecki. Murilo Endres. Murilo Endres også kjent som Murilo (født 3. mai 1981) er en brasiliansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing og 2012 i London. Murilo vant en olympisk sølvmedalje i volleyball under OL 2008 i Beijing. De brasilianske herrelandslaget kom på andre plass i turneringen bak USA. De vant kvartfinalen med 3-0 over Kina, semifinalen med 3-1 over Italia men tapte finalen med 1-3 til USA. Fire år senere, under OL 2012 i London vant han en ny olympisk sølvmedalje i volleyball. Brasil vant kvartfinalen med 3-0 over Argentina, og i semifinalen vant de med 3-0 over Italia. Finalen mot Russland endte med tap for Brasil 2-3. Damsortungen. Damsortungen er en innsjø 444 meter over havet i Romeriksåsene helt nord i Nittedal kommune. Vannet får tilsig fra Steinsortungen i øst og via en særpreget foss fra Lauvtangen i vest. Det finnes ørret og abbor i vannet. Utløpet er i sørenden, der Surtungsbekken renner sørover gjennom Ås gård og ut i Nitelva like nedenfor Hakadals verk. Sérgio Santos. Sérgio Dutra Santos også kjent som Sérgio,Serginho eller Escadinha (født 15. oktober 1975 i Diamante do Norte) er en brasiliansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen, 2008 i Beijing og 2012 i London. Sérgio ble olympisk mester i volleyball under OL 2004 i Athen. Han var med på det brasilianske laget som vant volleyballturneringen. Brasil vant kvartfinalen med 3-0 over Polen, i semifinalen beseiret de USA med 3-0 og Brasil vant finalen over Italia med 3-1. Sérgio vant en olympisk sølvmedalje i volleyball under OL 2008 i Beijing. De brasilianske herrelandslaget kom på andre plass i turneringen bak USA. De vant kvartfinalen med 3-0 over Kina, semifinalen med 3-1 over Italia men tapte finalen med 1-3 til USA. Fire år senere, under OL 2012 i London vant han en ny olympisk sølvmedalje i volleyball. Brasil vant kvartfinalen med 3-0 over Argentina, og i semifinalen vant de med 3-0 over Italia. Finalen mot Russland endte med tap for Brasil 2-3. Gerson-metoden. Gerson-metoden eller Gerson-terapi er en alternativ behandlingsmetode som særlig retter seg mot kreftpasienter. Metoden er aldri påvist effektiv mot kreft. Opphav. Gerson-metoden ble utviklet av den tyske legen Max Gerson på 20-tallet, primært for å behandle migrene og tuberkulose. Han var født i Wongrowitz i 1881, men flyktet fra Nazi-Tyskland til USA på 1930-tallet. Han praktiserte som behandler i New York. Han døde i 1959, men behandlingsmetoden ble videreført av datteren Charlotte Gerson. Hun etablerte en klinikk i Mexico i 1977 som fortsatt er operativ. Behandlingen er meget kostbar. Metoden er også en bestanddel i Gonzalez-protokollen som også er en alternativ kreftbehandling. Det som foreligger av forskning på denne metoden har vist at den kun har negative effekter. Diett. Hypotesen bak Gerson-metoden er at et strengt regulert kosthold skal helbrede kreft. Denne dietten tillatter blant annet ikke inntak av fett eller proteiner. Personer som følger denne dietten over tid står derfor i fare for å utvikle mangelsykdommer. Gerson mente også at kaffeklyster i høye doser ville rense kroppen for giftstoffer. Denne behandlingen kan ha alvorlige bivirkninger. Resultater og forskning. Det har aldri blitt dokumentert noen klinisk effekt på kreft som følge av Gerson-metoden utover forskningsrapporter som Gerson-klinikken selv initierte. Metoden er ulovlig å tilby som kreftbehandling i USA. En undersøkelse fra 80-tallet viste at blant 21 behandlede kreftpasienter ved Gerson-klinikken, var kun en av dem i live etter fem år, og denne pasienten var fortsatt kreftsyk. Kjendisstøtte. Max Gerson var en nær venn av fredsprisvinner Albert Schweitzer som var overbevist om at Gersons oppdagelser var revolusjonerende. Også i nyere tid applauderes hans metoder og teorier av kjente personer, deriblant Prins Charles. Thiago Soares Alves. Thiago Soares Alves (født 26. juli 1986 i Porto Alegre) er en brasiliansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Alves vant en olympisk sølvmedalje i volleyball under OL 2012 i London. Det brasilianske herrelandslaget kom på andre plass i turneringen bak Russland. Brasil vant kvartfinalen med 3-0 over Argentina, og i semifinalen vant de med 3-0 over Italia. Finalen mot Russland endte med tap for Brasil 2-3. Han vant gullmedalje i de Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. Brasil vant volleyballturneringen foran Cuba og Argentina. MV «Rachel Corrie». MV «Rachel Corrie» er et 499 bruttotonn motorskip (coaster) som opereres av Free Gaza Movement og brukes som nødhjelpsskip. Skipet er oppkalt etter Rachel Corrie, som ble drept av en israelsk pansret bulldoser i 2003 mens hun forsøkte å beskytte et palestinsk hjem mot ulovlig rivning. Skipet ble bygget av J.J. Sietas i Hamburg i 1967, og har tidligere hatt navnene "Carsten", "Norasia Attika", "Manya" og "Linda". Skipet har vært registrert i Phnom Penh i Kambodsja siden 2005 og ble kjøpt på auksjon av Free Gaza Movement i 2010, etter at skipet og mannskapet hadde blitt etterlatt av det tidligere eierselskapet, som gikk konkurs. Humanitæroppdrag til Gaza. 31. mai 2010 seilte «Rachel Corrie» med retning den beleirede Gazastripen for levere nødhjelp. Til tross for gjentatte oppfordringer fra Irlands regjering og andre om at skipet måtte få komme frem, ble det bordet av Israel i internasjonalt farvann 5. juni, noe som fikk stor internasjonal medieoppmerksomhet Nguyễn Phúc Cảnh. Nguyễn Phúc Cảnh (født 6. april 1780, død 1801) var den eldste sønnen til den vietnamesiske prinsen Nguyễn Phúc Ánh, den senere keiser Gia Long. Som syvåring gjorde han en berømt reise til Frankrike sammen med den katolske geistlige misjonæren i Vietnam Pigneau de Béhaine som ledd i forsøk på en avtaleinngåelse mellom Frankrike og Vietnam. Versaille-avtalen mellom de to land ble inngått 21.november 1787. Béhaine signerte på vegne av Vietnam. Cảnh ville vært den legitime arvingen til den vietnamesiske tronen etter sin far, men døde før faren og ingen av hans etterkommere kom på tronen da Gia Long i stedet valgte en halvbror av Cảnh. Rodrigão. Rodrigo Santana også kjent som Rodrigão (født 17. april 1979) er en brasiliansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen, 2008 i Beijing og 2012 i London. Rodrigão ble olympisk mester i volleyball under OL 2004 i Athen. Han var med på det brasilianske laget som vant volleyballturneringen. Brasil vant kvartfinalen med 3-0 over Polen, i semifinalen beseiret de USA med 3-0 og Brasil vant finalen over Italia med 3-1. Rodrigão vant en olympisk sølvmedalje i volleyball under OL 2008 i Beijing. De brasilianske herrelandslaget kom på andre plass i turneringen bak USA. De vant kvartfinalen med 3-0 over Kina, semifinalen med 3-1 over Italia men tapte finalen med 1-3 til USA. Fire år senere, under OL 2012 i London vant han en ny olympisk sølvmedalje i volleyball. Brasil vant kvartfinalen med 3-0 over Argentina, og i semifinalen vant de med 3-0 over Italia. Finalen mot Russland endte med tap for Brasil 2-3. Elvann. Elvann er en innsjø i Nordmarka på grensa mellom Nittedal og Oslo kommuner. Vannet får tilsig fra Langvann i sør og noen mindre bekker. Vannet er demmet opp med en gammel dam ved utløpet i nordenden. Her renner Ela nordøstover og munner ut i Hakadalselva ved Elnes. Det finnes abbor, røye, ørret og ørekyt i vannet. Abboren er mest liten, ørreten kan bli stor. Elvikløkka ved vika nord i vannet var en bebodd plass til slutten av 1800-tallet. Det er bare hustuftene som står igjen. My Name Is Rachel Corrie. "My Name Is Rachel Corrie" er et skuespill basert på dagbøkene og brevene fra Rachel Corrie, en amerikansk fredsaktivist som ble drept av en israelsk pansret bulldoser på Gazastripen i 2003 mens hun forsøkte å beskytte et palestinsk hjem mot ulovlig rivning. Skuespillet er redigert og regissert av Alan Rickman, med bistand fra The Guardian-journalisten Katharine Viner. Skuespillet hadde premiere på Royal Court Theatre i London i 2005, og vant flere kjente britiske teaterpriser, bl.a. "Theatregoers' Choice Awards" for "Best Director", "Best New Play" og "Best Solo Performance" for skuespiller Megan Dodds. Skuespillet har senere også blitt satt opp på Playhouse Theatre i London, og på en rekke teatre i flere land. Det er også utgitt i bokform. Det Norske Teatret i Oslo satte opp stykket 24. januar 2008 med Kjersti Holm som instruktør og Kaia Varjord i hovedrollen som Corrie, med tittelen "Mitt namn er Rachel Corrie". Lucão. Lucas Saatkamp kjent som Lucão (født 6. mars 1986) er en brasiliansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Lucão vant en olympisk sølvmedalje i volleyball under OL 2012 i London. Det brasilianske herrelandslaget kom på andre plass i turneringen bak Russland. Brasil vant kvartfinalen med 3-0 over Argentina, og i semifinalen vant de med 3-0 over Italia. Finalen mot Russland endte med tap for Brasil 2-3. Ricardo Garcia. Ricardo Bermudez Garcia kjent som Ricardinho (født 19. november 1975) er en brasiliansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen og 2012 i London. Ricardinho ble olympisk mester i volleyball under OL 2004 i Athen. Han var med på det brasilianske laget som vant volleyballturneringen. Brasil vant kvartfinalen med 3-0 over Polen, i semifinalen beseiret de USA med 3-0 og Brasil vant finalen over Italia med 3-1. Åtte år senere, under OL 2012 i London vant han en olympisk sølvmedalje i volleyball. Brasil vant kvartfinalen med 3-0 over Argentina, og i semifinalen vant de med 3-0 over Italia. Finalen mot Russland endte med tap for Brasil 2-3. Let Me Stand Alone. "Let Me Stand Alone" er en bok som inneholder tekster, herunder dagbøker og brev, skrevet av Rachel Corrie. Boken ble utgitt av W. W. Norton & Company i 2008. Corrie ble drept i 2003 av en israelsk pansret bulldoser mens hun prøvde å beskytte et palestinsk hjem. Boken handler om hvordan en ung jente reiser fra en privilegert tilværelse i Olympia (Washington) til Gazastripen, men har et bredere fokus på tidløse spørsmål som hvordan unge mennesker kan finne sin plass i verden, hvordan ens handlinger påvirker andre og hva man skylder menneskeheten. Samlingen av Corries dagbøker «åpner et vindu til modningen av en ung kvinne som forsøker å gjøre verden til et bedre sted å leve». Dante Amaral. Dante Guimarães Santos do Amaral kjent som Dante (født 30. september 1980 i Itumbiara) er en brasiliansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney, 2004 i Athen, 2008 i Beijing og 2012 i London. Dante ble olympisk mester i volleyball under OL 2004 i Athen. Han var med på det brasilianske laget som vant volleyballturneringen. Brasil vant kvartfinalen med 3-0 over Polen, i semifinalen beseiret de USA med 3-0 og Brasil vant finalen over Italia med 3-1. Dante vant en olympisk sølvmedalje i volleyball under OL 2008 i Beijing. De brasilianske herrelandslaget kom på andre plass i turneringen bak USA. De vant kvartfinalen med 3-0 over Kina, semifinalen med 3-1 over Italia men tapte finalen med 1-3 til USA. Fire år senere, under OL 2012 i London vant han en ny olympisk sølvmedalje i volleyball. Brasil vant kvartfinalen med 3-0 over Argentina, og i semifinalen vant de med 3-0 over Italia. Finalen mot Russland endte med tap for Brasil 2-3. Phùng Quang Thanh. Phùng Quang Thanh (født 2. februar 1949 er Vietnams forsvarsminister og rangert som den nest høyeste lederen i Vietnams kommunistparti. Han er general i den vietnamesiske hæren og medlem av politbyrået i det kommunistiske partiet i Vietnam. Han ble innrullerert i det militære i 1969 og kjempet i flere slag under Vietnamkrigen. Som 22 åring mottok han i 1971 æresbevisningen Helt av Folkets Bevæpnede Styrker. Thanh ble utnevnt til minister i juni 2006 da han etterfulgte general Phạm Văn Trà. W. W. Norton & Company. W. W. Norton & Company er et amerikansk forlag i New York City med ca. 450 ansatte. Det ble grunnlagt av William Warder Norton i 1923. Forlaget er velkjent for sine «Norton Anthologies» og serien «Norton Critical Editions». Vietnam under Paralympiske sommerleker 2008. Vietnam sendte en tropp på ni deltakere (tre herrer og seks damer) til Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing, Kina. De vietnamesiske utøverne deltok i fire forskjellige idretter: friidrett (3 utøvere), judo (1), styrkeløft (4) og svømming (1). Karl Fossum. Karl Fossum var en norsk bonde, politiker og kommunestyremedlem i Aker i tre perioder fra 1898 til 1907. Han var gårdbruker på Nedre Fossum gård. Området er i dag strøket Stovner. Fossum tok saker for bygda til herredsstyret. Han var sentral i arbeidet med å få bygget Grorud kirke i 1902. Gården ble kjøpt av bydel Stovner i 1999 og en ny låve ble oppført i 2008. Den inneholder barnehage, helsestasjon og kulturhus. Gården ligger i Karl Fossums vei, navngitt etter bonden. I den samme veien ligger også Stovner videregående skole og tidligere Fossumberget skole, nå lokaler for Stovner bydelsadministrasjon ligger i Karl Fossums vei 30. Richard A. Falk. Richard Anderson Falk (født 1930) er en amerikansk jurist, professor emeritus i folkerett ved Princeton University og forfatter av en rekke bøker om folkerettslige emner. Han er FNs spesialrapportør for menneskerettighetssituasjonen i de palestinske områdene okkupert siden 1967. Han ble utnevnt i 2008 og etterfulgte den sørafrikanske juristen John Dugard. I 2008 ble han som FNs spesialrapportør arrestert og utvist fra Israel, noe FNs høykommissær for menneskerettigheter Navanethem Pillay kalte uhørt. Richard A. Falk har beskrevet seg som amerikansk jøde. Rachel Corrie Foundation for Peace and Justice. Rachel Corrie Foundation for Peace and Justice er en amerikansk menneskerettighetsorganisasjon i Olympia, Washington, grunnlagt for å fremme grasrotbevegelser som jobber for menneskerettigheter, fred og sosial, økonomisk og miljømessig rettferdighet i Rachel Corries ånd. Organisasjonen ble grunnlagt av Corries foreldre i 2003, og har markert seg i saker som gjelder situasjonen i Palestina. Fossum skole (Oslo). Fossum skole er en tidligere grunnskole beliggende i Aasta Hansteens vei 2-4 på Stovner i Oslo. Skolen ble grunnlagt i 1972 og ble lagt ned i 1990 etter en nedgang i elevtallene i bydelen. Lokalene er senere overtatt av Lærlingsenter for byggfag. International Solidarity Movement. International Solidarity Movement (ISM) er en internasjonal fredsbevegelse som gjennom ikke-voldelig motstandsarbeid, dokumentasjon av overgrep og tilstedeværelse i det okkuperte Palestina arbeider for å skape «oppmerksomhet om den palestinske frihetskampen og få slutt på den israelske okkupasjonen». Organisasjonen ble grunnlagt i 2001 av palestineren Ghassan Andoni, israeleren Neta Golan, palestinskamerikaneren Huwaida Arraf, den palestinske aktivisten George N. Rishmawi og amerikaneren Adam Shapiro. Rachel Corrie var et kjent medlem av bevegelsen. Klassifisering (paralympisk svømming). Klassifisering i paralympisk svømming er et system med klasser for svømmere basert på grad av funksjonshemming, definert av Den internasjonale paralympiske komité siden 1992. Tidligere ble systemet definert av Fédération Internationale de Natation. Systemet er utviklet for at svømmere med funksjonshemming skal kunne konkurrere med andre svømmere med tilnærmet tilsvarende lik funksjonsgrad. Utøvere kan imidlertid ha ulike typer funksjonhemminger. Klasser. Systemet har 10 nivåer for grad av bevegelseshemming, der et lavere tall betegner en kraftigere funksjonshemming enn et høyere tall. En klasse består av et nivå prefikset med «S», «SM» eller «SB», der «S» står for frisvømming, butterfly eller ryggsvømming, «SM» står for indivuell medleysvømming, og «SB» står for brystsvømming. Tabellen under gir forenklede beskrivelser av de ti nivåene for bevegelseshemming. I tillegg til de 10 nivåene for bevegelseshemming, er det tre egne nivåer for blinde og svaksynte svømmere (11-13), ett nivå for svømmere med utviklingshemming (14), og ett for hørselshemmede og døve (15). Norge. Nasjonalt gjøres klassifisering i Norge av Norges svømmeforbund. Klassifiseringen består av en medisinsk undersøkelse på land, en test i vann og en observasjon under konkuransen, som må foregå samme dag. Antonín Sova. Antonín Sova (født 26. februar 1864 i Pacov i Böhmen; død 16. august 1928 samme sted) var en tsjekkisk lyriker og prosaforfatter. Liv og virke. Sova var sønn av en lærer og gikk på gymnaset i Pelhřimov, senere i Tábor og Písek der han tok artium. Han startet å studere jus i Praha, men måtte slutte av økonomiske årsaker. I 1895 skrev han under på det litterære manifestet. Han bidro på arbeidet med ' («Ottos konversasjonsleksikon») i 1886 og fikk året etter ansettelse som skriver ved rådhuset i Praha. Fra 1898 til 1920 var han leder for bybiblioteket i Praha. På midten av 1920-årene ble Sova rammet av en alvorlig sykdom som lammet han fullstendig. Vennskapet med dikteren Jaroslav Vrchlickýs døtre fikk stor betydning ved at de introduserte ham for Lumír-poesien. Sovas verk kjennetegnes av litterær symbolisme og impresjonisme, i de senere konsentrerte han seg om sentrallyrikk og lyriske naturbeskrivelser fra sitt hjemlige Böhmen. Han var et aktivt medlem i -gruppen og litteratursirkelen og legemliggjorde en hel generasjons samfunnskritiske innstilling gjennom verk preget av patriotisme og søken etter moralske og sosiale verdier. Han skrev også to romaner, men det er poesien han huskes for. Fédération équestre internationale. Fédération équestre internationale (FEI) er det internasjonale idrettsforbundet for hestesport, anerkjent av Den internasjonale olympiske komité. FEI ble stiftet i 1921 i Lausanne i Sveits etter at dressurridning, sprangridning og feltritt kom på det olympiske programmet i De olympiske leker i 1912. FEI er hestesportens øverste internasjonale myndighet og arrangerer verdensmesterskap og verdenscup. Forbundet forvalter en regler for å beskytte hestene mot mishandling og doping. FEI anerkjenner åtte grener under global regulering (dressur, sprang, feltritt, kjøring, distanse, reining, voltige samt ridning for funksjonshemmede) og to under regional regulering (horseball og tentpegging). Justin A. McCarthy. Justin A. McCarthy (født 19.oktober 1945) er en amerikansk demograf og professor i historie ved Universitet i Louisville, i Louisville, Kentucky. Hans fordypningsområder omfatter særlig det osmanske riket. Han er blant annet kjent for sine studier omkring interaksjonen mellom armenere og tyrkere i tiden rundt første verdenskrig. Fredrik Oldrup Jensen. Fredrik Oldrup Jensen er en norsk fotballspiller som spiller for Odd Grenland, der han spilte på ulike alderstrinn før han fikk proffkontrakt før sesongen 2012. Han fikk sin debut mot Lillestrøm 9. april samme år. Oldrup Jensen er en anvendelig midtbanespiller, som kan bekle flere posisjoner på midtbanen. Isak Strand. Isak Strand (født 8. mars 1982 i Bergen), er en norsk musiker (trommer og elektronikk), musikkprodusent og komponist som bor i Oslo, kjent fra ulike musikalske prosjekter innen electro, techno og "crossover" sjangere, slik som "Moen Meets Me At Sea". Karriere. Strand startet enmannsprosjektet "Me At Sea" i 2003, for å eksperimentere med sine kreative ideer med lydsampling. Han laget også musikk for et annet prosjekt, "Mezzophone"(fra 2001) før en lokal klubb, "Transformator", ble interessert i musikken hans og inviterte ham til å spille en kveld in 2004. "Me At Sea" opptrådde på senen for første gang, bankende på sykler, steiner og grus. Showet ble møtt med interesse og viste en måte å presentere elektronika for et live publikum. I 2005 startet Strand et prosjekt med jazzpianisten pianist Øystein Moen, idag kjent fra bandene Puma og Jaga Jazzist. Dette "crossover" prosjektet lot elektronikaens "synthscape" møte det akustiske pianoet. Ved å kombinere lyriske pianostykker med støymusikk og suggesive trommer fikk de et tiltalende lydbilde som de ønsket å jobbe videre med. De presenterte resultatet på elektronikafestivalen "Ekkofest" i Bergen 2005 med positive reaksjoner fra publikum. Strand har også regelmessige DJ-kvelder på rockeklubben Garage i Bergen med konseptet *"Menn med ærlig arbe`". Eksterne lenker. Strand, Isak Strand, Isak Strand, Isak Strand, Isak Strand, Isak Bernard Lewis. Bernard Lewis (født 31.mai 1916) er en berømt britisk-amerikansk historiker og politisk kommentator. Han er professor ved Universitetet i Princeton. Han ble beæret av den amerikanske regjeringen med "The National Humanities Medal" i 2006. Han har spesialistert seg innen islamsk historie og er kjent for sine studier om det osmanske riket. Han var også blant de 69 amerikanske akademikerne som i 1985 undertegnet en deklarasjon i forbindelse med diskusjon vedrørende det omdisukterte folkemordet på armenere. Heath W. Lowry. Heath W. Lowry (født 23. desember 1942) er en amerikansk historiker og professor ved Universitetet i Princeton som har skrevet flere bøker om historien til det osmanske riket og det moderne Tyrkia. Thorleif Løken. Thorleif Løken (født 1927, død 1984) var en norsk pressemann og politiker (H). Han hadde sin politiske bakgrunn fra Unge Høyre. Han begynte sin journalistiske karrière i "Rjukan Dagblad" i 1948, og var også ansatt som journalist i "Fylkesavisen", fylkessekretær i Akershus Høyre og organisasjonssjef i Høyres Hovedorganisasjon. Løken var ansvarlig redaktør i "Østlandets Blad" 1969–1975 og 1980–1984. Han var medlem av Norsk Redaktørforening og Den Konservative Presses Forening. Løken var ordfører i Ski kommune 1972–1975, fylkesordfører i Akershus 1976–1979 og styreformann i NSB 1982–1984. Vardenafil. Vardenafil er en PDE5-hemmer med nære relasjoner i funksjonalitet til både Sildenafil(Viagra) og Tadalafil (Cialis). Dette medikamentet selges under navnet Levitra og Staxyn, og i Norge er disse kun tilgjengelig på resept, og brukes til å behandle erektil dysfunksjon. Bruksområder og virkning av Levitra. Vardenafil er et virkestoff som påvirker funksjonen til PDE-5 (Fosfodiesterase-5), et enzym i det penile vevet, som kan hemme blodstrømmen som kreves for at en mann skal kunne oppnå ereksjon. Ved seksuell stimulering sendes cerebrale nerveimpulser til corpora cavernosa. Med nitrogenmonoksid (NO) som signalsubstans reduseres GTP til syklisk GMP (cGMP) som gir relaksasjon av glatt muskulatur, kardilatasjon og derved ereksjon. Syklisk GMP vil nedbrytes kontinuerlig av PDE5. Når PDE5 blokkeres av enxymhemmer, blir det opphoping av cGMP og ereksjon opprettholdes. Bivirkninger ved bruk av Vardenafil. De vanligste er vaskulære, doserelaterte og skyldes fosfodiesterase-5-hemmernes farmakologiske virkemåte: Hodepine (svært vanlig), svimmelhet, ansiktsrødme, dyspepsia, nesetetthet, synsforstyrrelser og endret fargesyn. Det finnes noen potensielt alvorlige: Hjerteinfarkt og andre kardiovaskulære hendelser; først og fremst hos pasienter med underliggende risiko.. Island under Paralympiske sommerleker 2008. Island deltok med i alt 5 deltakere i de paralympiske sommerlekene 2008 i Beijing, Kina. To av fem atleter skal i løpet av lekene ha forbedret sine personlige rekorder. Yalu (Nonni). Yalu () er en elv i det nordlige Mandsjuria, en høyre (vestlig) sideelv til elven Nonni (eller "Nen"). Yalu renner fra østhellingene av Store Khingan, så sørøstover gjennom regionen Indre Mongolia (Zalantunbanneret) og provinsen Heilongjiang (Qiqiha'er). Yalu tømmer seg i Nonni ca 100 km sør for Qiqiha'er. Elven må ikke forveksles med den mye større og bedre kjente Yalu (鸭绿江, "Yalu jiang"), som danner grensen mellom Kina og Korea. Aida Dahlen. Aida Husic Dahlen (født 5. oktober 1990 i Bosnia-Hercegovina) er en norsk bordtennisspiller. Hun ble adoptert til Norge i 1997 av Lars Dahlen og Anne Tove Fennefoss i Kristiansand og vokste opp der. Hun har gått på Tangen videregående skole og Rønningen Folkehøgskole og begynte i 2012 på første året av en bachelorutdanning i idrettsvitenskap på Norges Idrettshøgskole. Hun deltok i Paralympiske sommerleker 2012 i klasse 8 i bordtennis, hun er uten venstre underarm og venstre legg. I sin første internasjonale turnering i 2008 vant hun bronse. I 2011 vant hun bronse i EM i Kroatia. I 2010 vant hun gull i Italia Open. Hun trener to ganger daglig og kan ha en treningsmengde på opp til 30-35 timer i uka. Hun trenes av landslagstrener Jan Bergersen og har Frank Abrahamsen som mental trener. Paralympics 2012. I Paralympics 2012 vant hun sin første kamp i det innledende gruppespillet, men tapte de to neste, så hun kom ikke videre til finalespill. Trondhjems Realkreditbank. Trondhjems Realkreditbank var en forretningsbank i Trondheim fra 1874 til 1947. Banken jobbet i hovedsak med formidling av lån mot pant i fast eiendom. Den ble grunnlagt av høyesterettsadvokat Karl Ludvig Bugge som Trondhjems Hypothekforsikringsselskab, og fikk navnet Trondhjems Realkreditbank i 1892. Johan Bergh overtok som administrerende direktør etter Bugge i 1886, og i 1890 overtok Christian Schaanning. Senere var blant andre Johan Nicolay Bruun administrerende direktør fra 1919. I 1947 ble Trondhjems Realkreditbank fusjonert inn i Den Nordenfjeldske Kreditbank. Banken hadde lokaler i Søndre gate 7 i Trondheim, hvor en filial av Åfjord Sparebank finnes i dag. Andreas Aulie (1985). Andreas Aulie (født 7. november 1985) er en norsk bordtennisspiller fra Romsås. Han deltok i Paralympiske sommerleker 2012 i klasse 9 i bordtennis. Han er født med dysmeli, hans høyre fot er mindre enn den venstre og han har bare fire tær. Etter en operasjon da han var 13 år hvor foten ikke grodde riktig, måtte han vente i seks år før han igjen kunne være aktiv innen idrett. Men fra 2004 har han vunnet alle NM i bordtennis. Han har også deltatt internasjonalt og vunnet turneringer i Brasil og Romania. Ordensbånd (sommerfugler). Ordensbånd (slekten "Catocala") er en artsrik slekt av store sommerfugler som nå plasseres i familien praktfly (Erebidae), tradisjonelt har de vært plassert i den store familien nattfly (Noctuidae). Fem arter er funnet i Norge, men bare den største arten, blått ordensbånd, er forholdsvis vanlig i det sørøstlige Norge, de andre er ganske sjeldne eller bare tilfeldige gjester her i landet. Utseende. Store (vingespenn oftest 50-90 millimeter), bredvingede, forholdsvis slanke nattfly. Forvingene er gråbrunt spraglete, gjerne med forholdsvis tydelige nyremerker og en lys siksak-linje i den ytre delen. Bakvingene er vanligvis røde eller gule, med svart ytterkant og et svart tverrbånd, sjeldnere svarte med et blått tverrbånd. Larvene er lange og slanke, gråbrunr, tett kledt med nokså korte hår. Levevis. Ordensbåndene flyr om natten, gjerne på ettersommeren og høsten. De kommer gjerne til lys og også til sukker-åte. Larvene lever på løvtrær og busker. Utbredelse. Slekten har en holarktisk utbredelse, med rundt halvparten av artene i Palearktis og halvparten i Nord-Amerika. Noen få arter går sør til Sørøst-Asia og den Neotropiske økosonen. Norman Stone. Norman Stone (født 8. mars 1941 i Skottland) er en kjent britisk historiker, forfatter og akademiker. Han har tidligere vært professor ved Universitetet i Oxford og underviser ved Universitetet i Cambridge og er i dag professor ved Universitetet i Bilkent i Tyrkia. Han har også vært rådgiver for tidligere statsminister Margaret Thatcher. Stanford J. Shaw. Stanford Jay Shaw (født 5. mai 1930 i St. Paul i Minnesota, død 16. desember 2006) er en amerikansk historiker mest kjent for sine studier på det osmanske riket, tyrkiske jøder og Tyrkias historie. Han har tidligere vært professor ved Harvard Universitetet. Han har fått flere hedersmerker og priser for sitt arbeid, blant anet fikk han to priser fra The National Endowment for the Humanities i USA for sin forskning. Mer eller mindre mann. Mer eller mindre mann er en norsk spillefilm og et komisk drama fra 2012 med Henrik Rafaelsen og Janne Heltberg. Filmen handler om Henrik (35) som tviholder på livet slik det var da han var 20, da han kunne feste med gutta, bli dullet av mamma og drive med barnslige ironiske leker med kjæresten. Men så blir kjæresten gravid, de flytter inn i et rekkehus og han får seg en seriøs jobb. Plutselig vet ikke Henrik hvordan han skal være. Er det slutt på festen? Henriks forsøk på å finne en slags balanse i livet sender han inn i den ene kleine situasjonen etter den andre. Det er ikke lett å bli voksen. Regissør Martin Lund debuterte med "Knerten gifter seg" i 2010 og har stått bak flere prisvinnende reklame- og kortfilmer. Hans andre spillefilm "Mer eller mindre mann" vant den prestisjefylte hovedprisen for beste film i Karlovy Vary, en av Europas fire viktigste filmfestivaler. Her fikk også Henrik Rafaelsen prisen for beste hovedrolle. Ruben Thorkildsen er filmens produsent. Skuespillere: Henrik Rafaelsen, Janne Heltberg, Tov Sletta, Per Kjærstad, Tore Sagen, Kim Eidhagen, Terje Ranes, Ågot Sendstad, Anne Ma Usterud. Norsk premiere på kino 14. september 2012. Gilmer. Gilmer er en by og fylkessete til Upshur County. Byen er mest kjent som fødestedet til pop-sangeren Johnny Mathis og «Eagles»-grunnleggeren Don Henley. I følge USAs folketelling i 2000 var det 4799 innbyggere i byen. Giovanni de' Marignolli. Biskop Giovanni de Marignolli, pavelig legat Giovanni de Marignolli, eller "John de Marignolli" eller "Johannes av Marignola" (født ca 1290 i Firenze i Italia; død etter 1357), var en italiensk fransiskaner, Asia-misjonær, pavelig legat og biskop. Han ble fransiskaner i klosteret Santa Croce i Firenze og ble senere professor i teologi ved Universitetet i Bologna. Pave Benedikt XII utnevnte ham til pavelig legat og sendte han i 1338 sammen med andre fransiskanere til keiserhoffet i Kina. Det var etter at det var kommet en kinesisk delegasjon til pavehoffet i Avignon. Forut for avreisen ble Marignolli formodentlig bispeviet. I desember 1338 forlot Giovanni de Marignolli Avignon og ankom 10. februar 1339 til Napoli. Derfra tok an sjøveien om kom 1. mai til keiser Andronikos IIIs hoff i Konstantinopel. Her forhandlet han om å gjenopprette den kirkelige enhet mellom Vest- og Østkirken. Så reiste han via Krim til Usbek, der han overleverte et pavelig budskap til Usbek Khan (død 1342). I 1340 dro han eskortert av khanens styrker til Armalek i den afghanske provins Herat, dit han ankom vinterstider. Mot slutten av 1341 krysset han ørkenen Gobi og kom til Beijing. Der ble han mottatt med store æresbevisninger av Toghan Timur. Etter tre år i Beijing reiste Marignolli over land og sjø til Sørindia, der han ankom Kollam (Quilon) palmesøndag 1348. Har fant han en latinsk kirkemenighet, som han betjente i ett år og fire måneder. Han utsmykket deres kirke med malerier før han reise videre. Dessuten reiste han en marmorsøyle med et kors, med indisk og latinsk innskrift, det pavelige og sitt eget våpen. Dette kunne bevitnes så sent som i 1662 av den nederlandske geistlige Philipp Baldaeus, men da - 200 år etter - ble den lokalt tilskrevet apostelen Thomas. Han dro fra Quilon til Ceylon, og det synes også som om han var på Java og Sumatra før han atter dro til den indiske Koromandelkysten, og så til Quilon og så dro vestover. Hjemreisen gikk via Hormuzstredet og Persiagulfen, Syria, Palestina og Egypt, og så over Middelhavet. Han ankom Napoli i 1353. Derfra dro han innom hjembyen Firenze og så til slutt til Avignon for å avlegge rappoert og overbringe Usbek Khans svarbrev til paven. I mars 1354 utnevnte pave Innocens VI ham til erkebiskop av Bisignano i Calabria. Men det synes som han aldri tiltrådte dette embede. Derimot ble han utnevnt til keiser Karl IVs hoffkapellan samme år, og han reiste med keiseren til Praha. I 1357 nevnes Giovanni Marignolli som kansler og historiker i keiserens tjeneste. Rundt 1360 forfattet han på keiserlig oppdrag "Chronicon Bohemiae" (Böhmens historie), der han klarte å flette inn meget om sin asiareise og slik er av stor kultur- og kirkehistorisk betydning. Dette skriftet gikk nesten helt i glemmeboken, men ble gjenoppdaget av pater Gelasius Dobner og gjenutgitt i hans "Monumenta Bohemiae nusquam" i 1768. Baarbach. Baarbach er en 17,6 km lang, orografisk venstre sideelv til elven Ruhr i Nordrhein-Westfalen i Tyskland. Over sentrum av Iserlohn blir elven kalt "Lägerbach". NM i kappgang 2012. NM i kappgang 2012 var en del av NM i friidrett 2012, men ble arrangert som et eget stevne i Sandane i Sogn og Fjordane 1. og 2. juni 2012. Arrangør var Fjellhug/Vereide IL. Eksterne lenker. 2012 Kappgang Andreas Abildgaard. Andreas Abildgaard (født 19. september 1990 i Kristiansand) er en norsk feltrittsrytter som for tiden konkurrerer for Vennesla rytterforening, men har tidligere ridd for Nedre Setesdal rideklubb, Sørlandsparken rideklubb, og før det Gimle rytterforening. Starten på livet med hest begynte på Hestemannen ride- og kjøreskole på Jegersberg Gård i 2005. 3.plass i Sørlandsmesterskapet i Dressur 2007, klasse LC:2 med 67.727% på Winnicot. 1.plass i feltritt 01.08.2008 hos Steinseth rideklubb i klasse hest 90 på Winnicot. 2.plass i feltritt 31.05.2009 hos Steinseth rideklubb i klasse hest 90 på Winnicot. 3.plass i feltritt 03.07.2010 hos Ullensaker rideklubb i klasse hest 90 på Bittegrå's Bally. New Zealand Operational Service Medal. New Zealand Operational Service Medal (NZOSM) er en nyzealandsk medalje innstiftet 23. juli 2002 av dronning Elisabeth II av New Zealand til belønning av militært personell som har deltatt i operativ utenlandstjeneste siden 3. september 1945. Utforming. Medaljen er i sølv og er 38 mm i diameter. Den har New Zealands riksvåpen som motiv på avers. På reversen har medaljen en høyrevendt kiwi som står på et felt av rette linjer som skal representere landjorden. Under dette står innskriften «★ NEW ZEALAND ★» som igjen er skilt fra teksten «FOR OPERATIONAL SERVICE» ved bølgelinjer, for havet. Det slette feltet bak motivet skal representerer luften. New Zealand Operational Service Medal er opphengt i et rett medaljebånd i fargene svart og hvitt, New Zealands nasjonalfarger. Medaljen er formgitt av Phillip O'Shea, som er New Zealand Herald of Arms. Tildeling. New Zealand Operational Service Medal tildeles for aktiv deltagelse i militæroperasjoner etter andre verdenskrigs slutt, enten dette gjelder krig, fredsbevarende styrker eller visse andre utenlandsoperasjoner etter nærmere fastsatte bestemmelser. Den tildeles i tillegg til operasjonsmedaljer, enten det gjelder nyzealandske, utenlandske eller internasjonale medaljer. Personell kvalifiserer til medaljen ved første gangs tjeneste i en militæroperasjon. Mayra Aguiar. Mayra Aguiar da Silva (født 3. august 1991 i Porto Alegre) er en brasiliansk judoka som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing og 2012 i London. Aguiar vant en olympisk bronsemedalje i judo under OL-2012 i London. Hun kom på delt tredje plass i den nest tyngste vektklassen, 78 kg for damer, bak Kayla Harrison fra USA og Gemma Gibbons fra Storbritannia. Hun vant en sølvmedalje i Verdensmesterskapet i judo 2010 i Tokyo i 78 kg klassen. Elpe (elv). Elpe er en 18,7 km lang, orografisk venstre sideelv til elven Ruhr i Hochsauerlandkreis i Nordrhein-Westfalen i Tyskland. Rafał Majka. Rafał Majka (født 15. juli 1987) er en polsk profesjonell landeveissyklist. Han sykler for det UCI WorldTourlaget Team Saxo Bank-Tinkoff Bank. Han har vært profesjonell syklist siden 2011. Felipe Kitadai. Felipe Kitadai (født 28. juli 1989 i São Paulo) er en brasiliansk judoka som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Kitadai vant en olympisk bronsemedalje i judo under OL-2012 i London. Han kom på delt tredje plass i den letteste vektklassen for menn, 60 kg, bak Arsen Galstyan fra Russland og Hiroaki Hiraoka fra Japan. Pyroneura. Pyroneura er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 35-45 millimeter), brunlige smygere med forholdsvis lange og smale vinger. Slekten utmerker seg særlig ved oransje striper som følger vingeårene, i alle fall i vingenes ytre del. Den indre delen er gjerne mer eller mindre gulaktig. Noen av artene mangler de oransje stripene og er brunsvarte med gule flekker i vingenes indre del. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, fra Assam i vest til Borneo og Filippinene i øst. Henne (elv). Henne er en 22,5 km lang, orografisk venstre sideelv til elven Ruhr i Hochsauerlandkreis i Nordrhein-Westfalen i Tyskland. Bruno Pires. Bruno Manuel Pires Silva (født 15. mai 1981 i Evora) er en portugisisk profesjonell landeveissyklist. Han sykler for det UCI WorldTourlaget Team Saxo Bank-Tinkoff Bank. Han har vært profesjonell syklist siden 2002, og har syklet for en rekke ulike profesjonelle lag. Leona. Leona er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 40 millimeter), brunlige smygere. Vingene er brune med mer eller mindre firkantede, gule eller hvite flekker. Utbredelse. Slekten er utbredt i det vestlige og sentrale Afrika. Systematisk inndeling. Disse artene blir av og til ført til slekten "Caenides", som de er nært beslektet med. Adriana Araújo. Adriana Araújo (født 4. november 1981 i São Paulo) er en brasiliansk bokser som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Araújo vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL-2012 i London. Hun kom på delt tredje plass i vektklassen lettvekt (60kg) for damer, bak Katie Taylor fra Irland og Mavzuna Chorieva fra Tadsjikistan. Rafael Silva. Rafael Carlos da Silva (føft 11. mai 1987 i Aquidauana i Mato Grosso do Sul) er en brasiliansk judoka som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Silva vant en olympisk bronsemedalje i judo under OL-2012 i London. Han kom på delt tredje plass i den tyngste vektklassen for menn, +100 kg, bak Teddy Riner fra Frankrike og Aleksandr Mikhailine fra Russland. Melphina. Melphina er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 30 millimeter) smygere. Vingene er mørkbrune med små, hvite flekker på forvingen og en stor, gul flekk på bakvingen. Yamaguchi Falcão Florentino. Yamaguchi Falcão Florentino (født 24. desember 1987 i São Mateus i Espírito Santo) er en brasiliansk bokser som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Falcão vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL-2012 i London. Han kom på delt tredje plass i vektklassen lett-tungvekt (81kg) for menn, bak Egor Mekhontsev fra Russland og Adilbek Niyazymbetov fra Kasakhstan. Notocrypta. Notocrypta er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore til nokså store (vingespenn 35-50 millimeter), bredvingede smygere. Slekten har et nokså enhetlg utseende: de er mørkbrune med en gulhvit flekk eller et bredt, gulhvitt tverrbånd i forvingen. Levevis. Larvene lever på planteslektene "Alpinia", "Curcuma" (ingefærfamilien) "Costus" (Costaceae), og på bananslekten ("Musa", bananfamilien), alle i ordenen ingefærplanter (Zingiberales). Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia og Australia (der det bare finnes én art, "Notocrypta waigensis"). Yane Marques. Yane Marques (født 7. januar 1984 i Afogados da Ingazeira) er en brasiliansk moderne femkjemper som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing og 2012 i London. Marques vant en olympisk bronsemedalje i moderne femkamp under OL-2012 i London. Hun kom på tredje plass i konkurransen for damer, bak Laura Asadauskaitė fra Litauen og Samantha Murray fra Storbritannia. Valme. Valme er en 19,7 km lang, orografisk venstre sideelv til elven Ruhr i Hochsauerlandkreis i Nordrhein-Westfalen i Tyskland. Martijn Keizer. Martijn Keizer (født 25. mars 1988 i Groningen) er en nederlandsk landeveissyklist. Han sykler for det profesjonelle UCI WorldTour-laget Vacansoleil-DCM. Wenne. Wenne er en 31,1 km lang, orografisk venstre sideelv til elven Ruhr i Hochsauerlandkreis i Nordrhein-Westfalen i Tyskland. Robert Scheidt. Robert Scheidt (født 15. april 1973 i São Paulo) er en brasiliansk seiler som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta, 2000 i Sydney, 2004 i Athen, 2008 i Beijing og 2012 i London. Scheidt ble olympisk mester i seiling under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Han vant den åpne Laser-klassen foran Ben Ainslie fra Storbritannia og Peer Moberg fra Norge. Åtte år senere, under Sommer-OL 2004 i Athen, vant han sin andre olympiske gullmedalje i seiling. Han vant den åpne Laser-klassen foran Andreas Geritzer fra Østerrike og Vasilij Zbogar fra Slovenia. NM i stafetter 2012. NM i stafetter 2012 var en del av NM i friidrett 2012, men ble arrangert som et eget stevne på Jessheim 19. og 20. mai 2012. Arrangør var Ullensaker/Kisa. 4x100m. Det ble arrangert to semifinaler, der Tjalve og BUL vant hvert sitt. Tjalves vinnertid i semifinalen var den sterke tiden 41,16. I finalen fikk imidlertid Tjalves Per Magnus Solli krampe, og måtte bryte løpet. Tjalve ledet da stafetten. Ranheims lag, som var det samme laget som vant NM innendørs 2012, vant løpet med ny midtnorsk rekord. 4x400m. Kun finale ble arrangert. Per Magnus Solli kunne ikke stille for Tjalve, etter krampe på 4 x 100 meter dagen før, så Eirik Bakke måtte overta hans plass. Det ble til slutt et spurtoppgjør mellom BUL og Gular, som Gular vant. Eksterne lenker. 2012 Stafetter Bert-Jan Lindeman. Bert-Jan Lindeman (født 16. juni 1989 i Emmen) er en nederlandsk landeveissyklist. Han sykler for det profesjonelle UCI WorldTour-laget Vacansoleil-DCM. Han har i tilleg syklet for en rette kontinentallag. Bruno Prada. Bruno Prada (født 31. juli 1971 i São Paulo), brasiliansk seiler som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing og 2012 i London. Prada vant en olympisk sølvmedalje i seiling under Sommer-OL 2008 i Beijing. Sammen med Robert Scheidt kom han på andre plass i klassen starbåt bak Iain Percy / Andrew Simpson fra Storbritannia Fire år senere, under Sommer-OL 2012 i London, vant han sin andre olympiske medalje i seiling. Sammen med Robert Scheidt kom han på tredje plass i klassen starbåt bak Fredrik Lööf / Max Salminen fra Sverige og Iain Percy / Andrew Simpson fra Storbritannia. Tomasz Marczyński. Tomasz Marczynski (født 6. mars 1984 i Krakow) er en polsk profesjonell landeveissyklist. Han sykler for det UCI WorldTourlaget Vacansoleil-DCM. Han har vært profesjonell syklist siden 2006. Wang Mingdao. Wang Mingdao (tradisjonell kinesisk: 王明道; forenklet kinesisk: 王明道; pinyin: "Wàng Míngdào"; Wade-Giles: "Wang Ming-Tao", født 25. juli 1900 i Beijing i Kina, død 28. juli 1991 i Shanghai), var en protestantisk kirkeleder og menighetsgrunnlegger i Kina. Han nektet å samarbeide med de kommunistiske myndigheter og ble satt i fengsel i 1957. Han ble løslatt i 1980. Jan Kula. Jan Kula (født 2. februar 1922 i Zakopane, død 6. april 1995 samme sted) var en polsk skihopper som representerte Wisła Zakopane, SN PTT Zakopane og WKS Zakopane. Som 17-åring var han yngste hopper i VM i Zakopane i 1939, der han ble nummer 11. I det siste treningshoppet før mesterskapet falt han og brakk begge skiene. Han fikk nye ski bare to timer før VM-rennet, men greide ikke å yte sitt beste på de helt uprøvde skiene, og var skuffet over 11.-plassen. I et ekstrahopp etter rennet hoppet han 85,5 meter, fire meter lengre enn bakkerekorden som Birger Ruud hadde satt i rennet. Etter at Tyskland angrep Polen i september 1939, flyktet Kula via Tsjekkoslovakia, Ungarn og Jugoslavia til Frankrike, der han ble tatt inn i den polske styrken som deltok i forsvaret av Frankrike. Under en trefning ved Montbéliard ble han såret av ei kule i det høyre låret. Han ble bragt over grensa til Sveits, der han ble internert og innlagt på sykehus. Skaden hans var alvorlig, han ble operert flere ganger, og det var fare for at beinet måtte amputeres. Han lå på sykehus i nærmere 2 1/2 år, men beinet ble reddet. Resten av livet var høyrebeinet hans 2 cm kortere enn venstrebeinet. Til tross for skaden, begynte Kula å hoppe igjen så snart han var frisk nok til det, og han deltok i renn i både Arosa og Davos. Han kom hjem til Zakopane igjen i juli 1946. I 1947 vant han sitt første polske mesterskap i hopp; han ble også polsk mester i 1950. Under OL i St. Moritz i 1948 var han uheldig med de skiftende forholdene, og ble bare nummer 33 av 46 deltakere. Han ble tatt ut til OL i Oslo i 1952, men sammen med alpinisten Stanisław Wawrytko og to ishockeyspillere ble han nektet å reise av politiske årsaker. Kula deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i 1956/57, og fortsatte som skihopper til 1960. I løpet av karrieren vant han flere ganger Bronisław Czech og Helena Marusarzównas minnerenn i Zakopane. I tillegg til de to polske mesterskapene i hopp, ble han fire ganger nummer 2, og tok også en andreplass i kombinert. Etter at han ga seg som skihopper, var han hoppdommer fram til 1981. Jan Kula var bror av skihopperen Stanisław Kula, som også deltok i VM i 1939. Odd Nordland. Odd Nordland (født 19. mars 1919, død 22. desember 1999) var professor i nordisk kultur- og religionshistorie ved Universitetet i Oslo 1982–89. Nordland ble cand. philol. 1946 og tok doktorgraden i 1956 på en avhandling om Egils saga. Han arbeidet ved Norsk Folkemuseum 1956–58, i NRK 1958–64, og var universitetslektor fra 1964, dosent fra 1971 og professor 1982–89. Han skrev flere bøker, blant annet om ukeblad, ølbrygging og tekstilhistorie. Han var gift med Eva Nordland. Juliana Silva. Juliana Felisberta da Silva (født 22. juli 1983 i Santos) er en brasiliansk sandvolleyballspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Silva vant en olympisk bronsemedalje i sandvolleyball under OL-2012 i London. Sammen med Larissa França kom hun på tredje plass i sandvolleyballturneringen for damer bak Misty May-Treanor / Kerri Walsh Jennings og Jennifer Kessy / April Ross fra USA. Sammen med Larissa França vant hun en gullmedalje i de Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. Larissa França. Larissa França (født 14. april 1982 i Cachoeiro de Itapemirim) er en brasiliansk sandvolleyballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing og 2012 i London. França vant en olympisk bronsemedalje i sandvolleyball under OL-2012 i London. Sammen med Juliana Silva kom hun på tredje plass i sandvolleyballturneringen for damer bak Misty May-Treanor / Kerri Walsh Jennings og Jennifer Kessy / April Ross fra USA. Sammen med Juliana Silva vant hun en gullmedalje i de Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. Röhr (elv). Röhr er en 28,9 km lang, orografisk venstre sideelv til elven Ruhr i Hochsauerlandkreis i Nordrhein-Westfalen i Tyskland. Röhr US Open 2012 (tennis). US Open 2012. US Open er en Grand Slam-turnering i tennis som blir spilt i Flushing Meadows i bydelen Queens i New York. US Open 2012 blir arrangert i perioden 27. august til 9. september 2012. Neger (Ruhr). Neger er en 17,7 km lang, orografisk venstre sideelv til elven Ruhr i Hochsauerlandkreis i Nordrhein-Westfalen i Tyskland. Bergen Bandyklubb. Bergen Bandyklubb (stiftet 23. desember 1936) er et norsk idrettslag fra Bergen. Klubben driver med kun med bandy og er den eneste bandyklubben på vestlandet. Klubbens damelag har vært i seriesystemet siden debuten i 3. divisjon i 1986/87-sesongen. Herrelaget kom med i rekruttserien sesongen 1991/92 og i 3. divisjon året etter. På grunn av manglende anlegg og isforhold spiller Bergen Bandyklubb hjemmekampene sine som rinkbandy. Klubben kan derfor ikke rykke opp fra nederste divisjon. Klubben ble opprinnelig stiftet i 1936 på en tid da det fantes miljø for idretten i Bergen. Etter flere isløse vintere på rad på 1950-tallet døde bergensbandyen ut. På midten av 1980-tallet ble det ble blåst nytt liv i Bergen bandyklubb og Hordaland Bandykrets. Per Tylden. Per Tylden (født 18. november 1904, død 1967) var professor i nordisk språk ved Universitet i Trondheim fra 1961 til sin død. Tylden var fra Sogndal, ble cand. philol. 1932 og tok doktorgraden i 1945. Han var lektor ved Voss landsgymnas 1933-1954, amanuensis ved Universitetet i Bergen 1955-1960, dosent i Bergen 1960-1961 og professor i Trondheim fra 1961. Han skrev flere bøker om navnegransking. Sorpe (Röhr). Sorpe er en 18,6 km lang, orografisk venstre sideelv til elven Röhr i Hochsauerlandkreis i Nordrhein-Westfalen i Tyskland. Sorpe Oese (Hönne). Oese er en 19,6 km lang, orografisk venstre sideelv til elven Hönne i Hochsauerlandkreis i Nordrhein-Westfalen i Tyskland. Oese Vrangen. Vrangen er en innsjø 478 meter over havet helt nord i Nittedal kommune, nordøst for Rundkollen naturreservat. Vannet har tilsig fra flere kanter, men også to utløp, såkalt pseudo-bifurkasjon. Det østre utløpet omtales som hovedløpet, og renner ut helt i østenden via Lauvsortungen og Damsortungen til Hakadalselva rett nedenfor Sagfossen ved Hakedals verk. Det vestre renner altså ut noe lenger vest, via Buvatnet og Buvassbekken. Lenger ned mot dalen får bekken navnet Vesleelva, og munner ut i Hakadalselva ved Kapellsrud. Begge utløpene er regulert med dam. Den østre dammen tilhørte Ås, den vestre tilhørte Hakedals verk. Settingen og slippingen av disse dammene var avhengig av hverandre, og ga tidvis opphav til konflikter. Vrangen ligger i et område med berggrunn som gjør sjøen sårbar for sur nedbør. Det ble startet kalking av vannet i 1986, men ved undersøkelser i 1990 var pH fortsatt nede på 5,1. På basis av bunnprøvene ble lokaliteten karakterisert som sterkt forsuret. Det finnes likevel både ørret og abbor i vannet. Fédération internationale d’escrime. Fédération internationale d’escrime (FIE) er det internasjonale idrettsforbundet for fekting, anerkjent av Den internasjonale olympiske komité. FIE ble stiftet 29. november 1913 i Paris av ni nasjoner: Belgia, Böhmen, Frankrike, Italia, Nederland, Norge, Storbritannia, Tyskland og Ungarn. FIE består i dag av 145 medlemsforbund som organiserer fektesporten i sitt land. Fekting har vært en olympisk idrett siden De 1. olympiske leker i Athen i 1896. Dessuten har fekting vært en av få olympiske idretter som anerkjente profesjonelle utøvere før 1980-årene; de opprinnelige olympiske reglene, skrevet av Pierre de Coubertin, uttrykte sågar eksplisitt at profesjonelle fektere kunne konkurrere. FIE er fektesportens øverste internasjonale myndighet og har sitt hovedkontor i Lausanne i Sveits. Veischede. Veischede, også kalt Veischedebach, er en 16,59 km lang, orografisk venstre sideelv til elven Lenne i Kreis Olpe i Nordrhein-Westfalen i Tyskland. Elven renner gjennom Naturparken Ebbegebirge. Osmodes. "Osmodes" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Små (vingespenn ca. 25–30 millimeter), oransje og brune smygere. Vingene er mest oransje med brune ytterkanter. Utbredelse. Slekten er utbredt i sentrale deler av Afrika. Kvernsjøen (Nannestad). Kvernsjøen er en innsjø 470 meter over havet på grensa mellom Nannestad i Akershus og Gran i Oppland. Vannet ligger like vest for Marifjell naturreservat. Vannet er leveområde for blant annet krikkand, kvinand og laksand. Øystein Moen. Øystein Moen (født 16. august 1980 i Bergen) er en norsk jazzmusiker (piano) og komponist, kjent fra band som Jaga Jazzist og Puma. Karriere. Moen ble utdannet på jazzlinja ved Trondheim Musikkonsevatorium, der han og noen medstudenter startet bandet Puma, en slektning til Supersilent. Puma er Øystein Moen (synthesizere og elektronikk), Stian Westerhus (gitar og elektronikk) og Gard Nilssen (trommer). Det nye albumet "Half Nelson Courtship" (2010), viser et band med større selvbevisthet, modenhet og med mer fullt utviklede musikalske ideer. Puma spiller først og fremst samtidsmusikk i et progressivt språk som gir dem en retning på den stadig voksende norske eksperimentelle musikkscenen der de blander improvisasjon, jazz, electronica of free-rock. Mens han studerte i Trondheim ble Moen kjent med tommisen Isak Strand alias "Me At Sea", og de innledet et samarbeid som førte frem til opptreden på "Eccofest" 2005, en electronica festival i Bergen, som ble dokumentert på albumet "Moen Meets Me At Sea" (2005). I 2008 ble Moen med i bandet Jaga Jazzist, noe som førte til en rekke opptredener ved festivaler i Norge og internationalt. Han samarbeidet også med Susanne Sundfør sammen med to andre keyboardister, Morten Qvenild og Christian Wallumrød, på "Oslo Jazzfestival" 2011. Bestillingsverket til "Ekkofest" 2012 er komponert av Stian Westerhus og Moen, begge med i bandene Jaga Jazzist og Puma. De er begge eksperimentelle musikiere som virkelig nyter å utforske nye musikalske landskap, og sammarbeidet med vocalisten Susanne Sundfør. Diskografi. , med Lasse Marhaug Abigail. Abigail er et kvinnenavn fra det hebraiske navnet «Avigail». Gard Nilssen. Gard Nilssen (født 24. juni 1983 i Skien) er en norsk jazzmusiker (trommer) og komponist, og med i bandet Puma. Career. Nilssen studerte på Jazzlinjen ved Trondheim Musikkonservatorium. Han ble tildelt tittelen "Årets unge jazzmusiker" 2006 med bandet Puma, og har i tillegg vært aktiv i band som "Bushman´s Revenge", "Lord Kelvin" og "Heidi Skjerve Kvintett". Nilssen representterte Norge i artistutviklingsprogrammet "Take Five", et musikk utvikler program fremmet av den London-baserte konsert promoteren "Serious". Master Fatman. Master Fatman (alias Morten Lindberg, født i Munkebo 24. september 1965) er en dansk mediepersonlighet, sanger og DJ. Han har vært medvirkende i en rekke musiske prosjekter og har blant annet utgitt "Scandinavian Supermarket-music At Its Very Best" i 1996. I 1994 stilte han opp til kommunevalget i København med sitt "Kosmiske Parti", og i 1995 og 1996 deltok han i det danske Melodi Grand Prix. Han er også blitt semikjent som regissør for science-fictionfilmen "Gayniggers from Outer Space". Norinco. NORINCO står for "China North Industries Group Corporation" og er et industriselskapskonsortium i Folkerepublikken Kina. På kinesisk heter det 北方工业 (eller 北方工業); pinyin: "Běifāng Gōngyè". Det produserer særlig for forsvaret, og er kjent blant annet for sitt feltartilleri og sine stridsvogner. NORINCO produserer alle slags kjøretøy, maskiner, opto-elektronisk utstyr, petroleumsutvinningsutstyr, kjemikaler, lette industriprodukter,eksplosivstoffer, sivile og militære våpen og ammunisjon. Island under Paralympiske sommerleker 2012. Island deltar med i alt 4 deltakere i de paralympiske sommerlekene 2012 i London, Storbritannia. Sott. Sott er en eldre betegnelse på indre sykdomi motsetning til å få en skade. Betegnelsen ble gjerne brukt om alvorlige eller dødelige sykdommer. Eksemplesvis «svinnsott», som var navnet for tuberkulose, eller om epidemisk sykdom,farsott. Uttrykket død på sotteseng var en måte å uttrykke sottedød. Den gamle betegnelsen for blodmangel (anemi), bleksott, og det ennå brukte uttrykk for gulfarging pga. lever- og gallesykdommer, gulsott. Vattersott kalles for ødemer i dag. Andrzej Marusarz. Andrzej Marusarz (født 3. august 1913 i Zakopane, død 5. oktober 1968 samme sted) var en polsk skiløper som representerte SN PTT Zakopane. Han var sønn av Jędrzej Marusarz Jarząbek, en kjent fjellfører i Tatrafjellene. På 1930-tallet var Andrzej en av Polens beste kombinertløpere og spesialhoppere, sammen med fetteren Stanisław Marusarz. Andrzej ble først kjent da han var på SN PTT Zakopanes lag som ble nummer 3 i det polske mesterskapet på 5 x 10 km stafett i 1931. Han deltok i OL i Lake Placid i 1932, der han ble nummer 22 i hopp og 19 av 33 deltakere i kombinert, og i Garmisch-Partenkirchen i 1936, der han ble nummer 21 i hopp og 32 av 46 deltakere i kombinert. Han var med i VM i 1933, 1934, 1935, 1937 og 1939. Hans beste internasjonale mesterskap var VM i Zakopane i 1939, der han ble nummer 4 i kombinert, 15 i hopp og 55 på 18 km langrenn. Han ble to ganger polsk mester, i hopp i 1938 og i kombinert i 1939, og tok andreplass fem ganger, i utfor, spesielt hopp, kombinert (to ganger) og 4 x 10 km stafett. Da han vant hopprennet i 1938, satte han også bakkerekord i Wielka Krokiew i Zakopane med 76,5 meter. Under reisen over Atlanterhavet til OL i 1932 med skipet SS «Île de France» ble han svært sjøsyk, og sverget på at han aldri skulle sette sine bein i et skip igjen. Skjebnen ville det imidlertid annerledes. Etter at Tyskland angrep Polen i september 1939, flyktet Marusarz via Ungarn til Hellas, der han gikk om bord i det polske skipet SS «Warszawa». Skipet ble torpedert utenfor Tobruk (nå i Libya) 26. desember 1941. Han overlevde torpederingen og ble reddet. Resten av krigen seilte han på flere andre polske skip, og deltok blant annet i Murmansk-konvoiene, invasjonen i Nord-Afrika (1942), Sicilia (1943), Italia (1943) og Normandie (1944). For krigsinnsatsen ble han tildelt ni polske og britiske militære utmerkelser. Etter krigen vekslet han mellom å være skilærer og trener i Zakopane om vinteren og sjømann i den polske handelsflåten resten av året. Han var også fjellfører i Tatrafjellene. I 1954 gikk han i land for godt, men fortsatte som fjellfører og trener i klubben SN PTT Zakopane. Han døde av hjertesvikt i 1968, bare 55 år gammel. Andrzej Marusarz var bror av Józef Marusarz og fetter av Stanisław Marusarz, som begge deltok på ski i OL. Rødgul piggsopp. Rødgul piggsopp "(Hydnum rufescens)" er en av de mest ettertraktede høstsoppene og hører til de beste matsoppene. Den kan ikke forveksles med noen annen sopp. Kjennetegn og utbredelse. Rødgul piggsopp er som regel rødgul, noen ganger brunrød eller oransjeaktig med en bølget hatt. Den har lyse skjøre hvite pigger på undersiden av hatten, som er et sikkert kjennetegn. Stilken har ofte en litt oransje farge men har ikke pigger på stilken, i motsetning til blek piggsopp. Den dufter godt, noen mener den dufter litt som appelsin. Soppen er kjøttfull men litt spinklere enn blek piggsopp, som er litt kraftigere og mer gulhvit i fargen. Rødgul piggsopp blir mellom 4-7 cm høy og kan finnes både i bar- og i løvskog og kan plukkes fra august til oktober. Soppen er ikke like vanlig som blek piggsopp og kommer litt senere enn den bleke varianten. Rødgul piggsopp liker seg særlig godt under gamle grantrær og går mange steder opp i bjørkebeltet i fjellet. Forvekslingsmuligheter. Både rødgul piggsoppe og blek piggsopp likner med sine pigger under hatten ikke på noen andre sopper i norsk natur. Den har ingen giftige dobbeltgjengere og hører derfor til de aller sikreste matsoppene vi har. Matlaging. Rødgul piggsopp er god å steke sammen med olivenolje og hakket hvitløk i varm panne. Ha så oppi en boks med tomater og litt crème fraiche. La dette koke opp og med basilikum er dette godt på pasta eller med loff. Soppen er god i stuinger og fin til frysing. Ellers kan soppen hermetiseres, men egner seg ikke til tørking. Christianus Cornelius Uhlenbeck. Christianus Cornelius Uhlenbeck (født 18. oktober 1866 i Voorburg, død 12. august 1951 i Lugano) var en nederlandsk språkforsker. Uhlenbeck studerte i Leiden fram til 1888, blei professor i sanskrit og sammenliknende språkvitenskap i Amsterdam i 1892, og i urgermanske språk og allmenn språkvitenskap i Leiden i 1899. Hans språkvitenskapelige virksomhet omfatter vidt forskjellige områder. På oppdrag fra den nederlandske regjeringa foretok han i 1890 en forskningsreise til Russland, hvis resultat foreligger i hans "Verslag aangaande een onderzoek in de archieven van Rusland" (1891); han arbeida også med de baskiske dialektene og inuitspråk, og la etter to reiser til Rocky Mountains (1910 g 1911) fram resultatene av studiene sine av de nordvestlige indianerstammenes språk. Nicolaas Gerardus Hendricus Deen. Nicolaas Gerardus Hendricus Deen (født 1897) var en nederlandsk språkviter som var virksom ved Universitetet i Leiden. Han var student til professor Christianus Cornelius Uhlenbeck. I 1937 avla Deen doktorgradseksamen etter studier av de baskisk-islandske ordlistene hvor det blant annet fins belegg for det baskisk-islandske pidginspråket. Sveinbjörn Egilsson. Sveinbjörn Egilsson (født 24. februar 1791, død 17. august 1852) var en islandsk teolog, klassisist, lærer, oversetter og poet. Han er best kjent for jobben han gjorde under sin tid som rektor ved Menntaskólinn í Reykjavík, spesielt oversettelsene av Homers "Odysseen" og "Iliaden" til islandsk. Islands nasjonal- og universitetsbibliotek. Landsbókasafn Íslands – Háskólabókasafn («Islands landsbibliotek – Universitetsbiblioteket») er Islands nasjonal- og universitetsbibliotek. Biblioteket er det nasjonale biblioteket som samler alle trykte verk som publiseres på Island, av islendinger og om Island. Som universitetsbibliotek har det landets største samling av vitenskapelige arbeider på flere språk. Mange kan lånaes av lånetakere med lånekort. Manuskriptsamlinga omfatter flere enn 15 000 volumer. De fleste er fra tidligmoderne tid og den moderne tida. Disse verka samt de som ble publisert før 1900 kan man lese på biblioteket. Det nåværende biblioteket ble grunnlagt i 1994, da det tidligere nasjonalbiblioteket "Landsbókasafns Íslands", grunlagt i 1818, ble slått sammen med universitetsbiblioteket, "Háskólabókasafns". Eksterne lenker. Nasjonalbibliotek Kolbrun Stefansdottir. Kolbrun Alda Stefansdottir (født 17. april 1997) er en islandsk handikappsvømmer. Hun deltar for Island under de paralympiske sommerlekene i London, 2012. Hun representerer idrettslaget SH Hafnarfjordur. Eksterne lenker. Kolbrun Alda Stefansdottir Kolbrun Alda Stefansdottir Intraokulær tensjon. En pasient foran en spaltelampe med et tonometer. Intraokulær tensjon (gjerne forkortet IOT i øyefaget) er trykket i øyeeplet. Det angis gjerne i millimeter kvikksølv (mmHg). Det finnes flere ulike målemetoder. Vitenskapen bak målingene kalles for tonometri, og instrumentet for et tonometer. IOT ses ofte også referert til som IOP (engelsk «intraocular pressure»), «øyetrykk» eller mer uspesifikt som «trykk» eller tensjon. Acleros. Acleros er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Små, brune og hvite smygere. Levevis. Larvene skal leve på planter i slektene "Rhus" (Anacardiaceae) og "Acridocarpus" (Malpighiaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt i Afrika inkludert Madagaskar. Caenides. Caenides er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Systematisk inndeling. Artene i slekten "Leona" har ofte også vært regnet med her. Soga om Torgils og Havlide. "Soga om Torgils og Havlide" (norrønt "Þorgils saga ok Hafliða") er en islandsk "samtidssaga" som inngår som en del av den større Sturlunga saga, som skildrer den borgerkrigslignende perioden i islandsk historie som kalles Sturlungatiden. Sagaen forteller om høvdingene Havlide Måsson og Torgils Oddason og om striden mellom dem i årene 1117–21, og er trolig skrevet tidlig på 1200-tallet., men muligens også så tidlig som 1180 eller så sent som 1237, etter biskop Magnús Gissurarsons død. Striden oppsto som følge av ugjerninger utført av Már, som var en frende av Havlide, og den utviklet seg med flere drap, og med at Torgils dømmes fredløs på tinget. I motsetning til i de fleste islendingesagaene forsones de to partene, etter initiativ fra biskopen Kjetil. Sagaen gir inntrykk av å være en «lærebok», et exemplum i hvordan konflikter kan løses fredelig. Sagaen er også kjent for det tiende kapittelets skildring av Yngvild Tordardotters bryllup på Reykjahólar i 1119, hvor det florerer med spottevers og som også gir mange eksempler på levende bruk av saga og kvad, og som av den grunn har stått sentralt i den litteraturhistoriske diskusjonen om muntlig sagatradisjon på Island. Teksten er for det meste bevart i yngre papiravskrifter av Sturlunga saga, og for den siste delens vedkommende også i et eldre pergament, AM122A. Sagaen er oversatt til nynorsk av Jan Ragnar Hagland i 1979. Jaroslav Vrchlický. Jaroslav Vrchlický (pseudonym for "Emil Bohuš Frída"; født 17. februar 1853 i Louny i regionen Ústí nad Labem; død 9. september 1912 i Domažlice i regionen Plzeň) var en tsjekkisk poet og oversetter. Liv og virke. Vrchlický startet opp teologistudier i 1872, men skiftet snart over til historie og filosofi. I 1893 ble han utnevnt til professor i europeisk litteratur ved Karlsuniversitetet i Praha. Vrchlický var elev av Victor Hugo og svært produktiv; samlede verk omfatter 65 bind og han skal ha oversatt over 3 000 dikt. Med oversettervirksomheten gjorde han verk av Alighieri, Ariosto, Camões, Tasso, Goethe, Baudelaire, Shelley, Poe, Whitman og andre tilgjengelig for det brede tsjekkiske publikum. Paralympiske sommerleker 2000. Paralympiske sommerleker 2000, ble avholdt mellom 18. og 29 oktober 2000 i Sydney, Australia. Deltakernasjoner. Totalt deltok 123 nasjoner i de paralympiske lekene som ble avholdt i Sydney i 2000, inkludert Individuelle utøvere. Barbados, Benin, Kambodsja, Costa Rica, El Salvador, Guatemala, Guinea, Irak, Laos, Libanon, Lesotho, Madagaskar, Mali, Mauritania, Mongolia, Niger, Palestina, Papua New Guinea, Filippinene, Rwanda, Samoa, Sudan, Tyrkia, Turkmenistan, Vanuatu og Vietnam Den olympiske fakkel fra 2000 Medaljefordeling. a> fra Australia under lekene i 2000 Jon Margeir Sverrisson. Jon Margeir Sverrisson (født 22. november 1992) er en islandsk handikappsvømmer. Han tok gull for Island under de paralympiske sommerlekene i London, 2012 i øvelsen 200m fri - S14. Han representerer idrettslaget Fjolnir i Reykjavik. Eksterne lenker. Jon Margeir Sverrisson Jon Margeir Sverrisson Jon Margeir Sverrisson Jon Margeir Sverrisson Canal+. Canal+ er en fransk fjernsynskanal etablert i 1984 og eiet av Canal+ Groupe. Leif Pareli. Leif Pareli (f. 8. juni 1948 i Vågan) er en norsk sosialantropolog og museumsmann. Han arbeider siden 1984 ved Norsk Folkemuseum, der hans arbeidsområde er samisk kultur og minoritetskultur. I tillegg er han aktiv i organisasjonsarbeid, blant annet deltok han i opprettelsen av Samisk museumslag i 1989 og fungerte som leder der 2006 – 2007. Siden 2007 leder i Norsk ICOM, som er den norske nasjonalkomiteen av The International Council of Museums (ICOM). I 2000 deltok han i opprettelsen av Den norske Blue Shield-komiteen, der han var leder 2003 – 2008. 2007 leder for arbeidsgruppen som forberedte opprettelsen i 2008 av The Association of National Committees of the Blue Shield (ANCBS), med hovedkvarter i Haag. Joakim Sveder Bang. Joakim Ludvig Sveder Bang (født 15. desember 1868 i Årstad, død 2. februar 1931) var en norsk lege og politiker (FV). Han var sønn av ingeniør Joackim Waldemar Bang (1839–1902) og Hanna Hermansen (1844–1932). Bang hadde examen artium fra Gundersens skole i Kristiania fra 1888 og medisinsk embedseksamen fra 1894. Han studerte videre kirurgi i Berlin, København, Bern, London og Paris. Bang gikk gradene i både legegjerningen og militæret, og var vernepliktig offiser i Hærens sanitet fra 1893, premierløytnant fra 1895, kaptein i Sanitetsvesenets stab fra 1909, regimentslege for Nordenfjeldske dragonregiment nr. 3 fra 1911 og sjef for 5. sanitetskompani fra 1916. Som militærlege deltok han i den første balkankrigen 1912–1913 med Norges Røde Kors på serbisk side og i den første verdenskrig 1915–1916 ved sykehus i Storbritannia og frontsykehus i Frankrike. I 1917 dro han til Russland og hjalp syke og sårede tyske og østerrikske krigsfanger som skulle til Norge. I det sivile var Bang lege i Mandal i 1894, konstituert distriktslege i Selbu i 1895, kommunelege i Hobøl og Tomter 1895–1897, lege i Trondhjem fra 1897, privatpraktiserende kirurg i Trondhjem 1899–1905 og leder for hjelpekurs ved NTH fra 1920. I 1926 ble han distriktslege i Strinda og fylkeslege i Sør-Trøndelag. Blant Bangs mange verv kan nevnes medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1900, formann i Trondhjems Skiklub 1904–1905 og 1908–1909, formann i Trondhjems Seilforening, formann i Trøndelag krets av Norges Badeforbund og ordfører i Trondhjems Privatbanks forstanderskap. Som politiker var han medlem av Trondhjem skolesyre 1909–1922, formann i Trondhjems Frisinnede Venstre og medlem av Trondhjem bystyre og formannskap 1913–1925. Han var innvalgt på Stortinget fra Trondhjem og Levanger krets 1922–1927 og 1. vararepresentant 1919–1921 og 1928–1930, og møtte fast som vararepresentant for Odd Klingenberg 1920–1921. Bang var medlem av Stortingets protokollkomité 1920–1921 og nestformann i Stortingets næringskomité 1922–1927. Studentparlamentet i Narvik. Studentparlamentet i Narvik (SPiN) er den øverste studentdemokratiske organisasjonen ved Høgskolen i Narvik (HiN). SPiN er ment å fremme studentenes interesser og ivareta deres rettigheter. Christian Schaanning. Christian Knudtzon Schaanning (født 29. juli 1855 i Trondhjem, død 2. november 1923 i Vestre Aker) var en norsk jurist, banksjef og politiker (H). Han var sønn av sorenskriver Folkman Freck Schaanning og Catharina Henriette Knudtzon, svigersønn av rektor Carl Arnoldus Müller, far til overlege Christian Knudtzon Schaanning d.y. samt svigerfar til høyesterettsadvokat og riksmeglingsmann Andreas Claussen. Christian Schaanning hadde examen artium fra 1873 og juridisk embedseksamen fra 1878, og var overrettssakfører i Trondhjem 1883–1890, administrerende direktør i Trondhjems Realkreditbank 1890–1904, flere ganger konstituert borgermester, kriminaldommer 1904–1915 og skifteforvalter i Kristiania fra 1915. Blant Schaannings verv kan nevnes medlem av tilsynsrådet ved Trondhjems landsfengsel, styremedlem i Trondhjems Forsikringsselskab, medgrunnlegger og styremedlem i Selskabet for Trondhjems Bys Vel samt medlem av representantskapene i Trondhjems Privatbank og Trondhjems Realkreditbank. Schaanning var også medlem av Trondhjem bystyre 1893–1904, herav varaordfører i 1895 og ordfører i 1896. Schaanning var talsmann for en klassisk liberalisme, og som bystyrets eneste representant stemte han imot etableringen av en elektrisk sporvei i Trondhjem i 1898, fordi sporveien ville utkonkurrere de privatdrevne omnibussene. Madelen Berg. Madelen Berg (født 26. november 1995), er en norsk kommentator for Eurosport. Hun deburterte allerede som 16-åring vinteren 2012, med kvinnealpint på direktesending. Dette gjør henne til Norges yngste kommentator. Berg er født i Oslo, oppvokst på Leirsund i Skedsmo kommune, men bor for tiden på Setskog. Berg har vært norgesmester i alpint fra tidligere mesterskap, og dette er også noe av grunnen til at hun har fått jobb som kommentator på Eurosport. Hun er datter av skihopperen Øyvind Berg, som også er kommentator for Eurosport. Likestillingsutvalget. Likestillingsutvalget er et offentlig utvalg som skal utrede norsk likestillingspolitikk med utgangspunkt i livsløp, etnisitet og klasse. Utvalget ble opprettet ved kongelig resolusjon 12. februar 2010, og ledes av Hege Skjeie. Utvalgets første utredning "NOU 2011:18 Struktur for likestilling" ble levert 15. november 2011, og tar utgangspunkt i de rettslige og organisatoriske rammene for likestilling. Likestillingsutvalget skal legge fram sin andre utredning for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 25. september 2012. Mandat. Ved opprettelsen av Likestillingsutvalget i februar 2010 fikk utvalget et mandat om å utrede norsk politikk for kjønnslikestilling og utfordringer for dette i et livsløps-, klasse-, og etnisitetsperspektiv. Senere fikk utvalget en utdyping av mandatet fra departementet knyttet til institusjonelle og organisatoriske rammer for likestillingsarbeidet i offentlig regi. Oppdraget omfattet virkemiddelapparatet på sentralt, regionalt og lokalt nivå, og flere sider ved Likestillings- og diskrimineringsombudets (LDO) og Likestillings- og diskrimineringsnemndas (LDN) virksomhet. Denne delen av arbeidet ble utredet i "NOU 2011:18 Struktur for likestilling". Tiltak. Ved overlevering av "NOU 2011:18 Struktur for likestilling", påpekte utvalgsleder Hege Skeije at utredningen ikke er lystig lesning for de som er opptatt av gjennomføringsevne. Det påpekes i utredningen at offentlige myndigheter har høye ambisjoner i likestillingspolitikken, men at det mangler en effektiv iverksettingsstruktur. For å styrke dette arbeidet, ble det anbefalt å opprette et direktorat for likestiling med regionale kontorer. Vektlegging av et flerdimensjonalt perspektiv er sentralt i utredningen. Det påpekes at direktoretets arbeide bør omfatte alle grunnlag som har et lovfestet diskrimineringsvern. Utvalget foreslår at det etableres et 10-årig utviklingsprogram for lokalt likestillingsarbeid, som forvaltes av et direktorat for likestilling. Utvalgets medlemmer. Utvalget ledes av Hege Skjeie, professor i statstivenskap ved Universitetet i Oslo. Samisk museumslag. Samisk Museumslag (nordsamisk: Sámi Museasearvi) er en organisasjon for samiske museer og andre museer med samiske samlinger i Norge. Laget ble opprettet den 16. november 1989 ved et møte i Tana, og kom etter en inaktiv periode i fast drift etter det nasjonale museumsmøtet i Kirkenes 1995. Det var først en selvstendig organisasjon, men gikk fra 1. januar 2007 inn som seksjon i Norges Museumsforbund. I 2011 hadde laget følgende medlemmer (noen av disse er senere konsolidert i større enheter): Alta Museum, Árran – julevsáme guovdásj /lulesamisk senter, Deaunu Musea /Tana Museum, Fylkeskonservatoren i Finnmark, Helgeland museum, Kulturhistorisk museum Universitetet i Oslo, Midt-Troms Museum, Museum Nord, Nord-Troms museum, Norsk Folkemuseum, RiddoDuottarMuseat, Rørosmuseet, Samtidsmuseet for nordlige folk, Stiftelsen Saemien Sijte /Sørsamisk Museum og Kultursenter, Saviomuseet, Stabbursnes Naturhus og Museum, Sør-Varanger Museum, Tromsø Museum, Várjjat Sámi Musea/Varanger Samiske Museum og Østsamisk Museum/Nuõrttsaa’mi mu’zei. Jobbdatabase. En jobbdatabase er en tjeneste som benyttes til å samle informasjoner om jobb og ledige stillinger. De finnes i flere variasjoner online. I en jobbdatabase kan man søke etter ledige stillinger og jobb basert på avgrensninger via søkeord, geografisk område, jobbkategori, firma, dato og periode. Man kan sortere og filtrere søk. Noen jobbdatabaser henter informasjoner ved å crawle Internett for jobboppslag, mens andre baseres på at brukere og organisasjoner som har ledige stillinger selv legger inn informasjoner. Det finnes offentlige og privat administrerte databaser. Der man har en jobbdatabaser, fungerer det ofte fornuftig også å ha en CV-database hvor jobbsøkere kan legge inn sine informasjoner. På den måten kan man koble preferanser i ledige stillinger med preferanser hos jobbsøkere, noe som hjelper både jobbsøker og orgasnisasjoner med å møtes. Jobbdatabasen blir derved et koblingspunkt mellom organisasjoner og jobbsøkere. Krumkniv. Krumkniv (nordsamisk:) er en spesialutviklet slaktekniv for slakting av rein utenfor regulært slakteri. Kniven har en lang klinge med en oppoverbøyd egg ytterst. Dette gjør den egnet til å avlive rein med et nakkestikk der bevisstløshet og død inntrer øyeblikkelig. Kniven er utviklet på 1920-tallet til avløsning av eldre slaktemetoder i reindriften, der det ble benyttet vanlig, rett kniv og avlivningen vanligvis skjedde ved hjertestikk. Tradisjonelt har flere ulike slaktemetoder vært i bruk hos de forskjellige reindriftsfolk rundt i verden. Knivstikk i hjertet har vært den vanligste metoden, men det er også blitt brukt spydstikk, strupekutt, skyting eller kveling (henging), noen steder kombinert med hammerslag mot hodet som «bedøvelse». Innenfor samisk reindrift skjelnes mellom en nordlig metode, med hjertestikk uten bedøvning, og en sørlig metode, der man først stakk dyret i nakken for å bedøve det, og deretter i hjertet. Denne metoden ble brukt i sørsamiske områder både i Norge og i Sverige, og den ble også brukt i sørnorske tamreinlag. Det var motstridende oppfatninger om nakkestikket førte til virkelig bedøvelse, eller om det bare lammet dyret uten å gjøre det bevisstløst. To forhold i samtiden var viktig for utviklingen av bedre slaktemetoder. Det første var fremveksten (på slutten av 1800-tallet) av dyrebeskyttelsesbevegelsen, som rettet søkelyset mot slaktemåter der det var unødig store lidelser for dyrene. Den andre faktoren var den vitenskapelige forskningen om reinens fysiologi og levesett, som begynte litt senere. Omkring 1920 opprettet den amerikanske stat en vitenskapelig forskningsstasjon for reindrift i Unalakleet i Alaska. Noe slikt fantes den gang ikke i Norge eller andre av de «gamle» reindriftsland, og erfaringene til de amerikanske forskerne fikk derfor stor betydning for arbeidet med nye slaktemetoder også her i Norge. Forskerne rapporterte at i Alaska drepte inuittene reinen med gevær, mens samene (innvandret fra Norge) brukte hjertestikk. Dette siste fant forskerne helt forkastelig; selv gikk de inn for skyting eller nakkestikk. De påpekte at det avgjørende for smertefølelsen var om stikket gikk rett ned og bare skar over ryggmargen, noe som bare lammet dyret uten å frata det bevisstheten, eller om stikket ble rettet forover inn i hjernen slik at dyret straks mistet bevisstheten; det var denne siste metoden som burde brukes. I 1922 bestemte Landbruksdepartementet at det skulle gjøres forsøk med forskjellige slaktemetoder. Som sted for forsøkene ble valgt Røros. Forsøkene fant sted på slakteplassen ved Brynilsvollen, på nordsiden av Aursunden, den 6. og 7. desember 1922. Det ble eksperimentert både med ulike skytemetoder og med forskjellige kniver som var laget for anledningen. Av skytevåpen fant de at revolver var det mest effektive, fordi reinens hornbygning gjorde slaktemaske upraktisk. Men skyting hadde flere ulemper, blant annet førte det til blødning og oppstøt hos dyret, og dessuten kunne det bli store skader, blant annet på skalleskinnet, som reinsamene den gang la stor vekt på å bevare helt og uskadet. I tillegg kom sikkerhetsproblemene med å bruke skytevåpen under reinsamlingene, der det var hektisk aktivitet og uoversiktlige situasjoner, og ofte mange mennesker tilstede. De fleste reineierne var da også sterkt i mot å bruke skytevåpen. Det var derfor nakkestikket, og de nye knivtypene, som fikk mest oppmerksomhet. Fire ulike modeller av kniver var laget på forhånd; alle var krumme, ut fra de erfaringene som var gjort i Alaska med slike modeller. Resultatene var gode, og modellen «1A» ble kåret til den beste. I rapporten ble derfor denne modellen fremhevet som den som burde settes i produksjon og spres til alle landets reindistrikter. Det skjedde også kort etter. Norske Dyrebeskyttelsesforeningers Landsforbund bekostet produksjonen av et større antall kniver, og fikk dem spredt rundt i landet. De engasjerte også reineier Lars Holm fra Røros som «vandrelærer» i bruken av den nye kniven. Et par år senere grep zoologen Leif Natvig fatt i denne første modellen og utviklet den videre, med særlig vekt på hvordan den skulle slipes for å fungere best mulig. Natvig forsto at kniven måtte være så lett å bruke, og gi så gode resultater, at reineierne uten videre ble overbevist om at den var bedre enn den gamle kniven de var vant til, ellers ville den ikke ha sjanse til å slå gjennom i reindriftsmiljøene. Han finjusterte derfor kniven, forkortet bladet noe og prøvde forskjellige slipinger. Dessuten merket han behovet for at det ble laget en passende slire til den nye kniven, slik at den kunne bæres i beltet og alltid være for hånden under slaktingen. Lars Holm hadde allerede laget en slire til sin egen kniv, bygd på en gammel sørsamisk sliretype. Nå fikk Natvig laget flere slike. Noen av dem havnet siden på Norsk Folkemuseum, sammen med de forskjellige knivmodellene han hadde eksperimentert frem. Der vitner i dag samlingen av krumkniver om et viktig utviklingsarbeid i den samiske reindriftens historie. På begynnelsen av 2000-tallet ble det diskusjon om hvorvidt bruken av kniven kunne forsvares fra et dyrevernsperspektiv. I 2003 ble det funnet at bruken var i strid med EU-direktiv 93/119/EC av 1993 «om beskyttelse av dyr på slakte- eller avlivningstidspunktet». Bruken av kniven ble forbudt, men forbudet ble i liten grad håndhevet. Direktivet gir imidlertid unntak for avliving som kan regnes som begivenheter i kultur- eller sportssammenheng, slik som for eksempel tyrefekting. Mattilsynet la til grunn at samenes praksis kommer inn under dette kulturbegrepet, og fastsatte 30. juli 2008 «Forskrift om bruk av krumkniv», som tillater og regulerer bruken av krumkniv for avliving av rein utenfor slakterier. Forskriften, som trådte i kraft 1. august 2009, stiller krav blant annet til at utøveren er opplært, og at riktig type krumkniv benyttes. Gustav Hult. Gustav Johan Hult (født 15. september 1940) er en tidligere norsk fotballspiller for Viking FK, mest kjent da han i sin debutsesong, da han med hans heading midt i målet av første ekstraomgang, ga laget 2-1 mot Sandefjord Ballklubb og sluttseier i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1959. I sesongen 1964-65 hadde han to stykk B-kamper på midtbanen for Norges herrelandslag i fotball, den ene mot Finland B, den andre mot Sverige B. I 1967 spilte han på det norske forsikringslaget i fotball. Som trener var han for Vidar FK også i 1971, men brakte mer suksess da han i 1973 tok Bryne FK til kvalifisering for 1. divisjon fotball for herrer 1974, men tapte mot Vålerenga. Etter ett års pause fra trenerkallet for å spille aktivt for Vidar FK (med Claus Ellingsen som trenerinnhopper hos Bryne), klarte Hult i 1975 å bringe klubben med braksuksess opp til deltakelse i 1. divisjon fotball for herrer 1976 og var også trener dette første året da laget berget plassen med minste mulig margin i landets ypperste divisjoner. Året efter overtok Kjell Schou Andreassen. Senere trente Hult Randaberg Idrettslag. Folkemordet på herero- og namafolket. Hereroer i lenker fra opprøret i 1904 Folkemordet på herero- og namafolket, også kjent som herero-oppstanden refererer til det første folkemordet i det 20. århundre, og fant sted i den tyske kolonien Tysk Sydvest-Afrika fra 1904 til 1908. Anslagsvis 24.000-100.000 Herero-folk og 10.000 nama-folk ble drept. Herero- og namafolket gjorde opprør mot det tyske kolonistyret, og den våpenmessig overlegne tyske militærmakten svarte med svært brutale midler. Hendelsen trekkes i dag ofte frem som et tidlig eksempel på et industrialisert folkemord, siden flertallet av en liten folkegruppe ble utryddet. Utryddelsen var en bevisst strategi fra den politiske og militære ledelsen i kolonien på den tiden, og utryddelsen ble grundigere dokumentert enn det som var vanlig i koloniene på denne tiden. Av type utryddelsesmetoder som ble tatt i bruk, er noen av de mest slående konsentrasjonsleire, som tyske myndigheter her for første gang grunnla. Hendelsesforløp. Namibia ble kolonisert i 1884. Hererofolket, som tradisjonelt sett hadde dominert et større område som tyskerne nå okkuperte, var i stadig eskalerende konflikt med de nye okkupantene. Konflikter oppsto særlig i forbindelse med at tyske farmere okkuperte strategiske vannkilder som var sentrale for Herero-folkets kvegdrift, og fordi de nye koloniherrene utnyttet hereroene i forskjellige former for tvangsarbeid. I januar 1904 gikk en gruppe hereroer under ledelse av Samuel Maharero til angrep på tyske gårder og andre av kolonistenes anlegg. 123 tyske nybyggere ble drept i dette angrepet. Snart vokste opprøret, og i oktober samme år kom nama-folket med, ledet av Hendrik Witbooi og Jakob Morenga. Opprørshæren ble samtidig stadig mer aggressiv og hadde stor suksess blant annet med å stenge jernbanen og telegraflinjen som gikk gjennom området. Til tider fikk de isolert hovedstaden Windhoek. Den stasjonære kolonihæren, som ikke var forberedt på denne typen krigføring, talte bare 766 mann og var ute av stand til å svare på oppstanden. Regjeringen i Berlin sendte derfor et tungt bevæpnet marineekspedisjonskorps på ca. 15 000 mann under generalløytnant Lothar von Trotha til Tysk Sydvest-Afrika. "Jeg, de tyske troppenes store General, sender dette brev til herero-folket. Hereroene er ikke lenger et tysk anliggende. Dere har myrdet og plyndret, dere har skåret neser og ører og andre kroppsdeler av sårede soldater, og nå vil dere av feighet ikke kjempe mer. Jeg sier til folket: Den som overleverer en av deres ledere til en av mine stasjoner vil bli belønnet med 1000 mark. Den som gir oss Samuel Maharero får 5000 mark. Hereroene må imidlertid forlate landet. Hvis folket ikke gjør det vil vi ved kanon tvinge dem. Innenfor den tyske grensen vil enhver herero, med eller uten gevær, med eller uten kveg, bli skutt. Kvinner og barn vil ikke lenger bli tatt imot hos oss, de vil bli drevet tilbake til sitt folk eller beskutt av oss." "Dette er mine ord til herero-folket." "Den mektige tyske keisers store General." "Denne forordningen skal meddeles soldatene ved oppstilling, med den tilføyelse at de troppene som tar til fange en leder vil få del i belønningen, og at beskyting av kvinner og barn er å forstå slik at det skal skytes i lufta over dem for å tvinge dem på flukt. Jeg antar med bestemthet at dette vil føre til at det ikke lenger blir tatt mannlige fanger, men at det ikke utarter til grusomheter mot kvinner og barn. Disse vil komme til å flykte når det skytes to ganger i lufta over dem. Troppene skal være seg bevisst den tyske soldats gode rykte." Trothas hensikt med denne ordren var å utrydde hereroene, og han satte i verk ulike tiltak som f.eks. å forgifte de fleste brønnene som fantes i området, og ved å skyte alle hereroer som nærmet seg de få fremdeles åpne brønnene. Utmattet forsøkte hereroene å ta seg østover til Bechuanaland, men flertallet av dem omkom av sult og tørst, enten i Namibørkenen eller i Kalahariørkenen. I løpet av begynnelsen av 1906 var hereroene stort sett slått, men det pågikk enkelte kamper fram til 1908. Konsentrasjonsleire. Høsten 1906 godtok Trotha for første gang å ta i mot krigsfanger. De overlevende, stort sett kvinner og barn, ble forvist fra sitt opprinnelige område og plassert i konsentrasjonsleire sør i kolonien, f.eks. Shark Island. Her ble de registrert og nummerert, og dødsraten ble på denne måten grundig dokumentert. Konsentrasjonsleirene var inspirert av de tilsvarende leirene britene anla for boerne under Boerkrigene i Sør-Afrika noen år tidligere. Konsentrasjonsleirene ved Shark Island hadde visse trekk som overskygger det som skjedde i Sør-Afrika: Fangene ble for eksempel utsatt for medisinsk forskning, for omfattende utsulting og tvangsarbeid, og det ser ut til å ha foregått systematisk voldtekt av hererokvinner. Gjennom overfall, kamphandlinger, sykdom eller fordrivelse kostet oppstanden mellom 24 000 og 64 000 hereroer, rundt 10 000 namaer og rundt 1 440 hvite innbyggere og tyske soldater livet. Spørsmålet om folkemord. Mange har betegnet kolonimaktens krigføring mot namaene og hereroene som det første industrialiserte folkemordet og det første folkemordet i det 20. århundret., men denne karakteriseringen er omstridt, ikke minst fordi definisjonen på folkemord i seg selv er omstridt. En av de vektigste stemmene for denne påstanden er den såkalte Whitaker-rapporten, en FN-rapport fra 1984 som undersøkte påståtte folkemord. Mellom to tredeler og tre firedeler, eller mellom 67 og 80 prosent av hereroene mistet livet. Det andre er at de tyske myndighetene bevisst gikk inn for å utrydde hereroene. Det kom minst én strategisk beslutning og flere ordrer om å utrydde hereroene høyt oppe fra den tyske administrasjonen, nemlig fra Trotha, som var den tyske øverstkommanderende i kolonien. Som argument mot at dette skulle kunne defineres som et folkemord, kan en trekke frem at von Trotha var en kontroversiell figur innen den tyske administrasjonen. Hans ideer om total utryddelse hadde ikke gehør hos for eksempel den tyske kansleren, og han ble derfor avsatt i 1906. Tyskland har aldri fullt ut innrømmet at dette var et folkemord, men har beklaget hendelsen. I 2004 beklaget Tysklands bistandsminister Heidemarie Wieczorek-Zeul det som hadde skjedd, og bekreftet samtidig at de typene massakre som Trotha sto bak tilsvarer folkemord. Allerede samtidige var sterkt kritiske til Trothas fremferd, og det fantes betydelig motstand mot Trothas krigføring både i befolkningen, pressen, kirken, arméen og regjeringen i Tyskland. Trothas familie har opprettet en egen hjemmeside hvor de beklager Trothas handlinger, og de besøkte i 2001 ledere for herero-folket og uttrykte under en seremoni sin beklagelse overfor ofrene. Forløper til holocaust? Det er flere som har sett antydninger eller forvarsler til nazistenes industrialiserte jøde-utryddelse under andre verdenskrig i krigen mot hereroene. Dette er imidlertid et kontroversielt synspunkt, særlig i Tyskland. Likevel er det bemerkelsesverdig mange ideer som gikk igjen under jødeutryddelsen som ble tatt i bruk allerede under krigen mot hereroene. Det ene er at den tyske overmakten legitimerte volden med at den tyske rasen var overlegen den afrikanske og dermed hadde en historisk rette til å utrydde sine motstandere; det andre var løsningen på problemet, nemlig å utrydde hereroene, og det tredje var å opprette konsentrasjonsleirer, som på denne tiden var en helt ny oppfinnelse. High North Research Documents. High North Research Documents er en søketjeneste over åpent tilgjengelige vitenskapelige dokumenter som handler om, eller har relevans for nordområdene. Tjenesten er fritt tilgjengelig for alle. Tjenesten bygger på alle åpent tilgjengelige vitenskapelige dokumenter verden over. En stadig økende andel av vitenskapelige dokumenter som produseres av ansatte ved universiteter og forskningsinstitusjoner gjøres fritt tilgjengelig for alle. High North RD har trukket ut de dokumenter som er vurdert som relevante for det sirkumpolare nord, og gjort dem tilgjengelig via en søketjeneste. Tjenesten er utviklet og blir driftet av Universitetsbiblioteket i Tromsø i et samarbeid med Universitätsbibliothek Bielefeld som drifter "BASE" (Bielfeld Academic Search Engine), som inneholder vitenskapelige dokumenter fra hele verden. High North RD utgjør således et subsett av BASE, bestående utelukkende av nordområderelevante dokumenter. Liste over FNs fredsbevarende styrker. Liste over FNs fredsbevarende styrker er en oversikt over styrker utplassert av De forente nasjoner (FN) i fredsbevarende eller fredsopprettende øyemed i henhold til bestemmelsene i FN-pakten. I perioden 1948 til 2012 har FN utplassert 67 fredsbevarende styrker, 16 av dem var i virksomhet ved utgangen av juli 2012. FNs fredsbevarende virksomhet. Styrkene viser et stort spenn i størrelse, oppgaver og varighet. Noen styrker har bestått av ubevæpnede militærobservatører, andre av bevæpnede styrker som har fått i oppdrag å overvåke våpenhviler, støtte iverksetting av fredsavtaler eller framtvinge fred mellom parter i et område. FN-styrker er også benyttet til å overvåke folkeavstemninger og valg. I noen tilfeller har FN-styrkene vært en del av en overgangsadministrasjon. To FN-styrker, UNEF I og UNSF, fikk mandat fra FNs generalforsamling. De øvrige FN-styrkene har mandat fra FNs sikkerhetsråd, som i følge FN-pakten har myndighet til å sette inn militærstyrker i konfliktområder for å forebygge eller avverge konflikter, men også for å avslutte konflikter. Styrkemandatet har form av en sikkerhetsrådsresolusjon der innsatsområde, oppgaver, styrketall og virkeperiode er nedfelt. I tillegg til offiserer og soldater, kan FN-styrker også bestå av sivile politifolk og ha en sivil administrasjon og lokalt ansatte. Politisk leder, gjerne en spesialrepresentant, og militær øverstkommanderende for styrkene utpekes av FNs generalsekretær. FN er avhengig av medlemsstatene bidrar med offiserer og soldater eller sivile politifolk for gjennomføring. Utplassering av FN-styrker skjer med samtykke av statene der operasjonen skal være i aktivitet. Styrkene har et offisielt navn, oftest på engelsk eller fransk, unntaksvis på spansk, men styrkene kan like gjerne bli bedre kjent ved forkortelse av dette navnet. Hasee. Hasee Computer Company Ltd () er et kinesisk selskap som produserer personlige computere. Det har hovedsete i bydistriktet Longgang i Shenzhen i provinsen Guangdong. Hasee er en av landets største computerprodusenter. Selskapet ble stiftet i 1995 og begynte da med grafikkort. Jens Lasse Dokkan. Jens Lasse Dokkan (født 14. februar 1961) er en norsk handikappidrettsutøver, som konkurrerer i dressurridning. Han representerer Søndre Nesodden Kjøre- og Rideklubb og Riisgaard Sportsrideklub. Dokkan har deltatt i flere paralympiske leker for Norge, og har sølvmedaljer fra både VM, EM og paralympiske leker. Han er født med cerebral parese, og begynte med ridning som fireåring, som terapiridning. Karriere. Han deltok også i paralympics 1996 og 2004. Ved paralympiske sommerleker 2012 i London stiller han igjen, med hesten Leopold, som én av tre norske deltakere i dressur. De andre to dressurrytterne er Anne Cecilie Ore og Marianne Muri. Helgi Sveinsson. Helgi Sveinsson (født 11. juni 1979) er en islandsk handikappfriidrettsutøver. Han deltar for Island under de paralympiske sommerlekene i London, 2012 i øvelsene lengdehopp, 100 meter og spydkast i klassen F42. Eksterne lenker. Helgi Sveinsson Helgi Sveinsson Helgi Sveinsson Sinovel. Sinovel Wind Group Company (kinesisk: 华锐风电) er den største vindmølleprodusent i Folkerepublikken Kina og den tredje største i verden. Selskapet har hovedsete i Beijing. Bigge (elv). Bigge er en 44,6 km lang, orografisk venstre sideelv til elven Lenne i Nordrhein-Westfalen og Rheinland-Pfalz i Tyskland. World Squash Federation. World Squash Federation (WSF) er det internasjonale idrettsforbundet for squash, stiftet i 1967. WSF er anerkjent av Den internasjonale olympiske komité og er medlem av Association of IOC Recognised International Sports Federations. Forbundet arbeider for å få squash på det olympiske programmet til De olympiske leker i 2020. WSF har 135 medlemsforbund, som er nasjonale squashforbund anerkjent av de nasjonale olympiske komiteer som idrettens øverste organ. Medlemsforbundene er fordelt på fem regionale forbund som inngår som en sentral del av WSFs struktur. Den første squashbanen ble anlagt i England i 1864, og i dag er det omkring 50 000 baner over hele verden. For å utnytte veksten samt fremme og koordinere idretten, ble International Squash Rackets Federation dannet i 1967, og organisasjonen fikk sitt nåværende navn i 1992. Hovedkontoret ligger i Hastings i East Sussex. Donghaibroen vindpark. Donghaibroen vindpark er et vindkraftanlegg på 102 MW nær Donghaibroen i Shanghai. DEn kan produsere kraft til 200.000 husholdninger. Byggingen av anlegget begynte i juli 2008. Det begynte sin produksjon 6. juli 2010. Den er Folkerepublikken Kinas første kommersielle offshore vindkraftverk, og drives av Sinovel. Andronymus. Andronymus er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 40 millimeter), slankvingede, brune og hvitflekkede smygere. Undersiden av bakvingen er lys med brun ytterkant. Levevis. Larvene lever på planter i familiene Caesalpinaceae og Sapindaceae. Broadway Mansions. Broadway Mansions (kinesisk: 百老汇大厦) er et nittenetasjers femstjernes hotell utført i Art Deco, og et kjent hotell i Shanghai i Folkerepublikken Kina. Bygningen var i mer enn fire årtier et av de fremste av Shanghais kjennemerker. Bygningen stod ferdig oppført i 1934, samme år som Park Hotel, som er nesten seks meter lavere, og det var Shanghais høyeste hus, noe det forble i adskillige tiår. Broadway Mansions ligger der Suzhou og Huangpuelven møtes, såvel som i den nordlige del av Bund-området, og ble oppført av arkitekter og ingeniører fra selskapet Palmer and Turner. Dets ferdigstilling i 1935 markerte begynnelsen av skyskrapernes era i Asia. Bygningen har muligens det beste utblikk over både Bund og Huangpu. Bygningens oprinnelige navn var "The Broadway Mansions" tilbake i 1935. Det ble endret til Shanghai Mansions av Shanghais byråd i 1951, men fikk sit oprinnelige navn tilbake da Kina åpnet opp verden. Broadway Mansions har vært eid og drevet ab Shanghai Hengshan (Group) Holdings Company (上海市人民政府直属的上海衡山集团) siden 1985.http://www.broadwaymansions.com/ Tour de Wallonie. Tour de Wallonie er et etapperitt i landeveissykling, som går i regionen Vallonia i Belgia. Rittet et av kategori 2.HC på UCI EuropeTour. Rittet ble første gang arrangert i 1974, men var fra 1974 til 1995 reservert for amatører. Xingshengjiaotempelets pagode. thumb Xingshengjiaotempelets pagode (kinesisk: 兴圣教寺塔; pinyin: "Xingshengjiao si ta") er en teglsteinspagode fra Songdynastiets tid i bydistriktet Songjiang i Shanghai i Folkerepublikken Kina. Den er på ni etasjer og er 42,5 meter høy. Etter fasongen har den fått tilnavnet «den kvadratiske pagode» ("fangta", 方塔). Den ble i 1996 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Erionota. Erionota er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Slekten hører til de aller største smygerne. Utseende. Store (vingespenn 70-80 millimeter), slankvingede, brune smygere, gjerne med røde øyne. Forvingene er noe spisse, brune med noen gule flekker i midten. Undersiden er nokså ensfarget lysbrun. Levevis. Larvene lever på palmer og planter i bananfamilien og ingefærfamilien. Den vidt utbredte arten "Erionota thrax" er et skadedyr på bananer, der larven ruller sammen bladene. Miraja. Miraja er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 30 millimeter), brune smygere med lyse flekker. Utbredelse. Slekten er endemisk for Madagaskar. Systematisk inndeling. Slekten blir noen ganger synonymisert med slekten "Perrotia". Jomfru Marias synål. Jomfru Marias synål er navnet på en stor bautastein ved Avaldsnes kirke, Karmøy kommune, Rogaland. Steinen står like utenfor nordveggen av kirkeskipet. Den er i dag 7,2 meter høy, men det er tydelige tegn på at det er slått store stykker av toppen på den, så det er mulig den opprinnelig har vært omtrent like høy som Baldersteinen. Navnet skal den antakelig ha etter en runeinnskrift som ble avtegnet av biskop Thomas Wegener i 1639. Det heter i den medfølgende beskrivelsen at runene var svært grunne og utydelige, og hittil har det vært umulig å finne dem igjen. Men etter Wegeners tegning skal innskriften leses som "… mikial mariu nistr…". Dette er av professor Magnus Olsen oversatt til moderne norsk som «"Mikael, nærmest etter Maria"». En hypotese er at noen har mistolket innskriften og trodd at den har hatt noe med å sy (jfr. nest = sting), og dermed har steinen fått navnet sitt. Forøvrig har det vært flere store bautasteiner på platået der kirken står. De fleste er gått tapt, men restene av en av dem står fortsatt på sørsiden av kirken. Det kan hende det har stått en usedvanlig stor steinsetning fra jernalderen på stedet der kirken står i dag, og at Jomfru Marias synål er den siste gjenværende av disse steinene. Steinen er omgitt med påfallende mye lokalt tradisjonsmateriale. Et av dem er at det hviler en gammel forbannelse over den; om at den dagen steinen berører kirkeveggen vil verden forgå. Dette skal, ifølge tradisjonen på stedet, være årsaken til at toppen mangler. Når steinen begynte å lute for nær kirkeveggen, sørget straks noen for å redde verden ved å slå av en bit av steinen. Et lokalt opphavssagn går ut på at en jutul ved navn Sigge, som bodde i Prinsehaugen (en av bronsealderhaugene på Reheia), hjalp st.Olav med å bygge kirken. Avtalen gikk ut på at dersom jutulen klarte å bygge kirken ferdig på en dag, skulle han få solen og månen som lønn. Arbeidet gikk mye raskere enn det st.Olav hadde regnet med, og på kvelden sto kirken ferdig. Men helgenen hadde skaffet rede på jutulens navn, og visste at dersom kristenfolk kaller en jutul ved navn, så sprekker den. Så da siste steinen skulle legges på plass ropte st.Olav opp: «Akt deg nå, Sigge! Nå vil ikke steinen ligge!» Sigge sprakk og ble til stein, og han ramlet hodestups ned og ble stående rett opp og ned på nordsiden av kirken. Han var blitt til Jomfru Marias synål. Sagnet om Jomfru Marias synål er et av mange som i litt varierende form er heftet ved svært mange av steinkirkene fra middelalderen. Her kan nevnes domkirkene i Lund og Stavanger, ved Tingelstad kirke på Hadeland, og Seljord kirke i Telemark. Perichares. Perichares er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 40-50 millimeter), slankvingede, brune smygere. Vingene er brune med hvite flekker, ved roten av vingen kan det være spredte, metalliske skjell. Levevis. Larvene lever på ulike gress, blant annet hirse. Utbredelse. Slekten er en av få representanter for den store gruppen Erionotini i den nye verden, og er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Alera. Alera er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore til nokså store (vingespenn ca. 50 millimeter), slankvingede, mørke smygere. Vingene er brunsvarte med hvite flekker, ved roten brunrøde eller blå. Utbredelse. Slekten er en av få representanter for den store gruppen Erionotini i den nye verden, og er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Lycas. Lycas er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore, slankvingede, brune smygere. Forvingen er brun med hvite flekker, undersiden av bakvingen kvit med et brunt tverrbånd. Utbredelse. Slekten er en av få representanter for den store gruppen Erionotini i den nye verden, og er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Orses. Orses er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 45–50 millimeter), slankvingede, brune smygere. Forvingen har et hvitt tverrbånd, bakvingen lys ytterkant i den fremre delen. Utbredelse. Slekten er en av få representanter for den store gruppen Erionotini i den nye verden, og er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Pseudosarbia. Pseudosarbia er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore til nokså store (vingespenn ca. 50 millimeter) smygere. Vingene er mørke med et tydlig blålig skimmer og et litt uregelmessig, gulaktig tverrbånd. Utbredelse. Slekten er en av få representanter for den store gruppen Erionotini i den nye verden, og er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Pyrrhopygopsis. Pyrrhopygopsis er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 45 millimeter), smalvingede, mørke smygere. Vingene er svartbrune, brunrøde ved roten, kan ha et hvitt tverrbånd og blått metallisk skimmer. Undersiden er lysbrun eller grønnlig med mørke årer. Utbredelse. Slekten er en av få representanter for den store gruppen Erionotini i den nye verden, og er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Zographetus. Zographetus er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore, brune smygere med hvite flekker. Bakvingen er lys ved roten på undersiden. Zela. Zela er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore til nokså store (vingespenn 45–50 millimeter), brune smygere. Vingene har noen små, hvite flekker. Øynene er røde på levende eksemplarer, og antennene har hvit spiss. De forskjellige artene ligner sterkt på hverandre og kan bare skilles sikkert ved å dissekere kjønnsorganene. Levevis. Disse artene lever i tropisk lavlandsskog og er regnet som sjeldne. Larvene lever på klatrende, lianelignende palmer (rotting). Generalbyrået for det kinesiske kommunistiske parti. Generalbyrået for det kinesiske kommunistiske parti (forenklet kinesisk: 中共中央办公厅; pinyin: "Zhōng​gòng​ Zhōng​yāng Bàn​gōng​tīng"), fullt navn Generalbyrået for det kinesiske kommunistiske partis sentralkomite, er en står direkte understilt det kinesiske kommunistiske partis sentralkomite med ansvar for tekniske og logistiske anliggender. Generalbyrået er generelt ansvarlig for den daglige virksomhet i det kinesiske kommunistiske partis sentralkomite og i det kinesiske kommunistpartis politbyrå, men dets funksjoner kan variere alt etter omstensdighetene. Selv om dets virke ofte er upolitisk, har dets ledere nære forbindelser til partiets toppledelse, og blir etter sin funksjonsperiode som regel medlemmer av politbyråets stående komite eller sekreteriat. Det er uklart når generalbyrået ble etablert, men det fantes i alle fall i 1942 under ledelse av Li Fuchun. Tidligere var dets funksjoner ivaretatt av det kinesiske kommunistiske partis organisasjonsdepartement. Au Tak. Au Tak (, født 1840 i Nanhai i provinsen Guangdong i Kina, død 1920 i Hongkong), eller Au Chak-mun (), var en forretningsmann og entreprenør i Hongkong. Han begynte som møbelhandler og eiendomsutvikler på Hongkongøya. I 1912 gikk han i partnerskap med with Sir Kai Ho og engasjerte seg i landreklamasjon i Kowloon. Selskapet ble slått konkurs i 1924, og området som var gjenvunnet fra havet ble overtatt av byregjeringen og utviklet til å bli byens viktigste flyplass, oppkalt etter de to da avdøde eiendomsutviklerne (Kai, Tak). Folkemordet i Kambodsja. Folkemordet i Kambodsja, også kjente som det kambodsjanske holocaust, refererer til drapet på 1,7–2 millioner mennesker under Røde Khmers styre i Kambodsja i årene 1975–79. Drapene ble begått som ledd i et eksperiment der Kambodsja skulle føres tilbake til «år null», og gjenoppbygges som et idealsamfunn basert på en blanding av maoisme og rasisme. På veien mot «den totale renhet» måtte hver fjerde kambodsjaner bøte med livet. Matthildur Þorsteinsdóttir. Matthildur Thorsteinsdottir (født 8. april 1997) er en islandsk handikappfriidrettsutøver. Hun deltar for Island under de paralympiske sommerlekene i London, 2012 i øvelsene lengdehopp, 100 meter og 200 meter i klassene F37/T37. Thorsteinsdottir representere idrettslaget IFR i Reykjavik. Eksterne lenker. Matthildur Thorsteinsdottir Matthildur Thorsteinsdottir Matthildur Thorsteinsdottir Anna-Carin Ahlquist. Anna-Carin Ahlquist (født 5. juni 1972) er en svensk handikappidrettsutøver som konkurrerer i bordtennis. På grunn av sykdommen MS sitter Ahlquist i rullestol. Hun konkurrerer innen grenene individuelt og lag. Ahlquist tok Sveriges første gull i paralympiske sommerlekene i London, 2012. Dette var også hennes første paralympiske medalje. Ahlquist spiller for klubben BTK Linné. Innen den individuelle grenen er hun i klassen 3a ifølge handikappsystemet og 3-4 i lag. 71° nord 2012. 71 grader nord 2012 er 2012-versjonen av den norske reality-TV serien 71° nord. 2012 sesongen startet på Lindesnes med Nordkapp som mål som vanlig. Det er 14 deltagere med, og programleder er Tom Stiansen, noe han har vært siden 2006. I første episode viste de den siste utvelgelsen av deltakerne. 40 personer møtte opp i Sprangereid, hvor det ble valgt ut 14 deltagere tilslutt, 7 gutter og 7 jenter. a>, og Nordkapplatået er endepunktet i 71" nord Etappe 1. Etappen startet med at deltakerne ble fraktet i bil fra Lindesnes til Sirdal, hvor de ble delt inn i to lag med henholdsvis Fredrik og Grete som lagledere. De skulle kjempe i Roald Amundsens og Robert Falcon Scotts ånd, og dra en kjelke med all oppakningen på over fjellet. De måtte også innom to depoter underveis og ta med det som var der, og de måtte gjennomføre med en 10 timers hvile om natten. Laget til Grete vant og fikk spekemat og eggerøre i premie. Siden laget til Fredrik tapte måtte de ut i konkurranse hvor taperen ble sendt hjem. Det ble en kald fornøyelse, med hukommelsestest i isvann. Etappe 2. Gruppen ble også på denne etappen delt inn i to lag. Det ene ble ledet av Henning mens Mette ledet det andre. På etappen skulle de være postbud og plukke med seg pakker og postkort fra forskjellige steder underveis som de skulle ha med seg til Tom Stiansen som ventet på dem ved Skånevik Fjordhotell. De skulle følge den gamle postvegen mellom Skjoldstraumen og Skånevik. Det startet med sykling på asfalt, via Vats til Ølen. Derifra måtte de sykle og tidvis trille på skogsbilvei over til Etne. Fra Etne måtte de ta beina fatt over fjellet til Skånevik og mål. Laget til Henning tok ledelsen fra start av og holdt den helt inn til mål. Premien var badestamp, helgrillet lam og overnatting i gapahuk. Det tapende laget måtte ut i kamp om hvem som skulle sendes hjem. Først hadde de en balansekonkurranse, hvor så de tre dårligste måtte henge etter armene fra en gammel bru over et juv. Claus Dalvang slapp først og ble sendt hjem. Etappe 3. Rørgaten som Via Ferrata følger Gruppen ble igjen delt i to lag. Maria ledet det ene laget, og Mette ledet det andre. Etappens oppdrag var å ta seg opp Via Ferrata (Jernveien) som er en klatrerute som følger rørgatene fra Tyssedal og opp i fjellet. Underveis måtte de løse flere oppgaver. Ved feil svar fikk det aktuelle laget 15 minutters tidsstraff. Laget til Maria vant med fem minutters, og fikk kveldskos og dusj på Tyssedal hotel i premie. Taperlaget måtte konkurrere dagen etter i en skikonkurranse, hvor Nina tapte og måtte reise hjem. Etappe 4. På denne etappen skulle de gå på skitur i Skarvheimen. De ble delt i 2 lag. Hvor Mette ledet det ene laget mens Henning ledet det andre laget. Det ene lagat, det til Mette skulle gå med fjellski og pulker en strekning på noen og 20km, mens laget til Henning skulle gå på langrennsski over 5 mil. Men da kun med lett dagstursekk. Laget til Mette rotet mye i starten og gikk mye feil, men kom alikevel til mål som første lag og vant etappen. De fikk overnatting og frokost på Fleischer's Hotel på Voss. Lagat til Henning tapte og måtte ut i konkuranse. Det var en konkuranse i en vindtunnell den første i sitt slag i Norge. Hvor de ble holdt oppe i horisontal stilling ved hjelp av vindkraften. Her skulle de styre seg rundt og markere underveis. Den som brukte lengst tid røk ut. Og det ble Frode som ikke greide limiten på 2 minutter. Etappe 5. For første gang i årets utgave skal de være et lag samlet. De skal bestige fjellet Hornelen i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane. Det blir en bratt tur til toppen. Og de for for første gang muligheten til å samle penger til vinner premien. For en skal rappelere ned til en hylle 800 meter over havet og hente oppgaveteksten. Avhengi av hvor stor høydeskrekk vedkommende har for de enten 60.000, 30.000 eller 10.000 kr. De velger Ida Grong Aursand som gir dem 30.000 kr. Men dagen etter skal de ned igjen og de klarer ikke tidsfristen på 3 timer ned og taper pengene. Fredrik stod over turen da han var blitt snøblind etter forrige etappe. Dagens konkuranse går ut på at de skal gå sammen to og to i lag og så skal de gjennom en løype hvor de må knyte seg ut av diverse knuter. Det blir laget med Mathias og Fredrik som taper og de to må ut i en duell med ennå flere knuter seg imellom. Den taper Fredrik og vil i neste program få en utfordring for å se om han blir med videre eller må reise hjem. Etappe 6. Beklager en litt ufullstendig beskrivelse idag. Fikk ikke sett etappen da det var Kabelbrudd på TV her I Bærum i hele kveld. Så hvis noen har sett episoden og kan gjøre den mer utfyllende så hadde det vært fint. De skulle gjennomføre skitur opp Skårasalen i Sunnmørsalpene. På vei ned falt Henning og brakk nakken. Han måtte flys ut med redningshelikopter og brøt hele turen. John tapte en balanseduell med Fredrik og var den som idag ble sendt hjem. De greide å gjennomføre oppdraget på tiden de hadde satt og fikk 50.000 for det. I tilegg fikk de 10.000 fordi de var innom Blåhornet på veien. Alle fikk god mat på Hotell Ivar Åsen i Ørsta i tillegg fikk 4 overnatte på hotellet. Konkuransen var trekking av tømmerstokker og den dårligste der som var John måtte ut mot Fredrik i en duell hvor de balanserte mye. John tapte og ble sendt hjem. Etappe 7. I dag skulle de sykle fra Bud til Averøy over Atlanterhavsveien. De skulle og innom forskjellige poster underveis som ga varrierende pengesum til premiekofforten. To av postene var obligatoriske, det var den ved Engan fort og den i Bremneshola. De ga 5000kr hver. De var og innom de tre andre, også den ved en Stavkirke selv om det innebar en ekstra tur på 2 mil. De greide tidsfristen og vant 65.0000 kr totalt. Dagen etter fikk de frokost på Thon hotell Kristiansund og så var det tid for årets første frikort konkuranse. Der ble de delt inn i par hvor de skulle stable bruskasser i høyden. Og vinnerne fikk frikort. Så var det tid for avstemning, og Maria fikk færrest poeng. Men hun ble ikke sendt hjem, men må derimot ut i duell i neste program. Etappe 8. Før dagens etappe ble de fløyet til Tromsø. Her skulle de bestige fjellet Hamperokken. Det var et voldsomt snøvær under turen. Og da de kom til Middagsaksla bestemte de seg for å snu, da de mente det var uforsvarlig å fortsette. På vei ned fikk de oppdrag om å lete etter en "person" som var tatt av snøskred. Da de fant vedkommende som var en båre fikk de beskjed om å ta en person på denne båren og frakte vedkommende til mål. De valgte Benedicte som var minst og lettest. De greide ikke det innen tidsfristen, men siden været hadde gjort toppturen uforsvarlig å fullføre fikk de godkjent den og fikk 30.00 for det. I tillegg fikk alle overnatting på Clarion Bryggen hotell i Tromsø. Dagen etter var det tid for frikortkonkuranse, avstemning og duell. Frikortkonkuransen som gikk ut på å kaste seg ut fra taket på den gamle brannstasjonen ble vunnet av Cecilie. I avstemmningen etterpå var det Benedicte som fikk færrest poeng og måtte møte Maria i duell. Duellen gikk ut på å klamre seg lengst mulig til et rør og Benedicte vant og Maria måtte reise hjem. Etappe 9. På 9 etappe skulle deltagerne padle kajakk ved Ringvassøy i Karlsøy kommune nord for Tromsø. Underveis skulle de innom forskjellige poster, hvis de fant frem til neste post innen den satte tidsfristen så fikk de en sum penger. De greide alle untatt 1 posten, Og fikk med seg 37.500 kr. Dagen etter fikk de velge om de ville ha 30 min med massasje eller snakke med en av sine kjære i 15 min på Skype. Alle valgte å snakke med sine, Mette fikk treffe datteren sin som bor i Tromsø. Så var det tid for frikortkonkuranse. Først skulle de løse en ordlek, og de 4 beste fra den konkuransen gikk videre til en ny konkuranse hvor de gikk gjennom en hinderløype innpakket i en plastikkball. Grete vant konkuransen og frikortet. Cecilie fikk færrest stemmer ved utvelgelsen og må ut i duell i neste episode. Folkemordet i Algerie. Folkemordet i Algerie, også kjent som Massakrene i Algerie og Krigen i Algerie, refererer til drapene på muslimene i Fransk Algerie i 1945 og i den påfølgende frigjøringskrigen i årene 1954-1962, hvor 350.000 - 1,5 millioner algeriske muslimer ble drept av franskmennene. Algeries myndigheter har krevd fransk erkjennelse av disse hendelsene som folkemord, mens Frankrike benekter at dette var et folkemord. Franske myndigheter har sagt at historieskriving bør overlates til historikere og ikke til politikere og lover, men har blitt kritisert for å være dobbeltmoralske da landet samtidig har tatt politisk beslutning om å kalle den armenske deportasjonen for et folkemord. Ashley Brzozowicz. Ashley Brzozowicz (født 17. desember 1982 i Toronto i Ontario) er en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing og 2012 i London Brzozowicz vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL-2012 i London. Hun var med på den canadiske åtteren som kom på andre plass it åtter for kvinner bak USA. Mannskapet på den canadiske åtteren var; Brzozowicz, Janine Hanson, Rachelle Viinberg, Krista Guloien, Lauren Wilkinson, Natalie Mastracci, Darcy Marquardt, Andreanne Morin og Lesley Thompson-Willie som var styrmann. Fire år tidligere, under OL-2008 i Beijing, var hun med på canadiske åtteren som kom på fjerde plass. Janine Hanson. Janine Hanson (født 14. desember 1982) er en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing og 2012 i London Hanson vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL-2012 i London. Hun var med på den canadiske åtteren som kom på andre plass it åtter for kvinner bak USA. Mannskapet på den canadiske åtteren var; Hanson, Ashley Brzozowicz, Rachelle Viinberg, Krista Guloien, Lauren Wilkinson, Natalie Mastracci, Darcy Marquardt, Andreanne Morin og Lesley Thompson-Willie som var styrmann. Fire år tidligere, under OL-2008 i Beijing, var hun med på canadiske dobbeltfireren som kom på åttende. Darcy Marquardt. Darcy Marquardt (født 22. mars 1979 i Vancouver i British Columbia) er en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen, 2008 i Beijing og 2012 i London Marquardt vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL-2012 i London. Hun var med på den canadiske åtteren som kom på andre plass i åtter for kvinner bak USA. Mannskapet på den canadiske åtteren var; Marquardt, Janine Hanson, Rachelle Viinberg, Krista Guloien, Lauren Wilkinson, Natalie Mastracci, Ashley Brzozowicz, Andreanne Morin og Lesley Thompson-Willie som var styrmann. Fire år tidligere, under OL-2008 i Beijing, var hun med på canadiske åtteren som kom på fjerde plass. Krista Guloien. Krista Guloien (født 2. mars 1980 i New Westminster i British Columbia) er en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing og 2012 i London Guloien vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL-2012 i London. Hun var med på den canadiske åtteren som kom på andre plass it åtter for kvinner bak USA. Mannskapet på den canadiske åtteren var; Guloien, Ashley Brzozowicz, Rachelle Viinberg, Janine Hanson, Lauren Wilkinson, Natalie Mastracci, Darcy Marquardt, Andreanne Morin og Lesley Thompson-Willie som var styrmann. Natalie Mastracci. Natalie Mastracci (født 5. juni 1989 i Welland i Ontario) er en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 2012 i London Mastracci vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL-2012 i London. Hun var med på den canadiske åtteren som kom på andre plass it åtter for kvinner bak USA. Mannskapet på den canadiske åtteren var; Mastracci, Ashley Brzozowicz, Rachelle Viinberg, Krista Guloien, Lauren Wilkinson, Janine Hanson, Darcy Marquardt, Andreanne Morin og Lesley Thompson-Willie som var styrmann. Andreanne Morin. Andréanne Morin (født 9. august 1981 i Quebec by, Quebec) er en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen, 2008 i Beijing og 2012 i London Morin vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL-2012 i London. Hun var med på den canadiske åtteren som kom på andre plass i åtter for kvinner bak USA. Mannskapet på den canadiske åtteren var; Morin, Janine Hanson, Rachelle Viinberg, Krista Guloien, Lauren Wilkinson, Natalie Mastracci, Ashley Brzozowicz, Darcy Marquardt og Lesley Thompson-Willie som var styrmann. Fire år tidligere, under OL-2008 i Beijing, var hun med på canadiske åtteren som kom på fjerde plass. Rachelle Viinberg. Rachelle Viinberg (født 30. april 1979 i Regina i Saskatchewan) er en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing og 2012 i London Viinberg vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL-2012 i London. Hun var med på den canadiske åtteren som kom på andre plass it åtter for kvinner bak USA. Mannskapet på den canadiske åtteren var; Viinberg, Janine Hanson, Ashley Brzozowicz, Krista Guloien, Lauren Wilkinson, Natalie Mastracci, Darcy Marquardt, Andreanne Morin og Lesley Thompson-Willie som var styrmann. Lauren Wilkinson. Lauren Wilkinson (born November 17, 1989 in Vancouver) er en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 2012 i London Wilkinson vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL-2012 i London. Hun var med på den canadiske åtteren som kom på andre plass i åtter for kvinner bak USA. Mannskapet på den canadiske åtteren var; Wilkinson, Ashley Brzozowicz, Rachelle Viinberg, Krista Guloien, Natalie Mastracci, Janine Hanson, Darcy Marquardt, Andreanne Morin og Lesley Thompson-Willie som var styrmann. Lesley Thompson. Lesley Allison Thompson-Willie (født 20. september 1959 i Toronto i Ontario) er en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1984 i Los Angeles, 1988 i Seoul, 1992 i Barcelona, 1996 i Atlanta, 2000 i Sydney, 2008 i Beijing og 2012 i London Thompson ble olympisk mester i roing under OL-1992 i Barcelona. Hun var styrmann på den canadiske båten som vant åtter for kvinner foran Romania og Tyskland. Hun vant sin tredje olympiske sølvmedalje i roing under OL-2012 i London. Hun var styrmann på den canadiske åtteren som kom på andre plass i åtter for kvinner bak USA. Roerne på den canadiske åtteren var; Janine Hanson, Rachelle Viinberg, Krista Guloien, Lauren Wilkinson, Natalie Mastracci, Ashley Brzozowicz, Andreanne Morin og Darcy Marquardt. Formel 1-sesongen 1956. Formel 1-sesongen 1956 var den syvende sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 22. januar 1956 og ble avsluttet 2. september etter åtte løp. Mesterskapet ble vunnet av Juan Manuel Fangio, som tok sin tredje tittel på rad. I løpet av året ble det også kjørt en rekke Formel 1-løp som ikke inngikk i verdensmesterskapet. Oppsummering av sesongen. Fangio gikk til Ferrari etter at Mercedes-Benz, som han vant tittelen med i 1954 og 1955, trakk seg ut av Formel 1. Ferrari kjøpte det nedlagte Lancia-teamets D50-biler og satte sammen et sterkt team bestående av Fangio, Eugenio Castellotti, Luigi Musso og Peter Collins. Fangio vant åpningsløpet i Argentina etter å ha overtatt Mussos bil etter at hans egen bil brøt sammen. Collins og Fangios teamkamerat i Mercedes, Stirling Moss, som nå kjørte for Maserati, sørget for den største utfordringen til Fangios tittelforsvar, og de vant to løp hver. Sesongen var åpen og de britiske teamene Connaught, Vanwall og BRM viste alle lovende takter. Før sesongens siste løp, Italias Grand Prix, hadde Fangio en ledelse på åtte poeng over Collins og den stabile Jean Behra, som kjørte for Maserati. Den eneste måten han kunne miste tittelen var hvis han ikke tok noen poeng og Collins vant og satte raskeste runde. (Ettersom en fører bare kunne regne sine 5 beste løp med i sammendraget kunne ikke Behra vinne tittelen). Fangio brøt løpet, og da Musso ikke var villig til å dele bilen sin med Fangio hadde Collins en utmerket mulighet til å vinne sitt første mesterskap. Men Collins valgte i stedet, i et bemerkelsesverdig tilfelle av god sportsånd, å gi bilen sin til Fangio slik at argentineren kunne fullføre løpet på andreplass og vinne sin tredje tittel på rad. Konstruktører og førere. Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1956. Lista omfatter ikke de som bare deltok i Indianapolis 500. Sluttresultat førermesterskapet 1956. Poeng ble gitt til de første fem plassene med henholdsvis 8, 6, 4, 3 og 2 poeng. 1 poeng ble gitt for raskeste runde. Poeng for delt kjøring ble delt likt mellom førerne, uansett hvor mange runder hver av dem hadde kjørt. Førere som hadde delt mer enn en bil under et løp fikk bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de fem beste av løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet.I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene. Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet. Øvrige Formel 1-løp i 1956, som ikke inngikk i verdensmesterskapet. Meza. Meza er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Mørkbrune smygere, oftest med delvis gjennomsiktige flekker på vingene. Levevis. Artene lever i skogkanter. Ulikt de fleste andre Hesperiinae lever larvene på tofrøbladete planter, blant annet i linfamilien, erteblomstfamilien og Dichapetalaceae. Arten "Meza meza" oppgis å ha larver som lever på gress, men dette er usikkert. Eggerøre. Eggerøre med brød og bacon Eggerøre er en matrett laget av pisket egg (vanligvis egg fra tamhøns). Men regner normalt ett egg per person. Man kan tilsette væske for å gjøre røren mykere, (kjøttkraft, fløte, smør, melk, vann eller matolje). Beregn ca 30 ml per egg. Tilsett salt eller/og pepper for å gi mer smak. De piskede eggene helles i en varm stekepanne med smeltet smør, og stekes mens man rører til eggene stivner. Man kan så tilsette ingredienser som skinke, hakkede grønnsaker og ost, hvor man bretter disse inn i eggerøren. Serveres gjerne med brød og stekt bacon. Folkemordet på bosniske muslimer. Folkemordet på bosniske muslimer refererer til den etniske rensingen av bosniske muslimer hvor mer enn ble drept under krigen i Bosnia-Hercegovina i tidsrommet 1992–1995.. Den serbiske generalen Ratko Mladić og flere andre bosnisk-serbiske offiserer er blitt tiltalt for flere krigsforbrytelser og folkemord ved Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia, som har konkludert med at massakrene i Bosnia-Hercegovina var folkemord. Internasjonal domstol. Bosnia-Hercegovina har anklaget Serbia for å ha stått bak folkemordet og krevd erstatning, men Den internasjonale domstolen, FNs øverste rettsorgan, har kommet frem til at Serbia ikke er direkte ansvarlig for folkemordet. Domstolen har derimot slått fast at Serbia ikke har brukt sin innflytelse overfor bosniske serbere for å hindre folkemordet og krevd utlevering av de mistenkte i saken. Den bosnisk-serbiske generalen Radislav Krstić ble i 2001 kjent skyldig i folkemord for sin rolle i massakren i Srebrenica i 1995 og dømt til 46 års fengsel. Dette Krigsforbrytertribunalets første dom for folkemord. Den tidligere serbiske presidenten, Slobodan Milošević, ble i 2001 tiltalt for folkemord i Bosnia-Hercegovina. Han var fra før tiltalt for krigsforbrytelser i Kosovo og etnisk rensing i Kroatia. Han døde forøvrig i 2006 og saken ble derfor henlagt. Kragerø Golfklubb. Kragerø Golfklubb ble stiftet 9. desember 1998. I 1999 fikk klubben mulighet til å bygge en treningsbane på Lønne i Sannidal (Kragerø Kommune)og frem til 2003 var dette Kragerø Golfklubb sin hjemmebane. Da den nye 18-hulls golbanen på Stabbestad sto klar flyttet klubben dit, og på årsmøte denne vinteren valgte klubben å dele seg i to. Kragerø Golfklubb ble klubben til den nye banen mens Lønne Golfklubb fortsatt på Lønne. 18-hullsbanen er en av tre baner i Kragerø, riktignok den eneste 18-hullsbanen. De to andre er Lønne Golfklubb (9 hull) og Gumøy Golfklubb (9 hull). Sistnevnte er privat. 18-hullsbanen består av fem par 3 hull, ti par 4 hull og tre par 5 hull, som tilsammen utgjør en par 70 bane. Kragerø Golfklubb har hatt flere kjente golf profiler som har jobbet som golf pro opp gjennom tiden. Blant disse har en av norgest beste golfere gjennom tidene, Per Haugsrud, vært en viktig brikke de første årene for klubben. De seneste årene har klubben også fostret opp dyktige talenter. Thomas Guste-Pedersen er nå rangert som en av norges beste golfere. Muserud. Muserud er en grend i Røyken kommune. Første kjente beboer var Ridder Ogmund Bolt som bebodde stedet på 1200-tallet. Bolt er kjent som en stor bidragsyter når det gjelder byggingen av Røyken kirke som er bygget i 1229. Ankomst til Muserud skjer via Muserudveien, går av fra veien mellom Røyken og Hyggen. Muserudveien er en privat vei som vedlikeholdes av beboerne selv. Betel Frekhaug. Betel Frekhaug er en kristen frikirkelig menighet i Meland kommune i Hordaland fylke. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Betel Frekhaug ble stiftet i 1937 og ligger på Moldekleiv omtrent fem kilometer fra Frekhaug. Menigheten har 90 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. Menighetens barne- og ungdomsarbeid omfatter «Betel Kidz» for barn fra 3 - 12 år, «BTK» (Betel TenKlubb) som har målgruppa 6. - 10. klasse, og «Ablaze» for ungdom. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. Øystein Valde er for tiden (mai 2012) pastor/forstander for menigheten, ansatt i 50% stilling. Menigheten ledes av et valgt menighetsråd med årsmøtet som øverste organ. Misjon. Pinsemenigheten Betel har støttet misjonsarbeid i Kongo, Kenya, Niger, India og Paraguay. I 1977 startet menigheten Betel Fjernadopsjon. I 2007 var menighetens misjonsregnskap på 482 719,- kr.. Fjernadopsjon. Betel Fjernadopsjon er et sosialt hjelpearbeid for barn i Katihar, India, der givere «adopterer» et barn, som de støtter med penger til mat, klær og skolegang. Programmet ble grunnlagt av Amund Valde i 1977, og arbeidet blir drevet på dugnad. Kür (dressurridning). Kür er innen ridesporten et selvvalgt program til musikk som inngår i grenen Voltige eller dressurridning, i tillegg til et forhåndsdefinert standardprogram. Musikken og koreografien til küren skal helst være sammensatt av utøveren selv, og ekvipasjen skal i løpet av en forhåndssatt maksimaltid vise alle klassiske gangarter, og de øvelser som tilhører det klassifiseringsnivå ekvipasjen deltar under. Hestens bevegelser alene tillegges stor vekt, men også koreografien, musikken og vanskelighetsgraden har avgjørende betydning for dommerkarakterene. Kür. Kür - er fra middelhøytysk et begrep for valg, valgt eller utvalgt. I språk som mangler bokstaven ü, er ordet alternativt stavet som kur, kuer, eller kyr, uten at det har noen språklig relasjon til kveg. Det er dette ordet som ligger til grunn i tittelen kurfyrste. Mari Kvien Brunvoll. "Mari Kvien Brunvoll" (1984 i Molde) er en norsk sanger og electronicaartist, oppvokst på Harøya i Møre og Romsdal og holder i dag til i Bergen. Hun er et unikt vokal talent, og har i løpet av de siste årene blitt lagt merke til på festivaler i Norge og internasjonalt, med sitt spesielle soloprosjekt, hvor stemmen er akkompagnert av små elctroniske og akustiske instrumenter, med klare inspirasjoner fra jazz, pop og folkemusikk. Hun er datter av advokat Knut Anker Brunvoll (f. 1945) og jazzsingerinne og pianist Inger Johanne Brunvoll (f. Kvien i 1945), og den yngre søster av låtskriver, gitarist og vokalist Ane Brun (f. 1976) og fotograf Bjørn Brunvoll (f. 1973). Karriere. Brunvoll ble uteksaminert fra Griegakademiet i Bergen i 2010, og vant Vitalprisen på Nattjazzen 2009. Hennes første opptreden på Moldejazz var i 2010, der hun presenterte sitt soloprosjekt. Hun er kjent for dette utrolig spennende soloprojektet, som har fått strålende kritikker gjennom konserter på Nattjazz, Moldejazz, og på en serie jazzklubber rundt i Europa. Jazzstudenten fra Griegakademiet var norsk representant ved den internasjonale 12 poeng festival i Stavanger 2010. Den fire dager lange samling for artister og band fra tolv land viste mangfoldet og kraften til dagens unge europeiske improvisjonsmusikere. Bugge Wesseltoft plukket ut "den svært talentfulle" Brunvoll som en av tre lovende musikere, til en artist presentasjon på Bylarm 2010. Han spilte en dobbeltkonsert med henne i Amsterdam i 2009. Siden 2000 har Brunvoll vært høyt og lavt på norske og europeiske jazzscener og festivaler. Opptredener på Nattjazz (hun vant talentprisen på Nattjazz i 2009),Moldejazz og Øyafestivalen i Oslo er bare toppen av listen. Brunvoll mottok Vozzajazzprisen i 2011, og har samarbeidet i duo med Stein Urheim, som selv mottok Vozzajazzprisen i 2010 for for sin mangslungne karriere på den norske jazz scene. Brunvoll together with "Mats Eilertsen kvartett", Stian Westerhus, and "Randi Tytingvåg Ensemble", var bidragsyter på den internasjonale jazzfestivalen Jazzahead i Bremen 2011. Hun mottok, sammen med gitaristen Stian Westerhus og saksofonistene Karl Seglem og Frey Aagre, støtte fra Norwegian Jazz Launch i 2011, og optrådde sammen med Terje Isungset på North Sea Jazz Festival i Rotterdam 2012. Eksterne lenker. Brunvoll, Mari Kvien Brunvoll, Mari Kvien Brunvoll, Mari Kvien Brunvoll, Mari Kvien Brunvoll, Mari Kvien Farmen (Norge) sesong 8. Farmen sesong 8 er den åttende sesongen i den norske reality-serien Farmen som sendes på TV 2. Deltagerne skal drive et gårdsbruk slik man gjorde det for 100 år siden, med datidens metoder, arbeidsredskaper og hjelpemidler. Årets Farmen-gård er Nordre Landmark i Sør-Aurdal i Oppland. Gaute Grøtta Grav er programleder for serien, som i de fem forrige sesongene. Uke 1. Første episode startet med at alle kom samlet til gården. Noe av det første de gjorde var å velge storbonde. Det ble Andreas som ble valgt, men han kom fort på kant med mange av de andre på grunn av hans konservative syn, da han mente at gutter og jenter skulle ligge på hvert sitt rom. Han syntes og at jentene gikk alt for lettkledde, og ville heller ikke være med å bade mens jentene var der. Mentor kom med et tredelt oppdrag. De skulle først hugge ned ni trær for så å lage en bru over en bekk. Så skulle de utvide grisebingen samt bygge et hus til grisene. Til slutt skulle de bake 70 kaker og 70 flatbrød. Også her kom storbonden fort på kant med flere av jentene da han mente de skulle holde seg på kjøkkenet, mens gutta skulle ordne oppgavene ute. Dette førte til at noen av dem begynte å sabotere oppdraget. Mentor hadde også med seg to pattegriser som de fikk i oppgave og stelle og passe på. Helt til slutt kom det et gravfølge roende forbi gården. Deltakerne trodde det var sønnen i huset som kanskje hadde omkommet av tuberkulose, og de lurte på hva slags konsekvenser dette vil få for dem. Arbeidet med ukesoppdraget fortsatte. Nye jenter tar over bakinga, og da de på tre timer får laget 14 leiver flatbrød aner blir de konfrontert med at de mulig drev med sabotasje. Anne-Karin og de jentene prøver seg på barking og saboterer etter beste evne ved å jobbe sakte. Arbeidet med grisebingen ble ferdiggjort, og Tov som var ansvarlig for byggingen av brua bestemmer seg etter samråd med storbonden for å gå for en litt annen løsning enn det som står i boka. Anne-Karin velges som førstekjempe, noe flere er ganske missfornøyde med. Dagens episode startet med at de avsluttet ukesoppdraget og det fikk de godkjent av mentor, til tross for Ann-Kristins forsøk på å sabotasje. Dette førte til at storbonden fikk en finale kniv og at de fikk 20 kroner til å handle på markedet for. Ann-Kristin valgte Kristina som andrekjempe, og hun valgte saging som tvekamp. På markedet handlet de inn nødvendige matvarer som korn, kjøtt og spekepølse. I tillegg fikk de med seg klær gratis. Andreas valgte noen kjoler til jentene, men det gikk ikke helt hjem. Det vakte dog en god del latter. Han fikk og med en avis med dødsannonsen til gårdeierens sønn, og ifølge det de kunne lese brygget det nå opp til en arvestrid mellom guttens bror og søster i Bergen. Episoden ble avsluttet med tvekampen hvor Kristina vant en lett seier, og Ann-Kristin ble sendt hjem. Uke 2. Dagens program begynte med valg av ny storbonde, som ble Jon. Mentor kom og med nytt oppdrag som denne gangen var tredelt. De skulle de lage en røykestue samt bringebærsyltetøy og saft og gele av rips. I tillegg ble de bedt i barnedåp, og i den forbindelse skal de lage en gyngehest i gave, og ha med rømmegrøt. Arbeidet med røykestua var ganske tungt, og de slet særlig med å ordne til skiferen som skulle på taket. Tov var satt til å lede dette arbeidet. Det begynte å bli en del småkrangling, særlig Tov var irritabel. To av jentene muntret opp hele gjengen med å lage små dikt, et dedikert til hver enkelt. Dette lettet stemningen. Arbeidet med ukesoppdraget fortsatte. Mest hastet det med gyngehesten og rømmegrøten siden det måtte bli ferdig til barnedåpen. De klarer tidsfristen, og barnedåpen blir et koselig avbrekk for alle, med god mat og dans. Deltagerne for se en ny side ved Andreas da han byr opp flere damer til dans. Det sliter på Tov å være på Farmen og han ønsker å bli valgt til førstekjempe slik at han kan reise hjem. Storbonden velger å ikke høre på han og velger Andreas som førstekjempe istedet. De med å få til skifermønet på røykestua, men ungjentene får etter hvert dreisen på å lage saft etter en del testing og feiling. Episoden startet med at de sluttførte røykhuset, og at mentor kom og godkjente oppdraget. Det ble så en diskusjon om man skulle ha slakting eller ikke, hvor flertallet gikk for slakting. Andreas valgte Tov som andrekjempe. Storbonden dro på markedet, men bestilte ikke slakting da han mente de ikke hadde godt nok utstyr til å konservere maten. Dette førte til misnøye særlig blant guttene som sårt savnet kjøtt i kosten. Tov valgte tautrekking som tvekamp, hvor Andreas vant overlegent 3-0. Uke 3. Episoden startet med at det ble kunngjort at Tov valgte Dag Egil som ny storbonde. Dag Egil gjorde det klart at nå ville det bli et mye strengere regime på gården. Han ville ikke ha noe unnasluntring og ville ha alle til å stå opp samtidig. Mentor kom med nytt oppdrag. Oppdraget gikk ut på å lage brunost og hvitost av geitemelk, samt pultost av kumelk. I tillegg skulle de fiske 60 fisk som skulle kaldrøkes, og de skulle lage 2 kurver av never. Mentor hadde med seg fire ekstra geiter for å få nok geitemelk. Det tok litt tid før jentene fikk teken på å melke geitene. Men til slutt greide de det. Tidligere har fisket vært dårlig men med oterfjøl så fikk de en god begynnelse. Kua fikk en kalv og etter litt om og men greide den å die moren sin. Ingvild og Knut har fått romansen til å blomstre. På grunn av at de hadde tatt så godt vare på dyrene på gården fikk deltakerne en påskjønnelse i form av filmfremvisning fra en omreisende biograf. Episoden startet med at to av guttene og Marianne og Ingvild bestemte seg for en konkurranse hvor de skal se hvem som for flest fisk. Taperne skal så etterpå bade nakne foran vinnerne. Ingvild og Marianne bestemmer seg for å uansett gjennomføre nakenbadingen en første gang mens guttene er langt utpå sjøen og fisker. Gutta blir litt frustrert over at de ikke ser noe på den lange avstanden. Ellers går ukesoppdraget sin gang, med både produksjon av ostene, neverkurvene og fiskingen. Dog frykter storbonden at det ikke blir nok fisk. Storbonden velger Cecilie som førstekjempe. Gaute viser mer om fisking i gamle dager, og om skiferbruddene som var en viktig næringsvei for Valdres. Startet med at de jobbet hardt for å få ukesoppdraget ferdig. Det som bød på de største problemene var å fange nok fisk. Men de greide det, og de fikk oppdraget godkjent selv om det var litt pirk på at røykingen ikke var helt ferdig, og fargen på brunosten var noe lys. På markedet ble det kjøpt inn kjøtt og poteter samt at de leide inn ei melkeku for en uke. Cecilie valgte Ragnhild som andrekjempe, og Ragnhild valgte tautrekking som tvekamp. Den gikk Ragnhild seirende ut av etter en hard duell. Cecilie ble dermed den tredje som måtte reise hjem fra Farmen. Uke 4. Uka startet med at Kristina ble valgt til storbonde. Mentor kom med nye oppdrag, de skulle slå alt korn på åkeren og binde kornbånd av dem. De skulle også lage en stor innhegning for hesten. Gutta nakenbadet siden de tapte fiskekonkurransen, til jentenes fornøyelse. Andreas og Jon begynte å finne tonen, noe som Jon synes var rart siden han i begynnelsen ikke like Andreas noe særlig. Men nå startet et vennskap imellom dem. En romanse på Farmen ble startet da Ingvild og Endre fant tonen. Det ble også dramatisk da de fant en død geit, og senere samme dag fant de både en skadet kattunge og en skadet sau. Men begge de to sistnevnte dyra kom seg igjen. Geita hadde spist noe den ikke tålte da den var på rømmen, og døde av dette. Johan Narvestad. Johan «Narven» Narvestad (født 25. mars 1904, død 7. september 1981) var en norsk idrettsmann og toppdommer innen ishockey, bandy og fotball. Han representerte Hasle, senere Hasle-Løren. Narvestad spilte opprinnelig bandy, men da ishockey ble innført til Norge tidlig på 1930-tallet var hans klubb Hasle blant de første som tok opp denne idretten på programmet. Han var kaptein på Norges herrelandslag i ishockey fra 1937–38, og så sent som i 1946 spilte han på klubblaget Hasle-Løren, var uttatt på «pressens lag», samtidig som han var president i Norges ishockeyforbund og dommer i finalen av NM i ishockey. I 1950 var Narvestad trener for Norges herrelandslag i ishockey, og han ble den første som mottok forbundets gullmerke, den andre var Roar Bakke i 1959. Narvestad var også en av de to som først ble æresmedlemmer av ishockeyforbundet, den andre var Tore Johannessen som i 1956 også overtok ledervervet i forbundet. Som fotballdømmer ledet han finalen i Norgesmesterskapet i 1948 og 1949. Det gikk ham bra, så han ble satt opp til å dømme de internasjonale oppgjørene Finland - Danmark 27. august 1950 og Sverige mot Finland den 2. september 1951. Kampene inngikk i Nordisk mesterskap i fotball 1948–51. Narvestad ledet dessuten finalen i NM i bandy i 1932. I 1969 mottok han Kongens fortjenstmedalje i gull, overrakt av Alf R. Bjercke, hans arbeidsgiver der Narvestad var lagersjef. Grunningsdalen. Grunningsdalen er en dal som ligger midt i Lifjellplatået. Vest for Grunningsdalen ligger Mælefjell som er den høyeste toppen på Lifjell (1413 moh). Mot øst ligger den største delen av Lifjell. Oslobilder. oslobilder er en bildebase hvor det finnes et bredt utvalg historiske oslobilder. Tjenesten ble etablert i 2010. Databasen eies av Oslo Museum og Oslo byarkiv og den tekniske driften gjennomføres av KulturIT ANS. Nettstedet er finansiert med støtte fra Norsk kulturråd. oslobilder ble lansert i mars 2010.. Bidragsyterne er institusjonene Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, Norsk Folkemuseum, Oslo byarkiv, Oslo Museum, Telemuseet, Norsk Teknisk Museum, DEXTRA Photo og Universitetsbiblioteket i Bergen. Målet med oslobilder er at museenes samlinger skal være lett tilgjengelig for alle interesserte, uavhengig av tid og sted. Svært mange av bildene er lagt ut med Creative Commons-lisens. Pr. 1. september 2012 var over 100 000 bilder presentert på oslobilder. Ransäter kirke. Ransäter kirke (svensk: "Ransäters kyrka") er en trekirke som ligger i Ransäter i Värmland, Sverige. Historikk. I 1600-tallet ble en langhuskirke, bygget av tømmer, oppført i Ransäter etter initiativ fra Johan Börjesson Carlberg. I 1740-tallet ble kirken ombygget til en korskirke. I 1983 oppsto det brann i kirken. Den nåværende trekirken ble innviet i 1986, arkitekt var Jerk Alton. Kirken har også malerier av Sven-Bertil Svensson. Pipeorgelen i kirken ble bygget i 1988 av Grönlunds Orgelbyggeri. ASALA. ASALA, som står for Armenian Secret Army for the Liberation of Armenia er en armensk illegal militæroganisasjon som har vært aktiv fra 1975 til begynnelsen av 1990-tallet.. ASALA regnes av de fleste som en terrororganisasjon, mens andre beskriver de som geriljakrigere og sto på USAs liste over terrororganisasjoner på 80-tallet, men ble slettet etter at det har sluttet med sin aktivitet 46 personer ble drept og 299 ble skadd som følge av ASALAs totalt 84 angrep og aksjoner. Hovedmålet til ASALA var å danne en selvstendig armensk stat.. Organisasjonen ble støttet av store deler av den armenske diasporaen i Europa og USA og har samarbeidet med andre terrororganisasjoner. Organisajsonen har vært aktiv i flere land og utført aksjoner i 16 land. Madonna Benois. «"Madonna Benois"» (også kalt: «"Madonna og Barn med Blomster"») er et maleri av Leonardo da Vinci malt mellom 1475-1478. Maleriet viser Madonna sammen med Jesusbarnet. Maleriet ble delvis ødelagt på 1800-tallet da det ble overført fra den opprinnelige version som besto av tre, til et lerret. På grunn av flere fiks og overmalinger på verket, er maleriet idag kun en skygge av hva det tidligere viste. Vinduet i bakgrunnen for eksempel - der det mest sannsynlig var malt et landskap - virker nå altfor lyst. Til tross for dette er maleriet svært ettersøkt, og mange unge malere, inkludert Rafael, gjorde sine versjoner av maleriet. Avbildninger av Madonna i slik format som «"Madonna Benois"» ble nokså vanlig i Italia på slutten av 1400-tallet. I disse verkene forekommer ikke jomfru Maria som en himmelsk majestetisk dronning, men blir gjenspeilt bortimot som en kjærlig mor der hun ofte er skilt bort fra tilskueren gjennom en balustrade. Leonardo videreutviklet denne tendensen, og kan sees i mange av hans Madonna avbildninger, blant annet i «"Madonna og barnet med Sankt Anne"». Morskjærligheten, som sterkt vises i maleriet, var svært fundementalt i Leonardo sine Madonna avbildninger. I Firenze, hvor han tilbrakte mye av tiden, kunne han daglig observere unge mødre som lekte og lo sammen med deres barn. Han tegnet mest sannsynlig ned observasjonene og målsatte seg på å fange øyeblikker som viser rene og typiske menneskeforhold til mødre og barn. Noe av friskheten gikk nok dessverre vekk i overgangen fra tegning til maleri, men Leonardo gjennomarbeidet alltid komposisjonens struktur ned til minste detalj. For eksempel legger man merke til at diagonalen i verket møtes der Madonna og barnet har sine hender. Det spontane, åpne smilet til jomfru Maria gir bildet er livlig uttrykk. Det svake smilet, som nesten bare er en antydning til et smil gjennom "sfumato", ble et kjennemerke for Leonardo sine senere malerier. Svarttjern skole. Svarttjern skole er en 1–4 skole (barneskole), beliggende på Romsås i bydel Grorud i Oslo. Skolen er den eneste skolen i Oslo med bare småskoletrinn. Skolen ligger på en liten høyde sørøst for badevannet Svarttjern, som også har gitt navn til skolen. Artitropa. Artitropa er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore til nokså store (vingespenn 45-65 millimeter), kraftige, brune og hvite smygere. Forvingen har store, lyse flekker på oversiden, bakvingen et lyst midtfelt på undersiden. Levevis. Larvene lever blant annet på draketre ("Dracaena", draketrefamilien). Utbredelse. Slekten er utbredt i Afrika, inkludert Madagaskar. Trosterud skole. Trosterud skole er en 1–7 skole (barneskole), beliggende på Trosterud i bydel Alna i Oslo. Skolen ble etablert i 1969. Ashley Westwood. Ashley Westwood (født 1. april 1990 i Nantwich) er en engelsk fotballspiller som spiller for Aston Villa. Westwood startet sin fotball karriere i akademiet til Crewe Alexandra. Den 22. april 2008 signerte han sin første proffkontrakt. Debuten kom den 28. mars 2009, da han kom inn som inbytter mot Millwall. Kampen ble spilt på Gresty Road, og Crewe tapte 1–0. I desember 2009 var resultatene så imponerende at klubben tilbød han en avtale som strakk seg helt til 2012. Selv om han tidligere bare hadde spilt 22 minutter for førstelaget i 2008/2009-sesongen, ble Westwood kåret til årets spiller i Crewe i 2009/10 sesongen. Westwood kunne notere seg seks mål på 36 kamper. I 2012 ble han utnevnt til kaptein for Crewe av manager Steve Davis. Den 31. august 2012 signerte Westwood en fireårs-avtale med Premier League-laget Aston Villa. Westwood ble tildelt trøye nummer 15. Astictopterus. Astictopterus er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Små (vingespenn ca. 25-30 millimeter), nokså slanke, brune smygere. Oversiden er ensfarget brun mens undersiden kan være mer mønstret, med hvite flekker eller med gule bakvinger. Levevis. Larvene har blitt funnet på gress i slektene "Imperata" og "Miscanthus". Utbredelse. Slekten er utbredt i Afrika (sju arter) og Sørøst-Asia (to arter). Marcus & Martinus. Marcus og Martinus Gunnarsen (født 21. februar 2002 i Trofors) vant MGPjr 2012. Tvillingene Marcus og Martinus Gunnarsen vinnere av MGPjr 2012, med sangen "To dråper vann" som handler om livet deres. Orskja kraftverk. Orskaja kraftverk (russisk: "Orskaja TETs-1") er et varmekraftverk nær Orsk i Orenburg oblast, Russland. Det eies og opereres av et regionalt kraftselskap, og har en produksjonskapasitet på 245 MW. Brenselstype er naturgass og fyringsolje. Fulda (sommerfugl). Fulda er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Små (vingespenn 20-25 millimeter), oransje og mørkbrune smygere. Vingene er oransje med mørkbrune ytterkanter. Utbredelse. Slekten er endemisk for Madagaskar. Gretna (sommerfugl). Gretna er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore til ganske store (vingespenn 35-60 millimeter), slankvingede smygere. Vingene er mørkbrune med lysere flekker på forvingen, bakvingens underside kan være litt spraglete. Selåsvatn. Selåsvatn er tettsted som ligger på grensen mellom Åmli og Vegårshei kommune i Aust-Agder fylke. Innbyggertallet ligger på i overkant av 200 personer. Selåsvatn var tidligere stasjon på Sørlandsbanen, og ligger i dag langs riksvei 415. Avstand til Åmli sentrum er 2,2 mil, Vegårshei sentrum 1,8 mil, Tvedestrand by 2, 1 mil og Arendal by 3,5 mil. Selåsvatn er et lite lokalsamfunn som blant annet tilbyr gode turmuligheter, rike fiskevann, jaktterreng og skiløyper. Her ligger også Hovdefjell (525 m.o.h), som er en av Åmlis «topp 13 turer». Matapa. Matapa er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 35-50 millimeter), brune smygere. Vingene kan være ensfarget brune, bakvingen kan ha en gul bakkant, eller det kan være en kommaformet, hvit flekk på forvingen. Øynene er røde når de er i live. Levevis. Larvene lever på bambus og andre gress. Philipp Otto Runge. Philipp Otto Runge (født 23. juli 1777 i Wolgast; død 2. desember 1810 i Hamburg) var ved siden av Caspar David Friedrich den viktigste tyske maler i tidligromantikken (1795/98 til 1804). Runge er gravlagt i Ohlsdorf gravlund i Hamburg. Pteroteinon. Pteroteinon er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore til store (vingespenn 40-75 millimeter), slankvingede smygere. Vingene er brunlige til grønnlige med et markert metallskimmer, gjerne med mørkere årer. Øynene er røde når de er i live. Levevis. Disse sommerfuglene lever i tropisk regnskog, men kan tåle temmelig sterk menneskelig påvirkning. De er aktive i skumringen, de røde øynene er muligens en tilpasning til svakt lys. Larvene lever på ulike palmer, blant andre oljepalme og kokospalme. Utbredelse. Slekten er utbredt i vest- og sentral-Afrika. Fränkische Alb. Bekken Leinleiter i Fränkische Alb Fränkische Alb (eller Fränkischer Jura, Frankenalb) er en del av de tyske Mittelgebirge som ligger i delstaten Bayern. Området ligger mellem elvene Donau i syd og Main i nord, og høydedragene når opp til en høyde på 600 meters. Store deler av Fränkische Alb er del av Naturpark Altmühltal. Geologisk sett er " Fränkische Alb" den østlige fortsettelsen av Schwäbische Alb. Begge er del av Jurafjellene. Fjellkjedene er skilt fra hverandre gjennom nedslagskrateret Nördlinger Ries. Den nordlige delen av Fränkische Alb er kjent som Fränkische Schweiz. Scobura. "Scobura" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore, brune smygere. På undersiden har de mørk-kantede, hvite flekker. Hauge bydel. Hauge er en bydel som ligger i haugesund. Området er tideligere kallet Haugar, og det er trolig i denne bydelen Harald Hårfagre er hauglagt, begravet.Skåre kyrkje stod på Haugå (Hauge/Haugar), og vanleg oppfatning var lenge at det var denne kyrkja Snorre sikta til. Ved kyrkja låg tre gravhaugar, og den eine av desse blei kalla Haraldshaugen. Hauge barne- og ungdoms skole ligger i Hauge bydel. Deretter andast han (Harald Hårfagre) i Rogaland og vart hauglagd på Haugar upp frå Hasseløysund. Kong Harald døde sottedøden på Rogaland og er hauglagt på Haugar ved Karmsund Ved Haugesundet står en kirke, og like ved kirkegården i nordvest er kong Harald Hårfagres haug, men vestenfor kirken ligger gravsteinen til kong Harald, den som lå over graven inne i haugen. Steinen er tretten og en halv fot lang og nesten to alen bred. Midt i haugen var kong Haralds grav; der sto det en stein ved hodet og en ved føttene, og hellen var lagt ovenpå dem, og det var fylt med stein på begge sider under. De steinene som var i haugen, og som det her er fortalt om, står der nå på kirkegården. Med dette som kilde, har det vært gjettet på at han ble gravlagt der Haraldsstøtten i Haugesund nå er reist, men det er i beste fall svært usikkert siden dette området heter Gard. Tormod Torfæus, busett på garden Stangaland på Karmøy. Han var kongeleg historieskrivar. Då Torfæus i 1685 leitte etter grava, synte ein bonde på Gardå han ei helle som låg framfor døra til eit hus på garden. Storleiken til hella stemde godt med dei måla Snorre hadde oppgitt på gravhella til kongen. Dessutan kunne bonden fortelja at det hadde stått ei kyrkje på garden. I det store verket sitt, Historia rerum Norvegicarum, lanserte difor Torfæus Gardå som Harald Hårfagre sin gravstad. Marcy Playground. Marcy Playground er et amerikansk alternativ rock band. Bandet ble etablert i 1996 og er best kjent for hiten "Sex and Candy" fra 1997. Bandets tre medlemmer er John Wozniak (gitar og vokal), Dylan Keefe (bass) og Shlomi Lavie (trommer). Tidlige år. Bander er oppkalt etter Marcy Open grunnskole i Minneapolis, skolen som John Wozniak gikk på. Wozniak valgte dette navnet fordi mange av bandets sanger er inspirert av hans barndom. Marcy Playground ble til utpå 90-tallet. Bandet var inspirert av blant annet David Bowie, Paul Simon, Neil Young, Van Morrison, Jimi-Henrix, Syd Barrett, Nirvana og the Beatles. Presidential Cycling Tour of Turkey. Presidential Cycling Tour of Turkey er et tyrkisk etapperitt i landeveissykling. Historisk sett har rittet ikke hatt noen tiltrekning fra europeiske toppsyklisten, inntil 2006 hvor det ble rangert med 2.2 i UCI ContinentalTour. Rittet har vokst siden det og er i dag klassifisert med 2.HC. Tidligere vinnere. "Resultatene står ført fra 2001, siden dette var da rittet begynnte å bli større." Galleri. 180px 180px Linse Kessler. Lenina "Linse" Kessler (født 31. mars 1966 i København), er en dansk TV-personlighet, modell og forretningskvinne. Kessler er kjent for å ha Skandinavias største barm, og for å være storesøsteren til den profesjonelle bokseren Mikkel Kessler. I 2004 hadde hun sin første rolle i Nicolas Winding Refns thriller "Pusher II". Hun har også deltatt i Anne-Grethe Bjarup Riis' kortfilm "Nedenunder". I 2008 åpnet hun strippeklubben "Copenhagen Redlight" i Nyhavn. I 2012 medvirket hun i den åttende sesong av Paradise Hotel. Eirik Faret Sakariassen. Eirik Faret Sakariassen (født 28. januar 1991 i Stavanger) er en norsk politiker som representerer SV. Han ble valgt inn i Stavanger bystyre i 2011. Han er også leder i StOr. Han stiller til stortingsvalg for Rogaland SV i 2013. Tug of War International Federation. Tug of War International Federation (TWIF) er det internasjonale idrettsforbundet for tautrekking, stiftet 24. september 1960. Forbundet ble anerkjent av Den internasjonale olympiske komité på den 113. sesjonen (4.–6. februar 2002) og er medlem av Association of IOC Recognised International Sports Federations. TWIF består av 54 nasjonale medlemsforbund over hele verden, med til sammen rundt 40 000 utøvere. TWIF organiserer verdensmesterskap og europamesterskap. Forbundskontoret ligger i Rock County i Wisconsin i USA. Jean-Henri d'Anglebert. Jean-Henri d'Anglebert (også "Danglebert"; døpt 1. april 1629 i Bar-le-Duc, Département Meuse; død 23. april 1691 i Paris) var en fransk komponist, cembalist og organist. Liv. d'Anglebert var sannsynligvis elev av Jacques Champion de Chambonnières og skrev en "tombeau" til Chambonnières som gjør det rimelig å anta at de hadde vært venner og at d'Anglebert næret en høy aktelse for ham. Et manuskript i d'Angleberts håndskrift med musikk av Louis Couperin og formodentlig av Chambonnières tyder på et nært samarbeid med de tidlige medlemmene av den franske cembaloskolen i 1650-årene. En ektepakt mellom d'Anglebert og Magdelaine Champagne datert 11. oktober 1659 er det første belegget for at d'Anglebert var kommet til Paris. I dokumentet omtales d'Anglebert som borger av Paris, noe som viser at han allerede var etablert i byen. Champagne var for øvrig svigerinne av gullsmeden og organisten François Roberday. Sannsynligvis var d'Angleberts første ansettelse en organistpost. I august 1660 ble han Henri Dumonts etterfølger som cembalist med tittel "Ordinaire de la Musique" hos hertugen av Orleans, kong Ludvig IVs bror. Denne posten hadde han minst til 1668. Senere etterfulgte han Chambonnières som cembalist ved Ludvig IVs hoff, en stilling som d'Angleberts sønn senere overtok etter ham. I Versailles samarbeidet han med Jean-Baptiste Lully og bearbeidet utdrag av dennes operaer og balletter for cembalo. d'Anglebert publiserte samlingen "Pièces de Clavecin" (Paris 1689), en kyrie og fem korte fuger for orgel. "Pièces de Clavecin" er en samling suiter og noen bearbeidelser av Lullys ouverturer, airs og danser. I tillegg inneholder "Pièces" den mest omfangsrike oversikten over forsiringer fra denne tiden. Samlingens betydning gjør d'Anglebert til den viktigste cembalisten i tiden før François Couperin. Suitene til d'Anglebert er tidstypiske, med et preludium etterfulgt av dansene allemande, courante, sarabande og gigue i denne rekkefølge. Frontispis (arkitektur). Frontispis (fra fransk: "frontispice"; av latin: "frons"=panne og "spicum"=spiss) brukes både om et fremskutt fasadeparti i forbindelse med hovedinngangen på en bygning, hvis det avsluttes øverst med et gavlmotiv, og det brukes om en frontgavl over øverste gesims på en fasade, også der fasaden nedenfor ikke er trukket frem. Oppbygget over gesimsen er som regel utformet som en trekant, men begrepet brukes enkelte steder om oppbygg med en annen utforming, f.eks. med buet avslutning. Frontispisen har sin opprinnelse i antikke templers gavltrekant. Dette arkitekturmotivet kalles også tympanon. Comités Olympiques Européens. Comités Olympiques Européens (COE) er en europeisk ikke-statlig organisasjon som består av de 49 nasjonale olympiske komiteene i Europa. COE utgjør den europeiske grenen av Association des Comités Nationaux Olympiques, foreningen av nasjonale olympiske komiteer. COE ble stiftet i 1975 i Lisboa. Organisasjonen har sitt hovedkontor i Roma i Italia. Association des Comités Nationaux Olympiques. Association des Comités Nationaux Olympiques (ACNO) er en internasjonal ikke-statlig organisasjon som består av de 205 nasjonale olympiske komiteene i den olympiske bevegelse. ACNO ble stiftet i 1979 i San Juan på Puerto Rico, etter at de nasjonale olympiske komiteene hadde holdt sin første generalforsamling i 1965. Organisasjonen har til formål å håndtere generelle saker av interesse for de nasjonale olympiske komiteene, å støtte dem og gi råd og anbefalinger for deres utvikling, og samarbeide med Den internasjonale olympiske komité og de internasjonale idrettsforbundene som er del av den olympiske bevegelse. Stig Sæterbakkens minnepris. Stig Sæterbakkens minnepris deles ut årlig av forlaget Cappelen Damm til en forfatter med overbevisende litterære kvaliteter, originalitet og mot til å skape sine egne prosjekter. Forfatteren bør ha utgitt mellom 2-4 skjønnlitterære bøker. Prisen er åpen for alle sjangre innenfor det skjønnlitterære feltet, og er på 100 000 kroner. Prisen utdeles til minne om forfatteren Stig Sæterbakken som døde i januar 2012. Hans raushet overfor unge litterære talenter tenkes videreført med denne prisen, som har som intensjon å gi allerede lovende forfatterskap mulighet og tid til å utvikle seg. Mette Karlsvik ble i september 2012 den første som mottok prisen. Melissa Tancredi. Melissa Palma Julie Tancredi (født 27. desember 1981 i Hamilton i Ontario) er en canadisk forballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing og 2012 i London. Tancredi vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL-2012 i London. Hun var med på det canadiske damelandslaget i fotball som kom på tredje plass i fotballturneringen bak USA og Japan. Canada vant kvartfinalen over Storbritannia med 2-0 men tapte semifinalen etter ekstra omganger med 3-4 til USA. De vant bronsefinalen mot Frankrike med 1-0. Tancredi spilte i alle seks kampene og scoret fire mål i OL-turneringen. Roger Aandalen. Roger Aandalen (født 8. juni 1965) er en norsk handikappidrettsutøver innen grenen Boccia, klasse BC1. Han deltar for Norge under de paralympiske sommerlekene i London, 2012. Aandalen representerer Oslo handicapidrettslag. Har tok sølv i Boccia under de Paralympiske sommerleker i Athen i 2004 og bronse i London i 2012. Carmelina Moscato. Carmelina Moscato (født 2. mai 1984 i Mississauga i Ontario) er en canadisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London Moscato vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL-2012 i London. Hun var med på det canadiske damelandslaget i fotball som kom på tredje plass i fotballturneringen bak USA og Japan. Canada vant kvartfinalen over Storbritannia med 2-0 men tapte semifinalen etter ekstra omganger med 3-4 til USA. De vant bronsefinalen mot Frankrike med 1-0. Kelly Parker. Kelly Parker (født 8. mars 1981 Regina i Saskatchewan) er en canadisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London Parker vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL-2012 i London. Hun var med på det canadiske damelandslaget i fotball som kom på tredje plass i fotballturneringen bak USA og Japan. Canada vant kvartfinalen over Storbritannia med 2-0 men tapte semifinalen etter ekstra omganger med 3-4 til USA. De vant bronsefinalen mot Frankrike med 1-0. Hun var med på det canadiske damelandslaget som vant gull i Fotball under Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. De vant finalen over Brasil med 4-3 etter straffer. Desiree Scott. Desiree Rose Marie Scott (født 31. juli 1987) i Winnipeg, Manitoba) er en canadisk forballspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Scott vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL-2012 i London. Hun var med på det canadiske damelandslaget i fotball som kom på tredje plass i fotballturneringen bak USA og Japan. Canada vant kvartfinalen over Storbritannia med 2-0 men tapte semifinalen etter ekstra omganger med 3-4 til USA. De vant bronsefinalen mot Frankrike med 1-0. Hun var med på det canadiske damelandslaget som vant gull i Fotball under Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. De vant finalen over Brasil med 4-3 etter straffer. John Olav Johannessen. John Olav Johansen (født 29. september 1957) er en norsk handikappsidrettsutøver innen grenen bueskyting. Han deltar for Norge under de paralympiske sommerlekene i London, 2012. Johansen representerer Fredrikstad Bueskyttere. Kaylyn Kyle. Kaylyn Kyle (født 6. oktober 1988 i Saskatoon i Saskatchewan) er en canadisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Kyle vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL-2012 i London. Hun var med på det canadiske damelandslaget i fotball som kom på tredje plass i fotballturneringen bak USA og Japan. Canada vant kvartfinalen over Storbritannia med 2-0 men tapte semifinalen etter ekstra omganger med 3-4 til USA. De vant bronsefinalen mot Frankrike med 1-0. Hun var med på det canadiske damelandslaget som vant gull i Fotball under Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. De vant finalen over Brasil med 4-3 etter straffer. Tors Hammer Band. Tors Hammer Band ble startet i 2010. Bandet har befestet seg med et folkelig uttrykk og er populært som party og allsangband. Reportoaret består av kjente hiter fra norske og utenlandske artister. Spesielt er det at bandet formidler gode versjoner med en enkel 4-manns besetning. Bandets medlemmer: Tor Idar Paulsen, Lead vokal og gitar - Lars Arne Haugland, Lead gitar og vokal - Steinar Hauge, Bassgitar - Jon Moslett, Trommer og vokal Alle medlemmene har lang erfaring i bransjen gjennom deltakelse i flere band, tv opptredener, support for større artister og plateutgivelser. Robyn Gayle. Robyn Krista Gayle (født 31. oktober 1985) er en canadisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing og 2012 i London Gayle vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL-2012 i London. Hun var med på det canadiske damelandslaget i fotball som kom på tredje plass i fotballturneringen bak USA og Japan. Canada vant kvartfinalen over Storbritannia med 2-0 men tapte semifinalen etter ekstra omganger med 3-4 til USA. De vant bronsefinalen mot Frankrike med 1-0. Hun var med på det canadiske damelandslaget som vant gull i Fotball under Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. De vant finalen over Brasil med 4-3 etter straffer. Runar Steinstad. Runar Steinstad (født 4. januar 1967) er en norsk handikappfriidrettsutøver som konkurrerer innen spydkasting i klassen F42. Han tok bronsemedalje i spydkast under friidrettsøvelsene i de paralympiske sommerlekene i London, 2012 og satte samtidig personlig rekord med 48,90 meter. Steinstad representerer Idrettslaget Runar, Sandefjord. Under Paralympiske sommerleker 2000 i Sydney, Australia deltok han også på 100m og i lengdehopp. Runar Steinstad var nominert i klassen "Årets funksjonshemmede utøver" under Idrettsgallaen 2012. Erin McLeod. Erin McLeod (født 26. februar 1983 i St. Albert i Alberta) er en canadisk fotballspillere som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing og 2012 i London McLeod vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL-2012 i London. Hun var målvakt på det canadiske damelandslaget i fotball som kom på tredje plass i fotballturneringen bak USA og Japan. Canada vant kvartfinalen over Storbritannia med 2-0 men tapte semifinalen etter ekstra omganger med 3-4 til USA. De vant bronsefinalen mot Frankrike med 1-0. Karina LeBlanc. Karina LeBlanc (født 30. mars 1980 i Atlanta i Georgia) er en canadisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing og 2012 i London LeBlanc vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL-2012 i London. Hun var målvakt på det canadiske damelandslaget i fotball som kom på tredje plass i fotballturneringen bak USA og Japan. Canada vant kvartfinalen over Storbritannia med 2-0 men tapte semifinalen etter ekstra omganger med 3-4 til USA. De vant bronsefinalen mot Frankrike med 1-0. Hun var målvakt på det canadiske damelandslaget som vant gull i Fotball under Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. De vant finalen over Brasil med 4-3 etter straffer. Omstøtelse. Omstøtelse er et juridisk begrep som beskriver en situasjon hvor et konkursbo eller insolvent dødsbo krever disposisjoner en skyldner har gjort før bobehandlingen starter omgjort. Omstøtelse er særlig aktuelt i de tilfeller hvor en skyldner har gitt gaver eller gjort andre disposisjoner som vesentlig svekker kreditorenes mulighet for å få dekning tett opp til boåpningen. Tempest (album). "Tempest" er Bob Dylans 35. studioalbum, utgitt i 2012 av Columbia Records, femti år etter Bob Dylans første plateutgivelse. Det nesten 14 minutter lange tittelkuttet «Tempest» omhandler «Titanic»s forlis og har referanser til James Camerons film "Titanic". Soleieslekta. Arter som tidligere har vert i slekta Soleieslekta ("Ranunculus") er en planteslekt, som også mange kaller «smørblomst» på folkemunne. Men da er det ofte engsoleie en mener. Men mange har ikke kjennskap til, at det er mange arter av soleier. I denne slekten er kryp- og engsoleie antageligvis de generelt vanligste i lavlandet. Mens kempesoleie er antageligvis den sjeldneste, den har status EN (sterkt truet) i den norske, og Stange er nordgrensa i Norge. Det er også i denne slekten, du finner en av de mest høytklatrende artene, issoleie er funnet opp til 2270 moh. i Lom i Oppland. De aller fleste innen slekten er mere eller mindre giftig i frisk tilstand. Utseende. Artene i slekta er ett til flerårige urter. Bladene er hånddelte til hele. Blomstene har grønne begerformete blomsterblader. Blomstene kan ha 3, 5, eller flere gule, hvite eller andre fargede honningblader. Honningbladene har ei honninggrop nære festet. Smånøttene (frø) er glatte eller taggete, men de har aldri tverrgående ribber. Habitat. Arter i soleieslekta er funnet fra snaufjell til nesten havstrand. Det er arter som tåler relativt stort tørkepress, og det er arter som ikke overlever hvis ikke røttene er dekket med vann. Noen krever rik og kalkrik jord, mens tåler ikke rik og kalkrik jord. Giftighet, og forgiftningssymptomer. Alle artene som er funnet i Norge er mere eller mindre giftig. Giften er i all hovedsak protoanemonin, som er et oljeaktig stoff med en skarp lukt og smak. Protoanemonin er kjemisk sett et lakon av krotonsyre. Stoffet er bundet som et glykosid i levende celler. Når cellene skades, omdannes protoanemonin til det nesten uvirksomme stoffet anemonin. Derfor er høy og silo av arter i soleieslekta så og si helt ufarlig. Hvis en har spist en protoanemoninholdig plante, får man en brennende følelse i munn og svelg, og det dannes sannsynligvis blemmer. Symptomer som kommer litt senere er spyttmengden økes, man blir kvalm med sannsynlig oppkast, kolikksmerter og blodig diaré. Når protoanemoninet blir sugd opp i blodet, blir man svimmel og man får kramper. Kroppen prøver å bli kvitt protoanemoninet igjennom bl.a. urinen. Da blir urinveiene irriterte og betente. Man begynner å urinere ofte og mye, men senere urinerer man sjeldnere og mindre. Det oppstår blod i urinen, og det gjør vondt å urinere. Ved dødelige doser skyldes døden sirkulasjonssvikt og åndedrettssvikt. Holder man friske arter i soleieslekten lenge, blir først huden rød, deretter dannes det blemmer og huden verker. Dette har selvsagt sammenheng med, hvor tykk hud du har og over hvor lang tid. Husdyr pleier å sky artene i soleieslekta. Men det er en sjelden gang iblant blitt observert dødelige forgiftninger hos sau og gris. Dette er da like etter de har fått kull, og de har da hatt lite annet å spise. Det er også noen indikasjoner på at plantene, som vokser nordpå og i høyfjellet, er så og si ufarlige. Da det er observert, at beitedyr kan beiter på dem uten tilsynelatende ubehag etterpå. De to artene med høyest innhold av protoanemonin er tiggersoleie og sumpsoleie. Der tiggere under middelalderen gnidde plantedeler eller plantesaft fra tiggersoleie i ansiktet. For å få større medfølelse og dermed større inntekt, derav navnet. Protoanemonin virker også sterkt veksthemmende på sopper. Etymologi. "Ranunculus" kommer av «sen-latin» og betyr liten frosk. Der "rana" betyr frosk, og det er bøyd i diminutiv. Plinius (ca. år 70 e.Kr.) brukte navnet på en soleie. Opprinnelsen kommer antageligvis fra mange arter i soleieslekta trives i vann eller vannkant. Stadsbygd Stadion. Stadsbygd Stadion, tidligere kalt Idrettsplassen er en fotballmatte av kunstgress på Stadsbygd i Rissa kommune. Der er også klubbens anlegg for friidrett, og dette er Rissa kommune sitt hovedanlegg for friidrett. Stadsbygd Idrettslag spiller sine hjemmekamper her, uansett årsklasse. Arenaen har offisielt plass til ca 250 på «tribunene» som består av trebenker. Siste time (film). "Siste time" er en dansk skrekkfilm fra 1995, regissert av Martin Schmidt. Manuskriptet er skrevet av Dennis Jürgensen. Nattevakten (film). "Nattevakten" er en dansk skrekkfilm/grøsser fra 1994, skrevet og regissert av Ole Bornedal. Om filmen. Nattevakten vakte oppsikt ved kinopremieren, da det ikke var laget mange grøssere i Danmark tidligere. Ole Bornedals film ble en stor suksess på kino og Bornedal ble hentet til Hollywood for å lage en amerikansk version av filmen med stjerner som Nick Nolte, Patricia Arquette og Ewan McGregor. Denne filmen fikk tittelen Nightwatch, men den ble ikke en like stor suksess som originalen. Nikolaj Coster-Waldau fikk sitt store gjennombrudd i filmen som unge Martin som tar seg jobb som nattevakt på et likhus. Antichrist (film). "Antichrist" er en dansk skrekkfilm fra 2009, skrevet og regissert av Lars von Trier. Trikken i San José. Trikken i San José er ei planlagt trikkelinje i Costa Ricas hovedstad San José. Den skal gå mellom Demasa i Pavas og Estación al Atlántico, ei strekning som er om lag 10 km lang, og skal ha rundt 18 stasjoner. Trikkene vil gå fra klokka 5 til 24, med avganger hvert tiende minutt, hvert femte og et halvt minutt på den travleste tida av døgnet. Billettprisene er beregna til 300 CRC per tur. Med innføringa av trikken vil det årlige CO2-utslippet i det sterkt trafikkerte storbyområdet gå ned med 4 prosent. Prosjektet vil koste om lag 220 millioner USD, i tillegg til 9 millioner USD i årlige driftskostnader. En analyse utført av franske eksperter som ble lagt fram 3. september 2012, konkluderte med at prosjektet er gjennomførbart. Trikkelinja er planlagt å åpne i 2016. Den første trikkelinja i San José ble åpna allerede 18. august 1901. Den ble imidlertid stengt 1. august 1950, som følge av at den tapte konkurransen mot biler og busser. Cuba under Paralympiske sommerleker 2012. Cuba deltar under de paralympiske sommerleker 2012 i London. Estación al Atlántico. Estación al Atlántico er en togstasjon i Barrio Amón i Costa Ricas hovedstad San José. Den var endestasjon på den nå nedlagte toglinja som gikk mellom San José og den karibiske kystbyen Limón, og var derfor et av landets viktigste knutepunkter for import- og eksportvarer. Trikken, som ble nedlagt i 1950, gikk også fra stasjonen. I dag benyttes stasjonen for bybanens linje til Heredia. Stasjonen ble bygd i 1908 og har elementer av de viktorianske, nyklassisistiske og barokke stilartene. Den fungerte både som inngangsport til byen og som samlingssted for landets overklasse. Calle de la Estación («Stasjonsgata»), som seinere ble omdøpt til Avenida de las Damas («Fruenes aveny»), går mellom stasjonen og Parque Morazán. Bygninga ble renovert i 2011 for 25 millioner colones. Referanser. Atlantico Carmen (San José). Carmen er et distrikt i kantonen San José i Costa Rica. Distriktet hadde 2 702 innbyggere i 2011, og er dermed kantonens minst befolka. Arealet er på 1,49 km². Merced (San José). Merced er et distrikt i kantonen San José i Costa Rica. Distriktet hadde 12 257 innbyggere i 2011. Arealet er på 2,29 km². Hospital (San José). Hospital er et distrikt i kantonen San José i Costa Rica. Distriktet hadde 19 270 innbyggere i 2011. Arealet er på 3,38 km². Catedral (San José). Catedral er et distrikt i kantonen San José i Costa Rica. Distriktet hadde 12 936 innbyggere i 2011. Arealet er på 2,31 km². Zapote (San José). Zapote er et distrikt øst i kantonen San José i Costa Rica. Distriktet hadde 18 679 innbyggere i 2011. Arealet er på 2,85 km². Zapote grenser til distrikta San Francisco de Dos Ríos og Catedral, samt kantonene Montes de Oca og Curridabat. Distriktet består hovedsakelig av boligområder. Hovedsetet til landets regjering befinner seg også her. Bjarne Johnsen (1897–1982). Bjarne Johnsen (født 7. juli 1897, død 23. januar 1982) var en norsk fotballspiller og forretningsmann fra Bergen. Etter examen artium dro han til USA sammen med Gustav Lous Mohr og fikk etablert importagentur for tørket frukt fra California. Etter noen år i firmaet Bj. Brynildsen, kunne Johnsen fra 1924 drive agenturet gjennom eget firma. Samtidig var han fotballspiller for SK Brann, og sammen med Finn Berstad, lagets toppscorere i flere år. Johnsen ble dobbel målscorer i finalen av Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1923, samt andre gang cupvinner da de vant finalen av Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1925. Han spilte fem A-kamper i 1923 for Norges herrelandslag i fotball, og scoret tre mål. Johnsen var ogsåble æresmedlem i SK Brann og i Bergen Sportsfiskerklubb, samt var fører for 3. Bergen speidertropp. Bjarne Johnsen spilte aktiv bridge, og ble på 1930-tallet Bergens første landslagsspiller sammen med Lars Frønsdal. Johnsen spilte også ofte i par med nevnte Bjarne Brynildsen. Halldalsvatnet. Halldalsvatnet er en innsjø 744 meter over havet helt sørvest i Ål kommune i Buskerud. Vatnet har tilsig fra mindre elver og bekker i vest og nord, og har utløp i sørøst via Halldalsåne til Pollen i Pålsbufjorden. Vatnet hører historisk til gården Breie i Ål. Det er veiforbindelse til vatnet fra Grefsgarddokki i Nore og Uvdal kommune, men for øvrig ikke fra Ål. Folkemordet på tsjerkessere. Den etniske rensingen av tsjerkessere, også kjent som folkemordet på tsjerkessere, dreier seg om drapene på og den etniske rensingen av tsjerkessere i midten av 1800-tallet. Det er estimert at rundt 400.000 tsjerkessere ble drept og 500.000 tsjerkessere ble tvunget til å flykte til Det osmanske rike.. Det finnes også estimater på at omtrent 1,5 million tsjerkessere ble drept eller tvunget til å fykte.. Tsjerkessere ønsker anerkjennelse og erstatning fra Russland, som benekter at det var et folkemord. 21. mai 2011 ble Georgia det første landet i verden som offisielt vedtok å kalle disse hendelsene et folkemord. Bakgrunn og historie. Dmitry Milyutin var den første som tok til ordet for ideen om en masse deportasjon av tsjerkessere og etnisk rensing av Kaukasia.. Milyuting ble senere krigsminister i 1860 og Tsar Nicholas satte i gang massedeportasjonene av tsjerkessere.. Liste over flaggbærere for Øst-Tyskland under OL. Dette er en liste over flaggbærere som har representert Øst-Tyskland under OL Flaggbærere bærer sin nasjons flagg under åpningsseremonien i de olympiske leker. Referanser. Øst-Tyskland Liste over flaggbærere for Vest-Tyskland under OL. Dette er en liste over flaggbærere som har representert Vest-Tyskland under OL Flaggbærere bærer sin nasjons flagg under åpningsseremonien i olympiske leker. Referanser. Vest-Tyskland Primærsuksesjon. Primærsuksesjon er et uttrykk fra glasiologi og økologi som betegner flora og fauna etter at en isbre har trukket seg tilbake. Breen etterlater den seg et område uten planteliv og dyreliv. Ikke lenge etter at isen er borte, vil de første plantene etablere seg, og etter hvert vil flere arter av planter og dyr komme til. En økologisk suksesjon som starter på «på bar bakke», kaller vi en primærsuksesjon eller "primær suksesjon". Primærsuksesjoner opptrer også blant annet etter vulkanutbrudd, etter leirras og jordskred og på tørrlagt innsjøbunn eller havbunn. Økologiske suksesjoner som ikke starter på bar bakke, er sekundærsuksesjoner eller "sekundære suksesjoner". Gjengroing av en innsjø og endringene som skjer når et åkerstykke blir liggende brakt, er eksempler på sekundære suksesjoner. Liste over flaggbærere for Tyskland under OL. Dette er en liste over flaggbærere som har representert Tyskland under OL Flaggbærere bærer sin nasjons flagg under åpningsseremonien i olympiske leker. Se også. Tyskland Solgt, Sesong 2012. Solgt er en underholdningsserie som går på NRK, hvor Eiendomsmeglere fra 2 forskjellige meglerhus skal konkurrere mot hverandre i et område de ikke er kjent. Det de skal konkurrere i er at de skal gjette hva tre forskjellige boliger ble solgt for. Episode 1. Meglere fra Romerike og fra Moss blir tatt med til Haugesund, for å gjette priser der. De startet med et eldre lite hus utenfor Skudeneshavn på Karmøy, meglerne fra Romerike bød i underkant av 2 mill mens meglerne fra Moss bød 6,9 mill. Prisen var ca. 2,5 mill. Så var det et eldre hus i Haugesund sentrum, meglerne fra Moss bød 4 mill mens meglerne fra Romerike bød 4,4 mill. Huset var solgt for 4,7 mill. Mens det siste huset var et rimelig nytt hus beliggende i Kopervik sentrum på Karmøy. Laget fra Moss tippet salgssum til å være 4.675.000 mens laget fra Romerike tippet salgssummen til å være på 8,3 mill. Mens huset ble solgt for 4.890.000 og dette var eneste seier til laget fra Moss. Og Romerikslaget vant det hele 2-1. Episode 2. Meglere fra Ålesund og Asker/Bærum blir tatt med til Säffle i Sverige for å tippe salgspris på tre ulike fritidsboliger.st Den første fritidsboligen de så på var en gammel rødmalt stue fra 1700 tallet med stor tomt og kort vei til innsjø. Men en del oppussing må påregnes. Laget fra Ålesund tippet 1,8 mill mens laget fra Asker/Bærum tippet 1,6 mill huset ble solgt for 680.000. Beløpet er i svenske kroner. Den andre fritidsboligen var en hytte bygd i 2009, helt i strandkanten 5 min fra sentum av Säffle. Laget fra Ålesund tippet salgspris på 1,6 mill mens laget fra Asker/Bærum tippet en salgssum på 1,3 mill. Eiendommen gikk for 1.725.000 svenske kroner. Den siste eiendommen var en Herregård fra 1750 ca. Men oppusset på 90 tallet. Den var inredet for å ta imot gjester både for bespisning og overnatting og hadde en tomt med et areal på 42 mål. Laget fra Ålesund tippet 8,5 mill i salgssum mens laget fra Asker og Bærum tippet en salgssum på 12 millioner. Den ble solgt for 6,5 mill og laget fra Ålesund vant. Episode 3. Eiendomsmeglere fra Alta og Kristiansand skal tippe priser på boliger rundt Oslofjorden. De startet med et hus i Sætre i Hurum. Huset er fra 1910 men oppusset i 2009. 400 meter fra sjøen med sjøutsikt og liten dam ved. Meglerne fra Alta tippet 3,1 mill mens de fra Kristiansand tippet 3,8 mill. Huset ble solgt for 4.850.000 og 1 poeng til Sørlandet. Neste hus er et hus med 40 meter strandlinje på Nesoddtangen i Akershus. Huset ble bygget i 1898, og har ikke innlagt vann og toalett. Laget fra Alta tippet pris på 5,8 mill, mens laget fra Kristiansand tippet pris på 13,5 mill. Huset ble solgt for. 7,5 mill. Og det står nå 1-1. Siste huset var et funkis inspirert hus fra 2008 på Nesøya, med strandlinje. Meglerne fra Alta tippet. 22,5 mill, mens meglerne fra Kristiansand tippet 10,5mill. Huset ble solgt for 10,1 mill. Meglerne fra Sørlandet vant 2-1. Episode 4. Da skal Eiendomsmeglere fra Stavanger og Valdres tippe priser på hus i Larvik området. De begynner med en murvilla fra 1915 med utleleieleilighet i 2 etg. Ligger få hunder meter fra sentrum med utsikt over fjorden. Den er regulert som en tomannsbolig. Laget fra Stavanger tippet 3,050.000 mens laget fra Valdres tippet 5,2 mill Huset ble solgt for 3.190.000 og Stavangerlaget tok ledelsen. Hus nr 2 er et sjarmerende trehus i Kvelde og er bygget ca 1931. Det er dårlig isolert Laget fra Stavanger tippet 875.000 mens laget fra Valdres tippet 1.375.000Huset ble solgt for 1,9 mill og fra Valdres fikk 1 poeng. Hus nr 3 er en forholdsvis ny enebolig på Rekkevik brygge like utenfor Larvik sentrum. Det er et meget spesielt hus, bygget i 4 etg men fordelt over hele 7 plan. Huset ligger med flott utsikt over fjorden ut mot Stavern og har egen båtplass og sammen med 11 andre boliger har det en privat strand. Laget fra Stavanger tippet at det ble solgt for 8.250.000 mens laget fra Valdres tippet at det gikk for 6,2 mill. Huset ble solgt for 7,1 mill og laget fra Valdres vant 2-1. Organised and Financial Crime Agency New Zealand. Organised and Financial Crime Agency New Zealand (OFCANZ; maori "Kia Mau Pumau Ki te Ture") er en newzealandsk politietat som har til oppgave å bekjempe organisert kriminalitet. OFCANZ ble etablert 1. juli 2008 som en separat etat i det newzealandske politiet. Etaten var opprinnelig ment å omfatte oppgavene og medarbeiderne i Serious Fraud Office (SFO), men etter parlamentsvalget i 2008 bestemte den nye regjeringen seg for å beholde SFO som en selvstendig etat ved siden av OFCANZ. De to etatene samarbeider imidlertid tett. OFCANZ gjennomførte sin første razzia i oktober 2009 da det ble forkynt ransakningsbeslutninger for medlemmer av motorsykkelklubben Tribesmen. Luoyang Beijiao lufthavn. Luoyang Beijiao lufthavn (, LYA, ZHLY, er en lufthavn i Mengjin fylke ved byen Luoyang i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Den har langt mer flytrafikk enn dens naturlige befolkningsunderlag skulle tilsi. Heller ikke er den et knutepunkt. Det skyldes at den er øvelsesflyplass for Det kinesiske universitet for sivil luftfart. Stavgranat. Stavgranat er en type håndgranat som har et langt skaft, vanligvis av tre, for å kunne kastes lenger enn en rund håndgranat. Stavgranater ble innført i den tyske hæren under første verdenskrig og ble beholdt i ulike modeller til slutten av andre verdenskrig. Våpentypen finnes i flere varianter og var også i bruk i blant annet Østerrike-Ungarn og Kina. Også Den røde arme hadde en type stavgranat. Stavgranater er et karakteristisk våpen fra verdenskrigene og et vanlig samlerobjekt. Tyske stavgranater. En klassisk stavgranat er den tyske "Model 24 Stielhandgranate" (sprenggranat). Forgjengeren til denne ble innført i 1915 og videreutviklet i løpet av første verdenskrig. "Stielhandgranate 24" var i bruk i den tyske hæren fra 1924 til slutten av andre verdenskrig, riktignok i nye modeller innført 1939 og 1943. Granaten var 36,5 cm lang, og det hule treskaftet inneholdt en trekksnor for å aktivere en detonator (fenghette) som utløste en sprengladning i granathodet, det vil si en pulverblanding av TNT innkapslet i en metallboks av tyntvalset blikk. Sprengkraften og splinter fra metallet i boksen kunne skade mennesker betydelig. Etter at utløsersnora var trukket, gikk det 4-5 sekunder før bomben eksploderte. Zuo Si. Zuo Si (kinesisk: 左思; pinyin: "Zuǒ Sī", født 250 i Linzi, død 305, stilnavn: Taichong (太沖), var en forfatter og dikter under Vestre Jin i Kina. Hans far, Zuo Yong, ble keiserlig arkivar. Zuo Sis søster Zuo Fen ble senere kjent både som forfatterinne og som en av de fremste konkubinene til keiser Wu av Jin. Rundt 280 skrev han "Shu-hovedstadsrapsodien" (蜀都赋), den første av hans tre rapsodier om de tre hovedstader under de tre rikers tid. Denne første bolken beskrev Chengdu og omegn, og inneholder den første kjente skildring av Emeifjellet. Arbeidet var så populært at det skal ha ført til at bokpapirprisene i hovedstaden Luoyang steg markant. Dette skulle gi opphav til det populære kinesiske uttrykk 洛阳纸贵 ("papiret er kostbart i Luoyang"), som impliserer ros av et litterært arbeid. Zuo fremstilte sine arbeider om de tre hovedsteder som inspirert av lignende skildringer av Zhang Heng og Ban Gu. Zuos diktning, særlig hans "Tilkallingen av eneboeren", som representativ for den middelalderkinesisk "eneboerdiktning". Zuo Fen. Zuo Fen (kinesisk: 左芬, født ca. 255 i Linzi i Kina, død 300) var en kinesisk dikterinne under Vestlige Jin. Hennes far ble keiserlig arkivar i Luoyang. Hun fikk en god litterær dannelse og hennes bror, Zuo Si, ble også en kjent forfatter. I 272 kom hun til keiserpalasset og ble der en av konkubinene til keiser Wu av Jin. Der forfattet hun "Rapsodien om adskillelsestanker", der hun uttrykte frustrasjonen over å være adskilt fra familien og fra resten av verden. Hennes beskrivelse av misnøye med hofflivet, noe som var noe man sjelden så, førte ikke til at hun mistet keiserens gunst. Hun ble tvert i mot gitt høyeste rang blant konkubinene som "edle konkubine". Keiseren bestilte stadig skrifter fra henne, men hun var ofte for syk. Hun spilte ingen rolle under det politiske maktspillet ved hoffet. Da keiserinne Yang Yan døde, skrev hun en sørgesang til hennes ære. Timothy Roe. Timothy Roe (født 28. oktober 1989 i Adelaide) er en australsk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget BMC Racing Team. Han har vært profesjonell syklist siden 2011. Amr Diab. Amr Diab (født 11. oktober 1961) er en egyptisk sanger, skuespiller og komponist innenfor geel-musikk, nærmere bestemt el-geel pop. Diab er den bestselgende arabiske plateartisten gjennom tidene, og har mottatt World Music Award fire ganger, i 1998, 2002, 2007 og 2009. Dalidaivis Rodriguez Clark. Dalidaivis Rodriguez Clark (født 7. august 1983 er en cubansk funksjonshemmet judoutøver, som konkurrerer i klassen B2. Hun trenes av Armando Jesus Padron Perez. Meritter. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London vant hun gull i 63-kilosklassen. Hun slo kinesiske Tong Zhou i finalen, og slo ut regjerende paralympiske mester Naomi Soazo i kvartfinalen. Jorge Hierrezuelo Marcillis. Jorge Hierrezuelo Marcillis (født 11. april 1983 er en cubansk funksjonshemmet judoutøver, som konkurrerer i klassen B2. Meritter. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London vant han gull i 90-kilosklassen. Han slo britiske Samuel Ingram i finalen. Funksjonell luftromsblokk. En funksjonell luftromsblokk er en avgrenset del av luftrommet der medlemsstatene i Den europeiske union (EU) har har ansvar for å samarbeide slik at det resulterer i et sømløst luftrom på tvers av landegrensene. Målet er effektivitetsgevinster, økt trygghet og reduserte klimautslipp per flyvning. Isao Cruz Alonso. Isao Cruz Alonso (født 5. august 1982 er en cubansk funksjonshemmet judoutøver, som konkurrerer i klassen B3. Han trenes av Senen Ramos, og går med høyre arm fram. Meritter. Under Paralympiske sommerleker 2000 i Sydney, Australia vant han gull. Han slo franskamannen Sebastien le Meaux. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London vant han bronse i 81-kilosklassen. Han slo spanske Abel Vazquez Cortijo i bronsefinalen. Yangaliny Jimenez Dominguez. Yangaliny Jimenez Dominguez (født 2. mars 1979 er en cubansk funksjonshemmet judoutøver, som konkurrerer i klassen B2. Han trenes av Senen Ramos, og går med venstre arm fram. Meritter. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London vant han bronse i +100-kilosklassen. Han slo iranske Hamzeh Nadri i bronsefinalen. Skjeggriske. Skjeggriske ("Lactarius citriolens") er en riskesopp. Giro del Trentino. Giro del Trentino er et italiensk etapperitt i landeveissykling som arrangeres hvert år i april. Rittet har blitt arrangert siden 1962, 36 ganger. Rittet er av UCI klassifisert med 2.HC og er en del av UCI EuropeTour Chondrolepis. Chondrolepis er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore, lysbrune smygere med spisse forvinger. Levevis. Disse sommerfuglene holder til i høylandsområder, der de lever i kantsonen på høytliggende skoger. Utbredelse. Slekten er utbredt i Afrika, mest i fjellområdene i Øst-Afrika. Liste over flaggbærere for Finland under OL. Dette er en liste over flaggbærere for Finland under OL Flaggbærere bærer sin nasjons flagg under åpningsseremonien i de olympiske leker. Referanser. Finland Lauren Sesselmann. Lauren Marie Sesselmann (født 14. august 1983 i Marshfield i Wisconsin i USA) er en canadisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Sesselmann vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL-2012 i London. Hun var med på det canadiske damelandslaget i fotball som kom på tredje plass i fotballturneringen bak USA og Japan. Canada vant kvartfinalen over Storbritannia med 2-0 men tapte semifinalen etter ekstra omganger med 3-4 til USA. De vant bronsefinalen mot Frankrike med 1-0. Hun var med på det canadiske damelandslaget som vant gull i Fotball under Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. De vant finalen over Brasil med 4-3 etter straffer. Candace Chapman. Candace Marie Margaret Chapman (født 2. april 1983 i Port of Spain i Trinidad and Tobago) er en canadisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing og 2012 i London Chapman vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL-2012 i London. Hun var med på det canadiske damelandslaget i fotball som kom på tredje plass i fotballturneringen bak USA og Japan. Canada vant kvartfinalen over Storbritannia med 2-0 men tapte semifinalen etter ekstra omganger med 3-4 til USA. De vant bronsefinalen mot Frankrike med 1-0. Hun var med på det canadiske damelandslaget som vant gull i Fotball under Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. De vant finalen over Brasil med 4-3 etter straffer. Diana Matheson. Diana Matheson (født 6. april 1984 i Mississauga i Ontario) er en canadisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing og 2012 i London. Matheson vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL-2012 i London. Hun var med på det canadiske damelandslaget i fotball som kom på tredje plass i fotballturneringen bak USA og Japan. Canada vant kvartfinalen over Storbritannia med 2-0 men tapte semifinalen etter ekstra omganger med 3-4 til USA. De vant bronsefinalen mot Frankrike med 1-0. Hun var med på det canadiske damelandslaget som vant gull i Fotball under Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. De vant finalen over Brasil med 4-3 etter straffer. Idmon. Idmon er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Sophie Schmidt. Sophie Diana Schmidt (født 28. juni 1988 i Winnipeg i Manitoba) er en canadisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Schmidt vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL-2012 i London. Hun var med på det canadiske damelandslaget i fotball som kom på tredje plass i fotballturneringen bak USA og Japan. Canada vant kvartfinalen over Storbritannia med 2-0 men tapte semifinalen etter ekstra omganger med 3-4 til USA. De vant bronsefinalen mot Frankrike med 1-0. Hun var med på det canadiske damelandslaget som vant gull i Fotball under Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. De vant finalen over Brasil med 4-3 etter straffer. Jonelle Filigno. Jonelle Filigno (født 24. september 1990 i Mississauga i Ontario) er en canadisk forballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing og 2012 i London. Filigno vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL-2012 i London. Hun var med på det canadiske damelandslaget i fotball som kom på tredje plass i fotballturneringen bak USA og Japan. Canada vant kvartfinalen over Storbritannia med 2-0 men tapte semifinalen etter ekstra omganger med 3-4 til USA. De vant bronsefinalen mot Frankrike med 1-0. Brittany Timko. Brittany Timko (født 5. september 1985 i Vancouver i British Columbia) er en canadisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing og 2012 i London. Timko vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL-2012 i London. Hun var med på det canadiske damelandslaget i fotball som kom på tredje plass i fotballturneringen bak USA og Japan. Canada vant kvartfinalen over Storbritannia med 2-0 men tapte semifinalen etter ekstra omganger med 3-4 til USA. De vant bronsefinalen mot Frankrike med 1-0. Hun var med på det canadiske damelandslaget som vant gull i Fotball under Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. De vant finalen over Brasil med 4-3 etter straffer. Acerbas. Acerbas er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Små (vingespenn 20-25 millimeter), enfarget brune smygere. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, fra Burma i vest til Sulawesi i øst, med tre endemiske arter på den sistnevnte øya. Chelsea Stewart. Chelsea Stewart (født 28. april 1990 i Denver i Colorado i USA) er en canadisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Stewart vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL-2012 i London. Hun var med på det canadiske damelandslaget i fotball som kom på tredje plass i fotballturneringen bak USA og Japan. Canada vant kvartfinalen over Storbritannia med 2-0 men tapte semifinalen etter ekstra omganger med 3-4 til USA. De vant bronsefinalen mot Frankrike med 1-0. Tegneblyant. En tegneblyant er en egen blyant lagd spesifikt til tegning. Blyantene finnes i foskjellige standardhardheter som måles etter grafittens forskjellige mykhet. Standarden viser til svertingen som avgis av stiften ved likt trykk mot underlaget- Den lyseste typen er F, skalaen videre går vanligvis fra H8 (8H), via HB, som er den vanligste og til den mørkeste 9B. Ved skyggelegging brukes det gjerne en mykere blyant enn ved små detaljer som rynker eller fregner. Fresna. Fresna er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Små til middelsstore, brune smygere, vingenes overside med noen små, hvite flekker. Undersiden er lysere, og bakvingen har svarte flekker. Levevis. Larvene lever på planter i slektene "Albizia" (mimosafamilien) og "Paullinia" (såpebærfamilien). Marie-Eve Nault. Marie-Eve Nault (født 16. februar 1982 i Trois-Rivières i Québec) er en canadisk forballspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Nault vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL-2012 i London. Hun var med på det canadiske damelandslaget i fotball som kom på tredje plass i fotballturneringen bak USA og Japan. Canada vant kvartfinalen over Storbritannia med 2-0 men tapte semifinalen etter ekstra omganger med 3-4 til USA. De vant bronsefinalen mot Frankrike med 1-0. Paracleros. Paracleros er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Små, brune smygere. De seks artene er svært like ytre sett og kan bare skilles ved å dissekere kjønnsorganene, eller ved DNA-analyser. Levevis. De lever i gressbevokste områder inne i skog. Larvene lever på gress. De voksne sommerfuglene besøker gjerne blomster. Paronymus. Paronymus er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 35-40 millimeter), brune smygere. Forvingen har noen små, hvite flekker. Bakvingen er mer eller mindre gul. Luis Felipe Gutierrez. Luis Felipe Gutierrez (født 9. januar 1988 er en cubansk funksjonshemmet friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp og lengde, i klassen F13. Meritter. Ved Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing deltok han på 100 og 200 meter. På 100 meter fikk han bronse, bak hhv. Jason Smyth fra Irland og Alexei Labzin fra Russland. Gutirrez løp på tiden 10,98. På 200 meter endte han på femteplass med tiden 22,31. Jason Smyth vant også denne øvelsen. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London vant han gull i lengde, med ny personlig rekord på 7,54 meter. Han slo med det sølvvinneren, landsmannen Angel Jimenez Cabeza, med 40 cm. I tillegg fikk han sølv på 100 meter, med tiden 11,02, bak Jason Smyth. Han skal også delta på 200 meter. Folkegrupper i Dagestan. Folkegruppene i Dagestan omfatter flere etniske grupper. Nordøst kaukasiere (avarer, darginere og lesginere) utgjør nærmere 70%, tyrkisktalende folkegrupper (kumykker, nogaierer og azeri) utgjør 20 % og russere utgjør 5 %. I tillegg finnes det flere mindre etniske grupper. Tabellen viser antallet og den prosentvise fordelingen av de ulike etniske gruppene i Dagestan ved de ulike fortellingene. Parosmodes. Parosmodes er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Pardaleodes. Pardaleodes er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 30-35 millimeter), bredvingede smygere. Vingene er mønstret i brunt og oransje. Are'eta (distrikt). Are'eta er et distrikt i Debubawi Keyh Bahri regionen sør i Eritrea. Hovedstaden er T'io. Central Dankalia (distrikt). Central Denkalia er et distrikt i Debubawi Keyh Bahri regionen sør i Eritrea. Hovedstaden er Edi. Southern Dankalia (distrikt). Southern Denkalia er et distrikt i Debubawi Keyh Bahri regionen sør i Eritrea. Hovedstaden er Assab. Yunidis Castillo. Yunidis Castillo (født 6. juni 1987 er en cubansk funksjonshemmet friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp, i klassen T46. Meritter. Castillo deltok ved sine første paralympiske leker ved de Paralympiske sommerleker 2004 i Aten. Der kom hun på 13. plass i lengde. I 2006, 19 år gammel, ble hun verdensmester på både 100 og 200 meter, ved VM i friidrett for funksjonshemmede. På begge øvelsene satte hun ny verdensrekord, med hhv. 12,45 og 25,17 sekunder. Fire år senere deltok hun ved Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing, der hun vant to gullmedaljer. På 100 meter vant hun gull med tiden 12,04, som også var ny verdensrekord. Også på 200 meter vant hun paralympisk gullmedalje og satte ny verdensrekord, med tiden 24,72 sekunder. I 2011 vant hun 100 og 200 meter under VM i friidrett for funksjonshemmede på New Zealand (2011 IPC Athletics World Championships). 100 meter vant hun på tiden 12,20, som var ny verdensrekord, og 200 meter vant hun på tiden 24,86 sekunder. Samme år vant hun gull ved de Parapanamerikanske leker 2011 i Mexico. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London vant hun gull på 100 og 200 meter. På 200 meter satte hun ny verdensrekord med tiden 24,45. På 100 meter vant hun også gull, fem dager etter gullet på 200 meter. I kvalifiseringsheatet før finalen satte hun ny verdensrekord på 11,95 sekunder, mens finalen vant hun på tiden 12,01. Tara Whitten. Tara Alice Whitten (født 13. juli 1980 i Edmonton) er en canadisk syklist som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Whitten vant en olympisk bronsemedalje i banesykling under OL-2012 i London. Det canadiske laget; Written, Gillian Carleton og Jasmin Glaesser, kom på tredje plass i forfølgelsesritt for damer bak Storbritannia (Danielle King, Laura Trott og Joanna Rowsell) og USA (Sarah Hammer, Dotsie Bausch og Lauren Tamayo). Canada ble nummer fire i første runden og møtte Australia i racet om tredjeplassen. Hun har også tre VM-gull i banesykling. Gillian Carleton. Gillian Carleton (født 3. desember 1989 i Scarborough i Ontario) er en canadisk syklist som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Carleton vant en olympisk bronsemedalje i banesykling under OL-2012 i London. Det canadiske laget; Carleton, Tara Whitten og Jasmin Glaesser, kom på tredje plass i forfølgelsesritt for damer bak Storbritannia (Danielle King, Laura Trott og Joanna Rowsell) og USA (Sarah Hammer, Dotsie Bausch og Lauren Tamayo). Canada ble nummer fire i første runden og møtte Australia i racet om tredjeplassen. Jasmin Glaesser. Jasmin Glaesser (født 8. juli 1992 i Port Coquitlam i British Columbia) er en canadisk syklist som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Glaesser vant en olympisk bronsemedalje i banesykling under OL-2012 i London. Det canadiske laget; Glaesser, Gillian Carleton og Tara Whitten, kom på tredje plass i forfølgelsesritt for damer bak Storbritannia (Danielle King, Laura Trott og Joanna Rowsell) og USA (Sarah Hammer, Dotsie Bausch og Lauren Tamayo). Canada ble nummer fire i første runden og møtte Australia i racet om tredjeplassen. Hun var med på det canadiske laget i forfølgelsesritt som vant gull i Sykling under Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. Yang Baibing. Yang Baibing (; dødt i september 1920 dylket Tongnan i Chongqing i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker og general i Folkets Frigjøringshær. Han ble født som "Yáng Shàngzhèng" og ble medlem av det kinesiske kommunistiske parti i mars 1938. I 1960 ble han visedirektør for Chengdu militærregions politiske avdeling. Han ble forfulgt under Kulturrevolusjonen og illegalt fengslet i lengre tid. I 1978 ble han visedirektør for Beijing militærregions politiske avdeling. Han ble forfremmet til vise politisk kommissar for Beijing militærregion i 1982, og politisk kommisar der i 1985. Han ble utnevnt til direktør for den sentrale politiske avdeling for Folkets Frigjøringshær i 1987. Han ble general i 1988. Han var generalsekretær for Den sentrale militærkommisjon og medlem av det kinesiske kommunistpartis politbyrå. Gabriel Bergen. Gabriel Bergen (født 6. juli 1982 i Dawson Creek i British Columbia) er en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 2012 i London Bergen vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL-2012 i London. Han var med på den canadiske åtteren som kom på andre plass i åtter for menn bak Tyskland. Mannskapet på den canadiske åtteren var; Bergen, Douglas Csima, Robert Gibson, Conlin McCabe, Malcolm Howard, Andrew Byrnes, Jeremiah Brown, Will Crothers og Brian Price som var styrmann. Douglas Csima. Douglas Csima (født 28. november 1985 i Mississauga i Ontario) er en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 2012 i London Csima vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL-2012 i London. Han var med på den canadiske åtteren som kom på andre plass i åtter for menn bak Tyskland. Mannskapet på den canadiske åtteren var; Csima, Gabriel Bergen, Robert Gibson, Conlin McCabe, Malcolm Howard, Andrew Byrnes, Jeremiah Brown, Will Crothers og Brian Price som var styrmann. Robert Gibson. Robert Gibson (født 2. februar 1986 i Kingston i Ontario) er en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 2012 i London Gibson vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL-2012 i London. Han var med på den canadiske åtteren som kom på andre plass i åtter for menn bak Tyskland. Mannskapet på den canadiske åtteren var; Gibson, Gabriel Bergen, Douglas Csima, Conlin McCabe, Malcolm Howard, Andrew Byrnes, Jeremiah Brown, Will Crothers og Brian Price som var styrmann. Ren Jianxin. Ren Jianxin (; født i 1925 i fylket Xiangfen i byprefekturet Linfen i provinsen Shanxi i Kina) var president for Folkets Høyesterett i Folkerepublikken Kina fra 1988 til 1998. Deretter var han fra 1998 til 2003 viseformann for det kinesiske folks politisk konsultative konferanses nasjonalkomite. Xiao Yang. Xiao Yang (; dødt i august 1938 i Heyuan i provinsen Guangdong i Kina) er en tidligere president for Folkets Høyesterett i Folkerepublikken Kina)1998-2008). Han var tidligere landets justisminister fra 1993 til 1998. Conlin McCabe. Conlin McCabe (født 20. august 1990 i Brockville i Ontario) er en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 2012 i London McCabe vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL-2012 i London. Han var med på den canadiske åtteren som kom på andre plass i åtter for menn bak Tyskland. Mannskapet på den canadiske åtteren var; McCabe, Gabriel Bergen, Douglas Csima, Robert Gibson, Malcolm Howard, Andrew Byrnes, Jeremiah Brown, Will Crothers og Brian Price som var styrmann. Jeremiah Brown. Jeremiah Brown (født 25. november 1985 i Hamilton i Ontario) er en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Brown vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL-2012 i London. Han var med på den canadiske åtteren som kom på andre plass i åtter for menn bak Tyskland. Mannskapet på den canadiske åtteren var; Brown, Gabriel Bergen, Douglas Csima, Robert Gibson, Malcolm Howard, Andrew Byrnes, Conlin McCabe, Will Crothers og Brian Price som var styrmann. Comprador. Comprador eller compradore (kinesisk: 江摆渡, pinyin: "jīangbăidù"; eller 康白度, "kāngbăidù") er en innfødt native manager ev europeiske handelshus i Østasia. Ordet "comprador" kommer fra portugisisk og betyr "kjøper". Opprinnelig ble betegnelsen brukt om innfødte tjenere i europeiske hushold i Guangzhou i det sørlige Kina og i den pottugisiske besittelse Macao som ble sendt ut til markedsplassene for å bedrive byttehandel med deres arbeidsgiveres varer. Etterhvert ble uttrykket mer reservert for innfødte ledere av firmaer i Østasia. De var nøkkelpersoner for handelen blant annet med te, silke, bomull og garn, og i utenlandske banker. Will Crothers. Will Crothers (født 14. juni 1987 i Kingston i Ontario) er en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 2012 i London Crothers vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL-2012 i London. Han var med på den canadiske åtteren som kom på andre plass i åtter for menn bak Tyskland. Mannskapet på den canadiske åtteren var; Crothers, Gabriel Bergen, Douglas Csima, Robert Gibson, Malcolm Howard, Andrew Byrnes, Jeremiah Brown, Conlin McCabe og Brian Price som var styrmann. Jane Rodrigues. Jane Rodrigues (født 6. juli 1975) er en bordtennisspiller fra Brasil. Hun deltok i Paralympiske sommerleker 2012 i både individuelt og for lag. Hun spiller i klasse 8 og er bevegelseshemmet som følge av polio. Jane Rodrigues møtte Aida Dahlen fra Norge i første runde. Den vant Aida Dahlen, og Jane Rodrigues tapte sine øvrige kamper i det innledende gruppespillet, hvor hun møtte Josephine Medina og Jingdian Mao. I double møtte Brasil Nederland i første runde og vant den 3-2, men i kvartfinalen ble laget slått ut i en kamp mot Polen hvor Polen vant 3-1. Norge under Paralympiske sommerleker 1960. Norge sendte en tropp for å konkurrere under Paralympiske sommerleker 1960 i Roma, Italia. Troppen endte på 6. plass på medaljestatistikken. Andrew Byrnes. James Andrew Byrnes (født 22. mai 1983 i Toronto i Ontario) er en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen, 2008 i Beijing og 2012 i London. Byrnes ble olympisk mester roing under OL-2012 i London. Sammen med Ben Rutledge, Kyle Hamilton, Malcolm Howard, Adam Kreek, Kevin Light, Dominic Sieterle, Jake Wetzel og Brian Price som var styrmann vant de konkurransen i åtter for menn. Fire år senere under OL-2012 i London vant han en sølvmedalje. Han var med på den canadiske åtteren som kom på andre plass i åtter for menn bak Tyskland. Mannskapet på den canadiske åtteren var; Byrnes, Gabriel Bergen, Douglas Csima, Robert Gibson, Malcolm Howard, Will Crothers, Jeremiah Brown, Conlin McCabe og Brian Price som var styrmann. ProRace Berlin. ProRace Berlin er et tysk endagsritt i landeveissykling. Rittet ble første gang arrangert i 2011, og går i mai. Det har status som 1.1 av UCI, og er en del av UCI Europe Tour. Rittet arrangeres i Berlin. Malcolm Howard. Malcolm Howard (født 7. februar 1983 i Victoria i British Columbia) er en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing og 2012 i London. Howard ble olympisk mester roing under OL-2012 i London. Sammen med Ben Rutledge, Kyle Hamilton, Andrew Byrnes, Adam Kreek, Kevin Light, Dominic Sieterle, Jake Wetzel og Brian Price som var styrmann vant de konkurransen i åtter for menn. Fire år senere under OL-2012 i London vant han en sølvmedalje. Han var med på den canadiske åtteren som kom på andre plass i åtter for menn bak Tyskland. Mannskapet på den canadiske åtteren var; Howard, Gabriel Bergen, Douglas Csima, Robert Gibson, Andrew Byrnes, Will Crothers, Jeremiah Brown, Conlin McCabe og Brian Price som var styrmann. Norge under Paralympiske sommerleker 1968. Norge sendte en tropp for å konkurrere under Paralympiske sommerleker 1968 i Tel Aviv, Israel. Troppen endte på 13. plass på medaljestatistikken med 9 medaljer; 5 gull, 13 sølv og 1 bronse. Brian Price. Brian Price (født 19. februar 1976 i Belleville i Ontario) er en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen, 2008 i Beijing og 2012 i London. Price ble olympisk mester roing under OL-2012 i London. Sammen med Ben Rutledge, Kyle Hamilton, Malcolm Howard, Andrew Byrnes, Adam Kreek, Kevin Light, Dominic Sieterle, Jake Wetzel vant de konkurransen i åtter for menn, Price var styrmann. Fire år senere under OL-2012 i London vant han en sølvmedalje. Han var styrmann på den canadiske åtteren som kom på andre plass i åtter for menn bak Tyskland. Roerne på den canadiske åtteren var Gabriel Bergen, Douglas Csima, Robert Gibson, Malcolm Howard, Will Crothers, Jeremiah Brown, Conlin McCabe og Andrew Byrnes. Norge under Paralympiske sommerleker 1972. Norge sendte en tropp for å konkurrere under Paralympiske sommerleker 1972 i Heidelberg, Vest-Tyskland. Troppen bestod av tjueåtte utøvere, nitten menn og ni kvinner. Markgräfliches Opernhaus. Markgräfliche Opernhaus (norsk: Det markgrevskapelige operahuset) i byen Bayreuth i Tyskland er en teaterbygning fra 1700-tallet. Det ble 30. juni 2012 oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Bygningen ble oppført mellom 1744 og 1748, og tilhører dermed en av de få gjenværende teater- og operabygg fra den perioden. Arkitekt var franskmannen Joseph Saint-Pierre. Interiøret ble formet av Giuseppe Galli da Bibiena og hans sønn Carlo Galli da Bibiena i italiens senbarokk. Det originale sceneteppet mangler, etter at det ble stjålet av Napoleons tropper på vei til Russland. Operahuset ble oppført i forbindelse med bryllupet til Elisabeth Fredrika Sofia av Brandenburg-Bayreuth og markgreve Karl Eugen Brandenburg-Bayreuth. Wilhelmine av Preussen, søster av Karl den store, var komponist og flere av hennes verker ble fremført i operaen. Da hun døde få år etter åpningen, opphørte også virksomheten i huset. Dermed ble heller ikke denne store trebygningen utsatt for risikoen for brann som følge av bruken av levende lys. Richard Wagner dirigerte i Markgräfliche Opernhaus Beethovens 9. symfoni ved nedleggelsen av grunnsteinen til Bayreuth festspillhus. Norge under Paralympiske sommerleker 1976. Norge sendte en tropp for å konkurrere under Paralympiske sommerleker 1976 i Toronto, Canada. Troppen endte på 16. plass på medaljestatistikken. Norge under Paralympiske sommerleker 1996. Norge sendte en tropp for å konkurrere under Paralympiske sommerleker 1996 i Atlanta, USA. Troppen bestod 35 menn og 7 kvinner. Marianne Fredbo. Marianne Fredbo (født 10. oktober 1986) er en norsk svømmer fra Lyngdal som deltok i Paralympiske sommerleker 2012. Da hun var liten, var hun utsatt for en traktorulykke hvor hun mistet en arm og en fot. Hun deltok i øvelsene 50 meter butterfly, hvor hun var påmeldt som nr. 13 og ble nr.13, og i 100 meter brystsvømming, hvor hun ble sist i kvalifiseringen. I tillegg til å fullføre praktisk pedagogisk utdannelse ved Universitetet i Agder, er Marianne Fredbo kirketjener i Austad kirke i en deltidsstilling. Hun har også en deltidsstilling på KVS Lyngdal. Norge under Paralympiske vinterleker 1980. Norge sendte en tropp på 27 menn og 10 kvinner til Paralympiske sommerleker 1980 på Geilo, Norge. Norge vant femtifire medaljer og kom øverst på medaljestatistikken med tjuetre gullmedalje, tjueen sølv og ti bronse. Krisesentersekretariatet. Krisesentersekretariatet er en norsk organisasjon som jobber mot vold mot kvinner og for å styrke tilbudet av krisesentre, gjennom informasjonsarbeid, lovpåvirkning, undervisning, kurs og mer. Organisasjonen er en paraplyorganisasjon for en rekke krisesentre. Daglig leder er Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet mottok LOs likestillingspris i 2009. Vold mot kvinner. Vold mot kvinner er fysisk og psykisk vold som rammer kvinner. Vold mot kvinner ses i dag i økende grad i sammenheng med vold mot barn. FN definerer vold mot kvinner som «enhver form for kjønnsbasert vold som fører til, eller sannsynligvis fører til, fysisk, seksuell eller mental skade og lidelse for kvinner, herunder trusler om slike handlinger, tvang eller vilkårlig frarøvelse av frihet, i offentlig eller privat liv». Erklæringen om eliminering av vold mot kvinner fra 1993 understreket av vold mot kvinner kunne utøves av personer av begge kjønn, familiemedlemmer eller staten. FN har erklært 25. november som den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner. Canada under Paralympiske sommerleker 1968. Canada sendte en tropp for å konkurrere under Paralympiske sommerleker 1968 på Tel Aviv, Israel fra 4. til 13, november 1968.. Troppen kom på 12. plass på medaljestatistikken og vant tilsammen 19 medaljer; seks gull, seks sølv og sju bronse. Den canadiske troppen bestod av tjuefem utøvere. Dette var første gang Canada konkurrerte under de paralympiske leker. Mohe Gulian lufthavn. Mohe Gulian lufthavn () OHE / ZYMH betjener fylket Mohe i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Den er Kinas nordligste flyplass og den første kinesiske flyplass bygd på permafrost. Byggingen begynte i 2006, og lufthavnen ble åpnet i juni 2008. Superleague Formula. Superleague Formula var et internasjonalt formelbilmesterskap som ble kjørt med biler lakkert i fargene til fotballklubber ogmed klubbmerker. Serien ble startet i 2008 og blant de seksten første klubbene som meldte seg på var AC Milan, Liverpool FC, AS Roma og Tottenham Hotspur. Man kjørte med store motorer som klarte 300 kilometer i timen rett frem. Bilene i 2008 ble sagt å være omtrent som bilene i GP2, med den forskjell at de var tyngre og kraftigere. Mesterskapet ble lagt ned i 2011, etter at bare to løpshelgervar gjennomført. Paralympiske sommerleker 1992. Paralympiske sommerleker 1992 var de niende paralympiske sommerlekene. Lekene ble arrangert i Barcelona fra 3. til 14. september 1992, på samme arenaer som Sommer-OL 1992. Det ble arrangert 487 øvelser med 3 020 deltakere fra 82 nasjoner. Paralympiske sommerleker 1996. Paralympiske sommerleker 1996 var de tiende paralympiske sommerlekene. Lekene ble arrangert i Atlanta i USA fra 16. til 25. august 1996, på samme arenaer som Sommer-OL 1996. Det ble arrangert 508 øvelser med 3 259 deltakere fra 104 nasjoner. San Francisco de Dos Ríos. San Francisco de Dos Ríos er et distrikt sørøst i kantonen San José i Costa Rica. Distriktet hadde 20 209 innbyggere i 2011, og har et areal på 2,68 km². Uruca. Uruca, kjent som La Uruca, er et distrikt nordvest i kantonen San José i Costa Rica. Distriktet hadde 31 728 innbyggere i 2011, og har et areal på 8,35 km². Paralympiske sommerleker 2004. Paralympiske sommerleker 2004 var de tolvte paralympiske sommerlekene. Lekene ble arrangert i Athen i Hellas fra 17. til 28. september 2004, på samme arenaer som Sommer-OL 2004. Det ble arrangert 519 øvelser med 3 806 deltakere fra 136 nasjoner. Mata Redonda. Mata Redonda, kjent som La Uruca, er et distrikt nordvest i kantonen San José i Costa Rica. Distriktet hadde 8 313 innbyggere i 2011, og har et areal på 3,68 km². Det er det minst befolka distriktet i San José, mye på grunn av at det omfatter den store byparken Parque Metropolitano La Sabana. San Sebastián (San José). San Sebastián er et distrikt sør i kantonen San José i Costa Rica. Distriktet hadde 40 065 innbyggere i 2011, og har et areal på 3,98 km². Hatillo (San José). Hatillo er et distrikt sør i kantonen San José i Costa Rica. Distriktet hadde 2 702 innbyggere i 2011, og har et areal på 4,27 km². Det er dermed det nest mest befolkningstette av landets 470 distrikter, med 11 511 innbyggere per km², etter León XIII i kantonen Tibás. Andrew Wakefield. Andrew Jeremy Wakefield (født 1957) er en britisk tidligere kirurg og forsker. Wakefield er mest kjent for sin forfalskede forskning på sammenhengen mellom MMR-vaksine og autisme. I 1998 publiserte han en studie som viste en klar sammenheng, og dette skapte sterk skepsis til vaksinen i Storbritannia. Hysteriet spredte seg også til mange andre land, deriblant Norge. Til tross for at ingen andre forskere lyktes i å replikere studien ble ikke svindelen avdekket før 2004 da journalisten Brian Deer undersøkte saken. Han avdekket at Wakefield hadde forfalsket studien og at han også hadde økonomiske motiver for å gjøre dette. Wakefield ble i 2010 fradømt retten til å praktisere som lege i Storbritannia. Som følge av Wakefields forskningsjuks har forekomsten av meslinger steget markant i Storbritannia, noe som har ført til alvorlig sykdom og død for enkelte barn som ikke var blitt vaksinerte. Til tross for avsløringene har Wakefield mange tilhengere verden over, og skepsisen mot MMR-vaksinen er fortsatt utbredt. Plastingia. Plastingia er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore, brune smygere med oransje og hvite flekker. Undersiden er gråbrun til brunsvart med hvite striper. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, fra Assam i vest til Sulawesi i øst. Semalea. Semalea er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Levevis. Larvene lever på planter i ingefærfamilien (Zingiberaceae). Zophopetes. Zophopetes er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore til nokså store, brune smygere med noen hvite flekker på forvingen. Levevis. De voksne sommerfuglene flyr i skumringen. Sinfonieorchester der Bayerischen Rundfunk. Sinfonieorchester der Bayerischen Rundfunk (Det bayerske kringkastingsorkester) er et orkester i München som ble etablert i 1949 som orkester for Bayerischer Rundfunk. Det er et av de tre viktigste orkestrene i Munchen, sammen med Münchner Philharmoniker og Bayerisches Staatsorchester. Orkesteret ble opprettet på grunnlag av et tidligere radioorkester, og medlemmene fra dette utgjorde stammen i det nye orkesteret. Orkesterets sjefdirigentene har siden 2003 vært den tidligere dirigenten ved Oslo-Filharmonien, Mariss Jansons. Hans nåværende kontrakt løper fram til og med august 2015. Orkesteret mottok i 2006 Grammy Award for beste orkesterframføring, for dets innspilling av Dmitrij Sjostakovitsjs symfoni Nr. 13 b-moll, op. 113 «Babi Jar». Orkesteret er rangert som det sjette beste i Europa i en undersøkelse for "Le Monde de la Musique" og det sjette beste i verden av magasinet "The Gramophone" i 2008. Institutt for klinisk odontologi (UiO). Institutt for klinisk odontologi er et av to institutter ved det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Instituttet er samlokalisert med fakultetsadministrasjonen til det odontologsike fakultet i Geitmyrsveien. Instituttet har pasienter i året. Studentpopulasjonen består av seksti tannpleierstudenter (bachelor), 200 tannlegestudenter (fem års master), 25 PhD-studenter og femti spesialistkandidater. Avdeling for biomaterialer. Avdeling for biomaterialer ved Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo driver forskning med relevans til klinisk odontologi og medisin, primært innen biomaterialer. Forskningen fokuserer på det tverrfaglige, og ansatte omfatter forskere innenfor molekylærbiologi, cellebiologi, odontologi, medisin, mikrobiologi, biokjemi, kjemi og materialteknologi. Salanoemia. Salanoemia er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 35-40 millimeter), brune smygere med hvite flekker på vingene. Undersiden av bakvingen er brungul med brun ytterkant. Levevis. Disse artene lever i skog, der larvene utvikler seg på rotting-palmer (slekten "Calamus"). Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, fra India i vest til Bali i øst, men artene er sjeldne. Marianne Muri. Marianne Muri er en norsk er en norsk handikappidrettsutøver som deltok som hesterytter for Norge i Paralympiske sommerleker 2012 i London. Med hesten "Fantastico" tok hun en 13. plass med 67,0 prosentpoeng. Til daglig jobber hun på sin egen akupunktørklinikk. Bakgrunn. Marianne Muri ble utsatt for en alvorlig bilulykke den 1. august 2001 som få trodde hun skulle overleve. Forutfor ulykken var hun aktiv i hestemiljøet og det var hennes mål i opptreningen også å komme tilbake på hesteryggen til tross for omfattende skader på halve kroppen. Fra 2008 ble hun tatt opp på landslaget for funksjonshemmede hvor hun rir i grad IV. Kirsten Müller-Vahl. Kirsten Müller-Vahl (født 6. mars 1964 i Hannover) er en tysk lege og professor. Hennes vitenskapelige fagfelt er forskning på Tourettes syndrom. Müller-Vahl er medlem av vitenskapsrådet i den tyske touretteforeningen og styremedlem i den tyske foreningen Cannabis als Medizin (Cannabis som medisin). Teniorhinus. Teniorhinus er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Nansensenteret. Nansensenteret (etablert 1986 i Bergen) er et norsk forskningsinstitutt for miljø og fjernmåling. Det er i dag en av fire partnere i Bjerknessenteret som i 2003 ble tildelt rolle som Senter for fremragende forskning. Nansensenteret ble i 2005 nominert til EU sin Descartes-pris for prosjektet "Climate and Environmental Change in the Arctic". Ny direktør i 2010 etter Johannessen ble Stein Sandven, som var professor ved Universitetssenteret på Svalbard. Etter en kort periode fra januar 2012 med Peter M. Haugan som direktør er Sandven fra august 2012 konstituert senterleder. Internasjonale avdelinger. Nansensenteret etablerte "Nansen International Environmental and Remote Sensing Center" (NIERSC) i St. Petersburg i 1992, "The Nansen Environmental Research Center – India" (NERCI) i Cochin i 1998, "The Nansen–Zhu International Research Centre" (NZC) i Peking ved Inst. of Atmospheric Physics ved Chinese Academy of Sciences i 2003, "The Nansen-Tutu Centre for Marine Environmental Research" (NTC) ved University of Cape Town i 2010 og "The Nansen‐Bangladesh International Centre for Coastal, Ocean and Climate Studies" (NABIC) ved Bangladesh Centre for Advanced Studies i Dhaka i 2012. Nansengruppen og disse utenlandske sentrene utgjør i dag det som heter Nansen Group og ledes av tidligere direktør Ola M. Johannessen. Morten Jahr. Morten Jahr (født 12. mars 1984) er en norsk er en norsk handikappidrettsutøver innen sykkelsporten. Han deltok for Norge i Paralympiske sommerleker både i 2004, 2008 og 2012. Bakgrunn. Morten Jahr startet med sykling og ski som sjuåring, og fikk sin første sykkel da han var 10 år. Jar begynte på sykkellinjen på Norges Toppidrettsgymnas i 2001 og etter dette startet hans internasjonale karriere med deltakelse i sykkelritt. Jahr mangler høyre ben fra kneet og ned, og bruker protese med egen sykkelspenne for å holde beinet fast i protesen. Groove Zero. Groove Zero er et norsk funk/rock band fra Oslo, startet i 2009. Bandet ble startet da medlemmene gikk musikklinja på Oslo by Steinerskole. Originalbesetningen bestod av Magnus Falkenberg på bass, Rasmus Vedvik Thallaug på vokal, Matias Grinde på trommer og Jesper Hasnaoui Haugen på gitar. Senere ble også Vebjørn Moen fast medlem, som pianist i bandet. Flere medlemmer i bandet studerer musikk, blant annet på diverse folkehøgskoler og Musikkhøgskolen. I 2010 spilte de inn sin første EP, "Face of Generation" og i desember 2011 slapp de debutalbumet, "Empty Fruit". Begge innspillingene ble gjort i Tretopp Studio i Torggata, med Torbjørn Raae som produsent. Bandet har spilt en rekke konserter i Oslo. Blant annet på Hard Rock Café, Parkteatret og Egertorget. 15. juni 2012 spilte de på konsertstedet John Dee Live Club & Pub i Oslo. Releasekonserten fant sted på et fullpakket Elm Street 4. desember 2011, som en av de siste konsertene på stedet. I forbindelse med plateslippet spilte de også to låter på TV 2 God Morgen Norge. De har også spilt på Sommeråpent på NRK i 2011. Glenn Johansen. Glenn Johansen (født 15. august 1974) er en norsk er en norsk handikappidrettsutøver innen sykkelsporten. Han deltok for Norge i Paralympiske sommerleker i London 2012 hvor han tok en fjerdeplass på tempoøvelsen. Bakgrunn. Glenn Johansen sier selv at han alltid har likt å sykle. Etter at han syklet Trondheim-Oslo for første gang i 2005 fant han ut at han ville satse på sykling. I 2009 startet han for fullt med sin klubb SK Rye og fikk etter hvert kontrakt med Olympiatoppen. Under Paralympics i London deltok han både i fellesstart og tempo. Johansen har cerebral parese og deltar i sykkelklassen C3. Anders Bendssøn Dall. Anders Bendssøn Dall (født, antatt i 1550 i Danmark, død 18. april 1907 i Christiania) var biskop ("superintendent") i Oslo og Hamar stift i årene 1601 til 1607. Han sto sentralt i utarbeidelsen av den norske kirkeordinans etter reformasjonen, men hans radikale ideer, som ville gitt den norske kirke en selvstendig stilling overfor den danske, ble ikke tatt til følge i den endelige kirkeordningen. Han var utdannet fra Københavns Universitet og fra utenlandske universitet da han tok på sin prestegjerning, og hadde først prestekall på Jylland, som sogneprest først i Eltang og Vilstrup og deretter fra 1586 i Kolding. Rundt 1590 ble han sogneprest i Helligåndskirken i København. Han fikk i 1591 magistergraden ved Københavns universitet og da utnevnt til dansk hoffpredikant for Christian IV. Han var med på kongens reise til Norge i 1598, og ble 1601 viet til superintendent (biskop) over Oslo og Hamar stift, et embete han satt i fram til sin død i 1607. HiOA Queens. HIOA Queens Lacrosse (før HiO Queens Lacrosse), ble startet i 2010, og var da Norges første kvinnelige lacrosselag. Laget tilhører Høgskolen i Oslo og Akershus og er i dag regnet som Norges beste damelag. 16. juni 2012 spilte de Norges første offisielle kvinnekamp, mot NTNUI Ladies. Stillingen ble 13 - 7 til Queens. For mer informasjon, besøk HiOA Queens sin hjemmeside. Bourne. Jason Bourne. Romanserie og senere filmserie om agenten Jason Bourne Ancistroides. Ancistroides er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Levevis. Larvene lever på planter i ingefærfamilien (Zingiberaceae). FLK «Aquila». FLK «Aguila» ble bygget i 1888 som SS «Amy (Gordon)» for R. Gordon & Co. ved verftet Pickergill i Southwick, England. Solgt til S.L. Christensen, Sandefjord, i 1910, døpt om «Aguila». Bygget om til kokeri. I 1912 ble skipet solgt til H. Fredriksen og døpt om til «Thule». Solgt til J. Leborg i 1916 og døpt om til «Kolaastind». Arnetta. Arnetta er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 25-32 millimeter), brune smygere, vingene med noen små, hvite flekker. Oversiden er noe mørkere enn undersiden, som vanlig hos smygere. Systematisk inndeling. Artene i slekten "Galerga" fra Madagaskar blir noen ganger også ført her. Bueskyting ved Paralympiske sommerleker 2012. Bueskyting ved Paralympiske sommerleker 2012 bestod av ni øvelser, fem for menn og fire for kvinner. Konkurransen ble arrangert ved Royal Artillery Barracks fra 30. august til 5. september. Gangara. Gangara er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Store, brune smygere med røde øyne. Forvingen har noen gule flekker. Abuja-avtalen. Abuja-avtalen er en avtale som regulerer etableringen av det afrikanske fellesmarkedet (African Economic Community - AEC) fra 1991. Avtalen ble vedtatt på toppmøtet til Organisasjonen for afrikansk enhet (OAU, senere Den afrikanske union, AU) i Abuja i Nigeria. Planen er å innføre en felles afrikansk valuta i 2023. Beredskapsstyrke. En beredskapsstyrke er beredskap av personell/fagfolk som kan rykke ut raskt ved humanitære kriser, særlig akutte flyktningsituasjoner. I Norge ble slike styrker etablert tidlig på 1990-tallet i regi av det daværende Flyktningerådet (nå Flyktninghjelpen), som i dag driver beredskapsstyrkene NORCAP, delvis i samarbeid med Utenriksdepartementet og FN, og NORDEM i samarbeid med Senter for menneskerettigheter (SMR). Canadian International Development Agency. Canadian International Development Agency (CIDA) er Canadas statlige bistandsorgan, etablert i 1968. CIDA driver bistand- og utviklingsarbeid i en rekke land i Latin-Amerika, Asia og Afrika. DACs prinsipper for effektiv bistand. Eget som omfatter koordinering av bistand samt faglige prinsipper for prosjekt- og programbistand og retningslinjer for å ivareta ulike dimensjoner i bistanden, som kjønn, miljø og åpenhet (transparency). DANIDA. Danish International Development Assistance (DANIDA) er organisert som en administrativ enhet innenfor det danske udenrigsministeriet. Danmark har (per 2010) 15 prioriterte samarbeidsland og yter i tillegg bistand til en rekke andre land i Afrika, Asia, Latin-Amerika, Midtøsten og Øst-Europa. I 2007 var dansk bistand på nærmere 14 milliarder danske kroner eller 0,81 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP). African Centre for Technology and Science. African Centre for Technology and Science (ACTS) er et internasjonal forskningsinstitutt som vektlegger vitenskap og forskning for å skape utvikling. Senteret startet opp som en frivillig organisasjon i Kenya i 1988 og samarbeider i dag med en rekke forskningsinstitusjoner, nasjonale myndigheter, FN-organisasjoner og frivillige organisasjoner. ACTS fikk i 2009 innvilget kjernestøtte fra Norge til et nytt strategisk program som omhandler landbruk og matsikkerhet, biodiversitet og forvaltning av naturressurser samt energi og vannsikkerhet. African Peer Review Mechanism. African Peer Review Mechanism (APRM) er frivillige, nasjonale gjennomganger av styresett for medlemslandene i Den afrikanske union (AU). Det er landene selv som styrer og gjennomfører prosessen. Så langt har 29 land sluttet seg til ordningen. Afrikanisering. Afrikanisering er en historisk betegnelse for en bevisst afrikansk politikk for økonomisk utjevning og politisk maktoverføring, blant annet gjennom å få egne borgere inn i sentrale stillinger, særlig innen forvaltning og næringsliv. For sistnevnte har afrikaniseringspolitikken gjerne betydd at industri, handel og jordeiendommer enten er blitt nasjonalisert eller overført til afrikanske eiere. Afrikaniseringspolitikken ble ansett som særlig viktig i landene der de tidligere kolonimaktene hadde satt egne, ikke-afrikanske borgere inn i viktige posisjoner i administrasjon, handel og industri. Mange av disse ble værende etter at kolonistyret opphørte fordi landene da ofte manglet kvalifisert personell i sin egen befolkning. "(Kilde - Det store norske leksikon") Amazonas-pakten. Amazonas-pakten (Amazon Cooperation Treaty Organization (ACTO)) er en internasjonal organisasjon som arbeider for en bærekraftig og miljøvennlig utvikling av Amazonas-området. Pakten ble først undertegnet i 1978, og åtte land er i dag medlemmer: Bolivia, Brasil, Colombia, Ecuador, Guyana, Peru, Surinam og Venezuela. I 1995 ble ACTO etablert for å styrke gjennomføringen av avtalen, og i 2002 ble et permanent sekretariat opprettet i Brasilia. Ansvarsforhold (liability). Ansvarsforhold (liability) referer til hvem som har skyld og står i ansvar på grunn av sine handlinger eller fravær av handling. Utrykket brukes ofte i forbindelse med hvilket ansvar enkeltpersoner, selskaper eller myndigheter har for sine handlinger. Uttrykket brukes særlig i forhold til de direkte eller indirekte konsekvensene som menneskelig aktivitet har for natur og naturmangfold. Arbeidsintensivitet. Arbeidsintensivitet er det relative mengden av arbeidskraft i forhold til kapital som blir benyttet i en prosess. Det motsatte er kapitalintensitivitet. En arbeidsintensiv produksjon betegner en produksjonsform som krever mye arbeidskraft per produsert enhet. En industri, en bedrift eller et prosjekt blir karakterisert som arbeidsintensivt når mange mennesker er sysselsatt i produksjonen. For mange bedrifter i industriland kan dette medføre høye kostnader i form av lønninger. I mange utviklingsland, der lønningene ofte er lave, ses arbeidsintensivitet i produksjonen gjerne som et gode, blant annet fordi det bidrar til å øke sysselsettingen. Arbeidsintensiv teknologi/produksjon kan også være svært lønnsom, som for eksempel i Kina der stor tilgang på billig arbeidskraft har gjort arbeidsintensive kinesiske produkter attraktive på verdensmarkedet. Arusha-erklæringen. Arusha-erklæringen er et politisk program for TANU-partiet (senere Chama Cha Mapinduzi, CCM) i Tanzania. Erklæringen ble utarbeidet av landets første statsminister etter selvstendigheten og senere president Julius Nyerere. Erklæringen, som ble vedtatt januar 1967 i byen Arusha, regnes som et av de viktigste dokumenter om økonomi og politikk i det selvstendige Afrika. Arusha-erklæringen la fundamentet for den sosialistiske kursen Tanzania slo inn på etter selvstendigheten, og la stor vekt på uavhengighet, sosial utjevning og selvberging, herunder landsbygdas og jordbrukets rolle i utviklingen, i motsetning til en mer teknokratisk/industriell kurs. Verdien av tradisjonelle organisasjonsformer, som for eksempel storfamilien, understrekes. Erklæringen fastslår også nødvendigheten av økt nasjonal kontroll over økonomien, blant annet gjennom sosialisering av banker, industri, handelsselskaper og plantasjer. I tillegg tok erklæringen opp menneskerettighetene og forbød TANUs ledere å bruke sin stilling til økonomisk vinning. Nettverk for Asia-studier. Nettverk for Asia-studier er et norsk forskernettverk som ble opprettet i 1996. Forskernettverket har arbeider med å fremme studier, forskning og å spre kunnskap om Asia. De holder til ved Senter for utvikling og miljø på Universitetet i Oslo. AusAID. AusAID (Australian Agency for International Development) er Australias statlige bistandsorganisasjon. Det har sitt hovedkontor i Canberra. Jere Forsberg. Jere Forsberg (født 3. mars 1994 er en finsk funksjonshemmet bueskytter, som konkurrerer i klassen W2. Meritter. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London vant han gull individuelt med buetypen "compound", i åpen klasse. Dette var hans første paralympiske leker. I plasseringsrunden fikk han nest beste poengsum, med 673 poeng, kun slått av amerikanske Matt Stutzman, som fikk 685 poeng. Forsberg slo Leos Bartos 6-0 i kvartfinalen og Dogan Hanci 7-3 i semifinalen, før han slo nettopp Matt Stutzman 6-4 i finalen. Matt Stutzman. Matthew Stutzman (født 10. desember 1982 i Kansas City) er en amerikansk funksjonshemmet bueskytter, som konkurrerer i klassen ST. Han er født uten armer. Meritter. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London vant han sølv individuelt med buetypen "compound", i åpen klasse. I plasseringsrunden fikk han beste poengsum, med 685 poeng. Stutzman slo Dugie Denton 6-4 i kvartfinalen og Guillermo Rodriguez 6-4 i semifinalen, før han tapte 6-4 for finske Jere Forsberg i finalen. Dogan Hanci. Dogan Hanci (født 30. september 1970 i Erzurum) er en tyrkisk funksjonshemmet bueskytter, som konkurrerer i klassen W2. Han er gift og har fire barn. Meritter. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London vant han bronse individuelt med buetypen "compound", i åpen klasse. I plasseringsrunden fikk han tredje beste poengsum, med 671 poeng. Hanci slo Peter Kascak 7-3 i kvartfinalen, men tapte for Jere Forsberg 7-3 i semifinalen, før han slo spanske Guillermo Rodriguez i kampen om tredjeplassen. Stein Øgrim. Stein Øgrim (født 1945) er en norsk sakprosaforfatter og skoleleder. Han har vært rektor ved Foss videregående skole i Oslo siden 1995. Øgrim er utdannet med hovedfag i realfag og arbeidet blant annet i 27 år som lektor og inspektør ved Oslo katedralskole. Han er lærebokforfatter for Gyldendal Undervisning, og er blant annet medforfatter for «Sigma», et læreplanverk i matematikk for studieforberedende utdanningsprogram i videregående opplæring. Studieforberedende utdanningsprogram. Studieforberedende utdanningsprogram er en felles betegnelse for de tre videregående utdanningsprogrammene idrettsfag, musikk, dans og drama, og studiespesialisering. Felles for disse tre programmene er at bestått utdanning gir generell studiekompetanse som utgjør det faglige grunnlaget for å søke opptak til universiteter og høyskoler høyskole- og universitetsutdannelse. Tilbudet påbygging til generell studiekompetanse er et alternativt løp for elever og lærlinger innen fag- og yrkesopplæring som ønsker å søke opptak til universiteter og høyskoler. Sandefjord Seilforening. Sandefjord Seilforening ble stiftet i 1890, og er både en av Norges eldste og største seilforeninger og en av Sandefjords eldste idrettsforeninger. Fra foreningens flotte anlegg på Seilerholmen og Granholmen 5 km syd for Sandefjord drives utstrakt kurs og opplæringsvirksomhet, tur og regattaseiling og ikke minst hyggelig sosialt og sportslig samvær med medlemmer og gjester. Foreningen har opp gjennom årene fostret mange gode seilere, blant dem Erik Bjørkum som seilte inn til sølv i Flying Dutchman under OL i 1988 sammen med Ole Petter Pollen fra Moss Seilforening. Liste over flaggbærere for Italia under OL. Dette er en liste over flaggbærere som har representert Italia under OL Flaggbærere bærer sin nasjons flagg under åpningsseremonien i olympiske leker. Referanser. Italia World Karate Federation. World Karate Federation (WKF) er et internasjonalt idrettsforbund for karate, anerkjent av Den internasjonale olympiske komité siden 1999 og medlem av Association of IOC Recognised International Sports Federations. WKF anerkjenner stilartene shōtōkan-ryū, wadō-ryū, gōjū-ryū og shitō-ryū. WKF ble stiftet 16. juni 1970 under navnet World Union of Karate Do Organisations (WUKO), som en sammenslåing av de europeiske og japanske karateforbundene. Forbundet fikk sitt nåværende navn i 1990 og har i dag 180 nasjonale karateforbund som medlemmer, med omkring 1 200 konkurrerende utøvere i verdensmesterskap. Forbundets sekretariat er lokalisert til Athen i Hellas. Vietnam under paralympiske leker. Vietnam under Paralympiske leker gjorde sin første opptreden under de Paralympiske sommerleker 2000 i Sydney, Australia. De har siden deltatt i samtlige sommerleker etter dette, men så langt pér 2012, har de ikke vært med i de paralympiske vinterlekene. Vietnam har ikke tatt medaljer under de paralympiske lekene, de har derimot tatt flere 4.- og 5.- plasser. Meritter. Vietnams beste plasseringer under Paralympiske leker. Hyarotis. Hyarotis er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore, brune smygere med hvite flekker. Mars-massakrene. Mars-massakrene, også kjent som Mars-hendelene og Mars folkemordet (Aserbajdsjansk: Mart soyqırımı) refererer til de armenske massakrene på opptil 12 000 aserier og muslimer i Baku og området rundt i løpet av den korte perioden fra 30.mars 1918 til 2.april 1918. Aserbajdsjan betegner offisielt hendelsene som"soyqırım" ('folkemord')., mens Armenia benekter at dette var et folkemord. 27.mars 2012 vedtok senatet i New York en resolusjon der 31.mars ble proklamert som minnedag for aserbajdsjanere som ble drept i 1918 og beskrev Mars-massakrene som et folkemord utført av armenere og russere. Koruthaialos. Koruthaialos er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore til ganske store (vingespenn 40-60 millimeter), bredvingede, mørkbrune smygere. Forvingen har et oransje tverrbånd. Levevis. Disse sommerfuglene finnes i hager, langs skogkanter og i sekundær skog. Larvene lever mest sannsynlig på gress. Ulikt de fleste andre smygere soler de seg med helt åpne vinger. Trykkstyrke. Trykkstyrke er den maksimale sammenpressingen et materiale kan tåle uten å bryte sammen. Hvis bruddet oppstår plutselig og fremstreder et skjørt brudd, kan en kontrollert avprøving som regel gi ganske nøyaktige verdier. Det gjelder materialer som for eksempel betong, glass og keramikk. Metaller som mest av alt kjennetegnes ved duktilitet, det vil si en evne til å flyte plastisk under strekk, viser forskjellig trykkstyrke alt avhengig av prøvevilkårene. Pirdana. "Pirdana" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore, slanke smygere. Undersiden er brun mewd et blågrønt skimmer og mørke årer, bakvingens bakkant gul. Levevis. Larvene lever på planteslektene "Dracaena" og "Cordyline" (agavefamilien). Disse sommerfuglene lever i primær regnskog, men er sjeldne. Quedara. "Quedara" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Châu Hoàng Tuyết Loan. Châu Hoàng Tuyết Loan (født 8. februar 1975) er en vietnamesisk styrkeløfter som har deltatt tre ganger under de paralympiske sommerleker. Hun representerer Nha Trang Fitness Club nasjonalt og Vietnam i internasjonale konkurranser. Châu er den med flest paralympiske deltagelser for Vietnam og en av tre vietnamesiske utøvere som har deltatt i flere paralympiske leker. Hun deltok første gang under de paralympiske lekene i 2004 i Athen med en 5. plass i inntil 48 kg-klassen, en plass hun i 2012 i London kopierte i inntil 52 kg-klassen. Hennes beste plassering er en 4. plass i inntil 48 kg-klassen fra lekene i 2008 i Beijing. Hun fikk polio bare fire måneder gammel og har brukt rullestol siden. Hennes klassifisering i styrkeløft er PO. Frithiofs saga. a>s tittelsideillustrasjon til en utgave fra 1876. Frithiofs saga er et diktverk av Esaias Tegnér, først utgitt i 1825. Verket er inspirert av den islandsk fornaldersagaen "Sagaen om Fridtjov den frøkne". De første delene av "Frithiofs saga" ble publisert i tidsskriftet "Iduna" 1820; det var romansene "Frithiof och Björn", "Frithiof kommer till Kung Ring", "Isfarten" och "Frithiofs frestelse". Totalt består "Frithiofs saga" av 24 dikt, forfattet i ulike versemål. Abrar Osman Adem. Abrar Osman Adem (født 1. januar 1994) er en eritreisk langdistanseløper. Han deltok under sommer-OL i London i 5000 meter. Teklemariam Medhin. Teklemariam Medhin (født 24. juni 1989) er en eritreisk langdistanse løper. Han deltok under sommer-OL i London i 10000 meter. Tyrkisk kaffe. Tyrkisk kaffe er en gammel bryggemetode for kaffe, som fremdeles blir brukt mange steder i Midtøsten, Afrika, Tyrkia og Hellas. Vann puttes sammen med veldig fint malt kaffe i en kjele med liten åpning kalt "ibrik" (Arabisk), "cezve" (Tyrkisk), dzezva (Serbo-kroatisk) som fortsatt er mye brukt på Balkan. Kaffen tas av varmen like før den når kokepunktet. Noen ganger lages kaffen sammen med sukker, noe som gir den en søtsmak, eller kardemomme. Resultatet gir en liten kopp med veldig sterk kaffe, med skum på toppen og et lag med kaffepulver på bunnen. Kaffe har en lang og sterk tradisjon i Tyrkia, og det tyrkiske ordet for frokost, "kahvaltı", rett oversatt blir "før kaffe" og det tyrkiske ordet for fargen brun, "kahverengi", betyder "kaffefarget". I'll Be Home. «I'll Be Home» er en amerikansk populærmusikk fra 1955, skrevet av Ferdinand Washington og Stan Lewis. Den ble en hit med The Flamingos for Checker Records, et datterselskap til Chess Records. Singlen ble produsert av Randy Wood. «I'll Be Home» ble også en hit i 1956 med sangeren Pat Boone. Den ble utgitt på single med «Tutti Frutti» som B-side. Singlens betegnelse var Dot 45-15443. Norsk versjon. B. Stølan har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Jeg savner meg selv». Listeplasseringer. Versjonen til The Flamingos lå som # 5 på Billboards R&B-liste. Versjonen til Pat Boone lå som # 1 i fem uker på den britiske singlelisten og 24 uker på listen sammenlagt. Den lå som høyest på en sjetteplass på den amerikanske Billboard-listen. Kvalifisering til VM i fotball 2014 (UEFA), gruppe E. Kvalifisering til VM i fotball 2014 (UEFA), gruppe E begynner 7. september 2012 og ender 2013. Vinneren av gruppa går direkte til sluttspillet, mens nummer to må spille play-off mot en annen toer. Lagene. FIFAs verdensranking for juli 2011 ble brukt for seedingen da gruppene skulle trekkes samme måned, selvom kvalifisering til EM i fotball 2012 ikke var ferdigspilt ennå. For Norges del var dette svært gunstig, da man på dette tidspunktet var på sitt høyeste på rankingen på flere år, og Norge kom i seedingsgruppe 1 (selvom man ikke senere kvalifiserte seg til EM). Det var første gang siden kvalifisering til VM i fotball 2002 at Norge var førsteseedet. Seedingen/pot ble som følger, FIFA rankingen på det respektive land i parantes. Når så gruppespillet startet i september 2012 var plasseringen til top3 lagene i gruppa snudd på hodet: Sveits var best på 20. plass (nr 14 i europa), Slovenia nr 2 på en 24. plass (nr 15 i europa) og Norge nr 3 på en 34. plass (nr 18 i europa). Dette var forøvrig tredje kvalifisering på rad Norge var i samme gruppe som Island, og andre på rad i samme gruppe som Kypros. Terminliste. H West Valley City. West Valley City er en by i Salt Lake County i delstaten Utah i USA. Byen er en forstad til storbyen Salt Lake City og en del av Salt Lake City storbyområde. Byen hadde et innbyggertall på 129 480 i 2010, noe som gjør den til den nest største byen i Utah, bak Salt Lake City. Befolkningsvekst. Byen har hat en veldig stor befolkningsvekst de siste 30 årene. I 1980 hadde byen en befolkning på 72 299 og i årene fra 1980 til 1990 hadde byen en befolkningsvekst på 20,3% til 86 976 innbyggere i 1990. I år 2000 hadde byen et innbyggertall på 108 896, noe som er en befolkningsvekst på 25,2% siden 1990. De neste ti årene hadde byen en befolkningsvekst på 18,9%, noe som førte til at byen hadde et innbyggertall på 129 480 i 2010. Det er blitt estimert at byen vil ha et innbyggertall på 131 942 i 2011, noe som er en befolkningsvekst på 1,9% siden 2010. Arne Kotte. __NOTOC__ Arne Kotte (født 20. mars 1935 i Steinkjer) er en norsk tidligere fotballspiller som spilte for Vålerenga, Steinkjer og Frigg fra begynnelsen av av 1950-tallet til første halvdel av 1960-tallet. Kotte spilte også for, hvor han fikk 19 kamper og scorte tre mål. Kotte begynte sin karriere hos Vålerenga i 1952, hvor han var frem til 1956. Etter å ha spilt for Frigg dro han sommeren 1956 til et proffopphold hos den italienske klubben US Città di Palermo. Der ble han alvorlig skadet kun fem minutter ut i sin første treningskamp, og på grunn av utenlandskvote ble Kotte omsider erstattet av en annen spiller og proffoppholdet endte uten at han ble tildelt noen seriekamper. Etter det korte utenlandsoppholdet spilte Kotte en periode for Frigg Oslo, før han avsluttet karrieren hos moderklubben Steinkjer på midten av 1960-tallet. Internasjonalt. Kotte fikk sin landslagsdebut for mot under Nordisk mesterskap den 30. august 1953. Hans første mål for Norge kom i en vennskapskamp mot den 25. mai 1955, i en kamp som endte 1–3. Hans 19 og siste landskamp kom i en vennskapskamp mot den 5. november 1961 (1–1), hvor Kotte også scorte Norges mål. Ali Smith. Ali Smith (født 1962 i Inverness) er en skotsk forfatter. Hun har utgitt fem romaner og fire novellesamlinger. Merete Alfsen er hennes norske oversetter. Smith ble nominert til Bookerprisen for både "Hotel World" og "The Accidental". Ali Smith skriver for "The Guardian", "The Scotsman" og "The Times Literary Supplement". Urke. Urke er ei bygd i Ørsta kommune i Møre og Romsdal fylke. Stedet oppfyller ikke SSB sine kriterier for å bli kalt for tettsted. Bygda ligger ved Norangsfjorden som er ei arm av Hjørundfjorden. Urke har skole på Sæbø skole har både barneskole- og ungdomsskoletrinn. Elever fra Bondalen, Norangsdalen, Store Standal og Trandal går på denne skolen. Skolen ble etablert i 1958. Reiseliv. Urke ligger i hjertet av Sunnnmørsalpene og egner seg som en base for fjellturer til Jakta, Saksa og Råna samt naturopplevelser og fjordturer. Fra fergekaia går det ferge over Hjørundfjorden fra Lekneset til Sæbø. Nguyễn Thị Hồng. Nguyễn Thị Hồng (født 17. mars 1979) er en vietnamesisk styrkeløfter som har deltatt to ganger under de paralympiske sommerleker og er en av tre utøvere som har deltatt i flere paralympiske leker for Vietnam. Hun deltok første gang under de paralympiske lekene i 2004 i Athen med en 5. plass i inntil 44 kg-klassen. En plass hun i 2012 i London forbedret til en 4. plass i men nå i inntil 40 kg-klassen, som er hennes beste plassering. Hennes klassifisering i styrkeløft er PO. Clarksville. Clarksville er en by i Montgomery County i delstaten Tennessee i USA. Byen er fylkessete i Montgomery County. Clarksville hadde et innbyggertall på 132 929 i 2010, noe som gjør den til den femte største byen i Tennessee. Byen er den niende raskest voksende byen i USA. Universitetet Austin Peay State University ligger i Clarksville. Byen er en del av Clarksville storbyområde, som består av fylkene Montgomery County og Stewart County som ligger i delstaten Tennessee og Christian County og Trigg County som ligger i delstaten Kentucky. Clarksville storbyområde er det tiende raskest voksende storbyområde i USA. Byen ble grunnlagt i år 1785 og ble oppkalt etter George Rogers Clark som var en general, frontkjemper og helt under den amerikanske uavhengighetskrigen. Geometrisk albedo. Den geometriske albedoen til et himmellegeme er forholdet til den reelle lysstyrken ved null fasevinkel (det vil si sett fra lyskilden) til det av en "idealisert" flat og fullt reflekterende diffus refleksjon (Lambertiell) skive med samme tverrsnitt. Diffus spredning innebærer at strålingen reflekteres isotropisk uten minne av plasseringen til den innfallende lysskilden. En fasevinkel på null tilsvarer at man ser langs retningen av belysningen. For jordbundne observatører skjer dette når legemet som det stilles spørsmål ved er i opposisjon og på ekliptikken. Nordværnes. Nordværnes, eller Nord-Værnes, er ei grend ved innløpet til Tjongsfjorden i Rødøy kommune i Nordland. Endepunkt for fylkesvei 440 og anløpssted for Nordlandsekspressen. Overnattingsbedriften Villa Midnatsol. Jeff Fabry. Jeff Fabry (født 14. april 1973 i Hanford i California) er en amerikansk funksjonshemmet bueskytter, som konkurrerer i klassen W1. Han er handikappet fordi han mistet det meste av venstre arm og fot i en motorsykkelulykke da han var 15 år gammel, og begynte med bueskyting i 1997. Han er gift og har to barn. Meritter. Han deltok i sitt første Paralympics i 2004, der han fikk bronse individuelt i klassen W1, bak hhv John Cavanagh og Anders Grönberg. Han fikk også bronse i lagkonkurransen, sammen Aaron Cross og Kevin Stone. Ved Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing fikk han igjen bronse i klassen W1, der David Drahonisky vant gullet. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London vant han gull individuelt med buetypen "compound", i klassen W1. I plasseringsrunden fikk han nest beste poengsum, med 659 poeng. Fabry slo britiske John Cavanagh 7-1 i kvartfinalen og canadiske Norbert Murphy 7-3 i semifinalen, før han til slutt slo tsjekkiske David Drahoninsky i finalen. Suada. "Suada" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore, brune, forholdsvis slanke smygere. Oversiden er svartbrun, bakre del av bakvingen hvit. Undersiden av forvingen er brun, bakvingen brungul. Suastus. "Suastus" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 30-45 millimeter), brune smygere. Undersiden er lysbrun. Derek Drouin. Derek Drouin (født 6. mars 1990 i Sarnia i Ontario) er en canadisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Drouin vant en olympisk bronsemedalje i høydehopp under OL-2012 i London. Han kom på delt tredje plass med et hopp på 2,29 meter sammen med Mutaz Essa Barshim fra Qater og Robert Grabarz fra Storbritannia. Ivan Ukhov fra Russland vant med 2,38 foran Erik Kynard, Jr. fra USA med 2,33. Policía Federal Ministerial. Policía Federal Ministerial er en meksikansk føderal politietat som skal bekjempe organisert kriminalitet og korrupsjon. Etaten har sin historie tilbake til "Policía Judicial Federal", det føderale kriminalpolitiet i Mexico som i 2001 ble omorganisert til "Agencia Federal de Investigación" og i 2009 til sin nåværende struktur. Etaten har sitt hovedkontor i Mexico by. Tsitana. "Tsitana" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 30-42 millimeter), slanke, bredvingede smygere. Oversiden er ensfarget brun, undersiden har gule streker langs vingeårene. Utbredelse. Slekten er utbredt i det sørlige Afrika. Straupe. Straupe er en mindre by i Latvia. Fram til 1200-tallet var den del av Idumea-fylket, senere ble den et handelssenter kjent på tysk som "Roop", og mottok sine privilegier som by 1374. I løpet av 1300-tallet hadde Straupe en blomstringstid som del av Hansaen. David Drahonínský. David Drahonínský (født 19. mai 1982) er en tsjekkisk funksjonshemmet bueskytter, som konkurrerer i klassen W1. Meritter. Han vant gull med buetypen "compound", i klassen W1. Han slo John Cavanagh i finalen. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London vant han sølv individuelt med buetypen "compound", i klassen W1. I plasseringsrunden fikk han beste poengsum, med 662 poeng. Drahonínský slo italienske Fabio Azzolini 6-5 i kvartfinalen og finske Osmo Kinnunen 6-0 i semifinalen, før han til slutt tapte 6-2 mot Jeff Fabry i finalen. Xanthodisca. "Xanthodisca" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Levevis. I alle fall én av artene har larver som lever på slekten "Amomum" (ingefærfamilien). Antonio Rossi. Antonio Rossi (født 19. desember 1968 i Lecco, Provinsen Lecco) er en tidligere italiensk padler og olympisk mester. Han deltok for femte gang i OL under lekene i Beijing 2008 39 år gammel. Under sommerlekene i 1992 i Barcelona padlet han sammen med Bruno Dreossi inn til en bronse i K-2 500m. I 1996 i Atlanta var Rossi i båt med Daniele Scarpa på K-2 1000m hvor de tok en gull sammen. Dagen etter gull-løpet var Rossi på ny jakt etter nok et gull som han tok i K-1 1000m foran Knut Holmann. Til Sommer-OL 2000 i Sydney var det en ny padlepartner i båten Beniamino Bonomi i K-2 500m og for K-2 1000m. Det var på K-2 1000m igjen at Rossi med Bonomi skulle gjøre det best med en gull (Rossi's tredje, Bonomi's første). I 2004 i Athen skulle det på ny bli en medaljekamp mellom Rossi og nordmenn denne gang mot Eirik Verås Larsen og Nils Olav Fjeldheim, denne gangen tok Rossi og padlepartner Bonomi sølvet foran de nevnte nordmenn med Markus Oscarsson og Henrik Nilsson på toppen av seierspallen. Rossi deltok i Sommer-OL 2008 på K-4 1000m sammen med Franco Benedini, Alberto Ricchetti og Luca Piemonte hvor de til slutt tok en fjerdeplass. Rossi giftet seg med tidligere OL-deltager (i K-4 under Sommer-OL 1992) i padling Lucia Micheli kort tid etter sine seire i Atlanta. Xanthoneura. "Xanthoneura" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae Galerga. "Galerga" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae Utbredelse. Slekten er endemisk for Madagaskar. Systematisk inndeling. Noen klassifikasjoner plasserer disse artene i den ellers asiatiske slekten "Arnetta". Gamia. "Gamia" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 50 millimeter), brunspraglete smygere. Levevis. Larvene lever på draketreslekten ("Dracaena"), trolig også på palmer. Hidari. "Hidari" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae Utseende. Ganske store (vingespenn 50-60 millimeter), slankvingede, lysbrune smygere. Levevis. Larvene lever på kokospalmer, kanskje også på bambus. De voksne sommerfuglene er i alle fall delvis skumringsaktive og kommer av og til til lys. Norbert Murphy. Norbert Murphy (født 29. januar 1956) er en canadisk funksjonshemmet bueskytter, som konkurrerer i klassen W1. Han vant Canadas første paralympiske medalje innen bueskyting, da han fikk bronse ved Paralympics 2012. Meritter. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London fikk han bronse individuelt med buetypen "compound", i klassen W1. I plasseringsrunden fikk han sjette beste poengsum, med 623 poeng. Murphy slo Jean-Pierre Antonios 6-2 i kvartfinalen, men tapte 7-3 for Jeff Fabry i semifinalen. I kampen om tredjeplassen slo han finske Osmo Kinnunen 7-1. Dette var tredje gang han deltok ved paralympiske leker. Christine Girard. Christine Girard (født 3. januar 1985 i Elliot Lake i Ontario) er en canadisk vektløfter som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing og 2012 i London. Girard vant en olympisk bronsemedalje i vektløfting under OL-2012 i London. Hun kom på tredje plass i vektklassen 63 kg for kvinner med 236 kg bak Maiya Maneza fra Kashakstan (245 kg) og Svetlana Tsarukajeva (237 kg) fra Russland. Hun vant gull i vektløfting 63 kg-klassen i Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. Meselefors. Den gamle stasjonen i Meselefors. Meselefors er et mindre tettsted i Vilhelmina kommune i Västerbottens län i Sverige. Det bodde 67 innbyggere på stedet i 2005. Meselefors ligger ved Ångermanälven, og av samferdsel passerer Inlandsbanan og Europavei 45. Jerndivisionen. Jerndivisionen (tysk: "Die Eiserne Division") var en tysk militærenhet oprettet i november 1918 i Baltikum. Enheten ble oprettet ved hjelp av frivillige fra det som hadde vært den tyske 8. armé, innen den ble opløst som følge av mytteri og kollaps etter våpenhvilen den 11. november 1918, hvilket offisielt avsluttet 1. verdenskrig. Lederen av Jerndivisionen var major Josef Bischoff, og enheten utgjorde en regulær tysk armédivisjon under den stedlige tyske militærkommandant Generalmajor grev Rüdiger von der Goltz, og opererte i samarbeid med Baltische Landeswehr. Võ Thanh Tùng. Võ Thanh Tùng (født 26. juli 1985) er en vietnamesisk svømmer som deltok under de paralympiske sommerleker 2012 i London, Storbritannia. Võ vant gull under de asiatiske para-lekene 2010 på herrenes 50m fri S5. Han var en av de vietnamesiske paralympiske 2012 utøvernes sterkeste utfordrere til en medalje som isåfall ville blitt nasjonens første i paralympiske leker noensinne. Hans plasseringer under London-lekene ble to sjetteplasser (50m rygg og på 100m fri), en syvendeplass (50m fri) samt en tiendeplass (50m butterfly). Hans klassifisering i svømming er S5. Oscar de Pellegrin. Oscar de Pellegrin (født 17. mai 1963) er en italiensk funksjonshemmet bueskytter, som konkurrerer i klassen W2. Han konkurrerte tidligere også i skyting. Han er gift og har en sønn, og fikk sitt handikapp i en traktorulykke. Meritter. Han fikk bronse i skyting, i klassen "Mixed Olympic Match SH3", ved Paralympiske sommerleker 1992. Han fikk også bronse i klassen "Mixed English match SH1" (50 m rifle liggende) ved Paralympiske sommerleker 1996. I 2000 fikk han bronse i bueskyting individuelt, og gull i lagkonkurransen, sammen Salvatore Carrubba og Giuseppe Gabelli. Dette året ble han også utnevnt til Kommandør av Republikken Italias fortjenstorden. Ved Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing fikk han igjen medalje, denne gang bronse i lagkonkurransen i recurve, sammen Mario Esposito og Marco Vitale. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London fikk han gull individuelt med buetypen recurve, i klassen W1/W2. I plasseringsrunden fikk han fjerde beste poengsum, med 625 poeng. De Pellegrin slo sørkoreanske Myeong-Gu Lee 6-4 i kvartfinalen og Lung Hui Tseng 7-3 i semifinalen. I finalen slo han malaysiske Hasihin Sanawi 6-5. Han deltok også i lagkonkurransen, men Italia ble der slått ut av Kina i kvartfinalen. Supermat. Supermat er en samlebetegnelse som betegner mat som er spesielt rik på blant annet vitaminer og mineraler. Kjente produkter som ofte kalles supermat er blåbær, brokkoli og spinat. Supermat er ikke et vitenskapelig begrep, men betegnelsen har oppstått blant produsenter og promotører av kosttilskudd. Supermat har i løpet av 2000-tallet blitt en trend, spesielt i miljøer for alternativ behandling. I Norge har supermat særlig blitt promotert av Trine Berge og Sara Chacko som også har utgitt boken "Supermat". Det er ikke vitenskapelig grunnlag for å si at supermat utgjør en helsefordel i forhold til vanlig variert kosthold, og det er skepsis til trenden blant leger og ernæringseksperter. I EU er det i markedsføring ikke tillatt å bruke begrepet supermat om et produkt med mindre det kan følges av en spesifikk autorisert helsepåstand. Canada under Paralympiske sommerleker 2000. Canada sendte en tropp til Paralympiske sommerleker 2000 i Sydney, Australia. Med 38 gull-, 33 sølv- og 25 bronsemedaljer endte den på tredjeplass på medaljestatistikken. Canada under Paralympiske sommerleker 1996. Canada sendte en tropp til Paralympiske sommerleker 1996 i Atlanta, USA. Med 70 medaljer totalt; 24 gull-, 22 sølv- og 24 bronsemedaljer endte den på sjuendeplass på medaljestatistikken. Flaggbærer for Canada var Marni Abbott, som vant gull i rullestolbasketball. Canada under Paralympiske sommerleker 1976. Canada var verter for Paralympiske sommerleker 1976 i Toronto. Troppen endte på sjette plass på medaljestatistikken. Jan Vertonghen. Jan Vertonghen (født 24. april 1987 i Sint-Niklaas) er en belgisk fotballspiller som for øyblikket spiller for Premier League-klubben Tottenham Hotspur FC. Han har tidligere spilt for Ajax og RKC Waalwijk.Vertonghen startet sin proffkarriere for Ajax, i mesterliga-kvalifiseringen mot FC København i 2006, som innbytter. Han fikk senere sin Eredivisie-debut mot Willem II, kampen endte forøvrig 6-0 til Ajax. Vertonghen spiller vanligvis som midtstopper, men kan også bli brukt som venstreback eller defensiv midtbanespiller. Sommeren 2012 ble det kjent at Vertonghen meldte overgang fra Ajax til Tottenham. Hans første kamp for klubben var en treningskamp mot Brentford den 14. juli, kampen endte forøvrig 3-2 til Tottenham. Canada under Paralympiske sommerleker 1972. Canada deltok med en tropp under Paralympiske sommerleker 1972 i Heidelberg, Vest-Tyskland. Troppen bestod av førti utøvere, 27 menn og 13 kvinner. Julio Ángel Fernández. Julio Ángel Fernández Alves (født 5. april 1946 i Montevideo) er en uruguayansk astronom og medlem av avdelingen for astronomi ved Universidad de la República i Montevideo. Han er også et medlem av PEDECIBA (programmet for utviklingen av basisvitenskap i Uruguay). Fra 2005 til 2010 var han også dekanus ved Universidad de la Republicas fakultet for vitenskap. Asteroiden 5996 Julioangel er oppkalt etter ham. Under Den internasjonale astronomiske unions generalforsamling i 2006, foreslo Alves dagens klassifiseringssystem for himmellegemer i solsystemet. Gujin tuixu jicheng. En side fra "Gujin Tushu Jicheng". "Gujin Tushu Jicheng" () er en svært omfattende encyklopedi som ble til under Qingdynastiets tid, under epokene til Kangxi-keiseren og Yongzheng-keiseren. Verket ble ferdig i 1725. Arbeidet ble til å begynne med ledet av mandarinen Chen Menglei (陳夢雷), og deretter overtok Jiang Tingxi. Det omdattet 800.000 sider og over 100 millioner kinesiske skrifttegn. Emnene spente over et vidt spekter, blant annet naturfenomener, geografi, historie, litteratur og statsskikk. Arbeidet ble trykket i 1726 med bruk av flyttbare enkelttegnstyper av kobber. Det omfattet rundt 10.000 bind (卷, "juǎn"). Det ble trykket i omlag seksti eksemplarer. En av Yongzhengs brødre holdt lenge sin ledende hånd over prosjektet, men Yongzheng var oppsatt på å gi alene ære til sin far Kangxi istedet. Ibn Qayyim al-Jawziyyah. Muhammad ibn Abu Bakr (født ca 4. februar 1292 i landsbyen Hauran, nær Damaskus i Syria, død ca 23. september 1350), også kjent som Ibn Qayyim («skolemesterens sønn») og Ibn Qayyim al-Jawziyyah («sønn av skolemesteren i (skolen) Jawziyyah»), var en Sunniislamsk jurist (Faqīh), kommentator til Koranen, astronom, kjemiker, filosof, psykolog, vitenskapsmann og teolog. Hans verker er hovedsakelig fokusert på Faqīh og Hadithstudier, men han har også forfattet flere verker om menneskelig adferd og etikk. Laugarbrekka. Laugarbrekka er en nedlagt gård nær bygda Hellnar på sørsida av Snæfellsnes på Island. Gården er fødestedet til Gudrid Torbjørnsdatter, som var gift med Torfinn Karlsevne, som bosatte seg i Vinland rundt år 1000. Gudrid Torbjørnsdatter var den første europeiske kvinnen som fødte et barn i Amerika. Fram til 1881 var det en kirke på Laugarbrekka, og stedet var i mange århundre møtested for det lokale tinget. Rester av den siste torvkirka og gårdsbygningene kan fremdeles ses. I følge legenden var Laugarbrekka også hjemstedet til Bård Snæfellsås, den mytiske helten i sagaen som er oppkalt etter han. Sverige under Paralympiske sommerleker 2012. Sverige sendte en tropp til Paralympiske sommerleker 2012 i London. Sverige under Paralympiske sommerleker 2004. Sverige konkurrerte under Paralympiske sommerleker 2004 i Athen, Hellas. Troppen bestod av 41 utøvere, 32 menn og 9 kvinner. Utøverne fra Sverige vant 21 medaljer, fordelt på 8 gull, 7 sølv og 6 bronse og endte på 21. plass på medaljestatistikken. Sverige under Paralympiske sommerleker 2000. Sverige konkurrerte under Paralympiske sommerleker 2000 i Sydney, Australia fra 18 til 29. oktober 2000. August Brinkmann jr.. August Brinkmann jr. (født 16. mai 1912 i Bergen, død 1991) var en norsk professor i zoologi. Han tok examen artium 1932, cand.mag. 1932 og cand.scient. i 1939 ble han i 1946 amanuensis ved zoologisk laboratorium og Den Sundtske lærestol ved Bergens Museum, fra 1948 førsteamanuensis ved det nye Universitetet i Bergen. Sin dr.philos. mottok han i 1952 på avhandlingen "Fish trematodes from Norwegian waters" (om norske ferskvanns-snyltere), hvorefter han i 1954 ble forfremmet til professor og i 1955 innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi. Under den andre verdenskrig var han sanitetsoffiser (fra 1943), og virket også for de norske styrkene i Storbritannia. Dette ga ham Deltagermedaljen "med stjerne". Han ble major i 1958 og skrev også ei krigsbok utgitt i 1980. Hans far var den danskfødte zoologen August Brinkmann (1878–1940) som kom til Bergens Museum i 1911. Han holdt i 1980 Fridtjof Nansens minneforelesninger med tittel "Fridtjof Nansen - mannen og zoologen". Sverige under Paralympiske sommerleker 1996. Sverige konkurrerte under Paralympiske sommerleker 1996 i Atlanta, USA. Troppen bestod av 111 utøvere, 84 menn og 27 kvinner. Tidsklemme. Tidsklemme er en forholdsvis ny og populær betegnelse på en følelse av at tiden ikke strekker til for det en må gjøre eller ønsker å gjøre. Psykologen Sissel Gran er av og til kalt «tidsklemmas mor», men daværende KrF-leder Valgerd Svarstad Haugland skal ha vært den første som (i 2001 brukte uttrykket. Problemstillingen er eldre. Den ser ut til å ha blitt mer aktuell etter 1945 – kanskje noe senere i Norge enn i Sverige, hvor Povel Ramel sang inn slageren "Båttom bråttom bråttom" i 1951. Økonomen Stefan Lindtners "Det rastløse velferdsmenneske" kom på norsk i 1970. Eksempler på nyord og uttrykk i norsk som tyder på økende behov for å «spare tid», er "Vårt oppjagete livstempo" (1949), "snarkjøp" (1949), "stress" (1960) og "straksløsning" (1971).. Tidsklemma smitter også over på barna. En undersøkelse viste at ca. 60 % av barnehagebarna syns de voksne har for dårlig tid. En annen viste at over halvparten av foreldrene legger barna for sent i forhold til antatt søvnbehov for alderen – og dette gjaldt alle aldersgrupper bortsett fra at barn på 12–24 måneder ikke var med i undersøkelsen. Tall fra reseptregisteret (2007) viste at 3733 norske barn mellom 0 og 9 år brukte sovemidler og beroligende midler.. Tidsklemme-spørsmålet blir ofte redusert til et problem for småbarnsforeldre. Men 31 % av personer uten barn opplever ofte at de sliter med å rekke alt som må gjøres, mot 47 % for personer med hjemmeboende barn under 18. Dette fant Jörgen Larsson i sin doktorgrad Studie om tidsmessig velferd – tidsstrategier og tidspolitik for småbarnsfamilier. Årsaker. Med en voksende mengde tekniske hjelpemidler, kortere arbeidstid, avlastning av barnepass i form av barnehager osv. kan hele tidsklemme-fenomenet virke paradoksalt. Tidsbruksundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå viste da også at den gjennomsnittlige fritid for 16-74-åringer økte med over 1½ time fra 1971 til 2000. Derimot avtok den med noen få minutter fra 2000 til 2010 (arbeidsreiser er inkludert i arbeidstiden). Mulige årsaker til tidsklemmefenomenet er bl.a. Forebyggelse. Siden 1970-årene er det holdt en mengde kurs og utgitt mange håndbøker m.m. som er ment å lære folk å utnytte tiden bedre, både i og utenom arbeidslivet. Mest kjent internasjonalt er kanskje Kerry Gleeson og hans PEP (Personal Efficiency Program). Gleesons hovedtese er at vi får gjort mer hvis vi gjør det nå, og unngår prokrastinering. Sissel Gran mener at de som klarer å leve hektisk uten å stresses, er de som er til stede i det de gjør når de gjør det.. Det kan minne om Dianne Holum, treneren til Eric Heiden og selv OL-mester på skøyter – som sa at noe av kunsten med skøyteløp er å yte sitt beste og samtidig slappe av.. Litteratur. Petter Henriksen og Klara Bøe 1988: Overlevelsesteknikk for dobbeltarbeidende – håndbok i organiserung av hjemmelivet. J.W. Cappelens forlag. ISBN 82-02-14814-6. Grand Prix Cycliste de Québec 2012. Grand Prix Cycliste de Québec 2012 var den 3. utgaven av sykkelrittet Grand Prix Cycliste de Québec. Rittet ble holdt 7. september 2012, og strakte seg over 201,6 km i en løpype på 12,6km med start og målby i Québec, Canada. I tilleg til de 18 UCI ProTems deltok Canada (nasjonal lag), Cofidis, Team Europcar og SpiderTech-C10. Rittet ble vunnet av Simon Gerrans, etter at han spurtslo Greg Van Avermaet. 4 sekunder bak kom hovedfeltet der Rui Costa spurtet inn og tok 3. plassen. Hasihin Sanawi. Hasihin Sanawi (født 15. juni 1963) er en malaysisk funksjonshemmet bueskytter, som konkurrerer i klassen W2. Meritter. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London fikk han sølv individuelt med buetypen recurve, i klassen W1/W2. I plasseringsrunden fikk han bare 19. beste poengsum av de 24 som deltok, med 559 poeng. Han kom seg likevel videre i turneringen, og i kvartfinalen slo han sørkoreanske Jung Young Joo 6-4, og i semifinalen slo han iranske Ebrahim Ranjbarkivaj 6-5. I finalen tapte han 6-5 for italienske Oscar de Pellegrin. Han deltok også i lagkonkurransen, men Malaysia ble der slått ut av Tyrkia i 1/16-finalen, med poengsummen 197-190. Sanawi deltok der sammen Mohd Zafi Rahman Mat Saleh og Zulkifli Mat Zin. Snackbar. En snackbar er et serveringssted hvor snacks, småretter og leskedrikker serveres over disk. Der er vanligvis ingen, eller få, sitteplasser for gjestene. Serveringstilbudet i en snackbar varierer, men omfatter gjerne hurtigmat som pølse i brød, hamburger og pommes frites, men er mer begrenset enn et typisk gatekjøkken. Der selges også godteri, iskrem og brus, men i motsetning til en kiosk er det ikke vanlig med et bredt utvalg av aviser og tidsskrifter. Den første kjente anvendelsen av ordet "snackbar" var i 1930. Pølse i lompe. Pølse i lompe med sennep og ketchup Pølse i lompe er hurtigmat som er blitt viktig matkultur i mange land, blant annet i Norge. Det er vanlig å spise denne matretten under feiringen av barnebursdager, Sankthans, og i Norge også på 17. mai. Den består av en pølse rullet i en potetlompe, med eventuell garnityr. I Mellom-Europa er den tyske stekepølsen, bratwurst, trolig best kjent. I Norge er wienerpølse og grillpølse de to mest vanlige. Pølser serveres typisk grillet, stekt, trekt, dampet eller bakt. Krydder og garnityr. Bruk av sennep som krydder (på pølse i brød) ble første gang observert på Verdensutstillingen i St. Louis i 1904, da fransk gul sennep ble introdusert i markedet av R.T. French Company, i dag kjent under varemerket French's. I Norge er det vanlig å omsette pølse i lompe på gatekjøkken, bensinstasjoner, snackbarer, kiosker og andre serveringssteder. Variasjoner i serveringen handler ofte om det utvalg av garnityr salgsstedet tilbyr. Vanlig pølsegarnityr er rå løk, stekt løk (sprøstekt eller varm), ketchup, sennep, potetsalat, rekesalat, revet ost og bacon. Harpa Björnsdóttir. Harpa Björnsdóttir (født 13. juli 1955) er en islandsk kunstner, lærer og guide. Hun bruker forskjellige materialer, og velger ofte først emne før hun beslutter seg for å arbeide med maling, vannfarver, skulptur, fotografi, grafikk eller tekst. Hun har hatt en rekke kunstutstillinger i og utenfor Island, og har også utgitt to diktsamlinger. De fleste museer i Island har verker av Harpa i deres samlinger. Per Eugen Kristiansen. Per Eugen Kristiansen (født 8. april 1969) er en norsk seiler fra Bekkestua som vant bronse i Paralympiske sommerleker 2012 i klassen sonar sammen med Marie Solberg og Aleksander Wang-Hansen. Han har drevet med seiling fra han var 7 år gammel. I 1994 ble han skadet i en klatreulykke, han er derfor avhengig av rullestol, men bare ni måneder senere kunne man igjen finne ham i seilbåten. I 1998 ble det avertert etter en handikappet seiler til å være med i konkurranser, og fra da av har han vært en aktiv regattaseiler. I januar 2012 vant han VM i seiling i Florida. I 1993 ble Per Eugen Kristiansen cand.scient. i organisk kjemi ved Universitetet i Oslo. 22. oktober 1999 tok han doktorgraden og fra 2000 til 2002 hadde han postdoktorstilling ved Washington State University. Fra 2002 til 2005 hadde han tilsvarende stilling ved Universitetet i Oslo, hvor han nå arbeider som forsker ved institutt for molekylær biovitenskap. Norge under Paralympiske vinterleker 1998. Norge deltok under i Paralympiske vinterleker 1998 i Nagano i Japan. Troppen tok til sammen 40 medaljer og kom dermed først i medaljestatistikken for lenkene. Omsetningsrådet. Omsetningsrådet er et norsk statlig forvaltningsorgan under Landbruks- og matdepartementet som skal sørge for en effektiv regulering av markedet for ulike jordbruksprodukter til lavest mulig kostnad. Rådet forestår gjennomføringen av omsetningsloven, herunder forvaltning av innkomne avgiftsmidler og midler fra jordbruksavtalen. Landbruks- og matdepartementet kan omgjøre Omsetningsrådets vedtak dersom det er i strid med lov, forskrift eller gjeldende jordbruksavtale. Regjeringen kan omgjøre vedtak dersom det etter regjeringens vurdering er i strid med samfunnsinteresser. Fra 2000 er sekretariatsfunksjonen for Omsetningsrådet lagt til Statens landbruksforvaltning. Medlemmer. Omsetningsrådet har fra 1. januar 2010 elleve medlemmer som representerer staten, bondeorganisasjonene, samvirkebedriftene og ikke-samvirkebasert næringsmiddelindustri. Jordbruks- og samvirkerepresentantene har tilsammen flertall, noe som henger samnen med det økonomiske ansvaret for overproduksjon; overproduksjon krever tiltak som blir finansiert gjennom omsetningsavgift innkrevet fra bøndene. Fjellhamar stadion. Fjellhamar stadion er et av stadionene til Fjellhamar FK, som i tillegg disponerer Torshov kunstgress. Alle Fjellhamar FKs lag spiller vanligvis sine hjemmekamper på Fjellhamar stadion. Det har et dekke av kunstgress som ble ferdigstilt i 2006; tidligere var det grusdekke. Klubbhuset til Fjellhamar FK ligger i nær tilknytning til stadion, på den ene langsiden. Adressen er Haneborgveien 83. Eksterne lenker. http://www.stadionsiden.com/index.htm?stadium_id= Norge under Paralympiske vinterleker 1994. Norge var vertsnasjon under i Paralympiske vinterleker 1994 på Lillehammer. Troppen tok til sammen 64 medaljer og kom dermed først i medaljestatistikken for lenkene. Fredrik Lundin. Fredrik Lundin (født 7. april 1963 i Helsingør, Danmark) er en dansk fløytist og tenorsaksofonist, kjent som utøver på den danske jazzscenen i København fra begynnelsen av 1980'åra. Han har spilt med kjente skandinaviske jazzmusikere som Jon Balke, Per Jørgensen, Marilyn Mazur, Bo Stief, Jonas Johansen, Lars Andreas Haug, Anders Jormin og Audun Kleive. Han er gift med sangerinnen Trinelise Væring (f. 1965). Karriere. Lundin vokste opp i Helsingør og fikk undervisning i fløytespill gjennom 5 år på musikkskolen der. Han gjorde seg tidlig bemerket i 1981, med egen kvartett, mottok i 1986 de danske jazzjournalisters æresbevisning, JASA-Prisen, og han har siden vunnet en lang rekke andre priser. Han har gjennom årene spilt med en rekke ensembler på den skandinaviske jazzscene, og han har i de senere år latt høre fra seg med blant andre Jan Kaspersen, Bo Stief og Jonas Johansen Move, har videre samarbeidet hyppig med sin kone, sangerinnen Trinelise Væring, og i band som "Sound Of Choice", "Peter Danemo Kapell", "Bo Stief New Dreams" og "Michael Blicher Five Songs". Lundin har også arbeidet med elektronikk og med komposisjon, blant annet til teaterforestillinger, og han har beveget seg i grenselandet mellom jazz og samtidsmusikk, blant annet gjennom prosjektet "Den 3. Vej". Blant Lundins egne orkestre er det store dansk-svensk-norske bandet han etablerte i 2001 under navnet "Fredrik Lundin Overdrive", verdt å nevne. De spiller kontant og utadvendt musikk med klar inspirasjon fra bl.a. Charles Mingus, og deres album "Choose Your Boots" blev i 2002 kåret til "Årets Danske Jazzudgivelse", både ved "Danish Music Awards" og ved en leseravstemning i tidsskriftet "Jazz Special". I forbindelse med Copenhagen Jazz Festival i 2003 presenterte Lundin et nytt bemerkelsesverdig nordisk band, med navnet "Basalt". Her medvirket Krister Jonsson (gitar), Lars Andreas Haug (tuba), Anders Jormin (bass) og Audun Kleive (trommer). Det var en engangsforeteelse, men resultatet ble foreviget på et liveopptak. Den 1. august 2012 spilte han sammen med bl.a Jonas Johansen til Helsingør Lilleskoles 50 års jubileum, der han selv var elev. Federalnaja Sluschba Ochrany. Tjenestemenn til hest, fra FSOs Kreml-regiment Federalnaja Sluschba Ochrany (FSO), kyrillisk: Федеральная служба охраны, er en russisk paramilitær politistyrke med ansvar for å beskytte landets statsledelse, herunder Russlands president, samt visse føderale eiendommer. FSO ble etablert 27. mai 1996, men har sin historie tilbake til det sovjetiske KGBs niende direktorat. FSO har mellom 20 000 og 30 000 uniformerte tjenstemenn, og i tillegg flere tusen sivilkledde tjenestemenn. En egen avdeling, Kreml-regimentet, ivaretar sikkerheten i Kreml og sørger for seremoniell støtte ved høytidelige begivenheter. FSO har vide fullmakter til å utføre overvåkning, ranksakning og pågripelser, og kan instruere andre føderale myndigheter. Ekornloven. Ekornloven er en utbredt feillesning for Norge under Paralympiske vinterleker 1992. Norge deltok under Paralympiske vinterleker 1992 i Albertville, Frankrike. Troppen tok til sammen 14 medaljer og kom på sjuende plass på medaljestatistikken for lenkene. Federal Protective Service. Federal Protective Service (FPS) er en amerikansk føderal politistyrke underlagt Sikkerhetsdepartementet. FPS ble opprettet i 1971 og har til oppgave å beskytte føderale bygninger og ansatte. FPS var opprinnelig en avdeling i General Services Administration, den føderale forvaltningstjenesten som har ansvar for føderale eiendommer, anskaffelser og felles administrativ service. Etter terrorangrepet 11. september 2001 ble FPS flyttet til det nyopprettede Sikkerhetsdepartementet, først som en avdeling under Immigration and Customs Enforcement og senere under departementets nasjonale beskyttelses- og programdirektorat. I tillegg til 2 100 ansatte, hvorav 1 200 med politimyndighet, administrerer FPS 15 000 innleide sikkerhetsvakter som utfører adgangskontroll og forebyggende vakthold i kontorbygg, tinghus og andre føderale bygninger. Kattelandet. "Kattelandet" (kinesisk: 貓城記, "Maocheng ji") er en dystopisk satirisk roman forfattet av den kinesiske forfatteren Lao She i 1932. Boken er forfattet på mandarin men er blitt oversatt til mange andre språk. Noen ser på boken som science fiction, og dermed et av Kinas første science fiction-verk. Bokens hovedperson er en kineser som er ute på en romferd og krasjer på planeten Mars. Der haver han i et land befolket av vesener som er halvt katter og halv mennesker. Han kan bevege seg fritt omkring og iaktta tingenes tilstand. Befolkningen er moralsk, økonomisk og på alle måter helt forfalne og korrupte. Ingen gruppe i samfunnet er forskånet fra dette. Mange paralleller kan trekkes til tilstandene Kina under 1930-tallet. Eldresenter. Et eldresenter er et åpent sosialt (ikke medisinsk) servicetilbud til hjemmeboende eldre. Ofte drives en del av virksomheten av brukerne selv. Et eldresenter har gjerne knyttet til seg en sosionom, som i blant også driver oppsøkende virksomhet. Eldresentre tilbyr ulike serviceytelser som kafé, matombringing, fotpleie og frisør, og det er også vanlig at det arrangeres hobbyvirksomheter, spill, klubber, kurs og foredrag. Glencore. Glencore (,) er et sveitsisk, multinasjonalt råvarehandelsselskap med hovedkontor i Baar, Sveits. Selskapet er verdens største råvarehandelsselskap, med en markedsverdi på rundt 240 milliarder kroner og en omsetning på 186 milliarder amerikanske dollar i 2011. I 2012 kontrollerte Glencore over 60 % av den internasjonale sinkhandelen, 50 % av kobberhandelen, 9 % av kornhandelen og 3 % av oljehandelen. Selskapet har produksjonsvirksomhet rundt om i verden, og leverer metaller, mineraler, råolje, oljeprodukter, kull, naturgass og jordbruksprodukter til internasjonale kunder. Selskapet ble dannet i 1974 som Marc Rich & Co AG, og ble til Glencore i 1993 etter en management buyout. Grunnleggeren Mark Rich sto lenge på FBIs liste over ettersøkte på grunn av påståtte skatteunndragelser og ulovlig handel med Iran. Glencore holdt lenge en svært anonym profil med minimalt innsyn, og ble børsnotert først i mai 2011, da på London Stock Exchange. Hovedmålet med børsnoteringen skal ha vært å åpne for en sammenslåing med gruveselskapet Xstrata, som også har hovedkontor i Sveits. Sammenslåingen har blitt møtt med skepsis av flere av Xstratas eiere, blant annet Qatar Holding og Statens pensjonsfond utland. I en plan for sammenslåingen presentert i mai 2012, ble det tilbudt 2,8 Glencore-aksjer per Xstrata-aksje. Qatar Holding krevde en økning til 3,25, og i september økte Glencore tilbudet til 3,05. Lienü zhuan. "Lienü zhuan" eller "Biografier av eksemplariske kvinner" () er en bok kompilert under Han-dynastiet i Kina av Liu Xiang ca. 18 f.Kr.. Den omfatter 125 biografiske skildringer av kvinner i det gamle Kina, tatt fra tidlige kinersiske verker som "Chun Qiu", "Zuo Zhuan" og "Shiji". Verket var i nær 2000 år en standard konfuciansk lærebok for den moralske formasjon av kvinner i det tradisjonelle Kina. De idealiserte biografier er inndelt i åtte skriftruller, medregnet den åttende som er et tillegg av ukjent forfatter. Per Holm (fotballspiller). __NOTOC__ Per Holm (født 10. januar 1899 i Sarpsborg, død 8. september 1974 i Tune) var en norsk tidligere fotballspiller og offiser som spilte for Sarpsborg Fotballklubb fra midten av av 1910-tallet til siste halvdel av 1920-tallet. Holm spilte også for, hvor han fikk 16 kamper og scorte ett mål. Holm startet sin fotballkarriere hos Sarpsborg Fotballklubb på midten av 1910-tallet. Han var midtbanespiller og var en del av laget som vant Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1917 etter å ha vunnet finalen 4–1 over Sportsklubben Brann. Han spilte i klubben frem mot slutten av 1920-tallet før han begynte med en militære karriere. Under andre verdenskrig ble Holm fra 1942 og frem til krigens slutt holdt som krigsfange i henholdsvis Skoki, Grune bei Lissa og Ostrzeszów, som alle var fangeleirer i det naziokkuperte Polen. Internasjonalt. Holm fikk sin landslagsdebut for mot under en vennskapskamp (0–2) den 26. mai 1918. Holm var med i Norges tropp til Sommer-OL 1920 som ble avholdt i Antwerpen, hvor han spilte alle Norges tre kamper mot henholdsvis Storbritannia, Tsjekkoslovakia og Italia. Hans første og eneste mål for Norge kom i en vennskapskamp mot Sverige den 18. september 1921, i en kamp som endte 3–0. Hans 16 og siste landskamp kom under nordisk mesterskap mot Sverige den 9. juni 1926 (2–3). Liu Xiang (forfatter). Liu Xiang (; født Liu Gengsheng (劉更生), stilnavn: Zizheng (子政) født 77 f.Kr. i Xuzhou i Kina; død 6 f.Kr.) var en foratter fra Handynastiets tid i Kina. Han var en slektning av Liu Bang, dynastiets grunnlegger. Liu Xiang tillegges fordatterskapet av "Zhanguo Ce", som er en av de viktigste kilder for De stridende rikers tids historie. Han var første bearbeider av "Shanhaijing" (山海經) og noen andre konfucianske klassikere, som "Shuo Yuan" (説苑) og "Lienü Zhuan" (列女傳). Liu Xiang var keiserlig bibliotekar. Han sønn Liu Xin var en berømt astronom. Kjell Grandhagen. Kjell Grandhagen (født 7. oktober 1954 i Oslo) er en norsk generalløytnant i Hæren. Han er siden 2010 sjef for Etterretningstjenesten. Grandhagen gikk i 1974 ut av Befalsskolen for infanteriet. I 1978 ble han uteksaminert fra Krigsskolen. Grandhagen har tatt Hærens stabsskole og studert ved Ecole supérieure de guerre interarmées i Paris. I Norge har han tjenestegjort i Brigaden i Nord-Norge, 6. divisjon og Distriktskommando Nord-Norge. Han har vært sjef for 6. divisjon, Hærens styrker og Krigsskolen. Han har ledet Presse- og informasjonsavdelingen i Forsvarets overkommando og vært militær assisterende departementsråd i Forsvarsdepartementet. Han ble utnevnt til sjef for Etterretningstjenesten i statsråd 21. august 2009. Grandhagen har tjenestegjort utenlands i Multinational Force and Observers i Egypt og i Den nordisk-polske brigaden i SFOR-styrken i Bosnia-Hercegovina, der han først var stabssjef og så sjef. Utmerkelser. Grandhagen er innehaver av Forsvarsmedaljen med laubærgren, Forsvarsmedaljen med en stjerne, Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner med en stjerne, Hærens vernedyktighetsmedalje med tre stjerner, NATO-medaljen for det tidligere Jugoslavia, MFO-medaljen, Det frivillige Skyttervesens hederstegn, Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoners hederstegn og KNBLO-medaljen. I 2011 ble han utnevnt til offiser av den franske Æreslegionen og han har tidligere blitt gjort til kommandør av Den nasjonale fortjenstorden. Grandhagen er også kommandør av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden. Rosannagh MacLennan. Rosannagh «Rosie» MacLennan (født 28. august 1988 i Toronto) er en canadisk turner som deltok i de olympiske leker 2012 i London. MacLennan ble olympisk mester i turn under OL-2012 i London. Hun vant konkurransen trampoline for damer foran i Huang Shanshan og He Wenna begge fra Kina. Det var Canadas eneste gullmedalje under OL 2012 i London. Hun vant også gull i turn trampoline i Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. Norge under Paralympiske vinterleker 1988. Norge deltok under Paralympiske vinterleker 1988 i Innsbruck, Østerrike. Troppen tok til sammen 60 medaljer og kom på første plass på medaljestatistikken for lenkene. Harold F. Levison. Harold F. «Hal» Levison er en amerikansk planetolog med planetarisk dynamikk som spesialfelt. Han var også en av de som argumenterte for en distinksjon mellom det som nå kalles dvergplaneter og de øvrige åtte planetene basert på manglende evnen til å rydde nabolage rundt sine egne baner. Norge under Paralympiske vinterleker 1984. Norge deltok under Paralympiske vinterleker 1984 i Innsbruck, Østerrike. Troppen tok til sammen 41 medaljer og kom på tredje plass på medaljestatistikken for lenkene. Norge under Paralympiske vinterleker 1976. Norge deltok under Paralympiske vinterleker 1976 i Örnsköldsvik, Sverige. Troppen tok til sammen 12 medaljer og kom på fjerde plass på medaljestatistikken for lenkene. Ryan Cochrane. Ryan Andrew Cochrane (født 29. oktober 1988 i Victoria i British Columbia) er en canadisk svømmer som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing og 2012 i London Cochrane vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL-2012 i London. Han kom på andre plass på 1500 meter fri for menn bak Sun Yang fra Kina som vant med tiden 14.31,02 som var ny verdensrekord. Fire år tidligere, under OL-2008 i Beijing kom han på tredje plass på 1500 meter fri for menn bak Oussama Mellouli fra Tunisia og Grant Hackett fra Australia. Bård Finne. Bård Finne (født 13. februar 1995) er en norsk fotballspiller som spiller på SK Brann. Han signerte i september 2012 en proffkontrakt med klubben, etter to innhopp i Tippeligaen. Han scoret sine to første seniormål i sluttminuttene mot Rosenborg BK den 23. september 2012. Norge under Paralympiske sommerleker 2000. Norge deltok under Paralympiske sommerleker 2000 i Sydney, Australia. Troppen tok til sammen 15 medaljer og kom på 40. plass på medaljestatistikken for lenkene. Steven Soter. Steven Soter er en amerikansk astrofysiker. Han er også "sicentist-in-residence" for New York Universitys miljøstudieprogram og for Research Associate for the Department of Astrophysics ved American Museum of Natural History. Han er også en fremtrendene motstander av Den internasjonale astronomiske unions planetdefinisjon fra 2006. Soter fikk sin Bachelorgrad i astronomi og fysikk fra UCLA i 1965 og sin doktorgrad fra Cornell University. En av hans veiledere var astronomen Carl Sagan. Norge under Paralympiske sommerleker 1992. Norge deltok under Paralympiske sommerleker 1992 i Barcelona, Spania. Troppen tok til sammen 33 medaljer og kom på tiende plass på medaljestatistikken for lenkene. Norge under Paralympiske sommerleker 1988. Norge deltok under Paralympiske sommerleker 1988 i Seoul, Sør-Korea. Troppen tok til sammen 36 medaljer og kom på 23. plass på medaljestatistikken for lenkene. Lung Hui Tseng. Lung Hui Tseng (født 10. april 1959) er en taiwansk funksjonshemmet bueskytter, som konkurrerer i klassen W2. Taiwan konkurrerer under navnet Kinesisk Taipei i olympiske og paralympiske leker. Meritter. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London fikk han bronse individuelt med buetypen recurve, i klassen W1/W2. I plasseringsrunden fikk han beste poengsum av de 24 som deltok, med 650 poeng, som var ny personlig rekord. I kvartfinalen slo han britiske Paul Browne 6-4, og i semifinalen tapte han 3-7 for italienske Oscar de Pellegrin. De Pellegrin vant til slutt paralympisk gull i denne øvelsen. I bronsekampen vant han 7-3 over iranske Ebrahim Ranjbarkivaj. Han deltok også i lagkonkurransen, men Kinesisk Taipei ble der slått ut av Storbritannia i kvartfinalen, med poengsummen 195-179. Hui Seng deltok der sammen Chung Hua Chen og Yang Ching Jen. Brent Hayden. Brent Matthew Hayden (født 21. oktober 1983 i Maple Ridge i British Columbia) er en canadisk svømmer som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen, 2008 i Beijing og 2012 i London. Hayden vant en olympisk bronsemedalje i svømming under OL-2012 i London. Han kom på tredje plass på 1500 meter fri for menn bak Nathan Adrian fra USA og James Magnussen fra Australia. Richard Weinberger. Richard Weinberger (født 7. juni 1990 i Moose Jaw i Saskatchewan) er en canadisk svømmer som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Weinberger vant en olympisk bronsemedalje i svømming under OL-2012 i London. Han kom på tredje plass på 10 kilometer for menn bak Oussama Mellouli fra Tunisia og Thomas Lurz fra Tyskland. Han vant gull i svømming 10 km for menn i Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. Mark de Jonge. Mark de Jonge (født 5. februar 1984 i Calgary i Alberta) er en canadisk padlere som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Jonge vant en olympisk bronsemedalje i padling under OL-2012 i London. Han kom på tredje plass i K-1 200 meter for menn bak Ed McKeever fra Storbritannia og Saúl Craviotto fra Spania. Mark Oldershaw. Mark Oldershaw (født 7. februar 1983 i Burlington i Ontario) er en canadisk padlere som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing og 2012 i London. Oldershaw vant en olympisk bronsemedalje i padling under OL-2012 i London. Han kom på tredje plass i C-1 1000 meter for menn bak Sebastian Brendel fra Tyskland og David Cal fra Spania. Antoine Valois-Fortier. Antoine Valois-Fortier (født 13. mars 1990 i Québec by i Québec) er en canadisk judoka som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Valois-Fortier vant en olympisk bronsemedalje i judo under OL-2012 i London. Han kom på tredje plass i vektklassen 81 kg for menn sammen med Ivan Nifontov fra Russland, bak Kim Jae-bum (gull) fra Sør-Korea og Ole Bischof (sølv) fra Tyskland. Domstollignende organ. Et domstollignende organ er et forvaltningsorgan med karakter av en domstol. Slike forvaltningsorganer kjennetegnes av en betydelig grad av faglig uavhengighet og har kompetanse til å fatte bindende avgjørelser som løser rettslige konflikter i samfunnet. Avgjørelsene som treffes kan imidlertid bringes inn for og overprøves av de allminnelige domstolene. Domstollignende organer er organisert utenfor det ordinære forvaltningshierarkiet og kan bare i begrenset utstrekning instrueres av overordnede forvaltningsorganer. Anklam. Anklams bytårn er fra det 13. århundre Anklam er en by i Mecklenburg-Vorpommern i det nordøstlige Tyskland. Den er hovedby i distriktet Ostvorpommern. Byen ble svensk etter Tredveårskrigen i 1648, og forble svensk frem til 1720, da halvparten av byen ble overdratt til Preussen. Den nordlige del av byen forble dog på svenske hender frem til 1815, hvoretter hele byen ble prøyssisk. Den hadde 14 603 innbyggere i 2005. Durham (Nord-Carolina). Durham er en by i Durham County i delstaten Nord-Carolina i USA. Deler av byen strekker seg også inn i Wake- og Orange County. Durham er fylkessete i Durham County. Byen hadde et innbyggertall på 229 330 i 2010, noe som gjorde den til den femte største byen i delstaten og den åttifjerde største byen i landet. Universitetene North Carolina Central University og Duke University ligger begge i Durham. Den internasjonale flyplassen Raleigh-Durham internasjonale lufthavn ligger i Morrisville som er en av forstadene til Durham. Durham er en del av Durham-Chapel Hill storbyområde, som hadde et innbyggertall på 504 357 i 2010. Tribunal canadien du commerce extérieur. Tribunal canadien du commerce extérieur (fransk) eller Canadian International Trade Tribunal (engelsk) er et kanadisk domstollignende organ som skal bidra til at kanadiske eksportbedrifter ikke diskrimineres i forhold til eksportører fra andre land. Organet gransker saker om økonomisk dumping og subsidier, og mottar klager fra eksportbedrifter om mangelfull markedsadgang. Det behandler også klager over den kanadiske regjeringens offentlige anskaffelser som er omfattet av internasjonale frihandelsavtaler. I tillegg behandler det klager over førsteinstansvedtak om toll fattet av Canadas grensebyrå. Mariana Pajón. Mariana Pajón Londoño (født 10. oktober 1991 i Medellín) er en colombiansk syklist som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Pajón ble olympisk mester i sykling under OL-2012 i London. Hun vant konkurransen i BMX for damer foran Sarah Walker fra New Zealand og Laura Smulders fra Nederland. Hun var Colombias flaggbærer under åpningsseremonien. Hun vant også gull i BMX for damer i Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. Agence des services frontaliers du Canada. Agence des services frontaliers du Canada (fransk) eller Canada Border Services Agency (engelsk) er Canadas grensebyrå, med ansvar for grensekontroll, immigrasjonskontroll og tollkontroll. Byrået ble etablert 12. desember 2003 i kjølvannet av terrorangrepet 11. september 2001, og fikk overført personale fra det tidligere tollvesenet, immigrasjonsvesenet og næringsmiddeltilsynet. Opprettelsen ble formalisert gjennom en en særlov som fikk kongelig sanksjon 3. november 2005. Byrået er underlagt Sécurité publique Canada og har mer enn 12 000 ansatte på 1 200 ulike steder i Canada og 39 steder i utlandet, herunder døgnkontinuerlig tilstedeværelse på 119 landgrenseoverganger og 13 internasjonale lufthavner. Det har også virksomhet ved tre store havner, tre postinspeksjonsanlegg og fire arresthus. Plastisitet. Innen fysikk og materialvitenskap beskriver plastisitet deformasjonen av et material som gjennomgår en ikke-reversibel endring i form som svar på påførte krefter. For eksempel viser en fast bit med metall som bøyes eller banket til en ny form plastisiitet når permanente endringer oppstår i selve materialet. Innen ingeniørfag kalles overgangen fra elastisk fase til plastisk fase for flytespenningen. Plastisk deformasjon observeres i de fleste materialer, inkludert metaller, jord, bergarter, betong, skum, bein og hud. Statsbank. En statsbank er en bank staten har opprettet for å tilgodese spesielle kredittformål. Statsbankene er dermed instrumenter for gjennomføring av statens politikk på bestemte områder. Det er tre statsbanker i Norge: Husbanken, Statens lånekasse for utdanning og Innovasjon Norge. Raleigh-Durham internasjonale lufthavn. Raleigh-Durham internasjonale lufthavn er en offentlig internasjonal lufthavn som ligger syv kilometer nordøst for byen Morrisville i delstaten Nord-Carolina. Morrisville ligger i Wake County og er en forstad til storbyen Durham. Raleigh-Durham internasjonale lufthavn har tre rullebaner, og har 40 direkte ruter til innlands- og utenlandsdestinasjoner. Flyplassen har 372 daglige flyvninger på de forskjellige rutene. Raleigh-Durham internasjonale lufthavn har to utenlandsruter, og disse går til Toronto Pearson internasjonale lufthavn og London Heathrow lufthavn. I 2007 var det over 10 millioner passasjerer innom flyplassen. Raleigh-Durham internasjonale lufthavn betjener hovedsaklig byene Raleigh, Durham, Cary og Chapel Hill. Norddal sparebank. Norddal sparebank var en norsk sparebank stifet ved årsskiftet 1870/1871 i Norddal på Sunnmøre. Banken ånet 9.januar 1871 i kommunehuset på Sylte. Banken gikk i 1985 inn i samanslutningen Sparebanken Møre. Timur Tutsjinov. Timur Tutsjinov (født 26. oktober 1987) er en russisk funksjonshemmet bueskytter, som konkurrerer i klassen ST. Meritter. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London fikk han gull individuelt med buetypen recurve, i klassen for stående utøvere. I plasseringsrunden fikk han nest beste poengsum av de 24 som deltok, med 638 poeng, kun slått av Kenny Allen (651 poeng). I kvartfinalen slo han ukrainske Roman Tsjaika 6-0, og i semifinalen slo han Eric Bennett fra USA med 6-2. I finalen vant han 7-3 over russiske Oleg Sjestakov. Han deltok også i lagkonkurransen, der det russiske laget vant gull, etter å ha slått Sør-Korea 206-200 i finalen. Tutsjinov deltok der sammen Mikhail Oyun og Oleg Sjestakov. Norge under Paralympiske sommerleker 1984. Norge deltok under Paralympiske sommerleker 1984 i Stoke Mandeville / New York. Troppen tok til sammen 90 medaljer og kom på 11. plass på medaljestatistikken for lenkene. Hypoleucis. "Hypoleucis" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae Utseende. Middelsstore smygere. Forvingen er brun med små, hvite flekker, bakvingen er hvit med brun forkant, i alle fall på undersiden. Levevis. Larvene lever på planteslekten "Costus" (Costaceae). Norge under Paralympiske sommerleker 1980. Norge deltok under Paralympiske sommerleker 1980 i Arnhem i Nederland. Troppen tok til sammen 36 medaljer og kom på 10. plass på medaljestatistikken for lenkene. Hongkongbørsen. thumb Hongkongbørsen (tradisjonell kinesisk: 香港交易所, eller 港交所, engelsk: "Hong Kong Stock Exchange", "HKEX") er en børs i Hongkong. Børsen er den tredje største i Asia, etter Tokyobørsen og Shanghaibørsen. Den ble grunnlagt i 1891 og eies av "Hong Kong Exchanges and Clearing". 18. serierunde i Adeccoligaen 2012. 18. serierunde i Adeccoligaen 2012 begynte søndag den 19. august klokka 15.00 med kampen mellom -, og forsatte klokka 18.00 med 3 kamper. Runden forsatte onsdag 29. august klokka 18 med kampen -, og klokka 18.30 med kampen -, og klokka 19.00 kampen -. Rundens siste kamp – ble utsatt til den 12. september på grunn av Bodø/Glimt ikke fikk bestilt flybilletter og hotell i Stavanger-området. VDM Verlag Dr. Müller. VDM Verlag Dr. Müller er et tysk forlag som er en del av VDM Publishing Group. Forlaget spesialiserer seg på å publisere akademiske arbeider. Forlaget bruker ikke fagfellevurdering og bøkene redigeres ikke. Bokproduksjonen baserer seg på print-on-demand teknologi. VDMs avdelinger Alphascript, Betascript, Fastbook Publishing og Doyen Verlag spesialiserer seg på å trykke og selge Wikipedia artikler. Forretningsmodell. VDM Verlag Dr. Müller baserer seg på en forretningsmodell hvor de søker på internett etter akademiske forfattere og inviterer dem via e-post til å sende inn manuskript. VDM sender e-poster til tusenvis av personer som har skrevet et arbeid for en mastergrad eller doktorgrad. Bøkene de publiserer er ikke fagfellevurderte og har ikke nevneverdig betydning for en forfatters akademiske meritter. VDM Publishing group har hovedsete in Saarbrücken, Tyskland, og kontorer i Argentina, Latvia, Mauritius og Moldova. Sverige under Paralympiske sommerleker 1992. Sverige deltok under Paralympiske sommerleker 1992 i Barcelona, Spania. Troppen tok til sammen 38 medaljer og kom på 18. plass på medaljestatistikken for lenkene. Lotongus. "Lotongus" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 45-50 millimeter), slankvingede, brune smygere. Vingene kan ha små, hvite flekker og hvite eller gule tverrbånd, bakvingens underside kan være hovedsaklig gul. Sverige under Paralympiske sommerleker 1988. Sverige deltok under Paralympiske sommerleker 1988 i Seoul, Sør-Korea. Troppen tok til sammen 203 medaljer og kom på 6. plass på medaljestatistikken for lenkene. Sverige under Paralympiske sommerleker 1984. Sverige deltok under Paralympiske sommerleker 1984 i Stoke Mandeville / New York. Troppen tok til sammen 160 medaljer og kom på 4. plass på medaljestatistikken for lenkene. Ma Yize. Ma Yize (født ca. 910 i Kina, død 1005) var en ledende kinesisk astronom og astrolog og ansvarlig for det keiserlige observatorium under Songdynastiets tid i Kina. Han var muslim, og nedstammet fra foreldre som antagelig kom fra Jemen eller deromkring. I 961 ble han utnevnt av keiser Taizu av Song til leder av av det keiserlige observatorium. Han assiserte Wang Chuna med kompilasjonen av en rekke viktige astronomiske verker, som blant annet Yingtianli (ferdigstilt 963). Malaza. "Malaza" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 35 millimeter), brune smygere med små, gule flekker på vingene. Utbredelse. Slekten er endemisk for Madagaskar. Monza (sommerfugl). "Monza" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 30 millimeter), langvingede, brune smygere. Levevis. Larvene lever på ulike gress. Sverige under Paralympiske sommerleker 1980. Sverige deltok under Paralympiske sommerleker 1980 i Arnhem, Nederland. Troppen tok til sammen 91 medaljer og kom på 7. plass på medaljestatistikken for lenkene. Oleg Sjestakov. Oleg Sjestakov (født 30. april 1990) er en russisk funksjonshemmet bueskytter, som konkurrerer i klassen ST. Meritter. Ved EM i para-bueskyting i 2010 i Vichy i Frankrike kom han på 9. plass individuelt og han deltok på det russiske laget som vant gull i lagkonkurransen. Året etter deltok han i VM 2011 i Torino i Italia, der han kom på 4. plass individuelt, og gull i lagkonkurransen. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London fikk han sølv individuelt med buetypen recurve, i klassen for stående utøvere. I plasseringsrunden fikk han niende beste poengsum av de 24 som deltok, med 608 poeng. I kvartfinalen slo han tyrkiske Zafer Korkmaz 6-4, og i semifinalen slo han lagkamerat Mikhail Oyun med 6-2. I finalen tapte han 7-3 for Timur Tutsjinov. Han deltok også i lagkonkurransen, der det russiske laget vant gull, etter å ha slått Sør-Korea 206-200 i finalen. Tutsjinov deltok der sammen Mikhail Oyun og Timur Tutsjinov. Carlos Oquendo. Carlos Oquendo (født 16. november 1987 i Medellín) er en colombiansk syklist som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Oquendo vant en olympisk bronsemedalje i sykling under OL-2012 i London. Han kom på tredje plass i BMX for menn bak Māris Štrombergs fra Latvia og Sam Willoughby fra Australia. Sverige under Paralympiske sommerleker 1976. Sverige deltok under Paralympiske sommerleker 1976 i Toronto, Canada. Troppen tok til sammen 73 medaljer og kom på 9. plass på medaljestatistikken for lenkene. Perrotia. "Perrotia" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 40 millimeter), brunspraglete smygere. Utbredelse. Slekten er endemisk for Madagaskar. Systematisk inndeling. Artene her plassert i slekten "Miraja" blir noen ganger også regnet til "Perrotia". Pan Mei. Pan Mei (kinesisk: 潘美, født 925, død 991) var en general i det senere Zhou-dynasti og det nordlige Song-dynasti. Han var den ledende hærfører under Songs erobring av Sørlige Han. Han er imidlertid mest kjent for slagene ved Shuozhou mot khitanerne i 986, da hans underordnede Yang Ye kjempet til han falt, fordi han ikke fikk hjelp. For dette ble han relegert for en tid av keiser Taizong. Hans åttende datter var keiserinne Zhanghuai, førstehustru til keiser Zhenzong. Sverige under Paralympiske sommerleker 1972. Sverige deltok under Paralympiske sommerleker 1972 i Heidelberg, Vest-Tyskland. Troppen tok til sammen 17 medaljer og kom på 14. plass på medaljestatistikken for lenkene. Caterine Ibargüen. Caterine Ibargüen Mena (født 12. februar 1984 i Apartadó i Antioquia) er en colombiansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen og 2012 i London. Ibargüen vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL-2012 i London. Hun kom på andre plass i tresteg for damer bak Olga Rypakova fra Kasakhstan. Ibargüen hoppet 14,80 meter i sitt siste hopp og knep sølvmedaljen fra Olha Saladukha fra Ukraine med en centimeter. Åtte år tidligere, under OL-2004 i Athen, deltok hun i høydehopp men hun kvalifiserte seg ikke til finalen, hun hoppet 1,85 meter i den innledende runden. Prada (sommerfugl). "Prada" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae Utbredelse. Slekten er endemisk for Ny-Guinea. Sverige under Paralympiske sommerleker 1968. Sverige deltok under Paralympiske sommerleker 1968 i Tel Aviv, Israel. Troppen tok til sammen 11 medaljer og kom på 17. plass på medaljestatistikken for lenkene. Kidane Tadese. Kidane Tadese (født 1. januar 1987) er en eritreisk langdistanseløper som spesialiserer seg i 5000 metet og 10 000 meter. Han er den broren til Zersenay Tadese, som er en OL og VM medalist. Sverige under Paralympiske sommerleker 1964. Sverige deltok under Paralympiske sommerleker 1964 i Tokyo, Japan. Troppen tok til sammen 1 medalje og kom på 17. plass på medaljestatistikken for lenkene. Prosopalpus. "Prosopalpus" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae Utseende. Ganske små (vingespenn ca. 20 millimeter), brune smygere. Sverige under Paralympiske sommerleker 1960. Sverige deltok under Paralympiske sommerleker 1960 i Roma, Italia. Troppen tok ingen medaljer under lenkene. Sverige under Paralympiske vinterleker 2002. Sverige deltok under Paralympiske vinterleker 2002 i Salt Lake City, USA. Troppen tok 9 medaljer og kom på 19. plass på medaljestatistikken under lenkene. Yared Asmerom. Yared Asmerom (født 4. februar 1980) er en eritreisk langdistanseløper som spesialiserer seg i maraton. Unkana. "Unkana" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae Utseende. Middelsstore til store (vingespenn 50-70 millimeter) smygere, kontrastrikt tegnet i mørkbrunt og hvitt. Levevis. Larver er funnet på planter i slektene "Pandanus" (skruepalmefamilien) og "Psychotria" (maurefamilien). Dersom det er korrekt at de bruker begge disse slektene, som står svært langt fra hverandre systematisk, har de sannsynligvis et vidt spekter av ulike næringsplanter. Óscar Figueroa. Oscar Albeyro Figueroa Mosquera (født 27. april 1983 i Zaragoza i Antioquia) er en colombiansk vektløfter som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen, 2008 i Beijingog 2012 i London. Figueroa vant en olympisk sølvmedalje i vektløfting under OL-2012 i London. Han kom på andre plass i vektklassen 62 kg for menn bak Kim Un-Guk fra Nord-Korea. Figueroa løftet sammenlagt 317 kg 10 kg mindre enn gullvinneren men samme resultat som Eko Yuli Irawan fra Indonesia som ble nummer tre. Han vant gull i vektløfting, 62 kg, menn i Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. Mikhail Oyun. Mikhail Oyun (født 17. mai 1980) er en russisk funksjonshemmet bueskytter, som konkurrerer i klassen ST. Meritter. Ved EM i para-bueskyting i 2010 i Vichy i Frankrike vant han gull individuelt, etter 6-0-seier over franskmannen Alexandre Lasvenes, og han deltok på det russiske laget som vant gull i lagkonkurransen. Året etter deltok han i VM 2011 i Torino i Italia, der han kom på 5. plass individuelt. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London fikk han bronse individuelt med buetypen recurve, i klassen for stående utøvere. I plasseringsrunden fikk han femte beste poengsum av de 24 som deltok, med 623 poeng. I kvartfinalen slo han ukrainske Jurij Kopij 6-2, men i semifinalen tapte han med 2-6 for sin russiske lagkamerat Oleg Sjestakov. I bronsefinalen vant han 6-0 over Eric Bennett fra USA. Han deltok også i lagkonkurransen, der det russiske laget vant gull, etter å ha slått Sør-Korea 206-200 i finalen. Oyun deltok der sammen Timur Tutsjinov og Oleg Sjestakov. Acada. "Acada" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae Levevis. Larvene utvikler seg på planter i slekten "Brachystegia" (erteblomstfamilien). Eogenes. "Eogenes" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae Utseende. Små (vingespenn ca. 25 millimeter), brune smygere med hvite flekker på forvingene. Levevis. Sommerfuglene lever i oaser og elvedaler i fjellområdene i Sentral-Asia. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sentral-Asia, fra Lilleasia i vest til det vestlige Kina i øst. Yuri Alvear. Yuri Alvear Orejuela (født 29. mars 1986 i Jamundí i Valle del Cauca) er en colombiansk judoka som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Alvear vant en olympisk bronsemedalje i judo under OL-2012 i London. Hun kom på tredje plass i vektklassen 70 kg for kvinner sammen med Edith Bosch fra Nederland, bak Lucie Décosse (gull) fra Frankrike og Kerstin Thiele (sølv) fra Tyskland. Sverige under Paralympiske vinterleker 1998. Sverige deltok under Paralympiske vinterleker 1998 i Nagano, Japan. Troppen tok 6 medaljer og kom på 19. plass på medaljestatistikken under lenkene. Sverige under Paralympiske vinterleker 1994. Sverige deltok under Paralympiske vinterleker 1994 på Lillehammer. Troppen tok 8 medaljer og kom på 8. plass på medaljestatistikken under lenkene. Sverige under Paralympiske vinterleker 1992. Sverige deltok under Paralympiske vinterleker 1992 i Albertville, Frankrike. Troppen tok 4 medaljer og kom på 12. plass på medaljestatistikken under lenkene. Sverige under Paralympiske vinterleker 1988. Sverige deltok under Paralympiske vinterleker 1988 i Innsbruck, Østerrike. Troppen tok 15 medaljer og kom på 9. plass på medaljestatistikken under lenkene. Sverige under Paralympiske vinterleker 1984. Sverige deltok under Paralympiske vinterleker 1984 i Innsbruck, Østerrike. Troppen tok 14 medaljer og kom på 6. plass på medaljestatistikken under lenkene. Jung Young Joo. Jung Young Joo (født 2. juni 1970) er en sørkoreansk funksjonshemmet bueskytter, som konkurrerer i klassen W2. Meritter. Han deltok i det første VM i bueskyting for handikappede som ble arrangert, i Stoke Mandeville i Storbritannia i 1998. Der kom han på 11. plass individuelt. Året etter vant han gull ved VM i Christchurch på New Zealand, der han slo finske Pertti Pulkkinen i finalen. Sør-Korea fikk også bronse i lagkonkurransen. Han deltok i sine første paralympiske leker i 2000. Her fikk han sølv individuelt, etter tap for sin landsmann Lee Hong Gu i finalen. Året etter fikk han bronse individuelt og gull i lagkonkurransen ved VM i Nymburk i Tsjekkia. Ved VM 2003 ble det 10. plass. Ved Paralympiske sommerleker 2004 i Athen fikk han to medaljer. Individuelt fikk han sølv, etter tap for tyske Mario Öhme i finalen, og i lagkonkurransen fikk Sør-Korea gull. I 2005 fikk han et nytt VM-gull, da han var med og vant lagkonkurransen ved VM i Italia. Individuelt kom han på 5. plass. Ved VM 2007 kom han på 6. plass. Det ble ingen medaljer ved Paralympiske sommerleker 2008, der han kom på 6. plass etter tap for tyrkiske Ozgur Ozen i kvartfinalen. Han kom på 15. plass ved VM 2009, og 8. plass ved VM i 2011. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London deltok han individuelt med buetypen recurve. I plasseringsrunden fikk han niende beste poengsum av de 24 som deltok, med 623 poeng. Han slo spanske Jose Marin Rodriguez 6-2 i 1/16-finalen, men tapte 4-6 for malaysiske Hasihin Sanawi i kvartfinalen. Han deltok også i lagkonkurransen, der det sørkoreanske laget fikk sølv, etter å ha tapt 206-200 for Russland i finalen. Jung deltok der sammen Kim Suk Ho og Lee Myeong-Gu. Sverige under Paralympiske vinterleker 1980. Sverige deltok under Paralympiske vinterleker 1980 i Geilo, Norge. Troppen tok 16 medaljer og kom på 4. plass på medaljestatistikken under lenkene. Sverige under Paralympiske vinterleker 1976. Sverige var verter for Paralympiske vinterleker 1976 i Örnsköldsvik, Sverige. Troppen tok 20 medaljer og kom på 5. plass på medaljestatistikken under lenkene. Canada under Paralympiske vinterleker 2002. Canada deltok under Paralympiske vinterleker 2002 i Salt Lake City, USA. Troppen tok 15 medaljer og kom på 6. plass på medaljestatistikken under lenkene. Canada under Paralympiske vinterleker 1998. Canada deltok under Paralympiske vinterleker 1998 i Nagano, Japan. Troppen tok 15 medaljer og kom på 15. plass på medaljestatistikken under lenkene. Canada under Paralympiske vinterleker 1994. Canada deltok under Paralympiske vinterleker 1994 på Lillehammer. Troppen tok 8 medaljer og kom på 14. plass på medaljestatistikken under lenkene. Canada under Paralympiske vinterleker 1992. Canada deltok under Paralympiske vinterleker 1992 i Albertville, Frankrike. Troppen tok 12 medaljer og kom på 9. plass på medaljestatistikken under lenkene. Paz Vega. Paz Campos Trigo (født 2. januar 1976 i Sevilla), kjent som Paz Vega, er en spansk skuespiller og fotomodell. Hun er kjent fra filmene "Lucía y el sexo", "Snakk med henne" og "Spanglish". Canada under Paralympiske vinterleker 1988. Canada deltok under Paralympiske vinterleker 1988 i Innsbruck, Østerrike. Troppen tok 13 medaljer og kom på 8. plass på medaljestatistikken under lenkene. Canada under Paralympiske vinterleker 1980. Canada deltok under Paralympiske vinterleker 1980 i Geilo, Norge. Troppen tok 6 medaljer og kom på 8. plass på medaljestatistikken under lenkene. Canada under Paralympiske vinterleker 1976. Canada deltok under Paralympiske vinterleker 1976 i Örnsköldsvik, Sverige. Troppen tok 4 medaljer og kom på 9. plass på medaljestatistikken under lenkene. Roniel Iglesias. Roniel Iglesias Sotolongo (født 14. august 1988 i Pinar del Rio) er en cubansk bokser som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing og 2012 i London. Iglesias ble olympisk mester i boksing under OL-2012 i London. Han vant vektklassen superlettvekt (64 kg) for menn foran Denys Berinchyk (sølv) fra Ukraina og Vincenzo Mangiacapre (bronse) fra Italia og Uranchimegiin Mönkh-Erdene (bronse) fra Mongolia. Han vant også gull i boksing, lett weltervekt for menn i Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico og verdensmester i 2009 i Milano i Italia. Robeisy Ramírez. Robeisy Eloy Ramírez Carrazana (født 20. desember 1993 i Cienfuegos) er en cubansk bokser som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Ramírez ble olympisk mester i boksing under OL-2012 i London. Han vant den nest letteste vektklassen, fluevekt (52 kg), for menn foran Nyambayaryn Tögstsogt (sølv) fra Mongolia, Misha Aloyan (bronse) fra Russland og Michael Conlan (bronse) fra Irland. Han vant også gull i boksing, fluevekt for menn i Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. Kim Suk Ho. Kim Suk Ho (født 11. februar 1964) er en sørkoreansk funksjonshemmet bueskytter, som konkurrerer i klassen ST. Meritter. Han fikk to sølvmedaljer ved VM i bueskyting i 2011. Individuelt fikk han sølv i recurve, etter tap i finalen for kinesiske Zhi Dong. Sør-Korea fikk også sølv i lagkonkurransen, etter tap for Russland. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London deltok han individuelt med buetypen recurve for stående. I plasseringsrunden fikk han 15. beste poengsum av de 24 som deltok, med 594 poeng. Han slo iranske Amin Alikhani Nezhad 6-2 i 1/32-finalen, men tapte 4-6 for russiske Timur Tutsjinov i 1/16-finalen. Han deltok også i lagkonkurransen, der det sørkoreanske laget fikk sølv, etter å ha tapt 206-200 for Russland i finalen. Kim deltok der sammen Jung Young Joo og Lee Myeong-Gu. Iambrix. "Iambrix" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Små, brune smygere. Oversiden er mørkbrun med oransje flekker på forvingen, undersiden er lysbrun med en rad av små, hvite flekker, Lee Myeong-Gu. Lee Myeong-Gu (født 6. november 1968) er en sørkoreansk funksjonshemmet bueskytter, som konkurrerer i klassen W2. Meritter. Han fikk to sølvmedaljer ved VM i bueskyting i 2011. Individuelt fikk han sølv i recurve, i klassen W2, etter tap i finalen for iranske Ebrahim Ranjbar Kivaj. Sør-Korea fikk også sølv i lagkonkurransen, etter tap 217-207 for Russland. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London deltok han i klassen W2 individuelt med buetypen recurve. I plasseringsrunden fikk han 5. beste poengsum av de 24 som deltok, med 610 poeng. Han slo tyske Maik Szarszewski 6-0 i 1/16-finalen, men tapte 4-6 for italienske Oscar de Pellegrin i kvartfinalen. Han deltok også i lagkonkurransen, der det sørkoreanske laget fikk sølv, etter å ha tapt 206-200 for Russland i finalen. Myeong-Gu deltok der sammen Jung Young Joo og Kim Suk Ho. Gylfi Sigurðsson. Gylfi Þór Sigurðsson (født 8. september 1989) er en islandsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Premier League-klubben Tottenham Hotspur FC. Han har tidligere spilt for blant annet Reading, 1899 Hoffenheim og Swansea. Sigurðsson spiller vanligvis offensiv midtbane. Rhabdomantis. "Rhabdomantis" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Små til middelsstore, brune og oransje smygere. Liste over flaggbærere for Frankrike under OL. Dette er en liste over flaggbærere som har representert Frankrike under OL Flaggbærere bærer sin nasjons flagg under åpningsseremonien i de olympiske leker. Referanser. Frankrike Udaspes. "Udaspes" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae Utseende. Middelsstore, nokså slanke og bredvingede smygere. Vingene er mørkbrune med flere hvite flekker på forvingen, én stor hvite flekk på bakvingen. Vingefrynsene langs vingens ytterkant er vekselvis brune og hvite. På undersiden er mesteparten av bakvingen brunhvit. Levevis. Larvene lever på planter i ingefærfamilien. Actinor radians. "Actinor radians" er en sommerfugl som tilhører familien smygere (Hesperiidae Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 35 millimeter), kraftig, brun og hvit smyger. Levevis. Arten lever i åsene opp mot Himalaya opp til ca. 1200 meters høyde. Utbredelse. Arten er utbredt i Himalaya. Ankola fan. "Ankola fan" er en sommerfugl som tilhører familien smygere (Hesperiidae Utseende. En mørkbrun smyger med et påfallende, lyst tverrbånd i forvingen. Utbredelse. Arten er utbredt i sentrale deler av Afrika, fra Kamerun i vest til Kenya i øst. Lázaro Álvarez. Lázaro Álvarez Estrada (født 28. februar 1991) er en cubansk bokser som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Álvarez vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL-2012 i London. Han kom på delt tredje plass vektklassen bantamvekt (56 kg) sammen med Satoshi Shimizu fra Japan. Luke Campbell fra Storbritannia vant gull og John Joe Nevin fra Irland ble nummer to. Han vant gull i boksing, bantamvekt for menn i Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. Vanth (måne). Vanth, offisielt er den eneste kjente naturlige stellitten til plutinoen og sannsynligvis dvergplaneten. Den ble oppdaget av Mike Brown og T.-A. Seuer 13. november 2005 ved bruk av bilder fra Hubble-teleskopet Oppdagelsen ble annonsert 22. februar 2007 i IAUC 8812. Canada under Paralympiske sommerleker 1992. Canada deltok med tropp på 138 utøvere under Paralympiske sommerleker 1992 i Barcelona, Spania. Troppen tok 75 medaljer og kom på 6. plass på medaljestatistikken under lenkene. Canada under Paralympiske sommerleker 1988. Canada deltok med tropp på 157 utøvere under Paralympiske sommerleker 1988 i Seoul, Sør-Korea. Troppen tok 152 medaljer og kom på 4. plass på medaljestatistikken under lenkene. Weywot (måne). Weywot, offisielt (50000) Quaoar I Weywot, er den eneste kjente naturlige satellitten til det transneptunske-objektet Quaoar. Den ble oppdaget av Mike Brown 22. februar 2007 basert på bilder tatt 14. februar 2006. Satellitten ble funnet 0,35 buesekunder fra Quaoar med en tilsynelatende størrelsesklasse på 5,6. Den går i en bane  km fra primærlegemet og har en baneeksentrisitet på ca. 0,14. Antatt en lik albedo og tetthet til primærlegemet antyder den tilsynelatende størrelsesklassen at månen har en diameter på ca. 74 km (1:12 mot Quaoar). Brown antar at den er et kollisjonsfragment fra Quaoar, som han antar mistet mye av ismantelen i prosessen. Weywot er estimert å bare ha 1:2000 av massen til Quaoar. Canada under Paralympiske sommerleker 1984. Canada deltok med tropp på 166 utøvere under Paralympiske sommerleker 1984 i New York / Stoke Mandeville. Troppen tok 166 medaljer og kom på 3. plass på medaljestatistikken under lenkene. Canada under Paralympiske sommerleker 1980. Canada deltok med tropp på 94 utøvere under Paralympiske sommerleker 1980 i Arnhem, Nederland. Troppen tok 130 medaljer og kom på 4. plass på medaljestatistikken under lenkene. Cheng Changjie. Cheng Changjie (født 3. februar 1989) er en kinesisk funksjonshemmet bueskytter som konkurrerer i klassen W2. Meritter. Han fikk sølv i lagkonkurransen ved VM i bueskyting for handikappede i 2007. Individuelt kom han på 11. plass. Ved Paralympiske sommerleker 2008 fikk han gull i klassen W2 individuelt med buetypen recurve. Her slo han italienske Marco Vitale 108-104 i finalen. I lagkonkurransen fikk Kina sølv, bak Sør-Korea. I 2011 fikk han sølv individuelt og gull i lagkonkurransen ved Para-asialekene i Guangzhou. Han deltok også ved VM i bueskyting for handikappede i 2011, der han kom på 9. plass individuelt, og Kina kom på 5. plass i lagkonkurransen. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London deltok han i klassen W2 individuelt med buetypen recurve. I plasseringsrunden fikk han 3. beste poengsum av de 24 som deltok, med 626 poeng. Han ble imidlertid slått ut av Hasihin Sanawi 1/8-finalen. Han deltok også i lagkonkurransen, der det kinesiske laget fikk brpnse, etter å ha slått Storbritannia 206-193 i bronsefinalen. Cheng deltok der sammen Dong Zhi og Li Zongshan. Bjørnerød viltlokk. Bjørnerød viltlokk er en to-løps motorveitunnel som bygges på E18 i nærheten av Fokserød i Sandefjord kommune i Vestfold. Tunnelen har to kjørefelt i hvert løp, og åpner i 2014. Dong Zhi. Dong Zhi (født 11. oktober 1981) er en kinesisk funksjonshemmet bueskytter, som konkurrerer i klassen ST. Meritter. Han fikk sølv i lagkonkurransen ved VM i bueskyting for handikappede i 2007. Individuelt fikk han gull, etter å ha slått Tae Sung An i finalen. Ved Paralympiske sommerleker 2008 fikk han én medalje, i lagkonkurransen fikk Kina sølv, bak Sør-Korea. I 2011 fikk han gull både individuelt og i lagkonkurransen ved Para-asialekene i Guangzhou. Han vant også gull individuelt ved VM i bueskyting for handikappede i 2011. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London deltok han i klassen for stående, med buetypen recurve. I plasseringsrunden fikk han 4. beste poengsum av de 24 som deltok, med 627 poeng. Han ble imidlertid slått ut av Jurij Kopij i 1/8-finalen. Han deltok også i lagkonkurransen, der det kinesiske laget fikk bronse, etter å ha slått Storbritannia 206-193 i bronsefinalen. Dong deltok der sammen Cheng Changjie og Li Zongshan. Kansas City internasjonale lufthavn. Kansas City internasjonale lufthavn, også kjent som Mid-Continent International Airport, er en amerikansk internasjonal lufthavn i Kansas City i delstaten Missouri. Flyplassen ligger 24 kilometer nordvest for sentrum av Kansas City. I 2008 var det 10 469 892 passasjerer innom flyplassen. Flyplassen har direkte ruter til 48 innlands- og utenlandsdestinasjoner. Flyplassen har gjennomsnittlig 148 daglige flyvninger. Kansas City internasjonale lufthavn har bare én utenlandsrute, og den er til Toronto Pearson internasjonale lufthavn i byen Toronto i Canada. I 2009 hadde flyplassen det høyeste antall fuglekrasj basert på take-off og landinger av alle flyplassene i USA (57 per 100 000). Danmark under Paralympiske sommerleker 1968. Danmark deltok med en tropp på 8 utøvere under Paralympiske sommerleker 1968 i Tel Aviv, Israel fra 4. til 13. november 1968.. Dette var første gang Danmark deltok under de paralympiske leker og troppen tok ingen medaljer. Danmark under Paralympiske sommerleker 1972. Danmark deltok med en tropp på 10 utøvere under Paralympiske sommerleker 1972 i Heidelberg, Vest-Tyskland. Troppen tok ingen medaljer. Danmark under Paralympiske sommerleker 1976. Danmark deltok med en tropp på 21 utøvere under Paralympiske sommerleker 1976 i Toronto, Canada. Troppen tok med 6 medaljer de første danske paralympiske medaljer og kom på 24. plass på medaljestatistikken under lekene. Qiqi tushuo. thumb "Qiqi tushuo" (fullt navn: "Yuanxi qiqi tushuo luzui", 遠西奇器圖說錄最, «Diagrammer og forklaringer om Det fjerne Vestens vidunderlige maskiner», gjerne forkortet til "Qiqi tushuo", 奇器圖說) var en encyklopedi over vestlige mekaniske innretninger utarbeidet av jesuitten Johann Schreck (1576-1630) og den kinesiske høylærde Wang Zheng (王徵, 1571–1644). Denne boken var den første til å presentere vestlig mekanisk kunnskap til et kinesisk publikum. Boken ble publisert i 1627. Til grunn for verket lå især arbeidene til de italienske ingeniørene Agostino Ramelli og Vittorio Zonca, og av den franske ingeniør Jacques Besson. Illustrasjoner av europeiske maskiner fra deres verker ble gjengitt temmelig presist, men i en kinesisk billedstil. Fayuan Zhulin. "Fayuan Zhulin" (; i 100 "juan" (卷, bind), er en buddhistisk kinesisk encyklopedi kompilert i 668 av Dao Shi (道世). Den gjengir store deler av klassiske buddhistiske og andre gamle tekster. Mange av disse er gått tapt som enkelttekster, men ved hjelp av oppslagsverket kunne man på Mingdynastiets tid rekonstruere mange eldre tekster. Danmark under Paralympiske sommerleker 1980. Danmark deltok med en tropp på 42 utøvere under Paralympiske sommerleker 1980 i Arnhem, Nederland. Troppen tok 17 medaljer og kom på 21. plass på medaljestatistikken under lekene. Sublunar sfære. Den sublunare sfæren er et konsept avledet fra gresk astronomi. Det er regionen av kosmos fra jorden til månen, bestående av de fire elementene: jord, vann, luft og ild. Fra månen, og opp til grensen av universet, er alt gjort av eter. Planetene og stjernene ligger i regionen med eter, hvor alt er permanent, regulært og uforanderlig. Platon og Aristoteles bidro til å formulere teorien om en sublunar sfære i antikken. Thomas Aquinas er blant de som plukket opp idéene om en eksisterende sublunar sfære, og kartla dem i sitt verk "Summa Theologica". Idéen går vanligvis hånd i hånd med geosentrisme og konseptet med en sfærisk jord. Danmark under Paralympiske sommerleker 1984. Danmark deltok med en tropp på 36 utøvere under Paralympiske sommerleker 1984 i New York, USA/ Stoke Mandeville, England. Troppen tok 59 medaljer og kom på 10. plass på medaljestatistikken under lekene. Danmark under Paralympiske sommerleker 1988. Danmark deltok med en tropp på 48 utøvere under Paralympiske sommerleker 1988 i Seoul, Sør-Korea. Troppen tok 64 medaljer og kom på 11. plass på medaljestatistikken under lekene. Danmark under Paralympiske sommerleker 1992. Danmark deltok med 43 utøvere under Paralympiske sommerleker 1992 i Barcelona, Spania. Troppen tok 46 medaljer og kom på 11. plass på medaljestatistikken under lekene. Danmark under Paralympiske sommerleker 1996. Danmark deltok med 45 utøvere under Paralympiske sommerleker 1996 i Atlanta, USA. Troppen tok 41 medaljer og kom på 24. plass på medaljestatistikken under lekene. Danmark under Paralympiske sommerleker 2000. Danmark deltok med 38 utøvere under Paralympiske sommerleker 2000 i Sydney, Australia. Troppen tok 30 medaljer og kom på 19. plass på medaljestatistikken under lekene. Danmark under Paralympiske sommerleker 2004. Danmark deltok med 32 utøvere under Paralympiske sommerleker 2004 i Athen, Hellas. Troppen tok 15 medaljer og kom på 29. plass på medaljestatistikken under lekene. Danmark under Paralympiske sommerleker 2012. Danmark deltar med 28 utøvere under Paralympiske sommerleker 2012 i London, Storbritannia. Danmark under Paralympiske vinterleker 1980. Danmark deltok med 8 utøvere under Paralympiske vinterleker 1980 i Geilo, Norge. Troppen tok ingen medaljer under lekene som var første gang Danmark deltok under de paralympiske vinterlekene. Danmark under Paralympiske vinterleker 1984. Danmark deltok med 5 utøvere under Paralympiske vinterleker 1984 i Innsbruck, Østerrike. Troppen tok ingen medaljer under lekene. Danmark under Paralympiske vinterleker 1988. Danmark deltok med 3 utøvere under Paralympiske vinterleker 1988 i Innsbruck, Østerrike. Troppen tok ingen medaljer under lekene. Danmark under Paralympiske vinterleker 1992. Danmark deltok med 5 utøvere under Paralympiske vinterleker 1992 i Albertville, Frankrike. Troppen tok 1 sølvmedalje som var Danmarks første i de paralympiske vinterlekenes historie og kom på 18. plass på medaljestatistikken under lekene. Danmark under Paralympiske vinterleker 1994. Danmark deltok med 3 utøvere under Paralympiske vinterleker 1994 på Lillehammer. Troppen tok 3 medaljer og kom på 16. plass på medaljestatistikken under lekene. Danmark fikk sin første paralympiske mester for vinterleker. Danmark under Paralympiske vinterleker 1998. Danmark deltok med 3 utøvere under Paralympiske vinterleker 1998 i Nagano, Japan. Troppen tok 2 medaljer og kom på 16. plass på medaljestatistikken under lekene. Noreviktunnelen. Noreviktunnelen er en 2600 meter lang tunnel ved Torvund på Europavei 39 i Høyanger kommune i Sogn og Fjordane. Byggingen ble påbegynt i 2009 og tunnelen åpner i desember 2012. Den er bygget etter vegnormalen T8,5, dvs. at den har et tverrsnitt på 8,5 meter. Danmark under Paralympiske vinterleker 2010. Danmark deltok med 2 utøvere under Paralympiske vinterleker 2010 i Vancouver, Canada. Troppen tok ingen medaljer. JøKleBa. JøKleBa (etablert 1990 i Oslo) er et norsk Jazzband som uttrykker seg gjennom fri improvisasjom. Bandmedlemmene er alle meget aktive i ulike sammeenhenger, men har de senere åra spilt få konserter med JøKleBa. På tiårsjubileet for "Finsejazz" dukke de opp og begeistret et stort "Vinterjazz" publikum. I 2011 startet JøKleBa en ny aktiv periode med opptredener på festivaler og andre jazzscener, med et nytt album, "Jøkleba!/Nu Jøk?", som rosinen i pølsen. Island under Paralympiske sommerleker 1996. Island deltok med 10 utøvere under Paralympiske sommerleker 1996 i Atlanta, USA. Troppen tok 14 medaljer og kom på 28. plass på medaljestatistikken under lekene. EmArcy Records. EmArcy Records (grunnlagt 1954 i Storbritannia) er et jazzplateselskap dannet av Mercury Records,og i dag en europeisk jazzplateselskap eid av Universal Music Group. Navnet er en fonetisk staving av "MRC", initialene til "Mercury Record Company". Gjennom 1950- og 1960-åra var musikere som Max Roach, Clifford Brown, Julian "Cannonball" Adderley, Dinah Washington og Sarah Vaughan knyttet til EmArcy. Selv om Emarcy i dag er en del av Decca Records, er mye av den tidligere katalogen nå administrert av Verve Records. Confédération Mondiale des Sports de Boules. Confédération Mondiale des Sports de Boules (CMSB) er det internasjonale idrettsforbundet for boule, stiftet 21. desember 1985 i Monaco. CMSB er anerkjent av Den internasjonale olympiske komité siden 15. oktober 1986 og medlem av Association of IOC Recognised International Sports Federations. Forbundet anerkjenner fire grener: petanque, jeu provençal, lawn bowls og bocce. Formålet med stiftelsen av CMSB var å få boule på det olympiske programmet, men dette har aldri lykkes. Forbundet sender imidlertid stadig ny søknad hvert år. CMSB har 116 nasjonale medlemsforbund, som er øverste organ for boule i sine respektive land. Yasniel Toledo. Yasniel Toledo López (født 15. september 1989) er en cubansk bokser som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Toledo vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL-2012 i London. Han kom på delt tredje plass vektklassen lettvekt (60 kg) sammen med Evaldas Petrauskas fra Litauen. Vasyl Lomatsjenko fra Ukraina vant gull og Han Soon-chul fra Sør-Korea ble nummer to. Han vant gull i boksing, lettvekt for menn i Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. Yanet Bermoy. Yanet Bermoy Acosta (født 29. mai 1987 i Cienfuegos) er en cubansk judoka som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing og 2012 i London. Bermoy vant en olympisk sølvmedalje i judo under OL 2012 i London. Hun vant den nest letteste vektklassen, 52 kg for damer. Fire år tidligere, OL 2008 i Beijing vant hun en bronsemedalje i den letteste vektklassen (48 kg). Hun vant gull i judo, 48 kg for damer i Panamerikanske leker 2007 i Rio de Janeiro i Brasil. International Rugby Board. International Rugby Board (IRB) er det internasjonale idrettsforbundet for rugby union, anerkjent av Den internasjonale olympiske komité. IRB ble stiftet i 1886 av de skotske, walisiske og irske forbundene; det engelske forbundet ble med i 1890. IRB består i dag av 97 nasjonale medlemsforbund, 20 assosiserte medlemsforbund og seks regionale forbund. IRB organiserer verdensmesterskapet i rugby union samt rugby union i De olympiske leker og i Samveldelekene. Idretten har vært på det olympiske programmet ved fire anledninger; 1900, 1908, 1920 og 1924, og skal igjen på programmet i 2016 i Rio de Janeiro. Forbundskontoret ligger ved St. Stephen's Green i Dublin i Irland. Island under Paralympiske sommerleker 1980. Island deltok med 12 utøvere under Paralympiske sommerleker 1980 i Arnhem, Nederland. Troppen tok 2 medaljer og kom på 31. plass på medaljestatistikken under lekene. Dette var første gang Island deltok under de paraolympiske leker. Augusts Annuss. August Annuss (født 27. oktober 1893, død 5. januar 1984) var en latvisk maler, en av de største innenfor latvisk figurativ malekunst. Mange kjente latviske kirker har sine altere dekorerte av Annuss. August Annuss ble født i Liepaja, og var først student i Den keiserlige kunstskolen i Kiev, deretter ved Stieglitz School of Technical Drawing (1913–17), og så ved Kunstakademiet i St. Petersburg (1918). I 1926 tok han eksamen ved Det latviske kunstakademiet, hvor han hadde studert figurativ malekunst under John Tilbergs. Hans første utstilling var i 1920. I 1944 flyktet han fra Latvia for å unngå Den røde armé. Han emigrerte til først til Tyskland, og flyttet deretter i 1950 til USA. Asley González. Asley González (født 5. september 1989) er en cubansk judoka som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing og 2012 i London. González vant en olympisk sølvmedalje i judo under OL 2012 i London. Han kom på andre plass i vektklassen 90 kg for menn, han tapte finalen til Song Dae-nam fra Sør-Korea. Han vant øgså sølv i judo, 90 kg for menn i Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. Slovenia rundt. Sloveina rundt (fransk: "Tour de Slovénie"; engelsk: "Tour of Slovenia") er et etapperitt i landeveissykling som arrangeres i Slovenia. Rittet er av klasse 2.1 og har vært en del av UCI Europe Tour siden 2005. Rittet ble første gang holdt i 1993, etter oppløsningen av Jugoslavia. Batagraf. Batagraf (etablert 2005 i Oslo) er et norsk jazzorkester startet og ledet av Jon Balke. Han satte sammen en musikalsk «tenketank», eller et kollektiv som han selv kaller det, for å undersøke sammenhenger mellom rytme, språk og litterert innhold. Iván Cambar. Iván Cambar (født 29. desember 1983) er en cubansk vektløfter som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing og 2012 i London. Cambar vant en olympisk bronsemedalje i vektløfting under OL-2012 i London. Han kom på tredje plass i vektklassen 77 kg for menn med 349 kg bak Lu Xiaojun (379 kg) og Lu Haojie (360 kg) begge fra Kina. Han vant gull i vektløfting 77 kg-klassen i både i de Panamerikanske leker 2007 i Rio de Janeiro i Brasil og i 2011 i Guadalajara i Mexico. Island under Paralympiske sommerleker 1984. Island deltok med 13 utøvere under Paralympiske sommerleker 1984 i New York / Stoke Mandeville, Nederland. Troppen tok 10 medaljer og kom på 36. plass på medaljestatistikken under lekene. Den faste voldgiftsdomstolen. Den faste voldgiftsdomstolen (fransk: "Cour permanente d'arbitrage", engelsk: "Permanent Court of Arbitration") er en internasjonal domstol for frivillig løsning av konflikter mellom stater. Domstolen ble opprettet ved konvensjon i 1899 etter den første fredskonferansen i Haag. Traktaten ble revidert i 1907 etter den andre fredskonferansen i Haag. Domstolen behandler nå også saker som har mellomstatlige organisasjoner og private som parter. I alt 115 stater er medlem av domstolen. Domstolen holder til i Fredspalasset i Haag i Nederland. Etter opprettelsen i 1899 ble nordmannen Gregers Gram utnevnt til voldgiftsdommer. Ettersom en norsk-svensk grensekommisjon i 1897 ikke ble enig om sjøgrensen ved Grisbådarna, der det var et rikt hummerfiske, ble saken løst ved voldgift av Den faste voldgiftsdomstolen, som fattet sin beslutning i 1909. Referanser. Den faste voldgiftsdomstolen Liste over flaggbærere for Sverige under OL. Dette er en liste over flaggbærere som har representert Sverige under OL Flaggbærere bærer sin nasjons flagg under åpningsseremonien i de olympiske leker Referanser. Sverige Island under Paralympiske sommerleker 1988. Island deltok med 14 utøvere under Paralympiske sommerleker 1988 i Seoul, Sør-Korea. Troppen tok 11 medaljer og kom på 31. plass på medaljestatistikken under lekene. Island under Paralympiske sommerleker 1992. Island deltok med 12 utøvere under Paralympiske sommerleker 1992 i Barcelona, Spania. Troppen tok 17 medaljer og kom på 31. plass på medaljestatistikken under lekene. Christine Day. Christine Day (født 23. august 1986) er en jamaicansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Day vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL-2012 i London. Hun var med på det jamaicanske stafettlaget som kom på tredje plass på 4 x 400 meter stafett bak USA og Russland. De andre på laget som løp finalen var Rosemarie Whyte, Shericka Williams og Novlene Williams-Mills. Hallvard Notaker. Hallvard Notaker (født 1976) er en norsk historiker. Han har spesialisert seg på USAs nyere politiske historie og partiet Høyres historie. Notaker tok hovedfag i historie i 2002, og fullførte i 2008 doktorgrad som drøftet Høyres valgkamp på 1980-tallet Fra 2008 var han forsker tilknyttet Forum for samtidshistorie ved Universitetet i Oslo. I 2012 utgav han Høyres historie 1975-2005, som var skrevet på oppdrag av partiet, og som var en utvidelse av partihistorien skrevet til hundreårsjubileet i 1984. I denne boken nytolket han årsakene til «høyrebølgen» på begynnelsen av 1980-tallet og omtalte Høyre-ledelsens kompliserte relasjoner til Fremskrittspartiet. Sibirsk dverghamster. Sibirsk dverghamster ("Phodopus sungorus") er en art i slekten dverghamster i hamsterfamilien. Det kalles også djungarisk dverghamster. Et spesielt kjennetegn hos denne arten er en mørkere stripe som går langs ryggen. Denne er forøvrig lettest å legge merke til om vinteren når pelsen er hvit. Om sommeren er pelsen grå. Arten finnes i noen deler av Kasakhstan og Mongolia. Hiram Mier. Hiram Ricardo Mier Alanís (født 25. august 1989 i Monterrey i Nuevo León) er en mexicansk fotballspiller som spiller for CF Monterrey. Mier ble olympisk mester i fotball under OL-2012 i London. Han var med på det mexicanske laget som vant fotballturneringen for menn foran Brasil og Sør-Korea. Mexico vant to kamper og spilte én uavgjort i det innledende gruppespillet og vant sin gruppe. I kvartfinalen beseiret de Sengal med 4–2, og i semifinalen ble det seier med 3–1 over Japan. Finalen mot Brasil vant de med 2–1. Mier var også med på det mexicanske laget som vant fotballturneringen for menn i de Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. De vant finalen mot Brasil med 4–3 etter straffer. Diego Reyes. Diego Antonio Reyes (født 19. september 1992 i Mexico by) er en mexicansk fotballspiller som spiller for Club América. Reyes ble olympisk mester i fotball under OL-2012 i London. Han var med på det mexicanske laget som vant fotballturneringen for menn foran Brasil og Sør-Korea. Mexico vant to kamper og spilte én uavgjort i det innledende gruppespillet og vant sin gruppe. I kvartfinalen beseiret de Sengal med 4–2, og i semifinalen ble det seier med 3–1 over Japan. Finalen mot Brasil vant de med 2–1. Reyes var også med på det mexicanske laget som vant fotballturneringen for menn i de Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. De vant finalen mot Brasil med 4–3 etter straffer. Oribe Peralta. Oribe Peralta Morones (født 12. januar 1984 i Torreón i Coahuila) er en mexicansk fotballspiller som spiller for Santos Laguna. Han har to seriemesterskap med klubben, fra Clausura 2008 og Clausura 2012. Peralta ble olympisk mester i fotball under OL-2012 i London. Han var med på det mexicanske laget som vant fotballturneringen for menn foran Brasil og Sør-Korea. Mexico vant to kamper og spilte én uavgjort i det innledende gruppespillet og vant sin gruppe. I kvartfinalen beseiret de Sengal med 4–2, og i semifinalen ble det seier med 3–1 over Japan. Finalen mot Brasil vant de med 2–1. Peralta var også med på det mexicanske laget som vant fotballturneringen for menn i de Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. De vant finalen mot Brasil med 4–3 etter straffer. José de Jesús Corona. José de Jesús Corona Rodriguez (født 26. januar 1981 i Guadalajara i Jalisco) er en mexicansk fotballspiller som spiller for Cruz Azul. Corona ble olympisk mester i fotball under OL-2012 i London. Han var med på det mexicanske laget som vant fotballturneringen for menn foran Brasil og Sør-Korea. Mexico vant to kamper og spilte én uavgjort i det innledende gruppespillet og vant sin gruppe. I kvartfinalen beseiret de Sengal med 4–2, og i semifinalen ble det seier med 3–1 over Japan. Finalen mot Brasil vant de med 2–1. Reyes var også med på det mexicanske laget som vant fotballturneringen for menn i de Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. De vant finalen mot Brasil med 4–3 etter straffer. Li Zongshan. Li Zongshan (født 5. januar 1990) er en kinesisk funksjonshemmet bueskytter, som konkurrerer i klassen ST. Meritter. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London deltok han i klassen for stående, med buetypen recurve. I plasseringsrunden fikk han 10. beste poengsum av de 24 som deltok, med 605 poeng. Han ble imidlertid slått ut av Roman Chayka 1/16-finalen. Han deltok også i lagkonkurransen, der det kinesiske laget fikk bronse, etter å ha slått Storbritannia 206-193 i bronsefinalen. Dong deltok der sammen Cheng Changjie og Dong Zhi. Jorge Enríquez. Jorge Enríquez García (født 8. januar 1991 i Mexicali i Baja California) er en mexicansk fotballspiller som spiller for CD Guadalajara. Enríquez ble olympisk mester i fotball under OL-2012 i London. Han var med på det mexicanske laget som vant fotballturneringen for menn foran Brasil og Sør-Korea. Mexico vant to kamper og spilte én uavgjort i det innledende gruppespillet og vant sin gruppe. I kvartfinalen beseiret de Sengal med 4–2, og i semifinalen ble det seier med 3–1 over Japan. Finalen mot Brasil vant de med 2–1. Enríquez var også med på det mexicanske laget som vant fotballturneringen for menn i de Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. De vant finalen mot Brasil med 4–3 etter straffer. Dárvin Chávez. Dárvin Francisco Chávez Ramírez (født 21. november 1989 i Zapopan i Jalisco) er en mexicansk fotballspiller som spiller for CF Monterrey. Chávez ble olympisk mester i fotball under OL-2012 i London. Han var med på det mexicanske laget som vant fotballturneringen for menn foran Brasil og Sør-Korea. Mexico vant to kamper og spilte én uavgjort i det innledende gruppespillet og vant sin gruppe. I kvartfinalen beseiret de Sengal med 4–2, og i semifinalen ble det seier med 3–1 over Japan. Finalen mot Brasil vant de med 2–1. Chávez var også med på det mexicanske laget som vant fotballturneringen for menn i de Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. De vant finalen mot Brasil med 4–3 etter straffer. Samuel Tsegay. Samuel Tsegay (født 24. oktober 1988) er en eritreisk langdistanseløper som spesialiserer seg på maraton, 5000 meter og 10,000 meter. Børvenestunnelen. Børvenestunnelen er en veitunnel på Fylkesvei 7 i Kvam som er en del av Kvammapakken. Tunnelen ble åpnet 4. november 2011 og er 1210 meter lang. Det er forbudt for fotgjengere og syklister å ferdes i tunnelen. Forbannelse. Forbannelse er å fremkalle overnaturlige krefter som i den hensikt å bringe død, ulykke eller skader på en eller flere personer. Generelt kan en forbannelse referere til et ønske om å skade eller krenke og som utløses ved overnaturlige krefter som trolldom, forhekselse, bønn, nedkallelse, ganding, magi, guddom, nidstang eller på annet vis. Troen på at en forbannelse er en reell trussel som kan bidra til at forbannelsen kan virke for den som blir utsatt for den, og i mange kulturer kan forbannelsen og det ledsagende ritualet ha en del forårsakende kraft for resultatet. I dagligspråket benyttes begrepet «å være forbannet» som synonymt til å være «sint». Ordet forbannelse kan også referere til det resulterende motgang eller plage; eksempelvis er menstruasjon blitt beskrevet som «Evas forbannelse». Bibelske forbannelser. I henhold til artikkelen om forbannelser i "Catholic Encyclopedia", et katolsk leksikon, blir Gud framstilt i "Bibelen" hvor han forbanner slangen, jorden og Kain. På samme vis forbannet Noah landet Kanaan og Josva forbanner den mann som skulle bygge byen Jeriko. I de ulike bøkene i "Det gamle testamente" er det lange lister av forbannelser rettet mot overtredelser og syndere av Loven; eksempelvis "Tredje Mosebok"; "Femte Mosebok", og videre. Også i "Det nye testamente" finnes tilsvarende, som når Jesus forbanner fikentreet som bare hadde løv, han refset også skeptiske byer som ikke hadde vendt om: «Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida!» foruten mot de rike, og de skriftlærde og fariseerne, og forutsier de forferdelige forbannelser som vil komme på de fordømte. Eksempler. Det romerske bad i dagens engelske by Bath. Brandon T. Jackson. Brandon Timothy Jackson (født 7. mars 1984 i Detroit i Michigan) er en amerikansk skuespiller, rapper, komiker og forfatter. Han er mest kjent som Grover Underwood i fantasifilmen. Han skal også være med i oppfølgeren. Marco Fabián. Marco Jhonfai Fabián de la Mora (født 21. juli 1989 i Zapopan i Jalisco) er en mexicansk fotballspiller som spiller for CD Guadalajara. Fabián ble olympisk mester i fotball under OL-2012 i London. Han var med på det mexicanske laget som vant fotballturneringen for menn foran Brasil og Sør-Korea. Mexico vant to kamper og spilte én uavgjort i det innledende gruppespillet og vant sin gruppe. I kvartfinalen beseiret de Sengal med 4–2, og i semifinalen ble det seier med 3–1 over Japan. Finalen mot Brasil vant de med 2–1. Spacewar! «Spacewar!» er et av de aller første videospillene. Det utviklet av Steve Russell, med flere og ble utgitt i 1962. Ståle Caspersen. Ståle Caspersen (født 25. juli 1960) er en musiker og komponist bosatt på Østmodum ved Tyrifjorden. Caspersen var låtskriver og musiker i bandet The Tables fra 1987 til 2001. Komponist på følgende filmer: "I samme åndedrag" manus og regi: Hans Petter Blad (1992). "Hodiak" manus: Hans Petter Blad og Thure Erik Lund (1994)."Ozonfisk" manus og regi Ingebjørg Torgersen (1995). "Afrika" regi Maria Sødahl (1996). "De syv dødssyndene, Vrede" regi Maria Sødahl (2000). " " regi Sara Johnsen (2003). "Vinterkyss" regi Sara Johnsen (2005). "Aller Tage Abend" regi Andreas Schimmelbush (2009). " regi Frederic Pelle (2010) Komponist og musiker i prosjektet Ljodahått (2006- Island under paralympiske sommerleker 2000. Island deltok med 6 utøvere under Paralympiske sommerleker 2000 i Sydney, Australia. Troppen tok 4 medaljer og kom på 41. plass på medaljestatistikken under lekene. Héctor Miguel Herrera. Hector Miguel Herrera (født 19. april 1990 i Rosarito i Baja California) er en mexicansk fotballspiller som spiller for CF Pachuca. Hérrera ble olympisk mester i fotball under OL-2012 i London. Han var med på det mexicanske laget som vant fotballturneringen for menn foran Brasil og Sør-Korea. Mexico vant to kamper og spilte én uavgjort i det innledende gruppespillet og vant sin gruppe. I kvartfinalen beseiret de Sengal med 4–2, og i semifinalen ble det seier med 3–1 over Japan. Finalen mot Brasil vant de med 2–1. Island under Paralympiske sommerleker 2004. Island deltok med 3 utøvere under Paralympiske sommerleker 2004 i Athen, Hellas. Troppen tok 4 medaljer og kom på 47. plass på medaljestatistikken under lekene. Javier Cortés. Javier Cortés Granados (født 20. juli 1989 i Mexico by) er en mexicansk fotballspiller som spiller for Pumas de la UNAM. Cortés ble olympisk mester i fotball under OL-2012 i London. Han var med på det mexicanske laget som vant fotballturneringen for menn foran Brasil og Sør-Korea. Mexico vant to kamper og spilte én uavgjort i det innledende gruppespillet og vant sin gruppe. I kvartfinalen beseiret de Sengal med 4–2, og i semifinalen ble det seier med 3–1 over Japan. Finalen mot Brasil vant de med 2–1. Caigentan. Caigentan (, «Grønnsaksrotdiskurs») er en tekst fra 1590 skrevet av den kinesiske filosof og mandarin Hong Zicheng 洪自誠. Denne kompilasjonen av aforismer tar med elementer fra konfucianismen, daoismen og kinesisk buddhisme). Island under Paralympiske vinterleker 1994. Island deltok med 1 utøver under Paralympiske vinterleker 1994 på Lillehammer. Troppen tok ingen medaljer. Dette var første gang Island deltok under vinterutgaven av de paralympiske lenker. Javier Aquino. Javier Ignacio Aquino Carmona (dødt 11. februar 1990 i Oaxaca) er en mexicansk fotballspiller som spiller for Cruz Azul. Aquino ble olympisk mester i fotball under OL-2012 i London. Han var med på det mexicanske laget som vant fotballturneringen for menn foran Brasil og Sør-Korea. Mexico vant to kamper og spilte én uavgjort i det innledende gruppespillet og vant sin gruppe. I kvartfinalen beseiret de Sengal med 4–2, og i semifinalen ble det seier med 3–1 over Japan. Finalen mot Brasil vant de med 2–1. Aquino var også med på det mexicanske laget som vant fotballturneringen for menn i de Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. De vant finalen mot Brasil med 4–3 etter straffer. Island under Paralympiske vinterleker 2010. Island deltok med 1 utøvere under Paralympiske vinterleker 2010 i Vancouver, Canada. Troppen tok ingen medaljer. Raúl Jiménez. Raúl Alonso Jiménez Rodríguez (født 5. mai 1991 i Tepeji i Hidalgo) er en mexicansk fotballspiller som spiller for América. Jiménez ble olympisk mester i fotball under OL-2012 i London. Han var med på det mexicanske laget som vant fotballturneringen for menn foran Brasil og Sør-Korea. Mexico vant to kamper og spilte én uavgjort i det innledende gruppespillet og vant sin gruppe. I kvartfinalen beseiret de Sengal med 4–2, og i semifinalen ble det seier med 3–1 over Japan. Finalen mot Brasil vant de med 2–1. Rapport om vann for å brygge te. "Rapport om vann for å brygge te" (kinesisk: 煎茶水记) er en monografi om tilberedelsen av te. Den ble skrevet av Zhang Youxin (张又新) i 814 under Tangdynastiet. Dette er den eldste bok som helt og holdent tar for seg kvalteten av det vannet som brukes ved tilberedelsen av te. Néstor Vidrio. Néstor Vicente Vidrio Serrano (født 22. mars 1989 i Guadalajara i Jalisco) er en mexicansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Vidrio ble olympisk mester i fotball under OL-2012 i London. Han var med på det mexicanske laget som vant fotballsturneringen for menn foran Brasil og Sør-Korea. Mexico vant to kamper og spilte en uavgjort i det innledende gruppespillet og vant sin gruppe. I kvartfinalen beseiret de Sengal med 4-2 og i semifinalen ble det vinst med 3-1 over Japan, finalen mot Brasil vant de med 2-1. Miguel Ángel Ponce. Miguel Ángel Ponce (født 12. april 1989 i Sacramento i California i USA) er en mexicansk fotballspiller som spiller for CD Guadalajara Ponce ble olympisk mester i fotball under OL-2012 i London. Han var med på det mexicanske laget som vant fotballturneringen for menn foran Brasil og Sør-Korea. Mexico vant to kamper og spilte én uavgjort i det innledende gruppespillet og vant sin gruppe. I kvartfinalen beseiret de Sengal med 4–2, og i semifinalen ble det seier med 3–1 over Japan. Finalen mot Brasil vant de med 2–1. Ponce var også med på det mexicanske laget som vant fotballturneringen for menn i de Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. De vant finalen mot Brasil med 4–3 etter straffer. Néstor Araujo. Néstor Alejandro Araujo Razo (født 29. august 1991 i Guadalajara i Jalisco) er en mexicansk fotballspiller som spiller for Cruz Azul. Araujo ble olympisk mester i fotball under OL-2012 i London. Han var med på det mexicanske laget som vant fotballturneringen for menn foran Brasil og Sør-Korea. Mexico vant to kamper og spilte én uavgjort i det innledende gruppespillet og vant sin gruppe. I kvartfinalen beseiret de Sengal med 4–2, og i semifinalen ble det seier med 3–1 over Japan. Finalen mot Brasil vant de med 2–1. Araujo var også med på det mexicanske laget som vant fotballturneringen for menn i de Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. De vant finalen mot Brasil med 4–3 etter straffer. José Antonio Rodríguez. Jose Antonio Rodríguez (født 4. juli 1992 i Guadalajara i Jalisco) er en mexicansk fotballspiller som spiller for CD Guadalajara. Posisjonen hans er målvakt. Rodríguez ble olympisk mester i fotball under OL-2012 i London. Han var med på det mexicanske laget som vant fotballturneringen for menn foran Brasil og Sør-Korea. Mexico vant to kamper og spilte én uavgjort i det innledende gruppespillet og vant sin gruppe. I kvartfinalen beseiret de Sengal med 4–2, og i semifinalen ble det seier med 3–1 over Japan. Finalen mot Brasil vant de med 2–1. Rodríguez var også målvakt på det mexicanske laget som vant fotballturneringen for menn i de Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. De vant finalen mot Brasil med 4–3 etter straffer. Israel Jiménez. Israel Sabdi Jiménez Nañez (født 13. august 1989 i Monterrey i Nuevo León) er en mexicansk fotballspiller som spiller for Tigres de la UANL. Jiménez ble olympisk mester i fotball under OL-2012 i London. Han var med på det mexicanske laget som vant fotballturneringen for menn foran Brasil og Sør-Korea. Mexico vant to kamper og spilte én uavgjort i det innledende gruppespillet og vant sin gruppe. I kvartfinalen beseiret de Sengal med 4–2, og i semifinalen ble det seier med 3–1 over Japan. Finalen mot Brasil vant de med 2–1. Alejandra Orozco. Alejandra Orozco Loza (født 19. april 1997 i Guadalajara i Jalisco) er en mexicansk stuper som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Orozco vant en olympisk sølvmedalje i stuping under OL-2012 i London. Sammen med Paola Espinosa kom hun på andre plass i 10 meter synkronstup for damer bak Chen Ruolin / Wang Hao fra Kina. Oroza var med sine 15 år den yngste utøveren under lekene i London. Iván García. Iván Alejandro García Navarro (født 25. oktober 1993 i Guadalajara i Jalisco) er en mexicansk stuper som deltok i de olympiske leker 2012 i London. García vant en olympisk sølvmedalje i stuping under OL-2012 i London. Sammen med Germán Sánchez kom han på andre plass i 10 meter synkronstup for menn bak Cao Yuan / Zhang Yanquan fra Kina. García vant to gullmedaljer i stuping under Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico: han vant 10 meter tårnstup for menn, og sammen med Germán Sánchez vant han også 10 meter synkronstup. Barnaba Oriani. Barnaba Oriani (født 17. juli 1752 i Milano, død 12. november 1832 samme sted) var en greve og astronom. Oriani var fra 1786 direktør for astronomiske observatorier i Milano. 5. mai 1779 oppdaget han spiralgalaksen Messier 61 og beregnet blant annet Uranus' bane. Blant hans skrifter kan nevnes "Elementi di trigonometria sferoidica" (1806-10). Asteroiden 4540 Oriani er oppkalt etter ham. Finland under Paralympiske vinterleker 1976. Finland deltok med 26 utøvere under Paralympiske vinterleker 1976 i Örnsköldsvik, Sverige. Troppen tok 22 medaljer og kom på 3. plass på medaljestatistikken. Jérôme Lalande. Joseph Jérôme Lefrançois de Lalande (født 11. juli 1732 Bourg en Bresse, død 4. april 1807 i Paris) var en fransk astronom. Lalande studerte jus i Paris, men samtidig astronomi under Delisle og Lemonnier, som da foreleste i astronomi ved Collège de France. Etter å ha tatt sin advokateksamen, bestemte Lemonnier på hans vegne at han skulle sendes til Berlin (1751) for å sørge for at Lacailles fastsettelse av måneparallakse samsvarte med observasjonene. Etter et år i praksis ved sitt hjemsted returnerte han til Paris hvor Lacaille da befant seg, og han viet deretter hele sin virksomhet til astronomien. Fra 1753 tilhørte han Académie des sciences, og ble i 1761 professor ved Collège de France og senere også fast direktør for observatoriet ved École militaire. Germán Sánchez. Germán Saul Sánchez (født 24. juni 1992 i Guadalajara i Jalisco) er en mexicansk stuper som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing og 2012 i London. Sánchez vant en olympisk sølvmedalje i stuping under OL-2012 i London. Sammen med Iván García kom han på andre plass i 10 meter synkronstup for menn bak Cao Yuan / Zhang Yanquan fra Kina. Sánchez vant en gullmedalje i stuping under Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico, sammen med Iván García vant han 10 meter synkronstup for menn. Finland under Paralympiske vinterleker 1980. Finland deltok med 29 utøvere under Paralympiske vinterleker 1980 i Geilo, Norge. Troppen tok 34 medaljer og kom på 2. plass på medaljestatistikken. Finland under Paralympiske vinterleker 1984. Finland deltok med 30 utøvere under Paralympiske vinterleker 1984 i Innsbruck, Østerrike. Troppen tok 34 medaljer og kom på 2. plass på medaljestatistikken. Finland under Paralympiske vinterleker 1988. Finland deltok med 21 utøvere under Paralympiske vinterleker 1988 i Innsbruck, Østerrike. Troppen tok 25 medaljer og kom på 4. plass på medaljestatistikken. Tamandani Nsaliwa. Tamandani Wazayo Phillip Nsaliwa (født 28. januar 1982 i Malawi) er en tysk fotballspiller som i sesongen 2010 ble til Lillestrøm fra greske AEK Athen. Tamandani var først på prøvespill hos Lillestrøm og spilte en omgang i en treningskamp mot Strømsgodset 26. februar 2010. Midtbanespilleren overbeviste nok til at Lillestrøm signerte en lånekontrakt med Tamandani den 24. mars 2010. Den 28. mars debuterte han for Lillestrøm i seriekampen hjemme mot Hønefoss. I hjemmekampen mot Haugesund den 18. april scoret han sitt første og eneste mål for Lillestrøm på et straffespark. Tamandani Nsaliwa har 13 A-landskamper for Candada, men valgte i 2007 å bli tysk statsborger. Pape Diamanka. Pape Maly Diamanka (født 10. januar 1990 i Dakar) er en senegalesisk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Tippeligalaget Vålerenga Fotball, på lån fra spanske Rayo Vallecano. Han spiller hovedsaklig på midtbanen. Diamanka startet karrieren i US Gorée i hjemlandet Senegal. Han signerte for Rayo Vallecano i 2010 og spilte den første sesongen for reservelaget. I 2011 forlenget han kontrakten med klubben og ble flyttet opp på førstelaget. Diamaka debuterte i La Liga mot Sevilla i januar 2012. 23. august ble det kjent at Diamaka ble leid ut til Vålerenga ut 2012-sesongen, og startet sin karriere for Oslo-klubben mot Molde den 26. august med tap 2-0. Mikko Kolehmainen. Mikko Yrjö Ilmari Kolehmainen (født 18. august 1964 i Sankt Michel) er en tidligere finsk padler. Han ble olympiamester på K-1 500 meter under Sommer-OL 1992. Kolehmainens seier var Finlands eneste gullmedalje under dette OL. På dette tidspunktet ble han etablert som Finlands sterkeste kajakkpadler. Acqua alta. Acqua alta betyr høy vannstand på italiensk, og er et naturfenomen som inntreffer stadig oftere i Venezia. På 1920-tallet hendte det ca 5-6 ganger i året. På 2000-tallet skjedde det mellom 50 og 60 ganger årlig (60 til 80 cm). Virkelig høyt vannnivå - Acqua alta - defineres som en vannstandsøkning på 110cm over normalen. Et av de siste alvorlige tilfellene skjedde 8. desember 2008, da vannstanden gikk opp med 156 cm. Forholdene blir ikke bedre ved at byen gradvis synker. Et bevis på dette er at gulvet i huset til Marco Polo (død 1324) idag ligger to meter under normal vannstand. Byens problemer er selvforskyldte. På 1400-tallet påbegynte man større hydrauliske arbeider. Elvene Piave, Brenta og Adige rant ut i lagunen. Munningene ble flyttet, slik at elvene rant ut i Adriaterhavet. Arbeidene ble iverksatt fordi elvenes tilførsel av grus, slam og sand, truet med å gjøre lagunen grunnere. Lagunen var Venezias' forsvarslinje, og hindret ethvert angrep på byen. Hvis lagunen ble for grunn, ville en invasjon fra agressive fiender bli mulig. På 1700-tallet var man kommet så langt at andre tilsig fra bekker og myrdrag var blitt sperret. Åpningene ut mot Adriaterhavet, som før hadde vært tallrike, ble redusert til tre; Lido-, Malamocco- og Chiogga-åpningene. Disse åpningene er idag svært dype, opptil 15 meter, dette for å håndtere oljetankere til raffineriene i Marghera på fastlandet, samt cruiseskip til selve byen. Landstripene ut mot Adriaterhavet (Malamocco, Lido, Jesolo) ble forsterket med flombarrierer og bølgebrytere. Finland under Paralympiske vinterleker 1992. Finland deltok med 17 utøvere under Paralympiske vinterleker 1992 i Albertville, Frankrike. Troppen tok 14 medaljer og kom på 5. plass på medaljestatistikken. Finland under Paralympiske vinterleker 1994. Finland deltok med 17 utøvere under Paralympiske vinterleker 1994 i Lillehammer. Troppen tok 14 medaljer og kom på 5. plass på medaljestatistikken. Chad Barrett. Chad Randall Barrett (født 30. april 1985 i San Diego, California) er en amerikansk fotballspiller som for øyeblikket spiller for tippeliga-laget Vålerenga Fotball, på lån fra amerikanske Los Angeles Galaxy. Han spiller hovedsaklig angriper. Barrett har tidligere spilt for Chicago Fire og Toronto FC. Finland under Paralympiske vinterleker 1998. Finland deltok med 21 utøvere under Paralympiske vinterleker 1998 i Nagano, Japan. Troppen tok 19 medaljer og kom på 9. plass på medaljestatistikken. Finland under Paralympiske vinterleker 2002. Finland deltok med 14 utøvere under Paralympiske vinterleker 2002 i Salt Lake City, USA. Troppen tok 8 medaljer og kom på 9. plass på medaljestatistikken. Auckland internasjonale lufthavn. Auckland internasjonale lufthavn er en internasjonal lufthavn i byen Mangere, som er en forstad til New Zealands største by, Auckland. Flyplassen ligger 21 kilometer sør for sentrum av Auckland. Auckland internasjonale lufthavn er den største flyplassen i New Zealand både etter areal og antall passasjerer. I 2011 var det 13 703 043 passasjerer innom flyplassen av disse var 7 millioner internasjonale passasjerer og 6 millioner var innlands passasjerer. Flyplassen er en knutepunktflyplass for flyselskapene Air New Zealand, Virgin Australia og Jetstar Airways. Flyplassen er den fjerde travleste flyplassen i Australasia etter Sydney, Melbourne og Brisbane. Flyplassen er den nest største flyplassen i Australasia etter internasjonale passasjerer. Auckland internasjonale lufthavn ble kåret som den åttende beste flyplassen i verden av world airport awards i 2011. Finland under Paralympiske vinterleker 2010. Finland deltok med 5 utøvere under Paralympiske vinterleker 2010 i Vancouver, Canada. Troppen tok 2 medaljer og kom på 17. plass på medaljestatistikken. Christchurch internasjonale lufthavn. Christchurch internasjonale lufthavn er en internasjonal lufthavn som ligger i byen Harewood, som er en forstad til New Zealands tredje største by, Christchurch. Flyplassen ligger 12 kilometer nordvest for sentrum av Christchurch. Christchurch internasjonale lufthavn ble offisielt åpnet den 18 mai 1940 og ble New Zealands første internasjonale flyplass den 16 desember 1950. I 2011 var det 5 592 529 passasjerer innom flyplassen, noe som gjorde den til New Zealands nest største flyplass bak Auckland internasjonale lufthavn og rett foran Wellington internasjonale lufthavn. Christchurch internasjonale lufthavn er den viktigste flyplassen på Sørøya. Jaime Espinal. Jaime Yusept Espinal (født 14. oktober 1984 Santo Domingo i Den dominikanske republikk) er en puertoricansk bryter som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Espinal vant en olympisk sølvmedalje i bryting under OL-2012 i London. Han kom på andre plass i vektklassen 84 kg i fristil for menn bak Sharif Sharifov fra Aserbajdsjan. Finland under Paralympiske sommerleker 1960. Finland deltok med 1 utøvere under Paralympiske sommerleker 1960 i Roma, Italia. Troppen tok 1 medalje og kom på 15. plass på medaljestatistikken. Finland under Paralympiske sommerleker 1968. Finland deltok med 2 utøvere under Paralympiske sommerleker 1968 i Tel Aviv, Israel. Troppen tok ingen medalje. Wellington internasjonale lufthavn. Wellington internasjonale lufthavn også kjent som Rongotai Airport er en internasjonal lufthavn som ligger i Rongotai, som er en forstad til New Zealands hovedstad, Wellington. Flyplassen er en knutepunktflyplass for flyselskapet Air New Zealand. I 2011 var det 5 134 230 passasjerer innom flyplassen, noe som gjorde den til den tredje travleste lufthavnen i New Zealand bak Auckland internasjonale lufthavn og Christchurch internasjonale lufthavn, som hadde henholdsvis 13 703 043 og 5 592 529 passasjerer innom i 2011. Flyplassen har et rykte på seg at de har harde turbulente landinger, selv de store flyene. Det er fordi flyene som lander fra sør får sterk sidevind fra Cooksundet. Li Dongyang. Li Dongyang (, født i 1447 i Chaling i provinsen Hunan i Kina, død 1516) var en embedsmann og dikter under Mingdynastiets tid. Han tjente under fire keisere over en 50 år lang periode, blant annet som storhistoriker og riteminister. Han er også kjent for sine særpregede sikt. Han fikk i oppdrag å sammenstille Mingdynastiets statutter (大明會典). Trinidad (Texas). Trinidad er en by i Henderson County i amerikanske delstaten Texas. Innbyggertallet var 1 091 ved folketellingen i 2000. Byen ligger nær Trinity River. Tobias Santelmann. Tobias Santelmann (født 8. august 1980) er en norsk skuespiller, født i Freiburg, Tyskland. Familien flyttet til Norge da han var ett år gammel. Han fikk sitt gjennombrudd i den norske filmen Varg Veum - Skriften på veggen Karriere. Santelmann er utdannet ved Statens Teaterhøgskole (2006). Ade Alleyne-Forte. Ade Franci Alleyne-Forte (født 11. oktober 1988 i San Fernando) er en friidrettsutøver fra Trinidad og Tobago som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Alleyne-Forte vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL-2012 i London. Han var med på stafettlaget fra Trinidad og Tobago som kom på tredje plass på 4 x 400 meter stafett for menn bak Bahamas og USA. De andre på laget var Lalonde Gordon, Jarrin Solomon og Deon Lendore. Jordskjelvene i Yiliang 2012. Jordskjelvene i Yiliang i 2012 fant sted den 7. september 2012 i fylket Yiliang nord i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ble etterpå meldt om minst 89 drepte og 800 skadede. I det minste 100.000 mennesker ble evakuert og mer enn 20.000 hus ble skadet. De to hovedskjelvene var begge på over 5 momentmagnituder. Senere fulgte over 60 mindre etterskjelv. Rystelsene kunne merkes i Yunnan, Guizhou, Sichuan og Chongqing. Minor Planet Center. The Minor Planet Center (MPC) er et senter ansvarlig for navngivingen av mindre himmellegemer i solsystemet, slik som småplaneter, kometer og måne (sammen med Central Bureau for Astronomical Telegrams. Minor Planet Center arbeider ved Smithsonian Astrophysical Laboratory og er en del av Den internasjonale astronomiske union med statlig støtte fra NASA. VM i landeveissykling 2012. VM i landeveissykling 2012 ble arrangert i Limburg-provinsen i Nederland i perioden 15. til 23. september. For første gang siden 1994 stod lagtempo på programmet, denne gangen for seks ryttere, og det var kommersielle lag, ikke nasjoner som deltok.. Laget som blir verdensmester får ingen regnbuetrøye, men en spesiell logo på drakten i 2013-sesongen. Temporitt, 45,7 km - 19. september. Hver nasjon kunne stille med to ryttere, i tillegg til forsvarende verdensmester og regjerende olympisk mester og «kontinent»-mestre. Lagtempo, 53,2 km - 16. september. 32 lag stilte til start. Inviterte: De 18 UCI WorldTour-lagene (obligatorisk), 10 lag fra UCI Europe Tour, 5 lag fra hhv. UCI Asia Tour og UCI America Tour, 1 lag fra UCI Africa Tour og 1 lag fra UCI Oceania Tour. Hvert lag hadde seks ryttere, og tiden ble tatt på fjerdemann i mål. Temporitt, 24,3 km - 18. september. Hver nasjon kunne stille med to ryttere, i tillegg til forsvarende verdensmester og regjerende olympisk mester og «kontinent»-mestre. Temporitt, 36,0 km - 17. september. Hver nasjon kan stille med to ryttere (født i 1990-1993 og ikke kontrakt med UCI ProTeam), i tillegg til forsvarende verdensmester og regjerende «kontinent»-mestre. Finland under Paralympiske sommerleker 1972. Finland deltok med 24 utøvere under Paralympiske sommerleker 1972 i Heidelberg, Vest-Tyskland. Troppen tok 3 medaljer og kom på 28. plass på medaljestatistikk. Finland under Paralympiske sommerleker 1976. Finland deltok med 50 utøvere under Paralympiske sommerleker 1976 i Toronto, Canada. Troppen tok 50 medaljer og kom på 13. plass på medaljestatistikk. Finland under Paralympiske sommerleker 1980. Finland deltok med 50 utøvere under Paralympiske sommerleker 1980 i Arnhem, Nederland. Troppen tok 40 medaljer og kom på 17. plass på medaljestatistikk. Marie Solberg. Marie Solberg (født 6. juni 1988) er en norsk seiler fra Sarpsborg. Hun deltok i Paralympiske sommerleker 2012 i London i klassen sonar og fikk en bronsemedalje sammen med Per Eugen Kristiansen og Aleksander Wang-Hansen. Hun jobber som grafisk designer og har utdannelse fra Høgskolen i Østfold, I januar 2012 vant Team Sonar Norway, som hun er en del av, VM i seiling i sin klasse i Florida. Hun kom inn i teamet i 2009 og det langsiktige målet var medalje i Paralympiske sommerleker 2012. Finland under Paralympiske sommerleker 1984. Finland deltok med 50 utøvere under Paralympiske sommerleker 1984 i New York / Stoke Mandeville. Troppen tok 58 medaljer og kom på 15. plass på medaljestatistikk. Finland under Paralympiske sommerleker 1988. Finland deltok med 62 utøvere under Paralympiske sommerleker 1988 i Seoul, Sør-Korea. Troppen tok 50 medaljer og kom på 22. plass på medaljestatistikk. Solsidan (TV-serie). Solsidan er en svensk komiserie som hadde premiere på TV4 29. januar 2010. Serien handler om Alex og Anna som venter sitt første barn og som har flyttet til Alexs barndomshjem i Solsidan i Saltsjöbaden. Alex prøver å få Anna til å trives samtidig som han omgås barndomskameraten Fredde. Sesong 2 av Solsidan hadde premiere på TV4 14. januar 2011. Sesong 3 hadde premiere på TV4 7. oktober 2012. En fjerde og femte sesong er også planlagt. Finland under Paralympiske sommerleker 1992. Finland deltok med 67 utøvere under Paralympiske sommerleker 1992 i Barcelona, Spania. Troppen tok 25 medaljer og kom på 17. plass på medaljestatistikk. Finland under Paralympiske sommerleker 1996. Finland deltok med 65 utøvere under Paralympiske sommerleker 1996 i Atlanta, USA. Troppen tok 13 medaljer og kom på 30. plass på medaljestatistikk. Cabin Pressure. "Cabin Pressure" er en britisk radioserie skrevet av John Finnemore. Den første sesongen ble først sendt på den britiske radiokanalen BBC Radio 4 i 2008. Serien følger mannskapet på et lite charterfly eid av selskapet MJN air. Finland under Paralympiske sommerleker 2000. Finland deltok med 49 utøvere under Paralympiske sommerleker 2000 i Sydney, Australia. Troppen tok 10 medaljer og kom på 43. plass på medaljestatistikk. Last night of the proms. Avslutningskonserten på den årlige promenadekonsertserien "The Proms" i Royal Albert Hall i London er kjent som the "Last Night of the Proms". Den avslutter sesongen etter nærmere 100 konserter, og er en av de mest kjente konsertbegivenhetene med klassisk musikk. Opprinnelig viser promenade til et stående publikum som kan rusle rundt foran scenen mens orkesteret spiller, som på en utendørskonsert. I Royal Albert Hall er de billigste plassene ståplasser foran scenen, og ett av formålene til konsertene var å gjøre klassisk musikk tilgjengelig for en billig penge. Mange forbinder promenadekonsertene med nettopp Last night, selv om denne kvelden er forskjellig fra resten av konsertserien. Publikum stiller med flagg og utkledninger, konfetti, ansiktsmaling og ballonger. Tradisjonelt finner konserten sted andre søndagen i september, og de senere år er andre halvdel av konserten blitt direktekringkastet til en rekke land. Konserten inneholder populære klassiske stykker og mot slutten spilles patriotiske britiske sanger. Publikum forventer nå fantasi over britiske sjøsanger av Sir Henry Woods med "Rule Britannia" og sekvensen inneholder Edward Elgars Pomp & Circumstance Marsj nr. 1, der publikum synger med på "Land of Hope and Glory". Konserten avsluttes med Hubert Parrys Jerusalem (over et dikt av William Blake), og "God Save the Queen". Publikum tar avskjed med allsang på "Auld Lang Syne" mens salen holder hender (uten at det står i programmet). Publikum er deltagende men disiplinert. De kjenner musikkstykkene og lytter, slik at utrop, ballongsmell eller sang for det meste passer til stykkene, og slik at de kan klappe inn et ekstranummer. Siden premieren 1901 har "Land of Hope and Glory" blitt spilt en ekstra gang for publikum. Fra 1941 er det også blitt en tradisjon at dirigenten holder en kort tale til publikum. I årene 2008-2011 ble ikke Sir Henry Wood sin fantasi med "Rule Britannia" avspilt, men de ble gjeninnført i 2012. Det er stor rift om billettene til avslutningskonserten. Sesongbillett gir også adgang til siste konsert. Normalt må det forevises billetter for fem andre konserter den sesongen for å være med i uttaket for Last Night. Ståplasser er unummererte så det har vært ivrige konsertgjengere som har ligget i telt i dager eller uker i køen for å komme langt frem mot scenen. Dirigenter på Last Night. Konsertserien ble popularisert av dirigenten sir Henry Wood, som personlig fremførte konsertene i nærmere 50 år. Hans byste foran i salen i Royal Albert Hall blir hedret med en laurbærkrans før hver avslutningskonsert "Last night". Etter hans død ble konsertene kalt for "The sir Henry Wood Promenade Concerts presented by the BBC". Æren av å få dirigere avslutningskonserten har gjennom tidene gått til Sir Henry Joseph Wood 1895–1939, 1941–1943 Sir Adrian Boult 1945, 1946 Basil Cameron 1945 Constant Lambert Sir Malcolm Sargent 1947–1966 Colin Davis 1967-1969 1970–1972, Norman Del Mar 1973, 1975 1983, Sir Charles Groves 1974, 1976, 1978 James Loughran 1977, 1979 1981, 1982, 1984 Sir Charles Mackerras 1980 Vernon Handley 1985 Raymond Leppard 1986 Mark Elder 1987 2006 Sir Andrew Davis 1988 1990–1992, 1994–2000 Sir John Pritchard 1989 Barry Wordsworth 1993 Leonard Slatkin 2001–2004 Paul Daniel 2005 Jiří Bělohlávek 2007 2010, Sir Roger Norrington 2008 David Robertson 2009 Edward Gardner 2012. Andre promenadekonserter. Siden etterspørselen etter billetter til "Last Night" langt overskrider kapasiteten til Royal Albert Hall, er det siden 1996 blitt holdt "Proms in the Park" konserter. Først var det direkteoverføring til utendørskonsert i Hyde Park, og de senere årene er det også holdt konserter i Nord-Irland, Skottland og Wales (Belfast, Glasgow og Swansea. Hvert sted har fullt symfoniorkester som holder sin egen konsert, så er de linket sammen til direkteoverført finale og allsang fra Royal Albert Hall. Faste tekster. Rule Britannia med tekst av James Thomson When Britain first, at heaven's command, Arose from out the azure main, Arose, arose from out the azure main, This was the charter, the charter of the land, Rule Britannia! Britannia rule the waves Britons never, never, never shall be slaves. //x2 Still more majestic shalt thou rise, More dreadful from each foreign stroke, More dreadful, dreadful from each foreign stroke, Loud blast above us, loud blast that tears the skies Serves but to root thy native oak. Rule Britannia! Britannia rule the waves. Britons never, never, never shall be slaves. Rule Britannia! Britannia rule the waves. Britons never, never, never shall be slaves. Land of Hope and Glory med tekst av A.C. Benson Land of Hope and Glory, Mother of the Free, How shall we extol thee, who are born of thee? Wider still and wider shall thy bounds be set; God, who made thee mighty, make thee mightier yet //x2 Jerusalem til tekst av William Blake And did those feet in ancient time. And was the holy Lamb of God, Shine forth upon our clouded hills? Bring me my Bow of burning gold; Bring me my Spear: O clouds unfold! Bring me my Chariot of fire! I will not cease from Mental Fight, In Englands green & pleasant Land Auld Lang Syne av Robert Burns and never brought to mind ? Refr: For auld lang syne, my dear, we'll take a cup of kindness yet, Dovregubbens Hall. Det norske studentersamfund og studentforeningen Tårnseilerne laget en konsertserie i Chateau Neuf som ett år også gikk i Oslo Spektrum, som en norsk utgave av "Last night". Konsertserien gikk også fire ganger i Grieghallen i Bergen, med NRK-opptak. Konserten ble spilt med Oslo Symfoniorkester, to ganger med Kringkastingsorkestret og fire ganger med Harmonien i Bergen. Finland under Paralympiske sommerleker 2004. Finland deltok med 54 utøvere under Paralympiske sommerleker 2004 i Athen, Hellas. Troppen tok 8 medaljer og kom på 33. plass på medaljestatistikk. International Ultraviolet Explorer. Illustrasjon av IUE i bane kring jorda International Ultraviolet Explorer (IUE) var et romteleskop som observerte i det ultrafiolette. Det var et samarbeidsprosjekt mellom NASA, ESA og Storbritannia. Teleskopet hadde et speil på 45 cm og ble skutt opp i 1978. Det fungerte til det ble satt ut av drift i 1996, noe som gjør det til et av de lengstlevende astronomiske romfartøyene noensinne. Teleskopet gikk i en elliptisk geosynkron bane i en høyde på mellom og km og med en helling på 28,4° til ekvator. I begynnelsen ble observasjonstiden delt mellom deltakerlandene etter bidrag; NASA fekk to tredjedeler av tida mens ESA og Storbritannia fikk en sjettedel hver. Etter 1981 ble den felleseuropeiske observasjonen tildelt etter vitenskapelig tyngde alene. Da prosjektet var over hadde teleskopet utført ultrafiolette observasjoner. IUE observerte blant annet mange kometer og atmosfærene til de store gassplanetene i solsystemet. Teleskopet ga i tillegg innsikt i stjernevinden og energitransporten i atmosfærene til varme og massive stjerner, og andre astronomiske fenomener som til for eksempel Seyfert-galakser og kvasarer Finland under Paralympiske sommerleker 2012. Finland deltok under Paralympiske sommerleker 2012 i London, Storbritannia. Troppen tok 6 medaljer. Seteritak. Et seteritak er et valmtak eller et saltak der takflaten er brutt av en vertikal avsats som løper rundt hele bygningen. Takvinkelen over og under dette vertikale båndet er som regel den samme. Taket nedenfor avsatsen kan være noe brattere. Det finnes også eksempler der den nederste del av taket er buet, enten konvekst eller konkavt. Ordet "seteritak" er en fornorsking av det svenske "säteritak". Det svenske ordet kommer fra "säteri" eller "sätesgård", svenske ord for adelens setegårder. Det er ulike teorier om opprinnelsen. Ski magasinplass. Ski magasinplass består av en plass med to forsvarsbygg konstruert i rektangulære former i Ski kommune, Akershus fylke. Byggverkene er fra ca. 1919 og er bygget i tre. Steven Solomon. Steven Solomon (født 16. mai 1993) er en australsk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Australia under Sommer-OL 2012, der han ble nummer åtte på 400 meter. Tony McQuay. Tony McQuay (født 16. april 1990) er en amerikansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte USA under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i semifinalen på 400 meter. Albert Bravo. Albert Bravo (født 29. august 1987) er en venezuelansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Venezuela under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i semifinalen på 400 meter. Missy Franklin. Melissa Jeanette «Missy» Franklin (født 10. mai 1995 i Pasadena i California) er en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 2012 i London Franklin ble olympisk mester i svømming fire ganger under OL-2012 i London. Hun vant totalt fem medaljer fire gull- og en bronsemedalje. To individulle titler: 200- og 400 meter ryggsvømming for damer og gull på 4 x 200 fri og 4 x 100 meter medley for damer. I tillegg vant hun en bronsemedalje på 4 x 100 meter fri. Bryshon Nellum. Bryshon Nellum (født 1. mai 1989) er en amerikansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte USA under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i semifinalen på 400 meter. Dane Hyatt. Dane Hyatt (født 22. januar 1984) er en jamaicansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Jamaica under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i semifinalen på 400 meter. Rabah Yousif. Rabah Yousif (født 11. desember 1986) er en sudansk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Sudan under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i semifinalen på 400 meter. Liemarvin Bonevacia. Liemarvin Bonevacia (født 5. april 1989) er en curaçaosk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Individuelle deltakere under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i semifinalen på 400 meter. Brenda Villa. Brenda Villa (født 18. april 1980 i Los Angeles i California) er en amerikansk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney, 2004 i Athen, 2008 i Beijing og 2012 i London. Villa ble olympisk mester i vannpolo under OL-2012 i London. Hun var med på det amerikanske laget som vant vannpoloturneringen for damer. USA vant kvartfinalen over Italia med 9-6, og i semifinalen vant de over Australia med 11-9. Finalen mot Spania endte 8-5 til USA. Hun var også med på det amerikanske vannpololaget som vant gull i Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. Kelly Rulon. Kelly Rulon (født 16. august 1984 i Point Loma California) er en amerikansk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen og 2012 i London. Villa ble olympisk mester i vannpolo under OL-2012 i London. Hun var med på det amerikanske laget som vant vannpoloturneringen for damer. USA vant kvartfinalen over Italia med 9-6, og i semifinalen vant de over Australia med 11-9. Finalen mot Spania endte 8-5 til USA. Hun var også med på det amerikanske vannpololaget som vant gull i Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. Lauren Wenger. Lauren Wenger (født 11. mars 1984 i Long Beach i California) er en amerikansk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing og 2012 i London. Wenger ble olympisk mester i vannpolo under OL-2012 i London. Hun var med på det amerikanske laget som vant vannpoloturneringen for damer. USA vant kvartfinalen over Italia med 9-6, og i semifinalen vant de over Australia med 11-9. Finalen mot Spania endte 8-5 til USA. Hun var også med på det amerikanske vannpololaget som vant gull i Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. Elsie Windes. Elsie Windes (født 17. juni 1985 i Portland i Oregon) er en amerikansk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing og 2012 i London. Windes ble olympisk mester i vannpolo under OL-2012 i London. Hun var med på det amerikanske laget som vant vannpoloturneringen for damer. USA vant kvartfinalen over Italia med 9-6, og i semifinalen vant de over Australia med 11-9. Finalen mot Spania endte 8-5 til USA. Hun var også med på det amerikanske vannpololaget som vant gull i Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. Göran B. Nilsson. Göran B. Nilsson (født 1934) er en svensk historiker og "professor emeritus" ved Universitetet i Linköping. Nilssons arbeidsfelt har fremfor alt vært svensk økonomisk historie på 1800-tallet. Hans hovedverk er en biografi over André Oscar Wallenberg i tre bind. Hjalmar Seim. Hjalmar Seim (født 15. mars 1912 i Bergen, død 1985) var en norsk pedagog. Seim var sønn av en snekker. Han ble student i 1931 og "cand. real." i 1938. Fra 1937 arbeidet han ved forskjellige skoler i Bergen, Trondheim, Alta og Oslo, fra 1951 til 1958 som rektor ved Finnmark offentlige gymnas og fra 1959 som rektor ved Sandaker skole. I 1962 ble han leder for Forsøkrådet for skoleverket. I denne stillingen var han med på å utvikle den nye ungdomsskolen. Seim var medlem av Arbeiderpartiet og Norsk Lektorlag. Han satt i Oslo bystyre og var medlem av skolekomiteen av 1965. Jessica Steffens. Jessica Steffens (født 7. april 1987) er en amerikansk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing og 2012 i London. Steffens ble olympisk mester i vannpolo under OL-2012 i London. Hun var med på det amerikanske laget som vant vannpoloturneringen for damer. USA vant kvartfinalen over Italia med 9-6, og i semifinalen vant de over Australia med 11-9. Finalen mot Spania endte 8-5 til USA. Hun er storesøster til Maggie Steffens som også var med på laget. Hun var også med på det amerikanske vannpololaget som vant gull i Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. Maggie Steffens. Maggie Steffens (født 4. juni 1993 i Danville i California) er en amerikansk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Steffens ble olympisk mester i vannpolo under OL-2012 i London. Hun var med på det amerikanske laget som vant vannpoloturneringen for damer. USA vant kvartfinalen over Italia med 9-6, og i semifinalen vant de over Australia med 11-9. Finalen mot Spania endte 8-5 til USA. Hun er lillesøster til Jessica Steffens som også var med på laget. Hun var også med på det amerikanske vannpololaget som vant gull i Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. Melissa Seidemann. Melissa Seidemann (født 26. juni 1990 i Hoffman Estates i Illinois) er en amerikansk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Seidemann ble olympisk mester i vannpolo under OL-2012 i London. Hun var med på det amerikanske laget som vant vannpoloturneringen for damer. USA vant kvartfinalen over Italia med 9-6, og i semifinalen vant de over Australia med 11-9. Finalen mot Spania endte 8-5 til USA. Hun var også med på det amerikanske vannpololaget som vant gull i Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. Honfleur. Honfleur er en by og kommune i departementet Calvados i nordvestlige Frankrike. Det er lokalisert på sørbredden av elveutløpet til Seinen på motsatt side av Le Havre og svært nær utgangen av Pont de Normandie. Dens innbyggere er kalt for "honfleurais". Den er særlig kjent for sin gamle, vakre og maleriske havn, preget av sine hus med skiferdekte fasader, malt mange ganger av kunstnere, blant annet Gustave Courbet, Eugène Boudin, Claude Monet og Johan Jongkind, og således dannet "école de Honfleur" (Honfleur-skolen) som bidro til framveksten av impresjonistbevegelsen. Kirken Sainte-Catherine, som har et kirketårn adskilt fra kirkebygningen, er den største trekirke i dagens Frankrike. Historie. Den første skriftlige omtalen av Honfleur er i en referanse ved Rikard III, hertug av Normandie, i 1027. På midten av 1100-tallet representerte byen en betydelig transitthavn av varer fra Rouen til England. Ved å være lokalisert ved utløpet til en av de fremste elvene i Frankrike med en trygg havn og et relativt rikt innland, profitterte Honfleur på sin strategiske posisjon ved begynnelsen av Hundreårskrigen. Byens forsvarsverker ble forsterket og utbedret av kong Karl V av Frankrike for beskytte Seinen fra engelske angrep. Dette ble støttet av nabohavnen til Harfleur. Likevel ble byen erobret og okkupert av de engelske i 1357 og fra 1419 til 1450. Da den igjen kom inn under fransk kontroll, ble den benyttet til angrepstokt som dro fra byens havn for å herje langs den engelske kysten, blant annet ble den engelske byen Sandwich i Kent delvis ødelagt i 1457, og byens borgermester drept. I dag er stemningen annerledes mellom de to byer, og Honfleur en av Sandwichs vennskapsbyer. En av de små brosteinsbelagte gatene i byen Ved slutten av Hundreårskrigen dro Honfleur fordel av veksten i den maritime handelen fram til slutten av 1700-tallet. Handelen ble forstyrret av religionskrigene på 1500-tallet. Fra Honfleurs havn dro en rekke oppdagelsesreisende ut, særskilt i 1503 da Binot Paulmierde Gonneville seilte til kystene av Brasil. I 1506 dro Jean Denis ut med kurs for Newfoundland og munnen av St. Lawrence-elva. En ekspedisjon i 1608, organisert av Samuel de Champlain, grunnla byen Quebec i dagens Canada. Etter 1608 blomstret Honfleur på handelen med Canada, Karibia, kystene i Afrika, og Azorene. Som et resultat ble byen en av de fem hovedhavnene for slavehandelen i Frankrike. I løpet av denne raske veksten ble festningsverkene revet på ordre av Jean-Baptiste Colbert. Tapet av de franske koloniene i Amerika, de mange krigene som ble først av den franske revolusjon og det første keiserdømme, og i særdeles den kontinentale blokaden førte til byens ruin. Den kom seg kun delvis på 1800-tallet med trelasthandelen fra nordlige Europa. Handelen ble imidlertid begrenset ved at ankomsten til havnen ble siltet opp og utbyggingen av en langt større og mer moderne havn i Le Havre. Den gamle havnen i Honfleur er imidlertid fortsatt i virksomhet den dag i dag. Honfleur ble frigjort av den belgiske hæren, "brigade Piron", den 25. august 1944. Byen fikk en del ødeleggelser under krigen. Kirken Saint-Catherine. Kirken Saint-Catherine med klokketårnet i bakrunnen. Klokketårnet, adskilt fra kirken Saint-Catherine Kirken Saint-Catherine, sett fra siden Kirken, som er bygd i tre, er dedikert til den hellige Katarina av Alexandria, noe som er vist ved en skulptur av tre over portalen til klokketårnet som skiller de to midtskipene. Hun holder et hjul og et sverd, i henhold til hennes helgenattributter. Det første midtskipet er den eldste delen av bygningen, datert til andre halvpart av 1400-tallet, bygget rett etter Hundreårskrigen. Den ble bygd på modell etter en markedshall ved å benytte teknikken med skipskonstruksjoner, noe som gir inntrykk av et skipskrog som er snudd opp-ned. Deretter ble klokketårnet bygd en stykke unna kirkebygningen, slik at kirkegjengerne ikke ville bli brent i tilfelle en brann. Faktisk trekker kirketårnet til seg et lynnedslag på grunn av sin høyde og posisjon i skråningen av en høyde. På 1500-tallet ble et andre midtskip lagt til, og dens hvelv er som hvelv gjort av tømmer i beskjedne gotiske kirker. Den andre delen er langt rundere i formen og gir ikke det samme inntrykket av skipsskrog. Senere ble nisjer lagt til begge midtskipene. De berømte «øksemesterne» fra skipsverftet i byen var de som reiste kirkebygningen uten å benyttet sag, akkurat slik som deres normanniske forfedre (som kan bli sett i virksomhet på Bayeux-teppet), og muligens deres norrøne forfedre før dem igjen. De bjelker som er benyttet for å konstruere pilarene i midtskipet og på sideveggene er av ulik lengde ettersom det ikke fantes eiketrær lange nok for å bygge dem. En del har sokkel av stein, en del av større eller mindre høyde, og noen har ingen sokkel. Bjelkene for koret, omgjort på 1800-tallet, er av langt mer middelmådig kvalitet, og taket er høyere enn de eldre delene. Kirken er delvis dekket av overlappende kastanjestykker som er kalt for «essentes» på den lokale dialekten. «Neonorman»-portalen ble bygd ved å følge modellene til landlige normanniske kirker på begynnelsen av 1900-tallet, og erstattet en monumental døråpning i nyklassisistisk stil fra århundret før (som kan bli sett på enkelte malerier av Jongkind eller Boudin). Selve døren var i renessansestil. Det er verd å merke seg at det klassiske orgelet kommer fra sognet St. Vincent i Rouen, og renessansebalkongen er dekorert med musikere. Glassmalerier fra 1900-tallet dekorerer vinduene i østkoret. Bygningen mangler et transept (tverrskip) og sidevegger til kapellene er unikt dekorert med statuer av nyere helgener, inkludert to lokale: den hellige Marcouf og den hellige Thérèse de Lisieux. Andre severdigheter. Kirken Église Saint-Étienne ligger ved havnen, vegg i vegg med marinemusset. "Église Saint-Étienne" («Sankt Stefans kirke») er en gammel sognekirke bygd i gotisk stil hvor deler av den er datert til 1300-tallet og andre deler til 1400-tallet. Det er den eldste kirken i byen. Den konstruert av krittstein, og flintstein og stein fra Caen. Byen Honfleur ligger i grenselandet mellom de to kalkholdig bergformasjonene. Klokketårnet er dekket med en fasade hovedsakelig av kastanjetømmer. Ved siden av kirken står marinemuseet (se nedenfor). Église Saint-Léonard" («Sankt Leonards kirke») har en prangende gotisk fasade, men resten av bygningen ble ombygd på 1600- og 1700-tallet, noe som forklarer den uvanlige formen som klokketårnet har, formet delvis som en kuppel. Den interiør er helt og holdent malt med fresker, inkludert det synlige tømmerhvelvet. To saltlåver gjenstår av opprinnelig tre, hvor den ene gikk tapt grunnet brann. Disse to gjenstående bygningene inneholder 11 000 tonn med salt for å konservere fiskefangsten til de lokale fiskerne, noe som er et vitnemål for byens tradisjonelle betydning som fiskehavn. De ble bygget på 1600-tallet etter at borgerne fikk tillatelse fra Jean-Baptiste Colbert. Det meste av saltet kommer fra Brouage. Murene ble bygget av store blokker av krittholdig kalkstein og takhvelvingen er gjort av tømmer. Taket ble bygget av skipsbyggere og minner om treskip fra 1600-tallet. "Chapelle de Grâce" («Nådens kapell») ble bygget etter at klippen raste sammen. På utsiden kan man se pilegrimsklokker. Le cotre Sainte-Bernadette, den siste hummersluppen som fortsatt er i stand til å seile. Den tilhører foreningen "La chaloupe d'Honfleur" (Honfleur-sluppen). Den ble gjort til et fransk historisk monument ("monuments historiques") den 18. oktober 1983. Kommunen Honfleur ble gradert til 4 blomster (av 4 mulige i "Concours des villes et villages fleuris". Toponymi. Våningshuset til Saint-Siméon, benyttet av mange billedkunstnere Stedsnavnet ble nevnt som "Hunefleth" i 1025; "Hunefloth" en gang rundt 1062; "Honneflo" i 1198; "Honflue" i 1246; "Honnefleu", opp til 1700-tallet. Den tradisjonelle uttalen: [χonfieu] med [H] sterkt aspirert, som i engelske «loch», har siden gått tapt. Endelsen "-fleur", tidligere "-fleu", som er utstrakt i Normandie (sammenlign med Barfleur, Vittefleur, Harfleur, Crémanfleur, Fiquefleur og elven La Gerfleur), som betyr strøm, bekk, elv (som går i havet), og denne bruken var fortsatt i bruk på 1200-tallet som skrevet i dokument "le fleu de Lestre", i betydningen elven Lestre. Endelsen kan ha sin opprinnelse i det norrøne "flóð", sammenlign med angelsaksiske "flōd", som begge har betydning flo, tidevann, som forbindelse med elvemunning, havarm, os. Men det er tallrike gamle omtaler av Barfleur ("-flueth" 1066-1077, "-floth" 1081-1087, "-fluet" 1100-tallet, -flet 1200-tallet), som sannsynliggjør tilknytning til angelsaksiske "flēot", vannløp, hvilket også kan bli funnet engelske stedsnavn med endelsen -fleet, som Adingfleet, Marfleet, Ousefleet, meget ofte kombinert med en manns fornavn. Det første elementet "Hon-" kan synes å komme fra et angelsaksisk fornavn "Huna" eller muligens norrøne "Hunni" (som er også funnet tilknyttet til Honfleur i Honnaville, homonym av Honneville ved Saint-Georges-du-Mesnil). Likheten i navnet til islandske fjorden Húnaflói kan være tilfeldig. Geografi. Utsikt over byen med kirken St Leonard, sett fra Mont-Joli. Honfleur er normanniske "département" Calvados, lokalisert på sørbredden av elven Seinens utløp, på motsatt side av le Havre og er meget nært til avgangen til Pont de Normandie. Befolkningstallet har ligget på mellom 8000-9000 siden 1793, og ved 2006 var det 8 177 innbyggere. Referense: INSEE Heather Petri. Heather Petri (født 13. juni 1978 i Oakland i California) er en amerikansk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney, 2004 i Athen, 2008 i Beijing og 2012 i London. Petri ble olympisk mester i vannpolo under OL-2012 i London. Hun var med på det amerikanske laget som vant vannpoloturneringen for damer. USA vant kvartfinalen over Italia med 9-6, og i semifinalen vant de over Australia med 11-9. Finalen mot Spania endte 8-5 til USA. Hun var også med på det amerikanske vannpololaget som vant gull i Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. Elizabeth Armstrong. Elizabeth «Betsey» Armstrong (født 31. januar 1983 i Ann Arbor i Michigan) er en amerikansk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing og 2012 i London. Armstrong ble olympisk mester i vannpolo under OL-2012 i London. Hun var målvakt på det amerikanske laget som vant vannpoloturneringen for damer. USA vant kvartfinalen over Italia med 9-6, og i semifinalen vant de over Australia med 11-9. Finalen mot Spania endte 8-5 til USA. Hun er storesøster til Maggie Steffens som også var med på laget. Hun var også målvakt på det amerikanske vannpololaget som vant gull i Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. Grand Prix Cycliste de Montréal 2012. Grand Prix Cycliste de Montréal 2012 var den tredje utgaven av sykkelrittet Grand Prix Cycliste de Montréal. Rittet ble arrangert 9. september over 17 runder på totalt 205,7 km. Rittet var det 26. rittet i UCI WorldTour denne sesongen. I tillegg til de 18 UCI ProTeams deltok Cofidis, SpiderTech-C10 og Europcar Rittet ble vunnet av Lars Petter Nordhaug foran Moreno Moser og Aleksandr Kolobnev, med Edvald Boasson Hagen, like bak på en 5. plass. Courtney Mathewson. Courtney Mathewson (født 14. september 1986 i Orange i California) er en amerikansk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Mathewson ble olympisk mester i vannpolo under OL-2012 i London. Hun var med på det amerikanske laget som vant vannpoloturneringen for damer. USA vant kvartfinalen over Italia med 9-6, og i semifinalen vant de over Australia med 11-9. Finalen mot Spania endte 8-5 til USA. Hun var også med på det amerikanske vannpololaget som vant gull i Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. Annika Dries. Annika Dries (født 10. februar 1992 i San Diego i California) er en amerikansk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Dries ble olympisk mester i vannpolo under OL-2012 i London. Hun var med på det amerikanske laget som vant vannpoloturneringen for damer. USA vant kvartfinalen over Italia med 9-6, og i semifinalen vant de over Australia med 11-9. Finalen mot Spania endte 8-5 til USA. Hun var også med på det amerikanske vannpololaget som vant gull i Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. Kami Craig. Kameryn «Kami» Craig (født 21. juli 1987 i San Luis Obispo i California) er en amerikansk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing og 2012 i London. Craig ble olympisk mester i vannpolo under OL-2012 i London. Hun var med på det amerikanske laget som vant vannpoloturneringen for damer. USA vant kvartfinalen over Italia med 9-6, og i semifinalen vant de over Australia med 11-9. Finalen mot Spania endte 8-5 til USA. Hun var også med på det amerikanske vannpololaget som vant gull i Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. Tumua Anae. Tumuaialii «Tumua» Anae (født 16. oktober 1988 i Newport Beach i California) er en amerikansk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Anae ble olympisk mester i vannpolo under OL-2012 i London. Hun var med på det amerikanske laget som vant vannpoloturneringen for damer. USA vant kvartfinalen over Italia med 9-6, og i semifinalen vant de over Australia med 11-9. Finalen mot Spania endte 8-5 til USA. Hun var også med på det amerikanske vannpololaget som vant gull i Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. Øystein Sundes diskografi. Øystein Sunde' diskografi er en diskografi over utgivelser av Øystein Sunde. Sammen med andre. diskografi Mona Ullmann. Mona Ullmann (født 1967 i Tønsberg) er en norsk tidligere handikappidrettsutøver som drev med flere grener innen friidrett, blant annet spydkast, kulestøt, diskoskast, lengdehopp og mangekamp. Hun representerte Tønsberg Friidrettsklubb nasjonalt og Norge internasjonalt. Hun er leder i Vestfold fylkeslag av Norges Blindeforbund og engasjerer seg i saker for blinde og svaksynte. Ullmann deltok i friidrett under Paralympiske sommerleker både 1984, 1988 og 1992. Hun deltok i klassen for blinde og svaksynte. I 1991 ble hun Tønsberg Ridder utnevnt av Vestfold Markeds Forum. Now You're Gone – The Album. "Now You're Gone – The Album" er det fjerde albumet til den svenske eurodance-artisten Basshunter. Det ble utgitt 14. juli 2008, og oppnådde førsteplass på det britiske UK Albums Chart. Albumet solgte over og solgte til platina. I New Zealand ble albumet rangert som nummer 1 i fem uker, og solgte til gullplate etter over salg. Albumet solgte senere til platina etter 10 uker, etter solgte kopier. Albumet var på topp i over to uker. Deluxe edition. På Deluxe edition (på iTunes UK) er det 5 mixer, megamix video, «Walk on Water»-video og en digital booklet. Coveret har en blå farge, istedet for den grønne som er på originalen. Utgivelseshistorie. 28. desember 2008 ble albumet rangert som det 8. beste i 2008 av UK Singles Chart. Jordskjelvmuseet i Lanzhou. Jordskjelvmuseet i Lanzhou () ble etablert i 1989. Det ligger i Shilitao 十里桃乡 i bydistriktet Anning 安宁区 i Lanzhou i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Det har en utstillingsflate på 3500 kvadratmeter. Området rundt Lanzhou er gjentatte ganger blitt rammet av store jordskjelv; blant dem var ett av verdens største, Jordskjelvet i Haiyuan i 1920. Syv utstillingshaller er viet til forskjellige aspekter ved jordskjelvkatastrofer. Puslespill (Øystein Sunde). "Puslespill" er en samleboks med alle Øystein Sundes hovedutgivelser. Boksen ble utgitt i 2012 og hadde et begrenset opplag på 100 eksemplarer. Albumliste. Samleboksen inneholdt også en «Kjekt å ha»-stemplet, signert og nummerert puslespillbit. Sundes 5 første. "Sundes 5 første" er en samleboks med de fem første av Øystein Sundes hovedutgivelser for første gang på CD. Boksen ble utgitt i 2012. Sør-Korea under Paralympiske vinterleker 2002. Sør-Korea deltok under Paralympiske vinterleker 2002 i Salt Lake City, USA. Troppen tok 1 medalje og kom på 21. plass på medaljestatistikken for lekene. International Canoe Federation. International Canoe Federation (ICF) er det internasjonale idrettsforbundet for padling, anerkjent av Den internasjonale olympiske komité og tilsluttet Association of Summer Olympic International Federations. Det organiserer blant annet verdensmesterskapet i padling og padling i De olympiske leker. ICF har sin historie tilbake til 19. januar 1924 da Internationale Repräsentantenschaft Kanusport ble stiftet i København. Forbundet fikk sitt nåværende navn i 1946. Forbundet har i dag 147 nasjonale medlemsforbund og fem kontinentale forbund. Hovedkontoret ligger i Lausanne i Sveits. Rjukan Idrett. Rjukan Idrett er en stiftelse som driver ulike toppidrettstilbud på Rjukan i Telemark, i samarbeid med Rjukan videregående skole. Stiftelsen startet som rein alpinlinje, Rjukan Alpin, høsten 1994, men endret fra høsten 2009 til å inneholde flere idretter. Det innebærer idrettstilbud i volleyball, klatring, telemarkskjøring, cross, friluftsliv. Allerede i 2006 var volleyballtilbudet i gang i et samarbeid med Rjukan videregående skole, før Rjukan Idrett ble omdannet offisielt til å ta opp i seg flere idrettstilbud. Rjukan Idrett samarbeider tett med flere lokale idrettslag om de ulike idrettstilbudene, som Rjukan idrettslag, og Rjukan fjellsportgruppe. Tidligere elever ved skolen er flere OL-deltakere og junior-Norgesmestre som Monica Nilsen (alpint), Steinar Utne (alpint), Igor Laikert (alpint), Per Einar Eggen (alpint), Ruben Husby Pedersen (volleyball), Magnus Lekven. Quthing. Quthing er den sørligste byen i Lesotho. Den er hovedstad i distriktet Quthing. Byen har om lag 15 000 innbyggere (2004). Teyateyaneng. Quthing er en by nordvest i Lesotho. Den er hovedstad i distriktet Berea. Byen hadde 75 115 innbyggere i 2005. Jostein Goksøyr. Jostein Goksøyr (født 28. juni 1922 på Karmøy, død 5. desember 2000 i Bergen) var en norsk mykolog og biolog som bidro til læren om det første liv på jorden. Etter examen artium 1941 ved Eidsvoll landsgymnas, studerte han botanikk i Göteborg under den andre verdenskrig. Efter kriget ble han mag.scient i 1950 på en soppavhandling og fikk jobb hos det nyetablerte Sentralinstitutt for industriell forskning. Hans videre forskning på giftstoffet dithiokarbamyl brakte ham en dr.philos. ved Universitetet i Oslo i 1955. Han ble så i 1955 tilsatt som dosent i botanikk ved Botanisk Laboratorium ved Universitetet i Bergen. Goksøyr ble kjent for arbeidet om jordbakterienes genetiske mangfold, og fikk utgitt en artikkel i Nature 1967 om utviklingen av plante- og dyreceller, at de første eukaryoter kan ha oppstått fra bakterieceller som levde tett sammen eller inni hverandre. Han ble samme året (1966) tilsatt som professor i generell mikrobiologi, et fag han utviklet utviklet sammen med mikrobiell fysiologi. I 1970 ble han innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi og var sentral bakmann da universitetet dette året innførte institutter i stedet for ren professorledelse. Goksøyr var redaktør for Naturen (tidsskrift) fra 1978 til 1984, og ble i 1987 innvalgt i Kungliga Vetenskaps-Societeten i Uppsala. Han mottok i 1996 Meltzerprisen på 100 000 kroner for sitt lange virke ved universitetet, der han samme året også bidro sterkt til 50-årsjubileet og jubileumsboken. Han ble i 2000 æresmedlem i Norsk forening for mikrobiologi. Hans sønn Anders Goksøyr (født 1957) er også professor i biolog ved Universitetet i Bergen. Johan Georg III av Sachsen. Johan Georg III av Sachsen Johan Georg III av Sachsen (født 20. juni 1647, død 12. september 1691) var fra Huset Wettin og kurfyrste av Sachsen fra 1680 til 1691. Han endret farens franskvennlege kurs og tok parti mot Ludvig XIV av Frankrike. Han deltok i slaget ved Wien mot Det osmanske rike i 1683 som marskalk av Det tysk-romerske riket og støttet Leopold videre i Den store tyrkiske krig fra 1686. Han ble ikke med i Augsburgforbundet i 1686 mot Frankrike i Niårskrigen, men reiste personlig til Haag i mars 1688 for å diskutere med Vilhelm av Oranien, Georg Vilhelm av Braunschweig-Lüneburg og Fredrik Vilhelm av Brandenburg om mulige trekk mot Ludvig XIV. Han ga imidlertid ikke direkte støtte til at Vilhelm skulle overta den engelske tronen. Etter en ny invasjon av Frankrike under Niårskrigen i 1689, leide han ut sine soldater for å beskytte Franken. Han ble senere med i hæren til Karl av Lorraine og deltok i beleiringen av Mainz. The Darkest Hour. "The Darkest Hour" er en amerikansk sci-fi- actionthriller fra 2011. Filmen er skrevet av Jon Spaihts, produsert av blant andre Timur Bekmambetov, regissert av Chris Gorak, og har Emile Hirsch, Olivia Thirlby, Max Minghella og Rachael Taylor i hovedrollene. Handling. Sean (Emile Hirsch) og Ben (Max Minghella) er to bestevenner på businessreise i Moskva, en tur som viser seg å være totalt bortkastet når de blir rundlurt av en grådig businessmann (Joel Kinnaman). I etterkant drar de på bar og møter der på to unge amerikanske kvinner, Natalie (Olivia Thirlby) og Anne (Rachael Taylor). Turen deres blir imidlertid drastisk endret da mystiske, usynlige romvesener inntar jorden, tilsynelatende med intensjoner om å ødelegge alt liv på kloden. De fire amerikanerne overlever og drar på desperat jakt etter andre overlevende i håp om å klekke ut en plan for å overvinne de elektromagnetiske vesenene. Georg Friedrich av Waldeck. Georg Friedrich av Waldeck (født 31. januar 1620 i Arolsen, død 19. november 1692 samme sted) var en tysk og nederlandsk feltmarskalk. I 1641 gikk Waldeck inn i treneste for Nederland, og i 1651 i tjeneste for Brandenburg. Her avanserte han til minister og endret utenrikspolitikken fullstendig da han sa opp alliansen med keiseren og prøvde å danne en koalisjon med de protestantiske fyrstene. I 1656 sørget han for en allianse med Sverige, og kommanderte kavaleriet i slaget ved Warszawa i 1656 mot Polen. Han ble avsatt i 1658 da Fredrik Vilhelm av Brandenburg inngikk fred med Polen. Senere kjempet han under Karl X Gustav av Sverige mot Danmark, som tysk riksfeltmarskalk i 1664 nær Sankt Gotthard. I 1683 kommanderte han bayerske soldater under slaget ved Wien. I 1685 gikk han i tjeneste for hertugen av Lorraine og kurfyrsten av Bayern. Etter at Vilhelm III reiste til England i 1688 for gjøre krav på den engelske trona, ble Waldeck utpekt til feltmarskalk for Vilhelms styrker i Niårskrigen i De spanske Nederlandene. Etter å ha seiret i slaget ved Walcourt i 1689, gikk han på et kraftig nederlag året etter mot marskalk Luxembourg i slaget ved Fleurus. I 1691 ble han igjen utmanøvrert av Luxembourg og slått i slaget ved Leuze. Etter nederlaget vart Waldeck utpekt til stabssjef for den nederlandske hæren. Sportsklubben Grane (Oslo). Sportsklubben Grane var et norsk idrettslag fra Oslo. Klubben var medlem av Arbeidernes Idrettsforbund i årene før andre verdenskrig. I norgesmesterskapet i fotball i 1945 spilte Grane seg gjennom kvalifiseringsrundene ved å slå Trygg 3-1 og Sagene 3-2. I første ordinære runde tapte klubben imidlertid hele 14-0 mot Fredrikstad. 15. februar 1946 slo klubben seg sammen med to andre tidligere arbeideridrettslag, Sportsklubben Brage og Sportsklubben Varden, og dannet Vahl Sportsklubb. Heine Wang. Heine Wang (født 1963) er en norsk næringslivsleder. Wang er utdannet jurist ved Universitetet i Oslo. Han var en av grunnleggerne bak selskapet Vaktservice AS som senere ble til Nokas AS. Wang satt i Tønsberg bystyre fra 1995 til 2003. Heine Wang leder NHOs Eierforum og har vært styremedlem i NHO Service, og tidligere visepresident i NHO. Fra høsten 2012 tiltrer Wang som president i NHO Olivia Thirlby. Olivia Thirlby (født 6. oktober 1986 i New York City) er en amerikansk skuespillerinne. Karriere. Thirlby begynte sin karriere med å spille i Paul Greengrass' 11. september-film "United 93" (2006). Året etter var hun med i en liten rolle i kritikerroste "Juno" med Ellen Page og Michael Cera. I 2009 medvirket hun i antologifilmen "New York, I Love You", og hun var også med i "Uncertainty" med Joseph Gordon-Levitt og i en ukredittert rolle i "Solitary Man" med Michael Douglas samme år. I 2011 spilte hun en av hovedrollene i science fiction-filmen "The Darkest Hour" med Emile Hirsch, samt en birolle i den romantiske komedien "No Strings Attached" med Natalie Portman og Ashton Kutcher. Tony Gustavsson. Tony Gustavsson, født i Sundsvall 14. august 1973, er en svensk ekspertkommentator, fotballtrener og tidligere fotballspiller. Gustavsson var den første av Sveriges elitetrenere som tok akademisk fotballtrenerutdanning. Han tok eksamen (80 poeng) ved Örebro universitet. Under sin spillerkarriere var han mest kjent for sine salto-innkast. Han har blant annet representert IFK Sundsvall, IK Brage og Ytterhogdal. I den sistnevnte klubben var Gustavsson spillende trener. I 2004 bidro Gustavsson, (som da var assistenttrener under Dave Mosson) Degerfors IF med å rykke opp til Superettan. I 2005 overtok han hovedansvaret for laget, og lyktes med målsetningen om å ikke rykke ned igjen. I 2006 endte Degerfors på en 11. plass. Den 27. oktober 2006 ble Gustavsson presentert som ny trener for Stockholmsklubben Hammarby IF. Gustavsson erstattet Anders Linderoth som hovedtrener den 6. november. Kontrakten med Hammarby IF strekte seg over tre år, med opsjon på ytterligere to år. Gustavsson lyktes med å ta Hammarby til UEFA-cupen gjennom å ta seg videre fra Intertoto-cupen i 2007. Gustavsson ble erstattet av Thom Åhlund den 31. august 2009 grunnet dårlige sportslige resultater. 27. april 2010 ble han presentert som ny hovedtrener for Kongsvinger. Etter at det ble klart at Kongsvinger rykket ned fra Tippeligaen valgte Gustavsson å forlate Kongsvinger og dra hjem til Sverige Tony Gustafsson var ekspertkommentator på SVT under VM i fotball 2010 i Sør-Afrika. I 2012 var han assistenttrener for USAs kvinnelandslag i fotball under kvinnenes turnering under Sommer-OL 2012 der det Amerikanske landslaget tok gull. Max Minghella. Max Giorgio Choa Minghella (født 16. september 1985 i Hampstead i London) er en engelsk skuespiller. Han er sønn av den kjente filmskaperen Anthony Minghella. Karriere. Minghella droppet ut av universitetet for å satse på en skuespillerkarriere, en drøm han fikk sent i tenårene etter å ha sett et teaterstykke i London. I 2005 fikk han sin første rolle i dramafilmen "Bee Season" med Richard Gere og Juliette Binoche. Samme år var han også med i den politiske thrilleren "Syriana" (2005) med George Clooney og Matt Damon. Han fikk sin første hovedrolle i 2006, med dramakomedien "Art School Confidential", hvor han spilte mot Sophia Myles, John Malkovich og Jim Broadbent. I 2008 medvirket han i den romantiske komedien "How to Lose Friends and Alienate People" med Simon Pegg, Kirsten Dunst, Megan Fox og Jeff Bridges. Deretter fikk han en birolle i storfilmen "The Social Network" (2010), filmen om oppfinnelsen av Facebook, som vant tre Oscar-statuetter. Minghella spilte her Divya Narendra. Året etter spilte han i en ny politisk thriller, George Clooneys "Maktens menn", hvor Ryan Gosling og Clooney spilte hovedrollene. Så spilte han en av hovedrollene i science fiction-filmen "The Darkest Hour" (2011) med Emile Hirsch og Olivia Thirlby, som fikk dårlige kritikker. Reine Fiske. Nils Reine Fiske (født 4. oktober 1972 i Saltsjö-Boo, Sverige) er en svensk gitarist, kunstnerisk leder og lydteknikker knyttet til det svenske plateselskapet "Subliminal Sounds", og har satt sitt preg på en rekke prog-rock prosjekter sik som Landberk, Morte Macabre, Paatos og Elephant9, men best kjent er han for sitt spill i bandet Dungen. Karriere. Fiske spiller for tiden i bandet The Amazing med Christopher Gunrup, men har også vært med i Reform. Han spiller også med i Sylvester Schlegels band The Guild, i tillegg til bandene som allerede er nevnt. I 2012 var han med på to plateutgivelser, den første med bandet Svenska Kaputt som i tillegg til Fiske består av Jonas Kullhammar, Torbjörn Zetterberg og Johan Holmegard, og "Atlantis" med det norske jazzrockbandet Elephant9 som består av trioen Ståle Storløkken, Nikolai Eilertsen og Torstein Lofthus. Sistnevnte var en av hovedatraksjonene på Kongsberg Jazzfestival 2012. Christian Traoré. Christian Traoré (Født 18. april 1982 i København) er en dansk fotballspiller som for tiden er klubbløs. Han er av guineansk opprinnelse (hans far er fra Guinea og hans mor er fra Danmark). Han startet sin seniorkarriere i FC København, og har senere spilt for Hammarby IF, FC Midtjylland, Hønefoss, Randers FC og Lyngby. Nordby Idrettslag. Nordby Idrettslag ligger på Nordby/Vinterbro i Ås kommune i Akershus. Idrettslaget ble stiftet i 1946 og har fotball, håndball, vannpolo, idrettsskole og langrenn som hovedaktiviteter. Fotballagene spiller sine hjemmekamper på Nordbybanen, mens håndballagene holder til i hallen i Emily Kirkeruds vei. Styret ledes av Thor Ringstad. Hver av undergruppene har egne styrer. Klubben er med i SAMK-prosjektet, et fotballprosjekt som involverer klubbene Ås, Nordby, Ski, Oppegård, Langhus, og Vestby. Brevis Historia Regum Dacie. Brevis Historia Regum Dacie (norsk: "Kortfattet Historie om de Danske Konger") av den danske historiker Sven Aggesen er den første danske krønike skrevet av en navngitt, kjent forfatter. Aggesens verk er nedskrevet i 1186-87, og den anonyme Roskilde-krøniken ("Chronicon Roskildense") fra omkring 1140 er dermed eldre. Handlingsforløpet i Aggesens beskrivelse omfatter samme tidsperiode som Saxo Grammaticus' "Gesta Danorum" selv om Saxos mer omfattende verk utkom noe senere (de siste delene av dette verket omtaler hendelser fra 1208). Krønikens forfatter Sven Aggesen var i tjeneste hos de danske konger Valdemar den Store og hans etterfølger Knut VI. I denne tiden deltok Aggesen i De nordlige korstog mot venderne i 1184 og 1185. Han sier selv at han med sine skrifter ville medvirke til å forhindre at hans forfedres og de danske kongers og stormenns bedrifter ble glemt. Derfor skrev han sin Danmarkskrønike "Brevis historia regum Dacie", som omfatter Danmarks historie fra omkring år 300 til 1185. Krøniken er basert på sagn og muntlig tradisjon kombinert med forfatterens egne opplevelser og erindringer. Fremstillingen er preget av et tydelig dansk nasjonalt utgangspunkt og er samtidig markant anti-tysk. Janne Lahtela. Janne Petteri Lahtela (født 28. februar 1974 i Kemijärvi) er en tidligere finsk skiløper. Han etablerte seg som en av de mest dominerende utøverne innenfor kulekjøring. Han er nå trener for Japans landslag i kulekjøring. Lahtela vant gullmedalje i kulekjøringfinalen under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City. Fire år tidligere tok han sølvmedalje foran fetteren Sami Mustonen, som tok bronsemedaljen. Han har også vunnet verdenscupen fire ganger og ble verdensmester i 1999. August Heiberg Kahrs. Christen August Heiberg Kahrs (født 11. juni 1882 i Kristiania, død 24. september 1970 samme sted) var en norsk fotballspiller, dommer og leder. Han representerte Lyn og var i cupfinalen fire år på rad. Først var han dommer i finalen av norgesmesterskapet i 1907, deretter var han målvakt for Lyns mesterlag i 1908, 1909 og 1910. Men da klubben vant norgesmesterskapet i 1911 var han byttet ut med Reidar Amble Ommundsen. Kahrs ble i 1908 en av de tre første dommere som ble autorisert av Norges Fotballforbund, de to andre var Arthur Nordlie og Trygve Karlsen også fra Lyn. Kahrs dømte en gang på internasjonalt nivå, da Sverige slo Finland 4-3 den 24. mai 1914. Kahrs var også første formann i Oslo Fotballkrets (etablert som " Kristiania og Omegns Fodboldkreds" i 1905) såvel som formann i Lyn. Han var sønn av Christen Heiberg Kahrs (1829–1892) som kom fra Ørskog. Kahrs var ellers disponent innen byggebransjen. Under Storstreiken i 1921 havnet han i kontrovers da han som Lyn-formann oppfordret medlemmene til å melde seg inn i organisasjonen Samfundshjelpen som organiserte streikebrytere. Thomas Johanson. Thomas Mark Mikael Johanson (født 3. juni 1969 i Helsingfors) er en finsk seiler og olympisk mester. Han vant gull i 49er klassen sammen med Jyrki Järvi under OL i Sydney i 2000. Jørgen Kristiansen. Jørgen Haugland Kristiansen (født 11. mars 1976 i Kristiansand) er en norsk siviløkonom og politiker for Kristelig Folkeparti. Han er varaordfører i Kristiansand fra 2011. Kristiansen er utdannet siviløkonom fra Universitetet i Agder og Oregon State University (USA). Han har arbeidet som aksjemegler og bedriftsrådgiver i bank. Blant annet 8 år i SpareBank 1 SR-Bank hvor han nå har permisjon fra, i forbindelse med jobben som varaordfører i Kristiansand. Fra 2001 har han vært aktiv som politiker i Kristelig Folkeparti. Han har sittet som fast medlem av bystyret i Kristiansand siden 2003. Niårskrigen. Niårskrigen, også kalt Den pfalziske arvefølgekrig eller Storalliansekrigen var en global konflikt mellom den franske kongen Ludvig XIV og en bred internasjonal allianse ledet av den engelske-nederlandske stattholderkongen Vilhelm av Oranien, den tyske-romerske keiser Leopold I, Karl II av Spania, Viktor Amadeus II av Savoie, samt en rekke fyrster og prinser i Det tysk-romerske rike. Bakgrunn. Den franske kongen Ludvig XIV hadde etter Den fransk-nederlandske krig i 1678 framstått som stadig mektigere og ekspansiv, men den såkalte «Solkongen» var ennå ikke tilfreds. Gjennom en kombinasjon av press, trusler og aggresjon søkte han å trygge Frankrikes nye grenser, noe som endte med den korte Gjenforeningskrigen i 1683-84. Ved våpenhvileavtalen i Regensburg i 1684 ble Frankrikes nye grenser anerkjent for de kommende 20 årene. Men Ludvig XIV erklærte likevel at han gjorde krav på områder i Rhinland etter kurfyrst Karl av Pfalz' død i 1685 på vegne av sin svigerinne Elizabeth Charlotte av Pfalz, gift med Solkongens yngre bror Filip I av Orléans. Krigsskueplasser. Niårskrigen ble hovedsaklig utkjempet på Kontinentet og i farvannene omkring, men det var også viktige slag i Irland og i Skottland, hvor Vilhelm av Oranien og Jakob II kjempet om kontrollen over De britiske øyer, og Kong Vilhelm-krigen (også kjent som andre indianerkrig) mellom kolonistene i Ny-Frankrike og Ny-England og deres allierte blant indianerne i Nord Amerika. Kampene på Kontinentet foregikk hovedsakelig langs Frankrikes grenser mot De spanske Nederlandene, Rhinland, Savoie og Catalonia.Krigen var den andre av Ludvig XIVs tre store kriger. Avslutning. Kampene langs Frankrikes grenser gikk hovedsakelig i Frankrikes favør, men i 1696 gikk landet inn i en økonomisk krise. Også sjømaktene England og De forente Nederlandene var økonomisk utmattede, og da Savoie ønsket å trekke seg ut av krigen, ønsket alle parter å framforhandle en avslutning på krigen. Gjennom freden i Rijswijk i september 1697 fikk Frankrike beholde Alsace og Strasbourg, men måtte overgi Freiburg, Breisach og Philippsburg til Det tysk-romerske rike. Videre fikk Frankrike kjøpt Puducherry av De forenede Nederlandene og overtok Nova Scotia og Saint-Domingue. Spania fikk tilbake Catalonia fra Frankrike som hadde okkupert regionen, og også kontrollen over befestningene ved Mons, Luxembourg og Kortrijk. Frankrike måtte gi fra seg Lorraine som landet hadde okkupert i 1670 og Hertugdømmet Lothringen ble gjenopprettet. Videre måtte Frankrike avstå fra alle krav øst for Rhinen og anerkjenne Vilhelm av Oranien som konge av England, Skottland og Irland. Ny krig. Imidlertid døde den barnløse Karl II av Spania i 1700, og dette førte til en ny konflikt om arveretten til den spanske trone, noe som førte til en ny krig mellom Frankrike og Storalliansen, Den spanske arvefølgekrig, Ludvig XIVs siste store krig. Mélanie Laurent. Mélanie Laurent (født 21. februar 1983 i Paris, Île-de-France) er en fransk skuespillerinne og sangerinne. Utenfor hjemlandet er hun mest kjent for rollen som Shosanna Dreyfus i Quentin Tarantinos "Inglourious Basterds". Bortsett fra at hun har spilt i flere filmer, har hun også skrevet og regissert kortfilmer. "De moins en moins" ble nominert til prisen for beste kortfilm ved filmfestivalen i Cannes i 2008. 2. mai 2011 slapp Laurent debutalbumet "En t'attendant" på det franske plateselskapet Atmosphériques. Harri Koskela. Harri Matias Koskela (født 8. oktober 1965 i Lappo) er en finsk bryter og olympisk medaljør i Gresk-romersk bryting. VM. Koskela mottok en sølvmedalje under VM i 1990, og en bronsemedalje under VM i 1991. Fylkesveg 45 (Aust-Agder). Fylkesveg 45 går fra fylkesgrensa mellom Valle kommune i Aust-Agder og Tokke kommune i Telemark til Rotemo i Valle, følger riksveg 9 til Hylestad, og tar der over fjellet mot Rogaland og Sirdal kommune. Vegen går gjennom reinbeskyttelsesområder i Setesdal vesthei, og er vinterstengt mellom Rogaland og Aust-Agder. Freden i Rijswijk. a> reist til minne om fredsavtalen i årene 1792–1794 med byggematerialer fra det revne Huis ter Nieuwburg Freden i Rijswijk ble undertegnet 20. september 1697 i byen Rijswijk det daværende De forente Nederlandene og avsluttet Niårskrigen mellom Frankrike og Augsburgligaen. Fredsavtalen har navn etter byen hvor avtalen ble inngått. Kampene langs Frankrikes grenser under Niårskrigen gikk hovedsakelig i Frankrikes favør, men i 1696 gikk landet inn i en økonomisk krise. Også sjømaktene England og De forente Nederlandene var økonomisk utmattede, og da Savoie ønsket å trekke seg ut av krigen, ønsket alle parter å framforhandle en avslutning på krigen. Forhandlingene. Forhandlingene ble påbegynt i mai og den franske delegasjonen holdt til i Haag med representantene for Augsburgligaen hadde sete i Delft, mens forhandlingene ble gjennomført i palasset Huis ter Nieuwburg i Rijswijk, som senere ble revet i 1789. I de to første ukene var det ikke bevegelse i forhandlingene. Dette førte til at de to hovedaktørene, Vilhelm av Oranien og Ludvig XIV av Frankrike pekte ut to personlige representanter som førte forhandlingene videre på tomannshånd. Disse var William Bentinck og Louis François de Boufflers, og i private forhandlinger kom de snart fram til hovedprinsippene i en avtale. Imidlertid ønsket ikke keiser Leopold I av Det tysk-romerske rike og kong Karl II av Spania å tiltre denne. Den spanske kongen ga imidlertid snart etter og 20. september ble avtalen undertegnet, men signatarene Frankrike på den ene side, og England, Spania og De forente Nederlandene på den andre. Vilhelm av Oranien overtalte deretter Leopold til å slutte seg til freden, og en avtale mellom Frankrike og Det tysk-romerske rike ble undertegnet 30. oktober. Resultatet. Hovedinnholdet i avtalen var at Ludvig XIV anerkjente Vilhelm av Oranien som konge av England, Skottland og Irland. Videre frafalt Frankrike alle krav i Rhinland og skulle avstå fra å blande seg inn i forhold i Kurfyrstedømmet Köln. Kleberson Davide. Kléberson Davide (født 20. juli 1985) er en brasiliansk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Brasil under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 800 meter. Rijswijk. Rijswijk er en by og en kommune vest i Nederland i provinsen Zuid-Holland. Byen er en forstad til Haag med rundt 50 000 innbyggere. Kommunen Rijswijk omfatter også landsbyen 't Haantje og Sion. Freden i Rijswijk ble undertegnet i Huis ter Nieuwburg i 1697, og avsluttet niårskrigen. Tour de l'Ain. Tour de l'Ain også kjent som Prix de l'Amitié er et fransk etapperitt i landeveissykling som er en del av UCI Europe Tour. Rittet har blitt arrangert siden 1989, men ble først tillatt for profesjonelle i 1992. I dag har rittet status 2.1. Rittet går i nærheten av Jurafjellene. Frauenstift Geseke. Frauenstift Geseke eller Damenstift in Geseke var et kirkestift for kvinner som ble grunnlagt av en saksisk greve i Geseke i år 946. Hovedoppgaven bestod i å utøve kirkelige plikter, og i det lang løp bestod dets oppgave å forsørge ugifte, adelige kvinner. Stiftet ble oppløst i 1823. Klosterkirken ble da omdannet til sognekirke i Geseke og er underlagt pastoralforbundet "Geseke-Stadt" til Dekanatet Lippstadt-Rüthen i Paderborn erkebispedømme. Fjågesundtunnelen. Fjågesundtunnelen er en veitunnel i Kviteseid kommune i Telemark. Tunnelen er en del av Fylkesvei 304. Den er 199 meter lang. Møllebekken. Møllebekken eller Grimsbekken er en bekk med et bekkeløp fra bydelen Grim til utløpet ved Falconbridge i Kristiansand. Møllebekken har i dag åpent løp på deler av strekningen. Fra Møllevannet, eller det som er igjen av det, ved Christianssands Møller, krysser den under Setesdalsveien, Sørlandsbanen ved Egelunden, Ravnedalsveien og videre ned til Grimsmyra hvor den krysser under Setesdalsveien nok en gang. Møllebekken ligger i rør store deler av strekningen. Bekkefaret har et samlet areal på 140 mål og er klassifisert som et viktig bekkedrag av Direktoratet for naturforvaltning. John-Erling Holmenes Fredriksen. John-Erling Holmenes Fredriksen (født 9. april 1985) er en norsk filmfotograf bosatt i Oslo. Han er utdannet ved Den norske filmskolen (2009–2012), og vant med sin eksamensfilm "Å vokte fjellet" Amandaprisen 2012 for beste kortfilm. Fredriksen har medvirket som fotograf på Ole Giævers kortfilm "Tommy", som vant Tromsøpalmen ved Tromsø internasjonale filmfestival i 2007, og senere ble kåret til tiårets nest beste norske kortfilm. Han har også mottatt Tvibits hederspris for lang og tro tjeneste i det unge nordnorske filmmiljøet. Innvandringsteorien. Innvandringsteorien er en teori innenfor norsk historisk forskning om hvordan Norge ble befolket i oldtiden. Teorien går ut på at Norge ble befolket fra nord, ikke fra sør slik som Danmark og Sverige. En forløper for teorien ble opprinnelig lagt fram av Gerhard Schøning, men det er Rudolf Keyser som regnes som teoriens opphavsmann. Teorien ble videreutviklet av Peter Andreas Munch, som beskrev den i første bind av sin "Det norske Folks Historie". De norske historikerne som forfektet teorien ble gjerne kalt «den norske historiske skolen». I samtiden (ca. 1830–1860) ble teorien kraftig angrepet av danske og svenske historikere, og av den norske historikeren Ludvig Kristensen Daa. Etter P. A. Munchs død i 1863 gikk de norske historikerne ganske raskt bort fra teorien. Den norske historiske skolen. Den norske historiske skolen var et kallenavn for en gruppe norske historikere som var aktive omkring midten av 1800-tallet. Disse historikerne trådte fram på 1830-tallet og ble særlig knyttet til den såkalte innvandringsteorien, en teori om at Norge var blitt befolket fra nord, ikke fra sør slik som Sverige og Danmark. Denne teorien førte til debatt med andre nordiske forskere, som var motstandere av teorien. Blant historikere som regnes til den norske historiske skolen er Rudolf Keyser, Peter Andreas Munch, Chr. C. A. Lange og C. R. Unger. Duks. Duks (latin "dux", «leder») er en eldre betegnelse for den beste eleven i en klasse. Det tilsvarende uttrykket for den dårligste eleven er fuks. Tor-Kristian Karlsen. Tor-Kristian Karlsen (født 15. juni 1975) er en norsk fotballspeider og -leder. Karlsen jobber for tiden som administrerende direktør i AS Monaco etter å ha blitt forfremmet fra jobben som sportsdirektør i samme klubb. Han har tidligere jobbet som speider for Grasshopper Club Zürich (1996-1998), Watford FC (1998-2000), Bayer Leverkusen (2000-2004), Hannover 96 (2004-2006), og FK Zenit St. Petersburg og som sportsdirektør i Fredrikstad Fotballklubb. I tillegg til hans direkte engasjement i fotballen har Karlsen jobbet frilans for TV 2, BBC, FIFA Magazine, SportBild, Neue Zürcher Zeitung, The Independent The Times, Four Four Two og Josimar som fotballekspert og analytiker. I september 2008 signerte Karlsen en fireårskontrakt som sportsdirektør for Fredrikstad FK med gyldighet fra 1. november, men alt 22. januar 2009 trakk han seg fra jobben etter en disputt med hovedtrener Anders Grönhagen. 12. mars 2012 ble Karlsen annonsert som ny sportsdirektør i AS Monaco. 10. september 2012 kunngjorde klubben at Karlsen var forfremmet til jobben som administrerende direktør. Anna Järvinen. Anna Päivikki Järvinen (født 16. april 1970 i Helsingfors, Finland) en finsk-svensk komponist, vokalist og musiker som tidligere var med i bandet Granada før gruppen ble oppløst i 2003. Järvinen startet så en solokarriere, og har så langt gitt ut tre album og samarbeidet med artister som Olle Ljungström, Melody Club, Dungen og Björn Olsson. Biografi. Som seksåring flyttet Järvinen til Stockholm sammen med sin mor. Hun sang med det svensk pop-bandet Granada fra midten av 90-tallet til 2003, da bandet ble oppløst. Etter å ha blitt refusert av flere plateselskaper släpptes till slut hennes debutalbum "Jag fick feeling" i november 2007 på det svenske plateselskapet Häpna. Her spiller hun mild og vakker folk-pop med Dungen i ryggen. Albumet er sart og sårt – men med en slags gryende optimisme som en rød tråd gjennom det hele og har mottatt en strøm av strålende kritikker. Jan Gradvall har beskrevet henne på følgende måte: ”Anna Järvinen stiger frem som en av Sveriges mest originale og begavede artister.” Albumet ble nominert til fire Grammy-priser, og ble hyllet i pressen, Sonic kalte albumet "den mest personlige og forløsende svenskspråklige debut siden "Känn ingen sorg för mig Göteborg"”. Albumet har også vakt oppsikt i Järvinen hjemland Finland, og hun turnerte begge land høsten 2007 og våren / sommeren 2008. I 2009 slapp Järvinen sitt andre album "Man var bland molnen", som ble nominert til tre svenaske Grammy-priser. Platen ble mottatt akkurat som debuten med hyllende anmeldelser, musikkskribenten Jan Gradvall skrev i sin anmeldelse at "Järvinen står denne gangen frem som en av de mest originale og talentfulle kunstnere." Samme år ble hun sang en duett med Olle Ljungström på sistnvntes album "Sju". I desember 2009 år, fikk hun sammen med "Melody Club" en hit med julesangen "I Don't Believe in Angels". Den 5. februar 2010 var hun gjesteartist i SVT-programmet "På spåret", og i november 2010 deltok hun i en hyllest album til dikteren Sonja Åkesson, med de to tonesatte diktene "O, ur Hästens öga" og "Ajajaj". I løpet av svenske Grammy-pris-utdelingen i 2011 fremførte Järvinen sammen med Nina Kinert, Karla-Thérèse Kjellvander og The Rockridge Brothers Håkan Hellströms "Vid protesfabrikens stängsel". På sitt tredje album ”Anna Själv Tredje” (Stranded Rekords) har hun fått med seg og på albumet medvirker blant andre Gustav Ejstes og Reine Fiske fra Dungen, Joel Alme, Jacob Öhrvall med flere som musikere, en konstellasjon som som virkelig fremmer det beste både hos Järvinen og medmusikantene. Albumet ble spilt inn i Göteborg av Mattias Glavå. Den første singelen fra albumet er sangen "Lilla Anna". Den 9. november 2011 ble det annonsert at Anna ville stille med sangen "Porslin" i Svenske Melodi Grand Prix 2012. Sangen er skrevet av Martin Elisson ("Bad Cash Quartet", "Hästpojken") og Björn Olsson ("Soundtrack of our lives"). "Det er en ballade. En klassisk Bjørn Olsson-låt. Vakker og smektende," sa Martin Elisson til Aftonbladet. Hun arbeider også som en kunst lærer og engelsklærer ved skolen på Käppala Lidingö. Sara Canning. Sara Canning (født 14. juli 1987) er en canadisk skuespiller. Hun er mest kjent for sin rolle som Jenna Sommers i TV-serien "The Vampire Diaries". Pianostemming. Pianostemming er å justere spennet i strengene til et piano for at pianoet skal bli stemt. Tonene måles i antall svingninger per sekund. Med utgangspunkt i at tonen A er 440 svingninger i sekundet, justeres de andre strengene slik at tonene samsvarer med intervallene i den fulltempererte skala. Pianoverksteder anbefaler at stemming utføres to ganger i året og av sertifiserte pianostemmere. World DanceSport Federation. World DanceSport Federation (WDSF) er det internasjonale idrettsforbundet for sportsdans, anerkjent av Den internasjonale olympiske komité og Den internasjonale paralympiske komité, og tilsluttet Association of IOC Recognised International Sports Federations. WDSF er øverste internasjonale organ for sportsdans, som består av ti ulike danser: fem standarddanser (engelsk vals, quickstep, slowfox, tango og wienervals) og fem latindanser (cha-cha-cha, jive, pasodoble, rumba og samba). WDSF ble stiftet i Wiesbaden i Tyskland den 12. mai 1957 under navnet International Council of Amateur Dancers og fikk sitt nåværende navn i 2011. Forbundet har forretningsadresse i Lausanne i Sveits, mens hovedkontoret ligger i Barcelona i Spania. Antall nasjonale medlemsforbund i WDSF er 92. Norges Fjellstyresamband. Norges Fjellstyresamband (NFS) er en frivillig sammenslutning av fjellstyrer i Norge. Alle de 94 fjellstyrene har anledning til å være medlemmer. NFS finansierer sin virksomhet ved kontingenter fra fjellstyrene og et lovfestet tilskudd fra «grunneierfondet» etter fjelloven § 12. NFS har som formål å være fjellstyrenes interesseorganisasjon, og bindeledd mellom de enkelte fjellstyrer og mellom fjellstyrene og de ulike myndighetene. Organisasjonen skal verne om fjellstyrenes interesser ved å ta opp til behandling og søke løst spørsmål som har felles interesse for fjellstyrene. I tillegg forestår styret i NFS, eller de styret utpeker, de årlige lønns- og tarifforhandlinger på vegne av de fjellstyrene som har organiserte ansatte. NFS har fire ansatte og hovedkontor i Stortingsgaten 30 i Oslo. Singapores Grand Prix 2012. Singapores Grand Prix 2012 (offisielt navn: 2012 Formula 1 SingTel Singapore Grand Prix) var et Formel 1-løp som ble arrangert på Marina Bay Street Circuit i Singapore 23. september 2012. Det var det fjortende løpet i Formel 1-sesongen 2012, og femte gang Singapores Grand Prix ble arrangert i Formel 1-sammenheng. Eksterne lenker. Grand Prix Allentown. Allentown er en by i Lehigh County i delstaten Pennsylvania i USA. I 2010 hadde byen et innbyggertall på 118 032, noe som gjorde byen til den tredje største byen i Pennsylvania etter Philadelphia og Pittsburgh. Allentown er også USAs 215 mest befolkede by. Byen er delstatens raskest voksende by. Allentown er fylkessete i Lehigh County. Allentown ligger 97 kilometer nord for USAs femte største by Philadelphia, 130 kilometer øst for delstats hovedstaden Harrisburg og 140 kilometer vest for USAs største by, New York. Den internasjonale flyplassen, Lehigh Valley internasjonale lufthavn ligger i Allentown. Benjamin Enzema. Benjamín Manuel Enzema Owono (født 25. mars 1989) er en ekvatorialguineansk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Ekvatorial-Guinea under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 800 meter. Sør-Korea under Paralympiske vinterleker 1998. Sør-Korea deltok med 4 utøvere under Paralympiske vinterleker 1998 i Nagano, Japan. Troppen tok ingen medaljer under lekene. Moise Joseph. Moise Joseph (født 27. desember 1981) er en haitisk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Haiti under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 800 meter. Leo (erkebiskop). Leo (født "Leo Makkonen", 4. juni 1948 i Pielavesi) er erkebiskop av Karelen og hele Finland, og dermed overhode av Den finske ortodokse kirke. Han har holdt posisjonen som erkebiskop siden 2001. Før dette har han vært metropolitt av Helsingfors stift fra 1996 til 2001 og metropolitt av Uleåborg stift fra 1980 til 1996. Slettebakken (holdeplass). Slettenbakken holdeplass er en bybane-holdeplass på Bybanen i Bergen. Holdeplassen ligger i Årstad bydel, og åpnet 22. juni 2010 sammen med resten av holdeplassene på Bybanen. Slettebakken kirke og Slettebakken gravplass ligger nord for holdeplassen. Det er flere idrettsanlegg i området samt Fysak Allaktivitetshus. Worcester (Massachusetts). Worcester er en by i Worcester County i delstaten Massachusetts i USA. Byen hadde et innbyggertall på 181 045 i 2010, noe som gjorde den til den nest største byen i New England etter Boston. Byen er oppkalt etter den engelske byen Worcester. Byen er fylkessete i Worcester County. En årlig musikkfestival har vært holdt her hver oktober siden 1858. Byen ligger 64 kilometer vest for Boston og 61 kilometer øst for Springfield. Universitetene Worcester State University, Worcester Polytechnic Institute og Clark University ligger alle i Worcester, samt Collegene Becker College og Assumption College. Lagunen (holdeplass). Lagunen (holdeplass) eller Lagunen er en bybane-holdeplass på Bybanen i Bergen. Planlagt åpning er juni 2013, sammen med resten av holdeplassene på byggetrinn to på Bybanen. Under holdeplassen etableres det ny bussterminal. Innfartsparkering er etablert på andre siden av Fanaveien. Holdeplassen ligger i Fana bydel, like ved Lagunen Storsenter. World Confederation of Billiard Sports. World Confederation of Billiard Sports (WCBS) er det internasjonale idrettsforbundet for biljard, anerkjent av Den internasjonale olympiske komité og tilsluttet Association of IOC Recognised International Sports Federations. Forbundet anerkjenner de tre biljardgrenene carambole, pool og snooker. WCBS ble stiftet 25. januar 1992 og arbeider for å etablere biljardsporten som medaljegren i et økende antall fleridrettskonkurranser, både regionalt og globalt, og etterhvert få biljardsportens grener på det olympiske programmet. WCBS består av 148 tilsluttede nasjonale biljardforbund. Hovedkontoret ligger i Sint-Martens-Latem i Belgia. Jouko Salomäki. Jouko Johannes Salomäki (født 26. august 1962 i Kauhajoki) er en finsk bryter og olympisk mester i gresk-romersk bryting. Han ble kalt for "Jokke" i løpet av sin karriere. Salomäki konkurrerte under Sommer-OL 1984 i Los Angeles og ble olympisk mester i gresk-romersk bryting, weltervekt. Skjold (holdeplass). Skjold holdeplass er en bybane-holdeplass på Bybanen i Bergen. Holdeplassen ligger i Fana bydel, og er planlagt åpnet juni 2013 sammen med resten av holdeplassene i andre byggetrinn på Bybanen. Skjold er et boligstrøk. Skjold kirke og Skjold skole ligger like nær holdeplassen. Morrisville (Nord-Carolina). Morrisville er en by i Wake County i delstaten Nord-Carolina i USA. En del av byen går også litt inn i fylket Durham County. Byens befolkning var på 18 576 i 2010. Morrisville er en del av Durham-Chapel Hill storbyområde, som hadde et innbyggertall på 504 357 i 2010. Byen er en forstad til storbyen Durham. Den internasjonale internasjonale flyplass Raleigh-Durham internasjonale lufthavn ligger i Morrisville. Japans Grand Prix 2012. Japans Grand Prix 2012 (offisielt navn: 2012 Formula 1 Japanese Grand Prix) var et Formel 1-løp som ble arrangert 7. oktober 2012 på Suzuka Circuit i Japan. Det var den femtende runden av Formel 1-sesongen 2012 og den 39. gang Japans Grand Prix har blitt arrangert. Løpet ble vunnet av Sebastian Vettel i Red Bull, som startet fra pole position. Eksterne lenker. Grand Prix Zou Jiahua. Zou Jiahua (kinesisk: 邹家华, født 1926 i Shanghai i Kina) er en kinesisk politiker. Han er et tidligere medlem av det kinesiske kommunistiske partis politbyrå (1992–1997). Hans far, Zou Taofen, var en ledende intellektuell under 1920-årene. Zou Jiahua ble medlem av Nye Fjerde Rutearme i 1944 og medlem av kommunistpartiet i 1945. Han studerte i Sovjetunionen, og fra 1955 var han ingeniør i provinsen Liaoning. Deretter begynte hans karriere i sentralregjeringn. Koreas Grand Prix 2012. Koreas Grand Prix 2012 var et Formel 1-løp som ble arrangert 14. oktober 2012 på Korean International Circuit i Yeongam i Sør-Korea. Det var den sekstende runden av Formel 1-sesongen 2011 og det tredje Koreas Grand Prix. Løpet ble vunnet av Red Bull-føreren Sebastian Vettel, som dermed også overtok ledelsen i førermesterskapet. Eksterne lenker. Grand Prix Zou Taofen. Zou Taofen (forenklet kinesisk: 邹韬奋; tradisjonell kinesisk.: 鄒韜奮; pinyin: "Zōu Tāofèn"; Wade-Giles: "Tsou T'ao-fen", opprinnelig Zou Enrun 鄒恩潤; født 5. november 1895 i Yong'an i provinsen Fujian i Kina, død 24. juni 1944 i Shanghai) var en kinesisk journalist, politisk kommentator og publisist i Shanghai. Han utgav Kinas største populære tidsskrift, «Livet» (生活, "Shenghuo"), og engasjerte seg mot japanerne og var kritisk til partiet Kuomintang. Indias Grand Prix 2012. Indias Grand Prix 2012 var et Formel 1-løp som ble arrangert 28. oktober 2012 på Buddh International Circuit i Greater Noida, Uttar Pradesh, India. Det var den syttende runden av Formel 1-sesongen 2012, og det andre Indias Grand Prix. Eksterne lenker. Grand Prix Abu Dhabis Grand Prix 2012. Abu Dhabis Grand Prix 2012 er et Formel 1-løp som vil bli arrangert 4. november 2012 på Yas Marina Circuit i Abu Dhabi i De forente arabiske emirater. Det vil være det 18. løpet i Formel 1-sesongen 2012 og det fjerde Abu Dhabis Grand Prix. Tamari Miyashiro. Tamari Miyashiro (født 8. juli 1987 i Honolulu på Hawaii) er en amerikansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Miyashiro vant en olympisk sølvmedalje i volleyball under OL 2012 i London. Det amerikanske kvinnelandslaget kom på andre plass i turneringen bak Brasil. USA vant kvartfinalen med 3-0 over Den dominikanske republikk, og i semifinalen vant de med 3-0 over Sør-Korea, men i finalen ble det tap med 1-3 mot Brasil. Hun vant bronsemedalje i de Panamerikanske leker 2011 i i Guadalajara i Mexico. Brasil vant volleballturneringen for damer foran Cuba og USA. USAs Grand Prix 2012. USAs Grand Prix 2012 er et Formel 1-løp som vil bli arrangert 18. november 2012 på Circuit of the Americas i Austin, Texas. Det vil være den nittende runden av Formel 1-sesongen 2012. Dette vil være 42. gang USAs Grand Prix blir arrangert, og første gang siden at det blir kjørt et Formel 1-løp i USA. Eksterne lenker. Grand Prix Logan Tom. Logan Maile Lei Tom (født 25. mai 1981 i Napa i California) er en amerikansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney, 2004 i Athen, 2008 i Beijing og 2012 i London. Tom vant sin andre olympiske sølvmedalje i volleyball under OL 2012 i London. Det amerikanske kvinnelandslaget kom på andre plass i turneringen bak Brasil. USA vant kvartfinalen med 3-0 over Den dominikanske republikk, og i semifinalen vant de med 3-0 over Sør-Korea, men i finalen ble det tap med 1-3 mot Brasil. Brasils Grand Prix 2012. Brasils Grand Prix 2012 er et Formel 1-løp som vil bli arrangert 25. november 2012 på Autódromo José Carlos Pace i São Paulo, Brasil. Det vil være det 20. og siste løpet i Formel 1-sesongen 2012, og 42. gang at Brasils Grand Prix blir arrangert. Jordan Larson. Jordan Quinn Larson (født 16. oktober 1986 i Fremont i Nebraska) er en amerikansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Larson vant en olympisk sølvmedalje i volleyball under OL 2012 i London. Det amerikanske kvinnelandslaget kom på andre plass i turneringen bak Brasil. USA vant kvartfinalen med 3–0 over Den dominikanske republikk, og i semifinalen vant de med 3–0 over Sør-Korea, men i finalen ble det tap med 1–3 mot Brasil. DS «Askøy». DS «Askøy» var et dampskip som gikk i ruter mellom Bergen og Askøy. Skipet ble innkjøpt til Askøy Dampskipselskap i 1912. Av flåten til selskapet var det bare «Askøy» og «Dyrteigen» som overlevet 2 verdenskrig. Den forsatte i ruten til Askøy frem til 1951 da den ble omdøpt til «Årdalsfjord». Den ble omdøpt på ny i 1953 til «Hopshavn». Samme år ble den solgt til Florø og brukt som losjiskip. Våren 1959 slet hun fortøyningene i en storm, drev på land og sank. Spleen and Ideal. "Spleen and Ideal" er Dead Can Dances andre studioalbum, utgitt i 1985. I tillegg til de faste medlemmene Brendan Perry og Lisa Gerrard, medvirker også Scott Rodger, James Pinker, Peter Ulrich og Gus Ferguson. Albumet beveger seg mer mot verdensmusikk og neoklassisisme i forhold til den selvtitulerte forgjengeren. Brendan Perrys tekster er basert på verker av Charles Baudelaire og Thomas de Quincey. Pool (biljard). Poolspilleren David Alcaide i 2007 Pool er et biljardspill hvor det benyttes en hvit køball og et antall nummererte baller i ulike farver på et bord med seks hull – ett i hvert hjørne og ett på midten av hver langside. Det scores poeng ved å støte bestemte baller ned i hullene. Spillet åpnes ved at ballene plasseres i en trekant med spissen mot spilleren og køballen støtes fra den andre enden av bordet. Etter åpningsstøtet fortsetter den samme spilleren så lenge han senker baller korrekt. Dersom han mislykkes, overtar den andre spilleren fra samme posisjon. Pool kan spilles på utallige måter, men de viktigste konkurranseformene er "8-ball", "9-ball", "10-ball" og "14.1 kontinuerlig nummerball". Megan Hodge. Megan Hodge (født 15. oktober 1988 på St. Thomas) er en amerikansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Hodge vant en olympisk sølvmedalje i volleyball under OL 2012 i London. Det amerikanske kvinnelandslaget kom på andre plass i turneringen bak Brasil. USA vant kvartfinalen med 3–0 over Den dominikanske republikk, og i semifinalen vant de med 3–0 over Sør-Korea, men i finalen ble det tap med 1–3 mot Brasil. Garden of the Arcane Delights. "Garden of the Arcane Delights" er Dead Can Dances eneste EP-utgivelse. EP-en inneholder fire spor, og disse er tilgjengelige på CD-utgaven av deres første album "Dead Can Dance". Courtney Thompson. Courtney Lynn Thompson (født 4. november 1984 Bellevue i Washington) er en amerikansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Thompson vant en olympisk sølvmedalje i volleyball under OL 2012 i London. Det amerikanske kvinnelandslaget kom på andre plass i turneringen bak Brasil. USA vant kvartfinalen med 3–0 over Den dominikanske republikk, og i semifinalen vant de med 3–0 over Sør-Korea, men i finalen ble det tap med 1–3 mot Brasil. Hun vant bronsemedalje i de Panamerikanske leker 2011 i i Guadalajara i Mexico. Brasil vant volleyballturneringen for damer foran Cuba og USA. Lindsey Berg. Lindsey Napela Berg (født 16. juli 1980 i Honolulu på Hawaii) er en amerikansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen, 2008 i Beijing og 2012 i London. Berg vant sin andre olympiske sølvmedalje i volleyball under OL 2012 i London. Det amerikanske kvinnelandslaget kom på andre plass i turneringen bak Brasil. USA vant kvartfinalen med 3-0 over Den dominikanske republikk, og i semifinalen vant de med 3-0 over Sør-Korea, men i finalen ble det tap med 1-3 mot Brasil. The Serpent's Egg. "The Serpent's Egg" er Dead Can Dances fjerde studioalbum, utgitt i 1988. Albumet inneholder sporet "The Host of Seraphim", som senere ble brukt i flere filmer. Det meste av albumet ble innspilt i en boligblokk på Isle of Dogs i Øst-London. Tayyiba Haneef-Park. Tayyiba Mumtaz Haneef-Park (født 23. mars 1979 i Upland i California) er en amerikansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen, 2008 i Beijing og 2012 i London. Haneef-Park vant sin andre olympiske sølvmedalje i volleyball under OL 2012 i London. Det amerikanske kvinnelandslaget kom på andre plass i turneringen bak Brasil. USA vant kvartfinalen med 3-0 over Den dominikanske republikk, og i semifinalen vant de med 3-0 over Sør-Korea, men i finalen ble det tap med 1-3 mot Brasil. Christa Harmotto. Christa Deanne Harmotto (født 12. oktober 1986 i Sewickley i Pennsylvania) er en amerikansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Harmotto vant en olympisk sølvmedalje i volleyball under OL 2012 i London. Det amerikanske kvinnelandslaget kom på andre plass i turneringen bak Brasil. USA vant kvartfinalen med 3–0 over Den dominikanske republikk, og i semifinalen vant de med 3–0 over Sør-Korea, men i finalen ble det tap med 1–3 mot Brasil. Foluke Akinradewo. Foluke Atinuke Akinradewo (født 5. oktober 1987 i London i Ontario i Canada) er en amerikansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Akinradewo vant en olympisk sølvmedalje i volleyball under OL 2012 i London. Det amerikanske kvinnelandslaget kom på andre plass i turneringen bak Brasil. USA vant kvartfinalen med 3–0 over Den dominikanske republikk, og i semifinalen vant de med 3–0 over Sør-Korea, men i finalen ble det tap med 1–3 mot Brasil. Reform (band). Reform (etablert 1998 i Stockholm) er en svensk band initiert av Jesper Bergman, Johan Klaeson og Anders Bergman. Gruppen begynte å spille musikk av Miles Davis fra hans tidlige fusion periode (1969-75), men spilte etterhvert stadig mer av egetkomponert musikk. Biografi. Reform er en svert erfaren svensk kvintett som har gitt ut seks album, det siste albumet "Reviers Of Reform" (2011) med en solid blanding av jazz, psykedelisk rock og til tider krydret med litt avantgarde. Kvintetten er her forsterket med en rekke gjesteartister som Ralph Lundsten. Bandet er også nøye på og aldri å gå på akkord med kvaliteten og følgelig er all musikken de lager skikkelig gjennomarbeidet og gjennomtenkt. Reform er definitivt ikke det mest høylytte bandet som finnes, men støtter seg mer på presis, groovende og elegant musikk med harmoniske riff og funky bass. Noe retrofusion finners og selv med en hang mot gamle dager er musikken aldri gammelmodig og det skyldes entusiasme og kreativitet og at Reform kjører sitt eget noe spesielle musikalske løp. Et løp som fremstår som forbausende friskt og smakfullt og med gitaren som frontkjemper. Selv med den nevnte vinklingen bidrar i høy grad de øvrige instrumentene slik at samhandlingen er meget bra og da spesielt er tvillingkeyboardene vel verdt å låne ørene til. Nicole Davis. Nicole Marie Davis (født 24. april 1982 i Stockton i California) er en amerikansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing og 2012 i London. Davis vant sin andre olympiske sølvmedalje i volleyball under OL 2012 i London. Det amerikanske kvinnelandslaget kom på andre plass i turneringen bak Brasil. USA vant kvartfinalen med 3-0 over Den dominikanske republikk, og i semifinalen vant de med 3-0 over Sør-Korea, men i finalen ble det tap med 1-3 mot Brasil. Danielle Scott-Arruda. Danielle Racquel Scott-Arruda(født 1. oktober 1972 i Baton Rouge i Louisiana) er en amerikansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 1996 i Atlanta, 2000 i Sydney, 2004 i Athen, 2008 i Beijing og 2012 i London. Scott-Arruda vant sin andre olympiske sølvmedalje i volleyball under OL 2012 i London. Det amerikanske kvinnelandslaget kom på andre plass i turneringen bak Brasil. USA vant kvartfinalen med 3-0 over Den dominikanske republikk, og i semifinalen vant de med 3-0 over Sør-Korea, men i finalen ble det tap med 1-3 mot Brasil. Zabbalin. Noen zabbalin i Mokattam, 2009 Esel i zabbalin-tjeneste i Mokattam Zabbalin (arabisk: زبالين, en flertallsform - entall er "zabbal") er en koptisk gruppe i Kairo i Egypt som livnærer seg ved innsamling og gjenvinning av søppel. Det kan dreie seg om 60 000-70 000 mennesker (2011), de fleste av dem etterkommere av innflyttere fra landsbygda utenfor Asyut i Øvre Egypt i 1930- og 1940-årene. Deres største bosetting er i Mokattam i utkanten av storbyen. Mokattam er en av ganske få byer i Egypt der nesten alle innbyggere (90 %) er kristne. Zaballin tar seg av en stor del av Kairos renovasjon. At de er kristne, gir dem et fortrinn, idet søppelhåndtering ses ned på som urent av mange i byens muslimske flertallsbefolkning. Gruppen har likevel vært under sterkt press i flere år, både fordi mange av deres griser ble beordret slaktet på grunn av formentlig smittefare i 2009, fordi byrådet har engasjert seg sterkere i renovasjonsarbeidet, og på grunn av diskusjoner om å rive deres viktigste bostedsområde Mokattam og flytte befolkningen langt ut i storbyområdets periferi. Vi sitter i Ventrilo och spelar DotA. «Vi sitter i Ventrilo och spelar DotA» (Engelsk "We're sitting in Ventrilo, playing DotA" ofte forkortet til bare "DotA"). Er en sang av den svenske eurodance-artisten Basshunter. Låten er en remix av «Daddy DJ» av Daddy DJ. Låten handler om å bruke et voice chat program Ventrilo til å spille Warcraft III Defense of the Ancients. Bakgrunnen for at Basshunter laget en låt om ett dataspill, er fordi han selv er en stor dataspiller, noe han har konkludert i en rekke intervjuer. Låten er den andre singelen på albumet «LOL » fra 2006. Låten oppnådde gode plasseringer på europeiske hitlister og har vært meget populær på internett. I Norge var høyeste plassering en 7. plass på VG-lista. Musikkvideo. Videoen starter med at moren til Basshunter (som også er atristens mor i virkeligheten) åpner en dør hvor sønnen og vennene spiller DotA i ett mørkt rom. Moren sier: "Det är det enda ni gör på dagarna. Ni sitter där i Ventrilo och spelar DotA". Basshunter begynner å synge: «Vi sitter här i venten och spelar lite DotA». Videoen fortsetter med at Basshunter og vennene spiller DotA mens han synger. Basshunter sitter etterpå i en limousin og åpner en champagne flaske sammen med noen jenter. Etterpå så danser de i til låten inne på en club. Senere fremfører Basshunter låten på ett LAN, ett datatreff hvor mange samles for å spille dataspill. Videoen avslutter med at både Basshunter og vennene sovner foran datamaskinene. På den nye videoen sitter Basshunter i en stol med en skjerm over hodet. Basshunter tar av skjermen og tar på hodetelefoner, han starter altså å chatte med Ventrilo. Deretter dukker det opp en video på skjermen som flyr gjennom luften. Basshunter trykker på videoen og en kvinne begynner å danse. Videoen er laget til DoTA (Radio remix). Utvikling. Senere ble en engelsk versjon av sangen laget med navnet «All I Ever Wanted», låten ble utgitt i Storbritannia 7. juli 2008. Det ble en stor hit i flere land. I Storbritannia oppnådde låta 2. plass, med Basshunters nummer 1. hit Now You're Gone på førsteplass. I Norge oppnådde den en 3. plass på VG-lista. Malta under Paralympiske sommerleker 2012. Malta deltok under med 1 utøver Paralympiske sommerleker 2012 i London, Storbritannia, fra 19. august til 9. september. Nasjonen ble representert av en enkelt svømmer, Matthew Sultana, som fikk en friplass til lenke etter at han ikke klarte kvalifikasjonstiden. Sultana har blitt midlertidig klassifisert i S10 (lav grad av funksjonshemming) av Maltas Paralympiske komite. Destinee Hooker. Destinee Dante Hooker (født 7. september 1987 i Frankfurt am Main i Tyskland) er en amerikansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Hooker vant en olympisk sølvmedalje i volleyball under OL 2012 i London. Det amerikanske kvinnelandslaget kom på andre plass i turneringen bak Brasil. USA vant kvartfinalen med 3–0 over Den dominikanske republikk, og i semifinalen vant de med 3–0 over Sør-Korea, men i finalen ble det tap med 1–3 mot Brasil. Ronnie M.A.G. Larsen. Ronnie Michael André Giskegjerde Larsen (født 1971) er en norsk forfatter, skribent og musiker. Han er fra øya Giske i Giske kommune på Sunnmøre og bor i dag på Filtvet i Hurum kommune. Larsen var fast perkusjonist i popbandet The Margarets fra 1991-2011. Han er utdannet manusforfatter og filmregissør fra Surrey Institute of Art & Design, University College, i dag University for the Creative Arts, i sørlige England og er hovedlærer på filmlinjen ved Holtekilen Folkehøgskole i Bærum. Han ga i 2008 ut novellesamlinga "OFFA-Forteljingar frå ei øy" og i 2012 ga han ut sin første roman, "Sommar i Thereses gate". Han er også manusforfatter på spillefilmen "Skumringslandet" som har premiere i 2013 og har skrevet librettoen til jazzoperaen "Storkaren" som hadde urframføring i august 2012. Den skrev han sammen med The Brazz Brothers, og Magne Fremmerlid var solist. Eksterne lenker. Omslaget til "Sommar i Thereses gate" Deal Castle. Flyfoto av festning hvor dens form som tudorrose er åpenbar. Deal Castle er et engelsk kystartillerifestning lokalisert i Deal i Kent. Det ligger mellom festningene Walmer Castle og det nå tapte Sandown Castle. Festningen ble opprettet på ordre av kong Henrik VIII av England som svar på trusselen mot fransk invasjon på 1500-tallet. Deal Castle var et av de siste festninger i England som var spesialbygd som en militærfestning som hadde kraft til både å beskytte og angripe. Sammen med de tilsvarende festningene Walmer og Sandown utgjorde disse en formidabel forsvarslinje langs den engelske kanalkysten, for Deal spesielt, lå festningen kun 40 km fra den franske kysten. Også særskilt for festningene var at de hadde et grunnplan formet som en tudorrose, kongens eget familieemblem. Konstruksjon. Deal Castle er et av de mest imponerende forsvarsfestningene som ble bygget av Henrik VIII mellom 1539 og 1540. De var artillerifestninger med kanonstillinger bygget som forsvar mot trussel av en fransk invasjon som kom med alliansen mellom Karl V av Det tysk-romerske rike og kong Frans I av Frankrike i 1538. Deal Castle og dens noe mindre nabofestninger, Walmer og Sandown, hadde til hensikt å dominere The Downs, et strategisk viktig havområde ved den engelske kanalen utenfor østkysten av Kent, mellom North og South Foreland sør i England. The Downs var et beskyttet av Goodwin Sands, en 16 km lang sandbanke som ligger rundt 9 km øst for Deal, og som er et ideelt sted for enhver invasjonsflåte. De tre festningene var i begynnelsen knyttet sammen med en lang festningsvoll, «fosse», forsterket ytterligere med tre mindre jordfestninger, eller brystvern. Disse skansene var formgitt av antikvaren og historikeren William Stukeley i 1725, men det er intet spor igjen av disse nå. Arkitekten for Deal Castle var antagelig den tyske ingeniøren Stefan von Haschenperg fra Böhmen. Hele skjemaet for forsvarsanlegget ved the Dawns ble fullført høsten 1540. Anna av Kleve. I henhold til en rekke kilder var det her Anna av Kleve oppholdt seg etter hennes lange sjøreise fra Tyskland. Hun gikk i land den 27. desember 1539 ved Deal hvor hun ble møtt av Thomas Cheyne, daværende Lord Warden av Cinque Ports, og fraktet til Deal Castle for å spise og hvile før hennes lange reise til London og Greenwich Palace, og hennes skjebnesvangre møte med Henrik VIII. Senere tid. I 1648, under den engelske borgerkrigen, ble Deal Castle beleiret, men etter dette var det aldri mer engasjert i noen form for militære handlinger. Det ble befestet under napoleonskrigene og det ble også gjort mange endringer på 1700- og 1800-tallet. Guvernørens boliger ble ombygd på begynnelsen av 1800-tallet, kun for å bli ødelagt av bomber fra Nazi-Tyskland under den andre verdenskrig. Fra mai 1940 og til september 1944 ble festningen benyttet som artilleriobservasjonspost og husrom og ly for det nærliggende Deals kystartilleristasjon med sjøartillerikanoner. Festningen var også den offisielle boligen for kapteinen for Cinque Ports, men siden 1951 har det blitt eid og administrert av English Heritage, den britisk etat med ansvar for å bevare og administrere historiske monumenter i England. Beskrivelse. Deal Castle er bygget av murstein av kalkstein fra Kent som kalles for «ragstone», og fransk stein fra Caen som ble tatt fra nedlagte klostre i nærheten etter at de var blitt oppløst. Om det var ved bevist formgiving eller ved tilfeldighet, er festningen formet som tudorrose. I sentrum er det en rund citadell eller borg i tre etasjer med seks halvsirkelformet, noe lavere tårn som går fra sentrum. Adskilt av en smal borggård eller ytre festningsmur er det ytterligere en rekke av seks lave halvsirkelformete bastioner som danner en borgmur. Øverste etasje på bastionene tjener som plattform for de tyngste kanonene. Hele festningen er beskyttet av en festningsgrav uten vann bekledd med stein som 20 meter vid og 5 meter dyp. Rundt første etasje på bastionene går et kontinuerlig galleri som kalles for «the rounds», «rundene», som er gjennomhullet av 53 åpninger eller skyteskår for håndvåpen som gjorde det mulig for forsvarerne å skute ned bunnen av festningsgraven om angriperne kom så langt. En åpning i fremspring forbinder rundene til bunnen av festningsgraven for et eventuelt motangrep. Den indre borgen og de ytre bastionene ble opprinnelig utformet med runde parapeter eller brystvern gjennomhullet av skyteskår for skytevåpen; en del av disse er bevart på to av bastionene på den vestlige siden, men de fleste er erstattet av ornamentale brystvern i 1732. Murene ble opprinnelig blandet med opp til 145 kanonåpninger i fem nivåer. De bastionene som er mest vest er høyere enn de andre og tjener som et vakthus. Opprinnelig var festningsgraven krysset av klaffebru av tømmer, men denne er i dag erstattet av en fast brofylling av stein. Åpningene for heiseanordningene er fortsatt synlige. På innsiden av porten i vakthuset ville enhver angriper passere et fallgitter, fem morderhull i taket av inngangspassasjen, en indre kanonåpning i den bakerste veggen på motsatt side av porten, og en ankomst til borggården i sikksakk. Den indre borgtårnet var boliger i fredstid, opprinnelig for en kaptein, fullmektig, portner og 16 artillerister og deres offiserer som bodde i den øverste etasjen. Første etasje hadde kjøkken og bakeri, ovnene og et ildsted har blitt bevart. I midten av underetasjen med hvelvet tak er det en stor brønn og ble også benyttet som lager for ammunisjon og forskninger. Senere endringer. Den vestlige bastionen eller vakthuset, en moderne gangveg har erstattet den tidligere klaffbroen av tømmer. Det ble gjort endringer tidlig på 1700-tallet, blant annet konstruksjonen av en kapteins bolighus innenfor borggården på den østlige siden, omforming av mange av kanonportene i citadellet til vinduer og byggingen av et lanternebygg i tømmer på toppen av citadellet som hadde en klokke datert 1655. I 1802 ble det gjort ytterligere endringer og kapteinens boligkvarter ble revet og bygd på nytt, men ble ødelagt av tyske bomber under den andre verdenskrig. Til tross for disse endringene har Deal Castle blitt bevart med mye av sin opprinnelige struktur. Kapteiner. Siden festningen ble bygd har Deal Castle hatt en kommanderende kaptein. Fram til tidlig på 1700-tallet kommanderte kapteinen garnisonen, men etter denne tiden ble tittelen kun benyttet som en hedersbetegnelse. Live på Svalbard -82. "Live på Svalbard -82" er et livealbum gitt ut av Øystein Sunde som en bonusplate til samleboksen Puslespill. Gustav Ejstes. Gustav Ejstes (født 23. desember 1979 i Lanna, Skövde, Västergötland) er en svensk musiker og komponist. Han er vokalist og frontfigur i den engelske psykedeliske rockebandet Dungen. Han spiller en rekke av instrumentene selv på platene sine, sammen med Reine Fiske (guitar), Mattias "Tiaz" Gustavsson (bass) og Johan Holmegard (trommer), som også spiller i bandet. Subliminal Sounds er plateselskapet som han returnerte til etter en kort periode i stallen til Virgin Records med albumet "Stadsvandringar" (2002). Han har utgitt syv plater og albumet "Ta det lungt" (2005), fikk en meget god mottakelse verden over. Det har også oppfølgerene, "Tio Bitar" (2007), "4" (2008) og "Skit i Alt" (2010). Ejstes spilte fløyte på det Australske rockebandet Wolfmother's låt "Witchcraft" på deres live DVD "Please Experience Wolfmother Live" Spinner Records. Spinner Records er et plateselskap eid av Øystein Sunde. Opal Rekords. Opal Rekords var en Norsk platelabel mest brukt av Vazelina Bilopphøggers. Opal Rekords het egentlig Opel Rekords, men i 1985 fikk ikke Vazelina lov av Opel å bruke det lenger pga "Opel Rekords" var for likt "Opel Rekord. Dermed ble det "Opal Rekords", Opal er Opel på Totendialekt. Hyperkalemi. Hyperkalemi er en tilstand hvor kaliummengden i blodet er forhøyet. Ekstrem hyperkalemi er en medisinsk nødsituasjon på grunn av risikoen for potensielt dødelig abnormal hjerterytme (arrhythmea). Det motsatte av hyperkalemi er hypokalemi. Malta under Paralympiske sommerleker 1960. Malta deltok under Paralympiske sommerleker 1960 i Roma, Italia. Nasjonen ble representert av fire utøvere (tre menn og en kvinne) som konkurrerte i friidrett, snooker og bordtennis. Alle tok medaljer i sine øvelser. Malta vant flere medaljer enn i noe annet paralympisk leker, og vant sin eneste sølvmedalje til nå; de har seinere ikke vunnet annet enn bronsemedaljer i etterfølgende leker. Danielle Brown. Danielle Brown (født 10. april 1988) er en britisk funksjonshemmet bueskytter, som konkurrerer i klassen ST. Hun skyter med compound bue. Brown lider av kompleks regionalt smertesyndrom (CRPS) i beina, og konkurrerer på grunn av dette sittende, eller ved at hun «lener seg mot en stol». Hun har vunnet to paralympiske gullmedaljer, og har flere VM-gull for funksjonshemmede, men har også konkurrert sammen funksjonsfriske, f.eks. ved Samveldelekene 2010 der hun var med og vant gull i lagkonkurransen for England. Karriere. Hennes første internasjonale konkurranse var EM for funksjonshemmede i 2006. Der nådde hun semifinalen, men ble der slått ut av tyrkiske Gulbin Su. Bronsekampen tapte hun 101-109 mot sin britiske lagvenninne Melanie Clarke, dermed endte hun på fjerdeplass. Hun deltok ved VM i bueskyting for funksjonshemmede i Cheongju i 2007. I åpen klasse individuelt vant hun gullmedalje, etter å ha slått Gulbin Su 116-107 i semifinalen og kinesiske Wang Li 114-108 i finalen. Hun deltok også på det britiske laget som fikk gull i lagkonkurransen, som slo Japan 221-199 i finalen. I 2008 deltok hun ved sine første paralympiske leker, som ble arrangert i Beijing. Etter seier over Wang Li i kvartfinalen (107-81) og Melanie Clarke i semifinalen (113-107) ble hun kvalifisert til finalen. Semifinaleresultatet var også ny paralympisk rekord. I finalen slo hun Chieko Kamiya med 112-98, og ble paralympisk mester, 20 år gammel. Året etter vant hun sølv individuelt og gull i lagkonkurransen ved VM i bueskyting for funksjonhemmede i Tsjekkia. VM-gullet individuelt gikk til spanske Ane Miren Alberdi. I 2010 fikk hun tre individuelle gullmedaljer, ved Arizona Cup, Stoke Mandeville World Invitational og EM i bueskyting for funksjonshemmede. Hun ble også tatt ut til å representere England ved Samveldelekene 2010, etter en kvalifiseringskonkurranse i Coventry, der hun kom på andreplass bak verdeneneren Nicky Hunt. Hun ble med det den første paralympiske utøveren som representerer England i samveldelekene. England vant gull i lagkonkurransen ved disse samveldelekene, representert ved Danielle Brown, Nicky Hunt og Nichola Simpson. Ved VM i bueskyting for funksjonshemmede i 2011 fikk hun gull individuelt, og sølv i lagkonkurransene for kvinner og mixlag. I 2012 var hun med og vant sølv i lagkonkurransen i Arizona Cup, og mixlaget fikk bronse ved Shanghai World Cup. Hun deltok også ved Paralympiske sommerleker 2012 i London. Her fikk hun beste poengsum i plasseringsrunden, med 676 poeng. Etter seier mot Maria Rubio Larrion i kvartfinalen og Maria Lyzhnikova møtte hun lagvenninne Melaine Clarke i finalen. Der vant Brown 6-4, og ble paralympisk mester. I lagkonkurransen ble Storbritannia slått ut av Sør-Korea i kvartfinalen, med 188-153. Gamalnorske lovstykke. a>. Teksten på baksiden er «Med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes.» Gamalnorske lovstykke er en bok i Samlagets serie Norrøne bokverk, utgitt i 1964, og redigert av Knut Robberstad. Samlingen inneholder et utvalg lovtekster fra de norske middelalderlovene Gulatingsloven, Frostatingsloven, Magnus Lagabøtes landslov, Magnus Lagabøtes bylov, Hirdskrå og Jons kristenrett. Samlingen var først utgitt som en del av sjette bind av bokverket "Den Norrøne litteraturen" (1961-63). Hønsenetting. Nærbilde av hønsenetting med høner i bakgrunnen Hønsenetting er en type netting laget av tynn ståltråd i et sekskantet (heksagonalt) rutenett. Trådens dimensjon er 0,7 til 2 mm, rutenettet har en maskestørrelse opp til 5 cm. Hønsenettingens primære bruk er inngjerding av høner og kyllinger. Hønsenetting kan også brukes til andre formål som armering ved støping og armering i pappmasjé. Hønsenetting ble oppfunnet av Charles Barnard i Norwich i 1844. Birk. Birk er et norrønt ord med den antatte betydningen «handelsplass». Nidaros og Kaupang i Norge, Lödöse, Köping og Birka i Sverige og Hedeby, Ribe og Uppåkra i Danmark er eksempel på birker. Birken hadde sin egen lov: Bjarkøyretten. I Danmark ble begrepet birk brukt om en geografisk enhet som er mindre enn et herred; begrepet var i bruk fra middelalderen og frem til 1919. Anders Goksøyr. Anders Goksøyr (født 1957) er en norsk professor i biologi ved Universitetet i Bergen, sønn av Jostein Goksøyr (1922–2000) som hadde samme stilling samme sted. Etter artium fra Åsane gymnas 1976 og cand.scient. 1984, mottok Anders Goksøyr en dr.scient. gjennom sin forskning på miljøgifter (toksikologi). Han vant i 1990 Meltzerprisen for yngre forskere, på 30 000 kroner. Han hadde laget en ny måte for å oppdage forurensning, nemlig ved å studere fiskens respons på miljøgifter. Utover 1990-tallet skrev han jevnlig i Bergens Tidende om forskning og miljø, og var førsteamanuensis ved Laboratorium for marin molekylærbiologi da han i 1994 utga boken "Genenes tidsalder" som omhandlet genmodifisert mat. I 2000 var han blitt professor i molekylær biologi da han utga "DNA - det mystiske arvestoffet", samtidig som han var grunder og forskningssjef for Biosense Laboratories i Bergen, som blant annet laget tester for å påvise hormonforstyrrelser («herming») i fisk. I 2010 var han tilsatt som instituttleder ved Institutt for Biologi. Goksøyr har publisert over hundre artikler internasjonalt. Jacob Juel. Jacob Juel, født 1744, død 1800 var en norsk-dansk embetsmann og forretningsmann. Jacob Juel var søster til Maren Juel og ble zahlkasserer etter sin svoger Peder Holter. Jacob Juel ble notorisk ved å begå det største underslag noensinne i norgeshistorien. I løpet av seks år forsynte Jacob Juel seg med 556 000 riksdaler av statskassen, tilsvarende fem og en halv tønner gull, eller halvparten av statsinntektene i ett år. Pengene investerte han først og fremst i trelast, og ble Norges nest største trelasteksportør (etter vennen Bernt Anker). I september 1783 ble underslaget oppdaget av en utsendt revisor fra København, og Jacob Juel satt i husarrest. Da bobestyrer Bernt Anker ble klar over underslagets omfang, ble Jacob Juel overført til Akershus festning. Herfra rømte han i september 1784 ved hjelp av en utro vakt og falske nøkler. De siste seks årene av sitt liv drev han et jernverk i Värmland, mens danskekongen etter seksten års bobehandling satt igjen med et tap på rundt 200 000 riksdaler. Maren Juel arbeidet aktivt, med støtte fra sine tre ektemenn, for å få broren hjem, men myndighetene i København gav aldri etter for bønnen om amnesti for Jacob Juel. Storalliansen (Augsburgligaen). Storalliansen, også kalt Augsburgligaen var en europeisk allianse som opprinnelig hadde til hensikt å stoppe den franske ekspansjonen under Ludvig XIV. Samarbeidet kom i stand i 1686 under navnet «Augsburgligaen», under ledelse av keiser Leopold I av Det tysk-romerske rike, først gjennom en overenskomst i Berlin med kurfyrst Fredrik Vilhelm av Brandenburg, og deretter i Augsburg med de øvrige tyske fyrster, samt Spania og Sverige hvor partene forpliktet seg til å opprettholde Det tysk-romerske rikets integritet. Alliansen ble fra 1689 kjent som «Storalliansen» etter at også England sluttet seg til. Land som for kortere eller lengre tid var tilsluttet samarbeidet var Bayern, Brandenburg, England, Irland, De forente Nederlandene, Portugal, Rhinpalatinatet, Savoie, Sachsen, Skottland, Spania, Sverige, Det tysk-romerske rike og Østerrike. Alliansen var særlig betydningsfull under Niårskrigen og den etterfølgende spanske arvefølgekrig. The Necessary Death of Charlie Countryman. "The Necessary Death of Charlie Countryman" er en kommende amerikansk romantisk actionkomedie fra 2013. Filmen er regissert av Fredrik Bond, og har Shia LaBeouf, Evan Rachel Wood og Mads Mikkelsen i hovedrollene. Handling. Den ytterst gjennomsnittlige unge mannen Charlie Countryman (Shia LaBeouf) faller for den unge ungareren Gabi (Evan Rachel Wood) når han møter henne etter å ha sittet ved siden av faren hennes på et fly, noe som etterhvert resulterer i at faren hennes dør. Det skal vise seg at det er en kraftig hake: hun "tilhører" allerede en voldelig mafiaboss (Mads Mikkelsen), som ikke har noen planer om å slippe henne fra seg. Kaffeheis. Kaffeheis er et stativ til å skjenke kaffe med. Kaffekjelen settes i stativet, og med en sveiv kan kjelen tippes forsiktig fremover slik at kaffegruten ikke virvles opp når man skjenker. Kaffeheiser kan være laget både av tre og metall og i Norge har de særlig vært i bruk på 1800-tallet. Caspar Markdanner. Gravsten over Casper Markdanner og Sophie Oldeland i Rønninge Kirke Rønninge Søgårds hovedbygning fra 1596 Caspar Markdanner (født 1533, død 1618 på Rønninge Søgård) var en dansk lensmann. Hans opphav er usikkert, men et gammelt sagn kan fortelle, at han var sønn av kong Christian III og en skomakerdatter fra Andst i nærheten av Kolding. Andre heller til at han i stedet var sønn av den kvinneglade Frederik I. Uansett tilhørte han ved fødslen ikke aldesstanden, men vokste allikevel opp under gode forhold. Han fikk privatundervisning av en lærer til han var 12 år, og undervisningen fortsatte deretter i Roskilde og i Hamborg. Han fulgte siden med en franskmann til Frankrike, og deretter til Spania og Italia før han trådte i tjeneste hos keiser Maximilian II i Østerrike som krigsmann og diplomat. Han ble hos keiseren i 10 år, og ble adlet av ham i 1571. Deretter tjente han i Brunswick og hos hertug Adolf av Gottorp. Lensmann. På gjentatte oppfordringer fra rikshovmester Peder Oxe vendte han i 1574 tilbake til Danmark, hvor han ble ansatt ved hoffet først som hoffjunker, siden som kjøgemester i årene 1575–1585. Fra 1585–1617 var han lensmann på Koldinghus. I Norge hadde han Senjen len i årene 1580–1591, og i de to siste år av sitt liv også Brunlaug og Nummedal. I 1577 hadde kongen gitt ham skjøte på Rønninge Søgård på Fyn. Nesten 60 år gammel giftet han seg den 9. april 1592 med den knapt 16 årige Sophie Oldeland (død 1639) på Koldinghus. Den forbindelse gjorde ham også til eier av Vejlegaard også på Fyn. Han eide også en eldre setegård i Dollerup, Andst herred. På Rønninge og Vejlegård oppførte han nye hovedbygninger. Ettermæle. Markdanner var etter sine mange år i utlandet preget av tysk kultur, men fikk allikevel i 1586 sitt navn knyttet til et av Danmarks nasjonale minnesmerker; han lot den den store Jellingestenen, som var blitt dekket av jord, gjenoppgrave og oppstille. I Sankt Nikolaj kirke i Kolding bekostet han altertavle og prekestol. Han lot oppføre Andst kirkes løkformede tårn i 1592, og fornyet deler av innventaret. I kirken henger en tavle hvis latinske tekst berømmer Markdanner og er forfattet av presten Jon Jensen Kolding. På prekestolens lydhimmel ses Markdanners adelige våpen. Han ble begravet i Rønninge kirke. Johanna Olweus. Johanna Olweus (født 29. april 1965) er en norsk professor i medisin, kjent for forskning på immunologi og behandling av kreft. Etter cand.med. 1992 studerte hun benmargskreft i tre år med NTNF doktorgradsstipend ved "Becton Dickinson Immunocytometry Systems" i San Jose, California, USA, hvorfra hun i 1997 returnerte for turnus ved sentralsykehuset i Buskerud. Olweus disputerte til dr.med. i 1998 ved Avdeling for Patologi, Universitetet i Bergen på avhandlingen "Tidlige trinn i human myelopoiese", som viste blant annet at stamceller i benmargen i tidlige modningstrinn kan renses. Hun ble spesialist i immunologi og transfusjonsmedisin 2006. I 2007 ble hun seksjonsoverlege ved Immunologisk institutt ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet og president i Norsk selskap for immunologi. I 2008 ble hun ny forskningssjef for Radiumhospitalet. I tillegg er hun professor II ved institutt for kreftforskning ved Det medisinske fakultet, der hennes forskergruppe (Olweusgruppen) i 2011 vant Idéprisen på kroner 100 000 for å ha laget nytt reagens med stort potensial innen immunterapi for kreft, infeksjoner og autoimmune sykdommer. Hennes far Dan Olweus (født 1931) er tidligere professor i psykologi ved Universitetet i Bergen og Olweus voks opp på Bolstadøyri. Hirdskrå. Hirdskrå (norrønt "hirðskrá") er ei norsk lovbok fra middelalderen som regulerte forholdet mellom kongen og hirden, herunder hirdmennenes rettigheter, plikter og oppgaver. Loven er bare kjent i en versjon som ble vedtatt under kong Magnus Lagabøte, sannsynligvis mellom 1273 og 1277. Grunnlaget for dateringa er at tronfølgeloven av 1273 er redigert inn i loven, mens alle håndskriftene bruker de gamle norske titlene lendmann og skutilsvein, som i 1277 ble erstattet av den europeiske titlene baron og ridder. Innhold. Hirdskråa er delt inn i tre kapitler. I den første delen finnes en kort innledning, deretter tronfølgeloven av 1273 og prosedyrene for hvordan et kongsemne skal velges til konge, og de edene som hører til det. Deretter følger bestemmelser om de som har titler (nafnbœtr), slik som jarler og lendmenn. Den andre delen begynner med en morallære, som på Island ble kalt "Hirdseder" ("Hirðsiðir"), og som tar utgangspunkt i de syv dødssynder, og gjør rede for hva disse syndene kan føre til. Videre gis det råd om hvilke dyder hirdmennene bør inneha for å unngå i falle i synd. Etter hirdsedene følger bestemmer om opptak av hirdmenn, og deres rettigheter og plikter. Herunder også hvilke våpen de skal ha, hvordan de skal forholde seg i krigstid, hvordan krigsbytte skal deles og til sist om hvordan ufred mellom hirdmennene skal behandles. Etter avsnittet om våpen er i det kapittel 36 føyd til bestemmelsene om retterbot for sysselmenn. Den tredje delen har bestemmelser om gjester og gjestfrihet, og om kjertelsvenner (pasjer) og deres rettigheter og plikter. Til slutt stadfester kong Magnus de retterbøtene som ble gitt av Håkon Håkonsson, og tilføyer sine egne. Overlevering. Hirdskråa er overlevert i et titalls norske og islandske handskrifter datert fra ca. 1300 til langt ut på 1700-tallet. Et av de dei eldste er det norske handskriftet Codex Tunsbergensis, som óg ser ut til å inneholde det eldste tekstlaget. I den kjente versjonen av loven finnes det flere henvisninger til «den eldre Hirdskråa» ("hin forna Hirðskrá"). Dette har blitt sett i sammenheng med at teksten også henviser til birkebeinere, og har skapt en forståelse av at en eldre versjon av Hirdskrå ble vedtatt under kong Sverre. I Heimskringla står det at kong Olav Kyrre ga lover for hirden si; men det er ukjent hva slags lover dette var, og om det er noen forbindelse mellom Olav Kyrres hirdlov og Magnus Lagabøtes hirdskrå. Eidsivatingsloven. Eidsivatingsloven var den loven som gjaldt på Eidsivatinget, antagelig fram til Magnus Lagabøtes landslov ble vedtatt i 1274. Lovteksten er nå tapt, med unntak av avsnittene om kristenretten, og et avsnitt om bygdeting, som enten kan stamme fra Eidsivatingsloven eller fra Borgartingsloven. Borgartingsloven. Borgartingsloven var den loven som gjaldt på Borgartinget, antagelig fram til Magnus Lagabøtes landslov ble vedtatt i 1274. Lovteksten er nå tapt, med unntak av avsnittene om kristenretten, og et avsnitt om bygdeting, som enten kan stamme fra Borgartingsloven eller fra Eidsivatingsloven. Maggie Gobran. Maggie Gobran (født 1949 el. 1950 i Egypt) , også kalt «Mama Maggie Gobran», er grunnleggeren og lederen av veldedighetsstiftelsen «Stephen's Children» (Stefanus-barna) i Kairo. Hun er en koptisk kristen som er mest kjent for sin innsats for underprivilegerte mennesker i Kairos slum og landets mindre utviklede områder. I 2012 var hun én av 231 kandidater som ble foreslått til Nobels fredspris. Gobran vokste opp i en velstående familie i Kairo, og tok utdannelse innen informatikk. Før hun begynte sitt humanitære arbeid underviste hun i dette på The American University in Cairo. I slumbyen Moqattam like utenfor Kairo fikk Maggie Gobran i 1987 en opplevelse som ga henne et kall. Gobran hadde undervist på det amerikanske universitetet i Kairo, og hadde nå kommet til bydelen for å dele ut gaver til fattige barn. I Moqattam, der zabbalin-folket i stor grad lever av å resirkulere eller bruke det de finner på søppelfyllingen, oppdaget hun at små barn satte livet på spill i søppelberget, på jakt etter mat eller inntekt. Hun fant barn som var levende begravet i søppel. Dette forandret livet hennes, å hjelpe ble et sterkere kall enn å etterlate noen gaver. Gobran grunnla «Stephen's Children», som er blant de største humanitære hjelpeprosjektene i Midtøsten. Tusenvis av barn og deres familier får helsesjekk, mat og skoletilbud. I 2012 driver organisasjonen arbeid i hele Egypt og i Darfur i Sudan. Organisasjonen har fulltidsansatte, hvorav rundt halvparten jobber i organisasjonens barnehager og de fleste resterende jobber med hjemmebesøk. Gobran har vært nominert til Nobels Fredspris flere ganger, senest i 2012. Hun besøkte Norge i 2007, og TV 2 viste da en dokumentar om henne, «Mama Maggie - Midt-Østens svar på Mor Teresa» av Anne Wenell. Også i 2012 er det planlagt et norgesbesøk. Hun er gift og har to voksne barn. Sammen med mannen bor hun i Heliopolis, en forstad til Kairo. Vinglasskjøler. Vinglasskjøler er et kar som fylt med is eller isvann ble brukt til å avkjøle vinglass. Slike glasskjølere skal være laget i sølv i England omkring 1680, og bruken brer seg så utover Europa på 1700-tallet. Tidlig bruk er noe usikker, og det er mulig at slike kar da først og fremst ble brukt til å skylle glass i når man skulle drikke flere typer vin av samme glass. Men av skildringer fra 1700-tallet framgår det at man også dekket med vinglasskjølere selv om det sto flere glass ved hver kuvert. I England ble vinglasskjølere kalt "moneith" som etter tradisjonen skal være etter en person med samme navn. Vinglasskjølere er ovale eller runde kar laget av glass, keramikk eller metall. De har gjerne plass til flere glass som kan henge etter foten med klokken ned i vannet. Fra England kjennes det også vinglasskjølere fra perioden ca. 1750 til 1860 for ett glass. De siste har da form som samtidige skylleboller, men med en eller to nedbøyninger som man kan henge glasset i. Når det var i 1840-årene var fest hos statsråd Hans Christian Petersen på Solli i Christiania, sto det en vinglasskjøler i keramikk på bordet i spisestuen. Den hadde tunget kant slik som den på bildet og var fylt med is. Glassene lå i hver sin tunge med klokken ned i kjøleren og med foten ragende opp. Louis François de Boufflers. Louis François de Boufflers, hertug av Boufflers, greve av Cagny (født 10. januar 1644 i Crillon i Oise, død 22. august 1711 i Fontainebleau) var Marskalk av Frankrike. Boufflers gikk inn i militær tjeneste i 1663 og ble oberst for dragoner i 1669. Under erobringen av Hertugdømmet Lothringen i 1670 tjenestegjorde han under marskalk François de Créquy. I De forente Nederlandene tjenestegjorde han under Henri de la Tour d'Auvergne de Turenne og han utmerket seg i tjenesten, for da Turenne ble drept av en kanon i 1675, fikk han kommandoen over de franske baktroppene under tilbaketrekningen. Han var på dette tidspunktet brigader og i 1677 fikk han generalsgraden "Maréchal de camp". Han tjenestegjorde i en rekke militære aksjoner og ble i 1681 generalløytnant. Han ledet den franske hæren mot Moselle ved innledningen av Niårskrigen og hadde en rekke seire. 15. oktober 1688 inntok han den viktige festningen ved Mainz med soldater, og ledet deretter er korps til Samberhvor de sluttet seg til François-Henri de Montmorency-Luxembourgs stryker ved Slaget ved Fleurus. Han ble såret i angrepet på Mons i 1691, men var tilstede sammen med kongen under beleiringen av Namur (1692) og deltok i seieren i slaget ved Steenkerque 3. august samme år. Han ble for sine fortjenester samme år utnevnt til marskalk av Frankrike og utnevnt til hertug i 1694. Samme år ble han guvernør over fransk Flandern og byen Lille. Han ble beleiret under beleiringen av Namur (1695), og måtte kapitulere da av hans menn var drept. Han spilte en avgjørende rolle under Freden i Rijswijk som avsluttet Niårskrigen. Under den etterfølgende Den spanske arvefølgekrigen ble han truet av en beleiring av hertugen av Marlborough og Eugene av Savoia. Boufflers hadde kommandoen over byen, som holdt ut i tre måneder. Han fikk æresbevisninger etterpå av kongen, som om han hadde vunnet slaget. Hans motstand hadde vært slik at hans motstandere lot ham selv bestemme vilkårene for sin kapitulasjon. I 1708 ble han utnevnt til Pair av Frankrike Stiftelsen Bergen Diakonissehjem. Haraldsplass Diakonale Sykehus og Høgskole på 48 måls tomt eid av Stiftelsen Bergen Diakonissehjem. Stiftelsen Bergen Diakonissehjem er en frittstående diakonal organisasjon (non-profit) innen Den norske kirke som driver omsorgsarbeid basert på et kristent verdisyn. Sykehusdrift og utdanning har i nærmere hundre år vært hovedoppgaver ved Stiftelsen. De senere år har også forskning og barnevern kommet til som viktige og nye oppgaver. Samlet omsetning var i 2011 ca. 800 millioner kroner, mens antallet ansatte var ca. 1100 og frivillige tilknyttet virksomheten ca. 100. Historie. Bergen Diakonissehjem begynte sin virksomhet i 1879. Først som stasjon under Diakonisseanstalten, idag Diakonissehuset Lovisenberg i Oslo. I 1906 etableres en kirurgisk klinikk i Bergen sentrum. I mai 1918 tar Bergen Diakonissehjem imot sin første elev i sykepleie. Dette året regnes som stiftelsesåret fordi en nå vedtar å være en selvstendig organisasjon. Den første forstanderinnen, Regine Waage, virket fra 1920-1931. Hun var en viktig bidragsyter til at institusjonen ble liggende der den ligger i dag, den 48 mål store tomten Mohns gård Haraldsplass. I 1940 sto sykehus med søsterhjem ferdig. Søstersamfunnet med forstander og forstanderinne i spissen var selve bærebjelken i virksomheten. Etter hvert kom ulike profesjonsgrupper inn i sykehuset, og antall diakonisser gikk gradvis tilbake. I denne perioden ble skolen mer fristilt fra sykehuset og fikk blant annet sin egen rektor i 1970. Fra denne tiden overtok fylkeskommunen ansvaret for finansiering av sykehuset, og fra 2002 ble dette videreført av staten gjennom HF Helse Vest. I de senere årene har Stiftelsen Bergen Diakonissehjem blitt et moderne, verdiforankret konsern. Visjon. Stiftelsens visjon er at mennesker i møte med dets virksomheter skal oppleve «Kompetanse med hjertevarme». Visjonen bygger på Bibelens fortelling om den barmhjertige samaritan. Lov om umyndiggjørelse. Lov om umyndiggjørelse er en norsk lov av 28. november 1898. Loven trådte i kraft 1. januar 1899. Loven definerer hvilke vilkår som må være tilstede for at noen skal kunne umyndiggjøres og settes inn under vergemål. Videre definerer den vilkårene som må være til stede for at en umyndiggjørelse skal oppheves. Begge forholdene avgjøres av vergemålsretten. De som er erklært umyndige, kommer inn under Vergemålsloven av 1927. Den sistnevnte regulerer overformynderiets forvaltning av midlene til umyndige, og kontrollen av verger og deres regnskaper. Loven oppheves fra den tid kongen bestemmer, sammen med Vergemålsloven av 1927. Samtidig erstattes den av en ny vergemålslov av 2010. Essensen i den nye lovgivingen er at overformynderiet omdannes fra å ha vært et kommunalt organ til å bli et organ som organiseres av fylkene. Vergemålsloven (1927). Vergemålsloven eller Lov om vergemål for umyndige er en norsk lov av 22. april 1927. Loven trådte i kraft 1. juli 1927. Loven definerer den offentlige forvaltningen av midlene til den som er erklært som umyndig i henhold til Lov om umyndiggjørelse av 1898. Loven regulerer organiseringen av overformynderiets forvaltning av midlene til umyndige, og kontrollen av verger og deres regnskaper. Loven oppheves fra den tid kongen bestemmer, sammen med lov om umyndiggjørelse av 1898. Samtidig erstattes den av en ny vergemålslov av 2010. Essensen i den nye lovgivingen er at overformynderiet omdannes fra å ha vært et kommunalt organ til å bli et organ som organiseres av fylkene. Finn Bendixen. Finn Berg Bendixen (født 17. juni 1949 i Lillesand) er en norsk fysioterapeutsom vant NM-gull i lengdehopp i 1970, 1972, 1979 og 1980, sølv fem ganger og bronse en gang. Han deltok i EM i 1969 og OL i München i 1972. Han fikk fem NM-gull som junior, tre i lengde og to i tresteg og i 1973 ble han amerikansk studentmester i lengdehopp. Hans bestenotering var 7,97, satt på et stevne i Stockholm på Bendixens bursdag 27. juni 1972. Det er fremdeles nest lengste lengdehopp i Norge, fem cm bak nåværende rekord på 8,02 som Kristen Fløgstad satte drøyt 13 måneder senere. Bendixen deltok i 44 landskamper i friidrett fra 1967 til 1982. Utdannelsen til fysioterapeut tok han ved Statens Fysioterapiskole i Oslo fra 1974 til 1976. Før det hadde han studert Physical education ved UCLA i fire år. Som idrettsstudent ved UCLA hadde han Tom Tellez som trener, han ble senere trener til Carl Lewis. Fra 1977 var han fysioterapeut på Beitostølen Helsesportsenter i tre år, men fra 1980 har han jobbet på UB fysioterapi i Lillesand, som han etablerte sammen med Helge Uldal det året. Finn Bendixen er også kjent fra sin rolle som støttespiller i Ketil Moes kamp mot cystisk fibrose, hvor han blant annet var Moes ledsager i New York Marathon. I 1992 tok han sammen med Johan Olav Koss og Edvard Moseid initiativet til Ketil Moe-løpet, som han var startansvarlig for i alle de 20 årene løpet ble arrangert. Hans Hanssøn Blix. Hans Hanssøn Blix (født 1661, død 1730) var barnebarnet til Hans Lauritzen Blix (1596-1666). Han ble adlet og fikk navnet Blixencrone. Han var eier av Store Ullevål gård. Hans Lauritssøn Blix. Hans Lauritssøn Blix (1596-1666) var sogneprest og en av Nord-Norges rikeste i sin tid. Prestegård. En prestegård eller prestegard er et gårdsbruk i tilknytning til et preste embete. Gårdsbruket er gjerne tillagt et sogneprestembede og lokalisert i nærheten av en kirke. Flere prestegårder har tidligere vært embedsmannsgård. Bosted for prest som ikke har eller har hatt tilknytning til et gårdsbruk blir betegnet som prestebolig. Mange av prestegårdene har sin historie tilbake til middelalderen og det benefisert gods. Det benifiserte gods var en viktig del for å sikre prestene underhold. Prestegårdene har således vært både bosted og inntektskilde for prestene. Det betydde at prestene også hadde ansvar for gårdens drift, som regel gjennom en forpakter. I 1821 ble det benefiserte gods, også kjent som prestebol godset, lagt til Opplysningsvesenets fond. Naturalhushold har helt frem til moderne tid vært viktig i Norge. Den opprinnelige ideen med prestegårder var at den lokale presten kunne skaffe seg nødvendige inntekter fra driften. Inntekten ble ikke minst brukt til den opplysningsvirksomheten som senere utviklet seg til allmueskolevesenet og folkeskolen, forløperen til dagens moderne grunnskole. Gjennom inntektene fra, eller med utgangspunt i prestegårdene, var Opplysningsvesenets fond også med på å finansiere starten på høyere utdanning i Norge. Universitetet i Oslo mottok tilskudd helt frem til 1960-tallet fra fondet, i tillegg til at mye av universitetet er bygget på tidligere prestegårdsgrunn. Ordningen med at prestene fikk lønn basert på avkastning fra prestegårdene varte helt til Prestegårdsloven av 1955 trådte i kraft. Siden har prestene blitt lønnsmottakere, men bortforpaktning av gårdsbrukene var fortsatt det vanlige samtidig som presten fortsatte å bo i presteboligen. Gjennom sin behandling av St.meld. 64 (1984-85) åpnet Stortinget i 1985 adgang for å selge forpaktningsbrukene der det lå til rette for det. Salgene er i all hovedsak gjennomført, men noen eiendommer er beholdt i Opplysningsvesenets fonds eie utfra at de på en spesiell måte representerer prestegårdshistorien. Prestegårder som er solgt og ikke lenger huser prest eller lenger eies av Opplysningsvesenets fond er ikke lenger å betrakte som prestegård. Disse gårder tar da i offisielle sammenhenger i bruk det opprinnelige navn som var benyttet før gården ble prestegård. Prestegårdshistorien utgjør en viktig del i Norsk kulturhistorie. Gårdene står sentralt i utviklingen av norsk folkeopplysning, utdanning, landbruk og kulturliv.. Blant de mest kjente personene med tilknytning til prestegårder, er: Petter Dass, Hanna Winsnes, Niels Henrik Abel, Jørgen Moe, Eilert Sundt, Henrik Wergeland, Camilla Collett og Bjørnstjerne Bjørnson. Se også. Kategorien prestegårder for oversikt over eksisterende og tidligere prestegårder (ikke komplett) Cai Qi. Cai Qi (kinesisk: 蔡奇; pinyin: "Cài Qí", født i 1955 i fylket Youxi i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han har vært borgermester for provinsen Zhejiangs hovedstad Hangzhou 2007-2010. Vergemålsloven (2010). Vergemålsloven eller Lov om vergemål for umyndige er en norsk lov av 26. mars 2010. Loven er ennå ikke trådt i kraft, men antas å gjøre det i 2013. Loven definerer den offentlige forvaltningen av midlene til den som er erklært som umyndig. Den regulerer organiseringen av overformynderiets forvaltning av midlene til umyndige, og kontrollen av verger og deres regnskaper. Loven trer i kraft fra den tid kongen bestemmer. Samtidig oppheves Lov om umyndiggjørelse av 1898 og Vergemålsloven av 1927. Essensen i den nye lovgivingen er at overformynderiet omdannes fra å ha vært et kommunalt organ til å bli et organ som organiseres av fylkene. David Veilleux. David Veilleux (født 26. november 1987 i Cap-Rouge) er en canadisk profesjonell landeveissyklist. Han kjører for det franske, profesjonelle UCI kontinentaltourlaget Europcar. Har har vær profesjonell syklist siden 2011. S-lån. S-lån er lån på spesielle vilkår som Norges Bank kan gi til banker i krise, det vil de si som har problemer med å få nok ansvarlig kapital gjennom vanlige lån. Slike lån er ikke gitt siden bankkrisen i begynnelsen av 1990-årene. Norges Banks hovedstyre vedtok i mars 2004 prinsipper og retningslinjer for å yte S-lån. Geoffrey Soupe. Geoffrey Soupe (født 22. mars 1988 i Viriat) er en profesjonell fransk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTour-laget FDJ-BigMat. Han har vært profesjonell syklist siden 2011. Han syklet sin første GrandTour i 2012, da han syklet Giro d'Italia. Kenny Elissonde. Kenny Elissonde (født 22. juli 1991 i Longjumeau) er en profesjonell fransk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTour-laget FDJ-BigMat. Han har vært profesjonell syklist siden 2012. Bettina Wulff. Bettina Wulff (født "Bettina Körner" i Hannover 25. oktober 1973) er hustruen til Christian Wulff, Tysklands forbundspresident mellom 2010 og 2012. Hun vokste opp i Grossburgwedel i Niedersachsen og har en høgskoleeksamen i anvendt medievitenskap og mediejus. Etter avsluttende studier har hun arbeidet som presstalesperson. Hun er siden 3. mars 2008 gift med Christian Wulff, den gang Niedersachsens ministerpresident og mellom 30. juni 2010 og 17. februar 2012 Tysklands forbundspresident. Bettina Wulff har sammen med Christian Wulff en sønn født 2008, og siden et tidigere forhold en sønn født i 2003. Som Tysklands førstedame mellom 2010 og 2012 engasjerte hun seg ut over embetspliktene som statssjefens hustru også ideelt innenfor støtte til utsatte familier. Drammen Friskole. Drammen Friskole er en privat videregående skole i Drammen. Skolen starter opp høste 2013. Skolen er en del av Akademiet, Norges største private videregående skolekjede, som har seks skoler i Oslo, Drammen, Sandnes, Bergen, Ålesund og Molde. Beliggenhet. Skolen holder til sammen med Akademiet Drammen i Skogliveien 4, ved Sundland næringspark i Drammen. Opplæringstilbud. Skolen tilbyr program for studiespesialisering. Studiespesialisering. Dette utdanningsprogrammet er forberedende for videre studier ved universitet og høyskoler. Med bestått vitnemål oppnås generell studiekompetanse. I Videregående trinn 1 er utdanningsprogrammet likt ved alle skoler (bortsett fra fellesfagene fremmedspråk og matematikk), og inneholder fagene engelsk, fremmedspråk, geografi, kroppsøving, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag. På begge trinn velger man 3 programfag hvorav minst 2 må være innenfor et valgt programområde: realfag eller språk, samfunnsfag og økonomi. Fellesfagene på andre trinn er fremmedspråk, historie, kroppsøving, matematikk og norsk. Iselin Jonassen. Iselin Jonassen (født 8. april 1983) er en norsk politiker for Arbeiderpartiet og konstituert ordfører i Vågå kommune. Karriere. Johansen ble i oktober 2011 valgt til varaordfører i Vågå. Hun ble kort tid etterpå konstituert til ordfører da ordfører Rune Øygard først ble sykemeldt og fra mai 2012 innvilget permisjon fra ordførervervet inntil en straffesak mot ham var avgjort. Jehans Storvik ble valgt til ny varaordfører av kommunestyret da Jonassen rykket opp til ordfører. Iselin Jonassen ble da Norges yngste kvinnelige ordfører. Før hun ble konstituert til ordfører jobbet hun på NAV-kontoret i Vågå kommune. World Archery Federation. World Archery Federation (WA) er det internasjonale idrettsforbundet for bueskyting, anerkjent av Den internasjonale olympiske komité og Den internasjonale paralympiske komité. WA ble grunnlagt som "Fédération Internationale de Tir à l’Arc" (FITA) 4. september 1931 i Lviv i Polen av syv nasjoner: Frankrike, Italia, Polen, Sverige, Tsjekkoslovakia, Ungarn og USA. Forbundet fikk sitt nåværende navn i 2011. Forbundets opprinnelige mål var å få bueskyting tilbake i De olympiske leker. Idretten hadde vært på det olympiske programmet fra 1900 til 1920. Målet ble oppnådd i 1972 da bueskyting igjen var på programmet under Sommer-OL i München. WA består av 149 tilsluttede nasjonale bueskytterforbund (pr. 15. august 2012). Forbundskontoret ligger i Lausanne i Sveits. Chen Fang. Chen Fang (; født i 1965 i Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han er tidlogere borgermester av Yinchuan. Vifta med händerna. «Vifta med händerna» er en sang av den svenske eurodance-artisten Basshunter. Låten er en singel fra Basshunters album, "LOL " fra 2006. Opprinnelig var låten laget av den svenske hip-hop duoen Patrik och Lillen. Senere har Basshunter gjort låten om til en dancemusikk låt. Musikkvideo. En musikkvideo ble spilt inn til låten. På videoen så er Basshunter DJ mens Patrik och Lillen synger låten på en club. Now You're Gone. «Now You're Gone» er en sang av den svenske eurodance-artisten Basshunter i samarbeid med DJ Mental Theo's Bazzheadz. Singelen har samme melodi som sangen «Boten Anna», en sang Basshunter hadde suksess med i 2006, men teksten som er på engelsk og blir sunget av Sebastian Westwood er helt annerledes. Sangen er også den første singelen på Basshunters album «Now You're Gone - The Album» fra 2008. Sangen er også blitt coveret av Crazy Frog, da med tittelen «Everyone». Forskjellene fra «Boten Anna». I 2007 brukte DJ Mental Theo melodien til «Boten Anna» for å lage en engelsk versjon for hans DJ-opptreden på Magaluf i Mallorca. Det var denne sangen som til slutt skulle bli gitt ut som singel. Sangens tekstmessige tema er ikke det samme som i «Boten Anna», som handler om en IRC-bot. Derimot handler «Now You're Gone» om et ungt par som slår opp med hverandre. Musikkvideoen til låta utdyper dette, selv om det er en antydning til en gjenforening av paret, noe som ikke er referert i teksten. Tempoet på sangen er også økt i forhold til «Boten Anna». Listeplasseringer. Sangen kom på første plass på den irske hitlisten Irish Singles Chart, i Storbritannia fikk sangen først en 14. plass over nedlastninger før den fikk første plass på den britiske hitlisten UK Singles Chart. «Now You're Gone» ble stående øverst på listen i fem uker før Duffy overtok plassen med sangen «Mecy». I Norge var låta 9 uker på VG-lista, med en 10. plass som høyeste plassering. Musikkvideo. Den norske modellen Aylar Lie spiller den kvinnelige hovedrollen i videoen til sangen. De to andre jentene i videoen er de norske modellene Silje Lian og Marielle Mathiassen. Den mannelige hovedrollen er spilt av Lucas Thorheim. Inspillingen av videoen skjedde i Oslo 2007 med norske Alex Herron som regissør. Musikkvideoen utdyper sangens tema, når en ung mann og kvinne avslutter forholdet. I videoen avbryter de forholdet med å sende hverandre SMS-meldinger. På slutten av videoen kysser paret med hverandre på en nattklubb, noe som er i strid med teksten i sangen. Basshunters rolle i videoen er som DJ på denne klubben. Videoen har hatt stor suksess på internett. I august 2012 har videoen blitt sett over 130 000 millioner ganger på nettstedet YouTube. Dette tar videoen inn på listen blant de mest sette musikkvideoene av en europeisk artist, og den mest sette videoen til en svensk artist gjennom tidene. I Storbritannia er det den tredje mest sette musikkvideoen gjennom tidene. Formater og sporlister. 2-track CD single CD maxi single Australian and German CD single / Brazilian digital 28. desember 2008, ble låta kåret til årets åttende beste låt av UK Singles Chart. Singelen var årets dancemusic-låt i 2008. Lenín Moreno. Lenín Voltaire Moreno Garcés (født 19. mars 1953 i Nuevo Rocafuerte, Ecuador) er Ecuadors visepresident. Han ble innsatt ved siden av president Rafael Correa i 2007. Som rullestolbruker er han en av få funksjonshemmede politiske ledere i verden. Hero of Israel. Hero of Israel (, "helt av Israel") er en israelsk militær utmerkelse som ble tildelt i Den arabisk-israelske krig 1948. Etter at Israels forsvar (IDF) ble grunnlagt i mai 1948, var det ikke etablert et system for militære dekorasjoner. Mange soldater hadde utmerket seg i kampene og ble anbefalt av sine offiserer for utmerkelser. Det ble satt ned en komité for å utarbeide et system av dekorasjoner, og de laget en konkurranse der publikum ble invitert til å utforme medaljer. Våren 1949 var det fortsatt ikke tatt noen beslutninger på offisielle militære dekorasjoner. Det ble da bestemt at 12 dekorasjoner skulle gis til et utvalg soldater som var representative for de ulike forsvarsenhetene og som hadde utmerket seg ved den høyeste grad av heltemot. Tallet 12 har en symbolsk betydning, basert på de tolv stammer av Israel. Tittelen "Hero of Israel" ligner den russiske utmerkelsen, "Hero av Sovjetunionen". Den nyetablerte israelske landet hadde tette bånd til Sovjetunionen. Prisutdelingen ble holdt den 17. juli 1949. Etter en militærparade var det President Chaim Weizman, Statsminister David Ben-Gurion og forsvarsminister Yaakov Dorisom tildelte dekorasjonen til mottakerne eller deres pårørende. 4 priser ble gitt Posthumt. Etter denne seremonien fortsatte komiteen å arbeide med et system av dekorasjoner, uten å nå en løsning. Hero of Israel ble aldri tildelt på nytt. I stedet ble den i 1970 ble den erstattet med "Medal of Valor". Alle mottakere av Hero of Israel mottok automatisk "Medal of Valor" også. Design. Utmerkelsen består av en rød sløyfe dekorert med Israels riksvåpen i gull. Union internationale de pentathlon moderne. Union internationale de pentathlon moderne (UIPM) er det internasjonale idrettsforbundet for moderne femkamp, anerkjent av Den internasjonale olympiske komité (IOK) og tilsluttet Association of Summer Olympic International Federations. UIPM ble stiftet i 1948, etter at idretten hadde vært på det olympiske programmet siden 1912 under IOKs direkte administrasjon. Forbundet tok over organiseringen av skiskyting i 1960 da denne idretten fikk olympisk status. Dette varte frem til 26. juni 1998 da skiskyting og moderne femkamp skilte lag, og skiskytingsporten ble selvstendig under International Biathlon Union. UIPM organiserer i dag verdensmesterskapet i moderne femkamp og moderne femkamp i De olympiske leker, samt verdenscup og europamesterskap. Forbundet har sitt hovedkontor i Monaco. Bordtennis ved Paralympiske sommerleker 2012. Bordtennis ved Paralympiske sommerleker 2012 bestod av 29 øvelser, og ble arrangert fra 30. august til 8. september 2012 i ExCeL London. Øvelser. Det ble konkurrert i 29 øvelser, for menn og kvinner, individuelt og lag, innenfor de ulike klassifiseringene for handikapp. Norges Ake-, Bob- og Skeletonforbund. Norges Ake-, Bob- og Skeletonforbund (NABSF) er et norsk fleridrettsforbund for de olympiske idrettene aking, bobsleigh og skeleton. NABSF er tilsluttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, samt Fédération internationale de luge de course og Fédération internationale de bobsleigh et de tobogganing, og er underlagt de til enhver tid gjeldende lover og bestemmelser for disse. NABSF ble stiftet 13. desember 1935 på Lillehammer. Forbundets formål er å fremme ake-, bobsleigh- og skeletonidrettene i Norge, og representere idrettene internasjonalt. Heftingsdalen renovasjonsanlegg. Heftingsdalen renovasjonsanlegg er et deponi og mottak for avfall i Heftingsdalen i Arendal, tidligere Moland kommune. Mottaket drives av Agder Renovasjon IKS, som er et interkommunalt selskap som eies av kommunene Arendal, Froland og Grimstad. Mottaket innsamler, tar imot og behandler slam og avfall fra eierkommunene, som omfatter 66 300 innbyggere, som igjen er 26 000 abonnenter. Disse kommunene fikk innført kildesortering i 1998 og 1999, hvor man sorterer ut matavfall, glass- og metallemballasje, plastemballasje, farlig avfall, små-elektrisk avfall (EE-avfall) og papir. Heftingsdalen har anlegg for rankekompostering av matavfall, med forkompostering under tak, slambehandling, sikkerhetsmakulering, kverning av treavfall samt pressing av plast, papp og papir. 20. desember 2010 åpnet Agder Renovasjon et tilleggsmottak for avfall på Østerhus i Grimstad, som sorterer og omlaster avfallet for videre transport til gjenvinning eller deponering i Heftingsdalen. Deponigass (metan) fra Heftingsdalen føres i rør ned til et fjernvarmeanlegg i Blødekjær i Arendal. Varmeanlegget leverer varme til blant andre Sørlandet sykehus Arendal. Agder Renovasjon har i forbindelse med renovasjonsanlegget også en gjenbruksbutikk i Heftingsdalen, der man kan levere inn gjenstander som blir solgt videre. Jenny Kaatz. Jenny Kaatz er en norsk skuespiller, sanger og musikalartist. Hun har utdannelse fra Bårdar Akademiets musikkteaterlinje og Guildford School of Acting. Selv om hun har vært bosatt i Norge i flere år, er hun fortsatt lokalkjendis i sin svenske fødelsesby, Vänersborg. Musikalsk oppvekst. Jenny Kaatz vokste opp i en musikalsk familie, med far som dirigent og musikklærer. Med 6 år bestemte hun seg for lære å spille fiolin. Hun gikk på Vänersborgs musikkskole og tok undervisning i sang, spilte i orkestre, og sang i flere kor. På videregående (musikklinje) begynte hun med dans og skuespill. Caroline Lacroix. Caroline Lacroix og Leopold II av Belgia avbildet på et postkort Blanche Zélia Joséphine Delacroix, baronesse Vaughan, bedre kjent som Caroline Lacroix, født 1883 i Bukarest, død 1948 i Cambo-les-Bains, var en fransk-rumensk prostituert som allerede i sin livstid ble berømt som Leopold II av Belgias mest kjente elskerinne. Lacroix møtte den da 65-årige kongen i Paris som 16-åring. De innledet like etterpå en relasjon som varte til kongens død i 1909. Sammen hadde de to sønner, Lucien (1906–1984) og Philippe (1907–1914) og giftet seg i en religiøs seremoni fem dager før Leopolds bortgang. Giftermålet ble ansett som gyldig av belgisk lov. Leopold ga henne store gaver, penger, eiendommer og en adelstittel. Hun var meget upopulær i Belgia og fikk økenavnet "Reine du Congo" (Kongos dronning) da hun mottok penger Leopold skaffet gjennom sitt brutale styre over Fristaten Kongo. Kongens død. Etter kongens død giftet hun seg igjen i 1910 med en av sine beundrere, Antoine Durrieux, som adopterte de to sønnene. De to ble snart skilt igjen. I 1937 utgav hun sine memoarer i "A Commoner Married a King: As Told by Baroness de Vaughan to Paul Faure". Hun døde i Cambo-les-Bains i Pyreneene, og ble gravlagt på Cimetière du Père Lachaise i Paris. Forbundsforsamlingen (Østerrike). Forbundsforsamlingen i Østerrike (tysk: Bundesversammlung) er et organ opprettet i medhold av Østerrikes forfatning og består av medlemmer fra Nasjonalrådet og Forbundsrådet. Forsamlingen ledes annenhver gang av presidentene i Nasjonalrådet og Forbundsrådet. Etter forfatningen av 1920 var det Forbundsforsamlingen som valgte Østerrikes president. Da forfatningen ble endret slik at presidenten fra 1951 skulle velges ved direkte valg av folket, mistet Forbundsforsamlingen sin hovedoppgave. Forbundsforsamlingen har idag som oppgave å ta imot presidentens edsavleggelse. Videre kan forsamlingen etter forslag fra Nasjonalrådet utlyse folkeavstemning for å avsette presidenten, eventuelt reise sak mot presidenten for Forfatningsdomstolen. Endelig kan Forbundsforsamlingen fatte vedtak om å erklære krig. Til nå har domstolen ikke foreslått noen president avsatt eller gjort vedtak om krig. Forbundsforsamlingen i Østerrike har siden 1920 hatt 17 møter. Malta under Paralympiske sommerleker 1964. Malta deltok under Paralympiske sommerleker 1964 i Tokyo, Japan. Nasjonen ble representert av to mannlige utøvere. C. Markham konkurrerte både i friidrett (kulestøt) og snooker,mens G. Portelli deltok snooker. I kulestøt (kategori B),endte Markham på fjerde plass (blant fem deltakere), med et kast på 6,40 m. W. Prossl tok gull for Tyskland, med et kast på 7,69 som var verdensrekord. I snooker, endte de to maltesiske utøverne på delt tredje plass, med en bronsemedalje hver, mens Michael Shelton tok gullmedlaje for Storbritannia. Maltas to bronsemedaljer er dens nest beste resultater under de paralympiske lekene til nå, etter sølv og to bronse i 1960. Malta deltok inne under Sommer-OL 1964, som også ble avholdt i Tokyo. Hans Brachrogge. Hans Brachrogge (Giovanni Brachrogge), død 1638 var en sanger og komponist som virket ved Christian IVs hoff i over 30 år. Som ung studerte han 1602-1604 i Venedig hos Giovanni Gabrieli, og ble heretter satt i lære hos daværende hofforganist i Danmark Melchior Borchgrevinck. I 1611 sendte kongen ham sammen med tre andre musikere, deriblant Mogens Pedersøn, til London for å studere ved kong James' hoff. Her ble han i tre år, og etter hjemkomsten i 1614 forble han fast tilknyttet til det danske hoffet, med unntak av et halvt års studieopphold i Venedig i 1619. I 1621 mottok han et vikariat i Roskilde, som var blitt ledig etter forhenværende kapellmester Trehous død. Brachrogges navn figurerer i hoffregnskapene blant kapellets sangere inntil 1638. Hans Brachrogges eneste kjente verk, er en samling med trestemmige madrigaler "Madrigaletti a 3 voci. Libro primo. Novamente composti etc." som også inneholder to satser av Mogens Pedersøn. Den påtenkte fortsettelse synes ikke å være utkommet. Norges Studentidrettsforbund. Norges Studentidrettsforbund (NSI) er en fellesorganisasjon for studentidrettslag ved norske universiteter og høgskoler. NSI er medlem av Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité og tilsluttet Fédération internationale du sport universitaire (FISU) og European University Sports Association. NSI ble stiftet 5. desember 1913 som Norske Studenters Idrettsforbund, og fikk sitt nåværende navn i 2004. Forbundet har til formål å legge til rette for at studenter kan drive idrett og friluftsliv kombinert med utdannelse. NSI arrangerer blant annet egne studentmesterskap (SM) i flere idretter; i dag er det ca. 15 ulike SM som avholdes årlig. Forbundet har sitt hovedkontor på Ullevaal Stadion i Oslo. Lauritz Meltzer. Lauritz Philip Meltzer (født 8. mars 1861 på Lillehammer, død 28. juni 1943 i Bergen) var en norsk ingeniør, offiser, forretningsmann og filantrop, mest kjent for å stå bak pengene til Meltzerprisen. Etter oppveksten i Fredrikstad studerte han til ingeniør med eksamen fra Krigsskolens øverste avdeling 1882. Han jobbet som militær fra 1882 til 1917. Først som surn.sekondløitnant i Bergenske Brigade 1882, så ved det norske Jegerkorps 1883–84, og forfremmelse til premierløitnant 1885. Han gikk til Ingeniørvåpenet i 1889 der han ble kaptein 1893 og tjente som kvartermester ved Ingeniørvåpenets landvernsbataljon akkurat det året, dernest som distriktsingeniør for Bergenhus og Berg Brigadedistrikt fra 1894 til 1905 før han 1905 til 1907 innehadde samme stilling for Karljohansvern og 2. Akershus Kommandodistrikt. De siste ti årene, fra 1907 til sin avskjed i 1917 var han tilbake som distriktsingeniør for Bergenske Kommandodistrikt, det som ble 4. Brigade. Han var også en ivrig finansmann og ble hovedaksjonær i Morgenavisen. Sine penger brukte han på kultur og vitenskap. I 1911 ble Norrønahallen reist for Norrøna Idrettslag, basert på tegninger av Lauritz Meltzer. Sammen med hotelleier Albert Patterson (1857–1926), finansierte han i 1918 byggingen av Konsertpaléet, tegnet av Egill Reimers (se Engen (Bergen)). Han etablerte i 1939 L. Meltzers Høyskolefond på fem millioner, som ville gå til et nytt Universitetet i Bergen (etablert 1948) hvis det ble etablert før 1949, ellers gikk det til byen Fredrikstad. Den årlige Meltzerprisen deles ut herfra på bursdagen hans. Lauritz Meltzer's hus ligger i Fosswinckels gate 7 og huser Det samfunnsvitenskapelige fakultet (UiB). Han var sønn av amtsingeniør Oscar Meltzer (1822–1904) fra Bergen. Lauritz' farfar var eidsvollsmannen Fredrik Meltzer (1779–1855), også fra Bergen. Ludvig Daae Zwilgmeyer (1855). Ludvig Daae Zwilgmeyer (født 26. august 1855 i Trondheim, død 21. april 1910) var en norsk sogneprest og stortingsmann. Familie. Zwilgmeyer var sønn av byfogd og stortingsmannen Peter Gustav Zwilgmeyer (1813-1887) og Margrethe Gjørvald Daae (1825-1887). Var bror til barnebokforfatter Dikken Zwilgmeyer. Han giftet seg 11. august 1880 med Annie Salvesen (1862-1936) i Dypvåg. Sønnene Dagfinn og Ludvig var begge medlem av Nasjonal Samling og ble ordinert til biskoper under andre verdenskrig. Arbeid. Han ble candidatus theologiæ i 1877, og ble ansatt som skolebestyrer i Flosta året etter. Han arbeidet som kapellan i Dypvåg, Kristiansand og Høyland før han ble sogneprest i Kopervik i 1888. Han var så sogneprest i Sauherad i 1896, Hisøy i 1901 og tilslutt i Barbu i 1905. Zwilgmeyer ble valgt som førsterepresentant på Stortinget (Høyre) for Arendal og Grimstad i stortingsperioden 1910-1912. Han var medlem av Kirkekomiteen. Begravelse. Zwilgmeyer døde i 1910, og begravelseseremonien ble holdt i Barbu kirke 28. april samme år. Kisten ble fraktet med dobbelt hestespann via Arendal torv til Arendal kirkegård med et massivt følge, hvor han så ble begravet. Referanser. __NOTOC__ Ramsum viltlokk. Ramsum viltlokk er en to-løps motorveitunnel som bygges på E18 i Stokke kommune i Vestfold. Tunnelen har to kjørefelt i hvert løp, og åpner i 2014. Tassebekk viltlokk. Tassebekk viltlokk er en to-løps motorveitunnel som bygges på E18 i Stokke kommune i Vestfold. Tunnelen har to kjørefelt i hvert løp, og åpner i 2014. Formel 1-sesongen 1957. Formel 1-sesongen 1957 var den åttende sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 13. januar 1957 og ble avsluttet 8. september etter åtte løp. Mesterskapet ble vunnet av Juan Manuel Fangio, som tok sin fjerde tittel på rad og sin femte totalt, en rekord som skulle bli stående i nesten 50 år. I løpet av året ble det også kjørt en rekke Formel 1-løp som ikke inngikk i verdensmesterskapet. Oppsummering av sesongen. Fangio valgte igjen å bytte team, og gikk til Maserati før sesongstart. Beslutningen om å bytte viste seg å være helt riktig, ettersom Ferraris førere; Peter Collins, Eugenio Castellotti og Mike Hawthorn, ikke vant et eneste løp. Castellotti og Alfonso de Portago omkom i løpet av sesongen (dog ikke i Formel 1-ulykker), og året ble dermed en fullstendig katastrofe for Ferrari. Stirling Moss, føreren som Fangio erstattet i Maserati, gikk til Vanwall. Fangio og Moss vant alle Grand Prix-løpene i sesongen, med fire seire til Fangio og tre til Moss. Fangios kjøring på Nürburgring, hvor han tok igjen Collins og Hawthorn på nest sidte runde etter at han tidligere ble liggende over et minutt bak dem etter et pitstop, var en klassiker. På slutten av året ble det kunngjort at Fangio ikke ville ta en ny sesong i Formel 1. Maserati trakk seg også ut av sporten, av finansielle årsaker. Dette var også det siste året hvor det ble gitt poeng for delte kjøringer. Konstruktører og førere. Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1957. Lista omfatter ikke de som bare deltok i Indianapolis 500. Sluttresultat førermesterskapet 1957. Poeng ble gitt til de første fem plassene med henholdsvis 8, 6, 4, 3 og 2 poeng. 1 poeng ble gitt for raskeste runde. Poeng for delt kjøring ble delt likt mellom førerne, uansett hvor mange runder hver av dem hadde kjørt. Førere som hadde delt mer enn en bil under et løp fikk bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de fem beste av de åtte løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene. Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet. Øvrige Formel 1-løp i 1957, som ikke inngikk i verdensmesterskapet. Anders Fjose. Anders Fjose (født 9. august 1955 i Bergen) er en norsk professor i biologi. Etter eksamen artium ved Voss gymnas 1974 ble han cand.scient. i biokjemi 1982 ved Universitetet i Bergen. Etter tre år NTNF-stipend ved Universitetet i Basel i Sveits ble han dr.phil. i cellebiologi 1985 og vant den 1. Meltzerprisen på 25 000 kroner for avhandlingen som var om bananfluens genetikk. Han var forsker ved felleslaboratoriet for bioteknologi ved Universitetet i Bergen, før han i 1988 fikk stillingen som professor i molekylærgenetikk ved Universitetet i Tromsø. Siden 1992 er han professor i biokjemi og molekylærbiologi ved Universitetet i Bergen. Han ble innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi i 1995. Peter Gustav Zwilgmeyer. Peter Gustav Zwilgmeyer (født 6. januar 1813 i Ås, død 14. juni 1887) var en norsk byfogd og stortingsrepresentant. Zwilgmeyer var sønn av Heinrich Carl Zwilgmeyer (født 1761) og Lovise Henriette Heiss (født 1774). Han ble gift 25. juni 1847 på Solnør i Skodje med Margrete Giørwel Daae (1825-1887), søster til Ludvig Daae (1829–1893). Zwilgmeyer beordret til Risør som byfogd i mai 1861. Satt som førsterepresentant for Østerrisør på stortinget i perioden 1865-1867. Øyvind Fiksen. Øyvind Fiksen (født 6. september 1968 på Nesodden) er en norsk marinbiolog, opprinnelig fra Drøbak, men som hadde sin oppvekst på Frekhaug. Han tok cand.scient. graden ved Institutt for fiskeri og marinbiologi på Universitetet i Bergen i 1993, jobbet ett år ved Havforskningsinstituttet før han begynte med en gang på dr.scient.-studiet som han fikk den 26. juni 1997 på avhandling om fisk og dyreplankton, hvilke livsstrategier de har. I 2002 vant han Meltzerprisen på 100 000 kroner med yngre forskere, fordi han hadde studert de evolusjonære drivkrefter og utvist evne til analytisk tenkning og matematisk formulering av problemene. Han ble da også professor og er i modelleringsgruppen ved Institutt for biologi, der han i sin tid studerte. Never Let Me Go. "Never Let Me Go" er en amerikansk science fiction- og romantisk dramafilm fra 2010. Om filmen. Manuset er skrevet av Alex Garland basert på Kazuo Ishiguros roman med samme navn. Filmen er regissert av Mark Romanek, og har Carey Mulligan, Andrew Garfield og Keira Knightley i hovedrollene. Handling. Kathy (Carey Mulligan), Tommy (Andrew Garfield) og Ruth (Keira Knightley) er elever på en privatskole som slett ikke er hva den ser ut for på utsiden. De tre vokser opp sammen og knytter tette bånd. Etterhvert som de vokser opp blir de klar over hvor mye de bryr seg om hverandre, men også hvor lett det er for et bånd til å bli brutt. De tre barndomsvennene innser imidlertid at de må stå sammen når de møter den harde virkeligheten som voksne. Istanbul (provins). İstanbul er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 5 343 km². I 2009 hadde İstanbul 12 915 158 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen İstanbul som er den største byen i Tyrkia. Provinsen ligger nordvest i Tyrkia og grenser til provinsene Kocaeli i øst, Tekirdağ og til Kırklareli i nordvest og i nord har den kystlinje mot Svartehavet og i sør mot Marmarahavet. Provinsen er delt av Bosporosstredet som utgjør grensen mellom Europa og Asia. Leif Edvard Aarø. Leif Edvard Aarø (født 3. januar 1951) er en norsk professor i sosialpsykologi, opprinnelig fra Åheim i Møre og Romsdal. Etter cand.psychol. fra Universitetet i Oslo 1976 ble det dr.philos. fra Universitetet i Bergen i 1987, basert på resultater fra en landsrepresentativ undersøkelse av helsevaner i den voksne befolkningen, gjennomført av Statistisk sentralbyrå. Aarø var en av dem som etablerte WHO-studien av helseadferd blant skolebarn i Europa som han ledet fra 1985 til 1990. Studien pågår fremdeles og omfatter i dag 43 land. Han ble i 1987 ansatt som professor i sosialpsykologi ved Universitetet i Bergen, der han også kunne motta den 3. Meltzerprisen på 30 000 kroner for yngre forskere. Hans avhandling "Health behaviour and socioeconomic status, a survey among the adult population in Norway" påviste blant annet at bortsett fra alkoholmisbruket, hadde høystatus-grupper endret til en sunnere livsførsel. Han stod også bak opprettelsen av HEMIL-senteret i 1988 og var en del her i tiden fremover. Det var Aarø som var leder for styret for Program for forskning om forebyggende helsearbeid ved Norges forskningsråd fra 1994 til 1997. På 2000-tallet gikk han til Nasjonalt folkehelseinstitutt som seniorrådgiver, men bibeholdt en professor II ved Universitetet i Bergen. Aarø er i dag forskningssjef ved Divisjon for psykisk helse. Knut Arne Hagtvet. Knut Arne Hagtvet (født 7. september 1942) er professor i forskningsmetode ved psykologisk institutt (UiO). Han er cand.paed. fra 1969. Hagtvedt studerte multivariate statistikk ved State University of New York at Buffalo 1975-76. Han tok doktorgraden (dr. philos.) i 1985 ved Universitetet i Bergen på avhandlingen "The construct of test anxiety: conceptual and methodological issues" ISBN 82-90373-45-7 Hagtvet var professor i psykologived Universitetet i Bergen og er fra 2009 professor II ved Handelshøyskolen BI. Fra 1999 til 2001 hadde han tildelt professorat med «tenure position» ved College of Education, REMS program; Research, Evaluation, Measurement and Statistics, University of Georgia i Athens, USA. Han var president for The Stress and Anxiety Research Society (1988-1989) Steinar Hunskår. Steinar Hunskår (født 20. juni 1956 i Florø) er en norsk fastlege og professor i allmenmedisin. Etter examen artium 1976 gikk han til Universitetet i Bergen for matematikkstudier i 1977, ble cand.med. 1982, dr.med. i 1987 på en smerteavhandling, og så førsteamanuensis i allmenmedisin. I 1992 ble han professor. Hans lærebok om allmenmedisin har gitt ham flere priser. Ellers har han vært fastlege flere steder, den senere tid i Lindås. Kong Vilhelm-krigen. Kong Vilhelm-krigen, også kalt Den andre indianerkrigen var den delen av Niårskrigen som ble utkjempet i Nord Amerika. Det var den første av tilsammen seks kolonikriger mellom Ny-Frankrike og Ny-England og deres respektive allierte blant indianerne, fram til den endelige britiske seieren i Den franske og indianske krig i 1763. Karnevalet i Köln. Det er en karnevalfest som foregår årlig i Köln. Trollsti. Trollsti er et band som primært spiller instrumental musikk, egenkomponerte melodier eller arrangementer av folkemusikk fra Norge, Irland eller Shetland. Musikken har med seg elementer fra flere stilarter som folkemusikk, jazz, pop, og viser. Mesteparten av musikken er skrevet av Jon Lotterud og Helge Øye. Tekstene til bandet er skrevet av Ove Røsbak og Einar Langseth. Trollsti ble etablert på Gjøvik i 1995 av Jon Lotterud og Helge Øye. Besetning. Jon Lotterud og Helge Øye spiller også som duo under navnet Trollsti. Putte (tegneseriefigur). Tegneserien Putte var å finne i tegneseriebladet «Skippern». Mannen bak Putte het Marten Toonder. På originalspråket het figuren Panda. Marten Tonder var fra Nederland. Jean Vigo. Jean Vigo (født 26. april 1905, død 5. oktober 1934) var en fransk filmregissør. På 1930-tallet lagde Vigo nyskapende filmer som endret uttrykket til fransk samtidsfilm. I 1934 kom hans eneste langfilm, "L'Atalante", om et nygift par på bryllupsreise, med Michel Simon i en av hovedrollene. Samme år døde Vigo i tuberkulose, bare 29 år gammel. Filmene hans var deretter utilgjengelige eller vanskelig tilgjengelige i mange år. Etter andre verdenskrig fikk filmene et nytt oppsving, men ble vist i nedklippede versjoner. Til tross for dette gjorde de inntrykk på toneangivende regissørerer, ikke minst i kretsen rundt la nouvelle vague. Tomas Evjen. Tomas Evjen (født 10. oktober 1972, død 11. september 2012) var en norsk filmskaper, journalist og mediapersonlighet. Evjen begynte å jobbe i Radio Saltdal da han var 12 år gammel, og jobbet blant annet i "Se og Hør" og "Nordlandsposten". Evjen ble redaktør og daglig leder i "Saltenposten" da han var 23 år gammel. I 2010 var han en av de ti nominerte til prisen «Årets nordlending». I 2001 grunnla Evjen film- og mediaselskapet News On Request. Gjennom dette firmaet produserte han en rekke dokumentarer og spillefilmer, deriblant Amanda-nominerte "Død snø" fra 2009. Han var også involvert i produksjonen av TV-serien "Himmelblå". Hans seneste prosjekt var et samarbeid med regissør Nils Gaup om gruvearbeideropprøret i Sulis, som hadde arbeidstittelen "Arbeiderkamp". 11. september 2012 ble Evjen funnet død på sitt kontor i Mediegården i Bodø. Dødsårsaken har ikke blitt offentliggjort, men skal ifølge "Avisa Nordland" være en «naturlig død». Han etterlater seg to døtre. Chris Stevens. Chris Stevens i april 2012 John Christopher «Chris» Stevens (født 18. april 1960, død 11. september 2012) var en amerikansk jurist og diplomat og USAs ambassadør til Libya fra juni 2012 til sin død. Stevens ble født i California og ble siden utdannet jurist. Fra 1983 til 1985 underviste han i engelsk i Marokko. Han ankom Tripoli som nyutnevnt ambassadør til Libya den 22. mai 2012. Stevens ble drept den 11. september 2012 i Benghazi i Libya. Borrefylkingen. Borrefylkingen er en reenactmentgruppe i Horten som arranger blankvåpenkamp innenfor hærkampsystemet. Gruppen har som formål å formidle kunnskap om vikingtiden, da med fokus på vikingenes krigerkultur. Julius Mutekanga. Julius Mutekanga (født 1. desember 1987) er en ugandisk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Uganda under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 800 meter. Erzhan Askarov. Erzhan Askarov er en kirgisistansk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Kirgisistan under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 800 meter. Amine El Manaoui. Amine El Manaoui (født 20. november 1991) er en marokkansk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Marokko under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 800 meter. Arnold Sorina. Arnold Sorina (født 1. juni 1988) er en vanuatisk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Vanuatu under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 800 meter. Khadevis Robinson. Khadevis Robinson (født 19. juli 1976) er en amerikansk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte USA under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 800 meter. Prince Mumba. Prince Mumba (født 28. september 1984) er en zambisk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Zambia under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 800 meter. Ivan Tukhtachev. Ivan Tukhtachev er en russisk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Russland under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 800 meter. Chi Rho. Chi Rho er ett av de tidligste kristogrammene, og blir brukt som symbol i ulike anledninger av kristne. Det blir dannet av å slå sammen de to første (store) bokstavene chi og rho (ΧΡ) i det greske ordet «ΧΡΙΣΤΟΣ» " =Kristus" på en måte som danner et monogram. Selv om det teknisk sett ikke er et kors, viser chi rho Jesu korsfestelse og symboliserer hans status som Kristus. Chi Rho-symbolet ble også brukt av hedenske greske skriverer som et merke i margen som markerte særlig viktige avsnitt. Bokstavene chi og rho stod da for «chrēston», som betyr «god». Noen mynter med bilde av Ptolemaios III av Egypt (r. 246–222 f.Kr) var merket med en Chi Rho. Chi Rho-symbolet ble også brukt av den romerske keiseren Konstantin den store som vexillum, kjent som Labarum. Tidlige symboler som lignet på chi rho var staurogrammet () og IX-monogrammet () Kristne fortellinger om Konstantins bruk av Chi Rho. I følge Lactantius, en latinsk historiker fra Nord-Afrika som ble berget fra fattigdom da Konstantin den store gjorde han til privatlærer for sønnen Crispus, hadde Konstantin en drøm der han ble beordret til å ha et «himmelsk, guddommelig symbol» (latin: coeleste signum dei) på skjoldene til soldatene sine. Lactantius' beskrivelse av symbolet Konstantin valgte neste morgen er ikke veldig klar, men ligner på en Chi Rho eller et staurogram, et lignende, kristent symbol. Samme dag slo Konstantins hær Maxentius' styrker i et slag utenfor Roma. Eusebius av Cæsarea (død i 339), biskopen som skrev den første, overlevende historien over de tidlige, kristne kirkene, hadde to ulike opptegnelser av hendelsene. I kirkehistorien sin, skrevet kort tid etter slaget og før han hadde hatt noen kontakt med Konstantin, nevner han ingen drømmer eller visjoner, men sammenligner det at Maxentius druknet i Tiber, med fortellingen i "Bibelen og hvordan faraos soldater drukner, og gir guddommelig inngripen æren for Konstantins seier. I et minneskrift for den romerske keiseren Eusebius skrev etter Konstantins død, "Konstantins liv" (ca 337-339), er det med et mirakuløst syn i Gallia, lenge før dette slaget. I denne versjonen hadde keiseren tenkt over de mørke skjebnene som hadde rammet hærførere som påkalte hjelp fra mange ulike guder, og han bestemte seg for å søke guddommelig hjelp i et påfølgende slag fra den Ene Gud. Klokken tolv så Konstantin et lysende kors over solen. Festet i dette stod det på gresk «Τούτῳ Νίκα!». Ikke bare Konstantin, men hele hæren så mirakelet. Samme natt kom Kristus til keiseren i en drøm og ba han lage en kopi av symbolet han hadde sett på himmelen, noe som ville være beskyttelse i kampen. Eusebius skrev at Konstantin selv hadde fortalt ham denne historien og forsikret at den var sann med eder sent i livet «når jeg var kjent verdig hans bekjentskap og selskap». Han skrev også at om noen andre hadde fortalt denne historien, ville det vært vanskelig å akseptert den. Eusebius beskrev også labarumen, den militære standarden som inkorporerte Chi Rho-symbolet, brukt av Konstantin i sin krig mot Licinius. Astronomisk chi. Selv om moderne fremstillinger av Chi Rho-symbolet viser de to linjene i chi-en som krysser hverandere i nittigradersvinkler, har de tidligste versjonene av symbolet en chi som er dannet med ekliptiske vinkler og himmelekvator. Dette bildet er mest fremtredende i Platons "Timaios", hvor det blir forklart at de to båndene som danner «verdenssjelen» ("anima mundi") krysser hverandre som bokstaven chi De to bena i chi-en minnet ikke bare de tidlige kristne og korset, «it reminded them of the mystery of the pre-existent Christ, the "Logos Theou", the Word of God, who extended himself through all things in order to establish peace and harmony in the universe» med Robert Griggs ord.. Hugo Rahner oppsummerte og sa at «The two great circles of the heavens, the equator and the ecliptic, which, by intersecting each other form a sort of recumbent chi and about which the whole dome of the starry heavens swings in a wondrous rhythm, became for the Christian eye a heavenly cross.» I Platons bilde i "Timaios" så Justin Martyr, en kristen apologet som skrev i det andre århundret, en prefigurasjon av korset og et annet tidlig vitnesbyrd om dette kan være utsagnet i "Didache" som sier «tegn på utstrekning i himmelen» ("sēmeion ekpetaseōsen ouranō"). Senere bruk. Bruk av en krans rundt Chi Rho-symbolet symboliserer seieren ved Jesu oppstandelse fra de døde, og er et tidlig visuelt uttrykk for sammenhengen mellom korsfestelsen og oppstandelsen i triumf, slik man ser det i en sarkofag i Roma fra det fjerde århundret. Her, i en omkranset Chi Rho, ser man Jesu død og oppstandelse som uløselig sammenknyttede, og ikke oppstandelsen som en «happy ending» på slutten av Jesu liv på jorden. Ettersom dette symbolet også ble brukt på den romerske standarden, har det også symbolisert den kristne tros seier: De samme soldatene som hadde arrestert Jesus og ført han til Golgata gikk nå under en fane som viste den oppstandne Jesus. Etter Konstantin ble Chi Rho en del av det offisielle symbolet for imperiet. Arkeologer har funnet bevis for at symbolet ble preget på hjelmer tilhørende soldater sent i den romerske perioden. Mynter og medaljonger som ble lagd under Konstantin bar også symbolet. Rundt 350 begynte man å bruke det på kristne sarkofager og i fresker Det ser ut som om Magentius var den første som brukte Chi Rho sammen med alfa og omega, noe man finner på baksiden av mynter fra 353. Fra det romerske Britannia ble det funnet en mosaikk i Dorset i 1963. Stilistisk kan man datere dette til det fjerde århundret. Sentralt ser man en skjeggløs mann og en byste drapert i et pallium foran et Chi Rho-symbol. Dette er flankert av granatepler, et symbol for evig liv. En annen romersk-britisk Chi Rho ble funnet i en freske i Lullingstone. Symbolet ble også funnet i sene romerske signettringer fra Storbritannia. Adnan Taess Akkar. Adnan Taess Akkar (født 24. mars 1980) er en irakisk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Swaziland under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 800 meter. Mohammad Al-Azemi. Mohammad Al-Azemi (født 16. juni 1982) er en kuwaitisk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Kuwait under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 800 meter. Rafith Rodriguez. Rafith Rodriguez (født 1. juni 1989) er en colombiansk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Colombia under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 800 meter. Edgar Cortez. Edgar Cortez (født 10. august 1989) er en nicaraguansk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Nicaragua under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 800 meter. Soren Ludolph. Soren Ludolph (født 25. februar 1988) er en tysk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Tyskland under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 800 meter. San Cristóbal-vulkanen. San Cristóbal-vulkanen er med sine 1745 m den høyeste vulkanen i Nicaragua. Den ligger i departementet Chinandega i landets nordvestlige hjørne, hvor den danner en mektig kulisse for byene Chichigalpa og Chinandega, som begge ligger bare ca 15 km unna. Vulkanen er også blant Nicaraguas mest aktive, med hyppige, men til gjengjeld som regel relativt milde utbrudd. Ved det hittil siste utbruddet, i september 2012, oppsto det en askesky som strakte seg flere kilometer opp i atmosfæren. Flere tusen mennesker måtte evakueres, og luftrommet ble stengt for flytrafikk. San Cristóbal gir også navn til en vulkangruppe som omfatter ytterligere 4 vulkaner i umiddelbar nærhet av hovedvulkanen. Innenfor en omkrets av ca 4 km ligger El Chonco, Moyotepe og Casitas, mens La Pelona ligger som en østlig utløper. I 1998 ble en landsby begravd i en ras-katastrofe utløst av Casitas. Vulkanen er også en del av Cordillera Los Maribios, en 60 km lang, mer eller mindre sammenhengende rekke av vulkaner som går parallelt med Nicaraguas Stillehavskyst. Den strekker seg fra San Cristóbal i nordvest til Momotombo ved Managuasjøen i sørøst. Karakteristika. San Cristóbal er den yngste vulkanen i vulkangruppen av samme navn. Den er en tilnærmet symmetrisk stratovulkan med en utpreget konisk form. Kraterets størrelse er ca. 500 x 600 m. Vulkanen var på et tidspunkt dekket av tropisk skog, men de store mengdene av gass og røyk den kontinuerlig slynger ut har tatt livet av mye av vegetasjonen. Wesley Vazquez. Wesley Vazquez (født 27. mars 1994) er en puertoricansk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Puerto Rico under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 800 meter. Moussa Camara. Moussa Camara (født 12. februar 1988) er en malisk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Mali under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 800 meter. Jeffrey Riseley. Jeffrey Riseley (født 11. november 1986) er en australsk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Australia under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 800 meter. Masato Yokota. Masato Yokota (født 19. november 1987) er en japansk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Japan under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 800 meter. Anis Ananenka. Anis Ananenka (født 29. november 1985) er en hviterussisk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Hviterussland under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 800 meter. Brice Etes. Brice Etès (født 11. april 1984) er en monegaskisk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Monaco under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 800 meter. Samorn Kieng. Samorn Kieng (født 4. mars 1983) er en kambodsjansk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Kambodsja under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 800 meter. Manuel Antonio (friidrettsutøver). Manuel Antonio (født 3. november 1988) er en angolansk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Angola under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 800 meter. Tamas Kazi. Tamás Kazi (født 16. mai 1988) er en ungarsk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Ungarn under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 800 meter. Kenneth Medwood. Kenneth Medwood (født 14. desember 1987) er en belizisk friidrettsutøver, som konkurrerer i hekkeløp. Han representerte Belize under Sommer-OL 2012, der han ble utslått semifinalen på 400 meter hekk. Ilunga Mande Zatara. Ilunga Mande Zatara (født 12. mars 1983) er en kongolesisk friidrettsutøver, som konkurrerer i maraton. Han representerte Den demokratiske republikken Kongo under Sommer-OL 2012, der han ikke fullførte herrenes maraton. Mumin Gala. Mumin Gala (født 6. september 1986) er en djiboutisk friidrettsutøver, som konkurrerer i langdistanseløp. Han representerte Djibouti under Sommer-OL 2012, der han ble nummer 13 på 10 000 meter. Mamadou Barry. Mamadou Barry (født 19. desember 1991) er en guineansk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Guinea under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 1500 meter. Nabil Mohammed Al-Garbi. Nabil Mohammed Al-Garbi (født 3. november 1993) er en jemenittisk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Jemen under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 1500 meter. Formel 1-sesongen 1958. Formel 1-sesongen 1958 var den niende sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 19. januar 1958 og ble avsluttet 19. oktober etter elleve løp. Dette var den første sesongen hvor det ble utdelt en tittel til beste konstruktør, kalt International Cup for F1 Manufacturers. Konstruktørtittelen ble konkurrert om i de samme løpene som førermesterskapet, med unntak av Indianapolis 500, som ble kjørt etter andre regler. Førermesterskapet ble vunnet av engelskmannen Mike Hawthorn etter en hard og jevn kamp mot landsmannen Stirling Moss, som vant fire løp mot Hawthorns ene. Konstruktørmesterskapet ble vunnet av Vanwall med Ferrari på andreplass. Sesongen var en av de viktigste i Formel 1-historien, men også en av de mest tragiske. Fire førere omkom i fire forskjellige løp i løpet av sesongen. Oppsummering av sesongen. a> vant førermesterskapet i 1958 i en Ferrari Dino 246 Til 1958-sesongen ble minimumslengden på løpene redusert til 300 kilometer. Motorformelen var den samme, men bruk av kommersiell bensin ble påbudt, til erstatning for spesialiserte alkoholbasert racingdrivstoffer. Til de etablerte teamenes store overraskelse ble de to første løpene i sesongen vunnet av Cooper-Climax-biler med bakmontert motor, påmeldt av den private eieren Rob Walker. I Argentina kjørte Stirling Moss for Walker ettersom Vanwall ikke deltok i løpet, og han slo Ferrariene etter utmerket racinghåndverk, mens Maurice Trintignant vant løpet i Monaco. Teamkameraten til Moss i Vanwall, Tony Brooks vant også tre løp, og hans suksess i løpet i Italia, hvor han tok igjen Hawthorn etter at Moss hadde brutt, gjorde at tittelen ikke ble avgjort før i det siste løpet i Marokko. For å ta tittelen måtte Moss vinne og ta raskeste runde, med Hawthorn på tredje eller lavere. Med Moss i ledelsen forsøkte Brooks og teamkameraten Stuart Lewis-Evans å holde Hawthorn på tredjeplass, men motorene til begge to sviktet – og i Lewis-Evans' tilfelle førte det til en ulykke som han senere døde av grunnet alvorlige brannskader. Hawthorn avsluttet løpet på andreplass og sikret seg sin første tittel, hvor hans konsistens og pålitelighet, sammen med avgjørende poeng for raskeste runde, ga han tittelen med en margin på et enkelt poeng. Det første konstruktørmesterskapet noensinne ble vunnet av Vanwall, men teamet glede over tittelen ble dempet av de tragiske hendelsene i Marokko. Hawthorn la opp som Formel 1-fører etter å ha vunnet mesterskapet, men omkom i en bilulykke tidlig i 1959. Hans død forverret en av de mest tragiske sesongene i Formel 1, hvor fire førere omkom i løpet av året. Luigi Musso døde under Frankrikes Grand Prix, Peter Collins en måned senere i Tysklands Grand Prix – bare to uker etter at han vant på hjemmebane, Lewis-Evans døde på sykehus etter brannen i Marokko, og Pat O'Connor døde under Indianapolis 500. Maria Teresa de Filippis ble den første kvinnen til å kjøre et løp i Formel 1-verdensmesterskapet. Den regjerende mesteren Juan Manuel Fangio, som var den dominerende føreren på 1950-tallet og en av de største i Formel 1 noensinne, deltok bare i to løp som privat påmeldt, i Argentinas og Frankrikes Grand Prix. Løpskalender. Note: Indianapolis 500, som ble kjørt etter andre regler enn Formel 1, ble ikke regnet med i konstruktørmesterskapet. Konstruktører og førere. Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1958. Lista omfatter ikke de som bare deltok i Indianapolis 500. Sluttresultat førermesterskapet 1958. Poeng ble gitt til de første fem plassene med henholdsvis 8, 6, 4, 3 og 2 poeng. 1 poeng ble gitt for raskeste runde. Kun de seks beste av de elleve løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene. I motsetning til tidligere sesonger ble det ikke lenger gitt poeng for delt kjøring. Sluttresultat konstruktørmesterskapet 1958. Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet, kalt International Cup for F1 Manufacturers, gitt poeng til de første fem plassene med henholdsvis 8, 6, 4, 3 og 2 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de seks beste av de elleve løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene. Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet. Øvrige Formel 1-løp i 1958, som ikke inngikk i verdensmesterskapet. Belgia under Paralympiske vinterleker 1976. Belgia deltok med fem utøvere i Paralympiske vinterleker 1976 i Örnsköldsvik, Sverige. Troppen tok ingen medaljer. Belgia under Paralympiske vinterleker 1984. Belgia deltok med tre deltakere i Paralympiske vinterleker 1984 i Innsbruck, Østerrike. Troppen tok ingen medaljer. Belgia under Paralympiske vinterleker 1988. Belgia deltok med to deltakere i Paralympiske vinterleker 1988 i Innsbruck, Østerrike. Troppen tok ingen medaljer. Belgia under Paralympiske vinterleker 1992. Belgia deltok med tre deltakere i Paralympiske vinterleker 1992 i Albertville, Frankrike. Troppen tok ingen medaljer. Belgia under Paralympiske vinterleker 1994. Belgia deltok med to utøvere i Paralympiske vinterleker 1994 på Lillehammer. Troppen tok en bronsemedalje som var Belgias første medalje i de paralympiske vinterlekers historie. Belgia under Paralympiske vinterleker 2010. Belgia deltok med én utøver, Natasha de Troyer, i Paralympiske vinterleker 2010 i Vancouver, Canada. Troppen tok ingen medaljer. Natasha de Troyer er den første kvinne som representerte Belgia under de paralympiske vinterlekene. Ole Brix. Ole Brix (født 21. april 1952) er en norsk professor i biolog og forskningsleder. Fra 1977 til 1981 var han ved Universitetet i Aarhus, der han studerte matematisk modellering av fysiologiske prosesser, som munnet ut i en mastergrad i på avhandlingen "Reversed Bohr and Root shifts in the marine Prosobranch, Buccinum undatum: Adaptations to a periodically hypoxic habitat", samt oppnådde en Ph.D. på avhandlingen "The Influence of habitat factors on the blood respiratory properties of the marine gastropods, Buccinum undatum & Neptunea antiqua, with special reference to adaptations to environmental hypoxia". Brix var ved Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen, som førsteamanuensis fra 1982 og utnevnt til professor i miljøfysiologi i 1992, en stilling han holdt til utgangen av 2008. Han mottok i 1991 den 5. Meltzerprisen for yngre forskere på 30 000 kroner, gitt ham for hans forskning på hvordan blodet transporterer gass, fysiologisk sett. Brix hadde i denne tiden flere publikasjoner i blant annet Nature. I 1997 ble han æresprofessor ved School of Biological Sciences, University of Auckland på New Zealand. Ved Christian Michelsen Research var han deltids rådgiver 2000–09, seniorforsker i full stilling 2009–11, så avdelingsleder noen måneder, før han i oktober 2011 ble administrerende direktør i "Michelsen Medical A/S", et nystartet selskap for utvikling av smertelindrende teknologi, eid av investor Louise Mohn og CMR. Killingholmen (Sande). Killingholmen er en øy i Sande kommune i Vestfold med et areal på 17 dekar. Øya har i mange år vært brukt som leirskole og til sommerskole. Killingholmen naturreservat. Killingholmen naturreservat ble opprettet 15. januar 1988. Området dekker 13 dekar. Camp Killingen. Fra andre verdenskrig drev Drammen kommune feriekoloni på Killingholmen. Fra 2011 drives stedet av Kirkens Bymisjon Drammen, Drammen og Oppland Turistforening og Buskerud Idrettskrets som sommerleir for drammensbarn i alderen 8-12 år. Hovedhuset fra 1942 inneholder storkjøkken, spisesal og stuer, mens et sovehus med 42 senger stod ferdig i 2000. Atenas. Atenas er en by og administrasjonssentrum i kantonen Atenas i provinsen Alajuela i Costa Rica. Distriktet Atenas hadde 7 546 innbyggere i 2011, mens hele kantonen hadde 25 460 innbyggere. Grecia. Grecia er en by og administrasjonssentrum i kantonen Grecia i provinsen Alajuela i Costa Rica. Distriktet Grecia hadde 14 859 innbyggere i 2011, mens hele kantonen hadde 76 898 innbyggere. Grecia er kjent for kirken Parroquia la Mercedes, som er bygd av metallplater. Los Chiles. Los Chiles er en by og administrasjonssentrum i kantonen Los Chiles i provinsen Alajuela i Costa Rica. Distriktet Los Chiles hadde 13 262 innbyggere i 2011, mens hele kantonen hadde 23 735 innbyggere. Byen Los Chiles ligger bare fire kilometer fra den eneste offisielle grenseovergangen mellom Costa Rica og Nicaragua. De fleste innbyggerne er av nicaraguansk opprinnelse. Naranjo. Naranjo er en by og administrasjonssentrum i kantonen Naranjo i provinsen Alajuela i Costa Rica. Distriktet Naranjo hadde 15 936 innbyggere i 2011, mens hele kantonen hadde 42 713 innbyggere. Tres Ríos. Tres Ríos er en by og administrasjonssentrum i kantonen La Unión i provinsen Cartago i Costa Rica. Distriktet Tres Ríos hadde 9 5331 innbyggere i 2011. Pacayas. Pacayas er en by og administrasjonssentrum i kantonen Alvarado i provinsen Cartago i Costa Rica. Distriktet Pacayas hadde 5 628 innbyggere i 2011. Bår Stenvik. Bår Stenvik (født 18. november 1976) er en norsk forfatter og frilansjournalist født i Namdalseid. Han har en mastergrad i Liberal Studies fra The New School for Social Research i New York. Stenvik debuterte med boka "Skitt" på Pax forlag i 2011. Boka er en essayistisk betraktning rundt skittent og rent i moderne kultur. Den mottok Bokhandelens faglitterære pris i 2012. Boka "Dataspill" som Stenvik forfattet sammen med Maren Agdestein, illustrert av Rune Markhus, mottok gull i kategorien Fakta og oppslag/Barne- og ungdomslitteratur på prisutdelingen Årets vakreste bøker i 2012. Ingeborg Schübeler Gillebo. Ingeborg Schübeler Gillebo (født 1983) er en norsk mezzosopran fra Øyer i Oppland, utdannet ved Norges musikkhøgskole og Operaakademiet i København. Hun vant Toneprisen i 2007. Maja Lunde. Maja Lunde (født 1975) er en norsk forfatter og manusforfatter, kjent blant annet som manusforfatter for Barnas supershow på NRK Super og TV-serien Hjem på NRK1. Lunde har hovedfag i medier og kommunikasjon fra Universitetet i Oslo og skrev hovedoppgave om regissør Nils R. Müller. Hun har tidligere blant annet jobbet som sjef for Amandusfestivalen i 2003 og 2004 og som kommunikasjonsrådgiver hos Kulturmeglerne. I 2011 vant Maja Lunde Kosmoramas pitchekonkurranse med manus til dansefilmen "Battle". 19. serierunde i Adeccoligaen 2012. 19. serierunde i Adeccoligaen 2012 begynte søndag den 26. august klokka 15.00 med kampen mellom -. Buvatnet. Det er flere steder som heter Buvatnet. Liste over flaggbærere for Østerrike under OL. Dette er en liste over flaggbærere som har representert Østerrike under OL Flaggbærere bærer sin nasjons flagg under åpningsseremonien i de olympiske leker. Referanser. Østerrike Alice & the Mountain. Alice & the Mountain er kvartetten Silje Kåfjord, Trygve Tambs-Lyche, Andreas S. Løwe og Morten Martens. Alice & the Mountain har gitt ut to singler på henholdsvis Universal Music og Karmakosmetix Music, og er i gang med å ferdigstille debutalbumet som ventes våren 2013 på Karmakosmetix Music. I løpet av de siste årene har Alice & the Mountain spilt live, men da under navnet Silje Kåfjord. De har blant annet spilt under By:Larm, på Kortfilmfestivalen i Grimstad, Buen Kulturhus i Mandal, Supersonic og på Sukkerbiten i Oslo under. Silje Kåfjords stemme og Marius Christiansens melodi,". (Nsb Minipris reklamefilm) ble plukket opp av Universal Music Norge og ble utgitt som singel januar 2010. Silje Kåfjords andre singel, ", er tittelsporet til NRKs komiserie "Schmokk". Silje Kåfjord, er 21 år gammel og fra Vigeland, i Lindesnes kommune, 5 mil vest for Kristiansand. Produsenten som oppdaget henne og fikk stemmen hennes kringkastet heter Marius Christiansen, er 32 år gammel og tross sin unge alder en veletablert låtskriver, komponist og produsent fra Kristiansand. Christiansen har komponert og produsert musikk for en rekke ulike oppdragsgivere. Han har blant annet vært medkomponist og produsert spellemannsvinner-albumet "Uppers, Downers, Screamers & Howlers" for Kjetil Grande og spellemannsnominerte "Jacket" for Marthe Wülf. Han har komponert og produsert filmmusikken til filmene "Sønner", TV-dramaet "Ran" og NRK-serien "Schmokk". Ruben Sança. Ruben Sança (født 13. desember 1986) er en kappverdiansk friidrettsutøver, som konkurrerer i langdistanseløp. Han representerte Kapp Verde under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 5000 meter. Ole Jacob Martinsen. Ole Jacob Martinsen (født 3. mars 1961 i Bergen) er en norsk geolog. Han mottok sin dr.scient. i 1990 på en avhandling om avsetting av sedimenter i elvesystemer, på undersjøiske sokler m.m. i namurtiden, 326-315 millioner år før nå, i nordlige deler av England, herunder Shannon-bassenget. Han var forsker ved Geologisk institutt 1990–93, såvel som postdoc 1990–92 i Laramie County, i delstaten Wyoming. Martinsen vant Meltzerprisen for yngre forskere i 1991 på 30 000 kroner, for sine geologiske modeller som forutså fordeling av sandstein og leirstein i sedimentære pakker, ikke av liten interesse for olje- og gassindustrien. Fra 1993 til 2007 jobbet han for Norsk Hydro og utredet Granefeltet og Ormen Lange-feltet i 1997. Fra 2007 har han vært leder for StatoilHydro sin globale letevirksomhet, og vant "Distinguished Lecturer to the Asia-Pacific Region 2010" og "Robert R. Berg Outstanding Research Award 2011" fra American Association of Petroleum Geologists (AAPG). Fra 2011 har han vært seniorrådgiver i Statoil. Ali Kamé. Ali Kamé (født 21. mai 1984) er en gassisk friidrettsutøver, som konkurrerer i hekkeløp. Han representerte Madagaskar under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 110 meter hekk. Vanligvis konkurrerer han i tikamp, men prøvde seg på 110 meter hekk under OL. Mike Tebulo. Mike Tebulo (født 5. juni 1985) er en malawisk friidrettsutøver, som konkurrerer i maraton. Han representerte Malawi under Sommer-OL 2012, der han ble nummer 44 på maraton. Kurt Couto. Kurt Couto (født 15. mai 1985) er en mosambikisk friidrettsutøver, som konkurrerer i hekkeløp. Han representerte Mosambik under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i semifinalen på 400 meter hekk. Rabiou Guero Gao. Rabiou Guero Gao (født 1. februar 1988) er en nigersk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Niger under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 1500 meter. Mohamed Hassan Mohamed. Mohamed Hassan Mohamed (født 23. august 1993) er en somalisk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Somalia under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 1500 meter. Faustine Mussa. Faustine Mussa (født 2. april 1981) er en tanzaniansk friidrettsutøver, som konkurrerer i maraton. Han representerte Tanzania under Sommer-OL 2012, der han ble nummer 33 på maraton. Augusto Soares. Augusto Ramos Soares (født 22. august 1986) er en østtimoresisk friidrettsutøver, som konkurrerer i maraton. Han representerte Øst-Timor under Sommer-OL 2012, der han ble nummer 30 på maraton. Hakon Hansens gullmedalje. Hakon Hansens gullmedalje er en norsk medalje til belønning av militærvitenskapelig arbeid. Medaljen tildeles av Hærens kunnskapslegat. Den er oppkalt etter generalmajor Hakon Hansen, som var sjef for generalstaben i 1905, og utdeles på hans fødselsdag 17. mars. Medaljen har på avers portrett av generalmajor Hansen i uniform omgitt av omskriften «FOR MILITÆRVIDENSKAPELIG ARBEIDE» i øvre del og «GENERALMAJOR HAKON HANSEN» i nedre del. Medaljen er opphengt i et bånd med spenner både øverst og nederst. Båndet har en rød midtstripe, flankert av først hvite og så blå striper. Hakon Hansens gullmedalje ble i 2011 tildelt generalmajor Gullow Gjeseth for arbeidet "Landforsvarets krigsplaner under den kalde krigen". Forsvarets seniorforbunds hederstegn. Forsvarets seniorforbunds hederstegn er en norsk medalje innstiftet 8. juni 2011 av Forsvarets seniorforbund til belønning av foreningens æresmedlemmer og andre som har gjort en ekstraordinær innsats for foreningen eller for Forsvarets seniorer. Hederstegnet tildeles etter beslutning av foreningens landsstyre. Forsvarets seniorforbunds hederstegn består av en medalje i forgylt metall og har en diameter på 35 mm. Medaljen har foreningens emblem, en flamme av tre ildtunger, som motiv på avers. Motivet er omgitt av innskriften «FORSVARETS SENIORFORBUND». På reversen står innskriften «FORTJENESTEFULL INNSATS FOR FORSVARETS SENIORER» omkring en eikegren. Medaljen er opphengt i et rødt bånd med en hvit stripe i midten og to blå striper utenfor dette. Forsvarets seniorforbunds hederstegn erstattet æresmedlemskap innstiftet av Forsvarets pensjonistforbund (FPF), seniorforbundets forløper. Alle dalevende æresmedlemmer fra FPF ble i 2011 tildelt Forsvarets seniorforbunds hederstegn. ESDP-medaljen. ESDP-medaljen eller Medaljen for tjeneste i felles sikkerhets- og forsvarspolitikk'", er en medalje innstiftet 1. januar 2003 av Den europeiske union til deltagere i operasjoner iverksatt som en del av unionens felles sikkerhets- og forsvarspolitikk. Medaljen tildeles militært personell, politifolk og sivile som tjenestegjør i operasjoner iverksatt av EU. Medaljen tildeles for minimum 30 dagers tjeneste. Utforming. Medaljen er i sølvfarget metall og har en diameter på 35 mm. På avers har den en sirkel av tolv stjerner, Europasymbolet. På revers står innskriften «PRO PACE UNUM» ("sammen for fred") over tre linjer. Den er opphengt i bånd med to sett farger: Blått med gul midtstripe, fargene fra Europaflagget, for deltagelse i selve operasjonene, og blått med hvit midtstripe for tjeneste ved hovedkvarter og for arbeid med planlegging og støttetjenester. Medaljen har samme utforming for alle operasjoner, men båndet utstyres med spenne som indikerer hvilken operasjon den er tildelt for. Også båndstripene utstyres med spenne. Sussie av Rosenborg. Grevinne Sussie av Rosenborg (født Sussie Hjorhøy Pedersen 20. februar 1950 på Østerbro i København) er en dansk jurist som i flere år har drevet sitt eget advokatfirma. Den 7. mars 1998 ble hun gift med dronning Margrethes fetter grev Ingolf av Rosenborg på Egtved Rådhus, og ble dermed grevinne av Rosenborg. Ekteparet bor på godset Egeland ved Egtved. Boken om fiksstjerner. a> i et manuskript av al-Sufi's "Boken om fiksstjerner" Boken om fiksstjerner (arabisk:: كتاب صور الكواكب /kitab suwar al kawakib/) er en astronomisk tekst som ble skrevet av den persiske astronomen Abd al-Rahman al-Sufi omkring år 964. Selv om forfatteren var persisk, er teksten skrevet på arabisk. Teksten var et forsøk på å skape en syntese mellom Islamsk astronomi ("Anwa") i den arabiske verden og europeisk astronomi, representert av verket "Almagest" av grekeren Klaudios Ptolemaios (90–168), som var bosatt i Alexandria. Inge Terney. Inge, grevinne av Rosenborg (født 21. januar 1938 i København, død 21. juli 1996 på Egeland) var gift med dronning Margrethes fetter grev Ingolf av Rosenborg. Hun var datter av Georg Terney og Jenny Kamilla Hansen. 13. januar 1968 giftet hun seg med Ingolf av Danmark i Lyngby, som samtidig mistet sin tittel og arverett til tronen og ble tildelt titlen "greve av Rosenborg". Terney ble dermed "grevinne av Rosenborg". Hun døde 58 år gammel den 21. juli 1996 på Egeland i Jylland. Gazeta.ru. Gazeta.ru () er en russisk nettavis etablert i 1999. Nettavisen har tradisjonelt fokusert på politikk og næringsliv, men har utvidet dekningsområdet sitt over tid. Nettavisen er blant de fem mest besøkte nettavisene i Russland, etter blant andre RIA Novosti og Lenta.ru. Nettavisen ble startet av Vladislav Borodulin, redaktøren for næringslivsavisen "Kommersant" i 1999, ble i 2005 solgt til Sekret Firmy Publishing, et mediehus eid av Alisher Usmanov, og ble i juni 2008 overdratt til "SUP Media". Nick Symmonds. Nick Symmonds (født 30. desember 1983) er en amerikansk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte USA under Sommer-OL 2012, der han ble nummer 5 på 800 meter. Duane Solomon. Duane Solomon (født 28. desember 1984) er en amerikansk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte USA under Sommer-OL 2012, der han ble nummer 4 på 800 meter. Fabiano Pecanha. Fabiano Peçanha (født 5. juni 1982) er en brasiliansk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Brasil under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i semifinalen på 800 meter. Pierre-Ambroise Bosse. Pierre-Ambroise Bosse (født 11. mai 1992) er en fransk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Frankrike under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i semifinalen på 800 meter. Musaeb Abdulrahman Balla. Musaeb Abdulrahman Balla (født 19. mars 1989) er en qatarsk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Qatar under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i semifinalen på 800 meter. Han er født i Sudan. Andre Olivier. André Olivier (født 29. desember 1989) er en sørafrikansk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Sør-Afrika under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i semifinalen på 800 meter. Hamada Mohamed. Hamada Mohamed (født 22. oktober 1992) er en egyptisk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Egypt under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i semifinalen på 800 meter. Abdulaziz Mohammed. Abdulaziz Mohammed (født 7. januar 1991) er en saudiarabisk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Saudi-Arabia under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i semifinalen på 800 meter. Robert Lathouwers. Robert Lathouwers (født 8. juli 1983) er en nederlandsk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Nederland under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i semifinalen på 800 meter. Andy González. Andy González (født 17. oktober 1987) er en cubansk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Cuba under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i semifinalen på 800 meter. Antonio Manuel Reina. Antonio Manuel Reina (født 13. juni 1981) er en spansk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Spania under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i semifinalen på 800 meter. Geoffrey Harris. Geoffrey Harris (født 30. januar 1987) er en canadisk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Canada under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i semifinalen på 800 meter. Anthony Chemut. Anthony Chemut (født 17. desember 1992) er en kenyansk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Kenya under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i semifinalen på 800 meter. Sajad Moradi. Sajjad Moradi (født 30. mars 1983) er en iransk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Iran under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i semifinalen på 800 meter. Kevin Lopez. Kevin Lopez (født 12. juni 1990) er en spansk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Spania under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i semifinalen på 800 meter. Yousef Ahmed Masrahi. Yousef Ahmed Masrahi (født 31. desember 1987) er en saudiarabisk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han representerte Saudi-Arabia under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 400 meter. John Bøhleng. John Bøhleng (født 3. april 1910 som "John Olsen", død 15. mai 1987 i Oslo) var en norsk fotballspiller. Han representerte Hugin, Dæhlenengen og Skeid, og huskes best fra sin tid i sistnevnte klubb. Han ble norgesmester for Skeid som 37-åring i 1947 etter å ha vært tapende finalist i 1939 og 1940. Bøhleng spilte én landskamp, som venstre half i 1933. Senere i karrieren spilte han midtstopper. Han var ikke spesielt hurtig, men var høy og hadde godt blikk for spillet. Han spilte 28 kamper for Oslo bylag. Tore Frisholm. Tore Frisholm (født 12. april 1924, død 4. april 1995) var en norsk bandyspiller, trener og leder. Han vokste opp på Lindern i Oslo og representerte Frigg hele sin karriere. For Frigg var han tapende finalist i NM i bandy i 1947 og 1948. Hans vanligste posisjon på banen var senterhalf. Frisholm spilte 19 landskamper og var blant annet med på landslaget under OL i 1952 da bandy var demonstrasjonsgren. Etter spillerkarrieren virket Frisholm i mange år som landslagstrener og leder i ulike verv innen bandysporten. Han ble hedret av både det norske og svenske bandyforbundet. Frisholm skrev om bandy i Morgenposten og Arbeiderbladet i tillegg til sitt daglige yrke som avdelingsingeniør i Oslo sporveier. Særforbundenes Fellesorganisasjon. Særforbundenes Fellesorganisasjon (SFF) er en interesseorganisasjon for de ulike idrettenes særforbund som er tilsluttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Organisasjonen ble stiftet 16. november 2009. Stiftelsen av SFF var et ledd i utviklingen av det idrettspolitiske samarbeidet mellom særforbundene og et tiltak for å legge bedre til rette for gode rammevilkår i lokalleddet. Organisasjonens oppgaver er å ivareta medlemsforbundenes felles interesser i idrettspolitiske spørsmål, men skal ikke være et eget organisasjonsledd i norsk idrett. Arbeidet i SFF gjøres ved bruk av eksisterende ressurser, det er ikke lagt opp til økonomisk virksomhet i organisasjonen. Samuel Vazquez. Samuel Vázquez (født 3. mai 1984) er en puertoricansk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Puerto Rico under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 1500 meter. Vestfold idrettskrets. Vestfold idrettskrets (VIK) (stiftet 27. april 1919), er et fellesorgan for all idrett innen Vestfold fylke. VIK er et organisasjonsledd under Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). Alt idrettskretsen arbeider med skal kunne relateres til en nytteverdi for idrettslagene. I VIK er det 420 idrettslag som er medlem av Idrettsforbundet, av disse er 69 fleridrettslag (som aktiviserer medlemmer i to eller flere idretter), 231 særidrettsklubber og 120 bedriftsidrettslag. Portugals parlament. Portugals parlament (portugisisk: Assembleia da República) er landets lovgivende forsamling og består av ett kammer. Parlamentet består av 230 representanter og møtes i "Palácio de São Bento" i Lisboa. Representantene velges i 22 valgdistrikter (tilsvarende Portugals 18 distrikter, i tillegg til ett for hver av de to autonome regionene, og to for portugisere bosatt utenlands) for perioder på fire år. Portugal har forholdstallsvalg, der mandatfordelingen følger D'Hondts metode. Det er stor forskjell i størrelsen på valgdistriktene; og Lisboa-distriktet velger 48 representanter til parlamentet mens Portalegres to. "Assembleia da República" ledes av en parlamentspresident, som vanligvis kommer fra den største partigruppen. Dette er det nest høyeste offentlige verv i Portugal etter presidenten, og parlamentspresidenten vil overta vervet som Portugals president midlertidig dersom presidenten skulle falle fra eller av andre grunner ikke kan fungere i sitt embete. Siden 2011 har Assunção Esteves vært parlamentspresident. Belgia under Paralympiske sommerleker 1960. Belgia deltok med tre utøvere i Paralympiske sommerleker 1960 i Roma, Italia. Troppen tok tre medaljer og kom på 14. plass på medaljestatistikken under lekene. Tohuvabohu. Tohuvabohu (hebraisk: תהו־ובהו, "tohu-wa-vohu", «øde og tom», «formløs og tom») er et uttrykk som benyttes i skapelsesberetningen i 1. Mosebok i Bibelen, og som i omgangsspråket på en rekke språk betyr noe slikt som «svært kaotisk». Bibelen begynner med setningen "«Bereshith bara elohim et hashamajim v’et ha'arez, v’ha'arez hajtah tohu vavohu ...»" (1. Mosebok 1,2: I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Jorden var øde og tom...). Den riktige utlegning av uttrykket kan ha betydning for spørsmålet om 1. Mosebok gjenspeiler den jødiske og den kristne forestilling om at verden er skapt av Gud fra intet («øde og tom» trekker kanskje i den retning) eller skapt/organisert av en eller flere guder ut av et fullstendig kaos («formløs og tom» trekker kanskje i den retning). Andre gamle skapelsesberetninger fra Midtøsten, både sumeriske, babylonske og egyptiske, handler om at verden mer organiseres enn skapes, mens jødisk og kristen skapelseslære - som ikke bare støtter seg til 1. Moseboks klart allegoriske beskrivelse - går ut på at Gud skapte alt fra intet. Belgia under Paralympiske sommerleker 1964. Belgia deltok med to utøvere i Paralympiske sommerleker 1964 i Tokyo, Japan. Troppen tok tre medaljer og kom på 14. plass på medaljestatistikken under lekene. Chen Mingshu. Chen Mingshu (kinesisk: 陈铭枢, 15. oktober 1889 i Beihai i Kina, død 15. mai 1965) var en kinesisk general og politiker. Han ble uteksaminert fra Militærakademiet i Baoding og deltok i Nordekspedisjonen. Han var en kort stund statsminister etter at Chiang Kai-shek trådte tilbake i desember 1931. Han delton i slaget om Shanghai i 1932, og forsvarte byen mot japanerne. Han var en av hovedlederne for Fujianopprøret og Det produktive folkeparti, og flyktet etter nederlaget til Hongkong. I 1948 ble han med i Kuomintangs revolusjonære komites stående komite. Etter at Folkerepublikken Kina ble grunnlagt satt han i de stående komiteer til Det kinesiske folks politisk rådgivende konferanse og Den nasjonale folkekongressen. Han ble tvunget ut av politikken under Anti-høyre-kampanjen i 1957. Bjørgtjønna. Bjørgtjønna er et tjern beliggende ved Stadsbygd i Rissa kommune. Det har et areal på 0,038 km² og har avløp mot sør til Valsåa, ei sideelv til Prestelva. Omgivelsene domineres av myr og skogsområder. Øst for Bjørgtjønna ligger Svarttjønna. Tjernene forbindes med en bekk. Bjørgtjønna Turlag. I 2011 ble Bjørgtjønna Turlag startet som en drivkraft til å utvikle og skape mer aktivitet i og rundt tjernet. Sittebenk med bord, bålpanne, båt og besøksbok er bare noen av idèene som er blitt realisert. I tillegg vil en gapahuk bli satt opp i nærmeste fremtid. Bjørgtjønna Turlag har i stor grad fått med seg lokalmiljøet. Stadsbygd Sparebank, Noris og ITAB har vært med på å gjøre Bjørgtjønna mer attraktiv, blant annet ved sponsing av midler i form av penger. Nederland under Paralympiske sommerleker 1960. Nederland deltok med fem utøvere i Paralympiske sommerleker 1960 i Roma, Italia. Troppen tok ni medaljer og kom på 8. plass. Brovaktalarm. Brovaktalarm (engelsk: "Bridge Navigation Watch Alarm System", BNWAS) er en teknisk innretning som registrerer aktivitet på skipsbroen over et gitt tidsintervall. Brovaktalarmen skal passe på at de som har vakt på skipets bro ikke skal sovne eller være for lenge borte. BNWAS-systemet slås automatisk på når skipets autopilot er aktivert. Båter i Norsk kystfiske har krav om at man skal aktivert en fartsensor til båtens motor eller båtens GPS. Dette gjøres ved å bevege en arm for en bevegelses sensor, trykke en kvitteringsknapp eller direkte trykke på BNWAS sentralen. Disse må da gå opp til broen og kvittere ut alarmen. Vanwall. Vanwall var et britisk racingteam og Formel 1-konstruktør som konkurrerte på 1950-tallet. Vanwall vant det aller første konstruktørmesterskapet i. Teamet ble grunnlagt av industrieieren og mangemillionæren Tony Vandervell, og var basert ved hans fabrikk i Acton i London. Vanwall startet med å kjøre modifiserte Ferrarier i løp utenfor verdensmesterskapet, og konstruerte sine første egne biler til Formel 1-sesongen 1954. Teamet fikk sin første seier i Storbritannias Grand Prix 1957, med Stirling Moss og Tony Brooks i en delt kjøring. Dette var første gang en britisk-konstruert bil vant et løp i Formel 1-verdensmesterskapet. Da Vanwall vant Formel 1s første konstruktørmesterskap i, endte Moss og Brooks sesongen på andre og tredje plass i førermesterskapet med tre seire hver. Tony Vandervells sviktende helse gjorde at 1958 ble den siste hele sesongen for teamet. De deltok i en håndfull løp i løpet av de neste årene, men sluttet med racing i 1961. Sverre Jakob Alvsvåg. Sverre Jakob Alvsvåg (født 18. august 1961 i Bergen) er en norsk fysiker som jaktet på Higgs-bosonet. Etter cand.scient. i 1987 startet han på et 4-årig NAVF-stipend som brakte ham til CERN i Sveits der han, som medlem i DELPHI-eksperimentet (DEtector with Lepton, Photon and Hadron Identification), utviklet måleinstrumenter for en av de fire detektorene i den nystartede Large Electron–Positron (LEP)-akseleratoren. Disse var i drift 1989–2000 og brukt i jakten på Higgs-bosonet. Alvsvåg mottok i 1992 en dr.scient. på avhandlingen «The Fastbus trigger modules for the SAT detector in the DELPHI experiment at LEP, CERN». Han mottok samme året Meltzerprisen 1992, på 30 000 kroner for yngre forskere. TuriStene. TuriStene fra Drammen ble startet i 1979 av Tor Coward og Espen Blattmann. Bandet ga ut sin første LP, "Hard Valuta", på plateselskapet Nota Bene Records i 1981. Samme år ble en av Norges første musikkvideoer av singelen «Fri» produsert av Norsk Film. Denne ble blant annet vist på pop-programmet Zikk Zakk på NRK. Daværende besetning var da Espen Blattmann - gitar og sang, Ove Nestaker - bass, Pete - trommer og Tor Coward - sang og gitar. Bandet ble oppløst 1982. TuriStene startet opp igjen 2011 med Tore Nilsen som ny bassist. De har etter det hatt tre konserter på Union scene og Buddy med nye og gamle låter på reportoiret. Det produktive folkeparti. Det produktive folkeparti (kinesisk: 生产人民党) var et kortlivet venstreorientert politisk parti som ble dannet under Fujianopprøret i november 1933. Det ble dannet av offiserer fra den nasjonale revolusjonshærs 19, rutearme. De var misfornøyd med Chiang Kai-sheks dominerende ledelse av både Kuomintang og Republikken Kina. Partiets generalsekretær var Chen Mingshu. Programmet bestod av antiimperialisme særlig rettet mot Japan, demokrati, nedkjempelse av Chiang og Kuomintangs høyrefløy, arbeider- og bønderstyre, landreform, og så videre. Da opprøret brøt sammen i januar 1934 flyktet partiet til Hongkong der det oppløste seg selv. Henning Dahl Holti. Henning Dahl Holti (født 15. november 1989) er en norsk stavhopper. Han har konkurert for IL Ilar, Moelven IL og IK Tjalve. Henning Dahl Holti kommer fra Tana kommune i Finnmark og representerte IL Ilar ut sesongen 2008. I 2009 og 2010 deltok han for Moelven IL og er nå medlem av IK Tjalve. Han er en allsidig friidrettsutøver med stavsprang som spesialøvelse. Meritter. NM junior, 1000 m stafett for Moelven IL 1.2009 UM innendørs, kule 1.2004,lengde 2. 2006,lengde 3.2005 Johan Nicolay Bruun. Johan Nicolay Bruun, ca. 1930. Johan Nicolay Bruun (født 22. januar 1865 i Trondhjem, død 1937) var en norsk banksjef, overrettssakfører og politiker (H). Han hadde examen artium fra 1884 og juridisk embedseksamen fra 1889, og var edsvoren fullmektig og konstituert fogd og sorenskriver i Alta 1890–1892, overrettssakfører i Trondhjem 1892–1918, forsvarer og aktor i offentlige straffesaker 1904–1918, konstituert borgermester i Hans Jørgen Baucks fravær 1913–1915, direktør for kommunale bedrifter 1918–1919 og administrerende direktør i Trondhjems Realkreditbank fra 1919. Bruun hadde en rekke styreverv, deriblant styreformann i Trondhjems Cementstøperi & Entreprenørforretning, A/S Norsk Berederi og Pelsfarveri og flere rederier, styremedlem i Trondhjems Privatbank 1906–1919 og A/S Trondhjems Mekaniske Værksted samt medlem av Trondhjems Sparebanks forstanderskap. Bruun var første gang folkevalgt under sitt opphold i Alta, og var medlem av Finmarkens amtsformannskap 1890–1891. Han var senere medlem av Trondhjem bystyre fra 1908, medlem av formannskapet 1911–1917 og varaordfører i 1916, og hadde en lang rekke kommunale verv. Bruun var ellers formann i Selskabet for Trondhjems bys vel fra 1923, formann i rådet for Landslaget for Reiselivet i Norge, styremedlem i Den norske Bankforening, styreformann i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Museum fra 1922 og formann i den kommunale komité for Olavsjubileet i 1930. Bruun var ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, og ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Torfinn Langelid. Torfinn Langelid (født 1943) er en pensjonert, norsk statstjenestemann. Han er kjent for sitt arbeid med fengselsundervisning i Norge. Langelid arbeidet ved Statens utdanningskontor i Hordaland og som seniorrådgiver ved Fylkesmannen i Hordaland. Han har vært nasjonal koordinator for opplæring i norsk kriminalomsorg. Langelid ble i 2012 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han har også mottatt den finske Kriminalvårdens förtjänstmedalj og er tildelt «Outstanding international achievement award» fra California State University, San Bernardino. Lisbeth Myhre. Lisbeth Myhre (født 16. mars 1945) er en norsk organisasjons- og statstjenestekvinne. Hun er kjent for sitt arbeid for mennesker med sjeldne funksjonshemninger. Myhre har arbeidet som fysiolog, vært amanuensis ved Institutt for farmakoterapi ved Universitetet i Oslo og avdelingssjef i Statens legemiddelkontroll. I 2002 ble hun avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. Hun var medstifter og første leder i Norsk Forening for Osteogenesis Imperfecta. Fra 1984 til 1987 var hun leder i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon. Myhre ble i 2012 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for «betydelige innsats for mennesker med sjeldne funksjonshemninger.» Peter Emil Kaland. Peter Emil Kaland (født 22. april 1942) er en norsk botaniker, som er professor ved Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen. Han har særlig arbeidet med pollenanalyse, vegetasjonshistorie og kulturlandskap. Kaland er særlig kjent for arbeidet med Lyngheisenteret på Lygra ved Bergen. Han ble i 2012 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin «innsats for kystlandskapets verdier.» Ciarán O'Lionaird. Ciarán O'Lionaird (født 11. april 1988) er en irsk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Irland under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 1500 meter. Andreas Vojta. Andreas Vojta (født 9. juni 1989) er en østerriksk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Østerrike under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 1500 meter. Álvaro Rodríguez. Álvaro Rodríguez (født 25. mai 1987) er en spansk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Spania under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 1500 meter. Diego Ruiz (friidrettsutøver). Diego Ruiz (født 5. februar 1982) er en spansk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Spania under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 1500 meter. Teklit Teweldebrhan. Teklit Teweldebrhan (født 1. oktober 1993) er en eritreisk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Eritrea under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 1500 meter. Eduar Villanueva. Eduar Villanueva (født 29. desember 1984) er en venezuelansk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Venezuela under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 1500 meter. David Bustos. David Bustos (født 25. august 1990) er en spansk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Spania under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 1500 meter. Emad Noor. Emad Noor (født 21. april 1990) er en saudiarabisk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Saudi-Arabia under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 1500 meter. Dawit Wolde. Dawit Wolde (født 19. mai 1991) er en etiopisk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Etiopia under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 1500 meter. Dmitrijs Jurkevičs. Dmitrijs Jurkevičs (født 7. januar 1987) er en latvisk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Latvia under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 1500 meter. Jamale Aarrass. Jamale Aarrass (født 15. november 1981) er en fransk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Frankrike under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 1500 meter. Belal Mansoor Ali. Belal Mansoor Ali (født 17. oktober 1988 i Kenya) er en bahrainsk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Bahrain under Sommer-OL 2012, der han ble nummer 10 på 1500 meter. Ross Murray. Ross Murray (født 10. august 1990) er en britisk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Storbritannia under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i semifinalen på 1500 meter. Mohamad Al-Garni. Mohamad Al-Garni (født 2. juli 1992 i Marokko) er en qatarsk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Qatar under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i semifinalen på 1500 meter. Andrew Wheating. Andrew Wheating (født 21. november 1987) er en amerikansk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte USA under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i semifinalen på 1500 meter. Dai Jitao. Dai Jitao (, født 6. januar 1891 i Guanghan i privinsen Sichuan i Kina; død 11. februar 1949 i Guangzhou) var en kinesisk skribent, betydelig nasjonalistisk politiker og buddhistisk tenker under Republikken Kina. Han var kjent for sin antikommunisme og for å ha vært en av de fremste fortolkere av Sun Yat-sens idéer. Han etterlot seg et rikt forfatterskap. Dai ble født i en familie i Sichuan som var tilflyttet fra Wuxing i Zhejiangprovinsen og som bedrev porselenshandel. Han fikk en tradisjonell utdannelse, men faltt igjennom den første prøven i det keiserlige eksaminasjonssystem i 1901 og ble isteden sendt for å studere i Japan i 1905. Han tok eksamen 1909 og vendte tilbake til Kina, der han ble trukket inn i den revolusjonære bevegelse og publiserte en rekke tidskrifter rettet mot det herskende Qingdynastiet. Han ble tvunget i eksil i 1911 og ble med i Sun Yat-sens revolusjonære parti Tongmenghui mens han befant seg i Japan. På grunn av sine gode kunnskaper i det japanske språk ble Dai Suns privatsekretær og japansktolk. I 1916 fikk Dai en sønn med sin japanske elskerinne, men adopterte bort barnet til Chiang Kai-shek som oppdro ham som sin andre sønn, Wego Chiang. Årenr 1919-22 viet Dai seg til å popularisere Sun Yat-sens nasjonalistiske idéer og til å studere marxismen, som da var relativt ukjent i Kina men som hadde fått et oppsving i samband med Fjerde mai-bevegelsen. Dai stod en tid Chen Duxiu nær og deltok i forberedelsene til grunnleggelsen av Kinas kommunistiske parti i 1920, men trakk seg ut av partiet etter råd fra Sun. Han beholdt sin stilling som ledende ideolog i Kuomintang og var politisk sjef ved Militærakademiet i Whampoa ved siden av Zhou Enlai. Etter Sun Yat-sens død i 1925 endret Dai sitt personnavn til Chuanxian (傳賢) og tok stilnavnet "Jitao". På denne tiden sluttet fan sluttet gan seg til "Vestfjellene"-gruppen som var kritisk innstilt til samarbeidet mellom nasjonalistpartiet og kommunistene. Etter Chiang Kai-sheks forening av Kina i Nordekspedisjonen i 1928 ble Dai sjef for eksaminasjonsrådet ("Kaoshi yuan") i den nye regjeringen i Nanjing og innehadde denne posisjon fram til 1948. Under 1930-årene tapte Dai sitt intresse for politikk og viet seg mer og med til buddhismen og studerte blant anntt under den niende Panchen Lama. Dai knyttet vidtomfattende kontakter blant andre tibetanske buddhister og forsøkte å benytte buddhismen som en forenende kraft i det politisk svake Nanjing-regimet, som blant annet gjorde krav på Tibet. I 1937 skrev Dai teksten til Republikken Kinas flaggsang, som synges enn i dag når Kina-Taipei deltar i internasjonale sportsevenementer. Dai tok sitt eget liv i Guangzhou i februar 1949, da det framsto som åpenbart at kommunistene kom til å vinne den kinesiske borgerkrig. Florian Carvalho. Florian Carvalho (født 9. mars 1989) er en fransk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Frankrike under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i semifinalen på 1500 meter. Andrew Baddeley. Andrew Baddeley (født 20. juni 1982) er en britisk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Storbritannia under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i semifinalen på 1500 meter. Nathan Brannen. Nathan Brannen (født 8. september 1982) er en canadisk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Canada under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i semifinalen på 1500 meter. Ryan Gregson. Ryan Gregson (født 26. april 1990) er en australsk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Australia under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i semifinalen på 1500 meter. Yegor Nikolayev. Yegor Nikolayev (født 12. februar 1988) er en russisk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Russland under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i semifinalen på 1500 meter. Mohammed Shaween. Mohammed Shaween (født 15. februar 1986) er en saudiarabisk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Saudi-Arabia under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i semifinalen på 1500 meter. Hamza Driouch. Hamza Driouch (født 16. november 1994 i Marokko) er en qatarsk friidrettsutøver, som konkurrerer i mellomdistanseløp. Han representerte Qatar under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i semifinalen på 1500 meter. Rene Herrera. Rene Herrera (født 24. april 1979) er en filippinsk friidrettsutøver, som konkurrerer i langdistanseløp. Han representerte Filippinene under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 5 000 meter. Tørres. Tørres og Tørris er guttenavn av norrøn opprinnelse, og blir regnet som varianter av navnet Torgils. Navnet Torgils skal bety «Tors pilskaft». Navnet Tørres var på sitt mest populære før århundreskiftet 1900, likevel ble bare ett av ca. 10 000 nyfødte guttebarn i 1892 døpt Tørres. Navnet var spesielt utbredt i Agderfylkene og Rogaland. Idag er det mindre enn 70 nordmenn som heter Tørres, og det er mindre enn 30 som heter Tørris. Mest kjent er navnet kanskje fra en norsk film fra 1940, Tørres Snørtevold, en komedie basert på Alexander Kiellands roman Jacob fra 1891 – året før navnet Tørres var på sitt mest populære. Helga Refsum. Helga Refsum (født 1963) er en norsk professor i medisin, en av landets mest siterte forskere. Etter cand.med. 1987 ved Universitetet i Bergen ble hun i 1991 dr.med. samme sted med avhandlingen "Extracellular homocysteine as an indicator of methotrexate pharmacodynamics. Analytical methods, in vitro experiments, and clinical studies", altså om studiet av bivirkninger og effekt på sykdom av cellegiften Metorexa. Hun vant Meltzerprisen for yngre forskere i 1994, for å ha utviklet en egen metode for analyse av aminosyren homocystein. Etter to år som førsteamanuensis ble hun i 1994 landets yngste kvinnelige professor (farmakologi). Sammen med hennes veileder Per Magne Ueland og Jørn Schneede, etablerte hun B12-stiftelsen i 1994 ved Farmakologisk Institutt, for studier av forskning innen funksjonell mangel på vitamin B12. Hun ble i 1998 en av tre (sammen med Harald Stenmark og Stefan Krauss) i elitesatsingen fra Norges Forskningsråd, den såkalte «toppforskningsgruppen», videreført i 2002. Hennes forskergruppe rapporterte i 1998 at folinsyre hjalp mot Altzheimers sykdom. Året efter ble hun innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi. I 2005 meldte bladet Forskning at hun var Norges mest siterte kvinnelige forsker i tiden 1995–2005 med 1080 direkte siteringer. Året etter forlot hun Universitetet i Bergen. Hun har siden 2004 vært professor i ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo og siden 2007 vært assosiert (gjestende) professor Oxford University. Siden 2008 er hun med i European Food Safety Agency. I 2010 rapporterte hun at cystein og fedme er sterkt koblet. Ellers var hun flere ganger NM-vinner i stup på sent 70-tall og tidlig 80-tall for Bærum Stupklubb. Farmington (New Mexico). Farmington er en by i San Juan County i delstaten New Mexico i USA. I 2010 hadde byen et innbyggertall på 45 877, noe som gjør byen til den klart største byen i San Juan County etter befolkningstall. Farmington er en av bare tre byer som ligger i San Juan County. De to andre er Bloomfield som er en forstad til Farmington og den siste byen er Aztec. Farmington ligger rett ved elvene San Juan River, Animas River og La Plata River. Tour of Utah. Tour of Utah er et amerikansk etapperitt i landeveissykling for profesjonelle syklister. Rittet går i delstaten Utah i USA. Rittet er kategorisert 2.1 og er en del av UCI America Tour. Det har det vært en del av siden 2011. Rittet har fire individuelle (sammenlagt, poeng, klatre og ungdomstrøye) og en lag hovedkonkuranse. Phonero. Phonero er en norsk teleleverandør som ble etablert i 2008 og tilbyr telefoniløsninger til bedrifter og offentlig sektor. Selskapet har hovedkontor i Kristiansand og regionskontorer i Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim, Molde og Tromsø. Per september 2012 har selskapet bedriftskunder og brukere. Forventet omsetning i 2012 er NOK 300 millioner. Phonero er eid av Sveaas-kontrollerte Kistefos. Knut Ramshart Ørn. Knut Ramshart Ørns gravminne på Lie kirkegård ved Skien Knut Ramshart Ørn (født i 1738 (?), død i Skien i 1843) var den første rektoren ved Skiens Lærde Skole, en latinskole som startet opp i Skien i 1823. Knut Ørn var sønn av kjøpmann Hans Ørn. Blant rektor Ørns kjente elever var Peter Andreas Munch (uteksaminert i 1828), Anton Martin Schweigaard (uteksaminert i 1828) og Marcus Jacob Monrad (uteksaminert i 1835). Ansettelsen som rektor i Skien. «Til bestyrerposten (der var avertert som overlærerpost med 600 sp. og fri bolig) meldte sig 4 ansøkere: overlærer ved Trondhjems skole Knud Ramshart Ørn; overlærer ved Drammens skole M. A. Boye; adjunkt og cand. theol. Albert Hysing (Bergen) og adj. Johan Aubert (Kristiania). Hysings theologiske eksamen blev regnet som et 'præ'; men Ørns anciennitet og utmerkede fortid som lærer bragte ham seiren.» «Hertil bidrog vel ikke mindst den glimrende attest fra biskop Bugge, hvorav der i departementets indstilling citeres, at 'han har saaledes udmerket sig i Flid, Læregaver og Duelighed, at han har fortjent og afnødet Enhver sand Høiagtelse. Jeg tør med fuld Overbevisning forsikkre, at den lærde Skole, der vil faa ham til Rector, blev saare vel faren. Under hans Opsyn vilde de unge Mennesker ikke alene kunne dannes til i Tiden at vorde duelige og indsigtsfulde Mænd, men hvad der endnu i mine Øine er vigtigere, til sand Humanitet og til Ærefrygt baade for Guds og Statens Love. Fortjener nogen Skolelærer Befordring, da er det sikkert nærværende Supplikant'. — I indstillingen fremhæves ogsaa til fordel for Ørn, at 'Schien er hans Fødebye, og han der allerede forud er fordelagtigen bekjendt.' — Ørns ansøgning er datert 15/11 1822; indstillingen 5/12 s. a., og 26/4 1823 blev hans utnævnelse meddelt skolens eforat.» Monumenter over rektor Ørn. Rektor Ørns gate i Skien er en av hovedveiene inn mot byens sentrum. Gaten går forbi Skiens tidligere latinskole. Den latinskolen som rektor Ørn bestyrte, brant imidlertid under bybrannen i 1886. Ved gjenreisningen av byen ble den nye latinskolen anlagt på en annen kant av byen enn rektor Ørns skole, og det er denne «nye» latinskolen som rektor Ørns gate passerer. I 1850-årene ble det reist et gravminne i jern over rektor Ørn. Monumentet ble støpt på Fossum jernverk etter tegninger fra København, og finnes den dag i dag på Lie kirkegård i Skien. På begynnelsen av 2000-tallet ble monumentet restaurert etter initiativ fra lokalhistoriske foreninger. Dansk omtale av rektor Ørn. «Ogsaa til Norge henflyttedes Mange af Bendtsens Disciple, Flere næsten lige til Grændsen af Polarlandene. Een af de Disciple, som i hiint Land giorde ham Ære, var den bekiendte Skolemand Knud Ramshart Ørn, som, dimitteret med Udmærkelse fra Frederiksborg Skole 1797, efter i endeel Aar at have været en anseet Lærer ved det Schouboeske Institut i Kiøbenhavn, drog tilbage til Norge, og omtrent 1820 var Adjunkt i Trondhjem, og 1822 eller 1823 blev Overlærer og Bestyrer af Skolen i Skien, senere Skolens Rector. At dømme efter den korte Charakteristik, som er meddeelt af Ørn i hans berømte Discipel P. A. Munchs Levnetsløb, vare mange af de udmærkede Egenskaber, der charakteriserede Bendtsen, gaaede i Arv paa ham. Skiøndt han skildres som en Mand af fortrinlige Kundskaber, har han dog ei efterladt sig noget Navn i Literaturen, og i de mange Fortegnelser, som haves over norske Forfattere, leder man omsonst efter Ørns Navn. Han synes udelukkende at have levet for sin Skole.» Helgelands fogderi. Helgelands fogderi var et fogderi som omfattet hele Helgeland. I nord grenset det til Salten fogderi og i sør til Namdalens fogderi. I 1863 ble det delt i Søndre og Nordre Helgelands fogderier. Fogderiet var en del av Nordlandenes amt. Jakob Skarstein. Jakob Sæthre Skarstein (født 7. juni 1921 i Ålesund) er en tidligere norsk journalist og programleder for NRK radio. Etter examen artium 1940 tok han handelsgym i Bergen i 1941 og drev illegal kulturaktivitet under den andre verdenskrig. Fra 1945 til 1991 var han ansatt i Norsk Rikskringkasting sitt Bergenskontor (NRK Hordaland), med varierte programansvar. I 1949 rapporterte han fra det nystartede FN i New York, han var stasjonert ved BBC i England 1952–54 (den norske avdelingen av BBC World Service), og ledet også NRKs lokalkontor i Vadsø ett år. Det var han som i 1966 etablerte Middagsstunden, også kalt "Barnetimen for de eldre", basert på BBC-programmet "Home this afternoon". Han drev det i alle år, ofte sammen med bergenseren Wenche Margrethe Myhre (født 1940). Skarstein pensjonerte seg i 1991, to år før Norgesglasset overtok for Middagsstunden. Han vant i 2000 Meltzerprisen på 50 000 kroner fra Universitetet i Bergen for sin innsats for Senioruniversitetet som han startet i 1997. Ellers har han skrevet revyviser for studentrevyer, Den Nationale Scene og Bookns teater, samt hørespill for Barnetimen. Hans foreldre var ingeniør Karl Skarstein (1892–1941) og Svanhild Sæthre (1898–1941). Jakob giftet seg i 1965 med politikeren Inger-Lise Skarstein (født 1937), som var landets første hallodame fra 1956 til 1965. Utgivelser. __NOTOC__ Thomas Wangsmo. Thomas Wangsmo (født 1980 i Asker) er en norsk prisbelønt manusforfatter og filmregissør. Han studerte ved The Arts Institute i Bournemouth i England i perioden 2002-05, hvor han tok en BA (Hons) i filmproduksjon. Deretter gikk han på filmskolen ved Concordia University i Montreal i Canada, og gikk ut med en MFA i filmproduksjon våren 2010. I denne perioden laget han blant annet kortfilmen "Amor" (2009), som vant EFA-prisen for beste kortfilm ved Ghent internasjonale filmfestival i 2009, og var nominert til prisen for beste kortfilm ved European Film Awards i 2010. I 2012 debuterte Wangsmo med sin første langfilm "Inn i mørket", som ble berømmet for sin finstemte estetikk, blikk for detaljer og ubehagelige stemning, og omtalte regissøren som et talent å følge videre. Filmen deltok i konkurransen for førstegangsregissører ved Montreal World Film Festival, hvor den vant Bronze Zenith-prisen for tredje beste film. Fransk konjunktiv. Fransk konjunktiv omhandler forekomsten av moduset konjunktiv (fr. "subjonctif") i det franske språket. Bruk. Konjunktiv brukes i leddsetninger og i optativiske setninger. Optativiske setninger:. Moduset optativ var før et eget modus som uttrykte ønsker, men har smeltet sammen med konjunktiv og har derfor de samme formene. Leddsetninger:. Etter følgende leddsetningsinnledere brukes konjunktiv: "attendre que", "avant que", "bien que", "décider que", "défendre que", "douter que" "être nécessaire que" "être possible que", "exiger que", "falloir que", "interdire que", "le fait que", "ordonner que", "préférer que", "souhaiter que" m.m. (se for flere) Relativsetninger. I restriktive relativsetninger kan man finne konjunktiv som her uttrykker en usikkerhet om hvorvidt det finnes eller ikke. Konjunktiv fortid (passé). Denne formen dannes ved å sette sette hovedverbets hjelpeverb i konjunktiv og sette hovedverbet i perfektum partisipp. Alle verbene i tabellen nedenfor tar "avoir" (å ha) som hjelpeverb, men noen verb tar også "être" (å være). Konjunktiv imperfektum. Denne formen opptrer stort sett i høytidelig språk, høytidelige anledninger og i litteraturen. Da som regel i 3. person. 1. - og 2. person finnes nesten bare i verbbøyingsoversiktene Konjunktiv pluskvamperfektum. I likhet med imperfektum, opptrer konjuntiv pluskvamperfektum svært sjelden. I hovedsak i høytidelige anledninger, i høytidelig språk og i litteraturen. De formene med følgende merking: "(e)" vil si at hvis det er snakk om ei jente eller utelukkende flere jenter (ingen gutter), brukes en ekstra "e". For eksempel hvis "jeg"-personen er ei jente, vil første formen for "jeg hadde dødd" bli "je fusse morte" og ikke "je fusse mort". ¤Den første formen brukes når det er snakk om høflig tiltale til en enkeltperson, mens den andre brukes når det er snakk om flere. Tørstadvatnet. Tørstadvatnet er et vatn beliggende ved Tørstad utenfor Stadsbygd i Rissa kommune i Sør-Trøndelag. Det ligger 173 meter over havet og har et areal på 0,33 km². Tørstadvatnet har utløp mot øst gjennom Eksetelva. Friidrett ved Paralympiske sommerleker 2012. Friidrett ved Paralympiske sommerleker 2012 ble arrangert i Olympiastadion i London og The Mall, i perioden 31. august til 9. september 2012. Klassifisering. Klassene utøverne konkurrerer i får også en bokstav foran tallet, enten «T», «F» eller «P», som viser hvilken type øvelse utøveren deltar i. T står for "track" (baneøvelser), F står for "field" (tekniske øvelser) og P står for "pentathlon" (femkamp). En blind utøver som hopper lengdesprang konkurrerer dermed i klassen F11. I tillegg tas det i enkelte øvelser hensyn til "graden av" funksjonshemming, ved bruk av poengsystemet Raza. Utøvernes resultater, målt i f.eks. meter, gjøres om til poeng, slik at utøvere som har større handikapp innenfor en klasse får ekstra poeng, slik at konkurransen blir mer rettferdig. Utøvere i klasse 11 løper med full blending foran øynene, og bruker ledsager. De i klasse 12 kan velge å bruke ledsager. Ledsagere mottar også medalje. Øvelser. • T11 • T12 • T13 • T34 • T35 • T36 • T37 • T38 • T42 • T44 • T46 • T51 • T52 • T53 • T54 • T11 • T12 • T13 • T34 • T35 • T36 • T37 • T38 • T42 • T44 • T46 • T52 • T53 • T11 • T12 • T13 • T36 • T38 • T44 • T46 • T52 • T53 • T54 • T12 • T13 • T36 • T37 • T52 • T53 • T11 • T13 • T20 • T37 • T46 • T54 • T11 • T12 • T54 • T11–T13 • T42–T46 • T53–T54 • T12 • T46 • T54 • T11 • T12 • T13 • T34 • T35 • T36 • T37 • T38 • T42 • T44 • T46 • T52 • T53 • T54 • T11 • T12 • T34 • T35 • T36 • T37 • T38 • T44 • T46 • T52 • T53 • T12 • T13 • T53 • T54 • T53 • T54 • T12 • T20 • T54 • T54 • T35–T38 • T54 • 51 • F11 • F32-34 • F35–36 • F37–38 • F40 • F42 • F44 • F51–53 • F54–56 • F57–58 • F42 • F46 • F12–13 • 52 • F35–36 • F40 • F42 • F44 • F51–53 • F54–56 • F57–58 • F11 • F13 • F20 • F36 • F37-38 • F42-44 • F46 • F11 • F12 • F46 •F20 • F32-33 • F34 • F40 • F42-44 • F46 • F52-53 • F54-56 • F57-58 • 51 • F11–12 • F35–36 • F37 • F40 • F51–53 • F57–58 • F12-13 • 52–53 • F35–38 • F42–46 • F54–56 • F57–58 •F11-12 • F13 • F20 • F37-38 • F42-44 • F46 • F11–12 • F20 • F32-33 • F35–36 • F37 • F40 • F42–44 • F54–56 • F57–58 Objektgjenkjenning. Visuell objektgjenkjenning er å identifisere objektene vi ser, eller persiperer, i det visuelle feltet. Persiperer vi en sylinderlignende form med en hank, gjenkjenners objektet straks som en kopp. Vi identifiserer objekter i verden rundt oss titusentalls ganger hver eneste dag. Til tross for at gjenkjenning av objekter skjer automatisk og krever lite anstrengelse, er det en relativt kompleks prestasjon. Prosessen innebærer å oppfatte et sammensatt sensorisk stimuli, skille objektet fra bakgrunnen, og videre omdanne denne informasjonen slik at den kan tolkes i lys av eksisterende kunnskap. Kognitive evner som hukommelse, oppmerksomhet og bevissthet påvirker vår evne til å gjenkjenne objekter. Objektkonstans. Objektgjenkjenning avhenger hovedsakelig av formen på stimuli, men andre kjennetegn, som farge og tekstur, kan være til hjelp. Begrepet objektkonstans refererer til vår evne til å gjenkjenne objekter i utallige situasjoner. Den visuelle informasjonen fra objektet (formen) kan variere. Siden både observatøren og objektet kan flytte på seg, oppfatter vi objektet fra ulike synsvinkler. Objektet kan også se annerledes ut avhengig av hvordan det belyses. Videre ser vi ofte objekter sammen med andre ting i synsfeltet, som for eksempel kan dekke til deler av det. Til tross for denne variasjonen i hvordan objektene viser seg for oss, identifiserer vi dem lett. Teorier om objektgjenkjenning. Det er foreslått flere teorier om objektgjenkjenning. En innflytelsesrik tilnærming er Irving Biedermans (1987) recognition-by-components teori. Her antas det at objekter består av ulike geometriske komponenter («geons»). I følge Biederman er det omtrent 36 ulike geons. På samme måte som bokstavene i alfabetet kan settes sammen til uendelig mange ord, antas det at ulike kombinasjoner av disse grunnformene danner objektene vi kan identifisere. I følge teorien definerer vi først hvilke geometriske komponenter vi ser og forholdet mellom disse, deretter sammenligner vi denne informasjonen med representasjoner vi har lagret i minnet. Den objektrepresentasjonen som passer best med informasjonen fra det visuelle objektet avgjør hva vi gjenkjenner. Videre antas det at de ulike geometriske formene identifiseres like raskt og presist uavhengig av hvilken synsvinkel de sees fra. Recognition-by-components er med andre ord synsvinkel-invariant (viewpoint-invariant). I følge andre teoretikere påvirkes objektgjenkjenning av hvilken synsvinkel vi ser objektene fra (viewpoint-dependent theories). Her hevdes det at synsvinkelen har betydning for hastighet og nøyaktighet i identifiseringen. Det antas at lageret med objektrepresentasjoner er en samling der objektene vises fra bestemte synsvinkler, og at identifiseringen er lettere dersom den faktiske synsvinkelen korresponderer med den lagrede synsvinkelen. Tarr og Bülthoff (1995) argumenterer for at objektgjenkjenning avhenger av synsvinkel (viewpoint-dependent) i noen situasjoner, men er uavhengig i andre (viewpoint-independent).Når vi skiller mellom enkle kategorier (f.eks. mellom fugler og fisker) er gjenkjenningen uavhengig av synsvinkelen, men skal vi definere noe mer presist innenfor kategorien (f.eks. hvilken type fisk det er) er synsvinkelen viktigere. Andre teoretikere hevder at synsvinkel avhengig og uavhengig informasjon kombineres i objektgjenkjenning. Hjernemekanismer. Lysbølger fra objektene i synsfeltet vårt går gjennom øyet og treffer reseptorer på netthinnen. Via synsnerven overføres informasjonen fra netthinnen til impulser hjernen kan tolke og forstå. Synsnervene møtes i optic chiasm og herfra sendes informasjonen til primær visuell cortex i bakhodelappen. Videre spres signalene til andre visuelle områder i cortex. Visuell informasjon om objektets form og farge antas å gå via en ventral bane (ventral pathway) til inferotemporal cortex. Deler av inferotemporal cortex antas å spille en avgjørende rolle i visuell objektgjenkjenning, da studier har vist assosiasjoner mellom neural aktivitet i inferotemporal og persepsjon. Mer spesifikt peker fMRI studier mot at neuroner i inferotemporal cortex kan være spesialiserte og respondere kraftig på en bestemt kategori av objekter (f.eks. ansikt, steder, biler, fugler, sko), men det er også evidens som støtter at andre neuroner er mer tolerante og fyrer tilnærmet likt på objekter uavhengig av orientering, størrelse osv. Bevis som støtter at neuroner har liten toleranse (er spesifikke) kan støtte teorier som hevder at objektgjenkjenning er avhengig av synsvinkel (viewpoint-dependent). På samme måte gir bevis for neuroner med høy toleranse støtte til teorier som argumenterer for at identifisering av objekter er uavhengig av synsvinkel (viewpoint-invariant). Valdris (dialekt). Valdris er en norsk dialekt som brukes i Valdres. Språkformen er nynorsk og på dialekten kalles den "Vallers". Dialekta ble kåra til Norges vakreste dialekt av Nitimen på NRK. Bandet Staut synger på Valdris. Skillet går mellom Bagn og Aurdal. Det er også en egen variant i Etnedal. Dialekta er basert på Hallingdialekta. Sovereign Hill. Sovereign Hill er et friluftsmuseum i Ballarat i Victoria i Australia. Sovereign Hill formidler lokalområdets historie under det victorianske gullrushet i 1850-årene. Museet ble åpnet 29. november 1970 og er en av Victorias mest populære turistattraksjoner. Museumsområdet består av 60 restaurerte bygninger med betjening/guider i tidsriktige kostymer. Bygningene er bygget opp rundt en gate som er løst basert på den daværende hovedgaten i Ballarat som brant ned i 1860-årene. Christianelyst. Christianelyst var sorenskrivargard for Indre Sogn fram til 1960-åra. Hovedbygningen her er en tohøgda lafta bygning kledd med liggende panel og med valma gavlspisser. Bygningen ble oppført av Eidsvollsmannen sorenskriver Lars Johannes Irgens som skal ha flytta inn da huset sto ferdig i 1819. Huset var en av de største trebygningene da det ble reist med 3 etasjer, samt vinkjeller. Anlegget består av totalt 8 bygninger der det i tillegg til hovedhuset er ulike uthus samt badehus og lysthus og en hage på 17 mål. Christianelyst er et av de største freda anlegga i fylket med en privat eier. DS «Agnes» (1889). DS «Agnes» var et lasteskip bygget av Stavanger Støberi & Dok som byggenummer 14. Hun ble levert til reder Harald Irgens i Bergen i 1889. Satt i trafikk i Vestindia og USA med frukt. Skipet hadde flere eiere frem til forlis i 1930. Argentina under Paralympiske sommerleker 1960. Argentina deltok med fem utøvere i Paralympiske sommerleker 1960 i Roma, Italia. Troppen tok seks medaljer og kom på 10. plass på medaljestatistikken for lekene. Oates Land. Oates Land er et kileformet område i Øst-Antarktis som strekker seg langs og innover Oateskysten. Det er en del av det området Australia gjør krav på i Antarktis og ligger mellom 153°45' Ø og 150° Ø. Det danner en kile mellom 60° S og Sydpolen. I øst møter det Ross Dependency og i vest George V Land. Området er kalt opp etter polfareren Lawrence Oates. Åsa kraftverk. Åsa kraftstasjon er et vannkraftverk i Ringerike kommune i Buskerud. Kraftstasjonen stod ferdig i 1912. Vannkraftverket utnytter et fall på 365 meter mellom Damtjern på Krokskogen og Steinsfjorden (del av Tyrifjorden), og kan sluke 400 liter vann i sekundet. Det er installert to peltonturbiner på 300 kW hver. Dette er landets eldste peltonturbiner som fortsatt er i drift. Midlere årsproduksjon er på 3 GWh. Modernisering og utvidelse av kraftstasjonen er planlagt i 2012. I forbindelse med 100-års jubileet blir en eldre del av kraftstasjonen pusset opp og åpnet for publikum. Alberto Demiddi. Alberto Demiddi (født 11. april 1944 i Buenos Aires, død 25. oktober 2000 i San Fernando, Buenos Aires) var en argentinsk roing som deltok under Sommer-OL 1964, Sommer-OL 1968, og Sommer-OL 1972. I 1964 kom han på fjerdeplass i øvelsen singlesculler. Fire år seinere vant han bronsemedaljen i singlesculler under OL og ved lekene i 1972 tok han sølvmedaljen i samme øvelsen. Vittingfoss kraftverk. Vittingfoss kraftverk er det nederste kraftverket i Numedalslågen. Kraftverket ble satt i drift i 1920, med senere utvidelser i 1921, 1949 og 1981. Det er planlagt ytterligere utvidelse med en femte turbin i 2014. Det er to dammer i fossen, dammen i Nordfossen ble bygget først. Den gamle nåledammen fra 1910 ble erstattet av en ny med motordrevne flomluker i 1972/73. Dammen i Sørfossen kom i 1980. Tom-Jelte Slagter. Tom-Jelte Slagter (født 1. juli 1989 i Groningen) er en nederlandsk landeveisyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Rabobank. Han har vært profesjonell syklist siden 2009, da kom han fra Rabobank sitt Continentallag. All I Ever Wanted. «All I Ever Wanted» er en sang av den svenske eurodance-artisten Basshunter. Låten har den samme melodien som «Vi sitter i Ventrilo och spelar DotA», en tidligere singel av Basshunter fra 2006. På lik linje med Basshunters singel «Now You're Gone» som er en re-inspilling av «Boten Anna», så er den engelske teksten helt annerledes. Sangen er den andre singelen på Basshunters album «Now You're Gone - The Album» fra 2008. Melodien til låten kommer opprinnelig fra «Daddy DJ» av Daddy DJ. Musikkvideo. Musikkvideoen er en fortsettelse av «Now You're Gone». Produksjonen er gjort på Málaga i Spania. Den norske modellen Aylar Lie innehar den kvinnelige hovedrollen og Lucas Thorheim den mannlige. Fra å slå opp og bli sammen igjen på «Now You're Gone», så har paret dratt på ferie sammen. Etter shopping og bading så drar de til en nattklubb, hvor Basshunter er DJ. Her ser det ut til at forholdet får en brå slutt. Men historien tar ikke slutt likevel. Musikkvideoen er i ettertid blitt populær på internettstedet YouTube Topplisteplasseringer. 6. juli 2008 inntokk sangen en 3. plass på den britiske hitlista UK Singles Chart, deretter klatret den opp til 2.plass påfølgende uke. Låten var svært populær, selv 1 og ett halv år etterpå gikk tilbake til den britiske hitlisten med en 98. plass. Dette skyldes mye på grunn av at Jonas (Basshunter) var deltaker i Celebrity Big Brother (UK), hvor sangen ble spilt endel under programmene. I New Zealand, debuterte sangen som nummer 27 og nådde nummer til slutt 17. plass. Etter 18 uker fikk singelen en gullplate, det ble solgt over 7500 eksemplarer av singelen. I Norge var singelen på VG-lista i 4 uker, med en 3. plass som høyeste rangering. Pilar Roldán. María del Pilar Roldán Tapia (født 18. november 1939 i Mexico by) er en tidligere meksikansk fekter. Hun deltok for for Mexico under Sommer-OL 1956, Sommer-OL 1960 hvor hun var flaggbærer og på hjemmebane i Sommer-OL 1968. Ved disse siste lekene vant hun en sølvmedalje i grenen florett. I tillegg har hun 2 gullmedaljer fra Panamerikanske leker i 1959 og 1967. Manzanares. Manzanares er en elv sentralt i Spania som renner gjennom Madrid. Den er en av sideelvene til Jarama. Elvens har sin kilde nær fjellovergangen Navacerrada i Sierra de Guadarrama. Den øvre delen av elven renner gjennom naturreservatet "Parque Regional de la Cuenca Alta del Manzanares". Manzanares renner sørøstover fra kilden gjennom middelalderbyen Manzanares el Real der den danner Santillana-reservoaret, en av de viktigste drikkevannkildene til Madrid. Elven renner så sørover og inn i Monte del Pardo, en vernet skog ved Madrid. Elven er kanalisert gjennom byen. Manzanares renner gjennom de vestlige delene av byen og fungerer som grense mellom det gamle bysentrumet og bydelene Carabanchel og Usera i sørvest, og passerer blant annet fotballstadionet til Atlético Madrid, "Vicente Calderón". Elven renner ut av de sørligste delene av byen. Den gjør en krapp sving østover og forbi landsbyen Perales del Río mot elven Jarama, som den munner ut i ved Arganda del Rey. Hele elven har en lengde på 83 km. Historie. Selv om Manzanares er liten og geografisk uviktig har den vært historisk viktig på grunn av plasseringen ved Madrid. Byen ble grunnlagt av maurere som et citadell ovenfor elven på 800-tallet. Elven er også tema på mange maleri av Francisco de Goya fra sent på 1800-tallet og tidlig 1900-tall. Manzanares var en viktig forsvarslinje for de republikanske styrkene under beleiringen av Madrid i den spanske borgerkrigen, og mange bunkere står framdeles nær landsbyen Perales del Río. Aurvågtunnelen. Aurvågtunnelen er en veitunnel i Herøy kommune i Møre og Romsdal. Tunnelen er en del av Fylkesvei 654. Den er 400 meter lang. Damfosstunnelen. Damfosstunnelen er en veitunnel i Volda kommune i Møre og Romsdal. Den er 170 meter lang og er en del av Europavei 39 (under 2011-2012 Fylkesvei 41). Farkvamtunnelen. Farkvamtunnelen er en veitunnel i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Den er 84 meter lang og er en del av E136. Hareidporten. Hareidporten er en veitunnel av betong i Hareid kommune i Møre og Romsdal. Tunnelen er en del av Fylkesvei 61. Den er 109 meter lang. Luis Guzmán. Luis Guzmán (født 28. august 1956 i Cayey) er en amerikansk skuespiller, som ble født i Puerto Rico. Karriere. Guzmán har vært med i bransjen i over 30 år, og er først og fremst kjent for å være en karakterskuespiller. Han fikk sine første roller i større filmer på 80-tallet, da han var med i filmer som "Crocodile Dundee II" (1988), "Black Rain" (1988) og "Family Business" (1989). Gjennombruddet hans kom i 1993 da han spilte en viktig rolle i kriminalfilmen "Carlito's Way" med Al Pacino og Sean Penn. Han medvirket også i filmer som "Boogie Nights" (1997), "Snake Eyes" (1998) og "Magnolia" (1999) på 90-tallet. Etter årtusenskiftet fikk han oftere og oftere roller i relativt store filmer. Han spilte i den Oscar-vinnende dramafilmen "Traffic" (2000) med Michael Douglas og Benicio Del Toro. To år senere spilte han Jacopo, den trofaste hjelperen til hovedrollen Edmond, i "Greven av Monte Cristo" (2002). Han var også med i komedien "Punch-Drunk Love" med Adam Sandler samme år. I 2003 medvirket han i ', den medieslaktede oppfølgeren til "Dum og dummere" (1994). Han var med i nok en Adam Sandler-film, "Anger Management" (2003), hvor også Jack Nicholson var med. Han spilte deretter i filmer som "Lemony Snicket's A Series of Unfortunate Events" (2004), "Waiting..." (2005), ' (2005), "School for Scoundrels" (2006), "Rogue Assassin" (2007), "Yes Man" (2008), "Fighting" (2009) og "Arthur" (2011). I 2012 spilte han en av hovedrollene i fantasyfilmen ' med Josh Hutcherson, Dwayne Johnson, Michael Caine og Vanessa Hudgens. Høydalstunnelen. Høydalstunnelen er en 194 meter lang veitunnel ved Høydal i Volda kommune. Den ligger på Fylkesvei 651 i Møre og Romsdal. Flyplasstunnelen. Flyplasstunnelen er en 52 meter lang veitunnel under flystripa på Ålesund lufthavn, Vigra i Giske kommune. Den ligger på Fylkesvei 137 i Møre og Romsdal. Liste over flaggbærere for Sveits under OL. Dette er en liste over flaggbærere som har representert Sveits under OL Flaggbærere bærer nasjonens flagg under åpningsseremonien i olympiske leker. Referanser. Sveits Troms idrettskrets. Troms idrettskrets er et felles organ for alle idrettslag, idrettsråd og særkretser tilsluttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité i Troms og Svalbard. Administrasjonen i Troms idrettskrets er lokalisert ved Alfheim stadion i Tromsø samt Idrettens hus på Bardufosstun kurs- og treningssenter i Målselv. Melodi Grand Prix 2013. Melodi Grand Prix 2013 blir den 52. utgaven av musikkonkurransen Melodi Grand Prix. Den blir arrangert av NRK i januar og februar 2013. Programlederne er Jenny Skavlan og Erik Solbakken. Frist for innsending av bidrag til konkurransen var 1. september 2012. Format. Konkurransen består av tre delfinaler; første delfinale i Steinkjer den 19. januar, andre delfinale i Florø den 26. januar og tredje delfinale den 2. februar. Larvik ble avslørt som vertsby for den tredje delfinalen den 22. oktober 2012. Samtidig ble det offentliggjort at 10 bidrag skal delta i finalen. Finalen blir avholdt i Oslo Spektrum den 9. februar. Norges Softball og Baseball Forbund. Norges Softball og Baseball Forbund (forkortet: NSBF) (stiftet 21. februar 1991) er et norsk idrettsforbund for idrettene softball og baseball. NSBF er tilsluttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, samt Det internasjonale softballforbundet og Det internasjonale baseballforbundet, og er underlagt de til enhver tid gjeldende lover og bestemmelser for disse. NSBF har til formål å arbeide for best mulige forhold for idretten i kommunene, og være en arena for samarbeid mellom lagene, mellom lagene og de kommunale myndigheter og mellom lagene og idrettskretsene. Forbundet omfatter idag 16 aktive klubber som er knyttet til ulike kommuner rundt om i Norge, med totalt 845 medlemmer. Vestfossen kraftverk. Vestfossen kraftstasjon ligger ved fossen som danner utløpet av innsjøen Fiskumvannet, midt i tettstedet Vestfossen. I henhold til konsesjon revidert 2005, kan kraftverket regulere vannstanden i Fiskumvannet og Eikeren mellom 17,5 og 19 meter over havet. Kraftverket kan sluke inntil 20 m³/s, men det er pålagt minstevannføring i elva på 1,3 m³/s. Det er også krav om minstevannstand i på 18,30 moh i sommerhalvåret, og vannstanden skal dessuten være konstant i perioden 5. mai - 10. juli av hensyn til hekkende fugl i fuglereservatet Fiskumvannet. 21. serierunde i Adeccoligaen 2012. 21. serierunde i Adeccoligaen 2012 begynte søndag den 9. september klokka 15.00 med kampen mellom -. 6 av kampene startet klokka 16.00 samme dag, mens - ble spilt 24. oktober kl 18:00. NIF-loven. NIF-loven (fullt navn: Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komités lov) er en statutt fastsatt av Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). Statutten fungerer som NIFs konstitusjon eller stiftelseslov. Myndighet til å endre NIF-loven tilligger Idrettstinget, som er NIFs høyeste myndighet. Lovendringer krever ⅔ flertall av de avgitte stemmene; men oppløsning av NIF krever ¾ flertall (§ 1‑8). Visse bestemmelser har vært forelagt Den internasjonale olympiske komité og Den internasjonale paralympiske komité for godkjennelse, og endringer av disse bestemmelsene må oversendes på nytt med anmodning om godkjennelse. NIF-loven fastsetter strukturen på NIF og de ulike organisasjonsleddene. I tillegg inneholder den bestemmelser om disiplinærforføyninger, sanksjoner etter kamp- og konkurranseregler og straffebud for brudd på NIFs regelverk, vedtak eller god oppførsel, samt dopingregler. Alette Engelhart. Alette Marie Engelhart (født Nicolaysen 7. mai 1896, død 13. august 1984) var en norsk lærer og organisasjonskvinne. Hun var leder i Norges husmorforbund 1946–59, leder i det Nordiske husmorforbundet 1956-60, formann i FN-sambandet 1948–52 og aktiv i flere andre organisasjoner. Hun ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden 1955. Hun var også aktiv i arbeidet mot atomvåpen og medlem av komitéen «De 13», som i 1961 arrangerte en påskemarsj mot atomvåpen. Bakgrunn og første 50 år, 1896-1946. Hun var utdannet lærer og var datter av kaptein og ingeniør Anton Martin Schweigaard Nicolaysen (1870–1907) og Dorothea Jeanette Horn (1870–1943). Hun giftet seg i 1920 med distriktsveterinær Bernt Engelhart (1889–1961), som var sønn av amtmann, statsråd Thomas von Westen Engelhart (1850–1905) og Marthe Sophie Elisabeth Nielsen (1855–1944). Alette Nicolaysen tok examen artium på Frogner skole i Kristiania 1915 og lærerinneeksamen ved Hartvig Nissens skole 1916. Hun arbeidet som lærerinne på Frogner skole i fire år til hun i 1920 giftet seg. I de neste 20 år var hun veterinærfrue og etterhvert også organisasjonskvinne. Hun fulgte mannen til hans ulike tjenestesteder rundt om i landet. Før den annen verdenskrig var hun aktiv bl.a. i Harstad husmorlag og Kvinnenes Arbeidshjelp på Eidsvoll. Formannskap i Norges Husmorforbund, 1946-1959. Etter krigen var Alette Engelhart formann i Norges husmorforbund i perioden 1946–59. Husmorforbundet som hadde hatt omkring 30 000 medlemmer i 1940 lå helt nede under andre verdenskrig. Allerede i 1948 var medlemstallet tilbake på omkring 30 000. Da hun gikk av 11 år senere, hadde forbundet 65 000 medlemmer og var blitt en maktfaktor i samfunnet. Husmorforbundet og kvinnesaken var en utfordrende kombinasjon. Alette Engelhart hadde selv kvinnesaksbakgrunn, og forsøkte å bygge bro over motsetningene, bl.a. gjennom å ta Margarete Bonnevies bok "Fra mannssamfunn til menneskesamfunn"«» opp i studiesirkler i Husmorforbundet. Husmorforbundet samarbeidet med Kvinnesaksforeningen om barnehagesaken, forsørgerlønn og enslige forsørgere, men organisasjonene var uenige i spørsmålet om samskatt mellom ektefeller og i skilsmissespørsmålet. Samarbeidet med det store Husmorforbundet var viktig for Kvinnesaksforeningen. Alette Engelhart fremholdt alltid at Husmorforbundet var en upolitisk organisasjon som arbeidet for alle kvinner, både i bygd og by. Alette Engelhart satt også en tid i styret for Norske Kvinners Nasjonalråd. Senere engasjement og tverrpolitisk arbeid etter 1959. 1959 overtok Else Germeten formannskapet i Norges Husmorforbund, men Alette Engelhart fortsatte som leder av det nordiske forbundet, et verv hun hadde 1956–60. Hun var også aktiv i FN-sambandet (formann 1948–52), Foreningen Norden, Landsforeningen Norsk Arbeide, Koefoedskolen, Landsforeningen for Mentalhygiene m.m. Alette Engelhart var også aktiv i arbeidet mot atomvåpen og medlem av komitéen De 13 i 1960-61. Alette Engelhart ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden 1955. World Bridge Federation. World Bridge Federation (WBF) er det internasjonale forbundet for bridge, stiftet i august 1958. WBF er anerkjent av Den internasjonale olympiske komité og tilsluttet Association of IOC Recognised International Sports Federations. WBF er bridgespillets høyeste internasjonale organ og arrangerer verdensmesterskapet i bridge for nasjonslag (Bermuda Bowl), verdensmesterskapet for damer (Venice Cup) og verdensmesterskapet for lag over 60 år (Senior Bowl). Forbundet består av 123 tilsluttede nasjonale bridgeforbund, med omkring 700 000 medlemmer, hvorav de fleste konkurrerer i lokale bridgeturneringer og mange konkurrerer nasjonalt og internasjonalt. De nasjonale bridgeforbundene tilhører én av åtte regionale soner. WBF har sitt forbundskontor i Sveits. Bolg. Bolg var en fiktiv tuss i JRR Tolkiens Midgard. Han angrep Bilbo Lommelun og dvergene ved Ensomfjellet i Hobbiten. Dette skjedde ved Femhærerslaget. Det sies at det var han som drepte Thorin Eikenskjold. Han var sønn av tussen Azog, som drepte Thorin's bestefar Thror i Morias Miner. Bolg var stor for alle tussene under Tåkefjellene. Azog. Azog er en fiktiv tuss i JRR Tolkiens Midgard. Han var med på å ta over Morias Miner fra Balin og dvergene som eide Moria. Etter han klarte å erobre Moria kom Thror og dvergehæren hans for å ta over Moria. De klarte det ikke og Azog drepte Thror. J.L. Thompson and Sons. Det tidligere verftsområdet er i dag omdannet til en del av Sunderland universitet J.L. Thompson and Sons var et skipsverft i Sunderland, Storbritannia, opprettet i 1846 og spesielt kjent for å ha utviklet skipstypen Libertyskip før andre verdenskrig. Firmaet ble nedlagt i 1961. Fjøretunnelen. Fjøretunnelen er en veitunnel i Norddal kommune i Møre og Romsdal. Tunnelen er en del av Fylkesvei 92. Den er 1160 meter lang. Mentalisme. Mentalisme er en underholdningsform hvor utøverne, kalt mentalister, tilsynelatende viser høyt utviklede mentale og intuitive evner. Gjennom en kombinasjon av blant annet psykologi, observasjon, suggesjon og showmanship, samt teknikker hentet fra trylling, gir en mentalist inntrykk av å kunne lese tanker, superhukommelse, gjøre avanserte regnestykker i rekordfart og forutsi fremtiden. Nick McCormick. Nick McCormick (født 11. september 1981) er en britisk friidrettsutøver, som konkurrerer i langdistanseløp. Han representerte Storbritannia under Sommer-OL 2012, der han ble utslått i de innledende rundene på 5 000 meter. Mike Hawthorn. John Michael Hawthorn (født 10. april 1929 i Mexborough, Yorkshire, død 22. januar 1959) var en engelsk racerfører. Han kjørte i Formel 1 fra til. I 1958 vant han verdensmesterskapet for førere. I 1955 vant han 24-timersløpet på Le Mans. Karriere. Mike Hawthorn debuterte som racerfører i 1950, da han deltok og vant en sportsbilklasse i Brighton Speed Trials. I 1951 vant han med et poengs margin "Motor Sport" Brooklands Memorial Trophy, en konkurranse som strakte seg over en hel sesong på Goodwood. Han vant også Ulster Trophy Handicap på Dundrod og Leinster Trophy på Wicklow samme år. Hawthorn første løp i Formel 1 var Belgias Grand Prix 1952, hvor han kom på fjerdeplass. Han tok sin første Grand Prix-seier under Frankrikes Grand Prix 1953 på Reims. I 1955 vant Hawthorn 24-timersløpet på Le Mans sammen med Ivor Bueb i en Jaguar D-type, etter en fremragende kjøring hvor han satte banerekord på under en tre timer lang duell med Juan Manuel Fangio i den første delen av løpet. Løpet ble imidlertid preget av ulykken som drepte 83 tilskuere og føreren Pierre Levegh, som skjedde da Hawthorn måtte bremse hardt for å redusere farten før inngangen til pit. Dette medførte at Lance Macklins måtte svinge unna med sin Healey og han havnet dermed i veien for Leveghs Mercedes. Etter kollisjonen med Macklin traff Leveghs Mercedes en jordvoll ved siden av banen. Bilen gikk i oppløsning og motoren og andre deler av bilen ble slengt inn i folkemengden i stor hastighet. Franske aviser trykte fotografier av Hawthorn og Bueb som feiret seieren med den vanlige champagnen, men omtalte dem med forakt. I 1957 gikk Hawthorn til Ferraris fabrikksteam, og ble snart venn med landsmannen og teamkameraten Peter Collins. Under 1958-sesongen ble de to engelskmennene engasjert i en rivalisering med italieneren Luigi Musso, som også kjørte for Ferrari, og alle tre ble ansporet til intens konkurrering om prispenger. Musso omkom mens han lå på andreplass under Frankrikes Grand Prix 1958 på Reims, som Hawthorn vant. Hawthorn vant verdensmesterskapet for førere i Formel 1 for selv om han bare hadde en seier mot fire for Stirling Moss. Han lå i en klar ledelse halvveis i Monaco GP da motoren på hans Ferrari 246 havarerte, mens på Monza lå han et minutt foran Tony Brooks da en feil med clutchen tvang han til å redusere farten slik at han endte på andreplass. Hawthorn fikk imidlertid en fordel ved at Stirling Moss var en gentleman, så som under Portugals Grand Prix i Porto, hvor Hawthorn først ble diskvalifisert fordi han etter at motoren hans hadde stanset fikk startet den igjen ved å rulle ned en bakke i motsatt retning, og fullførte løpet på andreplass. Etter diskvalifiseringen gikk Moss inn i saken på Hawthorns vegne og avgjørelsen ble til slutt omgjort. Etter et pitstopp midtveis i samme løp hadde Hawthorn aksellerert tlbake gjennom feltet for å få et ekstra poeng for raskeste runde. Moss hadde ikke svart, muligens fordi han tvilte på at Hawthorn kunne kjøre så raskt med sviktende trommelbremser. Dette ekstra poenget pluss poengene for andreplassen bidro til at Hawthorn vant mesterskapet med bare et poengs margin til Moss. I det siste løpet i Marokko kjørte Hawthorn et taktisk konservativt løp hvor han tok sikte på å holde seg foran Moss' teamkamerater i Vanwall. Brooks' motor havarerte mens han lå like foran Hawthorn, og Stuart Lewis-Evans i den tredje Vanwall-bilen krasjet og omkom senere av brannskadene han pådro seg. Phil Hill, som lå på andreplass på de siste rundene, slakket opp og vinket Hawthorn forbi slik at han kunne ta de nødvendige poengene for å sikre seg mesterskapet. Umiddelbart etter at han hadde vunnet tittelen kunngjorde Hawthorn at han ville legge opp som Formel 1-fører, etter å ha blitt sterkt påvirket av dødsfallet til sin nære venn og Ferrari-teamkamerat Peter Collins under Tysklands Grand Prix. Dødsfall. Den 22. januar 1959, bare noen måneder etter at han hadde lagt opp, døde Hawthorn i en bilulykke på A3-veien ved Guildford, mens han kjørte i sin sterkt trimmede Jaguar Mark 1 sedan. Årsaken til ulykken er ukjent, og det har vært spekulert i førerfeil, mekanisk svikt eller en besvimelse. Hawthorn hadde nylig hatt besvimelser, kanskje på grunn av nyresvikt. Hawthorn allerede i 1955 mistet en nyre i en infeksjon, og hadde begynt å få problemer med den andre. På den tid ble det forventet at han bare ville kunne leve i tre år til. Anders Isso Trondsen. Anders «Isso» Trondsen (født 21. November 1983 i Tønsberg) er en norsk rapper og tatovør. Han er mest kjent under artistnavnet «Isso» fra rapgruppa The Rovers, og som eier av Isso Tattoo i Larvik. Anders Isso Trondsen startet sin rap karriere i gruppen The Rovers, med blant annet som vant Norske Talenter 2010. I løpet av 2005-2008 spilte gruppen mye store konserter og festivaler, blant annet russetreffet på Tryvann, russetreffet i Lillehammer, Slottsfjellfestivalen, stavernsfestivalen, 2XH festivalen Osv. I deler av denne perioden var de signert av det norske bookingselskapet artistpartner. The Rovers splittet sine veier i 08-09, og alle medlemmene gikk solo. Anders startet i 2006 å tatovere, og ble kort tid etter ansvarlig for Tattoo studio Ink Tattoo i Larvik. Men etter 4 år startet han opp studio Isso Tattoo i Nansetgata 103 i Larvik, den 1.Mai 2010. Sommeren 2010 gjorde Isso og Tom Erik Voje en piercingkonkurranse for deltakerne i Camp senkveld, i det populære tv2 programmet "Senkveld med Thomas og Harald". Hvor de blant annet piercet Jenny Skavlan, Raske menn og Vera Michaelsen, i tillegg til begge programlederne Thomas Numme og. Det sies at dette er en av de mest sette Senkveld episodene som ble vist i 2010, og programmet ble kåret til årets mest sette underholdningsprogram, med 1-1.2 millioner seere per episode. Anders og Tom Erik var en stor del av 2010´s mest sette tv episode. Gutta er en del av youtube tv serien;, som portreterer det ekstreme dagliglivet i et tattoo studio. Serien er på sin fjerde sessong, og alle gamle episoder ligger på nettet. Anders Isso Trondsen er også en fjerdedel av panelet i Podcasten " som har gjort stor suksess i den digitale radio verden. Isso har også jobbet på et knippe store messer og tattoo conventions rundt om i verden. Blant annet på i Los Angeles, som er Englands største convention på utsiden av Manchester. Han har også vunnet flere pokaler i sitt arbeid. Bic. En blå Bic Cristal kulepenn Société Bic er et fransk aksjeselskap med hovedkontor i Clichy i Hauts-de-Seine. Selskapet ble grunnlagt i 1945 av Marcel Bich, som sammen med sin partner Edouard Buffard produserte fyllepenner og deler til slike. Bic er særlig kjent for sine forbrukerprodukter som kulepennen Bic Cristal (lansert i 1950), lightere (lansert i 1973) og barberhøvler (lansert i 1975). Det er også kjent for vannsportsutstyr produsert under navnet Bic Sport. Jingle Bells (Basshunter-sang). «Jingle Bells» eller «Jingle Bells» (Bass) er en sang av den svenske eurodance-artisten Basshunter utgitt på albumet LOL fra 2006. Låten er en techno remix av den originale julesangen som på norsk heter «Bjelleklang». Musikkvideo. Musikkvideoen til Basshunters singel «I Miss You» fra 2008 er brukt til denne låten også. Idrettslaget Dalguten. Idrettslaget Dalguten (stiftet 7. november 1914) er et idrettslag fra Storås i Meldal kommune. Dalguten har rundt 300 medlemmer og driver i dag med ski og fotball. Mangfoldighet. I matematikk er en mangfoldighet et topologisk rom som «lokalt» ser ut som vanlig Euklidsk rom, men som «globalt» kan ha en annen form. Mer presist, en n-dimensjonal mangfoldighet er et topologisk rom hvor hvert punkt har en åpen omegn homeomorf med en åpen delmengde av Rn. Vi kaller en slikt omegn for en "kartomegn". Eksempler på mangfoldigheter inkluderer den reelle tallinjen R, sirkelen S1, kuleflaten S2 og torusen. Den reelle linjen og sirkelen er eksempler på 1-dimensjonale mangfoldigheter, og kalles gjerne for kurver. Kuleflaten og torusen er eksempler på 2-dimensjonale mangfoldigheter, og kalles gjerne for flater. Mangfoldigheter er sentrale i matematikken, siden en mangfoldighet kan arve «global» struktur som ellers er definerert «lokalt» på et Euklidsk rom. For eksempel kan en definere glatthet av en funksjon mellom åpne mengder av to endeligdimensjonale reelle vektorrom, og så utvide dette begrepet til mangfoldigheter. Glatte atlas. Atlas og kart for S1.Et kart er en homeomorfi fra en åpen mengde på mangfoldigheten til en åpen delmengde av Rn. Et atlas er en samling med kart som er kompatible og hvor kartomegnene dekker hele mangfoldigheten. Dette betyr at om formula_1 og formula_2 er to kart, så krever vi at både formula_3 og formula_4 er homeomorfier. En kan pålegge mer struktur på disse overgangsavbildningene. En kan for eksempel kreve at alle overgangsavbildningene er glatte eller holomorfe. To (glatte) atlas sies å være ekvivalente hvis unionen av dem fortsatt er et (glatt) atlas. En glatt struktur på mangfoldigheten er da et valg av ekvivalensklasse av atlas. En glatt mangfoldighet er en mangfoldighet sammen med et valg av glatt struktur. En kan tenke på overflaten til jordkloden som en kuleflate. Et atlas er en samling med kart som vi kan bruke for å se hvordan overflaten ser ut lokalt. Mer presist, hvert kart er en homeomorfi fra en åpen delmengde av S2 til planet R2. For å gi sirkelen S1 en mangfoldighetsstruktur, kan vi gjøre det som illustrert på figuren til høyre. Vi dekker sirkelen med fire åpne mengder, og projiserer hver av disse ned på en åpen linje. Dette illustrerer også at sirkelen på nært hold ser ut som en linje. Montréal-Pierre Elliott Trudeau internasjonale lufthavn. Montréal-Pierre Elliott Trudeau internasjonale lufthavn (fransk: Aéroport international Pierre-Elliott-Trudeau de Montréal) er en internasjonal flyplass i den canadiske storbyen Montreal som ligger i provinsen Quebec. Flyplassen ligger 20 kilometer fra sentrum av Montreal. Flyplassen betjener Montreal storbyområde, samt de nordre delene av de amerikanske delstatene Vermont og New York. Det er to flyplasser som betjener Montreal område den andre er Montréal-Mirabel internasjonale lufthavn. I 2011 var det 13 668 829 passasjerer innom flyplassen, noe som gjorde den til den største flyplassen i provinsen Quebec og den tredje største i Canada. 61,7% eller 8 436 165 av passasjerene som var innom flyplassen i 2011 hadde utenlandsreiser. Flyruten mellom Montreal og Toronto Pearson internasjonale lufthavn er den 14 travleste ruten i verden i antall flyvninger per uke. Flyruten mellom Montreal og Charles de Gaulle internasjonale lufthavn er den åttende(1,1 millioner passasjerer) travlest flyplassen mellom en europeisk og en ikke europeisk destinasjon. Flyplassen har fly ruter til Vest-Asia, Karibia, Afrika, Sør-Amerika, Mellom-Amerika, Europa, Mexico, USA og til andre flyplasser i Canada. Flyplassen er hovedkontoret og en knutepunktflyplass for Canadas største flyselskap Air Canada. Flyplassen er også en knutepunktflyplass for flyselskapene Air Inuit, Air Transat og Sunwing Airlines. College of Policing. College of Policing er et britisk statlig organ som opprettes i november 2012. Organet ble lansert av den britiske innenriksministeren Theresa May den 15. desember 2011 for å styrke profesjonaliteten i politiet. College of Policing får tilført oppgaver innen utvikling av politifaget, pensum i politiutdannelse, eksamener og prøver, lederutdannelse, forskning og analyse. Målet er å øke borgernes trygghet og støtte kampen mot kriminalitet ved å sørge for at politiet har den nødvendige profesjonalitet. Det får også tilført oppgaver fra Association of Chief Police Officers relatert til utvikling av felles standarder og praksis innen politiet. Organet skal fungere uavhengig fra regjeringen, og ledes av et styre bestående både av politifolk og andre interessenter, herunder folkevalgte representanter. Berger Idrettslag. Berger Idrettslag (stiftet 7. mars 1895) er et idrettslag fra Berger i Svelvik kommune. Idrettslaget driver i dag med fotball og ski. Historikk. Berger idrettslag er et av landets eldste idrettslag. Laget ble stiftet allerede i 1895. Den gang het det Trysil Knut, som senere skulle bli Berger idrettslag. Det var fotball og skisport som dominerte den første tiden. Allerede dagen etter lagets stiftelse ble det arrangert både langrenn og hopprenn på Brekkejordene. Hopplengdene var opp til 10 meter, noe som ble regnet som lange svev på den tiden. Berger IL fikk mulighet til å bygge fotballbane, klubbhus, skibakker, lysløype og slalombakke takket være vellvillige grunneiere. Det ble skjenket grunn og gitt rett til å bruke grunn til idrettslaget slik at forskjellige idrettstilbud kunne gis til innbyggerne på Berger. Den 16. august 1908 spilte Berger sin første fotballkamp mot et lag utenfra, Holmestrand. Resultatet av kampen ble 1-1. 1933 står vel kanskje som den største sesongen i fotballagets historie. Guttene gikk hen og ble kretsmestere i klasse A i Vestfold. Berger kom dette året til 2. runde i norgesmesterskapet. I 1936 fikk idrettslaget mulighet til å anlegge Naslebakken. I 1938 ble det montert lysanlegg i bakken, som da var Vestfolds største lysbakke. I 1959 råtnet stillaset og laget bygde i stedet Dyrdalkollen. I 1978 ble lagets nye lysløype til Blindevannet åpnet og i 1979 ble endelig lagets klubbhus innviet. Fra 1965 arrangerte laget sitt eget terrengløp "Fjordløpet". Fra en sped start med 65 påmeldte i 1965, utviklet løpet seg til å bli Østlandets største terrengløp i de aldersbestemte klasser med rekord i 1976 med hele 457 påmeldte. De 13, også kalt De første tretten. De 13 også kalt De første 13, var en ad hoc komité som på et møte den 26. november 1960 arrangert av "Kampanjen mot atomvåpen" startet arbeidet mot en norsk påskemars mot atomvåpen. Komitéens ønsket en påskemarsj som samlet alle motstandere av atomvåpen, uansett livsinnstillig og politisk oppfatning. Påskemarsjen skulle ikke ha antydning av partipolitisk tilknytning enn si politisk slagside. Kjempemøtet ble avviklet på Fridtjof Nansens plass 19. mars 1961. Da protestmarsjene gikk av stabelen denne ettermiddagen på fire forskjellige steder i Oslo, hadde over 100 000 mennesker undertegnet protestlister bare i selve Osloområdet og mellom 10 000 og 15 000 mennesker deltok i avslutningen på Fridtjof Nansens plass. Komitéen kom på bakgrunn av en tiltakende bekymring for prøvesprengninger og bruk av atomvåpen. En bekymring som hadde sin bakgrunn i de alvorlige helsemessige konsekvenser sprengningene av atombombene over Hiroshima og Nagasaki i 1945 hadde vist verden. En bekymring som ikke ble mindre når konsekvensene av prøvesprengninger ble kjent. Komitéen representerte den første store og brede folkebevegelse mot atomvåpen. Den første prøvesprengningen. Den første prøvesprengningen av en atombombe foregikk i Alamogordo-ørkenen i New Mexico i USA 16. juli 1945. De første atombombene. Kl 08:15:17, den 6. august 1945 slapp «Enola Gay» atombomben "Little Boy" over Hiroshima i Japan. Atombomben var den første av to bomber som USA slapp over japanske byer for at Japan skulle kapitulere og for at den andre verdenskrig skulle være over. Den andre bomben ble sluppet over byen Nagasaki. Bockscar er flyet som slapp det andre og siste atomvåpenet noensinne brukt i krigssammenheng. Bomben ble sluppet over Nagasaki, Japan den 9. august 1945. Bomben ble kalt «Fat Man». Japan annonserte sin kapitulasjon 15. august 1945 og underskrev kapitulasjonserklæringen den 2. september 1945. Dette markerte slutten på Den andre verdenskrig. I løpet av de første to til fire månedene etter bombene hadde 90 000-166 000 dødd i Hiroshima og 60 000 - 80 000 hadde dødd i Nagasaki som følge av bombene. Omkring halvparten av dødsfallene skjedde den dagen bomben falt. De fleste som døde var sivile. I Hiroshima tok strålesyke livet av omkring 60 000 innbyggere innen året var omme. Barn som ble født etter angrepet, særlig de som hadde vært utsatt for stråling som fostre, kunne ha store misdannelser. Brannsår fra bombingen som en trodde var friske kunne plutselig hovne opp og bli til tykke, stygge keloide arr. Fra rundt 1950 økte antallet tilfeller av leukemi blant de som hadde blitt stråleskadet, og fra rundt 1955 økte antallet på flere andre typer kreft, som bryst-, lunge- og skjoldbruskkjertelkreft. Prøvesprengninger - atomvåpen sprer seg. Den første prøvesprengning med en amerikansk vannstoffbombe skjedde i november 1952. Øya Elugelab i Stillehavet forsvant fra verdenskartet. I 1953 proklamerte Sovjet at de hadde atombomben. USA innledet en serie forsøk med vannstoffbomber. En bombe ble blant annet brakt til å eksplodere ved Bikini-atollen, like ved Marhalløyene, i Stillehavet. Det radioaktive nedfallet ble ført så langt av sted at japanske fiskere ble livsfarlig skadd 20 sjømil utenfor den angitte faresone. Det var omfattende demonstrasjoner i alle større byer i Japan. Da det ble kjent at eksplosjonen hadde ført til stor spredning av strontium 90 - som medførte blant annet beinkreft - reiste det seg protester over store deler av verden. Supermaktene fortsatte prøvesprengningene - i Stillehavet, i Sibir, dypte inne underjorden og høyt oppe i stratosferen. Nye land sluttet seg til hydrogenbombe-maktenes selskap. Etter hver ble også ettervirkningene av atombombene over Hiroshima og Nagasake kjent og ettervirkningene av prøvespreningene kom til syne. I Norge skrev arvelighetsforskeren Anton Brøgger om den såkalte ioniserende stråling som medførte uopprettelige skader på menneskenes arvestoff, og Leiv Kreyberg påviste i deltalj hvilke virkninger bruk av enhver bruk av atomvåpen ville ha på alt liv, nå og i fremtiden. 11. oktober 1956 opplyste helsedirektør Karl Evang at det radioaktive nedfallet over Norge var tidoblet bare i løpet av én måned. Direktør Reidar Eker ved Radiumhospitalet i Oslo mente at nå var det absolutt påkrevd at det ble slutt på "å pumpe radioaktivitet opp i atmosfæren". Den da verdenskjente biokjemiker og fysiker Linus Pauling kom til Oslo i 1957 og holdt foredrag om atombomben og menneskehetens fremtid. 29. juli 1956 ble Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) (Engelsk: International Atomic Energy Agency) opprettet for å fremme fredelig utnyttelse av atomenergi og hindre tilsvarende bruk i militære formål. Organisasjonen hadde fra starten 56 medlemsstater og har i dag 139 medlemsstater og hovedkvarter i Wien i Østerrike. Den første oppfordring til åpen demonstrasjon og protestmarsj. Anti-atombevegelsen i Norge begynte med et enkelt menneskes oppfordring om å gjøre noe med det grufulle som skjedde. "Kan ikke alle vi alminnelige mennesker for en gang skyld samle oss og bruke vår makt mens det ennå er tid?" skrev Elsa Jacobsen i Dagbladet 24. januar 1957. - Hva om vi kikk sammen om en allsidig og bred demonstrasjonsmarsj mot politikernes spill med våre liv, mot prøve-eksplosjoner og bomber? " Kanskje er det vår siste sjanse til å vise at vi er voksne nok til å styre vår skjebne og ikke la alt gå ut over oss som en saueflokk? - gi et livstegn den som vil være med og ta de første vanskelige skritt, for å gi det nødvendige støtet for at skredet kan løsne. Det haster!" I forveien var det mange som hadde protestert mot prøvene. Men ingen hadde oppfordret til åpen demonstrasjon og protestmarsj. Så kom Elsa Jacobsens forslag om protestmarsj i 1957. Umiddelbart etterpå lanserte en rekke store, landsomfattende organisasjoner i fellesskap et forslag om en "folkeaksjon" mot prøvene med H-bomber. Men det ble ikke noen folkeaksjon ennå. I april 1957 kom Nobelprisvinneren Albert Schweitzer med en kraftig appell om å reise en verdensomfattende folkeopinion mot eksperimentene med kjernekraften - i øst som i vest. I Oslo ble det startet en aksjon til støtte for Schweitzers appell. Den bredte seg til resten av landet og i løpet av kort tid ble det samlet inn hundrevis av underskrifter. Med i aksjonen var folk fra de forskjellligste leire og av de mest ulike politiske oppfatninger. En rekke Arbeiderpartiaviser rundt om i landet laget sine egne lokale Schweitzer-aksjoner. Andre steder sluttet Høyre-aviser helhjertet opp om aksjonen. Men noen var det også som ikke ville være med. Morgenbladet sa for eksempel nei til alle aksjoner av denne type. Enkelte vitenskapsmenn rykket ut i pressen og angrep appeller som de mente overdrev faremomentene ved det radioaktive nedfallet. Og endelig stilte den norske kirke seg negativt til appellen fra den store kristne teolog og urskogslege Shweitzer. Oslos biskop, den norske kirkes primas Johannes Smemo, fant at den var "en noe billig og lettvint måte å løse det rystende alvorlige spørsmål på". "Den tildels smarte utnyttelsen av den, og den usaklige og lite nøkterne stemning omkring appellaksjonen har tatt fra meg atskillig av troen på hvor nyttige slike stemningsrørsler er." I Vårt Land het det at Skriften ikke inneholdt noe ord som sa at de kjernefysiske våpenene var så mye mer umoralske enn de konvensjonelle. Til tross for motstanden samlet Albert Schweitzers appell i alt 224 900 underskrifter i løpet av året 1957. De ble overrakt Stortingets presidentskap av en delgasjon bestående av seks stortingsrepresentater - én fra hvert av de politiske partiene. Kort tid etterpå foreslo regjeringen for FNs nedrustningskommisjon at man skulle få minst seks måneders varsel før det ble foretatt nye prøver med kjernefysiske våpen. Det førte ikke til noe - i første omgang. Så tok kvinnene initiativet. I juni 1958 stilte en lang rekke av dem seg i spissen for det første demonstrasjonstog mot prøvene. Det fant sted i Oslo, og toget gikk fra universitetsplassen til Stortorvet. Omkring 5000 mennesker deltok. Prøvesprengningene fortsetter og atomlandene blir fler. Våren 1958 overrasket Det øverste Sovjet verden med et ganske virkningsfullt propagandanummer. Sovjet-Samveldet erklærte seg villig til å innstille alle sine prøver med kjernefysiske våpen. Bare der som de andre stormaktene fortsatte med prøvene, ville også Sovjet måtte gjenoppta sine, het det i meldingen fra Tass. Nølende gikk amerikanerne og engelskmennene med på å innstille også sine prøver. Men vilkåret var at man fant fram til et effektivt kontrollsystem, fremholdt deres talsmenn. Forhandlingene kom i gang, men midt under forhandlingene lot russerne nye kjempebomber gå i lufta. Det skjedde 2. oktober og grunnen var, sa russerne, at de måtte innhente det forsprang vestmaktene hadde sikret seg siden våren 1958. Spillet var i gang igjen. Linus Pauling kom med en ny appell. Atomenergikommisjonen i USA kom med sterke advarsler mot nye prøver. Professor Johan B. Hygen holdt et foredrag i Norsk Kirkeakademi. Hygen møtte kraftig motstand fra andre teologer og kristelig sinnete både på møtet og i pressedebatten etterpå. De sa at han var uhyre blåøyd og at jorda går under "når Gud vil det". Likevel var Hygens innlegg et tegn på at motstanden mot atomvåpnene var blitt større også blant de kristent orienterte. Protestantenes skarer vokste ytterligere da Kina meddelte at det om ikke lenge ville la en H-bombe eller to gå i luften. Frankrike sprengte våren 1960 vannstoffbomber i Sahara. I hele den norske befolkning vokste kravet om absolutt forbud mot nye prøver. Samtidig steg angsten for at politikerne skulle vedta å innføre atomvåpen på norsk jord. Utenlandske generaler og militære ledere i NATO var stadig frampå offentlig med ønskemål og krav om dette. Men folkeopinionen var imot. Bevegelsen mot atomvåpen begynte å ta fastere former. Fredsdemonstrasoner med protester mot atomvåpen begynte å forekomme både i Oslo og andre steder. De 13. I oktober 1960 gjentok arkitekt John Engh offentlig at en burde arrangere en norsk fredsmarsj mot atomvåpnene og prøvene med dem - enslags fredsstafett som i likhet med den engelske Aldermasterton-marsjen skulle aktivisere hele befolkningen. - Slike demonstrasjonstog burde gå hvert eneste år, skrev han. Myndighetene trengte å bli minnet om folkets fredsønske. Søndag 26. november ble det tillyst stort møte i Klingenberg kino i Oslo der spørsmålet skulle behandles. Arrangør var "Kampanjen mot atomvåpen", en forening som var blitt stiftet blant annet av Carl Martin Borgen, Kari Enholm og Anne Grieg. Den ville stille seg i spissen for arbeidet med landsomfattende protestmarsejer og demonstrasjoner mot atomvåpen på norsk jord. Klingenberg ar stappfull da møtet begynte. Det ble hilst med tilfredshet at en bred, representativ komité trådte fram med konkrete planer om en norsk påskemarsj mot atomvåpen. Denne komitéen hadde støtte fra vide kretser, og bestod av i alt 13 personer - kjente mennesker som Kristen Andersen, Reidar Aulie, Otto Bastiansen, Reidar Eker, Alette Engelhart, John Engh, Erik Eriksen, Johan B. Hygen, Odd Hølaas, Diderich H. Lund, Ragna Ruud, Kristian Schjelderup og Finn Frank Andersen. Deres forslag gikk ut på at påskemarsjen skulle sikte på å samle "alle" motstandere av atomvåpen, uansett livsinnstilling og politisk oppfatning. Den skulle ikke ha antydning av partipolitisk tilknytning eller politisk slagside. Likevel ble "De 13" og hele aksjonen mistenkeliggjort i deler av pressen i tiden etter møtet i Klingenberg. - De er blitt lurt til å gå kommunistenes ærend, skrev Morgenbladet som mente det var en tidligere kommunist som sammen med John Engh hadde forberedt det hele. "De som deltar i den planlagate protestmarsjen kan ikke unngå å få kommuniststemplet på seg," het det i Fredrikstad Blad. Og så videre. Dagbladet tok skarp avstand fra alle slike beskyldninger mot De 13. "Den politiske brønnforgiftningen som finner sted gjennom ugrunnede og ondsinnede kommunistbeskyldninger, er en trusel mot vårt demokratiske styresett. Det er metoder som er langt mer i slekt med totalitære regimer enn med et levende demokrati, der det er enher borgers rett å kjempe for sine meninger, uten å bli tillagt oppfatninger og baktanker som vedkommende ikke har." De 13 engasjerte, organiserte, holdt foredrag, reiste og skrev brev. De la ned et stort arbeide i å formidle kunnskap om atomvåpnenes konsekvenser og mobilisere det engasjement som førte frem til protestmarsjene påsken 1961. Påskemarsj. "Vi som står her i dag, har ingen bihensikter eller baktanker," sa John B. Hygen i sin tale under kjempemøtet på Fridtjof Nansens plass 19. mars 1961. "Vi er hverken ulver i fåreklær eller får i ulveklær. Vi er bare alminnelige mennesker som prøver å tale fornuftens og menneskelighetens sak i en fornuftsløs og umenneskelig tid. I menneskelighetens navn protesterer vi mot å gå videre på en vei som en ond dag ikke er noen vei lenger, men en avgrunn. Ikke ett skritt lenger vil vi gå, ikke i dag, ikke i morgen, ikke om et år, ikke nå og ikke siden." Etter den voldsomme applausen å dømme var det svært mange mennesker som var enig i det. Protesten mot atomvåpnene var blitt en folkesak. Da protestmarsjene gikk av stabelen denne ettermiddagen på fire forskjellige steder i Oslo, hadde det vært klart at møtet ville få stor oppslutning. Over 100 000 mennesker hadde undertegnet protestlister bare i Osloområdet. Men at så meget som mellom 10 000 og 15 000 mennesker skulle delta i avslutningen på Fridtjof Nansens plass, hadde knapt noen våget å håpe på - eller frykte for. Ingen kunne lenger tvile på at man stod overfor en bevegelse på tvers av alle partigrenser, en bred opinion mot kjernefysiske våpen. Talere var foruten Hygen folk som Alf Rolfsen, Arne Haugestad, Liv Kluge og Karl Evang. Alle sammen understreket de at en ytterligere spredning av atomvåpene var en forbrytelse mot menneskeheten og at folk flest her i landet var imot at slike våpen ble stasjonert på norsk jord. Talene lå på et høyt nivå - som rimelig kunne være, tatt i betraktning hvilke personer som kom med dem. Like fullt forsøkte endel av de store avisene å blande kommunisme inn i det som foregikk på møtet. De visste å fortelle at mange av deltagerne kom direkte fra landsmøtet i Norges Kommunistiske Parti, og at det var mange kjente kommunister blant publikum. Fremtredende tidligere hjemmefrontfolk og sabotører trådte fram og brukte ord som "landssvik" om De 13 og den aksjon de hadde fått i stand. Ingen av De 13 var politikere i ordets tradisjonelle forstand. Likevel utløste de politiske meningsytringer av stor rekkevidde. Og de fikk føle vrangsidene ved demokratiet, alt dette som kan gjøre livet surt for alle politikere i opposisjon: nedrakkingen, tilsmussingen, isolasjonen. Men den bevegelse de hadde stilt seg i spissen for, lot seg ikke stoppe. Etterpå. De 13 var en ad hoc organisasjon som sluttet å eksistere etter at påskemarsjen var avviklet. Organisasjonen gjorde sitt arbeid i den kalde krigens tid, i kommunistfryktenstid, i etterkrigstiden, telefonen var forbeholdt de få og det var en tid da internett og Facebook ikke fantes. Medlemmene av De 13 sluttet imidlertid ikke med sitt samfunnsegasjement som var langt bredere enn antiatomvåpenarbeidet. Antiatomvåpenarbeidet fikk etterhvert andre former, men påskemarsjen i 1961 er det første store antiatomvåpenarrangementet i Norge og om kanskje ikke det største, blant de største. De 13 arbeidet frem mot og demonstrerte en tverrpolitisk enighet i Norge om farene ved atomvåpen. De arbeidet frem et konsensus i politikken som har økt og holdt frem til i dag. Deres arbeid inkluderte alle på tvers av politiske skillelinjer og førte til at de politiske partiene etterhvert tok aktivt stilling mot bruk av atomvåpen. I Norge i 1979 ble "Nei til nye atomvåpen" stiftet som en ad hoc organisasjon mot et NATO vedtak, ble etterhvert en mer permanent organisasjon og fikk i 1980 navnet "Nei til atomvåpen" og har siden vært den dominerende antiatomvåpenorganisasjonen i Norge. Best kjent i dette arbeidet var Ole Kopreitan (1937–2011) som var daglig leder for Nei til atomvåpen fra 1981 inntil sin død. Nei til atomvåpen er i dag den mest kjente antiatomvåpenorganisasjonen i Norge. Det internasjonale bildet har langsomt endret seg. IAEA ble tildelt Nobels fredspris i 2005 sammen med sin generaldirektør egypteren Mohamed ElBaradei. Den norske Nobelkomité gav som begrunnelse «deres arbeid for å hindre at kjernefysisk energi blir brukt til militære formål». Det har etterhvert blitt inngått flere nedrustningsavtaler og avtaler om ikke-spredning av atomvåpen. Atomvåpen har vært testet, truet med, men ikke brukt til angrep eller forsvar siden 1945. Litteraturhenvisning og kilde til store deler av teksten om De 13 og forhistorien. Yngvar Ustvedt: Velstand - og nye farer. Det skjedde i Norge, Bind 2 1952-1961. Gyldendal Norsk Forlag, 1979 Alf Tore Meling. Alf Tore Meling (født 21. juli 1963 i Haugesund) er fagbokforfatter, fagblogger, og uavhengig kommunikasjonsrådgiver for offentlig sektor. Meling er medforfatter av KS', kommunesektorens organisasjon, veikart for sosiale medier i kommune-Norge (2012). Han er også medforfatter av fagbøkene "Sosiale medier i all offentlighet" Kommuneforlaget (2011) og "Krisekommunikasjon 2.0" Kommuneforlaget (2012). Han ble tildelt «Social Media Awards» av fagbladet "Kampanje", høsten 2011. Meling ble valgt inn i Ski kommunes kommunestyre i 2011. Han søkte og fikk fritak høsten 2012 på grunnlag av at han opplevde sine politiske verv uforenlige med yrket som uavhengig kommunikasjonsrådgiver. Alf Tore Meling er oldebarn av Lars Olai Meling som var statsråd for utenrikssaker, handel, sjøfart og industri (handelsminister) for Venstre i to Mowinckel-regjeringer. 2. divisjon ishockey for herrer 2012/13. 2. divisjon ishockey for herrer 2012-13 er det tredje nivået i norsk ishockey sesongen 2012-13. Ligaen startet 10. oktober 2012 og avsluttes 23. mars 2013. Lagene. Lokomotiv Fana Gjøvik Skedsmo Grüner 2, Prinsdalen Ski Kråkene Haugesund Immigration Museum. Museumsbyggningen (Old Customs House) ved Flinders Street i Melbourne sentrum. Immigration Museum er et museum i Melbourne i Australia. Museets fokus er å dokumentere og formidle Australias immigrasjonshistorie gjennom utstillinger og formidlingsprogrammer for skole. Immigration Museum åpnet i oktober 1998 og er del av Museums Victoria, som også administerer Melbourne Museum og vitensenteret Scienceworks. Holmeegenes. Holmeegenes er et lyststed, senere gartneranlegg i Stavanger, og ble fredet i 2005. Stedet er under restaurering (i 2012). Området ble i 1771 festet Gabriel Kirsebom Kielland. Bygningen ble overtatt i 1863 av Axel Christian Kielland. Han startet en omfattende oppgradering av eiendommen til et moderne gårdsbruk. I årene 1865-68 bygde han ny driftsbygning sammenbygd med forpakterbolig. 1894 ble Holmeegenes solgt til Peder Severin Sandved som anla gartneri på eiendommen. Gartneridriften opphørte i 1981. Eidendommen med inbo ble i 2006 kjøpt av Stavanger kommune. Trontveit kraftverk. Trontveit kraftverk er et mindre vannkraftverk som utnytter fallet i Trontveitåni på vestsiden av Nisser i Nissedal kommune, Telemark. Sportsklubben Kampørn. Sportsklubben Kampørn (stiftet 24. januar 1917) var et norsk idrettslag fra Kampen i Oslo. Klubben var aktiv i idretter som ishockey, bandy og fotball. Fotballaget var fra 1925 til 1928 i A-klassen, den tids øverste divisjon, og hadde spillere på landslaget. Den mest kjente fotballspilleren var Birger Steen, som spilte flere landskamper mellom 1926 og 1934. Gamlebyen IF og Kampørn slo seg sammen i 1972. Klubben går nå under navnet Forward. 1. divisjon ishockey for herrer 2012/13. 1. divisjon ishockey for herrer 2012-13 er det nest øverste nivået i norsk ishockey sesongen 2012-13. Ligaen startet 19. september 2012 og vil bli avsluttet 3. mars 2012. Nytt av året er at lagene spiller mot hverandre tre ganger, enten én hjemme- og to bortekamper, eller to hjemme- og én bortekamp mot hver motstander. Det vil altså bli spilt 39 serierunder. Serien vil også fra og med denne sesongen benytte seg av trepoengsserie med sudden death og eventuell straffekonkurranse ved uavgjort etter full tid med henholdsvis to og ett poeng for vinner og taper. Lagene. Narvik Rosenborg 2 Bergen Kongsvinger Nes Ringerike Furuset, Grüner, Hasle-Løren, MS Skien Comet Viking Statistikk. Sist oppdatert: 22. september 2012 kl 19:55 Naurak kraftverk. Naurak kraftverk er et lite vannkraftverk på vestsiden av Nisser nær Treungen i Nissedal. Argentina under Paralympiske sommerleker 1964. Argentina deltok med nitten utøvere i Paralympiske sommerleker 1964 i Tokyo, Japan. Troppen tok 37 medaljer og kom på 8. plass på medaljestatistikken for lekene. Skogbuåna kraftverk. Skogbuåna kraftverk ligger sørøst i Nissedal kommune, nær Rosstjønnhytta ved fylkesvei 358. Argentina under Paralympiske sommerleker 1968. Argentina deltok med 22 utøvere i Paralympiske sommerleker 1968 i Tel Aviv, Israel. Troppen tok 30 medaljer og kom på 9. plass på medaljestatistikken for lekene. Sportsklubben Hardy. Sportsklubben Hardy (stiftet 10. oktober 1915) er et norsk idrettslag fra Bergen. Klubben hadde i en periode på 1930-tallet Bergens beste fotballag. I 1935 kom laget helt til semifinalen i norgesmesterskapet, der de møtte Fredrikstad. Kampen ble spilt på Brann Stadion, og hele 17 000 tilskuere så Fredrikstad vinne 3-0. Klubben hadde også to spillere på Bronselaget i 1936, Odd Frantzen og Magdalon Monsen. Opprinnelig hadde klubben tilhold på Nygård, men flyttet på slutten av 1960-tallet til Mannsverk da rekrutteringen på Nygårdshøyden forsvant. Etter flyttingen til Mannsverk fikk klubben igjen et oppsving, spesielt i aldersbestemt fotball. På 1980-tallet gikk det imidlertid nedover igjen og aktiviteten i Hardy forsvant gradvis. I 2012 stilte Hardy lag i serien for sjumannslag i Hordaland Fotballkrets. Klubben vant avdelingen sin uten poengtap. Elugelab. Elugelab var en liten øy i Stillehavet. Kilder. Yngvar Ustvedt: Velstand - og nye farer. Det skjedde i Norge, Bind 2 1952-1961. Gyldendal Norsk Forlag, 1979 Artiklene det er henvist til ovenfor har flere kilder Bjørn Dick Brynjulfsson. Bjørn Dick Brynjulfsson, født 21.1.1921, tjenestegjorde som offiser i Waffen-SS under andre verdenskrig. Han meldte seg til Regiment Nordland den 18.1.1941. Etter utdannelse i Graz og Klagenfurt, ble han sendt til Østfronten. Gikk senere ved SS-Junkerschule i Bad Tölz. Kjempet ved krigens slutt på Vestfronten i SS-Divisjon Nibelungen. Hadde graden SS-Untersturmführer da han ble tatt til fange av amerikanske soldater den 29.4.1945, ved Neustadt. Brynjulfsson ble slått ihjel av amerikanerne kort tid etter at han ble tatt til fange. Please Don't Go. «Please Don't Go» er en sang av den svenske eurodance-artisten Basshunter. Låten er opprinnelig laget av den amerikanske musikkgruppa «KC og Sunshine Band» i 1979. Basshunter omgjorde sangen til en eurodance-låt, men beholt den samme teksten. Sangen er den tredje singelen på Basshunters album «Now You're Gone - The Album» fra 2008. Låten oppnådde en 6. plass på den svenske hitlisten Sverigetopplistan. Karl Johan (TV-program). "Karl Johan" er et humortalkshow fra Karl Johans gate av og med Erik Solbakken og Hasse Hope. Programmet produseres av NRK og vises på NRK3 og NRK1. Første sending gikk av stabelen 30. august 2012. I programmene blir mannen i gata til mannen på tv. Shinichi Mochizuki. Shinichi Mochizuki (望月 新一, født 29. mars 1969 i Tokyo) er en japansk matematiker som har tallteori som spesialfelt. Har arbeider innen aritmetisk geometri, Hodge-teori og anabelisk geometri, og har introdusert p-adic Teichmüller-teori, Hodge–Arakelov-teori, Frobenioid og inter-universal Teichmüller-teori. I august 2012 offentliggjorde Mochizuki det som - dersom fagfeller klarer å verifisere det - er bevis for abc-formodningen. Angel in the Night. «Angel in the Night» er en sang av den svenske eurodance-artisten Basshunter. Sangen er den fjerde singelen på Basshunters album «Now You're Gone - The Album» fra 2008. Singelen ble utgitt 29. september 2008 i Storbritannia og og 28. novemer på iTunes. Før utgivelsen. Sangen hadde premiere på Friday Floor Fillers som en del av det britiske BBC Radio 1-programmet «The Scott Mills Show» 22. august 2008. Sangen ble pubilisert på BBC Radio 1's A-List 17. september 2008. Musikkvideo. Videoen til "Angel in the Night" er en fortsettelse fra forrige musikkvideo, «All I Ever Wanted». I denne videoen jobber Aylar Lie i en kafé og bryter opp med kjæresten, Lucas, med å sende en tekstmelding som forklarer at hun vet at han har vært utro. Basshunter (Jonas) sitter og spiser på kaféen og gir Aylar en brosjyre, og inviterer henne til gatebilløp som han skal delta i. På løpsdagen ser det ut til at Aylar har en beundrer, dette er mannen som Basshunter skal kjøre mot. Basshunter vinner løpet (i en Mazda RX-8). Senere på kvelden deltar Aylar og vennene hennes på en fest. Basshunter får Aylars oppmerksomhet ved å synge på scenen og paret kysser. Videoen er laget i Oslo, på en container lagringsplass med norske Alex Herron som regissør. De norske modellene Silje Lian og Marielle Mathiassen deltar også i videoen slik som i Basshunters første video med Aylar Now You're Gone. 12" single. A1. «Angel in the Night» (Headhunters Remix) A2. «Angel in the Night» (Extended Remix) B1. «Angel in the Night» (Soulseekerz Extended Mix) Versjoner. Den viktigste synthen i låten kommer opprinnelig fra en gammel Basshunter sang med navnet «Storm of Fantasy» laget sammen med Ozo. Topplisteplasseringer. 7. september 2008, oppnådde sangen en 54. plass over nedlastede sanger på UK Singles Chart som holt til en 14. plass på lista totalt. Ik akerselva. IK Akerselva er en norsk innebandy klubb fra Sagene i Oslo som ble startet 09. juni 1981. Klubben spiller hjemmekampene sine i Kringsjåhallen Klubben ble stiftet under navnet Helgerud Ballklubb 09.06.1983. Det var mennesker fra Sagene Menighet og ulike Bærumsmenigheter som sammen dannet klubben. Fotball var idretten som ble praktisert. Da det var ledig treningstider i Bærum ble treningene lagt til ulike baner i området. Men klubben levde et omflakkende liv og det å få et fotfeste noe sted var vansklig. Årene gikk og klubben var delt med tanke på hvor de skulle spille kamper og hvor de hadde tilhørighet. Etterhvert så hadde Helgerud Ballklubb kun medlemmer som opprinnelig kom fra Sagene. På et årsmøte i 1987 ble det bestemt at klubben skulle skifte navn. Navnet kom frem ved en tilfeldighet. IK Akerselva etter elven som deler Oslo i to. Dette var starten på rivaliseringen mellom Sagene, Spartacus og IK Akerselva. Fotball var fortsatt det som stod høyest på aktivitetslisten. I 1989 fikk klubben sitt første damelag. Medlemmene kom fra Sagene og Torshov. Klubben hadde sterke bånd til Lilleborg og Bjølsen skole. Innebandy I 1990 startet klubben både herre- og damelag i innebandy. Fotballen døde mer eller mindre ut noen år senere. Herrelaget kom til 5 divisjon som høyest. (i det gamle seriesystemet) Innebandy var den nye sporten og IK Akerselva var et meget sentralt navn. Klubbens damelag tok idretten med storm og har i årenes løp hentet hjem 5 offisielle NM og et uoffisielt NM-gull. 2 tredjeplasser i europacupen og 3 seriemesterskap. Jentene fra IK Akerselva var "landslaget" i mange år. Herrelaget fikk en litt treigere start på sin vei opp mot eliten og var i mange år et av de beste lagene i 1.divisjon østland. Etter et nedrykk i begynnelsen av 2000-tallet har avdelingen vokst seg stor og har tatt steget fra 2.div oslo og rykket endelig opp til eliteserien 2010/2011. Klubben satser stort på rekruttering og barneidrett. Erotisk ydmykelse. Erotisk ydmykelse er sikker, sunn og samtykkende bruk av ydmykelse i en seksuell kontekst hvor en person oppnår seksuell opphisselse og nytelse fra de sterke følelsene knyttet til det å bli ydmyket og nedverdiget, eller det å ydmyke og nedverdige en annen. Dette blir ofte, men ikke alltid, kombinert med annen seksuell stimulering av en eller begge partene. Nedverdigelsen behøver ikke nødvendigvis i seg selv å være av seksuel art, det er selve ydmykhetsfølelsen som er ettertraktet, uavhengig av hva den skyldes. Ydmykelsen kan være verbal (muntlig) eller fysisk og det kan foregå helt privat eller åpent i det mer eller mindre offentlige rom. Erotisk ydmykelse kan ofte bli til faste ritualer og i motsetning til mange andre seksuelle aktiviteter kan erotisk ydmykelse i mange tilfeller også lett utøves over lange avstander online. I sadomasochistisk lek kan «ris på rumpa» bli brukt både i «gammeldags oppdragelse» (tukt) og det kan brukes i erotisk ydmykelse. Forskjellen er at ved tukt er poenget smerten det medfører, imens ved erotisk ydmykelse så er det den nedverdigende ydmykhetsfølelsen som er formålet. Den som blir ydmyket kalles ofte for den underdanige, imens den som utfører ydmykelsen kalles den dominante. Muntlige kommentarer om hvor flate, små og stygge en kvinnes bryster er, eller om at en penis er altfor liten og utilstrekkelig, kan altså være seksuelt opphissende for noen underdanige som mottar dem. Et annet eksempel på verbal erotisk ydmykelse er at en underdanig blir beordret til å hele tiden gjenta og bekrefte hver eneste beskjed han eller hun får om ting han eller hun skal gjøre. Vanlig oralsex kan fungere som fysisk erotisk ydmykelse dersom den underdanige må slikke på penis, klitoris eller anus uten å egentlig ha direkte lyst til det selv. Det å måtte ta oppvasken på kjøkkenet hver dag, kan i praksis også fungere som en ritualisert fysisk erotisk ydmykelse. Tverrfjellet (Steigen). Tverrfjellet er et fjell på 1 044 meter over havet i den sørøstlige del av Steigen kommune i Nordland. Det stiger rett opp fra Vinkfjorden, som ligger på vestsiden, og Stavfjorden på nord- og østsiden. Nordtinden er en sekundær topp på 1 036 moh. 230 meter sør for Tverrfjell-toppen. Kvadratfritt heltall. Et kvadratfritt heltall er i matematikken et heltall som ikke er delelig med noe kvadrattall unntatt 1. Det vil si at "x" er kvadratfritt dersom "x"/"n"2 hvor "n" > 1 aldri går opp. For eksempel er 10 kvadratfritt, mens 18 ikke er det, fordi det er delelig med 9 = 32. De minste, positive kvadratfrie talla er Heltallsfølge. En heltallsfølge er i matematikken en følge (for eksempel ei ordna liste) av heltall. En heltallsfølge kan spesifiseres eksplisitt ved å gi en formel for det "n"-te medlemmet, eller implisitt ved å gi et forhold mellom medlemmene. For eksempel dannes følgen 0, 3, 8, 15... i henhold til formelen "n"2 – 1 for det "n"-te medlemmet: en eksplisitt definisjon. På den annen side dannes følgen 0, 1, 1, 2, 3, 5, 8, 13... (Fibonaccifølgen) ved å starte med 0 og 1, og deretter legge sammen to og to nabotall i følgen for å få det neste tallet: en implisitt beskrivelse. Alternativt kan en heltallsfølge defineres ved en egenskap som medlemmene av følgen innehar og andre heltall ikke innehar. Vi kan for eksempel bestemme hvorvidt et gitt heltall er et perfekt tall selv om vi ikke har noen formel for det "n"-te perfekte tallet. Aidis Kruopis. Aidis Kruopis (født 26. oktober 1986) er en litausk landeveisyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Orica-GreenEDGE. Han har vært profesjonell syklist siden 2011. Rubén Rosquete. Rubén Rosquete Abreu (født 17. august 1989 i Icod de los Vinos på Tenerife i Spania) er en spansk fotballspiller som spiller for Fyllingsdalen. Rosquete startet karrieren i Tenerife. Han var i 2010 og 2011 utlånt til Murcia, som spilte i spansk tredje divisjon. I august 2012 valgte Rosquete å gå til norsk fotball og Fyllingsdalen. Samtidig som Rosquete signerte for klubben kom også spanske Juanma til klubben. Sam Bewley. Samuel Ryan "Sam" Bewley (født 22. juli 1987) er en New Zealandsk landeveisyklist og banesyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Orica-GreenEDGE. Meritter. "I tillegg til nevnte resultater har han flere medaljer i VM i banesykling og mindre meritter i landeveissykling" Promemoria. En promemoria (PM) – fra latin, egentlig «for minnet» – er et kortfattet dokument som utgjør minnesantegnelser; idag vanligvis en sammenfattet redegjørelse for et avgrenset emne. Promemoria er et samlingsnavn for forslag, instruksjoner, referater, rapporter, utredninger, betenkninger, skrivelser med mere. En PM kan ofte være et løst utformet direktiv utferdiget av en leder i en organisasjon. Guttersrud stasjon. Guttersrud stasjon ble opprettet på Kongsvingerbanen i 1932, mellom Fetsund og Sørumsand. Den var i bruk som holdeplass fram til begynneslen av 2000-tallet, men ble nedlagt i forbindelse med anleggelsen av Roven krysningsspor like sør for holdeplassen. En dramatisk hendelse utspant seg på Guttersrud den 29. september 1944. Et alliert fly angrep lokaltoget på vei fra Lillestrøm til Sørumsand. En sivil person ble drept, og et ukjent antall skadet. Hendelsen er nedskrevet etter intervju med to som opplevde det. Jens Keukeleire. Jens Keukeleire (født 23. november 1988 i Brugge) er en belgisk landeveisyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Orica-GreenEDGE. Polen under Paralympiske vinterleker 1976. Polen deltok med sju deltakere i Paralympiske vinterleker 1976 i Örnsköldsvik, Sverige. Troppen tok ingen medaljer. Dette var første gang Polen deltok under de paralympiske vinterleker. __NOTOC__ Creatio ex nihilo. Creatio ex nihilo (latin: "Skapelse fra intet") betegner den kristne lære og den filosofiske læreretning at Verdens skapelse av en Skapergud er absolutt forutsetningsløs; Skapelsen (ved Gud) er skjedd fra det absolutte intet. Teologi. Uttrykket oppstod i den tidlige kristne teologi (Tatian og Theofilos av Antiokia) i dens møte med og kontrast mot gresk filosofi. Innen gresk filosofi forutsatte man nemlig siden Melissos' tid at det opprinnelig måtte ha eksistert et evig og uorganisert stoff (Kaos), ettersom ingenting kan oppstå av ingenting (εἴη γὰρ ἂν οὔτω καὶ οὐ γένοιτο). Fra monoteistisk side er Gud ene og alene årsaken til Verdens tilblivelse. Dette gjelder også rom og tid. Ettersom gud står absolutt utenfor og over tiden (ikke har "varighet" eller er det vi forestiller oss som "levevesen"), er det feil å uttrykke seg som om at han levde «før» verden ble til. Men man kan si at han eksisterte også «uten verden». I Skapelseshistorien i 1. Mosebok 1. 1 heter det at «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden». Det ordet som her benyttes for "skapte", det hebraiske «bara», benyttes utelukkende om guddommelig hendling. Det eneste sted i Bibelen som uttrykkelig taler om en "skapelse fra intet" finner man i 2. Makkabeerbok (7,28): «Løft blikket og betrakt himmelen og jorden, se på alt de rommer og tenk så på at Gud skapte dette av intet, og at hele menneskeslekten blir til på samme måte.» Også i den kristne teologiske fortolkning blir opprinnelsen til hele den utenomgudelige virkelighet tilbakeført til Gud som den alenevirkende altomfattende årsak (causa prima). Med «himmel og jord» forstås hele den utenomgudelige virkelighet. Ordet «i begynnelsen» skal uttrykke det absolutte startpunkt for alle ting og verdenstiden. Antakelsen at "Creatio ex nihilo" er fullt belagt allerede i 1. Mosebok (1,1-2,4a), tilbakevises fra forsklere med det gamle testamente som spesialitet. Det står i samme tekst at jorden før skapelsen var øde og tom (tohuvabohu), og dermeg har skapelseberetningen fått i det minste et anstrøk av de andre vestorientalske skapelsesmyter som forestiller seg et forutgående fortrevlet kaos. Den jødisk-kristne skapelsesmythos skiller seg vesentlig fra andre gammeloriantalske kosmogonier, ved det at den er fri for gudeskapelseshistorier (theogonier). I jødedommen ble tanken om en skapelse fra intet første gang skriftlig formulert av Maimonides (1138–1204). Filosofi. Den filosofiske disiplin naturlig teologi mener at man ved hjelp av den naturlige fornuft (uten overnaturlig bistand, altså fra guddommelig åpenbaring) kan komme frem til det resultat at alt det Værende er kontingent. Dermed må det være kontingent av som er absolutt, med andre ord av Gud ("id quod omnes dicunt deum" - Thomas av Aquino). Den allmektige, fullkomne og absolutte Gud er i alt sitt vesen og i alle sine handlinger er fullstendig uavhengig i alle henseender. Forut for Hans skaperakt "er" intet utenom Gud selv. Fra dette oppstod senere formelen Ex nihilo nihil fit («fra intet oppstår intet»), som man finner slik, eller omtrent på dette vis, hos Aristoteles (Fysikk I 4), Lucretius, Thomas av Aquino og andre filosofer. Hancock’s Half Hour. "Hancock’s Half Hour" er en komiserie fra BBC som gikk på britisk radio og fjernsyn fra 1954 til 1961. Den ble skrevet av Ray Galton og Alan Simpson, men seriens stjerne var Tony Hancock. Serien dannet utgangspunkt for den skandinaviske komiserien "Fleksnes fataliteter". Serien hadde innflytelse i utviklingen av situasjonskomedien, ved at den endret seg fra tradisjonelt sketsjinnhold til et større fokus på karakterutvikling. Den gjenkjennelige tuba-baserte kjenningsmelodien ble komponert av Wally Stott. I Miss You. «I Miss You», er en sang av den svenske eurodance-artisten Basshunter. Låten er opprinnelig laget av det britiske boybandet Westlife og utgitt på deres første album i 1999. I 2008 gjorde Basshunter låten om til en eurodance-låt. Basshunter synger bare innledningen i låten, før den britiske sangeren Lauren Dyson innehar hoved vokalen i sangen. Singelen ble utgitt 15. desmber 2008, og er den femte singelen på Basshunters album «Now You're Gone - The Album» fra 2008. Musikkvideo. Musikkvideon til låten ble lagt ut på Hard2Beat's YouTube kanal 5. november 2008 og har ett juletema. Musikkvideoen er også brukt til Basshunters eldre singel Jingle Bells. Videoen er en fortsettelse fra forrige musikkvideo Angel in the Night, en kjærlighetshistorie mellom Basshunter (Jonas) og Aylar Lie er for fullt kommet i gang. Videoen er innspillt på fjellet i Norge, i en tømmerhytte hvor Aylar ligger og sover. Basshunter skriver en melding til Aylar at han ikke kommer til jul. Men plutselig blir en snøball kastet mot ruten og Basshunter står utenfor hytta. Snart kommer vennene og det blir snøballkasting, åpning av presanger og bading i badestamp. En julefest blir rigget til, Basshunter og Aylar danser og kysser under festen. Topplisteplasseringer. 14. desember 2008, ble sangen angitt i den britiske hitlisten UK Singles Chart på 86. plass over nedlastede sanger alene og 32. plass på lista totalt. Homeomorfi. I matematikk er en homeomorfi en bijektiv kontinuerlig avbildning mellom to topologiske rom med kontinuerlig invers. Om X,Y er topologiske rom, og formula_1 er en homeomorfi, sier vi at X og Y er homeomorfe. Intuitivt kan vi si at de to topologiske rommene «er like». Varietet (matematikk). I matematikk, spesifikt i algebraisk geometri er en varietet eller en algebraisk varietet eller en affin varietet en nullpunktsmengde til en mengde funksjoner. Mer presist, om vi lar formula_1 betegne affint n-rom, og formula_2 er en mengde funksjoner i polynomringen formula_3 (for en kropp k), så er en algebraisk varietet definert ved mengden formula_4. En varietet er altså en mengde på formen Z. Strinda Idrettslag. Strinda Idrettslag (stiftet som "Strinden Idrettslag" 23. januar 1898) er et idrettslag fra Trondheim. Idrettslaget hadde egen skiavdeling og ble opptatt i NSF, Norges Skiforbund i 1908. Andre avdelinger var fotball, friidrett, håndball og skøyter. I 1909 ble friidrett tatt opp på programmet. I 1910 ble Strinda Fotballklubb tatt opp i laget. Jonsvatnet Idrettslag gikk sammen med Strinda IL i 1915. Jonsvatnet IL hadde et mindre klubbhus som i 1916 ble flyttet til en plass man kjøpte på Søndre Berg. Ved 50-årsjubileet i 1948 arrangerte Strinda IL Norgesmesterskapet på 4x10 km stafett og 50 km. Dette var det første i sitt slag nordafjells. I 1954 arrangerte laget sammen med Sør-Trøndelag skikrets 50 km og 3x10 km stafett. Walk on Water. «Walk on Water», er en sang av den svenske eurodance-artisten Basshunter. Singelen ble utgitt 5. april 2009 og er den sjette singelen på Basshunters album «Now You're Gone - The Album» fra 2008. På albumet heter sangen «I Can Walk On Water», men som singel er den forkortet til bare «Walk on Water». Sangen oppnådde en 76. plass på den britiske hitlisten UK Singles Chart. Den profesjonelle bokseren Nathan Cleverly fra Wales, som for øyeblikekt er WBO lett tungvekt verdensmester har brukt sangen siden 2008 uder possering til bokseringen. Musikkvideo. Musikkvideoen til sangen ble lagt ut på YouTube on 27. februar 2009. Bingsfoss stasjon. Bingsfoss stasjon er en jerbanestasjon på Urskog-Hølandsbanen ved Bingsfossen i Glomma, 2,4 km øst for Sørumsand. Bingsfoss var endestasjonen for Urskog-Hølandsbanen fra oppstarten i 1896 fram til 1903, da banen ble forlenget til Sørumsand. Stasjonen på Bingsfoss ble da fjernet. Rutetrafikken på banen ble nedlagt i 1960, og året etter startet arbeidet med å bevare banen som museumsjernbane. Bingsfoss ble basen for arbeidet, og det ble bygget sidespor og en enkel lokstall. I 1975-76 ble det reist en stasjonsbygning på Bingsfoss, den første på museumsbanen. Etter at banens nye verksted sto ferdig på Sørumsand i 1992, ble banens hovedbase flyttet dit, og stalling og vedlikehold av lokomotivene opphørte på Bingsfoss. Fransk grammatikk. Fransk grammatikk handler om grammatikken innen det franske språket'". Substantiv. Fransk har to grammatiske kjønn; hankjønn og hunkjønn. Det franske substantivet bøyes i tall: entall og flertall. Franske substantiv bøyes ikke i kasus. Flertallsformen dannes typisk ved å legge en -s til entallsformen; denne s-en er stum. Substantiv som i entall slutter på -eau tar -x i flertall (château – châteaux [slott]); denne x-en er også stum. Dette gjør at den fonetiske forskjellen mellom entall- og flertallsformen av substantiv ligger i artikkelen. Det er svært få unntak til denne regelen. Særlig kan nevnes "œil" ([œj]) (øye) som tar flertallsformen "yeux" ([jø]), samt alle substantiv som slutter på -al, som tar flertallsendelsen -aux, f.eks. "cheval" (hest) [ʃə.val] som i flertall blir "chevaux" [ʃə.vo]. Kjønn bestemt av betydning. "Auditeur" brukes dersom tilhøreren er en mann, "auditrice" brukes dersom det er ei dame. Kjønn bestemt av ending. Substantiver som ender på: "-sion, -tion, -ance, - ence, -ie, ée" er hunkjønn. Substantiver som ender på: "-age, -ment, -isme" er hankjønn. Adjektiv. Adjektiv i fransk kan stå til et substantiv eller som ha rolle som predikativ etter et kopulativt verb. Adjektivet bøyes i kjønn og tall i samsvar med substantivet det står til. Regelrett bøying i kjønn. Som nevnt ovenfor, bøyes adjektivet i samsvar med substantivet det står til. Adjektivet har vanligvis to bøyingsformer i både entall og flertall: hunkjønn- og og hankjønnsform. En hovedregel er at skriftlig sett dannes hunkjønnsformen ved å legge til en -e til hankjønnsformen: noir (m) - noire (f) (=svart). Un bâtiment noir (m) - en svart bygning Une maison noire (f) - et svart hus Unntak: Hvis adjektivet allerede slutter på "-e", tilføyes ingen flere: jeune (m) - jeune (f) Uregelrett bøying i kjønn. - Un vieux gamin /œ̃.vjø.gamɛ̃/ (en gammel fyr) - Un vieil homme /œ̃.vjɛ.jom/ (en gammel mann) - Un nouveau bâtiment /œ̃.nu.vo.ba.ti.mɑ̃/ (en ny bygning) - Un nouvel appartement /œ̃.nu.ve.la.par.tə.mɑ̃/ (en ny leilighet) Uttale. Forskjell i skrift, men lik uttale Hovedregelen er at dersom adjektivet i hankjønn har en endelse som uttales, blir uttalen den samme i hankjønn og hunkjønn. Forskjell i både skrift og uttale Ender adjektivet i hankjønn på en skrevet konsonant som ikke uttales, fører tilføyelsen av hunkjønnsendelsen -e til at konsonanten uttales. Plassering. På fransk, kan adjektivet både være plassert foran og bak substantivet. Det er vanligst at adjektivet står bak. Noen adjektiv står imidlertid foran substantivet. Blant disse er følgende adjektiv: "beau, bon, faux, grand, gros, jeune, joli, mauvais, petit" og "vieux". La dernière maison (=det siste huset) La pauvre mère (=den stakkars mora) La mère pauvre (=den fattige mora) Regelrett gradbøying. - Le plus riche homme - Den rikeste mannen - La plus riche femme - Den rikeste kvinnen -Les plus riches pays - De rikeste landene Uregelrett gradbøying. Det er veldig få franske adjektiv som gradbøyes uregelrett. Blant dem er "bon" og "mauvais". Verb. Det franske verbet er gjerne noe av det mest kompliserte ved fransk grammatikk, ettersom verbet bøyes i person, tid og modi. Verbet bøyes i modiet indikativ: presens, fortid (perfektiv og imperfektiv), og futurum; i modiet konjunktiv: presens og fortid; og i modiet imperativ. Fransk har også kondisjonalis, som, avhengig av kilde sorteres under indikativ, eller som et eget modi. For alle tidene her nevnt, er det òg en tilhørende perfektumsform (disse dannes ved enten hjelpeverbet "avoir" (å ha) eller "être" (å være) fulgt av perfektum partisipp). Det er også noen upersonlige verbtider: perfektum partisipp, presens partisipp og infinitiv. Regelrette verb. Det er tre grupper verb. Hvilken av de tre gruppene et verb tilhører bestemmes av konjugasjonen (måten verbet bøyes på). Stamme. Når man bøyer franske verb, tar man svært ofte utgangspunkt i "stammen" av verbet. Stammen av verbet finner man ved å ta bort "-er", "-ir", eller "-re" (se nedenfor) Presens (indikativ). For å få presens (indikativ) legger man til en bøyingsendelse etter stammen av infinitivet. Preteritum (indikativ). Fransk har fire former for fortid: perfektiv (passé simple), imperfektiv (imparfait), sammensatt fortid (passé composé) og nær fortid. I dagens fransk brukes i svært stor grad presens perfektum (passé composé) istedenfor perfektiv preteritum (passé simple). Passé composé / sammensatt fortid. Alle refleksive verb og verbene "naître" (å føde), "aller" (å reise, å dra), "entrer" (å gå inn), "passer par" (å passere via"), "monter" (å stige, å gå opp(over), å klatre opp), "tomber" (å falle), "arriver" (å ankomme), "venir" (å komme), "sortir" (å gå ut), "retourner" (å returnere), "descendre" (å gå ned), "rester" (å forbli), "partir" (å dra, å forlate), "mourir" (å dø). Nær fortid. Denne fortidsformen lages ved å bruke "venir" som hjelpeverb i presens, så preposisjonen "de" og til slutt hovedverb i infinitiv Futurum (indikativ). Det er to futurumsformer på fransk: futur simple (lit. "enkel futurum") og futur périphrastique (lit. "omskrevet futurum"). Bruksmåten til hver av dem forklares lenger ned. Futur périphrastique / Futur proche (omskrevet futurum / nær futurum). Den futurumsformen som i størst grad brukes muntlig på fransk i dag, er futur périphrastique. Den dannes ved at man setter hjelpeverbet "aller" i presens, og setter hovedverbet i infinitiv. Forskjellen på futur simple og futur périphrastique. Sånn det blir sagt her, er det ikke sikkert at jeg-personen kommer, og det er heller ikke sikkert at jeg-personen vil hjelpe til. I denne setningen, er det ikke sikkert at jeg-personen kommer, men det er ganske sikkert at jeg-personen skal hjelpe til gitt at h*n kommer. Her er det ganske sikkert at jeg-personen kommer for å spise, men det der derimot et usikkerhetsmoment knyttet til om personen kommer til å hjelpe til. Her er det ganske sikkert både at jeg-personen kommer, og, når h*n kommer, skal h*n ganske sikkert hjelpe til. Konjunktiv. Det finnes fire typer konjunktiv på fransk: presens, perfektum ("passé"), imperfektum og pluskvamperfektum. De to sistnevnte er imidlertid sterkt stilistisk markerte, og forekommer stort sett i byråkratiske brev, høytidelig språk, svært formelle samtaler o.l. Derfor brukes det i hovedsak bare to konjunktivformer i dagligdags fransk: presens og perfektum ("passé"). Konjunktiv i fransk, forekommer i visse leddsetninger og i optativiske setninger. Etter følgende leddsetningsinnledere brukes konjunktiv: "attendre que", "avant que", "bien que", "décider que" m.m. (se for flere) Konjunktiv perfektiv. Denne formen dannes ved å sette sette hovedverbets hjelpeverb i konjunktiv og sette hovedverbet i perfektum partisipp. Alle verbene i tabellen nedenfor tar "avoir" (å ha) som hjelpeverb, men noen verb tar også "être" (å være). Konjunktiv imperfektum. Denne formen opptrer stort sett i høytidelig språk, høytidelige anledninger og i litteraturen. Da som regel i 3. person. 1. - og 2. person finnes nesten bare i verbbøyingsoversiktene Konjunktiv pluskvamperfektum. I likhet med imperfektum, opptrer konjuntiv pluskvamperfektum svært sjelden. I hovedsak i høytidelige anledninger, i høytidelig språk og i litteraturen. Hallenskog stasjon. Jernbanestasjoner på Spikkestadlinjen Bass Generation. «Bass Generation» er det femte albumet til den svenske eurodance-artisten Basshunter. Det ble utgitt 28. september 2009, en uke etter at topphiten «Every Morning» ble sluppet ut. Albumet nådde 2. plass på New Zealand og 7. plass i Sør-Afrika. Bakgrunn. Tidlig i 2009 begynte Basshunter innspillingen av ett nytt album. I april postet han en kommentar på sin offisielle nettside om at han skulle til musikkstudioet for å arbeide på albumet." 1. juli 2009, ble det kalrt at Basshunter skulle gi ut en helt ny singel med navnet «Every Morning» 21. september og albumet Bass Generation 28. september. 1. september ble albumets spilleliste pubilisert på Hard2Beat hjemmeside. On 15 September, it was revealed on Basshunter's official Bebo profile that the album would also be released as a two-disc set. Utgivelsen. Tidlig i september 2009, før albumet ble utgitt ble sangen Numbers pubilisert som gratis nedlestning på Basshunter's offisielle Bebo profil. Av ukjente grunner ble albumets utgivelsesdato flyttet en uke til 28. september 2009, sammen med singelen Every Morning som ble utgitt 21. september 2009. Markedsføring. For å markedsføre albumet, ble "Basshunter Album Artwork Competition", en konkurranse for fansen satt opp 10. august 2009. De skulle designe og sin egen versjon av albumet på Basshunter's Bebo profil. Vinnerne skulle få signering og bli presentert på Basshunter's album turne «Bass Generation tour». Vinnerne ble kunngjort 11. september 2009. Bass Generation Tour. I tillegg til albumet satt Basshunter up en turne "Bass Generation Tour" i oktober 2009. Billettene ble tilgjengelige fra 3. juli 2009. Standard Edition. «Standard Edition» inneholder 14 spor, pluss en ekstra skjult låt «Numbers». Bonus tracks. Denne versjonen inneholder standard albumet og 3 bonus spor. Bonus Disc. Albumet ble også utgitt med en bonus CD, med 7 remixer og 2 sanger på svensk. 22. serierunde i Adeccoligaen 2012. 22. serierunde i Adeccoligaen 2012 startet med kampen mot klokka 15.00, og ble avsluttet med de resterende 7 kampene klokka 16.00 og 18.00. Oppsal samfunnshus. Oppsal samfunnshus ligger rett ved Oppsal senter og Oppsal t-banestasjon. Det huser Deichmanske bibliotek Oppsal, Oppsal treffsenter 60 pluss, frivillighetssentral, Østensjø Legesenter, Kafé X, Oppsal samfunnshus barnehage og Bydel Østensjø Barnevernsenter. I tillegg er det samlingssted for organisasjoner og lokale lag. Samfunnshuset har også utleie av lokaler til selskaper og møter. I 1932 reiste Oppsal Vel et velhus der samfunnshuset står i dag. Det gamle velhuset brant ned i 1972, og på denne tomten ble det bygget et nytt samfunnshus etter tegninger av Gynt og Preben Krag, som stod ferdig i 1979. Et tilbygg ble ferdigstilt i 1996. Oppsal samfunnshus er et andelslag med 55 andelseiere. Høyeste myndighet er representantskapets årsmøte, som behandler årsberetning og regnskap og budsjett og velger styre og tillitsvalgte. Bydel Østensjø godkjenner endringer i vedtektene og utøver kontroll med lagets virksomhet. Cis-neptunske objekt. Et cis-neptunsk objekt er, bokstavelig, ethvert astronomisk legeme funnet innenfor banen til Neptun. Begrepet brukes imidlertid typisk for de fjerne småplanetene utenom transneptunske-objekter: det vil si alle subplanetariske legemer i bane rundt solen ved eller innenfor avstanden til Neptun, men utenfor banen til Jupiter. Dette inkluderer de isete småplanetene kjent som kentaurer og Neptuntrojanerene Kentaurer går i bane rundt solen, mellom Jupiter og Neptun, og krysser ofte banene til de store gasskjempene. Det er en ny forstand at kentaurene ganske enkelt kan være objekter tilsvardene de som er i den spredte skiven og som ble dyttet innover fra Kuiperbeltet snarere enn utover. Dette gjør dem til cis-neptunske snarere enn trans-neptunske objekter fra den spredte skiven. Neptuntrojanere, oppkalt etter analog til Jupiters trojanske asteroider, er stabile reservoar av små legemer som deler Neptuns bane. Per august 2012 ligger alle kjente Neptuntrojanere, med unntak av to, i en avlang region rundt L4-lagrangepunktet 60° foran Neptun. The Old Shit. "The Old Shit" er det første albumet til den svenske artisten Basshunter. Det er usikkert når det ble sluppet, men musikken er laget mellom 2001-2003 og gitt ut på internett senere. Det opplyses at albumet er utgitt i 1999 på de fleste nettsider, men det er en misforståelse fordi Basshunter sier selv i intervjuer at han startet å lage musikk da han var 17 år gammel altså i 2001. Leigh Griffiths. Leigh Griffiths (født 20. august 1990 i Leith, Edinburgh) er en skotsk fotballspiller som for tiden spiller for Scottish Premier League-klubben Hibernian på utlån fra den engelske Football League Championship-klubben Wolverhampton Wanderers. Watt startet karrieren i First Division-klubben Livingston hvor han debuterte bare 16 år gammel. Han flyttet til Dundee i 2009 for GBP. I løpet av sine fem år i First Division ble han utnevnt til månedens spiller seks ganger. Da Dundee kom i økonomiske problemer i januar 2011, ble han solgt til Wolverhampton for GBP, men ble lånt ut til Hibernian hvor han spilte i 2012-sesongen. Dette utlånet ble forlenget i juli 2012 for 2013-sesongen. Han ble i denne sesongens første kåring månedens spiller for august. Polen under Paralympiske sommerleker 1972. Polen deltok med 22 deltakere i Paralympiske sommerleker 1972 i Heidelberg, Vest-Tyskland. Troppen tok 33 medaljer og kom på 6. plass på medaljestatistikken. Dette var første gang Polen deltok under de paralympiske sommerleker. Bjørn Kristian Strige. Bjørn Kristian Strige «Bjørn K. Strige (født 24. april 1977 i Vardø) er en norsk musiker. Han er mest kjent som gitarist, men også som vokalist. Da Strige begynte å spille gitar elleve år gammel fant han ut at det var hans hovedinstrument. Som femtenåring startet han sitt første band, Epitaph. På ungdomsskolen spilte Epitaph sin første konsert for skolen og andre tilhørere i 1991. Etter dette fortsatte han å spille med forskjellige musikere. Strige prøvde å utdanne seg i musikk gjennom skolen, men ga dette fort opp. Han var aktiv som multikunstner noen år og produserte bøker og bilder, fortrinnsvis maleri. Uten videre suksess med dette, startet han indie-utgivelser av egne musikkalbum, og disse ble bedre mottatt. Bjørn K. Strige har spilt inn flere soloalbum, ofte med gjesteartister, for eksempel "Listen to a Storm EP" og "Somthing to be aware of". Mindre kjente utgivelser er soloprosjektet "BKS PAN", samt ett eller to album der han kaller seg Moonlock. Hans Ludvig Lorentzen. Hans Ludvig Lorentzen (1840–1905) var en norsk skipsreder i Holmestrand og Brasil. Han var far til skipsreder Øivind Lorentzen og farfar til Erling Lorentzen. Han var gift med Thala Margrethe Bredrup (1849–1941). Toby Alderweireld. Toby Alderweireld (født 2. mars 1989 i Antwerpen) er en belgisk fotballspiller som spiller for Ajax Amsterdam. Han kom til Ajax' ungdomsakademi i 2004, og signerte sin første proffkontrakt i 2007. Sogge bru. Sogge bru er ei vegbru på fylkesvei 63 i Rauma kommune. Dagens bru er utført i stålfagverk omkring 1934. Brua krysser elva Rauma mellom Aak og Sogge der fylkesvei 63 kobles til E136 noen kilometer sør for Åndalsnes. Jordi Gómez. Jordi Gómez (født 24. mai 1985 i Barcelona) er en spansk fotballspiller som for øyeblikket spiller på midtbanen for den engelske Premier League-klubben Wigan Athletic FC. Jordi Gómez spilte sin første A-lagskamp på seniornivå den 23. mars 2008 for Espanyol, en kamp Espanyol tapte 4–0 borte mot Real Murcia. Neil Taylor. Neil John Taylor (født 7. februar 1989 i Ruthin) er en walisisk fotballspiller som spiller venstreback for den engelske Premier League-klubben Swansea City. Taylor begynte sin karriere i Manchester City, men forlot klubben når han var 15 år gammel. Han gikk isteden til den engelske klubben Wrexham når han var 16 år. Taylor signerte sin første proffkontrakt for Wrexham i juli 2007. I starten av 2010 gikk Taylor gratis til den daværende Championship klubben Swansea City. Taylor har også gener fra India, siden moren hans er fra Kolkata i India. Internasjonal karriere. Taylor debuterte for den 23. mai 2010 på Gradski vrt borte mot. Han spilte deretter fire kvalifiseringskamper til EM i fotball 2012. Storbritannia. Landslagstrener Stuart Pearce tok ut Taylor til å spille for under Sommer-OL 2012. Han spilte i alle kampene for Storbritannia til de ble slått ut i utslagrundene. Han debuterte for Storbritannia i en vennskapskamp mot på Riverside Stadium. Nathaniel Clyne. Nathaniel Clyne (født 5. april 1991 i London) er en engelsk fotballspiller. Han spiller i forsvar for den engelske Premier League-klubben Southampton. I sine yngre dager spilte Clyne for fotballklubben Crystal Palace. Clyne debuterte for Crystal Palace den 18. oktober 2008. To dager senere tilbudte Crystal Palace han en treårskontrakt. I 2010/2011-sesongen var Clyne den yngste spilleren som spilte alle ligakampene i Football League Championship. Det samme året vant han Crystal Palace's "Player of the Year". Før 2012/2013-sesongen gikk Clyne til den nyopprykkede Premier League-klubben Southampton. Han signerte en fireårskontrakt med klubben og debuterte for Southampton borte mot Manchester City, en kamp de tapte 3–2. Frederick C. Leonard. Frederick Charles Leonard (født 12. mars 1896 i Los Angeles, død 23. juni 1960 i Chicago) var en amerikansk astronom. Han var fakultetsmedlem ved University of California, Los Angeles, utførte omfattende undersøkelser på dobbeltstjerner og meteoritter, og bidro i stor grad til å forme universitetets avdeling for astronomi. Nick Powell. Nicholas Edward Powell (født 23. mars 1994 i Crewe) er en engelsk profesjonell fotballspiller som spiller for Manchester United. Han spiller enten spiss eller midtbane, og har flere ungdomslandskamper for England. Han begynte sin karriere i Crewe Alexandra og debuterte for Crewe allerede som sekstenåring. Powell gikk til Manchester United i forkant av 2012/2013-sesongen og debuterte for United den 15. september 2012, hvor han scoret det siste målet i en 4–0-seieren hjemme mot Wigan Athletic. Ángelo Henríquez. Ángelo José Henríquez Iturra (født 13. april 1994 i Santiago) er en profesjonell fotballspiller fra Chile som for øyeblikket spiller for den engelske Premier League-klubben Manchester United. Henríquez har flere aldersbestemte landskamper for Chile. Han signerte for Manchester United den 5. september 2012. Kenneth Edgeworth. Kenneth Essex Edgeworth (født 26. februar 1880 i Streete i Westmeath, død 10. oktober 1972) var en irsk astronom, samfunnsøkonom og ingeniør. Han er best kjent for sitt forslag om eksistensen av en skive av isete himmellegemer utenfor Neptuns bane på 1940-tallet, mye på samme måte som Gerard Kuiper skulle publisere ti år senere. Senere observasjoner bekreftet eksistensen av det som har blitt kjent som Kuiperbeltet. Asteroiden 3487 Edgeworth er oppkalt etter ham. Alexander Büttner. Alexander Büttner (født 11. februar 1989 i Doetinchem) er en nederlandsk profesjonell fotballspiller som spiller for den engelske storklubben Manchester United. Büttner signerte en femårskontrakt med Manchester United den 21. august 2012. Han debuterte den 15. september 2012 i en hjemmekamp mot Wigan Athletic FC, en kamp United vant 4–0. Büttner var nest sist på 2–0 målet, scoret selv 3–0, og ble kåret til banens beste spiller i sin debutkamp. Giacomo Agostini. Giacomo Agostini (født 16. juni 1942 i Brescia) er av mange regnet som den beste MotoGP-fører gjennom tidene. Hans spektakulære karriere i andre halvdel av 1960-tallet og første halvdel av 1970-tallet gjorde ham til den første virkelige verdensstjernen i internasjonal roadracing. I løpet av hans 14 år i vm vant han sensasjonelle 15 vm-titler (8 i 500cc klassen og 7 i 350cc klassen) Totalt vant Agostini hele 122 Grand Prix-løp. Giacomo Agostini ble etter to wildcardopptredener i 1964 (for Morini-laget) tilbudt plass i samme lag som Mike Hailwood på MV Agusta 350cc og 500cc. Han vant løp i begge klassene allerede første sesong og endte som nr.2 i både 350cc og 500cc i 1965. Allerede i 1966 fikk han sin første vm-tittel i 500cc klassen. I 1967 gjentok han bedriften og tok sin andre 500cc tittel. Fra 1968 til 1972 gjorde Agostini og MV Agusta rent bord i både 350cc og 500cc og endte opp med utrolige 10 vm-titler på fem år! I 1973 ble han verdensmester for 13. og siste gang i 350cc for MV Agusta. I 1974 skiftet han til Yamaha og vant Daytona 200 tidlig dette året. Samme år tok han sin 14. vm-tittel i 350cc klasen. Året etter, da også på Yamaha tok Agostini sin siste vm-tittel i 500cc klassen. Giacomo Agostini vant sitt siste GP løp på Nurburgring i 1976. Etter 1977 sesongen avsluttet Agostini en strålende karriere. Theofilos av Antiokia. Theofilos av Antiokia (død ca 183-185 e.Kr.) var en tidlig kristen apologet, den sjette patriark (biskop) av Antiokia, etterfulgte Eros ca 169 og ble selv etterfulgt av Maximus I ca. 183, men disse datoene er kun tilnærmet. Theofilos, som hadde sitt fødested ikke langt fra elvene Eufrat og Tigris, var ikke født kristen, men ble omvendt i lesningen av "Bibelen", hvilket framkommer i hans skrift "Apologia", en unnskyldning til Autolykos. Dette er hans eneste bevarte skrift, og er et klart og enkelt apologi med de vanligste bevisene for kristendommens sannhet og de kristnes høye moral sett opp mot den greske religionen og de greske filosofenes usedelige lære. Han er helgenerklært av den katolske kirke, og i helgenkalenderen feires han den 12. oktober. Fra hans skrifter (det eneste gjenværende er "Apologia") gjør han ingen referanser til sine kirkelige posisjoner, heller ingen andre detaljer fra sitt senere liv. Eusebius har derimot fortalt om at han drev vekk kjettere som verbalt angrep de kristne, særlig nevnes hans polemiske verk mot den gnostiske kristne og «erkekjetteren» Markion. Han ga bidrag til den kristne litteraturen, polemikker, eksegetikk (fortolkninger), og apologetikk (forsvar). William Sanday har beskrevet Theofilos som «en av forløperne av den gruppe skribenter som, fra Ireneus til Cyprianus, som ikke bare brøt dunkelheten som hviler på kirkens tidligste historie, men på samme måte som i Øst og Vest førte den i fronten av litterær rang, og distanserte alle deres hedenske samtidige.» Alastair G.W. Cameron. Alastair Graham Walter Cameron (født 21. juni 1925 Winnipeg i Manitoba, død 3. oktober 2005 i Tucson i Arizona) var en canadisk astrofysiker og romfartsforsker og medlem av astronomiavdelingen ved Harvard University. Cameron ble utdannet ved University of Manitoba, og tok senre sin doktorgrad ved University of Saskatchewan. I 1959 emigrerte han til USA hvor han fikk akademiske stillinger ved California Institute of Technology, Goddard Institute for Space Studies og Yeshiva University. I 1973 ble han professor i astronomi ved Harvard University og forble der i 26 år. Every Morning. «Every Morning», er en sang av den svenske eurodance-artisten Basshunter. Det er den første singelen på Basshunters album «Bass Generation» fra 2009. Låten er også utgitt av "Ministry of Sound" og "The Annual 2010". Musikkvideo. Videoen til «Every Morning» er filmet på Majorca, og historien hvor «I Miss You» fortsetter. Igjen er videon dekket av et stjernegalleri med Aylar Lie, Basshunter og deres unge venner. De drar på en båttur på Middelhavet og Basshunter prøver å finne det rette tidspunktet for å gi Aylar en giftering. Men de blir hele tiden avbrutt av vennene. På kvelden samles de til fest, Aylar og vennene går ut i vannet for å svømme. Men så kommer en skremmende melding om at hun er forsvunnet og Basshunter roper: "where?!" (hvor?!). Videoen avslutter i en cliffhanger, en del av den pågående sagaen mellom og de to unges vanskelige forhold. Fjernlys. Fjernlys er en funksjon for lys på biler som man bruker når man kjører i mørket på dårlig eller ikke-opplyste veier. Lysbryteren på en bil har to hovedposisjoner, der vanligvis nærlyset koples inn når bilen startes. (Såkalt kjørelys skal være minimum 20 watt på hver side av bilen. Enkelte nyere biler kopler derfor inn parkeringslyset (2 X 21 W) i steden, mens andre benytter LED-belysning.) På nyere biler er der en hendel på rattstammen som regulerer strømmen til hovedlyset slik at en kan sette på fjernlys ved behov. Denne bryteren var på eldre biler plassert på golvet. Lyset kan også brukes til å gi trafikksignaler i form av blink med («lyshorn»). Fjernlyset skal slåes av/ned til nærlys i møte med en annen bil og må aldri brukes kontinuerlig når man ligger bak en annen bil da dette blender føreren av bilen foran gjennom speilene. Fjernlyset skal ikke brukes i tåke, til det har man tåkelys. Forskjellen er at fjernlyset lyser langt foran bilen og lyser opp tåken, mens tåkelyset lyser ned foran bilen. Adolf Watzinger. Adolf Wilhelm Josef Watzinger (født 10. juni 1879 i Darmstadt, Tyskland, død 13. september 1959) var maskiningeniør, dr.ing. 1909, utdannet ved høyskolen i Darmstadt og ved universitetet i Genève. Han ble ansatt som professor i maskinlære ved Norges tekniske høgskole i 1909 som den aller første professoren ved høyskolen. Han hadde derfor en sentral rolle ved innvielsen av NTH der han var vertskap for kong Haakon og dronning Maud. Han bygde opp undervisningen i termodynamikk, herunder varmekraftmaskiner. Han var primus motor ved etableringen av Varmekraftlaboratoriet og var dets leder frem til 1950. Han sluttet som professor i 1951, men fortsatte å forelese ved behov også som pensjonist. Watzinger måtte forlate NTH noen år fordi han som tysk statsborger ble innkalt til krigstjeneste under den 1. verdenskrig, stasjonert i Kiel. Han var far til Herman Watzinger, en av deltakerne på «Kon-Tiki»-ekspedisjonen. I Promised Myself. «I Promised Myself», er en sang av den svenske eurodance-artisten Basshunter. Sangen er en opprinnelig laget av den britiske artisten Nick Kamen i 1990. Låten er den andre singelen på Basshunters album «Bass Generation» fra 2009. Musikkvideo. Musikkvideoen er en fortsettelse fra «Every Morning». Basshunter får en telefon fra en venn, som sier at Aylar er funnet og at han må dra til sykehuset. Mens Basshunter sitter i en taxi på vei til sykehuset, så tenker han på alle minnene han har hatt med henne. Øyeblikk fra de tidligere videoene: Now You're Gone, All I Ever Wanted, Angel in the Night, I Miss You og Every Morning blir vist. Taxien blir stående i trafikk-kø og Basshunter begynner å gå til sykehuset for å treffe Aylar. Han kommer på sykehuset og spør hvor hun er, han leter og tilslutt så åpner han døra til rommet hvor hun ligger, men der er hennes eks-kjæreste Lucas fra videoene «Now You're Gone» og «All I Ever Wanted». Dette er nok en cliffhanger i historien om Basshunter og hans søken for å få den jenta han vil være sammen med. 5145 Pholus. 5145 Pholus er en kentaur i en eksentrisk bane med en perihelium mindre enn Saturns og aphelium større enn Neptuns. Pholus har ikke kommet nærmere enn én astronomisk enhet av en planet siden 764 f.Kr., og vil heller ikke gjøre det før i 5290. Det antas at Pholus opprinnelig kommer fra Kuiperbeltet. Bengt Halvorsen. Bengt Halvorsen (født 15. mai 1960) er en norsk tidligere skøyteløper som deltok i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter og representerte Norge og Ask Skøyteklubb. Saturday (Basshunter-sang). «Saturday», er en sang av den svenske eurodance-artisten Basshunter. Låten ble utgitt digitalt i Storbritannia 18. juli 2010. Melodien til sangen er hentet fra den amerikanske raggae duoen "Reel 2 Real's" sang «I Like To Movie It» fra 1994. Låten oppnåde en 25. plass på den britiske hitlisten UK Singles Chart, og en 5. plass på den britiske dance-musikk-lista UK Dance Chart. Låta oppnådde en 14. plass på New Zealand. Bakgrunn og produktsjon. «Saturday» er skrevet av de danske låtskriverne Cutfather, Thomas Troelsen og Engelina, og produsert av Cutfather, Thomas Troelsen og Wez Clarke. Melodien til sangen er hentet fra den amerikanske raggae duoen"Reel 2 Real's" sang «I Like To Movie It» fra 1994 og skrevet av Erick Morillo og Mark Quashie. Den 14. mai 2010 ble det offisielt kunngjort at «Saturday» ville være den første singelen fra Basshunter sitt kommende studioalbum. Den hadde premiere på BBC Radio 1 med Scott Mills samme kveld Basshunter sa dette om sangen: «Den handler om lørdager generelt: gå ut med venner, drikking, gå på clubb, danse, møte jenter og forhåpentligvis gjøre noe annet når solen går ned.» " Musikkvideo. Musikkvideoen ble koreografert av Mihran Kirakosian, regissert av norske Alex Herron og filmet av Ketil Dietrichson. Videoen avbryter den fiktive kjærlighetshistorien mellom Basshunter og Aylar Lie, noe som de tidligere Basshunter musikkvideoene har innebært. I stedet synger Basshunter i en nattklubb omgitt av attraktive dansere. Han viser også kontrollen av jentene med en holografisk datamaskin, som er en mulig referanse til Basshunter personlige interesse i dataspill, og et ekko av musikkvideoen «Vi sitter i Ventrilo och spelar DotA», Basshunter andre singel, som er basert på å spille dataspill. Liveopptredener. Basshunter fremførte Saturday for første gang 3. juli 2010 på en direktesendt konsert arrangert av den britiske versjonen av Big Brother. En dag senere fremførte han låten på den britiske TV-kanalen Channel 4. Statsfængslet i Vridsløselille. Statsfængslet i Vridsløselille er et fengsel i Albertslund på Københavns vestegn, innviet i 1859 og drevet av Kriminalforsorgen. Fengselet benyttes til fullbyrdelse av fengselsstraff og gjennomførelse av varetektsfengsling og har i alt 241 plasser. Man mottar kun menn over 23 år fra hele Sjælland som skal anbringes i lukket fengsel. Der er således ikke noen kvinnelige innsatte. Historie. I 1859 ble Forbedringshuset på Vridsløselille Mark tatt i bruk etter det såkalte «Philadelphia-systemet». Dette innebar en total isolasjon av fangene døgnet rundt, med det formål at de skulle ha tid og mulighet til å angre sine synder og forlike seg med Gud. All tid ble dermed tilbrakt i fengselscellen – både arbeids- og fritid. Hvis fangen så skulle ferdes utenfor cellen, skulle han bære en maske som beskyttet ham mot å bli gjenkjent av de andre fangene. Denne masketvangen ble oppretholdt frem til 1924, hvoretter det ble frivillig om man ville bære maske eller ei. Enhver samtale og kontakt fangene imellom var forbudt. Således ble fangene i skolen og i kirken plassert i små båser, hvorfra de kunne se lærerne eller presten, men ikke hverandre. Isolasjonsprinsippet ble bevart et godt stykke inn i 1900-tallet. Rømninger. Den mest spektakulære rømningen fra Vridsløselille fant sted den 27. august 1995, da en hjullaster braste inn i ringmuren om fengselet og laget et 13 meter stort hull. Bak rømningen sto Lars Hitchinson Hansen og noen hjelpere, og det lyktes i alt 13 fanger å rømme. Olsen-banden. Blant allminnelige mennesker er fengselet blitt særdeles velkjent gjennom Erik Ballings film om Olsen-banden. Således starter og slutter de fleste av filmene foran fengselets hovedinngang. Da skuespilleren bak seriens hovedperson, Ove Sprogøe, døde i september 2004, begynte man å snakke om hvorvidt den daværende delen av Fængselsvej mellom Roskildevej og fengselet skulle omdøpes til Egon Olsens Vej. Etter noe debatt frem og tilbake ble navneendringen vedtatt av Albertslund Kommune, og man kunne 21. desember 2004 offisielt ta det nye veinavnet i bruk. Rasmus Winderen. Rasmus Larsen Winderen (født 27. juni 1802 i Aker, død 10. juni 1854) var en norsk politiker og gårdbruker. Han var Akers ordfører 1844-1847. Winderen drev Vinderen gård. Han satt i Aker formannskap 1837-1839 og 1841-1841, og representantskapet 1839-1841 og 1849-1854. Han var viseordfører 1843-1844 og ordfører 1844-1847. Winderen var medlem i Aker sparebanks direksjon 1844-1848. Han satt også i Akers Sogneselskaps styre, og var formann i 1837 og viseformann i 1840-1842. Otto Fougner. Otto Anton Fougner (født 11. januar 1838 i Hole, død 18. august 1902 på Hundorp var en norsk offiser, gårdbruker og politiker. Han var Akers ordfører 1889-1891. Otto Fougner var sønn av stortingsmannen Christopher Fougner. Fougner ble offiser i 1857. Etter å ha gjennomført Den militære høiskole ble han stabskaptein i ingeniørbrigaden i 1875, kaptein i ingeniørvåpenet i 1889 og major ved Oscarsborg i 1897. Han avsluttet den militære karrieren i 1899. Han overtok fargsgården Økern i 1869, og kjøpte senere nabogården Hasle. I 1899 kjøpte han gården Hundorp i Sør-Fron, der han drev med hesteoppdrett. Otto Fougner var medlem i formannskapet i Aker kommune i 1889-1891 og var ordfører i samme periode. Trude Nielsen. Trude Nielsen (født 4. desember 1972) er en norsk tidligere skøyteløper. Hun representerte Norge og Sportsklubben Ceres, Rælingen Skøyteklubb og Ask Skøyteklubb. Trude Nielsen ble norgesmester i stafett i 1990 i Skien, sammen med Linda Olsen og storesøster Jane Iren Nielsen. Norske mellomalderbrev. a> om vern av pilegrimer er et av omlag 25 brev i boka. "Norske mellomalderbrev" er ei bok i Samlagets serie Norrøne bokverk, utgitt i 1964, og redigert av Per Tylden. Samlingen inneholder et utvalg på omlag 25 brev som er skrevet i Norge mellom 1210 og 1365. Utvalget av brev er hentet fra "Diplomatarium Norvegicum". Det eldste av brevene er fra ca 1210: Filippus Simonsson skriver til bønder i Hobøl for å understreke rettighetene som munkene på Hovedøya kloster hadde til en eiendom i Hobøl. Andre brev gjelder eiendomsrett, arverett, pilegrimspass, utnevnelse til abbed, benådninger og etableringen av et hospital i Stavanger i 1276. Brevenes avsendere er konger, biskoper og sivile embetsmenn. I et brev av 31. august 1314 kunngjør Håkon V Magnusson at hovedpresten ved Mariakirken i Oslo skulle være Norges rikes kansler; en kunngjøring som kan oppfattes som det første tilløp til å gjøre Oslo til hovedstad i Norge. Samlingen var først utgitt som en del av sjette bind av bokverket "Den Norrøne litteraturen" (1961-63). Olaf Hanssen. Olaf Hanssen (født 24. oktober 1883 i Hegglandsdalen i Os, død 6. mars 1949 i Hegglandsdalen) var en norsk kulturarbeider, amatørgeolog, amatørbotaniker og nynorskforkjemper, som engasjerte seg på mange områder, og virket som skribent i flere sammenhenger. Han hadde utdannelse fra middelskole og handelsskole, og arbeidet fra 1910 i Stord Kisgruber, og fra 1923 et års tid i Bjørnøen Kulkompani. Gjennom hele 1920-tallet var han også engasjert i frilynt kulturarbeid og var med på å arrangere kulturstevner: «Snorrestemne» på Stord 1921, «Olsokstemne» på Onarheim 1922, «Garborgstemne» 1929. Til et stemne på Avaldsnes 1930 skrev han spelstykket "Klo mot klo skal ørnene rivast", som var tenkt framført foran kirka. Han redigerte tidsskrift og skrev om ulike emner. I 1926 besøkte han Færøyene, hvor han botaniserte og arbeidet for at Norge skulle bidra økonomisk til gjenreisningen av Magnuskatedralen i Kirkjubøur. Han var også engasjert i arbeidet for å revitalisere Utstein kloster, og med utgivelsen av dialekttekster og eldre topografiske skrifter fra flere deler av Vestlandet. I 1930 deltok han på «Bratvågs» botaniseringsferd på Frans Josefs land og Kvitøya og deltok i oppdagelsen av restene etter Andrées ballongferd. Han samarbeidet i lang tid med professor i botanikk Jens Holmboe, og Holmboe skaffet ham i 1931 en vaktmesterstilling ved Botanisk museum i Oslo. Her ble han under krigen engasjert i den illegale presse, og havnet etterhvert på Grini. Forfattere som Ragnvald Vaage, Anders Hovden og Tore Ørjasæter skrev hilsningsdikt til Hanssen. Axel Sommerfelt. Axel Sommerfelt (født 3. desember 1860 i Sarpsborg, død den 16. februar 1938 i Trondheim) var en norsk skolemann. Slektsbakgrunn. Hans foreldre var Harald Vilhelm Sommerfelt (1819-1863) og Maren Dortohea Ihlen (1821-1892). Slekten stammer fra Danmark og kom fra Aarhus til Norge med Hans Hanssøn Sommerfeldt (ca. 1640-1687) som var sogneprest i Vardal. Han var gift med Else Michelsdatter Storm (1651-1737). Axel Sommerfelt giftet seg med Louise Gjertsen (1866-1921) i Christiania den 3. desember 1860. Hun var datter av Fredrik Gjertsen (1831-1904) og Augusta Egeberg (1838-1916). Liv. Axel Sommerfelt ble i 1878 student ved Gjertsens skole. Han tok i 1886-1887 sproglig-historisk lærereksamen. I 1887-1899 var han lærer ved Trondhjems realskole. I 1895 oppholdt han seg i Greifswald og Berlin med offentlig stipend for å studere prøyssisk skolevesen. I perioden 1899-1911 var han adjunkt ved Trondheim katedralskole. I 1911-1925 var han overlærer og i 1925-1931 rektor ved katedralskolen. Fra 1899 til 1915 var Sommerfelt styremedlem i Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring, Trondhjem, i Trondhjems Historiske Forening, i Selskapet til Trondhjems vel og i Filolognenes og Realistenes Landsforening. Fra 1899 til 1902 var han direksjonsmedlem i Det Kongelige Norske Videnskapers Selskab, fra 1902 til 1914 visepresident og fra 1914 til 1926 preses i selskapet. Sommerfelt var fra 1926 til 1933 museets preses. Han var formann i Trondhjems Turistforening fra 1905 til 1920 og ble utnevnt til æresmedlem i turistforeningen. Fra 1914 til 1925 var han formann i Trondhjem skolestyre og fra 1924 til 1928 medlem av undervisningsrådet. Sommerfelt var kommandør av den pavelige Sankt Sylvester-ordenen. Ragnhild Andresen. Ragnhild Andresen (født 8. april 1978) er en norsk skøyteløper. Hun representerer Norge og Skreia Skøyteklubb Toten og tidligere Ask Skøyteklubb. Andresen deltar nå internasjonalt i veteranklassen. Sesongen 2011/12 tok hun en tredjeplass i Sprint-VM for veteraner i den yngste veteranklassen under mesterskapet i Heerenveen. Vålvatnet. Vålvatnet er et vatn beliggende mellom Tørstadvatnet og tjernene Bjørgtjønna og Svarttjønna utenfor Stadsbygd i Rissa kommune. Åsatunnelen. Åsatunnelen er to veitunneler på Fylkesvei 156, Åsaveien i Ringerike kommune i Buskerud. Tunnelene er 95 og 117 meter lange. David Horowitz Freedom Center. David Horowitz Freedom Center er en amerikansk organisasjon som regnes som høyreekstrem av Southern Poverty Law Center og som anses å promotere islamofobe oppfatninger.Organisasjonen står bl.a. bak nettstedene "FrontPage Magazine" og "Jihad Watch" (også kjent som "Dhimmi Watch"), som anses som sentrale i "counterjihad"-bevegelsen og som inspirerte Anders Behring Breivik. Organisasjonen arrangerer årlig politiske møter og konferanser. Talere i perioden 2008 til 2011 har blant annet vært Michael Steele, Mike Pence, Tim Pawlenty, Newt Gingrich, Michele Bachmann, Geert Wilders, Glenn Beck og Herman Cain. In Flanders Fields. «In Flanders Fields» er et dikt skrevet under første verdenskrig av den canadiske legen og oberstløytnanten John McCrae. Han ble inspirert til å skrive diktet 3. mai 1915 etter å ha overvært begravelsen til sin venn og medsoldat Alexis Helmer som døde i det andre slaget ved Ypres. Det ble første gang publisert i det London baserte magasinet Punch 8. desember samme år. Det er et av de mest kjente og siterte diktene fra første verdenskrig. Som følge av diktets umiddelbare popularitet ble det brukt i propagandaformål for å rekruttere soldater og selge krigsobligasjoner. Diktets referanse til de røde kornvalmuene som vokste der soldatene ble gravlagt har gjort minnevalmuen til et av verdens mest kjente symbol for soldater som har falt i strid. Diktet og valmuen er markerte symboler ved minnedagen for ofrene etter første verdenskrig (Remembrance Day), spesielt i Canada hvor «In Flanders Fields» er et av landets mest kjente litterære verk. Orotina. Orotina er en by og administrasjonssentrum i kantonen Orotina i provinsen Alajuela i Costa Rica. Distriktet Orotina hadde 9 664 innbyggere i 2011, mens hele kantonen hadde 220 341 innbyggere. San Pedro (Poás). San Pedro er en by og administrasjonssentrum i kantonen Poás i provinsen Alajuela i Costa Rica. Distriktet Poás hadde 7 554 innbyggere i 2011. San Pedro befinner seg i en høyde av 1 148 meter over havet i fjellkjeden Cordillera Central, 13 kilometer nordvest for byen Alajuela og 32 kilometer fra landets hovedstad San José. San Mateo (Costa Rica). San Mateo er en by og administrasjonssentrum i kantonen San Mateo i provinsen Alajuela i Costa Rica. Distriktet San Mateo hadde 2 629 innbyggere i 2011, mens hele kantonen hadde 6 136 innbyggere. San Ramón (Costa Rica). San Ramón er en by og administrasjonssentrum i kantonen San Ramón i provinsen Alajuela i Costa Rica. Distriktet San Ramón hadde 8 717 innbyggere i 2011, mens hele kantonen hadde 80 566 innbyggere. Upala. Upala er en by og administrasjonssentrum i kantonen Upala i provinsen Alajuela i Costa Rica. Distriktet Upala hadde 16 139 innbyggere i 2011, mens hele kantonen hadde 43 953 innbyggere. Byen befinner seg nord i landet, nær grensa til Nicaragua. Sarchí. Sarchí er en by og administrasjonssentrum i kantonen Valverde Vega i provinsen Alajuela i Costa Rica. Sarchí består av to distrikter: Sarchí Norte, med 7 140 innbyggere, og Sarchí Sur, med 5 143 innbyggere (2011). Det gir til sammen 12 283 innbyggere. Sarchí regnes som den costaricanske håndverkskunstens hovedstad, og er derfor et populært turistmål. Her lages blant annet de tradisjonelle costaricanske oksekjerrene. Referanser. Tradisjonell costaricansk oksekjerre ("carreta típica"), som produseres i Sarchí. Kjerra på bildet er verdens største av sitt slag. Zarcero. Zarcero er en by og administrasjonssentrum i kantonen Zarcero i provinsen Alajuela i Costa Rica. Distriktet Zarcero hadde 4 004 innbyggere i 2011, mens hele kantonen hadde 12 205 innbyggere. Parken foran kirken i sentrum av Zarcero er kjent for sin topiarihage med busker i ulike fasonger. El Tejar. El Tejar er en by og administrasjonssentrum i kantonen El Guarco i provinsen Cartago i Costa Rica. Distriktet El Tejar hadde 24 984 innbyggere i 2011. El Tejar befinner seg i Valle del Guarco, to kilometer fra sentrum av Cartago, og utgjør også en del av denne byens storbyområde. Johnny Russell (fotballspiller). Johnathon «Johnny» Russell (født 8. april 1990 i Glasgow) er en skotsk fotballspiller som spiller for Scottish Premier League-klubben Dundee United, hvor han har spilt hele sin karriere, bortsett fra to sesonger da han var lånt ut til Forfar Athletic i skotsk Second Division og Raith Rovers i First Division. Robert Sheehan. Robert Michael Adam Sheehan (født 7. januar 1988 i County Laois) er en irsk skuespiller. Karriere. Sheehan ble for alvor lagt merke til av det internasjonale publikum da han spilte i actionfilmen "Season of the Witch" (2011) med Nicolas Cage og Ron Perlman. Han har også vært en del av den populære britiske TV-serien "Misfits", samt at han medvirket i TV-trilogien "Red Riding" i 2009, en miniserie som også hadde navn som Andrew Garfield, Sean Bean, David Morrissey og Rebecca Hall på rollelisten. I 2013 skal han spille det som blir hans største rolle til nå, når han skal portrettere Simon Lewis i Harald Zwarts fantasyfilm ' med Lily Collins, Jamie Campbell Bower og Jonathan Rhys Meyers. H.P. Pedersen-Dan. Hans Peder Pedersen-Dan (1. august 1859 i Itzehoe – 21. april 1939 i Hellerup) var en dansk billedhugger. Pedersen-Dan ble født i Itzehoe som sønn av arrestforvarer Ole Pedersen og Elisabeth Sophie født Johansen. Etter at han var utlært som stenhuggersvenn, reiste han til Tyskland og Rom, hvor han blant annet studerte under Georg Christian Freund. Siden reiste han også til Den nære orienten og Nordafrika. I 1886 kom han til København, hvor han ustilte sin statue «Ismael». I 1889 mottok han den lille gullmedalje for relieffet «Jacob tilvender sig sin Faders Velsignelse». Deretter oppholdt han seg et par i Paris, hvor han blant andre møtte Stephan Sinding. Etter sin hjemkomst til Danmark giftet han seg den 20. august 1892 med billedhuggerinnen Johanne Agnete Theresia Betzonich. Han var representant for en anekdotisk preget, naturalistisk billedhuggerkunst. Han mottok en rekke offentlige bestillinger, og har blant annet utført skulpturene «Landsoldaten med den lille hornblæser» og nasjonalsymbolet «Holger Danske». Han fikk også tildelt oppgaven med å hugge H.W. Bissens dronningestatuer til Dronningeporten på Christiansborg. I 1898 ble han ridder av Dannebrog. Han er begravet på Hvidovre Kirkegård. FF «Helland-Hansen». FF «Helland-Hansen» (bygd 1957, forliste 10. august 1976 ved Svinøy fyr) var et norsk forskningsfartøy, levert til Geofysisk Institutt ved Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet. Skipet var bygd av A/S Westermoen Båtbyggeri & Mekaniske Verksted i Mandal (se Toralf Westermoen). Skipets dimensjoner var 186 brt, 42 nrt, 133.7 x 22.7 x 7.7, motoren var på 8 sylindre av typen 4T Normo DM (Bergen Diesel), med krefter lik 440 bHK. Det var navngitt etter Bjørn Helland-Hansen (1877–1957) som var oseanograf og professor og døde samme året som skipet, det forliste vest for Svinøy fyr (like nord for Stad) ved 13-tiden den 10. august 1976. Det kantret som følge av to kraftige bølger (brottsjøer) og sank etter tyve minutter. Ombord var syv vitenskapelige (forskere) og tre mannskap. Åtte mann reddet seg på en flåte, to mann omkom, forsker laborant Robert Michelsen (47 år) fra Bergen og skipsfører Magnus Hauge (61 år) fra Askøy. For Havforskningsinstituttet ble skipet etterfulgt av FF «Håkon Mosby», sjøsatt i 1980. Elektron (legering). Elektron er en legering bestående av minst 90 prosent magnesium og opp til 10 prosent aluminium. Andre legeringselementer, som sink og tinn, kan også være tilstede i små, varierende mengder. Elektron er usedvanlig lett og har en spesifikk gravitet på rundt 1,8, sammenlignet med 2,8 for aluminium. Legeringen kan støpes og smis, og har god korrosjonsbestandighet, selv mot saltvann. Elektron smelter ved ca. 650 °C og brenner med høy lys- og varmeeffekt på ca. 2200 °C. Legeringen ble først utviklet i 1908 av det tyske kjemiselskapet Griesheim-Elektron. Elektron er idag et registrert varemerke for Magnesium Elektron Ltd, og brukes til en serie magnesiumlegeringer som inneholder varierende mengder zirkonium, sølv, sink, aluminium og sjeldne jordmetaller. Den lave tettheten gjør at Elektron-legeringer er mye brukt innen fly- og romfartsindustrien, og også innen motorsport. Blant annet var karosseriet til Mercedes-Benz 300 SLR-sportsvogn laget av Elektron, noe som bidro til katastrofen på Le Mans i 1955, den verste ulykken i motorsportens historie. På grunn av Elektrons høye brenntemperatur ble den også brukt til å lage brannbomber av elektron-termitt-typen, som ble benyttet av både allierte og tyske styrker under andre verdenskrig. Samuel Severin Bætzmann. Samuel Severin Ernstssen Bætzmann (født 3. juni 1800 i Sandviken, død 5. august 1859 i Strinda) var en norsk embedsmann og politiker. Fra 1817 var han ansatt ved sorenskriverembedene i Strinda og Vestre Råbyggelag. Etter preliminæreksamen ble han examinatus juris i 1825, og ble konstituert i forskjellige sorenskriverembeder og som borgermester og skattefogd i Trondhjem. Bætzmann var underrettsprokurator 1836–1842, politimester i Trondhjem 1842–1856 og byfogd sammesteds fra 1856. Han var medlem av Norges Banks representantskap 1839–1857 og direksjon 1857–1859 samt medlem av Trondhjems Sparebanks direksjon 1850–1857. Bætzmann var medlem av Trondhjem bystyre fra 1842, herav ordfører 1843–1844, 1851–1853 og 1855–1856 samt varaordfører 1849–1850. Han var dessuten innvalgt på Stortinget fra Trondhjem og Levanger 1854–1858. Han var far til Frederik Bætzmann og farfar til Kitty Wentzel. Andy Burnham. Andrew Murray Burnham (født 7. januar 1970 i Aintree, Lancashire) er et britisk parlamentsmedlem for Labour Party og representerer valgkretsen "Leigh" i Stor-Manchester. Han har representert denne kretsen i Underhuset i Det britiske parlamentet siden 7. juni 2001. I juni 2007 ble han visefinansminister ("Chief Secretary to the Treasury"), i januar 2008 minister for kultur, media og sport. I perioden juni 2009–mai 2010 var han helseminister. Han er nå skyggeminister for helse i Ed Milibands skyggeregjering. Inmarsat C. Inmarsat C er et globalt nettverk basert på Inmarsat sine satellitter. Nettverket blir brukt i på båter til å sende/motta tekstbaserte meldinger via satellitt. SMS, e-post, værdata, navigeringsvarsler og nødmeldinger kan bli sendt via dette systemet. Xue Long. MV "Xue Long" (kinesisk: 雪龙, pinyin: "Xuě Lóng") er en kinesisk isbryter for polare farvann (Folkerepublikken Kinas eneste pr. 2012) og et forskningsfartøy for Det kinesiske polarforskningsinstitutt. Navnet betyr «Snødragen». Skipet har Shanghai som registrert hjemmehavn. Skipet ble bygd i Kherson i Ukraina i 1993. Verftet der bygde i alt fire like isbrytere; to av dem gikk til Russland, "Xue Long" er den tredje, og den fjerde ble registert på De nederlandske antiller. "Xue Long" ble omfattende oppgradert i 2007 for å forlenge dens tjenestetid med 15 år. I tillegg til et helikopter medbringer isbryteren som regel en autonom undervannsfarkost. Enda en kinesisk polar isbryter forventes å bli satt i drift i 2014. Oskar Svendsen. Oskar Nikolai Birger Svendsen (født 10. april 1994 i Lillehammer) er en norsk syklist som ble verdensmester i tempo for junior i september 2012. Svendsen sykler for Lillehammer Cykle Klubb og går på Norges toppidrettsgymnas. Meritter. I 2011 vant han Birkebeinerrittet i klassen M17-18, med tiden 2:58,35. Han vant også Hommelvikrittet (20 km) og Elverum Sykkelfestival Bakketempo, og kom på andreplass på 20 km tempo ved Elverum Sykkelfestival. Ved NM i tempo kom han på femteplass i juniorklassen. Kristoffer Skjerping vant dette rittet. Under NM på sykkel 2012 tok Svendsen to gull- og en sølvmedalje. Han fikk gull i temporitt individuelt og på 50 km lagtempo, sammen Njål Kleiven og Sivert Fandrem, og sølv på fellesstart. Han syklet også Birkebeinerrittet, der han kom på andreplass i klassen M18-19, med tiden 2:48,29. Ved VM i landeveissykling 2012 i Valkenburg i Nederland vant han gull i temporittet individuelt i juniorklassen, foran Matej Mohoric og Maximilian Schachmann. Løypa var på 26,6 km, og Svendsen syklet på 35.34,75. Han ble med dette Norges første juniorverdensmester i landeveissykling. Annet. Svendsen har gjort seg bemerket med sitt høye O2-opptak. Da han var 17 år gammel målte han 87,7 ml/kg/min, og i september 2012 målte han 97,5, som er det høyeste som er målt i Norge. Kristoffer Skjerping. Kristoffer Skjerping (født 4. mai 1993 i Bergen) er en norsk syklist som syklet for CK Sotra før han gikk over til Joker Merida fra sesongen 2012. Skjerping tok gull i gaterittet under NM i landeveissykling 2012. Flanderns flagg. Flanderns flagg, også kalt Den flamske løve ("Vlaamse Leeuw") og Løveflagget ("leeuwenvlag"), er det offisielle flagget til den belgiske regionen Flandern. Flagget ble offisielt godkjent av "Raad voor de Nederlandse Cultuurgemeenschap" («Rådet for det nederlandske kulturelle fellesskapet») i 1973, og seinere av etterfølgeren Det flamske parlamentet i 1985. Flandern fikk også et eget våpenskjold som ble offisielt godkjent i 1990. Modolv Hareide. Modolv Hareide (født 15. februar 1909 i Dypvåg, død 6. mars 1983) var en norsk embetsmann. Han var sjøfartsdirektør fra 1972 til 1978. Hareide var fra 1927 til 1936 sjømann. Han tok styrmannseksamen i 1932, skipsførereksamen og dispasjøreksamen i 1937. Han ble ansatt i Riksrevisjonen og avla i 1942 avla juridisk embetseksamen. Han tok seg så til Sverige der han arbeidet ved den norske legasjonen i Stockholm. Etter krigen begynte Hareide i 1946 i Handelsdepartementet, der han arbeidet i sjøfartsavdelingen. I 1954 ble han visekonsul i New York og i 1956 byråsjef i Sjøfartskontoret. Da Sjøfartsdirektoratet ble etablert i 1962, ble Hareide underdirektør der. I 1967 ble han assisterende sjøfartsdirektør, før han i 1972 ble sjøfartsdirektør. Hareide ble i 1982 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. I 1980 ble han tildelt International Maritime Prize av Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen. Michał Kwiatkowski. Michał Kwiatkowski (født 2. juni 1990 i Działyń) er en profesjonell polsk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Omega Pharma-Quick Step. Han har vært profesjonell syklist siden 2009. Bjørn Flage Pettersen. Bjørn Flage Pettersen (født 15. september 1934 på Magerøya, død 23. februar 2002) var en norsk arbeiderpartipolitiker og sjef for Postverket. Pettersen hadde sin yrkeskarriere i Postverket, der han begynte som postelev i 1954. Han ble postsjef i Bergen og distriktssjef i 3. postdistrikt. I 1984 ble han utnevnt til generaldirektør i Postverket, en tittel som senere ble endret til administrerende direktør. Han gikk av i 1995. Pettersen var også aktiv i fagbevegelsen og var forbundsleder i Den norske Postorganisasjon. Fra 1975 til 1978 var Pettersen statssekretær i Samferdselsdepartementet. Vilhelmskrigen i Irland. Vilhelmskrigen i Irland, også kjent som "de jakobinske irlandskrigene" og på irsk "Cogadh an Dá Rí" («de to kongers krig»), er de krigshandlingene som fulgte i kjølvannet av at Jakob II av England ble avsatt i 1688. Kongen prøvde å ta tilbake makten fra sin protestantiske datter Maria II og hennes ektefelle Vilhelm av Oranien. Den overlegne seieren til Vilhelm over jakobittane i Irland, og de mindre opprørene i Skottland og England, førte til engelsk, protestantisk domnans over Irland ble befestet i et århundre. De vilhelminske seirene ved beleiringen av Derry og slaget ved Boyne er blitt feiret fram til våre dager av unionistiske krefter i Nord-Irland. Den vilhelminske krigen i Irland var en del av niårskrigen. Andrew Fenn. Andrew Fenn (født 1. juli 1990 i Hertfordshire) er en profesjonell britisk landeveissyklist og banesyklisy. Han sykler for UCI WorldTourlaget Omega Pharma-Quick Step. Han har vært profesjonell syklist siden 2011. Han har allerede i ung alder flere meritter fra Verdensmesterskap, Europamesterskap og Britiske mesterskap i alderbestemte klasser, og han blir sett på som et stort talent innen sykkelsporten. Freden i Limerick. Freden i Limerick avsluttet Vilhelmskrigen i Irland mellom jakobittene og støttespillerne til Vilhelm av Oranien. Avtalen kom i stand etter beleiringen av Limerick. Avtalen bestod i praksis av to avtaler og ble undertegnet 3. oktober 1691, angivelig på "Avtalesteinen" ("Treaty Stone"), en stein som hadde blitt benyttet til å stige på hester. Denne steinen står nå på en sokkel i Limerick. Denne avtalen gjør at Limerick i blant blir kalt "Treaty City". Fredsavtalen hadde som vilkår at de sivile innbyggerne i Limerick skulle respekteres, den katolske religionen i Irland skulle tolereres, de katolsk-eide områdene i Irland fikk en garanti mot konfiskasjon og de jakobittiske styrkene skulle få fritt leide. Vilkåra i fredsavtalen ble senere ignorert av protestantene som dominerte det irske parlamentet. Dag Meier-Hansen. Dag Meier-Hansen (født 1943, død 1994) var en norsk statstjenestemann og avdelingssjef i Oljedirektoratet, der han særlig arbeidet med kontroll- og sikkerhetssaker. Meier-Hansen var sivilingeniør og begynte i 1969 i Industridepartementets oljekontor. Han bidro til utviklingen av Oljedirektoratet etter etableringen av dette i 1973 og ble avdelingsleder i kontrollavdeling, senere kalt sikkerhetsdivisjonen. I arbeidet med å utvikle den statlige oljeforvaltningen i Norge, deltok Meier-Hansen i en rekke utvalg og utredninger. Ved hendelser og ulykker på norsk sokkel representerte han Oljedirektoratet overfor norske og utenlandske medier, som ved utblåsningen på Ekofiskfeltet i april 1977. Meier-Hansen arbeidet i Oljedirektoratet til 1980, da han gikk over til privat sektor. Friidrett ved Paralympiske sommerleker 2012 – 100 meter menn. 100 meter for menn ved Paralympiske sommerleker 2012 ble arrangert ved Olympiastadion i London fra 31. august til 8. september 2012. Det ble konkurrert i totalt 15 ulike klasser. T11. Det ble avholdt fem innledningsheat, som ble vunnet av hhv. Lei Xue, Jose Sayovo Armando, Shang Baolong, Daniel Silva og Felipe Gomes. De tre semifinalene ble vunnet av Lucas Prado (11,15 = PB), Jose Sayovo Armando (11,32) og Felipe Gomes (11,20 = PB). I finalen var det 0,3 m/s motvind, og Lei Xue vant løpet på tide 11,17. T12. Det ble avholdt tre innledningsheat før finalen, som ble vunnet av hhv. Fedor Trikolitsj (10,91 = PB), Li Yansong (10,91 = AR) og Mateusz Michalski (11,01). Yang Yuqing satte også ny asiarekord i det første innledningsheatet, med 11,16, men denne ble slått av Li Yansong samme dag. I finalen var det 0,4 m/s medvind, og Trikolitsj vant løpet på tiden 10,81, som var ny personlig rekord. Han kom på fjerdeplass på denne distansen i forrige paralympiske leker, i 2008. T13. 1) Ny verdensrekord. 2) Ny personlig rekord. Det ble avholdt ett innledningsheat før finalen, som ble vunnet av Jason Smyth, som løp på 10,54 og ny verdensrekord. Jonathan Ntutu satte ny afrikarekord i innledningsheatet, med 11,00, men kom likevel på plassen bak Luis Felipe Gutierrez. I finalen forbedret Smyth sin egen verdensrekord til 10,46, og Luis Felipe Gutierrez vant sin andre medalje i disse lekene (han vant også gull i lengde - T13). Jason Smyth vant gull på både 100 og 200 meter ved Paralympiske leker i 2008, og gjentok denne bragden i 2012. T34. 1) Paralympisk rekord. 2) Områderekord (Oseaniarekord). 3) Områderekord (Asiarekord). 4) Personlig rekord. Det ble avholdt to innledningsheat før finalen. Det første ble vunnet av Walid Ktila, som løp på 15,95 og ny paralympisk rekord. Der satte Ahmad Almutairi ny verdensrekord for utøvere i klassen T33, med tiden 17,67, men gikk ikke videre til finalen. Det andre heatet ble vunnet av Bojan Mitic, med tiden 16,56. Her satte Rheed McCracken ny oseaniarekord med tiden 16,84. I finalen forbedret Walid Ktila sin egen paralympiske rekord til 15,91, og vant sin første av to gullmedaljer i disse lekene, han vant også 200 meter senere. T35. Det ble avholdt to innledningsheat før finalen. Det første ble vunnet av Fu Xinhan, på tiden 13,12. Hernan Barreto satte her ny søramerikansk rekord, med tiden 13,22. Det andre heatet ble vunnet av Iurii Tsaruk, med ny europarekord på tiden 12,72. I finalen forbedret Iurii Tsaruk sin egen europarekord til 12,62, og vant sin første av to gullmedaljer i disse lekene, han vant også 200 meter senere. T36. 1) Paralympisk rekord. 2) Tangering av personlig rekord. 3) Sesongbestenotering. Det ble avholdt to innledningsheat før finalen. Det første ble vunnet av Roman Pavlyk, på tiden 12,50. Det andre heatet ble vunnet av Jevgenij Sjvetsov, med ny paralympisk rekord på tiden 12,50. I finalen forbedret Sjvetsov sin egen paralympiske rekord til 12,08, og vant sin første av tre gullmedaljer i disse lekene, han vant også 400 og 800 meter senere. T37. 1) Verdensrekord. 2) Områderekord (europarekord). 3) Tangering av personlig rekord. 4) Personlig rekord. Det ble avholdt to innledningsheat før finalen. Det første ble vunnet av Fanie van der Merwe, på tiden 11,52, som var tangering av verdensrekorden i denne klassen. Her satte Roman Kapranov ny europarekord (11,61) og Shang Guangxu ny asiarekord (11,63). Det andre heatet ble vunnet av Liang Yongbin, med tangering av asiarekorden på tiden 11,63. Omar Monterola satte ny søramerikansk rekord med 11,68, og kom på andreplass i dette heatet. I finalen forbedret van der Merwe sin egen verensrekord med 1/100 sekund til 11,51, og vant paralympisk gull. Han vant også gull i denne øvelsen ved Paralympiske sommerleker 2008. T38. 1) Verdensrekord. 2) Områderekord (afrikarekord). 3) Områderekord (asiarekord). Det ble ikke avholdt noen innledningsheat før finalen. Evan O'Hanlon vant løpet, med ny verdensrekord. Han vant også samme øvelse ved Paralympiske sommerleker 2008. Syv dager etter seieren på 100 meter vant han også 200 meter. T42. 1) Områderekord (europarekord). 2) Personlig rekord. 3) Sesongbestenotering. Det ble avholdt to innledningsheat før finalen. Heinrich Popow vant det første heatet, med ny europarekord på 12,43. Hans landsmann Wojtek Czyz vant det andre heatet, med tiden 12,53. Her satte Atsushi Yamamoto ny asiarekord med 12,87. Popow vant sin første paralympiske gullmedalje da han vant denne øvelsen. T44. 1) Paralympisk rekord. 2) Personlig rekord. 3) Områderekord (afrikarekord). 4) Sesongbestenotering. Det ble avholdt tre innledningsheat før finalen. Jonnie Peacock vant det første heatet, med ny personlig rekord på 11,08. Oscar Pistorius vant heat to, og Arnu Fourie heat tre. Liu Zhiming satte ny asiarekord i innledningsheatet sitt, med 11,84. Peacock vant gull i sine første paralympiske leker, med ny paralympisk rekord. T46. Det ble avholdt tre innledningsheat før finalen. Zhao Xu vant det første heatet, med ny verdensrekord for utøvere i klassen T45. Yohansson Nascimento slo denen verdensrekorden i heat 2, da han løp på 10,94. Nascimento er også en T45-utøver. Ola Abidogun vant det tredje heatet, med tiden 11,21. Zhao Xu vant gull i sine første paralympiske leker, med ny asiarekord. T51. 1) Paralympisk rekord. 2) Områderekord (afrikarekord). Kun finale ble avholdt. Toni Piispanen vant gull i sine første paralympiske leker, med ny paralympisk rekord. T52. To innledningsheat ble avholdt før finalen. Raymond Martin vant det første heatet, med ny paralympisk rekord på 16,79 sekunder. Paul Nitz vant det andre, med tiden 17,11. Raymond Martin vant sitt første av fire gullmedaljer ved disse lekene, han vant senere også 200, 400 og 800 meter. T53. 1) Paralympisk rekord. 2) Personlig rekord. To innledningsheat ble avholdt før finalen. Mickey Bushell vant det første, med tiden 14,86, og Brent Lakatos det andre, med tiden 15,00. Mickey Bushell, som også innehar verdensrekorden på denne øvelsen med 14,47, vant gullet, mens han vant sølv ved forrige paralympiske leker. T54. Tre innledningsheat ble avholdt før finalen. Liu Yang vant det første, med ny asiatisk rekord på 14,86. Leo Pekka Tahti vant heat to, med ny verdensrekord i denne klassen. Han kom i mål på 13,63, og slo med det sin egen verdensrekord med 13 hundredeler. Det tredje heatet ble vunnet av Cui Yanfeng, med ny personlig rekord på 14,00. Leo Pekka Tahti vant gullet i finalen, som han også gjorde i 2004 og 2008 på denne øvelsen. Jesse Sergent. Jesse Sergent (født 8. juli 1988 i Feilding) er en newzealandsk landeveissyklist og banesyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget RadioShack-Nissan. Har har flere store meritter, med blant annet to medaljer fra banesykling i OL. Anna Henriksdotter Østmo. Anna Henriksdotter Østmo var en svensk-norsk kvinne som ble henrettet i 1783 for barnedrap. Franz Gottschalck Lædel. Franz Gottschalck Lædel (født 1729, død 1799) var en norsk skarpretter som i årene 1773-98 eksekverte dødsdommen til minst fem personer ved halshugging. Richard Talbot, 1. jarl Tyrconnell. Richard Talbot (født 1630, død 14. august 1691 i Limerick) var en irsk adelsmann og jakobitter. Talbot kjempet mot Cromwell under beleiringen og plyndringen av Drogheda i september 1649, da han lyktes å komme unna før garnisonen ble massakrert. Han kom seg senere til Spania og Flandern, hvor han ble introdusert til Karl II og broren hertugen av York som var der i eksil som følge av Den engelske borgerkrigen. Talbot vendte i 1655 hjem, hvor han ble arrestert mistenkt for deltakelse i mordplaner mot Cromwell, men lyktes i å flykte til Brüssel. Han kom tilbake med Karl II i 1660 og ble kammerherre og personlig fortrolig med broren Jakob. Etter at Jakob ble konge i 1685 opphøyet han Jakob Talbot til jarl av Tyrconnell og ga ham i oppdrag å organisere en katolsk hær på Irland. I 1687 ble han stattholder på Irland, og etter at Jakob ble avsatt i England var han dennes fremste medhjelper under Vilhelmskrigen i Irland i årene 1689-1690. Talbot hadde kommandoen under det for Jakob ulykkelige slaget ved Boyne i 1690. Samme år fikk han hertugstittel. Talbot greide i september 1690 å flykte til Frankrike, men vendte tilbake den kommende året til Irland som Jakobs stattholder og døde av slag, rett før beleiringen av Limerick ble avsluttet. Ben King (1989). Benjamin King (født 22. mars 1989) er en amerikansk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget RadioShack-Nissan. Han har flere ganger vunnet amerikanske mesterskap i landeveissykling i aldersbestemte klasser. Det nybabylonske rike. Det nybabylonske rike i dens største utstrekning. Det nybabylonske rike eller "det kaldeiske rike" var en periode i mesopotamisk historie som begynte i 625 f.Kr. og endte i 539 f.Kr. I løpet av de forgående tre århundrene hadde Babylonia blitt underlagt deres nordlige nabo Assyria (som også snakket akkadisk). Gjennom denne tiden hadde Babylonia hadde en prominent, framstående status. Assyrerne hadde greid å beholde babylonsk lojalitet gjennom den nyassyriske perioden, enten det var ved å gi økte privilegier, eller ved militært trykk, men det endret seg til sist i 627 f.Kr. med dødsfallet til den siste sterke assyriske herskeren, Asurbanipal. Babylonia gjorde opprør under Nabopolassar, «kaldeeren», det påfølgende året. I allianse med mederne ble byen Ninive angrepet og herjet i år 612 f.Kr., og hovedsetet for riket ble igjen overført til Babylonia. Denne perioden fikk en stor blomstring i arkitektoniske prosjekter, i kunstartene og i vitenskapen. De nybabylonske herskerne var meget bevisst den framstående alderen og tyngden i deres arv, og de videreførte en meget tradisjonalistisk tradisjon og gjenoppvekket mye av den akkadisk-sumerisk kultur fra oldtiden. Selv om arameisk hadde blitt hverdagsspråket, ble akkadisk gjenopprettet som det foretrukne språket for statsadministrasjonen og kulturen. Arkaiske uttrykk fra 1500 år tidligere ble introdusert på nytt i akkadiske inskripsjoner, sammen med ord fra det nå ikke lenger praktiserte sumeriske språket. Kileskriften under nybabylonerne ble også modifisert for å se ut som Akkads skriftspråk fra 2000-tallet f.Kr. Oldtidskunstverk fra Babylonias gamle storhetstid ble behandlet med nær religiøs hengivenhet og ble omhyggelig bevart og preservert. Eksempelvis ble en statue av Sargon av Akkad gjenfunnet under bygningsarbeid, og da ble det bygget et tempel for det og det ble gjort ofringer ved det. Det er fortalt om hvordan Nebukadnesar II i sine anstrengelser for å restaurere tempelet ved Sippar, måtte gjøre gjentagende utgravninger inntil han fikk avdekket levningene av Naram-Sin av Akkad, noe som gjorde det mulig å få bygget tempelet på riktig vis. Nybabylonerne gjenoppfrisket også den gamle akkadiske praksisen med å utpeke en kongelig datter til å tjene som prestinne for måneguden Sin. Ettertiden er langt bedre informert om den mesopotamiske kulturen og det økonomiske livet under nybabolonerne enn hva tilfellet er for strukturen og mekanismene til den keiserlige administrasjonen. Det er klart at for Mesopotamia var den nybabolonske perioden en renessanse. Store områder ble åpnet for kultivering. Fred og keiserlig makt gjorde ressursene tilgjengelig for å utvide irrigasjonssystemene og for å bygge omfattende kanalsystemer. Landsbygda i Babylonia var dominerte av store eiendommer som ble gitt til myndighetspersoner som en form for betaling. Disse eiendommene ble vanligvis administrert via lokale foretaksledere som tok en andel av overskuddet. Folk og arbeidere på landsbyga var knyttet til disse eiendommene og skaffet både arbeidskraft og avgiftsinntekter til deres jordeiere. Livet i byene blomstret også i det nybabolonske riket. Byene hadde et lokalt selvstyre og mottok egne privilegier fra kongene. Byene var sentrert ved deres templer og hadde egne domstoler, og sakene ble ofte avgjort i rådsforsamlinger. Templene dominerte den urbane samfunnsstrukturen, akkurat som de gjorde i juridiske systemet, og en persons sosiale status og politiske rettigheter ble avgjort om de sto i et forhold til det religiøse hierarki. Frie arbeidere som håndverkere nøt høy status, og en form for laugsystem kom i gang som ga dem kollektiv forhandlingsmakt. Det er tallrike bevis på eksistensen av slaveri (eller "Ardu qallu"). Selv om de ikke er nevnt i lovverket, men salg av slaver finnes nevnt i kileskriftdokumenter i private arkiver. Slaver kunne bli gitt bort som en del av en medgift eller bortlånt for å gjøre opp gjelde. Ofte var slavene født i slaveriet, men det kom også til nye via krigsfanger. Enkelte kriminelle kunne bli solgt som slaver, men det synes å ha vært sjeldent. Hvem som var slaver ble dokumentert på leirtavler i et eget arkiv. Nabopolassar 626– 605 f.Kr.. Etter at Asurbanipal var død i 627 f.Kr. begynte det assyriske rike å gå i oppløsning, slitt i stykker av indre strid. En assyrisk general, Sin-shum-lishir, gjorde opprør og grep makten i Babylon, men ble straks kastet ut av den assyriske hæren lojal til kong Asuretelillani. Babylon ble deretter tatt av en annen sønn av kongen, Sinsharishkun, som utropte seg selv som konge. Hans styre varte heller ikke lenge, og Babylon gjorde opprør ved hjelp av kaldeerisk stamme, Bit Kaldu, ledet av Nabopolassar, som selv grep tronen og det nybabylonske dynasti var etablert. Nabopolassar var i stand til å tilbringe de neste tre årene uforstyrret, samle makten i selve Babylon, grunnet den brutale borgerkrigen mellom den assyriske kong Asuretelillani og hans bror Sinsharishkun i sørlige Mesopotamia. I 623 f.Kr. drepte Sinsharishkun sin bror kongen i slaget ved Nippur, grep tronen i Assyria, og satte deretter ut for å gjenerobre Babylon fra Nabopolassar. Sistnevnte sto imot gjentatte angrep fra assyrerne i løpet av de neste syv årene, og ved 616 f.Kr. var fortsatt i kontroll over sørlige Mesopotamia. Assyria, fortsatt slitt mellom indre stridigheter, hadde på denne tiden tapt kontrollen over sine kolonier som hadde tatt fordelen av ulike opprør til å frigjøre seg. Nabopolassar marsjerte med sin hær inn i det midtre av Assyria i 616 f.Kr. og forsøkte å beleire byene Assur og Arrapha, men ble beseiret ved denne anledningen. Han inngikk allianser med andre tidligere underlagte riker av Assyria, medere, persere, elamitter og skytere. I 615 og 614 f.Kr. ble både Assur og Arrapha angrepet og begge falt. I løpet av 613 f.Kr. synes det som om assyrerne slo tilbake og motsatte seg babylonske og mediske angrep. Imidlertid inngikk Nabopolassar og den mediske kong Kyaxares en allianse hvor de forente sine styrker i 612 f.Kr., og hadde også deltagelser fra skytere og kimmeriere. Samlet gikk de til angrep på byen Nineve, og etter en bitter tre måneders lang beleiring falt den viktige byen. Babylon tok kontroll over Assyria og dens nordlige og vestlige kolonier. En assyrisk general, Ashur-uballit II, ble konge av Assyria, og satte opp en ny hovedstad i Harran lengre nord. Nabopolassar og hans allierte beleiret Ashur-uballit II ved Harran i 608 f.Kr. og erobret den. Ashur-uballit II forsvant ut av historien etter dette, formodentlig ble han drept. Egypterne under farao Necho II invaderte Midtøsten i 609 f.Kr. i et forsinket forsøk på å hjelpe sine tidligere assyriske herskere. Nabopolassar (med hjelp av sin sønn og framtidige etterfølger Nebukadnesar II) tilbrakte de neste årene av sitt styre til fordrive egypterne fra Syria, Anatolia, nordlige Arabia og Israel og Judea. Egypterne hadde antagelige støtte fra greske leiesoldater og muligens levninger av den tidligere assyriske hæren. Nebukadnesar viste seg som en dyktig og energisk hærfører, og egypterne og deres allierte ble endelig beseiret i slaget ved Karkemisj ved Eufrat i 605 f.Kr. Nebukadnesar II 604– 562 f.Kr.. Gravering på øyestein av onyx med en inskripsjon av Nebukadnesar II. Nebukadnesar II ble konge etter sin fars død og var en beskytter og patron av byene og en framstående byggherre. Han gjenoppbygde alle de fremste byene i Babylonia i en overdådig skala. Hans byggeaktivitet i Babylon var hva som forvandlet byen til den vakre byen i legendenes verden, og hva som har gitt byen dens ry i ettertiden. Hans Babylon dekket opp under 8 000 000 m2, oppgitt av vollgraver og doble rader med forsvarsmurer. Eufrat fløt gjennom byens sentrum, overtrukket av en vakker bro i stein. I sentrum av byen strakte en stor ziggurat kalt Etemenanki, «Huset til grensen mellom himmelen og jorden», og ved siden av lå Marduks tempel. En del bibelforskere mener at det var denne enorme zigguraten som var inspirasjonen til den bibelske fortellingen om Babels tårn. Også Nebukadnesar II var en dyktig militær leder som utførte flere suksessrike kriger i Syria og Fønikia, tvang fram tributt og underkastelse fra Damaskus, Tyr og Sidon. Han hadde flere krigstokt i Anatolia, i «landet til hatti», og som assyrerne, hadde babylonerne årlige krigstokt for å kontrollere sine kolonier. I 601 f.Kr. var han involvert i et betydelig, men ikke avgjørende slag mot egypterne. I 599 f.Kr. invaderte han Arabia og beseiret araberne ved Qedar. I 597 f.Kr. invaderte han Judea og erobret Jerusalem, og avsatte landets kong Jojakin. Egyptiske og babylonske hærer kjempet mot hverandre for kontrollen over Midtøsten gjennom det meste av hans styre og dette oppmuntret kong Sidkia av Juda til å gjøre opprør. Etter en beleiring på 18 måneder av Jerusalem ble byen erobret i 587 f.Kr., tusenvis av jøder ble deportert til Babylon og Salomos tempel ble rasert til grunnen. Nebukadnesar II kjempet mot de egyptiske faraoene Psammetikus II og Apries gjennom hele sitt styre, og i løpet av sistnevntes styre i 568 f.Kr. er det spekulert om Nebukadnesar faktisk satte foten i selve Egypt. Ved 572 hadde Nebukadnesar II full kontroll over Babylonia, Assyria, Fønikia, Israel og Judea, Filistinia, den nordlige delen av Arabia og deler av Anatolia. Amel-Marduk 562– 560 f.Kr.. Amel-Marduk var sønn og etterfølger av Nabopolassar II. Han styrte i kun to år (562 – 560 f.Kr.). I henhold til den bibelske "Kongebøkene", ga han tilgivelse og lot løslate Jojakin av Juda, som hadde vært holdt som fange i Babylon for 37 år. Etter sigende var dette ettersom Amel-Marduk forsøkte å mildne sin fars politikk. Om det var på grunn av sin mildhet, er ikke godt å si, men Amel-Marduk ble myrdet av sin svoger, Neriglissar, som grep makten og etterfulgte ham. Neriglissar 560 – 556 f.Kr.. Neriglissar synes å ha vært en mer stabil hersker som utførte en rekke byggearbeider, restaurerte templer og befestninger. Han drev en rekke suksessfulle kriger mot Kilikia i sørlige Anatolia som hadde truet babylonske interesser. Neriglissar kom likevel til å styre i kun fire år og ble etterfulgt av den unge Labashi-Marduk. Det er uklart om Neriglissar selv tilhørte den kaldeeriske stamme, eller om han var en innfødt av byen Babylon som var kun giftet inn i kongefamilien. Labashi-Marduk 556 f.Kr.. Labashi-Marduk var konge av Babylon i mindre enn et år, 556 f.Kr., og var sønn av Neriglissar. Labashi-Marduk etterfulgte sin far mens han fortsatt var en gutt, etter dennes fire år lange styre. Gutten ble myrdet i en konspirasjon kun ni måneder etter sin tiltredelse, og Nabonidus ble deretter valgt som den nye konge. Nabonidus 556 – 539 f.Kr.. Nabonidus' bakgrunn er ikke klar. Han forteller selv i sine inskripsjoner at han er av uviktig opprinnelse. Tilsvarende er det sagt at hans mor levde til hun ble meget gammel og kan ha vært tilknyttet tempelet til den akkadiske måneguden Sîn i Harran. I hennes inskripsjoner neves heller ikke hennes opprinnelse. I lange perioder overlot Nabonidus styret til sin sønn, prins Belsassar. Nabonidus var en dyktig soldat, men i en svak politiker. Det gjorde ham til en upopulær monark overfor sine undersåtter, særlig blant presteskapet og den militære klasse. Presteskapet for Marduk hatet Nabonidus på grunn av hans undertrykkelse av Marduks kult og hans opphevelse av kulten til måneguden Sîn. Eksempelvis portretterte Kyros den store i sin propaganda seg selv som en frelser, valgt av Marduk for å gjeninnføre og orden og rettferdighet i Babylonia. I øst hadde perserne vokst i styrke, og Kyros var meget populær i Babylon, i kontrast til Nabonidus. En antydning av Nabonidus' religiøst baserte negative bilde har blitt bevart i jødisk litteratur, men jødene var meget pro-persiske og Kyros lot de landsforviste jødene få slippe fri fra det babylonske fangenskap og tilbake til Israel og Jerusalem. Akamenidene. Mederne, perserne, mannaiene og andre var indoeuropeiske folk som hadde kommet til regionen som i dag er Iran en gang rundt 1000 f.Kr. fra steppene i sørlige Russland og Kaukasusfjellene. I de første tre eller fire hundre årene etter deres ankomst var de stort sett underlagt det nyassyriske riket og betalte tributt til de assyriske kongene. Etter at Asurbanipal var død, begynte de å hevde seg selv, og Media spilte en betydelig rolle i Assyrias fall. Persia hadde innledningsvis vært underlagt Media, men i 549 f.Kr. gjorde Kyros, den akamenidiske kongen av Persia opprør mot sin overherre Astyages, konge av Media. Astyages' hær forrådte ham til fienden, og Kyros kunne etablere seg selv som hersker av alle iranske folk, også de føriranske elamittene og guteere. I 539 f.Kr. invaderte Kyros Babylonia. Nabonidus sendte sin sønn Belsassar for å møte en enorm persisk hær, men selv om Belsassar allerede var i mindretall, ble han forrådt av Gobyras, guvernør av Assyria, som byttet side. De babylonske styrkene ble nedkjempet i slaget ved Opis. Nabonidus flyktet til Borsippa, en by som lå 20 km fra Babylon, og den 12. oktober, etter at Kyros' ingeniører hadde avledet vannstrømmen fra Eufrat, «gikk Kyros' soldater inn i Babylon uten motstand». Belsassar ble henrettet kort tid etter, Nabonidus overga seg og ble deportert. Gutiske vakter ble plassert ved portene av det store tempelet til Ble hvor de religiøse seremoniene fortsatte uforstyrret. Kyros kom ikke før den 3. oktober, men Gobryas hadde fungert som leder i hans fravær og ble belønnet som posisjonen som guvernør av provinsen Babylon. Kyros hevdet nå å være den rettmessige etterfølgeren til oldtidens babylonske konger og Bel-Marduks hevner som man mente var rasende over Nabonidus' ugudelighet ved at han hadde fjernet bildene av de lokale gudene fra deres nedarvete helligdommer i hans hovedstad Babylon. Nabonidus hadde faktisk framkalt en sterk motvilje mot sitt forsøk på å sentralisere Babylons religion i tempelet til Marduk i Babylon, og mens han således fikk presteskapets vrede, fikk den militære klassen forakt for kongen for hans antikvariske smak. Han synes å ha etterlatt forsvaret av kongedømmet til andre og selv vist personlig interesse for påvisninger og utgravninger av oldtidstempler. Kyros' invasjon av Babylonia var uten tvil framskyndet av misfornøyde fraksjoner i staten, foruten også tilstedeværelsen av utenlandske forviste folkegrupper som blant annet jødene. En av de første avgjørelser som Kyros gjorde var å tillate disse forviste å reise tilbake til sine egne hjem, hvor de fraktet med seg bildene av sin guder og deres hellige beholdere. Tillatelse for å gjøre så var utformet i en proklamasjon hvor erobreren bestrebet seg på å rettferdiggjøre sitt krav på den babylonske tronen. Det var en oppfatning at ingen hadde noen rett til å herske over vestlige Asia før han hadde blitt innviet til posisjon av Bel og gudens prester. Følgelig tok Kyros den keiserlige tittel som «konge av Babylon». Babylon som Assyria ble en koloni av akamenidenes Persia. Relief av Dareios ved hans grav i Iran. Etter at Bardiya ble myrdet av Dareios I av Persia tok Babylon kortvarig sin uavhengighet tilbake ved Nidinta-Bel, som tok navnet Nebukadnesar III, og han styrte fra oktober 521 f.Kr. til august 520 f.Kr. da perserne gjenerobret byen ved storm. Noen få år senere, i 514 f.Kr., gjorde Babylon på nytt opprør og erklærte uavhengighet under den armenske konge Arakha, som kalte seg for Nebukadnesar IV. Ved denne anledningen ble byens forsvarsmurer delvis ødelagt da perserne gjenerobret byen. E-Saggila, det store tempelet til Ble, fortsatte å bli vedlikeholdt og et sentrum for babylonsk patriotisme. Babylon fortsatte å være en betydningsfull by inntil Aleksander den store ødela akamenidenes rike i 332 f.Kr. Etter Aleksanders død og hans veldige rike gikk i oppløsning, gikk Babylon til det hellenistiske Selevkideriket, og en ny hovedstad kalt for Seleukia ble bygd ved Tigris rundt 65 km nord for Babylon (rundt 16 km sør for Bagdad). Ved grunnleggelsen av Seleukia beordret Selevkos I Nikator befolkningen i Babylon til å bli deportert til den nye byen. Babylon forfalt deretter langsomt, men overlevde fortsatt inn i 100- og 200-tallet f.Kr. En nærliggende by utviklet seg til det som i dag er byen Hilla i den irakiske provinsen Babil. Babylonia forble under kontroll av Partia og senere av Sasanide-dynastiet fram til 640 f.Kr. da landet ble erobret av muslimene ved kalifatet Rashidun. Det fortsatte å beholde sitt eget folk og sin egen kultur som snakket ulike varianter av arameisk, og som fortsatte å referere til sitt land som "Babeli" (Babylon) eller "Erech" (Irak). En del eksempler på deres kulturelle arv er gjenfunnet i religionen mandeanismen og i de religiøse forestillingene til profeten Mani. Fra 100- og 200-tallet f.Kr. begynte assyrerne og babylonerne å tilpasse seg kristendommen, og Babylon ble et bispesete for kirken i Øst fram til 1600-tallet. Nyarameisk talere eksisterer i dag som en liten minoritet kun i nordlige Irak (Assyria), og til tross for å være en minoritet, forblir de kristne og mange har av den grunn blitt drept. Islam har blitt den dominerende religionen og arabisk har blitt hovedspråket i Babylonia siden 800-tallet da regionen ble hovedsete for kalifatet Abbasid. My World 2.0. My world 2.0 er annen del av Justin Biebers debutalbum og følger plata "My World". Den ble utgitt 19. mars 2010. Albumet debuterte på første plass på Billboards toppliste, hva som gjore Bieber til en yngste innehaveren av topplasseringen siden Stevie Wonder i 1963, og den første artisten med alle fem topplasseringer på listen siden 2004. Southern Poverty Law Center. Southern Poverty Law Center er en amerikansk ideell antirasistisk menneskerettighetsorganisasjon som ble grunnlagt i 1971 som et advokatkontor med fokus på menneskerettigheter. Southern Poverty Law Center er bl.a. kjent for sine utdanningsprogrammer for toleranse. Wego Chiang. thumb Wego Chiang, også kjent som Chiang Wei-kuo (født 6. oktober 1916 i Tokyo i Japan, død 22. september 1997), var en kinesisk offiser og viktig politiker i det nasjonalistiske Kuomintang-partiet. Chiang ble født i Tokyo der ledelsen av Kuomintang befant seg i eksil etter den kinesiske presidenten Yuan Shikais forfølgelser mot opposisjonen. Hans far var journalisten och ideologen Dai Jitao och hans mor Dais elskerinne Shigematsu Kaneko. Dai fryktet at den uekte sønnen skulle sette hans ekteskap i fare og adopterte derfor bort gutten til Chiang Kai-shek, som lot ham oppdra som medlem i Chiang-klanen i Xikou i Zhejiang. Slektskapet til Dai ble lenge hemmeligholdte og Wego Chiang erkjente ikke sitt slektskap offentlig før i 1988. Ved midten av 1930-årene ble Chiang sendt til Nazityskland for å studere ved militærakademiet i München, der han blant annet gjennomgikk trening some alpejeger og ble uttnevnt til gebirgsjäger. Etter eksamen tjenestegjorde Chiang en tid i Wehrmacht och kommenderte blant annet en panserenhet ved Anschluss i 1938. Han ble kalt tilbake til Kina i 1939 for å tjenestegjøre i Den nasjonale revolusjonære hær under den annen kinesisk-japanske krig og i den kinesiske borgerkrig. Han fulgte med sin adoptivfar til Taiwan etter kommunistenes maktovertagelse i 1949. Han fortsatte å inneha høye stillinger innen Taiwans forsvar frem til 1964, da hans innblanding i et kuppforsøk førte til at han ble fratatt all militær innflytelse. Ves slutten av sitt liv var Chiang en hard motstander av den nye presidenten Lee Teng-huis politikk, om Chiang mente var for ettergivende overfor dem som ville ha et selvstendig Taiwan. Trygve Arnesen. __NOTOC__ Trygve Johnny Arnesen (født 11. desember 1915 i Oslo, død 3. mai 1987 samme sted) var en norsk fotballspiller som spilte for klubbene Frigg og Vålerenga fra slutten av 1940-tallet til begynnelsen av 1950-tallet. Arnesen spilte også for, hvor han fikk 15 kamper og scorte fire mål. Arnesen startet sin fotballkarriere hos den lokale klubben Frigg i 1938, hvor han spilte frem til krigsutbruddet. Han fortsatte å spille for Frigg etter freden i 1945 og frem til 1947. Sesongen etter meldte han overgang til Vålerenga, hvor han spilte frem til 1952 før han deretter la opp som aktiv fotballspiller. Arnesen ble for øvrig Vålerengas toppscorer under Hovedserien 1948–49 med syv mål. Internasjonalt. Arnesen fikk sin landslagsdebut for mot under nordisk mesterskap (9–0) den 17. juni 1938, hvor Arnesen også scoret Norges siste mål. Han scorte deretter to mål i de påfølgende to kampene mot henholdsvis (2–1) og (1–1). I 1939 var Arnesen med i startoppstillingen i alle Norges syv landskamper dette året. Etter freden i 1945 fikk Arnesen ytterligere tre landskamper og ett mål. Hans 15 og siste landskamp kom i en vennskapskamp mot den 18. mai 1949 (1–4). Gao Changli. Gao Changli (; født i juli 1937 i fylket Yutai i Jining i Shandong i Kina) er en kommunistisk politiker i Folkerepublikken Kina. Han ble medlem av det kinesiske kommunistparti i 1956. Han var Folkerepublikken Kinas justisminister fra 1998 til 2000. Reidar Kristiansen. __NOTOC__ Reidar «Kvammen» Kristiansen (født 19. mars 1927 i Fredrikstad, død 11. februar 1999) var en norsk fotballspiller som spilte for klubbene Lisleby og Fredrikstad fra begynnelsen av 1950-tallet til begynnelsen av 1960-tallet. Kristiansen spilte også for, hvor han fikk 15 kamper i perioden 1955 til 1959. Kristiansen startet sin fotballkarriere med ungdomsfotball hos sin lokale klubb Fredrikstad på slutten av 1940-tallet. I 1950 meldte han overgang til Lisleby, hvor han var frem til 1954, da han dro tilbake til moderklubben. Hos Fredrikstad etablerte han seg på landslaget og var med på å vinne fire seriemesterskap og to NM-gull, samt tape tre seriefinaler og én NM-finale i perioden 1954 til 1961. Han var også klubbens kaptein og var fast straffeskytter for FFK. Reidars sønn John Reidar Kristiansen spilte for øvrig 14 kamper for Fredrikstad i 1983-sesongen. Internasjonalt. Kristiansen spilte sin første internasjonale kamp for Norge B i juni 1950. Han fikk totalt ti B-landskamper og scorte fire mål for Norge i perioden 1950 til 1959. Han fikk sin landslagsdebut for i en vennskapskamp mot (0–5) den 8. mai 1955. Han spilte to kvalifiseringskamper mot henholdsvis og Ungarn mot slutten av 1957, men klarte ikke å forhindre stortap i noen av kampene eller kvalifisering til VM i fotball 1958. Hans 15 og siste landskamp kom i en OL-kvalifiseringskamp mot den 7. juli 1959 (0–1). Selektivitet (elektrisk anlegg). Selektivitet i elektriske anlegg vil det si at det vernet som er nærmest feilstedet løser seg ut ved en feil. Det vil bety at resten av installasjonen ikke blir utkoplet og fungerer som normalt. For at det skal bli selektivitet mellom to vern, må brytetida på det vernet som står lengst ute i installasjonen, ha kortere utløsningstid. Lee Wai Sze. Lee Wai Sze kinesisk: 李慧詩 også kjent som Sarah Lee (født 17. mai 1987 i Kowloon i Hongkong) er en syklist som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Lee vant en olympisk bronsemedalje i banesykling under OL-2012 i London. Hun kom på tredje plass i keirin for kvinner, bak Victoria Pendleton fra Storbritannia og Guo Shuang fra Kina. Liste over de lyseste Kuiperlegemene. Siden år 2000 har et antall obekter i Kuiperbeltet med diameter mellom 500 og  km (over halvparten av Plutos) blitt oppdaget. 50000 Quaoar, et klassiske Kuiperlegeme oppdaget i 2002, er over  km i diameter. og, som begge ble annonsert 29. juli 2005, er likevel større. Andre legemer som 28978 Ixion (oppdaget i 2001) og 20000 Varuna (oppdaget i 2000) måler drøyt 500 km på tvers. Dette har ført til en gradvis aksept for at Pluto er det største medlemmet av Kuiperbeltet. Referanser. Liste over de lyseste Kuiperlegemene Ekstra virgin olivenolje. Ekstra virgin olivenolje er første pressing av olivenolje. Definisjonen på kvaliteten ekstra virgin er at olivenoljen som presses ut av olivenen, bearbeides i en trommel som går rundt. Da blir det varmeutvikling, og temperaturen kan ikke overstige 28 grader celsius. Dette blir nøye kontrollert, og det føres logg som blir kontrollert av hvert enkelt lands «mattilsyn». Det har de siste årene blitt en skjerping av regelverket, og det er ingen av de seriøse produsentene som «jukser» med dette. Ekstra virgin olivenolje er hver enkelt produsent sitt absolutt beste produkt, derfor er også syreinnholdet av stor betydning. I det øyeblikket olivenen forlater treet, starter oksideringen som danner syre. Desto raskere olivenen blir presset, desto mindre syre blir det. Det optimale er ned mot 0,1, men opp til 1,0 er akseptabelt. Kommer det over denne verdien, er det ikke lenger en optimal ekstra virgin olivenolje. Syreinnholdet er oppgitt på flaskens etikett. Et annet sikkert tegn på at kvaliteten er ekstra virgin olivenolje, er at flasken er av mørkt glass. Fransk Flandern. Fransk Flandern (fransk: "La Flandre française", nederlandsk: "Frans-Vlaanderen") er en del av nord-vestlige Frankrike, ved grensen til Belgia, som tidligere hadde et flertall av flamskspråklige innbyggere. Områdene tilsvarer omtrentlig dagens arrondissementer Lille, Douai og Dunkerque. Historie. Området som i dag er Fransk Flandern var tradisjonelt del av grevskapet Flandern frem til slutten av Trettiårskrigen da området ble avgitt til Frankrike. Andre deler av regionen tilfalt Frankrike etter traktater i 1668 og 1678. Under andre verdenskrig ble Fransk Flandern administrert av tyske myndigheter som en del av Belgia som del av "Belgien-Nordfrankreich". Språk. Utvikling av fransk-flamsk i Fransk Flandern. Det tradisjonelle språket i Fransk Flandern har vært en dialekt av nederlandsk kalt vestflamsk og fransk-flamsk) som har 20 000 daglige brukere og 40 000 som behersker språket. Området har siden 1853 blitt frankifisert og det tidligere majoritetsspråket har gått tilbake og blitt et minioritetsspråk. Det tradisjonelle språket i Wallonsk Flandern er pikardisk. Fragmentskive. Man har funnet fragmentskiver rundt såvel utviklede som unge stjerner, og sporadiske fragmentskiver i bane rundt en nøytronstjerne. Visse skiver kan utgjøre en forskjell i tilkomsten av planetsystemer etter en innledende fase med protoplanetarisk skive. Fragmentskiver er imidlertid som oftest fragmenter etter kollisjoner mellom større legemer og kan ikke utgjøre materialer for en ny planetdannelse. Jørgen Hval. Jørgen Hval (født 8. februar 1911, død 24. september 1992) var en norsk fotball- og bandyspiller fra Mjøndalen. Han spilte for Mjøndalen Idrettsforening i klubbens storhetstid på 1930-tallet. Hval ble norgesmester i både fotball og bandy, samt landslagsspiller i fotball. Karrieren hans var lang og strakte seg fra slutten av 1920-årene til etter frigjøringen. Fotball. Hval ble norgesmester for Mjøndalen i 1933, 1934 og 1937. Han var dessuten tapende finalist i 1931, 1936 og 1938. Hval skåret i tre av finalene han spilte, best huskes det avgjørende målet i 1934-finalen. Like før slutt i andre ekstraomgang satte han inn et straffespark og sikret Mjøndalen deres andre strake mesterskap. Hval debuterte på det norske landslaget i 1933 og spilte totalt 6 landskamper. Hans foretrukne posisjon var senterløper, men han kunne også spille på venstrekanten. Han hadde god teknikk og ble regnet som en lur og taktisk klok spiller. Bandy. I bandy ble Hval norgesmester fire ganger, i 1930, 1937, 1940 og 1947. Lillebroren Kåre «Kjeksen» Hval var med på vinnerlaget i 1947. Jørgen Hval fikk ingen kamper på det norske landslaget, men han spilte én B-landskamp i 1940. Brian G. Marsden. Brian Geoffrey Marsden (født 5. august 1937 i Cambridge i England, død 18. november 2010 i Burlington i Massachusetts i USA) var en britisk astronom. Han ble utdannet ved The Perse School i Cambridge, New College, Oxford og Yale University. Han var i lengre tid direktør for Minor Planet Center (MPC) ved Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics. Atle Simonsen. Atle Simonsen (født 4. november 1988 i Sola) er en norsk politiker (FrP). Han ble første gang innvalgt i Stavanger bystyre ved Kommune- og fylkestingsvalget 2007 for så å bli gjenvalgt i 2011. Mary Kom. Mangte Chungneijang Mary Kom også kjent som MC Mary Kom, Magnificent Mary eller bare Mary Kom (født 1. mars 1983 i Kangathei i Manipur) er en indisk kvinnelig bokser som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Kom vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL-2012 i London. Hun kom på delt tredje plass i den letteste vektklassen fluevekt (52 kg) for kvinner, sammen med Marlen Esparza fra USA. Nicola Adams fra Storbritannia vant gull og Ren Cancan fra Kina ble nummer to. Kom tapte semifinalen mot Nicola Adams. Fransk i Canada. Fransk i Canada er om bruken av fransk i Canada, samt varianten av det franske språket som brukes der. Brukere. Omkring 25 % av befolkningen i Canada snakker fransk som morsmål. Det er ti provinser hvor de fransktalende utgjør en majoritet; den største av dem er Quebec hvor rundt 85 % av befolkningen snakker fransk som morsmål. I New Brunswick og Ontario er det imidlertid også en forholdsvis stor minioritet med henholdsvis 40 % og 10 %. Selv om 25 % av befolkningen er frankofone, er det likevel ikke mer enn rundt 60 % av canadierne som snakker engelsk som sitt morsmål. Det resterende snakker diverse andre språk som cree, ojibwa, italiensk, portugisisk etc. som sitt morsmål. Historie. Fransken i Canada ble brakt til Nord-Amerika som et koloniserende språk på 1600-tallet. Ettersom det var store variasjoner i det franske språket på denne tiden, forsto ikke folk hverandre på tvers av sin dialekt. De som dro til Canada, ble møtt med et mer standard fransk fordi det ble lettere å kommunisere med hverandre på tross av store dialektiske forskjeller. Faktorene som styrte standardtalemålet mot pariserfransk, var at administrasjonen, andre høytrankede personer og en stor prosentandel av befolkningen kom fra Île-de-France. I løpet av de neste hundreårene, utviklet fransken i Canada seg på en litt annen måte enn fransken i Frankrike. I 1960 ble det etablert et "Office de la Langue Française" som skulle rapportere om og veilede fransken i Quebec. Blant de tidligste skriftene denne produserte, var ei brosjyre med tittelen: "Canadianismes de bon aloi" (ekte og gode Canadaord). Denne handlet om Canadiske regionale ord som fransk-canadiere ville si at var en del av deres standardvokabular til tross for at de ikke kunne finne dem i ordbøkene over standard fransk, som "Larousse". Canadisk fransk og Frankrikes fransk. Canadisk fransk differensierer seg fra fransken i Frankrike på flere måter: i vokabular, uttalelse, idiomer osv. Stort sett vil likevel en fransktalende person fra Quebec bli forstått av en person fra et annet fransktalende land. Canadisk fransk og Frankrikes fransk deler tellemåten for 70, 80 og 90 (70: "soixante-dix" (seksti-ti), 80: "quatre-vingts" (fire-tjuere), 90: "quatre-vingts-dix" (fire-tjuere-ti)), mens man i Belgia og Sveits vil møte på 70: "septante", 80: "huitante" og 90: "nonante". 1 "Carriole" på standard fransk er et arkaisk ord som betyr "karjol" på norsk (en tohjult vogn dratt av hester) Quebec. Et kjennetegn på quebecois er at mange ord slutter på -t. De uttales også der de gjerne er stumme i standard fransk, som navnene: "Huot", "Chabot", "Maillet" osv. I tillegg må formen "icit", som betyr "her", nevnes. Denne formen er imidlertid lite populær, og foreldre i Quebec tenderer mot å lære barna sine å si det standard franske "ici" og ikke "icit". Acadia. I Acadia brukes den perfektive formen passé simple mer enn den andre formen passé composé. Førstnevnte er ansett for å være en litterær form i standard fransk som begynte å forsvinne for rundt 150 år siden. Daterådgiver. En daterådgiver (engelsk: "dating coach") er en person som bidrar til å gjøre datingen enklere ved å gi datinghjelp. Det finnes to forskjellige typer daterådgivere. Den ene typen, som ofte benytter betegnelsen "dating coach", legger hovedvekt på sjekking og hvordan bli flinkere på å sjekke. Ofte henvender disse seg til menn som vil bli en PUA og tiltrekke seg mer damer. En daterådgiver legger hovedvekt på det å finne den store kjærligheten og en livspartner. I 2012 fikk Norge via Ane Hagen landets første daterådgiver som har spesialisert seg på nettdating. Oppgavene til en daterådgiver varierer ut i fra kundenes behov, men det mest vanlige er rådgivning før og etter en date og profileringen på de forskjellige nettdatingsidene. Polen under Paralympiske sommerleker 1976. Polen deltok med 37 deltakere i Paralympiske sommerleker 1976 i Toronto, Canada. Troppen tok 53 medaljer og kom på 7. plass på medaljestatistikken. Fest i hela huset. «Fest i hela huset», er en sang av den svenske eurodance-artisten Basshunter, laget sammen med deltakerne i Big Brother Sverige 2011. Sangen oppnådde en 5. plass på den svenske hitlisetn Sverigetopplistan. Topplisteplasseringer. 6. mai 2011 ble låten rangert som nummer 16 på Sverigetopplistan, uken etter ble den rangert som nummer 9, før den ble rangert som nummer 7 den tredje uka. Låten gikk også til topps på den svenske iTunes lista. Polen under Paralympiske sommerleker 1980. Polen deltok med 80 deltakere i Paralympiske sommerleker 1980 i Arnhem, Nederland. Troppen tok 177 medaljer og kom på 2. plass på medaljestatistikken. En tale mot biskopene. "En tale mot biskopene" ("Varnaðar-rœða" eller "Mote klerkom") er et statsvitenskaplig og kirkerettslig debattskrift som regnes for å være skrevet på vegne av kong Sverre Sigurdsson (ca 1153-1202), sannsynligvis i året 1199, trolig av en relativt velskolert prest i kongens nærhet. Bakgrunnen for skriftet var at kong Sverre var lyst i bann av Paven, og skriftet skulle med kirkerettslige resonnement vise at bannet var ugyldig. Synspunkt fra Sverres motstandere er kjent blant annet fra Saxo Grammaticus og engelske historieskrivere. Innhold. Selv om skriftet teknisk sett er et skrift "mot paven" og et svar på pavens bannlysing, legger forfatteren og kongen all skyld for konflikten på de hjemlige prester og biskoper, som får skylden for å ha villedet paven. Skriftet tar opp til drøfting «praktisk talt alle de vesentlige stridsspørsmål mellom kong Sverre og erkebiskop Eirik av Nidaros.» Mye av konflikten gjaldt den økte maktposisjonen som kirken hadde oppnådd i løpet av 1100-tallet. Resonnementene i skriftet er basert på munken Gratians tanker i verket "Decretum Gratiani" fra midten av 1100-tallet: Ettersom kongedømmet er innstiftet av Gud, så er det rimelig å anta at oppsynet med kirken er en av kongens gudgitte oppgaver. Teksthistorie. Teksten er kjent fra et håndskrift fra ca 1320/1330, som ca 1720 kom i håndskriftsamleren Árni Magnússons eie. Verket var kjent og brukt av flere 1700-tallshistorikere, og ble først publisert i trykken i 1815 av Erich Christian Werlauff og senere av P.A. Munch i 1848. Verket fikk sin nåværende tittel i Gustav Storms utgave i 1885. En definitiv, kritisk utgave ble utgitt av Anne Holtsmark i 1931. Moderne oversettelser til bokmål og nynorsk henholdvis 1961 og 1940. Fossum stasjon. Fossum stasjon er nåværende endestasjon på Urskog-Hølandsbanen. Da banen var i regulær drift fram til 1960, var Fossum bare en holdeplass. Stasjonen har fra 1970 hatt krysningsspor. Stasjonsbygningen som er satt opp, er flyttet fra den tidligere Mork stasjon slik den var fra 1896. Kölbi. Kölbi er merkenavnet til telefoni- og internettjenestene til det statlige costaricanske selskapet Instituto Costarricense de Electricidad (ICE). Kölbis logo er en stilisert grønn frosk med røde øyne. Ordet "kölbi" er navnet på denne froskearten på språket cabécar. Costa Rica's Craft Brewing Company. Costa Rica's Craft Brewing Company er et costaricansk mikrobryggeri som holder til i El Tejar i Cartago. Det produserer to ølmerker, som selges på enkelte serveringsteder rundt om i landet. Jarritos. Jarritos er et meksikansk brusmerke. Det ble grunnlagt i 1950 i Mexico by av Don Francisco «El Güero» Hill, og eies i dag av selskapet FRUCO. Siden 1989 selges Jarritos også i USA. Jarritos kommer i fjorten forskjellige smaker. La Costeña. La Costeña er en meksikansk hermetikkvareprodusent. Den produserer et stort antall ulike hermetiske chilipepper, bønner, grønnsaker og sauser. La Costeña ble etablert i 1923 av Vicente López Recines. De første produktene var chilier i eddik. Selskapet hadde i begynnelsen fabrikk i Mexico by, men flytta til Ecatepec i 1971. Det har i dag fabrikker også i Sonora og San Luis Potosí. I 1975 gikk La Costeña inn i markedet i USA. Produkta selges i dag i rundt 40 land rundt om i verden. Loltun. Loltun, eller Lol-Tun, er et grottesystem sør i delstaten Yucatán i Mexico. Det befinner seg 6 kilometer sørvest for Oxcutzcab og 110 kilometer sørøst for Mérida. Man antar at Loltun går 8–10 kilometer inn i fjellet, men bare 2 kilometer er utforska, og denne strekninga kan besøkes med gaid. Loltun har hulemalerier som stammer fra mayasivilisasjonen fra den seine førklassiske perioden (400 fvt.–200 evt.) eller tidligere. Navnet Lol-Tun betyr «Steinblomsten» på yukatansk maya. Prière sans espoir. «Prière sans espoir» er en fransk populærmusikksang, skrevet av Charles Danvers (melodi) og Pierre Benoit Buisson (tekst). En versjon med Lucien Lupi på EP-platen "L'Amour Viendra" ble utgitt i 1956. Den engelske teksten er skrevet av Carl Sigman. Den engelske tittelen er «Till». En versjon med Percy Faith ble utgitt på plate i januar 1957. En versjon med den italienske sangeren Caterina Valente ble utgitt i 1960. Teksten var skrevet av Gaiano. Ullensaker museum. Ullensaker museum ligger på Gardermoen. Museet holder til ved en av Norges eldste ekserserplasser, Lilleplassen, som ble anlagt i 1740. Området innhar en sentral rolle i norsk militærhistorie, noe som avspeiles i bygningene fra den gamle militærleiren som er blitt bevart. Tunet består av flere verneverdige bygninger: Kornmaga­sinet, Depot 148, Telthuset, Østerrikegata 13, Ballonghuset, Rawindhuset, Posthuset og Furua. Museet åpnet i juni 2005. Ullensaker museum forvalter gjenstandssamlingen til Ullensaker bygdesamling. Museet har fokus på temaene samferdselshistorie, militærhistorie og lokalhistorie. Da arbeides med å bygge opp et dokumentasjonssenter. Utbyg­gingen av hovedflyplassen markerte slutten på en 250 år lang militær aktivitet på Gardermoen, og historien knyttet til utviklingen av hovedflyplassen er et annet av museets ansvarsområder. Polen under Paralympiske sommerleker 1984. Polen deltok med 34 deltakere i Paralympiske sommerleker 1984 i New York / Stoke Mandeville. Troppen tok 106 medaljer og kom på 9. plass på medaljestatistikken. Eric Rohmann. Eric Rohmann (født 1957 i Riverside i Illinois i USA) er en amerikansk illustratør og barnebokforfatter. Han ble tildelt Caldecott-medaljen for bildebøkene "Time Flies", en bok om dinosaurer fra 1995, og "My Friend Rabbit" fra 2002. Han bruker flere tegne- og maleteknikker. Bøkene er oversatt til en rekke språk. Eric Rohmann er samboer med forfatteren Candace Fleming. Eliteserien i ishockey for herrer 2002/03. Eliteserien i ishockey for herrer 2002-03 var den 64. sesongen i det øverste nivået i ishockey i Norge. Serien startet 22. september 2002 og ble avsluttet den 23. februar 2003. De seks beste lagene etter ferdigspilt grunnserie kvalifiserte seg til NM i ishockey 2003. Ligaen ble vunnet av Vålerenga etterfulgt av Storhamar Dragons og Frisk Asker. Lagene. Trondheim Lillehammer Storhamar Dragons Lørenskog Vålerenga, MS Frisk Asker Stjernen Sparta Warriors Formel 1-sesongen 1959. Formel 1-sesongen 1959 var den tiende sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 10. mai 1959 og ble avsluttet 12. desember etter elleve løp. Jack Brabham vant førermesterskapet, mens konstruktørmesterskapet gikk til Cooper-Climax. Oppsummering av sesongen. Vanwall-teamet, som året før vant det aller første konstruktørmesterskapet, valgte før 1959-sesongen å trekke seg fra Formel 1. Beslutningen kom visstnok som et resultat av de mange dødsfallene i sporten forrige år, blant andre regjerende mester Mike Hawthorn. Dette etterlot Ferrari som det eneste teamet i mesterskapet som hadde vunnet et løp. Den britiske dominansen skulle imidlertid fortsette med Coopers revolusjonerende biler med bakmonterte motorer. Cooper-bilene ble drevet av en kompakt 2,5 liters Coventry Climax-motor, og med sjåførene Jack Brabham, Stirling Moss og Bruce McLaren vant de fem løp. Ferraris Tony Brooks vant to løp, og et løp ble vunnet av BRM med svenske Jo Bonnier bak rattet. Tysklands Grand Prix ble for andre gang holdt på den svært raske AVUS-banen, hvor Ferraris Jean Behra omkom under et sportsvognsløp uten tilknytning til F1. Før det siste løpet på Sebring, som også var det aller første USAs Grand Prix, sto kampen om førermesterskapet mellom Ferraris Tony Brooks og Coopers Stirling Moss og Jack Brabham. Moss måtte bryte og ledelsen i løpet gikk til Brabham. Brabham gikk tom for drivstoff på siste runde men dyttet bilen sin over mållinja til en fjerdeplass. Ettersom Brooks bare klarte en tredjeplass ble Brabham dermed den første australske verdensmesteren, mens Cooper tok konstruktørtittelen. Konstruktører og førere. Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1959. Lista omfatter ikke de som bare deltok i Indianapolis 500. Sluttresultat førermesterskapet 1959. Poeng ble gitt til de første fem plassene med henholdsvis 8, 6, 4, 3 og 2 poeng. 1 poeng ble gitt for raskeste runde. Kun de fem beste av de ni løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene. Sluttresultat konstruktørmesterskapet 1959. Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første fem plassene med henholdsvis 8, 6, 4, 3 og 2 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de fem beste av løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene. Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet. Øvrige Formel 1-løp i 1959, som ikke inngikk i verdensmesterskapet. Håøya fort. Håøya fort var et kystfort på Håøya i Nøtterøy kommune, Vestfold. Fortet ble påbegynt i 1892, og sto ferdig to år senere. Den første våpenøvelsen ble holdt i 1897. Bestykningen besto av to 12 cm og fire 6,5 cm kanoner. I 1900 ble ytterligere to 21 cm kanoner montert. Hensikten med fortet var at det sammen med Sundås batteri på fastlandet skulle sperre Vestfjorden for innseiling, og at det således skulle dekke den norske marinens opplagshavn i Melsomvik. I mai 1940 ble de to 12 cm kanonene demontert og sendt til Rørvik. Øya ble brukt som rekonvalesensleir for sårede soldater, og var også base for en flotilje med mini-ubåter. I dag er bygningene brukt som ferieboliger for Forsvarets personell. Standkar. Standkar en beholder som ble brukt til oppbevaring av råvarer eller halvfabrikata i apotek. Det kunne være beholdere til produksjon i stor skala på laboratoriet eller mindre til den enkelte pasient i resepturen. Standkar har vært laget av tre, keramikk og glass. Apotekene hadde et stort behov for standkar, hvert apotek trengte flere hundre. Synonymer: standflaske, standglass, standbeholder, apotekkrukke og apotekglass. Offisinet eller publikumsrommet på de gamle apotekene, ble innredet for å virke tiltalende og tillitvekkende på de som kom inn der. Bakveggene hadde hyller fulle av krukker og flasker med latinske navn (standkar). De skulle gjerne imponere og vise at apoteket hadde et rikholdig lager. Før det ble vanlig med skriftlige resepter, kunne legen gå inn på apoteket og peke på de ingrediensene apotekeren skulle bruke i medisinen pasienten skulle ha. Offisinet utviklet seg til å bli apotekets ansikt utad. Både innredning og standkar skulle følge tidens mote, og lenger sør i Europa finner vi flotte apotek i barokk, rokokko, empire osv. Fra 1960-årene gikk standkar ut av bruk. Vanlige apotek lager ikke lenger medisiner, men videreselger industrielt fremstilte preparater. Sykehusapotek produserer noe, for eksempel medisiner til barn, fordi ikke alle nødvendige medisiner er å få kjøpt i riktige doser. Beholderen fra grossisten brukes ved oppbevaring av råvarer på apoteket. Og nå er beholderen oftest av plast. Det er lett og uknuselig, men ikke helt tett og det kan inneholde stoffer som påvirker innholdet mer enn glass og porselen. Og de gamle standkarene er bare å se som vakre utstillingsobjekter på øverste hylle i apotekene. Standkarenes historie. Det har alltid vært viktig å bruke hensiktsmessige oppbevaringskar for medisiner. Britisk Museum har gamle egyptiske leirvaser med inskripsjoner som betegner navn på legemidler. De er vanskelige å tyde fordi egypterne til dels brukte magiske navn. Et eksempel er Malurt som ble kalt Gribbens hjerte. Galen var en gresk lege med praksis i Roma og han opplyser at standkarene ofte var signert med legemidlets navn, produsentens navn, angivelse av sykdommer det kunne brukes mot og bruksanvisning. Fra utgravningene i Pompei er det funnet salver i alabastkrukker, giftstoffer i tinnbøsser, urter i trekar, samt diverse glassbeholdere og små steintøytønner med forskjellige legemidler. Den spansk-arabiske lege Albukasem skrev i det 11.århundre at ’’Røtter, blader og blomster skal etter rensing og tørring oppbevares i trebeholdere, frø i skinnposer eller pergamentposer. Ekstrakter, gummier, opplaget konfekt og lignende substanser hører hjemme i trekar, glaserte leirkar, sølvkar eller slike av horn. De bløte midler holder seg best i metallbeholdere, likeså salver med innhold av eddik og bek. Alle fettarter og fete stoffer skal oppbevares i tinnkar, og pulver i leirkar som kan lukkes med voks eller kritt. Roobs (tyktflytende legemidler til innvortes bruk) og siruper skal fylles på nye steintøykrukker. Oljene må oppbevares i godt lukkede glasskar. For aromata skal gull-, sølv- eller innvendig forgylte bøsser eller slike som er av glass eller steintøy benyttes. Eddikbeholderne skal være overtrukket med voks eller bek. Viner må kun henstå på glassflasker.’’ Disse prinsippene ble fulgt i mange hundre år. Legemidlene ble lenge oppbevart i kar av tre, glass, glasert leire, metall som sølv eller tinn, horn, skinnposer eller pergamentposer. De fleste standkar ble laget uten lukkeanordninger, og ble overbundet med dyreblærer, lær, pergament, papir eller man brukte deksler av tre, tinn, kobber eller messing. Trebøssene skulle helst være av lind eller buksbom og hadde overfallende lokk av samme materiale. Kork ble ikke vanlig før det 17. århundre. Så kom porselen som var sterkere enn fajanse og vi fikk glassflasker av bedre kvalitet og med slepen glasspropp. De små standkarene ble brukt i resepturen, hvor medisiner etter resept til den enkelte pasient tilberedes. Av større standbeholdere til laboratoriebruk, er også metall blitt brukt opp til vår tid. Merking og navn. Fra middelalderen finnes standkar merket med alkymistiske tegn, men fra det 16. århundre var det blitt vanlig å skrive det latinske navnet på innholdet. Senere ble det bestemt at navnet skulle skrives slik det var skrevet i gjeldende farmakopé. En farmakopé er en offentlig autorisert bok som beskriver de legemidlene som er i vanlig bruk. Den angir også krav til kvalitet og metoder til undersøkelse av renhet osv. Måten de latinske navnene skulle skrives på, kunne endre seg med hver ny utgave av farmakopéen, så da måtte alle standkarene få nye navn! I Norge fikk vi den første farmakopéen i 1772 og nye utgaver i 1805, 1854, 1870, 1895, 1913, 1939 og 1965. Alderen på standkaret eller når det sist fikk endret navn, kan derfor ses av måten det latinske navnet er skrevet på. Før 1805 uttrykte navnet ofte legemidlets egenskaper og ikke innholdet som man la mere vekt på etter som de kjemiske kunnskapene økte. For eksempel endret Aqua laxativa (avføringsmiddel) navn til Infuseum Sennae compositum fordi det viktigste innholdet er senna-blader. Compositum betyr sammensatt og viser at det er flere innholdsstoffer. Det latinske navnet består gjerne av to ledd. Eksempler fra farmakopeen av 1939: Folium Digitalis (Blad av Revebjelle), Semen Lini (Linfrø), Radix Glycyrrhitzae (Lakrisrot), Unguentum Camphoratum (Kamfersalve), spiritus dilutus (fortynnet sprit) og Pulvis antasthmaticus (Astmapulver). Så lenge man brukte standkar av tre, var signeringen enkel, da kunne nye navn males på. Materialer. De eldste norske standkarene er gjerne av tre, det er et lett tilgjengelig og billig materiale. Trebøssene har overfallslokk. De eldste har ofte en konisk form, en etterkommer etter den eldste tydelige type apotekkrukke fra middelalderen: Albarello, de nyere er sylindriske. De er ofte overmalt flere ganger, så for å finne opprinnelsen, må ofte mange lag maling skrapes av. Man da kommer det kanskje frem vakre rød, gule, blå, grønne eller hvite farger og fine innskriftsbånd. Men beholdere av tre kan ikke brukes til alt, og legemidler holder seg gjerne bedre i glass eller keramikk, som senere ble erstattet av porselen. Her var det også mulig å overmale nye navn, og for å få pene bokstaver, ble det brukt egne trykkerisett. Den euroepiske keramiske industri hadde en sterk utvikling i perioden 1500 – 1800, ikke minst på grunn av apotekenes behov for standkar. Form og stil. Nedenfor er de viktigste stilartene beskrevet. Tidsepokene stemmer ikke alltid med stilretningene i samfunnet ellers, det kan nok hende apotekenes standkar lå litt etter «siste mote». Barokk ca 1650 – 1750. Det første apoteket i Norge ble etablert i Bergen i 1595. I år 1700 var det 11 apotek og i 1750 var det 16 apotek i Norge. Legemidlene ble for en stor del oppbevart direkte i treskuffer med de latinske navn malt i front på skuffene. Men apotekene hadde også trebøsser, glassflasker og fajansekar i barokkstil. Trebøssene er gjerne malt med kraftige farger og er dekorert med kartusj – en svungen og ofte svulstig innramming av det latinske navnet. Ekeløv- og bladkvistmotiver ble populære og brukt i lange tider. Glassene var gjerne firkantet, og fra Løveapoteket i Bergen, opprettet i 1705, har Norsk Farmasihistorisk Museum på Bygdøy en stor samling glass, noen med smal hals brukt til flytende innhold og noen bredhalsede til faste stoffer eller pulver. De er sannsynligvis kjøpt fra Tyskland. Norges første glassverk, Nøstetangen ble anlagt ved Hokksund i 1741. Den eldste fajanse-fabrikken i Danmark-Norge ble etablert i København 1722. Begge produserte standkar til apotek. Rokokko ca 1750 – 1780. Slutten av 1700-tallet var en velstandsperiode og en oppbyggingsperiode for Danmark-Norge. Det ble anlagt flere fajanse-fabrikker og glassverk. Med rokokko kom det en lettere, mer elegant og usymmetrisk dekor. Herrebøe Fajance-fabrik ved Halden var i drift fra 1759 - 1772 og produserte vakre kar med koboltblå dekor med den karakteristiske rocaillen. Hvitt melkeglass ble fremstilt med tilsetning av ben eller knokkelmasse og fikk en fin glans med opalfarge i gjennomfallende lys. Senere ble det brukt sinkoksyd, og da mangler opalglansen. Nyklassisisme: Louis XVI, empire og senempire ca 1780 – 1850. Motivene på standkarene ble enklere og dekorasjonene var sammensatt av klassisistiske elementer. Trebøsser var fremdeles i bruk, men nå kom det hvite porselenet inn i apotekene for alvor. Det blir slutt på de røde forbokstavene, og fargene er mer avdempet. Oval ramme med sløyfe var populært, og dekorasjonene ble mer symmetriske igjen. Sirupskanner og trebøsser sto gjerne på en høy fot og sirupskannene var kulerunde på midten. Den senere perioden nyklassisisme kalles empire eller senempire. Da kom det spisshjerte eller skjoldformet ramme rundt det latinske navnet. Enkle ovale rammer brukes også. Fargene blir mørkere igjen, og mange trebøsser ble malt sorte. Interiørene ble mørkere også, men nå i fin kontrast til det hvite porselenet. Den Kongelige Porcelænsfabrik i København produserte standkar, men lokkene var fremdeles oftest av messing eller jernblikk. Porselenet fikk enkle eller ingen dekorasjoner, materiale og form utgjorde dekorasjonen. Kanner og krukker sto ofte fremdeles på en høy fot. Mange standkar ble levert uten latinske navn, apotekene malte det på selv eller brukte en etikett som kunne skiftes ut. Historisme ca 1850 – 1890. Dette var nybarokkens og nygotikkens tid, men det ses ikke på standkarene. Man var mer opptatt av hygiene, og kaller det nye for laboratoriestil. Trebøsser lar seg ikke lett rengjøre og går ut av bruk. Det er lite dekorasjoner, bokstavene males rett på standkaret uten ramme eller man bruker etiketter med rand og avklippede hjørner. Krukkene er sylindriske. Glass får bedre kvalitet og er slepne med glasspropp. De lages i mange farger, og det pågår en diskusjon om hvilken farge som beskytter innholdet best mot lys. Det lages også helt sorte glass, men de viser seg upraktiske fordi man ikke kan se innholdet. Røde og brune glass gir også god beskyttelse, men det røde rubinglasset er kostbart, og brune glass blir dominerende. Art nouveau ca 1890 - 1910. Som en reaksjon på historismen, oppsto en ny stil i 1890-årene inspirert av japansk kunst, samtidig som man fikk fornyet interesse av dyr og planter som dekorative elementer. Store krukker i kunstfajanse ble utstilt i apotek bare til pynt. Krukkene kunne igjen få en konisk form og riller ble brukt som dekorativt element. Men tidligere stilarter og former var også i bruk. Art deco ca 1920 – 1930. Velstående apotek kjøpte standkar med spesialbestilt dekorasjon, og stilartene er ikke lenger så entydige. Ullevål apotek ble opprettet i 1923 og fikk standkar fra Den Kongelig Porcelænsfabrik i København med sin egen logo og bokstavene UA i koboltblått på lokket. Her har det dekorative vært viktigere enn det funksjonelle i valg av krukker. Apoteket Kronen var leverandør av medisiner til slottet i Oslo og bestilte sine standkar med kroner på. Emil Södergran. Emil Södergran (født 12. august 1989) er en håndballspiller for Sandefjord Håndball (SH). Södergran er bakspiller, og har tidligere spilt i IL Runar, og STIF. Han spiller også på det norske Beachhåndball-landslaget. Rusholme. Rusholme er et område av Manchester som ligger sør for sentrum. Området er mest kjent for den delen av Wilmslow Road som strekker seg fra Whitworth park til Platt Fields Park, som ofte refereres til som "The Curry Mile". Navnet henviser til de mange indiske og pakistanske resturantene i bydelen, men det er også mange butikker i Wilmslow Road. Rusholme ligger også mellom Victoria Park og Moss Side, og innbyggerne er i dag stor grad studenter i tillegg til migranter fra Asia, Afrika og Midtøsten. Emiel van Lennep. Emiel van Lennep (født 20. januar 1915 i Amsterdam, død 2. oktober 1996 i Haag) var en nederlandsk jonkheer og offentlig tjenestemann. Han var fra 1969 til 1984 generalsekretær i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Van Lennep arbeidet blant annet som rådgiver for Nederlands høykommisjon i Indonesia og i det nederlandske finansdepartementet. I hans periode som generalsekretær i OECD, ble organisasjonen konsolidert, samarbeidet med tredjeland utviklet og oppmerksomheten mot miljøspørsmål økte. I 1986 fikk han til ærestittelen "minister van staat". Marco Haller. Marco Haller (født 1. april 1991 i Sankt Veit an der Glan) er en østerrisk, profesjonell landeveissyklist og banesyklist som sykler for UCI WorldTourlaget Katjusja. Eliteserien i ishockey for herrer 2001/02. Eliteserien i ishockey for herrer 2001-02 var den 63. sesongen i det øverste nivået i ishockey i Norge. Serien startet 23. september 2001 og ble avsluttet den 3. mars 2002. De seks beste lagene etter ferdigspilt grunnserie kvalifiserte seg til NM i ishockey 2002. Ligaen ble vunnet av Vålerenga etterfulgt av Frisk Asker og Storhamar Dragons. Lagene. Trondheim Lillehammer Storhamar Dragons Lørenskog Vålerenga, MS, Furuset Frisk Asker Stjernen Sparta Warriors Janne Saarinen. Janne Johannes Saarinen (født 28. februar 1977 i Esbo i Finland) er en finsk tidligere fotballspiller. Saarinen begynte sin karriere som midtbanespiller i HJK Helsinki, hvor han også debuterte i den finske ligaen i 1993. I 1997 ble han solgt til IFK Göteborg, men på grunn av mange skader ble det bare tre kamper i allsvenskan. Etter to år vendte Saarinen tilbake til HJK hvor han ble omskolert til forsvarsspiller. Han fikk stor fremgang som forsvarsspiller, og i 2001 ble han hentet til Rosenborg. I 2003 forlot han Rosenborg til fordel for det tyske bundesligalaget 1860 München. Han lyktes ikke å spille seg til fast plass i klubben, og året etter gikk han til FC København. I 2006 dro han tilbake til Finland for å spille for FC Honka, og i 2008 og 2009-sesongen spilte han for BK Häcken hvor han var med på å rykke opp til allsvenskan. Saarinen debuterte for i en landskamp mot 16. august 2000, og totalt spilte han 42 landskamper. Samed Yeşil. Samed Yeşil (født 25. mai 1994) er en tysk fotballspiller som spiller spiss for Liverpool FC. Yeşil scoret 57 mål på 71 kamper for Bayer Leverkusens lag i aldersbestemte klasser. Yeşil har også spilt 4 kamper for Bayer Leverkusens U23-lag. Samed Yeşils raske karriere de siste 18 månedene tiltrakk seg også oppmerksomheten til Brendan Rodgers og Liverpool, som signerte Yeşil for en pris som er antatt å ligge rundt 1 million pund. Yeşils første kamp for Liverpool var i en U21-kamp mot Chelsea U21. Yeşil ble like etter innkalt til A-laget for første gang, da han var i troppen som skulle spill mot BSC Young Boys fra Sveits i Europa League. Jane Luu. Jane Luu (Jane X. Luu, født 1963 i Sør-Vietnam) er en vietnamesisk/amerikansk astronom. Som doktorand ved University of California i Berkeley og Massachusetts Institute of Technology jobbet hun sammen med David C. Jewitt med å oppdage Kuiperbeltet 1992, etter fem år med observasjoner, fant de det første kjente Kuiperlegemet med hjelp av University of Hawaiis 2,2 meters teleskop på Mauna Kea. Det første objektet de oppdaget var 1992 QB1, som hun og Jewitt ga kallenavnet «Smiley». 1991 ble hun belønnet av American Astronomical Society med Annie J. Cannon Award in Astronomy. Asteroiden 5430 Luu er oppkalt etter henne. Julian Draxler. Julian Draxler (født 20. september 1993 i Gladbeck) er en tysk profesjonell fotballspiller som spiller for den tyske Bundesliga-klubben Schalke 04. Draxler debuterte i Bundesligaen for Schalke 04 i et 0–1-tap for Hamburger SV den 15. januar 2011. Det gjorde ham til den fjerde yngste fotballspilleren til å spille i Bundesligaen noensinne. En uke senere, i en kamp Schalke 04 vant 1–0 mot Hannover 96, ble Draxler den nest yngste spilleren noensinne, etter Nuri Şahin, til å starte en Bundesligakamp. Draxler scoret sitt første mål i Bundesligaen den 1. april 2011 mot St. Pauli. Kitt Peak National Observatory. Oversiktsbilde over noen av teleskopene ved Kitt Peak National Observatory Kitt Peak National Observatory ("KPNO") er et amerikansk astronomisk observatorium beliggende  m.o.h. på Kitt Peak i Arizona-Sonoraørkenen på Tohono O'odham Nation 88 km sørvest for Tucson. Med 24 optiske og to radioteleskoper er det det største og mest varierte samlingen av astronomiske instrumenter i verden.. Observatoriet administreres av National Optical Astronomy Observatory (NOAO). Anne-Lise Høstmark Tarrou. Anne-Lise Høstmark Tarrou (født 18. september 1937) er en pensjonert norsk professor i pedagogikk rettet mot yrkesfag og profesjonsstudier (yrkespedagogikk). Fra 1995 ledet hun oppbyggingen av forskning ved yrkesfaglærerutdanningen ved Høgskolen i Akershus og frem til 2007 ledet hun høgskolens forskningsprogram for utdannings- og arbeidslivsforskning. Hun tok examen artium i Molde og lærerutdanning på Oslo lærerskole. Tarrou har sin filologiske utdanning fra Universitetet i Oslo. Fra 1983 var hun rektor ved Statens yrkespedagogiske høgskole i ti år. Fra 1996 var hun leder av ILOog UNESCOs felles internasjonale komite for fremme av læreres status. Fra 2006 har hun vært prosjektleder for et forskningsprosjekt med fire doktorgradsstudenter som utvikler ny kunnskap om yrkesfaglæreres arbeid i dagens videregående skole. Cerro Tololo Inter-American Observatory. Cerro Tololo og Blanco Telescope Cerro Tololo Inter-American Observatory (CTIO) er et astronomisk observatorium beliggende på Cerro Tololo i Atacamaørkenen i det nordlige Chile med tilleggsfasiliteter beliggende på Cerro Pachón ca. 10 km sørvest. Teleskopet ligger i Coquimboregionen og ca. 80 km øst for La Serena hvor støttefasilitetene ligger. Stedet ble identifisert av et lag av forskere fra Chile og USA i 1959 og ble endelig valgt i 1962. Byggingen startet i 1963, og vanlige observasjoner fulgte i 1965. Byggingen av de store bygningene på Cerro Tololo ble ferdig med fullføringen av Victor M. Blanco Telescope i 1974, men mindre fasiliteter har blitt bygget i ettertid. Cerro Pachón er fremdeles under utvikling med ytterligere to teleskoper innviet siden 2000 og ett er i tidlig fase av byggingen. Henologi. Henologi (fra gresk τò ἕν "to hen", «en» eller «enhet») dreier seg om de dialektiske grunnbegrepene "enhet" og "annethet", hvor det ene betegner et høyeste og absolutt transcendent prinsipp. Selv om begrepet oppstår allerede hos før-sokratikerne, er det først med Platon at begrepet betraktes som transcendent og som altets årsak. Siden begrepet om det ene er absolutt transcendent kan man ikke tilskrive det noen bestemmelser, heller ikke væren. Det har et universellt og et individuellt bruksområde. Universielt har det sin opprinnelse som system i den platonske dialogen Parmenides, hvor det ene framstår som noe absolutt transcendent. Individuellt kan det bl.a. ha et ikke-kristent (Plotin), såvel som et kristent (Pseudo-Dionysius) eller et ikke-europeisk (Nagarjuna) substansgrunnlag. Henologi står i motsetning til flere andre filosofiske disipliner. Det ene anses som hevet over epistemologiske og ontologiske spørsmål, og disse ses på som underordnede arbeidsfelter. I Norge er henologien representert spesielt ved filosofen Egil A. Wyller. Terminologi. I forskningslitteraturen dukker uttrykket «henological» opp så tidlig som i 1943. Teologen Eric Lionel Mascall brukte det som betegnelse på et gudsbevis av Thomas Aquinas, hvori guds enhet oppsto fra tingenes mangfoldighet. Den franske filosofen Étienne Gilson brukte begrepet «énologie» i 1948. Gilson brukte det som en betegnelse på den nyplatonske enhetstenkning innenfor den europeisk-kristne middelaldertradisjonen for å skille det fra kristne ontologiske ideer. Fagbegrepet «henologi» ble først definert av den norske filosofihistorikeren Egil A. Wyller. I 1960 førte hans avhandling til at begrepet «enhetslære» ble skilt fra «værenslæren» (ontologien). Han ville forankre det fundamentale skillet mellom det værende og det værenstranscendente som ble understreket av antikkens filosofer, i moderne forskingsterminologi. Wyller betegnet denne motsatsen som «henologisk differens». Han regnet alle filosofiske tradisjoner som fulgte en idealistisk lære som en helt transcendent enhet, og som virkeområdet for henologien, eksempelvis også Johann Gottlieb Fichtes enhetsbegrep. I nyere språkbruk blir begrepet «henologi» vanligvis ikke forstått på denne omfattende måten, men spesielt knyttet til enhetslæren hos antikkens platonikere. Førsokratikerne. Ideen om en absolutt transcendent enhet var fremmed for de førsokratiske filosofene. De forsøkte derimot å finne et enhetlig urstoff de kunne føre hele virkeligheten tilbake på. Med det var de forløpere til den senere enhetsmetafysikken. Men deres lære skiller seg fra den henologiske ved at deres urstoff ikke er overordnet væren. Xenofanes. Aristoteles forteller at det begynte med Xenofanes. Han var den første tenkeren som forutsatte enheten, og han identifiserte det ene med Gud. Imidlertid har han ikke forklart hva han mente med det ene. Fra de overlevende fragmentene av lærediktet hans viser det seg at han utviklet en henoteistisk modell som utfall av hans splid med den panteismen i homerisk og heseodisk diktning. Han tok utgangspunkt i en ikke-antropomorfisk høyeste guddom, og påsto at denne ene gud var «størst blant guder og mennesker». Denne guddommen var ubevegelig, kunne uanstrengt påvirke alt gjennom sine tanker, og kunne tenke, se og høre som «en helhet». Heraklit. Heraklit, en yngre samtidig av Xenofanes, befestet ikke enheten som en motsats til det mangfoldige og motsetningsfylte, men kun i motsetningenes sammenfall. Etter hans lære viser enheten seg i kontrasten mellom to motpoler ved at den er uttrykket for motpolens samhørighet. Polene er innbyrdes avhengige av hverandre, er alltid sammenvevd og slår over i hverandre. I et fragment etter Heraklit sies det: «Det ene er gjort av alle ting, og alt stammer fra det ene». Med det mente Heraklit at det ene består i sammenvirkningen mellom det motsetningsfulle og mangfoldige. Den forenende grunn som gjør kosmos' universielle enhet og mangfold mulig, er logos. Eleatene. Den eleatiske skolen representerte en streng monistisk ontologi. I deres verdensbilde spilte den uoverstigelige motsetningen mellom væren og ikke-væren en sentral rolle. For Parmenides, den mest kjente representanten for denne retningen, ga totaliteten av værender uttrykk for å være "ett", en udelelig enhet, som han holdt for å være den eneste eksisterende udelelighet. Han betraktet det værende som helheten som utelukker alt annet. Han er også overbevist om at væren av natur er uforanderlig. Herav følger at kun det uforanderlige kan betraktes som virkelig værende. Alt som er foranderlig eller forgjengelig betegnet Parmenides som ikke-værende, en villedende skinnverden som faktisk ikke eksisterer. Han beskrev det værende som tidløst, fullkomment, og siden det ikke var gjenstand for endring, som ubevegelig. Det værende betraktet han som udifferensiert, i seg selv avgrenset og romlig utstrukket, han lignet den med en kule. Det værende fattet på denne måten skiller seg fundamentalt fra den ikke-romslige og værenstranscendente henologiske ene man finner hos platonikerne. Et fellestrekk er at Parmenides' ene som platonikerns ene unndrar seg anskuelsen. Mens væren hos Parmenides bare foreligger i det enes begrep som predikat, kom Zenon fra Elea og Melissos med uttalelser om det ene som subjekt. Melissos holdt det ene for å være legemsløst, ubevegelig, homogen og romslig og tidsmessig grenseløs. Zenon, en student av Parmenides, forsøkte å bevise at å forutsette mangfoldighet ville føre forskjellige entiteter til paradoksale konsekvenser, og at de derfor ikke kunne være korrekte. Derfor var det mangfoldige ikke-værende, og kunne ikke være det ene. Denne må være ubevegelig, fordi å forutsette bevegelse fører, akkurat som å forutsette det mangfoldige, til at man må trekke paradoksale slutninger. De tidlige pytagoreerne. De tidlige pytagoreerne anså ikke det ene for å være det værendes transcendente, absolutt enhetlige kilde, men heller så de det som et blandingsprodukt av det begrensede og det ubegrensede, og derfor avledet av disse begrepene. Det ene var for de et blandingsprodukt som var immanent i kosmos. Den første pytagoreer som er kjent for å ha behandlet det ene fra et filosofisk standpunkt, var Filolaus, som levde i det femte århundre f.Kr. Hans teori lignet den platonske prinsipplæren i den forstand at han førte hele virkeligheten, kosmos som helhet og enkeltting, tilbake på sammenvirkningen mellom to enslige motsetningspar. Hans tenkning dreide seg om motsetningen mellom det ubegrensede gitte (ápeira), og de begrensende faktorene (peraínonta). Ifølge hans lære stammet alt fra forbindelsen mellom det ubegrensede og det begrensende, harmonien kom til som en tredje faktor for å sørge for at de to motpolene virket sammen. Takket være de begrensende faktorene kunne det gitte fattes matematisk. Til forskjell fra den platonske idealismen mente Filolaos derimot ikke abstrakte prinsipper som uendelighet og endelighet, heller handlet det om at det eksisterte en uttrykkbar struktur i tallene som kunne begripes av forstanden. Denne strukturen tolket han som et resultat av de begrensende faktorenes innvirken på det ubegrensede gitte. Det ene betegnet han som «det første sammenføyde», som var «i kulens midte» og som ble betegnet som «ovn». Med det mente han en ild som befant seg i ting, og som i følge pytagoreeisk kosmologi var universets midtpunkt. Innenfor forskningen er det motstridende meninger om hvordan det skal forstås at ilden tolkes som «det ene». Hos Filolaos kan ingen av de to prinsippene avledes av den andre, derfor er systemet hans dualistisk. Noe som betyr at det er en grunnleggende forskjell fra det monistisk-henologiske platonske systemet, hvor det tilkommer det ene en absolutt forrang. Platon. Platon visste om og utnyttet ideer fra eleatenes og pytagoreernes tankegods, men han slo inn på en helt ny vei. Som førsokratiske tenkere arbeidet han med forholdet mellom enhet og mangfold og forsøkte å finne et enkelt utspring for det mangfoldige og komplekse. Derfor fulgte han prinsippet om at det enhetlige, enkle og almene alltid må være årsaken til det mangfoldige, kompliserte og spesielle. For hvert sett av elementer som har noe til felles må det finnes noe som stifter deres enhet, på hvilket det tingene har til felles tuftes, massens enhet. Det kan bare være en slik enhet for hvert fellesskap, og det må ikke bare være forestilt, men ha reell eksistens. Dette kalles prinsippet om det ene over det mangfoldige (gresk "hen epi pollōn", eller i forskningen «one over many».) Enhet og annethet i idélæren. Som eleatene gikk Platon utifra en grunnleggende motsetning mellom det fullkomne, uforanderlig værende og sanseinntrykkene som var under stadig forandring. Han delte også eleatenes overbevisning om at sanseinntrykk basert på antagelser er upålitelige. I motsetning til eleatene skilte han imidlertid ikke mellom en enhetlig udifferensiert værende som eneste virkelighet og en absolutt ikke-værende av illusoriske sanseinntrykk. Han frafalt ikke de ustadige tingene som oppfattes med sansene virkelighetsgehalten, men anså det som rimlig at de tilhørte en betinget og ufullstendig værensform, og skilte dette fra det uforanderliges egentlige væren. Væren i egentlig forstand hører til hans idélære, senere kalt «platonske ideer». En grunnleggende og betydningsfull innovasjon var det faktum at Platon erklærte ideenes fullkomne væren for transcendent. Han hevdet at dette området eksisterte som en objektiv metafysisk virkelighet, uavhengig av sanseinntrykkenes erfaringer, rom og tid, og hvorvidt det fantes mennesker som kunne tenke dem. Ideene er overhodet ikke tilstede i sanseinntrykkene, men er tilgjengelige og forståelige for tenkningen. Idélæren ga Platon en forklaring på ideenes eksistens. Han tydet de foranderlige tingene som avbilder av de evige, transcendente ideene som kun kunne gripes av fornuften, og derfor tolket han de videre som produkter av disse ideene. Resultatet av dette var at han reduserte mangfoldet i den materielle skinnverden til de enkle, almene prinsippene, fordi disse var grunnlaget for det mangfoldige. På denne måten bevegde han seg fra bestemte og enkelte fenomener i retning av det almene, han gikk utifra mangfoldigheten og beveger seg i retning enheten. I motsetning til eleatene gjorde han seg derimot ikke av med mangfoldighetsbegrepet, men overførte det til området for den uforanderlige væren, noe eleatene ikke ville tolerert. Selv i de platonske ideer eksisterer det mangfoldige, fordi hvert begrep tilsvarer en idé, og ideene står i en hierarkisk orden. De beslektede ideene er mer almene og omfattende enn de enkelte ideene, og er derfor overordnet disse. Dette tillot ikke idélæren å løse problemet med forholdet mellom enhet og mangfold, men flyttet det inn i regionen for hva vår forståelse kan begripe. Spørsmålet om det absolutt ene, enhetens prinsipp forblir uløst i Platons dialoger. Hvordan man avleder det mangfoldige fra denne opprinnelige enheten har ikke blitt forklart og gjort troverdig. Enhet og annethet i prinsipplæren. Platons prinsipplære er navnet på den lære han overleverte muntlig til en begrenset krets av studenter, og som ikke er publisert i dialogene eller i andre skriftlige etterlatninger. Dialogene representerer ikke hele Platons filosofi. Platon hadde ikke tenkt at de ytterste punktene i hans tenkning skulle nedtegnes. Forklaringen ligger i Platons negative vurdering av det skriftliges muligheter. Selv eleven Aristoteles, snakker om Platons "agrapha dogmata" (uskrevne lære). Ifølge tradisjonen omfatter dette foredraget «Om det gode», som til tross for det politiske presset fra visse «innenfor akademiet» pga. deres holdninger til det offentlige, ble gjort offentlig tilgjengelig. Imidlertid har enkelte studenter skrevet ned noe i sine foredragsnotater, men de er bevart kun i fragmenter, slik at inneholdet må rekonstrueres. Men det er ingen tvil om at hele den antikke verden tolket Platon i lys av hans uskrevne lære. Prinsipplærens autensitet. Muligens var innføringen av idélæren kun en etappe for Platon på veien fra det mangfoldige i sanseverden til enhetlighet. Spørsmålet om hvorvidt han konsekvent og uten unntak har tilbakeført det mangfoldige til det ene, har lenge vært kontroversielt. Fordi tilsynelatende alle Platons publiserte verker har blitt bevart, kan spørsmålet bare besvares bekreftende hvis man antar at han har forbeholdt sine innsikter om emnet til den muntlige undervisningen ved Akademiet. Det er faktisk en rekke referanser til en «uskreven lære» av Platon, inkludert Aristoteles, som brukte dette begrepet og også gikk inn på inneholdet. Selv om Aristoteles i mange år var en elev av Platon og deltok i undervisningen ved Akademiet er troverdigheten hans på dette punktet bestridt av noen forskere. «Den uskrevne læren» blir også betegnet som prinsipplæren, fordi den dreier seg om de høyeste prinsippene. Forskerne jobber hardt på grunnlag av spredt informasjon og bevis i kildene for gjenoppbygging av prinsipplæren. I fall denne framstillingen stemmer overens med virkeligheten har Platon forlatt den tradisjonelle troen på at den uforanderlige væren er det høyeste nivå av perfeksjon. Følgelig satte han opp en fullkomment «værenstranscendent» ene, og ble dermed henologiens far. I en slik modell er i en viss forstand alle værender på noen måter ufullkommene, fordi overgangen fra absolutt værenstranscendent til væren allerede representerer en begrensning av den opprinnelige absolutte perfeksjon. Grunnprinsippene og deres innbyrdes forhold. Prinsipplæren skal forklare ideenes eksistens, på samme måte som idélæren forklarer sanseverdens eksistens. Derved er to grunnleggende prinsipper vedtatt: Det ene som uttrykker enhetsprinsippet og det bestemte, og den «ubegrensede» eller «ubestemte» annethet ("ahóristos dyás"). Den ubestemte annethet skal Platon ha beskrevet som «det store og det lille» ("to méga kai to mikrón"). Den viser seg i prinsipplæren som prinsippene om formindring og formering, det tvetydige, og det ubestemte og mangfoldige. Med dette menes ikke det ubegrensede som en romslig eller kvalitetsmessig uendelighet, men mangelen på en definisjon og dermed utforming. Idéverden blir tilbakeført på samvirkningen mellom disse grunnprinsippene som er det endelige utgangspunkt. Den formgivende enheten er den skapende instans, mens den formløse «ubestemte» annethet tjener enhetens virksomhet som dens substrat, eller næringsgrunnlag. Uten næringsgrunnlaget kunne ikke enheten skape noe. Alt værende beror på det faktum at det ene innvirker på det ubestemte andre, i at den setter grenser i det formløse, gir det form og funksjon og dermed som individuasjonsprinsipp bringer de enkelte entiteter inn i eksistensen. Det ligger en blanding av begge grunnprinsippene i alle værender. Avhengig av om det ene hersker over det andre grunnprinsippet eksisterer det henholdsvis orden eller uorden i det værende. Forholdet mellom de to grunnprinsippene er uklart. Det er imidlertid sikkert, forutsatt at han sto inne for prinsipplæren, at Platon ga det ene en høyere rang enn det ubestemte andre, og kun betraktet det ene som absolutt transcendent. Dermed var Platon konsekvent monist slik nyplatonikerne antok, og representerte en henologi som i all hovedsak sammenfalt med den nyplatonske. Prinsipplæren har likevel et dualistisk aspekt siden den ubestemte annetheten også er et grunnprinsipp. Forskeren Giovanni Reale snakker om «virkelighetens bipolære struktur», men bemerker også at enheten «forblir annetheten hierarkisk overlegen». Det ene i Platons "Parmenides". I dialogen "Parmenides", som tilhører Platons senere periode, setter han fram en dialog mellom Parmenides og Sokrates. Som argumentasjonsøvelse forsøker Parmenides å bestemme hvorvidt påstanden «Det ene er» eller påstanden «Det ene er ikke» kan være del av et konsistent system. I begge tilfeller fører påstandene til paradoksale konsekvenser. F.eks. kan man ikke bevise påstanden om at det ene har deler, men man kan heller ikke bevise det motsatte. Det ene kan hverken være foranderlig eller uforanderlig, hverken i bevegelse eller i ro. Det kan hverken være likt eller ulikt seg selv, og kan heller ikke være likt eller ulikt noe annet. Påstanden at det ene ikke eksisterer fører til like absurde slutninger. Dette fører til at undersøkelsen ikke kommer noen vei. Å løse oppgavene som har blitt lagt fram overlater Platon til leseren. Hvorfor han gjorde dette, og hvilken posisjon han selv representerte er det betydelig uenighet om innenfor forskningen. Ifølge teoriene til prinsipplærens talsmenn forsøker Platon å påpeke at man bare kan løse disse problemene ved å sette et metaplan over selve idéplanet. Ifølge denne forståelsen besto dette metaplanet av de dialektiske grunnprinsippene "enhet" og "annethet". Meninger ved Akademiet. Speusippus, Platons elev og etterfølger som leder av Akademiet tok til seg en modifisert versjon av «prinsipplæren». Han snakker tilsynelatende ikke om den ubestemte annethet, men om mangfold. Ifølge Aristoteles anså han de høyeste prinsippene som frø fra hvilke planter vokste fram. På samme måte som frøet ikke er en plante, og ikke har plantens skjønnhet, men er årsaken til deres egenskaper, gir prinsippene "enhet" og "annethet" tingene en struktur de ikke ellers har. De er det værendes prinsipper, men er ikke selv. Ifølge Aristoteles' begreper om "aktualitet" og "potensialitet" ligger Speusippus' «ene» hinsides den potensialitet som utledes fra prinsippet. Speusippus tok avstand fra å identifisere det ene med det gode. Slik han ser det ligger det gode i noes nyttighet og avkastning, altså i noes mål og er derfor ikke dets utgangspunkt. Det gode kan ikke knyttes opp mot det ene fordi det ville førte til at det mangfoldige ble uttrykk for noe dårlig. Følgelig ville alt som tar del i det mangfoldige, hvilket inkluderer matematiske sannheter, på en eller annen måte være dårlig. Av hensyn til dette skilte han det ene fra det gode, og antar at grunnprinsippene er verdinøytrale. Xenokrates, som var Speusippus etterfølger, formulerte læren om de to høyeste prinsippene i en teologisk språkdrakt. Han tildelte enheten ("monás")en farsrolle, og identifiserte den med «første gud» (Zeus) og intellektet (Nous). Siden intellektet må ha et innehold er Xenokrates' "monás" åpenbart ingen udifferensiert enhet, og ikke absolutt transcendent. Den andre guddommen anså han som et uttrykk for "annethet", og han holdt den for å være kvinnelig. Pollenkapital. Pollenkapital er en betegnelsen på eksternkapitalen som tilføres i den aller første fasen av en vekstbedrifts liv, typisk i de første 6-12 månedene. Pollenkapitalen kan komme fra ulike tilskuddsordninger eller gjennom egenkapitaltilførsel fra private aktører som business angels eller private investorer. I noen få tilfeller vil også pollenkapital kunne komme fra private equity som fokuserer på svært tidlig fase. Eurocopter X3. Eurocopter X³ er et konsepthelikopter utviklet for å utprøve ny teknologi for å forbedre marsjhastighet og rekkevidde for helikoptre. Design. Eurocopter X³ er basert på helikoptertypen Eurocopter EC155 og modifisert med korte vinger med hver sin propell. Behovet for halerotor er fjernet ved at høyre propell har høyere turtall enn den venstre for å motvirke rotasjonseffekten av hovedrotor og retningskontroll skjer ved ulikt pådrag på propellene. Propellene og den fembladede hovedrotoren er drevet av to Rolls-Royce Turbomeca RTM322 turbinmotorer. Første flyging skjedde 6. september 2010. Prototypen har nådd en hastighet på 232 knop (430 km/h) og en høyde på 12,500 feet (3,810 meters). Pir II. Pir II er en arkitektbedrift i Trondheim, som blant annet har tegnet Rockheim. Jan Oort. Jan Hendrik Oort (født 28. april 1900 i Franeker i Nederland, død 5. november 1992 i Leiden) var en profilert nederlandsk astronom. Han gjorde mange viktige bidrag til feltet astronomi, og regnes blant en av pionerene innen radioastronomien. I 1932 ble han den første personen til å oppdage bevis for mørk materie. Han oppdaget at tettheten av materien nær solen var nesten dobbelt av hva som kunne forklares ved tilstedeværelsen av stjerner og gass alene. Kometskyen Oorts sky og asteroiden 1691 Oort er oppkalt etter ham. Li Yang (regissør). Li Yang (, født i 1959 i Xi'an i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk filmregissør av den såkalte sjette generasjon innen kinesisk film. Han studerte film ved Beijing filmakademi 1985-1987 og så i Köln i Tyskland, og virket også som filmskaper av dokumantarfilmer. Etter hjemkomsten til Kina begynte han med spillefilmer, som gjerne bar preg av hans erfaringer med dokumentarfilm. Liu Hao. Liu Hao (; født 1968 in Shanghai) er en kinesisk filmregissør av den såkalte sjette generasjon innen kinesisk film. Etter eksamen fra filmakademiet i Beijing arbeidet han som journalist i Shanghai og Hongkong. Hans første film, "Chen Mo og Mei Ting" (, 2002) ble ikke tillatt vist i Folkerepublikken Kina og ble derfor bare offentlig satt opp i utlandet. Hans andre film, "To store sauer" (, 2004) ble i første omgang tillatt, og ble vist på China Central Television. Men straks etterpå ble den forbudt og derfor ikke vist på kino. Røed gård. Røed Gård - Søndre Jeløy. Røed Gård er en gammel herregård på søndre Jeløy i Østfold. Bygningene er nesten 300 år gamle. Historie. Røed gårds historie er kjent fra middelalderen. Den gangen var det Clemenskirken som eide gården. Norges første rammeloft er beskrevet og blir nevnt første gang på Røed ved Alby gård i 1389. (A-Takstol) Hovedhuset er etter sigende bygget av trelasthandleren Just Treschow i 1723. Huset har fortsatt samme utseende. Fries Schwenzen satt i verk tilbygg og forbedringer i Jugendstil ca 1900. Mange eiere har senere satt sitt preg på eiendommen med vekslende hell. Stuene i hovedbygningen er innredet i barokk, rokokko, Biedemeier, empire og jugendstil. I en av stuene er det takdekorasjoner, utført i Eiendommen bar preg av stort forfall da ekteparet Ruth og Knut Torer Mamen kjøpte Røed gård i 1975. De har restaurert gårdens hus og hage gjennom mange år. Eiendommen. Eiendommen er på ca 200 dekar dyrket mark, 300 dekar skog og 25 dekar annen utmark. Interessen for gården er ikke bare av arkitektonisk art, bak hovedbygningen er det anlagt en landskapspark med et lite tjern. Her finnes også en liten bro og et lysthus. Rosehagen. Mellom stabburet og kårboligen er det anlagt en rosehave, med over 400 forskjellige rosearter. Landskapsvernområde. Eiendommen er en av 9 gårder i et unikt landskapsvernområde som er mye brukt til rekreasjonsområde for lokalbefolkningen og besøkende til Jeløy. I gangavstand finner du også Galleri F15 og Hotell Refsnes Gods. Røed gård idag. Idag er det ekteparets sønn, Hans Torer Mamen, som har tatt over og driver gården. Scott Tremaine. Scott Duncan Tremaine (født i 1950) er en canadisk-født astrofysiker. Han er medlem av Royal Society London, Royal Society of Canada National Academy of Sciences. Tremaine anes som en av verdens ledende astrofysikere for sine bidrag til teorier om solsystemet og galaktisk dynamikk. Tremaine har også fått asteroiden 3806 Tremaine oppkalt etter seg. Aegean Airlines. Aegean Airlines er et gresk flyselskap med base på Athen lufthavn. Selskapet ble grunnlagt i 1987, og er medlem i flyalliansen Star Alliance. Aegean Airlines flyr mellomdestinasjonsruter i Europa så vel som charteroppdrag. Odd munks saga om Olav Tryggvason. "Odd munks saga om Olav Tryggvason" (norrønt "Ólafs saga Tryggvasonar") er en kongesaga om den norske kongen Olav Tryggvason (ca 963-1000) skrevet ca 1190 av islendingen Odd Snorresson, en benediktinermunk som bodde på øya Tingøyrar i Tingøyrarklosteret på nordlige Island. Sagaen var opprinnelig skrevet på latin, men er bare bevart i oversettelse til islandsk. Bakgrunn. Odd ser ut til å ha kjent og brukt de eldre tekstene "Íslendingabók" av Are Torgilsson Frode, "Historia Norvegiæ", Tore munks "Historien om de gamle norske kongene", den latinske kongesagaen som Sæmund Frode skrev, men som nå er tapt, og dertil en latinsk saga om seljemennene som bare er bevart i fragmenter Teksten ser også ut til å inneholde sitat fra "Ågrip", men dette kan være innført i den islandske oversettelsen, uten at det var med i Odds opprinnelige versjon. Ved siden av de skriftlige kildene har forfatteren etter alt å dømme brukt muntlig tradisjon, «men hvor dette materiale slap op, har han antagelig digtet frit og søgt forbillede såvel i Bibelen som i hagiografisk litteratur.» Sagaen er bemerkelsesverdig som uttrykk for en fase i islandsk litteratur, hvor man både gjør nytte av muntlig tradisjon og utenlandske tekster. På den ene siden realistisk, men også med lånte tema og med innslag av det overnaturlige. Innhold. Hovedvekten i fortellingen ligger på kong Olavs virksomhet som misjonskonge: hans kamp mot seidmenn og hedenske høvdinger. Det er lite faktisk biografi, og noen forskere, som, mener at sagaen er preget av at fortellinger om Olav den hellige er overført til Olav Tryggvason, og at sagaen ellers er preget av lån fra historier om Martin av Tours, Edvard Bekjenneren, Harold Godwinsson og Karl den store. Andre deler av sagaen er inspirert av Bibelen: Astrids flukt med barnet, kongen blir solgt som trell og kongens visjonsopplevelse som kan minne om Paulus'. I tillegg til Bibelen er det brukt mange eventyrmotiv: trollmenn, magiske knep, hamskifte, spådommer, drømmer og bruk av tretallsloven. Sagaen har også scener hvor Odin og Tor opptrer. «Man får overhovedet det indtryk, at der ikke har været den legende eller røverhistorie, som Oddr ikke har kunnet tro på.» Sagaen inneholder også avsnitt som forteller at kong Olav var den som etablerte den første kirken på Selja, og derved bekreftet Sunniva-kultusen. Sluttavsnittet om kongens siste slag og død har blitt beskrevet som «berømt» og «særleg velskriven», men det er pekt på at også dette har et utenlandsk forelegg: en saga om Karl den store. Teksthistorie. Sagaen er bevart i to håndskrifter på islandsk, fra omkring år 1200 (AM 310) og 1300 (Sthm perg 4to nr 18) og et lite fragment fra slutten, som eies av Uppsala universitetsbibliotek. AM-versjonen er lengst, og har noen tillagte innskudd, særlig fra "Jomsvikingenes saga". Sagaen ble brukt som kilde til "Fagrskinna" og til den tapte Olavssagaen som skrev kort tid etter Odd; Gunnlaug Leivssons versjon var et av de viktigste foreleggene for "Den større saga om Olav Tryggvason". Også Snorre brukte Odd munks saga som kilde til sin "Olav Tryggvasons saga" i "Heimskringla"; Snorre brukte ellers Are Frodes "Íslendingabók", "Ågrip" og flere andre kilder. Om en sammenligner Snorres og Odds sagaer har Snorre brukt flere skaldedikt, men utelatt det meste av sagnmaterialet som Odd gjengir. Sagaen ble oversatt til norsk av P.A. Munch i 1853, utdrag ble oversatt av Gustav Storm i 1891 og hele sagaen på ny av P. Groth i 1895. En faksimileutgave ble utgitt av Anne Holtsmark i 1974, og en moderne oversettelse til nynorsk utkom i 1977. Utdrag fra sagaen er trykt i boka "Selja: heilag stad i 1000 år", 1997 Tiberiansk hebraisk. Tiberiansk hebraisk (hebraisk: ניקוד טַבְרָנִי‎) er en utdødd muntlig dialekt av gammel hebraisk som opptrer i "Tanákh" (Det gamle testamente). Det var en vokalisering som ble benyttet av masoreterne, jødiske skribenter som redigerte den hebraiske Bibelen og opprettet regler grammatikk og uttale for de fortellinger som tidligere var blitt avlevert muntlig. Deres system var blant annet å legge til diakritisk tegn for konsonanter (medlyd), og systemet ble snart benyttet for vokalisere også andre tekster. Tiberiansk vokalisering (navngitt etter en gruppe i den israelske byen Tiberias) markerte vokaler, trykk og gjorde subtile distinksjoner mellom konsonanter for deres kvalitet og lengde, og tjente også som tegnsetting. Mens systemet ble konstruert for tiberiansk hebraisk, ble det også det dominerende systemet for vokalisering av alle jødiske varianter av hebraisk. Diakritisk: markering av uttale. Et diakritisk tegn er et tegn som angir en bokstavs uttale, og det diakritisk tegnet for bokstaven "sin" skilte mellom to verdier av ש. En "dagesj", et annet diakritisk tegn, formet som en prikk som ble plassert på innsiden av en hebraisk bokstav, og indikerte at en konsonant er geminert (fordoblet), mens en "rafe", formet som en kort horisontal strek plassert over bestemte bokstaver for å indikere at de skulle uttales som frikativ (hemmelyd). "Mappiq" indikerte at ה er konsonant framfor stum i avsluttende stavelse, og er formet som en prikk i midten av en bokstav. "Dagesj" hadde en identisk punkt med en annen fonetisk funksjon. Polen under Paralympiske sommerleker 1988. Polen deltok med 47 deltakere i Paralympiske sommerleker 1988 i Seoul, Sør-Korea. Troppen tok 82 medaljer og kom på 9. plass på medaljestatistikken. Båtsport. Formel 2 verdensmesterskap i Stockholm, juni 2012 Thundercat i Vaxholmsloppet, september 2011 Båtsport er en samlebetegnele for konkurranser med motorbåter. Der er tre konkurransegrener: offshore racing, rundbane og vannjet. Offshore er den eldste grenen. I offshore er banene fra ca. 40 nautiske mil og oppover og har som oftest både smult vann og litt røffere sjø. Det er alltid to personer ombord i båtene, som deler på styring, trim, gass, motorovervåkning og kursvalg (navigering). Rundbane kjøres på indre havner eller på innlandsvann der banen er avgrenset med to til seks svinger. Banestørrelsen ligger på mellom 1 200 og 1 800 meter, og det kjøres etter antall runder eller antall minutter. Klassene er delt inn etter motorstyrke og skrog på båten. Det konkurreres med V-bunnsbåter og katamaraner. Alle klasser har begrensing på trimming. Vannjet deles inn i to hovedtyper, jetski og runaboat (på norsk «ståjet» og «sittejet»). Det kjøres løp på baner som består av røde og gule rundingsbøyer (høyre- og venstresvinger) med en kjøretid på 1–2 minutter pr. runde. Heatene er fra 7–8 minutter for de yngste og 12–20 minutter for de eldre. Alle klasser kjører tre heat og får sammenlagtpoeng fra alle tre. Starten foregår bak et startstativ som indikerer start når strikken går. Med flere enn 20 startende, må det kjøres kvalifiseringsheat. Kris Peeters. Kris Peeters (født 18. mai 1962) er en flamsk politiker og medlem av det flamske partiet Christen Democratisch en Vlaams. Han er for tiden ministerpresident i den flamske regjeringen som styrer regionen Flandern i Belgia. Peeters dannet sin første koalisjonsregjering 28. juni 2007 og sin andre koalisjonsregjering etter parlamentsvalget i 2009. Han var flamsk minister for energi og natur i perioden 2004-2007. Tidligere hadde han ledende stillinger i den flamske handelsorganisasjonen UNIZO. Hillestad miljøtunnel. Hillestad miljøtunnel er en veitunnel på fylkesvei 32 mellom Island og Nes i Holmestrand kommune i Vestfold. Tunnelen er 51 meter lang og har tre kjørefelt. Den ble bygget i 2001 som en del av E18-utbyggingen. Liste over ministerpresidenter i den flamske regjeringen. Liste over alle ministerpresidentene i den flamske regjeringen fra 1981 til idag. Melkebøtte. Melkebøtte er et kar til å melke i eller til å bære inn melken etter melkingen. De har form som en sylinder eller avkortet kjegle og skiller seg fra andre kar til melk ved at de har tverrhank og åpen munning. Melkebøtter kan være laget av tre eller metall. Volumet kan variere fra ca. 2 til 25 liter. De minste bøttene ble bare brukt til å melke i og de største til å bære melken inn i. Før det ble vanlig å melke i bøtter av metall brukte de i det gamle seterstellet gjerne laggede bøtter av tre til melking på Vestlandet, i Telemark og andre deler av Østlandet som grenser mot Vestlandet og i Nord-Norge. I Trøndelag brukte man da helst melkestaver til å melke i. Laggede melkebøtter med tverrhank kunne noen steder kalles ringe eller ryngje. I noen bygder var det skikk å sette inn en liten klar bit av kvarts i bunnen av disse bøttene. Folk trodde slike var smidd av dvergene og kalte dem for dvergstein. Den skulle beskytte mot onde makter. Utover på 1900-tallet ble de laggede trebøttene avløst av melkebøtter i metall som var lettere i vekt og lettere å holde tette, og på 1950-tallet kom bøtter av rustfritt stål som var lette å holde rene. Himmelens fange. "Himmelens fange" (originaltittel: "El prisionero del cielo") er en roman første gang utgitt på spansk i 2011, skrevet av den spanske forfatteren Carlos Ruiz Zafón. Boken er en oppfølger til "Vindens skygge" og "Engelens spill" av samme forfatter. Handling. Romanens handling foregår i Barcelona i 1957, og handler om de videre opplevelsene til karakterene fra de første bøkene: Daniel Sempere, Fermin Romero de Torres og David Martin. Vi får også høre Fermins historie, og hvordan han og David møttes i fengselet etter borgerkrigen. Det konkret-operasjonelle stadiet. Det konkret-opreasjonelle stadiet er det tredje stadiet i Jean Piaget sin standardteori. Piaget var tilhenger av retningen logisk konstruktivisme, og konstruktivisme henviser til at den oppfattelsen barn har av hendelser og ting, er konstruert av organismen selv, og er ikke medfødt hos barnet. Etter barnet har vært gjennom det sensomotoriske stadiet og det pre-operasjonelle stadiet, går de inn i det konkret-operasjonelle stadiet. Det konkret-opreasjonelle stadiet varer fra rundt syv-årsalder til barnet er rundt elleve år. Piaget beskriver det slik at barnet kan mer enn det ikke kan i dette stadiet, når det gjelder problemløsning og logisk tenkning. Blant de nye evnene barna får i det konkret-operasjonelle stadiet finner vi at barna mestrer blant annet: (se forklaringer nedenfor) Selv om tenkningen har kommet et godt stykke på vei når barn kommer inn i det konkret-oprasjonelle stadiet, finnes det fortsatt begrensinger, blant annet at barnet trenger kjente og konkrete objekter og situasjoner å forholde seg til, samt at barnet er avhengig av at det har erfaring fra tidligere. I det konkret-operasjonelle stadiet lærer barn å ikke lenger bare tenke i én retning. Dette kalles reversibilitet, som inkluderer negasjon og gjensidighet. De kan tenke årsak-virkning i begge retninger. Før barnet går inn det konkret-operasjonelle stadiet, har de for eksempel problemer med å skjønne at hvis de har konstantert at en eske er større enn en annen eske, så kan likevel den store esken være mindre enn andre esker igjen. I dette stadiet begynner de derimot å forstå dette. Når det gjelder konservasjon, handler det om at et material ikke endrer seg, selv om ytre egenskaper gjør det. Barna lærer seg først antall, det kan for eksempel dreie seg om at barnet forstår at to rekker med mynter på rad inneholder like mange mynter, selv om den ene rekken har et større mellomrom mellom myntene, og dermed er fysisk lengre enn den andre. Deretter begynner barna å mestre mengder og vekt, som for eksempel kan være å forstå at en klump med leire veier det samme selv om den formet som en ball eller en pølse. Etter dette lærer barn seg hvordan volum fungerer, at det for eksempel er like mye vann i to glass, selv om det ene glasset er høyt og smalt, mens det andre er lavt og bredt. Likevel er gjerne barna rundt 11-12 år når de forstår logikken rundt dette med volum, og de har derfor ofte nådd Piaget sitt fjerde stadium – det formelt-operasjonelle stadiet. Når det gjelder å ta andres perspektiv, er det noe Piaget la særlig stor vekt på, noe han gjerne kalte desentrert tenkning. Barna skjønner nå at andre ikke nødvendigvis opplever det samme som de selv, og de klarer å ta stilling til at andre kan se ting på en annen måte enn de selv gjør. I det konkret-operasjonelle stadiet begynner barn også å ta i bruk flere strategier når de for eksempel skal kategorisere. Da klarer de å kategorisere etter både form, farge og størrelse samtidig, mens i de tidligere stadiene bare klarer å kategorisere etter for eksempel farge. Her skjønner de at et objekt kan tilhøre flere kategorier, blant annet ved at en ball både kan være rød og rund, og at de da kan kategorisere den både etter farge og form. Det er også i dette stadiet at overbegreper og underbegreper begynner å gi en logisk mening til barna. For eksempel at rød og blå er to forskjellige kategorier, men at begge disse underbegrepene går inn under en annen kategori; farger. Piaget hevder at det er reversibilitet som ligger til grunn for dette. Et viktig aspekt ved Piaget sin stadieteori er at den er domenegenerell, dette gjelder for alle stadiene, inkludert det konkret-operasjonelle. Det vil si at når den kognitive strukturen har blitt etablert hos barnet, og de for eksempel har forstått den logiske tenkningen rundt klasseinklusjon, så vil man se denne logiske tenkningen også på andre områder. Så når et barn har nådd et stadium, så blir flere og flere forhold sett på med barnets nye måter å tenke på, en prosess Piaget har valgt å kalle horisontal forskyvning, nettopp fordi dette er noe som skjer innenfor ett stadium, istedenfor mellom stadier, noe han for øvrig betegner for vertikal forskyvning. Det preoperasjonelle stadiet. Det preoperasjonelle stadiet – tidlig barndom til tidlig barneskole (2-7 år). I Piagets teori om barns kognitive utvikling blir det andre stadiet kalt for det ”preoperasjonelle stadiet”. Dette stadiet forløper når barnet er mellom 2-7 år og kjennetegnes spesielt ved at barnet begynner å bli i stand til å tenke operasjonelt (operasjoner). Operasjonell tenkning vil si at barnet mentalt utfører handlingen før de fysisk blir utført i stedet for å gjennomføre handlingen uten å først tenke igjennom dem. Dette er et tegn på at barnet er i overgangsfasen fra det forrige stadiet som er det sensomotoriske stadiet. Barnet er ikke i stand til å helt mestre operasjonell tenkning enda, men er på god vei og derfor blir dette stadiet kalt for det preoperasjonelle stadiet. Piaget mente at barnet i dette stadiet vil prøve å gjøre handlingsskjemaene sine symbolske. Det vil si at det begynner å bruke symboler slik som språk (vokalisering), tegnvisning, bilder og gester for å uttrykke hvilke intensjoner det har ovenfor gjenstander som ikke er til stede i øyeblikket, og for å vise at det vet hva de ulike tingene rundt seg kan brukes til. Evnen til å bruke symbolsk uttrykningsform for å representere handlingsmønstre og gjenstander kalte Piaget for den ”semiotiske funksjonen”. Bruken av symbolfunksjonen vises for eksempel klart under barns lek og imitasjon av voksnes daglige gjøremål hvor de for eksempel imiterer med en treklosse at de kammer håret sitt; på denne måten har de tidligere konkrete handlingsmønstrene fra det forrige stadiet blitt omgjort til å representere mentale handlingsskjemaer som brukes til å utføre oppgaver i dette stadiet. Barnets symbolbruk vil på dette stadiet være noe begrenset og abstrakt tenkning vil hovedsakelig basere seg på enveislogikk. Det vil si at barnet ikke klarer å reversere handlinger eller tenke seg til hvordan man gjør trinnene i en handling motsatt. Barnet klarer altså å utføre en tenkt handling, men ikke å gjøre den samme handlingen baklengs. For å illustrere dette utførte Piaget forsøk med konservering av innhold. Prinsippet med konservering går ut på at så lenge ingenting er tatt bort eller lagt til, så vil mengden være den samme selv om det kan se annerledes ut. Hvis man for eksempel har to klumper med leire vil barnet i utgangspunktet fortelle at det er samme mengde med leire i hver klump. Lager vi en pannekake av den ene klumpen vil barnet påstå at det er mer leire i den runde klumpen, fordi den virker tykkere. Det vi ser her er at det er vanskelig for barnet å tenke baklengs til utgangspunktet og ut i fra det konkludere at det må være den samme klumpen med leire. Piagets forklaring på dette var at barnet på dette stadiet ikke er i stand til å ”desentrere” seg fra situasjonen. Det vil si at det ikke klarer å ta hensyn til flere aspekter ved situasjonen samtidig og vil derfor få problemer med å forstå sammenhengen. Barn vil ikke klare å forstå at samme masse i ulik form fortsatt er like mye masse. Evnen til å forstå konservering blir bedre etter som barnet vokser, men viser seg først å være helt ferdigutviklet i neste stadiet, det konkret-operasjonelle stadiet. Piaget mente også at barns tenkning på dette stadiet var ”egosentrisk”. Dette begrepet forveksles av mange med begrepet egoisme, men det var ikke det Piaget mente. Det han mente med det var at barn ikke er i stand til å sette seg inn i en annen persons situasjon og synspunkt. De vil oppfatte andres synspunkter som sitt eget og derfor tro at alle tenker likt som seg selv, uansett situasjon. Barnet antar altså at alle andre deler deres følelser, oppfatninger og reaksjoner. På denne måten vil ikke barnet ha noen forståelse av at andre kan tenke ulikt fra en selv. Piaget viste at barnet var egosentrisk gjennom det han kalte for ”kollektive monologer”. Kollektive monologer er når barnet sitter og prater med seg selv i en gruppe uten at det befinner seg noen form for kontakt eller samhandling med andre. Det preoperasjonelle stadiet fører igjen videre til det neste stadiet som er det konkret-operasjonelle stadiet. Dette stadiet er satt fra ca. 7-11 års alder og kjennetegner at barnet er i stand til å løse konkrete problemer på en logisk måte. Woolfolk, A. (2004). Pedagogisk psykologi. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. Stigfossbrua. Stigfossbrua er ei bru over Stigfossen i Trollstigen. Fylkesvei 63 går over brua. Brua og veien ble åpnet av kong Haakon VII 31.juli 1936. Arbeidet med brua ble påbegynt i 1933, og murarbeidet ble utført i 1934 og 1935. «Stigfossbrua 1935» er preget inn i en av stabbesteinene. Bing Xin. Bing Xin (kinesisk: 冰心; pinyin: "Bīng Xīn", egentlig navn: Xie Wanying 謝婉瑩, født 5. oktober 1900 i Fuzhou i provinsen Fujian i Kina, død 28. februar 1999) var en kinesisk dikterinne, romanforfatter og oversetter. Hun vokste opp i Yantai i provinsen Shandong. Hun studerte ved Yenchinguniversitetet i Beijing og ved Wellesley College i USA. Gun ble professor ved forskjellige kinesiske universiteter. Melkehylle. Melkehylle er en hylle eller et stativ til å sette melketrau eller melkeringer i. Betegnelsen er brukt både om veggfaste og om flyttbare hyller. Gu Jiegang. Gu Jiegang (, født 1893 i Suzhou i provinsen Jiangsu i Kina, død 1980) var en kinesisk historiker som er best kjent for syvbindsverket "Gushi Bian" (《古史辨》, eller "Debatter om oldtidshistorien"). Han var en ledende kraft i "Yigupai" (som betvilte oldtidens historiekronikørers pålitelighet). Gu studerte ved Pekinguniversitetet fra 1913 til 1920. Gu har skrevet flere viktige verker om kinesisk folklore, blant annet folkesanger. Et tidlig viktig verk var om folkesanger i regionen Wu, altså hans egne hjemtrakter. Fra 1926 virket han ved Sun Yatsen-universitetet i Guangzhou, frt han blant annet forsket på legenden om Meng Jiangnü. Per Waaler. Per Waaler (født 24. oktober 1917 i Oslo) er en tidligere norsk jager- og bombeflypilot, og én av syv nordmenn som gikk på vingene i den første forsvarsbølgen under det tyske angrepet på Norge den 9. april 1940. I mai 1943 ble han skutt ned under et bombetokt over Dortmund, og han tilbragte resten av krigen i tysk fangenskap. Barndom og oppvekst. Waaler ble født i Oslo, og tilbragte de første år av sitt liv i Møre og Romsdal før familien flyttet til Stabekk da han var fem år gammel. Noe senere flyttet de til Fredrikstad, derefter til Østre Aker, hvor han tok examen artium i 1936 før han begynte på studier i sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo. Han innrullerte seg ved Hærens flyveskole på Kjeller i 1937 og sluttet seg til nøytralitetsvakten i 1939. Songkran. Songkran (thai: สงกรานต์, khmer: សង្រ្កាន្ត; fra sanskrit "saṃkrānti", ordrett «astronomisk passasje») er nyttårsfeiringen i Thailand, Laos, Kambodsja og blant minoriteter i tilgrensende områder av Folkerepublikken Kina. Sentralt i denne feiringen er å velsigne hverandre med vann. Tradisjonelt praktiseres denne skikken ved å helle noen dråper vann over hendene eller skuldrene til den en vil velsigne, men mange steder har dette utartet til ein ellevill vannkrig der en dynker hverandre med bøtter, slanger og vannpistoler. Fresteåsen. Fresteåsen er navnet på en bygdeborg i Tønsberg kommune, Vestfold. Den ligger på rett på vestsiden av Rv35, ca. 3,5 km nord for Sem. Kollen er stupbratt mot øst og vest, men er lett tilgjengelig på nord- og sørsiden. Her er adgangen sperret med murer. Nordmuren er 24 meter lang og nedrast så bredden er nå opptil fem meter. Sørmuren kan følges over ca. 40 meter, men er betydelig mer utrast enn den i nord. Bygdeborgen på Fresteåsen er en av de meget få som er blitt undersøkt ved arkeologisk utgravning. Denne foregikk i 1975-76 i regi av Einar Østmo, og det lyktes å ta ut en trekullkonsentrasjon som ved karbondatering viste seg å skrive seg fra perioden 250 – 480 e.Kr. Dette støtter med andre ord den generelle antakelsen om at bygdeborgene skriver seg fra eldre jernalder. Litteratur. Østmo, Einar: Fresteåsen og andre bygdeborger i Vestfold. "Viking XLI". Oslo 1978 Aiwowo. Aiwowo (eller), «kjærlighetsdråper», er en tradisjonell kinesisk kald snack fra Pekingkjøkkenet. Det dreier seg om små baller av dampet klebrig ris med søtt fyll. Historie. Slike risboller kan tilbakeføres til Yuandynastiet (1279–1368) da de ble tilberedt for keiseren i Den forbudte by. Under det påfølgende Mingdynastiet var de blitt utbredt i hoffet nærtstående familier, og omtales blant annet i "Jin Ping Mei". Ifølge Liu Ruoyu, en evnukk ved Wanli-keiserens hoff, ble de tidligere kalt "buluojia". Ifølge legenden het de imidlertid til å begynne med "wowo". En keiser skal ha etterspurt dem med ordene "Yu Ai Wowo" («Yeg vil ha wowo» - "yu" er den for keiseren reserverte form for «jeg»). Da retten ble vanlig blant vanlig folk, kunne ikke hele dette sies på grunn av navnetabuet, og dermed oppstod navnet "Aiwowo". Zeebrugge havn. Zeebrugge havn er en stor container- og bulklast-havn som ligger ved tettstedet Zeebrugge, ikke langt fra byen Brugge i Vest-Flandern i Belgia. Havnen har også stor eksport av nye kjøretøy og ferger med passasjerer. Havnen omsetter for ca 50 millioner tonn cargo årlig (2010). Havnens strategiske plassering har gjort den til en hovedåre for transport i midteuropa og til de britiske øyer.Dette har blant annet ført til en tredobling av omsetningen fra 1985 til 2009. Historie. Havnen har aner tilbake til 1100-tallet har opp gjennom historien vært et viktig knutepunkt i Belgia. Bygningsarbeidet ble finansiert halvveis av byen Brugge og havveis av andre private aktører. Selve byggingen tok til i 1896 og ble ferdig i 1905. Havnen ble benyttet som rekreasjonssted for velstående cruisepassasjerer fra «amerikalinjen» før første verdenskrig. Tyskerne brukte havnen som base for u-båter under første verdenskrig og hadde totalt soldater stasjonert i Zeebrugge. Frem til 1917 hadde tyskerne senket seks millioner tonn av de alliertes skip fra denne havnen. De allierte slo tilbake 22. april 1918 i det som senere har fått navnet Zeebrugge-raidet. Havnen måtte gjennomgå store om- og gjenoppbygninger etter første verdenskrig og havnen ble ikke åpnet for trafikk før i 1920. Under andre verdenskrig spilte havnen en mer diskret rolle, men havnen fikk likevel store skader også under denne krigen og måtte gjennomgå store ombygninger for andre gang. Ombygningen ble ferdig i 1951. Havnens store vendepunkt kom midt på 1960-tallet med ny teknologi. Siden Antwerpen havn var utilgjengelig for de store skipene, falt valget på Zeebrugge. Det første tankskipet la til kai i 1968 og i 1971 startet internasjonale containerskip å bruke Zeebrugge havn. Som følge av dette begynte en stor utvidelse av havnen mellom 1972 og 1985 med en ny ytre port og en indre port. Havnen ble offisielt nyåpnet i 1985 av kong Baudouin. Etter dette har kapasiteten til havnen økt jevnlig og trafikken tilsvarende. Fra 1985 til 2009 skjedde det en tredobling av trafikken i havna. Gassterminal. Havnen er mottaksterminal for Statoils gassledning til Europa. Norsk naturgass utgjør en tredjedel av Belgias forbruk av gass. Gassmottaksterminalen eies av Zeepipe-gruppen og Fluxys. Terminalen drives som en integrert del av gassrørledningen Zeepipe. Zeebrugge ble valgt som ilandføringssted for Zeepipe fordi stedet ligger nært kjøperne av gass i Belgia, Frankrike og Spania. Terminalen ligger i Zeebrugge havneområde, der en seks kilometer lang rørledning er lagt over land fra ilandføringsstedet. På terminalen blir gasstrykket i rørledningen regulert før gassen sendes videre i rørnettet. Eventuelle væskerester og faste partikler blir fjernet. Det utføres gassmåling og kvalitetskontroll før gassen går videre til kundene i Europa. I første rekke er det feltene Sleipner Øst og Troll som er brukere av transportsystemet Zeepipe og terminalen i Zeebrugge. Zeepipe-terminalen fjernstyrer også driftsoperasjonene som utføres ved terminalen i Dunkerque. Operatør Gassco AS. Teknisk driftsansvarlig Statoil ASA La Zi Ji. La Zi Ji (kinesisk: 辣子鸡, pinyin: "Là Zǐ Jī") er en kinesisk matrett fra Sichuankjøkkenet. Denne retten består av små biter kylling med ben som etter marinering i bl.a. Shaoxingvin og lys og mørk soya fritteres, for så å smaksettes ved woking i en med mengder av hvitløk, ingefær, sichuanpepper og chili smaksatt olje. Til slutt tilsettes litt sukker og sesamolje. Smaken er svært sterk ("ma la"),og retten serveres i Kina med mengder av tørket chili fra tilberedelsen. Retten fortæres ved at man med spisepinner plukker ut kyllingbitene og lar chilien være igjen. Det sies at retten oppstod nær Geleshanparken i Chongqing. Myrland (Flakstad). Myrland er ei bygd i Flakstad kommune i Nordland. Stedet ligger på nordsiden av Flakstadøya og har 15 innbyggere (2012). Myrland har veiforbindelse med fylkesvei 805 fra Napp. Veien går forbi et rasfarlig fjellparti, og den har flere ganger blitt sperret av stein- og snøras. Liste over flaggbærere for Sovjetunionen under OL. Dette er en liste over flaggbærere som har representert Sovjetunionen under OL Flaggbærere bærer sin nasjons flagg under åpningsseremonien i olympiske leker. Referanse. Sovjetunionen Polen under Paralympiske sommerleker 1992. Polen deltok med 40 deltakere i Paralympiske sommerleker 1992 i Barcelona, Spania. Troppen tok 32 medaljer og kom på 14. plass på medaljestatistikken. Peter Tallberg. Peter Tallberg (født 15. juli 1937) er en tidligere finsk seiler som deltok i Sommer-OL 1960, Sommer-OL 1964, Sommer-OL 1968, Sommer-OL 1972 og Sommer-OL 1980. Han har vært medlem av IOC siden 1976. Hans ansettelsesforhold er det nest lengste blant de nåværende medlemmene etter Vitalij Smirnov. Polen under Paralympiske sommerleker 1996. Polen deltok med 61 deltakere i Paralympiske sommerleker 1996 i Atlanta, USA. Troppen tok 35 medaljer og kom på 11. plass på medaljestatistikken. Polen under Paralympiske sommerleker 2000. Polen deltok med 113 deltakere i Paralympiske sommerleker 2000 i Sydney, Australia. Troppen tok 53 medaljer og kom på 8. plass på medaljestatistikken. Idrettslaget Frogg. Idrettslaget Frogg (stiftet 16. september 1916, oppløst 1994) var et norsk idrettslag fra Oslo. Klubben ble stiftet som "Ski- og Ballklubben Frogg" og hadde fra starten tilhold omkring Christian Kroghs gate, men flyttet til Kampen etter å ha slått seg sammen med "Tøienkameratene" i 1921. I 1945 slo klubben seg sammen med "Idrettslaget Østa" og skiftet navn til "Idrettslaget Frogg". Frogg drev med bandy, fotball, håndball, ishockey, marsj/gang og ski. Klubben er mest kjent for sin ganggruppe, hvor Edgar Bruun var den store profilen. Han satte i 1936 verdensrekord i 50 km kappgang. Frogg ble med i fotballforbundet i 1921, og ble kretsmester i klasse C i 1928. I perioden 1928 til 1938 hadde Frogg et habilt fotballag, mens etter krigen sank klubben i divisjonssystemet. Klubben holdt det imidlertid gående i lavere divisjoner fram til 1990. Ishockeyavdelingen holdt det gående noe lengre. I 1994 ble Idrettslaget Frogg strøket fra registrene til Norges Idrettsforbund på grunn av manglende årsrapport fra 1993. Petit Brabançon Griffon. En petit brabançon på utkikk Petit Brabançon er en hunderase som er liten av vekst. Petit betyr liten og brabançon er selve hunderasen. Den blir vanligvis fra ca. 12 til 14 år gammel. Pelsen er kort (maks 2 cm.) Den finnes i fargene rødbrun, sort og brun. Petit Brabançon tilhører griffongruppen. Disse små belgiske selskapshundene regnes som balanserte, våkne og stolte. De er også elegante i sine bevegelser. De tiltrekker seg oppmerksomhet på grunn av et nesten menneskelig ansiktsuttrykk og flat nese. Hundene blir raskt knyttet til eierne sine og rasen passer godt til barnefamilier. Den er en god vakthund som bjeffer lite og går godt sammen med andre hunder. Griffoner er lærevillige og gjør det bra på lydighetskurs. Mølla hotell. Mølla Hotell er et hotell beliggende langs Mesnaelva i Lillehammer sentrum med kort avstand til Lillehammers handlegate, gågata. Hotellet inneholder 58 rom, 2 møterom, og 1 bar. (Toppen Bar). Hotellet ligger vegg i vegg med Egon Lillehammer som også fungerer som hotellets restaurant. Hotellets gjennomgående tema er Møllas virksomhet og historie, og Lillehammer OL i 1994. Historie. I 1991 var dette den eneste gjenværende møllebygningen i distriktet. Etter over 130 års mølledrift ble den innhentet av den moderne tid krav til effektivitet, og sommeren 1991 malte Mølla for siste gang. Bare en måned etter at Mølla malte sitt siste korn startet ombyggingen til hotell. Rommene er stort sett lagt inn i møllas kornsilo, mens resten av bygningsmassen er administrasjon og møterom. Etter en total renovasjon sto hotellet klart til å ta imot gjester til de Olympiske leker 1994. Liste over tegneserieblader utgitt i Norge. Liste over tegneserieblader utgitt i Norge omfatter blader som har mer enn 100 utgivelser. John Surtees. John Surtees (født 11. februar 1934 i Tatsfield i Surrey i England) er en britisk tidligere roadracing- og Formel 1-fører. Han ble verdensmester i 500cc i 1956, 1958, 1959 og 1960 samt 350cc i 1958, 1959 og 1960. I 1964 ble han verdensmester i Formel 1, og er den eneste som har blitt verdensmester på både to og fire hjul. Surtees er offiser av Order of the British Empire. Antwerpen internasjonale lufthavn. Antwerpen internasjonale lufthavn (Deurne) (IATA: ANR, ICAO: EBAW) befinner seg omtrent to kilometer fra byen Antwerpen i Flandern i Belgia. I 2005 var 105 937 passasjerer innom flyplassen. Faste linjer mellom flyplassen og de britiske byene London og Manchester står for 63 % av all flytrafikken. Grunnet rullebanenes korte lengder (1 500 meter), er det ikke mulig å ta i bruk store flymaskiner på flyplassen, men det arbeides med å forlenge de nåværende rullebanene. Io Volcano Observer. Io Volcano Observer (IVO) er et foreslått ubemannet romfartøy som, hvis det blir skutt opp, skal gå i bane rundt Jupiter og foreta minst syv forbiflyvninger av jupitermånen Io. IVO har blitt foreslått ovenfor NASA av University of Arizona både som et vitenskapelig og ingeniørteknsik oppdrag, opprinnelig som en del av NASAs konseptstudieprogram "Discovery & Scout Mission Capability Expansion" (DSMCE). Per tid er oppdraget et mulig forslag for NASAs Discoveryprogram. IVO har ikke blitt finansiert og befinner seg i en konseptfase, men hvis det blir realisert er det tenkte vinduet for oppskyting i januar 2015. Tolpagorni. Tolpagorni, eller Tuolpagorni, nordsamisk: "Duolbagorni", er et fjell ved Kebnekaise i Kiruna kommune i Sverige med et karakteristisk krater på toppen. Geografi. Tolpagorni er den mest iøyenfallende toppen man møter når man kommer inn i dalen Ladtjovagge. Tolpagorni er 1662 meter høyt og øverst på fjellet finnes et fordypning, rett under toppen. Denne fordypningen er rund som en kjele og minner mest om et vulkankrater. På våren samles smeltevann i en sjø på bunnen som senere renner over kanten av kjelen og ned i dalen nedenfor. Navnet. Tolpagornis navn var opprinnelig det nordsamiske navnet "Kebne kaise", som betyr "Vår kjele". I et kart fra 1832 var Tolpagorni merket av. En sammenblanding gjorde da at man trodde at det var det høyeste og ikke det mest iøenfallende fjellet som var merket av. Sveriges høyeste fjelltopp fikk da navnet Kebnekaise og det ble skapt et nytt navn for Tolpagorni. Annet. Tolpagorni er også navnet på et svensk teknologiselskap. I Norge ble et bilde av fjellet benyttet som bakgrunn på Tines melkekartonger for kulturmelk i 2012. Victor Cabedo. Victor Cabedo Carda (født 16. juni 1989 Onda, død 19 september 2012 i Almedijar) var en spansk profesjonell landeveissyklist. Han syklet for Obrea og Euskaltel-Euskadi. I 2012 kjørte han sin første GrandTour i Giro d'Italia, der endte han på 129. plass sammenlagt. Under en trening 19. september 2012, ble Cabedo påkjørt av en bil nær byen Almedijar. Etter påkjørselen falt han utenfor et stup, noe som reulterte i at døde. En ung og lovende sykkelkarriere tok brått slutt. Katastrofen på Le Mans i 1955. Katastrofen på Le Mans i 1955 er den verste ulykken i motorsportens historie. Den skjedde under 24-timersløpet på Le Mans den 11. juni 1955, da en kollisjon medførte at store vrakdeler fra en racerbil ble kastet inn i en folkemengde. Åttitre tilskuere og føreren Pierre Levegh omkom, mens ytterligere 120 ble skadet. Forhistorie. Den 49 år gamle franskmannen Pierre Levegh var blitt ansatt som fabrikksfører for Mercedes-Benz samme år. Blant grunnene til at Mercedes valgte han var den besluttsomhet og viljestyrke han hadde vist under løpet i 1952, da han kjørte i 23 timer i strekk, til tross for at teamet hadde en fører som kunne ha avløst han. Han gikk glipp av seieren fordi han, med bare 45 minutter igjen av løpet, på grunn av utmattelse glemte et girskifte, noe som førte til at en råde i hans Talbot-Lago sviktet. Mercedes-Benz stilte i 1955 opp i verdensmesterskapet for sportsvogner for første gang, og med sin nye 300 SLR hadde teamet kjørt inn til seier i Mille Miglia. 300 SLR hadde et karosseri framstilt av en ultralettvekts magnesium-legering kalt Elektron. Dette karosseriet reduserte vekta på bilen og ga dermed forbedret ytelse. I motsetning til rivalen Jaguar D-Type hadde bilen imidlertid ikke de nye skivebremsene, men benyttet i stedet mindre effektive trommelbremser. Bilens høye ytelse tvang Mercedes-ingeniørene til å montere en stor luftbremse bak føreren, som kunne heves for å øke luftmotstanden og redusere hastigheten på bilen raskt nok for de fleste forhold. Sikkerhetstiltak som er i vanlig bruk i dag var relativt ukjente i 1955. Selve Le Mans-banen var stort sett uendret siden 24-timersløpet første gang ble kjørt i 1923, da bilenes topphastighet lå rundt. Innen 1955 hadde topphastighetene økt til over. Bilene hadde ikke sikkerhetsbelter, ettersom førerne mente det var bedre å bli kastet ut av bilen i en kollisjon i stedet for å bli sittende fast i en brennende eller ødelagt bil. Ulykkens forløp. Pierre Levegh, med startnummer 20, begynte løpet bak rattet på sin Mercedes-Benz 300 SLR. Leveghs partner var amerikaneren John Fitch, som skulle overta rattet senere i løpet. Foruten Mercedes og Jaguar var også Ferrari, Aston Martin og Maserati blant favorittene i løpet, og det var kamp om topplasseringene fra første stund. Løpet var ekstremt raskt, og nye banerekorder ble satt flere ganger. Kl. 18.26, etter rundt 2 1/2 times racing, nærmet løpet seg slutten av runde 35. Da de kjørte ut på pit-langsiden ledet Mike Hawthorn løpet i sin Jaguar, foran Fangios Mercedes. Mellom de to lå Levegh, som lå en runde bak og på sjetteplass i løpet. Foran Hawthorn på banen lå Lance Macklins i en langsommere Austin-Healey 100, som Hawthorn passerte på venstre side. Like etter la Hawthorn merke til et signal fra depotet på høyre side av banen om å stoppe for å fylle drivstoff, og for å unngå å kjøre en runde til bremset han brått og svingte mot høyre inn foran Macklin. De nye skivebremsene i Hawthorns Jaguar gjorde at han bremset mye raskere enn de andre bilene, som hadde mindre effektive trommelbremser. For å unngå Hawthorn måtte Macklin bremse hardt og svinge mot venstre mot midten av banen og inn foran Levegh, som lå like bak han. Macklin hadde ikke lagt merke til at Levegh og Fangio nærmet seg raskt bakfra. Fangio lå på andreplass i løpet, og skulle til å passere Levegh med en runde. Da Macklin skjente inn foran han hadde Levegh ingen tid til å reagere, og traff Macklins Austin-Healey bakerst til venstre i rundt 240 km/t. Den skrå bakenden på Austin-Healeyen virket som en rampe og Leveghs Mercedes ble slynget opp i luften og fløy mot banens venstre side, hvor den traff toppen av den lave jordvollen som skilte tilskuerne fra selve banen. Leveghs 300 SLR traff haugen med stor hastighet og med en slik vinkel at den ble kastet videre i en kollbøtte. Dette førte til at enkelte deler av bilen, som allerede var blitt skadet og løsnet av kollisjonen, ble slengt bort fra bilen i svært høy hastighet. Dette gjaldt blant annet panseret og frontakslingen, som begge løsnet fra chassiset og fløy inn i og gjennom folkemengden på hovedtribunen. Panseret halshugde tettpakkede tilskuere som en flyvende giljotine. Ettersom fronten av chassiset var ødelagt, og dermed også de viktige motorfestene, ble også den tunge motorblokka revet løs og virvlet inn i folkemassen. Tilskuere som hadde klatret opp på bordene for å få bedre utsikt til banen sto plutselig i de dødelige vrakdelenes bane. Levegh ble også kastet ut av bilen og knuste hodeskallen da han landet og døde umiddelbart. Da vraket av bilen saktnet etter saltoen sprakk drivstofftanken som var montert bak i bilen. Den påfølgende brannen hevet temperaturen på de gjenværende delene av Elektron-karosseriet til over antenningstemperaturen, som på grunn av det høye innholdet av magnesium var lavere enn for andre metallegeringer. Karosseriet begynte å brenne med hvitglødende flammer, og sendte fresende glør ut på banen og inn blant tilskuerne. Redningsarbeiderne, som var helt ukjent med hvordan man skal bekjempe en magnesiumbrann, spylte vann på flammene, noe som intensiverte brannen voldsomt. Bilen brant i flere timer. Fangio, som kjørte bak Levegh, unngikk såvidt Macklins sterkt skadede Austin-Healey, som nå skrenset over mot høyre side av banen. Macklin traff deretter pitmuren og ble slengt tilbake mot venstre og tvers over banen igjen. Han traff barrieren ved den nå brennende Mercedesen, hvor ytterligere en tilskuer ble truffet og omkom. Macklin overlevde ulykken uten alvorlige skader. Offisielle tall fastslo at totalt antall omkomne var 84 (83 tilskuere pluss Levegh), og med ytterligere 120 skadede. Andre har estimert tallene til å være betydelig høyere. Fullføringen av løpet. Løpet fortsatte videre, offisielt for å hindre at tilskuere som forlot området skulle sinke ambulansene. Styret i Daimler-Benz innkalte til et krisemøte ved midnatt på forespørsel fra John Fitch. Styret var oppmerksom på det følelsesmessige aspektet ved tyske biler i et fransk løp bare ti år etter andre verdenskrig, og bestemte seg for å trekke seg fra løpet i respekt for ofrene. Åtte timer etter ulykken, mens de ledet løpet, trakk Mercedes-teamet bilene til Juan Manuel Fangio / Stirling Moss og Karl Kling / André Simon. Mercedes inviterte også Jaguar til å trekke seg, men de avslo. Mike Hawthorn og Jaguar-teamet, under ledelse av motorsportssjefen Lofty England, kjørte videre, og Hawthorn vant løpet sammen med teamkameraten Ivor Bueb. Franske aviser trykte senere bilder av Hawthorn og Bueb som feiret seieren med den vanlige champagnen, men omtalte dem med forakt. Ettervirkninger. Bisettelsesgudstjenester for de døde ble holdt neste dag i katedralen i byen Le Mans. Den offisielle granskningen av ulykken kom fram til at ingen av førerne var ansvarlig for krasjet som startet det hele, og at det kun var en «racing incident». Skylden for de omkomne tilskuerne ble lagt på utilstrekkelige sikkerhetsstandarder for banedesign, noe som førte til at motorsport ble midlertidig forbudt i Frankrike, Spania, Sveits, Tyskland og andre land, fram til banene kunne bli oppgradert til en høyere sikkerhetsstandard. Forbudet i Sveits ble ikke opphevet før i 2007. Resten av 1955-sesongen i sportsvogns-VM ble fullført, men de to gjenværende løpene, RAC Tourist Trophy i Storbritannia og det italienske Targa Florio, ble ikke kjørt før i september og oktober, flere måneder etter ulykken. Mercedes-Benz vant begge disse løpene og sikret seg konstruktørmesterskapet for sesongen. Meningene blant de øvrige førerne om hvem som hadde skylda for ulykken var sterkt delte, og meningsforskjellene har vedvart helt til i dag. Leveghs partner i løpet, John Fitch, ble en framtredende talsmann for økt sikkerhet og arbeidet aktivt for utvikling av sikrere biler og racerbaner. På Le Mans-banen ble hovedtribunen og pitområdene revet og gjenoppbygget kort tid etter. Etter at de hadde vunnet Targa Florio, det siste løpet i 1955-sesongen, kunngjorde Mercedes-Benz at de ikke lenger ville delta i fabrikksponset motorsport, for å konsentrere seg om utvikling av produksjonsbiler. Dette selvpålagte forbudet mot baneracing varte til 1980-tallet. Jaguars fabrikksteam ble også lagt ned et par måneder senere og kom ikke tilbake til Le Mans på over tretti år. To førere, Juan Manuel Fangio og Jaguars Norman Dewis, kjørte aldri på Le Mans igjen. Macklin hadde ansett Hawthorn som en venn, men da han leste Hawthorns selvbiografi "Challenge Me The Race" i 1958 ble han forbitret over at Hawthorn fraskrev seg alt ansvar for ulykken uten å påpeke hvem som hadde forårsaket den. Ettersom Levegh var død antok Macklin at Hawthorn impliserte at det var han (Macklin) som var ansvarlig, og han anla søksmål mot Hawthorn for ærekrenkelse. Saken var ikke avgjort da Hawthorn ble drept i en bilulykke i 1959. Patrick McDonnell. Patrick McDonnell (f. 1956) er en amerikansk tegneserieskaper og illustratør. McDonnell står bak tegneseriestripen Mutts (på norsk «Pels og Poter»), som så dagens lys i september 1994 og som nå trykkes i flere land verden over. I Norge går Pels og Poter daglig i Aftenposten siden 2005, og den har tidligere vært på trykk i Tommy og Tigern-bladet. Pan-STARRS. Panoramic Survey Telescope and Rapid Response System (Pan-STARRS) er en planlagt rekke av astronomiske kameraer, teleskoper og datafasiliteter som skal måle himmelen på en kontinuerlig basis, inkludert nøyaktig astrometri og fotometri av oppdagede objekter. Ved å oppdage eventuelle forskjeller fra tidligere observasjoner av de samme områdene på himmelen, er det forventet å oppdage et svært stort antall nye asteroider, kometer, variable stjerner og andre himmellegemer. Hovedoppgaven er å oppdage jordnære objekter som kan være potensielle nedslagsfarer, og det forventes at det lages en database over alle objekter synlige fra Hawaii (tre fjerdedeler av hele himmelen) ned til tilsynelatende størrelsesklasse 24. Pan-STARRS finansieres i stor grad av U.S. Air Force gjennom deres forskningslaber. Det første Pan-STARRS-teleskopet (PS1) ligger på toppen av Haleakalā på Maui og gikk online 6. desember 2008 under administrasjon av University of Hawaii. PS1 startet de vitenskapelige observasjonene på fulltid den 13. mai 2010, og vitenskapsoppdraget PS1 er underveis med operasjoner grunnlagt av PS1 Science Consortium (PS1SC). Dettte er et konsortium som inkluderer Max Planck Society i Tyskland, National Central University i Taiwan, Universitetene i Edinburgh, Durham og Queens Belfast i Storbritannia og universitetene Johns Hopkins og Harvard i USA i tillegg til Las Cumbres Observatory Global Telescope-nettverket. Pan-STARRS-prosjektet er et samarbeid mellom Universitetet i Hawaiis astronomiinstitutt, MIT, Lincoln Laboratory, Maui High Performance Computing Center og Science Applications International Corporation. Konstruksjonen av teleskopene finansieres av U.S. Air Force. Nå som PS1 er ferdigstilt er fokuset på PS2, som forventes å være ferdig i 2013, før byggingen av den fulle rekken av fire teleskoper. Den totale kostnaden for hele rekken ventes å komme opp i 100 millioner dollar. Mick Doohan. Mick Doohan 1990 i Japan Michael «Mick» Doohan (født i Brisbane, Australia 4. juni 1965 er en tidligere MotoGP-fører fra Australia. Han er fem ganger verdensmester i idretten (fra 1994 til 1998). Large Synoptic Survey Telescope. Large Synoptic Survey Telescope (LSST) er et planlagt speilteleskop som vil fotografere hele den tilgjengelige himmelen med noen få netters mellomrom.. LSST er per august 2012 foreløpig i designfasen, og byggingen er planlegges å starte i oktober 2014 – forutsatt at NSFs og DOEs budsjetter for regnskapsåret 2014 godkjennes. Det planlegges også med første lys i begynnelsen av 2020, vitenskapelig første lys i 2021 og full drift for en tiårig kartlegging i 2022. Teleskopet vil bli plassert på El Peñón-toppen av Cerro Pachón ( m.o.h.) i Coquimbo nord i Chile sammen med de eksisterende Gemini-observatoriet og Southern Astrophysical Research Telescope. Anders Øvergaard. Anders Øvergaard (født 1988) er en norsk filmregissør som startet å lage film i en alder av tolv, da han fikk låne farens Hi8-kamera. Under sitt studie i medier og kommunikasjon på videregående skole utviklet han sitt eget steadycam. Øvergaard startet sitt eget firma og produserte og solgte steadycams i både Norge, Danmark, Sverige og Storbritannia. Før Øvergaard var blitt 20 år, hadde han lagd sin første mini-serie med navnet "Fortapt" og solgt over 70 steadycams. Da Øvergaard var 20, studerte han regi på Nordland Kunst- og Filmfagskole i Lofoten og tok eksamen med science fiction-kortfilmen "Kontakt", som vant prisen «Best Student Sci-Fi Short» på The International Horror & Sci-Fi Film Festival i Scottsdale, Arizona. Anders Øvergaard debuterte som spillefilmregissør med familiefilmen "Til siste hinder", som hadde premiere august 2011. Filmen ble kåret til beste barnefilm under Amandaprisutdelingen 2012 og mottok prisen for Beste barnefilm under Stockholm Filmfestival Junior 2012 og Prize Of The Children's Jury under Nordic Filmdays i Lübeck 2011. Øvergaard mottok også prisen Best Direction Award i Harald Zwarts kortfilmkonkurranse under «The Gathering» 2012 med kortfilmen "A Silhouette Story." Augustin Theiner. Augustin Theiner (født 11. april 1804 i Breslau i Tyskland, død 8. august 1874 i Civitavecchia i Italia) var en tysk katolsk teolog, kirkehistoriker og publisist. Theiner blev i 1829 doktor i jus i Halle. Etter at han i 1833 kom til Roma tilsluttet han seg jesuittordenen (se hans "Histoire de ma conversion", 1838). Siden ble han med i oratorianernes kongregasjon. I 1855 ble han utnevnt til prefekt for Vatikanets hemmelige arkiv. Fra den posten ble han entlediget i august 1870, fordi han ble mistenkt for å tillatt minsretallsbiskopene under Første vatikankonsil tiltrede til arkivets mer hemmelige avdelinger. Som historiker og urkundepublistist var Theiner svært produktiv, og viste både sin lærdom og sin stridslyst vis-a-vis protestantismen. Blant hans skrifter kan nevnes "Schweden und seine Stellung zum Heiligen Stuhl unter Johann III., Sigismund III. und Karl IX." (Augsburg 1838; fransk oversettese i tre deler, 1842, "Zustände der katholischen Kirche in Schlesien von 1740-58" (2 bind, 1846, 1852) och "Geschichte des pontificats Clemens XIV" (2 bind, 1853). Theiner fortsatte Baronius "Annales ecclesiastici" samt utgav blant annet "Clementis XIV. epistolae et brevia" (1852), "Codex diplomaticus dominii temporalis Sanctae Sedis" (3 bind, 1861 ff.) og dokumentsamlinger som belyste Frankrikes, Ungarns, Russlands, Polens, sørslavernes, Irlands og Skottlands kirkehistorie. Daffy. "Daffy" var et internasjonalt tegneserietidsskrift som kom ut i norsk utgave fra 1958 til 1969. Bladets navn var hentet fra tegnefilm- og tegneseriefiguren Daffy Duck. I bladets tegneserier møtte man i tillegg til Daffy kjente figurer som Bippe Stankelbein, Elmer Midd, Pelle Pigg, Snurre Sprett, Pip og Sylvester. "Daffy" var et av flere tegneserieblader som ble lansert med suksess på 1950-tallet, da Norge hadde lagt krigstidens papirrasjonering og vareknapphet bak seg, og mange etter hvert fikk anledning til å bruke penger på denne typen underholdningsblader. Tidlig på 1960-tallet kom "Daffy" ukentlig, og ble solgt for én krone i løssalg. Bak figuren og bladet Daffy sto amerikanske Warner Bros. Den norske versjon ble utgitt av Allers Familie-Journal. Elsa Kjelland-Mørdre var norsk redaktør. I tillegg til tegneseriene kunne den norske versjonen ofte by på konkurranser, pennevennspalte, kryssord og samlebilder av datidens filmstjerner. Hervé Morin. Hervé Morin (født 17. august 1961 i Pont-Audemer i Eure) er en fransk politiker som leder sentrumhøyrepartiet Nouveau centre, og som var fransk forsvarsminister fra 2007 til 2010. Peng Chong. Peng Chong (kinesisk: 彭冲; født i mars 1915 i Zhangzhou i provinsen Fujian i Kina, død 18. oktober 2010) var en kinesisk kommuunistisk toppolitiker. Han var medlem av det kinesiske kommunistiske partis sentralkomite (1969–87) og dets politbyrå (1977–82) og var generalsekretær for Den nasjonale folkekongressen (1988–92). Under Kulturrevolusjonen ble han utsatt for forfølgelse. Trygve Helgaker. Trygve Ulf Helgaker (født 11. august 1953 i Porsgrunn) er en norsk kjemiker. Han er professor ved Senter for teoretisk og beregningsbasert kjemi ved Universitetet i Oslo. Han har særlig forsket på elektronstrukturteori, kvantekjemi, molekyldynamikk, molekylstruktur og teoretisk kjemi. Helgaker tok forsvarets russiskkurs fra 1972 til 1974. Han tok cand.mag. ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Leningrad. Han fullførte hovedfag (cand.scient.) i 1980 med Arne Haaland som veileder. I 1986 disputerte han for doktorgraden i ved Universitetet i Oslo på en avhandling om kvantekjemi Fra 1985 til 1992 var han førsteamanuensis i kjemi. Han ble professor i 1993. Siden 2007 har han vært leder for senteret for fremragende forskning "Centre for Theoretical and Computational Chemistry" (CTCC) sammen med Kenneth Ruud. Helgaker har publisert over 250 vitenskaplige artikler. Flytende røyk. Flytende røyk er en substans fremstilt ved at røyk passerer gjennom en tube fra et forbrenningskammer – fylt med trebiter eller sagflis – til en kondensator. I kondensatoren avkjøles røyken og danner en væske ved hjelp av tilførsel av vann. Flytende røyk brukes både til matkonservering og smakstilsetning. Som smakstilsetning gir flytende røyk en smak av røyking. Flytende røyk brukes ofte i behandlingen av bacon og pølser, og som smakstilsetning på tofu. Det kan også anvendes i marinader. Frank Dikötter. Frank Dikötter (født i 1961 i Kerensheide i Nederland) er en nederlandsk historiker og sinolog. Han er mest kjent for verket "Mao's Great Famine" om Det store spranget og den store kinesiske hungersnød mot slutten av 1940-årene. Dikötter underviser ved University of Hong Kong og ved School of Oriental and African Studies ved University of London. Terhi. Terhi er en båtprodusent fra Finland. De produserer åpne fritidsbåter laget av ABS-plast. EM i fotball for kvinner 2013. EM i fotball for kvinner 2013 arrangeres i Sverige i perioden onsdag 10. til søndag 28. juli 2013. Mesterskapet består av 12 lag som deles inn i 3 grupper á 4 lag. De 2 beste fra hver gruppe samt de 2 beste tredjelagene går videre fra gruppespillet til kvartfinalene. Det skal spilles totalt 19 kamper, det vil 12 gruppespillkamper, 4 kvartfinaler, 2 semifinaler og finalen. Gruppe A. Kampsteder: Gamla Ullevi i Göteborg og Örjans Vall i Halmstad. Gruppe B. Kampsteder: Vaxjö Arena i Växjö og Kalmar Arena i Kalmar. Gruppe C. Kampsteder: Nya Parken i Norrköping og Linköping Arena i Linköping. Kvartfinaler. Kampsteder: Örjans Vall, Vaxjö Arena, Kalmar Arena og Linköping Arena, Semifinaler. Kampsteder: Gamla Ullevi og Nya Parken. Finale. Kampsted: Solna Arena i Stockholm. Gamla Ullevi. Ligger i Göteborg og skal arrangere følgende kamper. Örjans Vall. Ligger i Halmstad og skal arrangere følgende kamper. Växjo Arena. Ligger i Växjö og skal arrangere følgende kamper. Kalmar Arena. Ligger i Kalmar og skal arrangere følgende kamper. Nya Parken. Ligger i Norrköping og skal arrangere følgende kamper. Linköping Arena. Ligger i Linköping og skal arrangere følgende kamper. Solna Arena. Ligger i Stockholm og skal arrangere finalen 28 juli. Union Internationale Motonautique. Formel 2 verdensmesterskap i Stockholm, juni 2012 Union Internationale Motonautique (UIM) er det internasjonale idrettsforbundet for båtsport, anerkjent av Den internasjonale olympiske komité og tilsluttet Association of IOC Recognised International Sports Federations og SportAccord. UIM ble stiftet i Brussel i 1922 som Union Internationale du Yachting Automobile. Forbundet har i dag 52 nasjonale medlemsforbund. Hovedkontoret ligger i Monaco. Forbundets formål er å fremme båtsporten og representere sporten på den internasjonale arena. UIM er båtsportens øverste internasjonale organ, og fastsetter felles regler og forskrifter, og håndhever dopingreglene. Amsterdam (drink). Amsterdam er en genever-basert cocktail. Innhold og mengde. Alle ingrediensene ristes kraftig med mye is, og siles deretter over i et godt avkjølt cocktailglass. Plankeveving. __NOTOC__ Plankeveving eller «Kabylsk vev» er en enkel form for veving der en anvender en kort planke og noen spiker til å fremstille en enkle form for vevstol. Resultatet har stor likhet med to-hulls brikkevev, men ved at hele renningen er ferdig oppspent på planken, er det enklere for barn å arbeide med. «Kabylsk vev». Teknikken er omtalt i boken "Tråd" med en oppfølgende artikkel i bladet "Norsk husflid". Her omtales teknikken som «Kabylsk vev». "«Kabylsk vev er en vev som kommer fra Kabylia i Algerie. [..] Når kabylene vever slår de staur ned i bakken og lager renning mellom dem. Da blir det lang renning og ofte må man være to for å veve.»" Dette gir inntrykk av at «Kabylsk vev» er en kjent og gammel vevteknikk. Imidlertid kan hverken Norsk husflid eller forfatteren gi noen referanse til hvor denne historien stammer fra. Vevteknikken krever ingen vertøy av ben eller sten og det kan derfor være vanskelig å påvise ved arkeologiske funn. "Staur" indikerer at vevingen ble utført stående. Ved lang renning vil en også måtte gå langs renningen for å bringe skille fra der dette skapes og frem til veveren som skal legge innslaget. Dermed kan like gjerne veveren selv gå og skape skillet for så å bringe dette tilbake til innslaget. Flere kilder viser veving av ca 40 cm brede bånd av ull som syes sammen til telt. Her vises en lang renning utspent ca 15 cm over bakken mellom tverrstokker festet med treplugger. Et flyttbart stativ av staur bærer et skaftesystem for å skape skille. Vanlig skaftveving synes dermed å ha vært kjent i Nordafrika i lang tid. Med denne teknikken oppnår en omtrent samme vevehastighet som på en vanlig flatvev. Renningstrådene blir her parallelle og ikke snodd slik det blir med «kabylsk vev» og brikkevev. Brikkevev er en teknikk som er kjent mer enn 5000 år tilbake, blant annet fra Egypt. Brikkevev er en teknikk som er betydelig raskere enn «Kabylsk vev» og kan utføres med lang renning uten en ekstra vever. En trenger heller ikke en staur per fire renningstråder, men kun ett fast punkt som kan være en treplugg, et tre, en sten eller annet fast punkt. Med fire-hulls brikker vil en også kunne oppnå en større variasjon i mønster. En rekke lokale husflidslag anvender denne vevteknikken som en introduksjon til veving for barn og forteller om historien til «Kabylsk vev». På denne måten introduseres begrepet «Kabylsk vev» på norsk selv om det er uklart om «Kabylsk vev» faktisk kan spores til Kabylia. Hvordan en vever på planke. For barn og som en introduksjon er det vanlig å veve på en ca 40 cm lang bordbit med renningen oppspent mellom en spiker i den ene enden og fem spiker fordelt i den andre. Fargene i renningen blir synlige i det ferdige båndet og fargen på renningen bestemmer mønsteret. Rundt hver spiker ligger to sløyfer med renning, en oppe og en nede. Derved oppstår skillet. For neste skille trekkes den nedre sløyfa opp og den øvre løftes over og ned på spikeren. På denne måten oppstår både et skille og en snoing av renningstrådene. Utvidende teknikker. Ofte bruker en to farger i ett trådpar. Derved vil en «maske» få lik farge på begge sider av den karakteristiske «V». En kan skjøte to forskjellige farger ved å knyte på de fremste spikerne. En kan velge å bruke lang tråd til innslag. På denne måten kan en starte et nytt bånd som står 90 grader på den en vever først. En kan velge å flytte trådsløyfen på spikeren opp og ned uten at det oppstår snoing. Da vil renningen bli en vanlig to-skaftsvev. En kan elsprimentere med forskjellige former for brokade. "Kabyls vev" med brikkevev. En kan enkelt fremstille «Kabylsk vev» som en to-hulls brikkevev. Renningen settes opp på vanlig måte, men en benytter bare to diametrale hull i en vanlig fire-hulls brikke. Brikkene stille opp i vekselvis S- og Z-konfigurasjon. Dermed oppnår en det typiske V-mønsteret fra «Kabylsk vev». For neste skille dreier en brikkene to skift frem. En kan alternativt også dreie vekselvis frem og tilbake. En får dermed en to-skaft vev. Den største fordelen ved å benytte brikker er at det er mye raskere å lage neste skille og en behøver ikke noen hjelper ved lange renninger. Hvalstriden. Hvalstriden var en strid mellom norske fiskere på den ene siden og norske hvalfangere og marinbiologer på den andre siden, om hvorvidt hvalfangst var skadelig for sesongfisket langs kysten av Norge. Striden foregikk på slutten av 1800-tallet og de første årene på 1900-tallet, og endte med at hvalfangst ble forbudt langs kysten av Norge i 1903. Bakgrunnen for hvalstriden var Svend Foyns oppfinnelse av granatharpunen i 1864. Oppfinnelsen åpnet for hvalfangst i stor skala. I første omgang ble hvalfangsten lagt til kysten av Finnmark. Mange fiskere var imidlertid skeptiske til denne hvalfangsten, fordi de trodde at hvalen drev fisken inn til land i fiskesesongen. Dersom det ble færre hval, mente de at det ville bli mindre fisk enn før. Teorien om hvalens innvirkning på fisket ble forkastet av marinbiologen Georg Ossian Sars, som på 1870-tallet gjennomførte vitenskapelige undersøkelser av fiskeriet langs Norskekysten på oppdrag fra Indredepartementet. Han støttet likevel et delvis forbud mot hvalfangst, men av andre årsaker. Fiskernes krav fikk støtte på politisk hold, og resultatet ble at hvalen ble delvis fredet langs kysten av Norge fra 1880 («Lov angaaende Fredning af Hval ved Finmarkens Kyst»). Hvalfangsten ved Finnmark tiltok likevel i omfang. I 1899 undersøkte Johan Hjort sammenhengen mellom hvalfangst og fiske på nytt, og la fram resultatene i "Fiskeri og Hvalfangst i det nordlige Norge" (1902). Heller ikke han kunne finne noen sammenheng. I årene 1901–1903 bragte imidlertid det dårlige fisket i disse årene hvalspørsmålet tilbake i brennpunktet. Det ble drevet aktiv agitasjon mot hvalfangsten, under ledelse av den radikale presten Alfred Eriksen, stortingsmann for Arbeiderpartiet. Hvalfangstmotstanden kulminerte i raseringen av hvalfangststasjonen i Mehamn i juni 1903 («Mehamnslaget»). I desember samme år ble det innført forbud mot hvalfangst langs kysten av Norge. Formel 1-sesongen 1960. Formel 1-sesongen 1960 var den ellevte sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 7. februar 1960 og ble avsluttet 20. november etter elleve løp. Jack Brabham vant førermesterskapet, mens konstruktørmesterskapet gikk til Cooper-Climax. Begge mesterskapene ble dermed vunnet av de regjerende mesterene. Oppsummering av sesongen. 1960 var det siste året med 2,5-liters motorer, og Lotus, Porsche og BRM stilte alle med bakmonterte motorer. Konstruktørene med frontmotorer, som Lance Reventlows Scarab og Aston Martin, ble utklasset, og også Ferrari slet med sin utdaterte Dino 246. Jack Brabham og Cooper vant fem løp på rad, mens Stirling Moss i Rob Walker Lotus vant i Monaco og også i årets siste løp i USA. Cooper vant også i åpningsløpet i Argentina, mens Ferraris Phil Hill vant Italias Grand Prix, som ble boikottet av de britiske konstruktørene ettersom italienerne brukte den doserte delen av Monza-banen, som britene anså å være for farlig. Dette var siste gang et Formel 1-løp ble vunnet av en bil med frontmontert motor. Poengsystemet ble også endret, og poenget for raskeste runde ble fjernet og det ble gitt ett poeng for sjetteplass. De seks beste resultatene ble regnet med i mesterskapene, en økning fra fem året før. Dette var også siste gang Indianapolis 500 ble regnet med i førermesterskapet. Konstruktører og førere. Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1960. Lista omfatter ikke de som bare deltok i Indianapolis 500. Sluttresultat førermesterskapet 1960. Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 8, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de seks beste av de ti løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene. Sluttresultat konstruktørmesterskapet 1960. Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 8, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de seks beste av løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene. Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet. Øvrige Formel 1-løp i 1960, som ikke inngikk i verdensmesterskapet. Robotbok. Ei robotbok er ei bok som er laget automatisk ved at man har samlet et antall artikler fra fritt tilgjengelige kilder som for eksempel Wikipedia eller Prosjekt Runeberg og gitt dem ut som bok. Benevnelsen "robot" kommer av at det er relativt enkelt å automatisere innsamlingen av kildematerialet. Robotbøker selges vanligvis gjennom nettbokhandler, der det er vanskeligere å oppdage hvilket innhold bøkene har, men også enkelte tradisjonelle bokhandler selger slike bøker. Arnljot Elgsæter. Arnljot Elgsæter (født 19. mars 1944 i Kistrand i Finnmark) er en norsk professor emeritus som var fast ansatt ved Institutt for fysikk ved NTH/NTNU fra 1974 til 2009. Han er sivilingeniør i teknisk fysikk fra NTH i 1969, og Ph.D. i biofysikk fra University of California i 1974. Tracy (sang). «Tracy» er en amerikansk sang, skrevet av Paul Vance og Lee Pockriss. I 1969 slo Vance seg sammen med Ron Dante, etter at sistnevnte hadde gått med på å spille en demo av «Tracy». Dante bidro med alle stemmene på innspillingen, både ledevokalen og backingvokalene, og singlen ble utgitt under navnet The Cuff Links. Dens suksess tilskyndet Vance med å bringe Dante tilbake til platestudio for å spille inn et helt album, og LP-platen (også med tittelen "Tracy") ble utgitt i all hast for å trekke fordeler av singlens popularitet. Vance var produsent. Pockriss og Vance skrev alle sangene. Norsk versjon. Boye og Andersen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er også «Tracy». Listeplasseringer. Versjonen til The Cuff Links lå på en femteplass på Billboard Easy Listening-listen og en niendeplass på Billboard Hot 100-listen i 1969. Broadnet. Broadnet AS er en av Norges største leverandører av fiberbasert datakommunikasjon til bedrifter. Broadnet AS ble opprettet i 2012, da Ventelos datakomvirksomhet ble skilt ut og døpt om til Broadnet AS. Samtidig ble Broadnet Norge en del av det nye selskapet. Broadnet AS er eid av Broadnet Holding, som igjen eies av EQT. Broadnet Holding består av Broadnet AS og Ventelo AS. Broadnet leverer fiberbasert datakommunikasjon til bedrifter, operatører og virksomheter i offentlig sektor i samarbeid med Infiber AS, som også eies av EQT. Broadnets produktområder er Internett, Ethernet, IPVPN, dedikert kapasitet og Colocation. Broadnet har et landsdekkende fibernett som omfatter 80 byer og tettsteder i Norge. Broadnet er sertifisert gjennom Metro Ethernet Forum. Broadnet tilbyr også bredbånd til privatkunder gjennom forretningsområdet Broadnet Privat. Teknikmagasinet. Teknikmagasinet er en svensk detaljhandelkjede. Den har hatt virksomhet i Norge siden 2005. Selskapet ble grunnlagt av Bengt-Åke Printz, Urban Printz og Jannis Östlund 1989, med den første butikken i Skärholmen Centrum i Stockholm. Kjeden har per idag (september 2012) 78 butikker i Sverige, 21 i Norge og fire i Finland. Sortimentet omfatter cirka 3 000 produkter i produktkategorier som lyd & bilde, mobiltelefoni, kroppspleie og datatilbehør. Alle produkter er samlet i en cirka 340-siders produktkatalog som trykkes i rundt 2,5 millioner eksemplarer per år, fordelt på Norge, Sverige og Finland. Studentenes Fotoklubb. Studentenes Fotoklubb, forkortet SFK, er en norsk studentforening for fotointeresserte studenter i Oslo, spesielt ved Universitetet i Oslo (UiO). SFK ble stiftet i 1956 ved UiO. De holdt da for det meste på med mørkeromsarbeid i liten skala i kjelleren på Fysikkbygningen. Fra 1999 har foreningen holdt hus på Chateau Neuf, og vært en del av Det Norske Studentersamfund. Beskjeftigelser. Fra starten av var SFK opptatt av mørkerom. I dag driver klubben et av Oslos største mørkerom i kjelleren på Chateau Neuf. Her kan medlemmer fremkalle fotografier fra rull til papir. Med jevne mellomrom avholder også SFK konkurranser, som fotomaraton og andre konkurranser med et bestemt tema. Brugge-Oostende-kanalen. Brugge-Oostende-kanalen er en kanal i Vest-Flandern i Belgia. Kanalen løper fra Brugge til Oostende hvor den renner ut i Nordsjøen. Gjennom Brugge ringkanal blir Brugge-Oostende kanal forbundet med Gent-Brugge kanal og Damse kanal. Den er dermed også forbundet med kanalen opp til Zeebrugge havn. Mellom Oudenburg og Oostende møter kanalen Plassendale-Nieuwpoort-kanalen. Kanalen er 20,9 kilometer lang ut til kystbassenget. Sammen med Gent-Brugge kanal er denne kanalen kjent som "Gent-Brugge-Oostende kanal". Thorleif Hartung. Thorleif Hartung (født 1. juli 1907, død 6. juni 1982 i Oslo) var en norsk bandy- og fotballspiller. Han var fra Grünerløkka i Oslo og representerte Sportsklubben Strong. I fotball spilte han én landskamp, som venstre half, mot Finland i 1933. På klubblaget spilte han senterhalf. Hartung var med på Strong-laget som ble kretsmestere i Oslo i 1929. Han spilte dessuten ni bylagskamper. Hartung debuterte på det norske bandylandslaget i 1928 og spilte totalt fem landskamper. Han var i flere år blant Norges fremste offensive spillere. Han spilte også ishockey for Strong. Gent-Brugge-kanalen. Gent-Brugge kanal, (eller "Brugse Vaart") er en kanal i Vest-Flandern i Belgia som renner fra Gent til Brugge. I nærheten av Gent er det en forbindelse med Gent ringkanal gjennom en sluse. Via Brugge ringkanal blir Gent-Brugge-kanalen forbundet med Brugge-Oostende-kanalen og samlet kalles disse to kanalene for "Gent-Brugge-Oostende-kanalen". Brugge ringkanal. Brugge ringkanal er en kanal i byen Brugge i Vest-Flandern i Belgia som forbinder Gent-Brugge kanal og Brugge-Oostende kanal. Ringkanalen er 4 kilometer lang og har også direkte forbindelse nordover til Zeebrugge havn. Nordøst har ringkanalen forbindelse med Damse kanal via en sluse. Polen under Paralympiske sommerleker 2004. Polen deltok med 113 deltakere i Paralympiske sommerleker 2004 i Athen, Hellas. Troppen tok 54 medaljer og kom på 18. plass på medaljestatistikken. Damsekanalen. Damsekanalen (fransk: "Canal de Damme", nederlandsk: "Damse Vaart" eller "Napoleonvaart") er en kanal i den belgiske provinsen Vest-Flandern. Kanalen forbinder byen Brugge med Westerschelde ved byen Sluis i den nederlandske provinsen Zeeland. Kanalen ble bygget på ordre fra Napoléon Bonaparte i 1810. Han ønsket å ha bruke kanaler som en effektiv transportmåte uten risiko for forstyrrende inngrep fra den britiske marinen. Etter seieren over Napoleon ble utløpet av kanalen flyttet fra Breskens til dagens utløp i Sluis. Etter ombygningen ble kanalen gjenåpnet for trafikk i 1856. Damse kanal krysser Leopoldkanalen og Schipdonkkanalen som begge ble gravd ut på midten av 1800-tallet. Målet var å redusere innblanding fra nederlenderne som en følge av Belgias uavhengighet i 1830. På grunn av ulik høydeforskjell i de tre kanalene var det nødvendig å skape et system av sluser for å koble disse sammen. Kanalen var i aktiv bruk helt frem til 1940 da franske tropper ødela slusesystemet og derved satte en stopper for sjøtransport på kanalen. Etter andre verdenskrig ble kanalen gjenåpnet på nytt, men nå kun til fritidsbåter. En turistbåt kjører på kanalen mellom byene Damse og Brugge. Bildegalleri. Et panoramafoto av Damse kanal med turistbåten 'De Lamme Goedzak' i forgrunnen Et panoramafoto av Damse kanal Geodata (selskap). Geodata AS er et norsk IT-selskap og leverandør av programvare og tjenester innenfor geografiske informasjonssystemer (GIS). Selskapet tilbyr tjenester og løsninger innenfor GIS og løsningene baserer seg hovedsaklig på ArcGIS-produkter fra det amerikanske selskapet ESRI. Geodata ble etablert i desember 1988, og hadde allerede fra starten agentur i Norge for distribusjon av ESRIs programvare ArcGIS. Selskapet har ca 90 ansatte, med hovedkontor i Oslo og avdelingskontorer i Steinkjer, Stavanger og på Hønefoss. Fars krig. "Fars krig" er en biografisk bok av journalist, forsker og forfatter Bjørn Westlie, utgitt på Aschehoug i 2008. Boken tar utgangspunkt i historien om Bjørn Westlies far, Petter Westlie, som var frontkjemper og nazist under annen verdenskrig. Boken er en svært personlig beretning, der historiske begivenheter, Petter Westlies erindringer og Bjørn Westlies egen søken etter sannheten om hva som skjedde på den ukrainske fronten, utgjør hovedkomponentene. Disse elementene blir videreført i beretningen om det vanskelige forholdet mellom far og sønn, der de to hadde så vidt forskjellige politiske syn og historieforståelse at det førte til et langvarig brudd. "Fars krig" ble tildelt Brageprisen 2008 i klassen sakprosa. Leopoldkanalen. Leopoldkanalen (nederlandsk: "Leopoldkanaal" eller "Leopoldvaart", fransk: "Canal Léopold") er en kunstig kanal nord i de belgiske provinsene Øst- og Vest-Flandern. Kanalen er 46 kilometer lang og renner vestover fra Assenede til byen Heist-aan-Zee i kommunen Knokke-Heist ved Nordsjøen. Kanalen renner stort sett rett sør for den nederlandske grensen. Kanalen er mellom 1,2 og 2,3 meter dyp og ble ferdigstilt i 1847. Kanalen har fått sitt navn etter Belgias første konge, Leopold I. Kalkering. Kalkering (også kalt tracing) er fellesnavn på metoder til å overføre (kopiere) tegninger av forskjellig slag fra et papirark til et annet, eventuelt til et lerret. Det kan brukes kalkérpapir, blåpapir (som også kan være hvitt dersom overføringen skal til farget bakgrunn) eller det opprinnelige arket kan snues, og omrisset trekkes opp speilvendt, dersom det er gjennomskinnelig. Alternativt brukes en blyant eller grafittstift til å sverte baksiden. Når en deretter gjentar de ønskede strekene med papiret lagt rett vei oppå neste, og litt trykk på blyanten, blir det ønskede motivet overført til neste fase. Metodene brukes av enkelte kunstnere, gjerne når arbeidet med en skisse har gitt for mange feile streker, da som ledd i utarbeidelsen av et ferdig arbeid, men også for å overføre motiver fra skisser og til et lerret som skal påføres et maleri. For arkitekter var kalkering en av metodene for å mangfoldiggjøre tegninger. EDB har endret mye av deres arbeidsmetodikk i så måte. Schipdonkkanalen. Schipdonkkanalen (nederlandsk: "Schipdonkkanaal", offisielt navn: "Afleidingskanaal van de Leie") er en belgisk kanal som strekker seg fra Deinze i Øst-Flandern til Zeebrugge i Vest-Flandern. Totalt er kanalen 56 km lang. Kanalen har sitt utløp i Nordsjøen. Mellom Deinze og Gent-Brugge kan fartøy i CEMT-klassen bruke kanalen, men dette forutsetter at fartøyene ikke går dypere enn 2,5 meter. Mellom Gent-Brugge og Balgerhoeke er kanalen kun for skip og fartøyer i CEMT-klasse 1. Videre forbi Balgerhoeke er kanalen ikke lenger i drift. Broer. Det er en rekke broer som går over kanalen på strekningen Deinze-Gent-Brugge. Nils Aas Kunstverksted. Nils Aas Kunstverksted er et museum og kunstverksted på Straumen i Inderøy kommune. Museet ble åpnet 3. september 1996 av daværende kulturminister Åse Kleveland. Museet. Det er en fast samling med Nils Aas sine verker som er i museet til en hver tid. Det er også forskjellige kunstnere som bytter på å ha ustillinger i museet. Dette var et ønske Nils Aas hadde, om et museum skulle åpnes i hans navn. Museet er en del av det konsoliderte museet Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Det har vært medlem av Den Gyldne Omvei siden starten i 1997. Daglig leder er Henning Lystad, men han gikk ut i pappapermisjon 1. mai 2012. For øyeblikket er kunstkonsulent Trix Scherjon daglig leder i museet. Lokalene består av en museumsdel på fondveggen, et galleri for vekslende utstillinger, et verkstedsrom for kurs i tegning, maling og skulptur, og en kunstbutikk. Vedkubbe bauta. I anledning åpningen av museet bygde Nils Aas en bauta som en hyllest til fiskere og andre håndverkere på Straumen. Denne bautaen står ennå den dag i dag("Et lignende verk ble oppført ved Galleri F15 i 1985 med tittelen Mile"). Om man leter lenge kan man også finne et hjerte som er skåret inn i en kubbe i bautaen. Kunstverksted. Ulike former for arbeid inne på verkstedet inngår i alle formidlingstilbudene som tilbys gjennom Den Kulturelle Skolesekken. Verkstedet benyttes også av den kommunale Kulturskolen og andre grupper som ønsker et tilbud inne på verkstedet. Ellers er verkstedet tilgjengelig for barn og unge som besøker museet sammen med foresatte. I 2009 fikk over 1600 barn og unge undervisning på kunstverkstedet. Gent ringkanal. Gent ringkanal er en 21,6 kilometer lang kanal som går halvveis rundt den belgiske byen Gent. Ringkanalen forbinder blant annet elven Schelde med Gent-Brugge kanalen og Gent-Terneuzenkanalen via sluser. I tillegg til å knytte sammen de ulike kanalene og elven Schelde, er ringkanalen med på å forhindre risikoen for flom i byen. Byggingen av ringkanalen startet i 1950 og ble offisielt åpnet den 18. november 1969. Motorveien R4 rundt Gent følger ringkanalen. Anna Karenina (2012). "Anna Karenina" er en britisk dramafilm fra 2012. Om filmen. Filmen er regissert av Joe Wright, manuset er skrevet av Tom Stoppard basert på romanen med samme navn av Leo Tolstoj, og har Keira Knightley, Aaron Johnson og Jude Law i noen av hovedrollene. Den har premiere på norske kinoer 22. februar 2013. Handlingen er satt til sent på 1800-tallet. Overklassefruen Anna Karenina (Keira Knightley) forelsker seg i offiseren Vronsky (Aaron Johnson), noe som forandrer livet hennes både på godt og vondt. Sporveien i Gent. Euro-PCC trikk ved sporveien i Gent. Sporveien i Gent er en sporvei i Gent i Belgia. Siden 1991 har sporveien blitt drevet av De Lijn som har ansvaret for kollektivtransporten i Flandern. Sporveisnettverket består av rundt 30 kilometer med metersporsbane fordelt på tre linjer. Historie. Gent fikk hestesporvei i 1875 som fra 1897 ble elektrifisert med batteridrevne trikker. Forsøket med batteridrevne trikker var ikke vellykket og fra 1903 ble det installert kjøreledninger og sporbredden ble redusert fra normalspor til meterspor. I løpet av 1960-årene ble flere sporveislinjer lagt ned og det var planer om å etablere en premetro men trikken ble bevart. Fra 1990-årene har sporveien blitt modernisert, blant annet med nye laventretrikker og flere utvidelser av nettverket. Fremtidlige planer. Det er planlagt flere utvidelser til sporveien frem mot 2025. Den skal utvides fra dagens 30 km til 80 km med bane samt konvertering av trolleybussruter til sporvei. Linjer. Noen av linjene overlapper med andre linjer. Sporveien har fire linjer: 1, 4, 21 and 22. Siden linjene 21 og 22 overlapper mesteparten av veien er de ofte regnet som en enkelt linje ("lijn twee"/linje 2). Hver linje har en egen farge for å skille den fra andre linjer. In Flanders Fields Museum. In Flanders Fields Museum er et museum i Ieper i Belgia. Museet er oppkalt etter diktet In Flanders Fields av John McCrae og har som formål å dokumentere og formidle første verdenskrig i Flandern. Utstillingene befinner seg i andre etasje av Lakenhal-bygningen i Ieper sentrum som ble totalskadet under første verdenskrig og senere rekonstruert. Looper. "Looper" er en amerikansk sci-fi-actionfilm fra 2012. Filmen er skrevet og regissert av Rian Johnson, og har Joseph Gordon-Levitt, Bruce Willis og Emily Blunt i hovedrollene. Filmen kommer på norske kinoer 12. oktober 2012. Handling. Året er 2044. Joe (Joseph Gordon-Levitt) jobber for leiemordergruppen "Loopers", som igjen jobber for mafiaen og som dreper folk som blir sendt tilbake i tid fra 2074. En dag oppdager Joe at et av ofrene er hans eldre selv (Bruce Willis), og han nøler derfor med å utføre drapet. Dette resulterer i at hans eldre selv klarer å flykte. Andreas Munch-selskapet. Andreas Munch-selskapet, stiftet i 2010, er en privat forening som dyrker en litterær, historisk og bibliofil interesse for Andreas Munchs forfatterskap, blant annet ved en årlig bokutgivelse. Selskapet står bak utgivelsene "Dikt i utvalg" (2011), "Jøden" (2012) og "Norske Forlagsbind 1845-1865" (2012). Sølvsberget. Sølvsberget er en markert topp i det ellers småkuperte terrenget mellom Gran og Tingelstad på Hadeland i Oppland. Sølvsberget ligger ca. to kilometer vest for Granavollen og Søsterkirkene på Gran. Den karakteristiske profilen kommer av at det er et gammelt vulkanrør som en gang presset seg opp gjennom de sedimentære bergartene i området. Toppen ligger på 493 moh, og er en litt mindre parallell til Brandbukampen lenger nord. Platået på toppen av Sølvsberget er avgrenset med store voller av jord og stein mot sør og vest. Sidene mot nord og øst er tildels stupbratte og vanskelig tilgjengelig. Dette er et godt eksempel på en stor og meget omfangsrik bygdeborg, antakelig fra jernalderen. Det er to opprinnelige innganger gjennom murene, en i sør og en fra vest. I tillegg er en moderne «inngang» laget av en skogsbilvei som kommer opp på topplatået fra sør. Her er det et meget instruktivt snitt gjennom muren som viser hvor bred og høy den egentlig er. Det er anlagt en merket tursti fra parkeringsplass ved Sølvsbergveien rett vest for tunet på Lunde. Bajazz Bigband. Bajazz Bigband er et amatørstorband i Oslo. Bandet ble etablert i 1977 og har full storbandbesetning med 17 faste medlemmer. Besetningen består av fem saksofoner (alt (2), tenor (2) og bariton), fire trompeter, fire tromboner og komp (gitar, bass, piano og trommesett). Storbandet spiller mye til dans, men holder også jevnlig konserter, og har samarbeidet med artister og komponister som Erik Eilertsen, Håvard Fossum, Julie Dahle Aagård og Øyvind Brække. Bandet har deltatt på festivaler som Balejazz, Sandvika Storbandfestival og Storbandfestivalen i Halden. Dosschebrug. Dosschebrug er ei bru som krysser Schipdonkkanalen ved Deinze. Brua ligger ved motorveien N35 som forbinder byene Zingem og Tielt. Brua ble bygd i 1973, den er 148,88 meter lang og 33,4 meter bred. Brua er satt opp i betong. Hans Chr. Østvold. Hans Christian Ingemann Østvold (født 26. september 1919 i Gamvik, død 1993) var en norsk skolemann og arbeiderpartipolitiker. Han var fra 1971 til 1972 statssekretær i Kirke- og undervisningsdepartementet. Østvold arbeidet på kontor, reiste til sjøs, var bankansatt og lærer, før han i 1947 ble cand.philol. Samme år ble han skolebestyrer ved Telemark landsgymnas. I 1954 ble han rektor ved Leknes statsrealskole, før han i 1958 dro til Oslo for å bli inspektør ved Forsøksrådet for skoleverket. I 1962 ble han skoledirektør i Telemark. Fra 1970 til 1971 var han skolerådgiver i Tanzania. Østvold var politisk aktiv i Arbeiderpartiet. Han ble 19. april 1971 utnevnt til statssekretær for statsråd Bjartmar Gjerde i Trygve Brattelis første regjering. Fra 1976 til 1983 satt han i fylkestinget i Telemark. Han var også bystyrerepresentant i Skien. Fra 1982 til 1985 var han styreformann i Riksteateret. Helene Kobbe. Helene Kobbe (født "Støren" i 1915, død 1988) var en norsk arkitekt. Hun var byplansjef i Oslo fra 1973 til 1980. Kobbe ble utdannet arkitekt ved Norges Tekniske Høgskole i Trondheim. Etter endt utdannelse begynte hun i reguleringsvesenet i Aker kommune og fikk etter kommunesammenslåingen med Oslo oppgaver knyttet til regulering og byplanlegging i forbindelse med hovedstadens vekst. Kobbe ledet generalplanavdelingen i Oslo fra i ti år fram til 1973, da hun ble byplansjef. Kobbe var president i Norske Arkitekters Landsforbund og formann i Oslo Arkitektforening. Militære grader i Bundeswehr. Militære grader i Bundeswehr viser de tjenestegrader som finnes i Tysklands forsvar. Personell. Det militære personell i Bundeswehr deles inn i følgende kategorier: offiserer, fagoffiserer, underoffiserer (feltvebler), underoffiserer (fagunderoffiserer), vervede og utskrevne. Offiserer (Offiziere). Offiserer rekrutteres blant unge menn og kvinner i alderen 17-25 år, med avlagt eksamen artium. I utdanningen inngår 39 måneder ved et av Bundeswehrs universiteter. Avhengig av forsvarsgrein finner denne utdanningen sted enten før eller etter opprykk til" Leutnant". De tilhører en av følgende tjenestegrener: tropptjeneste, geoinformasjon, sanitet eller musikk. Offiserer tillsettes på åremål med 12 års plikttjeneste. Sanitetsoffiserer som har fått sin medisinske utdanning betalt av Bundeswehr har 15 års plikttjeneste. Et begrenset antall offiserer kan etter en tid få stilling som uavsettelig embetsmann "(Berufsoffizier)". En "Leutnant" er enten student ved en av Bundeswehrs universiteter eller troppsjef. "Oberleutnant" er troppsjef, "Hauptmann" kompanisjef, "Major" nestkommanderende bataljonsjef, "Oberstleutnant" bataljonsjef og "Oberst" regimentsjef eller nestkommanderende brigadesjef. Fagoffiserer (Fachoffiziere). Fagoffiserer, eller "Offiziere des militärfachlichen Dienstes (OffzMilFD)", rekrutteres blant feltvebler (se nedenfor) med avlagt realskoleeksamen. De tilhører en av følgende tjenestegrener: tropptjeneste, fagtjeneste, geoinformasjon, sanitet eller musikk og gjennomgår en treårig offiserssutdanning. Etter fullført utdanning blir de "Leutnant"er og får stilling som uavsettelig embetsmann "(Berufsoffizier)". Det høyeste grad som kan oppnås er "Stabshauptmann". Underoffiserer (feltvebler) (Unteroffiziere: Feldwebel). Feltvebler er underoffiserer (avdelingsbefal) som rekruttes blant unge menn og kvinner i alderen 17-25 år, med avlagt realskoleeksamen eller grunnskole og lærlingutdanning. De tilhører en av følgende tjenestegrener: tropptjeneste, fagtjeneste, geoinformasjon, sanitet eller musikk. Etter tre års utdanning vil befalseleven bli forfremmet till "Feldwebel". Feltvebler tillsettes på åremål med 12 års plikttjeneste. Et begrenset antall kan etter en tid få stilling som uavsettelig embetsmann "(Berufsunteroffizier)". "Feldwebel" og "Oberfeldwebel" er lagfører i geværtropp og tilsvarende eller instruktører ved tropp. "Hauptfeldwebel" og "Stabsfeldwebel" er troppsjef eller har administrative stillinger på kompaninivå. "Oberstabsfeldwebel" har administrative stillinger på bataljonnivå. Underoffiserer (fagunderoffiserer) (Unteroffiziere: Fachunteroffiziere). Fagunderoffiserer rekrutteres blant unge menn og kvinner i alderen 17-25 år med grunnskole og lærlingutdanning. De er virksomme i sitt fagområde. De tilhører en av følgende tjenestegrener: fagtjeneste, sanitet eller musikk. Etter ett års utdanning vil befalseleven bli forfremmet til "Unteroffizier". Fagunderoffiserer tillsettes på åremål med 8 års plikttjeneste. De kan bli feltvebler (se ovenfor) i sin tjenestegren. "Unteroffiziere" og "Stabsunteroffiziere" er fagunderoffiserer innen sanitet, elektronikk, stab, informasjonsteknologi og lignende. Vervede og utskrevne (Mannschaften). De vervede rekrutteres blant menn og kvinner i alderen 17-32 år, med avklart obligatorisk skolegang. De tillsettes på åremål i 4-6 år. "Grenadier" er rekrutt, "Gefreiter" gjennomgår jobbtrening, "Obergefreiter" og "Hauptgefreiter" er utdannede soldater, "Stabsgefreiter" og "Oberstabsgefreiter" er erfarne soldater, som også kan fungere som nestlagfører. Gorm Bækkelund. Gorm Bækkelund (født 27. mai 1924 i Oslo) er en norsk organisasjonsmann. Han var administrerende direktør i TONO og er kjent for sitt arbeid med opphavsrett og opphavsrettshaveres rettigheter. Bækkelund begynte i 1941 i TONO, der han arbeidet til 1989. Fra 1977 var han organisasjonens administrative leder. Internasjonal har han vært aktiv i Nordisk Copyright Bureau, Internationale Gesellschaft für Urheberrecht (INTERGU) og Confédération Internationale des Sociétés d'Auteurs et Compositeurs (CISAC). Bækkelund er æresmedlem i Norsk Komponistforening. Kromme Brug. Kromme Brug er en bro som krysser Schipdonkkanalen ved Deinze. Broen ble bygd i 1977, den er 121 meter lang og 14 meter bred. Broen er satt opp i betong. Dudzelebrug. Dudzelebrug er en bro med to løp som krysser Schipdonkkanalen og Leopoldkanalen i Dudzele, en bydel i den belgiske kommunen Brugge. Den ble bygd i 1953, er 30,7 meter lang og 15,32 meter bred. Mette Sveram. Mette Sveram (født 20. juli 1934) er en norsk fysioterapeut. Sveram ble ferdig utdannet fysioterapeut i 1953. Hun arbeidet ved Sunnaas sykehus, der hun var sjeffysioterapeut. I 15 år var hun rektor ved Fysioterapihøyskolen i Oslo. Sveram har også vært avdelingssjef og sjeffysioterapeut ved Diakonhjemmets sykehus. Hun har vært leder i Norsk Fysioterapeutforbund, der hun også er æresmedlem. Vasilij Aleksejev (vektløfter). Vasilij Aleksejev (født 7. januar 1942 i Pokrovo-Shishkino, Rjazan oblast (i daværende Sovjetunionen), død 25. november 2011 i München, Tyskland) var en sovjetisk vektløfter som tok to olympiske gull og satte 80 verdensrekorder. Aleksejev som først arbeidet som gruveingeniør begynte å trene vektløfting som attenåring. Gjennombruddet kom i 1970 da han satte sin første verdensrekord i supertungvekt (+110 kg) med 595 kg totalt. Kort deretter ble han den første i verden som løftet 600 kg totalt. Dette var før grenen press forsvant innen den olympiske vektløftingen. Under Sommer-OL 1972 i München tok Aleksejev sitt første OL-gull. Aleksejev, som ofte ble kalt "verdens sterkeste mann" dominere helt sin vektklasse på 1970-tallet. Han tok to OL-gull, åtte VM-gull og satte 80 verdensrekorder. Ett av de mest minneverdige øyeblikkene var da han tok sitt andre OL-gull i Montréal 1976. I sitt andre støt klarte han 255 kg og tok da tilbake verdensrekorden fra sølvmedaljevinneren Gerd Bonk, DDR. 1981 miste Aleksejev sine siste verdensrekord til Vladimir Martjuk (støt 257,5 kg) og Anatolij Pisarenko (totalt 447,5 kg). Vasilij Aleksejev var trener for det russiske landslaget i vektløfting mellom 1990 og 1992. Han ble belønnet med de fleste utmerkelsene innen sovjetisk og russisk idrett. Aleksejev døde den 25. november 2011 på en klinikk i Tyskland, der han ble behandlet for alvorlige hjerteproblem. Angie Zelter. Angie Zelter (født 5. juni 1951) er en britisk politisk aktivist hovedsakelig kjent som grunnlegger av en rekke internasjonale kampanjegrupper, blant annet Trident Ploughshares (en gruppe fredsaktivister som arbeider for å avvikle Storbritannias kjernefysiske våpensystemer) og International Woman's Peace Service. Zelter er kjent for å fremme ikkevold i sine kampanjer og direkte aksjoner, og hun har blitt arrestert over hundre ganger i blant annet Belgia, Canada, England, Malaysia, Norge, Polen og Skottland, og sonet 16 ganger i fengsel. Zelter hevder å være en «global borger». På 1980-tallet grunnla Zelter kampanjen "Snowball Campaign" som oppmuntret flere tusen mennesker til å rive ned gjerdene rundt amerikanske militærbaser i Storbritannia. I 1996 var hun en del av en gruppe som avvæpnet en BAE Hawk, et britisk-produsert jagerfly, noe som førte til skader for 1,5 millioner pund og forhindret at flyet kunne bli eksportert til Indonesia hvor det ville ha blitt benyttet for å angripe Øst-Timor. Hun ble frikjent for denne handlingen, noe som førte til at saken om våpenkontroll ble omtalt og diskutert i massemedia. I mars 2012 ble Zelter arrestert av sørkoreansk politi for å ha forstyrret byggingen av den kontroversielle marinebasen Jeju-do. Michael Hepburn. Michael David Hepburn (født 17. august 1991 i Brisbane) er en australsk landeveisyklist og banesyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Orica-GreenEDGE. Han har flere større meritter fra banesyklingen og har blitt verdensmester og olympisk medaljevinner. Nesland (Flakstad). Nesland, egentlig Auster Nesland og Vester Nesland, er to gårdsbruk og et tidligere fiskevær i Flakstad kommune i Nordland. Stedet ligger på sørsiden av Flakstadøya, mellom Skjelfjorden og Nusfjord. Det er veiforbindelse fra Nesland til Ytre Skjelfjord og videre til europavei 10 på kommunal vei (5,9 kilometer, vinterstengt) og fylkesvei 803 (4 kilometer). Mellom Nesland og Nusfjord går en merket sti (gangtid ca. to timer). Fra 1858 utviklet Auster Nesland seg til et fiskevær, med relativt stor aktivitet i første halvdel av 1920-tallet. Stedet lå nært fiskefeltene i Vestfjorden, men det hadde ikke havn som egnet seg for motoriserte båter, og mistet dermed sin betydning da motorbåtene overtok. Rundt 1950 var Auster Nesland nedlagt som fiskevær, og på slutten va 1960-tallet ble stedet fraflyttet og veien til Nesland ble vinterstengt. Det var poståpneri på Auster Nesland med åpningstid i fiskesesongen januar-april fra 1. januar 1901 til 30. april 1922, og deretter brevhus i fiskesesongen fram til 1. november 1965. Nesland har den eneste gjenværende vannmølla i Lofoten. Øst for Auster Nesland ligger flere jettegryter. Ekstremværet Berit i november 2011 gjorde stor skade på de gamle bygningene på Auster Nesland. Også den kommunale veien mellom Nesland og Ytre Skjelfjord ble skadet av uværet. Tang Zhongming. Tang Zhongming (forenklet kinesisk: 汤仲明, pinyin: Tāng "Zhòngmíng", født 1897 i fylket Mengzhou i provinsen Henan i Kina, død 1980) var en kinesisk ingeniør og oppfinner. I 1931 utviklet han en forbrenningsmotor som ble fyrt opp med trekull og monterte den i en bil. Kızıl Kule. Kızıl Kule, ofte kalt Det røde tårn er et historisk tårn i den tyrkiske byen Alanya. Tårnet blir sett på som et symbol for byen og er avbildet på. Jurij Vlasov. a> under Sommer-OL 1964 i Tokyo Jurij Petrovitsj Vlasov (рий Петрович Власов; født 5. november 1935 i Makijivka i Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk) er en tidligere sovjetisk vektløfter, forfatter og politiker. KulturIT. KulturIT er et selskap som er etablert av Norsk Folkemuseum og Maihaugen i samråd med ABM-utvikling. Selskapet utvikler, drifter og vedlikeholder felles it-systemer for forvaltning, formidling, utvikling av samlinger ved museer og andre kulturinstitusjoner og for tilrettelegging av samlingene for forskning. KulturIT bidrar med kompetanse til museer og andre kulturinstitusjoner for å samordne og utvikle digital forvaltning og formidling av materiell og immateriell kulturarv og står for utvikling av katalogprogrammet Primus og felleskatalogen DigitaltMuseum. KulturIT har hovedkontor på Maihaugen på Lillehammer og en avdeling på Norsk Folkemuseum i Oslo. Styreleder er Elisabeth Grændsen, Norsk Folkemuseum, og Lewi Nordby er daglig leder. Norges Vektløfterforbund. Norges Vektløfterforbund (NVF) er et norsk idrettsforbund for vektløfting, tilsluttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité og Det internasjonale vektløfterforbundet. NVFs formål er å fremme vektløfting i Norge, bidra til samarbeid mellom lagene, og representere idretten internasjonalt. Forbundet skal fremme generell vekttrening ved at medlemsklubbene fremstår som en naturlig samarbeidspartner for andre idretter. Forbundet arbeider dessuten for å hindre bruk av dopingmidler både i Norge og internasjonalt. Forbundet har sitt kontor i Bergen. Eyvind Dalseth. Eyvind Dalseth (født 1941) er en norsk filosof. Dalseth var elev ved Trondheim katedralskole og klassekamerat med Gudmund Hernes. Han studerte filosofi ved universitetet i Bergen og kom med i kretsen rundt Jakob Meløe («jakobinerne»). I 1965 ble han "mag. art." med en avhandling om Ludwig Wittgenstein. Han ble senere universitetslektor ved universitetet i Trondheim. Dalseth utga en norsk utgave av Konrad Marc-Wogaus "Filosofisk leksikon", og skrev en bok om den norske positivismestriden på 1960-tallet ("Sosiologi og filosofi", 1972). I 1974 skrev han sammen med Knut Erik Tranøy en utredning om vitenskapsteoriens stilling i Norge. Vapiano. Vapiano er en tysk restaurantkjede som selger italiensk mat. Konseptet er en pizza- og pastabar hvor maten lages på bestilling. Vapiano ble etablert i 2002 av en gruppe tyske gründere for å tilby italiensk hurtigmat med høy kvalitet til lav pris. Selskapet har sitt hovedkontor i Bonn. Kjeden består av over 100 restauranter i Europa, USA og Midtøsten. Restaurantkjeden satser på rask selvbetjening der kunden får se sin matrett tillaget foran seg, kombinert med et smidig kortbetalingssystem med bruk av radiofrekvensidentifikasjon. David Koechner. David Michael Koechner (født 24. august, 1962) er en amerikansk skuespiller, komiker, forfatter og musiker. Nattlandsfjellet. Nattlandsfjellet er et sørlig strøk av Årstad bydel i Bergen kommune, på grensen til Fana bydel. Området hadde pr 1. januar 2012 totalt 1694 innbyggere. Strøket består av flere nabolag, blant annet Nattlandsfjellet, Norde Nattlandsfjellet, Østre Nattlandsfjellet og Nattlandsrinden. Nattland barne- og ungdomsskole er ansvarlig for å ta inn elever fra området. Det finnes flere barnehager på Nattlandsfjellet. Nattlandsfjellet er kjent for sin storslåtte utsikt og har de siste 15 årene blitt besøkt av mange busslaster med turister som har kommet for å beundre utsikten over Bergen. Bussturene opp Nattlandsfjellet tok imidlertidig slutt etter naboklager og en konfrontasjon hvor turister ble spylt ned med hageslange. Omrædet er i Bergen ansett for å være et attraktivt område, noe som gjenspeiles i boligprisene, og scoret høyest på Bergen kommunes levevilkår-rating av byens strøk, med en toppscore på 1.7 på en skala hvor 1 er best og 10 er verst. I august 2012 sto en ny kunstgressbane på Nattlandsrinden klar etter Nattlandsfjellets Vels ønsker. Ferdinando Petruccelli della Gattina. Ferdinando Petruccelli della Gattina (født 28. august 1815 i Moliterno, død 29. mars 1890 i Paris) var en italiensk journalist, forfatter og politiker. Faren hans, Luigi, var en lege og carbonariene, Mor hans Maria Antonia Piccininni var en adelskvinne fra Marsicovetere. Han begynte som journalist i 1838 ved «Omnibus», senere flyttet han til Frankrike og arbeider for den avisen «La Presse», «Journal des débats», «Revue de Paris». I England, jobbet han for «The Daily News», «The Daily Telegraph» og «Cornhill Magazine». I 1859 dro han som krigskorrespondent for å dekke den andre italienske frigjøringskrig og i 1871 den fransk-prøyssiske krig. I 1868, giftet han en engelsk forfatter, Maude Paley-Baronet, som han møtte i London i 1867. Petruccelli døde i Paris i 1890, og hans lik ble kremert. Notre-Dame-basilikaen i Saigon. Notre-Dame-basilikaen i Saigon (vietnamesisk: "Nhà thờ Đức Bà Sài Gòn") er en basilika i sentrum av Ho Chi Minh-byen i Vietnam. Den er et av de mest betydningsfulle byggverkene i byen. Denne teglsteinskirken ble reist mellom 1877 og 1883 i neoromansk stil. Katedralens to klokketårn er 58 meter høye. Den er hovedkatedralen til de sørvietnamesiske katolikkene. Erkebiskopen av Ho Chi Minh-byen, msgr. Jean-Baptiste Pham Minh Man, er en av Den katolske kirkes kardinaler. Katedralen befinner seg i nordenden av Dong Khoi. Her feires det også messer på engelsk hver søndag. Foran kirken, på "Pariserkommuneplassen", står det en statue av Jomfru Maria. Mangengenge. Mangengenge er et fjell i Den demokratiske republikken Kongo. Det befinner seg like sørøst for hovedstaden Kinshasa, om lag ti kilometer fra Ndjili internasjonale lufthavn. Det er en del av fjellkjeden Krystallfjella. Fjellet er 718 meter høyt. Frédéric Etsou-Nzabi-Bamungwabi, som var erkebiskop av Kinshasa, tok i 1992 initiativ til å gjøre fjellet til et hellig sted, og det er nå et pilgrimsmål. Langs stien opp til toppen er det ei rekke krusifikser, og på toppen er det et stort kors. Mbamu. Mbamu, også kjent som M'Bamou eller Bamu, er ei øy i Republikken Kongo. Den befinner seg i Malebodammen på grensa mellom Republikken Kongo og Den demokratiske republikken Kongo, en innsjø langs Kongoelva. Øya har et areal på om lag 180 km². I sør ligger Kinshasa, og i nordvest ligger Brazzaville. Rawbank. Rawbank er en bank fra Den demokratiske republikken Kongo. Den ble oppretta i 2001, og har hovedkontor i Kinshasa. Den har også kontorer i Matadi og Lubumbashi. Ndjili. Ndjili er ei elv som renner gjennom Den demokratiske republikken Kongos hovedstad Kinshasa, hvor den renner sammen med Kongoelva. Elva fungerer som grense mellom distriktene Tshangu og Mont Amba. Elva har gitt navn til Ndjili kommune og Ndjili internasjonale lufthhavn. Meskelplassen. Meskelplassen (også translitterert som "Meskal" eller "Mesqel") er en plass i Addis Abeba i Etiopia. Den benyttes ofte til arrangementer, demonstrasjoner og festivaler. Den er særlig kjent for Meskelfestivalen, som feires hvert år på datoen 17. meskerem (27. september i den gregorianske kalenderen). Det andre teatret. Det andre teatret er et teater som ligger på Torshov i Oslo. Teatret ble åpnet høsten 2011 av teatersjef Nils Petter Mørland og assosiert kunstnerisk ansvarlig Mats Eldøen. Det andre teatret har improvisasjonsteater som hovedfokus og blir drevet kun på frivillig basis. Kjente personer knyttet til teatret er blant annet Harald Eia, Mats Eldøen, Helen Vikstvedt, Thorbjørn Harr og Nils Petter Mørland. Plassendale-Nieuwpoort-kanalen. Plassendale-Nieuwpoort-kanalen er en kanal i Belgia som ved stedet Plassendale i Oudenburg forbinder Brugge-Oostende kanal til elven Yser som så renner ut i Nordsjøen ved byen Nieuwpoort. Kanalen er forbundet med øvrige vannveier i Nieuwpoort via Nieuwpoort sluse. Kanalen har en lengde på ca 21 kilometer og en bredde på ca. 20 meter. Sidene av kanalen er støpt i armert betong. Kanalen ble bygget i perioden 1632-1640 og ble bygget som en alternativ forbindelse ut til Nordsjøen via den tidligere elven Zwin. I løpet av Åttiårskrigen hadde nederlenderne blokkert Flanderns adgang til havet og gjort Oostende til den viktigste havnen. Brugge-Oostende-kanalen fikk derfor konstruert en sluse ved Plassendale. Det var et behov for en rute til kysten som ikke ble påvirket av tidevann, og kanalen ble bygget og tatt i bruk også som en slepevei. I dag er den økonomiske betydningen av kanalen begrenset men er et populært sted å seile. Liefmans. Liefmans Oudenaarde er et belgisk bryggeri, kjent for sine særegne øl som Oud Bruin og Lambic. Grunnlagt i 1679. Etter en konkurs ble bryggeriet kjøpt opp av Duvel Moortgat. Nieuwpoort sluse. Nieuwpoort sluse (nederlandsk: "Ganzepoot Nieuwpoort") er et stort slusekompleks i den belgiske byen Nieuwpoort og er en viktig del av Europas vannveier. Slusen forbinder blant annet elven Yser med Nordsjøen. Slusekomplekset består av seks hydrauliske sluser og blir betraktet som et kunstverk. Under første verdenskrig ble den originale slusen helt ødelagt ved det første slaget ved Ypres i oktober 1914. Etter krigen ble slusen bygget opp på nytt med mer moderne teknikk. Polen under Paralympiske sommerleker 2012. Polen deltok med 101 deltakere i Paralympiske sommerleker 2012 i London, Storbritannia. Troppen tok 36 medaljer og kom på 9. plass på medaljestatistikken. Nieuwpoort-Dunkerque-kanalen. Nieuwpoort-Dunkerque-kanalen er en kanal som forbinder den belgiske byen Nieuwpoort med den franske havnebyen Dunkerque. Kanalen går parallelt med kystlinjen, kun to til fire kilometer fra Nordsjøen. Kanalen starter ved Nieuwpoort sluse hvor den har forbindelse til Plassendale-Nieuwpoort kanal. Etter nesten 19 kilometer på belgisk side av grensen fortsetter kanalen inn i Frankrike. Ved Dunkerque blir kanalen igjen forbundet med Nordsjøen. Kanalen har også forbindelse til elven Yser ved byen Veurne via Lo kanal. Saltenbanen. Saltenbanen er en del av Nordlandsbanen og er strekningen mellom Bodø og Rognan. Strekningen går langs kysten nord og øst for Skjerstadfjorden. Strekningen har fem stasjoner, og det vurderes en ny på Tverlandet. Saltenbanen ble ferdiggjort i perioden 1958 (Rognan - Fauske) til 1962 (Fauske - Bodø). Strekningen er på 80,99 km og har tolv avganger hver ukedag i begge retningene, hvorav tre er lokaltog med Saltenpendleren. Toglinjen har kun enkeltspor og er ikke elektrifisert Historie. Saltenbanen ble ferdiggjort i 1958 til fra Rognan til Fauske, og fire år etter, i 1962, ble endelig Saltenbanen og Nordlandsbanen ferdiggjort til Bodø. Senere har to holdeplasser kommet, Mørkved (1987) og Valnesfjord (2001). Det planlegges også en ny stasjon på Tverlandet, en forstad til Bodø. Ånstad (Moskenes). Ånstad (tidligere også skrevet "Evenstad") var et fiskevær i Moskenes kommune i Nordland. Stedet ligger på østsiden av den sørlige delen av Moskenesøya, mellom Å og Lofotodden. Ånstad ble utviklet som fiskevær i siste halvdel av 1800-tallet, da blant annet Gjert Gabrielsen investerte i båter, bygde fiskemottak og rorbuer, «væreierbolig», butikk og skole. I 1875 bodde det 40 personer der, og i perioden 1890-1915 var Ånstad et av de betydeligste fiskeværene i Vest-Lofoten. Men i likhet med flere andre fiskevær på den tida hadde ikke Ånstad havneforhold som egnet seg til motordrevne fiskebåter, og stedet ble avfolket da motorbåtene overtok utover på 1900-tallet. Væreier Gabrielsen flyttet til Sørvågen i 1918. Det var sommerbosetning på Ånstad til ut på 1940-tallet, men siden har stedet vært helt fraflyttet. I dag står bare en molo, båtstøer og noen hustufter igjen. Poståpneriet "Evenstad i Lofoten" ble opprettet 1. oktober 1913 og nedlagt 1. april 1920. 15. juli 1920 ble det gjenopprettet som brevhus, "Evenstad". Poststedet fikk navnet "Ånnstadvika" 2. mars 1934, men ble endelig nedlagt 1. juli 1952. Merrabergtunnelen. Merrabergtunnelen er en 220 meter lang veitunnel i Nesset kommune i Romsdal i Møre og Romsdal. Den var tidligere en del av Fylkesvei 62, men er nå erstattet av Skrøotunnelen. Polen under Paralympiske vinterleker 1984. Polen deltok med 16 deltakere i Paralympiske vinterleker 1984 i Innsbruck, Østerrike. Troppen tok 13 medaljer som var de første medaljene Polen vant under de paralympiske vinterleker. Polen endte på 9. plass på medaljestatistikken. __NOTOC__ Bjørndalslia. Bjørndalslia er et strøk i bydel Mørkved i Bodø, Nordland. Strøket består kun av bolighus, selv om mesteparten av Bjørndalslia er skog. Bjørndalsliakrysset er et kryss i i lysløypenettet i Bodø, og binder lysløypa på sørsiden av Soløyvatnet sammen med Mørkved, og kommer ned til Mørkvedmarka, et strøk rett vest for Bjørndalslia. Bjørndalslia har ikke egen skole, men har barneskole på Mørkvedmarka og ungdomsskole på Hunstad. Bjørndalslia har kun Mørkvedmarka som nabostrøk. Støver (Bodø). Støver er en bydel i Bodø, og er en av få bydeler som ikke er inndelt i strøk. Støver er også den eneste bydelen øst for Øvre Hunstadmoen uten skole, siden Støver skole ligger i strøket Bertnes i bydel Mørkved, uoffisielt fordi kommunen mente at Støver skole var et bedre navn enn Bertnes skole. Støver grenser mot Mørkved av Futelva, som renner fra Soløyvatnet og ned til Vallosen. Lofotodden. Lofotodden er sørvestenden av Moskenesøya i Lofoten i Nordland. Området er den sørvestlige enden av den delen av Lofoten som ligger på de største øyene (men Lofot-kommunene Værøy og Røst ligger enda lengre ute). Mellom Lofotodden og den ubebodde øya Mosken i Værøy går Moskstraumen, en av de kraftigste tidevannsstrømmene i verden. På vestsiden av Lofotodden utgjør Nordholmen og Sørholmen samt noen mindre småholmer og skjær Lofotodden naturreservat, som er etablert for å ivareta et viktig hekkeområde for sjøfugl. Moskenes kommune har foreslått og utreder opprettelse av en nasjonalpark på Moskenesøya, Lofotodden nasjonalpark. Den er ment å omfatte hele «yttersida» av øya, samt den indre delen (mot Vestfjorden) fra Lofotodden og inn mot Å. Nikolaj Balbosjin. Nikolaj Fjodorovitsj Balbosjin (født 8. april 1949 i Potsdam) er en tidligere sovjetisk bryter. Han vant OL-gull i gresk-romersk bryting i 1976. Han har også VM-gull fra 1973 og 1974. Jevgenij Sjvetsov. Jevgenij Sjvetsov (Евгений Швецов, født 28. februar 1988) er en russisk funksjonshemmet friidrettsutøver, som konkurrerer i klassen T36, som er én av syv klasser for utøvere med cerebral parese. Utøverne kan stå uten hjelpemidler. Meritter. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London deltok han i tre øvelser, og fikk gull i alle disse. På 100 meter vant han finalen, med ny paralympisk rekord på 12,08 sekunder. På 400 meter satte han ny verdensrekord for sin klasse, med tiden 53,31, og slo sølvvinner Paul Blake med nesten et sekund. Også på 800 meter satte han ny paralympisk rekord i finalen, med tiden 2:05,32, der hans landsmann Artem Arefyev kom på andreplass, og Paul Blake tredjeplass. Lofotboka. Lofotboka er ei lokalhistorisk årbok for Lofoten som er blitt utgitt årlig siden 1978, sist høsten 2011 (Lofotboka -12). Den har artikler og bilder fra hele Lofoten. Redaktør og utgiver var Dag Sørli (død 2012), som ga ut årboka på sitt eget Lofotboka Forlag på Værøy. Oppskredtunnelen. Oppskredtunnelen er en tunnel på fylkesvei 63 i Norddal og Stranda kommuner i Møre og Romsdal. Den er 604 meter lang, og ble åpnet i 1976. Streketunnelen. Streketunnelen er en tunnel på Fv60 i Stranda kommune i Møre og Romsdal. Tunnelen ble forlenget i 2011 og er nå 2201 meter lang. Den skal forlenges igjen, og neste byggetrinn står ferdig i 2013. Tunnelen blir da 3850 meter lang. Morgenbladets forskerkåring. Morgenbladets forskerkåring var en premiering og artikkelserie i Morgenbladet i 2012. En jury utpekte 10 (det ble 11) norske forskere under 40. 140 forslag til yngre forskere ble vurdert av juryen. Juryen bestod av jurist Hans Petter Graver (leder), epidemiolog Camilla Stoltenberg, biolog Dag O. Hessen, statsviter Øyvind Østerud, sivilingeniør og TEKNA-leder Marianne Harg, litteraturforsker Petter Aaslestad, studentersamfunnsleder i Bergen Maria Dyrhol Sandvik og redaktør Cathrine Holst Furenetunnelen. Furenetunnelen er en 47 meter lang veitunnel på E39 i Volda kommune i Møre og Romsdal. Furnestunnelen. Furnesunnelen er en 178 meter lang veitunnel på fylkesvei 61 i Sula kommune i Møre og Romsdal. Geir Negård. Geir Negård (født 4. januar 1968) er en norsk dikter. Han ga i 2011 ut diktsamlingen "En sjel satt i brann" på bokforlaget Publica. Dette var hans debut som dikter. PSY. Park Jae-sang (koreansk: 박재상; født 31. desember 1977) er en sørkoreansk rapper, låtskriver, danser og plateprodusent. bedre kjent under artistnavnet, Psy (koreansk:싸이, ofte skrevet PSY). Han er kjent som sine humoristiske videoklipp og sceneopptredner og har opptrådt på TV-programmer som, "The Ellen Degeneres Show", "Extra", ', "The Golden Fishery", og "Saturday Night Live". Musikkvideoen til låten «Gangnam Style» er den mest sette K-pop-videoen på YouTube. Videoen er per 30. oktober 2012 sett over 598 millioner ganger. Gilderhammartunnelen. Gilderhammartunnelen er en 78 meter lang veitunnel på fylkesvei 354 i Halsa kommune i Møre og Romsdal. Jørn R. T. Jacobsen. Jørn R. T. Jacobsen (født 1977 fra Nordfjordeid) er en norsk jurist og rettsteoretiker. Han er postdoktor ved Universitetet i Bergen og har særlig forsket på strafferett. Jacobsen er utdannet i Bergen. Han tok doktorgraden i 2008 på avhandlingen «Fragment til forståing av den rettsstatlege strafferetten». Han er leder forskningsprosjektet "Criminal Law Theory – A New Norwegian Approach" ved Det juridiske fakultet i Bergen. Goksøyrtunnelen. Goksøyrtunnelen er en 159 meter lang veitunnel på Fylkesvei 18 i Herøy kommune i Møre og Romsdal. Eritreas Nasjonalforsamling. Eritreas Nasjonalforsamling har 104 medlemmer, 64 medlemmer utnevnt og 40 medlemmer som representerer medlemmene av sentralkomiteen i PFDJ. Ifølge IPU har parlamentet 150 indirekte valgte medlemmer. Nasjonalforsamlingen ble komponert i februar 1992. Da Eritrea var forent med Etiopia mellom 1952 - 1962 var parlamentet den lovgivende forsamling. Halsatunnelen. Halsatunnelen er en 142 meter lang veitunnel på Møre og Romsdal i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Formel 1-sesongen 1961. Formel 1-sesongen 1961 var den tolvte sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 14. mai 1961 og ble avsluttet 8. oktober etter åtte løp. Phil Hill vant førermesterskapet, etter at hans teamkamerat og rival Wolfgang von Trips omkom under Italias Grand Prix, årets nest siste løp. Ferrari vant sitt første konstruktørmesterskap. Oppsummering av sesongen. Dette var første år med 1,5-liters motorer, og sesongen ble dominert av et gody forberedt Ferrari-team. Det var bare Stirling Moss, som kjørte en utdatert Lotus, som klarte å slå Ferrariene på to baner hvor hans førerferdigheter oppveide Ferraris fordel i kraft. Giancarlo Baghetti, som kjørte en privat påmeldt Ferrari, vant Frankrikes Grand Prix i sitt debutløp i mesterskapet. Han er den eneste som har klart dette, bortsett fra Nino Farina, som vant det aller første løpet i F1-mesterskapet i. Baghetti hadde også vunnet to Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet, i Siracusa og Napoli, men seieren i Frankrike var hans eneste i verdensmesterskapet. Kampen om mesterskapet mellom Ferraris hovedførere, Phil Hill og Wolfgang von Trips, endte i tragedie på Monza, hvor von Trips og 14 tilskuere omkom da han krasjet inn i en tribuneseksjon etter en kollisjon med Jim Clark. Hill vant deretter verdensmesterskapet, som den første amerikanske føreren. I og med endringen i motorformelen og introduseringen av USAs Grand Prix ble Indianapolis 500 droppet fra mesterskapet. Poengsystemet for førermesterskapet ble endret ved at antall poeng til løpsvinneren ble økt fra åtte til ni. For konstruktørmesterskapet var imidlertid poengsystemet uendret, med åtte poeng for seier. Konstruktører og førere. Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1961. Sluttresultat førermesterskapet 1961. Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de fem beste av de åtte løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet.I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene. Sluttresultat konstruktørmesterskapet 1961. Det ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 8, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de fem beste av løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene. Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet. Øvrige Formel 1-løp i 1961, som ikke inngikk i verdensmesterskapet. Coventry Climax. Coventry Climax var en britisk produsent av gaffeltrucker, brannpumper og spesialiserte motorer. Fra til var de motorleverandør i Formel 1, og Climax-drevne biler vant verdensmesterskapet både for førere og konstruktører flere ganger i denne perioden. Selskapet ble startet i 1903 og gikk konkurs i 1986. Hatlaåstunnelen. Hatlaåstunnelen er en veitunnel i Ålesund i Møre og Romsdal. Tunnelen er en del av E136. Den er 323 meter lang. Ransäter. Ransäter er kirkebyen i Ransäters socken og en tettsted i Munkfors kommune i Värmland, Sverige. Bygninger. I Ransäter ligger bygninger til minne om kjente personer og kulturpersonligheter. I Ransäters bruksherrgård (også kalt "Geijersgården") ble Erik Gustaf Geijer født. Tage Erlander ble født her i 1901 og da han døde i 1985 ble han begravet her. Den 13. juni 1987 ble museet Erlandergården innviet. Erlandergården er et hus med 3 etasjer, på andre etasje bodde Erlander og hans familie da han var barn og han gikk i folkeskole på første etasje der folkeskolen lå, hans far var lærer der. Hegerbergtunnelen. Hegerbergtunnelen er en 261 meter lang veitunnel på fylkesvei 354 i Halsa kommune i Møre og Romsdal. Helgehorntunnelen. Helgehorntunnelen er en 1160 meter lang veitunnel på fylkesvei 653 i Ørsta kommune i Møre og Romsdal. Nebbetunnelen. Nebbetunnelen er en 444 meter lang veitunnel på Fylkesvei 64 i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Gro Amdam. Gro Vang Amdam (født 1974) er en norsk biolog. Hun er professor ved Arizona State University og forsker ved Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Hun har først og fremst forsket på honningbier. Hun tok hovedfag i naturforvaltning på Norges landbrukshøgskole i 1999, og doktrograd (dr. scient) i 2003 på en avhandling om regulering av aldring hos honningbien I 2012 ble hun i Morgenbladets forskerkåring utpekt som en av de 11 mest fremtredende norske forskere under 40 år. Hellesyltporten. Hellesyltporten er en veitunnel i Stranda kommune i Møre og Romsdal. Tunnelen er en del av Fylkesvei 60. Den er 377 meter lang. Skuggetunnelen. Skuggetunnelen er en 183 meter lang veitunnel på E136 i Ålesund kommune i Møre og Romsdal. Sølvmark. Sølvmark var en myntenhet som var i bruk Storfyrstedømmet Finland fra 1860 til 1917. Myntenheten ble innført av Finlands bank i 1860 for å erstatte russisk rubel i forholdet 4 rubel = 1 mark, og ble knyttet til sølvmyntfoten i 1865. I 1878 innførte Finland "de facto" gullstandarden, og preget egne 10 og 20 Mark av gull (gullmark) fra 1878 til 1913. Etter at Finland oppnådde selvstendighet i 1917 ble gullstandarden opphevet. En sølvmark ble definert slik at et pund tilsvarte 94.48 mark i sølvmynter. Storfyrstedømmet Finland preget også mynter med valørene 50 penny og 25 penny. Motivet var det samme, men myntene var mindre og lettere. Rogaland idrettskrets. Rogaland idrettskrets er et felles organ for alle idrettslag, idrettsråd og særkretser i Rogaland som er tilsluttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Rundt hver fjerde rogalending er medlem av kretsens idrettslag. Rundt 50 særforbund er representert i kretsen, gjennom over 550 lokale idrettslag. Rundt halvparten av særforbundene har i tillegg et kretsstyre eller regionsapparat. Remmemtunnelen. Remmemtunnelen er en 58 meter lang veitunnel på E39 i Vestnes kommune i Møre og Romsdal. Remetunnelen. Remetunnelen er en 567 meter lang veitunnel på Fylkesvei 659 i Haram kommune i Møre og Romsdal. Remefjelltunnelen. Remefjelltunnelen er en 617 meter lang veitunnel på Fylkesvei 659 i Haram kommune i Møre og Romsdal. Bård Harstad. Bård Narve Harstad (født 1973, fra Ørskog) er en norsk samfunnsøkonom og professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. Han er også vitenskapelig rådgiver ved Frischsenteret og har i mange år undervist ved Kellogg School of Management, Northwestern University. Hans doktorgrad fra 2003 ved Stockholms universitet fikk Arnbergska Priset 2006 for beste svenske avhandling innen økonomi/statistikk. I 2012 ble han i Morgenbladets forskerkåring utpekt som en av de 11 mest fremtredende norske forskere under 40 år. Harstad har særlig forsket på politisk økonomi, miljøøkonomi og internasjonalt samarbeid. Eline Gleditsch Brustad. Eline Gleditsch Brustad (født 25. september 1994) er en norsk syklist som fikk sølv i landeveisritt ved junior-VM i september 2012. Hun har vokst opp i Asker, og sykler for Asker Cykleklubb og går på Norges toppidrettsgymnas. Christopher Juul Jensen. Christopher Juul Jensen (født 6. juli 1989 i Waldstein) er en dansk landeveissyklist, som sykler for UCI WorldTourlaget Saxo Bank-Tinkoff Bank. Han har bodd 16 år i Irland og har kjørt mange år for Glud & Marstrand Horsens. Hellandstunnelen. Hellandstunnelen er en 150 meter lang veitunnel på E39 i Vestnes kommune i Møre og Romsdal. Takashi Miyazawa. Takashi Miyazawa (født 27. februar 1978) er en japansk landeveissyklisk. Han sykler for det danske UCI WorldTourlaget Team Saxo Bank-Tinkoff Bank. Eidsnakktunnelen. Eidsnakktunnelen er en veitunnel i Volda kommune i Møre og Romsdal. Den er 1627 meter lang og er en del av Kvivsvegen og E39. Under planleggingen hadde tunnelen navnet "Kalvatntunnelen". Kvivstunnelen. Kvivstunnelen er en veitunnel i Volda kommune i Møre og Romsdal og i Hornindal i Sogn og Fjordane. Den er 6 563 meter lang og er en del av Kvivsvegen og E39. Fyrdsbergtunnelen. Fyrdsbergtunnelen er en veitunnel i Volda kommune i Møre og Romsdal. Den er 1182 meter lang og er en del av Europavei 39. Terra nullius. Terra nullius er et latinsk uttrykk fra romerretten og betyr «land som ikke tilhører noen». Uttrykket benyttes i internasjonal lov for å beskrive et område som aldri har vært underlagt en stats herredømme. Herredømme over et område som ansees som Terra nullius kan oppnås ved annektering. Île de Montréal. Île de Montréal («Montréal-øya») er den største øya i Hochelagaarkipelet i St. Lawrence-elva ved samløpet denne og elva Ottawa i provinsen Québec i Canada. Den overveiende delen av arealet til Canadas nest største by, Montréal, ligger på øya, og hele 25% av innbyggerne i Québec bor på øya. Med en befolkning på over 1,8 millioner er den mest folkerike øya i Canada, og den av verdens ferskvannsøyer som har størst befolkning. Øya, som har en bumeranglignende form, har et areal på knapt 500 kvadratkilometer. Den er omlag 50 kilometer lang og 16 kilometer på det breieste. Øya avgrenses av Lake St. Louis i sør, og St. Lawrence-elva i sørøst. I vest avgrenses øya av Lac des Deux-Montagnes og i nordvest av elva Rivière des Prairies. Polen under Paralympiske vinterleker 1988. Polen deltok med 18 deltakere i Paralympiske vinterleker 1988 i Innsbruck, Østerrike. Troppen tok 8 medaljer og endte på 12. plass på medaljestatistikken. __NOTOC__ Polen under Paralympiske vinterleker 1992. Polen deltok med 13 deltakere i Paralympiske vinterleker 1992 i Albertville, Frankrike. Troppen tok 5 medaljer og endte på 10. plass på medaljestatistikken. __NOTOC__ Polen under Paralympiske vinterleker 1994. Polen deltok med 15 deltakere i Paralympiske vinterleker 1994 på Lillehammer. Troppen tok 10 medaljer og endte på 12. plass på medaljestatistikken. __NOTOC__ Australia under Paralympiske vinterleker 1994. Australia deltok med 6 deltakere i Paralympiske vinterleker 1994 på Lillehammer. Troppen tok 9 medaljer og endte på 9. plass på medaljestatistikken. __NOTOC__ Se også. Den australske medaljevinneren Michael Norton under lekene på Lillehammer 1994 De australske utøverne Wyndham, Patterson, Munk, Milton og Hacon under lekene på Lillehammer 1994 Australia under Paralympiske vinterleker 1980. Den australske troppen med trenere, A.Temple, K.Grunnsund, R.Finneran, S.Morone, B.Abek under vinterlekene på Geilo i 1980 Australia deltok med 2 deltakere i Paralympiske vinterleker 1980 på Geilo. Troppen tok ingen medaljer i de første paralympiske vinterlekene Australia deltok i. __NOTOC__ Australia under Paralympiske sommerleker 1960. Australia deltok i Paralympiske sommerleker 1960 i Roma i Italia. Troppen bestod av seks utøvere, fem menn og en kvinne. De australske utøverne vant 10 medaljer, 3 gull, 6 sølv og 1 bronse - de endte på sjuende plass på medaljetabellen. Stettetunnelen. Stettetunnelen er en 440 meter lang veitunnel på Fylkesvei 661 i Skodje kommune i Møre og Romsdal. Nicolas Colsaerts. Nicolas Colsaerts (født 14. november 1982 i Schaerbeek) er en belgisk profesjonell golfspiller. Han spiller på Europatouren, der han har to seire. Colsaerts ble profesjonell på sin attenårsdag i 2000. Han hadde to seire på Challenge Tour i 2009, og fikk sin første seier på Europatouren i 2011. Han ble i 2012 tatt ut til det europeiske Ryder Cup-laget. Polen under Paralympiske vinterleker 1998. Polen deltok med 26 deltakere i Paralympiske vinterleker 1998 i Nagano, Japan. Troppen tok 2 medaljer og endte på 21. plass på medaljestatistikken. __NOTOC__ Saturns norrøne måner. Saturns norrøne måner er en stor gruppe av retrograde irregulære måner. De har store halvakser på 12–24 Gm, inklinasjoner på 136–175° og eksentrisiteter på 0,13–0,77. I motsetning til de inuittiske og galliske gruppene er baneparameterne spredt og gruppen er sannsynligvis sammensatt av en rekke undergrupper med mer homogene fysiske og baneegenskaper. For eksempel antas det at satellitter med inklinasjoner på ca. 174 grader er blitt til av minst to undergrupper. Åtte andre måner danner Skathi-undergruppen. De har store halvakser fra 15–20 Gm og inklinasjoner fra 147–158°. Narvi danner en separat undergruppe med Bestla. Skissen illustrerer den norrøne gruppen i forhold til de andre irregulære månene til Saturn. Eksentrisiteten til banen representeres av de gule segmentene (som strekker seg fra perisenteret til aposenteret) med inklinasjonen vist på Y-aksen. Den internasjonale astronomiske union (IAU) reserverer navn hentet fra norrøn mytologi til disse månene. Unntaket er Phoebe, den største av de, som ble oppdaget lenge før de øvrige. Eksterne lenker. Norrøne måner Saturns galliske måner. Saturns galliske måner er en dynamisk gruppering av prograde irregulære måner med lignende baner. De har store halvakse på 16–19 Gm, inklinasjoner på 35–40° og eksentrisiteter rundt 0,53. Den internasjonale astronomiske union (IAU) henter navn fra gallisk mytologi for disse månene. Gjennomsnittlige baneelementer første til at oppdagerne postulerte en felles opprinnelse for gruppen i bruddet av et større legeme. Skissen illustrerer den norrøne gruppen i forhold til de andre irregulære månene til Saturn. Eksentrisiteten til banen representeres av de gule segmentene (som strekker seg fra perisenteret til aposenteret) med inklinasjonen vist på Y-aksen. Eksterne lenker. Galliske måner Saturns inuittiske måner. Saturns inuittiske måner er en dynamisk gruppering av prograde irregulære måner med lignende baner. De har store halvakser på 11–18 Gm, inklinasjoner på 40–50° og eksentrisiteter på 0,15–0,48. Skissen illustrerer den norrøne gruppen i forhold til de andre irregulære månene til Saturn. Eksentrisiteten til banen representeres av de gule segmentene (som strekker seg fra perisenteret til aposenteret) med inklinasjonen vist på Y-aksen. Den internasjonale astronomiske union (IAU) reserverer navn hentet fra inuittenes mytologi til disse månene. References. Inuittiske måner Lillemor. Lillemor er et navn og kallenavn i Norge og Sverige, og betyr helt enkelt «lille mor». Navnet er mest i Norge som kallenavn, dvs. et navn som brukes i stedet for det formelle fornavnet, særlig blant familie og venner. I borgerlige familier i Norge var det tidligere ganske vanlig at man hadde et slikt kallenavn som var et annet navn enn ens formelle fornavn. Lillemor er også brukt som døpenavn (formelt fornavn). I 2012 var det 68 kvinner som hadde Lillemor som formelt navn i Norge. Østerdølenes lag i Oslo. Østerdølenes lag i Oslo er et bygdelag for Østerdøler i Oslo, med røtter tilbake til 1922. Laget har mange særlagsaktiviteter, som musikk, dans, folkemusikk, idrett, teater, kortspill eller sang. Østerdølenes Lag i Oslo har egen avis, "Østavær", som fungerer som informasjonskilde for medlemmene. Laget har ei stor tømmerhytte i Lommedalen som medlemmene kan benytte. Laget har lange tradisjoner med å arrangere «Utflytterdagene» med kåring av «Glomdalsbrud» med følge. Historie. Det var herrene Dagfinn Hamlander, Ola Lømo, Otto Neverlien og Oskar Vold, alle fra Elverum og Leif Dæhlie fra Alvdal som tok initiativet til å starte et lag for østerdøler i Oslo. Initiativet resulterte i at Østerdalslaget ble stiftet 29. oktober 1922. Bare vel en måned senere, 3.desember, kom det nok et lag for østerdøler i Oslo. Det fikk navnet Østerdølen, og stiftere var Svein Balstad, Kjartan Hofstad, Hans Rusten, A. Sundet, Th. Sandsjøviken og en ved navn Bratberg. Det var målsaken som var grunnen til at det ble dannet to lag. Østerdalslaget var et vanlig bygdelag, mens Østerdølen var et litt «finere» lag, gjerne med middag på lagets arrangementer. Begge lagene arbeidet parallelt frem til 1942, da okkupasjonsmakten forbød all virksomhet. Høsten 1945, med fredsrus og samhørighet, besluttet de to lagene å legge alle stridsspørsmål tilside, for så å samles i ett lag. Sammenslåingen resulterte i Østerdølenes Lag i Oslo. Laget samler østerdøler fra Elverum i sør til Røros i nord og selvsagt fra det vidstrakte Trysil i øst. Det nye styret måtte ha tilnærmet like mange fra hvert av de to lagene og fikk det. Tilsvarende med lagets fane, hvor motivet fra de to fanene måtte samordnes. Kors på halsen, Ti kniver i hjertet, Mor og Far i døden. "Kors på halsen, Ti kniver i hjertet, Mor og Far i døden" er det femte albumet til Karpe Diem og ble utgitt i 2012. Albumet fikk terningkast 5 i Dagbladet, VG og Adresseavisen. Anmelderne roste særlig tekstene på albumet. Polen under Paralympiske vinterleker 2002. Polen deltok med 14 deltakere i Paralympiske vinterleker 2002 i Salt Lake City, USA. Troppen tok 3 medaljer og endte på 17. plass på medaljestatistikken. __NOTOC__ Polen under Paralympiske vinterleker 2010. Polen deltok med 12 deltakere i Paralympiske vinterleker 2010 i Vancouver, Canada. Troppen tok 1 medalje og endte på 20. plass på medaljestatistikken. __NOTOC__ Lucius II. Lucius II var pave fra 1144-1145. Dåpsnavnet hans var Gerardo, og han ble født i Bologna. Lucius II var den andre paven som hadde det navnet. Ferdinand Walsin Esterhazy. Ferdinand Walsin Esterhazy (født 16. desember 1847, død 21. mai 1923) var offiser i den franske hær under andre halvdel av 1800-tallet, kjent for å ha vært spion for Tyskland, et forræderi som kaptein Alfred Dreyfus først feilaktig ble dømt for (se Dreyfus-saken). Bakgrunn. Charles Marie Ferdinand Walsin Esterhazy ble født i Ungarn, sønn av general Ferdinand Walsin Esterhazy som utmerket seg under Krimkrigen. Faren ble født utenfor ekteskap og vokste opp med navnet Walsin, men ble akseptert av moren etter februarrevolusjonen i 1848. Deler av familien Esterhazy hadde bosatt seg i Frankrike mot slutten av 1600-tallet og tjenestegjorde stort sett i forsvaret, spesielt med organisering av husarregimenter. Charles Ferdinand ble foreldreløs i ung alder og etter noe utdanning ved skolen Lycée Condorcet i Paris forsøkte han forgjeves å komme inn ved École spéciale militaire de Saint-Cyr. Han forsvant i 1865, men i 1869 var han i tjeneste for pave Pius IX. Militær karriere. I juni 1870 kom han ved hjelp av en onkel inn i den franske Fremmedlegionen og under Den fransk-prøyssiske krig tjenestegjorde han som offiser grunnet mangel på det. Etter krigen var over ble han degradert, men fortsatte i den franske hæren. Mellom 1880 og 1882 ble han engasjert for å oversette fra tysk ved den franske militære kontraspionasjen og der ble han kjent med major Hubert-Joseph Henry og oberstløytnant Jean Sandherr. Helle (Moskenes). Helle, også kalt Hell, var et fiskevær i Moskenes kommune i Nordland. Stedet ligger ved Buvågen på vestsida av Lofotodden, den sørvestlige enden av Moskenesøya. I dag er det ingen bosatte på vestsida («yttersida») av Moskenesøya, men fram til rundt 1950 var det flere små bygder og gårder i bukter og viker på den sida av øya. I motsetning til i fiskeværene på innersida av øya (mot Vestfjorden), var folket i bygdene på yttersida selveiere, og ikke prisgitt noen væreier. Helle var den sørligste av disse bygdene, og hadde i 1900 46 innbyggere. Væreier Ellingsen på Å startet fiskemottak på Helle i 1902, og i 1908 fikk stedet skole. 15. juli 1920 ble det opprettet brevhus på Helle, med ukentlig postrute til Sørvågen; fra 12. desember 1933 var poststedsnavnet "Hellodden". Poststedet ble nedlagt 1. desember 1950. På grunn av dårlige havneforhold på yttersida rodde mennene fra dette området fiske fra fiskeværene på innersida. Fiskerne fra Helle fisket fram til 1917 fra Ånstad, og deretter fra Å. Fra 1926 ble det imidlertid drevet vinterfiske (Lofotfisket) fra Helle. I 1939/40 ble det gjort undersøkelser med tanke på å få bygd bedre havn på Helle eller i naboværet Refsvika, men ingen planer om dette ble realisert. Den vanskelige geografien på Moskenesøya, med bratte fjell, gjorde det komplisert å bygge telefonlinjer til bygdene på yttersida. I 1928 fikk Helle radiotelefonforbindelse med Sørvågen radio, og det ble bygd ei vanlig telefonlinje videre fra Helle til Refsvika litt lengre nord. Forbindelsen mellom Helle og Sørvågen var den første i landet med duplex radiotelefoni, der man kunne sende i begge retninger på samme linje. Men radiotelefonutstyret ble inndratt under 2. verdenskrig, og etter krigen var forbindelsen dårlig. På slutten av 1940-tallet fikk Helle og Refsvika strømaggregater som ga bygdene elektrisk lys, men det ble aldri bygd noen fast elektrisitetsforsyning til disse bygdene. I 1946 hadde Helle 58 innbyggere, men samme år begynte den endelige fraflyttingen fra fiskeværet. I oktober 1949 ble det sendt en felles søknad fra Helle og Refsvika til Moskenes kommune om økonomisk støtte til å flytte. Kommunen viste forståelse for søknaden, men sendte den videre til Fiskeridepartementet. Departementet valgte å kjøre saken som en prinsipiell prøvesak, og Stortinget behandlet dermed spørsmålet om å gi fraflyttingsbidrag til Helle, Refsvika, Ånstad og Hermannsdalen i Lofoten, Øyfjordvær i Troms og Syltefjord i Finnmark. Stortinget bevilget 100 000 kroner til fraflyttingen av Helle og Refsvika. Den endelige summen ble 76 000 kroner, som ble fordelt som lån til 15 søkere. De siste fire familiene med til sammen 24 personer dro fra Helle i 1950. Av de 15 familiene som fikk lån for å flytte fra Helle og Refsvika flyttet 11 til Sørvågen. Ved fraflyttingen fra Helle og de andre stedene på yttersida ble hus og naust revet og tatt med for å bygges opp igjen der folk så slo seg ned, og dermed sto bare hustufter og båtstøer igjen. Stortingsrepresentant Sigurd Lund Hamran (1902-1977) var født og oppvokst på Helle. Hans-Henrik Ørsted. Hans-Henrik Ørsted (født 13. desember 1954 i Grenaa, Norddjurs kommune, Danmark) er en dansk konkurransesyklist som vant OL-bronse på 4000 m forfølgelsesritt, individuelt i Moskva. Han ble verdensmester i banesykling, individuell forfølgelse i årene 1984, 1985 og 1987. Midtbotnavatnet. Midtbotnavatnet er en regulert innsjø på grensa mellom Kvinnherad og Etne kommuner i Hordaland, like sør for Folgefonna nasjonalpark. Vatnet har tilsig fra Folgefonna via Blådalselvi. Utløpet i vest er regulert med en høy dam. Vatnet er magasin for Blåfalli kraftverk. Sigurd Lund Hamran. Sigurd Lund Hamran (født 24. januar 1902 på Helle i daværende Flakstad kommune, død 4. november 1977) var en norsk politiker (A). Han var stortingsrepresentant fra Nordland fra 1954 til 1969. Fra 1945 til 1953 var han vararepresentant, og møtte fast fra 1945 til 1951 mens Reidar Carlsen var handelsminister og fiskeriminister. Hamran var medlem av Moskenes kommunestyre fra 1933, og var ordfører i kortere perioder i 1945 og 1961, samt fra 1963 til 1971. Av yrke var Hamran fisker og bonde (fiskerbonde). Verner Blaudzun. Verner Blaudzun (født 23. mars 1946 i Sønderborg, Danmark) er en dansk konkurransesyklist som vant OL-bronse i lagtempoløpet ved sommarlekene 1976 i Montréal. Landkreis Ansbach. Landkreis Ansbach er en landkreis i Regierungsbezirk Mittelfranken, i den tyske delstaten Bayern. Morkaåstunnelen. Morkaåstunnelen er en 630 meter lang veitunnel på Fylkesvei 653 i Volda kommune i Møre og Romsdal. Merkendorf (Mittelfranken). Merkendorf er en by i Tyskland i delstaten Bayern i Landkreis Ansbach. Hitomi Nakamichi. Hitomi Nakamichi, japansk: 中道瞳 (født 18. september 1985) er en japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Nakamichi vant en olympisk bronsemedalje i volleyball under OL 2012 i London. Det japanske kvinnelandslaget kom på tredje plass i turneringen bak Brasil og USA. Japan vant kvartfinalen med 3–1 over Italia men tapte semifinalen med 0–3 til Brasil. De vant bronsefinalen mot Sør-Korea med 3–0. Hjelviktunnelen. Hjelviktunnelen er en veitunnel i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Tunnelen er en del av europavei 136. Den er 341 meter lang. Yoshie Takeshita. Yoshie Takeshita, japansk: 竹下 佳江‎ (født 18. mars 1978) er en japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen, 2008 i Beijing og 2012 i London. Takeshita vant en olympisk bronsemedalje i volleyball under OL 2012 i London. Det japanske kvinnelandslaget kom på tredje plass i turneringen bak Brasil og USA. Japan vant kvartfinalen med 3–1 over Italia men tapte semifinalen med 0–3 til Brasil. De vant bronsefinalen mot Sør-Korea med 3–0. Mai Yamaguchi. Mai Yamaguchi, japansk: 山口 舞 (født 3. juli 1983) er en japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Yamaguchi vant en olympisk bronsemedalje i volleyball under OL 2012 i London. Det japanske kvinnelandslaget kom på tredje plass i turneringen bak Brasil og USA. Japan vant kvartfinalen med 3–1 over Italia men tapte semifinalen med 0–3 til Brasil. De vant bronsefinalen mot Sør-Korea med 3–0. Sørnestunnelen. Sørnestunnelen er en veitunnel i Ålesund kommune i Møre og Romsdal. Tunnelen er en del av europavei 136. Den er 245 meter lang. Erika Araki. Erika Araki, japansk: 荒木絵里香(født 3. august 1984) er en japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing og 2012 i London. Araki vant en olympisk bronsemedalje i volleyball under OL 2012 i London. Det japanske kvinnelandslaget kom på tredje plass i turneringen bak Brasil og USA. Japan vant kvartfinalen med 3–1 over Italia men tapte semifinalen med 0–3 til Brasil. De vant bronsefinalen mot Sør-Korea med 3–0. Kaori Inoue. Kaori Inoue, japansk: 井上香織 (født 21. oktober 1982) er en japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Inoue vant en olympisk bronsemedalje i volleyball under OL 2012 i London. Det japanske kvinnelandslaget kom på tredje plass i turneringen bak Brasil og USA. Japan vant kvartfinalen med 3–1 over Italia men tapte semifinalen med 0–3 til Brasil. De vant bronsefinalen mot Sør-Korea med 3–0. Maiko Kano. Maiko Kano, japansk: 狩野舞子 (født 15. juli 1988) er en japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Kano vant en olympisk bronsemedalje i volleyball under OL 2012 i London. Det japanske kvinnelandslaget kom på tredje plass i turneringen bak Brasil og USA. Japan vant kvartfinalen med 3–1 over Italia men tapte semifinalen med 0–3 til Brasil. De vant bronsefinalen mot Sør-Korea med 3–0. Klokkarhaugtunnelen. Klokkarhaugtunnelen er en veitunnel i Sykkylven kommune i Møre og Romsdal. Tunnelen er en del av Fylkesvei 60. Den er 75 meter lang. Marianne Bremnes. Marianne Bremnes, ordfører i Harstad.Marianne Bremnes (født 1. august 1964 i Bærum) er en norsk musikkpedagog og politiker (Ap). Siden 2011 har hun vært ordfører i Harstad. Hun er oppvokst på Hamar, men har også bodd i Andebu og Tønsberg før hun flyttet til Harstad i 2007. Hun er gift med musiker Lars Bremnes og sammen har de to barn. Hun har vært aktiv i fagbevegelsen siden 1993, og satt sentralt i daværende Norsk musiker- og musikkpedagogisk forening og var med på opprettelsen av Musikernes fellesorganisasjon i LO, der hun også har vært forbundsstyremedlem. Hun har også vært leder for ulike organisasjoner, både lokalt, regionalt og internasjonalt (nordisk). Partipolitisk aktiv ble hun gjennom Tønsberg Arbeiderparti i 2003. Hun ble valgt inn i Tønsberg bystyre i 2007, men flyttet til Harstad samme år. I Harstad jobbet hun som daglig leder i Kultur i Troms fram til hun ble valgt til ordfører ved valget i 2011. Storfosstunnelen. Storfosstunnelen er en tunnel på Fv60 i Stranda kommune i Møre og Romsdal. Tunnelen er 266 meter lang. Yuko Sano. Yuko Sano, japansk: 佐野 優子 (født 26. juli 1979) er en japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 2008 i Beijing og 2012 i London. Sano vant en olympisk bronsemedalje i volleyball under OL 2012 i London. Det japanske kvinnelandslaget kom på tredje plass i turneringen bak Brasil og USA. Japan vant kvartfinalen med 3–1 over Italia men tapte semifinalen med 0–3 til Brasil. De vant bronsefinalen mot Sør-Korea med 3–0. Ai Yamamoto. Ai Yamamoto, japansk: 山本 愛(født 24. mars 1982 i Sendai) er en japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen og 2012 i London. Yamamoto vant en olympisk bronsemedalje i volleyball under OL 2012 i London. Det japanske kvinnelandslaget kom på tredje plass i turneringen bak Brasil og USA. Japan vant kvartfinalen med 3–1 over Italia men tapte semifinalen med 0–3 til Brasil. De vant bronsefinalen mot Sør-Korea med 3–0. Sæviktunnelen. Sæviktunnelen er en veitunnel på Remøya i Herøy kommune i Møre og Romsdal. Den er 966 meter lang og er en del av Fylkesvei 18. Torviktunnelen. Torviktunnelen er en 117 meter lang veitunnel på Fylkesvei 64 i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Vikanøstunnelen. Vikanøstunnelen er en 52 meter lang veitunnel på Fylkesvei 64 i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Risa Shinnabe. Risa Shinnabe, japansk: 新鍋 理沙 (født 11. juli 1990) er en japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Shinnabe vant en olympisk bronsemedalje i volleyball under OL 2012 i London. Det japanske kvinnelandslaget kom på tredje plass i turneringen bak Brasil og USA. Japan vant kvartfinalen med 3–1 over Italia men tapte semifinalen med 0–3 til Brasil. De vant bronsefinalen mot Sør-Korea med 3–0. Saori Sakoda. Saori Sakoda, japansk: 迫田さおり (født 18. desember 1987) er en japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Sakoda vant en olympisk bronsemedalje i volleyball under OL 2012 i London. Det japanske kvinnelandslaget kom på tredje plass i turneringen bak Brasil og USA. Japan vant kvartfinalen med 3–1 over Italia men tapte semifinalen med 0–3 til Brasil. De vant bronsefinalen mot Sør-Korea med 3–0. Viktunnelen. Viktunnelen er en 290 meter lang veitunnel på Fylkesvei 64 i Molde kommune i Møre og Romsdal. Yukiko Ebata. Yukiko Ebata, japansk: 江畑 幸子 (født 7. november 1989) er en japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Ebata vant en olympisk bronsemedalje i volleyball under OL 2012 i London. Det japanske kvinnelandslaget kom på tredje plass i turneringen bak Brasil og USA. Japan vant kvartfinalen med 3–1 over Italia men tapte semifinalen med 0–3 til Brasil. De vant bronsefinalen mot Sør-Korea med 3–0. Saori Kimura. Saori Kimura, japansk: 木村 沙織 (født 19. august 1986) er en japansk volleyballspiller som deltok i de olympiske leker 2004 i Athen, 2008 i Beijing og 2012 i London. Kimura vant en olympisk bronsemedalje i volleyball under OL 2012 i London. Det japanske kvinnelandslaget kom på tredje plass i turneringen bak Brasil og USA. Japan vant kvartfinalen med 3–1 over Italia men tapte semifinalen med 0–3 til Brasil. De vant bronsefinalen mot Sør-Korea med 3–0. Carnlough. Carnlough er en landsby i grevskapet Antrim i Nord-Irland. Ved folketellingen i 2001 hadde den innbyggere. Landsbyen ligger ved Carnlough Bay, rundt 50 kilometer nord for Belfast. Skodjestraumtunnelen. Skodjestraumtunnelen er en veitunnel på en nedlagt strekning av Fylkesvei 661 i Skodje kommune i Møre og Romsdal. Skodjevågen tunnel. Skodjevågtunnelen er en 85 meter lang veitunnel på Fylkesvei 661 i Skodje kommune i Møre og Romsdal. Høydalstunnelen (Volda). Høydalstunnelen er en tunnel på fylkesvei 651 i Volda kommune i Møre og Romsdal. Kalvikhammartunnelen. Kalvikhammartunnelen er en tunnel på fylkesvei 354 i Halsa kommune i Møre og Romsdal. Leirviktunnelen (Halsa). Leirviktunnelen er en tunnel på fylkesvei 354 i Halsa kommune i Møre og Romsdal. Kvalnestunnelen. Kvalnestunnelen er en tunnel på fylkesvei 61 i Ulstein kommune i Møre og Romsdal. Nina Jensen. Nina Jensen (født 22. november 1975 i Oslo) er generalsekretær i WWF-Norge fra 1. mars 2012. Jensen har utdannelse som marinbiolog fra James Cook University i Australia og Norges fiskerihøgskole i Tromsø. Jensen har tidligere jobbet i reklamebransjen. Til WWF kom hun som frivillig i 2003. I 2005 ble hun havmiljørådgiver, senere ble Jensen leder for naturvernavdelingen og fagsjef. Familie. Nina Jensen er datter av de selvstendig næringsdrivende Monica Kjelsberg (1939–) og Tore Jensen (1926–1989). Hun er oldebarn av kvinnesakskvinnen og Venstre-politikeren Betzy Kjelsberg, og søster av leder i Fremskrittspartiet Siv Jensen. Tour of Norway 2013. Glava Tour of Norway 2013 er den tredje utgaven av Tour of Norway. Rittet går over fem etapper og arrangeres i perioden 15. til 19. mai. Rittet har UCI kategori 2.1, noe som vil si at inntil halvparten av lagene kan være UCI WorldTour lag. Stora Volavatnet. Stora Volavatnet er en regulert innsjø nord for Volafjellet i Voss kommune, Hordaland. Innsjøen har tilsig fra Nedsta Piksvatnet med flere i øst, og fra Litla Volavatnet i sør. Utløpet i nord er demmet opp av en 180 000 m³ stor steinfyllingsdam. Innsjøen er magasin for Oksebotn kraftverk, og er derfor regulert mellom 902 moh (laveste regulerte vanstand, LRV) og 943 moh (høyeste regulerte vannstand, HRV). Ved HRV er sjøens areal over 2 km², men ved LRV er arealet bare 0,8 km². Etter reguleringen har det ikke vært naturlig rekruttering av ørret i vatnet, og fiskebestanden må derfor opprettholdes ved utsetting. Refsvika. Refsvika var et fiskevær i Moskenes kommune i Nordland. Stedet ligger på vestsida av den sørvestlige delen av Moskenesøya. I dag er det ingen bosatte på vestsida («yttersida») av Moskenesøya, men fram til rundt 1950 var det flere små bygder og gårder i bukter og viker på den sida av øya. Refsvika var den nest sørligste av disse bygdene, og hadde i 1900 22 innbyggere. Folketallet økte til 38 i 1939. Historien til Refsvika og naboværet Helle henger til en viss grad sammen. De to stedene var de eneste på Moskenesøyas ytterside som det gikk an å drive fiske fra - bygdene lengre nord på yttersida hadde for dårlige havneforhold og for sterk brottsjø. Først fra slutten av 1920-tallet ble det drevet vinterfiske (Lofotfisket) fra Refsvika og Helle. I 1939/40 ble det gjort undersøkelser med tanke på å få bygd bedre havn på et av de to stedene, men ingen planer om dette ble realisert. Da Helle fikk radiotelefonforbindelse med Sørvågen radio i 1928, ble det bygd ei vanlig telefonlinje videre til Refsvika. På slutten av 1940-tallet fikk Refsvika og Helle strømaggregater som ga bygdene elektrisk lys, men det ble aldri bygd noen fast elektrisitetsforsyning til disse bygdene. I oktober 1949 ble det sendt en felles søknad fra Refsvika og Helle til Moskenes kommune om økonomisk støtte til å flytte. Kommunen viste forståelse for søknaden, men sendte den videre til Fiskeridepartementet. Departementet valgte å kjøre saken som en prinsipiell prøvesak, og Stortinget behandlet dermed spørsmålet om å gi fraflyttingsbidrag til Helle, Refsvika, Ånstad og Hermannsdalen i Lofoten, Øyfjordvær i Troms og Syltefjord i Finnmark. Stortinget bevilget 100 000 kroner til fraflyttingen av Helle og Refsvika. Den endelige summen ble 76 000 kroner, som ble fordelt som lån til 15 søkere. Ved utgangen av 1950 var det bare én familie igjen i Refsvika, og de flyttet våren 1951. Av de 15 familiene som fikk lån for å flytte fra Refsvika og Helle flyttet 11 til Sørvågen. Ved fraflyttingen fra Refsvika og de andre stedene på yttersida ble hus og naust revet og tatt med for å bygges opp igjen der folk så slo seg ned, og dermed sto bare hustufter og båtstøer igjen. I Refsvika ligger den 50 meter høye Kollhellaren (Refsvikhula) med gamle hulemalerier. Da Refsvika var bebodd, søkte gjerne kyrene fra bygda inn i hula når det var dårlig vær. Hula er vernet, og det er kun lov å besøke den sammen med godkjent guide. Brandt Snedeker. Brandt Snedeker (født 8. desember 1980 i Nashville) er en amerikansk profesjonell golfspiller. Han spiller på PGA-touren. Som amatør vant Snedeker "US Amateur Public Links Championship". Han ble profesjonell i 2004, og spilte de første årene på Nationwide Tour. Der sørget to seire i 2006 for å bringe ham høyt nok på tourens pengeliste til at han fikk spillerett på PGA-touren i 2007. I debutsesongen på PGA-touren vant han Wyndham Championship, og ble kåret til Årets nykommer på touren. TR3. TR3 var det interne navnet på Tandbergs Radiofabrikks tredje produksjonsanlegg, med adresse Fetveien 1 på Kjeller. Fabrikken åpnet i 1966 og var på rundt 20 000 m². Produksjonen omfattet tv-apparater, radioer, trykte kretskort samt hovedlager. Etter at Tandbergs Radiofabrikk gikk konkurs i 1978 fortsatte driften gjennom Tandberg og Tandberg Television fram til 1994, da disse flyttet til Lysaker. Senere aktivitet har blant annet omfattet selskapene Tantec, som ble skilt ut fra Tandberg Telecom 1. januar 1988, og Norsk Elektronikk Service, etter 2000 kjent som Anovo. Sistnevnte hadde også røtter i Tandbergs Radiofabrikk og ble etablert i 1997. Bedriften drev med service og installasjon samt lager- og logistikkløsninger. Anovo norge gikk konkurs i 2011. Hoveddelen av bygget brukes per 2012 av Oslo Kristne Senter og Akershus fylkeskommune. Vinni Skovgaard. Vinni Skovgaard (født 9. november 1980) er en tidligere dansk kvinnelig profesjonell bokser. Skovgaard ble europamester i 2008. Hun avbrøt sin karriere i begynnelsen av 2011, da hun følte seg forbigått av dansk TV2 og Team Sauerland. Kollhellaren. Kollhellaren, også kalt Refsvikhula, er ei grotte i Moskenes kommune i Nordland. Den ligger ved det fraflyttede fiskeværet Refsvika, på vestsida av den sørvestlige delen av Moskenesøya. I grotta finnes hulemalerier som kan være mellom 2500 og 4000 år gamle. Til sammen er det funnet 33 figurer på veggene i den 115 meter lange grotta. Inngangen til Kollhellaren er ca. 50 meter høy og 12 meter bred. Selve hula har vært kjent lenge. Da Refsvika var bebodd, søkte gjerne kyrene fra bygda inn i hula når det var dårlig vær, og om nødvendig ble gjerne melkingen gjort der også. Men maleriene i hula ble først oppdaget sommeren 1987, da arkeologistudenter fra Tromsø Museum gjorde undersøkelser i forbindelse med utarbeidelse av økonomisk kartverk. Det er litt usikkert om hulemaleriene er malt eller skrapt fram. Førstekonservator Kristen Michelsen ved Historisk Museum i Bergen mente i en rapport i 1989 at figurene er skrapt fram, men konservator og forsker Terje Norsted ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) holder i sin rapport fra 1998 på at de må være malt. I 1994 ble Kollhellaren vernet i henhold til Kulturminneloven, og det er kun tillatt å besøke den sammen med godkjent guide. Victoria Cisneros. Victoria Cisneros (født 17. april 1985 i Albuquerque, New Mexico) er en amerikansk kvinnelig profesjonell bokser, som i løpet av hennes karriere har bokset mot seks tidligere eller nåværende verdensmestere. Karriere. I løpet av hennes boksekarriere, har hun bokset mot noen av verdens beste boksere, som Holly Holm, Terri Blair, Layla McCarter, Jill Emery, Ann Marie Saccurato, Lisa Holewyne, og sist Cecilia Brækhus den 15. mai 2010. Cisneros fikk muligheten til å bokse mot Holly Holm når Melissa Hernández og hennes team besluttet å trekke seg fra kampen den 4. desember 2009. Chevelle Hallback. Chevelle Lynette Hallback (født 3. september 1971) er en amerikansk kvinnelig profesjonell bokser fra Plant City, Florida. Hallback, med kallenavnet «Fist of Steel» (norsk: «knyttneven av stål»), har konkurrert mot de største bokserne, og er én av de mest anerkjente kvinnelige bokserne i verden. 7. mai 2011 tapte hun mot Cecilia Brækhus i København. Mikaela Laurén. Mikaela Maria Laurén (født 20. januar 1976) er en tidligere svensk landslagsvømmer, som nå er én av Sveriges største kvinnelige proffboksere. Karriere. Mikaela vokste opp i Enskede i søndre Stockholm. Hun begynte å svømme allerede som treåring og trente med Stockholmpolitiets Idrettsforening. Som attenåring flyttet Mikaela til USA, der hun hadde blitt rekruttert av University of Nebraska–Lincoln. Under oppholdet i USA bestemte Mikaela seg for å tatovere ordet "Destiny", samtidig som landslagsvenninnen Therese Alshammar tatoverte ordet "Diva". I 2001 returnerte Mikaela til Sverige og fortsatte sin satsing mot Sommer-OL 2004 i Aten. I mars 2005 ble Mikaela Laurén tatt for å ha oppbevart anabole steroider i sin leilighet. Hun ble dømt til ett år og to måneders fengsel for grovt doping- og våpenforbrytelse. Straffen ble avtjent til og med mai 2006. I fengselet studerte Mikaela ernæring og trening ved Mittuniversitetet i Östersund. Hun fortsatte med fysisk trening og ledet treningen for kvinnene for kvinnene på anstalten. Etter løslatelsen utdannet Mikaela seg til personlig trener, returnerte till USA for å jobbe som personlig trener i Santa Monica, og startet satsningen mot å bli proffbokser. Mikaela debuterte som proffsbokser i april 2009. Hun vant WPBFs verdensmesterbelte i kvinnenes weltervekt, 24. september 2010, da hun slo den 40 år gamle amerikaneren Jill Emery på poeng i Sundsta Sporthall i Karlstad. Etter seieren i Karlstad fikk Mikaela gå en tøff kamp i tyske Rostock, 30. oktober 2010, mot Cecilia Brækhus, som endte med at hun tapte verdensmesterbeltet på knockout i den syvende runden. Anne-Sophie Mathis. Anne-Sophie Mathis (født 13. juni 1977 i Nancy) er en fransk kvinnelig profesjonell bokser, som er tidligere firedobbel verdensmester (WBA, WBIF, UBC og WBC). Jessica Balogun. Jessica Balogun med sine mesterskapsbelter Jessica Balogun (født 20. desember 1988 i Ibadan i Nigeria) er en tysk kvinnelig profesjonell bokser. Seks måneder etter sin fødsel, kom Jessica Balogun med sin mor til Stuttgart. Balogun har derfor tysk statsborgerskap. I 2003 flyttet hun til Aachen, der hun ved hjelp av en medstudent kom i kontakt med klubben MTK Boxen Aachen. 2. juni 2012 var Balogun i Herning, Danmark for å bokse mot Cecilia Brækhus, daværende verdensmester hos WBA, WBC og WBO. Balogun tapte kampen etter ti runder. Marie Louise Moestue. Marie Louise Moestue (født 28. juli 1869 på Nes i Romerike, død 19. mai 1948 i Oslo) var en norsk musiker, komponist, musikkpedagog og forfatter. Hun utga to barnebøker under pseudonymet "Louise Horn". I den første av dem, "Glade Sommerdager", er handlingen lagt til Åsgårdstrand, der forfatteren tilbragte flere somre sammen med sine barn. Under pseudonymet "Nils Otto" utga hun kriminalromanen "Majorstuen – Monte Carlo". Familie. Hun var datter av presten Erik Frederik Barth Horn (1829-1899] og Josefine Schjøtt (1837-1914). Hun vokste opp på Nes i Romerike og i Horten, før familien flyttet til Kristiania. I 1892 giftet hun seg med Frithjof Christopher Moestue. Ekteparet fikk to barn før ektemannen døde i 1897. Utdannelse og yrkesliv. Marie Louise Horn studerte klaver med Marie Thielesen og Ragna Goplen i Kristiania, der hun også tok sangtimer hos Mally Lammers. Så dro hun utenlands for å fortsette studiene. I Berlin studerte hun komposisjon med Sigurd Lie og professor Grunecke, og sang med Wilma Monti. Deretter mottok hun sangundervisning fra Désirée Artôt de Padilla i Paris. I 1896 utga hun sin første komposisjon, som var en melodi til Vilhelm Krags dikt "I Kvæld er det Julekvæld". Etter ektemannens død fikk hun ansettelse i hans fetters papirforretning, "Emil Moestue A/S". Samtidig ga hun sangtimer, og dette førte etter hvert til at hun engasjerte seg i foreningsliv for musikkpedagoger. Hun var en av stifterne av Kristiania Musiklærerforening i 1904. I årene 1909-1912 var hun formann i foreningen, og ble senere æresmedlem. I 1913 var hun norsk representant på den første internasjonale kongressen for musikkpedagoger, som ble avholdt i Berlin. I 1914 stiftet hun Norske Musiklæreres Landsforbund, og var forbundets formann i fire år, for siden å bli æresmedlem også her. Hun virket også som komponist, og utga en rekke komposisjoner og arrangementer. I 1911-1914 studerte hun musikkhistorie ved tyske biblioteker, og i 1925 var hun i Roma for å studere gregoriansk kirkemusikk. I 1926 var hun med på å stifte "Norsk Notestik & Forlag". Hun var dessuten redaktør for tidsskriftet "Musik for Hjemmet" i to år. Ballymena United FC. Ballymena United Football Club er en halvprofesjonell fotballklubb fra Ballymena i grevskapet Antrim i Nord-Irland. Klubben spiller i IFA Premiership og har Ballymena Showgrounds som sin hjemmebane. Klubben ble grunnlagt 7. april 1928 som Ballymena FC, men etter en uenighet i 1934 vedrørende ulovlig betaling til amatørspillere ble klubben nedlagt, men ble gjenetablert sesongen etter under navnet Ballymena United FC. Selvågtunnelen. Selvågtunnelen er en tunnel på fylkesvei 653 i Ulstein kommune i Møre og Romsdal. Leiratunnelen. Leiratunnelen er en veitunnel på Fylkesvei 41 i Ørsta kommune i Møre og Romsdal. Skjegghammartunnelen. Skjegghammartunnelen er en veitunnel på Fylkesvei 92 i Norddal kommune i Møre og Romsdal. Vangentunnelen. Vangentunnelen er en veitunnel på Fylkesvei 64 i Åndalsnes i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Voldshammartunnelen. Voldshammartunnelen er en tunnel på fylkesvei 652 i Volda kommune i Møre og Romsdal. Hjartåbergtunnelen. Hjartåbergtunnelen er en tunnel under bygging i Volda kommune i Møre og Romsdal fylke. Den vil bli 3500 meter lang. Byggestart for prosjektet var i juli 2011, og i september 2012 var det gjennomslag i tunnelen. Vegen åpner i oktober 2013. Høgsettunnelen. Høgsettunnelen er en veitunnel under bygging gjennom Gjemnesaksla i Gjemnes kommune i Møre og Romsdal fylke. Den vil bli 705 meter lang. Byggestart for prosjektet var i 2009, og veien åpner våren 2013. Håndball-EM 2012 for kvinner. Håndball-EM for kvinner 2012 skal arrangeres fra 4. til 16. desember 2012 i Serbia. Arrangementet var opprinnelig tildelt Nederland, men det nederlandske håndballforbundet sa fra seg arrangementet 4. juni 2012. Serbia ble av IHF valgt som ny vertsnasjon 18. juni 2012. Innledende runde. Trekningen ble foretatt 22. juni 2012 i Monaco. Island overtok Nederlands plass. Gruppe B. Spilles i Čair Sportssenter, Niš. Gruppe C. Spilles i SPENS, Novi Sad. Gruppe D. Spilles i Millenniumhallen, Vršac. Gruppe I. Spilles i Beograd Arena, Beograd. Gruppe II. Spilles i SPENS, Novi Sad. Vågstrandstunnelen. Vågstrandstunnelen er en veitunnel under bygging i Rauma kommune i Møre og Romsdal fylke. Den vil bli 3665 meter lang. Byggestart for prosjektet var september 2012, og veien åpner desember 2014. Gjøtetunnelen. Gjøtetunnelen er en tunnel på øya Godøy i Giske kommune i Møre og Romsdal. Den er 42 meter lang og er en del av den gamle, nå nedlagte fylkesveien på nordsiden av øya, under Valkveegga vest for Valkveet. Adresseavis. Adresseaviser var en type aviser som ble utgitt i Danmark/Norge i fra 1700-tallet. Avisene inneholdt ikke nyheter, men bekjentgjørelser, folkeopplysning, moralske fortellinger og annonser. Avisene ble utgitt av de såkalte "adressekontorene", en type opplysningskontor som hadde ulike privilegier, inkludert rettigheter til å motta bekjentgjørelser. Method acting. Method acting eller metodeskuespill er et knippe teknikker som utøves av skuespillere for å leve seg inn i tankesettet og følelsesregisteret til sine rollefigurer. Method acting utøves i det mål å oppnå så naturtro skuespill som mulig. Selv om ikke alle metodeskuespillere bruker teknikken likt, refererer «method» i navnet vanligvis til metodene utviklet på 1930-tallet av Group Theatre med Lee Strasberg i spissen, inspirert av metodene til Constantin Stanislavski. Teknikkene og øvelsene i metodeskuespill søker å fremkalle egenerfarte følelser og minner i det mål å kunne spille på disse følelsene også i portretteringen av rollefigurer. Norsk Skuespillerinstitutt er den eneste i skolen i Norge som underviser innenfor Method acting. Bøn Fotballklubb. Bøn Fotballklubb (stiftet 19. april 1914) er en fotballklubb i Eidsvoll kommune. Klubben ble dannet som et resultat av befolkningsvekst på tettstedet Nygård i Eidsvoll kommune. Bøn FK hadde sammen med et samarbeidslag "IL Vito" på 1950- og 1960-tallet. Klubbens A-lag har stort sett holdt til i 4. til 6. divisjon. 23. serierunde i Adeccoligaen 2012. 23. serierunde i Adeccoligaen 2012 startet med kampen mot klokka 15:00 den 23. september. Runden ble avsluttet med tre kamper klokka 16:00 og fire kamper klokka 18:00. Den 20. september, tre dager før 23. serierunde, ble og trukket henholdsvis 2 og 1 poeng grunnet negativ egenkapital per 30. juni 2012. Lassad Nouioui. Lassad Hassen Nouioui, ofte bare Lassad (født 8. mars 1986 i Marseille) er en tunnisisk profesjonell fotballspiller som spiller for den skotske fotballklubben Celtic. Han spiller angrep, og er også en del av. 2. september 2012 skrev han under på en toårskontrakt medScottish Premier League-klubben Celtic. Kremmerhus. Kremmerhus, også kalt kremmertut, spisspose, strut og annet, er en kjeglefomet pose eller et spisst, tutformet beger som vanligvis er laget av papir, rullet eller limt sammen og som kremmere og andre handelsfolk tradisjonelt pakket små mengder krydder, godteri og andre varer i. Ordet kommer fra det middelnedertyske "Kremerhus" og danske "Kærmmerhus" som i gamle dager også kunne brukes om «en kremmers butikk». Varianter. Kremmerhus er billige og lette å lage. Åpningen øverst kan lukkes ved å brettes ned eller knyttes igjen med en snor. De passer som beholdere for eller innpakning av ulike typer varer. Det finnes derfor mange varianter, for eksempel spisse plastposer av blank, gjennomsiktig cellofan slik at innholdet synes, kjegleformede juletrekurver og dekorative papirstruter fylt med luktende lavendel. Også iskrem, eller bare krem, kan serveres i kremmerhusformet kjeks eller krumkakeliknende bakverk som er lett å holde i handa. Tradisjonelle «overflødighetshorn» kan også minne om kremmerhus. I deler av Tyskland har det fra 1800-tallet vært tradisjon med "Schultüte" eller "Zuckertüte", en stor, konisk, dekorert «skolepose» eller «sukkerpose» fylt med godteri, småleker eller skolesaker som barn kan få med seg til første skoledag. «Kremmerhuset». Kjøpesenteret Farmandsstredet i Tønsberg åpnet i 1971 under navnet Kremmerhuset. Kremmerhuset Ting og Sånt er en kjede av gavebutikker i Norge og Sverige som opprinnelig ble etablert i Trondheim på 1970-tallet. Knut Johnsen (bandyspiller). Knut Johnsen (født 11. desember 1909 i Kristiania, død 16. januar 1972) var en norsk bandyspiller. Han var fra Grünerløkka i Oslo og representerte Ball- og Skiklubben av 1914. Johnsen ble norgesmester for B.14 i 1929 og spilte alle sju landskampene Norge spilte i perioden 1930–1936, de fleste som indre høyre. Han spilte også fotball for B.14. Kanarifelle. Kanarifelle (engelsk "canary trap") er metode for å avsløre en informasjonslekkasje ved å gi ulike utgaver av et sensitivt dokument til hver mottaker. Dersom dokumentet eller sentral informasjon i dette blir lekket, kan felles avsløre hvilken versjon av dokumentet som har blitt lekket. «Det finnes seks forskjellige versjoner av hvert oppsummerende avsnitt, og hvert eneste eksemplar av rapporten har sin egen sammensetning av disse versjonene. Det finnes over tusen mulige sammensetninger, mnen bare seksognitti eksemplarer av selve dokumentet. Grunnen til at oppsummeringene er så – tja, skrikende, kan man kanskje si – er at de skal friste en journalist til å sitere dem ordrett i medier. Hvis han siterer noe fra to eller tre av disse avsnittene, vet vi hvilket eksemplar av rapporten han har sett, og dermed hvem som lekket den til ham.» Det finnes flere lignende teknikker som kan benyttes for å oppnå noe av det samme, ikke minst i forbindelse med digitalt innhold. Ett eksempel på dette er bruken av digitale vannmerker. Den norske juristen Sigurd Klomsæt mistet i 2012 advokatbevillingen etter at det ble funnet bevist at Klomsæt skal ha lekket politiets bilder av Anders Behring Breivik fra terroraksjonene 22. juli 2011 til mediene. Hvert eksemplar av de digitale bildene skal ha vært utstyrt med unike, digitale vannmerker. Jonathan Tiernan-Locke. Jonathan Tiernan-Locke (født 26. desember 1984 i Plymouth) er en britisk landeveissyklist, som kjører for UCI Kontinentallaget Endura Racing. Etter en trøblete karriere, fikk Locke sitt store gjennombrudd i 2012, da han vant 4 etapperitt som var en del av Europatouren i landeveissykling. Kristof Goddaert. Kristof Goddaert (21. november 1986 i Sint-Niklaas) er en belgisk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget AG2R-La Mondiale. MT «Gannsfjord» (1955). MT «Gannsfjord» var et tankskip bygget ved Götaverken i Göteborg som byggenummer 698. Skipet ble levert til rederiet Kornelius Olsen i september 1955, videresolgt til Arginusae Maritime Corp. i 1972, og levert til opphugging i 1976. Romain Bardet. Romain Bardet (9. november 1990 i Brioude) er en fransk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget AG2R-La Mondiale. Serbia under Paralympiske sommerleker 2012. Serbia sendte en tropp til Paralympiske sommerleker 2012 i London. Troppen tok fem medaljer og endte på 39. plass medaljestatistikken. Furelitunnelen. Furelitunnelen er en veitunnel på fylkesvei 117 i Bjerkreim kommune i Rogaland. Tunnelen er 1673 meter lang. Ørsdalstunnelen. Ørsdalstunnelen er en veitunnel på fylkesvei 117 i Bjerkreim kommune i Rogaland. Tunnelen er 1399 meter lang. DS «Anderson» (1925). DS «Anderson» var et lasteskip bygget ved Bergen Mekaniske Verksted i 1925 som byggenummer 207. Hun ble levert til Chr.Gundersen & Co i Oslo i februar samme år. Solg til Kornelius Olsen i 1937. Forliste i 1942. Valg i Eritrea. Valg i Eritrea velger representanter fra landets seks regioner for nasjonalforsamlingen. Valg forekommer også for å velge representanter for landets regionale forsamlinger. Valg ble satt for 1997, og deretter utsatt til 2001, det ble da besluttet at fordi 20% av Eritreas land var under okkupasjonen at valget ville bli utsatt til konflikten med Etiopia ble slutt. Lokalvalg har fortsatt i Eritrea. Den siste runden av fylkestingsvalg og kommunestyrevalg ble holdt i mai 2003. Liste over politiske partier i Eritrea. Det er ingen lovlige partier i Eritrea, unntatt PFDJ som er landets største parti og det eneste lovlige. Partiet har hatt makten siden 1993. DS «Braatt II» (1918). DS «Braatt» II var et Lasteskip bygget ved Rosenberg Mekaniske Verksted som byggenummer 47. Skipet ble overlevert til Rederiet H.Jacobsen & Co., i oktober 1918. I krigsårene ble skipet rekvirert av den tyske marine (Kriegsmarine). Hadde flere eiere frem til forlis i 1972. Ransäters bruksherrgård. Ransäters bruksherrgård, også kalt Geijersgården, er en herregård og Erik Gustaf Geijers fødselsplass. Den ligger ved Ransäter i Värmland, Sverige. Det finnes et museum i herregårdens hovedbygning. Tidigere var Ransäter et jernverk. Det ble bygget i 1600-tallet av ordfører Johan Börjesson som senere også bygget Munkfors verk. Jernverket hadde 3 smijernhammere som ble nedlagte i sluttet av 1800-tallet. Verket ble kjøpt av Erik Gustaf Geijer's farfar, senere ble det solgt av hans bror Emanuel i 1817 til Barthold Dahlgren, far av forfatteren Fredrik August Dahlgren. Senere ble Fredrik August Dahlgren gift med en søsterdatter av Erik Gustaf Geijer. Geijersgården ble solgt til "Forshaga sulfit AB", men i 1907 kjøptes den av Geijer's slekt. Gården var en lang og hvit-malet 1-etasje-bygning av tre. Bygningen ble revet og i sommeren 1914 ble en ny bygning oppført av deler av den gamle bygningen. Nå er Geijersgården et museum over Erik Gustaf Geijer, Fredrik August Dahlgren og maleren Uno Troili. Teater Marintim. Teater Marintim (TM) ble startet i Nærøy i 1997 med oppsetningen av det historiske utespillet «Landnåmsfolk», en dramatisering av kunstnerisk leder Trond Aglen med musikk av Paul Okkenhaug - etter en monolog av Peter Jæger «Landnåmsmænd» fremført av Martin Linge i Namsos i 1936. Historien om utvandringen fra Hrafnista i Nærøy til Island ble oppført tre somre på Lundring. TM har både før og senere satt opp en rekke skuespill av lokale og internasjonale dramatikere; egne dramatiseringer av Olav Duuns «Medmenneske», «I jula» og «Massi, alle på turne i Trøndelag, Ionesco (Den skallede sangerinne), Mrozek (I rom sjø), Beckett (Mens vi venter på Godot), Brecht (Småborgerbryllup) og Millington Synge (Ryttere mot havet). Holbergs «Jeppe på berget» og musikalen «Havet ligg aldri stille» av Arne Andersson/Asgeir Skrove var samproduksjoner med Nord-Trøndelag Teater, med Liv Hege Nylund som mentor. TM oppførte i 1999 kirkemusikk-spillet «Fra Njord til Dass», som turnerte i Sverige. Millenniums-forestillingen i 2000 var «Fra Njord og Kvitekrist til Telecom». TM har også deltatt på fjerde året i vandreteatret «Rørvik- den første lille by på en øy» i mars. Av ungdomsteater kan nevnes oppsetningen av «Kenta Åhmans lonely dreams», dessuten barneforestillingen «Kumatpakkene» i fjor. I sommer satte TM opp «Sandkassen» av Edward Albee, en dramatiker som følges opp med nye planlagte forestillinger. I tillegg til ungdomsforestillingen «Den mørke skya» av Kristin Auestad Danielsen er øvrige planlagte prosjekt «Sara og sjøen» av Trond Aglen, antatt oppført høsten 2013 med premiere i det nasjonale kultursentret Norveg, Rørvik. Interstate Journal of International Affairs. "Interstate Journal of International Affairs" (tidligere "State"; "Interstate"; "Interstate Journal of Political Affairs"; and "Aberystwyth Journal of World Affairs") er et britisk vitenskapelig tidsskrift innen feltet internasjonal politikk. Grunnlagt i 1965, er "Interstate" Storbitannias eldste tidsskrift utgitt av studenter innen dette feltet. Tidsskriftet utgis to ganger i året. Michael MccGwire og direktør ved Royal United Services Institute, Michael Clarke, har tidligere vært redaktører i tidsskriftet. Julien Bérard. Julien Bérard (27. juli 1987 i Paris) er en fransk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget AG2R-La Mondiale. Zuid-Willemsvaart. Zuid-Willemsvaart ("Sør Willems kanal") er en kanal sør i Nederland som forbinder elven Maas mellom byene Maastricht og 's-Hertogenbosch. Kanalen fikk sitt navn etter Kong Vilhelm I av Nederland med tillegget «Zuid» («sør») for å forhindre forveksling med to andre kanaler; Willemskanalen nær Zwolle og Noord-Willemskanaal i Groningen. Kong Vilhelm beordret byggingen av kanalen, og byggingen begynte i 1823. Kanalen stod ferdig i 1826 og skapte nye økonomiske muligheter for fattige byer som Helmond og Veghel. Kanalen ga en alternativ handelsrute for skip som ikke ønsket å seile på elven Maas. Det planlegges nå en utvidelse av kanalen for å gi rom for større skip. thumb Guillaume Bonnafond. Guillaume Bonnafond (23. juni 1987 i Paris) er en fransk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget AG2R-La Mondiale. Han har flere ganger syklet Giro d'Italia og Vuelta a España. Ole Johan Johnsen Udnæs. Ole Johan Johnsen Udnæs (født 1786, død 13. september 1859) var en norsk gårdbruker, fisker og lensmann. Han var stortingsrepresentant fra Nordlandenes Amt 1827-29. Udnæs var født i Rissa, Sør-Trøndelag. Han gikk på underoffiserskole i Trondheim, deltok i krigen 1814 og hadde grad fanejunker. Lensmann i Rana fra 1820. Gift i 1815 med Kristine Olava Olsdatter (27.6.1780‑25.11.1874) fra Elverum. Houyi. Houyi (kinesisk:后羿; pinyin: "Hòu​ Yì"), også kalt Yiyi (夷羿) eller bare Yi, er en helt i kinesisk mytologi. Han var bueskytter. Det var Houyi som ifølge en fortelling fikk i oppdrag å skyte ned ni av de ti opprinnelige solene som forårsaket tørke i verden. I andre myter fortelles det at Houyi fikk en udødelighetsdrikk av Xi Wang Mu som ble stjålet av Houyis hustru Heng-O og at han også hadde makt over vindene og reddet den gule keiser (Huang Di) fra dem. Gregor Gazvoda. Gregor Gazvoda (15. oktober 1981 i Maribor) er en slovensk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget AG2R-La Mondiale. Han har deltatt i Giro d'Italia en gang. Sylvain Georges. Sylvain Georges (1. mai 1984 i Beaumont) er en fransk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget AG2R-La Mondiale. Steve Houanard. Steve Houanard (2. april 1986 i Paris) er en fransk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget AG2R-La Mondiale. I 2011 kjørte han Vuelta a España, der han endte på 133. plass sammenlagt. Romain Lemarchand. Romain Lemarchand (26. juli 1987 i Longjumeau) er en fransk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget AG2R-La Mondiale. Representantenes hus (Hviterussland). Representantenes hus (hviterussisk: Палата Прадстаўнікоў (Palata Predstaviteley), fullstendig betegnelse: Representantenes hus i republikken Hviterusslands nasjonalforsamling, Палата Прадстаўнікоў Нацыянальнага сходу Рэспублiкi Беларусь) er underhuset i Hviterusslands tokammersystem. Representantenes hus består av 110 representanter, som formelt (de jure) blir valgt i alminnelige, frie, like, direkte og hemmelige valg. Møtene holdes i hovedstaten Minsk. Førstekammeret (overhuset) i Hviterusslands parlament er Republikkrådet. Valg. Det ble avholdt valg til Representantenes hus 23. september 2012. Serbia under Paralympiske vinterleker 2010. Serbia sendte en utøver til Paralympiske vinterleker 2010 i Vancouver, Canada og tok ingen medaljer. Republikkrådet (Hviterussland). Republikkrådet (hviterussisk: Савет Рэспублікі) er førstekammeret (overhuset) i Hviterusslands tokammersystem. Forsamlingen består av 64 medlemmer og finnes i hovedstaden Minsk. Delegatene til Republikkrådet blir delvis utnevnt av presidenten og delvis valgt av landets regionale myndigheter. Republikkrådet danner sammen med Representantenes hus Hviterusslands parlament. Valg til Republikkrådet fant sist gang sted 31. oktober 2008. Geijersgården (Uppsala). Geijersgården ligger i sentrale Uppsala, Sverige, den ligger nabo med Ihregården, straks nord for "Carolina Rediviva", hovedbygningen av Uppsala universitetsbibliotek. Gårdens navn kommer fra Erik Gustaf Geijer som bodde her 1837–46. Hovedbygningen ble oppført 1737–38 av landshøvding Johan Brauner. Under dene tid var "Carolina Rediviva" nybygget og Uppsala universitet ville rive nabogården fordi de ville ha en mer åbnet plass framfør universitet. Da solgte Geijer den sørlige delen av gården og flyttede de 2 bygninger han ville ha kvar til den nordlige delen, og han renoverte dem. Gården har sitt nåværende utseende siden 1850, da det ble gulmalet, siden 1850 har inget blitt forandret. I 1934 kjøpte Uppsala universitet gården. I 1982 oppsto en brann i den vestlige delen av hovedbygningen og reparasjonen var klar i 1983. Maths O. Sundqvist. Maths-Olov Sundqvist (født 23. oktober 1950 i Kaxås, Offerdal, i Krokoms kommune, død 23. september 2012 i Häggenås) var en svensk entreprenør og finansmann. Sundqvist var bosatt i Österåsen i Jämtland og var utdannet økonom ved John Ericsson-skolan i Östersund. Han var grunnlegger og majoritetseier i AB Skrindan. Sundqvists aksjeportefølje var på slutten av mars 2008 verd omkring 10,4 milliarder svenske kroner. Etter at Sundqvist gikk ut grunnskolen i Änge vervet han seg og utdannet seg til befal og ble fenrik ved Norrlands artilleriregemente. Sammen med sin far Olle Sundqvist tok han over ledelsen i "Olle Sundqvist Omnibus AB", som så ekspanderte. Han solgte firmaet for 8,7 millioner kroner i 1979, og pengene ble brukt for å bygge opp en større aksjeportefølje. I 1987 kjøpte han Högfors slott, og i 1992 gikk han inn med penger i Länstidningen Östersund, og ble majoritetseier i avisen i 2002. Sundqvist ble rammet under finanskrisen i 2008 av store økonomiske problemer som følge av fallende kurser og ble tvunget til omfattende tvangssalg. Carnegies lån til Sundqvist på en milliard svenske kroner var en medvirkende faktor til at banken tapte sin posisjon og ble overtatt av Riksgälden. Hermannsdalen. Hermannsdalen er en dal og en nedlagt gård i Moskenes kommune i Nordland. Stedet ligger på vestsida av Moskenesøya, omtrent rett overfor Vindstad i Reinefjorden på østsida av øya. Dalen er ca. 2,5 kilometer lang, med det ca. 1,1 kilometer lange Hermannsdalsvatnet (2 moh.) i den nederste delen og et mindre vann, Øvervatnet (144 moh.), lengre oppe. Navnet Hermannsdalen skal ifølge et sagn komme fra en mann ved navn Hermann som forliste utenfor dalen og berget seg på land der. I dag er det ingen bosatte på vestsida («yttersida») av Moskenesøya, men fram til rundt 1950 var det flere små bygder og gårder i bukter og viker på den sida av øya. Sammen med fiskeværene Helle og Refsvika lengre sør var Hermannsdalen et av de siste stedene på yttersida som ble fraflyttet, da familien som bodde der flyttet til Reine i 1950. Gården i Hermannsdalen ligger under fjellet ved det smale eidet mellom sjøen og Hermannsdalsvatnet. Hermannsdalen ligger ved ei rullesteinstrand, og de sterke brottsjøene gjør det svært vanskelig å legge til med båt. Derfor var stedet aldri noe fiskevær; mennene i Hermannsdalen drev fiske på innersida (i Vestfjorden). Utenom de få gangene om sommeren eller høsten da sjøen var rolig nok til at en kunne legge til med båt, måtte all transport til og fra Hermannsdalen gå fra Vindstad i Reinefjorden over skaret Vindstadhåa (ca. 500 moh.) og gjennom dalen ut til gården. Turen var strabasiøs og tok rundt tre timer ved rask gange. Om vinteren var det ikke mulig å gå over fjellet, og da var de som bodde i Hermannsdalen isolert fra omverdenen. Hermannsdalen har vært bebodd ihvertfall siden 1600-tallet. I 1900 bodde det 11 personer på gården. Hermannsdalen var relativt fruktbar til Moskenesøya å være. Blant annet ble det dyrket bygg der på slutten av 1800-tallet, og gården hadde god tilgang på fôr. Utover på 1900-tallet gikk barna fra Hermannsdalen på skole på Vindstad. Siden det ikke lot seg gjøre å gå over fjellet om vinteren, var barna da hjemme i Hermannsdalen, men flyttet til Vindstad om våren og bodde på skolen der. Under 2. verdenskrig drev flere miner i land ved Hermannsdalen, og de som ikke eksploderte da de traff fjæresteinene, utgjorde en fare for de som bodde på stedet. Etter krigen fikk Hermannsdalen telefonforbindelse, da en kabel etterlatt av tyskerne ble lagt langs bakken over fjellet fra Vindstad. Fra 1937 fantes det en batteriradio, som ble holdt i skjul for tyskerne under krigen, men gården fikk aldri elektrisk strøm. Det siste paret som bodde i Hermannsdalen var Julie og Gustav Myhre. Sammen med sine to yngste barn og Gustavs mor, som var nærmere 90 år, flyttet de til Reine i 1950. Våningshuset i Hermannsdalen, som kan ha blitt bygd så tidlig som på 1700-tallet, står fremdeles. Også et uthus og en skjå sto igjen da gården ble fraflyttet, men uthuset ble tatt av sjøen i 1957 og skjåen ødelagt av en storm på 1980-tallet. Fjøset på gården ble revet da familien flyttet, og materialene ble brukt til huset de bygde på Reine. Hermannsdalstinden, som er Moskenesøya og Vest-Lofotens høyeste fjell, ligger sør for Hermannsdalen, og er oppkalt etter dalen. Den britiske fjellklatreren William Cecil Slingsby besøkte Lofoten i 1903 og 1904, og besteg blant annet Hermannsdalstinden. Han besøkte også gården i Hermannsdalen. Hviterusslands parlament. Hviterusslands parlament består av to kamre. Førstekammeret (overhuset) kalles Republikkrådet og består av 64 medlemmer oppnevnt av presidenten og lokale myndigheter. Annetkammeret (underhuset) kalles Representantenes hus og består av 110 medlemmer. Disse velges de jure ved direkte valg av folket. Landets nasjonalforsamling var inntil 1996 Hviterusslands øverste sovjet, da det nåværende parlamentet ble opprettet. Thomas Krogh. Thomas Krogh (født 1946) er en norsk filosof og idéhistoriker og professor ved Universitetet i Oslo. Krogh tok doktorgraden i 1983 med en avhandling om transcendental filosofi. S/2004 S 6. S/2004 S 6 er den midlertidige betegnelsen på et objekt som er en kandidat til å bli offisielt registrert som måne rundt Saturn. Den ble oppdaget på bilder fra romsonden "Cassini" og den synes å befinne seg nær F-ringen. Man er ikke sikre på om det handler om en måne, eller om det bare er en klump bestående av materialer fra ringene. Jakob Meløe. Jakob Meløe (født 1927 i Stokmarknes) er en norsk filosof og "professor emeritus" ved universitetet i Tromsø. Meløe vokste opp på Hadseløya som sønn av en klokker og skoleinspektør. Han studerte filosofi ved universitetet i Oslo som elev av Arne Næss, men fulgte en annen retning enn Næss under påvirkning av Ludwig Wittgenstein. I 1957 tok han magistergraden med avhandlingen "Notes on empirical semantics and logical analysis" («Noter om empirisk semantikk og filosofisk analyse»). Han ble ansatt som universitetslektor ved universitetet i Bergen i 1960, med særlig plikt til å undervise i logikk og teoretisk filosofi. I Bergen ble han pioner for et miljø som konsentrerte seg om Wittgenstein. Kretsen ble kalt «jakobinerne» og omfattet blant andre Kjell S. Johannessen, Eyvind Dalseth og Harald Johannessen. Fra 1965 var han professor ved Aarhus universitet i Danmark, før han i 1972 ble professor ved universitetet i Tromsø. Meløes filosofiske arbeid konsentrerte seg først om logikk og språkfilosofi. Senere vendte han seg mot handlingsfilosofi og filosofisk antropologi. Han har selv brukt begrepet «prakseologi» om feltet sitt. Ulf Torgersen. Ulf Torgersen (født 24. oktober 1931, død 20. mars 2006) var en norsk statsviter. Torgersen studerte ved universitetet i Oslo og tok magistergraden i 1955. Fra 1956 til 1969 var han stipendiat ved Institutt for samfunnsforskning, med et avbrudd for et forskningsopphold ved Berkeley-universitetet. Han ble forskningsleder ved instituttet i 1969. Fra 1970 til 1988 var Torgersen professor ved Institutt for statsvitenskap. Fra 1991 til 2000 var han forsker ved Institutt for anvendt sosialforskning (INAS). I de første årene var Torgersen opptatt av ren statsvitenskap, og skrev blant annet en avhandling om "Landsmøtet i norsk partistruktur 1884–1940" (1966). I de senere årene var han opptatt av sosialforskning. Blant utgivelsene hans finner man "Forstadvekst og boliginteresse" (1987) og "Veien til selvbygd bolig" (1990). S/2004 S 3. S/2004 S 3 er en midlertidig betegnelse på en ubekreftet måne i bane rett utenfor F-ringen rundt Saturn. Månen ble oppdaget ved hjelp av bilder fra romsonden "Cassini", tatt 21. juni 2004, og oppdagelsen ble meldt fra 9. september samme år. Astronomene har per 2005 enda ikke endelig fastslått om det faktisk er snakk om en måne, eller om det observerte objektet bare er et lite område av F-ringen hvor ringpartiklene ligger svært tett. S/2004 S 4. S/2004 S 4 er en midlertidig betegnelse på en kandidat til å bli offisielt registrert som måne til Saturn. Den ble oppdaget på bilder fra romsonden "Cassini" da man forsøkte å bekrefte en annen måne, 2004 S 3. Man tror at S/2004 S 3 kretser rundt Saturn like utenfor F-ringen, mens S 3 befinner seg i F-ringen. Man er usikre på det virkelig er snakk om to måner, eller om det er en og samme måne som i løpet av et omløp faktisk krysser F-ringen. Baphomet. Baphomet (fra middelalderlatin "Baphometh", "baffometi", oksitansk "Bafometz", kanskje en forvanskning av "Mahomet", latiniseringen av Mohammad) var navn på en tenkt, paganistisk guddom i kristen folketro på 1000-tallet og seinere. Da inkvisisjonen førte rettssaker mot tempelridderordenen for påstått kjettervirksomhet og avgudsdyrkelse tidlig på 1300-tallet, ble Baphomet også brukt som betegnelse for et hedensk gudebilde. På 1800-tallet ble navnet kjent i engelsk gjennom bøker som handlet om undertrykkelsen av tempelridderne og deres gnostiske lære. Navnet fikk imidlertid ny betydning som symbol for okkultisme og satanisme da den franske okkultisten Eliphas Lévi i boka "Dogme et Rituel de la Haute Magie" fra 1854 tegnet en egen demonfigur som han ga dette navnet. Figuren ble framstilt med vinger, kvinnebryster, geitehode og annen symbolikk og ble knyttet til magi, heksesabbater og annet. Skikkelsen har blitt tolket på flere måter siden. Etter at Lévis illustrasjon ble brukt som grunnlag for en tegning av Djevelen i en serie tarotkort, har Baphomet også ofte blitt forvekslet med Satan i moderne populærkultur. Baphomet har dessuten feilaktig blitt knyttet til frimurernes hemmelige ritualer som «tempelriddernes gud». Hall Bjørnstad. Hall Bjørnstad (født 1967) er en norsk romanist. Bjørnstad studerte ved universitetet i Oslo og tok doktorgraden med en avhandling om Pascal i 2006. Han er nå (2012) amanuensis ("assistant professor") i fransk ved universitetet i Indiana i USA. Bjørnstads forskningsområde er fransk kultur på 1600-tallet, særlig Pascal. Han har oversatt Chateaubriands "Atala" og "René" og Pascals "Tanker" til norsk. I 1995 utga han "Tankebaner", en samling intervjuer med norske filosofer, som tidligere hadde stått på trykk i "Morgenbladet". I 2001 utga han en samtalebok med Asbjørn Aarnes. Det flamske parlamentet. Det flamske parlamentet (nederlandsk: Vlaams Parlement, fransk: Le Parlement flamand) er en lovgivende forsamling for saksområder som er delegert til Det flamske samfunnet eller regionen Flandern i Belgia Formelt har regionen Flandern overført sin til fullmakter til Det flamske samfunnet. Det flamske parlamentet utsteder lover som er gjelder for alle personer i regionen Flandern og for flamske institusjoner i Brussel. Det utnevner og kontrollerer den flamske regjering og vedtar det flamske budsjettet. Det flamske parlamentet holder til i en bygning med samme navn i Brussel og medlemmene og ansatte har kontorer i Huset til flamske folkevalgte. Parlamentet har 124 medlemmer. De seks medlemmene fra Brussel kan bare stemme i saker som gjelder det flamske samfunn og ikke i saker som gjelder for regionen Flandern. Det avholdes valg til parlamentet hvert femte år. Historie. Det flamske parlament ble vedtatt opprettet i 1970 og møtte for første gang i 1971. Navnet var da Kulturrådet for det flamske kulturelle samfunnet. Senere har mandatet blitt utvidet gjennom en serie grunnlovsendringer. Navnet ble endret til Det flamske rådet i 1980 og så til Det flamske parlamentet i 1996. Fram til 1995 ble medlemmene valgt av Belgias føderale parlament. Etter 1995 har det vært avholdt separate valg til parlamentet hvert femte år. Parlamentsvalget i Hviterussland 2012. Parlamentsvalget i Hviterussland 2012 var et valg til Representantenes hus i Hviterussland, og fant sted 23. september 2012. Valgdagen var bestemt av president Aleksandr Lukasjenko. Det fantes ca sju millioner stemmeberettigete. Valgreglene og gjennomføringen. Valgets vinner er den kandidat som oppnår absolutt flertall. Dersom ingen av kandidatene oppnår absolutt flertall, avholdes to uker senere et nytt valg mellom de to kandidatene med flest stemmer. Valglokalene åpnet 18. september som var fem dager før den aktuelle valgdagen, og allerede første dag hadde etter det opplyste halvparten av de stemmeberettigete avgitt stemme. Dette gjorde det vanskelig for de internasjonale valgobservatørene å holde en effektiv kontroll. Det forente borgerpartiet og Hviterusslands nasjonale front oppfordret til å boikotte valget. Det samme gjorde forfatteren Uladzimir Njakljajew. Den statlige presse hadde ikke kunngjort partienes programmer. En representant for OSSE uttalte at valget ikke var gjennomført på en demokratisk måte. Valgutfallet. Valget dreide seg om samtlige 110 plasser i Representantenes hus og det fantes 293 kandidater. Første valgomgang viste at kun fire av 110 valgte medlemmer til parlamentet kom fra andre grupperinger enn de som er knyttet til regjeringen. Ett omvalg måtte gjøres da ingen kandidater i valgkretsen oppnådde absolutt flertall. Asbjørn Brekke-show. "Asbjørn Brekke-show" er et norsk talkshow som sendes på TVNorge høsten 2012. Showet ledes av Asbjørn Brekke, spilt av komiker Espen Eckbo. Mottakelse. Talkshowet ble godt mottatt i pressen og premieren samlet 484 000 TV-seere. Uladzimir Njakljajew. Uladzimir Prakopavitsj Njakljajew eller Vladimir Nekljajev, hviterussisk Уладзімір Пракопавіч Някляеў, (født 11. juli 1946 i Smarhon i Hrodna-provinsen er en hviterussisk poet, forfatter og politiker. Han har vunnet flere priser for sin litteratur. Siden 25. februar 2010 har han vært leder for kampanjen "Si sannheten". Han var kandidat ved presidentvalget i Hviterussland 19. desember 2010. Kvelden 19. desember ble han banket opp av politifolk da han var på vei for å delta i demonstrasjoner mot valgfusk. Han ble arrestert og tiltalt for å ha organisert opptøyer. Menneskerettsorganisasjonen Amnesty International regner ham som samvittighetsfange. Under rettssaken i mai 2011 la aktoratet ned påstand om tre års betinget fengsel for hans rolle under demonstrasjonene. Hendy Coward. Hendy Coward (født 31. mars 1913, død 15. april 2008), opprinnelig Hendy Usterud Andersen, var en norsk filolog, lektor, lærebokforfatter og kvinnesakskvinne. Hun var utdannet cand.philol. Sammen med ektemannen Gorgus Coward (gift 1936) utgav hun en lang rekke lærebøker i tysk mellom 1948 og 1975. Hun var også en del av studiesirkelen med utspring i tidsskriftet "Kvinnen og tiden". Hun var datter av overlege Kristen Cæcilius Andersen (1874–1950) og Henriette (Hendy) Kristina Usterud (1875–1964). Hennes bror var jusprofessor Kristen Andersen. Hun var mor til høyesterettsdommer Kirsti Coward og svigermor til Thomas Mathiesen og Sven Ole Fagernæs. Ragıp Zarakolu. Ragıp Zarakolu (født 1948) er en tyrkisk menneskerettighetsaktivist og forlegger som lenger har vært utsatt for rettslig forfølgelse for å utgi bøker om kontroversielle emner i Tyrkia, spesielt knyttet til minoritetsspørsmål og menneskerettigheter. Terje Toftenes. Terje Toftenes (født 1950) er en norsk film- og videoprodusent. Han har bakgrunn fra NRK og den private mediebransjen. Toftenes driver dokumentarfilmselskapet New Paradigm Films sammen med Ragnhild Løken og Truls Toftenes og har laget flere prisvinnende TV-dokumentarer (blant annet "Kornsirkler - Visittkort fra det ukjente" og "Portalen"). Selskapet ble etablert i 2006. Han arbeider nå med et større filmprosjekt «The Concept» om vitenskap, spiritualitet og det nye virkelighetsbildet. Priser og utmerkelser. Filmen "Kornsirkler – Visittkort fra det ukjente" vant den amerikanske filmprisen EBE Awards (Extraterrestrial Biological Entity) for beste dokumentarfilm i kategorien «UFO related theme» i 2006. Filmen vant også «People's choice award samme år». I 2010 ga han ut en 100-minutters dokumentar om det globale UFO-fenomenet, "The Day Before Disclosure". Den inneholder blant annet skildringer fra intervjuobjekter fra hele verden og tok fire år å lage. Filmen vant også to priser på amerikanske filmfestivaler. Toftenes mottok i tillegg Sir Arthur Award, best dokumentar under 60 minutter for filmen "Portalen." Norges nasjonalmalerier. Norges nasjonalmalerier er en bok av kunsthistorikeren Tommy Sørbø fra 1995. Bokas bildeutvalg var hentet fra 15 kjente bilder av norske kunstnere presentert i Nitimen og Dagbladet. Med unntak av et bilde, Odd Nerdrums spedbarn fra 1981, var alle bildene eldre enn ca 1920. Bildene i avstemningen ble supplert med 36 ytterligere kjente norske bilder, mens Nerdrum-bildet ble tatt ut fordi det brøt med tidsperioden de andre 50 bildene var fra. Okinawarenna. a> ble kartlagt i andre del av det 20. århundre. er en dyp forsenkning i Østkinahavet. Er en aktiv kontinentrand. Her blir Filippinerplaten som er enn havbunnsplate aktivt presset inn under den eurasiske kontinentalplate og synker langs subduksjonssonen. Beskrivelse. Østkinahavet er relativt grunt med dybder på mindre enn 200 meter unntatt i Okinawarenna. Den kinesiske kontinentallsokkelen heller slakt mot kanten av Okinawarenna hvor den stuper rett ned til 2716 meter på det dypeste. Geografitolking. Okinawarenna kompliserer beskrivelsen av Østkinahavet. Forskjellige stater tolker det i hver sin retning. Evje stadion. Evje stadion er et kommunalt idrettsanlegg i Evje og Hornnes kommune i Aust-Agder fylke i Norge. Anlegget består av kunstgressbane (bygd 2011), gressbane og et sandvolleyballanlegg med tre baner. I tillegg er det idrettsbygg med garderober og lager i anlegget. Det var tidligere 400 meters løpebane med rødstubb rundt gressbanen, men friidrettsanlegget ble tilsådd med gress i 2001/2002. Evje stadion er også utgangspunkt for tur- og lysløypa på Evje. Trollbakken hoppanlegg ligger rett ved Evje stadion. Unitaid. UNITAID er en internasjonal stiftelse som jobber for anskaffelse og distribusjon av medisiner mot AIDS, malaria og tuberkulose. Organisasjonen ble stiftet i september 2006 etter et initiativ fra Frankrike og Brasil. For det vesentligste får organisasjonen økonomiske bidrag gjennom en «solidaritetsavgift» på flybilletter. Organisasjonen blir drevet fra WHO i Geneve, noe som gir stor styrke i forhandlinger med farmasøytiske selskaper om lave priser for medisiner. UNITAID har ikke egne kanaler for distribusjon av medisinene, men støtter samarbeidsorganisasjonenes arbeid, blant annet "The Global Fund to Fight AIDS, Tuberculosis and Malaria", "Clinton Foundation", "Health Access Initiative" eller "WHO". Historie. De politiske handlinger i forbindelse med stiftelsen av organisasjonen finnes i to store rapporter om innovativ finansiering: ' ble formulert etter anmodning fra statslederne i Brasil, Chile, Frankrike og Spania og ble publisert i september 2004. I tillegg ble ' skrevet etter anmodning fra den franske presidenten Jacques Chirac og ble publisert i desember 2004. Dokumentene presenterte ulike muligheter for innovative finansieringsmekanismer, men begge understreket fordelene av skattebaserte modeller, så som stabilitet og forutsigbarhet. Etter publiseringen av disse dokumentene henvendte landene seg til det internasjonale samfunnet for å få innspill. Aktiviteter og målsetting. UNITAIDs primære formål er å sikre tilgang til medisiner mot de dødlige sykdommene AIDS, malaria og tuberkulose. I 2008 begynte UNITAID å undersøke mulighetene for en patent-pool for å samle patenter til AIDS-medisiner slik at disse kunne bli produsert billigere for bruk i utviklingsland. Patent-poolen ble autorisert av UNITAIDs styre i desember 2009, og ble åpnet i oktober 2010 som en sveitsisk stiftelse. UNITAID administrerer ikke distribusjonen av medisinene selv, men samarbeider med andre organisasjoner om dette. Hornnes Idrettslag. Hornnes idrettslag var et idrettslag i tidligere Hornnes kommune i Aust-Agder fylke. Hornnes kommune ble slått sammen med Evje kommune til Evje og Hornnes kommune i 1960. 1. juli samme år (1960) ble Hornnes idrettslag slått sammen med Evje Idrettslag til Otra IL. Evje Idrettslag. Evje idrettslag var et idrettslag i tidligere Evje kommune i Aust-Agder fylke. Evje idrettslag ble slått sammen med Hornnes Idrettslag til Otra IL i 1960, samtidig som Evje kommune og Hornnes kommune ble slått sammen til Evje og Hornnes kommune. Olestra. Olestra (også kjent under Procter & Gamble sitt varemerke Olean) er en fetterstatter som ikke tillegger fett, kalorier eller kolesterol til matprodukter. Det benyttes foreløpig i tradisjonelle høy-fett produkter som potetgull, og reduserer dermed fettinnholdet samt kalorimengden i disse produktene. Foreløpig er Olestra bare godkjent for det amerikanske markedet, og brukes i produkter som Lay's og Pringles potetgull. Procter & Gamble fikk Olestra godkjent for markedet i 1996, da FDA (Food and Drug Administration) godkjente det som en erstatter for fett og olje i ferdigpakkede snacks som potetgull og saltstenger Olestra mistet tidlig sin popularitet grunnet rapporterte bivirkninger forbundet med gastrointestinale plager på menneskets fordøyelsessystem. I 2010 ble Olestra kåret av Time Magazine på en 37. plass blant de 50 verste oppfinnelsene i verden. «Liaoning». "«Liaoning»" er et treningshangarskip i Folkets Frigjøringshærs marine. Det er oppkalt etter provinsen Liaoning. Det var tidligere kalt "«Varjag»", og var et hangarfartøy av Admiral Kuznetsov-klassen som skulle ha vært i tjeneste i den sovjetiske flåte og senere Russlands flåte men fartøyet ble aldri ferdigstilt og i 2001 ble det solgt til Folkerepublikken Kina. Etter ombygginger og tester ble det den 23. september 2012 formelt innført i den kinesiske marines tjeneste i Dalian, under navnet "Liaoning". Svartsjuk samba. «Svartsjuk samba» er en norsk sang, skrevet av Bjarne Amdahl (melodi) og Alf Prøysen (tekst). Arthur Johansen. Dag Arthur Johansen'", (født i 1956), er en norsk manusforfatter og scenedramatiker. Han har vært tilknyttet manuslinja på Den norske filmskolen som professor II fra 1999. Fra 1980 til 1986 var han journalist i NRK. Johansen har skrevet flere skuespill som har vært satt opp på norske hovedscener, manus til en rekke kort-, dokumentar- og spillefilmer samt flere dramaserier for barn/ungdom og voksne for NRK. Han har sin utdannelse fra medialinja ved Møre og Romsdal distriktshøgskole, Volda. Li Min. Li Min (; født i 1936 i fylket Zhidan i byprefekturet Yan'an i provinsen Shaanxi i Kina med familierøtter i Xiangtan i Hunan), opprinnelig navn Mao Jiaojiao (), er datter av Mao Zedong og hans daværende hustru He Zizhen. Hun bærer ikke etternavnet Mao, ettersom faren på den tid hadde tatt navnet "Li Desheng" () doe å foevirre dem som forvulgte ham. Hun ble gift med Kong Linghua () i 1959.Hun har én sønn, Kong Jining () og én datter, Kong Dongmei (). Li Min var medlem av den 10. nasjonalkongress av Det kinesiske folks politisk rådgivende konferanse. Hunstad (strøk). Hunstad er et strøk i bydelen med samme navn i Bodø i Nordland. Strøket er konkret den sørlige delen innenfor Hunstadringen. Nord i Hunstadringen ligger strøket Limyra. Hunstad ungdomsskole ligger i dette strøket, mens barneskolen med samme navn ligger ved Limyra. Ales Bjaljatski. Aliaksandr Bialiatski (hviterussisk: Алесь Бяляцкі, for det meste kalt Ales Bjaljatski, men også Ales Bialacki, Ales Byalyatski og Alex Belyatsky (født i Karelia, Russland den 25. september 1962) er en hviterussisk forfatter og menneskerettighetsaktivist. Bjaljatski er utdannet i litteraturhistorie og har vært direktør for et litteraturmuseum i Minsk. Han ble politisk engasjert etter Sovjetunionens oppløsning i 1991 og var i opposisjon til president Aleksandr Lukasjenkos styre ved å danne partiet BPF. Anthony Ravard. Anthony Ravard (23. september 1983 i Nantes) er en fransk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget AG2R-La Mondiale. Boris Sjpilevskij. Boris Ruslanovitsj Sjpilevskij (russisk: Борис Русланович Шпилевский; født 20. august 1982 i Moskva) er en russisk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget AG2R-La Mondiale. Amir Zargari. Amir Zargari ([31. juli 1980 i Khomein) er en iransk landeveissyklist og banesyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget AG2R-La Mondiale. Laura Ester. Laura Ester Ramos (født 22. januar 1990 i Barcelona) er en spansk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Ester vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL-2012 i London. Hun var målvakt på det spanske laget som kom på andre plass i vannpoloturneringen for damer bak USA. Spania vant kvartfinalen over Storbritannia med 9-7, og i semifinalen vant de over Ungarn med 11-9 men de tapte finalen mot USA med 5-8. Marta Bach. Marta Bach Pascual (født 17. februar 1993 i Barcelona) er en spansk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Bach vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL-2012 i London. Hun var med på det spanske laget som kom på andre plass i vannpoloturneringen for damer bak USA. Spania vant kvartfinalen over Storbritannia med 9-7, og i semifinalen vant de over Ungarn med 11-9 men de tapt finalen mot USA med 5-8. Anna Espar. Anna Espar Llaquet (født 8. januar 1993 i Barcelona) er en spansk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Espar vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL-2012 i London. Hun var med på det spanske laget som kom på andre plass i vannpoloturneringen for damer bak USA. Spania vant kvartfinalen over Storbritannia med 9-7, og i semifinalen vant de over Ungarn med 11-9 men de tapte finalen mot USA med 5-8. Roser Tarragó. Roser Tarragó Aymerich (født 25. mars 1993 i Barcelona) er en spansk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Tarragó vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL-2012 i London. Hun var med på det spanske laget som kom på andre plass i vannpoloturneringen for damer bak USA. Spania vant kvartfinalen over Storbritannia med 9-7, og i semifinalen vant de over Ungarn med 11-9 men de tapte finalen mot USA med 5-8. Matilde Ortiz. Matilde Ortiz Reyes (født 16. september 1990) er en spansk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Ortiz vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL-2012 i London. Hun var med på det spanske laget som kom på andre plass i vannpoloturneringen for damer bak USA. Spania vant kvartfinalen over Storbritannia med 9-7, og i semifinalen vant de over Ungarn med 11-9 men de tapte finalen mot USA med 5-8. Manifest 2083. "Manifest 2083" er et teaterstykke skrevet av den danske dramatikeren Christian Lollike. Skuespillet er basert på manifestet "2083 – A European Declaration of Independence" av Anders Behring Breivik. Stykket har premiere på Café Teatret i København 11. oktober 2012, og settes opp i Dramatikkens hus i Oslo samme måned. Stykket er en monolog med skuespilleren Olaf Højgaard i rollen som Breivik. Jennifer Pareja. Jennifer Pareja Lisalde (født 8. mai 1984) er en spansk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Pareja vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL-2012 i London. Hun var med på det spanske laget som kom på andre plass i vannpoloturneringen for damer bak USA. Spania vant kvartfinalen over Storbritannia med 9-7, og i semifinalen vant de over Ungarn med 11-9 men de tapte finalen mot USA med 5-8. Lorena Miranda. Lorena Miranda (født 7. april 1991 i Ceuta) er en spansk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Miranda vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL-2012 i London. Hun var med på det spanske laget som kom på andre plass i vannpoloturneringen for damer bak USA. Spania vant kvartfinalen over Storbritannia med 9-7, og i semifinalen vant de over Ungarn med 11-9 men de tapte finalen mot USA med 5-8. María del Pilar Peña. María del Pilar Peña Carrasco (født 4. april 1986 i Madrid) er en spansk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Peña vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL-2012 i London. Hun var med på det spanske laget som kom på andre plass i vannpoloturneringen for damer bak USA. Spania vant kvartfinalen over Storbritannia med 9-7, og i semifinalen vant de over Ungarn med 11-9 men de tapt finalen mot USA med 5-8. Andrea Blas. Andrea Blas Martín (født 14. februar 1992) er en spansk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Blas vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL-2012 i London. Hun var med på det spanske laget som kom på andre plass i vannpoloturneringen for damer bak USA. Spania vant kvartfinalen over Storbritannia med 9-7, og i semifinalen vant de over Ungarn med 11-9 men de tapt finalen mot USA med 5-8. UKI Arena. UKI Arena er hjemmebanen til fotballaget fra Jessheim. Banen måler 105 x 68 meter. Hovedtribune. Hovedtribunen på stadion er en sittetribune med tak som har 1 167 sitteplasser. Ona Meseguer. Ona Meseguer Flaqué (født 20. februar 1988 i Barcelona) er en spansk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Meseguer vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL-2012 i London. Hun var med på det spanske laget som kom på andre plass i vannpoloturneringen for damer bak USA. Spania vant kvartfinalen over Storbritannia med 9-7, og i semifinalen vant de over Ungarn med 11-9 men de tapte finalen mot USA med 5-8. Maica García. Maica García Godoy (født 17. oktober 1990 i Barcelona) er en spansk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. García vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL-2012 i London. Hun var med på det spanske laget som kom på andre plass i vannpoloturneringen for damer bak USA. Spania vant kvartfinalen over Storbritannia med 9-7, og i semifinalen vant de over Ungarn med 11-9 men de tapte finalen mot USA med 5-8. Jon Gangdal. Jon Gangdal (født 1954 på Lillehammer) er en norsk journalist, kommunikasjonsrådgiver, forfatter og fjellklatrer. Gangdal har arbeidet som journalist og som informasjonssjef i Oslo politidistrikt og har utgitt en rekke fagbøker og biografier. Han er partner i kommunikasjonsrådgivningsfirmaet Angeltveit & Gangdal AS. Gangdal har vært med på mange klatreekspedisjoner, også til flere av verdens høyeste fjell, blant annet sammen med tvillingbroren Sven Gangdal. I 2005 nådde han toppen av Mount Everest. On The Road Tour. On The Road Tour er ikke som de tidligere turène som Tina Turner hadde med sin tidligere ekteman Ike Turner. Den er oppdelt i mange små turèr. Den første var i Australia, så var det endel konserter i Europa, en UK turnè også ble det spilt noen konserter i USA. Shadow of a Doubt. "I Tvilens Skygge" (Shadow of a Doubt) er en film fra 1943 med regi av Alfred Hitchcock. Hovedrollene innehas av Joseph Cotten, Theresa Wright og MacDonald Carey. "I Tvilens Skygge" regnes som en klassiker i sjangeren Film noir. Manus ble skrevet av Thornton Wilder basert på et ni siders synopsis av Gordon McDonell. McDonell ble i 1944 nominert til Oscar for beste manus. Handling. Charlie Oakley (Cotten) ankommer Santa Rosa, en liten by på vestkysten av USA. Han holder egentlig til på Østkysten, men kommer på overraskelsesbesøk til familien sin. Dette er imidlertid bare et dekke. Den egentlige årsaken til at "Onkel Charlie" kommer på besøk, er at han er ettersøkt, mistenkt for drap. Han vil unnslippe politiet. Familien er hans søster, hennes mann og spesielt deres datter som forguder sin onkel og som også er oppkalt etter ham – "Young Charlie". Mye av spenningen i filmen knyttes til hvordan niesens forhold til onkelen gradvis går gjennom en forandring idet hun begynner å mistenke ham for å være den ettersøkte som har drept flere velstående enker. Mistankene hennes blir delt av en politimann (Carey) som oppsøker familien under dekke av å jobbe med meningsmålinger for et gallupfirma. På Østkysten blir en annen mann som også er mistenkt for de samme drapene, skutt av politiet under en arrest. Når denne mistenkte er død, blir saken henlagt. Men når onkel Charlie skjønner at niesen mistenker ham, endrer han personlighet. Han viser sin rette natur, men bare overfor henne. Han forsøker å drepe henne hjemme i familiens hus. Andre i familien og i byen synes fortsatt Charlie er en grepa kar. Dermed kan onkelen snøre nettet tettere om niesen. Siden han mislyktes med å drepe henne første gang, gjentar han forsøket på toget. I dette oppgjøret faller onkel Charlie selv av toget, og dør. I begravelsen kommer borgerne i Santa Rosa for å sørge. Sannheten om onkel Charlie forblir en hemmelighet mellom niesen og politimannen. Laura López (vannpolo). Laura López Ventosa (født 13. november 1988 i Barcelona) er en spansk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. López vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL-2012 i London. Hun var med på det spanske laget som kom på andre plass i vannpoloturneringen for damer bak USA. Spania vant kvartfinalen over Storbritannia med 9-7, og i semifinalen vant de over Ungarn med 11-9 men de tapte finalen mot USA med 5-8. Eirik Fedje. Eirik Fedje (født 4. februar 1991 i Lærdal) er en norsk fotball- og sandfotballspiller. Fedje er målvakt på det norske herrelandslaget i sandfotball. Han startet sin karriere for Sogndal Fotball. I 2007 gikk han til FC Lyn Oslo, hvor han var en del av klubbens rekruttlag. Han kombinerte spill i Lyn med studier på Norges Toppidrettsgymnas.Etter FC Lyn Oslos konkurs returnerte han til moderklubben Sogndal Fotball. Våren 2010 spilte han for Kongsvinger, som på det tidspunktet spilte i Tippeligaen. I sin siste kamp for klubben, høsten 2010, fikk han rødt kort i en 3. divisjonskamp for Kongsvinger 2 mot Sander. Etter et kort opphold i Asker Fotball, valgte han å satse på sandfotball, og er per 2012 målvakt for det norske landslaget i sandfotball. Det østlige partnerskap. Det østlige partnerskap (2009). EU i blått, samarbeidslandene i oransje Det østlige partnerskap (engelsk "Eastern Partnership"; EaP) er EU sitt formaliserte samarbeid med seks land i øst; Armenia, Aserbadjan, Georgia, Moldova, Ukraina og Hviterussland, etablert 7. mai 2009. Historie. Det østlige partnerskap ble først presentert av Polen med hjelp fra Sverige den 26. mai 2008 i Brussel. Lanseringen var i Praha den 7. mai 2009. I motsetning til Middelhavsunionen vil ikke Det østlige partnerskapet ha sitt eget sekreteriat, men kontrolleres direkte av Kommisjonen. Formål. Det østlige partnerskap hører inn under EUs naboskapspolitikk (ENP), men er en helt ny form for samarbeid mellom EU og de nevnte landene i det den tillater en mer differensiert tilnærming enn ENP. Gjennom Det østlige partnerskap ønsker EU å uttrykke solidaritet med den østlige regionen av Europa ved å sikre stabilitet og støtte samfunnsutviklingen gjennom konkrete prosjekter og tiltak. Det østlige partnerskapet skal gjennomføres ved et tettere samarbeid mellom EU og landene, blant annet ved inngåelsen av dypere handelsforbindelser og visumsamarbeid. På sikt skal partnerskapet kunne integrere økonomiene sammen, styrke energisikkerheten, bidra til sosial utvikling, styrke rettsstaten og gjøre det lettere å reise mellom landene, samtidig som man setter i gang tiltak mot ulovlig innvandring. Partnerskapet ikke er å betrakte som en foranledning til medlemskap for disse landene. Partnerskapet benyttes til å forhandle om assosieringsavtaler, til dels med frihandelsavtaler, og om mobilitet (visumlettelser eller fremtidig visumfrihet), sektorsamarbeid og deltagelse i EUs programmer og byråer. På sikt skal det østlige partnerskap føre til integrering av økonomiene, styrking av energisikkerheten, sosial utvikling, styrking av rettsstaten og lette reising mellom landene, samtidig som man setter i gang tiltak mot ulovlig innvandring. Anne Kristine Thorsby. Anne Kristine Thorsby (født 13. mai 1962 Oslo) er en norsk billedkunstner, bosatt i Lillehammer. Hun er utdannet fra Kunsthøyskolen i Oslo 1982 - 1989. Hun debuterte i 1988 med deltagelse på Østlandsutstillingen og med separatutstilling på "Kunstforeningen", Lillehammer, 1991. Hun har siden hatt over 30 separatutstillinger, og er i kommisjon ved flere gallerier. Lei Xue. Lei Xue (født 25. januar 1988) er en kinesisk funksjonshemmet friidrettsutøver, som konkurrerer i klassen T11. Dette er en klasse for blinde og svaksynte. Han begynte med friidrett tre år før paralympiske sommerleker 2012. Karriere. Han deltok ved Paralympiske sommerleker 2012 i London, sammen sin ledsager Wang Lin. På 100 meter satte han asiarekord i innledningsheatet, med tiden 11,29. Denne rekorden forbedret han i semifinalen, til 11,16. I finalen løp han på 11,17, og vant gull foran Lucas Prado og Felipe Gomes, begge fra Brasil. På 200 meter nådde han semifinalen, men ble der slått ut, med tiden 25,91. På 4 x 100 meter stafett ble det sølv til det kinesiske laget, bak Russland. De andre på laget var Yuan Yizhi, Yang Yuqing og Li Yansong. Her satte de ny asiarekord med tiden 42,68. S/2009 S 1. S/2009 S 1 er en av Saturns måner, oppdaget 26. juli 2009 av Cassini-Huygens. Månen befinner seg i Saturns ringplan. S/2009 S 1 er 0,4 km i diameter og har en gjennomsnittsavstand fra Saturn på  km. S/2009 S 1 har foreløpig ikke fått noe offisielt navn. Bengt Gustaf Geijer (d.e.). Bengt Gustaf Geijer (født 11. mars 1682 i Örebro - død 26. oktober 1746 i Uddeholm) var en svensk brukseier, sønnsønn av Christoffer Geijer og dattersønn av Johan Börjesson Carlberg. Han var gift med Lovisa Sofia Tranæa, deres sønnsønner var Erik Gustaf og Bengt Reinhold Geijer. Geijer studerte i Uppsala, blev bruksbokholder i 1698 og i 1716 leier av Uddeholms sätesgård. Bengt Gustaf Geijer. Bengt Gustaf Geijer kan sikte til Li Na (Maos datter). Li Na (; pinyin: "Lĭ Nà"; født 1940 i Yan'an i provinsen Shaanxi i Kina), eller Li Ne, er datter av Mao Zedong og hans fjerde hustru Jiang Qing, og deres eneste barn sammen. At etternavnet er "Li" og ikke "Mao" skyldes at Mao Zedong i en periode kalte seg "Li Desheng" (). Navnene til Li Na og hennes storesøster Li Min kommer fra Bok 4 av "Analektene" av Konfucius: «"ne" yu yan er "min" yu xing» (讷于言而敏于行, «"sen" i tale og "oppriktig" i oppførsel»). Li Na ble uteksaminert fra Pekinguniversitetet i 1966. Etterpå arbeidet hun ved "Folkets Frigjøringshærs Dagblad". Hun ble medlem av den 10. nasjonalkongressen for det kinesiske kommunistiske parti i 1973, og partisjef for fylket Pinggu nær Beijing og assisterende partisekretær for partikomiteen for Beijing fra 1974 til 1975. Siden 2003 har Li Na vært medlem av Det kinesiske folks politisk rådgivende konferanse. Alkyonidene. Alkyonidene ble forvandlet til isfugler Alkyoniderna () var syv nymfer i gresk mytologi, som alle var døtre av jotnen Alkyoneus. De syv hette Phosthonia, Anthe (Anthê), Methone, Alkippa, Pallene, Drimo og Asterie (Asteriê). Når deres far ble drept av Herakles, sørget de så mye at de kastet seg på havet. Amfitrite kjente medlidenhet med dem og forvandlet dem til isfugler. Astronomi. Alkyonidene har gitt navn til saturnmånene Methone, Anthe og Pallene. DS «Frameggen» (1948). DS «Frameggen» var et lasteskip bygget ved Rosenberg Verft som byggenummer 154. Det ble levert til Rederiet Vindeggen A/S, Oslo i juli 1948. Videresolgt flere ganger før hun til slutt ble hugget i Tyrkia i 1979. Formel 1-sesongen 1962. Formel 1-sesongen 1962 var den trettende sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 20. mai 1962 og ble avsluttet 29. desember etter ni løp. Graham Hill vant sitt første førermesterskap og konstruktørmesterskapet ble vunnet av BRM. Oppsummering av sesongen. Ferrari ble fullstendig overskygget i 1962, delvis som følge av interne omveltninger og delvis fordi de britiske teamene hadde gjort store framskritt. BRM lyktes endelig med Graham Hill, som vant førermesterskapet etter en kamp hele sesongen med Jim Clark i Team Lotus, som kjørte den revolusjonerende Lotus 25. Dan Gurney ga Porsche deres eneste Grand Prix-seier på Rouen, og Coopers seier i Monaco skulle bli teamets siste fram til 1966. Lola foretok det første av sine sporadiske framstøt innen Grand Prix-racing, og Jack Brabham dukket opp som konstruktør og scorte sine første poeng i sin egen bil. En alvorlig ulykke før sesongstart gjorde at Stirling Moss aldri kjørte et Grand Prix-løp igjen. Ricardo Rodriguez ble den yngste føreren til å ta mesterskapspoeng da han tok fjerdeplassen i Belgia, 20 år og 123 dager gammel. Rekorden skulle bli stående i 38 år til Jenson Button slo den i Brasils Grand Prix 2000, 20 år og 67 dager gammel. Konstruktører og førere. Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1962. Sluttresultat førermesterskapet 1962. Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de fem beste av de ni løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene. Sluttresultat konstruktørmesterskapet 1962. Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de fem beste av løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene. Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet. Øvrige Formel 1-løp i 1962, som ikke inngikk i verdensmesterskapet. Bunes. Bunes er en nedlagt gård i Moskenes kommune i Nordland. Stedet ligger på nordvestsida av Moskenesøya, like ved en liten dal med ei stor sandstrand, Bunesstranda. En sti går fra Bunesstranda over det lave eidet Einangen (ca. 70 moh.) til Bunesfjorden på sørøstsida av øya. Bunes er et av flere steder på vest- og nordsida («yttersida») av Moskenesøya som tidligere var bebodd, men som i dag er fraflyttet. Det iøynefallende med Bunes og Bunesstranda er det store feltet med sand som strekker seg fra sjøkanten og inn til fjellfoten på alle sider. Antakelig var området bevokst med gress i tidligere tider. Et sagn forteller om to søstre som eide hver sin halvpart av Bunes-gården. Da en ung og vakker mann kom til stedet og forelsket seg i den ene jenta, ble søsteren så sjalu at hun hevnet seg med å forgifte jordsmonnet med kvikksølv. Dermed ble jorda i hele dalbunnen, ikke bare den delen som den ene søsteren eide, til ufruktbar sand. Torbjørn Alm ved Tromsø Museum mener i en artikkel i tidsskriftet Ottar i 1993 at det i virkeligheten er sannsynlig at gressdekket i dalen er blitt ødelagt av overbeiting eller andre menneskelige inngrep, og at det må ha skjedd allerede før 1647. Et stykke inn på 1900-tallet var det to bruk på gården Bunes, med til sammen 21 personer i 1920. Sterke brottsjøer og dårlige havneforhold gjorde stedet uegnet til å drive fiske fra, så i likhet med folk fra de fleste andre stedene på yttersida av Moskenesøya drev mennene på Bunes fiske på innersida (i Vestfjorden). I 1944 eksploderte ei mine som hadde drevet i land på Bunes. Én mann omkom og det ene bolighuset på stedet ble ødelagt. Bunes ble fraflyttet like etter. Et annet navn på Bunes er "Skjelvan" eller "Skjelven". Oluf Rygh i "Norske Gaardnavne" mener at det navnet kan komme av "skjalfa", skjelve, etter de sterke brottsjøene på stedet. Det nyassyriske rike. Kart over det nyassyriske rike Det nyassyriske rike var et rike i Mesopotamias historie som begynte i 934 f.Kr. og endte i 609 f.Kr. I løpet av denne perioden tok Assyria en posisjon som den mektigste nasjonen på Jorden, suksessfullt overgikk Babylonia, Egypt, Urartu/Armenia og Elam i dominansen av Midtøsten, Anatolia, Kaukasus, Nord-Afrika, og den østlige delen av Middelhavet, skjønt det var ikke før reformene til Tiglat-Pileser III på 700-tallet f.Kr. at det ble et enormt imperium. Assyria var opprinnelig et akkadisk kongedømme som utviklet seg 2400 til 2300 f.Kr. De tidligste assyriske konger som Tudiya var relativt små herskere, og etter opprettelsen av det akkadiske rike, som varte fra 2334 f.Kr. til 2154 f.Kr., ble disse kongene underlagt Sargon av Akkad som forente de akkadisktalende og sumerisktalende folkene i Mesopotamia under en hersker. Den urbaniserte akkadiske nasjonen Assyria (og fra 1894 f.Kr. kalt for Babylonia) utviklet seg hovedsakelig fra det oppløste akkadiske rike. I den gammelassyriske perioden i tidlig bronsealder, hadde Assyria vært et kongedømme i nordlige Mesopotamia (dagens nordlige Irak), tevlet for dominans med hattiere og hurrittere i Anatolia, og oldtidens syrisk-akkadiske bystatene som Isin, Ur og Larsa, og senere med Babylonia som ble grunnlagt av amorittene i 1894 f.Kr., og som ofte var underlagt kassittenes styre. I løpet av 1900-tallet f.Kr. etablerte Assyria kolonier i Anatolia, og under kong Ilushuma utførte Assyria flere suksessfulle krigstokt mot statene i sør. Landet fikk vekslende lykke i den midtre assyriske perioden, men hadde en storhetsperiode under Sjamsi-Adad I på slutten og på midten av 1800-tallet f.Kr. Det havnet deretter i korte perioder under babylonsk og mitannisk-hurrisk overherredømme på henholdsvis 1600- og 1400-tallet f.Kr. før landet igjen fikk en storhetsperiode fra 1365 til 1074 f.Kr. som omfattet styrene til store konger som Assur-Uballit I, Tukulti-Ninurta I og Tiglat-Pileser I. Under oldtidens «mørke tidsalder» (se artikkelen "Bronsealderens sammenbrudd") forble Assyria i en sterk og stabil nasjon i motsetning til sine rivaler. Fra med krigene til Adad-nirari II ble Assyria igjen en stormakt som veltet Egypts tjuefemte dynasti og erobret store og små nasjoner som Egypt, Babylonia, Elam, Urartu, Media, Persia, Mannai, Gutium, Fønikia/Kanaan, Aramea (Syria), Arabia, Israel, Judea, Filistia, Edom, Moab, Samarra, Kilikia, Kypros, Kaldea, Nabatea, Kommagene, Dilmun og hurrittene, Shutu og nyhettittene; drev ut nubiere, kusjittene og etiopierne fra Egypt; beseiret kimmeriere og skyterne; og utpresset tributter fra Frygia, majanerne og Punt blant andre. Det nyassyriske rike etterfulgte den midtre assyriske perioden og det midtre assyriske rike (1300- til 900-tallet f.Kr.). En del forskere som eksempelvis Richard Nelson Frye har vurdert det nyassyriske rike som det første reelle imperiet i menneskehetens historie. I løpet av denne perioden ble også arameisk rikets offisielle språk, ved siden av akkadisk. Det nyassyriske riket ble til sist overvunnet av en sammenslutning av babylonere, mediere, skytere og andre i slaget ved Nineve i 612 f.Kr. og den påfølgende herjingen av rikets siste hovedstad Harran i 608 f.Kr. Mer enn et halvt århundre senere ble både Babylonia og Assyria provinser av Perserriket. Selv om assyrerne under kongedømmet til Asurbanipal ødela den elamittiske sivilisasjon, fikk den assyriske kulturen en innflytelse på etterfølgende rikene til mederne og perserne, indoeuropeiske folk som tidligere hadde blitt dominerte av Assyria. Det assyriske rike før reformene 911-745 f.Kr.. a> møter en høy embetsmann ved mottakelse av soldater og krigsfanger. Han er fulgt av en parasollbærer og er voktet over av en bevinget guddom. Han holder en bue og et par piler, symbolet på seier i krig. Fra nordvestpalasset ved Nimrod, i dag i British Museum. Etter Tiglat-Pileser Is død i 1076 f.Kr. var Assyria i en nedgang i de neste 150 årene. Perioden fra rundt 1200 til 900 f.Kr. var en mørk tidsepoke for hele Det nære østen, Nord-Afrika, Kaukasus, Middelhavet og regionen i Balkan, preget av stor uro og folkevandringer. Til tross for Assyrias åpenbare svekkelse, forble det sammenlignet med naborikene et solid, godt forsvart rike med de beste krigerne i verden. Assyria var i en sterkere posisjon gjennom denne perioden enn dets fremste rivaler som oldtidens Egypt, Babylonia, Elam, Frygia, Urartu, Persia og Media. Konger som Assur-bel-kala, Asjarid-apal-Ekur, Assur-rabi II, Tiglat-Pileser II og Assur-Dan II forvarte Assyrias grenser og opprettholdt stabilitet i landet til tross for den urolige epoken. Den lange perioden med isolasjon endte med tiltredelsen til Adad-nirari II i 911 f.Kr. Han underkastet de områdene som tidligere var kun under formelt vasallforhold til Assyria, erobret og deporterte plagsomme arameiske og hurrittiske befolkninger i nord til fjerne steder annet steds. Adad-nirari II angrep deretter to gang og beseiret Samasj-mudammiq av Babylonia, annekterte et stort landområde nord for elven Diyala og byene Hīt og Zanqu i midtre Mesopotamia. Han tok større andeler av Babylonia under Nabu-shuma-ukin I senere i sitt styre. Adad-nirari II ble etterfulgt av Tukulti-Ninurta II i 891 f.Kr. som videre etablerte Assyrias posisjon og ekspanderte nordover i Anatolia og Zargosfjellene i løpet av sitt korte styre. Den neste kongen, Asurnasirpal II (883–859 f.Kr.), startet et omfattende ekspansjonsprogram, først erobret han folkene i nord så langt som Nairi ved Vansjøen, deretter erobret arameere og nyhettittere mellom elvene Khabur og Eufrat. Hans brutalitet utløste et opprør som ble avgjørende knust i et to dagers slag. Etter denne seieren dro han videre uten større motstand mot Aram (dagens Syria) og Anatolia så langt som til Middelhavet og presset tributt fra Frygia og Fønikia. Asurnasirpal drev også hærtokt i Zargosfjellene i dagens Iran, og utløste opprør om assyrisk styre fra lullubierne og guteerne. Ulikt noe annet tidligere begynte assyrerne å skryte av sin brutalitet og råskap i sine monumenter og inskripsjoner. Asurnasirpal flyttet også hovedstaden til byen Kalhu (Nimrud). Palassene, templene og andre bygninger som ble konstruert av ham bærer vitnemål av en betydelig utvikling i kunsten og rikdommen. Asurnasirpal bygget også en rekke citadeller og festninger som Kar Asurnasirpal. Asurnasirpals sønn, Salmanassar III (858–823 f.Kr.), hadde et langt styre på 34 år mens hovedstaden ble omformet til en bevæpnet leir. Hvert år marsjerte de assyriske hærene ut på krigstokt. Babylon ble okkupert, og Babylonia redusert til en vasallstat. Han kjempet mot Urartu og marsjerte en hær mot en allianse av arameiske stater ledet av Hadadeser av Aram-Damaskus som omfattet også Akab av Israel, og de møttes i slaget ved Qarqar i 853 f.Kr. Til tross for Salmanassars beskrivelse av «fordrev motstanderne», synes det heller som om slaget endte uavgjort da de assyriske styrkene ble trukket tilbake kort tid etter. Slaget er nevnt på assyrisk på Kurkhmonolitten som i dag er bevart i British Museum. Shamshi-Adad V, detalj fra en stele på British Museum. Salmanassar III erobret den nyhettittiske staten Karkemisj i 849 f.Kr. og i 841 f.Kr. marsjerte en hær mot Hasael av Aram-Damaskus, beleiret Damaskus og tvang fram tributt, men tok ikke byen. Han skaffet seg også tributt fra Jehu av Israel, og de fønikiske bystatene Tyr og Sidon. Hans sorte obelisk, Kurkhmonolitten, nedtegnet mange av de militære hendelsene under hans styre. De siste fire årene av hans styre ble forstyrret av et opprør fra hans eldste sønn Ashur-nadin-aplu som nesten viste seg å bli skjebnesvangert for Assyria. 27 byer, inkludert Assur, Arbela, Arrapkha (Kirkuk) og andre steder fulgte kongsemnet. Opprøret var ikke rettet direkte mot kongen, men heller mot provinsguvernører som Dayan-Ashur som hadde samlet seg uforholdsmessig makt. Opprøret ble knust med store vanskeligheter av Shamshi-Adad V, Salmanassars andre sønn og som etterfulgte ham ved hans død i 824 f.Kr. Den lange og bitre borgerkrigen hadde ført til at babylonerne i sør, mederne, mannaierne, og perserne i nord og øst, foruten arameerne og nyhettittene i vest i stor grad hadde ristet av assyrisk styre, og Shamshi-Adad V måtte benytte den gjenværende delen av sitt styre til sikre kontroll på nytt over disse folkene. I løpet av den samme perioden hadde Urartu grep anledningen til sikre sin innflytelse over region. Som et resultat av disse hendelsene hadde Assyria ikke ekspandert videre under Shamshi-Adad V. Ved hans død i 810 f.Kr. ble han etterfulgt av sin unge sønn Adad-Nirari III, og i fire år fram til 806 f.Kr. var det hans mor, dronning Sammuramat som styrte som regent i hans sted. Mange legender omgir denne dronningen, særlige legenden om Semiramis, imidlertid ble hun i liten grad nevnt i assyriske opptegnelser i samtiden. Da Adad-Nirari III vokste opp overtok han selv styringen av riket og invaderte Levanten og underkastet arameerne, fønikerne, filisterne, israelittene, nyhettittene, og edomittene. Han gikk mot byen Damaskus og tvang tributt fra dens konge Ben-Hadad III. Han vendte seg deretter mot det området som i dag er Iran og underkastet perserne, mederne og mannaierne, og dro så langt av sted som til Det kaspiske hav. Hans neste mål var kaldeerne og sutustammene i sørøstlige Mesopotamia som han erobret og reduserte til vasaller. Nedgangstid, 782–745 f.Kr.. Adad-Nirari III døde for tidlig i 782 f.Kr. og det første til en nedgangstid. Salmanassar IV (782–773 f.Kr.) synes å ha hatt liten autoritet, og en seier over Argishti I av Urartu er kreditert hærføreren, "turtanu", ved navn Shamshi-ilu som ikke følte behov for å nevne kongens navn. Shamshi-ilu fikk også en del seirer over arameerne og nyhettittene, og tok igjen personlig ære for krigene på bekostning av kongen. Assur-Dan III kom tronen i 772 f.Kr. og viste seg å være lite dyktig hersker som ble plaget med indre opprør i byer som Assur, Arrapkha og Guzana. Han klarte heller ikke å skaffe framgang mot Babylonia og Aram (Syria). Hans styre var i tillegg preget av pest og en illevarslende solformørkelse. Assur-Nirari V ble konge i 754 f.Kr. og hans tid synes å ha vært jevnlig preget av opprør, revolusjon og uro, og han synes knapt å ha forlatt sitt palass i Nineve før han ble avsatt av Tiglat-Pileser III i 745 f.Kr som brakte med en fornyelse for Assyria. Tiglat-Pileser III, 744-727 f.Kr.. De assyriske deportasjonene av jødene ved tre anledninger. Da Tiglat-Pileser III kom på den assyriske tronen var landet i en tilstand av kaos. Borgerkrig og pest herjet landet, og mange av de nordligste koloniene i Anatolia hadde blitt erobret av Urartu. I 746 f.Kr. hadde byen Kalhu (Nimrud) blitt med opprørerne og på den 13. "iyyar" det påfølgende året tok en assyrisk hærfører ved Pulu den assyriske tronen under navnet Tiglat-Pileser III. Han gjorde gjennomgående endringer den assyriske regjeringen som i betydelig grad forbedret effektiviteten og sikkerheten. De erobrede provinsene ble organisert under et omfattende byråkrati med kongen som øverste hode. Hvert distrikt betalte en fastlagt tributt eller skatt og ga en militær kontingent. De assyriske styrkene var på denne tiden blitt en profesjonell, stående hær som med påfølgende forbedringer ble en uimotståelig krigsmaskin. Den assyriske politikken var deretter etter å redusere hele den siviliserte verden til et enkelt rike, kontrollere all handel og rikdom på assyriske hender. Disse endringene er ofte identifisert som begynnelsen på «det andre assyriske rike». Relieff av Tiglat-Pileser III som beleirer en by. Etter at Tiglat-Pileser III hadde tatt tronen i Assyria, invaderte han Babylonia, beseiret nabolandets kong Nabonassar, og bortført gudene til Šapazza, forteller den "Den assyrisk-babylonske krønike" (ABC 1 Col.1:5) Etter å ha underkastet Babylon til tributt, beseiret Urartu og erobret mederne, perserne og nyhettittene, rettet Tiglat-Pileser III sine hærstyrker mot Aramea (Syria) hvor store områder hadde tatt sin uavhengighet, og gikk mot den inntektsgivende fønikiske havnebyene ved kysten av Middelhavet. Han erobret Arpad i nærheten av Aleppo i 740 f.Kr. etter en beleiring på 3 år, og herjet Hama. Ussia av Juda hadde vært en alliert av kongen av Hama, og Tiglat-Pileser krevde således underkastelse av den jødiske kongen og at han betalte en årlig tributt. I 738 f.Kr. under styret til Menahem, konge av Israel, okkuperte Tiglat-Pileser III Filistia (Palestina) og invaderte Israel, og påla en tung tributt på landet. Akas, konge av Judea, var opptatt i en krig mot Israel og Aramea, appellerte om hjelp fra den assyriske kongen ved å sende gaver bestående av gull og sølv, i henhold til "Andre Kongebok". Tiglat-Pileser III skal følgelig ha marsjert mot Damaskus, og beleiret byen. Etter å ha forlatt deler av hæren til å fortsette beleiring, dro han videre og herjet med ild og sverd i provinsene øst for Jordan (Nabatea, Moab og Edom), Filistia og Samaria. I 732 f.Kr. inntok han Damaskus, beseiret og drept kong Resin av Aram-Damaskus. Befolkningen førte han bort til Kir. Han deporterte også mange av de jødiske beboerne i regionen Samaria til Assyria. Han tvang dessuten tributt fra araberne i ørkenområdene på den arabiske halvøy. I 729 f.Kr. dro Tiglat-Pileser III til Babylonia og tok Nabu-mukin-zeri, konge av Babylon, til fange (ABC 1 Col.1:21). Han lot seg selv krone som kong Pulu av Babylon. Tiglath-Pileser III døde i 727 f.Kr. og ble etterfulgt av Salmanassar V. Imidlertid brøt Hosea av Israel avtalen om å betale tributt og allierte seg med Egypt mot Assyria i 725 f.Kr. Det fikk Salmanassar til å invadere Syria, i henhold til "Andre Kongebok", og beleiret Samaria, hovedstaden i Israel i tre år (ABC 1 Col.1:27). Sargon II, 721-705 f.Kr.. Salmanassar V døde brått i 722 f.Kr. mens han beleiret Samaria, og den assyriske tronen ble tatt av Sargon II, en "turtanu", øverstkommanderende av hæren (som det gamle testamente referer til som "tartan"). Han dro deretter raskt til Samaria, erobret landet, og knuste det nordlige israelittiske kongedømmet, og sendte kanskje 27 000 mennesker i landflyktighet i hva som kalles det israelske diaspora. Denne hendelsen ble antagelig grunnlaget for legendene om Israels ti forsvunne stammer. Sargon II gikk til krig i hans andre år som konge, 721 f.Kr., mot kongen av Elam, Humban-Nikasj I, og hans allierte Marduk-apla-iddina II (samme som den bibelske "Merodak Baladan"), den kaldeenske herskeren av Babylon som hadde kastet av seg assyrisk styre. Sargon var ikke i stand til å fordrive ham ved denne anledningen, og heller ikke erobre Babylon og han vendte sin oppmerksomhet mot Urartu og Aramea, erobret Karkemisj i 717 f.Kr., foruten også å beseire mederne, perserne og mannaierne, og trengte seg så langt inn på det iranske høylandet som til fjellet Bikni og bygde flere festninger her. Urartu led et knusende nederlag, dets hovedstad ble herjet og plyndret, og dens konge, Rusa, begikk selvmord i skam. De nyhettittiske statene i nordlige Syria ble erobret, og det samme ble Kilikia og Kommagene. Assyria førte krig mot Babylonia i ti år mens Marduk-apla-iddina hersket i Babylon. I 710 f.Kr. angrep Sargon Babylonia med veldige styrker og beseiret Marduk-apla-iddina som flyktet til sine beskyttere i Elam. Som et resultat av denne seieren underkastet de greske herskerne på Kypros seg Assyria og kong Midas av Frygia, som fryktet den assyriske krigsmakten, tilbød sitt vennskap. Sargon bygget også en ny hovedstad ved Dur Sharrukin («Sargons by/festning») i nærheten av Nineve med alle de rikdommer som Assyria hadde samlet fra de nasjoner som riket hadde underkastet. Sankerib, 705–681 f.Kr.. I 705 f.Kr. ble Sargon drept i et slag mens han forsøkte å fordrive kimmeriere ut. De hadde drevet fra sitt hjemland til breddene av Svartehavet og angrepet de assyriske koloniene og folkene i Iran og presset de persiske innbyggerne sørover fra deres områder rundt Urmia. Sargon ble etterfulgt av sin sønn "Sîn-ahhī-erība", eller under det bibelske navnet han er mest kjent som, Sankerib. Sankerib flyttet hovedstaden til Nineve og satte deporterte folkeslag til å arbeide med å forbedre Nineves system av irrigasjonskanaler. Hans første oppgave var å sikre seg kontroll over Kilikia, og beseiret opprørerne og deres greske allierte. Han sikret også på nytt Assyrias overherredømme over Kordiene i nordlige Mesopotamia. a> med spiss baug, 700 f.Kr. Egypterne hadde begynt agitere overfor folkene innenfor den assyriske rike i et forsøk på å få et fotfeste i regionen. Som et resultat inngikk Hiskia av Judea, Lule av Sidon, Sidka av Ashkelon, og kongen av Ekron en allianse i 701 f.Kr. med Egypt mot Assyria. Sankerib angrep opprørerne, erobret Ashkelon, Sidon og Ekron og beseiret en egyptisk hær og fordrev dem fra regionen. Deretter marsjerte han mot Jerusalem, ødela 46 byer, hovedsakelig landsbyer, men på vegen også den tungt befestede Lakisj. Dette er visuelt beskrevet i "Jesajaboken" 10, men nøyaktig hva som skjedde er likevel uklart. Bibelen forteller at Guds engel drepte 185 000 assyriske soldater ved Jerusalem etter at Hiskia hadde bedt i tempelet. Assyriske kilder hevder at Judea betalte ham en stor tributt og da forlot landet. Den hebraiske Bibelen slår fast at Hiskia betalte tributt en gang, og at assyrerne dro, men kom tilbake for andre gang og ble da drept av Gud. Det som er klart er at Sankerib ikke erobret Jerusalem. Marduk-apla-iddina hadde dratt tilbake til Babylonia i løpet av styret til Sankerib. Den assyriske kongen angrep ham i 703 f.Kr. utenfor Kisj og beseiret ham. Sankerib plyndret Babylonia og forfulgte Marduk-apla-iddina gjennom landet. Da han kom tilbake til Assyria fikk han installert en klientkonge, Bel-ibni, som konge i Babylon. Bel-ibni begikk imidlertid fiendtligheter og Sankerib måtte i 700 f.Kr. vende tilbake til Babylon for å rydde opp. Bel-ibni og hans offiserer ble tatt til fange og Sankerib satte inn sin egen sønn Ashur-nadin-shumi som hersker av Babylon. Sankerib satte i gang et angrep på Elam i 694 f.Kr. og herjet landet. Til gjengjeld rettet kongen av Elam et angrep på Babylon og tok Ashur-nadin-shumi til fange og fraktet ham bort i lenker (og han ble aldri hørt fra igjen). En ny konge, Nergal-ušezib, ble innsatt som hersker i Babylon. Assyrerne kom tilbake til Babylonia året etter og plyndret Uruks guder. Nergal-ušezib og hans elamittiske allierte ble beseiret av assyrerne, og han ble tatt til fange og fraktet til Assyria. En annet innfødt babylonsk hersker ved navn Mushezib-Marduk overtok tronen i Babylon, og beholdt den ved hjelp av elamittiske allierte i fire år, fram til 689 f.Kr. da assyrerne igjen erobret byen. Sankerib reagerte brutalt ved å lede vannet fra kanalene rundt byen og lot det flømme inn i byens sentrum til den ble en sump, og således ødela den helt mens byens befolkning ble spredt. I 681 f.Kr. ble Sankerib drept mens han ba til guden Nisrok av en eller flere av sine egne sønner, muligens for at han hadde ødelagt den hellige byen Babylon. Asarhaddon, 681–669 f.Kr.. Sankerib ble etterfulgt av sin sønn Asarhaddon ("Ashur-ahhe-iddina"), som hadde vært guvernør av Babylonia, og drev krig i Kaukasusfjellene mot Urartu på den tiden has far ble drept og hvor han vant en seier mot Malatya (Milid). I løpet av det første året av hans styre brøt det ut opprør sør i Babylonia. Nabu-zer-kitti-lišir, et etnisk elamittisk guvernør av "mat Tamti" beleiret byen Ur med støtte fra kaldeerne. Denne forbundet ble beseiret og Nabu-zer-kitti-lišir flyktet til Elam (Hal-Tamti); imidlertid opplyses det at «kongen av Elam tok ham til fange og la ham for sverdet.» I 679 f.Kr. kaldeerne og skyterne, et rytterfolk fra hva som i dag er sørlige Russland, krysset Taurusfjellene og angrep assyriske kolonier i Kilikia. Asarhaddon kom raskt til med et motangrep og fordrev dem inn i Frygia. Asurbanipal i sin posisjon som yppersteprest Som konge av Assyria fikk Asarhaddon øyeblikkelig Babylon gjenoppbygd etter sin fars ødeleggelser, og han forfremmet Babylon til en av sine hovedsteder. Etter å ha beseiret skyterne, kimmerierne, og medierne, vendte han sin oppmerksomhet mot Fønikia, som denne gangen hadde alliert seg med de nubiske-kusjittiske herskere i Egypt. Asarhaddon angrep byen Sidon i 677 f.Kr. og beseiret også kong Manasse som han fraktet med som fange til Babylon for en tid. Etter ha fått nok av egyptisk innblanding, invaderte han Egypt i 673 f.Kr. To år senere gikk til en full invasjon og erobret Egypt, og fordrev farao Taharqa sørover til Nubia, noe som effektivt avsluttet det nubiske-kusjittiske herredømmet i Egypt som hadde begynt i 760 f.Kr. "Den babylonske krønike" gjenforteller hvor Egypt «ble herjet og dets guder bortført». Farao Taharqa flyktet fra Egypt og en stele som minnes den assyriske seieren ble satt opp ved Sinjerli i Anatolia, nord for Antiokia, men er i dag ved Pergamonmuseet i Berlin. Det gamle testamente har fortalt om Egypts overdragelse i "Jesajaboken": «...slik skal assyrerkongen drive med seg krigsfangene fra Egypt og de bortførte fra Kusj, både unge og gamle, nakne, barbeinte og med bar bak, til vanære for Egypt. Folk skal bli slått av skrekk og skam over Kusj, deres håp, og Egypt, deres pryd». Assyria beseiret Urartu, annekterte mye av dets områder og reduserte landet til en vasallstat. Assyria ekspanderte sørover så langt som til Dilmun (Bahrain) og inn i Arabia. Dette var antagelig det meste territoriale utstrekning som Assyria noen gang fikk. De assyriske guvernørene og de lokale klientkongene som Asarhaddon utpekte over Egypt ble nødt til å flykte fra den innfødte egyptiske befolkningen som strakte seg etter uavhengighet etter at nubierne og kusjittene hadde blitt forvist. Asarhaddon så seg nødt til å samle hæren og gå mot Egypt for andre gang, men denne gangen ble han syk på reisen og døde. Hans eldste sønn Šamaš-šuma-ukin ble konge i Babylon og hans andre sønn, Asurbanipal, ble konge av Assyria. Sistnevnte holdt da den fremste posisjonen og Babylon var underlagt Nineve. Bel og de andre babylonske gudene kom tilbake fra sin eksil i Assur til Babylon i det første året til Šamaš-šuma-ukin og akitufestivalen kunne bli feiret for første gang på tyve år. Asurbanipal. Ashurbanipals brutale kampanje mot Susa er triumferende tatt vare på i dette relieffet som viser ødeleggelsen av Susa i 647 f.Kr. Flammene stiger fra byen mens assyriske soldater bryter den ned med hakker og kujern og bærer bort byttet. Ashurbanipal, eller "Ashur-bani-apli", etterfulgte sin far Asarhaddon på tronen. Han fortsatt planen med å invadere og dominere Egypt, deretter ble han distraherte til å måtte forholde seg til presset fra medierne i øst, og kimmeriere og skyterne i nord for Assyria. Han installerte en innfødt egyptisk farao, Psammetik I (assyrisk: "Nabu-šēzibani"), som vasallkonge i Egypt i 664 f.Kr. Etter at Gyges av Lydia appellerte for assyrisk hjelp mot kimmeriere ble avslått, ble lydiske leiesoldater sendt til Psammetik. Ved 652 f.Kr. følte Psammetik seg sterk nok til å erklære uavhengighet fra Assyria, og det skjedde på samme tid som Ashurbanipals eldre bror Šamaš-šuma-ukin ble preget av babylonsk nasjonalisme og blitt trett av å være underlagt sin mektigere bror. Han innledet en betydelig borgerkrig det samme året. Et nytt dynasti i Egypt opprettet derimot fredelige diplomatiske forbindelser med Assyria. Šamaš-šuma-ukin forsøkte å utløse et stort opprør som omfattet mange underlagte vasallstater mot Ashurbanipal, men det feilet. Opprøret varte fram til 648 f.Kr. da Babylon ble angrepet og herjet. I desperasjon satte Šamaš-šuma-ukin palasset i brann og drepte seg selv. Ashurbanipal dro deretter videre for å straffe kaldeerne, araberne og nabateerne som hadde støttet det babylonske opprøret. Han invaderte den arabiske halvøya og underkastet araberne, inkludert den mektige kedarstammen, tok stort krigsbytte tilbake til Nineve og drepte de arabiske høvdingene, Abiate og Uate. Nabateerne som bodde sør for Dødehavet og i nordlige Arabia og kaldeerne lengst sør i Mesopotamia ble også beseiret og underkastet. Elam ble angrepet på nytt, underkastet og herjet i 646 f.Kr. og 640 f.Kr., og dets hovedstad Susa ble plyndret. Ashurbanipal fremmet kunst og kultur, og fikk bygd et stort bibliotek med kileskrifttavler ved Nineve. Etter at det babylonske opprøret var blitt knust, sto Ashurbanipal fram som herre av et veldig rike. I øst var Elam herjet og ødelagt, mannaierne og de iranske perserne og medierne var underkastet som vasaller. I sør var Babylonia blitt okkupert, kaldeerne, araberne, sutunomaderne og nabateerne var blitt underkastet, det nubiske riket knust og Egypt betalte tributt. I nord hadde skyterne og kimmerierne forsvunnet og fordrevet fra assyrisk område, Urartu, Frygia, Kordiene og de nyhettittiske bystatene var blitt underlagt som vasaller og Lydia ba om assyrisk beskyttelse. I vest hadde Aramea (Syria), Fønikia, Israel, Judea, Samarra, og Kypros underkastet seg, og de hellenistiske innbyggerne i Karia, Kilikia, Kappadokia, og Kommagene betalte tributt til Assyria. Landet var nå sterkere enn noen gang, men den lange kampen med Babylonia og Elam, og den stadige krigføringen for å kontrollere og utvide riket i alle retninger hadde utmattet Assyria. Det hadde blitt tappet for rikdom og arbeidskraft, de herjete provinsene kunne ikke yte de ressurser som det var behov for, og det var vanskelig å finne nok soldater for å beskytte det veldige riket. Assyria var derfor dårlig forberedt for å møte og stå imot fornyete horder av skytere som nå begynte å angripe grensene i nord og nordøst. Etter at assyrerne ødela Elam, hadde Media begynt å vokse seg mektig, og ble en dominerende makt blant de iranske folkene som hadde begynt å bosette seg i regionene øst for Mesopotamia i tiden rundt 1000 f.Kr. på kostnad av perserne og føriranske elamittene og mannaierne, og de var mot slutten av Ashurbanipals styre kun i navnet assyriske vasaller. Anatolia var også fylt med fiendtlige skytere og kimmerierne som hadde veltet Urartu, Lydia og Frygia før assyrerne klarte å slå dem tilbake. Så lenge Ashurbanipal fortsatt levde hadde Assyria en autoritet som var i stand til å kontrollere disse stadige truslene. Assyrias fall, 627–605 f.Kr.. Kostymene til en assyrisk yppersteprest til venstre og en konge til høyre. Ved Ashurbanipals død i 627 f.Kr. begynte det store riket hurtig å gå i oppløsning etter en rekke bitre borgerkriger brøt ut som involverte et antall fordringshavere til tronen. Assur-etil-ilani etterfulgte Ashurbanipal, men ble øyeblikkelig involvert i en borgerkrig med en av sine egne hærførere, Sin-sumu-lisur, som tok kontrollen over Babylonia og deretter klarte å ta tronen også i Assyria. Han ble selv avsatt av Sinsharisjkun kort tid etter. Etter endelig å ha beseiret sine rivaler, møtte Sinsharisjkun en langt større trussel. Hans babylonske vasallstat hadde tatt fordelen av uroen i Assyria og gjort opprør under den tidligere ukjente Nabopolassar, et medlem av kaldeiske stammen, i 625 f.Kr. Deretter fulgte en lang krig utkjempet i Babylonia. Nabopolassar forsøkte erobre Nippur, den viktigste assyriske maktsenteret i Babylonia, men ble beseiret av Sinsharisjkun. Likevel klarte Nabopolassar å ta Babylon etter et folkelig opprør der, og han ble kronet som konge av byen i 625 f.Kr. Sinsharisjkun tapte deretter mer feste før han igjen klarte å gjenerobre Uruk antagelig året etter, men kun for å tapte den igjen. Da Sinsharisjkun ledet en stor hær til Babylonia i 623 f.Kr. i et forsøk å slå ned opprøret en gang for alle, brøt det ute en annen krig i sentrale Assyria. En avlastningshær ble sendt tilbake fra Babylonia, men denne gikk over til den motsatte siden og usurpatoren kunne nå hovedstaden Nineve uten motstand og ta tronen. Sinsharisjkun vendte tilbake for å slå ned opprøret i Assyria, men tapte kostbar tid på å løse problemet i Babylonia, og Nabopolassar kunne befeste sin posisjon. I 620 f.Kr. kunne han endelig erobre Nippur, hvilket gjorde ham til herre over hele Babylonia. Mens disse hendelsene utfoldet seg, hadde Media også frigjort seg fra assyrisk dominans og konsoliderte makten til hva som kom til å bli Perserriket. I 616 f.Kr. gikk kong Kyaxares av Media i en allianse med Nabopolassar, og med hjelp fra skyterne og kimmerierne angrep de Assyria. Assyrerne sto da overfor overveldige odds, og etter fire år med omfattende krigføring, klarte forbundet å ødelegge Nineve i 612 f.Kr. etter en lang beleiring hvor kampene raste fra hus til hus. Med det falt det assyriske riket sammen, og Sinsharishkun ble drept i den samme prosessen. En general kalt Asur-uballit II ble erklært som konge av Assyria, og med forsinket støtte fra farao Necho II, hvis dynasti hadde blitt installert av assyrerne, holdt Harran ut fram til 608 f.Kr. Egypt fortsatte å gi støtte til assyrerne som desperat forsøkte å tøyle den økende makten til babylonerne og medierne. I 609 f.Kr. i slaget ved Megiddo beseiret en egyptisk hær en militær styrke fra Judea under kong Josjia og greide å nå de siste levningene av den assyriske hæren. I det siste slaget ved Harran i 608 f.Kr. greide babylonerne og medierne å beseire den assyrisk-egyptiske hæren, hvilket innebar at Assyria opphørte å eksistere som en selvstendig nasjon. En ny egyptisk styrke ble sendt i 605 f.Kr., noe som indikerer at assyrisk motstand fortsatt eksisterte, men også dette ble et tilbakeslag da assyrerne og egypterne ble beseiret ved Karkemisj i 605 f.Kr. Det er ikke kjent om Ashur-uballit II ble drept ved Harran eller Karkemisj, eller om han overlevde, men han forsvant uansett fra historien. Et hundre og sytten år senere gjorde Assyria et siste forsøk på å få tilbake sin uavhengighet med et storstilt opprør mot det persiske Akamenide-dynastiet i 482 f.Kr., men det ble slått ned av kong Dareios II av Persia. Språklig endring. Fra 700-tallet f.Kr. hadde arameisk språk gradvis etablert seg selv som fellesspråk for riket. Grunnen var en jevn tilstrømning av semittisktalende tilstrømning fra steppene og ørkenområdene i vest. I meget tidlig forhistorisk tid hadde de som kom til å snakke et akkadisk språk, navngitt etter maktsenteret i byen Akkad, kommet til regionen og ble sammensmeltet med de eksisterende sumererne. Senere kom vestsemitter som amoritter og i assyrisk tid også arameere. I tillegg til stadig innvandring av folk som søkte mulighetene i de fruktbare områdene mellom elvene Eufra og Tigris, var det en bevisst politikk fra de assyriske herskerne å flytte på beseirede folk. Sargon slo selv fast i en av sine inskripsjoner at «Jeg beleiret og erobret Samaria. Jeg førte bort 27 290 av dets folk...» Mot slutten av sin tid hadde Assyria ved tilfeldighet eller ved bevisst politikk blitt et stort territorium som omfavnet bortimot hele Midtøsten, og alle som levde i Assyria var assyrere, uansett hvilket språk de snakket. At Israels ti tapte stammer ble inkorporert inn i den generelle befolkningen viste at politikken virket. Imidlertid hadde integreringspolitikken også konsekvenser. Arameisktalende kom etter hvert til utgjøre flertallet og den opprinnelige assyriske befolkningen som snakket akkadisk ble mindretallet i deres eget land. Overklassen holdt seg til akkadisk, men framgangen til det nye språket arameisk førte til at det første ble et alternativt språk, og deretter hovedspråket. Ved 500-tallet hadde akkadisk blitt såpass marginalisert at det var arameisk som var rikets hovedspråk under Akamenide-dynastiets Assyria. En annen grunn til økningen av arameisk var ikke antallet talende i seg selv, om enn viktig, men at de førte med seg alfabetet. Mens kileskrift var forbeholdt myndighetspersoner og presteskapet og krevde livslang trening for å mestre, kunne hvem som helst lære seg alfabetets prinsipper i løpet av noen timer eller dager. Bruken av arameisk var således en av fremste faktorene til Assyrias endring. Befolkningen i både Assyria og Babylonia hadde blitt en etnisk blanding av innfødte akkadere og arameere. Da riket til sist falt var det kun eliten som kunne lese akkadisk kileskrift. Den voldsomme herjingen av Nineve og Assur, foruten tallrike andre assyriske byer, førte til at det ble altfor få igjen til å opprettholde de gamle språket. Akkadisk døde ikke øyeblikkelig ut. De siste nedtegnede skriftene i akkadisk kileskrift er datert til 100-tallet e.Kr., og skrift i akkadisk språk, men i gammelsyrisk skrift er datert til så sent som 200-tallet e.Kr. Assyria etter dets fall. Assyria kom til å bli styrt av Babylon for en kort periode. Ironisk nok var Nabû-naʾid (Nabonidus), Babylons siste konge, selv assyrisk og opprinnelig fra Harran, slik også hans sønn Belsassar var det. Etter ham ble Babylon styrt av Akamenidenes Persia, Selevkiderikets greske herskere, deretter på nytt av ulike persiske dynastier, Sasanide-dynastiet, Partia og for en kort periode under keiser Trajan var det også styrt fra Roma. Assyria overlevde som en enhet og som en provins. Navnet overlevde også i ulike former som blant annet Athura, Asuristan, den romerske provinsen Assyria og lignende, men etter den arabiske erobringen på slutten av 600-tallet ble provinsen Assyria endelig oppløst. Assyrisk kultur overlevde etter rikets fall og assyrisk-babylonske guder ble respektert godt inn i kristen tid så sent som 300-tallet e.Kr. og templene ble fortsatt dedikert til guden Assur] i sin hjemby på slutten av 200-tallet. Et antall kongedommer var i det minste delvis nyassyriske som Hatra, Osroene, og Adiabene. Kristendommen fikk fotfeste mellom 100- og slutten av 200-tallet, og partiske og Sasanide-dynastiets Assyria (Asuristan) ble sentrum for kirken i Øst, syrisk kristendom og gammelsyrisk litteratur (begrepene «Syria» og «gammelsyrisk» var greske forvanskninger av Assyria og assyrisk), Det assyriske folket har overlevd til denne dag, og mange er fortsatt kristne. Assyriske personnavn eksisterer fortsatt og assyrere snakker fortsatt dialekter av østlig arameisk. Kultur. Lamassu eller oksemenneske utgravd ved Nebi Yunus i Nineve av arakiske arkeologer. Flere av de eldste oldtidsverkene i mesopotamisk litteratur er best bevart i nyassyriske kopier. Således er det kopier fra 600-tallet f.Kr. av både "Gilgamesjeposet" og "Enuma Elish" fra Asurbanipals bibliotek i Nineve foruten også nyassyriske versjoner av "Atrahasis". Nyassyrisk kileskrift er det siste stadium i en lang evolusjon av kileskriften. Antallet billedtegn ("glyf") ble redusert, og tegnenes form ble standardisert og forenklet slik at de moderne kileskrifttegnene er vanligvis basert på nyassyriske former. Nyassyrisk kileskift forble i bruk sammen med arameisk alfabet (som hadde utviklet seg fra fønikisk alfabet) godt inn i partisk tid. Arameisk språk fra 700-tallet f.Kr. ble fellesspråk i det assyriske rike og fortsatte som det også i Akamenide-dynastiets tid. Assyriske skrivere er ofte avbildet i par, antagelig skrev det ene akkadisk i kileskrift mens den skrev arameisk på pergament eller papyrus. De fremste byene i Assyria var; Nineve, Assur, Kalhu (Nimrud), Sippar, Opis, Arrapkha (Kirkuk), Harran, Arbela (Erbil) og Ekallatum. Utenfor selve Assyria, men i ulike tider innenfor assyrisk dominanse og overherredømme var Babylon, Damaskus, Theben, Memfis Tyr, Sidon, Ekbatana, Hattusa, Jerusalem, Susa, Persepolis, Karkemisj, Sardis, Ur, Uruk, Nippur og Antiokia. Mot slutten av bronsealderen var Nineve langt mindre enn Babylon, men var likevel en av de fremste byene i verden med en befolkning på rundt 33 000. Mot slutten av nyassyrisk tid hadde den vokst til en befolkning på rundt 120 000 og var muligens den største byen i sin tid. Alle fri mannlige borgere hadde plikt til å tjenestegjøre i hæren for en tid, et system som ble kalt for "ilku". Assyrisk lov, kjent for sin undertrykkende holdning mot kvinner i det assyriske samfunnet, ble satt sammen på denne tiden. Phyllis Diller. Phyllis Diller (født Phyllis Ada Driver 17. juli 1917, død 20. august 2012) var en amerikansk skuespiller og komiker. Pinnåsen viltovergang. Pinnåsen viltovergang er en miljøtunnel med to løp på E6 i Ski kommune. Tre dikgosi-monumentet. Tre dikgosi-monumentet er en bronseskulptur i det sentrale forretningsdistriktet i Botswanas hovedstad Gaborone. Den består av tre statuer av dikgosi (høvdinger): Khama III av Bamangwato, Sebele I av Bakoena, og Bathoen I av Bangwaketse. Satuene er 5,4 meter høye. Skulpturen ble avduka 29. september 2005. Den er landets mest besøkte turistattraksjon. Kgale. Utsikta fra toppen av Kgale Kgale er en ås i Botswanas hovedstad Gaborone. Toppen befinner seg 1 287 meter over havet. Det sto tidligere ei fjernsynsmast på toppen, men åsen er i dag en turistattraksjon, særlig på grunn av den gode utsikta over byen. Navnet Kgale betyr «stedet som tørka opp» på setswana. Åsen har også kallenavnet «Den sovende kjempen». Pådragsorgan. Pådragsorgan er en del i en reguleringsprosess. Det mest vanlige pådragsorganet er reguleringsventil. The Spiral. The Spiral (fransk tittel: Engrenages) er en franskprodusert tv-serie. Den første sesongen gikk på Canal + i 2005. Serien er et politidrama med fokus på etterforskning av kunsttyveri. Etterforskningen drar politiressurser fra politikontor i flere europeiske land. Dermed skjer det at serien går gjerne på tre språk for hver episode, eksempelvis fransk, flamsk og engelsk. Rettighetene for serien i Norge er tilhørende NRK. Radio Prime Moss. Radio Prime Moss er en kommersiell lokalradiostasjon med base i Moss. Den har Moss, Rygge, Våler og Son som sitt primærområde. Utgiver er Mastertimes AB. Den lokale radiokanalen har siden mars 2010 hatt tilhold i Kongensgate 27 (Flemminghjørnet) i Moss. Ansvarlig redaktør er Rolf-Ivar Buerengen. Tidligere navn og eiere. Stasjonen het opprinnelig Radio P5 Moss, og var på den tiden eiet og drevet av Varna Evangeliesenter. I 2002 kjøpte Moss Avis AS (senere Mediehuset Østfold AS) kanalen, og drev den under navnet Radio Moss. Mastertimes AB kjøpte stasjonen, og overtok den fra Mediehuset Østfold AS 1. januar 2010. I februar samme år fikk den navnet Radio Prime Moss. Melkeringe. Melkeringe er et kar til oppbevaring av melk eller fløte. Melkeringer ble brukt til å sette melk eller fløte bort for surning. Før separatoren kom i bruk ble også melkeringer brukt når melken skulle stå rolig slik at fløten skulle stige opp. Da kunne fløten holdes tilbake med en rennefjøl mens melken ble helt over i et annet kar. Noen melkeringer kunne ha tut eller nebb til å helle gjennom, og andre kunne ha et hull med tapp i bunnen slik at melken kunne tappes ut der. Melkeringer kunne også bli brukt til å stelle (skylle, salte og kna) smør etter kjerningen, og de kunne også være brukt til ysting. Melkeringer som ble tatt til ysting, ble gjerne sure slik at de senere ikke kunne brukes til å sette bort melk i igjen. Melkeringer, særlig de av metall, kunne også være brukt som vaskebaljer, og melkeringer har vært brukt til servering av mat. I det gamle bondesamfunnet var det helst bruk melkeringer av tre. De fleste var lagget, men det forekommer også melkeringer som var svarvet eller uthulet av hel ved. Laggede melkeringer har en rund eller oval bunn, og de har ofte en eller to staver forlenget som ører. Andre melkeringer kunne være laget av metall eller glass. Små melkeringer av glass, beregnet til enkeltporsjoner av sur melk eller rømme kunne romme ca. 0,3 liter mens store melkeringer av tre kan ta mer enn 10 liter. Melkeringer har vært brukt til melkestell over hele landet, og det er registrert en stor variasjon i betegnelser, her er noen synonymer: Bal, blekkbonke (om melkeringe av blikk), blikkringe (do), bonke, filebunke, fløtekodl, geitebal (til geitemelk), handreie (med ører), kolfota, kollkjørel, kyrbal (for kumelk) melkask, melkbolle (svarvet av tre), melkebunke, melkekopp, mjølkeså (med to ører), opptakskolle (om liten melkeringe brukt til å øse ost og myse opp i ysteplagget), ring, ringje, rømmebunk, rømmekolle, silekopp, silingsask, smørkolle (til å skylle, salte og kna smøret i), stavringe, svarveringe (svarvet trebolle), tapperinge (med tappehull), trekolle og øyrebunke (do). Cooper Car Company. Cooper var en britisk produsent av formelbiler som deltok i Formel 1 fra til. Cooper deltok også med et eget fabrikksteam i sesongene, og fra til, og vant verdensmesterskapet for konstruktører i. Samme år vant også Cooper-føreren Jack Brabham førermesterskapet. Erik Oddvar Eriksen. Erik Oddvar Eriksen (født 1955) er en norsk statsviter og professor ved ARENA – Senter for europaforskning. Han har tidligere vært professor ved Universitetet i Tromsø og Universtitetet i Bergen, og professor II ved henholdsvis Senter for profesjonsstudier, Høyskolen i Oslo og Universitetet i Aalborg. Han er nå senterleder for ARENA – Senter for europaforskning og har vært vitenskapelig koordinator for de EU-finansierte prosjektene RECON (Reconstituting Democracy in Europe) og CIDEL (Citizenship and Democratic Legitimacy in the European Union) Eriksens forskningsområder er i hovedsak politisk teori, demokratisk styring (governance), offentlig politikk, europeisk integrasjon og forutsetningene for post-nasjonalt demokrati. Premium Rush. "Premium Rush" er en amerikansk actionthriller fra 2012. Den er skrevet av David Koepp og John Kamps, regissert av Koepp og har Joseph Gordon-Levitt og Michael Shannon i hovedrollene. Handling. Wilee (Joseph Gordon-Levitt) er et sykkelbud i New York som får i oppdrag å levere en konvolutt, noe som i utgangspunktet er en basisjobb for et sykkelbud. Men når konvolutten også er av interesse for den korrupte politimannen Bobby Monday (Michael Shannon), utvikler det seg til å bli noe helt annet enn en vanlig levering for Wilee, og han blir snart jaget New York rundt av Monday. Sammen med venner og bekjente må han finne ut hvorfor denne konvolutten har en så høy verdi. Frankie Lymon. Franklin Joseph «Frankie» Lymon (født 30. september 1942 i Washington Heights i New York, død 27. februar 1968) var en USA-amerikansk sanger og låtskriver innen sjangrene rock og rhythm-n-blues. Han er mest kjent som førstesanger i rockegruppa The Teenagers allerede fra en alder av tretten. __TOC__ Tida med The Teenagers. Lymon vokste opp i en sangglad familie. Faren, en lastebilsjåfør, var med i gospelgruppa "The Harlemaires", mens Frankie og brødrene Lewis and Howie sang i "Harlemaire Juniors". Tolv år gammel hørte Lymon ei lokal doo-wop-gruppe, "The Coupe De Villes", i en talentkonkurranse. Han blei kjent med gruppas førstesanger, Herman Santiago, og han blei etter hvert sjøl med i det som skifta navn til "The Ermines", seinere "The Premiers" og endelig "The Teenagers". I 1955 skreiv Lymon, Santiago og et annet gruppemedlem, Jimmy Merchant, sangen «Why Do Fools Fall In Love», inspirert av en del kjærlighetsbrev en nabo hadde fått. De fikk prøvespille for produsenten George Goldner. Santiago blei forsinka til prøvespillinga. Lymon overtok da førstestemmen, og han behold denne posisjonen da gruppa fikk kontrakt. «Why Do Fools» blei utgitt tidlig i 1956 og nådde sjetteplass på Billboards popliste og førsteplass på rhythm-n-blues-lista. Det blei også en førsteplass på britiske lister. I løpet av de neste to åra hadde gruppa ytterligere et halvt dusin låter høyt inne på listene. Fra og med andre opptrykk av singel nummer to, «I Want You To Be My Girl», het gruppa offisielt "Frankie Lymon & the Teenagers". I desember 1956 gav de ut albumet "The Teenagers Featuring Frankie Lymon". Solokarriere. Under en Europa-turne i 1957 hadde Lymon en del solonummer med playback på konsertene, og i september forlot han gruppa offisielt. Et påbegynt studioalbum blei da utgitt i hans navn aleine. Det vakte oppsikt da Lymon under et tv-show samme år dansa med ei hvit jente mens han sang. Dette blei av mange regna som skandaløst, og showet blei kort etter avvikla. Solokarrieren blei ingen stor suksess, ikke minst fordi Lymon kom i stemmeskiftet og ikke lenger kunne opptre med sin velkjente guttesopran. Hans høyeste listeplassering var nummer 58. The Teenagers fortsatte med ulike førstesangere, og i 1965 hadde de ei kort gjenforening med Lymon, uten at det var noen stor suksess. Privatliv. Til tross for at han blei bare 26 år, var Lymon gift heile tre ganger. Det var juridisk tvilsomme sider ved alle ekteskapene, noe som kom tydelig fram i ei rekke arvemessige rettssaker. Lymon gifta seg første gang i januar 1964 med Elizabeth Waters, som imidlertid ikke var skilt fra sin tidligere ektefelle da ekteskapet blei inngått. De to fikk dattera Francine, som døde bare få dager etter fødselen. I 1965 hadde Lymon et forhold til Zola Taylor (i gruppa The Platters), og hun hevder at de gifta seg i Mexico i 1965, noe det ikke er framlagt dokumentasjon på. I 1967 inngikk Lymon så ekteskap med skolelæreren Emira Eagle, men han var da ikke lovformelig skilt etter de tidligere giftermåla. Ved femtenårsalderen hadde Lymon begynt å bruke heroin, og dette prega livet hans videre. I 1966 var han innlagt for avvenning, og etter dette gjorde han forsøk på å reetablere seg som artist. Han døde imidlertid av en overdose i februar 1968, dagen før ei planlagt plateinnspilling som var ment å skulle blåse nytt liv i karrieren hans. To allerede innspilte låter blei gitt ut seinere. Juridiske etterspill. Juridiske spørsmål rundt hvem som var Lymons rette arving, blei aktualisert på 1980-tallet, etter at Diana Ross hadde stor suksess med «Why Do Fools...». Etter flere runder i retten blei det fastslått at Eagle var rettmessig arving. I denne sammenheng kom det også opp en sak om hvem som hadde skrevet sangen. Den første utgaven oppgav Lymon, Santiago og produsenten Goldner i fellesskap. På seinere utgaver var Santiago tatt vekk. Goldner solgte seinere sitt plateselskap til Morris Levy, hvorpå denne etter hvert blei registrert som opphavsperson ved sida av Lymon. I 1987 gikk Santiago og Merchant til sak mot Levy om rettighetene til sangen. De fikk først medhold, men denne avgjørelsen blei omgjort av en høyere rettsinstans på grunn av foreldelsesregler. Dermed er det Frankie Lymon og Morris Levy som står som opphavsmenn til «Why Do Fools Fall in Love». Ettermæle. Tross sin relativt korte karriere anses Frankie Lymon & the Teenagers å ha hatt stor innflytelse på rock og rhythm-n-blues. Gruppa er sagt å være modellen for mange av Motowns vokalgrupper, ikke minst The Jackson 5 med Michael Jackson som førstesanger. På grunn av Lymons lyse guttesopran regnes de også som en forløper til de reine jentegruppene som dukka opp på 1950- og 1960-tallet. Michael Jackson, Ronnie Spector, Diana Ross, The Chantels, The Temptations, Smokey Robinson, Len Barry og The Beach Boys er blant dem som har omtalt The Teenagers som inspirasjonskilde. Lymon omtales også som «den første svarte tenåringssjarmøren» og «den første svarte tenårings-popstjerna». I 1998 redigerte Gregory Nava en film om Lymon med tittelen "Why Do Fools Fall in Love". Filmen har arvestriden mellom de tre konene som rammefortelling. Larenz Tate hadde rollen som Frankie Lymon, Halle Berry som Zola Taylor, Vivica A. Fox som Elizabeth Waters og Lela Rochon som Elmira Eagle. Frankie Lymon and the Teenagers blei i 1993 innvotert som gruppe i Rockens æresgalleri og i 2000 i Vokalgruppenes æresgalleri. Hesher. "Hesher" er en amerikansk dramafilm fra 2010. Den er skrevet av Spencer Susser og David Michôd, regissert av Susser, produsert av blant andre Natalie Portman og Susser, og har Joseph Gordon-Levitt, Devin Brochu, Rainn Wilson og Portman i hovedrollene. Handling. Unge T.J. (Devin Brochu) har nettopp mistet moren, og begynner også å miste kontakten med faren og grepet om selve livet. Så møter han den eksentriske, ensomme Hesher (Joseph Gordon-Levitt), som bor bak i bilen sin, har langt hår, masse hjemmelagede tatoveringer, røyker hasj og som generelt sett hater verden han lever i og ikke minst de han må dele den med. De får en uventet effekt på hverandre og former et merkelig vennskap. De fortsetter å møtes, til tross for at menneskene nærmest T.J. ikke ønsker at de har kontakt. Men det viser seg at Hesher har flere skjulte sider ved seg selv, og at det ikke bare er gode sider det er snakk om. Blir det mysteriet som er Hesher for mye for den lille gutten å takle? Simon Næsse. Simon Næsse (født 1978), utdannet jurist ved Universitetet i Bergen og norsk politiker fra Karmøy i Rogaland. Han representerer Arbeiderpartiet. Næsse ble valgt inn i kommunestyret og i hovedutvalg for oppvekst- og kultur i perioden 2007 til 2011. Ved kommune- og fylkestingsvalget i 2011 ble han valgt inn til en ny periode i Karmøy kommunestyre samt Fylkestinget for Rogaland. Han ble også valgt inn i Fylkesutvalget og Regional- og kulturutvalget i Rogaland Fylkeskommune for perioden 2011 til 2014. Lucas Prado. Lucas Prado (født 27. mai 1985) er en brasiliansk funksjonshemmet friidrettsutøver, som konkurrerer i klassen T11. Dette er en klasse for blinde og svaksynte. Prado mistet 90% av synet sitt etter en netthinneløsning i 2003. Karriere. I 2007 vant han tre gullmedaljer ved VM for blinde ("IBSA World Championships and Games") i Sao Paolo i Brasil. Han vant både 100, 200 og 400 meter. Samme år vant han også gull på 100, 200 og 400 meter ved Parapanamerikanske leker i Rio de Janeiro, der han satte verdensrekord på denne distansen, i sin klasse, med tiden 11,29. Han løp på denne tiden både i semifinalen og finalen, og slo med det Jose Armandos tidligere rekord fra 2004 (11,37). Ved Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing, der han også vant tre gullmedaljer. Han vant 100, 200 og 400 meter, og på 100 meter forbedret han sin egen verdensrekord til 11,03. Også ved VM i friidrett for handikappede i 2011 ("IPC Athletics World Championships") i Christchurch vant han de tre sprintøvelsene, 100, 200 og 400 meter. Han deltok ved Paralympiske sommerleker 2012 i London, sammen sin ledsager Justino Barbosa dos Santos. På 100 meter fikk han sølv, bak kinesiske Lei Xue. I semifinalen løp han på ny personlig rekord, med 11,15. Også på 400 meter fikk han sølv, denne gangen bak Jose Sayovo Armando. På 200 meter kom han på fjerdeplass i finalen, 5 hundredeler bak Jose Sayovo Armando, som tok bronsen. Leda og svanen. Leda og svanen er et yndet motiv i malerkunsten. Det bygger på et gresk sagn om at guden Zeus tok skikkelse av en svane, da han forførte Leda. Kjente og mindre kjente kunstnere fra renessansen og framover har brukt motivet og fremstilt det mer og mindre eksplisitt som paringsakt. Motiver fra mytologien var vanlige, og hadde nok sammenheng med at en ellers ikke kunne fremstille menneskekropper uten klær uten å pådra seg sensur. Melkesil. Melkesil er et redskap for å fjerne hår og annet rusk når man melker for hånd. Melkesiler av tre har gjerne en rund, kvadratisk eller korsformet hull i bunnen, og i disse silene la man et silhår eller en silklut som man slo melken gjennom, men det forekommer også melkesiler av tre med en innsatt performert blikkplate som fungerer som sil. De eldste melkesilene av metall har helst en bunn av metallduk. I disse silene ble det også gjerne lagt en silduk, men senere metallsiler fikk ilegg filter av vatt. I denne typen ble ett eller to vattfilter satt inn i bunnen mellom to skiver av metallduk eller perforerte metallplater. Det kan være vanskelig å skille mellom svarvede melkesiler av tre og trekter, men en hovedregel ser ut til å være at trakter har en tut i bunnen mens melkesiler bare har ett eller flere hull. Melkestave. Melkestave er et kar til å melke i. Den er svakt konisk eller syliderformet og har et rett skaft i siden. På laggede melkestaver av tre dannes skaftet av en forlenget stav mens staver av metall har et påsatt skaft. Tilsvarende kar kan også være brukt til å gi dyra drikke av eller til å øse med. Noen synonymer: Melkask, melkekakk, kakk, kølle, mjølkeask, mjølkekolle, mjølkekopp, staup, stave, strippe og tutask (om stave med tut). Horseid. Horseid er en dal og en nedlagt gård i Moskenes kommune i Nordland. Stedet ligger ved Horseidvika på nordvestsida av Moskenesøya og er den nordligste av gårdene i kommunen. I likhet med Bunes litt lengre sør på øya har Horseid ei stor og iøynefallende sandstrand. Dalen er ca. 2,5 kilometer lang, med et lite vann, Horseidvatnet (19 moh.), litt ovenfor den lange strandflata. En sti går gjennom dalen over eidet Einangen (187 moh.) til Kjerkfjorden på sørøstsida av øya. Det går også sti over fjellet til Selfjorden i Flakstad. Horseid er et av flere steder på vest- og nordsida («yttersida») av Moskenesøya som tidligere var bebodd, men som i dag er fraflyttet. Sterke brottsjøer og dårlige havneforhold gjorde Horseid uegnet til å drive fiske fra, så i likhet med folk fra de fleste andre stedene på yttersida av Moskenesøya drev mennene på Horseid fiske på innersida (i Vestfjorden). Horseid hadde 20 innbyggere i 1920, men ble fraflyttet i 1948. Ifølge Oluf Rygh i "Norske Gaardnavne" kommer navnet Horseid antakelig fra mannsnavnet Hårek; det opprinnelige navnet på stedet var dermed "Hárekseið". Klasaskjæret. Klasaskjæret er en holme mellom Engøy og Sølyst i Stavanger Havn. Holmen har i dag landtilknytning etter en utfylling i 1980. Klasaskjæret er i dag kun benyttet til næringsvirksomhet. Historie. Fra gammel av gikk skjæret under navnet "Den lille Ø". På 1800 tallet fikk skjæret navn etter kjøpmann Clas Hodne, og ble hetende "Claseskjæret". Det ble reist flere sjøhus på skjæret. I 1913 etablerte Det Stavangerske Dampskibsselskap et kullager for å forsyne egne dampskip. Kullageret ble under den 1. verdenskrig flyttet til norsiden av Sølyst. Virksomheten ble deretter rettet mot vedlikehold og reparasjoner og Det Stavangerske Dampskibsselskap opprettet eget verksted på holmen. Claseskjæret ble også benyttet til sjøflyhavn. Det Norske Luftfartsselskap opprettet egen ekspedisjon i 1935 for å betjene flyruten som gikk fra Oslo, rundt kysten, til Bergen. Ruten hadde flere stoppesteder og Stavanger var blant dem. Ruten var i drift frem til 1937. Det Stavangerske Dampskibsselskap bygget opp en betydelig virksomhet, of flere av rederiets båter ble innredet og ombygget på verkstedet som på det meste hadde 130 ansatte. De ansatte ble fraktet med båt fra Slakthuskaien eller Fiskepiren. En 60 meter lang flytedokk ble kjøpt inn fra England i 1945. Da Det Stavangerske Dampskibsselskap i 1990 gikk inn i Rogaland Trafikkselskap ble verksteds virksomheten skilt ut til Rogaland Skipsservice AS. Bjørge ASA kjøpte bedriften i 1995. GMC gruppen overtok driften på Klasaskjæret i 1998. Felipe Gomes. Felipe Gomes (født 26. april 1986) er en brasiliansk funksjonshemmet friidrettsutøver, som konkurrerer i klassen T11. Dette er en klasse for blinde og svaksynte. Karriere. I 2007 fikk han ved Parapanamerikanske leker i Rio de Janeiro fikk han sølv på 100 meter og bronse på 200 meter. Begge disse øvelsene ble vunnet av hans landsmann Lucas Prado. Han deltok ved Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing, men fikk ingen medaljer der. Han endte på 8. plass på 100 meter, etter fjerde- og sisteplass i B-finalen der. På 200 meter kom han på 12. plass, og på 4 x 100 meter stafett ble det brasilianske laget diskvalifisert. Han skulle også delta tresteg, men stilte ikke til start. Han deltok ved Paralympiske sommerleker 2012 i London, sammen sin ledsager Leonardo Souza Lopes. På 100 meter fikk han bronse, bak Lei Xue og Lucas Prado. I semifinalen der løp han på ny personlig rekord, med 11,20. På 200 meter fikk han gull, også her satte han ny personlig rekord i semifinalen, med 22,97 sekunder. Engøyholmen. Engøyholmen er en holme i bydelen Hundvåg i Stavanger kommune. Holmen ligger i Sørvågen mellom Engøy og Sølyst. Øya er ikke landtilknyttet. Engøyholmen Kystkultursenter holder til i noen gamle sjøhus på holmen. Holmen har også gamle nottørker. Echelon Corporation. Echelon Corporation (NASDAQ:) er et amerikansk selskap som designer kommunikasjonsnettverk for å koble maskiner og andre elektroniske enheter, med det formål å knytte sammen sensorer for styring, overvåkning og kontroll. Historie. Echelon LonWorks-plattform ble publisert i 1990 for bruk i bygninger-, industri-, transport- og hjemmeautomasjonsmarkeder. I 2003 lanserte Echelon Corporation Energy Network Services (NES) systemet, en åpen infrastruktur for smarte målere og smarte nett. Echelon er nettverksteknologien for verdens største Advanced Metering Infrastructure (AMI) i Italia med over 27 millioner strømmålere. Senere har selskapet vunnet andre kontrakter på NES-systemet med flere hundre tusen kunder i Sverige og Nederland. Echelon holder til i San Jose i California, med internasjonale kontorer i Kina, Frankrike, Tyskland, Italia, Hong Kong, Japan, Korea, Nederland og Storbritannia. Royal Canin. Royal Canin er et internasjonalt konsern som produserer og selger rasetilpasset katte- og hundefôr i faghandelen, samt diettfôr til salg hos veterinæren. Kort historikk. Firmaet ble grunnlagt i 1967 av Dr. Jean Cathary, og hovedkontoret ligger i Aimargues i Frankrike. Royal Canin har virksomhet i over 90 land. I mars 1972 ble firmaet oppkjøpt av Guyomarc’h. I 1990 kjøpte den franske banken Paribas ut Gyoumarc’h Group. I juli 2001 solgte Paribas Royal Canin til Mars for mer enn 1,5 milliarder Euro.. In March 2004, Royal Canin acquired the veterinary grade manufacturers/service providers, in the U.S. and Canada, the IVD, Medi-Cal and Techni-Cal brands from Del Monte Foods for $82.5 million. Publikasjoner. I tillegg til fôrproduksjonen, har også Royal Canin publisert en rekke bøker og publikasjoner i samarbeid med veterinærer. Royal Canin gir også ut det vitenskapelige magasinet FOCUS en gang i kvartalet. Magasinet kommer ut på elleve språk og når ut til over 70 000 veterinærer verden over. I tillegg har det blitt produsert over 1450 veterinærpublikasjoner fra Waltham Royal Canin. Sørvågen (Stavanger). Sørvågen er en våg mellom Halvorstraen og Sørhaugen i Engøysundet syd for Engøy i bydelen Hundvåg i Stavanger kommune. Sørvågen er bebygget i med eneboliger, eldre sjøhus og ei nottørke. Engøyholmen ligger i Sørvågen. Fedor Trikolitsj. Fedor Trikolitsj (Федор Триколич, født 2. mars 1985) er en russisk funksjonshemmet friidrettsutøver, som konkurrerer i klassen T12. Dette er en klasse for blinde og svaksynte. Karriere. Ved Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing kom han på femteplass på 100 meter. Russland var også påmeldt i 4 x 100 meter stafett, men stilte ikke til start. Ved VM i friidrett for blinde i 2011 ("IBSA World Championships and Games") i Antalya i Tyrkia stilte han i klassen B2, og fikk bronse på 100 meter, bak Mateusz Michalski og Artem Loginov. Han deltok ved Paralympiske sommerleker 2012 i London. På 100 meter fikk han gull, med ny personlig rekord på 10,81 i finalen. På 200 meter fikk han sølv, bak Mateusz Michalski, som satte verdensrekord med tiden 21,56. Trikolitsj var også med på det russiske stafettlaget som fikk gull på 4 x 100 meter. Jeanette Semb. Jeanette Semb (født 9. mai 1972) er en norsk forfatter. Hun er født Stockholm, oppvokst på Tynset og bor nå i Drøbak i Akershus. Semb debutert med romanserien "Solgård", som ble utgitt fra 2009 til 2010. I 2012 kom hun med serien "Skjærgårdsliv", som henter sin handling fra Drøbak på begynnelsen av 1900-tallet. "Skjærgårdsliv" utgis av NorskeSerier og forlaget Cappelen Damm. Ved siden av forfatteryrket har Semb jobbet i ukepressen, blant annet for "Allers". Zjovti Vody. Zjovti Vody (ukrainsk: Жовті Води) er en by i Dnipropetrovsk oblast i Ukraina. Den har 48 461 innbyggere (2012). Zjovti Vody fikk bystatus i 1957. Ås-Ski-trinnet. Ås-Ski-trinnet er et stadium av isavsmeltningen i slutten av siste istid, nærmere bestemt ca. 10 400 – 10 200 før nåtid (BP). Sekvensen av dette trinnet kan følges over store deler av Østlandet. Vest for Oslofjorden har isavsmeltningen gått relativt sakte, og trinnet kan følges som en avsetning fra Skien, der den danner Geiteryggen sørvest for byen. Den finnes igjen ved Hvittingfoss og derfra sør for Eikeren. Videre går den nord for Sande og østover til Svelvik der den dannet en stor morenerygg som nesten sperrer Drammensfjorden. Videre østover danner den en stor avsetning ved Storsand i Hurum, med store grustak, og her danner den terskelen mellom ytre og indre Oslofjord. På østsiden av fjorden har isavsmeltningen gått raskere, og Ås-Skitrinnet kan her skilles ut i fem avsmeltingsfaser, hver med sin endemorene. Ås 1 er den sørligste. Den går fra Frogn sørøstover til Skiptvet, videre gjennom Degernes og krysser Haldensvassdraget nord for Femsjøen i Halden. Ås 2 kan følges sørøst forbi Kråkstad kirke ned til Eidsberg kirke, derfra østover forbi Otteid i Marker. Ås 3 kan følges fra Frogn østover og krysser Glomma like nord for Solbergfoss. Derfra går den over sørenden av Øgderen og forbi Rødenes kirke. Ski 1 er lite tydelig, og sees i et kort intervall inne i Sverige nord for Store Le. Ski 2 er svært markert mellom Frogn og like nord for Ski sentrum. Videre østover finnes det igjen ved Mørkfoss i utløpet av Øyeren. Sammuramat. Sammuramat eller Sammur-amat var dronning av Assyria i tiden 811–808 f.Kr. Hun var gift med Shamshi-Adad V, og ved hans død 811 f.Kr. ble han etterfulgt av sin sønn Adad-Nirari III (811 til 783 f.Kr.), men da sønnen var svært ung ble det til at hans mor, Sammuramat, var regent i hans sted i fire-fem år. Andre kronologier antyder at hennes regentskap varte fra 809 til 792 f.Kr. Det er diskutert blant forskere om det faktisk var tilfelle at dronningen kunne være regent i Assyria. Hun er lite nevnt i samtidige assyriske inskripsjoner, men hun var uansett forbausende innflytelsesrik for sin tid. Det er antagelig hun som var opphavet til legenden om Semiramis. Sammuramats stele har blitt funnet ved Assur, mens en inskripsjon ved Nimrud indikerer at hun var dominerende posisjon etter sin ektefelles død og derfor styrte på vegne av sin sønn. Semiramis. Den legendariske Semiramis er betraktet av historikeren som en ren mytologisk figur. Imidlertid er det assyriske inskripsjoner som antyder at Semiramis kan være en gresk refleksjon av Sammuramat, men denne identifikasjonen er omdiskutert. En annen mulighet er at hun ble gitt denne tittelen etter sin død for å reflektere likheter med en tidligere sumerisk gudinne. Legenden har beskrevet Seriramis som av guddommelig opphav, en spesialist i botanikk, en alkymist med stor kunnskap om alle planters virkemåte. Hun ble beskrevet som meget vakker og som meget stolt. Università degli Studi Niccolò Cusano. Università degli Studi Niccolò Cusano, UNICUSANO (Nicolaus Cusanus-universitetet) er et privat universitet i Roma, Italia. Antall studenter er (2012). Referanser. Roma Lom Innebandyklubb. Lom Innebandyklubb er en norsk innebandyklubb fra Lom i Oppland. Klubben ble stiftet den 20. juni 2007. Lom IBK (innebandyklubb), er den del av Norges Bandyforbund sitt særforbund under Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Tiltakspersoner for etableringen av Lom IBK er Håvard Brustuen Runningen, Aslak Lykre Holen, Knut Erik Vole, Håvard Grjotheim, John Are Grjotheim og Jo Brandsar. Dmitrij Gruzdev. Dmitrij Gruzdev (13. mars 1986) er en kasakhstansk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Pro Team Astana. Mateusz Michalski. Mateusz Michalski (født 29. august 1987) er en polsk funksjonshemmet friidrettsutøver, som konkurrerer i klassen T12. Dette er en klasse for svaksynte. Karriere. Ved Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing kom han på 9. plass på 100 meter og 8. plass på 200 meter. Ved VM i friidrett for handikappede i 2011 ("IPC Athletics World Championships") i Christchurch på New Zealand fikk han gull på både 100 og 200 meter. Han deltok ved Paralympiske sommerleker 2012 i London. På 200 meter fikk han gull, med ny verdensrekord på 21,56 i finalen. På 100 meter fikk han sølv, bak Fedor Trikolitsj. Valentin Iglinskij. Valentin Iglinskij (født 12. mai 1984) er en kasakhstansk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Pro Team Astana. Francesco Masciarelli. Francesco Masciarelli (født 5. mai 1986 i Pescara) er en italiensk landeveissyklist. Han har syklet for Pro Team Astana og Acqua & Sapone. I 2012 brøt han kontrakten med Astana, etter at han hadde vært syk store deler av sesongen. Anthe (måne). Anthe er en av Saturns måner, også kjent som "Saturn XLIX" eller ved den midlertidige betegnelsen "S/2007 S 4". Den ble oppdaget av Cassini Imaging Science Team 30. mai 2007. Man har imidlertid funnet fotografier av månen som ble tatt allerede i 2004. Navnet kommer fra en av Alkyoneus døtre i den greske mytologien. Simone Ponzi. Simone Ponzi (født 17. januar 197 i Manerbio) er en italiensk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTour-laget Pro Team Astana. Han ble profesjonell i 2008. Chiron (hypotetisk måne). Chiron () er navnet gitt til en hypotetisk måne til Saturn, oppdaget av Hermann Goldschmidt i 1861. Det har siden blitt fastslått at en slik måne ikke eksisterer. Hermann Goldschmidt annonserte oppdagelsen av Saturns niende måne i april 1861, og han hevdet at den gikk i bane mellom Titan og Hyperion. Goldschmidts oppdagelse ble aldri bekreftet, og Chiron ble aldri sett igjen. I 1898 oppdaget William Henry Pickering Phoebe, som nå anses å være Saturns niende måne. Merkelig nok trodde Pickering i 1905 at han hadde oppdaget en annen av Saturns måner, og han rapporterte at den gikk i bane rundt planeten mellom Titan og Hyperion. Han kalte den nye månen Themis. Som Chiron har Themis aldri blitt sett siden. Et objekt oppdaget i 1977, og som nå er klassifisert som en kentaur, har fått navnet 2060 Chiron. Bruce Lipton. Bruce Lipton (født 21. oktober 1944 i New York) er en amerikansk biolog og forfatter. Lipton er mest kjent for sin bok "The Biology of Belief" som ble utgitt i 2009. I denne boken hevder Lipton at sykdom både kan utløses og helbredes ved tankens kraft. Hans idéer har møtt faglig motstand, samtidig som de har gitt ham et stort navn blant alternative behandlere. Han har også holdt foredrag i Norge. Lipton hevder at dagens skolemedisin er utgått på dato og at den bør byttes ut til fordel for homeopati. Han har også undervist i kiropraktikk. Hans hypoteser om sammenhengen mellom sinn og kropp har også blitt plukket opp av metamedisinere. Sergej Renev. Sergej Renev (født 3. februar 1985) er en kasakhstansk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Pro Team Astana. I 2010 sykler han Vuelta a España. Themis (hypotetisk måne). To mulige baner for Themis slik de ble kalkulert av W.H. Pickering. Themis er navnet gitt til en hypotetisk måne til Saturn, annonsert av William Henry Pickering 28. april 1905 etter at han hadde oppdaget den noen år tidligere. Han ga månen navnet Themis. De fotografiske platene hvor månen angivelig skulle ha vært – tretten totalt – fordelte seg over en periode fra 17. april til 8. juli 1904. Ingen andre astronomer har imidlertid bekreftet Pickerings funn. Pickering forsøkte å beregne en bane som viste en rimelig høy inklinasjon (39,1° mot ekliptikken), en rimelig høy eksentrisitet (0,23) og en store halvakse ( km) litt mindre enn Hyperions. Perioden var angivelig 20,85 dager med en prograd bevegelse. Pickering estimerte diameteren til 61 km, men siden han også anslo diameteren til Phoebe til å være 68 km, hadde han tydelig overestimert albedoen. Ved bruk av moderne tall for Phoebe får Themis en diameter på 200 km. I april 1861 trodde Hermann Goldschmidt at han hadde oppdaget en ny måne til Saturn, mellom Titan og Hyperion. Han kalte denne for Chiron. Chrion eksisterer heller ikke, men navnet ble tatt i bruk senere for kentaur 2060 Chiron. Pickering ble tildelt Lalande-prisen av Det franske vitenskapsakademiet i 1906 for hans «oppdagelse av den niende og tiende månen til Saturn». Den faktiske tiende månen til Saturn (i rekkefølge etter oppdagelse) var Janus som ble oppdaget i 1966 – og senere bekreftet i 1980. Banen til Janus ligger langt fra den foreslåtte banen til Themis. Det finnes også en asteroide med navn 24 Themis. Pierre Cazaux. Pierre Cazaux (7. juni 1983 i Saint Palais) er en fransk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Euskaltel-Euskadi. Han er fra den franske delen av Baskerland. Hans funksjon i laget er hjelperytter. Kolbotn-Garden. Kolbotn-Garden er et norsk drillkorps fra Oppegård i Akershus. Stiftelse og forhistorie. Kolbotn-Garden ble stiftet av Bjørg Aukner 5. desember 1959 som et drillkorps for piker. Initiativet til korpset ble tatt av Bjørg Aukner og Arvid Leira. På denne tiden var det ingen andre alternativer for jenter til å spille i korps, da det eneste andre korpset på Kolbotn var Kolbotn Guttemusikkorps. Til å begynne med var det 16 trommepiker som spilte trommer og cymbal. Den første opptredenen ble gjort på 17. mai i 1960. I 1962 stilte korpset for første gang opp med signaltrompeter av Hans Majestets Kongens Gardes modell. I 1964 viste korpset sine første enkle drilløvelser, og i 1965 viste korpset for første gang et helt drillprogram (tattoo). Korpset hadde nå funnet sin form. I dag. Korpset er Norges eneste «Marching showband» for jenter, med en besetning som idag består av trommer, paradetrommer, to-tone-trommer, trompeter og marsj-tromboner. Kolbotn-Garden har, helt fra det ble stiftet og frem til i dag, vært en av de mest kjente attraksjonene på sitt hjemsted. Med sine tattoo-opptredener, som lages ny for hvert år, har korpset representert Kolbotn og Norge på mange reiser og festivaler i inn og utland. Korpset har også deltatt på flere opptredener sammen med Hans Majestet Kongens Garde. Kolbotn-Garden mottok Oppegård Rotaryklubbs æresbevisning "Certificate of Appreciation" i 2010 Liebermannvillaen. Liebermannvillaen (tysk:Liebermann-Villa) er den tidligere sommervillaen til den tyske maleren Max Liebermann. Villaen ligger direkte ved Store Wannsee i Berlin og har fra april 2006 vært tilgjengelig som museum. Max Liebermann. Max Liebermann (1847–1935) var en av grunnleggerne til Berlin Secession og president for det prøyssiske kunstakademiet (1920–1933), dan han ble kastet av nasjonalsosialistene. Liebermann malte i huset ca 200 bilder fra hagen og noen av dem er utstilt i andre etasje. Huset. Liebermann kjøpte i 1909 den 7260 m² store tomten. Allerede i 1910 tilbrakte den på det tidspunkt 63 år gamle og meget suksessrike maleren sin første sommer i huset, sammen med familien. De neste 25 årene skulle han tilbringe somrene her, mens han ellers i året bodde i sitt hus ved Brandenburger Tor. Liebermann innredet sitt atelier i andre etasje av sommervillaen som han kalte "Slottet ved sjøen". Hagen. Den langstrakte tomten er delt av huset selv. Fra terassen foran villaen har man utsikt over Grosser Wannsee og et parkanlegg strekker seg ned til sjøen. Langs den ene siden av plenen finnes bjørkelunden hvor trærne vokser vilt, og på motsatt side formete hekker. På baksiden av huset finnes staude- og grønnsakhage. Museet. I museet er flere av Liebermanns verker utstilt, og det finnes også rom for skiftende utstillinger. Huset inneholder også en dokumentasjonsutstilling. Calypso (måne). Calypso () er en av Saturns måner. Månen ble oppdaget av Pascu, Seidelmann, Baum og Currie i 1980 og fikk navnet "1980 S 25". I 1983 fikk månen det offisielle navnet Calypso etter Kalypso i den greske mytologien. Den fikk også navnet "Saturn XIV". Calypso deler omløpsbane med Tethys og holder til i Tethys bakre lagrange-punkt, 60 grader bak Tethys. Månen Telesto ligger i det fremre lagrange-punktet, 60 grader foran Thetys. Som mange andre små måner og asteroider har Calypso en uregelmessig form med mange overlappende kratre og overflaten synes å bestå av fint materiale som sletter ut mange av kratrene. Polydeuces (måne). Polydeuces er en av Saturns måner. Den befinner seg i Lagrangepunkt L5 til Dione. Månen ble oppdaget 24. oktober 2004 og fikk den midlertidige betegnelsen "S/2004 S 5". Den heter også "Saturn XXXIV". Polydeuces er 3,5 kilometer i diameter og banen har en avstand på 377 396 km fra Saturn. Omløpstiden er 2,736915 dager. Sverre Aasland. a> i Havna allé 15 i Oslo, tegnet av Arne Korsmo og Sverre Aasland og reist i 1932 for grosserer Axel Dammann. Sverre Aasland (også Sverre Lasanda) (født 1899, død 1989 el.1990) var en norsk funksjonalistisk arkitekt. Han er særlig kjent for sitt samarbeid med Arne Korsmo og sammen skapte de blant annet Villa Dammann i Havna allé 15 i Oslo. Bygget fikk Houens fonds diplom for god arkitektur i 1937. Aasland var utdannet ved Technische Hochschule i München og tok diplomeksamen i 1926. I årene 1928-1935 drev han arkitektfirmaet Aasland og Korsmo sammen med Korsmo. SpiderTech-C10. SpiderTech-C10 ("UCI-kode:" SPI) er et profesjonelt kontinentallag som sykler UCI Kontinentaltourene. Laget har sin hovedbase i Canada og ble stiftet i 2008. Aegir (måne). Aegir er en av Saturns måner. Den ble oppdaget av Scott S. Sheppard, David C. Jewitt, Jan Kleyna og Brian G. Marsden 2005, og fikk da den midlertidige betegnelsen "S/2004 S 10". Den heter også "Saturn XXXVI". Aegir er 6 km i diameter og har en gjennomsnittlig avstand på  km fra Saturn. Den har en helning på 167° mot ekliptikken (140° mot Saturns ekvator) i en retrograd retning og med en eksentrisitet på 0,237. Den er oppkalt etter Æge, en jotne fra norrøn mytologi. Kirkhaugen ungdomsskole. Kirkhaugen ungdomsskole var en ungdomsskole i bydelen Rønvik som ble lagt ned i 2007 grunnet plassmangel og generelt dårlige forhold. Skolen dekket 8.–10. klasse (tidligere 7.–9. klasse) i strøkene Nedre Rønvik, Vollen og Kvalvika i Rønvik, og bydelene Skivika og Løpsmarka. Skolen ble nedlagt i 2007, og istedenfor begynte elevene fra Løpsmarka og Skivika på nyoppussede Løpsmark skole, mens elevene fra Rønvika (som tidligere gikk på Kirkhaugen) begynte på nyoppussede Rønvik skole. Skillet går på nord- og sørsiden av Bratten Aktivitetspark, som ligger mellom strøkene Kvalvika og Bratten. Bergelmir (måne). Bergelmir er en av Saturns måner, oppdaget av Scott S. Sheppard, David C. Jewitt, Jan Kleyna og Brian G. Marsden i 2005. Månen fikk da den midlertidige betegnelsen "S/2004 S 15". Den heter også "Saturn XXXVIII". Bergelmir er ca. 6 kilometer i diameter og har en gjennomsnittlig avstand på  km fra Saturn. Den har en helning på 157° mot ekliptikken (134° mot Saturns ekvator), i en retrograd retning og med en eksentrisitet på 0,152. Den ble navngitt i april 2007 etter Bergelmir som var en jotne i den norrøne mytologien og sønnesønn av Ymir. Elektrisitetsforsyningen til Værøy og Røst. Dette er en historisk oversikt over elektrisitetsforsyningen til Værøy og Røst. Kommunene Værøy og Røst, ytterst i Lofoten i Nordland, har en geografi som ikke gjør det mulig å bygge vannkraftverk der som kan forsyne øyene med elektrisk strøm. De to kommunene har likevel hatt fast elektrisitetsforsyning siden henholdsvis 1951 og 1949. Siden 1962/63 har øyene vært tilkoblet elektrisitetsnettet i resten av Lofoten via sjøkabel til Moskenesøya. Værøy og Røst eier kraftselskapet Lofotkraft sammen med de andre kommunene i Lofoten. Dieselaggregater. Røst fikk sitt første dieselaggregat i 1906; det ga strøm til den trådløse telegrafen som hadde forbindelse med Sørvågen i Moskenes. I 1910 fikk Værøy sin trådløse telegrafstasjon, med tilhørende aggregat som strømforsyning. Før 2. verdenskrig fikk et par av Værøys handelsmenn aggregat som leverte 24 volt strøm, nok til gi elektrisk lys. Værøy Elektrisitetsnemnd ble stiftet av kommunen 13. april 1946, med formål å levere strøm til alle i kommunen. Elektrisitetsnemnda ble omdannet til Værøy Elektrisitetsverk A/L, og kjøpte inn et aggregat på 120 kW samt et mindre aggregat. De ble satt i drift 31. januar 1951 og ga hele Værøy strøm, i første omgang hovedsakelig til lys. I 1953 kjøpte Elektrisitetsverket et nytt aggregat som ga 140 kW. På Røst ble et aggregat satt i drift i 1949. Så lenge øyene var avhengig av aggregatene, var strømmen vanligvis koblet ut om natta. Kabel fra Moskenesøya. En 25,8 kilometer lang sjøkabel ble lagt fra Å på Moskenesøya til Værøy i juli 1961. Kabelen tålte 20 kV, veide 385 tonn og var på det tidspunktet verdens lengste. Den ble lagt fra to kveiler, 14,8 kilometer fra Å under Moskstraumen til den ubebodde øya Mosken, og 11 kilometer fra Mosken til Nordland på Værøy. Kabelen ble satt i drift 17. januar 1962. Røst ble tilknyttet strømnettet med kabel fra Værøy i 1963. Sjøkabelen var imidlertid sårbar, og det oppsto flere ganger brudd på den. Kabelbruddene skyldtes naturkreftene samt at kabelen var lagt for stramt, rett over til dels store knauser på havbunnen. Høsten 1965 ble det lagt en ny ni kilometer lang kabel på en del av strekningen mellom Værøy og Mosken (Nordlandsflaget), og etter et brudd i desember 1967 ble tre kilometer av kabelen under Moskstraumen skiftet ut. I oktober 1985 la Lofotkraft, som dekket hele Lofoten etter at det var blitt stiftet i 1967, en ny kabel mellom Å og Værøy havn. Den nye kabelen ble lagt i en bedre trasé enn den gamle, den var 32 kilometer lang (da Norges lengste) og veide 850 tonn. Også 7-8 kilometer av kabelen til Røst ble skiftet. Kabelen som ble lagt i 1985 løste ikke alle problemer med strømforsyningen. Det oppsto av og til brudd, noen ganger også som følge av at skip ankret opp og skadet kabelen med ankeret, og da var Værøy og Røst igjen avhengig av dieselaggregater som en begrenset reserveløsning. På 2000-tallet ble det også et problem at kabelen til Værøy og Røst hadde for liten kapasitet, slik at det ikke var mulig å forsyne nye bedrifter og hus på de to øyene med strøm. En ny 33 kilometer lang kabel mellom Værøy og Røst ble lagt sommeren 2009, og høsten 2011 ble det lagt en ny kabel mellom Værøy og Mølnarodden i Flakstad. Den nye kabelen til Moskenesøya var 50 kilometer lang, igjen den lengste i Norge. Vindkraftverk. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ga i februar 2011 selskapet Vindkraft Nord AS konsesjon for å bygge et vindkraftverk på Sandholmen og Sørråkholmen på Røst. Etter at Meteorologisk institutt hadde klaget på vedtaket, av hensyn til værradaren på Røst, omgjorde NVE vedtaket og trakk konsesjonen tilbake i mai 2012. Felix Hartmann. Felix Hartmann (født 30. september 1893, død 6. juli 1974) død var en norsk offiser i Schutzstaffel under andre verdenskrig. Hartmanns foreldre var født tyske og faren var tysk generalkonsul i Norge. Under første verdenskrig deltok Hartmann på øst- og vestfronten, på tysk side. Han fikk jernkorset av første klasse. Etter første verdenskrig deltok han i stiftelsen av Norske Krigsveteraners Forbund. Dette skal ha ført til opprettelsen av Det Internasjonale Veteranforbundet, som Hartmann en periode skal ha vært leder av. Under andre verdenskrig oppnådde han graden Sturmbannführer, tilsvarende major. Han var direkte involvert i utryddelse av jøder og partisaner i Hviterussland. Etter krigen ble han dømt i landssvikoppgjøret. Han drev næringsvirksomhet i Felix Hartmann A/S inntil sin død i 1974. Tombeau. a>" (1701) som et musikalsk minnesmerke over sin avholdte lærer. Tombeau (pl. "tombeaux", fransk for «gravstein») er et instrumentalstykke skrevet som et minnesmerke over en avdød. Det er bevart mer enn 60 tombeaux fra 1600- og 1700-tallet, de fleste for lutt eller teorbe. Fem stykker er skrevet for barokkgitar, sju for gambe og tre for cembalo. Det tidligste bevarte stykket innen denne sjangeren skal være den franske luttenisten Ennemond Gaultiers "Tombeau de Mezangeau" (1638). Musikalske forløpere er pavaner til minne om avdøde personer, eksempelvis Anthony Holbornes "Countess of Pembrokes Funeralle" (1599). Denne formen ble skapt i Frankrike, sannsynligvis inspirert av litterære forbilder i en minnesdiktsjanger som blomstret på 1500- og til slutten av 1600-tallet. Tombeaux er er oftest skrevet på formen "allemande grave" i 4/4 eller som en tredelt pavane. Begge er langsomme prosesjonsdanser og pavanen var egentlig for lengst blitt gammeldags på 1600-tallet. Det finnes også noen tombeauer på gigue-form; overgangen mellom "gigue grave" og allemande er da også flytende. Til forskjell fra i italienske "lamenti" ble det ikke brukt ekspressive sørgeelementer i tombeaux; i det mer kjølige og distanserte Frankrike ble slikt sett skjevt på. Likevel ble det brukt enkelte tonemaleriske elementer: som gjentatte motiver som illustrasjon på at Døden banket på døren og fallende/stigende tonerekker som skulle framstille sjelens pinsler og senere frelse. Noen tombeaux inneholder et motiv med fire fallende noter, en metafor for sorg som ikke minst fikk et pregnant uttrykk i John Dowlands "Lachrimae" (1604). Mot slutten av 1700-tallet forsvant formen ut av bruk og ble først tatt opp igjen på begynnelsen av 1900-tallet, eksempelvis i Maurice Ravels pianosuite "Le Tombeau de Couperin" som han skrev til minne om seks venner som falt i første verdenskrig. George Perle. George Perle, (6. mai 1915 - 23. januar 2009) var en komponist og musikkteoretiker. Perle ble født i Bayonne i New Jersey. Han ble senere uteksaminert fra DePaul University hvor han studerte med blant annet Wesley LaViolette og fikk privatundervisning av Ernst Krenek. Han komponerte med en teknikk som han kalte for tolvtonalitet, som er relatert til, men dog ikke den samme som tolvtoneteknikken som han beundret. I 1986 fikk han Pulitzerprisen for verket "Fourth Wind Quintet" I januar 2009 døde han i sitt hjem i New York City, 93 år gammel. Bestla (måne). Bestla er en av Saturns måner, oppdaget av Scott S. Sheppard, David C. Jewitt, Jan Kleyna og Brian G. Marsden i 2005. Den fikk da den midlertidige betegnelsen "S/2004 S 18". Den heter også "Saturn XXXIX". Bestla er 7 km i diameter og har en gjennomsnittlig avstand på  km fra Saturn. Den har en helning på 147° mot ekliptikken (151° mot Saturns ekvator) i en retrograd retning og med en eksentrisitet på 0,5176. Bestla fikk sitt navn i april 2007. Vippestat. a>. Tallene viser antall valgmenn i hver delstat. Uttrykket vippestat (engelsk: "Swing State") brukes i amerikansk politikk om delstater i USA der ingen kandidat eller parti uten videre kan regne med en et sikkert flertall ved presidentvalget. Det motsatte av «vippestater» er «sikre stater». Det amerikanske presidentvalget er et indirekte valg der valgmannskollegiet velger presidenten. I 48 av 50 amerikanske delstater velges valgmennene ved flertallsvalg, altså at den presidentkandidat som får flertall i delstaten, får alle delstatens valgmannsstemmer. På grunn av vippestatenes betydning bruker presidentkandidatene mer tid og penger på å føre valgkamp i vippestater enn i andre delstater. Historiske vippestater. Vippestatene Ohio, Connecticut, Indiana, New Jersey og New York var avgjørende ved presidentvalget i 1888. I presidentvalget i 1960 var Illinois og Texas avgjørende. Florida var avgjørende ved presidentvalget i 2000 da George W. Bush vant over Al Gore med 537 stemmer i Florida. Ohio har lenge vært regnet som en vippestat. Seneste gang Ohios valgmenn stemte på en kandidat som ikke ble valgt til president, var i 1960. Ved presidentvalget i 2008 var det sju delstater der forskjellen mellom stemmer avgitt til de to presidentkandidatene var mindre enn sju prosentpoeng: Missouri (0,13 prosentpoeng i forskjell mellom kandidatene), Nord-Carolina (0,33), Indiana (1,03), Montana (2,26), Florida (2,82), Ohio (4,59), Georgia (5,21) og Virginia (6,30). Farbauti (måne). Farbauti er en av Saturns måner, oppdaget av Scott S. Sheppard, David C. Jewitt, Jan Kleyna och Brian G. Marsden i 2005. Den fikk da den midlertidige betegnelsen "S/2004 S 9". Den går også under navnet "Saturn XL". Farbauti er ca. 5 kilometer i diameter og har en gjennomsnittlig avstand fra Saturn på  km. Den har en helning på 158° mot ekliptikken (131° mot Saturns ekvator) i en retrograd retning og med en eksentrisitet på 0,209. Density 21.5. "Density 21.5" er et musikkstykke skrevet for solo fløyte av Edgard Varèse i 1936 og revidert i 1946. Stykket ble komponsert på oppdrag av Georges Barrère for hans platinumfløyepremiære. Navnet kommer av at tettheten for platinum er nær 21.5 gram per kubikkcentimeter. Verket er basert på to melodiske idealer: en modal samt en atonal. MT «Bergesund» (1959). MT «Bergesund» var et tankskip bygget ved Rosenberg Mek. Verksted som byggenummer 172. Levert til Sig. Bergesen d.y. & Co. 22. mai 1959. Skipet skiftet eiere flere ganger og skjebnen er ukjent. Kapitalistfarer. Kapitalistfarer (fra forenklet kinesisk: 走资派, tradisjonell kinesisk: 走資派; pinyin: "Zǒu zīpài") eller (forenklet: 走资本主义道路的当权派; tradisjonell: 走資本主義道路的當權派; pinyin: "Zǒu zīběn zhǔyì dàolù dídàng quánpài") var en nedsettende betegning på borgerlig sinnede personer i Folkerepublikken Kina som var særlig i bruk under kulturrevolusjonen. Deng Xiaoping var en av dem som ble utpekt som kapitalistfarer under kulturrevolusjonen. Selve uttrykket, som kanskje kan gjengis mer utfyllende som vandrer på kapitalismens vei, oppstod først i skrift i det kinesiske kommunistiske partis propaganda i 1965, men den underliggende tankegang ble utviklet av Mao Zedong i 1956-1957, om det som han betraktet som reaksjonære tendenser i Partiet. Jesús María Semprún. Jesús María Semprún er en kommune i delstaten Zulia i Venezuela. Den befinner seg sørvest for Maracaibosjøen, langs grensa til Colombia. Kommunen hadde 23 972 innbyggere i 2008, og har et areal på 5 845 km². Administrasjonssentrum er Casigua-El Cubo. Fram til 1995 var Jesús María Sempún en del av Catatumbo kommune. Størstedelen av kommunen er dekka av tropisk regnskog. Landsbyen Boksí i Jesús María Sempún er sentrum for den indianske folkegruppa barí. Filistia. a> Pentapolis («fem byer»). Klikk på kartet for større utsnitt. Filistia (hebraisk: פלשת, "Pleshet") var en havneby, en av et pentapolis, i sørvestlige Levanten, etablert av innvandrende stammer, muligens tilhørende havfolkene, som ble kalt for filistere. Etableringen av byen er tilskrevet havfolkenes militære nederlag overfor den egyptiske farao Ramses III og at de deretter trakk seg tilbake til sørvestlige Kanaan, kanskje hovedsakelig det området som i dag er Gaza. Byen var i stadig strid med nærliggende folk som egypterne, israelittene og kanaanittene, og gradvis absorberte de kanaanittisk kultur, og mistet antagelig hva de hadde av sin opprinnelige kultur. Filistia er beskrevet som å ha styrt over betydelige deler av sørlige Kanaan ved høyden av dens ekspansjon, men ble til sist erobret og underkastet naboene israelittene. Byen opphørte å eksistere som følge av den assyriske erobringen av Levanten i 722 f.Kr. Det er antatt at Filistia som navn var forløperen til det senere hellenistiske og romerske betegnelsen Palestina. Etymologi. Betegnelsen "Peleset" (omskrevet fra egyptiske hieroglyfer som "P-r-s-t") er funnet i tallrike egyptiske dokumenter i referanse til et nabofolk eller land fra rundt 1150 f.Kr. i løpet av tjuende dynasti i Egypt. Bibelforskere har forsøkt spore ordet tilbake til det semittiske rotordet "p-l-š" (hebraisk: פלש‎) som betyr «å dele», «å gå gjennom», «å rulle inn», og muligens også betydningene «dekke», eller «invadere». I bibelhebraisk er forholdet til Filistia eller Pleshet et «invadert land». Navnet er antatt å være omskrevet til klassisk gresk som "Palaestina" ((Παλαιστίνη, "Palaistinē"), først nevnt i Herodots "Historier" som en referanse til hele området mellom Fønikia og Egypt. Herodot skrev om et "«syrisk distrikt, kalt Palaistinê». Barí (folk). Barí, også kjent som motilón, er en chibchansk folkegruppe som holder til i den tropiske regnskogen rundt fjellkjeden Serranía del Perijá i grenseområdene mellom Colombia og Venezuela. Den utgjør om lag 5 400 personer, hvorav omtrent 2 500 snakker det tradisjonelle språket barí. Sentrum for barienes kultur er landsbyen Boksí i Jesús María Semprún kommune i den venezuelanske delstaten Zulia. Den nest viktigste landsbyen er Saimadoyi, som ligger ved foten av fjellkjeden. Kulturen deres er forholdsvis godt bevart fordi de lever relativt isolert; Boksí kan bare nås med en åtte timers båttur langs grenseelva Catatumbo, som kontrolleres av den venezuelanske hæren, colombianske geriljaer og paramilitære grupper. Tradisjonelt bor baríene i store hus som deles av flere kjernefamilier, i nærheten av elver og andre vannkilder i regnskogen. Enkelte barier har imidlertid flytta til større byer, hovedsakelig Maracaibo. Bariene har tradisjonelt blitt kalt "motilones", men dette blir i dag sett på som en nedsettende betegnelse. Det spanske ordet "motilón" refererer til en person som har lite eller ikke noe hår, og ble brukt om bariene fordi de barberer av seg håret på den nedre delen av hodet. Belgisk toppdivisjon i fotball 1990–1991. Belgisk toppdivisjon i fotball ble opprettet i sesongen 1895-96. Det belgiske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. De er igjen underlagt av UEFA, som setter hovedreglene for hvordan fotball organiseres i Europa. Ligatabell. RSC Anderlecht ble ligamester, mens K. Sint-Truidense VV og K. Beerschot V.A.C. rykket ned. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Øystein Frøysadal. Øystein Frøysadal (født 24. oktober 1918 i Selbu, død 26. desember 1969 i Bergen) var en norsk filolog og amanuensis ved Universitetet i Bergen fra 1960. Han var lærersønn og vokste opp i Sunndalen. Han ble cand.philol. ved Universitetet i Oslo 1947 med en avhandling om stedsnavn i Romfo. Han arbeidet som lektor ved Sunnfjord gymnas 1947–50, ved Tanks skole i Bergen 1950–60 og ved Universitetet i Bergen fra 1960. Her var han først amanuensis, og fra 1968 førsteamanuensis. Hans faglige hovedinteresse var stedsnavn, som han publiserte både faglige og populære artikler om. The Silly Song. «The Silly Song» er en amerikansk sang fra Walt Disneys animasjonsfilm, "Snøhvit og de syv dvergene", hvor den ble fremført av Otis Harlan, Billy Gilbert, Pinto Colvig og Scotty Mattraw i rollene som de syv dvergene. De utgjorde en instrumentalseptett. Dvergene jodler i denne sangen. En synopsis av nummeret. Etter å ha oppdaget Snøhvit i deres hus og spist middag holder dvergene selskap for hene. I sangen synger Happy og Bashful hver seg om noe latterlig. Det blir etterfulgt av et refreng. Deretter danser alle dvergene vekselvis med Snøhvit. Litt mer enn halvveis i sangen klatrer Dopey oppå Sneezys skuldre, mens han bærer en lang frakk, slik at han ser ut som en høy nok dansepartner for Snøhvit. De danser med henne en kort stund, og så lar hun dem danse på egen hånd. Dopeys dans tar brått slutt da Sneezy kommer med et kraftig nys, som gjør at Dopey kommer ut, flyr oppover, ut av frakken og trygt i hyttas skråbjelker. Sangen innbefatter en trommesolo av Dopey, drevet av hans jakt på en iritterende flue, et orgelsolo av Grmupy og en gitarsolo av Doc. Dette segmentet ble umiddelbart etterfulgt av «Some Day My Prince Will Come»-segmentet. Sørlanet. Sørlanet er en frivillig ungdomsorganisasjon som arrangerer datatreffet med samme navn hvert år. Sørlanet er en del av Hyperion og registrert som frivillig organisasjon i Brønnøysundregisteret. Historikk. Datatreffet Sørlanet ble for første gang arrangert av Fritidsetaten Øst i høstferien 2009 med 500 deltakere. I 2010 satt man opp antallet deltakere til 800, som på sett og vis gjorde arrangementet for stort for Fritidsetaten. Det ble søkt om ekstra driftstilskudd til arrangementet, men søknaden falt igjennom. En egen interesseorganisasjon ble opprettet av tidligere medlemmer, med sikte om å arrangere Sørlanet som en selvstendig organisasjon. Høsten 2011 ble det første selvstendige arrangementet arrangert, og organisasjonen er i gang med planlegging av sitt andre. Southern Aurora. Togets navn på en passasjervogn. "Southern Aurora" var et nattog i Australia. "Southern Aurora" hadde sin første avgang 16. april 1962 mellom Sydney og Melbourne etter at North East-linjen mellom Melbourne og Wodonga-Albury ble fullført og fjernet det tidligere sporbruddet i Wodonga-Albury. Toget opphørte 1986. Chamberí. Chamberí er et av 21 distrikter i Spanias hovedstad Madrid. I nord grenser det til Tetuán, i øst til Chamartín og Salamanca, i sør til Centro og i vest til Moncloa-Aravaca. Chamberí er videre oppdelt i de nabolagene Gaztambide, Arapiles, Trafalgar, Almagro, Vallehermoso og Ríos Rosas. Distriktet er en del av den såkalte sentrale kjernen i Madrid, og har en befolkning på rundt 150 000 innbyggere. Utdanning. Chamberí kan vise til 17 barnehager (to offentlige og 15 private), seks offentlige barneskoler, fem videregående skoler, 14 private skoler og 2 utenlandske læringsinstitusjoner. Lamento. Lamento (italiensk «klage») er en klage- eller sørgesang. Det tidligste kjente eksempelet på et lamentostykke er "Lamento di Tristan" fra 1200-tallet. Betegnelsen ble på 1600- og 1700-tallet brukt om komposisjoner med spesifikke musikalske kjennetegn, som "lamenti" i operaer. Et av de mest kjente eksemplene er «Lamento d'Arianna» («Ariadnes klage») i Claudio Monteverdis opera L'Arianna (1608); et annet kroneksempel er samme komponists «Lamento della Ninfa» fra "Madrigali Guerrieri et Amorosi" (1638). Typiske musikalske kjennetegn for lamento-komposisjonene er diatonisk eller kromatisk fallende kvart-baserte tonerekker mellom toneartens grunn- og kvinttone (i a-moll for eksempel "a–g–f–e" eller "a–gis–g–fis–f–e"). Lamentobasser er ikke sjelden grunnlag for ostinate komposisjoner. Noen eksempler er Didos arie «When I am laid» fra Henry Purcells "Dido and Aeneas", Johann Sebastian Bachs, «Crucifixus» fra "Messe i h-moll" BWV 232 og Wolfgang Amadeus Mozarts «Qui tollis peccata mundi» fra "Messe i c-Moll" KV 427. Det er helt fram til vår tid blitt skrevet stykker som kan betegnes som "lamenti" eller som bare bygger på musikalsk materiale fra lamento-tradisjonen. Liste over USAs utenriksstasjoner. Amerikanske utenriksstasjoner, inklusive ambassader (rød), konsulater (blå) og andre representasjoner (gul) Allemande. Allemande (også "allemanda", "almain(e)", "alman(d)"; fransk for «tysk») var en danseform som fra 1500-tallet var populær i Frankrike, delvis også i Spania og England og som instrumentalstykke ble et standardelement i barokkmusikkens klassiske suiteform. Som dans var allemanden todelt, den første delen, fordansen, gikk vanligvis i langsom 4/4-takt, andre del (etterdansen) i hurtig tredelt takt. Det antas at dansen har opphav i tyske folkedanser, men dette er ikke dokumentert. Opprinnelsen til fordansens ligger sannsynligis middelalderens ringdanser. Illustrasjonen viser et eksempel på armbevegelser under etterdansen. Slike bevegelser med armene brukes også i ländler, en folkedansform som er vanlig i tysktalende områder. Sammen med danseformene courante, sarabande og gigue ble allemanden senere en fast bestanddel i barokkmusikkens klassiske suiteform. Den instrumentalmusikalske formen var helt forskjellig fra danseformen, for eksempel skrev Johann Mattheson at "«en allemande til å danse etter og en som skal spilles er like ulike som himmel og jord…»" Instrumentale allemander er mer ornamenterte, harmonirike og synkoperte. Stemmene kan veksle mellom de ulike stemmetrinnene og stykket kan inneholde pauser. Til forskjell fra danseformens 4 + 4 takter kan instrumentalsatsene ha 8 + 8 eller 8 + 10 eller 8 + 8 + 8 takter. Avalokitesvara. Avalokitesvara (sanskrit, m., अवलोकितेश्वर, "Avalokiteśvara"; omtrent "Herre som skuer ned med medlidenhet"), på tibetansk Chenresi eller Chenrezig [tçεnrεsi], er en bodhisattva i tibetansk buddhisme. Den nordlige buddhismen, mahayana, så Avalokitesvara som den bodhisattva som omvendte Tibet til buddhismen. Avalokitesvara dyrkes som «medlidenhetens herre» i Tibet, og Dalai Lama ses på som hans reinkarnasjon. Han antas å være Buddhas medlidenhet i legemlig form. Avalokitesvara gestaltes vanligvis med fire armer og fire ansikter, men av og til med flere. Denne bodhisattvaens kvinnelige form er i Kina kalt "Guanyin", i Japan "Kannon" og i Vietnam "Quan Âm". Norsk Ungdomssymfoniorkester. Norsk Ungdomssymfoniorkester (NUSO) er et nasjonalt ungdomsorkester som drives av De Unges Orkesterforbund. Det er et prosjektorkester som har én eller to samlinger i året. I 2012 spilte NUSO kun filmmusikk, og deltok på Den norske filmfestivalen i Haugesund. Orkesteret bestod av ca. 100 musikere. Noel Barber. Noel Barber (født 1909, død 10. juli 1988 i London) var en britisk journalist og forfatter. Mange av hans romaner, omtalt som "eksotiske", reflekterer hans opplevelser som ledende korrespondent for "Daily Mail". A. Doak Barnett. A. Doak Barnett, egentlig Arthur Doak Barnett (født 8. oktober 1921 i Shanghai i Kina, død 17. mars 1999 i Washington DC i USA) var en amerikansk sinolog. Han var sønn av amerikanske protestantiske Kinamisjonærer. A. Doak Barnett arbeidet ved Brookings Institution i Washington og hadde undervisningsstillinger ved Columbia University og Johns Hopkins University. Han var en produktiv forfatter om kinesiske emner, og skrev eller redigerte over 20 bøker om emnet. Men han er best kjent for sitt arbeid i kulissene i den amerikanske kongressen og i det amerikanske regjeringsapparat for å bedre relasjonene mellom USA og Folkerepublikken Kina. Frankie Lymon & the Teenagers. The Teenagers (i en periode Frankie Lymon & the Teenagers) er ei USA-amerikansk vokalgruppe innen doo-wop-sjangeren. Den blei etablert og hadde sin største popularitet på midten av 1950-tallet. Gruppa regnes som en av rockens første suksesser og var den første reine tenåringsgruppa. Perioden med Frankie Lymon. The Teenagers har sitt utspring i The Earth Angels, ei gruppe danna av skoleelevene Jimmy Merchant og Sherman Garnes i Washington Heights-distriktet på Manhattan i New York. Etter hvert kom Herman Santiago og Joe Negroni med, og de skifta navn til The Coupe De Villes, og seinere til The Ermines og The Premiers. I 1955 blei tolv år gamle Frankie Lymon med. Med sangen «Why Do Fools Fall In Love» (skrevet av Merchant, Santiago og Lymon) fikk de prøvespille for produsent George Goldner i Gee Records. Dette resulterte i platekontrakt under navnet The Teenagers. Lymon sang førstestemmen på plata, som i 1956 blei en storslager både i USA og Storbritannia. Ganske snart blei Frankie Lymons navn presentert som en del av gruppenavnet. Gruppa hadde det kommende året flere slagere, men promoteringa av Lymon førte til splid. Etter Lymon. I 1957 trakk Lymon seg ut til fordel for en solokarriere (som ikke blei noen suksess). The Teenagers rekrutterte Billy Lobrano som ny førstesanger. Gruppa hadde da ei for tida uvanlig sammensetning, med to svarte medlemmer (Merchant og Garnes), to fra Puerto Rico (Santiago og Negroni) og en hvit (Lobrano). Lobrano forlot gruppa etter et års tid, og de fire andre fortsatte som kvartett. I 1960 tok de inn først Howard Kenny Bobo og seinere Johnny Houston som førstesangere, men ingen av disse grepa førte til suksess. The Teenagers blei mer og mer et «mimreband» som levde på tidligere storhet. Lymon var tilbake en kort periode i 1965, uten at dette resulterte i plateinnspillinger. Sherman Garnes døde i 1977, og Joe Negroni året etter. De blei erstatta av Bobby Jay og Frankie Lymons bror Lewis. En periode på 1980-tallet hadde de en kvinnelig sanger, Pearl McKinnon, for å «imitere» Frankies lyse guttestemme. Det har seinere vært flere endringer i gruppas sammensetning, og den består i 2012 av Herman Santiago, Jimmy Merchant, Timothy Wilson og Tommy Lockhart. De opptrer under navnet "(Frankie Lymon's) Legendary Teenagers" og har tidvis Frankies bror Louis Lymon som gjesteartist. Frankie Lymon and the Teenagers (med originalbesetning) blei i 1993 innvalgt i Rockens æresgalleri og i 2000 i Vokalgruppenes æresgalleri. Kilder. Jay Warner: "American Singing Groups. A History from 1940s to Today", side 242–245, Hal Leonard Corporation 2006. The Lookout. "The Lookout" er en- amerikansk thriller fra 2007. Den er skrevet og regissert av Scott Frank, og har Joseph Gordon-Levitt, Jeff Daniels, Matthew Goode og Isla Fisher i hovedrollene. Handling. Chris Pratt (Joseph Gordon-Levitt) var alles store idol i ungdomstiden - han var stjernen på hockeylaget, populær og generelt godt likt av alle. Så ble han ansvarlig for en bilulykke som drepte alle medpassasjerene hans, inkludert kjæresten, og han selv fikk hukommelsestap med på kjøpet. Nå er han en mann i starten av tjueårene som må skrive ned den minste ting som skjer i livet sitt for å huske ting, samtidig som han jobber som oppvasker i en bank og håper på forfremmelse. Han bor sammen med Lewis (Jeff Daniels), som er Chris' eneste venn og som er blind. Så blir han involvert i livet til den kule Gary Spargo (Matthew Goode), som får ham til å føle seg verdsatt igjen. Han kommer på gode busser med vennekretsen til Gary, og alt ser ut til å ordne seg. Men det viser seg at intensjonene til Gary slett ikke er som de ser ut. De planlegger nemlig et bankran, og når Chris skjønner at han blir lurt trill rundt, må han til tross for alle sine mentale hindringer prøve å stoppe dem. Fox Butterfield. Fox Butterfield (født i 1939 i Lancaster i Pennsylvania i USA) er en amerikansk journalist og forfatter som har arbeidet i lang tid for "The New York Times". Butterfield har vært avisens byråsjef i Saigon, Tokyo, Hongkong, Beijing og Boston og en korrespondent i Washington og New York. Han mottok Pulitzer Prize for sin medvirkning ved publikasjonen av the Pentagon Papers, Pentagons hemmelige historie om Vietnamkrigen, i 1971. Butterfield fikk i 1983 "National Book Award for Nonfiction" for boken "China: Alive in the Bitter Sea". Butterfield har en doktorgrad i kinesisk historie fra Harvard University. Brick. "Brick" er en amerikansk thriller fra 2005. Filmen er skrevet og regissert av Rian Johnson, og har Joseph Gordon-Levitt, Nora Zehetner og Lukas Haas i hovedrollene. Handling. Brendan (Joseph Gordon-Levitt) er en ensom tenåring som etter at han finner eks-kjæresten død bestemmer seg for å etterforske saken selv. Han blir fanget i et nett av high school-kriminalitet, en liga ledet av den mystiske the Pin (Lukas Haas), som også er den eneste som ikke går på skolen lenger. Etterhvert som han kommer dypere i etterforskningen, finner han ut at det hele er mye mer komplisert enn antatt, og at han har tatt seg vann over hodet ved å blande seg inn i det. Men han er fast bestemt på å ta hevn, og gir seg ikke der. Cen Can. Cen Shen eller Cen Can (tradisjonell kinesisk: 岑參, forenklet kinesisk: 岑參, pinyin: "Cén​​ Cān", født 715 i Nanyang i Kina, død 770) var en kineswisk dikter under Tangdynastiet. Han ble født til en embedsmannsfamilii i Nanyang (i dagens Henan), men flyttet senere til Jiangling (i dagens Hubei). Hans oldefar Cen Wenben, bestefars bror Cen Changqian og eldre onkel Cen Yi var alle keiserlige kanslere. Da Cen Shen var ti år døde faren, og det gikk nedover bakke med familien. Cen studerte da iherdig både klassiske tekster og historieverker. Han flyttet til Chang'an da han var 20, og bestod "jinshi"eksamen i 744. Syv år etter møtte han og ble venn med Gao Shi og Du Fu. Cens tidlige dikt var alltid landskapsdikt. Syv av hans dikt er medtatt i samlingen Tre hundre Tang-dikt. Israels høyesterett. Israels høyesterett ("hebraisk": בית המשפט העליון, "Beit HaMishpat HaElyon", "arabisk": المحكمة العليا, "Al-Mahkamah al-‘Ulyā") er høyeste rettsinstans (høyesterett) i Israel. Domstolen består av 15 høyesterettsdommere. Israels høyesterett befinner seg i Jerusalem. Domstolens myndighet strekker seg over hele Israels territorium, inkludert Vestbredden, Gazastripen og Øst-Jerusalem. Avgjørelser av høyesterett er bindende for alle andre domstoler med unntak av for høyesterett selv. Dette er prinsippet om bindende prejudikater i Israel. Høyestrett fungerer også som ankedomstol. Domstolen har avsagt en rekke dommer i forbindelse med Israel-Palestina-konflikten, rettighetene til israelske arabere og diskriminering mellom jødiske grupper i Israel. Høyesterett kan også intervenere i operasjoner av Israels forsvar. Stavernfestivalen. Stavernfestivalen er en årlig pop- og rockfestival som arrangeres i juli-måned i Skråvika i Stavern. Festivalen går som regel av stabelen i midten av juli. Stavernfestivalen ble arrangert første gang i 2001. I 2001 varte festivalen i en dag, bød på fire artister og hadde 175 besøkende. I 2002 ble festivalen utvidet til å vare i to dager, og fra 2011 har den vært en tredagers festival. I idylliske Skråvika ligger Soldathjemmet som ble bygd av tyskerne i 1942. Soldathjemmet var et samlingssted for de tyske soldatene og ble også et rekonvalesentsted for sårede og krigstrette soldater fra frontene i Europa. I dag bruker Stavernfestivalen Soldathjemmet som arbeidsbase og backstageområde for artistene under festival. Festivalen har i all hovedsak hatt norske artister på spillelisten, med enkelte utenlandske innslag. Sergej Magnitskij. Sergej Magnitskij (født 8. april 1972, død 16. november 2009) var en russisk advokat. Hans arrestasjon og død i det russiske politiets varetekt har vakt internasjonal oppsikt og har ført til forverring av forholdet mellom Russland og USA. Li Yansong. Li Yansong (kinesisk: 李岩松; pinyin: "Lǐ Yánsōng"; født 17. juni 1982) er en kinesisk funksjonshemmet friidrettsutøver, som konkurrerer i klassen T12. Dette er en klasse for svaksynte. Karriere. Han deltok i sine første paralympiske sommerleker i Paralympiske sommerleker 2004 i Athen. Individuelt fikk han sølv på 400 meter, bak Adekundo Adesoji, og på 4 x 100 meter fikk Kina gull. På stafettlaget løp han sammen Qifeng Duan, Li Qiang og Xiang Wu. Ved Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing fikk han to medaljer. På 200 meter fikk han sølv, bak Hilton Langenhoven, og på 4 x 100 meter stafett fikk Kina gull. Her deltok han også på 400 meter, men ble diskvalifisert i finalen. Ved VM i friidrett for handikappede i 2011 ("IPC Athletics World Championships") i Christchurch på New Zealand ble han slått ut i innledningsheatet på 400 meter, med tiden 54,73. Også på 4 x 100 meter ble Kina slått ut i innledningsheatet. Han deltok ved Paralympiske sommerleker 2012 i London. På 100 meter satte han ny asiarekord i finalen, med 10,91, og fikk bronse på denne distansen bak Fedor Trikolitsj og Mateusz Michalski. På 200 meter fikk han også bronse, og igjen satte han ny asiarekord, med 22,04 i finalen. Her vant Mateusz Michalski gullet og Fedor Trikolitsj sølvet. Kina vant sølv på 4 x 100 meter stafett, bak Russland, med Xue Lei, Yuan Yizhi og Yang Yuqing på laget, i tillegg til Yansong Li. Orlistat. Orlistat, bedre kjent som Xenical, er et reseptbelagt legemiddel mot overvekt. Hovedvirkemåten er at legemidlet hindrer at fett blir tatt opp i kroppen lokalt i tarmen. Medisinsk bruk. Brukt som behandling av overvekt, og i følge kliniske tester over 12 måneder, opplevde mellom 35,5% og 54,8% vekttap på 5 prosent eller mer og mellom 16,4% og 24,8% av pasientene som brukte Xenical opplevde minst 10%. Virkningsgrad. Ifølge Legemiddelverket lider imidlertid undersøkelsene som er offentliggjort om preparatet av systematiske feil, og man konkluderer med at effekten i blindtester bare i ubetydelig grad avviker fra placebo. Forekomsten av Diabetes mellitus blant overvektige over en fire årsperiode ved bruk av Orlistat var 6,2% sammenlignet med 9% blant de som brukte placebo-tabletter. Tilgjengelighet. Legemidlet er reseptbelagt i Norge, alik at en konsultasjon med lege er nødvendig før bruk, og for at resept kan bli utstedt, må pasienten ha en BMI på over 30, som regnes som fedme, eller over 28, og i tillegg har minst én risikofaktor for sykdom som sukkersyke, høyt blodtrykk, høyt kolesterol. Courante. Courante (fransk for «løpe») er en gammel fransk selskapsdans som kom på moten på 1500-tallet. På 1600-tallet skjedde det en differensiering mellom den franske "courante" og den italienske "corrente". Couranten går i et langsomt tempo og ble notert i 3/2 eller 6/4-takt, mens correnten er hurtigere og går i 3/8 eller 3/4-takt. Som allemande, sarabande og gigue ble couranten til en fast bestanddel i den klassiske barokke suiten. Satsparet allemande-courante avløste de tradisjonelle pavane-galliard. Couranter har gjerne opptakt og en punktering i første eller andre halvdel av hver takt. Pello Bilbao. Pello Bilbao López De Armentia (født 25. februar 1990 i Gernika) er en spansk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Euskaltel-Euskadi. Ricardo García. Ricardo García Ambroa (født 26. februar 1988 i Vitoria) er en spansk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Euskaltel-Euskadi. Tarqeq (måne). Tarqeq er en av Saturns måner, oppdaget av Scott S. Sheppard, David C. Jewitt,Jan Kleyna og Brian G. Marsden 13. mars 2007. Månen fikk da den midlertidige betegnelsen "S/2007 S 1". Den går også under navnet "Saturn LII". Tarqeq er 7 kilometer i diameter og har en gjennomsnittsavstand fra Saturn på  km. Den har en helning på 49,90° mot ekliptikken (49,77° mot Saturns ekvator). Jonathan Ntutu. Jonathan Ntutu (født 4. februar 1986) er en sørafrikansk handikappet friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han konkurrerer i klassen T13. Karriere. Han representerte Sør-Afrika under Sommer-OL 2008, der han løp på 11,06 i finalen på 100 meter, og kom på 6. plass. På 200 meter kom han på 8. plass, med 22,85 i finalen. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London fikk han bronse på 100 meter. Det ble avholdt innledningsheat før finalen, der Ntutu satte ny afrikarekord, med 11,00 sekunder. I finalen løp han på 11,03. Jason Smyth vant denne øvelsen, med ny verdensrekord på 10,46. Han deltok også på 200 meter, der han satte ny afrikarekord med tiden 22,40 i innledningsheatet. I finalen forbedret han denne rekorden til 22,37, som holdt til 6. plass. Også denne øvelsen ble vunnet av Jason Smyth, med ny verdensrekord på 21,05. Albiorix (måne). Uregelmessige prograde grupper av Saturns måner. Inuittiske (blå) og galliske (røde). Eksentrisiteten hos de banene som representeres av de gule segmentene som strekker seg fra perisentrum til aposentrum. Albiorix er en av Saturns måner, oppdaget av Holman i 2000. Den fikk da den midlertidige betegnelsen "S/2000 S 11". Den går også under navnet "Saturn XXVI". Navnet stammer fra den keltiske mytologien. Albiorix tilhørere en gruppe måner som kalles den galliske gruppen. Gruppen kjennetegnes ved at de har visse baneelementer til felles. Opprinnelsen antas å være en innfanget småplanet som har blitt splittet i en kollisjon. Albiorix kretser rundt Saturns på en avstand av ca. 16 millioner kilometer og har en diameter på ca. 32 km og en antatt albedo på 0,04. Bebhionn (måne). Bebhionn er en av Saturns måner, oppdaget av Scott S. Sheppard, David C. Jewitt,Jan Kleyna og Brian G. Marsden i 2005. Månen fikk da den midlertidige betegnelsen "S/2004 S 11". Den går også under navnet "Saturn XXXVII". Bebhionn er 6 kilometer i diameter og har en genomsnittlig avstand på  km fra Saturns. Den har en helning på 41° mot ekliptikken (18° til Saturns ekvator) og en eksentrisitet på 0,333. Omløsptiden har blitt målt av "Cassini"s ISS-kamera til å være ca. 16 timer. Cornelius S. Schilbred. Cornelius Severin Scheel Schilbred (født 13.12.1906 i Eidanger, nåværende Porsgrunn, død 10.4.1985 i Oslo) var en norsk skolemann og kjent lokalhistoriker, genealog og heraldiker. Han brukte ofte navneformen "C. S. Schilbred". Virksomhet. C. S. Schilbred vokste opp i Telemark og Kristiania og tok examen artium 1925. Deretter studerte han jus og ble cand.jur. 1931. I studietiden var han styremedlem i Den konservative studenterforening 1927, redaktør for studentbladet Minerva og styremedlem i Studentersamfundet 1928. Etter fem år som merkantil leder for Stella Fabrikk i Oslo, og handelsskoleeksamen 1937, ble han ansatt som lærer ved Wangs handelsskole samme år og var 1938–53 også medeier og bestyrer ved skolen. Fra 1938 var han dessuten timelærer, og fra 1958 også bestyrer ved Oslo kommunale handelsskole, og han var rektor der 1961–77 (fra 1964 Frogner kommunale Handelsskole). Ved siden av skolegjerningen var han 1949–60 forretningsfører for Foreningen til Dyrenes Beskyttelse. Familie. Hans foreldre var oberstløytnant Cornelius Mathias Schilbred (1878–1949) og Marie Henriette Petersen (1885–1965). Han ble 1939 gift med Margrethe Lomsdal (7.12.1908–9.12.2000), datter av skogeier Andreas Lomsdal (1869–1934) og Else Mathea Gjefle (1874–1918). C.S. og Margrethe Schilbred er foreldre til bl.a. advokat Erik Schilbred gift med Benedicte Berg Schilbred. Lokal- og slektshistorie. C.S. Schilbred hadde et uvanlig bredt interessefelt og engasjerte seg i kunnskapsformidlings- og foreningsarbeid på en rekke områder. Han ble tidlig interessert i historie, særlig lokal- og slektshistorie. Han ble styremedlem i Breviks historielag bare 19 år gammel, og han var samme år (1926) til stede på det konstituerende møtet som gav støtet til stiftelsen av Norsk Slektshistorisk Forening (NSF), hvor han ble varamann til styret 1949, styremedlem fra 1952, viseformann fra 1957, medredaktør for NST 1960–67 og formann 1968–80. Han var dessuten med på opprettelsen av Norsk Heraldisk Forening i 1969 og var styremedlem der fra 1969 til 1977, viseformann 1970-1973 og formann 1973–74. Forfatterskap. Tidsskriftutgivelse og faglitterært forfatterskap kom til å prege Schilbreds virke gjennom store deler av livet, og han etterlot seg et omfattende forfatterskap innen til dels svært ulike områder. Han var formann i Norsk Forening for Handelsutdannelse 1941–64 og redaktør av Tidsskrift for handelsutdannelse 1948–53. Han forfattet lærebøker i handelsfag og artikler om merkantil undervisning. Han var styremedlem, viseformann og æresmedlem i Foreningen til Dyrenes beskyttelse og skrev boken "Dyrene og vi". Det er ellers innen genealogi og lokalhistorie vi finner brorparten av C. S. Schilbreds omfattende forfatterskap, herunder 8 bind med lokalhistorie og bygdebøker, en rekke slektsmonografier, to lærebøker i genealogi, en kildeutgave og et utall avhandlinger og mindre artikler, bl.a. som slektshistorisk medarbeider i Aschehougs konversasjonsleksikon og Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon. Schilbred var i to tiår den ubetingede nestor i norsk genealogi. Som redaktør for Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (NST) evnet han å opprettholde en meget høy faglige standard, noe som ikke alltid har vært like selvfølgelig etter hans tid. Det omfattende forfatterskapet kom som resultat av lange arbeidsdager, hvor han i praksis skrev genealogi og historie på heltid, men underviste når han måtte. Schilbreds slektshistoriske forfatterskap kjennetegnes av solid breddekunnskap. Han var en vederheftig genealog med liten sans for de ofte feilaktig konstruerte linjer tilbake til de gamle kongehusene. Han understreket både som foreleser og i lærebøkene sine nødvendigheten av også å studere personenes bakgrunn slik at de kan fremstå som levende skikkelser, hvorved han tydeliggjorde broen mellom fagene genealogi og historie. Utmerkelse. C. S. Schilbred ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1977 Erriapus (måne). Erriapo ("Saturn XXVIII") er en av Saturns måner, oppdaget av John J Kavelaars med flere i 2000. Den fikk da den midlertidige betegnelsen "S/2000 S 10". Erriapo er 10 kilometer i diameter og har en gjennomsnittlig avstand på  km fra Saturn. Tarvos (måne). Tarvos sett fra "Cassini"-sonden i 2010 Tarvos er en av Saturns måner, oppdaget av John J. Kavelaars og Brett J. Gladman i 2000. Den fikk da den midlertidige betegnelsen "S/2000 S 4. Den går også under navnet "Saturn XXI". Tarvos kretser rundt Saturn med en gjennomsnittlig avstand på  km og er ca. 15 km i diameter (forutsatt en albedo på 0,04. Den har den mest eksentriske banen rundt Saturn. Tarvos er medlem av den galliske gruppen med irregulære måner. Miguel Mínguez. Miguel Mínguez Ayala (født 30. august 1988 i Bilbao) er en spansk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Euskaltel-Euskadi. Greip (måne). Greip er en av Saturns måner, oppdaget i 2000. Den fikk da den midlertidige betegnelsen "S/2006 S 4". Greip er 6 kilometer i diameter og har en gjennomsnittsavstand fra Saturn på  km. Den har en helning på 172,7° mot ekliptikken (159,2° mot Saturns ekvator) i en retrograd retning og med en eksentrisitet på 0,3735. Adrián Sáez. Adrián Sáez de Arregi Egurrola (født 17. mars 1986 i Araia) er en spansk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Euskaltel-Euskadi. I 2012 syklet han sin første GrandTour, Giro d'Italia. Hati (måne). Hati er en av Saturns måner, oppdaget av Scott S. Sheppard, David C. Jewitt, Jan Kleyna og Brian G. Marsden i 2005. Den fikk da den midlertidige betegnelsen "S/2004 S 14". Den går også under navnet "Saturn XLIII". Hati er 6 kilometer i diameter og har en gjennomsnittlig avstand fra Saturn på  km. Den har en helning på 163° mot ekliptikken (165° mot Saturns ekvator) i en retrograd retning og med en eksentrisitet på 0,291. Nathan Haas. Nathan Peter Haas (født 12. mars 1989 i Brisbane) er en australsk landeveissyklist og terrengsyklsit. Han sykler for UCI WorldTourlaget Garmin-Barracuda. Han satser mest på landeveissykling Skoll (måne). Skoll er en av Saturns måner, oppdaget av Scott S. Sheppard, David C. Jewitt, Jan Kleyna og Brian G. Marsden i 2006. Den fikk da den midlertidige betegbelsen "S/2006 S 8. Den går også under navnet "Saturn XLVII". Skoll er 6 km i diameter (forutsatt en albedo på 0,04) og har en gjennomsnittlig avstand fra Saturn på  km, med en svært eksentrisk og noe hellende bane. Månen er oppkalt etter Skoll, en jotnelignende ulv i den norrøne mytologien. Hyrrokkin (måne). Hyrrokkin er en av Saturns måner, oppdaget av Scott S. Sheppard, David C. Jewitt,Jan Kleyna og Brian G. Marsden i 2004. Den fikk da den midlertidige betegnelsen "S/2004 S 19". Den går også under navnet "Saturn XLIV". Hyrrokkin er 8 kilometer i diameter og har en gjennomsnittsavstand fra Saturn på  km. Den har en helning på 153,3° til ekliptikken (154,3° til Saturns ekvator) i en retrograd retning og med en eksentrisitet på 0,3604. Den fikk sitt navn i april 2007 etter Hyrrokkin som var en jotnekvinne i den norrøne mytologien. Alex Howes. Alex Howes (født 1. januar 1988 i Golden, Colorado) er en amarikansk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Garmin-Sharp. Jarnsaxa (måne). Jarnsaxa er en av Saturns måner, oppdaget av Scott S. Sheppard, David C. Jewitt, Jan Kleyna og Brian G. Marsden. Den fikk da den midlertidige betegnelsen "S/2006 S 6". Den går også under "Saturn L". Jarnsaxa er 6 kilometer i diameter og har en gjennomsnittsavstand fra Saturn på ca.  km. Den har en helning på 162,9° mot ekliptikken (164,1° til Saturns ekvator) i en retrograd retning og med en eksentrisistet på 0,1918. Månen er medlem av den norrøne gruppen av irregulære måner. Jarnsaxa er oppkalt etter jotnekvinnen Järnsaxa i den norrøne mytologien. Mundilfari (måne). Mundilfari er en av Saturns måner, oppdaget av John J. Kavelaars og Brett Gladman i 2000. Den fikk da den midlertidige betegnelsen "S&2000 S 9". Den går også under navnet "Saturn XXV". Mundilfari er 5,6 kilometer i diameter og har en gjennomsnittsavstand fra Saturn på  km. Den har en helning på 170° mot ekliptikken (150° mot Saturns ekvator) i en retrograd retning og med en eksentrisitet på 0,198. Cimorelli. Cimorelli er en sanggruppe startet i 2007. Christina Cimorelli er født 12. August 1990. Hun er eldst i bandet Cimorelli. Hun er grunnlegger, koreograf, vokalarrangementer, låtskriver, sporadisk pianist, og videoredigeringende. Narvi (måne). Narvi er en av Saturns måner, oppdaget av Scott S. Sheppard, David C. Jewitt og Jan Kleyna i 2003. Den fikk da den midlertidige betegnelsen "S/2003 S 1". Den går også under navnet "Saturn XXXI". Narvi er 6,6 kilometer i diameter og har en gjennomsnittlig avstand fra Saturn på  km. Den har en helning på 137° mot ekliptikken (109° mot Saturns ekvator) i en retrograd retning og med en eksentrisitet på 0,320. Gigue. Gigue (fransk; italiensk "giga"; engelsk "jig" eller "gique") er en livlig dans som var populær på 1600- og 1700-tallet. Den bredte seg ut over Europa fra de britiske øyene der melodier og danser med navnet "jig" hadde vært i bruk siden 1400-tallet. En mulig opprinnelse til navnet er strykeinstrumenter som i middelalderen ble kalt "giga" på italiensk og "gigue" på fransk. En annen mulighet er det gammelfranske "giguer" som betyr «tumle omkring», «boltre seg» eller lignende. England. Engelsk litteratur fra 1500-tallet inneholder referanser til "jig" som tyder på at det er snakk om en pantomimisk dans med raske trinn. I engelsk instrumentalmusikk fra 1600-tallet finnes satser med variasjoner over folkemelodier som er titulert "Jig", eksempelvis i William Byrds "Fitzwilliam Virginal Book" og i Anthony Holbornes "The Cittharn Schoole". Disse dansene er i enkel eller sammensatt totakt og det er ikke lett å finne karakteristika som entydige skiller dem fra andre hurtige danser. Disse tidlige formene for jig ble i England regnet som vulgære. Shakespeares skriver i komedien "Much Ado About Nothing": "«Wooing is hot and hasty like a Scottish jigge»". Thomas Morley unnlot å ta med jig i sin oversikt over de viktigste danseformene (1597). I andre halvdel av 1600-tallet begynte dansemusikksamlinger å inkludere jigs som var beregnet på å danses til. Henry Purcell brukte jig både i musikk for teateret og for klaviaturinstrumenter. Rytmisk ligner jiggen fra suiten " The Fairy Queen" den franske giguen fra samme tid, men avsnittene i Purcells jigger er stort sett kortere enn de er i gigues fra kontinentet. Det tvilsomme ryktet til jiggen var borte tidlig på 1700-tallet. I 1711 publiserte Edward Pemberton en samling danser for unge damer av den høyre stand som inneholdt koreografi for jig-dansing. Musikken er i 6/4-takt og minner rytmisk om Purcells jigger. Frankrike. Luttenisten Jacques Gaultier, som spilte ved engelske hoff fra 1619 til 1648, tok med seg giguen til Frankrike på midten av 1600-tallet. I en stilisert form bredte den seg nå hurtig: originalens tydelige oppdeling i ulike avsnitt ble borte og satsen ble mer kompleks. Slike giguer finner en hos Jacques Champion de Chambonnières, Louis Couperin og Jean-Henri d'Anglebert. I blant ble allemander skrevet om til giguer og gitt navnet "allemande en gigue" eller "allemande giguée". Typisk for den franske giguen er punkterte rytmer i 6/4- eller 6/8-takt, oversvømmende, uregelmessig lange fraser og imitasjoner mellom melodi- og basslinjene. Jean-Baptiste Lully, André Campra, Pascal Collasse og Jean-Philippe Rameau skrev mange giguer i denne stilen. Italia. Også den italienske "giga" ser ut til å stamme fra den engelske jiggen, men det ikke er klart hvordan overføringen skjedde. Det tidligste kjente eksempelet er tredje sats i Giovanni Battista Vitalis opus 4 fra 1668. Senere finner en ofte formen i sonater og concertos av Arcangelo Corelli, Giuseppe Tartini og Antonio Vivaldi. Den italienske giga går oftest i 12/8-takt med regelmessige åttendedeler i stedet for punkterte rytmer. Avsnittene er også regelmessige, harmoniene enklere enn i den franske varianten og imitasjoner er det svært lite av. Det tysktalende området. Både den franske og italienske varianten fikk innpass i tysk instrumentalmusikk fra barokken. Fra 1657 anvendte Johann Jakob Froberger ofte giguer av fransk type i sin musikk. I tiden etter foretrakk komponister som Dieterich Buxtehude, Georg Böhm og Johann Kuhnau den franske gigue. Også i orkestersuitene til Heinrich Ignaz Biber, Georg Muffat, Philipp Heinrich Erlebach, Johann Heinrich Schmelzer og andre foretrakk denne formen. Sydtyske komponister som Johann Pachelbel anvendte heller enklere gigas uten imitasjoner. De 42 bevarte gigues fra Johann Sebastian Bachs hånd er i en mengde ulike varianter hva gjelder satsbetegnelser, taktarter, struktur, takt og opptakt. Seks av stykkene er av fransk type, de andre av italiensk eller blandingsformer. Noen er i tredelt rytme og i kontrapunktisk og imitatorisk sats. I andre stykker er tretakten delt op og er så komplekse at et langsomt tempo er nødvendig. Flere av Georg Friedrich Händels suiter avsluttes av en giga i italiensk stil. I Händels scenverker, eksempelvis "Terpsichore" fra 1734, finnes det eksempler på giguer av fransk type. Også Georg Philipp Telemann skrev flere, ofte med satsbetegnelsen "Allegro" eller "Allegro assai" i stedet for "Gigue". En av de mest kjente giguene av Telemann er 9. sats av festovertyren "Hamburger Ebb’ und Fluth". Noteeksempel. Fra en duett av Georg Philipp Telemann Suttungr (måne). Suttungr er en av Saturns måner, oppdaget av John J. Kavelaars og Brett J. Gladman i 2000. Den fikk da den midlertidige betegnelsen "S/2000 S 12". Den går også under navnet "Saturn XXIII". Suttungr er 5,6 kilometer i diameter og har en gjennomsnittsavstand fra Saturn på  km. Det tar  dager for månen å kretse en runde rundt Saturn. Kari (måne). Kari er en av Saturns måner, oppdaget av Scott S. Sheppard, David C. Jewitt, Jan Kleyna og Brian G. Marsden i 2006. Den ble da gitt den midlertidige betegnelsen "S/2006 S 2". Den går også under navnet "Saturn XLV". Kari er 7 kilometer i diameter og har en gjennomsnittlig avstand fra Saturn på  km. Den har en helning på 148,4° mot ekliptikken (151,5° mot Saturns ekvator) i en retrograd retning og med en eksentrisitet på 0,3405. Rotasjonstiden har blitt beregnet til 7 timer og 42 minutter. Surtur (måne). Surtur er en av Saturns måner, oppdaget av Scott S. Sheppard, David C. Jewitt,Jan Kleyna og Brian G. Marsden i 2006. Den fikk da den midlertidige betegnelsen "S/2006 S 7". Den går også under navnet "Saturn XLVIII". Surtur er 6 kilometer i diameter og har en gjennomsnittsavstand fra Saturn på  km. Den har en helning på 166,9° mot ekliptikken (148,9° mot Saturns ekvator) og en eksentrisitet på 0,3680. Månen er oppkalt etter Surt som var en jotne i den norrøne mytologien Thrymr (måne). Thrymr er en av Saturns måner, oppdaget av Brett J. Gladman og John J. Kavelaars i 2000. Den ble da gitt den midlertidige betegnelsen "S/2000 S 7". Den går også under navnet "Saturn XXX". Thrymr er 5,6 kilometer i diameter og har en gjennomsnittsavstand fra Saturn på  km. Den har en helning på 175° mot ekliptikken (151° mot Saturns ekvator) og en eksentrisitet på 0,453. S/2004 S 7. S/2004 S 7 er en av Saturns måner, oppaget av Scott S. Sheppard, David C. Jewitt, Jan Kleyna og Brian G. Marsden 4. mai 2005 på bilder tatt i perioden 12. desember 2004 og 9. mars 2005. S/2004 S 7 er ca. 6 kilometer i diameter og har en gjennomsnittlig avstand fra Saturn på  km. Den har en helning på 166° mot ekliptikken (166° mot Saturns ekvator) i en retrograd retning og med en eksentrisitet på 0,5299. S/2004 S 7 har enda ikke fått et offisielt navn. S/2004 S 12. S/2004 S 12 er en av Saturns måner, oppdaget av Scott S. Sheppard, David C. Jewitt, Jan Kleyna og Brian G. Marsden 4. mai 2005 på bilder tatt i perioden 12. desember 2004 og 9. mars 2005. S/2004 S 12 er ca. 5 kilometer i diameter og har en gjennomsnittlig avstand fra Saturn på  km. Den har en helning på 164° mot ekliptikken (162° mot Saturns ekvator) i en retrograd retning og med en eksentrisitet på 0,396. S/2004 S 12 har enda ikke fått et offisielt navn. Kristne symboler. Kristne symboler er symboler som forekommer i kristendommen og uttrykker kristne ideer. Slike symboler omfatter særlig visuelle tegn og allegoriske bildeframstillinger i kirkekunst og kristen liturgi, men også for eksempel handlinger og hendelser. Symbolbruken i den tidlige kristendommen ble kun forstått av de som var med kirkefellesskapet. Etter at religionen ble lovlig i Romerriket på 300-tallet, ble det derimot tatt i bruk mer gjenkjennlig symbolikk. Kristendommen har lånt vanlige symboler fra flere historiske perioder og mange geografiske områder. Kristne har stort sett ikke praktisert bildeforbudet i Det gamle testamentet. Likevel har tidlige jødekristne og medlemmer innen enkelte moderne konfesjoner til en viss grad valgt å følge dette forbudet; de har dermed ikke tatt i bruk figurative bilder av respekt for og lydighet under dekalogens forbud mot avgudsdyrkelse og avgudsbilder. Treenigheten. Treenigheten er en sentral del av den kristne troen. Kirken brukte flere hundre år på å definere denne læren, og strevde også med å finne dekkende symboler som kunne uttrykke troen på den treenige Gud. Vanlige symboler på treenigheten er blant andre et trekløverblad, et symbol som har vært i bruk helt fra oldkirken, og tre like gjennstander som fisker, lys og hjerter. Øyet og trekanten 20px. I middelalderen ble det vanlig å tegne treenighetssymboler ved bruk av geometriske figurer. Den vanligste av disse var en likesidet trekant. En slik trekant har tre sider som alle er like store, men er fremdeles "en" trekant. Dette skulle vise at treenigheten bestod av tre personer som var like, og fremdeles én. I "Bibelen" finner man Guds øye beskrevet. Det viser at Gud er en kjærlig og barmhjertig gud som ser alt og alle. I senmiddelalderen begynte man å fremstille dette øyet inne i trekanten. Symbolet, som ble vanlig i kirken fra 1500-tallet, skulle symbolisere Guds godhet, allmakt, allvitenhet og allestedsnærværelse. Trikvetra 20px. Trikvetraen er et symbol med tre ovaler som er bundet sammen. Enkelte vil hevde at det er bygd opp av tre ichtys-symboler som er sammenvevd. Symbolet har vært i bruk siden 300-tallet. Symbolet finnes som grafitti i norske stavkirker, på mosaikkgulv hos de tidlige kristne og blant vikingene på De britiske øyer og i Skandinavia. Figuren skal være førkristen, men ble tidlig tatt i bruk som treenighetssymbol av kristne. Faderen. Guds hånd i fasaden på Guildford Cathedral. I "Bibelen" finner man flere symbolske skildringer av Faderen. «Himmelen» er en vanlig omskrivning for «Faderen» i "Bibelen". Dette henger sammen med bildeforbudet, da det i den antikke jødedommen ikke bare ble ansett som forbudt å avbilde Gud, men også å si gudsnavnet. Man valgte derfor å omskrive dette, ofte til «himmelen». Andre symbolske skildringer i "Bibelen" omfatter «lys», «ild», «klippe» og «kilde». Hånden. Guds hånd eller arm er blant de vanligste antropomorfismene i "Bibelen", og det var også den eneste måten man turte å fremstille Faderen på i oldkirken. Ofte var hånden omgitt av en korsglorie, og den var åpen for å vise gavmildhet og skapermakt. En annen vanlig antropomorfisme er øyet. På tronen. Å fremstille Faderen med full kropp ble ikke vanlig før på 1000-tallet. Han ble da oftest fremstilt som en gammel mann med krone, septer og rikseple, sittende på en trone. Dette er et bilde som er hentet fra en av profeten Daniels visjoner i Det gamle testamentet, og denne fremstillingen som hentet bilder fra samtidige konger i full regaila ble knyttet sammen med kirken, og da særlig pavens, krav på å vre den sentrale maktinstans i samfunnet. Kors og krusifiks. Korset, som i dag er et av de mest kjente symbolene i verden, ble brukt som symbol fra den tidlige kristne tiden. Dette kan man se av de anti-kristne argumentene som blir sitert i Marcus Minucius Felix' (ca 150-270 e.Kr) "Octavius" i kapitlene IX og XXIX, og av at tidlig på 200-tallet hadde korset blitt så tett assosiert med Jesus at Klemens av Alexandria, som døde mellom 211 og 216, uten frykt for misforståelser kunne bruke uttrykket "τὸ κυριακὸν σημεῖον" («Herrens tegn») for korset da han tok opp en tanke som var kjent så tidlig som i Barnabas' brev. Denne tanken var at tallet 318 (med greske tall, TIH) i 1. Mosebok 14, 14 var et frampek (en «type») på korset (T, en rett påle med tverrbjelke står for 300) og Jesus (IH, de to første bokstavene i ΙΗΣΟΥΣ står for 18). Hans samtidige Tertullian omtalte de troende kristne som "crucis religiosi", dvs. «korsets hengivne». I boken "De Corona", skrevet i 204, forteller Tertullian hvordan det allerede var tradisjon for kristne å tegne korstegn i pannen. Selv om korset ble brukt i den tidlige kristendommen, dukket ikke krusifikset opp før på 400-tallet. Fisken . Av symbolene som ble brukt av de tidlige kristne, ser fisken ut til å ha vært den viktigste. Populariteten blant de kristne var i hovedsak på grunn av at det er et akrostikon der bokstavene i det greske ordet ἰχθύς viser til fem greske ord, som kort sier hvem de troende mente Jesus var: ", (Iēsous Christos, Theou Huios, Sōtēr), som betyr "Jesus Kristus, Guds sønn, frelser". Denne forklaringen blir blant annet gitt av Augustin i boken "Civitate Dei", der han og peker på at setningen ordene danner, har 27 bokstaver, dvs. 3 x 3 x 3, noe som på denne tiden indikerte makt. Alfa og omega . Bruken av den første og den siste bokstaven i det greske alfabetet, alfa (α eller Α) og omega (ω eller Ω) stammer fra et utsagn av Jesus i Johannes Åpenbaring 1,8 og 21, 6 der han sier «Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden.» Monogrammer. Staurogrammet, korsets monogram, fra "ΣTAΥPOΣ" som betyr «kors», eller "Tau-Rho"-symbolet, er dannet av en tau (T) og en rho (P) Staurogrammet ble først brukt som en forkortelse for det greske ordet for «kors» i de tidlige manuskriptene til Det nye testamentet som P66, P45 og P75, nesten som en nomina sacra. Efrem syreren forklarte på 300-tallet de to forente bokstavene med at tau viser til korset mens rho viser til det greske ordet for «hjelp», Βoηθια, som har den numeriske verdien 100, den samme som rho. På denne måten uttrykker symbolet tanken om at korset frelser. De to bokstavene kan også bli funnet hver for seg som symboler på tidlige kristne ossuarier: Tau ble regnet som et symbol på frelse på grunn av koblingen som ble gjort mot tegnet som i Esekiel 9, 4 blir tegnet i pannen på de frelste, eller på grunn av at formen på Mose hender i 2. mosebok 17,11 former en tau. Rho kan referere til Kristus som Messias da Abraham, lest som et symbol på Messias, fikk Isak etter et løfte fra Gud da han var hundre år, og hundre er tallverdien til rho. Symbolet ble senere også sett som en variasjon over chi rho-symbolet, og spredte seg i Vest-Europa på 4- og 500-tallet. Chi Rho blir lagd av å sette de to første (store) bokstavene chi og rho (ΧΡ) i det greske ordet «ΧΡΙΣΤΟΣ» " =Kristus" oppå hverandre på en måte som lager et monogram. Det var mye brukt i den tidlige kristendommen, og var symbolet til den romerske keiseren Konstantin I, som i vexillumet Labarum. Initialene til navnet Jesus på koiné-gresk, iota (Ι) og eta (Η), ble av og til satt sammen, eventuelt ble bokstavenes numeriske verdi, 18, brukt, som en velkjent og svært tidlig måte å symbolisere Kristus. Dette symbolet ble allerede beskrevet i Barnabas' brev av Klemens av Alexandria. For andre kristogrammer, som IHS, se artikkelen «Kristogram». En tidlig form for monogram for Jesus, funnet i tidlige, kristne ossuarier i Palestina, ble dannet av å slå sammen de to første (store) bokstavene av de greske ordene for «Jesus» og «Kristus», iota (Ι) og chi (Χ), noe som gjør at monogrammet står for «Jesus Kristus». En mer komplisert forklaring ble gitt av Ireneus og Pakhomios den Eldre: Siden den numeriske verdien til iota er ti og chi er den første bokstaven i ordet «kristus», (XPEIΣTOΣ), som har åtte bokstaver, regnet de seg fram til tallet 888 ((10*8)*10+80+8) som var et tall som allerede representerte Kristus da 888 er summen av bokstavene i navnet «Jesus», (IHΣΟΥΣ). Et IHS-monogram består av bokstavene IHS - alternativt av IHC eller JHS. Disse tre latinske bokstavene er avledet av de første tre bokstavene i den greske formen av navnet Jesus,"iota-eta-sigma", eller. På grunn av likheten mellom gresk eta (Η) og latinsk H har IHS-monogrammet ofte blitt tolket som en forkortelse for de latinske ordene "Iesus Hominem Salvator", det vil si «Jesus, menneskenes frelser». Dette er imidlertid en senere og sekundær tolkning. Den gode hyrde. Bildet av den gode hyrde, ofte med et lam på skuldrene, er den mest vanlige fremstillingen av Jesus i katakombene i Roma, og har sammenheng med lignelsen om den forsvunnede sauen. I starten ble bildet forstått som et symbol på linje med de andre som ble brukt i den tidlige, kristne tiden, men på 400-tallet tok bildet mer og mer over som den vanlige måten å fremstille Jesus på. Det hadde utviklet seg fram til da, og Jesus var ofte utstyrt med glorie og en flott kappe. Dyr. I middelalderens Europa så man på pelikanen som særlig hengiven ovenfor sine barn, i den grad at man mente pelikanen gav barna blod fra sitt eget bryst som mat om det ikke var annen mat tilgjengelig. På grunn av dette ble pelikanen fra 1100-tallet et symbol for Jesu kjærlighet og for nattverden. Ørnen er et gammelt gudssymbol fra antikken, men de første kristne var skeptiske til å ta i bruk dette symbolet på grunn av den sterke tilknytningen det hadde til den romeske staten. Dette endret seg etter Konstantin, og ørnen ble et symbol for Jesus. Ørnens flukt ble sett på som et bilde på Jesu himmelfart, og fuglen i seg selv ble sett på som et symbol på Kristi seier over de onde maktene. I middelalderen ble også enhjørningen et symbol for Jesus. Den hadde ett horn, noe man brukte som symbol for at Gud og Jesus er ett og at Jesus er Guds enbårne sønn. Man så også hornet som et symbol på Guds allmakt. Due. Duen er hyppig brukt som kristent symbol i den tidlige kirkekunsten. I følge Matteus 3, 16, kom Den hellige ånd i form av en due ned over Jesus da han ble døpt. På grunn av dette ble duen symbol for Den hellige ånd og figurerer ofte i forbindelse med tidlige fremstillinger av dåp. Den symboliserer også den kristne sjelen, ikke den menneskelige sjelen i seg selv, men sjelen som Den hellige ånd bor i og da særlig når sjelen har blitt fri fra det fysiske slitet og har gått inn i herligheten. Et peristerium, eller «dåpsdue» ble mye brukt tidligere, og er fremdeles i bruk i ortodoks kristendom som dåpstabernakel. Det finnes også gamle forklaringer på duen som et kristent symbol som referer til den som et symbol på Kristus. sier på 100-tallet at tallet 801 både er summen av den numeriske verdien i ordet «due» på gresk (Ρεριστερα) og summen av verdien av bokstavene alfa og omega som refererer til Kristus. I "Bibelen"s fortelling om Noahs ark kommer en due til Noah etter flommen og gir ham en olivenkvist. Denne scenen ble av kirkefedrene sett på som et frampek på Kristus som kom med frelse til menneskeheten gjennom korset. Denne fortellingen fra "Bibelen" gjorde også at duen ble et fredssymbol. Påfugl. Fra gammelt av trodde man at påfuglens kjøtt ikke gikk i forråtnelse etter døden, og den ble derfor et symbol for udødlighet. Dette symbolet ble adoptert av de tidlige kristne, og mange tidlige kristne bilder og mosaikker har derfor påfulger som motiv. Påfuglen blir fremdeles brukt som symbol rundt påsketider, særlig i østkirken. Anker . De kristne adopterte ankeret som et symbol på håp om en fremtidig eksistens, siden ankeret tidligere ble sett på som et symbol på sikkerhet. For kristne er Jesus det ufeilbarlige håpet for alle som tror på ham. Peter, Paulus og flere av de tidlige kirkefedrene snakker på denne måten. Hebreerbrevet (Hebr. 6, 19-20) kobler først tanken om håpet sammen med ankeret som symbol. Et fragment av en inskripsjon i katakombene i Roma inneholder ankeret. Denne kommer fra slutten av det første århundret. I det andre og tredje århundret ble ankeret hyppig brukt i epitafene i katakombene. Den vanligste formen for anker i de tidlige kristne bildene, var versjonen der en av stengene slutter i en sirkel, mens de to andre endene slutter i to kurver eller i piler. Det finnes dog mange avvik fra dette. In general the anchor can symbolize the hope, steadfastness, calm and composure. Elementene. Symboler for elementene ble mye brukt i den tidlige kirken. Vann har en spesiel symbolsk betydning for kristne. I tillegg til dåpen, kan vann blir brukt som symbol på renselse eller renhet. Ild, særlig i form av en flamme på et lys, representerer både Den hellige ånd og lys. Kildene til disse symbolene finner man i "Bibelen", for eksempel «flammetunger» som fulgte med Den hellige ånd på pinsedag, og fra Jesu skildring av sine tilhengere som «lys for verden» eller Gud som en «fortærende ild» i Hebreerne 12. S/2004 S 17. S/2004 S 17 er en av Saturns måner, oppdaget av Scott S. Sheppard, David C. Jewitt, Jan Kleyna og Brian G. Marsden 4. mai 2005. S/2004 S 17 er ca. 4 kilometer i diameter og banen har en gjennomsnittlig avstand fra Saturn på  km. Det tar  dager for S/2004 S 17 å fullføre en rundte rundt Saturn. S/2004 S 17 har en helning på 167° mot ekliptikken (162° mot Saturns ekvator), i en retrograd retning og med en eksentrisitet på 0,226. S/2004 S 17 har foreløpig ikke fått et offisielt navn. S/2006 S 1. S/2006 S 1 er en av Saturns måner, oppdaget 4. januar 2006. S/2006 S 1 er 6 kilometer i diameter og har en gjennomsnittlig avstand fra Saturn på  km. Den har en helning på 154,2° mot ekliptikken (175,4° mot Saturns ekvator) i en retrograd retning og med en eksentrisitet på 0,1303. S/2006 S 1 har foreløpig ikke fått et offisielt navn. S/2004 S 13. S/2004 S 13 er en av Saturns måner, oppaget av Scott S. Sheppard, David C. Jewitt, Jan Kleyna og Brian G. Marsden 4. mai 2005 på bilder tatt i perioden 12. desember 2004 og 9. mars 2005. S/2004 S 13 er 6 kilometer i diameter og har en gjennomsnittlig avstand fra Saturn på  km. Den har en helning på 167° mot ekliptikken (143° mot Saturns ekvator) i en retrograd retning og med en eksentrisitet på 0,261. S/2004 S 13 har foreløpig ikke fått et offisielt navn. S/2007 S 2. S/2007 S 2 er en av Saturns måner, oppdaget 18. januar 2007 av Scott S. Sheppard, David C. Jewitt, Jan Kleyna og Brian G. Marsden. S/2007 S 2 er 6 kilometer i diameter og har en gjennomsnittlig avstand fra Saturn på  km. Den har en helning på 176,68° mot ekliptikken i en retrograd retning og med en eksentrisitet på 0,218. S/2007 S 2 har enda ikke fått et offisielt navn. S/2007 S 3. S/2007 S 3 er en av Saturns måner, oppdaget av Scott S. Sheppard, David C. Jewitt, Jan Kleyna og Brian G. Marsden 18. januar 2007. S/2004 S 7 er 5 kilometer i diameter og har en gjennomsnittlig avstand fra Saturn på  km. Den har en helning på 177,22° mot ekliptikken i en retrograd retning og med en eksentrisitet på 0,130. S/2007 S 3 har enda ikke fått noe offisielt navn. S/2006 S 3. S/2006 S 3 er en av Saturns måner, oppdaget av Scott S. Sheppard, David C. Jewitt, Jan Kleyna og Brian G. Marsden 26. juni 2006. S/2006 S 3 er 6 kilometer i diameter og har en gjennomsnittlig avstand fra Saturn på  km. Den har en helning på 150,8° mot ekliptikken (128,8° mot Saturns ekvator) i en retrograd retning og med en eksentrisitet på 0,4710. S/2006 S 3 har enda ikke fått ett offisielt navn. Stanislaw Burzynski. Stanislaw Rajmund Burzynski (født 23. januar 1943 i Lublin, Polen) er en polsk-amerikansk biokjemiker og lege. Forskning på alternativ kreftbehandling. Burzynski etablerte i 1976 sin egen klinikk i Texas hvor han etter tillatelse fra delstatsmyndighetene driver forskning på kreftbehandling med et preparat han har døpt "antineoplaston". Hypotesen bak behandlingsmetoden har fortsatt ikke blitt verifisert gjennom vitenskapelig forskning. Metoden er heller ikke uten bivirkninger slik Burzynski hevder, da antineoplaston inneholder fenyleddiksyre som kan gi hjerneskade. I tillegg inneholder det natrium i så store doser at det kan gi dødelig hypernatremi. Effekten av Burzynskis behandling er ikke påvist i studier som han ikke selv har stått for, og disse har heller ikke latt seg duplisere av andre forskere. Behandling ved klinikken er meget kostbar. Den får kun lov til å behandle pasienter som er oppgitt av konvensjonell kreftbehandling. Også norske pasienter har inngått i behandlingen ved Burzynskis klinikk etter å ha blitt oppgitt av legene. Juridiske utfordringer. I 1994 ble Burzynski dømt for å ha forfalsket en søknad om å få dekket en av sine pasienters kostnader til behandlingen. For å få disse 90.000 dollar refundert ble den uautoriserte behandlingen beskrevet som regulær kjemoterapi. Myndighetene i Texas har forbudt Burzynski å markedsføre antineoplaston som kreftbehandling, men de har ikke valgt å stanse hans forskningsprogram selv etter over 30 år uten resultater. Klinikken har også vært i føderale myndigheters søkelys, og i 2009 fikk den en offisiell advarsel fra FDA. I 2010 mottok klinikken også irettesettelse fra delstatsmyndighetene i Texas for brudd på retningslinjene for pasientbehandling. Trusler mot kritikere. Burzynskis kontroversielle praksis har ledet til oppmerksomhet fra kritikere, og særlig beskyldes han for å tukle med rapportering av behandlingsresultater og bruk av anekdotiske bevis. Flere av skeptikerne har blitt møtt med trusler fra klinikken. Blant disse var den 17 år gamle britiske bloggeren Rhys Morgan som tidligere hadde mottatt "James Randi Award for Grassroots Activism". Luisenstadtkanalen. Luisenstadtkanalen (tysk: "Luisenstädtische Kanal") er en tidligere kanal i den historiske bydelen Louisenstadt i Berlin. Kanalen som ble åpnet i 1852, var en forbindelse mellom Spree og Landwehrkanal (Urbanhafen). Idag forbinder den ortsteilene Kreuzberg og Mitte. I 1926 ble kanalen delvis fyllt igjen og omgjort til park. Oppføringen av Berlinmuren i 1962 medførte at grensen mellom Øst- og Vest-Berlin løp langs den nordlige del av kanalen. Luisenstadtkanalen ble delvis ødelagt under den andre verdenskrigen, men er etter 1991 delvis rekonstruert. Den er oppkalt etter Louise av Mecklenburg-Strelitz. Luisenstadkanalen ble tegnet av Peter Joseph Lenné basert på planer av Johann Carl Ludwig Schmid og bygget mellom 1848 og 1852. Kanalen var en del av Berlins vannveier og skulle også drenere landområdene omkring. Ved konstruksjone ble det også vektlagt estetiske hensyn, bl.a. med tanke på å utvikle bydelen. Kanalen er derfor meget dekorativt anlagt og langs bredden er det oppført bygårder i nyklassisistisk stil. Kanalen fikk liten betydning som vannvei og i 1926 ble den fyllt igjen. Daværende bygartner i Berlin Erwin Barth, gjorde bl.a. det kunstgrep ikke å fylle kanalen til gatenivå, men kun til det opprinnelige nivå av vannspeilet. Murene langs bredden ble beholdt og forøvrig ble hele kanalstrekningen parkmessig anlagt med ulike temaer. Sankt Michael kirken ligger ved Engelbecken. Tullio Simoncini. Tullio Simoncini (født 1951 i Roma) er en italiensk tidligere lege og straffedømt kvakksalver. Simoncini arbeidet som lege i Italia, men fikk sin lisens inndratt i 2003 etter å ha promotert sin egenutviklede alternative kreftbehandling. Hans hypotese er at kreft er forårsaket av soppen Candida albicans og at injeksjoner med natron effektivt skal stanse utviklingen av kreft. Disse idéene har ingen vitenskapelig forankring. Simoncinis påstand om at natron er ufarlig og uten bivirkninger stemmer heller ikke, og injeksjon av preparatet kan gi dødelige konsekvenser. Studier viser at natrium-bikarbonat snarere øker kreftfaren. Simoncini fraråder også konvensjonelle kreftbehandlinger som cellegift eller strålebehandling. Simoncini ble i 2006 dømt i italiensk rett for bedrageri og for å ha injisert en kreftpasient med natron med det resultat at pasienten døde dagen etter. Han flyttet så sin praksis til Nederland hvor han raskt kom i søkelyset etter at en pasient med brystkreft døde få dager etter å ha fått injisert natron. Simoncini nektet for å ha behandlet kvinnen i det hele tatt. I 2011 ble Simoncini dømt til å betale en bot på 50.000 euro, samt pålagt å innstille all pasientbehandling. Likefullt hylles han som en revolusjonær av alternative behandlere over hele verden, og hans idéer har også blitt promotert i Norge. Norsk Senter for Maritim Medisin. Norsk Senter for Maritim Medisin Norsk Senter for Maritim Medisin (NSMM) (engelsk: "Norwegian Centre for Maritime Medicine" (NCMM)) er Norges nasjonale kompetansesenter for maritim medisin. Historie. Senteret ble besluttet opprettet i "Stortingsproposisjon 1, 2004-2005" Før dette hadde det vært arbeidet i flere år fra personer med nær tilknytning til miljøer med interesse for maritim medisin, slik som Radio Medico i Bergen, Norsk Forening for Maritim Medisin, Saniteten i Sjøforsvaret og Fylkeslegen i Rogaland og Hordaland. Behovet for et maritim-medisinsk senter er nevnt i flere stortingsmeldinger og innstillinger, før den aktuelle som i realiteten kan sees på som senterets «stiftelsesdokument». Det ble startet opp interimsdrift ved senteret fra og med 2005 under ledelse av professor Aksel Schreiner, da bevilgningen over statsbudsjettet (kr 200 000,- som en engangsbevilgning) ikke tillot at man startet opp noen virksomhet av større omfang. Etterhvert kom senteret inn på budsjettet til Helse Bergen HF og Helse Vest RHF, og fikk de første ansatte i faste stillinger fra 1. juni 2006 da Alf Magne Horneland ble ansatt som leder og Arne Johan Ulven som nestleder og forskningssjef. Senteret har vokst gradvis og er i dag aktivt både i inn- og utland med ialt 13 ansatte, de fleste i deltidsstillinger (i henhold til september 2012). Det siste punktet var noe vagt formulert i det opprinnelige mandatet, men i "Stortingsproposisjon 1 S, 2010-2011" ble ansvaret for å drive Radio Medico formelt lagt til senteret fra og med 1. januar 2011. Organisasjon. NSMM er organisert som en seksjon i Yrkesmedisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus, Helse Bergen. Senteret er samlokalisert med Norsk senter for dykkemedisin (leder professor Marit Grønning) – en annen seksjon i samme avdeling, og arbeider nært sammen med Forskningsgruppe for arbeids- og miljømedisin (leder professor Bente E. Moen) ved Universitetet i Bergen. Senteret har en styringsgruppe som per 2012 er i ferd med å omorganiseres til en mer tradisjonell referansegruppe. Lederen i Styringsgruppen er Jan Knudtzon Sommerfelt-Pettersen. Hva er maritim medisin? Sjøfolk har særskilte behov og det må benytte en annen tilnærming til mange sykdommer og skader enn det som brukes på land. Avstanden til land (dager og uker før havn), begrenser tilgang på medisiner, medisinsk utstyr og medisinsk kompetanse om bord, tiden det tar før profesjonell hjelp kan fås, den særskilte risiko som er knyttet til sjøfarten og det internasjonale reisemønsteret gjør at det norske, ordinære, landbaserte, stasjonære helsevesenet har lite å tilby sjøfolk som seiler på et lite stykke Norge et sted på havet langt borte. Maritim medisin er et begrep som dekker alle former for helsetilbud til sjøfolk, fra helseundersøkelsen før utreise, arbeidsmiljøtiltak, hygiene, vann- og mat, klimatiske forhold, skadeforebygging, helsefremmende tiltak, behandling om bord, telemedisin, medisinsk evakuering, behandling i fremmede havner, repatriering og rehabilitering til et videre yrkesliv på havet. Verktøyet til maritim-medisinere er i stor grad internasjonalt. Norge kan ikke fastsette særlig mye strengere krav enn hva som gjelder i flaggstater med minimumskrav (bekvemmelighetsflagg). I 2012 er Norge det femte landet i verden rangert etter tonnasje og eierskap, men Norge er nr 14 etter tonnasje og flagg (NIS+NOR). Når skipsmedisin skal etterfylles, er det svært ofte i land som ikke har samme spesifikasjoner som Norge vedrørende skipsmedisin. Når mannskap skal rekrutteres, er det oftest fra Filippinene enn noe annet land i verden, tett fulgt av land som India, Polen, Kroatia med flere. Det er derfor over 500 norsk-godkjente sjømannsleger strategisk plassert i havnebyer rundt hele kloden. Arbeid i forhold til FN-organsasjoner som Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) og Verdens helseorganisasjon (WHO) er helt avgjørende. NSMM påvirker så langt det er mulig gjennom International Maritime Health Association og via rådgivning til norske myndigheter (Sjøfartsdirektoratet, Helsedirektoratet etc.). Norges største helseregion. Norges største helseregion er havet, målt i kvadratkilometer - cirka 1100 ganger så stort som fastlands-Norge. På norsk-flaggede skip arbeider det totalt over 80 000 arbeidstakere (NOR+NIS). Mange av disse er av andre nasjonaliteter. Dette er Norges største helseregion, og den vanskeligste helseregionen å yte helsehjelp til. Det er store, og spesielle utfordringer knyttet til fagfeltet. Forpliktelsene er definert i Maritime Labour Convention 2006, Regulation 4.1.4 Radio Medico. Radio Medico Norway startet som en frivillig enkeltmannsbetjent tjeneste til handelsflåten i 1949. Fra 1984 ble den drevet av fire leger, fortsatt i et løst organisert samarbeid der de delte på vaktene etter avtale seg imellom, og betalt av trygden. Fra 2011 er Radio Medico inkorporert i Norsk senter for maritim medisin som driver vaktordningen i nært samarbeid med hovedredningssentralene og kystradiostasjonene, slik det er beskrevet i MSC Circ. 960 fra IMO. Rådgivning. NSMM gir råd til dem som spør innen maritim medisin. Det handler om myndigheter (Sjøfartsdirektoratet, Kystverket, Helsedirektoratet, Havarikommisjonen), klasseselskaper, forsikringsselskaper, sjømannsorganisasjoner, enkeltpersoner, rederier, apoteker og leverandører som retter seg til maritim virksomhet. Utvikling av spesifikke helsekrav for Statoil med tanke på vindmøller til havs er et eksempel. Risikovurdering i forbindelse med Deepwater Horizon for Eidesvik og for Sjøfartsdirektoratet er et annet eksempel. Helseundersøkelser av sjøfolk, loser og offshore-arbeidere. Leder av NSMM, Alf Magne Horneland, er leder i Sjøfartsdirektoratets fagnemnd for sjøfolk. Årlig er det cirka 150 søknader om fravik eller klagesaker i nemnda. De nye ILO/IMO Guidelines for Medical Examination of Seafarers har blitt revidert med professor Tim Carter som spesialrådgiver for ILO. Alf Magne Horneland har vært rådgiver først for International Shipping Federation, senere for Sjøfartsdirektoratet i prosessen. Internasjonalt arbeid. Tiltak for å bedre helsetilstanden og redusere forekomst av sykdom og skade innen maritim virksomhet må i all hovedsak være internasjonale for å virke. Skipsindustrien er den mest internasjonale av alle industrier. Skip eies i et land, flagges i et annet, har mannskap fra 4-5 andre nasjoner, er forsikret i et land og har agenter i et annet, de reiser mellom ulike havner i ulike land, og er sjelden aldri hjemme og det er så mange nasjoner involvert i driften av skipet. For å oppnå noe på dette feltet har derfor NSMM engasjert seg sterkt i internasjonalt arbeid. International Maritime Health Association er en av de viktigste arenaene for NSMM. Mandatet til NSMM er ikke svært ulikt formålet til IMHA, og i IMHA har NSMM funnet det viktigste verktøyet for å nå ut og påvirke der det behøves for at sjømenn som reiser under norsk flagg skal ha god helse. Alf Magne Horneland har vært styremedlem i IMHA 2009-2011 og er visepresident i IMHA 2011-2013. Han har også vært project manager for IMHAs kvalitetssikringsprosjekt som i oktober 2012 settes i drift i form av en egen organisasjon. IMHA er en ikke-statlig organisasjon og har fast representasjon i ILO og IMO. WHO Collaborating Centres on Seafarers Health er et annet nettverk som NSMM har god kontakt med. Nettverket er ikke så utbredt som IMHA, men har en spesiell posisjon i forhold til WHO, og er en vei inn til å påvirke der. Kontakten med NATO Naval Medical Expert Panel har blitt etablert i 2012, og samarbeidet er under oppbygging. En rekke forskjellige områder byr seg frem for samarbeid, så som skipsmedisin, telemedisin, krisebehandling (piratvirksomhet), helseundersøkelser, arbeidsmiljø og videre. Forskning. NSMM har tildels egne forskningsprosjekter, dels i samarbeid med Universitetet i Bergen, og dels er det maritime forskningsprosjekter som er felles for Yrkesmedisinsk avdeling der NSMM bidrar. Noen prosjekter er også finansiert over Innovest AS. NSMM har levert forskningsarbeider og vært involvert i flere forskningsarbeider innen området maritim medisin. Nedenfor er en liste over publikasjoner der senterets ansatte enten er hovedforfatter eller medforfatter. Artikler. NSMM er en av tre organisasjoner som står bak utgivelsen av verdens eneste indekserte vitenskapelige tidsskrift i maritim medisin på engelsk – International Maritime Health (IMH) - som utgis i Gdynia. De andre er International Maritime Health Association (IMHA) og utgiveren selv, Polish Society on Maritime, Hyperbaric and Tropical Medicine. Tidsskriftet fungerer som IMHAs medlemsblad. Professor Eilif Dahl er viseredaktør i IMH, oppnevnt av IMHA. Det er publisert en rekke artikler fra de ansatte i NSMM siden etableringen. Kjempesoleie. Kjempesoleie "(Ranunculus lingua)" er en veldig sjelden plante i soleiefamilien, som er sterkt truet. I Norge vokser den nord til og med Stange kommune. Og denne er satt til kommunen med hovedansvar for å ta vare på arten i Norge. Og i våren 2008 fikk ordføreren Nils Amund Røhne i Stange kommune med bilde av kjempesoleie av daværende miljøvernminister Erik Solheim. Utseende. Kjempesoleie er en av de største soleiene her i Norge. Den er 50-120 cm høy. Og den er da den største av de tre norske artene, som har helrandete blader. Disse er (etter størrelse) evjesoleie, grøftesoleie og kjempesoleie. Og sterile planter kan med et utrenet øye ligne på gress, da bladene kan sammenlignes. Stilken er opprett og innhul, ofte er det litt hår på dem. Blomstene er gule, og de har en diameter på 2,5-4,5 cm. Habitat. Kjempesoleie vokser i eutrofe vann eller sumper, der den kan vokse så dypt som 0,5 m. Der den vokser, har den ofte med dunkjevleartene, takrør, selsnepe og en rekke starrarter. De biologiske faktorene, som er den største trusselen for kjempesoleie, er da takrør og dunkjevle. Da disse kan lett lage så mye skygge, at kjempesoleiene dør. Men takrør tåler ikke så mye kulde om vinteren, så hovedforekomstene er da på Østlandet. Denne arten er da p.g.a. dette mere truet av klimaendringer. Etymologi. "Ranunculus" kommer av «sen-latin» og betyr liten frosk. Der "rana" betyr frosk, og det er bøyd i diminutiv. Plinius (ca. år 70 e.Kr.) brukte navnet på en soleie. Opprinnelsen kommer antageligvis fra mange arter i soleieslekta trives i vann eller vannkant. Og "lingua" kommer av det latinske ordet for tunge, og det sikter til dens tungeformede blader. MS «Hjørungavåg». MS «Hjørungavåg» var en hurtigbåt levert av Fjellstrand A/S i 1998 med byggnr: 1648. Båten ble levert til Møre og Romsdal Fylkesbåtar i Molde og satt inn i rute mellom Ålesund - Hareid. «Hjørungavåg» trafikkerte denne ruta i årene 1998-2009. Gavotte. Gavotte er en historisk selskapsdans som var en ofte benyttet bestanddel i den barokke suiten. Gavotten er fortsatt i vanlig bruk innen bretonsk folkemusikk. En gavotte går ofte i et hurtig tempo i en "alla breve"-rytme. Johann Gottfried Walther skrev i sitt "Musicalisches Lexikon" (Leipzig, 1732) at gavotten "«ofte er hurtig, men nå og da langsom»". Johann Joachim Quantz skrev i "Versuch einer Anweisung die Flöte traversiere zu spielen" (Berlin, 1752) at en gavotte er lik en rigaudon, men spilles i et mer moderat tempo. Rytmisk er gavotten enkel og uten synkopering eller aksentueringer og har gjerne en halv takts opptakt. Som regel er gavotten i to deler som gjentas. Hver av delene inneholder minst to fraser. Den bretonske varianten er i likhet med den barokke gavotten totaktig, men rytmen spilles vanligvis i en synkopert 4/4-takt. Noteeksempel. "A Tempo di Gavotti" av Georg Friedrich Händel Munkebu. Munkebu er ei ubetjent turisthytte i Moskenes kommune i Nordland. Hytta ligger sørøst for Tennesvatnet, under fjellet Munken, ca. 410 moh. Den har 15 sengeplasser og er eid av Lofoten Turlag. Munkebu kan nås fra blant annet Sørvågen og Moskenesvågen. Rigaudon. Rigaudon (sjeldnere "rigodon") er en gammel fransk folke- og selskapsdans. Opprinnelsen ligger i folkedanser fra 1600-tallets Provence og Languedoc. Det er en ringdans og pardans i en livlig taktart, 2/4, 4/4 eller alla breve med framherskende fjerdedels- og åttendedelsbevegelser, oftest med en fjerdedels opptakt. Som hoffdans fikk rigaudon innpass i 1600- og 1700-tallets ballett, opera og instrumentale suiter, der den ofte ble plassert mellom sarabanden og giguen. Rigaudon er nært forbundet med bourrée og gavotte. Isbaderen. "Isbaderen" er en roman av forfatteren Kjell Ola Dahl. Boka er den åttende romanen i Dahls serie om politimannen Gunnarstranda. Boka representerer på ett vis et skifte i og med at Gunnarstranda i denne boka har fått ny kompanjong – Lena Stigersand. Hans tidligere makker, Frank Frølich, er suspendert fra tjeneste. Frølich har bare en mindre rolle i denne romanen. Isbaderen handler om to kriminalmysterier som viser seg å henge sammen og finner sin enhetlige løsning. Både Gunnarstranda og Stigersand har synsvinkelen i romanen. Men Lena Stigersand må regnes som bokens hovedperson fordi romanen både åpner og slutter fra hennes perspektiv. Dessuten finner Lena ut tidlig i fortellingen at hun har en alvorlig sykdom. Isbaderen foregår i de siste ti dagene før julaften 2010, i tiden 14.-24. desember. Det er kald vinter og hektisk julehandel i Oslo. Romanen handler om oppklaringen av forbrytelser. Fortellingen kretser samtidig om etiske gråsoner for innsatsområder til Statens pensjonsfond, om forholdet mellom rike land og fattige land når det gjelder tilgang på naturressurser, om samrøre mellom politikk og journalistikk i Norge, samt moralske spørsmål knyttet til det å krysse etiske grenser for å nå personlige mål. Handling. Fortellingen åpner med at det heises opp et lik fra vannet utenfor Utstikker II på Honnørbrygga i Oslo. Lena Stigersand ankommer i bil sammen med politibetjenten Emil Yttergjerde. Lena finner den dødes identitet på hans bankkort. Hans navn er Sveinung Adeler. Når hun forlater åstedet blir hun snakket til av en journalist, Steffen Gjerstad, som jobber i Dagens Næringsliv. Lena reiser fra åstedet og tar seg inn i den dødes leilighet. Utenfor møter hun journalisten igjen. De har en fin kommunikasjon sammen. Det er tydelig at de liker hverandre. Journalisten forteller at han har kunnskap om den dødes arbeidsområde. Adeler jobbet i Statens pensjonsfond – Utland, Oljefondet. Samtidig får Gunnarstranda i oppdrag å undersøke en påkjørsel på T-banen. En kvinne er død. Han går i tunellen sammen med folk fra Ruter. Hans konklusjon er at dødsfallet er mistenkelig. Senere må han konkludere at noen skjøv kvinnen foran T-banetoget med vilje. Lena Stigersand treffer Steffen Gjerstad på en bar. De snakker om Adeler og hans arbeidsområde i oljefondets Etikkråd. Steffen blir med henne hjem etterpå. Lena finner ut at Sveinung Adeler var i en middag med en Stortingsrepresentant kvelden før han druknet på Rådhusbrygga. Siden oppsøker hun den kvinnelige Stortingsrepresentanten. Men denne nekter for å kjenne til den døde. Dette til tross fro at betjeningen der Adeler spiste kvelden før han døde, bekrefter at stortingsrepresentanten var med i middagen. Betjeningen kan dessuten fortelle at en tredje, ukjent mannsperson var til stede. Lena oppdager at en bil følger etter henne. Når hun undersøker hvem som eier bilen, får hun ordre fra Politiets Sikkerhetstjeneste om å ligge unna alt som har med bilen og eieren å gjøre. Når hun senere neglisjerer denne ordren blir hun utsatt for et drapsforsøk. Patologenes konklusjon er at Adeler ble drept. Dermed har Gunnarstranda og Lena Stigersand to drap de må hanskes med. Gunnarstranda avklarer at de to sakene henger sammen. Samtidig opplever Lena at Steffen Gjerstad lyver og tier med ting han vet. Han er ikke den eneste. Politikeren på Stortinget lyver også. Samtidig opplever Lena at noen ønsker livet av henne. Saken finner sin løsning først når Lena og Gunnarstranda forener kreftene. Det viser seg at saken har forgreninger til internasjonal politikk og terrornettverket Al-Shabaab i Somalia. Selfjordhytta. Selfjordhytta er ei ubetjent turisthytte i Flakstad kommune i Nordland. Hytta ligger på nordsida av Stormarkpollen innerst i Selfjorden, ca. 30 moh, 200 meter fra enden av den kommunale veien (vinterstengt) i Selfjorden. Selfjordhytta har 9 sengeplasser i hovedhuset og 6 i annekset, og er eid av Lofoten Turlag. Hytta har innlagt strøm og vann. The Cabin in the Woods. "The Cabin in the Woods" er en amerikansk skrekkfilm fra 2012. Filmen er skrevet av Joss Whedon og Drew Goddard, regissert av Goddard, og har Kristen Connolly, Chris Hemsworth og Richard Jenkins i noen av hovedrollene. Whedon produserte også filmen, som hadde premiere 11. mai 2012 i Norge. Handling. En vennegjeng bestående av collegestudentene Dana (Connolly), Curt (Hemsworth), Jules (Hutchison), Marty (Franz) og Holden (Williams) bestemmer seg for å dra på hyttetur, langt fra alt som heter studenthverdag. De leier en hytte i skogen, og koser seg først på den gammeldagse hytta. Men så går de ned i kjelleren, hvor de oppdager mange forhistoriske, skremmende ting, og når merkelige og overnaturlige ting begynner å skje etter det, begynner de å ane at valget av feriested kanskje ikke var tipp topp likevel. Etterhvert mens de kjemper for å overleve skjønner de at det som er i ferd med å skje kan være noe som er mye større enn dem selv. Nøkksætra. Nøkksætra er ei ubetjent turisthytte i Vågan kommune i Nordland. Hytta ligger på østsida av Austre Nøkkvatnet, ca. 250 moh. Den har 6 sengeplasser i 1. etasje og 10 på hemsen. Nøkksætra er eid av Lofoten Turlag og ble åpnet 16. juni 2012. Fra Svolvær er det ca. 1,5 times gange opp til hytta. Arnbergska priset. Arnbergska priset er en forskningspris som deles ut av Kungliga Vetenskapsakademien i Sverige som belønning for godt arbeid i de tekniske, økonomiske eller statistiske vitenskapene. «Skibbrudd ved den norske kyst». «Skibbrudd ved den norske kyst» er et maleri av I.C. Dahl fra 1832 og er et av hans mest kjente verk. Bildet henger i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Størrelse 71,5 cm x 111 cm. Dahl malte flere bilder av skibbrudd gjennom 30 år. Hans første variant ble laget i 1819 og vakte oppsikt for sin dramatikk og skildring av naturkreftene. Dahl malte flere varianter og versjoner av samme motiv som var inspirert av hans fem lange reiser langs norskekysten. I Bergen Billedgalleri henger en variant av maleriet i mindre størrelse. Bildet er signert med JDahl på en stein nede til venstre. Den mest kjente versjonen av bildet ble gitt i testamentarisk gave til Nasjonalgalleriet i 1931 av Louise Heftye og Johannes G. Heftye. «Birk i storm». «Birk i storm», eller moderne norsk «Bjerk i storm» eller «Bjerken i storm», er et maleri av I. C. Dahl fra 1849. Bildet henger i Bergen Billedgalleri. Det har blitt hevdet at utganspunktet for bildet er antakelig en skisse av en bjerk som han laget i Måbødalen i 1826 mens andre mener det stammer fra en blyantskisse fra en skog i utkanten av Dresden Bildet har vært eid av konsul J.A. Michelsen og senere statsminister Christian Michelsen. Bjerka som symbol. Bildet er et av Dahls mest kjente verk. Fra og med tiden med oppløsning av unionen med Sverige begynte enkelte å tolke bildet symbolsk, med bjerka som symbol for nasjonalstaten Norges standhaftighet i skiftende politiske vinder. eller symbol på striden for å overleve i et vakkert, men barskt og fattig land Andreas Aubert beskrev bildet i 1920 som... I en radiotale fra London under krigen, da Norge nettopp hadde blitt okkupert av nazi-tyskland, brukte Jacob Stenersen Worm-Müller bjerka symbolsk Tommy Sørbø skriver i Norges nasjonalmalerier at bildet «viser Dahl oss hvordan lys, vind og vær bølger gjennom trekronen og får bladverket til å skrifte fargenyanser fra dyp blått via grønt og erfra til gylendgult og nesten hvitt. Nesten hvert av bladene er malt forskjellig fra de andre, samtidig som de er underlagt helheten. Med samme type motiv tar gjerne dagens rammebutikkmalere en bred, litt pjuskete pensel, dypper det i seig oljemaling og slenger et par hundre blader av gangen inn på lerretet (...) Dahls bjerkebilde forteller oss om naturens variasjon, mangfold og bevegelse.» King Moody. Robert «King» Moody (født 6. desember 1929, død 7. februar 2001) er en amerikansk stemmeskuespiller. Han er best kjent for å ha spilt Shtarker i fjernynsserien "Get Smart". Han har også gitt stemme til Ronald McDonald i reklamefilmer fra McDonald's. Joe Maggard. Joseph «Joe» Maggard (født 1955) er en amerikansk stemmeskuespiller. Han er best kjent for å ha gitt stemme til Ronald McDonald fra McDonald's. Willard Scott. Willard Herman Scott, Jr. (født 1934) er en amerikansk stemmeskuespiller. Han er best kjent for opptredenene sine på fjernsynsprogrammet "Today" og for å ha funnet opp og spilt McDonald's' Ronald McDonald. «Stugunøset på Filefjeld». «Stugunøset på Filefjeld» (ofte skrevet Fillefjell eller Filefjell), er et maleri av I.C. Dahl fra 1851 fra den nasjonalromantiske tidsperioden. Bildet henger i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Bildet forestiller fjellet Støgenøsi (1433 m.o.h.) på Filefjell i Valdres. Fjellet ligger i Oppland fylke, et kort stykke øst for fylkesgrensen med Sogn og Fjordane. I.C. Dahl malte bildet etter sin siste tur til Valdres i 1850 og basert på en skisse på den høye fjellryggen nord for Utrøvatnet. Bildet ble gitt testamentarisk i gave til Nasjonalgalleriet av Wilhelm Adelsten Maribo i 1901. Maleriet var motiv for et av postens frimerker i serien «Norsk Malerkunst» 1976. Salamanca (Madrid). Kart over Madrid med Salamanca i rødt Salamanca er et av de 21 distriktene som utgjør Spanias hovedstad Madrid. I nord grenser det til Chamartín, i øst til Ciudad Lineal, i sør til Retiro og i vest til Chamberí og Centro. Distriktet er et av de viktigste kommersielle og historiske områdene i hovedstaden, og er en av bydelene i Europa som innehar høyest levestandard. Befolkningstallet ligger på omtrent 150 000 innbyggere. Alexei Labzin. Alexei Labzin (født 7. desember 1978) er en russisk handikappet friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han konkurrerer i klassen T13, som er en klasse for synshemmede. Karriere. Han representerte Russland under Sommer-OL 2008, der han fikk sølv på 100 og 200 meter. På 100 meter tangerte han den paralympiske rekorden i innledningsheatet, med 10,98, men i finalen ble han slått av Jason Smyth, som løp inn på ny verdensrekord med 10,62. Labzin løp på 10,88 i finalen. Også på 200 meter ble han slått av Jason Smyth, men Labzon løp på 21,87. Ved VM i friidrett for handikappede ("IPC Athletics World Championships") i Christchurch på New Zealand i januar fikk han gull på 100 meter, med tiden 11,09. Også på 200 meter fikk han gull, med tiden 22,49, og på 4 x 100 meter stafett vant han gull sammen FredorTrikolitsj, Artem Loginov og Andrei Koptev. I april deltok han også ved VM i friidrett for blinde ("IBSA World Championships and Games"), og vant både 100 og 200 meter der. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London fikk han gull på 400 meter. I finalen løp han på 48,59, som var ny paralympisk rekord i denne klassen. Han fikk også gull på 4 x 100 meter stafett, der det russiske laget satte ny paralympisk rekord på 42,66. I tillegg fikk han sølv på 200 meter, bak Jason Smyth. Her løp Labzin inn på ny personlig rekord med tiden 21,95 i finalen. Han deltok også på 100 meter, der han kom på 4. plass. Madrids distrikter. Madrid, hovedstaden i Spania, er delt inn i 21 distrikter ("distritos"), som videre er inndelt i 128 nabolag ("barrios"). Alle distriktene styres av hvert sitt distriktstyre. Apostictopterus fuliginosus. "Apostictopterus fuliginosus" er en sommerfugl som tilhører familien smygere (Hesperiidae. Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En ganske slank, ensfarget mørkbrun smyger. Denne arten er nokså ulik de fleste andre smygere, og derfor vanskelig å plassere i noen undergruppe av smygere. Utbredelse. Arten lever i Assam og Yunnan. Systematisk inndeling. Som det går fram av kommentarene under, synes den systematiske plasseringen av denne arten noe uklar. Parque Morazán. Parque Morazán er en park i sentrum av Costa Ricas hovedstad San José, like nord for gågata Avenida Central. Parken ble anlagt i 1930 under navnet Plaza González Víquez på stedet hvor det tidligere hadde vært et reservoar. Den bytta seinere navn til ære for general og president Francisco Morazán. I sentrum av parken står musikkpaviljongen Templo de la Música, som ble oppført i 1920. Sørvest for i parken er det en bronsestatue av president Julio García sittende på en stol. I det nordøstlige hjørnet er det en 3,5 meter høy statue av president Daniel Quiros. Det er også byster av andre historiske personer i parken. Ved parkens nordside står den høye hotellbygninga til Holiday Inn, som er et viktig landemerke i byen. Avenida Central (San José). Avenida Central er ei gågate i sentrum av Costa Ricas hovedstad San José. Den går forbi blant annet Plaza de la Cultura ved Nasjonalteateret, og Mercado Central. Avenida Central strekker seg i retning øst–vest. I øst fortsetter den som bilveien med samme navn som går mot San Pedro i Montes de Oca, mens den i vest får over i Paseo Colón i retning byparken Parque Metropolitano La Sabana. Barca bicolor. "Barca bicolor" er en sommerfugl som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En middelsstor (vingespenn 35–40 millimeter), slank, brunsvart smyger. Forvingen har et bredt, lysgult tverrbånd, bakvingen et smalere, lysgult tverrbånd bare på undersiden. Utbredelse. Arten lever i Kina (Yunnan, Shaanxi) og Tibet. Mercado Central (San José). Mercado Central er et marked i sentrum av Costa Ricas hovedstad San José. Bygninga ble reist i 1881, og befinner seg langs gågata Avenida Central, ett kvartal nord for katedralen. Markedet huser over 200 salgssteder, hvor det selges både tradisjonelle varer, forbruksvarer og suvenirer. Det har også flere spisesteder. Katedralen i San José. Katedralen i San José (spansk: "Catedral Metropolitana de San José") er hovedkirken i Costa Ricas hovedstad San José. Den ble bygd i 1871 som erstatning for den oprinnelige katedralen, som ble ødelagt av et jordskjelv i 1820. Den ligger ved Plaza Central langs Avenida 2. Katedralen ber utforma av Eusebio Rodríguez, og har en forholdsvis enkel, hvit fasade med elementer fra de gresk-ortodokse, nyklassisistiske og barokke stilartene. Fasaden er støtta opp av doriske søyler toppa med nyklassisistiske frontoner. Creteus cyrina. "Creteus cyrina" er en sommerfugl som tilhører familien smygere (Hesperiidae. Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En middelsstor, mørkbrun smyger med hvite flekker, oversiden av vingene kan ha noe metallisk glans. Beina har påfallende lange, mørke hår, vingefrynsene langs kanten av bakvingen kan være gule. Utbredelse. Arten lever på Borneo, der den er beskrevet fra Brunei. Den ser også ut til å forekomme i India. Parque España (San José). Parque España er en park i sentrum av Costa Ricas hovedstad San José, like øst for Parque Morazán. Parque España er tett beplanta med løvtrær og bambus. Det var i denne parken at Costa Ricas nasjonalsang, «Noble patria, tu hermosa bandera», ble spilt for første gang, i 1903. I parkens nordøstlige hjørne står det en paviljong i kolonistil som ble oppført i 1947. Ved parkens nordlige side ligger jademuseet, Museo de Jade Fidel Tristán Castro. Like vest for parken ligger den tidligere skolen Edificio Metálico, og ved det nordøstlige hjørnet ligger utenriksdepartementets bygning, Casa Amarilla. Plaza de la Cultura. a> nederst til høyre i bildet Plaza de la Cultura er en plass i sentrum av Costa Ricas hovedstad San José. Den befinner seg langs gågata Avenida Central, ved den nordlige sida av Nasjonalteateret. Plassen ble anlagt mellom 1975 og 1983, og ble ombygd i 1996–1997. Den dekker et område på 45 ganger 80 meter. Den har fått navnet sitt på grunn av de mange kulturinstitusjonene som holder til rundt den, blant annet gullmuseet Museo del Oro Precolombino, som befinner seg under plassen. Det er vanligvis et stort antall duer på plassen. I sørvest er Plaza de la Cultura forbundet med Plaza Juan Mora Fernández. Gjeving kvinneforening. Gjeving kvinneforening ble stiftet 5. februar 1884 av fru Karen Olsen og fru Oleanna Torjussen. Foreningen fikk først navnen Risøen kvinneforening for Indre og Sømandsmissionen, sannsynligvis fordi det allerede var en annen kvinneforening på Gjeving. Dette var Gjeving hedningemisjons kvinneforening som ble stiftet i 1872. Disse to foreninger ble i 1915 forent i Gjeving kvinneforening. I 1992 ble Gjeving og Dypvåg kvinneforening slått sammen. Dypvåg kvinneforening hadde røtter tilbake til 1866, da Dypvåg hedningemissjonsforening ble stiftet. Gjeving og Dypvåg kvinneforening ble lagt ned 7. januar 2002. Foreningens siste leder var Åse Hafsten. Nnimmo Bassey. Nnimmo Bassey (født 11. juni 1958) er en nigeriansk miljøforkjemper, aktivist og poet. Bassey ble tildelt Raftoprisen for 2012. Han er tidligere tildelt Right Livelihood Award. 24. serierunde i Adeccoligaen 2012. 24. serierunde i Adeccoligaen 2012 startet med kampen mot klokka 15:00 den 30. september etterfulgt av en kamp klokka 16:00 og de siste seks kampene ble spilt klokka 18:00 samme dag. Cupitha purreea. "Cupitha purreea" er en sommerfugl som tilhører familien smygere (Hesperiidae. Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En middelsstor smyger. Oversiden er brun med gule tegninger, undersiden mest brungul. Levevis. Larvene har blitt funnet på slyngplanten "Quisqualis indica" (familien Combretaceae). Utbredelse. Arten er vidt utbredt i Sørøst-Asia, fra det sørlige India til Sulawesi. Einar Haffner. Einar Haffner (født 1869 i Horten, død 27. januar 1935) var en norsk skolemann og rektor for Frogner skole fra 1919 til sin død. Han ble cand.real. i 1893. Han hadde bl.a. verv som medlem av det pedagogiske seminars råd fra 1922, medlem av Oslo skolestyre 1917–1919, styret for Filologenes og ealistenes landsforening 1916–1922, styreformann for Den akademiske lærerstands understøttelseskasse fra 1927 og medlem av Norsk Geografisk Selskaps råd fra 1912. Han utgav bl.a. "Geografi for middelskolen", "Fysisk geografi", "Økonomisk geografi" og "Atlas for middelskolen". Han var videre redaktør for oppgavesamlinger i matematikk for gymnaset sammen med Theodor Haagaas, som ble utgitt under tittelen "Haffner og Haagaas" eller "Haagaas og Haffner", og som var i bruk på gymnaser i Norge fra 1920-tallet til 1980-tallet. Nien Cheng. Nien Cheng (kinesisk: 鄭念; pinyin: "Zhèng Niàn"; født 28. januar 1915 i Beijing i Kina, død 2. november 2009 in Washington D.C.) var en kinesiskfødt amerikansk forfatterinne. Cheng var gift med en Kuomintang-diplomat som var leder for utenriksdepartementets Shanghaibyrå og senere ble direktør for firmaet Shell i Shanghai. Etter hans død overtok hun ledelsen av Shell der inntil det ble tvangstengt. Da Mao Zedong i 1966 gav støtet til Kulturrevolusjonen ble hun skyteskive for Rødegardistene. Hun ble til slutt anklaget for å pleie kontakt med angivelige britiske spioner og ble bragt til Statsfengsel 1. Der ble hun i seks år utsatt for brutal og fornedrende behandling. Hun nektet imidlertid å undertegne på de falske anklager hun ble utsatt for. Etter Firerbandens fall ble hun rehabilitert. Da fikk hun vite at hennes datter Meiping Cheng, som hadde vært skuespillerinne i Shanghai, var blitt drept fordi hun hadde vegret seg for å komme med belastende utsagn mot moren. I 1989 forlot Cheng Folkerepublikken Kina og slo seg ned i USA. I 1986 utkom hennes bok "Life and Death in Shanghai", som skildrer hennes opplevelser under kulturrevolusjonen. Tenzin Choedrak. Tenzin Choedrak (født 15. april 1922 i fylket Rinbung i prefekturet Shigatse i Tibet, død 6. april 2001 i Dharamsala i India) var en tibetansk lege, hovedlege for den 14. Dalai Lama, og ble ansett som en ekspert på tibetansk medisin. Han ble fengslet av kineserne uten formell siktelse og utsatt for tortur i 17 år. Hans samlede tid i fengsel varte i nesten 22 år fra 1959 til 1980. Rinbung. Det tynt befolkede høylandet i Rinbung Rinpung Dzong (rosa) i Shigatse (gult) Rinbung eller Rinpung (tibetansk: རིན་སྤུངས་རྫོང, Wylie: "rin spungs rdzong", offisielt: "Rinpung Dzong", kinesisk: 仁布县, pinyin: "Rénbù Xiàn") er et fylke i prefekturet Xigazê i den autonome region Tibet i Folkerepublikken Kina. I 1999 talte det 30.694 innbyggere. Cody Cameron. Cody Cameron (født 1970) er en amerikansk stemmeskuespiller. Han har også gitt stemme til Mr. Weenie i reklamefilmer fra "Open Season". Chushi Gangdruk. Chushi Gangdruk (tibetansk: ཆུ་བཞི་སྒང་དྲུག་; Wylie: "Chu-bzhi-sgang-drug") var - og er - en tibetansk guerillabevegelse som oppstod i det sentrale Tibet i 1950-årene for å bekjempe Folkerepublikken Kinas anneksjon av Tibet. Bevegelsen ble grunnlagt i Lhoka i 1958 for å fordive Folkets Frigjøringshær fra Tibet og bestod av etniske tibetaner fra Kham og Amdo, som hadde flyktet unna jordreformene i sine hjemregioner. Bevegelsens navn betyr «fire elver og seks fjellkjeder», som siktet til elver og fjell i Kham-regionen. De fire elvene er Salween, Yangtze, Mekong og Gulelven, og de seks fjellkjedene er Ngul Dza Zhamo Gang, Por bor Gang, Mi ngya Rawa Gang, Tshawa Gang, Markham Gang og Marzha Gang. Under det tibetanske opprøret i 1959 kom bevegelsen til å lede motstanden mot det kinesiske styret i det sentrale Tibet. Motstanden fortsatte etter 1960 fra baser i den nepalesiske regionen Mustang. Bevegelsen mottok en viss støtte fra CIA, men den ble avsluttet i 1974 i samband med tilnærmingen mellom USA og Kina. Morten Krohg. Morten Krohg (født 18. august 1937) er en norsk maler og grafiker. Han var professor i anvendt estetikk og ansatt ved Høgskolen i Oslo fra 1997 til 2007. Han er sønn av Per Krohg. Utdannelse og virke. Fra 1956 gikk han på Statens Kunstakademi i Oslo, i 1960–61 studerte han i Paris. Allerede i 1963 ble han medlem i Bildende Kunstneres Styre, et verv han hadde til 1966, og fra 1967 til 1969 var han direksjonsformann i Kunstnernes hus. I den perioden organiserte han utstillinger av moderne og eksperimentell kunst. Han deltok også aktivt i debatt om kunstens stilling i samfunnet og i politiske stridsemner som Vietnamkrigen og kampen mot EF, noe som også preget kunsten. Fra 1973 til 1979 var han hovedlærer ved Vestlandets kunstakademi i Bergen, fra 1986 til 1989 var han rektor samme sted. I perioden 1980 til 1985 var han formann i den Norske Biennalekomite. Han har også vært lærer ved Asker kulturskole. Fra 1998 til 2003 var han konsulent for Norges forskningsråd. Absorpsjonskoeffisient. Absorpsjonskoeffisienten α er en egenskap til et stoff som avgjør hvor mye energi stoffet kan absorbere. Dette kan for eksempel være lydbølger eller elektromagnetisk stråling. Wallace Sabine var en pionér innen akustikk og definerte enheten sabine. En sabine er definert som brøkdelen av akustisk kraft som blir absorbert av et åpent vindu på én kvadratmeter. I SI-systemet blir enheten til absorpsjonskoeffisienten målt i inverse meter, og er representert med den greske bokstaven α. Nedre Rønvik. Nedre Rønvik er et strøk i bydel Rønvika i Bodø, Nordland. Bydelen ligger nord i bydelen, og nordvest for Bodø sentrum. På grunn av strøket sin sentrumsnære plassering er det ikke en drabantby, men strøket har barne- og ungdomsskolen Rønvik skole, Rønvik kirke, og seks barnehager. Naturgeografi. Nedre Rønvik er relativt langt og smalt. Arealet er på 1 km², der strøket er 2 kilometer langt og en halv kilometer bredt. De vestlige delene av strøket ligger i en slak, ganske jevn, skråli. Formen minner litt om et veldig grunt søkk, og veiene skrår jevnt mot venstre i nordvestgående retning. Her ligger strøket på 30 til 50 meter over havet. I den midtre delen av strøket er det flatt mot sørvest, mens bebyggelsen har vokst oppover fjellsiden til Rønvikfjellet og dannet små haler som strekker seg oppover langs fjellsiden. Den østlige delen av Nedre Rønvik består kun av bebyggelse oppover fjellsiden. Befolkning. Det finnes ingen opptelling av hvor mange som bor i Nedre Rønvik, men det bor en plass mellom 1500 og 2000 personer i strøket. Befolkningstettheten er cirka 1875 innb./km², noe som er likt med resten av bydelen, men noe lavere en Bodø by som helhet, der befolkningstettheten er 2467 innb./km². Strøket har en veldig variert bebyggelse, og er både et populært strøk for småbarnsforeldre og eldre. Ved Rønvik skole, i Årnesveien, ligger flere eldreboliger, med 75 enheter fordelt på sju bygninger. Det er mye rekkehus i norvest, samtidig som det finnes flere blokker der. Oppover fjellsiden og i enkelte deler av nordvest-delen finnes det villaer. Samferdsel. Nedre Rønvik har Bybuss Bodøs linje 3, som følger Fjellveien mot Vollen, hvor den snur og kommer tilbake. Denne bussen går mot sentrum, Aspmyra, City Nord og Stordalen. Linjen har to stopp i strøket. I tillegg går Bybuss Bodøs linje 2 og Regionbuss Saltens linje 400 langs Nordstrandveien, som markerer den sørvestlige enden av strøket. Disse to linjene har tre stopp ved strøket. Skoler og barnehager. Rønvik skole ligger i strøket, ganske sentralt, rett øst for midt i. Skolen er en barne- og ungdomsskole, og tar elever fra strøkene Nedre Rønvik, Kvalvika, Rønvikleira, Vollen, og enkelte elever fra Flatvoll, som er en mellomsone mellom Rønvik og Saltvern skole, som er den andre skolen i Rønvika. I Nedre Rønvik finnes det seks barnehager, der de fleste er i nærheten av Rønvik skole (blått). Barnehagene er Leif Aunes vei barnehage (grønt), Vollen barnehage avdeling Solenga (gult), Kirkhaugen barnehage (oransje), Nerenga barnehage (lilla), Menighetsbarnehagen i Rønvik kirke (fiolett), Årnesveien barnehage (rødt) og Knerten barnehage (rosa). Trossamfunn. Rønvik kirke ligger i Nedre Rønvik, og er en av tre kirker i bydelen. Kirka er hovedkirka for Rønvika, og ble innviet i 1997, og er en av Bodøs mest moderne kirker. Utbygningen av Amt. Worsøes gate 28, 30 og 32. 20pxForventet framtidig: Det kan forekomme spekulativ informasjon, og innholdet kan forandre seg betraktelig når lanseres og mer informasjon blir tilgjengelig. I 2004 ble Bodø lærerhøgskole nedlagt og tilbudet ble flyttet til Universitetet i Nordland. Tomta ble eid av Statsbygg, etter at skolen ble nedlagt i 1994. I 2011 ble tomta kjøpt av Bodø Boligbyggelag Prosjekt, Lasse Nilsen Eiendom og Gunvald Johansen Eiendom. Planene er å bygge 170 nye boliger på tomta, både rekkehus og andre typer enheter. Debatten om hvorvidt det er mulig "å presse 170 nye boenheter inn på dette området". Området er regulert til friområde, allmenn areal og parkering, og Nedre Rønvik Velforening er spesielt skeptiske til trafikken som boligene medbringer. Kultur. Nedre Rønviks nærhet til naturen og Rønvikfjellet gjør at det er et svært aktivt strøk, og flere av de lokale barnehagene reklamerer om ar Rønvikfjellet er vår nærmeste nabo. Rønvikfjellet er et av de mest trafikkerte fjellområdene i hele Nord-Norge, sammen med Keiservarden, som er Rønvikfjellets nabo. Nedre Rønvik (skolekrets). Nedre Rønvik skolekrets er en skolekrets i bydel Rønvik i Bodø. Skolekretsen er blant de minste i Bodø by, og Rønvik skole, som er både barne- og ungdomsskole, har i underkant av 500 elever. Skolekretsen består av strøkene Nedre Rønvik, Vollen og Kvalvika. Enkelte blokker kan også tolkes som de ligger på Rønvikleira. Skolekretsen har kun én skole, Rønvik skole, som fungerer både som barne- og ungdomsskole. Grensen mellom Nedre og Øvre Rønvik skolekrets går ved jernbanen og strøkene Vollen og Stordalen, som ikke har veiforbindelse for bil. Grensen mellom Løpsmark Løpsmark skolekrets går gjennom Bratten Aktivitetspark. Artem Loginov. Artem Loginov (født 23. juni 1991) er en russisk handikappet friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han konkurrerer i klassen T13, som er en klasse for synshemmede. Karriere. Ved VM i friidrett for handikappede 2011 ("IPC Athletics World Championships") i Christchurch på New Zealand i januar fikk han femte beste tid i kvalifiseringen på 200 meter (T12), og nådde ikke finalen. Heller ikke på 100 meter nådde han finalen. Han deltok også på 4 x 100 meter stafett i klassen T11-13, der Russland vant gull. I april deltok han også ved VM i friidrett for blinde ("IBSA World Championships and Games"), der han fikk sølv på 100 meter i klassen T12, bak polske Mateusz Michalski. På 200 meter endte han på fjerdeplass, med tiden 23,26. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London fikk han bronse på 200 meter i klassen T13. I finalen løp han på 22,03, som var ny personlig rekord. Han nådde også finalen på 100 meter, og endte der på femteplass med tiden 11,18. Liste over tildelinger av Politiets hederskors. Liste over tildelinger av Politiets hederskors er en oversikt over personer som har mottatt den norske utmerkelsen Politiets hederskors. Utmerkelsen ble etablert i 2002 og avviklet i 2012. Politiets hederskors var den fremste av etatsutmerkelsene i politi- og lensmannsetaten og rangerer foran Politimedaljen med laurbærgren og Politimedaljen. Til sammen er 45 personer tildelt Politiets hederskors, de fleste av disse politimestre ved fratredelse, pensjonering eller ved omorganisering av politidistriktene i 2002. Tre utmerkelser er gått til utledinger. Oversikt over tildelinger. Listen er basert på offentliggjorte opplysninger om mottagere. Låla! (album). "Låla!" er et musikkalbum med Sverre Kjelsberg og Mattis Hætta, utgitt i 1980. Live From Barcelona 1990. "Live From Barcelona 1990" er et konsertopptak med Tina Turner, utgitt på både DVD og CD i 2008. Konserten var en del av henns "Foreign Affair Farewell Tour" (1990/1991). Tony Gunawan. Tony Gunawan (født 9. april 1975) er en amerikansk badmintonspiller. Han kvalifiserte seg til Sommer-OL 2012 i London etter å ha kommet blant de beste på verdensrankingen, der han røk ut i gruppespillet i singel, etter å ha tapt alle kampene sine. Sankt Michaels kirke i Berlin. Sankt Michaels kirke (tysk: Sankt-Michael-kirche) er en kirke i ortsteilen Mitte i Berlins bydel Mitte. Den danner et fondmotiv i Luisenstadtkanalens lengderetning. Kirken ble oppført i 1851 av August Soller i en rundbuestil, typisk for Sollers lærer, Karl Friedrich Schinkel. Den er ved siden av Sankt Hedwigkatedralen blant de eldste katolske kirkebygg i Berlin. Theodor Fontane betegnet den som Berlins aller vakreste kirke i sitt bindsterke verk "Wanderungen durch die Mark Brandenburg" Kirken ble delvis ødelagt under den andre verdenskrigen, men er siden renovert. Kirken har tre skip, den er 55 meter lang, 30 meter under taket og langskipet er 19 meter bredt. Bronsekuppelen rager 56 meter i været. Michaelfiguren ved inngangsfassaden er utført av August Karl Eduard Kiss (1802-1865). Den er imidlertid en replika og ikke laget for denne kirken. Janus á Húsagarði. Janus á Húsagarði (født i Tórshavn 13. desember 1975) er en færøysk barnebokforfattere og illustratør. Henrik Dedichen. Henrik Arnold Thaulow Dedichen (født 23. mars 1863 i Modum, død 1935), var en norsk psykiater. Australian Tour. Etter at hun forlot Ike Turner i 1976, dukket Tina Turner opp på flere TV-show og gjorde sin første soloturné i Australia i 1977. Tourbooken inneholder for det meste bilder fra Ike & Tina-perioden og ved siden av den en biografi (også det meste Ike & Tina), noen fakta om hennes nye show og mye reklame. Dessverre er det ingen komplett oversikt over sangene hun spilte på denne turnéen, men turnéboken sier hun fremførte sanger som "Funny How Tid Slips Away", "Watch Closely Now" og "Honky Tonk Woman". Tina Turner Show. I 1976 skilte Tina Turner seg fra Ike Turner og tok et år fri. I 1977 dukket hun på flere TV-show og gjorde en australsk turnè. I 1978 og 1979 gjorde hun sin "Tina Turner Show" konserter med noen nye sanger fra hennes nyeste albumer på den tiden (Rough og Love Explosion) og flere coverversjoner av populære sanger. Spillelisten endret fra tid til annen. For det meste ble det spilt endel av de gamle Ike & Tina sangene. I 1979 var hun i Sør Africe for en fem ukers turnè, som var svært kontroversielt fordi på den tiden var det fortsatt apartheid. Metodistkirken på Grünerløkka. Metodistkirken på Grünerløkka er en kirke tilhørende Metodistkirken. Den er Oslos eldste frikirke og ligger i Thorvald Meyersgate 56 A. Kirkebygget ble innviet den 23. august 1874. Glassmalerier og altertavle er fra 1924. Altertavlens tema er Emmausvandrerne. Kirken huser fast to menigheter, i tillegg det leies ut til vekslende andre menigheter. De to faste menighetene er den norske metodistmenigheten og IMCO (International Methodist Church Oslo) Den norske metodistmenigheten ble stiftet i 1865 under navnet 1. metodistkirke, men menigheten skiftet navn til Metodistkirken på Grünerløkka i 2006. Hoderegning. Hoderegning er en ferdighet, der en i stedet for å skrive ned et regnestykke, utfører det i tankene. Ferdigheten var av en viss verdi i tiden før kalkulatorer og elektronikk tok over. Slike regnestykker kunne ha sin nytte, ved innkjøp, der en kunne gjøre seg en formening om hvor mye man skulle betale. Det hendte en sjelden gang at kassadamer og andre regnemaskinoeratører tastet feil. Mere avansert hoderegning kunne dreie seg om bruk av gangetabeller og enklere matematiske formler, der det kunne spares tid ved at selve regnestykket ellers måtte utføres i sin helhet på papir. De hellige tre kongers tilbedelse. "De hellige tre kongers tilbedelse" er et uferdig bilde malt av Leonardo da Vinci i 1481. Maleriet har vært permanent utstilt ved Uffizi i Firenze siden 1670. Maleriet viser Jomfru Maria og Jesusbarnet sammen med de tre vise menn. Norges grunnlov § 3. Paragraf 3 i Norges grunnlov er grunnlaget for at den utøvende makt i Norge ligger hos Kongen (regjeringen). Paragrafens nåværende tekst. "Den udøvende Magt er hos Kongen, eller hos Dronningen hvis hun har erhvervet Kronen efter Reglerne i § 6 eller § 7 eller § 48 i denne Grundlov. Naar den udøvende Magt saaledes er hos Dronningen, har hun alle de Rettigheder og Pligter som ifølge denne Grundlov og Landets Love indehaves af Kongen." Norges grunnlov § 5. Paragraf 5 i Norges grunnlov er immunitetsregelen for Norges konge. Den slår fast at kongen ikke kan holdes rettslig ansvarlig for sine handlinger, men at det er regjeringen og statsrådene som må ta dette ansvaret. Paragrafen utelukker ikke at kongen selv kan påta seg rettslig ansvar. Paragrafens nåværende tekst. "Kongens Person er hellig; han kan ikke lastes, eller anklages. Ansvarligheden paaligger hans Raad." Norges grunnlov § 112. Paragraf 112 i Norges grunnlov er grunnlovens endringsregel. Den gir instruks om hvordan Stortinget kan endre, fjerne eller tilføye noe til grunnloven. Paragrafen stiller opp både materielle og prosessuelle krav til hvordan endring skal utføres. Paragrafen har blitt benyttet mange ganger siden grunnloven ble vedtatt i 1814. Se oversikt over grunnlovsendringer. Materielle krav. De materielle kravene gir ingen presise retningslinjer for hva som er innenfor kravene eller ikke. Ingen endringer av grunnloven vedtatt av Stortinget har blitt ansett for å bryte med disse kravene. Paragrafens nåværende tekst. "Viser Erfaring, at nogen Del af denne Kongeriget Norges Grundlov bør forandres, skal Forslaget derom fremsættes paa første, andet eller tredie Storthing efter et nyt Valg og kundgjøres ved Trykken. Men det tilkommer først det første, andet eller tredie Storthing efter næste Valg at bestemme, om den foreslaaede Forandring bør finde Sted eller ei. Dog maa saadan Forandring aldrig modsige denne Grundlovs Principer, men alene angaa Modifikationer i enkelte Bestemmelser, der ikke forandre denne Konstitutions Aand, og bør to Trediedele af Storthinget være enige i saadan Forandring." "En saaledes vedtagen Grundlovsbestemmelse underskrives af Storthingets Præsident og Sekretær og sendes Kongen til Kundgjørelse ved Trykken som gjældende Bestemmelse i Kongeriget Norges Grundlov." Inktomi (krater). Inktomi er et krater på Saturns måne Rhea og er 47,2 kilometer i diameter. Krateret er oppkalt etter Inktomi i den amerikanske mytologien. Minuteman-prosjektet. Minutemen er navnet på en høyreekstrem innvandringsfiendtlig bevegelse i USA, særlig knyttet til de to militante organisasjonene "Minuteman Project" og "Minuteman Civil Defense Corps", som består av privatpersoner som «patruljerer» grenseområder for å hindre påståtte «ulovlige innvandrere» (i all hovedsak mexicanere) fra å oppholde seg i USA. Bevegelsen er mest aktiv i Arizona, og var mest aktiv på 2000-tallet. De siste årene har aktiviteten sunket. Eureka (California). Eureka er en by i Humboldt County i delstaten California, USA. Eureka er administrasjonssenter ("county seat") i Humboldt County og har 27 217 innbyggere per 2011. Allan Bloom. Allan David Bloom (født 14. september 1930 i Indianapolis, død 7. oktober 1992 i Chicago) var en amerikansk filosof og klassisist som særlig er kjent for boken "The Closing of The American Mind" fra 1987. Allan Bloom ble født i Indianaponolis i 1930 til jødiske foreldre som var sosialarbeidere. De flyttet til Chicago i 1944 hvor Bloom startet studier ved University of Chicago i 1946, 15 år gammel, og fullførte en bachelorgrad i Liberal Arts i 1949. Han avla en PhD grad i «Social Thoughts» i 1955 etter også å ha studert og undervist to år ved École Normale Supérieure i Paris. Han underviste deretter ved University of Chicago 1955 - 1960, ved Yale University 1962 - 1963 og ved Cornell University 1967 - 1970. I 1970 ble han professor ved University of Toronto. Han returnerte til University of Chicago i 1979. I 1964 utga Bloom sammen med Harry V. Jaffa boka "Shakespeare's Politics" som var en analyse av Shakespeares skuespill med utgangspunkt i politisk filosofi. Boka var tilegnet og influert av Leo Strauss som hadde vært en av Blooms lærere ved University of Chicago. Han utga sin egen oversettelse av Staten av Platon med egne kommentarer i 1968. Han oversatte også og skrev innledning til Jean-Jacques Rousseaus "Emile" i 1979. Boka "The Closing of the American Mind" ble utgitt i 1987. Boka var et skarpt oppgjør med utviklingen innen høyere utdanning i USA, særlig innen humanistiske fag. Boka ble oppfattet som verdikonservativ. Flere av de første avisomtalene var svært positive og boka ble en uventet bestselger som solgte over en million eksemplarer. De senere akademiske omtalene av boka var i stor grad negative. I 1991 utga han en samling med essay "Giants and Dwarfs" som var skrevet perioden fra 1960 til 1990. Blooms siste bok "Love and Friendship" tok for seg forskjellige beskrivelser av kjærlighet i kjente bøker. Boka ble diktert på hans syke- og dødsleie og utkom posthumt. Allan Bloom var homofil og døde av aids. Hans liv og død ble senere portrettert av hans venn Saul Bellow i nøkkelromanen "Ravelstein". Radoslav Zlatanov. Radoslav Zlatanov (født 14. desember 1987) er en bulgarsk handikappet friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp og lengdesprang. Han konkurrerer i klassen F13, som er en av klassene for utøvere med cerebral parese. Karriere. Ved Paralympiske sommerleker 2008 deltok han på 100 og 200 meter i klassen T13. Her nådde han finalen på 100 meter, der han endte på femteplass med tiden 11,11. På 200 meter nådde han ikke finalen, med 23,22 sekunder og 11. beste tid i kvalifiseringen. Ved VM i friidrett for handikappede 2011 ("IPC Athletics World Championships") i Christchurch på New Zealand i januar kom han fjerdeplass på 100 meter, med tiden 11,30. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London fikk han bronse i lengde i klassen F13, med 6,81 meter og ny personlig rekord. I finalen løp han på 22,03, som var ny personlig rekord. Han nådde også finalen på 100 meter, og endte der på sjetteplass med tiden 11,25. Han var også påmeldt i 200 meter, men stilte ikke til start. Symbionese Liberation Army. Symbionese Liberation Army, Den symbiotiske frigjøringshæren, (SLA) var ei statsgeriljagruppe i USA bestående av væpnede venstreaktivister, med virksomhet mellom 1973 og 1975. Gruppa begikk bankran, to mord og andre kriminelle aktiviteter. Hearst (til høyre) fotografert av et overvåkningskamera i the Hibernia Bank SLA ble spesielt kjent for kidnappingen av Patricia Hearst og hennes kjæreste Steven Weed fra deres hus i Berkley, California. Interessen rundt dramaet økte i det Hearst kunngjorde at hun hadde blitt med i SLA. Hun ble observert i å delta i gruppas ulovlige aktiviteter, men hevdet senere at hun hadde blitt holdt i fangenskap, blitt voldtatt og hjernevasket. Noen medlemmer forble på frifot helt fram til 1999 og 2002. Motorsykkelsport. Motorsykkelsport er konkurransekjøring med motorsykkel, og er en form for motorsport. Motorsykkelsporten består av flere grener, slik som motocross og roadracing. Motorsykkelsporten har sin historie tilbake til 1890-tallet, da de første konkurransene med motorsykler ble arrangert i Frankrike. Etter hvert oppstod ulike konkurransegrener, og motorsyklene ble inndelt i klasser etter sylindervolum og vekt. Asbjørn Schaathun. Asbjørn Schaathun (født 22. juni 1961) er en norsk komponist som arbeider mye med computerassistert komposisjon. Liv og virke. Schaathun fikk sin utdannelse ved Norges musikkhøgskole og Royal College of Music i London, og har studert med Vinko Globokar og Olav Anton Thommessen. Schaathun stiftet Musikkhøgskolens Samtidsensemble og i 1986 samtidsmusikkensemblet Oslo Sinfonietta og har fra 2006 vært leder av Norsk Komponistforening. Han skriver også musikkfaglige artikler, musikkomtaler og annet. Øystein Sundelin. Øystein Rikheim Sundelin (født 29. mars 1985 i Oslo) er en norsk politiker (H). Han er oppvokst på Bekkelaget i bydel Nordstrand. Han har studiekompetanse fra Nordstrand videregående skole fra 2004 og studier i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Sundelin var medgründer i IT-selskapet Oslo Dataarrangementer AS 2003–2006. Sundelin var styremedlem i Nordstrand Unge Høyre 2001–2002 og 2004–2005, valgkampsekretær i Oslo Høyre i 2005, 1. nestleder 2005–2006 og leder 2006–2009 i Oslo Unge Høyre, formann i Den Konservative Studenterforening (DKSF) i 2006, praktikant hos Høyres stortingsgruppe sommeren 2006, kommunikasjonsrådgiver for Høyres stortingsgruppe 2008–2009 samt byrådssekretær for presse og informasjon for byrådsleder Stian Berger Røsland 2010–2011. Sundelin har vært medlem av Oslo bystyre siden 2007 og leder i Kultur- og utdanningskomiteen i Oslo siden 2011. I idretten har han blant annet vært rennleder for skigruppen i Bækkelagets Sportsklub fra 2005 og medlem av arrangementskomiteen i Norway Cup 2003–2007. Han er også styremedlem i Oslo Forsvarsforening fra 2010. Karl-Heinz Moehle. Karl-Heinz Moehle (født 31. juli 1910, død 17. november 1996) var en tysk ubåt kaptein under den andre verdenskrig. Moehle ble født i Norden, Østfrisland i 1910. Han ble med i Reichmarine i 1930 og ble med i den nazistiske Kriegsmarine som utviklet ubåter i 1936. I årene 1939 til 1941 var han ansvarlig for synkingen av 21 skip på tilsammen 93 197 tonn. For det mottok han blant annet Jernkorsets Ridderkors. Fra september 1941 var han leder for tyskernes femte ubåtflotilje (5. Unterseebootsflottille) som ble omgjort til en treningsflotilje og fikk base i Kiel. Han ble forfremmet til korvettkaptein i 1943. Etter krigen ble han stilt for en britisk militærdomstol i Hamburg fordi han hadde gitt sine underordnede beskjed om å følge den såkalte Laconia-ordren som innebar at overlevende fra senkede skip ikke skulle reddes. Han ble i 1946 dømt til fem års fengsel, men løslatt i 1949. Han døde i 1996. Maj Wechselmann. Maj Wechselmann (født 1. mars 1942 i København) er en svensk filmregissør, samfunnsdebattant og politisk aktiv i Vänsterpartiet. Hennes dokumentarfilmer og debattinnlegg som ofte uttrykker en tydelig venstreprofil og skepsis til Vesten har fått mye oppmerksomhet. I 2011 mottok hun Jan Myrdals stora pris – Leninpriset for sin dokumentarfilmvirksomhet. Hun mottar også garantilønn for kunstnerre fra den svenske staten. Henning Sjöström. Henning Sjöström til høyre, sammen med Kurt Hajiby i 1952. Henning Sjöström (født 13. mai 1922 i Burträsk, Västerbotten, død 16. oktober 2011 i Stockholm) var en svensk advokat og forfatter. Sjöström ble født som ett av tolv barn i en bondefamilie i Burträsk utenfor Skellefteå. Han var i ungdommen aktiv i friidrett og tilhørte eliten innen spydkast med en personlig rekord på 66,72 meter i 1944. Han avla juridisk eksamen i 1948 og var virksom som advokat fra 1953 til 1990, samt etter 1995. Han ble blant annet kjent den såkalte Haijbysaken på begynnelsen av 1950-tallet og for rettssaken om svenske thalidomid-ofre i 1964–68. Henning Sjöström skrev en rekke bøker, både kriminalromaner, juridisk faglitteratur og memoarer samt en bok om sin buddistiske tro. Aircraft Meteorological Data Relay. Aircraft Meteorological Data Relay (AMDAR) er et system for å samle inn og formidle meteorologiske data fra rutefly. Dataene er innsamlet ved hjelp av de instrumentene som allerede er montert i flyet, så som statisk luftinntak og utvendige termometere, og fra flyets navigasjonssystemer. Disse dataene blir behandlet før de blir sendt til en bakkestasjon ved hjelp av radio, eventuelt via en satellitt. Ikke alle rutefly har systemet installert. I værvarslingen. AMDAR blir noe brukt i flyværvarslingen, men mest i varslingsmodeller som supplement til radiosondeoppstigninger. Svenska sjöfolksförbundet. Svenska sjöfolksförbundet var et svensk fagforbund innen Landsorganisationen i Sverige (LO) som ble dannet i 1932 gjennom en sammenslåing av flere mindre forbund. I 1996 ble det innlemmet i SEKO – facket för service och kommunikation, hvor det utgjør bransjeavdelingen SEKO sjöfolk. Solsteinen. Solsteinen, etter spansk "Piedra del Sol", på engelsk også ofte kalt "Aztec calendar stone" («Den aztekiske kalendersteinen»), er en stor skulptur som ble laget av aztekerne i det førkolumbiske Mexico. Den er rikt dekorert med aztekiske skrifttegn og symboler i et sirkelrundt mønster hugget ut i relieff på en plan flate. Steinen er av basalt, 3,7 meter bred og veier 24 tonn. En er ikke sikker på hva alle detaljer i motivet betyr, men det viser blant annet aztekerkalenderen. Solsteinen ble trolig først og fremst brukt som seremonielt alter, blant annet for aztekernes menneskeofringer ("sacrificio gladiatorio"), og ikke som astrologisk og astronomisk kart. Skulpturen ble gjenoppdaget da en skulle reparere Mexico bys katedral ("Catedral Metropolitana de la Asunción de María") ved Plaza de la Constitución, det sentrale torget i byen, i 1790. Katedralen ble reist på 1500-tallet rundt en kirke som var bygd på ruinene etter det aztekiske hovedtemplet Templo Mayor som de spanske erobrerne ødela i 1521. I dag befinner Solsteinen seg i Mexicos nasjonalmuseum for antropologi ("Museo Nacional de Antropología") i Mexico by. Solsteinen er ofte brukt som symbol på meksikansk kultur og identitet, og tegningen blir kopiert i ulike varianter i moderne meksikansk folkekunst. Se også. Aztekernes sivilisasjon Phil Hill. Philip Toll Hill, Jr. (20. april 1927 – 28. august 2008) var en amerikansk racerfører. Han vant Formel 1-verdensmesterskapet for førere i. Han vant også 24-timersløpet på Le Mans i 1958, 1961 og 1962. Karriere. Hill ble født i Miami, Florida, men vokste opp i Santa Monica, California, hvor han bodde til sin død. Han studerte ved University of Southern California fra 1945-47, men forlot studiene for å satse på racing. Til å begynne med arbeidet han som mekaniker på bilene til andre førere, men Hill begynte snart å kjøre selv. I 1949 dro han til England som en trainee for Jaguar, og signerte for Scuderia Ferrari i 1956. Han debuterte i Frankrikes Grand Prix på Reims i 1958, hvor han kjørte en Maserati. Samme år ble Hill den første amerikansk-fødte vinneren av 24-timersløpet på Le Mans, sammen med sin belgiske teamkamerat Olivier Gendebien, hvor Hill kjørte mesteparten av natta i et voldsomt regnvær. Hill og Gendebien vant senere det berømte utholdenhetsløpet igjen i 1961 og 1962. Fra 1959 var Hill fulltids Formel 1-fører for Scuderia Ferrari, og oppnådde tre pallplasseringer og en fjerdeplass i førermesterskapet. I 1960 vant han Italias Grand Prix på Monza. Dette var første gang en amerikansk fører vant et Grand Prix-løp på nesten førti år, siden Jimmy Murphy vant Frankrikes Grand Prix i 1921. Dette var også siste gang en bil med frontmontert motor vant et Formel 1-løp. I 1961 vant Hill Belgias Grand Prix og med to løp igjen lå han på andreplass i verdensmesterskapet bak sin teamkamerat Wolfgang von Trips. Men i Italias Grand Prix omkom von Trips og femten tilskuere i en voldsom ulykke. Hill vant løpet og sikret seg mesterskapet, som den eneste amerikansk-fødte føreren noensinne (Mario Andretti, som ble mester i 1978 var amerikansk statsborger, men var ikke født i USA), men triumfen var bittersøt. Ferraris avgjørelse om å ikke dra til USA for sesongens siste runde gjorde også at Hill ikke fikk muligheten til å delta på hjemmebane i Watkins Glen som nykronet verdensmester. Da han kom tilbake til starten på Formel 1-sesongen 1962, som ble hans siste med Ferrari, uttalte Hill: «Jeg har ikke lenger så mye behov for å kjøre og å vinne. Jeg er ikke like sulten lenger. Jeg er ikke lenger villig til å risikere mitt eget liv». Etter at han forlot Ferrari på slutten av 1962 begynte han og teamkameraten Giancarlo Baghetti å kjøre for det nye teamet ATS, som ble etablert av tidligere Ferrari-ansatte som forlot selskapet etter interne stridigheter i 1961. I 1964 fortsatte Hill i Formel 1 for det engelske Cooper-teamet. Etter sesongen la han opp som formelbilfører, og begrenset seg til å kjøre sportsvognsracing for Ford og Chaparral Cars, før han la opp som racerfører helt og holdent i 1967. Personlig liv. Etter at han la opp som fører startet Hill, sammen med sin forretningspartner Ken Vaughn, et firma for restaurering av veteranbiler kalt "Hill & Vaughn". De vant flere priser for sitt arbeid og i 1984 solgte de selskapet til jordaneren Raja Gargour. Vaughn startet deretter opp et eget selskap mens Hill ble værende med Gargour i Hill & Vaughn til forretningen igjen ble solgt i 1995. Hill arbeidet også som TV-kommentator for ABCs "Wide World of Sports", og var en hyppig bidragsyter til magasinet "Road & Track". I sine siste år viet Hill sin tid til sin veteranbilsamling og var i over 40 år dommer ved Pebble Beach Concours d'Elegance. Hill var gift med Alma og hadde tre barn: Derek, Vanessa og Jennifer. Derek var også racerfører og kjørte i Formel 3000 fra 2001 til 2003. I august 2008 ble Hill lagt inn på sykehus i Salinas, California, hvor han 28. august døde etter et kort sykeleie som følge av komplikasjoner av Parkinsons sykdom. Tbilisi opera- og balletteater. Tbilisi opera- og balletteater 12. mai 2006 Tbilisi opera- og balletteater 30. mars 2008 } Tbilisi opera- og balletteater (georgisk: თბილისის ოპერისა და ბალეტის თეატრი) er den georgiske nasjonalscene for opera og teater, beliggende i Georgias hovedstad Tbilisi. Den ligger langs avenyen Rustavelis Gamziri i sentrum av byen. Huset sto ferdig i 1851 og er landets eldste operahus. Den har hatt forestillinger av stjerner som Montserrat Caballé og José Carreras. Institusjonen ledes av David Sakvarelidze og ballettens kunstneriske leder er danserinnen Nina Ananiashvili. International Brotherhood of Teamsters. International Brotherhood of Teamsters (IBT) er en fagforening i USA og Canada. IBT ble dannet i 1903 gjennom en sammenslåing av flere lokale og regionale fagforeninger for kusker og sjåfører. I dag består foreningens medlemskap både av blåsnipparbeidere og funksjonærer, totalt 1,4 millioner medlemmer pr. 2008. IBT er blant annet kjent for sin tidligere leder Jimmy Hoffa, som var foreningens president fra 1958 til 1971. Under Hoffas ledelse ble IBT beskyldt for å involvere seg i organisert kriminalitet og samarbeide med den amerikanske mafiaen. Rustaveli-teateret. Rustaveli-teateret (georgisk: რუსთაველის თეატრი), også kjent som Rustaveli statlige dramateater, er et teater i Georgias hovedstad Tbilisi. Det ligger langs Rustaveli-avenyen i sentrum av byen. Teateret blei grunnlagt i 1879 som et artistselskap. Dagens bygning sto ferdig i 1901, og er i barokk og rokokkostil. Bygginga ble sponsa av Aleksander Mantasjev, og ble utforma av Cornell K. Tatisjtjev og Aleksander Sjimkevitsj. Teateret har tre sener, med henholdsvis om lag 800, 300 og 182 sitteplasser. USAs ambassade i Stockholm. USAs ambassade i Stockholm er USAs utenriksstasjon i Sverige. Ambassadør er siden 2011 Mark Francis Brzezinski. Ambassaden er beliggende i et innhegnet kontorkompleks i Diplomatstaden i Stockholm ved Dag Hammarskjölds väg 31 og med inngang fra Gärdesgatan 2. Historikk. Ambassadens historie går tilbake til 1782, da Benjamin Franklin tiltrådte som minister med virke fra Paris. Neste minister, og den første til å virke fra Stockholm, ble Jonathan Russell. Ambassaden har vært åsted for en rekke demonstrasjoner og avsperringer, blant annet i forbindelse med terrorangrepet 11. september 2001 og Irak-krigen. Eiendommer. Ambassadebygningen ble innviet i 1955, tegnet av to amerikanske arkitekter; Ralph Rapson (1914–2008) og hans kollega John Van der Muelen. Samme arkitektpar sto også bak USAs ambassade i København. Ifølge arkitekturtidskriftet "dwell" etablerte Rapson og Van der Meulen med sin amerikanske ambassadebygning i Stockholm fra 1954 «et brohode for amerikansk modernisme på skandinavisk mark». Svensk kontaktarkitekt og samarbeidspartner for dette prosjektet var Anders Tengbom. Den amerikanske ambassadørens residens ligger siden 1935 i Villa Åkerlund i samme område. Ezra Miller. Ezra Matthew Miller (født 30. september 1992 i Wyckoff, New Jersey) er en amerikansk skuespiller. Personlig liv. Miller ser på seg selv både som jøde og "spirituell", siden faren Robert er jøde og moren Marta er kristen. Moren er en danser, mens faren er i bokforleggerbransjen. Han har to eldre søstre, Saiya og Caitlin. Han fikk sin første rolle når han var 16 år, og bestemte seg etter det for å droppe ut av high school og satse på skuespillerkarrieren. Karriere. Ezra Miller fikk sitt gjennombrudd da han spilte tittelrollen i den kritikerroste dramafilmen "Vi må snakke om Kevin" (2011). Han har også en av hovedrollene i high school-filmen "The Perks of Being a Wallflower" (2012) med Logan Lerman og Emma Watson, som ikke skal vises på norske kinoer, til tross for at den har fått gode kritikker. I 2013 skal han spille Leon i "Madame Bovary" med Mia Wasikowska og Paul Giamatti, som er basert på romanen med samme navn fra 1857. Han har også hatt gjesteroller i TV-serier som "Californication", ' og "Royal Pains". Żukowo. Żukowo (kasjubisk: "Żukòwò", tysk: "Zuckau") er en by med 6 302 innbyggere i det nordlige Polen. Den ligger ved elven Radunia. Mae Whitman. Mae Margaret Whitman (født 9. juni 1988 i Los Angeles, California) er en amerikansk skuespiller. Karriere. Mae Whitman fikk sin første store rolle allerede som åtteåring da hun spilte i blockbusteren "Independence Day" (1996). Hun hadde også gjesteroller i "Venner for livet", "Chicago Hope" og "Judging Amy" på 90-tallet. Whitman spilte i tillegg i filmene "One Fine Day" (1996) med George Clooney og "Hope Floats" (1998) med Sandra Bullock, samt at hun hadde stemmen til Shanti i "Jungelboken 2" (2003) og Little Suzy i tegneserien "Johnny Bravo". Hun spilte de neste årene gjesteroller i diverse TV-serier, som "Arrested Development", "Frustrerte fruer", "Grey's Anatomy", "Ghost Whisperer", "Law & Order" og "In Treatment". Hun var også den første som ga Tingeling stemme i en Disney-film da hun gjorde det i filmen "Tingeling" (2008) og flere oppfølgere. Hun spilte biroller i filmene "Scott Pilgrim vs. the World" (2010) og "The Perks of Being a Wallflower" (2012), i tillegg til å ha en av hovedrollene i TV-serien "Parenthood". Ancillary Revenue (luftfart). Innenfor luftfart omtales flyselskapenes inntekter som ikke stammer direkte fra salg av billetter som Ancillary Revenue. Disse sekundærinntektene blir en stadig viktigere del av inntektskilden til flyselskap, da spesielt lavprisflyselskap. Ancillary Revenue er definert som "Inntekter utenom billettsalg som er generert fra direktesalg til passasjerer, eller indirekte som en del av reiseopplevelsen" I praksis betyr dette inntekter fra salg av mat og tjenester ombord, bagasje-gebyr og bonuskort-ordninger samt inntekter som stammer fra kommisjons-baserte produkter for tredjeparts-leverandører som hotell, leiebil og transport i forbindelse med passasjerens reise. Hos Ryanair hadde Ancillary Revenue i 2011 en økning på 11%, og utgjør nå totalt NOK 6,9 milliarder, som er 21% av flyselskapets totale inntekter. Mens Ancillary Revenues ikke ble oppfunnet av Ryanair, ble den ekstreme forretningsmodellen Michael O'Leary, Ryanair Chief Executive så for seg, foreslått å omfatte provisjoner fra pay-per-view underholdning, ombord shopping, internett gaming, leiebil og hotell bestillinger, og ville til slutt erstatte inntektene fra salg av flyselskapet seter. For det norske flyselskapet Norwegian Air Shuttle utgjorde Ancillary Revenues i 2011 totalt 11,6% av de totale inntektene Johs. H. Giæver AS. Johs. H. Giæver AS er en produsent av norsk tørrfisk med virksomheter på flere nordnorske steder; Havnnes, Djupvik, Henningsvær og Kongsfjord. Havnnes på Uløya er Norges nordligste bevarte handelssted som fortsatt er i drift. Firma Johs. H. Giæver AS driver idag med produksjon og eksport av tørrfisk og klippfisk, samt overnatting og utleie av båter. Johannes Holmboe Giæver d.e. var født i 1844, og kom til Havnnes som handelsbetjent i 1866. Etter at han ble gift med Ovidia Fredrikke Lyng Hallen, datter av Jens Severin Hallen og hans hustru Aanne Margrethe Holmboe, overtok han sin svigerfamilies virksomhet, som han fortsatte under navnet Johs. H. Giæver. Dette var i 1868. Men virksomheten i slektens eie er atskillig eldre. Den forretning som Johs. H. Giæver overtok, var startet av Thomas A. Lyng i 1795, i følge kopi av kongelig bevilling. Thomas A. Lyng var gift med den nå legendariske «Mor Lyng» som selv fikk tolv barn hvorav ingen levde opp. «Mor Lyng» bestyrte sitt store gods, «Skjærvøgodset», som omfattet mer enn fjerdeparten av hele Troms fylke. I mangel av egne barn tok hun til seg 32 pleiebarn, som alle vokste opp på Havnnes. En av disse var hennes brordatters sønn, Jens Severin Hallen, som arvet og overtok Havnnes etter henne. Dylan McDermott. Mark Anthony McDermott (født 26. oktober 1961 i Waterbury, Connecticut), bedre kjent som Dylan McDermott, er en amerikansk skuespiller. McDermott gjorde sin debut i krigsfilmen "Hamburger Hill" (1987), som også hadde blant andre Steven Weber, Courtney B. Vance og Don Cheadle på rollelista. Han var også med i Wolfgang Petersens actionfilm "In the Line of Fire" (1993) med Clint Eastwood, John Malkovich og Rene Russo og den romantiske komedien "Three to Tango" (1999) med Matthew Perry og Neve Campbell. Den rollen han kanskje er mest kjent for er likevel Bobby Donnell i TV-serien "The Practice", som han spilte i 147 episoder fra 1997 til 2004. Han vant en Golden Globe i 1999 for sin innsats der, og han ble også nominert i 2000 og 2001. Han har i tillegg en Emmy-nominasjon å skilte med fra 1999. I nyere tid er han mest kjent fra en annen TV-serie, "American Horror Story", hvor han spiller Ben Harmon, en av hovedrollene. Han er nå aktuell i high school-filmen "The Perks of Being a Wallflower" (2012) med Logan Lerman, Emma Watson og Ezra Miller. Her spiller han birollen som Lermans far. Han spilte også en viktig rolle i "The Campaign" (2012) med Will Ferrell og Zach Galifianakis. Johnny Simmons. Johnny Simmons (født 28. november 1986 i Montgomery, Alabama) er en amerikansk skuespiller. Karriere. Simmons gjorde seg for første gang bemerket når han spilte i "Evan Almighty" (2007) med Steve Carell og Morgan Freeman, der han spilte Carells sønn. Han spilte den unge versjonen av The Spirit (Gabriel Macht) i Frank Millers "The Spirit" (2008), en film som også hadde Eva Mendes, Samuel L. Jackson og Scarlett Johansson på rollelisten. Han var også med i "Hundehotellet" (2009) med Emma Roberts og Jake T. Austin, "The Greatest" (2009) med Carey Mulligan og Aaron Johnson og "Jennifer's Body" (2009) med Amanda Seyfried og Megan Fox, samt i kjempehiten "Scott Pilgrim vs. the World" (2010). Han medvirket i tillegg i "The Conspirator" (2010), "21 Jump Street" (2012) og "The Perks of Being a Wallflower" (2012). St. Olafs vei. St. Olafs vei (også Sankt Olafs vei, Sankt Olavs vei, St. Olavs vei) er en geologisk formasjon som historisk regnes å strekke seg fra Stoplesteinan ved Skåra i Eigersund kommune til Gaudland i Sokndal kommune i Rogaland, hvor den siste delen heter Spjodedalen. Egentlig strekker den seg videre helt til Mydlandsheia i Sokndal. Den er formet som en liten dal eller fordypning i terrenget. Noen kilder oppgir St. Olafs vei som den gamle ferdaveien mellom de to landssognene. I amtskartet over Stavanger Amt fra 1860, er St. Olafs vei tegnet inn som en mindre vei på stiplet linje. Geologisk. St. Olafs vei har oppstått som følge av en forvitring av en grønnsteinsgang, en metamorf bergart som dannes av diabas og basalt ved lavtemperatur-påvirkning. Denne bergarten har forholdsvis lett for å forvitre og derfor er terrenget her både dypereliggende enn omgivelsene samt dekket av et fruktbart jordsmonn. Gangen tegner seg som en rett, grønnkledt stripe med en bredde på 20-30 meter (noen steder mellom 40-80 meter) og en lengde på cirka 15 kilometer. Langs denne veien forekommer store mengder titan-jernstein. Mytologisk. I følge sagnet seilte Olav den hellige nordfra, da han ved Egersund skulle unngå sine fiender. Han seilte derfor med skuten sin over land og kløyvde berget med kjølen. Han kom etter sagnet seilende inn av sjøen rett på Eigerøy ved Kompåsen, hvor skuta satte nesen høyt i været og dukket så ned og fór tvers over sundet. Så gikk skuta opp Kveldskaret og ned tvers over Årstaddalen, så opp Skårabrekka og til Skåra. Derfra satte han kurs rett sydøst, opp og ned i en rasende fart. På begge sider av dalen kan man ennå se noen store runde hauger, som er størknede bølger etter ferden hans. Jan Fredrik Andresen. Jan Fredrik Andresen (født 1960) er en norsk lege og direktør i Statens helsetilsyn. Han avla medisinsk embetseksamen fra Universitetet i Oslo i 1989 og ble spesialist i psykiatri i 2006. Han var ansatt i Statens helsetilsyn fra 1992 til 2001, fra 1998 som avdelingsdirektør. I 2012 er Andresen avdelingssjef og leder for Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen ved Diakonhjemmet Sykehus. Jan Fredrik Andresen ble 28. september 2012 utnevnt til direktør i Statens helsetilsyn for en periode på seks år. Tiltredelsestidspunkt er ikke bestemt. Badinerie. Badinerie (også "badinage"; fransk for «spøk») er et dansbart karakterstykke – og ikke i egentlig forstand en dans – i suiter fra 1700-tallet. Badinerier er på binær form og går i en livlig totakt, mye likt en hurtig gavotte. Det langt mest kjente eksempelet på en badinerie er sluttsatsen i 2. orkestersuite i h-moll (BWV 1067) av Johann Sebastian Bach, men også Christoph Graupner og Georg Philipp Telemann brukte formen i franske "ouverturer", også de i hurtige tempi og i 2/4 eller "alla breve". Mange badinerier begynner med opptakt, men det finnes unntak, f.eks brukte ikke Graupner opptakt. Mens betegnelsen «badinerie» ikke er mye brukt, er det italienske motstykket «scherzo» langt mer vanlig. Norges grunnlov § 88. Paragraf 88 i Norges grunnlov er grunnlaget for Norges høyesterett. Den bestemmer at høyesterett er Norges høyeste rettsinstans, og sees også for å være grunnlaget for den dømmende makt i Norge. Paragrafens nåværende tekst. "Høiesteret dømmer i sidste Instans. Dog kunne Indskrænkninger i Adgangen til at erholde Høiesterets Afgjørelse bestemmes ved Lov." "Høiesteret skal bestaa af en Formand og mindst fire andre Medlemmer." Eetion elia. "Eetion elia" er en sommerfugl som tilhører familien smygere (Hesperiidae. Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 38 millimeter), brun smyger. Vingene er mørkbrune, mesteparten av bakvingen på undersiden sølvaktig hvit. Vingene har noen små, avlange, halvt gjennomsiktige, lyse flekker. Bakkroppen er brunt med hvite tverrstriper på oversiden, helt hvit på undersiden. Larven er naken, gråaktig grønn, hodekapselen brun med noen store, svarte flekker. Levevis. Larven lever på planten "Cleistanthus sumatranus" (familien Phyllanthaceae). Larven bygger seg et skjul ved å brette sammen deler av eller hele bladet den gnager på og feste det med silke. I likhet med mnage andre sommerfugllarver skyter den ut ekskrementene sine med betydelig kraft, dette er trolig for å hindre at rovdyr og parasitter skal finne larven ved å gå etter lukten av ekskrementene. Utbredelse. Arten er utbredt i Sørøst-Asia, der den forekommer i Malaya, på Sumatra og Borneo. Norges grunnlov § 49. Paragraf 49 i Norges grunnlov er grunnlaget for den lovgivende makt i Norge, og tildeler Stortinget kompetanse som lovgiver. Samme paragraf bestemmer også at Norge er et representativt demokrati hvor folket igjennom Stortinget er med og bestemmer landets lover. Paragrafens nåværende tekst. "Folket udøver den lovgivende Magt ved Storthinget." Gamba. Gamba, Gangba eller Gampa (tibetansk: གམ་པ་རྫོང, Wylie: "gam pa rdzong", kinesisk: 岗巴县; pinyin: "Gǎngbā Xiàn") er et fylke i prefekturet Shigatse i den autonome region Tibet i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Norges grunnlov § 97. Paragraf 97 i Norges grunnlov bestemmer at ingen lover kan vedtas med tilbakevirkning. Det vil si at nye lover som vedtas kun skal gjelde på forhold fra vedtakelsesdato og fremover i tid. Selv om paragrafen virker lettanvendelig, har den budt på mange utfordringer, spesielt med tanke på såkalt uegentlig tilbakevirkning (til forskjell fra egentlig tilbakevirkning). Dette er inngrep som nyere lovgivning gjør i allerede fastsatte rettsstillinger, slik som endringer i trygdelovgivningen som påvirker utbetalingene til mennesker som før endringen hadde krav på visse beløp, eller endring i skattereglene som får innvirkning på eldre transaksjoner. Norges Høyesterett har behandlet flere saker i forbindelse med tilbakevirkning, og har ved noen tilfeller av uegentlig tilbakevirkning kommet frem til at dette ikke er i strid med paragraf 97. Paragrafens nåværende tekst. "Ingen Lov maa gives tilbagevirkende Kraft." Laila Ali. Laila Amaria Ali (født 30. desember 1977 i Miami Beach) er en forhenværende amerikansk profesjonell bokser. Hun er datter av den tidligere tungvektsmester i boksing Muhammad Ali og hans tredje kone Veronica Porsche Ali. Hun debuterte den 8. desember 1999, og vant med knockout i første runde. Ali har vunnet samtlige av sine 24 kamper, hvorav 21 på knockout eller teknisk knockout. Hun stilte i klassen supermiddelvekt, og innehadde to mestertitler fra henholdsvis IBA (2002) og International Women's Boxing Federation 2005. Ali har også deltatt i flere underholdningsprogrammer på amerikansk fjernsyn, blant annet «American Gladiators» og «Dancing with the Stars». Norges grunnlov § 105. Paragraf 105 i Norges grunnlov er grunnlaget for retten til å utføre og til å få erstatning ved ekspropriasjon. Selv om paragrafen kun angår ekspropriasjon utført av staten, blir den også brukt for grunnlag ved ekspropriasjon til fordel for private. Paragrafens nåværende tekst. "Fordrer Statens Tarv, at Nogen maa afgive sin rørlige eller urørlige Eiendom til offentlig Brug, saa bør han have fuld Erstatning af Statskassen." Bruken av ordet «bør» må i denne paragrafen leses med tanke på betydningen av ordet ved grunnlovens tilblivelse, og skal således leses som «skal». Jus cogens. Jus cogens er betegnelsen på et grunnleggende prinsipp innen folkeretten som det er anerkjent av verdenssamfunnet at ikke kan fravikes eller brytes (derogasjon). Det er ingen klare avtaler om hvilke prinsipper som skal gjelde som jus cogens, men det er vidt anerkjent at jus cogens inkluderer forbudet mot folkemord, sjørøveri, slaveri, tortur og angrepskrig. Den internasjonale domstolen anerkjente også nasjonal selvråderett som jus cogens under Øst-Timor-saken (Portugal vs. Australia) i 1995. Bodø sentrum. Bodø sentrum, eller bare sentrum, er en bydel i Bodø. Bydelen avgrenses av Prinsens gate, Bankgata og Moloveien, samt moloen. Bodø sentrum er ikke delt inn i strøk, og er den minste bydelen i Bodø, sammen med Støver. Selve bykjernen i Bodø finnes i gågatedelen av Storgata, torget og Glasshuset. Rundt her finnes en rekke andre handlegater, men siden Bodø ble bygd opp på 1960-tallet er sentrum ganske lite i forhold til sammenlignbare byer. To kvartaler sør for torget ligger Bodø rådhus, Bodø domkirke og Salten Museum, hvorav domkirken og museet ligger i Solparken, og rådhuset rett over gata. Solparken. Solparken er park som ligger i sentrum av Bodø. Parken er et samlingssted for bodøværingene og er den nest største parken i Bodø, etter Rensåsparken. Parken ligger sentralt rett utenfor bykjernen, og både Bodø domkirke og Salten Museum har sine historiske bygg i denne parken. Rådhuset i Bodø og Bodø postkontor har sine lokaler nordøst for parken. Solparken dekker fire kvartaler, hvorav to av den er kun park, mens to av den har kirke og museum. I nordøstparken ligger et basseng med en hvalrosstatue, lokalt kjent som hvalrossbassenget, som er et vanlig badested for barn om sommeren, og består av regn- og smeltevann. Dette er et av de mest kjente motivene fra Bodø by, hvis du ser bort i fra den vakre nordlandsnaturen. Solparken blir også brukt som endepunkt for de største mennesketogene, som alle varianter av 17. mai-toget og protesttog, med unntak av nyttårstoget i Bodø, som går til Rensåsparken for å holde fyrverkeriene litt lenger unna sentrum, og fordi Rensåsparken er tre ganger så stor. Minnemarkeringen etter 22. juli. 27. juli 2011 ble det holdt en minnemarkering etter ofrene etter terrorangrepene 22. juli i Solparken, som var en spesiell minnemarkering til Espen Jørgensen og Henrik André Pedersen, som var de to AUFere fra Bodø som omkom etter 22. juli-tragedien. Minnemarkeringen trakk til seg nesten 18000 mennesker og ble holdt av noen lokale ungdommer som sa at de måtte ha en minnemarkering i Bodø. Disse ungdommene skal ha kjent ofrene, og tok initiativet med å få med kommunen på opplegget. Omarosa Manigault. Omarosa Manigault (født Omaroseonee Manigault 15. februar 1974), også kjent som bare Omarosa, er en realitypersonlighet og stemmeskuespiller. Sinbad (skuespiller). David Adkins (født 1956) er en amerikansk stand-up komiker og skuespiller som er mest kjent under sitt artistnavn Sinbad. Herschel (Mimaskrater). Herschel er et gigantisk nedslagskrater på saturnmånen Mimas. Det er oppkalt etter astronomen William Herschel som oppdaget Mimas i 1789. Krateret er så stort at det er overraskende at Mimas ikke ble knust under nedslaget som lagde det. Krateret måer 130 km på tvers, omtrent en tredjedel av månens totale diameter; kraterveggene er omtrent fem kilometer høye, noen deler av kraterbunnen ti km dype og fjellet midt i krateret strekker seg seks km over kraterbunnen. Hvis et krater på jorden skulle hatt tilsvarende proporsjoner som Herschel i forhold til Mimas, ville det ha målt over  km i diameter, bredere enn Canada. Nedslaget som dannet Herschel-krateret må nesten ha ødelagt Mimas – sprekker på den andre siden som kan ses, kan ha vært et resultat av sjokkbølgen som reiste gjennom månen like etter nedslaget. UK Tour. Tina Turner var i 1984 på turné i England, like før innspillingen av hennes "Private Dancer" album. Denne spillelisten inkluderte noen nye sanger og var mye mer rock orientert enn alle hennes tidligere konserter. Hun har også endret hennes antrekk og frisyre slik at hun så ut som vi alle kjenner henne siden "Privat Dancer". Selv om turen hadde titelen UK Tour, er konserten fra Den Bosch, som tok sted på Maaspoort i Nederland. Denne konserten ble filmet for TV og er tilgjengelig som en veldig god bootleg CD. Det var en veldig fint turnè program med hennes historie og noen nye bilder. Det var også hennes første turnè med en hitsingelen på listene, fordi "Let's Stay Together" ble utgitt på slutten av 1983. På denne tiden, var hennes nyeste singel "Help". Støvletthældommen. Rt. 2006 s. 179, populært kalt Støvletthældommen, var en dom av Norges Høyesterett i 2006 innen obligasjonsrett og kjøpsrett som gikk på forbrukers omleveringskrav etter forbrukerkjøpsloven. Dommen er et prejudikat for lignende saker. Faktum. En kvinne kjøpte et par høyhælte støvletter til en verdi av 1360 kr i en butikk på Hamar. Seks uker etter kjøpet falt den ene hælen av. Kvinnen klaget på skoen og ønsket å få nye, men butikken ville heller utbedre skaden. Butikkens kostnad ved å levere nye sko ville være på 450 kr, mens kostnaden ved reparasjon ville være på 35 kr. Spørsmålet for retten ble om forbruker hadde rett til å kreve omlevering eller om selger hadde rett til å kreve reparasjon. Høyesteretts vurdering. Høyesterett gjorde en vurdering av hvordan forbrukerkjøpslovens § 29 skulle tolkes. Paragrafen lød: "Forbrukeren kan velge mellom å kreve at selgeren sørger for retting av mangelen eller leverer tilsvarende ting (omlevering). Dette gjelder ikke hvis gjennomføring av kravet er umulig eller volder selgeren urimelige kostnader." Uenigheten blant partene var her hvorvidt omlevering ville påføre selger "urimelige kostnader". Høyesterett kom frem til at selger hadde rett til å velge reparasjon fremfor omlevering i denne saken fordi "urimelige kostnader" skulle bestemmes utifra forholdet mellom pris for reparasjon og omlevering (forholdsmessighet). I denne saken var forholdet 7 til 1, men førstevoterende dommer Kirsti Coward uttrykte at hun antok "at kravet til vesentlighet bør være oppfylt allerede der forskjellen er atskillig mindre, og ned mot det forhold 2 til 1 eller 3 til 1..." Helge Hysjulien. Født 16.februar 1956. Norsk trekkspiller og komponist. Yrke: Butikkmedarbeider i Coop Innlandet, avd Har komponert ca 70 melodier, deltatt 3 ganger på TV (NRK 1) med Hysjuliens orkester, og blitt spilt en del i radioen sidan 1976. Vært med på mange festivaler sidan 1980. Oppi Dalom (kassett utgitt i 1980). Her va're løyle (kassett utgitt 1986). Dans med oss (CD utgitt i 2010). Vunnet 4 komponistkonkurranser (1974, 1981, 1986 og 2006). Vunnet Norsktoppen 2 ganger i 1992 som komponist av reinlenderen KULTURUTVEKSLINGA, spilt av Stensgård & Norgesmester på Titanofestivalen i 2001 med Aage Sogns orkester. Det ble sølv i 2006 (Aage Sogns ork) og bronse i 1985 (Hysjuliens orkester). Gull på Landsfestivalen i gammeldansmusikk 1996 og 1999 i klassen solo andre instrument. Gull på samme festival i 2004 med Heidal 1986:Stomperudstatuetten delt ut av Norsk Ukeblad. 2001:Vågåfatet, deles ut hvert år til en norsk gammeldansutøver. 2002:Årets Svasting (lokal pris i hjembygda Svatsum i Gausdal). 2004:Årets Rose (delt ut til musikere i Gausdal Kommune). Odysseus (krater). Odysseus-krateret er det gigantiske og sirkulære overflatetrekket oppe til høyre. Odysseus er det største nedslagskrateret på saturnmånen Tethys. Krateret er 400 km i diameter, eller ensten 40 % av månens totale størrelse. Odysseus har fått navn etter den greske helten Odyssevs. Odysseus er et svært grunt krater, men det må opprinnelig ha vært dypt, med en høy fjelllignende kraterkant. Over tid har kraterbunnen blitt slitt ned av tyngdekreftene til Tethys – tilsvarnde har skjedd på jupitermånene Callisto og Ganymedes. Dette indikerer at Tethys var var og formelig nok til at topografien kollapset; månens indre var kanskje flytende. Om Tethys hadde vært kaldere og mer skjør under nedslaget, kunne månen ha blitt ødelagt og splittet opp i mindre biter. Skulle likevel Tethys ha overlevd et slikt nedslag, ville krateret ha holdt på formen, tilsvarende Herschel-krateret på Mimas. På motsatt side av Tethys finner man den gigantiske kløften Ithaca Chasma, som kan ha blitt dannet som et ruslutat av Odysseus-nedslaget. Nils Andreas Quisling. Nils Andreas Quisling (født 1854 i Fyresdal, død 1934 i Oslo) var en norsk lege og folkemedisinhistoriker. Han var bror av prost Jon Lauritz Qvisling, del av den gamle telemarksslekten Quisling. Quisling skrev sin første medisinske avhandling om rakitt, og fikk Kronprinsens gullmedalje for den, men det var som fødselslege og gynekolog han hadde sin videre karriere. Han ble tildelt universitetsstipend for å studere disse emnene i Tyskland, og stiftet både Den Norske Jordmorforening og. Her var han redaktør fra stiftelsen i 1895 til 1930. Ithaca Chasma. Slik forestiller en kunstner seg Ithaca Chasma. Saturn kan ses i bagrunnen og "Cassini" oppe i høyre hjørne. Ithaca Chasma er en dal på saturnmånen Tethys. Dalen er 100 km bred, 3–5 km dyp og  km lang. Den strekker seg nedover omtrent tre fjerdedeler av Tethys' omkrets. Navnet kommer fra øya Ithaka i Hellas. Èn teori for hvordan dalen ble dannet går ut på at vannet som utgjør mesteparten av Tethys' indre frøs til is. Siden frossen is har større volum, ble overflaten utvidet og sprakk opp. En annen teori går ut på at dalen ble dannet på samme tid som det gigantiske Odysseus-nedslaget som ligger på motsatt side av månen. Nedslaget dannet sjokkbølger som kan ha fått overlaten på den andre siden av månen til å briste. Anselm Kiefer. Anselm Kiefer (født 8. mars 1945 i Donaueschingen) er en tysk kunstmaler og billedhugger. Hans verker har vært representert på de viktigste internasjonale kunstutstillingene, slik som documenta 6, 7 og 8, Veneziabiennalen og i ledende gallerier og museer verden over. I Norge er noen av hans arbeider å finne på Astrup Fearnley-museet. Biografi. Kiefer er sønn av kunstpedagog Albert Kiefer og hans kone Cilly.y Han ble født i en luftvernbunker i hospitalet i Donaueschingen. Han flyttet til Rastatt i 1951, og i 1965 ble han innrullert som student i Freiburg im Breisgau, hvor han leste fagene jus, romanistikk og litteratur. Samtidig studerte han maleri fra 1966 til 1968 i Freiburg, og derefter ved det statlige kunstakdamiet i Karlsruhe. Hans eksamensarbeide var en fotodokumentasjon av en performance-forestilling. Han gjennomførte en svært kontroversiell turné i en rekke europeiske land, hvor han, iført deler av farens frontuniform fra annen verdenskrig, ifølge eget utsagn «utforsket sin sin egen fascisme.» Forestillingene utløste voldsomme reaksjoner og støtte på motstand fra kunstskolens lærerstab. Han hadde imidlertid funnet gehør hos Joseph Beuys, hvis egen kunst hadde utspring i krigsopplevelser, og fra 1972 fortsatte Kiefer sine kunststudier under Beuys i Düsseldorf. Han forlot Tyskland i 1991 efter å ha skilt seg fra sin kone og foretok omfattende reiser i India, Mexico, Kina og USA før han slo seg ned i Barjac i Frankrike i 1993. Her innredet han et atelier i et 35 mål stort industribygg. Siden 2008 bor Kiefer ved Paris. Han har forelest som kunstprofessor ved Collège de France siden 2011. Lørenskog videregående skole. Lørenskog videregående skole er en videregående skole i Lørenskog. Skolen her tilbud innen fire utdanningsprogram, design og håndverk, idrettsfag, restaurant- og matfag og studiespesialisering også med formgivingsfag. I tillegg har skolen en stor avdeling for voksenopplæring. Jacob Rathe. Jacob Rathe (født 13. mars 1991 i Portland, Oregon) er en amarikansk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Garmin-Sharp. Saturns magnetosfære. Saturns magnetosfære er hullrommet som har oppstått i strømmen til solvinden av planetens indre genererte magnetfelt. Magnetosfæren ble oppdaget av "Pioneer 11"-sonden i 1979, og den er den nest største av alle planetene etter Jupiter. Magnetopausen, grensen mellom Saturns magnetosfære og solvinden, ligger ved en avstand av ca. 20 saturnradier fra planetens sentrum, mens magnetohalen strekker seg hundrevis av radier utenfor. Saturns magnetosfære er fylt med plasma som stammer fra både planeten og månene. Hovedkilden er den lille månen Enceladus som sender ut så mye som  kg/s med vanndamp fra geysirer på sørpolen. Denne vanndampen er ionisert og tvunget inn i en medrotasjon med Saturns magnetfelt. Dette tilfører feltet så mye som 100 kg med vannioner per sekund. Plasmaen forflytter seg så gradvis ut fra den indre magnetosfæren før den forsvinner gjennom magnetohalen. Vekselvirkningen mellom Saturns magnetosfære og solvinden genererer en lys oval aurora rundt planetens poler, synlige i synlig, infrarødt og ultrafiolett lys. Auroraen forbindes med en krafit saturnisk stråling (SKR) som strekker seg over frekvensintervallet 100–1300 kHz og som en gang var antatt å modulere med en periode tilsvarende planetens rotasjon. Senere målinger har imidlertid vist at periodisiteten til SKRs modulering varierer så mye som 1 %, og at den derfor sannsynligvis ikke sammenfaller nøyaktig med Saturns sanne rotasjonsperiode – som per 2010 forblir ukjent. I magnetsofæren er det et strålingsbelte som inneholder partikler med energi så høy som flere titalls megaelektronvolt. Energipartiklene har betydelig påvirkning på overflaten til de indre isete saturnmånene. I perioden 1980–1981 ble Saturns magnetosfære studert av Voyager-sonden. Per 2010 er det en subjekt for den pågående undersøkelsen utført av Cassini-oppdraget som kom frem dit i 2004. Geira. Geira (ca 965 - 985) var prinsesse i Vendland og eldste datter av den mytiske kong Burislav. Hun ble i 978 gift med en ukjent prins som døde rundt 981. I 982 ble hun gift på nytt med Olav Tryggvason som senere ble norsk konge (995 - 1000). Geira døde barnløs i 985. Olav Tryggvason hadde bodd i 9 år i Gardarike hos storfyrsten av Kiev, Vladimir I ("Vladimir den store" eller "Valdemar"), og var på vei til Norge i 982 da han måtte søke til land i Vendland (i nåværende Polen eller Pommern) under et uvær. Han ble der invitert til å bo hos Geira som styrte denne delen av landet. Olav ble der over vinteren og giftet seg med henne der. Olav ble i Vendland i tre år, til Geira døde. Kongssagaen Ågrip nevner at Olav hadde vinterbolig i Jomsborg, hovedsete for jomsvikingene. Identiteten til Geiras far, Burislav, er usikker. Han kan ha vært identisk med den polske kong Mieszko I eller hans sønn, kong Boleslaw I av Polen. Geira hadde to søstre, Gunhild ("Świętosława av Polen") som ble gift med den danske kong Svein Tjugeskjegg, og Astrid, som ble gift med jomsvikingenes høvding Sigvalde jarl. Ge geta. "Ge geta" er en sommerfugl som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En middelsstor (vingespenn 35-40 millimeter), ensfarget mørkbrun smyger med litt spisse, avlange forvinger. Utbredelse. Arten er utbredt i Sørøst-Asia, der den er utbredt fra Burma i vest til Java i øst. Gyrogra subnotata. "Gyrogra subnotata" er en sommerfugl som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En liten (vingespenn ca. 25-30 millimeter), brunspraglete smyger. Undersiden av forvingen er brun med hvite flekker, av bakvingen brungul med brune flekker. Utbredelse. Arten er utbredt i Vest- og Sentral-Afrika. Systematisk inndeling. Arten blir noen ganger regnet til slekten "Gorgyra". Slektsnavnet "Gyrogra" er dannet ved å stokke om på bokstavene i dette navnet. Arten blir noen ganger plassert i gruppen Aeromachini. Ilma irvina. "Ilma irvina" er en sommerfugl som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En ganske stor (vingespenn 60-65 millimeter), brun, forholdsvis slank smyger. Vingene er ensfarget brune bortsett fra et litt uregelmessig buet, oransje tverrbånd på forvingen. Utbredelse. Arten er bare kjent fra Sulawesi. Braedon Samuel Dolfo. Braedon Samuel Dolfo (født 28. november 1993) er en canadisk handikappet friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp og høydehopp. Han konkurrerer i klassen T13, som er en av klassene for synshemmede utøvere. Karriere. Ved VM i friidrett for handikappede 2011 ("IPC Athletics World Championships") i Christchurch på New Zealand i januar fikk han bronse i høydehopp, bak Ihar Fartunau og Ivan Kytsenko. Han hoppet 1,83 i finalen. I tillegg deltok han på det canadiske laget som kom på fjerdeplass på 4 x 100 meter, med tiden 46,55. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London nådde han finalen på 100 meter, der han løp på 11,27 og kom på 7. plass. Han nådde ikke finalen på 200 meter, og det canadiske laget på 4 x 100 stafett ble også slått ut i innledningsheatet. Timofej Kritskij. Timofej Viktorovitsj Kritskij (russisk: Тимофей Викторович Крицкий, født 24. januar 1987) er en russisk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Katjusja Team. Isoteinon lamprospilus. "Isoteinon lamprospilus" er en sommerfugl som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn ca. 27 millimeter), gulbrun smyger. Undersiden er gulbrun med mørk-kantede, snøhvite flekker. Levevis. Larvene lever på gress i slektene "Miscanthus", "Oplismenus" og "Imperata". Utbredelse. Arten er utbredt i Asia, der den er kjent fra Kina, Japan, Taiwan og Vietnam. Benterud skole. Benterud skole er en barneskole i Lørenskog i Akershus. Den har 365 elever fordelt på trinnene 1-7. Beliggenheten ved Østmarka gir muligheter for mye uteaktiviteter. Skolen ble ferdigstilt i 1999. Rüdiger Selig. Rüdiger Selig (født 19. februar 1989 i Zwenkau) er en tysk landeveissyklist og banesyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Katjusja Team. Finstad skole (Lørenskog). Finstad skole er en barneskole i Lørenskog i Akershus. Den har elever fordelt på trinnene 1-7. 4450 Pan. 4450 Pan er en asteroide oppdaget av Eugene og Carolyn Shoemaker 25. september 1987. Den er oppkalt etter den greske guden for natur og ville dyr. Asteroiden krysser banene til Venus, Mars og jorden, og kommer nærmere enn 10 Gm til disse og innenfor 20 Gm fra Merkur. Volta (dans). «La Volte de Provence» fra Jean D'Estrée "Tiers Livre de danseries", P. 1559 fol.9 Volta (også "Lavolta", "Wolte" eller "Volte") var en sanselig og temperamentsfull pardans som var utbredt over hele Europa på 1500- og 1600-tallet. Dansen kom fra Provence på 1500-tallet. Den er ikke ulik en galliard, går i 3/4-takt og kan være en forløper for valsen. Volta ble sett på som svært uanstendig siden kavaleren tok sin dame om livet og svingte henne rundt slik at kjolene løftet seg. Dronning Elisabeth I av England var glad i å danse volta. Musikk. I suiter fra 1600-tallet utgjorde en volta sluttsatsen. Michael Praetorius' "Terpsichore" fra 1612 inneholder 48 volter og er en av de viktigste voltasamlinger fra denne tiden. Voltaen er stort sett regelmessig oppbygd med oversiktlige frasedannelser. Kilde. Ludwig Fischer (red.) (1998) "Die Musik in Geschichte und Gegenwart – Allgemeine Enzyklopädie der Musik", Sachteil 9 Sy-Z. Bärenreiter: Kassel, Basel, London, bl.a. Åsen skole (Lørenskog). Åsen skole er en barneskole i Lørenskog i Akershus. Skolen har 310 elever fordelt på to klasser per 1. – 7. trinn. Skolen har også innføringsklasse for nyankomne minoritetsspråklige elever i kommunen. Walid Ktila. Walid Ktila (født 20. juli 1985) er en tunisisk handikappet friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han konkurrerer i klassen T34, som er en av klassene for utøvere med cerebral parese. Karriere. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London vant han gull på både 100 og 200 meter. På 200 meter slo han Jason Lachances verdensrekord og paralympiske rekord fra 2000, da han løp på 27,98. Lachances gamle verdensrekord var 28,82, og den paralympiske rekorden fra Paralympiske sommerleker 2000 var på 29,17. I finalen tangerte Ktila denne rekorden, og vant foran Mohamed Hammadi og Rheed McCracken. Dette var første gang 100 meter ble avholdt i Paralympics i denne klassen, så da han vant det første innledningsheatet satte han paralympisk rekord på 15,95. I finalen forbedret han denne rekorden til 15,91, og vant gull foran Rheed McCracken og Mohamed Hammadi. Ktila hadde selv verdensrekorden før de paralympiske lekene, med 15,69. Torberg Falch. Torberg Falch (født 1966) er en norsk professor i økonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU. Mauna Kea-observatoriene. Toppen av Mauna Kea styres av Universitetet i Hawaiis institutt for astronomi. summit of Mauna Kea is managed by the University of Hawai'i's Institute for Astronomy. Mauna Kea er et av de viktigste bakkebaserte astronomilokasjoner i verden. Mauna Kea-observatoriene (MKO) er en uavhengig samling av astronomiske forskningssteder beliggende på toppen av Mauna Kea på Big Island of Hawai'i i USA. Fasilitetene ligger på et 500 km² stort område i Mauna Kea Science Reserve. Beliggenheten er ideell på grunn av mørk himmel, god astronomisk seeing, lav fuktighet og posisjon over det meste av vanndamp i atmosfæren, ren luft, godt vær og en nesten ekvatorial plassering. Aleksej Tsatevitsj. Aleksej Vladimirovitsj Tsatevitsj (russisk: Алексей Владимирович Цатевич, født 5. juli 1989) er en russisk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Katjusja Team. Gyirong. thumb Gyirong eller Kyirong (tibetansk: སྐྱིད་གྲོང་རྫོང; Wylie: "skyid grong rdzong", kinesisk: 吉隆县; pinyin: "Jílóng Xiàn") er et fylke i prefekturet Shigatse i den autonome region Tibet i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Gyirong Daniele Pietropolli. Daniele Pietropolli (født 11. juli 1980 i Bussolengo) er en italiensk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Lampre-ISD. Han syklet sin første GrandTour i 2003. Massimo Graziato. Massimo Graziato (født 25. september 1988 i Este) er en italiensk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Lampre-ISD. Vitalij Buts. Vitalij Volodymyrovytsj Buts (ukrainsk: Віталій Володимирович Буц; født 24. oktober 1986 i Mykolajiv) er en ukrainsk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Lampre-ISD. Dmytro Krivtsov. Dmytro Ivanovytsj Krivtsov (ukrainsk: Дмитро Іванович Крівцов; født 3. april 1985 i Pervomajsk) er en ukrainsk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Lampre-ISD. Setskog landhandelsmuseum. Disken ved Setskog landhandelsmuseum, 2012 Setskog landhandelsmuseum er den tidligere landhandelen "Setskog landhandel", nå et privat museum i Setskog kommune. Museet fikk omtale i forbindelse med filmatiseringen av Anne-Cath. Vestlys bøker om Knerten. Historie. Setskog Spareforening ble stiftet i 1871 fikk reist eget bygg samme år. I 1916 ble det bygget om som Setskogs første trebygning og fikk sin nåværende arkitektoniske form. Spareforeningen ble innstilt i 1934 og Trygve Jahre kjøpte forretningen. Han drev den frem til den ble nedlagt i 1976. Jahre døde i 1936 men huset er fortsatt i familiens eie. I huset er også Setskog kommunes tidligere herrestyresal. Passepied. Passepied (fransk av "passer" «gå forbi» og "pied" «fot»; på engelsk ble det i blant skrevet "paspy") er en fransk runddans og senere pardans som var populær på 1500- og 1600-tallet. Navnet kommer sannsynligvis av dansens karakteristiske, saksende, steg der en fot ofte berører den andre samtidig som danserne glir framover. Passepied var opprinnelig en folkelig runddans fra Bretagne som i form av en livlig pardans kom på mote ved franske hoff midt på 1600-tallet. Musikken går i 3/8, 3/4 eller 6/8-takt og åpner ofte med opptakt. I blant kan taktendringer skje. Passepieder ble brukt i operaer og balletter, og en del barokke suiter inkluderer en passepied-sats, for eksempel Johann Sebastian Bachs "Orkestersuite nr. 1 i C-dur BWV 1066", "Partita nr. 5 i G-dur BWV 829" fra "Clavierübung" og "Engelsk suite nr. 5 i e-moll BWV 810". Også "Suite nr. 1 i F-dur" fra Georg Friedrich Händels "Water Music" inneholder en passepied. Léo Delibes skrev en passepied som del av leilighetsmusikken for skuespillet "Le roi s'amuse" av Victor Hugo. Et nyere eksempel er fjerde og siste sats "Passepied" av Claude Debussys Suite bergamasque for piano. Johann Mattheson skrev om passepied: "«...i uroen og vankelmodigheten som ligger i en slik passepied finner man verken iveren, lidenskapen eller heten til en flyktig gigue. Samtidig er det en form for frivolitet som ikke har noe avskyelig eller kritikkverdig over seg, men heller noe trivelig.»" Ole-Andreas Rognstad. Ole-Andreas Rognstad (født 1962) er en norsk jurist. Han er professor ved Institutt for privatrett ved Juridisk fakultet Universitetet i Oslo. Han har spesialisert seg på opphavsrett og europarett. Rognstad ble tok juridisk embetseksamen (cand. jur.) i 1992. Fra 1992 til 1998 var han universitetsstipendiat ved Senter for europarett og avla der doktorgrad (dr. jur.) i 1999 på avhandlingen "Spredning av verkseksemplar om konsumpsjon av rettigheter i eksemplar av vernede åndsverk" I 2001 ble han førsteamanuensis og fra 2002 professor ved Institutt for privatrett Universitetet i Oslo. Fra 2005 til 2008 var han leder Markedsrådet. Siden 2003 har han vært leder av Vederlagsnemnda, som er en offentlig oppnevnt nemnd for løsning av tvister om vederlagsfastsettelse åndsverkloven. Han er en av fem redaktører for tidsskriftet Nordiskt Immateriellt Rättsskydd (NIR) I etterkant av Alnæs-saken, hvor store deler av teksten i et historieverk var kopiert nærmest ordrett fra andre bøker, ledet Rognstad "Kildebruksutvalget", som i 2005-2006 skrev en utredning hva som burde regnes som plagiat i sakprosa, og god forskningsetikk for sitatbruk. Utvalget var oppnevnt av Den norske forleggerforening (DnF), Den norske historiske forening (HIFO) og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF). Sammen med Birger Stuevold Lassen utgav han i 2009 en samlet fremstilling av norsk opphavsrett. Rognstad har tatt til orde for at det bør innføres et nytt prinsipp i norsk opphavsrett, enerett for «videre utnyttelse» som grunnkonsept i opphavsretten. Dette for å gjøre opphavsretten bedre tilpasset digital bruk. Rognstad har hevdet at uklarheter i opphavsretten fører til at juridiske diskusjoner omhandler tekniske detaljer, som foreksempel midlertidige eksemplar i minnebuffere eller hvorvidt søkemotorindeksering er eksemplarfremstilling, og at dette er et symptom på at reguleringen ikke er tilstrekkelig teknologinøytral. Johann Christoph Schultze. Johann Christoph Schultze (sjeldnere "Schultz"; født ca 1733; død 22. august 1813 i Berlin) var en tysk kapellmester og komponist. Liv. Schultze kom fra en tysk musiker- og komponistfamilie som var aktiv fra andre halvdel av 1500-tallet til inn på 1800-tallet. Lite er kjent om livet hans og selv om han stort sett er glemt som komponist, blir verkene han oppført i blant. Han kan ha vært en av de siste komponister som skrev for den allerede gammelmodige "flûte à bec". Fra 1768 var Schultze kapellmester ("«Musikdirektor und Vorgeiger»") ved "Döbbelinschen Theater", senere ved "königlichen Nationaltheater" i Berlin. Han var fiolinlærer for den senere komponisten Carl Friedrich Zelter (1758–1832). Automatbane. En automatbane er en førerløs, skinnegående form for kollektivtransport. Den kan være basert på standard sporvidde (1435 mm), og enkelte steder er eksisterende tunnelbanelinjer blitt automatisert. Men automatbaner er ofte bygget med avvikende sporvidde slik at de ikke er kompatible med eksisterende kollektivtransport. Københavns metro er et vellykket eksempel på en automatbane. Ellers bygges ofte automatbaner for mindre og avgrensede transportbehov, f.eks. på en flyplass. Det har vært foreslått å bygge en automatbane fra Lysaker til Fornebu, men dette har en gått bort fra til fordel for en Fornebubane med direkte tilknytning til Oslos sporveis- eller T-banenett. Store Råholmen. mini Store Råholmen ligger vest for Kråkerøy i Fredrikstad kommune i Østfold. Det ble mellom 1870 og 1960 i Østfold tatt ut store mengder granitt til diverse gater, bygninger og plasser. Et av de best bevarte steinbruddene fra denne tiden er Store Råholmen. Her finnes det brygge, kran, skinnegang, ferdige og ikke ferdige tilhogde steinprodukter. Tidlig på 1930-tallet tok A/S Folden Stenindustri i bruk stedet, og i alt sysselsatte de 136 mann. I 1942 begynte man her, som flere brudd rundt Oslofjorden å fremstille steinblokker til Adolf Hitlers påtenkte seiersmonument i Berlin. En 8 tonns kran, som forøvrig ligger på stedet den dag i dag, løftet granittblokkene på 8 til 18 tonn. Flere av disse granittblokkene ligger også ennå på stedet. Da man bygde Franklin D. Roosevelt-skulpturen på Akershus festning i 1948-49 ble råblokka på hele 90 tonn hentet ut her, men selve emnet veide «bare» 25 tonn. Det ble også tatt ut granitt til et lite åttekantet kapell i Nederland herfra. Holmen inngår også i Kråkerøy-skjærgården naturreservat, som ble etablert i 2010, og året før ble Store Råholmen fredet som kulturminne. På holmens topp ligger en gravrøys fra bronsealderen, (1700-500 f.Kr.), og på holmens vestside finner man flere jettegryter. Skúli Thorlacius. Skúli Þórðarson Thorlacius (10. april 1741 i Rangárvalla syssel – 30. mars 1815 i København) var en islandsk skolemann og filolog. Skúli ble født på gården Teigur i Rangárvallasýsla i Island av foreldrene administrator Þórður Brynjólfsson og Kristín Sigurðsdatter. Han dimitterte i 1758 fra Skálholt latinskole, og reiste deretter til København for å studere. I 1765 tok han teologisk eksamen og i 1768 magistergraden. I årene 1769–1777 var han rektor ved Kolding latinskole, og deretter ble han forflyttet til Vor Frue Skole (Metropolitanskolen) i København hvor han virket til 1803. Her ga han seg til å arbeide med gammel islandsk litteratur og nordisk-filologiske emner. I 1770 giftet han seg med Agatha Riisbrigh (død 1825), med hvem han fikk sønnen Børge Riisbrigh Thorlacius. I 1780 ble han utnevnt til geheimearkivar, en stilling han fraba seg. I stedet ble han utnevnt til justisråd og ble samme år medlem av Den Arnamagnæanske Kommission. I 1789 ble han også medlem av Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab. Etter Gerhard Schønings død i 1780 fikk Thorlacius overdratt oppgaven med å ferdiggjøre folioutgaven av Heimskringla. Han fullførte det tredje bindet i 1783, og gikk siden i gang med det neste, men arbeidet gikk i stå og ble ferdiggjort av andre (1813). Filologisk-antikvariske avhandlinger av ham finnes i "Videnskabernes Selskabs Skrifter", "Skandinavisk Musæum" og "Antikvariske Annaler". Kompatibilitet (teknologi). Kompatibilitet (fra latinsk "compassio", sympati) innebærer at flere teknologiske systemer følger samme standard og derfor kan brukes sammen. Slike systemer blir også betegnet som "kompatibel" eller "kompatibel med", som også betyr "forenlig med". På engelsk kom uttrykket i bruk midt på 1400-tallet. Et kompatibelt industriprodukt kan brukes sammen med infrastruktur, programvare eller maskinvare opprinnelig beregnet på andre; det kan følge en bransjestandard eller industristandard. Utvikling av kompatible produkter har ofte hatt stor betydning for utbredelsen av slike standarder. På norsk ble betegnelsen først brukt om IBM-kompatible datamaskiner, dvs. datamaskiner som kunne bruke programvare og i noen tilfeller maskinvare og tilleggsutstyr (pluggkompatible) beregnet på IBMs datamaskiner (jf. datakompatibilitet). Et nytt operativsystem er bakoverkompatibelt hvis også eldre programmer kan brukes; dett gjelder f.eks. Windows 8. En kombitrikk kan sies å være kompatibel med jernbanenettet fordi den også kan gå på ordinære jernbaner, noe en vanlig trikk ikke er i stand til fordi den har et annet strømsystem. Mobiltelefondommen. Rt. 2007 s. 1274, populært kalt mobiltelefondommen, var en dom av Norges Høyesterett i 2007 innen obligasjonsrett og kjøpsrett som gikk på rett til heving av kjøp etter forbrukerkjøpsloven. I saken var spørsmålet når den absolutte reklamasjonsfristen for en mobiltelefon løp ut. Dommen er et prejudikat for lignende saker. Faktum. En kvinne kjøpte en Nokia 6100 til 2525 kr i desember 2003. Etter to års bruk oppsto det et problem med tastaturet, og to år og tre måneder etter kjøpet reklamerte hun på mangelen. Nokia avviste kravet, og mente at reklamasjon måtte fremsettes innen to år etter forbrukerkjøpslovens § 27 annet ledd (avsnitt) første punktum (setning). Kvinnen ble bistått av Forbrukerforsikring AS, som hevdet at en mobiltelefon var ment å vare vesentlig lenger, og at reklamasjonsfristen dermed måtte utvides til fem år etter § 27 annet ledd andre punktum. Høyesteretts vurdering. Høyesterett gjorde en vurdering av forbrukerkjøpslovens § 27 annet ledd første og andre punktum, hvor det står: "Reklamasjon må senest skje to år etter at forbrukeren overtok tingen. Dersom tingen eller deler av den ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lengre, er fristen for å reklamere fem år." Retten kom frem til at en mobiltelefon er ment å vare "vesentlig lengre" enn to år, normalt opp mot tre til fire år, og tok da hensyn til teknisk holdbarhet og ikke hva som er vanlig utskiftningstakt for mobiltelefoner. Den absolutte reklamasjonsfristen for mobiltelefon ble derfor satt til fem år. Rheed McCracken. Rheed McCracken (født 20. januar 1997) er en australsk handikappet friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp og mellomdistanseløp. Han konkurrerer i klassen T34, som er en av klassene for utøvere med cerebral parese. McCracken er født med cerebral parese, og begynte å bruke rullestol i 2009 fordi det var mindre smertefullt. Karriere. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London vant han sølv på 100 meter og bronse på 200 meter. I innledningsheatet på 100 meter satte McCracken ny oseaniarekord med tiden 16,84. Denne rekorden forbedret han i finalen, til 16,30, og fikk sølv bak tunisiske Walid Ktila. Mohamed Hammadi fikk bronse på denne øvelsen. På 200 meter satte han også ny oseaniarekord i innledningsheatet, med 28,89 sekunder. I finalen løp han på 29,08, som holdt til bronse bak Ktila og Hammadi. Radio Nettverk. Radio Nettverk er en forhenværende nyhetstjeneste for det norske nærradionettet. Radiokanalen ble formelt etablert i desember 1987 og var eid av Viking Film. Hovedkontoret ble lagt til Stavanger, men kanalen opprettet også en redaksjon i Oslo. Målsettingen var at Radio Nettverk skulle distribuere reklame og nyheter via satellitt til norske nærradiostasjoner. Innledende avtaler, eller samarbeidskontrakter, med viktige regionale nærradiostasjoner ble gjort i 1987. Blant disse var Radio Motor i Oslo, Radio P3 i Bergen, Radio KonRad i Trondheim, Radio Vest i Stavanger, Radio Sør i Kristiansand og Studentradioen i Tromsø. Kanalen hadde en uttalt ambisjon om å utfordre NRK på nyhetsstoff for radio. Første offisielle nyhetssending fra Radio Nettverk fant sted 2. mai 1988. På dette tidspunkt sendte kanalen egenproduserte nyheter hver time, til 32 nærradiostasjoner. Den enkelte radiostasjon kunne ta ned nyheter via satellitt. Hver nyhetsbulletin varte i 3 minutter. På grunn av datidens begrensninger på bruk av reklame var den tidlige driften finansiert av eierne og banken, men i den opprinnelige avtalen med radiostasjonene lå det en enighet om at stasjonene gratis kunne benytte seg av nyhetssendingen mot at de avga reklametid til Radio Nettverk. I løpet av 1988 vokste nedslagsfeltet til Radio Nettverk betydelig, og ved utgangen av året nærmet de seg ca. 60 tilknyttede radiostasjoner, i 19 fylker. Året etter var tallet økt til 70 samarbeidspartnere. Ifølge Markeds og Media-instituttet hadde nyhetskanalen i 1989 et daglig lyttertall på 581 000 personer over 15 år. Til tross for dette ble ikke kanalen oppfattet som en betydelig konkurrent til NRK sitt nyhetstilbud. Reklameinntektene var beskjedne, og den dårlige inntjeningen fortsatte utover på 1990-tallet. I juni 1991 ble Radio Nettverk solgt fra Viking Media til Forlagshuset Aller. Samtidig innledet Radio Nettverk et samarbeid med konkurrenten RiksNytt. Den nye nyhetstjenesten ble frontet under navnet RiksNytt, men navnet Radio Nettverk bestod som navn på nyhetsbyrået som senere ble overtatt av Radio 1. 2. divisjon ishockey for herrer 2009/10. 2. divisjon ishockey for herrer 2009/10 var det tredje nivået i norsk ishockey sesongen 2009/10. Prinsdalen Wheels ble vinner av divisjonen, men rykket ikke opp. Netsuke. Netsuker fra Kunstpalast Düsseldorf. Disse er ca. nøttestore Netsuke var opprinnelig øverste del av punger eller beholdere som ble festet til obien, som var et knyttet belte for å holde sammen kimonoen for menn. Netsuken kom først ut av bruk, da en tok i bruk vestlig inspirerte klesplagg med lommer. Opprinnelig var den bare en knott/knapp med hull til en snor, men ble etterhvert utviklet til miniatyrkunsthåndverk sammen med inro som fungerte som erstatning for bukselomme. Som håndverk ble det mest utbredt i Edo-perioden. Mens de største var på størrelse med en valnøtt, kunne de minste være på størrelse med en hasselnøtt - alle med figurativ, men gjerne fantasifull utforming. Materialene som ble brukt var tre, horn, bein, korall, perlemor, lakk og porselen. I tillegg finnes en del uvanligheter. Elfenbensarbeider ble samlerobjekter for europeiske samlere allerede i det attende århundret, mens treknappene ikke ble så høyt verdsatt. Utformingen kunne være relieffaktig på knappebunn, en tredimensjonal figur eller et lite sceneri inne i et hulrom - alle med snorhull på baksiden. Netsukeprodusentene er ofte ukjente. Samlinger kan finnes i mange museer under avdeling østlig kunst og brukskunst. Ross Lynch. Ross Shor Lynch (født 29. desember 1995 i Littleton, Colorado) er en amerikansk skuespiller, sanger, musiker og danser. Han er best kjent fra sin rolle som Austin Moon i serien Austin & Ally på Disney Channel. Hodelin. Hodelin (norrønt "hofu∂lín") er et hodetørkle for kvinner i form av et stykke lintøy som legges eller bindes omkring hodet. Betegnelsen bukes særlig om hodekleder og skaut i vikingtida og middelalderen. Hodelin ble tradisjonelt båret av gifte eller voksne kvinner. Hong Song-nam. Hong Song-nam (chosŏn'gŭl:, hanja:, romanisering: "Hong Sŏng-nam", revidert romanisering: "Hong Seong-nam", født 2. oktober 1924 i Cheongju, død 31. mars 2009) var en nordkoreansk kommunistisk politiker. Etter eksamen ved Kim Il-sung-universitetet i Pyongyang studerte han til elektroingeniør ved Det tekniske institutt i Praha i Tsjekkoslovakia. I 1954 ble han ansatt i Nord-Koreas tungindustridepartement. I 1964 ble han medlem av Arbeiderpartiets sentralkomité, og i 1971 ble han tungindustriminister. Hong var viseformann i administrasjonsrådet 1973–1975 og formann i kommisjonen for statsplanlegging 1973–1977, og gjenopptok begge vervene i 1987. Han ble førstesekretær for Arbeiderpartiet i Sør-Pyongan i 1982 og medlem av Arbeiderpartiets politbyrå i 1986. Hong var visestatsminister i Nord-Korea 1990–1997 og statsminister 1997–2003. Il Lombardia 2012. Il Lombardia 2012 var den 106. utgaven av det italienske sykkelrittet Il Lombardia, og ble arrangert 29. september 2012. Rittet var på 251 km og gikk fra Bergamo til Lecco. Joaquim Rodríguez vant, og ble med det historiens første spanske vinner av rittet. I tillegg til de 18 WorldTour-lagene var Acqua & Sapone, Androni Giocattoli, Colnago-CSF Bardiani, Colombia-Coldeportes, Farnese Vini Selle Italia, Argos-Shimano og Utensilnord-Named invitert. Harran (Mesopotamia). Harrans hovedkanal i dag, bygget som en del av GAP-prosjektet. Harran var en betydelig oldtidsby i øvre Mesopotamia som i dag ligger nær den moderne landsbyen Altınbaşak i Tyrkia, 55 km sørøst for Şanlıurfa. Beliggenheten er i et distrikt i provinsen Şanlıurfa som også heter Harran. Noen få km fra landsbyen Altınbaşak ligger de arkeologiske levningene av oldtidens Harran, et betydelig kommersielt, kulturelt og religiøst senter som først ble bosatt i tidlig bronsealder III (2000-tallet f.Kr.). Det var kjent som Ḫarrānu i den assyriske perioden; muligens חָרָן, "Ḫaran", i den hebraiske Bibelen; "Κάῤῥαι" av grekerne og "Carrhae" under Romerriket; "Hellenopolis" (῾Ελληνὀπολις, «Gresk by») i tidlig kristen periode; og "Ḥarrān" (حرّان) i den islamske perioden. Historie. Kart over Mesopotamia. Harran ligger helt i nord. De tidligste nedtegnelser av Harran kommer fra Eblatavlene fra rundt 2300 f.Kr. Fra disse er det kjent at en tidlig konge eller høvding i Harran hadde giftet seg med en prinsesse fra Ebla som deretter ble kjent som «dronning av Harran», og hennes navn opptrer på en rekke dokumenter. Det synes som om Harran forble en del av det regionale kongedømmet Ebla i en del tid etter. Kongelige brev fra byen Mari midt på Eufrat har bekreftet at området rundt elven Balikh forble bosatt på 1800-tallet f.Kr. Et forbund av seminomadiske stammer var særlig aktive i regionen rundt Harran på denne tiden. Handelsutpost. På 1800-tallet f.Kr. var Harran etablert som en handelsutpost grunnet sin ideelle lokalisering. Samfunnet, godt etablert før den tiden, lå langs en handelsrute mellom Middelhavet og slettene ved midten av elven Tigris. Den lå direkte på vegen fra Antiokia ved Orontes østover til Nisibis (Nusaybin) og Nineve. Tigris kunne deretter bli fulgt nedover til deltaet ved Babylon. Den romerske historikeren fra 300-tallet e.Kr., Ammianus Marcellinus, skrev at «Fra der (Harran) gikk to ulike kongelige hovedveger til Persia: den ene til venstre gjennom Adiabene og over Tigris; den andre på høyre, gjennom Assyria og over Eufrat.» Ikke bare hadde Harran lett tilgang til både de assyriske og babylonske vegene, men også til den nordlige vegen til Eufrat som ga lett tilgang til Malatiyah og Anatolia. I henhold til romerske skribenter som Plinius den eldre hadde Harran selv i den klassiske tiden en viktig posisjon i det økonomiske livet i nordlige Mesopotamia. Assyrisk periode. I sin fremste tid var Harran en betydelig assyrisk by som kontrollerte stedet hvor vegen fra Damaskus gikk sammen med hovedvegen mellom Nineve og Karkemisj. Denne lokaliseringen ga Harran en strategisk verdi fra tidlig av. Ettersom Harran hadde en overflod av varer som passerte gjennom regionen, ble den et mål for fiendtlige angrep. På 1700-tallet f.Kr. dro den assyriske kong Shamshi-Adad I ut på en militær ekspedisjon for å sikre handelsvegene til og fra Harran. Etter avtalen mellom hettittenes konge Suppiluliuma I og Shattiwaza fra det hurrittiske kongedømmet Mitanni på 1300-tallet f.Kr., ble Harran brent ned av en hettittisk hær under Piyassili i løpet av erobringen av Mitanni. På 1200-tallet f.Kr. rapporterte den assyriske kong Adad-nirari I at han hadde erobret «festningen til Kharani» og annektert den som en provins. Byen ble hyppig nevnt i assyriske inskripsjoner så tidlig som tiden til Tiglat-Pileser I, rundt 1100 f.Kr., under navnet Harranu (akkadiske "harrānu", «veg, spor, reise»). Tiglat-Pileser hadde en festning der og nevnte at han var fornøyd med tilgangen av elefanter i regionen. På 900-tallet f.Kr. avslørte inskripsjoner at Harran hadde en del privilegier i form av skattelettelser og frihet fra visse former for militære forpliktelser. Den hadde også blitt beskrevet som «den frie byen Harran». Den ble imidlertid i 763 f.Kr. herjet av et lokalt opprør mot den assyriske kontrollen som førte at den tapte disse privilegiene. Det var ikke før Sargon II gjenopprettet orden på slutten av 700-tallet f.Kr. at disse privilegiene ble gjenopprettet. Medisk periode. Etter at det nyassyriske rike falt, ble Harran festningen til det en gang så veldige rikets siste konge Ashur-uballit II som hadde trukket seg tilbake fra Nineve da hovedstaden ble herjet av Nabopolassar av Babylon og hans mediske allierte i 612 f.Kr. Harran ble beleiret og til sist erobret av Nabopolassar og Kyaxares i 610 f.Kr. Den ble kortvarig gjenerobret av Ashur-uballit II og hans egyptiske allierte i 609 f.Kr. før den endelig falt til medere og babylonerne. Den siste kongen fra den nybabylonske perioden, Nabonidus, kom faktisk opprinnelig fra Harran, slik som det er påbevist fra tempelet på en stele av hans mor Adad-Guppi som det er antatt var av assyrisk opprinnelse. Byen ble en bastion for dyrkelsen av måneguden Sin i løpet av Nabonidus' styre fra 555-536 f.Kr., mye grunnet forskrekkelsen for byen Babylon i sør hvor Marduk forble den fremste guddommen. Persisk periode. Harran ble en del av det mediske rike etter at Assyria opphørte som stat, og gikk videre til det persiske Akamenide-dynastiet på 500-tallet f.Kr. Det ble deretter en del av den persiske provinsen "Athura" (persisk for Assyria). Byen forble på persiske hender fram til 331 f.Kr. da soldatene til den gresk-makedonske erobreren Aleksander den store gikk inn i byen. Selevkideperioden. Etter Aleksanders død i 323 f.Kr. ble byen et stridsemne for hans etterfølgere. Perdikkas, Antigonos I Monofthalmos, og Eumenes fra Kardia besøkte byen, men til sist ble den en del av riket til Selevkos I Nikator av det hellenistiske Selevkideriket, og hovedstad i en provins kalt for "Osrhoene" (gresk gjengivelse av det gamle navnet Urhai). For ett og et halvt århundre fikk byen en blomstringsperiode og ble uavhengig da det partiske dynastiet i Persia okkuperte Babylon. Både selevkide- og de partiske kongene var tilfreds med en bufferstat i nord og dynastiet til de arabiske abgaridene, teknisk sett en vasall under den partiske «kongenes konge», kom til herske over Osrhoene i århundrer. Det fremste språket som ble snakket i området var arameisk, og det store flertallet av kristne assyrere. Klassisk periode. I romersk tid var Harran kjent som Carrhae, og var lokaliseringen for slaget ved Carrhae mellom den romerske republikk og Partia i 53 f.Kr. hvor den partiske hærføreren beseiret en stor romersk hær under ledelse av Crassus som selv ble drept med det meste av sin soldater. Århundrer senere ble keiser Caracalla myrdet her, anstiftet av Macrinus i 217 e.Kr. Keiser Galerius ble beseiret i det samme området av parternes etterfølgere Sasanide-dynastiets Persia i 296 e.Kr. Byen forble under persisk kontroll fram til Sasanideriket falt for den arabiske invasjonen i 651 e.Kr. Tidlig islamske periode. På begynnelsen av den islamske perioden var Harran lokalisert i landet til mudarstammen (Diyar Mudar), den vestlige delen av nordlige Mesopotamia (Jazira). Sammen med byene ar-Ruha' (Şanlıurfa) og Ar-Raqqah ble Harran en av de fremste byene i regionen. I løpet av styret til umajjadekalifen Marwan II ble Harran sete for det kalifatiske regjeringen til det islamske rike som strakte seg fra Spania til Sentral-Asia. Det var etter sigende abbasidekalifen Al-Mamun som da han passerte Harran på sin veg for å angripe det bysantinske rike, tvang byens borgere til konvertere til islam. En del arameiske og assyriske kristne beholdt sin tro til tross for ytre press og forfølgelser. Islams første universitet. Ruiner av universitet ved Harran, bygget i klassisk gresk stil.. I løpet av slutten av 700- og 800-tallet var Harran et senter for oversettelser av greske verker om astronomi, filosofi, naturvitenskap, medisin til gammelsyrisk og deretter til arabisk. Bagdad overtok denne posisjonen senere. Mange betydningsfulle lærde hadde sin opprinnelse fra Harran, og de var ikkearabere og ikkeislamske assyrere, inkludert muligens alkymisten Jābir ibn Hayyān, som formidlet kunnskapen fra antikkens greske verden og hellenistiske sivilisasjon til den arabiske. Korstogene. Under korstogene ble det utkjempet et avgjørende slag den 7. mai 1104 i elvedalen Balikh som er kjent som slaget ved Harran, men i henhold til den armenske historikeren Matteos fra Edessa var det faktiske stedet for slaget to dagers reise fra Harran. Albert av Aix og Fulcher av Chartres lokaliserte slagstedet til slett på motsatt side av byen Ar-Raqqah i dagens Syria. I løpet av slaget ble Balduin av Bourcq, greve av Edessa, tatt til fange av troppene til de tyrkiske seldsjukkene. Etter at Balduin ble løslatt ble han senere konge av Jerusalem. Mot slutten av 1100-tallet fungerte Harran sammen med Ar-Raqqah som residens for de kurdiske prinsene fra det muslimske Ajjubide-dynastiet. Al-Adil I, en av ajjubideherskerne, forsterket festningen. På 1260-tallet ble byen totalt ødelagt og forlatt under de mongolske invasjonene av Syria. Far til den kjente hanbalilærde Ibn Taymiyyah var en flyktning fra Harran som bosatte seg på nytt i Damaskus. Den arabiske historikeren fra 1200-tallet, Abu al-Fida, beskrev byen som i en tilstand av ruiner. Dagens Harran. Tradisjonelle bikubehus gjort av tømmer og leire. Harran er kjent for sine tradisjonelle runde "beehive"-hus av stein. leire og tømmer. Deres formgivning gjorde dem kjølige på innsiden og det er antatt de har endret seg lite i løpet av 3000 år. En del var fortsatt benyttet som boliger fram til 1980-tallet. De som gjenstår i dag er utelukkende for turister mens det meste av dagens befolkning i Harran bor i en nybygget landsby omtrent 2 km unna hovedstedet. Det historiske stedet har ruiner av byens forsvarsmurer og festningsverker. En byport står fortsatt sammen med en del andre strukturer. Utgravninger i nærheten ved har påvist en gravhaug fra 300-tallet f.Kr. Det nye landsbyen er preget av fattigdom og et hardt liv, bosatt av etniske arabere som lever etter langvarig etablerte tradisjoner. Det er antatt at disse araberne ble bosatt her på 1700-tallet av det osmanske rike. Kvinnene i landsbyen er tatovert og går kledt i tradisjonelle beduinklær. Etterkommerne av assyrerne som har sin opprinnelse i bosetninger for tusener av år har flyttet til andre områder. Dagens befolkning er på rundt 150 000 mennesker (2000). På slutten av 1980-tallet den store sletten ved Harran blitt ubrukelig for kultivering da elvene Cüllab og Deysan, den opprinnelige vanntilgangen, hadde tørket ut, men sletten har siden fått vanntilgang fra "Det sørøstlige anatoliaprosjektet" eller GAP-prosjektet ("Güneydoğu Anadolu Projesi", GAP) og blitt grønn igjen. Bomull og ris kan nå bli høstet igjen. Harran som historisk religiøst senter. Byen var det fremste stedet for den mesopotamiske måneguden Sin under assyrerne og nybaylonerne, og selv inn romersk tid. I henhold til et tidlig arabisk verk kjent som "Kitab al-Magall" («Rull-bøkene»), en del av den klementinske litteraturen, var Harran en av de første byene som ble reist av bibelske Nimrod da Peleg var 50 år gammel. Den gammelsyriske boken "Skattehulen", en av de nytestamentlige apokryfer fra rundt 350 e.Kr., inneholder en lignende redegjørelse av at Nimrod bygde Harran og andre byer, men plasserer dette til da Re'u var 50 år gammel. "Skattehulen" legger til en gammel legende om at ikke lenge etter ble guden Dumuzi forfulgt til Harran av sin hustrus elsker, guden Baalshamin, og at Dumuzi møtte sin skjebne i Harran da byen ble brent. De hedenske beboerne i Herran opprettet også tradisjonen godt inn i på 900-tallet e.Kr. at byen var stedet hvor Dumuzi, og utførte detaljerte sørgeritualer for hvert år i den måneden som bar hans navn. Imidlertid har den muslimske historikeren Al-Masudi i sitt verk "Muruj adh-dhahab wa ma'adin al-jawahir", «Gullengen», fra rundt 950 e.Kr., foruten også den kristne historikeren Bar Hebraeus på 1200-tallet, begge nedtegnet en legende at Harran hadde blitt bygd av Kenan, far av patriarken Abrahams stamfar Shela i en del skrifter, og har blitt navngitt av en annen sønn av Kenan som het Harran. Sins tempel ble ombygd av flere konger, blant dem den assyriske Assur-bani-pal (600-tallet f.Kr.) og den nybabylonske Nabonidus (500-tallet f.Kr.). Romeren Herodianus (ca. 170–240) nevner byen som i hans tid hadde et tempel for månen. Harran var et senter for gammelsyrisk kristendom fra tidlig av og var det første stedet hvor bygninger åpent ble reist som kirker. Selv om det var en biskop i byen var det mange av Harrans innbyggere som beholdt deres gamle førkristne tro i løpet av den kristne perioden, og oldtidens assyriske guder som Sin og Assur ble fortsatt dyrket for en tid. I dette tilsynelatende fruktbare religiøse mangfoldet fikk også mandeanismen, en form for gnostisisme, sitt opphav eller ble utviklet i Harran og spredte seg til andre steder, særlig i Irak. Harran i Bibelen. Harran før middelalderen ble nært assosiert med det bibelske stedet "Haran" (hebraisk: חָרָן, omskrevet til "Charan"). Svært lite er kjent om de førmiddelaldeske nivåene i Harran og endra mindre om patriarkalsk tid. Forskere har ennå ikke kommet over fysiske bevis som knytter Harran til det bibelske sted hvor Abram (Abraham) og hans familie slo leir slik som det er nevnt i "Første Mosebok". Bibelske Haran var hvor Tarah, hans sønn Abram, hans sønnesønn Lot, og Abrams hustru Sarai bosatte seg på mens de var på veg til Kanaan da de dro fra Ur i Mesopotamia. Denne regionen av bibelske Haran er ulikt referert til som Paddan Aram og Aram Naharaim. Første Mosebok har gjort Haran til det sted hvor Laban bodde og knyttet det til Isak og Jakob: det var hjemmet til Isaks hustru Rebekka, og deres sønn Jakob tilbrakte tyve år i Haran mens han arbeidet for sin onkel Laban. Stedsnavnet skal ikke bli forvekslet med personnavnet Haran (hebraisk: הָרָן), Abrahams bror og Lots far — de to navnene er stavet forskjellig på i den hebraiske originalen. Den senere islamske tradisjonen knytter Harran til Aran, bror av Abraham. Forut for Sankeribs styre (704–681 f.Kr.) gjorde Harran opprør mot assyrerne, og Assyria gjenerobret byen, se "Andre Kongebok" og "Jesajaboken". Byen ble fratatt privilegier, men de ble senere gitt tilbake av Sargon II av Assyria Arkeologi. Thomas Edward Lawrence, også kjent som «Lawrence av Arabia», gjorde undersøkelser ved oldtidens Harran, og tiår senere i 1950 utførte Seton Lloyd en tre ukers undersøkelse der. En felles engelsk og tyrkisk utgravning begynte i 1951, men ble avsluttet i 1956 da D. S. Rice døde. Lepella lepeletier. "Lepella lepeletier" er en sommerfugl som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 30 millimeter), litt slank, brun smyger. Undersiden er lysbrun med to snor-rette, hvite striper på bakvingen. Utbredelse. Arten er utbredt i Afrika, fra Sør-Sudan i nord til Angola i sør og fra Nigeria i vest til Kenya i øst. Scone. En scone er et rundstykke bakt med bakepulver i stedet for gjær, med tradisjoner fra Skottland. En scone var opprinnelig rund og flat, normalt på størrelse med en mellomstor tallerken. Den ble bakt på steiketakke og deretter delt i triangelformede stykker for servering. Normalt bakes scones på mel, smør eller margarin, bakepulver, salt og melk (eventuelt kulturmelk). De kan også bakes på havre og smakssettes med rosiner, bær, dadler, sjokoladebiter, kanel og valmuefrø, og sågar ost. Ferdigbakte scones serveres ofte med marmelade, honning, syltetøy, krem eller smør, samt en kopp te. De regnes å være best servert varme og nybakte. Moltena fiara. "Moltena fiara" er en sommerfugl som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En middelsstor til stor (vingespenn ca. 45-65 millimeter), ensfarget brun smyger med litt spisse forvinger. Levevis. Larvene lever på planter i slekten "Strelitzia" (Strelitziaceae). Utbredelse. Arten er utbredt i det sørlige Afrika, i KwaZulu-Natal. Mopala orma. "Mopala orma" er en sommerfugl som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En middelsstor (vingespenn 35-40 millimeter), kraftig, brun smyger. Bakvingens underside har en lys tverrstripe som ikke når helt til bakkanten. Utbredelse. Den ble beskrevet fra Togo, er vidt utbredt i det vestlige Afrika og forekommer også i Uganda. Oerane microthyrus. "Oerane microthyrus" er en sommerfugl som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 30 millimeter), slankvinget, mørkbrun smyger. Forvingen har en avlang, hvit flekk i midten. Nashville internasjonale lufthavn. thumb Nashville internasjonale lufthavn (Engelsk: "Nashville International Airport", IATA-kode BNA) er en lufthavn i Nashville in den Amerikanske delstaten Tennessee. Den ble etablert i 1937 som Berry Field og er eid av kommunen gjennom Metropolitan Nashville Airport Authority. Lufthavnen har fire rullebaner, den lengste som er 3.362 meter lang. Flyplassen hadde 9.4 millioner passasjerer i 2011 og har direkteruter til mer enn førti destinasjoner i USA. Den nåværende terminalen ble bygget i 1987. Lufthavnen har en militær seksjon som er base for den 118. flytransportvinge av Tennessee Luftnasjonalgarde. Flyplassen var en hub for American Airlines mellom 1986 og 1995, og er i dag en base for Southwest Airlines. Strålesystem. Et strålesystem er de lyse strekene som strekker seg ut fra nedslagskratre. Disse består av pulverisert materiale som kastes ut ved nedslaget og dannelsen av krateret. Når materialet faller ned igjen blir strålesystemet dannet. Sannsynligvis har flere kratre enn i dag hatt strålesystemer, men disse har blitt mindre fremtredende på grunn av solvinden og på grunn av nedslag fra mindre meteoritter som ved nedslaget har fått det mørke materialet på månens overflate til og kastes opp og dekke over strålesystemet. Tirawa (krater). Tirawa er et stort nedslagskrater på saturnmånen Rhea. Krateret ble observert av "Voyager 1" under dens forbiflyvning av månen, og senere fotografert i detalj av "Cassini"s banesonde. Tirawa er 5 km dyp enkelte steder i følge målinger på "Voyager"-bilder, og 360 km i diameter. Krateret har en svak elliptisk ytterkant og en elongert sentral topp som antyder at det ble til etter et skrått nedslag. Tirawa overlapper Mamaldi, et større og mer forringet basseng mot sørvest. Banaz a Love Story. "Banaz a Love Story" er en norsk og britisk dokumentarfilm fra 2012, regissert og produsert av Deeyah. med støtte fra Fritt Ord. Filmen forteller om historien til Banaz Mahmod, en ung britisk kurdisk kvinne som ble drept i 2006 av sin familie i ett æresdrap.. Filmen har fått sin britiske premiere på Raindance Film Festival i London i september 2012.. Historien. Banaz ble født i Irak og flyttet til England med familien sin da hun var 10 år gammel. Hun var gift i en alder av 17 med en mann 10 år eldre enn henne i et arrangert ekteskap. Innen noen måneder ble ekteskapet voldelig. Banaz søkte skilsmisse og ble forelsket i en mann hun selv valgte, dette ble årsaken til at hun ble drept av sin familie. Banaz gikk til engelsk politi fem ganger før hun døde. Etterforsker Chief Inspector Caroline Goode i Metropolitan Police ledet etterforskningen og sikret den første utlevering fra Irak til Storbritannia for 2 av morderene til Banaz. Musikken til "Banaz A Love Story" er komponert av den indiske musikeren og komponisten Dr. Subramaniam. Lavrans. Lavrans er norsk form av det latinske navnet "Laurentius" som betyr person fra byen Laurentum som var en by i det antikke Italia. Denne byen hadde sannsynligvis blitt navnsatt fra det latinske "laurus" («laurbærtre»). Andre navn med samme bakgrunn: Lars, Lasse, Laura. Kraken Mare. Kraken Mare.Kraken Mare er det største kjente flytende flak på overflaten av saturnmånen Titan. Det ble oppdaget av "Cassini"-sonden i 2007 og fikk navnet i 2008 etter Kraken, et legendarisk sjøuhyre. Kraken Mare antas å være den største av en rekke hav og sjøer i Titans nordlige polregioner. Statusen som et hav av hydrokarboner ble identifisert av radarbilder. Bare en liten del av sjøen har blitt kartlagt med radar, men den videre utstrekningen er indikert i synlig lys/infrarøde bilder som indikerer en større vidde. Kraken Mare antas å være tilsvarende i størrelse til det kaspiske hav. Osphantes ogowena. "Osphantes ogowena" er en sommerfugl som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 30 millimeter), brun og gul smyger. Forvingene er brune med gule flekker, bakvingene gule med bredt brun ytterkant. Utbredelse. Arten er utbredt i det vestlige og sentrale Afrika. Mohamed Hammadi. Mohamed Hammadi (født 13. juli 1985) er en emiratarabisk handikappet friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han konkurrerer i klassen T34, som er en av klassene for utøvere med cerebral parese. Karriere. Ved VM i friidrett for handikappede 2011 ("IPC Athletics World Championships") i Christchurch på New Zealand i januar fikk han to gull- og en sølvmedalje. Han vant 200 meter på tiden 30,14, og 400 meter på tiden 56,20. På 100 meter satte han ny asiarekord i finalen, med 16,95, og fikk sølv. Sebastien Mobre vant denne distansen, på 16,84. I mars 2012 deltok han ved "Al Ain 6th International Athletics Meeting 2012", der han kom på 2. plass på 200 meter, bak Walid Ktila, og 3. plass på 100 meter, bak Walid Ktila og Sebastien Mobre. De samme plassene fikk han også på "2nd Sharjah International Open Athletics Meeting", som også ble arrangert i mars 2012. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London vant han sølv på 200 meter og bronse på 100 meter. I innledningsheatet på 200 meter satte han ny paralympisk rekord med tiden 29,03. Denne rekorden ble slått av Walid Ktila i finalen, da han satte ny verdensrekord med tiden 27,98. Hammadi fikk sølv, med tiden 28,95, og Rheed McCracken bronse. På 100 meter satte han også ny asiarekord, først med 16,42 i innledningsheatet, deretter 16,41 i finalen, og fikk med det bronse på denne distansen, bak Ktila og McCracken. Pemara pugnans. "Pemara pugnans" er en sommerfugl som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En middelsstor, brun smyger. Forvingen har noen små, gule flekker, i alle fall på undersiden. Utbredelse. Arten er utbredt i Sørøst-Asia, fra Burma i vest til Java i øst. Ploetzia amygdalis. "Ploetzia amygdalis" er en sommerfugl som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 40 millimeter), blekbrun smyger med smale vinger. Forvingene er tilspissede. Praescobura chrysomaculata. "Praescobura chrysomaculata" er en sommerfugl som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Arten ble beskrevet så sent som i 2002. Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 35 millimeter), mørkbrun smyger. Forvingen har en stor, gulaktig flekk som danner et kort tverrbånd. Utbredelse. Arten ble oppdaget i det nordlige Vietnam og har senere også blitt funnet i det sørlige Kina. Bjøråsen kunstgress. Bjøråsen kunstgress er en fotballbane med kunstgressdekke og gummispon på Romsås i bydel Grorud i Oslo. Banen er hjemmebane til idrettslaget Romsås Idrettslag og ligger tett på Romsåshallen som også disponeres av idrettslaget. Like ved banen ligger Bjøråsen skole. Cassini Regio. Cassini Regio er et stort mørkt område som omfatter halvparten av saturnmånen Iapetus' overflate. Området er oppkalt eter Giovanni Cassini, oppdageren av månen. Forskjellen i farge mellom de to halvkulene er slående. Den førende er mørk med innslag av rødbrunt, mens den bakre halvkulen og polene er svært lyse. Fargemønsteret minner om et sfærisk yin og yang-symbol. Man vet enda ikke hvilket material det er som har gitt dette fargeskiftet hos Cassini Regio. Iapetus lave tetthet peker på at den i første omgang består av is med små mengder av steinmaterialer. Svartningen skulle derfor kunne være et resultat av tidligere kryovulkanisme. Richard Simmons. Milton Teagle Simmons (født 12. juli 1948 i New Orleans i Louisiana), kjent som Richard Simmons, er en amerikansk stemmeskuespiller og treningsspesialist. Dikroisme. Dikroisme har to relaterte, men forskjellige betydninger innen optikk. Et dikroisk material er enten et som gjør at synlig lys blir delt i distinkte stråler med forskjellige bølgelengder (farger) (må ikke forveksles med dispersjon), "eller" en hvor lysstråler som har forskjellige polariseringer absorberes av ulike mengder. Bojan Mitic. Bojan Mitic (født 27. august 1985) er en sveitsisk handikappet friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han konkurrerer i klassen T34, som er en av klassene for utøvere med cerebral parese. Han er bosatt i Hochdorf, og fikk cerebral parese på grunn av for tidlig fødsel. Karriere. Ved Paralympiske sommerleker 2004 i Athen deltok han på 100 og 200 meter. På 100 meter ble han slått ut i innledningsheatet, og fikk niende beste tid totalt. Også på 200 meter ble han slått ut i innledningsheatet, og fikk niende beste tid totalt. Mitic deltok ved EM i friidrett for handikappede 2005, i Espoo i Finland. Dette var et åpent EM, så også ikke-europeiske land deltok. På 200 meter fikk han nest beste tid i innledningsheatene, med 30,85, og nådde finalen. I finalen ble han imidlertid diskvalifisert. På 4 x 400 meter stafett (T53/54) kom Sveits på 3. plass, bak USA og Canada, men ble med det beste europeiske lag, og vant EM-gull. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London kom han på 4. plass på 100 meter, med tiden 16,69 sekunder. Dette var 28 hundredeler bak Mohamed Hammadi, som tok bronsen. På 200 meter kom han også på 4. plass, med tiden 30,35. Termisk rømling. Termisk rømling refererer til en situasjon hvor en økning i temperatur endrer forholdene på en måte som forårsaker en ytterligere økning i temperatur, og som ofte fører til et destruktivt resultat. Det er en form for ukontrollert positiv tilbakekobling. Med andre ord brukes begrepet «termisk rømling» når en prosess akselereres ved økning i temperatur, som i sin tur frigjør energi som ytterligere øker temperaturen. Anders Bakken (forsker). Anders Bakken (født 1969) er en norsk forsker innen sosiologi, og forskningsleder ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Han er cand. sociol.. Herbert Lom. Herbert Lom (født Herbert Karel Angelo Kuchacevič ze Schluderpacheru 11. september 1917 i Praha, død 27. september 2012 i London) var en tsjekkiskfødt skuespiller som flyttet til Storbritannia i 1939. Han hadde en karriere innen film og fjernsyn som strekte seg over 60 år. Han spilte i hovedsak karakterroller, oftest kjeltringer tidlig i karrieren og forretningsfolk de senere årene. Centre de la sécurité des télécommunications Canada. Centre de la sécurité des télécommunications Canada (fransk) eller Communications Security Establishment Canada (engelsk) er en canadisk etterretningsorganisasjon. Organisasjonen ble etablert i 1946 og har signaletterretning som sin hovedbeskjeftigelse. Den inngår i det multilaterale etterretningsnettverket Echelon. Administrativt er organisasjonen underlagt Canadas forsvarsminister. Den har omkring 1 650 ansatte og et årlig budsjett på 220 millioner dollar. John Cunliffe. John Arthur Cunliffe (født 16. juni 1933) er en britisk barnebokforfatter. Han er særlig kjent for å ha skapt Postman Pat og Rosie og Jim. Cuncliffe vokste opp i Kendal i Cumbria, og landsbyene her gav han inspirasjon til TV-seriene om Postman Pat. Svartavatnet (Modalen). Svartavatnet er en regulert innsjø i Stølsheimen på grensa mellom Modalen og Masfjorden kommuner i Hordaland. Innsjøen har tilsig hovedsakelig fra Skjerjavatnet i øst og Hjortavatnet i nord. Avløpet i sørvest er regulert med to store dammer. Innsjøen er magasin for Vemundsbotn kraftverk. Ann M. Martin. Ann Matthews Martin (født 12 august 1955, fra Princeton, New Jersey) er en amerikansk ungdomsbokforfatter. Før hun ble heltidsforfatter, jobbet hun som lærer og barnebokredaktør. 55 av hennes bøker er utkommet på norsk (95 utgivelser om en inkludert gjenutgivelser). Mange av disse i serien barnevaktklubben ("The Baby-sitters Club"). Jack Higgins. Jack Higgins (født 27. juli 1929) er pseudonymet for den britiske spenningsforfatteren Harry Patterson, som har utgitt mer enn 60 bøker. Hans gjennombrudd som bestselgende forfatter kom med boka "Ørnen har landet" fra 1975. «Trym»s forlis. «Trym»s forlis var forliset av det norske fartøyet DS «Trym» i Nordsjøen i januar 1937. Fartøyet fikk store problemer i en storm og sendte ut nødsignaler ved telegrafi. Det norske passasjerskipet MS «Venus» kom til unnsetning og etter over et døgn ved havaristen klarte besetningen på «Venus» å redde samtlige av besetningen på «Trym». De av besetningen på MS «Venus» som deltok direkte i redningsaksjonen ble tildelt medaljen for edel dåd. Redningsaksjonen ble bredt dekket i media, både med avisartikler, omtale i radio og bøker. Skeive skiver. Skeive skiver var en norsk radioserie. Den gikk på NRK 1981-1993, på P4 1993-2000 og ble etter den tid sendt på ulike lokalradioer i noen år. Bakgrunn. Svein-Erik Lundby og Rune Halland var programledere for en liten radioserie på NRK med tittelen "På ville veier". Der spilte de virkelig merkelige saker, utelukkende noveltysanger som «Paralyzed» med the Legendary Stardust Cowboy og andre sprø skiver fra 1950- og 1960-årene. Da Lundby og Halland fikk gjennomslag for et program som skulle spille "gammelpop og rock'n'roll", måtte de prøve å komme opp med et fengende navn. Det var muligens NRKs kulturjournalist Lisa Strindberg som foreslo "Skeive skiver". Programmet kom i gang, og helt fra begynnelsen var det utelukkende Hallands platesamling ble spilt. Etter en tid sluttet Lundby. Halland fortsatte som programleder på egen hånd. Han er også disc jockey. Da andre utesteder startet med å arrangere "Skeive skiver"-kvelder og andre disc jockeyer startet med å reklamere for at de spilte skeive skiver, tok Halland patent på navnet. Det er etablert en Facebook-gruppe "Skeive skiver tilbake på radio med Rune Halland". "Skeive skiver ved Rune Halland" er også en spalte i bladet "Blues News". CD-plater. Rune Halland har også valgt ut sangene i en serie på fire CD-plater. Herman Santiago. Herman Santiago (født 18. februar 1941 i San Juan i Puerto Rico) er en USA-amerikansk sanger og låtskriver, mest kjent som en av grunnleggerne av gruppa the Teenagers og som medskaper av slageren «Why Do Fools Fall In Love». Oppvekst. Santiago blei født på Puerto Rico, men vokste opp på Manhattan i New York. Sammen med tre kamerater, Jimmy Merchant, Joe Negroni og Sherman Garnes, danna han ei vokalgruppe som sang på gatehjørnene i nabolaget. Gruppa gikk under skiftende navn, the Ermines, the Coupe de Villes og the Premiers. I 1955 tok den tolvårige Frankie Lymon fra samme nabolag kontakt med dem etter en skolekonsert. Han fikk innpass i gruppa som førstetenor, mens Santiago sang førstestemmen. Seinere det året fikk de kontakt med plateprodusenten George Goldner, som gav gruppa kontrakt under det nye navnet the Teenagers. The Teenagers. Den første låten gruppa spilte inn, var «Why Do Fools Fall in Love». Det blei imidlertid Lymon som sang førstestemmen ved innspillinga. Det er gitt flere forklaringer på dette: ei er at Santiago kom for seint, ei annen at han hadde sår hals, og ei tredje at produsenten likte Lymons stemme best. Etter dette var det imidlertid tydelig at Lymon både var den mest talentfulle og den med best publikumstekke. Han fortsatte derfor som førstesanger og gruppas navn blei raskt til Frankie Lymon & the Teenagers. Plata kom ut i januar 1956 og blei en storslager både i USA og Storbritannia. Det påfølgende året kom nye plater i rask rekkefølge, og flere av dem oppnådde gode listeplasseringer. Gruppa reiste på suksessfulle turneer, og den var med i filmen "Rock, Rock, Rock". I 1957 forlot Lymon the Teenagers. Gruppa fortsatte uten ham og spilte inn en del plater med varierende førstesangere, men uten særlig suksess. Den eksisterer fortsatt (2012) og opptrer under navnet "(Frankie Lymon’s) Legendary Teenagers". Tre av de opprinnelige medlemmene er gått bort, men Santiago og Merchant er fortsatt med. Frankie Lymon and the Teenagers (med originalbesetning) blei i 1993 innvalgt i Rockens æresgalleri og i 2000 i Vokalgruppenes æresgalleri. Tvist om opphavsrett. Frankie Lymon var gift tre ganger. Ved alle eksteskapa hefta det juridiske mangler. Spørsmålet om hvem som var hans rette arving, blei aktualisert på 1980-tallet da Diana Ross hadde stor suksess med «Why Do Fools Fall in Love». I denne sammenheng kom det også opp en sak om hvem som hadde skrevet sangen. Den første utgaven oppgav Lymon, Santiago og produsenten Goldner i fellesskap. På seinere utgaver var Santiago tatt vekk. Goldner solgte seinere sitt plateselskap til Morris Levy, hvorpå denne etter hvert blei registrert som opphavsperson ved sida av Lymon. I 1987 gikk Santiago og Merchant til sak mot Levy om rettighetene til sangen. De fikk først medhold, men denne avgjørelsen blei omgjort av en høyere rettsinstans på grunn av foreldelsesregler. Pseudokerana fulgur. "Pseudokerana fulgur" er en sommerfugl som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En middelsstor, brun smyger med et stort, oransje felt på forvingen. Dette når ned til bakkanten hos hannen men ikke hos hunnen. Utbredelse. Arten er utbredt i Sørøst-Asia, der den er kjent fra Thailand, Malaysia og Sumatra. Pseudopirdana albicornis. "Pseudopirdana albicornis" er en sommerfugl som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utbredelse. Arten er utbredt i Kina. Buddy Hackett. Leonard Hacker (født 31. august 1924 i Brooklyn i New York City, død 30. juni 2003 i Malibu i California), kjent som Buddy Hackett, var en amerikansk stemmeskuespiller og treningsspesialist. Bøylefoss bru. Bøylefoss bru er en jernbanebro på Bøylefoss i Froland, bygget i 1910. Brua er 73 meter lang steinhvelvbru, og krysser Nidelva rett ovenfor Bøylefoss kraftverk. Over brua går Arendalsbanen, og det var stoppested («Bøylefoss bru») med postkontor her tidligere. Bygningen står fremdeles (2012). Psolos fuligo. "Psolos fuligo" er en sommerfugl som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 40 millimeter), slank, ensfarget brunsvart (i alle fall på oversiden) smyger. Utbredelse. Arten er vidt utbredt i Sørøst-Asia, fra det sørlige India til Sulawesi. Systematisk inndeling. Tross artens nokså karakteristiske utseende finnes det temmelig mange synonymer til artsnamnet. Pudicitia pholus. "Pudicitia pholus" er en sommerfugl som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En ganske stor (vingespenn 60-70 millimeter), mørkbrun smyger med hvite flekker på vingene. Utbredelse. Arten er kjent fra Assam og Bhutan. Stimula swinhoei. "Stimula swinhoei" er en sommerfugl som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utbredelse. Arten er utbredt i Sørøst-Asia, der den er kjent fra det nordlige Thailand, Burma, Laos og Yunnan. Tiacellia tiacellia. "Tiacellia tiacellia" er en sommerfugl som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En nokså stor, mørk smyger, vingene med noe metallisk glans. Bakvingen har på undersiden et bredt, hvitt tverrbånd som er kantet med blålige og rødbrune skjell. Hodet er mest kledt med gulaktige hår. Utbredelse. Arten er utbredt på Ny-Guinea og finnes også på Aru-øyene. Laura Lee Hope. Laura Lee Hope er et pseudonym benyttet av Stratemeyersyndikatet i barnebokserien Bobseybarna. Laura Lee Hope ble første gang benyttet som forfatternavn i 1904 og de egentlige skribentene i serien har vært Edward Stratemeyer, Howard og Lilian Garis, Elizabeth Ward, Harriet (Stratemeyer) Adams, Andrew E. Svenson, June M. Dunn, Grace Grote og Nancy Axelrad. Borbo. "Borbo" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Slekten omfatter 21 arter. Utseende. Middelsstore (vingespenn 30-40 millimeter), nokså kraftige, litt smalvingede smygere. På farge er de enten ensfarget brune, eller vingene har små, lyse flekker. Levevis. Larvene lever på gress eller andre enfrøbladete planter. Noen "Borbo"-arter kan gjøre skade på sukkerrør, og kan også leve på andre matplanter som mais og hirse. Utbredelse. De fleste av artene lever i Afrika, men det finnes én art i Europa og noen i Asia. Zodiac-morderens brev og koder. Zodiac-morderens brev og koder er de brevene og kodene som ble sendt inn til avisene signert av Zodiac-morderen. 408-tegnskoden. Den 1. august 1969 mottok avisene "Vallejo Times Herald", "San Francisco Chronicle" og "The San Francisco Examiner" hvert sitt brev (ekstern lenke for brevene:, og. Skriveren av de tre nesten identiske brevene tok på seg ansvaret for to drap. Hvert av brevene inneholdt en tredjedel (ekstern lenke:, og) av et 408-tegn langt kryptogram som drapsmannen hevdet at ville røpe hvem han var. Morderen forlangte at de skulle bli trykket på hver av avisenes framside. 340-tegnskoden. Den 8. november 1969 sendte Zodiac et kort og et nytt kryptogram som inneholdt 340 tegn medfulgte (ekstern lenke til krypogrammet). Det andre Stine-brevet. Den 9. november 1969 sendte Zodiac-morderen et 7-siders langt brev (ekstern lenke) hvori han påsto at to politimenn faktisk stoppet og snakket med ham tre minutter etter han hadde skutt Stine. Utdrag fra brevet ble publisert i "The Chronicle" den 12. november, i tillegg til påstanden hans. Melvin Belli-brevet. Den 20. desember 1969 sendte Zodiac et brev (ekstern lenke) til advokaten Melvin Belli. Han vedla et stykke av Paul Stines blodige skjorte som bevis på at det var den ekte Zodiac-morderen. Dette brevet skilte seg ut fra andre brev ved at det var mye mer ordentlig oppsatt og skrevet enn de tidligere brevene. Det var imidlertid mange av de samme skrivefeilene i dette brevet som i tidligere brev. Ny name is ____. Den 20. april 1970 mottok "San Francisco Chronicle" et brev (ekstern lenke) fra Zodiac der han tilsynelatende har skrevet navnet sitt i kode. Det står «ny name is---» etterfulgt av 13 tegn. Det er ikke slått fast noen utvilsom løsning av de 13 tegnene. Han skriver videre at han lurer på hvor mye penger som vil bli gitt til den personen som får ham arrestert, og han håpte at ingen trodde at han var ansvarlig for mordet på en politimann ved stasjonen (han refererer her til den 18. februar 1970 og politisersjant Brian McDonnels død to dager etter bombingen i Park Station i Golden Gate Park). Likevel la han til at det var mer ære i å drepe politifolk enn sivile fordi «purken kan skyte tilbake». Vedlagt var et bombediagram (ekstern lenke) som han mente han skulle bruke til å sprenge skolebussen med. Han signerte med «= 10, SFPD = 0.» ("SFPD = San Francisco Police Department"). Drage-kortet. Den 28. april 1970 sendte Zodiac et kort (ekstern lenke) til "San Francisco Chronicle". I kortet truet han med å bruke bomben mot en skolebuss ganske snart. Betingelsen for at han ikke skulle gjøre det, var at folk skulle begynne å bruke pins av ham. Dette ville «oppmuntre ham betraktelig». Pins-brevet. 26. juni 1970 ble det sendt et brev (ekstern lenke) og et kart (ekstern lenke) til "San Francisco Chronicle". I dette brevet skriver Zodiac at han er svært opprørt over at ingen har begynt å bruke noen pins. I stedet for å sprenge en skolebuss, hadde han denne gangen skutt en mann i en parkert bil med en «.38». Nederst i brevet har han skrevet en kode som skulle brukes sammen med kartet han hadde vedlagt. Dette skulle føre til at politiet fant bomben hans, men det måtte skje «innen neste høst». Kathleen Johns-brevet. Den 24. juli 1970 sendte Zodiac et brev (ekstern lenke) til "San Francisco Chronicle". I dette brevet skrev han at han fortsatt var opprørt over ikke å se noen pins. Derfor hadde han gitt «ei jente og hennes barn en heller interessant tur for noen timer» og avsluttet med at han hadde brent opp bilen hennes. «Little List»-brevet. To dager etter, den 26. juli 1970 mottok "San Fransisco Chronicle" enda et brev (ekstern lenke) der Zodiac klager om at ingen bruker pins. Videre i brevet legger han ut om hvordan han skal torturere slavene sine i paradis hvis ingen snart begynner å bruke, om ikke noen fine, noen stykke pins med -merket. Brevet til Paul Avery. Den 27. oktober 1970 sendte Zodiac et Halloween-kort (ekstern lenke) til "San Francisco Chronicle"-reporteren Paul Avery. I dette skriver han blant annet «Bø! Du er dødsens!». Over et skjelett på baksiden av kortet har han også skrevet «4-teen» («fjorten»). Brevet var signert med en Z og. Brevet til Los Angeles Times. Den første gangen Zodiac skrev et brev til "Los Angeles Times" om sine kriminelle handlinger, var den 13. mars 1971 (ekstern lenke). Her sier han at hvis politiet noensinne skal klare å fange ham, må de få «ræva i gir». Han gir dem noe kreditt for å ha kommet over hans «Riverside-aktiviteter», men at de bare finner de som er lette å finne. Han påpeker at «det er helsikes mange flere der nede». Han avslutter med å signere med kryss-sirkel symbolet, og 17, et tall han hevder at er antallet mord har har begått. Donna Lass-brevet. Like under ei uke etter, ble det sendt et kort (ekstern lenke) til "San Francisco Chronicle"-reporteren Paul Avery. Forfatteren ga inntrykk av at det var han som var ansvarlig for Donna Lass' forsvinning den 6. september 1970. Brevet var laget som en collage av reklame- og magasinbladbokstaver og tok en scene fra en annonse for Forest Pines kondominat med teksten «"Sierra Club"», «"søkte offer 12"», «"kikk gjennom[/blant] furuene"», «"passer Lake Tahoe-områdene"» og «"omkring i snøen"». Zodiacs kryss-sirkel-symbol var på returadressestedet. Det var imidlertid ikke med noe fast bevis, noe som Zodiac var kjent for å legge ved.. Etterforskere er derfor ikke helt sikre på om dette faktisk var et Zodiac-offer. 1974. Et av de siste brevne som klart henviser til Zodiac enten ved bruk av signaturen eller mordofferantall, ble sendt i 1974. Exorcist-brevet. Den 29. januar 1974 sendte Zodiac et brev (ekstern lenke) til "San Francisco Chronicle" der han roser filmen "The Exorcist" som den beste satiriske komedien han noensidde hadde sett. Brevet inneholdt også ei remse av et vers fra "The Mikado" og et uvanlig symbol i bunnen av brevet som etterforskere ikke har klart å forklare. Zodiac konkluderte brevet med en ny score: "Me = 37, SFPD = 0. «Tilståelsen». Den 29. november 1966 ble det sendt to like brev til både politiet i Riverside samt avisen Riverside Press-Enterprise. Brevet inneholdt detaljer om Cheri Jo Bates' mord som ikke var offentlig publisert, men det er likevel ikke umulig at det kan ha blitt skrevet av en forfalskner for å ta ære på falskt grunnlag. Bates-brevene. I forbindelse med mordet på Cheri Jo Bates, ble det sendt brev (ekstern lenke) blant annet til faren hennes og politet. I de korte brevene, sto det at Bates' død var nødvendig og at mer ville komme. Patricia Hatuz' brev. Your human interest story (Oct 1,1967) about Cheri, the RCC girl that was killed was very interesting. Perhaps a story about the boy that killed her could be more rewarding. If people were to read of the life of a boy that turned killer, they might stop to think about the lives of their own children. " Are we laying the blue print for another killer?" might be one of the questions brought to mind by En av detaljene som gjør dette brevet mistenkelig er at det ble skrevet godt over en måned etter artikkelen den refererer til ble trykket. En annen detalj er at det ikke finnes noen registrering av noen Patricia Hatuz som har studert på Riverside Community College. SLA-brevet. Den 14. februar 1974 kom det inn et anonymt brev (ekstern lenke) til "San Francisco Chronicle". Brevet spurte om redaktøren visst at initialene til Symbionese Liberation Army, SLA, betyr «drepe» på norrønt. Brevet var signert med «En venn». Håndskriften ble identifisert til ikke å tilhøre Zodiac. Minnesmerket over Europas myrdete jøder. Minnesmerket over Europas myrdete jøder (tysk: "Denkmal für die ermordeten Juden Europas") også kalt "Holocaust-minnesmerket", er et monument i Berlin til minne om jødene som ble drept under nasjonalsosialismen. Minnesmerket som er utført av Peter Eisenman ble innviet 10. mai 2005 og befinner seg over et 19 000 m² stort område i nærheten av Brandenburger Tor. Det ble fullført 15. desember 2004, da den siste stenen ble satt ned. Offisiell åpning fant sted 10. mai 2005. "Minnesmerket over Europas myrdete jøder" består av 2 711 betongklosser med hellningsgrad mellom 0,5° og 2°. Betongklossene er oppstilt i parallele rekker, hvorav 54 går i nord-sørlig retning og 87 i øst-vestlig retning. Samtlige betongklosser har et grunnriss på 2,38 x 0,95 meter, men er satt ned i jorden i ulik høyde. Rekkene er satt i en avstand på 95 centimeter som gjør det mulig én person å gå mellom dem, mens det er for trangt til to personer. Michael Bond. Thomas Michael Bond (født 13. januar 1926) er en britisk forfatter som er mest kjent for sine barnebøker om bjørnen Paddington. Bond begynte å jobbe som skribent i 1945. Mens han jobbet som kameraman i BBC skrev han i 1958 skrev han boka "En bjørn ved navn Paddington" om bjørnen som kom fra «svarteste Peru» og som ble adoptert av en familie på t-banestasjonen Paddington. Senere fulgte flere bøker i serien og i 1967 ble han forfatter på fulltid. I 1997 ble han tildelt Order of the British Empire for sin innsats for barnelitteratur. Første Paddingtonbok ble utgitt på norsk i 1974. Polytremis. "Polytremis" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Slekten omfatter 17 arter. Utseende. Middelsstore (vingespenn 35-40 millimeter), brune smygere med noen små, hvite flekker på forvingene. Levevis. Larvene lever på gress eller andre enfrøbladete planter. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst- og Øst-Asia, med flest arter i det sørlige Kina. Caltoris. "Caltoris" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Slekten omfatter 19 arter. Utseende. Middelsstore (vingespenn 40-45 millimeter), brune smygere med noen små, hvite flekker på forvingene. Noen arter har spredte, metallisk blå skjell ved vingeroten. Levevis. Larvene lever på gress eller andre enfrøbladete planter, særlig på bambus. L. Sprague de Camp. Lyon Sprague de Camp (27. november 1907 i New York – 6. november 2000) var en amerikansk forfatter kjent for sine bøker i sjangeren fantastisk litteratur og science fiction. Han utgav også biografier forfatterne Robert E. Howard og H. P. Lovecraft. I løpet av 60 år som skribent skrev han over 100 bøker. De Camp var utdannet flyingeniør og tok bachelorgrad fra Caltech. Han tok mastergrad på Stevens Institute of Technology i 1933. Han var også en ekspert på patenter. Under Andre verdenskrig tjenestegjorde han i marinen og ble her kjent med forfatterne Robert A. Heinlein og Isaac Asimov. De Camp skrev mange romaner i sjangeren heroisk fantacy. Han tok på seg oppgaven med å fullførte bøker i Conan-serien som var ufullendt ved Robert E. Howards død. Den første av hans bøker som ble oversatt til norsk var den illustrerte tekonologhistorieboka "Maskiner: fra vannhjulet til atomreaktoren" som ble utgitt 1961. Utover denne, er kun Conan-serien oversatt. De Camp var skeptiker, og kritiker av tro på overnaturlig forklaringer. Han hadde en sterk interesse for teknologi- og vitenskapshistorie samt vitenskapsfilosofi. Pelopidas. "Pelopidas" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Slekten omfatter 10 arter. Utseende. Middelsstore til nokså store (vingespenn 40-55 millimeter), brune smygere med noen små, hvite flekker på forvingene. Levevis. Larvene lever på gress eller andre enfrøbladete planter, inkludert kulturplanter som ris og sorghum. Utbredelse. Slekten er utbredt i tropiske områder av den Gamle verden og er representert både i Afrika, Asia og Australia. Aaron Heick. Aaron Heick (født i Seattle, Washington) er en amerikansk musiker kjent som saksofonist i The CBS Orchestra, som er husbandet til Late Show with David Letterman. Han har turnert/spilt inn plate med Paul Simon, Aretha Franklin, Frank Sinatra, Bruce Springsteen, Sir Elton John, Carly Simon, Donald Fagen, James Taylor, Lady Gaga, Lenny Kravitz, Sheryl Crow, Billy Joel, Suzanne Vega, Vonda Shepard, Cyndi Lauper, Audra McDonald, Phillip Glass, Vanessa Williams, Boz Skaggs, Christopher Cross, Ben E. King, Bobby Caldwell, Steps Ahead, The Manhattan Transfer, Ray Baretto, Willie Colon og The Caribbean Jazz Project. Parnara. "Parnara" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Slekten omfatter 10-12 arter. Utseende. Middelsstore (vingespenn 30-40 millimeter), brune smygere med lyse flekker på forvingene. Vingenes indre del er gjerne litt lysere enn resten. Levevis. Larvene lever på gress eller andre enfrøbladete planter. Flere av artene lever på dyrkede planter som ris og sukkerrør. På den andre siden kan de voksne sommerfuglene være viktige pollinatorer, blant annet av cashewnøtter. Utbredelse. Slekten er utbredt i tropiske områder av den Gamle verden og er representert både i Afrika (inkludert Madagaskar), Asia og Australia. Barbara (film 2012). "Barbara" er en spillefilm fra 2012 av den tyske regissøren Christian Petzold. Petzold hadde også skrevet dreieboken. Dramaet er lagt til DDR i 1980 og dreier seg om en kvinnelig lege (Nina Hoss) ved Charité i Berlin, som har fått avslag på en søknad om utreisetillatelse. Hun blir som en konsekvens av søknaden forvist til et distriktssykehus. "Barbara" ble produsert av Florian Koerner von Gustorf og Michael Weber i samarbeid med ZDF. Filmen ble urfremført under Filmfestivalen i Berlin 11. februar 2012 og mottok en Sølvbjørn for beste regi. Filmen kom på kino i Tyskland fra 8. mars 2012 og norsk premiere var 28. september 2012. I august 2012 ble "Barbara" offisiell tysk kandidat til Oscar-prisen for beste fremmedspråklige film. Baoris. "Baoris" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Slekten omfatter åtte arter. Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 30 millimeter), brune smygere med små, hvite flekker på forvingene. Levevis. Larvene lever på gress eller andre enfrøbladete planter, i alle fall én av artene på bambus. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst- og Øst-Asia. Trinity (Texas). Trinity er en by i Trinity County, i 2000 hadde byen 2 721 innbyggere, byen er derfor Trinity Countys størst befolkede by. Historie. Trinity ble grunnlagt i 1872 på et landområde kjøpt fra New York and Texas Land Company. Byen var en jernbanestasjon på jernbanelinjen Houston and Great Northern Railroad. Sebastien Mobre. Sebastien Mobre (født 29. juli 1981) er en fransk handikappet friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han konkurrerer i klassen T34, som er en av klassene for utøvere med cerebral parese. Karriere. Mobre deltok ved VM i friidrett 2011 for handikappede ("IPC Athletics World Championships") i Christchurch på New Zealand i januar 2011. Der fikk han gull på 100 meter, og sølv på 200 og 400 meter. 100 meter vant han foran Mohamed Hammadi og Stefan Rusch, med tiden 16,84 sekunder. I innledningsheatet løp han på 16,53, som var ny mesterskapsrekord. På 200 meter løp han på 30,39 i finalen, og ble slått av Hammadi, og på 400 meter løp han på 57,81, og også her gikk gullet til Hammadi. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London kom han på 5. plass på 100 meter, med tiden 16,73 sekunder. På 200 meter kom han på 7. plass, med tiden 30,67. I innledningsheatet satte han ny personlig rekord, med 29,42. Zenonia. "Zenonia" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Slekten omfatter tre arter. Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 30 millimeter), brune og gule smygere. Vingene er brune, med brungule flekker og tverrbånd. Levevis. Larvene lever på gress eller andre enfrøbladete planter. Disse artene flyr gjerne i skogkanter. Utbredelse. Slekten er utbredt i det sentrale og sørlige Afrika. Wenches Jul. "Wenches Jul" er et musikkalbum med Wenche Myhre, kassettutgivelse i 1992 på plateselskapet CNR Records (CNR 102-4). Oleksandr Sjejdyk. Oleksandr Volodymyrovytsj Sjejdyk (ukrainsk: Олександр Володимирович Шейдик; født 13. september 1980 i Rivne) er en ukrainsk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Lampre-ISD. Gegenes. "Gegenes" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Slekten omfatter fire arter, to av dem forekommer i Europa. Utseende. Små (vingespenn ca. 25 millimeter), brune smygere med litt smale vinger. Vingene kan ha noen små, lyse flekker. Levevis. Larvene lever på gress eller andre enfrøbladete planter. Utbredelse. Slekten er utbredt i Afrika, Asia og det sørlige Europa, mot øst til Turkestan og Himalaya. Poetokrati. Poetokrati er et ord som ble dannet av den norske historikeren Ernst Sars for å beskrive et samfunn der diktere og forfattere har stor innflytelse. Ordet ble brukt av Ernst Sars i 1902 for å beskrive Bjørnstjerne Bjørnsons betydningsfulle rolle i norsk politikk. Sars pekte på et fenomen han mente var spesielt for Norge, nemlig at dikterne og forfatterne hadde hatt så stor innflytelse helt siden 1814. Forfatterne hadde ikke bare vært forfattere, men også politikere. Den første dikter-politikeren var Henrik Wergeland, men det mest framtredende eksempelet er Bjørnstjerne Bjørnson, som i tillegg til å være en berømt forfatter spilte en betydningfull rolle som ideolog for Venstre i andre halvdel av 1800-tallet. Selv om 1800-tallet regnes som poetokratiets største tid i Norge, hadde forfatterne fremdeles stor prestisje i samfunnsdebatten utover 1900-tallet. Gunnar Skirbekk mener at poetokratiet først døde ut på 1960-tallet sammen med kulturradikalerne fra 1930-tallet: Sigurd Hoel, Helge Krog og Arnulf Øverland. Fram til da hadde forfatterne uttalt seg om og blitt lyttet til også når det gjaldt fagområder der de ikke hadde ekspertkunnskap. Fra 1960-tallet tok derimot fagekspertene over samfunnsdebatten, som siden er blitt dominert av nye yrker som for eksempel sosiologene. Sigurd Aa. Aarnes. Sigurd Aage Aarnes (født 1924 i Oslo, død 17. januar 2007) var en norsk litteraturhistoriker. Aarnes studerte ved Universitetet i Oslo, hvor han tok hovedfag i nordisk. I de neste årene, fra 1951 til 1962 arbeidet han som lektor ved skoler i Årdal, Risør og Fana, med et to års avbrudd som forskningsstipendiat (1958–1960). I 1962 tok han doktorgraden ved Universitetet i Bergen med en avhandling om Grundtvig. Fra 1962 var Aarnes tilknyttet Universitetet i Bergen, fra 1964 som universitetslektor (først midlertidig, fast fra 1967), og fra 1969 som førstelektor. I 1988 fikk han et professorat i litteraturhistorie, som han beholdt til han gikk av i 1992. Aarnes' spesialfelt var den norske litteraturen på 1800-tallet. Han skrev blant annet om Camilla Collett, J. S. Welhaven, Henrik Wergeland, Jørgen Moe, Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen. Brusa. "Brusa" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Slekten omfatter to arter. Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 30 millimeter), lysbrune smygere med små, hvite flekker på forvingen. På undersiden er de noe mer flekkete. Levevis. Larvene lever på gress eller andre enfrøbladete planter. Kontinent Skandinavia. "Kontinent Skandinavia. Anti-totalitært tidsskrift" var et norsk tidsskrift som utkom fra 1979 til 1982, med Tore Stubberud som redaktør. Tidsskriftet utkom i samarbeid med det franskspråklige tidsskriftet "Kontinent" i Paris, som var et organ for opposisjonelle som levde i eksil fra Øst-Europa. "Kontinent Skandinavia" formulerte kritikk av marxismen og av de totalitære kommunistiske statene i Øst-Europa. Bakgrunnen for tidsskriftet var omslaget blant europeiske intellektuelle på slutten av 1970-tallet, da mange, med de franske såkalte nye filosofene (blant andre André Glucksmann) i spissen, vendte seg bort fra marxismen. Tore Stubberud hadde introdusert «de nye filosofene» i Norge gjennom intervjuer og i boka "Anti-Marx" (1978). I redaksjonsrådet for "Kontinent Skandinavia" satt blant andre Asbjørn Aarnes, Bengt Calmeyer, John Sannes, Hans Skjervheim og Ivar Magnus Ravnum. Tidsskriftet bragte stoff av blant andre Eugène Ionesco, Leszek Kolakowski og Claude Lefort. Den norske filosofen Hans Skjervheim bidro med «Brev fra Myrkdalen». Kontrast (tidsskrift). "Kontrast" var et norsk radikalt tidsskrift som utkom fra 1965 til 1990. Historie. "Kontrast" ble startet på initiativ av redaktør Tor Bjerkmann i forlaget Pax. Tidsskriftet skulle være et politisk og kulturelt tidsskrift i tillegg til det pasifistiske tidsskriftet "Pax". Den første redaktøren var den unge historikeren Hans Fredrik Dahl, mens den første redaksjonskomiteen besto av Nils Petter Gleditsch, Gudmund Hernes, Andreas Skartveit, Hans Bendiksby og Fredrik Hoffmann. Tidsskriftets navn skal ha blitt funnet av Gudmund Hernes. Det første nummeret utkom i oktober 1965. Tidsskriftet vakte i 1966 stor oppmerksomhet ved å ta opp til undersøkelse fascismen i Norge i tiårene før 2. verdenskrig. I 1967 fikk imidlertid tidsskriftet økonomiske problemer, og ble siden utgitt i billigbokformat. I 1969 ble tidsskriftet "Pax" innlemmet i "Kontrast", som i disse årene fikk en sentral posisjon på den norske venstresiden, etter at "Fossegrimen" var gått inn i 1968. Stefan Rusch. Stefan Rusch (født 31. mai 1993) er en nederlandsk handikappet friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han konkurrerer i klassen T34, som er en av klassene for utøvere med cerebral parese. Karriere. Mobre deltok ved VM i friidrett 2011 for handikappede ("IPC Athletics World Championships") i Christchurch på New Zealand i januar 2011. Der fikk han bronse på 100 og 400 meter, men ble diskvalifisert på 200 meter. På 100 meter løp han på 17,65 i finalen, og ble slått av Sebastien Mobre og Mohamed Hammadi. På 400 meter løp han på 1:02,55, og også her ble han slått av Hammadi og Mobre. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London kom han på 6. plass på 100 meter, med tiden 16,74 sekunder i finalen, som var ny personlig rekord. På 200 meter kom han på 6. plass, med tiden 30,63. I innledningsheatet satte han ny personlig rekord, med 30,57. Iton (sommerfugl). "Iton" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Slekten omfatter to arter. Utseende. Middelsstore (vingespenn 40-50 millimeter), brune og hvite smygere. Forvingen er brun med små, hvite flekker, bakvingen har hvit bakre del eller et bredt, hvitt tverrbånd. Levevis. Larvene lever på gress eller andre enfrøbladete planter. Utbredelse. Slekten er utbredt i sørøst-Asia, der den er kjent fra Sikkim, Assam, Burma og Malaya. Prusiana. "Prusiana" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Slekten omfatter tre arter. Utseende. Middelsstore (vingespenn 40-45 millimeter), brune og oransje smygere. Levevis. Larvene lever på gress eller andre enfrøbladete planter. Utbredelse. Slekten er utbredt på Filippinene og i Indonesia. (19308) 1996 TO66. (også skrevet (19308) 1996 TO66) er et transneptunsk objekt, oppdaget i 1996 av Chadwick Trujillo, David C. Jewitt og Jane Luu. Basert på deres felles mønstre av infrarød vannisabsorpsjon og nøytral synlig spektrum, og grupperingen av baneelementene fremstår Kuiperbelteobjektene,, og som kollisjonsfragmenter som kommer fra dvergplaneten. 38628 Huya. 38628 Huya (2000 EB173) er et objekt i Kuiperbeltet, oppdaget av Ignacio Ferrin ved Merida i 2000. Den er klassifisert som en plutino og har en middelavstand fra solen på ca. 39,72 astronomiske enheter. Henk Schuiling. Henk Schuiling (født 1. august 1983) er en nederlandsk handikappet friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han konkurrerer i klassen T34, som er en av klassene for utøvere med cerebral parese. Karriere. Mobre deltok ved VM i friidrett 2011 for handikappede ("IPC Athletics World Championships") i Christchurch på New Zealand i januar 2011. Der kom han på 4. plass på 200 meter, med 33,67 sekunder, og 4. plass på 400 meter med tiden 1:02,99. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London kom han på 7. plass på 100 meter, med tiden 17,32 sekunder i finalen. I innledningsheatet satte han ny personlig rekord, med 17,18. På 200 meter satte han ny personlig rekord i innledningsheatet, med 31,10 sekunder, men dette holdt ikke til plass i finalen. Li Jong-ok. Li Jong-ok (chosŏn'gŭl:, hanja:, romanisering: "Ri Chong'ok", revidert romanisering: "Ri Jong-ok", født 10. januar 1916 i Sŏngjin i Nord-Hamgyong, død 23. september 1999) var en nordkoreansk kommunistisk politiker. Han var bondesønn, og tok eksamen ved et teknisk institutt. Han var en nær medarbeider av Kim Il-sung, og deltok i sluttfasen av geriljakrigen mot den japanske okkupasjonsmakten. Etter 1948, da Den demokratiske folkerepublikken Korea (Nord-Korea) ble proklamert, satt Li i ulike posisjoner i statsapparatet og Arbeiderpartiet. Li var minister for småindustri 1951–1955, formann i komiteen for statsplanlegging 1956–1959, medlem av Arbeiderpartiets sentralkomité 1956–1970 og 1972–1999, visestatsminister 1960–1970 og 1976–1977, minister for metallurgisk og kjemisk industri 1962–1964, minister for kraftutbygging og kullindustri 1969–1970 samt minister for gruvedrift fra 1972. Li var videre statsminister 1977–1984 og (seremoniell) visepresident 1984–1998, men tapte i realiteten innflytelse fra og med Kim Jong-ils maktovertagelse i 1994. Før dette hadde han vært medlem av Arbeiderpartiets politbyrås stående komité i en årrekke fra 1980. I 1998 ble Li utnevnt til viseformann i Den øverste folkeforsamlingens presidium. Stefano Agostini. Stefano Agostini (født 3. januar 1989 i Udine) er en italiensk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Liquigas-Cannondale. Nina Hoss. Nina Hoss (født 7. juli 1975 i Stuttgart) er en tysk teater- og filmskuespiller. Bakgrunn. Nina Hoss er datter av Willi Hoss, fagforeningsleder, politiker og medlem av Forbundsdagen for Die Grünen og Heidemarie Rohweder, skuespiller ved Staatstheater Stuttgart og senere intendant ved teatret Württembergischen Landesbühne Esslingen. Filmografi. Nina Hoss var medlem av juryen for Filmfestivalen i Berlin i 2011. Hun spilte hovedrollen i "Barbara" som i 2012 under den samme festivalen mottok en Sølvbjørn for beste regi. Politisk engasjement. Hoss var i 2004 og 2010 utsending for De grønne til Forbundsforsamlingen ved valget av Tysklands president. Nina Hoss støtter bevegelsen "Deine Stimme gegen Armut" (engelsk: "Make Poverty History"). Hoss er ambassadør for "Terre des Femmes", en bevegelse for et selvstendig og autonomt liv for kvinner over hele verden, og hun har engasjert seg mot kjønnslemlestelse. Potanthus. "Potanthus" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 30-40 millimeter), kraftige smygere. De er brune med gulaktige flekker og tverrbånd. Undersiden er brungul med brune flekker. De sitter ofte med bakvingene lagt flatt, forvingene strakt oppover. De ulike artene er overflatisk svært like og noen ganger må man undersøke hannenes kjønnsorganer for å skille dem sikkert. Levevis. Disse sommerfuglene flyr i solskinn om dagen. De lever i ulike slags skog, men også i mer åpne områder som gressmark, noen også i sumper. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, fra India i vest til Sulawesi i øst. Telicota. "Telicota" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 35 millimeter), brune og gule eller oransje smygere. Vingenes overside er mest gul eller oransje, med brun ytterkant, brun innerkant på bakvingen, og en brun stripe midt i hver vinge. Artene er ganske like hverandre. De sitter ofte med bakvingene lagt flatt, forvingene strakt oppover. Levevis. Larvene kan leve både på gress (blant mange andre ris og sukkerrør), på halvgress og på palmer (blant andre kokospalme). Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia og Australia, fra India i vest til Queensland i øst. Mimene. "Mimene" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 30-40 millimeter), brune smygere. Utbredelse. De fleste av artene lever på Ny-Guinea og omkringliggende små-øyer, men slekten finnes også i det nordlige Australia. Kjønnslemlestelse. Kjønnslemlestelse (og de tilsvarende engelske begrepene "Female Genital Mutilation" (FGM) og "Male Genital Mutilation" (MGM)) er et nyere begrep brukt (av kritikere) som alternativ betegnelse på to kirurgiske prosedyrer som tradisjonelt kalles Hege Gjessing. Hege Gjessing ble i 2011 valgt til president i Den norske legeforening, og etterfulgte Torunn Janbu. Hun er anestesilege ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, og har tidligere arbeidet i Sudan for Leger Uten Grenser. Hun har vært sentralstyremedlem i Den norske legeforening og leder for Yngre legers forening. Lege i spesialisering. Lege i spesialisering (LIS) er en legestilling i Norge for en lege som gjennomgår en spesialistutdanning. Stillingen erstattet den tidligere assistentlegestillingen. Kobrona. "Kobrona" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utbredelse. Denne slekten er endemisk for Ny-Guinea (inkludert Aru-øyene). Iurii Tsaruk. Iurii Tsaruk (født 2. mai 1987) er en ukrainsk handikappet friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han konkurrerer i klassen T35, som er en av klassene for utøvere med cerebral parese. Karriere. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London vant han gull på 100 og 200 meter. På 100 meter satte han ny europarekord med tiden 12,62, og slo sølvvinner Teboho Mokgalagadi med nesten et halvt sekund (0,48 sekunder). På 200 meter satte han ny verdensrekord i innledingsheatet, med 26,58 sekunder, en rekord han forbedret i finalen til 25,86 sekunder. Her fikk Fu Xinhan sølv, og Hernan Barreto bronse. Taractrocera. "Taractrocera" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Små (vingespenn 22–25 millimeter), brune smygere med oransje til hvite tegninger som omfatter et, noen ganger oppbrutt, tverrbånd på bakvingen og flekker, tverrbånd eller større felter på forvingen. Levevis. Larvene lever på mange ulike gress. Utbredelse. Slekten er utbredt fra Kashmir i vest til Australia i øst. Stokkvikdalen (Moskenes). Stokkvikdalen i Moskenes kommune i Nordland ligger på vestsida av Moskenesøya, på motsatt side av øya fra Å og Sørvågen. Dalen er trang, ca. 2 kilometer lang, og omgitt av høye fjell. I dalen ligger Stokkvikvatnet (46 moh.). Det er nevnt i skriftlige kilder fra 1634 at det bodde folk i Stokkvika, men i moderne tid har det ikke bodd noen der, i motsetning til vika og dalen med samme navn lengst nord på Moskenesøya, i Flakstad kommune, som ble fraflyttet i 1931. Men folkene i Refsvika, litt lengre sør på øya, brukte Stokkvikdalen som utmarksslått. Under 2. verdenskrig var det et illegalt drivstofflager i Stokkvika, som det ennå finnes tufter igjen av. Forsvarsdepartementet kjøpte Stokkvika og Stokkvikdalen i 1952 til bruk som skytefelt. Søndag 8. september 1963 hadde Sjøforsvaret skyteøvelse, der KNM «Bergen» og KNM «Stavanger» skjøt granater mot Stokkvikdalen. En feil ved høydeinnstillingen på én av kanonene på KNM «Bergen» gjorde at granatene som ble skutt fra den kanonen kom for høyt, og gikk over fjellet og landet på Å, på den andre sida av øya. Granater slo ned ved bebyggelsen på Å, i Ågdalen, Trolldalsvatnet og muligens i sjøen utenfor Å, men ingen ble skadet under uhellet. Etter denne hendelsen sluttet Sjøforsvaret å bruke Stokkvikdalen som øvingsområde. Girobio. Giro d'Italia dilettanti eller Girobio eller BabyGiro er et italisensk amatør-etapperitt i landeveissykling. Girobio er det viktigste italienske etapperittet for amatører og blir sett på som amatørenes Giro d'Italia. Aldersgrensen er 27 år for å delta, noe som gjør at den fungerer nesten på samme måte som Tour de l'Avenir. Listen over vinnere er ofte ryttere som senere har fått sterke og gode karrierer og rytterprestasjoner. ble første gang arrangert i 1970. Det er utviklet seg til å bli et ritt med nasjonallag. Pr. 2012, hadde rittet 9 etapper. Liang Kai. Liang Kai (kinesisk: 梁楷, pinyin: "Liáng Kǎi", født ca 1140 muligens i Dongping i Shandong i Kina, død tidlig 1200-tall) var en kinesisk kunstner som studerte under og senere overskygget sin mester Jia Shigu. I 1210 ble han tilbudt stilling som hoffkunstner i Lin An men takket nei. I stedet tilbragte «galmannen Liang», som han kalte seg selv, sitt liv med å male kunstverk og drikke alkohol. Til sist pensjonerte han seg selv og ble zenmunk. Liang anses å ha skapt chanskolen innen kinesisk kunst. Et av hans mest kjente verk er "Budai", en Buddha som vandrer gjennom landskapet. Damiano Caruso. Damiano Caruso (født 12. oktober 1987 i Ragusa) er en italiensk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Liquigas-Cannondale. Caruso ble suspendert av det Italienske sykkelforbundet i oktober 2011, og mistet alle seiere fra desember 2010. Dette skjedde grunnet en doping hendelse og mistanke i 2007. Han gjorde comback i februar 2012, noe som var kortere enn den egentlige straffen, men han mistet alle resultater i 2011. Alan Marangoni. Alan Marangoni (født 16. juli 1984 i Lugo) er en italiensk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Liquigas-Cannondale. Juraj Sagan. Juraj Sagan (født 23. desember 1988 i Žilina) er en slovakisk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Liquigas-Cannondale. Juraj Sagan er storebroren til den kjente syklisten Peter Sagan Sin-sumu-lisur. Sin-sumu-lisur, også stavet "Sin-šumu-lišir", var en usurperkonge av en del av det assyriske rike i året 626 f.Kr. Da hans forgjengere, kongene Aššur-etil-ilani i Assyria og Kandalanu i Babylonia, døde omtrent samtidig, rykket Sin-sumu-lisur fram og overtok den assyriske tronen. Svært lite er kjent om denne kongen grunnet mangel på samtidige kilder. Sin-sumu-lisur dukker først opp i assyriske kilder som en hærfører for den assyriske konge Aššur-etil-ilani. Det synes som om han senere forsøkte å ta tronen. Han er kreditert med et styre på et år i Uruks kongeliste, etterfulgt av Sinsharisjkun. Hans ene år er bevitnet i tekster fra de babylonske byene Babylon, Nippur og Ru'a. Ettersom det er det eneste bevis om hans første år som hersker er det ikke sannsynlig at hans styre varte lengre. Sin-sumu-lisur kontrollerte aldri hele det assyriske riket, og antagelig kun en del av Babylonia. Hans korte styre må ha skjedd i 626 f.Kr. ettersom før dette året styrte Kandalanu over sine attesterte byer og etter at Nabopolassar og Sin-šar-iškun gjorde det. Torhild O. Aarbergsbotten. Torhild O. Aarbergsbotten (født 6. desember 1969 i Gaular) er en norsk politiker (H). Hun kommer opprinnelig fra gården Årbergsbotnen på Sande i Sunnfjord. Hun har studiekompetanse fra Førde gymnas fra 1988 og eksamen fra Norges veterinærhøgskole fra 1995, og har vært både offentlig ansatt og privatpraktiserende veterinær. Aarbergsbotten var privatpraktiserende veterinær på Byrkjelo og Ørland 1995–1997, veterinær i Midtre Gauldal i 1998, havbruksveterinær i Fivetro AS i Molde samt privatpraktiserende veterinær på Ørland fra 1998. Aarbergsbotten har vært medlem av Ørland kommunestyre og formannskap samt Sør-Trøndelag fylkesting siden 2003, og var gruppeleder i kommunestyret 2004–2011. Aarbergsbotten var ellers leder i Ørland Høyre 2003–2005. Hun har vært gruppeleder på fylkestinget siden 2008 og 2. vararepresentant til Stortinget siden 2009. Aarbergsbotten er Høyres 3. kandidat til Stortinget fra Sør-Trøndelag ved stortingsvalget 2013. Vizrt. Vizrt er et norsk selskap som leverer grafikk til den digitale mediebransjen. Selskapet har hovedkontor i Bergen, og 37 filialer og 600 ansatte i en rekke land. Selskapet er notert på Oslo børs. Teboho Mokgalagadi. Teboho Mokgalagadi (født 29. november 1983) er en sørafrikansk handikappet friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han konkurrerer i klassen T35, som er en av klassene for utøvere med cerebral parese. Karriere. Mokgalagadi vant to gullmedaljer i sin internasjonale debut, ved Paralympiske sommerleker 2004 i Athen. Her vant han 100 meter med ny verdensrekord på 13,07, og han vant 200 meter med ny paralympisk rekord på 26,80. Ved VM i friidrett for handikappede 2006, som blr arrangert i Assen i Nederland, vant han gull på 100 meter, foran Fu Xinhan og Jon Halldorsson. Mokgalagadi slo her sin egen verdensrekord, og løp på tiden 12.98. I 2008 deltok han ved Paralympiske sommerleker i Beijing. Han hadde problemer med ryggen under disse lekene, men greide bronse på 100 meter med tiden 12,82, sesongbestenotering for hans del, men bak kineserne Sen Yang og Xinhan Fu. Sen Yang satte her ny verdensrekord og paralympisk rekord, med tiden 12,29. Han deltok ved VM i friidrett 2011 for handikappede ("IPC Athletics World Championships") i Christchurch på New Zealand i januar 2011. På 100 meter vant han gull, med tiden 12,96, som var ny mesterskapsrekord. Også på 200 meter vant han gull, med tiden 27,59 sekunder. Han deltok også på Sør-Afrikas stafettlag på 4 x 100 meter, men de ble diskvalifisert i finalen. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London vant han sølv på 100 meter. Han løp på 13,10 i finalen, og ble slått av ukrainske Iurii Tsaruk, som løp på 12,62, som var ny europarekord. På 200 meter satte han ny personlig rekord med tiden 27,02 i finalen, men dette holdt bare til femteplass. Også her vant Iurii Tsaruk gull, og han slo Mokgalagadis paralympiske rekord fra PL 2004, da han satte ny verdensrekord med tiden 25,86. Sabera. "Sabera" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 30 millimeter), brune eller brunsvarte smygere, ofte med hvite eller gulaktige tegninger. Levevis. Larvene lever på palmer, særlig i slekten "Calamus". Utbredelse. Slekten er utbredt i Ny-Guinea, Australia og på omkringliggende øyer. Gran Hotel Costa Rica. Gran Hotel Costa Rica er et hotell i sentrum av Costa Ricas hovedstad San José. Det ble oppført i 1930, og var da landets mest luksuriøse hotell. Det er i dag et viktig historisk landemerke i San José. Bygninga er på fem etasjer og befinner seg ved Parque Mora Fernández, skrått ovafor hovedinngangen til Nasjonalteateret. Hotellet har et lite casino i lobbyen. Oriens. "Oriens" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore, brune smygere, ofte med oransje tegninger. I likhet med mange andre Taractrocerini sitter de gjerne med bakvingene lagt flatt, forvingene oppstående. Larven er naken og grønn, som ung med svart hodekapsel, men denne blir grønnlig etter hvert. Levevis. Larvene lever på ulike gress. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia og Australia, fra det sørlige India i vest til Fiji i øst. Minutemen. Minutemen er en term som opprinnelig oppstod i Nord-Amerika på 1600-tallet i form av Minutemen-militsen. Edificio Correos. Edificio Correos (spansk for «Postbygninga») er ei bygning i sentrum av Costa Ricas hovedstad San José. Den ble oppført i 1917 og har vært siden vært hovedkontoret til landets postvesen. Den er tegna av Luis Llach i eklektisk stil, og har en grønn fasade med korintiske pilastere. Den er en av byens mest emblematiske bygninger. På plassen foran Edificio Correos står det en statue av president Juan Mora Fernández. The Urban Legend. "The Urban Legend" er en afrikansk/norsk tegneserie skapt av Josef Yohannes, med kunst utført av NewTasty. Den handler om en svart superhelt som benytter kampsport for å bekjempe gatekriminalitet. Publikasjonshistorie. Førsteutgaven av "The Urban Legend", med tittelen "En ekte superhelt blir født", ble opprinnelig publisert i Norge av Josef Yohannes i januar 2012. En digital versjon av tegneserien utgis internasjonalt ved Amazon.com og Play.com i august 2012. Karakterbiografi og synapse. Malcolm T. Madiba er en 29 år gammel lærer ved videregående skole i den oppdiktede byen "Capital City" (også kjent som Guds by). Byen er nær konkurs, korrupsjon er årsaken til dette. Kriminalitet har tatt overhånd i byen grunnet nedskjæringer innen politistyrken. Når Malcolms venn, en lokal forretningseier, blir ranet og overfalt, så plages Malcolm over tanken om at overfallsmannen ikke har blitt arrestert eller anklaget for noe. Overfallsmannen, "Young Evil", har den natten en diskusjon med nattklubbeieren "Sugar Bear". De diskuterer en plan om å hvitvaske penger. De blir avbrutt av en av "Sugar Bears" ansatte, Justin. "Young Evil" og hans gjeng med kjeltringer dreper ham i en bakgate nær klubben senere den kvelden, fordi de var bekymret over at Justin kanskje visste for mye. Den neste dagen får Malcolm vite at hans fetter, Justin, er blitt myrdet. Full av sorg og et brennende begjær etter hevn, Malcolm sverger på at alle kriminelle skal få som fortjent. En ung kvinnelig avisjournalist som har dekket forbrytelsene, er kort tid etterpå bekymret over "Young Evil" og hans gategjeng. Før han klarer å overfalle henne så setter Malcolm igang med sin kamp mot "Young Evil" og hans kjeltringer, utkledt som "Urban Legend" i et gult og svart kostyme benytter han seg av sine ferdigheter innen kampsport. Når politisirenene kan høres, så løper de skadede kriminelle av gårde og etterlater seg journalisten uskadet, samtidig som Malcolm forsvinner ubemerket der han dekker til drakten med en lang kappe. [1] Birolleinnehavere. • Matin: Malcolms venn og arbeidskollega ved Tubman videregående skole • Marco: En snill politimann og Malcolms venn • Herr Fong: Eier av en lokal dagligvarebutikk og venn av Malcolm • Sarah Parks: Journalist på frilansbasis for den lokale avisen • Walter Griffin: Ordføreren i Capital City • "The Devil's Advocate": Lederen av den kriminelle underverdenen • "Young Evil": Kjeltring og fetter av "Devil's Advocate" • Herr Carter: Den uhensynsløse advokaten til "Devil's Advocate" • Detektiv Fletcher: Korrupt politimann på lønningslista til "Devil's Advocate" • "Sugar Bear": Sleip nattklubbeier og kriminell Mottakelse. Førsteutgaven av "The Urban Legend", "En ekte superhelt blir født, hadde en initiell kjøring som ble utsolgt i Norway. Den vil ha sin internasjonale debut ved Comic Con International i San Diego juli 2012. Serien er inspirert av en tur til Afrika, da Yohannes, som er av eritreisk avstamming, så fattige barn som lekte og bestemte seg for å lage en helt for barn av afrikansk avstamming over hele verden, en helt de kan se opp til. Ankerjern. Ankerjern eller anker er en fellesbetegnelse for ulike typer stenger av jern eller stål som brukes for å styrke og feste bygningsdeler til hverandre eller for å forankre dem til byggegrunnen. Ankerjern kan for eksempel være støpt i en murvegg i forbindelse med bjelkelagene. Enden på sike ankerjern kan sees som smidd veggdekor, noen ganger formet som årstall, i skillet mellom etasjer på fasaden av gamle hus. Ankerjern kan også støtte og forsterke konstruksjoner i trehus. Ankerjern kan dessuten være støpt fast i hull i svaberg som fortøyningspunkt for båter. Mariakirken i København. Mariakirken (også Maria Kirke) ligger på Istedgade på Vesterbro i København. Kirken, som er sognekirke for Maria Sogn, ble innviet 31. mai 1909, og er tegnet av Andreas Clemmensen. Ved innvielsen hadde den 1050 sitteplasser, som siden er ombygget til 500. Bygningen er oppført i røde mursten og består av et langhus med tresidet avslutning mot nordvest, og et tårn ved sydvesthjørnet, mot gaten. Inventar. Kirken har krysshvelvet tak og omløpende pulpitur på tre sider. Korpartiet adskiller seg fra skipet ved en korskranke av sten. På alterbordet står et utskåret krusfiks og over selve alterpartiet, er en baldakin som i toppgavlen har et freskomaleri fra 1909 av Johannes Kragh. Ved 25-årsjubiléet i 1934, ble koret utsmykket med tre veggmaleriet av Stefan Viggo Pedersen. Samme kunstner tegnet i 1958 de to glassmosaikkene på hver side av alteret. Kirkens orgel er et Starup orgel fra 1909 med 18 stemmer. Mariakirken er hjemsted for Mariatjenesten, som tilbyr hjelp og til støtte til narkomane, prostituerte, hjemløse og andre som har bruk for hjelp. Andreas Clemmensen. Andreas Lauritz Clemmensen (7. august 1852 i Læk i Slesvig – 5. desember 1928 i København) var en dansk arkitekt og kongelig bygningsinspektør. Han var en stilskapende arkitekt omkring år 1900, hvor han skapte paléstilen og satte sitt personlige preg på nybarokken såvel som nasjonalromantikken. Han var far til roeren Eigil Clemmensen og arkitekten Mogens Clemmensen. Han er begravet på Assistens Kirkegård (København). Darja Dontsova. Darja Dontsova under en boksignering i Moskva 2011 Agrippina Arkadjevna Dontsova (russisk: Агриппина Аркадьевна Донцова; født Васильева, "Vasiljeva" 7. juni 1952 i Moskva), bedre kjent som Darja Dontsova (russisk: Дарья Донцова) er en russisk forfatter av «ironiske detektivromaner». Dontsova er medlem av den russiske forfatterforening. Hun har vunnet mange litterære priser. Dontsovas romaner er delt inn i seks sykluser. De viktigste heltene ligner forfatteren. Det er nesten ingen bøker som er oversatt til andre språk. I 1998 led forfatteren av brystkreft, overvant sykdommen og er nå aktiv i å hjelpe andre kvinner til å gå gjennom denne ildprøven. I 2008 ble Dontsova ambassadør for det veldedige programmet Avon «Sammen mot brystkreft." Darja Vasiljeva bor i feriebyen Lozhkina med familie og dyr. Hun er venn med en politimann Alexander. Darja har vært gift flere ganger. Hun har to barn. Hun jobbet som fransklærer ved Universitetet i Moskva og som journalist. Hennes viktigste hobby er kjæledyr. Jerikobakken. Jerikobakken er et sted på Lindeberg i Oslo, hvor folk kjøper sesongkort for å stå på ski osv. Kou Zhun. Kou Zhun (kinesisk: 寇凖, pinyin: "Kòu Zhǔn", født 961 i Xiagua i Huazhou i dagens provins Shaanxi i Kina, død 24. oktober 1023 i Liuzhou) var en høyt priset embedsmann på Songdynastiets tid i Kina. Han var kansler ved keiserhoffet fra 1004 til 1006 under keiser Zhenzongs regjeringstid. Keiserinne Li. Keiserinne Li (kinesisk: 明德皇后, født i 960 i fylket Changzhi i dagens provins Shanxi i Kina, død i 1004) var en kinesisk keiserinne under Songdynastiets tid, gift med keiser Taizong av Song. Wang Qinruo. Wang Qinruo (kinesisk: 王欽若, pinyin: "Wáng Qīnruò", født 962 i Xinyu i Linjiangjun i Kina, død i 1025 i Kaifeng) var en kinesisk embedsmann på Songdynastiets tid i Kina. Han var kansler fra 1017 til 1019 under keiser Zhenzongs regjeringstid og fra 1023 til 1025 under keiser Renzong. Wang Qinruo ledet kompilasjonen av "«Cefu Yuangui»", en viktig encyclopedi - den fremste fra Songtiden. Wang Qinruo fremsatte enkelte upopulære forslag, ikke menst då flytte hovedstaden sørover i landet. Videre kan det syenes som om hadde en personlig vendetta mot den rettskafne mandarin Kou Zhun og gjorde sitt ytterste for å få ham fjernet fra hans embeder. Historieverket "«Songshi»" nedtegner at keiser Renzong trodde at Wang Qinruo var forrædersk av natur, og på denne tid fikk han på folkemunne ry får å være en av «de fem djevler». I litteraturen. I de folkelige legender kjent fra "«Yangfamiliens generaler»" er antagonist «Wang Qin» (王欽) basert på Wang Qinruo. I noen vbersjoner fremstilles Wang Qin som spion for Liaodynastiet. LIM (Organisasjon). LIM (Likestilling, integrering, mangfold) er en organisasjon som arbeider med integreringsspørsmål basert på liberale verdier. LIM ble startet som et uformellt nettverk av sekulære muslimer i 2009 og formelt organisert i 2010. Leder i organisasjonen er Tina Shagufta Kornmo. Fra 2012 er Shabana Rehman Gaarder informasjonsansvarlig. Fristaden (Sør-Aurdal). Fristaden (Tigerstaden) er en fiskerlandsby ved innsjøen Høvren i Sør-Aurdal. Stedet ble brukt under det årlige sesongfisket. Opprinnelig var det flere fiskebuer på stedet, men nå står kun få igjen. Gaëtan Bille. Gaëtan Bille (født 6. april 1988 i Soest) er en belgisk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Lotto-Belisol. Brian Bulgac. Brian Bulgac (født 7. april 1988 i Amsterdam) er en nederlandsk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Lotto-Belisol. I 2012 kjørte han sin første GrandTour i Giro d'Italia. Jesu hellige ansikt. Jesu hellige ansikt er en benevnelse for noen avbildninger av Jesus Kristus som noen katolikker tror har blitt til på en mirakuløs måte. Et eksempel på dette er avbildningen på Likkledet i Torino og dette blir forbundet med en spesiell medaljong som enkelte katolikker bærer og er også en av de katolske symboler på hengivelse overfor Kristus. En rekke såkalte acheiropoieton (gresk: «ikke skapt av menneskehånd») gjenstander med tilknytning til Jesus har dukket opp gjennom århundrene, også framstillinger av Jesu ansikt. Fremstillinger av Jesu ansikt er blitt godkjente som hellige gjenstander av pavene Leo XIII i 1895 og Pius XII i 1958. I romersk-katolsk tradisjon har Jesu hellige ansikt blitt brukt i forbindelse med bønn. Legenden om St. Veronika og svetteduken. Den hellige Veronika er i legenden satt i forbindelse med videreformidlingen av det sanne Kristusbildet. Hun skal i følge "Acta Sanctorum" ha vært en vanlig kvinne som var møtt opp i menneskemengden langs Golgata for å se de dødsdømte slepe seg frem med korsene som de skulle nagles til på retterstedet. Hun fikk da se hvordan Jesus slet seg frem med det tunge korset sitt, og rakte ham et linklede for at han kunne tørke av seg svetten. Jesus tok imot tørklet, strøk seg over ansiktet med det og rakte det tilbake til henne. Da sto det et tydelig avtrykk av ansiktstrekkene igjen på svetteduken. Legenden har ingen grunnlag i Bibelen, men en klut som en mente var St. Veronikas slør er (trolig siden det 700-tallet) blitt bevart blant relikviene i Peterskirken i Roma. Sander Cordeel. Sander Cordeel (født 7. november 1987 i Saint-Nicolas) er en belgisk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Lotto-Belisol. Tina Shagufta Kornmo. Tina Shagufta Kornmo (født 1968 i Lahore) er en norsk lege og samfunnsdebattant som er leder for organisasjonen LIM. Hun er oppvokst i Oslo og avla medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 2001. Kornmo har fortalt om vanskelighetene hun møtte i sitt pakistanske miljø da hun valgte en etnisk norsk ektemann. Hun skrev en av tekstene i boka "Utilslørt.Muslimske RÅtekster". Ved Stortingsvalget i 2009 sto hun på tiendeplass på Venstres liste i Oslo. Hennes ektemann er en slektning av Morgan Kornmo. Claude Mellan. "Sudarium of Saint Veronica", gravering av Claude Mellan, 1649 Claude Mellan (født 23. mai 1598 i Abbeville, død 9. mars 1688 i Paris) var en fransk gravør og maler. Han var av de ledende gravørene i sin samtid og er mest kjent for en rekke portretter samt for sin gravørteknikk hvor han brukte paralelle linjer av varierende tykkelse, i stedet for den mer tradisjonelle metoden med kryssende linjer av lik tykkelse. Særlig kjent er hans fremstilling av «St. Veronikas svetteduk», (Sudarium of Saint Veronica) fra ca 1649, skapt av en lang spiralgående linje som stratert på motivets nesetipp. I årene 1624 til 1636 bodde han i Roma. Åpent hav. Åpent hav, også kalt fritt hav, er havområder utenfor den økonomiske sone på 200 nautiske mil fra fastlandet. Definisjonen følger av Havrettskonvensjonen del VII. For disse områdene gjelder havets frihet med tanke på skipsfart, overflyging, legging av undersjøiske kabler og fiske. Yoani Sánchez. Yoani Maria Sánchez Cordero (født 4. september 1975) er en cubansk blogger, aktivist og regimekritiker. Gjennom bloggen "Generación Y" har hun etablert et forum for kritikk av myndighetene på Cuba og mangelen på ytringsfrihet i landet. Boken "Cuba libre. Vivir y escribir en La Habana", som Sánchez utga på spansk i 2010, er oversatt til flere språk, blant annet engelsk, fransk og tysk. Hun har vært anholdt og plassert i husarrest, og myndighetene har gjentatte ganger nektet henne å reise til utlandet. I oktober 2012 ble hun pågrepet av politiet da hun forsøkte å dekke rettssaken mot den spanske politikeren som førte bilen Oswaldo Paya omkom i. Sánchez ble i 2008 tildelt den spanske journalistutmerkelsen Ortega y Gasset-prisen av avisen "El País". Året etter ble hun tildelt Maria Moors Cabot-prisen av Columbia University, men ble nektet å reise til New York for å motta utmerkelsen. Magasinet "Time" kåret henne i 2009 til en av verdens 100 mest innflytelsesrike personer. Strømsveien (Akershus). Strømsveien er en vei i Akershus som kommer fra Strømsveien fra Galgeberg i Oslo. Ved kommunegrensen på Karihaugen følger Strømsveien i Akershus traséen til Riksvei 159. Den skjærer gjennom kommunen og kommunesenteret Kjenn og Solheim fra vest mot øst. Navnet forsvinner fra veien ved Vittenbergtunnelen ved Strømmen, hvorpå riksveien går via Rælingen og ender i Lillestrøm i Skedsmo. Strømsveien er fra gammelt av en vei mellom gården Strøm i Rælingen og Oslo, og var en viktig innfartsvei til byen nordfra, blant annet for plankekjørere som skulle til sagtomtene påGrønland. Solheim (Lørenskog). Solheim er sammen med Kjenn kommunesenter i Lørenskog kommune i Akershus. Området ligger sør for Kjenn, med Rasta mot vest og Skårer mot sør, og det tidligere kommunesenteret Fjellhamar mot øst. Området er preget av boliger og næringsbygg, og ligger ved Strømsveien/Rv159 og med adkomst til denne via Solheimveien. På nordsiden av riksveien ligger barneskolen Solheim skole. På sørsiden ligger den nye kulturhuset Lørenskog Hus, Steen & Strøms Metro senter og det noe mindre Solheim senter. Jasen Zasurskij. Jasen Zasurskij (russisk: "Ясен Николаевич Засурский", født 29. oktober 1924 i Moskva) er en russisk professor i journalistikk. Han er dekan ved fakultetet for journalistikk ved Statsuniversitetet i Moskva. Zasurskij har vært aktiv i UNESCO, der han var representant for Sovjetunionen på 1970-tallet. Han var rådgiver for UNESCO-kommisjonen ledet av Seán MacBride, som utarbeidet rapporten "Mange stemmer. En verden" om kommunikasjon i verdenssamfunnet. Kognitiv nevrovitenskap. Kognitiv nevrovitenskap er en vitenskapelig disiplin som søker å forstå hvordan hjernens struktur og funksjon påvirker atferd og hvordan hjernebaserte mekanismer gir opphav til mentale prosesser prosessering. Kognitiv nevrovitenskap er en tverrvitenskapelig disiplin som kombinerer resultater fra forskjellige forskningsfelt. Psykologiske teorier om mental prosessering, og nevrovitenskapelig og biologisk forskning om hjernen, integreres for å få dypere innsikt i hvordan den fysiske hjernen gir opphav til tanker og ideer. Hovedområdene som studeres er persepsjon, oppmerksomhet, bevissthet, hukommelse, emosjoner og intelligens. Disiplinen plasseres tett mellom kognisjonsvitenskap og kognitiv psykologi på den ene siden, og biologi og nevrovitenskap på den andre. Mange forskere innenfor kognitiv nevrovitenskap studerer pasienter med hjerneskade. Man antar at effekten av hjerneskade på kognitive funksjoner kan gi en unik tilgang til innsikt om normal kognitiv fungering og om områdene som involverer de forskjellige kognitive prosessene. Det er hovedsakelig utviklingen av funksjonelle hjerneavbildningsteknikker som har gjort det mulig å studere kognisjon fra et nevralt perspektiv. Studiet av hjerneaktivitet gir forskeren detaljert informasjon om hjernens funksjon og struktur; hvor og når spesifikke kognitive prosesser opererer. Slik informasjon gjør forskeren i stand til å determinere hvilke deler av hjernen som aktiveres når man utfører en oppgave og hvorvidt to oppgaver involverer samme hjerneområder. PET (positron emission tomography) og fMRI (functional magnetic resonance imaging) regnes som de mest brukte teknikkene innen hjernavbildning. Imidlertid er også TMS (transcranial magnetic stimulation), elektrofysiologiske metoder som EEG (electroencephalography), ERP (event related potentials) og single-cell målinger og magnetfysiologiske metoder som MEG (magnetoencephalography) kjente avbildningsteknikker som brukes innenfor kognitiv nevrovitenskap. Eksempelvis utførte Wagner og medarbeidere i 1998 et eksperiment med event-relatert fMRI for å undersøke hva som avgjør hva mennesker husker og ikke husker. Deltagernes hjerneaktivitet ble målt mens de lærte forskjellige ord. 20 minutter etter innlæringen utførte deltagerne en gjenkjennelsestest. 12% av ordene var glemt. Wagner sammenlignet hjerneaktiviteten under læring av ord som deltagerne husket og hjerneaktivitet under læring av ord som deltagerne ikke husket. Resultatene viser at deltagerne viste mer hjerneaktivitet i prefrontal cortex og hippocampus når ordene de husket ble innlært, sammenlignet med innlæring av ord som ble glemt. Wagner argumenterer for at studiet viser at glemte ord prosesseres mindre grundig enn ord som huskes. Historie. Kognitiv nevrovitenskap er en relativ ny disiplin som har røtter helt tilbake til frenologien på 1800-tallet. Gall og Spurzheim presenterte en teori om at spesifikke områder i hjernen representerer forskjellige funksjoner og at individuelle forskjeller i kognisjon kan skyldes forskjeller i størrelse på disse områdene. I dag blir frenologi ansett som pseudovitenskapelig, men ideen om en funksjonell spesialisering av hjernen er fortsatt en sentral tanke innenfor kognitiv nevrovitenskap. Den funksjonelle spesialiseringen fikk også ytterligere støtte og oppmerksomhet når Broca i 1861 lokaliserte språk til spesifikke regioner i hjernen etter å ha studert pasienter med hjerneskader. Viktige oppdagelser innenfor nevrovitenskap ble fremlagt gjennom hele 1900-tallet. Eksempelvis ble Camilio Golgi og Ramon Y Cajal tildelt Nobels Pris i fysiologi og medisin i 1906 for deres arbeid med nevron doktrinen, og i 1963 og ble aksjonspotensialet oppdaget av Hodgkin og Huxley. I 1929 utviklet Hans Berger EEG (elektroencefalogramet) som registrerer hjernens elektriske aktivitet ved hjelp av nevrofysiologisk måling. Flere viktige funn vedrørende hjernens struktur og funksjon førte til at forskere åpnet for muligheten om at det er integriteten ved hjernens nevrale nettverk som gir opphav til sinnet. Den 11. september 1956 presenterte Noam Chomsky sin kognitive språkteori, Herbert Simon demonstrerte hvordan et dataprogram kunne bevise logiske grunnsetninger og George Miller beskrev korttidshukommelsens begrensede lagringskapasitet på et symposium ved MIT. Denne dagen regnes som fødselsdagen for den «kognitive revolusjon». Flere vitenskaper begynte å studere kognisjon og innenfor psykologien skiftet man fokus fra enkle stimulus-respons modeller til kognitive prosesser. Tidligere hadde psykologien hovedsakelig akseptert hjernen som en «svart boks» som man i mer eller mindre grad valgte å overse. Innenfor det nye paradigmet ble hjernen satt på dagsorden med mental kognisjon som hovedfokus. George Miller og Mike Gazzaniga kalte den nye retningen «kognitiv nevrovitenskap» i 1977, og med 80-tallets teknologiske fremskritt innenfor hjerneavbildningsteknikker og elektrofysiologi vokste retningen seg til en ny disiplin som har stor plass og relevans i psykologien i dag. Arrhenes. "Arrhenes" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 30 millimeter) smygere. Vingene er tegnet i brunsvart og oransje. Levevis. Larvene lever på ulike gress. Utbredelse. Slekten er utbredt på Ny-Guinea og nærtliggende øyer, også i det nordøstlige Australia (Queensland). Bukh. Bukh var opprinnelig navnet på en motorfabrikk i Hørve (mellom Holbæk og Kalundborg) i Danmark. Den ble startet i 1904 av Jens Bukh og Johannes Gry. Fabrikken produserte blant annet dieselmotorer til landbruk og industri. I 1915 flyttet fabrikken til Kalundborg under navnet "Kalundborg Motorfabrik" og utviklet motorer til skipsbruk. Den nye fabrikken hadde Kalundborg Skibsværft som nabo, og det ga fabrikken adgang til det maritime markedet. Skipsverftet brukte Bukh-motorene til lasting og lossing, og hjelpemaskineri i skipene. Da skipsverftet gikk konkurs i 1921, kom fabrikken i økonomiske vanskeligheter, og i 1924 ble den overtatt av A.P. Møller. På 1950-tallet begynte fabrikken å produsere traktorer. I starten DZ30 og DZ45, senere en serie på 2- og 3-sylindrede traktorer (302, 403, 452 og 554), og i midten av 1960-årene forsøkte man å puste nytt liv i traktoreventyret med serien Juno, Jupiter og Hercules (henholdsvis 52, 70 og 93 hestekrefter). Det ble ikke noen stor suksess, og i 1968 ble traktorproduksjonen innstilt. En av årsakene til at man begynte en dansk traktorproduksjon skal visstnok finnes i etterkrigstidens varemangel. Importen av kaffe fra blant annet Brasil kunne selvfølgelig betales med penger, men ved å levere et produkt som det var etterspørsel etter i eksportlandene, kunne man samtidig skape arbeidsplasser i Danmark. Bukh-motorene (og reservedeler) blir fremdeles produsert, nå i Aabenraa. Politico. Politico er en amerikansk medieorganisasjon som distribuerer innholdet sitt via internett, avis, tv og radio. Den dekker primært føderal amerikansk politikk, inkludert dekning av Kongressen, Det hvite hus, lobbyvirksomhet og media. Avisen ble etablert av John F.Harris og Jim VandeHei i 2007. De er henholdsvis ansvarlig redaktør og daglig redaktør og arbeidet tidligere i Washington Post. Frederick J. Ryan Jr. som er tidligere assistent til president Ronald Reagan er styreleder og direktør i selskapet. Selskapet er eid av Allbritton Communications. Det holder til i Arlington i Virginia. Papiravisen distribueres gratis i ca. 33 000 eksemplarer til utvalgte politiske institusjoner i Washington DC område, som Kongressen, Det Hvite Hus, Høyesterett i USA, departmenter og forvaltningsorganer, lobbyist- og aktivistgrupper med mer. Inntektene kommer fra reklame. Nettavisen hadde pr. 2011 mellom 8 og 11 millioner unike besøkere i måneden, opp fra 6 millioner i 2008. Antall ansattee har økt fra 12 i 2007 til rundt 150 i 2011. I 2011 lanserte nettstedet en betalingstjeneste, Politico Pro som særlig retter mot politikere og politiske assistenter, lobbyister, aktivister osv. og tar for seg utvalgte politiske temaer som helsetilbud, energi, teknologi og transport. Cephrenes. "Cephrenes" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 40 millimeter), brune og oransje smygere. Levevis. Larvene lever på en rekke ulike palmer. Artene kan gjøre skade på dyrkede kokospalmer. Utbredelse. Artene er utbredt fra Borneo i vest til Australia i øst, fire av de seks artene lever på Ny-Guinea. Sølvbjørnen. a> med sin sølvbjørn for "Tuan Yuan" (Beste dreiebok 2010) "Sølvbjørnen" (tysk: "Silberner Bär") er en filmpris som deles ut under Filmfestivalen i Berlin, i tillegg til hovedprisen Gullbjørnen. Prisen har vært utdelt siden 1956 og trofeet er utført av Renée Sintenis. Juryen deler ut sølvbjørner i sju kategorier. En sølvbjørn blir utdelt som "Juryens store pris" ("Großer Preis der Jury"). De øvrige seks kategorier er beste regi, beste kvinnelige hovedrolle, beste mannlige hovedrolle, en for fremragende kunstnerisk prestasjon og en for beste dreiebok. Den sjuende sølvbjørn deles ut som andrepremie i klassen for kortfilm. I 2008 ble for første gang utdelt en pris for beste dreiebok. I tillegg delte kortfilmjuryen ut en sølvbjørn som "Juryens pris". Fra samme tidspunkt opphørte utdelingen av sølvbjørn for beste filmmusikk. Ocybadistes. "Ocybadistes" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Bittesmå (vingespenn ca. 15-20 millimeter), brune og oransje smygere. Av utseende ligner de sterkt på andre Taractrocerini, men kjennes lett på størrelsen. Levevis. Larvene lever på ulike gress. Utbredelse. Slekten er utbredt i Australia og Ny-Guinea. Banta. "Banta" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 35-40 millimeter), brune smygere. Antennene er over halvparten så lange som forvingen. Oversiden er mørkbrun bortsett fra en gulaktig bakkant på forvingen, undersiden av forvingen mørkbrun, undersiden av bakvingen brunhvit med brun ytterkant og brune flekker. Levevis. Larvene lever på ulike gress. Utbredelse. Slekten er utbredt på Ny-Guinea. C/2012 S1. C/2012 S1 (ISON) er en komet som ble oppdaget 21. september 2012 av russiske astronomer. Foreløpige beregninger viser at apsis blir 28. november 2013, med en avstand på 0.012 AU fra solens sentrum. Kometen vil trolig bli svært lyssterk sett fra jorden. Pastria. "Pastria" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore, brune smygere med gule striper. Utbredelse. Slekten er utbredt i fjellområder på Ny-Guinea. Suniana. "Suniana" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Små (vingespenn ca. 25 millimeter), brune smygere med gule striper. Levevis. Larvene lever på ulike slags gress. Utbredelse. Slekten er utbredt i Australia, Ny-Guinea og Seram. FutureBuilt. FutureBuilt er et tiårig program som skal vise at det er mulig å utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur med høy kvalitet. Målet er å realisere forbildeprosjekter med minimum 50 prosent reduserte klimagassutslipp fra transport, energibruk og materialbruk. FutureBuilt har forbildeprosjekter i Oslo, Drammen og Bærum og styres av et bredt partnerskap bestående av Oslo kommune, Drammen kommune, Bærum kommune, Husbanken, Enova, Direktoratet for byggkvalitet, Miljøverndepartementet, Grønn Byggallianse, Transnova og Norske arkitekters landsforbund. FutureBuilt er en del av Framtidens byer. Programmet går frem til 2020. FutureBuilt har 20 forbildeprosjekter, hvorav seks er ferdigstilt: Bellonahuset og Tallhall - meteorologisk institutt i Oslo, og Marienlyst skole, Fjell barnehage, NSB Kompetansesenter og Papirbredden 2 i Drammen. FutureBuilt har fire ansatte, og programleder er Birgit Rusten. FutureBuilt har kontorer i Arkitektenes hus i Oslo. Historikk. FutureBuilt ble etablert på bakgrunn av et initiativ fra NAL | Ecobox i samarbeid med Husbanken. FutureBuilt ble først konkretisert gjennom et skisseprosjekt vinteren 2007 der det ble tatt initiativ til samarbeidet med Oslo og Drammen. Gjennom et forprosjekt i 2007-2008 ble partnerskapet med de øvrige partnerne etablert. FutureBuilt hadde fram til november 2009 navnet By- og boligutstilling Oslo – Drammen som en foreløpig arbeidstittel, før programmet fikk sitt endelige navn. I juni 2012 ble også Bærum kommune partner. Thymelicus. "Thymelicus" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). I Norge forekommer én art: timoteismyger ("Thymelicus lineola"). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 25-30 millimeter), brunoransje smygere. Vingene mangler tegninger, men kantene er gjerne mørkere. Levevis. Disse artene flyr gjerne på enger, der larvene lever på gress. Utbredelse. Slekten er utbredt i Palearktis. Det er én, nokså uvanlig, art i Norge, timoteismyger ("Thymelicus lineola"), denne arten har også spredt seg til Nord-Amerika. Ancyloxypha. "Ancyloxypha" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Små (vingespenn ca. 20-25 millimeter), slanke, brunlige smygere. Vingene er brunoransje med mørkere ytterkant, gjerne litt mørkere på oversiden enn på undersiden. Levevis. Disse artene flyr gjerne på enger, der larvene lever på gress. Utbredelse. Slekten er utbredt i Amerika, fra det nordøstlige USA i nord til Argentina i sør. Oarisma. "Oarisma" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Små (vingespenn 20-30 millimeter), slanke, brunlige smygere. Oversiden er oransjebrun. Undersiden av forvingene er grågul med mørk bakkant, undersiden av bakvingene lyst brungrå. Levevis. Disse artene flyr gjerne på enger, der larvene lever på gress. Utbredelse. Slekten er utbredt i Amerika, fra det sørvestlige Canada i nord til Ecuador i sør, mest langs fjellkjedene. To av artene lever på Cuba. Copaeodes. "Copaeodes" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Ganske små (vingespenn 18-25 millimeter), blekt fargede smygere. Oversiden er lyst brunoransje, undersiden brungul, uten tegninger. Levevis. Disse artene flyr gjerne på enger, der larvene lever på gress. Utbredelse. Slekten er utbredt i Amerika, fra det sørligste USA til Argentina, inkludert Karibia. Adopaeoides. "Adopaeoides" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Små, brunoransje smygere, vingeårene er brune men ellers er de uten tegninger. Bakvingen har en lysere stripe på undersiden. Larvene er nakne og grønne. Levevis. Disse artene flyr gjerne på enger, der larvene lever på gress. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mexico, "A. prittwitzi" går nord til det sørlige Texas og Arizona. 8. divisjon fotball for herrer. 8. divisjon i fotball for herrer er det niende og nest laveste nivået i det norske seriesystemet for norsk herrefotball. Divisjonen er fra 2012-sesongen den femte øverste ikke-nasjonale i systemet, og det er de forskjellige fotballkretsene som bestemmer antall avdelinger. Fotballkretsene Agder, Finnmark, Hålogaland, Indre Østland, Nordland, Nordmøre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Sunnmøre, Telemark, Troms, Trøndelag, Buskerud, Hordaland, Rogaland, og Østfold har i 2012 ingen avdelinger i 8. divisjon. Mens for Oslo- er dette i 2012 kretsenes laveste divisjon. 9. divisjon fotball for herrer. 9. divisjon i fotball for herrer er det tiende og laveste nivået i det norske seriesystemet for norsk herrefotball. Divisjonen er fra 2012-sesongen den sjette øverste ikke-nasjonale i systemet, og det er de forskjellige fotballkretsene som bestemmer antall avdelinger. Det er kun fotballkretsene Akershus og Vestfold som har avdelinger i 9. divisjon for sesongen 2012. Kodal ysteri. Kodal ysteri ble opprettet 1883 av Hans Rasmussen Trevland, Edvard Hansen Trevland og Abraham A. Trevland. Det var anlagt for ysting av jarlsbergost, men gikk i 1886 over til ysting av goudaost. Kodal ysteri skal være det første ysteri i landet som laget goudaost. Ysteriet ble nedlagt 1951. Ysteribygningen brant i 1970. Peter Daniel Hofflund. Peter Daniel Hofflund (født 1897, død 1967) var en norsk arkitekt. Han er særlig kjent for Trondheim kunstforening, et oppdrag han fikk etter en arkitektkonkurranse. Bygget ble reist i 1930 og fikk Houens fonds diplom året etter. Hofflund fikk også den samme utmerkelsen for Telegrafbygningen i Trondheim i 1948. I årene 1945–47 og 1951–67 var han byarkitekt i Oslo. I samarbeid med Bjarne Hvoslef sto han for en indre restaurering av Trefoldighetskirken i Oslo. Martin Vonstad Østerdal. Martin Vonstad Østerdal (født 29. november 1986 i Mo i Rana) er tidligere generalsekretær i Elevorganisasjonen og jobber nå som Generalsekretær i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner. Askeladden 475 Freestyle. Askeladden 475 Freestyle er en 16 fot skjærgårdsjeep, produsert av norske Askeladden Boats. Båten har sitteplass til seks personer, og har høyt innvendig fribord. Den er selvlensende, og fylt med flyteskum slik at den ikke vil synke selv om den er helt fylt med vann og med full last ombord. Leveres standard med slitekant under kjøl, puter og lanterner. Førerstolen er dobbel og kan vendes, mellom sitteplassene bak er det et lite bord som kan slås opp, og man har da mulighet for fire personer å sitte rundt bordet. Modeller fra 2003 har eget sturom for vannski eller fiskeutstyr i siden, drenert dregg-luke forut, samt oppbevaringsrom i konsollen, i tillegg til oppbevaringsrom under sitteplass foran, under førerplass, og bak som har vært siden den første båten kom. Askeladden 475 Freestyle kommer også med imitert teak-dørk. Mathallen Oslo. Mathallen Oslo er en tidligere industrihall på Vulkan ved nedre Akerselva i Oslo. Stedet hadde ved åpningen 2. oktober 2012 drøyt 30 matbutikker, serveringssteder og andre bedrifter. Mathallen arrangerer konferanser, kurs, messer, konkurranser, festivaler og andre arrangementer som handler om mat og drikke. Adressen er Maridalsveien 17 og hallen holder åpent fra tirsdag til og med søndag. I mars 21012 holdt hallen åpent en helg, og mellom 30 og 35 000 mennesker var innom i løpet av to dager. Mathallen holder til i den gamle hallen på Vulkan der det ble støpt jernelementer til broer, med tre plan med nærmere 3500 kvadratmeter. Eiendomsutviklingsselskapet Aspelin Ramm står bak Mathallen Oslo. Hallen inneholder en rekke butikker som selger produkter fra norske småskalaprodusenter. Stedet retter seg i større utstrekning også mot profesjonelle enn det som er vanlig for kjøpesentre. Stedet er inspirert av andre mathaller i Europa, som "Torvehallerne" i København som åpnet i 2011, "Östermalms Saluhall" i Stockholm fra 1888, "Gamla Saluhallen" i Helsingfors fra 1889, en type samling av matbedrifter som ikke har hatt noe motstykke i Norge. Louis Kloster. Norges Banks tidligere filial i Stavanger tegnet av Louis Kloster. Louis Kloster (født 14. februar 1932, død 26. mars 2011) var en norsk arkitekt fra Stavanger. I 1975 fikk Kloster Houens fonds diplom for Norges Banks bygning i i Stavanger. Han fikk diplom fra Europa Nostra for bevaringen av de røde sjøhusene samme sted i 1979. Værnes garnison. Værnes garnison er en militær garnison i Stjørdal, rett ved siden av Trondheim lufthavn Værnes. Området har vært brukt av Forsvaret siden 1800-tallet, og het tidligere Værnes flystasjon. Avdelinger. Garnisonen huser i dag Trøndelag Heimevernsdistrikt 12 (HV12) og forhåndslagre for matriell for NATO. Leiren har tidligere huset blant annet Heimevernets Utdanningssenter Værnes, Luftforsvarets skolesenter Værnes, Luftkommando Trøndelag, 332-skvadronen (1945-46), samt Hærens flyvåpen ved Nordenfjeldske flyveavdeling (etablert 1919). Renée Sintenis. Renée Sintenis (Født 20. mars 1888 i Glatz, Landkreis Glatz; død 22. april 1965 i Berlin; født "Renate Alice Sintenis") var en tysk billedhugger og grafiker. Hun lagde fremfor alt mindre dyrefigurer, kvinnelige aktfigurer og sportsstatuetter, og er kanskje særlig kjent for utformingen av bjørnen ("Gullbjørnen" og "Sølvbjørnen") brukt som trofé under Filmfestivalen i Berlin. Liv og karrière. Hennes far var justisråd og familien av hugenottisk opprinnelse. Sintenis er avledet av Saint-Denis. Renate Alice Sintenis tilbrakte sin ungdomstid i Neuruppin og Stuttgart. Fra 1907 til 1910 studerte hun dekorativ skulptur ved Berlin kunstindustrimuseum under Wilhelm Haverkamp. Hun måtte da avbryte sine studier for å bli sin fars sekretær. Dette førte igjen til at hun flyttet fra foreldrehjemmet. Hun stilte ut sine første mindre skulpturarbeider i 1913 og var også representert i Berliner Secession. Da Berliner Secession befant seg i umiddelbar nærhet til Romanisches Café og dessuten Frieda Riess fotoatelier, fikk hun raskt kontakt med Berlins kjente personligheter. I hennes vennekrets fantes bl.a. Rainer Maria Rilke og Joachim Ringelnatz. Hun giftet seg i 1917 med maleren og forfatteren Emil Rudolf Weiß. I 1920-årene opplevde hun sine største suksesser, og kunsthandleren Alfred Flechtheim presenterte henne i Paris og New York. I 1931 ble hun som første kvinnelige billedhugger medlem av Kunstakademiet i Berlin. I 1934 utelukket nasjonalsosialistene henne fra akademiet av rasistiske grunner. Hun ble imidlertid beskyttet av NSDAP-propagandisten Hans Hinkel og var medlem av Reichskulturkammer. Som følge av ødeleggelsen av hennes leilighet i 1945 mistet hun alle sine eiendeler og store deler av sine samlede verker. Fra 1947 arbeidet hun som professor ved høyskolen for bildende kunst i Berlin og ble i 1955 opptatt i det nye Kunstakademiet i Vest-Berlin. Sintenis' statue av Berlinbjørnen i naturlig størrelse i bronse var opprinnelig utstilt hvor dagens Bundesautobahn 115 går mellom Dreilinden og Zehlendorf autobahnkryss. En ny statue ble 6. juni 1962 avduket ved Bundesautobahn 9 ved avkjøringen til Fröttmaning ved München. Sintenis' berlinbjørn blir i forgylt og forsølvet miniatyr tildelt vinnerne av Filmfestivalen i Berlin. Reneé Sintenis døde i 1965 og hennes grav finnes på skogskirkegården i Dahlem i Berlin, og er en av Berlins æresgraver (avdeling 24B-12). Gimsøy kirke (Skien). Gimsøy kirke er en kirke fra 1922 i Skien kommune, Telemark fylke. Byggverket er i mur og har 200 plasser. Den ble oppført som nødsarbeid etter 1. verdenskrig. H. Christian Olsens Eftf.. H. Christian Olsens Efterfølgere er et tidligere Oslobasert selskap best kjent for produktserien av krydder under navnet Black Boy. Selskapet ble etablert i 1926. Merkevarenavnet Black Boy ble introdusert til det norske dagligvaremarkedet rundt 1952. Den første logoen til Black Boy bestod av en karikert afrikansk gutt. Den logoen ble senere fjernet. Krydderfabrikken Nopal AS fra Elverum tok over H. Christian Olsens Eftf. i 1996, før Rieber & Søn kjøpte Elverum-selskapet i 2003 og sammen med det, merkenavnet Black Boy. Fra september 2010 erstattet Rieber & Søn Black Boy med ny krydderserie under navnet «Toro Krydderiet». Kenny Dehaes. Kenny Dehaes (født 10. november 1984 i Uccle) er en belgisk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Lotto-Belisol. Maarten Neyens. Maarten Neyens (født 1.april 1985 i Brasschaat) er en belgisk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Lotto-Belisol. Frederique Robert. Frederique Robert (født 25. januar 1989 i Mol) er en belgisk landeveissyklist og banesyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Lotto-Belisol. Meritter. " I tillegg har han vunnet flere mindre amatørritt og aldersbestemte nasjonale mesterskap i banesykling. " Assur-Nirari V. Assur-Nirari V (akkadisk: "Aššur-nirari", også stavet "Assurnirari") var konge i Assyria i en 10 årsperiode, fra 755 til 745 f.Kr. Han var sønn av Adad-Nirari III, og etterfulgte sin eldre bror Assur-Dan III på den assyriske tronen. Han ble selv etterfulgt av Tiglat-Pileser III Assur-Nirari arvet en vanskelig situasjon for det assyriske monarkiet av sin bror, Assur-Dan III, som strakte seg tilbake til sin fars tid som konge. Det assyriske monarkiet var meget begrenset grunnet adelens og myndighetpersoners økende innflytelse og maktbegjær, særlig Shamshi-ilu, som var "turtanu", øverstebefalende for hæren. I henhold til den eponymiske kanon (en assyrisk kalendersystem) var kongen i fire år tvunget til forbli «i landet», mens det var sedvane for kongen å dra ut på hærtokt hvert eneste år for å hevde landets militære autoritet overfor naboriker og underkastede folk. At den assyriske kongen ikke maktet å gjøre dette var en sterk indikasjon på rikets svekkelse. I hans fjerde og femte år kunne han derimot drive krig mot Namri i de nordvestlige Zagrosfjellene. I 746 f.Kr. brøt det atter ut opprør i Assyria, og året etter ble tronen overtatt av Tiglat-Pileser III. Han kan ha vært en bror eller sønn, eller alternativt en tronraner uten noe slektskap i det hele tatt til det tidligere kongehuset. Rahm. Rahm "rām, råm", "høy, oppløftet, opphøyet, sublim, enestående, øverstkommanderende". Saliana. "Saliana" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 40 millimeter), kraftige, brune smygere. Oversiden er brun med en del sølvfargede, halvt gjennomsiktige flekker. På undersiden er bakvingen oftest lys ved roten, forvingen kan også ha lyse tegninger. Ellers utmerker disse artene seg ved å ha uvanlig lange sugesnabler, som er omtrent så lange som sommerfuglens vingespenn. Levevis. Disse artene lever mest i primær regnskog, der de gjerne ses langs stier og lysninger. De besøker blomster, men blir oftere sett når de suger til seg mineraler fra fugleskitt. De kan lokkes til våte papirstykker som man legger ut på blader slik at de ligner fugleskitt. Utbredelse. Slekten er utbredt i Amerika, fra Mexico i nord til det sørlige Brasil i sør. Carystoides. "Carystoides" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 30 millimeter), brune smygere med kraftig, spoleformet kropp og nokså smale vinger. Øynene er røde når de er i live. Forvingen har noen hvite flekker rundt midten, dessuten ofte hvit spiss. Undersiden er noe lysere, ofte med et visst metallisk skimmer. Forskjellene mellom artene er forholdsvis små, og variasjonen innen hver art stor, så disse sommerfuglene blir regnet som en vanskelig gruppe å bestemme til art. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Leddiken. "Leddiken" et lokalhistorisk tidsskrift for Øksnes Historielag. Det utgis årlig i desember måned. Det ble utgitt første gang i 1980. Dag Roar Høgstad. Dag Roar Høgstad (f. 1951-) Direktør i EVRY, tidligere ErgoGroup, i 27 år. Selskapet er bygget opp fra 100 i 1986 til 10500 ansatte i 2012. Høgstad er utdannet Siviløkonom HAE fra NHH, INSEAD og MIT, og har vært forsker siden 2008. Jacob Letterstedt-medaljen. Jacob Letterstedt-medaljen, Letterstedts nordiska förtjänstmedalj, er en svensk utmerkelse som har blitt delt ut siden 1981 til en person som har gjort en innsats for å fremme det nordiske samarbeidet. Hedmark fylkesbibliotek. er et utviklings- og kompetansesenter for kommunale og fylkeskommunale bibliotek i Hedmark. Virksomheten er hjemlet i Lov om folkebibliotek av 1.8.2003. Hedmark fylkesbibliotek er organisert under Kultur, bibliotek og kompetanse i Hedmark fylkeskommune. Karianne A. Aam er fylkesbiblioteksjef. Julius P. Meløy. Julius Christian P. Meløy (født 4. mai 1890, død 3. oktober 1958) var ordfører for KrF i Langenes kommune i perioden 1946-1956, fylkespolitiker og vararepresentant på Stortinget for Nordland Kristelig Folkeparti fra 1950 til 1957. Quickscope. Quickscope er en form for skyting på nesten alle førstepersons skytespill, det er en veldig kjent måte å spille førstepersons skytespill på. Mest kjent spill for quickscoping er '. Der nesten alle spillere som har spilt Call of duty mye bruker quickscoping til vanlig. Quickscoping blir utført med sniper gevær i alle spill. Er spillet hvor quickscoping er mest brukt. Sniper riflen som er mest brukt heter: "Intervention" som betyr interversjon på norsk. Call of Combat. Call of Combat er et online massive multiplayer strategispill lansert på slutten av 1990-tallet. Spillet går ut på å drepe motstanderen med færrest mulig egne døde, eller å holde mest VPs (Victory Points) til tiden renner ut. Man har fire soldater alt i alt, noen servere kan respawne, andre ikke. Spillet er java-basert, og fungerer på Windows-, Linux- og Apple-systemer. Åge Borg Andersen. Åge Borg Andersen er en av pionerene med å etablere teknologisk infrastruktur i offentlig forvaltning og det privat næringsliv. Andersen var administrerende direktør for Statens Datasentral fra 1972 til 1985. Fra 1985 har Andersen vært frittstående konsulent. Andersen er utdannet metereolog. Knut Ottem. Knut Ottem var administrerende direktør for Statens Datasentral fra 1987 til 1995. Antall ansatte ble i perioden økt fra 150 til 1800. Ottem er utdannet siviløkonom fra NHH. Joakim Vatne. Joakim A.Vatne er en midtbanespiller fra Bergen født 27.03.1994. I 2011 flyttet han til Kongsvinger for å spille fotball samtidig som han tok studier ved Norges Toppidrettsgymnas. Han har spilt for Adeccoligaklubben Kongsvinger Toppfotball, under Tom Nordlie. Men slo aldri igjennom i Adeccoligaen og fikk vist seg lite. Han har derimot en rekke med B-kamper for 3.divisjonslaget. Idag spiller talentet i moderklubben Åsane Fotball i 2.divisjon. Le Maître d'école. Le Maître d'école fransk er en film fra 1981, regissert av Claude Berri. Bidzina Ivanisjvili. Bidzina Ivanisjvili (georgisk: "ბიძინა ივანიშვილი", født 18. februar 1956 i Tsjorvila), også kjent med fornavnet Boris, er en georgisk forretningsmann og politiker. Han ble 25. oktober 2012 valgt til landets statsminister. Ivanisjvili begynte som forretningsmann i 1990, da han var med å etablere bankvirksomhet. Han kjøpte virksomheter i gruvesektoren i Russland under privatiseringen av statseiendom der og tjente på å selge disse videre. Midlene ble investert i russiske aksjer og eiendom. Ivanisjvili har eierinteresser i hotellsektoren og eier en apotekkjede i Russland. Han ble i mars 2012 av magasinet "Forbes" regnet som den rikeste personen i Georgia og blant de 200 rikeste i verden. Ivanisjvili har drevet forretninger i Russland, der han også har hatt statsborgerskap. I 2004 fikk han statsborgerskap i Frankrike og da dette ble kjent, ble han i 2011 fratatt sitt georgiske statsborgerskap. Bare georgiske statsborgere kan etablere partier og være partiledere i Georgia. Myndighetene konfiskerte i 2011 midler fra Ivanisjvilis bankvirksomhet og anholdt bankansatte etter anklager om hvitvasking av penger. I 2012 ble Ivanisjvili ilagt en bot på 90,9 millioner amerikanske dollar for ulovlig partifinansiering. Ivanisjvili står i spissen for partiet Georgisk drøm – demokratisk Georgia, grunnlagt i opposisjon til president Mikheil Saakasjvili og hans parti Den forente nasjonalbevegelse. Ved parlamentsvalget i oktober 2012 fikk Ivanisjvilis parti flertall i nasjonalforsamlingen. Nekstad. Nekstad er en norskt etternavn utbredet i nord-vestlandet. The Unforgiven II. "«The Unforgiven II»" er den fjerde sangen på Metallicas album "ReLoad" fra 1997. Sangen er oppfølgeren til sangen «The Unforgiven» fra bandets album "Metallica" ("The Black Album"), utgitt i 1991. Skriften. «Skriften» er ofte en omskriving for Luttklaver. Luttklaver (på tysk "Lautenklavier", "Lautenclavicymbel" eller "Lautenwerck") er et cembaloliknende fra barokken. Mens cembaloet er utstyrt med metallstrenger, har luttklaveret strengekor av tarm, noe som gir instrumentet en rund, dempet klang. Johann Sebastian Bach, som eide to slike instrumenter, kalte dem "Lautenwerck". Bachs tremenning Johann Nikolaus Bach utviklet luttklaveret og produserte dem for salg. Det finnes enkelte bevarte verk for dette instrumentet i musikklitteraturen, men ingen originale luttklaver er bevart. I nyere tid er det bygd enkelte kopier. Panoquina. "Panoquina" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 30–40 millimeter), brune smygere med kraftig, spoleformet kropp og nokså smale vinger. Forvingen har noen mer eller mindre trekantede, hvite flekker, bakvingen på undersiden gjerne et hvitt tverrbånd. Levevis. Larvene lever på gress, inkludert dyrkede arter som ris og sukkerrør. Utbredelse. Slekten er utbredt i det sørlige USA og Mellom- og Sør-Amerika. Lagård. Lagård var den gamle avlsgården for superintendentene og biskopene i Stavanger. Gamle skrivemåter er "Ladegård" og "Bispeladegård". I dag et tett bebygd område med boliger, handels-, industri- og kontorbygg. Geografi. Geografisk dekker Lagård området fra Kannik i nord, Våland i vest, Hetland prestegård og Hillevågsvatnet i øst og Hillevåg i sør. Andre gamle stedsnavn i området er blant annet Lagårdsveien, Lagårdskleivå, Lagård kirkegård, Lagårdsåkeren og Klosterhagen. Hovedbygningen på den gamle gården lå på høyden omtrent der Stavanger politikammer er i dag. Historikk. Det er gjort noen få sporadiske funn fra forhistorisk tid, men ikke funn som tilsier en gammel bebyggelse. Lagård omtales første gang i 1571, og da ble det fortalt at den hadde tilhørt biskopen i Jon Guttormsons tid fra 1541 til 1557. Den var så fratatt biskopene i biskop Jens Ribers periode, men ble igjen lagt til bispestolen etter anmodning fra Jørgen Eriksson i 1574. Vi hører ikke om noen bønder på Lagård, så det kan være at biskopen hadde ansvar for gården selv, og at den daglige driften ble gjort av tjenestefolk. I 1724 eide byborgeren Herman Høyer Lagård etter sin svigerfar, og i 1801 var kaptein Peder Klow eier av Lagård. 13.11.1834 kjøpte Jon Haugvaldstad en del av Bispelagård. I 1832 kjøpt byen tomt til Lagård kirkegård, som ble innviet i 1834. Den har siden blitt utvidet flere ganger. I 1862 startet Stavanger skytterlag opp der gravlunden er nå. Jernbanen ble påbegynt 1874, og tok en god del arealer, blant annet også av Lagård gravlund. Senere ble også et stort område brukt til NSBs godsterminal. På slutten av 1800-tallet var amtmannsboligen og byens fengsel i Lagårdsveien. I dag finner en blant annet Statens hus og Politikammeret her. Hillevågsvatnet. a> står på Kirkegårdsveien som deler gravlunden i to.Hillevågsvatnet har i fra de tidligste tider vært en lun og god havn. På 1800-tallet var Nymans badehus her. Strømsbrua ble åpnet i 1960. I mange år var vatnet skjemmet med store utslipp av kloakk. Dette er det nå slutt på, og Hillevågsvatnet er videre utbygd som byens største båthavn. Forurensingen kom fra boliger, lett industri, småbåthavnen og NSBs godsterminal. Carystus. "Carystus" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 45 millimeter), brunlige smygere med slanke vinger. Oversiden er brun med snøhvite flekker, gjerne tre flekker på forvingen og en nokså stor, rund flekk i bakvingens ytre del. Undersiden er lysbrun til hvit med mørke vingeårer, forvingen med noen lyse flekker. Levevis. De voksne sommerfuglene er aktive i skumringen. Mange av artene synes å være sjeldne, men dette kan ha med bortgjemt levesett å gjøre. Svenskt Näringsliv. Svenskt Näringsliv er en arbeidsgiverforening som representerer private virksomheter i Sverige. Organisasjonen ble stiftet i mars 2001 gjennom en sammenslåing av Sveriges Industriförbund og Svenska Arbetsgivareföreningen, og har til formål å forbedre vilkårene for alle foretak i Sverige. Svenskt Näringsliv har 50 medlemsorganisasjoner som i sin tur representerer 60 000 medlemsforetak. Hovedkontoret ligger i Näringslivets hus på Östermalm i Stockholm. Graeme Ballard. Graeme Ballard (født 19. juni 1979) er en engelsk handikappet friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han konkurrerer i klassen T36, som er en av klassene for utøvere med cerebral parese. Karriere. Ballard deltok i sine første paralympiske leker ved Paralympiske sommerleker 2004 i Athen. Her fikk han bronse på 200 meter, der So Wa Wai vant gull med ny paralympisk rekord. Han deltok også på 100 meter, der han kom på 6. plass. Ved VM i friidrett for handikappede 2006, som ble arrangert i Assen i Nederland, fikk han sølv på 100 meter, bak So Wa Wai. Ballard løp på 12,52, mens Wai løp på 12,22 sekunder. Han deltok også på 200 meter, men tiden hans på 25,77 holdt bare til fjerdeplass. I 2008 deltok han ved Paralympiske sommerleker i Beijing. Her kom han på 8. plass på 100 og 400 meter, og 6. plass på 200 meter. Han deltok ved VM i friidrett 2011 for handikappede ("IPC Athletics World Championships") i Christchurch på New Zealand i januar 2011. På 100 kom han på 5. plass, med tiden 12,57. Også på 200 meter kom han på 5. plass, med tiden 25,42 sekunder. I 2012 fikk han to medaljer ved EM i friidrett for handikappede, som ble arrangert i Stadskanaal i Nederland. På 200 meter fikk han sølv, og på 100 meter bronse. Han løp på 25,19 på 200 meter, og ble slått av ukrainske Roman Pavlyk. På 100 meter vant han sin semifinale, med tiden 12,66, men Jevgenij Sjvetsov (12,16) og Roman Pavlyk (12,44) i finalen, der han løp på 12,49. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London vant han sølv på 100 meter. Han løp på 12,24 i finalen, og ble slått av russiske Jevgenij Sjvetsov, som løp på 12,08, som var ny paralympisk rekord. På 200 kom han på 4. plass, med tiden 25,20. Hans landsmann Ben Rushgrove fikk bronse, med ny personlig rekord på 24,83. Neoxeniades. "Neoxeniades" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 50 millimeter), smalvingede, mørke smygere. Vingenes overside er svartbrun med en blålig metallglans i den indre delen og noen små, hvite flekker, undersidens grunnfarge er brun. Aides. "Aides" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 45 millimeter), kraftige, smalvingede smygere. Vingene er mørkbrune med hvite flekker, hodet er på undersiden kledt med gule, hårlignende skjell. Noen arter har en stor, sølvfarget flekk på undersiden av bakvingen. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Gravitasjonspotensial. a>et av tverrsnittet er ved legemets overflate. Innen klassisk mekanikk er gravitasjonspotensial ved en plassering lik arbeidet (overført energi) per masseenhet som utføres ved hjelp av gravitasjon for å flytte et objekt til en fiksert referanseplassering. Dette er analogt til det elektriske potensialet hvor massen spiller en rolle som ladning. Ved konvensjon er referanseplasseringen vanligvis tatt ved uendelig, slik at gravitasjonspotensialet er null uendelig langt borte fra all masse og negativ ved alle bestemte avstander. Innen matematikken er gravitasjonspotensialet også kjent som det newtonske potensialet og er grunnleggende i studien av potensiell teori. Smerinthini. Smerinthini er en gruppe (tribus) av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). I Norge forekommer det tre arter: lindesvermer ("Mimas tiliae"), kveldpåfugløye ("Smerinthus ocellata") og ospesvermer ("Laothoe populi"). Utseende. Store (vingespenn 70 – 160 mm) svermere, som oftest mer eller mindre brunlige på farge. De er mindre strømlinjeformede enn andre svermere og er ikke like raske flygere. Antennene er spinkle og smalt fjærformede, hodet ganske lite, og munndelene er vanligvis kraftig reduserte. De voksne tar vanligvis ikke næring til seg, men de kan drikke noe vann. Larvene er vanligvis grønne, med et markert horn på bakkroppen. Hodekapselen har ofte to markerte knøler som står opp som små horn ved bakkanten. Levevis. Larvene lever på forskjellige slags løvtrær og busker. Alanya – Absalons krigere. Handling. Etter å ha beseiret isdragene og midlertidig satt heksa Olwen ut av spill, setter Haimo og Alanya kursen mot ørkenen for å finne opprørslederen Absalon, som kjemper mot Aryaks undertrykkelse av Lubana. Men ikke alle av Absalons krigere er like begeistret for å se Alanya... Bok nr. 4. "Absalons krigere" er Iselin B. Alvestads fjerde bok om Alanya etter "Alanya - Veien følger hjertet", "Alanya - Dragene våkner" og "Alanya - Veien til Domar". Babylonsk astronomi. Ifølge Asger Aaboe kan opprinnelsen av vestlig astronomi bli funnet i Mesopotamia, og all vestlig innsats i den eksakte vitenskapen er etterkommere i direkte linje fra arbeidet på slutten av den babylonske astronomien. Vår kunnskap om summerisk astronomi er indirekte, via de tidligste babylonske stjernekataloger som daterer seg tilbake til ca. 1200 f.Kr. Det faktum at mange stjernenavn vises på summerisk antyder en kontinuitet som strekker seg inn i den tidlige bronsealderen. Historien om astronomien i Mesopotamia, og verden, begynner med sumererne som utviklet de tidligste skriftsystemene – kjent som kileskrift – 3500–3200 f.Kr. Sumererne utviklet en form for astronomi som hadde en viktig innflytelse på den sofistikerte astronomien til babylonerne. Astrolatrien, som ga planetariske guder en viktig rolle i mesopotamisk mytologi og religion, begynte med sumererne. Joe Negroni. Joe Negroni (døpenavn Jose) (født 9. september 1940 i New York, død 5. september 1978) var en USA-amerikansk sanger, en av grunnleggerne av gruppa the Teenagers. Oppvekst. Negronis familie kom fra Puerto Rico til New York på 1930-tallet. Sammen med tre kamerater, Jimmy Merchant, Herman Santiago og Sherman Garnes, danna Joe på midten av 1950-tallet ei vokalgruppe som sang på gatehjørnene i nabolaget deres. Gruppa gikk under skiftende navn, the Ermines, the Coupe de Villes og the Premiers. I 1955 tok den tolvårige Frankie Lymon fra samme nabolag kontakt med dem etter en skolekonsert. Han fikk innpass i gruppa som førstetenor, mens Negroni sang baryton. Seinere det året fikk de kontakt med plateprodusenten George Goldner, som gav gruppa kontrakt under det nye navnet the Teenagers. The Teenagers. Den første låten gruppa spilte inn, var «Why Do Fools Fall in Love». Det blei Lymon som sang førstestemmen ved innspillinga, og det var tydelig at han både var den mest talentfulle og den med best publikumstekke. Han fortsatte derfor som førstesanger, og gruppas navn blei raskt til Frankie Lymon & the Teenagers. Plata kom ut i januar 1956 og blei en storslager både i USA og Storbritannia. Det påfølgende året kom nye plater i rask rekkefølge, og flere av dem oppnådde gode listeplasseringer. Gruppa reiste på suksessfulle turneer, og den var med i filmen "Rock, Rock, Rock". I 1957 forlot Lymon the Teenagers. Gruppa fortsatte uten ham og spilte inn en del plater med varierende førstesangere, men uten særlig suksess. Med ulike besetninger har den fortsatt å opptre fram til nå (2012). Negroni døde imidlertid av hjerneblødning i 1978. Frankie Lymon and the Teenagers (med originalbesetning) blei i 1993 innvalgt i Rockens æresgalleri og i 2000 i Vokalgruppenes æresgalleri. The Planets. "The Planets" (også "The Planets Suite") er en orkestersuite av den engelske komponisten Gustav Holst. Verket har opusnummer 32. Holst komponerte stykket mellom 1914 og 1916 for et stort symfoniorkester. Verket består av sju satser, som har navn etter de da kjente planetene, og musikken forsøker å gjenspeile planetenes «personlighet» slik denne kommer til uttrykk hos de antikke gudene som planetene har navn etter. En åttende sats, om planeten Pluto, ble komponert av Colin Matthews i 2000. Suiten er et eksempel på senromantisk programmusikk som i karakter ligner den senere tilkomne store orkestrale filmmusikken og dens virkning på publikum som hovedsakelig oppstår gjennom orkesterets monumentale klangeffekter og klangfarger. Saturn-rakett. Saturn-rakett var en serie raketter som ble utviklet fra det sene 1950-tallet og som brukes i det amerikanske Apollo-programmet for å landsette mennesker på månen. Vehicle Assembly Building (VAB) finnes på John F. Kennedy Space Center. Bygningen ble bygd i 1965 og innviet i 1966. For å kunne bygge høye Saturn-raketter under Apollo-programmet var man tvunget til å bygge en gigantisk monteringsahll. Wernher von Braun ledet utviklingsarbeidet. I forbindelse med at NASA skal avvikle romfergene ble det bestemt å utvikle nye raketter med teknikker fra både romfergene og Saturn-rakettene. Disse har fått navnene Ares I, Ares V og Ares IV. Matteus' kallelse. "Matteus' kallelse" (1599–1600) er et maleri av den italienske maleren Caravaggio. Maleriet befinner seg i Contarelli-kapellet i kirken til den franske menigheten San Luigi dei Francesi i Roma, hvor det henger midt imot "Matteus' martyrium" og ved siden av altertavlen "Matteus og engelen", begge av Caravaggio. Maleriet er et klassisk eksempel på chiaroscuro. Sphingulini. Sphingulini er en gruppe (tribus) av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. Middelsstore til store, slanke svermere. De er vanligvis kamuflasjefarget i brunt og grått. Levevis. Larvene lever på forskjellige slags løvtrær og busker. Utbredelse. Gruppen er hovedsaklig utbredt i Asia og Australia. I tillegg kommer arten "Monarda oryx" som lever i Mexico. Ambulycini. Ambulycini er en gruppe (tribus) av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. Store, slanke og smalvingede, stort sett brunlige svermere. Forvingene er gjerne litt sigdformede, bakvingene påfallende små og gjerne rosa. Levevis. Larvene lever på forskjellige slags løvtrær og busker. Utbredelse. Gruppen er utbredt i varme områder over hele Jorda. Matteus og engelen. "Matteus og engelen" også kalt " Inspirasjonen av Matteus" er et maleri fra 1602 av den italienske maleren Caravaggio. Maleriet befinner seg i Contarelli-kapellet i kirken til den franske menigheten San Luigi dei Francesi i Roma, hvor det henger midt imot "Matteus' martyrium" og ved siden av "Matteus' kallelse", begge av Caravaggio. Hu Deping. Hu Deping (kinesisk: 胡德平; født i november 1942 i fylket Liuyang i provinsen Hunan i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker, økonom og akademiker. Han er Hu Yaobangs eldste sønn. I 1970-årene var Hu Deping viktig for gjenetableringen av arkeologi som akademisk disiplin, etter at faget var blitt rasert under kulturrevolusjonen. Han anses som en ledende ekspert på den klassiske kinesiske roman "Dømmen om det røde kammer" (红楼梦) av Cao Xueqin. Kinopaleet. Kinopaleet (Kino-Palæet) var en kino som lå på Majorstuen i Oslo i krysset Sørkadalsveien/Fridtjof Nansensvei. Kinoen var oppført i 1924 etter tegninger av arkitektene Lorentz Harboe Ree og Carl Buch og var av utseende som et klassisk tempel. De første årene var det privat drift i Kinopaleet inntil Oslo kinematografer tok over i 1929. Daily Nation. "Daily Nation" er ei uavhengig kenyansk avis som eies og utgis av Nation Media Group. Avisas hovedkvarter ligger i Nation Center, en 17-etasjers bygning i Nairobis forretningskvartal. Historie. "Daily Nation" blei starta av engelskmannen Charles Hayes i 1958 som ei ukesavis på swahili kalt "Taifa". I 1959 ble den kjøpt av fyrst Aga Khan IV, ismailittenes åndelige leder, og gjort om til ei dagsavis, "Taifa Leo", i januar 1960. Den første engelskspråklige utgaven blei utgitt 3. oktober 1960, under ledelse av tidligere "News Chronicle"-redaktør Michael Curtis. Utgiverne var East African Newspapers (Nation Series) Ltd., som seinere blei Nation Media Group. Philampelini. Philampelini er en gruppe (tribus) av sommerfugler som hører til familien svermere (Sphingidae). Gruppen omfatter bare to slekter, og finnes bare i Amerika bortsett fra én art på Hawaii. Utseende. Store, slanke, gjerne grå og rosa svermere. Zodiac (bok). Zodiac er ei bok skrevet av Robert Graysmith. Den omhandler seriemorderen Zodiac og hans mord som fant sted rundt San Francisco i California sent på 1960-tallet og i starten på 1970-tallet. Siden den ble utgitt i 1986, har det blitt solgt 4 millioner eksemplarer av boka verden over. Kenya Times. "Kenya Times" (opprinnelig "Nairobi Times") var ei engelskspråklig avis som blei utgitt i Kenya fra 1983 til 2010. Avisa blei grunnlagt av KANU, det eneste lovlige partiet i Kenya, og første utgave kom 5. april 1983. I 1988 kjøpte Robert Maxwell, som også eide blant annet britiske "Daily Mirror", 45 % av aksjene i avisa, mens resten blei beholdt av KANU. Etter dette fikk avisa ny form, og blei den første fargeavisa i Kenya. Ei stund lå "Kenya Times" foran "The Standard" i kampen om plassen som Kenyas nest største avis (etter "Daily Nation"), men populariteten sank etter Kenyas første flerpartivalg i 1992. Avisa blei nedlagt i juni 2010 på grunn av økonomiske problemer. Dilophonotini. Dilophonotini er en gruppe (tribus) av sommerfugler som hører til familien svermere (Sphingidae). De fleste av artene i denne gruppen er små til middelsstore, men det finnes også noen store arter. De henger gjerne på svirrende vinger fremfor blomster og stikker sin lange sugesnabel ned for å nå til nektaren i blomsten. De kan da lage en summende lyd, nesten som kolibrier. Mange arter flyr om dagen. Noen arter kan foreta lange vandringer. I Norge finnes bredkantet humlesvermer ("Hemaris fuciformis") ig smalkantet humlesvermer ("Hemaris tityus"). Harvey Hines. Harvey Hines er en pensjonert politietterforsker som er kjent for i forbindelse med Zodiac-morderen. Ifølge Hines, er Lawrence Kane Zodiac-morderen fordi han mener at Zodiacs håndskrift stemmer overens med Kanes og fordi et av kryptogrammene kan omarrangeres og gi setningen «MY NAME KANE». Han argumenterer videre med at et av ofrene til Zodiac som overlevde, Kathleen Johns, pekte ut Zodiac som gjerningsmannen.. Dirck Dircksen. "Christian von Pentz" av Dirck Dircksen Dirck Dircksen (også Diricks, Dirichsen, Diricksen m. fl., født 1613 i Hamborg, død 1653 samme sted) var en tysk kobberstikker. Han kom med sin far Jan Dircksen van Campen til København, hvor han ble opplært av ham. Her utførte han spesielt jakstikk og portretter. Han har blant andre portrettert riksgreve Christian von Pentz, hertuginne Marie Elisabeth av Sachsen og hennes mann Frederik III av Slesvig-Holsten-Gottorp. På 1630-tallet reiste han tilbage til Hamborg, hvorfra han utsendte en rekke portretter, prospekter og illustrasjonsstikk. Han giftet seg i 1635 med Adelheid Wolters. Den Kongelige Kobberstiksamling har ti verker av Dircksen. Dave Toschi. Dave Toschi (født 11. juli 1931) er en tidligere politietterforsker i San Francisco Police Department, hvor han jobbet mellom 1952 og 1983. Han er kanskje mest kjent i forbindelse med Zodiac-mordersakene, som han jobbet med fra og med mordet på taxisjåføren Paul Stine. Sprint-NM på skøyter 1987. Sprint-NM på skøyter 1987 ble avholdt 4. og 5. januar 1987 på Hamar stadion i Hamar.Arrangør var Hamar Idrettslag. Eksterne lenker. Skøyter Parque de la Paz. Parque de la Paz er en park i distriktet San Sebastián sør i Costa Ricas hovedstad San José. Den har et areal på 53 hektar. I parken er det blant annet en velodrom, en hockeybane og et åpent område som brukes til konserter. Det er også en rekke fotball- og basketballbaner, samt flere innsjøer. Parque de la Paz er utforma av Antonio Quesada, og ble innvia 16. september 1989. Parque Nacional (San José). Parque Nacional er en park i Costa Ricas hovedstad San José. Den er en av parkene i selve bykjernen, og befinner seg i den østlige delen av byen, mellom Avenida 1 og Avenida 3. Parken ble anlagt i 1895. I midten av parken står monumentet «Monumento Nacional», som ble reist allerede i 1892 og forestiller fem amasoner i bronse, som representerer de mellomamerikanske statene, som kjemper mot den USA-amerikanske leiesoldaten William Walker til hest. Langs parken ligger blant annet Nasjonalbiblioteket, bygninga til landets lovgivende forsamling og det nasjonale kultursenteret. Sørover fra parken går gågata Bulevar Ricardo Jiménez forbi Nasjonalmuseet ned til Plaza de la Justicia ved rettsbygningene. Plaza de la Democracia (San José). Plaza de la Democracia er en plass foran festninga som huser Nasjonalmuseet i San José i Costa Rica. Plassen slik den ser ut i dag ble anlag i 1989 og består av betongterrasser på flere nivåer og ei rekke trapper. Plassen brukes av og til til større utendørskonserter. I den vestlige enden er det et turistmarked. I plassens sørvestlige hjørne står det en statue av president José Figueres. Thracides. "Thracides" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore, kraftige, nokså smalvingede smygere. Vingene er mørkbrune til svarte med et mer eller mindre tydelig, blått metallskimmer. Forvingen kan ha et hvitt tverrbånd eller hvite flekker, bakvingen kan ha oransje spiss. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico i nord til Brasil i sør. Teatro Popular Melico Salazar. Teatro Popular Melico Salazar er et statlig teater i Costa Ricas hovedstad San José. Bygninga ble oppført i 1928, og er i barokk stil. Den er tegna av José Fabio Garnier. Teateret befinner seg i sentrum av byen, langs Avenida 2 i den nordlige enden av Plaza Central, skrått ovafor katedralen. Teateret het opprinnelig Teatro Raventós, men ble omdøpt i 1986 til ære for den kostarikanske tenoren Manuel «Melico» Salazar Zúñiga. Talides. "Talides" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 40 millimeter), kraftige, brune smygere. Vingene har små, hvite flekker. Øynene er røde når de er i live. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico til det sørlige Brasil. Eva Österberg. Eva Österberg (født 25. oktober 1942 i Varberg) er en svensk historiker. Hun tok doktorgraden (filosofie doktor) i 1971, og ble dosent ved Lunds universitet 1973, var professor ved Uppsala universitet fra 1984 til 1987 og ved Lunds universitet fra 1987 til 2007. Österberg er medlem av Kungliga Vetenskapsakademien, Vitterhetsakademien og Hallands akademi. Prinsessen og professoren. Prinsessen og professoren var en norsk versjon av den amerikanske TV-serien "Beauty and the Geek" hvor attraktive jenter skulle få møte mindre attraktive gutter. Den norske utgaven gikk på TV3 i 8 episoder fra 9. mars 2006. Strix Television laget bare en sesong. Programleder var "Jasmin Aasland". Vinner av første sesong var Anett Endrerud (født 25. juni 1983 i Oslo) og Are Riksaasen (født 25. mars 1973 i Lørenskog). De fikk 100 000 kroner hver. Bruder i krig. "Bruder i krig" (eng. "Bride Wars") er en amerikansk romantisk komedie fra 2009. Filmen er regissert av Gary Winick, og har Kate Hudson og Anne Hathaway i hovedrollene. Handling. Liv (Kate Hudson) og Emma (Anne Hathaway) er to kvinner i midten av tjueårene som har vært bestevenninner nesten hele livet og som er enige om absolutt alt. Så når mennene i deres liv frir til dem nesten eksakt samtidig, blir de naturligvis ekstatiske på hverandres vegne, og de bestemmer seg for å gifte seg i deres felles drømmekirke - på forskjellige datoer. Men en feil skjer i systemet og de blir oppført på samme dag. I stedet for å være voksne og avtale at en av dem gifter seg en annen dag i stedet, blir begge helt manisk sta på at de skal ha akkurat den datoen, og at de skal ha det perfekte bryllupet de har sett for seg. Snart er bestevenninnene bitre fiender som gjør alt for at den andres bryllup skal bli en marerittdag. San Luigi dei Francesi. San Luigi dei Francesi er et barokk kapell i Roma, innviet til den franske helgen Ludvig IX. Ved Cappella Contarelli i kapellet vises kjente malerier av Caravaggio, som «"Matteus' kallelse"», og «"Matteus' martyrium"» og «"Matteus og engelen"». Wang Jiarui. Dr. Wang Jiarui (; født i september 1949 i Qinhuangdao i provinsen Hebei i Kina) er en ledende kinesisk kommunistisk politiker. Han er leder for kommunistispartiets internasjonale departement. Han hart gjort seg bemerket som en partiets kontaktmann med de nordkoreanske kommunistledere i Pyongyang der han har drøftet diplomatiske anliggender. Wang begynte i arbeidslivet i juni 1970, og ble medlem av det kinesiske kommunistiske parti i oktober 1973. Fra juni 1970 til april 1972 var han postmann og regnskapsfører ved et postkontor i Changchun i provinsen Jilin. Han studerte deretter post-relatert engelsk ved havsfakultetet ved Shanghais maritime universitet. Så fortsatte han i Changchun, men som spesialist for internasjonal post. Han ble forfremmet i rask rekkefølge og kom i oktober 1985 fra Changchun til Beijing der han ble ansatt ved ministeriet for post- og telekommunikasjon. Der ble han også forfremmet, og han studerte økonomi ved siden av, og i desember 1994 ble han ministeriets direktør for markedsdistribusjon. I august 1995 ble Wang utnevnt til partistillinger i Qingdao i provinsen Shandong, og ble både viseborgermester og vise partisjef der. Så fortsatte han med høyere utdannelse, først ved Fudanuniversitetet og så ved Den sentrale partiskole i Beijing. I september 2000 ble han visedirektør for det kinesiske kommunistiske partis sentralkomites departement for internasjonale anliggender, og ble departementets direktør i mars 2003. He Yafei. He Yafei (, født i mars 1955 i Ningbo i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk diplomat. Han ble i 2010 en av Folkerepublikkens vise-utenriksministere. He Yafei studerte blant annet ved IHEID i Geneve. Som vise-utenriksminister har han særlig tilsyn med Nordamerika og Oceania, internasjonale organisasjoner og konferanser, våpenkontroll, protokoll, Hongkong, Macao og Taiwan. Liste over falske venner. Liste over falske venner er et utvalg lumske oversetterfeller en lett kan gå i, spesielt under oversetting fra nærbeslektede språk. __TOC__ Axel Heiberg (1875-1952). Axel Heiberg (født 3. april 1875 i Vestre Aker, død i 1952) var en norsk jurist og høyesterettsadvokat. Etter cand.jur. i 1900 var han dommerfullmektig et par år og sekretær i Justisdepartementet 1902–06. Han tok advokaturen i 1906 og drev fra 1914 eget firma, fra 1926 sammen med H. J. Grundt og fra 1940 også sammen med sønnen Axel Heiberg jr. (1908–88). Også arkitekten Bernt Heiberg (1909–2001) var hans sønn, såvel som Edvard Heiberg (1911–2000) som var sjef i NSB. Axel var bror til Eivind Heiberg (1870–1939) som var sjef i NSB, men før Edvard. Se ellers slekten Heiberg. Daily Afghanistan. Daily Afghanistan er den første uavhengige engelskspråklige avisen i Afghanistan. Den dekker nasjonale og internasjonale nyheter, og har et opplag på rundt 10 000. Den blir utgitt av Afghanistan Group of Newspapers, en uavhengig mediagruppe som også utgir Daily Outlook Afghanistan. Avisen er den største avisen i Dari/Pashto i Afghanistan. Media i Afghanistan. Media er et noenlunde nytt fenomen i landet som før ble styrt av Taliban. På grunn av analfabetisme og dårlig lesekultur i landet er skriftmedia begrenset til urbane områder. Radio er den eneste mediakilden for hovedandelen av landets befolkning som bor utenfor de mer tettbygde strøkene. Sirkulasjon. Daily Afghanistan går stort sett ut til ambassader, ikke-statlige organisasjoner, Forente Nasjoner, offentlige områder, utdannelsesinstitusjoner og andre organisasjoner. Både Daily Afghanistan og Daily Outlook Afghanistan gis ut i 32 av 34 provinser. Et begrenset antall kopier utgis også i Pakistan og Dubai. Avisen ble grunnlagt den 26. februar 2004 av Dr. Hussain Ali Yasa. Fri og uavhengig media. I Afghanistan er skrevet media vanligvis politisk. Mange av dagsavisene er tilknyttet til et av de lokale partiene. Regjeringen gir ut seks aviser. Daily Afghanistan er den eneste uavhengige avisen som gis ut på engelsk, og den får ingen støtte fra regjeringen, eller reklameplass. På grunn av den store sirkulasjonen på landsbasis får avisen mye av sin støtte gjennom reklamekampanjer for bedrifter. Andrew Kroglund. Andrew P. Kroglund (født 18. mars 1969) er norsk solidaritetsforkjemper. Han er særlig kjent for sitt engasjement for miljø- og utvikling, samt for kampen for papparettigheter og som fri skribent. Kroglund vokste opp i Trondheim. Han studerte engelsk og tysk i hjembyen før han flyttet til Oslo for å ta statsvitenskap hovedfag. Kroglund arbeidet aktivt i Fellesrådet for Afrika og reiste fleire ganger til det sørlige Afrika som frilansskribent. Siden jobbet hans som henholdsvis informasjonssleder, Latin-Amerika-koordinator og som leder av prosjektavdelingen i Utviklingsfondet. Han har også vært daglig leder av Regnskogfondet og Blekkulfs Miljødetektiver/Miljøagentene. Han har også vært seniorrådgiver i WWF-Norge, og er per 2012 Informasjons- og polikksjef i Utviklingsfondet. Kroglund har hatt flere tillitsverv i organisasjoner innen miljø, solidaritet og utvikling, blant annet i Framtiden i våre hender, Norges Naturvernforbund og Syklistenes Landsforening. Han er styreleder for paraplyorganisasjonen ForUM for Miljø og Utvikling. Kroglund er en etterspurt foredragsholder, er kåsør i NRK P2s morgenkåserier og skriver fast i Nye Meninger i "Dagsavisen". Andrew Kroglund er gift med forfatteren Nina Drolsum Kroglund. Jimmy Merchant. Jimmy Merchant (født 10. februar 1940 i New York) er en USA-amerikansk sanger og låtskriver, mest kjent som en av grunnleggerne av gruppa the Teenagers og som medskaper av slageren «Why Do Fools Fall In Love». Oppvekst. Merchant vokste opp i nabolaget Washington Heights, nord på Manhattan i New York. Sammen med skolekameraten Sherman Garnes danna han vokalgruppa the Earth Angles i 1954. Noe seinere blei de begge med i en kvartett sammen med Herman Santiago og Joe Negroni. Gruppa sang på gatehjørnene i nabolaget under skiftende navn: the Ermines, the Coupe de Villes og the Premiers. I 1955 tok den tolvårige Frankie Lymon kontakt med dem etter en skolekonsert. Han fikk innpass i gruppa som førstetenor, mens Santiago sang førstestemmen. Merchant blei da andretenor. Seinere det året fikk de kontakt med plateprodusenten George Goldner, som gav gruppa kontrakt under det nye navnet the Teenagers. The Teenagers. Den første låten gruppa spilte inn, var «Why Do Fools Fall in Love». Plata kom ut i januar 1956 og blei en storslager både i USA og Storbritannia. Det var Lymon som sang førstestemmen på denne utgivelsen – han var klart var den mest talentfulle og den med best publikumstekke. Gruppas navn blei raskt endra til Frankie Lymon & the Teenagers. Det påfølgende året kom nye plater i rask rekkefølge, og flere av dem oppnådde gode listeplasseringer. Gruppa reiste på suksessfulle turneer, og den var med i filmen "Rock, Rock, Rock". I 1957 forlot Lymon the Teenagers. Gruppa fortsatte uten ham og spilte inn en del plater med varierende førstesangere, men uten særlig suksess. Den eksisterer fortsatt (2012) og opptrer under navnet "(Frankie Lymon’s) Legendary Teenagers". Tre av de opprinnelige medlemmene er gått bort, men Santiago og Merchant er fortsatt med. Frankie Lymon and the Teenagers (med originalbesetning) blei i 1993 innvalgt i Rockens æresgalleri og i 2000 i Vokalgruppenes æresgalleri. Tvist om opphavsrett. Frankie Lymon var gift tre ganger. Ved alle eksteskapa hefta det juridiske mangler. Spørsmålet om hvem som var hans rette arving, blei aktualisert på 1980-tallet da Diana Ross hadde stor suksess med «Why Do Fools Fall in Love». I denne sammenheng kom det også opp en sak om hvem som hadde skrevet sangen. Den første utgaven oppgav Lymon, Santiago og produsenten Goldner i fellesskap. Merchant, som sies å ha skapt bass-introen på låten, var ikke nevnt. På seinere utgaver var også Santiago borte. Goldner solgte seinere sitt plateselskap til Morris Levy, hvorpå denne etter hvert blei registrert som opphavsperson ved sida av Lymon. I 1987 gikk Santiago og Merchant til sak mot Levy om rettighetene til sangen. De fikk først medhold, men denne avgjørelsen blei omgjort av en høyere rettsinstans på grunn av foreldelsesregler. Kommuneingeniør. Historie. På 1800-tallet og langt inn på 1900-tallet var det ulikt lovverk for bykommuner og landkommuner. I 1845 ble den første "alminnelige bygningslov" vedtatt. Den var bare gjeldende i bykommuner og en stripe på 75 alen (ca. 47 meter) på utsiden av bygrensen, men loven kunne også settes i kraft for forsteder til byer og større tettbebyggelser. Der loven var gjeldende skulle det opprettes bygnings- og reguleringskommisjoner som skulle forestå planlegging av gater og plasser, og det ble gitt mulighet for ekspropriasjon av grunn for anlegg av gater og veier. Ved ny lov av 1869 ble det åpnet mulighet for at bygningsloven også kunne innføres i hele landkommuner, som da fikk status som bygningskommuner. I slike kommuner ble det etterhvert nødvendig å ansette en person med teknisk kompetanse som hadde ansvaret såvel for arbeidet med byggeprosjekter, som for de tekniske anlegg. Vedkommende fikk gjerne betegnelsen kommuneingeniør. 1. januar 1966 trådte det en ny bygningslov i kraft, og for første gang ble bygningsloven gjeldende for hele landet. I stedet for bygnings- og reguleringskommisjoner skulle nå kommunestyret velge et "bygningsråd" som skulle foreta politisk behandling av plan- og byggesaker. Dette førte til ytterligere behov for administrasjon, og kommuneingeniører ble nå ansatt også i flere små kommuner. Internasjonal domstol. En internasjonal domstol er en domstol som dømmer i folkerettssaker. I motsetning til nasjonale domstoler kompetanse til å dømme en stats borgere har ikke folkeretten noen formell dømmende kompetanse overfor statene, og en internasjonal domstol har derfor kun kompetanse i den grad de enkelte stater velger å anerkjenne domstolens rett til å avsi dommer innenfor et gitt område. Dette følger av suverenitetsprinsippet i folkeretten. En internasjonal domstol opprettes vanligvis gjennom en traktat mellom nasjoner eller som en del av en større mellomstatlig organisasjon, slik som FN. Internasjonale globale domstoler. I tillegg finnes det en rekke internasjonale domstoler som har sitt virkeområde i mindre geografiske områder, slik som Den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg. Sherman Garnes. Sherman Garnes (født 8. juni 1940 i New York, død 26. februar 1977) var en USA-amerikansk sanger, en av grunnleggerne av gruppa the Teenagers. Oppvekst. Garnes vokste opp i nabolaget Washington Heights, nord på Manhattan i New York. Sammen med skolekameraten Jimmy Merchant danna han vokalgruppa the Earth Angles i 1954. Noe seinere blei de begge med i en kvartett sammen med Herman Santiago og Joe Negroni. Gruppa sang på gatehjørnene i nabolaget under skiftende navn: the Ermines, the Coupe de Villes og the Premiers. I 1955 tok den tolvårige Frankie Lymon kontakt med dem etter en skolekonsert. Han fikk innpass i gruppa som førstetenor, mens Santiago sang førstestemmen. Garnes sang bass med en stemme som var uvanlig dyp for alderen. Seinere det året fikk de kontakt med plateprodusenten George Goldner, som gav gruppa kontrakt under det nye navnet the Teenagers. The Teenagers. Den første låten gruppa spilte inn, var «Why Do Fools Fall in Love». Det blei Lymon som sang førstestemmen ved innspillinga, og det var tydelig at han både var den mest talentfulle og den med best publikumstekke. Han fortsatte derfor som førstesanger, og gruppas navn blei raskt til Frankie Lymon & the Teenagers. Plata kom ut i januar 1956 og blei en storslager både i USA og Storbritannia. Det påfølgende året kom nye plater i rask rekkefølge, og flere av dem oppnådde gode listeplasseringer. Gruppa reiste på suksessfulle turneer, og den var med i filmen "Rock, Rock, Rock". I 1957 forlot Lymon the Teenagers. Gruppa fortsatte uten ham og spilte inn en del plater med varierende førstesangere, men uten særlig suksess. Med ulike besetninger har den fortsatt å opptre fram til nå (2012). Garnes døde imidlertid i 1977. Frankie Lymon and the Teenagers (med originalbesetning) blei i 1993 innvalgt i Rockens æresgalleri og i 2000 i Vokalgruppenes æresgalleri. Small Arms Survey. Small Arms Survey er et prosjekt om håndvåpen ved Institut de hautes études internationales et du développement (IHEID) i Genève i Sveits. Prosjektet har som mål å frambringe og utbre informasjon om håndvåpen og bruk av slike i våpenkriminalitet, volds- og konfliktsituasjoner. Det overvåker bruk og utbredelse av små og lette våpen, inkludert handel og eksport. Small Arms Survey utarbeider statistikk og databaser og utgir ulike publikasjoner. Publikasjonen "Small Arms Survey" ble første gang utgitt i 2007 og har kommet årlig siden. Prosjektet ble etablert i 1999 etter initiativ fra myndighetene i Sveits. Det er støttet økonomisk av det sveitsiske utenriksdepartementet, og har mottatt støtte fra myndighetene i Australia, Belgia, Canada, Danmark, Finland, Frankrike, Nederland, New Zealand, Norge, Spania, Storbritannia, Sverige, Tyskland og USA. Prosjektet er også støttet av ulike organisasjoner og programmer i FN-systemet. Control Arms Campaign. Control Arms Campaign er en internasjonal kampanje for regulering av våpenhandel igangsatt i 2003 av Amnesty International, International Action Network on Small Arms (IANSA) og Oxfam International. Kampanjen arbeider for inngåelse av en forpliktende internasjonal våpenhandelsavtale som den mener kan gjøre slutt på for enkel tilgang til våpen og ammunisjon. Control Arms Campaign anser at tilgang til våpen og ammunisjon bidrar til konflikt, fattigdom og brudd på menneskerettigheter og internasjonal humanitær rett. En rekke internasjonale og nasjonale frivillige organisasjoner er tilsluttet kampanjen. Concerned for Working Children. Concerned for Working Children er en indisk organisasjon etablert i 1980 og basert i Bangalore. Den arbeider for å støtte barnearbeidere, men er motstander av lovforbud, som organisasjonen anser som en for enkel løsning på problemet. Organisasjonen fremmer i stedet tiltak som den anser er egnet til å bedre situasjonen for de arbeidende barn, deres familier og lokalsamfunnene de bor i, med sikte på å avskaffe barnearbeid gjennom dette. Acherontiini. Acherontiini er en gruppe (tribus) av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. De er store, kraftige sommerfugler med spoleformet kropp og smale vinger, noen er meget raske flygere. På farge er de gjerne grå eller brune, bakvingene ofte rosa eller gule, med tverrstriper av samme farge på bakkroppen. Levevis. Disse svermerne henger gjerne på svirrende vinger foran blomster og suger nektar ved hjelp av den ofte meget lange sugesnabelen – et unntak her er slekten "Acherontia" som har en ganske kort og kraftig sugesnabel og ikke besøker blomster, men gjerne stjeler honning fra bikuber. Mange arter kan vandre over lange avstander. I Norge hender det at de vandrende artene dødningehodesvermer ("Acherontia atropos") og vindelsvermer ("Agrius convolvuli") besøker landet. Larvene lever på mange forskjellige urter, busker og trær. Sphingini. Sphingini er en gruppe (tribus) av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. De er store, kraftige sommerfugler med slank, spoleformet kropp og smale vinger, som er meget raske flygere. Forvingene er oftest kamuflasjefarget i brunt og grått, men det finnes også mer fargerike arter. Bakvingene er gjerne mer fargerike. Levevis. De henger gjerne på svirrende vinger foran blomster og suger nektar ved hjelp av den ofte meget lange sugesnabelen. I motsetning til mange andre svermere har denne gruppen ikke noen særlig tendens til å vandre. I Norge finnes det to arter, furusvermer ("Sphinx pinastri") og ligustersvermer ("Sphinx ligustri"). Larvene lever på mange forskjellige urter, busker og trær. Mendeleevbreen (Svalbard). Mendeleevbreen er en 8 km lang og 15 km² stor isbre helt sør på Spitsbergen, Svalbard, i fjellområdet i nordlige Sørkapp Land. Breen strekker seg fra Fredfonna (videre Vasilievbreen) og Isryggen (497 m) i sør, til havet i Brepollen innerst i Hornsund-fjorden i nord, like øst for Starostinfjellet (563 m). Mendeleevbreen er både en massiv innlandsbre i sør og en utløper til hav i nord, med en morene langs Starostinfjellet i nordvest. Midt på bildet strekker Samarinbreen seg fra Brepollen og sørover (høyre) innvoer mot Fredfonna. Regnet fra nord og med klokken har den sidebreene Signybreen og Grojøkulen i nordøst, Fredfonna i sørøst, Austjøkulen i sørvest, og Jakobstigen og Smaleggbreen i nordvest mot Starostin-massivet. Samarinbreen har sitt navn etter den russiskske kjemikeren Dimitriv Ivanovitsj Mendelejev, som formulerte det periodiske systemet i kjemi. Macroglossini. Macroglossini er en gruppe (tribus) av sommerfugler som hører til familien svermere (Sphingidae). De fleste av artene i denne gruppen er små til middelsstore, men det finnes også noen store arter. De henger gjerne på svirrende vinger fremfor blomster og stikker sin lange sugesnabel ned for å nå til nektaren i blomsten. De kan da lage en summende lyd, nesten som kolibrier. Mange arter flyr om dagen. Larvene lever på forskjellige busker og urter, særlig er mange arter knyttet til maurefamilien (Rubiaceae) og mjølker ("Epilobium" spp.). Noen arter kan foreta lange vandringer. I Norge finnes vanlig mauresvermer ("Hyles galii"), stor snabelsvermer ("Deilephila elpenor") og liten snabelsvermer ("Deilephila porcellus"). Dessuten har det hendt at de vandrende artene dagsvermer ("Macroglossum stellatarum"), oleandersvermer ("Daphnis nerii") og hvitribbet mauresvermer ("Hyles livornica") har besøkt Norge. Philippe Douste-Blazy. Philippe Douste-Blazy (født 1. januar 1953 i Lourdes) er en fransk lege og politiker. Han tilhørte først Union pour la Démocratie Française, senere Union pour un Mouvement Populaire (UMP). Han har vært helseminister, kulturminister og utenriksminister i Frankrike og er siden 2008 visegeneralsekretær i FN. Douste-Blazy er utdannet lege. Han arbeidet ved Université de Toulouse der han i 1988 ble professor i medisin. I 1989 ble han innvalgt i Europaparlamentet og samme år ble han ordfører i Lourdes. Han ble i 1997 første gang innvalgt i Frankrikes nasjonalforsamling. Douste-Blazy har hatt en rekke ministerposter. Han har vært helseminister i to perioder, først 1993 til 1995 og deretter 2004 til 2005. Fra 2005 til 2007 var han utenriksminister. Douste-Blazy ble i 2008 utnevnt til FNs spesialrådgiver for innovativ finansiering av utvikling og formann i Unitaid. Han har rang av visegeneralsekretær. I denne posten har han vært forkjemper for solidaritetsskatter, som kan innbringe midler til kjøp av medisiner mot AIDS, malaria og tuberkulose. Tisias. "Tisias" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Ganske store (vingespenn ca. 50 millimeter), kraftige, brune smygere. Forvingene er nokså spisse. Oversiden er brun med hvite flekker, undersiden har gjerne noen lyse felter. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Synale. "Synale" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 45 millimeter), brune smygere. Vingene har hvite tverrbånd, dessuten kan de ha en gul lengdestrek på undersiden av bakvingen. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Turesis. "Turesis" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 30 millimeter), brune smygere med hvite flekker på forvingene. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Lychnuchus. "Lychnuchus" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 35 millimeter), brune sommerfugler med et gult tverrbånd på forvingen. Utbredelse. Slekten er utbredt i Peru, Ecuador og Brasil. Carystina. "Carystina" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 40 millimeter), slankvingede, brune smygere. Vingene har en litt fettaktig glans. I alle fall forvingen, noen ganger også bakvingen, har hvite flekker. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, fra Costa Rica i nord til Bolivia i sør. Cobalus. "Cobalus" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 35-40 millimeter), smalvingede, mørkbrune smygere med hvite flekker på forvingen og et større, hvitt felt på bakvingen. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, fra Honduras til Brasil. Pauli omvendelse. Pauli omvendelse (italiensk: "Conversione di San Paolo") er et maleri av Michelangelo Merisi da Caravaggio, fra 1600-1601. Det ble bestilt av en Tiberio Cerasi for å utsmykke det som nå er kjent som Cerasikapellet i kirken Santa Maria del Popolo i Roma. Cerasi bestilte samtidig et annet maleri av Caravaggio, "Peters korsfestelse", som henger rett ved siden av. Et annet maleri av Antonio Carracci ble også bestilt; "Jomfru Marias himmelfart". Damas. "Damas" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 50 millimeter), brune smygere med litt utydelige, lyse flekker på vingene. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Per Hess. Per Hess (født 21. januar 1946 i Kongsberg kommune) er en norsk billedkunstner. Hess er utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (1970–73) og senere ved Statens kunstakademi (1973–79). Begge institusjoner er nå en del av KHIO. Etter utdanningen arbeidet Hess med et formalt ekspressivt/abstrakt maleri, etter hvert med vekt på fargen som verkets bærende element. I de senere årene har tematikken for hans kunstnerskap konsentrert seg rundt verdidefinisjoner, kapital og penger sett i lys av en politisk og filosofisk tilnærming. Hess har høstet gode kritikker for sine ustillinger. Om utstillingen «Down to Business», Galleri LNM, 2004, skrev VGs Lars Elton at Hess' kunst viser at «Katedralen beseirer børsen fordi han viser at det minimalistiske og ekstrem-modernistiske prosjektet har en vitalitet som langt overgår kapitalistenes fantasikraft.» (7. mars 2004) Hess har hatt flere soloutstillinger. Blant disse teller «Øyeporten», Galleri Gimle, Oslo, 1991. «Fargebilder», Galleri LNM, Oslo, 1993. «Specially Coloured», Kongsberg Kunstforening, 1999. «White Border», Kunstnersenteret i Buskerud, Drammen, 2001. «Down to Business», Galleri LNM, 2004. «White Wash», Hå gamle prestegard, Jæren, 2005. «Monet - Money», Galleri1, Sandvika, 2010. En annen betydningsfull utstilling er «White Is the New Black», Galleri GAD, Oslo, 2012. Kunstverk av Hess er installert i en rekke offentlige bygg: En gulvistallasjon i 1-4 etg. i Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo, 1988. En serie på 16 veggmalerier, «Via», Rikshospitalet i Oslo, 1998-2000. «Frø», Rikshospitalets mest omfattende installasjon plassert i gulv, vegg, tak over hele sykehuset, 1996-2000. Serien «Bridges i Politihuset i Drammen, 2001. Han har arbeidet som faglig leder for mange kunstprosjekter i det offentlige rom, blant annet Det juridiske fakultet (UiO), Det samfunnsvitenskapelige fakultet (UiO), Handelshøyskolen BI, og på Universitetet i Bergen. Helga Engs hus og Universitetsbiblioteket i Oslo, Bærum sykehus, Sandvika. Aker Solutions Headquarter, Snarøya, Oslo. Det norske teateret, Oslo. Kilden teater- og konserthus for Sørlandet, Kristiansand. Hess har hatt styreverv i Norske billedkunstneres fagorganisasjon, Bildende Kunstneres Styre, Billedkunstnerne i Oslo og Akershus, Trafo Kunstnerhus, Oslo og vært redaktør av Billedkunst. Hess er medlem av Norske billedkunstnere og Landsforeningen Norske Malere. Han er bosatt i Oslo. The Zodiac Killer (film). The Zodiac Killer er en film regissert av Tom Hanson fra 1971. Den tar utgangspunktet i Zodiac-morderens forbrytelser som skjedde i slutten av 1960-tallet og begynnelsen på 1970-tallet. Skuespillerne inkluderer blant annet Hal Reed, Bob Jones og Ray Lynch. Southwest Research Institute. Southwest Research Institute, forkortet SwRI, er et av de eldste og største uavhengige, ikke-kommersielle forsknings- og utviklingsinstituttene i USA. Hovedkontoret ligger i San Antonio i Texas. Holterhallen. Holterhallen (HIF-hallen) eies og driftes av Holter Idrettsforening, og ligger på Holter i Nannestad kommune, Akershus. Hallen ble bygget på dugnad og ble ferdigstilt i 1991. Hallen er en del av Holter stadion (Vestlykkja 60, 2034 Holter). Holter idrettsforening har siden hallen var ferdigstilt fått kommunal støtte til drift av hallen fra Nannestad kommune. The Zodiac (film). The Zodiac er en film som ble regissert av Alexander Bulkley i 2005. Filmen tar utgangspunkt i Zodiac-morderens forbrytelser sent på 1960-tallet og i starten på 1970-tallet i California. Skuespillere inkluderer blant annet: Justin Chambers, Robin Tunney og Rory Culkin. Suverenitetsprinsippet. Suverenitetsprinsippet er et folkerettslig prinsipp som innebærer at alle stater er suverene og likeverdige. Prinsippet er grunnleggende for folkeretten og er en av årsakene til forskjellene mellom folkerett og nasjonal rett. Prinsippet gjør nemlig at det ikke kan eksistere noen internasjonal lovgivende, utøvende og dømmende makt som har myndighet til å binde statene. Statenes suverenitet er absolutt med noen få begrensninger, hovedsakelig folkerettslig sedvane eller ved at de selv velger å la seg binde av flertallsvedtak e.l. Sissel Falck-Jørgensen. Sissel Müller Falck-Jørgensen (født Sissel Falck-Jørgensen 10. juli 1940) er en norsk tidligere friidrettsutøver fra Oslo. Hun fikk kongepokalen under NM i 1960 etter ny mesterskapsrekord i lengdehopp med 5,48 m. Hun slo da sin egen rekord fra året før. Hun representerte Høybråten og Stovner Idrettslag. Hun vant sin første NM-medalje med sølv i 1957. I 1960 kom Falck-Jørgensen Ingebretsen til NM den 12. til 14. august som nybakt norsk rekordholder. På Bislett stadion den 4. august hadde hun flyttet rekorden hele 30 cm til 5,75 meter. Kawasaki Z1300. Kawasaki Z1300 var en vannavkjølt seks-sylindret 1300 cc touring-motorsykkel som ble produsert av Kawasaki mellom 1979 og 1989. Kawasaki Z1300 kom på markedet i 1979, og ble vist første gang på motorsykkelmesse senhøsten 1978. 6 sylindret vannavkjølt 12 ventilert motor med kardangtrekk. Med 120 hester var Z 1300 da verdens kraftigste serieproduserte motorsykkel. Den hadde en topphastighet på ca 230 km. Tørrvekten var hele 294 kg. 27 liters tank. Den ble oppgradert med fuel-injection i 1984 og fikk ytterligere 10 hk mer,til 130 hk. Betegnelse ble Z 1300 DFI. I 1988 ble det produsert 200 stk til det tyske markedet og betegnelsen ble Z 1300 DFI six legendary. Kaia og Sigvart på øya. "Kaia og Sigvart på øya" er en TV-dokumentar laget av NRK og sendt på NRK1 første gang 3. september 2012. Den handler om søsknene Kaia (11) og Sigvart (13) Brendberg, som bor på Sørburøy, med 40 fastboende, som ligger langt ut i havgapet på Trøndelagskysten. Dokumentaren følger Kaia og Sigvart og deres familie gjennom et år. Foreldrene Line og Hans Olav Brendberg er lærere og driver den lokale skolen. Dokumentaren er laget av NRK Trøndelag. Prosjektleder var Henning Skjæret og reporter var Eva Laukøy. Johannes Wahlström. Johannes Wahlström, egentlig Johann Wahlström (født 14. september 1981 i Israel) er en svensk medieviter og journalist, som er redaktør for kulturtidsskriftet "Tromb". Han er best kjent som WikiLeaks' talsmann i Skandinavia, som styrte skandinaviske mediers tilgang til publiseringen av USAs diplomatmeldinger i 2010–2011. Wahlström er sønn av Israel Shamir, og er oppvokst i Jaffa, Moskva og Stockholm. Han har siden 2005 bodd i Sverige, og arbeidet for "Aftonbladet", "Svenska Dagbladet", "Verdens Gang", og "Dokument inifrån" på Sveriges Television. Eimskip. Eimskip, egentlig Eimskipafélag Íslands, er et islandsk rederi etablert i 1914. Det har hovedkontor i Reykjavik. Eimskip er Islands eldste rederi. Det konsentrerte seg lenge om transport til og fra Island, men er i dag engasjert i transport verden over. Selskapet har kontorer i 17 land. VOF de Kunst. VOF de Kunst også kjent som The Art Company er ei nederlandsk popgruppe. Gruppa hadde enkelte hits på 1980-tallet, men gikk senere over til å synge barnesanger på nederlandsk. Opprinnelsen. I 1983 startet gruppa med tolv medlemmer i Tilburg. Deres første singel "Suzanne" gikk rett inn på første plass på den nasjonale Mega Top 50-lista, men forøvrig ikke på den nasjonale Top 40-lista. Sangen ble oversatt til engelsk («Susanna») og gitt ut i noen utvalgte land, blant andre Norge, hvor den også ble en stor hitt. I 1984 kom gruppas andre singel "Oude liefde roest niet", som også ble en nasjonal hitt. Europa turne. Gruppa konsentrerte seg deretter om engelskspråklig materiale. Det ble gitt ut enkelte engelskspråklige album og gruppa dro på Europa-turne under navnet The Art Company. I 1987 gikk gruppa igjen tilbake til nederlandsk. Singelen "Een kopje koffie", skrevet av Eirk van Muiswinkel, ble straks en stor hitt i Nederland. Barnesanger. Som en hyllest til dikteren og barnebokforfatteren Annie M.G. Schmidt ga VOF de Kunst ut et album med musikk satte dikt av forfatteren i 1990. CD-en "Dikkertje Dap" ble en stor suksess og var i et år å finne på den nasjonale album Top 100. Gruppa spilte også i noen sesonger av den nederlandske versjonen av Sesam Stasjon. I de kommende årene ga gruppa ut flere album, blant andre et Sinterklaas-album med Sinterklaas-sanger. Fra 1995 turnerte VOF de Kunst Nederland rundt med teaterforestillinger for barn og voksne. I den sammenheng har de gjennom årenes løp samarbeidet med blant andre Erik van Muiswinkel, og barnebokforfatterne Paul van Loon, Selma Noort og Carry Slee. Trivia. Bokstavene VOF i navnet VOF de Kunst er en forkortelse for vennootschap onder firma og er den nederlandske ekvivalenten for AS (aksjeselskap). Sørensen og Balchen. AS Sørensen og Balchen er et av de eldste firmaene innen norsk bilbransje. Det ble etablert som handelsfirma og bilimportør i 1907 og har siden den tid vært en ledende distributør av slitedeler og rekvisita fra de fleste anerkjente produsenter i verden. Selskapet har i løpet av de senere år kjøpt opp og etablert mange detaljister og lokale verkstedsgrossister i det norske markedet. De eier og driver konseptene BilXtra butikk og BilXtra. Konsernomsetning for 2011 var ca. 630 millioner kr. 36 butikker er egen eid av AS Sørensen og Balchen og 41 eid av franchiser. Når det gjelder Bilxtra verkstedkonseptet er samtlige av de ca. 230 verkstedene eid av lokale drivere. I 1997 ble AS Sørensen og Balchen kjøpt av Jon Melhus gjennom selskapet Otto Olsen Invest, og i 2011 solgte Otto Olsen Invest selskapet til Mekonomen AB. Hovedkontoret til AS Sørensen og Balchen og BilXtra, ligger på Rosenholm. Det gjør også hovedlageret, et datastyrt lager på mer enn 56.000 kubikkmeter. Hop Basketballklubb. Hop Basketballklubb (Hop BBK) er en basketballklubb i Fana, Bergen som er tilsluttet Norges Basketballforbund. Klubben ble stiftet 25. april 1979 og har i dag ca. 200 medlemmer. Hjemmekampene spilles i Hophallen som er en del av Hop skole. Hop BBK ble norgesmestere i klassen U16 kvinner i 2012. Fredrik Hannestad har ledet Hop Basketballklubb siden 2010. Statsterritorium. Statsterritorium er det territorium som er underlagt en stats jurisdiksjon. Territorium er et grunnleggende vilkår for at en stat skal eksistere som rettssubjekt i folkeretten. Territoriet innbefatter både landterritoriet, territorialvannet og luftterritoriet. Stanley Wirak. Stanley Wirak (født 15. august 1950 i Sandnes) er en norsk politiker (Ap). Han ble ordfører i Sandnes etter valget i 2011. Wirak ble valgt i et valgteknisksamarbeid mellom Ap, FrP, Sp, Sv og Pp. Han ble den første ordføreren fra Ap i Sandnes etter kommunesammenslåingen i 1965. Han er gift, har 3 barn og 5 barnebarn. Han bor på Lura, der han også vokste opp. Wirak er utdannet siviløkonom ved Handelshøyskolen i Bergen, der han avla eksamen i 1981. Før han utdannet seg til siviløkonom arbeidet han fire år som industriarbeider, 1 år hos Øglænd og 3 år ved Sandnes Støperi, og 3 år ved Condeep anlegget i Jåttåvågen. Mens han arbeidet tok han Økonomisk Gymnas på kveldstid. Etter studiene i Bergen arbeidet han i Statoil, hovedsakelig innen økonomi og ledelse, frem til han gikk av med tidligpensjon i 2008. Han arbeidet ved selskapets kontorer i USA vel to år og vel ett år i Aberdeen. Han har vært innvalgt i bystyret siden 2003. Fra 2007 til 2011 var han leder av utvalg for kultur og oppvekst, samt satt i Formannskapet. Tidligere har han vært medlem av Lura bydelsutvalg. Oddvar Holmesland. Oddvar Holmesland (født 1952) er en norsk litteraturviter og professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Agder. Setesdalsheiene. Setesdalsheiene er en samlebetegnelse for fjellområdene vest og øst for Setesdalen i Aust-Agder og Vest-Agder fylker. Otra renner gjennom dalen mellom fjellene. Høyeste fjell i Setesdalsheiene er Sæbyggjenuten, 1507 meter over havet. Eline Nygaard Riisnæs. Eline Nygaard Riisnæs (født 5. juli 1913 i Sandefjord – døde 3. februar 2011 i Oslo) var en norsk konsertpianist og musikkviter ved UiO, og mor til pianisten og klaverpedagogen Anne Eline Riisnæs (1951-), og saksofonistene Knut Riisnæs (1945-) og Odd Riisnæs (1953-). Karriere. Nygaard Riisnæs studerte klaver i Oslo med klaverpedagogene Dagmar Walle-Hansen og Nils Larsen, og i Stockholm med den russiske storpianisten Simon Barrere. Hun debuterte i 1939, og spilte året etter også med Oslo-Filharmonien. I 1949 turnerte hun i USA med blant annet Kari Frisell. I norsk sammenheng må et utstrakt konsertsamarbeid med NRK nevnes. Hun underviste musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo, og var knyttet til UiO som universitetslektor 1971, førsteamanuensis 1981–83. Aroma (sommerfugl). "Aroma" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 40 millimeter), smalvingede, brune smygere. Oversiden er mørk med blå metallglans i vingenes indre del. Undersiden er brun, bakvingen har mer eller mindre gul ytterkant. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, fra Costa Rica i nord til Amazonas i sør. Helt patent! "Helt patent!" er en norsk humoristisk underholdningsserie/dokumentarserie om oppfinnelser, ledet av Finn Arve Sørbøe. Programmet er laget for TV på NRK-huset i Tromsø. Dubiella. "Dubiella" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 30-35 millimeter), noe slanke, brune smygere. Forvingen har noen hvite flekker, bakvingen et kremfarget tverrbånd. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, fra Nicaragua i nord til Amazonas i sør. Lychnuchoides. "Lychnuchoides" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 45 millimeter), brunlige smygere. Forvingen har et lyst tverrbånd. Bakvingens forkant er vinklet framskutt i midten. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, fra Costa Rica i nord til det sørlige Brasil i sør. Nyctus. "Nyctus" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 40 millimeter), mørkbrune smygere. Forvingen har et oransje tverrbånd. På bakvingens underside danner vingeårene lyse striper. Utbredelse. Slekten er utbredt i det nordlige Sør-Amerika (kjent fra Surinam og Peru). Avalanche Pour L'Amour. "Avalanche Pour L'Amour" er et musikkalbum med trashmetallbandet Defender, utgitt i 2010 på Mas-Kina Recordings. Stuptindbreen. Stuptindbreen er en 3 km lang og 4 km² stor isbre langt sør på Spitsbergen, Svalbard, i fjellområdet i sørlige Sørkapp Land. Breen strekker seg fra fjellet Stuptinden (843 m) like vest for Austjøkulen, og vestover ned fjellsiden til Samarinbreen som er dens eneste tilstøtende isbre. Tilstøtende fjell er Stuptinden og Tverraksla (691 m) i nord, og Vestjøkulnuten (583 m) i sør. Sais (Egypt). Ruinene av Sais, tegning fra en tysk ekspedisjon 1842–1845 Ruinene av Sais (Sa el-Hagar) i Egypt, kart tegnet av Jean-François Champollion under hans ekspedisjon i 1928. Sais (gresk: Σάϊς), eller "Sa el-Hagar", var en by i oldtidens Egypt vest i Nildeltaet på den kanopiske delen av Nilen. Det var provinshovedstaden av Sap-Meh, det femte nome av Nedre Egypt og ble maktens hovedsete under det tjuefjerde egyptiske dynasti (ca 732–720 f.Kr.) og saiteperiodens tjuesjette egyptiske dynasti (664–525 f.Kr.) i den sene egyptiske epoken. Omtale hos grekerne. Herodot skrev at Sais er stedet hvor graven til Osiris var lokalisert og at gudens lidelser ble framstilt som et mysterium om natten på en tilstøtende innsjø. Byens skytsgudinne var Neith hvis kult er bevitnet så tidlig som ved første egyptiske dynasti, ca 3100–3050 f.Kr. Grekerne, som Herodot, Platon, og Diodorus Siculus (Diodoros), identifiserte henne med Athene og således postulerte en opphavelig forbindelse til athenerne. Diodorus skrev at Athene hadde bygget Sais før Syndfloden som etter sigende skal ha ødelagt Athen og Atlantis. Mens alle greske byer ble ødelagt under denne legendariske katastrofen, ble egyptiske byer, som Sais, ikke det. I "Timaios" og "Kritias", skrevet rundt 395 f.Kr., forteller Platon om at 200 år tidligere hadde den greske poeten og lovmannen Solon besøkt Sais i 590 f.Kr., og hvor han fikk fra en egyptisk prest høre historien om Atlantis, om krigen mellom Hellas og Egypt, om Sais' nederlag og ødeleggelse ved en naturkatastrofe. Platon merket seg også at Sais var fødestedet for farao Amasis II. Plutark skrev at helligdommen til Athene, som han identifiserte med Isis, hadde i Sais inskripsjonen: «Jeg er alt det som har vært, og er, og skal være; og ingen dødelig har hittil løftet mitt slør.» Ruiner. Det er i dag ingen bevarte spor av denne byen fra forut det nye rike i Egypt (ca 1100 f.Kr.) på grunn av den omfattende ødeleggelsen av byen ved "sebakhin", det vil si at bøndene har systematisk fjernet leirmursteiner for bruke dem som gjødsel på markene, og etterlatt kun noen få blokker på stedet. Sais tempel hadde en medisinsk skole tilknyttet, hvilket også var tilfelle med mange andre egyptiske templer. Legeskolen i Sais hadde flere kvinnelige studenter og tilsynelatende også et kvinnefakultet, hovedsakelig i gynekologi (kvinnens forplantningssystem) og obstetrikk (behandlingen av mødre og fostre under graviditet og fødsel). En inskripsjon fra perioden er bevart og forteller at «Jeg kom fra medisinskolen ved Heliopolis og har studert ved kvinneskolen ved Sais hvor de guddommelige mødre har lært meg hvordan å lege sykdommer.» Bibelens Moses og hans hustru Sippora skal etter sigende ha studert ved Heliopolis, og Sipporas erfaring med omskjæring, referert i "Andre Mosebok" 4:25, kan indikere at hun hadde studert medisin. Vestjøkulen. Vestjøkulen er en 4 km lang og 12 km² stor isbre helt sør på Spitsbergen, Svalbard, i fjellområdet i sørlige Sørkapp Land. Breens lengderetning er orientert nord-sør og strekker seg fra Mefonna i sør til Samarinbreen i vest, og er en innlands forbindelsesbre mellom disse to samt Austjøkulen i øst og den vesle Stuptindbreen i nord - sentralt plassert i Sørkapp Land. Omkringliggende avgrensnende fjell omfatter fra nord og med klokken, Steinhatten (755 m), Hjelmen (849 m), Knattberget, Austernebba (759 m), Vesternebba (686 m) og Mefonntoppane (612-781 m) i sørøst, mens vestsiden er relativt åpen ut mot Samarinbreen. Midt i breen er det to små innsjøer à omlag 100 metrs lengde hver. Anne Eline Riisnæs. Anne Eline Riisnæs (født 1951 i Oslo) er en norsk pianist og klaverpedagog. Karriere. Riisnæs debuterte i Oslo 1977 og året etter avla hun diplomeksamen ved Norges musikkhøgskole. Hun studerte senere i Wien, Østerrike og har hatt mange konserter både i Norge og internationalt, både som solist og akkompagnatør. Hun har vært solist med både Oslo Filharmoniske Orkester og Bergen Filharmoniske Orkester, og symfoniorkestrene i Trondheim og Stavanger. Foruten en rekke opptak i NRK, har hun flere skolekonsertturneer for Rikskonsertene. I de senere årene har hun engasjert seg i oppføringspraksis, og spiller også hammerklaver. Hun har mottatt en rekke offentlige og private stipendier. Riisnæs er ansatt ved Institutt for musikkvitenskap, Universitetet i Oslo, og ved Norges musikkhøgskole, og platedebuterete med "Return" der hun spilte Sonate nr 62 i Ess-dur av Joseph Haydn, Fantasier op. 116 av Johannes Brahms, Sonate op. 1 av Alban Berg og Preludier av George Gershwin. Kvithettbreen. Kvithettbreen er en 2,5 km lang og 4 km² stor isbre langt sør på Spitsbergen, Svalbard, i fjellområdet i sørlige Sørkapp Land. Breen strekker seg fra Vasilevbreen i øst til Mefonna i vest, og er en innlands forbindelsesbre mellom disse. Omkringliggende avgrensninger omfatter Snøkrossen (767 m) i nord, Gråtinden (722 m) i øst, og Kvithetta (728 m) i sørvest og det karakteristiske fjellet Haitanna (932 m) i sør. Regnet fra nord og med klokken har den sidebreene Kronglebreen via Achmatovskaret, Brattkneikbreen, Leifbreen, samt de store breene Olsokbreen og Mefonna i henholdsvis sørvest og nordvest. Foto sett fra vest, med Kvithettbreen som den lille sidebreen like nord (venstre) for den karakteristiske, spisse Haitanna til venstre i bildet.. Gratulerer med dagen. "Gratulerer med dagen" er et musikkalbum med Frank Aleksandersen, utgitt i 2002. Albumet er produsert av Per Sveinson. Kronglebreen. Kronglebreen er en 3 km lang og 5 km² stor isbre som i realiteten er den vestre delen av Vasilievbreen, langt sør på Spitsbergen, Svalbard, i fjellområdet i sørlige Sørkapp Land. Breen glir direkte over i Vasilevbreen i østog strekker seg over til Mefonna i vest, og er en innlands forbindelsesbre mellom disse. Via Achmatovskaret er den også forbundet med den vesle Kvithettbreen i sør. Omkringliggende avgrensninger omfatter Kronglefjellet (881 m) i nord, Tvillinbgsåtene (549 m) i nordøst, Gråtinden (722 m) i sør og Snøkrossen (727 m) i sørvest. Avgrensningen av breen er uklar da en rekke nunatakker og sidearmer av breen forbinder de nevnte breene. Fazlur Khan. Fazlur Rahman Khan (født 3. april 1929 i Dhaka i Britisk India, død 27. mars 1982 i Jeddah i Saudi-Arabia) var en bygningsingeniør og arkitekt. Khan er mest kjent for å ha designet Willis Tower - USAs høyeste bygning (og var verdens høyeste i mange år), og John Hancock Center, en 100-etasjers bygning i Chicago. Khan regnes som den største bygningsingeniøren i det 20. århundre, og han har fått kallenavnet «Bygningsingeniørenes Einstein». Fazlur Khan har også designet bygninger i Midtøsten, som for eksempel Hajj-Terminalen i Jeddah i Saudi-Arabia. Fazlur Rahman Khan ble født den 3. april 1929 i Dhaka i nåtidens Bangladesh, sønn av Khan Bahadur Abdur Rahman Khan. Han vokste opp i Bhandarikandii, en liten by nær Dhaka. Utdanning. Fazlur Khan studerte som sivilingeniør ved Bengal Engineering College, og tok en bachelor-grad ved Ahsanullah Engineering College. I 1952 dro han til USA, der han studerte ved University of Illinois at Urbana-Champaign. Senere tok Khan to mastergrader i sivilingeniøring og en doktorgrad som bygningsingeniør. I 1955 fikk Khan jobb hos arkitektfirmaet Skidmore, Owings & Merrill (SOM), og slo seg ned i Chicago i Illinois. Han ble senere kjent for tube-designet han hadde brukt i John Hancock Center, og senere i Willis Tower. Karriere. Konstruksjonen av John Hancock Center startet i 1965, og fem år senere, i 1970, sto bygningen ferdig. Det var den høyeste bygningen i verden utenfor New York City, og var hele 344 meter høy, (459 m med antennene på toppen). Khan er mest kjent for å ha designet Sears Tower, (nå Willis Tower) en 108-etasjers skyskraper i Chicago. Konstruksjonen startet i 1970, og var ferdig i 1973. Sears Tower var da ikke bare USAs høyeste bygning, men verdens høyeste også. Skyskraperen raget hele 442 meter over bakken, (527 m med antennene på toppen). Sears Tower var verdens høyeste bygning fra 1973 til 1998, da Petronas Twin Towers i Malaysia sto ferdig, og var 451 meter høyt. Det har vært store diskusjoner om hvilken av de to bygningene som var høyest, men det ble konkludert at Petronas Towers var de høyeste, ettersom antennene på Sears Tower ikke gjaldt, siden de egentlig ikke var en del av bygningen. Spirene på toppen av Petronas Towers derimot, regnes som en del av bygningene, og derfor er Petronas Towers høyest. Død. Fazlur Khan døde av hjerteinfarkt den 27. mars 1982, mens han var på ferie i Jeddah i Saudi-Arabia. Kroppen hans ble sendt til USA og gravlagt i Chicago. Rena Wang. Rena Wang (født 15. august 1991) er en amerikansk badmintonspiller. Hun kvalifiserte seg til Sommer-OL 2012 i London etter å ha kommet blant de beste på verdensrankingen, der hun røk ut i gruppespillet i singel. Jung Jae-sung. Jung Jae-sung (født 25. august 1982) er en sørkoreansk badmintonspiller. Han kvalifiserte seg til Sommer-OL 2012 i London etter å ha kommet blant de beste på verdensrankingen, der han tok bronse i double for menn. Koo Kien Keat. Koo Kien Keat (født 18. september 1985) er en malaysisk badmintonspiller. Han kvalifiserte seg til Sommer-OL 2012 i London etter å ha kommet blant de beste på verdensrankingen, der han røk ut i kvartfinalen i dobbel. Pema Lingpa. Pema Lingpa (født 1450, død 1521) var en berømt mester og tertøn i Nyingma-tradisjonen i tibetansk buddhisme. Pema Lingpa-tradisjonen er idag ved siden av Drukpa-skolen den mest kjente buddhistisk lærtradisjon i Bhutan. Pema Lingpa har i Bhutan en særstilling som landets hellige patron, fordi han stammer fra Bhutan, praktiserte der den største delen av livet og fant lærsystemet hans som skjulte skatter i landet. Han var en mest berømt skattfinder av Guru Rinpoche's spirituelle skatter og oppdaget ved siden av ritualgjenstander og statuer, 25 lærsykler blant annet angående Dzogchen og Vajrakilaya. Han oppdaget utover det en skjult tempel i Lho Kyercu i Bhutan, idag kallt Paro Kyercu. Denne tempel ligner en av templene i Samye, Tibets første klosteret og kan fortsatt besøkes. Inkarnasjon av Longchenpa. Pema Lingpa var ifølge overlevering den umiddelbare inkarnasjonen av Longchen Rabjam, den mest berømt lærde mester i Nyingma-skolen. Han gjelder samtidig som den siste inkarnasjonen av den tibetanske prinsess Pemasel, datteren til kongen av Tibet Trisong Detsen. Hun ble vekket fra døden av Guru Rinpoche i det 8.arhundre og han overførte Dzogchen-læren kallt "dakiniens hjerteessens" ("Khandro Nyingtig") til prinsess Pemasel. Denne lærsyklus ble gjenoppdaget av Pema Lingpa og har fortsatt stor betydning i Pema Lingpa tradisjonen. Guru Rinpoche hvar en enestående tantrisk mester som var drivkraften bak overføringen av buddhismen fra India til Tibet og gjelder dermed som grunnlegger av tibetansk buddhisme. Kongen til Bhutan Jigme Wangchuk og 6. Dalai Lama Tsangyang Gyatso har vært viktige historiske personligheter som stammer fra Pema Lingpa-familien. Gangteng Tulku Rinpoche. Den 9. Gangteng Tulku Rinpoche "Kunzang Pema Namgyal" blir ansett som en kropps-emanasjonen av Pema Lingpa. Han er linjeholder i Pema-Lingpa-overdragelseslinjen som inneholder hele lær -og praksissystemen i tradisjonen. Han fungerer også som lærer for westlige elever i Europa og USA. 13. serierunde i Tippeligaen 2012. 13. serierunde i Tippeligaen 2012 startet fredag 29. juni klokken 21:00 med Sogndal mot Fredrikstad. Runden fortsatte med seks kamper lørdag 30. juni, en kamp ble spilt klokken 16:00, fire kamper klokken 18:00 og hovedkampen Viking mot Rosenborg på Viking Stadion klokken 20:00. Runden ble avsluttet mandag 2. juli klokken 19:00 med Vålerenga mot Aalesund. __NOTOC__ Tan Boon Heong. Tan Boon Heong (født 18. september 1987) er en malaysisk badmintonspiller. Han kvalifiserte seg til Sommer-OL 2012 i London etter å ha kommet blant de beste på verdensrankingen, der han røk ut i kvartfinalen i dobbel. Naoki Kawamae. Naoki Kawamae (født 6. november 1982) er en japansk badmintonspiller. Han kvalifiserte seg til Sommer-OL 2012 i London etter å ha kommet blant de beste på verdensrankingen, der han røk ut i gruppespillet i dobbel. Shoji Sato. Shōji Satō (født 19. september 1982) er en japansk badmintonspiller. Han kvalifiserte seg til Sommer-OL 2012 i London etter å ha kommet blant de beste på verdensrankingen, der han røk ut i gruppespillet i dobbel. Orphe. "Orphe" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore til nokså store (vingespenn ca. 50 millimeter), brune smygere med lange, litt smale vinger. Forvingen har noen små, kommaformede hvite flekker. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sør- og Mellom-Amerika, fra Panama i nord til Amazonas i sør. Sacrator. "Sacrator" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Ganske store (vingespenn ca. 60 millimeter), mørkbrune smygere, i alle fall på undersiden med et bredt, oransje tverrbånd som går over begge vingepar, men ikke når helt til bakvingens bakkant. "Sacrator sacrator" er ensfarget brun på oversiden. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sør-Amerika (Colombia og Peru). Telles. "Telles" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 40 millimeter), kraftige, brunlige smygere. Oversiden er brun med hvite flekker. Undersiden er brunlig med noen gule felter og trekantede, hvite flekker. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sør- og Mellom-Amerika, fra Panama i nord til Amazonas i sør. Tromba. "Tromba" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 50 millimeter), langvingede smygere. Vingene er brune uten lyse flekker, men på undersiden kan den ytre delen være noe lysere enn den indre, med et grønnlig metallisk skimmer. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sør- og Mellom-Amerika, fra Mexico i nord til Peru i sør. Ben Rushgrove. Ben Rushgrove (født 23. februar 1988 i Bath) er en engelsk friidrettsutøver som konkurrerer i sprintløp for handikappede. Han konkurrerer i klassen T36, som er en av klassene for utøvere med cerebral parese. Rushgrove ble født for tidlig og fikk diagnosen cerebral parese før han var ett år gammel. Skaden har også gjort at han er døv. Karriere. I 2005 deltok han ved handikapp-EM i friidrett, der han kom på 7. plass på 100 meter og 6. plass på 200 meter. Rushgrove deltok i sitt første VM ved handikapp-VM i friidrett 2006 i Assen i Nederland, 18 år gammel. På 100 meter løp han på ny europarekord i semifinalen, med 12,41. I finalen ble han imidlertid diskvalifisert, etter to tyvstarter. Det britiske laget påklaget diskvalifiseringen, og fikk først medhold, slik at greske Panagiotis Manetas ble diskvalifisert, og arrangørene varslet at finalen skulle kjøres på nytt, men endret senere sin beslutning, slik at diskvalifikasjonen av Rushgrove ble stående. På 200 meter gikk det bedre for Rushgrove, her løp han inn til bronsemedalje, med ny personlig rekord på 25,44 sekunder. I Paralympic World Cup 2007 satte Rushgrove ny verdensrekord på 200 meter for klassen T36, med tiden 24,86 sekunder. Han ble med det førstemann i denne klassen som løp 200 meter under 25 sekunder. Han vant både 100 og 200 meter i World Cup 2007. I 2008 deltok han ved Paralympiske sommerleker i Beijing. Her fikk han sølv på 100 meter, med tiden 12,35, kun slått av Roman Pavlyk. Han løp 100 meter med et beinbrudd i foten. Han skulle også løpe 200 meter, men måtte trekke seg på grunn av skaden. Ved Paralympic World Cup 2009 vant han gull på 100 meter. Året etter fikk han sølv på 100 meter og bronse på 200 meter ved det tyske mesterskapet i friidrett for funksjonshemmede. Han deltok ved VM i friidrett 2011 for handikappede ("IPC Athletics World Championships") i Christchurch på New Zealand i januar 2011. På 100 m fikk han på sølv, med tiden 12,25, som var ny europarekord. So Wa Wai fra Hongkong vant gullet på denne distansen, med ny mesterskapsrekord på 12,17 sekunder. Også på 200 meter fikk han medalje, her fikk han bronse, bak Roman Pavlyk og So Wa Wai. I 2012 fikk han bronse på 200 meter ved EM i friidrett for handikappede, som ble arrangert i Stadskanaal i Nederland, bak Roman Pavlyk og Graeme Ballard. På 100 meter 4. plass. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London fikk han bronse på 200 meter. Han løp på 24,83 i finalen, som var ny personlig rekord. Igjen gikk gullet til Roman Pavlyk, som løp på 24,70, som var ny europarekord. På 100 kom han på 6. plass, med tiden 12,37 i finalen. Hans landsmann Graeme Ballard fikk sølv. Turmada. "Turmada" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Store (vingespenn 50-60 millimeter) og kraftige, mørke smygere med mer eller mindre tydelig, blålig metallskimmer, uten lyse flekker. Undersiden er lysere, med kontrasterende, mørke vingeårer. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sør-Amerika (Brasil og Ecuador). Zenis. "Zenis" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 40 millimeter), smalvingede, mørkbrune smygere med hvite eller gulaktige flekker på vingene. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico i nord til Brasil i sør. Argon lota. "Argon lota" er en sommerfugl som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste arten i sin slekt. Utseende. En middelsstor (vingespenn 30-35 millimeter), bredvinget, brun smyger med små, hvite flekker på forvingen. Undersiden av bakvingen har noen små, uregelmessig formede, svarte flekker. Utbredelse. Arten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Den er funnet fra Mexico i nord til det nordlige Argentina i sør, men synes å mangle i mye av de mellomliggende områdene. Brede (album). "Brede" er et musikkalbum med Bent Bredesen, utgitt i 1981. Dette er hans første plate som soloartist og på platen deltar blant andre Lasse Hafreager på piano. Calpodes ethlius. "Calpodes ethlius" er en sommerfugl som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste arten i sin slekt. Utseende. En middelsstor, kraftig, brun smyger med små, hvite flekker både på for- og bakvingene. Larven er langstrakt, naken, grønnlig med gulbrun hodekapsel. Levevis. Larvene lever på planter i slekten "Canna" (Marantaceae). Den ruller sammen et blad rundt seg og lever inne i denne rullen, slik kan den gjøre noe skade på prydplanter. Utbredelse. Arten er vidt utbredt i Amerika, fra det sørlige USA til Argentina, i Sør-Amerika bare i de vestlige delene langs Andesfjellene. Den finnes også i Vestindia og på Galápagos-øyene. Abraham Bredahl Rosenvinge. Abraham Bredahl Rosenvinge (født 13. september 1810, død 3. februar 1884) var en norsk meteorolog. Han var sønn av major Jørgen Coldevin Rosenvinge (født i 1764, død i 1842), og bror av kunstneren Johannes Finne Rosenvinge. Abraham Bredahl Rosenvinge var proprietær på Rosenborg gård, og gift med Marie Susanne Lagergren. Meteorologiske observasjoner. I artikkelen "Old Meteorological Observations at Trondheim. Atmospheric pressure and temperature during 185 years" beskriver artikkelforfatteren B.J. Birkeland hvordan Abraham Bredahl Rosenvinge utførte sine meteorologiske observasjoner først på sitt bosted i Råde i Østfold i årene 1831-1835. I 1836 oppførte hans far villaen "Rosenborg" på en eiendom Abrahams mor hadde arvet i nåværende Trondheim. Utenfor et av vinduene plasserte Abraham Rosenvinge et termometer som ble avlest kl. 08.00, 14.00 og 21.00 daglig frem til 1843, da avlesningstidene ble endret til kl. 08.00, 14.00 og 22.00. I april 1855 skal han ifølge nevnte artikkel ha begynt å nedtegne sine egne observasjoner kontinuerlig frem til sin død i 1884. Nedtegnelsene førte han inn i en såkalt "Contoir-Calender", én for hvert år. Han var ikke tilknyttet Det meteorologiske selskap, selv om Selskapet skal ha hatt problemer med å finne en person som kunne utføre målinger i Trondheim. I nevnte artikkel spekulerer artikkelforfatter Birkeland på om Rosenvinge ikke ønske å innordne seg Det meteorologiske selskaps regler for hvordan målingene skulle utføres. Samtidig oppgir Birkeland at Rosenvinge bestemte at bøkene med hans observasjoner skulle overlates til [Riksarkivet] i en eske som ikke skulle åpnes før 50 år etter at hans død. Johannes Finne Rosenvinge. Johannes Finne Rosenvinge (født 7. desember 1804 i Trondheim, død 12. juni 1827) var en norsk kunstner. Han var sønn av major Jørgen Coldevin Rosenvinge (født i 1764, død i 1842), og bror av meteorologen Abraham Bredahl Rosenvinge. Koronagraf. Koronagraf er et teleskopisk utstyr som lager en kunstig solformørkelse ved å blokkere for solens blendende lys med en liten skive. Med koronagrafene kan astronomene studere solens omegn, noe som gjør det mulig å blant annet følge de store skyene av elektrisk ladede partikler som slynges ut i forbindelse med utbrudd på solen. Det er vanskelig å konstruere en koronagraf som virker godt ved jordens overflate, fordi det er vanskelig å unngå spredt lys fra atmosfæren. Det kan imidlertid la seg gjøre – det finne én på Mauna Loa, en fjelltopp på Hawaii. Man får imidlertid langt bedre bilder hvis man observerer fra en satellitt utenfor jordens atmosfære. Friidrett ved Paralympiske sommerleker 2012 – 200 meter menn. 200 meter for menn ved Paralympiske sommerleker 2012 ble arrangert ved Olympiastadion i London fra 31. august til 8. september 2012. Det ble konkurrert i totalt 13 ulike klasser. T11. Det ble avholdt fem innledningsheat og tre semifinaler, før finalen. I innledningsheatene satte Eltsjin Muradov ny europarekord i denne klassen, med 23,49, og Shang Baolong satte ny asiarekord med tiden 23,43. Muradov forbedret denne rekorden til 23,41 i semifinalen, men ble likevel ikke kvalifisert til finalen. Også Baolong forbedret asiarekorden i semifinalen, til 23,22. I finalen var det 0,3 m/s motvind, og Felipe Gomez vant løpet på tide 22,97, som var ny personlig rekord. Dette var hans andre medalje i PL 2012 - Aserbajdsjan fikk også bronse på 4 x 100 meter stafett. T12. 1) Ny verdensrekord. 2) Personlig rekord. 3) Ny områderekord (asiarekord). Det ble avholdt fem innledningsheat og tre semifinaler, før finalen. I semifinalen satte Li Yansong ny asiarekord i denne klassen, med 22,07, og vant sin semifinale. De to andre semifinalene ble vunnet av Hilton Langenhoven og Fedor Trikolitsj. I finalen var det 1,0 m/s medvind, og Mateusz Michalski vant løpet på tiden 21,56, som var ny verdensrekord. Dette var hans andre medalje i PL 2012 - han fikk også sølv på 100 meter noen dager tidligere. T13. 1) Ny verdensrekord. 2) Personlig rekord. 3) Sesongbestenotering. 4) Områderekord (afrikarekord). Det ble avholdt tre innledningsheat før finalen. I det første heatet satte Jonathan Ntutu ny afrikarekord i denne klassen, med 22,40, og vant dette. De to andre heatene ble vunnet av Alexander Zverev (22,18) og Jason Smyth (21,48). I finalen var det 0,3 m/s motvind, og Jason Smyth vant løpet på tiden 21,05, som var ny verdensrekord. Dette var hans andre gullmedalje i PL 2012 - han vant også 100 meter noen dager tidligere. Han hadde selv den gamle verdensrekorden fra Paralympiske sommerleker 2008. T34. Det ble avholdt to innledningsheat før finalen. Hammadi vant det første, mens Walid Ktila vant det andre, med ny verdensrekord på 27,98. Her satte Rheed McCracken ny oseaniarekord, med 28,89, og kuwaitiske Ahmad Almutairi satte ny verdensrekord for utøvere i klassen T33, med 31,02. I finalen var det 0,4 m/s motvind, og Walid Ktila vant løpet på tiden 27,98, som var tangering av hans egen verdensrekord fra tidligere på dagen. Dette var hans første gullmedalje i PL 2012 - han vant senere også 100 meter. T35. 1) Verdensrekord. 2) Områderekord (asiarekord). 3) Områderekord (søramerikarekord). 4) Områderekord (afrikarekord). 5) Personlig rekord. Det ble avholdt to innledningsheat før finalen. Hernan Barreto vant det første, med ny søramerikansk rekord på 27,19. Jurij Tsaruk vant det andre heatet, med ny verdensrekord på 26,58. Lloyd Upsdell hadde den forrige verdensrekorden, som var 26,69, satt i 2002. I finalen var det 0,2 m/s motvind, og Jurij Tsaruk vant løpet på tiden 25,86, som var en forbedring av hans egen verdensrekord fra innledningsheatet dagen før. Dette var hans andre gullmedalje i PL 2012 - han vant også 100 meter noen dager tidligere. T36. 1) Områderekord (europarekord). 2) Personlig rekord. 3) Sesongbestenotering. Kun finale ble avholdt, med 9 deltakere. Pavlyk vant løpet, foran So, dermed byttet disse to plass på pallen i forhold til Paralympiske sommerleker 2008 Dette var én av Pavlyks fire medaljer ved PL 2012. T37. 1) Verdensrekord. 2) Områderekord (asiarekord). 3) Områderekord (søramerikarekord). 4) Personlig rekord. To innledningsheat ble avholdt før finalen. Kapranov vant det første heatet, med ny europarekord på 23,24 sekunder. Her satte også Guangxu ny asiarekord (23,33) og Monterola ny søramerikansk rekord (23,64). Yongbin vant det andre heatet, med ny personlig rekord på 23,78. I finalen var det 0,2 m/s medvind, og Kapranov vant løpet med ny verdensrekord. Dette var én av Pavlyks to medaljer ved PL 2012, han vant senere også 100 meter. T38. 1) Verdensrekord. 2) Områderekord (afrikarekord). 3) Områderekord (asiarekord). 4) Personlig rekord. To innledningsheat ble avholdt før finalen. O'Hanlon vant det første heatet, på 23,10 sekunder. Buis vant det andre heatet, med ny afrikarekord på 22,57. Her satte også Wenjun ny asiarekord, med tiden 23,03. I finalen var det 0,2 m/s motvind, og O'Hanlon vant løpet med ny verdensrekord. Dette var hans andre gullmedalje ved PL 2012, han vant tidligere også 100 meter. T42. 1) Verdensrekord. 2) Områderekord (nordamerikarekord). 3) Personlig rekord. 4) Områderekord (asiarekord). Kun finale ble avholdt. Regjerende verdensmester, Richard Whitehead, vant løpet på ny verdensrekord, i 0,3 m/s medvind. T44. 1) Områderekord (søramerikarekord). 2) Verdensrekord (T44). 3) Personlig rekord. Tre innledningsheat ble avholdt før finalen. Oliveira, Leeper og Pistorius vant hvert sitt heat, og Pistorius satte ny verdensrekord for klassen T43, med tiden 21,30. I tillegg satte Arnu Fourie ny verdensrekord for klassen T44, med tiden 22,57. Keita Sato (T44) satte ny asiarekord, med tiden 24,34, men ble ikke kvalifisert til finalen. Regjerende verdensmester, Oscar Pistorius, greide ikke å slå Alan Fonteles Cardoso Oliveira i finalen. Oliveira vant sin første paralympiske gullmedalje, med ny søramerikansk rekord på 21,45, og Pistorius fikk sølv på denne distansen. Finalen gikk i 0,1 m/s motvind. T46. 1) Verdensrekord (T45). 2) Områderekord (europarekord). 3) Sesongbestenotering. Klassen T46 er for utøvere med én amputasjon, over eller under albuen, men klassen var også åpen for T45-utøvere, som har amputasjoner av begge armer. Utøverne har normal funksjon i beina. Tre innledningsheat ble avholdt før finalen. Aresti vant det første heatet, med ny europarekord på 22,43, foran Zhao Xu, som satte ny paralympisk rekord i klassen T45, med 22,62 sekunder. Patmore vant det andre heatet, og Isidoria vant det tredje heatet, med ny søramerikansk rekord på 22,09 sekunder. I dette heatet løp Yohansson Nascimento inn på ny verdensrekord i klassen T45, med tiden 22,27. Nascimento forbedret sin egen verdensrekord i finalen, til 22,05, og vant denne øvelsen. Isidoria fikk sølv, og Patmore bronse. Finalen gikk i 0,1 m/s medvind. T52. Klassen T52 er en av klassene for utøvere med rullestol. To innledningsheat ble avholdt før finalen. Raymond Martin vant det første heatet, og Tomoya Ito vant det andre heatet, med ny asiarekord i denne klassen, med tiden 31,49. Martin slo Dean Bergerons paralympiske rekord fra 2008, til 30,25. Dette var en av Martins fire gullmedaljer i PL 2012, han vant også 100, 400 og 800 meter. T53. 1) Paralympisk rekord. 2) Personlig rekord. 3) Områderekord (europarekord). 4) Områderekord (oseaniarekord). Klassen T53 er en av klassene for utøvere med rullestol. Tre innledningsheat ble avholdt før finalen. Li Huzhao vant det første heatet, med ny paralympisk rekord på 26,08 sekunder. De to andre heatene ble vunnet av Yu Shiran og Zhao Yufei. Huzhao satte også ny paralympisk rekord i finalen, og vant gull foran Brent Lakatos og Zhao Yufei. Dette var én av hans tre gullmedaljer i PL 2012, han vant også gull på 400 meter og 4 x 400 meter stafett. Zodiac (film). Zodiac er en film regissert av David Fincher i 2007. Filmen baserer seg på Robert Graysmiths bok Zodiac (bok) som tar utgangspunkt i Zodiac-morderens forbrytelser som fant sted i California på slutten av 1960-tallet og begynnelsen på 1970-tallet.. Blant skuespillerne, finnes Jake Gyllenhaal, Robert Downey Jr. og Mark Ruffalo. Filmen ble laget på 110 dager, og et av de overlevende Zodiac-ofrene, Bryan Hartnell, gjør faktisk en cameoopptreden med kona si på politistasjonen. Hans Jagenburg. Hans Jagenburg, født 18. august 1894 i Kinnarumma, død 5. januar 1971 i Borås, var en svensk friidrettsutøver, som konkurrerte innen høydehopp. Han konkurrerte for klubbene Skara Läroverks IF och Örgryte IS, og ble svensk mester i 1913 og i 1922. Han tok også bronse i 1917 og solv i 1918. Bent Bredesen. Bent Bredesen (født 1. august 1952 i Drammen), også kjent som Brede og Steve Cooling, er en norsk musiker, komponist, plateprodusent, låtskriver, sanger og gitarist. Han er mest kjent som tidligere gitarist for Jonas Fjeld fra 1975 til 1990 og fra og med 2011 igjen. Han platedebuterte som soloartist i 1981 med albumet "Brede", hvor han hadde skrevet alle låtene unntatt "Voi Voi". Han vokste opp i en musikalsk familie og ble etterhvert rammet av Tinnitus. Han er i dag bosatt i Lier. HD 53143. HD 53143 er en stjerne i stjernebildet Kjølen, ca. 59,8 lysår fra jorden. Med en tilsynelatende størrelsesklasse på 6,80 er det en utfordring å se stjernen med det blotte øye, selv under ideelle forhold. HR 5825. HR 5825 er en hovedseriestjerne av type F i stjernebildet Ulven. Den har en tilsynelatende størrelsesklasse på ca. 4,64 En fragmentskive har blitt fotografert rundt stjernen ved bruk av koronagrafen av ACS-instrumentet på Hubble-teleskopet. Ordingprisen. Ordingprisen blir utdelt årlig til en student fra et av de nordiske landene for beste fagartikkel av allmenn interesse. Prisen deles ut av Internasjonal politikk (tidsskrift). Prisvinneren blir kåret av Ordingpriskomitéen. Ordingprisen er oppkalt etter den norske historikeren Arne Ording. Konkurransen er åpen for alle studenter som er under utdannelse eller ferdig med sin grad i det foregående kalenderåret. Bidragene kan være spesialskrevet til konkurransen, et kapittel fra et lengre arbeid, et eksamensarbeid, en seminaroppgave eller liknende. Temaet kan være hvilket som helst innenfor fagfeltet internasjonal politikk og beslektede emner. Det oppfordres spesielt til å sende inn arbeider som ligger utenfor tradisjonelle rammer og faggrenser. Den første vurderingen av bidragene blir foretatt av redaksjonen og medlemmer av redaksjonsrådet. De beste bidragene blir også vurdert av eksterne fagfeller. De sentrale vurderingskriteriene er allmenn interesse og tilgjengelighet, originalitet og argumentasjonsstyrke. Dersom kvaliteten er høy nok, blir vinnerbidraget publisert i Internasjonal Politikk. Ordingprisens opprettelse. Ordingprisen ble første gang utdelt i 2008. Prisen har fått navn etter Arne Ording, som var første redaktør av Internasjonal politikk (tidsskrift) (1937–1960). Han var det viktigste bindeledd mellom utenrikspolitikk og akademia i den samme perioden og en sentral veileder for den første generasjonen historikere som syslet med internasjonal historie etter 1945. Clear Channel Communications. Clear Channel Communications, Inc. er et amerikansk reklamebyrå grunnlagt i 1972 av Lowry Mays og Red McCombs. Hovedkontoret ligger i San Antonio i Texas. Clear Channel spesialiserer seg på radioreklame og utendørsreklame. Oddrun Hokland. Oddrun Helene Hokland (født Lange 29. november 1942) er en norsk tidligere friidrettsutøver fra Vistdal i Nesset. Hun fikk kongepokalen under NM i 1961 og 1965. Hun satte norsk rekord ved begge til fellene. 5,81 meter i lengdehopp i 1961 og 1,66 meter i høydehopp i 1965. Hun representerte IL Visdal, SK Olymp og IL i BUL. I 1964 deltok hun under Sommer-OL i Tokyo. Hun ble der nummer 16 i både lengdehopp og femkamp. Hun har også medaljer fra Nordisk mesterskap. Sølv i lengdehopp fra 1961 og 1965, samt femkamp 1965. Dette året var hun på det norske 4 x 100 meter som vant mesterskapet. Hokland ble senere styremedlem i Norges Fri-idrettsforbund og i Norges Bondelag. Viestikoelaitos. Viestikoelaitos (finsk) eller Signalprovanstalten (svensk) er en finsk etterretningsorganisasjon som ble etablert i 1960. Organisasjonen er plassert under det finske flyvåpenet og har sitt hovedkontor i Tikkakoski, Jyväskylä. Få detaljer om organisasjonen er kjent for almenheten. I prinsippet er all dokumentasjon gradert. I 1998 var budjsettet 51 millioner mark og antall ansatte var 189. I 2004 var budjsettet 12,2 millioner euro og antall ansatte 125. Orient Fair. Orienten Fair eller Levant Fair (hebraisk: יריד המזרח; Yarid HaMizrah) var en internasjonal messe som ble avholdt i Tel Aviv i 1932-1936. I dag brukes navnet også som kallenavn på området dær messen ble avholdt. Nordisk tidsskrift for maskulinitetsstudier. Nordisk tidsskrift for maskulinitetsstudier (engelsk Nordic Journal for Masculinity Studies), forkortet NORMA, er et nordisk fagfellevurdert akademisk tidsskrift utgitt av Universitetsforlaget og en nordisk redaksjon. Det ble etablert i 2006 av forskningsmiljøene innen mannsforskning i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. I følge NIKK er det «det ledende forum for maskulinitetsforskning i de nordiske landene». Det er elektronisk tilgjengelig gjennom Universitetsforlagets abonnementstjeneste idunn.no. Jochen Rindt. Karl Jochen Rindt (født 18. april 1942 i Mainz, Tyskland – død 5. september 1970 i Monza, Italia) var en tysk racerfører som representerte Østerrike under sin karriere. Rindt er den eneste føreren som har blitt Formel 1-verdensmester etter sin død, etter at han i omkom under trening for Italias Grand Prix. Herkomst. Rindt var sønn av en tysk far og en østerriksk mor. De bodde i bydelen Neustadt i Mainz, hvor de drev krydderfirmaet "Klein & Rindt". Da han var bare 15 måneder gammel ble foreldrene drept under det allierte bombeangrepet på Hamburg i 1943. Rindt vokste deretter opp hos sine besteforeldre i Graz, hvor han tidlig begynte med motorsport. Etter anbefaling fra sin bestefar, som var advokat, beholdt han sitt tyske statsborgerskap og sitt tyske pass. Selv om han aldri ble østerriksk statsborger, kjørte imidlertid Rindt gjennom hele sin karriere med en østerriksk racinglisens, og han er dermed blitt betraktet som østerriksk helt fra sin død til i dag. Men også i samtidige offisielle dokumenter fra FIA oppgis han å være østerriker. Rindt hadde sitt bosted ved Genfersjøen i Sveits. Tidlig karriere. Etter avsluttet skolegang begynte han i familiens importforretning. Men hans interesse for motorsport førte han i 1962 til Formel Junior, hvor han kjørte en ikke lenger konkurransedyktig Cooper. Da han til tross for dette oppnådde gode resultater ble han lagt merke til av Ford i Østerrike, som i 1964 støttet hans Brabham-Cosworth Formel 2-bil. Han kjørte to løp i England hvor han gjorde seg bemerket mot konkurrenter av høyeste klasse: På Mallory Park ble han nummer to og han vant løpet på Crystal Palace i London, i konkurranse mot den tidligere verdensmesteren Graham Hill. 1964–1968. Rindt fikk sitt debutløp i Formel 1 da han kjørte en Brabham-BRM for Rob Walker Racing Team i Østerrikes Grand Prix 1964, og han ble dermed den første østerrikske føreren i Formel 1. Han kvalifiserte inn til trettende startposisjon, men måtte bryte løpet etter 58 runder på grunn av problemer med styringen. Dette ble Rindts eneste F1-løp denne sesongen. Hans gode resultater i Formel 2 gjorde imidlertid at han for Formel 1-sesongen 1965 fikk et sete i Coopers Formel 1-team, som teamkollega til Bruce McLaren. Cooper-bilen var ikke spesielt konkurransedyktig, men Rindt kjørte likevel inn til fjerdeplass i Tysklands Grand Prix og sjetteplass i USAs Grand Prix. Under "1000-kilometerløpet" på Nürburgring Nordschleife i mai 1965 delte Rindt en Porsche med Jo Bonnier og ble nummer tre. I juni samme år vant han 24-timersløpet på Le Mans sammen med Masten Gregory i en NART Ferrari 275LM. På denne tiden pleide Formel 1-førerne å spe på inntekten sin ved også å kjøre Formel 2-løp, selv om resultatene deres ikke ble regnet med i F2-mesterskapet. Rindt begynte i 1965 en lengre forbindelse med det private Brabham-teamet Roy Winkelmann Racing. Han kom på tredjeplass i Pau og Vallelunga, og vant løpet i Reims. I Østerrike var Rindt allerede i ferd med å bli en nasjonalhelt, noe som ble ytterligere styrket da han i oktober 1965 vant "Prix Du Tyrol" i Innsbruck i en Abarth 2000. Cooper-Maserati T86, av samme type som Jochen Rindt kjørte i 1967 Etter sesongslutt forlot Bruce McLaren Cooper-teamet for å starte sitt eget racingteam, og i ble Rindt dermed midlertidig førstefører i Cooper, fram til John Surtees kom over fra Ferrari. Cooper-Maseratien var tung og vanskelig å kjøre, men den var pålitelig og sammenlignet med de nye motorene som ennå ikke var fullt utviklet var den likevel konkurransedyktig. Rindt kom på andreplass på Spa-Francorchamps og i USAs Grand Prix, tredjeplass i Tyskland, fjerde i Frankrike og Italia og i Storbritannias Grand Prix kom han på femte. Han avsluttet sesongen på tredjeplass i førermesterskapet, bak Jack Brabham og John Surtees. Formel 2 var i 1966 dominert av Brabham-Honda, som vant de elleve første løpene i sesongen. Rindt vant sesongavslutningen på Brands Hatch foran mesteren Jack Brabham, og tidligere i sesongen hadde han også vunnet Eifelløpet på Nürburgring. Rindt vant i alt 23 Formel 2-løp for Winkelmann-teamet. I var Cooper-bilen akterutseilt og Rindt klarte bare å oppnå to fjerdeplasser, i henholdsvis Belgias og Italias Grand Prix. I Formel 2 etablerte han seg imidlertid på toppen og kjørte inn til ni seire i sin Winkelmann Brabham. Hans rykte som en fryktløs fører ble forsterket da han forulykket under kvalifiseringen til Indianapolis 500. Han steg ut av den brennende bilen etter at den omsider hadde stanset, og under den etterfølgende legesjekken var pulsen hans fullstendig normal. Til -sesongen byttet han Formel 1-team og gikk til Brabham, som i de to foregående sesongene hadde vunnet førermesterskapet med henholdsvis Jack Brabham selv og Denny Hulme. Men den hittil så pålitelige Repco V8-motoren viste seg å ikke lenger være konkurransedyktig, spesielt mot den nye og overlegne Ford-Cosworth-motoren som skulle dominere Formel 1 de neste 15 årene. Det ble også eksperimentert med spoilere og vinger og maktbalansen mellom teamene endret seg fra løp til løp. Etter en sesong preget av tekniske problemer og brutte løp oppnådde Rindt kun to tredjeplasser, i Sør-Afrika og Tyskland, og avsluttet på en skuffende 12. plass i førermesterskapet. Lotus. Til -sesongen gikk Rindt til Team Lotus, som ble ledet av grunnleggeren Colin Chapman. Lotus var de regjerende verdensmestrene i konstruktørmesterskapet, og førsteføreren Graham Hill tittelforsvarer i førermesterskapet. I Lotus fikk endelig Rindt, som var kjent som en eksepsjonelt rask fører med fremragende bilkontroll og reflekser, en bil som matchet hans talent. Rindt hadde fra tid til annen et anstrengt forhold til Colin Chapman, ettersom han foretrakk et stabilt teknologisk grunnlag, noe som sto i motsetning til Chapmans behov for å innovasjon og oppfinnelser, men de to dannet likevel et vellykket partnerskap. Sesongen startet imidlertid med en serie brutte løp, og under Spanias Grand Prix 1969 i Barcelona hadde han en skremmende ulykke hvor den høyt monterte bakvingen knakk og Rindt pådro seg et brudd i nesebeinet og en hjernerystelse. Han kom seg raskt etter skaden, men sleit med problemer med syn og balanse en stund etter. Etter ulykken skrev han et åpent brev til pressen hvor han tok til orde for et forbud mot vinger på bilene, ettersom han hevdet at de var en fare for både førere og publikum. Rindt fant fort tilbake til sin gamle form og hadde flere dueller mot Jackie Stewart, som ble årets verdensmester. Han tok sin første Grand Prix-seier i USAs Grand Prix på Watkins Glen. Løpet ble dog preget av en alvorlig ulykke hvor hans lagkamerat Graham Hill brakk begge bena. Rindt avsluttet sesongen med 22 poeng og en fjerdeplass i førermesterskapet i Formel 1. Graham Hills ulykke førte til at Jochen Rindt ble Lotus' førstefører i -sesongen. Etter at teamet i 1969 hadde eksperimentert med firehjulsdrift og gassturbiner, stilte Lotus i 1970 til start med den kileformede Lotus 72. Men etter testing gikk Rindt tilbake til [Lotus 49]-bilen fra 1969. Med den vant han Monaco, etter at den ledende Jack Brabham kjørte av banen i siste sving da han skulle passere Piers Courage med en runde. Til Nederlands Grand Prix var Lotus klar med en videreutviklet og kraftig revidert Lotus 72, og Rindt vant en klar seier foran Jackie Stewart. Seieren ble imidlertid overskygget av dødsulykken til hans gode venn Piers Courage. Etter denne ulykken besluttet Formel 1-førerne å kreve forbedrede sikkerhetstiltak til Tysklands Grand Prix på Nürburgring, og boikotte løpet hvis dette ikke ble gjennomført. Rindt vant deretter løpet i Frankrike, og i Storbritannias Grand Prix på Brands Hatch tok han igjen seieren foran Jack Brabham da auastralieren gikk tom for bensin på siste runde. Han vant også Tysklands Grand Prix, som var blitt flyttet til Hockenheim, og han hadde dermed vunnet fire løp på rad. På hjemmebane på Österreichring måtte han imidlertid bryte med motorproblemer etter 21 runder, og løpet ble vunnet av Jacky Ickx i en Ferrari. 30. august 1970, seks dager før sin død, kjørte Jochen Rindt sitt siste løp, et Formel 2-løp på Salzburgring i Østerrike. Monza 1970. Til treningsomgangene forut for Italias Grand Prix 1970 på Monza ved Milano ble Chapman og Rindt enige om å følge eksempelet til Jackie Stewart i Tyrrell og Denny Hulme i McLaren og kjøre uten vinger i et forsøk på å redusere luftmotstanden og oppnå høyere topphastighet. De kraftigere Ferrariene til Jacky Ickx og Clay Regazzoni hadde vært opptil raskere enn Lotus under det forrige løpet i Østerrike. Rindts teamkamerat John Miles var ikke fornøyd med det vingeløse oppsettet under fredagens trening, og rapporterte at bilen «ikke ville gå rett». Rindt rapporterte ingen slike problemer, og Chapman sa at Rindt fortalte at bilen uten vinger var «nesten 800 rpm raskere på rettstrekningen». Neste dag kjørte Rindt med høyere girutveksling på bilen for å dra fordel av den reduserte luftmotstanden og øke bilens potensielle topphastighet til. På Rindts femte runde i den siste treningsomgangen passerte han Denny Hulme i høy hastighet. Hulme, som lå bak Rindt, rapporterte at under innbremsingen til Parabolica-svingen «vinglet Jochens bil litt og skjente deretter brått til venstre og inn i autovernet» En sammenføyning i autovernet delte seg, hjulopphenget grov seg inn under autovernet og bilen kjørte rett inn i en stolpe og ble slengt ut på banen igjen. Fronten på bilen var fullstendig ødelagt og Rindts ben hang fritt. Den 28 år gamle Rindt ble løftet ut av bilen og raskt brakt inn i en ambulanse til Milanos universitetssykehus, men han døde i ambulansen før den rakk fram. Dødsårsaken ble fastslått å være et avrevet luftrør og en inntrykt brystkasse. Han var den andre førsteføreren i Lotus som omkom på to år, ettersom Jim Clark ble drept i et Formel 2-løp på Hockenheim i 1968. En italiensk rett kom senere fram til at ulykken ble forårsaket av en svikt i bilens høyre fremre bremsestag, men at Rindts dødsfall skyldtes et feilaktig montert autovern. Posthum verdensmester. Da han døde hadde Rindt vunnet fem av årets ti Grand Prix-løp, og han hadde dermed en solid ledelse i verdensmesterskapet. Han kunne teoretisk sett bli tatt igjen av Ferrari-føreren Jacky Ickx, men da Emerson Fittipaldi, Rindts teamkamerat i Lotus, vant årets nest siste løp på Watkins Glen i USA kunne ikke Ickx lenger få nok poeng til å gå forbi Rindt, og Jochen Rindt ble dermed den eneste i motorsportens historie til å bli verdensmester etter sin død. Trofeet ble utdelt til hans enke Nina Rindt. Det ble senere kjent at Jochen allerede hadde lovet Nina at han ville legge opp som Formel 1-fører hvis han vant verdensmesterskapet. Personlig liv. I mars 1967 giftet Rindt seg med finske Nina Lincoln, som var datter av den kjente finske racerføreren Curt Lincoln. De fikk datteren Natascha, som ble født 7. august 1968. Rindt var en nær venn av Jackie Stewart, som også var hans nabo i Sveits. Briten Bernie Ecclestone, som har kontrollert Formel 1 siden 1970-tallet, var også en nær venn og tidvis også Rindts manager. Rindt er gravlagt på Zentralfriedhof i Graz. Graham Hill. Norman Graham Hill OBE (født 15. februar 1929, død 29. november 1975) var en engelsk racerfører og racingteameier. Han ble to ganger Formel 1-verdensmester, i og. Han er den eneste føreren noensinne som har vunnet både 24-timersløpet på Le Mans, Indianapolis 500 og Monacos Grand Prix, også kalt «The Triple Crown of Motorsport». Graham Hill og hans sønn Damon er det eneste far og sønn-paret hvor begge har vunnet Førermesterskapet i Formel 1. Hans sønnesønn Josh Hill, Damons sønn, er også en racerfører. Graham Hill omkom da flyet han førte krasjet i tåke nær Arkley golfbane i Nord-London. Hill og fem medlemmer av hans racingteam var på vei tilbake fra testing av biler på Circuit Paul Ricard i Frankrike og skulle til å lande på Elstree Airfield. Alle seks ombord mistet livet. Jim Clark. James «Jim» (eller «Jimmy») Clark, Jr OBE (født 4. mars 1936 – 7. april 1968) var en britisk Formel 1-fører fra Skottland. Han ble to ganger Formel 1-verdensmester, i og. Clark var en allsidig fører som også konkurrerte i sportsvognsracing, standardbilracing og i Indianapolis 500, som han vant i 1965. I Formel 1 kjørte han hele sin karriere for Lotus-teamet. Han omkom i en ulykke under et Formel 2-løp på Hockenheimring i Tyskland i 1968. Da han døde hadde han vunnet flere Grand Prix-løp (25) og tatt flere Grand Prix-pole positions (33) enn noen annen fører. Jody Scheckter. Jody David Scheckter (født 29. januar 1950 i East London) er en tidligere racerfører fra Sør-Afrika. Han ble Formel 1-verdensmester i. Han debuterte i Formel 1-sesongen 1972. Han vant sitt første Grand Prix-løp i Sveriges Grand Prix 1974. Da han vant førermesterskapet i kjørte han for Ferrari, som samme år også vant konstruktørmesterskapet. Scheckter var den siste som vant et mesterskap for det italienske teamet fram til Michael Schumacher gjentok det i. Jody Scheckter er bror til racerføreren Ian Scheckter og far til racerføreren Tomas Scheckter. Årnes bru. Årnes bru er ei bru i Årnes i Nes kommune i Akershus. Brua er ca. 490 meter lang. Brua stod ferdig i 1963 og ble åpnet av fylkesmann Trygve Lie og samferdselsminister (senere statsminister) Trygve Bratteli lørdag den 15. juni 1963. Den gamle brua på Årnes var fra 1909 og ble senere revet. Chloeria psittacina. "Chloeria psittacina" er en sommerfugl som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste arten i sin slekt. Utseende. En middelsstor, brokete smyger med smale vinger. Vingene er mørkbrune med store, gule og hvite flekker. Bakkroppen har lange, gulaktige hår på oversiden, undersiden av hodet og bakkroppen er hovedsaklig hvite. Undersiden av bakvingen er grønnlig gul med en svart midtstrek og mørk ytterkant. Utbredelse. Arten er utbredt i det vestlige Sør-Amerika, fra Colombia i nord til Peru i sør. Moderne slaveri. Moderne slaveri er betegnelsen på slavearbeid og slavelignende arbeid som foregår i dag. Antallet slaver ligger et sted mellom 21 og 27 millioner, (Ca 0,3 % av verdens befolkning). Moderne slaveri forekommer innenfor produksjon av mat, klær, byggebransjen, gull og edelstener, helsearbeid, sex-industrien, restaurantbransjen, hushjelp (Au pair), og organhøsting. Referanser. __NOTOC__ Dokumentpapir. Dokumentpapir er betegnelsen på et papir som er solid og aldringsbestandig. Papirtypen brukes gjerne til viktige dokumenter (skjøter, festekontrakter, målebrev, forretningsavtaler o.l.). Tidligere var det et krav at tinglysingsgjenparten skulle være kopiert på dokumentpapir, men dette kravet er nå frafalt. En variant av papirtypen brukes til pengesedler. Dokumentpapir er et klutepapir som gjerne er forsynt med vannmerke for å hindre forfaskninger. Jarle Klepp. Jarle Klepp er en fiktiv person skapt av den norske forfatteren Tore Renberg. Jarle Klepp oppsto i romanen "Mannen som elsket Yngve", første gang utgitt på "Forlaget Oktober" 2003. I den melankolske gymnasromanen "Mannen som elsket Yngve" og i dannelsesfortellingen Kompani Orheim (2005), blir leseren kjent med den unge Jarle Klepp, en middelklassegutt fra bydelen Madla utenfor Stavanger. Han er født i 1972, sønn av en sekretærmor og en lærerfar, Sara Klepp og Terje Orheim. I barneårene går Jarle på Gosen skole og Madlavoll Skole, han er en dedikert og engasjert gutt, søkende og ivrig. Tidlig blir han eksponet for den alternative musikkscenen i slutten av åttiårene, og han søker en vei ut av den hjemlige tristessen han lever i, med en alkoholisert far. Når han går ut av niende klasse i 1988, dras han mot Stavanger sentrum og den legendariske Stavanger Katedralskole, Kongsgård, som i sin tid huset Alexander Kiellands "Lille Marius" og Abraham Løvdahl. Der ekspanderes horisonten hans. Jarle er kjæreste med Katrine Sandnes, han spiller gitar i punkbandet Mathias Rust Band, som er kjent for låten «Fittesatan anarkiommando», og han er fortsatt på stadig søken etter et sterkt lys, enten han finner det i popmusikken, i jentene, i politikken, representert ved sin kommunistiske venn, Helge Ombo, eller i den underlig vakre gutten, Yngve Lima, som er sentrum for hans både vakre og tragiske fascinasjon i "Mannen som elsket Yngve". Når leseren møter Tore Renbergs sentrale person i kvintetten igjen, er han fylt 26 år og flyttet til Bergen. I Charlotte Isabel Hansen, som forfatteren selv har kalt en komedie, bor Jarle Klepp på Møhlenpris i Bergen og er en ung, lovende student i litteraturvitenskap ved universitetet på Nygårdshøyden. Han skriver om onomastikken (navneproblematikk) i Marcel Prousts "På sporet av den tapte tid" (en oppgave forfatteren selv skrev da han studerte i Bergen i 90-årene). Året er 1996, det er høst. Romanen foregår i uken etter prinsesse Dianas død, og diskuterer på satirisk og humoristisk vis natur versus kultur, ånd versus kropp, idet Jarle Klepp, den selvsikre unge studenten får et brev i hendene som sier at han er far. Til en datter på snart syv år. Charlotte Isabel Hansen, som har gitt romanen sin tittel, viser seg å være produktet av en fuktig natt, som tidligere ble beskrevet i "Mannen som elsket Yngve". Mora er Annette Hansen fra Sola, ei dame som jobber på Rema 1000. I neste roman om Jarle Klepp, Pixley Mapogo, er han flyttet hjem til Stavanger. Forfatteren har gjort et betydelig hopp i tid og man befinner seg i 2009. Klepp er nå frilansjournalist i hjembyen, for den største avisa, "Stavanger Aftenblad". Men romanen foregår, som den eneste av Renbergs bøker, i Oslo, hvor Klepp er sendt for å skrive om (den fiktive) reuinonen til hans ungdoms store forelskelse, Manchesterbandet "The Smiths", som spiller på Øyafestivalen det året. Pixley Mapogo foregår over noen få timer en kveld og en natt i august 2009, og forfatteren har selv sagt at han ønsket å forske i et 24-aktig tempo med teksten. På mange måter er Pixley Mapogo den mest kontroversielle av Jarle Klepp-romanene, den mest politiske, og den mest omdiskuterte. På retorisk og vågalt vis tar romanen for seg hverdagsrasismen i samtiden ved at den tidligere venstreradikale Klepp får se sin datter, Charlotte Isabel Hansen, i seksuell omgang med en mørkhudet mann ved navn Pixley Mapogo. Og Klepp reagerer slett ikke slik han selv forventet at han skulle, eller leseren forventet eller ønsket at han skulle. I den foreløpig siste Jarle Klepp-romanen fra Renberg, "Dette er mine gamle dager" (Forlaget Oktober 2011), endret forfatteren toneleie fra den forrige utgivelsen, noe han i flere sammenhenger har presisert som et poeng ved romanserien: Ingen av bøkene er like, de forsøker alle å se Jarle Klepps liv fra en ny vinkel. Dette er mine gamle dager legger seg i tematikk nærmere opp mot standardverket "Kompani Orheim", i og med at boka tar for seg noen av Renbergs kjernetema: Oppvekst, alkoholisme, identitet og kjærlighet. Handlingen er lagt til 2010, Jarle Klepp bor i Stavanger, hvor han nå er lærer ved Stavanger Katedralskole. Nyttårsaften skal han ut i siste liten for å kjøpe stjerneskudd og på denne turen møter han et menneske han kjente for flere tiår siden, et menneske som kan fortelle ham overraskende ting om hans egen fortid. Ved dette grepet, setter Renberg i sin mest dempede Klepp-roman i gang en ny forskning på Klepps liv. Romanene om Jarle Klepp regnes som sentrale verk i norsk samtidslitteratur. De er solgt i et samlet norsk opplag på over 400.000. Alle har vært hovedbok i Bokklubben Nye Bøker. Samtlige er oversatt til flere land. Tre av dem er filmet ved produksjonsselskapet Motlys: Mannen som elsket Yngve (regi: Stian Kristiansen), Charlotte Isabel Hansen (regi: Stian Kristiansen), Kompani Orheim (regi: Arild Andresen). For bøkene om Jarle Klepp har Renberg mottatt bl.a. P2-lytternes romanpris og Bokhandlerprisen. Renberg har sagt at han ønsker å følge Jarle Klepps liv til han selv ikke lenger lever. Når neste roman kommer, og hvilket nedslag forfatteren da foretar i livet til Jarle, har Renberg ennå ikke sagt. Formel 1-sesongen 1963. Formel 1-sesongen 1963 var den fjortende sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 26. mai 1963 og ble avsluttet 28. desember etter ti løp. Jim Clark vant sitt første førermesterskap og konstruktørmesterskapet ble vunnet av Lotus-Climax. Oppsummering av sesongen. Årets verdensmester Jim Clark vant syv løp, mens Graham Hill vant to og et ble vunnet av John Surtees. ATS-teamet, som året før ble etablert av tidligere Ferrariansatte, ble en total katastrofe og spolerte Phil Hills videre karriere i Formel 1. Konstruktører og førere. Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1963. Sluttresultat førermesterskapet 1963. Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de seks beste av de ti løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene. Sluttresultat konstruktørmesterskapet 1963. Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de seks beste av løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene. Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet. Øvrige Formel 1-løp i 1963, som ikke inngikk i verdensmesterskapet. Helge Ombo. Helge Ombo er en fiksjonskarakter skapt av den norske forfatteren Tore Renberg. Helge Ombo oppsto i romanen Mannen som elsket Yngve, utgitt på Forlaget Oktober i 2003. Romanen ble senere filmet i regi av Stian Kristiansen, produsent Motlys. Helge Ombo er selverklært "kommunist med klare anarkistiske innslag". Han er født i 1972 og sønn av profilerte venstreradikale foreldre i oljebyen Stavanger. Han går på Stavanger Katedralskole, Kongsgpård, og spiller trommer i Mathias Rust Band. Renberg har i intervjuer indikert at både Aslak Sira Myhre og Kristoffer Joner, som forfatteren møtte i ung alder i Stavanger, har vært inspirasjonskilder for den litterære karakteren. I filmversjonen av Mannen som elsket Yngve, spilles Helge Ombo av Arthur Berning. I filmversjonen av Kompani Orheim, spilles han av Glenn André Viste Bøe. Ombo er mest kjent for følgende sitat, sagt da kameraten, Jarle Klepp, spør om de skal spille tennis: "«Tennis? I frelseren Jesu Kristi navn: Tennis? Har du fått Aids eller?»" Institutt for musikkvitenskap. Institutt for musikkvitenskap (IMV) er et institutt under Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Ved Institutt for musikkvitenskap arbeides det med undervisning, forskning og formidling innenfor hele bredden av musikkvitenskapelige perspektiver, emner og ferdigheter. Instituttet har 45 ansatte og engasjerer i tillegg et 30-talls profesjonelle utøvere som gir studentene instrumentalundervisning. Hvert år tas det opp ca 100 nye studenter på bachelor-, master- og ph.d.-programmene. Musikkvitenskap er et tverrdisiplinært fag. Forskning og undervisning ved instituttet skjer i aktivt samspill mellom humanister, samfunnsvitere, teknologer og kunstnere. Studentene arbeider med teoretiske og metodiske perspektiver i kombinasjon med teknologistøttet musikkproduksjon og egen utøverpraksis. IMV er det det største musikkvitenskapelige miljøet i Norden og har internasjonalt profilerte forskningsmiljøer og avtaler om studentutveksling med et titalls renommerte utenlandske universiteter og høgskoler. Kandidater utdannet ved instituttet er sysselsatt innenfor undervisning og forskning og i en bred vifte av yrker i institusjoner, organisasjoner og bedrifter i musikklivet og musikkbransjen. Duo Duo. Duo Duo (kinesisk: 多多, pinyin: "Duō Duō") er forfatternavnet som benyttes av den kinesiske dikteren Li Shizheng (栗世征, "Lì Shìzhēng", født 1951 i Beijing i Folkerepublikken Kina). Han er en av de fremste representanter for den modernistiske såkalte tåkediktning. Biografi. Som ung under kulturrevolusjonen ble han sendt til landsbygden ved innsjøen Baiyangdian (白洋淀), der han begynte å lese og skrive poesi. Flere av hans skolekamerater skulle også bli kjente som ekspontenter for den underjordiske poesibevegelsen kalt «tåkedikterne» (kinesisk: 朦胧诗人; pinyin: "Ménglóng Shīrén"): Bei Dao, Gu Cheng og Mang Ke. Duo Duo tidlige dikt er korte og elliptiske og i noen av dem er det henspilling til politiske temaer. I hans tidlige dikt finnes det mange spor som leder til vestlige diktere som Charles Baudelaire, Marina Tsvetajeva og Sylvia Plath. Hans stil gjenomgikk en utvikling midt o 1980-årene til lengre og mer filosofisk poesi. Til forskjell fra Bei Daos korthugne billeddspråk skrev Duo Duo lengre poesi med vekt på lyd og retorikk. Noen av hans dikt grenser til esssyistikk som "Leksjoner" fra 1984 (诲教), som talte til Kinas «tapte generasjon» på samme vis som Bei Daos dikt "Svar". I 1989 var Duo Duo vitne til protestene på Den himmelske freds plass. Ved en tilfeldighet var han den 4. juni booket på et fly til London for poesiopplesning på British Museum. Han levde deretter i mange år i Storbritannia, Canada og Nederland. Hans poetiske språk gjennomgikk der en forsndring med tema som eksil og rotløshet. Duo Duo begynte også å benytte det kinesiske språk på et mer selvbevisst vis. I blant er hans dikt på gränsen til det ugjennomtrenglige men likevel meget effektive, som for eksempel diktet "Betrakter havet" (看海). I 2004 vendte Duo Duo tilbake til Kina der han ble hedret både av en yngre generasjon poeter og fikk en litterær rehabilitering. Han underviser ved universitetet i Hainan, dit den kinesiske poeten Su Dongpo (Su Shi, 1037–1101) en i sin tid ble sendt i indre eksil av det kinesiske hoff. Mang Ke. Mang Ke (kinesisk: 芒克, født Jiang Shiwei 姜世伟 i 1951 i Shenyang i Folkerepublikken Kina) er en modernistisk kinesisk poet og kunstner. Sammen med Bei Dao grunnla han det underjordiske litteraturtidsskriftet "Jintian" ("I dag") som utkom 1978-1980 innen det ble forbudt av myndighetene. Mang Ke tilgører de modernistiske såkalte «tåkedikterne» og har aldri nådd offisiell anerkjennelse i Kina. Hans dikt er blitt spredt fortrinnsvis som fotokopier. Han bor i Songzhuang i nærheten av Beijing og forsørger seg som kunstmaler. Yang Lian. Yang Lian (kinesisk: 杨炼, pinyin: "Yáng Liàn", født i 22. februar i 1955 i Bern i Sveits) er en modernistisk kinesisk dikter. Han ble født i Sveits der hans foreldre var stasjonert som diplomater, men vokste opp i Beijing. Under kulturrevolusjonen ble han som mange andre ungdommer sendt ut på landsbygden, i Yangs tilfelle ikke lenger enn til Changping utenfor Beijing der han ble satt til å grave graver. Han begynte å skrive poesi i 1976 og ble noen år senere del av kretsen omkring det underjordiske litteraturtidskriftet "Jintian" ("I dag"). Yang Lian er sammen med Bei Dao og Duo Duo den fremste representanten for den modernistiske og eksperimentelle såkalte «tåkediktningen». Yang Lian befant seg i Auckland i New Zealand under protestene på Den himmelske freds plass i 1989 og deltok i de internasjonale protester mot de kinesiske myndigheters aksjon mot demonstrantene. Kort etter ble hans verk forbudte i Kina og han ble fratatt sitt statsborgerskap. Han fikk asyl i New Zealand og har siden 1993 bodd i eksil i London. Forfatterskap. Yang Lian har utgitt elleve diktsamlinger, to prosabøker og en essaysamling på kinesisk. Han er blant annet kjent for flera lange diktsuiter som knytter an til klassisk kinesisk poesi. Han har delt inn sitt forfatterskap i tre faser som svarer til de geografiske forandringer i hans liv: "«Kinesiske manuskripter»", med hans diktning fra 1980-årene, samt "«Stillehavsmanuskripter»" og "«Europeiske manuskripter»" som behandler emner som eksil og hjemløshet. Yang Lian er oversatt til mer enn tyve språk. Grønne sertifikater. Grønne sertifikater er en markedsbasert støtteordning for utbygging av fornybar energi. Ordningen trådde i kraft fra 01.01.2012, og administreres av Norges vassdrags- og energidirektorat. Ordningen pålegger strømleverandører å kjøpe elsertifikater. Disse sertifikatene utstedes av Norges vassdrags- og energidirektorat som i sin tur gir dem til selskap som har rettskraftige konsesjoner på å bygge fornybar energi. Slik skapes det en etterspørsel for utslippsfri energi i strømmarkedet. I EUs fornybardirektiv gis det pålegg om at medlemslandene må øke sin andel av fornybar energiproduksjon. Dette gjelder også Norge gjennom EØS-avtalen. Direktivet åpner for felles gjennomføring, og Norge har valgt å koble seg på Sveriges system, som har hatt en ordning med elsertifikater siden 01.mai 2003. Målsetning og felles gjennomføring. I avtalen med Sverige er det satt en målsetning om å bygge ut tilsammen 26,4 twh innen 2020, hvor Norge har ansvaret for å finansiere halvparten. Det er derimot ikke satt begrensninger på "hvor produksjonen" skal bygges ut. Produksjonen vil derfor bli bygd i det landet hvor det er billigst å bygge, og av den produsenten som kan selge sertifikatene sine til den laveste prisen. Teknologinøytralitet. Ordningen er teknologinøytral. Det vil si at den ikke skiller på ulike produksjonsteknikker, så lenge den ikke slipper ut klimagasser. Det betyr at for eksempel vindkraft, bioenergi og vannkraft er støtteberettiget, mens produksjon basert på olje og gass ikke er det. Atomkraft er ikke støtteberettiget, siden det ikke er en fornybar energikilde. Hva som bygges ut avhenger igjen av hva som er billigst. Cillian Sheridan. Cillian Sheridan (født 23. februar 1989 i Bailieborough i grevskapet Cavan) er en irsk fotballspiller som for tiden spiller i for Scottish Premier League-klubben Kilmarnock FC. Han har også spilt tre kamper for s landslag. Han var med på å vinne Scottish Cup i 2006-2007 for Celtic FC og den bulgarske cupen for CSKA Sofia i 2010/2011. Egil & Arne. Egil & Arne var en norsk sangevangelistduo bestående av Egil Solheim (trekkspill og sang) og Arne Gundersen (gitar og sang). De reiste mye i Norge, med sang og kristen forkynnelse, blant annet med teltmøter i "Evangelieteltet". Ved flere anledninger besøkte de utlandet, mest Norden, men hadde et helt års opphold i USA i 1959-1960 Egil og Arne gav ut en rekke grammofonplater, blant deres mest kjente sanger er "I de sene aftensstunder", "Jesus er løsningen" og "Vi bor ei her". De var begge tilsluttet De Frie Evangeliske Forsamlinger (DFEF, ofte kalt "De Frie Venner") og menigheten Betania Kristiansand. Arne & Egil virket sammen i 50 år. Egil Solheim døde 21. januar 2008 etter lengre tids sykdom. Policy. Policy er dels et engelsk begrep med flere ulike betydninger og dels et faguttrykk, særlig innen statsvitenskap. Det nærmeste man kommer en norsk oversettelse er politikk, men begrepet betyr ikke nøyaktig det samme. Policy som begrep fokuserer på innholdet i politiske beslutninger; altså den innholdsmessige dimensjon av politikk. Ettersom det på norsk og andre språk ikke finnes noe eget ord for dette brukes ofte det engelske begrepet. I engelskspråklig tradisjon omfatter årsakskjeden for beslutningstagelse tre elementer: "policy" (innholdet i de politiske beslutninger), "politics" (de politiske beslutningsprosesser) og "polity" (de politiske institusjoner). Policy kan også vise allment til offentlig politikk ("public policy"), som både kan bety den prosessen der et samfunn fatter politiske beslutninger og være et akademisk fag. Policy brukes i tillegg bredere om hvilke som helst retningslinjer for å oppnå bestemte mål i både offentlige og private sammenhenger. Kortreist Musikk. "Kortreist Musikk" er et musikkalbum med Boknakaran & Julie, utgitt i 2011. Platen ble innspilt i Kysten Studio i Tromsø januar og februar 2011. Maja Lise Rønneberg. Maja Lise Rønneberg Rygg, født 10.07.30, datter av Anton Rønneberg og Ruth Krefting Rønneberg. Maja Lise vokste opp i Volvat terrasse 5 i Oslo, sammen med sine foreldre og sin søster Ruth (Putte). Maja Lise giftet seg med Arne Rygg 14.07.56. Bryllupet ble holdt i Arnes hjembygd, på Rygg i Gloppen kommune. Vielsen foregikk i Gamle Gimmestad kyrkje, og selve bryllupsfesten foregikk på Øspa-tunet, gården der Arne Rygg vokste opp. Sammen har Maja Lise og Arne Rygg fire barn: Marite Rygg, født 05.01.58, Elisabeth Rønneberg Rygg, født 13.10.59, Anne Pernille Rønneberg Rygg, født 10.06.63, og Johan Anton Rønneberg Rygg, født 05.05.69. Maja Lise utdannet seg til skuespiller, og var ansatt på Nationaltheateret til 196?. Deretter omskolerte hun seg til lærer, og fikk sin første stilling ved Hartvig Nissen skole i Oslo. Her ble hun værende resten av sin yrkeskarriere, til hun gikk av med pensjon i 199?. Hun var lærer i norsk, fransk og historie, og ble kanskje aller best kjent som stifter av den første dramalinjen i Norge. Drama har vært et viktig linjevalg på Hartvig Nissen skole etter dette. Maja Lise har utgitt en rekke bøker i drama og teaterhistorie for videregående skole. Lysbord. Lysbord er et arbeidsbord med en glassplate av frostet glass med kraftig bakgrunnsbelysning. Hensikten er å bedre se detaljer i en mørk tegning eller et mørkt foto, eller å duplisere en tegning eller detaljer i den ved å legge en tegnefolie over originaltegningen. Lysbordet er konstruert som en kasse med en glassplate øverst. Under glassplaten er det montert en rekke lysstoffrør parallellt, for å oppnå en jevn belysning av hele glassflaten. Erik Tønne. Erik Tønne (født 3. juli 1991 i Trondheim) er en norsk fotballspiller som spiller for den engelske klubben Sheffield United. Tønne startet sin karriere i Nardo FK før han i 2006 ble plukket opp av Rosenborgs rekrutteringslag. Etter et par sesonger ba han om å bli løst fra kontrakten. Etter en liten periode som klubbløs spilte han for Strindheim, hvor han var lagets toppscorer to sesonger på rad i 2. divisjon. Etter å ha trent med Sheffield United i september 2010, ble han tilbudt kontrakt som han signerte februar 2011. Han var på utlån til York City våren 2012. Garnes Ungdomssenter. Garnes ungdomssenter er et barnevernsenter i Bergen som ble startet opp i 1987. Senteret ligger på Garnes i Arna bydel og har fire avdelinger, hvorav to ligger i Indre Arna. På samme eiendom ligger Bergen 4H-undervisningsgård. Garnes Ungdomssenter er en ideell organisasjon og eies av Stiftelsen Bergen Diakonissehjem. Ungdomssenteret har avtaler om å levere ulike tjenester innen barnevern til stat og kommuner. Blant tjenestetilbudet er institusjonsplasser, familiehjem, botrening, ettervern og oppfølging i hjemmet. Målgruppen er barn og unge i alderen 13-18 (22) år som trenger bistand fra det offentlige med hensyn til omsorgssituasjon og/eller behandlingstiltak i forhold til atferdsproblemer. Garnes Ungdomssenter har godkjenning for 13 institusjonsplasser, samt for å rekruttere, lære opp og veilede familiehjem. I tillegg følger personalgruppen opp et varierende antall unge som bor utenfor senteret. Rundt 32 stillinger ivaretar oppgavene, hvor en overvekt av de ansatte har faglig bakgrunn som barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere. Fylkeskirke. Fylkeskirke er betegnelsen på hovedkirkene i middelalderens fylker – som ikke må forveksles med dagens norske fylker. Fylkesordningen var innført på Vestlandet og i Trøndelag allerede i vikingtiden. Ved innføringen av kristendommen ble fylkene definert som kirkesogn og fylkeskirken ble hovedkirken innenfor sitt område. Da fylkesordningen ble innført på Østlandet var kristningen fullført, men kirken ble også her organisert med fylkeskirker. Smart Grid. Smart Grid er samlebetegnelsen på et nytt generasjons strømnett, hvor en tar i bruk ny kommunikasjonsteknologi for å utnytte energiinfrastrukturen bedre. Smart Grid kjennestegnes ved ulike systemer og komponenter som har det til felles at de har fusjonert strømnettet med internettet. Bakgrunn. Strøm er en ferskvare som må brukes med en gang den er produsert. For å klare dette har vi bygd store strømnett, som bringer strømmen fra kraftverk til forbruker. Dagens strømnett er utviklet i en tid hvor strømmen i stor grad skulle fraktes fra store kraftverk og direkte til produsentene. Dette bildet har imidlertid endret seg de senere årene. Nye fornybare energiformer som småkraft, vindkraft og bioenergi krever at en går bort fra en sentralisert energistruktur slik som idag, til en mer desentralisert. En desentralisert energiinfrastruktur stiller økte krav til strømnettet. Siden strømmen må brukes med en gang den produseres, må all energiproduksjon koordineres grundig. Dette blir stadig vanskeligere når flere mindre energiprodusenter kobler seg på og skal levere strøm inn nettet. I tillegg må framtidens strømnett håndtere at forbrukere også kan opptre som leverandører av strøm og skal ha betalt for dette. Dette vil blant annet bli virkelighet når plusshusene, hus som lager mer energi enn de bruker, blir vanlige i Europa fra 2019. Redusert behov for energi. I forsøksprosjekter i USA hvor ulike Smart Gridløsninger er testet ut, har strømregninga gått ned med 10%, mens forbrukstoppene er redusert med 15%.. Dette henger sammen med at forbruket av strøm varierer iløpet av dagen, og siden strøm er en vare som omsettes i markedet, varierer også prisen slik at den er høyere når forbruket er høyt. Men det finnes idag ingen måte å kommunisere mellom strømprodusenter og strømforbrukere. Derfor finnes det ingen priskanal eller andre incentiver som sørger for at strømforbruket reduseres når krafttilgangen blir knappere og prisen stiger. Med et strømnett som er koblet sammen med internett blir det mulig å kommunisere energiknapphet gjennom økt elpris. Da kan en velge å bruke spesielt kraftkrevende applikasjoner som f.eks. vaskemasinen når krafttilgangen er god, og strømprisen er lav, framfor å bruke den når krafttilgangen er knapp og prisen er høy. Redusert behov for reservekraftverk. Siden strømforbruket ikke er like fordelt gjennom døgnet, trenger vi kraftverk som kan levere mye energi akkurat når vi trenger den. Dette kalles gjerne effektkraft, eller reservekraft. I Norge spiller magasinert vannkraft en slik rolle, mens i Europa er det hovedsaklig atomkraft og kullkraft som kan levere slik effekt og fyller rollen som reservekraft. Det internasjonale energibyrået har i en rapport vist til at innføring av Smart Grid- systemer kan spare samfunnet og miljøet store kostnader, ved at vi kan bygge færre reservekraftverk.. Selv uten at vi bruker "mindre" energi, kan vi redusere det totale energibehovet ved å bruke den energien vi har "smartere På grunn av det reduserte behovet for reservekraftverk anslår IEA at investeringer i Smart Grid kan betale seg tilbake i forholdet 1:4. Altså at en krone investert gir økonomiske besparelser tilsvarende fire ganger så mye. Smart Grid og ny fornybar energi. Som en del av kampen for å redusere utslippene av klimagasser og avhengigheten av fossile brensler, er det et stort politisk ønske om mer små- vind- sol- og bioenergi som ikke slipper ut C02. Ulempen med disse energikildene er at de i motsetning til magasinert vannkraft og fossile energikilder som kull- og gasskraft ikke kan programmeres til økt produksjon i de periodene av døgnet hvor energietterspørselen er størst. Ved å spre strømforbruket jevnere utover døgnet blir det ifølge IEA lettere å dekke strømforbruket ved hjelp av nye fornybare energikildene. Avanserte måle- og styringssystemer (AMS). AMS er betegnelsen på et nytt system som gradvis innføres i norske husholdninger fram mot 2017. Ordningen innebærer at det monteres strømmålere koblet til internett som automatisk sender forbruks- og driftsdata fra sluttbruker av strøm tilbake til produsentene. Dette innebærer at strømkundene slipper å lese av strømmen selv, samtidig som strømprodusentene får mer presise forbruksdata som kan brukes til å styre strømnettet- og produksjonen mer effektivt. AMS forveksles ofte med Smart Grid. Dette er imidlertid ikke riktig. AMS er bare èn av mange komponenter som tilsammen utgjør "Smart Grid". St. Nikolausbreen. St. Nikolausbreen er en 1,5 km lang og inntil 1 km bred, totalt 1 km² stor isbre helt sør på Spitsbergen, Svalbard, i fjellområdet i sørlige Sørkapp Land. Den er en liten, hengende sidebre i St. Nikolausfjellet, som renner bratt nedover til Sørkappfonna. Den er blant de allern sørligste på Spitsbergen, og er en innlandsbre uten noen utløper til havog uten morene. Foto fra fra sørvest mot nordøst, hvor St. Nikolausbreen er en hengende bre i midtre høyre billedkant. Den kommer fra et søkk i fjellryggen av St. Nikolausfjellet, og renner ned i den store Sørkappfonna. Helt til venstre i forgrunnen den tilstøtende Belopolskijbreen. Regnet fra nord og med klokken har den berøring med de større breene Belopolskijbreen i nordvest, Sørkappfonna i nordøst, og Mathiasbreen i sørøst. Breen har sitt navn etter St. Nikolaus, skytshelgen for sjøfarende. Toppbreen. Toppbreen er en 1,5 km lang og 2 km² stor isbre helt sør på Spitsbergen, Svalbard, i fjellområdet i sørlige Sørkapp Land. Den er en liten, hengende sidebre som graver seg ned i østveggen av Keilhaufjellet, og som munner ut i Sørkappfonna fra sør mot nord. Den møter nabobreen Keilhaubreen i nordøst, og sistnevnte renner videre ned i havet med en stor frontmorene. Den er blant de allern sørligste på Spitsbergen, og er en innlandsbre uten noen utløper til hav og med ikke landfast morene. Foto fra sørvest mot nordøst, hvor Toppbreen ligger i den østre (bakre) fjellsida av den skarpe ryggen Keilhaufjellet, i bakgrunnen midt i bildet. Breen ligger i skyggen til venstre for de to store ringmorenene som ligger vest for fjellkammen. Regnet fra nord og med klokken har den berøring med de større breene Sørkappfonna i nordøst, og Keilhaubreen i nordøst, og via et smalt skar også med Mathiasbreen i vest. Sistnevnte er den eneste av to breer på Svalbard som ligger lengre sør enn Toppbreen. Astrid av Vendland. Astrid av Vendland, mytisk prinsesse i vendernes rike i Vendland på slutten av 900-tallet. Ifølge Snorre Sturlasson var hun datter av kong Burislav og søster av Geira og Gunhild (også benevnt som "Świętosława av Polen"). Opphavet til Astrid er omdiskutert, fordi Snorres opplysninger ikke stemmer overens med andre kronologier om herskerne i området. En ubekreftet hypotese hevder at Snorre har referert feil, og at Astrid og Burislav var søsken. De kan dermed begge ha vært barn av kong Mieszko I av Polen. I så fall het Astrids mor Dobrawa av Bøhmen. Burislav kan etter denne hypotesen ha vært identisk med Boleslaw I av Polen som ble konge eller hertug i Polen etter sin fars død i 992. Astrid er også myteomspunnet gjennom sitt giftermål med jomsvikingenes høvding Sigvalde jarl. Jomsvikingene hadde sitt hovedsete i Jomsborg Astrids yngre søster Geira (ca 965 – ca 985) ble i 982 gift med den norske Olav Tryggvason som senere ble norsk konge. Søsteren Gunhild ble gift med den danske kong Svein Tjugeskjegg. Det er uklart om Gunhild også var identisk med dronning Sigrid Storråde som beskrives hos Snorre og som oppgis som mor til kong Knut den mektige. Kilder oppgir også at Gunhild senere ble gift med den svenske kong Erik Seiersæl. Keilhaubreen. Keilhaubreen er en 2 km lang og 2 km² stor isbre helt sør på Spitsbergen, Svalbard, i fjellområdet i sørlige Sørkapp Land. Den er en liten bre som starter ved kanten av den store Sørkappfonna, og derfra renner nedover mot havet med en stor frontmorene. Den er blant de aller sørligste på Spitsbergen, og er en innlandsbre uten noen utløper til hav. Den skyver derimot foran seg en stor, vifteformet morene som ligger på barmark og når ut til havet i vifteform. Keilhaubreen er en slags lavereliggende fortsettelse av Sørkappfonna, Toppfonna og Svartkuvbreen, ved at disse brenes ismasser fortsetter sørøstover mot havet gjennom Keilhaubreen. Breen er oppkalt etter den norske geologen Baltazar Mathias Keilhau (1797-1858), som utforsket dette områdets geologi. Tiden (avis, Arendal). "Tiden – Organ for Det norske Arbeiderparti i Aust-Agder" var en dagsavis som utkom i Arendal fra 1906 til 1941, og deretter fra 1945 til den ble slått sammen med den Kristiansand-baserte avisen Dagbladet Sørlandet en gang på 1970-tallet. Avisen ble utgitt av Arbeiderpartiet, og hadde ulike undertitler; blant annet «Organ for Nedenes amts arbeiderparti» fra nr. 1, 1914, «Dagblad for Nedenes amt» fra nr. 127, 1918, «Dagblad for Aust-Agder fylke» fra nr. 132, 1920. Fra oppstarten i 1906 og frem til 1916 ble avisen trykket i Lillesand-Grimstadpostens Bogtrykkeri i Grimstad, og kom ut tre ganger i uka. Deretter gikk avisen over til seks utgivelser i uka, og ble trykket 1916-1923 i Tidens Trykkeri, Arendal, 1923-1930 Aust Agder Bok & Akcidenstrykkeri, 1930-1940 A/L Aust-Agder arbeiderpartis bladforenings trykkeri, 1945-1947 A/S Agderposten, 1947-1960 Tidens Trykkeri, 1960-1963 Sørlandets trykkeri, Kristiansand, 1963-197x Agder Arbeiderpresse A/L's trykkeri. Cobaloides argus. "Cobaloides argus" er en sommerfugl som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste arten i sin slekt. Utbredelse. Arten er bare kjent fra Paraguay. Ebusus ebusus. "Ebusus ebusus" er en sommerfugl som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste arten i sin slekt. Utseende. En middelsstor (vingespenn 40-45 millimeter), brun smyger. Oversiden er brun med en stor, snøhvit flekk ved bakvingens innerkant. På undersiden er forvingen brun med noen hvite flekker som danner et uregelmessig, skrått tverrbånd i vingens ytre del, noen små flekker innefor disse. Bakvingen er brunhvit med noen brune flekker, og to sølvfargede, halvt gjennomsiktihge flekker ved ytterkanten. Utbredelse. Arten lever i Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico i nord til Bolivia i sør. Volkswagenwerk. Hoveddelen av fabrikken i Wolfsburg Volkswagenwerk er den største fabrikken til Volkswagen AG, plassert i Wolfsburg. Fabrikken ble bygget på 1930-tallet på ordre fra Adolf Hitler. Under Andre verdenskrig ble fabrikken benyttet til produksjon av militære produkter, blandt annet terrengkjøretøyet Kübelwagen, amfibie kjøretøyet Schwimmwagen. Nåtid. I dag brukes fabrikken til produksjon av bilmodellene VW Golf, VW Passat, VW Touran med flere. Det er også bygd opp en park med paviljonger for alle bilmerkene Volkswagen-konsernet eier, dette heter Autostadt. Evansiella cordela. "Evansiella cordela" er en sommerfugl som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste arten i sin slekt. Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 30 millimeter), brun smyger. Oversiden er brun med noen sølvfargede, halvt gjennomsiktige flekker på forvingen. Undersiden er gulbrun, en del lysere enn oversiden. Utbredelse. Arten lever i Brasil og Paraguay. QBittorrent. qBittorrent er en åpen og fri (også gratis) BitTorrent-klient skrevet med Qt4. qBittorrent sikter etter å være lite ressurskrevende, men samtidig visuelt attraktivt og intuitivt. Programmet ønsker å være et åpen og fritt alternativ til μTorrent med støtte for flere operativsystem. Brukerrettighetene er definert av GNU General Public License. Megaleas syrna. "Megaleas syrna" er en sommerfugl som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste arten i sin slekt. Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 50 millimeter), kraftig, brun smyger. Forvingen har to store, kremgule flekker, en langs forkanten og en langs ytterkanten, dessuten noen mindre flekker i den ytre delen. Bakvingen har et par små, kremgule flekker. Utbredelse. Arten lever i Costa Rica. Moeros moeros. "Moeros moeros" er en sommerfugl som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste arten i sin slekt. Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 40 millimeter) smyger, brun med 4-5 hvite flekker på forvingen. Undersiden har et markert, blågrønt metallskimmer. Utbredelse. Arten lever på Trinidad og i Surinam. Tellona variegata. "Tellona variegata" er en sommerfugl som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Den er den eneste arten i sin slekt. Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 40 millimeter), brun smyger. Oversiden er ensfarget brun, undersiden er rødbrun, bakvingen med mange langstrakte, sølvfargede flekker. Undersiden av forvingen har en brungult felt ved bakhjørnet og noen små, sølvfargede flekker. Utbredelse. Arten lever i Sør-Amerika, der den er kjent fra Ecuador og Surinam. Corticea. "Corticea" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Små (vingespenn ca. 25 millimeter) og spinkle smygere. Vingene er brune, ofte med oransje felter eller flekker. Levevis. De voksne smommerfuglene er raske flygere som er mest aktive om ettermiddagen. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, fra det sørvestlige USA i nord til Argentina i sør. Zalomes. "Zalomes" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 30 millimeter), brunlige smygere. Oversiden er mørkbrun med gule felter på vingene, forvingen med to litt sølvaktige, halvt gjennomsiktige flekker. Undersiden er brungul, bakvingen med rødbrune spetter og en brun flekk ved bakhjørnet som er forlenget inn til roten. Artene i denne slekten skiller seg lite fra hverandre i ytre utseende. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sør-Amerika, langs den nordlige delen av Andesfjellene fra Venezuela til Bolivia. Pyramiden kullkraftverk. Bilde av kraftverket i Pyramiden, som var i drift i tretti år fra 1968. Kraftverket sett ovenfra mot fjorden. Tettstedet i høyre billedkant. Pyramiden kullkraftverk var et kullkraftverk etablert i 1968, i havneområdet øst i tettstedet Pyramiden ved Petuniabukta på Svalbard. Eier og operatør var Trust Arktikugol. Effekten var på 5 MW. Anlegget brukte lokalt kull fra Pyramiden-formasjonen under hele driftsperioden, og betjente de inntil 1.200 innbyggerne i samfunnet. Kraftverket ble innstilt samtidig med at kulldriften og tettstedet ble nedlagt i 1998. Trust Arktikugol opprettet kullkraftverk i Pyramiden i 1968, og et 7,5 MW kraftverk i Barentsburg i 1974. Bare Barentsburg-verket er nå i drift blant de russiske kraftverkene, ved siden av kraftverket i Longyearbyen. Wahydra. "Wahydra" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Små (vingespenn ca. 20 millimeter), brune smygere. Oversiden er brun, oftest med oransje felter eller flekker. Undersiden er brungul, bakre del av forvingen oftest mørkere. Utbredelse. De fleste av artene lever i den nordvestlige delen av kontinentet (Venezuela, Colombia og Ecuador), i tillegg finnes det én art i Argentina. Giovanni Goria. Giovanni Giuseppe Goria (født 30. juli 1943 i Asti; død 21. mai 1994 samme sted) var en italiensk politiker for kristeligdemokratene. Han var fra juli 1987 til mars 1988 regjeringssjef i Italia. Han måtte tre tilbake da parlamentet ikke ville godkjenne budsjettet. Han hadde tidligere søkt avskjed to ganger, da hans fempartikoalisjon truet med å sprekke. President Cossiga hadde imidlertid avslått hans avskjedssøknad. Senere var han landbruksminister under Giulio Andreotti og finansminister under Giuliano Amato, inntil hans parti ble rammet av en korrupsjonsskandale. Han døde i sin hjemby Asti før hans egen sak kunne avgjøres. Utforskning av Saturn. Utforskningen av Saturn har hatt tre hovedfaser. Den første æraen var i antikken (med det blotte øye), før de moderne teleskopene. Fra det 17. århundre ble det utført mer progressive og avanserte teleskopiske observasjoner fra jorden. Den andre typen er besøk av romsonder, enten ved forbiflyvning eller en plassering i bane. I det 21. århundre fortsatte observasjonene fra jorden (eller observatorier i bane rundt jorden) og fra "Cassini"s banesonde ved Saturn. Antikkens observasjoner. Saturn har vært kjent siden førhistorisk tid. I antikken var det den fjerneste av de fem kjente planetene i solsystemet (ikke medregnet jorden) og dermed en viktig skikkelse i ulike mytologier. Babylonske astronomer observerte og registrerte Saturns bevegelser systematisk. I den romerske mytologien var Saturnus guden for jordbruk, og romerne betraktet som likeverdig med den greske guden Kronos. Grekerne gjorde den ytterste planeten hellig til Kronos, og romerne fulgte opp med å gjøre den hellig til Saturnus. I det moderne Hellas har planeten fortsatt sitt antikke navn "Kronos" (). Grekeren Klaudios Ptolemaios som var bosatt i Alexandria, observerte en opposisjon med Saturn som basis for hans fastsettelse av planetens baneelementer. Hinduistisk astrologi opererer med ni astrologiske objekt, kjent som Navagrahaene. Blant disse er Saturn kjent som «Shani» (sanskrit: शनि, kannada: ಶನಿ Śani, tamil: சனி, Caṉi), og dømmer alle basert på gode og onde gjerninger utført i livet. Antikkens kinesiske kultur utpekte Saturn som «jordens stjerne» (kinesisk: 土星, pinyin: Tŭxīng, kantonesisk: Tousing), basert på de fem elementene som tradisjonelt ble brukt for å klassifisere de fem naturlige elementer. Denne navneformen brukes også i Korea (hangul: 토성, revidert romanisering: Toseong) og på japansk (Dosei). I antikkens hebraisk ble Saturn kalt "Shabbathai". Europeiske observasjoner (17.–19–århundre). Saturns ringer krever minst et teleskop med diameter på 15 mm for å kunne sees og ble derfor ikke oppdaget før Galileo Galilei først oppdaget dem i 1610. Han tenkte imidlertid på dem som to måner til Saturn. Da Christiaan Huygens brukte en større teleskopisk forstørrelse, ble dette tilbakevist. Huygens oppdaget også månen Titan, mens Giovanni Cassini noe senere oppdaget de fire månene Iapetus, Rhea, Tethys og Dione. I 1675 oppdaget Cassini et gap som i dag er kjent som Cassini-delingen. I 1789 oppdaget William Herschel ytterligere to måner – Mimas og Enceladus. Den irregulært formede månen Hyperion ble oppdaget av et britisk lag i 1848. Hyperion har en resonans med Titan. I 1899 oppdaget William Henry Pickering Phoebe – en svært irregulær måne som ikke roterer synkront med Saturn slik de større månene gjør. Phoebe var den første av denne typen som ble funnet, og bruker over ett år på å gå i bane rundt Saturn i en retrograd bane. I løpet av det tidlige 20. århundre førte utforskning av Titan i 1944 til bekreftelsen på at den hadde en tykk atmosfære – en unik egenskap blant månene i solsystemet. Forbiflyvning med "Pioneer 11". I september 1979 passerte "Pioneer 11"  km over Saturns skytopper. Bilder ble tatt av planeten og noen av månene, men oppløsningen var for lav til å skjelne overflatedetaljer. Romsonden studerte også ringsystemet, og avslørte den tynne F-ringen og det faktum at de mørke gapene er lyse når de ses ved høy fasevinkel (mot solen). Det vil si at de inneholder fint lysspredende materialer. "Pioneer 11" utførte også temperaturmålinger av Titan. Forbiflyvning med "Voyager". I november 1980 besøkte "Voyager 1"-sonden Saturn-systemet. Den sendte tilbake de første høyoppløste bildene av planeten, sammen med bilder av ringene og måner. Formasjoner på overflaten til forskjellige måner ble dermed sett for første gang. En nærpassering av Titan bidro til økt kunnskap om månens atmosfære. Den beviste at Titans atmosfære er ugjennomtrengelig i synlige bølgelengder, så ingen overflatedetaljer ble sett. Forbipasseringen endret banen ut av solsystemets plan. I august 1981 fortsatte "Voyager 2" studien av Saturn-systemet. Flere nærbilder av månene ble tatt, og det ble samlet beviser for endringer i atmosfæren og ringene. Dessverre satte sondens vendbare kamera seg fast i to dager under forbiflyvningen, så noen planlagte bilder gikk tapt. Saturns gravitasjon ble brukt for å rette sondens bane mot Uranus. Sondene oppdaget og bekreftet flere nye måner i bane nær eller innenfor ringene, i tillegg til det lille Maxwell-gapet innenfor C-ringen og det 42 km brede Keeler-gapet i A-ringen. "Cassini–Huygens-sonden". 1. juli 2004 utførte "Cassini"-romsonden en SOI-manøver (Saturn Orbit Insertion) og gikk inn i bane rundt planeten. Før SOI hadde "Cassini" allerede studert systemet utstrakt. I juni 2004 hadde den utført en nærpassering av Phoebe, og sendte tilbake høyoppløste bilder og data. Under forbipasseringen av Titan, tok "Cassini" radarbilder av store innsjøer med tilhørende kystlinjer med en rekke øyer og fjell. Banesonden passerte Titan to ganger før den frigjorde Huygens-sonden 25. desember 2004. Huygens steg ned til overflaten av Titan 14. januar 2005, og returnerte en strøm av data under nedstigningen gjennom atmosfæren og etter landing. "Cassini" har siden gjennomført flere forbiflyvninger av Titan og andre ismåner. Siden tidlig 2005 har forskere sporet lyn på Saturn. Kraften til lynene er omtrent  ganger så høy som de på jorden. I 2006 rapporterte NASA at "Cassini" hadde funnet bevis for flytende vannreservoarer som brøt ut i geysirer på Saturn-månen Enceladus. Jetstråler av ispartikler ble slynget ut i bane rundt Saturn fra ventiler på månens sørlige polregioner. Ifølge ved California Institute of Technology "«har andre måner i solsystemet hav av flytende vann dekket av kilometere med isskorper. Det som er forskjellen her er at lommene med flytende vann kanskje ikke er stort mer enn noen titalls meter under overflaten»". I mai 2011 rapporterte NASA-forskere ved en Enceladus Focus Group-konferanse at Enceladus "«fremstår som det mest beboelige stedet for liv i solsystemet utenfor jorden slik vi kjenner det»". "Cassini" avslørte enda en planetring utenfor den lyse hovedringen og på innsiden av G og E-ringene. Den antas å være dannet av en meteoridekollisjon med to måner. I juli 2006 ga "Cassini"-bilder bevis for hydrokarbonsjøer nær Titans nordpol. Dette ble bekreftet i januar 2007. I mars 2007 avslørte ytterligere bilder fra nær Titans nordpol «hav» av hydrokarboner, og det største var nesten på størrelsen med Det kaspiske hav. I oktober 2006 oppdaget sonden en syklonlignende storm med diameter på  km og et stormøye nær Saturns sørpol. Fra 2004 til november 2009 oppdaget og bekreftet sonden åtte nye måner. Hovedoppdraget ble avsluttet i 2008 etter 74 omløp rundt planeten. Oppdraget ble utvidet til september 2010 og deretter til 2017 for å studere en full periode med Saturns årstider. Synapte. "Synapte" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 30-35 millimeter), brunlige smygere. Undersiden kan være ensfarget brun, eller forvingen kan ha innslag av gult, bakvingen av grått. Utbredelse. Slekten er vidt utbredt i Amerika, fra Texas i nord til Argentina i sør. Zodiac-morderen i populærkulturen. Zodiac-morderen var en seriemorder som begikk sine forbrytelser i California på 60- og 70-tallet. Identiteten hans er fortsatt ukjent, men hans mord, brev og kryptogrammer har inspirert flere filmer, bøker, romaner med mer. Anthoptus. "Anthoptus" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Små (vingespenn 20–25 millimeter), brune smygere. I denne slekten er det markerte kjønnsforskjeller. Hunnene er ensfarget brune, mens hannene er mørkbrune med gule felter på oversiden, gulbrune på undersiden. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico i nord til Brasil i sør. Tåkedikterne. Tåkedikterne (kinesisk: 朦胧诗人; pinyin: "Ménglóng Shīrén") er en gruppe modernistiske kinesiske diktere som uppstod not slutten av 1970-årene som en reaksjon mot kulturrevolusjonens hindre. Bevegelsen var til å bregynne med sentrert rundt litteraturtidskriftet "Jintian" (kinesisk: 今天; pinyin: "Jīntiān"; norsk: "I dag") som utkom mellom 1978 og 1980 og deretter ble forbudt. Tåkedikterne fornyet kinesisk poesi med influenser fra vestlig diktning. Deres poesi er individualistisk og subjektiv, preget av hermetiske allusjoner og metaforer. Bevegelsens fire viktigste diktere Bei Dao, Gu Cheng, Duo Duo og Yang Lian ble alle tvunget å leve i eksil etterl efter protestene på Den himmelske freds plass i 1989. Andre fremstående representanter som Mang Ke og Shu Ting ble igjen i Kina. Bei Ling, Jiang He, Xi Chuan og Yan Li er noen andre diktere som knyttes til tåkediktningen. Disse dikternes verk har hatt en sterk innflytelse på tekster av Kinas første generasjon rockemusikere, særlig Cui Jian. Skipshelleren. Skipshelleren er en heller på Straume i Vaksdal kommune. Navnet skal ha sammenheng med at helleren i tidligere tider ble brukt som opplagssted for båter om vinteren. Helleren ligger på sørsida av den strie tidevannsstrømmen Øvre Bolstadstraumen, som binder sammen fjordarmene Bolstadfjorden og Vikafjorden. De første arkeologiske utgravingene i Skipshelleren skjedde i 1930. Kulturlagene er fra perioden 5200 år f.Kr. til 500 e.Kr. Museo de Antropología de Xalapa. a> kjempehodene på Museo de Antropología de Xalapa Museo de Antropología de Xalapa (forkorta MAX) er et antropologisk museum i Xalapa i den meksikanske delstaten Veracruz. Det tilhører Universidad Veracruzana, og har landets nest største samling av førkolumbiske artefakter, med om lag 25 000 gjenstander, etter Museo Nacional de Antrolopología i Mexico by. Museo de Antropologia de Xalapa er inndelt i fire avdelinger: en som er via til olmekerne, en til huastekerne, en til totonakerne og en som brukes til midlertidige utstillinger. Museet er særlig kjent for de olmekiske kjempehodene. Museet ble oppretta i 1937, ble overtatt av Universidad Veracruzana i 1945 og fikk sitt nåværende navn i 1951. Museumsbygninga har et areal på 9 000 m², og har også en stor hage. Eksterne lenker. Antropologia de Xalapa Totonakere. Totonakerne er et mesoamerikansk folkeslag ved golfkysten og de nærliggende fjellområdene i Mexico. De bygde sannsynligvis byen El Tajín, og overtok også Teotihuacán, som de selv hevder å ha bygd. Fram til midten av 1900-tallet var de verdens ledende produsenter av vanilje. Totonakerne holder i dag til i delstatene Veracruz, Puebla og Hidalgo. De er blant annet kjent for den spektakulære seremonielle dansen Danza de los Voladores, hvor fire menn henger etter beina i et tau fra en påle. Totonakernes språk er totonakisk, som snakkes av rundt 290 000 mennesker. Gödels ontologiske bevis for Gud. Gödels ontologiske bevis for Gud er et formelt argument for Guds eksistens som ble formulert av den østerriksk-amerikanske matematikeren Kurt Gödel. Gudsbeviset bygger på en lang tradisjon som begynte med Anselm av Canterbury (1033–1109). Den hellige Anselms ontologiske gudsbevis kan sammenfattes slik: «Gud er per definisjon det som forestilt som størst i tenkningen overhodet, gitt Guds rolle. Gud eksisterer i forståelsen. Hvis Gud eksisterer i forståelsen, så kan vi ikke tenke oss Gud større i virkeligheten, gitt denne forståelsen som del av virkeligheten. Derfor, så må Gud eksistere, ved nødvendighet.» Gottfried Leibniz (1646-1716) utarbeidet en viderutviklet versjon som Gödel studerte og forsøkte å avklare med sitt eget ontologiske bevis. 4. Det finnes andre verdener [(tenkbare)] og intelligente vesener [(mennesker f.eks.)] av en forskjellig og høyere rang. 5. Den verdenen vi lever i er ikke bare den vi skal leve i eller ha levet i, [dvs. i hensikt inkarnasjon eller himmelen e.l.] 13. Det finnes en (eksakt) filosofi og teologi, som har å gjøre med de konsepter av høyeste abstraksjon; og det er også denne som er mest fruktbar for vitenskap. 14. Religioner er, for det meste, dårlige, men religion er ikke, [dvs. den rette]. Beviset. formula_1 , engelsk, «Diskusjonsunivers», definerer det som skal «diskuteres» i det oppsatte logiske argumentet: Alt. Ax: x er en essens av A. Bx: x er en egenskap av B. Nx: x er en Generell egenskap. Definition 1: x is God-like if and only if x has as essential properties those and only those properties which are positive Definition 2: A is an essence of x if and only if for every property B, x has B necessarily if and only if A entails B Definition 3: x necessarily exists if and only if every essence of x is necessarily exemplified Axiom 1: If a property is positive, then its negation is not positive. Axiom 2: Any property entailed by—i.e., strictly implied by—a positive property is positive Axiom 3: The property of being God-like is positive Axiom 4: If a property is positive, then it is necessarily positive Axiom 5: Necessary existence is positive Axiom 6: For any property P, if P is positive, then being necessarily P is positive. Theorem 1: If a property is positive, then it is consistent, i.e., possibly exemplified. Corollary 1: The property of being God-like is consistent. Theorem 2: If something is God-like, then the property of being God-like is an essence of that thing. Theorem 3: Necessarily, the property of being God-like is exemplified. Aksiomene. Formelt sett så er argumentet, Gödels ontologiske bevis for Gud, gjerne gitt (nå) som logisk gyldig, men at man stiller spørsmål ved argumentets «soundness», troverdighet. «Soundness» er her en logisk term som man må forstå. Logisk gyldighet får man hvis linjen ved «Definisjon 1» blir dedusert ved «bikondisjonal eliminasjon» og at man, gitt tiden Gödel har skrevet dette på, behandler argumentet litt «grovt», som ved moderne Fitch-struktur, så er konklusjonen relativt grei, og som tidligere nevnt, altså "gyldig", ved teorem 3, nødvendigvis så er egenskapen ved et vesen som er «som-Gud» eksemplifisert, dvs. "eksisterer i virkeligheten", gitt altså bare logikken da. Horda Tidend. "Horda Tidend", startet som "Vossingen", var en dagsavis utgitt i Voss fra 1925 til 1989. Avisen kom første gang ut 1. september 1925 som "Vossingen", men skiftet navn til "Horda Tidend" i april 1929, og ble samtidig offisielt partiorgan for Senterpartiet for Voss og Hardanger. Avisen konkurrerte først og fremst med den bergensbaserte "Bondebladet", en avis som gikk inn i 1935. Utgivelsen av "Horda Tidend" stanset under den tyske okkupasjonen, og etter krigen kom ikke avisen i gang igjen før i april 1949. Johs K. Ringheim var redaktør for avisen fra 1949 til 1981, hvoretter det kom fem forskjellige redaktører de neste åtte årene. Avisen var lenge den nest største avisen i Voss etter "Hordaland", og prøvde å overleve ved å forlate fullformatet og bli politisk uavhengig. Fornyelsen førte til et lite oppsving i opplagstall, med en topp på 2413 utgaver i 1987, men 6. januar 1989 ble avisen til slutt lagt ned. Musée du quai Branly. Musée du quai Branly sett fra den nederste plattformen på Eiffeltårnet Musée du quai Branly er et etnografisk museum i Paris som åpnet i juni 2006. Arkitekt er Jean Nouvel. Museet ligger i 7. arrondissement, i nærheten av Eiffeltårnet. Molde Olymp. Molde Olymp er et idrettslag for friidrett i Molde. Klubben ble etablert som "Idrettslaget Molde Olymp" i 1971 etter en sammenslåing av klubbene "Sportsklubben Olymp" og "Molde friidrettslag". Klubbens styre vedtok i 2012 å forenkle navnet til Molde Olymp. Klubbens hjemmebane ble Molde stadion etter at Molde fotballklubb flyttet til Aker stadion. Blant klubbens kjente utøvere er Otto Berg som vant sølv i lengdehopp under EM i friidrett 1934, to ganger kongepokalvinner Oddrun Hokland, langdistanseløperen Hilde Hovdenak og håndballspilleren Karen Fladset. I nyere tid er sprinteren Simon Rønsholm Sandvik blant de mer meritterte. Bondebladet (avis). "Bondebladet" var en avis utgitt i Voss og Bergen fra 1914 til 1935. Avisen var et organ for bønder på landsmål. Første utgave kom ut i Voss 4. mars 1914 med undertittelen «Blad for jordbruk og bondesamskipnad». I juni 1915 gikk "Vestlandsbonden" inn i "Bondebladet". Avisen kom først ut ukentlig, men i 1919 ble tilbudet utvidet til tre utgivelser i uken. I 1922 ble avisen dagsavis, og hovedkontoret ble flyttet fra Voss til Bergen. Samtidig ble avisen partiavis for det nystartede Senterpartiet og dekningsområdet utvidet til hele Vestlandet. Avisen fikk etterhvert problemer med å leve opp til den ambisiøse satsningen, og gikk inn 6. desember 1935. Eremitasjen Amsterdam. Eremitasjen Amsterdam (nederlandsk: "Hermitage aan de Amstel"), som ligger ved eleven Amstel i Amsterdam, Nederland, er et kunstmuseum som er en filial av det russiske kunstmuseet Eremitasjen i Sankt Petersburg. Eremitasjen Amsterdam har vist mindre utstillinger i en sidebygning siden 2004, det fullsendige museet ble innviet 20, juni 2009 av dronning Beatrix og Russlands president Medvedev. Makit. Makit (rosa) i Kashgar i Xinjiang i Kina Makit (kinesisk: 麦盖提县; pinyin: "Màigàití Xiàn"; uigursk: مەكىت ناھىيىسى / "Mekit Nahiyisi") er et fylke i prefekturet Kashgar i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Karen Fladset. Karen Fladset (født 27. mai 1944 i Borgund i Ålesund) er en norsk skoleleder og tidligere håndballspiller og håndballtrener. For håndballaget IL Vestar ble hun norgesmester både som spiller og trener. Selv ble hun toppskårer i toppserien hele fire ganger. Som trener ledet hun det norske landslaget i to år fra 1982 til 1984. Hun var også aktiv friidrettsutøver med tre titler fra NM i diskoskast, 1962, 1966 og 1967. Fladset arbeider som leder for idrettstilbudet til Lambertseter videregående skole i Oslo. Hun har også representert klubbene Olymp og Molde håndballklubb. I 1986 tok hun over treneransvaret for Nordstrand IF. Kvas. Kvas (russisk: квас, litauisk: "Gira") er en drikke som lages av mørkt brød som får gjære. Drikken er populær i Russland, Hviterussland, Ukraina, Baltikum og Polen, og kjent også i Sentralasia. Kvas tilberedes gjerne ved å blande malt og rugmel, alternativt gammelt rugbrød og sukker, godt dynket i vann, og la det stå å gjære på et passe varmt sted. Det vil danne seg eddiksyre som gir væsken en syrlig smak. Samtidig dannes små mengder etanol og kullsyre. Fantan Mojah. Fantan Mojah (født Owen Moncrieffe 5. august 1975) er en jamaicansk reggae-artist. Biografi. Owen Moncrieffe, kjent under artistnavnet Fantan Mojah, ble født i Saint Elizabeth Parish, Jamaica. For å tilegne seg erfaring tok han seg jobb hos reisende DJ-grupper, og fremførte musikken sin mens det var lydsjekker. Han gikk først under artistnavnet Mad Killer, som en hyllest til en av favorittartistene hans, Bounty Killer. Etter at han ble eksponert for Rastafari-bevegelsen fikk musikken hans en mer positiv tone, og han ble oppmuntret av Capleton til å ta i bruk artistnavnet Fantan Mojah. Blut und Zelluloid. Blut und Zelloid (blod og Celluloid) er en roman av den tyske forfatteren Heinrich Eduard Jacob som utkom i 1929. Romanen beskriver den italienske fascismen og den virkning hetsende propaganda innenfor filmen hadde på samfunnet, noe som kort tid senere fikk katastrofale konsekvenser i det tredje rike. Med språklig eleganse og i et forrykende tempo, beskriver forfatteren de faremomentene som de nye massemediene representerer i hendene på politiske manipulatorer. Under det tredje rike havnet Jacob i 1933 på listen over forbudte forfatter og samme år ble romanen en av nasjonalsosialismens brente bøker. Romanen utkom første gang på nytt i 1986. Stronger (Fantan Mojah-album). "Stronger" er det andre albumet til reggae-artisten Fantan Mojah. Det inneholder singelen «Stronger», så vel som samarbeid med Ninja Ford og Zareb. Hail the King. "Hail the King" er debutalbumet til den jamaicanske reggae-artisten Fantan Mojah. Det inneholder blant annet singelen «Hail the King» og et samarbeid med Jah Cure under tittelen «Nuh Build Great Man». Falga. "Falga" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 30 millimeter), spinkle smygere. Vingene er mørkbrune, vanligvis med store, gulhvite flekker. På undersiden har forvingen gjerne hvit eller gulhvit spiss, bakvingen er helt hvit eller gul bortsett fra at vingefrynsene kan være brune. Utbredelse. Slekten er utbredt i den vestlige delen av Mellom- og Sør-Amerika, fra Honduras i nord til Bolivia i sør. Mnaseas. "Mnaseas" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Små (vingespenn ca. 20 millimeter), ensfarget brune smygere. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Thespieus. "Thespieus" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 40-50 millimeter), brunlige smygere, karftige med nokså lange vinger. Oversiden er mørkbrun med hvite flekker, undersiden ofte ganske brokete: grunnfargen er gjerne gulbrun, men med mørkere og skinnende hvite flekker. Undersiden kan også være gråaktig. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Annica Dahlström. Annica Dahlström (født 1941) er en svensk lege og professor emerita i histologi og nevrobiologi ved Avdelningen för medicinsk kemi ved Göteborgs universitet. Dahlström har særlig forsket på hvordan nerveceller lagrer og transporterer signalemner, men hun har også forsket innen mange andre forskningsområder og har totalt publisert mer 340 vitenskapelige artikler. Hun disputerte som 25-åring og ble da Sveriges yngste lege med doktorgrad. Hun var professor i histologi ved Sahlgrenska akademin fra 1983 til 2008. Dahlström har i bøker og svenske medier debattert forholdet mellom kjønn og hjernefunksjon. Hun har kritisert kjønnsforskningen og samfunnsvitenskap generelt for ikke å ta hensyn til biologiske faktorer når det gjelder forskjeller mellom kjønn. I 2007 utgav hun boken "Könet sitter i hjärnan", som hun beskrev som et konsentrat av de siste 15 årenes intensive internasjonale forskning på hjernen og hvordan hjernen påvirker menneskers adferd. Boken førte til en del debatt og kritikk fra kjønnsforskere. Annica Dahlström er blant de internasjonalt mest siterte forskerne innen nevrobiologi. Hennes mest siterte artikkel, «Evidence for the existence of monoamine-containing neurons in the central nervous system», er sitert nærmere 5 000 ganger i vitenskapelig litteratur. Nevrobiologi. Nevrobiologi eller nevrovitenskap er siden 1970-tallet brukt som samlebetegnelse på all vitenskap som utforsker nervesystemets oppbygning og funksjoner. Nevrobiologi er vanligvis et forskningsområde innen medisin, biologi, kjemi eller (i mindre grad) psykologi. Semimetro. En semimetro betegner hos Ruter en bane på egen trasé og evt. i tunnel som en tunnelbane, men som trafikkeres av vanlige trikker eller bybanevogner, og som derfor kan forbindes med det ordinære sporveis- eller bybanenettet (Ruter foretrekker "metro" fremfor "T-bane" eller "tunnelbane"). På den måten kan en kjøre sporvogntog på nærmere 70 m, noe som er upraktisk i bygatene. Dermed kan kapasiteten økes, selv om den fortsatt er lavere enn for et T-banesystem. Med 28 avganger pr. time og retning har Ruter anslått kapasiteten for T-bane, semimetro og trikk/bybane til henholdsvis 22 400, 8960 og 4480 passasjerer pr. time og retning med dagens materiell. Samtidig kan vognene kjøres på det ordinære sporveisnettet, riktignok bare enkeltvis. Ruter har beregnet at at en semimetro fra Majorstuen til Fornebu vil koste ca. 3,5 milliarder kr, mot 4,5 mrd. for en T-bane. Kjøretiden blir lengre, men dette skyldtes hovedsakelig tre flere stopp. "Semimetro" tilsvarer omtrent spansk "metro ligero" eller fransk "métro léger". I Nederland brukes "semimetro" om en bane som går bl.a. i tunnel under sentrum av Den Haag, og som utgjør en del av RandstadRail. Enkelte av de banesystemene som på engelsk kalles "Light rail", "Light Rapid Transit" og "Light Railway", f.eks. Londons Docklands Light Railway, kan sammenlignes med semimetroen i kapasitet og ytelse (det samme gjelder Norristown High Speed Line ved Philadelphia). Når alle disse betegnelsene viser til noe «lettere» enn en tunnelbane eller metro, skyldes det først og fremst at kapasiteten er noe lavere fordi togene er kortere. I franskspråklige land brukes av og til betegnelsen "prémétro" om baner som forutsettes oppgradert til full metrostandard. Enkelte slike baner tillater planoverganger, som ellers gjerne unngås på T-baner. Før de vestlige forstadsbaner i Oslo ble ombygget til full T-banestandard, kunne systemet med en viss rett kalles semimetro. Tore Evensen. Tore Evensen (født 22. november 1943 i Fredrikstad) er Den norske Frimurerordens stormester fra 2012. Evensen har tidligere vært banksjef og administrerende direktør. De siste ti årene av sin yrkeskarriere var han selvstendig bedriftsrådgiver. Han er bosatt på på Hamar. Roy Aitken. Robert Sime «Roy» Aitken (født 24. november 1958 i Irvine) er en skotsk tidligere fotballspiller og senere trener som spilte i forsvar under sin aktive karriere. Han er mest kjent for sin lange periode hos Celtic FC, men var også en del av Skottlands tropp under VM i fotball 1986 og VM i fotball 1990. Klubbkarriere. Aitken begynte sin fotballkarriere hos Celtic Boys Club i 1973. I 1976 meldte han overgang til Celtic FC, hvor han fikk sin førstelagsdebut i Scottish Premier League den 21. februar 1976 borte mot Aberdeen FC. I den påfølgende sesongen var han med på å vinne «the double» med både seriemesterskapet og Scottish Cup. I 1979 vant Celtic og Aitken seriemesterskapet igjen, samtidig som han også ble tatt ut på det skotske landslaget. Han tok del av Celtics storhetsperiode på 1980-tallet, og var med på å vinne seriemesterskapet i 1981, 1982, 1986 og 1988 samt cupmesterskapet i 1980, 1985, 1988 og 1989. På grunn av sin fysikk ble han tildelt kallenavnet «The Bear» (bjørnen) av Celtic-fansen. Etter over 480 seriekamper og 40 seriemål for Celtic gikk karrieren i 1990 videre til den engelske klubben Newcastle United FC, hvor han spilte 51 seriekamper på nivå to frem til 1991. Sesongen etter dro han tilbake til Skottland, hvor han skrev under for St. Mirren FC. I 1992 gikk turen videre til Aberdeen FC, hvor han spilte i underkant av 30 seriekamper frem til han la opp som aktiv fotballspiller i 1995. Internasjonal karriere. Aitken fikk sin landslagsdebut for den 2. september 1979 i en vennskapskamp mot (1–1). Han ble deretter tatt ut i landslagstroppen til VM i fotball 1986 i Mexico av landslagstrener Alex Ferguson, hvor han spilte alle tre gruppespillkamper mot henholdsvis (0–1) og (1–2) og (0–0). Han ble også tatt ut i troppen til det påfølgende verdensmesterskapet i Italia av landslagstrener Andy Roxburgh, hvor han spilte alle de tre gruppespillkampene mot (0–1), (2–1) og (0–1). Fra 1979 til 1991 spilte han totalt 57 landskaper og scorte ett mål for Skottland. Trenerkarriere. Etter at han la opp som spiller i 1995 tok Aitken på seg rollen som manager for Aberdeen, hvor han blant annet ledet laget til seier i Scottish League Cup i sin første sesong før han i 1997 ble erstattet av Alex Miller. Etter dette fokuserte Aitken på å utdanne seg til fotballtrener og fullførte UEFAs profflisens. Aitken ble deretter ansatt som trener for Leeds United AFC, før han i 2003 dro til Aston Villa FC, hvor han i 2006 erstattet David O'Leary. Etter at Martin O'Neill ble tildelt jobben på permanent basis forlot Aitken klubben, og i januar 2007 ble han utnevnt som assistent til under ledelse av Alex McLeish, men allerede i november samme år forlot både McLeish og Aitken landslaget til fordel for henholdsvis manager og førstelagstrener for Birmingham City FC. I juli 2010 forlot han Birmingham til fordel for Al-Ahli Club i Dubai, som da var ledet av David O'Leary. Aleksej Venediktov. Aleksej Aleksejevitsj Venediktov (russisk: Алексей Алексеевич Венедиктов, født 18. desember 1955 i Moskva) er en russisk journalist. Han er sjefredaktør i radiokanalen Ekho Moskvy og sjef for fjernsynskanalen Ekho TV. Venediktov er kjent for sin uavhengige journalistikk, ofte i opposisjon til makthaverne. Ciriaco De Mita. Luigi Ciriaco De Mita (født 2. februar 1928 i Nusco i provinsen Avellino) er en italiensk politiker, opprinnelig for Democrazia Cristiana, senere for Unione di Centro (2008). Han var Italias statsminister fra 1988 til 1989. Utdannelse og politisk karrière. Luigi Ciraco De Mita tok juridisk embetseksamen ved Università Cattolica di Milano i 1953 og universitetslærer i privatrett samme sted fra 1954 til 1959. De Mita var leder av Democrazia Cristiana (DC) 1982-1989 og leder av DC's landsråd (1989-1992). Han var medlem av Italias deputertkammer i periodene 1963-1994 og 1996-2008. De Mita satt i regjeringen som industriminister i 1973, som minister for utenrikshandel i 1974, minister for søritalia 1976 og statsminister i peroden 13. april 1988 til 22. juli 1989. Han har vært medlem av Europaparlamentet i periodene 1984-1988, 1999-2004 og siden 2009. Tom Peters. Thomas J. "Tom" Peters (født 7. november 1942 i Baltimore, Maryland) er en amerikansk foredragsholder, konsulent og forfatter av fagbøker om næringslivsledelse og bedriftsstrategi («management-litteratur»). Etter en militær karriere under Vietnamkrigen og en rådgiverstilling under Nixon-administrasjonen, var han fra 1974 til 1981 konsulent i McKinsey & Company. Erfaringene herfra dannet grunnlag for hans mest kjente bok, "Derfor er de beste bedre" (originaltittel "In search of excellence") skrevet sammen med Robert H. Waterman, Jr) i 1982. Boka handlet om hva som kjennetegnet ledelsen av verdens aller mest suksessrike selskaper. Peters sin skrivestil minner ofte om presentasjonsslides fra foredrag og eksemplifiseres rikelig med anekdoter. Why Do Fools Fall In Love (sang). «Why Do Fools Fall in Love» er en rock/doo-wop-sang som første gang blei utgitt på plate i januar 1956 av Frankie Lymon & the Teenagers. Det var gruppas platedebut, og den blei raskt en stor slager med høye listeplasseringer i USA og Storbritannia (nummer 1 på rhythm-and-blues-lista,nummer 6 på Billboards popliste og nummer 1 på singellista i Storbritannia). På tidsskriftet "Rolling Stone" si liste over tidenes 500 beste låter er den nummer 314. Sangen er den mest kjente av innspillingene til Frankie Lymon & the Teenagers. Opphav. The Premiers var ei vokalgruppe som bestod av fem tenåringer i strøket Washington Heights på Manhattan i New York. Gruppa opptrådte på gatehjørner og lokale konserter. Høsten 1955 foreslo en nabo at de burde forsøke å skrive egne sanger, og til inspirasjon gav han dem en del kjærlighetsbrev han hadde fått. Et av breva inneholdt linja «Why do birds sing so gay?» («Hvorfor synger fuglene så lystig?»), og denne frasen passa inn i en sang gruppa allerede arbeidde med. Det er ulike historier om hvem som skreiv sangen, men de fleste involverer de tre gruppemedlemmene Jimmy Merchant, Herman Santiago og Frankie Lymon. Da gruppa fikk muligheten til å prøvesynge for George Goldner og plateselskapet hans Gee Records var «Why Do Birds...» en av låtene de framførte. Goldner foreslo å endre tittelen til «Why Do Fools Fall in Love», han tildelte Lymon førstestemmen istedenfor Santiago – og han endra gruppas navn til the Teenagers. I januar 1956 blei det plateutgivelse. Det første opptrykket oppgir Lymon, Santiago og Goldner som opphavmenn til sangen. På seinere opplag og cover-utgivelser var Santiagos navn tatt vekk. Da Morris Levy kjøpte Goldners andel av Gee Records, blei han registrert som rettighetshaver sammen med Lymon. På 1980-tallet blei sangen igjen populær på grunn av ei nyinnspilling ved Diana Ross. Dette førte til flere juridiske tvister om opphavsretten. Dels gjaldt dette hvem som var arving av Frankie Lymon, som hadde gått bort i 1968. Men det var også en rettssak der Santiago og Merchant krevde rettigheter. De vant fram i 1992, men denne kjennelsen blei tilsidesatt i 1996 på grunn av regler om foreldelse av slike rettighetskrav. Lymon og Levy er derfor fortsatt de registrerte opphavspersonene. Andre versjoner. Omtrent samtidig med originalversjonen kom det to andre populære utgaver av «Why Do Fools...», en med Gale Storm og en med the Diamonds. Sistnevnte kom ut bare uka etter. Den var i tradisjonell doo-wop-stil og nådde tolvteplass på listene i USA. Gale Storms utgave er mer prega av henne som klassisk sanger, uten sterke tegn til rhythm-and-blues. Denne versjonen blei mye spilt i radioprogrammer retta inn mot et hvitt publikum. Dette er seinere gjort tallrike innspillinger av «Why Do Fools...». Den mest kjente stod Diana Ross for i 1981. Hennes versjon nådde sjuendeplass på Billboards singel-liste og fjerdeplass i Storbritannia. Albumet hennes fra samme år heter også "Why Do Fools Fall in Love". I 1994 gav Ross ut en remiksa versjon i Storbritannia. Denne nådde 36. plass. The Beach Boys brukte sangen som b-side på «Fun, Fun, Fun» i 1964 og har seinere gitt ut flere nymiksa varianter. Film. Originalinnspillinga brukes i filmen "American Graffiti" fra 1973. I 1998 kom en film med navnet Why Do Fools Fall in Love, som omhandler Frankie Lymon & the Teenagers. Voss Tidende. "Voss Tidende" var en kortlivet avis utgitt i Voss fra 1906 til 1913. Avisen startet som "Voss Avis" i 1906, endret navn til "Voss Tidende" i 1912, og gikk inn i 1913. Avisen var ment som en konkurrent til "Hordaland", men lyktes ikke med å etablere seg. RiksNytt. RiksNytt er en forhenværende nyhetstjeneste for det norske nærradionettet med oppstart på 1980-tallet. Tjenesten var eid av Allergruppen og ble driftet av Radio 1. På starten av 1990-tallet hadde Radio 1 en egen nyhetsstab som laget nyheter for flere av landets nærradio-stasjoner. Nyhetene ble sendt hver time og ble solgt inn til radiostasjonene via en abonnementsløsning. På denne tiden leverte RiksNytt nyheter til 25 norske nærradio-stasjoner fra sine lokaler i Nydalen. Rent teknisk ble sendingene gjort tilgjengelige via kommunikasjonssatelitten Intelsat 5. I 1991 ble RiksNytt slått sammen med konkurrenten Radio Nettverk. Den nye konstellasjonen fortsatte under navnet RiksNytt, og ble etterhvert den største leverandøren av nyheter til lokalradioene. Dette var en markedsposisjon som nyhetsbyrået beholdt gjennom hele 1990-tallet og langt utover på 2000-tallet. I 2006 kom imidlertid beskjeden om at RiksNytt kom til å redusere sin virksomhet. I januar 2010 ble nyhetstjenesten lagt ned. På dette tidspunktet var RiksNytt eid av NTB, som hadde kjøpt selskapet fra Edda Media i 2008. Merkenavnet ble midlertidig ført videre av andre aktører, men disse valgte også å avslutte virksomheten etter kort tid. I oktober 2010 ble nyhetsbyrået avviklet. Se også. Radio Nettverk Rev Theory. Rev Theory er et amerikansk hardrock-band som startet i 2002 i North Andover i Massachusetts. Bandet har gitt ut tre studioalbum: "Truth Is Currency" (2005), "Light It Up" (2008) og "Justice" (2011). Sangen «Voices» blir nå brukt av World Wrestling Entertainment-stjernen Randy Orton. Sangen «Hell Yeah» var åpningssangen til Spike-showet "Blue Mountain State". Dale Carnegie. Dale Breckenridge Carnegie (født 24. november 1888 - død 1. november 1955) er en amerikansk forfatter, foredragsholder og kursholder. Carnegie har hatt stor betydning for litteratursjangeren selvhjelpslitteratur, etter at han i 1936 utgav "Hvordan vinne venner - slik får du innflytelse og fremgang" som har vært en internasjonal bestselger og har kommet i nye opplag kontinuerlig siden utgivelsen. Carnegies hovedbudskap er at det er mulig å forandre andre personers adferd gjennom å endre hvordan en oppfører seg overfor dem. Living with Michael Jackson. "Living with Michael Jackson" er en britisk dokumentar fra 2003 om Michael Jackson. Journalisten Martin Bashir fulgte Jackson i åtte måneder, fra mai 2002 til januar 2003, for å skape et personlig innblikk i artistens liv. Dokumentaren inneholder et dybdeintervju med Jackson, der han blant annet forteller om oppveksten, plastiske operasjoner og pedofilianklagene. Dokumentaren, som er 110 minutter lang, ble første gang vist på ITV 3. februar 2003. Robert James Waller. Robert James Waller (født 1. august 1939 i Rockford, Iowa) er en amerikansk forfatter, fotograf og musiker. Han er særlig kjent for bestselgeren "Broene i Madison County" (originaltittel "The bridges of Madison County") fra 1992. Robert Crais. Robert Crais (født 20. juni 1953 i Louisiana) er en amerikansk forfatter av dektektivromaner og TV-serier. De mest kjente TV-seriene han bidratt til er "Hill Street Blues", "Cagney & Lacey", "Quincy", "Miami Vice" og "L.A. Law" James Hadley Chase. James Hadley Chase (født 1906 - død 1985) var en engelsk krim- og spenningsbokforfatter. Hans fødenavn var René Lodge Brabazon Raymond, men var også kjent under en rekke forfatterpseudonymer som James L. Docherty, Raymond Marshall, R. Raymond, og Ambrose Grant. Han regnes som en av tidenes mest fremtredende forfattere innen thrillersjangeren og over 50 av hans bøker har blitt filmatisert. 38 av hans romaner er oversatt til norsk. Yang Chuantang. Yang Chuantang (; født i mai 1954 i Yucheng i byprefekturet Dezhou i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han er (2012) visedirektør fore Den nasjonale kommusjon for etniske anliggender i Kina. Han har tidligere hatt viktige politiske og partipolitiske embeder i Qingdao (guvernør) og i Tibet (partisjef). David Morrell. David Morrell (født 24. april 1943 i Ontario) er en kanadisk-amerikansk forfatter. Han er mest kjent for sin debutroman fra 1972 "Klappjakten" (originaltittel: "First blood") om den hjemvendte vietnamkrigsveteranen John J. Rambos hevn. Morell har utgitt over 30 bøker, hvorav ni er oversatt til norsk. Zhang Zhongliang. Zhang Zhongliang (kinesisk: 张仲良; født i 1907 i Yao fylke i provinsen Shaanxi i Kina, død i februar 1983) var en kinesisk kommunistisk politiker. Han var guvernør og partisekretær i både provinsene Qinghai og Gansu, etter hverandre, inntil han ble avsatt fra alle sine embeder i 1962. Robert Harris (forfatter). Forfatteren Robert Harris i 2008 Robert Dennis Harris (født 7. mars 1957 i Nottingham) er en engelsk forfatter. Han er tidligere journalist og TV-reporter for BBC. I 1986 gav han ut en boka "Selling Hitler", hvor han undersøkte omstendighetene ved forfalkningene av Hitlers dagbøker noen år før. I 1992 utgav han sin første internasjonale bestselger, "Fedreland", i sjangeren kontrafaktisk historie. Denne krimromanens handling var lagt til 1960-tallet, og var historisk bakgrunn korrekt fram til 1942, men spekulerte deretter om hvordan Europa ville sett ut om Tyskland hadde vunnet Andre verdenskrig. Boka ble sendere filmatisert av HBO i 1994. Siden 2003 har han utgitt en romanserie om senrepublikken i Antikkens Roma. Taken 2. "Taken 2" er en fransk actionthriller fra 2012. Filmen er regissert av Olivier Megaton, medskrevet og produsert av Luc Besson, og har Liam Neeson i hovedrollen som Bryan Mills. Filmen er en oppfølger til "Taken" (2008). Handling. Bryan Mills (Liam Neeson), hans eks-kone Lenore (Famke Janssen) og datter Kim (Maggie Grace) har nettopp kommet over den traumatiske hendelsen i den første filmen når Kim ble kidnappet og Bryan måtte drepe alt i hans vei for å redde henne. Bryan bestemmer seg for å ta med seg kvinnene i sitt liv til Istanbul, hvor han skal gjøre en jobb, og samtidig jobbe med familieforholdet. Det han ikke vet er at familiene og vennene til alle dem Bryan drepte i den første filmen, ledet av hensynsløse Murad Krasniqi (Rade Serbedzija), har planlagt å hevne seg på Bryans familie, og at de har tenkt til å slå til i Istanbul. Bryan må finne en måte å redde både seg selv og de to andre - og ikke minst å forsikre seg om at det ikke skjer igjen. Murfreesboro (Tennessee). Murfreesboro er en by i Rutherford County i delstaten Tennessee i USA. Byen er fylkessete i Rutherford County. I 2010 hadde byen et innbyggertall på 108 755, noe som gjør den til den sjette største byen i delstaten. Murfreesboro er delstatens raskest voksende storby og en av de raskest voksende i USA. Byen gikk fra å ha 44 922 innbyggere i 1990 og 68 816 innbyggere i 2000 til 108 755 innbyggere i 2010. Byen opplevde en befolkningsvekst på 123,9% på 20 år. Det delstatseide universitetet Middle Tennessee State University ligger i byen. Middle Tennessee State University er det største universitetet i Tennessee målt i antall laveregrads-studenter. I 2006 ble Murfreesboro rangert som den åttifjerde beste byen å bo i, i USA av 745 byer med en befolkning over 50 000. "Money magazine" stod for rangeringen. Murfreesboro er en del av Nashville storbyområde, som inkludere tretten fylker og med et innbyggertall på 1 617 142 (2011). Historie. Murfreesboro ble fylkessete i Rutherford County i 1811. Den gang het byen Cannonsburgh, oppkalt etter politikeren Newton Cannon. Ikke lenge etter byen fikk navnet Cannonsburgh, skiftet byen navn til det nåverende navnet, Murfreesboro. Byen ble da oppkalt etter Hardy Murfree som var en helt under den amerikanske uavhengighetskrigen. Ettersom delstaten Tennessee vokste vestover, ble det klart at delstatshovedstaden Knoxville lå for langt vekk for de som bodde i den vestre delen av delstaten. I 1818 ble Murfreesboro delstatshovedstaden i Tennessee. Murfreesboro var delstatshovedstaden i åtte år, til 1826 da ble den flyttet til Nashville. Slaget ved Stones River fant sted her fra 31. desember 1862 til 2. januar 1863. Sørlandet (avis). "Sørlandet" var en dagsavis utgitt i Kristiansand fra 1907 til 1990. Avisen var lenge en partiavis for Arbeiderpartiet. Avisen kom først ut som "Sørlandets Social-Democrat", med en prøveutgave 21. desember 1906, og første ordinære utgave 5. januar 1907, trykket hos Fædrelandsvennen. I begynnelsen kom avisen ut ukentlig, men 1. april 1909 ble avisen dagsavis. 30. april 1923 ble navnet endret til "Sørlandet", etter at Komintern-eksekutiven, i et brev til Arbeiderpartiet av 1922, hadde krevd at betegnelsene «sosialdemokrat» og «demokrat» måtte fjernes fra alle partiavisers navn. Splittelsene i arbeiderbevegelsen etter første verdenskrig skapte en vanskelig situasjon for avisen, men etter at Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti gikk inn i Arbeiderpartiet i 1927 opplevde avisen ny vekst, og den fikk distribusjon til hele Vest-Agder. Kjente redaktører inkluderer Ole Øisang (1920–1925) og Olav Scheflo (1931–1939). Jakob Friis var en fast bidragsyter, og Olav Brunvand var journalist i avisen fra 1934 til 1939. Under den tyske okkupasjonen opphørte utgivelsene fra 28. januar 1941 til 8. mai 1945, men avisen tok seg opp igjen etter krigen. I 1965 hadde avisen et opplag på 8 129 eksemplarer, men i 1986 hadde dette sunket til 5 721 eksemplarer, og avisen opplevde store økonomiske problemer. Redaktør fra 1984 til 1986, Arne Tumyr, ble den siste redaktøren med tilknytning til Arbeiderpartiet, før avisen ble solgt til Trygve Hegnar, som beholdt avisen i to år uten å lykkes i å skape økonomisk grunnlag for fortsatt drift. Etter at en lokal gruppe investorer hadde gjort et nytt forsøk, gikk avisen til slutt inn 7. februar 1990. Jim Bett. James «Jim» Bett (født 25. november 1959 i Hamilton) er en skotsk tidligere fotballspiller som spilte på midtbanen under sin aktive karriere. Han er mest kjent for sin lange periode hos Aberdeen samt en rekke andre klubber. Bett var også en del av Skottlands tropp under VM i fotball 1986 og VM i fotball 1990. Klubbkarriere. Bett begynte sin fotballkarriere hos Airdrieonians FC i 1976. Her spilte han åtte seriekamper frem til 1978, da han meldte overgang til den islandske klubben Valur. Her møtte han sin islandske kone, som gjorde at Bett fikk en nært forhold til sagaøya. Hans to sønner Baldur Bett (f. 1980) og Calum Bett (f. 1981) ble begge profesjonelle fotballspillere og representerte Island på ungdomsnivå. Omlag ett år senere dro han videre til den belgiske klubben KSC Lokeren, hvor han etablerte seg på førstelaget og fikk 33 seriekamper i sin første sesong for klubben. Hans prestasjoner på banen gjorde at den skotske storklubben Rangers FC under ledelse av manager John Greig ble interessert i spilleren, og i juli 1980 meldte Bett overgang på en sum verdt £150 000. På sine tre sesonger hos Rangers var han med på å vinne Scottish Cup (1980/1981) og Scottish League Cup (1982/1983). I denne perioden ble han også tildelt sine første landskamper for Skottland. I juli 1983 dro han tilbake til KSC Lokeren, hvor han spilte to strake sesonger som mer eller mindre fast inventar på førstelaget. I juli 1985 ble Bett solgt til Aberdeen FC for £300 000, et Aberdeen som var under ledelse av Alex Ferguson. Hos «the Dons» var han med på å vinne dobbelt opp av både Scottish Cup og Scottish League Cup i 1985/1986 og 1989/1990. I 1990 ble han også kåret til Scottish PFA Players' Player of the Year. Etter å ha spilt nærmere 300 førstelagskamper i ulike turneringer for Aberdeen meldte han i 1994 overgang til KR Reykjavík, hvor han var med på å vinne den islandske cupen. Ved slutten av sesongen dro han tilbake til Skottland, hvor han fikk én sesong for Hearts før han i 1995/1996-sesongen avsluttet sin karriere hos Dundee United. Internasjonal karriere. Bett fikk sin landslagsdebut for den 23. mars 1982 i en vennskapskamp mot (2–1). Han ble deretter tatt ut i landslagstroppen til VM i fotball 1986 i Mexico av landslagstrener Alex Ferguson, hvor han var ubenyttet reserve i alle de tre gruppespillkamper mot henholdsvis (0–1) og (1–2) og (0–0). Han ble også tatt ut i troppen til det påfølgende verdensmesterskapet i Italia av landslagstrener Andy Roxburgh, hvor han spilte den første gruppespillkampen mot (0–1). Fra 1982 til 1990 spilte han totalt 26 landskaper for Skottland. Hans eneste landslagsmål kom for øvrig borte mot i 1985. Fjordaposten. "Fjordaposten" var en avis utgitt i Bergen fra 1923 til 1940, med undertittelen «For norskt næringsliv og nationaldemokratisk politikk». Avisen kom ut to ganger i uken fra 1923 til 1925, og deretter ukentlig. Opplaget lå på rundt 2500 eksemplarer. Første utgave kom ut 28. september 1923. Redaktør gjennom hele avisens levetid var Albert Joleik, og han ble hjulpet av familiemedlemmer med administrasjon og økonomi. Avisen var i stor grad Joleiks eget talerør «utanfor dei partipolitiske saudegjerde», som han skrev. Den ble skrevet på landsmål/nynorsk med spor av Joleiks egen ortografi, og rettet rettet seg ikke mot bybefolkningen i Bergen, men først og fremst mot befolkningen i omkringliggende områder. Den tyske okkupasjonen av Norge satte en stopper for avisutgivelser, og siste utgave kom 4. april 1940. Avisen kom aldri igang igjen etter krigen. Wakoopa. Wakoopa var et nettsamfunn som overvåkte medlemmenes programmer. Nettsamfunnet var kompatibelt med både Windows og Macintosh. Egenskaper. Wakoopa brukte et bruker-side sporingsprogram som logget bruken av programvarer, inkludert spill og web-applikasjoner og lot brukerne publisere denne bruksinformasjonen på nettstedet. Analyse av en profil kunne lede til anbefalinger for alternative programvarer. På nettstedet kunne brukerne skrive anmeldelser, gi beskrivelser, og tagge programvare. Historie. Siden var basert i Amsterdam i Nederland. I juni 2008 annonserte Wakoopa en refinansiering på 1 000 000 USD ledet av venture-firmaene Big Bang Ventures og HENQ Invest. I juni 2012, kunngjorde Wakoopa via e-post om at Social Wakoopa-tjenesten ville lukke på slutten av måneden, da deres fokus på markedsanalyse var hovedprioriteten i firmaet. Mobilnett. Et mobilnett eller mobilnettverk er et radionettverk bestående av flere radiomaster eller basestasjoner fordelt utover et landområde. Hver mast dekker et visst område (ofte kalt for en celle) og bruker et eget sett med frekvenser som vil avvike noe fra de frekvensene som eventuelle nabomaster bruker. Dette gjøres for å unngå interferens. De ulike basestasjonene er koblet sammen i et nettverk og dette muliggjør at et stort antall terminaler (for eksempel mobiltelefoner) kan kommunisere med hverandre gjennom mobilnettverket. I Norge har vi pr. 1. oktober 2012 fire selskaper som har sine egne kommersielle mobilnettverk. Disse selskapene er Telenor, NetCom, Mobile Norway og Ice.net. Det finnes i dag betydelig flere tilbydere av mobiltjenester i Norge (mobiloperatører), men disse benytter seg av et eller flere av disse fire mobilnettene. I de ulike mobilnettverkene benyttes ulike teknologier for å muliggjøre kommunikasjon mellom diverse enheter. Telenor, NetCom og Mobile Norway benytter seg av GSM (2G), UMTS (3G), HSDPA (populært kalt 3,5G) og LTE (LTE er også kalt "4G" selv om LTE pr. definisjon ikke kvalifiserer til denne benevnelsen), over radiofrekvensområdene 900, 1800 og 2100 MHz. Ice.net (Ice Norge AS) opererer med teknologien 3G CDMA2000 over frekvenser i 450 MHz-området. I tillegg vedtok Norges regjering 12. september 2009 at frekvensene i 800 MHz-båndet (som ble frigjort ved overgangen til digitalt fjernsyn), skal benyttes til mobilt bredbånd. Det er Post- og teletilsynet som skal auksjonere bort disse frekvensene. Det er verdt å merke seg at det som forbrukere kan oppleve som ett enkelt mobilnettverk, i praksis kan være flere forskjellige teknologier som kommuniserer sammen over ulike frekvenser. Dette er også årsaken til at ulike teknologier (for eksempel GSM og UMTS) ofte har ulik dekning i samme område. I Norge ligger for eksempel UMTS i frekvensområdet rundt 2100 MHz, som er en frekvens som gir dårligere inntrenging gjennom vegger enn man oppnår med GSM i 900 MHz og NMT i 450 MHz. En generell regel når det gjelder radiofrekvenser er at jo lavere frekvenser, desto lavere datakapasitet men samtidig lengre rekkevidde. Alt-J (∆). Δ (uttales Alt-J) er en britisk alternativ indie pop kvartett, dannet i 2007. Deres debutalbum "An Awesome Wave" ble utgitt i mai 2012 i Europa. Δ er en av favorittene til å vinne i 2012 Mercury Prize. Albumet ble utgitt i USA 18. september. Historie. Δ ble dannet da Gwil Sainsbury (gitarist/bassist), Joe Newman (gitar/vokal), Gus Unger-Hamilton (keyboard) og Thom Green (trommer) møttes på Leeds University i 2007. Etter eksamen, flyttet de til Cambridge, men de spilte inn sitt debutalbum i Brixton. Gus studerte engelsk litteratur, de andre tre kunst. I sitt andre studieår, viste Joe Gwil en håndfull av hans egne sanger inspirert av hans gitarspillende far og hallusinogener, og paret begynte innspillingen på studenthybelen. Gwil var fungerende produsent på GarageBand. Bandet tilbrakte to år sammen for å øve før de signerte en avtale med Infectious Records i 2011. Δ navn uttales "Alt-J", som er kommandoen brukes på et Mac-tastatur for å oppnå den greske bokstaven "Delta". Gitarist og bassist Gwil Sainsbury bemerket, "i matematiske ligninger brukes Δ for å vise forandring" og bandets relativt nye navn kom ved et vendepunkt i livet. "Alt-J" ble tidligere kjent som både 'Daljit Dhaliwal' og 'Films'. Formel 1-sesongen 1964. a> vant verdensmesterskapet for førere i 1964. Formel 1-sesongen 1964 var den femtende sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 10. mai 1964 og ble avsluttet 25. oktober etter ti løp. John Surtees vant mesterskapet for førere, mens konstruktørmesterskapet ble vunnet av Ferrari. I løpet av året ble det også kjørt åtte Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet. Oppsummering av sesongen. Verdensmesterskapet for førere ble en hard kamp mellom Jim Clark, John Surtees og Graham Hill, og ble først avgjort i Mexicos Grand Prix, sesongens siste løp, da Hill ble forsinket etter en kollisjon med Lorenzo Bandinis Ferrari. Clark var nødt til å stoppe på siste runde på grunn av en oljelekkasje, og Ferrari ga signal til Bandini om å slippe Surtees forbi til andreplassen som ga han mesterskapet kun et poeng foran Hill. Honda debuterte i Formel 1 med den amerikanske føreren Ronnie Bucknum, og den 47 år gamle franskmannen Maurice Trintignant la opp etter en av de lengste karrierene i F1. Konstruktører og førere. Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1964. Sluttresultat førermesterskapet 1964. Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de seks beste av de ti løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Dette betød at Graham Hill, som scoret 41 poeng i løpet av sesongen, bare fikk 39 poeng i mesterskapet. Surtees scoret 40 poeng, hvorav alle ble regnet med i mesterskapet. Dermed ble Surtees verdensmester selv om han ikke scoret flest poeng i løpet av sesongen. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene. Sluttresultat konstruktørmesterskapet 1964. Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de seks beste av løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene. Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet. Øvrige Formel 1-løp i 1964, som ikke inngikk i verdensmesterskapet. Quasimellana. "Quasimellana" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 30 millimeter), kraftige, brunlige smygere. Oversiden er brun med gulaktige felter, undersiden mest gulbrun. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Hesperia. "Hesperia" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 30 millimeter), kraftige, brunlige smygere. Oversiden er brun med gulaktige felter, undersiden av forvingen mest gulbrun, undersiden av bakvingen er grå til grønnlig med sølvaktig hvite flekker eller streker. Levevis. Disse smygerne flyr gjerne på enger, larvene lever på ulike gress. De voksne besøker gjerne blomster. Utbredelse. Slekten har en holarktisk utbredelse, men bare tre av de 24 artene lever i Palearktis, de andre i Nord-Amerika. I Europa lever bare kommasmyger ("Hesperia comma"). Waasland-Beveren. Waasland-Beveren er en belgisk fotballklubb fra byen Beveren i Øst-Flandern. Klubben ble grunnlagt i 1936 og lagets draktfarger er gule med rød underdel, mens bortedraktene er helhvite. Waasland-Beveren spiller for øyeblikket i den øverste divisjonen Jupiler Pro League, og spiller sine hjemmekamper på Freethiel stadion. Nåværende trener er Dirk Geeraerd. Klubben het tidligere KFC Red Star Haasdonk inntil de skiftet navn til KV Red Star Waasland i juni 2002 etter å flyttet til den tidligere hjemmebanen til K. Sint-Niklase SKE (som gikk konkurs på samme tid). Navnet Waasland refererer til regionen hvor byene Haasdonk og Sint-Niklaas er hjemmehørende. I løpet av sommeren 2010 slo KV Red Star Waasland seg sammen med KSK Beveren under nåværende navn og flyttet fra Sint-Niklaas til Beveren for å spille på et større stadion. KSK Beveren var for øvrig en tidligere belgisk seriemester som på 2000-tallet slet med økonomiske problemer. Klubben har per dags dato ikke vunnet noen trofé av større betydning, og spilte i landets øverste divisjon for første gang fra 2012/2013-sesongen. Bergensposten (avis). "Bergensposten" var en avis utgitt i Bergen fra 1854 til 1893, da den gikk inn i Bergens Tidende. Avisen ble grunnlagt av Johannes Steen, senere statsminister, og Christian Henrichsen, senere rektor ved Bergen katedralskole. Første utgave kom ut 1. mars 1854, med undertittelen «Tidende for Bergens By og Stift». I utgangspunktet var avisen nokså apolitisk, og den skrev at bergenske forhold ikke krevde eller nødvendiggjorde partipolitiske blader. Linjen ble endret da Bjørnstjerne Bjørnson inntok redaktørstolen 1. november 1858, og avisen ble en viktig arena for politisk debatt. Annonsemonopolet til "Bergen Adressecontoirs Efterretninger" gjorde den økonomiske situasjonen vanskelig for "Bergensposten". Monopolet ble opphevet i desember 1867, og neste år økte "Bergensposten" fra 2 til seks utgivelser i uken. Samtidig møtte avisen konkurranse fra nystartede "Bergens Tidende". Først ble "Bergensposten" regnet som mer konservativ enn "Bergens Tidende", men de to avisene nærmet seg etterhvert, og begge avisene orienterte seg mot partiet Venstre. I 1894 gikk "Bergensposten" inn i "Bergens Tidende". FC Viljandi. FC Viljandi er en estisk fotballklubb fra byen Viljandi i fylket med samme navn. Klubben ble grunnlagt i 2011 og lagets draktfarger er helhvite med blå underdel. FC Viljandi spiller for øyeblikket i den øverste divisjonen Meistriliiga, og spiller sine hjemmekamper på Viljandi linnastaadion. Nåværende trener er Zaur Tšilingarašvili. Klubben ble grunnlagt i 2011 da JK Viljandi Tulevik som satelittklubb besluttet å avvikle sitt sportslige samarbeid med storklubben FC Flora Tallinn. JK Viljandi Tulevik gikk deretter nedover i seriesystemet, mens den nystartede klubben FC Viljandi overtok dens lisens og plass i den øverste divisjonen. Slimmie Hendrix. Sied Chahrour, bedre kjent som Slimmie Hendrix eller Pittsburgh Slim er en amerikansk rapper fra Pittsburgh, Pennsylvania. Chahrour har tidligere signert for Def Jam Records, men har nå signert for Snowballers Entertainment under navnet Slimmie Hendrix. Han er født og oppvokst i Greenfield, et nabolag i Pittsburgh. Hans far er fra Algerie og hans mor er dels meksikansk. NSB type 9. NSB type 9 var et damplokomotiv som i stor grad ble brukt på Smaalensbanen, men også på Meråkerbanen og andre baner. De første lokomotivene av denne typen ble bestilt hos Beyer Peacock den 14. juli 1876 og ble levert i tiden 1877-1879. Flere lok ble produsert på lisens av NOHAB og levert i perioden 1879-1882. Det første loket ble utrangert allerede i mars 1915, de to siste (nr 115 og 116) holdt stand til 19. september 1953. Europavei 982. Europavei 982 går mellom Mersin og Tarsus i Tyrkia. Veiens lengde er rundt 66 km. Veien ble foreslått for UNECE av den tyrkiske regjeringen i august 2009. Den ble godkjent av UNECE i oktober samme år, blandt annet sammen med forlengelsen av Europavei 16. Europavei 981. Europavei 981 går mellom Afyon og Ereğli i Tyrkia. Veiens lengde er rundt 403 km. Veien ble foreslått for UNECE av den tyrkiske regjeringen i august 2009. Den ble godkjent av UNECE i oktober samme år, blandt annet sammen med forlengelsen av Europavei 16. Agordat (distrikt). Agordat er et distrikt i Gash-Barkaregionen vest i Eritrea. Hovedstaden er Agordat. Agordat sub-sone grenser med Ansebaregionen og Mensura i øst, med Mogolo i nord og med Dghe i vest. Minot Daily News. "Minot Daily News" er en avis som kommer ut i Minot, North Dakota. Opprinnelig navn var «Burlington Reporter» og den kom da ut i Burlington. Men tidlig på 1900-tallet ble den flyttet til Minot. Avisa har et opplag på ca 21.000 eksemplarer og er den viktigste dagsavisa for den sentrale og nordvestlige del av Nord-Dakota. På avisas nettside heter det at Minot Daily News også har lesere på Minot Air Force Base, basen for B-52H Stratofortress bombefly og 5th Bomb Wing og 91st Missile Wing. Tidligere var dekningen av politisk stoff og arbeidet i North Dakota Legislative Assembly best i Minot Daily News, men etter hvert er dette stoffet best dekket av The Bismarck Tribune. Minot Daily News sitt redaksjonelle ståsted er konservativt. Kornsirkler-visittkort fra det ukjente.. 'Kornsirkler - Visittkort fra det ukjente' fra 2005 er en norsk dokumentar som handler om kornsirklenes mysterier. Filmen ble laget av regissør Terje Toftenes. Her blir kornsirkelfenomenet nøye undersøkt og dokumentert. Filmen har blant annet vunnet den amerikanske prisen EBE Awards for beste dokumentarfilm i kategorien "UFO related theme". Formel 1-sesongen 1965. Formel 1-sesongen 1965 var den sekstende sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 1. januar 1965 og ble avsluttet 24. oktober etter ti løp. Jim Clark vant sitt andre verdensmesterskap for førere, mens konstruktørmesterskapet ble vunnet av Lotus-Climax. I løpet av året ble det også kjørt syv Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet. Oppsummering av sesongen. På vei til sin andre mestertittel tok Jim Clark seks seiere, bare avbrutt av løpet i Monaco hvor han ikke var med fordi han var i USA og kjørte Indianapolis 500, som han også vant. Jackie Stewart kom på tredjeplass i sin debutsesong i mesterskapet. I sesongens siste løp vant Richie Ginther vant sin eneste og Hondas første seier i Formel 1. Dette var også det siste løpet med 1,5 litersreglementet i F1. Konstruktører og førere. Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1965. Sluttresultat førermesterskapet 1965. Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de seks beste av de ti løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene. Sluttresultat konstruktørmesterskapet 1965. Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de seks beste av løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene. Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet. Øvrige Formel 1-løp i 1965, som ikke inngikk i verdensmesterskapet. Det siste av disse løpene, Rand Grand Prix, var det første Formel 1-løpet for biler med 3-liters motorer. Eksotisk. Eksotisk er et adjektiv som brukes om det som er fremmedartet og utenlandsk, i Europa og Nord-Amerika særlig om det som tilhører land i tropene. Fremmedordet er dannet av et gresk ord som betyr «utenfor». Den latinske formen "exoticus" er lånt fra det greske "ἐξωτικός" ("eksotikos"), som betyr «fremmed» eller egentlig «fra utsida», et ord dannet av ἐξω- ("ekso"), «utside», og ἐξ ("eks"), «ut av». Abdi Farah Shirdon Saaid. Abdi Farah Shirdon Saaid (somali:, arabisk:; født 1958 i Dhusamareb, Somalia) er en somalisk forretningsmann og politiker, som siden 17. oktober 2012 er Somalias statsminister. Bakgrunn. Shirdon er utdannet ved Somalias Nasjonaluniversitet på 1970-tallet, og arbeidet som økonomi i Somalias finans- og jordbruksdepartement på 1980-tallet. Han flyttet til Kenya i 1991, da Siad Barre ble kastet og landet ble stående uten en fungerende regjering. Siden har han jobbet som entreprenør, og gikk inn i politikken først i 2012. Han er gift med Asha Haji Elmi, en kjent fredsaktivist. Statsminister i Somalia. Shirdon ble utnevnt til statsminister i Somalia av sittende president Hassan Sheikh Mohamud den 6. oktober 2012, og han gikk da i gang med oppgaven å danne ny regjering. Han ble innsatt som statsminister 17. oktober. Why Do Fools Fall in Love. Why Do Fools Fall in Love er Oh Jae-suk. Oh Jae-suk (født 4. januar 1990 i Uijeongbu) er en sørkoreansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Jae-suk vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL-2012 i London. Han var med på det sørkoreanske laget som kom på tredje plass i fotballturneringen for menn bak Mexico og Brasil. Sør-Korea vant én kamp og spilte to uavgjort i det innledende gruppespillet og kom på andre plass i sin gruppe bak Mexico. I kvartfinalen beseiret de Storbritannia med 5–4 etter strraffer, det var 1-1 etter full tid og forlenging. I semifinalen ble det tap med 0–3 mot Brasil. Bronsefinalen mot Japan vant de med 2–0. Mehdi Sohrabi. Mehdi Sohrabi (perrisk: مهدی سهرابی, født 12. oktober 1981 i Zanjan) er en profesjonell iransk landeveissyklist og banesyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Lotto-Belisol. Han har vunnet flere store ritt i Asia. Yun Suk-young. Yun Suk-young koreansk: 윤 석영, (født 13. februar 1990 i Gwangyang) er en sørkoreansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Suk-young vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL-2012 i London. Han var med på det sørkoreanske laget som kom på tredje plass i fotballturneringen for menn bak Mexico og Brasil. Sør-Korea vant én kamp og spilte to uavgjort i det innledende gruppespillet og kom på andre plass i sin gruppe bak Mexico. I kvartfinalen beseiret de Storbritannia med 5–4 etter strraffer, det var 1-1 etter full tid og forlengning. I semifinalen ble det tap med 0–3 mot Brasil. Bronsefinalen mot Japan vant de med 2–0. Kim Young-gwon. Kim Young-gwon koreansk: 김영권, (født 27. februar 1990 i Jeonju) er en sørkoreansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Young-gwon vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL-2012 i London. Han var med på det sørkoreanske laget som kom på tredje plass i fotballturneringen for menn bak Mexico og Brasil. Sør-Korea vant én kamp og spilte to uavgjort i det innledende gruppespillet og kom på andre plass i sin gruppe bak Mexico. I kvartfinalen beseiret de Storbritannia med 5–4 etter strraffer, det var 1-1 etter full tid og forlengning. I semifinalen ble det tap med 0–3 mot Brasil. Bronsefinalen mot Japan vant de med 2–0. Tosh Van der Sande. Tosh Van der Sande (født 28. november 1990 i Wijnegem) er en profesjonell belgisk landeveissyklist og banesyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Lotto-Belisol. Van der Sande har blant annet blitt verdensmester i banesykling. Dennis Vanendert. Dennis Vanendert (født 27. juni 1988 i Neerpelt) er en profesjonell belgisk landeveissyklist og Sykkelcrossutøver. Han sykler for UCI WorldTourlaget Lotto-Belisol. Han er broen til Jelle Vanendert, som har vunnet etappeseier i Tour de France og Giro d'Italia. I 2012 kjørte han sin første GrandTour Alte Nazarethkirche. Alte Nazarethkirche er en kirke på Leopoldplatz i Wedding i Berlin. Kirken er tegnet av Karl Friedrich Schinkel og den er en av fire kirker han tegnet for Berlins forsteder. Kirken er oppkalt etter Nasaret, Jesu fødested. Den ble oppført mellom 1832 og 1835 og innviet 5. juli 1835. Jonas Vangenechten. Jonas Vangenechten (født 16. september 1986 i Lobbes) er en profesjonell belgisk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Lotto-Belisol. José Herrada. José Herrada López (født 1. oktober 1985 i Cuenca) er en profesjonell spansk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Movistar Team. Kim Kee-hee. Kim Kee-hee koreansk: 김기희, (født 13. juli 1989) er en sørkoreansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Kee-hee vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL-2012 i London. Han var med på det sørkoreanske laget som kom på tredje plass i fotballturneringen for menn bak Mexico og Brasil. Sør-Korea vant én kamp og spilte to uavgjort i det innledende gruppespillet og kom på andre plass i sin gruppe bak Mexico. I kvartfinalen beseiret de Storbritannia med 5–4 etter strraffer, det var 1-1 etter full tid og forlengning. I semifinalen ble det tap med 0–3 mot Brasil. Bronsefinalen mot Japan vant de med 2–0. Kalkunkondor. Kalkunkondor ("Cathartes aura") er en art i gruppen kondorer. Utbredelsesområdet strekker seg fra sørlige Canada til sørspissen av Sør-Amerika. Den finnes i mange forskjellige åpne og delvis åpne områder, bl.a. subtropisk skog, beitemark og ørken. Kongekondor. Kongekondor ("Sarcoramphus papa") er en art i gruppen kondorer. Den kan bli opptil 30 år gammel i fangenskap. Jesús Herrada. Jesús Herrada Lopez (født 26. juli 1990) er en profesjonell spansk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Movistar Team. Hans 5 år eldre bror José Herrada er også en profesjonell syklist i dette laget. Javier Iriarte. Francisco Javier Iriarte Garro (født 11. november 1986 i Zizur Mayor, Navarra) er en profesjonell spansk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Movistar Team. Ochlodes. "Ochlodes" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 30 millimeter), kraftige, brunlige smygere. Oversiden er brun med gulaktige felter, undersiden av forvingen mest gulbrun, undersiden av bakvingen er grå til grønnlig, men uten sølvfargede flekker som hos "Hesperia"-artene. Levevis. Disse smygerne flyr gjerne på enger, larvene lever på ulike gress. De voksne besøker gjerne blomster. Utbredelse. Slekten har en holarktisk utbredelse, med rundt halvparten av artene i Palearktis og halvparten i Nord-Amerika. I Europa, også over det meste av Norge, forekommer arten engsmyger ("Ochlodes sylvanus"). Systematisk inndeling. Artene i denne slekten danner en nokså enhetlig gruppe utseendemessig, og ulike klassifikasjoner varierer mye med hensyn til hvilke former som blir regnet som "gode" arter eller ikke, og dermed artstallet. En god del av taksaene som er listet som arter i listen under, blir bare regnet som underarter eller former i andre klassifikasjoner. Res gestae saxonicae. Otto I av Det tysk-romerske rike Res gestae saxonicae (eller "Res gestae saxonicae sive annalium libri tres", Saksernes dådsverk eller Tre annaler) er en saksisk krønike fra siste del av 900-tallet skrevet i Tyskland av Widukind av Corvey. Sakseren Widukind var stolt av sitt folk og sin historie og i sin innledning utelater han alle romerske hendelser, blant annet i forhold til kong Henrik I av Sachsen. Pavestolen nevnes heller ikke. Manuskripter. Widukinds Gesta er kjent fra fem manuskripter. Sammenhengene og opprinnelsesår for de ulike versjonene er omdiskutert. Manuskriptet var først ferdigstilt i 967 eller 968 og ble dedikert til Mathilda, keiser Otto Is datter og da nyutnevnt abbedisse av Quedlinburg. Men i fire av de fem manuskriptene er historien videreført til 973 enten av Widukind selv eller av andre. Første bind. Widukind av Corvey innleder bind 1 med det germanske Thüringerdynastiets fall. I hans versjon er Amalaberga datter av den frankiske kongen Huga. Etter Hugas død blir Thiadrich, Hugas sønn med en konkubine, kronet som konge. Amalaberga overbeviser sin mann, Irminfrid at hun er rett arving til riket. Det bryter ut krig og Thiadrich vinner i et slag ved Runibergun. Irminfrid og Amalaberga flykter til fortet Scithingi. Frankerne får hjelp av de innvandrende sakserne som leter etter land, og en blodig kamp utkjempes ved Scithingi. Etter at mange krigere er drept, sender Irminfrid budbringeren Iring til Thiadrich for å be om fred. Kongene inngår en avtale og planlegger å drepe sakserne dagen etter, men sakserne får rede på dette og stormer Scithingi i løpet av natten og dreper alle voksne. Bare Irminfrid og hans familie flykter. Sakserne feirer seieren i tre dager, deretter kommer de tilbake til Thiadrich, som gir landet over til dem. Etter ordre fra Thiadrich drar Iring tilbake til Irminfrid og overtaler ham til å stille for den frankiske domstol. Når Irminfrid kneler for Thiadrich, dreper Iring ham. Thiadrich forviser ham for denne ugjerningen, og han ønsker ikke å ta del i denne forbrytelsen. Iring kunngjør at han vil sone for sin forbrytelse og få hevn for sin tidligere mester og dreper Thiadrich også. Han legger Irminfrids kropp over Thiadrich, for på den måten vil han være seierherre i hvert fall i døden, og går. Widukind ender med å tvile på sannheten i denne historien, men forteller at Melkeveien kalles «Irmins vei» fortsatt. En henvisning til saksernes konvertering av til kristendommen etter Karl den store bringer ham til de tidlige saksiske hertuger og til detaljer om regimet til sakserkongen Henrik Fuglefangeren. Andre bind. Den andre boken åpner med valget av Otto I som tysk konge og omhandler oppstandene mot ham. Boken utelater hendelser i Italia, og avsluttes med at han gifter seg med Edith i 946. Widukind vier sine skrifter til Mathilda, datter av Otto og abbedisse i Quedlinburg. Tredje bind. Bok tre forteller historien om Liudolf, hertug av Schwaben og Ottos frankiske kampanje. Euphyes. "Euphyes" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 40 millimeter), brune smygere. De er vanligvis ensfargede, men kan ha noen små, lyse flekker, noen få arter er mer kontrastrikt fargede. Levevis. Larvene lever på starr og andre halvgress. Utbredelse. Slekten er utbredt i Amerika, fra det sørlige Canada til Argentina. The Bismarck Tribune. The Bismarck Tribune er en dagsavissom kommer ut i Bismarck, Nord-Dakota. Avisa er hovedavis for den sentrale sørlige og sørvestlige delen av Nord-Dakota. Opplaget er på omlag 31.000 aviser på søndager og 2.600 på hverdager. Selv om avisa er konservativ, gikk den inn for John Kerry som president i USA i 2004. Avisa ble grunnlagt i 1873 av Northern Pacific Railway, som ville trekke tyske emigranter til området. Den var den første avisa i byen, og holder stand fremdeles. The Bismarck Tribune var den første avisa som skrev om gullrushet i Black Hills i 1874 og den første som rapporterte om Slaget ved Little Bighorn i 1876. Moskus film. Moskus Film er et norsk spillefilm- og TV-selskap etablert i 2009 av Sigurd Mikal Karoliussen og Jan Eirik Langøen. ‘Reisen til Julestjernen‘, ved Nils Gaup er selskapets første spillefilm og den har premiere 9. november 2012. I 2010 co-produserte Moskus Film ‘Age of Heroes’ med 7 engelske selskaper, en engelsk film lagt til Norge under 2. verdenskrig med Sean Bean, Danny Dyer og Aksel Hennie i hovedrollene. Filmen hadde premiere i 2011. Grenna museum. Grenna musem er et lokalhistorisk museum som ble etablert som, og fortsatt er, et personmuseum som omhandler Salomon August Andrée. Der finnes blant annet funn fra Andrées polarekspedisjon som var et forsøk på å krysse Arktis med luftballong. På andre siden av Brahegatan, midt imot museet, ligger Andrées barndomshjem. Sinsharisjkun. Sinsharisjkun (Sin-shar-ishkun, ca. 627 - 612 f.Kr.) var en av de siste kongene i det assyriske rike. Det er mulig at han var Saràkos (Saracus) nevnt av greskspråklige babylonske historikeren Berossos. Tidlige år. Sinsharisjkun var sønn av Asurbanipal og muligens bror av den siste assyriske kongen, Asur-uballit II (612-607 f.Kr.). Han er den siste konge som har årene bevitnet i de fleste babylonske nedtegnelsene. Lite er kjent om denne kongen grunnet mangel på kilder fra hans tid. Det synes som om han kom på tronen en gang rundt 627 f.Kr. Selv om det er ikke faktiske bevis, er det sannsynlig at Sinsharisjkun ikke tok tronen med fredelige midler. Han måtte forholde seg til den opprørske Sin-sumu-lisur og sin eldre bror og forgjenger Asuretelillani (Aššur-etil-ilani). Siste angrep mot Babylon. Etter å ha beseiret sine rivaler sto Sinsharisjkun over et langt farligere trussel. Hans babylonske vasallstat gjorde opprør under den tidligere ukjente Nabopolassar i 626 f.Kr. Hva som fulgte var en langvarig krig som ble utkjempet i sentralt i Mesopotamia. Nabopolassar greide å erobre Nippur, den fremste byen for assyrisk makt i Babylonia, men mislyktes da det kom assyriske hjelpestyrker. Imidlertid greide Nabopolassar å beseire assyrerne på slagmarken, og ble kronet til konge av Babylon en gang rundt 626 f.Kr. Sinsharisjkun tapte deretter mer mark, lyktes dog å erobre Uruk en gang rundt 624 f.Kr., men bare for å tape den igjen. Da Sinsharisjkun ledet en stor hær mot Babylonia i 623 f.Kr., brøt det ut et nytt opprør sentralt i Assyria. En del av hæren ble sendt tilbake, men den overga seg uten å slåss slik at opprørkongen kunne nå fram til hovedstaden Nineve uten innblanding og kreve tronen. Krøniker for de neste årene er bortimot fraværende, men til sist klarte Sinsharisjkun å kvele opprøret i Assyria. Han hadde da tapt kostbar tid på å løse det babylonske problemet. I 621 f.Kr eller kort deretter greide Nabopolassar med hell å erobre Nippur, og brøt således assyrernes viktigste maktsenter i Babylonia. Krig i sentrale Assyria. I 616 f.Kr. følte Nabopolassar seg sterk nok til å forflytte krigen nordover og angripe selve Assyria. I de få årene som fulgte ble byene Assur, Nimrud og selveste Nineve beleiret, og til sist ødelagt ved hjelp av medere og skytere. Skjebnen til Sinsharisjkun er ikke kjent da den seksjonen av den babylonske krønike som omhandler beleiringen av Nineve er gått i stykker. Om han overlevde beleiringen og ødeleggelsen av Nineve er således usikkert. Assyria ble uansett redusert til en ødelagt, ikkefungerende nasjon rundt dens siste hovedstad Harran helt nord i riket under den aller siste kongen, Asur-uballit II, og deretter ødelagt av babylonerne. I litteraturen. Den fiktive oppdagelsen av Sinsharisjkuns grav rett før utbruddet av den første verdenskrig er det sentrale emnet i den britiske romanen "Land of Marvels" (2009) av Barry Unsworth Tove Dønnum Jensen. Tove Dønnum Jensen (født Tove Dønnum 29. oktober 1940) er en norsk tidligere friidrettsutøver fra Ullensaker. Hun fikk kongepokalen under NM i 1962 etter ny norsk rekord med 1,58 meter i høydehopp. Hun representerte Kisa Idrettslag. Dønnum Jensen har vært lokalpolitiker i Eidsvoll kommune for Fremskrittspartiet, og satt i kommunestyret fra 2003 til 2007. I 2012 ble hun utnevnt som æresmedlem av Eidsvoll svømmeklubb etter 40 års innsats for klubben. Per 2012 er hun nestformann for klubben. Hennes fem barn var alle aktive svømmere for klubben. Baek Sung-dong. Baek Sung-dong koreansk: 백성동, (født 13. august 1991) er en sørkoreansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Baek vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL-2012 i London. Han var med på det sørkoreanske laget som kom på tredje plass i fotballturneringen for menn bak Mexico og Brasil. Sør-Korea vant én kamp og spilte to uavgjort i det innledende gruppespillet og kom på andre plass i sin gruppe bak Mexico. I kvartfinalen beseiret de Storbritannia med 5–4 etter straffer, det var 1-1 etter full tid og forlengning. I semifinalen ble det tap med 0–3 mot Brasil. Bronsefinalen mot Japan vant de med 2–0. Asur-uballit II. Asur-uballit II (akkadisk: "Aššur-uballiṭ II") var den siste konge av Assyria. Han styrte i den siste hovedstaden Harran fra 612 f.Kr. til 609 f.Kr. etter å ha sluppet unna fra Nineve i løpet av beleiringen av denne byen av den babylonske hæren i 612 f.Kr. I allianse med egyptiske styrker var Asur-uballit i stand til å forsvare Harran fra den kombinerte angrepet fra babylonere og medere for en kort periode i tiden etter ødeleggelsen av Nineve, men da den egyptiske hæren måtte vende tilbake til sitt hjemland i 610 f.Kr. angrep babylonerne og mederne Harran og ødela den i 609 f.Kr. Restene av det assyriske riket påkalte igjen hjelp fra Egypt som atter kom. Kong Josjia av kongedømmet Judea allierte seg med Babylon og forsøkte å forhindre den egyptiske hæren under farao Necho II å avansere, men han ble beseiret i slaget ved Meggido hvor den jødiske kongen ble drept. Farao Necho II marsjerte videre sammen med Asur-uballit II for å beleire Harran. De ble beseiret i et påfølgende slag og egypterne trakk seg tilbake til nordlige Syria. Asur-uballit II forsvant fra historien etter dette, noe som betydde slutten på den assyriske riket. "Limmu" nyttårsmyndigheter ble utpekt helt til det siste i Asur-uballits styre; hans siste år (609 f.Kr.), kjent eponymisk for den "limmu" som ble gitt navnet Gargamišayu («Karkemisjitten»), var det siste året noensinne i historien som mottok et offisielt assyrisk navn. Det er sannsynlig at Asur-uballit ble drept i den andre beleiringen av Harran i 609 f.Kr., selv om det ikke er mulig å fastslå det. Han "kan" ha overlevd og vært involvert i det siste egyptiske nederlaget i regionen i 605 f.Kr., men er uansett ikke nevnt i noen samtidige kilder. Mens det er klart at han var et medlem av den assyriske kongelige familie, og at han var en "tartan", øverstkommanderende av den assyriske hæren, før han erklærte seg selv som konge, er det en del usikkerhet om han var eller ikke var bror av Sinsharisjkun som styrte Assyria fra 623 f.Kr. til 612 f.Kr. Han tok sitt navn fra Asur-uballit I, den assyriske kongen som hadde veltet den mitanniske dominansen i tiden rundt 1330 f.Kr. og således påbegynt den assyriske mellomtiden (1330 f.Kr.-1076 f.Kr.). Med Asur-uballits fall var Assyria og den nyassyriske perioden over. De Havilland Canada DHC-1 Chipmunk. thumb de Havilland Canada DHC-1 Chipmunk er et to-seters tandem, én-motors treningsfly. Den ble opprinnelig bygd av de Havilland Canada, men ble også lisensbygd av de Havilland i Storbritannia og OGMA i Portugal. 1283 fartøy ble bygget mellom 1947 og 1956. De største operatørene var Royal Air Force og Canadas luftforsvar. Ett fly opereres av Warbirds of Norway. Arizona Daily Star. "Arizona Daily Star" er den største morgenavisa i Tucson og omkringliggende distrikter i sørlige del av Arizonai USA. Opplaget er på 96,682 på ukedager, 116,010 lørdager og 154,715 søndager i 2012. Arizona Daily Star er i fullformat. Avisa ble etablert i 1879, da Tucson var hovedstad i Arizona. etter å ha vært eid av Pulitzer Inc fra 1971 ble den en del av Lee Enterprises i 2005, da dette selskapet kjøpte opp Pulitzer Inc. Avisa er eneste søndagsavis i Tucson, på ukedagene samarbeidet den med Tucson Citizen, som var en ettermiddagsavis, men som nå bare er nettavis. Selv om de to avisene samarbeidet om produksjon og administrasjon, hadde de egne redaksjonslokaler og egne redaksjoner. Men Arizona Daily Star har en svært liten stab selv om den har sunn fortjeneste og monopol i Tucson-området. Nyhetsdekningen blir vurdert som tynn, og avisa har ikke eget kontor i delstatshovedstaden Phoenix, men støtter seg på eksterne nyhetstjenester. MS «Balholm». MS «Balholm» ble bygget for Fylkesbåtene i Sogn og Fjordane, Bergen, og ble sjøsatt den 23. juli 1948. Gudmor var fru Røsberg. Båten ble klasset i Skipskontrollen og fikk sertifikat for 276 passasjerer. Den ble levert fra S Stord 26. april 1949. Sjøbussen M/S Balholm ble umiddelbart etter overleveringen satt inn i ruten Flåm - Høyanger. Tur/retur på dagen med korrespondanse i Flåm med tog til Oslo. I sommersesongen gikk M/S «Balholm» turer med utenlandske turister på strekningen Flåm - Fjærland. Dette var en meget populær tur blandt turistene. I 1963 skiftet M/S «Balholm» hovedmotor. Det ble 520 HK, 8 syl. diesel motor fra Bergens Mek. Verksted, som ytte 12,5 knop. Trafikkmønsteret forandret seg etterhvert da det kom hurtigbåter hver dag fra Bergen til Årdalstangen. Balholm ble nå arbeidsledig om vinteren, men om sommeren forsatte den ruten Flåm - Gudvangen. Så kom bilferjen på samme strekning og da ble det slutt for sjøbussen «Balholm». I september 1974 kjøpte Tartan Arrow Ltd., London båten. Den skiftet navn til «Tartan Arrow V». Båten skulle blandt annet brukes til lystturer og strandrestaurant. Artikkelen i "Sunday Express" konkluderer med at M/S «Balholm» forsvant under mystiske omstendigheter. Skånsk eplekake. Skånsk eplekake (skånsk: eblakaga) er en rett fra Skåne lavet av epler, smulet rug- eller lyst brød og kanel. Den serveres gjerne med vaniljesaus, og spises tradisjonelt Mortensaften den 11. november. Retten nevnes i Cajsa Wargs kokebok fra 1755. "Dansk æblekage" minner om den skånske, men har krem i stedet for vaniljesaus som tilbehør. Murdo MacLeod. Murdo Davidson MacLeod (skotsk-gælisk: "Murchadh MacDhaibhidh MacLeòid") (født 24. september 1958 i Glasgow) er en skotsk tidligere fotballspiller og senere trener som spilte på midtbanen under sin aktive karriere. Han er mest kjent for sine lange perioder hos Dumbarton FC, Celtic FC og Borussia Dortmund samt for flere andre klubber. MacLeod var også en del av Skottlands tropp under VM i fotball 1990. Etter at fotballkarrieren tok slutt ble han manager og senere ekspertkommentator både for avis, radio og tv. Klubbkarriere. MacLeod begynte sin fotballkarriere hos Dumbarton FC i 1975, hvor han tilbragte tre sesonger og fikk ni mål på 87 seriekamper. I november 1978 ble han solgt til storklubben Celtic FC for £100 000 og ble en del av et lag som vant fem seriemesterskap, to cupmesterskap og en finaleseier i ligacupen. Hans avgjørende fjerde mål på langskudd mot Rangers FC i mai 1979 (4–2) hjalp Celtic med å vinne seriemesterskapet i siste kamp. Målet ble i år 2000 kåret til det beste Old Firm-målet noensinne av Celtics supportere. I juli 1987 forlot han Celtic til fordel for den sovende tyske storklubben Borussia Dortmund på en overgangssum verdt £250 000. Her ble han en del av laget som ironisk nok tok imot Celtic i første runde av 88, hvor Dortmund tilslutt vant 3–2 sammenlagt og avanserte til tredje runde før de selv ble slått ut. På midtbanen, sammen med blant andre Andreas Möller, var MacLeod med på å vinne både DFB-Pokal i 1988/1989 og DFB-Supercup i 1989. På sine fire sesonger hos Dortmund fikk han tre mål på 104 seriekamper. I 1990 returnerte han til Skottland, hvor han skrev under en kontrakt med Hibernian FC. Her ble han i tre sesonger og fikk med seg i underkant av 80 seriekamper. Internasjonal karriere. MacLeod fikk sin landslagsdebut for i mai 1985 i en hjemmekamp mot (1–0). Han ble deretter tatt ut i troppen til verdensmesterskapet i Italia av landslagstrener Andy Roxburgh, hvor han spilte to av de siste tre gruppespillkampene mot (0–1), (2–1) og (0–1). I den siste kampen mot Brasil fikk MacLeod et hardt frispark fra Branco i hodet og ble byttet ut til fordel for Gary Gillespie før han selv ble kjørt til sykehus med hjernerystelse. Fra 1985 til 1991 spilte han totalt 20 landskaper og scorte ett mål for Skottland. Trenerkarriere. I 1993 ble MacLeod spillende trener/manager for sin gamle klubb Dumbarton FC, og hjalp klubben til opprykk fra 2. divisjon (nivå 3) i 1995 med seier over Stirling Albion FCi siste serierunde. Like etter ble han ansatt som manager for Premier League-klubben Partick Thistle FC, men hans første sesong endte med nedrykk, og den påfølgende sesongen endte med en plass midt på tabellen i 1. divisjon. I 1997/1998-sesongen ble han hentet inn som assisterende manager hos Celtic FC, som da var under ledelse av nederlenderen Wim Jansen, men forlot klubben sammen med Jansen ett år etter. Etter hans trenerperiode hos Celtic har MacLeod skrevet for Daily Record og vært ekspertkommentator i fotball for både BBC Scotland og BBC Radio Scotland. Daughter (band). Daughter er et London-basert band. Det startet som et soloarbeid av Elena Tonra, men det er nå en trio med gitaristen Igor Haefeli og trommeslagerrn Remi Aguilella. Bandets låt "Youth" spilles i Widerøes reklame «Hele Norge. Hele tiden». Ángel Madrazo. Ángel Madrazo Ruiz (født 30. juli 1988 i Santander) er en profesjonell spansk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Movistar Team. Sergio Pardilla. Sergio Pardilla Bellón (født 16. januar 1984 i Membrilla) er en profesjonell spansk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Movistar Team. Tukulti-Ninurta II. Tukulti-Ninurta II var konge av Assyria fra 891 f.Kr. til 884 f.Kr. Han var den andre kongen av det nyassyriske rike. Hans navn betyr «Min tillit hviler hos Ninurta». Familie. Hans far var Adad-Nirari II, den første kongen i den nyassyriske perioden. Hans sønn etterfulgte ham og ble gitt navnet Asurnasirpal II. Tukulti-Ninurta II konsoliderte de landevinninger som hans far hadde fått over nyhettittene, babylonerne og arameere, og han drev med hell hærtokt i Zagrosfjellene i Iran, underkastet de nyankomne iranske folkene i området, perserne og mederne, i løpet av sitt korte styre. Enrique Sanz. Enrique Sanz Unzue (født 11. september 1989 i Pamplona) er en profesjonell spansk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Movistar Team. Masatoshi Takeichi. Masatoshi Takeichi (japansk: 竹市　雅俊,født 27. november 1943) er en japansk utviklingsbiolog. Han er direktør ved RIKEN Center for Developmental Biology i Kobe. Han er særlig kjent for sin forskning på celler og adhesjon, særskilt på kadheriner, det vil si adhesjonsmolekyler som bidrar til kontakt mellom celler. Takeichi er utdannet ved Universitetet i Nagoya og har doktorgrad i biofysikk fra Universitetet i Kyoto. Richard Hynes. Richard Hynes er en britisk biolog. Han er professor ved David O. Koch Institute for Integrative Cancer Research ved Massachusetts Institute of Technology i USA. Han er kjent for sin forskning på celler og adhesjon. Hynes er utdannet i biokjemi ved University of Cambridge og avla i 1971 doktorgrad fra Massachusetts Institute of Technology. Erkki Ruoslahti. Erkki Ruoslahti (født 16. februar 1940 i Puumala) er en finsk-amerikansk cellebiolog og kreftforsker. Han er tilknyttet Sanford-Burnham Medical Research Institute i La Jolla og University of California, Santa Barbara. Han er kjent for sin forskning på celler og adhesjon. Ruoslahti er utdannet ved Helsingfors universitet, der han avla doktorgrad i 1967. Han forsket så ved California Institute of Technology, før han vendte tilbake til Finland for å arbeide ved Helsingfors universitet og Universitetet i Turku. I 1979 begynte han ved Sanford-Burnham Medical Research Institute i California og var fra 1989 til 2002 instituttets sjef. Oversikt over værmeldere på TV 2. Kritikk. TV-seer og pensjonist Agnar Støverød klaget inn Storm Geo (leverandør av værtjenestene) til Likestillings- og Diskrimineringsombudet høsten 2012. Han påstod at menn ble utelukket fra disse stillingene. TV 2 svarte at det det var en bevisst strategi med kvinnelige værmeldere. Medieforsker og førstelektor Turid Øvrebø ved Høgskolen i Volda mente at dette var kvinnediskriminerende og at en burde ansette menn samt eldre kvinner. Matt Brammeier. Matthew Martin Brammeier (født 7. juni 1985 i Liverpool) er en profesjonell irsk landeveissyklist og banesyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Omega Pharma-Quick Step. Han er født i Storbritannia, men har blitt irsk statsborger og har hatt irsk nasjonalitet siden 2008. I tillegg til å sykle for profesjonelle lag i landeveissykling, sykler han også for det irske landslaget i banesykling. Stephen E. Harris. Stephen E. Harris (født 29. november 1936 i Brooklyn i New York) er en amerikansk fysiker. Han er professor emeritus ved Stanford University i California. Harris er kjent for sitt arbeid med tregt lys. Harris er utdannet i elektroteknikk ved Rensselaer Polytechnic Institute og avla i 1963 doktorgrad ved Stanford University. Han har siden 1979 vært professor i anvendt fysikk ved samme universitet. Lene Hau. Lene Vestergaard Hau (født 13. november 1959) er en dansk fysiker og professor ved Harvard University i USA. Hun er kjent for sitt arbeid med tregt lys. Hau har doktorgrad fra Aarhus Universitet. Sextus Julius Africanus. Sextus Julius Africanus (ca. 160 – ca. 240) var en kristen reisende og historiker på slutten av 100-tallet og begynnelsen av 200-tallet e.Kr. Han har betydning hovedsakelig ettersom han påvirket Eusebius av Cæsarea, og således på alle senere forfattere av kirkehistorie blant kirkefedrene, og på hele den greske skole av krøniker. Biografi. Julius Africanus' navn indikerer at han kom fra Nord-Afrika. Den bysantinske "Suda" kaller ham for «en libysk filosof» mens Heinrich Gelzer betrakter ham som av romersk avstamning. Julius kaller seg selv for en innfødt fra Jerusalem – noe enkelte historikere har tatt som indikasjon på hans fødested – og han levde i nabolaget av Emmaus Nicopolis i dagens Israel. Hans krønike indikerer kjennskap med topografien av det historiske Palestina. Svært lite er kjent om Julius' liv og alle datoer er usikre. En tradisjon har plassert ham under keiser Gordian III (238–244), andre nevner ham under Alexander Severus (222–235). Han synes å ha kjent Abgar VIII, den kristne kongen av Edessa (176–213). Julius kan ha tjenestegjort under Septimius Severus mot osroenerne i 1995. Han dro som sendebud til keiser Alexander Severus for å be om gjenreising av Emmaus Nicopolis som hadde falt i ruiner. Hans oppdrag var vellykket, og byen fikk deretter navnet eller tilnavnet Nicopolis. Julius reiste til Hellas og Roma, og dro til Alexandria for å studere, tiltrukket av berømmelsen til byens kateketiske skole, muligens i året 215 f.Kr. Han var kjent med gresk (som var det språk han skrev i), latin, og hebraisk. Han var en tid en soldat og hadde vært hedning; alle hans skrifter ble skrevet som kristen. Hans kunnskap i hebraisk og hans tid i Palestina kan tyde på at han er frafallen jøde. Om Julius Africanus var en lekmann eller geistlig har forblitt et diskutabelt emne. Kirkehistorikeren Tillemont argumenterte ved henvise til Julius' tiltale av presten Origenes som «kjære bror» at Julius må ha vært en prest selv, men Gelzer har pekt på at slike argument er ikke avgjørende. Utsagn som gjør ham til biskop opptrer kun på 300-tallet og er således ikke overbevisende. Skrifter. Julius Africanus skrev en verdenshistorie, "Chronographiai" (Χpοvοyραφίαι, «Kronologien»), i fem bøker, fra Skapelsen og fram til året 221 e.Kr. som dekket ved beregning 5723 år. Han kalkulerte perioden mellom Skapelsen og Jesus Kristus til det runde tallet 5500 år, noe som plasserte Inkarnasjon til den første dagen av 5501 Anno Mundi (moderne tidsregning 25. mars 1 f.Kr.), i henhold til Venance Grumels "La Chronologie" (1958). Denne metoden med beregning førte til flere områder for Skapelsen ble benyttet av greske skribenter i østlige Middelhavet og som alle plasserte Skapelsen innenfor et tiår av 5500 f.Kr. Hans historie, som hadde en apologetisk mål, er ikke lenger bevart, men rikelige utdrag fra den har blitt funnet i Eusebius av Cæsareas "Chronicon" som benyttet den i omfattende grad da han satte sammen episkopale lister. Det er også fragmenter hos Georgios Synkellos, Georgios Kedrenos og i "Den aleksandrinske krønike". Eusebius gir en del utdrag fra den i sitt brev til en Aristides, hvor han forsøker å forsone de åpenbare uoverensstemmelse mellom Matteusevangeliet og Lukasevangeliet i det nye testamente i henhold til Jesus' genealogi med en referanse til den jødiske lov om leviratekteskap (som pliktet en mann å gifte seg med enken til sin avdøde bror om sistnevnte døde uten avkom). Julius enkle brev til Origenes hvor han bekjempet autoriteten til deler av Daniels bok i det gamle testamente som forteller historien om Susanna i badet, og Origenes ordlange og ukritiske svar, er begge bevart. Tilskrivelsen til Africanus av et encyklopedisk verk kalt "Kestoi" (Κέστος, «utbrodert»), som behandler jordbruk, naturhistorie, militær vitenskap, og lignende, har blitt bestridt i henhold til dens sekulære og ofte godtroende vesen. Den tyske kirkehistorikeren August Neander foreslo at det var skrevet av en yngre Julius Africanus før han hadde hengitt seg selv til religiøse emner. Et fragment av "Kestoi" ble funnet Oxyrhynchus papyri. I henhold til New Schaff-Herzog Encyclopedia of Religious Knowledge, som først ble utgitt på midten av 1800-tallet og siden kom i flere reviderte utgivelser, er "Kestoi" et verk som «synes å ha hatt til hensikt å være en form for encyklopedi av materielle vitenskaper med beslektete matematiske og tekniske grener, om hvor forfatterskapet til Julius har blitt betvilt. Blant de delene som er publisert er seksjoner om jordbruk, liturgiologi, taktikk, og medisin (inkludert veterinærpraksis).» Peter Jeppsson. Peter Jeppsson, født 19. januar 1968, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2010. Han ble valgt inn i riksdagen for Blekinge läns valkrets på plass 60. Jeppson sitter i forsvarskomiteen, samt er vara i Nordisk råds svenske delegasjon, OSSE-delegasjonen, samt i utenrikskomiteen. Jeppson er av yrke offiser i marinen. Britt Krohg Ramstad. Britt Krohg Ramstad (født Britt Krohg-Sørensen 18. juni 1947) er en norsk tidligere friidrettsutøver fra Bærum. Hun fikk kongepokalen under NM i 1969 etter ny mesterskapsrekord med tiden 2.08,01 på 800 meter. Hun representerte IL Tyrving. Ramstad satte hele 11 norske rekorder på 800 meter i perioden 1966 til 1969 og senket rekorden fra 2.12,7 til 2.06,0. 2.06 ble hennes beste tid og per 2012 er hun fortsatt topp 30 gjennom alle tider i Norge. Hun er gift med Jan-Ole Ramstad, bronsemedaljevinner i lengdehopp under NM 1969 med 7,17 meter. Johnny Alf Larsen. Johnny Alf Hartvik Larsen (født 31. januar 1923 i Svolvær, avrettet 29. mai 1947 ved Bremnes fort) var en norsk krigsforbryter og landssviker. Larsen var den eneste fra Nord-Norge som ble dømt til døden under det norske landssvikoppgjøret etter andre verdenskrig. Han var 24 år gammel da han ble skutt på Bremnes fort utenfor Bodø 29. mai 1947, etter å ha blitt kjent skyldig blant annet for mishandling av særlig ondsinnet karakter. Han ble tiltalt for 45 tilfeller av grov tortur og ble av retten stemplet som en aggressiv og slu sadist. Klokken ett om natta – i midnattssol, etter to års soning i fengsel, ble han bundet til en påle foran eksekusjonspelotongen på Bremnes fort. Han blir velsignet av fengselspresten, så falt skuddene. Charles David Allis. Charles David Allis (født 22. mars 1951) er en amerikansk molekylærbiolog som er tilknyttet Rockefeller University i New York. Han er kjent for sitt arbeid med epigenetikk og hvordan histonproteiner interagerer med DNA. Allis avla i 1978 doktorgraden ved Indiana University. Han begynte ved Rockefeller University i 2003. Michael Grunstein. Michael Grunstein (født 1946 i Romania) er en rumenskfødt amerikansk professor i biokjemi ved University of California, Los Angeles (UCLA). Han er kjent for sitt arbeid på hvordan histonproteiner interagerer med DNA. Grunstein er utdannet ved McGill University i Montréal og avla doktorgrad ved University of Edinburgh i Storbritannia. Anthony Pawson. Anthony James Pawson (født 18. oktober 1952 i Maidstone) er en britisk-canadisk biokjemiker og molekylærbiolog. Han er tilknyttet Mount Sinai Hospital i Toronto og er professor ved University of Toronto i Canada. Pawson er kjent for sitt arbeid med signaltransduksjon i celler. Pawson mottok i 2008 Kyotoprisen. Han er æresdoktor ved Karolinska Institutet. Peter Hultqvist. Peter Hultqvist, født 31. desember 1958 i Stora Tuna, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2006. Han ble valgt inn i riksdagen for Dalarnas läns valkrets på plass 105. Hultqvister redaktør av yrke, og er også styreleder. Hultqvist leder forsvarskomiteen, en post han har hatt siden 12. april 2012. Lone Frank. Lone Frank (født i 1966 i Aarhus) er en dansk fagbokforfatter og forskningsjournalist. Frank er cand. scient i biologi og doktorgrad i nevrobiologi. Hun har siden 1998 skrevet om vitenskap i Weekendavisen, nye artikler syndikeres til norske Morgenbladet. Hun har deltatt i TV-seriene "Videnskab der udfordrer" i 2007 og "Hulemanden indeni" i 2008 på DR2. Hennes siste bok "Mine vidunderlige gener" handler personlig gentesting, og hvorvidt og hvordan funnene herfra kan gi en bedre forståelse av helse. Da hun i 2006 ble tildelt pris fra Akademiet for fremtidsforskning oppsummerte juryen hennes journalistiske program som «...en kritik av at man unnlater å bruke og utvikle teknologi bare fordi disse nye teknologiene oppfattes som "kunstige" eller i strid med naturen. Dermed risikerer man at unnlatelsens etikk medfører at vi sakker akterut i det teknologiske kappløp, samtidig som at vi forspiller mulighetene for å gavne og hjelpe mennesker i nød. Lone Frank insisterer på at den teknologiske utvikling skal ses som et frihetsbudskap og som en mulighed for kulturell utvikling» Bibliografi. Hennes bøker er oversatt til engelsk, nederlandsk, tysk, svensk og norsk. Gary Gillespie. Gary Thompson Gillespie (født 5. juli 1960 i Stirling) er en skotsk tidligere fotballspiller som spilte i forsvar under sin aktive karriere. Han er mest kjent for sin lange perioder hos Coventry City FC og for Liverpool FC under deres storhetsperiode på 1980-tallet. Gillespie var også en del av Skottlands tropp under VM i fotball 1990. Klubbkarriere. Gillespie begynte sin fotballkarriere hos den lokale klubben Falkirk FC i 1977, hvor han ble utnevnt til lagkaptein i en alder av bare 17 år og dermed den yngste lagkapteinen i skotsk profesjonell fotball. Etter kun 22 seriekamper for Falkirk ble han den 10. mars 1978 solgt til den engelske klubben Coventry City FC for £75 000. Hos Coventry tilbragte han store deler av 1977/1978-sesongen på klubbens reservelag, men i begynnelsen av 1978/1979-sesongen ble han hentet inn på førstelaget og fikk sin debut borte mot Middlesbrough FC den 19. august 1978 (2–1). Han fikk deretter spille 14 seriekamper fordelt utover sesongen. I de påfølgende sesongene etablerte han seg fast på førstelaget, og var en del av et lag som stadig befant seg i bunnstriden for å kjempe om å unngå nedrykk. Etter å ha spilt omlag 170 seriekamper på seks sesonger for Coventry ble Gillespie den 8. juli 1983 solgt til storklubben Liverpool FC for £325 000, og ble dermed den første signeringen gjort av klubbens nye manager Joe Fagan. Gillespie fikk problemer med å spille seg til fast plass i startoppstillingen på grunn av Mark Lawrenson og Alan Hansen, men fikk sin endelige debut den 7. april 1984 i en ligacupkamp mot Walsall FC (2–2) hjemme på Anfield. I den påfølgende 1985/1986-sesongen fikk han 14 seriekamper og var med på å vinne både seriemesterskapet og medalje i FA-cupen, selv om han ikke fikk spille finalen mot byrivalen Everton FC (3–1). Han klarte likevel å score hat-trick som forsvarspiller mot Birmingham City FC den 26. april 1986 (5–0), og hjalp klubben til nok et seriemesterskap denne sesongen. I 1986/1987-sesongen etablerte han seg fast på førstelaget i tospann med Alan Hansen, og mistet kun tre seriekamper. Forsvarsduoen hjalp Liverpool til nytt seriemesterskap, men klarte ikke å forhindre et tap i FA-cupfinalen mot Wimbledon FC (0–1). I 1988/1989-sesongen var Gillespie med på å vinne FA-cupen mot Everton, men tapte seriemesterskapet til fordel for Arsenal FC. Sesongen var ellers preget av Hillsborough-tragedien. Seriemesterskapet ble gjenvunnet i 1989/1990-sesongen, men Gillespie fikk kun 13 seriekamper og tapte førstelagsplassen til fordel for den nyinnkjøpte svenske landslagsspilleren Glenn Hysén. Han ble likevel tatt inn i varmen igjen da Alan Hansen ble tvunget til å legge opp på grunn av skade, og spilte 30 seriekamper i 1990/1991-sesongen. Da Graeme Souness tok over som manager for Kenny Dalglish ble det klart at Gillespie ikke var regnet som fast inventar på førstelaget, og dette ble markert ytterligere med kjøpet av Mark Wright. Som følge av dette ble Gillespie solgt til den skotske klubben Celtic FC på en overgangssum verdt £925 000 den 15. august 1991. Han ble da den første signeringen til den nyutnevnte manageren Liam Brady. Han fikk sin seriedebut mot sin gamle klubb Falkirk den 17. august 1991 (4–1) og spilte i underkant av 70 seriekamper fordelt over tre sesonger, dog uten å vinne noe med Celtic. Da Tommy Burns tok over managerrollen fra Brady ble Gillespie nok en gang satt i skyggen, og den 23. august 1994 gikk han på en fri overgang til sin gamle klubb Coventry City. Her fikk han tre seriekamper i 1994/1995-sesongen, før en alvorlig kneskade satte ham ute av spill de neste to årene. Gillespie la omsider opp som aktiv fotballspiller i 1997. Internasjonal karriere. Gillespie fikk sin landslagsdebut for den 14. oktober 1987 i en EM-kvalifiseringskamp hjemme mot (2–0). Han ble deretter tatt ut i troppen til verdensmesterskapet i Italia i 1990 av landslagstrener Andy Roxburgh, hvor han kun spilte den siste gruppespillkampen mot (0–1), hvor han kom inn som innbytter for en skadet Murdo MacLeod. Fra 1987 til 1991 spilte han totalt 13 landskaper for Skottland. Leigh Canham. Leigh T. Canham er en britisk fysiker som er kjent for sitt arbeid med fotoluminescens i porøs silisium. Canham er forskningsleder ved pSiMedica Ltd. og er æresprofessor ved School of Physics and Astronomy ved University of Birmingham. Peter Johnsson. Peter Johnsson, født 1962, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2002. Han ble valgt inn i riksdagen for Västra Götalands läns norra valkrets på plass 228. Av yrke er Johnsson blikkenslager. Johnsson er medlem av kulturkomiteen, samt er med i Nordisk Råds svenske delegasjon. Etter å ha deltatt ved Folk och Försvars konferanse i Sälen i januar 2009, ble Johnsson stoppet av politiet i Malung. Ved utåndingsprøve ble promille påvist til 0,5, noe som i henhold til svensk lov går under kjøring i ruspåvirket tilstand. Kautokeino (tettsted). Kautokeino, nordsamisk Guovdageaidnu, er en tettsted og administrasjonssenter i Kautokeino kommune. Steden ligger ved Kautokeinoelva. Charles H. Bennett. Charles H. Bennett (født 1943 i New York City) er en amerikansk fysiker og informasjonsteoretiker. Han er tilknyttet IBM Research og er kjent for sitt arbeid med kvanteinformasjon. Bennett er utdannet ved Brandeis University og tok i 1971 doktorgrad ved Harvard University. Han begynte i 1972 i IBM, der han siden har drevet forskning. Peter Persson. Peter Persson, født 1. april 1955, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2010. Han ble valgt inn i riksdagen for Jönköpings läns valkrets på plass 326. Persson har yrkesmessig bakgrunn fra treforedlingsindustri, men har i de senere år jobbet som ombudsmann. Persson er medlem av skattekomiteen, samt vara i finanskomiteen. Peter Persson er gift med Margareta Persson, som var riksdagsmedlem i perioden 1994 til 2010. Gilles Brassard. Gilles Brassard (født 1955 i Montréal) er en canadisk fysiker og informatiker som arbeider ved Université de Montréal. Han er kjent for sitt arbeid med kvanteinformasjon. Brassard er utdannet ved Université de Montréal og avla i 1979 doktorgrad ved Cornell University i USA. Han har arbeidet med kvantekryptografi, kvanteteleportering og kvantesammenfiltring. Phia Andersson. Phia Andersson, født 1955 i Falkenberg, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2006. Hun ble valgt inn i riksdagen for Västra Götalands läns södra valkrets på plass 304. I perioden 2002 til 2006 var hun styreleder ved Södra Älvsborgs sjukhus. I riksdagen sitter hun i konstitusjonskomiteen, samt er vara i utdanningskomiteen og i Nordisk Råds svenske delegasjon. William Wootters. William Kent Wootters er en amerikansk fysiker. Han er professor i naturfilosofi ved Williams College i Williamstown i Massachusetts i USA. Wootters er kjent for sitt arbeid med kvanteinformasjon. Wootters er utdannet ved Stanford University og avla i 1980 doktorgrad i fysikk ved University of Texas, Austin. Viggo Ingvorsen. Viggo Ingvorsen (født 9. august 1912) var en dansk kappgjenger. Han overtok verdensrekorden på 50 km kappgang fra Edgar Bruun den 17. august 1941 og måtte gi den fra seg til Josef Doležal fra Tsjekkoslovakia den 4. august 1946. Sten Hellevig. Sten Hellevig er også kjent under navnet Sten Plen. Han er en norsk regissør som breaket Thom Hell som artist da de sammen produserte verdens første musikkvideo filmet på en mobiltelefon. Louis E. Brus. Louis Eugene Brus (født 10. august 1943 i Cleveland i Ohio) er en amerikansk professor i fysikk og kjemi ved Columbia University. Han er kjent for sitt arbeid i nanovitenskap, særlig forskning på kolloidale halvledernanokrystaller eller kvanteprikker. Brus er utdannet ved Rice University i Houston i Texas og tok i 1969 doktorgraden i fysisk kjemi ved Columbia University i New York. Han arbeidet med forskning i USAs sjøforsvar, før han begynte ved AT&T Bell Laboratories. Han ble i 1996 professor ved Columbia University. Brus ble i 2008 tildelt Kavliprisen for nanovitenskap. Alan McInally. Alan Bruce McInally (født 10. februar 1963 i Ayr) er en skotsk tidligere fotballspiller som spilte i angrep under sin aktive karriere. Han er mest kjent for sin fysikk og oppofrende spillestil hos både Celtic FC, Aston Villa FC og FC Bayern München. McInally var også en del av Skottlands tropp under VM i fotball 1990. Klubbkarriere. McInally begynte sin fotballkarriere hos den lokale klubben Ayr United FC i 1980, hvor han fikk sin debut i den øverste divisjonen under 1980/1981-sesongen. Hans scoringsrate var på omlag ett mål hver tredje kamp, noe som førte til interesse fra større klubber. I løpet av 1983/1984-sesongen scorte han 15 mål på 35 seriekamper, noe som førte til at storklubben Celtic FC la inn et bud på ham. Hos Celtic slet han med å etablere seg på førstelaget og var ofte henvist til innbytterbenken. Han bidro likevel til viktige scoringer da han ble byttet inn, og fikk også verdifull erfaring med europacupspill. Celtic vant Scottish Cup i 1984/1985, men uten at McInally fikk spille finalen. Han spilte dog i finalen i Scottish League Cup mot byrivalen Rangers FC i 1986/1987, hvor Celtic tapte 1–2. Han fikk tildelt sin første medalje da Celtic vant seriemesterskapet i 1986-sesongen på målforskjell over Hearts. I den påfølgende tredje sesongen fikk ble han etablert og fikk spille 38 seriekamper, hvor han kvitterte seg for 15 mål. Dette ble ironisk nok både hans beste og siste sesong for Celtic, da klubbens nye manager Billy McNeil bestemte seg for å kvitte seg med flere spillere, deriblant Celtics tre angripere Mo Johnston, Brian McClair og Alan McInally. McInally endte opp med å bli solgt til den engelske andredivisjonsklubben Aston Villa FC, hvor han i sin første sesong var med på å hjelpe klubben opp igjen til førstedivisjon på første forsøk med fire mål på 26 seriekamper. I den påfølgende 1988/1989-sesongen scorte han 14 mål på 33 seriekamper, og hjalp Aston Villa med å beholde plassen på øverste nivå. På samme tid ble han også tildelt sin første landskamp for Skottland, og sammen med sin gode form for Villa la den tyske storklubben FC Bayern München inn et bud på £1,2 millioner som ble akseptert. Sammen med kjøpet av den jugoslaviske angriperen Radmilo Mihajlović var det ventet at Bayern München skulle forsvare tittelen i Bundesligaen og avansere ute i Europa. I 1989/1990-sesongen scorte han ti mål 31 seriekamper og var dermed en aktiv bidragsyter til at Bayern sikret seriemesterskapet. Han hjalp også klubben med å spille seg frem til en semifinale i Serievinnercupen mot AC Milan, som Bayern tapte på bortemålsregelen. Den påfølgende 1990/1991-sesongen var McInally mye skadet og slet med å få tillit på førstelaget, med kun syv målløse seriekamper. En alvorlig kneskadet satte ham ut av spill i 1991/1992-sesongen, og da kontrakten hans gikk ut mot slutten av sesongen dro han på en fri overgang tilbake til Skottland og Kilmarnock FC, hvor hans far Jackie McInally var angriper og hjalp klubben til seriemesterskapet i 1965. McInally spilte åtte seriekamper før han på slutten av 1993/1994-sesongen ble tvunget til å legge opp på grunn av skade. Internasjonal karriere. McInally fikk sin landslagsdebut for den 8. februar 1989 i en VM-kvalifiseringskamp hjemme mot (3–2). Han ble deretter tatt ut i troppen til verdensmesterskapet i Italia i 1990 av landslagstrener Andy Roxburgh, hvor han kun spilte den første gruppespillkampen mot (0–1). Fra 1989 til 1990 spilte han totalt åtte landskaper og scorte tre mål for Skottland. Blindgjenger (1985). "Blindgjenger" er en norsk TV-film fra fra 1985 som ble produsert av NRK Fjernsynsteatret. Regi er ved Janken Varden, mens manus er ved Erling Pedersen (også bok). Filmen handler om tre tenåringsgutter i Oslo som trekkes inn i et nynazistisk miljø. Hovedrollen spilles av Espen Dekko. Manus ble skrevet av Pedersen i 1981 og året etter skrev han en bok-versjon. Historien var inspirert av de mye omtalte Hadelandsdrapene. Filmen ble innspilt sommeren og høsten 1984. Handling. Filmen handler i hovedsak om Gundolf som bor sammen med sin mor i en gammel leiegård i Oslo. Her bor også to av hans kammerater, Krister og Ola. De tre ungdommene er nettopp ferdig med ungdomsskolen og har ingen planer for høsten. Foreldrene deres er opptatt med sitt og lar dem mer eller mindre seile sin egen sjø. I gårdens førsteetasje etableres det et helsestudio, der guttene blir med på et treningsopplegg. Det viser seg imidlertid at virksomheten er et skalkeskjul for nynazistisk virksomhet, og etter en stund blir guttene viklet inn i dette miljøet. Alvoret går først opp for dem da lederen forsøker å tvinge dem til å utføre et terrorangrep mot en bygård hvor det bor mange innvandrere. Masatake Haruta. Masatake Haruta (japansk: 春田　正毅, født 27. september 1947 i Tajimi i prefekturet Gifu) er en japansk professor i anvendt kjemi ved Tokyo Metropolitan University. Han er særlig kjent for sitt arbeid med gull som katalysator. Haruta er utdannet ved Nagoya Institute of Technology og avla i 1976 doktorgrad ved Universitetet i Kyoto. Han begynte så ved Det nasjonale forskningsinstituttet i Osaka. I 2001 ble han leder for Forskningsinstituttet for grønn energi, før han i 2005 ble professor ved Tokyo Metropolitan University. Graham Hutchings. Graham J. Hutchings (født 1951) er en britisk professor i kjemi ved Cardiff University i Wales. Han er særlig kjent for sitt arbeid med gull som katalysator. Hutchings er utdannet ved University College London, der han i 1975 tok phd-graden i biokjemi. I 2002 avla han Doctor of Science-graden ved University of London. Hutchins har arbeidet i industrien og var fra 1984 til 1987 ved University of the Witwatersrand i Sør-Afrika. Fra 1984 til 1994 var han også ved University of Liverpool. Fra 1997 har han vært professor ved Cardiff University. Romstjern. Romstjern er et tjern i Lillomarka i Nittedal kommune i Akershus. Tjernet er en del av Slattumsrøa naturreservat. Romstjern har tilsig fra Lusevasan i nord, og utløp i sør til Steinbruvannet. Det går en lysløype ved østsiden av tjernet som gir enkel framkommelighet fra Skytta i nord og Steinbruvannet og Grorud i sør. Iljo Keisse. Iljo Keisse (født 21. desember 1982 i Gent) er en profesjonell belgisk landeveissyklist og banesyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Omega Pharma-Quick Step. Han har mange sterke plasseringer både nasjonalt og globalt sett i banesyklingen. I 2012 fikk han sin første profesjonelle seier som landeveissyklist med etappeseier i Tour of Turkey. Meritter. I tillegg har Keisse vunnet flere ritt lignende: "Gent 6 dagers", og slike turneringer og konkuranser, som ikke er nevnt i denne oversikten. Akira Fujishima. Akira Fujishima (født 10. mars 1942 i Tokyo) er en japansk professor i kjemi. Han er kjent for sitt arbeid med fotokatalyse med titandioksid. Fujishima er utdannet fra Statsuniversitetet i Yokohama og avla i 1971 doktorgrad ved Universitetet i Tokyo. I 2003 mottok Fujishima Asahi-prisen. Nikolas Maes. Nikolas Maes (født 9. april 1986 i Kortrijk) er en profesjonell belgisk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Omega Pharma-Quick Step. Matteo Trentin. Matteo Trentin (født 2. august 1989 i Borgo Valsugana) er en profesjonell italiensk landeveissyklist og Sykkelcrossutøver. Han sykler for UCI WorldTourlaget Omega Pharma-Quick Step. Thomas Olsen. Thomas Fredrik Olsen (født 1897, død 1969) var en norsk skipsreder, sammen med sin bror Rudolf Olsen ledet han det kjente norske skipsrederiet Fred. Olsen & Co.. Thomas Olsen er far til skipsrederen og forretningsmannen Fred. Olsen. Johannes Brandtzæg (redaktør). Johannes Brandtzæg (født 12. januar 1941 i Sparbu) er en tidligere norsk pressemann og politiker (Sp). Han har eksamen fra Levanger lærerskole fra 1966, studier fra Universitetet i Trondheim og grunnfag i pedagogikk fra Universitetet i Oslo fra 1973. Brandtzæg var lærer 1966–1971 og skolestyrer 1971–1972 ved Beitstad skole i Steinkjer, frilanser og sommervikar i NRK Trøndelag og "Trønder-Avisa" 1972–1973, rektor ved Statland skole i Namdalseid 1973–1979, ansvarlig politisk redaktør for Senterpartiet i "Trønder-Avisa" 1979–1996 og journalist i samme avis 1996–2007. Av Brandtzægs tillitsverv kan nevnes formann i Nord-Trøndelag Senterparti 1974–1980, diverse verv i Nord-Trøndelag fylkeskommune 1975–1983, medlem av Offentlighetsutvalget 1987–1994, styremedlem i NTB 1987–1994, medlem av Avisenes Arbeidsgiverforenings hovedstyre 1991–1993 og medlem av Norske Avisers Landsforenings hovedstyre fra 1993. I 1988 ble han tildelt Norske Avisers Landsforenings høyeste utmerkelse, Avisgutten. Eliteserien i håndball for menn 2012/13. Eliteserien i håndball for menn 2012/13 er det øverste nivået i norsk herrehåndball i sesongen 2012/2013. Sesongen startet 22. september 2012 og varer fram til 20. mars 2013. Askim Frukt- & Bærpresseri. Askim Frukt- og Bærpresseri AS er en norsk bedrift etablert i 1936, lokalisert i Askim i Østfold. Bedriften driver med pressing av frukt, bær og rapsfrø, og produserer saft, most, gelé, syltetøy og rapsolje. Historie. Det begynte som et tilbud til lokale hageeiere er i dag en bedrift som dekker et stort område med kunder over hele Østlandet. Eplemosten fra Askim er tradisjonsrik og nesten uforandret siden 1936. Den lages av en blanding epler, kjent som «den hemmelige Askim-blandingen». Glassflaskene er av samme type som ble tegnet og produsert ved Moss Glassverk i 1967. Flaskene rommer 0,7 liter, og inngår i en egen returordning på fabrikkutsalget i Askim. Både flaske og innhold har fått kultstatus. Det tappes omtrent én million flasker i året. Askim Frukt- og Bærpresseri AS er lokalisert i Osloveien, langs innfarten til Askim sentrum. Fabrikkutsalg. 25. mai 2011 markerte bedriften sitt 75-årsjubileum med åpning av ny butikk i Askim. Ordfører Trygve Westgård sto for den offisielle åpningen. Den nye butikken har en utstilling og besøkssenter hvor man kan du vandre gjennom tidligere tider og oppleve atmosfæren på fabrikken før og nå. I tillegg til egne produkter, selges diverse lokalproduserte matvarer, som for eksempel honning fra Trøgstad og mel fra Spydeberg. Mikal Hem. Mikal Hem (født 1973) er en norsk journalist, blogger og forfatter. Hem er cand. philol med hovedfag i filosofi fra Universitetet i Oslo. Han har arbeidet som journalist og politisk kommentator blant annet i VG og Dagbladet med Afrika og utviklingspolitikk som spesialområder. I september 2012 kom han med satireboken "Kanskje jeg kan bli diktator". Boken har sitt utspring i Hems blogg "Diktatornytt". Bibliografi. "Kanskje jeg kan bli diktator. En håndbok", 2012 ISBN 9788253035444 Johan Garmann. Johan Garmann (født 11. juli 1780, død 4. februar 1815) var norsk prest og stortingsmann. Han var født i Talvik som sønn av sogneprest Christopher Garmann og ektefellen Maren Elisabeth Schanche. Etter å ha avlagt teologisk embedseksamen i 1801 arbeidet han i fem år som lærer ved Trondhjems Realskole og et år ved Trondhjems Latinskole. Han begynte da som residerende kapellan i Orkdal og var her inntil han ble utnevnt til sogneprest i Byneset prestegjeld i oktober 1814. Garmann var utsending fra Søndre Trondhjems amt til det første overordentlige Storting høsten 1814. Han døde bare noen måneder senere, i februar 1815. Han var gift med Magdalene Elselene Wensell, datter av kjøpmann Carsten Tostrup Wensell i Trondheim. Helhetlig Sportslig Strategi (HSS). Helhetlig Sportslig Strategi (HSS) er et rammeverk for hvordan Norges Basketballforbund (NBBF) skal bidra og utvikle den norske basketballspilleren. HSS er nødvendig fordi uike trenere med ulike spillerstil skaper utøvere som prioriterer angreps- og forsvarsmønstre på banen forskjelling. Ulik spillerstil reduserer kvaliteten på regionslag og landslag. Målet med Helhetlig Sportslig Strategi (HSS) er å utvikle en felles ramme og identitet knyttet til spillerutvikling og spillestil. NBBFs HSS har som utgangspunkt at alle nivåer (alderskategorier) skal inkluderes i dette rammeverket. HSS ble vedtatt på forbundstinget i 2012. Nicolai Næss. Nicolai Næss (født 18. januar, 1993, Oslo) er en fotballspiller som spiller forsvar for Vålerenga. Han er kommer fra klubbens egen stall. Norges Basketballforbund - Region vest. Norges Basketballforbund Region Vest ble stiftet 1. januar 1971. I sesongen 2012/2013 bestod Region Vest av 36 ulike klubber fordelt på tre soner (Sone Nord, Sone Midt og Sone Sør). De største klubbene i Region Vest er Gimle Basket, Ulriken Basketball Klubb, Frøya Basket og Hop Basketballklubb. Constantijn Huygens Jr.. Constantijn Huygens Jr. (født 1628, død 1697) var en nederlandsk statsmann også kjent for sitt arbeid med vitenskapelige instrumenter (noen ganger i forbindelse med sin yngre bror, Christiaan Huygens) og som en kronikør for sin tid. Han var den første sønnen av poeten og statsmannen Constantijn Huygens og Suzanna van Baerle. Selsbakk. Selsbakk er en bydel i Trondheim rundt 5 kilometer sør for Trondheim sentrum og grenser mot Hallset i nord, Sluppen og Nidelva i nordøst, Kroppan i sørøst, Romolslia i sør, og Dalgård i vest. Navnet kommer fra lokale gårder i området. Administrativt tilhører Selsbakk i dag Midtbyen bydel. Det har vært boliger her helt siden industriutbyggingen "Forsøket" ved Leirelva på slutten av 1800-tallet, men den store utbyggingen kom ikke før på slutten av 1960-årene. Bebyggelsen preges i dag av eneboliger, skoler, idrettsplasser og industri. Tall fra fra Statistisk sentralbyrå i 2012 viser at det bor totalt 870 personer på Selsbakk. Disse er fordelt som følger per grunnkrets: Selsbakk (690 personer), Selsbakk nordre (111 personer), Selsbakklia (76 personer), og Prøven (7 personer). En person som bor eller kommer fra Selsbakk, kalles "selsbakking". Kultur. Selsbakk skole er ungdomsskolen med trinn fra 8-10. Skolen ligger i Selsbakkvegen. Barnetrinnet dekkes av Hallset skole som er naboskole til ungdomsskolen. Det lokale idrettslaget er Selsbakk Idrettsforening (SIF). Klubben er en av de eldste i Trondheim og har en lang og stolt idrettshistorie, spesielt innen langrenn, hopp og friidrett med utøvere som har hevdet seg både nasjonalt og internasjonalt. Martin Stokken representerte SIF og hadde mange meritter på 40- og 50-tallet. I dag har klubben avdelinger innen friidrett, håndball, ski, sykkel, og Rytmisk sportsgymnastikk Økonomi. Selsbakk har lengre historie med jordbruk og industri og har flere virksomheter innen industri i områdene Prøven, Forsøket og Forsøkslia. Eksempler på virksomheter opp gjennom tiden inkluderer kruttfabrikk, papir- og papp-fabrikk, vannkraftverk, tekstilfabrikk, mineralvannfabrikk, margarinfabrikk, trevarefabrikk, båtfabrikk, skifabrikk, smie, krydderprodukter, samt andre mindre verksteder og fabrikasjonsenheter. Dovrebanen går gjennom Selsbakk og lokaltrafikk betjenes av Selsbakk stasjon. AtB's busslinjer nr. 5, 6, 43 og 71 betjener også området. Tilfartsveier er Osloveien, Bjørndalen, og Selsbakkvegen. Nam Tae-hee. Nam Tae-hee (født 3. juli 1991 i Busan) er en sørkoreansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Nam vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL-2012 i London. Han var med på det sørkoreanske laget som kom på tredje plass i fotballturneringen for menn bak Mexico og Brasil. Sør-Korea vant én kamp og spilte to uavgjort i det innledende gruppespillet og kom på andre plass i sin gruppe bak Mexico. I kvartfinalen beseiret de Storbritannia med 5–4 etter straffer, det var 1-1 etter full tid og forlengning. I semifinalen ble det tap med 0–3 mot Brasil. Bronsefinalen mot Japan vant de med 2–0. Pia Nilsson. Pia Nilsson, født 1962, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2004. Hun ble valgt inn i riksdagen for Västmanlands läns valkrets på plass 199. Nilsson har tidligere jobbet som lærer. Nilsson sitter i finanskomiteen, og er vara i utdanningskomiteen. Pyry Niemi. Pyry Niemi, født 1965, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2010. Han ble valgt inn i riksdagen for Uppsala läns valkrets på plass 117. Som nyinnvalgt riksdagsmedlem ble Niemi medlem av EU-nemnda og miljø- og landbrukskomiteen, samt vara i forsvarskomiteen. Arnaldo Forlani. Arnaldo Forlani (født 8. desember 1925 i Pesaro) er en italiensk politiker. Han var var Italias statsminister fra 18. oktober 1980 til 19. juni 1981. Etter å ha fullført juridiske studier ved Urbinouniversitetet, gjorde han en rask karriere i Democrazia Cristiana. Han ble i 1948 partisekretær i Urbinoprovinsen, i 1954 medlem av styret, nestleder fra 1962 til 1969 og fra 1969 til 1973 sekretær i Democrazia Cristiana. Han ble i 1989 generalsekretær i partiet. Arnaldo Forlani ble første gang valgt til deputertkammeret i 1958. Han hadde senere flere stillinger i regjeringen, og var fra 1968 til 1969 innenriksminister, i 1969 minister uten portefølje (med ansvar for forholdet til NATO), i 1974 forsvarsminister, fra 1976 til 1979 utenriksminister og endelig statsminister fra 1980 til 1981. Forlani var medlem av Europaparlamentet fra 1989 til 1993. Østfoldbadet. Opplevelsessenteret Østfoldbadet AS, bedre kjent som Østfoldbadet, er en norsk bedrift etablert i 1998, lokalisert i Askim i Østfold. Byggingen av Østfoldbadet ble påbegynt 31. august 1999, og ble åpnet 16. desember 2000 med Kong Harald V til stede. Østfoldbadet har en gulvflate på 2390 kvadratmeter, i tillegg til 700 kvadratmeter vannflate fordelt på fire bassenger (idrettsbasseng, bølgebasseng, lekebasseng og terapibasseng), boblebad, utendørs massasjebad og kaldstamp. Badelandet kan by på klatrevegg, strømkanal, strandsone, grotte, tre rutsjebaner (76 meter, 62 meter og 30 meter), fire stupebrett/-plattformer (1 meter, 2,7 meter, 3 meter og 5 meter), dampbadstu og tørrbadstu. Østfoldbadet har garderobekapasitet til 550 personer samtidig. Idrettsbassenget i Østfoldbadet er treningssted for svømmegruppen til Askim IF. Kamilla Sundmoen. Kamilla Sundmoen (født 28. august 1985 i Hamar) er en norsk håndballspiller som spiller for Storhamar Håndball. Hun har tidligere spilt for HIL og Hamarkameratene. Under Golden League i Aarhus i Danmark 2012 fikk hun sine første landskamper for Norges kvinnelandslag i håndball. I debuten mot Russland scorte hun 5 mål etter å ha blitt satt innpå i andre omgang. Kampen endte 25–25. Til daglig jobber hun som sykepleier i tillegg til håndballkarrieren. Hun er datter av den tidligere fotballspilleren Viggo Sundmoen og har to søsken: Vibeke Hoelseth, som er daglig leder i Storhamar Dragons, og Kristoffer Sundmoen, som spiller innebandy for Ajer IBK. Hun er også samboer med tidligere hockey- og innebandyspiller Ronny Tajet. Andersens beste Vol.1. "Andersens beste Vol.1" er et musikkalbum med Gunnar Andersen, utgitt i 1976. Dette er hans første plate som soloartist. Det faller regn. "Det faller regn" er et musikkalbum med Bent Bredesen, utgitt i 2003. Cerro de la Estrella. Cerro de la Estrella (spansk for «Stjerneåsen») er en ås i sentrum av Iztapalapa øst i Mexico by, i den sørøstlige enden av den uttørka Texcocosjøen. Toppen av åsen befiner seg på en høyde av 2460 meter over havet, det vil si 224 meter høyere enn Mexicodalen. På Cerro de la Estrella er det gjort viktige arkeologiske funn som dateres til den mesoamerikanske førklassiske perioden (2400 fvt.–200 evt.). Aztekerne kalte åsen "Huizachtecatl", og de gjennomførte en rituell ildseremoni der. Størsteparten av åsen dekkes av Cerro de la Estrella nasjonalpark, som ble oppretta 14, august 1938. I påska avholdes det en kristen seremoni til minne om Jesu lidelse på Cerro de la Estrella. Cuahilama. Cuahilama er en ås og et arkeologisk funnsted nær Santa Cruz Acalpixca i Xochimilco sør i Mexico by. Det var et seremonielt senter for Xochimilco-kulturen, og var sannsynligvis forbundet med fruktbarhet i jordbruket. Det er funnet rester etter et observatorium, jordbruksterrasser, presteboliger, et militært treningssenter og flere andre bygninger i et område på rundt 400 m². Det har også en rekke basaltsteiner med innrissa motiver som stammer fra perioden 1200–1500. Jardín de la Triple Alianza. Jardín de la Triple Alianza Jardín de la Triple Alianza (spansk for «Trippelalliansehagen») er en monumenthage mellom gatene Calle Filomeno Mata og Calle Tacuba i Mexico bys historiske sentrum. Den består av tre skulpturer som forestiller de tre tlatoaniene i den aztekiske trippelalliansen, Itzcoatl, Nezahualcóyotl og Totoquihuatzin. Skulpturene ble lagd i 1888 av billedhuggeren Jesus F. Contreras som en del av Mexicos representasjon under Verdensutstillinga i Paris i 1899. Parque España (Mexico by). Lázaro Cárdenas-monumentet i Parque España Parque España er en park mellom Colonia Roma og La Condesa i Mexico by. Den åpna i 1921 som en del av feiringa av hundreårsjubileet for Mexicos selvstendighet. I parken er det et monument til ære for president Lázaro Cárdenas som ble reist i 1974. Parque Naucalli. Parque Naucalli er en park i Naucalpan kommune nord i Mexico by, like sør for Ciudad Satélite. Den åpna i 1982 under navnet Ejido de Oro. Den har store grøntområder beplanta med eucalyptustrær. I parken ligger også Foro Felipe Villanueva og galleriet og teateret El Agora. Parkens tre hovedinnganger befinner seg ved henholdsvis Periférico Norte, Avenida Lomas Verdes og Boulevard Santa Cruz. Bosque de Nativitas. Inngangen til Bosque de Nativitas Rideområdet i Bosque de Nativitas Bosque de Nativitas er en park i Xochimilco sør i Mexico by. Den befinner seg like sør for det sentrale torget i Xochimilco, inntil ei av bryggene til kanalene, mellom Calle Madreselva og motorveien Xochimilco–Tulyehulaco. Parken er på 12,2 hektar og er dekka av ask, furu og andre tresorter. Det tilbys hesteridning i parken, og den har områder for piknik og grilling. Parque Lincoln. Parque Lincoln er en park i Polanco i Mexico by. Den var den første parken i Polanco, og rundt den ligger noen av de eldste husa og leilighetene i nabolaget, i tillegg til flere moderne bygninger. I parken er det blant annet et klokketårn som er Polancos mest kjente landemerke, friluftsteateret Ángela Peralta, og ei rekke kunstige innsjøer. Formel 1-sesongen 1966. Formel 1-sesongen 1966 var den syttende sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 22. mai 1966 og ble avsluttet 23. oktober etter ni løp. Jack Brabham vant sitt tredje verdensmesterskap for førere, mens konstruktørmesterskapet ble vunnet av Brabham-Repco. I løpet av året ble det også kjørt fire Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet. Oppsummering av sesongen. Dette var den første sesongen med det nye 3-litersreglementet, som betød en dobling av maksimal motorkapasitet fra forrige sesong. Etter at Climax trakk seg ut av racing måtte britiske konstruktører finne andre motorleverandører. Ferrari så ut til å være like godt forberedt som i, men John Surtees forlot teamet etter en konflikt på Le Mans, og gikk til Cooper. Jack Brabham tok sitt tredje førermesterskap, denne gang i en egenkonstruert bil. Bruce McLaren og Dan Gurney fulgte Brabhams eksempel og bygde sine egne biler, dog med lite suksess til å begynne med. BRM og Lotus brukte 2-liters motorer i store deler av sesongen. BRMs nye H16-motor var stort sett mislykket, selv om Jim Clark brukte en i sin Lotus da han vant USAs Grand Prix. En endring i reglementet betød at biler som hadde fullført mindre enn 90% av løpsdistansen ikke ble klassifisert og ikke fikk poeng, selv om de var blant de seks første i løpet. Konstruktører og førere. Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1966. Sluttresultat førermesterskapet 1966. Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de fem beste av de ni løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene. Sluttresultat konstruktørmesterskapet 1966. Brabham-Repco vant konstruktørmesterskapet i 1966 Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de fem beste av løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene. Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet. Øvrige Formel 1-løp i 1966, som ikke inngikk i verdensmesterskapet. Grand Prix – filmen om Formel 1-sesongen 1966. Filmen "Grand Prix" er en fiksjonalisert versjon av 1966-sesongen. Filmen inneholder både opptak med skuespillere redigert sammen med opptak fra løpene slik de foregikk i virkeligheten. Johannes Skaar. Johannes Skaar (født 11. november 1974) er professor i fotonikk ved NTNU. Han tok doktorgrad ved NTNU i 2000 og ble professor i 2003 samme sted. Arne Kinserdal. Arne Kinserdal (født 17. februar 1934 fra Saltrød) er en norsk bedriftsøkonom. Han er professor emeritus ved Norges Handelshøyskole (NHH) Han var rektor ved NHH fra 1985 til 1990. Kinserdal begynte studiene sine ved NHH i 1955 Kinserdal har utgitt over 40 bøker, de fleste lærebøker i regnskap, finansregnskap og bedriftsøkonomi generelt. Han har vært medlem i utvalg som har forberedt regnskapslovgivning og kompetansekrav i revisorutdanningen. Liste over ordførere i Lyngdal. Liste over ordførere i Lyngdal viser ordførere i Lyngdal kommune. Carl Johan Lehne. Carl Johan Lehne (født 5. oktober 1927, død 30. september 2012) var ordfører i Lyngdal i fire år og varaordfører i to år. Han satt i Lyngdal kommunestyre i 32 år. Han var bilforhandler og overtok forretningen etter sin far. Den flyttet han fra sentrum av Lyngdal til Kvavik, hvor han også startet campingplass, bensinstasjon og kafé. Han hadde en rekke verv, blant annet var han styreleder for Lyngdalsheimen, leder for Lyngdal Høyre og for Lyngdal MA. Han var medlem av landsdelskomiteen for Agder og Rogaland og i styret for Farsunds Avis. Han var også sterkt engasjert i avholdssaken, og var med i styret for Blå Kors sitt hybelhjem i Vanse. Music Norway. Music Norway er en organisasjon for eksport og profilering av norsk musikk. Den ble etablert i 2012 ved sammenslåingen av Norsk Musikkinformasjon og Music Export Norway. Peter L. Rypdal. Peter Larsson Rypdal (født 10. februar 1909 - døde 9. januar 1988, begge i Tresfjord, Møre og Romsdal) var en norsk felespiller, fiolinist og folkemusikkomponist. Han var inspirert av Sigbjørn Bernhoft Osa, og har mange etterkommere som spiller fiolin, som Jorun Marie Kvernberg of Ola Kvernberg. Rypdal lærte felespill da han bodde hos morfaren, Jakob L. Kjersem (1862–1944), som også var spellemann. Han komponerte en rekke flotte folkemusikklåter, mange blir fremdeles spilt over hele landet, slik som to av brudemarsjene hans. I tillegg til folkemusikk hadde han en stor interesse for klassisk musikk, en interesse han delte med sin gode venn Henry Vike (1921 -), som han også komponerte brudemarsjen "Et sommerbryllup" til. Sammen med andre musikkinteresserte venner var han med å starte et eget Symphoniorkester i Tresfjord og Vestnes (1949-64). Han hadde da allerede hatt en strykerkvartett i mange år, som var med og underholdt ved spesielle anledningeer, og var også med å stifte "Romsdal spelemannslag" i 1936. Rypdal møtte Sigbjørn Bernhoft Osa flere ganger mens Osa turnerte området, og benyttet anledniingen til å besøke Rypdal for å lære låtene hans, og Rypdal var ofte på reportuaret til Osa. ACT Alliance. ACT Alliance er en internasjonal humanitær allianse av rundt 130 kristne trosbaserte organisasjoner. Alliansen samkjører nødhjelpsarbeid og jobber for utvikling og global rettferdighet. Medlemsorganisasjonene har et samlet årlig budsjett på rundt 1,6 milliarder dollar, og er en av verdens fem største humanitære allianser. Den norske organisasjonen Kirkens Nødhjelp er medlem av alliansen. Hans Carl Knudtzon. Hans Carl Knudtzon (født 29. januar 1751, død 16. desember 1823) var forretningsmann, borgermester i Trondheim og stortingsmann i én periode. Han var en av de mest betydningsfulle kjøpmenn i Trondheim på slutten av 1700-tallet/begynnelsen av 1800-tallet. Knudtzon var opprinnelig fra Bredsted i Slesvig, dagens Nordfriesland. Som ung utvandret han og slo seg ned i Trondheim hvor han først arbeidet som agent for forretningsmannen Broder Lysholm. Etter Lysholms død i 1772 ledet han forretningene videre inntil han overtok det hele i 1797. Firmaet ble senere hetende Hans Knudtzon & Co og drev omfattende handel på utlandet med egne skip. På det meste hadde det en flåte på mer enn 20 skip. Knudtzon ble etter hvert medeier i Røros kobberverk, Trondhjems Skibsværft, byens sukkerraffineri og eier av Kvikne kobberverk i en periode. Han hadde flere ledende posisjoner i lokalsamfunnet og var blant annet borgermester i Trondheim i 1802-06. I 1814 var Knudtzon stortingsrepresentant fra Trondheim på det første overordentlige Storting i 1814. Han var da medlem av deputasjonen som Stortinget sendte til Stockholm for å meddele kong Karl II at han var valgt til konge. Utmerkelser. Knudtzon var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, innehaver av Dannebrogordenen og Nordstjerneordenen. Raimo Pärssinen. Raimo Pärssinen, født 1956 i Finland, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 1998, samt erstatter i to perioder før 1998. Han ble valgt inn i riksdagen for Gävleborgs läns valkrets på plass 23. Pärssinen har yrkesmessig bakgrunn som metallarbeider. Pärssinen er medlem av Riksdagens overklagenemnd, og sitter i arbeidsmarkedskomiteen, samt er vara i skattekomiteen. Shinya Yamanaka. Shinya Yamanaka (japansk: 山中 伸弥, Yamanaka Shin'ya, født 4. september 1962 i Osaka) er en japansk lege og forsker, som er kjent for sitt arbeid med stamceller. Han er professor og instituttleder ved Universitetet i Kyoto og ledende forsker ved Gladstone Institutes som er tilknyttet University of California, San Francisco. Han er også president for International Society for Stamcell Research, ISSCR. Han mottok Wolfprisen i medisin sammen med Rudolf Jaenisch i 2011 og Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med John B. Gurdon i 2012. Yamanaka ble tildelt Nobelprisen for å ha funnet ut at modne celler kan omprogrammeres til stamceller. Karriere. Yamanaka avla medisinsk eksamen ved Universitetet i Kobe. Han spesialiserte seg som ortopedisk kirurg før han gikk over til forskning og avla Phd-graden ved Universitetet i Osaka i 1993. Viktige publikasjoner. Takahashi, K., Yamanaka, S. (2006): Induction of pluripotent stem cells from mouse embryonic and adult fibroblast cultures by defined factors. Cell 126:663-676. Roza Güclü Hedin. Roza Güclü Hedin, født 28. november 1982 i Uppsala, er en svensk sosiolog og politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2010. Hun ble valgt inn i riksdagen for Dalarnas läns valkrets på plass 135. Hedin vokste opp i Gottsunda i Uppsala, hvor hun tilbragte sine første ni år. Familien flyttet senere til Hedemora, og da hun var 14 år, til Falun. Hedins foreldre var politiske flytninger, og kom til Sverige fra Tyrkia. Hennes far er kurder, og moren er tyrkisk. Hedin var 23 år da hun ble valgt inn i kommunestyret i Faluns kommune, og hun ble valgt inn i riksdagen som 27-åring. Hun kom fra en deltidsstilling på sosialkontoret i Falun, og jobbet også deltid i opposisjonsrådet i kommunen for Sosialdemokratene. I riksdagen sitter hun som vara i sosialkomiteen og i trafikkomiteen. Liste over redaktører for Øvre Smaalenene. Liste over redaktører for Øvre Smaalenene i Askim i Østfold. Avisen ble slått sammen med Østfold-Posten i 1990. Øvre Smaalenene ble fusjonert med Indre Smaalenenes Avis 3. februar 2003, og er siden blitt utgitt under navnet Smaalenenes Avis. Referanse. Zakariassen, Olav (1991). "Øvre, Indre og andre". Smaalenene Medier AS ISBN 8299466113. Orlando internasjonale lufthavn. Orlando internasjonale lufthavn er en internasjonal flyplass som ligger 9,7 kilometer sørøst for sentrum av byen Orlando, som ligger i delstaten Florida i USA. Det var 35 426 006 passasjerer innom flyplassen i 2011, noe som gjorde den til den nest største flyplassen i Florida bak Miami internasjonale lufthavn. Flyplassen er også den 13. største i USA og den 29. største i verden målt etter antall passasjerer. Southwest Airlines er flyplassens største flyselskap målt i antall passasjerer, og i 2006 reiste en femtedel av flyplassens passasjerer med Southwest Airlines. Flyplass koden MCO står for flyplassens forrige navn, McCoy Air Force Base, som da var en Strategic Air Command. Liste over redaktører for Indre Smaalenenes Avis. Liste over redaktører for Indre Smaalenenes Avis i Mysen i Østfold. Referanse. Zakariassen, Olav (1991). "Øvre, Indre og andre". Smaalenene Medier AS ISBN 8299466113. Sara Karlsson. Sara Karlsson, født 1985, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2010. Hun ble valgt inn i riksdagen for Södermanlands län valkrets på plass 321. Karlsson studerer til sosionom. Karlsson sitter i milø- og landbrukskomiteen, og er vara i kulturkomiteen. Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk. Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK) er en del av Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Det ble opprettet i januar 2005. Instituttet består av fire faggrupper: Filosofi, idéhistorie, kunsthistorie og klassiske språk (gresk og latin). IFIKK er ansvarlig for examen philosophicum ved Universitetet i Oslo. Shadiye Heydari. Shadiye Heydari, født 15. mai 1967, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2010. Hun ble valgt inn i riksdagen for Göteborgs kommuns valkrets på plass 334. Heydari sitter i sosialsikringskomiteen, og er vara i sosialkomiteen. Cyanoacetylen. Cyanoacetylen er en organisk forbindelse med formel eller H-C≡C-C≡N. Den er den enkleste av cyanopolyynene. Cyanoacetylen har blitt oppdaget ved spektroskopiske metoder i interstellare skyer i kometkomaen til Hale–Bopp og i atmosfæren til saturnmånen Titan. Cyanoacetylen er en av molekylene som ble produsert i Miller-Urey-eksperimentet. John Gurdon. John Bertrand Gurdon (født 2. oktober 1933 i Dippenhall) er en britisk biolog og forsker. Han mottok Wolfprisen i medisin i 1989 og Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med Shinya Yamanaka i 2012. Karriere. Gurdon er utdannet ved Eton College og University of Oxford. Utmerkelser. Gurdon ble i 1995 utnevnt til Knight Bachelor. Han ble dermed adlet og fikk rett til å føre tiltaleformen "sir" foran sitt navn. Den internasjonale jentedagen. Den internasjonale jentedagen markeres 11. oktober for å sette situasjonen til jenter, spesielt i fattige land, på dagsorden. Merkedagen ble innført i 2011 av FNs generalforsamling. Dagen ble innført etter initiativ fra Plan International og kampanjen «Because I am a girl» og med Canada som formell forslagsstiller bak resolusjonen som ble fremmet for Generalforsamlingen. Maren Agdestein. Maren Agdestein (født 17. august 1982) er en norsk forfatter og blogger født i Asker. Hun har en mastergrad i medievitenskap fra Universitetet i Bergen. Agdestein er aktiv blogger på nettsiden "Spillpikene", hvor hun skriver om dataspill. Hun har også jobbet som spillanmelder i VG, Adresseavisen og Natt&Dag, og har særlig skrevet om kvinner og dataspill. Hun debuterte med boka "Dataspill" på Cappelen Damm i 2011. Utgivelsen er forfattet sammen med Bår Stenvik og illustrert av Rune Markhus, og mottok gull i kategorien Fakta og oppslag/Barne- og ungdomslitteratur på prisutdelingen Årets vakreste bøker i 2012. Legaldefinisjon. Legaldefinisjon er en definisjon av et ord gitt i lov med den hensikt å bestemme hvilken forståelse av ordet som skal legges til grunn når det benyttes i andre lovbestemmelser. Et eksempel er forbrukerkjøpslovens § 1 hvor loven definerer ordet «forbruker» som «fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet» med den hensikt at den betydningen skal gjelde for alle lovens bestemmelser om forbrukere. Susanne Eberstein. Susanne Eberstein, født 1948, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 1994. Hun ble valgt inn i riksdagen for Västernorrlands läns valkrets på plass 1. Av yrke er Eberstein kammerrettsråd, som er et dommerverv i Sverige. Eberstein er første visetalman i Riksdagen, et verv hun har hatt siden 2010. Hun er også medlem av Krigsdelegationen og i dommernemnda. Suzanne Svensson. Suzanne Svensson, født 1958, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2010. Hun ble valgt inn i riksdagen for Blekinge läns valkrets på plass 91. Av yrke er Svensson hjelpepleier. Svensson sitter i trafikkomiteen, og er vara i miljø- og landbrukskomiteen. Sæterhytten på Dronningberget. Sæterhytten på Dronningberget er en antikvarisk bygning i tidlig sveitserstil, som ligger på Dronningberget i folkeparken på Bygdø Kongsgård. Stedet ligger med god utsikt til Frognerkilen og Ekebergåsen, og sto ferdig restaurert i mai 2011 etter en lang og omstendelig restaureringsprosess. Restaureringsprosessen og oppgraderingen av området rundt var en gave fra den norske regjering til Kongeparet i anledning deres 70-årsdager i 2007. Historie. Sæterhytten ble flyttet til Dronningberget i 1862, angivelig på ordre fra dronning Louise (1828-1871), eller muligens også som en gave fra hennes ektemann kong Karl XV (1826-1872) av Sverige og Norge. I perioden mellom 1851 og 1862 fungerte bygningen som badehus for de kongelige, og lå forankret ved Oscarshalls strand. Badehuset ble oppført samtidig med lystslottet Oscarshall, tegnet av arkitekt Peter Høier Holtermann (1820-1865). Badehuset var bygget på en pram, og kunne flyttes rundt i viken etter brukernes ønsker. Omkostningene til byggingen av badehuset var på hele 900 spesidaler, mot en opprinnelig bevilgning på 500 spesidaler. Dessverre bød sjøsettingen av badehuset på flere utgifter, for prammen bygningen fløt på ble stadig angrepet av skipsmark og trengte derfor løpende vedlikehold. Løsningen ble å bygge om badehuset til en romantisk paviljong inspirert av samtidens trender innen hage- og parkkunst. Plasseringen på et vakkert utsiktspunkt på Dronningberget passet svært godt inn i planene om å utvikle en kongelig folkepark på Bygdøy. Stedet Sæterhytten ble lagt til var ikke tilfeldig valgt. Allerede i 1838 tillot kong Carl Johan oppsettingen av en midlertidig serveringspaviljong på Dronningberget, og flyttingen av Sæterhytten hit ble en slags forlengelse av dette tiltaket. I 1866 ble det i tillegg satt opp en musikkpaviljong på Dronningberget, og det ble startet servering på Sæterhytten. Virksomheten bestod i et enkelt kaféutsalg, et såkalt «sveitseri» med melkeprodukter og lettere alkoholholdige drikker. Sæterhytten ble en suksess med mye publikumtilstrømning, og i 1881 ble stedet oppgradert med kjeller og kjøkken i nordenden, slik at det kunne drives restaurantvirksomhet. Uteserveringen mot sør med den vakre utsikten var nok stedets største attraksjon, men det fantes også et seildukstelt som fungerte som spisesal. Seilduksteltet ble i midten av 1880-årene erstattet av en innglasset veranda, som fremdeles står. Sæterhytten var et populært utfartssted frem til rundt 2. verdenskrig. I årene etter svant stedets popularitet, godt hjulpet av økende biltrafikk og manglende vedlikehold. Reataurering 2007–11 og dagens bruk. I tiden før restaureringsprosjektet tok til, var Sæterhytten en glemt og sliten perle. Tidvis var stedet leid ut som galleri og bolig for kunstnere, men forfallet var kommet langt. Først med en grundig restaurering av stedet og området rundt har Sæterhytten igjen fått anledning til å blomstre. Sæterhytten er i dag åpen som søndagskafé i sommerhalvåret, og det er mulig å leie stedet til ulike arrangementer i sommerhalvåret. Den er blant annet brukt til teaterforestillinger. forvaltes av Bygdø Kongsgård og Norsk Folkemuseum. Management consulting. Management consulting er praksisen med å hjelpe organisasjoner med å forbedre sine prestasjoner, først og fremst gjennom analyse av eksisterende organisatoriske problemer og utvikling av planer for forbedring. Organisasjoner konsulenter for en rekke situasjoner, blant annet å få ekstern (og antagelig objektiv) råd og tilgang til konsulentenes spesialisert kompetanse. Som et resultat av deres eksponering mot og relasjoner med en rekke organisasjoner, sies det at konsulentselskaper skal være klar over bransjen "beste praksis", selv om overførbarhet av en slik praksis fra en organisasjon til en annen kan være begrenset, og løsningene må derfor skreddersyes til hvert enkelt oppdrag. Konsulentselskaper kan også gi organisatorisk endringsledelsebistand, utvikling av ferdigheter, teknologi implementering, strategiutvikling, eller driftsforbedringstjenester. Management Consultants bringer ofte sine egne proprietære metoder eller rammeverk for å identifisere problemer og for å kommunisere løsninger for organisasjoner. McKinsey, BCG, Quartz+Co og Bain&Company er eksempler på rene strategihus. Selskaper som Capgemini, Accenture og Bekk Consulting er også store innenfor IT og outsourcing. Arkwright har et stort fokus på Corporate Finance. Guillaume Van Keirsbulck. Guillaume Van Keirsbulck (født 12. februar 1991 i Roeselare) er en profesjonell belgisk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Omega Pharma-Quick Step. Thomas Ebbesen. Thomas W. Ebbesen (født 1954 i Oslo) er en norskfødt professor i fysikalsk kjemi ved Université de Strasbourg i Frankrike. Han er kjent for sin forskning på nanoteknologi. Ebbesen er leder for Institut de Science et d'Ingénierie Supramoléculaires (ISIS) i Strasbourg. Karriere. Ebbesen vokste opp i Frankrike og dro etter fullført gymnas til USA, der han studerte kjemi og biologi ved Oberlin College i Oberlin i Ohio. Han fortsatte studiene ved Université Pierre-et-Marie-Curie i Paris, der han tok doktorgraden i fysisk kjemi. Etter dette arbeidet han ved Notre Dame Radiation Laboratory i USA. Han flyttet så til Japan. Han arbeidet ved NEC Fundamental Research Laboratories i Tsukuba, der han ble forskningssjef. I 1999 ble Ebbesen professor ved Louis Pasteur-universitetet i Strasbourg. Sammen med Sumio Iijima oppdaget Ebbesen nanorør. Ebbesen utviklet metoder for å framstille nanorør i større mengder, det vil si gram. Han arbeidet siden særlig med karbonnanorør. Utmerkelser. Ebbesen er innvalgt som medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, Académie des sciences og Institut universitaire de France. I 2001 ble ham, som den første, tildelt Randersprisen for «sin forskning på nye karbonmaterialer og nye optiske fenomen». Samme år fikk han sammen med Sumio Iijima, Cees Dekker og Paul McEuen, utmerkelsen Agilent Technologies Europhysics Prize «for sin medvirkning til forskning på karbon nanorør og deres mekaniske og elektroniske egenskaper.» Julien Vermote. Julien Vermote (født 26. juli 1989 i Kortrijk) er en profesjonell belgisk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Omega Pharma-Quick Step. Jetse Bol. Jetse Bol (født 8. september 1989 i Avenhorn) er en nederlandsk landeveisyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Rabobank. Li Shuoxun. Li Shuoxun (født 1903 i fylket Gao i provinsen Sichuan i Kina, henrettet 1931 på Hainan) var en kinesisk kommunistisk opprørsleder. Han ble medlem av det kinesiske kommunistiske parti i 1924. Etter bruddet mellom Kuomintang og kommunistene i 1927 ble han undergrunnsleder. I 1931 dro han til 1931. Der ble han fakket av sine motstandere og henrettet. Kinesiske kommunister hyller ham som revolusjonshelt. Hans sønn, Li Peng, var Folkerepublikken Kinas statsminister fra 1987 til 1998. Coen Vermeltfoort. Coen Vermeltfoort (født 11. april 1988 i Heeswijk) er en nederlandsk landeveisyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Rabobank. George Bennett. George Bennett (født 7. april 1990 i Nelson) er en Newzealandsk landeveisyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget RadioShack-Nissan. Anton Zeilinger. Anton Zeilinger (født 20. mai 1945 i Ried im Innkreis) er en østerriksk kvantefysiker som er professor ved Universitetet i Wien. Han er kjent for sitt arbeid med kvanteinformasjon og kvanteteleportasjon med fotoner. Zeilinger er utdannet ved Universitetet i Wien, der han i 1971 avla doktorgrad. I 1979 habiliterte han ved Det tekniske universitetet i Wien. Zeilinger arbeidet ved Atominstitut og hadde opphold ved Massachusetts Institute of Technology i USA. Deretter arbeidet Zeilinger ved Det tekniske universitetet i Wien og ble i 1988 professor ved Det tekniske universitetet i München. I 1990 ble han professor ved Universitetet i Innsbruck. Siden 1999 har Zeilinger arbeidet ved Universitetet i Wien. I 2010 mottok Zeilinger Wolfprisen sammen med Alain Aspect og John Clauser. I 2000 ble han opptatt som medlem i den tyske vitenskapsordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste. John Clauser. John Francis Clauser (født 1. desember 1942 i Pasadena) er en amerikansk fysiker. Han er kjent for sine bidrag til kvantemekanikken, i særdeleshet for Clauser-Horne-Shimony-Holt-ulikheten og eksperiment på Bells ulikhet. Clauser er utdannet ved California Institute of Technology og Columbia University, der han i 1969 tok doktorgrad i fysikk. Han var tilknyttet University of California, Berkeley og arbeidet ved Lawrence Livermore National Laboratory. Fra 1990 til 1997 var Clauser igjen tilknyttet University of California, Berkeley. Han har senere arbeidet i sitt eget firma. I 2010 mottok Clauser Wolfprisen sammen med Alain Aspect og Anton Zeilinger. Ben Hermans. Ben Hermans (født 8. juni 1986 i Hasselt) er en belgisk landeveisyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget RadioShack-Nissan. Peter Zoller. Peter Zoller (født 16. september 1952 i Innsbruck) er en østerriksk professor i teoretisk fysikk ved Universitetet i Innsbruck. Han er kjent for sitt arbeid med kvanteoptikk og kvanteinformasjon. Zoller har sin utdannelse fra Universitetet i Innsbruck, der han i 1977 avla doktorgrad i fysikk og habiliterte i 1981. Han var fra 1978 til 1979 postdoktor ved University of Southern California, Los Angeles i USA. Fra 1991 til 1994 var han professor i fysikk ved University of Colorado. Han har vært professor ved Universitetet i Innsbruck siden 1994. Zoller er medlem av Österreichische Akademie der Wissenschaften, National Academy of Sciences i USA, European Academy of Sciences. Han har mottatt en rekke priser og utmerkelser, blant dem Max Planck-medaljen i 2005. Nélson Oliveira (syklist). Nelson Felipe Oliveira Santos (født 6. mars 1989 i Anadia) er en portugisisk landeveisyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget RadioShack-Nissan. Han spesialitet er temporytter. Ingrid Lien. Ingrid Pauline Lien (født 2. august 1954) er en norsk lokalpolitiker fra Senterpartiet. Ingrid Lien var Skjerstads siste varaordfører fra 1999 til 2005 og har sittet i formannskapet i Bodø bystyre i tre perioder fra 2005 til 2007, fra 2007 til 2011 og fra 2011 til idag. Ran Margaliot. Ran Margaliot (født 18. juli 1988) er en israelsk landeveisyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Team Saxo Bank-Tinkoff Bank. Han spesialitet er temporytter. Jarosław Marycz. Jarosław Marycz (født 17. april 1987 i Koszalin) er en polsk landeveisyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Team Saxo Bank-Tinkoff Bank. Xiao Jie. Xiao Jie (kinesisk: 肖捷; født i juni 1957 i fylket Kaiyuan i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han ble i 2007 leder for Statsaministrasjonen for skattevesenet. Coarvihytta. Coarvihytta er en ubetjent DNT-hytte drevet av Sulitjelma og Omegn Turistforening. Hytten ligger på nordsiden av Balvatnet/Bálljávrre, og har 4 køyeplasser. Dette var Sulitjelma og Omegn Turistforenings første hytte. Hytten består av en gammel og en nyere del. Den gamle delen var opprinnelig et sauefjøs i tømmer som ble flyttet fra Saldalen i 1936. Det er den gamle delen som primært brukes av turgåere. Diaobingshan. Diaobingshan (kinesisk: 调兵山市; pinyin: "Diàobīngshān") er et byfylke i byprefekturet Tieling i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 262,9 kvadratkilometer og talte i 2004 240.000 innbyggere. Sissel Jakobsen. Sissel Jakobsen er en norsk lokalpolitiker fra Sosialistisk Venstreparti. Sissel Jacobsen var Skjerstads siste ordfører fra 2003 til 2005. Stefan Denifl. Stefan Denifl (født 20. september 1987 i Fulpmes) er en østerriksk landeveisyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Vacansoleil-DCM. Tryggheim Forus. Tryggheim Forus – 10-årig kristen grunnskole er en kristen grunnskole på Forus i Sandnes i Rogaland. Skolen startet opp som Sandnes Lutherske Grunnskole i august 1998. Skolen hadde da 25 elever, og Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn var ansvarlig for driften. I 2010 skiftet skolen navn til Tryggheim Forus og Norsk Luthersk Misjonssamband overtok driften. I dag har skolen vokst til å omfatte omkring 110 elever, hvorav cirka 40 går på ungdomstrinnet. Skolen er åpen for alle som deler skolens kristne mål og ønsker for undervisning og oppdragelse. Ann-Jorid Henriksen. Ann-Jorid Henriksen (født 17. desember 1951) var ordfører i Nesseby kommune fra 2003 til 2007. Hun representerte Arbeiderpartietog hadde sittet en periode i kommunestyret og formannskapet før hun ble valgt til ordfører i 2003. Hun har også vært medlem av fylkestinget i Finnmark. Ann-Jorid Henriksen er en kjent og populær samisk sanger og joiker. På 1970-tallet og framover opptrådte hun mye sammen med Ámmun Johnskareng, og i 2012 kom de sammen igjen på scenen for første gang på 25 år. Hun har også skuespillerbakgrunn fra både Beaivváš Sámi Teáhter og film. Hun har også vært styreleder og/eller -medlem i Samisk Musikerforening, Samisk Teaterforening, Samisk kunstnerråd, Samisk kulturråd og Samisk språkråd. Etter tiden som ordfører har hun vært virksomhetsleder i Nesseby kommune og hatt sitt arbeidssted på Servicetorget i Varangerbotn. Hwang Seok-ho. Hwang Seok-ho (født 27. juli 1989 i Cheongju) er en sørkoreansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Hwang vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL-2012 i London. Han var med på det sørkoreanske laget som kom på tredje plass i fotballturneringen for menn bak Mexico og Brasil. Sør-Korea vant én kamp og spilte to uavgjort i det innledende gruppespillet og kom på andre plass i sin gruppe bak Mexico. I kvartfinalen beseiret de Storbritannia med 5–4 etter straffer, det var 1-1 etter full tid og forlengning. I semifinalen ble det tap med 0–3 mot Brasil. Bronsefinalen mot Japan vant de med 2–0. Kim Chang-soo. Kim Chang-soo koreansk: 김창수, (født 12. september 1985 Changwon) er en sørkoreansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Kim vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL-2012 i London. Han var med på det sørkoreanske laget som kom på tredje plass i fotballturneringen for menn bak Mexico og Brasil. Sør-Korea vant én kamp og spilte to uavgjort i det innledende gruppespillet og kom på andre plass i sin gruppe bak Mexico. I kvartfinalen beseiret de Storbritannia med 5–4 etter straffer, det var 1-1 etter full tid og forlengning. I semifinalen ble det tap med 0–3 mot Brasil. Bronsefinalen mot Japan vant de med 2–0. Robert Fleck. Robert William Fleck (født 11. august 1965 i Glasgow) er en skotsk tidligere fotballspiller og senere trener som spilte i angrep under sin aktive karriere. Han er mest kjent for sin karriere hos henholdsvis Rangers FC, Norwich City FC og Chelsea FC. Fleck var også en del av Skottlands tropp under VM i fotball 1990. Han er onkel til John Fleck (f. 1991), som også ble profesjonell fotballspiller hos blant andre Rangers FC. Klubbkarriere. Fleck begynte sin fotballkarriere hos den lokale storklubben Rangers FC i 1983 og spilte over 80 seriekamper over fire sesonger, men ble funnet for lett av den nye manageren Graeme Souness, som signerte flere engelske spillere og som ønsket å ta opp tittelkampen med byrival Celtic FC. Fleck ble i desember 1987 derfor solgt til Norwich City FC på en overgangssum verdt £580 000. Her etablerte han seg på førstelaget i 1. divisjon (øverste nivå) og scorte 66 mål på 180 seriekamper. Han ble også klubbens toppscorer fire sesonger på rad, noe som gjorde at han ble tildelt kamper på det skotske landslaget. Som klubbens toppscorer i 1988/1989-sesongen hjalp han Norwich City til en fjerdeplass i serien under og til en semifinale i FA-cupen, men på grunn av Heysel-tragedien og utestengelse av engelske lag fra europeisk deltagelse, ble klubben nektet plass i den påfølgende sesongen av UEFA-cupen. Fleck ble på grunn av sin popularitet blant Norwich-tilhengerne tildelt heltestatus, og ble sågar kåret til klubbens beste spiller i 1992. Sommeren 1992 ble Fleck solgt til Chelsea FC på en overgangssum verdt £2,1 millioner, som da var rekord for begge klubber. Både Norwich og Chelsea var begge med i det nystartede Premier League, som startet med 1992/1993-sesongen. Oppholdet hos Chelsea ble preget av manglende scoringer (åtte mål på 49 seriekamper), og Fleck ble derfor lånt ut til Bolton Wanderers FC i 1993 og siden Bristol City FC i 1995 uten nevneverdig suksess. I september 1995 returnerte han til Norwich City FC, som våren før hadde rykket ned fra Premier League, på en overgangssum verdt £650 000. I sin andre periode hos Norwich fikk han 111 seriekamper og 25 scoringer, men klarte ikke å hjelpe klubben opp igjen til den øverste divisjonen på de tre sesongene han spilte hos Norwich. Mot slutten av 1997/1998-sesongen dro Fleck videre til Reading FC, hvor han spilte en hel sesong før en alvorlig skade gjorde at han ble tvunget til å legge opp som aktiv fotballspiller. Hans siste scoring kom for øvrig mot Luton Town FC i Readings første offisielle kamp på den da nybygde Madejski Stadium. Internasjonal karriere. Fleck fikk sin landslagsdebut for den 28. mars 1990 i en vennskapskamp hjemme mot (1–0). Han ble deretter tatt ut i troppen til verdensmesterskapet i Italia i 1990 av landslagstrener Andy Roxburgh, hvor han spilte gruppespillkampene mot (2–1) og (0–1). Fra 1990 til 1991 spilte han totalt fire landskaper for Skottland. Trenerkarriere. I 2000 ble Fleck spillende trener for amatørklubben Gorleston FC, og sommeren 2002 tok han over trenerrollen hos amatørklubben Diss Town FC, hvor han blant annet vant "Norfolk Senior Cup" både i 2003 og 2005. På grunn av manglende resultater ble Fleck sparket i oktober 2006, og i 2007 returnerte han til gamleklubben Norwich City hvor han ble ansatt som talentspeider. Park Jong-woo. Park Jong-woo koreansk: 박종우, (født 10. mars 1989 Yongin) er en sørkoreansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Park vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL-2012 i London. Han var med på det sørkoreanske laget som kom på tredje plass i fotballturneringen for menn bak Mexico og Brasil. Sør-Korea vant én kamp og spilte to uavgjort i det innledende gruppespillet og kom på andre plass i sin gruppe bak Mexico. I kvartfinalen beseiret de Storbritannia med 5–4 etter straffer, det var 1-1 etter full tid og forlengning. I semifinalen ble det tap med 0–3 mot Brasil. Bronsefinalen mot Japan vant de med 2–0. Liste over de travleste flyplassene i USA. Dette er lister over de travleste flyplassene i USA. Hartsfield internasjonale flyplass er den travleste flyplassen i USA og i verden målt etter antall passasjerer. Port Authority of New York and New Jersey er USAs største flyplass system og det nest største i verden bak London. Flyplassene som er under Port Authority of New York and New Jersey er JFK internasjonale lufthavn, LaGuardia lufthavn og Newark Liberty internasjonale lufthavn. 30 travleste amerikanske flyplasser målt etter den totale passasjertrafikken. Oppført data utarbeidet av Airports Council International. 10 travleste amerikanske flyplasser målt etter internasjonal passasjertrafikk. Oppført data utarbeidet av Aviation Analysis, som er en del av Transportdepartementet i USA. 10 travleste amerikanske flyplasser målt i antall tonn last. Oppført data utarbeidet av Airports Council International. Jung Woo-young. Jung Woo-young koreansk: 정우영, (født 14. desember 1989) er en sørkoreansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Jung vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL-2012 i London. Han var med på det sørkoreanske laget som kom på tredje plass i fotballturneringen for menn bak Mexico og Brasil. Sør-Korea vant én kamp og spilte to uavgjort i det innledende gruppespillet og kom på andre plass i sin gruppe bak Mexico. I kvartfinalen beseiret de Storbritannia med 5–4 etter straffer, det var 1-1 etter full tid og forlengning. I semifinalen ble det tap med 0–3 mot Brasil. Bronsefinalen mot Japan vant de med 2–0. Kim Hyun-sung. Kim Hyun-sung koreansk: 김현성, (født 27. september 1989 i Suwon) er en sørkoreansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Kim vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL-2012 i London. Han var med på det sørkoreanske laget som kom på tredje plass i fotballturneringen for menn bak Mexico og Brasil. Sør-Korea vant én kamp og spilte to uavgjort i det innledende gruppespillet og kom på andre plass i sin gruppe bak Mexico. I kvartfinalen beseiret de Storbritannia med 5–4 etter straffer, det var 1-1 etter full tid og forlengning. I semifinalen ble det tap med 0–3 mot Brasil. Bronsefinalen mot Japan vant de med 2–0. Lee Beom-young. Lee Beom-young koreansk: 이범영, (født 2. april 1989 i Seoul) er en sørkoreansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Lee vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL-2012 i London. Han var målvakt på det sørkoreanske laget som kom på tredje plass i fotballturneringen for menn bak Mexico og Brasil. Sør-Korea vant én kamp og spilte to uavgjort i det innledende gruppespillet og kom på andre plass i sin gruppe bak Mexico. I kvartfinalen beseiret de Storbritannia med 5–4 etter straffer, det var 1-1 etter full tid og forlengning. I semifinalen ble det tap med 0–3 mot Brasil. Bronsefinalen mot Japan vant de med 2–0. Liste over ordførere i Nesseby. Liste over ordførere i Nesseby kommune er en liste over ordførere i Nesseby kommune i Finnmark. Nesseby Roger Johnson. Roger Johnson (født 28. april 1983 i Ashford) er en engelsk fotballspiller som spiller for Wolverhampton Wanderers. Han spiller som forsvarspiller. Han har også spilt for de engelske klubbene Wycombe Wanderers, Cardiff City og Birmingham City. Morten Jostad. Morten Jostad (født 1953 på Lillehammer) er en norsk forfatter, dramatiker og skuespilller, bosatt på Lillehammer. Jostad har dramatisert romaner, skrevet drama og skrevet og instruert vandreteater. Han har satt opp flere forestillinger basert på brev, eller utformet som monologer. Han har også selv spilt i flere vandreteateroppsetninger, i rollene som Ibsen, Bjørnson, Kierkegaard, Petter Dass, Wergeland og Dag Solstad. Blant de verkene Jostad har dramatisert kan nevnes Zinken Hopps "Trollkrittet" (1986), Åge Rønnings "Kolbes reise" (sammen med Kjetil Bang-Hansen, 1986) og libretto til en opera basert på Tryggve Andersens "I cancelliraadens dage" (2011). Ved siden av sine soloforestillinger er Jostad knyttet til "Det hemmelige teater", som har base i Gausdal. Jostad mottok i 2009 Admiral Carl Hammerichs minnelegat fra Fondet for dansk-norsk samarbeid har tildelt. Han ble utnevnt til statsstipendiat i statsbudsjettet for 2013. Karl Henry. Karl Henry (født 26. november 1982 i Wolverhampton) er en engelsk fotballspiller av jamaicansk herkomst som spiller for den engelske fotballklubben Wolverhampton Wanderers. Hans posisjon på banen er sentral midtbane eller defensiv midtbane. Karl Henry har også spilt for de engelske klubbene Stoke City og Cheltenham Town. Barry Markus. Barry Markus (født 17. juli 1991 i Amsterdam) er en Nederlandsk landeveisyklist og banesyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Vacansoleil-DCM. Wilfried Zaha. Wilfried Zaha (født 10. november 1992 i Abidjan) er en engelsk fotballspiller som spiller for Crystal Palace, som ving. Zaha er født i Elfenbenskysten, men han har valgt å spille for. Jacek Morajko. Jacek Tadeusz Morajko (født 26. april 1981 i Opole) er en polsk landeveisyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Vacansoleil-DCM. TeX. TeX (offisielt skrevet TEX, og uttalt "tekh") er et layoutsystem skrevet af Donald Knuth, populært i akademiske kretser, særlig innenfor matematik, fysikk, informatikk og økonomi. TeX anses generelt for at være den beste måte å sette komplekse matematiske formler på, men spesielt på grunn av LaTeX og andre lignende pakker, brukes TeX nå også til andre formål. Oh Jin-hyek. Oh Jin-hyek koreansk: 오진혁, (født 15. august 1981) er en sørkoreansk bueskytter som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Oh ble olympisk mester i bueskyting under OL-2012 i London. Han vant den individuelle konkurransen for menn foran Takaharu Furukawa fra Japan og Dai Xiaoxiang fra Kina. Han var også med på det sørkoreanske laget som kom på tredje plass i lagkonkuransen bak Italia og USA. De andre på laget var Im Dong-hyun og Kim Bub-min. Ross McCormack. Ross McCormack (født 18. august 1986 i Glasgow) er en skotsk fotballspiller som spiller for den engelske klubben Leeds United. McCormack spiller i angrep og har også spilt for fotballklubbene Rangers, Doncaster Rovers, Motherwell og Cardiff City. Kim Bub-min. Kim Bub-min koreansk: 김법민, (født 22. mai 1991) er en sørkoreansk bueskytter som deltok i de olympiske leker 2012 i London. Kim vant en olympisk bronsemedalje i bueskyting under OL-2012 i London. Han var med på det sørkoreanske laget som kom på tredje plass i lagkonkuransen bak Italia og USA. De andre på laget var Im Dong-hyun og Oh Jin-hyek. Musikkinstrumentmuseet i Berlin. Musikkinstrumentmuseet i Berlin (tysk: "Musikinstrumenten-Museum Berlin (MIM)") inneholder ca 3 500 instrumenter og er en av de største og mest representative samlinger av musikkinstrumenter i Tyskland. Museet finnes i Kulturforum i Tiergarten i Berlins bydel Mitte, like ved Berliner Philharmonie. Museet ble grunnlagt i 1888 som "Sammlung alter Musikinstrumente" (samlingen av eldre musikkinstrumenter), av Philipp Spitta og Joseph Joachim ved den kongelige høyskole for musikk. De første utstillingsobjektene kom fra Kunstindustrimuseet i Berlin. Museumsbygningen ble oppført i 1984 av Edgar Wisniewski. MIMs bygning danner en enhet sammen med bygget til Staatliche Institut für Musikforschung (SIM) (Det statlige instituttet for musikkforskning). SIMs bygning er oppført etter tegninger av Hans Scharoun, arkitekten til bl.a. Berliner Philharmonie. I musikkinstrumentmuseet finnes en fast utstilling av ca 800 instrumenter som i den grad det er mulig, også blir brukt til konserter. Samlingen. Tyngdepunkter i samlingen er cembali utført av den flamske instrumentmakerfamilien Ruckers, Möckel-fioliner, italienske fioliner av Amati, Guarneri og Antonio Stradivari, hammerklaver, klavikord, Bechstein-klaver og -flygel, barokke blåseinstrumenter og automatiske musikkinstrumenter (spilledåser og orkestrion). I konsertsalen Curt Sachs-Saal, blir det regelmessig fremført kammermusikk. Konsertsalens innredning har likhetstrekk med Berliner Philharmonie og Kammermusikksaal like ved. Tegnebord. Tegnebord er et solid arbeidsbord som tidligere var et nødvendig utstyr for arkitekter og tekniske tegnere. Konstruksjon. En stor, plan og firkantet plate er festet på en solid sokkel i det dreibart punkt, slik at platen kan stilles i en hvilken som helst vinkel for å oppnå en god arbeidsstilling (fra horisontal til vertikal). Normalt kan sokkelen også heves og senkes for å få riktig arbeidshøyde. Til denne platen er det festet en tegnemaskin, der det til et dreibart punkt er festet to linjaler som står vinkelrett på hverandre. Det dreibare punktet er igjen festet på en anordning som gjør at det kan flyttes over hele arbeidflaten uten at linjalenes vinkel i forhold til tegnebordets kanter endres. Dette er ordnet på ulike måter, enten ved parallellføringsstag (slik fig. 1 viser), eller hjelp av en vertikal linjal som igjen er festet til en horisontal skinne langs bordets øvre eller nedre kant. Etterhvert har utviklingen av edb-baserte tegneprogrammer (f.eks. AutoCAD) tilknyttet storformats plottere overtatt tegnebordets funksjon. Norge på langs-ruta. Denne artikkel er basert på informasjon fra flere Norge På Langs blogger fra turer gått fra sør til nord om vinteren. Det er vanlig å starte i januar/fenruar og komme fram i mars/april. Lindesnes fyr til Ljosland fjellstove. Ruta følger her hele tiden vei. Først på Lindesnes halvøya til Vigeland og så inn i landet langs elva Audna. Det er vanligvis ikke snø på Lindesnes. Noen tar skia på sekken og går langs veien. Hvis det er kaldt og snø kan skiene tas på etterhvert. Det ser ut som det ikke blir saltet og strødd slik at en kan oppleve hvite vinterveier. De som trekker pulk setter hjul på pulken eller får pulken transportert til Ljosland mens de selv går eller sykler. Det kommer nok litt an på hvilke "regler" en har satt seg. På denne etappen er det nok lett å få tak i mat og finne seg husrom hvis en vil sove inne. Ljosland fjellstove til Haukeliseter - Setesdalsheiene/Ryfylkeheiene. Her begynner fjellet ! Terrenget er kuppert med mange vann og det kan være vanskelig hvis vinteren ikke har kommet ordentlig slik at at det er trygg is. Det er mange selvbetjente DNT hytter med mat. Dette kan nok være en lang etappe hvis det er dårlig vær og løs snø. Haukeliseter til Finse - Hardangervidda. Dette er en tradisjonell kryssing av Hardangervidda. Det er mulig å velge variasjoner ved å gå lenger vest eller øst. Folldal til Stugudal - Nord Østerdalen. Denne etappen går i sivilserte strøk under tregrensen. Det er ingen DNT hytter, men det er bør være lett å finne både mat og husrom hvis en vil sove inne. Noen er pragmatiske og fokuserer på rask framdrift og går langs hvite vinterveier. Andre ønsker å komme seg bort fra hovedvei og bruker mere tid på å kroker seg fram langs mindre veier og skiløyper. Stugudal til Storlien - Sylane. Etter Stugudal kan en holde seg i Norge eller ta en tur innom svensk side av Sylane. Røyrvik til Hattfjelldal - Børgefjell. Her er det dårlig med overnattingsmuligheter og mat, så teltet må nok fram. Rush (film). "Rush" er et amerikansk biografisk actiondrama fra 2013. Filmen er regissert av Ron Howard, skrevet av Peter Morgan, og har Daniel Brühl og Chris Hemsworth i hovedrollene som Niki Lauda og James Hunt. Om filmen. Filmen er bygget på virkelige hendelser om to formel 1-førere som knivet om tronen på 70-tallet. Handling. Filmen er basert på en sann historie, og er sentrert rundt racerførerne Niki Lauda (Daniel Brühl) og James Hunt (Chris Hemsworth), og er et innblikk i deres liv og rivaleri. Lauda var kjent for å ha vært i en voldsom krasj som nesten kostet ham livet mens han kjempet om VM-tittelen i 1976, men som kom tilbake og tok opp kampen med Hunt om tittelen. Hunt på sin side hadde en vill livsstil utenfor banen, hvor han festet mye og levde et playboyliv. Skedsmo kommunestyre 2011–2015. Skedsmo kommunestyre har i perioden 2011–15 et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet. Disse partiene har totalt 25 av 47 mandater i kommunestyret. Opposisjonen består av Høyre, Fremskrittspartiet, Pensjonistpartiet og Folkets Røst By-og Bygdeliste. Ordfører er Ole Jacob Flæten fra Arbeiderpartiet, og varaordfører er Boye Bjerkholt fra Venstre. Kommunestyret. Dertil kommer et kontrollutvalg på fem medlemmer som fører løpende tilsyn med den kommunale forvaltningen på vegne av kommunestyret, og påset at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning. The Incredible Burt Wonderstone. "The Incredible Burt Wonderstone" er en amerikansk komedie fra 2013. Filmen er regissert av Don Scardino, skrevet av John Francis Daley og Jonathan M. Goldstein, og har Steve Carell og Jim Carrey i hovedrollene. Carell har også bidratt som produsent. Handling. Illusjonisten Burt Wonderstone (Steve Carell) blir avdanket i magimiljøet da han og sidekick Anton Marvelton (Steve Buscemi) skiller lag, samt at det kommer en nyere og hippere illusjonist på banen i Steve Gray (Jim Carrey). Burt må dermed ha hjelp fra sin tidligere mentor Rance Holloway (Alan Arkin) og sin søte assistent Jane (Olivia Wilde) for å finne motivasjon til å slå tilbake igjen. Jan Kjetil Smørdal. Jan Kjetil Smørdal (født 1964 på Nordfjordeid) er en norsk sirkusdirektør og etablerer av det norske sirkuset Cirkus Agora. Smørdal etablerte sirkuset i 1989, bare 25 år gammel. Han var selv sirkusartist med balanse på slakk line som spesialitet. I 2008 ble sirkuset slått konkurs. Allerede året etter var Agora på veien igjen, nå som nysirkus uten sirkusdyr på programmet. Etter sesongen 2009 ble det lagt ned. I 2012 inngikk Smørdal en avtale med fornøyelsesparken Tusenfryd om å holde forestillinger på scenen to ganger om dagen i sommerens høysensong. Sven-Erik Bucht. Sven-Erik Bucht (født 28. desember 1954) er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2010. Han ble valgt inn i riksdagen for Norrbottens läns valkrets på plass 348. Bucht har bakgrunn som leder i formannskapet i Haparanda kommune, hvor han også virket som kommunalråd fram til 2010. Han ble i 2007 kåret til årets svenske av nyhetsmagasinet "Fokus". Det var Bucht som overtalte Ingvar Kamprad å etablere et Ikea-varehus i Haparanda. Haparanda snudde fra å være en fraflytterbygd til i 2006 å være en av Sveriges største vekstkommuner. I Riksdagsvalget i Sverige 2010 ble Bucht valgt gjennom å inneha 17 674 personstemmer - tilstrekkelig for å nå Riksdagen som representant for Norrbottens läns valkrets. I riksdagen er Bucht vara i finanskomiteen. Jorunn Berg. Jorunn Berg (født 13. august 1947) er en norsk lokalpolitiker (lokalpolitisk liste). I perioden 2011 til 2013 er hun den siste ordføreren i Bjarkøy kommune, før kommunesammenslåingen med Harstad. Johan Hoff Ellingsen. Johan Hoff Ellingsen (født 10. juni 1875 på Fikke i Hamarøy, død 30. april 1948 på Fikke) var en politiker fra Hamarøy kommune i Nordland og stortingsrepresentant i perioden 1919–1921 for partiet Venstre. Ellingsen ble født på gården Fikke ved Buvåg nordøst for Oppeid og drev i en periode forretningsvirksomhet og landhandel på Skrova. Fra 1901 var han medlem av Hamarøy herredsstyre i to perioder frem til 1907. Fra 1907 drev han farsgården. I 1910 ble Ellingsen valgt til ordfører i Hamarøy herredsstyre, et embede han hadde sammenhengende i tre perioder frem til 1919. I 1919 valgt fra kretsen Nordre Salten til å representere Nordlands amt på Stortinget hvor han var medlem i Finans- og tollkomitéen og i en kort periode i Skog- og vassdragskomitéen. Senere hadde Ellingsen ytterligere to perioder i Hamarøy herredsstyre fra 1934 til 1937 og fra 1937 til 1945. Museo Nacional de Antropología. Museo Nacional de Antropolgía (MNA) er Mexicos nasjonale antropologimuseum. Det befinner seg i Chapultepec i Mexico by, mellom Paseo de la Reforma og Calzada Mahatma Gandhi. Dagens museumsbygning blei oppført fra 1963 til 1964, og består av 23 saler med faste utstillinger, en sal for midlertidige utstillinger og to auditorier. Utstillingssalene har et samla areal på 79 700 m². Museet huser også lokalene til Biblioteca Nacional de Antropología e Historia. MNA er Mexicos mest besøkte museum, med rundt to millioner besøkende årlig. Museet stiller ut mange av landets viktigste arkeologiske objekter fra den førkolumbiske perioden, med den aztekiske Solsteinen, de monumentale teotihuacanske skulpturene til ære for vanngudene, skatten fra grava til mayakongen Pakal og en toltekisk kjempestatue fra Tula som noen av de mest emblematiske. Museet har også en rekke utstillinger av indianske klesplagg og skikker. Utafor museet står det en påle hvor de besøkende kan overvære den toltekiske seremonien Danza de los Voladores. Evan O'Hanlon. Evan George O'Hanlon (født 4. mai 1988 i Sydney) er en australsk handikappet friidrettsutøver, som hovedsakelig konkurrerer i sprintløp. Han konkurrerer i klassen T38, som er en av klassene for utøvere med cerebral parese. Han har til sammen fem gullmedaljer fra Paralympiske leker 2008 og 2012. Han ble født med cerebral parese, en skade han fikk på grunn av hjerneslag mens han var foster. Bakgrunn. O'Hanlon er født i Sydney, og både hans mor og far har representert Australia i roing, og hans søster vant singelsculler ved Universitets-VM i 2006. Fram til siste år på high school konkurrerte han bare mot funksjonsfriske, men ble «oppdaget» av den tidligere paralympiske mesteren Amy Winters, som da var talentspeider for den australske paralympiske komité, i 2005. Han representerte Australia allerede samme år, og i desember flyttet han til Canberra for å trene full tid under Irina Dvoskina. Han ble australsk mester på 100 meter allerede i 2006, og i 2007 vant han både 100 og 200 meter ved det australske mesterskapet for handikappede. Karriere. En av O'Hanlons medaljer ved Paralympics 2008, som ligger utstilt ved Australian Institute of Sport. O'Hanlon under trening ved Australian Institute of Sport i 2012 I 2005 deltok han ved det åpne tyske mesterskapet i friidrett for handikappede og det åpne EM i friidrett for handikappede i Espoo i Finland. I begge disse mesterskapene vant han både 100 og 200 meter. Året etter deltok han ved VM ved handikapp-VM i friidrett 2006 i Assen i Nederland, i T38-klassen. På 100 meter fullførte han ikke løpet, men på 200 meter fikk han bronse, bak Tim Sullivan og Mohamed Chida, med ny personlig rekord på 23,44 sekunder. Han var også med og vant gull på begge stafettene i klassen T35-38; 4 x 100 meter og 4 x 400 meter. I det australske mesterskapet vant han både 100 og 200 meter i 2006, 2007 og 2008. Ved Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing fikk han til sammen tre gullmedaljer. Han vant 100 meter med ny verdensrekord på 10,96 sekunder. Også på 200 meter satte han ny verdensrekord, med tiden 21,98 sekunder. Hans tredje gull kom på 4 x 100 meter stafett, der Australia vant, med ny verdensrekord på 44,81. De andre på stafettlaget var Darren Thrupp, Christopher Mullins og Tim Sullivan. For disse prestasjonene ble han tildelt medaljen Order of Australia. Han ble med denne tiden den første CP-rammede friidrettsutøveren som løp 100 meter på under 11 sekunder. I 2009 og 2010 valgte han å konkurrere med funksjonsfriske, i nasjonale stevner. Han deltok deretter ved VM i friidrett 2011 for handikappede ("IPC Athletics World Championships") i Christchurch på New Zealand i januar 2011. På 100 meter fikk han på gull, med tiden 22,31, som også var ny mesterskapsrekord. På 400 ble han slått av Mohamed Chida, som satte ny verdensrekord på 49,33, men O'Hanlon fikk sølv, med tiden 49,72, som var ny oseaniarekord. Australia fikk også bronse på 4 x 100 meter stafett, bak Ukraina og Kina. Her løp O'Hanlon sammen Brad Scott, Wade McMahon og Tim Sullivan. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London fikk han gull på 100 meter. Han satte ny verdensrekord i finalen, der han løp på 10,79 sekunder. Også på 200 fikk han gull, med ny verdensrekord på tiden 21,82. På begge disse distansene fikk Dyan Buis sølv og Zhou Wenjun bronse. Han var også flaggbærer ved avslutningsseremonien ved PL 2012. Tønnes Braastein. Tønnes Georg Larsson Braastein (født 12. mai 1861 i Høyland i Rogaland, død 30. mai 1924) var en norsk bonde, lærer og kulturarbeider. Han skrev seg i yngre år som "Braasten". Braastein oversatte "Soga um Hønsa-Tore" til nynorsk i 1909. Leiv Dyrhaug. Leiv Dyrhaug (født 1. november 1912 i Nord-Odal, død 16. november 2000 i Sandefjord) var en norsk filolog og ordbokredaktør, bosatt i Sandefjord fra 1947, hvor han var lektor ved gymnaset. Dyrhaug ble cand.philol. i 1939 og arbeidet først i Levanger. Under krigen ble han avsatt, og livnærte seg av gårdsarbeid på hjemgården på Sand. Han var aktiv i hjemmefronten under krigen. Han utga en tysk-nynorsk ordbok i 1946 og oversatte "Soga om røykdølane" til nynorsk i 1981. Han var far til lektor, lokalhistoriker og sakprosaforfatter Tore Dyrhaug. Skarlagen. Skarlagen, skarlagenrød eller skarlagensrød (på nynorsk også "skarlak") er en høyrød farge. Skarlagen minner om karmin som er litt mer blålig, og om sinnoberrød som er mer oransje. Opprinnelig betegnet skarlagen et kostbart, vevd ullstoff med en denne rødfargen, eller plagg som var laget av stoffet. Ordet ble også brukt om et fargestoff som ble framstilt av tørkede skjoldlus av arten cochenille og ble brukt til å farge tøy. Selve ordet har trolig persisk opprinnelse og kommet til norsk via latin. Det fins i engelsk i formen "scarlet" hentet fra det latinske "scarlata". Jon-Ivar Nygård. Jon-Ivar Nygård (født 2. januar 1973) er en lokalpolitiker for Arbeiderpartiet og ordfører i Fredrikstad kommune fra 2011. I perioden 2007-2011 satt han i formannskapet og var gruppeleder for Arbeidarpartiet i Fredrikstad kommunestyre. Adam Lallana. Adam Lallana (født 10. mai 1988 i St. Albans) er en engelsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for den engelske Premier League-klubben Southampton. Lallana spiller som offensiv midtbane og har vært i Southampton hele sin karriere, utenom et låneopphold hos Bournemouth i 2007. Han signerte en proffkontrakt med Southampton i 2006. Knut Espeland. Knut Espeland (født 1963) er en lokalpolitiker for Kristelig Folkeparti og ordfører i Spydeberg kommune fra 2011. Espeland er gift og har fire barn. Han er ansatt i utenriksdepartementet. Sjoa Raftingsenter. Sjoa Raftingsenter NWR ble opprettet i 1984 og er et av de eldste raftingsentrene i landet. Raftingsenteret holder til på Varphaugen gård ved E6, 3 km nord for Sjoa og 7 km sør for Otta. Sjoa Raftingsenters mest populære aktiviteter er rafting, elvebrett, brupendling og juving. Elva Sjoa er tilpasset forskjellige nivå, nybegynnere rafter i en annen del av Sjoa enn mer erfarne rafterne. Familieturer er ofte i små stryk på Otta-elva eller Lågen. Sjoa Raftingsenter har fokus på sikkerhet og vannstanden i elva vurderes alltid før hver raftingtur. Alle instruktører er godkjente og alt av utstyr er testet og godkjent i forhold til European Standard eller i forhold til US Coast Guard standard. Jama (mytologi). I den buddhistiske mytologien er Jama () en dharmapala (vredets gud) sagt å dømme de døde og presidere over narakaene og syklusen av gjenfødelse. Selv om den opprinnelig er basert på guden Jama fra den hinduistiske vedaene, har den buddhistiske Yama utviklet ulike myter og ulike funksjoner fra den hinduistiske guddommen. Den har også blitt spredt langt mer allment og er kjent i alle land hvor buddhisme praktiseres, inkludert Kina og Japan. Terje Olsen. Terje Olsen (født 4. januar 1951) er en norsk politiker (H). Han meldte seg inn i Unge Høyre i midten av 1970-årene i protest mot AKP(m-l). Olsen har vært medlem av Troms fylkesting siden 1988 og fylkesråd for samferdsel og miljø siden 2011, og var gruppeleder 1988–2007 og fylkesordfører 2007–2011. Olsen har også vært medlem av Nordreisa kommunestyre i flere perioder, og var varaordfører 2003–2008, gruppeleder 1988–1995 og 2003–2008 samt formann i Nordreisa Høyre i 1991. Olsen var leder i Troms Høyre 2002–2010. Han er 2. vararepresentant til Stortinget fra Troms siden 2009, og var 3. vararepresentant 1993–1997. Han har yrkesbakgrunn som sykepleier i Nordreisa. Nicholas Mayall. Nicholas Ulrich Mayall (født 9. mai 1906 i Moline i Illinois, død 5. januar 1993 i Tucson i Arizona) var en amerikansk observasjonsastronom. Etter å ha mottatt doktorgraden fra University of California, Berkeley arbeidet Mayall ved Lick Observatory hvor han var fra 1934–1960, med unntak av en kort periode ved MITs strålingslaboratorium under andre verdenskrig. Under sin tid ved Lick bidro Mayall til astronomisk kunnskap om tåker, supernovaer, spiralgalaksers indre bevegelser, rødforskyvning hos galakser og opprinnelsen, alderen og størrelsen til universet. Robert Sutton Harrington. Robert Sutton Harrington (født 21. oktober 1942, død 23. januar 1993) var en amerikansk astronomi som arbeidet ved United States Naval Observatory (USNO). Han var svært aktiv i letingen etter "Planet X". Harrington ble født nær Newport News, Virginia. Hans far var en arkeolog. Han ble gift med Betty-Jean Maycock i 1976 og de fikk to døtre. Asteroiden 3216 Harrington er oppkalt etter ham. René Rafshol. René Rafshol (født 1972) er en lokalpolitiker fra Høyre som er ordfører i Råde kommune fra 2011. Håvard Wennevold Osflaten. Håvard Wennevold Osflaten (født 2. mars 1971 i Askim) er en norsk lokalpolitiker for Arbeiderpartiet, som er ordfører i Hobøl kommune. Han har tidligere vært varaordfører i Spydeberg kommune, vararepresentant til Stortinget, og leder i Østfold AUF. E. Myles Standish. Erland Myles Standish, Jr. (født 5. mars 1939) er en amerikansk matematisk astronom og tidligere professor ved Yale University. Han arbeidet for CalTechs Jet Propulsion Laboratory. Han har publisert over 300 artikler hovedsakelig om solsystemets dynamikk og himmelmekanikk.@ Standish arbeid mot utviklingen av efemerideene førte ham også inn i feltet av astronomiens historie, inkludert studier av den nylig bemerkede forekomsten av Neptun som fantes i notatene til Galileo Galieli. Han identifiserte et ekstra manuskript med observasjoner fra Galilei (som hadde ansett det som en bakgrunnsstjerne mens han studerte satellittene til Jupiter) og han analyserte dens betydning for dagens efemerider. Formel 1-sesongen 1967. Formel 1-sesongen 1967 var den attende sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 2. januar 1967 og ble avsluttet 22. oktober etter elleve løp. Denny Hulme vant verdensmesterskapet for førere, mens konstruktørmesterskapet ble vunnet av Brabham-Repco, som tok sin andre tittel på rad. I løpet av året ble det også kjørt seks Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet. Oppsummering av sesongen. Til Nederlands Grand Prix presenterte Lotus den nye Ford-sponsede Cosworth DFV-motoren, som skulle bli en av de mest enestående racingmotorene noensinne, med i alt 155 seiere i Grand Prix-løp, Le Mans og Indianapolis. Selv om Jim Clark vant fire løp så var det Denny Hulme som tok førertittelen, som følge av mer stabile resultater. På Spa skaffet Dan Gurney Eagle-teamet deres eneste seier, og Pedro Rodríguez sørget for Cooper-teamets siste seier i et dramatisk Sør-Afrikas Grand Prix hvor den lokale føreren John Love var nær med å ta seieren i en utdatert Cooper-Climax. Denny Hulme var den første føreren som vant førertittelen uten å ha hatt pole position i noen løp i sesongen. Kun Niki Lauda har senere klart å gjenta dette, i. Konstruktører og førere. Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1967. Sluttresultat førermesterskapet 1967. Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de fem beste resultatene av de seks første løpene og de fire beste resultatene fra de siste fem løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene. Sluttresultat konstruktørmesterskapet 1967. Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de fem beste resultatene av de seks første løpene og de fire beste resultatene fra de siste fem løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene. Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet. Øvrige Formel 1-løp i 1967, som ikke inngikk i verdensmesterskapet. Ernest William Brown. Ernest William Brown (født 29. november 1866 i Hull, død 22. juli 1938 i New Haven i Connecticut) var en britisk astronom og matematiker. Brown var professor i matematikk i New Haven, USA. Han er kjent for sine undersøkelser og tabeller over månens bevegelser, basert på George William Hills utarbeidete teori. Alessandro Morbidelli. Alessandro Morbidelli (født 2. mai 1966) er en italiensk astronom og planetolog som arbeider ved Observatoire de la Côte d'Azur i Nice. Morbidelli har spesialisert seg i solsystemets dynamikk, spesielt planetdannelse og vandring og strukturen av asteroide- og Kuiperbeltet. I 2000 mottok han Urey-prisen fra Division for Planetary Sciences ved American Astronomical Society. Nils Axle Kanten. Nils Axle Kanten (født 9. april 1976 på Lillehammer) er en norsk tegneserieskaper, som lager stripetegneserien Hjalmar og enruteserien Firekanta. Nils Axle Kanten vokste opp i Gausdal og Brumunddal, og studerte på animasjonslinja ved Høgskulen i Volda. Etter studiene jobbet han i fem år som profesjonell tegner og animatør i Oslo, blant annet på Elias-filmene, Trolljegeren og Fatso, før han flyttet med familien tilbake til hjemtraktene i Hedmark og begynte å tegne Hjalmar og Firekanta. Med Firekanta vant han VGs tegneseriekonkurranse i 2008, og serien publiseres i dag i et titalls norske aviser og blader, blant annet VG, Nordlys og Vi Menn. Serien går også som fast biserie i Rutetidbladet, og publiseres i tillegg i det svenske Pondusbladet og i det svenske Rutetidbladet, Inrutat. I mai 2012 fikk serien sin egen utgivelse i bladmarkedet, da Egmont Serieforlaget utga Firekanta-album nr. 1. Hjalmar dukket opp første gang i Dagbladets seriekonkurranse i 2009, hvor serien fikk en 2. plass. I dag publiseres serien i drøyt 20 aviser og blader i Norge, Sverige og Danmark, med VG og Pondusbladet som de største. 29. oktober 2012 utkommer Hjalmar album nr. 1 på Egmont Serieforlaget i et opplag på 20 000. Samtidig gis albumet ut i Frankrike. I 2012 fikk Kanten Pondus-prisen på 100.000 kroner for Hjalmar og Firekanta. Nils Axle Kanten bor i dag med kone og tre barn i Ottestad, der han tegner Hjalmar og Firekanta på fulltid. Han representeres og distribueres av Strand Comics. Bergens forskningsstiftelse. Bergens forskningsstiftelse ble opprettet 22. desember 2004 av. Stiftelsen har som formål å støtte forskning og forskningsfremmende tiltak ved Universitetet i Bergen. Midler kan også tildeles forskningsprosjekter ved Haukeland Universitetssykehus. Bergens medisinske forskningsstiftelse. Bergens medisinske forskningsstiftelse ble opprettet 22. desember 2004 av representert ved. Stiftelsen har som formål å støtte forskning ved Universitetet i Bergen og Helse Bergen HF i skjæringsfeltet mellom basalfag og klinisk medisinsk virksomhet – såkalt ”translasjonsforskning”. Stiftelsen skal også kunne bidra til tiltak for å styrke rekruttering av særlig kvalifiserte forskere til medisinsk forskning i Bergen. 25. serierunde i Adeccoligaen 2012. 25. serierunde i Adeccoligaen 2012 startet med kampen mot klokka 15:00 den 7. oktober etterfulgt av kamper klokka 16:00 og 18:00 samme dag. Balvasshytta. Balvasshytta (600 moh.) er en ubetjent DNT-hytte drevet av Sulitjelma og Omegn Turistforening. Hytten ligger ved sørenden av Balvatnet/Bálljávrre, og har 4 køyeplasser. Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen. Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen er opprettet for å hedre minnet om Kristian Gerhard Jebsen og hans innsats for norsk og internasjonal skipsfart og næringsvirksomhet. Stiftelsen ble etablert i 2009 og hadde ved årsskiftet 2010/2011 en kapital på rundt 900 MNOK, penger som skal komme ulike samfunnsnyttige formål til gode. Aud Jebsen er initiativtager og donator til stiftelsen, som hun har etablert sammen med sine tre sønner. Stiftelsens tilsiktede varighet er 30 år. Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen har en forholdsvis omfattende formålsbestemmelse, og har i sine første år i hovedsak konsentrert støtten om ulike prosjekter innenfor henholdsvis medisinsk forskning og maritim/marint rettet forskning. På disse områdene ønsker stiftelsen gjennom sin virksomhet å styrke en fri og uavhengig norsk forskning samt bidra til å bygge sterke internasjonale forskningsmiljøer. Stiftelsen har i den senere tid rettet oppmerksomheten også mot kulturfeltet og vedtok høsten 2011 også sin første kultursatsing. Fellesnevner for stiftelsens engasjement er en målsetning om å bidra til å realisere prosjekter på internasjonalt toppnivå. Thomas Jefferson Jackson See. Thomas Jefferson Jackson (TJJ) See (født 19. februar 1866, død 4. juli 1962) var en amerikansk astronom med stort potensial som endte et fargerikt liv uten noen reelle prestasjoner innen astronomi eller fysikk. Han er kjent for en karriere forfulgt av plagiat, for å ha fått sparken fra to observatorier, store egoistiske krav, for å ha blitt sendt til 'eksil' til en isolert utpost og for hans angrep på relativitetsteorien. Sotra Facula. Sotra Facula (oppkalt etter øya Sotra i Hordaland) er et fjell på saturnmånen Titan og muligens en isvulkan. Fjellet har en høyde på opp mot  m over det omkringliggende terrenget. Jan-Folke Sandnes. Jan-Folke Sandnes (født 31. juli 1956 i Stockholm, Sverige) er en skogsavvirker og politiker bosatt på Innhavet i Hamarøy kommune. Sandnes var ordfører for partiet Høyre i Hamarøy i perioden fra 2003 til 2007 og er representant i kommunestyret i perioden fra 2011 til 2015. Serge Haroche. Serge Haroche (født 11. september 1944 i Casablanca i Marokko) er en fransk fysiker. Han er tilknyttet Collège de France og Ecole Normale Supérieure i Paris. Haroche er kjent for sitt arbeid med kvantefysikk og ble i 2012 tildelt Nobelprisen i fysikk. Haroche ble tildelt Nobelprisen i fysikk sammen med David J. Wineland «for banebrytende eksperimentelle metoder som muliggjør måling og styring av individuelle kvantesystem.» De to forskerne har uavhengig av hverandre utviklet metoder som gjør det mulig å måle og styre kvantepartikler uten at de blir ødelagt. Utmerkelser. Brasil hedret i 2007 Haroche med storkors av Den nasjonale fortjenstorden for vitenskap. Arealplan. Arealplan er en del kommuneplanen. Arealplanen skal vise sammenhengen mellom fremtidig samfunnsutvikling og arealbruken i kommunen. Videre skal arealdelen av kommuneplanen vise hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk. Arealplan er en oversiktsplan over hele kommunens område, mens reguleringsplan ofte er en mer detaljert plan over mindre områder. David J. Wineland. David Jeffrey Wineland (født 24. februar 1944 i Milwaukee) er en amerikansk fysiker tilknyttet National Institute of Standards and Technology (NIST) i Boulder i Colorado. Han er kjent for grunnforskning innen eksperimentell kvantefysikk, særlig for arbeid med ionefeller, og ble i 2012 tildelt Nobelprisen i fysikk. Wineland ble tildelt Nobelprisen i fysikk sammen med Serge Haroche «for banebrytende eksperimentelle metoder som muliggjør måling og styring av individuelle kvantesystem.» De to forskerne har arbeidet med hvert sitt system. Haroche har arbeidet med fotoner i mikrobølgeområdet fanget mellom to svært perfekte speil av superledende materiale, mens Wineland arbeidet med ioner fanget i elektromagnetiske ionefeller. Ionefeller ble teoretisert og utviklet på 1970-tallet. Hans Georg Dehmelt og Wolfgang Paul delte i 1989 en Nobelpris for utviklingen av teknikken. Wineland arbeidet på denne tiden sammen med Dehmelt, og var blant annet med på å teoretisere kjøleteknikken Doppler-kjøling for ioner sammen med Dehmelt i 1975, som var et viktig steg mot realiseringen av fellene. Wineland var også med på de første eksperimentene med ionefeller i 1978. Videre på 1980- og 1990-tallet har Wineland arbeidet med å perfeksjonere fellene, samt utvikle teknikker for å manipulere og måle tilstanden til ionet eller ionene fanget i fellen ved hjelp av laserlys. Karriere. Wineland er utdannet ved University of California, Berkeley og Harvard University, der han tok doktorgraden i 1970. Etter avlagt doktorgrad var Wineland forsker ved University of Washington, der han var fram til han i 1975 startet ved National Institute of Standards and Technology. Austin Mahone. Austin Carter Mahone (født 4. april 1996) er en amerikansk popsanger som ble populær i 2011. Han ble kjent etter at han la ut egenproduserte musikkvideoer på YouTube. Hans første singel, "«11:11»", ble utgitt 14. februar 2012, og singel nummer to, "«Say Somethin'»" ble utgitt 30. august 2012. Marcos Camozzato. Marcus Comozzato (født 17. juni 1983) er en brasiliansk fotballspiller som spiller i den brasilianske klubben Ponte Preta etter å ha spilt to sesonger i Club Brugge og fire sesonger i Standard Liège. Familieposten. Familieposten er en avis som kommer ut én gang i måneden. Avisen er en lokal avis for Ånnerudskogen, som ligger i Asker i Akershus. Familieposten har blitt gitt ut to ganger tidligere. Det er en uavhengig politisk avis. Nettutgaven til Familieposten er å finne på familieposten.fastweb.no. Allen J. Bard. Allen Joseph Bard (født 18. desember 1933 i New York) er en amerikansk kjemiker, som er professor ved University of Texas at Austin. Bard er kjent for å ha konstruert et elektrokjemisk mikroskop som kan benyttes for å finne kreftceller. Forskningen hans ligger i grenselandet mot medisin. Bard studerte ved City College of New York og deretter ved Harvard University, der han avla doktorgrad i 1958. Samme år ble Bard tilknyttet University of Texas at Austin, der han siden har forsket og undervist. Bard mottok i 2002 Priestleymedaljen og fikk i 2008 Wolfprisen i kjemi. Han ble i 1990 medlem av American Academy of Arts and Sciences. Ganesa Macula. Ganesa Macula er en mørk formasjon på saturnmånen Titan. Den er oppkalt etter den hinduistiske guden Ganesha. Ganesa har forsøksvis blitt identifisert som en kryovulansk kuppel; et resultat av en blanding av vann og ammoniakk sendt ut fra midten av kuppelen og som har spredt seg ut til en pannekake-lignende avleiring. Omar M. Yaghi. Omar M. Yaghi (født 1965 i Amman) er en jordanskfødt amerikansk kjemiker, som er tilknyttet University of California, Berkeley. Han er regnet blant de mest betydelige kjemikere i verden og er kjent for sitt arbeid med avanserte zeolitter og utvikling av MOFer ("metal-organic framework") og COFer ("covalent organic framework"). Arbeidet har betydning for å kunne fange og lagre karbondioksid. Yaghi har doktorgrad fra University of Illinois at Urbana–Champaign og gjorde postdoktorarbeid ved Harvard University. Han arbeidet ved Arizona State University (1992–1998), University of Michigan (1999–2006) og University of California, Los Angeles (2007–2011) før han begynte ved University of California, Berkeley. Michael Grätzel. Michael Grätzel (født 11. mai 1944 i Dorfchemnitz i Sachsen) er en tysk professor i kjemi ved École Polytechnique Fédérale de Lausanne i Sveits. Han er kjent for sitt arbeid med fotovoltaiske solceller og har utviklet den elektrokjemiske solcellen kalt Grätzelcellen. Grätzel har doktorgrad fra Technische Universität Berlin. Han har mottatt mange utmerkelser, blant dem Balzanprisen og Faradaymedaljen. Hjalmar (tegneserie). Hjalmar er en norsk tegneserie skrevet og tegnet av Nils Axle Kanten, om barnebokforfatteren Hjalmar som flytter med familien tilbake til hjembygda. Den humoristiske stripeseriens hovedperson er en hverdagssliter som prøver å holde noenlunde orden på sine tre barn, holde fokus på jobben, holde huset og hagen i sjakk, holde på gnisten i kjærlighetslivet og holde hodet en behagelig desimeter over vannet. Bakgrunn. Hjalmar så dagens lys i 2009, da Nils Axle Kanten sendte inn 15 tegneseriestriper løselig basert på sitt eget liv som småbarnsfar til Dagbladets seriekonkurranse. Serien fikk andreplass og ble i ettertid tatt inn som gjesteserie i avisa. I 2010 fikk Hjalmar innpass som biserie i Pondus-bladet, og i 2011 innledet Kanten et samarbeid med Strand Comics. I løpet av kort tid fikk han publiseringsavtaler med flere aviser, som gjorde ham i stand til å egne seg til seriene sine på fulltid. Våren 2012 fikk han Pondus-prisen på 100.000 kroner for seriene Hjalmar og Firekanta. Den 29. oktober 2012 utgir Egmont Serieforlaget Hjalmar-album 1 i et opplag på 20.000. Publisering i Norge og utlandet. I dag publiseres Hjalmar daglig i drøyt 20 aviser og blader i Norge og utlandet, deriblant VG, Nordlys, Hamar Arbeiderblad, Herningbladet (Danmark) og Morsø Folkeblad (Danmark). I tillegg har serien blitt publisert som gjesteserie i blant annet Bergens Tidende, Drammens Tidende, Stavanger Aftenblad, Göteborgs-Posten (Sverige), Västerbottens-Kuriren (Sverige) og Helsingborgs Dagblad (Sverige). Herresalen og Jomfrusalen. Herresalen og Jomfrusalen er navnet på to bygdeborger på Tunøya i Sarpsborg kommune, Østfold. De er kanskje det mest kjente eksempel på det fenomenet som kalles «tvillingborger». Borgene antas å være anlagt i folkevandringstida, rundt 400-tallet. Borgene ligger på hver sin side av nåværende Fv 553, Maugestenveien, som følger et eldgammelt veifar fra kirkestedet ved Tune og nordover Tunøya. Det er nærliggende å tro at plasseringen av disse to borgene er bestemt av denne veien, og at de er ment som et forsvar mot militære angrep rettet mot sentralstedet ved Tune. "Jomfrusalen" ligger ca. 500 m nord for Ravneberget fort, rett øst for fylkesveien. Den ligger på en bergkolle, ca. 350 m nord-sør, ca. 100 m øst-vest, og som faller bratt av til alle kanter bortsett fra nordsiden, der adgangen er sperret av en ca. 50 meter lang mur med en inngang. "Herresalen" ligger på en større kolle øst for Jomfrusalen, og mellom fylkesveien og Herresalveien. Den er ca. 400 m nord-sør og 200 m øst-vest. Som ved Jomfrusalen er den best tilgjengelig fra nordsiden. Her er adgangen sperret med en ca. 150 meter lang mur med tre innganger, som starter ved bratthenget mot vest, og som svinger sørover langs østsiden av kollen. Tour of Beijing 2012. Tour of Beijing 2012 er den andre utgaven av sykkelrittet Tour of Beijing. Det arrangeres fra 9. til 13. oktober 2012. Rittet strakte seg over 753 km. Rittet arranges i Beijing, Kina, og går gjennom de ulike distriktene der. Til start stiller de 18 ProTeams og et kinesisk landslag. I tillegg til WorldTour-lagene ble Argos-Shimano invitert til å delta. Grunnet de politiske uenighetene mellom Kina og Japan, valgte laget å trekke seg. Mye grunnet at alle japanske ryttere ble kastet ut av rittet, Tour of China, i september 2012. Det kinesiske ProContinentaltour-laget Champion System, ble i stedet invitert til å delta. Slik at det ble et 19-lags hovedfelt. Ann-Kristin Sørvik. Ann-Kristin Sørvik (født 1957) er en norsk politiker for Senterpartiet som fra 2011 er ordfører i Averøy kommune. Hun er også leder av Møre og Romsdal Senterparti. Hun har sittet i Averøy kommunestyre siden 1999 og har arbeidet som selvstendig næringsdrivende og kirketjener. Brødrene Øyo. Brødrene Øyo er en norsk knivfabrikk, som ble etablert på Geilo i 1882 av Knut Øyo. Fabrikken ble et familieakjseselskap i 1957. Produksjonen startet med Ljå, og men startet etterhvert med å i tillegg produsere kjøkkenkniver og verktøy. Selskapet produserer i dag Økser, Brekkjern, kjøkkenkniver, murerverktøy, skraper og meisler, samt skaft og diamantbryner. Stephen J. Lippard. Stephen J. Lippard (født 12. oktober 1940 i Pittsburgh i Pennsylvania) er en amerikansk kjemiker, som er professor ved Massachusetts Institute of Technology (MIT). Han har biokjemi og uorganisk kjemi som sine forskningsfelt og har bidratt til nyvinninger i medisin. Lippard har utviklet legemiddelet cisplatin, som benyttes i behandling av testikkel- og eggstokkreft. Lippard studerte ved Haverford College og avla i 1965 doktorgrad ved MIT. I 1966 begynte han ved Columbia University, der han ble professor i 1972. Lippard har vært professor i kjemi ved MIT siden 1983. Han har mottatt den amerikanske utmerkelsen National Medal of Science. Lovstafetten. Lovstafetten er en årlig konkurranse mellom studenter fra de juridiske fakulteter ved universitetene i Oslo og Bergen. Stafetten går fra Oslo til Bergen i månedsskiftet mai/juni. Konkurransen har både løps- og sykkeletapper. Historikk. Tradisjonen begynte høsten 1982 da trykkeriene i Bergen slet med å trykke opp nok eksemplarer av den siste lovsamlingen. En sprek gjeng fra Oslo bestemte seg for å hjelpe sine medstudenter på søsterfakultetet, og løp til Bergen med nye utgaver i sekken. Gesten slo an: Siden 1984 har løpeglade jusstudenter fra begge byene konkurrert sammen om å være «først over fjellet». Veslefrikk (album). "Veslefrikk" er et musikkalbum med Veslefrikk, utgitt i 1978. Dette er gruppas debutalbum. Roman Weidenfeller. Roman Weidenfeller (født 6. august 1980 i Diez) er en tysk fotballspiller som spiller for den tyske Bundesliga klubben Borussia Dortmund. Weidenfeller spiller som keeper og han har også spilt for den tyske klubben Kaiserslautern. Smalhans (album). "Smalhans" er et musikkalbum med Smalhans, utgitt i 1981. Dette er bandets debutalbum og inneholder bl.a. «Deilige Malena» og «Eg e'kje inn, eg e'kje ud». Åse R. Severinsen. Åse Ragnhild Røsstad Severinsen (født 1950) er en lokalpolitiker for Høyre som siden 2011 har vært ordfører i Søgne kommune. Hun har tidligere arbeidet som lærer og rektor. Pingbian Miao. Pingbian (kinesisk: 屏边苗族自治县; pinyin: "Píngbiān miáozú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke for miaofolket i det autonome prefektur Honghe i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Lashkar-e-Jhangvi. Lashkar-e-Jhangvi (Urdu: لشكرِجهنگوی. Engelsk: Army of Jhangvi. Forkortet LeJ) er en militant organisasjon. Grunnlagt i 1996, LeJ er ansett som en terrororganisasjon av Pakistan og USA, og har vært involvert i en rekke angrep på Shia-muslimer, Sunni-muslimer så vel som Hazaraere i Pakistan. LeJ er en del av Wahabi. Eisenhardtborgen. Eisenhardtborgen (tysk: "Burg Eisenhardt") er en borg i utkanten av byen Bad Belzig. Borgen ligger på en høyde i landskapet Hohe Fläming (Høye Fläming) i Landkreis Potsdam-Mittelmark i den tyske delstaten Brandenburg. Høyden hvor borgen er oppført kalles Bricciusberg etter St. Briccius-kirken i umiddelbar nærhet. Historie. Vest-slaviske hevellere slo seg ned på stedet på 800-tallet og bygget en borg. Borgen nevnes i kjente skriftlige kilder første gang i 997 som "burgwardium belizi" i et dokument utstedt av den tysk-romerske keiser Otto III. Otto III forlente borgen til erkebispesetet i Magdeburg ("Erzstift Magdeburg"). På 1100-tallet lyktes det askanierne under Albrekt Bjørnen å overta borgen. Fra 1425/1426 tilhørte borgen huset Wettin. Den saksiske kurfyrsten Ernst ga i 1465 borgen navnet "Eisenhardt" ("hard som jern"). Borgen skulle være uinntagelig for alltid. Kurfyrst Ernst foretok fra 1477 vesentlig utvidelser av borgen, og den ble omgjort til et representativt slott. På 1500-tallet ble det oppført et stort saltlager, på det tidspunktet en meget verdifull vare. I den schmalkaldiske krig ble Belzig 1547 ødelagt av keiserlige tropper. Under tredveårskrigen utførte svenskene i 1632 store ødeleggelser på borgen. Først i 1680 ble borgen gjenoppbygget, under ledelse av Johan Georg III av Sachsen. Tsar Peter den Store overnattet på borgen i 1712, på vei til sin sønns bryllup. Slaget ved Hagelberg var en del av de tyske befrielseskrigene mot Napoleon, og fant sted vest for Belzig 27. august 1813. Inntil folkeslaget ved Leipzig hadde Sachsen stått på Frankrikes side. Dette medførte at ved Wienerkongressen i 1815 måtte Sachsen avstå Belzig til det seirende Preussen. Borgen ble lite skadet under den andre verdenskrigen. I 1956 som var under DDR-tiden, ble det tatt initiativ til å lage et museum på stedet. Etter Tysklands gjenforening i 1990 er det gjennomført store restaureringsarbeider. Dagens bruk. Idag inneholder borgen et museum (hvor slaget ved Hagelberg er gjengitt med tinnsoldater), offentlige kontorer, et bibliotek og et hotell. Banco (album). "Banco" er et musikkalbum med Broadway News, utgitt høsten 1981. Dette ble bandets siste plate. Eli Hovd Prestegården. Eli Hovd Prestegården (født 1965) er en politiker for Senterpartiet. Hun har siden 2011 vært ordfører i Nore og Uvdal kommune; et verv hun også hadde 2003-2007. Hun har vært innvalgt i kommunestyre siden 1995. Hun er vararepresentant til Stortinget i perioden 2009-2011. Prestegården er utdannet innen reiseliv og har arbeidet som selvstendig næringsdrivende innen reiseliv og som lærervikar. Ekstracellulærvæske. Skisse over ekstracellulær matriks mellom blodårer og cellevegg. 1-celle, 2-membran, 3-blodåre, 4-og 5- Ekstracellulærvæske. Ekstracellulærvæske er den væsken som i en organisme befinner seg utenfor kroppens celler. Cellemembranene i kroppen ligger som oftest ikke helt inntil hverandre, og rommet i mellom er fylt med ekstracellulær matriks, som i all hovedsak består av vann med med forskjellige løste stoffer, proteinfiber og polysakkarider. Dette vannet mellom cellemembranene, blodplasma og lymfe utgjør det aller meste av kroppens ekstracellulærvæske. Transport av stoffer mellom blod og celler skjer ved diffusjon gjennom vevsvæsken, den "ekstracellulære matriks". Jorid Jagtøyen. Jorid Oliv Jagtøyen (født 1971) er en norsk lokalpolitiker for Senterpartiet. Hun har siden 2011 vært ordfører i Melhus med støtte fra Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet. Hun har vært med i kommunestyre siden 1999. Hennes yrkesbakgrunn er bonde og sykepleier. Kontrafaktisk tenkning. Kontrafaktisk tenkning beskrives som mentale representasjoner av alternativer til tidligere faktiske hendelser. Kontrafaktisk betyr «i motsetning til fakta». Hvordan hadde livet vært om du hadde tatt andre valg? Dersom du hadde valgt en annen karriere, eller giftet deg med en annen? Kontrafaktisk tenkning er altså tanker om alternative utfall etter at noe har skjedd (Svartdal). Kontrafaktisk tenkning forekommer ofte som betingede utsagn, med både en antesedent ("«Hvis jeg hadde lest mer til eksamen»") og en konsekvent ("«ville jeg fått en bedre karakter»"). I hverdagslig tenkning er antesedenten ofte en handling eller en avgjørelse, og konsekventen en følelsestilstand. Neal J. Roese og Mike Morrison skriver at kontrafaktisk tenkning har vært utforsket i mange skoleretninger, inkludert filosofi, historie, økonomi, politikk, lingvistikk, IT og psykologi. Man begynte å utforske den psykologiske bakgrunnen til kontrafaktisk tenkning på 1970-tallet. Forskere innen psykologi har funnet at kontrafaktisk tenkning spiller en viktig rolle i menneskers mentale liv, og bidrar til å informere avgjørelser, forme emosjoner og plassere kunnskap i en kontekst. Kontrafaktisk tenkning kan også bidra til selvforståelse. Når uforutsette, negative hendelser forekommer vil folk ofte forsøke å omgjøre hendelsene mentalt ved å simulere alternative hendelser (Davis & Lehman). Oppoversammenligning og nedoversammenligning. Det er vanlig å skille mellom «oppoversammenligning» og «nedoversammenligning». Når man foretar oppoversammenligning sammenligner man den faktiske hendelsen med et foretrukket utfall. Man kan for eksempel tenke «dersom jeg hadde lest mer, ville jeg fått en bedre karakter på eksamen enn jeg fikk». Når man foretar nedoversammenligning sammenligner man den faktiske hendelsen med et dårligere utfall, som stiller det faktiske utfallet i et bedre lys. Man kan for eksempel tenke at «jeg er bare glad jeg ikke strøk på eksamen». Egenskaper ved kontrafaktiske tanker. Daniel Kahneman og Dale Miller skriver at filosofiske behandlinger av blant annet kontrafaktisk tenkning har utforsket ideen om at noen alternativer er mer virkelighetsnære enn andre, og at noen endringer av virkeligheten er mindre enn andre. De skriver at folks forestillinger om tingenes tilstand alltid kan modifiseres på mange måter, men noen modifikasjoner er mer naturlige enn andre, og noen attributter er vanskeligere å endre. Hvilke egenskaper som kjennetegner kontrafaktiske tanker kan altså påvirkes av hvor åpne visse elementer av hendelsen er for forandring. Kahneman og Tversky (1982) mente at uvanlige trekk ved en faktisk hendelse, gjør den mer åpen for endring sammenliknet med rutinehendelser. De presenterte en historie om en bilulykke, hvor Mr. Jones ble drept. Deltagerne ble bedt om å forestille seg hvordan venner og familie av Mr. Jones ville ha fullført setningen «Hvis bare…». Forskerne utformet to versjoner av historien. I den ene versjonen stod det at Mr. Jones valgte en annen rute enn vanlig når han reiste hjem, fordi det var en spesielt fin dag, og han ønsket å kjøre langs kysten for å nyte utsikten. I den andre versjonen stod det at han forlot kontoret tidligere enn vanlig, for å utføre noen ærend for sin kone. Studien viste at unntak har en tendens til å utløse kontrasterende normale alternativer, men ikke vice versa, og at det er mer trolig at folk omgjør en hendelse ved å endre uvanlige aspekter, fremfor rutinemessige aspekter i årsakskjeden som førte til utfallet. Kahneman og Miller foreslo en hypotese om at alternativer til effekten er mer tilgjengelig enn alternativer til årsaken når folk vurderer årsaksforhold. De påpeker at tendensen til å ta årsaken for gitt er reflektert i hverdagslige samtaler. Når en observasjon avviker fra den normale samvariasjonen i en årsakssammenheng blir avviket vanligvis tillagt effekten, og ikke årsaken. Forfatterne viser til at et barn oftere beskrives som «stor for alderen» enn «ung for størrelsen». Likedan sier man at elever presterer over evne, i stedet for å si at evnen er dårligere enn prestasjonen. Konsekvenser av kontrafaktisk tenkning. Det å forestille seg hvordan en hendelse kunne fått et mer positivt utfall medfører ofte negativ affekt, mens det å forestille seg hvordan en hendelse kunne fått et dårligere utfall ofte fører til Kontrasteffekt. Kontrafaktisk tenkning kan sies å være antonym, fordi man ofte sammenlikner et negativt utfall med et positivt alternativ. Roese & Morrison beskriver det som en konstrasteffekt. Eksempelvis er det rimelig å anta at den som kom på tredjeplass i en idrettskonkurranse vil være mer fornøyd enn den som kom på andreplass, fordi tredjeplassen sammenlikner med et mer negativt utfall «jeg kunne kommet på fjerdeplass, og da ville jeg ikke fått medalje». Andreplassen sammenlikner seg med et mer positivt utfall «jeg var så utrolig nær, jeg kunne ha vunnet». Positive konsekvenser. Kontrafaktisk tenkning kan ha en adaptiv funksjon under visse omstendigheter. Forskning gjort av Lazarus og Folkman (1984, i Kasimatis & Wells, 1995, s.82) tilsier at kontrafaktisk tenkning kan fylle flere ulike funksjoner, og at disse kan falle innunder én av to kategorier; problemfokusert eller følelsesfokusert: Den følelsesfokuserte kan virke følelsesregulerende, og få personen som benytter seg av den kontrafaktiske tenkningen til å føle seg bedre, for eksempel ved å gjenopprette selvtilliten til vedkommende etter en negativ hendelse (Kasimatis & Wells, 1995). Den problemfokuserte, kontrafaktiske tenkningen kan være adaptiv ved at den potensielt hjelper personen til å forstå hvilken type handling eller plan som ville ha medført et mer positivt resultat, sammenliknet med resultatet som ble oppnådd i den aktuelle situasjonen. Slik kan personen forberede seg på fremtiden, slik at handlingen eller planen vil være mer forenlig med et positivt resultat neste gang (Kasimatis & Wells, 1995). Kontrafaktisk tenkning kan altså ha en adaptiv funksjon. Det å tenke "«dersom jeg hadde lest mer, ville jeg fått en bedre karakter på eksamen enn jeg fikk»" kan ha en adaptiv funksjon ettersom det kan få personen til å lese mer til neste eksamen. Dette er et eksempel på oppoversammenligning. Nedoversammenligninger kan også ha en adaptiv funksjon. En person som har mistet synet i en bilulykke kan for eksempel tenke "«Så heldig jeg var som ikke mistet livet»". Negative konsekvenser. Kontrafaktisk tenkning har vært koblet til flere negative konsekvenser. Anger. Det å tenke kontrafaktisk resulterer ofte i høy grad av negativ affekt (Roese). Oppoversammenligning, hvor man fokuserer på hvordan en faktisk hendelse kunne fått et bedre utfall, kan produsere en følelse av anger. Anger er en negativ følelse som springer ut fra kontrafaktisk tenkning. Man opplever ofte anger når man er klar over at man kunne ha tatt en annen avgjørelse, som ville resultert i et bedre utfall. Beslutningstaking. Oppoversammenligning vil kunne føre til sterke følelser av misnøye og misunnelse, i tillegg til anger. Dette kan påvirke folks oppfattelse av ulike situasjoner, forventninger og mestringstro (Roese). Baron påpeker at dette kan forhindre kommende gründere fra å satse på nye foretak. Han skriver at kontrafaktisk tenkning i oppstartfasen kan tjene som et hinder for gründere og entreprenører, og at dette kanskje bør frarådes. I kontrast kan kontrafaktisk tenkning vise seg å være nyttig når nye foretak er etablert, og bør kanskje oppmuntres. Kontrafaktisk tenkning kan også påvirke personers evne til å fatte hensiktsmessige beslutninger i økonomiske situasjoner. Investorer har for eksempel en tendens til å ikke holde seg til en bestemt investering lenge nok til å oppnå maksimal utbytte, men i stedet pådra seg unødvendige transaksjonskostnader ved å bytte til nye investeringer (Barber & Odean). Roese og Morrison påpeker at den kontrafaktiske følelsen av anger fremmer denne tendensen. Depresjon og angst. I følge flere forfattere kan det å stadig gruble over hvordan ting kunne ha vært bedre, være en risikofaktor for depresjon og angstlidelser. Davis & Lehman fant at slike gjentatte, påtrengende tanker om tidligere hendelser forstyrret håndteringsevnen hos folk som stod overfor negative livshendelser. Bedømmelse av skyld og ansvar. Kontrafaktisk tenkning påvirker også våre bedømmelser av skyld og ansvar (Alicke et al.). Kahneman og Miller foreslår at foranderligheten av et situasjonsaspekt øker når oppmerksomhet rettes mot det, og at aspekter man ikke er oppmerksom på har en tendens til å gli inn som del av bakgrunnen; noe man tar for «gitt». Dette kan bidra til å forklare at voldsofre har en tendens til å bli tillagt en urimelig grad av ansvar for sin skjebne. I informasjon om en skadelig handling representeres ofte handlingene til gjerningspersonen på en måte som gjør de til en del av historiens bakgrunn, og dermed relativt uforanderlige. Alternativer til offerets handlinger er trolig mer åpne for endring og kontrafaktiske scenarioer der man endrer offerets handlinger, og ikke gjerningspersonens, eksempelvis: «Hvis han hadde unngått å gå alene, ville han ikke blitt ranet.» Lett tilgjengelige kontrafaktiske scenarioer kan derfor skape et inntrykk av at offeret lett kunne ha endret sin skjebne, og til en viss grad er ansvarlig for utfallet. Selvtillit og følelse av kontroll. Det finnes en rekke studier som tilsier at personer med lav selvtillit har større sannsynlighet for å benytte seg av kontrafaktisk tenkning sammenliknet med de som har høy selvtillit, antagelig fordi de med høy selvtillit har en større tendens til å gi seg selv æren for positive utfall, og avskrive de Følelsen av å inneha kontroll over en situasjon eller hendelse har også betydning for hvorvidt personene i ettertid vil tenke kontrafaktisk. Fremfor å diskutere om argumentene bak valget som ble tatt var gode selv om utfallet ikke ble positivt, er det altså de alternative utfallene som diskuteres i stedet. Hvis noen sier at «hvis jeg bare hadde gjort noe annerledes, så ville resultatet blitt mye bedre», tar personen implisitt ansvar for utfallet til den aktuelle hendelsen (McKullen, Markman & Gavanski). Hvem som innehadde kontroll og som dermed kunne få skylden for manglende stenging av Grubbegata i Oslo, ble et opphetet tema i mediene etter bombeeksplosjonen 22. juli 2011. "«Regjeringen burde gjort noe umiddelbart for å sikre bygningene ved for eksempel å sette opp sperringer på egen eiendom som ikke ville krevd noen reguleringsplan»" (Fabian Stang). I denne situasjonen kan det i tråd med kontrafaktisk tankegang, antas at dersom Grubbegata hadde blitt stengt, ville det ikke skjedd en eksplosjon der. Dette er en oppoversammenligning. Her kan man også foreta en nedoversammenligning, og tenke at angrepet kunne ha skjedd på et annet, mer befolket sted, dersom Grubbegata hadde blitt stengt. Nikita Novikov. Nikita Novikov (født 20. november 1989]) er en russisk landeveisyklist og banesyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Vacansoleil-DCM. Meritter. "Han har i tilleg pallplasser fra VM i banesykling og EM i banesykling Marcello Pavarin. Marcello Pavarin (født 22. oktober 1989 i Rovigo) er en italiensk landeveisyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Vacansoleil-DCM. Hilde Heltberg's ballader. "Hilde Heltberg's ballader" er et samlealbum med Hilde Heltberg, utgitt i 1985. May Valle. May Valle (født 1951) er en adjunkt og en politiker bosatt på Oppeid i Hamarøy kommune som representerer Venstre på Nordland Fylkesting. Valle var ordfører i Hamarøy i to sammenhengende perioder fra 1995 til 1999 og gjenvalgt med nesten rent flertall i perioden 1999–2003. Gjeninnvalgt i 2007 til kommunestyret som representant for Samarbeidslista for Venstre og partipolitisk uavhengige og valgt inn til sin første periode på Fylkestinget som representant for Venstre hvor hun ble medlem av Samferdselskomitéen. Fra februar 2009 til 2011 var Valle Fylkesråd for Samferdsel og i perioden fra 2011 til 2015 gruppeleder for Venstres fylkestingsgruppe i tillegg til kommunestyrerepresentant i Hamarøy. May Valle er nominert på andreplass på Nordland Venstres liste til Stortingsvalget 2013. Som fylkespolitiker ble Valle en viktig brikke for Hamarøy i den viktige samferdselspolitiske kampen som ble ført for å få opprettholdt en videre drift på fergesambandet mellom Skutvik og Svolvær etter åpningen av Lofast i 2007. Støtte til denne saken ble en forutsetning Venstre og Kristelig folkeparti stilte for å bli en del av den politiske plattformen på fylkestinget. Mirko Selvaggi. Mirko Selvaggi (født 11. februar 1985 i Pistoia) er en italiensk landeveisyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Vacansoleil-DCM. Frederik Veuchelen. Frederik Veuchelen (født 4. setember 1978 i Korbeek-Lo) er en belgisk landeveisyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Vacansoleil-DCM. Anne Kristine Eikebråten. Anne Kristine Eikebråten (født 1961) er en lokalpolitiker fra Høyre som siden 2011 har vært ordfører i Ski kommune. Hun ble første gang valgt inn i kommunestyret i 1979, 17 år gammel. Hun har sittet fast i kommunestyre siden 1999. Hennes yrkesbakgrunn inkluderer drift av familiebarnehage og daglig leder for et bemanningsbyrå. Tortola Facula. Tortola Facula er et skinnende område på Titan, en av Saturns måner. Regionen ligger ved 8,8 ° breddegrad og 143,1 vestlig lengde, og på det bredeste er den 65 km. Tortola Facula ble oppdaget på bilder tatt av "Cassini" i 2004. Området fikk da navnet Tortola etter en øy i De britiske jomfruøyene. Gro Anita Mykjåland. Gro Anita Mykjåland (født 1976) er en lokalpolitiker for Senterpartiet som siden 2011 har vært ordfører i Iveland kommune. Før hun ble valgt til ordfører hadde hun sittet en periode i kommunestyre og formannskap. Helene Justad. Helene Justad (født 1951) er en lokalpolitiker for Høyre som siden 2011 har vært ordfører i Lier kommune. Justad har vært innvalgt i kommunestyre siden 1999. Hun har yrkesbakgrunn som sykepleier. Zhang Leping. Zhang Leping (; født 10. november 1910 i Jiaxing i Zhejiang i Kina; død 27. september 1992) var en kinesisk tegner. I 1935 skapte Zhang figuren "Sanmao" (), et foreldreløst barn i Shanghai i 1930- og 1940-årene. Med denne karikaturserien ville han vise hvordan barn led un der den annen kinesisk-japanske krig. Figuren ble svært populær. Andre manhuaer tegnet av Zhang (som "Mr. Wang" og "Miss Bee") ble aldri så populære som Sanmao, som det også ble laget filmer om. Ida Stuberg. Ida Stuberg (født 1981) er en norsk lokalpolitiker for Senterpartiet som siden 2011 har vært ordfører i Inderøy. Hun har sittet i kommustyret siden 2007. Hun er utdannet sykepleier og jurist, og har jobbet som rådgiver. Châteauroux Classic. Châteauroux Classic de l'Indre Trophée Fenioux er et landeveisritt som kjøres i Indre i Frankrike. Det ble for første gang arrangert i 2001. Rittet er et endagsritt og er klassifisert som 1.1. Rittet er en del av Europatouren i landeveissykling. Trondheim Stiftsoverrett. Trondheim Stiftsoverrett var en stiftsoverrett opprettet 1797 og i funksjon til 1867. Ligeia Mare. Ligeia Mare er en innsjø i den nordlige polregionen på Titan, planeten Saturns største måne. Den er det nest største legemet av væske på Titan, etter Kraken Mare. Sjøen er større enn Lake Superior på jorden, og den består av flytende hydrokarboner (hovedsakelig metan og etan). Firekanta. Firekanta er er serienavnet på en rekke vitsetegninger, eller énrutere, skrevet og tegnet av Nils Axle Kanten. Den norske serieskaperen, som også lager den daglige stripeserien Hjalmar, produserer én ny Firekanta hver uke for publisering i aviser og blader. Firekanta er formmessig i slekt med amerikanske Gary Larsons The Far Side og Frode Øverlis Rutetid, men har en distinkt tegnestil og egne poenger. Serien har ikke noen faste hovedpersoner eller gjennomgangsfigurer, og et stort spenn i motiver og tema. Ofte er serien samtidig og aktuell, av og til dykker den i historien og noen ganger blander den det historiske og samtidige for en absurd eller humoristisk effekt. Blant tilbakevendende motiver er facebook, tv-serier, småbarn og familieliv, kjente historiske hendelser, glamourmodeller og populærkulturelle ikoner som Tarzan, Supermann og James Bond. Bakgrunn. Mellom jobber som animatør på tv-serier og filmer for animasjonsstudioer i Oslo, sendte Nils Axle Kanten inn en serie vitsetegninger til VGs tegneseriekonkurranse i 2008. Vitsetegningene, som han ga serietittelen Firekanta, gikk til topps i konkurransen, og fikk senere publisering i Pondus-bladet og VG. Etter å ha nådd et større publikum gjennom publiseringsavtaler med flere aviser, og en økende popularitet som biserie i bladene Pondus og Rutetid, opplevde Kanten et foreløpig høydepunkt i begynnelsen av mai 2012 da Firekanta utkom med sitt første nummer som eget album på Egmont Serieforlaget samtidig som han ble belønnet med Pondus-prisen for 2012 for sine tegneserier. Publisering i Norge og utlandet. I dag publiseres Firekanta i et titalls norske aviser og blader, blant annet VG, Nordlys, Vi Menn, Fremover, Rogalands Avis, Firda og Rutetid-bladet. Serien publiseres også som biserie i svenske Pondus og Inrutat. Ontario Lacus. Ontario Lacus er en innsjø på saturnmånen Titan. Væsken i innsjøen er sannsynligvis sammensatt av metan, etan og propan. Innsjøen er oppkalt etter Ontariosjøen () i Nord-Amerika. Et elvedelta munner ut i Ontario Lacus, det første velutviklede eksempelet som er funnet på Titan. I den nordlige enden av innsjøen finner man elvedaler som er overflømte, og åser som når en høyde på én kilometer. Israel Tsvaygenbaum. Israel Tsvaygenbaum (russisk: "Исраил Иосифович Цвайгенбаум"; engelsk: "Israel Tsvaygenbaum", født 1. februar 1961 i Derbent i Dagestan, Russland) er en russisk-amerikansk maler. Hans arbeider kan sees i private samlinger i ni land, blant andre Østerrike, Bulgaria, England, Frankrike, Nederand, Israel, Russland og USA. Strøk i Bodø. Bodø by er ikke delt inn i administrative bydeler, men har bydelbegrepet og avskilte bydeler. Bodø by har 11 bydeler og bydelene er igjen delt inn i strøk, som ikke har noen bestemte avgrensninger. Siden de eldste bydelene ikke er inndelt i strøk, har de på folkemunnen ofte fått betegnelser som Sentrum Øst og Søndre Østby. Vagn Jul Enger. Vagn Jul Enger (født 24 desember 1895 i Horten, død 13. januar 1974) var en norsk offiser. Han ble 9. april 1940 beordret som sjef for Kopåsbatteriet under Oscarsborg festning og ledet herfra beskytningen mot «Blücher» med batteriets 15 cm kanoner. Han er bror til daværende major Hersleb Enger som var kommandant på Rauøy fort 9. april. Vagn Enger ble offiser i 1918 og avla sin militære eksamen i 1921. Ved siden av sin militære utdannelse ble han også tannlege i 1931 og åpnet praksis i Drøbak. Han beholdt likevel sin kontakt med forsvaret og var i mange år lærer i matematikk ved befalsskolen på Oscarsborg. Ved kystartilleriets skyteskole var han teknisk lærer. Ved angrepet ble daværende kaptein Enger av Oscarsborgs kommandant, oberst Eriksen, beordret som sjef for Kopåsbatteriet, like nord for Drøbak sentrum. Herfra ledet han skytingen fra Drøbaksiden og fikk inn en rekke treffere på den tyske eskadren. Han mente lenge at festningen også hadde senket det tyske artilleriskoleskipet «Brummer». Sammen med andre norske offiserer ble Enger arrestert 16. august 1943 og deportert til fangeleiren i Schildberg, Tyskland. Han vendte hjem den 4. juni 1945. I 1955 var Enger forfremmet til major. Syrisk-hettittiske stater. Tempelet i Ain Dara var et syrisk-hettittiske religiøst senter, lokalisert nordvest for Aleppo i Syria. Syrisk-hettittiske stater, tidligere kalt for nyhettittiske, var luviske, arameiske og fønikisk-talende politiske enheter i jernalderens nordlige Syria og sørlige Anatolia som oppsto i kjølvannet av sammenbruddet til det hettittiske riket i tiden fra rundt 1180 f.Kr. og varte tilnærmet til rundt 700 f.Kr. Betegnelsen «nyhettittisk» er tidvis reservert særskilt for de luvisk-talende fyrstedømmene som Melid og Karkemisj, skjønt i en videre mening er det bredere kulturelle begrepet «syrisk-hettittisk» nå benyttet på alle de enheter som oppsto i sørlige og sentrale Anatolia etter det hettittiske sammenbruddet — som Tabal og Keve (Quwê) — foruten de i nordlige og sentrale Syria. Overgangen fra bronsealderen til jernalderen. Sammenbruddet til det hettittiske riket er vanligvis knyttet til den gradvise nedgangen i handelsnettverkene i østlige Middelhavet og det resulterende sammenbruddet for betydelige byer i sen bronsealder langs kysten av Levanten, Anatolia og langs Egeerhavet. På midten av 1200-tallet f.Kr. synes det som om det kom store grupper av grekere som snakket greske doriske dialekter som bevegde seg fra nord og sørover gjennom Balkanregionen. Trakerne som bodde i regionen og nordlige Hellas ble tilsynelatende presset til de vestlige kystene av Anatolia og senere til innlandet hvor de ble omtalt som frygere og mysere. Se artikkel Den doriske invasjon for diskusjon om invasjonsteorien. Mot slutten av 1200-tallet var de mykenske palassene i det greske innlandet ødelagt av angripere og pirater som ødela palasset ved Pylos på omtrent samme tid. Noen få tiår senere, på begynnelsen av 1100-tallet f.Kr., ble Troja ødelagt, og det hettittiske rike ble rammet av et ødeleggende angrep fra kaskaere (kaškäere, en løselig sammensatt stammeforbund av et bronsealderfolk som ikke var av indoeuropeisk opprinnelse og som er kjent fra hettittiske kilder). Dette folket okkuperte kystene rundt Svartehavet og slo seg senere sammen med folket i Mysia. De fortsatte med å angripe og ødelegge bortimot alle hettittiske steder inntil de til sist ble endelig beseiret av assyrerne bortenfor de sørlige grensene ved Tigris. Disse store befolkningsbevegelsene i østlige Middelhavet er nevnt i nedtegnelsene til farao Ramses III i oldtidens Egypt som de såkalte Havfolkene. Blant dem som er nevnt er folket i Adana ("Dnnym" eller "Danuna") i Kilikia og antagelig også trojanerne. Sivilisasjoner som hattiere, Arzawa (Lydia), Alashiya (Kypros), Ugarit og Alalakh ble ødelagt. Angriperne truet også grensene til Egypt. En av årsakene til hettittenes rike falt sammen synes å være havfolkene, selv om det finnes kun omtaler i egyptiske nedtegnelser og det arkeologiske materialet er utilstrekkelig. Deres angrep sammenfalt med store folkevandringer over hav og land. Hattusa, den hettittiske hovedstaden ble fullstendig ødelagt. Som følge av sammenbruddet av de store byene og den hettittiske staten, kom det en strøm av ny bosetninger i tidlig jernalder til de fruktbare områdene i nordlige Mesopotamia i form av et stort antall landsbyer og gårder. Ut av dette oppsto det som kalles den nyhettitiske tiden, hvor syrisk-hettittiske småstater oppsto i denne endringen av landskapet i form av nye politiske strukturer og kulturelle tilknytninger. Historikeren David Hawkins har vært i stand til å spore en dynastisk forbindelse mellom det hettittiske kongedynasti og de såkalte «storekonger» og «jordbruksherrer» i Melid og Karkemisj i tidlig jernalder, noe som gir en uavbrutt kontinuitet mellom sen bronsealder og tidlig jernalder for disse stedene. Bortsett fra de tekstlige bevisene fra inskripsjoner, er de uavbrutt kulturelle kontinuiteten i regionen til de syrisk-hettittiske statene fra sen bronsealder til tidlig jernalder ytterligere bekreftet av nyere arkeologisk arbeid ved steder som Aleppo (Stormgudens tempel i citadellet) og Ain Dara (Tempelet til Ishtar-Shawushka), hvor templer som ble bygget i sen bronsealder som fortsatte inn i jernalderen uten avbrudd, og disse templene hadde tallrike ombygninger i tidlig jernalder. Liste over syrisk-hettittiske stater. Historisk kart over syrisk-hettittiske stater, ca 800 f.Kr. Grensene er kun tilnærmet. De syrisk-hettittiske statene kan bli delt inn i to grupper: en nordlig gruppe hvor lokale hettittiske herskere forble ved makten, og en sørlige gruppe hvor arameere kom til å styre fra rundt 1000 f.Kr. Selv om disse småstatene er betraktet som til dels forent, var de faktisk adskilte, og egne kongedømmer. Inskripsjoner. Luviske monumentale inskripsjoner i antoliske hieroglyfer fortsatte uavbrutt fra 1200-tallets hettittiske kongemonumenter til tidlig jernalder med syrisk-hettittiske inskripsjoner i Karkemisj, Melid, Aleppo og andre steder. Luviske hieroglyfer ble valgt av mange av de syrisk-hettittiske regionale kongedømmene for deres monumentale inskripsjoner, som ofte var utformet som både to- og trespråklige i arameiske, fønikiske eller akkadiske versjoner. Tidlig jernalder i nordlige Mesopotamia så også en gradvis spredning av alfabetskrift på arameisk og fønikisk. I løpet av de kulturelle samhandlingene langs kysten av Midtøsten av syrisk-hettittiske områdene og i nordlige Syria på 900- til ut 700-tallet f.Kr., adopterte grekere og frygere alfabetskriften fra fønikerne. Den tyske bokprisen. Logo for Den tyske bokprisen 2012 Den tyske bokprisen (tysk: "Deutscher Buchpreis") er en tysk litteraturpris etablert 2005 av Börsenverein des Deutschen Buchhandels, og deles ut årlig ved åpningen av bokmessen i Frankfurt for årets beste tyskspråklige roman. Isefjærleiren. Isefjærleiren er en turistvirksomhet i bunnen av Isefjærfjorden i Lillesand kommune med områder for camping og hytteutleie. Leiren er en av tre feriesteder for naturister i Norge. Stedet var en tidligere britisk militærleir som ble kjøpt i 1996 og omgjort til feriested. Det er norske naturister som selv driver leiren på frivillig basis, med Norsk naturistforbund som medeier. Teisenveien (Oslo). Teisenveien er en vei i Oslo 6 i Bydel Østensjø. Veien starter ved Strømsveiens nordgående løp og ender opp i et kryss med Ole Deviks vei. Veien har fått navn etter Teisen gård. Veinavnet ble vedtatt i 1905. To skoler har tilhold i veien. I Teisenveien 5 ligger Kriminalomsorgens utdanningssenter (fengselskolen) i byggene til tidligere Teisen Gymnas. Bryn skole ligger i nummer 30. Kastor fra Rhodos. Kastor fra Rhodos (også kjent som "Kastor fra Massalia" eller "Kastor fra Galatia" i henhold til "Suda") var en gresk eller greskspråklig grammatiker og retoriker som tok etternavnet "Philoromaeus". Det er antatt at han levde på omtrent samme tid som Cicero (106–43 f.Kr.) og Julius Cæsar (100–44 f.Kr.). Bakgrunn. Kastor er jevnlig referert til som en autoritet i historiske emner. En partiskhet til romerne er antydet av etternavnet "Philoromeus", og kan ha vært åpenbart i et verk nevnt av Plutark som sammenlignet institusjonene i Roma med de til Pythagoras. "Suda", en stor og omfattende bysantinsk–gresk historisk encyklopedi, beskrev grammatikeren og retorikeren Kastor som svigersønn av kong Deiotaros av Galatia (som "Suda" kaller en romersk senator) som senere drepte både Kastor og hans hustru ettersom Kastor skal ha ført anklager mot ham overfor Cæsar, øyensynlig hentydet til affæren hvor Cicero forsvarte Deiotaros. Dette synes å være den samme Kastor, nevnt av Strabon, som hadde etternavnet "Saecondarius", var svigersønn av Deiotaros, og som ble drept av ham. Da Cicero talte på vegne av Deiotaros, var den Kastor som førte Deiotaros i fare, uttrykkelig kalt for en sønnesønn av denne kongen, og var bare en ung mann på den tiden (44 f.Kr.). Det er imidlertid usikkert om dette var den samme Kastor som retorikeren Kastor fra Rhodos. Et av verkene til Kastor er referert til i Bibliotheca" var tidligere tilskrevet Apollodoros fra Athen, som døde en gang rundt 140 f.Kr. På grunn av denne omstendigheten er en konklusjon at retorikeren Kastor må ha levd en gang på samme tid som Apollodoros, det vil si rundt 150 f.Kr., og hadde da ingen forbindelse til den Kastor som anklaget Deiotaros. En annen konklusjon, som antar at Kastor av Rhodos virkelig var samtidig med Cæsar og Cicero, er at "Bibliotheca" ikke kunne ha vært skrevet av Apollodoros, derav tilskrivelsen «Pseudo-Apollodorus» for dette verket. På oppfordring 3. "På oppfordring 3" (også kjent som "Stjerneskudd") er et musikkalbum med Torry Enghs, utgitt i 1994. Herlige søndag. "Herlige søndag" er et musikkalbum med Firebeats & Ingjerd Helén, utgitt i 1972. Utopia (album). "Utopia" er et musikkalbum med ASA, utgitt i 1970. Dette er hans debutalbum som soloartist og Epistelene blir lest av Odd Grythe. Nikolai Walsøe. Nikolai Anton Walsøe (også skrevet "Nikolay" eller "Nicolai", født 19. mai 1826 i Trondheim, død 20. januar 1889) var en handelsmann, skipseier og politiker bosatt på Tranøy i Hamarøy kommune. Walsøe var handelsbetjent i Hamnvik i Ibestad før han oppførte eget butikkbygg på Tranøy. Han ble etterhvert regnet som en av Saltens mektigste menn, drev stor virksomhet basert på sildefiskeriene og driftet tre fartøyer. Han var med på å stifte Hammerø Sparebank og tok initiativ til å få opprettet en avdeling av Norges Bank i Bodø. Nikolai Walsøe var ordfører i Hamarøy herredsstyre i to perioder fra 1857 til 1864. I 1874 fikk forfatteren Knut Hamsun stilling som handelsbetjent hos Walsøe. Butikkbygningen ble fornyet i 1989 og ble tatt i bruk som galleri. Bymann og stril. "Bymann og stril" er en EP med Ove Thue og Ivar Medaas, utgitt i 1984. Maleri av Visvas. "Maleri av Visvas" er et musikkalbum med Visvas, utgitt i 1976. Nordover (album). "Nordover" er et musikkalbum med Jack Berntsen, utgitt i 1990. Med røde roser – The Best of Jack Berntsen. "Med røde roser – The Best of Jack Berntsen" er et samlealbum med Jack Berntsen, utgitt i 1996. Det e håp i hænganes snøre. "Det e håp i hænganes snøre" er et musikkalbum med Jack Berntsen, utgitt i 1978. Dette er hans debutalbum som soloartist. Lange herr Streng og strenge herr Lang. "Lange herr Streng og strenge herr Lang" er et musikkalbum med Anne Marit Jacobsen, Kirsti Sparboe og Rolf Just Nilsen, utgitt i 1981. Cadillac (album). "Cadillac" er et musikkalbum med Beatniks, utgitt i 1985. Vestbyen. Vestbyen er en bydel i Bodø, og tilhører Sentrumsområdet. Vestbyen er den tettest befolkede bydelen, og ligger helt vest i Bodø, og grenser til sentrum i nordøst og Østbyen i øst. Siden Vestbyen er blant de eldste delene av Bodø by er bydelen ikke inndelt i strøk, men har fått navn som Nordre Vestby og Søndre Vestby. Skillet går i Haakon VII gate, som krysser hele Vestbyen. I tillegg kommer strøket Langstranda, som er et industriområde vest for Vestbyen. Både Langstranda og inngangen til Bodø lufthavn ligger i Vestbyen. Det finnes ingen skoler i Vestbyen, både barne- og ungdomsskolen ligger i Østbyen. MT «Astrid». Motortankskipet ASTRID ble bygget for rederiet Niels Onstad Tankrederi A/S (Onstad Shipping Co.), Oslo. Skipet ble døpt 14. oktober 1966, gudmor var Mrs. Glan Mosely. Skipet ble levert fra S til rederiet dagen etter, 15. oktober. Det ble klasset i Det Norske Veritas. Etter overleveringen gikk skipet til Lisnave i Portugal for å dokksettes. Etter dokksetting forsatte M/T Astrid til den persiske gulf for å laste olje. Skipet forsatte å frakte olje rundt om i verden frem til 1973. I august 1973 kjøpte Aegis Shipping Co., Pireus, Hellas, skipet. Det ble nå omdøpt til Aegis Leader og seilte under gresk flagg. I 1975 ble skipet overført til Lehena Shipping Corp., S.A. - Aegis Shipping Co. Ltd., Pireus, Hellas. T Aegis Leader beholdt sitt navn og flagg. Den 21. mars 1978 fikk T Aegis Leader motorhaveri på en reise fra Singapore til Bandar Makshahr. Dette forårsaket at skipet gikk på grunn utenfor Sumatra i posisjon 06,04N 95.07Ø. T Aegis Leader ble ble brakt flott, kondemnert ved besiktelsen og slept til Kaohsiung, Taiwan, for opphugging. Kilde: Hvor ble båtene av? ISBN 82-995726-0-6 Malala Yousafzai. Malala Yousafzai (født 1997) er en pakistansk elev og blogger fra Mingora i Swat-distriktet. Hun er kjent for sin innsats for barns rettigheter. Da hun var elleve år begynte hun å skrive en dagbok anonymt for BBCs utgave på urdu. Hun ble også presentert i dokumentarer laget av "The New York Times". I bloggen fortalte hun om livet under Taliban, og var kritisk til bevegelsen. 9. oktober 2012 ble hun skutt i hodet og nakken av medlemmer av Taliban. Hun overlevde attentatet, og er nå på Queen Elisabeth-sykehuset i Birmingham, Storbritannia. Myndighetene i Swatdalen sa opprinnelig at Malala var 14 år gammel, men hennes skole har bekreftet at bursdagen hennes er 12. juli 1997. Chaparral. Chaparral i Santa Ynez Mountains, nær Santa Barbara, California Chaparral er en vegetasjonstype bestående av buskskog- eller hedelandskap som hovedsakelig finnes i den amerikanske delstaten California og lengst nord på Californiahalvøya i Mexico. Det er formet av regionens middelhavsklima (milde, fuktige vintre og varme, tørre somre) og naturlige branner. Det består av tørketolerante planter med harde, eviggrønne blader, og dekker 5% av delstaten California. Navnet kommer fra det spanske ordet "chaparro", som er et annet navn på kermeseik. Ewa Roos. Ewa Maria Roos Sevenheim (døpt Roos, født 12 juni 1949 i Borås) er en svensk sanger og skuespiller. Tidlig karriere. Ewa Roos var bare 13 år da hun vant en talentjakt som inngikk i "Landet runt" og ble oppdaget av kapellmesteren Bosse Lidén. Hon fikk jobb som vokalist i Bosse Lidéns orkester, men var så ung at hon måtte ha tilstand fra barnevernsnemnda for å få synge på kveldene. Som 13-åring spilte hun inn sin første plate, en EP med bl.a. "Polly". I 1963 vant hun en stor talentjakt i Bildjournalen og fikk representere Sverige i en eurovisjonsslagerfestival for barn i Riccione i Italia. Ewa sang «I valet och kvalet» som Owe Thörnqvist hadde skrevet til henne. Slagersanger. Roos hadde spilt inn flere grammofonplater da hun i 1968 gikk rett inn på en fjerdeplass på Svensktoppen med «Tre små ord och jag förlåter». Samme år kom hennes definitive gjenombruddt med den glade slageren «Vilken härlig dag», som lå på Svensktoppen i 13 uker, hvorav tre uker på førsteplass. Siden fulgte hits som bl.a. «Amors pilar», «Ole Okay», «Ding dång jag hör bröllopsklockor» og «Sjung bort bekymren». I slutten av 1960-tallet opplevde Ewa Roos en hektisk periode med lange folkparksturnéer, kroshower, plateinnspillinger samt opptredener i radio og TV. Roos ble også den yngste programlederen noensinne da hun i 1969 fikk lede det klassiske radioprogrammet "Det ska vi fira". I løpet av 1970-talet ble hun noe av en kultissanger da hun turnerte med trekkspillkongen Andrew Walter og fiolinisten Eric Öst. Ewa Roos var for øvrig den aller første gjesteartisten i TV-serien "Allsång på Skansen", som startet i 1979. Teater, revy og musikaler. Hun spilte revy med Hagge Geigert på Lisebergsteatern i Göteborg i 1969 og 1970, hvor hun for første gang møtte Eva Rydberg. I 1978 gjorde hun sin første turné sammen med Rydberg. Deres samarbeid pågår fremdeles og har reusltert i en lang rekke kroshower og folkelystspill, ikke minst på Fredriksdalsteatern i Helsingborg. Ewa Roos har forlengst forlatt slagerbransjen og har istedet utviklet deg til en fullbefaren skuespiller og musikalartist. Hun har vært flittig engasjert på Stockholms privatteatre, bl.a. som husholdersken i "Mannen från La Mancha" i 1985 og som vertshusvertinnen i "La Cage Aux Folles" i 1987, begge på Oscarsteatern. På Oscars har hun også medvirket i suksesser som "Guys and Dolls", "Saturday Night Fever", "Singin' in the Rain" og "My fair Lady". Ewa Roos kan kunsten at med små midler gjøre noe morsomt med den aller minste birolle. Det viste hun bl.a. i farsen "Lånte fjädrar" på friluftsteateret i Kalmar sommeren 2008. Hun har spilt Dolly Tate i "Annie Get Your Gu"n på Chinateatern og gjorde rollen som den strenge hertuginnen i "Lorden från gränden" på Intiman. Hou har spilt revy med Carl-Gustaf Lindstedt på Vasan og gjestespilt hos Tjadden Hällström i Norrköping i bl.a. ttitelrollen i musikalen "Hello Dolly". I 1998 var Ewa Roos gjesteartist i Arlövsrevyn. Hon vendte tilbake til sin hjemby Borås passelig til millenniumskiftet 1999-2000 for å medvirke i nttyårsrevyen "Va sjûven nu då". I Borås gjorde hun også suksess som vertshusvertinnan Josepha i operetten "Vita Hästen" og som én av damene i farsen "Arsenik och gamla spetsar". I 1996 var hun tilbake hos Hagge Geigert på Lisebergsteatern i farsen "Panik på Operan", som ble etterfult av "Prazzel" året etter. Sommeren 2011 var Roos engasjert på Vallarnas friluftsteater i Falkenberg i kriminalbuskisen Pang på pensionatet. TV. I TV har hun vært programleder for underholdningsprogrammer som "Sköna maj" (1981) og "Sommarkväll i det gröna" (1993). Priser og utmerkelser. To gånger har Ewa Roos blitt belønnet med privatteatrenes egen pris Guldmasken. Første gangen for Bästa kvinnliga huvudroll i "Bröderna Östermans huskors", som ble oppført på Folkan i Stockholm 1992. Den andra Guldmasken mottok hun i 2002 for sine biroller i "Hon jazzade en sommar" på Fredriksdalsteatern og "Hur man lyckas i business utan att bli utbränd" på Intiman. Reidar Kaabbel. Reidar Kaabbel (født 1974) er en lokalpolitiker for Senterpartiet. Han har vært ordfører i Våler kommune i Østfold siden 2011. Kaabbel er gårdsbruker og driver slektsgården på Kåbøl i Våler. Han var varaordfører i Våler fra 1995 til 1999, og var generalsekretær i Senterungdommens Landsforbund fra 2000 til 2002. I valgperioden 2007 - 2011 var han medlem i formannskapet i Våler. Jingpo Lacus. Jingpo Lacus er en innsjø på den nordlige polregionen av Titan, Saturns største måne. Den er omtrent på størrelse med Ontario Lacus, og de er de største kjente legemene av væske på Titan etter Kraken Mare, Ligeia Mare og Punga Mare. Innsjøen består av flytende hydrokarboner – hovedsakelig metan og etan. De tre juveler. De tre juvelene, eller tilfluktsformelen, viser til den vei et menneske går for å nå det endelige mål nirvana. Denne vei/metode har alle buddhister felles: å først intressere seg for Buddha; siden går videre til hans lære; og til sist søker man seg til en munke- eller nonneforsamling for praktisk å utføre læren. I sangha velger man en personlig veileder i form av en munk. Her adskiller imidlertid Vajrayana-buddhismen, idet det her er mulig å velge en av de høyeste lamaer som sin personlige veileder. I dette tilfelle utvides De tre Juveler med en ekstra linje/tilflukt, som lyder: "Jeg tar min tilflukt til lama", den såkalte lamatilflukt. Bolsena Lacus. Bolsena Lacus er en innsjø av metan på Titan, Saturns største måne. Innsjøen er oppkalt etter Bolsenasjøen i Italia og har en diameter på ca. 101 km. Innsjøen ble først oppdaget i 2007 på bilder tatt av "Cassini"-sonden. Navnet ble offisielt godkjent av Den internasjonale astronomiske union 27. september 2007. Brian Kobilka. Brian K. Kobilka (født 1955 i Little Falls i Minnesota) er en amerikansk biokjemiker som er professor ved Stanford University i California i USA. Sammen med Robert Lefkowitz, ble han tildelt Nobelprisen i kjemi for 2012. De to fikk prisen for forskning på g-protein-koblede reseptorer i menneskekroppens celler. Ole Johan Vierdal. Ole Johan Vierdal (født 20. november 1962) er en norsk lokalpolitiker for Senterpartiet som siden 2011 har vært ordfører i Vindafjord. Han var leder i Rogaland Bondelag fra 2010 til 2011. Xiangliu. Xiangliu (tradisjonell kinesisk: 相柳, forenklet kinesisk: 相柳, pinyin: "Xiāngliǔ") er et nihodet slangemonster innen kinesisk mytologi. Xiangliu var en av Gong Gongs ministre. Senere ble Xiangliu drept av Yu den Store. En muntlig overlevering av Xiangliu-myten ble nedtegnet i Sichuan så sent som i 1983, med Xiangliu som en nihodet drage som forårsaket flom og annet skadeverk. Yuan Bao. Yuan Bao () er et kinesisk lykkesymbol. Det siktes da fremfor alt til rikdom og karriere. Tidligere var standardiserte Yuan Bao i gull et offisielt betalingsmiddel. Det finnes også mynter som kalles Yuan Bao. Dominikus N. Bjordal. Dominikus Nagell Bjordal (født 1933) er en norsk lokalpolitiker. Han satt tilsammen 16 år som ordfører i daværende Ølen kommune fra 1983 til 1999. Han kjempet for at kommunen skulle overføres Hordaland til Rogaland. En folkeavstemning om dette ble avholdt i 1999 og etter flertall for overflytting ble dette endelig vedtatt i 2003.. Ølen ble deretter slått sammen med Vindafjord kommune i 2006 der Bjordal sitter i kommunestyret for Senterpartiet. Han er leder i kommunens eldreråd. Han var vararepresentant til Stortinget for Hordaland 1981-1985. Karianne Sydtveit Reiten. Karianne Sydtveit Reiten (født 1982) er en norsk politiker fra Drangedal som representerer Arbeiderpartiet. Hun er valgt til ordfører i Drangedal kommune for perioden 2011-2015. Da hun ble valgt var hun kun 29 år og ble den første kvinnelige ordføreren i kommunen gjennom historien. Hilde Alice Vågslid. Hilde Alice Vågslid (født 20. januar 1966) er en norsk politiker fra Tokke som representerer Arbeiderpartiet. Hun er valgt til ordfører i Tokke kommune for perioden 2011-2015. Arbeiderpartikandidaten overtok ordførervervet etter 22 års sammenhengende rekke av ordførere fra Senterpartiet. Da hun ble valgt arbeidet hun som butikksjef i en dagligvareforretning. Vågslid er gift og har tre barn. Halvor Homme. Halvor Homme (født 1975) er en norsk politiker fra Nissedal som representerer Arbeiderpartiet. Han er valgt til ordfører i Nissedal kommune for perioden 2011-2015, som følge av et samarbeid mellom Ap, KrF og Høyre. Punga Mare. a> er synlig nede til venstre Punga Mare er en innsjø i den nordlige polregionen på Titan, planeten Saturns største måne. Etter Kraken Mare og Ligeia Mare er Punga Mare det tredje største legemet med væske på Tian. Innsjøen består av flytende hydrokarboner – primært metan og etan – og er ca. 380 km i diameter – større enn lengden av Victoriasjøen på jorden. Innsjøen er oppkalt etter den maoriske Punga, stamfaren til haier, rokker og øgler og sønn av Tangaroa, havets gud. Kroppan. Kroppan var en gård i den tidligere Tiller kommune, siden 1964 del av Trondheim. Den lå på høydedraget mellom Leirelva og Nidelva. Gården stammer fra Merovingertiden (før 800 e. Kr.) og var en av de eldste i Tiller herred. I 1430-årene lå den under erkebiskopen, ved reformasjonen ble den krongods. 1594 ble Kroppan gård oppdelt og delvis solgt til byborgere, imidlertid ble hele gården gitt til Domkirken 1646. Rundt år 1800 ble den selveierbruk og ble i samme slekts eie til 1970-tallet, da gården ble revet for å gi plass til en ny trasé på, Kroppanbrua, denne ble åpnet 1975. Boligfeltene "Kroppan" og "Kroppanmarka" ligger rundt 400 m sør for den opprinnelige gården. Sentrumsområdet. Sentrumsområdet er et område i Bodø, og består av bydelene sentrum, Østbyen, Vestbyen, Stormyra og Rønvika. De tre første regnes også i noen sammenhenger kun som Sentrumsområdet, men kommunen har brukt å dele Bodø by inn i fem områder, hvor Tverlandet er inkludert. Sentrumsområder grenser til to andre områder, Nordområdet og Alstadområdet. French Bakery. French Bakery er et bakeri der produksjonen skjer etter tradisjonelle, franske produksjonsmetoder. French Bakery Company AS ble etablert i Oslo i 1985, og startet sin virksomhet med å produsere franske baguetter. All produksjon skjer etter gammel fransk håndverkstradisjon, med fokus på gode råvarer. Etter oppstarten har veksten vært formidabel og selskapet leverer i dag om lag 100 ulike produkter, alt fra hverdagsbrød til trendy og eksklusive spesialprodukter. For å øke produksjonsvolumet bygget French Bakery en ny fabrikk i Lier i 2009, prislappen var på nærmere 150 millioner kroner. Bakeriet består av ultramoderne bake-off teknologi. Et kvalitetssystem basert på fareanalyse og risikovurderinger ble utviklet spesielt for den nye fabrikken. I tilllegg er det valgt å fokusere ekstra på områder som helse, miljø og sikkerhet. San Francisco State University. San Francisco State University, også kjent som San Francisco State, SF stat og SFSU, er et offentlig universitet i San Francisco i California, USA. Universitetet ble grunnlagt i 1899. Som en del av 23-universitetsområdet i California State University-systemet, tilbyr universitetet over 100 studier fra seks akademiske høyskoler. Svengali. "Svengali" er en litterær fiktiv skikkelse som er blitt synonym med en person som fra kulissene har en sterk og manipulerende innflytelse på en annen. Skikkelsen er sterkt negativt farget. Opprinnelsen er den Svengali som omtales i romanen "Trilby" av George du Maurier fra 1894. I den blir en fullstendig umusikalsk jente ved navn Trilby O'Ferrall forvandlet under hypnose av den demoniske ånden Svengali til en sangens diva. Men hun er ute av stand til å opptre uten Svengalis hjelp, og blir helt bergtatt av ham. til slutt slår manipulasjonen feil, fordi Svengali på grunn av et hjerteinfarkt ikke klarer å gjennomføre hypnosen. Romanen er ikke så meget en analyse av forholdet mellom Svengali og Trilby, mer en skildring av det bohemiske Paris i 1850-årene. Skikkelsen er blitt oppfattet som jødisk, som en «Den vandrende jøde»-skikkelse, det vil si, fremstillingen som antijødisk. Ikke bare "Svengali", men også navnet "Trilby", ble godt kjent på grunn av romanens popularitet. Aåper, sanger, danser, tannkrem og en by i USA fikk navnet Trilby, likeså en type hatt som ble brukt under produksjonen av en dramatisering av romanen i London. Handlingen inspirerte Gaston Leroux til "Le Fantôme de l'Opéra" i 1909/10. Selv om du Maurier til å begynne med var svært revet med av all oppmerksomheten, ble han til slutt grundig lei av den vedvarende oppmerksomhet rundt romanen. Ole Krabbe. Ole Krabbe (født 1758, død 1826) var en norsk offiser fra Trøndelag. Han var stortingsrepresentant til det første overordentlige Storting i 1814 hvor han representerte Søndre Trondhjems amt. Krabbe tilhørte den norske grenen av den danske adelsslekten Krabbe af Damsgård. Ann Kristin Rykke. Ann Kristin Rykke (født 1972, død 4. oktober 2012) var programleder i NRK i programpostene "Norge i dag", "Førkveld" og "Vestlandsrevyen". Hun vokste opp på Voss, og gikk på skoler på Jæren og Dovre før hun ble med på radiokanalene Radio Tri (Vinstra) og P10 (Lillehammer). Etter å ha studert kommunal planlegging og journalistikk ved Høgskolen i Volda, startet hun sitt virke i P4 og startet i 2002 for NRK, med base ved NRK Hordaland fra 2003. Rykke døde 39 år gammel etter en tid med alvorlig sykdom. Liste over geologiske formasjoner på Titan. Dettte er en liste over geologiske formasjoner på Titan, planeten Saturns største måne. Offisielle navn for disse formasjonene har blitt offentliggjort svært nylig siden Titans overflate var virtuelt ukjent før ankomsten til "Cassini-Huygens"-sonden. Noen formasjoner var kjent ved uformelle kallenavn på forhånd, og disse er nevnt der det passer. Albedoformasjoner. Albedoformasjoner på Titan er oppkalt etter hellige eller forheksede steder i verdens mytologi og litteratur. Arcūs. Titanske arcūs (bueformede formasjoner) er oppkalt etter guddommer for lykke. Kratre. Kratre på Titan er oppkalt etter guddommer for visdom. Faculae. Lyse flekker oppkalles etter øyer på jorden som ikke er politis uavhengige. Grupper av flekker oppkalles etter arkipeler på jorden. Fluctūs. Begrepet «fluctus» henviser til strømningsterreng. Fluctūs på Titan oppkalles etter mytologiske figurer forbundet med skjønnhet. Flumina. En flumen er en formasjon som ser ut som en kanal gravd ut av væske. Det finnes en navngitt gruppe flumina på Titan. Insulae. Insulae er øyer i Titans sjøer. De er oppkalt etter legendariske øyer. Labrynthi. Labrynthi er oppkalt etter planeter fra det fiktiv "Dune"-universet, skapt avFrank Herbert. Lacūs. Lacūs (flertallsform for "lacus") brukes i Titans geologiske nomenklatur) er innsjøer av hydrokarboner. Store ringformasjoner. Store ringformasjoner oppkalles etter guddommer av kunnskap i verdens mytologi. Maculae. Titanske maculae (mørke flekker) oppkalles etter guddommer for lykke, fred og harmoni i verdens mytologier. Maria. Maria (flertall "mare") er hav av hydrokarboner. Planitia. Planitia (lave sletter) er oppkalt etter planeter fra det fiktiv "Dune"-universet, skapt avFrank Herbert. Regioer. Regioer (regioner som er markert forskjellig fra omgivelsene) er oppkalt etter guddommer for fred og lykke. Virgae. Virgae (streker av farger) er oppkalt etter regnguder i verdens mytologier. Olav Kasland. Olav Kasland (født 1961) er en norsk politiker fra Bø i Telemark som representerer Venstre. Han er valgt til ordfører i Bø kommune for perioden 2011-2015, som følge av et samarbeid mellom Venstre, KrF, Høyre og SV. Valget av Kasland til ordfører ble slutten på en 28 år lang periode med ordfører fra Arbeiderpartiet i Bø. Olav Kasland er utdannet sosionom og var Regiondirektør i Forbrukerrådet før han ble valgt til ordfører. Bjørg Tveito Lundefaret. Bjørg Tveito Lundefaret (født 1957) er en norsk politiker fra Nome som representerer Arbeiderpartiet. I perioden 2011-2015 er hun valgt som ordfører i Nome kommune, etter å ha vært varaordfører i perioden 2007-2011. Guabonito (krater). Guabonito er en ring med lyse materialer på Titan, planeten Saturns største måne. Guabonito ble først observert på bilder tatt av "Cassini" i oktober 2004, og har blitt observert flere ganger siden. Ringformasjonen måler 90 km i diameter og ligger i Titans mørke Shangri-la-region, nær grensen til Xanadu. Robert Lefkowitz. Robert Joseph Lefkowitz (født 15. april 1943 i New York City) er en amerikansk lege og forsker som arbeider ved Duke University i Durham i Nord-Carolina. Sammen med Brian Kobilka, ble han tildelt Nobelprisen i kjemi for 2012. De to fikk prisen for forskning på g-protein-koblede reseptorer i menneskekroppens celler. Amtmannsnes. Amtmannsnes er et lavt nes på nordøstsiden av Komsafjellet i bunnen av Altafjorden. Amtmannsnes er også et av de fem bergkunstområdene i Alta på UNESCOs Verdensarvliste. Aase Simonsen. Aase Simonsen (født 1. juli 1962) en norsk lokalpolitiker for Høyre som i 2011 ble valgt til ordfører i Karmøy. Hun hadde fra før sittet en periode i kommunestyre og formannskap samt i fylkestinget hvor hun fortsatt sitter. Mirjam Ydstebø. Mirjam Ydstebø (født 1976) er en norsk lokalpolitiker for Kristelig Folkeparti som siden 2011 har vært ordfører i Kvitsøy. Hun ble valgt inn i kommunestyret på en fellesliste for KrF og Frie Borgerlige. Hun har yrkesbakgrunn som barne- og helsearbeider. Gullfjellet (film). "Gullfjellet" er en norsk film fra 1941 basert på Ove Ansteinsons komedie om bønder som lar seg forlede til å satse alle sine penger i et gullbonanza. Regien var ved Rasmus Breistein og Titus Vibe-Müller. Handling. Bygutten Rolf Rønne ankommer Benningstad, en storgård på Hedemark, og får arbeide. Han treffer Jørgen Krullerstugun og lyver at han har funnet gull i Kråkberget, som ligger på Hans Benningstads eiendom. Jørgen gjør sine undersøkelser i Kråkberget og finner kråkesølv, og tar det for gull. Om natten bringer han store mengder stein hjem og fyller stue og kammers. Så fort ryktene sprer seg begynner kjøpebudene å strømme inn. Grunneieren vil ikke selge, men gir seg når gullfunnet blir slått stort opp i avisene. Banksjef og advokat vil danne selskap sammen med bygda. Hans Benningstad blir generaldirektør og lever nå herrens glade dager. Gullfeberen brer om seg og flere av bøndene selger gårdene sine for å kjøpe gullmineaksjer. Bygda fester mens kornet råtner. Karl Kanten drar til Oslo for å selge gullet til Norges Bank, men blir fortalt at det bare er gråstein. Nyheten slår ned som en bombe i det feststemte Benningstad når han kommer tilbake dagen etter. Banken må innstille og flere bønder går konkurs. Etterhvert må bøndene begynne med jordbruk igjen. Mottagelse. Aftenposten skrev at filmen hadde mange lyspunkter, men at manuskriptet var for svakt. «Det er mange gode ting i «Gullfjellet», replikkene stanger ofte mot hverandre som de skal i en aktiv film, det er fart over kamera og mange steder har man følelsen av at viljen til å lage en frisk film har vært til stede mere enn tidligere. Men man har vært for skånsom mot forfatteren, ikke kuttet nok...» (Aftenposten tirsdag 15 april 1941 side 10) Eksos-resirkulering. Eksos-resirkulering (EGR, engelsk: "exhaust gas recirculation") er en prosess hvor eksos ledes tilbake til innsuget i en forbrenningsmotor. Mengden som tilbakeføres, justeres kontinuerlig. Hensikten med anordningen er å gjøre mindre oksygen tilgjengelig under forbrenningen. Dette fører til at forbrenningstemperaturen blir lavere, noe som igjen fører til at det ikke produseres så mye nitrogenoksid. Sluppen. Sluppen er et strøk i Trondheim øst for Nidelva, rundt 4 km sør for sentrum. Området består stort sett av industri, forretningsbygg og tjenestevirksomheter. Opprinnelig lå gården Sluppen samme sted, første gang nevnt i 1626. Trondheim kommune kjøpte gården 1917 og brukte en del av den som fyllplass for renholdsverket. Gården selv ble drevet av kommunen for melkeproduksjon frem til 1945, da driften ble nedlagt på grunn av underskudd over flere år. Under andre verdenskrig hadde tyskerne en militærforlegning på gården. Etter krigen ble gården etter hvert solgt som industritomter. Hilde Thorkildsen. Hilde Kristin Westhrin Thorkildsen (født 15. oktober 1963) er en norsk politiker for Arbeiderpartiet. Hun er ordfører i Nittedal kommune fra 2011. Thorkildsen var varaordfører i Nittedal kommune fra 1999 til 2007 og fjerde vararepresentant til Stortinget i perioden 2005 til 2009. Tidlegere har hun vært politisk rådgiver i Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Hun har arbeidet i NAV og før hun ble ordførar arbeidet hun som personalleder i Jernbaneverket. Øistein Børke. Øistein Børke (født 18. desember 1911 - død 1975 i Oslo) var en norsk skuespiller og teaterpersonlighet. Børke debuterte som skuespiller på Det Nye Teater i 1938. I 1947 grunnla han Rogaland Teater der han var teatersjef fra 1947-1949. Han skrev barnekomedien "Askeladden og Kongsdatteren" som hadde premiere på Centralteateret i Oslo i 1944. Tiina Nunnally. Tiina Nunnally (født 7. august 1952 i Chicago) er en amerikansk forfatter og oversetter. Nunnally har doktorgrad fra University of Washington i Seattle. Hun debuterte med romanen "Maija" i 1996 og har utgitt ytterligere to romaner. Nunnally har oversatt litteratur fra dansk, norsk og svensk til engelsk. H. C. Andersen, Peter Høeg, Jens Peter Jacobsen er blant de danske forfattere hun har oversatt. Fra norsk litteratur har hun blant andre oversatt Sigrid Undset og Linn Ullmann og fra svensk Per Olov Enquist, Bodil Jönsson, Astrid Lindgren og Klas Östergren. I 1994 ble Nunnally tildelt Lewis Galantière Translation Award fra American Translators Association. Oversettelsen hennes av Undsets romansyklus "Kristin Lavransdatter" ble i 2001 hedret med PEN Translation Prize. I 2009 ble hun hedret av Svenska Akademien for fremme av svensk kultur i utlandet. Oversettelsen av Per Olov Enquists "Livlegens besøk" ble hedret med Independent Foreign Fiction Prize. Nunnally ble i 2012 utnevnt til ridder av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for fortjenstfullt virke for norsk litteratur i USA.» Bryan Gunn. Bryan James Gunn (født 22. desember 1963 i Thurso) er en skotsk tidligere fotballspiller og senere trener som spilte målvakt under sin aktive karriere. Han er mest kjent for sin lange karriere hos Norwich City FC fra 1986 til 1998, hvor han også var manager for en kort periode i 2009. Gunn var og en del av Skottlands tropp under VM i fotball 1990. Klubbkarriere. Gunn begynte sin fotballkarriere hos Aberdeen FC i 1980, en klubb som da var ledet av Alex Ferguson. Han seriedebuterte hjemme mot Hibernian FC den 30. oktober 1982, og ble tildelt vinnermedalje etter finalen i cupvinnercupen i 1983, dog uten å få innhopp. Gunn fikk problemer med å etablere seg på førstelaget i sterk konkurranse med landslagsmålvakt Jim Leighton, og fikk kun sporadiske innhopp der hvor Leighton ikke var tilgjengelig for spill. Gunn ble deretter solgt til den engelske klubben Norwich City FC for £100 000 i oktober 1986. Hos Norwich City ble han i utgangspunktet en erstatter for Chris Woods, som hadde forlatt klubben til fordel for Rangers FC, men ettersom Gunn kom sent inn i høstsesongen var målvaktsplassen allerede tatt av Graham Benstead. Han fikk sin seriedebut hjemme mot Tottenham Hotspur FC den 8. november 1986 og hjalp klubben til en respektabel femteplass ved seriens slutt. Hans stødige form resulterte også i at Ian Porterfield ønsket ham tilbake til Aberdeen, som en direkte erstatter for Jim Leighton, som hadde forlat klubben sammen med Alex Ferguson til fordel for Manchester United FC. Hans definitive gjennombrudd for Norwich City kom under andre runde i 94, hvor klubben vant 1–2 borte mot storklubben FC Bayern München og gikk videre til tredje runde med flere store matchvinnende redninger fra Gunn. I 1994/1995-sesongen var klubben oppe på en syvendeplass på tabellen da en skulderskade satte Gunn ute av spill og følgelig gjorde at Norwich City rykket ned fra Premier League. Han kom tilbake til 1995/1996-sesongen og ble utnevnt til lagkaptein av manager Gary Megson. Norwich City maktet ikke å rykke opp igjen til Premier League under Gunns periode i klubben, og under 1997/1998-sesongen tok Andy Marshall over rollen som førstelagsmålvakt. I februar 1998 dro Gunn på et tre måneder langt utlån til skotske Hibernian FC, som etter en tid ble gjort permanent. Klubben var da ledet av den nyutnevnte Alex McLeish, som hadde vært lagkamerat med Gunn i tiden fra Aberdeen. Han maktet ikke å redde klubben fra nedrykk på vårsesongen, men signerte likevel en toårskontrakt med Hibernian i løpet av sommeren 1998. I sesongoppkjøringen mot høsten samme år pådro han seg en alvorlig bruddskade i leggen, som gjorde at han valgte å legge opp som aktiv fotballspiller. Internasjonal karriere. Gunn fikk sin landslagsdebut for den 16. mai 1990 i en vennskapskamp hjemme mot (1–3). Han ble deretter tatt ut i troppen til verdensmesterskapet i Italia i 1990 av landslagstrener Andy Roxburgh, men var tredjevalg bak Jim Leighton og Andy Goram, og fikk dermed ikke spille i noen av gruppespillkampene mot henholdsvis (0–1), (2–1) eller (0–1). Fra 1990 til 1994 spilte han totalt seks landskamper for Skottland, hvor han slapp inn totalt ti baklengsmål. Trenerkarriere. Etter at han la opp som fotballspiller ble Gunn ansatt i Norwich City, hvor han blant annet var sponsoransvarlig fra 1999 til 2006. Etter at Glenn Roeder tok over som klubbens manager i 2007 ble Gunn ansatt som målvaktstrener, før han siden ble sjefspeider for klubben. Etter at Roeder selv ble sparket som manager i januar 2009 ble Gunn forespurt om å overta managerrollen på midlertidig basis, noe han takket ja til, men klarte ikke å forhindre nedrykk til Football League One. I forkant av 2009/2010-sesongen hentet han inn hele 12 nye spillere og ansatte tidligere lagkamerater i støtteapparatet. Den nye sesongen startet dog med stortap for rivalen Colchester United FC (1–7), noe som resulterte i at Gunn ble sparket seks dager etter. Kjell Trygve Grunnsvoll. Kjell Trygve Grunnsvoll er en lokalpolitiker for Senterpartiet som siden 2011 er ordfører i Gjerstad. Han fikk vervet etter at Senterpartiet inngikk et samarbeid med Arbeiderpartiet som fikk varaordføreren. Han har vært medlem av kommunestyret siden 1999. Grunnsvoll er utdannet økonom og har jobbet som rådgiver i bank. Paul Larsen Forsæth. Paul Larsen ForsæthFra Trondheim Byarkiv Paul Larsen Forsæth (født 1762, død 1817) var gårdbruker, lensmann og stortingsmann fra Klæbu, bror av Lars Larsen Forsæth. Han var representant til det første overordentlige Storting i 1814 hvor han representerte Søndre Trondhjems amt. Hans Leierdahl Nansen. Hans Leierdahl Nansen (født 17. september 1764, død 15. mai 1821) var sorenskriver og stortingsmann. Nansen var født i Kyrkjebø i Sogn og Fjordane, men tilbrakte det meste av oppveksten i Danmark. Etter endt utdannelse flyttet han tilbake til fødelandet i 1809 da han overtok sorenskriverstillingen i Gauldal. Han var representant til det første overordentlige Storting i 1814 hvor han representerte Stavanger amt. Nansen var også valgt inn på Stortinget i 1815–1817 og 1821–1823, begge ganger fra Stavanger amt. Nansen var farfar til Fridtjof Nansen. Torger Halvorsen Næss. Torger Halvorsen Næss, også Torgeir Halvardson Næss, (født 1772, død 1854) var gårdbruker og politiker fra Nes i Luster, Sogn og Fjordane. Han var representant til det første overordentlige Storting i 1814 hvor han representerte Nordre Bergenhus amt. Næss var også valgt inn på Stortinget i 1815–1817 og 1833–1835, også da fra Nordre Bergenhus amt. I tillegg var han medlem av hjemkommunens første kommunestyre i 1838. Næss var en del av kretsen rundt Hans Nielsen Hauge. Etoile de Bessèges. Etoile de Bessèges er et fransk etapperitt i landeveissykling som arrangeres hvert år i februar. Rittet har blitt arrangert siden 1971, 42 ganger. Rittet er av UCI klassifisert med 2.1 og er en del av UCI EuropeTour Ceciliebrua. Ceciliebrua er ei bru over Nidelva mellom Marienborg og Elgeseter i Trondheim. Den ble åpnet 26. oktober 2000 som forbindelse mellom St. Olavs hospital og Marienborg stasjon og områdene vest for elva. Brua er stengt for vanlig biltrafikk, ut over fotgjengere og syklister får bare syke- og utrykningskjøretøyer samt busser benytte brua. Brunavnet stammer fra Cecilienborg, området vest for brua nord for Stavne. Marienborg representerer et delområde av dette. Brua har en seilingshøyde på 10 meter og en seilingsbredde på 26 meter. Ursula Krechel. Ursula Krechel (født 4. desember 1947 i Trier) er en tysk forfatter. Liv. Ursula Krechel studerte germanistikk, teatervitenskap og kunsthistorie ved universitetet i Köln. Hun skrev en doktorgrad over Herbert Ihering. Fra 1972 har hun livnært seg som forfatter i Frankfurt am Main. Krechel har skrevet lyrikk, prosa og drama både for scenen og som hørespill. Hennes roman "Landgericht" ("Lagmannsretten") fra 2012 ga henne Den tyske bokprisen. Tillerbrua. Tillerbrua er den sørligste brua over Nidelva i Trondheim, den forbinder Tiller med Bratsberg. Det var bru på dette stedet allerede på 1600-tallet. I 1816 ble brua tatt av Tiller-raset. Brua fra 1820 ble 1912–1913 erstattet av ei steinhvelvsbru i ett spenn. 1985 ble den ombygd og fikk en bredde på 4,45 m. Gammel-lina. Gammel-lina er en vei på Selsbakk sørvest for Trondheim sentrum. Veien strekker seg fra sørvestlig til nordøstlig retning fra Forsøkslia. Veien fungerer som adkomstveg for frittstående eneboliger. Veien er oppkalt etter den gamle traseen til Størenbanen. Når man i 1908 vedtok å bygge Dovrebanen (Støren-Dombås) og arbeidet senere tok til med å flytte traseen lengre vest ble den gamle traseen til vei og fikk navnet "Gammel-lina", som viser til traseen hvor den gamle jernbanelinjen lå. Jernbanebrua. Jernbanebrua er ei bru over Østre Kanalhavn i Trondheim. Den er ikke for togtrafikk som navnet skulle tilsi, men for vegtrafikk. En lengre periode gikk det imidlertid trikk over brua. Den ble bygd i 1881 som "Meråkerbrua" for å skaffe forbindelse mellom sentrum og den nye jernbanestasjonen på Brattøra som ble åpnet 1882. 1950 ble den erstattet av ei ny bru som fikk navnet Jernbanebrua. De er ei klaffebru med to bruklaffer og vokterhus som åpnes for båttrafikk etter behov. Den har en seilingshøyde på 4,6 meter og en seilingsbredde på 13,5 meter. Astrid Eiriksdatter. Astrid Eiriksdatter var datter av Eirik Bjodaskalle på Oprekstad (muligens identisk med Obrestad på Jæren). Astrid var gift med Tryggve Olavsson og de var ifølge Fagrskinna bosatt i Ranrike i det nåværende Bohuslän. Da Tryggve ble drept, sannsynligvis av kong Harald Gråfell i 963, var Astrid gravid eller hadde nettopp født sønnen Olav. Hun flyktet til sin far på Oprekstad, men dronning Gunhild og sønnene hennes var etter dem og Snorre beretter om en dramatisk og lang flukt hvor de prøvde å dra til Astrids bror Sigurd som var i tjeneste hos kong Valdemar i Gardarike ved det nåværende Kiev. På veien ble de overfalt av estiske vikinger og kom fra hverandre og ble solgt som slaver. Olav ble, stadig ifølge Snorre, gjenfunnet i Estland etter seks år av sin onkel Sigurd. Olav vokste deretter opp i Gardarike. Astrid ble senere, også ifølge Snorre, gjenfunnet på slavemarkedet i Estland av den norske handelsmannen Lodin. Han tok henne med til Norge og giftet seg med henne. Albrekt Bjørnen. Albrekt Bjørnen eller Albrecht I av Brandenburg (tysk: "Albrecht der Bär" eller "Albrecht von Ballenstedt") (født ca 1100, død 18. november 1170 i Stendal (stedet er usikkert)), tilhørte askanierdynastiet. Albrekt, egentlig Adalbert, ble også kalt "Albrekt den vakre." En sikker tolkning av tilnavnet "Bjørnen" (tysk: der Bär) er ikke mulig å fastslå, men det var i bruk på 1100-tallet. Under Albrekts ledelse vant det tysk-romerske riket tilbake området Nordmark; dette området var opprinnelig tapt under den store slaveroppstanden i 983. Han førte krig mot de slaviske venderne som ble kristnet og innlemmet i den tyske kultur. Av stor betydning var venderkorstoget i 1147. Dette var del av den tyske utvandringen østover kalt Ostsiedlung. I 1157 grunnla han Markgrevskapet Brandenburg (Mark Brandenburg) og var dettes første markgreve. Opphav. Albrekt, var den eneste sønn til den askanske greve Otto den rike (1075–1123) og Elikia Billung av Sachsen (1081–1142). Hans fødested er ikke kjent. Albrekt ble sytti år og oppnådde dermed en anselig alder for sin tid. Dødsstedet Stendal er usikkert. Hans grav finnes med en viss sannsynlighet i det daværende husklosteret for Huset Askanien i Ballenstedt i Harz, dagens Ballenstedt slott. Ekteskap og barn. Albrekt var gift med Sophie von Winzenburg fra 1125/1126. Sophie døde ti år før Albrekt. Some Die Young. Some Die Young er en sang av den iransk-svenske artisten Laleh Pourkarim, som er hentet som en singel fra hennes fjerde studioalbum "Sjung". Den ble lansert den 22. januar 2012 gjennom Warner Music Sweden. Laleh laget sangen i sammenheng med Terrorangrepene i Norge 2011. Laleh flyktet fra hjemlandet Iran som et-åring, og opplevde å miste sin yngre bror før hun var 12 år. Men hun tilegnet sangen til ofrene etter terrorangrepene i 2011, og fremførte sangen under minnekonserten på Rådhusplassen 22. juli 2012. Sangen har blitt angitt som offisiell musikk for de omkomne etter terrorangrepet gjennom avisartikler, universitetsforelesninger og hjemmelagde videofilmer. Liste over ordførere i Nesodden. Liste over ordførere i Nesodden viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Nesodden fra innføringen av formannskapslovene i 1837 til dags dato. Fram til 1915 var nåværende Oppegård kommune "anneks-sogn" som en del av Nesodden, og der Nesoddens ordfører kom fra Oppegård, er dette merket med (Op.) Før ca. 1875 ble ordføreren utpekt av et håndplukket formannskap blant bygdens betrodde menn, og ordførerne er derfor ikke angitt med parti- eller listetilhørighet før 1884, da de første politiske partiene Venstre og Høire var dannet. Kilder. Nesodden Knut Korsæth. Knut Korsæth (født 19. januar 1932 i Berg i Østfold) er en tidligere norsk politiker for Arbeiderpartiet og skolemann. Han var ordfører i Lillehammer fra 1975 til 1981. Deretter var han fylkesmann i Oppland fra 1981 til 2002, da han ble etterfulgt av Kristin Hille Valla. Korsæth var dessuten vararepresentant til Stortinget for Oppland i to perioder fra 1973 til 1981. Korsæth ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1998. Gamification. Gamification er en metode som opprinnelig ble brukt innenfor spilldesign. I dag brukes begrepet primært til å beskrive situasjoner hvor man benytter spill-mekanismer og spill-elmenter i sammenhenger som ikke har noe med spill å gjøre. Hensikten med gamification er å gjøre teknologier og prosesser mer engasjerende, oppmuntre brukere til å engasjere seg, og vise vei til mestring. Teknikken kan oppmuntre brukere til å utføre oppgaver som de vanligvis finner uengasjerende, slik som å fullføre en spørreundersøkelse, fylle ut skatteskjemaer eller lese en nettside. Gamification er ofte brukt i markedsføringstrategi ved at man legger spill-komponenter til ulike applikasjoner og prosesser knyttet til kunders brukeropplevelse. Gry Henriksen. Gry Henriksen (født 1924, død 1970) var en norsk motstandskvinne under andre verdenskrig. Hun satt fengslet på Grini i 1942. I 1944 rømte hun til Sverige og arbeidet blant andre for Bernt Balchen. Etter krigen led hun av psykiske traumer. Gry Henriksen var eldre søster av dronning Sonja. Gry Henriksen tok sitt eget liv 21. april 1970. Postkort fra Lillebjørn. "Postkort fra Lillebjørn" er et samlealbum med Lillebjørn Nilsen, utgitt i 2012. SuperStars (album). "SuperStars" er et samlealbum med Lillebjørn Nilsen, utgitt i 1989. Forandringer (album). "Forandringer" er et musikkalbum med Pegasus, utgitt den 12. juli 2012. Dette er det albumet med Odd Arne Sørensen og Geir Hilsen. Full Truck – en ode til Landeveiens riddere. "Full Truck – en ode til Landeveiens riddere" er et samlealbum med PK & DanseFolket, utgitt den 29. april 2012. Slik ho er. "Slik ho er" er et musikkalbum med PK & DanseFolket, utgitt den 8. juni 2012. Auan som ser. "Auan som ser" er en musikk-EP med Fred Endresen, utgitt i 1998. Pikeønsker fra en veranda. "Pikeønsker fra en veranda" er et musikkalbum med Elin Prøysen, utgitt i 1973. Dette er hennes debutalbum. Emigrantviser (album). "Emigrantviser" er et musikkalbum med Elin Prøysen, utgitt i 1976. Orkesteret på albumet er Willy Andresens Ensemble. Nå swinger vi. "Nå swinger vi" er et musikkalbum med Elin Prøysen og Egil Johansson, utgitt i 1981. Galt et sted. "Galt et sted" er en musikk-EP med punk/nyveiv-bandet Øresus, utgitt i 1981. Ansikt til ansikt (Øresus-album). "Ansikt til ansikt" er et musikkalbum med Øresus, utgitt i 1983. Dette er bandets første og siste album. Formel 1-sesongen 1968. Formel 1-sesongen 1968 var den nittende sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 1. januar 1968 og ble avsluttet 3. november etter tolv løp. Graham Hill vant sitt andre verdensmesterskap for førere, mens konstruktørmesterskapet ble vunnet av Lotus-Ford, som tok sin tredje tittel. I løpet av året ble det også kjørt tre Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet. Oppsummering av sesongen. Selv om Lotus ikke klarte å vinne VM-tittelen i, så var Lotus 49-bilen og Cosworth DFV-motoren ved sesongslutt modne nok til at teamet igjen var en dominerende kraft i Formel 1. Til 1968-sesongen mistet Lotus sine eksklusive rettigheter til å bruke DFV-motoren, og McLaren stilte med en ny DFV-drevet bil. Ken Tyrrells nye team dukket også opp på scenen med en Cosworth-dreven bil, bygget av det franske bil- og luftfartsselskapet Matra, og med den tidligere BRM-føreren Jackie Stewart bak rattet. Sesongåpningen i Sør-Afrika bekreftet Lotus' overlegenhet, med Jim Clark og Graham Hill på de to første plassene. Dette skulle bli Clarks siste seier, da han den 7. april 1968 omkom under et Formel 2-løp på Hockenheimring. Til tross for Jim Clarks død vant Lotus og Graham Hill begge mesterskapstitlene, men Jackie Stewart var en seriøs utfordrer som vant flere løp i Tyrrells Matra MS10. Stewarts kjøring til seieren i regnet og tåka under Tysklands Grand Prix på Nürburgring, hvor han vant med fire minutters margin, blir ansett som en av de beste noensinne, selv om regndekkene hans sannsynligvis var bedre enn konkurrentenes. Bilens mest innovative trekk var bruken av strukturelle drivstofftanker, av lignende type som ble brukt i flyindustrien. Med disse kunne chassiset gjøres rundt 15 kg lettere, men likevel sterkere enn konkurrentene. FIA anså imidlertid teknologien som utrygg og forbød den fra, og insisterte i stedet på gummitanker. McLaren stilte med to M7A med Cosworth-motor for regjerende mester Denny Hulme og teamets grunnlegger Bruce McLaren. McLaren vant Race of Champions på Brands Hatch, et løp utenom verdensmesterskapet, og i Belgias Grand Prix kom teamets første seier i mesterskapet. McLaren ble dermed den tredje føreren som vant med en bil bygget av sitt eget team, etter Jack Brabham i 1966 og Dan Gurney i 1967. Hulme vant senere i sesongen Italias Grand Prix og Canadas Grand Prix. Repco produserte en kraftigere versjon av sin V8-motor for å være konkurransedyktig mot Fords nye Cosworth DFV, men den viste seg å være svært upålitelig. Rindt tok pole position to ganger i løpet av sesongen, så Brabhambilene var utvilsomt raske, men Brabham og Rindt kunne bare fullføre løp fire ganger tilsammen, og hadde ved sesongslutt bare tatt ti poeng. 1968 ble på mange måter et vendepunkt i Formel 1's historie, ikke minst med hensyn til sikkerhet. Mange Grand Prix-førere omkom i ulykker dette året, blant dem den tidligere verdensmesteren Jim Clark. Dette var det siste året hvor alle løpene ble kjørt på baner nesten helt uten sikkerhetstiltak. Tysklands Grand Prix ble kjørt i fryktelig regn og tåke på den farlige og lange Nurburgring, og før start ble det stilt kritiske spørsmål om det var forsvarlig å kjøre under slike nesten uutholdelige forhold. Sesongens viktigste tekniske innovasjon var innføringen av vinger i Formel 1, og aerodynamikk spilte en reell rolle med hensyn til bilenes prestasjoner. Vinger hadde tidligere blant annet blitt brukt på Chaparrals 2F sportsvogn. I Monaco startet Colin Chapman med beskjedne frontvinger og en spoiler på Graham Hills Lotus 49B. I Belgias Grand Prix fulgte Brabham og Ferrari opp med vinger i full bredde, montert på stag høyt over føreren. Lotus svarte med en fullbredde-vinge som var direkte koblet til bakhjulsopphenget, og Matra laget så en høyt montert frontvinge koblet til forhjulsopphenget. Denne siste nyvinningen ble dog hovedsakelig brukt under trening, ettersom den var anstrengende for føreren. Ved slutten av sesongen brukte de fleste teamene sofistikerte vinger. Til 1968-sesongen bestemte FIA seg også for å tillate ubegrenset bruk av sponsorer, etter at bilrelaterte selskaper som BP, Shell og Firestone hadde trukket sin støtte. I mai dukket Lotus-teamet opp på Jarama i rødt, gull og hvitt, fargene til Imperial Tobaccos Gold Leaf-merke. Konstruktører og førere. Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1968. Sluttresultat førermesterskapet 1968. Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de fem beste resultatene av de seks første løpene og de fem beste resultatene fra de siste seks løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene. Sluttresultat konstruktørmesterskapet 1968. Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de fem beste resultatene av de seks første løpene og de fem beste resultatene fra de siste seks løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene. Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet. Øvrige Formel 1-løp i 1968, som ikke inngikk i verdensmesterskapet. Velferdsteknologi. Velferdsteknologi er brukerrettet teknologi som har til hensikt å understøtte og forsterker brukernes trygghet, sikkerhet, muliggjøre økt selvhjulpenhet, medbestemmelse og livskvalitet. I Helsedirektoratets definisjon heter det: «Velferdsteknologi er først og fremst teknologisk assistanse, som skal understøtte og forsterke brukernes trygghet, sikkerhet, mobilitet, samt å muliggjøre økt fysisk og kulturell aktivitet.» Husbankens definisjon:»Velferdsteknologi er et relativt nytt begrep og føyer seg inn i rekken av mange begreper som med ulik innretning beskriver teknologiske løsninger som enkeltindivider kan nyttiggjøre seg for økt egenmestring, samfunnsdeltakelse og livskvalitet. Velferdsteknologibegrepet har også en pårørendedimensjon og en tjenestedimensjon.» Stortingets presselosje. Stortingets presselosje (i dagligtale bare "Presselosjen") er en organisasjon for pressefolk som jobber med rikspolitikk og dekker Stortinget for sine redaksjoner. Presselosjens hovedformål siden opprettelsen i 1920 har vært å sikre disse medarbeiderne gode arbeidsforhold på Stortinget. Stortingets presselosje har i 2012 rundt 250 medlemmer. De fleste av dem er ansatt i store mediehus som NRK, TV 2, VG, Aftenposten og Dagbladet, men kan også komme fra mindre redaksjoner i dagspresse, etermedia eller elektroniske medier. Leder av Stortingets presselosje siden 2011 er Elisabeth Skarsbø Moen, til daglig debattredaktør i VG. Foruten å være en medlemsstyrt interesseorganisasjon for journalister med tilhold på Stortinget arrangerer presselosjen også regelmessige debattmøter om aktuelle temaer i krysningspunktet mellom politikk og journalistikk. Årlig avholdes dessuten Presselosjens julebord, hvor også et betydelig antall stortingsrepresentanter og statsråder normalt deltar. Medlemmene av Stortingets presselosje har alle egne nøkkelkort og fri adgang til Stortingsbygningen når de måtte ønske. Det er kun journalister med medlemsskap i losjen som har tilgang til pressebenken inne i selve Stortingssalen. Bodøsjøen. Bodøsjøen er en bydel i Bodø, og ligger rundt tre kilometer sørvest for Bodø sentrum. Bydel Bodøsjøen er en relativ ny bydel til tross for sin sentrumsnære plassering, og det siste tiåret har det vokst fram boligblokker og rekkehus, og bydelen har også fått sin egen skole. Monisha Kaltenborn. Monisha Kaltenborn (født Monisha Narang, 10. mai 1971) er nåværende teamsjef for Formel 1-teamet Sauber, som hun også eier 33,3% av. Hun har også vært teamets administrerende direktør fra januar 2010. Hun er den første kvinnelige teamsjefen i Formel 1. Biografi. Kaltenborn ble født i Dehradun i Uttarakhand, India. Familien hennes emigrerte til Wien mens hun var et barn og hun ble østerriksk statsborger. Fra 1990 til 1995 studerte hun jus ved Universitetet i Wien, og fullførte deretter en mastergrad i internasjonal forretningsjus ved London School of Economics i 1996. Mens hun var student i Wien arbeidet hun for FNs organisasjon for industriell utvikling (UNIDO) og FNs organisasjon for internasjonal handelslovgivning (UNCITRAL), og etter fullførte studier arbeidet hun for forskjellige advokatfirma: først i Stuttgart hos, deretter i Wien hos Wolf & Theis, og endelig for Fritz Kaiser Group i 1998-1999. På denne tid var Kaiser medeier i Formel 1-teamet Sauber, sammen med grunnlegger og teamsjef Peter Sauber og Red Bull-eieren Dietrich Mateschitz), og Kaltenborn ble ansatt for å håndtere teamets forretningsmessige og juridiske saker. I 2000 solgte Kaiser sin andel i teamet, men Kaltenborn ble værende i teamet som sjef for dets juridiske avdeling, og fra 2001 ble hun også styremedlem. Tidlig i 2010, etter at BMW hadde trukket seg ut av Formel 1 og solgt BMW Sauber tilbake til Peter Sauber, ble hun ansatt som administrerende direktør i Sauber Motorsport AG. Hun er også involvert i FIAs kommisjon for kvinner og motorsport, under Michèle Mouton. 16. mai 2012 ble hun medeier i Sauber-teamet da Peter Sauber overførte en tredjedel av aksjene til henne. I oktober samme år trakk han seg ut av den daglige driften av teamet og ansatte Kaltenborn som teamsjef. I sin første jobb i Stuttgart møtte hun Jens Kaltenborn, og de to ble gift i Himalaya. De har to barn og bor i Küsnacht, som ligger nær Sauber-fabrikken i Hinwil, Sveits. Youcef Abdi. Youcef Abdi (født 7. desember 1977) er en australsk atlet som er spesialisert på 3000 meter hinder. Udduvoll bru. Udduvoll bru er ei veibru på over Gaula i Trondheim. Den har en lengde på rundt 205 m, og er utstyrt med fotgjenger- og sykkelvei langs nordsiden. Den ble åpnet i 2005 og erstattet den gamle Udduvollbrua som var ei fagverksbru som lå rundt 250 m lengre mot nordvest, mellom Udduvoll og Stavsøya. Ei ny bru med fire felt er planlagt, men med lav prioritet, dvs. en tidshorisont på 30 år. Aalborg Historiske Museum. Aalborg Historiske Museum er et kulturhistorisk museum for Aalborg og den sørlige delen av Nordjyllands Amt. Det er en avdeling av Nordjyllands Historiske Museum. Museet ble grunnlagt i 1863 og holder til i en bygning fra 1878 (utvidet 1893) i Algade i Aalborg. Sluppen bru. Sluppen bru er ei veibru over Nidelva i Trondheim, den er 82 m lang og ligger langs en arm på som forbinder denne med områdene øst for Nidelva. Opprinnelig var Sluppen bru ei jernbanebru på Trondhjem–Størenbanen, som ble åpnet 1864. Denne var rundt 200 m lang og 30 m høy og oppført i en tømmerkonstruksjon som sto på brukar av stein. Denne brua ble revet 1884 da den nye jernbanestrekningen via Nidareid ble tatt i bruk. Fundamentene ble overtatt gratis av Vegvesenet 1927 med hensikt til å bygge veibru på samme sted. Bruprosjektet ble forskjøvet, slik at den første veibrua som ble bygd var ei provisorisk fagverksbru i tre etter krav fra tyskerne, denne ble åpnet juli 1942. Treverket i brua var ikke impregnert, slik at brua etter hvert forfalt og måtte stenges. 1954 ble en ny stålbjelkebru tatt i bruk, denne ble ustyrt med en gangbane for fotgjengere og syklister 1977. Også dagens bru står på fundamentene fra 1864. Kanalprotein. Et kanalprotein er et molekyl som passivt, uten bruk av energi, muliggjør diffusjon gjennom cellemembranen av stoffer som ellers ikke ville kunne diffundere igjennom på grunn av sin polaritet. Proteinet former en «kanal» gjennom membranen som omgir alle biologiske celler. Diffusjon. Noen små upolare molekyler, som gassene O2, CO2 og N2, i tillegg til noen større fettløselige molekyler som vitamin A og E, kan diffundere rett igjennom cellemembranen "mellom" fosfolipidmolekylene. Dette er fordi disse molekylene kan gli gjennom den hydrofobe delen av fosfolipidlaget uten å bli frastøtt. Store polare molekyler, ioner (selv ikke H+) og glukose diffunderer "ikke". Membranproteinene. På grunn av at enkelte stoffer ikke kan transporteres inn og ut av cellene ved diffusjon, må cellene ha en mekanisme som tillater denne transporten ved hjelp av proteiner i cellemembranen. Kanalproteiner er én slik type (den andre er "bærerproteiner", som frakter molekylene igjennom vha. energi). Disse danner mer eller mindre åpne porer gjennom membranen, slik at molekyler som Na+, K+, Ca2+ og Cl- kan slippe gjennom. Noen kanaler er bestandig åpne, andre kan åpnes og lukkes ved behov. Det finnes en stor mengde ulike kanalproteiner; de kan være spesifikke; konstruert slik at de bare slipper én type molekyler igjennom, eller de kan være mer generelle. Steinar Bergsland. Steinar Bergsland er en norsk lokalpolitiker fra Høyre. Han ble valgt til ordfører i Tinn kommune ved valget i 2011. Bergsland er utdannet baker. Før han ble valgt til ordfører drev han et bakeri i 10 år, i tillegg til hytteutleie. Ebelingmuseet. Ebelingmuseet ble innviet i 1997 i Torshälla. Museet viser maleri, keramikk og skulpturer av Torshällas mangsidige kunstnerprofil Allan Ebeling (1897-1975). I museet finnes også malerier og grafikk av datteren Marianne Ebeling (1930-1979), og skiftende utstillinger av samtidskunst og kunsthåndverk. Ebelingmuseet i Torshälla er designet, tegnet og fargesatt av Peter og Harriet Ebeling. Grunnlaget for museet er en stor donasjon fra familien til Torshälla by, under forutsetningen av at museet blir holdt åpent og tilgjengelig for almenheten. Museet har hatt rundt besøkere per år siden det ble åpnet. Ford S-Max. Ford S-Max er en MPV produsert av Ford Motor Company for det europeiske markedet ag av Chang'an Ford Automobile Co., Ltd for det kinesiske (fastland) markedet. DUT Racing. Delft University of Technology Racing team, kjent under navnet DUT Racing, er et Nederlandsk Formula Student lag basert i Delft. DUT Racing er kjent for å lage lettvekts Formula Student racerbiler og har konkurrert i den globale Formula Student konkurransen i siden 2001. Laget har vunnet Formula Student UK en gang (2011) og Formula Student Germany fire ganger (2008,2010,2011,2012), og er for øyeblikket derfor ansett som en av topplagene i Formula Student. Lagets sammensetning. DUT Racing team består av omtrent 75 medlemmer som jobber sammen for å produsere en rask, effektiv and pålitelig racerbil på mindre enn ett år. Alle medlemmene er studenter ved TU Delft, og består av bachelor til doktorgradsstudenter. Dette gjør DUT Racing team til en av de største og mest varierte studentprosjektene på TU Delft og i konkurransen. Utdanning. Hovedoppgaven til laget er utdanning. Forelesninger og andre arrangement blir organisert ved begynnelsen av det akademiske året som lærer medlemmene vital kunnskap og ferdigheter for å konstruere en racerbil. Tidligere medlemmer av laget assisterer nye medlemmer gjennom året, og dermed sikres også kvaliteten av arbeidet. 4-sylinder (2000 – 2002). Laget ble grunnlagt i 2000 av studenter ved TU Delft og deltok i deres første konkurranse sommeren 2001. Laget bestod da av 20 studenter, men klarte med sin 4-sylinder formelbil å vinne andreplassen i nybegynnermesterskapet. DUT Racing konkurrerte igjen året etter med samme 4-sylinder filosofi med både 2001 bilen og den nye DUT02 på Bruntingthorpe i Storbritannia. Denne gangen kom laget midt på resultatlista. Lettvekt (2003-2005). DUT Racing Team sin designfilosofi forandret seg totalt i 2003. Laget kom opp med en ny idé om hvordan a designe en Formula Student bil. Opp til da ble biler laget med de største tilgjengelige motorene som regelverket tillot. Med en 600cc maksimum sylinder kapasitet betydde det at lagene ville bruke en 4-sylinder 600cc motor. DUT Racing Team designet deres 2003 bil for en lavere kraft standard ved å bruke en 530cc KTM 1-sylinder motor. Ved å bruke filosofien om at 'mindre er mer' greide laget å konstruere en bil som veide mindre enn 140 kilogram, mens konkurrentene veide mer enn 220 kilogram. På grunn av en vektforskjellen, uten tap av ytelse, van laget den Tekniske Design Prisen for første gang. De tre påfølgende årene optimaliserte laget sitt lettvektskonsept og gikk i 2006 av med topp resultater. Første resultater (2006-2007). Etter de første seks årene hadde laget vokst betraktelig. Med over 60 studenter var og er laget the største studentprosjektet på TU Delft. 2006 sesongen ville bringe den største suksessen til Delft laget siden Design Prisen i 2003. Med en tredjeplass i den nye Formula Student konkurransen på hockenheimring i Tyskland, fikk laget sin første pris på podiet. 2007 sesongen bragte mer suksess da laget greide å ta en andreplass i FISITA World Championship på Silverstone Circuit, Buckinghamshire, Storbritannia. E85 (2008-2010). Fra og med 2008 redesignet laget deres 1-sylinder lettvektskonsept til et grønnere og raskere drivstoff. Laget hadde brukt vanlig bensin i over 7 år og bega seg ut på en ny utfordring ved å ombygge en Yamaha WR450F til en Etanol (E85) drevet motor. Første test med det nye konseptet ble gjort med bilen fra 2007 sesongen (DUT07) med den nye motoren installert i FSAE Michigan konkurransen på Michigan International Speedway, USA. PÅ grunn av et mindre problem fullførte ikke bilen løpet, men konseptet ble verifisert. Generasjonen med DUT Racings etanol drevne biler (DUT08, DUT09, DUT10) var vellykket. I 2008 sesongen kom laget på sammenlagt andreplass i Formula Student UK og vant Formula Student Germany konkurransen. 2009 sesongen fortsatte suksessen og laget kom inn på en sammenlagt andre plass i Storbritannia for tredje år på rad. I 2010 vant laget Formula Student Germany konkurransen for andre gang på rad. Elektrisk(2011). Etter flere år med bensindrevne biler forandret konkurransen seg. Med introduksjonen av en ny elektrisk klasse i 2010 i Formula Student UK og Formula Student Germany konkurransene, skiftet flere topp-lag til elektrisk drevet motor. Ytelsen som de elektriske bilene viste i 2010 sesongen gjorde at DUT Racing skiftet til den nye klassen i 2011. Det var ikke bare ytelsen av bilen som tok en del i beslutningen, men også utfordringen av å redesigne nesten alle delene av bilen og dermed utfordre studentene i deres ingeniørferdigheter. Med dette kom suksess: 2011 sesongen er den mest vellykkete sesongen for laget så langt. Med DUT11 vant laget både konkurransen i Storbritannia og i Tyskland. DUT12 var den andre elektriske bilen til DUT Racing team. Den største forskjellen sammenlignet med DUT11 var implementeringen av firehjulstrekk. Det gjorde det mulig å bruke bremseenergi fra alle fire hjul til å lade batteriene, og dermed gjøre bilen mer effektiv. Med en andreplass i Formula Student UK og enda en seier i Formula Student Germany, viste det elektriske konseptet seg vellykket. Med en tid på 3,45 sekunder på akselerasjonstesten (0-75 meter), satt bilen en ny rekord med den laveste akselerasjonstiden noen sinne av en Formula Student racerbil. Andrei Linde. Andrei Dmitriyevich Linde (russisk: Андре́й Дми́триевич Ли́нде, født 2. mars 1948 i Moskva) er en russiskfødt amerikansk teoretisk fysiker, som er professor ved Stanford University. Linde er kjent for sitt bidrag i kosmologi, da særlig til teorier om kosmisk inflasjon. Arthur B. McDonald. Arthur Bruce McDonald (født 29. august 1943 i Sydney i Nova Scotia) er en canadisk fysiker. Han leder Sudbury Neutrino Observatory og er professor i astrofysikk ved Queen's University i Kingston i Ontario. Han er kjent for sin forskning på nøytrinopartikler. McDonald er utdannet ved Dalhousie University i Halifax og har doktorgrad fra California Institute of Technology. Han har arbeidet for Chalk River Laboratories og var fra 1982 til 1989 professor ved Princeton University i USA. McDonald har vært tilknyttet Queen's University siden 1989. Zhang Wei (forfatter). Zhang Wei (; født i november 1955 i fylket Longkou i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk forfatter. I 1983 ble han medlem av det kinesiske forfatterforbund. Han er best kjent for sine romaner "Det gamle skipet" og "Septemberfabelen". I 2011 ble han tildelt Mao Dun-prisen, Kinas høyeste litteraturpris, for "På platået", et tibindsverk som det tok et tiår å forfatte. Eksterne lenker. 张炜 Gustav R. Strugstad. Gustav Richard Strugstad, født i Sparbu 9. mai 1872, død 21. oktober 1930, var en norsk politiker. Strugstad var ordfører i Steinkjer kommune fra 1925 til 1927. Strugstad hadde da vært medlem av bystyret siden 1914, og tilhørte Venstre. Strugstad hadde en fortid som lensmannsbetjent og politibetjent i perioden 1891 til 1910, og var bankkasserer fra 1910 av. Han døde 21. oktober 1930, og ble gravlagt på Steinkjer kirkegård 27. oktober samme år. Graven er ikke markert. Ravnkloløpet bru. Ravnkloløpet bru er ei veibru over Ravnkloløpet i Trondheim, den er 51 m lang med en bredde på 15 m og ligger langs. Den ble åpnet 27. mai 2010 da Nordre avlastningsvei ble tatt i bruk. Brua er bygget av betong båret av fire stålbjelker. Den har to kjørefelt og er utstyrt med kombinert gang- og sykkelfelt og er plassert nord for Ravnklo bru, parallelt med denne. Chris Morris. Christopher «Chris» Barry Morris (født 24. mars 1963 i Newquay) er en irsk tidligere fotballspiller som spilte i forsvar under sin aktive karriere. Han er mest kjent for sine opphold hos klubbene Sheffield Wednesday FC, Celtic FC og Middlesbrough FC. Morris var også en del av Irlands tropp under EM i fotball 1988 og VM i fotball 1990. Klubbkarriere. Morris startet sin fotballkarriere hos Sheffield Wednesday FC i 1982, en klubb som var ledet av den tidligere engelske landslagsspilleren Jack Charlton. Han var med på å spille klubben opp til førstedivisjon (øverste nivå) med opprykk i 1984, og spilte totalt 74 seriekamper frem til 1987. Den 10. august 1987 ble Morris solgt til den skotske storklubben Celtic FC for £125 000, hvor han umiddelbart etablerte seg i førstelagstroppen som høyreback. Mellom 1987 og frem til 1992 fikk han 158 seriekamper og scoret åtte mål for klubben. Han ble også seriemester i 1988-sesongen, samt cupmester i 1988 og 1989. Den 14. august 1992 ble Morris sammen med lagkamerat Derek Whyte signert av den engelske klubben Middlesbrough FC, hvor han også gikk rett inn i førstelagstroppen. Totalt spilte han 82 seriekamper for klubben frem til en alvorlig kneskade tvang ham til å legge opp som aktiv fotballspiller mot slutten av 1996/1997-sesongen. Dette var for øvrig også en sesong hvor Middlesbrough endte opp som tapende finalist i både FA-cupen og ligacupen, men som likevel rykket ned fra Premier League. Internasjonal karriere. På grunnlag av sin irske mor fikk Morris sin landslagsdebut for den 10. november 1987 i en vennskapskamp hjemme mot (5–0). Landslaget var da under ledelse av Jack Charlton, som hadde vært hans manager i tiden fra Sheffield Wednesday. Han fikk tillit som høyreback og spilte jevnlig i kvalifiseringen som ledet til EM i fotball 1988, hvor han også ble tatt ut i troppen og spilte alle Irlands tre gruppespillkamper. Morris ble også tatt ut i troppen til VM i fotball 1990, hvor han spilte alle Irlands fem kamper, den siste i kvartfinale mot vertsnasjonen. Hans 35. og siste landskamp kom mot den 17. november 1992. Friidrett ved Paralympiske sommerleker 2012 – 400 meter menn. 400 meter for menn ved Paralympiske sommerleker 2012 ble arrangert ved Olympiastadion i London fra 2. til 8. september 2012. Det ble konkurrert i totalt 10 ulike klasser. T11. Det ble avholdt tre innledningsheat før finalen. Disse ble vunnet av hhv. Sayovo, Silva og Prado. Sayovo vant finalen med ny personlig rekord, dette var han andre medalje i PL 2012, han fikk tidligere også bronse på 200 meter. T12. Det ble avholdt fire innledningsheat og to semifinaler før finalen. Langenhoven, Khaldi og kinesiske Sun Qichao vant hvert sitt innledningsheat. Semifinalene ble vunnet av Langenhoven (49,42) og Khaldi (49,02). Mahmoud Khaldi satte ny verdensrekord da han vant finalen, og slo med det Gabriel Potras tidligere verdensrekord fra 2002. T13. 1) Paralympisk rekord. 2) Personlig rekord. 3) Sesongbestenotering. 4) Områderekord (asiarekord). Det ble avholdt to innledningsheat før finalen. Kadhim vant det første, med ny europeisk rekord på 50,36. Amguoun vant det andre, med my paralympisk rekord på 49,04, og slo med det Luis Manuel Galanos tidligere paralympiske rekord fra PL 2008. Labzin forbedret den paralympiske rekorden da han vant finalen, med tiden 48,59. T36. 1) Verdensrekord. 2) Personlig rekord. 3) Områderekord (asiarekord). 4) Sesongbestenotering. T36 er en av klassene for utøvere med cerebral parese. Kun finale ble avholdt. Sjvetsov vant her én av sine tre gullmedaljer ved PL 2012, han vant også 100 og 800 meter. T38. 1) Sesongbestenotering. 2) Områderekord (asiarekord). 3) Personlig rekord. T38 er en av klassene for utøvere med cerebral parese, og T37-deltakere konkurrerte også i denne klassen. Det ble arrangert to innledningsheat før finalen. Abbes Saidi vant det første, med personlig rekord på 52,32, og det andre ble vunnet av Marius Stander, med tiden 53,52. Mohamed Chida vant finalen, og dette var Chidas eneste medalje ved PL 2012. T44. 1) Paralympisk rekord (T43). 2) Områderekord (nordamerikarekord). 3) Verdensrekord (T44). 4) Personlig rekord. T44 er en av klassene for utøvere med funksjonshemming i beina, de har enten protese nedenfor kneet på én fot, eller moderat redusert funksjon i én eller begge bein. Utøvere i klassen T43 konkurrerte også i denne klassen, disse har f.eks. amputasjon under kneet i begge bein. Det ble arrangert to innledningsheat før finalen. Blake Leeper vant det første, med ny nordamerikansk rekord på 50,63. Her satte også Liu Zhiming ny asiarekord, med tiden 54,82. Det andre heatet ble vunnet av Oscar Pistorius, med tiden 48,31. Oscar Pistorius satte ny paralympimsk rekord for klassen T43 da han vant finalen. Dette var Pistorius' eneste individuelle gullmedalje ved PL 2012, men han vant også gull på 4 x 100 meter og sølv på 200 meter. David Prince slo Jim Bob Bizzells verdensrekord for klassen T44, på 50,98, som stammet fra PL 2008. T46. 1) Områderekord (europarekord). 2) Verdensrekord. 3) Områderekord (asiarekord). 4) Sesongbestenotering. 5) Områderekord (afrikarekord). T46 er en av klassene for utøvere med funksjonshemming i armene, de har amputasjon eller svekkelser i én arm, eller i noen tilfeller begge armer. Utøvere i klassen T45 konkurrerte også i denne klassen, disse har amputasjon eller svekkelser i begge armer. Det ble arrangert to innledningsheat før finalen. Günther Matzinger vant det første heatet, der Yohansson Nascimento satte ny paralympisk rekord for klassen T45, med tiden 50,18. Det andre heatet ble vunnet av Hermas Muvunyi, med tiden 49,75, som var ny afrikarekord. Matzinger satte ny europeisk rekord da han vant finalen, mens Nascimento satte ny verdensrekord for klassen T45, og kom på andreplass. Han hadde selv den forrige verdensrekorden, som var på 49,59, satt i 2007. T52. T46 er en av klassene for utøvere med ryggmargskade, som bruker rullestol. Det ble arrangert to innledningsheat før finalen. Tomoya Ito vant det første heatet, og Raymond Martin det andre. Martin vant også finalen, og dette var én av hans fire gullmedaljer ved PL 2012, han vant også 100, 200 og 800 meter. T53. T46 er en av klassene for utøvere med ryggmargskade, som bruker rullestol. Det ble arrangert tre innledningsheat før finalen. Li Huzhao vant det første heatet, Joshua George det andre og Brent Lakatos det tredje. Li Huzhao vant også finalen, og dette var én av hans tre gullmedaljer ved PL 2012, han vant også 200 meter og 4x400 meter. T54. T54 er en av klassene for utøvere med ryggmargskade, som bruker rullestol. Det ble arrangert tre innledningsheat før finalen. Liu Chengming vant det første heatet, Saichon Konjen det andre og Zhang Lixin det tredje. Zhang Lixin vant også finalen, og dette var én av hans to gullmedaljer ved PL 2012, han var også med på stafettlaget som vant 4 x 400 meter. Lásse Kvernmo. Lásse Kvernmo (født 12. august 1981 i Tromsø) er en samisk låtskriver, journalist og skuespiller. Han er kjent for sitt samarbeid med gitaristen i Guns N' Roses, Richard Fortus. I første kvartal 2013 kommer deres debutalbum Iron Curtain. Bakgrunn. Kvernmo vokste opp i Tromsø og Karasjok. Han har en eldre bror og en yngre søster, og er sønn av lege Knut Johnsen og psykiater Siv Kvernmo. Musikkarriere. Kvernmo startet sin musikerkarriere mens han studerte i South Carolina for å bli pilot. Under studiet sendte han noen låter til Richard Fortus i Guns N' Roses via hans hjemmeside. Dette dannet grunnlaget for deres samarbeid med prosjektet «Sáivu», som de har opptrådt med på Midnattsrocken i Lakselv (2010). Gruppa Sáivu består idag foruten av Kvernmo og Fortus også av Jan Ole Kristensen. Sáivu er fra samisk mytologi og var samenes paradis etter døden. Det var et bedre sted å være enn de dødes verden, som var stedet de onde menneskene kom til og der sykdomsgudene rådde. I Sáivu levde de døde på samme måte som på Jorden, bare mye lykkeligere. Annet. Kvernmo har også bidratt med tekster til artister som Ivvár og Mari Boine, og har også jobbet som journalist for NRK Sápmi. Cephonodes. "Cephonodes" er en slekt av svermere. Gruppen består av 18 arter, som alle er utbredt i tropiske og subtropiske deler av den gamle verden. Utseende. Små til middelsstore, tettbygde svermere med glassklare vinger. De ligner mye på den nærtbeslektede slekten "Hemaris", men skiller seg fra disse ved at forvingenes mørke, ugjennomsiktige ytterkant er ganske smal eller mangler helt. Antennene er lange og kraftige, sugesnabelen og forbeina er lange. Kroppen er kledt med gulaktige til grønne hår bortsett fra et svart eller rødlig tverrbånd på bakkroppen. Vingene er glassklare. Levevis. Larvene kan lever på mange ulike slags planter, ofte på prydbusker og andre hageplanter. De voksne sommerfuglene flyr om dagen og henger på svirrende vinger foran blomster de besøker. Utbredelse. Slekten er utbredt i Afrika, Asia og Australia. De fleste av artene lever på øyer. Som hos mange andre slekter omfatter slekten noen svært vidt utbredte arter (særlig "Cephonodes hylas", som ser ut til å være utbredt over hele slektens utbredelsesområde) og noen med mer lokal utbredelse, som bare er kjent fra én enkelt øy. I kaldere områder blir denne slekten erstattet av den nærtstående slekten humlesvermere ("Hemaris"). Sigurd Normann. Sigurd Normann (født 9. april 1874 på Nanset, i tidligere Hedrum, nå Larvik kommune, død 10. juli 1950) var ordfører i Holmestrand kommune i flere perioder tidlig i det 20. århundre. Han representerte Høyre. Normann var også redaktør og utgiver av avisen "Jarlsberg" (Holmestrandsposten). Potsdam-Mittelmark. Potsdam-Mittelmark er en landkrets vest i den tyske delstaten Brandenburg. Den er en av sju landkretser i delstaten som danner en ring rundt Tysklands hovedstad Berlin. I Tyskland kalles dette en Sektoralkreis. Tilsvarende finnes rundt Bremen og Hamburg. Nabokretser for Potsdam-Mittelmark er i nord til Havelland, i nordøst til byen Potsdam (som er en kretsfri by), i sør til Wittenberg og Anhalt-Bitterfeldt og i vest til Jerichower Land. Den kretsfrie byen Brandenburg an der Havel er nesten helt omsluttet av Potsdam-Mittelmark. Kevin Sheedy. Kevin Mark Sheedy (født 21. oktober 1959 i Builth Wells i Wales) er en irsk tidligere fotballspiller som spilte på midtbanen under sin aktive karriere. Han er mest kjent for sitt lange opphold hos Everton FC fra 1982 til 1992, men også for en rekke andre klubber. Sheedy var en del av Irlands tropp både under EM i fotball 1988 og VM i fotball 1990. Klubbkarriere. Sheedy startet sin fotballkarriere hos Hereford United FC i 1975, hvor han på tre sesonger spilte like over 70 seriekamper og noterte seg for åtte mål. I juli 1978 meldte han overgang til storklubben Liverpool FC på en overgangssum verdt £80 000, men slet med å få spilletid i konkurranse med langt mer etablerte spillere samt den to år yngre landsmannen Ronnie Whelan. Resultatet ble kun ni seriekamper på drøye fire sesonger. I 1982 ble Sheedy solgt til naborivalen Everton FC for £100 000, hvor han omsider etablerte seg i førstelagstroppen på midtbanen sammen med blant andre Peter Reid og Paul Bracewell. Hos Everton fikk han over 310 seriekamper fordelt over en periode på ti år, og noterte seg for 77 seriemål. Flere av disse kom som et resultat av frispark, og gjennom hele 1980-tallet var han en av førstedivisjons (øverste nivå) mestscorende på frispark. Sheedy var også en typisk tilrettelegger og gav mange målgivende pasninger til Evertons spisser Gary Lineker, Graeme Sharp og Andy Gray. Han var med på å vinne FA-cupen i 1984, selv om han mistet finalen mot Watford FC på grunn av skade. Sheedy var videre med på å vinne førstedivisjon både i 1984/1985-sesongen og 1986/1987-sesongen. Han var også sterkt delaktig i at Everton vant cupvinnercupen i 1984/1985-sesongen, hvor han scoret finalens siste mål mot Rapid Wien (3–1). I februar 1992 dro han på en fri overgang til Newcastle United FC under ledelse av Kevin Keegan, som han var med på å føre opp til det nydannede Premier League med sine fire mål på 37 seriekamper. Han avsluttet sin karriere hos Blackpool FC i andredivisjon (tredje nivå), hvor han spilte 26 seriekamper under 1993/1994-sesongen. Internasjonal karriere. På grunnlag av sin irske far fikk Sheedy sin landslagsdebut for den 12. oktober 1983 i en EM-kvalifiseringskamp hjemme mot (2–3). Han ble siden tatt ut i troppen til EM i fotball 1988 av landslagstrener Jack Charlton, hvor han spilte alle Irlands tre gruppespillkamper. Sheedy ble også tatt ut i troppen til VM i fotball 1990, hvor han spilte alle Irlands fem kamper, den siste i kvartfinale mot vertsnasjonen. Han ble for øvrig også den første målscoreren for Irland i et verdensmesterskap da han scoret utligningsmålet i gruppespillkampen mot (1–1). Fra 1984 til 1993 spilte han totalt 46 landskamper og scorte ni mål for Irland. Trenerkarriere. Etter at han la opp som fotballspiller gikk Sheedy inn i trenerrollen som assisterende manager hos Tranmere Rovers FC og Hartlepool United FC (under Mike Newell). I mars 2001 tok han over rollen som manager for Tranmere Rovers på midlertidig basis sammen med Ray Mathias etter at hans landsmann John Aldridge forlot jobben. Managerposisjonen ble i mai samme år overtatt av Dave Watson. I juli 2006 ble Sheedy ansatt som ungdomstrener og akademisjef for sin gamle klubb Everton. Nyceryx. "Nyceryx" er en slekt av svermere. Utseende. Middelsstore (vingespenn 40-75 millimeter), kraftige svermere. Forvingen er litt sigdformet, med mer eller mindre tannet til fliket ytterkant. Den er vanligvis mørk brungrå, med fine sjatteringer av svart, hvitt og rosa, av og til har hele vingen et rosa skjær. Bakvingen er gulaktig eller rosa med svarte tegninger. På bakkroppsspissen ("halen") har disse svermerne ofte en påfallende hårkvast. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Perigonia. "Perigonia" er en slekt av svermere. Utseende. Små til middelsstore, svært kraftig bygde svermere. Forvingene er brunlige, bakvingen gjerne gule med svart bakkant. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Trygve Holst. Trygve Holst (født 31. mars 1907 i Honningsvåg, død 10. april 1945 i Padborg) var en norsk motstandsmann. Da krigen brøt ut var han reklamesjef ved S på Jørpeland. Under den tyske okkupasjonen var han leder av hjemmefrontens avdeling i Øst-Ryfylke, inntil han ble arrestert høsten 1942. Han ble sendt som NN-fange til konsentrasjonsleir i Tyskland. Påkjenningene under fangenskapet gjorde at han døde i Danmark på vei hjem. Holst er post mortem hedret med Krigsmedaljen og også med en minnestøtte på Jørpeland. Familie og oppvekst. Faren Johannes Gunnerius Holst (1869-1927) var handelsmann i det lille fiskeværet Helnes på nordøst-siden av Magerøya i Nordkapp kommune. Et slag gjorde faren ufør og lam, mens Trygve ennå var en liten gutt. Johannes ble sittende i rullestol, i pleie hos Frelsesarmeen i Kirkenes, inntil han døde i 1927. Moren var født Helene Irgens Soelseth (1880-). Da ektemannen ble ufør måtte hun forsørge familien. Etter først å ha flyttet hjem til foreldrene et par år, ble hun lærer i Honningsvåg. I 1919 flyttet hun til Jørpeland for å starte som lærer og bestyrer ved Stålverkets private middelskole. Trygve var da tolv år. Trygve vokste med tre søsken: Doien, Erling og Einar. Som ung gutt ble Trygve engasjert av speidersaken, og sammen med venner på Jørpeland stiftet han i 1920 den første speidertroppen på Jørpeland. Mange speiderturer og leirer rundt i distriktet gjorde Trygve godt kjent i Ryfylke. I 1939 ble Trygve tildelt hederstegnet "Den Hvite Lilje", den høyeste utmerkelsen fra Norsk Speidergutt Forbund. Trygve gikk først på middelskole hos sin mor og tok eksamen i 1923. Seksten år gammel reiste han til Bergen for å lære handel og korrespondanse. Arbeid og fritid. Fra nyttår 1924 var Trygve ansatt i begynnerstilling som stenograf ved Stavanger Electro Staalverk A/S på Jørpeland. Etter hvert fikk han flere og større oppgaver på kontoret ved Stålverket, blant annet innfor reklame og markedsføring. De siste årene før krigen fylte han stillingen som Stålverkets reklame- og informasjonssjef. I 1929 ble Trygve gift med Ruth Bjørlo (1908-) fra Tau. Sammen fikk de to barn, Aasta Helene (1930-) og Per Asbjørn (1932-) I forbindelse med Stålverkets 25-årsjubileum i 1937 hadde Holst ansvaret for å lage en jubileumsfilm. Den såkalte «Stålverksfilmen» ble vist utallige ganger på Jørpeland også etter krigen, da den gir et interessant tidsbilde fra Jørpeland i slutten av 1930-årene. Illegalt arbeid. Raskt etter okkupasjonen tok Trygve Holst kontakt med speidervenner i Stavanger, for å finne ut hva han kunne bidra med i motstanden mot okkupasjonsmakten. Gjennom disse kom han i kontakt med Ola Horve, som var sentral i oppbyggingen av hjemmefronten i Stavanger. Horve ble en viktig drivkraft også for oppstarten i Ryfylke. I distriktet rundt Jørpeland ble det dannet en gruppe av utvalgte personer, med blant andre Engel Lea, Harald Brekke, Tore T. Svines og Tore Melberg på Jørpeland, Håkon Barkve i Bjørheimsbygd og Malvin Amdal i Alsvik. Gruppa møttes hjemme hos Engel Lea, vanligvis seint på kvelden. Trygve Holst ble raskt den naturlige lederen for aktivitetene. Gruppa hadde god kontakt med tilsvarende grupper i Stavanger, på Jæren og i nordfylket. Etter hvert som organiseringa av hjemmefronten ble bedre, gikk gruppa inn som en del av Milorg "D-19 Rogaland." Første oppgaven til gruppa ble å kartlegge veier, kaier og broer i kommunen, og senere også kraftstasjoner, telekommunikasjon og tyske forsvarsanlegg. Informasjonen var tenkt brukt både til sabotasje og for en mulig invasjonsstyrke. Med tanke på en mulig invasjon forsøkte gruppa også å skaffe en oversikt over personer som kunne inngå i en norsk styrke. Torvald Fiskå hadde hovedansvaret for å organisere pålitelige styrker. Fra overkommandoen i London kom det ordre om at det skulle lokaliseres tre droppingsplasser i fylket, for luftborne tropper og materiell. Én av disse skulle være i heiene omkring Strand-Årdal. Det ble gjort en betydelig innsats for å finne de beste landingsplassene, og til slutt ble Sunmork mellom Årdal og Lysefjorden valgt ut. Det ble laget kart og reist varder til signallys. Opplysningene ble formidlet til norsk ledelse i England, via kurer og via illegale radiosendinger. Gruppa hjalp også personer som hadde måtte gå i dekning og som var på flukt fra Gestapo. Hjelpen kunne omfatte skjulesteder, transport, rasjoneringskort og mat. Holst hadde i 1935 kjøpt bil som han brukte til drosjekjøring, og bilen ble brukt til mye ulovelig transport av personer, våpen og utstyr. Strand leverte mye mat til den ulovelige englandsfarten. For å være forberedt på sivile tap ved eventuelle bombeangrep, ble det besluttet å opprette et hemmelig feltsykehus som skulle kunne være til hjelp for hele distriktet rundt Stavanger. Jørpeland ble valgt som skjulested for sykebårer, medisiner og sanitetsutstyr. Holst fikk ansvaret med å organisere dette. Utstyr ble samlet inni stort omfang, transportert til Jørpeland og lagret på ulike steder på Jørpeland. Lageret sto på Jørpeland til våren 1944, da det ble transportert til en ny lagringsplass i Førre i Jøsenfjorden. Holst og gruppa ellers var aktive i utgivelse og distribusjon av den illegale avisa Patrioten. Et par av utgavene ble trykket på Stålverket. Trygves søster Doien var en av flere som hadde ulovelig radioapparat, brukt til å lytte på nyheter fra London. Nyhetene ble videreformidlet til Patriotens redaksjon. Otto Olsen var en hovedmann i hjemmefronten i Stavanger og opererte en ulovelig radiosender der. Dette var en telegrafisender laget av Ola Horve, uten mottaker. Kallesignalet var "LKH" - «Leve Kong Håkon». Senderen ble flyttet til Jørpeland da tysk peileaktivitet i Stavanger ble for farlig. Senderen ble da operert av gruppa til Holst, med hjelp fra Olsen og forloveden hans, Solveig Bergslien. Arrestasjon og fangenskap. Opprullingen av de illegale avisene i Stavanger startet sommeren 1942, og mange personer med tilknytning til avisene ble arrestert. Først i november nådde bølgen av arrestasjoner Strand. Holst ble arrestert onsdag 25. november 1942. Gestaposjefen Arnold Hölscher var kommet fra Stavanger for å være med på arrestasjonen. Holst satt arrestert i fire måneder på Lagårdsveien i Stavanger, før han ble overført til Grini fangeleir 29. mars 1943. Han ble gjentatte ganger torturert i fengselet. Anklagen omfattet både sanitetslagring, radiosending og illegal avisvirksomhet. Siden Holst hadde deltatt som leder i hjemmefrontsarbeidet ble han dømt til å bli sendt til Tyskland som NN-fange. Inngangen til Natzweiler, søylen i bakgrunnen er minnemonumentet Fangeskipet "S/S Donau" brakte Holst til Tyskland 30. september 1943. Sammen med flere andre fra gruppa ble han sendt til konsentrasjonsleiren Natzweiler-Struthof. Det første halvåret i leiren arbeidet han i steinbruddet. Sammen med Malmin Amdal fra Strand og Erling Berg Pedersen fra Stavanger ble Holst plassert på brakke nr. 7. Hvert rom i brakka hadde plass til 70 fanger i enkle enmannskøyer i tre høyder. Lange arbeidsdager med ofte farlig arbeid, lite mat, lite vask, dårlige klær, hyppige kontroller fra brutale vakter: alt var med på å bryte ned helsen til fangene. I mars 1944 ble Holst forflyttet til utekommandoen Cochem-Bruttig-Treis, en av de hardeste som ble opprettet for Natzweiler-fanger. Her ble han sammen med medfanger satt til tunnelarbeid. I juni 1944 gjennomførte de allierte styrkene landgangen i Normandie. Natzweiler ligger 55 mil fra Normandie, og etter hvert følte SS det nødvendig å flytte fangene derfra. I september ble Holst overført med tog til konsentrasjonsleiren i Dachau. Etter dette ble han flyttet rundt til flere leirer, blant annet Dachau-underleiren Allach og hovedleirene Mauthausen og Melk. Etter den allierte frigjøringen ble Holst i mars 1945 transportert med De hvite bussene fra Dachau til Neuengamme, og deretter videre til Danmark. Holst var da så avkreftet at han døde i den danske byen Padborg 10. april 1945. Etter kremasjonen i Kolding ble urnen sendt hjem til Norge og bisatt på Langeland kirkegård, på "De falnes dag" 16. september 1945. Trygve Holst hedret. Trygve Holst ble i 1945 post mortem tildelt Krigsmedaljen. Ved Verkshotellet på Jørpeland ble det 17. mai 1946 avduket et minnestøtte over Holst, laget av billedhuggeren Magnus Vigrestad. Minnetavlen i stål innfelt i støtten ble støpt på Stålverket. Støtten ble reist av venner, medfanger og kjente, og Stålverket finansierte alt arbeidet. Etter 25 år ble støtten flyttet opp i sentrum, til lunden ved administrasjonsbyggene til Stålverket. Callionima. "Callionima" er en slekt av svermere. Utseende. Middelsstore, mer eller mindre kanelbrune svermere med litt sigdformede forvinger. Forvingene har fine sjatteringer av hvitt, svart og brunfarger. Bakvingen er brunlig til rosa med mørkere felter ved bakkanten. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, mot nord til det sørligste USA. Suso (fotballspiller). Jesús Joaquín Fernández Sáez de la Torre (født 19. november 1993 i Cádiz) er en spansk fotballspiller som spiller for den engelske Premier League-klubben Liverpool FC. Suso signerte sin første proffkontrakt med Liverpool den 19. november 2010, på syttenårsdagen sin. Han debuterte for Liverpool den 20. september 2012 i en Europa Leauge-kamp mot BSC Young Boys. Tre dager senere fikk han sin Premier League-debut i en hjemmekamp mot Manchester United, en kamp som Liverpool tapte 2–1. Erinnyis. "Erinnyis" er en slekt av svermere. Utseende. Middelsstore til store (vingespenn ca. 80 millimeter), nokså slanke, brunlige svermere. Forvingene er mer eller mindre ensfarget brune, bakvingene gulaktige eller rosa. Bakkroppen har mørke tverrstriper på sidene. Levevis. Larvene lever på planter fra flere ulike familier, blant annet de dyrkede plantene papaya og maniok. Slekten har muligens en forkjærlighet for planter i familien Apocynaceae. De voksne svermerne besøker gjerne blomster. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Backwards Into the Backwoods. "Backwards Into the Backwoods" er et musikkalbum med Stian Carstensen, utgitt i 2004. Dette er hans første album som soloartist. In the First Place. "In the First Place" er et musikkalbum med Trym Bjønnes, utgitt i april 2012. Dette er hans første album som soloartist. Röda rosor från Santa Monica. "Röda rosor från Santa Monica" er et musikkalbum med Jan Høiland, utgitt i 1970. Eumorpha. "Eumorpha" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som hører til familien svermere (Sphingidae). Utseende. Store, slanke, gjerne grå og rosa svermere. Levevis. Larven lever blant annet på vinranker og villvin. Dead Man's Shoes (album). "Dead Man's Shoes" er et musikkalbum med The Lucky Bullets, utgitt den 1. juni 2012. Dette er bandets debutalbum. Josep Comas Solà. Josep Comas i Solà (katalansk: "ʒuˈzɛp ˈkoməs", født 17. desember 1868, død 2. desember 1937) var en katalansk astronomi. Han skrev sine første astronomiske notater i en alder av 10, og var bare 15 da han publiserte en artikkel i et fransk spesialistmagasin. Tinostoma smaragditis. "Tinostoma smaragditis" er en sommerfugl som hører til familien svermere (Sphingidae). Arten lever bare på Hawaii, de nærmeste slektningene lever i Amerika så artens forfedre kom trolig derfra. Utseende. En middelsstor, grønn svermer med grårosa bakvinger. Levevis. Den lever i fuktig, innfødt skog. Larvene lever trolig på en plante i fredløs-slekten "Lysimachia". Utbredelse. Arten er endemisk for Hawaii, der den er kjent fra Kauai. Arten er meget sjelden og truet, man regnet med at den var utdødd fram til den ble gjenoppdaget i 1998, da to eksemplarer ble tiltrukket til lysfeller. En mulig trusselfaktor mot denne arten er tropiske orkaner som baner vei for at eksotiske plantearter kan invadere skogene den lever i. Søstergruppen er trolig den artsrike, amerikanske slekten "Eumorpha". Ekko fra Hovigs Hangar, Notodden 7. aug 2010. "Ekko fra Hovigs Hangar, Notodden 7. aug 2010" er et konsertalbum med Reidar Larsen, utgitt den 1. juni 2012. Med seg på scenen hadde Reidar Larsen med seg en utvidet versjon av bandet Storytellers. Hophallen. Hophallen er en basketballhall ved Hop skole i Fana, Bergen. Hophallen ble tatt i bruk for første gang i august 2012. Basketballhallen benyttes av Hop skole og Hop Basketballklubb. Periferivinkel. Periferivinkel, vinkel med toppunkt på en sirkelperiferi og ben som enten begge er sekanter til sirkelen eller sekant og tangent eller begge tangenter (i så fall er vinkelen 180°, se figur). En periferivinkels gradtall er halvparten så stort som gradtallet av den sirkelbuen som ligger mellom vinkelens ben. En periferivinkel som spenner over en halvsirkel er derfor 90°. Periferivinkler som spenner over like buer, er like. Sommersangeren. "Sommersangeren" er et musikkalbum med Finn Kalvik, utgitt den 8. juni 2012. Macroglossum. "Macroglossum" er en artsrik slekt av sommerfugler som hører til familien svermere (Sphingidae). Utseende. Nokså små, tettbygde svermere med lang sugesnabel. Vingene er brunlige. Bakkroppsspissen (halen) har gjerne en påfallende hårdusk. Levevis. Noen arter kan foreta lange vandringer, best kjent av disse er arten dagsvermer ("Macroglossum stellatarum"), som lever blant annet i Middelhavsområdet men av og til besøker Norge. Disse svermerne er dagaktive og sees oftest når de henger lik kolibrier foran blomster og suger i seg nektar gjennom den lange sugesnabelen. I motsetning til humlesvermere (slekten "Hemaris") bruker de ikke forbeina til å holde seg fast. Utbredelse. Bortsett fra dagsvermeren, som er utbredt over det meste av Palearktis, og én art i Afrika, er denne slekten utbredt i Sørøst-Asia, Indonesia og Australia. She's a Great Dancer. "She's a Great Dancer" er en musikk-EP med Beranek, utgitt i 1985. EP-en inneholder filmmusikken fra filmen "Galskap!". Phnooole. "Phnooole" er et musikkalbum med The Vanguards, utgitt i 1966. Det beste fra Tor Endresen. "Det beste fra Tor Endresen" er et samlealbum med Tor Endresen, utgitt i 2005 med bladet Se & Hør. Shangri-la (Titan). Shangri-la er den store, mørke regionen i midten av dette bildet. Shangri-la er en stor, mørk region på Titan, planeten Saturns største måne. De er oppkalt etter Shangri-La, det mytiske paradiset i Tibet. Det antas at disse er enorme sletter av mørk materiale, og at disse regionene tidligere var hav, men at de nå er tørrlagte. Romsonden Huygens landet på en vestlig del av Shangri-la, nær grensen med Adiri. Going to the Promised Land. "Going to the Promised Land" er et musikkalbum med PG Stølen & The Riders of Good News, utgitt i 1990. Dette er bandets debutalbum. Rådet for demens. Rådet for demens er et fagråd oppnevnt av Nasjonalforeningen for folkehelsen. Rådet ledes av Wenche Frogn Sellæg. Formål. Nasjonalforeningen - Rådet for demens har som formål å fremme best mulige livsvilkår for personer med demens og deres pårørende. Rådet skal bidra til å etablere en kunnskapsmessig basis for organisasjonens arbeid innen arbeidsområdet demens, ved siden av å være en pådriver for informasjon overfor befolkningen. Sammensetning. Rådet skal bestå av seks medlemmer, hvorav alle skal være medlemmer i en demensforening. Disse representantene skal fortrinnsvis være personer med demens eller pårørende. Minimum tre av medlemmene skal ha helsefaglig kompetanse. Visst skal våren komme - sanger om håp. "Visst skal våren komme - sanger om håp" er et musikkalbum med Göran Fristorp, Anne Lise Gjøstøl og Grex Vocalis, utgitt i 1984. Mer muffens. "Mer muffens" er et musikkalbum med Snikksnakk, utgitt i 1990. Dette er bandets første og siste plate. Demensforening. Nasjonalforeningen for folkehelsen er interesse- og brukerorganisasjon for personer med demens og har cirka 130 lokale demensforeninger. Et viktig mål er å legge til rette for at personer med demens skal komme sammen med andre i samme situasjon og at tilbudene til pårørende og personer med demens skal være best mulig. Lokale demensforeninger arrangerer informasjonsmøter med forskjellige tema, pårørendeskoler, samtalegrupper, demenskafé og stimulerer til økt aktivitet. Av riksturistsjef Johansen Annaler 1978 - 79. "Av riksturistsjef Johansen Annaler 1978 - 79" er et musikkalbum med Harald Heide-Steen jr. og Totto Osvold, utgitt i 1979. Kaptein Sabeltanns Gull. "Kaptein Sabeltanns Gull" er et samlealbum med Terje Formoes figur Kaptein Sabeltann, utgitt den 15. juni 2012. Carillon (Berlin). Carillon i Berlin [kariˈjɔ̃] er et manuelt spillbart klokkespill i ortsteilen Tiergarten i Berlins bydel Mitte. Det står i umiddelbar nærhet til Haus der Kulturen der Welt. Carillon ble innviet i 1987, bl.a. til minne om klokkespillene i Parochialkirche og Potsdamer Garnisonkirche som begge ble ødelagt i den andre verdenskrigen. Tårnet er 42 meter høyt og har fasadekledning i larvikitt. Med 68 klokker er Carillon i Berlin det fjerde største i sitt slag i verden og spenner over fem og en halv oktav. Den største klokken veier 7,8 tonn. Musikeren som betjener instrumentet spiller med både hender og føtter som på et orgel, og kalles carilloneur. Roar Tollefsen. Roar Tollefsen (født 9. september 1960) er en norsk tidligere skøyteløper som deltok i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter og representerte Norge og Ask Skøyteklubb. Gentlemen's Agreement (album). "Gentlemen's Agreement" er et musikkalbum med Ketil Stokkan, utgitt i 1984. Dette er Ketil Stokkans første plate som soloartist. Martina Hansen. Martina Hansen (født 19. juli 1824, død 6. februar 1893 samme sted) var en norsk syerske. Hun var yngre søster av den suksessfulle forretningsmannen Herman Hansen, også kjent som "Appelsin-Herman". Hun arvet sin bror og opprettet deretter en rekke legater, deriblant legatet som står bak Martina Hansens Hospital i Bærum. Sven-Erik Österberg. Sven-Erik Österberg, født 10. mars 1955 i Munktorp, er en svensk embetsmann og tidligere riksdagsmedlem for Socialdemokraterna. Österberg satt i riksdagen fra 1994 til 2012, og var Sosialdemokraternas gruppeleder der i 2008 til 2011. Österberg var en av forhåndsfavorittene til å etterfølge Mona Sahlin som partileder i Socialdemokraterna, en post som gikk til Håkan Juholt. Österberg ble 5. juli 2012 utnevnt til landshövding i Norrbottens län. Österberg er gift og har tre barn. Såpe tel kvelds. "Såpe tel kvelds" er et musikkalbum med Ompakara, utgitt i 1991. Kongen av Mallorca. "Kongen av Mallorca" er et musikkalbum med Svein Østvik, utgitt i 2008. Albumet lå tre uker på VG-lista og endte med niende plass som beste plassering. Strong Enough. "Strong Enough" er et musikkalbum med Rune Rudberg, utgitt den 13. juli 2012. Nydelige år – 40 beste. "Nydelige år – 40 beste" er et samlealbum med Tor Endresen, utgitt den 19. oktober 2012. La meg være ung (album). "La meg være ung" er et musikkalbum med Wenche Myhre, utgitt i 1964. William Martinussen. William Andreas Joachim Martinussen (født 12. mars 1856 i Bø i Vesterålen, død 23. mars 1945) var en norsk politiker (V). Han var ordfører i Bø i 40 år, i periodene 1889-1910 og 1917-1934, og varaordfører 1885-1888. Fra 1898 til 1900 var han møtende 1. suppleant (vararepresentant) på Stortinget for Nordlands amt. Han var leder for Nordland amtsting/fylkesting i 40 år. Martinussen var eldst av 15 søsken. Han var i tidlige år fisker, og ble jektestyrmann som 22-åring, da han førte sin fars jekt til Bergen med fisk. Fra 1882 var han handelsmann, poståpner og dampskipsekspeditør i Straumsjøen, der han også drev et småbruk. Martinussen var avholdsmann og målmann (nynorsktilhenger). Som ordfører var han blant annet opptatt av å få bygd veier i kommunen. Mens han satt på Stortinget, var han utsending til fiskeriutstillingen i London. Martinussens svigerfar John Røst Olsen var ordfører i Bø 1863-64 og 1881-88. I ei bok om forsikringsselskapet Nordlys lanserte forfatteren Bjørn Barth Jacobsen i 2008 en teori om at Knut Hamsuns skikkelse Benoni Hartvigsen var modellert etter William Martinussen. Hamsun bodde i Bø fra 1877 til 1879. Teorien ble imidlertid avvist av Hamsun-biograf Ingar Sletten Kolloen. En byste av William Martinussen står i Bø kommunehus. Bysten er laget av Ole Johan Søberg. Minner (album). "Minner" er et musikkalbum med Wenche Myhre, utgitt i 1965. Perler (album). "Perler" er et musikkalbum med Helge Toft, utgitt den 22. juni 2012. Vidar synger Sandbeck. "Vidar synger Sandbeck" er et musikkalbum med Vidar Sandbeck, utgitt i 1969. Orkesteret er Ragnar Danielsens orkester. Viser på folkemunne. "Viser på folkemunne" er et musikkalbum med Vidar Sandbeck, utgitt i 1969. Live! 30 år med LoMsk. "Live! 30 år med LoMsk" er et konsertalbum med LoMsk, utgitt i 2012. Albumet ble innspilt Vågå kulturhus og inneholder en DVD av samme konsert. Martha Raddatz. Martha Raddatz (født 14. januar 1953) er en amerikansk journalist som fra 2008 har arbeidet som senior utenrikskorrespondent for ABC News. Raddatz arbeidet før 1993 for WCVB-TV i Boston. Fra 1993 til 1998 arbeidet hun for National Public Radio. I 1999 begynte hun å arbeide for ABC News hvor hun først dekket det amerikanske utenriksdepartementet og deretter forsvarssaker. Hun rapporterte jevlig fra Irak. I 2006 fikk hun et tips om at Abu Musab al-Zarqawi var drept og bidro til at ABC News ble den første mediebedriften som publiserte nyheten. Hun dekket deretter Det hvite hus for ABC News på slutten av George W Bush´s andre periode. I 2008 ble hun utnevnt til senior utenrikskorrespondent. I tillegg til jobben hos ABC News opptrer hun jevnlig på tv-stasjonen PBS og har skrevet for The New Republic. I 2006 utga hun boka The "Long Road Home: A Story of War and Family" om en gruppe amerikanske soldater under Irak-krigen og deres familier. Boka kom på bestselgerlistene til både New York Times og Washington Post. I 2012 ble hun utpekt til å lede debatten mellom visepresidentkandidatene Joe Biden og Paul Ryan i det amerikanske presidentvalget. Valget av henne ble kritisert av enkelte republikanere og andre som mente hun var inhabil gjennom sin tidligere ektemann Federal Communications Commission leder Julius Genachowskis samarbeidsforhold med Barack Obama. Obama deltok i bryllupet til Raddatz og Genachowski i 1991. ABC News forsvarte valget av Raddatz. Ågot Gjems Selmer. Ågot Gjems Selmer (født i 1858, død i 1926 var en norsk skuespiller og forfatter. Hun var gift med distriktslege Alfred Selmer (1851–1919). De fikk åtte barn. Av de fem barna som vokste opp var sangerinnen Tordis Gjems Selmer, skuespiller Alfred Gjems Selmer og skuespiller og forfatter Lillemor von Hanno. Som skuespiller var Ågot Gjems tilknyttet Christiania Theater, hvor hun i 1883 spilte rollen som "Petra" i uroppføringen av Henrik Ibsens "En Folkefiende". Hun giftet seg samme år med Alfred Selmer, som var distriktslege i Balsfjord. Ekteparet bodde i Balsfjord i nitten år, og Ågot Gjems Selmer baserte flere av sine bøker på doktorfamiliens liv oppe i det høye nord ("Smaapigernes bog", "Lillemor", "Mor fortæller"). Barneboken "Da mor var liden" bygget imidlertid på minnene fra hennes egen oppvekst på Kongsvinger. Ågot Gjems Selmer skrev til sammen ti bøker, som ble oversatt til en rekke språk. Bill. mrk «Snu». "Bill. mrk «Snu»" er et musikkalbum med Snu, utgitt i 1974. Dette er bandets eneste studioalbum. Barnas nasjonalskatt. "Barnas nasjonalskatt" er et samlealbum med Hanne Krogh, utgitt i 2012. Vår julekonsert. "Vår julekonsert" er et musikkalbum med Hanne Krogh og Tre Tenorer, utgitt i 2011. Jag vill inte byta med någon/En liten kvinne. "Jag vill inte byta med någon/En liten kvinne" er et musikkalbum med Torry Enghs, utgitt i 1976. Grunnen til denne tittelen er det stod «Jag vill inte byta med någon» på omslaget, men «En liten kvinne» på selve etiketten. Albumet inneholder samme materiale som på platen "Portrett". Slagerparaden vol. 2. "Slagerparaden vol. 2" er et musikkalbum med Ingjerd Helén og Torry Enghs, utgitt i 1970. Nepals kommunistiske parti (maoistene). Nepals Kommunistiske Parti (maoistene) (Engelsk: The Communist Party of Nepal (Maoist), nepali: नेपाल कम्युनिष्ट पार्टी - माओवादी) er et politisk parti i Nepal. Partiet ble stiftet 19. juni 2012 og blir ledet av formann Mohan Baidya (også kjent som «Kiran»). Partistifterne så seg nødt til å stifte et nytt parti av utbrytere fra Nepals Forente Kommunistiske Parti (maoistisk), ledet av Prachanda. Utbryterne var uenige i den politiske kursen til Prachanda og hans nestleder og landets statsminister Baburam Bhattarai. Oversikt. Nepals Kommunistiske Parti (maoistene) ble stiftet etter en splittelse i Nepals Forente Kommunistiske Parti (maoistisk), og bruker navnet dette partiet hadde inntil 2009. 19. juni 2012 kunngjorde en gruppe medlemmer av Nepals Forente Kommunistiske Parti (maoistisk)), blant annet partiets nestleder Mohan Baidya, dannelsen av et nytt parti, Nepals Kommunistiske Parti (maoistene). Baidya uttalte at Nepals Forente Kommunistiske Parti (maoistisk) var i gang med å ødelegge det folket hadde tjent på folkekrigen. Dette skjedde etter en tre dager lang samling tilhengerne av Baidya hadde gjennomført i Kathmandu. Utbryterne bestemte seg for å gå ut av partiet siden de ikke ønsker å la seg assosiere med opportunister. Mål. Lederne i partiet sier at partiets linje er å fortsette folkekrigen, selv om det kan ta noe tid å gjennomføre dette. De mener at lederne i Nepals Forente Kommunistiske Parti (maoistene) har sviktet idealene sine og glemt hvorfor man utkjempet en folkekrig i ti år. Ledelse. Partileder er Mohan Baidya, mens generalsekretær er Ram Bahadur Thapa alias «Badal». En annen kjent figur fra Nepals Forente Kommunistiske Parti (maoistene) er Netra Bikram Chand, alias «Biplav» eller «Biplab». Thor André Pedersen. Thor André Pedersen (født 13. desember 1969) er en norsk tidligere skøyteløper som deltok i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter for Norge og representerte Ask Skøyteklubb, skiftet senere klubb til Ås IL for to sesonger, og deretter videre til Sportsklubben Ceres. Internasjonale mesterskap. Sprint-VM på skøyter (deltatt 2 ganger) Tor Asgeir Johansen. Tor Asgeir Johansen (født 1971) er en norsk lokalpolitiker som representerer Arbeiderpartiet. Han ble valgt til ordfører i Tysfjord kommune for perioden 2011-2015 og innvalgt som representant til Nordlands fylkesting for samme periode hvor han sitter i komitéen for kultur og miljø. Johansen er oppvokst i Tysfjord og har en utdannelse innenfor skogbruk. Han har vært ansatt som industriarbeider på Norcem og også drevet egen forretningsvirksomhet i Kjøpsvik. Holiday Magic. Holiday Magic var et amerikansk MLM-selskap etablert i 1964 av William Penn Patrick. Opprinnelse. Etter flere mislykkede forsøk på å drive forretning med påfølgende konkurser, kjøpte den 33 år gamle Patrick et parti med kosmetikkprodukter i 1964 og grunnla samtidig selskapet "Holiday Magic Inc." Han begynte da å selge distributørskap i dette selskapet. Patrick hentet mye av sin inspirasjon fra Alexander Everett, en kontroversiell britisk kursholder og konsulent innen selvutvikling. Everett ble senere en av Patricks samarbeidspartnere som tilbyder av kurs gjennom selskapet "Mind Dynamics. Metodene som ble brukt på disse kursene var meget kontroversielle. Patrick kjøpte opp dette selskapet i 1970. Juridiske problemer. Fra 1972 støtte Holiday Magic på en rekke juridiske utfordringer, og selskapet ble etterforsket for brudd på markedsføringslov og forbudet mot pyramidespill i en rekke land. I Sverige ble selskapet ilagt en bot på 2 millioner svenske kroner. I USA konkluderte Federal Trade Commission i 1973 med at selskapet opererte i strid med lovverket. William Penn Patrick rakk ikke å bli dømt, fordi han samme måned omkom i en flystyrt Sammen med de mange juridiske granskingene verden rundt medførte hans bortgang at selskapet ble oppløst i 1974. Flere av Patricks nære medarbeidere er senere blitt dømt for kriminelle handlinger gjennomført i andre selskaper. Virksomheten i Norge. I Norge regnes Holiday Magic av mange som det første store selskapet som omsatte varer i et pyramidelignende system. Selskapet kom imidlertid raskt i myndighetenes søkelys, og Forbrukerombudsmannen ila i november 1973 forbud mot ytterligere verving av distributører. Seks nordmenn ble anmeldt og tiltalt for bedrageri og brudd på lotteriloven, men alle ble frifunnet. Under rettssaken kom det frem at salg av produkter utgjorde bare noen få prosent av den totale omsetningen. Deltakerne ble lokket med utsikter til svært høye inntekter, og betalte inn mellom 1.500 og 25.000 kroner hver for selgeropplæring og retten til å videreselge produktene og kursene. Ca. 80 % av disse inngangsbillettene ble utbetalt som vervepremie til medlemmer lenger oppe i salgsorganisasjonen. Mange nordmenn tapte store penger på Holiday Magic. Avisen VG skrev om en deltaker som satt igjen med et tap på 146.000 kr og om en annen person som tok selvmord etter å ha blitt påført en gjeld på 40.000 kroner i forbindelse med sin deltakelse i konseptet. Et mindre antall nordmenn tjente store penger på pyramidespillet. Ettermæle. Holiday Magic har i etterkant vært brukt som eksempel på hvordan nye svindelkonsepter kan gjøre stor suksess, og selskapet har også blitt omtalt som et av historiens største pyramidespill. Totalt var 80.000 personer involvert, og disse spyttet inn totalt 250 millioner dollar. I Norge gikk 921 forhandlere inn med ca. 30 millioner kroner totalt. I Norge ble rettssaken et signal om at lotteriloven ikke var tilstrekkelig oppdatert til å kunne felle slike nye pyramidespill. Selgerkursene som ble benyttet for å skolere medlemmene i Holiday Magic dannet grunnlaget for begrepet "LGAT" (Large Group Awareness Trainings). Lengden til oppstigende knute. Lengden til oppstigende knute (☊ eller Ω, også forkortet "knutelengden") er et av baneelementene brukt for å beskrive banen til et objekt i rommet, for eksempel en satellitt eller månen i bane rundt jorden. Lengden til den oppstigende knuten er vinkelen mellom knutelinjen og retningen til et veldefinert referansepunkt – for objekter i vårt eget solsystem som har baner nær ekliptikkens plan, bruker man typisk punktet for vårjevndøgn i stjernebildet Væren. Vinkelen måles fra referanseretningen og mot retningen til den oppstigende knute. Vanlige baner. hvor formula_5 og formula_6 er henholdsvis x- og y-komponentene i vektoren mot den oppstigende knute. Eiríksstaðir. Langhus av torv på Eiríksstaðir. Eiríksstaðir er et friluftsmuseum i Búðardalur på Island. Museet består av et gjenskapt langhus av torv basert på en utgravd husgrunn i nærheten, som anses være plassen som Eirik Raude bodde på. Bygningen er oppført ved bruk av både metoder og verktøy (rekonstruksjon) fra vikingtiden. Alt tre som er benyttet i bygningen er drivved. Langhuset er innredet og utstyrt med rekonstruksjoner av gjenstander fra vikingtiden. Plaza Tlaxcoaque. Plaza Tlaxcoaque er en plass sør i Mexico bys historiske sentrum, i det som tidligere utgjorde bydelen Tlaxcoaque. Plassen ble anlagt på 1600-tallet, og var markerte tradisjonelt den sørlige bygrensa. Den tilhører i dag nabolaget Colonia Obrera. På plassen ligger Capilla de la Santísima Concepción, som er bygd i barokk stil. Tlaxcoaque Cerro La Cruz del Marqués. Cerro La Cruz del Marqués er den høyeste fjelltoppen i fjellkjeden Ajusco sør i Mexicos føderale distrikt. Toppen befinner seg 3 930 meter over havet. Den er en del av Cumbres del Ajusco nasjonalpark. Städel. Städel offisielt Städelsches Kunstinstitut und Städtische Galerie er et kunstmuseum i Frankfurt am Main, innviet i. Museet huser verk av blant andre Jan van Eyck, Rembrandt, Botticelli, Jan Vermeer, Edgar Degas, Henri Matisse, Claude Monet og Pierre-Auguste Renoir. Avenida 20 de Noviembre. Avenida 20 de Noviembre er en brei aveny i den sørlige delen av Mexico bys historiske sentrum. Den er forbundet med Calzada de Tlalpan i sør, ved Plaza Tlaxcoaque, og går nordover til Plaza de la Constitución foran katedralen. Avenyen blei åpna i 1936. Under bygginga måtte man rive flere bygninger av historisk verdi, mens andre ble gjort mindre. Den har tidligere hatt navna Callejón de la Diputación og Callejón del Portal de las Flores. Otr & Pjotr. Otr & Pjotr er en norsk underholdningsduo som ble dannet i Trondheim i 2007 og består av Gaute Oterholm og Petter Krogstad. Duoen opererer hovedsaklig innenfor sjangeren Trønderrock og har etter mer enn 350 konserter i inn og utland opparbeidet seg en solid posisjon blant de toneangivende artistene innenfor underholdningsmusikken i Midt-Norge. Otr & Pjotr er kjent både for sine trønderspråklige versjoner av låtene til 80-talls syngedamer som Samantha Fox, Donna Summer og Carola Häggkvist, og sine streikesanger for Unio og Fagforbundet. Blant de mest kjente låtene finner vi Ta Mæ (I Kveld), Vi e i Streik og No E Det Lønnskamp. Allikevel må det kunne sies at Otr & Pjotr først og fremst har skapt seg et navn som tolkere av andre kjente trønderrockere, og deres liveversjoner av Levva livet!, Rai-Rai og Vil du værra me mæ hjæm i natt er nok hovedårsaken til at duoen er det norske bandet som har opptrått flest ganger på det nasjonale opplevelsessenteret for pop og rock, Rockheim. Supervía Poniente. Supervía Poniente er et motorveiprosjekt i Mexico by som skal forbinde Santa Fe med Anillo Periférico ved krysset med Avenida Luis Cabrera. Veien skal etter planen åpnes i slutten av 2012. Den blir rundt fem kilometer lang, med en rekke tuneller og bruer, og skal krysse Calzada de las Águilas, Desierto de los Leones og Avenida las Torres, med forlengelse over Avenida Los Poetas til Avenida Luis Cabrera. Dette kjempeprosjektet har som mål å få bukt med trafikkproblemene i Santa Fe. Det økologiske bussystemet Eco Bus sin Linje 2 skal gå langs motorveien. Avenida Tláhuac. Avenida Tláhuac er en aveny sørøst i Mexico by. Den starter i Colonia Minerva i Iztapalapa og ender opp i San Pedro Tláhuacs historiske sentrum i Tláhuac. Den het tidligere Calzada México–Tulyehualco, og omfatta også det som i dag heter Calzada Tláhuac–Tulyehualco. Avenyen ble anlagt allerede på 1500-tallet, og er 18 kilometer lang. Ammoniumsulfat. Ammoniumsulfat (2) er et salt av ammoniakk og svovelsyre. Fremstilling. Ammoniumsulfat fremstilles kommersielt ved å la ammoniakk () reagere med svovelsyre (). Egenskaper. Ammoniumsulfat danner store rombekrystaller, smaker noe saltaktig og er lettløst i vann. Vannløsningen taper litt ammoniakk ved koking og danner et surt sulfat. Ammoniumsulfat er ikke løselig i etanol eller flytende ammoniakk. Hvis det tørre saltet varmes opp, begynner det, uten å smelte, å avgi ammoniakk allerede ved 100°C. Ved 300°C henfaller saltet fullstendig til ammoniakk og svovelsyre. Bruk. Ammoniumsulfat brukes som gjødselmiddel og for fremstilling av andre ammoniumsalter. Når det havner i jorden, frigjøres i jorden og danner svovelsyre, og ammoniumionene tilfører nitrogen. Kjemisk rent ammoniumsulfat brukes ved kjemisk analyse og innen medisin. I biokjemien er ammoniumsulfatutfelling en vanlig metode for å rense proteiner. Kulverten (Gjøvik). Kulverten er uoffisielt navn på en veitunnel i Gjøvik sentrum i Oppland. Tunnelen er en del av riksvei 4. Den er ca. 200 meter lang. Akademiet Nettstudier. Akademiet Nettstudier er en del av Akademiet Norge som er Norges største videregående friskolekjede. Skolen tilbyr nettkurs/nettstudier for de som ønsker å ta opp fag fra videregående skole. Nortrygd. Nortrygd var et IT-system utviklet i regi av Rikstrygdeverket. Systemet var basert på minimaskiner levert av Norsk Data. Etter systemet TRESS-90 ble erklært mislykket, ble funksjonene flyttet over til Infotrygd. Infotrygd. Infotrygd (noen ganger skrevet INFOTRYGD eller Info-trygd) er et system utviklet i regi av Rikstrygdeverket for databehandling innen trygd. Systemet ble utviklet og driftet av IBM, men da NAV ble tvunget til å sette driftsansvar for systemet på anbud, vant Cap Gemini kontrakten i 2007. Systemet kjører på IBM stormaskiner. Ravnklo bru. Ravnklo bru er ei jernbane- og veibru over Ravnkloløpet i Trondheim. Den ble åpnet 1882 da den nye jernbanestrekingen mellom Heimdal og Brattøra ble tatt i bruk og består av 8 jernbanespor og et veifelt på 5 m (Vestre Kanalkai) langs sørsiden. Brua har en seilingshøyde på 4,9 meter og en seilingsbredde på 18 meter. Langs Ravnkloløpet går også en forbindelsesvei mellom Fosenkaia og Brattørkaia under brua. Ames Research Center. Oversiktsbilde fra luften over Moffett Field og NASA Ames Research Center. Kart over NASA Ames Research Center NASA Ames Research Center (ARC) er et av NASAs største forskningssentre. Området ligger på Moffett Federal Airfield og dekker  m² i utkanten av byene Mountain View og Sunnyvale i California. Området omtales ofte som "NASA Ames". ARC ble grunnlagt 20. desember 1939 som det andre laboratoriet hos National Advisory Committee for Aeronautics (NACA), som senere ble overført til NASA i 1958. Stedet Moffett Field ble valgt ut av Charles Lindbergh-kommittén i oktober 1939. "Ames Aeronautical Laboratory" (nå Ames Research Center) fikk sitt navn etter Joseph Sweetman Ames, lederen for NACA i perioden 1919–1939. Fluvial. Fluvial er et begrep brukt i geografi og geovitenskap for å henvise til prosessen forbundet med elver og bekker og de avleiringer og landformer som dannes av dem. Når bekker eller elver forbundet med isbreer, innlandsis eller iskapper, brukes begrepet "brefluvial" eller "fluviobre". Nobels fredspris 2012. Nobels fredspris 2012 ble tildelt Den europeiske union. Den norske Nobelkomité begrunnet tildelingen med at «Unionen og dens forløpere har gjennom mer enn seks tiår bidratt til å fremme fred og forsoning, demokrati og menneskerettigheter i Europa.» Nobelkomiteen. Den norske Nobelkomitéen bestod av følgende medlemmer i 2012: Thorbjørn Jagland (leder), Kaci Kullmann Five (nestleder), Inger-Marie Ytterhorn, Berit Reiss-Andersen, og Gunnar Stålsett (varamedlem, møtte som følge av Ågot Valles sykdom). Referanser. 2012 Askøy kystlag. Askøy Kystlag ble stiftet i november 1992 i Askøy. Laget har som mål å styrke kystfolkets identitet, og å få barn og unge med i arbeidet for å videreføre kunnskap til nye generasjoner. Kystlaget tar forskjellige prosjekter hvor man tar i bruk tradisjonelle arbeidsmetoder. Det arrangeres kurs og seminar for medlemmene og andre interesserte, med hovedvekt på praktisk kystkultur, i tillegg til arrangement av mer allmenngyldig art. Askøy Kystlag disponerer og har ansvar for 9 tradisjonelle trebåter fra 14 til 50 fot som står til medlemmenes disposisjon. Kystlaget har lokale til på Holmen i Strusshamn, i et nyrestuarerte naust, med et nybygd kaianalegg rundt. Der finnes møterom, verksted og forsamlingslokale fordelt over tre etasjer. I tillegg har laget i 2011 bygget et tradisjonelt grindanaust som overbygg over båtstøa. Dette naustet har plass til fire båter. Askøy Kystlag er et lokallag av Forbundet Kysten og er tilsluttet Hordaland Fylkeskystlag. Ystads Konstmuseum. Ystads Konstmuseum ble grunnlagt i 1936 og selve bygningen er oppført i funksjonalistisk stil. Kjernen i samlingen består i hovedsak av sørsvensk og dansk kunst inom skilda riktningar. Blant annet finnes en omfattende samling av fotokunst. Sjef for museet er Yrr Jonasdottir som tok over etter Thomas Millroth. Bergeland. Bergeland er et område og en gammel husmannsplass nær Stavanger sentrum. Den er kjent i kilder fra 1600-tallet, til området ble delt opp i tomter fra 1860-tallet. Minner om husmannsplassen finner en i dag blant annet i Bergelandsgata, Bergelandstunellen og Bergeland videregående skole. Navnet uttales fra gammelt som "Bergjeland", men en uttale etter skrivenormalen er blitt mest vanlig. Geografisk avgrensing. R A Haaland mente i 1920 at Bergeland var avgrenset av Bergelandsgata, Hetlandsgata, Kongsteinsgata og Lagård gravlund. Kartet over Hetland prestegård fra 1843 og kaptein Tostrups kart fra 1860-tallet viser at Bergeland hadde en litt mer uregelmessig form. Kartet fra 1843 avgrenser Bergeland mot øst til Hetland prestegård, i vest mot Breiavatnet lå Konventgrunnen. Grensen gikk omtrent ved dagens Bergelandsgate. I nord lå Pedersgjerdet med grense i dagens Hetlandsgate. I sørøst var Kongssteinen grensestein og i sørvest var grensen krysset ved dagens Stiftelsesgata og Bergelandsgate. Dokumenter fra 1600- og 1700-tallet forteller at Bergeland gikk like til Skolebekken. Trolig var det da flere eiendommer som brukte navnet Bergeland, men at husmannsplassen var den klart største. Husmannen på Bergeland leide også noe jord av Kannik i Steglebakken ved Stiftelsesgata, uten at dette ble regnet som en del av Bergeland. Grunneierene og husmenn. En del av Bergeland var eid av lektoratet i Kristiansand, som mottok en avgift - grunnleie. Rektoratet i Kristiansand var en videreføring av rektoratet i Stavanger, da de offentlige funksjonene i Stavanger ble flyttet til Kristiansand etter bybrannen i 1684. Husmannsplassen var under Hetland prestegård. Den eldste kilder er fra 2.4.1697 skjøtet Anders Lauritsen en jordeplass mellom Hetland og Ladegården her i byen som kalles Bergeland, til Godske Godsen, etter den fullmakt selger har fått fra Holland gitt av Jørgen Pedersens sønnedatter Else Antonidatter, som hadde arvet det etter sin farfar. Teksten tyder på Bergeland hadde vært i bruk i lang tid før 1697. 26.4.1697 skjøtet Anders Sandersen til Godske Sørensen Godsen en jordeplass mellom Hetland og Ladegård som kalles Bergeland. 5.9.1716 kjøpte Kristian Koth plassen Bergeland og fikk skjøte 28.1.1717. Årlig grunnleie var 2 ort 9 skilling til lektoren i Kristiansand. 3.1.1723 skjøtet Kristian Koht til Tarald Svendsen Fra 1848 ble Bergeland en del av Stavanger. Andreas Gitlesen Rimestad flyttet til Spilderhaug, og Bergeland ble brukt som avlsgård under Hetland prestegård noen år fram til 1860 da eiendommen ble overdratt til Petri menighet. Kongssteinen. Kongssteinen lå i Bergeland. Det var en stor kampestein. Den fikk sitt navn da den ble besøkt av en av kongene på 1700-tallet. Sagnet ville ha det til at en troll hadde kastet steinen etter domkirken, men hadde bommet. Kongsteinsgata har sitt navn etter steinen. 27. serierunde i Adeccoligaen 2012. 27. serierunde i Adeccoligaen 2012 startet 21. oktober kl 14:00 med fem kamper, og ble avsluttet med en kamp kl 15:00 og to kamper kl 18:00 samme dag. 26. serierunde i Adeccoligaen 2012. 26. serierunde i Adeccoligaen 2012 startet 14. oktober kl 15:00 med -, og fortsatte med seks kamper kl 18:00 samme dag. Runden avsluttes 31. oktober med -, som ble utsatt fordi hadde flere spillere på landslagsoppdrag. Adiri (Titan). Adiri er en stor og lys albedoformasjon på Titan, planeten Saturns største måne. Den er oppkalt etter paradiset i melanesisk mytologi. Formasjonen ligger vest for den store, mørke regionen Shangri-la. Adiri er en region med høyland og synes å være fylt med dreneringskanaler. Romsonden "Huygens" landet på en slette like nordvest for 'kysten' av Adiri i 2005. Formel 1-sesongen 1969. Formel 1-sesongen 1969 var den 20. sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 1. mars 1969 og ble avsluttet 19. oktober etter elleve løp. Jackie Stewart vant sitt første verdensmesterskap for førere, mens konstruktørmesterskapet ble vunnet av Matra-Ford. I løpet av året ble det også kjørt fire Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet. Oppsummering av sesongen. a> med høyt monterte vinger fra begynnelsen av 1969-sesongen. Matra trakk sitt eget fabrikksteam fra 1969-sesongen og fokuserte i stedet på sitt partnerskap med Ken Tyrrell og hans Matra International-team, som kjørte Matra-chassis med Ford Cosworth DFV-motorer. Jackie Stewart vant lett førermesterskapet med den nye Matra MS80, som rettet opp de fleste av svakhetene til MS10-chassiset. Stewarts tittel var den første som ble vunnet av et fransk chassis, og det eneste som er vunnet av et chassis bygget i Frankrike. Det var en spektakulær prestasjon av en konstruktør som kom inn i Formel 1 først året før. Jacky Ickx hadde en sterk andre halvdel av sesongen for Brabham, med seier i Tyskland og Canada, etter at Jack Brabham havnet på sidelinja etter en ulykke under testing. Ickx fullførte på andreplass i førermesterskapet med 37 poeng mot Jackie Stewarts 63. Etter flere hendelser hvor vinger, stag eller hjuloppheng (som de var festet til) kollapset, ble vinger forbudt fra Monaco i 1969. De ble gjeninnført senere i sesongen, men ble da begrenset i størrelse og høyde, og måtte være festet direkte til chassiset i en fast posisjon. Sesongen så også en kortvarig fornyet interesse for firehjulstrekk, som følge av flere regnværsløp forrige sesong. I Storbritannias Grand Prix stilte fire slike biler til start, og Johnny Servoz-Gavin ble den første og eneste føreren til å ta mesterskapspoeng med en firehjulsdrevet Formel 1-bil, da han kom på sjetteplass i Canadas Grand Prix med en Matra MS84. Brede dekk og marktrykk viste seg raskt å være bedre metoder for å øke grepet, og teknologien ble stort sett forlatt, selv om Lotus fortsatte å eksperimentere med ideen ennå noen år. Belgias Grand Prix på Spa-Francorchamps ble boikottet av mange av førerne på grunn av den ekstremt farlige banen. Jackie Stewart foretok en grundig inspeksjon av Spa og forlangte at det ble gjort endringer på banen som eierne ikke var villige til å betale for, så løpet ble boikottet og til slutt kansellert. Spa kom tilbake på kalenderen i 1970 etter at det ble montert autovern rundt banen. Konstruktører og førere. Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1969. Sluttresultat førermesterskapet 1969. Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de fem beste resultatene av de seks første løpene og de fire beste resultatene fra de siste fem løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene. Sluttresultat konstruktørmesterskapet 1969. Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de fem beste resultatene av de seks første løpene og de fire beste resultatene fra de siste fem løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene. Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet. Øvrige Formel 1-løp i 1969, som ikke inngikk i verdensmesterskapet. Hubert Curien. Hubert Curien (født 30. oktober 1924 i Cornimont, Vosges i Lorraine, død 6. februar 2005) var en fransk fysiker og en nøkkelfigur i europeisk vitenskapspolitikk, som president for CERN (1994–1996), den første styreformann i Den europeiske romfartsorganisasjon (1981–1984), andre president i Academia Europaea og president for Fondation de France. Sunken Condos. "Sunken Condos" er det fjerde soloalbumet til Donald Fagen fra Steely Dan, utgitt den 16. oktober 2012. Albumet inneholder åtte nye sanger samt en coverversjon av sangen «Out of the Ghetto», skrevet av Isaac Hayes. I følge Fagen skal dette albumet ha en lettere stemning enn hans tre foregående album, og at det ikke er en fortsettelse av "The Nightfly"-trilogien. Committee on Space Research. Committee on Space Research (COSPAR) ble etablert av Det internasjonale vitenskapsråd i 1958. Blant COSPARs mål er å fremme vitenskapelig forskning i verdensrommet på et internasjonalt nivå, med vekt på fri utveksling av resultater, informasjon og meninger, og å tilby et forum åpent for alle forskere for diskusjon av de problemer som kan påvirke romforskningen. Disse målene er oppnådd gjennom organisering av symposia, publisering og andre virkemidler. COSPAR har skapt en rekke forskningsprogrammer på ulike emner, noen i samarbeid med andre vitenskapelige organisasjoner. Det langsiktige COSPAR international reference atmosphere startet i 1960, og har siden da produsert flere utgaver at den høye atmosfærekoden CIRA. koden «IRI» fra arbeidsgruppen the URSI-COSPAR ved International Reference Ionosphere ble først redigert i 1978 og oppdateres årlig. 3. divisjon fotball for herrer 2013. 3. divisjon fotball for herrer 2013 er det fjerde nivået i norsk fotball 2013. Johnny Reimar. Johnny Reimar (døpt Reimar Kristensen, født 12. juni 1943 i Odense) er en dansk sanger, gitarist, produsent, tekstforfatter og TV-vert. Han fikk sitt gjennombrudd i 1961, hvor han som en del av The Cliffters debuterte på plate, og samtidig endret navnet til Johnny Reimar. Etter å ha spilt i skoleorkestret på Korsløkkeskolen, vant han i 1958, som 15 åring, sammen med sitt band The Ready Rock Boys en amatørkonkurranse i Fyns Tivoli. Samme år debutertede han med sin første profesjonelle jobb, ved innvielsen av Allesøhallen på Fyn. I 1959 skifet bandet navn til The Cliffters og gikk to år senere inn på førsteplassen på den danske singlehitlisten med hiten «How Wonderful to Know». Deretter turnerte de i Tyskland og Nord-Europa og opptrådte i 1962 som backingband i Cirkusrevyen. I 1963 ble The Clifters oppløst og Johnny Reimar dannet istedet bandet The Scarlets, som også hurtig ble populære og fikk flere hits på den danske hitlisten. I 1964 skiftet han fra å synge engelskspråklig rock til å bli solist på dansk, da han sang inn «Lille Fregnede Louise», som solgte over 100.000 eksemplarer. Sangen var hentet fra Sverige, hvor gruppen Sven-Ingvars hadde hatt stor suksess med å kombinere den nye piggtrådmusikken med den traditionelle schlageren, og Reimars danske utgave var det første seriøse forsoket på det samme i Danmark. Deretter hadde han flere hits, bl.a. «Du burde købe dig en tyrolerhat» (1969), «Sikk' en fest vi har haft nu i nat» (1972), «Olé det var i Spanien» (1972), «Bind dit gule hårbånd» (1972) og «Eviva Espana» (1972) samt senere den uoffisielle fotballsangen «Halli, halli, hallo – vi vinder i Mexico» (1986). Han klarte de neste 25 årene med å fylle landets sportshaller med sitt Party-orkester. I 1970 lanserete Johnny Reimar sin populære Party-serie, som til sammen har solgt mere end én million eksemplarer. Omkring starten av 1980-årene fikk han dessuten stor suksess med hiten «Smølfesangen», som han turnerte landet rundt med sammen med Smølferne. I 1987 deltok han i Dansk Melodi Grand Prix med sangen «Sig mig hva' du ude på». Samme år ble The Cliffters dannet på nytt og de startet en turné med over 2.000 konserter. I sommeren 1999 fikk Reimar på Roskildefestivalen firedobbelt platinaplate for en tredobbelt CD med Reimars største suksesser og oppnådde samtidig en slags kultstatus hos det unge publikum, ikke ulik den som Povl Kjøller hadde fått noen år tidligere. Øvrig karriere. Ved siden av sin spirende musikerkarriere utdannet han sig i 1963 til reklametegner, men valgte istedet å bli produsent og utviklet seg opp gjennom 1960-årene via sin ansettelse som innspillingssjef på Nordisk Polyphon, 1963-1971, til å bli én av de mest sentrale produsentene i Danmark. Han produserte således fra 1968 og fremover bl.a. Savage Rose samt Ache og utga i 1973 Gnags' første album. Fra Dansktoppens etablering i september 1968 og fremover var Reimar dessuten særdeles produktiv og stod for lanseringen av en lang rekke kjente danskktopkunstnere, heriblandt Bjørn og Okay, Birthe Kjær og Familien Andersen. Det var også Reimar, som sto bag Peter Bellis skifte til dansktoppmusikken i slutten av 1970-årene. I 1971 satte han opp musikalen "Hair" bl.a. Brødrene Olsen, som han senere produserte i en årræeke. Johnny Reimar ble i 1975 direktør for sitt eget produkjonsselskap "Starbox – Johnny Reimar Productions", som leverete innspillinger til store plaleselskaber som "Philips", "Polydor" og "Sonet". Utover dette sto også selskabet for utgivelser under det selvstendige navnet "Starbox" og fikk bl.a. stor suksess med utgivelsene av Tintin-hørespill. I begynnelsen av 1980-årene ble han forlagsdirektør i Gutenberghus og ble deretter ansatt hos Jim Henson og Danmarks Radio, hvor han bl.a. var medvirkende til å synkronisere dukkeserien Fragglerne på flere forskjellige språk. Johnny Reimar har desutten via sit TV-produksjonsselskap produsert flere populære serier til TV-2, heriblandt Trolderik, Mario & Louigi og Open Sesame Street. Han har desutten opptrådt som TV-vert, hvor han bl.a. var med i TV2s barnequiz "Kun for sjov" samt programmet "Fællessang fra Bakken – «Syng med på Bakken»" på DR1. Johnny Reimar ble 2. september 2000 slått til ridder av Malteserordenen for sitt velgjørenhetsarbeid i Thailand og Grønland. I 2000 utgav Johnny Reimar sine erindringer under titlen "Mr. Showbiz – fra Rock til Ridder". Sundlia leir. Sundlia leir er en liten militærleir som ligger i Bardufoss i Målselv kommune. Leiren har bla. huset Forsvarets tele- og datatjeneste fra 2001. FLO IKT flyttet ut av leiren i 2008 og den ble deretter overtatt av staben for Operasjonsstøtteavdelingen for Hæren (OPS STØ) som fremdeles har tilhold i leiren. Lana Del Rey. Elizabeth Woolridge Grant (Født 21. juni 1986 i New York City), bedre kjent under artistnavnet Lana Del Rey, er en amerikansk sanger og låtskriver. Hun begynte å synge på klubber som 18 åring og fikk platekontrakt da hun var 21 år gammel med 5 Points Records. I januar 2010 ga hun ut sitt første album "Lana Del Ray a.k.a. Lizzy Grant". Hun kjøpte seg ut av 5 Points Records i april 2010 og signerte en ny kontrakt med Stranger Records for å gi ut sin første singel «Video Games» i juni 2011. Del Rey lagde en musikkvideo til «Video Games» satt sammen av videoklipp hun hadde samlet fra hun var 17 år gammel og delte den på YouTube. Videoen fikk over 20 millioner visninger på YouTube i løpet av de fem første månedene den lå ute. Hun ga ut sitt andre album «Born To Die» i januar 2012. Albumet solgte over 2.8 millioner kopier over hele verden, og ble ett av de bestselgende albumene i 2012. Titan Mare Explorer. Titan Mare Explorer (TiME) var en foreslått romsonde som skulle lande på en av innsjøene på Titan, planeten Saturns største måne. TiMe ble foreslått ovenfor NASA av Proxemy Research som et speiderlignende oppdrag, opprinnelig som en del av Discovery-programmet. TiME er et rimeligere oppdrag til det ytre planetene som skulle ha målt de organiske bestanddelene på Titan og gjennomført den første nautiske utforskningen av et utenomjordisk hav ved å analysere opphavet og muligens observere kystlinjen. Oppdraget ville ha vært kostnadsbegrenset til 425 millioner dollar, ikke inkludert finansieringen av bæreraketten. Vesterålsposten. Vesterålsposten var en avis som ble utgitt på Sortland i Nordland fra 1950 til 1953. Den kom ut tre ganger i uka fra det første nummeret 16. januar 1950, men gikk ned til to ganger i uka fra sommeren 1951 til det siste nummeret 29. mai 1953. Jakob Kringlebotten var redaktør til 1952, deretter overtok Kjell Aspaas. Edward Røer. Edward Nicolay Røer (født 1776, død 1847 på Nesodden) er kjent som Nesoddens første ordfører. Røer tilhørte en av Nesoddens mest velstående familier, fra Røer gård, som ennå idag ofte omtales som Røer herregård. Han var utdannet som jurist i København, og hadde i mange år vært prokurator i Follo. Etter at formannskapslovene trådte i kraft i 1837 ble en håndfull betrodde menn fra Nesodden – og fra Oppegaard, som da utgjorde et eget annneks- og kirkesogn til Nesodden herred – samlet i Drøbak for å velge et formannskap på tre, med tre suppleanter og representantskap på ni personer. Av disse ble så Røer valgt til ordfører, ikke overraskende, han var i kraft av jord- og skogeier, med tre gårder i sitt eierskap, allerede bygdens mektigste mann. Røer satt som ordfører fra 1837 til 1839. I 1842 ble hans sønn Paul Rudolf Røer Nesoddens tredje ordfører. Også etterkommerne Mathias Røer og Peter Herman Røer ble senere på 1800-tallet ordførere på Nesodden. Titan Lake In-situ Sampling Propelled Explorer. Titan Lake In-situ Sampling Propelled Explorer (TALISE) er en foreslått romsonde som skal sette ned et landingsfartøy på en av innsjøene nær nordpolen på Titan, planeten Saturns største måne. Forslaget er ikke så ulikt det tidligere foreslåtte Titan Mare Explorer, men hovedforskjellen ligger i at TALISE er tenkt å ha et fremdriftssystem. Etter planen skal TALISE bruke seks måneder til et år på å forflytte seg til kysten av innsjøen etter at den har landet. Noen dato for oppskytning er foreløpig ikke satt. John Røst Olsen. John Røst Olsen (født 1824 på Vinje i Bø i Vesterålen, død 11. november 1905 på Svinøya i Bø) var ordfører i Bø i periodene 1863-64 og 1881-88. Han var handelsmann på Litløya fra 1860 og deretter på Svinøya fra 1869, og drev også jektbruk og gård. John Røst Olsen var svigerfar til William Martinussen, som senere var ordfører i Bø i 40 år. Biosignatur. En biosignatur er enhver substans – som et grunnstoff, isotop, molekyl eller fenomen – som gir vitenskapelig bevis for tidligere eller nåværende livsformer. Målbare attributter for liv inkluderer de komplekse fysiske og kjemiske strukturene og også utnyttelsen av fri energi og produksjon av biomasse og avfall. På grunn av de spesielle egenskapene kan biosignatur tolkes som å ha blitt produsert av levende organismer; det er imidlertid viktig at de ikke anses som definitive fordi man ikke på noen måte kan vite på forhånd hvilke som er universelle for liv og hvilke som er unike til de særegne forhold på jorden. Carmen Reinhart. Carmen M. Reinhart (født Castellanos 7. oktober 1955 i Havana) er en cubanskfødt amerikansk samfunnsøkonom og professor ved John F. Kennedy School of Government ved Harvard University. Hun er kjent for sitt arbeid med finanskriser. Reinhart studerte ved Florida International University i Miami og Columbia University i New York, der hun i 1988 tok doktorgrad. Hun har arbeidet for Det internasjonale pengefondet og ved University of Maryland. I 2012 ble hun professor ved Harvard University. I 2009 ga hun sammen med Kenneth Rogoff ut boken "This Time is Different: Eight Centuries of Financial Folly" (Princeton University Press). Kenneth Rogoff. Kenneth Saul Rogoff (født 22. mars 1953 i Rochester i New York er en amerikansk samfunnsøkonom og professor ved Harvard University. Han er kjent for sitt arbeid med finanskriser. Rogoff er også internasjonal stormester i sjakk. Rogoff studerte ved Yale University og tok i 1980 doktorgrad i økonomi ved Massachusetts Institute of Technology. Han har arbeidet i Det internasjonale pengefondet og for Federal Reserve System. Rogoff var tilknyttet University of Wisconsin-Madison (1985–1988), University of California, Berkeley (1989–1991), Princeton University (1992–1999). Han har vært professor i økonomi ved Harvard University siden 1999. I 2009 ga han sammen med Carmen Reinhart ut boken "This Time is Different: Eight Centuries of Financial Folly" (Princeton University Press). Richard Easterlin. Richard Ainley Easterlin (født 1926 i Ridgefield Park i New Jersey) er en amerikansk samfunnsøkonom og professor ved University of Southern California. Han er kjent for å ha formulert Easterlin-paradokset om sammenhengen mellom velstand og opplevd lykke. Easterlin er utdannet ved Stevens Institute of Technology og University of Pennsylvania, der han i 1953 avla doktorgrad. MT «Polyana» (1956). MS «Polyana» var et tankskip bygget ved Eriksbergs Mek. Verkstads A/B i Göteborg. Skipet ble levert til rederiet Einar Rasmussen i april 1956. Det ble solgt i 1974, for så i 1977 å bli hugget i Galveston, USA. Stephen Ross. Stephen Alan Ross (født 3. februar 1944) er en amerikansk samfunnsøkonom og professor ved Massachusetts Institute of Technology i Cambridge i USA. Han er kjent for sitt bidrag til feltet finansøkonomi, særlig "Arbitrage Pricing Theory". Ross studerte fysikk ved California Institute of Technology og har doktorgrad i økonomi fra Harvard University. Han har tidligere arbeidet ved University of Pennsylvania og Yale University. Arne Nicander Nilsen. Arne Nicander Nilsen (født 5. mai 1962) er en norsk tidligere skøyteløper som deltok i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter for Norge og representerte Idrettsforeningen Fram. Angus Deaton. Angus Stewart Deaton (født 19. oktober 1945 i Edinburgh) er en britisk samfunnsøkonom, som er professor ved Princeton University i USA. Han er kjent for sitt arbeid med inntektsulikhet, velferd og forbruk. Deaton er utdannet ved University of Cambridge, der han avla doktorgrad i 1974. I 1976 ble han professor ved University of Bristol. Siden 1983 har Deaton vært professor ved Princeton University. Anthony Barnes Atkinson. Anthony «Tony» Barnes Atkinson (født 4. september 1944) er en britisk samfunnsøkonom og professor ved Nuffield College ved University of Oxford. Han er kjent for sin forskning på fordeling og ulikhet, velferdsstat og offentlig økonomi. Atkinson er utdannet med mastergrad fra Cambridge University. Han arbeidet ved samme universitet fra 1967 til 1971, da han ble professor ved University of Essex. I 1976 ble han professor ved University College, London og fra 1980 til 1992 var han ved London School of Economics. Fra 1992 til 1994 var han ved University of Cambridge. Han ledet deretter Nuffield College fra 1994 til 2005. Atkinson var ved Ecole d’économie de Paris fra 2006 til 2007 og ved Harvard University fra 2009 til 2011. Fra 2010 har han også et professorat ved London School of Economics. Atkinson ble i 2000 gjort til Knight Bachelor og dermed adlet. Han fikk deretter rett til å føre tiltaleformen "sir" foran sitt navn. Atkinson er ridder av den franske Æreslegionen og æresdoktor ved en rekke universiteter. Formel 1-sesongen 1970. a> vant førermesterskapet i 1970 etter sin død. Formel 1-sesongen 1970 var den 21. sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 7. mars 1970 og ble avsluttet 25. oktober etter tretten løp. Dette er den eneste sesongen hvor førermesterskapstittelen er blitt utdelt posthumt. Mesterskapet ble vunnet av Jochen Rindt, som omkom under trening før Italias Grand Prix. Hans ledelse i mesterskapet var imidlertid så stor at han fremdeles lå på førsteplass ved sesongslutt. Konstruktørmesterskapet ble vunnet av Lotus-Ford. I løpet av året ble det også kjørt tre Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet. Oppsummering av sesongen. Den nye kileformede Lotus 72 var en meget innovativ bil, og Lotus' nye førstefører, østerrikeren Jochen Rindt, dominerte mesterskapet fram til han omkom under trening på Monza, der han krasjet inn i et dårlig installert autovern like før Parabolicakurven. Hans ledelse i mesterskapet var imidlertid så stor at ingen klarte å hente den inn, og Rindt vant dermed førermesterskapet posthumt, som den første og hittil eneste i motorsportens historie. Etter Rindts bortgang vant Jacky Ickx både Canadas og Mexicos Grand Prix, og sikret seg andreplassen i mesterskapet, etter at han kom tilbake til Ferrari fra Brabham. Hadde han vunnet USAs Grand Prix i stedet for den brasilianske nykommeren Emerson Fittipaldi ville Ickx passert Rindt og vunnet mesterskapet. I henhold til Matras avtale med Simca ble Tyrrell for 1970 bedt om å bruke deres V12-motor i stedet for Cosworth DFV. Stewart testet Matras V12 og fant at den var underlegen i forhold til DFV-motoren. En stor del av Tyrrells inntekter kom fra Ford, og en annen betydelig andel kom fra det franske statseide oljeselskapet Elf, som hadde en avtale med Renault som utelukket støtte til en Simca-partner. De motstridende sponsoravtalene medførte dermed at Ken Tyrrell ikke hadde andre alternativer enn å kjøpe March 701-chassis som en midlertidig løsning mens han i hemmelighet utviklet sin egen bil. Den første Tyrrell-bilen minnet mye om Matra MS80. Tysklands Grand Prix skulle etter de opprinnelige planene kjøres på Nürburgring. Som representant for GPDA (Grand Prix Driver's Association) besøkte Jochen Rindt banen, og kom med en liste av krav for å gjøre den lange og farlige banen tryggere, men eierne av banen etterkom ikke disse kravene. På et GPDA-møte på et hotell i London etter minnegudstjenestene for Piers Courage og Bruce McLaren ble det holdt en avstemning for å avgjøre om man skulle kjøre der, og resultatet ble et nei til Nürburgring. Tysklands Grand Prix ble dermed i all hast flyttet til Hockenheimring, som allerede hadde blitt oppgradert til de nye sikkerhetsstandardene. Konstruktører og førere. Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1970. Sluttresultat førermesterskapet 1970. Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de seks beste resultatene av de syv første løpene og de fem beste resultatene fra de siste seks løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene. Sluttresultat konstruktørmesterskapet 1970. Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de seks beste resultatene av de syv første løpene og de fem beste resultatene fra de siste seks løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene. Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet. Øvrige Formel 1-løp i 1970, som ikke inngikk i verdensmesterskapet. David Spergel. David Nathaniel Spergel (født 25. mars 1961 i Rochester i New York) er en amerikansk teoretisk astrofysiker, som er professor ved Princeton University. Han er kjent for sitt arbeid med måling av kosmisk bakgrunnsstråling med romsonden Wilkinson Microwave Anisotropy Probe (WMAP), der også Charles L. Bennett og Lyman Page har bidratt. Spergel studerte ved Princeton University og tok i 1985 doktorgrad ved Harvard University. Han var deretter ved Institute for Advanced Study før han i 1987 begynte å arbeide ved Princeton University. I 2010 ble Spergel tildelt Shawprisen. David N. Payne. David Neil Payne (født 13. august 1944 i Lewes i Sussex) er en britisk fysiker som er professor ved University of Southampton. Han er kjent for sitt arbeid med erbium som optisk forsterker i fiberoptikk og utviklet den erbiumdopede fiberforsterkeren, (engelsk: "Erbium Doped Fibre Amplifier", EDFA). Payne ble i 2004 utnevnt til kommandør (CBE) av Order of the British Empire. Han er "fellow" av Royal Society og Royal Academy of Engineering. Haag-kongressen. Haag-kongressen var en sentral begivenhet i utviklingen av det som senere ble Den europeiske union, og fant sted i Haag i Nederland fra 7. til 11. mai 1948 med 750 delegater fra hele Europa og observatører fra USA og Canada. Blant deltagerne var Konrad Adenauer, Winston Churchill, Harold Macmillan, David Maxwell-Fyfe, Pierre-Henri Teitgen, François Mitterrand, tre tidligere franske statsministre, Paul Reynaud, Édouard Daladier, Paul Ramadier, Paul van Zeeland, Albert Coppé og Altiero Spinelli. En rekke filosofer, journalister, kirkeledere, jurister, akademikere, forretningsfolk og historikere deltok aktivt. Konferansen førte blant annet til et opprop for et politisk, økonomisk og monetært forent Europa. Den ledet også til opprettelsen av Europabevegelsen og til Europa-colleget. Charles L. Bennett. Charles Leonard Bennett (født 16. november 1956 i New Brunswick i New Jersey) er en amerikansk professor i fysikk og astronomi ved Johns Hopkins University. Han er kjent for å lede arbeidet med Wilkinson Microwave Anisotropy Probe (WMAP), som har bidratt til forståelsen av universets utvikling etter Big Bang. Bennett studerte astronomi ved University of Maryland, College Park og avla doktorgrad ved Massachusetts Institute of Technology i 1984. Han har arbeidet for NASA ved Goddard Space Flight Center og ble i 2005 professor ved Johns Hopkins University. Bennett har mottatt en rekke utmerkelser. Blant disse er Shawprisen i astronomi, Comstockprisen i fysikk, Harveyprisen, Henry Draper-medaljen og Gruberprisen for kosmologi. Han er medlem av National Academy of Sciences og American Academy of Arts and Sciences. Bjørn Egil Lundgrenn. Bjørn Egil Lundgrenn (født 4. februar 1970) er en norsk tidligere skøyteløper som deltok i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter for Norge og representerte Kongsvinger Idrettslag, men skiftet senere klubb til Hamar Idrettslag. Internasjonale mesterskap. Junior-VM på skøyter deltatt i 1 VM (ved 1 konkurranse) Andreas Mikal Lorentsen. Andreas Mikal Lorentsen (født 14. november 1862 på Fiskenes i Dverberg, død 17. juli 1939) var en norsk politiker (V). Han var ordfører i Dverberg (nå Andøy) kommune i 1923. Etter at kommunen ble delt 1. januar 1924, var han ordfører i Andenes 1924-1931. I perioden 1907-09 var han vararepresentant på Stortinget for Nordlands amt, og møtte i 1908 for Carl Martin Ellingsen. Lorentsen bodde på Haugnes fra 1885, og var fisker og småbruker (fiskerbonde). Fra 1908 drev han som båtbygger. I tillegg til årene som ordfører, var han kommunestyrerepresentant i Dverberg i årene 1891-98 og 1911-13, og varaordfører i Andenes i 1932-34. De indre seks. De indre seks, eller De seks, er de seks grunnleggerlandene av De europeiske fellesskap, som senere utviklet seg til Den europeiske union. Landene er Frankrike, Tyskland (tidligere Vest-Tyskland), Italia, Nederland, Belgia og Luxembourg. Begrepet De indre seks ble brukt i motsetning til De ytre syv, som dannet EFTA, som var en løsere sammenslutning enn det tettere overnasjonale samarbeidet til De indre seks. Ivar Njøs. Ivar Njøs (født 22. oktober 1965) er en norsk skøyteløper som deltar i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter for Norge og representerer Leinstrand Idrettslag. Nå deltar han i veteranklassen. Ivar er en eldre bror av tidligere skøyteløper Grunde Njøs. National Post. "National Post" er en kanadisk-engelsk-språklig avis med hovedsete i Don Mills, et område i Toronto. Avisen er eid av Postmedia Network Inc. og utgis mandag til lørdag. Den ble grunnlagt i 1998 av mediemagnaten Conrad Black. Opphav. Black etablerte «the "Post"» for å få en stemme for Canadas konservative og for å bekjempe det mange Canadiske konservative betrakter som et en venstreorientert slagside i den kanadiske presse. Black bygget avisen rundt "Financial Post", en etablert finansavis i Toronto som han kjøpte fra Sun Media i 1997. "Financial Post" er beholdt som navnet på den nye avisens forretningsdel. Trond Dahl Hansen. Trond Dahl Hansen (født 28. april 1967) er en norsk tidligere skøyteløper som deltok i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter og representerte Norge og Hortens Skøiteklub, skiftet senere til Oslo Skøiteklub. Lasse Johansen sings Cliff. "Lasse Johansen sings Cliff" er et musikkalbum med Lasse Johansen, utgitt i juli 2012. Bernie Slaven. Bernard Joseph Slaven (født 13. november 1960 i Paisley i Skottland) er en irsk tidligere fotballspiller som spilte i angrep under sin aktive karriere. Han er mest kjent for sitt lange opphold hos Middlesbrough FC fra 1985 til 1993, men også for en rekke andre klubber. Slaven var en del av Irlands tropp under VM i fotball 1990. Klubbkarriere. Slaven startet sin aktive karriere med ungdomsfotball hos Greenock Morton FC i 1981 før han i 1983 ble halvprofesjonell hos Airdrieonians FC. Her spilte han to seriekamper før turen gikk videre til Queen of the South FC samme år, hvor han også fikk to seriekamper. Slaven gjennomførte sitt tredje klubbytte samme år da han meldte overgang til Albion Rovers FC, som da var i skotsk andredivisjon (tredje nivå). Totalt fikk han 42 seriekamper og scorte 27 mål for klubben. Iløpet av høsten 1985 ble Slaven tilbudt prøvespill hos den engelske klubben Middlesbrough FC, hvor han scorte et mål i en prøvekamp mot Bradford City AFC og markerte seg såpass at klubbens manager Willie Maddren bestemte seg for å signere ham på en overgangssum verdt £25 000. I den påfølgende 1986/1987-sesongen i tredjedivisjon var Middlesbrough truet av konkurs, men Slavens 17 seriemål var med på å føre klubben til opprykk. Han bidro også sterkt i 1987/1988-sesongen, hvor Middlesbrough havnet i playoffspill og rykket opp til førstedivisjon etter seier over Chelsea FC. I de neste sesongene byttet Middlesbrough på å våre i første- og andredivisjon. Slaven ble klubbens toppscorer i fire sesonger på rad, fra 1986 til 1991. I mars 1993 dro Slaven videre på en fri overgang til Port Vale FC i andredivisjon, som da var ledet av John Rudge. Her markerte han seg umiddelbart ved å score det avgjørende målet som førte klubben til finalen i Football League Trophy, hvor Slaven også scorte det avgjørende målet mot Stockport County FC (2–1). I februar 1994 meldte han igjen overgang, og denne gangen til Darlington FC i tredjedivisjon, hvor han avsluttet sin karriere etter 1994/1995-sesongen med syv mål på 37 seriekamper. Internasjonal karriere. På grunnlag av sin irske bestefar fikk Slaven sin landslagsdebut for i 1990. Han ble siden tatt ut i troppen til VM i fotball 1990 av landslagstrener Jack Charlton, men fikk ikke spille noen av Irlands tre gruppespillkamper. Totalt spilte Slaven syv landskamper og scoret ett mål for Irland. Daina Gudzinevičiūtė. Daina Gudzinevičiūtė (født 23. desember 1965 i Vilnius) er en litauisk sportsskytter. Under Sommer-OL 2000 i Sydney tok hun olympisk gull i trap. Neu-Anspach. Neu-Anspach er en by i Hochtaunuskreis i delstaten Hessen i Tyskland med rundt 15 000 innbyggere. Den ligger nord for den østlige åskammen til Taunus. Neu-Anspach ligger mellom 300 og 400 moh. og grenser i nord mot byen Usingen, i øst mot kommunen Wehrheim, i sør mot byen Bad Homburg og i vest mot kommunen Schmitten. Kommunen Neu-Anspach oppsto 1970-71 ved at de fire tidligere kommunene Anspach, Rod am Berg, Hausen-Arnsbach og Westerfeld ble slått sammen. Den fikk offisiell bystatus 30. oktober 2007 og er demed Hessens yngste by. Byens mest kjente severdighet er friluftsmuseet Hessenpark som ble opprettet 1974. Å! Maria! jag vill hem! "Å! Maria! jag vill hem!" er en svensk musikk-EP med The Monn Keys, utgitt i 1961. Stackars stora starka karlar. "Stackars stora starka karlar" er en svensk musikk-EP med The Monn Keys, utgitt i 1961. Henrik Berntsen. Henrik Berntsen (født 23. februar 1968) er en norsk tidligere skøyteløper som deltok i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter for Norge og representerte Strømmen Idrettsforening, men skiftet senere klubb til Oslo Skøiteklub. Hans første skøyteklubb var Gol Idrettslag. Lyssna bara till ditt unga hjärta. "Lyssna bara till ditt unga hjärta" er en svensk musikk-EP med The Monn Keys, utgitt i 1960. Liv på Titan. Om det finnes liv på Titan, planeten Saturns største måne, er et åpent spørsmål og et tema for vitenskapelig evaluering og undersøkelse. I juni 2010 rapporterte forskere som analyserte data fra "Cassini-Huygens"-oppdraget om anomalier i atmosfæren nær overflaten, som kunne være konsistent med tilstedeværelsen av metanproduserende organismer, men som alternativt kan komme av ikke-levende kjemiske eller meteorologiske prosesser. "Cassini-Huygens"-oppdraget var ikke utstyrt for å skaffe direkte beviser for biologiske eller komplekse organismer. Aufschwung op. 12 nr. 2. "Aufschwung op. 12 nr. 2" er en EP med Anita Skorgan, utgitt i 1973. Nukleobase. Nukleobaser er grupper av nitrogenbaserte molekyler som kreves for å danne nukleotider, de grunnleggende byggesteinene i DNA og RNA. Nukleobaser gir den molekylære strukturen som er nødvendig for hydrogenbinding av komplementær DNA- og RNA-tråder, og er nøkkelkomponenter i dannelsen av stabile DNA- og RNA-molekyler. Krama dej. "Krama dej" er et svenskspråklig musikkalbum med Anita Skorgan, utgitt i 1979. Liste over flaggbærere for Tsjekkoslovakia under OL. Dette er en liste over flaggbærere som har representert Tsjekkoslovakia under OL. Flaggbærere bærer sin nasjons flagg under åpningsseremonien i de olympiske leker. Referanser. Tsjekkoslovakia Domino (album). "Domino" er et musikkalbum med Susanne Fuhr, utgitt i 1981. Dette er hennes debutalbum som soloartist. Verden på nakken, venner i ryggen. "Verden på nakken, venner i ryggen" er et musikkalbum med Oslo Ess, utgitt den 17. august 2012. På «Fritt fram» medvirker OnklP. Mathias Skaar. Mathias Johan Rasofill Skaar (født 26. oktober 1869 på Skaar i Syvde, død 14. juli 1944) var en norsk politiker. Han var ordfører på Røst fra 1929 til 1941. I perioden 1922-1924 var han stortingsrepresentant for Nordland fra Høyre. Skaar var i tidlige år fisker, og fra 1897 væreier og handelsmann på Røst. Han var medlem av kommunestyret i daværende Værøy og Røst kommune fra 1898. I 1923 tok han sammen med Harald Nilsen initiativet til et brev til fylkesmannen i Nordland, som 210 stemmeberettigede røstværinger skrev under på, med krav om at Røst skulle utskilles som egen kommune. Etter at kommunen var blitt delt sommeren 1928, ble Skaar ordfører i Røst i 1929. På Stortinget var han medlem av Næringskomiteen. Titans klima. Klimaet på Titan, planeten Saturns største måne, er på mange måter lignende jordens, til tross for en langt lavere overflatetemperatur. Den tykke atmosfæren, metanregnet og mulig kryovulkanisme skaper en analog, dog med ulike materialer, til de klimatiske endringene jorden går gjennom i løpet av sitt langt kortere år. Titans overflatetemperatur er ca. 94 K (-179 °C). Ved denne temperaturen har vannis et ekstremt lavt damptrykk, slik at atmosfæren er nesten helt fri for vanndamp. Tørrdisen i atmosfæren bidrar til månens antidrivhuseffekt ved at den reflekterer sollyset tilbake i rommet, og med det gjør overflaten betydelig kaldere enn den øvre atmosfæren. Månen mottar bare litt over 1 % av sollyset sammenlignet med jorden. Titans skyer – som sannsynligvis består av metan, etan eller andre enkle organiske forbindelser – er spredt og variable gjennom hele tørrdisen. Dette atmosfæriske metanet danner en omvendt drivhuseffekt på Titans overflate, og uten denne ville Titan ha vært langt kaldere. Funnene til "Huygens"-sonden indikerer at Titans atmosfære i perioder regner flytende metan og andre organiske forbindelser ned på overflaten av månen. Skyer dekker typisk 1 % av Titans skive, selv om utbruddshendelser har blitt observert hvor skyende raskt utvider seg til så mye som 8 %. En hypotese hevder at de sørlige skyene dannes når forhøyede nivåer av sollys i løpet av den titanske sommeren genererer en oppløfting i atmosfæren, noe som resulterer i en konveksjon. Denne forklaringen er komplisert av det faktum at skydannelse har blitt observert ikke bare etter sommersolverv, men også midt på våren. En økende metanfuktighet på sørpolen bridrar muligvis til en rask økning i skystørrelsen. Det hadde vært sommer på Titans sørlige halvkule frem til 2010 da Saturns bane – som styrer månens bevegelse – vippet den nordlige halvkulen mot solen. Når årstidene endres slik, forventes det at etan vil begynne å kondensere over sørpolen. Trondhjems Nationale Scene. Trondhjems Nationale Scene ble etablert i 1911 i Trondheim. Teateret var i drift til 1927. Sverre Brandt var initiativtager til opprettelsen, og skuespilleren Agnes Mowinckel var sterkt engasjert i driften. Teaterets første direktør var Thora Hansson. Hun satt i direktørstolen fra 1911 til 1913. Hansson ble etterfulgt av Ludvig Müller, Rasmus Rasmussen, Hans Bille og Johan Hauge.. Teateret åpnet 15. september 1911 med en oppføring av Bjørnstjerne Bjørnsons "Sigurd Jorsalfar". Edvard Griegs musikk var en del av denne åpningsforestillingen. Den påfølgende dagen viste teateret Henrik Ibsens "Fruen fra Havet". Til sammen satte teateret opp atten ulike forestillinger i åpningssesongen. Etter at Trondhjems Nationale Scene lukket dørene i 1927 var Trondheim uten et fast teater frem til 1937, da Trøndelag Teater så dagens lys. Liste over flaggbærere for Tsjekkia under OL. Dette er en liste over flaggbærere som har representert Tsjekkia under OL. Flaggbærere bærer nasjonens flagg under åpningsseremonien i de olympiske leker. Referanser. Tsjekkia Amelia Bloomer. Amelia Jenks Bloomer (født 27. mai 1818 i Cortland i New York, død 30. desember 1894 i Council Bluffs i Iowa) var en USA-amerikansk forkjemper for kvinners rettigheter og for avholdssaken. Hun regnes som utgiver av det første tidsskriftet i USA med kvinner som målgruppe. Navnet hennes er også knytta til en klestype som på engelsk kalles "bloomers". Bakgrunn. Bloomer kom fra beskjedne kår, og hun fikk bare noen få år med formell skolegang. Hun gifta seg 22 år gammel med advokaten Dexter Bloomer. Han var radikal kveker og medeier av avisa "Seneca Falls County Courier". Her oppmuntra han kona til å skrive om avholdssaken og andre sosiale temaer som opptok henne. "The Lily ". I 1849 begynte Bloomer å utgi et eget blad for kvinner, "The Lily" (liljen). På denne tida var det ikke regna som akseptabelt for kvinner å delta aktivt i politiske forsamlinger, og Bloomer mente derfor at det trykte ord var best for å nå ut. Bladet blei i utgangspunktet gitt ut av «a committee of ladies» og distribuert til medlemmer av avholdsforeninga "Seneca Falls Ladies Temperance Society", men etter kort tid var det Bloomer som stod som utgiver. Bladet, som kom ut månedlig, hadde i starten avholdssak og litteratur som hovedtemaer («devoted to temperance and literature»). I begynnelsen var det ikke uttalt politisk, men mer prega av ei holdning om kvinnene som hjemmets forsvarer – og alkoholmisbruk var i denne sammenhengen nødvendig å bekjempe. Bloomer hadde imidlertid vært til stede på kvinnerettsmøtet i Seneca Falls i 1848, et møte som regnes som starten på kvinnebevegelsen. En av arrangørene her var stemmerettsaktivisten Elizabeth Cady Stanton, som etter hvert bidro med artikler i "The Lily" om ulike kvinnepolitiske emner. Bladet beholdt sitt fokus på avholdssaken, men blei også et talerør for krav om endringer i ekteskapslovene og andre diskriminerende lover, for kvinners rett til høyere utdanning – og ikke minst for kvinners stemmerett. Bladets egenbeskrivelse blei endra til å være «for kvinnas frigjøring fra rus, urettferdighet, fordommer og skinnhellighet» («the Emancipation of woman from Intemperance, Injustice, Prejudice, and Bigotry»). Opplaget steig raskt til 4000 og kom seinere opp i 6000 med spredning over store deler av landet. Martha Solomon, som har skrevet om stemmerettsavisene i USA, sier at "The Lily" viser hvordan de tidlige feministene bruker språket til å formulere overbevisende argumentasjon, til å øke den feministiske bevisstheta og til å framvise rollemodeller for feministiske aktivister. Samtidig holdt bladet fram moralske verdier, gudfryktighet og familiens betydning – og nådde slik ut også til mer tradisjonelt orienterte kvinner. Mot slutten av 1853 flytta Bloomer og mannen til Ohio, der hun fortsatte å utgi "The Lily". Året etter flytta de videre til Iowa, der det ikke var muligheter til trykking. Hun solgte da bladet til Mary Birdsall, men fortsatte å skrive artikler inntil bladet gikk inn et par år seinere. Klesspørsmålet. Av sakene Bloomer tok opp i bladet, var kvinnenes uhensiktsmessige klesdrakt, som på denne tida blant annet bestod i trange korsetter, tunge underskjørt i flere lag og golvside skjørt som samla opp skitt overalt hvor en gikk. Bloomer agiterte for mer komfortable og praktiske klær, noe som også ville være helsefremmende. I 1851 presenterte Elizabeth Smith Miller (Libby Miller) en type ankel-lange romslige bukser (etter modell av antrekk benytta i Midtøsten og Sentral-Asia) med et knelangt skjørt utenpå. Bloomer omtalte denne drakten med begeistring i bladet sitt. Trenden spredte seg blant kvinneaktivister, som omtalte det som «reformantrekket». I andre sammenhenger blei det omtalt som "The Bloomer Costume" eller bare "Bloomers". Brukerne blei imidlertid også utsatt for trakassering og latterliggjøring både i pressa og på gata, og de fleste slutta etter ei tid å bruke det, da de mente at antrekket kom i vegen for det politiske budskapet de hadde. Seinere politisk arbeid. Bloomer var også seinere i livet en aktiv forkjemper for kvinnenes stemmerett. Hun skreiv i et stort antall publikasjoner, arrangerte møter og leda stemmerettskampanjer i Nebraska og Iowa. Hun opprettholdt kontakten med Stanton, Lucy Stone, Susan B. Anthony og andre sentrale kvinneaktivister, men delte ikke deres radikale engasjement for andre saker, som for eksempel slaveribekjempelsen. Mot slutten av 1870-tallet blei Bloomer plaga av sviktende helse, og hun trakk seg tilbake fra det offentlige liv. Ettermæle. Bloomers hjem i Seneca Falls, kjent som "Amelia Bloomer House",står i USAs nasjonale register over historiske steder. Bloomer er innvalgt i Kvinnenes æresgalleri i USA. Hun står på helgenlista til den episkopale kirka, og har sammen med Stanton, Sojourner Truth og Harriet Tubman 20. juli som minnedag. Renrou sousuo. "Renrou Sousuo" (, ordrett «søkemotor for menneskekjøtt») er et kinesisk og taiwanesisk internetfenomen, der et større antall internetbrukere samarbeider om å sammenstille informasjon om en bestemt person, og særlig gjør seg bruk av spesialtilpassede søkemotorer. Den mørke siden er at dette vanligvis gjøres i den hensikt i å sverte personen. Målpersonen har på et eller annet vis gjort noe som er forkastelig (oppfattes av internetbrukerne som forkastelig), og det gjelder da å få fastlagt vedkommendes identitet - hvis ukjent - og så henge ut personen til spott og spe med all den belastende informasjon som man kan fremskaffe. Prosessen kan sammenlignes med vigilantisme, og gjengmentaliteten som utvikler seg er blitt brennemerket som lignende den rødegardistene bedrev under kulturrevolusjonen. Etymologi. Uttrykket stammer fra det Beijing-baserte nettstedet MOP i 2001, og ble beskrevet av MOP som «søk som er menneskedrevet heller enn datamaskindrevet». Den opprinnelige «søkemotor for menneskekjøtt» var et MOP subforum. Gradvis forskjøv betydningen fra søk "utført av" mennesker til søk "rettet mot" konkrete personer. Alfred Gjems Selmer. Alfred Jørgen Gjems Selmer (født 4. juni 1893 i Balsfjord, død 30. januar 1919 i Trondheim) var en norsk skuespiller. Hans far var distriktslege Alfred Selmer og hans mor var skuespiller og forfatter Ågot Gjems Selmer. En av hans søstre var sangerinnen Tordis Gjems Selmer, en annen søster var skuespiller og forfatter Lillemor von Hanno. Alfred Gjems Selmer giftet seg med skuespilleren Liv Uchermann. I 1918 spilte Alfred Gjems Selmer "Erhart Borkman" i en oppsetning av Henrik Ibsens "John Gabriel Borkman" på Den nationale scene i Bergen. Alex goot. ALEX GOOT bildet er fra hans cover av grenade av bruno mars Alex Goot (født 15 mars 1988) med navnet Alexander George Gut er en norsk youtubeartist. Han vokste opp i Poughkeepsie (New York) og hadde sin første konsert når han var 15 og begynte og spille inn musikk i en alder av 16 han begynte og bli kjent når han begynte og legge ut sin musikk på internettsiden myspace. Tidlig gikk han under kunstner-navnet GOOT som senere utviklet seg til ALEX GOOT. I 2010 begynte han og lage sine egne versjoner av kjente sanger og noen egne sanger. nå er han en av youtube's mest kjente sangere og de fleste sangene han har lagt ut har over 1 million views og den mest sett videoen er call me maybe med utrolige 5 607 347 views den videoen gjorde han med to av sine venner og youtubere chad sugg og dave days. Alex sin youtubekanal har over 120 000 000 treff og over 700 000 abonnenter. han har kommet ut med tre cd'er med covers (songs i wish i wrote 1,2 og 3) og en med helt orginale sanger(in your atmosphere) Musikkvideoer. Alex har en musikkvideo av orginalsanger som er produsert av kurt hugo schneider, og i den ser du blandt annet chad sugg og luke conard. Alex ville at fansen skulle ta del i musikken sin så for musikkvideoen til fikk han fansen til å sende inn en video av dem selv der de viser hva deres drøm er. han fikk inn over 300 bidrag så det var mange som ikke fikk være med i videoen, og etter og fått høre at en av hans fans hadde gått bort av kreft dedikerte han sangen til henne(kendra healy som bare ble 14 år) Turneer. Alex har vært på mange turneer som for.eks. digitour, honor society han har vært på turne med luke conard og tiffany alvord. han har også vært på europa turne(han besøkte ikke norge) og turne med de som var med i multicollaben hans Sven Britton. Sven Britton, født 14. juni 1938, er professor i infeksjonssykdommer, og var knyttet til Karolinska Institutet i perioden 1985 til 2006. Britton er sosialdemokratisk politiker, og var riksdagskandidat for Socialdemokraterna i valget i 2010. Han er erstatter i riksdagen for Teres Lindberg i perioden 15. juli til 31. desember 2012, og innehar i denne perioden plass nr 24 for Stockholms kommuns valkrets. Brittons politiske engasjement dreier seg om helsetilbud, eldreomsorg, forskning og utdanning, og bistandsspørsmål. Han er tidligere styremedlem i Plan Sverige. Britton er gift og har fem barn, hvor hans sønn Tom Britton er professor i matematisk statistikk ved Stockholms universitet. Jussi Björlingmuseet. Jussi Björlingmuseet er et museum over sangeren Jussi Björling, som ligger i Borlänge. Björlingmuseet ble innviet 22. oktober 1994 og er i bygning som tidligere var en legevilla på Borganäsvägen i Borlänge. Christopher McKay. Christopher P. McKay er en amerikansk planetolog ved NASA Ames Research Center, som studerer planetariske atmosfærer, astrobiologi og terraforming. McKay tok hovedfag i fysikk ved Florida Atlantic University, hvor han også studerte maskinteknikk og han fikk sin doktorgrad i astrogeofysikk fra University of Colorado i 1982. Reykjavik kunstmuseum. Reykjavik kunstmuseum er lokalisert på tre steder i Reykjavik: I Havnehuset (Hafnarhús) nær den gamle havnen, i Kjarvalsstaðir ved Klambratún og i Ásmundarsafn som ligger i Laugardalur. Reykjavik kunstmuseum er i besittelse av den største bildekunstsamlingen på Island og har den største utstillingsplassen i landet. På mer enn kvadratmeter utstillingsflate arrangeres mellom 20 og 30 utstillinger hvert år, alt fra omfattende utstillinger av egne verk til installasjoner av samtidskunst av unge, internasjonale kunstnere. Hans Furler. Hans Furler (født 5. juni 1904 i Lahr, Baden, Tyskland, død 29. juni 1975 i Achern, Baden-Württemberg, Tyskland) var en tysk kristendemokratisk politiker. Han var president for Europaparlamentet fra 1956 til 1958 og fra 1960 til 1962. Excerpta Latina Barbari. Excerpta Latina Barbari er i dag oppbevart i Bibliothèque nationale de France i Paris "Excerpta Latina Barbari" («Utdrag i dårlig latin») er en latinsk oversettelse av en liten gresk krønike som ble skrevet en gang på 400- eller tidlig på 500-tallet i Alexandria i Egypt. Oversettelsen til latin ble gjort senere av en frankisk «barbar» som beklageligvis hadde mangelfull kunnskap i begge språk. Resultatet ble en tekst hvor meningen er svært uklar mange steder og hvor stavingen av navn er enten feil eller eksentrisk. Det er en tekst som er blitt berømt for mangelen på sin språklige kvalitet, men som likevel ikke er uten historisk interesse. Opprinnelse. "Excerpta Latina Barbari" er en latinsk oversettelse hvor den greske originalen ble gjort i Alexandria en gang under styret til den østromerske keiseren Zenon (474-491) eller kanskje under Anastasios I (491-518). Den opprinnelige greske krønike var en variasjon av "Chronica Alexandrina". Den ble oversatt til latin en gang på midten av 700-tallet av en anonym merovingsk forfatter. "Excerpta Latina Barbari" har fått sitt navn ettersom den frankiske oversetteren har gjort så mange feil i oversettelsen fra gresk til latin, og det er nå også kjent at oversetteren har gjort en del betydelige endringer til den opprinnelige teksten. Disse endringer omfatter blant annet å ha satt inn en fiktiv slektsliste som knytter de merovingske kongene til oldtidens trojanere (se Francus, en legendarisk eponymisk konge av frankerne) slik som ble popularisert av "Liber historiae Francorum". Den franske religiøse lærde Joseph Justus Scaliger (1540-1609) var blant de første som behandlet krøniken kritisk i sitt verk "Thesaurus temporum" (1606) og den første som ga verket en noe nedlatende tittel som "Barbarus Scaligeri", hvilket senere fant sin endelige form som "Excerpta Latina Barbari" grunnet tekstens stakkarslige feil fra gresk til latin. Selv om moderne forskere har kritisert valget på tittel, har den uansett blitt stående. Originalmanuskriptet på latin fra 700-tallet er i dag huset i "Bibliothèque nationale de France" (Frankrikes nasjonalbibliotek). Innhold. Den nevnte kongelisten begynner med å omfatte en del mytologiske (fiktive) konger, eksempelvis begynner de assyriske herskerne med Belos datert til ca 2206 f.Kr. Menelaos fra gresk mytologi er også betraktet som en historisk konge av Sparta. Tordis Gjems Selmer. Tordis Gjems Selmer (født 2. juni 1886 i Balsfjord) var en norsk sangerinne. Hun var eldste datter av Alfred Selmer og Ågot Gjems Selmer. Faren var distriktslege, og moren var skuespiller og forfatter. Tordis' bror var skuespilleren Alfred Gjems Selmer. Hennes yngre søster Bergljot (kalt Lillemor) ble også skuespiller og senere forfatter kjent under navnet Lillemor von Hanno. blev der igaar middag givet paa Nationaltheatret for meget godt hus. Kapelmester Halvorsen ledede orkesternumrene, som gjennemgaaende havde en populær karakter. Men ogsaa den fornemme andante av Mozarts G-moll kvintet vandt stor tilslutning hos publikum. Stort bifald fik ligeledes frøken Tordis Gjems-Selmer som akkompagneret av Daniel Løvdal foredrog nogle sange. Særlig i Griegs musik viste sangerinden sit talent." Kvinnelacrosse. Kvinnelacrosse er en lagsport med ball som først ble spilt av kanadiske indianere allerede så tidlig som på 1200-tallet. Den moderne kvinnelige versjonen av lacrosse ble introdusert i 1890 på St Leonards School i Skottland. Reglene for kvinnelacrosse er svært annerledes enn mennenes versjon av spillet. I kvinnelacrosse spilles det med tolv spillere fra hver lag på banen samtidig: én målvakt og elleve utespillere. Kvinnelacrosse i Norge. I oktober 2012 ble den første turneringen for kvinnelige lacrosselag i Norge arrangert i Bergen, på Studentlekene Bergen Challenge. Her deltok sju lag, da både NTNUI Ladies Lacrosse og BI Athletics stilte med to lag. Kampene ble spilt 12. og 13. oktober. Det ene laget til NTNUI Ladies Lacrosse, NTNUI 1, gikk av med seieren. HiOA Queens Lacrosse stakk av med 2. plassen, mens 3. plassen gikk til UiA Grizzly Cubs. Liste over ordførere i Vevelstad. Dette er en liste over ordførere i Vevelstad kommune i Nordland. Listen er ufullstendig. Vevelstad ble utskilt fra Tjøtta kommune 1. juli 1916. Vevelstad hadde da 1097 innbyggere. 1. juli 1920 ble gården Disken med 10 innbyggere overført fra Tjøtta til Vevelstad. Kilder. Vevelstad Limmu. Limmu var et eponym i oldtidens Assyria, og henviser i dag til en kronologisk eponymliste. Ved begynnelsen av styret til en assyrisk konge, ble en "limmu", en kongelig myndighetsperson, utpekt for å presidere over nyttårsfestivalen i hovedstaden. Hvert år ble en ny limmu valgt. Selv om de ble utpekt ved lodd, var det hovedsakelig en begrenset gruppe de ble valgt fra, slik som medlemmer av de mest framtredende familier eller kanskje medlemmer av et byråd. Assyrerne benyttet navnet på limmuen for dette året for å angi året på offisielle dokumenter (istedenfor årstall som skjer i dag). Lister med limmuer har blitt funnet som bokførte hvert eneste år i oldtidens Assyria mellom 892 f.Kr. og 648 f.Kr. I løpet av den gammelassyriske perioden var kongen selv aldri utpekt som "limmum", slik som det ble kalt på deres språk. I den midtre assyriske og nyassyriske periodene kunne det skje at kongen selv hadde denne posisjonen. Dippmannsdorf. Dippmannsdorf er en landsby og bydel i Bad Belzig i Landkreis Potsdam-Mittelmark i den tyske delstaten Brandenburg. Bydelen har ca 364 innbyggere (2011). Den ligger ca åtte kilometer nord for sentrum av Bad Belzig, i naturvernområdet "Dippmansdorfparadiset", i landskapet Fläming. Dippmansdorfparadiset omfatter bl.a. et område for vern av stortrappen. Dippmannsdorfs arkitektonisk mest verdifulle bygning er en kirke i bindingsverk oppført 1860, etter planer av Friedrich August Stüler, elev av Karl Friedrich Schinkel. Kari Elfstedt. Kari Elfstedt (født 2. april 1948 i Gjøvik nå bosatt i Sandnessjøen) er en norsk tekstil- og kostymedesigner. I 1990 vant hun Amandaprisen for sine kostymer i filmen "Landstrykere". Hun har også laget kostymer til filmer som for eksempel "Reisen til julestjernen", "Kristin Lavransdatter" og "Iskyss". Elfstedt har også hatt en del utsmykkingsoppdrag, deriblant var hun med på utsmykkingen av den nye ekspedisjonsbygningen ved Bodø Lufthavn som åpnet i 1990. Utdanning. Hun startet sin utdannelse ved Statens kunst- og håndverksskole i 1968 og fullførte den i 1972. I 2004 startet hun etterutdannelse i skapende kuratorpraksis ved Kunst- og designskolen i Bergen. Denne ble fullført i 2006. Over grensen (bok). "Over grensen" er en roman for barn fra 2012 av Maja Lunde. Den er inspirert av virkelige hendelser under den andre verdenskrig. Det er en spenningsfortelling i historisk sammenheng som ikke ligger langt tilbake i tid og handler om mot, tillit, vennskap og dødsangst. Dagbladets anmelder mente at boken var preget av «gode dialoger, kjapp takt og mange spenningstopper». Innholdet. I oktober og november 1942 ble norske jøder arrestert og skal sendes ut av landet og til Nazi-Tysklands konsentrasjonsleirer. Samme høst flyktet mange av de norske jødene til Sverige. "Over grensen" handler om denne flukten. Sarah og Daniel er to unge jøder og skal sendes ut av landet. De har gjemmer seg i kjelleren til Otto og Gerdas familie. Da foreldrene arresteres bestemmer Otto og Gerda seg for å hjelpe sine nye venner videre. Flukten går med tog via Halden. Der får barna hjelp av fetteren sin, som smugler dem videre på et lasteplan. Barna er nær ved å oppdages av en grensekontroll og opplever også å bli anmeldt. Siste del av flukten går gjennom skogen i Østfold og inn i Sverige, hvor de endelig er trygge. Underveis har de lært hverandre å kjenne og søskenparet. Det er også uhyggelige spenningsmomenter hvor de må spørre seg om den snille kona som tilbyr dem mat egentlig på deres side? Er grenselosen virkelig en motstandsmann, eller jobber han også for NS i det skjulte? Familien Robinson. Familien Robinson er en amerikansk dataanimert familiefilm produsert av Walt Disney Animation Studios og utgitt av Walt Disney Pictures 30. mars 2007. Filmen hadde premiere i Norge den 10. august 2007. Filmen er den 47. Disneyklassiskeren. Filmen handler om Lewis som er en genial oppfinner. Da han ved hjelp av en tidsmaskin reiser frem i tid, til år 2037, møter han en fantastisk verden. Han ender opp med å kjempe mot en skurk med bowlerhatt, med god hjelp av den sprøe familien Robinson. Ola's godlåter – De beste med Ola Uteligger. "Ola's godlåter – De beste med Ola Uteligger" er et samlealbum med Ola Uteligger, utgitt i 1989. Arnt O. Åsvang. Arnt O. Åsvang (død 14. november 2003) var en norsk lokalhistoriker og lokalpolitiker. Han var ordfører i Vevelstad i Nordland for Samarbeidslista fra 1999 til 2003. Som lokalhistoriker skrev han en rekke artikler og bøker innen slektshistorie, lokalhistorie og krigshistorie. Han tok initiativ til å starte Vevelstad Historielag tidlig på 1960-tallet og Helgeland Historielag i 1969, og var leder for Helgeland Historielag i 22 år. Fra 1964 var han Vitenskapsmuseets tillitsmann. Åsvang ble i 2003 tildelt Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs minnemedalje i gull med grønt ordensbånd. Klovnar uden sirkus. "Klovnar uden sirkus" er et musikkalbum med Løgnaslaget, utgitt i 1982. Dette er gruppas debutalbum. Fantasia 2000. "Fantasia 2000" er en amerikansk animert familiefilm produsert av Walt Disney Animation Studios og utgitt av Walt Disney Pictures 17. desember 1999. Filmen hadde premiere i Norge 4. mai 2000. Filmen er den 38. disneyklassikeren. Filmen er en oppfølger til Walt Disneys Fantasia fra 1940. Filmen er en sammensetning av unike kortfilmer fortalt ved hjelp av klassisk musikk. Ordkalotten. Ordkalotten - Tromsø internasjonale litteraturfestival, ofte bare kalt Ordkalotten, er en årlig litteraturfestival i Tromsø. Arrangementet ble første gang holdt i 2000. Mønstringa omfatter norske og internasjonale forfattere og andre og finner sted i september eller oktober. Enkeltdistanse-NM på skøyter 2013. Enkeltdistanse-NM på skøyter 2013 vil bli avholdt i Fosenhallen i Bjugn 2.-4. november 2012. Bjugn-Ørland Skøyteklubb er arrangør av mesterskapet. Program. Tidsskjema for Enkeltdistanse-NM på skøyter 2013 i Fosenhallen, Bjugn. Under NM-aftenen torsdag vil Stephen Brandt-Hansen synge litt, Mini Jakobsen være konferansier, «Super-Nils» vil komme innom og det blir stand-up med forfatter og blogger Ragnhild Lund Ansnes. I tillegg vil skøytelandslaget komme, samt at det blir innslag fra Bjugn kulturskole. Eksterne lenker. Skøyter Volta Regional Museum. Volta Regional Museum er et museum i Ho, Ghana. Det ble etablert i 1973 og fokuserer på etnografisk historie. Ho (Ghana). Ho er en by i Ghana og er hovedstad i regionen Volta. Byen har innbyggere. Alina Devecerski. Alina Natalie Devecerski (født 27. mars 1983 i Serbia), men oppvokst i Sundbyberg, er en svensk sanger, låtskriver, danser og koreograf. Devecerski slo igjennom våren 2012 med låten "Flytta på dej" som toppet singellisten i Norge, Sverige og Danmark. Hun skriver musikken sin sammen med Christoffer Wikberg og arbeider også ved Kulturcentrum i Hallonbergen. __NOTOC__ Bakgrunn. Alina Devecerski vokste opp i Sundbyberg i Stockholms län og har serbisk opphav. Som 19-åring var hun med i et jenteband. Siden det har hun kort for og skrivet låter til andre artister. Til hennes musikalske favoritter hører Nirvana, Familjen, Kent og M.I.A.. Gjennombruddet med "Flytta på dej". Våren 2012 slo Devecerski igjennom som soloartist med elektropopsingelen "Flytta på dej" som ble sluppet digitalt den 20. april. Låten toppet den svenske singellisten i to uker og ble en topp 3-hit på Digilistan og Spotify. Ifølge Devecerski handler låten om «å forsøke å bli kvitt min indre negative stemme som forsøker å dra meg ned og holde meg tilbake med ulike midler». Kort tid etter ble Devercerski engasjert av flere av de store musikkfestivalene i Sverige, blant dem Hultsfredsfestivalen den 15 juni, Peace & Love den 28 juni, Emmabodafestivalen den 27 juli og Storsjöyran den 28 juli. Den 6. juli samme år ble oppfølgingssingelen "Ikväll skiter jag i allt" sluppet, med forholdsvis liten suksess, med 48. plass som best på Digilistan den 5. august. Debutalbumet "Marathon" slippes 19. november. Utover Devecerskis nåværende samarbeid med Christoffer Wikberg har hun også skrevet to av låtene sammen med Joakim Berg fra Kent. Johannes Høyer. Johannes Høyer (født 19. januar 1883 i Arendal, død 4. oktober 1960) var en norsk fullmektig, sakfører, advokat og politiker som representerte partiet Høyre. Høyer ble ferdig utdannet candidatus juris i 1906 og flyttet til Bodø i 1907 hvor han fikk stilling som byfogdfullmektig. Han var sakfører fra 1908 til 1928 før han ble statsadvokat i Nordland lagsogn, et embete han hadde frem til 1939. Høyer ble valgt inn som representant i bystyret i Bodø ved kommunestyrevalget 1916 hvor han satt sammenhengende frem til 1923, hvorav de to siste årene som medlem av formannskapet. I perioden 1925 til 1927 satt han også på stortinget for byene i Nord-Norge. Gjeninnvalgt som ordfører for perioden fra 1929 til 1931 og videre medlem av bystyret frem til 1934. I 1939 flyttet Høyer til Hamar hvor han tiltrådde i stillingen som sorenskriver. Høyer døde i 1960 og er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Silvija Seres. Silvija Seres (født 28. juni 1970 i Bor i Jugoslavia, nå Serbia) er en norsk forretningskvinne. Hun har bakgrunn som leder i Fast Search and Transfer og Microsoft. Seres jobber i dag som profesjonell styremedlem og strategisk rådgiver. Seres har en akademisk bakgrunn som fellow ved Oxford University, der hun også gjorde sin doktorgrad i matematikk. I tillegg har hun en MBA fra INSEAD, og MSc og BCs i Computer Science fra Universitetet i Oslo. hun har jobbet som systemutvikler og forsker med Alta Vista teamet i Silicon Valley, som professor ved det første private kvinneuniversitet i Saudi-Arabia, samt som forretningsutvikler og leder i Norge. Hun var en del av teamet som bygget IT-selskapet FAST, der hun ledet flere avdelinger og siden jobbet med integrering etter oppkjøpet i Microsoft. Nå sitter hun i styret i en rekke offentlige og private selskaper, inkludert Statkraft, Norsk Tipping, Aschehoug, Norman og, i valgkomiteen i Telenor, og i noen ideelle organisasjoner slik som Transparency International, Teknologirådet og Alarga. Wa (roman). "Wa" (kinesisk: 蛙, pinyin: "Wā", «Frosken») er en kinesisk roman fra 2009 av forfatteren Mo Yan. Den handler om ettbarnspolitikken til Kinas myndigheter. Boken var inspirert av forfatterens tante, en barfotlege, senere lege, som ledet en familieplanleggingsklinikk i fylket Gaomi i Shandong. Lydlig er "Wā" likt ordet for «baby» på mandarin, og ordspillet utnyttes i romanen - legen hater froskenes kvekking. Legen i boken foretar 2.000 aborter, påtvinger kvinner spiraler og tubektomier, menn vasektomier, og leder et nettverk av spioner for å avdekke ikke-autoriserte graviditeter. En virksomhet for oppdrett av frosker benyttes som dekke for å rekruttere surrogatmødre. En kvinne i boken blir alvorlig vansiret av ild; hun insemineres for å betale for sin fars legeutgifter. Kvinnekroppen blir til handelsvare. Jack Huston. Jack Alexander Huston (født 7. desember 1982 i London) er en engelsk skuespiller. Karriere. Jack Huston er mest kjent for sin rolle som Richard Harrow i TV-serien "Boardwalk Empire", der han ble en fast inventar fra sesong 2 etter å ha vært med i fem episoder i sesong 1. Han har også spilt i filmene "The Twilight Saga – Eclipse" (2010), "Outlander" (2008) og "Factory Girl" (2006). I 2013 skal han spille Jack Kerouac i biografifilmen "Kill Your Darlings". Personlig liv. Jack Huston er nevø av skuespillerne Danny Huston og Anjelica Huston. Han er sønn av Lady Margot Cholmondeley og Tony Huston. Skuespillergenene går for øvrig enda lenger tilbake: bestefaren var John Huston, mens oldefaren var Walter Huston, begge Oscar-vinnere. Thomas Strand. Lars Ingemar Thomas Strand, født 30. januar 1954, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2010. Han er valgt inn i riksdagen for Jönköpings läns valkrets på plass 289. Riksdagsmedlem. Strand ble valgt inn i riksdagen som representant i riksdagsvalget i 2006. Strand hadde før dette vært riksdagsmedlem i to kortere perioder, som erstatter, i henholdsvis 2002 og 2005. Etter valget i 2010 har Strand sittet i utdanningskomiteen, samt vara i forsvarskomiteen og konstitusjonskomiteen. Strand er også vara i EU-nemnda. Strand sitter forøvrig i styret i Stiftelsen Riksbankens Jubileumsfond. Andre engasjement. Strand er medlem av "Broderskapsrörelsen", hvor han er styremedlem. Aion. "Aion" er det femte studioalbumet til Dead Can Dance, utgitt i 1990. Albumet ble innspilt ved Perrys nye eiendom i Irland; Quivvy Church. Den mannlige sopranen David Navarro Sust bidrar på første spor. «The Song of the Sibyl» er et utdrag fra det katalanske liturgiske dramaet «El Cant de la Sibil·la.» Albumets omslag viser en detalj fra den nederlandske maleren Hieronymus Boschs triptyk «Lystenes hage». Cedolf Baraa. Cedolf Martin Olsen Baraa, født i Dverberg 12. september 1871, død 10. mai 1948, var ordfører i Dverberg kommune i perioden 1926 til 1934. Baraa representerte Arbeiderpartiet. Baraa hadde yrkesbakgrunn som fikser og gårdbruker. A Passage in Time. "A Passage in Time" er det første samlealbumet fra det britisk-australske bandet Dead Can Dance. Albumet ble utgitt i USA i 1990 i forbindelse med at bandet for første gang fikk en avtale om full distribusjon i landet. Det meste av albumet består av materiale fra Aion og The Serpent's Egg, i tillegg til ett spor fra Spleen and Ideal og to fra Within the Realm of a Dying Sun. Av originalt materiale finnes de to sporene «Bird» og «Spirit», som senere skulle dukke opp i enkelte utgaver av albumet Into the Labyrinth. Jonathan Lunine. Jonathan I. Lunine (født 26. juni 1959 på Manhattan i New York) er en amerikansk planetolog og fysiker. Lunine underviser ved Cornell University hvor han er David C. Duncan Professor i fysikalsk vitenskap. Han har publisert mer enn 200 forskningartikler og er blant de ledende på forskning innen planetdannelse, utvikling og deres evne til å opprettholde liv. Hans arbeid inkluderer analyser av brune dverger, gasskjemper og måner. Innenfor solsystemet har han fokusert på legemer med potensielt organisk kjemi og prebiotiske forhold, spesielt saturnmånen Titan Into the Labyrinth. "Into the Labyrinth" er det sjette studioalbumet fra det britisk-australske bandet Dead Can Dance. Musikalsk er albumet et skritt i retning av verdensmusikk, til forskjell fra tidligere utgivelser. Dette er bandets første utgivelse uten gjestemusikere, og materialet ble komponert av de to medlemmene hver for seg. Perry skrev sine bidrag i sitt hjem i Irland, mens Gerrard skrev i sitt hjemlige Australia. De samlet materialet og produserte albumet i fellesskap i Irland over en periode på tre måneder. Vinylutgaven består av to ekstra spor; «Bird» og «Spirit». Disse er også inkludert i CD-utgaven fra 2008. Panspermi. Panspermi (av gammelgresk "pan", «alt», og "sperma", «frø»), nå oftest omtalt som panspermteorien eller panspermhypotesen' er hypotesen om at liv eksisterer og spres gjennom universet, og at livet på jorden har kommet hit på denne måten. Panspermi er en gammal tanke som fikk større gjennomslag på begynnelsen av 1900-tallet da den ble fremført av Svante Arrhenius, og den går ofte igjen i moderne astrobiologi. Nåtidens forskning har vist at eksempelvis bakterier muligens kan leve lenge i et rommiljø, og også høyere dyr som bjørnedyr har vist seg å kunne overleve minst noen uker i rommet. Sverre Harald Eriksen. Sverre Harald Eriksen er en norsk lokalpolitiker som representerte Senterpartiet. Eriksen var rektor på Hamarøy videregående skole før han ble valgt som ordfører i kommunestyret i perioden fra 1991 til 1995. Afon Tjyts grottejernbane. Interiøre i det ene toget Afon Tjyts grottejernbane er en underjordisk elektrisk jernbane som befinner seg i Afon Tjyts-grotten i byen Afon Tjyts i Abkhasia, Georgia. Den smalsporede jernbanen har sporvidden 900 mm og åpnet for trafikk i 1975. Den er totalt 1300 meter lang og trafikkerer 3 stasjoner. Toget "Turist" ble bygge ved RVRs vognbyggingsfabrikk i Riga og har seks vogner som kan ta ca 90 passasjerer. Det finnes to tog, men til daglig er bare "Turist" som er i bruk. Det ble renovert i 2005 i Moskva. Formel 1-sesongen 1971. Formel 1-sesongen 1971 var den 22. sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 6. mars 1971 og ble avsluttet 3. oktober etter elleve løp. Jackie Stewart vant sitt andre verdensmesterskap for førere, mens konstruktørmesterskapet ble vunnet av Tyrrell. I løpet av året ble det også kjørt åtte Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet. Oppsummering av sesongen. Etter Jochen Rindts død året før hadde Lotus en planløs sesong, med unge og uerfarne førere som Emerson Fittipaldi på plass i bilene. Team brukte mye tid på å eksperimentere med en bil drevet av en gassturbin, og også med firehjulstrekk igjen. Tyrrell stilte med et egenkonstruert chassis, som var sterkt inspirert av Matra MS80, men med konvensjonelle drivstofftanker, og med Jackie Stewart som førstefører tok de enkelt begge mesterskapstitlene i 1971. Belgias Grand Prix var opprinnelig ment å arrangeres 6. juni, mellom Monacos og Nederlands Grand Prix, på den beryktede 14,1 km lange Spa-Francorchamps-banen. Men ettersom baneeierne og myndighetene hadde unnlatt å oppgradere banen i henhold til de obligatoriske sikkerhetskravene så ble Spa ansett som uegnet for Formel 1, og løpet ble omgående kansellert. Konstruktører og førere. Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1971. Sluttresultat førermesterskapet 1971. Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de fem beste resultatene av de seks første løpene og de fire beste resultatene fra de siste fem løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene. Sluttresultat konstruktørmesterskapet 1971. Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de fem beste resultatene av de seks første løpene og de fire beste resultatene fra de siste fem løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene. Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet. Øvrige Formel 1-løp i 1971, som ikke inngikk i verdensmesterskapet. Jagdish Bhagwati. Jagdish Natwarlal Bhagwati (født 26. juli 1934 i Mumbai) er en indiskfødt amerikansk økonom, som er professor ved Columbia University i New York. Han er kjent for sitt arbeid med internasjonal økonomi og handel. Bhagwati er tilhenger av frihandel og ser positivt på globalisering. Alberto Alesina. Alberto Francesco Alesina (født 29. april 1957 i Broni) er en italiensk samfunnsøkonom og professor ved Harvard University. Han er kjent for sin forskningsinnsats i politisk økonomi. Alesina studerte ved Universitá Bocconi i Milano og Harvard University, der han tok doktorgrad i 1986. Etter å ha vært tilknyttet Carnegie Mellon University og National Bureau of Economic Research, vendte han tilbake til Harvard. Han ble full professor i 1993. Løkeberg skole. Løkeberg skole er en barneskole i Haslum i Bærum kommune, som ble grunnlagt i 1990-tallet. Skolen har ca. 490 elever og har egen gymsal og et skole-bibliotek. John Byrne. John Frederick Byrne (født 1. februar 1961 i Manchester i England) er en irsk tidligere fotballspiller som spilte i angrep under sin aktive karriere. Han er mest kjent for sine opphold hos klubbene York City FC, Queens Park Rangers FC og Brighton & Hove Albion FC, men også for en rekke andre klubber. Byrne var en del av Irlands tropp både under EM i fotball 1988 og VM i fotball 1990. Klubbkarriere. Byrne begynte sin fotballkarriere hos den nord-engelske klubben York City FC i 1979, hvor han spilte 175 seriekamper og scoret 55 mål fordelt over fem sesonger. På høsten 1984 spilte York City ligacupkamper (andre runde) mot Queens Park Rangers FC, som umiddelbart meldte interesse for Byrne. I slutten av oktober meldte han overgang til QPR på en overgangssum verdt £115 000. Her dannet han en målfarlig duo med Gary Bannister, og fordelt over fire sesonger spilte han seriekamper og tegnet seg for 30 mål. Han var også med å spille klubben frem til finalen i Milk Cup i 1985/1986-sesongen mot Oxford United FC, men tapte denne 3–0. I mai 1988 ble Byrne solgt til den franske klubben Le Havre AC på en overgangssum verdt £175 000. Han ankom klubben på samme tid som landsmannen Frank Stapleton, men endte opp med en sesong lenger og fikk 49 seriekamper samt 16 seriemål for Le Havre. I september 1990 gikk turen tilbake til England, hvor han skrev under på en kontrakt med Brighton & Hove Albion FC på en overgangssum verdt £120 000. Dette ble for øvrig hans første av i alt tre opphold i klubben. I oktober 1991 gikk turen videre til Sunderland AFC for £225 000, hvor han utmerket seg med å score i samtlige runder av FA-cupen (totalt syv mål) med unntak av finalen mot Liverpool FC, hvor Sunderland tapte 0–2. Etter nøyaktig ett år hos Sunderland ble Byrne signert av Millwall FC for en overgangssum verdt £250 000. Der spilte han 17 kamper, men slet med å finne veien til målmaskene og ble følgelig lånt ut til Brighton & Hove Albion på vårsesongen 1993. I november 1993 ble han solgt til Oxford United, hvor han spilte 55 seriekamper og scoret 18 mål på to sesonger. I februar 1995 gikk Byrne på en fri overgang tilbake til Brighton & Hove Albion, hvor han avsluttet sin aktive karriere etter avslutningen av 1995/1996-sesongen. Internasjonal karriere. Byrne sin landslagsdebut for den 5. februar 1985 i en vennskapskamp mot (1–2). Han ble siden tatt ut i troppen til EM i fotball 1988 av landslagstrener Jack Charlton, men fikk ikke spille noen av Irlands tre gruppespillkamper. Han ble deretter tatt ut i troppen til VM i fotball 1990, men fikk heller ikke der spille noen av Irlands gruppespillkamper. Totalt spilte Byrne 23 landskamper og scoret fire mål for Irland. Liste over ordførere i Flå. Dette er en liste over ordførere i Flå kommune i Buskerud. Flå ble utskilt fra Nes kommune 1. januar 1905, og hadde ved opprettelsen 1491 innbyggere. Kilder. Flå Jiang Wen. Jiang Wen (; født 5. januar 1963 i Tangshan i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk skuespiller og regissør. Han er også sanger og forfatter. Som regissør tilregnes han gjerne «sjette generasjon» av kinesiske filmskapere. Jiang er også internasjonalt godt kjent som skuespiller, siden han hadde hovedrolle sammen med Gong Li i Zhang Yimous debutfilm "Red Sorghum" (1986). Blant hans roller har vært en rekke kjente personer fra Kinas historie, som Ying Zheng, Cao Cao, Li Lianying, Puyi og Charlie Soong. Formel 1-sesongen 1972. Formel 1-sesongen 1972 var den 23. sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 23. januar 1972 og ble avsluttet 8. oktober etter tolv løp. Emerson Fittipaldi vant sitt første verdensmesterskap for førere, mens konstruktørmesterskapet ble vunnet av Lotus. I løpet av året ble det også kjørt seks Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet. Oppsummering av sesongen. I 1972 fokuserte Team Lotus igjen på Type 72-chassiset. Imperial Tobacco fortsatte som sponsor for teamet med sitt nye John Player Special-merke, og bilene fikk et nytt utseende i svart og gull. Lotus vant konstruktørmesterskapet og førermesterskapet ble vunnet av deres nye førstefører, den 25 år gamle brasilianeren Emerson Fittipaldi, som ble den yngste verdensmesteren til da. Jackie Stewart kom på andreplass i mesterskapet. BRM-teamet tok sin siste seier da Jean-Pierre Beltoise vant regnværsløpet i Monaco i en BRM P160. Nederlands Grand Prix ble kansellert dette året ettersom sikkerhetsoppgraderingene på Zandvoort ikke var fullført i tide til løpet. Løpet var ment å arrangeres mellom Belgias og Frankrikes Grand Prix. Konstruktører og førere. Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1972. Sluttresultat førermesterskapet 1972. Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de fem beste resultatene av de seks første løpene og de fem beste resultatene fra de siste seks løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene. Sluttresultat konstruktørmesterskapet 1972. Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de fem beste resultatene av de seks første løpene og de fem beste resultatene fra de siste seks løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene. Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet. Øvrige Formel 1-løp i 1972, som ikke inngikk i verdensmesterskapet. Shikoku Facula. Shikoku Facula er en region med lyse materialer på Titan, planeten Saturns største måne. Regionen ble først sett på bilder tatt av "Cassini" i oktober 2004 og har siden blitt observert flere ganger. Før regionen fikk sitt offisielle navn av Den internasjonale astronomiske union i august 2005 hadde den kallenavnet «Great Britain» på grunn av regionens forms likhet med den øya på jorden. Formasjonen måler 200×160 km og ligger innenfor Shangri-las mørke region på 10,4° sørlig bredde og 164,1° vestlig lengde. Tim Wellens. Tim Wellens (født 15. mai 1991 i Sint-Truiden) er en belgisk landeveissyklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Lotto-Belisol, som han har syklet for siden 1. juli 2012. Tui Regio. Tui Regio (lokalisert ved 20°S, 130°W) er en region på Titan i det sørvestlige hjørnet av Xanadu, oppkalt etter Tui, en kinesisk gudinne for lykke, glede og vann. Tui synes å mangle erosjonskanalene som markerer andre høyland på Titan, og det antyder at regionen er geologisk ung. Ivar Engebretsen Tufte. Ivar Engebretsen Tufte (født 8. januar 1875) var en norsk politiker. Han var ordfører i Flå fra 1920 til 1928. I perioden 1931-1933 var han stortingsrepresentant for Buskerud fra Høyre, og var medlem av Landbrukskomiteen. Av yrke var han gårdbruker, poståpner, handelsbestyrer (1900-1917) og bankkasserer (1920-1944). Han var medlem av Flå herredsstyre 1910-1931 og 1934-1940, og var leder av Flå Samlingsparti i 24 år. Ivar Engebretsen Tufte ble i 1952 tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv. National Medal of Science. National Medal of Science er en medalje for forskningsinnsats innstiftet av Kongressen i USA 25. august 1959. Den ble første gang utdelt i 1962. National Medal of Science tildeles av USAs president etter innstilling fra en sakkyndig komite. Utmerkelsen administreres av National Science Foundation. Opprinnelig ble medaljen tildelt for innsats i fysikk, biologi, matematikk og ingeniørvitenskap. Senere er også psykologi og samfunnsvitenskap kommet med. Insignier. National Medal of Science består av en bronsemedalje med diameter på 83 mm. På avers viser den en knelende mann som holder et krystall i den ene hånden og skriver en ligning i sanden med den andre. Mannen befinner seg på en strand med bølger bak og har en stjerne over hodet. Innskriften «NATIONAL MEDAL OF SCIENCE» står i en bue langs kanten i øvre del av medaljen. Medaljen er opphengt i et bånd i fargene rødt, hvitt og blått. Den er til å bære om halsen. Tildeling. Det kan maksimalt foretas 20 tildelinger hvert år. Mottagerne må være statsborgere i USA. Per oktober 2012 var medaljen tildelt 468 forskere. Den nasjonale fortjenstorden for vitenskap. Ordenstegn for kommandør av Den nasjonale fortjenstorden for vitenskapDen nasjonale fortjenstorden for vitenskap (portugisisk: "Ordem Nacional do Mérito Científico") er en brasiliansk orden innstiftet 16. mars 1993 av Brasils president til belønning av vitenskapelig innsats. Brasils president er stormester, med ministeren for vitenskap og teknologi som ordenskansler. Inndeling. Ordensmedlemskap er organisert i to avdelinger: ordinært medlemskap for brasilianske statsborgere og tilleggsmedlemskap for utlendinger. I tilknytning til ordenen finnes en medalje i sølv. Insignier. Ordenstegnet for Den nasjonale fortjenstorden for vitenskap består av et rødemaljert kors. Midtmedaljongen har et portrett av José Bonifácio de Andrada e Silva. Medaljongen har en lys blå bord med innskriften ORDEM MÉRITO CIENTÍFICO og tre stjerner nederst. Ordenstegnene er opphengt i rødt bånd med lyseblå kantstriper. Ordensstjernen har åtte tagger med ordenstegnet i midten. Tildeling. Det er satt begrensninger på antall innehavere av Den nasjonale fortjenstorden for vitenskap med 200 brasilianske innehavere av storkors og 500 i kommandørklassen. Utenlandske mottagere kommer i tillegg. Shawprisen. Shawprisen er en internasjonal forskningspris etablert i 2002 av Run Run Shaw fra Hongkong. Den deles ut en gang i året i feltene astronomi, biologi og medisin, samt matematikk. Prisen består av en medalje og prispenger på 1 million amerikanske dollar i hvert felt. Shawprisen ble første gang utdelt i 2004. Liste over ordførere i Hamarøy. Artikkelen inneholder en liste over ordførere i Hamarøy kommune. Kilder. Hamarøy Ordførere i Hamarøy Liste over ordførere i Rakkestad. Dette er en liste over ordførere i Rakkestad kommune i Østfold. Kommunen ble opprettet da formannskapslovene ble innført i 1837. 1. juli 1917 ble Degernes kommune utskilt fra Rakkestad. Den gjenværende delen av Rakkestad kommune hadde da 4395 innbyggere. 1. januar 1964 ble Rakkestad, med 5344 innbyggere, slått sammen med Degernes igjen til nye Rakkestad kommune. Da Varteig kommune sammen med Skjeberg og Tune ble innlemmet i Sarpsborg kommune 1. januar 1992, ble en liten del av Varteig med 12 innbyggere overført til Rakkestad kommune. Kilder. Rakkestad Max Planck-medaljen. Max Planck-medaljen er en utmerkelse utdelt årlig siden 1929 av Deutschen Physikalischen Gesellschaft (DPG) for innsats innen teoretisk fysikk. Utmerkelsen består av en gullmedalje med portrett av fysikeren Max Planck (1858–1947) og et diplom. Formel 1-sesongen 1973. Formel 1-sesongen 1973 var den 24. sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 28. januar 1973 og ble avsluttet 7. oktober etter femten løp. Jackie Stewart vant verdensmesterskapet for førere for tredje gang, mens konstruktørmesterskapet for sjette gang ble vunnet av Lotus. I løpet av året ble det også kjørt to Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet. Oppsummering av sesongen. Mens teamkameratene i Lotus, Emerson Fittipaldi og Ronnie Peterson var likestilte og konkurrerte mot hverandre, så var Jackie Stewart førstefører i Tyrrell og ble støttet av andrefører François Cevert. Stewart vant førermesterskapet, men under sesongens siste løp, USAs Grand Prix på Watkins Glen, krasjet Cevert under lørdagens treningsomgang og ble drept momentant. Stewart og Tyrrell trakk seg fra løpet, og ga dermed i praksis konstruktørtittelen til Lotus. Ved sesongslutt kunngjorde Stewart at han la opp som Formel 1-fører, en beslutning som var tatt forut for USAs Grand Prix. Konstruktører og førere. Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1973. Sluttresultat førermesterskapet 1973. Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de syv beste resultatene av de åtte første løpene og de seks beste resultatene fra de siste syv løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene. Sluttresultat konstruktørmesterskapet 1973. Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de syv beste resultatene av de åtte første løpene og de seks beste resultatene fra de siste syv løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene. Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet. Øvrige Formel 1-løp i 1973, som ikke inngikk i verdensmesterskapet. Hans Pedersen Herrefosser. Hans Pedersen Herrefosser (født 10. desember 1800 på Hval i Lier, død 3. august 1869 på Herrefosser i Rakkestad) var en norsk politiker. Han var ordfører i Rakkestad i periodene 1840-41 og 1846-47, og stortingsrepresentant for Smaalenenes amt 1842-44. Hans Pedersen var født i Lier, men vokste opp på farsgården Nordre Bø i Røyken, som han tok navnet etter. Hans Bø kjøpte i 1833 gården Herrefosser i Rakkestad, og tok så navnet etter denne gården. Han var medlem av Rakkestad herredsstyre fra 1838 til 1861, og var i tillegg til årene som ordfører, varaordfører 1848-53 og 1860-61. På Stortinget var han medlem av komiteen for budsjett og skattevesen. Hans' bror Peder Gjølstad var også ordfører i Rakkestad. Atlantis Utveksling. Atlantis Utveksling er en ikke-kommersiell stiftelse opprettet av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoners i 1987. Stiftelsen har spesialisert seg på utvekslingsprogrammer for ungdom og voksne i alle aldre. Formålet er å fremme respekt og forståelse for andre kulturer. Hvert år deltar over personer både fra Norge og resten av verden på de forskjellige utvekslingsprogrammene. Flere av Atlantis’ programmer har eksistert i mer enn 40 år, alle med fokus på kulturutveksling. Programmer. Atlantis Utveksling tilbyr frivillig arbeid i utlandet til unge og voksne fra 16 år og oppover, i tillegg til egne programmer for barnefamilier. Stiftelsen har frivillig arbeid i Ecuador, Filippinene, Ghana], Guatemala, India, Namibia, Mosambik, Swaziland, Sør-Afrika og Thailand. Stiftelsen tilbyr også «Work & Travel» i Australia og på New Zealand samt formidler au pairer til Norge og til utlandet. Stiftelsen formidler landbrukspraktikanter og arbeidende gjester til gårder og hoteller i Norge. Atlantis Utveksling har vært en aktiv bidragsyter i den offentlige debatten om au pair-ordningen. Stiftelsen deltok blant annet på Menneskerettighetsuka 2012, arrangert av Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Atlantis Utveksling har også markert seg som en forsvarer av au pair-ordningen ved å fremme kulturutvekslingsaspektet. Atlantis Utveksling er den eneste norske formidleren av au pairer som er medlem i organisasjonen IAPA (international Au Pair Association). Siarö. Siarö er en øy i Stockholms skjærgård. Øya ligger rett nord for Ljusterö og er en del av Österåker kommune. Siarö er hovedsakelig bebygget med fritidshus. Øya var militærstrategisk viktig under andre verdenskrig hvor Siaröfortet ble etablert, men senere flyttet til Kyrkogårdsön (idag vandrerhjem og turistattraksjonen «Siaröfortet») rett utenfor Siarösundet i Furusundsleden. Øya har ingen bro- eller fergeforbindelse med Ljusterö eller fastlandet og trafikkeres heller ikke av noen skjærgårdsbåt. Ett smalt sund, det såkalte Siarösundet med en minste bredde på cirka 30 meter skiller øya fra Ljusterö. Øya er særlig kjent for at Jussi Björling hadde sitt sommersted på øya, som fortsatt eies av familien. Jussi Bjørlig døde her i 1960. Eksterne lenker. Familien Björlings sommersted på den østlige delen av Siarösundet på Siarö Peder Gjølstad. Peder Gjølstad var ordfører i Rakkestad i perioden 1842-43. Han var født på gården Hval i Lier, men kjøpte sammen med broren Hans farsgården Nordre Bø i Røyken, som han tok navnet etter. I 1824 kjøpte Peder Bø gården Gjølstad i Rakkestad, en av bygdas største eiendommer, og tok så navnet etter denne gården. Han drev sagbruk og mølle i tillegg til gården, og ble med tiden en svært holden mann. I tillegg til de to årene som ordfører, var han varaordfører 1844-45. Peders bror Hans Herrefosser var også ordfører i Rakkestad, og satt én periode på Stortinget. Lasse Berntzen. Lasse Berntzen (født 16. januar 1960 i Sandefjord) er førstelektor ved Høgskolen i Vestfold. Han har spesielt arbeidet med innovasjon i offentlig forvaltning, med fokus på IKT-basert innovasjon og bruk av teknologi for demokratisk deltagelse. Han har deltatt i en rekke forskningsprosjekter og forskningsnettverk (se kilder). Fra 2007 til 2009 deltok han i utarbeidelsen av Europarådets rekommendasjon om e-demokrati. I 2009 ble han utnevnt til IARIA Fellow av International Academy, Research and Industry Association (IARIA)] for sitt faglige engasjement. Lasse Berntzen er også lokalpolitiker, og har representert Høyre i Holmestrand bystyre siden 1999, og i Vestfold fylkesting siden 2011. Han var politisk viseformann i Norges Konservative Studenterforbund (NKSF) i 1986–1987, og formann i Den Konservative Studenterforening (DKSF) i 1988. Bibliografi. Han har også en rekke internasjonale publikasjoner. Disse er registrert i forskningspubliseringssystemet Cristin. Ljusterö. Ljusterö er den største øya i Stockholms skjærgård som ikke har broforbindelse med fastlandet. Øya ligger i Österåker kommune, og er den 17. største øya i Sverige. øya har fergesamband til Östanå og båtforbindelse til Stockholm sentrum. Øya har i underkant av fastboende, men i sommerhalvåret bor det mellom og på øya. Historie. Øyas eldste historie og kultur bærer preg av jordbruk, jakt og fiske som næringsveier. Fisket var lenge den viktigste næringsveien, men da skogen senere ble ryddet ti dyrkbar mark ble jordbruket viktigste næringsvei. Øya var fram til 1800-tallet delt i to: Norra og Södra Ljusterö, men landhevningen skapte etterhvert en sammenhengende øy. I et skrift fra 1322 omtales øya som "Sudhralyustra", i betydningen "søndre ljuster". En teori er at navnet kommer fra at øyas to sørlige, spisse odder minner om en lystregaffel. I 1301 stadfestet kong Birger Magnusson en eiendomsoverdragelse mellom Abjörn Sixtensson og Karl Gregersson (Läma) hvor Södra Ljusterö var en del av denne. Øyen ble igjen nevnt i en ny eiendomshandel i 1322. Norra Ljusterö ble gitt som len til Per Brahe den eldre på Rydboholms slott, og i 1641 til riksmarskalk Lennart Torstenson. Hans enke bodde senere i perioder på øya. I 1535 blir det omtalt at det er 28 såkalte skattebønder (frie bønder) på Ljusterö, (18 på Norra Ljusterö og 10 på Södra Ljusterö). I løpet av de neste 40 årene kom det bare ytterligere to til, mens i perioden 1632 og 1719 økte antall gårder til rundt 100. I 1719 hadde hele Stockholms skjærgård en samlet befolkning på rundt personer, hvorav rundt 700 av disse bodde på Ljusterö. Rundt 400 av dem kan identifiseres ved navn, i første rekke i manntallslister. Den dyrkbare marken hadde da økt til rundt 250 hektar, og de største gårdene var ved Bolby, Gärdsvik og ved Mellansjö. a> og Ljusterö, sett mot øst med Siarö til venstre. Den smaleste delen av sundet til høyre i bilde Dragon Storm. Dragon Storm er en stor, lys og kompleks storm på Saturns sørlige halvkule. Stormen ser ut til å være langvarig og i perioder flammer den drametiske røykskyer som siden forsvinner. Stormen fikk navnet i september 2004 på grunn av den uvanlige formen. Tollef Olsen Lund. Tollef Olsen Lund (født 1808 på Lund i Rakkestad, død 1. oktober 1885 samme sted) var en norsk politiker. Han var stortingsrepresentant for Smaalenenes amt i periodene 1854-56 og 1871-79, samt vararepresentant i 1862-64, da han møtte fast etter at Haagen Ludvig Bergh døde 10. mars 1863. Han var også ordfører i Rakkestad i 1852-55 og 1862-65. På Stortinget var han de første to årene medlem av decisionskomiteen og fra 1863 gage- og pensionskomiteen. De siste seks årene på Stortinget var han medlem av Lagtinget. Av yrke var han gårdbruker. Emanuel. Mannsnavnet Emanuel er ett hebraisk navn (עִמָּנוּאֵל, Emmanuel eller Imanu'el) med betydningen 'Gud er med oss'. Gerry Peyton. Gerald Joseph Peyton (født 20. mai 1956 i Birmingham i England) er en irsk tidligere fotballspiller og senere trener som spilte målvakt under sin aktive karriere. Han er mest kjent for sine opphold hos klubbene Fulham FC og AFC Bournemouth, men også for en rekke andre klubber. Byrne var en del av Irlands tropp både under EM i fotball 1988 og VM i fotball 1990. Klubbkarriere. Peyton begynte sin profesjonelle fotballkarriere hos Burnley FC i 1975, hvor han fikk 30 seriekamper fordelt over to sesonger. I desember 1976 ble han solgt til Fulham FC på en overgangssum verdt £35 000 som erstatning for en langtidsskadet Peter Mellor. Hos Fulham etablerte han seg raskt på førstelaget, spilte over 340 seriekamper fordelt på ni sesonger, og fikk sin landslagsdebut for Irland i samme periode. På høsten 1983 ble han lånt ut til Southend United FC, hvor han fikk tildelt ti seriekamper. I 1986 gikk Peyton på en fri overgang til AFC Bournemouth, som da var under ledelse av Harry Redknapp. Her ble han en av klubbens viktigste førstelagsspillere og spilte over 200 seriekamper over fem sesonger. I 1991 ble han solgt til Everton FC for £80 000, hvor han i realiteten var backup for den walisiske landslagsspilleren Neville Southall. Over de neste to årene ble Peyton lånt ut til klubbene Bolton Wanderers FC, Norwich City FC, Brentford FC og Chelsea FC, hvor han med unntak av Brentford-oppholdet, fikk lite spilletid. I 1993/1994-sesongen meldte han overgang til West Ham United FC, hvor han ble tiltenkt rollen som backup for klubbens sisteskanse Ludek Miklosko, men han fikk ingen seriekamper og la deretter opp som aktiv fotballspiller ved sesongslutt. Internasjonal karriere. På grunnlag av sine irske foreldre fikk Peyton sin landslagsdebut for i 1977 mot. Han ble siden tatt ut i troppen til EM i fotball 1988 av landslagstrener Jack Charlton, men var i realiteten backup for Packie Bonner og fikk ikke spille noen av Irlands tre gruppespillkamper. Han ble deretter tatt ut i troppen til VM i fotball 1990, men fikk heller ikke der spille noen av Irlands gruppespillkamper. Totalt fikk Peyton 33 landskamper for Irland. Trenerkarriere. Etter at Peyton la opp som fotballspiller ble han målvaktstrener, først for klubbene Jubilo Iwata og Vissel Kobe i Japan, deretter hos den svenske klubben AIK. I Vissel Kobe arbeidet han under engelskmannen Stuart Baxter, og dette samarbeidet ble siden videreført i AIK. Rundt 2000-tallet returnerte han til England, hvor han ble ansatt som målvaktstrener for sin tidligere klubb Fulham. I juli 2003 ble han ansatt hos naborivalen Arsenal FC under Arsène Wenger. Jon-Rolf Næss. Jon-Rolf Næss (født 13. juli 1962) er ordfører i Bykle kommune fra høsten 2011, da han overtok etter Kay Jeiskelid. Før valget i 2011 var han lærer og rådgiver på Hovden Skigymnas/ Setesdal videregående skole, avdeling Hovden, hvor han underviste i naturfag, geografi, kommunikasjon og service og kroppsøving. Jon-Rolf Næss kommer fra Eydehavn. Han tok sin lærerutdanning på Kristiansand lærerhøgskole, hvor han var ferdig i 1986, og siden 1988 har han jobbet på Hovden. Han har vært medlem av Bykle kommunestyre i tre perioder og var Arbeiderpartiets ordførerkandidat i Bykle 2011. Toward the Within. "Toward the Within" er det britisk-australske bandet Dead Can Dances eneste offisielle live-album. Det består av 15 låter, hvorav kun fire er fra tidligere utgitte album. To av låtene ble senere spilt inn i studio og utgitt på Lisa Gerrards første solo-album «The Mirror Pool». Albumet ble spilt inn i en takning, og utgitt både på LP, CD og som video. Videoutgaven inkluderer et intervju med Perry og Gerrard, mikset inn mellom opptredenene. Light It Up. "Light It Up" er et musikkalbum fra Rev Theory, utgitt 10. juni 2008. Det er deres første album under plateselskapet Interscope Records. Albumet nådde 74. plass på Billboard 200 28. juni 2008. Per februar 2012 har albumet solgt 132 000 kopier. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Rev Theory Wal-Mart Edition Bonus Track (Digital Download) Kriváň. Kriváň er et fjell i den slovakiske delen av Høye Tatra. Med sine 2495 moh. er fjellet et av de høyeste i Karpatene. På grunn av sin karakteristiske form er fjellet blitt et viktig nasjonalt symbol i Slovakia. Fjelltoppen er lett tilgjengelig til fots via flere stier og er et populært turmål. Kriváň kan bestiges på 3–4 timer fra "Podbanské", "Tri studničky" eller "Štrbské Pleso". I 2005 ble et bilde av fjellet valgt til baksiden av de laveste verdiene av de slovakiske eurocentmyntene. Johannes Einar Christensen Lien. Johannes Einar Christensen Lien (født 26. oktober 1838 på Lien i Rakkestad, død 27. oktober 1917) var en norsk politiker. Han var stortingsrepresentant for Smaalenenes amt i periodene 1880-1888 og 1892-94, og var også ordfører i Rakkestad 1870-98. Han representerte Venstre på Stortinget etter at partiet ble stiftet i 1884. Han overtok farsgården Lien i 1860. Fra 1896 var han bestyrer av Norges Banks avdeling i Fredrikshald, amtsskattekomissær fra 1893, medlem av tilsynskommisjonen for Smaalensbanen 1883-99 og medlem av amtsutvalget 1896-1912. På Stortinget var han medlem i Lagtinget fra 1883 og riksretten 1883-84. Han var også varaordfører i Rakkestad 1868-69. Jenny Tonge. Jennifer Louise Tonge, baronesse Tonge (født 19. februar 1941 som "Jennifer Louise Smith"), kjent som Jenny Tonge, er en britisk lege, liberal politiker og baronesse, som sitter i Overhuset. Hun ble utnevnt til «life peer» som baronesse Tonge i 2005 som representant for Liberaldemokratene. Hun var medlem av Underhuset som representant for valgkretsen Richmond Park fra 1997 til 2005. Hun var Liberaldemokratenes talskvinne for helse fra 2009 til 2010, og er kjent som tilhenger av fri abort og stamcelleforskning. Hun er også kjent som er en sterk støttespiller for palestinernes rettigheter og som kritiker av Israel. Leiv Rygg. Leiv Rygg (født 19. juli 1967) er ordfører i Bygland kommune. Han representerer Senterpartiet og overtok etter Knut A. Austad. Han gikk på Hornnes gymnas og Voss folkehøgskole. Etter siviltjeneste i Noregs Bygdeungdomslag i Nordlandhadde han flere lærerjobber i Nord-Norge før han tok utdanning innen organisasjon og administrasjon, personaladministrasjon og kommunal økonomi og ledelse. Det meste av dette tok han på Høgskolen i Nordland, men han har også eksamen fraHøgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Finnmark. Han har vært journalist i avisa Setesdølenet år, ellers har han for det meste jobbet med kommunal administrasjon, personalarbeid og saksbehandling. Radio P5 Telemark. Radio P5 er en lokalradio som sender fra Notodden. Kanalen tilbyr også nettradio. Kanalen kjøpte opp Radio Notodden 5. mars 2012. Programlederne som jobber for Radio P5, er Frode Stian Andersen, Jan-Christian Nordahl, Kjell Bekkelund og Thomas Neraasen. Frode Stian Andersen er også daglig leder. Kristian Edvart Johannesen Jahren. Kristian Edvart Johannesen Jahren (født 17. januar 1865 på Jahren i Rakkestad, død 12. august 1937 samme sted) var en norsk politiker (H). Han var ordfører i Rakkestad 1908-16, og stortingsrepresentant for Smaalenenes amt 1916-18. Han overtok farsgården i 1895, og var medeier i sagbruk og teglverk. Jahren var blant annet overformynder i Rakkestad 1916-25, formann i Norske gjensidige Brannkassers Forbund 1918-27 og nestformann i Norske Melkeprodusenters Landsforbund 1918-32. Han var også formann i Smaalenenes Skyttersamlag 1888-1907. På Stortinget var han medlem i protokollkomiteen og komiteen etter grunnlovens § 75, litr. f. og g. Kristian E. Jahren var bror av Gunder Anton Jahren, som var stortingsrepresentant, landbruksminister og ordfører i Hobøl. Turid Opedal. Turid Opedal (født 1943) er en norsk lokalpolitiker for Arbeiderpartietsom fra 2010 til 2011 var ordfører i Tinn. Turid Opedal er oppvokst i Odda, men har bodd i Telemark i voksen alder. Hun har tatt utdannelse innen ledelse og har jobbet i helse- og sosialsektoren og et attføringsbedrift. Hun kom inn i kommunestyret på slutten 1980-tallet og har også sittet tre perioder i fylkestinget. I perioden 1997 - 2001 var hun vararepresentant til Stortinget. Hun har engasjert seg i kampen for Rjukan sykehus. Hun ble ordfører i 2010 etter at Erik Haatvedt avgikk ved døden. Liste over ordførere i Rollag. Dette er en liste over ordførere i Rollag kommune i Buskerud. Listen er ikke fullstendig. Kommunen ble opprettet da formannskapslovene ble innført i 1837. I 1858 ble Nore kommune utskilt fra Rollag. Den gjenværende delen av Rollag hadde da 1869 innbyggere. Kilder. Rollag Wolf Children. "Wolf Children" (alternativ tittel: "The Wolf Children Ame and Yuki", japansk: "おおかみこどもの雨と雪 Ōkami Kodomo no Ame to Yuki") er en japansk animasjonsfilm fra 2012. Den er skrevet og regissert av Mamoru Hosoda, og forteller om oppveksten til de to barna Ame (Regn) og Yuki (Snø) som kan forandre seg til ulver. Filmen hadde verdenspremiere i Paris 25. juni 2012, og hadde ordinær kinopremiere i Japan 21. juli 2012. Den ble sett av 276 326 personer i åpningshelga, og var den nest mest sette filmen på kino. Etter fire uker hadde den spilt inn 1,6 milliarder yen. Filmen ble vist under Film fra Sør i 2012, hvor den vant både hovedprisen Sølvspeilet og publikumsprisen. Jerome Sinclair. Jerome Terence Sinclair (født 20. september 2012 i Birmingham) er en engelsk fotballspiller som spiller for den engelske Premier League-klubben Liverpool. Han er den yngste fotballspilleren som noensinne har spilt for Liverpool sitt A-lag. Han debuterte i en ligacupkamp mot West Bromwich Albion, bare 16 år og seks dager gammel. Mamoru Hosoda. Mamoru Hosoda (細田 守, født 19. september 1967 i Nakaniikawa-distriktet i Toyama) er en japansk filmregissør, tegneserieskaper og manusforfatter. Han har skrevet og regissert "Summer Wars" og "Wolf Children". Han har også regissert "The Girl Who Leapt Through Time". Det var egentlig meningen at han skulle regissere "Det levende slottet" for Studio Ghibli, men forlot prosjektet, noe som førte til at Hayao Miyazaki regisserte den i stedet. Keith Campbell. Keith H.S. Campbell (født 23. mai 1954 i Birmingham, død 5. oktober 2012) var en britisk proferssor i biologi, mest kjent for å ha vært medlem av den forskningsgruppa som i 1996 ble de første til å klone et pattedyr, sauen Dolly, fra en voksen differensiert pattedyrcelle. Keith Campbell avla en bachelorgrad i mikrobiologi ved University of London i 1978. Han ble etter noen kortere jobber ansatt ved Marie Curie Institute hvor han etterhvert fikk et stipend og avla doktorgraden på en avhandling med navn «Aspects of cell cycle control in Yeast and Xenopus» ved University of Sussex i 1986. Fra 1991 var han ansatt ved Roslin Institute som bedriver forskning på dyr. I 1997 offentliggjorte Campbell sammen med kollegaen Ian Wilmut at Dolly, det første pattedyret til å ha blitt klonet av et voksent pattedyr var blitt født i Skottland sommeren før. Fra 1999 var han professor ved Universitetet i Nottingham. Han døde 5. oktober 2012. Britt Egeland Gulbrandsen. Britt Egeland Gulbrandsen (født 1961) er politiker for Kristelig Folkeparti. Hun var varaordfører i Spydeberg kommune fra 2007, men overtok som ordfører da den valgte ordføreren døde i 2009, og hun satt ut perioden til 2011. Gulbrandsen er nå valgt inn i Fylkestinget i Østfold, og er medlem i Fylkesutvalget. Sivilt er Gulbrandsen interiørkonsulent i Norske Kontormøbler AS. Anita Marthinussen. Anita Jonhill Elin Hegstad Marthinussen (født 1961) er en norsk lokalpolitiker som representerer partiet Høyre. Hun ble valgt til ordfører i Lødingen kommune i 2011 for perioden frem til 2015 og var medlem av kommunestyret i perioden fra 2007 til 2011. Marthinussen er utdannet kontorarbeider og har bakgrunn som lønnskonsulent for en bedrift i Lødingen. Helagsfjället. Helagsfjället (sørsamisk "Maajåelkie") er et fjell i Härjedalen, Sverige. Fjellet ligger øst for Sylsjön og vest for Ljungdalen, nær grensen til Jämtland og Trøndelag. Fjellets høyeste topp ligger 1796 moh. og er dermed den høyeste i Sverige sør for polarsirkelen. Øst for toppen ligger "Helagsglaciären", Sveriges sørligste isbre, mens i sørvest ligger toppen "Predikstolen" (1682 moh.). Helagsfjället har en markant profil og reiser seg steilt 700 meter over høyfjellsplatået. Ved foten av fjellet ligger "Helags fjällstation" som drives av Svenska Turistföreningen. Turisthytten ligger rundt 10 km fra nærmeste vei ("Kläppen" ved Ljungan). Helagsfjället er et av de fem fjellene i Skandinavia som har primærfaktor over 1000 m og sekundærfaktor over 100 km. Utrecht-skolen. "Utrecht-skolen" (også kjent som "Utrecht-Caravaggistene") var en kunstbevegelse som oppsto i Nederland ved starten av 1600-tallet som var sterkt inspirert av den italienske maleren Caravaggio. Mange av de nederlandske malerne besøkte Italia mellom 1610 og 1620 hvor de fikk sett Caravaggios verk, og ble selv inspirerte til å selv skape malerier med sterk realisme og effektiv bruk av chiaroscuro. Motiverne var ofte religiøse, mytologiske og guddommelige. Kjente malere som var tilknyttet Utrecht-skolen inkluderer Dirck van Baburen, Gerrit van Honthorst og Hendrick ter Brugghen. Monster (Kiss-album). "Monster" er det tjuende studioalbumet fra det amerikanske hardrock-bandet Kiss, utgitt 5. oktober 2012. Albumet ble produsert av Paul Stanley og Greg Collins, og ble spilt inn i Conway Recording Studios i Hollywood i California samt The Nook i Studio City, Los Angeles. Den første singelen fra albumet er "«Hell or Hallelujah»", som ble utgitt 2. juli 2012. Samtidig ble også boken "Monster" gitt ut. Albumets andre singel vil bli "«Long Way Down»", som planlegges utgitt 23. oktober 2012. Ståle Refstie. Ståle Refstie (født 20. juli 1969) er Ap-politiker og ordfører i Sunndal. Refstie har sittet i kommunestyret siden 1999, og overtok som ordfører da daværende ordfører Tove-Lise Torve ble valgt inn på Stortinget i 2009. Som ordfører har han fokus på næringspolitikk, eldrepolitikk, samferdselspolitikk og regionutvikling. Refstie er dr.scient. fra Universitetet for miljø- og biovitenskap i 2000. Han arbeider som ernæringsforsker ved Nofima (tidligere Akvaforsk). Refstie er gift og har tre barn. Konrad Halmøy. Konrad Justin Kaspersen Halmøy (født 28. desember 1870 i Flatanger i Nord-Trøndelag, død 16. mai 1957 i Hamarøy) var en norsk lærer, småbruker og lokalpolitiker som representerte partiet Venstre. Halmøy var medlem av Hamarøy herredsstyre fra 1902 til 1904 og fra 1911 fram til han ble valgt som ordfører i 1920, et embete han hadde i de fire påfølgende periodene frem til 1931. Halmøy var bosatt på Ulvsvåg. Formel 1-sesongen 1974. Formel 1-sesongen 1974 var den 25. sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 13. januar 1974 og ble avsluttet 6. oktober etter femten løp. Emerson Fittipaldi vant verdensmesterskapet for førere for andre gang, mens konstruktørmesterskapet ble vunnet av McLaren. I løpet av året ble det også kjørt tre Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet. Oppsummering av sesongen. Før det siste løpet i sesongen lå Emerson Fittipaldi og Clay Regazzoni likt på poeng i mesterskapet. Regazzoni falt imidlertid tilbake med styringsproblemer, så Fittipaldis fjerdeplass var tilstrekkelig til å sikre han mesterskapet. Fittipaldi, Ronnie Peterson og Carlos Reutemann vant tre løp hver, Jody Scheckter og Niki Lauda vant to hver, mens Regazzoni og Denny Hulme, som la opp etter sesongslutt, vant et løp hver. 1974-sesongen var den første hvor førerne hadde faste startnummere, etter at systemet var blitt gjennomført fra midten av forrige sesong. Konstruktører og førere. Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1974. Sluttresultat førermesterskapet 1974. Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de syv beste resultatene av de åtte første løpene og de seks beste resultatene fra de siste syv løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene. Sluttresultat konstruktørmesterskapet 1974. Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de syv beste resultatene av de åtte første løpene og de seks beste resultatene fra de siste syv løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene. Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet. Øvrige Formel 1-løp i 1974, som ikke inngikk i verdensmesterskapet. Vibeke Grøtli Fossen. Født 24 mars 1987, vokste opp i en veldig musikalsk familie på Kvikne. Norsk Country Artist ved artist navnet Becca, kjent med cden "Såmmår i Bøgda" som har fått terningkast 5. Hun ble flasket opp av familie dansebandet "Kvikne Gutta" som hennes bestefar Kristoffer Grøtli startet i 1973. Vokalistrollen gikk i generasjoner fra besteforeldre til foreldrene, tanter og onkler og Vibeke var med mamma Haldis Grøtli og pappa Vidar Fossen rundt omkring på spillinger i hele Norge fra det tidligste stadiet i livet. Hun ble medlem av bandet allerede som 7 åring på scenen. Dette gjorde henne til den kvalitets artisten hun er i dag. Julius Bastian Olsen. Julius Bastian Olsen, ofte kalt Jul. B. Olsen, (født 15. juni 1875 i Hammerfest, død 26. juli 1936 i Narvik) var en norsk politiker (Ap). Han var stortingsrepresentant innvalgt for kjøpstedene i Nordland, Troms og Finnmark fra 1928 til 1936. Han var også ordfører i Narvik 1914-21, varaordfører i 1922, og ordfører igjen 1923-27. Han begynte i smedlære i Hammerfest i 1890, men dro i 1893 til Bergen, der han arbeidet ved mekaniske verksteder og tok eksamen som maskinist i 1897. I 1903 flyttet han til Narvik, der han var smed og maskinarbeider ved Ofotbanens verksted og fra 1921 verksmester. Han var medlem av Narvik bystyre fra 1908 til sin død i 1936. I 1926 var han fungerende borgermester (rådmann) i Narvik i sju måneder. Liste over ordførere i Ankenes. Dette er en liste over ordførere i Ankenes kommune i Nordland. Listen er ikke fullstendig. Ankenes ble utskilt fra Evindnæs kommune 1. januar 1884, og hadde ved opprettelsen 1734 innbyggere. 1. januar 1902 ble Narvik kommune utskilt fra Ankenes. Etter delingen hadde den gjenværende delen av Ankenes 3023 innbyggere. 1. januar 1974 ble Ankenes, med 7022 innbyggere, slått sammen med Narvik igjen til nye Narvik kommune. Kilder. Ankenes 12 topper. "12 topper" er et musikkalbum Ingjerd Helén og Torry Enghs, utgitt i 1969. Portrett (Firebeats & Ingjerd Helén-album). "Portrett" er et musikkalbum med Firebeats og Ingjerd Helén, utgitt i 1975. I badekaret te Djerv. "I badekaret te Djerv" er en musikk-EP med Ove Thue og Jørn Flugs Møhlenpris Transfer & Djerv Supporterkor, utgitt i 1979. Johan Normann Pedersen. Johan Normann Pedersen (født 29. juli 1867 på Kålhus i Bodin, død 2. november 1938 i Oslo) var en norsk politiker (H). Han var ordfører i Sørøysund i årene 1911-16 og 1926-28. I 1922-24 var han vararepresentant på Stortinget for Finnmark, og møtte i korte perioder hvert år for Waldemar Heggelund Larssen. Han var i tidlige år fisker, men var så lensmannsassistent i Sørøysund og Kvalsund fra 1889 til 1900. I 1897 kjøpte og bosatte han seg på Melkøya ved Hammerfest, og var der småbruker, fisker (fiskerbonde) og fiskekjøper. Han var medlem av Sørøysund kommunestyre i 18 år. På Stortinget var han i Protokollkomiteen. Ragna Hørbye. Ragna Heyerdahl Hørbye (født 15. september 1861 i Furnes i Hedmark, død 8. desember 1950 i Oslo) var en norsk politiker og forfatter. Hun representerte partiet Frisinnede Venstre i bystyret i Oslo, og møtte også som vararepresentant på Stortinget. Da hun døde ble hun gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Familie. Ragna Heyerdahl var datter av Harald Heyerdahl (1824-1886) og Marie Lithander. Hun fikk muligheten til å utdanne seg, og studerte språk i utlandet. I 1889 giftet hun seg med optikeren Ludvig Hørbye (1856-1925). Hennes datter Ragna Heyerdahl Hørbye giftet seg med Gudbrand Østbye. Politisk virke. Fra 1920 til 1928 var hun medlem av Oslo bystyre. Hun var medlem av Frisinnede Venstres sentralstyre fra 1918 til 1929. Hun møtte som vararepresentant til Stortinget fra 1925 til 1930. Ved stortingsvalget i 1924 ble hun tredje vara på felleslisten til Frisinnede Venstre og Høyre. I 1927 ble hun fjerde vara. Da Frisinnede Venstre stilte sin egen liste til stortingsvalget i 1930 stod Ragna Hørbye som andre kandidat på listen, bak Anton Wilhelm Brøgger. Ingen av dem ble innvalgt til Stortinget. Forfatterskap. Ragna Heyerdahl Hørbye virket også som skjønnlitterær forfatter. I 1885 ga hun ut "Novelletter", og i 1894 kom samlingen "Nye novelletter". Kardemommefesten (album). "Kardemommefesten" er et musikkalbum med Thorbjørn Egner, utgitt i 1973. Beste Vol. 1. "Beste Vol. 1" er et samlealbum med Lage Fosheim & Eivind Rølles m/Broadway News, utgitt i 1983. Ei ny tid. "Ei ny tid" er et musikkalbum med Askil Holm, utgitt den 7. september 2012. Dette er hans første norskspråklige plate. Baklengs i livet. "Baklengs i livet" er et musikkalbum med Løgnaslaget, utgitt i 1983. Harald R. Barth. Harald Robert Barth (født 10. juni 1885 i Vefsn, død 1964 i Mosjøen) var en norsk kjøpmann og lokalpolitiker. Barth var ordfører i bystyret i Mosjøen i perioden fra 1927 til 1931 og i 1935. Han representerte Borgerlig Samlingsparti. Tor-Arne Andreassen. Tor-Arne Andreassen (født 1953) er en norsk lokalpolitiker som representerer Arbeiderpartiet. Andreassen ble valgt til ordfører i Røst kommune i 2011 for perioden frem mot 2015. Som ordfører representerer han den lokale felleslista for Arbeiderpartiet, Rødt og uavhengige velgere (APRU), en av to lister som stilte til kommunestyrevalget, som fikk 56,5 prosent av stemmene. Andreassen er utdannet elektriker og hadde stilling som enhetsleder for kultur, idrett og reiseliv i Røst kommune før han tiltrådte ordførervervet. Mødrelønn. Mødrelønn ble foreslått innført som en statlig økonomisk støtte til mødre. Forslaget ble fremsatt av Katti Anker Møller i 1919, i foredraget "Kvindernes fødselspolitik", som også ble publisert i brosjyreform av Det norske Arbeiderpartis Forlag. Sigrid Undset tok sterkt avstand fra Katti Anker Møllers foredrag, og ga uttrykk for dette i en svært krass artikkel med tittelen "Begrepsforvirring" (1919). I 1920 utga Katti Anker Møller boken "Mødreløn". Det norske Arbeiderparti bifalt forslaget hennes, og nedsatte i 1923 en egen mødrelønnkomité. Journalisten og forfatteren Ella Anker, som var søster av Katti Anker Møller, skrev i 1928 boken "Mødrelønn" for å støtte saken. Forslaget om mødrelønn ble aldri realisert i sin opprinnelige form, men var forløperen til den senere innførte barnetrygden. Ella Anker. Eli Birgit «Ella» Anker (født 2. juni 1870 i Vang i Hedmark, død 20. april 1958 i Oslo) var en norsk journalist, utenrikskorrespondent, forfatter og kvinnesaksforkjemper. Familie. Hun ble født på Sagatun folkehøgskole i Vang. Foreldrene var Herman Anker (1839-1896) og danskfødte Marie Elisabeth «Mix» Bojsen (1843-1892). Hun var søster av Katti Anker Møller og svigerinne av Kai Møller, sønnedatter av politikeren Peter Martin Anker, og niese av Nils Anker, Christian August Anker og Dikka Møller. Forfatteren Nini Roll Anker var gift med Ellas fetter Nils Anker fra 1892 til 1907, og med en annen av hennes fettere, Johan August Anker, fra 1910. I desember 1892 giftet hun seg med Vilhelm Dunker Dons (1868-1908), som var barnebarn av forfatteren Vilhelmine Ullmann. Ekteskapet tok slutt i 1906. Vilhelm Dunker Dons søstre var gift med henholdsvis Nils Kjær og Jens Thiis. Utdannelse. Ella Anker tilhørte det første kullet som tok artium ved Fru Ragna Nielsens skole i Kristiania i 1887. Skolestifteren Ragna Nielsen var for øvrig moster til Ellas senere ektemann Vilhelm Dunker Dons. I 1888 tok Ella examen philosophicum, og i 1892 var hun det første kvinnelige styremedlemmet i Det Norske Studentersamfund, men hele styret ble ekskludert fordi de engasjerte seg i den såkalte «flaggstriden» ved å protestere mot Unionsflagget og kreve et rent, norsk flagg uten unionsmerke. Karriere. Fra 1902 til 1904 arbeidet hun som privatsekretær for Wollert Konow, som var politiker tilhørende Frisinnede Venstre og gift med Ellas moster. Ella selv engasjerte seg til å begynne med i Frisinnede Venstre, men sluttet seg i 1890 til Arbeiderdemokratene. I 1926 ble hun medlem av Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti, og i 1927 gikk hun over til Det norske arbeiderparti. Ved stortingsvalget i 1921 var hun tredjekandidat på Arbeiderdemokratenes liste i Akershus. Etter Vilhelm Dunker Dons død i 1908 arbeidet hun i redaksjonen til tidsskriftet "Hver 8de Dag", og ble også Dagbladets korrespondent i Roma. Fra 1910 til 1920 var hun London-korrespondent for flere norske aviser, blant annet for Dagbladet og Verdens Gang. Fra 1923 var hun journalist i ukebladet "Norges Kvinder". Hun var en av stifterne av Anglo-Norse Society in London i 1918, og i 1921 etablerte hun søster-organisasjonen Anglo-Norse Society in Oslo/Norsk-Britisk Forening. For disse initiativene mottok hun æresbevisningen Order of the British Empire. Ella Anker var en svært produktiv skribent og forfatter, og var engasjert i en rekke temaer. Hun hadde en sterk kristen tro og var i tillegg tilhenger av spiritismen, som hun hadde stiftet bekjentskap med da hun var korrespondent i London. Dette ga seg utslag i bøker som "Personlighetens liv efter døden" (1911), "Ukjendte kræfter" (1912) og "Til vern om den kristne moral" (1950). Sammen med Ragna Nielsen var Ella Anker en pådriver for å vinne tilhengere for spiritismen i Norge, og i 1912 hentet de et medium fra London til Kristiania. Det ble holdt en rekke seanser som vakte stor oppsikt. En komité ledet av vitenskapsmannen Kristian Birkeland undersøkte saken og konkluderte med at seansene sannsynligvis var ren bløff, men initiativtagerne avfeide kritikken. Hun støttet også det kontroversielle norske kravet på suverenitet over Grønland. Om dette temaet skrev hun bøkene "Grønland for Norge" (1923) og "Norges rett til Eirik Raude's land" (1931), og en artikkel i ukebladet "Norges Kvinder" i 1931 med tittelen "Det norske folks undergang på Grønland under danskestyret". Hun utga også skuespillet "Eirik Raude" for å fremme Grønlandssaken. Et annet av hennes skuespill bærer tittelen "Olavsbilæte" (1923). Ella Anker var også en glødende talskvinne for fred mellom nasjonene, mødrelønn, som hun søsteren Katti Anker Møller fremmet forslag om i 1919 og som Ella i 1928 skrev en bok om, og avholdssaken. I 1936 utga Ella Anker biografien "Sagatun. Herman Ankers liv og virke" om sin far og folkehøyskolen som var hennes barndomshjem. Tore Askildsen. Tore Askildsen (født 24. august 1957i Mandal) er ordfører i Mandal kommune fra 2011. Han representerer Kristelig Folkeparti og ble valgt til ordfører i et valgteknisk samarbeid med Arbeiderpartiet. I perioden 2007 til 2011 var han varaordfører. Da samarbeidet KrF med Frpog Høyre, og det falt mange tungt for brystet at partiet skiftet side i bystyret. Før Askildsen ble ordfører, var han daglig leder for Norea Mediemisjon, en stilling han hadde fra september 1997. Før dette var han landsungdomssekretær i Norsk Luthersk Misjonssamband. Han har sin utdanning fra Fjellhaug utdanningssenters misjonshøgskole og har også vært forkynner for NLMs hovedstyre og ungdomssekretær i Agder krets av NLM. Han er gift og har tre barn. Pontus Engblom. Pontus Engblom (født 11. november 1991 i Sundsvall) er en svensk fotballspiller som spiller for FK Haugesund. Han ble offisielt klar for Haugesund den 16. juli 2012. Engblom debuterte for Haugesund den 3. august 2012 i en hjemmekamp mot Vålerenga, en kamp som Haugesund vant 4–2 og hvor Engblom scoret det siste målet på overtid av andre omgang. Beverbeek Classic. Beverbeek Classic er et belgisk endagsritt i landeveissykling som arrangeres hvert år i slutten av februar. Rittet har blitt arrangert siden 1998, 14 ganger. Rittet er av UCI klassifisert med 1.2 og er en del av UCI EuropeTour. David Myrestam. David Myrestam (født 4. april 1987 i Umeå) er en svensk fotballspiller som spiller for FK Haugesund. Myrestam ble klar for Haugesund den 30. juli 2012. Han debuterte for Haugesund den 11. august 2012, i en bortekamp mot Sportsklubben Brann. Amer Osmanagić. Amer Osmanagić (født 7. mars 1989 i Janja) er en bosnisk fotballspiller som spiller for FK Haugesund. Han debuterte for Haugesund den 3. august 2012 i en hjemmekamp mot Vålerenga, en kamp Haugesund vant 4–2 og Osmanagic scoret 1–0 målet etter 21 minutter. Han startet også neste borte kamp mot SK Brann, men spilte en dårlig kamp. Den dårlige kampen mot Brann ble fulgt opp med en enda dårligere kamp mot Hødd i kvartfinalen i cupen. Etter kampen mot Hødd ble han benket og han slet videre med å få spille tid. Den 24 oktober 2012 valgte både FK Haugesund og Osmanagić å avslutte kontrakten med umiddelbar virkning. Mo Ibrahim-prisen. Mo Ibrahim-prisen for afrikansk lederskap (engelsk: "Mo Ibrahim Prize for Achievement in African Leadership") er en internasjonal pris som kan tildeles demokratisk valgte statsledere i Afrika som frivillig gir fra seg makten etter å ha styrt på en god måte. Den er etablert av den sudanskfødte britiske forretningsmannen Mo Ibrahim. Prisen forvaltes av Mo Ibrahim Foundation. Medalje og prispenger. Prisen består av en medalje og prispenger. Medaljen er i bronse. På avers har den et motiv med kart over Afrika og omskriften «IBRAHIM PRIZE FOR ACHIEVEMENT IN AFRICAN LEADERSHIP». På revers har den et tre som motiv. Mottagerens navn og årstallet for tildeling står også på baksiden. Prispengene er på 5 millioner amerikanske dollar utbetalt over ti år og deretter dollar årlig livet ut for mottageren. I tillegg kan stiftelsen dele ut ytterligere dollar om året til verdige formål en mottager fremmer. Priskomite. Vinneren av prisen utpekes av en komite av internasjonale statsmenn. Komiteen vurderer kandidater, som må ha vært demokratisk valgt og overlatt embetet til en annen på demokratisk vis, innenfor de rammer landets grunnlov gir. Mottagernes tid ved makten må ha vært kjennetegnet av godt styresett til nytte for landets innbyggere. Kofi Annan var komiteleder fra 2007 til 2011, da Salim Ahmed Salim. Andre medlemmer er Martti Ahtisaari, Graça Machel, Mohamed ElBaradei, Festus Mogae, Aïcha Bah Diallo og Mary Robinson. Andrés Már Jóhannesson. Andrés Már Jóhannesson (født 21. desember 1988 i Reykjavik) er en islandsk fotballspiller som spiller for FK Haugesund. Jóhannesson ble klar for Haugesund den 30. juli 2011. Han debuterte for Haugesund i en hjemmekamp mot Sogndal, en kamp som Haugesund vant 4–0. Eksterne lenker. Andres Mar Johannesson Andres Mar Johannesson 38. SS-divisjon «Nibelungen». 38. SS-divisjon «Nibelungen» var en tysk militær enhet Waffen-SS og ble dannet i mars 1945 på grunnlag av lærerstaben og studentene ved "SS-Junkerschule" i Bad Tölz. Opprinnelig skulle divisjonen hete "SS Schule Tölz Division", men fikk først navnet "SS Division Junkerschule". Men skolens daværende sjef og divisjonens første kommandant Richard Schulze-Kossens fant navnet for pregløst, og fikk endret navnet til «Nibelungen» etter helteeposet "Nibelungenlied" fra nordisk og germansk mytologi, hvor en stamme dverger ble slått av helten Sigurd Fåvnesbane. Divisjonen fikk aldri mer enn rundt, altså en størrelse ikke stort større enn en brigade. Foruten mannskapene fra Bad Tölz, besto divisjonen av noen enheter fra andre SS-avdelinger, blant annet fra 6. SS-Gebirgs-Division «Nord» og 7. SS-frivillige-bergdivisjon «Prinz Eugen», mannskaper fra "Zollgrenzschutz" (tollvesenet), "Hitlerjugend" og "Reichsarbeitsdienst", og de ikke fullt utdannede kadettene fra Junkerschule ble satt til å være grunnstammen av enhetens befal. Divisjonen ble satt inn i kampene langs Donau mot amerikanske styrker, men måtte stadig trekke seg tilbake. Divisjonen led et avgjørende nederlag mot den amerikanske 20th Armored Division 2. mai, og de gjenværende måtte trekke seg til bake til Chiemsee, før de overga seg til amerikanerne i Reit im Winkl 8. mai. Mellom 30 og 40 nordmenn tjenestegjorde i divisjonen, hvorav 13 kom fra SS-Junkerschule. Eksterne lenker. 38 Kristoffer Haraldseid. Kristoffer Haraldseid (født 17. januar 1994 i Haugesund) er en norsk fotballspiller som spiller for FK Haugesund. Han debuterte i Tippeligaen for Haugesund den 27. august 2011 i en bortekamp mot Vålerenga, en kamp som Vålerenga vant 3–2. Hanna Paulsberg. Hanna Paulsberg er en norsk saksofonist. Paulsberg spiller med bandet Hanna Paulsberg Concept, og har spilt flere konserter og på festivaler. I 2012 kom debuttplaten deres ut. Kåre Thomsen. Kåre Thomsen (født 30. desember 1959 i Bergen) er en norsk jazzmusiker (gitar) og grafisk designer, kjent fra en rekke utgivelser og aktiv på Bergens jazzscene med muskere som Karl Seglem, Vigleik Storaas og Terje Isungset. Han er lillebroren til den kjente Bergensgitaristen Ole Thomsen. Karriere. Thomsen var under oppveksten sterkt influert av jazz-fusion og spilte i band som «Rabies» (sammen med trommeslageren Atle Garmann og bassisten Knut Vaksdal), og «One Step Limbo» sammen med bl.a. 82-vokalisten Kate Augestad og bassist Frank Hovland. I 1987 dukket Thomsen opp i programmet «Nattsang» i NRK som del av bandet «Growl», bestående av Karl Seglem (saxophone), Vigleik Storaas (piano), Odd Magne Gridseth (bass) og Terje Isungset (trommer) i tillegg til Thomsen. Thomsen var også med på en åtte mann sterk gitar-happening (Mats Grønner, Ronny Heimdal, Morten Sæle, Kato Ådland, Reinhardt Døskeland, Mads Eriksen og Jan Ove Nordeide i tillegg til Thomsen) som forsterket broren Ole Thomsens band «Electric Heavyland» (Frank Jakobsen, Øivind Lunde og Harald Dahlstrøm i tillegg til broren) under en konsert på Nattjazzen i 1993. Utover dette har Thomsen en rekke opptredener på Bergens jazzfestival Nattjazz, som medlem av bandene «Tundra» (1984), «Growl» (1986-87), «Poems for Trio» (1986-93, 1989-91 with Frode Rasmussen), «Hip Slippers» (1991) og «Frank's Friends N'Loose Ends» (1993). Mo Ibrahim. Mohamed «Mo» Ibrahim (født 3. mai 1946 i Sudan) er en britisk forretningsmann i telekommunikasjonsbransjen. Han etablerte firmaet Celtel, som har stått bak utbygging av mobiltelefonnett i land i Afrika. Ibrahim er utdannet ved Universitetet i Alexandria i Egypt og tok i 1981 doktorgrad ved University of Birmingham i Storbritannia. Han arbeidet en tid for British Telecom før han etablerte konsulentfirmaet Mobile Systems International. Da han i 2000 solgte firmaet satset han på mobiloperatøren Celtel, som opererer i afrikanske land. Ibrahim er opptatt av godt styresett i Afrika. Han har etablert Mo Ibrahim Foundation og Mo Ibrahim-prisen. Jan Sigbjørnsen. Jan Sigbjørnsen (født 1959) er ordfører i Flekkefjord kommune fra 2011 og er inne i sin fjerde periode som medlem av kommunestyret. Han representerer Høyre og har vært nestleder i teknisk hovedutvalg og leder av utvalg for helse og velferd samt varamedlem til formannskapet før han ble ordfører. I 2009 ble han valgt som 3. varamann for Vest-Agder Høyre til Stortinget. I 1978 gikk Jan Sigbjørnesen ut fra Flekkefjord gymnas. Han var russepresident det året. Etter å ha avtjent verneplikten i Gardentok han utdanning innen regnskap og revisjon. Fra 1981 til 1995 jobbet han i familiens slakterbutikk. Da den ble nedlagt, fikk han fra 1. januar 1996 jobb med regnskap og personalsaker i firmaet Aeron i Flekkefjord. I fritiden er han engasjert innen Flekkefjord Fotballklubb hvor han har vært spiller, med i klubbens organisatoriske arbeid og trener. Han har trent alle lag helt fra miniputter til A-lag og ble utnevnt til æresmedlem av klubben allerede på 1980-tallet. Kate Augestad. Kate Elisabeth Augestad (født 1956 i Bergen) er en norsk vokalist kjent fra band som Johnny Banan Band og 82, og er moren til sangerinne og skuespiller Tora Augestad (f. 1979). Hun ble senere førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, avdeling for Informasjonsvitenskap og Mediastudier, og ved Handelshøyskolen BI i Bergen. Hun har også medvirket som skuespiller på Den Nationale Scene i Bergen. Musikalsk karriere. Augestad var sammen med Lasse Myrvold (1953-2006) frontfigur i "Johnny Banan Band", som senere ble til The Aller Værste!, og var blandt de drivende kreftene i den såkaldte Bergensbølgen. På albumet "Pictures" (1982) med bandet "Program 82" lyden kraftfull syntbasesert i retning av cool, sofistikert post-punk à la Japan. Augestad var også med i bandet "Poplins", sammen med Arne Moe Vindedal, Frank Hovland og Lasse Myrvold fra "TAV!". Hun startet også sammen med Lars Ove Toft, Kåre Thomsen, Frank Hovland og Arne Moe Vindedal, bandet "One Step Limbo" (1990). Henry Draper-medaljen. Henry Draper-medaljen (engelsk: "Henry Draper Medal") er en amerikansk utmerkelse for astrofysikk. Den ble første gang utdelt i 1886. Medaljen utdeles av National Academy of Sciences. Den er innstiftet til minne om amatørastronomen Henry Draper (1837–1882). Medaljen tildeles høyst annet hvert år og for innsats publisert i tiden etter forrige tildeling. Med medaljen følger prispenger på amerikanske dollar. Comstockprisen i fysikk. Comstockprisen i fysikk (engelsk: "Comstock Prize in Physics") er en amerikansk utmerkelse som belønner forskning på elektrisitet, magnetisme og strålingsenergi. Prisen ble første gang utdelt i 1913. Den er etablert av Cyrus B. Comstock Fund og er oppkalt etter ingeniøroffiseren Cyrus B. Comstock (1831–1910). Prisen kan utdeles til personer som er bosatt i Nord-Amerika. Comstockprisen utdeles av National Academy of Sciences. Help Me, Rhonda. «Help Me, Rhonda» er en amerikansk sang, skrevet av Brian Wilson og Mike Love til The Beach Boys. Sangen var den første Beach Boys-sangen (med unntak av "Christmas Album") som inneholdt en ledevokal av Al Jardine. Den ble utgitt i mars 1965 på albumet "Today!" som «Help Me, Ronda». Da hadde den allerede blitt gjeninnspilt. Denne andre innspillingen ble utgitt på single av Capitol Records i april 1965, med den mer velkjente "Rhonda"-stavingen. Singlen lå som høyest på førsteplassen i USA, bandets andre amerikanske nummer én-single etter «I Get Around». Sangen er med på de fleste hitssamlinger med The Beach Boys. Typisk nok er det singleversjonen som blir anvendt. Innspilling. Originalversjonen ble innspilt på to ulike dager i Western Recording Studios i Hollywood 8. januar (instrumentalsporet) og 19. januar 1965 (sangsporet), med Chuck Britz som tekniker og Brian Wilson som produsent. Det er en likhet mellom «Help Me Rhonda» og låten «Fannie Mae» med Buster Brown, som lå på en førsteplass på R&B-listen i 1960. Instrumentalsporet har med seg Carl Wilson, Bill Pitman og Glen Campbell på gitarer, Billy Strange på ukulele, Ray Pohlman på bassgitar, Leon Russell på piano, Hal Blaine på trommer og timbales, Julius Wechter på claves, Billy Lee Riley på Munnspill, Steve Doyughlas og Plas Johnson på tenorsaksofon og Jay Migliori på barytonsaksofon. Al Jardine sang ledevokal med backingvokaler av Carl Wilson, Dennis Wilson, Brian Wilson samt Mike Love. Sangen ble opprinnelig vurdert som albumspor, men radiostasjoner begynte å spille den og Brian bestemte seg for å omarbeide og gjeninnspille den. Singlen ble innspilt i Universal and Radio Recorders-studioene i Hollywood 24. februar 1965, igjen med Britz som tekniker og Brian Wilson som produsent. På instrumentalsporet var det regulære medlemmer av The Wrecking Crews som Hal Blaine på trommer og Carol Kaye på bassgitar. Medlemmer av The Beach Boys som bidro på instrumentalsporet var Carl Wilson (gitar) og Brian Wilson (akustisk piano og Hammond B-3). Singleversjonen inneholdt igjen Al Jardine på ledevokal med backingvokaler av Carl Wilson, Dennis Wilson, Brian Wilson og Mike Love. Avbrytelse av Murry Wilson. Innspillingssessionen ble avbrutt av brødrene Wilsons alkoholpåvirkede far, Murry, som kritiserte guttenes entusisasme. Hans kritikk drev Brian Wilson til bristepunktet og Brian ropte et bannord, tok av seg hodetelefonene og konfronterte sin far. Kort etter å ha forsvart sine handlinger forlot Murry studioet og The Beach Boys fortsatte. Lydbåndet fortsatte å spille inn konfrontasjonen, som sirkulerte blant fans. Hvem var Rhonda? Før en konsert i Merriweather Post Pavilion sa Brian Wilson: "«Det er ingen Rhonda»". Versjoner og utgivelser. Den første versjonen forekommer på albumet "Today!" som «Help Me, Ronda». Denne innspillingen har en lengde på over tre minutter uten gitar gitarsolo og har et antall falske fade in/fade out avslutninger. I steden for at sangen begynner med Jardines vokal er det en kort gitarintro. Den er med på samlealbumet "Endless Summer" (selv om baksiden av coveret oppgir sangtittelen som «Help Me, Rhonda»). Singlen, som er i innspilt i et litt raskere tempo, begynner med Jardines vokal og inneholder en forandret tekst ("«ruined our plans»" fra den foregående versjonen er forandret til "«shattered our plans»"). Singlen ble utgitt 5. april 1965. I tillegg til å toppe den amerikanske listen lå singlen på førsteplassen i Kanada (RPMs nasjonale liste), en femteplass i Sverige, en tiendeplass i Vest-Tyskland og Australia, en andreplass i Singapore, en tredjeplass i Filippinene, en femteplass i Hong Kong og en niendeplass i Irland. Den lå som høyest på en 27. plass i Storbritannia. Singleversjonen var med på albumet "Summer Days (and Summer Nights!!)", som ble utgitt 28. juni 1965. Instrumentalbackingen på denne versjonen ble utgitt i 1990 som bonusspor på CD-gjenutgivelsen av bandets album "Stack-O-Tracks" fra 1968. En liten variasjon, «Help Me, Rhonda (Alternate Single Version)» er med på albumet "Endeless Harmony Soundtrack" fra 1998. Denne tilføyer en ordløs falsettsang fra Brian Wilson i refrenget. Liveversjoner. Etter å ha blitt The Beach Boys andre nummer én-sang i USA, ble den regulær i livereportoaret. Den finnes på to livealbumer med The Beach Boys: "The Beach Boys in Concert" fra 1973 og '. Brian Wilson spilte den også inn og ble utgitt på hans livealbum "Live at the Roxy Theatre" fra 2000. Sangen ble fremført av Ricky Martin på "An All-Star Trbiute to Brian Wilson" i 2001. Coverversjoner. Johnny Rivers' coverversjon fra 1975 på hans album "New Lovers and Old Friends" (med assistanse fra Brian Wilson på backingvokalene) lå på en 22. plass på Billboard Hot 100-listen. Jan and Dean og the Bel-Air Bandits hadde en coverversjon på deres album "One Summer Night/Live" fra 1982. En langsom, reflekterende coverversjon forekom på albumet "Toxic Swamp And Other Love Songs" fra 1998 med Kenny Young and The Eggplants. Coverversjonen til Kevin Max forekom på albumet "Making God Smile: An Artists' Tribute to the Songs of Beach Boy Brian Wilson" fra 2006. Al Jardine spilte inn en coverversjon med Steve Miller i 2010. Den ble utgitt på hans soloalbum "A Postcard from California". Norske versjoner. Rune Dahl og Eldar Vågan har skrevet norske tekster. Dahls versjon har tittelen «Heida Freidig», mens Vågans versjon er betitlet «Hjelp meg Ragna». Spiritchaser. "Spiritchaser" er det britisk-australske bandet Dead Can Dances syvende studioalbum. Etter albumets utgivelse gikk de to medlemmene Lisa Gerrard og Brendan Perry hver sin vei, men gjenopptok samarbeidet i forbindelse med en verdensturne i 2005. Harveyprisen. Harveyprisen (engelsk: "Harvey Prize") er en israelsk pris som tildeles for nyvinninger i vitenskap og teknologi, samt for fredsinnsats. Prisen utdeles av Technion, Israels tekniske institutt. Den er oppkalt etter den amerikanske forretningsmannen og oppfinneren Leo M. Harvey (1887–1973). Harveyprisen dekker forskjellige fagfelt etter en fastsatt syklus der årlige priser for vitenskap og teknologi er supplert av priser for helse hvert annet år og for fredsskapende innsats i Midtøsten hvert sjette år. Frank Hovland. Frank Hovland (født 1962 i Bergen) er en norsk rockemusiker og musikkprodusent, kjent fra band som 82 og samarbeid med musikere som Terje Rypdal, Chris Thompson and Mads Eriksen. Karriere. Hovland startet tidlig å spille med ulike rockeband som 82, «Avenue Talk» og «Spastisk Ekstase» i Bergen. Med «Avenue Talk» var han oppvarmingsband for a-ha på deres norgesturne i 1987. Han har i en årrekke sammarbeidet med Mads Eriksen som fast bassist og plateprodusent, og har etterhvert også spilt med Chris Tompson. I 2007 ga han ut albumet "Mad & Hungry" med Magnar Bernes og Mads Eriksen. I 2009 tunerte han med Ronni Le Tekrø, Terje Rypdal og Mads Eriksen (N3) «E.X.P»/«Group», kompet han sammen med Gunnar Bjelland og Paolo Vinaccia. Christian Albrecht Jakhelln. Christian Albrecht Jakhelln (født 31. desember 1863 i Bodø, død 7. mai 1945 samme sted) var en norsk forretningsmann og politiker (H). Han var ordfører i Bodø i 10 1/2 år fordelt på 1899-1900, 1902, 1908-10, 1917 og 1919-22, samt varaordfører i 7 1/2 år. I 1922-24 var han vararepresentant på Stortinget, innvalgt for kjøpstedene i Nordland, Troms og Finnmark, og møtte for Karl Marenius Ivarsson og Johan Henrik Rye Holmboe. Jakhelln arbeidet fra 1879 i farens firma Christian Jakhelln, som var oppkalt etter farfaren, forretningsmannen og politikeren Christian Albrecht Jackhelln, men oppholdt seg også flere år i utlandet. Han var medeier i firmaet fra 1895. I årene 1896-1917 var han russisk visekonsul. Jakhelln var medlem av Bodø bystyre fra 1896 til 1931. På Stortinget var han medlem i Lagtinget og universitets- og fagskolekomiteen i 1922 og konstitusjonskomiteen i 1923-24. Bjørnabakktunnelen. Bjørnabakktunnelen er en veitunnel på Riksvei 5 i Jølster kommune i Sogn og Fjordane. Tunnelen er 434 meter lang. Nesetunnelen. Nesetunnelen er en tunnel på fylkesvei 57 i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Ulla-Lena Lundberg. Ulla-Lena Lundberg (født 14. juli 1947 på Kökar, Åland) er en svenskspråklig finsk forfatter, bosatt i Borgå. Lundberg debuterte som 15-åring i 1962 med diktsamlingen "Utgångspunkt". Senere har hun både skrevet lyrikk, romaner, hørespill, reiseskildringer og andre sakprosabøker. På 1970-tallet oppholdt hun seg i lengre perioder i Afrika, noe som gjenspeilte seg i dokumentarboken "Öar i Afrikas inre" og flere skjønnlitterære verk. Studier i etnologi og religionsvitenskap ved Åbo Akademi ga henne graden filosofie magister i 1985, og har siden vært et grunnlag både for fakta- og fiksjonsbøkene hennes. Et hovedverk i forfatterskapet er Ålands-trilogien om øyenes sjøfartstradisjoner gjennom flere generasjoner: "Leo", 1989, "Stora världen", 1991 och "Allt man kan önska sig", 1995. Lundberg var statlig «konstnärsprofessor» mellan åren 1994-1999, og hun ble utnevnt til æresdoktor ved Åbo akademi i 1993. Kvernbergtunnelen. Kvernbergtunnelen er en tunnel på Fylkesvei 609 i Førde kommune i Sogn og Fjordane. Norsk Forum for Ytringsfrihet. Norsk Forum for Ytringsfrihet (forkortet NFY) ble etablert i 1995 av Den norske Forleggerforening som et uavhengig samarbeidsorgan for organisasjoner som arbeider for ytringsfrihet. Bakgrunn. NFY ble grunnlagt med bakgrunn i artikkel 19 i FNs erklæring av 1948 om universelle rettigheter, menneskerettighetserklæringen. Thomas Eidem. Bastian Thomas Laurits Eidem (født 31. januar 1859 på Eidem i Sykkylven, død 1954) var en norsk politiker (V). Han var stortingsrepresentant i årene 1913-18 (innvalgt for Tromsø) og 1925-27 (innvalgt for kjøpstedene i Nordland, Troms og Finnmark), og var ordfører i Tromsø i 1900-03, 1906 og 1910-12. Eidem var utdannet lærer fra Tromsø Seminarium i 1877, og virket deretter som lærer i Lenvik, Nannestad, bestyrer av en privatskole i Harstad (fra 1884), lærer ved Tromsø folkeskole fra 1892 og adjunkt (1902) og senere overlærer ved Tromsø lærerskole til 1918. I perioden 1919-26 var han borgermester (rådmann) i Tromsø. Han satt i bystyret (kommunestyret) i Tromsø i årene 1896-1919 og 1927-31. På Stortinget var han medlem i Sosialkomiteen de to første periodene og nestformann i Justiskomiteen den siste perioden. Tomas Eneroth. Karl Tomas Eneroth, født i Växjö 4. desember 1966, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 1994. Han ble valgt inn i riksdagen for Kronobergs läns valkrets på plass 292. Eneroth er metallarbeider av yrke, men har også gjort studier innen statsvitenskap og sosiologi ved Växjö universitet. Eneroth er nestleder i sosialsikringskomiteen, og er medlem av Sveriges krigsdelegasjon. Eneroth har også deltatt i statlige utredninger, blant disse en komité for utredning av datalagringsdirektivet, og en komité for utredning av det svenske vernepliktssystemet. Cappelens upopulære skrifter. Cappelens upopulære skrifter er en norsk bokserie utgitt siden 1950-tallet. Serien har særlig presentert kulturfilosofiske essays. Tilsammen har 150 title utkommet i serien. Weber-Fechners lov. Weber-Fechners lov er den første allment godtatte loven innen psykologifaget og ble opprinnelig utforsket av Ernst Heinrich Weber (1795–1878) gjennom Webers brøk, men endelig mer generelt formulert til å gjelde ulike forhold mellom fysisk påvirkning og psykologisk oppfattelse av Gustav Theodor Fechner (1801–1887). Loven er formulert innen psykofysikktradisjonen i psykologiens barndom. Bakgrunn. I prosessen med å komme fram til loven eksperimenterte Weber med hvor langt fra hverandre en sansepåvirkning må være fra en annen før man kan kjenne at det er to sansepåvirkninger og ikke en, ettersom Weber hadde funnet ut at når to sansepåvirkninger, for eksempel to fingerberøringer, var tilstrekkelig nær hverandre, kjentes det bare ut som en påvirkning. Dette kalles gjerne en to-punktsterskel som Weber fant ut at varierte etter hvor på kroppen påvirkningen opererte eller ble påført, for eksempel fra noen millimeter på fingertuppen til flere centimeter på ryggen. Denne oppdagelsen inspirerte Weber til å gå videre og utforske hvor mye endring av den fysiske intensiten av en stimulus eller sansepåvirkning som måtte til for at individet psykologisk bevisst skulle kunne oppfatte eller persipere at det var en endring. Dette forholdet fant han at kunne uttrykkes matematisk i en brøk hvor den merkbare psykologisk oppfattede stimulusendringen ble gitt betegnelsen dR som igjen ble dividert eller delt på R som står for "Reiz" og betyr stimulus og som i dette tiilfelle uttrykte den reelle fysiske stimulusintensiteten som ble påført et individ. Resultatet av denne divisjonen eller brøken ble gitt betegnelsen K. Med matematisk notasjon uttrykkes loven som følger: dR/R=K. Denne loven gjaldt i utgangpunktet bare forhold mellom vekter som ble plassert i håndflatene til et individ, men Weber antok at forskjellen kunne generalsieres til andre forskjeller mellom stimulusintensiteter. Fechner utforsket på sin side mye av det samme som Weber hadde gjort. Imidlertid tok han mål av seg til å finne ut av hvordan forholdet mellom kropp og sjel var og fant ut at en fysisk påvirkning eller stimulus kunne måles matematisk i for eksempel centimeter og gram, mens psykisk oppfattelse kunne måles med Webers brøk som forholdet mellom endringen av intensiteten av en sansepåvirkninger og oppfattelse på en tenkt psykologisk skala. For å uttrykke forholdet mellom hvor mye fysisk påvirkning som skulle til for å oppnå tilsvarende psykologisk oppfattelse brukte han fomelen S=K log R. Han mente med andre ord at en fysisk stimulus måtte endres eksponentielt for å oppnå en tilsvarende stor endring i psykologisk oppfattelse. Forholdet ville ifølge hans formel dermed bli at en fysisk påvirkning vil øke geometrisk i forhold til psykisk oppfattelse som vil øke aritmetisk i et kausalforhold mellom stimulus og oppfattelse. Denne oppdagelsen fra Fechner sammen med Webers tidligere arbeider er blitt stående som en merkestein i psykologiens historie, og markerer på mange måter starten på den vitenskapelige og ekseperimentelle psykologien. Likevel har loven vist seg å ha begrenset anvendt nytte, og brukes i dag hovedsakelig til en mulig forståelse av hvordan sammenhengen mellom fysiske stimuli kan være i forhold til psykologisk opplevelse. August Soller. Johann August Karl Soller, født 14. mars 1805 i Erfurt, død 6. november 1853 i Berlin, var en tysk arkitekt. Soller var elev av Karl Friedrich Schinkel. Han er mest kjent for sine tegninger til Sankt Michaels kirke i Berlin. Was-septer. Was-septer eller bare was er et langt, stavformet septer som symboliserte makt og guddommelighet i det gamle Egypt. Det forekommer i oldegyptiske bilder og som hieroglyf. Septeret var utformet som en glatt, loddrett, skulderhøy kjepp med et stilisert, smalt dyrehode øverst og en todelt, gaffelformet fot nederst. Andre verdighetstegn i oldtidas Egypt var blant annet ankh (nilnøkkel eller hankekors), stilisert sliul (piskformet treskestokk) og hyrdekrok og uraeusslange. Liste over ordførere i Norderhov. Dette er en liste over ordførere i Norderhov kommune i Buskerud. Listen er ikke fullstendig. Kommunen ble opprettet som Norderhoug formannskapsdistrikt da formannskapslovene ble innført i 1837. 22. april 1852 ble Hønefoss formannskapsdistrikt (kommune) utskilt fra Norderhov. Den gjenværende delen av Norderhov hadde da 8263 innbyggere. Ådal kommune ble utskilt fra Norderhov i 1857; den gjenværende delen av Norderhov hadde 6846 innbyggere. Senere ble det foretatt flere mindre grensejusteringer - en del av Norderhov med 238 innbyggere ble overført til Hønefoss i 1938, en del av Hole med 24 innbyggere overført til Norderhov i 1948, samtidig ble en annen del av Norderhov med 36 innbyggere overført til Hole. 1. januar 1964 ble kommunene Norderhov, med 15 143 innbyggere, Hønefoss, Tyristrand, Hole, Ådal og en mindre del av Krødsherad slått sammen til nye Ringerike kommune. Kilder. Norderhov Vindfylletunnelen. Vindfylletunnelen er en 1083 meter lang veitunnel i Eid kommune i Sogn og Fjordane. Den er en del av riksvei 15. McDonald Observatory. McDonald Observatory fra nordvest. Til venstre ligger Mt. Fowlkes og til høyre ligger Mt. Locke McDonald Observatory er et astronomisk observatorium beliggende nær det kommunefrie området Fort Davis i Jeff Davis County i Texas. Anlegget ligger på Mount Locke i Davis Mountains i West Texas, med ytterligere fasiliteter på Mount Fowlkes, omtrent 1,3 km mot nordøst. Stedet eies av University of Texas og finansieres primært gjennom delstatens Texas' budsjett. Breisvortunnelen. Breisvortunnelen er en 1382 meter lang veitunnel i Eid kommune i Sogn og Fjordane. Den er en del av riksvei 15. Kongenestunnelen. Kongenestunnelen er en 1118 meter lang veitunnel i Eid kommune i Sogn og Fjordane. Den er en del av riksvei 15. Marajøltunnelen. Marajøltunnelen er en 885 meter lang veitunnel i Eid kommune i Sogn og Fjordane. Den er en del av riksvei 15. Lisjejøltunnelen. Lisjejøltunnelen er en 219 meter lang veitunnel i Eid kommune i Sogn og Fjordane. Den er en del av riksvei 15. Krokabergtunnelen. Krokabergtunnelen er en 525 meter lang veitunnel i Vågsøy kommune i Sogn og Fjordane. Den er en del av riksvei 15. Brunsviktunnelen. Brunsviktunnelen er en 707 meter lang veitunnel i Vågsøy kommune i Sogn og Fjordane. Den er en del av riksvei 15. Framfjordtunnelen. Framfjordtunnelen er en 864 meter lang veitunnel i Vik kommune i Sogn og Fjordane. Den er en del av fylkesvei 92 (Sogn og Fjordane). Vamråktunnelen. Vamråktunnelen er en 241 meter lang veitunnel i Høyanger kommune i Sogn og Fjordane. Den er en del av fylkesvei 92 (Sogn og Fjordane). Andreas Zeier. Andreas Zeier (født 6. februar 1799 på Haarstad i Selbu, død 20. mai 1869 på Øvergaard i Faaberg) var en norsk politiker. Han var ordfører i Norderhov i periodene 1838-39, 1842-45 og 1850, og var stortingsrepresentant for Buskeruds amt 1839-41. Han kom til Norderhov i 1822 og bosatte seg på Ask, tok juridisk eksamen året etter, og var sorenskriver i Ringerike og Hallingdal 1824-27 og deretter underrettsprokurator i Norderhov. Han flyttet til Fåberg i 1851, etter at han året før var blitt utnevnt til sorenskriver i Søndre Gudbrandsdal, byfogd, magistrat og politimester på Lillehammer. På Stortinget var han sekretær i decisionskomiteen. Dørefjelltunnelen. Dørefjelltunnelen er en 800 meter lang veitunnel i Høyanger kommune i Sogn og Fjordane. Den er en del av fylkesvei 92 (Sogn og Fjordane). Blombakktunnelen. Blombakktunnelen er en 303 meter lang veitunnel i Høyanger kommune i Sogn og Fjordane. Den er en del av fylkesvei 92 (Sogn og Fjordane). Felix Baumgartner. Felix Baumgartner (født 20. april 1969) er en østerriksk fallskjermhopper og basehopper. Han er kjent for de mange farlige stunts han har utført i løpet av karrieren. Han ble verdenskjent da han i 2012 gjennomførte verdens høyeste fallskjermhopp. Baumgartner lyktes i sitt prosjekt Red Bull Stratos, hvor han hoppet til Jorden fra en heliumballong i stratosfæren (fra 39 043 meters høyde) over New Mexico den 14. oktober 2012 og slettet dermed Joseph Kittingers 52 år gamle rekord. På det meste hadde han en hastighet på 1342,8 km/t. Gong Linna. Gong Linna (kinesisk: 龚琳娜, født 14. mai 1975 i Guiyang i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk "fusion"sangerinne. Hennes stil er å kombinere den tradisjonelle kinesiske sanglige «letthet» og «qi» med nye tekster. Karl J. Bjerklund. Karl Johan Bjerklund (født 1920, død 25.februar 2010) var kommunalpolitiker for Arbeiderpartiet i Nesodden gjennom en årrekke, og ordfører eller varaordfører i mange år. Han er også kjent som direktør i Norges Lastebileier-Forbund fram til han gikk av med pensjon i 1985, og som fagforeningsmann i transportbransjen. Dessuten bemerket han seg på sine eldre dager som lokalhistoriker. Bjerklund ble første gang innvalgt til Nesoddens kommunestyre i 1955, og gjorde en innsats i det kommunale ungdoms- og idrettsutvalget. I perioden 1961 til 1963 var han varaordfører, og ble ved valget i 1963 valgt til ordfører. Blant de sakene han forbindes med er blant annet utbygging av idrettsanlegget Bergerbanen, og oppføringen av samfunnshus på Nesodden. Bjerklund var flere ganger nominert til Stortingsvalget, men ble aldri innvalgt. Som pensjonist studerte han lokalhistorie, skrev artikler for det nyetablerte Nesodden Historielag, og utga flere bøker. Bjerklund døde etter en fallulykke i hjemmet 89 år gammel. Breiskredatunnelen. Breiskredatunnelen er en 180 meter lang veitunnel i Balestrand kommune i Sogn og Fjordane. Den er en del av Fylkesvei 13. Juan Carlos Valerón. Juan Carlos Valerón Santana (født 17. juni 1975 i Arguineguín) er en spansk fotballspiller som spiller for den spanske La Liga-klubben Deportivo La Coruña. Valerón spiller som offensiv midtbane og er kjent for sine tekniske ferdigheter, spesielt innen pasning- og ballkontroll. Valerón debuterte for det spanske landslaget den 18. november 1998 i en bortekamp mot, en kamp som endte 2–2. Valerón deltok i EM i 2000, VM i 2002 og EM i 2004. I både VM i 2002 og EM i 2004 scoret han ett mål. I VM scoret han 2-0 målet mot Slovenia i en kamp som endte med 3–1 seier og i EM scoret han 1–0 målet mot Russland i en kamp som endte 1–0. Begge målene han scoret var i gruppespillkampene. Fernando Tambroni. Fernando Tambroni Armaroli (født 25. november 1901 i Ascoli Piceno, død 18. februar 1963 i Roma) var en italiensk jurist og politiker fra kristeligdemokratene. Han var statsminister i ca fire måneder i 1960. Tambroni huskes fra sin tid som statsminister best for opptøyene som fulgte av hans sonderinger mot det høyreorienterte Movimento Sociale Italiano som støtte i parlamentet. 30. Juni 1960 kom det til demonstrasjoner arrangert av venstreorienterte fagforeninger i de italienske byene Genova, Roma, Catania og Licata. Demonstrasjonene ble slått ned av politiet og det forekom dødsfall. Tambronis regjering forbød en rekke filmer, bl.a. Fellinis "Det søte liv". Morin khuur. thumb Morin khuur (mongolsk: морин хуур) er et mongolsk musikkinstrument, kalt "hestehodefiolin." Det er tostrenget, holdes mellom knærne og spilles med bue. Resonanskassen er trapesformet. Instrumentet ble i 2003 oppført på UNESCOs liste over verdens mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv. I Kina heter det tilsvarende instrumentet "matouqin" (tradisjonell kinesisk: 馬頭琴, forenklet kinesisk: 马头琴, pinyin: "mǎtóuqín"). Bortnetunnelen. Bortnetunnelen er en 229 meter lang veitunnel i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane. Den er en del av Fylkesvei 573 i Sogn og Fjordane. Friedberg (Hessen). Friedberg er en by og forvaltningssentrum i Wetteraukreis i delstaten Hessen i Tyskland med rundt 28 000 innbyggere. Den ligger nord i Rhein-Main-området, rundt 30 km nord for Frankfurt am Main. Friedbergs sentrum ligger 140 moh. og grenser i nord mot byen Bad Nauheim, i øst mot byene Reichelsheim, Florstadt og Niddatal, i sør mot kommunenen Wöllstadt og i vest mot kommunene Rosbach vor der Höhe og Ober Mörlen. 1958–1960 var Elvis Presley stasjonert i den amerikanske basen "Ray Barracs", han bodde i nabobyen Bad Nauheim. Foran Ray Barack står det en statue til minne om ham. Et minnesmerke ved Elvis-Presley-Platz er også tilegnet ham. Sarah Grimké. Sarah Moore Grimke (bilde fra Library of Congress) Sarah Moore Grimké (født 26. november 1792 i Charleston i Sør-Carolina, død 23. desember 1873 i Hyde Park utafor Boston) var en USA-amerikansk forfatter og aktivist for kvinners stemmerett og mot slaveriet. Oppvekst. Sarah Grimké var datter av Maria og John Faucheraud Grimké, det sjette av fjorten barn. Faren var en velstående plantasjeeier og også en høytstående dommer. Mora bestyrte husholdninga og deltok aktivt i velgjørenhetsarbeid, blant annet som leder av Charleston Ladies Benevolent Society. Sarah oppdaga tidlig at det blei gjort forskjell på gutter og jenter. Mens guttene i familien fikk omfattende klassisk skolering (gresk, latin, filosofi, jus), blei jentene avspist med privattimer i emner som «passa seg» for unge kvinner. Sarah, som var både intelligent og veltalende, hadde et ønske om å bli advokat, men det var ikke ansett som en passende livsveg for kvinner. Hun fikk tidlig interesse for slavenes livskår. Allerede fra tolv års alder underviste hun for plantasjens yngre slaver på en søndagsskole i bibelkunnskap. Hun fant fort ut at de ville ha stor nytte av å kunne lese Bibelen sjøl, men foreldra nekta henne å drive leseopplæring. De mente det ville gjøre slavene ulykkelige, samt at de mentale anstrengelsene ville gjøre dem i dårligere stand til det fysiske arbeidet. For øvrig var leseopplæring av slaver forbudt i Sør-Carolina på denne tida. Sarah sneik seg likevel til å lære en personlig slave lesing og skriving. Da faren oppdaga dette, blei han rasende og trua med å piske slavejenta. Frykt for slike koneskvenser gjorde derfor at Sarah holdt seg unna videre skolevirksomhet blant slavene. Hun leste imidlertid jus på egen hånd og fikk også en del hjelp til dette fra broren Thomas, som studerte jus ved Yale. Faren skal ha sagt at dersom Sarah hadde bare vært gutt, «ville hun ha blitt landets fremste jurist». De ulike mulighetene til utdanning var et sterkt bidrag til at hun blei feminist. Sarah var også opprørt over at foreldra og andre oppfordra slavene til å bli døpt og gå til gudstjeneste, men uten at de blei sett på som virkelige menighetsfeller. Politisk aktivisme. Fra 1819 bodde Sarah Grimké det meste av tida i Philadelphia. Her blei hun kjent med kvekerismen, og etter hvert forlot hun den episkopale kirka hun var oppdratt i og forsøkte å bli kvekerprest. Men også her møtte hun motstand fra menighetens menn. I 1827 fikk hun besøk av den tretten år yngre søstra Angelina, som også gikk over til kvekerbevegelsen. Søstrene reiste mye rundt i New England og holdt møter i private hjem eller små kirker. Her talte de om avskaffelse av slaveriet og om kvinners rettigheter. I 1836 slutta Sarah seg til Anti-Slavery Society og her følte at hun at hun hadde funnet et sted hvor hun virkelig hørte hjemme, et sted der hennes tanker og ideer blei oppmuntra. Men da søstrene tok til å snakke også om viktigheten av kvinners rettigheter, møtte de mye kritikk. Det blei sett som svært ukvinnelig at de talte offentlig i forsamlinger med både menn og kvinner til stede, og særlig når de tok til orde mot menn de var uenige med. I enkelte kretser av slaveribekjempere blei de ansett som ekstreme, og de blei omtalt som «gammeljomfruer» som ikke kunne finne noen som ville gifte seg med dem. Også i kvekersamfunnet møtte søstrene motstand, noe som fikk Sarah til å erkjenne at enda om kirka og hun var enige i teorien, så mangla det en del i praksisen. I 1836 publiserte Sarah «Et brev til presteskapet i sørstatene», og i 1837 fikk hun på trykk en serie «Brev om likestilling mellom kjønnene og om kvinnenes forhold», først i avisa "The Spectator" i Massachusetts, så i den radikale "The Liberator" (utgitt av William Lloyd Garrison), og i 1838 i bokform. Kritikken førte etter hvert til Sarah trakk seg ut av aktivt arbeid. En medvirkende årsak kan ha vært et brev hun skal ha mottatt fra Angelinas mann, Theodore Weld. Han var en ledende antislaveri-aktivist, men sterk motstander av å blande inn diskusjonen om kvinners rettigheter. I brevet skal han ha forklart at hennes virksomhet var til skade for saken. Seinere liv. Under borgerkrigen agiterte Grimké til støtte for president Abraham Lincoln. I 1868 blei Grimké klar over at hennes eldre bror hadde tre sønner med sin personlige slave. Hun tok da initiativ til å gi dem en plass i familien, og hun bidrog med midler til utdannelse for to av dem. Ettermæle. Sarah Moore Grimké forfatta det som av noen regnes som den første velutvikla offentlige argumentasjonen for kvinners likestilling. Hun kjempa aktivt mot slaveriet, mot «ukristelig» kristendom og mot fordommer mot svarte og kvinner. Hennes skrifter inspirerte seinere stemmerettsaktivister som Elizabeth Cady Stanton og Lucretia Mott. Hun er innvalgt i Kvinnenes æresgalleri i USA. Olaus Færden. Olaus Olsen Færden (født 17. april 1826 på Færden i Norderhov, død 18. mars 1912 på Hverven) var en norsk politiker. Han var stortingsrepresentant for Buskeruds amt i årene 1859-70 og 1874-76, og ordfører i Norderhov i 1856-65, 1872-75 og 1892-93. Færden var utdannet lærer ved Asker seminar i 1844, og drev gården Hverven i Norderhov fra 1847. Han var medlem av Norderhov kommunestyre fra 1854 til 1894. På Stortinget var han medlem i Lagtinget i årene 1868-69 og 1874-76 Nicolay Eckhoff. Nicolay Kristian Schrøder Eckhoff (født 2. juni 1870, død 25. november 1955) var en norsk overrettssakfører og ordfører for Høyre i Kristiansand i årene 1920–1922 og 1926. Han var sønn av sokneprest Ernst Frederik Eckhoff (1823–96) og Susanne Christiane (1830–1905). I 1894 tok Eckhoff cand. jur, fra 1896 praktiserte han som sakfører i Lillesand og fra 1901 i Kristiansand. Han var dessuten aktor ved byretten i Kristiansand og herredsretten i Torridal, samt forsvarer for lagmansretten. Eckhoff var medlem av direksjonen i Christianssands Sparebank og Telefonselskap, varaformann i Søndenfjeldske Privatbanks avviklingsstyre, og medlem av formannsskapet i både Lillesand og Kristiansand. Han var formann for niende krets av Den norske Sakførerforening i årene 1914—17 og 1935—36, og satt i hovedstyret i 1918—28. I 1897 giftet Nicolay Eckhoff seg med Marie Magdalene Svensson (født 24. juni 1871, død 29. november 1955.) Geir Rognø. Geir Aimar Rognø (født 31 March 1963 i Bergen) er en norsk musiker (bass), kjent fra band som bergensgitaristen Ole Thomsen's «Hot Cargo». Karriere. Roognø har spilt med musikere som Jan Eggum, Dag Arnesen, Ole Thomsen, Mads Eriksen, Jan Teigen, Thor Endresen, Egil Eldøen, Rune Hauge og Kim Fairchild, and bands like «Pål Thowsen Band», «Hot Cargo», «Gruv», «Funkaholics», «Little Big Band», «Kjersti Misje Band» og «TT-jug» samt en rekke internasjonale artister. Han er også kjent fra en rekke TV-prosjekter. Rognø begynte å spille jazz-fusion på 1980-åra i bandet «Little Big Band» etter å ha deltatt i mange mer funk-rock inspirerte band som «TT-jug». Inspirert av band som «The Crusaders» og «Spyro Gyro», og artister som Dave Grusin and Herbie Hancock, var han banebrytende for norsk fusion-musikk. Han utviklet en sterk slaphand-teknikk inspirert av Stanley Clarke og Larry Graham. Utover i 1980-åra spilte han som freelancemusker med mange jobber for teater. Westy Kjensli. Westy Kjensli (født 1906, død 1993) fra Arbeiderpartiet var ordfører i Nesodden kommune mellom 1955 og 1964. Kjensli var utdannet agronom, og han hadde sittet i kommunestyret siden 1933, avbrutt av krigen, og han var varaordfører da forgjengeren, Karlot Langfjeld døde i 1955. Langfjeld var den første valgte ordfører etter krigen, og hadde sikret Arbeiderpartiet god støtte i gjenoppbyggingen av kommunen. Kjensli var i likhet med sin forgjenger, og flere av sine etterfølgere, kjent fra hjemmefronten på Nesodden. Blant sakene Kjensli engasjerte seg i, var å fortsette Langfjelds arbeid med å legge eiendommer egnet for boligbygging under kommunens hender. Skogområdet mellom Skoklefall og Tangen var blitt kjøpt opp, og tilbudt Nesodden Boligbyggelag for utbygging, og Kjensli fikk båndlagt flere byggetomter. Dessuten bidro han til å skaffe kommunal eiermajoritet i Nesoddbåtene. Mathias Hansen. Mathias Hansen (født 8. desember 1843, død 30. januar 1926) var en norsk skipsreder, bankdirektør og ordfører for Høyre i Kristiansand i årene 1908–1910. Han var sønn av skipsfører Eduard Hansen og konen Beate Aasille. Hansen var kjøpmann fra 1875 og skipsreder fra 1878. Han var medlem i bankens og handelsforeningens styrer. I 1875 giftet Mathias Hansen seg med Benny Marie Dahl (født 10. november 1845, død 8. februar 1916). 26. juni 1877 fikk de datteren Margoth. William F. Albright. William Foxwell Albright (24. mai 1891 – 19. september 1971) var en amerikansk arkeolog, bibelforsker, filolog, og fagmann på oldtidskeramikk. Fra tidlig på 1900-tallet og fram til sin død var han domprost for bibelarkeologer og særskilt anerkjent som grunnleggeren av den bibelske arkeologibevegelsen. Hans student George Ernest Wright fulgte i hans fotspor som leder for denne bevegelsen, mens andre, særlig Frank Moore Cross, Raymond E. Brown, og David Noel Freedman, ble internasjonale ledere i studiet av Bibelen og oldtidens Midtøsten, inkludert nordvestlig semittisk epigrafi og paleografi. Biografi. Albright ble født i Coquimbo i Chile som den eldste av seks søsken av den amerikanske evangelikanske metodistmisjonæren Wilbur Finley Albright og hans kornisk-amerkanske hustru Zephine Viola Foxwell. Albright studerte ved Upper Iowa University. Han giftet seg med dr. Ruth Norton i 1921 og de fikk fire sønner. Han mottok sin Ph.D. fra Johns Hopkins University i Baltimore, Maryland, i 1916 og tok et professorat der i 1927, forble som W. W. Spence-professor i semittiske språk fra 1930 og fram til hans avgang i 1958. Han var også direktør for Den amerikanske skolen for orientalsk forskning i Jerusalem i årene 1922–1929, 1933–1936, og gjorde viktig arkeologisk feltarbeid ved israelske steder som Gibea (Tell el-Fûl, 1922) og Tell Beit Mirsim (1933–1936). Albright ble kjent for allmennheten i hans rolle i stadfestingen av Dødehavsrullene som ble funnet i 1948, men fikk sitt forskeromdømme som ledende teoretiker og praktiker av bibelarkeologi, «den grenen av arkeologien som setter lys på den sosiale og politiske strukturen, de religiøse konseptene og praksisen, og andre menneskelig aktiviteter og forhold som er funnet i Bibelen, eller vedrører folk som er nevnt i Bibelen.» Albright var imidlertid ikke en bibelsk litterat; hans Jahve og gudene i Kanaan, eksempelvis, fremmet det syn at israelittenes religion hadde utviklet seg fra polyteisme til en monoteisme som så på Gud som deltagende i historien — et syn helt i henhold med firekildeteorien (den litterær-kritiske kildesondringshypotese) og hovedstrømningens oppfatning om de forgående to århundrene med bibelkritikk. Selv om han først og fremst var en bibelarkeolog, var Albright kyndig på mange felt som kom med bidrag til bortimot alle felt innenfor oldtidsforskningen i Midtøsten: et eksempel er en publikasjon i "BASOR" 130 (1953) titulert «New Light from Egypt on the Chronology and History of Israel and Judah», hvor han etablerte at Shoshenq I — den bibelske Sjisjak — kom til makten i oldtidens Egypt en gang mellom 945 og 940 f.Kr. Han var en profilert forfatter og hans fremste verker omfattet "Yahweh and the Gods of Canaan" (1968), "The Archaeology of Palestine: From the Stone Age to Christianity" (1949), og "The Biblical Period from Abraham to Ezra" (1963). Han redigerte også "Anchor Bible"-seriens bind på "Jeremias bok", "Evangeliet etter Matteus" og "Johannes' åpenbaring" Gjennom hele sitt liv ble Albright beæret med tallrike priser, æresdoktorgrader, og medaljer, og blitt beæret med en særskilt hedersbevisning for Jerusalem som den første ikkejøde. Han ble valgt som "fellow" av American Academy of Arts and Sciences i 1956. Etter sin død forsatte hans arv da en rekke forskere, inspirert av hans arbeid, ble spesialiserte i de områder som Albright hadde vært pioner i. Den amerikanske skole for orientalsk forskning er i dag kjent som Albright Institute of Archaeological Research for å hedre hans stor bidrag til dette feltet. Innflytelse og arv. Tumulus 2 (Jerusalem), utgravd av W.F. Albright i 1923. Hans utgravningsgrøft er fortsatt synbar på toppen av strukturen. Albrights utgivelser i "Annual of the American Schools of Oriental Research", 1932, av hans utgravninger i Tell Bir Mirsim, og ytterligere beskrivelser av bronsealder- og jernalderlagene ved steet i 1938 og 1943, markerte et betydelig bidrag til den profesjonelle dateringen av steder basert på keramiske typologier, en som fortsatt er i bruk i dag med kun mindre endringer. «Med dette arbeidet gjorde Albright israelsk arkeologi til en vitenskap framfor hva det tidligere hadde vært: utgraving hvor detaljene er mer eller mindre velbeskrevet i et indifferent kronologisk rammeverk som er så generelt som mulig og ofte fullstendig feil.» Som redaktør av "Bulletin of the American Schools of Oriental Research" mellom 1931 og 1968, fikk Albright stor innflytelse over både bibelforskningen og palestinsk arkeologi, en innflytelse ytterligere utvidet av hans profilerte forfatterskap og utgivelser (over 1100 bøker og artikler). Albright benyttet denne innflytelsen til å fremme «bibelarkeologi» hvor arkeologens oppgave ble vurdert som «å belyse, å forstå og i deres største eksesser, å ‘bevise’ Bibelen.» I dette var Albrights amerikanske evangeliske oppvekst åpenbart. Han insisterte eksempelvis på at «stort sett er bildet i "Første Mosebok" historisk, og det er ingen grunn til å tvile på den generelle nøyaktigheten i de biografiske detaljene» (det vil si figurer som Abraham. Tilsvarende hevdet han at arkeologi hadde bevist vesentlig historisk korrekthet i "Andre Mosebok", og erobringen av Kanaan som beskrevet i "Josvas bok" og "Dommernes bok". I årene etter hans død har Albrights metoder og konklusjoner i økende blitt diskutert. Bibelarkeologen William Dever har notert at «[Albright's] sentrale teser har alle blitt snudd, delvis ved ytterligere framgang i bibelkritikken, men hovedsakelig i fortsatt arkeologisk forskning av yngre amerikanere og israelere som han selv ga oppmuntring og støtte... Ironien er, i det lange løp, det vil ha vært nyere ‘sekulær’ arkeologi som bidro mest til bibelsk forskning, ikke ‘bibelarkeologi’.» Bibelforskeren Thomas L. Thompson har slått fast at metodene til «bibelarkeologien» har også blitt foreldet: «[Wright and Albrights] historiske fortolkninger kan ikke gjøre krav på å være objektive, utgår som den gjør fra en metodologi som forstyrrer sine data ved selektivitet som er knapt representativ, som overser den enorme mangelen på data for historien i det tidlige andre millennium, og som med overlegg etablerer hypoteser basert på grunnlag av bibeltekster som ikke er undersøkt, å bli bevist av slik (for denne perioden) meningsløs matematisk vilkår som ‘rimelighetens balanse’...» Things Change. "Things Change" er et musikkalbum med Bobby Bare, utgitt den 29. juni 2012. Schwerin slott. Schwerin slott (tysk: "Schweriner Schloss") ligger på Slottsøya ("Schlossinsel") i Schwerin sentrum. Slottet tjener i dag som møtested for Mecklenburg-Vorpommerns landdag. Det var i lang tid residens for Huset Mecklenburg. Dagens slott er resultatet av en tusen år lang byggeprosess. Historien går tilbake til en slavisk borg som i år 965 ble oppført på en liten øy like ved bredden av Schwerinsjøen. Byggeprosessen er skriftlig dokumentert fra ca 1500. En omfattende ombygging og utvidelse av slottet fant sted mellom 1845 og 1857 ved fire fremstående arkitekter: Georg Adolf Demmler, Gottfried Semper, Friedrich August Stüler og Ernst Friedrich Zwirner. Som forbilder tjente bl.a. franske renessanseslott, og det ble hentet detaljer særlig fra Chambordslottet ved Loire. Tommy Waidelich. Karl Tommy Waidelich, født i Viksjö 13. september 1963, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 1994, med unntak av perioden 1995 til 1998, da han var satt som medlem i Europaparlamentet. Han ble valgt inn i riksdagen for Stockholms läns valkrets på plass 52. Waidelich har tidligere vært postbud og politisk sekretær i Södertälje kommune. I riksdagen sitter Waidelich i utenrikskomiteen, samt er vara i Riksbankstyret og i EU-nemnda. I perioden 1996 til 2004 var Waidelich leder for socialdemokraterna i Stockholms län. 29. mars 2011 ble Waidelich valgt til socialdemokraternas økonomipolitiske talsmann, men ble avløst 23. februar 2012 av Magdalena Andersson. Stutums verste! "Stutums verste!" er et samlealbum med Stutum, utgitt i 1995. Urban Ahlin. Urban Ahlin, født 1964 i Mariestad, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 1994. Han ble valgt inn i riksdagen for Västra Götalands läns östra valkrets på plass 44. Ahlin har bakgrunn som lærer. Ahlin er nestleder i Riksdagens delegasjon til Natos parlamentariske forsamling, nestleder i utenrikskomiteen, medlem i Sveriges krigsdelegasjon og i utenriksnemnden, samt vara i EU-nemda. Ole Røsholm. Ole Røsholm (født 7. april 1839 på Røsholm i Hole, død 1923) var en norsk politiker. Han var ordfører i Norderhov i 1894-1901, og var stortingsrepresentant for Buskeruds amt i 1907-09, da han representerte Samlingspartiet. Røsholm var handelsbetjent i Kristiania fra 1855, og startet egen forretning på Hønefoss i 1860. Fra 1872 eide og drev han gården Hof i Norderhov, der han overtok kruttverket og anla tresliperi i 1882 og papirfabrikk i 1891. På Stortinget var han medlem i Lagtinget og Justiskomiteen. I tillegg til årene som ordfører var han også varaordfører fra 1886. Formel 1-sesongen 1975. Formel 1-sesongen 1975 var den 26. sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 12. januar 1975 og ble avsluttet 5. oktober etter fjorten løp. Niki Lauda vant verdensmesterskapet for førere, mens konstruktørmesterskapet ble vunnet av Ferrari. I løpet av året ble det også kjørt tre Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet, og ni løp i det sør-afrikanske Formel 1-mesterskapet. Oppsummering av sesongen. Etter en sterk avslutning på 1974-sesongen var det en vanlig oppfatning at Brabham-teamet var tittelfavoritter i 1975. Året startet godt, med en emosjonell første seier for Carlos Pace på Interlagos-banen i hans hjemby São Paulo. Men i løpet av sesongen ble bilene ofte sinket av stor dekkslitasje og etter den løfterike starten falt teamet tilbake. Niki Lauda har ofte referert til 1975 som «det utrolige året». I hans andre år med Ferrari utstyrte teamet han med den nye Ferrari 312T - en bil som teknisk sett var alle motstanderne overlegen med god margin. Lauda vant førermesterskapet med 5 seire og en enorm margin ned til andreplassen i mesterskapet. Konstruktører og førere. Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1975. Sluttresultat førermesterskapet 1975. Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de seks beste resultatene av de syv første løpene og de seks beste resultatene fra de siste syv løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene. Sluttresultat konstruktørmesterskapet 1975. Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de seks beste resultatene av de syv første løpene og de seks beste resultatene fra de siste syv løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene. Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet. Øvrige Formel 1-løp i 1975, som ikke inngikk i verdensmesterskapet. Kjetil Torp. Kjetil Torp (født 1961) er en lokalpolitiker i Vegårshei kommune (Kristelig Folkeparti). Han ble valgt inn som ordfører i kommunen fra 2011 i et samarbeid mellom Krf, Høyre og Senterpartiet. Han overtok etter Maya Twedt Berli. Før han ble ordfører, hadde Kjetil Torp sittet i kommunestyret i tre perioder. Han har personalfaglig utdannelse, og arbeidet før han ble ordfører som enhetsleder for flykningetjenester i kommunen. Veronica Palm. Veronica Palm, født 1. februar 1973 i Karlskrona, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2002. Hun ble valgt inn i riksdagen for Stockholms kommuns valkrets på plass 170. Av yrke er hun barnehagearbeider. Bakgrunn og karriere. Veronica Palm vokste opp i Kisa, og fullførte gymnaset i Linköping i 1991, for deretter å arbeide i barnehage i fem år. Hun studerte samtidig samfunnsvitenskap ved en folkehøgskole i Linköping, samt kvinnevitenskap ved Linköpings universitet. I 1996 begynte hun å jobbe hos Finansdepartementet i Stockholm, men flyttet ganske snart tilbake til Linköping, hvor hun jobbet for fagforbundet LO fram til 1998, da hun ble medlem av Europaparlamentet. Hun har sittet i riksdagen siden 2002. Ifølge Palm selv er hennes hjertesaker barns oppvekstvilkår, likestilling på et globalt nivå, og menneskerettigheter. Palm har siden 26. april 2011 vært leder av sivilkomiteen. Hun er også medlem av Sveriges krigsdelegasjon. Palm har sittet i en rekke ulike komiteer, og har tidligere vært nestleder i skattekomiteen og i sosialsikringskomiteen. Forfatteren Christer Isaksson har plassert Victoria Palm i Socialdemokraternas venstrefløy. Palm ble nevnt som en kandidat til å ta over partiledervervet etter Mona Sahlin. Yin Chengzong. Yin Chengzong (kinesisk: 殷承宗, pinyin: "Yīn Chéngzōng", født i 1941 på øya Gulangyu i Xiamen i provinsen Fujian i Kina) er en kinesisk pianist og komponist. Hsn komponerte "pianokonserten Gulelven" basert på "Gulelvkantaten". Ole Anunsen Strøm. Ole Anunsen Strøm (født 1. august 1863 på Nedre Strøm i Skoger, død 24. september 1932) var en norsk politiker. Han var ordfører i Norderhov i årene 1908-16 og 1923-25, og var stortingsrepresentant for Buskeruds amt 1910-12. Han representerte Venstre i kommunestyret og Frisinnede Venstre på Stortinget. Strøm bodde på Hvalsmoen i Norderhov fra 1893. Han var offiser av yrke, og tok sersjanteksamen ved Norske Jægerkorps Underofficerskole i 1883. Deretter steg han i gradene til han ble kvartermester ved Sappørbataljonen i 1911. Han var formann for Norges underoffisersforening i 1907-08. I tillegg til årene som ordfører var han medlem av Norderhov kommunestyre fra 1898 og varaordfører 1905-07. På Stortinget var han medlem i Militærkomiteen. Ole Anunsen Strøm ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv i 1912 og Borgerdådsmedaljen i 1928. International Young Democrat Union. The International Young Democrat Union (IYDU) er en global paraplyorganisasjon for politiske ungdomspartier ideologisk forankret i sentrum-høyre. Organisasjonen ble grunnlagt i 1981. IYDU har 127 medlemsorganisasjoner fra over 80 land, hvorav enkelte av disse kun har observatørstatus. IYDU er ungdomsorganisasjonen til International Democrat Union (IDU). IDYU avholder en rekke arrangementer for sine medlemsorganisasjoner hvert år; Freedom Forum (sommerstid) og generalforsmaling (desember / januar). I tillegg arrangeres det studiebesøk og valgobservasjon. Foredragsholdere i forbindelse med disse arrangementene har vært nåværende og tidligere statsoverhoder og andre prominente politiske skikkelsr.. Deltagerne på IDYUs arrangementer er parliamentsmedlemmer, rådgivere, ungdomspolitikere og ledere både i offentlige og privat sektor. IYDU har sitt sekretariat i Oslo, Norge. Parent Organisation. The parent organisation to IYDU, the International Democrat Union (IDU) is a working association of over 80 centre-right parties. Formed in 1983, founder members included Britain’s Prime Minister Margaret Thatcher; then US Vice-President George Bush Sr; Mayor of Paris, and later French President, Jacques Chirac; and the German Chancellor Helmut Kohl. Freedom Campaigns. IYDU Freedom Campaigns support democratic movements and free-market groups in nations under authoritarian rule. Per Tang. Per Tang (født 1882 i Hafslo i Sogn, død 1954 i Oslo) var en norsk offiser og kartograf. Tang tok eksamen fra den militære høyskolen i 1907 og arbeidet i generalstaben fra 1909. Fra 1913 arbeidet han i Norges geografiske oppmåling, fra 1918 til 1948 som topograf. Tang grunnla oppmålingens grensearkiv og bidro til å fastsette Norges administrative grenser. Han arbeidet også med å beregne arealet for norske fylker og kommuner. I 1946 var han konsulent for Kommuneinndelingskomiteen. Tang var historisk interessert, og var en av grunnleggerne av Historielaget for Sogn i 1909, og av Sognelaget i Oslo i 1914. Han bidro til en rekke bygdebøker, og han skrev artikler om Norges geografi til "Norsk Allkunnebok". Liste over ordførere i Sande i Vestfold. Liste over ordførere i Sande viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Sande kommune i Vestfold fra innføringen av formannskapslovene i 1837. Kilder. Sande Yilmaz Kerimo. Yilmaz Kerimo, født 1963, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 1998. Han ble valgt inn i riksdagen for Stockholms läns valkrets på plass 85. Kerimo har yrkesbakgrunn som sosionom. Han er assyrisk. Kerimo sitter i sivilkomiteen, og er vara i utenrikskomiteen. Liste over ordførere i Modum. Liste over ordførere i Modum viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Modum kommune i Buskerud fra innføringen av formannskapslovene i 1837. Kilder. Modum Olaf Kolsum. Olaf Martin Kolsum (født 9. juli 1873 i Skogn, død 1. mai 1962) var en norsk politiker (V). Han var ordfører i Tromsø i periodene 1914-16, 1923-25 og 1933-34, og var stortingsrepresentant innvalgt for kjøpstedene i Nordland, Troms og Finnmark fra 1937 til 1945. Etter at han hadde drevet som bud i Trondheim og Bodø, kom han i 1898 til Tromsø, og startet kolonialforretning der året etter. Forretningen hans kom etter hvert til å omfatte blant annet AS Tromsø Skibsverft & Mekaniske Verksted, Nordnorsk Importkompani AS, AS Provianteringen og Stokmarknes Mekaniske Verksted. I tillegg til årene som ordfører var han medlem av Tromsø bystyre 1911-37 og varaordfører i flere perioder. På Stortinget var han medlem i Kommunalkomiteen. Petter Andersen (fagforeningsmann). Petter Andersen (født 11. juli 1869, død 11. oktober 1939) var en norsk fagforeningsmann. Han var leder for Norsk Transportarbeiderforbund i to perioder, først fra 1904 til 1905 og fra 1909 til 1915. I den andre perioden var han også forretningsfører, en jobb han hadde til 1932. Oscar Olsen satt som nestformann frem mot 1915. Petter Andersen så Olsens organisatoriske talent og forlangte forandring: «Oscar blir formann og jeg passer kassa». Andersen fortsatte som forbundets forretningsfører helt til 1932. Andersen ble begravet ved Gamlebyen gravlund. Norsk Transportarbeiderforbund reiste minnesteinen. Liste over ordførere i Rygge. Liste over ordførere i Rygge viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Rygge kommune i Østfold fra innføringen av formannskapslovene i 1837. Kilder. Rygge Liste over ordførere i Målselv. Dette er en liste over ordførere i Målselv kommune i Troms. Listen er ikke fullstendig. Målselv formannskapsdistrikt (kommune), med 2616 innbyggere, ble utskilt fra Lenvik i 1848. Noen mindre parseller av Målselv kommune på Målsnes med 30 innbyggere ble overført til Malangen kommune i 1891. En mindre del av Balsfjord kommune med 5 innbyggere ble overført til Målselv 1. januar 1904. 1. juli 1925 ble Øverbygd utskilt fra Målselv som egen kommune. Den gjenværende delen av Målselv hadde da 3531 innbyggere. 1. januar 1964 ble Målselv, med 5584 innbyggere, slått sammen igjen med Øverbygd og mindre deler av Malangen og Balsfjord kommuner til nye Målselv kommune. Sørelvmo krets i Balsfjord, med 131 innbyggere, ble overført til Målselv 1. januar 1966. Blomli i Fagerfjell krets i Målselv, med 63 innbyggere, ble overført til Lenvik 1. januar 1972. Kilder. Målselv Jan Terje Olsen. Jan Terje Olsen (født 1958) er en norsk lokalpolitiker fra Skien som representerer Høyre. I perioden 2001-2003 var han valgt til ordfører i Skien kommune. Christianssand Brygghus. Christianssand Brygghus er et mikrobryggeri, pub og spisested i Kvadraturen i Kristiansand, åpnet i september 2012. Store deler av utvalget av øl i puben er egenprodusert ved mikrobryggeriet. De egenproduserte øltypene er i 2012 Blonde Ale, Brown Ale, "Fjeldaben", IPA, Lord Nelson IPA, Porter og Wit. Arizona (sang). «Arizona» er en amerikansk sang, skrevet av Kenny Young og innspilt av forhenværende medlem av Paul Revere and the Raiders, Mark Lindsay, i 1969. Teksten. Sangen handler om en mann som forteller sin hippiekjæreste, med navn Arizona, om å slutte å oppføre seg som en "teeny bopper" og følge ham i stedet. Teksten nevner at jenta skal "«get rid of her hobo shoes, rainbow shades, and Indian braids»". Sangen ble også innspilt i 1969 av The Family Dogg og en coverversjon ble senere innspilt av den franske sangeren Eddy Mitchell. Norsk versjon. "Burre" har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er den samme som originaltittelen. Listeplassering. Singleversjonen til Mark Lindsay lå på en niendeplass i to uker i USA i begynnelsen av 1970 og ble tildelt en RIAA Gold Disc i april 1970. Fat Mammy Brown. «Fat Mammy Brown» er en svensk sang, skrevet av Povel Ramel. Den ble innspilt av Brita Borg og ble utgitt EP-platen Knäppupp KNEP 11 i 1957. Den ble i 1960 også utgitt på Brita Borgs album "B som i Brita Borg" Norsk versjon. Erik Diesen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er også «Fat Mammy Brown». Jonas Blixt. Jonas Blixt (født 24. april 1984) er en svensk profesjonell golfspiller som spiller på PGA-touren. Blixt ble profesjonell i 2008. Han kvalifiserte seg for 2012-sesongen på PGA-touren ved å komme på 5. plass på pengelisten på Nationwide Tour i 2011. Tidlig i 2012 fikk han en delt tredjeplass i HP Byron Nelson Championship. I oktober kom en ny tredjeplass i Justin Timberlake Shriners Hospitals for Children Open, før han uken etter vant Frys.com Open. Blonde. Blonde var opprinnelig en knipling av gulaktig råsilke, men betegner nå også maskinvevde og heklede pyntekanter av andre råstoffer. "Blonde" kan også være flertallsformen for blonde personer, altså mennesker med lyst hår eller hud. På engelsk brukes "blonde" vanligvis om lyse, blonde mennesker, ofte blondiner, eller annet som er lyst, for eksempel "pale ale". Kai Stensli. Kai Stensli (født 22. september 1968) er en norsk tidligere skøyteløper som deltok i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter for Norge og representerte Skreia Skøyteklubb og gikk sin siste aktive sesong for Hamar Idrettslag. Internasjonale mesterskap. Junior-VM på skøyter deltatt i 1 VM (ved en konkurranse) Galskapens land. "Galskapens land" er et musikkalbum med Vidar Johnsen, utgitt den 31. august 2012. Gisle Spidsberg. Gisle Spidsberg (født 18. mai 1972) er en norsk tidligere skøyteløper som deltok i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter for Norge og representerte Lillehammer Skøiteklub og gikk sin siste aktive sesong for Ask Skøyteklubb. Tunge steiner. "Tunge steiner" er et musikkalbum med De Musikalske Dvergene, utgitt den 31. august 2012. Terje Tysland (album). "Terje Tysland" er et samlealbum med Terje Tysland, utgitt i 1989. Avsnestunnelen. Avsnestunnelen er en 181 meter lang tunnel på tidligere europavei 39 ved Vadheimsfjorden i Høyanger kommune i Sogn og Fjordane. Denne rasfarlige strekningen ble i 2004 erstattet av Bogstunnelen. Teigatunnelen. Teigatunnelen er en 54 meter lang tunnel på tidligere europavei 39 ved Vadheimsfjorden i Høyanger kommune i Sogn og Fjordane. Denne rasfarlige strekningen ble i 2004 erstattet av Bogstunnelen. Hey Paula (sang). «Hey Paula» er en amerikansk sang, innspilt på plate av duoen Paul & Paula. "Paul" var sangens komponist og tekstforfatter Ray Hildebrand, en student ved Howard Payne College i Brownwood, Texas. "Paula" var Jill Jackson, niesen til eieren av pensjonatet, hvor Ray bodde. Komponering og innspilling. Hildebrand skrev sangen, som opprinnelig hadde tittelen «Paul and Paula», og hentet inspirasjon fra Annette Funiceloos hit «Tall Paul». Hildebrand og Jackson fremførte sangen på en lokal radiostasjon. Sangen ble snart populær nok for duoen til at den skulle forsøke å gjøre en profesjonell innspilling. De reiste til et studio i Fort Worth, Texas, og var heldige nok til å finne en produsent, Major Bill Smith, med studiotid, musikere som var booket og en manglende ledesanger. Han spilte inn deres versjon av sangen og utgav den på sin label LeCam Records, endret tittelen til «Hey Paula», kreditert Jill and Ray. Da platen ble en suksess, ble den plukket opp av det større Philips Records, som forandret navnet til Paul and Paula. Svensk versjon. Gerda Arke har skrevet en svensk tekst. Den svenske tittelen er «Hej, Paula». Innspilling. Ann-Louise Hanson & Boris. Utgitt på EP-platen Metronome MEP 9098 i 1963. Norsk versjon. Egil Hagen og Viggo Sandvik Hansen har skrevet norske tekster. Hagens versjon bærer tittelen «Hei Paula». Sandvik Hansens versjon heter «Hei Paulsen». Listeplasseringer. Da sangen ble utgitt av Philips kom den inn på de nasjonale listene i slutten av 1962 og lå på førsteplassen både på Billboard Hot 100-listen og R&B-listen i 1963. Den frembrakte en oppfølgende Top 10-hit, «Young Lovers», og en serie med andre hits for duoen. Bogentunnelen. Bogentunnelen er en 636 meter lang tunnel på tidligere europavei 39 i Høyanger kommune i Sogn og Fjordane. Denne rasfarlige strekningen ble i 2004 erstattet av Bogstunnelen. Eikenestunnelen. Eikenestunnelen er en 1010 meter lang tunnel på fylkesvei 615 i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane. Eilundtunnelene. Eilundtunnelene er to tunneler på fylkesvei 606 i Solund kommune i Sogn og Fjordane. De er bygget i 1960 og er henholdsvis 90 og 126 meter lange. To liv (2012). "To liv" er en tysk/norsk dramafilm fra 2012 regissert av Georg Maas og med manus av Christoph Tölle, Georg Maas og Ståle Stein Berg, basert på romanen "Eiszeiten" av Hannelore Hippe. Handlingen. Filmen er historien om tysk-norske Katrine, som vokste opp i Øst-Tyskland etter andre verdenskrig, men som flyttet til Norge som 25-åring for å bli gjenforent med sin norske mor. Faren var tysk soldat, og Katrine ble som spedbarn sendt til Tyskland i regi av det nasjonalsosialistiske Lebensborn-programet. Etter å ha levd lykkelig med sin mor, ektefelle, barn og barnebarn i Bergen i over 20 år, blir Katrine plutselig en dag konfrontert med sin fortid da en advokat etter Berlinmurens fall ber henne og hennes mor om å vitne i en rettssak mot den norske stat på vegne av to krigsbarn. Hun nøler, men et nett av hemmeligholdelse blir avslørt inntil Katrine til slutt blir fullstendig avkledd, og hennes kjære blir tvunget til å måtte velge mellom hva som skal være avgjørende: det livet de har hatt sammen, eller den løgnen dette livet bygger på. Slesvig-Holsten-Haderslev. Slesvig-Holsten-Haderslev er den historiografiske betegnelse for de deler af hertugdømmene Slesvig og Holsten, som ble regjert av Hans den eldre som hertug av Slesvig og Holsten med Haderslev som hovedresidens. Da Hans døde uten arvinger i 1580, ble hans del av hertugdømmene fordelt mellom hans to medhertuger, nevøen Frederik II og broren Adolf av Slesvig-Holsten-Gottorp. Øraker skole. Øraker skole er en 8-10-skole, ungdomsskole, på Lilleaker i Bydel Stovner og tar i mot elever hovedsakelig fra Vestli skole. Skolen skal utvides fra fire til seks paralleller og vil fra 2015 ha om lag 540 elever. Skolen er samlokalisert med Ørakerhallen. Football for All in Vietnam. Football for All in Vietnam (FFAV) er et prosjekt i Vietnam som ble startet av Norges Fotballforbund (NFF) i Hanoi i 2001. Organisasjonen samarbeider med skolemyndigheter nasjonalt og lokalt, samt med Vietnams fotballborbund (VFF). Prosjektet flyttet til Huế i 2003. Hensikten med prosjektet er å gjøre skolen til et bedre sted å være, samt å gi deltagerne viktige livskunnskaper. Prosjektet har sterkt fokus på grasrotsfotball, hvor deltagelse er basert på ønske, ikke ferdigheter. I slutten av 2012 har prosjektet 133 fotballklubber i barne- og ungdomsskoler i Huế, med ca. 13 000 spillere. 50 prosent av spillerne er jenter. Lloyd Shapley. Lloyd Stowell Shapley (født 2. juni 1923 i Cambridge i Massachusetts) er en amerikansk økonom og matematiker. Han er professor emeritus ved University of California, Los Angeles, tilknyttet både det økonomiske og det matematiske fakultet. Han har gjort særlig viktige bidrag til spillteori. Sammen med Alvin E. Roth, ble Shapley tildelt Nobels minnepris i økonomi for 2012. Alvin E. Roth. Alvin E. «Al» Roth (født 19. desember 1951 i New York City) er en amerikansk økonom som er «George Gund Professor of Economics and Business Administration» ved Harvard Business School. Roth har gjort særlig bidrag til spillteori, utforming av markeder and eksperimentell økonomi. Han ble tildelt Prisen i økonomi til minne om Alfred Nobel for 2012 sammen med Lloyd Shapley. Ylva Johansson. Ylva Julia Margareta Johansson, født 13. februar 1964 i Huddinge, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og var riksdagsmedlem i Sverige i 1988 til 1991, samt fra 2004. Johansson har også sittet som bitredende utdanningsminister i en periode, samt bitredende sosialminister i en periode. Johansson ble valgt inn i riksdagen for Stockholms kommuns valkrets på plass 173. Johansson begynte sin politiske karriere med at Kommunistisk Ungdom drav fram hennes kandidatur under riksdagsvalget i Sverige 1988, og hun var riksdagsmedlem for Vänsterpartiet Kommunisterna fra 1988 til 1991. Hun gikk senere over til socialdemokraterna, og var minister fra 1994 av. Hun har etter valget i 2010 sittet som nestleder i arbeidsmarkedskomiteen, og er også medlem av krigsdelegasjonen. Johansson har av forfatteren Christer Isaksson blitt beskrevet som tilhørende venstrefløyen av socialdemokraterna. Johansson er gift med Erik Åsbrink, og har tre barn samt tre stebarn. Johansson var tidligere gift med Bo Hammar. Stein Urheim. Stein Urheim (født 1979 i Bergen) er en norsk jazzmusiker (gitar) og komponist, kjent fra samarbeid med Gabriel Fliflet og Mari Kvien Brunvoll. Career. Urheim har blitt nevnt i et stadig økende antall sammenhenger de senere årene. Han har gitt ut et duo album med artisten Mari Kvien Brunvoll på Jazzland. Han er med i Gabriel Fliflet´s band «Åresong», og det kritikerroste bandet «The Last Hurrah» (Rune Grammofon). På soloalbumet "Kosmolodi" viser Urheim sine mange fasetter med blues som hjørnestein, med påvirkninger fra Musiq concrete, Chinese og Norsk folkemusikk, og jazz kan man også høre. Speed badminton. Speed ​​badminton, også kjent som speedminton'", er en badmintonvariant uten nett. Speed ​​Badminton er et racketspill som kombinerer elementer fra ulike idretter som badminton, squash og tennis. I dag er Speed ​​Badminton spilt over hele verden. Det er ikke noe nett mellom spillerne, og ikke behov for noen fast bane, så det kan spilles på tennisbaner, gater, strender, jorder eller treningssentre. En bane består av to kvadrater med 5,50 m lengde i en innbyrdes avstand på 12,8 m. Det pågår turneringer over hele verden som er organisert gjennom et økende antall klubber. I noen land er forbund allerede etablert, for eksempel den tyske Speed ​​Badminton Association (DSBV) og Swiss Speed ​​Badminton (SSB). Den 25. august 2011 ble the internasjonale Speed ​​Badminton Organization (ISBO) grunnlagt i Berlin. Utstyr. Begge spillerne trenger en racket. Racketene likner de som brukes i squash, men er spesielt produsert for Speed ​​Badminton. De er 58-60 cm lange, og materialet og strengene er forskjellige fra squashracketer. Ballen kalles speeder og er tyngre enn en vanlig badmintonfjær. Dette gjør at det kan spilles utendørs opp til vindstyrke 4. Historikk. Den spesielle ballen og ideen om spillet ble oppfunnet i Berlin av "Bill Brandes", men har nå blitt videreutviklet til det endelige spillet Speed ​​Badminton av selskapet av Speedminton. Oppfinneren kalte først sin nye sport "shuttleball". I 2001 ble spillet omdøpt til "speed badminton". Opprinnelig var ideen til oppfinneren å skape en utendørsvariant av badminton, så han endret ballen til å bli mindre og tyngre (i dag kalt speeder). Analogien til badminton eksisterer nå bare på en teknisk måte: det er uten nett, og spillet er raskere. I 2003 var det 6000 aktive spillere i Tyskland. Sporten vokser stadig, og det er mange internasjonale turneringer over hele Europa. Se forøvrig linken fra Deutsche Welle. Regler. Banen består av to kvadratiske ruter som måler 5,5 meter. Avstanden mellom rutene er 12,8 meter. Speed ​​Badminton kan spilles på halvparten av en tennisbane som lett kan endres med elastiske linjer. Match speeders brukes for normale spill. Barn og ungdom (U14) spiller med Fun speeder på kortere bane, med avstand (8,80 meter). Målet med spillet er å nå kvadratet til motstanderen med speederen. Hvis Speederen faller utenfor motstanderens rute, vinner motstanderen ett poeng. I spillet har begge spillerne lov til å bevege seg på utsiden av eller hvor som helst innenfor egen rute. Spillet avsluttes når en spiller har minst 16 poeng og har minst to poeng fordel over motstanderen sin. Hver gang et sett / runde er ferdig, bytter spillerne side. Sett. Et sett spilles vanligvis til 16 poeng. På score 15:15 spiller man videre til en spiller har to poengs overtak, da er settet vunnet. En kamp går vanligvis til tre vinnende sett. I turneringer er det mulig å spille med bare to vinnende sett fram til semifinalen. Serve. Retten til å serve trekkes ved å kaste en mynt eller en speeder, eventuelt ved stein-saks-papir. Spillerne har tre server hver før serven skifter. Hver serve ender i poeng til en av spillerne. Ved en score på 15:15 skifter serven etter hvert poeng. Serven gjøres ut fra servesonen, som er 3 m bak fremre linje. Denne linjen må ikke krysses. Serven spilles som underhåndsslag, "bottom-up". Den første serven i nytt sett tas av taperen av forrige sett. Poeng. Hvis en spiller returnerer en speeder fra utenfor banen, anses den å fortsatt være i spill. Sidebytte. Etter hvert sett bytter spillerne banehalvdel for å sikre likhet i vind- og lysforhold. Hvis et femte sett (tiebreak) blir nødvendig, skifter spillerne side etter hvert 6 poeng. Varianter. Begge spillerne på ett lag står i samme rute. Hvilken side som server først avgjøres på samme måte som i singlespillet. Servende spiller står på baklinjen, og medspilleren står foran. Serven roterer mellom de fire spillerne. Den første serven i det påfølgende settet går til taperen av det forrige. Speed ​​Badminton kan spilles ute og inne, og banen kan være malt eller merket med pinner. Det er også mulighet til å bruke en bærbar bane. Speed ​​Badminton spilt i mørket kalles Blackminton. Med svart lys, fluoriserende maling, racketer og spesielle speeders(night speeders) med glow sticks (speedlights) er det mulig å spille selv om natten. VM. Det første Speed ​​Badminton-VM fant sted den 26 og 27 august 2011, og ble offisielt kalt "ISBO AZIMUT HOTELLER speedminton ® VM". Over 380 deltakere fra 29 land reiste til Berlin for å spille i 10 kategorier. Selv spillere fra Canada, USA og Australia deltok, og turneringen i denne nye sporten ble en stor suksess. Til slutt var det Per Hjalmarson fra Sverige som vant mennenes tittel, og Janet Köhler fra Tyskland som vant kvinnenes tittel, i et spennende sett med finaler. BCG-matrisen. BCG-matrisen er et analyseverktøy utviklet av Bruce Henderson fra Boston Consulting Group tidlig på 1970-tallet. Modellen bygger på to faktorer: veksten i markedet og den relative markedsandelen bedriften har i markedet. Med denne modellen kan en bedrift analysere hvilken posisjon deres produkter har i markedet. Det er fire forskjellige ruter en bedrift kan befinne seg i. Disse er "Melkeku", "Stjernemarked", "Spørsmålstegn" og "Dog". Wilchen Riboldt. a>. Hele biledet viser flere forskjellige måter som en kavaler kan fornøye seg på. Frederiksborgmuseet Detalje fra «Allegori over Verdens Forkrænkelighed» Wilchen Riboldt (døpt 13. desember 1661 i Holmens kirke, død 8. september 1712 i København) var en dansk maler. Han var sønn av de temmelig velhavende foreldrene herold Hans Riboldt og Susanne Andersdatter. Om hans utdannelse til maler vites lite, men han hørte til de velansette i sin samtids kunstnerkretser. Han malte portretter og store dekorative bilder samt restaurerte bilder for hoffet i perioden 1690-1711. Mange av bildene er gået til, men av portrettene vites det blant annet at han har malt «Den kongelige Familie til Bords», og at prinsesse Sophie Hedevig har sittet modell for ham. Sammen med Jacob Coning, Thomas Quellinus, Hendrik Krock, Otto de Willarts og Georg Saleman var han en av de seks kunstnere som i oktober 1701 henvendte seg til kong Frederik IV om opprettelsen av et "kunstnersocietet", eller kunstakademi. Han ble den 27. september 1707 gift med Helvig Andersdatter. Han ble begravet i Holmens kirke. Braunschweiger Schloss. Den nye fasaden i august 2007 Braunschweiger Schloss eller "Braunschweiger Residenzschloss" er et rekonstruert slott i sentrum av byen Braunschweig i delstaten Niedersachsen, og var residensen til hertugene av Hertugdømmet Braunschweig fra 1753 til 8. november 1918 da alle monarker i Det tyske keiserrike abdiserte og hertugdømmet ble erstattet av Fristaten Braunschweig. Bygging. Arbeid på den første slottsbygningen ble påbegynt i 1717 under ledelse av den braunschweigiske byggmesteren Hermann Korb, og denne byggeprosessen ble ikke endelig ferdigstilt før i 1791. Tomten slottet ble reist på var i den delen av byen som stammet fra middelalderen, og det hadde tidligere vært et cistercienserkloster på tomten. Korbs bygning brant imidlertid ned i løpet av natten mellom 7. og 8. september 1830, og et nytt slott ble reist under ledelse av etterfølgeren av Karl Friedrich Schinkel som hoffbyggmester, Carl Theodor Ottmer, og ferdigstilt 1841. Slottet i 20. århundre. Bygningen var i disse årene residensen for hertugene av Braunschweig-Lüneburg til 1806, og deretter av hertugdømmet Braunschweig. Som følge av Novemberrevolusjonen abdiserte hertug Ernst August III på slottet og forlot Braunschweig for å reise i eksil i Østerrike og bosatte seg i Gmunden sammen med sin familie. Bygningen ble deretter hovedkvarteret for byen arbeiderråd og for Fristaten Braunschweig. Våren 1919 ble dette ansett for å ikke være hensiktsmessige lokaler lenger og deler av inventaret ble solgt. Imidlertid holdt deler av administrasjonen til i bygningen fram til 1922. I mars 1920 ble det første slottsmuseet åpnet, med de mest verdifulle gjenstandene. Etter en gjennomgang i 1925 med representanter fra den tidligere hertugfamilien, ble de mest verdifulle møblene og maleriene tilbakelevert til hertugfamilien. Fra den nasjonalsosialistiske paraden foran slottet i 1931 Bortsett fra slottsmuseet i første etasje i den nordvestlige fløyen, inneholdt bygningen en stor festsal, lokaler til Staatstheater Braunschweig og i «hagesalen» Braunschweig Naturhistorisches Museum. Over i andre etasje hadde Technischen Hochschule Braunschweig i sørfløyen, og et galleri for moderne kunst, et folkebibliotek og skattekontoret. I 1931 var plassen foran slottet parade for Adolf Hitler under det store nasjonalsosialistiske «Gautreffen». Ermebånd for elever og tjenestegjørende ved "SS-Junkerschule Braunschweig" Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen mistet bygningen mange av sine funksjoner og i juni 1935 ble bygningen brukt til lederopplæring innen SS, en såkalt "Führerschule" og fra sommeren 1937 ble denne omdannet til en SS-Junkerschule under ledelse av Paul Hausser for politisk og militær utdannelse av offiserer til Waffen-SS. Under andre verdenskrig ble bygningen svært utsatt av omfattende allierte bombeangrep og skolen flyttet som følge av dette sommeren 1944 til Treskau i Posen. Rivingen av slottsruinene. Bygningen fra 1841 ble sterkt skadet som følge av den alliert bombingen, og etter krigen gikk det en stor debatt om hva en skulle gjøre med restene av bygningen og parken rundt. I 1955 ble slottsruinene overdratt til den nye delstaten Niedersachsen som rettsetterfølger av Fristaten Braunschweig og det ble videre overdratt til byen Braunschweig, som i de følgende fem årene diskuterte rivning eller gjenoppbygging. Fra byggingen i juni 2006 Overgangen mellom den rekonstruerte og den moderne delen Store deler av byen befolkning ønsket gjenoppbygging og det ble utarbeidet detaljerte planer for dette. Bygningen skulle inneholde en byhall med kinoer og restauranter. Et borgerinitiativ samlet underskrifter mot riving og protester fra en rekke institusjoner, blant annet innen universiteter, kunst og kultur og en rekke andre, herunder Viktoria Luise av Preussen, men dette var forgjeves og bygningen ble revet i 1960. Området hvor bygningen hadde stått ble overdekket som offentlig park, Slottsparken ("Schlosspark"). Gjenoppbygging. Som følge av et vedtak i byens styre i 2004 ble denne overdekningen ble fullstendig fjernet våren 2005 for å bygge et større kjøpesenter på tomten, den såkalte "Schloss-Arkaden" («Slottsarkaden»). Kjøpesenterets vestlige fasade var en nøyaktig rekonstruksjon av Ottmers slott, og den gjenoppførte bygningen åpnet for offentligheten 6. mai 2007. Bjørn Tore Hallem. Bjørn Tore Hallem (født 10. januar 1970) er en norsk filmprodusent. Han har jobbet i bransjen siden 1988. Han var med og startet lokal-TV i Nord-Trøndelag (Trøndersk Multimedia). Han ble ansatt som produsent/fotograf i TMM Produksjon i 1995 og har vært med å produsere i overkant av 100 naturdokumentarer (25 min) for TV 2. Han er nå 1/3-eier av TMM Produksjon AS sammen med Hans Petter Sundal og Dag Rune Johansen. Bjørn Tore Hallem har fra 1995 arbeidet som fotograf, klipper, produksjonsleder og produsent for TMM Produksjon. Han har hatt ulike funksjoner som blant annet flerkameraprodusent (TVNorge), produsent (NRK Barne-TV/Drama), innslagsprodusent (TV2, TV3, TVNorge og NRK) og oppdragsfilmprodusent for næringsliv, idrett, organisasjoner og utdanningsinstitusjoner. Hans siste dramaproduksjoner var som produsent på 12 episoder av "Fjellgården i Trollheimen" for NRK (2009) og 12 episoder av "Tuva frå Tarva" for NRK (2011). Han jobber per 2012 fortsatt som produsent i TMM Produksjon AS på Levanger. Xylophanes. "Xylophanes" er en artsrik slekt av sommerfugler som hører til familien svermere (Sphingidae). Utseende. Middelsstore, slanke og smalvingede, brunlige svermere. Vingene er forholdsvis små sammenlignet med den lange, sigarformede kroppen. Forvingen er litt spiss og har en mørk lengdestripe omtrent i midten som ender i vingespissen. Bakvingen er liten og smal, gjerne med gulaktige flekker. Levevis. Larvene lever gjerne på planter i maurefamilien (Rubiaceae), kanskje særlig slekten "Psychotria". De er brunlige med øyeflekker langsmed kroppen. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, mot nord til det sørligste USA. Bodø Sentrum stasjon. Bodø Sentrum stasjon er Bodøs hovedbusstasjon der alle bybussene og regionbussene passerer, der dette er eneste stasjon hvor dette er tilfelle. Stasjonen ligger rett sørvest for bykjernen i Dronningens gate rett sør for Glasshuset, mellom "Professor Schyttes gate" og "Torvgata". Bodø Sentrum stasjon er en 120 meter lang strekning i Dronningens gate som er forbudt for annen motorisert gjennomkjøring enn buss. På sørsiden av strekningen er det benker og trær og to busskur, ett i hver ende av stasjonen. Linje 1, 2 og 3 stopper i østenden av busstasjonen i del B, mens linje 4 og regionbussene stopper i vestenden i del A. Stasjonen har på hverdager 20 til 30 avganger i timen, begge retninger, og er ikke endestasjonen for noen av rutene. Siden det kun er holdeplass på én side av veien kan ikke motgående busser ha samme avgangstid på stasjonen. Mauricio Rojas. Mauricio José Rojas Mullor (født 28. juni 1950 i Santiago, Chile) er en svensk-chilensk økonom, samfunnsdebattant, forfatter og tidligere politiker for Folkpartiet i Sverige. Han er nå bosatt i Spania hvor han er direktør for en høyskole for integrering og internasjonal bistand. Bakgrunn og karriere. Mauricio Rojas kom til Sverige som flyktning i 1974. I Chile hadde han vært med i det kommunistiske partiet og geriljagruppen Movimiento de Izquierda Revolucionaria som kjempet mot diktaturet til Augusto Pinochet. Han var ansatt som universitetslektor i økonomi ved Universitetet i Lund fra 1981 til 1999. I Sverige endret han etterhvert politisk grunnsyn. Han samarbeidet med Moderata Samlingspartiet, men uten å være medlem og var ansatt som visedirektør og direktør i den markedliberale tankesmia Timbro fra 2000 til 2004. I 2002 ble han innvalgt i Riksdagen for Folkpartiet, men uten å være medlem i partiet før 2004. Fra 2004 til 2006 var han Folkpartiets talsperson i integrasjonsspørsmål. I integrasjonsspørsmål ble Rojas ansett for å stå for en kravstillende linje i forhold til innvandrere. Han var også opptatt av forholdet mellom kriminalitet og innvandring og mente at innvandreres overrepresentasjon i kriminalstatistikk ofte hadde sammenheng med kultur. Disse synspunktene gjorde ham omstridt i samfunnsdebatten, også innen sitt eget parti. Han ble utsatt for dødstrusler og måtte ha livvakt fra Säpo. Ved valget i 2006 mistet han sin faste plass i Riksdagen, men kom inn som vararepresentant for Lars Leijonborg. I 2008 oppga han trusler, sjikane i media samt manglende støtte innad i partiet som grunn til at forlot Sverige. Han ble direktør for den nystartede høyskolen Escuela de Profesionales de Inmigración y Cooperación (EPIC) i Madrid og er også tilknyttet Universidad Rey Juan Carlos. Bøker. Mauricio Rojas har skrevet en rekke bøker om integring, økonomisk historie i Latin-Amerika, politisk ideologi med mer. Boka Pasión por la libertad handler om hans personlige venn, NobelprisvinnerMario Vargas Llosa som var tilstede da boka ble presentert. Oppnedbass. Oppnedbass er et band med opprinnelse fra Romsdal som spenner over flere sjangre, blant annet folkrock, progressiv rock og country. Låtene fremføres på bred romsdalsdialekt og har et humoristisk preg. Bandmedlemmene fremstiller seg selv som innbyggere i den fiktive kommunen "Rætvåg". Group of Seven (kunst). Group of Sevenkunstnerne F.Varley, A. Y. Jackson, L. Harris, T. Thomson, Frank Johnston, Arthur Lismer og J. E. H. MacDonald Group of Seven var en kunstnergruppe i Canada (1920 - 1931), som særlig la vekt på å skildre naturen og det særegent canadiske. Som forbilder hadde de skandinavisk kunst slik den fremsto på den skandinaviske kunstutstillingen som ble vist flere steder i USA 1912 - 1913. Den skandinaviske utstillingen var kuratert av en amerikansk kunstkjenner, som la særlig vekt på at de utstilte arbeidene kunne falle i smak for et amerikansk publikum, som ikke var blitt introdusert for de nyere europeiske tendensene. Både Danmark og Sverige stilte derfor med et preg av århundreskiftets gullaldermaleri. Norge var ikke helt på linje, selv om både Henrik Sørensen og Jean Heiberg ble valgt bort. Den norske utstillingen markerte seg likevel tydelig som moderne, og fikk meget varierte kritikker (nærmest slakt i New York, men vesentlig bedre i andre byer). Dette preget skyldtes et samarbeide mellom Christian Krohg og Jens Thiis (direktør for Nasjonalgalleriet. Harris og MacDonald dro ens ærende til Buffalo, da utstillingen ble vist der. De var selv på søk etter sitt eget uttrykk som nasjonale kunstnere, og så en mulighet ved å bruke tildels sterke farger og pastose penselstrøk til å fremstille «rå» natur slik det fantes mengder av i Canada. Som gruppering var der en langsom utvikling derfra og til 1920, da de syv sto fram som en gruppe med et program som skulle vekke stor strid. Deres første kollektivutstilling ble arrangert i Art Gallery of Toronto i mai 1920. Harris hadde skrevet forordet som inneholdt formuleringer om kunst som en «vesentlig kvalitet ved menneskelivet» og at den «måtte gi en oppriktig tolkning av en voksende nasjons ånd». Utstillingen ble en årvis foreteelse fram til 1925. Medlemmene hadde forskjellig bakgrunn, men var stort sett etablerte kunstnere. De arbeidet også på forskjellige kanter av landet både alene eller sammen med en eller flere kolleger. Mennesker var der lite av i bildene, bortsett fra hos Fredrick Varley som var utdannet som portrettmaler. Men det var først og fremst det mangslungne landskapet og årstidenes skiftende lys som ble skildret. Noen ganger var to eller flere av gruppen sammen om å male, men det ble ikke til at det dannet seg noe kunstnerkollektiv. Ideene deres, og måten de ble ført fram på, vekket motforestillinger, både fordi de ble støttet fra progressive gallerister (ikke minst ved nasjonalgalleriet) og på grunn av malemåten. En skribent framførte at «- - Om noen kunne tenke seg å emigrere til Canada etter å ha sett et disse maleriene, må vedkommende være profesjonell humorist. - -» I 1932 ble det arrangert en landsomfattende underskriftskampanje for å få direktøren for nasjonalgalleriet vekk for «åpenbar stillingstagen» for moderne kunst. Diskusjonen engasjerte også ikke-spesielt kunstinteresserte slik at en Vancouver-journalist skrev at «en fremmed som kom til byen i den perioden, måtte ha blitt overbevist om at folk i denne byen var mer interessert i kunst enn innbyggerne i Firenze, Chelsea eller Montmartre». Mot 1930 begynte også andre unge kunstnere å ta etter. Solnøytrinoproblemet. Solnøytrinoproblemet var et uløst problem innenfor fysikken som varte fra midten av 1960-tallet frem til 2002. Det dreide seg om et avvik på – mellom elektronnøytrinoer fra solen oppdaget på jorden og antallet som ble forutsagt av standard solmodellen. Teorier forsøkte å redusere temperaturen i solens indre for å forklare den lavere nøytrinofluksen, eller hevde at elektronnøytrinoer kunne oscillere – det vil si forandres til ikke-sporbare tau og myonnøytrino på vei fra solen til jorden. Flere nøytrinoobservatorier ble bygget på 1980-tallet for å måle fluksen fra solnøytrinoene så nøyaktig som mulig, inkludert Sudbury Neutrino Observatory i Canada og Kamiokande-laboratoriet i Japan. Observasjonene førte til oppdagelsen av at nøytrinoer har en svært lav hvilemasse og at de oscillerer. Sudbury Neutrino Observatory oppdaget i 2001 alle tre typene av nøytrioner direkte, og fant at solens "totale" nøytrinoutstråling stemte overens med standard solmodellen. Avhengig av nøytrinoenergien er bare en tredjedel av nøytrinoene sett på jorden av elektrontypen. Andelen er forutsagt av Mikheyev–Smirnov–Wolfenstein-effekten (materieeffekten) som beskriver nøytrinooscillasjon i materie, og anses som et løst problem. Solteleskop. a> (høyre) som utelukkende benytter seg av infrarødt lys. Et solteleskop er et teleskop som er spesialbygd for å observere Solen. Solteleskoper er vanligvis bygd for å studere lys innenfor det visuelle spektrum, men kan også være delvis eller helt basert på å oppfange lys utenfor dette spekteret. Johann Gottfried Schicht. Johann Gottfried Schicht (født 29. september 1753 i Reichenau (Sachsen); død 16. februar 1823 i Leipzig) var en tysk musiker og komponist. Schicht var utdannet jurist. Han var kapellmester i Gewandhausorchester Leipzig fra 1785 til 1810 og Thomaskantor fra 1810 til 1823. Den store koralboken fra 1819 regnes som hans hovedverk. I tillegg skrev han messer, motetter, kantater, en tonsetting til 100. salme, fire Te Deum, en klaverkonsrt, sonater og capriccio. Theretra. "Theretra" er en artsrik slekt av sommerfugler som hører til familien svermere (Sphingidae). Utseende. Middelsstore, slanke, brunlige svermere. Kroppen har gjerne en lys stripe langs siden. Levevis. Larvene utvikler seg mest på urteaktige planter og slyngplanter, særlig i vinfamilien (Vitaceae), myrkonglefamilien (Araceae), nattlysfamilien (Onagraceae), kattehalefamilien (Lythraceae), maurefamilien (Rubiaceae) og Dilleniaceae. Noen kan gjøre skade på prydplanter. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, Afrika og Australia. To arter forekommer i det sørøstligste Europa. Perdita (måne). Perdita er en av de indre månene til planeten Uranus. Perditas oppdagelse var komplisert. De første bildene av månen ble tatt av "Voyager 2" i 1986, men den ble ikke gjenkjent på bilder før over et tiår senere. I 1999 ble månen oppdaget av Erich Karkoschka og rapportert inn. Siden ingen ytterligere bilder kunne bli tatt for å bekrefte eksistensen av månen, ble den imidlertid nedgradert offisielt i 2001. I 2003 tok imidlertid Hubble-teleskopet bilder av månen på nytt, og eksistensen ble bekretet. Liste over ordførere i Øvre Rendal. Dette er en liste over ordførere i Øvre Rendal kommune i Hedmark. Listen er ikke fullstendig. Øvre Rendal kommune ble opprettet da Rendal kommune i 1880 ble delt i Øvre og Ytre Rendal kommuner. Ved opprettelsen hadde Øvre Rendal 1868 innbyggere. 1. januar 1911 ble Engerdal kommune opprettet ved at deler av kommunene Øvre (med 381 innbyggere) og Ytre Rendal, Trysil og Tolga ble slått sammen til en ny kommune. 1. januar 1965 ble de gjenværende delene av Øvre (med 1629 innbyggere) og Ytre Rendal slått sammen til nye Rendalen kommune. Kilder. Øvre Rendal Liste over ordførere i Ytre Rendal. Dette er en liste over ordførere i Ytre Rendal kommune i Hedmark. Listen er ikke fullstendig. Ytre Rendal kommune ble opprettet da Rendal kommune i 1880 ble delt i Ytre og Øvre Rendal kommuner. Ved opprettelsen hadde Ytre Rendal 1661 innbyggere. 1. januar 1911 ble Engerdal kommune opprettet ved at deler av kommunene Ytre (med 311 innbyggere) og Øvre Rendal, Trysil og Tolga ble slått sammen til en ny kommune. 1. januar 1965 ble de gjenværende delene av Ytre (med 1913 innbyggere) og Øvre Rendal slått sammen til nye Rendalen kommune. Kilder. Ytre Rendal Cupid (måne). Cupid er en av de indre månene til planeten Uranus. Månen ble oppdaget av Mark R. Showalter og Jack J. Lissauer i 2003 ved bruk av Hubble-teleskopet. Månen ble oppkalt etter en skikkelse i William Shakespeares "Timon fra Athen". Månen er den minste av Uranus' indre måner, grovt anslått til å være ca. 18 km i diameter. Dette og den mørke overflaten gjorde at den ikke ble oppdaget av kameraene på "Voyager 2" da den fløy forbi Uranus i 1986. Amy Chua. Amy Chua (forenklet kinesisk: 蔡美儿, tradisjonell kineisk, 蔡美兒, født 26. oktober 1962 i Champaign, Illinois) er professor i jus ved Yale Law School. Hennes spesialområde er internasjonale forretningstransaksjonen, jus og utvikling, etniske konflikter samt jus og globalisering. I 2011 utga hun ei boka "Battle Hymn of the Tiger Mother" om barneoppdragelse basert på egne erfaringer som vakte stor oppmerksomhet og ble en bestselger. Bakgrunn og karriere. Amy Chua ble født i Champaign i Illinois av etnisk kinesiske foreldre som var innvandret fra Filippinene. Familien flyttet til Indiana og deretter til California da Amy Chua var åtte år der faren Leon Ong Chua arbeidet som professor i fysikk ved University of California, Berkeley. Chua avla den juridiske doktorgraden ved Harvard Law School i 1987, der hun også var redaktør for "Harvard Law Review". Etter studiene var hun praktiserende advokat innen selskapsrett før hun ble ansatt ved Duke Law School. Fra 2001 har hun undervist ved Yale Law School. Bøker. I 2003 utga Chua boka "World On Fire: How Exporting Free Market Democracy Breeds Ethnic Hatred and Global Instability". Den tar for seg fenomenet med økonomisk dominerende minoriteter i en del land og hvordan dette kan forårsake etniske konflikter og vold. Markedsøkonomi og demokrati kan etter Chuas mening bidra til å øke slike konflikter, ved at markedsøkonomi kan gi ytterligere fremgang for grupper som allerede er rike, samtidig som demokrati øker de politiske konfliktene mellom minoritet og majoritet som kan utarte til vold og noen ganger folkemord. Som eksempel på økonomiske dominerende minoriteter nevner Chua etniske kinesere på Filippinene som utgjør 3 % av befolkningen og kontrollerer 70 % av økonomien. Etniske kinesere i Indonesia, Burma, Thailand, Laos, Malaysia og Vietnam er også i varierende grad økonomisk dominerende. Andre eksempler på økonomisk dominerende minoriteter som hun nevner er kroater i tidligere Jugoslavia, jøder i Russland, hvite i Latin-Amerika og blant annet tutsier, iboer, kikuyuer, indere og libanesere i Afrika. På regionalt nivå betrakter hun jøder i Midtøsten som en økonomisk dominerende minoritet og på globalt plan amerikanere. I 2011 utga Chua boka "Battle Hymn of the Tiger Mother". Et utdrag av boka ble først publisert i Wall Street Journal med tittelen «Why Chinese mothers are superior». Her beskriver hun episoder fra hennes egen barneoppdragelse hvor hun la sterk vekt på å stille krav om at barna skulle prestere på et høyt nivå i skolearbeid og fritidsaktiviter. Artikkelen i Wall Street Journal vakte sterk oppmerksomhet, både positiv og negativ. Spesiell oppmerksomhet vakte en episode hvor hun legger stor vekt på å få sin datter Louisa til å mestre et pianostykke ved blant annet å nekte jenta drikke og å gå på toalettet inntil hun behersker stykket. Episoden avsluttes med at Louisa til slutt behersker stykket og strålende fornøyd ønsket å gjenta å spille det. Amy Chua mente etterpå at mange lesere hadde mistet ironien teksten var skrevet med og at det framgår av boka at hun endret barneoppdragelse etterhvert. Artikkelen og boka medførte en debatt om hvorvidt en krevende østasiatisk barneoppdragelse var bedre enn en liberal vestlig. En grunnleggende forskjell på typisk kinesisk og typisk vestlige foreldre mener Chua er at kinesiske foreldre går ut i fra at barna er robuste, mens vestlige foreldre er redd for å skade barnas psykiske helse. Dette gjør at kinesiske foreldre stiller strengere krav og har et mer direkte språk overfor dem. Amy Chuas eldste datter Sophia forsvarte mora. Sophia avsluttet videregående skole i 2011 og kom inn på både Harvard og Yale. Hun valgte Harvard. Kåringer. In 2011 ble Amy Chua kåret til en av de hundre mest innflytelsesrike personene i verden av tidsskriftet Time, samme år var hun med på Foreign Policys liste over globale tenkere og ble kåret til en Atlantic Monthly Brave Thinker. Mab (måne). Mab, eller Uranus XXVI (26), er en av de indre månene til planeten Uranus. Månen ble oppdaget av Mark R. Showalter og Jack L. Lissauer i 2003 ved bruk av Hubble-teleskopet. Månen ble oppkalt etter Dronning Mab, feenes dronning fra engelsk folkeminne som ble nevnt i William Shakespeares "Romeo og Julie". Tour de France 1986. Tour de France 1986 var den 73. utgaven av Tour de France, og startet den 4. juli 1986. Rittet startet, med en 4 km lang prolog i den belgiske byen Boulogne-Billancourt. Rittet ble vunnet av amerikanske Greg LeMond, foran hans franske lagkamerat Bernard Hinault. Hinault tok forøvrig tre etappeseiere, like mange som Guido Bontempi. Det var ingen som vant flere etapper enn dem. LeMond vant kun den 13. etappen, men hang med på alle andre etappene og kunne ikle seg den gule ledertrøyen de siste 6 etappene, og hadde til slutt over 3 minutter ned til LeMond. 3. plassen til Urs Zimmermann lå over 10 minutter bak i sammendraget. La Vie Claire ble overlegent det beste laget i lagkonkuransen, med 3 mann blant topp 4. Dag Otto Lauritzen var eneste norske deltager og endte på 34. plass i sammendraget. Lag. 1986-utgaven av Tour de France besto av 210 syklister; delt opp i 21 lag med 10 syklister på hver av dem. Mest offensive rytter. Bernard Hinault ble kåret til rittets mest offensive rytter. Eksterne lenker. 1986 Øyvind Førland Standal. Øyvind Førland Standal (født i 1974) er førsteamanuensis i idrettspedagogikk ved Norges idrettshøgskole. Han disputerte for doktorgraden i idrettsvitenskap i 2009, og er i 2012 programansvarlig for påvyggingstudiet i "Fysisk aktivitet og funksjonshemming". Forskingsmessig er Standal opptatt av læring og pedagogikk i forskjellige sammenhenger der folk beveger seg, for eksempel kroppsøving og rehabilitering. Lucien Aimar. Lucien Aimar (født 28. april 1941 i Hyères) er en tidligere fransk landeveissyklist. I løpet av hans karriere vant han Tour de France sammenlagt, som hans største seier i løpet av karrieren. Liste over ordførere i Alta. Dette er en liste over ordførere i Alta kommune i Finnmark. Listen er ikke fullstendig. Formannskapslovene ble innført i 1837, men ble i Finnmark først gjort gjeldende fra 1839. Det året ble Alta-Talvik formannskapsdistrikt (kommune) opprettet. Talvik ble utskilt som egen kommune i 1864, og den gjenværende delen av Alta kommune hadde da 2442 innbyggere. 1. januar 1964 ble Alta, med 6629 innbyggere, slått sammen med Talvik igjen til nye Alta kommune. Kilder. Alta Liste over ordførere i Talvik. Dette er en liste over ordførere i Talvik kommune i Finnmark. Listen er ikke fullstendig. Formannskapslovene ble innført i 1837, men ble i Finnmark først gjort gjeldende fra 1839. Det året ble Alta-Talvik formannskapsdistrikt (kommune) opprettet. Talvik ble utskilt som egen kommune i 1864, og hadde ved opprettelsen 1938 innbyggere. 1. januar 1964 ble Talvik, med 3266 innbyggere, slått sammen med Alta igjen til nye Alta kommune. Kilder. Talvik Margaret (måne). Margaret er den eneste prograde irregulære satellitten til planeten Uranus. Den ble oppdaget av Scott S. Sheppard, David C. Jewitt og Jan Kleyna 29. august 2003 og gitt den midlertidige betegnelsen S/2003 U 3. Etter at den ble bekreftet som Uranus XXIII, ble den oppkalt etter tjeneren til Hero i William Shakespeares "Stor ståhei for ingenting". Reidar Saga. Reidar Saga (født 1963) er ordfører i Åmli kommune fra 2011. Han representerer Arbeiderpartiet og hadde vært med i kommunestyret i tre perioder før han ble valgt til ordfører. Reidar Saga var lærer i Nissedal kommune før han ble ordfører i hjemkommunen. Jakt er en viktig hobby for ham, og han er medlem av Åmli jeger og fiskerforening, Ganglaget og idrettslaget Dristug. Andre Wisdom. Andre Alexander Shaquille Wisdom (født 9. mai 1993 i Leeds) er en engelsk fotballspiller som spiller for den engelske Premier League-klubben Liverpool FC. Wisdom debuterte for Liverpool i en Europa League-kamp den 20. september 2012 borte mot BSC Young Boys, en kamp som Liverpool vant 5–3 og hvor Wisdom scoret et av målene. Leif Kvamme Lysne. Leif Kvamme Lysne er en norsk fotballspiller. Han kommer fra Lærdal, og har spilt for Sogndal siden 2011. Før han gikk til Sogndal, spilte han for Fjøra, og før det, for Lærdal IL. Esperanza Aguirre. Esperanza Fuencisla Aguirre y Gil de Biedma, grevinne av Murillo, (født 3. januar 1952 i Madrid) er en spansk jurist og politiker for Partido Popular. Hun var spansk minister for utdannelse og forskning 1996-1999, president for Spanias senat 1999-2002 og president for den autonome regionen Madrid 2003-2012. Aguirre ble født inn i en adelig spansk familie og giftet seg i 1974 med Fernando Ramírez de Haro y Valdés, greve av Murillo (fra 1975). Paret har to barn. Hun ble utnevnt til kommandørdame i Order of the British Empire i 2004. La Ceiba. La Ceiba er Honduras' tredje største by og ligger på den nordlige siden av den karibiske kysten. Den er en havneby og har ca. 180 000 innbyggere. Byen ble grunnlagt 23. august 1877, og har sitt navn etter et stort ceiba-tre som sto ved stranden og som gav skygge for folk som arbeidet på brygga samt folk fra lokalbefolkningen. Fra La Ceiba går det ferjer over til øyene Utila og Roatán, som ligger i Det karibiske hav og som i de senere årene har blitt populære feriemål grunnet sine vakre strender og dykkemuligheter. Erik Kultorp. Erik Kultorp (født 1932), norsk lokalpolitiker, opprinnelig fra Varteig. Kultorp representerer Senterpartiet, han satt i kommunestyret i Rakkestad fra 1968 og i formannskapet fra 1972. Han var ordfører 1984–1999, og har også hatt en lang rekke andre verv. Kultorp er tildelt Senterpartiets Hedersmerke og Kommunenes Sentralforbunds Hederstegn. Andreas Cornelius. Andreas Cornelius (født 16. mars 1993 i København) er en dansk fotballspiller som spiller for den danske Superliga-klubben FC København. Cornelius debuterte for København i en bortekamp mot AGF den 9. april 2012, en kamp som endte 0–0. Cornelius er den femte tenåringen som har scoret ti superligamål på én sesong. Han nådde de ti målene på 76 dager, noe som er ny rekord i den danske Superligaen. Alexander Kačaniklić. Alexander Kačaniklić (født 13. august 1991), er en svensk fotballspiller som spiller for Premier League-klubben Fulham og det svenske landslaget. Arild Windsland. Arild Windsland (født 1959) er ordfører i Birkenes kommune fra 2011. Han representerer Høyre og overtok vervet etter Arild Espegren fra Kristelig Folkeparti, som ble varaordfører fra 2011. Før han ble ordfører høsten 2011, arbeidet Arild Windsland som ekspeditør på Birkenes byggsenter, en stilling han hadde hatt siden mars 1990. Erling Tveit. Erling Lorsa Tveit (født 28. desember 1984) er en norsk tidligere tennisspiller. Han ble i september 2010 rangert som nummer 484 i verden. Det ottonianske dynasti. Det Ottonianske dynasti var et dynasti av germanske konger fra 919 til 1024, oppkalt etter den første keiseren Otto I av Det tysk-romerske rike, men også kjent som det saksiske dynasti etter familiens saksiske opprinnelse. Familien selv er også kjent som Liudolfingene, oppkalt etter det tidligste kjente medlem grev Liudolf av Sachsen. De Ottonianske herskere regnes også som det første dynastiet av Det hellige romerske riket, som etterfølgere av det frankiske karolingiske dynastiet og Karl den store, som ofte blir betraktet som grunnleggeren av Det hellige romerske riket av den tyske nasjon. Herskere i Tyskland og Det hellige romerske riket. Selv om han aldri ble keiser, var Henrik Fuglefangeren, hertug av Sachsen, uten tvil grunnleggeren av dette keiserlige dynastiet ettersom han ble valgt som tysk konge i 919 og gjorde det mulig for sønnen, Otto I eller Otto den Store å danne imperiet. Etter Otto ble de fleste tyske konger også kronet som romerske keisere. Under regjeringstiden til de Ottonianske herskerne ble det østlige frankerriket et samlet rike som besto av hertugdømmene Lorraine, Sachsen, Franconia, Schwaben, Thüringen og Bayern. Også Kongeriket Italia ble integrert i dette riket av Otto I, og forente Tyskland med det hellige romerske riket, noe som dominerte tysk historie til 1806. Men et forsøk på å gjenreise Romerriket mislyktes allerede under den romerske keiser Otto III. Otto I arvet hertugdømmet Sachsen og kongedømmet av tyskerne etter farens død i 936. Han fortsatte sin fars arbeid med å samle alle de tyske stammene til ett rike, og å utvide makten til kongen på bekostning av aristokratiet. Gjennom strategiske ekteskap og personlige avtaler, innsatte Otto medlemmer av sin egen familie til kongedømmets viktigste hertugdømmer. Dette reduserte makten til de andre hertugene, og fra å være kongens likemenn ble de nå hans underordnede. Otto gjorde også den romersk-katolske kirken i Tyskland til et kongelig maktsentrum og la kirken under sin personlige kontroll. Gjennom en kortvarig borgerkrig, beseiret Otto madjarene i 955, og stoppet den ungarske invasjonen i Europa. Ved sin seier over de hedenske madjarene fikk Otto rykte som kristendommens beskytter. Rundt 961 hadde Otto erobret kongedømmet Italia og utvidet sitt rikes grenser mot både nord, øst og sør. Gjennom sin kontroll over store deler av sentral- og Sør-Europa, gjennomførte Otto og hans etterfølgere en kulturell renessanse innen kunst og arkitektur. Otto fulgte Karl den stores eksempel - den frankiske kongen som hadde blitt kronet til keiser i 800 – og ble kronet til keiser av det tysk-romerske riket i 962 av pave Johannes XII i Roma. Hans kroning markerer grunnleggelsen av Det hellige romerske riket. Ved å ekskludere den bayerske linjen av ottonianerne fra arverekkefølgen fikk Ottos sønn og etterfølger Otto II styrket sin myndighet, og sikret at hans egen sønn fikk etterfølge ham på den keiserlige trone. I sin regjeringstid forsøkte Otto II å innlemme hele Italia i riket, men det brakte ham i konflikt med det bysantinske riket og med sarasenerne i Fatimidkalifatet. Otto II kampanje mot sarasenerne endte i 982 med et sviende nederlag. I 983 kom det til en stor oppstand av slaverne mot Otto IIs styre. Otto II døde brått i 983 i en alder av 28 etter å ha regjert i 10 år. Hans plutselige død satte hele riket i en krisetilstand da hans tre år gamle sønn Otto III ble innsatt som keiser. Under formynderstyret av Otto IIs enke, den bysantinske prinsesse Theophania og hans søster abbedisse Matilda av Quedlinburg, ble ektemannens imperialistiske politikk forlatt, og erstattet av en allianse mellom kirken og keiserriket. Otto III gjorde Roma til det administrative senteret i sitt rike og gjenopplivet eldre romerske skikker og bysantinske seremonier. Den barnløse Otto III ble etterfulgt av Henrik II av Det tysk-romerske rike, romersk keiser i 1002. Han var sønn av hertug Henrik II, hertug av Bayern som var medlem av den bayerske linjen av Ottonianerne, og hans hustru Gisela av Burgund. Henrik II tilbrakte flere år med å konsolidere sin politiske makt og rikets grenser. Han førte krig mot Boleslaw I av Polen og flyttet deretter til Italia. Det Ottonianske dynastiet døde ut med Henrik IIs død i 1024. Kronen ble da overtatt av Salier-dynastiet. Liutgarde, en datter av keiser Otto I hadde giftet seg med den saliske hertug Konrad den røde av Lorraine. Hans oldebarn var Konrad II, romersk keiser. Da Rudolph III, konge av Burgund døde den 2. februar 1032, gjorde Konrad II også krav på dette kongedømmet på grunnlag av en arv keiser Henrik II hadde fått i 1006, etter å ha invadert Burgund, og som Rudolph forsøkte å ta tilbake i 1016. Ottonianske konger og keisere. Henrik I Fuglefangeren, konge av Tyskland og hertug av Sachsen, død 936 Otto I den store, romersk keiser og hertug av Sachsen, død 973 Otto II, romersk keiser, død 983 Otto III, romersk keiser, død 1002 Sankt Henrik II, romersk keiser, død 1024 Liudolf, greve av Sachsen, død 864/866 Sankt Altfrid, biskop av Hildesheim, død 874 Otto Illustrious, hertug av Sachsen, død 912 Henrik I, hertug av Bayern, død 955 Liudolf, hertug av Schwaben, død 957 Bruno I, erkebiskop av Köln og hertug av Lotharingia, død 965 William, erkebiskop av Mainz, død 968 Mathilda, abbedisse av Quedlinburg, død 999 Adelheid I abbedisse av Quedlinburg, død 1044 Otto, hertug av Schwaben og Bayern, død 982 Henry II, hertug av Bayern, Wrangler, død 995 Bruno, biskop av Augsburg, død 1029 Adone Zoli. Adone Zoli (født 16. desember 1887 i Cesena; død 20. februar 1960 i Roma) var statsminister i Italia fra 19. mai 1957 ti 19. juni 1958. Zoli studerte jus ved universitetet i Bologna og praktiserte deretter som advokat. I 1919 gikk han inn i det katolske PPI som var ledet av Luigi Sturzo. Han fremmet der antifascistiske synspunkter. Partiet PPI ble i 1926 forbudt. Etter Mussolinis fall var Zoli medlem av befrielsesrådet fra 1943 og en av grunnleggerne av Democrazia Cristiana. Han ble i 1945 medlem av Deputertkammeret Fra 1950 til 1951 var han visepresident i senatet, justisminister fra 26. juli 1951 og 7. juli 1953 og finansminister fra 18. januar 1954 til 10. februar 1954. Etter Alcide de Gasperis død ble Zoli president i deputertkammeret. Anders Lübeck. Anders Borovski Lübeck (født 12. august 1991 i Oslo) er en norsk fotballspiller som er kaptein og midtstopper på 1.-divisjonslaget Follo FK. I 2011 ble han den yngste Follo-kapteinen gjennom tidene i en alder av 19 år. Han har fått mye ros for sitt lederskap og talent. Lübeck er født og oppvokst i Son. Dans stamme. Portugisisk emblem for Dans stamme. Dans stamme, tidvis stavet som "Dann", (hebraisk:; «Dommer») var en av stammene i Israel. Selv om de er mest kjent fra bibelske kilder, er de mulige etterkommere av de indoeuropeiske danuneere, en av gruppene som utgjorde havfolkene som slo seg sammen med hebreerne. Til sist ble de ekskludert i den kristne Bibelen (Det nye testamente) fra listen over de jødiske stammene som fikk seglet, muligens grunnet hedensk praksis. Opprinnelse. I henhold til "Tora", det hebraiske navnet for de fem Mosebøkene, besto stammen av etterkommerne av Dan, en sønn av Jakob og patriarkens første medhustru Bilha, Rakels tjenerinne. I den bibelske opphavsfortellingen er Dan den ene av Bilhas to sønner. Det andre barnet var Naftali. Bibelforskerne ser dette som indikasjon på at forfatterne ikke oppfattet Dan og Naftali som fullverdige israelitter ved å være født av (mindreverdige) tjenerinner framfor av fullverdige hustruer. Det har også vært bemerket at områdene til tjenerinnenes stammer synes å være området som lå nærmest til de nordlige og østlige grensene av Kanaan, således utsatte dem for Assyria og Aram. Imidlertid var det andre stammer født av hustruer, inkludert den førstefødte Ruben, som også lå i de østlige utkantene, og umiddelbart nærliggende til Israels mer tradisjonelle fiender på den tiden da de kom inn i Kanaan, moabittene og ammonittene (krigene med Aram og Assyria begynte ikke før rundt 500 år etter at israelittene ankom Kanaan). Området til Dans stamme er markert i grønt, nord for Judeas stamme i oransje. Dans stamme var den siste som mottok sitt område i arv. I henhold til den bibelske fortellingen hadde stammen opprinnelig forsøkt å bosette seg i det sentrale kystområdene av Kanaan, men grunnet fiendskap med filisterne som allerede var bosatt der, var de kun i stand til å slå leir i fjellandet over Sorekdalen i Judeafjellene. Dette stedet ble kjent som "Mahaneh Dan", «Dans leir». Regionen de forsøkte å bosette seg i omfattet området så langt nord som Jaffa, og strakte seg så langt sør som inn Sjefela i området til den filistiske byen Timnat; som et resultat referer den moderne staten til regionen som Gush Dan ("Dans område"). Som en konsekvens av presset fra filisterne oppga stammen håpet om å bosette seg i nærheten av den sentrale kysten og dro isteden nordover og etter å ha erobret Laisj gjorde de denne byen til sin hovedstad, og kalte den for Dan. Historie. Dan stamme, representert som en slange på Heichal Shlomo-døren i Jerusalem. I henhold til den hebraiske Bibelen som følge av fullførelsen av erobringen av Kanaan av de israelittiske stammene en gang etter 1200 f.Kr., Josva fordelte landet blant de tolv stammene. Dan ble gitt landet lengst nord, nord for Galilea, og vest for Jordanelven. Det strakte seg så langt nord som Laisj, stammen hovedby og siden kjent som Dan. I den bibelske folketellingen i "Fjerde Mosebok" er Dans stamme framstilt som den nest største israelittiske stammen (etter Judas stamme). En del bibelforskere har tolket denne folketellingen som fra en prestekilde, datert til rundt 600-tallet f.Kr. og reflekterte mer sannsynlig forfatternes partiskhet, skjønt det kan fortsatt indikere at Dans stamme var en av de største stammene ved et tidspunkt som fortsatt var friskt i minnet på 600-tallet f.Kr. I diktet «Moses velsigner Israel» i "Femte Mosebok", kapittel 33, Moses velsignelser, som en del bibelforskning har datert til kun noe tidligere enn resten av "Femte Mosebok", er Dan tilsynelatende spådd å hoppe fra Basan (som en løveunge), hvilket er uklart hvorfor dette skulle være da stammen ikke er nedtegnet for en gang å ha vært bosatt ved dette landområde øst for Jordanelven. Fra etter erobringen av landet av Josva fram til dannelsen av det første kongedømmet Israel en gang rundt 1050 f.Kr. var Dans stamme en del av et løst forbund av israelittiske stammer. Det eksisterte ingen sentral myndighet, og krisetider valgte folket å bli ledet av høvdinger kjent som dommere. Se "Dommernes bok". Med den voksende trusselen fra filisterne, besluttet de israelittiske stammene å dannet et sterkt sentralisert monarki for å møte utfordringen, og Dans stamme ble med i det nye kongedømmet med Saul som den første kongen. Etter at Saul var død, forble alle stammene unntatt Judas stamme lojal til Sauls dynasti, men etter at Isjbosjet var død, sønn av Saul og hans etterfølger, sluttet Dans stamme seg sammen med de andre nordlige stammene i å gjøre David, som da var konge av Judea, til konge av et forent kongedømme Israel. Ved tiltredelsen av Rehabeam, Davids sønnesønn, en gang rundt 930 f.Kr. skilte de nordlige israelittiske stammene seg fra Davids hus og dynasti og opprettet et nordlig rike, kongedømmet Israel. Den mest kjente bibelske figur som kom fra Dans stamme var kjempen Samson, men som kan være en mytisk figur avledet fra danuneernes stammelegender. Symbolisme. «Rettferdighetens vekt» som emblem for Dans stamme. Karaktertrekk. Deres fremste handel er karakterisert av handel til havs, uvanlig for israelittiske stammer. I "Debora-kvadet" er det sagt at stammen ble på sine skip med det de eide. Skjebne. Som en del av kongedømmet Israel ble området til Dans stamme erobret av assyrerne, og befolkningen ble deportert og sendt i landflyktighet. På grunn av landflyktigheten gikk deres øvrige historie tapt. Befolkningen ble mest sannsynlig assimilert med andre folk. Etiopiske jøder, også kjent som Beta Israel («Huset Israel»), har en tradisjon som forteller at deres opphav er fra Dans stamme ved at medlemmer fra denne stammen emigrerte sørover sammen med medlemmer av andre stammene, som de fra Gad, Aser og Naftali. De dro etter sigende til kongedømmet Kusj, som i dag utgjør områdene Sudan og Etiopia. Det skal ha skjedd i løpet av tiden da det første tempelet i Jerusalem ble ødelagt. Denne posisjonen er støttet av den tidligere sefardiske sjefsrabbiner Ovadia Yosef. Det er sagt at de utvandrende jødene kjempet med de innfødte. Selv om det er beviselig at jøder utvandret i stort antall, også til Afrika, er det få genetisk bevis som bekrefter teorien om at deler av Dans stamme havnet i Etiopia. En del religiøse skribenter har forsøkt å knytte slangeguden Danbhala innenfor voodooreligionen til denne gruppen, ettersom praksisen antydes være en form for heterodoks utgave av etiopisk jødedom, men sammenhengen er svak. I henhold til "Johannes' åpenbaring" var Dans stamme den eneste av de israelittiske stammene som ikke ble inkludert i listen over de stammer som fikk seglet. Det er ikke nevnt hvor de ble utelatt, og det har ført til spekulasjoner hos religiøse teoretikere. Åpenbaringen er et apokalyptisk verk, preget av fordømmelser og tanker om endetiden. En grunn kan være at Dan stamme ikke ble regnet som gudfryktige nok. Et eksempel på de mer ekstreme funderinger er Hippolytus av Roma og en del millenarister (læren om tusenårsriket) som fikk for seg at når Antikrist kom, ville han komme fra Dans stamme. Liste over ordførere i Kåfjord. Dette er en liste over ordførere i Kåfjord kommune i Troms. Listen er ikke fullstendig. Kommunene Kåfjord og Storfjord ble utskilt fra Lyngen kommune 1. juli 1930. Ved opprettelsen hadde Kåfjord 2482 innbyggere. 1. januar 1992 ble fire matrikkelgårder i Nordnes krets i Lyngen, med 38 innbyggere, overført til Kåfjord. Kilder. Kåfjord George J. Borjas. George Jesus Borjas (født Jorge Jesus Borjas 15. oktober 1950 i Havana) er en amerikansk økonom som siden 1995 har vært professor ved Harvard Kennedy School. Hans spesialområde er arbeidsmarkedsøkonomi, inkludert virkningen av innvandring på arbeidsmarked og økonomi. Bakgrunn og karriere. George Borjas ble født i Havana i 1950. Faren døde i 1961. I 1962 innvandret han sammen med sin mor til USA. Familien bosatte seg først i Miami og deretter i Hoboken, New Jersey hvor mora jobbet som syerske. I 1975 avla Borjas en doktorgrad i økonomi ved Columbia University. Fra 1972 til 1978 arbeidet han som forsker ved National Bureau of Economic Research. Fra 1978 til 1995 var han ansatt ved University of California, Santa Barbara. Fra 1995 har han undervist ved Harvard Kennedy School. Han er også forsker ved National Bureau of Economic Research og Institut zur Zukunft der Arbeit. Borjas har i flere bøker og innlegg tatt til orde for en mer restriktiv og selektiv innvandringspolitikk i USA. Han finner at innvandring totalt sett har liten nettoeffekt på amerikansk økonomi, men at stor innvandring av lavt kvalifisert arbeidskraft primært gavner arbeidsgivere og høyt utdannede som får billigere tjenester, mens folk med lavere utdanning opplever dårligere økonomiske kår gjennom at lønningene drives nedover. Han mener høy innvandring forklarer en stor del av de økte klasseforskjellene i USA etter innvandringsreglene ble kraftig myket opp på 1960-tallet. Werner Gjevik. Werner Lien Gjevik (født 11. juli 1968) er en norsk tidligere skøyteløper som deltok i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter for Norge og representerte Trondhjems Skøiteklub. Gjevik gikk senere for Leinstrand Idrettslag. Internasjonale mesterskap. Sprint-VM på skøyter deltatt i 1 VM (ved en konkurranse) Liste over ordførere i Aremark. Dette er en liste over ordførere i Aremark kommune i Østfold. Listen er ikke fullstendig. Kommunen ble opprettet da formannskapslovene ble innført i 1837. 1. juli 1903 ble Øymark (nå Marker) utskilt fra Aremark som egen kommune. Den gjenværende delen av Aremark hadde da 1881 innbyggere. Kilder. Aremark Soga om kappa. Soga om kappa (norrønt "Möttuls saga") er en tekst innenfor den norske hofflitteraturen fra middelalderen. Den er oversatt fra den franske ridderromanen "Le mantel mautaillié", og er en av fem tekster som det er kjent at ble oversatt på kong Håkon Håkonssons initiativ. Historien foregår ved kong Arthurs hoff. Kongen har samlet sine riddere og kjærestene deres til påskefest. Så kommer en ung mann med en kappe som er slik at den bare passer til sanne jomfruer. Den ene etter den andre av hoffdamene blir avslørt av kappe. Til sist blir en enkelt av dem gjenkjent av kappa, hun er tro og kysk. Som belønning får hun kappa som gave. Sagaen er kjent fra to middelalderhåndskrifter; AM 598 fra ca 1300 og SKB fra ca 1400. Den ble først oversatt til moderne norsk i 1984 til femte bind av samlingsverket "Sagalitteraturen". Sagaen var inspirasjon til diktet "Skikkjurímur". "Soga om Samson den fagre" er en yngre tekst, som inneholder en tildiktet forhistorie til Soga om kappa. Referanser. Kappa Gullabo. Gullabo er et tettsted i Gullabo socken i Torsås kommune, Kalmar län, Sverige. I 2005 hadde Gullabo 142 innbyggere. Tettstedet har en kirke oppført i 1804, og den første kirkebygningen på plassen skal ha vært oppført på 1300-tallet. Torsås kommune har blitt kalt «sløydriket» på grunn av sin sløydtradisjon. I 1911 var det 600 personer av en befolkning på 3000 personer i Gullabo som laget sløydhåndtverk for salg, og i dag bevares tradisjonen blant annet gjennom Torsåsbygdens slöjdförening. Som en hyllest til alle skje- og sleivmakere gjennom tidene, laget foreningen i år 2000 en 4,64 meter høy, 1,07 meter bred og 350 kg tung tresleiv. Den er anerkjent av "Guinness rekordbok" som verdens største skje. Sleiven ble laget til Gullabos sløydmesse i juli 2000, og ble samme høst vist frem på Verdensutstillingen i Hannover. Senter for ID-kunnskap. NID Senter for ID-kunnskap er en etat underlagt Politidirektoratet. NID har som mål å bistå med å avklare identiteten til utlendinger som søker seg til eller oppholder seg i Norge. NID skal hjelpe alle i utlendingsforvaltningen ved å gi råd og sette i gang tiltak for å bedre identitetsarbeidet. NID har lokaler i Møllergata 39 og ledes av Arne Isak Tveitan. Hippotion. "Hippotion" er en artsrik slekt av sommerfugler som hører til familien svermere (Sphingidae). Utseende. Middelsstore, slanke, brunlige svermere. Hodet er stort og bredt, antennnene forholdsvis korte og hvite, kroppen smal og tilspisset bak. Forvingene er smale, litt spisse, med en lys lengdestripe som ender i vingespissen. Bakvingene er smale, gjerne delvis rosa. Larven har gjerne en øyeflekk på det fjerde kroppsleddet. Levevis. I alle fall noen av artene, som sølvstripet svermer, kan foreta lange vandringer. Larvene kan leve på mange ulike plantefamilier. Utbredelse. Slekten er utbredt i varme deler av den Gamle verden, men kan gjøre vandringer lenger nordover. To arter, "Hippotion celerio" og "H. osiris", forekommer regelmessig i det sørlige Europa. Hyles. "Hyles" er en slekt av sommerfugler som hører til familien svermere (Sphingidae). Utseende. Middelsstore til ganske store, kompakte, mer eller mindre brunlige svermere. Hodet er forholdsvis stort, antennene korte til middels lange og hvite eller lysbrune. Thorax har vanligvis hvithårede sidestriper. De fire første bakkroppsleddene er hvite på sidene, med to svarte tverrflekker eller - bånd. Forvingen er lysbrun eller -grå, vanligvis med en markert lengdestripe som ender i vingespissen. Bakvingen er gjerne rosa i alle fall i midten. Larvene er slanke, fargen kan variere mye, men de fleste har ett eller to par runde flekker på hvert kroppsledd. De artene som lever på giftige planter (for eksempel vortemelk-arter) har gjerne skarpe varselfarger som signaliserer at de er giftige. Hos noen mangler piggen på det bakerste kroppsleddet som de aller fleste svermer-larver har. Levevis. I alle fall noen av artene, som hvitribbet mauresvermer, kan foreta lange vandringer. Larvene lever på urter eller slyngplanter fra mange ulike familier. De voksne sommerfuglene besøker gjerne blomster i skumringen, da de henger på svirrende vinger foran blomstene. Utbredelse. Medlemmer av denne vandresterke slekten kan påtreffes i alle verdensdeler bortsett fra Antarktis. I Norge forekommer mauresvermer ("Hyles gallii") regelmessig og ikke sjelden, men det er noe uvisst om arten har faste bestander her eller er å regne som en immigrant. Den sterkt vandrende arten hvitribbet mauresvermer ("Hyles livornica") er funnet én gang i Norge. Systematisk inndeling. a>. Denne er en av artene som signaliserer sin giftighet med sterke farger a>, i motsetning til mange andre i denne slekten vandrer den lite Emil Cioran. Emile Cioran (rumensk: [eˈmil t͡ʃjoˈran]; født 8. april 1911 i Răşinari i Romania, død 20. juni 1995 i Paris) var en rumensk filosof og forfatter. Filosofi. Ciorans filosofi markeres av en sterk pessimisme og en filosofisk interesse i selvmord og radikal skeptisisme. Cioran stiller spørsmål med all mening og hans verk utgjør en sterk skepsis til objektiv sannhet. Verkene hans er poetiske beskrivelser av smerten av livet, lidelsen og umuligheten. Cioran var skeptisk til tradisjonell filosofi tidlig i livet og aviste abstrakt skepukalasjon for en personlige subjektive refleksjoner og lyrikk. "Jeg har oppfunnet ingenting, jeg er bare sekretæren for min egne følelser", sa han en gang seinere i livet. Cioran var opptatt av død og lidelse og var sterk tiltrukket ideen om selvmord; Men han så selvmord som et konsept som hjalp mennesket å fortsette å leve, å fortsette å holde ut fordi han/hun vet at han/hun når som helst kan avslutte livet. Dette utforsker han mer fullstendig i "La tentation d'exister". Også sterkt er temaet om mennesklig fremmedgjøring, og i 1932 oppsummerer Cioran Sartre og Camus nihilistiske filosofi med setningen: "Er det mulig eksistensen er et eksil og tomheten vårt hjem?" (Engelsk: "Is it possible that existence is our exile and nothingness our home?") Selv om Cioran flørtet med fascismen i Frankrike og var interessert i "The Iron Guard", aviste han raskt facismen og hans senere politiske ideologi var påvirket av Oswald Spengler som brukte Gnostiske refleksjoner for å undersøke samfunnets retning. Ang. Gud utrykte Cioran at kun Bach opphøyde Gud og skrev: "Uten Bach ville Gud vært en annenrangs figur" William H. Gass oppsummerte Ciorans tanker som: "en filosofisk romanse om de moderne temaene som fremmedgjøring, kjedsomhet (ennui), håpløshet/umulighet, forfall, historiens tyrrani, forandringens vulgære natur; bevissthet som smerte, logikk som sykdom". Cioran syn på historie er spesielt interessant og han representerte en gruppe tenkere som var mistenksomme til konseptet om historie (som hadde oppstått som en paradigme rundt den Franske Revolusjonen), og selv om Cioran har sterke historiske trekk, og en enorm historisk kunnskap, foretrakk han naturen framfor historie. Cioran døde Juni 1995 og hadde på det tidspunktet levd flere år med Alzheimer og hadde sluttet å skrive en tiår tidligere. Selv om han forakte begravelser ble han gitt en tradisjonell begravelse i den Rumensk ortodokse kirken 'Eglise des Saints-Archangel' Soga om Samson den fagre. Soga om Samson den fagre (norrønt "Samsons saga fagra") er en islandsk tekst fra sen middelalder, skrevet som «frie fabuleringar til lått og løye». Teksten inneholder to løst sammenføyde deler: Den er dels en nyskrevet forhistorie til "Soga om kappa", som en høvisk ridderroman som foregår ved kong Arthurs hoff og som ble oversatt til norrønt mål på kong Håkon Håkonssons initiativ. Den andre halvdelen (avsnitt 16-23 av i alt 27) er en fornaldersaga om Sigurd, som er uekte sønn av kong Gudmund av Glæsvollane. Sigurd slåss med trollene i Jotunheimen og drar i viking i østerled, hvor han gifter seg med Edny, datter av kong Hårek i Bjarmeland. Sagaen er kjent fra to håndskrifter fra 1400-tallet; AM 343 og AM 589. Den ble først oversatt til moderne norsk i 1984 til femte bind av samlingsverket "Sagalitteraturen". Referanser. Samson Bråset bo- og omsorgssenter. Bråset bo- og omsorgssenter i Røyken ble etablert av kommunene Røyken og Asker. Dette er et av Norges største bo- og omsorgssenter med 200 enerom. Det åpnet i januar 2005. Per 2012 tar institusjonen i bruk 188 plasser, hvor 81 er korttidsplasser. Det er 185 årsverk knyttet til bedriften fordelt på omkring 430 ansatte. Bedriften drives som et interkommunalt selskap med Asker og Røyken som eiere. Alf Martin Ulven. Alf Martin Ulven (født 24. november 1960) er en norsk forretningsmann og politiker. Ulven er bosatt i Aremark i Østfold og sitter i kommunestyret i Aremark kommune for Høyre. Han er hovedeier i eiendomsselskapet Kristiania Eiendomsforvaltning AS. I tillegg til å være politiker er Ulven engasjert i Forsvaret gjennom Oslo Akershus Heimevernsdistrikt 02 hvor han var områdesjef i mange år. Nå har han en stilling i Distriktsstaben. Ulven har ved flere anledninger vært på "Kapital"s liste over Norges 400 rikeste, senest i 2012. Høsten 2012 var han en av åtte deltakere i tv-programmet "Den hemmelige millionæren" som ble sendt på TV Norge. Ulven er en av to eiere av veteranskipet DS «Turisten» og har lagt ned store midler i restaureringen av fartøyet. The Key Brothers. The Key Brothers var en norsk vokaltrio, bestående av Lasse Hovd, Jan Hørtun og Tor Myrseth fra Oslo. De vokste opp på Keyserløkka. Da trioen ble dannet på 1950-tallet tok en de tre første bokstavene fra boligstrøket: The Key Brothers. De fikk et navn blant Oslos skoleungdommer, hvor de etterhvert ble et stadig mer populært innslag på fester og danser. Det ble også andre opptredener med små avstikkere ut i landsbygden. The Key Brothers opptrådte også to ganger i et ungdomsprogram på NRK radio. Egil Monn-Iversen oppdaget dem på en talent jakt på Chat Noir og ga dem platekontrakt. Svenske Metronome sikret seg representasjonen for Sverige, Danmarkog Tyskland. I 1960-årene slo de seg sammen med gruppa The Quivers og hadde bl.a. hiten «Så kom Helgenen frem» i 1965. Nautskredatunnelen. Nautskredatunnelen er en tunnel på fylkesvei 13 i Balestrand kommune i Sogn og Fjordane. De er bygget i 2000 og er 180 meter lang. 2758 Cordelia. 2758 Cordelia (1978 RF) er en hovedbelteasteroide oppdaget 1. september 1978 av Nikolai Chernykh ved Krim-observatoriet Ralph Lysell. Ralph Lysell på sitt kontor år 1945 Ralph Lysell (født 1907, død 1987) var en svensk "formgivare" og industridesigner, født Rolf Åke Nystedt i 1907, død 1987. Han designet «Ericofon»en som i 1972 av Museum of Modern Art i New York ble valgt ut som et av det 20. århundrets viktigste designprodukter. Finansavisen skreiv i 2012 at han designet den første sportsbilen produsert i Norge, «Rally». I 1949 flyttet han fra Paris til Norge der han realiserte han en såkalt usenkbar livbåt i aluminium, «Svelvik». Han jobbet og bodde også i New York, Santiago, København, Frankfurt og Stockholm. Ved Columbia University fullførte han utdannelse som maskiningeniør. Rally (sportsbil-prototype). Rally er prototypen til en sportsbil designet av Ralph Lysell. Den ble produsert på Fornebu 1950-51 i lokalene til S. Finansavisen skreiv i 2012 at den var «den første norskproduserte sportsbilen». Karosseriet er lagd i aluminium. I 1951 veide bilen mere enn 870 kg, og den hadde en topphastighet mindre enn 200 km/t. En kuppel av plastikk er bygd over bilens to seter. Bilen var originalt oppsatt med en V8 motor fra Ford som var tunet til omtrent 160 hestekrefter. 15 biler av samme type var planlagt. Navnet «Rally» er sannsynligvis «en kobling av navnet» til bilens konstruktør, Ralph Lysell. Bilen ble utstilt på DesignHall i Stockholm i 2012 sammen med andre av Ralph Lysells pionerarbeider. Bilen og en presentasjon av konstruktøren ble vist på NRKs Filmavisen i 1951. Bilen ble overtatt av Paul Wiencke, en av prosjektets investorer. Prototypen førte ikke til en videre produksjon, og den var i såkalt daglig bruk i flere år, og den ble tatt ut av trafikk tidlig på 1970-tallet. I 2012 eies bilen av Eirik Bøle på Nesøya. I dag er bilen ulakkert «slik at detaljarbeidet i aluminiumshåndverket kan studeres på nært hold». Finansavisen tror at den originale lakken var svart, mørk rød eller mørkeblå. Desdemona (måne). Desdemona er en av de indre månene til planeten Uranus. Den ble oppdaget 13. januar 1986 på bilder tatt av "Voyager 2" og fikk den midlertidige betegnelsen "S/1986 U 6". Desdemona er oppkalt etter Desdemona, Othellos kone, i William Shakespeares skuespill "Othello". Den bærer også betegnelsen "Uranus X". Desdemona tilhører Portia-gruppen av måner, som også inkluderer Bianca, Cressida, Juliet, Portia, Rosalind, Cupid, Belinda og Perdita. Disse månene har lignende baner og fotometriske egenskaper. Uten om banen, radiusen på 32 km og den geometriske albedoen på 0,08 er lite kjent om Desdemona. På bildene fra "Voyager 2" synes Desdemona å være et elongert objekt med en store halvakse pekende mot Uranus. Overflaten av månen er grå i fargen. Desdemona kan kollidere med en av nabomånene Cressida eller Juliet i løpet av de neste hundre millioner år. Fyrstedømmet Montenegro. Fyrstedømmet Montenegro (montenegrinsk: Књажевина Црнa Горa, "Knjaževina Crna Gora") var et fyrstedømme på Balkan. Fyrstedømmet omfattet de sentrale deler av dagens Montenegro. Fyrstedømmet var et konstitusjonelt monarki, men fungerte i praksis som et absolutt monarki. Det eksisterte fra 13. mars 1852 til 28. august 1910, da det ble proklamert som et kongedømme, med fyrsten Nikolas I som konge. Hovedstad var Cetinje. Valutaen var montenegrinsk perper fra 1906. Historie. Fyrstedømmet ble opprettet da den daværende Knjaz Danilo, kjent som Vladika Danilo II, bestemte seg for å avskaffe sin bispelige posisjon som Vladika og giftet seg. Slik opphørte århundrers styre som fyrstebispedømme og Montenegro ble et sekulært fyrstedømme. Etter drapet på Danilo I 13. august 1860, ble hans nevø Knjaz Nikola ny fyrste, frem til han utropte landet som kongedømme 28. august 1910. Formel 1-sesongen 1976. Formel 1-sesongen 1976 var den 27. sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 25. januar 1976 og ble avsluttet 24. oktober etter seksten løp. James Hunt vant verdensmesterskapet for førere, mens konstruktørmesterskapet ble vunnet av Ferrari, som tok tittelen for andre år på rad, og sin fjerde tittel totalt. I løpet av året ble det også kjørt to Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet. Oppsummering av sesongen. I en svært politisk sesong gikk førermesterskapet til James Hunt, som vant med bare et poengs margin til Ferraris Niki Lauda. Kontroversene startet i Spania, hvor Hunt først ble diskvalifisert fra førsteplassen, som da gikk til Lauda, men flere måneder senere ble avgjørelsen omgjort etter en anke. Hunt vant i Frankrike og tilsynelatende også i Storbritannia, men etter en massekollisjon på første runde var løpet blitt omstartet, og Ferrari mente at Hunt ikke hadde fullført runden etter kollisjonen og derfor ikke skulle vært tillatt å ta del i omstarten. Hunt ble omsider diskvalifisert etter en langvarig prosess, og Lauda ble dermed løpets offisielle vinner. På Nürburgring havnet Lauda i en alvorlig krasj og i flere dager var det uvisst om han ville overleve de alvorlige brannskadene. Løpet ble vunnet av Hunt, som deretter tok fjerdeplassen i Østerrike, hvor John Watson tok Penske-teamet eneste seier i Formel 1. Utrolig nok kom Lauda etter bare halvannen måned tilbake etter skadene han pådro seg i Tyskland. I Italia kom han på fjerdeplass, og i samme løp ble Hunt, Jochen Mass og Watson flyttet bakerst på griden for påståtte regelbrudd. Hunt vant i Canada og i USA, men Lauda tok tredjeplassen og lå dermed tre poeng foran Hunt før det siste løpet i Japan. Under fryktelige værforhold ble løpet vunnet av Mario Andretti. Lauda ga opp på grunn av de farlige forholdene, og Hunt kom til slutt i mål på tredjeplass og sikret seg dermed mesterskapet. I Sverige vant Jody Scheckter i Tyrrells sekshjulede P34, og slo dermed tilbake mot kritikerne av den uvanlige bilen. Lauda kom på tredje og Hunt på femte. Chris Amon kjørte sitt siste Grand Prix-løp i Tyskland. Bilene til Wolf-Williams i 1976 var opprinnelig Hesketh-biler. Frank Williams forlot teamet mot slutten av sesongen. Boro-Ford teamet endret navn til Ensign-Ford. Konstruktører og førere. Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1976. Sluttresultat førermesterskapet 1976. Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de syv beste resultatene av de åtte første løpene og de syv beste resultatene fra de siste åtte løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene. Sluttresultat konstruktørmesterskapet 1976. Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de syv beste resultatene av de åtte første løpene og de syv beste resultatene fra de siste åtte løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene. Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet. Øvrige Formel 1-løp i 1976, som ikke inngikk i verdensmesterskapet. Cressida (måne). Cressida er en av de indre månene til planeten Uranus. Den ble oppdaget 9. januar 1986 på bilder tatt av "Voyager 2" og gitt den midlertidige betegnelsen "S/1986 U 3". Månen ble oppkalt etter den trojanske datteren til Calchas, en tragisk heltinne som er med i William Shakespeares "Troilus og Kressida" (i tillegg til fortellinger av Geoffrey Chaucer og andre). Den bærer også betegnelsen "Uranus IX". Cressida tilhører Portia-gruppen av måner, som også inkluderer Bianca, Desdemona, Juliet, Portia, Rosalind, Cupid, Belinda og Perdita. Disse månene har lignende baner og fotometriske egenskaper. Uten om banen, radiusen på 41 km og den geometriske albedoen på 0,08 er lite kjent om Cressida. På bildene fra "Voyager 2" synes Cressida å være et elongert objekt med en store halvakse pekende mot Uranus. Overflaten av månen er grå i fargen. Cressida kan kollidere med en av nabomånen Desdemona i løpet av de neste hundre millioner år. Juliet (måne). Julieter en av de indre månene til planeten Uranus. Den ble oppdaget 3. januar 1986 på bilder tatt av "Voyager 2" og gitt den midlertidige betegnelsen "S/1986 U 2". Den er oppkalt etter heltinnen i William Shakespeares "Romeo og Julie". Den bærer også betegnelsen "Uranus XI". Juliet tilhører Portia-gruppen av måner, som også inkluderer Bianca, Cressida, Desdemona, Portia, Rosalind, Cupid, Belinda og Perdita. Disse månene har lignende baner og fotometriske egenskaper. Uten om banen, radiusen på 53 km og den geometriske albedoen på 0,08 er lite kjent om Juliet. På bildene fra "Voyager 2" synes Cressida å være et elongert objekt med en store halvakse pekende mot Uranus. Overflaten av månen er grå i fargen. Juliet kan kollidere med en av nabomånen Desdemona i løpet av de neste hundre millioner år. Arendal Handelsstands Forening. Arendal Handelsstands Forening ble stiftet 16. juni 1868. Foreningens formål er å ivareta næringslivets interesser i Arendal sentrum, samt å fremme forståelsen for næringslivets funksjoner i samfunnet. Foreningens første formann var Joseph Hammer. I forenings første periode var det særlig tre saker som skapte engasjement. Dette var Bankvesenet, Tollbodens plassering, samt Arendals tilknytning til jernbanen og jernbanestasjonens plassering. Foreningen fikk sitt eget hus i Peder Thomassonsgate 10 i 1930. I 1936 arrangerte foreningen Arendals aller første varemesse. Sosialantropologisk institutt (UiO). Sosialantropologisk institutt (SAI) er et institutt ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo. Instituttet ledes av Ingjerd Hoëm. Wang Yumei. Wang Yumei (kinesisk:, pinyin: "Wáng Yùméi", født 28. oktober 1934 i Jinan i provinsen Shandong i Kina) er en kinesisk skuespillerinne. Hun er blitt tildelt utmerkelsene Gullørnen, Gullhanen og Hundre blomster-prisen. 3 (sang). «3» er en sang av Britney Spears fra samlealbumet "The Singles Collection". Den hadde premiære på amerikansk radio 29. september 2009. Låten er produsert av Max Martin som tidligere produserte «…Baby One More Time», «Oops!… I Did It Again», «Stronger» og «If U Seek Amy». Spears spilte inn låten i juli 2009 under en turné i Sverige. FlyNonstop. FlyNonstop er et norsk flyselskap, men må inntil videre kalle seg reiseselskap, og ble etablert i 2012. Selskapet skal etter planen starte flyvninger 25. april 2013. Flyselskapet ble grunnlagt av Espen Hennig-Olsen, tidligere markedsføringsdirektør og deleier i Hennig-Olsen iskremfabrikk. Hovedflyplassen vil være Kristiansand lufthavn, Kjevik, og flyselskapet satser på å dekke ei luke i markedet på Sørlandet ved å tilby åtte europeiske destinasjoner fra Kristiansand lufthavn. FlyNonstop samarbeider med nederlandske Denim Air, og flyvningene vil bli fløyet av Denim Air under deres AOC. Destinasjoner. Ved oppstarten i april 2013 vil selskapet ha åtte destinasjoner, samt hovedflyplassen Kristiansand lufthavn, Kjevik. Klugeprisen. Klugeprisen (engelsk: "Kluge Prize", formelt "John W. Kluge Prize for Achievement in the Study of Humanity") er en internasjonal pris etablert i 2000 til belønning av livslang innsats i samfunnsfag og humaniora. Prisen hedrer samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning i felt som ikke dekkes av noen av Nobelprisene, nærmere bestemt historie, filosofi, lingvistikk, religionsvitenskap, kunst- og kulturkritikk, antropologi, sosiologi, statsvitenskap og psykologi. Den kan også tildeles utøvende kunstnere og praktikere. Prisen er stiftet på midler gitt av forretningsmannen John W. Kluge (1914–2010). Den forvaltes av et særskilt senter ved Library of Congress i USA. Fredric Holen Bjørdal. Fredric Holen Bjørdal (født 9. mars 1990 i Ørsta) er en norsk politiker (A). Han er partiets 2.kandidat til Stortinget fra Møre og Romsdal ved Stortingsvalget 2013. Bjørdal jobber til daglig som miljøterapeut i BUFetat region Midt-Norge. Tidligere har han blant annet jobbet som miljøarbeider i Ørsta og Trondheim kommune. Han har årsstudium i psykologi fra NTNU, vært student ved profesjonsstudiet i psykologi (UiO), og studerer nå planlegging og administrasjon ved HVO. Kvita Skred-tunnelen. Kvita Skred-tunnelen er en tunnel på fylkesvei 331 i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Galdanetunnelen. Galdanetunnelen er en tunnel på fylkesvei 331 i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Temnora. "Temnora" er en artsrik slekt av sommerfugler som hører til familien svermere (Sphingidae). Utseende. Nokså små til middelsstore (vingespenn 30-55 millimeter), tettbygde, brune svermere. Forvingens ytterkant er ofte litt flikete. Forvingen er brun, bakvingen kan være gulaktig. Levevis. Larvene har blitt funnet på planter i slektene "Apodytes" (usikker plassering), "Leucas" (Lamiaceae), "Anthospermum", "Burchellia", "Psychotria" (Rubiaceae) og "Strychnos" (Strychnaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt i tropisk Afrika. Nephele. "Nephele" er en slekt av sommerfugler som hører til familien svermere (Sphingidae). Utseende. Middelsstore til store (vingespenn 70-100 millimeter), kraftige, vanligvis mørkt brunlige svermere. Forvingen har vanligvis få markerte tegninger, men kan ha et lyst tverrbånd. Levevis. Larvene er funnet på planter i fikenslekten ("Ficus", Moraceae) og slekten "Carissa" (Apocynaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt i Afrika og Australia, men synes å mangle i Asia. South Channel Fort. South Channel Fort, også kjent som South Channel Island er en kunstig øy i den sørlige delen av Port Phillipbukta, 6 kilometer nordøst for Sorrento i delstaten Victoria i Australia. Øya var del av et større festningsverk ved The Rip, inngangen til Port Phillipbukta. Øya er 0,7 ha stor, 122 meter lang, 76 meter bred og 6,4 meter over havet. Den ble dannet ved en grunne, ikke langt fra hovedskipsleia og består av 14 000 tonn med basaltstein, betong og sand. Øya og befestningene på øya ble laget i 1880-årene for å beskytte Melbourne og Geelong mot angrep fra kysten. Befestningene var operative frem til 1916. South Channel Fort er vernet på grunn av de historiske verdiene og øyas rolle som hekkeplass for fregattstormsvaler. Siden 1995 har den vært del av Mornington Peninsula National Park Mr Green. Mr Green Casino er et svensk kasinoselskap etablert i 2008. Stifterne var Frederick Sidfalkin og Henrik Bergquist som i 2002 tidligere var involvert i etableringen av Betsson. Selskapet er svensk og driver med maltesisk lisens. Mr Green har virksomhet i Sverige, Norge, Finland, Østerrike, England og Tyskland. Selskapet rangeres som nummer 32. på rankinglisten over de mest innflytelsesrike og viktigste spillselskapene i verden, eGR Power list. Mr Green har blant annet gjort seg bemerket ved å aktivt bruke Facebook i sin markedsføring. Selskapet arrangerte i 2009 en konkurranse der man kunne vinne en tur til Las Vegas for å gamble 125.000 kroner på rulett. I tillegg til reklamefilmer på Viasat 4 og TV3, hadde kampanjen en tilhengerside på Facebook. Ambulyx. "Ambulyx" er en gruppe (slekt) av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. Store (vingespenn 80-135 millimeter), slanke og smalvingede, stort sett brunlige svermere. Forvingene er meget store sammenlignet med kroppen og tydelig sigdformede. Levevis. Larvene lever på forskjellige slags løvtrær og busker. Utbredelse. Slekten er utbredt i tropiske områder av Asia, Indonesia, Ny-Guinea og Australia. Formel 1-sesongen 1977. Formel 1-sesongen 1977 var den 28. sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 9. januar 1977 og ble avsluttet 23. oktober etter sytten løp. Niki Lauda vant førermesterskapet for andre gang, mens konstruktørmesterskapet ble vunnet av Ferrari, som tok tittelen for tredje år på rad, og sin femte tittel totalt. I løpet av året ble det også kjørt ett Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet. Oppsummering av sesongen. Selv om Niki Lauda vant sitt andre verdensmesterskap så var det Mario Andretti som hadde flest løpsseiere, med fire mot Laudas tre. Jody Scheckters Wolf vant på første forsøk i Argentina, og sikret seg senere også førsteplassen i Monaco og Canada. I Østerrike tok Alan Jones Shadow-teamets eneste seier. Gunnar Nilsson tok i Belgia sin eneste seier i karrieren, før han året etter døde på grunn av kreft. Renault kom inn i Grand Prix-racing med en turboladet bil som til å begynne med ikke var videre vellykket. Det tyske ATS-teamet overtok bilene til Penske-teamet, og Sør-Afrikas Grand Prix var det siste løpet hvor en BRM-bil klarte å kvalifisere seg til start. Sesongen ble også merket av en av de grusomste ulykkene i Formel 1-historien. Under Sør-Afrikas Grand Prix den 5. mars viste TV-kameraene hvordan Tom Pryce ikke kunne unngå å treffe den 19 år gamle banebetjenten Frederik Jansen Van Vuuren. Sistnevnte ble drept i det voldsomme sammenstøtet, kroppen hans ble slengt opp i lufta mens brannslokkeren hans traff Pryce, som ble drept momentant. Pryces bil fortsatte til enden av rettstrekningen, hvor den kolliderte med Jacques Laffites Ligier. Konstruktører og førere. Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1977. Sluttresultat førermesterskapet 1977. Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de åtte beste resultatene av de ni første løpene og de syv beste resultatene fra de siste åtte løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene. Sluttresultat konstruktørmesterskapet 1977. Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de åtte beste resultatene av de ni første løpene og de syv beste resultatene fra de siste åtte løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene. Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet. Øvrige Formel 1-løp i 1977, som ikke inngikk i verdensmesterskapet. Descartesøya. Descartesøya (fransk: "Île Descartes") er ei klipperik øy i Adélie Land i Antarktis som er 0,1 nautiske mil (0,2 km) lang. Den ligger midtveis mellom Lagrangeøya og La Conchee, og 1,5 km nordøst for Cape Mousse. Øya blei kartlagt i 1951 av Den franske antarktisekspedisjonen og kalt opp etter den franske matematikeren og filosofen René Descartes. Sycorax (måne). Sycorax er den største retrograde irregulære månen til planeten Uranus. Sycorax ble oppdaget 6. september 1996 av Brett J. Gladman, Philip D. Nicholson, Joseph A. Burns og John J. Kavelaars ved bruk av det 200 tommer store Hale-teleskopet. Ved samme tid ble også Caliban oppdaget. Sycorax fikk den midlertidige betegnelsen "S/1997 U 2. Etter å ha blitt bekreftet som "Uranus XVII" fikk månen navn etter Sycorax, Calibans mor i William Shakespeares "Stormen". Kempkysten. Kempkysten (engelsk: "Kemp Coast") er en del av kysten av Antarktis som ligger mellom Edward VIII Bay, ved 56° 25' Ø og William Scoresby Bay, ved 59° 34' Ø. Den er oppkalt etter en britisk selfanger, Peter Kemp, som oppdaga landområdet der i 1833. Liste over ordførere i Florø. Dette er en liste over ordførere i Florø kommune i Sogn og Fjordane. Listen er ikke fullstendig. Stortinget vedtok å gi Florø status som ladested (by) 16. mai 1860, og Florø kommune, med 846 innbyggere, ble utskilt fra Kinn kommune ved kongelig resolusjon 3. januar 1861. Men det første kommunestyremøtet, med valg av ordfører, ble holdt først 31. juli 1865. 1. januar 1964 ble Florø, med 2040 innbyggere, slått sammen med Kinn, Eikefjord, det meste av Bru og mindre deler av Vevring og Bremanger kommuner til nye Flora kommune. Kilder. Florø Lütte (Bad Belzig). Lütte er en landsby og bydel av Bad Belzig i Landkreis Potsdam-Mittelmark i den tyske delstaten Brandenburg. Bydelen som har ca 455 innbyggere (2011), ligger i utkanten "Belziger Landschaftswiesen," et naturvernområde bl.a. til beskyttelse av stortrappe. Lüttes arkitektonisk sett mest betydningsfulle bygning er en av Karl Friedrich Schinkels standardkirker (tysk:"Normalkirche Schinkel"), oppført i 1840. I den første halvdel av 1800-tallet ble det i landlige områder av Preussen, oppført en rekke kirker etter Schinkels standardtegninger. Standardene medførte økonomiske besparelser ved byggingen. Landsbyen ligger ved den vestlige rand av endemorenelandskapet Hohe Fläming, med utsyn over Baruth urstrømdal. Clanis (sommerfugl). "Clanis" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. Store til meget store (vingespenn opptil 160 millimeter), lyst brunlige svermere. Levevis. De voksne sommerfuglene tar ikke næring til seg. Larvene lever på forskjellige planter i erteblomstfamilien. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, fra India i vest til Timor i øst. Systematisk inndeling. "Clanis undulosa gigantea", en meget stor underart med et vingespenn på opptil 16 centimeter Grahamkysten. Grahamkystens beliggenhet på Den antarktiske halvøya Grahamkysten (engelsk: "Graham Coast") er en del av vestkysten av Graham Land på Den antarktiske halvøya som strekker seg 172 km mellom Cape Bellue i sørvest og Cape Renard i nordøst. Kysten er oppkalt etter Sir James Graham, marineminister under John Biscoes tidlige utforsking av området. Leucophlebia. "Leucophlebia" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 40-80 millimeter) svermere, gjerne mer eller mindre rosa på farge. Forvingen har gjerne en gulaktig midtstripe, bakvingene er lyst rødbrune. Levevis. De voksne sommerfuglene tar ikke næring til seg. Larvene lever på ulike slags grove gress, og kan gjøre litt skade på sukkerrør. Utbredelse. Slekten er utbredt i Afrika og Sørøst-Asia. Soga om Gange-Rolv. Soga om Gange-Rolv (norrønt "Göngu-Hrolfs saga") er en fornaldersaga fra 1300-tallet. Historien foregår i Danmark og for det meste i Gardarike i «gamle dager» ("forn ǫld"), og handler om Rolvs reiser og eventyr. Selv om hovedpersonen deler navn med den norske vikingen Gange-Rolv som muligens var fyrste i Normandie er det ingen forbindelse mellom de to. Blant fornaldersagaene er den «en af de længste og æventyrligste. Den indeholder en ophobning af alle mulige motiver.»; selv om den låner motiv fra mange andre tekster oppfattes den som gjennomarbeidet. Selv om sagaen kan oppfattes som en fornaldersaga utfra heltens prosjekt og eventyrpreget, har den også fellestrekk med den høviske litteraturen. I handlingen inngår flere tema som er kjent fra den høviske litteraturen: helten som leter etter en fager møy som han kan gjenkjenne fordi han har en lokk av håret hennes, og tjeneren som lurer sin herre. Som i så mange andre fornaldersagaene tøyes grensene for det realistiske og troverdige langt. Sagaen er kjent fra flere håndskrifter, blant annet AM 152. Den ble først oversatt til norsk i 1984, til samleverket "Sagalitteraturen". Tour de France 1985. Tour de France 1985 var den 72. utgaven av Tour de France. Rittet startet den 28. juni 1986, og sluttet 24 dager senere og 24 etapper senere. Rittet startet med en 6 km lang prolog i den franske byen Plumelec. Bernard Hinault vant rittet sammenlagt foran hans lagkamerat Greg LeMond, med en margin på 1 min og 49 sekunder. Irske Stephen Roche tok tredjeplassen, over 4 minutter bak vinneren. La Vie Claire dominerte flere av konkuransene, men Cafe de Colombia klarte å vinne både klatretrøya og denutantkonkuransen. Rudy Matthijs tok flest etappeseiere, men 3 stykker. Vinneren Hinault kjørte i ledertrøya i hele 17 etapper. De to andre som kjørte i ledertrøya var Eric Vanderaerden (3 etapper) og dansken Kim Andersen. Ingen norske ryttere deltok i rittet. Kombinasjonstrøye. Nytt for året var at en kombinasjonstrøye og kombinasjonskonkuranse ble innført. Lag. 1985 utgaven av Tour de France besto av 180 ryttere, fordelt ut på 18 lag med 10 ryttere på hvert. De to store forhåndsfavorittene, Greg LeMond og Bernard Hinault Etappene. Rittet startet 28. juni 1985 og inneholdt en hviledag etter den 13. etappen. Poengkonkuransen 25px. Til rytteren som totalt har sanket flest poeng. Klatrekonkuransen 25px. Til rytteren som har sanket flest poeng på bakke- og fjelltoppene. Lagkonkuransen. Til laget som har den beste tiden sammenlagt med sine tre beste ryttere Innlagte-Sprinter Konkuransen 25px. Til rytteren med best tid sammenlagt som sykler Tour de France For første gang Mest offensive rytter. Maarten Ducrot ble kåret til rittets mest offensive rytter. Eksterne lenker. 1985 Kondolerer. "Kondolerer" er en forestilling som Else Kåss Furuseth har skrevet. Den gjengir en sann historie fra Elses liv da hun som 11-åring mistet moren og som 28-åring mistet broren. Begge to begikk selvmord. Forestillingen hadde premiere på Torshovteatret i september 2011. Hun blander komikk inn i forestillingen, og som hun selv sier i begynnelsen av forestillingen «Jeg håper jeg ikke sårer noen». Hun forteller om barndommen på Jessheim og hvordan det ble da moren og broren tok livet sitt. I 2012 ble forestillingen flyttet til Amfiscenen. Forestillingen fikk svært gode kritikker som for eksempel: «Else Kåss Furuseth klarer å få oss til å le med henne. Gitt temaet er det imponerende» (Dagbladet) og «Med døden som bakteppe ender Kondolerer opp som en morsom hyllest til livet» (Klassekampen). Den gjør også stor suksess i publikumsbesøkende. Phylloxiphia. "Phylloxiphia" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 60-90 millimeter), brunlige svermere. Forvingene er mer eller mindre sigformede. Bakvingene har gjerne en brunlig rosa farge. Levevis. De voksne sommerfuglene tar ikke næring til seg. Utbredelse. Slekten er utbredt i regnskogbeltet i tropisk Afrika. Deng Jie. Deng Jie (, født 21. oktober 1958 i Chengdu i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina, oppvoksk i Chongqing) er en skuespillerinne og fjernsynsprodusent i Kina. Hun mottok skuespillerprisen Gullørnen to ganger, i 1987 og i 1986; første gang for sin rolle som Wang Xifeng i fjernsynsserien "Drømmen om det røde kammer" (1987) bygd på den kinesiske klassiske roman av samme navn. Denne rolletolkningen gjorde henne vel kjent i Kina. Hun er gift med en annen kjent skuespiller og regissør, Zhang Guoli. Sun Honglei. Sun Honglei (, født 16. august 1970 i Harbin i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk skuespiller. Han har spilt i mange filmer og fjernsynsserier siden 1999. Sun er antagelig best kjent for sine roller i filmene 七劍 ("Qī Jiàn", engelsk tittel: "Seven Swords", en hongkongfilm i wuxiasjangeren bygget på en roman av Liang Yusheng) (2005), actionfilmen 铁三角 ("Tie sanjiao", "Triangle") (2007) og 天堂口; "Tiān táng kǒu"; ordrett «Himmelens port», engelsk tittel "Blood Brothers" (2007), en gangsterfilm bed 1930-årenes Shanghai som bakteppe. Trinculo (måne). Trinculo er en retrograd irregulær måne til planeten Uranus. den ble oppdaget av et lag ledet av Matthew J. Holman 13. august 2001 og gitt den midlertidige betegnelsen "S/2001 U 1". Da den ble bekreftet som Uranus XXI, ble den oppkalt etter den drukne narren Trinculo i William Shakespeares "Stormen". Lojsta hed. Lojsta hed (gutnisk: "Lojstahajd") er et skogsområde som ligger øst for Klintehamn på Gotland. Det er blant annet kjent for sine frittvandrende hester gotlandsrussen. På Lojsta hed ligger Gotlands høyeste punkt, 82 moh. Gudlaug Nedrelid. Gudlaug Nedrelid (født 25. desember 1952 i Jostedal), tidligere Gudlaug Horgen, er professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Agder. Hun har særlig forsket på personnavn. Hun ble cand.philol. med nordisk hovedfag i Bergen i 1985, og har arbeidet på Universitetet i Bergen, Universitetet i Åbo og Agder distriktshøgskole/Universitetet i Agder. Doktorgrad i 1999 på en avhandling om etternavn. Ved siden av sitt faglitterære forfatterskap har hun skrevet diktsamlingen "I ulvekjeften" (1992) og redigert en antologi med færøyske noveller. Ved førtiårsdagen i 1992 hadde hennes kolleger laget festskriftet "Jostedalsrjupa" i begrenset opplag. Francisco (måne). Francisco er den innerste av de irregulære månene til planeten Uranus. Månen ble oppdaget av Matthew J. Holman og Brett J. Gladman i 2003 på bilder tatt i 2001, og den fikk da den midlertidige betegnelsen "S/2001 U 3". Da den ble bekreftet som "Uranus XXII" ble den oppkalt etter en lord i William Shakespeares "Stormen". Knøsen. Knøsen er det høyeste punktet på øya Vendsyssel-Thy nord på Jylland. Åsryggen er 136 meter høy og ligger nord for Dronninglund. På Knøsen ligger en rundt 3000 år gammel gravhaug fra bronsealderen. Portia (måne). Portia er en av de indre månene til planeten Uranus. Den ble oppdaget 3. januar 1986 fra bilder tatt av "Voyager 2" og gitt den midlertidige betegnelsen "S/1986 U 1" Månen er oppkalt etter Portia, en helitinne i William Shakespeares "Kjøpmannen i Venedig". Månen bærer også betegnelsen "Uranus XII". Portia er den nest største av de indre månene etter Puck. Portias bane, som ligger innenfor Uranus' synkrone baneradius, forfaller sakte på grunn av tidevannsretardasjon. Månen vil en dag enten brytes opp til en planetarisk ring eller treffe Uranus. Portia er en del av Portia-gruppen, som inkluderer Bianca, Cressida, Desdemona, Juliet, Rosalind, Cupid, Belinda og Perdita. Disse satellittene har lignende baner og fotometriske egenskaper. Uten om banen, radiusen på 140 km og den geometriske albedoen på 0,08 er lite kjent om Desdemona. På bildene fra "Voyager 2" synes Desdemona å være et elongert objekt med en store halvakse pekende mot Uranus. Overflaten av månen er grå i fargen. Franklin Carmichael. Franklin Carmichael (født 4. mai 1890 i Orillia i Ontario, død 24. oktober 1945 i Toronto, Canada) var en canadisk grafiker, bokillustratør og maler som var med i kunstnergruppen Group of Seven. Han begynte i reklamebransjen i 1911, og ble kjent med MacDonald, Thomson og Lismer via jobben. Han tilbragte ett år (1913 - 1914) på Académie Royale des Beaux-Arts i Antwerpen, men flyttet hjem på grunn av første verdenskrig. Han hadde atelierfellesskap med Tom Thomson til 1915., og fortsatte som reklamemann til han ble leder for avdeling for grafisk kunst og reklametegning ved Ontario College of Art i 1932. Som maler var han knyttet til Ontario, og laget nesten utelukkende sine landskapsbilder med motiver derfra. Han er også kjent som akvarellmaler, og stiftet lokal akvarellforening i 1925. Idrettslaget Skjalg. Idrettslaget Skjalg (IL Skjalg) er et idrettslag fra Stavanger. Idrettslaget er et særidrettslag innen friidrett. Jiuguo. "Jiuguo" (kinesisk: 酒国, pinyin: "Jiǔguó") er en roman fra 1992 av den kinesiske forfatteren og nobelprisvinneren Mo Yan. Den er en satirisk skildring av det kinesiske folks forhold til mat og drikke og av myndighetenes korrupsjon. I romanen benyttes kannibalisme som en metafor for kinesisk selvdestruksjon, etter forbilde fra forfatteren Lu Xun.«ref name="Inge"> Romanen er oppdelt i to parallelle handlinger; en fortelling i tradisjonell form om en detektiv som sendes ut på den kinesiske landsbygden for å utrede rykter om kannibalisme blant befolkningen, og en fiktiv brevveksling mellom forfatteren «Mo Yan» og en beundrer av hans verk, «Li Yidou». Etterhvert flytter fokus seg mer og mer bort fra detektivfortellingen til brevfortellingen. En del skikkelser går igjen i begge handlingene. Romanen er oversatt til engelsk som "The Republic of Wine" og til fransk som "Le Pays de l'alcool", begge fra år 2000. På tysk heter oversettelsen "Die Schnapsstadt" (2002). Lars Eivind Bones. Lars Eivind Bones (født 4. juni 1963) er en norsk fotograf og bokillustratør. Han har arbeidet i "Dagbladet" siden 1986, og er tilknyttet avisas kulturavdeling. Bones overtok i 2007 den faste spalten «Øyeblikket» i avisens «Magasinet», som tidligere ble redigert av Tom Martinsen. «Øyeblikket» trekker fram nye og gamle bilder av betydning for fotografiets utvikling. Bones har illustrert flere bøker, blant dem Ingar Sletten Kolloens "Snåsamannen". Sammen med Lars Saabye Christensen og Tom Stalsberg har han laget "Men Buicken står her fremdeles" og "Min Buick er lastet med". Tiantang suantai zhi ge. "Tiantang suantai zhi ge" (kinesisk: 天堂蒜苔之歌, pinyin: "Tiāntáng suàntái zhī gē") er en roman fra 1988 av den kinesiske forfatteren Mo Yan. Den handler om et bondeopprør mot de kinesiske myndigheter, dom følge av at en gruppe bønder var blitt oppmuntret til å dyrke en sort hvitløk som så viser seg ikke å være salgbar. Boken er blitt oversatt til svensk av Anna Gustafsson Chen og utgitt i 2001 under navnet "Vitlöksballaderna". Den engelske oversettelsen heter "The Garlic Ballads". Liste over ordførere i Tolga. Dette er en liste over ordførere i Tolga kommune i Hedmark. Listen er ikke fullstendig. Kommunen ble opprettet da formannskapslovene ble innført i 1837. 1. januar 1911 ble deler av kommunene Tolga (med 201 innbyggere), Trysil, Ytre og Øvre Rendal slått sammen til nye Engerdal kommune. 1. juli 1926 ble Os utskilt fra Tolga som egen kommune. Den gjenværende delen av Tolga hadde da 1917 innbyggere. En mindre del av Tolga med 18 innbyggere ble overført til Os i 1927. De to kommunene ble slått sammen igjen 1. januar 1966; den sammenslåtte kommunen fikk navnet Tolga-Os. Ved sammenslåingen hadde Tolga 1944 innbyggere. Nøyaktig ti år senere ble de to kommunene blant de få skilsmissekommunene i landet, da de igjen ble delt. Etter siste deling hadde Tolga 1865 innbyggere. Kilder. Tolga Liste over ordførere i Os (Hedmark). Dette er en liste over ordførere i Os kommune i Hedmark. Listen er ikke fullstendig. Os ble utskilt fra Tolga kommune 1. juli 1926. Den nye kommunen hadde ved opprettelsen 1936 innbyggere. En mindre del av Tolga med 18 innbyggere ble overført til Os i 1927. De to kommunene ble slått sammen igjen 1. januar 1966; den sammenslåtte kommunen fikk navnet Tolga-Os. Ved sammenslåingen hadde Os 2015 innbyggere. Nøyaktig ti år senere ble de to kommunene blant de få skilsmissekommunene i landet, da de igjen ble delt. Etter siste deling hadde Os 1859 innbyggere. Kilder. Os Cypa. "Cypa" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 50-80 millimeter), brune svermere. Forvingene er forholdsvis små og smale, og tydelig flikete. Vingenes underside er ofte brunrød, oversiden ensfarget gulbrun. Levevis. De voksne sommerfuglene tar ikke næring til seg. I alle fall én av artene har larver på trær i bjørkeslekten, men denne forekommer ikke i mye av slektens utbredelsesområde, så det må finnes andre vertsplanter. Andre lever på eikeslekten og på kastanjetrær ("Castaniopsis"). Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, fra India i vest til Ny-Guinea i øst. Tåtten om Norne-Gjest. a> med motiv fra balladen om Norna-Gjest Tåtten om Norne-Gjest (norrønt "Norna-Gests þáttr") er en fornaldersaga – altså en eventyrsaga med lavere sannhetsambisjoner; den er trolig nedskrevet ca 1300. Rammefortellingen er lagt til kong Olav Tryggvasons hoff ca år 998; hit kommer den danskefødte kjempen "Norne-Gjest" som forteller om sitt liv og sine opplevelser. Han har levd i mer enn 300 år, fordi en av nornene ved fødselen slukker livslyset hans, slik at det aldri brenner ut. Norne-Gjests besøk innledes med et veddemål. Hirdmennene tror ham ikke når han sier at han har sett edlere gull enn den ringen kongen fikk av Ulv Raude. Det viser seg at Norne-Gjest eier et stykke gull som han fått fra salgjorden på Sigurd Fåvnesbanes hest Grane. Han forteller at han har kjent Sigurd, Ragnar Lodbroks sønn Bjørn Jernside, kjempen Starkad, den svenske sagnkongen Sigurd Ring, Harald Hårfagre, en uspesifisert svensk kong Erik i Uppsala og en tysk kong Lodve (muligens Ludvig den tyske). Selv om Norne-Gjests fortellinger knyttes til Reginsmål i Den eldre Edda, Volsungesaga og andre sagaer, er strukturen og livsløpet et lån fra sagn om den vandrende jøden og om argonauten Det er også pekt på likheten med sagnet om, som tjenestegjorde for Karl den store, og som ble 361 år gammel. Historien slutter med at Norne-Gjest tar dåpen, og at han tenner livslyset og dør. Sagaen er i tillegg til sine eventyrmotiv også en skildring av trosskiftet: Gjests hedenske fortid konfronteres med kongens kristne skikker. Det er også pekt på at sagaen har uærbødig tilnærming til sagnmaterialet, forfatteren tillater seg å spøke med sagnheltene, som når Sigurd og Starkad slåss. Sagaen er kjent fra "Den større saga om Olav Tryggvason" i Flateybok. Den finnes to varianter av sagaen; en som begynner med at kongen om natten får et åndevarsel om en gjest, og en som begynner med at Norne-Gjest og kongen møtes på dagtid. Sagaen er oversatt til nynorsk både som en del av "Den større saga" og i en utgave sammen med "Soga om Egil Einhendte og Åsmund Berserksbane". Sagaen er brukt i den færøyske balladen "Nornagest ríma" og av den danske forfatteren Johannes V. Jensen i hans roman "Norne-Gæst". Andreas Aas-Jakobsen. Andreas Aas-Jakobsen (født 10. oktober 1905 i Tromsøysund, død 10. november 1980 i Oslo) var en norsk bygningsingeniør, kjent som foregangsmann i bruken av betong. Etter eksamen fra NTH 1931 og dr.ing. fra Technische Universität Berlin 1935 startet han i 1937 Oslofirmaet Aas-Jakobsen som i betong satte opp bygninger og fra 1950-tallet ble landets ledende på broer i betong. Han ble i 1954 hyret inn til å sette opp Tromsøbrua som arkitekt Erling Viksjø mottok Betongtavlen for i 1963. Han mottok Sam Eydes prisbelønning fra Norske Sivilingeniørers Forening i 1972 for «bygningsteknisk normering og konstruksjonsarbeid». Caliban (måne). Caliban er den nest største av de retrograde irregulære månene til planeten Uranus. Månen ble oppdaget 6. september 1997 av Brett J. Gladman, Philip D. Nicholson, Joseph A. Burns og John J. Kavelaars ved bruke av det 200 tommer store Hale-teleskopet. Samtidig ble også Sycorax oppdaget. Caliban fikk ved oppdagelsen den midlertidige betegnelsen "S/1997 U 1". Etter at månen ble bekreftet som "Uranus XVI" ble den oppkalt etter monsteret Caliban i William Shakespeares "Stormen". Frode Halle. Frode Halle (født 15. mars 1906, død 10. januar 1995), var offiser i Waffen-SS under andre verdenskrig og er mest kjent som sjef for SS-skijegerbataljon Norge. Landmåler. Halle gikk ut av Krigsskolen i 1928 og reiste samme år til Sør-Amerika hvor han fram til 1931 arbeidet som landmåler og deltok i planlegging av kommende jernbanelinjer. Da han kom tilbake til Norge, arbeidet han også som landmåler, før han gjenopptok sin militære karriere. Han reiste senere til Sveits hvor han hadde parallelle studier på militærhøyskolen og på den tekniske høyskolen i Zürich. Etter å ha blitt uteksaminert i 1934, reiste han til Iran hvor han arbeidet som ingeniør fram til 1937 da han hadde en ny kort periode i det norske militæret før han året etter vendte tilbake til Iran, hvor han arbeidet med utvikling av jernbane. Han var i Iran under den tyske invasjonen av Norge, og første i april 1941 lyktes det ham å komme tilbake til Norge. Han arbeidet her igjen som landmåler. 1. mars 1942 meldte han seg inn i Nasjonal Samling og begynte samme måned å arbeide for Arbeidstjenesten. Den Norske Legion og Regiment Norge. I august 1942 meldte han seg som frivillig till Den Norske Legion. Han tjenestegjorde først i legionens reservebataljon som utdannet nye rekrutter ved Holmestrand. I november 1942 ble Halle sendt til Leningradsfronten og ble sjef for 1. kompani. Da legionen i mars 1943 ble trukket tilbake fra fronten for å bli oppløst, ble Halle overført til SS-Panzergrenadier Regiment 23 Norge som var under opplæring i Grafenwöhr i Oberpfalz i Bayern. 23. oktober 1943 ble han beordret som sjef for II. Bataljon og ledet denne i krigføringen mot Partisaner (Jugoslavia)| partisaner i Kroatia. Han ble deretter regimentsadjutant og overført til divisjonens (11. SS Pansergrenaderdivisjon «Nordland») generalstab han etter SS-Obergruppenführer Felix Steiners personlige beslutning hadde flere ulike oppgaver for å lære mest mulig. I desember 1943 startet divisjonens forflytning til den nordlige delen av østfronten, nærmere bestemt til Oranienbaum-sektoren sørvest for Leningrad. Den røde arme innledet i januar 1944 en vinteroffensiv og det var harde kamper i Narva-området på grensen mellom Estland og Russland. SS-skijegerbataljon Norge. I mars 1944 ble Halle utnevnt til sjef for SS-skijegerbataljon Norge. Han reiste da til bataljonensom lå i den nordlige Finland. Han hadde imidlertid permisjon under de harde kampene om Kaprolat og Hasselmann i slutten av juni 1944, hvor store deler av bataljonen ble utslettet. Da Halle kom tilbake til SS-skijegerbataljon Norge tok han fatt i arbeidet med å bygge opp den skadeskutte bataljonen til en fungerende militær avdeling igjen. Da den finske fortsettelseskrigen ble avsluttet 4. september 1944 måtte de tyske styrkene forlate landet, og trakk seg nordover og inn i Norge. Halle ledet bataljonen under denne tilbaketrekningen gjennom Finland. I desember ble bataljonen sendt til Oslo, og tyskerne ville forsterke denne med tyske enheter og sette den inn mot motstandsbevegelsen. Halle vegret seg for dette og forlot bataljonen 20. februar 1945. Hirden. De siste månedene av krigen tjenestegjorde Halle i Hirden hvor han arbeidet for å få overført norske frontkjempere til Hirden. I det norske landssvikoppgjøret ble Halle til fengsel i åtte år. Halvor Raddum. Halvor Stormoen Raddum (født 25. august 1991) er en norsk fotballspiller som er vise-kaptein og midtbanespiller på 1.-divisjonslaget Follo FK. Raddum kan også vikariere som midtstopper. Han er født og oppvokst i Ski. Stephano (måne). Stephano er en retrograd irregulær måne til planeten Uranus. Den ble oppdaget av Brett J. Gladman og hans lag i 1999 og gitt den midlertidige betegnelsen "S/1999 U 2". Da den ble bekreftet som "Uranus XX" i august 2000 ble den oppkalt etter den drukne tjeneren i William Shakespeares "Stormen". Baneparameterene antyder at den kan tilhøre den samme dynamiske hopen som Caliban, noe som antyder samme opphav. SOMA. SOMA er et IT-system benyttet av institusjoner innenfor spesialisthelsetjensten i Norge. Det benyttes blant annet til elektronisk pasientjournal (EPJ), rapportering til Norsk pasientregister (NPR) og intern administrasjon-/ressurs-styring. Wang Anyi. Wang Anyi (kinesisk: 王安忆, født i mars 1954 i Nanjing i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk forfatterinne og professor ved Fudanuniversitetet i Shanghai. Hennes mor var den kommunistiske forfatterinnen Ru Zhijuan, og faren var en av dem som ble fordømt av maoistene som høyreorientert, i 1957. Under kulturrevolusjonen ble hun nektet å fortsette sin utdannelse og ble som 15-åring sendt som landsbrukshjelper i provinsen Anhui, til en kommune som var sultrammet. I 1972 ble hun overført til en kulturtrupp i Xuzhou, og begynte å publisere noveller i 1976. I 1978 fikk hun tillatelse til å vende hjem (Shanghai, og snart etter ble hun redaktør av magasinet "Barndom". I 1980 fikk hun forfatterkurs i regi av Den kinesiske forfatterforening, og snart ble hennes verker meget populære og utbredte i Kina. Hun har mottatt en rekke litteraturpriser. Hun fremheves som en ledende eksponent for ""Xungen"-litteraturen", en litterær sjanger som ble til i begynnelsen av 1980-årene og som søker å være tilbakeskuende, grave etter røttene, i sin behandling av den nære kinesiske fortid. Boken "Xiao Baozhuang" (1985) fremstiller symbolisert bondelivet i det kinesiske selskap. Her er det en sterkere individualisering av hovedpersonene enn det som ellers hadde vært vanlig, likeså tilstrebet et mer objektivt blikk, og uttrykt i fabelspråk med mangehandlingstråder og tilbakeblikk. Dette er trekk som går igjen i meget av hennes forfatterskap. Deretter kom "Kjærlighet i en småby", som tar for seg seksuelle avhengighetsforhold, følelsesmessige bindinger, uforløste partnerskap og ektefolk som er blitt fremmede for hverandre. Fortellingene i romanen har en psykologiserende fremstilling og benytter "stream of consciousness" som grep. Senere kom Wang atter inn på selvbiografiske temaer, med subjektivitet og søken etter identitetskjernen. Her blander Wang fiktive og reelle hendelser, og de forskjellige fortellinger får utvikle seg uten støtte fra noen indre logikk. Postmoderne elementer fremkommer første gang i 1990 i "Shushu de gushi" («Onkels historie»), men ved siden av dette skrev Wang også fortsatt tradisjonelle fortellinger som "Mini" («Mellom breddene», 1991) og "Wenge yishi" («Anektoter fra kulturrevolusjonen», 1993). Her gestaltes hovedpersonene psykologisk, og beskrives det ikke-spektakulære i detalj. I «Hongkongs lys» tematiseres søken etter identitet på bakgrunn av utenlandskinesernes virkelighet. Hennes mest kjente roman, «Changhen ge» (长恨歌, "Chánghèn gē", 1995), følger en ung shanghainesisk jente fra 1940-årene og frem til hennes død etter kulturrevolusjonen. Denne romanen, hvis tittel kanskje kan oversettes som "Det lange hatets sang" og på engelsk har tittelen "The Song of Everlasting Sorrow", fikk hun i 2000 Mao Dun-prisen for. Romanen ligger til grunn for kinofilmen «Everlasting Regret» redigert av Stanley Kwan; den gikk folmpris i 2004 under Filmfestivalen i Venezia. Wang sammenlignes av og til med forfatterinnen Eileen Chang, som også var fra Shanghai og også gjerne henla handlingen i sine romaner til Shanghai med levende og detaljerte skildringer av denne storbyen. Solli løkkeeiendom i Oslo. Solli, løkkeeiendom i Oslo som strakte seg fra Drammensveien og ned til Hjortnes. Navnet Solli er bevart i Solli plass som ligger i den øvre delen av den gamle løkkeeiendommen. I 1828 kjøpte regjeringsadvokat og senere statsråd Hans Christian Petersen en parsell av denne løkken og satte opp en ny hovedbygning som sto ferdig i 1832 og var tegnet av arkitekt Christian H. Grosch. Dette huset ble revet i 1940 for å gi plass til den nye bygningen for Oslo Handelsgymnasium. Men interiørene fra havestuen, kabinettet og spisestuen ble bevart og står montert på Kunstindustrimuseet i Oslo. Prospero (måne). Prospero er en relativt liten retrograd irregulære måne rundt planeten Uranus. Månen ble oppdaget 18. juli 1999 av astrofysikeren Matthew J. Holman og hans lag og fikk den midlertidige betegnelsen "S/1999 U 3". Etter at den ble bekreftet som "Uranus XVIII" ble den oppkalt etter trollmannen Prospero i William Shakespeares "Stormen". Baneparameterene antyder at den kan tilhøre den samme dynamiske hopen som Sycorax og Setebos, noe som antyder samme opphav. Dette forslaget synes imidlertid ikke sannsynlig basert på de observerte fargene. Månen synes å være nøytral (grå) i synlig lys (fargeindisier B-V=0,80, R-V=0,39) tilsvarden som Setebos, men ulikt Sycorax (som er "lys rød"). Blessed Be the Fountain. «Blessed Be the Fountain» er en amerikansk salme. Melodien ble skrevet av Henry S. Perkins. Teksten ble skrevet av Eden R. Latta i 1881. Norsk versjon. Walther Eriksson har skrevet norsk tekst og arrangement. Tittelen er «Hvitere enn sne». Setebos (måne). Setebos er en av de ytterste retrograde irregulære månene rundt planeten Uranus. Månen ble oppdaget 18. juli 199 av John J. Kavelaars og hans lag og fikk da den midlertidige betegnelsen "S/1999 U 1. Etter at den ble bekreftet som "Uranus XIX" fikk den navn etter guden som ble dyrket av Caliban og Sycorax i William Shakespeares "Stormen". Baneparameterene antyder at den kan tilhøre den samme dynamiske hopen som Sycorax og Prospero, noe som antyder samme opphav. Dette forslaget synes imidlertid ikke sannsynlig basert på de observerte fargene. Månen synes å være nøytral (grå) i synlig lys (fargeindisier B-V=0,77, R-V=0,35) tilsvarden som Setebos, men ulikt Sycorax (som er "lys rød"). Egil Johansen (orienteringsløper). Egil Johansen (født 18. august 1954 i Kristiansand) er en norsk orienteringsløper som ble verdensmester i orientering i 1976 og 1978. Han fikk VM-sølv i 1970. Som aktiv orienteringsløper representerte han Randesund IL til og med 1977. Fra 1978 var han medlem av OK Sør, en orienteringsklubb han selv var med på å stifte. Men fra 1985 har han vært medlem av Bekkelaget Sportsklubb. Han ble kåret til Sørlandets nest beste idrettsutøver gjennom tidene i 2002 (bare slått av Dag Otto Lauritzen). Egil Johansen er gift med Gro Bjønnstu Siden 1973 er han universitetslektor ved Norges Idrettshøyskole. Han har hovedfag i idrett fra NIH, mellomfag i idrettsbiologi, årsenhet i biologi på Kristiansand Lærerhøgskole. Før han tok idrettsfaglig utdanning, tok han yrkesutdanning innen radio og TV og han har fagbrev som radio/TV-tekniker. Fra 1985 var han juniorlandslagstrener i orientering, og fra 1992 til 1997 var han seniorlandslagstrener i orientering. Også fra 2000 til 2002 hadde han den jobben. Allerede i 1973 og 1974 tok Egil Johansen gull i junior-NM i orientering. Han har sju individuelle gullmedaljer i senior-NM i perioden 1975 til 1980, derav fem på klassisk distanse, noe som gav han fem kongepokaler. Han fikk også en NM-tittel i nattorientering og en i langdistanseoriendering. I stafett har han en seier i NM for Randesund IL og en for OK Sør. Han er også nordisk stafettmester i 1980 og 1982 og verdensmester i 1978. I 1982 løp han London Maraton på 2.21.12 og han har løpt 5000 meter på 14.35 og 10000 meter på 30.34. Av den grunn var han foreslått til Egebergs ærespris, men han ble ikke utvalgt, da man mente at øvelsene var for like. Kassasjon. Kassasjon betyr å tilintetgjøre arkivmateriale. Kassasjon utføres som regel av økonomiske grunner, men i arkivteorien finnes også begrepet etisk kassasjon. Det brukes når man kasserer materiale som anses for å være belastende eller personømfintlig. I Norge har Riksarkivaren kassasjonsmyndigheten, det er fastsatt i arkivloven. Det motsatte av kassasjon er bevaring (for evig ettertid). Kriterier for å avgjøre hva som skal kasseres har variert gjennom tidene og er fortsatt blant de mest omdiskuterte temaene i arkivfaget. Mens kassasjon tidligere var noe den enkelte virksomhet eller offentlige organer bestemte selv, er kassasjon i offentlige arkiver i de fleste siviliserte samfunn regulert på en eller annen måte. For privatarkiver er det som regel fortsatt slik at myndighetene ikke kan bestemme bevaring. Grunner til kassasjon. Veksten i forvaltningens arkiver har helt siden 1800-tallet overskredet kapasiteten i de arkivdepotene som skulle ta seg av arkivene etter at de var gått ut av administrativ bruk. Kassasjon har derfor lenge vært et av de mest omdiskuterte og kompliserte områdene innen arkivfaget. De ulike teoriene eller metodene har gjennomgående vært preget av en streben etter å finne mest mulig objektive, absolutte og overordnede bevaringskriterier, kriterier som i minst mulig grad overlater det til den enkelte beslutningstaker skjønn, eller nødvendiggjør en tidkrevende gjennomgang av hvert enkelt arkiv. Problemet er dels at det er vanskelig å forutsi hva ettertiden vil etterspørre, og dels at det ikke er enkelt å identifisere hvilke arkiver som inneholder de egenskapene man er ute etter. Grunner til bevaring. Tradisjonelt var det vanlig å mene at dokumenter fra det man anså som viktige organer, eller som kom fra en instans høyt i et beslutningshierarki, var bevaringsverdige. Senere er det blitt lagt vekt på arkiver som sier noe om vanlige folk, men siden slike arkiver ofte var svært omfangsrike, prøvde man ulike typer utvalgskassasjon, man forsøkte å finne representative utvalg, eller velge dokumenter for folk som var født på bestemte datoer, eller velge årganger i arkivene. Dokumenter om rettigheter til eiendom har lenge vært ansett som svært bevaringsverdige, og i den senere tid har det også vært lagt vekt på å bevare det som dokumenterer folks rettigheter generelt. Regler for bevaring og kassasjon i Norge på 2000-tallet. Arkivlovens formålsparagraf er å sikre arkiv som har betydelig kulturell eller forskingsmessig verdi, eller som inneholder rettslig eller viktig forvaltningsmessig dokumentasjon, slik at disse kan bli tatt vare på og gjort tilgjengelige for ettertiden. Et offentlig organ kan ikke kassere sitt arkivmateriale med mindre Riksarkivaren har gitt sitt samtykke. Riksarkivaren har gitt generelle regler for bevaring og kassasjon og fatter vedtak for materiale som ikke kommer inn under de generelle reglene. Riksarkivaren har gitt nærmere retningslinjer for hvilke kriterier som skal legges til grunn for vedtak om bevaring og kassasjon. Kassasjon i papirarkiver og i elektroniske arkiver. For papirarkiver kreves som regel en bevisst handling, hvis man vil kassere arkiver. Man må fysisk tilintetgjøre dem på en eller annen måte. Unntak kan være hvis arkiver blir utsatt for brann eller oversvømmelse. For elektroniske arkiver er situasjonen annerledes. Hvis arkivene ikke blir vedlikeholdt, enten ved migrasjon til nye databærere eller ved konvertering til nye systemer, blir innholdet uleselig og dermed kassert av seg selv. Det kreves derfor en bevisst vilje for å bevare arkiver. Det er en grunn til at man nå gjerne bruker begrepene bevaring og kassasjon sammen. På engelsk brukes begrepet appraisal. Noen mener at alle elektroniske arkiver bør bevares fordi de ikke er plasskrevende på samme måte som papirarkiver, men da undervurderer man arbeidet med å vedlikeholde elektronisk materiale over år. Videre er det en vanlig oppfatning at selv med de beste søkesystemer, er det gunstig å få bort overflødig materiale, slik at brukere får mest mulig relevante treff på sine søk. Etisk kassasjon. I noen land praktiserer man såkalt etisk kassasjon. Da er kassasjonsgrunnen at materialet er svært personømfintlig og belastende. I Norge går ikke Riksarkivaren inn for etisk kassasjon, men for oppbevaring og forvaltning av materialet på trygg måte, gjerne med svært lange tidsfrister for at forskere kan få tilgang til materialet. Det er ikke alltid i den enkelte personens interesse at sensitivt materiale blir kassert. Det kan være tale om et senere behov for å dokumentere rettighetsbrudd fra det offentliges side. I Norge kan personopplysningsloven og helseregisterloven i enkelte tilfeller hjemle sletting av materiale som Riksarkivaren har vedtatt bevart. Det gjelder bare i de tilfellene der den personen som opplysningene omhandler, krever det og Datatilsynet henholdsvis Helsetilsynet i fylket er enig med personen, og etter at Riksarkivet er hørt i saken. Det dreier seg da bare om enkeltvedtak. Bestemmelser om bevaring i henhold til arkivloven går ellers foran alle andre lover. I Norge kan uhjemlet kassasjon straffes med bøter. Riksarkivaren har så langt ikke reist slike saker for retten. Sagene bad. Sagene bad (Sagene folkebad) er et offentlig bad i bydelen Sagene i Oslo. Bygningen er oppført 1900 i senhistorisme stil. Arkitekt er Hagbarth Martin Schytte-Berg. Det er Kristianias nest eldste offentlige bad, kun Bislett bad er eldre. Nabobygningen til Sagene bad er er Sagene skole, og skolens svømmehall fra 1926 binder Sagene bad og skolebygningen sammen. Oslo kommune renoverte og oppgraderte bygningen i 1987-89. Bygningen ble fredet i 1996. Eksteriør, svømmehall og noen av omkledningsrommene omfattes av fredningen. Badet ble stengt i 2000. I 2007 kjøpte Bjarkø Eiendom AS bygningen med tanke på ombygging for videreført og ny bruk. Norsk Kulturminnefond og byantikvaren i Oslo har bevilget midler til restaurering. Tobladlue. Tobladlue er en luetype som består av to like deler som er sydd sammen slik at sømmen går fra pannen over issen til nakken. I Norge ble de brukt av kvinner og jenter som en del av folkedrakten i enkelte distrikter, og de brukes som hodeplagg til noen av dagens bunader. Historikk. Denne luetypen skal ha sin opprinnelse på 1500-tallet, da den var en del av den europeiske motedrakten. I Sverige kan den dokumenteres tilbake til 1600-tallet, mens den er kjent fra 1700-tallet i Norge. Utbredelse og bruk. I Norge ble tobladluer brukt i Østfold, Hedmark, Oppland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag. Passformen har vært ulik i de forskjellige delene av landet, en tobladlue kan sitte tett inntil hodet eller være mer løstsittende. Tobladluer ble ofte brukt sammen med pannelin og panneputer, som i denne beskrivelsen fra Røros. "Foran selve huen er der rundt hodet en strimmel svart fløyel, som kalles for pannepute og foran denne igjen et bredt kvitt kniplingstøy, som ligger glatt om pannen, og som helt dekker håret og ørene. Dette kalles for pannelin." På Røros ble tobladluer brukt som en del av konfirmasjonsdrakten til sent på 1800-tallet, lenge etter at de hadde gått ut av vanlig bruk. Konfirmasjonsdraktene gikk i arv, "og jentene var stolt av å stå til konfirmasjon i den drakt som deres mormor og oldemor hadde båret." Eksterne lenker. __NOTOC__ Ferdinand (måne). Ferdinand er den ytterste retrograde irregulære månen rund planeten Uranus. Den ble oppdaget av Matthew J. Holman, John J. Kavelaars, Dan Milisavljevic og Brett J. Gladman 13. august 2001 og ble da gitt den midlertidige betegnelsen "S/2001 U 2". Etter at den ble bekreftet som "Uranus XXIV" fikk den navn etter sønnen av Kongen av Napoli i William Shakespeares "Stormen". Kontoret for belgisk murstein. Kontoret for belgisk murstein var et norsk departementskontor, opprettet ved årsskiftet 1947/1948 under Forsynings- og gjenreisningsdepartementet. Kontoret ble overført til Kommunal- og arbeidsdepartementet 1. juli 1950, og ved utgangen av året ble det nedlagt. Kontoret hadde ansvar for anskaffelse, transport, lagring og salg av belgisk murstein til bruk i gjenreisningen av Norge etter den tyske okkupasjonen. Vinger torvstrøfabrikk. A/S Vinger Torvstrøfabrik, 1906-1999, er et kulturminne langs Østre Solørveg mellom Kongsvinger og Roverud i Hedmark fylke. Fabrikken produserte torvstrø til husdyrstrø, isolasjonstorv til husbygging, jernbanematter mot telehiv og torv til fyringsanlegg. I nyere tid, med tilsetning av kunstgjødsel, var torven basis for ulike typer jordforbedring, huminal, til hagebruk. Historie. A/S Vinger Torvstrøfabrik ble anlagt på Rustadmyra i Vinger, Solør i 1906. Fabrikken ble etablert av Per Valentin Winsnes Schøning, (31.05.1883-19.06.1970) og Andreas Hauge Ording (27.04.1880 17.02.1970). Kapital til opprettelse av fabrikken kom fra Mathias Karenius Schøning (18.03.1852- 20.07.1921), far til Per V.W. Schøning. Per og Andreas var tremenninger. Myra, på ca 500 mål, er en typisk hvitmosemyr opprinnelig 4,5 meter dyp, omdannet til sphagnum. Myra har god beliggenhet langs Flisabanen. Det ble anlagt et sidespor fram til fabrikkbygningen, som bestod av låve til torven, og magasin for torvballer. Maskineri var av beste type, og ble fra starten av drevet med damp. Bedriften beskjeftiget i sommertiden 20-30 arbeidere, og var en betydelig arbeidsplass i distriktet spesielt under de harde 1930-årene. Botanikk. Rustadmyra ble dannet for 8000-9000 år siden i den eldre steinalder, en tørr og varm periode etter istiden. Havet stod maksimalt 200 meter høyere enn i dag, Rustadmyras fjellgrunn lå ca 80-90 meter under daværende havflate. For 6000-8000 år siden ble Glåmdalen med Glomma dannet. Gjennom hele perioden ble det dannet avsetninger av masser under vann på Rustadmyra. Undergrunnsmateriale ble undersøkt av Det norske jord- og myrselskap i 1985, og er beskrevet som relativt finkornet sandig silt. Over dette ble det dannet et sumplandskap med starr, siv og grasmyr og etter hvert hvitmose. En ren høymosemyr er trebar på grunn av mangel på næring. Veksten av torv på Rustadmyra har vært ca 3 meter på 6000 år, gjennomsnittlig ½ millimeter per år. Produksjon. Det ble lagt ut skinneganger over Rustadmyra med samlet lengde på ca 3500 meter, og i tillegg noen hundre meter flyttbare spor, i alt 40 tonn jern. Torven ble stukket en gang per år, når teigen var ryddet. Torvstykker ble lagt utover teigen eller i ranker 3-4 i høyden. Når vårsolen hadde laget en tørr skorpe på torvstykkene, ble de snudd. Etter videre tørk ble torven hesjet, kuvet eller båret i småhus. Fram til 1915 var det 60 timers arbeidsuke. Gode torvstikkere kunne klare 2 til 3 m3 torv per time, men forholdene var ofte svært variable. Vinger Torvstrøfabrikk leverte torv til jernbanematter, som ble brukt av NSB for å løse telehivsproblemer. I perioden 1937 til 1965 produserte Vinger Torv 144188 matter til NSB. Vinger Torvstrøfabrikk forsøkte seg også med eksporterte til USA, men det ble ikke i stor målestokk. 1464 torvballer ble skipet med Bergensfjord til USA i 1937. I løpet av 90 år ble det totale torvuttaket på Rustadmyra ca 705 000 m3. Det øverste laget på 1 m er borte. Driften av Vinger Torvstrøfabrikk ble på slutten av 1990-årene forpaktet bort til S Nittedal Torvindustri, som ble opprettet av Alf Ording, sønn av Andreas Hauge Ording. Søndre del av Rustadmyra er i dag opparbeidet til travbane. Fotogjengen. Fotogjengen ved Studentersamfundet i Trondhjem, ofte kalt bare "Fotogjengen" eller "FG", er en av driftgjengene ved Studentersamfundet i Trondhjem. FGs hovedoppgave er å fotodokumentere alt som skjer på Samfundet, det være seg konserter, møter, quiz eller temafester. I tillegg har de ansvar for det stadig voksende bildearkivet til Samfundet. Kunstnerisk ustmykning i de ulike lokalene til Samfundet hører også til FGs ansvarsområde. Historie. Helt fra Studentersamfundets oppstart i 1910 har arrangementer ved Samfundet blitt fotografert. I starten var det fotograf Hilfling som stod for denne fotograferingen. På 1930-tallet fikk Akademisk Radioklubb satt opp et mørkerom i huset, og i 1938 ble Studentenes Kameraklubb opprettet av en utbrytergruppe fra ARK. Studentenes Kameraklubb tok i 1945 over ARKs mørkerom, men det var allikevel ingen faste avtaler om jevnlig fotografering. Først utover 1950-tallet begynte tanken om en fast gjeng med hovedansvar for fotografering å ta tak. Den 7.oktober 1958 ble det til slutt bestemt at Fotogjengen skulle bli en "gjeng" ved Samfundet. Fotogjengen var dermed en realitet. Dagens FG. Fotogjengen består i dag av ni frivillige funksjonærer. Hver høst er det opptak for nye medlemmer, og det er da mulig å søke medlemskap. Nye medlemmer blir valgt ut gjennom et kort intervju av alle søkere. I tillegg til å ta bilder av alle arrangementer i regi av Samfundet er FG nært knyttet til studentfestivalen UKA. FG er en av de gjengene som automatisk blir tatt med på UKA, og tar da bilder av alt som skjer under festivalen. Vanligvis holder Fotogjengen kurs i komposisjon og bruk av kamera hvert semester. FG har også ofte eksterne oppdrag, blant annet tar de ofte klassebilder for forskjellige klasser ved NTNU. Stattholderarkivet. Stattholderarkivet er arkivet etter stattholderen i Norge (1572-1771) og Slottsloven (1704-1722). Arkivet oppbevares i Riksarkivet. Arkivmaterialet omfatter tidsrommet 1572-1771. Bestanden er preget av lakuner, og særlig fra 1500-tallet er det lite materiale. Arkivet er på omtrent 40 hyllemeter. Mesteparten er fra stattholderembetet. Men det finnes egne møtebøker med tilhørende saksdokumenter for Slottsloven. Annet arkivmateriale etter Slottsloven er integrert i hoveddelen. Møtebøker for Slottsloven inneholder referater og vedtak fra kommisjonens møter. Supplikkbøker inneholder referat av supplikker og søknader. Kopibøker inneholder avskrifter av utgående brev. Formel 1-sesongen 1978. Formel 1-sesongen 1978 var den 29. sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 15. januar 1978 og ble avsluttet 8. oktober etter seksten løp. Mario Andretti vant verdensmesterskapet for førere, mens konstruktørmesterskapet ble vunnet av Lotus, som tok tittelen for syvende gang. I løpet av året ble det også kjørt ett Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet. Oppsummering av sesongen. Da Mario Andretti sikret seg førermesterskapet var dette foreløpig siste gang mesterskapet ble vunnet av en amerikaner. Sesongen vil også bli husket for Ronnie Petersons dødsfall etter en ulykke like etter starten på Monza. Selv om det ennå var to løp igjen av sesongen etter Monza så hadde Peterson poeng nok til at han endte på andreplass i mesterskapet ved sesongslutt. I Sveriges Grand Prix stilte Brabham med sin BT46B, også kalt «støvsugeren». Ei stor vifte var montert i bakenden av bilen, offisielt for kjøling av motoren, men i virkeligheten laget viften undertrykk under bilen og dermed økt marktrykk. En uke senere ble viftesystemet forbudt ettersom det negative trykket angivelig sugde opp steiner som ble kastet mot bilene som lå bak. Det ene Formel 1-løpet utenfor verdensmesterskapet i 1978 var XXX BRDC International Trophy på Silverstone, og dette var siste gang dette tidligere så berømte løpet ble kjørt etter Formel 1-regler. Løpet ble vunnet av den framtidige verdensmesteren Keke Rosberg, i det som bare var hans andre Formel 1-løp. Konstruktører og førere. Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1978. Sluttresultat førermesterskapet 1978. Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de syv beste resultatene av de åtte første løpene og de syv beste resultatene fra de siste åtte løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene. Sluttresultat konstruktørmesterskapet 1978. Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de syv beste resultatene av de åtte første løpene og de syv beste resultatene fra de siste åtte løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene. Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet. Øvrige Formel 1-løp i 1978, som ikke inngikk i verdensmesterskapet. Rosalind (måne). Rosalind er en av de indre månene til planeten Uranus. Den ble oppdaget 13. januar 1986 på bilder tatt av "Voyager 2" og fikk da den midlertidige betegnelsen "S/1986 U 4". Månen er oppkalt etter datter av den forviste Duke i William Shakespeares "Som dere vil ha det". Rosalind tilhører Portia-gruppen av måner, som også inkluderer Bianca, Desdemona, Juliet, Portia, Cressida, Cupid, Belinda og Perdita. Disse månene har lignende baner og fotometriske egenskaper. Uten om banen, radiusen på 36 km og den geometriske albedoen på 0,08 er lite kjent om Rosalind. På bildene fra "Voyager 2" synes Rosalind å være et neste sfærisk objekt. Overflaten av månen er grå i fargen. Rosalind er svært nær en 3:5-baneresonans med Cordelia. Liste over ordførere i Nes i Buskerud. Dette er en liste over ordførere i Nes kommune i Buskerud. Listen er ikke fullstendig. Kommunen ble opprettet da formannskapslovene ble innført i 1837. 1. januar 1905 ble Flå utskilt fra Nes som egen kommune. Den gjenværende delen av Nes hadde da 2223 innbyggere. Kilder. Nes Christiania bad og vaskeanstalt. Christiania bad og vaskeanstalt var et offentlig bad og vaskeri finansiert og driftet av Thorvald Meyer. Institusjonen ble bygget i 1861, og er forløperen til Torggata Bad. 16. april 1862 overrakte Thorvald Meyer eiendommen til Christiania Commune, som skal ha komplettert anstalten med klesruller, centrifugalmaskiner og diverse utstyr til badet. Louie. "Louie" er en amerikansk situasjonskomedie som er skrevet, regissert og spilt av stand-up komikeren Louis C.K. Serien er delvis biografisk, og handler om en middelaldrende, skilt stand-up komiker som har delvis omsorg for to døtre. Foruten Louis C.K som Louie er det få faste skuespillere men mange kjente komikere og skuespillere gjør gjesteopptredener. Eksempler på dette er Robbie Williams i episoden "Man Dies, Mourned Only by Strippers", Ricky Gervais spiller en særs ufin og udiplomatisk lege i to episoder. Andre kjente komikere er Joan Rivers, Sarah Silverman og Chris Rock som spiller seg selv. Louis C.K regnes som "komkikerenes komiker". Han er svært anerkjent av andre komikere, kanskje i større grad enn han er kommersielt anerkjent. Dramaturgi. Hver episode kan ses som en uavhengig historie, og ofte er det også flere parallelle historier. Leonard Syvertsen. Leonard «Mester Graa» Syvertsen (født 22. april 1901 i Drammen, død desember 1966) var en norsk bandy- og fotballspiller. Han var målvakt i begge idretter og representerte Drafn fra Drammen. I 1920 var Syvertsen var med på Drafns første bandylag (sjumannsbandy). Han var i 1926 med på å vinne Drafns første norgesmesterskap. Han var dessuten tapende finalist i 1924 og 1925. Mester Graa, som han ofte ble omtalt som, voktet målet i Norges første landskamp i bandy, mot Sverige på Frogner stadion i 1927. I fotball var Syvertsen tapende finalist i norgesmesterskapet i 1927. Han spilte dessuten flere kretslagskamper. Han skal ha representert Mjøndalen i en periode i 1925. Belinda (måne). Belinda er en av de indre månene til planeten Uranus. Den ble oppdaget 13. januar 1986 på bilder tatt av "Voyager 2" og fikk da den midlertidige betegnelsen "S/1986 U 5". Månen er oppkalt etter heltinnen i Alexander Popes "The Rape of the Lock". Månen bærer også betegnelsen "Uranus XIV". Belinda tilhører Portia-gruppen av måner, som også inkluderer Bianca, Desdemona, Juliet, Portia, Cressida, Cupid, Rosalind og Perdita. Disse månene har lignende baner og fotometriske egenskaper. Uten om banen, radiusen på 45 km og den geometriske albedoen på 0,08 er lite kjent om Belinda. På bildene fra "Voyager 2" synes Belinda å være et elongert objekt med en store halvakse pekende mot Uranus. Overflaten av månen er grå i fargen. Riksantikvarens bibliotek. Riksantikvarens bibliotek er et offentlig spesialbibliotek for kulturminnevern. Samlingene. Biblioteket inneholder over 60 000 bind, inklusive tidsskriftårganger og årbøker. Samlingene dekker alle Riksantikvarens fagområder, som for eksempel arkeologi, arkitektur, byggeskikk og bygningsvern, arealplanlegging, kirkekunst, fartøyvern og lokalhistorie. Samlingene kan søkes opp i bibliotekdatabasen BIBSYS Ask. Målgruppe. Bibliotekets primære brukere er ansatte hos Riksantikvaren og Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), men biblioteket er også et offentlig fagbibliotek, og er åpent for alle tre dager i uka. Røykendrakten. Røykendrakten er en drakt laget av Berit Langsø og Else Bryhn. De to kvinnene fikk kulturprisen i 2012 for å ha skapt Røykendrakten som mange av Røyken Kommunes innbyggere bærer. I 1993 kom den første kvinnedrakten. Livkjolen er mørkeblå og har naturalistiske broderier av blåveis nederst på stakken, foran og bak på ryggen. Skjørtet er foret til over broderikanten på baksiden. Skjorten kan fåes i bomull eller viskose med motiv av blåveis på krave, hals og ermelinninger. Det følger også med veske, hårbånd, cape og jakke. Det er utarbeidet eget sølv til drakten med blåveismotiv. Zhou Keqin. Zhou Keqin (, født 1937 i fylket Jianyang i provinsen Sichuan i Kina, død 5. august 1990 i Chengdu) var en kinesisk forfatter som regnes som ledende eksponent for den såkalte arr-litteraturen som dukket opp som sjanger noen år etter Mao Zedongs død. Han er best kjent for sin roman "Xu Mao og hans døtre", publisert i 1979 og filmatisert i 1981. Den innbragte forfatteren Mao Dun-prisen i 1982, da denne kinesiske litteraturprisen blle utdelt aller første gang. Zhou gikk på landsbruksskole i Chengdu, og i 1958 ble han bonde i hjembyen. Han publiserte sitt forste verk, "Ved brønnen", i 1963. Etterpå ble det tallrike noveller som ble trykket i avisene. "Xu Mao og hans døtre" skildrer i realistisk stil en bondefamilies liv i en fattigslig landsby, og gjengir hvordan landets omskiftende landbrukspolitikk innvirket på denne familien. Zhou ble viseformann for Sichuans forfatterforening i 1984. Liste over ordførere i Askim. Dette er en liste over ordførere i Askim kommune i Østfold. Listen er ikke fullstendig. Kommunen ble opprettet da formannskapslovene ble innført i 1837. Kilder. Askim Trond Markestad. Trond Jacob Markestad (født 1945) er en norsk lege og professor II i pediatri ved Universitetet i Bergen. Han er særlig kjent for sitt arbeid med krybbedød. Markestad har arbeidet i USA og Canada, ved barneklinikken ved Haukeland sykehus og som kommuneoverlege i Vestre Toten kommune. Han er leder i Den norske legeforenings råd for legeetikk. I 2012 ble Markestad utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats innen nyfødtmedisin. Liste over geologiske formasjoner på Ariel. Denne listen over geologiske formasjoner på Ariel viser de navngitte goelogiske formasjonene på uranusmånen Ariel. Tilnærmet alle formasjonene er oppkalt etter lyse ånder fra verdens mytologiser. All informasjon i tabellene under kommer fra Amerikas forente staters geologiske undersøkelse. Daler. Rillene som går langs medianlinjen for kløften kalles "valles" Kløfter. Arieliske graben kalles chasmata. Per Hovdenakk. Per Svein Hovdenakk (født 11. desember 1935 i Ørsta) er en norsk kunsthistoriker. Han var direktør ved Henie Onstad kunstsenter fra 1989 til 1996. Hovdenakk avla i 1954 examen artium ved Volda gymnas og studerte etter dette norsk, historie, teatervitenskap og kunsthistorie i Oslo, Berlin, Paris og New York. Fra 1959 til 1969 var han journalist i "Bergens Arbeiderblad". Han begynte så som intendant ved Henie Onstad kunstsenter på Høvikodden. Fra 1989 til 1996 var han kunstsenterets direktør. Hovdenakk har vært tilknyttet biennalen i São Paulo i Brasil. Han har også vært kurator for kunstutstillinger i flere andre land, som Danmark, Island, Italia, Nederland, Tyskland og USA. Hovdenakk har skrevet flere bøker om norsk og internasjonal kunst. Kongen utnevnte i 2012 Hovdenakk til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for innsats for norsk kunstliv. 2. divisjon fotball for herrer 1996. 2. divisjon fotball for herrer 1996 var det tredje nivået i norsk fotball dette året. Ligaen bestod av 72 lag fordelt på seks avdelinger. Dette var siste sesong 2. divisjon besto av seks avdelinger. På grunn av krympingen av 1. divisjon fra to avdelinger i 1996 til én avdeling fra 1997 skulle 2. divisjon utvides med to avdelinger fra seks til åtte fra 1997-sesongen. Det var derfor også bare to lag fra hver avdeling som rykket ned til. Vinneren av hver avdeling,, og spilte kvalifisering mot (nr. 2 i avdeling 5 bak) og de to sjetteplassene i 1. divisjon, og om opprykk til 1. divisjon 1997. Kun Runar og Sarpsborg klarte å rykke opp. 2. divisjon skulle dermed fra 1997 bestå av 96 lag, mot 72 nå: De ni gjenværende fra hver avdeling (totalt 54), 12 lag fra direkte nedrykk fra 1. divisjon, taperne fra de fire kvalifiseringskampene om opprykk, pluss 26 lag fra (19 avdelingsvinnere pluss 7 beste toere). David R. Smith. David Richard Smith (født 1964 i Okinawa i Japan) er en amerikansk fysiker som er professor ved Duke University i Nord-Carolina. Han er særlig kjent for oppdagelsen av metamateriale med negativ brytningsindeks i mikrobølgeområdet. Smith er utdannet ved University of California, San Diego, der han tok doktorgrad i 1994. Han har vært professor ved Duke University siden 2007. Smith ble i 2005 tildelt Descartesprisen for forskning av EU. Eli Yablonovitch. Eli Yablonovitch (født 15. desember 1946 i Østerrike) er en amerikansk fysiker og professor ved University of California, Berkeley. Sammen med Sajeev John framstilte han i 1987 for første gang fotoniske krystaller. Emmanuel Desurvire. Emmanuel Benoit Desurvire (født 7. juni 1955 i Boulogne-Billancourt) er en fransk fysiker. Han erkjent for sitt arbeid med fiberoptisk kommunikasjon, særlig optiske forsterkere i kommunikasjonskabler. Desurvire er utdannet fra Université Pierre-et-Marie-Curie i Paris. I 1982 avla han Ph.D.-graden og i 1998 Sc.D.-graden ved Université de Nice Sophia Antipolis. Han har vært tilknyttet Stanford University og AT&T Bell Laboratories vi USA. Fra 1990 til 1993 var han ved Columbia University i New York. Deretter arbeidet han for Alcatel-Lucent, før han i 2007 begynte som forskningsleder for fysikk i Thales Research & Technology i Palaiseau i Frankrike. I 2008 ble han, sammen med Randy Giles og David N. Payne, hedret med Millenniumprisen for arbeid med å utvikle teknologi som forbedrer overføringskapasiteten i datanett. John Henry Schwarz. John Henry Schwarz (født 22. november 1941 i North Adams i Massachusetts) er en amerikansk teoretisk fysiker og professor ved California Institute of Technology. Han er kjent som en av opphavsmennene til strengteori. Schwarz er utdannet ved Harvard University og tok i 1966 doktorgrad ved University of California, Berkeley. Han arbeidet noen år ved Princeton University, før han i 1972 begynte ved California Institute of Technology. Lu Yao. Lu Yao (kinesisk: 路遥, født 3. desember 1949 i Yulin i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina, død 17. november 1992) var en kinesisk forfatter av romaner, noveller og essays. Hans mest kjente verk er "Vanlig verden", som han mottok Mao Duns litteraturpris for i 1991. Qin Mu. Qin Mu (kinesisk: 秦牧, pinyin: "Qín Mù", Wade-Giles: "Ch'in Mu", født 19. august 1919 i Hongkong; død 14. oktober 1992 i Guangzhou) var en kinesisk forfatter og essayist. Han forfattet et stort antall essays, romaner, teaterstykker og akademiske arbeider innen litteraturteori. Kernen Omloop Echt-Susteren. Kernen Omloop Echt-Susteren er et Nederlandsk endagsritt i landeveissykling. Rittet ble første gang arrangert i 2008, og går i starten av september. Det har status som 1.2 av UCI siden 2010, og er en del av UCI Europe Tour. Høydalen på Skogsøya. Høydalen er en nedlagt gård på Skogsøya i Øksnes kommune i Nordland. Stedet ligger ved Hjellsandvika, vest på den sørlige delen av Skogsøya. Høydalen er egentlig ikke en dal, men ei strandflate under bratte fjell. Området er svært utsatt for steinras. Husene i Høydalen lå i den vestre enden av strandflata. I 1680 bodde tre familier i Høydalen, med til sammen 11 mennesker. Det året, sannsynligvis om høsten, gikk det et stort steinras som tok husene og livet til alle som bodde der. Etter rasulykken har ingen bodd i Høydalen, med unntak av noen få år på 1900-tallet. Strandflata i Høydalen ble imidlertid brukt som beiteland av nabogården Hjellsand. I 1896/97 og rundt 1906 ble det gjort prøvedrift på jernmalm i den østre delen av Høydalen, men jernmalmen viste seg å ikke være drivverdig. Navnet Høydalen kommer antakelig ikke av «høylendt dal», men av «dal som har vært brukt som slåtteland». Dolbina. Dolbina er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. Middelsstore til store (vingespenn 40-85 millimeter), slanke svermere. Munndelene er noe reduserte, antennene forholdsvis korte med en liten krok ytterst. De er kamuflasjefarget spraglet i mørkt brunt og grått, bakvingene er ensfarget mørkbrune. Bakkroppen har gjerne svarte felter i midten på undersiden. Den arten som forekommer i Europa, "Dolbina elegans", er ganske liten, grå og nattfly-lignende, og har trolig vært mye oversett fordi den er så lite oppsiktsvekkende. Larvene er grønne med små, hvite prikker og lyse skråstriper på sidene. Levevis. Larvene lever på forskjellige slags løvtrær og busker i oljetrefamilien (Oleaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt fra Hellas og Romania i vest til Sulawesi i øst. Arten "Dolbina elegans" forekommer i det sørøstligste Europa. Isognathus. "Isognathus" er en slekt av svermere. Utseende. Ganske store (vingespenn 70-110 millimeter), kraftige, mørkt gråbrune svermere. Antennene er ganske spinkle. Bakkroppen har tverrbånd av lysere hår. Bakvingene er gulaktige med svart bakkant. Larvene er ganske fargerike og har en lang pigg på det bakerste kroppsleddet. Puppene er også uvanlig fargerike. Levevis. Larvene lever på planter i familien Apocynaceae. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, med flest arter i Venezuela. Erling Lorck. Erling Lorck (født 21. mars 1885 i Trondhjem, død 25. november 1966) var en norsk fotballspiller fra Oslo. Han representerte Akademisk Fodboldklub og Lyn. Han ble norgesmester for Lyn i 1908, 1909 og 1910 og var tapende finalist for Akademisk i 1905. Lorck tok artium i 1904. Han gikk krigsskolen og var premierløytnant i hæren fra 1910 til 1923. Han ble ferdig utdannet tannlege i 1911 og arbeidet etter hvert i egen praksis i Oslo. Rhagastis. "Rhagastis" er en slekt av sommerfugler som hører til familien svermere (Sphingidae). Utseende. Nokså små til middelsstore (vingespenn 45-70 millimeter), brunlige svermere. Forkroppen har sidestriper av hvite hår. Levevis. Larvene kan lever på en rekke ulike busker, urter og trær. Det har blitt observert at de voksne svermerne kan drikker tårevæske fra dyr. Daphnis. "Daphnis" er en slekt av sommerfugler som hører til familien svermere (Sphingidae). Utseende. Store (vingespenn 80-125 millimeter), kraftige svermere med spoleformet kropp og slanke vinger. Vingene er livlig tegnet i brunt, grønt og rosa. Levevis. Flere av artene kan foreta lange vandringer. Utbredelse. Slekten er utbredt i Afrika, Sørøst-Asia og Australia. Oleandersvermeren ("Daphnis nerii") er en regelmessig gjest til Europa, i et par tilfeller så langt nord som Norge. Project X (film). "Project X" er en amerikansk komedie fra 2012. Filmen er regissert av Nima Nourizadeh, skrevet av Matt Drake og Michael Bacall, produsert av Todd Phillips, og har Thomas Mann, Oliver Cooper og Jonathan Daniel Brown i hovedrollene. Handling. Tre high school-venner, Thomas (Thomas Mann), Costa (Oliver Cooper) og J.B. (Jonathan Daniel Brown), planlegger en bursdagsfest for Thomas mens foreldrene hans er borte på bryllupsdagen for å bedre sin sosiale posisjon på skolen. Thomas vil helst ikke at det skal bli for stort, men de to andre er fast bestemt på at det skal bli en legendarisk fest som aldri skal glemmes. Thomas er først bekymret for at det ikke skal komme noen, men ryktet sprer seg, og det utvikler seg til en fest av det legendariske slaget. Mario Scelba. Mario Scelba (født 5. september 1901 i Caltagirone i provinsen Catania, død 29. oktober 1991 i Roma) var en italiensk politiker for Partito Popolare Italiano og senere Democrazia Cristiana. Scelba var Italias statsminister fra 10. februar 1954 til 22. juni 1955 og president for Europaparlamentet fra 1969 til 1971. Cechenena. "Cechenena" er en slekt av sommerfugler som hører til familien svermere (Sphingidae). Utseende. Store (vingespenn 80-125 millimeter), brunlige svermere. Noen av artene er ganske slanke, andre er mer kraftig bygd. Larvene har øyeflekker på det fjerde kroppsleddet. Puppene utmerker seg ved at sugesnabelen går i en bue framover, denne er forbundet med kroppen slik at den danner en avlang plate foran og under hodet. Levevis. Disse svermerne er meget raske flygere som besøker blomster fra skumringen og utover. De kommer gjerne til lys. Larvene kan leve på mange ulike planter, blant andre i vinfamilien, maurefamilien og myrkonglefamilien. Herschel Museum of Astronomy. Herschel Museum of Astronomy er et lite uavhengig museum dedikert til livet og arbeidet til den berømte astronomen William Herschel og hans søster, Caroline Herschel. Begge gjorde betydelige bridrag til feltet astronomi og begge var talentfulle musikere. Museet ligger i Herschels tidligere hjem i 19 New King Street i Bath i Somerset i England. Steine kapell (Vestvågøy). Steine kapell lå på Steine i daværende Buksnes, nå Vestvågøy kommune i Nordland. Det var ei langkirke i tre med 500 plasser. Kapellet ble bygd i 1853 og innviet 6. mars 1854. Det blåste ned under en orkan 28. januar 1905. Folket på Steine ønsket å få reist et nytt kapell der, men det oppsto drakamp om stedsvalget mellom Steine og Stamsund. Da kapellet ble bygd, var Steine det største fiskeværet i den midtre delen av Lofoten. I løpet av årene som kapellet eksisterte hadde Stamsund vokst seg større enn Steine. Etter over 30 års diskusjon ble det nye gudshuset, Stamsund kirke, innviet i Stamsund i 1937. Abano Terme. Abano Terme er en italiensk by og kommune i provinsen Padova i Veneto. Kommunen har innbyggere. Byen ligger ca 10 km sørvest for byen Padova, nordøst av høydedraget Colli Euganei. Området er kjent for sine varme kilder. Historie. De varme badene var kjent i romertiden som "Aponus fons" eller "Aquae Patavinae". Teoderik den store beskrev badene i et brev. Noen rester av de gamle badene er funnet. De romerske badene ble ødelagt av lombardene i det 6. århundre, men ble gjenoppbygget og utvidet da Abano ble en autonom comune i det 12. århundre og igjen i det 14. Byen var under republikken Venezia fra 1405 til 1797. Steine sykehus. Steine sykehus ble bygd på Steine i daværende Buksnes, nå Vestvågøy kommune i Nordland rundt 1865. Det ble etablert etter at det kom krav om flere sykehus i Lofoten, etter at Gravdal sykehus var blitt bygd på 1840-tallet. Steine sykehus hadde ca. 40 senger, og var i drift til 22. september 1913, da det ble ødelagt av brann. Brannen startet i butikken til handelsmann Jentoft Nilsen, og spredde seg til sykehuset som lå 100 meter unna. Sykehuset ble ikke gjenoppbygd, men ble erstattet av ei mindre sykestue i Stamsund, som kun var i drift i fiskesesongen. Antinephele. "Antinephele" er en slekt av sommerfugler som hører til familien svermere (Sphingidae). Utseende. Små (vingespenn 35-50 millimeter), mer eller mindre brunlige svermere. Forvingene har ofte et smalt, sølvhvitt tverrbånd. Levevis. Disse svermerne lever i tropisk skog. Utbredelse. Slekten er utbredt i tropiske områder av Afrika. Neu-Venedig. Neu-Venedig (norsk: Ny-Venezia) er et bolig- og feriehusområde i ortsteilen Rahnsdorf i Berlins bydel Treptow-Köpenick. Området ligger ved Spree (Müggelspree) mellom Dämeritzsee og Müggelsee sør for Fürstenwalder Allee. Spree danner på stedet et lite delta som er drenert til å danne fem kanaler. Dreneringen av kanalene ble igangsatt i 1926 som del av en større utbygging av området. I 1928 ble 378 tomter lagt ut for salg. Det dreier seg om tomter som er sterkt utsatt for flom. Etter den andre verdenskrigen var området befolket av mennesker som hadde mistet sin bolig under bombingen av Berlin. Senere under DDR-tiden ble det idylliske området tilgjengelig for funksjonærer i SED som hadde en "Datsche", et fortysket ord for det russiske datsja. Den norske roklubben i Berlin "(Norsk Roklub i Berlin e. V.)" etablert i 1905 ligger Haselwinkel 9, og dermed i kort avstand fra Neu-Venedig. Sportsklubben av 1910. Sportsklubben av 1910 (stiftet 1910, oppløst 1925) var et idrettslag fra Oslo. Klubben hevdet seg i fotball rundt 1920 og spilte i Kristianias A-klasse fra 1918 til 1924. Klubben ble kretsmester klasse C i 1914 og spilte avgjørende kamp om kretsmesterskapet klasse A mot Frigg i 1920. Sportsklubben av 1910 ble i juli 1921 sendt av fotballforbundet på turné i Nord-Norge for å fremme fotballsporten i landsdelen. Klubben gikk i oppløsning i 1925. Enyo. "Enyo" er en slekt av svermere. Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 60-70 millimeter), svært kraftige, brune svermere. Vingene er ofte litt flikete, forvingens bakhjørne ("tornus") er markert og litt uttrukket. Levevis. Larvene lever på planter i vinfamilien og Dilleniaceae. Utbredelse. Slekten er utbredt i Amerika, fra de sørligste delstatene i USA sørover til Bolivia. Tornberget. Tornberget er det høyeste punktet i Stockholms län med 111 moh. Berget ligger på halvøya Södertörn i skogsområdet Hanveden vest for Västerhaninge. Turstiene Sörmlandsleden og "Tornbergsslingan" fører forbi toppunktet. Selve toppunktet ligger på en steinblokk sør for stikrysset. I 2010 ble det opprettet et naturreservat i skogsområdet rundt Tornberget. La Boca. Historie. La Boca er kanskje en av Buenos Aires mest kjente bydeler. Bydelen ble på midten av 1800-tallet hjemmet til mange italienske- og spanske immigranter som ønsket å bosette seg langs elven Riachuelo som deler byen Buneos Aires fra provinsen med samme navn. Mange av menneskene som kom til La Boca på 1800-tallet begynnte å jobbe på fabrikker og varehus i nærheten, hvor mesteparten av argentinsk kjøtt ble behandlet og pakket før det ble eksportert. La Boca er idag først og fremst kjent for sine små hus som er malt i forskjellige farger. Dette kommer av at arbeidere på havnen pleide å ta med seg det som var igjen av gammel maling, for så å male husene sine med forskjellige malingsrester. Dagens La Boca. I bydelen La Boca finner du Caminito er bydelens mest kjente gate, og tiltrekker seg mange turister. Her finner man diverse kafeer, restauranter og små butikker, samt tango-dansende argentinere. Noen kvartaler unna finner du La Bombonera som er hjemme stadioen til den kjente fotball klubben La Boca Juniors, som også er den tidligere klubben til fotballstjernen Diego Maradona. Fritz Walter. Friedrich «Fritz» Walter (født 31. oktober 1920 i Kaiserslautern, død 17. juni 2002 i Enkenbach-Alsenborn i Landkreis Kaiserslautern) var en tysk fotballspiller. Fritz Walter var en av de fremste tyske fotballspillere gjennom tidene. Han var landslagskaptein da Tysklands landslag vant verdensmesterskapet i 1954. Walter spilte på laget til FC Kaiserslautern i over 30 år og vant med dette laget det tyske mesterskapet i 1951 og 1953. Han ble den første æreskaptein for Tysklands landslag. Barne- og ungdomstiden. Friedrich Walter ble født i 1920 som det første av det som skulle bli en barneflokk på fem. Han hadde to søstre, Gisela og Sonja, og to brødre Ludwig og Ottmar. Begge brødrene spilte også på 1. FC Kaiserslautern. Ottmar Walter var også landslagsspiller og var sammen med sin bror på laget som vant verdensmesterskapet i 1954. Som sønn av en av 1. FC Kaiserslauterns ledere kom unge Fritz i kontakt med fotballen i unge år. Hans første skritt på fotballbanen gjorde han som sjuåring på klubbens skolelag. Han spilte høyreback og ble ansett som et usedvanlig talent. 1938-1940. Walter tok utdannelse som bankfunksjonær og spilte sin første kamp på klubbens a-lag som 17-åring. Det ble nødvendig med dispensasjon fra aldersgrensen for at han skulle kunne spille. 1940-1945. Fritz Walter spilte på landslaget under Sepp Herberger fra 1940. Han ble imidlertid innkalt til hæren samme år og sendt til Frankrike. Senere tjenestegjorde han på Sardinia, Korsika og Elba. Etter den andre verdenskrigen kom han i sovjetisk krigsfangeleir i Ukraina. I krigsfangeleire i Romania spilte han mot ungarske og slovakiske lag. Han ble gjenkjent av motspillerne og fremstilt for den russiske kommandant Sjukov. Både Fritz og Ottmar Walter unngikk, angivelig som følge av Sjukovs beskyttelse å bli sendt til gulag i Sibir, og de returnerte begge til Tyskland 28. oktober 1945. 1945-1959. Etter å ha kommet hjem fra fangenskapet medvirket han i reorganiseringen av FCK. Klubben ble en av Tysklands fremste i den tidlige etterkrigstiden. Mellom 1948 og 1954 ble laget seks ganger mester i Oberliga sørvest. I 1951 ble laget tysk mester for første gang (2-1 mot Preussen Münster) og prestasjonen ble gjentatt i 1953 (4-1 mot VfB Stuttgart). Laget nådde finalen i 1948, 1954 og 1955. Fritz Walter fikk en rekke tilbud fra andre klubber, men avslo samtlige. Landslagssjef Sepp Herberger greide imidlertid å overtale Adolf Dassler som var sjef for adidas å gi Walter en stilling i virksomheten. Fritz Walter likte godt å spille i regnvær. Noe av forklaringen antas å være den malaria han hadde pådratt seg under den andre verdenskrigen, og som var en ulempe for ham i varmt vær. "Fritz Walter-vær" (tysk Fritz-Walter-Wetter) ble et begrep for regnvær under kampen. Walters karrière som landslagsspiller strakte seg over 15 år, senere forbigått kun av Lothar Matthäus. Fritz Walter la opp i 1959. Før VM i 1962 forsøkte landslagstrener Sepp Herberger nok en gang å motivere den 42 år gamle Fritz Walter til landslagsspill, men forgjeves. Æresbevisninger. Fotballstadion i Kaiserslautern er gitt navnet Fritz Walter-Stadion som var arena under VM i fotball 2006. Han ble tildelt bl.a. Forbundsrepublikken Tysklands store fortjenesteorden med stjerne. Det tyske fotballforbundet har siden 2005 utdelt Fritz Walter-medaljen til unge og talentfulle spillere. Mitt navn er Knoph. Mitt navn er Knoph er en norsk kriminalroman av Olaf Bull. Romanen ble trolig skrevet i 1909, og kom ut som føljetong i magasinet "Hver 8. Dag" fra 1913, året etter i bokform på Narvesens kioskkompani. Boka har blitt framhevet som nyskapende og velkomponert av krimkritikere. Romanen er Bulls eneste prosaverk, bortsett fra to noveller. Den ble utgitt på nytt i 1973 i "Den svarte serie" med en innledning av André Bjerke. Boka ble utgitt på nytt av Gyldendal Norsk Forlag i 1995 og kom som lydbok i 2006. New Zealand-dominionen. New Zealand-dominionen (engelsk:Dominion of New Zealand) er det tidligere navnet på New Zealand. New Zealand ble opprinnelig administrert fra New South Wales og ble en britisk koloni i 1841 og fikk en stor grad av selvstyre etter den New Zealandsske regjeringreformen 1852. New Zealand valgte å ikke delte i Federasjonen Australia og antok fullstendig selvstyre som dominion den 26. september 1907, Dominion Day, kunngjort av kong Edward VII. Handshake for Peace. «Handshake for Peace» er et konsept som innebærer flere konkrete tiltak for å skape holdnings- og adferdsendringer i fotballen og for å fremme fredsbudskap i samfunnet. «Handshake for Peace» er et konsept av Norges Fotballforbund og Nobels Fredssenter og partene inngikk den 02.mars 2012 en banebrytende avtale som varer frem til 31.desember 2016. Ideens opphav er fra nåværende generalsekretær i Norges Fotballforbund Kjetil Siem. Tanken om konseptet kom da han bodde og jobbet i Sør-Afrika. Da han traff Nelson Mandela og menneska rundt han forstod han hvor viktig Nobels fredspris er utafor Norge, og hvilken betydning dette arbeidet har for mennesker som har det vanskelig (). I tillegg til å være navnet på konseptet er «Handshake for Peace» også et spesielt håndtrykk som utføres mellom lagets kapteiner. «Handshake for Peace» skal gjennomføres ved hver kamp i norsk toppfotball. Implementering i FIFA internasjonalt. Under FIFA kongressen i Budapest den 25 august 2012 ble det annonsert at FIFA innfører «Handshake for Peace» i alle deres FIFA-turneringer. Samtidig oppfordrer FIFA alle sine medlemsland til å implementere symbolet og budskapet i alle deres turneringer og kvalifiseringskamper. Konseptet skal tilogmed implementeres i verdens gjeveste fotballturnering nemlig VM i fotball 2014 i Brasil. William Wilhelmsen. William «Jamen» Wilhelmsen (født 26. juni 1904 i Drammen, død 12. april 1984) var en norsk bandy- og fotballspiller. Han representerte Drafn og var aktiv på 1920- og 1930-tallet. Jamen Wilhelmsen spilte sin første kamp for Drafns A-lag i bandy i 1922. Han ble norgesmester for Drafn i 1926, 1932, 1933 og 1935 og var dessuten tapende finalist i 1924 og 1925. Han debuterte på det norske landslaget i 1932 og spilte totalt fem landskamper, den siste i 1937. Selv om han var venstreving på Drafn ble han brukt som høyreving eller senterhalf på landslaget. Wilhelmsen var med på Drafns lag som kom til finalen i norgesmesterskapet i fotball i 1927. Han drev også med friidrett og representerte her Hellas. I 1937 flyttet han til Oslo, meldte overgang til Trygg og spilte bandy for dem noen sesonger. Sigurd Simonsen. Sigurd Simonsen (født 10. april 1904 i Kristiania, død 1979) var en norsk bandy- og fotballspiller. Han representerte Drafn og var aktiv på 1920- og 1930-tallet. Simonsen ble norgesmester for Drafn fem ganger, i 1926, 1932, 1933, 1935 og 1938 og var dessuten tapende finalist i 1924 og 1925. I 1927 deltok han i Norges første landskamp i bandy. Han spilte totalt fem landskamper, den siste i 1938. Han kunne spille i flere posisjoner, men ble for det meste brukt som indre høyre i Drafn og som indre venstre på landslaget. I boka "Store dager i norsk idrett" omtaler forfatteren Reidar Haanes Simonsen som Norges første skolerte bandyspiller som kunne sammenliknes med de beste svenske. I fotball var Simonsen tapende finalist i norgesmesterskapet i 1927. Kystvernet. Kystvernet var en form for primitivt hjemmevern mellom 1807 og 1814 i Norge under Napoleonskrigene. Historie. Alt i 1804 ble det gjort forberedelser til å opprette et kystvern i Norge. Nord-Norge ble ikke tatt med i det påtenkte vernet, det som skulle gjøres her fikk bli en frivillig sak. 7. desember 1807 utarbeidet den norske regjeringskommisjonen et reglement for kystvernet etter det som var planlagt i 1804, nå var også deler av Nordlands amt medregnet. Folk skulle selv ordne med det militære utstyret, da særlig skytevåpen. Men få hadde mulighet til dette, så utrustningen ble dårlig. Uniformer var det ikke tale om, mannskapene måtte nøye seg med en kokarde med rød og hvit farge. Rent militært hørte kystvernet under den generalkommandoen amtet var en del av, men det var den sivile øvrigheten (amtmann, fogd og lensmann) som skulle ordne med oppsettingen av styrkene. I hvert fogderi ble det utpekt en eller to divisjonssjefer, og for hvert sogn en seksjonssjef. Som divisjonssjefer i Nordland ble for eksempel biskop Mathias Bonsach Krogh på Alstahaug utnevnt for Søndre Helgeland, og krigsråd Hans Emahus Tønder Coldevin på Dønnes for Nordre Helgeland. Som seksjonssjefer i samme området ble for eksempel handelsmann Philip Jacob Qvale utnevnt for Vega, lensmann Knud Agersborg for Vefsn, handelsmann Jens Jørgen Zahl for Hemnes, og handelsmann Knud Jæger for Mo. Alle stridsføre menn mellom 16 og 56 år skulle være med i vernet. I Nordlands amt tilsvarte det en styrke på mer enn 10.000 mann. Raspberry Pi. Raspberry Pi er en datamaskin bygget på et enkelt kretskort på størrelse med et bankkort. Den er utviklet av det britiske selskapet Raspberry Pi Foundation. Kortet har en Broadcom prosessor med ARM arkitektur, på lik linje med mange Smarttelefoner, den er klokket til 700 MHz og har minne på 256 MB (512 MB fra november 2012). Den er tilgjengelig i to versjoner, Modell-A og Modell-B, hvor forskjellen er at Modell-B har et nettverkskort og en ekstra USB-port og prisen er ca. 220 kr, mens Modell-A trenger en USB-adapter for nettverkstilkobling til Internett og prisen er ukjent. Programvare. Siden datamaskinen er basert på ARM krever den at programvaren som kjøres på den er utarbeidet for ARM. Den er designet for å kjøre Linux og Raspberry Pi Foundation anbefaler distroen Raspbian som er basert på Debian. Andre operativsystem som er støttet er Fedora for ARM, Arch Linux for ARM, Xbox Media Center, enheten kan kjøre flere Linux-distribusjoner som er laget for ARM, men det garanteres ikke. Videre kan enheten kjøre Android hvis versjon ikke krever mer enn 256/512 MB minne. Andre operativsystem er NetBSD som har stor ARM-støtte, og bruker lite minne eller FreeBSD, men et problem er driverne for grafikk og video fordi programvare bibliotekene er ufri programvare. Ytelse. Selv om klokkehastigheten på 700 MHz (kan overklokkes) kan virke liten har den en veldig rask GPU som er i stand til å spille av filmer med Blu-ray-kvalitet (men bare hvis det er komprimert med H.264 standarden). Per Fredrik Åsly. Per Fredrik Åsly, (født 1986) bedre kjent som PelleK er en norsk heavy metal-vokalist fra Sandefjord. Han er vokalist i det britiske bandet Damnation Angels, samt i sitt eget soloprosjekt under navnet PelleK, hvor han ga ut debutalbumet "Bag of Tricks" i mai 2012. På albumet samarbeider han med musikere som Oliver Hartmann (Hartmann, At Vance, J.S Blackmore), Amanda Somerville (Avantasia, Trillium), Tommy ReinXeed (ReinXeed, Golden Resurrection) og svenske Tommy Karevik (Seventh Wonder, Kamelot). Samme år deltok han også på debutalbumet til Damnation Angels, "Bringer of Light". Åslys sangstemme går over 4-oktaver (a2-c6) Han deltok i X Factor 2009 som den ene halvdelen av duoen «Reaching Horizons» sammen med sin fetter, og kom til finalerunden. Erland Ellingsen. Erland Ellingsen (født 27. september 1900, død 17. januar 1973) var en norsk fotballspiller. Han representerte Ski- og Ballklubben Drafn fra Drammen og fikk én kamp for det norske landslaget. Ellingsen spilte ytre venstre i 0-0-kampen mot Sverige på Stockholms stadion i 1922. Landet utenfor. "Landet utenfor" er et musikkalbum med Anne-Karine Strøm, utgitt i 1986. Pachygonidia. "Pachygonidia" er en slekt av svermere. Utseende. Middelsstore (vingespenn 55-80 millimeter), brune svermere med svært kraftig kropp. Forvingens bakhjørne (tornus) er tilbaketrukket og markert. Antennene er over halvparten så lange som forvingen. Larvene er grønne eller brunlige. Når de klekkes, har de et horn på bakkroppsspissen som de fleste svermerlarver. Senere krøller dette seg opp, og i det siste larvestadiet mangler det helt. Levevis. Larvene lever på planter i slektene "Doliocarpus" (Dilleniaceae), "Hamelia" (maurefamilien) og "Vitis" (vinfamilien). De utvokste larvene forpupper seg i en tynnvegget kokong mellom løvstrø. Hunnene lokker til seg hanner ved hjelp av feromoner skilt ut fra en kjertel på bakkroppsspissen. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Leirfossene kraftverk. Leirfossene kraftverk er et vannkraftverk i Nidelva i Trondheim kommune i Sør-Trøndelag. Det blir drevet av Trondheim Energi, siden 1. januar 2009 et datterselskap av Statkraft, og ble åpnet 2. oktober 2008 etter en byggetid på vel to år. Det utnytter et fall på 61 m og har en årsproduksjon på 193 GWh. Kraftverket erstatter Nedre Leirfoss kraftverk og Øvre Leirfoss kraftverk. Disse har imidlertid ikke blitt stengt, men utnytter den delen av Nidelvas vannføring som blir ledet gjennom elveleiet mellom de gamle kraftverkene. Inger Johanne Agerup. Inger Johanne Agerup (født 27. juni 1936 i Bergen) er en norsk journalist, kjent som programleder for NRK Radio der hun var med på å bygge opp Sånn er livet. Hun tok eksamen ved handelsgymnasiet i 1955 og begynte frilans for Morgenavisen. Med stipend studerte hun så journalistikk, radio og fjernsyn ved University of Wisconsin i 1957, før hun tok eksamen fra Journalistakademiet i 1959. Etter å ha vært journalist i Gyldendal Norsk Forlag 1959-61, i Billedbladet NÅ 1961-63, gikk hun frilans i aviser såvel som radio og fjernsyn, da for NRK der hun i 1963 ledet TV-programmet "Vi unge". Hun var endog redaktør av "Revmatikeren" 1969-72 og ledet radioprogrammer om revmatisme i 1969. Fra 1971 var hun redaktør for radioprogrammet "Sosialposten". I 1974 fikk hun fast ansettelse i NRK som programsekretær i Opplysningsavdelingen, og virket i P1 frem til 1986, avbrutt av et studium i "International Humanitarian Law" ved Henri Dunant-institutt i Geneve (1984). Senere meldte hun overgang til stilling som programredaktør i Samfunnsavdelingen der hun eskalerte til redaksjonssjef. Agerup gikk så til Allmennavdelingen i P1 og ble i 1990 ansatt som programsjef i P1 (stedfortredende kanalsjef). Hun var kanalsjef til 1993, da hun ble programsjef i Faktaredaksjonen og Kulturkanalen der hun var programredaktør i WOK og forestod portrettintervjuet "Blådressen". Inger Johanne Agerup har vært medlem av Norsk Redaktørforening og sittet i flere råd og utvalg, blant andre Rådet for Norad og U-landsutvalget til Norske Kvinners Nasjonalråd. Hun har NRK Radios gullnål. Einar Johannessen. Einar Johan Johannessen (født 9. april 1926 i Halden) er en norsk radio- og TV-personlighet. Hans mor var tysk. Johannessen arbeidet i fem år som journalist i Smaalenenes Amtstidende. Han tok examen artium i 1947 og avla eksamen ved Oslo Lærerhøyskole i 1953, og arbeidet i to år som lærer. Han hadde også deltidsjobber i NRK. Blant annet arbeidet han i "Dagsrevyen" og som kanalvert. Han tok så utdannelse av Norges veterinærhøgskole og avla eksamen med cand.med.vet.-grad i 1962. Han arbeidet i fire som vitenskaplig assistent og som lærer ved Veterinærhøgskolen. I 1966 ble han ansatt av NRK og ble ankermann for "Dagsrevyen". He sluttet i "Dagsrevyen" i 1967 og begynte å arbeide i opplysningsavdelingen. He arbeidet med populærvitenskaplige programmer og ble spesielt kjent for å lage programmer medisinskbasert innhold. Han ble ofte kalt "TV-legen". 1972-1973 hadde han permisjon fra TV og var assisterende redaktør i "Tidsskrift for Den norske lægeforening". I 1977 ble han tildelt riksmålsprisen, "Norsk Lytterforenings ærespris". I 1980 ble han utnevnt til "Årets TV-navn" av Se og Hørs lesere. I 1986 kom det til en kontrovers. Siden august 1986 hadde han fått utbetalt 3000 kroner månedlig av Kreftforeningen. Det ble deretter klart at dette var mot NRKs regler for bijobber. I januar 1987 fant NRKs styre, med Halvor Stenstadvold som formann, Johannessen skyldig i å ha brutt reglene. Han mistet tittelen som programsekretær og fikk lavere lønn. Han ble også suspendert fra å presentere TV-programmer i ett år. I juli fant Kulturdepartementet (som NRKs eier) at dette var en ulovlig avgjørelse. NRKs styre valgte ikke dessto mindre å opprettholde straffen to ganger, i august og i november. I april 1988 omgjorde Kulturdepartemenetets styrets avgjørelse. Mens han var suspendert arbeidet Johannessen for Apotekernes Fællesindkjøp. Etter at han kom tilbake erklærte kringkastingssjef Bjartmar Gjerde at han likevel ikke ville komme på luften. I november 1988 søkte Johannessen om jobb ved distriktskontoret i Hedmark. Gjerde forlot deretter sin stilling og i januar 1989 opptrådte Johannessen igjen i TV-programmer. Erik Prosperin. Eric Prosperin (født 25. juli 1739 på Närlinge i Björklinge socken i Uppland, død 4. april 1803 i Uppsala) var en svensk astronom. Prosperin var foreleser i matematikk og fysikk ved Uppsala universitet i 1767, professor i observasjonell astronomi (observatør) i 1773–1796 og professor i astronomi i 1797–1798. Han ble medlem av Kungliga Vetenskapsakademien (KVA) i Stockholm i 1771 og medlem av Kungliga Vetenskaps-Societeten i Uppsala i 1774. Prosperin var kjent for sine beregninger av banene til kometer, planeter og satellitter. Han kalkulerte banene til den nye (oppdaget i 1781) planeten Uranus – som han foreslo navnene "Astraea", "Cybele" og "Neptune" for – og månene. Han var også den første til å beregne banen til asteroiden 1 Ceres (nå dvergplanet) i 1801. Asteroiden 7292 Prosperin er oppkalt etter ham. UTZ Certified. UTZ Certified er en merkeordning og et program for bærekraftig jordbruk som ble lansert i 2002, som hevder å være det største programmet for kaffe i verden. Det var tidligere kjent som UTZ Kapeh. 7. mars 2007 skiftet Utz Kapeh Foundation offisielt navn og logo til UTZ Certified. UTZ Certified er en stiftelse for verdensomspennende implementering av en standard for ansvarlig kaffe-, kakao, te og rooibosjordbruk. UTZ-sertifiserte kooperativer og produsentgrupper må rette seg etter en "Code of Conduct" for de respektive produktene. Denne koden er et internasjonalt anerkjent sett av kriterier for bærekraftig og profesjonell kaffedyrking, som inkluderer sosialt og miljømessig riktig kaffedyrkingspraksis, og effektiv gårdsdrift. UTZ-sertifiserte produkter skal være sporbare fra dyrker til sluttprodusenter. Organisasjonen opererer et avansert web-basert sporingssystem som viser kjøpere av UTZ-sertifiserte produkter troverdig lenker til den sertifiserte kilden. Noen kaffemerker og detaljhandlere gir også gi sine kunder denne gjennomsiktigheten gjennom online sporing. UTZ-sertifisert kaffe selges i nesten 50 land, blant andre Nederland, Belgia, Frankrike, Storbritannia, Sveits, Japan, USA,Canada og de skandinaviske landene. UTZ Certified hjelper produsenter i Latin-Amerika, Asia og Afrika. Med et voksende utvalg av programmer for landbruksprodukter, som kakao, te, rooibos og sporbarhetstjenester for palmeolje og bomull er tilstedeværelsen av UTZ Certified økende både i antall produsenter og konsumentland. UTZ Certified i Norge. I Norge tilbyr flere merker UTZ-sertifiserte produkter. Både Joh. Johannson Kaffe og Kaffehuset Friele har utvalgte sertifiserte produkter, og sjokoladeprodusenten Nidar har som mål at all kakao som brukes i produksjonen skal være UTZ-sertifisert innen 2015. HM Nautical Almanac Office. Her Majesty's Nautical Almanac Office (HMNAO), nå en del av United Kingdom Hydrographic Office, ble etablert i 1832 på stedet for Royal Greenwich Observatory (RGO), hvor "the Nautical Almanac" hadde blitt publisert siden 1767. HMNAO produserer astronomiske data for en rekke brukere, slik som astronomer, fiskere, flygere, landmålere, de militære, politi, advokater, religiøse grupper, arkitekter, skoler, dagbok- og kalenderprodusenter, fotografer og filmteam. I 1937 ble det en del av RGO og flyttet med de, først til Herstmonceux, nær Hailsham i East Sussex i 1948, så til Cambridge i 1990. Da RGO ble lagt ned i 1998 ble HMNAO overført til Rutherford Appleton Laboratory, nær Abingdon i Oxfordshire. I desember 2006 ble HMNAO overført til United Kingdom Hydrographic Office, som er basert i Taunton i Somerset. What a Wonderful Life. «What a Wonderful Life» er en amerikansk rock and roll-sang, skrevet av Sid Wayne og Jerry Livingston. Den ble fremført av Elvis Presley i filmen "Follow That Dream" (1961). Han spilte inn sangen i RCA Studio B, Nashville 2. juli 1961. Den ble utgitt på EP-platen "Follow That Dream" (RCA Victor EPA-4368). United Artists-produsent var Hans Salter. Fossøytunnelen. Fossøytunnelen er en tunnel på fylkesvei 604 i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Frammarsviktunnelen. Frammarsviktunnelen er en tunnel på fylkesvei 611 i Sogn og Fjordane. Tunnelen er 76 m lang og ligger i Naustdal kommune. Fretheimtunnelen. Fretheimtunnelen er en tunnel på E16 i Sogn og Fjordane. Tunnelen er 1363 m lang og ligger i Aurland kommune. Holmahaugtunnelen. Holmahaugtunnelen er en veitunnel på riksvei 5 i Sogn og Fjordane. Tunnelen er 88m lang og ligger i Sogndal kommune. Lawren Stewart Harris. Lawren Stewart Harris (født 23. oktober, 1885 i Brantford, Ontario, død 29. januar, 1970) var en canadisk maler mest kjent som medlem av Group of Seven, der han ble regnet som en av de bærende kreftene. Arbeidene hans ble mere forenklet i midten av 1920-årene etter en reise til de arktiske deler av landet. Han ble utnevt til "Companion of the Order of Canada" i 1969. Han sluttet etterhvert både å signere og datere verkene sine for at publikum ikke skulle vurdere ut fra kunstneren, men fra kunstverket. Bakgrunn. Han ble født inn i en velstående industrieierfamilie, og studerte først ved en teknisk skole og senere college i Aurora (Ontario). Da han var 19 år dro han for å studere i Berlin (1904 - 1908). Han var sterkt interessert i filosofi, og ble senere medlem av teosofene i Toronto. Etter å ha møtt J. E. H. MacDonald i 1911, ble han med på å stifte Group of Seven. Han finansierte også en bygning i Toronto sammen med en venn. Bygningen ga rimelig atelier- og boplass for vordende unge kunstnere. Han giftet seg i 1910 og paret fikk tre barn innen 1920. I 1914 forelsket han seg i ektefellen til en skolekamerat. Dette var gjensidig, men paret fant ut at forhold ikke hadde noe for seg, siden skilsmisser var for skandaløst. Tyve år senere tok han likevel ut skilsmisse, og giftet seg med sin flamme. Dette resulterte i et bigamisøksmål fra familien til ex-hustruen. Det nye paret flyttet derfor til USA, inntil de flyttet til Vancouver (British Columbia) i 1940. Kunstnerkarrieren. Harris og MacDonald finansierte jernbaneturer med kupevogn for gruppen til Algoma- distriktet og til nordkysten av Øvresjøen. Denne kystlinjen fant han så fascinerende at han dro tilbake dit de neste syv årene for å male. Det var da han utviklet sin stil som han er mest kjent for. Hans landskaper fra begynnelsen av 1920-årene er fargerike, i impasto-strøk. Hans senere landskaper fra samme periode er mere dempede i fargebruken og med renere linjer, nesten abstrakte. Han fikk også et forhold til de canadiske områdene av Rocky Mountains, som han besøkte tre år på rad. Landskapsmaleriene omfattet også hans hjemmedistrikts omgivelser. Flyttingen til Vancouver førte til et stilskifte mot det helt abstrakte. Harris døde i Vancouver i 1970 som en veletablert kunstner. Han ble gravlagt ved "McMichael art gallery" som har en stor samling av verkene hans. Liu Baiyu. Liu Baiyu (kinesisk: 刘白羽 / 劉白羽, pinyin: "Liú Báiyǔ", Wade-Giles: "Liu Pai-yu" eller "Liu Pai-yü", født 2. september 1916 i Beijing i Kina; død 24. august 2005 samme sted) var en kinesisk forfatter og kulturpolitiker. I løpet av drøye 60 års forfattervirke publiserte han over femti verker. Han tilhører sammen med Yang Shuo, Qin Mu og Wei Wei de mest betydelige essayister fra sin samtid. Norgesmesterskapet i stein, saks, papir. Norgesmesterskapet i stein, saks, papir er et årlig mesterskap i stein, saks, papir som avholdes av "Norsk forbund for stein, saks, papir (NFSSP)". Gutter og jenter stiller i samme klasse i mesterskapet. Det første offisielle mesterskapet ble avholdt i år 2005. Det var da den gang 12 år gamle Vitautas Hermansen fra Drammen vant. Det har vært forskjellige metoder å arrangere norgesmesterskapet. Det har både vært lokale kvalifiseringer i forskjellige byer i Norge, i 2010 ble det arrangert en online kvalifisering på internett sponset av HaPå. I 2011 gikk forbundet tilbake til lokale kvalifisering, mens i 2012 ble det kun arrangert finalerunde som gikk av stabelen i Ås. Tre konkurranser. Det kåres vinnere i tre ulike konkurranser. Det blir kåret en norgesmester, vinner av lagkonkurranse og en «street» norgesmester. Norgesmester. I mesterskapet spilles det et cupsystem der spiller A møter spiller B. Vinneren av oppgjøret går videre, mens taperen er ute. Det vil si at den endelige norgesmesteren er ubeseiret gjennom hele kvelden. Dette er den meste prestisjefulle tittelen å vinne. Lagkonkurransen. Lagkonkurransen kåres ved at det laget som har flest deltagere med i sluttspillet vinner. «street» norgesmester. Ved påmelding får man utdelt et visst antall NFSSP-penger. Her går man rundt i lokalet og spiller på avtalt innsats der vinneren vinner hele potten. Det er sosialt ikke akseptert å ikke godta en utfordring. Den som på slutten av kvelden har flest penger vinner. Glenn Undheim. Glenn Undheim (født 1987) er en golfspiller fra Varhaug, medlem av Ogna Golfklubb, som i 2012 fikk 3.plass sammenlagt i Region Tour Rogaland. Senere i 2012 kvalifiserte han seg for Ecco Tour i Danmark, der han nå kan bli profesjonell golfer om ønskelig. Lønsj (radioprogram). Lønsj er et norsk underholdningsradioprogram som sendes daglig og direkte på NRK P1. Programmet hadde sin første sending 12. mars 2012 med programleder Rune Nilson foran mikrofonen, og har siden gått alle ukedager fra 11:05 til 12:00. I tillegg til den daglige radiosendingen produseres en podkast som ofte er dobbelt så lang som det ordinære innholdet. Ling Li. Ling Li (kinesisk: 凌力; pinyin: "Líng Lì"; født 13. februar 1942 i Yan'an i provinsen Shaanxi i Kina) er en kinesisk forfatterinne, historiker og ingeniør. Etter å ha arbeidet i tolv år som rakettingeniør tok hun historikerutdannelse ved Renminuniversitetet og endte opp som spesialist på Qingdynastiets tid. I 1991 ble hun tildelt Mao Duns litteraturpris for romanen "Den ungdommelige hersker". Region Tour Rogaland. Region Tour Rogaland (RTR) er en betegnelse på åpne klubbturneringer som arrangeres av golfklubber i Sør-Rogaland for å tilby et turneringsalternativ for regionens elitespillere. For å kunne kalle en turnering for en RTR-turnering og dermed inngå i turneringsserien må arrangørklubben følge de bestemmelser og retningslinjer som er fastsatt av organisasjonen bak RTR. Formel 1-sesongen 1979. Formel 1-sesongen 1979 var den 30. sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 21. januar 1979 og ble avsluttet 7. oktober etter femten løp. Jody Scheckter vant verdensmesterskapet for førere, mens konstruktørmesterskapet ble vunnet av Ferrari, som tok tittelen for sjette gang. I løpet av året ble det også kjørt tre Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet. Oppsummering av sesongen. Sveriges Grand Prix var planlagt arrangert på Anderstorp mellom Monacos og Frankrikes Grand Prix, men på grunn av dødsfallene til de svenske førerne Ronnie Peterson og Gunnar Nilsson i 1978 ble den svenske entusiasmen for sporten sterkt redusert, og som følge av dette fantes det ikke penger til å arrangere løpet, og det ble dermed kansellert. I Frankrikes Grand Prix på Dijon vant Renault for første gang i Formel 1-historien et løp med turbo-motor. Halvveis i sesongen trakk James Hunt seg tilbake fra aktiv motorsport. Patrick Depailler brakk begge beina i en hanggliderulykke, og fikk derfor bare deltatt i de første syv løpene. På Silverstone sikret Clay Regazzoni den første seieren til Williams-teamet. Konstruktører og førere. Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1979. Sluttresultat førermesterskapet 1979. Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de fire beste resultatene av de syv første løpene og de fire beste resultatene fra de siste åtte løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene. Sluttresultat konstruktørmesterskapet 1979. Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Fra og med denne sesongen ble poengberegningen for konstruktørmesterskapet endret, slik at resultatene fra "alle" løpene nå ble regnet med i sammendraget. Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet. Øvrige Formel 1-løp i 1979, som ikke inngikk i verdensmesterskapet. Ogna Golfklubb. Ogna Golfklubb er en golfklubb som åpnet 21. juni 2003 på Jæren i Hå kommune. Golfbanen er anlagt i et område mellom Ogna Camping i nord og Ogna sentrum i sør, langs riksvei 44. Arealet som i dag er innregulert til golf-formål er stort nok til å gi plass til en 9 hulls bane. Jordsmonnet er sandholdig jord som gir god drenering og derfor er godt egnet til golfbane. Golfbanen er av parkbane-karakter. Banen har store greener etter etablert standard. Ettersom banen er relativ flat, blir terrenget og topografien rundt brukt for å få de variasjoner som skal til for en utfordrende golfbane. Huo Da. Huo Da (kinesisk: 霍达/霍達, født 26. novenber 1945 i Beijing i Kina） er en kinesisk forfatterinne av huietnisitet. Hun er også filmredigerer. En av hennes romaner, "Muslimens begravelse", vant Mao Duns litteraturpris i 1991. Den er blitt oversatt til engelsk, fransk, arabisk og urdu. Hun begynte sin yrkeskarriere som oversetter, og begynte ves siden av å eksperimentere med eget forfatterskap. Hun ble filmredigerer ved et filmstudio i Beijing i 1976. Hun har også vært medlem av den nasjonale folkekongress. Xiao Ke. Xiao Ke (forenklet kinesisk: 萧克, tradisjonell kinesisk: 蕭克, pinyin: "Xiāo Kè"; født 14. juli 1907 i fylket Jiahe i provinsen Hunan i Kina, død 24. oktober 2008 samme sted) var en kinesisk general. Han kommanderte blant annet Den røde armes sjette gruppe under Den lange marsjen 1934/35. Generalsrangen fikk han i 1955. Xiao var også forfatter av militærhistoriske verker, og ble i 1991 til og med tildelt en ærespris for dette (Mao Duns litteraturpris, ikke en av de egentlige hovedpriser). Han var en periode viseformann for Det kinesiske folks politisk rådgivende konferanse og rektor for Universitetet for militær og politikk. Nordstrand Vel. Nordstrand Vel er en velforening for bydel Nordstrand i Oslo med runt 900 medlemmer. Foreningen har røtter tilbake til 1892. Velforeningen behandler saker som har med trafikksikkerhet, boligutbygging, natur og trivsel for barn og voksne å gjøre. I tillegg har den ansvar for Nordstrandhuset og Nordstrand bad. Chen Zhongshi. Chen Zhongshi (kinesisk: 陈忠实 / 陳忠實, pinyin: "Chén Zhōngshí", født i juni 1942 i Xi'an i Kina) er en kinesisk forfatter. Han ble skolelærer i 1962, og begynte å skrive prosa i 1965, for det meste noveller. Året etter ble han medlem av det kinesiske kommunistiske parti. Han ble ferdig med sitt mest kjente verk, "Den hvite hjortens land", i 1993 (som han fikk Mao Duns litteraturpris for i 1996). Han var i en periode viseformann for Den kinesiske forfatterforening. Han har også vært lokal kulturpolitiker i distriktet Baqiao i Xi'an. Risør Akvarium. Risør Akvarium ble opprettet sommeren 1996 og ligger i Risør. Akvariet er Sørlandets eneste saltvannsakvarie og består av 25 kar. Her kan man se de vanlige fiskeslagene og annet dyreliv fra sjøen i Norge, blant annet steinbit og havål. Det er også bygget en vegg med 14 små akvarier hvor man kan se de forskjellige dyrene i detalj. Det er ca 500 fisk og havdyr totalt i de forskjellige akvariene. De forskjellige fiskene og havdyrene er skaffet i samarbeid med lokale fiskere, hobbyfiskere, dykkere og forskere, noe som har ført til over 100 forskjellige arter. Risør Akvarium ligger lokalisert i Strandgata 14 i Risør, nærme andre fasiliteter som kafeer, spisesteder og bryggen. Smieveien. Smieveien er et nabolag i den lille bygda Hegra i Stjørdal kommune. Barn som bor i dette nabolaget går på Hegra barneskole, og den nærmeste matbutikken er Spar. Haukåstunnelen. Haukåstunnelen er en veitunnel på fylkesvei 604 i Sogn og Fjordane. Tunnelen er 440 meter lang og ligger i Luster kommune. Kvernadalstunnelen. Kvernadalstunnelen er en veitunnel på fylkesvei 604 i Sogn og Fjordane. Tunnelen er 182 meter lang og ligger i Luster kommune. Styggegjøltunnelen. Styggegjøltunnelen er en veitunnel på fylkesvei 604 i Sogn og Fjordane. Tunnelen er 65meter lang og ligger i Luster kommune. Kroktunnelen. Kroktunnelen er den tredje av fire vendetunneler på fylkesvei 50 i Sogn og Fjordane. Tunnelen er 270 meter lang og ligger i Aurland kommune. Langetunnelen. Langetunnelen er den andre av fire vendetunneler på fylkesvei 50 i Sogn og Fjordane. Tunnelen er 1350 meter lang og ligger i Aurland kommune. Låvisbergtunnelene. Låvisberget tunnel 1 og 4 er to av fire vendetunneler på fylkesvei 50 i Sogn og Fjordane. Tunnelene er henholdsvis 260 og 410 meter lange og ligger i Aurland kommune. Hasseløysund. Hasseløysund er fra gammelt av sundet mellom Hasseløy og Haugesund, men er i dag en del av smedasundet. Sundet er smalt i begge ender, men midt på er det et bredt havnebasseng som kalles Haugesjøen. Sundet Mellom Hasseløy og Haugesund ligger i samme havnebasseng som mellom Risøy og fastlandssiden Haugesund. 2. divisjon fotball for herrer 1995. 2. divisjon fotball for herrer 1995 var det tredje nivået i norsk fotball dette året. Ligaen bestod av 72 lag fordelt på seks avdelinger. Vinneren av hver avdeling,,, og rykket direkte opp til 1. divisjon 1996 mens totalt 19 lag rykket ned og ble erstattet av de 19 avdelingsvinnerne i 3. divisjon. Kari Hølmo Holen. Kari Hølmo Holen er en norsk politiker for Senterpartiet, som var ordfører i Vågå fra 1992 til 1995. Hun har også vært sentralstyremedlem i Senterpartiet tidlig på 2000-tallet. Hun har siden 2007 vært kommunalsjef i Sel kommune med ansvar for oppvekst, kultur og næring. Tidligere har hun vært sykepleier på Vågåheimen og hjemmesykepleien fra 1973 til 1990, lærer ved Klones, lærer og mellomleder ved Otta videregående skole 1997-2000 og utviklingssjef i Sel kommune. José Armando Sayovo. José Armando Sayovo (født 3. mars 1973 i landsbyen Cambuengue i Catabola kommune i provinsen Bié) er en angolsk handikappet friidrettsutøver, som hovedsakelig konkurrerer i sprintløp. Han konkurrerer i klassen T11, som er en av klassene for synshemmede utøvere. Han mistet synet i 1997, da han tjenestegjorde i militæret (Angolan Armed Forces), og ble rammet av en antitank-landmine. Karriere. Han vant 100, 200 og 400 meter ved afrikamesterskapet i friidrett for handikappede i 2001, som ble arrangert i Kairo i Egypt. I 2003 vant han gull på 100, 200 og 400 meter ved VM i friidrett for blinde ("IBSA World Championships and Games") i Quebec i Canada., og han vant også 100, 200 og 400 meter ved Paralympiske sommerleker 2004 i Athen. Ved Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing fikk han sølv på de samme tre distansene. Brasilianske Lucas Prado vant alle tre distansene, med ny verdensrekord på 100 og 200 meter. Ved disse lekene var han Angolas flaggbærer ved åpningsseremonien. I april 2011 deltok han ved VM i friidrett for blinde ("IBSA World Championships and Games"), der han deltok i klassen B1/T11. Der fikk han gull på 100, 200 og 400 meter. Året etter tok han gull på 400 meter ved Paralympiske sommerleker 2012 i London, med ny personlig rekord på 50,75 i finalen. På 200 meter fikk han bronse, bak Felipe Gomez og Daniel Silva. Han deltok også på 100 meter, der han kom på fjerdeplass i finalen. Movies on War. Movies on War er en filmfestival som siden 2011 har blitt arrangert årlig på Elverum. Tema for festivalen er film som omhandler krig og konflikt, og fred og forsoning. I følge festivalens egne hjemmesider er festivalen verdens eneste i sitt slag. Initiativtakere til festvalen er Østnorsk filmsenter i samarbeid med Film3. Den første festivalen i 2011 ble arrangert både i Elverum og på Rena i nabokommunen Åmot, men Åmot kommune trakk seg fra samarbeidet før festivalen i 2012. Pamela L. Gay. Pamela L. Gay er en amerikansk astronom, pedagog, podkaster og skribent, best kjent for sitt arbeid med astronomisk podkasting. Hun var en av grunnleggerene av Slacker Astronomy, og var en «på luften»-personlighet for showet fra februar 2005 og frem til september 2006. Hun er i dag meddriver av Astronomy Cast sammen med Fraser Cain. Gay fikk sin doktorgrad i astronomi fra University of Texas, Austin, i 2002. Neogene. "Neogene" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 45-65 millimeter), lysgrå svermere. Disse artene mangler den spoleformede kroppsformen som er typisk for svermere, og kan lett foveksles med slanke nattfly. Forvingens ytterkant er litt tannete. Callambulyx. "Callambulyx" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. Middelsstore til meget store (vingespenn 60-130 millimeter) svermere, brune eller grønnlige. Artene ligner mye på slekten "Smerinthus", men de fleste mangler fullstendige øyeflekker på bakvingen, som gjerne er rød i alle fall i den fremre delen. Forvingens er tilspisset og mer eller mindre sigdformet, grunnfargen er ganske lys, ofte med et bredt, mørkere bånd i midten og en mørkere flekk i spissen. Bakhjørnet (tornus) er markert tilbaketrukket. Levevis. De voksne sommerfuglene tar ikke næring til seg. Utbredelse. Slekten er utbredt i det nordlige India og i Øst-Asia. Paonias. "Paonias" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. Middelsstore, brunlige svermere med forholdsvis små vinger, forvingene er sigdformede, hos noen med ujevn ytterkant. Artene har øyeflekker på bakvingen, men disse mangler en svart "pupill" i midten. Levevis. De voksne sommerfuglene tar ikke næring til seg. Larvene lever på ulike busker og trær. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mexico og i Nord-Amerika. Pseudoclanis. "Pseudoclanis" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. Middelsstore til store (vingespenn 60-100 millimeter), langvingede, brunlige svermere. Forvingene er tydelig sigdformede. I likhet med andre Smerinthinae har de voksne sommerfuglene reduserte munndeler. Levevis. Larvene lever på mange ulike busker og trær. Piombino Dese. Piombino Dese er en italiensk by og kommune i provinsen Padova i Veneto. Kommunen har innbyggere. Byen er omtrent 35 km nordvest av Venezia og omtrent 20 km nord for Padova. Palladios villa Cornaro ligger i kommunen. Geografi. Det er våtmarker og flere elver i kommunen, Zero, Dese som kommunen har navn etter, Draganziolo, Marzenego og ikke minst Sile, som kommer fra kilder i området. Naturparken "Parco naturale regionale del Fiume Sile" omfatter deler av kommunen. Ross Barkley. Ross Barkley (født 5. desember 1993 i Liverpool) er en engelsk fotballspiller som er på utlån hos den engelske fotballklubben Sheffield Wednesday fra Everton. Georginio Wijnaldum. Georginio Gregion Emile Wijnaldum (født 11. november 1990 i Rotterdam) er en nederlandsk fotballspiller som spiller offensiv midtbane for den nederlandske fotballklubben PSV Eindhoven. Wijnaldum er et Feyenoord-produkt og er den yngste spilleren som har spilt for klubben noensinne. Trofeo Laigueglia. Trofeo Laigueglia er et italiensk endagsritt i landeveissykling som arrangeres hvert år i februar. Rittet har blitt arrangert siden 1964, 49 ganger. Rittet er av UCI klassifisert med 1.1 og er en del av UCI EuropeTour. Landkreis Kaiserslautern. Landkreis Kaiserslautern er en landkreis i den tyske delstaten Rheinland-Pfalz. Landkretsen grenser til Landkreis Kusel, Donnersbergkreis, Landkreis Bad Dürkheim og Landkreis Südwestpfalz. En liten del av landkretsen grenser direkte til Saarpfalz-Kreis i Saarland. Den kretsfrie byen Kaiserslautern blir praktisk talt omkranset av Landkreis Kaiserslautern. Belopolskijbreen. Belopolskijbreen, også tidvis skrevet Belepol'skijbreen og i eldre tider "Bielopolskibreen", er en 4,4 km lang og 4,3 km bred, totalt 17 km² stor isbre helt sør på Spitsbergen, Svalbard, i fjellområdet i sørlige Sørkapp Land. Breen strekker seg fra Sørkappfonna og Mønsåsen (414 m) i øst, til Øyrlandet før havet i vest. Sørlig begrensning er mot St. Nikolausfjellet (600 m). I vest skyver breen foran seg to enorme endemorener, blant de største på hele Svalbard. Den nordlige morenen er 5 km lang og meget iøyenfallende, selv fra fly. Nærbilde av breen med sine karakteristiske morener. Den heller nedover fra øst mot vest, fra Mønsåsen som er den tydelige åskammen midt i bildet. Til høyre ses St. Nikolausfjellet. Belopolskijbreen har sitt navn etter Aristarkh Apollonovitsj Belopol'skij (1859-1934), russisk astrofysiker, visedirektør og senere daglig leder for Pulkovo-observatoriet. Tidligere hadde Olsokbreen dette navnet. Landkreis Rügen. Landkreis Rügen var en landkreis i den tyske delstaten Mecklenburg-Vorpommern, som etter en administrativ reform i 2011 inngikk i Landkreis Vorpommern-Rügen. Catholic Encyclopedia. "Catholic Encyclopedia", også kjent som "Old Catholic Encyclopedia" og "Original Catholic Encyclopedia", er et engelskspråklig encyklopedia utgitt i USA. Det første bindet kom ut i mars 1907 og de tre siste i 1912, etterfulgt av et registerbind og senere supplerende bind. Målet med leksikonet var «to give its readers full and authoritative information on the entire cycle of Catholic interests, action and doctrine.» ("å gi leseren fullstendig og autoritativ informasjon på alt som angår katolske interesser, handlinger og doktriner.") "Catholic Encyclopedia" ble utgitt av Robert Appleton Company, et forlag dannet i New York i februar 1905 med utgivelse av leksikonet som eneste formål. De fem medlemmene i encyclopediets redaksjonskommite var også styret i forlaget. I 1912 ble forlagets navn endret til The Encyclopedia Press. I hele forlagets levetid gav det kun ut dette verket. Formål. Encyklopediet skulle tjene Den katolske kirke. Det konsentrete seg om informasjon som var relatert til kirken og la fram stoffet fra et katolsk synspunkt. Det tar for seg ting som har blitt gjort av katolikker og andre i de svært mange intellektuelle og samfunnsmessige grener, som kunst, utdanning, poesi og vitenskap. Selv om det var smalere i fokusområde enn generelle encyklopedier, var det mye bredere annlagt enn tidligere forsøk på mer kortfattede katolske encyklopedier, som kun hadde tatt for seg rene kirkespørsmål. Encyklopediet gir grundige portretter oav historiske og filosofiske ideer, personer og hendelser fra et katolsk perspektiv. Dette inkluderer spørsmålene som splittet katolisismen fra protestantismen og andre trossamfunn. Siden encyklopediet aldri har blitt oppdatert (i motsettning til "New Catholic Encyclopedia"), vil mange av oppslagene være utdaterte med tanke på den generelle kulturen eller den katolske kirkens situasjon og lære. Særlig kan det påpekes at det kom ut før Vatikanstatens uavhengighet i 1929 og Andre Vatikankonsil (1962-65) som innførte flere viktige endringer i katolsk praksis. Historie. Redaktørene hadde sitt første redaksjonsmøte i lokalene til "The Messenger" i New York City. Teksten fikk «stempelet» "nihil obstat" fra en offisiell sensor, Remy Lafort, 1. november 1908 og imprimatur (godkjenning) fra John Murphy Farley, erkebiskopen av New York. Godkjenningsprosessen ble sansynligvis gjort raskere på grunn av gjennbruk av eldre, godkjent materiale. I tillegg til hyppige uformelle konferanser og konstant brevveksling, holdt redaktørene 134 formelle møter for å gå gjennom planer, omfang og framgangen i arbeidet. Det hele var ferdig 19. april 1913. Et første supplement ble gitt ut i 1922, senere kom det ni seksjoner med løse blader utgitt av The Gilmary Society mellom 1950 og 1958. I 1912 ble det gitt et spesialbind, komplett illustrert, til dem som hadde bidratt til å få prosjektet i gang ved tidlig å kjøpe flere sett av encyklopediet. At "Catholic Encyclopedia" var i offentlige bibliotek i USA skapte kontroverser. Nativister protesterte og hevdet at dette var i strid med skillet mellom stat og kirke, og de nådde fram med sine protester i Belleville, New Jersey. Encyklopediet ble senere oppdatert under ledelse av The Catholic University of America og 17-bindsverket "New Catholic Encyclopedia" ble først publisert i 1967 og igjen i 2002. Forfattere og kilder. The work is entirely new, and not merely a translation or a compilation from other encyclopedic sources. The editors have insisted that the articles should contain the latest and most accurate information to be obtained from the standard works on each subject. I dette ligger det at «from standard works» vil si at noen av artiklene fra europeiske forfattere som Pierre Batiffol (fransk) og Johann Peter Kirsch (tysk) tidligere hadde blitt utgitt fullstendig eller delvis i Europa, og var blitt oversatt og tilpasset encyklopediet. Blant dem som skrev nye artikler på engelsk var Anthony Maas og Herbert Thurston. Onlineversjoner. USAs lover om opphavsrett sier at alt som er publisert i USA før 1923 er offentlig eiendom. I 1993, i forbindelse med pave Johannes Paul IIs besøk i Denver for verdensungdomsdagene, bestemte Kevin Knight seg for å starte et prosjekt for å publisere 1913-utgaven av encyklopediet på internett. Knight startet nettstedet New Advent for formålet. Frivillige fra USA, Canada, Frankrike og Brasil hjalp til med transkriberingen. Siden ble lansert i 1995, og i 1997 var arbeidet ferdig. I 2007 publiserte "Catholic Answers" en vannmerket versjon som vart produsert ved å scanne sidene i originalene. Andre scannede utgaver av encyklopediet finnes på Google Books, hos Internet Archive og Wikimedia Commons. Wikisource har også et transkriberingsprosjekt basert på filene som ligger hos Commons. 1922-supplementet til encyklopediet er også offentlig eiendom, og finnes på internett. "New Catholic Encyclopedia" er også tilgjengelig online på noen biblioteker. AlltheWeb. AlltheWeb var en internettbasert søketjeneste som så dagens lys i 1997 og ble drevet av Fast Search & Transfer. Nå linker adressen direkte til Yahoo. Arbeidermesterskapet i fotball 1939. Arbeidermesterskapet i fotball 1939 var en norsk fotballturnering som ble arrangert av Arbeidernes Idrettsforbund (AIF). vant turneringen etter å ha slått (Moss) 1-0 i finalen. Kenford Støa scoret vinnermålet i det 45. minutt. Finalen ble spilt 22. oktober på Bislett stadion i Oslo. Dette var siste gang AIF-mesterskapet ble arrangert. AIF og Norges Landsforbund for Idrett ble slått sammen etter krigen, og fra og med 1945 deltok alle tidligere AIF-klubber i norgesmesterskapet i regi av Norges Fotballforbund. Arbeidermesterskapet i fotball 1938. Arbeidermesterskapet i fotball 1938 var en norsk fotballturnering som ble arrangert av Arbeidernes Idrettsforbund (AIF). Sparta (Sarpsborg) vant turneringen etter å ha slått Rapid (Moss) 3-0 i finalen. Finalen ble spilt på Bislett stadion i Oslo 16. oktober. Håkon den godes saga. a> forestilte seg ham. Illustrasjon til Heimskringla, 1899. Håkon den godes saga er den fjerde av kongesagaene i Snorre Sturlasons Heimskringla, etter Ynglingesagaen, Halvdan Svartes saga og Harald Hårfagres saga. Snorres kongesagaer er skrevet på Island på 1220-tallet og handler om Harald Hårfagres yngste sønn Håkon den Gode Adalsteinsfostre. Bakgrunn og kildemateriale. Islendingen Snorre var født i 1179 og hadde vært i Norge i to år fra 1218 til 1220. Han reiste på denne tida mye rundt i Norge og vi må anta at han skaffet seg mye kunnskap om norsk historie både fra muntlige og skriftlige kilder. Skrivekunsten i Norge hadde fram til kristendommen ble innført bestått av runeinnskrifter som var dårlig egnet for skriving i større format. Med innføringen av det latinske alfabetet og pergamentet rundt årtusenskiftet ga det seg etter hvert tekniske muligheter til skriving av historiske verk. Den første historieskriveren vi kjenner til i Norge er Theodoricus monachus (Tjodrek eller Tore munk) som skrev "Historien om de gamle norske kongene" på latin en gang mellom 1177 og 1188. I utlandet fantes det allerede et verk ved navn "Historia Norvegiae" av en ukjent forfatter sannsynligvis mellom 1160 og 1175. Rundt 1190 ble historiekrøniken Ågrip ("Ágrip af Nóregs konunga sögum") skrevet som de første kongesagaene på norrønt mål. Forfatteren her er ukjent. Krøniken Fagrskinna ble skrevet rundt 1220 og regnes også for å være en verdifull kilde for Snorres sagaer. Etter at Snorre kom tilbake til Island i 1220 fullførte han sin Edda. Han gikk så i gang med å skrive Olav den helliges saga. Denne sagaen plasserte han så inn i sin historie om de norske kongene, Heimskringla. Sagaens innhold. Sagaen er inndelt i 32 kapitler. Den følger etter sagaen om hans far, Harald Hårfagre, og etterfølges av Sagaen om Eirikssønnene, Håkons brorsønner. Sagaen starter med at Håkon drar fra sin fosterfar kong Adalstein av England til Norge når han får beskjed om at hans far kong Harald Hårfagre er død. Håkon drar til Trøndelag og allierer seg med Sigurd Håkonsson Ladejarl. Han ble tatt til konge der i 931 eller 932, 15 år gammel. Kong Eirik Blodøks måtte rømme landet etter dette, og han dro til England hvor han gjennom et forlik med kong Adelstein ble lensherre i Northumberland. Sagaen forteller videre at Eirik kom i unåde hos Adalsteins etterfølger kong Edmund I og at han falt i kamp mot engelskmennene. Etter at Eirik flyktet fikk Håkon full kontroll over hele det norske kongeriket, men kom i konflikt med danskekongen Harald Gormsson Blåtann. Håkon fremstilles som fredsæl og omgjengelig, og det fortelles at han innførte Gulatingsloven og Frostatingsloven. Det fortelles også at Håkon var mannen bak lovpålegget om at hver fri mann skulle brygge en viss mengde øl til jul. Håkon hadde sin fremste maktbase i Trøndelag. Men han var kristen etter å ha blitt døpt og oppfostret hos den kristne engelske kongen. I Norge gikk han først forsiktig fram med sin kristentro, men etter hvert stevnet han bøndene i Trøndelag til tinget og ba dem ta den kristne tro. Her fikk han sterk motbør, spesielt av bøndenes talsmann Asbjørn fra Melhus. Kongens venn Sigurd jarl, som selv var hedning og en «stor blotmann» gikk imellom og fikk til et forlik hvor Håkon ble tvunget til å akseptere hedendommen. Håkon fikk dermed igjen den støtten blant de trønderske høvdingene som han trengte for å verne landet mot aggresjonen fra spesielt Eirikssønnene som stadig herjet landet fra sin base i Danmark. Slutten av sagaen er viet nettopp Håkons kamper mot Eirikssønnene. Først beskrives slaget ved Rastarkalv ved Frei på Nordmøre hvor Håkon beseiret Eirikssønnenes større hær og drepte Gamle Eiriksson. Dernest beskrives slaget på Fitjar på Stord hvor Eirikssønnene under ledelse av Harald Eiriksson kom overaskende på Håkon med en stor hær. Håkon beskrives med stort heltemot, og han jager motstanderne bort, men får selv banesår og dør etter slaget. På dødsleiet ber han om at Eirikssønnene, hans motstandere, skal få overta kongemakta i Norge. Etter Håkons død diktet skalden Øyvind Skaldespiller diktet som heter Håkonarmål om hvordan Håkon falt, og hvordan han ble mottatt i Valhall. Sagaen avsluttes med et langt sitat fra diktet. Litterær stil. Når Heimskringla, med Håkon den godes saga, er blitt stående som noe av det ypperste i norrøn litteratur fra denne perioden så «skyldes det først og fremst at Snorre forener historisk kritikk og tenkning med genial fortellerkunst. Han komponerer omhyggelig, forbereder, skaper spenning, stigning og forventning, inntil avgjørelsen faller i en fortettet, dramatisk scene.» De andre kildene, som Ågrip og Fagrskinna, er kortfattede og nøkterne i formen, mens Snorre utbroderer og gir liv til handlingen og menneskene. Snorre viser en evne til å finne sammenhenger, motiver og årsaker. Han lar gjerne taler og samtaler krydre beretningen. Slike utsagn er selvsagt fri diktning, men de gir liv til fortellingen. Skriftlige overleveringer. Den eneste skriftlige kilden til Snorres kongesagaer fra middelalderen som er bevart er Codex Frisianus fra ca 1330. De andre nedtegnelsene gikk tapt i en biblioteksbrann i København i 1728. Arbeidermesterskapet i fotball 1937. Arbeidermesterskapet i fotball 1937 var en norsk fotballturnering som ble arrangert av Arbeidernes Idrettsforbund (AIF). Sparta (Sarpsborg) vant turneringen etter å ha slått 4. runde. Avant Kristiansund, Lyn Trondheim, Lilleaker IF. Lina Neidestam. Lina Neidestam (født 22. april 1984) er en svensk tegneserieskaper, mest kjent for stripetegneserien "Zelda". Hun har utgitt tegneserieromanen "Maran" i 2010 på Kolik förlag som den andre boken i Femisex-serien, forlagets bokserie med feministiske sexserier. Liv og karriere. Lina Neidestam vokste opp i Södertälje. Etter å ha studert ved Serieskolan i Malmö flytta hun i 2006 til Stockholm, der hun begynte på Konstskolan Basis og seinere studerte Etnologi ved Stockholms Universitet. I 2007 begynte hun å tegne serien "Zelda", som kort tid etter begynte å gå som daglig stripe i den store gratisavisa Metro. Etterhvert fikk serien også publisering i "Situation STHLM", "ETC", "Norrländska Social-Demokraten", "Göteborgsposten" og "CITY". I 2009 utga forlaget Kartago stripesamlingen "Zelda" i bokform. Samtidig begynte hun å jobbe med tegneserieromanen "Maran", som skulle være en feministisk sexserie i folkeeventyrmiljø. I 2011 utkom "Maran" på Kolik förlag, og boka ble nominert til Urhunden. Samme år ble Neidestam tildelt den prestisjefylte Adamsonstatyetten av Svenska Serieakademin for "Zelda". I 2012 utkom hun med en ny Zeldabok på Kartago; "Zelda 2: Kampen fortsätter", og mottok Nöjesguidens Stockholmspris for bra litteratur for fjorårets "Maran". 2012 ble også året da Lina Neidestam tok seg ut av Sverige med "Zelda". Norske "Dagbladet" begynte å publisere serien daglig før sommerferien, og Neidestam var invitert gjest på Oslo Comics Expo samme sommer. Lina Neidestam bor i Stockholm, der hun lager "Zelda" for blant annet "Dagbladet", "Aftonbladet", "Situation STHLM" og det svenske "Rocky-magasinet". Hun representeres og distribueres av Strand Comics. Sviddgummi. Sviddgummi. Sviddgummi er en Norsk organisasjon/bil klubb opprettet i 2007. Med mål om å by sine medlemmer på siste nytt innen bil verden, oversikt over bilrelaterte arrangement, medlemsfordeler og rabatter, foto og video fra egne og andres arrangementer og i tillegg by på et sosialt fellesskap for sine medlemmer, jobber styret bak Sviddgummi hver dag for medlemmene sine. Organisasjonen har høye mål for fremtiden, og jobber stadig for å tilby sine medlemmer nye tjenester og funksjoner. Sviddgummi jobber for et organisert fellesskap for - de bilfrelste blant oss. Sviddgummi fokuserer også mye på sosiale medier, og har blant annet en med over 11.000 følgere pr. 18.10.2012. Historikk. Sviddgummi ble opprettet i 2007 lokalt i Grenland. I senere tid har mulighetene blitt oppdaget, og fokus på større satsing ble iverksatt. Gjennom 2010 har Sviddgummi jobbet mye med flere samarbeidspartnere. Sviddgummi sitt mediateam har også blitt hyret inn til å dekke diverse arrangement, som eksempelvis Gatebil arrangementene. Mediateamet har også blitt rekruttert til Sverige, Danmark og USA. På denne måten leverer SG stadige oppdateringer fra hele verden. Med små biltreff som en start, helt til store biltreff. SG stod for biltreffet på historiens siste "Handelsstevne" på Stevneplassen i Skien. SG har også spilt en rolle i arrangement som Natt til 1. Mai arrangementet som arrangeres årlig i Skien. I tillegg er det snakk om årlige motorshow i samarbeid med diverse aktører. Et videre sikt mot å opprette et e-magasin er iverksatt, og det ventes en lansering i 2013. Alexander Young Jackson. Alexander Young Jackson (født i Montreal 3. oktober 1882 – død 5. april 1974) var en canadisk maler og medlem av kunstnergruppen Group of Seven. Han bidro til gruppens innflytelse som bindeledd mellom miljøene i Toronto og Montreal. Han stilte verker sammen med gruppen fra 1920. Karrieren ellers spente fra krigstegner (1917 - 19) til lærer ved Banff School of Fine Arts (1943 til -49) og residerende kunstner ved McMichael Gallery i Kleinberg (Ontario). Ungdom og opplæring. Han begynte tidlig som bud for et grafisk firma, etter at faren hadde reist fra familien på seks barn. Han fikke eninnføring i grafisk arbeide i jobbsammenheng, og begynte på kveldsundervisning på Monument-National i Montreal. I 1905 tok han hyre på en kvegbåt til Europa og mønstret av på neste tur mens båten var i Chicago. Der arbeidet han for et kommersielt kunstfirma, og tok kurser på the Art Institute of Chicago. Han la seg opp penger nok til å dra til Frankrike for å studere impresjonismen. Han besluttet å bli profesjonell, og studerte ved Académie Julian under J.P. Laurens. I tillegg opppholdt han seg ved kunstnerkolonien Etaples nær kanalkysten sør for Calais. Verkene ble så bra, at ett ("Paysage embrumée") ble akseptert for Paris-salonen, og to ble innkjøpt av det canadiske nasjonalgalleriet i 1913. Karriere. Hjemme i Canada, slo han seg ned i Sveetsburg, Quebec, hvor han male fra naturen i en neo-impresjonistisk stil. Han stilte ut i Montreal Art Gallery, men var i ferd med å gi opp og dra til USA på grunn av dårlig økonomi. Da fikk han brev fra J. E. H. MacDonald som fortalte at han hadde sett bildene i Montreal, og en kollega av ham ville kjøpe det, dersom det fortsatt var til salgs. De to korresponderte etter handelen om temaer rundt det å fremme en særegen kanadisk kunst. Etterhvert besøkte Jackson Toronto, og var med den begynnende gruppen på etterhvert syv, på turer til steder som ble kjent via kunsten deres. Jackson var en friluftsmann, noe som ga ham tilknytning til Tom Thomson. Paret dro på lengre fiske- og tegneekspedisjoner sammen. Ved utbruddet av første verdenskrig, meldte Jackson seg til armeen, og ble såret ganske tidlig. Sykehusfasilitetene befant seg i Etaples, som han var kjent med fra før. Etter rekonvalesensen, ble han overført til krigsarkivavdelingen som kunstner. Han hadde som oppdrag å lage bilder av viktige krigsrelaterte begivenheter. Dette fortsatte han med til 1919. Etter krigen dro han til Toronto, med hyppige reiser til områder i Canada. Group of Seven. Han var med på stiftelsen av gruppen i 1919 og stilte bilder på kollektivutstillingen i 1920. Gruppen ble ansett som vågelige, siden villmark til da var betraktet som for vill for malerisk framstilling. Selv om han er assosiert med gruppen, er han også regnet som litt einstøing som deltok, men forble enslig gjennom livet. Hans lærerjobb ved Toronto School of Arts i 1925 førte til at han for en gangs skyld ikke kom med på den vårlige reisen til Quebec. Han var med på å stifte the Canadian Group of Painters som senere fikk flere medlemmer fra Group of Seven, inklusive Lawren Harris, A. J. Casson, Arthur Lismer og Franklin Carmichael. Han flyttet til Ottawa-distriktet i 1955, og hadde maleturer med Ralph Wallace Burton, kolleger: Maurice Haycock og Stuart D. Helmsley. Maleturene hans tok ham til de fleste utkanter av Canada. Han utga en selvbiografi i 1958: "A Painter's Country". Denne var dedikert til minnet om et annet gruppemedlem: J. E. H. MacDonald, «som hadde en visjon om en kanadisk kunst - og brukte livet sitt på å realisere denne». Et alvorlig hjerneslag i 1965 satte en stopper for karrieren. Etter en rekonvalesens hos vennen R. W. Burton, flyttet han til en institusjon. Han døde omkring påsketider 1974 og er gravlagt ved McMichael Gallery. Han mottok Order of Canada (1967) og Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden. Medalje fra Royal Canadian Academy (1970) for livstidsinnsats. Foruten to videregående skoler og en utsikt fra Highway 144, har han fått en tursti langs Ottawaelven med sitt navn på Bernt Stangholm. Bernt Kristoffer Stangholm (født 19. mars 1920, død 9. oktober 2012 på Sandøya) var en norsk jurist og diplomat. Stangholm vokste opp i Risør som sønn av en hvalfanger, og dro selv til sjøs som 17-åring. Han arbeidet da blant annet mellom Singapore og Japan. Han var fargeblind og kunne derfor ikke la seg verve til marinen. Han returnerte til land og var lærer i handelsfag. I 1947 begynte han i Utenriksdepartementet (UD). De første årene var han ansatt ved UDs kontorer i London, og kombinerte oppholdet der med å ta juridisk embedseksamen. Han flyttet deretter over havet til generalkonsulatet i New York, og ble deretter generalkonsul i Minneapolis. Etter noen år som ambassadesekretær ved FN-delegasjonen i New York ble han i 1972 utnevnt som sekretær til utenrikskomiteen i Stortinget. Som sekretær i FN-delegasjonen var hans arbeidsfelt havrett. Han samarbeidet tett med både Jens Evensen og Arne Treholt. Han ble i Norge i kun tre år før han i 1975 dro tilbake til USA og Washington som ambassaderåd. Fra 1981 var han generalkonsul i Los Angeles før han i 1985 ble utnevnt som ambassadør i Teheran. Han ble der til 1988, da han som 68-åring pensjonerte seg. Stangholm døde på Sandøya i Tvedestrand i oktober 2012. Agugliaro. Agugliaro er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Rjukandefossen. Rjukandefossen med høy vassføring i juli 2008 Rjukandefossen sett fra hengebroen nedenfor fossen Rjukandefossen, eller bare Rjukandefoss, er en del av elven Mørkedøla lokalisert Tuv, 6 km fra Hemsedal. Elva deler seg i to like over fossen og kaskderer over et fall på 18 meter. Den kaster mye vann, spesielt i snøsmeltingen, og navnet kommer av den rykende fossen. Fra riksvei 52 er det lagt opp en sti på rundt 200 meter med små plankebroer frem mot fossen. Neopolyptychus. "Neopolyptychus" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 60 millimeter), lyst brunlige svermere. Som vanlig for Smerinthinae har de voksne svermerne reduserte munndeler. Forvingen er noe tilspisset med rett ytterkant. Levevis. I alle fall én av artene har larver som lever på trær i slektene "Brachystegia" og "Julbernardia" (erteblomstfamilien). Coelonia. "Coelonia" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. Store (vingespenn ca. 100 millimeter), kraftige, brunlige svermere. Forvingene er mørk brunspraglete, bakvingene delvis gule. Larvene er slanke, kan være grønne eller brunlige. Puppen har en lang, fri sugesnabel som stikker ut fra kroppen, som i slekten "Agrius." Levevis. Larvene lever på en rekke forskjellige planter. Utbredelse. Slekten er utbredt i det sørlige Afrika (én art) og på øyene i det Indiske havet (alle tre artene forekommer på Madagaskar). Mèze. Mèze er en kommune i departementet Hérault sør-øst i Frankrike. Byen Mèze ligger langs Etang de Thau, en saltvannsinnsjø. Hovedinntektskilden til byen stammer fra oppdrett av østers og blåskjell fra innsjøen, samt turisme i de senere år. Niklas Gunnarsson. Niklas Geson Gunnarsson (født 27. april 1991) er en Norsk fotballspiller som spiller for Odd Grenland. I sine barne- og ungdomsår spilte han først for Pors Grenland, og så Walsall FC. På grunn av anstrengt økonomi ble han løst fra kontrakten i Walsall. Han gikk da til Odd Grenlands junioravdeling, og våren 2012 signerte han proffkontrakt med klubben. Denne kontrakten ble finansiert gjennom prosjektet "Min Spiller", hvor både enkeltpersoner og bedrifter bidro økonomisk. Karriere som spiller (alle turneringer). "Per 19. oktober 2012" Euryglottis. "Euryglottis" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. Middelsstore til meget store (vingespenn 80-140 millimeter), mørkt brunlige, slanke svermere. Vingene er forholdsvis store, mørkt gråbrune, vanligvis med lysere tegninger. Bakvingen er gråbrun med et lyst tverrbånd, dette fortsetter som et mer eller mindre tydelig tverrbånd på forvingen. Kroppen er spoleformet, bakkroppen har en rekke gule flekker på hver side. Levevis. Disse svermerne finnes ofte nokså høyt oppe (2000-3000 meter over havet) i Andesfjellene. Utbredelse. Slekten er utbredt i det nordvestlige Sør-Amerika (Colombia, Ecuador og Peru). Mørkedøla (Lærdal). Mørkedøla er ei elv i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Elva har sitt utspring fra det regulerte Eldrevatnet på Hemsedalsfjellet, 1116 moh., ved kommunegrensen til Hemsedal i Buskerud. Elva renner nordvestover gjennom Mørkedalen og møter Smeddalselva ved Borlaug, hvor de danner Lærdalselva. Også på Hemsedalssiden heter dalen Mørkedalen og dalelva Mørkedøla. Den danner elva Hemsil ved Tuv i Hemsedal, ei elv som når Hallingdalselva. Mørkedøla (Hemsedal). Mørkedøla er ei elv i Hemsedal kommune, Buskerud. Elva har sitt utspring fra Eldrevatnet og flere småvann på Hemsedalsfjellet. Elva renner sørøst gjennom Mørkedalen og møter Grøndøla ved Tuv, hvor de danner Hemsil. Ovenfor sammenføyningen med Grøndøla faller Mørkedøla 18 meter gjennom to kaskaderende fall i Rjukandefossen. Fossen er merkes som severdighet og har opparbeidet tilkomst fra riksvei 52 Også på Lærdalssiden heter dalen Mørkedalen og dalelva som renner nordvest fra Eldrevatnet, heter Mørkedøla. Den danner lakseelva Lærdalselva ved Borlaug i Lærdal. Nicolai Larsen Berg. Ncolai Larsen Berg (født 6. september 1994) er en Norsk fotballspiller som spiller for Odd Grenland. Alexandar Corovic. Alexandar Corovic (født 7. august 1993) er en Norsk fotballspiller som spiller for Odd Grenland. Han signerte en tre år lang proffkontrakt før sesongen 2011, og han gjorde sin debut 1. mai 2012, da Odd gjestet Gvarv i cupens første runde. Karriere som spiller (alle turneringer). "Per 19. oktober 2012" Thomas Grøgaard. Thomas Grøgaard (født 8. februar 1991) er en norsk fotballspiller som spiller for Odd Grenland. 26. juli 2012 signerte han sin første proffkontrakt, som bandt ham til Odd Grenland frem til 31.12.2015. Før det rakk han å gjøre sin debut for klubben, i førsterundekampen mot Gvarv, 1. mai 2012.. Karriere som spiller (alle turneringer). "Per 19. oktober 2012" Representativitetsheuristikk. Representativitetsheuristikk er en betegnelse for en framgangsmåte eller strategi, som mennesker ofte bruker for å løse problemer og ta beslutninger, der klassifiseringen skjer på bakgrunn av hvor likt/representativt noe er, i forhold til det typiske for denne kategorien. Kort fortalt vil representativitetsheuristikk si å trekke slutninger på bakgrunn av representativitet eller likhet. Bruk av representativitetsheuristikk er effektivt og fører ofte til riktige konklusjoner, fordi det typiske somoftest også er det som er det mest vanlige. Det ser imidlertid ut til at vanlige feilslutninger mennesker gjør kan ha sammenheng med bruk av representativitetsheuristikk. Neglisjering av grunnfrekvenser. Sannsynligheten for at en person, et objekt, hendelse osv. tilhører en kategori står i forhold til frekvenser av medlemmer (base rate) for denne kategorien. Folk ser ofte bort i fra denne logikken og bruker representativitets heuristikk når de skal trekke slike slutninger, selv om de også har informasjon om base-raten I en landsby jobber 40 personer med salg, mens 4 personer er bibliotekarer. Steve er beskjeden, tilbaketrukken, konstant hjelpsom, men med lite interesse for mennesker. Når folk skal avgjøre hvilket yrke Steve sannsynligvis har, baserer de seg ofte på hvor representativ Steve er for de ulike yrkene. Beskrivelsen av Steve er mer prototypisk en bibliotekar, enn en som jobber med salg. Dersom man mener det er sannsynlig at Steve er bibliotekar, ser man bort ifra det faktum at det er mange flere personer som jobber med salg, enn det er bibliotekarer i populasjonen. Denne grunnfrekvensen tilsier at den faktiske sannsynligheten for at Steve jobber med salg er mye større enn at han er bibliotekar Utvalg. Når det skal vurderes hvor sannsynelig det er å få et spesifikt resultat i et utvalg tatt fra en spesifikk populasjon, tar folk ofte i bruk representativitetsheuristikk, uten å ta utvalgsstørrelse i betraktning. For eksempel vil sannsynligheten for at utvalget representerer populasjonen vurderes likt uavhengig av om utvalget består av 10, 100 eller 1000 individer. En by har to sykehus. På det store sykehuset er omtrent 45 barn født hver dag, på det mindre sykehuset fødes omtrent 15 barn hver dag. 50 prosent av alle barn som fødes er gutter, men prosentandelen varierer fra dag til dag. Noen ganger er prosentandelen høyere, andre ganger lavere. I en periode på ett år registrerte sykehusene hvilke dager mer enn 50 prosent av barna som ble født var gutter. Hvilket sykehus tror du registrerte fler slike dager? 3) Det var cirka likt for begge sykehusene. Studier viser at personer ofte vurderer sannsynligheten til å være lik på det store og mindre sykehuset. I følge sannsynlighetsteori vil antall dager der barn som blir født er gutter være større på det mindre sykehuset, fordi det i store utvalgsstørrelser er mer sannsynlig at utvalget representerer populasjonen (altså ikke avviker fra 50 prosent). Konjunksjonsfeil. Konjunksjonsfeil vil si en feilslutning om at en spesifikk kombinasjon av betingelser er mer sannsynlig enn en betingelse alene. Linda er 31 år, single, utadvendt og veldig smart. Hun har hovedfag I filosofi. Som student var hun svært opptatt av tema som sosial rettferdighet og diskriminering. Hun deltok også i en anti-atomvåpen demonstrasjon. 2. Linda jobber I bank og er aktiv feminist. Svaralternativ to bryter med sannsynlighetsteori i den forstand at kombinasjonen av to betingelser aldri kan være mer sannsynlig enn en betingelse alene. Fordi alle som jobber i bank ikke nødvendigvis også er feminister, må antall av de som jobber i bank være større enn andelen som jobber i bank "og" er feminister. Grunnen til at det gjøres slike feil kan være fordi representativitet blandes med sannsynlighet. Fordi Linda passer bedre prototypen for feminist enn hun gjør prototypen for bankmedarbeider, antas det at hun må være feminist. Det er ingen hint i beskrivelsen av henne som er typisk for en bankmedarbeider og derfor konkluderes det med at hvis hun likevel jobber i bank, så må hun være en bankmedarbeider som er feminist. Misoppfatning av tilfeldige hendelser. Gambler’s fallacy er en feilslutning om at tilfeldige hendelser påvirkes av tidligere tilfeldige hendelser. En som kaster mynt/krone for eksempel tror ofte at dersom utfallet har vært krone fem ganger på rad, er sannsynligheten for å få mynt større det sjette kastet. Sannsynligheten for å få enten mynt eller krone er uavhengige hendelser fra hver gang man kaster mynten. Sannsynligheten for å kaste krone eller mynt vil derfor ikke være større det sjette kastet, enn det første eller nittiende kastet. Slike slutninger kan også forklares ved at folk tar i bruk representativitetsheuristikk. I istedenfor å vurdere den virkelige sannsynligheten, som i tilfeldige hendelser er lik fra gang til gang, resonnerer man i forhold til de essensielle karakteristikkene til prosessen, altså det som ser ut som tilfeldige hendelser. Altså vil en hendelses rekke som ser tilfeldig ut være mer representativ for en tilfeldig prosess, enn en hendelsesrekke som ikke ser tilfeldig ut (som det kun å få krone hvis man kaster mynten ti ganger). Indre varme. Indre varme er varmekilden fra det indre av himmellegemer som planeter, brune dverger og stjerner forårsaket av gravitasjon, kjernefysisk fisjon og henfall av radioaktive materialer. Mengden av den indre varmen avhenger av massen; jo mer massivt et objekt er, jo mer indre varme har det. Den indre varmen holder himmellegemer varme og aktive. Master i internasjonal ledelse. Master i international ledelse er en studierettningslinje for masterstudenter på Handelshøyskolen BI. En mastergrad på Handelshøyskolen BI er på Engelsk, da det er mye internasjonale studenter fra flere deler av verden som velger Norge og ikke minst Handelshøyskolen BI som studiested. Studiet byr på mye spennende fag, inkludert det meste innenfor internasjonal business, management, innovation, foreign markets og economics. Masteren skal fra høsten 2013 ikke lenger tilbys som en egen master, men skal bli en valgretning innen for Siviløkonom masteren Handelshøyskolen BI også tilbyr. Yngve Moe. Yngve Moe (født 1957 i Tromsø) er en norsk bassist som er kjent fra ra en rekke album og band som Erter, Kjøtt og Flesk, Dance With a Stranger og Oofotr. Karriere. Moe startet sin karriere i Tromsøbandet «Erter, Kjøtt og Flesk» (1971-1975). Etter en jobb i Skien i februar 1975, der de var oppvarmingsband for Fairport Convention, ble en av bandmedlemmene fersket for å ta en rå biff, og siden han ikke hadde fylt 18 ennå, ble han hentet hjem av faren, og bandet var historie. I 1978 flyttet Moe til Bergen sammen med Bjørn Vassnes og Turid Pedersen og de to sistnevnet dannet bandet Nøkken sammen med Hans Petter Gundersen. Moe var innom «Nøkken» etter hvert på konserter. Før det var han med HP Gundersen i bandet Rust i Bergen. Den store suksessen fikk Moe med bandet «Dance With A Stranger» (1984 -). Senere har han vært med i band som Olav Dales Son Mu, «Ernesto Manuitt y Grupo», «Groovy» (2002 -). Sondre Løvseth Rossbach. Sondre Løvseth Rossbach (født 2. juli 1993) er en norsk fotballspiller som spiller for Odd Grenland. Han har ikke signert proffkontrakt ennå, men vil, i konkurranse med Nicolai Larsen Berg, gå inn som klubbens 2. keeper fra neste sesong, ettersom at Andreas Lie har signert for Aalesund FK.. Rett før Rossbachs overgang fra Urædd til Odd i 2011 ble han tilbudt en fire år lang kontrakt av Manchester United, men på grunn av en ankeloperasjon ble avgjørelsen satt på vent. Avgjørelsen er (pr. 19.oktober 2012) fortsatt ikke offentliggjort. Han er sønn av tidligere landslagskeeper Einar Rossbach Karriere som spiller (alle turneringer). "Per 19. oktober 2012" Diao Yi'nan. Diao Yi'nan (", født i 1969 i Xi'an i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk filregissør, manusforfatter og skuespiller. Han har redigert to egne filmer "Uniform" i 2003 og "Night Train" i 2007. Arrow (TV-serie). "Arrow" er en action-dramaserie, som er skapt av Greg Berlanti, Marc Guggenheim og Andrew Kreisberg for The CW, og som har Stephen Amell i hovedrollen som Oliver Queen/Green Arrow. Katie Cassidy, Colin Donnell, David Ramsey, Willa Holland, Susanna Thompson, Paul Blackthorne og Colin Salmon spiller også viktige roller. Handling. Multimilliardæren Oliver Queen (Stephen Amell) returnerer til samfunnet etter å ha vært fanget på en øde øy i fem år som følge av en båtulykke hvor han var den eneste overlevende, og både faren og kjæresten var blant de som døde. Rett før faren døde, ba han Oliver om å rette opp alle feilene han gjorde i businessen, og bringe rettferdighet til hjembyen. Han bestemmer seg for å skape et alter ego, så om dagen er han en milliardærplayboy, mens om natten er han den beryktede Green Arrow, som bekjemper kriminalitet og som bringer rettferdighet til samfunnet. Oliver har imidlertid nok av personlige problemer ved siden av; ikke alle er like fornøyde med at han er hjemme. Kjæresten som døde var nemlig søsteren til hans eks, advokaten Laurel Lance (Katie Cassidy), som nå er rasende på ham for alt han har gjort. Også moren og søsteren har blandede følelser til hjemkomsten hans. Det gjør det heller ikke bedre at faren til Laurel, som er politimann, er fast bestemt på å fange og arrestere Green Arrow. Victoria Justice. Victoria Dawn Justice (født 19. februar 1993 i Hollywood, Florida) er en amerikansk skuespillerinne og artist. Justice er først og fremst kjent for å spille hovedrollen Tori Vega i TV-serien "Victorious", som går på Nickelodeon. Hun spilte også rollen som Lola Martinez i en annen Nickelodeon-serie, "Zoey 101", og har spilt gjesteroller i "True Jackson, VP", "The Troop", "Pingvinene fra Madagaskar" og "iCarly". Hun har også en karriere som artist, og har laget flere sanger som er tatt med i "Victorious", blant annet temalåten "Make It Shine". Leon Thomas III. Leon G. Thomas III (født 1. august 1993 i Brooklyn, New York) er en amerikansk skuespiller og musiker. Thomas er først og fremst kjent for å spille Andre Harris i TV-serien "Victorious", som går på Nickelodeon. Han spilte også i filmen "August Rush" (2007) og har spilt gjesterolle i "iCarly". Thomas har også opptrådt i flere stykker på Broadway. Matt Bennett. Matthew H. Bennett (født 13. november 1991 i Massapequa, New York) er en amerikansk skuespiller og musiker. Matt Bennett er først og fremst kjent for å spille Robbie Shapiro i TV-serien "Victorious", som går på Nickelodeon. Han portretterte også hovedrollen Matt i filmen "The Virginity Hit" (2010) og en cameorolle i "Bridesmaids" (2011), og han har i tillegg spilt gjesterolle i "iCarly" (som Robbie Shapiro). Elizabeth Gillies. Elizabeth Egan Gillies (født 26. juli 1993 i Haworth, New Jersey) er en amerikansk skuespiller og artist. Gillies er først og fremst kjent for å spille Jade West i TV-serien "Victorious", som går på Nickelodeon. Hun har også vært med i gjesteroller både i "iCarly", "Big Time Rush" og "White Collar". Sommerro. Sommerro var brukt som navn på flere byløkker i Christiania. Den første Sommerro-løkken lå ved Drammensveien der hvor Dronningparken (en del av Slottsparken) ligger i dag. Fra 1778 var dette Bernt Ankers landsted. Hovedbygningen besto av en liten laftet trebygning med to etasjer og var omgitt av en stor frukthage. Bernt Anker hadde sin bolig i Paléet. Han eide også Frogner Hovedgård, men om sommeren, ’’når han var trett av livet og forretningene’’, kunne han trekke seg tilbake til Sommerro. I 1841 ble denne eiendommen kjøpt av Slottskommisjonen og innlemmet i Slottsparken, og hovedbygningen ble i mange år brukt som bolig for slottsgartneren. I 1844 kjøpte kjøpmann Sigvardt Blumenthal en del av den gamle Skinderstien og anla en løkke, også kalt Sommerro, der Sommerrogata ligger i dag. I 1870-årene ble det bygget leiegårder på denne eiendommen og mot slutten av 1800-tallet ble den gamle hovedbygningen, som trolig var tegnet av Christian H. Grosch, revet. Navnet Sommerro har også vært brukt på en tredje byløkke som lå i Jens Bjelkes gate 82. Denne løkken ble innlemmet i byen og ble utparsellert til ny bebyggelse dels i 1890-årene og dels i 1930-årene. Det gamle løkkehuset ble revet i 1939. Tour du Finistère. Tour du Finistère er et frans endagsritt i landeveissykling som arrangeres hvert år i april. Rittet har blitt arrangert siden 1986, 27 ganger. Rittet er av UCI klassifisert med 1.1 og er en del av UCI EuropeTour. Formel 1-sesongen 1980. Formel 1-sesongen 1980 var den 31. sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 13. januar 1980 og ble avsluttet 5. oktober etter fjorten løp. Alan Jones vant verdensmesterskapet for førere, mens konstruktørmesterskapet ble vunnet av Williams. I løpet av året ble det også kjørt ett Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet. Oppsummering av sesongen. De to første løpene, i Buenos Aires og på Interlagos i São Paulo, var begge truet av boikott fra førerne, som var bekymret for sikkerheten på banene. Sesongen ble også preget av FISA-FOCA-konflikten, som kom til sin første større konfrontasjon ved Spanias Grand Prix som ble kjørt 1. juni på Jarama. Under treningsomgangene på fredag ble det kunngjort at løpet ikke ville bli kjørt etter FISAs reglement, og derfor ikke ville bli regnet som en del av verdensmesterskapene. Løpet ble vunnet av Alan Jones. Sesongen ble også preget av mange ulykker. Franskmannen Patrick Depailler mistet livet 1. august mens han testet for Alfa Romeo på Hockenheim. Blant de andre kan nevnes veteranen Clay Regazzoni som ble lam fra hofta og ned etter en omfattende krasj i Long Beach og kjørte aldri mer i Formel 1, og Jean-Pierre Jabouille som brakk begge beina etter en krasj i Montreal og var ute for resten av sesongen. Konstruktører og førere. Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1980. Sluttresultat førermesterskapet 1980. Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de fem beste resultatene av de syv første løpene og de fem beste resultatene fra de siste syv løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene. Sluttresultat konstruktørmesterskapet 1980. Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. For konstruktørmesterskapet ble alle løpene regnet med i sammendraget. Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet. Øvrige Formel 1-løp i 1980, som ikke inngikk i verdensmesterskapet. Ariana Grande. Ariana Grande-Butera (født 26. juni 1993 i Boca Raton, Florida) er en amerikansk skuespillerinne og artist. Grande er først og fremst kjent for å spille Cat Valentine i TV-serien "Victorious", som går på Nickelodeon. Hun har også spilt Cat i en gjesterolle i en spesialepisode av "iCarly". Hun var også med i Broadway-stykket "13" i 2008. Fra 2013 skal hun gjenta rollen som Cat Valentine i en ny TV-serie på Nickelodeon, "Sam and Cat", som også skal inneholde Sam Puckett (Jennette McCurdy) fra "iCarly". Avan Jogia. Avan Tudor Jogia (født 9. februar 1992 i Vancouver, British Columbia) er en canadisk skuespiller. Jogia er først og fremst kjent for å spille Beck Oliver i TV-serien "Victorious", som går på Nickelodeon. Han har også spilt Beck i en gjesterolle i en spesialepisode av "iCarly". Daniella Monet. Daniella Monet Zuvic (født 1. mars 1989 i West Hills, California) er en amerikansk skuespillerinne. Monet er først og fremst kjent for å spille Trina Vega i TV-serien "Victorious", som går på Nickelodeon. Hun har også spilt en gjesterolle i "iCarly". Hun spiller i tillegg Bertha i "Fred"-filmene, også produsert av Nickelodeon. Macropoliana. "Macropoliana" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. Store, langvingede (vingespenn gjerne ca. 125 millimeter), grå svermere. Forvingene er lysgrå med mørkere tegninger. Utbredelse. Slekten er utbredt i Afrika og det sørlige Arabia. Douglas J. Mink. Douglas J. Mink (født 1951 i Elgin i Illinois) er en amerikansk programvareutviklet og dataarkivar ved Harvard–Smithsonian Center for Astrophysics. Mink var en del av laget som oppdaget ringene rundt Uranus i 1977. Fredrik Eilertsen. Fredrik Hængsle Eilertsen (født 21. november 1981) er en norsk musiker fra Skien. Han er blant annet medlem av bandet Captain Walker, sammen med blant andre Einar Tørnquist. Eilertsen var høsten 2010 med i bandet Svidd Gummi, sammen med Einar Tørnquist, Maya Vik og Magnus Hængsle. Svidd Gummi var husbandet til talkshowet Storbynatt, som hadde Harald Eia og Bård Tufte Johansen som programledere. Fredrik Hængsle Eilertsen er fetter til musikerne Nicolai Eilertsen og Magnus Hængsle. Svidd Gummi. Svidd Gummi er et norsk band som opprinnelig ble etablert som husbandet til programmet Storbynatt med Harald Eia og Bård Tufte Johansen. Svidd Gummi består av Magnus Hængsle, Einar Tørnquist, og Fredrik Eilertsen. Mandalskameratene i 2007. Sesongen 2007 spiller i 1. divisjon, slik de også gjorde i 2005 sesongen. Lagets trener er Leif Gunnar Smerud. Se også. 07 Totta Näslund. Erik Torsten «Totta» Näslund (født 1. april 1945 i Sandviken, død 19. juni 2005 i Göteborg) var en svensk musiker og skuespiller. Han var bl.a. med i Nationalteatern, og samarbeidet med bl.a. Mikael Wiehe. Zelda (tegneserie). Zelda er en svensk humoristisk tegneserie i stripeformat, skrevet og tegnet av Lina Neidestam. Seriens hovedperson er den utagerende feministen Zelda som har sterke drifter og store drømmer, men ikke så mye gjennomføringsevne. Hun har høye idealer, men klarer ikke å leve opp til dem. Hun er feminist og opptatt av å være selvstendig, men er også kokett og avhengig av bekreftelse. Hun vil jobbe med media, men når ikke lenger enn youtube. Hun vil være kunstner, men får det ikke helt til. Hun vil finne seg selv, men liker ikke det hun finner. Bakgrunn. Etter å ha studert ved Serieskolan i Malmö fikk Lina Neidestam i 2007 en bestillingsjobb fra et webmagasin, som etter flere søvnløse netter ble til de første tegneseriestripene om Zelda. Kort tid etter fikk stripene innpass i gratisavisa "Metro", som distribueres i store opplag i storbyregionene i Sverige. Seinere fikk serien også publisering i "Situation STHLM", "ETC", "Norrländska Social-Demokraten", "Göteborgsposten" og "CITY". I 2009 utga forlaget Kartago "Zelda" i bokform, en 152 siders samling av stripene fra Metro, komplettert med illustrasjoner og en nyttårshistorie. I 2011 ble Lina Neidestam tildelt den prestisjefylte Adamsonstatyetten av Svenska Serieakademin for "Zelda", og året etter utkom hun med en ny Zeldabok på Kartago; "Zelda 2: Kampen fortsätter". Publisering. I dag trykkes "Zelda" daglig i norske "Dagbladet", og publiseres også blant annet i "Aftonbladet", "Situation STHLM" og det svenske "Rocky-magasinet". Mottakelse. Zeldabøkene har fått gode anmeldelser i Sverige, og flere har pekt på at en styrke ved serien er selvironien og at den er mer kompleks og nyansert enn det som det feministiske utgangspunktet kan lede mange til å tro. Tony Ernst har kommentert at "Den största förtjänsten med Zelda är dess konsekvens: man kan vara säker på att Zelda alltid slår åt alla håll. Lina Neidestam är exceptionellt duktig på att hitta bägge sidor av varje konflikt och låter gärna Zelda ta parti för bägge sidor. Samtidigt." Kajsa Ekis Ekman har påpekt at i Zelda er "Feminismen lika mycket en tvångströja som ett vapen. Det enda som är okomplicerat är hennes sexuella begär, som alltid är lika starkt och okuvat. Och – hennes hjältinnestatus. Ju mer jag läser, desto mer inser jag att här finns alla de betydelsebärande trådar som korsar vår tids kvinnoblivande. Det är mycket intressant. Det är långt ifrån den plakatserie man kan tänka sig när man hör titeln: ”Zelda. Kampen fortsätter". Chrono des Nations. Chrono des Nations - Les Herbiers Vendée eller Chrono des Herbiers er et fransk endagsritt i landeveissykling som arrangeres hvert år i oktober. Rittet er et individuelt temporitt. Rittet har blitt arrangert siden 1982, 30 ganger. Rittet er av UCI klassifisert med 1.1 og er en del av UCI EuropeTour. Rittet har flere ganger vært avslutningen på UCI Europe Tour. Rittet har også en dame og en U23 konkuranse. BMW F30. BMW F30 / F31 er den nyeste 3-serie fra BMW og ble lansert i oktober 2011 og levert fra våren 2012. F30 erstattet BMW E90, som kom på markedet i 2005. Stasjonsvognen F31 ble lansert i september 2012. Cao Zhi. Cao Zhi (forenklet kinesisk: 曹植, tradisjonell kinesisk: 曹植, pinyin: "Cáo Zhí", Wade-Giles: "Ts'ao Chih", født 192, død 232) var en kinesisk dikter som levde mor slutten av Handynastiet og under De tre rikers tid. Hans dikteriske stil ble særlig høyt skattet i århundrene som følger, og har fått betegnelsen "Jian'an"-stil. Cao Zhi var tredje sønn av krigsherren Cao Cao og hans annenhustru, Fru Bian. Både han og storebroren Cao Pi var sterke kandidater til å overta makten etter faren. Det ble Cao Pi som til slutt overtok, i 220, opg erklærte seg som keiser av riket Wei. Cao Zhi ble holdt utenfor maktens korridorer, og hengav seg da fullt ut til diktningen. Howard Goldblatt. Howard Goldblatt (fødi i 1939) er en tidligere professor i kinesisk ved det katolske University of Notre Dame i Indiana årene 2002 til 2011 og er oversetter av mange verker fra kinesisk til engelsk. Han har oversatt forfattere fra både Taiwan og Fastlandskina, som for eksempel Huang Chunming, Chen Ruoxi og nobelprisvinneren Mo Yan. Han har mottatt en rekke utmerkelser for sitt virke som oversetter fra kinesisk. Brazybreen. Brazybreen er en liten, 2,15 km lang og 2 km² stor isbre helt sør på Spitsbergen, Svalbard, i fjellområdet i sørlige Sørkapp Land. Breen faller nedover mot sør fra Guilbaudtoppen og Roaldryggen og mot Sørkappfonna. Den er en ren innlandsbre uten utløper til hav, og den grenser direkte mot bare Sørkappfonna. I nord når den opp i en hesteskoeformet fjellkam hvor som også er startstedet for Valettebreen i nordvest, Lathambreen i øst og Leifbreen i nordøst. Den har noe morene-masser i sør og vest. Foto av sørlige Sørkap Land, sett fra vest, med Brazybreen midt i bildet. Breen har sitt navn etter Gilbert Georges Paul Brazy, maskinsjef ombord på ulykkesfarkosten Latham 47. Valettebreen. Valettebreen er en liten, 2,1 km lang og 2 km² stor isbre helt sør på Spitsbergen, Svalbard, i fjellområdet i sørlige Sørkapp Land. Breen faller nedover mot øst fra Guilbaudtoppen (675 m) og Haitanna (937 m) og mot Sørkappfonna i vest. Den er en ren innlandsbre uten utløper til hav, og den grenser direkte mot bare Sørkappfonna. I øst når den opp i en hesteskoeformet fjellkam hvor som også er startstedet for Brazybreen i sørøst og Leifbreen i øst. Den har litt morene-masser, men bare mot den bratte fjellsiden av Haitanna i nord. Foto av sørlige Sørkap Land, sett fra vest, med Valettebreen midt i bildet, pekende skrått nedover i retning mot venstre bildekant. Breen har sitt navn etter Emile Valette, nestkommanderende ombord på ulykkesfarkosten Latham 47. Johan Christopher Ræder. Johan Christopher Ræder (født 26. november 1782, død 16. juli 1853) var en norsk kaptein og senere general født i København, oppvokst i Norge. Han var stortingsrepresentant til det første overordentlige Storting i 1814 hvor han representerte Hedemarkens amt. Han var også valgt inn på Stortinget for perioden 1815–1817. Anders Steen. Anders Steen (født 1759) var en norsk skipskaptein og gårdbruker. Han var valgt inn som stortingsrepresentant til det første overordentlige Storting i 1814 hvor han skulle representere Hedemarkens amt. Det er noe uvisst om han i det hele tatt møtte; av "Biographiske Efterretninger om Eidsvolds-Repræsentanter og Storthingsmænd i Tidsrummet 1814-1845" side 173 og 174 fremgår det at sogneprest Andreas Frederik Weidemann møtte som suppleant i stedet for Steen som meldte lovlig forfall. Leifbreen. Leifbreen er en 4 km lang og 5 km² stor isbre helt sør på Spitsbergen på Svalbard, i fjellområdet i sørlige Sørkapp Land. Breen faller nedover mot sør fra Kvithetta (728 m), Brattberget (667 m) og Haitanna (937 m) og mot Vasil'evbreen i sørøst. Den er en ren innlandsbre uten utløper til hav, og den grenser direkte (med klokka) mot Kvithettebreen, Brattkneikbreen, Vasil'evbreen, Lathambreen og Brazybreen. Den har ingen morene-masser. Foto av sørlige Sørkapp Land, sett fra vest, med Leifbreen som den fjerneste av breene i fjellmassivet som ligger midt i bildet. Breen har sitt navn etter Leif Ragnar Dietrichson, deltaker ombord på ulykkesfarkosten Latham 47. Andreas Frederik Weidemann. Andreas Frederik Weidemann (født 1763) var en norsk sogneprest fra Hedmark. Han møtte som stortingsrepresentant til det første overordentlige Storting i 1814 i stedet for Anders Steen som hadde meldt lovlig forfall. Han representerte Hedemarkens amt. Hans Hansen Grundset Bjølset. Hans Hansen Grundset Bjølset (født 1769) var skogeier og forlikskomissær og stortingsrepresentant til det første overordentlige Storting i 1814 hvor han representerte Hedemarkens amt. Bolzano Vicentino. Bolzano Vicentino er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. I Lisiera, en frazione i kommunen, finnes en av Palladios villaer. Det er Villa Valmarana Scagnolari Zen fra omkring 1563. Hellik Rui. Hellik Rui (født 25. mai 1871 i Jondalen ved Kongsberg, død 8. juli 1939 i Oslo) var en norsk gravørmester. Rui gikk fra 1887 til 1894 i lære hos myntgravør Ivar Throndsen. Han fikk i 1896 stipend for videre studier i Berlin. I 1898 etablerte han egen virksomhet i Oslo. Gravørforretningen leverte medaljer, seglstamper, signetringer, stempler og finere trykksaker. Den holdt fra 1907 til i Underhaugsveien 9 i Oslo. Blant hans medaljer er reversen til Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1930, en privat minnemedalje til samme anledning og en portrettmedalje av Bjørnstjerne Bjørnson i anledning hundreårsdagen i 1932. I 1911 tok han initiativ til å stifte Norsk Gravør Forening. Fra 1911 til 1924 var Rui formann i foreningen. Sammen med sin læremester Ivar Throndsen var han i 1926 første mottager av "Den Skarpe Stikkel" i gull, Norsk Gravørmester Forenings høyeste utmerkelse. Sønnen Halfdan Rui (1905–1978) var også gravør. Begge signerte sine arbeider med «H. Rui». Halfdan Rui. Halfdan Rui (født 18. september 1905 i Oslo, død 2. mars 1978 samme sted) var en norsk gravørmester. Rui var utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og begynte som gravør i 1921. Også faren, Hellik Rui, var gravør og Halfdan Rui overtok gravørfirmaet etter sin far da han døde i 1939. Begge signerte sine gravørarbeider med signaturen «H. Rui». Firmaet hadde lokaler og verksted i Underhaugsveien 9 i Homansbyen i Oslo. Ruis gravørforretning laget medaljer, seglstamper, signetringer, finere papirvarer og andre arbeider. Blant annet hadde firmaet ansvar for offentlige segl og medaljer. Det laget videre stempler for Postverket. Firmaet spesialiserte seg også på heraldiske arbeider og utførte slektsvåpen. Han var engasjert i Norsk Gravørmester Forening, der han var formann i to perioder (1948–1957 og 1959–1963). Rui mottok foreningens fremste utmerkelse, "Den skarpe stikkel" i gull. Rui var også en kjent som numismatiker og botaniker. Han publiserte artikler i begge emner. Han var konsultativt medlem av komite for norske lavnavn i Norsk Botanisk Forening og også æresmedlem i foreningen. Hasselelva kraftstasjon. Hasselelva kraftstasjon er et vannkraftverk i Hasselvika i Rissa kommune i Sør-Trøndelag. Kraftstasjonen eies av Rissa Kraftlag og ble bygd 1919. Midlere årsproduksjon er på 3,6 GWh og siden 1980 er installert effekt 1,1 MW. Kraftverket har inntak i Litjvatnet, 95 moh. Ferdinand Hodler. Ferdinand Hodler (født 14. mars 1853, død 19. mai 1918) var en sveitstisk kunstmaler. Han arbeidet innenfor kunstretningene symbolisme og art nouveau (jugendstil). Han regnes som den mest berømte sveitsiske maleren fra 1800-tallet. «Natta» fra ble Hodlers gjennombruddsverk. Consigliere. Consigliere betyr «rådgiver» på italiensk og betegner rådgiveren til mafiafamiliens «don». Familiens consigliere står nærmest familiens «don» og nyter stor tillit hos ham. Provinsen Maine. Provinsen Maine viser til flere engelske kolonier med samme navn på 1600-tallet langs nordøstkysten av Nord-Amerika. Til tider utgjorde den deler av dagens Maine, New Hampshire og Vermont, samt de kanadiske provinsene Quebec og New Brunswick. Provinsen eksisterte gjennom en rekke landpatenter, blant annet som New Somersetshire. Den endelige inkarnasjonen av Provinsen Maine, utgjorde de vestlige deler av dagens Maine, og ble innlemmet i Massachusetts Bay Colony i 1650-årene. Frederik Christian Otto Hegermann. Frederik Christian Otto Hegermann (født 22. juli 1769, død 27. mai 1841) var en norsk offiser og stortingsmann. Hegermann var født i Fredrikshald. Han ble offiser i 1785 og fire år senere premierløytnant ved 1. trondhjemske infanteriregiment. Etter 1800 steg han i gradene; kaptein 1802, major 1811, oberstløytnant 1815, oberst 1818. I 1825 ble han generaladjutant for hæren, fra 1831 generalmajor og kommandant i Trondheim. Hegermann deltok på det første overordentlige Storting i 1814 som 2. representant fra Trondheim. Han var medlem av protokollkomiteen og komiteen om uavgjorte saker. 10. oktober 1814 var han medlem av deputasjonen som møtte Christian Frederik og senere av deputasjonen som møtte kronprins Karl Johan. Diderich Hegermann var en eldre bror. Stengte dører (album). "Stengte dører" er et musikkalbum med 018, utgitt i 1984 på Kirkelig Kulturverksted. Førenestunnelen. Førenestunnelen er en veitunnel på Riksvei 5 i Sogn og Fjordane. Tunnelen er 302 meter lang og ligger i Jølster kommune. Liten fuggel. "Liten fuggel" er et musikkalbum med Vamp, utgitt den 19. oktober 2012. Kaptein Sabeltann i Abra Havn. "Kaptein Sabeltann i Abra Havn" er et musikkalbum med Terje Formoes figur Kaptein Sabeltann, utgitt den 19. oktober 2012. Kleivatunnelen. Kleivatunnelen er en veitunnel på Riksvei 5 i Sogn og Fjordane. Tunnelen er 302 meter lang og ligger i Jølster kommune. Streksvoratunnelene. Streksvoratunnelene er to veitunneler på riksvei 5 i Sogn og Fjordane. Tunnelene er rasoverbygg som er henholdsvis 40 og 93 meter lange. De ligger i Jølster kommune. Vaskebrett og bælj. "Vaskebrett og bælj" er et musikkalbum med Bygg Band, utgitt i 1983. Dette er bandets debutalbum og er produsert av Terje Tysland. Tomtabacken. Tomtabacken er med sine 377 moh. det høyeste punktet i Småland og Götaland. Toppunktet ligger i Sydsvenska höglandet sør for Malmbäck. På toppen står et utsiktstårn som ble istandsatt og gjenåpnet for publikum i 2012. Stien Höglandsleden går forbi Tomtabacken. Man kan også komme dit med bil. Toppunktet ligger 300 m fra landeveien. Mehran Modiri. Mehran Modiri ("persisk: مهران مدیری", født 7. april 1967 i Teheran) er en iransk regissør og skuespiller. Hans mest kjente verk er "Saat-e Khosh", "Pavarchin", "Noghtechin", "Shabha-ye Barare", "Bagh-e Mozafar", "Mard-e Hezar Chehre", "Mard-e Do Hezar Chehre" og "Ghahve-ye Talkh". Det siste verket var "Ghahve-ye Talkh", som blei sluppet på cd og dvd. William Graham (lokfører). William Graham (født 25. august 1821 i Darlington, død 3. april 1909) var en engelsk lokomotivfører. I 1854 ble han hentet til Oslo for å føre lokomotivet på Norges første offisielle rute på Hovedbanen mellom Oslo og Eidsvoll. 1. september førte han toget og fikk etter det tilnavnet Norges første Lokomotivfører, en tittel som også er påført hans gravminne. Da Graham flyttet til Oslo i 1854 tok han med kone og syv barn. Han hadde da arbeidet i flere år som lokfører i England. Etter ankost Oslo bidro han selv til byggingen av strekningen. Han og familien ble boende i Norge. Etter at hans kone døde, giftet han seg på nytt med Tonette Andersdatter fra Vestre Toten. De fikk tre barn sammen. Arbeid som lokfører i Norge midt på 1800-tallet var værhardt. Det var ikke innebygget førerhus, slik at føreren satt i regn, vind og snø.I følge Grahams etterkommere ble han sjelden syk. Han arbeidet på Hovedbanen, med kun noen unntaksvise vakter på Kongsvingerbanen, frem til han gikk av med pensjon i 1890. Jan-Ole Hesselberg. Jan-Ole Hesselberg (født 28. juni 1978) er en norsk psykolog. Han er blant annet kjent fra den skeptiske og populærvitenskapelige TV-serien "Folkeopplysningen" som ble sendt på NRK1 høsten 2012. Der diskuterte han med programlederen, fysiker Andreas Wahl, og forsøkte å beskrive psykologiske forklaringer og virkningsmekanismer bak overnaturlige fenomener og alternativ behandling som forskning viser ikke har annen effekt. Jan-Ole Hesselberg fullførte profesjonsstudiet i psykologi ved NTNU januar 2006. Han ble psykologspesialist innen klinisk voksenpsykologi 2011 og spesialiserer seg innen nevropsykologi. Han har arbeidet som psykolog ved Sykehuset Østfold HF og andre steder. Grevskapet Montbéliard. Grevskapet Montbéliard (fransk "Comté de Montbéliard"), også kjent som grevskapet Mömpelgard (tysk "Grafschaft Mömpelgard"), var et grevskap i Det tysk-romerske riket omkring byen Montbéliard i dagens Franche-Comté i Frankrike. Fra 1444 og utover var det eiet av Huset Württemberg. Historie. Grevskapet ble opprettet i 1042 av keiser Konrad II i området til grevskapet Bourgogne, som var en del av kongedømmet Arles, en del av riket siden 1033. Det ble ledet av en linje av grever av Montbéliard fra vasallen til Konrad, Ludvig av Mousson i Øvre Lorraine, ektemannen til grevinne Sofie av Bar, og etterkommerne deres fra Scarpone-familien. I 1163 ble herre Amadeus II av Montfaucon greve av Montbéliard ved å gifte seg med Sofie, datter av grev Theodoric II ("Thierry II"), som ikke hadde mannlige arvinger. I 1407 giftet grevinne Henriette, arvingen til grev Stefan av Montfaucon seg med Eberhard IV av Württemberg og grevskapet ble en del av den schwabiske adelen i Tyskland. I tillegg til grevskapet Montbéliard, førte grevinne Henriette med seg medgift i form av lenene Granges (Bourg), Clerval, Passavant, Etobon, Porrentruy med Saint-Hippolyte, og landområdene Franquemont (Goumois). Noen av disse var i grevskapet Bourgogne. Eberhard IV døde i 1419 og da Henriette døde i 1444 gikk Montbéliard til sønnen deres grev Ludvig I av Württemberg-Urach. Sønnen hans, Eberhard V annekterte Montbéliard som en del av grevskapet Württemberg, selv om det beholdt statusen som et eget område og eget grevskap. I 1495 ble greven av Montbeliard Eberhard V av Württemberg opphøyet til hertug og grevskapet ble «fyrstedømmet Montbéliard». Under hertug Ulrik, som var i eksil, ble fyrstedømmet protestantisk i 1524. Montbéliard ble så styrt av yngre greiner av Huset Württemberg i flere hundreår. Grev Fredrik I av Montbéliard arvet igjen hertugdømmet Württemberg i 1593, men i 1617 ble grevskapet igjen skilt ut for den yngre sonen Ludvig Fredrik og igjen styrt av etterkommerne hans til det falt tilbake til Württemberg i 1723. Med annekteringen i 1748 av «de fire landområdene» (Héricourt – Châtelot – Clémont - Blamont) av kong Ludvig XIV av Frankrike, ble fyrstedømmet redusert til et «enkelt grevskap» fram til den franske revolusjonen i november 1793. Innlemming i Frankrike. Fram til 1793 var grevskapet Montbéliard okkupert av Den første franske republikken. Etter at de franske styrkene under Jean Victor Marie Moreau hadde drevet felttog mot Württemberg under den første koalisjonskrigen i 1796, sa hertug Fredrik II Eugene omsider fra seg alle rettene til Montbéliard. I 1797 ble kantonene overført til departementet Mont-Terrible. Departementet ble nedlagt i 1800 og annektert i departementet Haut-Rhinet. I 1814 mistet Haut-Rhin områdene som hadde vært en del av Mont-Terrible og de ble gitt tilbake til Sveits, utenom Montbéliard, som var overført til departementet Doubs. Fürstenberg-Möhringen. Fürstenberg-Möhringen var et grevskap i Fürstenberg. Det ble skilt ut fra Fürstenberg-Blomberg, og ble arvet av grevene av Fürstenberg-Stühlingen i 1641. Leonid Zjabotinskij. Leonid Ivanovitsj Zjabotinskij (født 28. januar 1938) er en tidligere ukrainsk vektløfter. Han har satt 17 verdensrekorder i supertungvektsklassen og er to ganger olympisk mester. Zjabotinskij var flaggbærer for Sovjetunionen under Sommer-OL 1968. Rytterknægten. Rytterknægten er Bornholms høyeste punkt med 162 moh. Det ligger omtrent midt på øya i skogsområdet Almindingen. På toppunktet står et utsiktstårn fra 1855 ved navn "Kongemindet". Ettersom skogen vokste og skygget for utsikten, ble det i 1899 reist et stillas oppå steintårnet. Utsiktsplattformen ligger 22 m over bakken. Quinto Vicentino. Quinto Vicentino er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. En av Palladios villaer, Villa Thiene, ligger i kommunen og er i bruk i kommuneadministrasjonen. Peder Jacobsen Bøgvald. Peder Jacobsen Bøgvald (født 1762, død 1829) var en norsk skipsreder, gårdbruker og sagbrukseier. Han var stortingsrepresentant til det første overordentlige Storting i 1814 hvor han representerte Lister amt sammen med Theis Jacob Thorkildsen Lundegaard. Bøgvald var også valgt inn på Stortinget for perioden 1815–1817. Ludvig Ludvigsen Daae skriver i "En Krønike om Kvinesdal" at Bøgvald var født i Sande, at han reiste til sjøs som ung og var i Holland. Da han kom hjem kom han seilende på eget skip. Eilev Hansen Tothammer. Eilev Hansen Tothammer (født 1760) var styrmann fra Stavanger og representerte Stavanger amt på det første overordentlige Storting i 1814. Monticello Conte Otto. Monticello Conte Otto er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. En av Palladios villaer, Villa Valmarana Bressan, ligger i kommunen. Nils Trulsen Bru. Nils Trulsen Bru (født 15. mars 1776, død 15. juni 1823) var gårdbruker og stortingsmann fra Mosterøy i Rogaland. Han var født på gården med samme navn, og tok i sin tid over farsgården i Mosterøy. Bru var tredje representant fra Stavanger amt til det første overordentlige Storting i 1814 og ble valgt til første representant fra amtet til perioden 1815–1817. Det sistnevnte valget ble forkastet med 74 mot 10 stemmer, da han var under tiltale fra lovverket. 22. april 1816 ble Bru frikjent ved dom i underretten. Aktor som hadde lagt ned påstand om straff på «ære og liv» ble dømt til å betale en bot på 10 riksdaler. Bru var andre representant på Stortinget i perioden 1821–1823 for samme valgkrets som tidligere. Han var i 1821 medlem av åtte komiteer. Bru døde på gården sin i Mosterøy i 1823. Jenni Haukio. Jenni Elina Haukio (født 7. april 1977 i Björneborg) er en finsk lyriker og politiker for Samlingspartiet. Hun er gift med Finlands president Sauli Niinistö. Haukio avla politices magisterexamen ved Åbo universitet. Hun er lyriker og har utgitt tre diktsamlinger. Haukio har været engasjert i Samlingspartiet og har vært riksdagsassistent for Anne Holmlund og virksomhetsleder for Samlingspartiet i Satakunda. Hun har også vært kommunikasjonssjef for Samlingspartiet. I 2012 ble hun programsjef for Åbo internationella bokmässa. I januar 2009 giftet Haukio seg med Sauli Niinistö. Niinistö ble i mars 2012 Finlands president. Sammen med sin mann har Haukio har representert Finland utenlands og har ved statsbesøk blitt tildelt storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden og av den svenske Nordstjerneordenen. Obrestadbakken. Obrestadbakken var en hoppbakke på Obrestad i Hå kommune i Rogaland. Med plassering i hellingen ned mot sjøen og sletta så å si i fjæra, på det ellers nokså flate Jæren, er Obrestadbakken antakelig en av de mest spesielle hoppbakkene som har eksistert i Norge. Daværende leder i Nærbø IL, Ragnvald Skjærpe, tok initiativet til å få bygd bakken, som var i bruk fra 1938 til 1940. Både i 1938 og 1939 bivånet flere tusen tilskuere hopprenn i Obrestadbakken. I et ekstrahopp etter rennet 29. januar 1939 satte Petter Hugsted bakkerekord med 53,5 meter. Det siste rennet ble holdt 4. februar 1940. Flatvoll. Flatvoll er en drabantby i Bodø, i Nordland. Flatvoll ligger i bydel Rønvik og er en av to drabantbyer i bydelen, i tillegg til Rønvikleira. Siden Rønvik ligger knappe tre kilometer fra sentrum, er drabantbyen en av Bodøs minste. På Flatvoll er det en dagligvarebutikk, en kiosk, et legesenter, en pizzarestaurant, en hundekennel- og hundematforretning og en VVS-butikk. Grenser. Siden strøk og drabantbyer ikke er geografisk bestemt av autoriteter har ikke Flatvoll noen eksakt grense. Rønvikveien og jernbanelinjen er et vanlig syn på hva som er grensen, men flere av forretningene ligger på sørsiden av Rønvikveien, så mer nøyaktig kan man si at alt som ligger mellom jernbanelinjen, Rønvikveien og Leiteveien er Flatvoll. Mange av blokkene og villaene som ligger i de nærmeste parallellgatene kan også tolkes som en del av Flatvoll. Bebyggelse. Mye av Flatvoll består av leiligheter på to etasjer av tre, men det finnes også nyere blokker på opp til fem etasjer og villaer. Helt nord på Flatvoll ligger det en stor park med grill og lekeplass for blokkene. Skoleelevene på Flatvoll har tradisjonelt tilhørt Øvre Rønvik skolekrets med barne- og ungdomsskole på Saltvern skole, men ha i senere år blitt med i Nedre Rønvik grunnet manglende kapasitet på Saltvern skole. Feng Jicai. Feng Jicai (, født i 1942 i Tianjin i Kina) er en kinesisk forfatter, kalligraf og maler. Som novelleforfatter dveler han særlig ved historiske begivenheter som er funnet sted i hans hjemby, Tianjin. Han utforsker også lokalhistorien på faglig høyt nivå. Clasica de Almeria. Clásica de Almería er et spansk endagsritt i landeveissykling som arrangeres hvert år i februar/mars. Rittet har blitt arrangert siden 1986, 27 ganger. Rittet er av UCI klassifisert med 1.HC og er en del av UCI EuropeTour. Eesti Päevaleht (Sverige). Eesti Päevaleht (svensk: "Estniska Dagbladet") er en estisk ukeavis i Sverige. Den estiske avisen startet som en adskilt avdeling av Stockholms-Tidningen for ester, utgitt i årene 1945–1948. Da Stockholms-Tidningen ble sosialdemokratisk, flyttet den estniske avdelingen til Eskilstuna-Kuriren. Da Eesti Päevaleht ble selvstendig i 1959 fortsatte layout og trykking likevel hos Eskilstuna-Kuriren til begynnelsen 2000-talet. Langvarige ansvarlige utgivere og sjefredaktører har vært Juhan Kokla, Alur Reinans og Ülo Ignats (i årene 1995–2010). Nåværende sjefredaktør Tiina Pintsaar. Avisens redaksjon befinner seg i Estniska Huset i Wallingatan 34 i Stockholm. Han Shaogong. Han Shaogong (kinesisk: 韓少功; pinyin: "Hán Shàogōng", født 1. januar 1953 i Changsha i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk forfatter. Han tar i sine verker ofte utgangspunkt i tradisjonell kinesisk kultur men er også influert av vestlig litteratur som Franz Kafka og magisk realisme. Hans fremste verk er "Maqiao Cidian" (马桥词典; "Mǎqiáo Cídiǎn", «Maqiao-ordboken»), og handler om noen ungdommer som under kulturrevolusjonen sendes ut på landsbygden. Han har også oversatt vestlig litteratur til kinesisk, som i 1987: Milan Kunderas "Tilværelsens uutholdelige letthet". 2. divisjon fotball for herrer 2012, avdeling 1. 2. divisjon fotball for herrer, avdeling 1 2012 startet 14. april 2012 og ble avsluttet 20. oktober 2012. rykket ned fra Adeccoligaen 2011., og rykket opp fra 3. divisjon 2011. Vinneren av avdelingen rykket direkte opp til Adeccoligaen. De tre siste lagene rykket ned til 3. divisjon. Lagene. Lillehammer Valdres Brumunddal Raufoss Strømsgodset 2 2. divisjon fotball for herrer 2012, avdeling 2. 2. divisjon fotball for herrer, avdeling 2 2012 startet 14. april 2012 og ble avsluttet 20. oktober 2012. rykket ned fra Adeccoligaen 2011., og rykket opp fra 3. divisjon 2011. Vinneren av avdelingen rykket direkte opp til Adeccoligaen. De tre siste lagene rykket ned til 3. divisjon. Lagene. Tromsø 2 Senja 2. divisjon fotball for herrer 2012, avdeling 3. 2. divisjon fotball for herrer, avdeling 3 2012 startet 14. april 2012 og ble avsluttet 20. oktober 2012. rykket ned fra Adeccoligaen 2011., og rykket opp fra 3. divisjon 2011. rykket direkte opp til Adeccoligaen., og rykket ned til 3. divisjon. Lagene. Tromsø 2 Senja 2. divisjon fotball for herrer 2012, avdeling 4. 2. divisjon fotball for herrer, avdeling 4 2012 startet 14. april 2012 og ble avsluttet 20. oktober 2012. rykket ned fra Adeccoligaen 201., og rykket opp fra 3. divisjon 2011. Vinneren av avdelingen rykket direkte opp til Adeccoligaen. De tre siste lagene rykket ned til 3. divisjon. Lagene. Tromsø 2 Senja Stéphanie av Luxembourg. Stéphanie av Luxembourg (født 18. februar 1984 i Ronse i Øst-Flandern) er arvestorhertuginne av Luxembourg. Hun ble født i Belgia som Stéphanie Marie Claudine Christine de Lannoy og var grevinne av fødsel. Hun er arvestorhertuginne gjennom ekteskap med arvestorhertug Guillaume av Luxembourg. Bakgrunn. Stéphanie vokste opp i Belgia, som barn av grev Philippe de Lannoy og Alix della Faille de Leverghem. Hun har fransk som morsmål. Etter endt utdannelse tilbrakte hun et år i Moskva, der hun lærte russisk og studerte litteratur. Hun studerte så tysk ved Université catholique de Louvain. Hun fortsatte studiene i Berlin, der hun også arbeidet som praktikant ved det vallonske eksportkontoret i Belgias ambassade. Etter dette arbeidet Stéphanie i næringslivet. Ekteskap. Den 19. oktober 2012 giftet hun seg med Guillaume av Luxembourg. Den borgerlige vielsen ble dagen etterfulgt av kirkebryllup. Paret inngikk forlovelse i mars 2012. Hun fikk luxemburgsk statsborgerskap ved en særlig lov av 10. oktober 2012. Tittel. Stéphanie tituleres som "Hennes Kongelige Høyhet prinsesse Stéphanie, arvestorhertuginne av Luxembourg. Golliwogg. En "Golliwogg" (senere "Golliwog", "Golly dukke") var en svart karakter i barnebøker i slutten av det 19. århundre og avbildet som en type filledukke. Figuren ble reprodusert, både kommersielt og hjemmelaget variant som leketøy til barn, og fikk navnet "golliwog". Dukken ble svært populær i Nord-Amerika, Europa og Australia, på 1970-tallet. Dukken har svart hud, klovne lepper, og stort krøllete hår, og det har blitt beskrevet som "den minst kjente av de store anti-svarte karikaturerene i USA". Mens hjemmelaget golliwogs var noen ganger ble laget som hunkjønn, var golliwog generelt mannlige. På grunn av dette ble golliwog regnet, som bamsen, som et egnet kosedyr for en ung gutt. Bildet av dukken har blitt gjenstand for opphetet debatt. Et aspekt av debatten hevder at det bør bevares og videre som en kjær kulturell artefakt og barndom tradisjon. Samtidig, andre hevder at golliwog er en destruktiv forekomst av rasisme mot folk av afrikansk avstamning. I de senere årene har forandringer i politiske holdninger med hensyn til rase redusert popularitet og salg av golliwoger som leker. Steine (Vestvågøy). Steine er et fiskevær i Vestvågøy kommune i Nordland. Stedet ligger på sørsida av Vestvågøya, ca. 3 kilometer vest for Stamsund. Steine var i eldre tid det største fiskeværet i den midtre delen av Lofoten, med skjermet havn ved Vestfjorden. Men mot slutten av 1800-tallet sank stedets betydning, og Stamsund ble større og viktigere som fiskevær. Den første handelsmannen på Steine var Christian Mibes, som startet handel der i 1774. Senere gikk det i rykk og napp, med vekslende væreiere. Hans Angell startet gjestgiveri på Steine i 1802. Fiskeværet fikk postforbindelse før 1848, og offentlig poståpneri i 1852. De fleste årene siden var poståpneriet bare i virksomhet under Lofotfisket. Poststedet ble endelig nedlagt 1. oktober 1976. Fra rundt 1870-tallet hadde Steine dampskipsanløp. Steine hadde telegrafstasjon fra 1887 til 1930, deretter rikstalestasjon. Steine kapell ble innviet i 1854. Det blåste ned under en storm 28. januar 1905 og ble ikke bygd opp igjen. Etter mange års diskusjon om stedsvalget ble Stamsund kirke bygd i 1937. Etter at Gravdal sykehus vest på Vestvågøya var bygd på 1840-tallet, ble det reist krav om flere sykehus i Lofoten, og Steine sykehus var i drift fra 1865 til det ble ødelagt av brann 22. september 1913. Heller ikke sykehuset ble bygd opp igjen, men bare delvis erstattet av ei mindre sykestue i Stamsund med drift i fiskesesongen. 8. mars 1906 tok et snøskred tre rorbuer i Vassvika på Steine og 19 personer omkom. Alle de omkomne var fiskere fra Troms. Ei minnestøtte til minne om de omkomne ble avduket 9. juli 1967. Barna på Steine gikk opprinnelig på skole i Storfjorden. Fra 1945 til 1949 var det skole på Steine deler av vinteren, når snømengdene gjorde det vanskelig å komme seg til Storfjorden. Deretter var det helårlig skole på Steine til 1958, da veien (nå fylkesvei 840) til Stamsund sto ferdig, og barna ble overflyttet til Svarholt skole i Stamsund. I 1988 fikk Steine drikkevannforsyning fra Justadvatnet ved Skifjorden (Stamsund vannverk), etter at stedet til da kun hadde hatt drikkevann fra brønner og kilder. Hvalfangstbåten MK «Nybræna», som lå ved kai på Steine, ble forsøkt senket av hvalfangstmotstanderen Paul Watson og andre fra miljøorganisasjonen Sea Shepherd 27. desember 1992. Albettone. Albettone er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Magne Thormodsæter. Magne Thormodsæter (født 1973 i Bergen) er en prisvinnende norsk jazzmusiker (kontrabass) og komponist kjent fra en rekke plateutgivelser og samarbeid med musikere som Terje Rypdal, Ståle Storløkken, Paolo Vinaccia, Karin Krog & John Surman med Bergen Big Band. Karriere. Thormodsæter studerte musikk ved Jazzlinja på Trondheim Musikkonservatorium, og er nå førsteamanuensis ved Griegakademiet, Institutt for Musikk, Universitetet i Bergen. Han har sin egen «M.T. Trio» og spiller desuten i band som «Bungalow», Knut Kristiansen Trio, «Lena Skjerdal Trio», «Qvales Ensemble», «The Wedding» og «Zumo». Barbarano Vicentino. Barbarano Vicentino er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. China Anne McClain. China Anne McClain (født 25. august 1998) er en amerikansk ungdomsskuespiller, sanger og låtskriver. Mossano. Mossano er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Nanto (Veneto). Nanto er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Montegaldella. Montegaldella er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Temple Bar (Dublin). Temple Bar er et område på sørsiden av elven Liffey i Dublin sentrum, Irland. I motsetning til områdene rundt, har Temple Bar bevart sin middelalderske gatenett, med mange trange brosteinsbelagte gater. Det er fremmet som "Dublins kulturkvartal" og har et livlig natteliv som er populær blant turister. Området er avgrenset av Liffey i nord, Dame Street i sør, Westmoreland Street i øst og Fishamble Street i vest. Historie. Navnet stammer sannsynligvis fra Tempelet familien som bodde i området på 1700-tallet. Sir William Temple, som var prost i Trinity College Dublin i 1609, hadde hus og hage her. På 1980-tallet foreslo det statseide transportselskapet Córas Iompair Éireann å kjøpe opp og rive eiendom i området for å bygge en bussterminal på stedet. Mens dette var på planleggingsstadiet ble de kjøpte bygningene leid ut til lave husleier, noe som brakte små butikker, kunstnere og gallerier til området. Protester fra beboere og butikkeiere førte til at busstasjonsprosjektet ble avbrutt. Dagens Temple Bar. Idag er området lokaliseringen for mange irske kulturinstitusjoner. På kvelden og spesielt i helgene er området et viktig senter for uteliv med mange turist-fokuserte nattklubber, restauranter og barer. Montegalda. Montegalda er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Kungliga tennishallen. Kungliga tennishallen er et anlegg for tennis i Stockholm i Sverige. Det er arena for blant annet Stockholm Open. Kungliga tennishallen ble bygget på initiativ av Kong Gustav V og noen av den tidens fremste industrimenn med Marcus Wallenberg og Ernst Nilson i spissen. Hallen ble innviet på høsten 1943. Bygningen ble reist etter tegninger av arkitekt Sture Frölén. Hallens tak ble oppført av jernprofiler med dragband i den underliggende betongkonstruksjonen. Taket har en fri spennvidde på 48,5 meter. Eiendommen eies av Kungl. Lawn Tennis Klubben og huser også et antall eksterne leietagere, deriblant Svenska Tennisförbundet. Jan Paulsen (1935–). Jan Paulsen (født 5. januar 1935 i Narvik) er en norsk pastor, som har vært internasjonal leder for Syvendedags Adventistsamfunnet. Paulsen er utdannet teolog med doktorgrad fra Universitetet i Tübingen i Tyskland. Han begynte i 1953 som pastor i Norge og har også arbeidet i Ghana, Nigeria og Storbritannia. Paulsen har vært rektor ved syvendedagsadventistenes teologiske skole i Storbritannia og var leder for kirkesamfunnets Europaavdeling. I 1995 ble han visepresident i syvendedagsadventistenes verdensforbund og i 1999 ble han valgt til leder. Han var verdensleder til 2010 og ledet kirkesamfunnet fra Washington, DC i USA. Paulsen ble i 2011 utnevnt til kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden for «fortjenstfullt virke som er kommet menneskeheten til gode». MixMaster Cru. MixMaster Cru er en hip hop gruppe fra Bergen, med "mixet" hip hop stiler, derfra kommer navnet MixMaster. Mixmaster Cru er en gruppe med 7 medlemmer fra alderen 15-28 år. Alle medlemmene i MixMaster Cru er utrolig dyktige dansere, de er med i Norske Talenter 2012. De pleier å trene på Rock' N Rolf Danseskole, to av de er danselærere der og en av de er danselærer på B'Hip hop. Henrik Nordin 15 år, kallenavn: Funky (Hunky Funky) Laurent Kelmendi 18 år, kallenavn: Lolli Jørgen Johnsen 19 år, kallenavn: Jet (Zhrinky Dink) Kristian Vindenes 20 år, kallenavn: Krispy Nghiep Le 21 år, har ikke kallenavn (enda) Nova Shaba 22 år, kallenavn: Supernova Frank Moss 28 år, kallenavn: Frankie J -Melodi Grand Prix 2011 (Bakdanser for Endre Nordvik) -Hermanos Bernal - "Super Riga" (Musikkvideo) -Akeron - "Begynnelsen på fortsettelsen" (Musikkvideo) -Tidligere medlemmer av crews: Schang, Addictive Movement & Soul Dance Crew Republikken Pskov. Republikken Pskov (, Estisk: Pihkva vürstiriik) var en slavisk middelalder stat, som eksisterte fra annen halvdel av det 13. århundre til begynnelsen av det 16. århundre. Opprinnelse. De eldste kjente vitnesbyrd om menneskelig bosetting er bortimot år gamle. Pskov fyrstedømmes opprinnelige befolkning tilhørte utvilsomt den finsk-ugriske sproggruppe. På 600-tallet skjedde en innvandring til Velikaja bassenget av de østslaviske krivitšers stammer. Deres bosetting utviklet seg seinere til en handelsplass. Flere vesentlige handelsruter gikk gjennom området til fyrstedømmet. I 862 omtaltes i de gamle letopiss for første gang Irboska, der som festning synes oppført i 600–1200-tallet. En eldre bosetting med festningen Truvor lå tidligere omkring 1 km mot nordvest. I 1215 ble Pskov erobret av en folkehær fra Sakala (Estisk) under den estiske hærfører Lembitu. I 1330 ble det i det nye Irboska oppført en steinfestning med et tårn på Zeravje-fjellet. Etter oppløsningen av Kievriket på 1100-tallet ble byen Pskov (Estisk: Pihkva) med omgivende områder ved Velikaja-elven, Peipussjøen (Estisk: Pihkva järv), Pskovskoje-sjøen og Narvaelven en del av Republikken Novgorod. Staten beholdt en rekke særrettigheter, herunder retten til at opprette egne avleggerbyer, hvorav Izborska ble den mest fremstående. Takket være byens fremtredende rolle i Slaget ved Neva og Slaget på isen mot Sværdbroderordenen, vokste dens betydning markant. Under den langvarige ledelse av Daumantas (1266-1299) og især som følge av hans seier i Slaget ved Rakovor (1268) nød byen en utstrakt selvstendighet. Novgorods bojarer anerkjente formelt byens uavhengighet i Bolotovo-traktaten (1348) og avstod deres tidligere formelle rett til å utnevne byens posadnik. Byen bevarte sin uavhengighet av Novgorod i kirkelige spørsmål inntil 1589, da det ble opprettet et særlig Pskov bispedømme og erkebiskopene i Novgorod unnlot å bruke navnet Pskov i deres tittel og fremover kalte seg "Erkebiskop av Store Novgorod og Velikie Luki". Indre ordning. Republikken hadde et velutviklet landbruk, fiskeri, smedvirksomhet, juvelerkunst og byggevirksomhet. Takket være en omfattende samhandel innen for republikkens grenser, med Novgorod og andre slaviske steder, med Baltikum og med handlende fra Hansaen utviklet byen seg til en av de største med hensyn til håndverk og handel. I motsetning til Republikken Novgorod hadde Pskov aldri noen store føydale jordeiere, og deres gods var mindre og mere spredte enn de var i Novgorod. Godsene under klostre og kirker var også mindre. De sosiale relasjoner fikk deres egen form, som fant uttrykk i en særlig Lovbok for Pskov. De særlige økonomiske forhold, de historiske forbindelser med Novgorod, stillingen som en grenseby og de tilknyttede militære farer førte til utviklingen av veche-systemet. Knyaz spilte en mindre rolle i byen. Veche valgte posadnikker og sotskiyer ("сотский" – opprinnelig representanter for et hundrede familier eller husholdninger) og regulerte relasjonene mellom de føydale, posad (borgerne), izbornik ("изборник" – de folkevalgte embedsmenn) og smerd (bøndene). Bojar-rådet hadde en særlig innflytelse ved beslutninger i veche, som holdt sine møter i Treenighedskatedralen. I Treenighedskatedralen ble i tillegg oppbevart arkivene for veche og andre viktige private papirer og offentlige dokumenter. Valget til embeder ble et privilegium for adelige. I de mest avgjørende øyeblikk i byens historie spilte de såkalte "molodshiye"-folk ("молодшие посадские люди", lavere embedsmenn) en stor og til tider avgjørende rolle i veche. Maktkamper mellom bojarer og smerder, "molodshiye" og "bolshiye"-folk (høyere embedsmenn) avspeiles i det 14. århundre i Strigolniki og i debattene i veche i tidsrommet fra 1470-årene til 1490-årene, som ofte endte i blodige sammenstøt. Seneste år. En styrkelse av forbindelsene med Moskva som følge av den økonomiske utvikling og utenrikspolitiske forhold, blant annet byens deltagelse i Slaget ved Kulikovo 1380 og de etterfølgende heldige kamper mot den Tyske Orden og Litauen, medvirket til at undergrave republikkens selvstendighet. En del av stadens bojarer og kjøpmenn forsøkte at imøtegå sammenslutning med Moskva, men uten innbyggernes tilslutning. Petseri kloster ble opprettet i 1473 i Kamenka-dalen. I 1510 ankom fyrst Vasili 3. av Moskva til staden og erklærte sitt votchina, og derved opphørte republikkens selvstendighet. Stadens veche ble oppløst og omkring 300 familier blant byens rikeste innbyggere ble bortvist fra byen. Deres jordeiendommer ble fordelt til embedsfolk fra Moskva. Fra dette tidspunkt og fremover utvikle byen og de omgivende områder seg som deler av en sentralisert russisk stat med sete i Moskva, selv om en del av byens økonomiske og kulturelle tradisjoner ble bevart. I 1581 ble fyrstedømmet erobret erobret av Stefan Batory og det kom til å inngå som en del av Rzeczpospolita. Fyrster. 4. Litviini dynasti Watkins Glen International. Watkins Glen International (også kalt The Glen) er en racerbane ved Watkins Glen i delstaten New York, USA. Den ligger ved sørenden av Senecasjøen. Formel 1-løpet USAs Grand Prix ble arrangert her 20 år på rad fra til, men banen har også vært åsted for billøp av nærmest alle klasser i over 50 år, herunder sportsvogns-VM, Can-Am, NASCAR og IndyCar. Banen på Watkins Glen har opp gjennom årene gjennomgått mange endringer. For tiden brukes to banelayouter: Grand Prix-banen, også kalt «The Boot», og den kortere «1971 Six Hours». Arcugnano. Arcugnano er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Poiana Maggiore. Poiana Maggiore er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Lars Hamre. Lars Hamre (født 21. januar 1912 i Granvin, død 2. oktober 1999) var en norsk historiker og professor ved Universitetet i Oslo. Lars Hamre var sønn av en bonde. Han gikk først befalsskolen og ble student i 1936. Han ble "cand. philol." med en oppgave om erkebiskop Erik Valkendorf i 1942, og ble deretter ansatt ved Riksarkivet. Her rykket han opp til førstearkivar i 1950. Fra 1970 var han professor ved Universitetet i Oslo. Hamres spesialområde var Norges historie i senmiddelalderen. Longare. Longare er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Johan Agerholt. Peter Johan Agerholt (født 16. januar 1890, død 30. juni 1969) var en norsk arkivar. Agerholt var i mange år ansatt i Riksarkivet, hvor han ble førstearkivar. Han ledet Statsarkivet i Oslo fra 1950 til 1951. Han utga arbeider om norske middelalderdiplomer og om lokalhistoriske emner. Han bidro for eksempel til å skrive Staverns historie, og har bidratt med artikler til "Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder". Han var gift med kvinnesakskvinnen Anna Caspari Agerholt (1892–1943). Torri di Quartesolo. Torri di Quartesolo er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Mikjel Sørlie. Mikjel Sørlie (født 25. desember 1892 i Hedalen i Valdres, død 1976) var en norsk filolog og professor ved Universitetet i Bergen 1951–1958. Mikjel Sørlie var sønn av en bonde. Han tok lærereksamen i 1913 og var deretter lærer i Sør-Aurdal inntil 1918, med et avbrudd 1916–1917, da han tok "examen artium". Han begynte deretter å studere, og ble "cand. philol." i 1924. I de neste årene var han lærer ved forskjellige skoler (Gjøvik, Tanks skole i Bergen, Vahls skole i Oslo). I 1932 tok han doktorgraden. Han ble rektor ved Pihls skole i 1946. I 1951 ble han utnevnt til professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen, og beholdt denne stillingen til 1958. Blant emnene Sørlie beskjeftiget seg med som filolog, var blant annet navnet «Bergen», Færøyene og Hjaltland, dialektene i Bergen og Hedalen Han utga også en nynorsk lesebok for gymnaset sammen med Rolv Thesen, og besørget en utgave av "Bergens fundas" for Bergens historiske forening. Bergens fundas. "Bergens fundas" (også "Bergens Fundats") er et anonymt historisk skrift om Bergens historie i middelalderen. Skriftet ble skrevet omkring 1560, og ble første gang trykt av Nicolay Nicolaysen i "Norske Magazin" (1858). Bergens historiske forening besørget en ny utgave ved Mikjel Sørlie i 1957. Svart (hudfarge). Svart er en hudfarge som kjennetegnes ved store mengder melanin i hud og hår. Den mørke hudfargen beskytter mot solens UV-stråler, som er sterkere rundt ekvator. Melaninet i huden fanger opp UV-strålingen og beskytter DNA og andre molekyler i cellene fra å skades, hvilket reduserer risikoen for kreft. I dagligspråket henviser «svart» som oftest til utseendet til personer som stammer fra det tropiske Afrika, men også mørkhudede folkeslag fra Australia, Melanesia, Ny-Guinea og sør India har blitt kalt svarte. Ordet «neger», med lignende betydning, oppfattes ifølge blant annet det svenske språkrådet nå ofte som nedsettende og har derfor blitt mer eller mindre uanvendelig. Rønvikleira. Rønvikleira er en drabantby i Bodø, og dekker et stort geografisk område i forhold til andre strøk og drabantbyer. Strøket ligger der Rønvikfjæra lå før, men har blitt bygd opp av leire til et flatt havneparti, i én til to meters høyde over havoverflaten. Deler av det som er bygd opp av leire i Rønvikfjæra tilhører strøket Bodø, som ligger nord for drabantbyen. Industribebyggelse. På mange måter kan vi si at Rønvikleira er delt i to deler, den nordlige og den sydlige. Den sydlige består av Bodø jernbanestasjon og havner, mens den nordlige delen består av store varehus og andre butikker. Det er den nordlige som kan regnes som selve drabanten. Her er det flere varehus, båt- og bilforhandlere, store dagligvarekjeder og kontorer. Industrielle havner ligger ved jernbanestasjonen, og mottak for containere både fra tog og båt. Fergekaia ligger på Rønvikleira sammen med Hurtigruteterminalen, som skal flyttes helt til sørenden av Rønvikleira for å korte avstanden til sentrum. Helt i nord ligger også noen flytebrygger med privatbåter. Boligbebyggelse. Det er lite boligbebyggelse, men noen blokker ligger ved Nordstrandveien som er det tradisjonelle skillet mellom Nedre Rønvik og Rønvikleira. Svarte-Mathilda. Svarte-Mathilda er en vandrehistorie som ligner historien om Bloody Mary, jenta som falt i koma foran speilet, ble erklært død, begravd levende, men kunne kalles tilbake som spøkelse. Både Svarte-Mathilda og Bloody Mary blir beskrevet som ondskapsfulle jenter som gjemmer seg i et speil. Svarte-Mathilda kan manes frem ved at noen sier navnet hennes et visst antall ganger, som oftest syv, selv om noen varianter av historien antyder tre, eller til og med hundre ganger. Svarte-Mathilda vil umiddelbart bli dratt tilbake i speilet etter hun har drept den som ytret navnet hennes. Skulle offeret unnslippe eller overleve angrepet, er Svarte-Mathilda i prinsippet fri til å vandre rundt i den virkelige verden. Vandrehistorien om Svarte-Mathilda har ukjent opphav, men har blitt gjort kjent gjennom ungdomsbøkene "Svarte-Mathilda I, II og III" skrevet av den norske forfatteren Tor Arve Røssland. Første bok ble nominert til Uprisen 2010. Grumolo delle Abbadesse. Grumolo delle Abbadesse er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Italias grunnlov. Italias grunnlov ("La Costituzione della Repubblica Italiana") ble vedtatt av Italias grunnlovsforsamling 22. desember 1947 og trådte i kraft 1. januar 1948. Grunnloven var et kompromiss mellom de antifascistiske krefter i Den nasjonale befrielseskomité som besto av liberale, kommunistiske, sosialistiske og katolsk influerte partier. Boccia ved Paralympiske sommerleker 2012. Boccia ved Paralympiske sommerleker 2012 ble arrangert i ExCeL London fra 2. til 9. september 2012. 104 deltakere konkurrerte i syv øvelser; fire individuelle, to for par og én for lag. Klassifisering. ExcelLondon, der bocciaøvelsene bla arrangert. BC1 individuelt. David Smith viser fram sine medaljer, ved "Our Greatest Team Parade". Pattaya Tadtong slo David Smith 7-0 i finalen, og vant sin ene av to gullmedaljer ved PL 2012. Han fikk også gull i BC1-2 lag. Roger Aandalen slo Jose de Oliveira 6-4 i bronsefinalen. BC2 individuelt. Maciel Sousa Santos slo Yan Zhiqiang 8-0 i finalen, og So-Yeong Jeong slo Kai Zhong 5-1 i bronsefinalen. BC3 individuelt. Ye-Jin Choi slo Ho-Won Jeong 4-3 i finalen, og José Macedo slo Han-Soo Kim 3-2 i bronsefinalen. BC4 individuelt. Dirceu Pinto slo Yuansen Zheng på tie-break etter at stillingen var 3-3 etter fire runder i finalen. Dette var en av Pintos to gull ved PL 2012, han fikk også gull i klassen BC4 par. Eliseu dos Santos slo Stephen McGuire 5-3 i bronsefinalen. BC1-2 lag. Thailand slo Kina 10-5 i finalen, og Storbritannia slo Portugal 7-5 i bronsefinalen. BC3 par. Hellas slo Portugal 4-1 i finalen, og Belgia slo Sør-Korea 4-3 i bronsefinalen. BC4 par. Brasil slo Tsjekkia 5-3 i finalen, og Canada slo Storbritannia 8-2 i bronsefinalen. Prosjekt X (TV - serie). Prosjekt X (2009 - 2009) var en Norsk Reality-TV-serie som gikk på TV 2 våren 2009. Programmet ble ledet av Sarah Natasha Melbye. Prosjektet er et samarbeid mellom TV 2 og SOS-barnebyer som stiller med tomten for bygget deltakerne skal bygge, en barnehage for foreldreløse og forsømte barn. SOS skal drive bygget når deltakerne reiser tilbake til Norge. Konsept. Prosjekt X går ut på at 10 deltakere sendes til Tsumeb i Namibia for å bygge en barnehage til barna i SOS-barnebyer. I Namibia skal gruppen arbeide under lokal byggeledelse, og gjennomføre byggeprosjektet slik det vanligvis gjøres i Namibia. De ti deltakerne kan ingenting om lokal byggeskikk. I tillegg skal gruppen gjennomføre andre tiltak for å forbedre levestandarden for beboerne i landsbyen. Det er ingen utstemning av deltakere og ingen premie. Grisignano di Zocco. Grisignano di Zocco er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. André Teigland. André Teigland (født 1966) er forskningssjef ved Norsk Regnesentral. Han har vært ansatt ved Norsk Regnesentral siden 1992 og har arbeidet som forskningssjef siden 1995. Her leder Teigland avdelingen Samba (Statistisk Analyse, Mønstergjenkjenning og Bildeanalyse) Teigland har en fotballkarriere bak seg i Fossum Idrettsforening. Han vant Kristian Hallands premie i 1994 som også er blitt vunnet av idrettsprofiler som Stian Eckhoff, Kaja Eckhoff, Simen Østensen og Tore Bjonviken. Tippeligaen 2013. Tippeligaen 2013 er den 23. sesongen av den norske eliteserien i fotball som går under navnet Tippeligaen, og den femte sesongen med 16 deltakende lag. Sesongen braker løs i mars, og avsluttes i november. De to nederste lagene rykker ned til 1. divisjon, mens nummer 14 spiller kvalifisering mot lagene fra tredje til sjette plass i 1. divisjon om å beholde plassen. Vinnende lag går inn i andre kvalifiseringsrunde i 2015. Henry Murray. Henry Alexander Murray (13. mai 1893 – 23. juni, 1988) var en amerikansk psykolog som underviste ved Harvard University. Han var Director of the Harvard Psychological Clinic in the School of Arts and Sciences etter 1930 og samarbeidet med Stanley Cobb. Han introduserte psykoanalyse ved Harvard og var en grunnlegger ved Boston Psychoanalytic Society. Murray utviklet en personlighetsteori kalt Personology, basert på "behov" og "trykk". Murray utviklet sammen med Christiana Morgan den såkalte Thematic Apperception Test (TAT). Under annen verdenskrig ledet han et stort psykologisk forskningsprogram for det amerikanske forsvaret. Han ble professor i klinisk psykologi ved Harvard-universitetet fra 1950. Skipresident. Skipresident er i dagligtale betegnelsen på lederen for Norges Skiforbund. Fram til 1964 ble forbundets leder kalt formann, siden har lederen hatt tittelen president. Justice (Rev Theory-album). Justice er det tredje studio albumet til rocke bandet Rev Theory, utgitt 15 februar, 2011 av Interscope Records. Justice toppet #5 på Billboard hard rock albums, og #75 på Billboard 200. Det har ble solgt 54,000 kopier i desember 2011. Sangen Justice ble brukt som intro sangen på WWE's Extreme Rules 2011. Sangen Hangman blir brukt som andre intro sang på WWE's Smackdown Spilleliste. Alle sangene er skrevet av Rev Theory. Steinkirka. Steinkirka i Vassfjellet i Klæbu kommune er tre steinblokker som tilsammen danner et «kirkebygg». Steinsammenstillingen finnes ved stien fra Tanem og opp mot Vassfjellet. Tre steinblokker er fra naturens side stilt opp mot hverandre. De har en gang i tiden løsnet fra fjellet ovenfor og dannet en formasjon med to «spir og et skip». I hulrommet mellom to av blokkene dannes et åpent rom, med plass til flere personer. Spirene er mellom 6 og 7 meter høye, med en dybde på ca. 5 meter. Det knytter seg ofte historier til slike naturfenomen. En historie er at en bonde i Klæbu savnet en av sauene sine etter sankingen en høst. Utpå våren dukket sauen plutselig opp. Da han fulgte sporene i snøen, ledet de ham fram til Steinkirka hvor sauen hadde overvintret. Camisano Vicentino. Camisano Vicentino er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Liudolf av Sachsen. Utsnitt av stamtavle for liudolfingene med avbildning av Liudolf av Sachsen, 12. århundre Liudolf av Sachsen (født 805 eller 806, død 11. eller 12. mars 866), hertug av Sachsen sannsynligvis fra 840. Som den eldste navngitte representant for adelsfamilien regnes han som familiens stamfar. Liudolfs foreldre er ikke kjent med sikkerhet. Hans far er benevnt som Markgreve Brun eller Brunhardt den yngre, og hans mor Gisla von Verla. Ifølge andre kilder het hans mor Addida og var datter av den saksiske grev Egbert og Sankt Ida av Herzfeld. Liudolf var gift med Oda, datter av prins Billung av den frankiske Billungslekten og hans kone Aeda. Han hadde store landeiendommer i de vestlige Harz-fjellene, i det samme området som han i 852 bygde et kloster sammen med Oda og Altfrid, biskopen av Hildesheim (som kanskje var hans fetter) hvor Liudolf senere ble gravlagt. I 881 ble klosteret flyttet til Gandersheim etter at de nye bygningene der ble ferdige, her ble Oda gravlagt. Klosteret ble dermed et sentralt gravsted for Liudolfs slekt, liudolfingene. Liudolf var en mektig mann i Sachsen. Det kan man lese ut av at Ludvig den tyske, konge av Lothringen, giftet bort sin sønn og arving til den østlige delen av riket, Ludvik den unge, med Liudolfs datter Liutgard. I eldre forskning var det enighet om at liudolfingene hadde en ledende pososjon i Sachsen i andre halvdel av det 9. århundre. I 866 ble Liudolf omtalt som «stammehertug» («Stammehertzog»), en posisjon hans sønner Brun og Otto videreførte. I nyere forskning er det stilt spørsmål ved dette. Brun, hertug av Sachsen fra 866, død 2. februar 880 Otto I av Sachsen, død 912, g.m. Hadwig (Hathui), (død 903) Liutgard, født 17. eller 30. november 885, gift den 29. november 874 med karolingerkongen Ludvig III den yngre, (død 20. januar 882), begravet i Aschaffenburg Hathumod, født 840, 852 abbedisse av Gandersheim, død 29. november 874, begravet i Brunshausen Gerberga, 874 abbedisse av Gandersheim, død 5. september 896/897 Christina, 896-897 abbedisse av Gandersheim, død 1. april 919/920, gravlagt i klosterkirken Gandersheim 1 datter og 2 eller 3 sønner døde som barn Dueville. Dueville er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Caldogno. Caldogno er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Isola Vicentina. Isola Vicentina er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Liudolfingene. Utsnitt av stamtavle for liudolfingene med avbildning av Liudolf av Sachsen, 12. århundre Liudolfingene var en hertugslekt i Sachsen i det 9. og 10. århundre. Slekten har navn etter dens første navngitte leder, hertug Liudolf av Sachsen som døde i 866. Etter Liudolfs død i 866 overtok hans sønn Brun som hertug. Brun døde i 880 og ble etterfulgt av sin bror Otto I av Sachsen. Otto ble etterfulgt av sin sønn Henrik I av Sachsen (Henrik Fuglefangeren). Med Henriks sønn, keiser Otto I av Det tysk-romerske rike ble det saksiske riket ledende i et større tysk-romersk rike og liudolfingene omtales etter dette vanligvis som Det ottonianske dynasti – oppkalt etter Otto I. Dette dynastiet ledet det tysk-romerske keiserdømmet fram til keiser Henrik IIs død i 1024. Arbeidermesterskapet i fotball 1936. Arbeidermesterskapet i fotball 1936 var en norsk fotballturnering som ble arrangert av Arbeidernes Idrettsforbund (AIF). Sparta (Sarpsborg) vant turneringen etter å ha slått Kyalami. Kyalami circuit (Banen fra og med 1990 Banen fra 1961 til 1988 Kyalami ("Mitt hjem" på Zulu) er en racerbane i Midrand i provinsen Gauteng i Sør-Afrika. På denne banen har Formel 1-løpet Sør-Afrikas Grand Prix blitt arrangert mange ganger. Den opprinnelige banen ble brukt i Formel 1 fra fram til løpet ble eliminert grunnet politiske sanksjoner etter. Avellino. Avellino er en by sør i Italia. Den er hovedstad i provinsen Avellino i Campania og har ca. innbyggere. Byen ligger på en slette omgitt av fjell om lag 42 km nord for Napoli og er et viktig stoppested på veien mellom Salerno til Benevento. Castegnero. Castegnero er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Brendola. Brendola er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Ernst Toller. Ernst Toller (født 1. desember 1893 i Samotschin, Provinsen Posen; død 22. mai 1939 i New York City) var en tysk forfatter, politiker og revolusjonær av jødisk herkomst. Han var en kort periode leder av USPD i Bayern under den kortlivete Den bayerske rådsrepublikken og unngikk såvidt dødsstraff som følge av dette. Senere vant han berømmelse først og fremst som dramatiker. Etter Adolf Hitlers maktovertakelse emigrerte han til USA og begikk der selvmord, 45 år gammel. Kristian Moxnes. Kristian Moxnes (født 1981 i Oslo) er en norsk fallskjermhopper som representerer Voss Fallskjermklubb. Han er lagleder for freeflyingteamet "Skywalkers", som i tillegg til Moxnes består av Mathias Holtz og Håvard Flaat. De vant gull i NM 2008 og mottok samtidig Kongepokalen. Samme år vant de sølv i VM. De ble da det første norske freeflylaget med medalje i VM. I VMs andre andre runde i VM-konkurransen fikk Skywalkers 17 poeng, som var ny norgesrekord og tangering av verdensrekorden med 17 formasjoner på 45 sekunder. Uranus' atmosfære. Uranus' atmosfære er den ytterste kappen av gass som er tilgjengelig for fjernmåling. Kapasiteten på fjernmålingen strekker seg ned til ca. 300 km under nivået for 1 bar (100 kPa), med et tilsvarende trykk på ca. 100 bar (10 MPa) og temperaturer på 320 K. Den tynne koronaen i atmosfæren strekker seg bemerkelsesverdig over to planetraider fra den nominelle overflaten ved 1 bar trykk. Atmosfæren kan deles inn i tre lag: troposfæren – mellom høyder på -300 og 50 km og trykk fra 100–0,1 bar (10 MPa–10 kPa); stratosfæren – som strekker seg over høyder mellom 50 og  km og trykk mellom (10 kPa–10 µPa); og termosfæren/korona – som strekker seg fra  km og helt opp til  km fra overflaten. Det finnes ingen mesosfære. Sammensetning. Sammensetningen av atmosfæren er ulik fra resten av planeten ved at den hovedsakelig av molekylært hydrogen og helium. Molekylfraksjonen for helium, det vil si antall heliumatomer per gassmolekyl, er i den øvre troposfæren, noe som tilsvarer en massefraksjon på. Denne verien ligger svært nær den protosolare heliummassefraksjonen på, og indikerer at helium ikke har slått seg ned i sentrum av planeten slik det har i gasskjempene. Den tredje vanligste bestanddelen av Uranus' atmosfære er metan (). Metanet har prominente absorpsjonsband i det synlige og nær-infrarøde (IR) og gjør at Uranus fremstår som cyan i fargen. Etter molfraksjon utgjør metanmolekylene 2,3 % av atmosfæren under skydekket av metan, der hvor trykknivået er 1,3 bar (130 kPa). Dette representerer omtrent 20–30 % av karbonforekomsten funnet på solen. Blandingsforholdet er mye lavere i den øvre atmosfæren på grunn av den ekstermt lave temperaturen. Temperaturen senker metningsnivået og gjør at overflødig metan fryses ut. Mengden av mindre volatile forbindelser som ammoniakk, vann og hydrogensulfid i den dype atmosfæren er lite kjent. De er sannsynligvis også høyere enn verdiene for solen. Sammen med metan finnes det også spormengder av ulike hydrokarboner i statosfæren til URanus. Disse antas å bli produsert gjennom fotolyse av metan, idusert av solens ultrafiolette stråling. Hydrokarbonene inkluderer etan (), acetylen (), metylacetylen () og diacetylen (). Spektroskopi har også avdekket spor av vanndamp, karbonmonoksid og karbondioksid i den øvre atmosfæren. Dette kan bare komme fra en eksten kilde som innfallende støv eller kometer. Troposfære. Temperaturprofil for Uranus' troposfære og den lavere stratosfæren. Lag av skyer og dis er også indikert. Troposfæren er den laveste og tetteste delene av atmosfæren og karakteriseres av en ønkning i temperaturen med høyden. Temperaturen faller fra ca. 320 K ved bunn av den nominale troposfæren ved ca. -300 km til 53 K ved ca. 50 km. Temperaturen i den kaldeste øvre regionen av troposfæren (tropopausen) varierer faktisk mellom 49–57 K avhengig av breddegrader på planeten. Regionen med tropopausen står for det meste av planetens termiske infrarøde utstråling, til dermed fastsette den effektive temperaturen på. Troposfæren anats å inneha et svært komplekst skymønster. Skyer av vann antas å ligge i trykkområdet 50–100 bar (5–10 MPa), ammoniumhydrosulfidskyer i området 20–40 bar (2–4 MPa), ammoniakk eller hydrogensulfidskyer mellom 3–10 bar (0,3–1 MPa) og også direkte oppdagede tynne metanskyer i området 1–2 bar (0,1–0,2 MPa). Troposfæren er en svært dynamisk del av atmosfæren med sterke vinder, lyse skyer og sesongmessige endringer som omtales under. Øvre atmosfære. Det midterste laget i Uranus' atmosfære er stratosfæren, hvor temperaturen generelt øker med høyden fra 53 K i tropopausen til mellom 800 og 850 K ved bunn av termosfæren. Oppvarmingen av statosfæren er forårsaket av absorpsjon av ultrafiolett og infrarød stråling av metan og andre hydrokarboner, som dannes i denne delen av atmosfæren som et resultat av fotolyse av metan. Varme overføres også fra den varme termosfæren. Hydrokarbonene okkuperer et relativt smalt lag på høyder mellom 100 og 300 km, noe som tilsvarer et trykkområde på 10–0,1 mbar (1000–10 kPa) og temperaturer mellom 75 og 170 K. Det mest vanlige hydrokarbonene er metan, acetylen og etan med et blandingsforhold på ca. 10-7 i forhold til hydrogen. Blandingsforholdet til karbonmonoksid er lignende i disse høydene. Tyngre hydrokarboner og karbondioksid har blandingsforhold tre størrelsesklasser lavere. Mengdeforholdet til vann er ca. 7. Etan og acetlyen kondenserer i den kaldere nedre delen av stratosfæren og tropopausen (under nivået for 100 mBar) og danne lag av dis som kan være delvis ansvarlig Uranus' levende utseende. Konsentrasjonen av hydrokarboner i stratosfæren over disen er betydelig lavere enn i stratosfæren til de andre kjempeplanetene. Det ytterste laget av Uranus' atmosfære er thermosfæren og koronaen, som har en jevnt temperatur rundt 800–850 K. Varmekilden som kreves for å opprettholde en slik høy verdi er ikke godt forstått, siden hverken fjern eller ekstrem ultrafiolett stråling fra solen eller auroraaktivitet kan gi den nødvendige energien. Den svake kjøleeffekten på grunn av mangelen på hydrokarboner i stratosfæren over 0,1 mBars trykknivå kan også bidra til dette. I tillegg til molekylært hydrogen inneholder thermosfære-koronaen mange frie hydrogenatomer. Hydrogenatomenes lille masse kombinert med den høye temperaturen forklarer hvorfor koronaen strekker seg så langt som  km – eller to ganger radien til Uranus – ut fra planeten. Den utvidede koronaen er en unik egenskap for Uranus. Denne effekten fører til en luftmotstand for små partikler i bane rundt planetene, som i gjen fører til en generell reduksjon av støv i ringene. Sammen med den øvre delen av stratosfæren går thermosfæren over i ionosfæren på Uranus. Observasjoner viser at ionosfæren okkuperer høyder fra  km. Ionosfæren på Uranus er tettere enn både Saturns og Neptuns, som kan oppstå fra den lave konsentrasjonen av hydrokarboner i stratosfæren. Ionosfæren er består hovedsakelig ultrafiolett stråling fra solen og avhenger av solens aktivitet. Polarlysaktiviteten er ubetydelig sammenlignet med Jupiter og Saturn. Karoline Aagard Gamlund. Karoline Aagard Gamlund er en norsk skuespiller som er mest kjent i sin rolle som Ingrid i filmene Olsenbanden jr. på rocker'n, Olsenbanden jr. går under vann og Olsenbanden jr. - Første kupp. Liste over kjente personer med tilknytning til Elverum. Liste over personer med nåværende eller tidligere tilknytning til Elverum. Alf Edvard Masternes. Alf Edvard Masternes (født 1961, fra Kunes i Finnmark) er en norsk faglig tillitsmann. Fra 1995 har han arbeidet i Statens vegvesen, som inspektør, trafikkpedagog, klagesaksbehandler i Vegdirektoratet, rådgiver innen tilsynssaker og leder av Ulykkesanalysegruppen for Nord-Norge. I 2005 ble han nestleder i Norsk Vegteknisk Forening (nå FLT Statens vegvesen). Fra 2010 leder han fagforeningen FLT Statens vegvesen på heltid. Han representerer Forbundet for Ledelse og Teknikk i styret til LO Stat. Masternes er også leder av arbeidsutvalget i LO Stat Troms. Masternes er fra 2010 leder av Tromsø ILs offisielle supporterklubb Isberget og fra 2012 TILs supporterkoordinator (Supporter Liason offiser). I tillegg er han vararepresentant i TIL A/S. Paraskevi av Roma. Paraskevi av Roma (født ca år 140 i Roma, død ca år 170) er en ortodoks martyr og helgenen fra 100-tallet. Hun var født av greske foreldre, far Agathon og mor Politia. Foreldrene var barnløse og bad om å bli velsignet med et barn. De ble bønnhørt og fikk en datter og gav henne navn etter dagen hun ble født, fredag, på gresk "paraskevi". 20 år gammel ble hun foreldreløs. Hun gav da opp alle sine eiendeler og ble leder for en kristen gruppe for unge jomfruer og enker. Hun reiste etter hvert rundt og prekte om kristen tro i byer og på landsbygden. Hun ble arrestert av keiser Antoninus Pius etter at jøder påklaget hennes opptreden. Keiseren ble som mange andre tiltrukket av henne, og skal ha ønsket henne ved sin side på tronen. Avslaget fra Paraskevi gjorde ham sint, og han straffet henne med en tilpasset jernhjelm med nagler inn mot hodet hennes. Hjelmen hadde ingen effekt på den hellige kvinnen, og flere vitner konverterte til kristendommen etter dette. Keiseren fikk disse henrettet. I fengselet ble Paraskevi torturert, og bad Gud om å gi henne styrke. En dag ble hun plassert i en stor kjele med kokende olje og tjære, uten at det skadet henne. Keiser Antonius ble sint og beskyldte henne for å bruke magi for å kjøle ned blandingen. Hun bad ham teste innholdet, og kastet kokende væske i ansiktet hans, og blindet ham. Hun gikk så til keiseren og forklarte at den kristne Gud kunne helbrede ham. Han fikk straks tilbake synet. Etter dette stoppet han all forfølgelse av kristne i hele Romerriket. Paraskevi ble satt fri og fortsatte sine apostoliske oppdrag. Hun kunne leve uten frykt helt til keiseren døde og Marcus Aurelius kom til makten. Roma ble rammet av pest og mange mennesker døde. De kristne fikk skylden for sykdommen og keiseren endret lovene som hadde gitt de kristne fritt leide. I byen hvor Taracius hersket ble Paraskevi igjen arrestert. Igjen ble hun plassert i en kjele fylt med kokende olje og tjære uten at hun ble skadet. Hun ble etter hvert ført til Apollos tempel. Taracius fikk ros da mange trodde at det hadde lykkes ham å bryte Paraskevis tro. Men i stedet for å skrive seg inn i templet, hevet hun hånden og gjorde korsets tegn. Dette skal ha forårsaket at alle avguder i templet umiddelbart ble ødelagt. Prestene krevde at Taracius skulle drepe Paraskevi. Hun ble dømt til døden, og senere tatt ut av byen og halshugget. Paraskevi av Roma, den hellige Paraskevi, regnes som helgen og helbreder for de blinde, etter historien om Antoninus Pius. Hertugdømmet Luxembourg. Grevskapet, seinere Hertugdømmet Luxembourg (luxembourgsk "Lëtzebuerg", tysk "Luxemburg") var en stat i Det tysk-romerske riket, og fedrelandet til Huset Luxembourg. Historie. Tidlige bosettinger i dagens Luxembourg før 900-tallet med kirken Saint-Saveur, i dag Saint-Michel, bygget i 987 Første gang området ble nevnt var av Julius Cæsar i hans "Kommentarer om Gallerkrigen". Den historiske regionen Luxembourg var en del av den romerske provinsen Belgica Prima. Etter at germanske stammer invaderte området fra øst, ble Luxembourg en del av Frankerriket, og med freden i Verdun i 843 ble det en del av provinsen Midtfrankerriket i Lotharingien. Med freden i Ribemont i 880 ble området en del av Østfrankerriket. Moderne historikere regner med at opphavet til "Luxembourg" kommer fra ordet "Letze", som betyr festningsverk og som kan ha vist til enten restene av et romersk vakttårn eller til en primitiv tilfluktssted tidlig i middelalderen. Grevskap (963–1353). Med delingen av Lotharingien i 959 gikk området til hertug Fredrik I av Øvre Lorraine fra Ardennes-Verdun-dynastiet, en sønn av pfalzgreven Wigeric av Lotharingien. I 963 kjøpte grev Siegfried, trolig en yngre bror av hertug Fredrik I, noe land fra abbed Wikerus av Saint Maximin-klosteret i Trier. Dette landområdet lå omkring ruinene av en, visstnok romersk, festning med det gammelhøytyske navnet "Lucilinburhuc" (som ofte er oversatt til «vesle borg»). Etter få år hadde grev Siegfried bygget en ny borg over disse ruinene, på en klippe som seinere ble kalt "Bock Fiels". Denne borgen dominerte et område langs den gamle romerveien mellom Reims, Arlon og Trier, noe som også åpnet for handel og toll. Trass i den nybygde borgen, ser det ikke ut til at dette var hovedresidensen til Siegfried og etterkommerne hans. Den virkelege historien til Luxembourg begynner med byggingen av denne borgen. De neste årene vokse det fram en liten by og et marked omkring den nye borgen. De første innbyggerne var trolig tjenerne til grev Siegfried og prestestanden fra Saint Michael-kirken. Det ble bygget bymur og en vollgrav omkring deler av bosetningen. I tillegg til den vesle byen nær "Bock Fiels" og romerveien, oppstod det en annen bosetning i Alzettedalen (i dag Grund-kvarteret). I 1083 hadde denne byen to kirker og to broer over elvene Alzette og Petruss. Innbyggerne hadde forskjellige yrke som fiskere, bakere og møllere. Samme året ble det grunnlagt et benediktintrkloster, Altmünster, av grev Konrad på åsen bak Luxembourg slott. Henrik III var den første kjente greven som bodde fast i Luxembourg slott. I et dokument fra 1089 ble han omtalt som "comes Henricus de Lutzeleburg", som også gjør han til den første dokumenterte greven av Luxembourg. Omkring denne festningen utviklet byen seg gradvis og ble senteret i en liten, men viktig stat av stor strategisk verdi for Frankrike, Tyskland og Nederlandene. Festningen i Luxembourg ble gradvis utbygget og forsterket over årene av etterkommerne, som gjorde den til en av de mektigste festningene i Europa. Det formidable festningsverket og den strategiske plasseringen gjorde at den ble kjent som «Nordens Gibraltar». Flere medlemmer av Huset Luxembourg ble tysk-romerske keisere, konger av Böhmen, og erkebiskoper av Trier og Mainz. Fra tidlig i middelalderen til renessansen hadde Luxembourg flere forskjellige navn, avhengig av forfatterne. Disse var blant andre Lucilinburhuc, Lutzburg, Lützelburg, Luccelemburc og Lichtburg. a> har over årene kraftig redusert landområdet deres. Hertugdømme (1353–1790). Luxembourg ble værende et selvstendig len (land) i Det tysk-romerske riket, til keiser Karl IV i 1354 opphøyde det til et hertugdømme for sin bror Wenceslaus. Landområdene til hertugdømmene oppstod i 1353 da det gamle grevskapet Luxembourg, markgrevskapet Arlon, grevskapene Durbuy og Laroche samt distriktene Thionville, Bitburg og Marville ble slått sammen. Grevskapet Vianden kan også regnes med, siden det var en vasall for grevene og hertugene av Luxembourg siden 1264. I 1443 gikk hertugdømmet til hertugen Filip den gode av Burgund fra det franske Huset Valois, og i 1477 gjennom ekteskap til erkehertug Maximilian I av Østerrike fra Huset Habsburg. De sytten nederlandske provinsene i De tidligere burgundinske Nederlandene ble dannet som en viktig union av keiser Karl V med Den pragmatiske sanksjonen av 1549. I 1794 avsluttet de franske revolusjonære denne situasjonen. Storhertugdømme (1815 til i dag). Først med Wienerkongressen i 1815 ble denne situasjonen løst, da Hertugdømmet Luxembourg ble oppgradert til et storhertugdømme av Det tyske forbund, og gitt til kong Vilhelm I av Nederland i en personalunion med Det forente kongeriket Nederlandene. Kilder. Luxembourg Luxemburg Helgøytunnelen. Helgøytunnelen er en veitunnel på Riksvei 5 i Flora kommune i Sogn og Fjordane. Tunnelen er 269 meter lang. Grovanestunnelen. Grovanestunnelen er en veitunnel på Riksvei 5 i Flora kommune i Sogn og Fjordane. Tunnelen er 47 meter lang. Hatlesettunnelen. Hatlesettunnelen er en veitunnel på Riksvei 5 i Flora kommune i Sogn og Fjordane. Tunnelen er 41 meter lang. Hovlandstunnelen. Hovlandstunnelen er en veitunnel på Riksvei 5 i Flora kommune i Sogn og Fjordane. Tunnelen er 183 meter lang. Hornnestunnelen. Hornnestunnelen er en tunnel på riksvei 5 i Sogn og Fjordane. Tunnelen er 191 m lang og ligger i Førde kommune. Klettatunnelen. Klettatunnelen er en tunnel på riksvei 5 i Sogn og Fjordane. Tunnelen er 284 m lang og ligger i Førde kommune. Gangeskartunnelen. Gangeskartunnelen er en tunnel på Fylkesvei 618 i Sogn og Fjordane. Tunnelen er 80 m lang og ligger i Selje kommune. Gjølsvoratunnelen. Gjølsvoratunnelen er en tunnel på Fylkesvei 615 i Sogn og Fjordane. Tunnelen er 89 m lang og ligger i Gloppen kommune. Grytetunnelen. Grytetunnelen er en tunnel på Fylkesvei 611 i Sogn og Fjordane. Tunnelen er 272 m lang og ligger i Naustdal kommune. Helletunnelen (Naustdal). Helletunnelen er en tunnel på Fylkesvei 611 i Sogn og Fjordane. Tunnelen er 428 m lang og ligger i Naustdal kommune. Redalstunnelen. Redalstunnelen er en tunnel på Fylkesvei 611 i Sogn og Fjordane. Tunnelen er 379 m lang og ligger i Naustdal kommune. Vevringtunnelen. Vevringtunnelen er en tunnel på Fylkesvei 611 i Sogn og Fjordane. Tunnelen er 627 m lang og ligger i Naustdal kommune. Stavangtunnelen. Stavangtunnelen er en tunnel på Fylkesvei 611 i Sogn og Fjordane. Tunnelen er 55 m lang og ligger i Flora kommune. Gullringtunnelen. Gullringtunnelen er en tunnel på Fylkesvei 55 i Sogn og Fjordane. Tunnelen er 1210 m lang og ligger i Luster kommune. Flying Colours (album). "Flying Colours" er et musikkalbum med Rainbow, utgitt i 1982. Dette er gruppas debutalbum. The Monn Keys synger Prøysen. "The Monn Keys synger Prøysen" er en musikk-EP med The Monn Keys, utgitt i 1961. Montebello Vicentino. Montebello Vicentino er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Grancona. Grancona er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Far Away (album). "Far Away" er et musikkalbum med King of Trolls, utgitt i 2009. Dette er bandets debutalbum. Montecchio Maggiore. Montecchio Maggiore er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Ottmar Walter. Ottmar Kurt Herrmann Walter (født 6. mars 1924 i Kaiserslautern) er en tidligere tysk fotballspiller og verdensmester i 1954. Walter spilte i 1950-årene for 1. FC Kaiserslautern og det tyske landslaget. Ottmar Walter er bror av Fritz Walter. Sarego. Sarego er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Nøkkeldilla Sørensen (album). "Nøkkeldilla Sørensen" er et musikkalbum med musikken fra barnemusikalen Nøkkeldilla Sørensen, utgitt i 1984. På albumet deltok Jørn Hoel, Janne Kausland, Harald Heide-Steen jr., og Øyvind Blunck. Currahee. "Currahee" er et musikkalbum med Vestlandsfanden, utgitt den 14. mai 2012. Nisser, tusser og troll. "Nisser, tusser og troll" er et musikkalbum med Eivind Løberg, utgitt i 1972. Ratiti - her kommer vi! "Ratiti - her kommer vi!" er et musikkalbum med Eivind Løberg, utgitt i 1972. Dette er hans debutalbum. Giliøyene. Giliøyene (indonesisk: Tiga Gili "Tre Gilier", Kepulauan Gili "Giliøyene") er en øygruppe bestående av tre små øyer - Gili Trawangan, Gili Meno og Gili Air - like ved den nordvestlige kysten av Lombok i Indonesia. Øyene er et populært reisemål for vestlige turister på jakt etter en avsidesliggene øyopplevelse. Hver øy har flere svært små feriesteder som vanligvis består av en liten samling av hytter for turister og en restaurant. De fleste lokale innbyggere bor på Trawangan langs østsiden av øya (som også er der det meste av utviklingen skjer). Biler og motorferdsel er forbudt på øyene, så den foretrukne metoden for transport er sykkel eller hest og vogn, en "cidomo". Dykking i og rundt Gilis er også populært på grunn av mangfoldet av fisk og attraktive korallformasjoner. Navnet «Giliøyene» er egentlig en misvisende benevnelse fordi "Gili" betyr «liten øy» på Sasak. På grunn av dette har de fleste av øyene rundt kysten av Lombok Gili i navnet, men disse blir som regel bare omtalt med egennavnet. Æreskaptein for Tysklands landslag. Æreskaptein (tysk: "Ehrenspielführer") er en utmerkelse som Tysklands fotballforbund tildeler personer som har gjort en særlig innsats for de tyske fotballandslagene. Utmerkelsen ble første gang gitt i 1958 da Fritz Walter trakk seg tilbake som landslagsspiller. Bettina Wiegmann ble i 2004 den første kvinnelige æreskaptein. "Æreskaptein" er en tittel som også brukes i tyske klubber. Jürgen Grabowski er for eksempel æreskaptein i Eintracht Frankfurt. Zovencedo. Zovencedo er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Vanbergtunnelen. Vanbergtunnelen er en tunnel på Fylkesvei 60 i Sogn og Fjordane. Tunnelen er 94 m lang og ligger i Stryn kommune. Gili Air. Gili Air er den nest minste av Giliøyene og den som er nærmest Lombok. Øya er et populært reisemål for par på bryllupsreise og reisende som søker en rolig ferie. Den har en befolkning på ca 1000 og administrativt ligger den under provinsen Vest-Nusa Tenggara. Koplingsgruppe. En koplingsgruppe et sett med to eller flere loci som har blitt påvist via koplingsanalyse å være fysisk nær hverandre i genom, men som enda ikke har blitt tildelt et spesifikt kromosom. Det har raskt blitt en gammeldags betegnelse. Det engelske ordet for koplingsgruppe er 'linkage group'.. Tyvanestunnelen. Tyvanestunnelen er en tunnel på Fylkesvei 60 i Sogn og Fjordane. Tunnelen er 197 m lang og ligger i Stryn kommune. Karneol. Karneol er en gulrød til blodrød varietet av kalsedon, en kryptokrystallinsk form av silika, som består av veldig fin sammenvoksing av mineralene kvarts og moganitt. Karneol brukes særlig som smykkestein i signeter og i ringer. Sarder ligner karneol, men er mørkere og mer brunlig. Navnet kommer fra middelalderlatin "carneolus" som har tilknytning til det latinske ordet for «kjøtt». Stavenestunnelen (Fv60). Stavenestunnelen er en tunnel på Fylkesvei 60 i Sogn og Fjordane. Tunnelen er 111 m lang og ligger i Stryn kommune. Olav Carlsen. Olav Sigurd Carlsen (født 7. september 1930 er en norsk politiker (Ap) og naturvernforkjemper. Carlsen har utdannelse fra handelssekole og befalsskole og arbeidet som sekretær i LO. Han var aktivt med i miljøvernarbeid og var leder for aksjonen "Vern og naturmiljøet". 12. mai 1972 ble han utvnevnt til statssekretær i det nyopprettede {Miljøverndepartementet og fungerte frem til Regjeringen Bratteli I ble oppløst 18. oktober samme år, som et resultat av folkeavstemningen om EF. Da Regjeringen Bratteli tiltrådte 16. oktober 1973 ble Carlsen igjen oppnevnt som statssekretær. Han fungerte i embedet frem til juni året etter. I stortingsperioden 1973-77 var Olav Carlsen vararepresentant til Stortinget for Akershus. Da Statens Forurensingstilsyn (SFT) ble opprettet i 1974 ble Carlsen ansatt som avdelingsdirektør. Kjøshammartunnelen. Kjøshammartunnelen er en tunnel på Fylkesvei 60 i Sogn og Fjordane. Tunnelen er 813 m lang og ligger i Hornindal kommune. Swing Sisters. Swing Sisters er en dansk vokalgruppe bestående av Lise-Lotte Norup, Kirsten Siggaard og Kirsten Vaupel. Gruppens repertoar består, som navnet antyder, primært av amerikansk swingmusik med inspirasjon fra blant annet Andrews Sisters. Gruppen ble dannet i 1992, hvor de tre medlemmene kom fra hvert sitt musikalske miljø. Norup hadde medvirket i en annen vokalgruppe, Hans Mosters Vovse, og spilt i flere revyer og musikals, Siggaard var kjent fra popmusikk og ikke minst dansk Melodi Grand Prix hvor hun hadde vunnet den danske finalen tre ganger i 1980-årene, og Vaupel, som er konservatorieuddannet, hadde sunget opera, operetter samt danske sanger. De enkelte medlemmene var derfor kjente og populære på forhånd, så da de dannet Swing Sisters, fikk denne gruppen oppmerksomhet fra begynnelsen. Den medvirket i en rekke TV-sendinger og gav konserter mange steder i Danmark. Gruppen har også opptrådt i Sverige, Tyskland og England samt blant annet sunget sammen med den engelske jazzgruppen The Pasadena Roof Orchestra. Etterhvert er repertoaret utvidet til også å omfatte musikk fra 1960-årene av blant annet The Beatles. Gruppen har innspilt fem albumer og har mottatt Simon Spies Fondens Showpris. Herlof Gjerde. Herlof Arne Gjerde (født 25. desember 1936 i Hareid), er en norsk organisasjonsmann og politiker som representerer (Ap). Gjerde har utdanning fra Sørmarka folkehøyskole (1953), Oslo kommunale handelsskole (1956), befalsskole (1959), Luftforsvarets administrasjonsskole (1959), realskole (1963) og Luftforsvarets tekniske skole (1965). Fra 1954 til 1956 var Gjerde kontorassistent i NKL. Han var befal i Luftforsvaret 1958-1966, fylkessekretær i Nordland Arbeiderparti 1966-1971 og kommunalsekretær i Arbeiderpartiet fra 1971 til 1972. Gjerde var formann i Bodø Befalslag 1962-1965 og landsstyremedlem i Norges Befalslag 1963-1966. Herlof Gjerde var vararepresentant i kommunen Bodins herredsstyre 1964-1967, og bystyremedlem i bykommunen Bodø i årene 1968-1971. Da Magnus Andersen ble oppnevnt som statsråd i Fiskeridepartementet tidlig i 1972 ble Gjerde oppnevnt som statssekretær. Han fungerte i embedet frem til Regjeringen Bratteli I gikk av 17. oktober samme år. Gjerde var medlem av Valglovutvalget av 1980, fra 1980 til 1982. I senere år har han vært formann for bl.a. Folkets Hus Landsforbund og Norsk Pensjonistforbund. Herlof Gjerde er bror av tidligere statsråd, kringkastingssjef og arbeidsdirektør Bjartmar Gjerde. De nære ting (Ivar Simastuen-album). "De nære ting" er et musikkalbum med Ivar Simastuen, utgitt i 1976. Albumet ble produsert av Sigurd Jansen. Ingen frågar efter Jimmy. "Ingen frågar efter Jimmy" er en musikk-EP med Jan Høiland, utgitt i 1963. Karius og Baktus (1970-album). "Karius og Baktus" er et album med Thorbjørn Egner, utgitt i 1970. Storehaugtunnelen. Storehaugtunnelen er en tunnel på Riksvei 13 i Sogn og Fjordane. Tunnelen er 1044 m lang og ligger i Vik kommune. Gili Trawangan. Gili Trawangan er den største av Giliøyene i Indonesia og den eneste av dem som har litt høyde over havet. Øya er 3 km lang og 2 km bred og har en befolkning på rundt 700. Trawangan betyr Terowongan (tunnel), og navnet kommer av en tunnel bygget under den japanske okkupasjonen Gilis Trawangan er den av Giliøyene som har flest fasiliteter for turister, puben Tir Na Nog hevder at Trawangan er den minste øya i verden med en irsk pub. I likhet med de to andre giliøyene er det ingen motoriserte kjøretøy på Gili Trawangan. De viktigste transportmidlene er sykler, som kan leies fra lokalbefolkningen, og "cidomo", en liten vogn trukket av hest. Økonomien på Gili Trawangan er i stor grad bygget på turismen siden øya er for liten til å støtte jordbruk i stor skala, og for avsidesliggende til at industri eller handel kan være levedyktig. Jean Marcel Arsène Oudin. Jean Marcel Arsène Hippolyte Oudin (født 3. juni 1907 i Vandy i Ardennes, død 18. februar 1975 i Lyon) var en fransk marineoffiser. Han kjempet i Norge i 1940 og ble tildelt Krigskorset med sverd. Oudin gikk inn i det franske sjøforsvaret i 1926. I 1940 tjenestegjorde han på jageren «Bison», som etter Tysklands angrep ble sendt til Norge. Skipet ble 3. mai 1940 senket av tyske fly ved Namsos. Oudin ledet forsvaret mot flyangrepet og var eldste overlevende offiser. De overlevende fra «Bison» ble evakuert til Scapa Flow i Storbritannia. I 1946 ble Oudin tildelt det norske Krigskorset med sverd. Viser ved peisen. "Viser ved peisen" er et musikkalbum med Børt-Erik Thoresen og Åse Thoresen, utgitt i 1968. Bookn's Evergreens 2. "Bookn's Evergreens 2" er en musikk-EP med Jens Book-Jenssen, utgitt i 1957. Circuit de Pedralbes. Circuit de Pedralbes var en 6,316 km lang gatebane i Barcelona i Catalonia, Spania. Formel 1-løpet Spania Grand Prix ble arrangert her i og. Banen ble åpnet i 1946, og lå i strøket Pedralbes i de vestlige forstedene til byen. Den var preget av brede gater og vide, sveipende svinger, og var godt likt av både førere og racingfans. De strengere sikkerhetsreglene som ble innført etter katastrofen på Le Mans i 1955 medførte imidlertid at Pedralbes-banen ble permanent nedlagt som motorsportsbane. Hailemariam Desalegn. Hailemariam Desalegn (amharisk: ኃይለማሪያም ደሳለኝ; født 19. juli 1965 i Boloso Sore, Keiserriket Etiopia) er en etiopisk politiker for De søretiopiske folks demokratibevegelse og Det etiopiske folks revolusjonære demokratiske front som siden tidligere statsminister Meles Zenawis død 20. august 2012 har vært landets fungerende og siden permanente statsminister. Tidligere hadde han holdt stillingene som visestatsminister og utenriksminister fra 2010 til 2012 under Meles. François Gorwa. François Gorwa (født 5. februar 1911 i Polen, død 8. august 1942) var en fremmedlegionær. Han deltok i slaget om Narvik og ble tildelt det norske Krigskorset for sin innsats. Gorwa vervet seg til den franske Fremmedlegionen. I april 1940 tjenestegjorde han i legionens 13. halvbrigade og ble sendt med det fransk-polske ekspedisjonskorps til Norge. Han utmerket seg i kamp mot tyske invasjonsstyrker i Nord-Norge i mai–juni 1940. I norsk statsråd i London 20. mars 1942 ble Gorwa tildelt Krigskorset for sin innsats. Han omkom i en ulykke i august samme år. 28. serierunde i Adeccoligaen 2012. 28. serierunde i Adeccoligaen 2012 startet 28. oktober kl 13:00 med -, og ble avsluttet med en kamp kl 15:00 og de resterende seks kampene kl 18:00 samme dag. Storesvatunnelen. Storesvatunnelen er en 884 meter lang veitunnel i Førde i Sogn og Fjordane. Den er en del av Fylkesvei 483. Svardaltunnelen. Svardaltunnelen er en 68 meter lang veitunnel i Flora kommune i Sogn og Fjordane. Den er en del av Fylkesvei 541. Hauglandtunnelen. Hauglandtunnelen er en 838 meter lang veitunnel i Gulen i Sogn og Fjordane. Den er en del av Fylkesvei 1. Ballenstedt. Ballenstedt er en småby nord i den østlige del av Harz. Byen ligger i Landkreis Harz i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt. Turiststrekningen Den romanske landevei går gjennom byen. Nabobyer er Quedlinburg (10 km) og Aschersleben (15 km). Historie. Adelsmannen Ballo fra Thüringen grunnlag den første bosettingen på stedet i 531. Et dokument utstedt i forbindelse med grev Esico von Ballenstedt ble laget i 1030. På 1000-tallet fantes på Slottsfjellet et benediktinerkloster, som besto helt til 1525. Grevene av Ballenstedt som kalles askaniere er forgjengerne til de anhaltinske fyrstehusene. Blant de mest betydningsfulle askanierne er Albrekt Bjørnen, den første markgreve av Markgrevskapet Brandenburg. Albrekt ble i 1170 bisatt i klosterkirken i Ballenstedt. Under den tyske bondekrigen ble benediktinerklosteret stormet og delvis ødelagt. Fyrst Wolfgang av Anhalt sekulariserte klosteret i 1525 og omgjorde det til sin residens. Byen fikk byrettigheter i 1543. En festning ble oppført 1551 og i 1582 blir Ballenstein rådhus nevnt første gang. Under tredveårskrigen, i 1626 ble byen stormet og plyndret av Wallensteins tropper. Byen ble videre utvidet på 1600-tallet av fyrstene av Anhalt-Bernburg. På restene av det gamle klosteret oppsto et representativt slott. I 1765 ble byen residensby for Friedrich Albrecht (Anhalt-Bernburg) og dermed begynte en politisk, økonomisk og kulturell blomstringstid for stedet. Et uttrykk for dette er byggingen av slottsteatret som ble fullført i 1788. Albert Lortzing og Franz Liszt opptrådte senere i teatret. Peter Joseph Lenné anla slottsparken i 1858. Under nasjonalsosialismen ble stedets jødiske befolkning arrestert og brakt til intetgjørelsesleire. Under den andre verdenskrigen arbeidet ca 100 tvangsarbeider fra Polen på gummifabrikken anlagt på slottsområdet i 1936. En nasjonalsosialistisk internatskole ble oppført på stedet i 1936. Skolen ble etter krigens avslutning brukt som partiskole for SED. Slottet ble i 1949 overført til det offentlige og brukt som skogbruksskole. Først mot slutten av DDR-tiden ble det gjort forsøk på å fremme turisttrafikken til stedet. En rekke virksomheter ble nedlagt etter Murens fall og befolkningstallet sank fra 12 000 til 8 000. I 2010 ble byen gitt statlig anbefaling som rekreasjonssted (tysk:Erholungsort). Skjærlivatn kraftverk. Skjærlivatn kraftverk er et vannkraftverk i Vikvassdraget Roan kommune i Sør-Trøndelag. Kraftstasjonen eies av TrønderEnergi og ble tatt i bruk 1. september 1993. Midlere årsproduksjon er på 6,9 GWh og installert effekt 2,6 MW. Kraftverket utnytter et fall på 121 m, mellom Veste Skjærlivatn og Granholvatnet. Kraftverket fjernstyres fra Svartelva kraftverk i Rissa Instefjordtunnelen. Instefjordtunnelen er en 538 meter lang veitunnel i Gulen i Sogn og Fjordane. Den er en del av Fylkesvei 1. Håkleivtunnelen. Håkleivtunnelen er en 140 meter lang veitunnel i Askvoll kommune i Sogn og Fjordane. Den er en del av Fylkesvei 609. Nordheitunnelen. Nordheitunnelen er en 414 meter lang tunnel på Fylkesvei 609 i Førde kommune i Sogn og Fjordane. Skorvetunnelen. Skorvetunnelen er en 484 meter lang tunnel på Fylkesvei 609 i Askvoll kommune i Sogn og Fjordane. Stigabergtunnelen. Stigabergtunnelen er en 47 meter lang veitunnel i Askvoll kommune i Sogn og Fjordane. Den er en del av Fylkesvei 609. Lynghogtunnelen. Lynghogtunnelen er en 17 meter lang veitunnel i Askvoll kommune i Sogn og Fjordane. Den er en del av Fylkesvei 609. Omnentunnelen. Omnentunnelen er en 157 meter lang veitunnel i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane. Den er en del av Fylkesvei 615. Stokkanestunnelen. Stokkanestunnelen er en veitunnel på Fylkesvei 331 i Stordal kommune i Sogn og Fjordane. Den er 355 meter lang. Kleppenestunnelen. Kleppenestunnelen er en 55 meter lang tunnel på Fylkesvei 615 i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane. Skavstøtunnelen. Skavstøtunnelen er en 447 meter lang tunnel på fylkesvei 615 i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane. Skasvoratunnelen. Skasvoratunnelen er en 90 meter lang tunnel på fylkesvei 615 i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane. Seltuntunnelen. Seltuntunnelen er en 111 meter lang tunnel på fylkesvei 630 i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane. Steinetunnelen. Steinetunnelen er en 31 meter lang tunnel på fylkesvei 630 i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane. Gunhild av Danmark. Gunhild av Danmark, 13. århundrede, anonym kunstner Gunhild av Danmark (ca. 1019 – 18. juli 1038) var datter av Knut den Store og Emma av Normandie, og fra 1036 til sin død gift med den tyske konge og senere keiser Henrik III. Liv. I juni 1035 avtalte Knut og keiser Conrad II et ekteskap mellom Gunhild og keiserens søn kong Henrik. Knut var allerede død da ekteskapet fant sted i juni 1036 i Nimwegen. Gunhild ble da kronet, og hun fikk navnet Kunigunde. Paret fikk et barn, datteren Beatrix, som ble abedisse. 18. juli 1038 døde Gunhild under en reise i Italia. Hennes jordiske rester ble begravet i Limburg kloster. Skåratunnelen. Skåratunnelen er en 664 meter lang tunnel på fylkesvei 617 i Vågsøy kommune i Sogn og Fjordane. Klubbentunnelen (Høyanger). Klubbentunnelen er en 144 meter lang tunnel på Fylkesvei 93 i Høyanger kommune i Sogn og Fjordane. Rambergtunnelen. Rambergtunnelen er en 400 meter lang tunnel på Fylkesvei 8 i Høyanger kommune i Sogn og Fjordane. 1. divisjon fotball for herrer 2013. 1. divisjon fotball for herrer 2013 (også kalt Adeccoligaen 2013) er det nest høyeste nivået i norsk herrefotball. Ligaen består av 16 lag. De to øverste lagene rykker opp til Eliteserien 2014, mens lagene fra tredje til sjette plass spiller kvalifisering om opprykk mot nummer 14 i Eliteserien. Hagatunnelen. Hagatunnelen er en 690 meter lang tunnel på Fylkesvei 50 i Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Hamnestunnelen. Hamnestunnelen er en 64 meter lang tunnel på Fylkesvei 662 i Eid kommune i Sogn og Fjordane. Brattkneikbreen. Brattkneikbreen er en liten, 1,4 km lang og 1,5 km² stor isbre helt sør på Spitsbergen, Svalbard, i fjellområdet i sørlige Sørkapp Land. Breen faller nedover mot øst fra Kvitthetta (728 m) og Gråtinden (722 m), mot Brattberget (667 m) i sør, og mot Vasil'evbreeb i øst. Den er en ren innlandsbre uten utløper til hav, og den grenser direkte mot bare Vasilev'breen. I vestnår den opp i en hesteskoeformet fjellkam hvor som også er startstedet for Kvithettebreen mot vest og Leifbreen mot sør. Den har ikke morene-masser. Foto fra Sørkap Land, sett fra vest, med Brattkneikbreen i skygge til høyre for midten av bildet. Midt i høyre billedhalvdel ser vi den snøbare, trekantede nordveggen av fjellet Brattberget, og breen ligger da nord (venstre) for denne. Breen har sitt navn etter formasjonen, hvor den heller bratt ned mot Vasil'evbreen langs nordkammen av fjellet Brattberget David Stenerud. David Stenerud (født 11. januar 1972 i Vardø) er journalist, redaktør og tidligere miljøverner. Stenerud har jobbet for blant annet Greenpeace og Framtiden i våre hender, vært gravende journalist i Norwatch, for Erling Borgen og i NA24/TV 2 Nettavisen, og redaktør i kjendissnettstedet Seoghør.no, tidligere Seher.no, og ungdomsnettstedet Topp.no. Han jobber nå som journalist og redaksjonssjef i bladet MANN. Han har tidligere også vært ansatt i Dagbladet, Folkevett, Nettavisen og DinSide.no. David Stenerud er bror til artisten Alexander Stenerud og kunstneren Joachim Stenerud Mikalsen. Laukelandtunnelen. Laukelandtunnelen er en 900 meter lang tunnel under bygging på Fylkesvei 391 i Gaular i Sogn og Fjordane. Tunnelen skal åpnes i 2013 og har foreløpig ikke fått et navn. Circuito di Pescara. Circuito di Pescara var en 25,58 kilometer lang racerbane ved Pescara i Italia. Banen gikk på offentlige veier i og rundt Pescara, og besto av en svingete strekning mellom Pescara og landsbyen Capelle, samt to svært lange rettstrekninger, den første mellom Capelle og Montesilvano, og den andre langs Adriaterhavet tilbake til Pescara. Veiene var smale og humpete, og over en kilometer av banen gikk langs en 150 meter høy klippekant. I likhet med mange andre lange baner (så som de opprinnelige banene på Nürburgring og Spa-Francorchamps) var Pescara svært farlig, og mange hevder den er den farligste Formel 1-banen noensinne. Det første løpet på banen fant sted i 1924, og først på 1950-tallet fulgte en rekke Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet, før banen for første og eneste gang ble inkludert i det offisielle Formel 1-mesterskapet i. Pescara Grand Prix tiltrakk seg over tilskuere, og banen er fortsatt den lengste det har blitt kjørt Formel 1-løp på. Det var den første Grand Prix-banen med en kunstig sjikane, bygget i 1934 på start-mål-langsiden for å redusere hastigheten i depotet. Det siste løpet på banen var et firetimers løp i Sportsvogns-VM i 1961. Etter dette løpet ble Pescara-banen permanent nedlagt, ettersom det var umulig for arrangørene å garantere for sikkerheten til førere og tilskuere. Borlaugstunnelen. Borlaugstunnelen er en 4100 meter lang tunnel som bygges på E16 i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane. Tunnelen åpner i 2014. Økerntunnelen. Økerntunnelen er en 320 meter lang veitunnel under bygging på Ring 3 i Oslo. Afan Lido FC. Afan Lido Football Club er en walisisk fotballklubb fra havnebyen Port Talbot i den sørlige delen av Wales. Klubben ble grunnlagt i 1967 og lagets draktfarger er helrøde, mens bortedraktene er gule med blå sokker og shorts. Afan Lido spiller for øyeblikket i den øverste divisjonen Welsh Premier League, og spiller sine hjemmekamper på Marston Stadium. Nåværende trener er Paul Reid. Klubben har per dags dato ikke vunnet det walisiske seriemesterskapet, men vant det nasjonale ligacupmesterskapet (Welsh League Cup) i 1992/1993, 1993/1994 og 2011/2012 samt FAW Trophy i 1987. Afan Lido deltok også under 96, hvor de røk ut i den innledende runden mot latviske RAF Jelgava (1–2). Lonigo. Lonigo er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Alonte. Alonte er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Coppa Acerbo. Coppa Acerbo, senere Circuito di Pescara og Pescara Grand Prix, var et billøp som ble kjørt på Circuito di Pescara, en landeveisbane ved Pescara i Italia mellom 1924 og 1961. Coppa Acerbo er oppkalt etter Tito Acerbo, bror til fascistpolitikeren Giacomo Acerbo. Under mellomkrigstiden ble løpene kjørt med Grand Prix-biler. Etter andre verdenskrig ble konkurransen omdøpt til "Circuito di Pescara" og senere "Pescara Grand Prix". Løpene ble nå kjørt vekselvis ved sportsvogner og Formel 1-biler. I -sesongen var løpet en del av Formel 1-verdensmesterskapet. San Germano dei Berici. San Germano dei Berici er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Orgiano. Orgiano er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Gap Connah's Quay FC. Gap Connah's Quay Football Club er en walisisk fotballklubb fra byen Connah's Quay i Flintshire i den nordlige delen av Wales. Klubben ble grunnlagt i 1946 og lagets draktfarger er hvit overdel med svart underdel, mens bortedraktene er helrøde med svarte detaljer. Gap Connah's Quay spiller for øyeblikket i den øverste divisjonen Welsh Premier League, og spiller sine hjemmekamper på Deeside Stadium. Nåværende trener er Mark McGregor. Klubben ble grunnlagt i 1946 under navnet "Connah's Quay Juniors", som skiftet til nåværende navn i 1951. I 1990 var Gap Connah's Quay med på å grunnlegge Cymru Alliance (nest øverste nivå), og to år senere var den med på å grunnlegge Welsh Premier League. Klubben har per dags dato ikke vunnet det walisiske seriemesterskapet, men vant det nasjonale ligacupmesterskapet (Welsh League Cup) i 1995/1996. Pattaya Tadtong. Pattaya Tadtong, noen ganger skrevet Pattaya Padtong (født 10. mai 1979) er en thailandsk handikappet bocciaspiller, som konkurrerer i klassen BC1, som er en av klassene for utøvere med cerebral parese. Karriere. Tadtong fikk bronse individuelt ved Paralympiske sommerleker 2004 i Athen, i klassen BC1, der João Paulo Fernandes vant gull og Roger Aandalen sølv. I 2010 fikk han bronse i klassen BC1 ved VM i boccia, som ble arrangert i Lisboa i Portugal. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London vant han to gullmedaljer. Individuelt fikk han gull i klassen BC1, etter å ha slått britiske David Smith 7-0 i finalen. I lagkonkurransen fikk han også gull i klassen BC1-2, sammen Witsanu Huadpradit, Mongkol Jitsa-Ngiem og Watcharaphon Vongsa. Asigliano Veneto. Asigliano Veneto er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Dallas Grand Prix. Dallas Grand Prix var et Formel 1-løp som ble kjørt i. Løpet ble kjørt på en gatebane i Fair Park og ble vunnet av Keke Rosberg i Williams. I 1988 ble et løp med samme navn en del av den amerikanske Trans-Am Series. I 1989 ble løpet flyttet til den nærliggende byen Addison. I 1993 ble løpet igjen flyttet til en midlertidig gategane rundt Reunion Arena, som på den tid var hjemmebane for mange sportslag i Dallas. Verdens Rikeste Land. Verdens Rikeste Land er et radioprogram på NRK P3. Programledere er Mathias Nylenna og Niklas Baarli Programmet tar for seg ulike aktuelle saker innenfor samfunn,sport,politikk og mange andre emner Programmet har sendetid på P3 15-17 Mandag-Torsdag VRL hadde sin første sending 6. Februar 2012 da med Mathias Nyllena og Stian Blipp(Stian dro over til TV2 like før sommeren 2012 og Niklas tok over jobben) Verdens Rikeste Land sendes fra Tyholt i Trondheim Kompetansekuben. Kompetansekuben er en illustrasjon på et analyseverktøy som er brukt til kartlegging, vurdering og sammenligning av kompetanse hos både organisasjoner og enkeltpersoner. Det kan handle om ulike typer kompetanse: Real- formell-, uformell-, ikke formell- og reell kompetanse. Barne- og familiedepartementet ga ut en rapport i 1992 om hvor en type kompetansekuben ble presentert. Rapporten bygger på et prosjekt gjennomført av Asplan Analyse ved psykolog Richard H. Knoff, sosionom Jan-Henrik Karlsen og sosialpedagog Thomas Gimse og mag.art Otto Hauglin. Formålet med prosjektet var en kvalitativ analyse av oppgaver og kompetansebehov i det kommunale barnevernet, med sikte på en avklaring av hva slags personalsammensetning som vil dekke dette kompetansebehovet, og hvilke krav som bør stilles til grunnutdanning rettet mot feltet. De har benyttet kompetansekuben som verktøy for å kommunisere kompetansebeskrivelser. Kompetansekuben viser relasjonen mellom ”Faser” i en arbeidsprosess, ”Problematikk” og ”Kompetansetyper”. Uten kjennskap til Barne- og familiedepartementets oppdrag som førte fram til en type kompetansekube, ble prinsippet i kompetansekuben seinere utviklet av Bjørn W. Bjelke og Grete Håland Sund i forbindelse med å finne en metode for kartlegging og beskrivelse av kompetanse i lærefag/yrkesutdanning. To uavhengige fagmiljøer har altså utviklet tilnærmet det samme analyseredskapet hver for seg, med liknende illustrasjoner. Barne- og familiedepartementets kompetansekube gir 27 mulige kombinasjoner av kompetanseprofiler. Bjelke og Sunds tilnærming begrenser ikke antall kombinasjoner på denne måten. I deres modeller er det uendelig antall kombinasjoner. En variant av kompetansekuben til Bjelke og Sund ble første gang publisert av Sigmund Egil Nilsen og Sund i 2008 i boken "Læring gjennom praksis". Denne varianten ble revidert av Bjelke i 2010 i studien om "Hvordan er kvalitetsutvikling som arbeidsprosess et kompetansekrav for å bli fagarbeider etter læreplanverket i Kunnskapsløftet?". Bjelke og Sunds varianter av kompetansekuben var en beskrivelse av relasjonen mellom tre dimensjoner i kompetanse som er betegnet som ”Kvalitetsutvikling som arbeidsprosess” eller ”Prosessen i arbeidsoppgavene”, ”Arbeidsoppgaver” og ”Kunnskapsområder”. Disse dimensjonene er innholdsmessig ganske sammenfallende med Barne- og familiedepartementets dimensjoner ”Faser”, ”Problematikk” og ”Kompetansetyper”. I en seinere studie av Bjelke fra 2012 om ”Hva kan kjennetegner ulike kompetansenivåer hos yrkesutøvere?”, er ”Rammefaktorer” dekomponert til henholdsvis "Kontekst" og "Kontroll over ytre betingelser - KYB". Disse komponentene er plassert i en ny revidert versjon av kompetansekuben, og hører henholdsvis inn under ”Arbeidsoppgaver” og ”Kunnskapsområder”. Nye betegnelser på disse to dimensjonene er nå ”Arbeidsoppgaver i kontekst” og ”Kunnskapsområder og KYB”. Mens ”Rammefaktorer” og ”Kontekst” er mer allment kjente begreper, er "Kontroll over ytre betingelser - KYB" et begrep som er hentet fra Pär Nygrens definisjon på "Handlingskompetanse" i boken "Handlingskompetanse – Om den profesjonelle person" fra 2004. Pär Nygren betegner "kontroll over ytre betingelser" med "Yrkesrelevant kontroll over ytre betingelser" I illustrasjonen på den siste versjonen av kompetansekuben til Bjelke, har ”Arbeidsoppgaver i kontekst” blitt eksemplifisert med ”Designe og konstruere båter”, ”Bygge hus” og ”Undervise”. ”Arbeidsoppgavene i kontekst” kan være en hver ”Problematikk”. ”Kunnskapsområder og KYB” omfatter også ferdigheter. ”Kvalitetsutvikling som arbeidsprosess” omfatter elementer i et tradisjonelt kvalitetshjul med ”Planlegging”, ”Gjennomføring” og ”Vurdering”, og ”Dokumentasjon” av disse prosesselementene. Med ”Vurdering” menes ”analyse” og ”drøfting”, og ”konklusjon” om ny kunnskap. Den nye kunnskapen tas med inn i ny ”Planlegging” hvor den kan være et korrigerende element ved repetisjon av den samme type ”Arbeidsoppgave i kontekst”. Enhver fase med ”Gjennomføring” kan inneholde mindre prosesser med ”Kvalitetsutvikling som arbeidsprosess”. "Kompetansekuben til B.W.Bjelke" består nå av dimensjonene "Kvalitetsutvikling som arbeidsprosess", "Arbeidsoppgaver i kontekst" og "Kunnskapsområder og kontroll over ytre betingelser - KYB" Port Talbot Town FC. Port Talbot Town Football Club (walisisk: "Clwb Pêl Droed Port Talbot") er en walisisk fotballklubb fra havnebyen Port Talbot i den sørlige delen av Wales. Klubben ble grunnlagt i 1901 og lagets draktfarger er blå med hvite detaljer, mens bortedraktene er hvite med svart underdel. Port Talbot Town spiller for øyeblikket i den øverste divisjonen Welsh Premier League, og spiller sine hjemmekamper på Victoria Road. Nåværende trener er Mark Jones. Klubben har per dags dato ikke vunnet det walisiske seriemesterskapet, men spilte finale i det nasjonale cupmesterskapet (Welsh Cup) under 2009/2010-sesongen mot Bangor City FC (2–3). Port Talbot Town deltok også under 11, hvor de røk ut i første kvalifiseringsrunde mot den finske klubben Turun Palloseura (1–7). Peter Slotsvik. Peter Joakim Kristian Pedersson Slotsvik (født 2. februar 1862 i Borgund, død 20. september 1924 i Mysen) var en norsk redaktør, forfatter og organisasjonsmann, som er særlig kjent som den første formannen i Noregs Ungdomslag fra 1896. Han måtte selv bekoste utdanningen med gårdsarbeid og fiske, og gikk på Romsdal amtskule 1878 og tok middelskoleeksamen i Ålesund 1882. Senere tok han lærerprøve i 1886 og arbeidet som lærer flere steder, fra 1892 i Eidsberg. I 1901 begynte han som redaktør i Indre Smaalenenes Avis; året etter kjøpte han avisen og flyttet til Mysen. Han var også med ved etableringen av Austmannalaget i 1899. Han debuterte som romanforfatter i 1906 med "Ravn og Signe", og skrev i alt 6 romaner: "Storfossen" (1909), "Utpaa stupe" (1910) og trilogien "Brita-Lars" (1912), "Hemn" (1914) og "Brukseigaren" (1922) om den farløse Lars Marius som utvandrer til USA, kommer hjem og slår seg opp som bonde; alt sett i lys av brytningene mellom bondestand og den gryende arbeiderklassen. Han skrev også skuespillet "Hovedøtrene" (1900). Forfatterskapet har blitt karakterisert slik «Han synte god forteljargivnad, men han hadde ikkje tid og givnad til å utdjupe dei sjelelege særdraga hjå personane sine. Han hadde så alt for mange andre gjeremål som kalla på han». Han ble æresmedlem av Noregs Ungdomslag i 1918. Eidsiva ungdomslag har reist en bautastein på graven hans. Prestatyn Town FC. Prestatyn Town Football Club (walisisk: "Clwb Pêl Droed Tref Prestatyn") er en walisisk fotballklubb fra badebyen Prestatyn i Denbighshire, som ligger i den nordlige delen av Wales. Klubben ble grunnlagt i 1910 og lagets draktfarger er helrøde, mens bortedraktene er helblå. Prestatyn Town spiller for øyeblikket i den øverste divisjonen Welsh Premier League, og spiller sine hjemmekamper på Bastion Road. Nåværende trener er Neil Gibson. Klubben har per dags dato ikke vunnet hverken det walisiske seriemesterskapet eller det walisiske cupmesterskapet, men har til gjengjeld vunnet en rekke regionale mesterskap gjennom klubbens lange historie. Prestatyn Town rykket opp til Welsh Premier League for første gang i 2008/2009-sesongen. Didrik Cappelen (1932-). Didrik Cappelen (født 19. oktober 1932 på Borgestad gård), pensjonert oberst i Feltartilleriet, Oslo. Han blir gjerne kalt «Didden» til forskjell fra andre i slekten med samme navn. Utdannelse og yrke. Etter examen artium i Skien gikk Didrik Cappelen i militærtjeneste og fortsatte i Forsvaret hele sitt yrkesaktive liv. Han har gått Krigsskolen, Stabsskolen og Forsvarets Høgskole. I tillegg har han militærteknisk utdannelse i Danmark og har studert realfag ved Universitetet i Oslo. Didrik Cappelen har tjenestegjort ved Tysklandsbrigaden, Brigaden i Sør-Norge, befalsskolen, skyteskolen og våpenstaben for Feltartilleriet. Han hadde en sentral rolle i utviklingen av «Odin» ildledningssystem ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Dette var et samarbeid mellom FFI, Skyteskolen for Feltartilleriet, Hærens Forsyningskommando og norsk industri. Han var også sentral i arbeidet med å utvikle feltdatamaskin NM90, laser avstandsmåler NM81, Vo-radar NM87, WERA værradar og skytedatasett NO/VGG 20. Didrik Cappelen arbeidet ved FFI fra 1987 til 2005, vesentlig med våpentekniske og ballistiske oppgaver. Familie. Didrik Cappelen tilhører Skiensgrenen i familien Cappelen og er eldste sønn til sorenskriver Didrik Cappelen (1900-1970) og Gudrun Cappelen (1910-1985) født Knudsen, Skien. Han var gift 1. gang med Haldis F. Lagerløf Graff-Wang og de har to barn, samt er gift 2. gang med Sonja Kristine Enger født Gundersen. Didrik Cappelen bodde i 1940-45 på Borgestad gård sammen med to søsken, hos sine besteforeldre Knudsen. Dette var mens hans far satt i nazi-fengsel i Oslo og moren var kurer for Hjemmefronten, samt deretter mens foreldrene i 1942-1945 var flyktninger først i Sverige og så i London. Falkentunnelen. Falkentunnelen er en veitunnel som bygges i Østre Toten i Oppland, som en del av Fylkesvei 33. Tunnelen skal bygges av Implenia for 124,5 millioner kroner. Den blir 930 meter lang. Hafjelltunnelen. Hafjelltunnelen er en veitunnel på Fylkesvei 361 i Øyer kommune i Oppland. Tunnelen er 181 meter lang. Gullplatene. Gullplatene er, i henhold til de Siste Dagers Helliges (mormonenes) læresetninger, Joseph Smiths kilde til "Mormons bok", en av bevegelsens hellige bøker. Ifølge Smith fant han platene 22. september 1823 på en høyde i nærheten av sitt hjem i Manchester i delstaten New York i USA, etter å ha blitt ledet til platene av engelen Moroni. Platene skal ha ligget gjemt i en steinkiste, under en stor stein. Smith skrev videre at engelen forhindret han i å ta ut platene, og instruerte ham til å komme tilbake til samme sted når det var gått ett år. I september 1827, og i sitt fjerde årlige forsøk på å få med seg platene, kunne Smith vende hjem med platene. Selv om Smith tillot andre å kjenne på boksen med platene, forklarte han at engelen hadde gitt ham forbud mot å vise platene til noen, fram til disse hadde blitt oversatt fra sitt opprinnelige språk, oppgitt til å være «reformert egyptisk». Smith skrev Mormons bok i løpet av de neste årene, under påstand om at teksten var en direkte oversettelse fra platene. Han gjorde dette ved hjelp av en «seerstein» som han plasserte i bunnen av en hatt, som han så plasserte foran ansiktet, slik at han kunne se de skrevne ordene i steinen. Smith utgav oversettelsen i 1830, som "Mormons bok." Smith innhentet etterhvert vitnedbyrd fra elleve menn, kjent som Vitner til Mormons Bok, som bekreftet at de hadde sett gullplatene. Etter at oversettelsen var blitt fullført, skal Smith ha gitt platene tilbake til engelen Moroni, som skulle vokte platene videre. Derfor kan ikke platene, om de hadde eksistert, bli undersøkt nærmere. De Siste Dagers Hellige mener beretningen om gullplatene er et spørsmål om tro, mens kritikere ofte har hevdet at Smith enten laget platene selv, eller at vitnene til Mormons Bok baserte sine vitnesbyrd på åpenbaringer, og ikke fysiske opplevelser. Forestillingene om platene og oversettelsene kan også ha vært et ubevisst selvbedrag eller en misforstått, religiøs hallusinasjon. Smith oversatte for eksempel beviselig det hellige mormonsskriftet "Abrahams bok" fullstendig feilaktig i forhold til den gammelegyptiske originalteksten som ekseperter har sjekket i ettertid. Enda en forklaring er at gullplatene var en bevisst bløff, det vil si en iscenesatt løgn eller et falskneri som den religiøse svermeren Smith eller noen av vitnene konstruerte for å lure tilhengerne. Enkelte hevder at det allerede i 1826 ble anlagt rettssak mot unggutten Joseph Smith jr. som religiøs fanatiker, bedrager og gulljeger. Betydning for Siste Dagers Hellige-bevegelsen. Gullplatene er av stor betydning for Siste Dagers Hellige-bevegelsen, fordi de er kjent som kilden til "Mormons Bok", som Joseph Smith har omtalt som «den mest [nøyaktige] av alle jordens bøker, og en hjørnestein for vår religion». Gullplatene er imidlertid bare en av mange kjente og omtalte metallplater med betydning for De Siste Dagers Hellige-bevegelsen. Mormons bok inneholder selv omtale av en lang rekke historiske opptegnelser på metallplater, som kulminerer med gullplatene. I tillegg skal Smith selv ha trodd et sett med graverte plater, Kinderhook-platene, var autentiske. Det viste seg at platene var uekte, og framstilt av personer som forsøkte å få Smith til å oversette disse, i et forsøk på å sverte hans omdømme. Enkelte av medlemmene i De Siste Dagers Hellige-bevegelsen, spesielt de som har tilhørt Kristi Samfunn, har trukket i tvil historiene rundt gullplatene, og nedtonet betydningen av dem. For de fleste av bevegelsens medlemmer er imidlertid gulltavlenes fysiske eksistens, samt deres ekthet, vitale elementer i deres tro. For dem er budskapet i "Mormons bok" uadskillelig fra historien om bokens opprinnelse. Øyertunnelen. Øyertunnelen er en veitunnel på E6 i Øyer i Oppland. Tunnelen fikk gjennomslag i april 2011, og skal etter planen åpnes i desember 2012. Den blir 3 850 meter lang. Vuelta a Andalucía. Vuelta a Andalucía–Ruta Ciclista Del Sol er et spansk etapperitt i landeveissykling som arrangeres hvert år i februar. Rittet har blitt arrangert siden 1925, til sammen 58 ganger, men det var ingen arrangement mellom 1926 og 1954 grunnet styresettet i Spania. Rittet er av UCI klassifisert med 2.1 og er en del av UCI EuropeTour. He Jiuying. He Jiuying {kinesisk: 何九盈; pinyin: "Hé Jiǔyíng"; født i 1932 i fylket Anren i provinsen Hunan i Kina) er en emeritert kinesisk lingvist med historisk kinesisk fonologi som spesialitet. Hans sønn er He Li. Espatunnelen. Espatunnelen er en veitunnel som bygges på E6 i Stange kommune i Hedmark. Tunnelen får to løp og blir 690 meter lang. Den åpnes i 2014. Idrettsklubben Start i 2013. Seriekamper. "Utdypende artikkel: Eliteserien 2013" Cupkamper. "Utdypende artikkel: Norgesmesterskapet 2013" Start 2. Start 2 spiller i 2013 i 3. divisjon (nivå 4). Kilder. 13 Start Witsanu Huadpradit. Witsanu Huadpradit (født 11. november 1983) er en thailandsk handikappet bocciaspiller, som konkurrerer i klassen BC1, som er en av klassene for utøvere med cerebral parese. Karriere. I 2010 vant han gull i klassen BC1 ved Asian Para Games i Guangzhou i Kina, der han slo sørkoreanske Ji Kwangmin i finalen. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London vant han én gullmedalje; i lagkonkurransen fikk han gull i klassen BC1-2, sammen Pattaya Tadtong, Mongkol Jitsa-Ngiem og Watcharaphon Vongsa. Individuelt ble han slått ut i kvartfinalen, der han tapte 7-0 for Pattaya Tadtong. I kampen om 7. plassen slo han Myeong-Su Kim 11-0. Matilda av Quedlinburg. Matilda av Quedlinburg (født desember 955, død 999), også kjent som Mathilda eller Mathilde, var den første abbedisse av Quedlinburg. Hun var datter av keiser Otto I av Det tysk-romerske rike og hans andre kone, Adelheid av Det tysk-romerske rike. Hennes bestemor, Sankt Matilda av Ringelheim, grunnla og ledet Quedlinburg kloster fra 936. I april 966 ble det elleve år gamle barnebarnet og navnesøster av Sankt Matilda innsatt som abbedisse i en storslått seremoni med alle biskoper og erkebiskoper í Det hellige romerske riket. Et år etter at hun ble abbedisse døde hennes bestemor, og da hennes far keiseren og hennes bror Otto som var tronfølger dro til Italia satt Matilda igjen som det eneste medlemmet av det ottonianske dynasti i riket. Hun fikk dermed i oppgave å representere dynastiet og herske over Sachsen i en spesielt vanskelig situasjon. Som regent holdt Matilda en synode på Dornberg for å reformere kirken i Tyskland. I 984, holdt hun et statsmøte i klosteret sitt. På møtet stilte hertug Henrik av Bayern spørsmål om hvilken rett Matildas nevø hadde til å etterfølge sin far. Matilda gjendrev tvilen omkring arveretten og sikret valget av sin nevø som romersk keiser for å "holde imperiet sammen". I 984, etter Otto IIs død, ble Matilda, hennes mor keiserinne Adeleide og hennes svigerinne keiserinne Theophania medregenter for Matildas unge nevø, Otto III. Matilda lyktes i å gjenopprette fred i landet og viste sin autoritet ved å lede en hær mot barbarene. Hun ble rost for å oppnå sine mål uten å bruke militær makt, selv om hun hadde slik militærmakt til disposisjon. Matilda døde i 999 og ble etterfulgt som abbedisse av sin niese, Adelaide I. Den saksiske historiker og krønikeskriver Widukind av Corvey dedikerte sine skrifter til Matilda. Blant disse er Res gestae saxonicae, et av de viktigste skriftene om sakserne og det ottonianske dynastiet. Uranus' klima. Uranus' sørlige halvkule i omtrentlig naturlige farger (venstre) og i høyere bølgelengder (høyre) som viser de svake skystripene og atmosfæren. Uranus' klima er sterkt påvirket av både mangelen på indre varme, som begrenser aktiviteten i atmosfæren, og av den ekstreme aksehelningen, som induserer intense sesongvariasjoner. Atmosfæren er betydelig roligere sammenlignet med atmosfæren til de andre gasskjempene som planeten ellers sammenlignes med. Da "Voyager 2" fløy forbi Uranus i 1986 observerte den totalt ti skyformasjoner over hele planeten. Senere observasjoner fra bakken og ved Hubble-teleskopet på 1990- og 2000-tallet avslørte lyse skyer på den nodlige (vinter) halvkulen av planeten. I 2006 ble en mørk flekk lignende Den store mørke flekken på Neptuns oppdaget. Stripet struktur, vinder og skyer. Uranus-bilde fra 2005 som viser ringer, sørlig krage og en lys sky på den norglige halvkulen.(HST ACS-bilde). I 1986 fant "Voyager 2" ut at den synlige sørlige halvkulen på Uranus kan deles inn i to regioner: en lys polarkappe og en mørk ekvatorstripe (se figur til høyre). Grensen mellom disse to regionene ligger ca. ved -45 grader bredde. En smal stripe som strekker seg over breddegradene -45 til –50 grader er den lyseste av de store formasjonene som er synlig på planetens overflate. Denne kalles den sørlige «kragen». Kappen og kragen antas å være en tett region av metanskyer som ligger i trykkområdet 1,3–2 bar (se over). I tillegg til den omfattende stripete strukturen, observerte "Voyager 2" ti små lyse skyer, de fleste flere grader mot nord sammenlignet med kragen. I alle andre henseender så Uranus ut som en dynamisk død planet i 1986. Dessverre ankom "Voyager 2" i løpet av høyden for planetens sørlige sommer og kunne derfor ikke observere den nordlige halvkulen. Ved begynnelsen av det 21. århundre kom den nordlige polregionen til syne, og Hubble-teleskopet (HST) og Keck-teleskopene begynte å observere den. I begynnelsen observerte de hverken en krage eller noen polkappe på den nordlige halvkulen. Uranus var tilsynelatende asymetrisk; lys nær den sørlige polen og jevnt over mørk i regionene nord for den sørlige kragen. Da Uranus passerte sitt jevndøgn i 2007 forsvant nesten den sørlige kragen fullstendig. Samtidig oppstod en nordlig krage nær 45 graders bredde. Den første mørke flekken observert på Uranus. På 1990-tallet vokste antallet observerte lyse skyformasjoner betydelig, delvis fordi nye teknikker for bedre bilder ble tilgjengelig. De fleste av disse formasjonene ble funnet på den nordlige halvkulen etter hvert som denne begynte å bli synlig. En tidlig forklaring – om at lyse skyer lettere kunne identifiseres på den mørke delen av planeten, mens den lyse kragen skjuler dem på den sørlige halvkulen – viste seg å være feil: det faktiske antallet formasjoner hadde faktisk økt betraktelig. Uansett er det forskjeller mellom skyene på hver av halvkulene. De nordlige skyener er både mindre, skarpere og lysere, og det ser også ut til at de ligger høyere oppe enn de på den sørlige halvkulen. Levetiden til skyene varierer med flere størrelsesklasser. Noen av de små skyene lever i timer, mens minst en av de sørlige skyene kan ha vedvart siden "Voyager"s forbiflyvning. Nyere observasjoner har også vist at skyformasjoner på Uranus har mye til felles med de på Neptun. Spekulasjonene går i om Uranus er i ferd med å bli mer lik Neptun under tiden for jevndøgn. Villaga. Villaga er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Sossano. Sossano er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Mongkol Jitsa-Ngiem. Mongkol Jitsa-Ngiem (født 6. oktober 1989) er en thailandsk handikappet bocciaspiller, som konkurrerer i klassen BC2, som er en av klassene for utøvere med cerebral parese. Karriere. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London vant han én gullmedalje; i lagkonkurransen fikk han gull i klassen BC1-2, sammen Pattaya Tadtong, Witsanu Huadpradit og Watcharaphon Vongsa. Individuelt ble han slått ut i første runde i klassen BC2, der han tapte 5-4 for Jeong-Min Sohn. Noventa Vicentina. Noventa Vicentina er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Les Boucles du Sud Ardèche. Les Boucles du Sud Ardèche er et fransk endagsritt i landeveissykling som arrangeres hvert år i februar. Rittet har blitt arrangert siden 2001, 12 ganger. Rittet er av UCI klassifisert med 1.1 og er en del av UCI EuropeTour. Aly Bain. Aly Bain MBE (født 15. mai 1946 i Lerwick på Shetland) er en felespiller fra Shetland. Han lærte sitt spill fra tradisjonsbæreren Tom Anderson. Aly Bain er nå regnet som den beste representant for Skotlands feletradisjon. Musiker liv. Aly Bain har samarbeidet med mange prominente musikere: Jerry Douglas, Emmylou Harris, Mark O'Connor, Jay Ungar, Mary Black, Mairéad Ní Mhaonaigh, Dan Tyminski, Rosanne Cash, James Taylor, Eddi Reader, Paul Brady, Darrell Scott, Michael Doucet, Martha Wainwright, Kate and Anna McGarrigle, John Martyn, Danny Thompson, Iris DeMent, Karen Matheson, Donal Lunny, Joan Osborne, Allison Moorer, Bruce Molsky, Lillebjørn Nilsen I 1994 ble Aly Bain gitt æresbevisningen MBE for sitt musikalske virke. Rutland - Melton International CiCLE Classic. Rutland - Melton International CiCLE Classic er et britisk endagsritt i landeveissykling som arrangeres hvert år i april. Rittet har blitt arrangert siden 2005, 8 ganger. Rittet er av UCI klassifisert med 1.2 og er en del av UCI EuropeTour. Rittet er kjent som er ritt med off-road skesjoner, med bratte bakker og med traktorstier. Rittet har inspirasjon i fra Paris–Roubaix og Flandern rundt. Det var opprinnelig på den britiske sykkelkaledenderen, og ble en del av UCI EuropeTour i 2008. Campiglia dei Berici. Campiglia dei Berici er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Nove. Nove er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Kokkeplassen. Kokkeplassen er en eiendom på Hisøy i Arendal. Navnet på stedet stammer fra trelasthandeltiden da Hollendere som skulle hente tømmer ankret opp på stedet og ga det sitt navn, antagelig fordi de laget sin mat her. Hovedhuset på eiendommen ble opprinnelig bygget i 1792 i rokokkostil av prokurator Peder G. Ussing. Han var gift med Anne Marie, og stedet gikk da under navnet Marienlund. I 1797 ble stedet solgt til skipsreder Christopher Fürst som brukte det som landsted. Det ble så solgt videre i 1889 til lensmann Nils C. Bakke, og har vært i familien siden. Eiendommen har et stort hageanlegg med over 200 år gamle fontener og trær. I 1956 ble det på eiendommen reist et sanatorium for nervøse, det første i Norge. Det ble utvidet i med nytt bygg i 1969. Denne virksomheten ble så lagt ned. På stedet idag er det private boliger, båthavn, sommerrestaurant, og familieferiested med utleie av leiligheter. Kokkeplassen ble fredet i 1922, og er idag et kulturminne. Bartholomeus van der Helst. Bartholomeus van der Helst (født 1613, begravet 16. september 1679) var en nederlandsk portrettmaler under den nederlandske gullalderen. "Schuttersmaaltijd in de Voetboogdoelen te Amsterdam ter ere van de Vrede van Munster,", malt 1648, (Rijksmuseum). Gyngehest. Gyngehest er en lekehest med meier, laget for å gynge på, liknende en gyngestol. Opprinnelig laget i tre, men lages ofte i plast i senere tid. Jan Davidsz de Heem. Jan Davidsz. de Heem (fullt navn Jan Davidszoon de Heem, også kalt Johannes de Heem eller Johannes van Antwerpen, født ca. 17. april 1606 i Utrecht, død før 26. april 1684 i Antwerpen) var en nederlandsk stillebensmaler som var aktiv i Utrecht og Antwerpen. Liv. De Heem var født i Utrecht som Johannes van Antwerpen. Hans gikk først i lære hos sin far David de Heem og senere hos Balthasar van der Ast som hans tidligere stil bærer preg av. Han bodde i Leiden fra rundt 1625 til 1629 der han i 1629 studerte under David Bailly. Han ble medlem av Sint-Lucasgildet i Antwerpen i 1635 eller 1636 og ble en borger av byen i 1637. Men han var ofte fraværende, noe som framkommer av bøtene han ble pålagt å betale for dette. Han forble i Antwerpen til 1667 da han vendte tilbake til Utrecht hvor dokumenter viser han var tilstede fra 1668 til 1671. Han åpnet et studio hvor blant annet hans to sønner Jan og Cornelis gikk i lære, sammen med senere kjente malere som Jacob Marrell og Abraham Mignon. De Heem forlot byen i 1671 da franske styrker nærmet seg byen. Det er ikke kjent når han kom tilbake til Antwerpen, men hans dødsfall ble rapportert der. Han var gift første gang med Aletta van Weede som han fikk tre barn med, inkludert maleren Cornelis de Heem. Etter hennes død giftet han seg for annen gang med Anna Ruckers som han fikk seks barn med. Bai Pu. Bai Renfu eller Bo Renfu (, født i 1226 i fylket Hequ i dagens Shanxi i Kina, død 1306), også kjent som Bai Pu eller Bo Pu () var en ledende kinesisk skuespillforfatter på Yuandynastiets tid. Cherubino Alberti. Cherubino Alberti (også kjent som Borghegiano, født i 1553 i Sansepolcro, død i 1615 i Roma) var en italiensk kopperstikker og maler. Bartolomeo Passerotti. Bartolomeo Passarotti (etternavnet også stavet Passerotti eller Passarotto, født 1529 i Bologna, død 1592) var en italiensk, manieristisk maler. Jean-Baptiste Monnoyer. Jean-Baptiste Monnoyer, kopperstikk av selvportrettet hans Jean-Baptiste Monnoyer (født 12. januar 1636 i Lille, død 20. februar 1699) var en fransk maler som spesialiserte seg innen blomstermalerier. Jean-Baptiste Monnoyer ble født i Lille. Han studerte antagelig malerkunsten i Antwerpen der han ble inspirert av kunstnere som Jan Davidsz. de Heem og Hieronymus Galle. Han kom deretter til Paris hvor han kom inn i kretsen til Charles Le Brun. Han kom til å dekorere flere kjente bygninger som Hôtel Lambert, Hôtel Lauzun i Anjou, Château de Saint-Cloud, Louvre, Trianon, menageriet i Versailles, Tuilleriene og Marly med flere. I 1665 ble han medlem av Académie royale de peinture et de sculpture i 1665 og utnevnt til rådgiver der i 1679. Han samarbeidet han tett med Gobelinfabrikken og også Beauvais-fabrikkene hvor han designet mønster for maskinelt framstilt billedvev. Fra 1690 oppholdt seg i flere lange perioder i London hvor han blant annet dekorerte Montagu House (som dengang huset British Museum), Windsor Castle og Kensington Palace. Hans fremste patron i England var Ralph Montagu, hertug av Montagu. Jean-Baptiste Monnoyer døde i London i 1699. Monnoyers livlige og elegante bilder sto i en viss kontrast til den mer konservative stilen som var vanlig i Frankrike tidligere på sekstenhundretallet. Motivet er ofte flotte og variert fargede blomster i luksuriøse vaser, i bakgrunnen eller sidekantene har han ofte med utdrag av bildevev og noen ganger arkitektoniske elementer. Blant dem han inspirerte var blant sønnene Antoine og Baptiste og hans svigersønn Blain de Fontenay. Christian Wilhelm Ernst Dietrich. Christian Wilhelm Ernst Dietrich (født 30. oktober 1712 i Weimar, død 23. april 1774 i Dresden) var en tysk maler og kunstforvalter. Charles Despiau. Charles Despiau (født 4. november 1874 i Mont-de-Marsan, død 30. oktober 1946 i Paris) var en fransk billedhugger. Cornelis Vroom. Cornelis Hendriksz Vroom (født i 1591 i Haarlem, begravet 16. september 1661 i Haarlem) var en nederlandsk maler under den nederlandske gullalderen. Han er mest kjent for landsskapsmalerier og seilskutemalerier. Han var medlem av Sint-Lucasgildet i Haarlem. Sigurd Eldegard. Sigurd Eldegard (født 16. juni 1866 i Årdal, død 31. januar 1950 i Oslo) var en norsk skuespiller, dramatiker, teatersjef og forfatter. Han er særlig kjent som teatersjef på Det Norske Teatret 1918-20, og for å ha skrevet det første nynorskstykket som ble oppført på Nationaltheatret. Han «tilhører de fremste blant dem som brøytet vei for nynorsk dramatisk diktning og teaterkunst.» Han var av bondeslekt, og faren var dertil spelemann og bjørnejeger. Sigurd Eldegard tok artium (1889) og krigsskolen, før han brøt av og begynte som skuespiller ved Christiania Theater i 1891. Fra 1901 var han ved Nationaltheatret, hvor han fortsatte fram til 1931, bare avbrutt av to år som sjef ved Det Norske Teatret 1918-20. Han giftet seg i 1895 med Mathilde, født Wettre. Han var farbror til spelemannen Sigurd S. Eldegard. Under krigen var han medlem av Nasjonal Samling, og han hadde en sentral rolle ved Det Norske Teatret under krigen. Han debuterte som forfatter i 1903 med skuespillet "Fossegrimen", om Myllarguten. Stykket ble oppført på Nationaltheatret i 19905 som det første stykket på landsmål. Han skrev i alt 12 drama og 3 romaner. Blant hans drama finnes både bibelske stykker som "Kong Saul" (1904), nasjonalpatriotiske stykker som "Ei heimkoma" (1906) og "Gamlelandet" (1913), samtidsdrama som "Hemngir" (1914), sagaaktig slektsdrama som "Knivane" (1918) og komedien "Når det kjem, så kjem det" (1923). Det siste stykket ble satt opp på Det Norske Teatret i 1924 som "Bygdefiff" og ble en kassasuksess med over 200 forestillinger. Han skrev også barneteater og stykker for amatøroppsetninger, og oversatte flere stykker. Forfatterskapet har blitt karakterisert som «Med den intime kjennskapen han hadde til teatret innanfrå, fekk han ei sikker evne til å byggje opp eit teaterstykke. [Det vart] ofte suksess når teaterstykka hans kom fram på scena; han nådde fram til publikum og skapte ein god og folkeleg kunst». Han medvirket i noen filmer, blant annet "Kristine Valdresdatter". De fransiskanske misjonsstasjonene i Sierra Gorda. De fransiskanske misjonsstasjonene i Sierra Gorda er fem fransiskanske misjonsstasjoner i Sierra Gorda i den meksikanske delstaten Querétaro som står oppført på UNESCOs verdensarvliste. Mannen bak misjonsstasjonene var munken Junípero Serra, som også grunnla viktige stasjoner i Alta California. Hellemaleriene i Sierra de San Francisco. Noen av hellemaleriene i Sierra de San Francisco Hellemaleriene i Sierra de San Francisco er et stort antall førhistoriske piktogrammer på fjellveggene i Sierra de San Francisco i Mulegé kommune i den meksikanske delstaten Baja California. De ble laga av cochimí-folket i perioden mellokm 1100 fvt. og 1300 evt. Piktogrammene er fordelt på om lag 250 ulike steder, alle innafor El Vizcaíno biosfærereservat. Hellemaleriene ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i 1993. Sierra de San Francisco. Sierra de San Francisco er en fjellkjede nord i delstaten Baja California i Mexico. Den befinner seg øst på Californiahalvøya, nord for landsbyen San Ignacio. Fjellkjeden er en del av El Vizcaíno biosfærereservat. I fjella er det et stort antall hellemalerier lagd av cochimí-folket, kjent som hellemaleriene i Sierra de San Francisco, som står oppført på UNESCOs verdensarvliste. Hospicio Cabañas. Hospicio Cabañas, i dag Instituto Cultural Cabañas, er et av de eldste og største sykehuskompleksa i Amerika. Det befinner seg i Guadalajara i den meksikanske delstaten Jalisco, og ble grunnlagt i 1791 av Biskopen av Guadalajara. Dagens bygninger er tegna av Manuel Tolsá, og sto ferdige i 1829. I 1980 ble sykehuset nedlagt og gjort om til et kulturelt senter. Bygningene ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i 1997. Manuel Tolsá. Manuel Tolsá Sarrión (født 4. mai 1757 i Enguera i Valencia, død 24. desember 1816 i Mexico by) var en spansk-meksikansk nyklassisistisk arkitekt og skulptør som virka i Ny-Spania (dagens Mexico) fra 1791 til 1825. Tolsá står bak en rekke kjente byggverk og skulpturer i Mexico, blant annet fullføringa av Mexico bys katedral, Palacio de Minería, Palacio del Marqués del Apartado, Hospicio Cabañas og rytterstatuen «El Caballito». Plaza Manuel Tolsá, som befinner seg foran Palacio de Minería langs Calle Tacuba i Mexico bys historiske sentrum, er oppkalt etter ham. Jan Rohde. Jan Rohde (født 4. juli 1942 i New York, USA av norske foreldre, død 9. oktober 2005 i Hägersten, Stockholm) var en norsk popsanger. Som 13-åring flyttet Rohde til Norge med sine foreldre. Fra 16-årsalderen opptrådte han med ulike band slik som "The Cool Cats" (Platedebut med «Lotta Lovin'» for Odeon i 1959). Han turnerte i Europa med jentegruppen The Melody Sisters i begynnelsen av 1960-tallet. Senare ble gruppen "The Adventurers" dannet. Den ble senere omdøpt til "The Wild Ones". Gruppen bestod fremst av norske og svenske musikere, men gjorde det stort også i Finland. Hele bandet, med Rohde som "popsångaren", medvirket i filmen "Åsa-Nisse i popform" i 1964. Samme år spilte Jerry Williams inn noen låter av Jan Rohde på platen "More Dynamite", og på hans "Mr Dynamite Explodes Again" fra 1965 er Rohde med som musiker på noen av låtene. Etter litt stillhet i karrieren ble Rohde på 1970-tallet kåret til "Skandinaviens Rock-Kung" på svensk TV. Etter en stund å ha hett "Jan Rohde & Grabbarna" forandret nå bandet navn til "Rohde Rockers". Bandet ble oppløst i 1979. Etter sin storhetstid spilte Rohde inn noen plater til og spilte iblant på nostalgigallaer. Svigerfamilie. Svigerfamilie betegner den del av storfamilien som er tilkommet ved inngifte, altså familierelasjoner som er oppstått ved inngåelse av ekteskap. Uttrykket benyttes ofte også der ekteskap er erstattet av partnerskap eller samboerskap. Svigerforeldre. Svigermor og svigerfar er (ut fra "ditt ståsted") din ektefelles foreldre. Svigermødre, og særlig brudens mor, har i populærkulturen ofte og urettferdig blitt tillagt usympatiske trekk. Årsaken til dette kan ligge i den historiske rolle mødre har hatt i å beskytte og lære opp sine døtre, og i de potensielle generasjonskonflikter som kan oppstå på det grunnlaget. Svigerfedre har i større grad gått fri for slike mytiske oppfatninger. Svigersøsken. Uttrykkene svoger og svigerinne har flere betydningsvarianter. Din svigerinne kan enten være din ektefelles søster, eller hun kan være gift med din ektefelles bror. Tilsvarende for svoger, uttrykket kan bety din ektefelles bror, eller en som er gift med din ektefelles søster. Videre brukes samme uttrykk om dine egne søskens ektefeller. Som følge av partnerskapslovene kan det forekomme andre konstellasjoner, uansett benyttes svoger om en slik mannlig inngiftet slektning, og svigerinne om en kvinnelig. Alternativt til ordene svoger og svigerinne benyttes av og til svigerbror og svigersøster. Svigerbarn. Dine barns ektefeller omtales som svigersønn eller svigerdatter. Andre. Besteforeldregenerasjonen har vanligvis ikke slike betegnelser, men unntaksvis, lokalt eller tradisjonelt, kan svigerforeldrenes mødre og fedre omtales som værmor og værfar, eventuelt godmor og godfar (disse må ikke forveksles med gudmor og gudfar). Andre steder er godmor og godfar synonymuttrykk for bestemor og bestefar. Fjernere slektninger som ektefellens onkler, tanter, fettere og kusiner har ingen kjente betegnelser i denne sammenhengen. Det finnes heller ikke egne uttrykk for barnebarns ektefeller. Petroleumsloven. Petroleumsloven (lov 29. november 1996 nr. 43) regulerer myndighetenes forvaltning av norske petroleumsressurser. Formålet med loven er å sikre en best mulig utnyttelse av ressursene, i tråd med målsettingene i loven og de petroleumspolitiske føringene proposisjoner og meldinger til Storinget. Det mest sentrale virkemidlet for å sikre statlig styring og kontroll på norsk kontinentalsokkel er konsesjonssystemet, som innebærer at leting, utvinning, utnyttelse og transport av petroleum forutsetter tillatelse fra myndighetene. Loven kommer til anvendelse på petroleumsvirksomhet knyttet til undersjøiske petroleumsforekomster underlagt norsk jurisdiksjon. Loven gjelder også petroleumsvirksomhet i og utenfor riket og norsk kontinentalsokkel når det følger av folkeretten eller av overenskomst med fremmed stat. Loven gjelder utnyttelse av utvunnet petroleum som foregår på norsk landterritorium eller sjøgrunn underlagt privat eiendomsrett, kun når slik utnyttelse er nødvendig for eller utgjør en integrert del av utvinning eller transport av petroleum. Når en rørledning i norsk indre farvann, på norsk sjøterritorium eller kontinentalsokkelen begynner på område utenfor norsk jurisdiksjon, kan Kongen i den utstrekning det følger av folkeretten, bestemme hvilke regler i denne lov som skal gjelde for slik rørledning med tilbehør. For erstatningsansvar for forurensningsskade etter kapittel 7 og skade som følge av forurensning og avfall etter kapittel 8, gjelder de særlige regler som er fastsatt der. Loven gjelder ikke på Svalbard, herunder dets indre farvann og sjøterritorium. Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler til utfylling og avgrensning av bestemmelsene i denne paragraf, herunder om hvilken utnyttelse som anses nødvendig for eller utgjør en integrert del av utvinning eller transport av petroleum som nevnt i annet ledd. Kongen kan i tvilstilfelle bestemme om en innretning eller virksomhet omfattes av loven eller ikke. Listeført kirke. En listeført kirke er av Riksantikvaren vurdert som et verneverdig kulturminne. Kirken er ikke fredet, men alle saker som gjelder endringer i eller ved en listeført kirke, også istandsettings- og vedlikeholdstiltak, skal sendes til Riksantikvaren for uttalelse. Kirkelig fellesråd sender søknad via biskopen til Riksantikvaren. Riksantikvaren gir faglige råd om endringer eller vedlikehold, men det er biskopen som gir endelig vedtak etter kirkeloven. Alle kirker bygget mellom 1650 og 1850 er listeførte. En rekke kirker bygget etter 1850 er også listeførte. Cornelius Høyer. Cornelius Høyer (1741 i Hellebæk – 1804 i København) var en dansk miniatyrmaler som ble internasjonalt berømt i sin samtid. Biografi. Han var født på Hammermøllen i Hellebæk som sønn av bajonettsmed ved Kronborg geværfabrikk Anders Nielsen Høyer og Anna Maria Jensdatter. Han var videre bror til presten Christian Frederik Høyer (1739 – 1797). Cornelius kom allerede som barn på Eigtveds kunstakademi hvor han under mester Andreas Thornborgs oppsyn konsentrerte seg om miniatyrmalerkunsten. Med støtte fra kongens kasse, reiste han utenlands med studieopphold i Paris, Rom og Dresden. Han ble medlem av akademiet i Dresden, og i 1770 også av det danske. Han fikk også titlen kongelig hoffminiatyrmaler, og ble kunstakademiets sekretrær, kanselliråd, professor og justistråd med embedsbolig på Charlottenborg. Han var høyt ansett som kunstner både i inn- og utland, særlig i Tyskland. Han ble den danske kunstner på 1700-tallet som fikk størst internasjonal anerkjennelse i samtiden. 15. oktober 1773 giftet han seg med Frederikke Christiane Fortling, datter av hoffbyggmester Jacob Fortling. De to kunne imidlertid ikke enes, og i 1786 dro de hver sin vei. Cornelius skal ha hatt en trettekjær og retthaverisk karakter, og ble således uvenn med flere av sine samtidige kolleger, deriblant Nicolai Abildgaard. Denne striden endte med at han tok sin avskjed fra akademiet. Han døde ikke lenge etter, og ble begravet på Assistens Kirkegård (København). Ole I. Iversen. Ole I. Iversen (født 31. august 1959 i Oslo) er partner i Assessit AS, et selskap han selv var med på å starte i 2002. Iversen er også tilknyttet Handelshøyskolen BI i en deltidsstilling som førsteamanuensis II i organisasjonspsykologi og ledelse. Han har en doktorgrad fra Brunel University, UK i 2002 og er tillegg utdannet cand. polit., ingeniør og bedriftsøkonom. Han er i dag en av Norges fremste eksperter innen rekruttering og seleksjon og har utgitt flere bøker og artikler innen dette fagområdet. Han er mest kjent for sitt arbeid med kvalitetssikring av arbeidspsykologiske tester i Norge. Han har vært sentral i arbeidet med å utarbeide standarder for arbeidspsykologiske tester, testbrukere samt for rekrutteringspersonell. Bibliografi. in the European workplace and in different European countries today. Unpublished Doctoral Thesis, Henley Management College/Brunel University, UK. ISBN 82-497-0135-6 in the European workplace and in different European countries today. EDAMBA Journal, Presented at the 7th Conference of International Test Commission, Hong Kong. Charles Jean Marie Letourneau. Charles Jean Marie Letourneau (født 1831, død 1902) var en fransk antropolog. Han skrev et betydelig antall verker om evolusjon, fra biologi til sosiologi, og oversatte Ernst Haeckel og Friedrich Karl Christian Ludwig Büchner til fransk, og var professor i antropologi, og president for Det antropologiske selskap. Umetaro Suzuki. Umetaro Suzuki (født 7. april 1874, død 20 september 1943) er en kjent forsker, men er kanskje mest kjent for at han oppfant bilmerke Suzuki. Umetaro Suzuki (铃木 梅太郎 Suzuki Umetaro 7. april 1874 -? 20 september 1943) var en japansk forsker, født i Shizuoka-prefekturet. Han er kanskje mest kjent for å finne opp bilmerke Suzuki, men hans forskning er også meget interessant. Han var en av elevene ved den berømte tysk kjemiker, Emil Fisher. I 1910 ble han forske på effektene av riskli i herding pasienter med beriberi da han oppdaget en aktiv fraksjon, som han patentert som «aberic syre» (senere «oryzanin»). I 1935 ble denne forbindelsen raffinert og riktig beskrevet som tiamin. Hans forskning var blant de tidligste av moderne vitamin forskning. Han ble professor i landbrukskjemi ved Universitetet i Tokyo. Vitamin forskning. I 1910 lyktes japansk forsker Umetaro Suzuki i å trekke et vannløselig kompleks av mikronæringsstoffer fra ris kli og kalte den aberic syre. Han publiserte dette funnet i en japansk vitenskapelig tidsskrift. Da artikkelen ble oversatt til tysk, klarte oversettelsen å si at det var en nylig oppdaget næringsstoff, en påstand gjort i den opprinnelige japanske artikkelen, og dermed hans oppdagelse klarte å få publisitet. Polsk biokjemiker Kazimierz Funk isolert samme kompleks av mikronæringsstoffer og foreslo komplekset bli kalt «Vitamine» (et teleskopord av «vital amin») i 1912. Dead Can Dance (1981-1998). "Dead Can Dance (1981-1998)" er en samling på fire CD'er fra det britisk-australske bandet Dead Can Dance. Samlingen markerer avslutningen på bandets samarbeid, som ble annonsert i 1998. Samarbeidet ble gjenopptatt med en verdensturne i 2005. Vingetunnelen. Vingetunnelen er en tunnel under bygging i Nordfjord mellom Bortnen og Sørdalsvatnet på Fylkesvei 616 i Sogn og Fjordane. Tunnelen blir 4800 m lang, med profil T8,5. Tunnelen er en del av fase 2 i Bremangersambandet. Last In First Out (økonomi). LIFO (Last In First out) er en økonomisk regel brukt i forbindelse med vareforbruk og verdisetting av omløpsmidler. Finnabu. Finnabu er et jakt, fiske og stølsområde i Sauda i Rogaland, som ligger ca 721 m.o.h. Stølen ligger i et vidstrakt og åpent landskapsrom, uten trevegetasjon. Selve stølen hører inn under Søndenå- gårdene og Engja- gårdene. Søndenå ble trolig bosatt så tidlig som i jernalderen. Finnabu ligger fint til rette for turmuligheter til Skaulen, Reinsnuten, Lauvåsheia, Vattendalen, Maldalstølane og Hylsfjorden. Stølsområdet og terrenget rundt byr på fine jakt- og fiskemuligheter. Zupu. Zupu (kinesisk: 族谱, pinyin: "Zúpǔ", Wade-Giles: "Tsu-p'u") er en kinesisk slektsklans register, med beskrivelse av historien (eller legendene) om slektens historiske røtter, slektsleddene i mannlig linje, og gjerne litt om slektens mer fremstående medlemmer. Slike registre oppdateres gjerne av den eldste i generasjonen, som så overlater oppgaven til neste generasjon. I kinesisk tradisjon anses "zupu"oppdatering (修族谱, "Xiū zúpǔ", "Hsiu tsu-p'u") som en svært viktig oppgave, og det finnes slike registre som går tusenvis av år tilbake. Det overveldende flertall av registrene forvaltes privat innen slekten, men det er også saamlinger av dem i Pekinguniversitetet, Shanghaibiblioteket, Cornell University og Toyo Bunko. Ballerinakjeks. Sætre Kjeks ble etablert av Hans Otto Røhr den 15. september 1883 på gården Sætre i Heggedal, Asker. På grunn av brann ble produksjonen flyttet til Oslo i 1907. I 1967 ble produksjonen flyttet til Kolbotn i Oppegård. Sætre Kjeks var norges største og eldste produsent av kjeks. I 1999 ble all produksjon lagt ned, så produktene som i dag går under varemerket “Sætre” hvorav Ballerinakjeks, blir produsert i Sverige av søsterbedriften Göteborgs Kex. Ballerinakjeks har blitt produsert siden 1963 og det diskuteres enda om det skal regnes som kjeks eller kake. Én Ballerinapakke koster i dag omtrent 16,00 kroner, inneholder 190 gram ala 24 kjeks og selges i alle matvarebutikker. GDA* står for veiledende daglig inntak. Curtin University. Curtin University, tidligere kjent som Curtin University of Technology, er et research basert offentlig universitet i Perth, Western Australia. Universitetet er oppkalt etter tidligere statsminister i Australia, John Curtin, og er det største universitetet i Western Australia. Curtin er rangert innenfor de topp 300 universitetene på listen utformet av QS World University Rankings i 2011. Skolen er også rangert i The Academic Ranking of World Universities, som en av verdens topp 500 universiteter. Campuser. Curtin har flere forskjellige campuser, både i Australia og andre steder i verden. Bentley utenfor Perth, Western Australia er definitivt det største, hvor flesteparten av studentene har forelesninger. I tillegg har skolen campus i Perth City, Kalgoorlie, og Sydney i Australia. Utenfor Australia har skolen Sarawak Campus i Malaysia, Singapore Campus i Singapore, og Mauritius campus på Mauritius. Andrea Locatelli. Andrea Locatelli (født 19. desember 1695 i Roma, død 19. februar 1741 i Roma) var en italiensk maler som hovedsaklig malte landskapsmalerier. «Christian II undertegner dødsdommen over Torben Oxe». «Christian II undertegner dødsdommen over Torben Oxe» er et historiemaleri av Eilif Peterssen malt i 1875–1876. Det ble til i München hvor det vakte stor oppsikt og maleriet ble kjøpt inn av Verbindung für historische Kunst i Stuttgart før Peterssen hadde gjort det ferdig. Det har vært i Nasjonalgalleriets eie siden 1977. Handlingen foregår i 1517. Maleriet fremstiller øyeblikket rett før kong Christian II er i ferd med å underskrive dødsdommen over Torben Oxe, kongens lensmann på Københavns slott. Han var blitt anklaget for giftmord på Dyveke Sigbrittsdatter, kongens elskerinne, satt i fengsel og dømt til døden av Riksrådet. Kongen sitter ved bordenden med dokumentene liggende foran seg. Han er i tvil om han skal undertegne eller ikke. Han er klar over at han vil få adelen i mot seg dersom han undertegner, samtidig vil han svikte Dyveke om han benåder Oxe. Dette er det sentrale motivet i maleriet; kongens tvil. Han er fjern i blikket, leppene er presset sammen og hendene er knyttet. Didrik Slagheck er personen til venstre med fjærpennen i hånden, han prøver å overtale kongen til å undertegne. På den andre siden av kongen er dronningen, Isabella av Burgund og hennes hoffdamer. Dronningen ber for Oxe og ber kongen spare livet hans. Personene oppe i høyre hjørne symboliserer adelen som planlegger å iverksette komplott mot kongen. Mannen kledd i rød kappe og med rød kalott på hodet er Johan Arcimboldus.Johannes Angelus Arcimboldus var pavens utsending og er særlig kjent for sin handel med avlatsbrev i Norden. Torben Oxe ble halshugget ved dagens Kultorvet i København 29. november 1517. Jan van Ravesteijn. Jan Anthonisz van Ravesteyn (født ca. 1572 i Haag, begravet 21. juni 1657) var en nederlandsk portrettmaler og tegner. Tour de Vendée. Tour de Vendée er et fransk endagsritt i landeveissykling som arrangeres hvert år i oktober. Rittet har blitt arrangert siden 1972, 41 ganger. Rittet er av UCI klassifisert med 1.HC og er en del av UCI EuropeTour. Mellom 1972 og 1980 var det et amatørritt. Norske prestasjoner. Thor Hushovd har vunnet rittet én gang, i 2004. I 1989 ble Atle Kvålsvoll nr 2 bak, Laurent Bezault. Proserpinus. "Proserpinus" er en slekt av sommerfugler som hører til familien svermere (Sphingidae). Utseende. Små (vingespenn 35-50 millimeter), tettbygde, brune, grå og gulaktige svermere. Forvingene kan være litt flikete. Antennene er vel halvparten så lange som forvingene og har en tydelig krok ytterst. Levevis. Den arten som lever i Palearktis har larver som lever på mjølker ("Epilobium" i vid forstand) og andre planter i mjølkefamilien. Artene vandrer en del, og danner ofte kortlivede, lokale bestander på nye steder. Utbredelse. Slekten har en holarktisk utbredelse og finnes i de varmere delene av Palearktis og Nord-Amerika. Nordligst er den observert nær St. Petersburg i Russland. "Proserpinus proserpinus" er eneste art i Palearktis. Systematisk inndeling. Slekten står systematisk sett trolig ganske nær slekten "Macroglossum". Stade de Reims. Stade de Reims er en fransk fotballklubb fra byen Reims i Champagne-Ardenne, som ligger i den nordøstlige delen av Frankrike. Klubben ble grunnlagt i 1911 og lagets draktfarger er røde med hvit underdel, mens bortedraktene er blå med hvite detaljer. Stade de Reims spiller for øyeblikket i den øverste divisjonen Ligue 1, og spiller sine hjemmekamper på Stade Auguste Delaune. Nåværende trener er Hubert Fournier. Klubben er historisk sett en av Frankrikes større klubber, og har vunnet det franske seriemesterskapet seks ganger, senest i 1962-sesongen. Klubben har også to seire i Coupe de France (senest i 1958), og har flere ganger deltatt i serievinnercupen. Klubben hadde sin storhetsperiode på 1950-tallet og begynnelsen av 1960-tallet, og spilte finale i serievinnercupen både i 1956 og 1959. Gnathothlibus. "Gnathothlibus" er en slekt av sommerfugler som hører til familien svermere (Sphingidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn gjerne 60-80 millimeter), nokså slanke svermere med utpreget strømlinjeformet kropp. Forvingene er brunlige, bakvingene gjerne mer eller mindre gule. Levevis. Larvene kan leve på en rekke ulike planter. Utbredelse. Slekten er utbredt i Australia og på øyene i Stillehavet, mot vest til Java. Carl Gustav Carus. Carl Gustav Carus (født 3. januar 1789 i Leipizig, død 28. juli 1869) var en tysk lege og maler under romantikken i Tyskland. Carl Gustav Carus var sønn av Gottlob Ehrenfried Carus og hans kone Christiana Elisabeth. Han studerte medisin og naturvitenskap ved universitetet i Lepizig. I 1813 ble han direktør for militærsykehuset i Pfaffendorf og i 1814 ble han professor i medisin ved universitetet i Dresden Han spesialfelt var gynekologi og obstetrikk og han ledet en nyopprettet fødeavdeling. Han ble utnevnt til kongelig saksisk lege i 1827. Carus var en del av tidens den romantiske bevegelse i Tyskland. Han venner inkluderte blant annet Johann Wolfgang von Goethe, Caspar David Friedrich og Alexander von Humboldt. Som maler påvirket han blant annet J.C.Dahl. Han skrev også verker knyttet til malerkunst, hvor det viktigste regnes å være "Neun Briefe über Landschaftsmalerei" fra 1831 som stilte opp et program for romantikken. Phaeleh. Matt Preston (Phaeleh, uttales Fella) er en 28 år gammel musikk-produsent fra Wiltshire, England. Han begynte med musikken sin gjennom piano og senere gitar som ung. Matt begynte å produsere musikk for fult i 2006, da han flyttet til Bristol. Matt lærte det meste han kan av klassisk gitar fra gitar-læreren sin når han var 12 år. Musikk læreren så potensialet hans ganske tidlig, og fikk Matt til å bruke programmet Cubasis når han var 14. Han studerte også musikk når han var 16 på høyskolen. Matt produserer mange slags former for electronica, men fokuserer mest på Dubstep og Breakbeat. De fleste sangene hans er en salig blanding av sub-bass, synth sounds, atmosfæriske vokaler og ett instrument, som gitar eller piano. Matt bruker programmet Cubase når han produserer. Matt har fått mye oppmerksomhet i det siste, blant annet fra store artister innen sjangeren, slik som Skream, N-Type, Scuba, Distance, Kryptic Minds, Oris Jay, RSD og Jakes for å nevne noen få. Han har også radio støtte på Surface Tension, Against the Grain og Urban Scrumping. Matt har utgitt EP's i plateselskaper som Wheel & Deal, Afterglo, Black Box, og Disfigured Dubz. Ellen Gill Johannessen. Ellen Gry Gill Johannessen (født 10. juni 1970 i Kristiansand) er en norsk forfatter, oppvokst i Kristiansand og Arendal. Hun debuterte i oktober 2012 med boken «3898 ord om livet» ved Pubulica forlag. «3898 ord om livet» er betraktninger og beskrivelser av menneskers ulike opplevelser og valg. Vi lever livet i mange nyanser og fasetter, og gjennom diktene setter Johannessen ord på mellommenneskelige relasjoner og menneskelige reaksjoner. Hendelser som griper oss alle, følelser som vi kjenner, glede, sorg, savn og kjærlighet, - de er alle med blant "ordene om livet". Hun skriver også under bloggnavnet Ellengry. Gulskogen kjøpesenter. Gulskogen kjøpesenter ligger i Drammen kommune, syv minutter fra Bragernes torg. Gulskogen har i dag 120 butikker og ble åpnet for første gang i 1985. Kjøpesenteret har blitt utbygd og modernisert i 1986, 2000, 2007 og sist i 2010 hvor en ny del på 55 000 kvm ble åpnet. Det er 1 100 parkeringsplasser ved senteret, hvorav 63 er familieplasser, ti er el-bilplasser og 18 er handicap-plasser. Eurypteryx. "Eurypteryx" er en slekt av sommerfugler som hører til familien svermere (Sphingidae). Utseende. Middelsstore til store (vingespenn 60-85 millimeter), brunlige svermere. Artene ligner mye på slekten "Daphnis", men er gjerne noe mindre og har tydelig sigdformede forvinger. Forvingenes bakhjørner ("tornus") er spissvinklet uttrukket. Levevis. Artene lever gjerne i lavtliggende skog. I alle fall én av artene har larver på planter i familien Apocynaceae. Utbredelse. Slekten er utbredt fra Himalaya i vest til Ny-Guinea i øst. Giro dell'Emilia. Giro dell'Emilia er et italiesk endagsritt i landeveissykling som arrangeres hvert år i oktober. Rittet har blitt arrangert siden 1909, hele 95 ganger. Rittet er av UCI klassifisert med 1.HC og er en del av UCI EuropeTour. Det regnes som et av de største rittene i Italia, med en lang historie og er blant rittene som han runde over 100 arrangement om noen år. Rortunet kjøpesenter. Rortunet kjøpesenter er et lokalt kjøpesenter i Slemmestad med 40 butikker fordelt på 12 500 kvm. Kjøpesenteret har 330 parkeringsplasser. Rortunet hadde i 2011 en omsetning på 485 millioner kroner inkludert mva og har 300 stillinger. Sphingonaepiopsis. "Sphingonaepiopsis" er en slekt av sommerfugler som hører til familien svermere (Sphingidae). Utseende. Ganske små (vingespenn 25-35 millimeter), tettbygde, gråbrune svermere. De hører til blant de aller minste medlemmene av denne familien. Vingene er påfallende små sammenlignet med den korte og lubne kroppen. Antennene er noe fjærformede hos hannene og nesten så lange som forvingene, som er lett flikete med et mørkere tverrbånd i midten. Bakvingene er grå. Larvene er slanke, grønnlige med lyse striper, med et kort horn på bakerste kroppsledd. Levevis. Larvene lever på planter i maurefamilien (Rubiaceae). De voksne svermerne er mest aktive i skumringen og besøker blomster som de henger foran på svirrende vinger. Utbredelse. Slekten er utbredt i Afrika, inkludert Madagaskar og i Asia. Én art forekommer i Sørøst-Europa. Fon. Et fon er en lydrealisering av et allofon. Det er de lydene en kan høre og som tilhører en bestemt type lyd. Flere lignende foner kan høre til det samme allofonet. Den norske skarre-r-en blir for eksempel regnet som ett allofon (), men finnes som tre ulike foner: stemt velar frikativ, velar approksimant og ustemt uvular frikativ. Når et fon, eller en gruppe foner, utgjør en meningsgivende forskjell i et språk, kalles det et fonem. Alle ytringer er bygd opp av et begrensa antall lydtyper på samme måter som en tekst er bygd opp av et begrensa antall bokstaver. Ved å kombinere alfabetets 29 bokstaver på ulike måter kan en produsere en uendelighet av skrevne ord. Opprinnelse. Ordet kommer fra gresk φωνή, som betyr lyd eller stemme. Eksempler. Ordet «veve» inneholder fire skrevne bokstaver, men det er bare 2 av de 29 bokstavtypene vi finner i alfabetet, som er representert, nemlig v> og e>. Hver av disse er imidlertid brukt to ganger. Dersom en uttaler ordet «rir», hører en at ordet inneholder tre språklyder, men den ene av disse gjentas. Den første og den siste lyden er altså representanter for den samme type språklyd. De lydene en kan høre, og som tilhører en bestemt type lyd, kalles foner. Hjørvard Torsvik. Hjørvard Torsvik (født 21. oktober 1887 i Kristiansand, død 13. mars 1970 i Oslo) var en norsk økonom, politiker og redaktør. Torsvik var utdannet Cand.oecon., men jobbet i mediebransjen. Han var innom flere aviser og tidsskrifter, blant annet som redaksjonssekretær i Fædrelandsvennen, og som redaktør for Haugesunds avis. Mest kjent er han som redaktør for avisen Nidaros i perioden 1917-1930. I 1930 flyttet han til Oslo, og ble der redaktør for Norsk arbeidsgiverforenings organ. Torsvik var formann i Trondhjems Venstrelag (nå Trondheim Venstre) i perioden 1922-1927. Troyes AC. Espérance Sportive Troyes Aube Champagne, også kjent som Troyes AC er en fransk fotballklubb fra byen Troyes i Champagne-Ardenne, som ligger i den nordøstlige delen av Frankrike. Klubben ble grunnlagt i 1986 og lagets draktfarger er helblå, mens bortedraktene er hvite med blå detaljer. Troyes AC spiller for øyeblikket i den øverste divisjonen Ligue 1, og spiller sine hjemmekamper på Stade de l'Aube. Nåværende trener er Jean-Marc Furlan. Byens første fotballklubb ble grunnlagt som "Troy Union Sportive Adrienne" i 1900, og i 1931 ble den fusjonert med "AS Savinienne" og skiftet navn til "AS Troyes-Savinienne" (ASTS). Troyes AC har per dags dato ikke vunnet hverken det franske seriemesterskapet eller det franske cupmesterskapet, men har til gjengjeld vunnet UEFA Intertoto Cup i 2001, som også er klubbens eneste større trofé. De deltok også under 02, hvor de røk ut i andre runde mot den engelske klubben Leeds United AFC. Eksterne lenker. Troyes Troyes Eldøya. Eldøya (tidligere også skrevet Elløe og Eløen) er den ene av de to øyene rett vest for tettstedet Larkollen i Rygge kommune. Sammen med øya Kollen danner Eldøya et beskyttet farvann innenfor, og dette gjorde i tidlig seilskutetid Larkollen til en mye søkt uthavn: Fra denne såkalte ”Larkollhavna” var det gode seilingsmuligheter både til og fra nord, sør, sørvest og nordvest. Ikke minst militært sett var dette verdifullt i en tid da fartøyene ikke hadde så store muligheter for seilas i motvind som de senere skarpseilerne fikk. Idag er det bare feriehus igjen på Eldøya, men frem til midten av 1800-tallet, da uthavnen etter hvert mistet sin betydning, var det mange fastboende der ute. Næringsveier var fiske og virksomhet knyttet til de tallrike skipsbesøk. I Bygdebok for Rygge, bind 1, (s. 553-556) kan vi således lese om Eldøya: ”en Øe liggendis udi salte Søen”, har fra gammel tid tilhørt Værne Kloster, som brukte den til sommerhavn for kreaturer. Som bruksnr. 15 står det for året 1643 oppført en skyld på 1 tønne torsk. I 1711 fantes det 2 hus her, og oppsitterne Peder Hansen og Jørgen Svendsen hadde 2-3 kuer, ernærte seg av fiskeri og øltapperi til sjøfolk, og ble av den grunn saksøkt av gjestgiveren på Larkollen.” I 1801 bodde det seks familier på Eldøya, i 1875 var det kun én igjen. I 1905 ble Eldøya utskilt fra Værne Kloster med Valentin August Sibbern (1843-1918) som eier. Da fastbosetningen opphørte, ble flere av bygningene plukket fra hverandre og flyttet inn til fastlandet. Flere av husene i Larkollen i dag er således gamle Eldøy-bygninger. Eldøya har helt spesielle naturkvaliteter, med særegen flora og fauna. Berggrunnen, som først og fremst stikker seg frem på den sørøstlige og sørvestre del av øya, består av rød sandstein-konglomerat av opprinnelig vulkansk herkomst. Ikke minst mellom det høyeste punktet 22 moh i sørvest og sjøen nedenfor er det dannet ganske eksotiske klipper av dette geologiske materialet Her, høyest på øya finner man to spesielt interessante punkter: En gravrøys – riktignok utkastet - fra bronsealderen, og like ved en varde. Denne varden kan indirekte ha gitt Eldøya dens navn, fordi man antar den har tjent som fyrvarde for skipsfarten fra gammel tid. Blusset fra varden ville i mørket vise trygg vei mot Larkollhavna for skip som stevnet inn fra sør. Det er i utgangspuktet fri ferdsel på øya, når unntas området ved hyttebebyggelsen langs stranden i øst. Og nordvestdelen har status som naturreservat med de begrensninger som gjelder i slike områder, og i sjøfuglenes hekketid er det absolutt ferdselforbud i dette reservatområdet. Derimot er det ingen begrensninger på Sandtangen helt nordøst på øya. Den er et lite badeparadis, med grei adkomst for mindre båter. Vuk Jeremic. Vuk Jeremic er president i FN i år(2012) Neogurelca. "Neogurelca" er en slekt av sommerfugler som hører til familien svermere (Sphingidae). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 35-50 millimeter), svært tettbygde svermere. Kroppen er kort og trinn, vingene forholdsvis små. Kroppen og forvingen er brune, bakvingen gul. Forvingens bakhjørne ("tornus") er markert tilbaketrukket. Levevis. De voksne svermerne er mest aktive i skumringen. Larvene lever på planter i maurefamilien (Rubiaceae). Utbredelse. Slekten har et uvanlig utbredelsesmønster i og med at fire arter er utbredt i tempererte deler av Asia, de to siste i Mexico. Aleuron. "Aleuron" er en slekt av svermere. Utseende. Middelsstore (vingespenn 48-85 millimeter), kraftige, brunlige svermere. Forvingen er gjerne litt flikete, bakvingen brun som forvingen men uten tegninger. Larven har et langt horn på bakerste bakkroppsledd når den klekkes, men dette er gjerne redusert til en liten vorte hos utvokste larver. Levevis. Larvene lever på planter i familien Dilleniaceae. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og det nordlige Sør-Amerika. Ariola Records. Ariola Records (også kjent som Ariola og Ariola-Eurodisc) er et tysk plateselskap. Radikal Guru (Musikk produsent). Biografi . Mateusz Miller, mer kjent som Radikal Guru, er en dub og dubstep musikk produsent og DJ fra Polen. Hans unike stil er en kombinasjon av Dubstep, roots-Reggae og UK dub. Han ble populær i 2008 etter å ha sluppet ut en rekke singler og remixer i et britisk plateselskap, Dubbed Out records. Han begynte å utvikle produksjons ferdighetene sine når han fortsatt var ung. Han eksperimenterte mye med Trip Hop, Jungle og "Asian Underground". I 2005 flyttet han til Cork, Irland hvor han gjorde ferdig sin første demo, ‘’The East-West Connection’’. Han fikk mere oppmerksomhet når han begynte å spille Dj mixer på en klubb som heter World Bass Culture i Irland, og og mange andre arrangement. I løpet av den tiden utviklet han produksjons teknikkene singe og ble inspirert av soundsystem kulturen, og begynte å eksperimentere med dub og dubstep musikk. Han fikk internatjonal oppmerksomhet etter at han skrev kontrakt med Dubbed Uut Records, og fikk flere bestselgere på topp listene. Musikken hans blir spilt av mange Dj'er i mange klubber og radio stasjoner i Europa og USA. Han ble også spilt på BBC's Asian Network, Sub FM, Risne FM og mange fler. I de siste årene har Radikal værtt på turne i Europeiske land og i Sør Afrika, på store festivaler og nattklubber. I 2009 skrev han seg på et polsk plateselskap, Moonshine Recordings. Han slapp ut noen singler og albumet "The Rootsteppa" som fikk masse positiv kritikk verden om. Album and singler. Strong Dub / New Decade (2008) Kingston Town / Rudeboy Skank (2009) Ahmed / Dub Down Babylon (2009) Kali / This Applies feat. Clan Finn / Champion Sound (2010) Whakatane. Whakatane er en by som ligger på østkysten av nordøya i New Zealand. Byen ligger 100 km sørvest for Tauranga og 85 km øst for Rotorua i regionen som heter Bay of Plenty. Det er innbyggere totalt og distriktet er totalt km2. Historie. Whakatane har navnet sitt fra mataatuakanoene fra Hawaiki. I følge legender sies det at maoriene kom med kanoene sine i år 1200. Mennene forlot kanoen og kvinnene og kanoen begynte å drive bort ut på sjøen. Selv om kvinnene ikke hadde lov til å padle, bestemte datteren av lederen seg for å padle mot land. Datteren, som het Wairaka, hadde mot nok til å ta ledelsen over kanoen og de andre kvinnene gjorde som henne. De padlet mot land og reddet trolig livet. En bronsestatue av Wairaka står oppreist på en stein ved elveutløpet i Whakatane. Elven, Whatakane River, går gjennom byen og ut mot havet. Geografi. Whakatane har et variert terreng. Fra hav og strender, en travel by, til jungel og skog. Det er et rikt båt- og fiskeliv og et yrende liv ved kai. I byen er det et typisk westernutseende på fasadene. Det er gode muligheter for shopping og cafeliv. Det er i byen de fleste av innbyggerne bor, utenom de som driver med landbruk. I jungelen er det et yrende dyreliv. Det er gode turmuligheter og mange bruker jungelen til utflukter. Whatakane, og New Zealand, har et unikt og innholdsrikt dyreliv med dyr og fugler man bare finner på denne øya. Whakatane har en sterk turiststrøm, og en av de største turistseverdighetene, er øya White Island. Øya kan ses fra byen og er en aktiv vulkan bare 50 km fra Whakatane. Det går daglig båter fra kaia i Whakatane til White Island som inkluderer guide. Øya er også kjent for sitt store fuglemangfold. 7 km over åsen, ligger den kjente og populære stranden Ohope Beach. Her er det et yrende surfeliv og gode muligheter for å bade og surfe. Politikk. Ordføreren i Whatakane heter Tony Bonne og varaordføreren heter Judy Turner. Økonomi. Hovednæringen i byen er landbruk, forretningsvirksomhet, engrossalg, helsetjeneste og offentlig virksomhet. Demografi. Det er 57,9% (menn) og 59,3% (kvinner) europeere og 41,6% (menn) og 42,2% (kvinner) maorier av innbyggerne i Whakatane. Resten av prosentene er andre etniske grupper som asiater og afrikanere. Språk. Utenom engelsk som muntlig språk, er maorisk det mest brukte språket. Det blir brukt av 17,4 % av innbyggerne. 78,2% av innbyggerne i Whatakane snakker mer enn ett språk. Watcharaphon Vongsa. Watcharaphon Vongsa (født 15. oktober 1990) er en thailandsk handikappet bocciaspiller, som konkurrerer i klassen BC2, som er en av klassene for utøvere med cerebral parese. Karriere. Vongsa fikk gull i klassen BC2 ved Asian Para Games 2010, der han slo Jeong So-Yeong 6-2 i finalen. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London vant han én gullmedalje; i lagkonkurransen fikk han gull i klassen BC1-2, sammen Witsanu Huadpradit, Mongkol Jitsa-Ngiem og Pattaya Tadtong. Han deltok også individuelt, i klassen BC2. Der ble han slått ut i åttendedelsfinalen, der han tapte 2-7 for Jeong-Min Sohn. Trondheim Roller Derby (Team Bright Future). Trondheim Roller Derby Team Bright Future, ble startet våren 2012. Laget er dannet i regi av Organisasjonen Lys Framtid. Bright Future er lag nummer to, som er startet opp i Trondheim, det første laget var Nidaros Roller Derbyklubb. De har sin egen hjemmeside som man kan finne ut mere om laget http://brightfuturerollerderby.no/ Et lavterskeltilbud for tidligere rusmisbrukere, pårørende og de som sliter med den psykiske helsen. Trondheim Bright Future Roller Derby er et lag for alle slags mennesker, ikke bare for de som har en belastet fortid. Litt om hva Organisasjonen Lys Framtid holder på med. en tidligere rusmisbruker og hennes mor. Etter mange år i et nettverk med rusmisbrukere og forebyggende instanser, tilbyr Lys Framtid et litt annerledes lavterskeltilbud, hvor det settes høyt at man har egne livserfaringer innen rus og psykisk helse, om man ønsker å jobbe som frivillig hos oss. Har man livets harde skole som utdanning, kan man bruke de negative erfaringene, og gjøre de om til noe positivt ved å hjelpe andre som er kommet i samme situasjon. Lys Framtid blir styrt av tidligere rusmisbrukere, pårørende og andre frivillige som interesserer seg for rusomsorg, frivillighet og medmenneskelighet. Vi jobber hovedsaklig for at mennesker med tidligere rusbakgrunn eller som sliter med den psykiske helsen, skal få seg et Håen kraftverk. Håen Kraftverk er et vannkraftverk i Gaulavassdraget i Melhus kommune i Sør-Trøndelag. Det eies og drives av TrønderEnergi. 1999 ble kraftverket fullstendig fornyet. Kraftverket utnytter et fall på rundt 220 meter i elva Sokna mellom innsjøen Håen og Sokna kraftverks magasin. Útila. Útila (Isla de Útila) er den tredje minste øya av Honduras´Bay Islands, etter øyene Roatan og Guanaja som er ligger på den sydlige enden av Mesoamerican Reef som er sagt å være verdens nest lengste rev etter The Great Barrier reef som er lokalisert nært Australia. Østre side av Útila er avkortet av en tynn ferniss av vulkanske steiner. Her ligger også Pumpkin Hill med sine 74 meter som er øyas høyeste punkt. Øya har vært kjent siden Cristopher Columbus´s forth reise, og har gjennom årene hatt økende turisme, spesielt fra dykkere som kommer for å gå på en av Útila´s mange dykkeskoler. Sama kraftstasjon. Sama kraftstasjon er et vannkraftverk i Gaulavassdraget i Melhus kommune i Sør-Trøndelag. Det eies og drives av TrønderEnergi. Kraftverket utnytter et fall på rundt 50 meter i elva Sama mellom Samsjøen og Håen i Lundesoknavassdraget, et delvassdrag av Gaulavassdraget. Parlophone Records. Parlophone er et plateselskap grunnlagt i Tyskland. Selskapet ble grunnlagt i 1923 av det tyske Carl Lindström AG som siden 1911 hadde markedsført en grammofon med navnet Parlophon. Parlophone ble raskt en av de ledende plateselskapene innen jazz. Tre år senere ble hele Lindströmkonsernet oppkjøpt av det britisk-amerikanske Columbia Records. Da Columbia i 1931 gikk sammen med His Master's Voice og ble til EMI ble Parlophone et datterselskap under dette. The Beatles. Parlophone var The Beatles` plateselskap. Kontrakten med denne gruppen ga selskapet et stort oppsving. Gran Premio Bruno Beghelli. Gran Premio Bruno Beghelli er et italiensk endagsritt i landeveissykling som arrangeres hvert år i oktober. Rittet har blitt arrangert siden 1996, 17 ganger. Rittet er av UCI klassifisert med 1.1 og er en del av UCI EuropeTour. Sjur Lothe Larsen. Sjur Lothe Larsen (født 1980) er en norsk forretningsmann fra Nes i Ringsaker. Han var med på og starte SID Norge, en norsk hjelpeorganisasjon etablert i 2007 sammen med Ham-Kam-spilleren Vegar Bjerke. Sokna kraftverk. Sokna Kraftverk er et vannkraftverk i Gaulavassdraget i Melhus kommune i Sør-Trøndelag som eies og drives av TrønderEnergi. Det ble tatt i bruk 1964 gjennom teknisk og økonomisk samarbeid mellom Sør-Trøndelag Elektrisitetsverk og NSB, som henter kjørestrøm til Dovrebanen fra kraftverket. Kraftverket utnytter et fall på rundt 185 meter i elva Sokna. Moskitokolibri. Moskitokolibri (Chrysolampis mosquitus) er en liten fugl som hekker fra sørlige Panama, sør gjennom de i søramerikanske landene Venezuela, Colombia og Guyanas til nord-, øst- og sentral Brasil og Nord-Bolivia. Fuglen blir ofte referert som Ruby-topas Hummingbird eller Ruby-topas. Moskitokolibrien lever i åpne landskap, hager og dyrkede områder. Den befinner seg fra havnivå og opp til en høyde på 1700 moh, men mest vanlig finner du den under 500 moh. Utseende. Den er 8-9 cm lang (lengden på halsen er inkludert), og veier fra 3,5 gram til 5 gram. Moskitokolibrien viser store variasjoner i fargene på fjærdrakten. Det sorte nebbet er kort og rett, øynene er mørkebrune og føttene er gråsorte. I dårlige lysforhold vises fargene i fjærdrakten som kjedelige farger som brun og sort. Men i de rette lysforholdene kan det briljante fargespillet av fjærdrakten bli sett. Den voksne hannen har en mørk grønn/brun øvre fjærdrakt med en rubinrød krone og nakke. Halsen og brystet har en gyllen smaragdgrønn farge. Hannens nedre fjærdrakt er brun, mens vingene er mørk grå. Halen er kastanje-farget og har en svart tipp. Den kvinnelige moskitokolibrien har hovedsakelig en bronse-grønn øvre fjærdrakt og er blek grå under. Hun har en mørk hakestripe. Halen er kastanjefarget med hvite tips. Diet/Levebrød. Moskitokolibrien spiser nektar fra et bredt utvalg av fargerike, duftende små blomster i trær, busker, og kaktuser. De ønsker blomster med høyest sukkerinnhold de er spesielt glade i blomster av samaan treet og ixora anlegget. De tar også sukkervann fra lokale fuglebrett, samt noen små edderkopper og insekter. En hekkende hunn kan ta opptil 2000 insekter i døgnet. Insektene er viktige kilder til protein med et spesielt behov under hekketiden for å sikre seg en god utvikling av de unge. Hannen lager foringsområder, dvs. reir, hvor de aggressivt jager bort andre hanner samt store insekter, blant annet humler og møll. Sang. Moskitokolibriens sang oppleves som et høyt, skrikende «tsii tsii tsii». Svartelva kraftverk. Svartelva Kraftverk er et vannkraftverk i Rissa kommune i Sør-Trøndelag som eies og drives av TrønderEnergi. Første aggregat ble tatt i bruk desember 1959, det andre fire uker senere den 10. januar. Kraftverket utnytter et fall på rundt 110 meter mellom Storvatnet i Rissa/Leksvik og Skauga. Fleskeball. Fleskeball er en norsk tradisjonsrett ved kysten. Fleskeball er bestående av to komponenter. Hvit matfisk og ribbeside. Fisken som brukes i denne retten er som regel hyse, lyr eller sei. Gjerne en kombinasjon av de to førstenevnte. Hyse og lyr er de to mest brukte fiskesortene. Dette pga av at annen fisk vil trenge tilsetninger for binde seg sammen etter oppmaling, dette trenger man ikke ved bruk av hyse og lyr da fisken binder seg godt sammen igjen og kan brukes i puddinger og fiskeballer. Når selve fiskeballmassen er laget, skjæres et kvadratisk fleskestykke ut som blir pakket inn i fiskemassen. Fra gammelt av skulle en slik fleskeball veie mellom 150 -200 gram, noe som var en anstendig porsjon når man hadde gjester. Det kvadratiske fleskestykket er tegnet på gode husmorferdigheter. Fleskeball var en kjent middagsrett ved kysten da fisk preget mye av kostholdet, og grisekjøtt var relativt billig. Men siden det var lite av kjøtt ble dette variasjonskost mot ren fisk. WWE SmackDown vs. Raw 2011. WWE SmackDown vs Raw 2011 er et profesjonelt brytespill utviklet av Yuke's og publisert av THQ. Spillet er laget for PlayStation 2, PlayStation 3, PlayStation Portable, Wii, Xbox 360 og Microsoft Windows. Det er det syvende spillet i WWE SmackDown vs Raw-serien og det siste spillet under navnet SmackDown vs Raw. Det er også den siste installasjonen for PlayStation 2 og PlayStation Portable. Det ble sluppet 26 oktober 2010 i Nord-Amerika, 28 oktober 2010 i Australia og 29 oktober 2010 i Europa. Spillet er basert på de to avdelingene av WWE, SmackDown og Raw. Spillet endrer scenariene basert på spillerens avgjørelser, noe som åpner for spontan WWE handling i og utenfor ringen. Spillerne kan også nyte en større grad av interaktivitet og har økt kontroll over sine skjebner i spillets Road to WrestleMania-modus. WWE Universe. For det første er det en ny modus kalt WWE Universe. Dette er i utgangspunktet en kombinasjon av den gamle karrieremodusen og vennskapskamp-modusen. Her genererer spillet en uendelig WWE-kalender fullpakket med forskjellige show hentet fra WWE-universet. Det planlegger kampene basert på rivalisering og rangeringer, men spilleren kan fritt sette opp en egen kamp hvis. WWE Universe er en uendelig karrieremodus der spillet sporer feider, Royal Rumble vinnere, og mye mer. Når du lager brytere settes de inn i showene. Man kan simulere et tiår og se hvor langt bryteren kommer eller administrere lag og rivalisering, slik at man kan se sammenhengene utvikle seg. Road to WrestleMania. Road to WrestleMania er en historiemodus hvor man du velge å spille som Rey Mysterio, John Cena, Christian, Chris Jericho eller Undertaker. I tillegg til å spille kamper, styrer man bryteren bak scenen i et slags RPG-spill med forskjellige oppdrag, og avgjørelsene man tar bestemmer hvordan spillet utvikler seg etter hvert. Hell in a Cell. Hell in a Cell er en profesjonell brytekamp hvor arenaen har et stort overbygg av stål som omslutter hele området. I en Hell in a Cell-kamp vinner man ved å utføre en pinfall eller ved at motstanderen overgir seg. Hell in a Cell ble i denne versjonen fornyet med utvidede cellevegger, våpen under ringen, trappetrinn nær hjørnestolpene, og fjerning av celledøren. I tillegg ble det nye måter å komme seg ut av cellen på, slik som å kaste motstanderen gjennom burveggen. TLC. TLC (Tables, ladders, chairs) kamp er en variant av en ladder-kamp, som er modifisert til å bruke to andre våpen: bord og stoler. Målet er å skaffe elementet (vanligvis et mesterskapsbelte) som henger over ringen. En TLC-kamp kan sees på som en mer komplisert ladder-kamp, hvor bord og stoler, sammen med stiger, også kan brukes som lovlige våpen. Det som er nytt i denne versjonen er at bordene kan ødelegges på forskjellige måter, at man kan kaste stoler på motstanderen og ødelegge stiger. Create a Superstar. I Create a Superstar kan man velge å skape en Superstar eller en Diva, og det er fritt hvordan man utformer bryteren med hensyn til kroppsdeler, klær, tatoveringer og piercing. Create a Moveset. I Create a Moveset velger man hvordan bryteren skal bevege seg i kamp og hvordan han ellers skal bevege seg i ringen. Create a Finisher. I Create a Finisher velger man hvordan bryteren skal gjøre finisheren sin. En finisher er noe en bryter gjør som siste trekk før han tar en pin. Create an Entrance. I Create an Entrance kan man inscenere en entré for bryteren sin med spesiell lyssetting, undertekster, pyroteknikk og geberder. I tillegg kan man velge å bruke en video som er laget i Create a Highlight Reel eller en forhåndsinstallert video. Create a Storyline. I Create a Storyline setter man sammen en historie med kamper, cutscenes, undertekster og egne scenarier. Rødt korn. "Rødt korn" (kinesisk: 红高粱家族, pinyin: "Hóng gāoliang jiāzú", direkte oversatt er tittelen: «Rød durra-klanen») er en roman fra 1987 av den kinesiske nobelprisvinneren Mo Yan. Romanens fem deler skildrer begivenheter i fylket Gaomi i provinsen Shandong fra 1923 til 1976, gjennom en rekke urolige tiår, med bandittkulturen som blomstret under krigsherretiden og årene under den japanske okkupasjon, med innblikk i bøndenes harde levekår. Skildringene er ukonvensjonelle - for eksempel er det ikke vanlig at de japanske soldaters lidelser inngår i kinesiske forfatteres behandling av den annen sino-japanske krig, heller ikke at det skildres usympatiske sider ved de kommunistiske opprørsstyrkenes fremferd. Ikke desto mindre er det skildringer i romanen som lovpriser det kinesiske kommunistiske parti. Bokens fem fortellinger er «Durravin», «Durrabegravelse», «Hundeveien», «De rare døde», «Rød durra». Gaomi er forfatterens Mo Yans hjemfylke - de fleste av hans romaner har handlingen lagt til dette fylket. De to første historiene ble filmatisert som "Red Sorghum" (rød durra, 1987). Denne filmen innhøstet internasjonale filmpriser og gav skuespillerinnen Gong Li, skuespilleren Jiang Wen og regissøren Zhang Yimou internasjonalt gjennombrudd. Filmen vant Gullbjørnen ved Filmfestivalen i Berlin i 1988. Romanen er tildels lagt opp som en kinesisk klanshistorie. Omkring slektens saga spinnes et sett av myter og legender, og midt i beskrivelsen av den brutale volden skildres gripende sorg, forløsende glede og skjønnhet. Boken er oversatt til norsk som "«Rødt korn»" av Bodil Engen, og utgitt i 1995. Den ble utgitt på nytt i 2012, kort tid etter at forfatteren ble tildelt Nobelprisen i litteratur. FIFA 13. FIFA 13 er den tyvende utgave av Electronic Arts' FIFA-serie. En demo ble utgitt 11. september 2012 til spillets tre største formater, PS3, Xbox 360 og Windows. Spillet ble utgitt 28. september 2012. FIFA 13 er vinneren av E3 Game Critics Awards for «Beste Sportsspill». Ligaer. FIFA 13 har 30 ligaer, 33 lisensierte stadioner og mer enn 500 lag og velge mellom. I tillegg så er Saudi Professional League introdusert for første gang i seriens historie. Store bryster og brede hofter. "Store bryster og brede hofter" (kinesisk: 丰乳肥臀, "Fēngrǔ féitún") er en kinesisk roman fra 1996, skrevet av den kinesiske nobelprisforfatter Mo Yan. Den skildrer livet til jenta/kvinnen Shangguan Lü og hennes familie gjennom bokseropprøret, japansk okkupasjon, borgerkrig, Maos maktovertakelse og kulturrevolusjonen. Under bokseropprøret lå hun som baby gjemt i et kar med mel mens foreldrene myrdes av tyske styrker fra åttenasjonsalliansen. Nittitre år senere har hun overlevd den japanske okkupasjonen, borgerkrigen, Maos opprør og hele kulturrevolusjonen. Den eneste sønnen hennes, han som er totalt avhengig av morens brystmelk, er den som tar seg av henne. Romanen er en satirisk visjon over Kina i det tjuende århundret. Romanen ble oversatt til norsk av Brit Sæthre og utgitt i 2011. Kristofer Olai Ravn Stavseng. Kristofer Olai Ravn Stavseng, sønn av Ola Stavseng, er en norsk organisasjonsmann og ungdomspolitiker. Han ble født den 5. juni 1992 i Pietrasanta i Toscana i Italia. Etter hans fødsel flyttet familien til farens hjemsted, Stordal på Sunnmøre i Møre og Romsdal. Der bodde han frem til han 2009, da han begynte i 2. klasse på Fagerlia videregående skole i Ålesund. Etter endt videregående skolegang hadde han et arbeidsår på Valderøy barneskule. I 2012 flyttet han til Oslo, der han nå studerer tysk på Universitetet i Oslo. Stavseng har betydd mye for elevdemokratiet i Møre og Romsdal, gjennom aktiv deltakelse i Elevorganisasjonen, der han har representert Fagerlia videregående skole, blant annet som elevrådsleder. Han har også vært sentral i oppbyggingen av KrFU sitt arbeid for å styrke den unge kristendemokratiske påvirkning i Møre og Romsdal og nå fra sentralt hold gjennom partiets politiske utvalg. Han har også frontet mye KrFU-politikk i Ålesund og i hjembygden Stordal. Ved Kirkevalget i 2011 ble Stavseng valgt inn som medlem av Stordal sokneråd, og senere valgt til fast medlem av Storfjorden kyrkjelege fellesråd, der han er yngste representant. Den politiske sak som står Stavseng nærmest er likevel arbeidet for nynorsken. Han har blandt annet etablert og driftet lokallag i Ålesund, vært medlem av målungdommens Landsstyre og sitter nå som sentralstyremedlem, i tillegg til å være redaktør i deres medlemsblad, Motmæle. David Smith (bocciaspiller). David Smith (født 2. mars 1989 i Eastleigh i Hampshire) er en engelsk handikappet bocciaspiller, som konkurrerer i klassen BC1, som er en av klassene for utøvere med cerebral parese. Han begynte å spille boccia 6 år gammel. Karriere. Ved EM i boccia i 2005 fikk han sølv i lagkonkurransen, og i 2006 fikk han bronse i lagkonkurransen ved VM i boccia. Året etter fikk han gull i lagkonkurransen ved World Cup 2007 i Vancouver. I 2008 deltok han på det britiske laget som fikk gull i lagkonkurransen ved Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing, sammen Dan Bentley, Nigel Murray og Zoe Robinson. Ved EM i boccia 2009 i Portugal fikk han gull individuelt og sølv i lagkonkurransen (BC1/BC2). I 2011 fikk han gull individuelt ved Europa Cup på Hamar, og bronse i lagkonkurransen ved World Cup i Belfast, der han også kom på 4. plass individuelt. Han vant gull individuelt ved London Boccia Invitational 2012. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London fikk han sølv individuelt i klassen BC1. Han slo Qi Zhang 4-2 i kvartfinalen og Roger Aandalen 5-2 i semifinalen, og møtte thailandske Pattaya Tadtong. Tadtong vant denne kampen 7-0. I lagkonkurransen fikk Storbritannia bronse i klassen BC1-2, her spilte Smith sammen de samme tre som i 2008. Storbritannia slo her Portugal 7-5 i bronsefinalen. Brie Larson. Brianne Sidonie Desaulniers (født 1. oktober 1989 i Sacramento, California), bedre kjent som Brie Larson, er en amerikansk skuespillerinne og musiker. Larson er særlig kjent fra TV-serien "United States of Tara" og filmen "21 Jump Street" (2012), hvor hun spiller sentrale roller. Hun har også vært med i filmer som "13 snart 30" (2004), "Greenberg" (2010) og "Scott Pilgrim vs. the World" (2010). Rødbrølape. Rødbrølape (alouatta palliata) er en brøleape og en type vestape som er en delgruppe bestående av en rekke halvaper og aper, fra Sentral- og Sør-Amerika. De kan bli funnet i hele strekningen mellom Sør Mexico og Nord Argentina. Denne aperasen er den du ser og hører aller mest av i Sentral-Amerika. Hannapene veier som regel mellom 6 kg og 9 kg, men kan også veie opptil 9.8 kg og er en av de største i rasene som befinner seg i dette området. Hunnene veier mellom 4 kg og 5 kg og halen deres er lengre enn både hodet og kroppen deres til sammen. Barro Colorado er en øy som det finnes mange rødbrølaper på. Der sies det at i det du ankommer øya kan du høre deres høye rop, kanskje aller mest på morgenene og ettermiddagen, men også ved andre tider av døgnet. Som regel bryr ikke apene seg om menneskers tilstedeværelse, men om de virker truende eller forstyrrende har de en tendens til å tisse eller kaste avføring på dem. De sitter som regel veldig høyt oppe i trærne, men kan merke deg på avstand og nøler ikke med å si ifra. Årsaken og hovedgrunnen til at apen klarer å rope så høyt er grunnet et forstørret «hyoid» bein som de har i halsen. Deres ekstremt høye stemmer kan bli hørt på 2 km avstand eller mer om forholdene er bra. De roper tidlig på morgenen, mest sannsynlig grunnet det at de skal fortelle andre grupper aper hvor de befinner seg i forhold til dem. De misliker å møte på andre grupper og roper for å unngå å komme i kontakt, da de ofte handler i konflikt ved møter. En flokk består som regel av cirka 19 aper. 3-4 voksne hanner, 7-10 voksne hunner, 3 til 5 spedbarn og 2-3 yngel. På Barro Colorado er det bortimot 60 flokker av denne arten det vil si mellon 1100-1200 rødbrølaper totalt over hele øya. Land apene forventes å bli funnet i er blant annet Costa Rica, Mexico, Panama, Peru, Ecuador, Guatemala, Colombia og Nicaragua. Diett. De er vegetarianere, og også den eneste aperasen i Sentral-Amerika som spiser store mengder blader, som er høyt oppe på listen med yndlingsmat hos dem. Da disse bladene kan være ganske vanskelig å fordøye, pluss at de ikke gir like mye energi, bruker rødbrølapen en stor del av hverdagen på å slappe av og sove. I dietten til rødbrølapen består mellom 50 – 70 % av blader. For å klare å fordøye disse bladene og denne typen mat har rødbrølapen svært store spyttkjertler som hjelper dem å bryte ned bladets tanniner ved å binde polymerer før maten når magesekken. Når det er tilgjengelig består også dietten mye av frukt, og kan være opptil 50% av kostholdet om det lar seg gjøre. Det er som oftes blader og frukt fra ficus trær som de liker aller best. I tørketider kan de også spise blant annet blomster. Vann får de som oftes fra maten de spiser, men når det er regn sesong drikker de fra hule trestammer og drikker ofte fra frukten ananas Mattradisjoner i Japan. Mattradisjonene i Japan skiller seg fra andre asiatiske lands måter å tilberede maten på. I Japan er man nøye med å bevare råvarenes naturlige smak, og hvordan de holder på smaken gjennom tilberedning. Under Shogun-perioden pågikk i middelalderen skjedde det store endringer i den japanske matlagingen. ble oppmerksomme på vestlig kultur, og dette forandret måtene de tidligere hadde laget maten på. Det japanske kjøkken. Før 1868 hadde Japan Sakoku, en lov som sa at japanerne ikke fikk reise ut av landet, og utlendinger fikk heller ikke lov til å komme inn i landet. Det var også svært få andre land som fikk gjøre handel med Japan. I 1868 ble denne loven opphevet, og «Det japanske kjøkken» oppstod som begrep for den tradisjonelle japanske maten som er tilberedt på en mer moderne måte enn tidligere. Kjøkkenet var tradisjonelt, men tok i bruk de nye ingrediensene, hjelpemidlene og metodene som kom til landet. Matprodukter. En tradisjon japanerne har når det gjelder mat, er å feire og hylle varene de forskjellige årstidene bringer. Om sommeren spiser de mye Unagi, som er en ål. Våren markeres med bambusskudd. Om høsten spiser de matsutake, som er en type sopp. Japan er en øygruppe uten betydelig beitemark, slik at kjøttproduksjon er mer krevende og mindre omfattende sammenlignet med andre land. Bordskikk. Japanerne har spesielle tradisjoner når det gjelder bordskikk og mat. De er veldig nøye på hvordan maten blir presentert for den som skal spise. De forskjellige rettene serveres for seg, og ofte i flere små skåler og på fat. Under måltidene brukes spisepinner, og det er egne regler for hvordan de skal brukes. Pinner som stikkes loddrett ned i risen er en del av det japanske begravelsesritualet. Ris. Ris er et svært viktig produkt i den japanske mattradisjonen og blir sett på som grunnstammen i det japanske kjøkkenet. Short grain er den dominerende rissorten. Denne type ris er seigere enn den som vanligvis brukes i Vesten. Det er også lettere å lage andre retter som inneholder ris som for eksempel sushi. Sushi. Sushi er Japans nasjonalrett, og noe som det blir spist mye av. Den inneholder i all hovedsak ris som er blandet med eddik. Risen blir toppet eller rullet inn i diverse fisk, skalldyr eller tang. Rå fisk blir ofte brukt i sushi, og japanerne er svært opptatt av kvaliteten på råvarene og ofte blir norsk laks valg.tr} Sushi serveres som regel sammen med wasabi, ingefær og soyasaus. Nigiri, Maki, Gunkan og Sashimi er navn på forskjellige sushiretter. Liste over flaggbærere for Russland under OL. Dette er en liste over flaggbærere som har representert Russland under OL Flaggbærere bærer sin nasjons flagg under åpningsseremonien i de olympiske leker. Referanser. Russland Severin Worm-Petersen. Severin Worm-Petersen (født i 1857, død i 1933) var en norsk fotograf. Han var svært allsidig, og ble en av landets fremste fotografer. Karriere. Han lærte seg å fotografere som ung lærling hos fotograf Johannes Lindegaard (1830-1889). I 1877 åpnet Severin Worm-Petersen sitt eget fotoatelier med portrett-fotografi som spesialitet. Han begynte imidlertid tidlig å fotografere andre motiver. I 1881 fotograferte han avdukingen av Brynjulf Bergsliens statue av Henrik Wergeland. 4. divisjon fotball for herrer 2013. 4. divisjon fotball for herrer 2013 er det femte nivået i norsk fotball 2013. Finnmark Fotballkrets. 2013 Fjæremark. Fjæremarken(Arenicola marina) er en mark som kan bli mellom 15-20 cm lang, og lever i sandbunnen på ganske grunt vann. Så lenge man ikke graver i sanden, kan man vanligvis ikke se fjæremarken. Vi kan likevel observere den indirekte gjennom ekskrementene som skyves ut av sandkanalene, og blir liggende som kveiler rundt åpningene. Den suger vann og sand gjennom munnen, og livnærer seg av det organiske materialet som finnes i sanden. Det organiske materialet blir fordøyd, men sanden kommer ut som ekskrementer som hoper seg opp og blir liggende som små hauger i fjæra. Disse haugene viser dyrets oppholdssted. Fjæremarken er vanlig på grunn sandbunn langs Europas nordvestkyster. Den liker seg i både rein og mudrete sand. Fjæremarken hører til i flerbørsteormfamilien i ordenen Capitellida. Levemåten til fjæremarken er som hos rørboende familier, men den graver på veldig grunt vann. Veiene de graver er U-formede ganger, og de to åpningene svarer til for- og bakenden til marken. Den kan minne mye om meitemark, men fjæremarken har buskformede gjeller langs begge sider midt på kroppen, og lite utviklede parapodier med hårformede børster på framparten av kroppen. Kroppen er sylinderformet, og fargen kan være alt fra rødlig rosa, gulaktig, rød med blåskjær, grønnlig til olivenfarget. Den egner seg også veldig godt som agn når man skal fiske. Leineslottet. Leineslottet (tysk: "Leineschloss") er et klassisistisk slott i den tyske delstaten Niedersachsens hovedstad Hannover. Niedersachsens landdag har siden 1962 holdt sine møter i slottet. Slottet som ble oppført i 1637 i bindingsverk, ligger ved elven Leine. Bygningen er flere ganger utvidet, ombygget, ødelagt og etter den andre verdenskrigen også gjenoppbygget. Fra 1837 til 1866 var slottet residens for Hannovers konger. Arbeidermesterskapet i fotball 1935. Arbeidermesterskapet i fotball 1935 var en norsk fotballturnering som ble arrangert av Arbeidernes Idrettsforbund (AIF). vant turneringen etter å ha slått Sparta (Sarpsborg) 2-1 i finalen. Hjemmets ønskeplate 1966. "Hjemmets ønskeplate 1966" er en musikk-EP med Kirsti Sparboe, utgitt i 1966. 2. divisjon fotball for herrer 2013. 2. divisjon fotball for herrer 2013 (også kalt Oddsenligaen 2013'") består av 56 lag fordelt på fire avdelinger. Fotometri (astronomi). Fotometri er i astronomien en teknikk for målinger av "flux", eller intensiteten til et himmellegemes elektromagnetiske stråling. Vanligvis viser fotometri til målinger over store bølgelengdebånd av stråling; når man måler spektralfordelingen i tillegg til mengden av stråling, brukes begrepet "spektrofotometri". Lene E. Westerås. Lene E. Westerås (født) er en norsk forfatter og gjendikter. Hun debuterte i 2010 med billedboka Vilja på handletur, og i 2011 kom diktsamlinga "Elefantens sorgdepot." Westerås har gått forfatterstudiet ved Universitetet i Tromsø. Hun er bosatt i Tromsø og er styreleder for Stiftelsen Litteraturhus Nord. I 2007 og 2008 var hun styreleder for Nordnorsk Forfatterlag og hun var styreleder for Ordkalotten - Tromsø internasjonale litteraturfestival, fra 2008 til 2010. Fra 2005 til 2010 var hun medredaktør i det litterære tidsskriftet Kuiper, som hun også var med og stiftet. Hun har medvirket i en rekke antologier og gjendiktet poesi av den engelskspråklige indiske forfatteren Anjum Hasan til norsk. I 2009 var hun redaktør og medforfatter i Palestinakomiteens 40-års jubiluemsbok, "Med håpet som våpen." Ljøsheim. Ljøsheim er et område på vestsiden av Åstdalen i Ringsaker kommune i Hedmark. Ljøsheim ligger ca. 850 moh.. Område. Stedet er kjent som et hytteområde. Det finnes om lag 1200 fritidsboliger i Ljøsheim og Omegn Vel, som inkluderer områdene Grunna og Nes. Den lokale butikken og kroa Hygga er et samlepunkt for turgåere og besøkende. Landskapet i Ljøsheim-området er hovedsaklig fjell, skog og myr, med noen innsjøer. Vår, sommer og høst benyttes friområdene av turgåere, bærplukkere og fiskere. Om vinteren er det et populært område for langrenn, og løypenettet er kjent for god kvalitet. Birkebeinerrennet passerer i deler av skiløypene hver vinter, og deltakerne i Birkebeinerrittet sykler gjennom området hver sommer. Skien Venstre. Skien Venstre er Venstres lokalforening i Skien. Lokallaget er Telemarks største med 77 betalende medlemmer (2012). Etter lokalvalget i 2011 ble Geir Arild Tønnessen fra partiet, varaordfører. Partiet sitter i posisjon med Ap, Sp og Sv og har tre representanter i bystyret med Kenneth Berg, Geir Arild Tønnessen og Signy Gjærum, hvor de to sistnevnte også sitter i formannskapet. Etter lokalvaget i 2011 endte Venstre opp med å bli Skiens femte største parti med en oppslutning på 5,1%, en nedgang på 0,2% fra lokalvalget i 2007. Historikk. "Tabellen viser Ordførere og varaordførere fra Venstre i Skien kommune." "Tabellen viser Skien Venstre representanter i bystyret" " satt også som ordfører i Skien kommune i perioden 1912 til 1914, men da som representant for partiet Frisinede Venstre som senere ble en del av partiet Høyre" Kommunevalg. "Tabellen viser antall stemmer og prosentvis oppslutning for Skien Venstre i alle perioder etter 1945" "I begynnelsen av syttiårende var det store interne uenigheter i Venstre omkring forholdet til EEC (dagens EU). Dette ble en av de viktigste årsakene til splittelsen av Venstre på landsmøtet i Røros i 1972. Hvilket medførte at ja-fløyen brøt ut og dannet Det Liberale Folkepartiet. Etter splittelsen i 1972 har Venstre hatt noe lavere oppslutning under storting og kommunevalg, også i Skien har Venstre hatt lavere oppslutning etter splittelsen i 1972." Hygga. Hygga er en kro og nærbutikk som ligger på Ljøsheim, et område i Ringsaker kommune i Hedmark. Hygga Fjellkro og Handel befinner seg i et hytteområde kjent for godt tur- og langrennsmiljø. Kroa er et samlepunkt for besøkende. Stedet serverer enkel kro-mat og har alle rettigheter. Butikken fører aviser og nødvendige basisvarer. Hver påske arrangerer frivillige fra nærområdet et utendørs karneval for barn, med rebusløp på langrennsski og premier til de beste kostymene. Ivar Medaas aller beste. "Ivar Medaas aller beste" er et samlealbum med Ivar Medaas, utgitt i 1979. Kumelk. Kumelk er melk fra ku og den type melk som drikkes mest i Norge. Kumelk i Norge. Kumelk deles normalt opp i søtmelk og syrnet melk. Søtmelken er pasteurisert, og utenom skummet melk også homogenisert. Syrnet melk er homogenisert og høypasteurisert, og tilsatt ulike melkesyrebakterier. Syrnet melk kommer både med og uten probiotiske melkesyrebakterier, og også med tilsatt smak. Det selges også langtidsholdbar melk, laktosefri og laktoseredusert melk, samt økologisk melk. Se også. __NOTOC__ Hard asfalt (album). "Hard asfalt" er et musikkalbum med musikken fra filmen Hard asfalt, utgitt i 1986. Wenche Sørum Lønnquist. Wenche Sørum Lønnquist (født Wenche Sørum 10. juli 1951 i Oslo) er en norsk tidligere friidrettsutøver fra Bærum. Hun ble tildelt kongepokalen under NM i både 1970 og 1972 etter ny mesterskapsrekord på 1500 meter begge gangene. Hun representerte IL Tyrving. Sørum Lønnquist satte hele 9 norske rekorder på 1500 meter i perioden 1969 til 1972, samt en på 3000 meter i 1974. De siste årene konkurrerte hun med treningspartneren Grete Andersen Waitz. Under Sommer-OL 1972 i München konkurrerte de begge på 1500 meter. 19 år gamle Waitz ble slått ut i forsøket, mens to år eldre Sørum satte norsk rekord i forsøksheatet og gikk til semifinalen. Der senket hun rekorden med 4,4 sekund til 4.09,70. Det ble hennes beste løp og per 2012 er hun nummer 8 gjennom alle tider i Norge med det løpet. Jan van der Heyden. Jan van der Heyden (Jan van der Heijden, Jan van der Heijde) (født 5. mars 1637 i Gorinchem, død 28. mars 1712 i Amsterdam) var en hollandsk maler under den nederlandske gullalderen. Han arbeidet i tillegg som oppfinner og ingeniør og regnes som Austin & Ally (album). "Austin & Ally" er et musikkalbum med Ross Lynch, utgitt den 11. september 2012 i USA og kommer i Norge den 31. oktober 2012. Albumet inneholder musikken fra TV-serien med samme navn. Georg Herman Krohn. Georg Herman Krohn (født i 1831, død i 1870) var en norsk skuespiller. Familie. Han var far til skuespilleren Lully Krohn (1862–1947), tegneren Olaf Krohn (1863–1933), ingeniøren Georg Monrad Krohn (1865–1934) og skuespilleren Michael Krohn (1867-1918). Sønnen Georg Monrad Krohn ble far til skuespilleren Lillebil Ibsen (1899-1989). Karriere. «Næst efter Repræsentanterne for disse to Hovedroller fortjener Hr. Krohn at nævnes som Jatgeir Skald. Fremsigelsen af Kvadet var lidt stiv; men det kan vel være et Spørgsmaal, om ikke Skylden herfor er vel saa meget at søge i Kvadet som hos Skuespilleren. Rollen er liden, men særdeles smuk, og Hr. Krohn spillede den med en Finhed og Hjertelighed, der synes at maatte anbefale ham til at forsøges i andre Roller end "gamle Notarer."» «Stykkets bedst tegnede Karakter er Lundestad, og Hr. Krohns Fremstilling af ham var slaaende naturtro. Man kjendte øjeblikkelig Manden igjen deroppe paa Talerstolen, og for hver Replik, som siden faldt, havde man den Fornøjelse at kunne sige: det er ganske rigtig, denne Mand har vi seet og kjendt ude i Livet. Skulde der være noget at udsætte, saa maate det være dette, at han siger enkelte Repliker med en altfor klart fremlagt Bevidsthed om deres satiriske Braad, at Smilet i Begyndelsen er for sødt og for staaende, og Holdningen ikke tung og træg nok. Ingen af disse mulige Brist er dog saaledes fremtrædende, at de svække Billedet i noget Mon, som er at tale om.» Lully Krohn. Frederikke Louise Krohn (født i 1862, død i 1947), kalt Lully, var en norsk skuespiller. Familie. Lully Krohn var datter av skuespilleren Georg Herman Krohn (1831–1870). Hun var søster av tegneren Olaf Krohn (1863–1933), ingeniøren Georg Monrad Krohn (1865–1934) og skuespilleren og oversetteren Michael Krohn (1867–1918). Hennes bror Georg Monrad Krohn var far til skuespilleren Lillebil Ibsen (1899-1989). Karriere. «Frøken Krohns Gjengivelse af Hedvig vandt og vil fremdeles vinde megen Paaskjønnelse.» «Christiania Theater gav igaar "Vildanden" for anden Gang. Huset var ikke fuldt, formentlig paa Grund af Uveiret. Bifaldet faldt adskilligt sparsommere end isøndags. Mest Bifald lød der efter 4de Akts Slutning, hvor særlig Frk. Krohns Spil syntes at vinde megen Paaskjønnelse.» «En glædelig Overraskelse maa det vistnok siges, at Frøken Krohn´s Hedvig har beredt os. At give med Naturlighed, men mere ogsaa kunstnerisk forstaaet og behersket det rent barnlige, parret med Frembrud af stærk Følelse, saaledes som det her fordres, er en særdeles vanskelig Opgave; Fremstillingen vil lettelig blive enten for tung eller for overfladisk, forlidet barnlig eller det modsatte, og man kunde hos den unge Kunstnerinde ikke vente, at hun skulde formaa at skabe et i alle Henseender saa sikkert og dybt følt og saa smukt og virkningsfuldt gjennemført Billede. Særlig er hendes fortvivlede Sorg over Hjalmars Bortgang i 4de Akt sand og gribende.» «Stor Interesse knyttede sig til Frøken Krohns Rolle. Den unge Kunstnerinde udførte den paa en Maade, som gjorde hende til Aftenens Helt. Der var en Finhed, Følelse og Skjønhed i hendes Fremstilling af den unge Pige, som gik lige til Hjertet. En meget væsentlig Del af Æren for, at Stykket gik, som det gik, tilkommer hende. Da Publikum til Slutning gjorde de mest energiske, men forgjæves Forsøg paa at faa en Fremkaldelse af de rollehavende istand, raabtes der ogsaa stærkest og mest vedholdende paa hendes Navn.» «Om Besættelsen af de øvrige, større Roller kunde der, naar Hedvig undtages, neppe rejses Tvil. Rollen blev overladt Frk. Krohn. Man var enige om, at hun for Øjeblikket omtrent var den eneste af Theatrets yngre Damer, i hvis Naturel, Art af Begavelse og ydre Person, man øjnede Betingelser for at kunne løse Opgaven saaledes, at det tragiske ikke blev for stærkt fremhævet paa det barnliges Bekostning, eller omvendt en Jagen efter "sød, barnlig Naivitet" ikke trykkede Figuren flad i traditionel, ingenuemæssig Pjattethed. Men man var dog ligefuldt en Smule ængstelig for Udfaldet. Det var første Gang Frk. Krohn prøvede sin Begavelse paa en Opgave af denne Art, og saa var Opgaven en af de sværeste, som overhovedet kan gives en scenisk Kunstner. Men hun løste den; hun løste den overraskende godt. Hendes Opfatning og Karakteristisk var aldrig overfladisk eller tynd, og træffende rigtig paa alle væsentlige Punkter. Hedvigs rørende Skikkelse tabte i hendes Fremstilling intet af sin skære Poesi; tvertimod var dette væsentlige Moment i den Figur, Frk. Krohn havde skabt, saa rigt og samtidig saa kunstnerisk behersket tilstede, at jeg er vis paa, hun her har givet alt, hvad Ibsen selv har villet. Men det voldsomme Udbrud i fjerde Akt, og saa femte Akt med den dybe, indadvendte Jammer, der faar Udtryk i en eneste Replik, "Vildanden!", - kunde hun ogsaa holde denne Side af Rollen oppe uden at forløfte sig paa den? Det var navnlig paa dette Punkt, vi følte en vis Ængstelse, - og desto større var vor Glæde over at finde Ængstelsen unødvendig. Vi havde frygtet to Ting: Enten gir hun sig over og lar det skure, som det kan, eller hun skruer sig op i indholdsløs Pathos. Og saa mødte der os en Smerte, ikke alene dyb og ægte i sit Indhold, men ogsaa sikker i Valget af ydre Midler. Og hvad der endelig giver Frk. Krohns Hedvig sit største kunstneriske Værd, var at Figuren herunder ikke faldt i to, men at begge Sider var sammensmeltet til en enkelt, hel Skikkelse, der var ligesaa klar i sit indre Væsen, som sikker i sin ydre Form. At Frk. Krohn har løst denne vanskelige Opgave paa en saa overraskende heldig Maade, bør være et Fingerpeg for hendes fremtidige Anvendelse.» Manhaeprisen. Manhaeprisen ("Manhae Daesang") er en serie utmerkelser som utdeles til minne om den buddhistiske reformator og anti-japanske uavhengighetsaktivist Han Yong-un (kjent som "Manhae", 1879–1944). Prisen ble opprettet i 1997. De utdeles av det sørkoreanske "Selskapet til fremme og utøvelse av Manhaes tanker". Den kinesiske forfatterforening. Den kinesiske forfatterforening (kinesisk: 中国作家协会) ble opprettet i september 1953 i Folkerepublikken Kina. Foreningen hadde 6.442 medlemmer i 2001. Den har sete bydistriktet Chaoyang i Beijing. Den kinesiske forfatterforening utgir flere tidsskrifter, både et generelt og en rekke som er spesialisert innen prosa, poesi, folkelitteratur, og annet. Foreningen har sitt eget forlagshus. I tillegg til denne sentrale nasjonale forfatterforeningen finnes det også forfatterforeninger på provinsnivå. Per 2001 var det slik ytterligere over 33.000 forfattere registrert som medlemmer i disse ca 40 medlemsorganisasjonene. Stutum Speaking. "Stutum Speaking" er et album med Stutum, utgitt i 1973. For albumet fikk han Spellemannprisen 1973 i Åpen klasse. Stutum 2. "Stutum 2" er et album med Stutum, utgitt i 1973. Sommersafari og Waldorf. "Sommersafari og Waldorf" er et album med Stutum, utgitt i 1976. Få det ud. "Få det ud" er et musikkalbum med Asfalt, utgitt i 1984. Dette var gruppas eneste plate med Mia Gundersen som vokalist. Cautethia. "Cautethia" er en slekt av svermere. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 28-45 millimeter), kraftige, gråbrune svermere. Forvingene er kamuflasjefarget i grått eller brunt. Bakvingene er gule med svart ytterkant. Levevis. Larvene lever på planter i maurefamilien (Rubiaceae). De voksne sommerfuglene flyr i skumringen og besøker gjerne blomster. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom-Amerika og Karibia (inkludert Florida). Aellopos. "Aellopos" er en slekt av svermere. Utseende. Middelsstore (vingespenn 40–65 millimeter), svært kraftige, mørkbrune svermere. Kroppen er kort og tykk, bakkroppen vanligvis med et hvitt tverrbelte og med en kraftig dusk av hår på bakkroppsspissen ("hale"). Vingene er påfallende små sammenlignet med kroppen, forvingen har ofte to uregelmessige, samle, hvite tverrbånd. Levevis. Larvene lever på planter i maurefamilien (Rubiaceae). De voksne sommerfuglene flyr gjerne om dagen, men også i skumringen, og besøker blomster. Utbredelse. Slekten er utbredt i Amerika, fra New York til sørspissen av Sør-Amerika. Sørflaggermus. Sørflaggermus ("Eptesicus serotinus") er medlem av "Eptesicus"-slekta i glattnasefamilien. Sørflaggermusa er på størrelse med storflaggermus. Arten vart første gong påvist i Noreg i 2011. Viruset EBL1 (European Bat Lyssavirus 1), som gjev liknande sjukdomsforløp hos menneske som med rabies hos rev, har hovudsakleg blitt funne hos sørflaggermus. I Noreg er det ikkje blitt observert rabiessmitte hos flaggermus. Wittusen & Jensen. I dag er Wittusen & Jensen en moderne bedrift med omkring 200 ansatte og en omsetning på over 600 millioner kroner. Hovedkontoret ligger på Rødtvet i Oslo, og bedriften er etablert med salgskontorer i store deler av landet. 2. august 1897 etablerte Claus S. Wittusen og Paul H. Jensen sin spesialforretning for kontorer med ”trykksaker og protokoller”, i Skippergaten 19 i Kristiania. Nøysomhet og risiko var stikkord for etableringen, men forretningsidéen har vist seg sterk nok til å holde gjennom opp- og nedturene, kriser og krig. Gjennom tidene er det satset på virksomhetsområder vi i dag er spesialister innen. Wittusen & Jensen er i dag en toneangivende bedrift innenfor visuell kommunikasjon, profil og firmagaver, og kontorets dagligvarer. Likevel er det ikke maskiner og papir som er hjertet i bedriften, det er menneskene som arbeider i bedriften. Helt fra begynnelsen i 1897 har dedikerte mennesker med visjoner og pågangsmot skapt et unikt arbeidsmiljø. De som i dag utgjør bedriften, kan støtte seg til mange generasjoner flinke folk, håndverkere, ledere, visjonære og kremmere, som alle har bidratt til et solid og fungerende miljø. Derfor er Wittusen & Jensen en levende bedrift i dag, og en visjonær virksomhet for fremtiden. Field productions. Field Productions (forkortet FP) er et produksjonsselskap fra Lørenskog som produserer Skifilmer. Selskapet ble etablert i 2004 av Filip Christensen, som jobber sammen med partnerene Even Sigstad og Lasse Nyhaugen. I tillegg har selskapet et crew på fire andre. Selskapet har produsert åtte skifilmer i full lengde, og har vunnet en rekke priser innenfor sjangeren. Ifølge Christensen, er deres absolutte mål er få overført stemningen de på settet opplever, over til seerne. FP er berømt for å benytte skikjørere som vanligvis ikke bruker å være med på film, som for eksempel alpinisten Aksel Lund Svindal. De har også laget en rekke med reklamefilmer for blant annet Fiat, Visit Norway og Bergans. Historie. Filip Christensen startet opp field productions i 2002, men da kun for å lage skifilmer med og for venner og bekjente. Siden 2004 har de gitt ut en film i full lengde, med unntak av 2012, da de har arbeidet med et toårsprosjekt, som skal stå ferdig november 2013. Budsjettene og omfattelsene på filmene har økt med hver produksjon. Sommeren 2012 anskaffet FP seg egne lokaler i Oslo, med egne arbeidstasjoner for alle ansatte, møterom og visningsrom. Fram til da hadde hovedsakelig all redigering, møter og lignende foregått i kjellerstua til Christensen på Lørenskog. Being There (2011). Being There er FPs siste film. Den er skutt med RED i HD, og er den eneste filmen så langt som er utgitt på blu-ray. Medvirkende utøvere er blant annet Aksel Lund Svindal, PK Hunder og Jon Olsson. Den er i tillegg til diverse steder i Norge, skutt i New Zealand og i Japan. Filmen ble vist vist på skifilmfestivaler over hele verden. 1250 personer så premieren på Folketeateret i Oslo, og den har totalt blitt sett av over 5 millioner mennesker. VGTV produserte en serie bakomfilmer for filmen, kalt Being There 2.0. Filmen vant prisene for beste europeiske film og beste teaser på International Freeski Festival i Annecy, Frankrike Side by Side (2010). Selskapets til nå lengste film er Side by Side med sine 160 minutter. Den er i likhet med Being There skutt i HD, men kun utgitt på DVD. Filmingen på norsk jord foregikk blant annet i Sogndal, i Jotunheimen og på Galdhøpiggen, og det ble også skutt deler i British Columbia og i Alaska. Kjente kjørere som er med på filmen inkluderer Aksel Lund Svindal, Henrik Windstedt og Jon Olsson. Field Production's medregissør Even Sigstad er også med i filmen. Det ble også produsert en serie bakomfilmer for VGTV, kalt Side by Side 2.0. Filmen vant prisen for beste europeiske film på festivalen International Freeski Festival, og Side by Side 2.0 vant prisen for beste web-serie på Nordic Media Festival i Bergen. Eyes Wide Open (2009). Eyes Wide Open fokuserer på utvikling som alpin skikjøring opplever, og ble filmet på ukonvensjonelle steder som for eksempel Stockholm og Helsinki. i tillegg til pudderområder i østerrike og i Canada. I likhet med de to siste filmene, er også Aksel Lund Svindal, PK Hunder og Jon Olsson de mest profilerte utøverene i filmen. DVD-utgivelsen ble komplementert med en dokumentar om utøverene og deres tanker om filmen på en annen disk. Get Lucky (2008). I motsetning til de fleste andre nyere filmene til Field Productions er Get Lucky kun filmet i Norge. Filmen vant prisen Juryens favoritt på International Freeski Festival i Montreal, Canada, og ble kåret til den beste ekstremsportfilmen i 2008 av Fri Flyt. Magic Moves (2007). Magic Moves inneholder kun bykjøring og frikjøring, i motsetning til de andre filmene til FP, som alle innholder store mengder parkkjøring. Det er den første filmen de har filmet med helikopter. Welfare (2006). I wellfare er det kun jibbing som er satt i fokus. Både Sigstad og Christensen medvirker selv, i tillegg til den norske superprofilen PK Hunder, er både Christensen, Sigstad og Nyhaugen selv foran kamera. "Selskapet har lagde også en film i 2004 og en i 2005, men disse er ikke tilgjengelige for salg eller visning." Teknikk. Field Productions er velkjente for filmatografien og kamerateknikken sin, og selskapet innehar en massiv bruk av følgeskudd, jiber og kraner. FP har helt siden Get Lucky brukt helikoptre under filming. Nesten alle segmenter av de tre siste filmene er skutt med RED One, og den neste filmen skal også inneholde 3D-segmenter. I takt med slagordet ”Fearless and innovative” (”Fryktløs og innovativ”) legger FP vekt på bruk av nye teknikker og nytt utstyr når de produserer filmsegmenter. FP har helt siden Get Lucky brukt helikoptre under filming. Musikk. FP er kjent for å ta i bruk musikk fra artister som ennå ikke er allment kjente, og spesielt fra norske artister. Det mest kjente eksempelet ble til i 2005 da Christensen kontaktet den norske musikkprodusenten Marius Gangstad (også kjent som Philter) for å få bruke sangen ”love” i traileren til sin kommende film ”Welfare.” Dette sendte Philters popularitet til himmels og kort tid etter var han artisten med flest nedlastinger på Urørt, og det er han ennå. Reklamefilm. FP har produsert reklamefilmer for både Visit Norway, Bergans, Fiat og Suzuki. I et intervju med ekstremsport-bladet Fri Flyt har Sigstad sagt at markedet for skifilmer ikke er stort nok, og at de var nødt til å gjøre reklamefilmer for å kunne drive selskapet med overskudd. Field Fall festival. Den 10. November arrangerer Field Productions ”Field Fall Festival.” En egen festival på Stortorget i Lillehammer, der ungdom skal konkurrere i dirt-sykling, skating og skikjøring. Christensen sier at festivalen er et prosjekt med fokus på egenidrett hos barn og ungdom, som et forprosjekt opp mot ungdoms-OL i 2016. Shall We Meet Beyond the River? «Shall We Meet Beyond the River?» er en amerikansk salme. Teksten ble skrevet av Horace L. Hastings i 1858 og melodien ble skrevet av Elihu S. Rice i 1866. Mens han var sekretær og sang i koret til baptist-søndagsskolen i Logansport, skrev Rice melodien og sendte den til Rev. Robert Lowry, som da var redaktør for musikkavdelingen til "Young Reaper", ei søndagsskoleavis, publisert i Philadelphia. Den ble godtatt og først publisert i den avisen. Norsk versjon. Salmen ble oversatt til norsk av Christian Torjussen i 1877. Den norske tittelen er «Skal vi møtes hist ved floden». Thomas Silverstein. Thomas Silverstein på et udatert fengselsbilde Thomas Silverstein (født i 1952) er en dømt drapsmann fra USA som er den nåværende fangen hos Bureau of Prisons som har sonet lengst i isolat. Han har vært i isolasjon siden 1983. Vik kraftverk. Vik Kraftverk er et vannkraftverk i Roan kommune i Sør-Trøndelag som eies og drives av TrønderEnergi. Kraftverket utnytter et fall på rundt 89 meter mellom Øvre og Nedre Vikvatnet og drives av en horisontal Francisturbin. Pilgiftfrosk. Pilgiftfrosk ("dendrobatidae", 175 arter) er en type frosk ("amfibier") som holder til i tropiske skoger fra Costa Rica til Brazil, gjerne nær vann som dammer og bekker. De har en naturlig levetid på 15-16 år og opp til 20 år i fangenskap. Størrelsen varierer fra 1-7 cm, avhengig hvilken art, men de er ofte små. Fargedrakt og gift. Pilgiftfrosken har en utrolig fargedrakt. Fargene varierer mellom gul, kopper, rød, grønn, blå eller svart. De sterke fargene er til for å advare potensielle rovdyr om at de bærer en svært sterk gift. Disse froskene bærer på en av de sterkeste giftene som man vil finne på Jorden. Den 5 cm lange rasen "Gyllen pilgiftfrosk" har nok gift til å ta livet av ti menn eller titusen mus. Årsaken til giften er enda ukjent, men forskere har en teori om at det er føde til frosken som gjør den giftig. Biller, maur og termitter som spiser giftige planter kan være en årsak til dette. Frosker i fangenskap utvikler ikke giften, trolig grunnet mangel på føde som den ville pilgiftfrosken får. Giften er forsket på til medisin og forskere har funnet ut at det kan brukes som smertestillende. Dessverre har giften gitt mennesker store bivirkninger som gjør legemiddelet usikkert. Navn og fiender. Navnet til frosken kommer fra Urfolket Embra i Colombia. I flere århundrer har urfolket brukt giften til froskene i jakt. Pilene de brukte i blåserør ble dyppet ned i giften før de ble tatt i bruk, noe som gjorde jakten effektiv. Frosken har ikke mange naturlige trusler, kun en naturlig fiende. Slangen "Leimadophis epinephelus" er resistent mot giften til frosken. Yngling. Pilgiftfrosken yngler nær dammer og bekker. Parringsritualet går ut på at hannen finner en yngleplass, før de begynner med parringsrop. Hanner er svært territoriale og bryter for å forsvare det. Hunner kan også begynne å bryte om det er kamp om hannen og redet. Eggene legges på en fuktig plass, gjerne blant løv, planter og røtter. Pilgiftfrosken yngler likt som fisker. Hunnen legger eggene først før hannen går og befrukter eggene like etterpå. Når eggene har klekket er det hannen som får størst instinkt og bærer rumpetrollene ned til dammer eller bekker. Begge partnerne viser uvanlige foreldreinstinkt og det er ikke unikt, men hannen utmerker seg mest blant denne typen frosk. Pilfigtfrosken kan skilles mellom kjønnene ved å se på den fremste tåen på frembeina. I tillegg har hannen sterkere fargedrakt og er mer aggressive enn hunnene. Hunnene har fordel av at hun velger partner til parringen. Kilder. http://en.wikipedia.org/wiki/Poison_dart_frog Sindre W. Goksøyr. Sindre Wexelsen Goksøyr (født i 1975 i Oslo) er en norsk tegneserieskaper og illustratør. Goksøyr illustrerte i 2012 boken "Kongen Din", skrevet av Odd-Magnus Williamson. Goksøyr er medlem av tegneseriefellesskapet Dongery. Valhalla Centre. Den lutherske kirken i Valhalla Valhalla Centre er et lite sted nordvest for Edmonton i Alberta i Canada. Området blir kalt for «The Peace Country» og nærmeste by er Grande Prairie. Da Canada åpnet «The Peace Country» for nybyggere som ville drive jordbruk, reiste mange norske familier dit og slo seg ned. Mange av disse norske familiene hadde tidligere bodd noen år i USA. De kom først til Canada tidlig på 1900 tallet og etablerte seg på steder som Kingman, Bardo og Camrose, sør for Edmonton. Til The Peace Country og Valhalla kom de første norske i 1912. Valhalla ble det nye senteret for nordmenn som kom til dette området i Canada. Den tidligere misjonær til Kina, Halvor Nilsen Rønning, etablerte den første lutheranske kirke der og var den som gav stedet navnet Valhalla etter vikingenes Valhall («Der gudene bor»). Valhalla var i mange år et blomstrende samfunn med drift på alle gårdene rundt. I dag er mange sluttet med gårdsdrift og flyttet inn til de nærmeste byene Grande Prairie, Edmonton og Calgary, men fremdeles finnes det både annen og tredjegenerasjons nordmenn i Valhalla og mange norske tradisjoner blir fortsatt holdt levende. Allround-NM på skøyter 1963 for herrer. Allround-NM på skøyter 1963 for herrer ble avholdt 19. og 20. januar 1963 på Hamar Stadion, Hamar. med 24 deltakere. Arrangører var Hamar IL. Norgesmester 1963 ble Knut Johannesen med ny verdensrekord sammenlagt (183.035 poeng) og norsk rekord på 5000 m (7.47,1) og 10 000 m (16.08,5). Alv Gjestvang satte ny norsk rekord på 500 m (40,8). Bare Kupper`ns rekord på 1500 m (2.10,6) fra Tønsberg helga før "ødela" full pott. Sammenlagt. - A= Steinar Solberg ble dømt etter Martin Holtung i samløp. - Ottar Kåsa. Ottar Kåsa (født 1983) er en norsk hardingfelespelemann og prisbelønnet felemaker bosatt i Bø i Telemark. Han kommer opprinnelig fra Arabygdi i Vinje Kommune. Kåsa har vunnet Landskappleiken i Seljord i 2010 og på Otta i 2011. Slik er han dobbelt regjerende norgesmester i hardingfelespill. Han starta for alvor som felemaker i 2005, da han kom i lære hos Sigvald Rørlien på Ole Bull-akademiet på Voss. Her var han i 3 år, og har etter det etablert seg med eget felemakerverksted i Bø i Telemark. Blender (redskap). Blender er et redskap som brukes for det meste på kjøkkenet og i laboratorium. En blender kan mikse sammen drikker og lage puré av diverse matvarer. En standard blender er bygd opp hovedsakelig av en karaffellignende kanne. I bunnen av karaffelen er det skarpe blader som roteres av motoren i bunnen. På toppen er det et lokk slik at innholdet ikke faller ut ved miksing. Det finnes mange forskjellig typer blendere med forskjellig bruksområder. De nyeste variantene har en stavmikser og motor i toppen som forbindes med bladene i bunnen slik at den kan brukes i hvilken som helst beholder. Det finnes uttallige mange oppskrifter på diverse drikker og matvarer som kan lages i en blender. En blender kan være lagd av stål, plastikk, porselen eller glass. De mordene blenderne har forskjellige hastigheter ved miksing. Noen blendere har hastighet etter styrke andre har hastighet etter hva man skal lage. Valget er ofte i form av en knapp eller bryter. Lav -drevne blendere trenger en form for væske for at blenderen skal fungere på riktig måte. Det er fordi væsken som ligger i blenderen flyttes opp mot lokket og rundt i beholderen og ned til bunnen igjen. De litt mer kraftige blenderen er i stand til å knuse diverse matvarer som korn, is, grønnsaker, kjøtt og fisk uten slik hjelp. Det finnes også håndholdte blendere. De har ingen kopp som skaper samme funksjon som ved en standard blender. En håndholdt blender har et rundt hode nederst med skarpe blader. Når den senkes ned i en beholder skjer prosessen under dette hodet. I den senere tiden har det blitt enda mer populært å lage diverse matvarer i en blender. Det blir det ofte kaldt «Food processor». For mennesker som har nedsatt tyggeevne er dette et godt alternativ for å knuse maten. Babymat blir ofte lagd i en «Food processor». Shaping. miniatyr Når man skal lære en hund en ny øvelse kan man som regel bare forsterke den adferddu vil hunden skal lære seg akkurat i det hunden utfører den. Shaping er en type trening av hund hvor man i flere trinn lærer hunden å utføre en øvelse. I shaping setter man kriterier og forsterker kun de atferder som oppfyller disse. Ved å gradvis forme fram en adferd kan man lære hunden en adferd den ikke kunne fra før. Denne formen for hundetrening ble oppdaget da en mann med navn Skinner fikk i oppgave å lære en hund å hoppe. Hunden skulle ikke hoppe over et hinder, men rett opp og ned. Skinner løste oppgaven ved at han belønnet hunden hver gang den løftet snuten en anelse opp i luften. Da hunden hadde forstått at det lønnet seg å løfte snuten satte Skinner høyere krav. Nå måtte løfte hele hodet og snuten for å få belønningen sin. Da hunden hadde lært seg dette hevet han nok en gang kriteriene og krevde at hunden måtte løfte beina i lufta for å få belønning. På denne måten fortsatte han til hunden tilslutt skjønte at den måtte hoppe for å få belønningen. Dette var første gang noen hadde lært en hund en ønsket adferd ved hjelp av shaping. Det samme kan man gjøre med en rekke andre atferder man ønsker å lære hunden. Man kan for eksempel bruke shaping til å lære en hund å snurre i rundt sin egen kropp. Man deler opp øvelsen og i starten belønner man bare at vender blikket mot siden. Deretter bygger du videre på øvelsen og krever at hunden skal vri på hele hodet. Tilslutt skal hunden vri seg hele veien i rundt før den får belønningen sin. Det har vist seg at shaping også har blitt brukt i naturen. Geiter har etter erfaring lært seg at når det er tomt for blader og mat på bakken må de sakte men sikkert strekke seg oppover i trærne. Tilslutt står de i trærne å spiser maten sin. Noen shaper også uten at de helt er klar over det. Om hunden av og til vil strekke seg fremover til gode lukter når den er ute på tur, får den belønnet seg selv når den drar seg fram. Etter hvert vil da hunden skjønne at det lønner seg å dra i båndet for å få belønningen, som i dette tilfellet er godlukt. Man kan også kjenne igjen shaping oss mennesker. Et eksempel på dette kan være om et barn maser etter en leke i leketøysbutikken. Om foreldrene gir etter å gir barnet leken det har så lyst på vil dette være som en belønning for alt maset barnet akkurat har drevet med. Neste gang man kommer inn i en leketøysbutikk maser barnet enda mer og skjønner at foreldrene til slutt vil gi opp. Etter et par slike hendelser vil barnet ligge på bakken mens det gråter og maser om leken. Barnet gjør det foreldrene har lært det ved å gradvis forme fram adferden ved hjelp av shaping. Oppdeling av øvelser og hurtigere utførelse Ved hjelp av Shaping trenger man ikke være avhengig av at hunden kan utføre den aktuelle øvelsen fra start av for å kunne belønne. Men om man klarer å se deler av en hel øvelse i en adferd hunden utfører er det mulig å gradvis nærme seg den fullkomne øvelsen ved å forsterke adferden hunden gjør. Shaping brukes også til å lære hunden å utføre øvelser raskere. Har hunden en treg sitt og man ønsker å gjøre den raskere, velger man ikke å belønne det første trege sitten, men venter heller til det andre eller tredje hvor hunden setter seg ned litt raskere enn tidligere. Det trenger ikke være mye, dette handler om brøkdelssekunder. Etter hvert i treningen belønner du bare raske sitt. Hunden vil da av hjelp fra Shaping som treningsmetode lære seg at det er en rask sitt som skaffer belønningen. Shaping er en morsom og lett treningsmetode som vi alle har muligheten til å sette oss inn i og klare å bruke. Kilde: Boken "Fra hverdagslydighet til konkuranse" utgitt av Canis Maxim Tsigalko. Maxim Tsigalko (Maksim Tshyhalka på hviterussisk) (født 27. mai 1983) er en tidligere hviterussisk fotballspiller, som spilte spiss. Han la opp i 2010, på grunn av vedvarende skadeproblemer. Han har også en tvillingbror, keeperen Yuri, som er aktiv profesjonelt i dag, og som spilte med Maxim i Dynamo Minsk. Karriere. Hans profesjonelle fotballkarriere begynte hos ungdomslaget til Dinamo Minsk, Dinamo–Yuni Minsk i 2000. Året etter ble han flyttet opp til a–laget, hvor han ble frem til 2006. Her scoret han 24 mål på 53 kamper, og i sin beste sesong ble det elleve mål på 18 kamper. Det ryktes at trøbbel mellom Tsigalko og treneren i Dynamo Minsk var grunnen til at han ikke fikk mer spilletid. Han spilte mellom 2002 og 2004 elleve landskamper for det Hviterussiske u–21 landslaget, og scoret tre mål. For a–landslaget fikk han i 2003 to kamper og et mål. Med Dinamo Minsk vant han Vysshaya Liga i 2004, i tillegg til Cupen året før. I tillegg spilte han også UEFA Intertoto Cup for Dinamo. I 2006 gikk han til en ny Hviterussisk klubb, Naftan Novopolotsk. Her ble det 24 kamper, med bare tre mål. Deretter reiste han til Kasakhstan, og klubben Kaisar Kyzylorda, før turen gikk videre til Banants Yerevan i Armenia. Deretter gikk han til FC Savit Mogilev, hvor han scoret to mål på åtte kamper. I 2009 gikk Savit Mogilev konkurs, og klubben ble oppløst. Dette, i tillegg til store skadeproblemer førte til at Tsigalko la opp i 2010. Popkulturelt. Selv om han har spilt på høyeste nivå i hviterussisk liga, og har landskamper for Hviterussland, er det likevel som Maxim Tsigalko i managerspillet «Championship Manager 2001/2002» han har fått mest oppmerksomhet. Han er regnet som en av de store målscorerne på spillet, og har blant annet scoret 1000 mål på 1114 kamper. Banjoist. Banjoist er et begrep som brukes om en person som spiller musikkinstrumentet banjo, uavhengig av stil. Jon Solberg. Jon Solberg og Ni Liv under en konsert i på John Dee i Oslo i 2008. Jon Solberg (født 7. juni 1976) er en norsk musiker, låtskriver og tekstforfatter fra Bø i Telemark, mest kjent som vokalist og frontfigur i den norske countryrock-gruppa Ni Liv. Har er bror til Veslemøy Solberg og sønn av Olav Solberg. Solberg spiller gitar, banjo, fele og hardingfele, og har sammen med Ni Liv gitt ut 6 plater. Han har også spilt og/eller sunget på en rekke andre plateinnspillinger, vært medlem i ulike musikkgrupper, deltatt i tv-program som Beat for Beat, Nrk Sommeråpent, God Morgen Norge (Tv2), spilt i mange radioprogram og samarbeida med norske artister innenfor forskjellige sjangere. Han er utdanna i musikk fra Universitetet i Trondheim, og skeiv i 2002 hovedfagsoppgave om den amerikanske rockabilly-gitaristen Brian Setzer Solberg har tidligere jobba som ungdomskolelærer. Les også. Ni Liv Lee Bradbury. Lee Michael Bradbury (født 3. juli 1975 i Cowes) er en pensjonert engelsk fotballspiller og nåværende manager. Han er kjent som en The Football Leagues mest erfarne fotballspillere. Han har i løpet av sin karriere spilt mer enn 500 kamper i engelsk fotball og har i hovedsak innehatt rollen som angriper. Bradbury er mest kjent for sine opphold hos AFC Bournemouth og Portsmouth FC, men har i tillegg spilt for Manchester City FC, Exeter City FC, Crystal Palace FC, Birmingham City FC, Sheffield Wednesday FC, Derby County FC, Walsall FC, Oxford United FC og Southend United FC. Bradbury har gjennom sin karriere fra 1995 til 2011 spilt 512 offisielle kamper og scoret 92 mål. Under sin tid hos AFC Bournemouth ble han til en klubblegende, og overtok etter at han la opp som spiller, roret i klubben og ble deres manager. Etter dårlige resultater fikk han imidlertidig sparken i 2011, og har siden jobbet som juniortrener i Portsmouth FC og er for tiden manager for Havant & Waterlooville FC. Rouen-Les-Essarts. Rouen-Les-Essarts var en 6,542 km lang racerbane i kommunen Grand-Couronne, nær Rouen, Frankrike. Fra den åpnet i 1950 ble Rouen-Les-Essarts ansett som en av de beste banene i Europa, med bred kjørebane, moderne depot og tribuner. Banen gikk på offentlige veier og hadde noen middels lange rettstrekninger, en brolagt hårnålsving (Nouveau Monde) lengst mot sør, og noen blinde svinger gjennom en skogkledt skråning. Spesiell var også stigningen fra Nouveau Monde på 56 meter til Gresil på 149 meter. Rouen var fem ganger arrangør av Formel 1-løpet Frankrikes Grand Prix, hvorav det siste i 1968 blir husket for den tragiske ulykken hvor Jo Schlesser omkom i en brann i den raske Six Frères-svingen i nedoverbakke. Banen fortsatte som arrangør av viktige Formel 2-løp til 1978, og ble deretter brukt til forskjellige franske mesterskap. Banen hadde flere forskjellige konfigurasjoner. Fra 1950 til 1954 var den 5,1 km lang. En større ombygging i 1955 økte banelengden til 6,542 km, og dette var den mest kjente og berømte konfigurasjonen. Byggingen av en ny motorvei over baneområdet medførte bygging av en ny baneseksjon og banelengden ble redusert til 5,543 km. I 1974 ble det bygget en permanent sjikane i Six Frères, og denne delen av banen ble omdøpt til Des Roches. Banen ble nedlagt i 1994 av økonomiske og sikkerhetsmessige årsaker, ettersom det er svært vanskelig å arrangere løp på offentlige veier hvis moderne sikkerhetsstandarder skal oppfylles. I 1999 ble alle installasjonene med tilknytning til banen revet, inkludert tribuner, depot, autovern og baneskilt. Den brolagte Nouveau Monde-hårnålen ble også asfaltert, men det er fremdeles mulig å kjøre rundt den opprinnelige banen. Navnet «Les Essarts» kommer av en landsby som ble innlemmet i kommunen Grand-Couronne i 1874. Hemeroplanes. "Hemeroplanes" er en slekt av svermere. Utseende. Ganske store (vingespenn gjerne ca. 90 millimeter), kraftige, mørkt gråbrune til grå svermere. Kroppen er kort spoleformet, thorax har gjerne lengdestriper av lyse hår og bakkroppen lyse tverrstriper. Forvingen er noe sigdformet, med et trekantet utskudd midt på ytterkanten. Midt i vingen er det en mer eller mindre Y-formet, sølvhvit flekk. Bakvingen er brunsvart bortsett fra en lysere ytterkant. Larven har falske øyeflekker på det fjerde kroppsleddet, om den blir forstyrret, pumper den opp dette leddet og kan da minne om en liten slange, dette gir den trolig noe vern mot rovdyr. Levevis. Larvene har blitt funnet på planter i slektene "Fischeria" og "Mesechites" (familien Apocynaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Bernt Oluf Karlgård. Bernt Oluf Karlgård (født 15. februar 1887 i Verdal, død 31. mai 1973 i Oslo) var en norsk landbruksbyråkrat og redaktør fra Verdal. Han er også kjent som en av grunnleggerne av "Spelet om Heilag Olav". Personlig liv. Bernt Oluf Karlgård var sønn av gårdbruker Ola Karlgård og Bereth Tømte. Han ble født 1857 i Verdal. I 1918 giftet han seg med Astrid Hanssen, som han fikk tre barn med. Han døde i Oslo i 1973, 86 år gammel. Utdannelse og karriere. Karlgård gikk på Sund Folkehøgskole fra 1905 til 1906. Deretter tok han eksamen ved Mære Landbruksskole i 1908 og ved Norges Landbrukshøgskole i 1911. I perioden 1911 til 1913 var han gårdsbestyrer i Bærum, herredsagronom i Vestfold og lærer ved Jønsberg landbruksskole. Senere var han kontorsjef ved Provianteringsdirektoratet i 1916, kontorsjef ved Statens Kornkontor i 1927, og kontorsjef i Statens Kornforretning fra 1929 til 1953. Fra 1940 drev han hjemgården Karlgarden i Verdal. Han var redaktør i Norske Landbrukskandidaters årbok fra 1919 til 1940. I tillegg skrev han landbruksspalter i dagspressen og andre faglitterære arbeider. Tilknytning til Spelet om Heilag Olav. Bernt Oluf Karlgård var en av grunnleggerne av "Spelet om Heilag Olav", et historisk utendørsteater som har blitt satt opp årlig siden 1954 under Olsok-dagene på Stiklestad. Stykket handler om Olav den helliges ankomst til gården Sul i Verdal, og hans død under "Slaget ved Stiklestad". Bernt Oluf Karlgård ønsket å gjøre Stiklestad til «eit nasjonalt og religionhistorisk kulturmuseum» og det hevdes at det aldri hadde eksistert noe spel på Stiklestad uten hans innsats. Karlgård ønsket å involvere en profesjonell instruktør og fagskuespillere i de største rollene, noe som avvek fra Jon M. Suuls opprinnelige idé. Suul gikk likevel med på Karlgårds forslag, og han var enig i at å minnes Olav den helliges gjerning med festligheter på Stiklestad var viktigere enn et innslag på et slektstevne. Selv om Karlgård var bosatt i Oslo, var han med på å påvirke mye av videreutviklingen av spelet, og han hadde kontakt med både presse og myndigheter. Både "Trønder-Avisa" og "Innherreds Folkeblad og Verdalingen" har omtalt Bernt Oluf Karlgård som «mannen, hvis kongstanke det er å gjøre Stiklestad og olsok-spillene til et norsk Oberammergau». Dan Barrett. Dan Barrett er en amerikansk musiker fra Connecticut. Han har laget musikk innenfor en rekke sjangre, og det meste av hans arbeid kjennetegnes av hans særegne produksjonsstil. Han har jobbet med black-metal prosjektet «Nahvair», men er mest kjent for sitt arbeid med de eksperimentelle prosjektene «Have a Nice Life» og»Giles Corey». Have a Nice Life. Duoen «Have a Nice Life» debuterte med albumet "Deathconsciousness," som gjennomgående fikk positive anmeldelser, men ikke var noen kommersiell suksess. Albumet ble likevel spredt på nettet gjennom omtale på en rekke musikkblogger. Giles Corey. Barretts soloprosjekt, «Giles Corey», slapp sitt første selvtitulerte album i 2011, igjen til positive anmeldelser. Giles Corey ble til etter at Barrett nesten begikk selvmord. I stedet startet han prosjektet «[som er] en søken gjennom alt skriftlig arbeid han kunne finne for å fastslå om livet likevel var verdt å leve». Giles Corey slapp EP-en "Deconstructionist" i 2012. Det pavelige lateranuniversitet. Det pavelige lateranuniversitet ("Pontificia Università Lateranense" eller "Lateranum") er én av Den hellige stols universiteter i Roma. Det ble grunnlagt i 1773 da pave Klemet XIV ga presteskapet i Roma ansvaret for det teologiske og det filosofiske fakultetet fra Det pavelige universitet Gregoriana som ble drevet av Jesuittene. I 1824 flyttet pave Leo XII universitet til Sant’Apollinare Palazzo og lot jesuittene gjenoppta virksomheten ved sitt tidligere universitet. I 1853 etablerte Pius IX fakultetene for kirkerett og Civil law, samt det pavelige institutt for "Utriusque Iuris". I 1958 fikk universitetet sin nåværende organisering da pave Pius XII etablerte det pavelige pastorale instituttet som senere fikk navn etter pave Johannes Paul IIs første encyklika, "Redemptor hominis". Det følgende året ga pave Johannes XXIII universitetet status som pavelig universitet og dagens navn. Zjydatsjiv. Zjydatsjiv (ukrainsk Жидачів, polsk "Żydaczów") er en by i Lviv oblast (provins) vest i Ukraina. Den er det administrative senteret i Zjydatsjivskyj rajon (distrikt). Byen har omkring innbyggere (2011). Zjydatsjiv ligger ved elven Stryj. Telemarkana Records. Telemarkana Records er et norsk uavhengig plateselskap etablert i 2008. Selskapet drives og eies av Telemarksbandet Ni Liv. Heksen. Hydrokarbonet Heksen tilhører Alkenene. (Alkener har dobbelbindinger mellom C-atomer og endelsen i navnet er alltid -en). Kiriyamaprisen. "Kiriyamaprisen er en internasjonal litteraturpris for bøker som fremmer bedre forståelse for og samforstand mellom folk og land rundt Stillehavet og i Sørasia. Prisen ble opprettet i 1996. Blant forfatterne som har fåtrt bøkert hedret på denne måten kan nevnes Greg Mortenson, David Oliver Relin, Luis Alberto Urrea, Piers Vitebsky, Nadeem Aslam, Suketu Mehta, Shan Sa, Inga Clendinnen, Pascal Khoo Thwe, Rohinton Mistry, Patricia Grace, Peter Hessler, Michael David Kwan, Michael Ondaatje, Cheng Ch'ing-wen, Andrew X. Pham, Ruth Ozeki, Patrick Smith, Mo Yan og Alan Brown. Prisen deles mellom en skjønnlitterær bok og en sakbok. Den utdeles av "Pacific Rim Voices", en orfanisasjon med setye i San Francisco i USA. Louis Mairet. Louis Mairet (født 19. juni 1916 i Dijon, død 3. oktober 1998 i Toulouse) var en fransk offiser. Han utmerket seg i kamp i Norge i 1940 og ble tildelt Krigskorset for sin innsats. Han deltok også i frigjøringen av Frankrike og Nederland og var etter verdenskrigen i kamp i Indokina og Algeriekrigen. Bakgrunn. Mairet studerte ved Sorbonne og oppnådde grader i filosofi. I 1936 meldte han seg til tjeneste i 6e Bataillon de Chasseurs Alpins (6e BCA) og i 1937 ble han sersjant. I september 1939 ble Mairet overført til 12e Bataillon de Chasseurs Alpins (12e BCA). Andre verdenskrig. Etter Tysklands angrep på Norge 9. april 1940 ble han sendt med alpejegerne og det franske ekspedisjonskorpset til Norge for å motstå invasjonstroppene. Han deltok i slaget om Narvik, utmerket seg i kamp og ble i norsk statsråd den 20. mars 1942 tildelt det norske Krigskorset med sverd for sin innsats. Etter den allierte tilbaketrekningen fra Norge kom Mairet den 16. juni 1940 tilbake til Frankrike, men dro raskt videre til Storbritannia, der han 1. juli meldte seg for Charles de Gaulle frie franske styrker. Han ble med i jegerbataljonen som var stasjonert i Delville Camp ved Aldershot. I mai 1941 ble han sendt til Midtøsten, der han tjenestegjorde i Libanon og Egypt. Mairet meldte seg til tjeneste som fallskjermsoldat og ble satt inn i kamper i Kyrenaika og Libya. I desember 1942 ble han sendt tilbake til Storbritannia, der han ble forfremmet til løytnant og ble tilknyttet 4e bataillon d'infanterie de l'air (4e BIA). Han ble sendt på oppdrag i det tyskokkuperte Frankrike. I juni 1944 deltok i kamper i Bretagne, i september lang Loire og fra desember deltok han i kampene i Ardennene. Mairet vendte tilbake til Storbritannia i februar 1945. Hans siste kampoppdrag i verdenskrigen kom 7. april 1945, da han ble sluppet ut i fallskjerm over Eindhoven i Nederland. Indokina og Algerie. Mairet gjorde etter verdenskrigen stabstjeneste i Storbritannia og ved avdelinger i Frankrike. I 1951 ble han sendt til Indokina med 2e bataillon de parachutistes coloniaux. Han utmerket seg i kamp i november 1952 ved Tai-regionen i det nordøstlige Vietnam. Mairet tjenestegjorde fra juni 1953 i den franske liaisonavdelingen til USAs Military Assistance Advisory Group. I 1957 ble Mairet stasjonert med 2e bataillon de chasseurs alpins i Kabylia i Algerie, der han året etter ble skadet i en granateksplosjon. Fra 1959 var han sjef for Bureau de Missions de la Sécurité Militaire i Paris. Mairet tok avskjed i august 1964 og ble da forfremmet til oberstløytnant. Utmerkelser. I tillegg til det norske Krigskorset, ble Mairet tildelt en rekke utmerkelser for sinn innsats. Han var kommandør av Æreslegionen og medlem av Frigjøringsordenen. Mairet ble fire ganger innstilt til Croix de guerre 1939–1945 og to ganger til Croix de guerre des Théâtres d'opérations extérieures. Han mottok Croix de la valeur militaire to ganger, Médaille de la résistance med rosett, Médaille coloniale med spennene «Libye», «Tunisie» og «Extrême-Orient», Croix du combattant 1939–45, Croix du combattant volontaire 1939–45 og Croix du combattant volontaire de la résistance, samt en rekke deltagermedaljer. Han mottok Tapperhetskorset fra Vietnam. Austmarka Bedehus. Bedehuset i Holmenveien 70 ble bygget i 1935. I 1957 ble det ombygd med et mindre påbygg, nye vinuer og påsatt ertanitt-plater. De siste år har det stått ubrukt. Sommeren 2012 kjøpte Fabel Sarepta AS eiendommen. Basiothia. "Basiothia" er en slekt av sommerfugler som hører til familien svermere (Sphingidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 40-60 millimeter), kraftige, olivengrønne eller brunlige svermere. Sugesnabelen er lang. Antennene er noe klubbeformede, kroppen kort spoleformet. Vingene er forholdsvis små, forvingene kan ha hvitaktige striper eller være ensfargede, bakvingene er oransje eller rosa med mørk ytterkant. Levevis. Larvene lever på planter i maurefamilien (Rubiaceae) og også på slekten "Vernonia" i kurvplantefamilien. De voksne sommerfuglene flyr om dagen og besøker gjerne blomster. De kan suge nektar fra blomster der denne sitter i en lang spore, for eksempel orkideer og springfrø-arter, og er viktige pollinatorer for noen av disse. Utbredelse. Slekten er utbredt i Afrika sør for Sahara, inkludert Madagaskar. Béla Fleck. Béla Anton Leoš Fleck (født 10. juli 1958 i New York City, New York, USA) er en amerikansk banjoist. Han er allment anerkjent som en av verdens mest innovative og teknisk dyktige banjoister. Han er best kjent for sitt arbeid med bandene New Grass Revival og Béla Fleck and the Flecktones. G.P. Città di Lugano. Gran Premio di Lugano er et Sveitsisk endagsritt i landeveissykling som arrangeres hvert år i marrs. Rittet har blitt arrangert siden 1980, 30 ganger. Rittet er av UCI klassifisert med 1.1 og er en del av UCI EuropeTour Fylt av liv. "Fylt av liv" er et musikkalbum med Elisabeth Ødegård Widmer, utgitt i 1984. Dette er hennes debutalbum. Angonyx. "Angonyx" er en slekt av sommerfugler som hører til familien svermere (Sphingidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 50-60 millimeter), brunlige svermere. Forvingens ytterkant er litt innbuktet bak spissen slik at vingen blir en tanke sigdformet. Vingen har også gjerne et lyst tverrbånd i midten. Omtrent to tredjedeler ut i forvingen er det en mer eller mindre tydelig, mørk flekk ved forkanten. Levevis. I alle fall én av artene har larver på planter i slekten "Strychnos" (familien Strychnaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt i Australia, Ny-Guinea og på Salomonøyene. "Angonyx testacea" er videre utbredt, vestover til det nordlige India og Nepal. Tour de San Luis. Tour de San Luis er et argentinsk etapperitt i landeveissykling for profesjonelle syklister. Rittet går i delstaten San Luis i Argentna. Rittet er kategorisert 2.1 og er en del av UCI America Tour. Basket Case (film). "Basket Case" er en amerikansk skrekkfilm skrevet og regissert av Frank Henenlotter, som ble gitt ut i1 982. Den har to oppfølgere, "Basket Case 2" (1990) og ' (1991) av samme regissør. Den er kjent for sitt lave budsjett og overdrevne voldsbruk. Filmen fikk et publikum på 1980-tallet som følge av at hjemmevideo ble mer populært. Handling. Basket Case handler om en ung mann, Duane Bradlet (Kevin Van Hentenryck) og hans siamesiske tvillingbror, Belial, som bor i en kurv. Da de ble født var Belial festet til Duanes høyre side. I en tidlig alder ble de to kirurgisk separert mot sin egen vilje. Duanes tvilling hater at han ble fjernet fra sin mer normale bror, og når de to blir eldre reiser de fra den stille byen Glens Falls til New York. Belial er alltid i en kurv som broren bærer rundt, og ingen av de to kan ta det med ro før de har tatt hevn mot legene som var ansvarlige for operasjonen som splittet de to. Spesialeffekter. Spesiallefektene i filmen består i stor grad av en dukkei noen scener, og stop-motion i andre. Når Belials hånd angriper hans ofre er dette Henenlotters hånd i en hanske. Hele dukken kan ses i scener hvor Belial er ute av kurven hans. Scenen hvor Belial går amok i hotellrommet er utført med stop-motion. Utgivelse. "Basket Case" ble gitt ut gjennom Analysis Film Releasing Corporation i USA i begynnelsen av april 1982. Den ble aldri gitt ut i Norge. Den første utgaven på DVD ble gitt ut i USA av Image Entertainment i 1998. Denne versjonen distribueres ikke lenger. Senere ble filmen utgitt på ny gjennom Something Weird Video i 2001. Den 27. september 2011 ble filmen gitt ut på blu-ray. Mottagelse. Filmen fikk en grei mottagelse, med en poengsum på 79% etter 22 anmeldelser. Godt å se deg igjen. "Godt å se deg igjen" er et musikkalbum med Katho, utgitt i 1983. Dette er bandets siste studioalbum. Cartigliano. Cartigliano er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Gran Premio Miguel Indurain. Gran Premio Miguel Indurain er et spansk endagsritt i landeveissykling som arrangeres hvert år i april. Rittet har blitt arrangert siden 1951, 65 ganger. Rittet er av UCI klassifisert med 1.HC og er en del av UCI EuropeTour. Pozzoleone. Pozzoleone er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Norgesmesterskapet i fotball for gutter 19 år 2012. Norgesmesterskapet i fotball for gutter 19 år 2012 er en norsk fotballturnering for guttelag med spillere under 19 år. er regjerende norgesmestere i G19-klassen, etter å ha vunnet 2–1 mot året før. Eksterne lenker. G19 Fotball G19 KÍ Klaksvík. Klaksvíkar Ítróttarfelag, også kjent som KÍ Klaksvík er en færøysk fotballklubb fra byen Klaksvík på øya Borðoy, som er den største øya av Norðoyar. Klubben ble grunnlagt den 24. august 1904 og lagets draktfarger er helblå med hvit underdel, mens bortedraktene er helhvite. KÍ Klaksvík spiller for øyeblikket i den øverste divisjonen Effodeildin, og spiller sine hjemmekamper på Djúpumýra. Nåværende trener er Páll Guðlaugsson. Klubben er historisk sett en av Færøyenes største klubber, og har vunnet det færøyske seriemesterskapet 17 ganger, senest i 1999-sesongen. KÍ Klaksvík har også vunnet den færøyske fotballcupen Løgmanssteypið fem ganger, senest i 1999. Klubben har også deltatt i europeisk sammenheng ved flere anledninger, blant annet i UEFA Champions League (1992/1993 og 2000/2001), Cupvinnercupen (1995/1996) og UEFA-cupen (1998, 2000, 2003 og 2004), men uten å kvalifisere seg videre til sluttspill. Q (film). "Q" (også kjent som "The Winged Serpent" og "Q - The Winged Serpent") er en skrekkfilm fra 1982. Den er skrevet og regissert av Larry Cohen, og medvirker Michael Moriarty, Candy Clark, David Carradine, og Richard Roundtree. Handling. Rapporter om en flyvende skapning over New York blir ignorert av politiet frem til skapningen begynner å snappe mennesker fra takene i byen. Detektiv Shepard blir satt på saken, og finner snart ut at skapningen kan være en reinkarnasjon av "Quetzalcoatl", en aztekergud. Den eneste personen som vet hvor skapningens reir befinner seg er forbryteren Jimmy Quinn (Michael Moriarty), som bestemmer seg for å presse penger ut av byen mot informasjon om monsterets lokasjon. Produksjon. Filmen ble spilt inn på stedet i og rundt Chrysler Building i New York, og brukte bygningens interør som hovedlokasjon. Musikken ble komponert av Robert O. Ragland, og filmplakaten ble illustrert av Boris Vallejo. Slagordet for filmen var «Its name is Quetzalcoatl... just call it Q, that's all you'll have time to say before it tears you apart!» Utgivelse. Filmen ble lansert på kinoer i USA gjennom United Film Distribution Company i oktober 1982. Den tjente inn rundt $255 000 den første helgen. Filmen ble senere gitt ut på VHS gjennom Universal Home Video. I 2003 ble filmen gitt ut på DVD gjennom Blue Underground. Roger Ebert ga filmen 2½ stjerner i hans anmeldelse, og skrøt meget om Moriartys fremstilling i filmen. Han viser til da filmanmelderen Rex Reed møtte produsenten av Q, Samuel Z. Arkoff, hadde Reed sagt «What a surprise! All that dreck—and right in the middle of it, a great Method performance by Michael Moriarty!» Arkoff hadde svart at «The dreck was my idea.» Jubel 25. "Jubel 25" er et samlealbum med Dizzie Tunes, utgitt i 1984. Dødis. Dødis er breis som ikke lengre er i forbindelse med den aktive breen og ikke i bevegelse. Begrepsavklaring. På fagspråket er det vanlig å skille mellom dødis og "stagnerende is". Sistnevnte kan i enkelte tilfeller henge sammen med den aktive breen, og er (ennå) ikke dekt av sedimenter. Dødis har derimot mistet kontakten med breen og er dekt av sedimenter – stort sett smeltevannssand fra breen. Tilblivelse. Dødis oppstår ved at isen fra den tilbaketrekkende breen ikke tiner likt alle steder. Selv når det meste av isen er borte kan det ligge igjen små og store isblokker i tidligere bredekte områder. Isrestene blir liggende lengst i senkninger i terrenget, eksempelvis i tunneldal, der de i blant blir opphav til bredemte sjøer. Materiale, hovedsakelig sand, som føres med breens smeltevann legger seg ved og tilslutt over isblokkene og blir til dødis. Konservering og nedsmelting. Siden sandlaget virker som isolasjon mot solinnstrålingen smelter dødis vanligvis svært langsomt. I permafrost kan dødisen konserveres i årtusener, det er dokumentert 70 000 gammel dødis i Nordvest-Sibir. Først med enda varmere klima vil permafrosten og dermed dødisen tine. For dødis ved breer uten permafrost i nærheten vil avsmeltingen avhenge av de klimatiske forholdene, av sol/skyggeforhold i dype daler og på mengde av de overliggende sedimentene. Også i disse tilfellene kan det ta flere tiår før dødisen er smeltet vekk. Når avsmeltingen er kommet i gang vil grunnen over dødisen synke sammen slik at det oppstår en ofte rund dødisgrop. Dersom bunnen ligger under grunnvannspeilet og dødisgropa er fylt av vann, kalles den en grytehullsjø. Dødislandskap finner vi flere steder i Norge, for eksempel rundt Gardermoen og på Grimsmoen. Íþróttabandalag Akraness. Íþróttabandalag Akraness, også kjent som ÍA Akranes er en islandsk sportsklubb fra byen Akranes på vestkysten av Island. Klubben ble grunnlagt i 1946 og lagets draktfarger er gule med svart underdel, mens bortedraktene er helsvarte med røde detaljer. ÍA Akranes driver innenfor flere ulike idrettsgrener, blant annet basketball, golf, fotball, hestesport, turn, volleyball, bowling, badminton og svømming. Fotballklubben spiller for øyeblikket i den øverste divisjonen Úrvalsdeild, og spiller sine hjemmekamper på Akranesvöllur. Nåværende trener er Þórður Þórðarson. Klubben er historisk sett en av Islands største fotballklubber, og har vunnet det islandske seriemesterskapet 18 ganger, senest i 2001-sesongen. ÍA Akranes har også vunnet den islandske fotballcupen Valitor-bikar ni ganger, senest i 2003. Klubben har også deltatt i europeisk sammenheng ved flere anledninger, blant annet i UEFA Champions League (1971/1972, 1975/1976, 1976/1977, 1978/1979, 1984/1985, 1985/1986, 1993/1994, 1997/1998 og 2002/2003), Cupvinnercupen (1979/1980, 1983/1984 og 1987/1988) og UEFA-cupen (1981, 1987 og 1999), men uten å kvalifisere seg videre til sluttspill. Schiavon. Schiavon er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Breganze. Breganze er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Skeuomorphisme. Skeuomorphisme er et fenomen i moderne teknologi hvor sentrale designelementer fra tradisjonell produktdesign brukes uten å beholde sin opprinnelige funksjonelle verdi for å oppnå en rent dekorativ effekt, gi inntrykk av at gjenstanden er eldre enn hva den faktisk er eller for å skape en gjenkjennelsesfaktor. Eksempler på skeuomorphisme er mobiltelefoner med ringelyd som gamle analoge telefoner, digitale kamera som spiller av et lydklipp for å gjengi klikket fra lukkeren i et analogt kamera eller imitert tekstilstruktur på syntetiske stoffer. Taanak. Taanak (i dag "Ta'annek", eller "Tell Tianik") var en befestet bystat som sto på en høyde i Kanaan i nordlige Israel i sørenden av Jisreeldalen på sørvestlige side. Den fikk sin betydning ved å ligge strategisk langs handelsvegen mellom Syria og Egypt, og ved krysningen på vegene fra Akko i nord, Jerusalem i sør og kysten ved Middelhavet i vest. Langs den samme handelsvegen lå Megiddo rundt 8 km sørøst for Taanak. I Bibelen. Den tidligste omtalen av Taanak finnes i en redegjørelse av erobringen av Megiddo i 1468 f.Kr. av farao Thutmosis III. Den nevnes også i Amarnabrevene. Småkongen i Taanak opptrer på en liste av 31 konger som ble beseiret av den israelittiske lederen Josva, i henhold til "Josvas bok", men andre bibelske omtaler hevder at Taanak ikke ble erobret av israelittene. I den tiden da Israel var mektige nok til å kreve tributt (skatt) fra de kanaanittiske byene, var Taanak fortsatt ikke erobret. Det synes å ha vært først ved slagene til Debora, den kvinnelige israelittiske lederen, at Taanak ble erobret, hvilket skal ha skjedd «i Taanak ved Megiddos vann». Den ble utsett til en levittby. I kongetiden til Salomo var Taanak i samme distrikt som de befestede Megiddo og Beit She'an. Byen ble ødelagt av farao Sjisjak (hebraisk:) og er omtalt i en relieff i hans tempel i Karnak ved Theben (se illustrasjon). Arkeologi. I ruinhaugen etter byen, som er mellom 40 til 49 meter høy og dekker 16 acre, ble det gjort utgravninger fra 1892 av østerrikske arkeologer, men resultatene var relativt begrenset. Det har blitt funnet levninger fra tidlig bronsealder og fram til den arabiske perioden. Forsvarsmuren var av ubrent murstein på et steinfundament. Hærførerens arkiv ble gjenfunnet hvor det var brev med trusler fra den egyptiske kommandanten i Megiddo. Borgen synes å ha blitt ødelagt to ganger og deretter gjenoppbygd. Den eldste var kanaanittisk (omkring 1300 f. Kr.), den andre oldtidsisraelittisk (omkring 950 f. Kr.), den yngste senisraelittisk (omkring 500 f. Kr.). Det er ikke funnet noe bevis på brudd mellom den kanaanittiske sivilisasjon og den senere israelittiske. Utgravningene viser en gradvis israelittisk assimilering. Det er også funnet 12 leirtavler med akkadiske kileskriftinskripsjoner her. Det stammer antagelig fra assyrisk invasjon og okkupasjon. De synlige levningene i dag er fra et arabisk herskapshus tilhørende abbasidene på 1000-tallet. Sarcedo. Sarcedo er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Montecchio Precalcino. Montecchio Precalcino er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Villaverla. Villaverla er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Nikolaiviertel. Nikolaiviertel (norsk: "Nikolaikvarteret") ligger i ortsteilen Mitte i Berlin, ved Sprees høyre bredd. Det er det eldste boligområde i Berlin. Et sentralt byggverk i området er Nikolaikirche. Historie. Nikolaikirche var ferdig ca 1200. Området forøvrig utviklet seg omkring to kjerneområder. Berlin som var det største, oppsto øst for Spree, mens det mindre Cölln fantes på den vestlige bredden. Begge byene fikk byrettigheter i 1230 og var forbundet med hverandre ved gaten Mühlendamm. Opplysningene om byene er få og viktig materiale gikk sannsynligvis tapt i bybrannen i 1380. Begge byene ble 20. mars 1307 slått sammen til dobbeltbyen Berlin-Cölln. I 1486 gjorde kurfyrst Johann Cicero byen til sin residensby. Stedet var på det tidspunkt gjort til et betydningsfullt handelssted og som på 1300-tallet hadde sluttet seg til Hansaforbundet. Nikolaikirche ble vesentlig ombygget i 1264 og omgjort til en gotisk hallkirke. Den assymetriske utforming med ett smalt tårn ble imidlertid beholdt til slutten av 1800-tallet. I 1870-årene ble det bygget et nygotisk dobbelttårn på kirken. Mens Berlin forøvrig utviklet seg med statig nye sentra, var det lite som endret seg i Nikolaiviertel. Her bodde hovedsakelig håndverkere i trange og krokete gateløp. I 1938 ble kirken avvigslet. Den andre verdenskrigen og gatekampene i kampen om Berlin medførte at bydelen ble fullstendig ødelagt. I DDR-tiden var området ikke prioritert inntil 1980-tallet. Da ble området totalrenovert med sikte på byens 750-års jubileum i 1987. Flere kvartaler ble gjenoppbygget og rekonstruert. Nikolaiviertel er idag et populært restaurantområde. "* Utdypende artikkel: Berlins historie." Severdigheter. Nikolaikirche med sine to tårn og spir er bydelens vartegn. I tillegg finnes rokokkobygningen Ephraim-Palais, kalt "Berlins vakreste hjørne", og Knoblauchhaus, rekonstruert senbarokk. Frank Johnston. Francis Hans (Frank) Johnston også kalt Franz Johnston (navneskifte i 1927) født i Toronto 19.juni 1888, - død samme sted 19. juli 1949, var en kanadisk maler som var medlem av kunstnergruppen Group of Seven. Han var utdannet i Toronto og Pennsylvania Academy of Fine Arts, der han var ferdig 1912. Han arbeidet deretter som formgiver og illustratør, og fikk jobb ved Royal Air Force Aerial Gunnery School i Beamsville, Ontario i 1918 som dokumentator for Canadian War Memorials. Selv om han var med på turer til Algoma med gruppemedlemmer allerede i 1918 og 1919, og deltok med flest bilder på startutstillingen i 1920, dro han allerede i 1921 til Winnipeg for å bli leder ved kunstskolen der. Han var forøvrig den eneste i gruppen som benyttet tempera som malemedium. Dette hadde virkning på stilen hans, som var mere på den dekorative siden enn kollegenes. Han ble gjennom karrieren mere og mere opptatt av lysets innvirkning på reflekser i vann og snø. Han malte over 250 bilder i løpet av livet, og fikk solgt de fleste, noe som var sjeldent for kanadiske kunstnere på den tid. Han tok forøvrig avstand fra gruppen noe senere. Maciel Sousa Santos. Maciel Sousa Santos (født 5. september 1985) er en brasiliansk handikappet bocciaspiller, som konkurrerer i klassen BC2, som er en av klassene for utøvere med cerebral parese. Karriere. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London fikk han gull individuelt i klassen BC2. Han slo kinesiske Kai Zhong 7-1 i semifinalen og Zhiqiang Yan 8-0 i finalen. I lagkonkurransen ble Brasil slått ut i kvartfinalen, etter tap 11-1 mot Thailand. Soga om Egil Einhendte og Åsmund Berserksbane. "Soga om Egil Einhendte og Åsmund Berserksbane" (norrønt "Egils saga einhenda ok Ásmundar berserkjabana") er en islandsk fornaldersaga fra 1300-tallet. Historien foregår i østerled, i «Russia», i en udefinert fortid og handler om de to blodsbrødrene Egil og Åsmund, og deres innsats for å finne igjen to bortrøvede kongsdøtre. Det ender med at de finner dem, og gifter seg med dem. Sagaen har blitt beskrevet som «et æventyr, men sagaen er påvirket af fremmede æventyr og sagn», og som tilhørende den underkategorien av fornaldersagaene som kalles «eventyrsagaer» Historien fortelles med en rammefortelling og tre innskutte livshistorier, et fortellingsgrep som denne sagaen er alene om. De tre innskutte fortellingene skildrer ungdomsårene til de to heltene, og dertil historien til kjempekvinnen Arinnevja, som berger de to fosterbrødrene. Sagaen har vært svært populær, og har påvirket andre sagaer. Den er bevart i håndskriftene AM343, AM577 og AM589, som alle er fra 1400-tallet. Den ble oversatt til nynorsk i 1989. Yan Zhiqiang. Yan Zhiqiang (født 22. oktober 1987) er en kinesisk handikappet bocciaspiller som konkurrerer i klassen BC2, som er en av klassene for utøvere med cerebral parese. Karriere. Han deltok på Kinas lag som kom på 4. plass ved lagkonkurransen ved Paralympiske sommerleker 2008, der de tapte 5–4 i bronsefinalen mot Spania. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London fikk han to sølvmedaljer. Individuelt fikk han sølv i klassen BC2. Han slo sørkoreanske So-Yeong Jeong 5–2 i semifinalen, men tapte 8–0 for Maciel Sousa Santos i finalen. I lagkonkurransen fikk Kina også sølv i klassen BC1-2, etter 10–5-tap mot Thailand i finalen. Johannes H. Bergs minnepris. Johannes H. Bergs minnepris er en pris som deles ut til fortjente mottagere innen et eller flere av feltene science fiction, fantasy og simuleringsspill. Johannes H. Berg jr. (1956-2004) var i over 25 år den sentrale personen i fanmiljøene i Norge rundt science fiction og fantasy, og innenfor simuleringsspill-hobbyen. Siden 2006 har Johannes H. Bergs minnefond utdelt en årlig pris for å hedre en person, forening, prosjekt e.l. som har gjort en stor innsats som fortjener oppmerksomhet innenfor et eller flere av feltene Johannes H. Berg var engasjert i. Prisen utdeles vanligvis på den årlige minnemiddagen for Johannes H. Berg i annen halvdel av september. Like a Garden. "Like a Garden" er et musikkalbum med Elisabeth Widmer, utgitt i 2010. Soga om Tristram og Isond. "Soga om Tristram og Isond" (norrønt "Tristrams saga ok Ísöndar") er en prosafortelling innenfor den norske hofflitteraturen fra 1200-tallet. Sagaen er en oversettelse av Thomas d'Angleterres epos-versjon av legenden om Tristan og Isolde fra ca 1175; oversettelsen ble utført av den islandske munken broder Robert i 1226, og var den første oversettelsen til norsk av europeisk høvisk litteratur. Sagaen følger legenden slik den er kjent fra andre versjoner: den magiske og uslokkelige kjærligheten mellom hirdmannen Tristram og kongsdatteren Isond, som trosser alle menneskelige lover og hensyn. I Thomas'/Roberts versjon settes den sanne kjærligheten som en verdi og rettighet som overprøver alle andre: «Tristram og Isond skyr ikke list og bedrag, og likevel er sympatien på deres side. Selv Guds hjelp kan de regne med.» Robert valgte et stilgrep som ble førende for alle senere tekster i den norrøne hofflitteraturen: han overførte Thomas' epos i verseform til en fortellende prosatekst. Valget falt antagelig naturlig, forsåvidt som det ikke er noen tradisjon for episk poesi i Norden. Teksten og stilen er påvirket av tre ulike forbilder: den hjemlige sagastilen, den samtidige latinske lærdomsstilen - preget av adjektiver, utbrodering, bokstavrim og parallellismer, og den franske originalens høviske stil. Sagaen er bevart i papirhåndskrifter fra 1600-tallet; den er oversatt til nynorsk av Severin Eskeland i 1913 og av Magnus Rindal i 2003. Sagaen var en inspirasjonskilde for balladen om Bendik og Årolilja. Referanser. Tristram og Isond The Lucky One. "The Lucky One" er en amerikansk romantisk dramafilm fra 2012. Filmen er regissert av Scott Hicks, skrevet av Will Fetters basert på romanen med samme navn av Nicholas Sparks, og har Zac Efron og Taylor Schilling i hovedrollene. Handling. Soldaten Logan Thibault (Zac Efron) overlever i felten, mens han ser vennene sine dø som fluer rundt ham. Dette gir han et bilde han tilfeldigvis fant av en ung ukjent kvinne æren for. Når han returnerer hjem bestemmer han seg for å oppsøke denne kvinnen for å takke henne. Han finner ut at hennes navn er Beth Clayton (Taylor Schilling), og at hun bor i en ørliten bygd i Louisiana. Han spaserer dit fra Colorado sammen med sin trofaste schæferhund og får jobb på hundekennelen Beth og bestemoren Ellie (Blythe Danner) driver. Logan får etter hvert dype følelser for henne og hennes åtte år gamle sønn Ben (Riley Thomas Stewart). Men han sliter med å fortelle henne sannheten om hvorfor han kom til Louisiana i det hele tatt. I bakgrunnen lurer også Beths sjalu og svært usympatiske eks-mann, Keith (Jay R. Ferguson). Grønliatunnelen. Grønliatunnelen er en 495 meter lang veitunnel i Oslo. Tunnelen går mellom Grønlia i sør og Gamlebyen ved Kongsveien i nord. Den har ett løp med to kjørefelt. Hypaedalea. "Hypaedalea" er en slekt av sommerfugler som hører til familien svermere (Sphingidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 45-60 millimeter), kraftige, mørkt brune eller rødbrune svermere. Bakkroppen har ofte gule sideflekker. Forvingens ytterkant er noe innbuktet bak spissen slik at spissen blir litt utstående. Utbredelse. Slekten er utbredt i tropisk Afrika. Rethera. "Rethera" er en slekt av sommerfugler som hører til familien svermere (Sphingidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 40-80 millimeter), grønnlig-grå svermere. Den mest utbredt arten, "R. komarovi", er en middelsstor, grønn-grå svermer. Hodet, thorax og bakkroppen har striper av hvite hår. Forvingen har et sølvaktig tverrbånd i midten og lysere (perlegrå) kanter. Bakvingen er gulgrå med mørk bakkant. De andre artene er ikke like kontrastrikt tegnede. Levevis. Larvene lever på planter i maurefamilien, kanskje også i vortemelkfamilien. Utbredelse. Tre av artene lever i Afghanistan og Iran. "Rethera komarovi" er videre utbredt og går vestover til det europeiske Middelhavsområdet. Kai Zhong. Kai Zhong (født 5. oktober 1987) er en kinesisk handikappet bocciaspiller, som konkurrerer i klassen BC2, som er en av klassene for utøvere med cerebral parese. Karriere. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London fikk han én sølvmedalje; i lagkonkurransen fikk Kina sølv i klassen BC1-2, etter tap 10-5 mot Thailand i finalen. Individuelt kom han på 4. plass i klassen BC2. Han tapte 1-7 for Maciel Sousa Santos i semifinalen, og tapte 1-5 for So-Yeong Jeong i bronsefinalen. Trau. Trau er et avlangt kar av tre og er som oftest laget av en kløvd, uthulet stokk. Til uthulingen hadde man et eget redskap som kalles teksle. Men trau kan også brukes om et avlangt kar satt sammen av trefjøler. I tidligere tider er det brukt trau i mange forskjellige størrelser og til forskjellig bruk, for det meste i tilknytning til matstell. I Osebergskipet ble det funnet fire trau. i det største som er 2,2 meter langt og 56 cm bredt, Det minste trauet i Osebergfunnet er 9 x 5 cm. Trau til forskjellig bruk. I husholdningen hadde man mange, både store og små trau til forskjellig bruk. Bakstetrau. Det største trauet fra Osebergskipet har trolig vært brukt til baking, og i bunnen ble det funnet rester av rugmel. Ved baking kunne men bruke et bakstetrau til å kna deigen i og til oppbevaring av deigen under heving. Drøftetrau. Etter treskingen skulle kornet renses for småhalm og angner. For den siste finrensingen,"drøftingen" ble kornet lagt i et drøftetrau. En tok litt av gangen og stilte seg i låvedøren eller et annet sted der det var litt vind slik at støv og agner blåste bort når kornet ble kastet i været. Grauttrau. Trau brukt til å spise graut av. Grisetrau. Grisetrau er brukt både som betegnelse på et stort trau brukt til slakting og salting av kjøtt og om kar til mat og drikke for gris. Kar til mating av gris kalles også ofte "grisetro" den siste typen kan både være laget av uthulet av en stokk, sammenspikret bord eller laget av keramisk materiale. Kaffetrau. På 1800-tallet og en god stund utover 1900-tallet var det vanlig å kjøpe rå kaffe som man så brente og malte hjemme. Kaffen kunne brennes i en jerngryte hvis man ikke hadde egen kaffebrenner. Etter brenningen kunne de varme kaffebønnene helles over i et kaffetrau for avkjøling. På grunn av varmen fikk kaffetrauet et belegg av svart kull innvendig, og det egnet seg derfor ikke bruk for annen mat. Melketrau. Melketrau er brukt til å sile melk i og til å sette bort melk for at fløten skulle flyte opp og skilles fra melken eller til oppbevaring av melk eller rømme til surning. På 1800-tallet ser det ut til at vide, laggede melkeringer var det vanligste til dette bruk, men trau er nok det eldste karet til slik bruk. Smørtrau. Over hele landet har det vært brukt trau til å stelle smøret i etter kjerningen, og hvis de hadde et eget trau til dette bruk, var det gjerne litt bredere enn trau som ble brukt til melk. Soptrau. Soptrau er brukt som betegnelse på et trau som ble brukt til å bære ut sop og boss i. Spontrau. Spon er et gammelt ord brukt om treskje. Ordet henger sammen med det engelske ordet "spoon", og spontrau ble brukt til oppbevaring av treskjeer mellom måltidene. Espen Eriksen. Espen Eriksen (født 1974) er en norsk jazzpianist og jazzjournalist, opprinnelig fra Haugesund. Han er utdannet musiker og var også journalist i Haugesunds Avis. Fra 2004 har han vært jazzjournalist for NRK og ledet blant andre "Jazzbasillen" på NRK Radio. Ved Sildajazz 2006 ledet han en trio med Ole Marius Sandberg på bass og Harald Levang på tromme, de fikk spille med Bendik Hofseth på saksofon. Denne trioen var med da Christina Bjordal, også fra Haugesund, ga ut sin andre plate for Universal Music; på den var Eriksen både musiker, komponist og arrangør. Siden 2007 har han opptrådt med sin egen Espen Eriksen Trio. Den består av Lars Tormod Jenset bass og Andreas Bye trommer, og har utgitt minst to plater på Rune Grammofon. Eriksen har vært kirkeorganist og utga i 2010 julemusikk i et samarbeid med trompetisten Gunnar Halle (født 1973). Yuansen Zheng. Yuansen Zheng (født 17. juli 1989 i Guangzhou) er en kinesisk handikappet bocciaspiller, som konkurrerer i klassen BC4, som er en av klassene for utøvere med alvorlige funksjonshemminger, som ryggmargsskade, duchennes muskeldystrofi eller tetraplegia, men ikke cerebral parese. Karriere. Han fikk gull individuelt ved Asian Para Games 2010, der han slo Kim Sung-Kyu 8-1 i finalen. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London fikk han én sølvmedalje; han fikk sølv individuelt i klassen BC4. Han slo Stephen McGuire 12-0 i semifinalen, men tapte for Dirceu Pinto i finalen, på tie-break etter at stillingen var 3-3 etter fire runder i finalen. L. A. Confidentiel. L. A. Confidentiel: Les secrets de Lance Armstrong (L. A. konfidensiell: Lance Armstrongs hemmeligheter) er en bok av journalistene Pierre Ballester og David Walsh fra 2004. I boka står det at Lance Armstrong dopet seg for å oppnå bedre sportslige resultater som proffsyklist. Boka er bare blitt utgitt på fransk. En tidligere massør for sykkellaget US Postal, Emma O'Reilly, sier i boka at hun var en utførte hemmelige ærender som hun mener dreide seg om å hente og levere dopingmidler. Flere av hendelsene og anklagene beskrevet i boka er siden blitt brukt i USADAs rapport om sykkellaget til US Postal Service. Zhen Wanlong. Zheng Wanlong (født i 1944 i fylket Aihui i provinsen Heilongjiang i Kina) er en kinesisk forfatter. I 1974 begynte Zheng sin forfatterkarriere, og publiserte romanene "Xiangshuiwan" og "Tongling ren". [Contemporaries]. Han gav i 1980-årene kjent for sine bidrag til den såkalte xungen-bevegelsen. Dette skyldes blant annet hans skildring av oroqenkulturen i sitt forfatterskap. Blant andre viktige verker regnes "Mingtian xingdong", "Shengming de tuteng" og "You ren qiaomen". Gunnar Halvari. Gunnar Halvari (født 4. mai 1927, død 27. januar 2008) var den siste overlevende blant de norske forhenværende partisaner som hadde tjenestegjort for den Røde Armé. Ingrid Merete Ødegård. Ingrid Merete Ødegård (født 23. mars 1962) er utdannet landskapsarkitekt i 1990. Hun er ansatt som førsteamanuensis i landskapsarkitektur ved Institutt for Landskapsarkitektur på Ås. Hennes fagområder er design, detaljformgiving, universell utforming og regn- og overvannshåndtering. Ødegård er leder av Programråd for landskapsarkitekturutdanningen. Espen Eriksen (1932–1998). Espen Eriksen (født 26. august 1932, død natt til 1. påskedag 1998) var en norsk kulturjournalist og programleder i NRK Radio. Han kom fra Møhlenpris og var sønn av Johan H. Eriksen som var redaktør i Morgenavisen, der Espen startet sitt journalistvirke. For lokalradioen spilte han fra 1952 plater. Eriksen studerte ved Journalistakademiet. I 1957 gikk han over til VG der han forble frem til 1991 da han pensjonerte seg Hans første virke i VG var ansvaret for avisens platebarometer, som var landets første i sitt slag. Fra 1964 til 1987 ledet han det månedlige radioprogrammet i NRK, «Rundt og Rundt», der han i en og en halv time snurret ny popmusikk utgitt på LP, slik dem gjorde i Radio Luxembourg. Han satt i juryen for Spellemannprisen 1973. Eriksen ledet fra 1970 det nye Lørdags-VG, men meldte i 1974 overgang til Aftenposten der han fikk ansvaret for A-magasinet. Etter overgangen tilbake til VG i 1979 var det Espen Eriksen som bygde opp den såkalte rampelysredaksjonen for kjendisstoff. Han ble etterhvert også avisens korrespondent i London og gikk vel mer over til å skrive om reiseliv, turer til utlandet. Han var også første formann i Norske Reiselivsjournalisters Forening. Ola Bettum. Ola Bettum (født 23. august 1952) er utdannet landskapsarkitekt fra NLH i 1978. Han har drevet egen praksis i IN`BY as, (Oslo) siden 1987. Bettum er professor i landskapsarkitektur ved Institutt ved Landskapsarkitektur ved UMB/Ås. Testeffekten. Testeffekten er et begrep innen kognitiv psykologi som refererer til bedret læring og hukommelse som følge av kunnskapstester. Dette skjer eksempelvis ved en skoleprøve, der en elev som blir testet vil huske mer av innholdet i et skolefag ved en senere anledning, enn dersom han ikke hadde blitt testet. Testing har tradisjonelt vært ansett som en nøytral måte å evaluere en persons kunnskap og prestasjonsevner på, men har i økende grad fått oppmerksomhet som et verktøy som kan øke læringsutbyttet til elever i ulike skolefag. Forskning. En tidlig forklaring på det positive forholdet mellom testing og langtidshukommelse, var at testene simpelthen representerte en ny presentasjon av innholdet som skulle læres. Denne hypotesen er ofte kalt amount of processing hypothesis, som hevder at en test betyr mer tid med innholdet og dermed forbedret hukommelse av innholdet En sentral studie, som indikerer at testeffekten skyldes mer enn tid med materialet, ble gjennomført av Karpicke og Roediger. Deltakerne i studien var universitetselever som fikk i oppdrag å lære seg 40 ordpar, der det første ordet var et fremmed (Swahilsk) ord og det andre var ordets betydning på morsmålet (Engelsk). Deretter ble deltakerne delt inn i fire grupper; to var viktige for å demonstrere testeffekten. I en av gruppene fikk elevene lov til å studere samtlige ordpar i egne perioder, mens elevene i en annen gruppe ble testet på alle ordparene i tilsvarende perioder uten å få studere de. En uke etter at periodene med testing og studier ble avsluttet, ble det avholdt en tradisjonell gloseprøve for å se hvem som hadde hatt størst læringsutbytte. Det viste seg at elevene som fikk studere ordparene etter innlæring, greide i overkant av 30% riktige svar. Elevene som utelukkende ble testet etter innlæring, greide omtrent 80% riktige svar. Interessant nok ble deltakerne spurt før gloseprøven om hvor mange ordpar de trodde de ville klare ved den avsluttende testen. Det gjennomsnittlige svaret var en forventning om 50% riktige svar, hvor deltakerne som kun fikk studere de innlærte ordparene faktisk var noe mer optimistiske enn deltakerne som kun ble testet. Karpicke og Roediger konkluderte med at testing er svært verdifullt for hukommelse og læring, selv om elever ofte tror at lesing gir større nytte. Denne konklusjonen mottar støtte fra en rekke andre studier Teori. En forklaring på testeffekten er at de innledende testene gir trening i å huske læringsinnholdet, og at eleven dermed får en god treningseffekt i denne typen mental aktivitet før senere testing. Denne hypotesen gjenspeiler transfer-appropriate processing theory. I følge denne teorien vil treningstester, så sant de gjenspeiler den avsluttende testens format og påkrevde tankeaktivitet, gi en god forberedelse til en avsluttende test og dermed styrke hukommelsen av innholdet i testene. McDaniel og Masson har også argumenter som taler i favør av testing og dens rolle i læringsprosessen. Ved å ha de samme kontekstuelle ledetrådene tilstede under hele læringsprosessen, som ved gjentagende lesing, vil man ikke danne nye assosiasjoner til innholdet av det man vil lære. En løsning på dette problemet er å bli testet for kunnskap. McDaniel og Masson understreker at dette innebærer en erindringsprosess for å huske det man har lært, og denne prosessen vil lede til bedre langtidshukommelse av flere grunner. For det første vil eleven styrke de minnene han allerede har av innholdet, ettersom han ofte vil tenke på hvordan han tidligere lagret disse minnene. Dessuten kan nye tankeprosesser medføre flere assosiasjoner til de samme minnene. Disse assosiasjonene lagres i langtidshukommelsen og kan senere fungere som ledetråder til gjenhenting av minnene. Implikasjoner. Roediger og Karpicke etterlyser mer bruk av testing, ikke bare som en evalueringsmetode, men også som en studieteknikk. I tillegg til de overnevnte fordeler i forhold til hukommelsen, understreker de også at flere tester vil bidra til at elevene sprer ut lesingen sin over flere intervaller, noe som har vist seg å ha positiv effekt på læring. Samtidig vil tester by på flere muligheter for tilbakemeldinger til eleven, som kan bidra til økt kunnskap om egne ferdigheter i ulike skolefag. Ampelophaga. "Ampelophaga" er en slekt av sommerfugler som hører til familien svermere (Sphingidae). Utseende. Store (vingespenn 80-100 millimeter), brune svermere. Forvingenes ytterkant er nesten rett, ganske svakt innbuktet bak spissen. Forvingene er lyst brune med litt mørkere tverrbånd. Bakvingen er ensfarget brune. Kroppen har gjerne striper av hvite hår. Larvene er grønne eller brunlige, med et kraftig horn på bakerste kroppsledd, dette er først langt og bakoverrettet, senere mer oppstående, krumt og kortere. Levevis. Diise artene lever mest i litt høyereliggende områder, både i skog og mer åpne habitater. Larvene lever mest på planter i vinfamilien (Vitaceae). De voksne sommerfuglene flyr om natten. Madoryx. "Madoryx" er en slekt av svermere. Utseende. Middelsstore til store (vingespenn 65-120 millimeter), brune eller gråbrune svermere. Forvingens ytterkant er kraftig innbuktet bak spissen slik at vingen får en markert krok i spissen. Vingen har flere streker inkludert en buet tverrlinje rundt to tredjedeler ut i vingen, og én eller to små, sølvfargede flekker midt i vingen. Larven har falske øyeflekker på det fjerde kroppsleddet. Levevis. Larvene er funnet på planter i familien Bignoniaceae og kanskje også Onagraceae. Utbredelse. Slekten er utbredt i Amerika, fra Florida i nord til Brasil i sør, også på Cuba. Kirker i Hordaland. Mange kirker i Hordaland er bygget på 1800-tallet, særlig fra 1850 og frem på 1900-tallet. Ofte er de bygget på steder hvor det har stått en eldre kirke, ofte en stavkirke. De fleste stavkirker ble revet rundt 1825, bare noen få står igjen og de er viktige som vår arkitekturhistoriske arv. Nå er Norge det eneste landet i Europa som har intakte trekirker fra middelalderen. Kirkene som ble bygget på 1800-tallet var hvitmalte langkirker. Det lange kirkerommet skulle symbolisere "via sacra" den hellige veien fra vest mot øst. Disse kirkene var ofte tegnet av kjente arkitekter. Hordaland fylkesarkiv har arkiver med korrespondanse og foto om hva som har vært gjort av utbedringer på kirkene. Meganoton. "Meganoton" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. Store til meget store (vingespenn 85-150 millimeter), slanke, gråbrune svermere. Levevis. Larvene lever på trær i familiene Annonaceae, Bignoniaceae, Magnoliaceae og Verbenaceae. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia og Australia. Bergen Brannkorps Begravelseskasse. Bergen Brannkorps Begravelseskasse eller Bergens faste Brandkorps` dødelade ble stiftet i januar 1896. Formålet var, ifølge Begravelseskassens lover: "ved dødsfald at sikre dens medlemmers afdødes familje et bidrag saa stort som ladens love bestemmer." Enhver fast ansatt "brandfunktionær" kunne bli medlem, samt deres koner, såfremt de ikke var over 45 år. I tillegg kunne også deres ektefødte barn under 18 år være medlemmer. Medlemskontingenten var for alle gifte medlemmer med barn under 18 år på 70 øre, men for alle de som ikke hadde bidragsberettigede barn var kontingenten på 50 øre. Kontingenten ble trukket av medlemmenes lønninger av Overbrannmesteren. Laden ble etter hvert en del av Bergens Brandkorps Forening, stiftet rundt 1919. Arkivet etter. Arkivet etter begravelseskassen oppbevares ved Bergen Byarkiv, BBA A-3917. Arkivet inneholder for det meste opplysninger om regnskap i tiden ca 1896 - 1952. I tillegg inneholder det selve "Dødeladen", som er den fysiske kassen materialet var oppbevart i. Poliana. "Poliana" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 45-80 millimeter), gråbrunt spraglete svermere. Noen store arter som før ble ført til denne slekten blir nå plassert i slekten "Macropoliana." Utbredelse. Slekten forekommer i Afrika og Sørøst-Asia. Project Eternity. Project Eternity (arbeidstittel) er et rollespill under utvikling av Obsidian Entertainment. Spillet ble hovedsakelig finansiert gjennom folkefinansieringstjenesten Kickstarter og har per 16. oktober 2012 samlet inn 3 986 929 dollar. Ingen dataspill hadde på dette tidspunktet samlet inn så mye. Gynoeryx. "Gynoeryx" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 50 millimeter), lyst gråbrune svermere. Kroppsformen er ikke like spoleformet som hos mange andre svermere. Forvingen kan være litt sigdformet, og har ofte et mørkere felt ved ytterkanten og mer eller mindre tydelige, brunlige streker. Bakvingen er gulaktig i midten, ofte med en svart øyeflekk nær bakhjørnet. Utbredelse. Slekten er endemisk for Madagaskar. Juz-T. Bak artistnavnet Juz-T var Torgeir Skeie fra Tromsø. Lokalhistorisk Arkiv i Bergen. Lokalhistorisk Arkiv i Bergen (LAB) er en stiftelse opprettet i 1987, som et samarbeidsorgan mellom organisasjons- og næringslivet i Bergen og Bergen kommune. Formålet var å ta ansvar for den delen av kulturarven som arkivmateriale fra bedrifter, organisasjoner og privatpersoner representerer. Stiftelsen hjelper bedrifter, organisasjoner og privatpersoner i Bergen med å oppbevare og formidle sine historiske arkiver. LAB har kontor- og depotfellesskap med Bergen byarkiv og Interkommunalt Arkiv i Hordaland på Kalfaret, i Hansa Bryggerier sine tidligere produksjonslokaler. Alfred R. Henriksen. Alfred Roscher Henriksen (født 4. desember 1873 i Kristiania, død 14. september 1951 i Hølen) var en norsk forretningsmann og politiker (H). Han var ordfører i Hølen fra 1920 til 1924 og fra 1928 til høsten 1941. Henriksen var i 1891 en av stifterne av Oslo Skiklub (som ikke må forveksles med Christiania Skiklub), og var klubbens første formann. I årene 1899-1912 bodde han i Alger, der han var ansatt i den norske trelastforretningen A/S Granvik. Ifølge skihistoriker Jakob Vaage var Henriksen blant de første som gikk på ski i Afrika, og han vant verdensdelens første hopprenn, som ble arrangert i 1906. Etter at han flyttet hjem til Norge, var han styremedlem i A/S Granvik. Han ble avsatt som ordfører i Hølen høsten 1941. Fra 1. juli 1943 ble Hølen innlemmet i Vestby kommune, et vedtak som Henriksen etter frigjøringen i 1945 protesterte kraftig mot, fordi han mente det var ugyldig og rettsstridig, i og med at det var fattet av NS-regjeringen. Men vedtaket om sammenslåing ble opprettholdt, og stadfestet som egen lov i 1946. Li Lisan. Li Lisan (, egentlig "Li Rongzhi", født 18. november 1899 i Liling i provinsen Hunan i Kina, død 22. juni 1967) var en av de tidligere ledere av Det kinesiske kommunistiske parti. Han var partiets generalsekretær fra 1928 til 1930. Han ble kommunist mens han var arbeidende student i Frankrike i 1920-1921. Hans aktivisme førte til at han ble utvist fra landet i 1921. Tilbake i Shanghai ble han kjent med Chen Duxiu, som satte ham i gang med partibygging blant kullgruvearbeidere, og senere i Wuhan. Han var med på å planlegge og gjennomføre Nanchangopprøret, og ble hyllet for sitt store mot etterpå. Partiets generalsekretær Xiang Zhongfa gav Li stadig viktigere oppgaver, og satte ham inn i Politbyråets stående komite etter at han hadde sparket ut Cai Hesen. Han klatrer så hent til topps i partiet, men allerede i 1930 ble han skjøvet til side, i perioder nærmest utstøtt, av partiledelsen. Etter en periode som rehabilitert ble han atter brennemerket under kulturrevolusjonen. Han ble torturert av rødegardistene, og omkom - offisielt fordi han begikk selvmord med en overdose av tabletter som han angivelig hadde klart å få fatt i under fangenskapet. Qian Zhongshu. Qian Zhongshu (forenklet kinesisk: 钱锺书, tradisjonell kinesisk: 錢鍾書, pinyin: "Qián Zhōngshū", Wade-Giles: "Ch'ien Chung-shu"; født 21. november 1910 i Wuxi i provinsen Jiangsu i Kina, død 19. desember 1998 i Beijing) var en kinesisk forfatter og akademiker. Han er kjent for humor og vidd, dyp lærdom i klassisk kinesisk litteratur og lerde sammenligninger mellom de kinesiske og vesterlandske kulturer. Hans mest kjende verk, den satiriske romanen 圍城，围城 (1949), oversatt til engelsk som "Fortress Besieged", er en av de mest velkjente romanene innen moderne kinesisk litteratur. Den ble grunnlag for en TV-serie i 1990-årene. Qian Zhongshus prosa anses å høre til den vakreste som er blitt skrevet på kinesisk. Han var gift med forfatteren og oversetteren Yang Jiang. SAO 158687. SAO 158687 er en stjerne med tilsynelatende størrelsesklasse på 8,8 i stjernetegnet Vekten. Stjernen var sentral i oppdagelsen av Uranus' ringer den 10. mars 1977, ettersom ringene forårsaket en formørkelse av stjernen. Kraftverkene i Orkla. Kraftverkene i Orkla DA er et selskap med formål å utbygge Orklavassdraget, det ble vedtatt opprettet 1973 av Hedmark Kraftverk, Sør-Trøndelag Kraftselskap og Trondheim Elektrisitetsverk. Fra 1978 til 1985 ble fem kraftverk langs Orkla satt i drift. Driftssentralen ble bygd 1982 og ligger på Berkåk i Rennebu, teknisk operatør er TrønderEnergi. Lego Batman 2. LEGO Batman 2 (DC superheroes) er et Lego-dataspill som finnes til Wii, Xbox 360, PlayStation 3, PC, Nintendo 3DS o.s.v. Spillet er etterkommer av Lego Batman. Spillet kom til Norge for første gang i 2012. Det er produsert og funnet opp i Danmark. Man kan spille opp til 2 spillere. Aldersgrensen er 7 år i alle land. Spillet har 15 oppdrag og en stor by (Gotham City). Med Jokeren og Lex Luthor som hovedskurker. Du kan styre over 100 figurer, blant annet "Bane", "Man-Bat" og "Mr. Freeze". (Alle figurer er i "Lego"-form.) Blodspor-band. Blodspor. Blodspor er et norsk band fra Oslo omegn og Hammerfest som spiller tung og brutal metall. Musikken spenner over sjangre som grindcore, punk, hardcore, death metal og black metal samt noen elementer av prog. Bandet ble startet i 2004 og siden det har gutta vunnet Deathmatch 2009 og kommet til finalen i Wacken MetalBattle tidligere samme året. Under by:Larm 2009 spilte Blodspor for fulle hus 3 dager på rad, samt spilte de opp til dans under Inferno Metal Festival i 2011 (10års jubileum). I juni 2010 dro bandet til Danmark på en miniturnè med Billy Boy in Poison (DK). Deres første miniturnè i Norge var i 4-6 oktbober, 2012 i regi av Blasthpemy Prodictions- Blastfest vol 1, Trondheim, Oslo og Bergen. Bandet er signert med plateselskapet Negative Vibe Records. Utgivelser. EP'n med tittelen Blodspor, ble gitt ut i 2007. Blodspor sin debutskive "Laughing through the Violence" ble spilt inn i januar 2010, med Christian Wibe, grunnlegger og gitarist i Animal Alpha, bak spakene. Skiva ble først gitt ut i oktober 2010 og igjen gjennom en distribusjons avtale med Indie Distribution i april 2011. Blodspor kan også bli hørt på to samleskiver i 2012; Norwegian Metal Connections og november utgaven av Metal hammer Norge. So-Yeong Jeong. So-Yeong Jeong (født 12. desember 1988) er en sørkoreansk handikappet bocciaspiller, som konkurrerer i klassen BC2, som er en av klassene for utøvere med cerebral parese. Karriere. Ved Asia & South Pacific Boccia Championships 2009 kom hun på 4. plass. Takayuki Hirose vant BC2-klassen i dette mesterskapet. Hun fikk sølv individuelt i klassen BC2 ved Asian Para Games i 2010, der hun tapte 2-6 for Watcharaphon Vongsa i finalen. Ved VM i boccia samme år kom hun på 8. plass. I 2011 kom hun på 7. plass ved CPISRA Boccia World Cup 2011, der Abilio Valente vant klassen BC2. Ved utgangen av 2011 var hun rangert som nummer 3 i verden i sin klasse. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London fikk hun én bronsemedalje; hun fikk bronse individuelt i klassen BC2. Hun tapte 2-5 for Yan Zhiqiang i semifinalen, men vant 5-1 over Kai Zhong i bronsefinalen. Hun deltok også i lagkonkurransen, der Sør-Korea ble slått ut av Kina i kvartfinalen. Platysphinx. "Platysphinx" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. Store (vingespenn 100-135 millimeter), langvingede, lyst brunlige eller grønnlige svermere. Et godt kjennetegn er at bakvingen har en oval, svart flekk ved roten. Levevis. Larvene lever på busker og trær i erteblomstfamilien. Utbredelse. Artene er utbredt i tropisk Afrika. Ax 3 Domaines. Ax 3 Domaines eller Ax-Bonascre er et vintersportsted i Pyreneene, som ligger i de departementet Ariège. Det ligger 30 km unna grensen i sør til Andorra, og 120 km unna Toulouse i nord. 220px Stedet er i tillegg til å være kjent som vintersportsted, kjent som en av fjellene som Tour de France har hatt målgang på. Under 100 års jubileet til Tour de France i 2013 vil den åttende etappen ha målgang her. Hallonnäs. Hallonnäs (finsk: Vattuniemi) utgjør den sydligste spissen av Drumsö (finsk: Lauttasaari)og huser hovedsakelig boliger, men også noe industri, kontorer og kommersielle områder. Vattuniemi ble bygget ut i 1950-årene som et industriområde. Siden 1970-tallet har området endret seg vesentlig siden flere industri og kontor bygninger har blitt revet og erstattet med bolighus. Utbyggingen har fortsatt inn i 2000-tallet. I dag, er prisene på boliger i Hallonnäs høy og området et svært populært boligområde. K-1 Attack. K-1 Attack er en sportsbil fra den slovakiske bilprodusenten K-1 Engineering. Firmaet ble grunnlagt i Bratislava av designer Juraj Mitro og entreprenør Dick Kvetňanský. Bilene blir laget for hånd i Devínska Nová Ves. Den første K-1 Attack Roadsteren kom ut fra verkstedet i 2006. Før produserte firmaet roadsteren som en Kit car. Bilen er en todørs, toseters roadster med avtagbart tak. Toppfart var fra fabrikk elektronisk begrenset til 250 km/t. Firmaet leveres sportsbilen med en 6-trinns manuell girkasse. Attack veier omkring 992 kilo, og klarte 0-100 km/t på 4,9 sekunder. Takayuki Hirose. Takayuki Hirose (født 31. august 1984) er en japansk handikappet bocciaspiller, som konkurrerer i klassen BC2, som er en av klassene for utøvere med cerebral parese. Hans CP-skade er medfødt, og han begynte med boccia i 2003. Karriere. Hirose deltok ved Paralympiske sommerleker 2008, men gikk ikke videre fra gruppespillet der. Også i lagkonkurransen ble Japan slått ut i gruppespillet, der de møtte Norge og Portugal. Ved Asia & South Pacific Boccia Championships 2009 kom han på 1. plass, foran Hoi Ying Kwok og Chee Hoong Lee. Han kom på 6. plass individuelt i klassen BC2 ved Asian Para Games i 2010. Ved VM i boccia samme år kom han på 21. plass. I 2011 kom han på 12. plass ved CPISRA Boccia World Cup 2011, der Abilio Valente vant klassen BC2. Ved utgangen av 2011 var han rangert som nummer 14 i verden i sin klasse. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London ble han slått ut i 8. delsfinalen, der hun tapte 0-8 for Nigel Murray, etter at han vant den første kampen sin 12-0. Hun deltok også i lagkonkurransen, der Japan ble slått ut av Portugal i kvartfinalen. Loch Rannoch. Loch Rannoch (Skotsk-gælisk: Loch Raineach) er en innsjø i Perth and Kinross, Scotland. Innsjøen er mer enn 15 km og ligger øst-vest med en gjennomsnittlig bredde på ca 1 km. Sjøens østre utløp ved den vesle landsbyen Kinloch Rannoch danner starten på elven River Tummel og langs den sydlige bredden finner en Tay Fores Park. Utmarken Rannoch Moor strekker seg mot vest og var en del av Caledonian Forest som gikk over store deler av nordre Scotland. Dette vises ved funn av furustubber av Scots Pine som er konservert i i myrområder av heiene. Området rundt innsjøen er sterk avskoget og har i dag mye gressmark. Innsjøen og omgivelsene er populære friluftsområder som innbyr til sportsfiske og fotturer. Barberskum. Barberskum er et stoff som påføres på ansiktet eller hvor enn håret man ønsker å barbere vokser, for å gi smøring og unngå kutt under barbering. Barberskum er ofte kjøpt i en sprayboks, men kan også kjøpes i boks eller på tuber. Barberskum i en sprayboks er ofte skum eller gel. Kremer som er i tuber eller bokser blir ofte brukt med en barberkost til å produsere et fyldig skum (oftest brukt i våt barbering). Kremen selv består vanligvis av en blanding av olje, såper, surfaktanter og vann eller alkohol, produsert under nøye kontrollerte betingelser for å sikre riktig pH og konsistens. Historie. En tidlig form for barberskum er dokumentert i Sumer rundt år 3000 f.Kr.. Dette stoffet kombinert alkalier fra trevirke og animalsk fett og ble påført skjegget som en forberedelse til barbering. Fram til begynnelsen av det 20. århundre ble stykker med hardt barbersåpe ble anvendt. Senere ble tuber som inneholdt oljer og mild såpe solgt. Nyere kremer som ble introdusert i 1940-årene produsert verken skum eller trengte børster for å påføres, ofte referert til som børsteløse kremer. Såper brukes ved å fukte en barberkost, som er laget av enten villsvinhår eller grevlinghår, og ved å virvle børsten på såpestykket og deretter ssmøre det ut i ansiktet med børsten. Børsteløse kremer produserer ikke et skum, og dermed fjernes evnen til å beskytte huden mot kutt. Tradisjonelle såper er fortsatt tilgjengelig i dag fra slike produsentene som The Art of Shaving, Crabtree og Evelyn og Geo. F. Trumper. Den første sprayboksen med trykksatt barberskum ble introdusert av Carter-Wallace i 1949. I det påfølgende tiåret ble denne formen markedsledene i USA og utgjorde to tredjedeler av det amerikanske markedet for barberings preparater. Gassen i barberskum beholdere inneholdt opprinnelig klorfluorkarboner (KFK), men dette stoffet ble etter hvert i økende grad antatt å være skadelig for jordens ozonlag. Dette førte til restriksjoner og eller reduksjoner i bruken av KFK som drivgass. All bruk av KFK ble forbud i slutten av 1970 og utover. Gassformig hydrokarbon i drivgassen slik som blandinger av pentan, propan, butan og isobutan kunne brukes istedenfor KFK. På grunn av den store andelen av vann i trykksatt barberskum var risikoen fra normalt brennbare hydrokarboner redusert. Logikken bak en barberskum på sprayboksen er dette: ved å ha barberskum på sprayboks i stedet for krem eller såpe kan personen som barberer seg spare tid ved ikke å måtte smøre seg med krem eller såpe for å bygge opp skum. Selv om dette er sant, er det hevdet at denne metoden fjerner mye av den opprinnelige hensikten bak kremen og eller såpen i prosessen. Barberskum på sprayboks eneste formål er å smøre ansiktet slik at knivbladene kan kutte hårene effektivt. I 1970 ble barbering gel på sprayboks utviklet. I 1993 patenterte The Procter & Gamble Company en etter-skummende gel blanding som omdanner gelen til et skum etter påføring på huden, som kombinerer egenskapene av både skum og geleer. Jose Carlos Chagas de Oliveira. Jose Carlos Chagas de Oliveira (født 4. august 1977) er en brasiliansk handikappet bocciaspiller, som konkurrerer i klassen BC1, som er en av klassene for utøvere med cerebral parese. Karriere. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London kom han på 4. plass individuelt i klassen BC1. Han slo Myeong-Su Kim 7-1 i kvartfinalen, men tapte 2-5 for Pattaya Tadtong i semifinalen. I bronsekampen tapte han 4-6 for Roger Aandalen. Han deltok også i lagkonkurransen, der Brasil ble slått ut av Thailand i kvartfinalen. Malo. Malo er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Ursula (krater). Ursula er et stort krater på uranusmånen Titania. Krateret har en diameter på ca. 135 km og er avskåret av Belmont Chasma. Navnet kommer etter attendent på William Shakespeares komedie "Stor ståhei for ingenting". Pierre Bouguer. Pierre Bouguer (16 februar 1698, Croisic – 15 august 1758, Paris) var en fransk matematiker, geofysiker, geodet og astronom. Han er også kjent for sine grunnleggende arbeider innen skipsbygging. Karriere. Han var sønn av Jean Bouguer, en av de beste hydrografer for sin tid. Faren var professor i hydrografi i Croisic i Bretange, og forfatter av en tese innen navigasjon. I 1713 ble Pierre utnevnt som professor og sin fars etterfølger innen hydrografi. I konkurranse med Leonhard Euler, vant han i 1727 en pris fra Det franske vitenskapsakademiet for utredning "Sur la meilleure manière de former et distribuer les mâts des bateaux" (om master på skip). Han vant ytterligere to priser, en for sin avhandling "Sur la meilleure méthode pour observer l'altitude des étoiles en mer" (Om den beste måten å måle stjernehøyde ombord på skip) og utredningen "Sur la meilleure méthode pour observer la variation de la boussole en mer" (Om den beste måten å registrere kompassavvik tilhavs). Disse ble alle publisert i "Prix de l’Academie des Sciences" (Vitenskapsakademiets priser). I 1729 publiserte han "Essai d'optique sur la gradation de la lumière". Her utreder han ideer om hvordan lys dempes når det passerer deler av atmosfæren. Han ble dermed den første kjente oppdager av det som i dag er mer kjent som Beer-Lamberts lov. Han kom frem til at intensiteten av sollyset er mer enn 300 gange sterkere enn lyset fra månen. Han utførte dermed noen av de tidligste målinger innen fotometri. I 1730 ble han utnevnt til professor i hydrografi i Le Havre og ble etterfølgeren til Pierre Louis Maupertuis som geodet ved Vitenskapsakademiet. Han oppfant også et heliometer som senere ble videreutviklet av Joseph von Fraunhofer. Senere ble han av akademiet forfremmet til å overta etter Maupertuis og flyttet til Paris. I 1735 reiste han sammen med Charles Marie de La Condamine på den franske landmålingsekspedisjonen til Peru. Formålet var å måle lengden av en buegrad langs en meridian nær ekvator og å måle jordens rundhet. Hele ti år gikk med til dette oppdraget og en omfattende dokumentasjon ble publisert av Bouguer i 1749, "La figure de la terre" (Jordens form). I 1746 publiserte han sin første tese om marinearkitektur, "Traité du navire", der han blant annet som den første beskrev bruken av metasenter som et mål på et skips stabilitet. Nesten alle hans senere arbeider dreide seg om teorier rundt navigasjon og skipsbygging. I januar 1750 ble han innvalgt som Fellow of the Royal Society. Erkjentligheter. Et krater på Mars og et på månen er navnet etter Bouguer. Hans navn er også knyttet til et meterologisk fenomen omtalt som Bouguer's halo (også kjent som Ulloa's halo etter Antonio de Ulloa, en spanjol som deltok på ekspedisjonen til sydamerika. Fenomenet kan av og til sees medsols når solen bryter frem gjennom tåkedekket. Det dannes en tåkebue tilsvarende en regnbue. Tysklands arbeids- og sosialministre. Tysklands arbeidsministerium (tysk: "Bundesministerium für Arbeit und Soziales") er et ministerium i Tysklands føderale regjering. Miljacka. Miljacka er en elv i Bosnia-Hercegovina som er best kjent for å renne gjennom Sarajevo, og er nært knyttet til byen. Miljacka er en av sideelvene til Bosna, og har sitt utspring nær landsbyen Pale flere kilometer øst for Sarajevo. Miljacka dannes av de to mindre elvene, Paljanska Miljacka elven og Mokranjska Miljacka. Paljanska Miljacka er en tretten kilometer lang elv med kilde rundt ti kilometer øst fra byen Pale, under bakken av fjellet Jahorina nær Begovina (1010 moh.) Mokranjska Miljacka er en 21 kilometer lang elv med kilde i en stor hule som ennå ikke er utforsket, i nærheten Kadino Selo landsbyen på 1135 moh under Romanija-fjellene. Miljacka renner hovedsakelig fra øst mot vest. Miljacka er en ganske liten elv, kun 38 kilometer lang med gjennomsnittlig vannføring på 5,7 m³/s ved Sarajevo sentrum. På grunn av sin dårlige vannføring er Miljacka kjent for sin til tider særegne lukt og brunt vann. Flere kjente broer spenner over elven, inkludert den skåkalte latinske broen som er best kjent for skuddene i Sarajevo den 28. juni 1914 hvor den østerriksk-ungarske erkehertugen Franz Ferdinand og hans ektefelle Sophie von Hohenberg ble myrdet av Gavrilo Princip. Det var på grunn av den lave vannstanden at den første attentatmannen ble fanget da han hoppet i elven, som kun viste seg å være ti centimeter dyp. Det er også en bro tegnet av Gustave Eiffel, som bygde Eiffeltårnet. Totalt er det 22 broer over Miljacka. Amadeus IT Group (reiseliv). Amadeus' teknologiske løsninger benyttes av de fleste aktørene innenfor den norske reiselivsnæringen til bestilling av flybilletter, hotellopphold, leiebil m.m. Bookingsystemet er en av mange tjenester som selskapet Amadeus IT Group tilbyr. Amadeus IT Group driver transaksjons-prosesser for den globale reiselivsnæringen. Selskapet er strukturert rundt to viktige områder - Amadeus' globale distribusjonssystem og Amadeus' IT løsninger. Amadeus tilbyr søk, prising, booking, billettering og andre behandlingstjenester i sanntid for reisetilbydere og reisebyråer gjennom sitt distribusjonssystem. Gjennom sine IT løsninger tilbyr Amadeus også reiselivsbedrifter programvaresystemer som automatiserer prosesser som reservasjoner, lagerstyring og kontroll over flyavganger. Gruppen behandlet 850 millioner fakturer-bare transaksjoner i 2010, og tilbyr tjenester til flyselskaper, hoteller, turoperatører, forsikringsselskaper, bilutleie, jernbaneselskaper, fergeselskaper og cruise linjer, reisebyråer og direkte til individuelle reisende. Amadeus har kontor i Madrid, Spania (hovedkontor og markedsføring), Sophia Antipolis, Frankrike (produktutvikling) og Erding, Tyskland (datasentralen) samt regionale kontorer i Miami, Buenos Aires, Bangkok og Dubai. På markedsnivå opprettholder Amadeus kundevirksomheten gjennom 173 lokale Amadeus Commercial organisasjoner (ACOS) som dekker 195 land. Amadeus-gruppen sysselsetter 10170 ansatte på verdensbasis. Costabissara. Costabissara er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Pale i Bosnia-Hercegovina. Plasering i Bosnia og Hercegovina Pale (kyrillisk:Пале), er en by og en kommune i Republika Srpska i Bosnia og Hercegovina. Pale har cirka 6.900 innbyggere, hvor av 5.000 er serbere. Pale ligger sørøst for Bosnias hovedstad Sarajevo. Kommunen Pale er en av de seks kommunene i Istočno Sarajevo (Øst Sarajevo) i Republika Srpska. Rolle under krigen i Bosnia. I løpet av 1991 og 1992 når spenningen i oppløpet til krigen i Bosnia steg, ble Pale regionen et administrativt senter av den gryende utbryterstaten Republika Srpska. Pale forble et senter for aktivitetene til de serbiske styrkene under beleiringen av Sarajevo. Byen ble det administrative hovedkvarter den bosnisk-serbiske regjeringen, mens Banja Luka ble den de facto hovedstaden i Republika Srpska. Pale forble et viktig kulturelt senter med en samling av kulturelle og informasjonsmessige institusjoner som nyhetsbyrået Srna, TV stasjonen Canal S, avisene «Javnost» og «Ognjisto» basert der. Etter Dayton-avtalen og slutten av krigen gikk byen tilbake til en slags normal tilstand. Grunnloven av Republika Srpska fastsetter at Sarajevo er hovedstaden i Republika Srpska, som ble anerkjent som en enhet i Bosnia og Hercegovina av Dayton-avtalen, men den administrative i Republika Srpska er fremdeles «de facto» Banja Luka. Máze Idrettslag. Máze Idrettslag holder til i Masi (nordsamisk: Máze) i Kautokeino kommune i Finnmark. Det ble stiftet 20. august 1949 under navnet Idrettslaget «Solglimt». Laget har avdelinger for ski, fotball og volleyball, og har tidligere også drevet med reinkappkjøring. Máze IL arrangerer turrennet Bæskadesrennet sammen med Alta IF. Liste over fotballklubber i Arbeidernes Idrettsforbund. Listen tar utgangspunkt i klubber som deltok i Arbeidermesterskapet i fotball mellom 1924 og 1939. Etter krigen, da AIF gikk inn i Norges Idrettsforbund, ble disse klubbene enten nedlagt, innmeldt i Norges Fotballforbund eller slått sammen med andre klubber. Noen klubber måtte også endre navn. Ved sammenslutningen mellom Landsforbundet og AIF ble det bestemt at det skulle ryddes opp i navnelikheter blant klubbene. Det fantes mange klubber rundt omkring i landet med navn som Brann, Djerv, Falk, Fram, Grane, Kvikk, Lyn, Odd, Sparta, Sprint, Trygg, Uredd og Ørn. Norges Idrettsforbund begynte i 1946 å tilskrive alle klubber som hadde samme navn som en eldre klubb, med henstilling til klubben om å endre navnet. Liste over fotballklubber i Arbeidernes Idrettsforbund. Årstall for klubbens stiftelse, innmelding i AIF og hva som skjedde med klubben etter krigen, er angitt der dette er kjent. Referanser. Fotballklubber i AIF Fotballklubber i AIF Tre Valli Varesine. Tre Valli Varesine er et italiesk endagsritt i landeveissykling som arrangeres hvert år i august. Rittet har blitt arrangert siden 1919, hele 92 ganger. Rittet er av UCI klassifisert med 1.HC og er en del av UCI EuropeTour. Monteviale. Monteviale er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Lauritz Abrahamsen. Lauritz Abrahamsen (født 1916, død 20. april 2008) var en norsk fotballspiller fra Stavanger. Abrahamsen ble en backlegende som spillte i Viking Fotballklubb i perioden 1934–1954. Lauritz Abrahamsen spilte 374 A-kamper for Viking i sin lange fotballkarriere og innehar den rekorden for flest kamper uten mål som utespiller i klubben. Han debuterte for de mørkeblå i 1934 og fikk spille fast som back i forsvarsrekken i fra 1935. I tiden før krigen, mellom 1934 og 1940, spilte han hele 129 kamper for Viking. Under okkupasjonstiden ble det ikke spilt offisielle kamper, men Abrahamsen fortsatte sin Viking-karriere da freen kom i 1945. Karrierens høydepunkt var nok da han ble cupmester med Viking, historiens første norgesmesterskap for klubben, etter 2-1-seieren over Lillestrøm på Ullevaal 1953. Abrahamsen la opp som fotballspiller i 1954 etter 20 år i klubben, men hadde i ettertid en rekke verv i Viking. Han mottok fortjenestemedalje fra klubben i 1953 og 20 års aktiv-medalje i 1955. I 2001 ble han Æresmedlem i Viking. Den tidligere Viking-spilleren gikk bort nær 92 år gammel søndag 20. april 2008 og han ble æret med ett minutts stillhet på Viking Stadion foran oppgjøret mot Vålerenga uken etter. M.F.11. Marinens Flyvebaatfabrikk M.F.11 var en treseters enmotors todekker, benyttet av Marinens flygevåpen som rekognoseringsfly fram til kampene i Norge våren 1940. Utvikling og produksjon. Det siste Hansa Brandenburg W.33 forlot fabrikken i 1929. Da var det allerede klart at denne flytypen trengte en etterfølger. Marinens flyvebaatfabrikk fikk samme år som oppdrag å designe og produsere et nytt rekognoseringsfly for Marinen. Konstruktøren, kaptein Johan Høver brukte nesten et år på å utarbeide et konsept, og i oktober 1930 ble konstruksjonen godkjent for produksjon. Opprinnelig ønsket flygerne et monoplan, men det viste seg at det i så fall ville få et for langt vingespenn til å passe inn i datidens standard hangarer. Det ble derfor nødvendig å konstruere det som biplan (dobbeltdekker). Det første flyet, F.300, fløy for første gang den 29. september 1931. Det ble bygd i alt 29 fly av denne typen. De 14 første flyene ble utstyrt med engelske Armstrong Siddeley Panther II radialmotorer. I 1934 kjøpte Norge lisens for produksjon av disse motorene, og de resterende flyene fikk motorer produsert ved Marinens Minevesen i Horten. Disse motorene var håndlagde, og viste seg å være bedre og mer pålitelige enn de engelske serieproduserte. Førkrigstiden. Flyet ble tatt i bruk av Marinen i 1932, og ble straks tatt i bruk ved forskjellige oppdrag langs hele kysten. Etter krigsutbruddet i 1939 ble det brukt i alle større våpenøvelser, søk etter miner og savnede skip, og generell rekognoserings- og patruljevirksomhet. På dette tidspunktet var man blitt klar over at flytypen begynte å bli umoderne, og Marinen bestilte den 8. mars 1940 24 Northrop N-3PB som var ment å skulle på sikt erstatte M.F.11. Ingen av disse flyene ble levert før invasjonen den 9.april 1940. Kampene i 1940. M.F.11 ble brukt flittig under den tyske invasjonen og i de påfølgende kampene. Stort sett ble det værende i observasjons- og kommunikasjonsrollen. I de få tilfellene flyene kom i direkte konfrontasjon med tyske styrker gjorde den lave hastigheten at M.F.11 var meget utsatt for fiendtlig ild. Et unntak var et vellykket oppdrag i Sogn der mineleggerne KNM Tyr og KNM Uller, som var overtatt av tyskerne, ble bombet av to M.F.11-fly. M.F.11 i Finland. Ved kampenes opphør fikk flygerne ordre om å hindre tyskerne i å få tak i flyene. Flere evakuerte til Storbritannia, men en Heinkel He 115 og tre M.F.11 så ingen andre muligheter enn å ta seg over til Finland. Der ble alle flyene tatt i bruk av det finske flyvåpenet. To av flyene overlevde krigen, og ble tilbudt solgt til Norge henholdsvis i 1948 og 1950. Det var imidlertid ingen interesse for å overta flyene, og de ble hugget opp i Finland. Popular Social Science. Popular Social Science . Popular Social Science er et gratis online tidsskrift som dekker de faglige disiplinene statsvitenskap, sosiologi, historie og psykologi. Nettstedet ble lansert 21. oktober 2012. Avisens redaktører er Tor Georg Jakobsen, Joachim Vogt Isaksen, og Mark Poulsen. Målet med tidsskriftet er å bygge en bro mellom samfunnsforskere og folk med interesse for vitenskap. Popular Social Science er åpen for bidrag fra sine lesere. Eplebrennevin. Eplebrennevin er betegnelsen på fruktbrennevin destillert av eple. Reglene for "Norsk Eplebrennevin" sier at sats skal utelukkende være gjæret eplemost eller eplemasse fra norske epler. Norsk Eplebrennevin skal også være destillert i Norge. Dersom det skal lagres, skal også det foregå i Norge. Dersom satsen er tilsatt sukker, kalles det for «eplesiderbrennevin». Eplesiderbrennevin kan tilsettes karamellisert sukker for å justere fargen før tapping på flaske. I Norge er det 5 destillerier som produserer eplebrennevin per september 2012. Først ut var Puntervold i Grimstad etter at monopolet for produksjon av brennevin falt i 2005. Siden fulgte Egge Gård i Lier, Siderhuset i Balestrand, Hardanger Saft og Siderfabrikk i Ulvik og Eplegården i Hurum. Det mest kjente eplebrennevinet i verden er fra Calvados i Frankrike. Creazzo. Creazzo er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Falcatula. "Falcatula" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 60-80 millimeter), lyst gråbrune svermere med markert sigdformede forvinger. Forvingens bakhjørne ("tornus") er markert tilbaketrukket. Levevis. I alle fall én av artene har larver på trær i slektene "Sclerocarya" (Anacardiaceae) og "Erythrina" (erteblomstfamilien). Altavilla Vicentina. Altavilla Vicentina er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Ye-Jin Choi. Ye-Jin Choi (født 24. juni 1991) er en sørkoreansk handikappet bocciaspiller, som konkurrerer i klassen BC3, som er en av klassene for utøvere med cerebral parese eller andre funksjonshemminger, som ikke greier å holde og kaste ballen selv, men må bruke bocciarenne. Karriere. I 2011 kom han på 2. plass i klassen BC3 ved CPISRA Boccia World Cup 2011, der Ho-Won Jeong vant denne klassen. Ved utgangen av 2011 var han rangert som nummer 12 i verden i sin klasse. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London fikk han én gullmedalje; han vant gull individuelt i klassen BC3. Han vant 8-0 over Han-Soo Kim i semifinalen, og 4-3 over Ho-Won Jeong i finalen. Han deltok også i parkonkurransen, der Sør-Korea ble slått av Belgia i bronsefinalen, og endte på 4. plass. Sovizzo. Sovizzo er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Smerinthulus. "Smerinthulus" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 60-90 millimeter), lyst brune eller rødbrune svermere med litt sigdformede forvinger. Forvingens bakhjørne ("tornus") er spissvinklet uttrukket. Levevis. De voksne sommerfuglene tar ikke næring til seg. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, mest i Indonesia. Tåkeprat. Tåkeprat eller tåkespråk er uklare formuleringer i alle former og fasonger. Unnvikende uttrykk og weasel words er eksempler på tåkeprat. Tåkeprat kommer i to hovedkategorier. Utilsiktede uklare formuleringer og uklarheter som gjøres med vilje. Språkrådet har et klarspråksprosjekt hvor tåkeprat er et eget tema. Når tåka senker seg fullstendig over en formulering kaller Språkrådet det for en tåkedott. Tåkeprat er uklart og nedenstående avsnitt er verken klart avgrenset eller klart definert. Utilsiktede uklarheter, tilfeldige feil, dårlige formuleringer med mer. Tekstforfatteren forsøker etter beste evne å uttrykke seg klart og presist, men får det ikke til. Villede uklarheter, unøyaktigheter, retoriske knep med mer. Tekstforfatteren velger med vilje å uttrykke seg uklart i håp om at det ikke blir oppdaget. Tekstforfatteren ønsker ofte å formidle et budskap og ser seg best tjent med å gjøre det på en uklar måte. retoriske knep - retoriske spørsmål. Et knep er et lurt påfunn, listig, lur handlemåte og når det kombineres med retorisk så får vi et språklig triks. Setningen ovenfor: «"Når tåka senker seg fullstendig over en formulering kaller Språkrådet det for en tåkedott."» er et eksempel på retorisk knep. Setningen er upresis, ikke leksikalsk, og formidler et riktig negativt inntrykk av noe ullent. Bruk av ordet "ullent" er heller ikke leksikalsk og formidler også noe som er upresist og vagt, samtidig som det er en karateristikk av hvordan noe oppfattes. Retoriske knep gjør nettopp dette, de skaper inntrykk, formidler holdninger og stigma, de gjør vurderinger som det advares mot å gjøre i leksikonartikler (se Wikipedia om objektivitet). Retoriske knep er en måte å trikse med språket slik at det står noe annet i en setning enn en nøyaktig oversettelse av ordene i teksten skulle tilsi. Retoriske spårsmål er spørsmål som virker på en måte som ligner retoriske knep. Nynorskordboka bruker betegnelsen retorisk spørsmål, se slik: "«spørsmål som verkar villeiande av di det er uklart el. ligg på sida av ordskifteemnet, el. er så enkelt at svaret er sjølvsagt; spørjande utrop»" Weasel words. Weasel words er en engelsk term som vi ikke har et norsk ord for. Det er ord og uttrykk som fører til at et utsagn mister sin kraft og innhold. Utsagnet fremstår som meningsfullt, høres godt ut, men ved nærmere undersøkelse viser det seg å ikke ha innhold. Ordene som brukes kan hver for seg være meningsfulle nok, men sammenstillingen gir ikke god mening. På godt norsk sier vi at det har blitt bare tull. Tullet kan være vanskelig å avsløre. I henhold til Svenkerud: Cappelens store engelsk norsk ordbok betyr weasel word (US) tvetydige bemerkninger. I henhold til Wentworth/Flexner Dictionary of American Slang 1975 betyr weasel word: To speak nonsense in such a way that it appears to be true or pertinent (Not common). I henhold til The Shorter Oxford English Dictionary 1973 betyr weasel-word: (U.S.), a word which destroys the force of a statement, as a weasel ruins an egg by sucking out its contents. Hence Weasel verb: to deprive of its meaning by using weasel-words. Weasel betyr vesel på norsk. Weasel er på engelsk et ladet ord som kan bety mye mer enn vesel. På norsk er røyskatt og snømus vesler og «ålreite dyr». På engelsk er ikke weasel et «ålreit dyr». Hadde vi hatt termen på norsk hadde vi nok heller kalt det «ormeord». Orm kan på norsk ha en lignende negativ betydning som weasel har på engelsk. Her skal mesteparten av innholdet artikkelen Unnvikende uttrykk flettes inn. Unnvikende uttrykk. Har sin opprinnelse i det engelske uttrykket weasel words. Uttrykket er nå veletablert i Wikipedia sine veiledninger til tekstforfattere. Eksempler på tåkeprat. Her er en del eksempler på forskjellige former for tåkeprat. Det finnes ikke entydige definisjoner av de forskjellige formene for tåkeprat. Skjønnmaling, omskrivninger, tomme fraser, unnvikende uttrykk, weasel words, tvetydigheter, Kilder. Kilder er i i øyeblikket oppgitt inne i teksten. Det planlegges en kildeliste for hvert hovedavsnitt. Rhodoprasina. "Rhodoprasina" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. Store (vingespenn ca. 100 millimeter), grønnlige svermere. Bakvingens indre del er rosa. Forvingens bakhjørne ("tornus") er markert tilbaketrukket, vingen er litt sigdformet. Levevis. De voksne sommerfuglene tar ikke næring til seg. Larvene lever på ulike løvtrær, blant andre i eikeslekten og lønneslekten. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, mest i høytliggende områder. Eline Mugaas. Eline Mugaas (født i 1969 i Oslo) er en norsk kunstner. Hun er særlig kjent for sin fotokunst. Eline Mugaas er utdannet ved [Cooper Union for the Advancement of Science and Art] i New York City. Hun har stilt ut sine arbeider i anerkjente gallerier og museer både i Norge og utlandet, og mottok støtte fra det statlige Office for Contemporary Art Norway i 2010 og 2012. Ho-Won Jeong. Ho-Won Jeong (født 12. februar 1986) er en sørkoreansk handikappet bocciaspiller, som konkurrerer i klassen BC3, som er en av klassene for utøvere med cerebral parese eller andre funksjonshemminger, som ikke greier å holde og kaste ballen selv, men må bruke bocciarenne. Karriere. Ved Asia & South Pacific Boccia Championships 2009 kom han på 1. plass. Han vant også gull ved VM i boccia 2010 (CPISRA Boccia World Championships). Ved Asian Para Games 2010 fikk han sølv i klassen BC3. Han slo Akarapol Punsnit 10-0 i semifinalen, men tapte 4-6 for sin landsmann Han-Soo Kim i finalen. I 2011 vant han gull i klassen BC3 ved CPISRA Boccia World Cup 2011, foran Ye-Jin Choi og Han-Soo Kim. Ved utgangen av 2011 var han rangert som nummer 1 i verden i sin klasse. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London fikk han én medalje; han fikk sølv individuelt i klassen BC3. Han vant på tie-break over José Macedo i semifinalen, men tapte 3-4 for Ye-Jin Choi i finalen. Han deltok også i parkonkurransen, der Sør-Korea ble slått av Belgia i bronsefinalen, og endte på 4. plass. Belz. Belz (ukrainsk "Белз", polsk "Bełz", jiddisk/hebraisk: בעלז "Belz") er en liten by i Lviv oblast (provins) vest i Ukraina, nær grensa til Polen. Byen har kring innbyggere (2011). Byen er den minste byen i Ukraina med bystatus. Bekkelaget Skoles Musikkorps. Bekkelaget skoles musikkorps ble stiftet i 1931 som "Guttemusikkorpset Bekkelaget Skole". Jentene fikk være med fra begynnelsen av 1960-tallet, og det er nå like mange gutter og jenter i korpset. Det er per 2012 ca. 80 medlemmer fordelt på aspirantkorps, juniorkorps og hovedkorps. Medlemmene rekrutteres fra Bekkelaget og Kastellet skoler. Tidligere ble det også rekruttert fra Nedre Bekkelaget, men der har det i senere år vært eget skolekorps. Korpsets drift ivaretas av musikantenes foreldre, og årsbudsjettet er om lag 1.000.000 kroner. De største inntektene kommer fra årlige loppemarkeder, og 17.mai-arrangement på Ballsletta. Fylkesmannen i Oppland. Fylkesmannen i Oppland er et norsk statlig forvaltningsorgan som er administrativt underlagt Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Forvaltningsorganet er ett av 18 fylkesmannsembeter, som er statens representant i Norges fylker. Fylkesmann i Oppland er Kristin Hille Valla. Urelamittisk tid. Urelamittisk tid strekker seg fra rundt 3200 f.Kr. til 2700 f.Kr. da Susa, den senere hovedstaden til elamittene, begynte å motta påvirkning fra kulturene på det iranske høylandet. I arkeologiske begreper samsvarer dette til den sene banesjperioden. Denne sivilisasjon er anerkjent som den eldste i Iran og var i stor grad samtidig med nabokulturen, den sumeriske sivilisasjon, den eldste i verden som begynte rundt 3400 f.Kr. Urelamittisk skriftspråk er skriftsystem fra et tidlig bronsealder som for en tid var i bruk for oldtidens elamittiske språk før elamittisk kileskrift tok over. Skriftspråket er verdens eldste skriftsystem som ennå ikke er blitt tolket, men forskning fra Universitet i Oxford i England hevder per 2012 å stå for en mulig løsning ved hjelp av avanserte datasystemer. Oversikt. I løpet av perioden 8000–3700 f.Kr. var området den fruktbare halvmåne vitne til spredningen av små befolkningsgrupper som levde av primitiv jordbruk. Geometriske tegn og symboler ble benyttet for håndtere regnskap og forvaltningen av matoverskuddet fra jordbruket. Den mesopotamiske sivilisasjon oppsto i løpet av perioden 3700–2900 f.Kr. midt i utviklingen av teknologiske nyvinninger som plogen, seilbåter og metallarbeid med kobber. Leirtavler med piktografiske figurer (lesbare tegn) oppsto i denne perioden for å nedtegne kommersielle transaksjoner utført ved templene. Foruten Susa, var Teppe Sialk et betydningsfullt urelamittisk sted og hvor den eneste gjenværende urelamittisk zigguraten fortsatt kan bli sett. Tekster i det ennå ikke avkodete urelamittske skriftsystemet som er funnet i Susa er datert til denne perioden. Det er antatt at urelamittene faktisk var elamitter (talere av elamittisk språk) på grunnlag av de mange kulturelle likheter (som eksempelvis byggingen av ziggurater), og ettersom det ikke synes å ha vært noen former storstilt innvandring til dette området mellom den urelamittiske perioden og senere elamitter. Men ettersom deres skriftspråk ennå ikke er tolket, selv om et gjennombrudd kan være eller ikke være forestående, er denne teorien fortsatt usikker. En del antropologer, blant annet John Alden, hevder at urelamittisk innflytelse vokste raskt mot slutten av 3000-tallet f.Kr. og deretter fikk en like rask nedgang ved etableringen av sjøhandelen i Persiabukten flere århundrer senere. Urelamittisk keramikk datert tilbake til siste halvdel av 4000-tallet f.Kr. har blitt funnet i Sialk hvor også urelamittisk skrift, den tidligste form for skriftspråk i Iran, har blitt funnet på leirtavler fra samme tid. De første sylindersegler kommer også fra den urelamittiske perioden. Urelamittisk skrift. Det er usikkert om urelamittisk skrift kan bli betraktet som den direkte etterfølgeren av linear elamittisk, et skriftsystem fra bronsealderen som kun er kjent fra noe få monumentale inskripsjoner. Begge skriftsystemer har forblitt hovedsakelig ikke fortolket og det er ren spekulasjon å postulere et slektskap mellom de to. Noen få urelamittiske tegn synes enten å vær lån fra den noe eldre urkileskrift-tavlene (sen Uruk) fra Mesopotamia, eller kanskje mer sannsynlig at de begge deler en felles opprinnelse. Ettersom urkileskrift er skrevet i visuelt hierarki, er urelamittisk skrevet i en "in-line", prosessbasert stil: numeriske tegn følger objekter de teller; en del ikke-numeriske tegn er «bilder» av objektet de representerer, skjønt de aller fleste tegnene er helt og holdent abstrakte. Urelamittisk ble benyttet for en kort periode i tiden rundt 3000 f.Kr. (antatt samtidig med Uruk III, eller Jemdet Nasr i Mesopotamia) mens linear elamittisk er bevitnet for en tilsvarende kort periode i siste fjerdedelen av 3. årtusen f.Kr.. Forskere som har fremmet et slektskap med dravidiske språk har sett på likheter i urelamittisk og indusskriften. Tekstkorpus. Det meste av urelamittiske tavler er funnet i byen Susa, Iran. Det urelamittiske skriftsystemet ble benyttet over et meget stort geografisk område som strakte seg fra Susa i vest til Tepe Yahya i øst, og kanskje også bortenfor. Det kjente tekstkorpus av inskripsjoner består av rundt 1600 leirtavler, de aller fleste avdekket ved Susa. Ingen av objektene med inskripsjoner fra Ghazir, Chogha Misj eller Hissar kan bli verifisert som urelamittiske; tavlene fra Ghazir og Chogha Misj er i Uruk IV-stil eller numeriske tavler, mens objekter fra Hissar kan ikke klassifiseres for øyeblikket. Flertallet av tavlene fra Sialk er ikke urelamittiske, strengt vurdert, men tilhører perioden som er nær kontakt mellom Mesopotamia og Iran, antagelig korresponderer til Uruk V-IV. Forsøk på dechiffrering. Selv om urelamittisk ennå ikke er tolket eller dechiffrert, er innholdet av mange tekstene kjente. Det er mulig ettersom bestemte tegn, og i særdeleshet et flertall av de numeriske tegnene, er direkte lån fra nabokulturen, mesopotamisk skrivesystem, urkileskrift. I tillegg er et antall av urelamittiske tegn faktiske bilder av de objekter de representerer. Imidlertid er flertallet av de urelamittiske tegnene helt og holdent abstrakte, og deres meningsinnhold kan kun bli dechiffrert og tolket via omsorgsfull grafotaktiske analyser. Mens det er foreslått at elamittisk språk er en sannsynlig kandidat som er underliggende urelamittiske inskripsjoner, er det ingen positive bevis for at så er tilfelle. De tidligste urelamittiske inskripsjonene, som er rent ideografiske, inneholder ingen lingvistisk informasjon, og som følge av Jöran Fribergs undersøkelse av oldtiden metrologi fra den nære Midtøsten (1978/1979) har forsøk på tolkning bevegd seg vekk fra lingvistiske metoder. I 2012 har Jacob Dahl fra fakultetet for orientalsk forskning ved Universitet i Oxford annonsert et prosjekt for å framstille høykvalitetsbilder av urelamittiske leirtavler og publisere dem på Internett. Håpet er at "prosjektdugnad" ("crowdsourcing") ved akademikere og amatører til sammen skal gjøre det mulig å forstå skriftspråket i løpet av to år, til tross for tidligere feiltagelser og mangelen på fonetiske spor. Litteratur. Englund, Robert K. (2004): (PDF) i: Stephen Houston, red. "The First Writing: Script Invention as History and Process". Cambridge, UK: Cambridge University Press, s. 100–149. Bibrka. Bibrka (polsk "Bóbrka", ukrainsk "Бібрка") er en by vest i Ukraina, i Lviv oblast (provins) kring 29 km sørøst i Lviv. Byen har kring innbyggere (2011). Lambertseter Ungdomskorps. Lambertseter Ungdomskorps er et amatørkorps med janitsjarbesetning som har tilhold sørøst i Oslo. Korpset ble stiftet den 15. august 1966 av ungdommer fra skolemusikken på Lambertseter. Korpset har medlemmer fra 15 år og oppover. Det er fortsatt to medlemmer som har vært med fra starten av, og disse ble utnevnt til æresmedlemmer ved jubileumskonserten 4. november 2006. Korpset er tilknyttet Norges Musikkorps Forbund. Velvang. Grunnkretser i delområdet Skatval. Velvang tilhører grunnkrets 9, Vinge. Velvang er en grend på Skatval i Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag. Velvang utgjør den delen av Skatval som kalles Sørbygda sammen med grendene Auran, Fiskvik, Skjervold og Vinge. Velvang er en del av grunnkretsen Vinge i delområdet Skatval i Stjørdal kommune. Kentrochrysalis. Kentrochrysalis er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. Middelsstore til store (vingespenn 60-90 millimeter), brunspraglete svermere. Artene kan overflatisk ligne på furusvermeren ("Sphinx ligustri"), men skiller seg fra denne ved at de har redusert sugesnabel. Thorax er grå med mørke sidestriper, antennene forholdsvis lange og litt fjæraktige. Forvingene er kamuflasjefarget spraglete i grå-brunt, bakvingene grå. Larvene er grønne med lyse skråstriper langs sidene. Levevis. Larvene lever på busker og trær i oljetrefamilien (Oleaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt i Øst-Asia (Mongolia, Kina, Russland, Japan og Korea). Orecta. "Orecta" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. Middelsstore til store (vingespenn 60-90 millimeter) svermere med slanke, tydelig sigdformede forvinger. Forvingenes og kroppens grunnfarge er grønn til brun, gjerne med noen svarte flekker. Spissen er sigdformet og bakhjørnet ("tornus") markert tilbaketrukket. Bakvingen er mer eller mindre rødaktig, med et brunlig felt ved bakhjørnet. Levevis. Larvene lever på busker og trær i laurbærfamilien (Lauraceae). Disse artane er funnet relativt sjelden, dette kan ha med å gjøre at de i liten grad kommer til lys. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, kjent fra Costa Rica i nord til Argentina i sør. Pentateucha. Pentateucha er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. Store (vingespenn ca. 100 millimeter), kraftige, gråbrune svermere. De er påfallende hårete til svermere å være. Forvingen er gråbrunt spraglete med en oval, hvit flekk nær midten. Levevis. Disse artene lever i høytliggende skoger, der larvene utvikler seg på ulike kristtorn-arter ("Ilex" spp., Aquifoliaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, fra Nepal i vest til Taiwan i øst. Sataspes. "Sataspes" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 50-70 millimeter), tettbygde, mørke svermere. Disse artene etterligner store, mørke bier i slekten "Xylocopa", og skiller seg derfor mye fra det fleste nærtsbeslektede arter i utseende. Kroppen er kort og tykk, kledt med mørke eller gulaktige hår - innen samme art kan man finne ulike fargeformer som etterligner ulike biearter. Vingene er påfallende små (det vil si, samme størrelse sammenlignet med kroppen som hos biene de etterligner) og brunsvarte, halvt gjennomsiktige. Levevis. I motsetning til de fleste andre Smerinthinae har de velutviklede munndeler og tar næring til seg som voksne. Disse svermerne flyr om dagen og besøker hyppig blomster. De grønne larvene lever på planter i erteblomstfamilien. De har ofte brunlige flekker på siden som ligner råteflekker på blader, og dermed bidrar til larvenes kamuflasje. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, med særlig mange arter på Filippinene. Even Helte Hermansen. Even Helte Hermansen (født 1982) er en norsk gitarist, kjent fra flere orkestre som spiller eksperimentell jazz. Han er opprinnelig fra Skien og har en bakgrunn innen heavy metal og rock. Helte Hermansen studerte ved Norges Musikkhøgskole og var med i flere band, blant andre Bushman's Revenge, Lamaskrik og Shining. Han figurerte i 2006 ved Kongsberg Jazzfestival og konkurransen "Jazzintro", med kvartetten "Supersonic Rocketship", forøvrig bestående av Jørgen Mathisen på blås, Ola Høyer på bass og Dag Erik Knedal Andersen på trommer. Han spilte også i Shining (norsk band) fra 2007 til 2010. Den første utgivelsen i 2007 var sammen med Jørgen Munkeby, Andreas Ulvo piano, Torstein Lofthus trommer og Morten Strøm. Det ble enda flere langspill-utgivelser på Rune Grammofon. Fra 2003 har han også spilt i trioen "Bushman's revenge" med Gard Nilssen trommer og Rune Nergaard bass, også denne ga ut flere plater på Rune Grammofon fra 2007. Orkesteret "Navyelectre" og dets utgivelser har han også bidratt til. Da Eple Trio utga sin plate i 2008 bidro han på Andreas Ulvo's komposisjon "Eclipse". Da Solveig Slettahjell utga "Tarpan Seasons" i 2009 var han med i hennes "Slow Motion Orchestra" sammen med Morten Qvenild piano, Andreas Ulvo orgel, Sjur Miljeteig trompet, Jo Berger Myhre bass og Per Oddvar Johansen trommer. Han var også i septetten som spilte Mathias Eicks bestillingsverk til Vossajazz 2011. Boom Bang-a-Bang. «Boom Bang-a-Bang» var Storbritannias bidrag i Eurovision Song Contest 1969. Den ble skrevet av Alan Moorhouse og Peter Warne (også kjent som Michael Julien), sistnevnte skrev også «Kiss Me, Honey Honey, Honey» til Shirley Bassey. «Boom Bang-a-Bang» ble fremført av Lulu. Den delte seieren med tre andre bidrag: «Vivo cantando» med Salomé (Spania), «De troubadour» med Lenny Kuhr (Nederland) samt «Un jour, un enfant» med Frida Boccara (Frankrike). Sangen var det første [consecutive] bidrag med nonsenstittel til å vinne konkurransen (etter Massiels seier i 1968 med «La La La» og ble beryktet i komedieverdenen og inspirerte mest notabelt Monty Python's Flying Circus til å parodiere den med «Bing Tiddle-Tiddle Bong». Tekstmessig er sangen en bønn fra sangens jeg-person til hennes kjæreste om å "«cuddle me tight»". Hun fortsetter deretter med å forklare at "«my heart goes boom bang-a-bang boom bang-a-bang when you are near»", komplett med passende musikalsk akkompagnement. Mer enn tyve år etter at den først ble utgitt ble sangen inkludert i en svarteliste av bannlyste sanger, foretatt av BBC under Gulfkrigen i 1991. «Boom Bang-a-Bang» var også navnet på et program på BBC One 1. Det ble laget for å feire Eurovision Song Contests femituårsjubileum i 2006. Det ble sendt i finaleuken og programleder var Sir Terry Wogan. Det viste arkivopptak og høydepunkter fra tidligere konkurranser sammen med en opptreden av det årets britiske bidrag med Daz Sampson. Sangen var tittellåt i BBC Threes situasjonskomedie "Him & Her" (2010). Norsk versjon. Terje Mosnes har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er identisk med den britiske. Trollmannen fra Oz (film). "Trollmannen fra Oz" (engelsk originaltittel: "The Wizard of Oz") er en amerikansk film fra 1939 basert på barneboken "Trollmannen fra Oz" av Lyman Frank Baum. Mottakelse. I begynnelsen ble filmen ikke regnet som en kommersiell suksess sett i forhold til de store kostnadene. Musikken fra filmen ble populær, og sangen «Over the Rainbow» fikk Oscar som beste originalsang. Filmen fikk flere Oscar-nominasjoner, blant annet for beste film. Fra 1959 til 1991 ble filmen vist årlig på TV i USA som en tradisjon, og på grunn av dette har den blitt en av de mest kjente filmer igjennom all tid. På Internet Movie Database i 2009 er den listet som nummer 124 av topp 250 filmer gjennom tidene. Flora arbeiderlag. Flora arbeiderlag er et arbeiderlag i Flora i Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag. Laget ble stiftet som Floren arbeiderparti i januar 1918. Laget ble tilsluttet Inntrøndelag arbeiderparti 1. juli 1918. I 1919 ble det vedtatt å danne et herredsparti i Hegra, og fra Flora ble det valgt utsendinger. På 1920-tallet merket man partisplittelsen også i Flora. Laget vedtok i 1921 å melde laget ut av Inntrøndelag arbeiderparti. På slutten av tiåret var aktiviteten i laget så lav, at det ikke ble avholdt møter fra 1924 til 1927. Partiet, eller laget, gjenopptok møtevirksomheten i samlingsåret 1927. På begynnelsen av 1930-tallet ble det gjort forsøk fra Flora arbeiderparti og Hegra arbeiderparti om å danne et arbeiderlag i Forradal. I slutten av 1932 ble Hegra herredsparti dannet, og Flora gikk etter hvert over fra å kalle seg parti til å hete arbeider"lag". Coloured. I visse etniske og nasjonale kontekster, slik som i Sør-Afrika, Namibia, Zambia, Botswana og Zimbabwe betegner coloured (på afrikaans, bruinmense, kleurlinge or bruin Afrikaners) en heterogen etnisk gruppe som har forfedre fra Europa, forskjellige Khoisan- og Bantustammer fra Sør-Afrika, Vest-Afrika, Indonesia, Madagaskar, Malaya, India, Mosambik, Mauritius eller Saint Helena. Kortlaging. Kortlaging er en hobby hvor man selv lager håndlagede gratulasjonskort. Mange som har dette som hobby har også ofte interesse for scrapbooking og stempling, da dette er hobbyer som bruker mye av de samme materialene. I Norge finnes det mange hobbybutikker som tilbyr kortlaging- og scrapbookutstyr. Det finnes også flere butikker som har spesialisert seg innenfor dette området, og tilbyr varene både i fysisk butikk og i nettbutikk. Det er mange ulike varianter av håndlagde kort, alt fra vanlige gratulasjonskort til andre papirprosjekter som gaveesker og gaveposer. Mye av gleden ved å lage egne kort- og papirprosjekt er at man kan tilpasse det spesifikt til hver enkelt mottaker, både når det gjelder dennes favorittfarger og interesser. I tillegg er det også gleden av å skape noe. SMA (Strategic Marketing Association). SMA er en linjeforeningfor studenter på masterprogrammet Strategic Marketing Management på Handelshøyskolen BI. Hovedformålet er å bedre det akademiske og sosiale miljøet for foreningens medlemmer. SMA ble opprettet i februar 2012 av 7 førsteårs studenter på nevnte program. Høsten 2012 er det 9 styremedlemmer i SMA. Malvik stasjon. Malvik stasjon var en jernbanestasjon på den daværende Meråkerbanen mellom Trondheim og Storlien. Stasjonen ble opprettet til Meråkerbanens åpning 17. oktober 1881. Stasjonen fikk sikringsanlegg 7. september 1926. Stasjonen som ekspedisjonssted for tog ble erstattet 1. mai 1942 av Midtsandan stasjon og Vikhammer stasjon fordi det var i lengste laget til Ranheim (7 km) og Hommelvik (8,5 km) i forhold til tett toggang. Sikringsanlegget ble flytte til enten Midtsandan eller Vikhamar. Ekspedisjonsstedet ble dermed degradert til stoppested, men mistet også betjeningen av stoppestedet 1. april 1958. Fra da ble Malvik kun en holdeplass for lokaltogene. Ekspedisjonsbygningen ble revet ca 1977. Lokaltogene stoppet på Malvik fram til 2. juni 1985 da lokaltrafikken i Trondheimsregionen ble omlagt og en rekke mindre holdeplasser mistet togstoppet. I dag er det få spor etter at det en gang lå en komplett stasjon på dette stedet. Brokade. Brokade er et tykt stoff med innvevde tråder som danner et mønster eller motiv. Brokade betegnet opprinnelig en vevnad, gjerne av silke, med et brosjert mønster, det vil si med ekstra mønsterinnslag som bare går fram og tilbake innenfor den mønsterfiguren som blir framstilt. Allerede i middelalderen fikk ordet en videre betydning og ble brukt om rikt mønstrete tekstiler av ulike typer vevd med tråd av gull eller sølv. Brokade brukes nå om forskjellige stoffer blandet med metall eller andre materialer med metalleffekt, og med relieffmønster. Derivat (kjemi). Derivat er innen kjemi forskjellige stoffer som har en oppbyggning lik et spesielt molekyl. For eksempel er aminer derivater av amoniakk. Galangal. Galangal er et rhizom og en ingefærplante. Laila and Amar School and College for Girls. Laila and Amar School and College for Girls er en skole i Sultanabad i Pakistan. Den har over 650 elever. Fattigskole. Fattigskolen var den første offentlige skole. Offisielt ble skolen hetende allmueskole eller fundasskole, men på folkemunn gikk den under fattigskole. Skolen var forbeholdt barn av fattige familier og foreldreløse barn. Historikk. Fredrik V`s forordning "Catechisationen" av 1719 la grunnlaget for de første offentlige skolene. Alle fattige barn skulle pålegges å møte fram i byens sognekirker på søndager og andre helligdager for å få opplæring i katekismen. I 1736 ble det innført tvungen konfirmasjon, og prestens opplæring skulle lede mot konfirmasjonen. Ut fra dette utviklet fattigskolene seg. Pietismen har en stor ære for opprettelsen av disse skolene. For pietistene var det ikke lengre nok å lære de kristne grunnsannhetene. Religionsundervisningen skulle også omskape menneskets daglige liv. Morallære ble like viktig som intellektuell kunnskap. Luthers katekisme var sentral som før, men skulle suppleres med bibelsitater som knyttet katekismeteksten til dagliglivet. I denne sammenheng ble det også viktig at elevene lærte å lese. Tidligere hadde presten lært barna teksten utenat. I tillegg til lesing lærte guttene å skrive og regne. Jentene fikk opplæring i håndarbeidsfag. Barna begynte på skole i 6-7 års alderen og gikk der til presteskapet var fornøyd med barnas kunnskap og de var klar for konfirmasjonen. Ved skoleslutt fikk barna hjelp til å komme i tjeneste eller lære hos en håndverker. Hadde en gutt vist seg ekstra dyktig kunne han begynne på Katedralskolen, noe som ikke var uvanlig. Det var en del likhetstrekk mellom katedralskolene og allmueskolene. Først og fremst var kristendommen det sentrale. Men i katedralskolen foregikk det meste av undervisningen på latin, mens på allmueskolene ble det undervist på dansk. Derfor ble allmueskolen også kalt den danske skole, i motsetning til den latinske skole. Skolene ble i starten ledet av sognets presteskap, samt av en eller flere fra borgerskapet. Langt fra alle fattige barn fikk gå på skole. For eksempel i Bergen i 1769 var det plass til ca. 150 av byens anslagsvis 1774 fattige barn mellom 8-16 år. Ved byskolelov av 1848 fikk alle barn både rett og plikt til skolegang. For å få plass til alle barn i skolepliktig alder kjøpte Kommunene flere privathus som ble omgjort til skolebygg. Klassene ble større, med opp til 50 elever i hver. Noen klasser fikk undervisning om formiddagen, andre om kvelden. Et annet tiltak for å skaffe skoleplass til alle var et forsøk kalt vekselskole. Allmueskolen skulle ikke bare sørge for en kristen oppdragelse. Elevene skulle også få kunnskaper og ferdigheter som ethvert medlem av samfunnet burde ha. Det ble lagt stor vekt på morsmål og norsk historie, så skolen ble også viktig for nasjonsbyggingen. Ansvaret for skolevesenet ble etterhvert ført over fra kirken til en egen skolekommisjon, og dermed fikk de lokale myndigheter en sterkere innflytelse på skolens innhold. I tillegg til myndighetene bestod kommisjonen av byens sogneprester, så kirken mistet ikke helt kontrollen. Ved folkeskoleloven av 1889 ble enhetskolen eller folkeskolen etablert og fattigskolen/allmueskolen opphørte å eksistere. Fattigskoler i Bergen. Bergens første fattigskole var Korskirkens fattigskole også kalt Christi Krybbe. Skolen startet undervisningen i eget skolebygg i 1740. (Under koleraepidemien i Bergen 1848-1849 opprettet Karantenekommisjonen et midlertidig lasarett på skolen.) I 1742 startet Nykirkens fattigskole, på folkemunne kalt Betlehem eller Grønneskolen (etter fargen på skoleforkleets krage). I 1770 startet Domkirkens allmueskole, Gråskolen på folkemunne (etter fargen på skoleforkleets krage), i 1775 Den alminnelige friskole og Mariakirkens fattigskole i 1779. Den alminnelige friskole var i motsetning til de andre åpen for barn fra hele byen, og ikke bare for de som tilhørte ett kirkesogn. Mariakirkens fattigskole ble opprettet for tyske fattige barn og for bataljonen fra det Delmerhorstske kompani, som ble forlagt i byen etter strilekrigen i 1765. Sandviken var den gangen utenfor byens grenser, så barna der fikk ikke gå på en av byskolene. For å gi Sandvikens fattige barn et skoletilbud ga mesterrepslager Thyge Jæger i 1788 et hus, som ble gjort om til sognets fattigskole - Sandviken fattigskole. Med byskoleloven fikk alle både rett og plikt til skolegang. For å få plass til alle barn i skolepliktig alder kjøpte Kommunen flere privathus som ble omgjort til skolebygg. Klassene ble større, med opp til 50 elever i hver. Noen klasser fikk undervisning om formiddagen, andre om kvelden. Et annet tiltak for å skaffe skoleplass til alle var et forsøk kalt vekselskole. Beer-Lamberts lov. a> 6B. Som følge av loven blir strålens intensitet svakere jo lenger den passerer gjennom løsningen. Beer-Lamberts lov eller Beer–Lambert–Bouguer lov er en lov innenfor optikken som beskriver dempningen i intensiteten av en lysstråle som passerer et medium av en absorberende substans, som funksjon av konsentrasjon og tykkelse av det absorberende mediet. Loven danner grunnlaget for moderen fotometri som som analytisk metode. Loven er oppkalt etter August Beer, Johann Heinrich Lambert og Pierre Bouguer. Lommekjent.no. Lommekjent.no er en norsk turportal som innholder turforslag i hele Norge og ett turplanleggingsverktøy. Nettstedet er et samarbeid mellom flere ulike friluftsaktører, bla., og, og ble lansert i januar 2012. På finner man tusenvis av turforslag i hele Norge - både fra samarbeidspartene og fra brukere. Ved hjelp av kart, søk og kategorisøk kan man finne fram til et bredt tilbud av turer, både sommer og vinter! I tillegg er det mulighet for å lage sine egne turer med autoruting i stinettverket i Norge. lanserte en mobilapplikasjon for iPhone 2012, med turforslag og navigasjon på disse turene. Den kulturelle spaserstokken. Den kulturelle spaserstokken er en nasjonal kultursatsing som har som mål å sørge for profesjonell kunst- og kulturformidling av høy kvalitet til eldre. Gjennom ordningen skal det legges til rette for økt samarbeid mellom kultursektoren og omsorgssektoren, slik at det utvikles gode kunst- og kulturprosjekt lokalt innenfor et mangfold av sjangre og uttrykk. Ordningen skal også bidra til at eldre får et tilpasset kulturtilbud på arenaer der de eldre befinner seg i dagliglivet. Den nasjonale ordningen ble etablert i 2007 og er en oppfølging av St.meld..nr. 25 (2005-2006) fra Helse- og omsorgsdepartementet og avtalen om konkretisering av Omsorgsplan 2015. Gjennom Kulturløftet II er det et mål at Den kulturelle spaserstokken blir permanent. Organisering. Den kulturelle spaserstokken er en felles satsing fra Kulturdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Det er Kulturdepartementet som forvalter ordningen, og kommunene som har anledning til å søke om midler. I statsbudsjettet for 2012 var det på budsjettene til Kulturdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet satt av i alt 29,7 millioner kroner til Den kulturelle spaserstokken. Av dette går 1 million kroner til Pensjonistforbundet sitt arbeid med kultur for eldre. 321 kommuner fikk i 2012 tilskudd fra Den kulturelle spaserstokken. Historikk. I perioden 1996 - 1999 gjennomførte Norsk kulturråd og det daværende Sosial- og helsedepartementet det omfattende forsøksprosjektet ”Kultur gir helse”. Prosjektet involverte én kommune i hvert fylke samt en rekke institusjoner og organisasjoner, bl.a. innen utdanningssektor og frivillig sektor. Evalueringen av forsøksprosjektet ga en rekke interessante og positive resultater, men det var ikke avsatt tilstrekkelig økonomiske ressurser til å foreta forskningsmessig datainnsamling og bearbeiding. Noen av delprosjektene og aktivitetene er blitt videreført. I tillegg ble det i årene etter iverksatt en relativt omfattende virksomhet både gjennom praktiske tiltak, forskning og utdanning. I 2002 ble det tatt initiativ til en ny kultursatsing for eldre i Trondheim. Prosjektet hadde bakgrunn i en brukerundersøkelse blant mottakere av helsetjenester i kommunen, og skulle bidra til økt aktivitet for beboere i omsorgsboliger. Satsingen var et samarbeidsprosjekt mellom kultur og helse og velferd. Denne samarbeidsmodellen lokalt (Trondheims-modellen) er blitt videreført i den nasjonale satsingen på Den kulturelle spaserstokken, og tildeling av midler forutsetter et samarbeid mellom sektorene. Referanser. Kulturelle Kopibok. Kopibok er en samling kopier av utsendte brev, notater o.l, ofte innbundet i protokoller. Formålet med kopibøker er å sikre en gjenpart i bedriften eller organisasjonen. De er til vanlig ordnet kronologisk, med de eldste kopiene først. De eldste kopibøkene, dvs. før 1900, var avskrifter av brev, eller utdrag fra dem. Cytoskjelett. Cytoskjelettet er et organisert og dynamisk system av fibre i cytoplasma hos eukaryote celler. Cytoskjelettets hovedfunksjon er å gi cellen fasong, bevegelse og mekanisk styrke. Ulike typer. Cytoskjelettet deles gjerne inn i tre hovedtyper; mikrofilamenter, intermediære filamenter og mikrotubuli. Mikrofilamenter (aktin). Mikrofilamenter er lange aktinkjeder (F-aktin) som består av en rekke globulære subenheter (G-aktin). Mikrofilamenter er distribuert i hele cytoplasma, men finnes i høyest konsentrasjon rett under plasmamembranen. Filamentene er en fleksibel heliks med en diameter på 7-9 nm. Mikrofilamentene utøver en rekke viktige funksjoner i cellene. De regulerer cellefasong, medierer bevegelse (amellipodia/filopodia), inngår i mikrovilli og danner aktinringen som snører av de to dattercellene ved cytokinese. For øvrig utøver mikrofilamentene en sentral funksjon ved muskelkontraksjoner. Intermediære filamenter. Intermediære filamenter består av ulike typer fiberproteiner - keratin, vimentin og lamin. De kan visualiseres som fleksible tau med en diameter på omkring 10 nm. De intermediære filamentenes hovedfunksjon er å gi mekanisk styrke til celler og vev. De gir også mekanisk støtte til cellekjernen. Mikrotubuli. Mikrotubuli er lange kjeder av det globulære proteinet tubulin. Det er en stiv, hul heliks med en diameter på 25 nm. Mikrotubuli har sitt utspring fra et centrosom som befinner seg nær kjernen. Funksjonelt sett er mikrotubuli involvert i å opprettholde cellens fasong og danner et nettverk som dikterer plasseringen til enkelte organeller (bl. a. endoplasmatisk retikulum). Mikrotubuli er også involvert i bevegelse, både intra- og ekstracellulært. Flageller som muliggjør bevegelse hos bakterier, har en kjerne av mikrotubuli. Det samme har flimmerhår ("cilier") som blant har i oppgave å fjerne partikler fra luftveiene. Hva gjelder intracellulær transport danner mikrotubuli et nettverk som fasiliterer transport av vesikler inne i cellen. Mikrotubuli danner også den mitotiske spindel under celledeling. Hardy Amies. Hardy Amies er et motehus som ligger i Savile Row nr 14, i sentrum av London. Motehuset ble etablert av den engelske skredderen sir Edwin Hardy Amies (17. juli 1909 - 5. mars 2003) i 1946. Amies er mest kjent i England for å ha laget klær til dronning Elisabeth II. Amies satte opp sitt første catwalk-show i 1961 på Ritz Hotel i London. I mai 1973 solgte Amies selskapet til Debenhams, et varehus i London. Amies kjøpte selskapet tilbake i 1981. I mai 2001 solgte Amies igjen selskapet, denne gangen til Luxury Brand Group. Etter å ha gått konkurs, ble selskapet kjøpt opp av Fung Capital i 2008. Idag er Hardy Amies en kombinert skredder og et motehus. Claire Malcolm ble i mai 2010 hoveddesigner for motehuset. Nivelles-Baulers. Circuit de Nivelles-Baulers (flamsk: "Circuit Nijvel") var en 3,72 km lang racerbane 38 km sør for Brüssel i Belgia. Banen ble bygget i 1971, og var to ganger arrangør av Formel 1-løpet Belgias Grand Prix, i 1972 og 1974. Banen ble nedlagt i 1981. Nivelles-banen ble bygget som et sikkert alternativ til Spa-Francorchamps, men banen var kanskje "for" sikker. Den hadde enorme avkjøringssoner, var flat og uten særpreg, og ble av mange førere beskrevet som tørr og steril. Nivelles var heller ikke populær blant betalende tilskuere, som syntes de havnet for langt unna banen. Da banen ble bygget var det meningen at Belgias Grand Prix skulle alternere mellom Nivelles og Zolder, som lå i den flamske delen av Belgia. Banen havnet allerede tidlig i sin levetid i økonomiske problemer, og driftsselskapet gikk konkurs i 1974. De klarte imidlertid å finne tilstrekkelig med sponsorer til å arrangere Formel 1-løpet samme år. I 1976 var det igjen Nivelles' tur til å arrangere Belgias Grand Prix, men på grunn av at asfalten var i svært dårlig forfatning ble banen ikke ansett som sikker nok for Formel 1. I 1980 ble banen ansett som for farlig til bilracing, mens motorsykkelløp fortsatte til 1981. Da banens lisens utløp 30. juni 1981 ble banen endelig stengt for godt. Fram til slutten på 1990-tallet ble pitbygningene og banen stående forlatt, men det var mulig å kjøre illegale runder rundt banen. Først på 2000-tallet ble imidlertid baneanlegget revet og er nå en del av et industriområde. Det er imidlertid fremdeles mulig å se spor av banen. Trondhjems Historiske Forening. mini Trondhjems Historiske Forening (THF) ble stiftet i 1897 i forbindelse med Trondheim bys 900-års-jubileum. Trondhjemske Samlinger. Siden 1901 har forening stått for utgivelsen av skriftserien "Trondhjemske Samlinger". Serien lå i dvale i perioden 1926 til 1947. Siden 1983 har skriftserien stort sett hatt karakter av en årbok. TM51. Galleri TM51 er et samtidskunst galleri i Thorvald Meyersgate 51, Oslo. Galleriet ble startet av Einar Jone Rønning fra KulturArena i desember 2011. Galleriets visjon er å fremme samtidskunst på internasjonalt nivå, på tvers av sjangergrenser, med en tyngde på norske samtidskunstnere. Kunstnere som har stilt ut i galleriet er blandt annet Erik Tideman, Markus Brendmoe, Øivin Horvei, LELLO//ARNELL, Fredrik Raddum, Erlend Larsen, Jon Løvøen og Aleksander Stav. Alf Kiil. Alf Kill (født 1. juni 1906 i Målselv, død 29. januar 1995, var statsarkivar i Trondheim 1954-1974. Kiil skrev boka Arkivkunnskap. Statsarkiva. Den utkom i 1969. Den inneholder omfangsrik informasjon om arkivskapere og arkivenes innhold, og regnes som et standardverk for beskrivelse av statsarkivenes bestand og arkiver. Kysten er klar. Logo for Kysten er klar Kysten er klar er et samarbeidsprosjekt mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune og 11 kommuner på Trøndelagskysten. De 11 kommunene er Osen, Roan, Åfjord, Rissa, Bjugn, Ørland, Frøya, Hitra, Agdenes, Snillfjord og Hemne. Prosjektet arbeider i hovedsak med omdømmebygging, kurs, nettverksbygging, traineeprogram og felles arealforvaltning. Prosjektet ble etablert i 2009. Sør-Trøndelag Historielag. Sør-Trøndelag Historielag er paraplyorganisasjon for historie-, museums- og slektshistorielaga i fylket og er tilslutta Landslaget for lokalhistorie. Fylkeslaget vart stifta 22. september 2001. Per 1.1.2012 var 38 lag tilslutta. Desse laga har til samen ca. 12000 enkeltmedlem. - styrke samarbeidet mellom lagene og representere dem i saker av felles interesse overfor fylkeskommunale myndigheter, media og allmennheten - spre interesse for lokalhistorisk arbeid utover lagsnivå - gi opplæring i å bruke og ta vare på lokalhistoriske kilder og materiale - være et forum for samarbeide om felles interesser på tvers av de enkelte medlemslags grenser, våre nabofylker og svenske nabolän, og søke samarbeide med arkiv- og museumsinstitusjoner, fylkeskommunen og med annen aktuell fagekspertise når slikt samarbeide er ønskelig Fylkeslaget utgir årboka Trønderveven saman med Trøndelag folkemuseum. Fylkeslaget er medarrangør av Dei jämt-trønderske historiedagane som blir arrangert annakvart år, vekselsvis i Trøndelag og i Jämtland. Torra. Torra er et sjømerke i form av en varde på holmen Torra i Bjugn kommune i Sør-Trøndelag. Varden kalles også Torramuren. Varden bærer innskriften "Oppsatt 1871" samt flere navn som kanskje viser til dem som bygde varden. Den forholdsvis sjeldne fargekombinasjonen (hvit varde med rødt belte) gjør det lett å kjenne igjen stedet. Etter tradisjonen skal Torramuren markere at de sjøfarende her er halvvegs langs kystlinjen. Det rår imidlertid usikkerhet om hva man er halvvegs til og fra. En teori er at varden markerer halve vegen mellom svenskegrensa i sør og russegrensa i nord. En annen teori er at på dette punktet i leia var nordfarerne halvvegs mellom Bergen og Lofoten. Varden Torra inngår i turløypa Fyr til fyr i Fosen, etablert av Norsk Fyrhistorisk Forening i Kulturminneåret 2009. Helleristningene på Stykket. Helleristningene på gården Stykket i Rissa kommune viser avbildinger av fem hjortedyr, flere av disse er sikre elgfigurer. Disse ristningene stammer trolig fra yngre steinalder (ca 4000 - 1800 f. Kr.), fra en tidlig del av denne. Elgen er et av de vanligste dyr som er avbildet på helleristninger fra steinalderen i Norge. Det fins flere tolkinger av slike helleristningsbilder. Tidligere ble slike figurer ofte satt i forbindelse med magiske krefter som kunne hjelpe til med å få kontroll over de avbildete dyra. Noen ganger er slike dyrefigurer tolket som symboler som en stamme kunne identifisere seg med, et totem. I de senere år er slike dyr også sett på som spesielle kraftdyr, som kan være hogget inn i berget av sjamaner. Helleristningsfeltet er tilrettelagt for publikum med skilt og elektronisk informasjon for mobiltelefon. Det er også tilrettelagt for rullestolbrukere. Johan Christian Tellefsen. Johan Christian Tellefsen (født 6. oktober 1774 i Trondheim, død 9. november 1857) var norsk organist i Domkirken i Trondheim. Han var også bibliotekar ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) (i dag Gunnerusbiblioteket). Bakgrunn og arbeid. Johan Christian Tellefsen var sønn av Johan Cornelius Tellefsen (død 1777) og Ida Margareta Neumann. I 1794 ble han student ved Trondheim katedralskole. I 1804 ble han ansatt som bibliotekar Christian Ernst Heltzens assistent. Oppgaven hans var å ordne Christopher Hammers boksamling, som kom til Vitenskapsselskapet i 1805. Den musikalske Tellefsen ble ganske ung pianist. I 1807 fikk han stilling som organist i Domkirken, en stilling han hadde til sin død. Han giftet seg med den kjente pianisten Anne Cathrine Stibolt (1784-1860) i 1808. Tellefsen ble valgt til Otto Thott Fritzners ettermann i biblioteket og var dermed DKNVS’s nye bibliotekar fra 25. mars 1825. Han jobbet med katalogoppgaver og utga flere bibliotekkataloger, bl.a. 1819-katalogen til pergamentbrev og den første kontinuasjonskatalogen over tilvekst siden 1808, som var ferdig i 1931. Samtidig var han opptatt med håndskriftsamlingsrevisjonen. Tellefsen søkte avskjed fra biblioteket i desember 1856. Han døde den 9. november 1857. Litteratur. "Det kongelige Norske Videnskabers Selskab. Skrifter 1993, nr. 1: Til opplysning, Universitetsbiblioteket i Trondheim 1768 – 1993." Trondheim Balldans. Trondheim Balldans er en dansegruppe hjemmehørende i Trondheim. De framfører selskapsdans som har vart brukt av byens borgerskap under 1600- 1700- og 1800-tallet. Forestillinger. Gruppen ble etablert i 2007 og har som målsetning dels å utøve dansen for egen del, dels å spre kjennskap til dansen i sin kontekst gjennom forestillinger. Trondheim Balldans består idag av 14 dansere og en pianist. I sine forestillinger blander de vanligvis danser med dansehistorie, drakthistorie og lokalhistorie. Antrekkene er laget med utgangspunkt i dels 1600-talsdrakt, dels de ulike stilretningene under 1800-talet. Repertoar. Danserepertoaret består fremst av formasjonsdanser som for eksempel rekkedanser og kvadriljer av ulike alder. For å få et lokalt tilsnitt har en valgt å bruke dansebeskrivelser og musikk fra manuskripter på Gunnerusbiblioteket og Statsarkivet i Trondheim. Analyse av sosiale nettverk. Analyse av sosiale nettverk (fra engelsk: "Social network analysis", SNA) er en betegnelse på en metode for å analysere sosiale nettverk. Metoden blir brukt til å forklare sosiale relasjoner med begreper fra nettverksteori, noder (som representer nettverkets individuelle aktører) og bånd/knuter (som representerer relasjonene mellom individene, deriblant vennskap, slektskap, posisjon i en organisasjon eller seksuelle forhold). Disse nettverkene kan presenteres i form av diagram, der nodene vises som punkter og bånd vises som linjer. I 1954 ble begrepet benyttet av J. A. Barnes, og slik analyse har fått utvidet bruk gjennom virksomheten til S.D. Berkowitz, Stephen Borgatti, Ronald Burt, Kathleen Carley, Martin Everett, Katherine Faust, Linton Freeman, Mark Granovetter, David Knoke, David Krackhardt, Peter Marsden, Nicholas Mullins, Anatol Rapoport, Stanley Wasserman, Barry Wellman, Douglas R. White, and Harrison White. Skaun Historielag. Skaun Historielag er en interesseorganisasjon i Skaun kommune i Sør-Trøndelag stiftet den 19. oktober 1983. Lagets formål er å vekke historisk interesse, øke og spre kunnskap om fortida, verne om materielle kulturminner og ta vare på muntlige tradisjoner om liv og arbeid i eldre tid. Per 24. oktober 2012 har laget 80 medlemmer, og er tilknyttet Sør-Trøndelag Historielag. Historielaget har det overordna ansvaret for Skaun bygdamuseum som driver Museet på Skreddarhaugen, Melby skolemuseum i Råbygda og en lokalhistorisk utstilling på Venn Flerbrukshus. Hallgerd Aune har vært leder av Skaun Bygdamuseum siden 1997. Flytting av redskapssamlingen på Handberg, som eies av Skaun Bondelag, til Skreddarhaugen er under planlegging. Jehans Storvik. Jehans Storvik er en norsk lokalpolitiker i Vågå for Arbeiderpartiet. Han ble 8. mai 2012 valgt til fungerende varaordfører i kommunen av Vågå kommunestyre, for å erstatte Iselin Jonassen som samtidig rykket opp til fungerende ordfører. Storvik er leder for Nord-Gudbrandsdal videregående skoles avdeling i Lom. My Cherie Amour (sang). «My Cherie Amour» er en amerikansk soulklassiker fra 1969, skrevet av sanger/låtskriver Stevie Wonder, Sylvia Moy og Henry Cosby. Cosby var også produsent. Den ble utgitt 28. januar 1969 på singlen Tamla T 54180. Sangen ble opprinnelig innspilt i 1966, men ikke utgitt (Den ble remikset for utgivelse i 1969). Innhold. Sangen ble opprinnelig skrevet om Wonders kjæreste, som han hadde mens han gikk på the Michigan School for the Blind i Lansing, Michigan. Den hadde tittelen «Oh My Marcia». Etter bruddet mellom dem ble tekst og tittel forandret til det mer generelle "«cherie amour»" Coverversjoner. «My Cherie Amour» var inkludert på Jackson 5s debutalbum, "Diana Ross Presents the Jackson 5" (1969), med ledevokaler av Jermaine Jackson. Coverversjoner ble også foretatt av sangeren Andy Williams (på hans 1969 RIAA-sertifiserte gullalbum "Get Together with Andy Williams"), i en instrumental reggae/jazzversjon med Harry Johnson & The All Stars (til gruppas "Liquidator" (1969)), Smokey Robinson and The Miracles (på gruppas album "What Love Has...Joined Together" (1970)), Engelbert Humperdinck ‎(på hans album "We Made It Happen" (1970)), Billy Eckstine (på hans album "Feel the Warm" (1971)), Donnie Elbert ‎(på hans album "Stop In The Name Of Love" (1972)) og Quincy Jones (på hans album "Mellow Madness" (1975) med sang av Leon Ware, Minnie Riperton og Paulette McWilliams). Dens kjente basslinje har også blitt anvendt i flere andre sanger, mest notabelt «Until You Come Back to Me» med Aretha Franklin og «Soul Inspiration» med Anita Baker. Mot slutten av 1970-årene ble coverversjoner foretatt av flere discoartister, deriblant Rhythm Heritage (1976), Soul Train Gang (1977), Alice Street Gang (1978), Triple S Connection (1979,) Orquesta Novel (1980) og italienske Mina (1987). Discogruppen Boney M. gjorde en coverversjon på single. Den ble senere tatt med på gruppas album "Eye Dance" (1985). I 1994 gjorde meksikanske Cristian Castro en coverversjon på spansk, «Mi Querido Amor», på albumet "El Camino del Alma". I 2007 gjorde Eros Ramazzotti en coverversjon på tributtalbumet Rhythms del Mundo Classics med the Buena Vista Social Club. Norsk versjon. Ingebrigtsen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Du min kjæreste». Vi trøng kvarainn. "Vi trøng kvarainn" er en musikk-EP med Thomas Brøndbo, utgitt i september 2012. Tittellåten er den siste sangen som er skrevet av Per Erik Wallum tre år før han døde. Låten hadde Wallum tenkt at skulle være med i Melodi Grand Prix 1987 med Bjarne Brøndbo som vokalist, men fikk avslag. Sangen ble funnet frem igjen i 2010 av Stian og Kine Wallum i forbindelse med en hyllest-konsert for Per Erik Wallum i anledning at han ville fylt 60 år. Thomas Brøndbo ble valgt som sanger. Svend Thostrup Wessel Mosling. Svend Thostrup Wessel Mosling (12.juni 1818 - 22.oktober 1897) var utdannet ingeniør. Han var lokalpolitiker i Trondheim, avisredaktør i Adresseavisen og innehadde viktige verv ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim. Biografi. Svend Mosling ble født på gården Ofstad som sønn av løytnant i Børsa, Abraham Drejer Mosling og Anna Christine Bræstrup, og studerte teknologi ved den polytekniske skolen i København 1840-1842. Han kom fra en kjent trondhjemsslekt som hadde embetsmenn, handelsmenn og sjøfolk i flere generasjoner. Etter å ha fullført studier som ingeniør ble han ansatt som lærer ved Trondhjems borgerlige Realskole 1846, der han ble til 1893. I perioden 1851-1876 var han redaktør for Adresseavisen. Han var medarbeider i avisen helt til 1892. Her fremmet han ideen om å opprette et teater i Trondheim, og han var en av stifterne av Trondhjemske Theater-Interessentskab i 1856 i slutten av 1850-årene. Det førte fem år senere til åpningen av Det norske Theater i Trondheim. Mosling ble valgt inn som medlem av Vitenskapsselskapet i 1852, og 1.januar 1859 ble han utnevnt som ny bibliotekar. På denne tiden innebar denne stillingen også å være ansvarlig for selskapets oldssaksamlinger. I 1866 ble han dessuten valgt som selskapets sekretær. Mosling fikk en gate oppkalt etter seg i Trondheim, Moslings gate. Han forble ugift hele livet, og ble begravet på Domkirkegården. Ny bibliotekbygning for DKNVS. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs voksende boksamlinger trengte nytt hus, og som medlem av byggekomiteen fra 1861, hadde Mosling, sammen med arkitekt Christie, stor betydning for fremdriften av prosjektet. I 1866 sto det nye bibliotekbygget ferdig. Mosling fikk ansvaret for å flytte samlingene på plass. Da det på denne tiden var mottatt en stor og prektig boksamling som testamentarisk gave fra Broder Lysholm Knudtzon, ble denne i 1869 plassert i en egen sal; Knudtzonsalen. Mosling katalogiserte og ga ut en systematisk katalog over samlingen. Knudtzons bibliotek fungerte som lesesal i flere år. Mosling utarbeidet de nye kontinuasjonskatalog over biblioteksamlingene, nr. 5 for årene 1858-62 og nr.6 for årene 1863-70. Biblioteket heter i dag Gunnerusbiblioteket. Lokalpolitiker og forkjemper for Trondhjems Tekniske læreranstalt. Mosling ville bruke tiden sin på lokalpolitikk, og gikk av som selskapets sekretær i 1874, som bibliotekar i 1875 som Adresseavisens redaktør i 1876. Han beholdt lærerstillingen helt til 1893. Mellom 1879 og 1894 var han medlem av bystyret. Han ble forstander for Trondhjems Sparebank i 1881, og direktør fra 1887. Mosling ivret sterkt for å opprette Trondhjems Tekniske læreranstalt, og han var ansvarlig for skolens læreplan. Fra 1870 startet skolen sin virksomhet. Mosling publiserte flere bøker, og dessuten artikler om undervisning og kjemi i Det Kongelige Norske Videnskabers Skrifter. Håkon Storm-Mathisen. Håkon Storm (født Håkon Storm-Mathisen 1967 i Oslo) er en norsk jazzgitarist. Han spilte i 1987 i hjembyens "Mathisfantene" før han studerte noen år ved Rytmekonservatoriet i København under veiledning av Ole Kock-Hansen fra det danske radioorkester. Fra 1992 var han tilbake og spilte på byens utescener med Anders Engen på trommer og bassen Carl Morten Iversen eller Geir Morten Iversen. Han var jammevert ved Oslo Jazzhus i 1993, ofte med Tom Olstad trommer og Thomas Winther Andersen eller Kåre Garnes bass. Fra 1999 var han sammen med trompeteren Torgrim Sollid i besetningen til "Line Up" ledet av den nu Holland-baserte bassen Thomas Winther Andersen. Det ble plateutgivelser av det. Samtidig var han musikalsk leder for Prime Time Orchestra (etablert 1981) som fremførte flere av hans komposisjoner. Også Bergen Big Band hadde ham på reportoiret i 2001-sesongen. Han var musikklærer ved Norges Musikkhøgskole da han i 2002 mottok 25 000 kroner i stipend fra det japanske Sasakawa-fondet, det måtte han bruke på å spille med japanske musikere og undervise der borte. Turneer til Japan fulgte i 2003, 2008, 2009 og i 2012. På denne tiden ledet han også sin egen Håkon Storm-Mathisen Kvartett med Tore Brunborg saksofon, Finn Guttormsen bass og Jarle Vespestad trommer. De spilte jo ellers i Farmers Market som tok en spillepause. Med Beate S. Lech og nevnte Brunborg ledet han også en trio. Solodebuten med egne komposisjoner i 2005 var sikker. Oppfølgeren som soloartist kom i 2012, da hadde han imellom utgitt plate med The Livin' Jazz Orchestra. De senere åra har han vært i gruppa "Winther-Storm" sammen med bassist Thomas Winther Andersen fra Nederland, den argentinske saksofonisten Natalio Sued og den nederlandske trommeslagar Mark Coehoorn (utgivelser på NorCD). Han forkortet navnet til Håkon Storm rundt 2009. Harry FitzGibbon Boswell. Henry «Harry» FitzGibbon Boswell (født 6. januar 1915 i Montréal) var en canadisk offiser. Han deltok i andre verdenskrig og kjempet i 1940 i Norge. Boswell ble tildelt det norske Krigskorset for sin innsats. Bakgrunn. Boswell kom fra en velstående familie, som eide Boswell Brewery i Québec. Han gikk ved Bishop's College School og ble deretter offiser og ingeniør ved Royal Military College of Canada i Kingston i Ontario. Kadettperioden ble etterfulgt av tjeneste i den britiske hæren. I 1937 ble han sekondløytnant i britiske Royal Engineers og i 1939 løytnant. Andre verdenskrig. I april 1940 ble Boswells avdeling sendt til Norge for å motstå de tyske invasjonsstyrkene. Avdelingen hans ble satt inn i Gudbrandsdalen, der Boswell utmerket seg under den britisk tilbaketrekningen fra Otta til Dombås. Boswell ledet arbeid med å sprenge broer for å forsinke tysk framrykking, noe som ga de britiske styrkene bedre tid til å gå i stilling. Innsatsen fra aprildagene 1940 ble i 1942 hedret med Krigskorset med sverd av norske myndigheter i eksil i London. Senere tjeneste. Boswell fortsatte sin tjeneste i den britiske hæren. Han var blant annet en tid i Singapore. Han ble pensjonert i 1967 og hadde da rang av oberst. Utmerkelser. Boswell var offiser av Order of the British Empire. Gul og blå. "Gul og blå" er et musikkalbum med Pjokken Eide, utgitt i 1967. Dette er hans debutalbum som soloartist. Christmastales. "Christmastales" er et musikkalbum med Alexander Rybak. Albumet kommer den 23. november 2012. På platen deltar Annsofi Pettersen og Didrik Solli-Tangen. Superstjerne. "Superstjerne" er et musikkalbum med Superbarna, utgitt den 7. oktober 2011. Ceridia. "Ceridia" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. "Ceridia heuglini" og "C. mira" er lysbrune med en trekantet, mørkere brun flekk ved forvingens forkant, "C. nigricans" er mer gråbrunt spraglete. I vingespissen er den en mørk flekk som på innersiden er avgrenset av en hvit halvsirkel. Utbredelse. Slekten er utbredt i Afrika inkludert Madagaskar. Juleønsker. "Juleønsker" er et musikkalbum med Superbarna, utgitt den 16. november 2009. Hussain Ali Yousafi. Hussain Ali Yousafi (Persisk/Urdu: حسین علی یوسفی) var en etnisk hazara som var politiker og forfatter i Balutsjistan, Pakistan. Yousafi var formann for Hazaraenes demokratiske parti (HDP), og medlem av bystyret i Quetta. Han ble myrdet av en ukjent gjerningsmann i 2009, etter drapet har han blitt selve symbolet av HDP og hazarafolkets kamp mot diskriminering. Politisk og sosial karriere. Hussain Ali Yousafi tok mastergrad i handel fra University of Balochistan Quetta i 1985. Han ble valgt til formann for Hazaraenes demokratiske parti i desember 2008. Yousafi ble valgt to ganger som president for Hazaraenes studentføderasjon (HSF) og innehadde vervet fra 1978 til 1985. Yousafi var et eksklusivt medlem av Tanzeem-e Nasl-e Nau Hazara Moghol for flere år etter 80-tallet. Han stilte flere ganger til provinsielle og nasjonale forsamlingsvalg. Han var også medlem av bystyret i Quetta fra 1983 til 1987. Yousafi besøkte mange land for å fremme sitt fredsprojekt, så vel som for politiske oppdrag for Hazara nation. Andre akademiske og kreative arbeid. Hussain Ali Yousafi skrev og regisserte mange hazaragispråklige dramaer og spilte i dem selv. Han skrev også poesi på hazaragi. Han opptredte også på Radio Pakistan Quetta på Hazaragi time som Pewand lali, et stykke som ble spilt på hazaragi-språket. Drapet på Yousafi. Hussain Ali Yousafi ble skutt av en ukjent morder i Quetta den 26. januar 2009. Mordet ble sett på som det største tapet for hazarafolket etter drapet på Abdul Ali Mazari av Taliban i Afghanistan. Reaksjoner på drapet. Flere politiske ledere fra Pakistan, som Asif Ali Zardari, fordømte dette politiske drapet. Som reaksjon, begynte hazaraere og andre å være med på protester og samlinger i flere forskjellige land. Demonstrasjoner fant sted i Pakistan, og Afghanistan, såvel som i Canada, Australia, Europa, og USA. Hazaranes Demokratiske Parti organiserte All Parties Conference (APC) den 8. februar 2009 i Quetta, som hadde som mål å gjenskape fred og ro, men også å fordømme drapet på Yousafi. Det var mange partier som kom, det inkluderte National Party, Balochistan Natioal Party og Pakistan Muslim League. Hazaranes Demokratiske Parti forandret tittelen til Yousafi fra «formann» til «Shaheed formann» («Martyr formann»). Supernova (album). "Supernova" er et musikkalbum med Superbarna, utgitt i 2009. Dette er gruppas debutalbum. Polyptychoides. "Polyptychoides" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. Middelsstore til store (vingespenn 50-110 millimeter), smalvingede, gråbrunaktige svermere. Forvingene er gjerne litt sigdformede, og bakhjørnet ("tornus") er markert uttrukket. Forvingen er lyst gråbrun, vanligvis med tre tynne, mørkere tverrstreker. Hos noen av artene er det stor forskjell på regntids- og tørketidsformer. Levevis. I alle fall én av artene har larver på trær i slektene "Cordia" (Boraginaceae) og "Celtis" (almefamilien). Utbredelse. Slekten er utbredt i Afrika sør for Sahara. Abercrombie & Fitch. Abercrombie & Fitch (A&F) er et amerikansk klesmerke, etablert i 1892. Klesmerket fokuserer på hverdagsklær for ungdommer mellom 18 og 22 år. Kjeden har over 300 butikker i USA, og har utvidet til flere storbyer i Europa, blant annet i London. Motehuset har de tre datterselskapene Abercrombie Kids, Hollister Co, og Gilly Hicks. Minnesmerket over sintier og romer under nasjonalsosialismen. Minnesmerket over sintier og romer under nasjonalsosialismen er et minnesmerke i Tiergarten i Berlin. Det er plassert sør for Riksdagsbygningen. Det skal minne om porajmos, det nasjonalsosialistiske folkemordet på de forfulgte «sigøynere» i Europa. Minnesmerket ble innviet 24. oktober 2012 av forbundspresident Joachim Gauck og forbundskansler Angela Merkel. Det er oppført etter planer av Dani Karavan og kostet 2,8 millioner euro. Arthur Lismer. Arthur Lismer, CC (født 27. juni 1885 – død 23. mars 1969) var en engelskfødt kanadisk maler og tegner som var medlem av Group of Seven I fødebyen Sheffield ble han lærling hos et firma som drev med fotogravyre. Ved hjelp av et stipend fikk han anledning til å ta kveldsundervisning ved Sheffield School of Arts fra 1898 til 1905. Deretter dro han til Antwerpen, Belgia og studerte ved Academie Royal (Antwerpen). I 1911 emigrerte han til Canada og slo seg ned i Toronto, med jobb ved et satiremagasin («Grip»), noe han også hadde til felles med andre av gruppen. President ved NSCAD universitetet. Mellom 1916 og 1919 var Lismer rektor ved Victoria School of Art and Design (nå: Nova Scotia College of Art and Design). Han ble utpekt som offisiell krigskunstner, der han laget bilder med utgangspunkt i Halifax havn. Kjente verker derfra dreide seg om minesveiping, patruljering/vakthold og kystforsvar.. Tilbake i Toronto, var han viserektor ved Ontario College of Art (1919 - 1927). Deretter ble han leder av et program om kunst for barn, inspirert av østerrikeren Franz Cizek. I 1930-årene ble lignende programmer introdusert i Sør-Afrika. Han underviste også ved Columbia University, New York. Fra 1940 ledet han kunstskolen ved Musée des beaux-arts i Montreal. Group of Seven. De fire som jobbet for satiremagasinet tilnærmet seg etterhvert til gruppen som ville bidra til å skape en nasjonal kanadisk kunst. En annen kunstner som var tilknyttet gruppen, var Tom Thomsen, som døde før stiftelsen. Han jobbet forøvrig også hos «Grip» Stilmessig, var det hans tid i Antwerpen og studiet av Barbizonskolen og postimpresjonimen som viste igjen. Samarbeidet med kunstnerne før Group of Seven fikk fram det karakteristiske for landskapene også i hans nye hjemland. Han var ellers en flittig skissetegner og kunne lage gode karikaturer. Fulltidsundervisning fra 1916 av, ga ham lite anledning til reiser med gruppen. Han var med Harris og Jackson i 1921 til Algoma, til Øvresjøen 1927 og til Rocky Mountains året etter. Han var sterkest knyttet til Georgian Bay, siden stedet lot seg kombinere med å være sammen med familien. Han ble Companion of the Order of Canada (CC) i 1967. Han døde i Montreal i 1969, og er gravlagt ved siden av andre medlemmer av gruppen ved McMichael Gallery José Macedo. José Carlos Macedo (født 30. juni 1972 i Braga) er en portugisisk handikappet bocciaspiller, som konkurrerer i klassen BC3, som er en av klassene for utøvere med cerebral parese eller andre funksjonshemminger, som ikke greier å holde og kaste ballen selv, men må bruke bocciarenne. Han har cerebral parese, og begynte med boccia i 1992. Karriere. Macedo vant to gullmedaljer ved Paralympiske sommerleker 1996 i Atlanta. Han fikk gull både individuelt i klassen BC1 wad (med bocciarenne - with assistive devices) og i lagkonkurransen i samme klasse. Også ved Paralympiske sommerleker 2000 i Sydney fikk han gull individuelt, denne gangen i klassen BC3. Han deltok også i parkonkurransen, men der tapte Portugal bronsefinalen mot Canada. Han kom på 5. plass ved EM i boccia 2005, og 6. plass ved VM i 2006. Ved EM i boccia 2009 kom han på femteplass. Året etter fikk han sølv ved VM i boccia (CPISRA Boccia World Championships 2010), bak Ho-Won Jeong. I 2011 kom han på 14. plass i klassen BC3 ved CPISRA Boccia World Cup 2011, der Ho-Won Jeong vant gull. Ved utgangen av 2011 var han rangert som nummer 4 i verden i sin klasse. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London fikk han to medaljer. Han fikk bronse individuelt i klassen BC3, der han tapte på tie-break for Ho-Won Jeong i semifinalen, etter 2-2 etter de fire ordinære omgangene, men slo Han-Soo Kim 3-2 i bronsefinalen. Han deltok også i parkonkurransen i klassen BC3, der Portugal fikk sølv, etter tap 1-4 mot Hellas i finalen. Praedora. "Praedora" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. Små til middelsstore (vingespenn 40-50 millimeter), gråbrune svermere. Disse artane er nokså nattfly-lignende. Levevis. Larvene har blitt funnet på slekten "Clerodendron" (Verbenaceae). Utbredelse. Slekten forekommer i Afrika, mest i den sørlige delen. Pantophaea. "Pantophaea" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. Middelsstore til store (vingespenn 70-85 millimeter), lysgrå svermere. Bakvingene er stort sett hvite. Utbredelse. Slekten er utbredt i det sørlige Afrika. Eupyrrhoglossum. "Eupyrrhoglossum" er en slekt av svermere. Utseende. Middelsstore (vingespenn 50-75 millimeter), svært kraftige, brunlige svermere. Kroppen er kort sylindrisk. Kroppen og forvingene er mørkt gråbrune, bakvingene gule og svarte. Levevis. Larvene lever på planter i maurefamilien (Rubiaceae). De voksne svermerne flyr om dagen, da de henger svirrende foran blomstene de besøker. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Charles Hutton. Charles Hutton (født 14. august 1737 i Newcastle-upon-Tyne, død 27. januar 1823 i London) var en engelsk matematiker. I sin levetid var han i England kjent som forfatter av skole- og lærebøker. Hutton var sønn av en bergverksinspektør. Han ødela albuen i en ulykke i barndommen, som førte til at han ikke kunne velge samme løpebane som faren. I stedet ble han lærer og deltok på kveldskurs i matematikk i Newcastle. I 1760 åpnet han selv en skole med matematikkundervisning og drev i tillegg privatundervisning. En av hans elever var den senere Lord Chancellor (rikskansler) John Scott. I 1764 publiserte han sin første skolebok i aritmetikk; "The Schoolmasters Guide- or a complete system of practical arithmetic" og begynte med etterutdanning og grunnutdanning av lærere. I 1767 kom "A Treatise on mensuration". Samtidig arbeidet han som landmåler for Newcastle by med kart over Newcastle med omland i 1770, og i 1772 utgav han en bok om brobygging. I 1773 ble han utnevnt som matematikklærer ved Royal Military Academy i Woolwich. Spekulasjoner inne grunnerverv gjorde ham i 1780-årene til en holden mann. Fra 1809 ble han pensjonert fra Royal Military Academy og flyttet til London. Kort før sin død forestod han fra 1824 byggingen av New London Bridge. I 1774 gjennomførte han Schiehallion-eksperimentet under ledelse av Nevil Maskelyne. Eksperimentet ble gjennomført på fjellet Schiehallion i Skotland, der en målte variasjoner i tyngdekraften som dannet grunnlag for en beregning av jordens masse. I løpet av dette arbeidet oppfant han kartkoter for lettere å holde orden på sine målinger. I 1774 ble han fellow i Royal Society og begynte å publisere i Philosophical Transactions, noe som i 1778 førte til tildeling av Copleymedaljen primært for arbeider innen ballistikk, publisert i Philosophical Transactions. I 1779 ble han i Royal Society utnevnt til utenlandssekretær, men ble allerede i 1783 tvunget til å fratre etter påtrykk av Joseph Banks, president i Royal Society. Dette førte til heftige kontroverser innen foreningen. Fra 1773 til 1818 utgav han tidsskriftet "Ladies Diary" der også publiserte populærmatematikk. I 1775 utgav han et fem-bindsverk med utdrag fra "Ladies Diary". Fra 1781 utarbeidet han tabellverk for Board of Longitude. I 1795 utkom hans mest kjente bok; "Mathematical and philosophical dictionary" i to bind, et matematikkompendium. Han utgav også bøker om landmåling og kjeglesnitt. I 1798–1801 sine forelesninger ved Royal Military Academy ("A course of mathematics for cadets of the Royal Military Academy") som også ble anvendt ved det amerikanske militærakademiet i West Point. Han var gift to ganger og hadde tre døtre og en sønn. Pachylia. "Pachylia" er en slekt av svermere. Utseende. Store (vingespenn 100-140 millimeter), lysbrune svermere. Forvingene er spisse. De kraftige larvene kan forekomme i mange ulike fargevarianter. Levevis. Larvene lever på planter i morbærfamilien (Moraceae), særlig på fikenslekten ("Ficus"). Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, nordligst til Texas. Den nationnale winsten. Forsiden til førsteutgaven av "Den Nationnale Winsten". "Den nationnale winsten" er en bok skrevet av Anders Chydenius, publisert i 1765. I boken argumenterer han for de grunnleggende prinsippene for liberalisme og markedsøkonomi, inkludert frihandel, elleve år før Adam Smiths bok "Nasjonenes velstand" fra 1776. Boken inneholder også en beskrivelse av hva Adam Smith senere kom til å kalle «den usynlige hånd». Chaerocina. "Chaerocina" er en slekt av sommerfugler som hører til familien svermere (Sphingidae). Utseende. Middelsstore til store (vingespenn 70-100 millimeter), slanke svermere med spisse forvinger. Forvingene er gråbrune eller grønne, vanligvis med en smal, rett, brun legdestrek som ender i vingespissen. Bakvingene er gjerne rosa. Markedssegmentering. Markedssegmentering betyr å dele opp markedet i ulike segmenter for å kunne markedsføre et produkt rettet mot behovet til det enkelte segmentet. Segmenteringen er oftest utført av en markedsfører og har til hennsikt å lage et tilbud som tilfredsstiller kundene innenfor segmentet. Grunnen til dette er at kunder vil foretrekke eller kreve forskjellig behandling av produkter og tjenester. Markedssegmenter kan identifiseres ved at man studerer geografiske, demografiske, psykografiske og atferdsmessige forskjeller blant kjøpere. Når segmenteringen er gjennomført er det dannet en målgruppe. Euproserpinus. "Euproserpinus" er en slekt av sommerfugler som hører til familien svermere (Sphingidae). Utseende. Små til middelsstore til store (vingespenn 30-55 millimeter), kraftige svermere. Vingene er påfallende små sammenlignet med den korte, tykke, hårete kroppen. Forvingen er brungrå, delvis kledt med oppstående skjell som får dem til å virke litt rufsete. Bakvingene er gjerne hvite med mørk kant. Levevis. Disse artene lever i halvørken og andre tørre områder. Larvene lever på planter i mjølkefamilien (Onagraceae). De voksne svermerne flyr om dagen. Utbredelse. Slekten er begrenset til tørre områder i det sørvestlige Nord-Amerika, mest i California. To av de tre artene har meget begrensede utbredelser og er regnet som sterkt truede. Hendrick ter Brugghen. Hendrick Jansz ter Brugghen (eller Terbrugghen) (født 1588, død 1. november 1629) var en nederlandsk maler. Han var en av de ledende medlemmene av Utrecht-skolen, som var sterkt inspirert av Caravaggio. Brugghen malte hovedsakelig religiøse malerier i sterk naturalisme. Liv og gjerning. Lite er kjent om hans tidlige liv. Kanskje var han født i Haag, men familien hans flyttet muligens til den sterkt katolske byen Utrecht tidlig i 1590-årene. Her begynte han i lære hos Abraham Bloemaert, da han var tretten år gammel. Av Bloemaert, en historiemaler knyttet til manierismen, lærte han det grunnleggende i malerkunsten. I 1604 reiste Brugghen til Italia. I Roma fikk han sett verkene til Caravaggio og hans chiaroscuroteknikk. Annibale Carracci, Domenichino og Guido Reni var andre italienske malere som han dro innflytelse av. Han var tilbake i Utrecht i 1614 og sammen med Gerard van Honthorst var han en ledende kunster i en stil påvirket av Caravaggio. Maleriene hans har en dramatisk bruk av lys og skygge. Brugghen fant favorittmotivene sine ved kroa; øldrikkere og musikere i halvfigurer. Men han laget også religiøse bilder i stort format og gruppeportretter, samtidig også bilder med følelseladde emner. Brugghen malte også gatescener, etter inspirasjon fra Quinten Massijs og Marinus van Reymerswaele. Selv om Hendrick ter Brugghen døde ung, fikk arbeidet hans stor innflytelse på andre malere. Måten han skapte religiøse emner finnes for eksempel i verkene til Rembrandt. Stilelementer hos Brugghen kan man også opp i verkene til Frans Hals, Johannes Vermeer og Carel Fabritius. Peter Paul Rubens omtalte Brugghen i sine verk som «bedre enn alle de andre av Utrecht-malerne». "Fløytespilleren" og "Matteus kallelse", begge fra 1621, er mellom de mest kjente maleriene til Hendrick ter Brugghen. Han døde i Utrecht i 1629. Darapsa. "Darapsa" er en slekt av sommerfugler som hører til familien svermere (Sphingidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 45-80 millimeter), lyst brunlige svermere. Forvingen er lysbrun til litt grønnlig med en eller to smale, brune tverrstreker. Bakvingen er brunrød. Levevis. Larvene kan leve på en rekke ulike busker og trær, for eksempel vinranker, villvin, rhododendron og krossved. Utbredelse. Slekten er utbredt i Nord-Amerika og Mexico. Lu Lun. Lu Lun (tradisjonell kinesisk: 盧綸, forenklet kinesisk: 卢纶, pinyin: "Lú​​ Lún", født i 739 i Yongji i Shanxi i Kina, død 799), stilnavn: Yun Yan (允言 / 允讠/ "Yǔn​ Yán"), var en kinesisk dikter under Tangdynastiet. Seks av hans dikt er medtatt i den berømte antologien 300 Tang-dikt. Zermeghedo. Zermeghedo er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Ubaydullah Hussain. Arslan Maroof Hussain, bedre kjent som Ubaydullah Hussain, er en islamist og tidligere fotballdommer bosatt i Oslo. Hussain var en fotballdommer som representerte Manglerud Star. Hussain ble i 2012 kjent som leder av den radikale islamistiske gruppen Profetens Ummah. 25. oktober 2012 ble han pågrepet og siktet for trusler mot jøder og to journalister. Geografisk segmentering. Geografisk segmentering er en av fire segmenteringsvariabler som er et begrep innen markedsføring og markedssegmentering. Geografisk segemtering betyr at et marked deles inn i geografiske forskjeller som land, regioner, fylker, byer, eller nabolag. Montorso Vicentino. Montorso Vicentino er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. He Zhizhang. He Zhizhang (tradisjonell kinesisk: 賀知章, forenklet kinesisk: 贺知章, pinyin: "Hè Zhīzhāng", Wade-Giles: "He Chihchang", født 659 i Xiaoshan i provinsen Zhejiang i Kina, død 744), stilnavn Jizhen (季真), var en kinesisk dikter på Tangdynastiets tid. Han regnes med som en av de åtte udødelige av vinbegeret. Et av hans mest kjente dikt er "Hjemkomsten som ikke gjenkjent gammel mann". Demografisk segmentering. Demografisk segmentering er en av fire segmenteringsvariabler som er et begrep innen markedsføring og markedssegmentering. Demografisk segemtering betyr at et marked deles inn i grupper basert på variabler som alder, familiestørrelse, familiestatus, kjønn, inntekt, yrke, utdannelse, religion, etnisk opprinnelse, generasjon, nasjonalitet, og sosial klasse. Psykografisk segmentering. Psykografisk segmentering er en av fire segmenteringsvariabler som er et begrep innen markedsføring og markedssegmentering. Psykografisk segemtering betyr at et marked deles i grupper basert på livsstil, personlighet, eller verdier. Liu Yuxi. Liu Yuxi (, Wade-Giles: "Liu Yu-hsi", født i 772, død i 842) var en kinesisk dikter, filosog og essayist under Tangdynastiet. Han tilhørte kretsen rundt Bai Juyi og var kjent for sine folkelige dikt. Atferdssegmentering. Atferdssegmentering er en av fire segmenteringsvariabler som er et begrep innen markedsføring og markedssegmentering. Atferdssegemtering betyr at et marked deles inn i grupper basert på kunnskap om, holdninger til, bruk av og respons på et produkt eller tjeneste. Opposisjonseffekt. Opposisjonseffekt (også kalt Seeliger-effekten) er opplysingen av en ru overflate, eller et objekt med mange partikler, når det blir opplyst fra rett bak observatøren. Begrepet er mest brukt i astronomien hvor det vanligvis viser til den merkbare plutselige økningen i lysstyrken til et himmellegeme som en planet, måne eller en komet etter hvert som fasevinkelen går mot null. Fenomenet kalles dette fordi det reflekterte lyset fra månen og Mars fremstår betydelig lysere enn forutsatt når de er i astronomisk opposisjon. Polykleitos. Polykleitos (eller Polyklitos, Polycleitus, Polyclitus; gresk Πολύκλειτος); kalt den Eldre, var en gresk skulptør i bronse i det 5. og tidlige 4. århundre før Kristus. Ved siden av Phidias, Myron og Kresilas, er han regnet som den viktigste skulptøren fra Antikken: Katalogen fra det 4. århundre som tilskrives Xenocrates («Xenocratic-katalogen»), som var Plinius' veiledning i kunstrelaterte saker, rangerte ham mellom Phidias og Myron. Polykleitos var fra Argos, hvor han studerte i sine unge år, og en samtidig av Phidias (trolig studerte han også under Ageladas). Det forente sørvestuniversitet. Porten til universitetet i 1938 Det forente sørvestuniversitet (kinesisk: Guoli Xinan Lianhe Daxue, 国立西南联合大学; også "Xinan Lianhe Daxue", 西南联合大学; kortform: "Xinan Lianda", 西南联大; engelsk: "National Southwestern Associated University") var en krigstidssammenslutning av Pekinguniversitetet, Tsinghuauniversitetet og Nankaiuniversitetet under den annen kinesisk-japanske krig. Det ble først (under et annet navn) etablert i Changsha, og måtte senere rømmes til Kunming i Yunnan. Etter krigen kunne de forskjellige universitretene gjenoppta sin virksomhet på sine opprinnelige campuser. Nobelprisvinnerne Chen Ning Yang og Tsung-Dao Lee har studert ved Det forente sørvestuniversitet. Kulturminne. Kunming-campusen til universitetet ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Den ligger på området til det nåværende Yunnan pedagogiske universitet i Kunming ("Yunnan shifan daxue"). __NOTOC__ Arzignano. Arzignano er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Stikkvannskollen. Stikkvannskollen er en topp på 361 m.oh., og den høyeste i Hurum kommune og på Hurumlandet. På toppen er det en radiomast og et tidligere branntårn. Fra branntårnet er det fin 360-graders utsikt. I øst er det bl.a. utsikt mot Mælefjell ved Seljord, Gaustatoppen og Blefjell. I nord er det utsikt mot Drammensfjorden og Drammen, Norefjell, Vassfaret, Årdalsfjellene, Indre Oslofjord og Oslo. Wesleyan University (andre betydninger). Wesleyan University er navnet på en rekke universiteter i USA, eid av den metodistiske kirken "(United Methodist Church)" som bekjenner seg til den britiske forkynneren John Wesleys lære, eller i noen tilfeller andre kirkesamfunn. Et lærested innen Wesleyan-tradisjonen er også opprettet på Fillippinene, og et i Japan. Dakota Wesleyan University. Dakota Wesleyan University er et privat, metodistisk kvalitetsuniversitet i Mitchell i delstaten Sør-Dakota, USA. Det ble opprettet i 1885. Ved universitetet var det 800 studenter. Campus er historisk bevart sted, og blant tidligere studenter regnes først og fremst senator og presidentkandidat George McGovern. Hans minnebibliotek er lokalisert ved universitetet. Lundadalsvatnet (Skjåk). Lundadalsvatnet er en innsjø 1149 meter over havet nordvest for Hestbrepiggene i Breheimen nasjonalpark. Vatnet har betydelig tilsig fra breer i området, herunder Holåi fra Holåbreen i nord. Denne elva transporterer mye løsmasser som legges igjen utover i vannet. Dette vil i framtiden dele vatnet i to. Utløpet er i nordenden, der elva Skjøli danner et særegent elvedelta. Det finnes ørret i vatnet, og fiske tillates fra 15. juli ved kjøp av fiskekort. Garnfiske er forbeholdt innenbygdsboende. Det er også tillatt med båt, men bruk av båtmotor krever særskilt tillatelse. Illinois Wesleyan University. Illinois Wesleyan University er et privat, metodistisk "liberal arts"-universitet i Bloomington i delstaten Illinois, USA. Det ble opprettet i 1850. Ved universitetet var det 2.020 studenter og 185 vitenskapelig ansatte i 2006. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Indiana Wesleyan University. Indiana Wesleyan University er et privat, evangelisk-luthersk, "liberal arts"-universitet i Marion i delstaten Indiana, USA. Det ble opprettet i 1920. Ved universitetet var det 15.870 studenter og 251 vitenskapelig ansatte i 2006. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. ved universitetet ligger det lokale, wesleyanske presteseminaret "Wesley Seminary" som ble opprettet i 2009. Kansas Wesleyan University. Kansas Wesleyan University er et privat, metodistisk, "liberal arts"-universitet i Salina i delstaten Kansas, USA. Det ble opprettet i 1920. Ved universitetet var det 850 studenter i 2006. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Bond albedo. Bond albedo er andelen av effekt i den totale elektromagnetiske strålingen som faller inn på et himmellegeme som spres tilbake til rommet. Den tar hensyn til alle bølgelengder ved alle fasevinkler, og er et viktig kvantum for å karakterisere et himmellegemes energibalanse. Bond albedo er oppkalt etter den amerikanske astronomen George Phillips Bond (1825–1865). For objekter i solsystemet er den relevante vektingen av hver bølgelengde proporsjonal med sol-effektspekrumet. Synlig lys er en viktig bidragsyter til dette fordi over 40 % av solens utstråling er i dette området. Bold albedo angis som en verdi mellom 0 og 1. Fordi alle legemer i det ytre solsystemet alltid observeres med svært lave fasevinkler sett fra jorden, kommer de enenste pålitelige dataene for å måle Bond albedo fra romfartøy. Opprinnelig ble Bond albedo definert for sfæriske legemer, men kan også brukes for irregulære objekter. Faseintegral. Bond albedo ("A") er relatert til geometrisk albedo ("p") ved ligningen hvor "q" er betegnet "faseintegral" og er gitt i form av den retningsbestemte spredte fluksen "I"("α") inn i fasevinkelen α (midlet over alle bølgelengder og asimutale vinkler) som Fasevinkelen α er vinkelen mellom kilden til strålingen (vanligvis solen) og den observerende retningen, og kan variere fra null for lys spredt bakover mot kilden, til 180° for observasjoner mot kilden. For eksempel, i løpet av opposisjon eller ved å se på fullmånen, er α svært liten, mens baklyste objekter eller nymåner har α nær 180°. Nagasaki Wesleyan University. Nagasaki Wesleyan University er et privat, metodistisk, "liberal arts"-universitet i byen Isahaya nær Nagasaki i det vestlige Japan. Det ble opprettet i 1881 under navnet "Cobleigh Seminary School". Ved universitetet gis undervisning i sosiologi, lærerutdanning og japansk språk opp til mastergradsnivå. Stendal. Hansestadt Stendal (norsk: Hansabyen Stendal) er en by i Landkreis Stendal og trafikknutepunkt i Altmark i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt. Historie. Landsbyen Steinedal blir i skriftlige kilder nevnt første gang i 1022 som eiendom til Michaelisklosteret i Hildesheim bispedømme. Stedet fikk byrettigheter av Albrekt Bjørnen ca 1165, i samsvar med Magdeburglovene. Albrekt regnes etter dette som byens grunnlegger. Stendal er i 1358 medlem av Hansaforbundet. Uenglinger Tor ble bygget mellom 1450 og 1460. Som navnet tilsier er dette porten til Uenglingen. I 1525 beskriver byhistorikeren Samuel Lentz at Rolandstatuen er reist «på nytt». Byen skiftet i 2010 navn fra Stendal til Hansestadt Stendal. Vittore Carpaccio. Vittore Carpaccio var en venetiansk maler som levde i renessansen. Han var født rundt 1455, man kjenner ikke til hvor, og døde 1526 i Capodistria i dagens Slovenia. Liv og gjerning. Carpaccio arbeidet i Venezia, i det minste fra 1478 til 1522. Han var trolig lærling av Lazzaro Bastiani, men som historiemaler var Gentile Bellini hans fremste forbilde. Slektskapet med Bellini kommer sterkest til syne i Carpaccios praktfulle bybilder, samt i komposisjon og koloritt. "Drømmen til den hellige Ursula" er mesterverket mellom de fire bildesyklusene av Carpaccio som fremdeles finnes. Også de andre syklusene; "Scener fra livet til helgenene Georg og Hieronymus", "Scener fra Marias liv" og den om Stefanuslegenden viser Carpaccios glitrende malerkunst. Han evnet på sjeldent vis å forene det rent saklige med en sprudlende fantasi. I arbeidet med topografien var Carpaccio grundigere enn alle de andre italienske renessansemalerne. Eksteriør og interiør skildres fargerikt og i detalj, og gjennom følsom bruk av lys går detaljene opp i en enhetlig eleganse. Som kunstner la han mer vekt på dekorativ virkning enn på det fortellende momentet. Trivia. Carpaccio har gitt opphavet til matretten Carpaccio av tynne skiver rått oksekjøtt, skapt på Harry's Bar i Venezia i 1950. Nebraska Wesleyan University. Nebraska Wesleyan University er et privat, metodistisk, "liberal arts"-universitet i Lincoln i delstaten Nebraska, USA. Det ble opprettet i 1887. Ved universitetet var det 1.600 studenter og 300 vitenskaplig ansatte i 2007. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Ole Karlsen. Ole Karlsen (født 1954) er en norsk poesiforsker. Han er professor ved Institutt for kultur og litteratur, Universitetet i Tromsø og nordisk litteratur ved Høgskolen i Hedmark. Han-Soo Kim. Han-Soo Kim (født 31. januar 1992) er en sørkoreansk handikappet bocciaspiller, som konkurrerer i klassen BC3, som er en av klassene for utøvere med cerebral parese eller andre funksjonshemminger, som ikke greier å holde og kaste ballen selv, men må bruke bocciarenne. Karriere. Ved Asia & South Pacific Boccia Championships 2009 kom han på 3. plass. Ved Asian Para Games 2010 fikk han gull individuelt i klassen BC3. Han slo Tanimpat Visaratanunta 6-5 i semifinalen, og Jeong Ho-Won 6-4 i finalen. Samme år kom han på 7. plass ved VM i boccia 2010 (CPISRA Boccia World Championships), der Ho-Won Jeong vant klassen BC3. I 2011 fikk han bronse i klassen BC3 ved CPISRA Boccia World Cup 2011, bak sine landsmenn Ho-Won Jeong og Ye-Jin Choi. Ved utgangen av 2011 var han rangert som nummer 2 i verden i sin klasse. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London fikk han ingen medaljer. Han tapte 0-8 for Ye-Jin Choi i semifinalen, og 2-3 for José Macedo i bronsefinalen. Han deltok også i parkonkurransen, der Sør-Korea ble slått 2-3 av Belgia i bronsefinalen, og endte på 4. plass. Oklahoma Wesleyan University. Oklahoma Wesleyan University er et privat, metodistisk (wesleyansk), fireårig universitet i Bartlesville i delstaten Oklahoma, USA. Det ble opprettet i 1909. Ved universitetet var det 900 studenter i 2007, hvorav halvparten spredt på andre campuser i delstaten. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Johan van Kessel den eldre. Johan van Kessel, Jan van Kessel, Johannes van Kessel (født 1626 i Antwerpen, død 1679 i Antwerpen) var en flamsk maler av stilleben, som var far til en annen maler med samme navn Jan van Kessel og Jan Brueghel den eldres barnebarn. Van Kessel ble medlem av Antwerpens malersgilde og ble påvirket av Daniel Seghers (1590–1661). I følge Arnold Houbraken, var han berømt mens han levde for ryddigheten i sine blomstermalerier og Cornelis de Bie skrev et dikt om han. Johan van Kessel ble medlem i Sint-Lucasgildet i 1645 og spesialiserte seg i små bilder med motiv fra naturen; blomster, dyr, de fire elementer, landskap, etc. Han var besatt av pittoreske detaljer og arbeidet utfra naturen og benyttet illustrerte vitenskapelige tekster som kilder for å fylle hans bilder med objekter representert med nesten vitenskapelig nøyaktighet. Johan van Kessel malte mange dyr (spesielt insekter) og blomster, samt mytologiske og bibelske motiver. Hans objektvalg var hovedsakelig dyr og planter. Southern Wesleyan University. Southern Wesleyan University er et privat, metodistisk, "liberal arts"-universitet i Central i delstaten Sør-Carolina, USA. Det ble opprettet i 1906. Ved universitetet var det 2.400 studenter i 2007. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Det gis ikke minst høyere undervisning innen musikk. Texas Wesleyan University. Texas Wesleyan University er et privat, metodistisk, "liberal arts"-universitet i storbyen Fort Worth i delstaten Texas, USA. Det ble opprettet i 1890 under navnet "Polytechnic College". Ved universitetet var det 3.380 studenter og 280 vitenskaplig ansatte i 2007. Studiene gis opp til mastergradsnivå innen bl.a jus, bedriftsledelse, sykepleie og samfunnsvitenskap. Kongemakrell. Kongemakrell er en fiskeart i makrellfamilien. Første ryggfinne har 12–18 piggstråler, som regel 15. Andre ryggfinne har 15–18 piggstråler, og bak den er det 7–10 småfinner. Sidelinjen svinger brått nedover under andre ryggfinne. Maksimal størrelse er en lengde på 173 cm og en vekt på 45 kg. Kroppssidene er sølvfarget uten linjer eller flekker. Ungfisker har små bronsefargede flekker i fem eller seks rader. De voksne har ikke det mørke området bak på første ryggfinne som finnes hos mange andre "Scomberomorus"-arter. Arten er en stimfisk som lever pelagisk i de øvre vannlagene i kystfarvann, ofte i ytterkanten av korallrev. Den eter hovedsakelig fisk, men tar også reker og blekksprut. Utbredelsen omfatter det vestlige Atlanterhavet fra Massachusetts i USA til Rio de Janeiro i Brasil. Utenfor USAs atlanterhavskyst finnes den bare om sommeren. Denne arten er viktig for både sportsfiske og kommersielt fiske. I 2010 var verdensfangsten på. Fisket er viktigst i Mexico og Brasil. Gambellara. Gambellara er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Wesleyan University - Philippines. Wesleyan University - Philippines er et stort, frittstående og metodistisk "liberal arts"-universitet i Cabanatuan City på Filippinene. Det ble opprettet i 1946 under navnet "Philipine Wesleyan College". Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Blant tidligere professorer ved lærestedet, hører også Filippinenes tidligere president Fidel Ramos. Wesleyan College (andre betydninger). Wesleyan College er navnet på en rekke høyskoler i USA, eid av den metodistiske kirken "(United Methodist Church)" som bekjenner seg til den britiske forkynneren John Wesleys lære, eller i noen tilfeller andre kirkesamfunn. Det finnes også universiteter ved navn "Wesleyan" (nedenfor). Nils Iversen Elstad. Nils Iversen Elstad (født 1811 på Myting, død 1895) var ordfører i Ringebu kommune i Oppland i 1855–1872 og 1882–1883. Han kom til Elstad i Ringebu da han giftet seg med enka etter Ola Elstad. Nils Elstad hadde gode evner og var ivrig til å lære. Han skal ha vist godt skjønn og vært rettsindig og grei, og ble derfor valgt til ymse offentlige yrker. Han var forlikskommisær, og takst- og skjønnsmann. Oslokameratene. Oslokameratene, eller Oslokameraterne, (stiftet 26. april 1920, oppløst 1932) var et idrettslag fra Bjølsen og Sagene i Oslo. Klubben ble stiftet som "Sportsklubben Snøgg", med Olaf Holm som første formann. Navnet måtte imidlertid forandres til Oslokameraterne i 1925. Klubben hevdet seg brukbart i fotball på 1920-tallet og spilte i Kristianias B-klasse i perioden 1928–1931. Israel Krupp representerte klubben på det norske landslaget i 1930. Oslokameratene ble oppløst i 1932. Centroctena. "Centroctena" er en slekt av sommerfugler som hører til familien svermere (Sphingidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 60-70 millimeter), slanke svermere. De er brune, forvingen med en gulhvit lengdestripe som er kantet med svart på begge sider. Utbredelse. Slekten er utbredt i tropisk Afrika. Alexander Chalmers. Alexander Chalmers (født 29. mars 1759 i Aberdeen, død 29. desember 1834) var en skotsk forfatter. Han var født i Aberdeen og utdannet som lege. Imidlertid valgte han i stedet å gå over til journalistikken og var en periode redaktør for "Morning Herald". I tillegg til på utgi arbeider av William Shakespeare, James Beattie, Henry Fielding, Samuel Johnson, Joseph Warton, Alexander Pope, Edward Gibbon, og Henry St John, publiserte han A General Biographical Dictionary i 32 bind (1812–1817); et "Glossary to Shakspeare" (1807); og en utgave av George Steevens's "Shakespeare" (1809); og "British Essayists", som begynner med "Tatler" og slutter med "Observer". Et sitat som ofte tilskrives ham er: "«The three grand essentials of happiness are: Something to do, someone to love, and something to hope for»". Hans arbeider oppbevares i National Library of Scotland. Palme (film). Palme er en svensk dokumentarfilm fra 2012 om Olof Palme, regissert av Maud Nycander og Kristina Lindström, som også skrevet manus. Filmen hadde svensk première 14. september 2012, og norsk première 23. oktober 2012. Hilde Bratvold. Hilde Bratvold (født 29. februar 1960 på Hamar) er en norsk tidligere friidrettsutøver og innehaver av norsk rekord i spydkast fra 1982 til 1983. Hun var den første i Norge som kastet over 60 meter. I 1982 ble hun tildelt kongepokalen etter at hun vant med en forbedring av mesterskapsrekorden med over 6 meter. Bratvold representerte Hamar IL. Hennes andre norske rekord på 60,88 meter ble hennes beste kast. Rekorden ble slettet året etter av Trine Solberg Hattestad. Bratvolds resultat ble det nest lengste kast av en norsk kvinne med den gamle spydtypen. Hun vant NM fire år på rad fra 1979 til 1982. De to påfølgende årene tok hun sølv, begge ganger foran sin 3 år yngre søster, Guri Bratvold. AppleScript. AppleScript er et skriptspråk av Apple som brukes i Mac OS och Mac OS X. Horokhiv. Horokhiv (ukrainsk Горохів, polsk "Horochów", russisk Горохов, "Gorokhov") er en by i Volyn oblast i Ukraina. Den er det administrative senteret i Horokhiv rajon. Byen ble første gang nevnt i skriftlige kilder i 1240. Ma.Strum. Ma.Strum er et britisk klesmerke grunnlagt av designeren Donrad Duncan i 2008. Selskapet selger designerklær for herrer. Ma.Strum sitt slagord er: «A project from Donrad Duncan. Inspired by Massimo Osti.» Massimo Osti er grunnleggeren av Sportswear Company, som er moderselskapet til klesmerkene Stone Island og C.P. Company. Ma.Strum presenterte sin første kleskolleksjon i januar 2009. Gelande. Gelande (av tysk "Gelände", terreng), egentlig gelandesprung (terrenghopp), også kalt Alpine ski jumping (alpin skihopping), er en form for skihopping der hopperne bruker alpinutstyr med alpinski (med fast hæl, i motsetning til hoppski) og staver. Målet er å hoppe lengst mulig, i tillegg kan det også gis stilpoeng. Gelande utføres vanligvis i alpinanlegg og andre bakker med naturlig hopp eller hopp oppbygd for anledningen, men kan også utføres i permanente hoppbakker som brukes i vanlig skihopping. I dag (2012) er det også i gelande vanlig å hoppe med V-stil, som gir bedre løft enn den eldre parallelle stilen. Gelande har røtter tilbake til skiløping midt på 1800-tallet, da man blant annet i Telemark i Norge brukte naturlige hauger i terrenget som hopp. Den norskamerikanske skihopperen Alf Engen gis gjerne æren for å ha utviklet grenen til konkurranseidrett. Han var blant initiativtakerne til det første gelanderennet, som fant sted i Alta i delstaten Utah i USA i 1963 og ble vunnet av hans sønn Alan Engen. Fra 1965 til 1974 ble det amerikanske mesterskapet i gelande arrangert årlig i Alta. Vinteren 2012 var det renn blant annet i Satre Hill i Salisbury, Connecticut (K63), i storbakken i Howelsen Hill i Steamboat Springs, Colorado (K114), i Snowbowl i Missoula, Montana og i Sleeping Giant i Cody, Wyoming. Den største permanente hoppbakken som brukes til gelanderenn er K114-bakken i Steamboat Springs. Der satte Rolf Wilson (USA) verdensrekord med 375,4 fot (114,4 meter) 6. februar 2011. Dirceu Pinto. Dirceu José Pinto (født 10. september 1980) er en brasiliansk handikappet bocciaspiller, som konkurrerer i klassen BC4, som er en av klassene for utøvere med alvorlige funksjonshemminger, som ryggmargsskade, duchennes muskeldystrofi eller tetraplegia, men ikke cerebral parese. Han er født med duchennes muskeldystrofi, men ble ikke funksjonshemmet før ved 12-årsalderen. Karriere. Pinto kom på 9. og sisteplass ved det panamerikanske mesterskapet i boccia i 2005. Han kom også på 9. plass ved VM i boccia i 2007. Ved Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing i Kina fikk han gull både individuelt og i parkonkurransen. I parkonkurransen spilte han sammen Eliseu Santos. Han fikk gull ved VM i boccia 2010 (CPISRA Boccia World Championships), foran Stephen McGuire og Eliseu dos Santos, og i 2011 kom han på 10. plass i klassen BC4 ved CPISRA Boccia World Cup 2011, bak sine landsmenn Ho-Won Jeong og Ye-Jin Choi. Ved utgangen av 2011 var han rangert som nummer 5 i verden i sin klasse. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London fikk han gull individuelt i klassen BC2. Han slo kinesiske Kai Zhong 7-1 i semifinalen og Zhiqiang Yan 8-0 i finalen. I lagkonkurransen ble Brasil slått ut i kvartfinalen, etter tap 11-1 mot Thailand. Bressanvido. Bressanvido er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Griseosphinx. "Griseosphinx" er en slekt av sommerfugler som hører til familien svermere (Sphingidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 50-70 millimeter), gråspraglete svermere. Antennene er uvanlig lange, hos hannen over halvparten så lange som forvingen, som er kamuflasjefarget brungrått spraglete. Bakvingen er ensfarget brungrå. Utbredelse. Slekten er kjent fra Sørøst-Asia: det sørlige Kina, Vietnam og nordlige områder av Thailand og Burma. Rhodafra. "Rhodafra" er en slekt av sommerfugler som hører til familien svermere (Sphingidae). Utseende. Mellomstore (vingespenn 50–60 millimeter) svermere. De ligner mye på artene i slekten "Hyles." Antennene er hvite, kroppen brun med hvite sidestriper på thorax. Forvingen er lyst brunlig eller brungrå med en mørk skråstripe som ender i vingespissen, hos "R. opheltes" med en bred, hvit lengdestripe og flere skråstriper som gåe ut fra denne. Forvingen hos "R. marshalli" er "skittent" brungrå. Bakvingen er svart ved roten og svart eller brunspraglete langs ytterkanten, med et bredt, skarpt rosa felt imellom. Utbredelse. Slekten er utbredt i det sørlige og østlige Afrika. Odontosida. "Odontosida" er en slekt av sommerfugler som hører til familien svermere (Sphingidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 50 millimeter), brunlige svermere. Thorax er mørk foran og på sidene, grønnlig brun i midten. Bakkroppen er ganske mørk. Forvingene er smale, lett sigdformede og flikete langs ytterkanten. De er grønnlig brune eller gulbrune med mørke flekker og bånd. Bakvingen er brunoransje, eller med et rødt felt i spissen. Levevis. Larvene har blitt funnet på planter i slektene "Dovyalis" (vierfamilien) og "Hermannia" (kattostfamilien). Utbredelse. Slekten er utbredt i det sørlige Afrika. Jørn Berge Larsen. Jørn Berge Larsen (født 27. oktober 1983 i Larvik) er en norsk film- og tv-regissør. Berge Larsen studerte ved film- og tv-utdanningen på NISS der han spesialiserte seg på fiksjonsregi. Han har også studert psykologi, filosofisk estetikk og medievitenskap ved Universitetet i Oslo. I 2010 debuterte han som dokumentarfilmskaper med dokumentarfilmen De fredløse som ble vist på TV2 våren 2010. Berge Larsen hadde regi sammen med Knut Westad, og filmen ble produsert av Filmhuset. De fredløse var et portrett av motorsykkelklubben Outlaws mc der en fulgte prøvemedlemmet Shorty på hans reise mot å bli et fullverdig medlem av klubben. I 2012 var Berge Larsen regissør på tv-serien Norges Beste Fighter som ble vist på Viasat4 og ble nominert til fire priser i Gullruten 2012, blant annet som Årets nyskapning. Serien vant prisen for beste klipp. Siden 2010 har Jørn Berge Larsen vært tilknyttet Snøball Film der han har jobbet som regissør på en rekke oppdragsfilmer og informasjonsfilmer. Parallelt har han jobbet for flere andre selskaper der han har regissert tv-promoer, tv-serier, kortfilm og musikkvideoer. Han driver også produksjonsselskapet Jovial Film som gjør mindre produksjoner. Åsmund Farestveit. Åsmund Farestveit (født 20. august 1905 i Modalen, død 22. mai 1986 i Voss) var en norsk prest, oversetter og forfatter. Han er særlig kjent for å ha oversatt Augustins "Confessiones" til nynorsk i 1943. Eggen ble cand.theol. 1930 og arbeidet som høyskolelærer fram til 1936. Han ble stiftskapellan i Agder i 1936, sogneprest i Hafslo 1940 og sogneprest i Førde 1949-1962. Han skrev også bøkene "Erik Venjum: sognebonde og lesarhovding" (1960) og "Berserken og mor hans " (1986). Inntrøndelag arbeiderparti. Inntrøndelag arbeiderparti var et partilag av Arbeiderpartiet. Ved innføringen av den nye valgordningen i 1906, ble Nord-Trøndelag delt inn i fire valgkretser, Stjørdals-dalføre, Verdal, Snåsa og Namdalen. Med bakgrunn i denne valgordningen ble Namdal og Inntrøndelag kretsparti skilt ut som egen organisasjon i 1907, direkte tilknyttet Det norske Arbeiderparti. Inntrøndelag kretsparti var størst av de to, og besto av det meste av Nord-Trøndelag med unntak av Namsos og Ytre Namdal. Bygdene i Øvre Namdalen tilhørte Snåsa, som var en del av Inntrøndelag. Kretspartiet splittet i 1921, men ble samlet igjen i 1927. I 1946 møttes de to kretspartiene for å organisere samarbeidet i fylket. I 1951 ble et samarbeidsutvalg konstituert. Fra nyttår i 1974 ledet Samarbeidsnemnda arbeidet i både Namdal og Inntrøndelag Arbeiderpartier. De to kretspartiene ble slått sammen til Nord-Trøndelag Arbeiderparti i møtet på Steinkjer 2.-3.3.1974. Namdal arbeiderparti. Namdal arbeiderparti var et partilag av Arbeiderpartiet. Ved innføringen av den nye valgordningen i 1906, ble Nord-Trøndelag delt inn i fire valgkretser, Stjørdals-dalføre, Verdal, Snåsa og Namdalen. Med bakgrunn i denne valgordningen ble Namdal kretsparti skilt ut som egen organisasjon i 1907, direkte tilknyttet Det norske Arbeiderparti. Namdal Kretsparti besto av Namsos og Ytre Namdal, mens bygdene i Øvre Namdalen tilhørte Snåsa, som i sin tur var en del av Inntrøndelag arbeiderparti. Denne ordningen fungerte frem til 1919, da det kom en ny valgordning. Den administrative inndelingen av partiet forble delt i Namdal og Inntrøndelag arbeiderpartier. Kretspartiet splittet i 1921, men ble samlet igjen i 1927, under navnet Namdal Forende Kretsparti, men ble etter krigen kun kalt Namdal arbeiderparti. I 1946 møttes de to kretspartiene i Nord-Trøndelag for å organisere et tettere samarbeid i fylket. Som et resultat av dette ble Samarbeidsutvalg konstituert i 1951. Fra nyttår i 1974 ledet Samarbeidsnemnda arbeidet i både Namdal og Inntrøndelag Arbeiderpartier. De to kretspartiene ble slått sammen til Nord-Trøndelag Arbeiderparti på møtet på Steinkjer 2.-3.3.1974. I 1959 lå følgende partier under Namdal Arbeiderparti: Sørli, Nordli, Røyrvik, Harran, Grong, Høylandet, Overhalla, Vemundvik, Namsos, Klinga, Otterøy, Fosnes, Flatanger, Vikna, Nærøy, Kolvereid, Foldereid, Leka, Namsskogan og Namdal Vegarbeiderforening. Kendrick Lamar. Kendrick Lamar er en hiphop artist og rapper fra USA. Han er medlem av Black Hippy sammen med Jay Rock, Schoolboy Q and Ab-Soul. Hans fjerde mixtape "Overly Dedicated" ble utgitt i 2010. I 2011 utkom albumet "Section.80" utelukkende på iTunes. Han er født i Compton i California. Foreldrene er fra Chicago. Kartago (forlag). Kartago er et svensk bokforlag som siden 2001 har gitt ut svenske og skandinaviske tegneserier samt satire- og humorlitteratur, i mange tilfeller med samfunnskritiske elementer. Forlaget ble grunnlagt av Rolf Classon, en av grunnleggerne av tidskriftet og tegneseriebladet "Galago", og ble i 2006 kjøpt opp av det norske Schibsted-konsernet. I 2009 ble forlaget så kjøpt opp av det svenske Bonnier-konsernet. Classon har imidlertid fortsatt som forlagets daglige leder gjennom begge oppkjøpene. I forlagets stall av forfattere er blant andre Martin Kellerman, Charlie Christensen, Jan Stenmark, Max Andersson, Nina Hemmingsson, Lena Ackebo, Lise Myhre, Frode Øverli, Lina Neidestam og Eric Ericson. Harry's Bar (Venezia). Harry’s Bar er en bar og restaurant i Venezia, etablert i 1931 av Guiseppe Cipriani med navn etter Harry Pickering fra Boston, USA. Baren ble raskt populær blant tidens europeiske celebriteteter, og er fortsatt blant verdens mest berømte barer. Sønnen Arrigo (italiensk for Harry) Cipriani overtok driften i 1957. Matretten Carpaccio og drinkene Bellini og Montgomery er skapt på Harry’s Bar. Historien til 1940. Guiseppe Cipriani (1900-1980) vokste opp i Tyskland, der familien bodde i Schwenningen am Neckar fra 1904 til under første verdenskrig. Etter kort tid som soldat i 1918 ble han servitør ved hoteller i Verona, Madonna di Campiglio, Bagnoles-de-l’Ornes i Frankrike og Palermo. I Venezia arbeidet han på serveringsstedet Monaco, i nabobygningen til senere Harry's Bar, og Hotel Europa-Britannia. På den tiden lå barer som regel i hoteller. Sommeren 1927 bodde Harry Pickering fra Boston, USA på hotellet med sin tante, hennes unge elsker og hunden hennes. I tiden med alkoholforbud i USA, 1920–33, gjorde et økende antall unge amerikanske menn lengre reiser i Europa, men Harry Pickering kom i den hensikt å redusere drikkingen sin. Etter to måneder oppsto det en krangel mellom Harry og tanten og Harry ble alene igjen på hotellet. Drikkingen hans avtok etter en stund, og Cipriani fikk vite at det skyldtes pengemangel. Harry fikk låne 10 000 lire, betalte hotellregningen og dro hjem til USA. Cipriani regnet ikke med å få pengene tilbake, men vinteren 1930 kom Pickering til Venezia og ga Cipriani 40 000 lire med et ønske om at de kunne åpne en bar sammen. Han hadde bestemt seg for at baren skulle hete Harry’s Bar. Noen dager senere fant Guiseppes kone Giulietta et ledig lagerlokale tidligere brukt til tauverk i Calle Vallaresso 1323 nær Markusplassen, langs en sidekanal til Canal Grande. Lokalet, som var 45 kvadratmeter stort, lå ved enden av en blindgate, og det var ingen bro som bandt gaten til Markusplassen på det tidspunktet, slik at gjestene aktivt måtte bestemme seg for å oppsøke baren. Cipriani var fornøyd med at lokaliseringen utelukket tilfeldig forbipasserende som gjester, og skiltet bare ved at navnet ble etset inn i vinduspanelene. Baron Gianni Rubin de Cervin, senere direktør for marinemuseet i Venezia, bidro ved å sette sammen et art deco-interiør med mange håndmalte dekorasjoner med temaer fra sjø og skipsfart. Små lenestoler kombinerte muligheter for å spise lette måltider og det at drikke var det viktigste som ble servert. Cipriani designet selv små bord med tre ben, og glass, dekketøy og bestikk var enklere og lettere i designet enn vanlig for tidens dyre restauranter. Tolv arbeidere holdt på i tre måneder med ombygging og innredning. Baren åpnet 13. mai 1931. Harry's Bar var en umiddelbar suksess. En av de første gjestene skrev for London Daily Mail og ga strålende omtale. Guiseppe Cipriani sier i sønnens bok at hemmeligheten bak suksessen var at det ikke var noen hemmeligheter, men at gjestene møtte kvalitet, et smil og enkelhet. Personalet lærte gjestene å kjenne, bartenderne blandet drinker slik den enkelte ønsket dem uten at gjesten måtte be om det, og baren ble kjent for gjennomført god service. Harry Pickering besøkte baren ofte, men deltok ikke i driften og solgte sin eierandel til Cipriani etter noen år. Maten som ble servert de første årene, mye sandwicher, ble laget av Giulietta Cipriani og den første kokken, Berto Toffolo. Alle rettene baren er kjent for ble skapt i 1930- og tidlig i 1940-årene. I mange år etter etableringen hadde baren ikke skrevet meny – Cipriani ga menyen muntlig til gjestene uten å si noe om priser. Rundt 1990 var 80% av all vinen som ble drukket i baren fortsatt husets vin – en hvit soave fra Verona-området og en rød cabernet fra Friuli. Harry’s Bar under annen verdenskrig. Grupper av fascister hadde besøkt baren i 1930-årene og ødelagt interiør. Det ble spredt rykter om at baren var et møtested for homofile. Etter at krigen startet ble baren tvunget til å endre navn til "Bar Arrigo", og å sette opp et skilt med «Jøder ikke velkommen». Skiltet ble raskt tatt ned av en stamgjest og kom ikke opp igjen. Etter den tyske okkupasjonen av Nord-Italia i 1943 ble baren omgjort til messe for Mussolini-regimets marine. Kokken Renato Hausamann sto for driften. Cipriani holdt seg hjemme og drev serveringsvirksomhet derfra, inntil han i 1945 ble arrestert. Han ble løslatt dagen etter etter påtrykk fra den tyske konsulen, som beundret hans gode tyskkunnskaper. Historien etter annen verdenskrig. Baren ble gjenåpnet noen uker etter frigjøringen. Engelske og amerikanske offiserer fra styrkene som sto i Venezia ble raskt hyppige gjester. Guisepes sønn Arrigo tok over driften som 25-åring i 1957. Han fortsatte farens holdning til at tradisjon skulle holdes i hevd, og avviste "det nye kjøkken" og annet av det han kalte moteretninger i 1970- og 80-årene – han mente de neglisjerte lukt og smak og glorifiserte presentasjon og image. Han mener at moderne ledelsesformer (service management) ødelegger for god, gammeldags service som bygger på kjærlighet til det man gjør og sivilitet. Cipriani legger som sin far stor vekt på detaljer i innredning, bordplassering og utstyr (f.eks. skal bordduken alltid være gul eller elfenbensfarget). I 1960-årene ble annen etasje ledig og den ble leiet og innredet som restaurant. Her er det utsikt til Giudecca, Markusplassen og Santa Maria della Salute. På den tiden var Harry's Bar landets dyreste restaurant. Harry's Bar holder hvert år stengt fra første søndag i januar til starten på karnevalet. Rundt 1980 startet baren tradisjonen med å invitere en gruppe pensjonister til gratis lunsj den søndagen baren stenger. Harry's Bar fikk en Michelin-stjerne i 1966 og to i 1969, som den første i Italia. I 2001 ga det italienske kulturdepartementet Harry’s Bar status som nasjonalt kulturminne (eng. "landmark"). Baren omtales på 2000-tallet som en av verdens mest berømte. Ernest Hemingway og andre celebriteter i Harry's Bar. Forfatteren Ernest Hemingway hadde vært soldat i Italia under første verdenskrig og journalist i Veneto-regionen under annen verdenskrig. Fra han første gang besøkte baren i 1949, tilbragte han mye av sin tid i baren og på Ciprianis gjestehus på øyen Torcello. Gjestehuset ga den muligheten for et rolig liv med skriving og andejakt, slik han ønsket. I romanen "Across the river and into the trees" (norsk 1951: "Over floden og inn i skogene") nevnes Harry’s Bar. Andre kjente gjester var filmarbeiderne Orson Welles, Charlie Chaplin, Marcello Mastroianni, Humphrey Bogart, Lauren Bacall, forfatteren Truman Capote, Peggy Guggenheim, vingårdeier, finansmann og baron Philippe de Rothschild, den chilenske industrimannen Arturo Lopez og rederen Aristoteles Onassis. Mariani skriver at ingen annen restaurant i 1950-årene hadde hadde et mer ”"glittering clientele"” enn Harry's Bar. Mange adelige og kongelige ble stamgjester. Disse utgjorde en viktig del av Europas jetset i mellomkrigstiden, etter at mange av dem hadde mistet sine posisjoner og oppgaver i omveltningene etter første verdenskrig. Blant dem var prinsesse Aspasia av Hellas og datteren, dronning Alexandria av Jugoslavia. Cipriani forteller at det ved et tilfelle i 1935 var fire konger og en dronning uavhengig av hverandre som gjester – Mariani oppgir at dette skjedde i 1934 og at en av de fire var Norges konge. Gjestehuset på Torcello er ifølge Ciprianis bok fra 2011 den eneste restauranten dronning Elisabeth av Storbritannia har besøkt privat (1960). Ektemannen prins Philip var hyppig gjest mens han tjenestegjorde i marinen. Carpaccio, Bellini, Montgomery og andre nyskapinger. I 1950 fortalte en gjest at hennes lege hadde nektet henne å spise kokt eller stekt kjøtt. Guiseppe Cipriani laget da en rett av tynnest mulige skiver av rå biff (filet mignon) med en saus av blant annet majones og sennep. Retten fikk navnet "Carpaccio" etter den italienske renessansemaleren Vittore Carpaccio, som var kjent for bruk av hvitt og rødt i bildene.Hans arbeider ble vist i en stor utstilling i Venezia samme år. Carpaccio ble barens mest populære rett og er siden blitt en betegnelse som brukes om retter av skiver av rått kjøtt eller rå fisk. Cocktailen (eller drinken) "Bellini" ble skapt en gang i 1930-årene og lages av av hvit fersken og prosecco (italiensk musserende vin). I tidlige år ble Bellini bare laget i ferskensesongen, månedene fra juni til september. Senere brukes frossen ferskenpuré. Guiseppe Cipriani beundret et av den venetianske renessansemaleren Giovanni Bellinis bilder med en fremtredende rosa farge, og snakket om dette i familien. Maleren fikk i 1948 gi navn til cocktailen, inspirert av en utstilling med hans arbeider i Venezia samme år. Giovanni Bellini (ca. 1430–1516) var bror av Gentile Bellini, som var læremester for Vittore Carpaccio. "Montgomery" er en dry martini slik Ernest Hemingway ville ha den, med femten deler gin til en del vermut. Navnet tok han fra feltmarkskalk Montgomery som hadde et prinsipp om fortrinnsvis å møte fienden i slag med styrkeforhold femten til én. Bedrifter eiet av Cipriani-familien. Guiseppe Cipriani kjøpte et gjestehus (it. "locanda") på øyen "Torcello" i lagunen utenfor Venezia i 1936 og hadde under annen verdenskrig innredet seks gjesterom, en blomster- og grønnsakhage og en spisesal med utsikt til en kirke fra 800-tallet. I 1958 etablerte han "Hotel Cipriani" på øya Giudecca rett utenfor Venezia, med eieren av det irske Guinness-bryggeriet, Lord Iveagh, som medeier. I 1962 gikk Cipriani inn som driver av det nye "Hotel Villa Cipriani" i en renessansevilla som Guinness eide i Asolo, 75 km inn i landet fra Venezia. Samarbeidet ble avsluttet i 1968 da Cipriani trakk seg ut. I 1985 tok den britiske restauranteieren Charles Forte kontakt med Arrigi Cipriani og foreslo å åpne en Harry's Bar i New York City. De åpnet i et lokale på Fifth Avenue ved det sydøstlige hjørnet av Central Park under navnet "Harry Cipriani" sent i 1985. Harry Cipriani ønsket ikke å bruke navnet Harry's Bar noe annet sted enn den opprinnelige baren i Venezia. Stedet ble raskt populært blant celebriteter, men de store avisene ga ikke maten særlig godt skussmål. Harry Cipriani satte inn annonser i avisene for å gjendrive mangelen på skryt for maten, og nektet en av anmelderne adgang til baren. Etter to år, 31. august 1987, valgte eieren Guinness uten forvarsel å sparke Arrigo Ciprianis sønn Guiseppe som daglig leder, sende et dusin menn til stedet for å samle inn alle bedriftens kontanter og kredittkort, og endre navnet til Tino Fontana. Tino Fontana lukket i 1990 på grunn av dårlig besøk, Arrigo Cipriani kjøpte stedet tilbake og driver det fortsatt. I 1987 åpnet Cipriani "Bellini" i New York. Familien har en rekke andre hoteller og spisesteder. Cai Guo-Qiang. Cai Guo-Qiang (; født 8. desember 1957 i Quanzhou i provinsen Fujian i Folkerepublikken) er en kinesisk billedhugger, maler, installasjonskunstner og utstillingskurator. Siden 1995 har han bodd og virket i New York City. Sosiologi om rase og etniske relasjoner. Sosiologisk vitenskap vedrørende rase og etniske relasjon er er vitenskapen om sosiale, politiske og økonomiske relasjoner mellom folkeslag og etnisiteter innenfor alle samfunnslag. Forskning på rasisme, "residential" raseadskillelse og andre interaksjoner mellom folkeslag og etniske grupper, hører til denne vitenskapen. Dette delemnet blir undervist på Columbian College of Arts and Sciences ved George Washington University. University of Saskatchewan har hatt emnekurs i "Sociology of Race and Ethnic Relations" i perioden 1995 til 2011. Ved det sosiologiske fakultetet ved University of Colorado i Boulder finnes et kurs som heter "United States Race and Ethnic Relations". Forskning. Forskning til Booker T. Washington medvirket til at et synspunkt som han forfektet, var at støtte fra "the whites (de hvite) til å oppnå framskritt med hensyn til «de svartes» muligheter relatert til å skaffe seg en [formell] utdannelse, hadde en viss akseptabilitet selv i tilfeller der det kunne komme på bekostning av fortsatt " black disfranchisement" og raseadskillelse i USA. Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Høgskolen i Buskerud og Vestfold er en statlig høyskole som etableres 1. januar 2014. Den opprettes gjennom en sammenslåing av Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold. Den nye høyskolen vil få rundt 800 ansatte og over 8 000 studenter. Den vil i utgangspunktet ha campus i Drammen, Hønefoss, Kongsberg og Horten. Søknaden om fusjon av Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold ble overlevert Kunnskapsdepartementet 20. september 2012, etter at styrene ved begge høyskolene 27. august samme år ble enige om å anbefale at institusjonene slår seg sammen til én ny høyskole. Den nye høyskolen har som ambisjon å utvikle seg til et profesjons- og arbeidslivsrettet universitet, og de store profesjonsutdanningene skal fortsatt tilbys i både Buskerud og Vestfold. Einar Ágústsson. Einar Ágústsson (født 23. september 1922, død 12. april 1986) var en islandsk politiker og tidligere utenriksminister. Carpaccio. Carpaccio er en rett med tynne skiver av rått oksekjøtt og en lys saus, skapt på Harry's Bar i Venezia i 1950. Senere er carpaccio blitt et videre begrep for matretter med tynne skiver av rått kjøtt eller rå fisk. Carpaccio skapes på Harry's Bar. I 1950 fortalte grevinne Amalia Nani Mocenigo, som var stamgjest, til eieren av Harry's Bar, Guiseppe Cipriani, at hennes lege hadde nektet henne å spise kokt eller stekt kjøtt. Cipriani serverte henne en Bellini, barens signaturcocktail, og gikk på kjøkkenet.Femten minutter senere srverte han henne en rett av papirtynne skiver av rå biff (filet mignon) med en saus av majones, melk, sitronsaft, Worcestershiresaus, sennep, salt og hvit pepper, lagt på kjøttet i rutenett. Han ga retten navnet Carpaccio etter renessansemaleren Vittore Carpaccio fra Venezia, som var kjent for bruk av hvitt og rødt i bildene sine. Tidligere på året hadde Carpaccios bilder vært vist i en stor utstilling i Dogepalasset, og over byen hang plakater dominert av hvitt og rødt. Carpaccio ble barens mest populære rett. Carpaccios senere popularitet. Carpaccio er siden blitt en betegnelse som brukes om retter av skiver av rått kjøtt eller rå fisk. På Harry's Bar fryses ikke kjøttet før det skjæres, men nedfrysing gjør det langt lettere å oppnå tynne skiver, og uten fryseteknikk ville trolig ikke tynne skiver av rått kjøtt kunne bli så populært som det har blitt. Da interessen for italiensk mat økte fra 1970-årene og oppnådde en høy status og stor utbredelse i Europa og Nord-Amerika fra midt i 1980-årene, var carpaccio selve legemliggjøringen (eng. "the epitome") av det lette, nord-italienske kjøkken, skriver Mariani. Fra denne tiden ble olivenolje, havsalt, parmesan, lime og ruccola vanlig å ha på carpaccio av oksekjøtt. Carpaccio ble etter hvert brukt også om retter med skiver av rå fisk eller grønnsaker. I 2012 finnes 25 oppskrifter kalt carpaccio på det norske matnettstedet aperitif, blant dem med hval, fenalår, klippfisk og grillet kjøtt. Borghild Røed Lærum. Borghild Røed Lærum (født 1877, død 1959) var en norsk kubistisk maler fra Hvitsten. Hun var elev av Harriet Backer, Fernand Léger og André Lhote. BearingPoint. BearingPoint er et uavhengig internasjonalt rådgivingsselskap med omtrent ansatte fordelt på fjorten europeiske land. BearingPoint i Norge er representert ved BearingPoint Norway AS og tilbyr tjenester innen forretningsrådgivning og teknologi. Den norske virksomheten er lokalisert på Tjuvholmen i Oslo og har ca. 60 ansatte. BearingPoint Norway AS arbeider mot bank og finans, retail/varehandel, offentlig sektor og øvrige kommersielle tjenester. Rolf Classon. Rolf Classon, født i 1952, er en svensk forlegger, redaktør, manusforfatter og poet. I 1979 grunnla han det alternative tegneseriebladet Galago sammen med Olle Berg, og var i mange år redaktør for bladet. Da Galago i 1998 ble overtatt av forlaget Ordfront, grunnla Classon forlaget Kartago og tok med seg flere av Galagos serieskapere til det nye forlaget. I 2012 utga Bonniers boka Roffe som et festskrift til Classon på hans sekstiårsdag. Boka inneholder bidrag i tekst og serieform fra et femtitalls tegneserieskapere og forfattere, deriblant Martin Kellerman, Joakim Pirinen, Charlie Christensen, Lena Ackebo, Jan Stenmark og Lasse Åberg. Jernbanesignal. Et signal på en jernbane er måte å informere eller gi ordrer til først og fremst lokomotivføreren om hvordan toget skal framføres. Signalene kan deles i faste signaler og signaler som kan innta ulike signalbilder. De faste signalene har omtrent samme funksjon som det trafikkskilt har for veitrafikken. Ved NSB, og senere Jernbaneverket, har signalbildene egne nummer, enten det er faste signaler eller slike som endrer seg. Signaler med likt utseende har samme nummer, selv om bruksområdene i noen tilfeller kan være forskjellige. Når det skrives f.eks. "signal 21" nedenfor, er det en henvisning til denne nummereringen, slik den framgår av "Togframføringsforskriften"s kapittel 9. Hovedsignal. De mest iøynefallende og også viktigste signaler på jernbanen er de såkalte hovedsignalene som gir lokføreren beskjed om toget kan kjøres forbi signalet eller ikke. I Norge deles de inn i to hovedgrupper: innkjørhovedsignal og utkjørhovedsignal. Et innkjørhovedsignal er plassert ved innkjøringen til en stasjon og verner stasjonen mot tog som kommer utenfra. Signalbildet er enten blinkende rødt lys s8ginal 20A), som betyr "stopp", eller en eller to faste grønne lys som betyr at toget kan kjøres inn på stasjonen. Forskjellen på en eller to grønne lys er hastigheten innkjøring kan skje under. Ved to grønne lys (signal 22) kan tog "kjøre inn på stasjonen med største tillatte hastighet" (TFF § 9-10), mens ett grønt lys (signal 21) betyr redusert hastighet, gjerne fordi togveien går over en eller flere avvikende sporveksler. Et utkjørhovedsignal er plassert ved enden av togsporene på en stasjon og verner banen utenfor stasjon mot tog som er på stasjonen. Signalbildene er de samme som for innkjørhovedsignal (signal 21 og 22), bortsett fra at stoppsignalet vises med fast rødt lys (signal 20B). (TFF § 9-11) Blokksignal. Linjen mellom to stasjoner kan deles opp i en eller flere blokker. I hver blokk kan det være inntil ett tog av gangen. Forat etterfølgende tog ikke skal kjøre inn i et forankjørende tog, beskyttes hver blokk med et signal der blokka starter. Den første blokka etter en stasjon er beskyttet av utkjørhovedsignalet, men de påfølgende blokkene beskyttes av blokksignaler. Blokksignaler brukes på både enkeltsporet og flersporet bane. Ved hvert blokkskille er det plassert to blokksignaler, en for hver kjøreretning. Signalbildene på blokksignaler er som for innkjørhovedsignal, men med kun én variant for "kjør", nemlig med to grønne lys (signal 22). Dersom linjeblokka ikke er stilt, som det heter, er blokksignalet slukket. Det vil si at når de ikke er lagt togvei mellom to stasjoner, enten den ene eller andre veien, så er det heller ingen tog som skal befinne seg der blokksignalene står, og da trenger ikke blokksignalene vise noe signalbilde. Forsignaler. Det tar tid å bremse ned et tog. Tunge godstog kan ha bremselengder på henimot en kilometer under vanlig drift. For at tog derfor skal kunne stanse foran et stoppsignal er det derfor viktig å varsle lokomotivføreren i tide om hovedsignalenes signalbilder, og det gjøres med forsignaler. Et forsignal er derfor et orienteringssignal om hva som møter en lengre framme. Det er forsignaler for både innkjørhovedsignal, utkjørhovedsignal og blokksignal. Hvis blokksignalet er slukket, er også det tilhørende forsignal slukket. Forsignalet for utkjørhovedsignal er normalt plassert på stolpen rett under innkjørhovedsignalet og er felles for alle utkjørhovedsignalene på stasjonen. Dersom innkjørhovedsignalet viser "stopp", er et eventuelt forsignal på samme stolpe slukket. Kilder. Statens Jernbanetilsyn: FOR 2008-02-29 nr 240: Forskrift om togframføring på det nasjonale jernbanenettet (togframføringsforskriften), forkortet TFF i teksten over. Bellini (cocktail). Bellini er en cocktail skapt på Harry's Bar i Venezia, med navn etter renessansemaleren Giovanni Bellini (ca. 1430–1516). Den internasjonale bartenderorganisasjonen har den på sin liste over vår tids klassikere. Historie og tillaging. Cocktailen (eller drinken) Bellini ble skapt en gang i 1930-årene og lages av hvit fersken og prosecco, italiensk musserende vin som kommer fra området rundt byen Treviso. Barens eier Guiseppe Capriani hadde brukt prosecco som alternativ til champagne med godt resultat da han arbeidet i Frankrike tidlig i karrieren. Han var spesielt glad i hvit fersken og eksperimenterte med bruk av denne i en drink. I tidlige år ble Bellini bare laget i ferskensesongen, månedene fra juni til september. Harry's Bar hadde en egen ansatt for å skrelle og skvise fersken. Senere brukes frossen ferskenpuré fra Frankrike. Mengdeforholdet skal være tre deler vin til én del ferskenpuré, og begge ingredienser og glasset skal være nedkjølt ved tillagingen. Guiseppe Cipriani var en beundrer av et av Bellinis bilder med en fremtredende rosa farge, og han snakket om dette i familien. I 1948, i forbindelse med en stor Bellini-utstilling i Venezia, valgte Cipriani å la maleren gi navn til den rosefargede cocktailen. En mann ved navn Canella gjorde i 1990 avtale med Arrigo Cipriani om å få overta lisensen til Bellini. Cipriani mente cocktailen Canella laget var dårlig vare, bl.a. brukte han bringebærjuice for å regulere fargen. Etter en voldgift i 1995 fikk Cipriani lisensen tilbake. Varianter. De tre variantene lages med samme mengdeforhold som original Bellini. Status som en av vår tids klassikere. Bellini står på listen over "IBA Official Cocktails" i kategorien vår tids klassikere på International Bartenders Associations hjemmeside. Her nevnes også varianten "Tintoretto" med granateplejuice. IBA oppgir mengdeforhold to til en for vin og juice for alle varianter, med 10 cl prosecco og 5 cl juice. Togvei. En togvei er de "spor som er bestemt for det enkelte togs kjøring på en stasjon og/eller på linjen." (Togframføringsforskriften § 1-4j). En togvei bestemmes altså fra gang til gang for et bestemt tog på et bestemt sted. Når en togvei er bestemt ("lagt"), er de sporene som inngår i togveien dermed reservert for et bestemt tog, og det kan ikke være andre tog på samme togvei eller kryssende togvei. Sikker jernbanedrift baserer seg derfor på at det ikke skal være mulig å legge togveier som krysser andre togs togveier eller inngår som en del av slike. Når en togvei er lagt, skal det heller ikke være mulig å endre på sporveksler innenfor togveien, da det vil enten kunne medføre avsporingsfare eller at toget forlater togveien sin. En togvei frigis når toget har brukt togveien og forlatt den. En togvei er fysisk i den forstand at i togveien inngår konkrete sporavsnitt som må være sammenhengde, og den strekker seg normalt fra ett bestemt hovedsignal til neste. men kan også avkortes (Togframføringsforskriften § 5-5). En togvei er på den annen side en administrativ ordre som gjelder for en viss tidsperiode. Et tog (eller skift) tilordnes en togvei for å kunne kjøre, og bare ett tog kan ha denne togveien. Når er togvei er klar, kan den tilordnes et bestemt tog. "Tog" betyr her sammenkoblet rullende jernbanemateriell som har fått en togrute (kjøreordre) for å kjøre mellom to bestemte steder på jernbanenettet. (Jfr. Togframføringsforskriften § 1-8d). Kilder. Statens Jernbanetilsyn: FOR 2008-02-29 nr 240: "Forskrift om togframføring på det nasjonale jernbanenettet" (togframføringsforskriften). De franske landmålingsekspedisjoner. De franske landmålingsekspedisjoner ble gjennomført i det 18. århundre av Det franske vitenskapsakademiet ("Académie des sciences"), der formålet var å måle jordens form eller rundhet. Bakgrunnen var at det på 1700-tallet var det ble sterkt debattert i vitenskapelige miljøer om jordens omkrets var større rundt ekvator enn rundt polene. Den franske astronomen Jacques Cassini mente at omkretsen var større rundt polene. Den franske kongen Ludvig XV og vitenskapsakademiet sendte derfor to ekspedisjoner for å finne svaret, en til Lappland, nærme Nordpolen og denne ekspedisjonen var under ledelse av den svenske fysikeren Anders Celsius og den franske matematikeren Pierre Maupertuis. Den andre ble sendt til dagens Ecuador, nærme ekvator. En ønsket å måle lengden av en buegrad langs en meridian i nærheten av ekvator. Denne ekspedisjonen var en av de første innen geodesi som ble gjennomført etter moderne videnskapelige prinsipper og en av de første internasjonale videnskapelig ekspedisjoner. Profetens Ummah. Profetens Ummah er en ekstrem islamistisk gruppe i Norge ledet av Ubaydullah Hussain. Gruppen sto blant annet bak demonstrasjonen mot Muhammed-filmen utenfor den amerikanske ambassaden i september 2012 hvor det ble ropt hyllest til Osama Bin Laden Hussain hevder majoriteten av de norske muslimene som har reist for å delta i borgerkrigen i Syria er medlemmer av Profetens Ummah Blant medlemmene er blant annet Arfan Qadeer Bhatti og Mohyeldeen Mohammad. Refaktorisering. Refaktorisering eller omstrukturering av kode eller (en: "refactoring") er en teknikk for å trinnvis forbedre kvaliteten på programkode. Formålet er å omstrukturere kode for å den enklere og dermed mer lettlest, lettere å vedlikeholde og videreutvikle. En viktig detalj med omstruktureringen er at funksjonaliteten utad skal være identisk etterpå, det vil si at oppførselen på koden ikke skal endre seg. Derfor bør omstrukturering skje trinnvis i mindre enkle endringer. Ettersom omstrukturering ikke tilfører noe nytt til koden er dette et ganske mekanisk arbeide som det finnes bra verktøy for å automatisere. Etymologi. Begrepet kommer fra faktorisering som betyr å dele opp en ligning eller et tall i mindre enheter (faktorer) som kan ganges som for å få det opprinnelige tallet eller uttrykket. I Norge ble begrepet først brukt fra tidlig 2000 tallet samtidig som smidige utviklingsmetoder ble populært. Verdal arbeiderparti. Verdal arbeiderparti er Arbeiderpartiets lokalforening i Verdal. Partiet ble stiftet i 1927, som Verdal forente arbeiderparti. Historikk. Lokallaget har sin historie tilbake til 1910, da Værdalens partiforeningers Fellesstyre ble stiftet. Styret skulle fungere som en overbygning for partiene i Verdalen. Hvordan arbeiderpartiet fungerte i Verdalen før splittelsen er ukjent. Dette ble i sin tur splittet i arbeiderbevegelsen på begynnelsen av 1920-tallet. Verdal forende arbeiderparti ble derfor dannet på Verdalsøra 11. Juli 1927 og ble stiftet som ”en avdeling av Det norske arbeiderparti (de forenede arbeiderpartier)”. Rostadgården. I 1985 kjøpte partiet Rostadgården på Verdalsøra av det lokale museet og det ble innrettet partikontorer og rom for ulike andre aktiviteter. Juridisk teori. Juridisk teori er en rettskildefaktor og samlebetegnelse for bøker, artikler og lignende skrevet av jurister / jusprofessorer. Som rettskildefaktor benyttes juridisk teori sammen med de andre rettskildefaktorene i samsvar med rettskildelæren som argumentskilde for å løse rettslige problemstillinger. NBN Co. NBN Co Limited er et australsk statlig selskap som ble etablert for å utvikle, bygge og drifte Australias nasjonale bredbåndsnett (NBN). Selskapet ble grunnlagt 9. april 2009, og fikk sitt nåværende navn 6. oktober samme år. NBN Co eies av den australske staten ved kommunikasjonsministeren og finansministeren. De to ministerne er solidariske aksjeeiere, og utnevner et styre som angir strategisk retning for selskapet. Selskapet har sitt hovedkontor i Melbourne i Victoria. Le Croisic. Le Croisic er en fransk kommune i Loire-Atlantique department på den franske vestkysten. I 2009 hadde Le Croisic 4 064 innbyggere. Dickin-medaljen. Dickin-medaljen (engelsk: "Dickin Medal", formelt "PDSA Dickin Medal") er en britisk medalje som tildeles dyr som i krig har ytt enestående innsats i militær- eller sivilforsvarstjeneste. Den ble innstiftet i 1943 av Maria Dickin (1870–1951), grunnlegger av dyrevelferdsorganisasjonen People's Dispensary for Sick Animals (PDSA), og er oppkalt etter henne. Medaljen ble innstiftet for å hedre dyrs lojalitet og tjenestevillighet for mennesker i krig. Den kalles også «dyrenes Viktoriakors», en henvisning til Victoriakorset, Storbritannias fremste utmerkelse for tapperhet og mot. Medaljen er beskrevet som et eksempel på antropomorfisme, der dyr tillegges menneskelige egenskaper som mot, tapperhet og innsatsvilje. Utforming. Dickin-medaljen er i bronse og har en diameter på 36 mm. På avers står innskriften «For Gallantry» i stor skrift og «WE ALSO SERVE» i mindre skrift, alt i en laurbærkrans. Øverst står «PDSA». Mottagerens navn, tildelingsdato og -grunn påføres revers. Medaljen er opphengt i et bånd i fargene grønt, brunt og lyst blått. Fargene skal representere vann, jord og luft. Tildeling. Dickin-medaljen tildeles dyr som tjenestegjør i Storbritannias væpnede styrker eller i landets sivilforsvar. Medaljen er tildelt for innsats under andre verdenskrig og fortsatte de første etterkrigsårene, før tildeling holdt opp. Tildeling ble så gjenopptatt i 2000. Medaljen er deretter tildelt for tjeneste i blant annet Bosnia-Hercegovina, Irak og Afghanistan. I 2002 ble medaljen tildelt en redningshund og to førerhunder for innsats etter terrorangrepet mot World Trade Center i New York 11. september 2001. Blant mottagerne er brevduer, redningshunder og bombehunder. Medaljen er tildelt til sammen 32 duer, 28 hunder, tre hester og en katt. Carlo Antonio Manzini. Carlo Antonio Manzini (født 1599, død 1677 eller 1678) var en italiensk astronom og matematiker. Han kom fra adelsstanden i Bologna. I 1626 publiserte han "Tabulae primi mobilis: quibus nova dirigendi ars et praecipuè circuli positionis inventio, non minus facilis quam exacta ostenditur". Dette verket inneholdt tabeller til nytte for oppstillingen av astronomiske kart. Hans "L'occhiale all'occhio, dioptrica practica" fra 1660 er et av de første verker som redegjør for hvordan man fremstiller optiske linser. Geminiano Montanari. Geminiano Montanari (født 1. juni 1633 i Modena i Italia, død 13. oktober 1687) var en italiensk astronom, linsesliper og talsmann for den ekspesimentelle tilnærming innen naturvitenskapene. Montanari studerte jus i Firenze og tok etterpå slutteksamen ved Universitetet i Salzburg. I 1662 eller 1663 flyttet han til Bologna. Der utarbeidet han et nøyaktig månekart, hvortil han benyttet et måleokular han selv hadde bygd. Han foretok også oberservasjoner vedrørende kapillaritet og statikkens problemer, og fremkastet den hypotese at væskenes viskositet avhenger av hvordan deres molekyler er gestaltet. Montanari ble mest kjent for en observasjon han gjorde i 1667. Han kunne da fastslå at lysstyrken fra Algol, den nest klareste stjernen i stjernebildet Perseus, gjennomgikk periodiske endringer. Dette fenomen var allerede blitt sett av andre, men Montanari var den første kjente astronom som skrev om fenomenet. (Stjerens navn på arabisk og hebraisk og andre språk har alle betydningen "monster" eller demon"(arabisk: "Al Ghul"), noe som nok skyldes at fenomenet var kjent forlengst.) I 1669 etterfulgte Montanari Giovanni Cassini som astronomilærer ved bobservatoriet i Panzano nær Modena. Der ble en av hans første oppgaver å utarbeide en astronomisk almanakk. Den 21. mars 1676 skriv han til Edmund Halley at han hadde fått øye på en komet. I 1679 begynte Montanari å undervise i Padua. Men nesten alle hans nedtegnelser fra denne perioden er gått tapt. ERt brev fra 1682 er blitt bevart - der skriver han om Halleys komet. Han skrev også om økonomi og om myntvesenet og pengeverdi (1683). Primetime. Primetime er linjeforeningen for Medievitenskap ved NTNU. Foreningen er av og for studentene, med formål å skape sosialt og faglig samhold. Linjeforeningen for Medievitenskap het tidligere "Prime-Time", men etter noen år uten drift ble foreningen gjenoppstartet og omdøpt til "Primetime" i 2011. I oktober 2012 var medlemstallet i underkant av 100. Aktiviteter. Primetime har et innholdsrikt årshjul med flere faste aktiviteter spredt utover semestrene, deriblant Nyttårsball, Åretur og Sommerfest. Andre aktiviteter er quiz, fagdager, temafester osv. Fra og med 2012 arrangerer Primetime sin egen fadderuke for nye studenter. Organisasjon. Styret har ansvar for den daglige driften av linjeforeningen. Styreleder velges av studentene på Årsmøtet i September. Øvrige styrestillinger utlyses på semestermøtet i Februar. Primetime har også en Arrangementskomité som er underlagt Arrangementsansvarlig. Sphecodina. "Sphecodina" er en slekt av sommerfugler som hører til familien svermere (Sphingidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 50-70 millimeter), kraftige, mørkbrune svermere med kort, tykk kropp og forholdsvis små vinger. Forvingene er noe flikete. Bakvingene er farget i gult og svart. Larvene er svært variable i fargen, hornet på det siste bakkroppsleddet somde fleste svermerlarver har er redusert til en vorte, som gjerne er i en kontrasterende farge mot kroppen. Levevis. Larvene lever på planteslektene "Vitis" og "Ampelopsis" (vinfamilien). De voksne sommerfuglene av "S. abottii" flyr i skumringen og lager en summende lyd ikke ulikt humler, mens "S. caudata" er dagaktiv, mest om formiddagen. Utbredelse. Slekten har en to-delt utbredelse: "Sphecodina abbottii" lever i det østlige Nord-Amerika mens "Sphecodina caudata" lever i Asia. Heliometer. Heliometer (fra gresk "helios" (sol) og "metron" (måle)) er et instrument som opprinnelig ble konstruert for å måle variasjonene i solens diameter gjennom årets årstider. I dag brukes betegnelsen også om moderne instrumeter med et større bruksområde. Det grunnleggende prinsippet er at en introduserer et delt element i den optiske banen i et teleskop slik at det dannes et dobbelbilde. Dersom det ene elementet kan beveges med en mikrometerskrue kan en utføre presise vinkelmålinger. Den enkelt metoden er å dele objektivet i to der den ene delen står fast og den andre kan flyttes med mikrometerskruen slik at to delene forflyttes langs skillelinjen mellom dem. For å måle, for eksempel, solens diameter så skrur en til de to halvdelene av solen såvidt rører hverandre og avleser mikrometeret. Tilsvarende kan en måle avstanden mellom to stjerner ved at bildet av den ene såvidt rører bildet av den andre. (Egentlig kanten av den ene mot tilsvarende kant på den andre stjernen) Den første bruk av dette prinsippet innen astronomiske målinger tilskrives Servington Savary fra Exeter i 1743. I 1748 videreførte Pierre Bouguer prinsippene ved målinger ved hjelp av dobbelbilder, men nå uten bruk av filamentmikrometer ved å flytte to linser med samme brennvidde. John Dollond kombinerte ideene til begge og ble den første som i 1754 laget det første praktiske heliometer. Så langt en kan se så var det Joseph von Fraunhofer som i ca 1820 benyttet en akromatisk linse og dermed skapte det første moderne heliometer. Den første vellykkede målingen av avstanden til en stjerne ble gjort av Friedrich Bessel i 1838for stjernen 61 Cygni der han benyttet et Fraunhoferheliometer. Dette var heliometeret ved observatoriet i Königsberg. Heliomteret var bygget av Joseph von Fraunhofers firma, men selv døde denne før heliometeret ble overlevert til Bessel. Selv om heliometeret var vanskelig i bruk hadde det enkelte fortrinn som Bessel dro nytte av, blant annet en større synsvinkel enn mange andre refraktorer i perioden. Det kunne også minimere virkningen av atmosfærsisk turbulens sammenlignet med heliometer med filamentmikrometer. Cizara. "Cizara" er en slekt av sommerfugler som hører til familien svermere (Sphingidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 50-70 millimeter), kraftige, brunlige svermere. Kroppen hos "C. sculpta" er mørkbrun med hvite striper. Forvingen har et stort, mørkt brunlig felt i midten, i ytre del er dette gjennomskåret av et rett, lyst tverrbånd med en nyreformet, metallisk flekk i øvre ende. Bakvingen er oransje ved roten. "C. ardeniae" er mer kontrastrikt farget, brunsvart og hvitt, men med lignende tegninger som "C. sculpta". Levevis. Larvene lever på planter i maurefamilien (Rubiaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, Australia og på New Zealand. Hayesiana. "Hayesiana" er en slekt av sommerfugler som hører til familien svermere (Sphingidae). Utseende. De to artene ser noe ulike ut, men begge er nokså oppsiktsvekkende. "H. farintaenia" er dypt jadegrønn når den er nyklekt, men fargen falmer etter hvert til brunt. Forvingen har et metallisk blåaktig tverrbånd i ytre del og en liten flekk av samme farge ved roten, dessuten en gulhvit flekk ved vingespissen. "H. triopus" har en mye kortere og kraftigere kropp, med hvite striper på thorax. Bakkroppen har et skarpt rosa tverrbånd som er avbrutt i midten. Forvingen er ganske smal, brun med brunsvarte, litt diffuse tverrlinjer og en stor, omtrent kvadratisk, snøhvit flekk omtrent halvveis ute i vingen. Bakvingen er brunsvart med en snøhvit flekk ved forkanten og et smalt, rosa felt ved bakhjørnet. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, mest i det sørlige Kina. Dani Karavan. Dani Karavan (født 7. desember 1930 i Tel Aviv) er en internasjonalt kjent billedhugger, med særlig vekt på stedskunst. Maassenia. "Maassenia" er en slekt av sommerfugler som hører til familien svermere (Sphingidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 50-80 millimeter), brunlige svermere. Overflatisk er de påfallende like på store utgaver av metallfly av slekten "Autographa", tross at de overhodet ikke er beslektet med disse. Forvingen er brunlig med tverrbånd i ulike sjatteringer, i midten med en spørsmålstegn-lignede, sølvhvit flekk. Bakvingen er gråbrun. "Maassenia distincta" kjennes lett på at vingenes ytterkanter er markert tannede. Utbredelse. Slekten er bare kjent fra Madagaskar og Komorene. Clarina. "Clarina" er en slekt av sommerfugler som hører til familien svermere (Sphingidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 50-80 millimeter), lysbrune svermere. Forvingens indre halvdel er markert lysere enn den ytre, med et skarpt skille mellom. Levevis. Larvene lever på planter i vinfamilien (Vitaceae). Utbredelse. Slekten har sitt kjerneområde i Tyrkia, men forekommer også på Kypros, i Syria, Iran og Irak. Systematisk inndeling. Slekten står trolig svært nært til den østasiatiske slekten "Ampelophaga", som den ligner mye. Noen inndelinger regner bare med én art, som da blir hetende "Clarina kotschyi". Leucostrophus. "Leucostrophus" er en slekt av sommerfugler som hører til familien svermere (Sphingidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 40-50 millimeter), svært kraftige, mørke svermere. Kroppen og vingene er svartgrå bortsett fra et hvitt tverrbånd på bakkroppen. Kroppen er kort sylindrisk, med en dusk ("hale") av lange hår på bakkroppsspissen. Vingene er ganske små sammenlignet med kroppen. Levevis. Disse svermerne er i aktivitet både dag og natt. Unzela. "Unzela" er en slekt av svermere. Utseende. Små til middelsstore (vingespenn ca. 45 millimeter), gråbrunt spraglete svermere. Forvingens ytterkant er ujevn, litt fremskutt i midten. Vingen har gjerne et mørkere tverrbånd i midten. Levevis. Larvene lever trolig på planter i vinfamilien og/eller Dilleniaceae. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Oryba. "Oryba" er en slekt av svermere. Utseende. Store (vingespenn 100-120 millimeter) svermere med mørkgrønn overside og oransje underside. Forvingene er litt sigdformede og har gjerne en purpuraktig glans i den ytre delen. Bakkroppen har gule sideflekker. Levevis. Larvene har blitt funnet på planter i slekten "Isertia" (maurefamilien). Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Gambugliano. Gambugliano er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Stolidoptera. "Stolidoptera" er en slekt av svermere. Utseende. Store (vingespenn 80-90 millimeter), kraftige, mørkt olivengrønne svermere. Thorax har et trekantet, lysere midtfelt. Forvingene er flikete. Bakvingene er svartbrune. Levevis. Larvene har blitt funnet på planter i kirsebærslekten ("Prunus", rosefamilien) og slekten "Thalia" (Marantaceae). Utbredelse. Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Panogena. "Panogena" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. Middelsstore til store (vingespenn 70-100 millimeter), gråspraglete svermere som overflatisk ligner den europeiske arten furusvermer ("Sphinx pinastri"). Bakvingen er gul i den indre delen. Utbredelse. Slekten er bare kjent fra Madagaskar og Komorene. Xu Xi. Xu Xi (kinesisk: 许细, født i 1954 i Hongkong), opprinnelig navn Xu Su Xi (许素细), er en engelskspråklig forfatter. Hennes foreldre var kinesere fra Indonesia som var kommet tilbake som handelsfolk til Hongkong. Hun har bosatt seg i USA og blitt amerikaner. Giuseppe Crespi. Giuseppe Maria Crespi (født 14. mars 1665 i Bologna, død 16. juli 1747), som bar klengenavnet Lo Spagnuolo («spanjolen»), var en italiensk senbarokkmaler fra Bolognaskolen. Hans eklektiske produksjoner omfatter religiøse malerier og portretter, men han er nå mest kjent for sine sjangermalerier. De syv sakramenter. En anerkjent serie av lerretsmalerier er «De syv sakramenter» som ble malt rundt 1712 og som nå henger i Gemäldegalerie Alte Meister i Dresden. De ble opprinnelig utført for kardinal Pietro Ottoboni i Roma, og etter hans død ble de overlevert til kurfyrsten av Sachsen. Disse imponerende verker er malt med et løst penselstrøk, men opprettholder likevel en nøktern fromhet. De er malt ved bruk av hieratiske symboler som helgener og putti, der det benyttes vanlige folk til å illustrere sakramental aktivitet. Mette Franck Johnsen. Mette Franck Johnsen (født 17. mars 1970 i Bergen) er en norsk barnebokforfatter. Hun er utdannet siviløkonom og arbeider til daglig i finans. Hun er bosatt på Askøy. Sonja Ferlov Mancoba. Sonja Ida Ferlov Mancoba (født Jørgensen 1. november 1911 i København, død 17. desember 1984 i Paris) var en dansk billedhugger. Mancoba gikk på École des Beaux-Arts i Paris og var tilknyttet COBRA-gruppen, sammen med sin mann, den sørafrikanske kunstneren Ernest Mancoba. Allaert van Everdingen. Allaert van Everdingen (døpt 18. juni 1621, gravlagt 8. november 1675) var en maler under den nederlandske gullalderen samt kunsttrykker innen etsning og mezzotint. Biografi. Van Everdingen ble født i Alkmaar som sønn av en offentlig kontorist i byen. Han og hans eldre brødre, malerne Jan og Caesar van Everdingen, studerte, ifølge Arnold Houbraken, under Roelandt Savery i Utrecht. Allaert flyttet i 1645 til Haarlem, der han studerte under Pieter de Molijn, og bosatte seg rundt 1657 i Amsterdam, der han også døde i 1675. Norske fossefall. I 1644 reiste van Everdingen til Norge og Sverige, en reise som skulle få dyptgripende følger for hans kunst. Ifølge Houbraken var hans besøk i Norge ikke planlagt, men oppstod da skipet han reiste med på vei til Østersjøen kom ut for en alvorlig storm og ankret opp i Norge for å komme i ly. Slik som Frans Post, utnyttet van Everdingen dette tilfellet til å lage skisser av det norske landskapet, som så veldig eksotisk ut for hans hollandske landsmenn. Hans annoterte tegninger dokumenterte besøk langs den norske sørøstkysten frem til Bohuslän og Göteborg-området i Vest-Sverige. Disse skissene, som han senere malte i atelieret, ble svært populære, og selv om de nå er vanskelige å finne, viser de en bred og feiende modus for utførelse, ulik, men noe tilsvarende, de som kom på på begynnelsen av det 17. århundre fra Jan van Goyen til Salomon van Ruysdael. Han hadde returnert til Nederland innen 21. februar 1645 da han giftet seg med Janneke Cornelisdr Brouwers i Haarlem. James Edward Hervey MacDonald. James Edward Hervey MacDonald (født 12. mai 1873, død 26. november 1932) var medlem av den kanadiske Group of Seven Canadian artists. Hans sønn Thoreau MacDonald ble også kunstner, men som fargeblind holdt han seg til svart/hvitt og gråtoner. Liv og virke. Han ble født i Durham, England og emigrerte sammen med foreldrene som fjortenåring. De bodde først et par år i Hamilton (Ontario) for så å flytte til Toronto. Han studerte først illustratørfag og engasjerte seg i foreningen for kunststuderende. Han fikk stille ut skisser i en kulturklubb i Toronto, og ble lagt merke til av Lawren Harris. Harris oppmuntret ham til å male, og stille ut så mye som mulig. Året etter fikk han positiv kritikk for deltakelse på utstilling arrangert av «Ottawas kunstnerlag». I 1913 dro han og MacDonald til Buffalo (New York) og besøkte den skandinaviske kunstutstillingen der. Deler av denne utstillingen var litt preget av nyere europeiske kunstretninger, noe som kan ha inspirert dem til å prøve ut tilsvarende ting med henblikk på kanadiske forhold. På denne tiden ble flere av deres kolleger som arbeidet i kommersiell grafisk industri interessert, og de begynte å søke seg fram til et kanadisk kunstsyn. A. Y. Jackson ble innbudt fra Montreal, og flyttet i mai 1913. I mars 1916 stilte MacDonald ut "The Tangled Garden" i kunstnerforbundet, og høstet mye pepper. Kritikerne reagerte på fargestyrken og stilen, siden de vel var mere vant med akademikunst slik den var kjent i Europa gjennom århundrer. «En usammenhengende fargemasse» skrev en anonym kritiker i avisen «Toronto Star». Han ble raskt mål for kritikere som ikke likte stilen, siden hans verker ble både store og dominerende. Han var en velstudert mann som gjerne tok en debatt, og skrev mye til sitt og kollegenes forsvar. Han fikk slag i 1917, og brukte mye av rekonvalesenstiden til å formulere et kunstprogram. At han ga sønnen fornavnet Thoreau var forøvrig valgt ut fra hans sans for den amerikanske skribenten Henry David Thoreau som var en av hans favoritter innen litteratur. Høsten 1918 og i flere høster senere, dro han på tur i spesialutstyrt jernbanevogn som kunne funger både som bolig og atelier til Algoma-distriktet i Ontario. Fra denne arbeidplatformen laget han noen av sine mest kjente bilder, som for eksempel "The Solemn Land" fra 1920. Fra 1924 av, dro han mot Rocky Mountains hvor fjellene ble en sentral faktor i de senere bildene. Han ble etterhvert mindre tilfreds med gruppen, som etter hans mening beveget seg mere i retning av abstraksjon, enn han likte. Han ble leder for Ontario College of Art i 1928 og hadde stillingen til sin død. Han malte også mindre etter det og bildene ble ikke regnet som i samme standard som før. I vår tid regnes MacDonald blant de fremste i kanadisk kunst, og postverket har gitt ut et 15 cent- frimerke i 1973 med ett av hans bilder som motiv. En omtale fra 1979 sier at Hjemmet hans i Vaughan (Ontario) er gitt i gave til byen av sønnen Thoreau. Det er restaurert og åpent for publikum. Hoplistopus. "Hoplistopus" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 50 millimeter), omtrent ensfarget grå svermere. Utbredelse. Slekten er utbredt i det sørlige Afrika og i Etiopia (den nybeskrevne arten "H. mizzi"). Jean-Baptiste Perronneau. Madame de Sorquainville, Jean-Baptiste Perronneau, 1749 Jean-Baptiste Perronneau (født 1715 i Paris, død 19. november 1783 i Amsterdam) var en fransk maler som spesialiserte seg i portretter utført i pastell. Perronneau var født i Paris. Han startet sin karriere som gravør og studerte øyensynlig under Laurent Cars som han tegnet portretter for. Videre for Gabriel Huquier, rue Saint-Jacques, Paris, der han utføte sine første portretter i olje og særlig pastell i 1740-årene. Hans virke ble overskygget av den franske mester i pastellportretter Maurice Quentin de La Tour. I Salon i 1750 stilte han ut et portrett utført i pastell, av Maurice Quentin de la Tour som til gjengjeld sitt eget selvportrett, kanskje i en ondsinnet konfrontasjon for å demonstrere sin suverene teknikk. Han gjorde sin debut i "Paris Salon" med et portrett i pastell i 1746 og mottok medlemskap i Académie Royale de Peinture et de Sculpture (Kongelig akademi for maleri og skulptur) i 1753 med portretter av sin samtidige kunstner Jean-Baptiste Oudry og skulptøren Lambert-Sigisbert Adam som begge i dag finnes i Louvre museum. Etter 1779 hadde han ikke flere utstillinger i "Paris Salon", men kunden i hans portrette viser at han reisete i en rekke av Frankrikes provinser fra blant annet Orléans, Toulouse, Bordeaux og Lyon. En mener han også har besøkt Turin, Roma, Spania, Hamburg, Polen, Russland og England. Han døde i Amsterdam, øyensynlig som en noe ukjent person i følge biografier. Pizza Margherita. Pizza alla Margherita, også kalt Pizza Margherita eller bare Margherita, er en vegetarisk pizza som ble skapt ved dronning Margheritas besøk i Napoli i 1889. Toppingen er tomater, mozzarellaost og basilikum, som er fargene i Italias flagg: rødt, hvitt og grønt - og olivenolje. Den hadde senere stor betydning for utbredelsen av pizza i andre deler av Italia enn regionen der Napoli ligger, og for at oppfatningen at pizza var mat for fattige som ikke hadde råd til alternativer, ble svekket. Pizza Margherita omtales ofte også som selve pizzaen fra Napoli, "pizza napoletano". Dronning Margheritas besøk i Napoli i 1889 og den første Pizza Margherita. Dronning Margherita av Savoie (1851-1926) giftet seg med den senere kong Umberto I i 1868 og ble prinsesse av Savoie og prinsesse av Piemonte. I Umberto Is regjeringstid fra 1878 til 1900 var hun dronning av Italia. Under koleraepidemien som herjet Napoli i 1884, da særlig de fattige og ekstremt trangbodde strøkene bak havnen ble rammet, reiste kong Umberto til byen, besøkte sykehus og de verst rammede strøkene, og ga penger og oppmuntring til myndighetene og befolkningen. Han anbefalte også at de dårligste boligene skulle rives («saneres»). Kongeparet gjennomførte i 1889 en reise til blant annet Napoli, med et månedslangt opphold i byen for å se at forbedringene som hadde trengtes fem år tidligere, virkelig var gjennomført. Slik kongen hadde opplevd i 1884, ble de to også denne gangen mottatt med begeistring av befolkningen. Pizza var på denne tiden vanlig mat, også som gatemat, for Napolis befolkning, men hadde liten utbredelse ellers i Italia, og ble sett på som mat for fattige. Retten hadde rykte for å være uhygienisk tilberedt og at napoitanerne spiste pizza med hendene. I forbindelse med besøket ba dronningen pizzabakeren (italiensk "pizzaiolo") Raffaelo Esposito å skape en egen pizza. Esposito var vel kjent i byen og hadde sitt pizzeria der det spanske kvarteret vender ut mot Piazza del Plebescito. Han ble hentet til det kongelige kjøkken i palasset Capodimonte og laget der tre alternative pizzaer: en med bare olivenolje, en med småfisk (småsild som vanligvis fritteres, på engelsk kalt "whitebait"), og en med tomat, mozzarella og basilikum. Dronningen valgte umiddelbart den som hadde topping i nasjonalfargene, og Esposito oppkalte denne etter dronningen. Pizza Margherita ble raskt svært populær i Napoli. Dronningens takkebrev henger fremdeles i pizzeriaet, som nå heter Pizzeria Brandi. Hennes gest ved å be om en pizza laget til henne gjorde sterkt inntrykk. Hun var blond, utadvendt, elsket og snakket gjerne om sitt kosthold og hygiene. Dickie sammenlikner med prinsesse Dianas omfavnelse av en aids-pasient i 1987. Utbredelsen. Pizza Margherita lages med tynn, sprø bunn, som italiensk pizza vanligvis lages, og toppes med tomater, mozzarellaost, basilikum og extra virgin olivenolje. I USA lages pizza Margherita med tomatsaus, som har vært et varemerke for italiensk mat laget av landets italienske innvandrere. Spredningen av pizza gikk langsomt i Italia frem til etterkrigstiden – først i 1970-årene var utbredelsen blitt stor i alle deler av landet. I 1918 kom ordet pizzeria inn i et italiensk leksikon for første gang, i 1947 ble det fortsatt skrevet med hermetegn av matskribenter. At Pizza Margherita ble knyttet til dronningen bidro til å gjøre pizza akseptert i den voksende middelklassen på slutten av 1800-tallet, og denne pizzaen ble sett på som selve pizzaen fra Napoli (italiensk "pizza napoletano"). De italienske innvandrerne til USA var raskere, og etablerte pizzeriaer i stort omfang i byene på østkysten i de første to tiårene av århundret. DOC-status. Associazione Vera Pizza Napoletana (Foreningen for den ekte napoletanske pizza) har lenge arbeidet for beskyttelse av Pizza Margherita ved DOC-status. I 1989 sto foreningen for en internasjonal konferanse av pizzabakere i Galleria Umberto I i Napoli og denne ble et gjennombrudd for beskyttelsessaken. I september 1997 ble DOC (Denominazione di origine controllata)-status innvilget av Handelskammeret i Roma. I godkjenningsdokumentet bekreftes de kravene foreningen har stilt til Pizza Margherita og pizza napoletano siden 1984: kun extra virgin olivenolje, mozzarellaost av bøffelmelk, basilikum og San Marzano tomater, alt produsert i Campania-regionen. Dovania. "Dovania" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 50-60 millimeter) svermere. Forvingene er mørkt gråspraglete med en liten, S-formet, hvit strek ved vingespissen, bakvingene, som er forholdsvis små, mer eller mindre kobberfargede. Utbredelse. Slekten er utbredt i Afrika, tre av artene i høyereliggende områder i Øst-Afrika og den fjerde i Nigeria. Nannoparce. "Nannoparce" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn ca. 60 millimeter), slanke, grå svermere. Noen er nesten ensfarget grå, andre kan ha lysere eller mørkere tegninger. Utbredelse. Slekten er utbredt i Mexico og på noen av de større øyene i Karibia. Isoparce. "Isoparce" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 60-65 millimeter), gråspraglete svermere. Artene ligner mye på den europeiske furusvermeren ("Sphinx pinastri"), som også er knyttet til bartrær, men er neppe i nær slekt med denne. Munndelene er noe reduserte og disse svermerne tar sannsynligvis ikke næring til seg som voksne. Levevis. Disse svermerne er blant de ganske få artene i denne familien som har larver som lever på bartrær. Larvene utvikler seg på "swamp cypress" ("Taxodium", sypressfamilien), og svermerne lever i sumper der disse trærne vokser. "Isoparce broui" er foreløpig bare kjent fra ett eneste eksemplar innsamlet i Mexico i 1985, dette ble funnet i et fjellområde og det er sannsynlig at denne artens økologi er noe ulik den til "I. cupressi". Utbredelse. Artene er utbredt i Mexico og det østlige USA. Nutasjon (astronomi). Med Nutasjon (fra latin "nutare" «nikke») forstår en innen astronomi den lille, periodiske variasjonen som er overlagret jordaksens presesjonsbevegelse. Periodetiden er 18,6 år og amplituden er er 9,2" rettvinklet til ekliptikken og 6,8" parallell til ekliptikken. I tillegg finnes en komponent med amplitude under 1" og kortere periode. Begrepet nutsjon innen astronomi adskiller seg noe fra nutasjon slik det brukes innen innen snurrebassteori der nutasjon betegner bevegelsen om aksen for dreiemomentet. Grunnlag. Skjematisk fremstilling av rotasjon (grønn), presesjon (blå) og nutation (rød) for jordaksen Jordaksens retning i rommet er ikke konstant. Den største bevegelsen er presesjon, en kjegleformig bevegelse om normalvektoren til ekliptikken med en åpningsvinkel på ca 23,5° og med en periode på ca 25 780 år. Overlagret denne bevegelsen ligger en periodisk, raskere og mye mindre bevegelse, nutasjon. I det vesentlige kommer disse bevegelsene fra dreiemomentet til gravitasjonskreftene fra månen og sola på jorda, som har et svakt eliptisk tverrsnitt. Nutasjon oppstår ved at dreiemomentet ikke er kostant, men påvirkes av solens og månens baner relativt til jorden i et periodisk mønster. Hovedandelen av nutasjonen endrer retningen på jordaksen med en amplitude på ca 9,2" rettvinklet på ekliptikken og 6,8" parallell med ekliptikken med en periode på 18,6 år. Den forårsakes av en langsom forskyvning av månens bane som vinkler ca 5,1° med ekliptikken og hvis baneplanknute dreier seg 360° i løpet av 18,6 år. I tillegg til denne hovedandelen til nutasjon finnes også flere bidrag med kortere periode, helt ned til en halv måned. Disse beveglesen er små, under ". Historie. Nutasjonseffekten ble først oppdaget i 1728 av James Bradley da han utføret nøyaktige analyser av stjernekoordinater. Årsaken fant en imidlertid først 20 år senere. Nutasjon er av samme størrelsesorden som aberrasjon en annen effekt som også ble oppdaget av Bradley. Dolbogene. "Dolbogene" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 50-65 millimeter), gråspraglete svermere uten noen slående fargetegninger. Levevis. Artene er funnet i tørre fjellområder, men de er ganske sjeldne og veldig lite er kjent om biologien deres. Utbredelse. Artene er kjent fra det sørligste USA og fra Mellom-Amerika. Vladimir Keilis-Borok. Vladimir Keilis-Borok (født 31. juli 1921) er en matematisk geofysikker. Han var den første vinner av First Lewis Fry Richardson Medal i 1998 tildelt av European Geosciences Union. Han har også vært president i Den internasjonale union for geodesi og geofysikk (1987–1991), vise-president for International Association of Seismology and Physics of the Earth’s Interior (1983–1987), og hatt en rekke styremedlemskap i ulike vitenskaplige organisasjoner. Pseudodolbina. "Pseudodolbina" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 60-70 millimeter), brunspraglete svermere. Forvingen har en liten, hvit flekk nær midten. Levevis. Larvene har blitt funnet på planter i slekten "Strobilanthes" (akantusfamilien). Disse svermerne lever i åsene under Himalaya. Utbredelse. Artene er utbredt i India, Bhutan, Nepal og Tibet. Guttetur & gledeshus. "Guttetur & gledeshus" er et musikkalbum med Ole Ivars, utgitt den 26. oktober 2012. Boligstiftelsen Nydalen. Boligstiftelsen i Nydalen (BSN) er en uavhengig stiftelse, startet av BI-studenter. Formålet med stiftelsen er å tilby leiligheter med høy standard - til en overkommelig pris - for studenter på Handelshøyskolen BI. Historie. Studentorganisasjonen "Bedriftsøkonomisk Studentersamfund" ved BI Sandvika (tidligere avdeling av Handelshøyskolen BI) stiftet BSN den 18. mai. Den gang ble stiftelsen navngitt Boligstiftelsen Sandvika Vest (BSV). Målet var at boligstiftelsen ikke bare skulle være for studenter, men også av studenter, noe som fortsatt er et godt integrert motto i BSN. På høsten i stod 215 leiligheter klar til bruk i Vestfjordgaten i Sandvika sentrum. BSV ble raskt et meget populært alternativ til det private markedet, noe som bidro sterkt til at BSV vurderte en utvidelse 3 år senere. Denne utvidelsen ble det derimot aldri realisert, som en følge av at Handelshøyskolen BI flyttet fra Sandvika til. Et naturlig resultat av dette var at boligstiftelsen også flyttet til Nydalen. BSN solgte sine eiendommer til for å kunne investere i nye studenthybler i Nydalen. På det tidspunktet foregikk det mange parallelle prosjekter i Nydalen i nær relasjon med BSN's investeringer, og det ble derfor vedtatt og bygge helt nye lokaler med studenthybler i vei 13. Eiendommen ble kjøpt med egenkapital, mens bygningen ble finansiert med et lån på 349 millioner NOK. Med en total investering på nærmere 389 millioner NOK, ble BSN det største studentbolig-prosjektet uten statlig støtte i. Fasilitetene. Boligstiftelsen Nydalen har 598 studenthybler til disposisjon, med plass til 661 studenter. På disse rommene har studentene tilgang på og. Det finnes også boder for studentene. På taket finner man en stor. Bygget har et vaskeri med et tjuetalls vaskemaskiner og tørketromler som studentene kan benytte seg av med adgangskort og vaskekort som de får utdelt ved innflytting. Like ved vaskeriet finnes det en fellesstue med sofagrupper og TV, i tillegg til et solstudio. De nevnte er i nær tilknytning til administrasjonens resepsjon. Studentene kan også benytte seg av en Squash-hall som også er integrert i bygget. I tillegg til disse fasilitetene har åpnet butikk på boligstiftelsens område, rett ved siden av. I det området finnes det også en koselig, hvor studentene kan slappe av. ligger knapt 300 meter fra Handelshøyskolen BI, og er derfor et svært aktuelt og populært sted å bo mens man gjennomfører studiene ved BI.Kjøpesenteret ligger også bare et steinkast fra BSN. Med andre ord så har man alt man trenger rundt seg i Nydalen. Skulle man føle behov for å reise noe sted, så har man muligheten til å benytte seg av kollektiv-transport både fra og. Eksterne Lenker. Studenthjem Gaspare Diziani. Gaspare Diziani (født 1689, død 17. august 1767) var en italiensk maler i senbarokken eller rokokkoperioden. Han var aktiv hovedsakelig i Veneto, men også i Dresden og München. Biografi. Dizianis tidlige trening fikk han i hjembyen Belluno hos Antonio Lazzarini. Han flyttet så til Venezia, til verkstedet til Gregorio Lazzarini og senere til Sebastiano Ricci. Han var syv år eldre, men ellers var hans karriere samtidig med medeleven til Lazzarini og Ricci, Giovanni Battista Tiepolo. Mellom 1710 og 1720 malte Diziani en gruppe på åtte bilder som omfattet "Maria Magdalena" for kirken til San Stefano i Belluno, og "Inntoget i Jerusalem" for San Teodoro i Venezia. Han malte også tre fresker relatert til "Livet til Sankta Helena" i Scuola del Vin ved siden av kirken til San Silvestro. Dizianis hurtighet og tekniske sikkerhet er tydelig i forberedende oljeskisser, med farge bruket i raske og dristig strøk. Diziani arbeidet også som landskapsmaler for teateret og operaen i Venezia, München (1717) og senere i Dresden, i samarbeid med Alessandro Mauro. Diziani ble invitert til Roma av kardinal Ottoboni i 1726 for å male et fantastisk interiør til kirken i "San Lorenzo i Damaso". Utsmykningen er nå kun kjent gjennom en gravering av Claude Vasconi. "Sala dei Pastelli" i Ca' Rezzonico har en "sotto in su" allegorisk takfreske som viser "Poesiens triumf" (Poesi omkranset av maleri, arkitektur, musikk og skulpturer). Aberrasjon (astronomi). Lys fra et objekt i posisjon 1 vil fremstå som om det kommer fra posisjon 2 grunnet den endelige hastigheten på lyset. Aberration av lys (astronomisk aberrasjon eller stjerneaberrasjon) er et astronomisk fenomen som frembringer en øyensynlig egenbevegelse av himmellegemer omkring dets egentlige posisjon. Dette ble oppdaget i 1725 og senere forklart av den tredje Astronomer Royal, James Bradley, som tilskrev det den endelige hastigheten på lys og jordens bane rundt solen. Idet en tar en måling av et objekt vil dets øyensynlige posisjon være forskjøvet fra dets virkelige med en størrelse som bestemmes av den observatørens hastighet vinkelrett på siktlingen. Dette resulterer i en vinkling av den oppfattede retningen til objektet. Abdul Khaliq Hazara. Abdul Khaliq Hazara (Persisk/Urdu: عبدالخالق هزاره) er en etnisk Hazara, og politiker i Balutsjistan, Pakistan. Abdul Khaliq Hazara er general sekretær for Hazaraenes demokratiske parti, og er medlem av bystyret i Quetta. Dedinje. Dedinje (Дедиње) er et eklusivt boområde i Beograd, Serbia, i kommunen Savski Venac, 8 km sør for Beograd sentrum. I Dedinje ligger de dyreste villaene i Serbia og mange ambassader og ambassaderesidenser. Boligene i området var først eid nesten utelukkende av partisaner fra området ble urbanisert til Titos fall, da mange ambassader og velstående kjøpte opp brorparten av dem. I 2002 hadde Dedinje 8 704 innbyggere. Her ligger også blant annet Kuća cveća – «blomstenes hus» – plassen der Josip Broz Tito ligger begravd. Huset er også museum. Vidmantas Plečkaitis. Vidmantas Plečkaitis (født 17. februar 1957 i Klaipėda i Litauen) er en litauisk maler, artist og politiker, tidligere varaordfører i byen Klaipėda. De åtte eksentrikere fra Yangzhou. De åtte eksentrikere fra Yangzhou () er en tradisjonell gruppering av åtte kinesiske malere fra Qingdynastiets tid som avviste samtidens normer innen malerkunsten og utviklet en mer ekspressiv og individualistisk stil. Uttrykket reflekterer også at de også var markante og sterke personligheter som brøt med konvensjonene. De fleste av dem kom fra beskjedne eller vanskelige kår. De åtte tjente som inspirasjon for en rekke andre malere, som blant andre Gao Fenghan. Zenit-teleskop. Zenit-teleskop er en type teleskop som er konstruert for å peke nær vertikalt mot himmelrommets zenit. De benyttes til presisjonsmåling av stjerneposisjoner og er samtidig en noe forenklet konstruksjon. Et klassisk zenit-teleskop består av et stødig alt-azimut teleskopholder som er utstyrt med niveleringsskruer. Meget nøyaktige libeller er festet til teleskopholderen for innretting og okularet er utstyrt med mikrometerskrue. Teleskopet benyttes til måling av små forskjeller i zenitavstander og brukes til å bestemme astronomisk breddegrad. Eksempler på andre typer zenit-teleskop er Monument to the Great Fire of London som har en midtaksel beregnet på å brukes som et zenit-teleskop. Faste bygninger ble også brukt som zenit-teleskop frem til tidlig på 1980-tallet for å følge posisjonen til jordaksens nordpol. I nyere tid har radioastronomiske kvasarmålinger blitt brukt til å frembringe målinger med flere størrelsesordner større nøyaktighet enn optiske målinger. NASA Orbital Debris Observatory som benytter et tre meter diameter stort teleskop med væskespeil og Large Zenith Telescope på seks meter i diameter er begge zenit-teleskop idet væskespeilet innebærer at disse teleskopene per definisjon peker vertikalt. Castelgomberto. Castelgomberto er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Austerlendske bokverk. "Austerlendske bokverk" er en bokserie utgitt av Studentmållaget og Det norske samlaget fra 1929 til 1932. Serien kom til å omfatte tre utgivelser. Dido av Kartago. Dido, tenkt framstilling av Léonard Limousin, ca 1540 Didos selvmord, relieff, Museo Bardini, Italia Dido ofrer, illustrasjon til "Æneiden", 400-tallet e.Kr. Dido var, i henhold til antikkens greske og romerske kilder, grunnleggeren og den første dronning av Kartago (i dagens Tunisia). Hun er best kjent fra fortellingen som er skrevet av den romerske poeten Virgil i hans epos "Æneiden". I en del kilder er hun også kjent som Alyssa. Det er ført argumentasjon for Dido/Alyssa er en faktisk historisk figur, men de fleste fortellinger om henne tilhører litterære legender. Tidlige fortellinger. Personen Alyssa kan bli sporet via referanser gitt av romerske historikere til nå tapte skrifter av Timaios fra Tauromenion på Sicilia (ca 356–260 f.Kr.). Historikerne har gitt forskjellige datoer, både for opprettelsen av Kartago og for grunnleggelsen av Roma. Appian (Appianos av Alexandria) har i begynnelsen av sitt verk "Punerkrigene" hevdet at Kartago ble grunnlagt av en viss Zorus og Carchedon, men Zorus synes å være en alternativ translitterasjon av byen Tyr i Fønikia og Carchedon er bare den greske formen for Kartago. Timaios gjorde Carchedons hustru Alyssa til søster av kong Pygmalion av Tyr. Arkeologiske bevis for bosetningen på stedet til Kartago for tiden før den siste fjerdedelen av 700-tallet f.Kr. har ennå ikke blitt avdekket. Knappheten på arkeologisk materiale fra denne perioden kan bli forklart ved forkastning av teorien om den greske mørke tidsalder. At denne byen ble døpt Kartago, "Qart-hadasht", det vil si «Nybyen», innebærer at det var en fønikisk koloni. Den eneste bevarte redegjørelse før Virgils litterære behandling er fra Virgils samtidige, Gnaeus Pompeius Trogus, i dennes "Philippic histories" som er lagt fram som en forkortet utgave eller sammendrag av Junianus Justinus på 200-tallet f.Kr. Justinus siterer eller gjør en parafrase av Trogus hevder (18.4–6) at en konge av Tyr som Justinus ikke nevner ved navn gjorde sin meget vakre datter Alyssa og sin sønn Pygmalion til sine felles arvinger. Ved sin død tok folket Pygmalion alene som deres hersker til tross for at Pygmalion ennå var kun en gutt. Alyssa giftet seg med Acerbas (Sicharbas, Zacherbas), som også var hennes onkel, og som var prest av Herkules, og som tilsvarte den fønikiske guden Melqart. Acerbas var også nest i makt etter kong Pygmalion. Acerbas kan bli likestilt med Zikarbaal, konge av Byblos som er nevnt i den egyptiske "Fortellingen om Wenamon". Ryktene fortalte at Acerbas hadde skjult store rikdommer, og kong Pygmalion fikk ham drept i håpet om å skaffe seg disse. Alyssa ønsket å unnslippe Tyr, uttrykte et ønske å flytte til Pygmalions palass, men deretter beordret hun de tjenere, som Pygmalion hadde sendt for å hjelpe til med flyttingen, å kaste Acerbas' gullkister på havet som et offer til hans ånd. I virkeligheten inneholdt disse kistene kun sand. Deretter overtalte hun tjenerne om å flykte sammen med henne til et annet land framfor å bli igjen og møte Pygmalions raseri når oppdaget hva som hadde skjedd med Acerbas' rikdommer. En del av adelen ble med på flukten. Gruppen ankom Kypros hvor prestene for Jupiter ble med på utferden. De landflyktige grep også åtti unge kvinner som prostituerte seg selv ved kysten slik at de fikk hustruer for de unge mennene i gruppen. Til sist ankom Alyssa og hennes følgesvenner til kysten av Nord-Afrika hvor Alyssa spurte berberkongen Iarbas for et stykke land og de fikk så mye land som kunne bli dekket av en oksehud. Alyssa kuttet oksehuden til tynne striper til hun greide å ringe inn en hel åskam. Denne ble siden kalt for Byrsa «huden». Denne hendelsen er minnet i moderne matematikk. Den isoperimetrisk forskjell (også kalt for Dido-problem i varsjonsberegning) er geometrisk ulikhet som omfatter kvadratet til omkretsen av en lukket kurve i planet og arealet til et planområde som kurven lukker. "Isoperimetrisk" betyr «å ha samme buelengde». Dette ble deres nye hjem. Mange av de lokale berberne slo seg sammen med bosetningen og både berberne og utsendinger fra den nærliggende fønikiske byen Utica oppmuntret dem om å bygge en by. Da de gravde i bakken fant de et oksehode, noe som ble tolket som at byen ville bli rik, men underlagt en herre. Tilsvarende ble det gravd fram et hestehode et annet sted på åskammen, noe som ble tolket som at byen ville bli mektig i krig. Etter at den nye byen Kartago ble etablert og ble framgangsrik, krevde berberkongen Iarbas at Alyssa underkastet seg som hans hustru, eller så ville Kartago bli angrepet. Alyssas sendebud som fryktet Iarbas, fortalte henne kun at Iarbas' krav for fred var at noen fra Kartago måtte bo fast hos ham for at han skulle lære fønikisk levevis. De la til at ingen føniker ville bo fast hos slike barbarer. Alyssa fordømte enhver som måtte mene noe slikt da de burde gi sitt liv om nødvendig for byens velvære. Utsendingene fortalte da at Iarbas hadde krevd Alyssa som hustru. Hun var da fanget av sine ord, men foretrakk å bli trofast til sin første ektemann og etter å ha opprettet en seremonielt gravbål og ofret mange til den avdøde ektemannens ånd som siste forberedelse for å kunne gifte seg med Iarbas, steg hun opp mot bålet og erklærte hun at ville gå til sin ektemann før hun stakk seg med sverdet. Etter dette selvofferet ble Alyssa guddommeliggjort og dyrket så lenge som Kartago varte. I denne fortellingen ble Kartago grunnlagt 72 år før Roma ble grunnlagt. Historisk korrekthet og datering. «Didos død», maleri Giovan Francesco Barbier, 1625. «Didos død», maleri Heinrich Friedrich Füger, 1792. Fortellingen om oksehuden som forklarer navnet på åsryggen må være av gresk opprinnelse ettersom Byrsa betyr «oksehud» på gresk, ikke fønikisk (punisk). Navnet på åskammen var antagelig en avledning fra semittiske "brt", «befestet sted». Men det forhindrer ikke andre detaljer i fortellingen fra å være av kartagisk tradisjon, skjønt ikke nødvendigvis historisk av den grunn. Michael Grant har i boken "Roman Myths" (1973) hevdet: «Det er å si, Dido-Elissa var opprinnelig en gudinne.» Det har blitt antatt at hun først ble omformet fra en gudinne til en menneskelig dronning i greske tekster en gang på slutten av 400-tallet f.Kr. Den motsatte teorien at hun faktisk var en historisk skikkelse som beskrevet i følgende redegjørelser. Det er ikke kjent hvem som først kombinerte fortellingen om Elissa med tradisjonen som forbant trojaneren Aineias enten med Roma eller med tidligere bosetninger som Roma sporet sin opprinnelse til. Et fragment av et episk dikt av Gnaeus Naevius, som døde i Utica i 201 f.Kr., omfatter et avsnitt som kan eller ikke kan være en del av samtale mellom Aineias og Dido. Servius i hans kommentar (4.682; 5.4) siterer Varro, «den mest lærde av alle romere», for en versjon hvor Didos søster Anna drepte seg selv grunnet sin kjærlighet til Aineias. Bevis for Didos historiske korrekthet (som er et spørsmål uavhengig om hun noen gang møtte eller ikke møtte Aineias) kan bli knyttet til bevis for andre i hennes familie, slike som hennes bror Pygmalion og deres bestefar Balazeros. Begge disse kongene er nevnt, som også Dido er det, i en liste over monarker i byen Tyr i Menandros av Efesos som er sitert av den jødisk-romerske historikeren Josefus i hans verk "Pros Apiona (Mot Apion)", i.18. Josefus avslutter sin sitering av Menandros med setningen «Nå, i det syvende år av hans Pygmalions styre, flyktet hans søster fra ham og bygde byen Kartago i Libya.» Norasteinen, funnet på Sardinia, har blitt tolket av Frank Moore Cross ved at den navngir Pygmalion som konge av den hærføreren som benyttet seg av steinen for å nedtegne sin seier over den lokale befolkningen. På paleografiske grunner har steinen blitt datert til 800-tallet f.Kr. Om Cross' oversettelse er korrekt, presenterer denne inskripsjonen et bevis som bekrefter eksistensen av konge i Tyr som på gresk ble kalt for Pygmalion på 800-tallet f.Kr. Flere forskere har identifisert "Baa‘li-maanzer", konge av Tyr som ga tributt til Salmanassar III av Assyria i 841 f.Kr. med "Ba‘al-‘azor" som det fønikiske formen av det førstnevnte navnet, eller med Balazeros", den greske formen av navnet, som Didos bestefar. Det fører til troverdigheten i fortellingen til Menandros som er gjengitt av Josefus om at navnene til kongene av Tyr fra Abibaal og Hiram I og ned til tiden med Pygmalion og Dido. En annen mulig referanse til Balazeros er funnet i "Æneiden". Det var en felles gammel praksis å benytte seg av hypokorisme, eller forkortning av et navn som omfattet et guddommelig element som Baal), slik at «Belus» som Virgil navngir som far av Dido i "Æneiden" kan være en referanse til hennes bestefar "Baal-Eser II/Balazeros". Viktigere enn inskripsjoner og litterære referanser er kronologiske betraktninger som gir en matematisk demonstrasjon av påliteligheten for hovedtrekkene i fortellingen om Pygmalion/Dido, det vil si Didos flukt fra Tyr i Pygmalions syvende år som hersker, og hennes eventuelle grunnleggelse av byen Kartago. Antikkens forfattere oppgir to datoer for Kartagos grunnleggelse. Den første er fra Pompeius Trogus, som nevnt over, som sier at dette skjedde 72 år før grunnleggelsen av Roma. Minst så tidlig som det første århundret f.Kr. og deretter senere, var den mest vanlige datoen oppgitt av romerske forfattere, året 753 f.Kr. Det plasserer Didos flukt i 753 + 72 = 825 f.Kr. En annen tradisjon ved den greske historikeren Timaios fra Tauromenion (ca 345–260 f.Kr.) oppgir datoen 814 f.Kr. for grunnleggelsen av Kartago. Tradisjonelt har moderne forskere foretrukket 814. Imidlertid nevner en inskripsjon fra assyriske Salmanassar III en tributt fra Baal-Eser II av Tyr i 841 f.Kr., noe som krevde en ny vurdering av dette spørsmålet ettersom de beste tekster fra Menandros/Josefus tillater kun 22 år fra tiltredelsen til Baal-Eser/Balazeros og til det syvende året til Pygmalion, og måling tilbake fra 814 f.Kr. vil ikke tillate overlappingen av Balazeros med tributten til Assyria med 814 f.Kr. Ytterligere bevis som støtter datoen 825 f.Kr. er funnet i utsagnet til Menandros, gjentatt av Josefus som støttes av nedtegnelser fra hoffet i Tyr, at Didos flukt (eller grunnleggelsen av Kartago) skjedde 143 år og åtte måneder etter Hiram av Tyr sendte støtte til Salomo av Israel for byggingen av tempelet i Jerusalem. Ved å benytte datoen 825 f.Kr., ville denne nedtegnelsen fra Tyr da datere begynnelsen på byggingen av tempelet i Jerusalem i 969 eller 968 f.Kr. i enighet med utsagnene i Første Kongebok 6:1 i den hebraiske Bibelen at byggingen skjedde i Salomos fjerde år som regent. Salomos fjerde år kan bli beregnet til å ha begynt høsten 968 f.Kr. ved å benytte den aksepterte datoen 931/930 f.Kr. for delingen av kongedømmet Israel i et nordlig og et sørlig rike ved Salomos død. Disse kronologiske betraktningene støtter derfor datoen 825 f.Kr. framfor 814 f.Kr. for Didos avreise fra Tyr. Enigheten om denne datoen med tidspunktet for den assyriske tributten og året for byggingen av tempelet i Jerusalem, gir bevis for den vesentlige historiske korrektheten for minst eksistensen av Pygmalion og Dido som deres oppgjør i 825 som til sist førte til grunnleggelsen av Kartago. I henhold til forskeren J. M. Peñuela, forskjellen i de to datoene for Kartagos grunnleggelse har en forklaring om vi forstår hvorfor Dido flyktet fra Tyr i 825 f.Kr., men 11 år før hun fikk tillatelse av de opprinnelige befolkningen til å bygge en by på fastlandet, årene var markert ved en konflikt hvor de bygde en liten by på en øy i havnen. Om de kronologiske betraktningene således bidrar til å støtte den grunnleggende historiske nøyaktigheten i figuren Dido, tjener de også til å gjendrive ideen at hun skulle ha hatt noen form for erotisk forhold med Aineias. Han kjempet i Trojakrigen som tradisjonelt er datert fra 1300- til 1100-tallet f.Kr., altfor lenge siden til at Aineias kan ha levd på samme tid som Dido. Selv om man tar hensyn til datoen 864 f.Kr. som historierevisjonisten David Rohl har oppgitt for slutten av Trojakrigen, ville Aineias ha vært rundt 77 år da Dido flyktet fra Tyr i 825 f.Kr. og 88 år da hun begynte å bygge Kartago i 814 (ved å følge Peñuelas rekonstruksjon), neppe i overensstemmelse med de romantiske intrigene mellom Dido og Aineias som Vergil tenkte ut i "Æneiden". Vergils "Æneiden". Virgils referanse til Dido i "Æneiden" er generelt i overensstemmelse med hva Justinus' sammendrag av Pompeius Trogus' nedtegnelse. Vergil navngir Belus som Didos far. Denne Belus blir tidvis kalt for Belus II av senere kommentarer for å skille ham fra Belus (Belos), en sønn av Poseidon og prinsesse Libya i tidligere gresk mytologi. Om fortellingen om Elissa/Dido har et faktisk grunnlag og er synkronisert tilsvarende med historien, da tilsvarer denne Belus den historiske figuren Mattan I, far av den historiske Pygmalion. Dido ofrer til Juno, ved Jean-Bernard Restout, ca 1772–1774 Virgil la til at ekteskapet mellom Dido/Elissa og Sychaeus, som Virgil kaller Didos ektemann, skjedde mens hennes far fortsatt var i live. Pygmalion drepte Sychaeus i all hemmelighet og Sychaeus opptrer for Dido i en drøm hvor han fortalte henne sannheten om sin død. Han anmodet henne om å flykte fra landet og avslørte for henne hvor han hadde skjult gullet sitt. Ingen av disse detaljene motsier Justinus' sammendrag, men Virgil endrer mange av detaljene i fortellingen da han førte inn Aineias og hans trojanske følge til Kartago. Dido og Aineias blir forelsket i hverandre ved innblanding av Juno og Venus, som samarbeider med hverandre, men av ulike grunner. Da ryktet om deres kjærlighetsaffære nådde til kong Iarbas, "en sønn av Jupiter Ammon med en voldtatt nymfe", ber Iarbas til sin far, klandret Dido som har beskjemmet ekteskapet med ham, men nå tar Aineias inn i landet som sin herre. Jupiter sendte Merkur for å få Aineias av sted, og den fromme Aineias adlyder. Merkur forteller Aineias om de lovende italienske landområdene og beordrer Aineias om klargjøre sin flåte. Dido orket ikke lenger å leve. Hun fikk sin søster Anna til å bygge et gravbål under påskuddet av å brenne alt som minner henne om Aineias, inkludert våpen og klær som Aineias har etterlatt seg og (hva hun kaller) deres bryllupsseng (men i følge Aineias var de aldri blitt gift). Da Dido ser Aineias' flåte forlater havnen forbanner hun ham og hans trojanere og erklærer evig hat mellom Kartago og etterkommerne av Troja, således bebuder Punerkrigene. Dido steg opp på bålet, la seg igjen på den seng hun hadde delt med Aineias, og deretter falt på sverdet som Aineias hadde gitt henne. De som så på skrek ut; Anna sprang til og omfavnet sin døende søster; Juno sendte Iris fra himmelen for å frigjøre Didos ånd fra hennes legeme. Fra skipene kan Aineias og mannskapet se gløden fra Didos brennende gravbål og kan kun gjette på hva som har skjedd. Under sin reise til underverden, møtte Aineias Dido på nytt og forsøkte å unnskylde seg, men Dido nedlater seg ikke til å se på ham. Isteden snur hun seg vekk og går til en lund hvor hennes tidligere ektemann Sychaeus venter henne. Minst to forskere har argumentert at elementet med gravbålet som en del av Didos selvmord — ellers ikke bevitnet i antikkens epos eller tragedie — hentyder til det selvoppofrelse som tok livet av Kartagos siste dronning i 146 f.Kr. Virgil har inkludert det meste av motivene fra originalen: Iarbas som begjærer Dido mot hennes vilje, en bedragersk forklaring for byggingen av gravbålet, og Didos endelige selvmord. I begge versjoner er Elissa/Dido lojal til sin første ektemann til sist. Men hvor den tidligere Elissa alltid forble trofast til sin ektemanns minne, lar Virgil Dido dø som en plaget og angerfull kvinne som har falt fra sin lojalitet. Senere romersk tradisjon. Brev 7 av Ovids "Heroides" er et oppdiktet brev fra Dido til Aineias skrevet rett før hun steg opp i gravbålet. Situasjonen er som i Virgils "Æneiden". I Ovids "Fasti" introduserer forfatteren en form for oppfølger som involverer Aineias og Didos søster Anna. Se Anna Perenna. Barkidene, familien til Hannibal, hevdet å nedstamme fra en yngre bror av Dido, i henhold til Silius Italicus i hans verk "Punica". I "Historia Augusta", et biografisk verk om de romerske keiserne, hevdes det at Zenobia, dronning av Palmyra på slutten av 200-tallet e.Kr. nedstammet fra tre kjente kvinner: Dido, Semiramis og Kleopatra. Den fortsatte tradisjonen. I Dantes "Den guddommelige komedie" ser tekstens talerør skyggen av Dido i Helvetes andre sirkel hvor hun er fordømt på grunnlag av hennes ødeleggende lyst for å bli forbannet i evighet i voldsom storm. Legenden inspirerte også det tidlige engelske renessansedramaet "Dido, dronningen av Kartago" av Christopher Marlowe. I Tyskland skrev Charlotte von Stein i 1794 hennes eget drama kalt "Dido" med et selvbiografisk element, da hun hadde blitt forlatt av sin egen elsker, den kjente Goethe, på et vis som hun mente var en parallell til Aineias. Selv i dag opptrer Dido som figur i Sid Meiers strategispill "Civilization II" og "Civilization V" som den kvinnelige lederen av den kartagiske stamme. Minnet om fortellingen med oksehuden og grunnleggelsen av Kartago er bevart i matematikken i forbindelse med det isoperimetrisk forskjell, også kalt for Dido-problem (og tilsvarende er det isoperimetrisk teorem tidvis kalt for Didos teorem). Kartago var den romerske republikkens største rival, og Virgils Dido symboliserer delvis dette. Selv om Roma ikke eksisterte på hennes tid, lar Virgil Dido forbanne de framtidige etterkommerne av trojanerne. I Italia under fascistregimet ble hennes figur demonisert, kanskje ikke utelukkende som en antiromersk figur, men ettersom hun representerte til sammen minst tre andre ikkefascistiske kvaliteter: kvinnelig dyd, semittisk etnisk opprinnelse, og afrikansk sivilisasjon. Som et ubetydelig eksempel: da Mussolinis styre døpte gater i ny kvartaler i Roma med navn fra Virgils "Æneiden" var Dido det eneste navnet som ikke ble benyttet. Den britiske marine benyttet til gjengjeld krigsskip i Dido-klassen av lette kryssere i krigen mot fascistiske Italia under den andre verdenskrig. University at Buffalo. Inngangen til den nordre delen av universitetet University at Buffalo, The State University of New York er et amerikansk universitet i Buffalo i delstaten New York. Det er det største universitetet i det delstatlige universitetssystemet State University of New York. Det ble grunnlagt av blant andre USAs president Millard Fillmore i 1846 som "University of Buffalo", og fikk sitt nåværende navn i 1962 da det ble overtatt av delstaten. Universitet har idag cirka studenter. Budsjettet er på 537,1 millioner dollar. Presidenten heter John B. Simpson. Xiaokang. "Xiaokang" (kinesisk: 小康; pinyin: "Xiǎokāng") er et konfuciansk uttrykk som beskriver et samfull med moderate levekår, kanskje et samfunn som er overveiende bestående av en moderat velstående middelklasse. Uttrykket er kjent fra "Odenes bok", et av de oldtidskinesiske klassiske verker. I moderne tid fremhevet den kinesiske leder Deng Xiaoping i 1979 uttrykket "xiaokangsamfunnet" som målet for den kinesiske moderniseringspolitikken. Den moderne bruk av uttrykket spiller både på gammel kinesisk tenkning og på moderne kinesisk marxisme. I oldtidens Kina var "xiaokang"samfunnet tenkt som forløperen til "datong"samfunnet («den store harmoni»). Dette kan forstås analogt med klassisk marxismes forestilling om den historiske materialismes lover, om «det sosialistiske stadium/samfunn» som forstadiet til «det kommunistiske samfunn/stadium». I det moderne Kina rt imidlertid ikke troskapet til klassisk marxisme-leninisme ikke særlig vektlagt i praksis. GUCH. GUCH er en forkortelse for Grown Ups with Congenital Heart defects(Voksne med medfødt hjertefeil) Dette er en av de raskest voksende pasientgruppen i verden, takket være store fremskritt innen hjertekirurgi hos barn på 1970- og 1980-tallet. I Norge behandles alle voksne med medfødt hjertefeil på GUCH-senteret på Rikshospitalet i Oslo. Den norske foreningen Foreningen voksne med medfødt hjertefeil (VMH) jobber for denne pasientgruppen i Norge. Heatherley School of Fine Art. The Heatherley School of Fine Art er en kunstskole i London som ble grunnlagt i 1845. Undervisningen ved skolen fokuserer på portrettmaleri, figurativt maleri og skulptur. En lang rekke velkjente kunstnere har studert ved skolen, blant annet Dante Gabriel Rossetti, John Everett Millais og Edward Burne-Jones. Hochschule für Musik und Theater Hamburg. Hochschule für Musik und Theater Hochschule für Musik und Theater Hamburg (HfMT) er en kunsthøyskole i Hamburg. Med sine ca 750 studenter er det en av Tysklands største musikkhøyskoler og tilbyr en kunstnerlig og vitenskaplig utdannelse innen musikk- og teateremnene. Koptiske skrifter. "Koptiske skrifter" er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Hugo Lundhaug og utgitt i 2012. Boken inneholder kristne tekster fra perioden 300 til 1000 som er bevart på koptisk i Egypt. Sune Bergström (manusforfatter). Sune Bergström (født 17. mars 1918 i Göteborg, død 23. mai 1985 i Högalids församling i Stockholm) var en svensk dramatiker og manusforfatter. Han skrev manus til "Nattvaktens hustru" og var en tid gift med Sif Ruud. Likoma. "Likoma" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 50-70 millimeter), lyst gulbrune til gråbrune svermere. Vingene er nokså smale, ytterkanten litt flikete. Forvingen har et mørkere felt ved ytterkanten. Som vanlig for Smerinthinae er munndelene reduserte. Levevis. Larvene lever på busker i slekten "Thespesia" (kattostfamilien). Utbredelse. Slekten er utbredt i tropisk Afrika. Carlo Cignani. Carlo Cignani (født 15. mai 1628 i Bologna, død 8. september 1719 i Forlì) var en italiensk kunstmaler fra skolene Bologna og Forlivese som var aktiv under barokken. Cignani ble født inn i en adelig familie i Bologna, hvor han først studerte under Battista Cairo og senere under Francesco Albani, som han fortsatte å arbeide nært med, og var en av hans berømte disipler. Han var dog også sterkt påvirket av geniet til Correggio, og av mesterverkene til Melozzo da Forlì. For eksempel hans mesterverk "Jomfruens forutsetning", rundt kuppelen i kirken til Madonna del Fuoco i Forlì, er inspirert av Correggios fresker i kuppelen til Parmakatedralen og av Melozzos perspektiv nedenfra og opp. Cignani var opptatt med disse freskene i omtrent 20 år. I 1681 returnerte Cignani til Bologna fra Parma. Han åpnet en "accademia del nudo" for maling fra modeller og hadde en av sine elever Giuseppe Maria Crespi. Hugo Lundhaug. Hugo Lundhaug (født 1970) er en norsk religionshistoriker som arbeider som førsteamanuensis ved teologisk fakultet, Universitetet i Oslo. Han er cand.philol. fra 2000, og tok doktorgrad i 2007 med en analyse av de to tekstene "Filipsevangeliet" og "Eksegesen om sjelen" fra Nag Hammadi-skriftene. Han har redigert antologien "Koptiske skrifter" i serien Verdens Hellige Skrifter (2012). Arnold Hofset. Arnold Hofset (født 8. oktober 1928 i Vinje i Sør-Trøndelag, er en norsk psykolog og pedagog som er mest kjent for å ha forfattet boken Evnerike barn i grunnskolen i 1970. Hofset er sønn av skoleinspektør Fredrik Hofset, (1899-19??), og lærer Berit Kristine Østhus (1903-1968). Han er gift med Jorun Sødal, f. 22. desember 1929. Hofset gikk Levanger lærerskole i 1952, Statens gymnastikkskole i 1960, ble Cand. Philol. 1960 og Dr. Philos. i 1969. Hofset arbeidet som lærer på Børsa skole i 1952, på framhaldsskolen i Bærum 1956, var skolepsykolog samme sted fra 1961, universitetslektor ved Universitetet i Oslo i 1964, førsteamanuensis i 1969 og professor i pedagogikk ved Norges Landbrukhøgskole fra 1972. Arnold Hofset publiserte i 1970 boken "Evnerike barn i grunnskolen", som også er tittelen på hans doktorgradsavhandling. I 1972 skrev han "Differensiering i småskolen", og "Standpunktprøver i helselære og matematikk". Han skrev i 1999 en oppfølger til "Evnerike barn i grunnskolen", et manuskript som er hittil upublisert men distribuert til de som ønsker det. I følge forfatteren var dette på grunn av "likhetstanken" i norsk skolevesen og kontroversen rundt tilrettelegging av undervisning for de evnerike elevene. Manuskriptet ble refusert av samtlige forlag, men danner likevel grunnlaget for en rekke mastergradsavhandlinger i ettertid, blant annet Tove Hagenes sin avhandling i Sosiologi ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo, 2009; "Begavede barn i norsk grunnskole. Hvordan opplever foreldrene barnas og sitt eget møte med skolen?". Agnosia. "Agnosia" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. Nokså små (vingespenn ca. 45 millimeter), lyst brunlige svermere. Forvingen har tverrbånd i ulike sjatteringer, med et nokså mørkt bånd i midten. Utbredelse. Slekten er utbredt i India. Algona (Iowa). Algona er en by ("city") i Kossuth County, i delstaten Iowa, USA. Ifølge United States Census Bureau har byen en folkemengde på innbyggere (2011) og et landareal på 11,6 km². Algona er administrasjonssenteret i Kossuth County. Sømstikke. Å sømstikke er å slå en Hesteskosøm på feil sted inn i hestens såle. Setter hovslageren sømmen på riktig plass blir den plassert i hovveggen ved det hvite linjen i hestens såle(se Hestehøver for å bli bedre kjent med hestens hov). Blir sømmen satt innenfor dette området kan hesten bli sømstukket, da begynner det å blø fra hestens såle og det er vondt for hesten. Hesten blir halt og kan ikke brukes før dette er leget. Det er viktig at man er forsiktig når man setter inn sømmen da sømmen kan vri seg ved innslåing. Hesten kan i verste fall bli så skadet at den ikke kan brukes mere. Skal man sette inn en søm i hestens såle, altså slå på en sko burde man være hovslager og vite nøyaktig hvordan dette skal gjøres. Teltow-Fläming. Landkreis Teltow-Fläming er en landkrets sør i den tyske delstaten Brandenburg. Landkretsen er oppkalt etter landskapene Teltow og Fläming. Kretsens administrasjonssted er Luckenwalde. Arbeidermesterskapet i fotball 1934. Arbeidermesterskapet i fotball 1934 var en norsk fotballturnering som ble arrangert av Arbeidernes Idrettsforbund (AIF). (Moss) vant turneringen etter å ha slått Sparta (Sarpsborg) 2-0 i finalen. Give Your Heart a Break. «Give Your Heart a Break» er en sang fra den USA artisten Demi Lovato, utgitt på singel 23. januar 2012. Sangen er skrevet av Josh Alexander, Billy Steinberg. Sangen er fra hans tredje studioalbum, "Unbroken" fra 2011, og ble produsert av Josh Alexander, Billy Steinberg. Solar Monitoring Observatory. Solar Monitoring Observatory (SOLAR / SMO) er et vitenskapelig observatorium fra ESA og er en del av Columbus-modulen, som igjen er en del av Den internasjonale romstasjonen. Columbus-modulen (inkludert SOLAR) ble skutt opp med STS-122 i februar 2008. Solar vil monteres eksternt på Columbus sammen med European Technology Exposure Facility (EuTEF). Noen andre komponenter er også planlagt montert eksternt på Colubus under fremtidige oppdrag, deriblant Atomic Clock Ensemble in Space (ACES). Brunflo kirke. Brunflo kirke er en kirkebygning i Brunflo. Den er del av Härnösands stift. Ved kirken ligger en kastal fra den siste delen av 1100-tallet. Kirkebygget. Den nåværende kirken ble bygget i 1770-1775 av byggmester Daniel Hagman fra Sundsvall på stedet hvor det allerede på 1100-tallet var det en korskirke dedikert til Sankt Olav. Inventarier. Kirken har en altertavle og en prekestol i gustaviansk stil, bygget av John Edler d.e. i årene etter kirkens innvielse 1778-1786. Bak alteret er et slående "falsk perspektiv maleri" med forgylling av Jonas Wagenius 1790-1792. En døpefont av sandsten er utført av den gotlandske mesteren Sighraf som var aktiv i perioden 1170-1215. Den tilhører utstyret fra den gamle kirken. På Brunflo kirkegård finnes en gravsten fra 1704, til minne for Oluf Tresk som døde i Brunflo i 1645. Sankt Olofs korskirke. Abraham Hülphers beskrev den gamle korskirken like før den ble revet i 1775. Han skrev til da at stenkirken, var den eneste av sitt slag i hele landet. Den var da en svært gammel kirke med mur av glatt kalkstein. Brunflo kirke da var Jämtlands eneste romanske korskirke, noe som tyder på at det hadde en spesiell status innenfor det tidligere Uppsala bispedømme, som hele den nordlige delen av landet tilhørte i middelalderen. Pilgrimveien fra Selånger til Nidaros gikk gjennom Brunflo og kirken var viet til St. Olaf. Kastalen. Kastalen från 1100-talet fungerade som magasin för förvaring av insamlade naturalier samt skattepersedlar, vilka tillhörde ärkebiskopen. Den har även haft försvarsfunktion i orostider. I dag fungerar den som klocktorn. Kastalens bas är 9 x 9 meter och murarna är 16,5 meter höga. Tornhuven av trä är byggd senare och är 11 meter hög. I öster finns på bottenvåningen en gammal fönsteröppning och i ett av hörnen finns en trång medeltida trappa. Vid Sunne kyrka finns rester av en likadan kastal, men den är delvis raserad. Kastaler är mycket ovanliga i norra Sverige, och de två som finns i Jämtland tyder på att området hade en stor betydelse under medeltiden. Kastalen, dvs. forsvarstårn, fra 1100-tallet fungerte som et lager for oppbevaring av innsamlede råvarer og skatt som tilhørte erkebiskopen. Det hadde også en forsvarsfunksjon i turbulente tider. I dag er det fungerer som et klokketårn. Kastalens base er 9 x 9 meter, og veggene er 16,5 meter høye. På Sunne kirke finnes rester av en lignende forsvarstårn, men det er delvis ødelagt. Forsvarstårn er svært sjeldne i Nord-Sverige, og de ​​to som er i Jämtland tyder på at området hadde en stor betydning i middelalderen. Selånger. Selånger er et tettsted i Sundsvall kommune i Medelpad. Stedet ligger i utkanten av Sundsvall og like sør for Selångersån. Stedet var startsted for pilgrimsveien til Nidaros. Den vitenskapelige utviklings konsept. Den vitenskapelige utviklings konsept (), noen ganger gjengitt som den vitenskapelige utviklings perspektiv, er et begrep fra kinesisk politisk filosofi og som sådan ledetråden for det kinesiske kommunistiske partis sosioøkonomiske ideologi. Under dette signaturslagordet rommes verdier som bærekraftig utvikling, sosial velferd, et humanistisk samfunn, og arbeidet for å skape det harmoniske samfunn. Ideologien bygger på det grunnleggende premiss at det er mulig for staten å konstruere bærekraftig utvikling gjennom velprøvde styringsgrep. En slik vitenskapelig tilnærming skal kunne minimere konfliktflatene mellom samfunnets forskjellige intererssegruppoerog slik bevare stabiliteten på det nasjonale nivå og derved være økonomisk og kulturelt fremmende. Ideologien er oppstått som botemiddelet mot det ideologiske tomrom som oppstod ved de sosiale problemer som fulgte aom konsekvens av Kinas markedsøkonomiske reformer. Utmyntingen av ideologien tilskrives den kinesiske kommunistiske generalsekretær og kinesiske president Hu Jintao og hans administrasjon, som regjerte fra 2002 til 2012. Den er den nyeste utforming av tanken om "sosialisme med kinesiske kjennetegn" som ble nedfelt i Partiets konstitusjon under den 17. nasjonale partikongress i oktober 2007. Ideologien fremheves av den kinesiske regjeringen som en arvtager og en videreføring av marxismen-leninismen, Mao Zedongs tanker, Deng Xiaoping-teori og "De tre representasjoner". Bakgrunn. Før den tidligere generalsekretær Jiang Zemin gikk av var den såkalte «tredje lederskapsgenerasjon»s ideologiske bidrag forankret i partiets og statens konstitusjoner i 2000 under betegnelsen "de tre representasjoner". Denne til synes nye ideologi var i realiteten en mer kapitalistisk vri på Deng Xiaopings opprinnelige " sosialisme med kinesiske kjennetegn" og var mer et politisk slagord enn en praktisk nyorientering. Også etter Jiangs avgang holdt denne tankegangen seg sterk i mange år, og Jiang selv utøvet en viss innflytelse fra bak kulissene. I 2005 hadde den nye leder, Hu Jintao, fått et fastere grep om tøylene innen parti, stat og militærmakt. Et av hans viktigste prosjekter var å bøte på det ideologiske vakuum som var oppstått i kjølvannet av Dengs økonomisk vekst-orienterte politikk, og som begynte å skape problemer. Selv om både en bred middelklasse, og en liten men voksende overklasse, var oppstått, stod en svært stor del av befolkningen økonomist på stedet hvil, og de store forskjellene kunne føre til økende uro og trussel mot landets stabilitet (derfor det harmoniske samfunns politikk). Tanken var å ha noe å sette imot denne sosiale ubalanse og voksende uro med et økende antall protestepisoder. Man mante også at det var lagt for ensidig vekt i provins- og lokalregjeringer på bruttonasjonalprodukt-vekst, ofte ved hjelp av kreativ bokføring og skueprosjekter som på kunstig og ikke bærekraftig vis fikk veksttallene til å skyte i været. Derfor satte sentralregjeringen i gang en ideologisk kampanje som skulle flytte fokus fra «økonomisk vekst» til «sosial harmoni». Selv om den nye ideologi ennå ikke hadde fått betegnelsen "Den vitenskapelige utviklings konsept" ennå, blew den luftet og støttet under det tredje plenumsmøte av den 16. nasjonale partikongress (11.-14. oktober 2003). Guangdongs partisekretær Zhang Dejiang gikk så raskt ut med åpen støtte til tanken under et partimøte i Guangdong. Generalsektrær Hu Jintao lanserte deretter kampanjen i full bredde med en tale til Den nasjonale folkekongress. Der gikk han inn for byggingen av "det harmoniske samfunn". Det skulle være en utvikling av «demokrati, rettsvelde, oppriktighet, velvilje og livskraft» såvel som et bedre forhold mellom folk og regjering, og «mellom mernneske og natur». Sammenligning med andre ideologier. Det er sannsynlig at signaturideologien også var ment å befeste Hu Jintaos status som en epokegjørende leder i Kina, ettersom alle andre topplederne forut for ham var blitt assosiert med personlig utmyntede signaturideologier: Mao Zedongs tanker, Deng Xiaoping-teori og Jiangs "tre representasjoner". Mens maoismen var politisk av vesen, og dengismen var økonomisk, er "vitenskapelig utvikling" heller sosialpolitisk i sitt fokus. Idrætsforeningen Odin. Idrætsforeningen Odin var et idrettslag fra Kristiania. Odin var en gutteklubb med kort levetid, den oppsto tidlig på 1900-tallet og ble oppløst i 1908. Klubben var i september 1905 med på å stifte Kristiania og Omegns Fodboldkreds og deltok i kretsseriene i 1906 og 1907, de to første som ble arrangert. Odin ble utpekt til å spille oppvisningskamp i Trondheim i forbindelse med kroningen av Kong Haakon i juni 1906. De senere landslagsspillerne Minotti Bøhn og Macken W. Aas spilte for Odin i 1906, men gikk til Mercantile i 1907. Berge Reissiger var visepresident i fotballforbundet i 1906, også han gikk etter hvert til Mercantile. Odins mest kjente medlem var Oscar Mathisen, som representerte klubben da han i 1905 deltok i sitt første skøytestevne. Fra og med 1906 representerte han Kristiania Skøiteklub. Ole Marthinsen. Ole Harald Marthinsen (født 26. august 1928 i Oslo, død 4. juli 2003) var en norsk bandyspiller. Han representerte Sagene Idrettsforening og ble norgesmester for klubben i 1958 og 1966. Han var tapende finalist i 1960 og 1961. Marthinsen debuterte for det norske landslaget i 1950 og spilte totalt 19 landskamper, blant annet i OL i 1952 da bandy var demonstrasjonsgren. Han spilte også fotball for Sagene. Trissino. Trissino er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Nogarole Vicentino. Nogarole Vicentino er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Chiampo. Chiampo er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. San Pietro Mussolino. San Pietro Mussolino er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Fan Changjiang. Fan Changjiang (tradisjonell kinesisk: 范長江, forenklet kinesisk: 范长江, født 1909 i Neijiang i provinsen Sichuan i Kina, død i oktober 1970 i provinsen Henan), opprinnelig navn "Fan Xitian" (trad.: 范希天, forenkl.: 范希天), var en journalist og forfatter i Kina. uwas a journalist, reporter and author in China. Fan studerte ved Pekinguniversitetet og ble journalist i 1933. Han beskrev en rekke av de sentraler begivenheter under den kinesiske borgerkrig, og intervjuet både Zhou Enlai og Mao Zedong. I 1937 etablerte han "Kinas unge journalisters forbund" (中國青年記者協會) og ble forbundets leder. To år etter ble han medlem av det kinesiske kommunistiske parti, og i juli 1949 var han med på å grunnlegge "Det all-kinesiske journalistforbund". Han fikk en rekke viktige poster både som journalist og som redaktør/direktør; fremt som leder av Folkets Dagblad. Han ble også medlem av regjeringen i en rekke poster. Han begikk selvmord under Kulturrevolusjonen. Altissimo (Veneto). Altissimo er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Hestehøver. Hestehøver . Hovveggen består av kraftig forhornet hud – det ligner vevet i menneskenegler. Dette hornvevet står i forbindelse med følsom hud på innsiden, og er festet til denne med millioner av små “fingre” (lameller) som er flettet inn i hverandre. Festemekanismen kan sammenlignes med et svært avansert glidelåssystem, der forgreininger av den følsomme huden er hektet inn i forgreininger av det følsomme hornet. Denne sammenføyningen strekker seg i en ufullstendig sirkel langs hovens ytterkant, og ses i hovens flate som Den hvite linje. Hvis denne “glidelåsen” løsner, kalles det "separasjon" i den hvite linje. Det kan blant annet forekomme ved forfangenhet. Otto I av Brandenburg. Otto I. von Brandenburg (født ca. 1128, død 8. juli 1184) var fra 1170 til sin død markgreve av Markgrevskapet Brandenburg. Han var sønn av Albrekt Bjørnen og Sophie av Winzenburg og tilhørte dermed Huset Askanien. Otto bidro til den tyske ekspansjonen østover (Ostsiedlung). Han stiftet det etterhvert innflytelsesrike Kloster Lehnin i landskapet Zauche og ble gravlagt i klosteret. Puerto Williams. Puerto Williams er en liten havneby på Navarinoøya i Ildlandet, helt sør i Chile. Byen er provinshovedstad i Antártica Chilena, som er underordnet regionen Magallanes y de la Antártica Chilena. Puerto Williams blir i enkelte sammenhenger omtalt som verdens sørligste by, foran argentiske Ushuaia som ligger på nordsiden av Beaglekanalen. Siden etableringen av Puerto Williams i 1953 har stedet primært vært en marinebase, men i de senere årene har den militære befolkningen blitt redusert og den sivile har økt. Universidad de Magallanes har et universitetssenter i Puerto Williams. Klima. Puerto Williams har et subarktisk maritimt klima ("Cfc") i henhold til Köppens klimaklassifisering. Somrene er korte og kjølige mens vintrene er lange og våte. Årlig nedbør er på 3000 mm og temperaturene er stabile gjennom året. Snøbyger kan forekomme om sommeren. De kalde og våte somrene bidrar til å bevaring av isbreene. Utsatte områder rundt Puerto Williams har subarktisk maritimt klima som er typisk for tundra og gjør det umulig for trær å vokse. Regioner i verden med tilsvarende klima som det sørlige Ildlandet er Aleutene, Island, Alaskahalvøya og Færøyene. Vandy. Vandy er en kommune i departementet Ardennes i regionen Champagne-Ardenne i Frankrike. Kommunen hadde i 2009 en befolkning på 174. Arealet er på 11,1 km2. Kommunen ligger ved elven Aisne og Ardennes-kanalen. Solmaksimum. Solmaksimum eller solmaks er en normalperiode med største aktivitet i den 11-årige syklusen til solen. I løpet av et solmaksimum oppstår en rekke solflekker og solens irradians øker med ca. 0,1 %. Solmaksimum forventes ikke å påvirke det globale klimaet, men nyere studier har vist at noe forbindelser med regionale værmønstre. Sportsklubben Steady. Sportsklubben Steady (stiftet 7. juni 1926) var et norsk idrettslag fra Oslo øst. Klubben meldte seg umiddelbart etter stiftelsen inn i Arbeidernes Idrettsforbund og var medlem der til norsk idrett ble forent i Norges Idrettsforbund i 1945. Steady drev fra starten av fotball og senere også bandy og ishockey. I juli 1954 slo Steady seg sammen med Sportsklubben Reidulf. På dette tidspunktet hadde Steady akkurat rykket opp i daværende 2. divisjon. Sammenslutningen het til å begynne med "Steady-Reidulf", men tok etter hvert navnet "Trym". Trym gikk i oppløsning en gang midt på 1960-tallet. Langia. "Langia" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. Store til meget store (vingespenn 100-156 millimeter), langvingede, gråbrune svermere. Forvingen har litt ujevn ytterkant og en mørkere stripe langs denne. Thorax er svart på sidene. Når den hviler, er bakkroppsspissen bøyd oppover. Larven er grønn med små hvite prikker, som utvokst med en bred, purpuraktig ryggstripe. Puppen er kort og tønneformet. Levevis. Larven utvikler seg på busker og trær i rosefamilien. De voksne sommerfuglene kan gi fra seg hvesende lyder om de blir forstyrret, på samme måte som dødningehodesvermerne (slekten "Acherontia"). Utbredelse. "Langia zenzeroides" lever fra India til Japan, mens "L. tropicus" bare er kjent fra Australia. Kingston (Ontario). Kingston er en by i provinsen Ontario i Canada. Den ligger der St. Lawrence-elven renner ut av Ontariosjøen. I 2011 hadde Kingston en befolkning på og et areal på 451,17 km2. Innbyggerne er i hovedsak engelskspråklige. Kingston er et sivilt og militært utdanningssentrum og huser krigsskolen Royal Military College of Canada og Queen's University. Historie. Franskmannen Samuel de Champlain utforsket området, først i 1615 og deretter i 1673. Av de europeiske maktene var det Frankrike som først tok Cataraqui, stedet der Kingston ligger, i besittelse. Stedet var strategisk beliggende, både militært og økonomisk. Franskmennene bygget Fort Frontenac. Britene erobret fortet i 1758 og i 1863 ble hele regionen avstått til Storbritannia. Stedet fikk navnet King's Town etter kong Georg III av Storbritannia. I 1832 ble Kingston og Ottawa forbundet med Rideaukanalen, og dette satte fart i byens økonomiske utvikling. Fra 1841 og et par år framover var Kingston hovedstad i provinsen Canada. Byen fikk jernbane i 1856. Militære institusjoner. Canadas første befalsskole, Royal Military College of Canada (RMC), ble etablert på Point Frederick i Kingston i 1874 og tok inn de første kadettene i 1876. McNaughton Barracks, tidligere Camp Barriefield, er en annen militærbase i byområdet. Utdanning. I 1841 ble Queen's College at Kingston grunnlagt av den presbyterianske kirken. Institusjonen utviklet seg til Queen's University. St. Lawrence College ligger også i byen. Ma Shouzhen. Ma Shouzhen (kinesisk: 馬守真, født i 1548, død i 1604) var en kinesisk malerinne. Ma Shouzhen var offisielt kurtisan. Som malerinne er hun mest kjent for sine fremstillinger av orkidéer. Hun hadde et livslangt forhold med sin kunstnerkollega Wang Zhideng (1535-1612). Et krater på planeten Venus er oppkalt etter henne. Daphnusa. "Daphnusa" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. Store (vingespenn 80-110 millimeter), lysbrune svermere. Som vanlig hos Smerinthinae har de reduserte munndeler som voksne. Forvingen er lsybrun med tverrbånd i ulike sjatteringer, hos den vanligste arten "D. ocellaris" med en påfallende øyeflekk ved bakhjørnet. Levevis. Larvene lever på planter i familien Sapindaceae, inkludert frukttrær som durian og rambutan. Nasrin Sotoudeh. Nasrin Sotoudeh (født 1965) er en iransk advokat og menneskerettsaktivist. Hun har vært advokat for blant andre nobelprisvinneren Shirin Ebadi, andre opposisjonelle og samvittighetsfanger, samt barn som er dømt til døden. Liv. Sotoudeh avsluttet sine juridiske studier i 1995, men måttet vente åtte år på sin advokatbevilling. I mellomtiden arbeidet hun som journalist og skrev blant annet om kvinnerett. Nasrin Sotoudeh er gift med Resa Chandan og har to barn. Sotoudeh ble arrestert i september 2010 for spre propaganda med fare for landets sikkerhet og satt i enecelle i Evinfengselet. Hun ble i januar 2011 dømt til elleve års fengsel i tillegg til at hun mistet advokatbevillingen for 20 år. En ankedomstol reduserte senere fengselstraffen til seks år og yrkesforbudet til ti år. Royal Military College of Canada. Royal Military College of Canada (RMC) er en krigsskole i Kingston i Ontario i Canada. Den ble grunnlagt i i 1874 og tok inn de første kadettene i 1876. RMC er Canadas eldste krigsskole. Den holder til på Point Frederick i Kingston. I 2011 hadde RMC 1090 studenter på lavere grad og 300 på høyere grad. I 1959 fikk RCM tillatelse til å gi gradsutdanninger i humanistiske fag, realfag og ingeniørvitenskap. Per 2012 hadde skolen studieprogrammer i engelsk, fransk og historie, statsvitenskap og samfunnsøkonomi, militærvitenskap og strategi, militærpsykologi og ledelse, bedriftsøkonomi, kjemi, informatikk, matematikk, fysikk, romforskning, samt ingeniørutdannelser innen luftfarts- og romteknikk, kjemiteknikk og materialvitenskap, teknisk informatikk, elektroteknikk og maskinteknikk. Studenter ved RMC betaler skolepenger. Laveregradsstudenter betalte i det akademiske år 2011–2012 mellom 1808 og 3287 canadiske dollar og høyeregradsstudenter mellom 2150 og 3150 dollar, mens utenlandske studenter betalte 8000 dollar i skolepenger. Andriasa. "Andriasa" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 50-70 millimeter), lysbrune svermere. Forvingens spiss og bakhjørne er spisse. Forvingen er lysbrun med noen mørkere tverrbånd, bakvingen ensfarget lysbrun. Levevis. Larvene lever på planter i familien Bignoniaceae. Henry Février. Henry Février (født i Paris; død samme sted) var en fransk komponist. Liv og virke. Février studerte ved Conservatoire de Paris med, Massenet og Fauré. Han tok også privattimer hos. Février komponerte lieder, pianomusikk og kammermusikalske verk, men det var som opera- og operettekomponist han gjorde seg mest bemerket. Kjente operaer er "Le Roi aveugle" (1906), ' (1909), "Carmosine" (1913), (1919), "La Damnation de Blanchefleur" (1920), "L'Île désenchantée" (1925), "Oletta, la fille du Corse" (1927), "La Femme nue" (1929) og "Sylvette" (1932). Sistnevnte er en operette skrevet i samarbeid med. Arkitekten var Henry Févriers far, og han selv var far til pianisten, stefar til filmregissøren og manusforfatteren og bestefar til komponisten Isabelle Aboulker. Carthage (Illinois). Carthage er en by i Hancock County, Illinois i USA. Byen er administrasjonssenter for Hancock County, og hadde, ved folketellingen i 2000, 2725 innbyggere. Carthage er mest kjent for å bære byen hvor Joseph Smith ble drept i 1844. Beaglekanalen. Beaglekanalen er et 240 km langt sund som går på tvers gjennom øygruppen Ildlandet fra Atlanterhavet til Stillehavet. Kanalen skiller (Ildlandet) Storøya fra flere mindre øyer som Picton, Lennox og Nueva, Gableøya, Navarinoøya, Hosteøya, Londonderryøya, O'Brienøya og Stewartøya. Den østlige delen av kanalen utgjør landegrensen mellom Chile og Argentina mens den vestlige delen hører til Chile. Beaglekanalen, Drakestredet og Magellanstredet er tre mulige ferdsalternativ for skip i trafikk mellom Atlanterhavet og Stillehavet uten å runde Kapp Horn. Av disse er Drakestredet det bredeste og dermed den mest brukte. Beaglekanalen er bare 5 km bred på det smaleste. Kanalen strekker seg fra øya Nueva i øst til Cookbukta i vest. Den sørvestlige delen går mellom Hosteøya og Gordonøya før kanalen munner ut i Cookbukta. Den nordvestlige delen går inn i Darwinsundet mellom Gordonøya og Storøya. Darwinsundet knytter seg til Stillehavet via to kanaler: O'Brienkanalen og Ballenerokanalen, som går på hver sin side av O'Brienøya. Kanalen har blitt oppkalt etter skipet HMS «Beagle» som drev hydrografisk utforsking av området fra 1826 til 1830. Skipet ble senere kjent for Charles Darwin som ble med skipet fra 1833. Solar Orbiter. Solar Orbiter er en ubemannet europeisk romsonde for undersøkelser av solen og solvinden med en planlagt oppskytning i 2017. Beslutningen om å satse på Solar Orbiter ble tatt i oktober 2011. Prosjektet skal gjennomføres av ESA i samarbeid med NASA. ESA har ansvaret for romfartøyet og alle operasjoner i rommet, mens NASA planlegger å stå for oppskytningen med en Atlas V-rakett fra Cape Canaveral. Disse spørsmålene skal undersøkes med de ti instrumentpakkene ombord. Fire av disse måler solvindens egenskaper på stedet, mens de seks andre er ulike typer avbildende instrumenter for fjernanalyse av solen. Et av instrumentene ombord For å i detalj kunne følge fenomen på solen, og hvordan de påvirker solvinden, er det planlagt å gå så nær solen som 0,3 AE – det vil si omtrent samme avstand som planeten Merkur ligger på. For å klare varmen så nær solen monteres det varmeskjold foran fartøyet. For å komme i denne banen kreves det flere forbiflyvninger av Venus og jorden, noe som gjør at målinger nærmest solen først påbegynnes i 2020. Hansa-Brandenburg W.33. Hansa-Brandenburg W.33 var et tysk toseters, enmotors, lavvinget monoplan sjøfly. Det var konstuert og utviklet av Hansa und Brandenburgische Flugzeugwerke. Flyet ble konstruert av Ernst Heinkel, som den gang var ansatt ved Hansa-Brandenburg. Det gikk inn i aktiv tjeneste fra 1918, men bare seks eksemplarer ble bygd før slutten av første verdenskrig. Flyet viste seg å være meget vellykket og produksjonen fortsatte utover 1920-tallet. Det ble også eksportert til flere europeiske land. I 1921 kjøpte Norge og Finland lisens for produksjon. Marinens flyvebaatfabrikk begynte straks bygging av de første flyene, som sto ferdig året etter, og de ble tatt i bruk av Marinens flygevåpen som rekognoseringsfly. Foruten tjenesten i Marinen var flyene med på mange spektakulære ekspedisjoner. Den 12.juli 1922 startet løytnantene Hjalmar Riiser-Larsen og Finn Lützow-Holm med hvert sitt W.33 fra Horten. På 15 dager hadde de gjort reisen tur-retur Kirkenes rundt kysten – en stor prestasjon for sin tid. I 1928 ble to W.33 og en Sopwith Baby sendt til Svalbard for å delta i søket etter Umberto Nobile og hans mannskap. Senere deltok de også i søket etter Roald Amundsen og «Latham». På slutten av 1920-tallet var flyene blitt umoderne, og de ble etter hvert utfaset etter at M.F.11 kom i produksjon. Aleksandr Medved. Aleksandr Vasiljevitsj Medved (født 16. september 1937 i Bila Tserkva, navnet "Medved" betyr «bjørn») er en tidligere sovjetisk/hviterussisk bryter. Han er ansett som en av de beste fristil-bryterne gjennom alle tider. Han ble den første til å vinne tre olympiske gull i fristil-bryting. FILA anerkjenner han som den fremste bryteren i det 20. århundre innen fristil bryting (med Aleksandr Karelin som den største i gresk-romersk stil). Han har senere skrevet bøker om idretten. Ettermæle. Medved er en av de mest kjente sovjetiske utøverne og frem til i dag fortsetter han å inspirere andre. Han var flaggbærer for Hviterussland i OL ved flere anledninger og han bar også flagget under OL i 2004. Han avla også dommereden under Sommer-OL 1980. Lophostethus. "Lophostethus" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. Store til meget store (vingespenn opptil 150 millimeter), lysbrune svermere. Forvingen har taggete ytterkant, i midten med et bredt, mørkt tverrbånd som smalner mot bakkanten, noen ganger når det ikke bakkanten og danner en trekantet flekk. På tverrbåndet sitter en eller to små, hvite flekker, den største av disse er mer eller mindre T-formet. Det er også et mørkt felt omtrent midt på ytterkanten. Bakvingen er lysbrun. De grønne larvene er uvanlige ved at de har mange lange, svarte "pigger" (egentlig kjøttfulle utvekster som "piggen" på bakkroppen) stredt over hele kroppen - dette er ganske sjelden hos svermere. Levevis. Larvene kan leve på mange ulike busker og trær, blant andre i morbærfamilien og kattostfamilien. Utbredelse. Slekten er utbredt i Afrika, "L. dumolinii" over store deler av kontinentet inkludert Madagaskar, "L. negus" bare i høylandet i Etiopia. Coequosa. "Coequosa" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. Store til meget store (vingespenn opptil 130 millimeter), lysbrune svermere - denne slekten hører til blant de aller største svermerne og er de største i Australia. Forvingen er lyst brunlig med et stort, mer eller mindre trekantet, mørkere felt midt på forkanten. Bakvingen er enten guloransje med mørk bakkant ("C.australasiae") eller brunsvart med lysere ytterkant ("C. triangularis"). Levevis. Larvene lever på eukalyptus eller på busker og trær i familien Proteaceae. De har små, kjegleformede hoder, men to påfallende, øyelignende knøler på bakenden som ved siden av formen gjør at denne ligner mye på et hode - det er lett å tolke denne larven bak-frem. Den mangler "hornet" på bakkroppen som de fleste svermerlarver har. Degmaptera. "Degmaptera" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 40-80 millimeter), lyst brunlige svermere. Forvingene er tydelig sigdformede, og bakkanten er sterkt innbuktet innefor bakhjørnet ("tornus") slik at dette blit kraftig utstående. Levevis. Larvene har blitt funnet på trær i eikeslekten. Disse svermerne lever i høytliggende eikeskoger. Antonio de Ulloa. Antonio de Ulloa (født 12. januar 1716 i Sevilla, død 3. juli 1795 på Isla de Leon i Cádiz) var en spansk general, oppdagelsesreisende, forfatter og astronom. Han var den første som oppdaget grunnstoffet platina. Ulloa gikk inn i den spanske marinen og var løytnant da han i 1734, etter oppdrag fra den spanske regjering, deltok i den franske landmålingsekspedisjonen sammen med blant annet Pierre Bouguer og Charles Marie de La Condamine til Peru. Deretter reiste han frem til 1744 gjennom de spanske besittelser i Sør-Amerika. Han bidro til å forberede kystområdene på et mulig britisk angrep. På returen fra Amerika ble han tatt til fange av britene og ført til London. Her kom han raskt i kontakt med britiske vitenskapsmenn og ble snart løslatt. Han ble deretter opptatt som Fellow of the Royal Society. Han reiste til en rekke av de europiske landene og besøkte Stockholm i 1751, hvor han ble innvalgt som en av de utenlandske lederen i Vetenskapsakademien. Han forsøkte å bistå det spanske næringsliv, særskilt innen ullindustrien og kvikksølvproduksjon og med fullførelsen av havnebassengene i byene Cartagena og Ferrol. I 1766 var han tilbake i Amerika og ble guvernør over Louisiana, men ble etter kort tid tilbakekalt og overtok som generaldirektør for den spanske marinen som han forlot i 1780 Advanced Composition Explorer. Advanced Composition Explorer ble skutt opp 25. august 1997 fra startplate 17A. Advanced Composition Explorer (ACE) er en satellitt skutt opp av NASA i 1997 med formål å gi uavhengige målinger av solvinden. ACE ligger i en bane nær Lagrange-punktet L1, som ligger mellom solen og jorden – ca. 1,5 millioner km fra jorden, eller ca. 1 % av avstanden til solen. Siden solvindens hastighet typisk er ca. 350 km/s ser ACE de forholdene som om noen timer vil råde på jorden, og som dermed har betydning for romværet og jordens magnetosfære. ACE har derfor en stor betydning for romværets prognoser og forskningen på magnetosfæren. Dataene fra ACE er normalt tilgjengelige på internett i løpet av noen timer. Space Weather Prediction Center. Space Weather Prediction Center (SWPC), tidligere "Space Environment Center" ("SEC"), er et laboratorium og servicesenter for National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) beliggende i Boulder i Colorado. SWPC overvåker kontinuerlig og gir prognoser for jordens rommiljø ved å gi informasjon om forholdet mellom solen og jorden. SWPC er den offisielle kilden til romværvarsler for USA. Reuven Ramaty High Energy Solar Spectroscopic Imager. En kunstners fremstilling av RHESSI som observerer solen Reuven Ramaty High Energy Solar Spectroscopic Imager (RHESSI, eller sjeldnere Explorer 81 eller opprinnelig High Energy Solar Spectroscopic Imager eller HESSI) er det sjette oppdraget i rekken av NASAs Small Explorer-oppdrag (også kjent som SMEX). RHESSI ble skutt opp 5. februar 2002 med hovedmål å utforske den grunnleggende fysikken i partikkelakselerasjon og frigjøringen av eksplosiv energi i solstormer. James Cooks første reise. James Cooks første reise (1768–1771) var en felles ekspedisjon ledet av James Cook med HMS "Endeavour", for Royal Navy og Royal Society til det sydlige Stillehav. Den var den første av tre stillhavsekspedisjoner der Cook var kommandant. Formålet med denne første ekspedisjonen var i 1769 å observere Venuspassasjen den 3–4. juni det året. Videre å søke bevis for påstanden "Terra Australis Incognita", «det ukjente landet i syd». Historie. Reisen kom i stand etter pålegg av kong Georg III og ble ledet av løytnant James Cook, som da var junioroffiser med kunnskaper innen kartografi og matematikk. Avreisen var fra Plymouth i august 1768, hvor de krysset Atlanterhavet og rundet Kapp Horn før de fortsatte videre til Tahiti tidsnok til å kunne gjennomføre sine observasjoner av Venuspassasjen. Deretter la Cook kursen mot sør til store områder som ikke var kartlagt i Huahine, Bora Bora og Raiatea for å hevde disse som britiske territorier. Han misslyktes i et forsøk på å landsette på øya Rurutu. I september 1769 nådde de New Zealand som den andre europeisk ekspedisjon etter Abel Tasman kom i land 127 år tidligere. De påfølgende seks måneder brukte Cook og hans mannskap til å kartlegge New Zealands kystområder før de satt kurs ut i åpen sjø med vestlig kurs. I april ble de dermed de første europeere som nådde Australias østkyst og landet på det stedet som i dag er kjent som Botany Bay. Dieter Hoeneß. Dieter Hoeneß (født 7. januar 1953 i Ulm) er en tidligere tysk fotballspiller. Uli Hoeneß er hans ett år eldre bror. Rhodambulyx. "Rhodambulyx" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. Store (vingespenn 90-120 millimeter), rødbrune til gråbrune svermere med spisse forvinger. Hannens antenner er noe kamformede. Kroppen er forholdsvis liten sammelignet med de store vingene. Forvingen har mer eller mindre tydelige, mørkere tverrbånd, ellers er de uten påfallende fargetegninger. Levevis. Artene lever i fjellområder. Til tross for at de er store og oppsiktsvekkende synes svært lite å være kjent om biologien deres. Utbredelse. Slekten er kjent fra Kina og det nordlige Thailand. Solar Probe Plus. En kunstners fremstilling av NASAs Solar Probe Plus Solar Probe Plus eller Solar Probe+, tidligere NASA Solar Probe, er en planlagt robotsonde for å sondere solens ytre korona. Sonden vil gå så nær som 8,5 solradier (0,034 AE eller 5,9 millioner kilometer) over solens 'overflate' (fotosfære). PICARD. PICARD er en satellitt dedikert til samtidige målinger av den absolutt totale og den spektrale irradiansen på, diameteren og formen på solen og å sondere solens indre ved helioseismologiske metoder. Målinger som hentes inn under oppdraget vil gjøre det mulig å studere variasjoner som en funksjon av solaktiviteten. PICARD ble skutt opp sammen med Prisma-sonden 15. juni 2010 fra Dombarovsky nær Yasny i Russland. Eliseu dos Santos. Eliseu dos Santos (født 15. november 1976) er en brasiliansk handikappet bocciaspiller, som konkurrerer i klassen BC4, som er en av klassene for utøvere med alvorlige funksjonshemminger, som ryggmargsskade, duchennes muskeldystrofi eller tetraplegia, men ikke cerebral parese. Han begynte med boccia i 2005. Karriere. I 2005 kom han på 7. plass ved det panamerikanske mesterskapet i boccia. Hugo Llancafil vant BC4-klassen i dette mesterskapet. Året etter kom han på 7. plass ved VM i boccia. Bruno Valentim vant VM-gull i klassen BC4. Ved VM i 2007 fikk han sølv, bak Yuk Wing Leung. Ved Paralympiske sommerleker 2008 fikk han to medaljer. Individuelt fikk han bronse, bak Dirceu Pinto og Yuk Wing Leung. I tillegg fikk han gull i parkonkurransen, sammen Dirceu Pinto. Han fikk bronse ved VM i boccia 2010 (CPISRA Boccia World Championships), bak Dirceu Pinto og Stephen McGuire, og i 2011 kom han på 1. plass i klassen BC4 ved CPISRA Boccia World Cup 2011. Dos Santos kom på 7. plass ved Parapanamerikanske leker i 2011 (Parapan American Games). Ved utgangen av 2011 var han rangert som nummer 1 i verden i sin klasse. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London fikk han bronse individuelt i klassen BC4. Han tapte 2-4 for Dirceu Pinto i semifinalen, men slo Stephen McGuire 5-3 i bronsefinalen. I lagkonkurransen fikk han gull, sammen Dirceu Pinto. De slo Tsjekkia 5-3 i finalen. Afroclanis. "Afroclanis" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 50-70 millimeter), brunlige svermere. I motsetning til mange andre Smerinthinae har disse artene en velutviklet, lang sugesnabel. Forvingene er brunlige med en mørkere spiss, "A. neavei" har også et mørkt tverrbånd i midten, bakvingene rødaktige eller rødbrune. Levevis. Disse artene lever på savanner og i tørre skoger dominert av slekten "Brachystegia" (såkalt miombo-skog). Utbredelse. Slekten er utbredt i det sørlige og østlige Afrika. Interface Region Imaging Spectrograph. IRIS (Interface Region Imaging Spectrograph) Interface Region Imaging Spectrograph (eller IRIS) er en planlagt romsonde for å observere solen. Romsonden er en del av NASAs Small Explorer-program for å undersøke de fysiske forholdene på solen, spesielt kromosfæren. Romsonden er planlagt skutt opp 1. desember 2012 med en Pegasus. Så fort den kommer i bane vil den bli styrt av Lockheed Martin Solar and Astrophysics og NASA Ames Research Center. Private merker. Private merker (også ofte kalt Butikkmerker) blir ofte produsert av et annet selskap enn de som tilbyr det private merket. Private merker finnes i en rekke ulike industrier fra mat til kosmetikk til web-løsninger. De er ofte posisjonert som et lav-kost alternativ til regionale, nasjonale eller internasjonale merker, selv om noen nye private merker har blitt posisjonert som et "premium" merke for å konkurrere med eksisterende kjente merkevarer. Menys «Jacob's utvalgte» er et slikt premium-produkt. Billigalternativene i matvarebutikkene ligner ofte på merkevarelederen i sin kategori både i farge og utforming, men har en emballasje som blir oppfattet som «billig». I Norge finnes blant annet følgende Private merker: First Price, Coop, Landmark og Rema 1000 Malgassoclanis. "Malgassoclanis" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 45-60 millimeter), forholdsvis spinkle svermere. Forvingen er nokså variabel i formen, kan være tilspisset eller avrundet med jevn eller hakkete ytterkant. Den er lysbrun med mer eller mindre tydelige, mørkere tverrbånd ("M. delicatus") eller lysgrå med tynne, bølgete, mørkere tverrstreker ("M. suffuscus"). Bakvingen er brungul hos "M. delicatus", lysgrå hos "M. suffuscus". Coenotes. Coenotes er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 50-70 millimeter), lyst grå svermere. De mangler påfallende tegninger bortsett fra på bakkroppen, som er mønstret i lysgrått og svart. Levevis. Artene lever i tørre områder der larvene kan leve på en rekke ulike busker og trær fra forskjellige plantefamilier. Utbredelse. Slekten er utbredt i Australia og på de nærliggende Tanimbar-øyene. Batocnema. "Batocnema" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 70-80 millimeter), slanke svermere (tegningen i taksoboksen viser arten mye tykkere enn den vanligvis virker). De er kontrastrikt farget - forvingene er beige til lysbrune med mørke (brunsvarte eller mørkt grønnlige) flekker - "B. africanus" har to flekker langs vingens forkant og en eller to langs bakkanten, "B. coquerelii" har fire langs forkanten og to markerte flekker langs bakkanten. Bakvingen er gulgrå til brungul. Levevis. Artene lever på savanner og åpen savanne. Larvene kan leve på planter i slekten "Sclerocarya" (Anacardiaceae). Utbredelse. "Batocnema africanus" er utbredt i det sørlige og østlige Afrika, mens "B. coquerelii" forekommer på Madagaskar, Komorene og Aldabra. Amplypterus. "Amplypterus" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. Store (vingespenn 110-168 millimeter), langvingede, brunlige svermere. Forvingene er lyst brunlige med en brunsvart skråstripe litt utenfor midten, øyeflekker ved bakhjørnene og noen andre mørke tegninger. Bakvingene er rosa med mørkere tverrbånd. Levevis. Larvene kan leve på mange ulike busker og trær. Utbredelse. Slekten er utbredt fra India i vest til Sulawesi i øst. WIND. Den første av NASAs Global Geospace Science-program Wind er en satellitt skutt opp av NASA 1. november 1994 fra oppskytningsplatform 17B ved Cape Canaveral Air Force Station (CCAFS) i Merritt Island i Florida. Satellitten ble skutt opp med en McDonnell Douglas Delta II 7925-10–rakett. WIND ble designet og produsert av Martin Marietta Astro Space Division i East Windsor Township i New Jersey. Satellitten er en spinnstabilisert sylindrisk satellitt med en diameter på 2,4 m og en høyde på 1,8 m. Satellitten ble utplassert for å studere radioen og plasmaen som oppstår i solvinden og jordens magnetosfære, før solvinden når jorden. Det opprinnelige oppdraget var å gå i bane rundt Lagrange-punktet L1, men dette ble utsatt da SOHO og ACE-fartøyene ble sendt til samme sted. WIND har befunnet seg ved L1 siden 2004 og er per november 2011 forsatt i drift. Trogolegnum pseudambulyx. "Trogolegnum pseudambulyx" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. En stor, brunlig svermer med sterkt reduserte munndeler. Forvingen er lysbrun, tydelig sigdformet og med ujevn ytterkant, bakkanten er noe innbuktet innenfor bakhjørnet. Vingen er uten tydelige tegninger bortsett fra et kort, brunt tverrbånd nær roten. Bakvingen er rosa. Utbredelse. Arten er utbredt i Mexico. Kristin Ørmen Johnsen. Kristin Ørmen Johnsen kommer fra Konnerud i Drammen, Buskerud. Har siden 2004 vært rektor ved Høgskolen i Buskerud. Hun har vært dekan ved Avdeling for helsefag ved Høgskolen i Buskerud og i perioden 1997 - 2001 var hun prorektor ved høyskolen. Kristin Ørmen Johnsen har embetseksamen i sykepleievitenskap, og har ledet nasjonale og internasjonale prosjekter innenfor sitt fagfelt. Hun har vært tilknyttet Universitetet i Oslo, Institutt for sykepleievitenskap som amanuensis, og var frem til høsten 2000 hovedfagsoppgaveveileder ved instituttet. I årene 2000 - 2001 var hun leder for Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanningene. Hun har vært formann i Drammen Unge Høyre, og representert Høyre i bystyret og formannskapet i Drammen. Hun var også statssekretær for Erna Solberg i Kommunaldepartementet fra 2001 til 2004. Hun har vært nestleder for Rikshospitalets styre. Hun var nestleder i styret for Helse Sør fra 2004 til 2006. Hun er medlem i styret for Center of Expertise - Systems Engineering på Kongsberg, styret i Strømsgodset Idretsforening og Vestre Viken HF, for å nevne noen. Hun er Buskerud Høyre sin 3. kandidat til Stortingsvalget i 2013. Solar Sentinels. Solar Sentinels er et romfartsoppdrag for å studere solen under solmaksimum, det siste før begynnelsen av Orion-programmet. Seks romfartøyer vil bli skutt opp, for så og deles inn i tre grupper. Solar Sentinels er en del av NASAs program Living With a Star. Lanquín. Lanquín er en kommune i Alta Verapaz, Guatemala og ligger 380 meter over havet. Innbyggertallet er 16 500 mennesker hvorav mange er etterkommere av Q'eqchi' Mayaene. Lanquín dekker et området på 208 km². Et stor grotteformasjon, kjent som «Grutas de Lanquín» ligger ca 1 km fra byen, og 11 km sør for Lanquín ligger elven Cahabón, og det naturlige monumentet Semuc Chempey. Lanquín blir ofte brukt som utgangspunkt for turer til Semuc Chempey. Akbesia davidi. "Akbesia davidi" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 60-70 millimeter), kraftig, grønnlig svermer. Forvingen er litt tilspisset, brunlig grønn med et bredt, mørkere tverrbånd når roten, et blekt bånd utenfor dette og en trekantet, mørkere flekk ved vingespissen. Bakvingen er oransje med mørk ytterkant. Levevis. Arten lever i buskmark og tørr skog. Larvene utvikler seg på pistasj-trær ("Pistacia" spp., Anacardiaceae), kanskje også andre arter i samme familie. De voksne svermerne tar ikke næring til seg, men kan drikke vann. Utbredelse. Arten er utbredt fra det sørlige Tyrkia i vest til Afghanistan i øst. Bolekhiv. Bolekhiv (ukrainsk Болехів; polsk "Bolechów"; jiddisk באלעכאב) er en by i Ivano-Frankivsk oblast (provins) i Ukraina. Byen har innbyggere (2012). Malcolm Macdonald. Malcolm Ian Macdonald (født 7. januar 1950), også kjent som Supermac, er en engelsk tidligere fotballspiller. Han spilte blant annet for Luton Town FC, Newcastle United FC og Arsenal FC. Det er imidlertid som Newcastle-spiller han er mest kjent, en klubb hvor han scorte 95 mål på 187 seriekamper. I sin hjemmedebut for Newcastle, scorte Supermac et hat-trick mot Liverpool FC, og sikret med det 3–2 seier. På motstanderlaget var det en ung spiller med navn Kevin Keegan som fikk sin debut. Macdonald ble solgt til Arsenal i 1976, etter en rekke krangler med Newcastle-manager Gordon Lee. Han fortsatte scoringsformen for Arsenal, og scorte 57 mål før han i begynnelsen av 1978/1979-sesongen begynte å få alvorlige kneproblemer. I en alder av 28 år ble han tvunget til å legge opp på grunn av sine vedvarende kneskader. Nespresso. Nespresso, eller "Nestlé Nespresso S.A.", har hovedkontor i Lausanne, Sveits og er et datterselskap av Nestlé. Selskapet er aktivt i markedet for porsjonert kaffe og tilbyr maskiner som bruker kaffekapsler i aluminium, samt tilbehør. Nespresso gikk inn i det norske markedet i 2003 og første "Nespresso Boutique" i Norge åpnet dørene 13. januar 2009. Nespresso er sammensatt av ordene "Nes"tlé og "espresso". Historie. Idéen til Nespresso dukket opp i 1970, og Nestle anså markedet som potensielt ganske lønnsomt. Det første patentet ble søkt på 1970-tallet. Systemet ble først kommersialisert i 1986 da datterselskapet til Nestlé, "Nespresso SA", ble etablert i Vevey i Sveits. Samme år gikk selskapet inn i sin første kontrakt med Turmix om produksjon av maskiner. I starten distribuerte Nespresso kun kapslene sine i B2B-segmentetet (hoteller, kontorer, osv), men salget gikk dårlig. I 1988 - under den nye administrerende direktøren i Nespresso Jean-Paul Gaillard, begynte Nespresso å satse på B2C-segmentet (private konsumenter), med betydelig suksess. Nespresso etablerte seg først i Sveits, Frankrike, Japan og USA, og er i dag etablert i mer enn 50 land. I 2005, lanserte Nespresso den første av en rekke reklame kampanjer med George Clooney, og i 2008 var også John Malkovich med i en reklame. Produkt. Nespresso kapsler blir laget av et aluminiums ark dekket av en tynn film på innsiden for å hindre kontakt mellom kaffen og aluminiumen. Når kapselen blir satt inn i maskinen blir toppen av kapselen perforert. Når maskinen er aktivert blir vann pumpet og varmet før det treffer kapselen under høyt trykk (19 bar). Kaffen i Nespresso kapslene er blandinger basert på robusta og arabica i ulike blandingsforhold, i 8 - 16 faste varianter. Mange av Nespresso´s patenter går ut i 2012 og flere konkurrenter er i prosessen med å utvikle kompatible kapsler. Kompatible kapsler. I mars 2010 uttalte Jean-Paul Gaillard, selskapets administrerende direktør fra 1988 til 1997, at en svakhet i et av Nespresso´s patenter gjorde det mulig for konkurrenter å lansere kompatible kapsler. I Frankrike lanserte både Casino og Sara Lee kompatible kapsler. Nespresso bestemte seg i juni 2010 for å stille Sara Lee for retten for ulovlig etterligning og vant saken. Ifølge den regionale retten i Düsseldorf, Tyskland er det ikke brudd på patenter når en forbruker bruker kapsler fra andre produsenter fordi kapslene ikke kan bli sett på som nøkkelen til Nespresso maskiner og oppfyller ikke kravene til en innovasjon. Som følge av Nespresso´s patenter må konkurrentene unngå alle detaljer som direkte kopierer Nespresso´s kapsler ved å for eksempel bruke andre materialer enn aluminium. Forretningsmodell. Konseptet (maskin, kapsler, service) er beskyttet av "70" patenter (det vil si til sammen "1 700" registeringer i alle land der Nespresso er representert), og de første går ut i 2012. Disse patentene har ført til en forretningsmodell som har utestengt all konkurranse. Inntil disse patentene går ut, har Nespresso maskiner kun vært mulig å bruke med selskapets kaffekapsler. Kundene kan derfor kun kjøpe kaffe hos Nespresso. Dette systemet minner om forretningsmodellen brukt av produsenter av printere. Forretningsmodellen gjør det mulig for Nespresso å inneha 7 % av fersk kaffe markedet i verdi selv om de kun innehar 1 % av markedet i volum i vest Europa. Videre har Nespresso bruttomarginer på nærmere 85%, sammenlignet med mellom 40% og 50% hos vanlige filter kaffe merker. Miljøpåvirkning. Kapslene er mulig å resirkulere, men dette blir sjelden gjort i praksis. I 2006 ble 50 % av kapslene i Sveits og Tyskland resirkulert ifølge selskapet. Andelen resirkulert aluminium i kapslene er ifølge Nespresso ukjent. I 2009 lanserte selskapet "Ecolaboration" programmet for promotere Nespresso´s satsing på bærekraftig innovasjon. Nespresso tilbyr også mulighet for resirkulering av kapsler i Norge med returpunkter i Nespresso boutiquene. Til forskjell fra kapslene i B2C markedet som nesten utelukkende er laget av aluminium (1,7 g per kapsel) og kaffe (5-7 g per kapsel), er det ikke mulig å resirkulere Nespresso Pro kapsler: de er laget av en blanding av plastikk og aluminium. Lagene av materialer er sveiset sammen og kan derfor kun brennes. Dette har fått WWF og andre organisasjoner til å uttale at kaffe i løsvekt fortsatt er den mest fornuftige innkjøpsløsningen. Piura. Piura er en by nordvest i Peru. Den er hovedbyen i Piuraregionen og Piuraprovinsen. Byen hadde innbyggere ifølge folketellingen i 2007. Det var her den spanske conquistadoren Francisco Pizarro grunnla den første spanske byen i Sør-Amerika, "San Miguel de Piura", i 1532. Piura erklærte sin selvstendighet den 4. januar 1821. Skihopping i Slovenia. Skihopping i Slovenia er i dag (2012) for mange synonymt med skiflygingsbakken i Planica, der det er satt en rekke verdensrekorder i skiflyging. Men mindre hoppanlegg finnes også andre steder i landet, og som alpenasjon har Slovenia lange og stolte skihopptradisjoner, skjønt de virkelig gode prestasjonene først har kommet de siste 30 årene. Slovenia var totalt dominerende innen skihopping i Jugoslavia, som landet utgjorde en del av fra 1918 til 1991, selv om det også fantes begrenset skihoppaktivitet i flere av de andre jugoslaviske delrepublikkene. Historie. Skiløping i Krain, nordvest i det som i dag er Slovenia, ble beskrevet så tidlig som i 1689 av greve Valvasor. Den første slovener som hoppet på ski påstås å ha vært den senere kjente ingeniøren Stanko Bloudek, som i 1912 eksperimenterte med hopping i Trutnov i det daværende Böhmen. I 1921 ble det første uoffisielle slovenske og jugoslaviske mesterskapet i skihopping arrangert i en liten bakke i Bohinj. Jože Pogačar vant og satte den første slovenske lengderekorden med 9,5 meter. Skiløperen Tomaž Godec tok i 1927 initiativ til å få bygd en større hoppbakke i Bohinj. Bakken Hansenova skakalnica fikk navn etter konstruktøren, den norske hopperen og ingeniøren Torleif Tunold Hansen, og han gjorde selv det første hoppet da bakken ble åpnet i 1930. Flere slovenske rekorder ble satt der, sist i 1932, da Franc Palme strakk seg til 43 meter. Planica. Skiflygingsbakken i Planica, mars 2009 Planicas æra som viktig skihoppsenter begynte i 1933, da den første skiflygingsbakken ble bygd. Den var kontruert av Stanko Bloudek, og byggingen ble ledet av Ivan Rožman. Bakken, kalt Velikanka, ble åpnet i 1934, og allerede i det første internasjonale rennet samme år ble det oppnådd gode lengder. Under treningshopping med toppfart etter rennet satte Birger Ruud (Norge) den første verdensrekorden med 92 meter. Etter utbygging i 1934 og 1935 ble det satt nye verdensrekorder. 15. mars 1936 ble østerrikske Sepp Bradl den første til å stå på et hopp over 100 meter da han landet på 101 meter i Planica. Kjempebakken i Planica var imidlertid ikke ukontroversiell. Under rennet i 1936 forbød Norges Skiforbund de norske deltakerne å hoppe, og kort tid etter ble bakken stengt en tid av FIS, fordi den var større enn maksimalgrensene FIS hadde satt. Skiflygingsbakken og de mindre bakkene i Planica ble satt i stand igjen etter 2. verdenskrig, og fra 1951 tillot FIS skiflyging offisielt. I 1948 ble verdensrekorden flyttet til 120 meter av Fritz Tschannen (Sveits). Selv om det i årene som fulgte ble holdt skiflygingsuker og andre hopprenn med jevne mellomrom, tillot ikke terrenget at skiflygingsbakken kunne utvides noe særlig mer, og som verdensrekordarena falt Planica i skyggen av de nye skiflygingsbakkene i Oberstdorf, Bad Mitterndorf (Kulm) og Vikersund. I 1968 konstruerte brødrene Lado og Janez Gorišek en ny skiflygingsbakke ikke langt unna den gamle bakken. Den nye kjempebakken, nå kjent som Letalnica, ble tatt i bruk under skiflygingsuka i 1969 og satte Planica øyeblikkelig på kartet igjen, da det ble satt fem verdensrekorder i løpet av tre dager. I 1972 ble det første verdensmesterskapet i skiflyging arrangert der. Fram til 2012 er VM i skiflyging blitt arrangert seks ganger i Planica, i 1972, 1979, 1985, 1994, 2004 og 2010. Fra 1987 til 2005 ble alle verdensrekorder i skiflyging satt i Planica. Første stående hopp over 200 meter ble gjort der av Toni Nieminen (Finland) i 1994. Den foreløpig siste verdensrekorden, 239 meter av Bjørn Einar Romøren (Norge) i 2005, sto i seks år inntil den ble slått av Johan Remen Evensen i Vikersund i 2011. Med unntak av årene som stedet har hatt VM i skiflyging, er avslutningsrennene i verdenscupen blitt arrangert fast i Planica siden 1997. Den gamle skiflygingsbakken i Planica ble modernisert noe og fortsatte som storbakke fram til 1998, med blant annet verdenscuprenn. Etter at ovarennet falt sammen i 2001 lå bakken ubrukt til 2011, da det ble startet ombygging for å lage et topp moderne anlegg med storbakke K125 og normalbakke K95. Det nye anlegget sto ferdig høsten 2012. Planica var kandidat til ski-VM 2017, men tapte avstemningen mot Lahti, som fikk mesterskapet. Også den gamle normalbakken i Planica, Normalna Bloudkova skakalnica, hadde jevnlig internasjonale renn fram til 2000-tallet, deriblant flere verdenscuprenn på 1980- og 90-tallet. Renn for kvinner ble arrangert der i 2003 (FIS-renn) og 2005 (kontinentalcup). Hopprennene under junior-VM i 2007 ble holdt i normalbakken i Planica, fordi det var snømangel i Tarvisio i Italia, som egentlig var arrangørsted for mesterskapet. Andre hoppsentere. Slovenias største hoppbakke utenom Planica er K100-bakken Bauhenk i Kranj, som ble åpnet i 2004. Den ble brukt under junior-VM 2006, og hadde samme år renn i Sommer Grand Prix. Et verdenscuprenn i desember 2007 måtte avlyses på grunn av snømangel. Renn for kvinner i kontinentalcupen og fra 2012 verdenscupen er blitt holdt årlig siden 2006 i K85-bakken Logarska Dalina i Ljubno. K85-bakker finnes også i Velenje (sommerkontinentalcup menn senest i 2010) og Mislinja (kontinentalcup menn 2002). Vinter-universiaden (studentlekene) 2013 var opprinnelig tildelt Maribor, der det var planer om å bygge et hoppanlegg med stor- og normalbakke, men økonomiske problemer gjorde at slovenerne måtte si fra seg mesterskapet, som i stedet blir holdt i Trentino i Italia. Skihoppere. Fram til begynnelsen av 1980-tallet nådde slovenske (jugoslaviske) skihoppere sjelden opp på resultatlistene i internasjonale mesterskap og andre viktige renn. Til tross for at landet lenge hadde den største skiflygingsbakken i verden, har bare én slovener satt verdensrekord i skiflyging. Jože Šlibar satte verdensrekord med 141 meter i 1961, men den rekorden ble satt i Oberstdorf i Tyskland, ikke hjemme i Planica. Av de beste plasseringene før 1980 kan nevnes at Bine Rogelj ble nummer 10 sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka 1953/54. I OL i Grenoble i 1968 ble Ludvik Zajc, senere norsk landslagstrener, nummer 9 i storbakken i Saint-Nizier. I OL i Sapporo i 1972 ble Danilo Pudgar nummer 8 i storbakken og Peter Štefančič nummer 10 i normalbakken. Peter Štefančič greide også 10. plass i VM i skiflyging i 1972. Jugoslavia og Slovenias første mesterskapsmedaljer for senior kom i OL i Calgary i 1988, der Matjaž Debelak tok bronsemedalje i storbakken og det jugoslaviske laget tok sølv i lagkonkurransen. Samme år tok Primož Ulaga sølv i VM i skiflyging i Oberstdorf, og han ble også nummer 3 sammenlagt i verdenscupen den sesongen. I 1991 ble Franci Petek verdensmester i storbakken i Predazzo. Urban Franc tok bronse i VM i skiflyging i Bad Mitterndorf i 1996. Primož Peterka vant både Hoppuka og verdenscupen sammenlagt i 1996/97, og verdenscupen på nytt i 1997/98. Slovenia tok bronse i lagkonkurransen i OL i Salt Lake City (Park City) i 2002. I 2003/04 ble Peter Žonta nummer 3 sammenlagt i Hoppuka. Landet fikk sin andre verdensmester i 2005, da Rok Benkovič vant VM-rennet i normalbakken i Oberstdorf. I det samme mesterskapet tok Slovenia også bronse i lagkonkurransen i normalbakke. En ny VM-bronse fulgte i lagkonkurransen i storbakke i Oslo i 2011. Robert Kranjec ble Slovenias første verdensmester i skiflyging da han vant i Vikersund i 2012. I det samme mesterskapet tok det slovenske laget bronse i lagkonkurransen. Eva Logar ble nummer 3 sammenlagt i kontinentalcupen for kvinner 2010/11. Blant kjente slovenske skihoppere bør også nevnes Vinko Bogataj. Han oppnådde aldri de aller beste plasseringene, men ble landskjent i USA etter at han hadde et spektakulært fall i skiflygingsbakken i Oberstdorf i 1970. TV-selskapet ABC viste rennet, og brukte senere fallet som et av flere eksempler på hell og uhell i sportens verden i åpningssekvensen til programmet Wide World of Sports. Under introduksjonen «the thrill of victory... and the agony of defeat» illustrerte Vinko Bogataj «the agony of defeat» helt til programmet ble nedlagt i 1998. Individuelle medaljevinnere. Inkluderer OL, VM, VM i skiflyging, Hoppuka og verdenscupen, samt kontinentalcupen for kvinner (til og med 2011). Junior-VM. I junior-VM har de slovenske hopperne siden tidlig på 1980-tallet markert seg enda mer enn i seniormesterskapene, særlig i lagkonkurranser. Bare én slovener er blitt juniorverdensmester individuelt - Nejc Dežman i 2012, da Slovenia for sikkerhets skyld vant dobbelt, med Jaka Hvala på andre plass. Slovenia ble juniorverdensmestere for lag i 1997, 2005 og 2007. Andre individuelle medaljer i junior-VM: Janez Štirn (bronse 1984), Damjan Fras (bronse 1991), Primož Peterka (sølv 1996), Rok Benkovič (sølv 2003), Jurij Tepeš (bronse 2005, sølv 2006) og Peter Prevc (sølv 2010). Andre medaljer i lagkonkurranse: Sølv 1989, bronse 1990, bronse 1996, bronse 2002, sølv 2003, sølv 2006, bronse 2010. Slovenske jenter har også tatt medalje i junior-VM. Maja Vtič tok bronse i 2007, Katja Požun bronse i 2008, og Špela Rogelj sølv i 2011. Det slovenske jentelaget tok bronsemedaljer i den første lagkonkurransen for jenter i 2012. Hoppbakkekonstruktører. Slovenia har hatt noen av verdens mest kjente og brukte hoppbakkekonstruktører. Stanko Bloudek konstruerte den første skiflygingsbakken i Planica, men tegnet også mange andre hoppbakker. Brødrene Lado (død 1997) og Janez Gorišek tegnet den nye skiflygingsbakken, som ble åpnet i 1969. De tegnet også blant annet OL-bakkene i Sarajevo, og Janez Gorišek har konstruert hoppanlegget i Erzurum i Tyrkia, som ble åpnet i 2010. Janez og sønnen Sebastian Gorišek laget bakkeprofilen til den ombygde Vikersundbakken, som sto ferdig vinteren 2011. Peru-Bolivia-konføderasjonen. Peru-Bolivia-konføderasjonen ble dannet i 1836. Delegater fra departementene Ayacucho, Arequipa, Cusco og Puno hadde da etablert en stat som ble kalt "Sør-Peru". Samtidig dannet departementene i nord i Peru en stat som ble kalt "Nord-Peru". Disse nydannede statene gikk siden sammen i en konføderasjon med Bolivia, som ble stadfestet den 1. mai 1837. Marskalk Andres Santa Cruz ble valgt for 10 år til å lede styret for konføderasjonen. En lovstiftende forsamling ble dannet med to kamre. Det ble fastsatt et flagg for konføderasjonen i rødt og med de tre statenes våpen på. Konføderasjonen ble tatt positivt imot av de amerikanske statene og den nydannede konføderasjonen var til fordel for begge statene som inngikk i den, ikke minst for Bolivia som på denne måten fikk en forbindelse til havet etter for en tid å ha vært avskåret fra det. Bare Chile motsatte seg konføderasjonen. Fra Chile ble det derfor sendt to ekspedisjoner for å gjenopprette den tidligere tilstanden. Men den første såkalte ekspedisjonen mislyktes og måtte kapitulere. Den andre ekspedisjonen steg i land i Ancon og klarte siden å okkupere Lima. Ekspedisjonen fikk en fientlig mottakelse av befolkningen og trakk seg da tilbake til Callejón de Huaylas. Marskalk Santa Cruz forsøkte å bekjempe de fientlige troppene, men ble beseiret i slaget ved Yungay den 20. januar 1839 og ble tvunget til å flykte fra landet. Føderasjonen mellom landene Peru og Bolivia hadde dermed endt, og den ble til slutt oppløst den 25 august 1839. Ambroise Thomas. Ambroise Thomas (født 5. august 1811 i Metz; død 12. februar 1896 i Paris) var en fransk komponist. Liv. Thomas ble i 1828 student ved Conservatoire de Paris, der han var elev av Friedrich Kalkbrenner, Victor Dourlen, Pierre Zimmermann og Jean-François Lesueur. Han vant i 1832 Prix de Rome med kantaten "Herman et Ketty" og oppholdt seg tre år i Italia. Deretter ernærte han seg som operakomponist i Paris. I 1871 ble han direktør ved konservatoriet i Paris. Ved siden av nitten operaer, hvorav ' og ' fikk mest suksess, komponerte Thomas en ballett, to kantater, et rekviem, kammermusikalske verk, motetter, canzoner og mannssangkvartetter. Republikken Nord-Peru. Republikken Nord-Peru var en av tre republikker, som utgjorde Peru-Bolivia-konføderasjonen i årene 1836-1839. Camaná (distrikt). Camaná er et distrikt i provinsen Camaná i regionen Arequipa i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 040201 og hovedstaden er Camaná. Valdagno. Valdagno er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Crespadoro. Crespadoro er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Recoaro Terme. Recoaro Terme er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. José María Quimper (distrikt). José María Quimper er et distrikt i provinsen Camaná i regionen Arequipa i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 040202 og hovedstaden er El Cardo. Distriktet ble opprettet den 3. november 1944. Torrebelvicino. Torrebelvicino er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Domenico Maggiotto. Domenico Maggiotto (født 1712 i Venezia, død 1794 i Venezia) var en italiensk kunstmaler. Han studerte under Giovanni Battista Piazzetta fra tiårs alder og var Piazzettas assisten frem til dennes død i 1754. Mariano Nicolás Valcárcel (distrikt). Mariano Nicolás Valcárcel er et distrikt i provinsen Camaná i regionen Arequipa i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 040203 og hovedstaden er Urasqui. Distriktet ble opprettet den 3. november 1944. Mariscal Cáceres (distrikt), Camaná. Mariscal Cáceres er et distrikt i provinsen Camaná i regionen Arequipa i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 040204 og hovedstaden er San José. Distriktet ble opprettet den 3. november 1944. Barbourion lemaii. "Barbourion lemaii" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. En stor (vingespenn ca. 100 millimeter), langvinget, brun svermer. Forvingene er markert sigdformede med jevn ytterkant, og bakkanten er tydelig innbuktet slik at bakhjørnet ("tornus") stikker ut. Vingen har tverrbånd i ulike sjatteringer av brunt og brunfiolett. Bakvingen er brun med to svarte flekker nær bakhjørnet. Levevis. Arten lever i høytliggende områder, over 2000 meter over havet. Ellers er lite kjent om biologien til denne arten. Utbredelse. Den er kjent fra det sørlige Kina og nordlige deler av Burma, Thailand og Vietnam. Valli del Pasubio. Valli del Pasubio er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Autódromo Juan y Oscar Gálvez. Bane 15, som inkluderer ei sløyfe rundt innsjøen, ble brukt i Formel 1 fra 1974 til 1981 Autódromo Juan y Oscar Gálvez (også kalt Autódromo Buenos Aires) er en racerbane i Buenos Aires, Argentina. Banen ble bygget i 1952, og var vertskap for Formel 1-løpet Argentinas Grand Prix 20 ganger mellom og. Banen ligger i en park i bydelen Villa Riachuelo lengst sør i byen. Banen kan kjøres i en lang rekke konfigurasjoner. Dagens hovedbane (bane 6) er svingete og konsentrert på et relativt lite område. Dette, kombinert med det flate terrenget og de store tribunene, gir de fleste tilskuerne en utmerket utsikt til hele banen. Den svingete banen er imidlertid langsom og gir få muligheter til forbikjøringer. Bane 6 ble brukt i Formel 1 fra 1995 til 1998, men tidligere ble det benyttet flere forskjellige konfigurasjoner. Det første Argentinas Grand Prix i 1953 brukte bane 2, og samme bane ble også brukt fra 1954–1960, men i motsatt kjøreretning, og ble da kalt bane 4. Fra 1971 til 1973 brukte man bane 9, som er identisk med bane 4, men med Horquilla-svingen flyttet nærmere hovedlangsiden. Fra 1974–1981 benyttet man den svært raske bane 15, som la til to lange rettstrekninger med en lang og svært rask sving mellom dem. Svingen ble ofte kjørt på full gass i høyeste gir, og var spennende for både førere og tilskuere, spesielt ved utgangen av svingen hvor bilene ofte lå helt på grensa til å kjøre av banen i nærmere 300 km/t. Banen har vært kjent under flere forskjellige navn. Det opprinnelige navnet var "Autódromo 17 de Octubre", ettersom 17. oktober var en dato med stor betydning for Juan Peróns politiske bevegelse. Etter Perón ble styrtet i 1955 skiftet banen navn til "Autódromo Municipal de la Ciudad de Buenos Aires". I 1989 fikk den navnet "Autódromo Oscar Alfredo Gálvez", og endelig dagens navn i 2008. Banen er oppkalt etter brødrene Juan og Oscar Gálvez, som begge var argentinske racerførere. Eksterne lenker. Argentina Compsulyx cochereaui. "Compsulyx cochereaui" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. En stor (vingespenn ca. 100 millimeter), brun svermer. Forvingen er litt innbuktet langs yytterkanten, lyst brun med mer eller mindre tydelige, mørkere tverrbånd, i alle fall en skråstrek midt i vingen er vanligvis tydelig. Bakvingen er brungul med en ganske stor, oval øyeflekk nær bakkanten, denne er omgitt av en mørkbrun ring, i tillegg er det en mørkbrun bue (som del av en større ring) i vingens ytre del. Levevis. Arten flyr i skogkanter. Den kommer gjerne til lys. Utbredelse. Arten er bare kjent fra Ny-Kaledonia. Nicolás de Piérola (distrikt). Nicolás de Piérola er et distrikt i provinsen Camaná i regionen Arequipa i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 040205 og hovedstaden er San Gregorio. Distriktet ble opprettet den 3. november 1944. Sphingulus mus. "Sphingulus mus" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 60 millimeter) svermer. Artsnavnet til arten spiller trolig på den "muse-grå" fargen. Den er ensfarget brun bortsett fra en liten, hvit flekk midt på forvingen og to mer eller mindre utydelige rader av litt mørkere flekker i vingens ytre del. Levevis. Arten lever i lavtliggende løvskoger dominert av eikearten "Quercus mongolica". Larvene har blitt alet opp på trær i askeslekten ("Fraxinus"), dette er kanskje også deres naturlige vertsplanter. Utbredelse. Arten er kjent fra Ussuriland, Korea og det nordøstlige Kina. Samuel Pastor (distrikt). Samuel Pastor er et distrikt i provinsen Camaná i regionen Arequipa i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 040208 og hovedstaden er La Pampa. Distriktet ble opprettet den 3. november 1944. Hopliocnema brachycera. "Hopliocnema brachycera" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. En nokså liten (vingespenn ca. 45 millimeter), mørkgrå svermer. Kroppen er kledt med mørkgrå hår, hvert bakkroppsledd har et par av rektangulære, hvite flekker. Forvingen er mørkgrå med to par bølgete, mørke tverrlinjer og en liten, hvit flekk mellom disse. Bakvingen er hvit men kan ha spredte, mørke skjell i den ytre delen, frynsene langs ytterkanten er vekselvis grå og hvite. Utbredelse. Arten er utbredt i delstatene Queensland, Victoria og New South Wales i Australia. Systematisk inndeling. I tillegg til "H. brachycera" finnes det trolig to, hittil ubeskrevne, arter i slekten "Hopliocnema". Ocoña (distrikt). Ocoña er et distrikt i provinsen Camaná i regionen Arequipa i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 040206 og hovedstaden er Ocoña. Distriktet ble opprettet den 2. januar 1857. Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung. Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung (på norsk "Det tyske akademi for språk og litteratur") ble grunnlagt i Paulskirken i Frankfurt 28. august 1949, på 200-årsdagen for Johann Wolfgang von Goethes fødsel. Akademiet er en forening for forfattere og akademikere som beskjeftiger seg med det tyske språk og tysk litteratur. Ved opprettelsen i 1949 var formålet bl.a. å etablere en uavhengig organisasjon på forbundsplan som kunne representere interessene til tysk språk og litteratur i inn- og utland. Akademiet følger utviklingen av det tyske språk og deltok i diskusjonen omkring den tyske språkreformen i 2003. En oppgave har også vært å bringe frem i lyset den del av den tyske litteratur som ble undertrykt under nasjonalsosialismen. Organisasjon. "Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung" er en forening som i det vesentlige finanseres med offentlige midler. Akademiet velger selv sine medlemmer som bl.a. omfatter lyrikere, dramatikere, skjønnlitterære forfattere, essayister, oversettere, historikere,filosofer og andre vitenskapsfolk som publiserer sine skrifter på tysk. Det sondres mellom "medlemmer" og "korresponderende medlemmer". "Medlemmene" må være bosatt i Tyskland og antallet er begrenset til 100. "De korresponderende medlemmene" er bosatt utenfor Tyskland og antallet er begrenset til 120. Max Tau, norsk statsborger fra 1944 var medlem av Akademiet. Priser. Akademiet deler årlig ut fem priser. Under vårmøtet utdeles Johan Heinrich Voss-prisen for beste oversettelse og Friedrich Gondolf-prisen for beste formidling av tysk kultur utenfor Tyskland. Under høstmøtet deles ut Georg Büchner-prisen som er en skjønnlitterær forfatterpris. Under det samme møtet utdeles Johann Heinrich Merck-prisen for litterær kritikk og essay og Sigmund Freud-prisen for vitenskapelig prosa. Quilca (distrikt). Quilca er et distrikt i provinsen Camaná i regionen Arequipa i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 040207 og hovedstaden er Quilca. Distriktet ble opprettet den 2. januar 1857. Fancypants. FancyPants er danse- og akrobatikkduoen som danser Akrobatisk rock 'n' roll for NTNUI i Trondheim. Arnhild Nygård og Lars Gjølme har danset sammen siden høsten 2005 og har blant annet deltatt i en reklamefilm for Fjordland og SpareBank 1 SMN, samt konkurrert i So You Think You Can Dance Scandinavia og Norske Talenter. Navnet FancyPants oppstod da paret deltok i Norske Talenter ‘08. Grunnet bekledningen kalte de seg “FancyPants” for moro skyld da buksene de hadde var unike. De konkurrerte jevnlig fram til Lars Gjølme pådro seg en skade i 2009 og gjeveste premier så langt er sølv fra NM (2008) og bronse fra Nordisk Mesterskap (2008). I 2011 hadde de comeback på Snøhetta Cup der de vant. FancyPants har i den seneste tiden opptrådt mer enn de har konkurrert og har bidratt i oppsetninger som Steinvikholm Musikkteater og Schola Sanctea Sunnivaes jubileumskonsert i Nidarosdomen. De har også hatt selvstendige opptredener på bl.a. Ladehammerfestivalen, Hjertefred og Bergen Challenge 2012. Yura (distrikt). Yura er et distrikt i provinsen Arequipa i regionen Arequipa i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 040128 og hovedstaden er Yura. Chobe District. Chobe er et underdisktrikt i distriktet Northwest, Botswana. Det utgjorde frem til 2001 et eget distrikt. Chobe inneholder Chobe nasjonalpark, en av landets mest berømte nasjonalparker. Chobeelven flyter gjennom regionen på sin vei mot Zambezi. Administrativt utgjør Chobe i dag et eget underdistrikt til Northwest. Johan Lauritz Rasch. Johan Lauritz Rasch (født 1. desember 1829, død 5. mars 1901) var en sakfører, embetsmann og stortingsmann fra Kristiania. Rasch var sønn til en havnefogd. Han ble student i 1848 og cand. jur. i 1852. Deretter var han i fire år fullmektig hos en sakfører i hjembyen. Fra 1856 arbeidet han i Fredrikshald (Halden), fram til 1876 som overrettssakfører, siden som byfogd i årene 1876–1881. I årene 1881–1890 var han amtmann i Smaalenene. Han var ordfører i Fredrikshald fra 1865 til 1881. Ellers var han styremedlem av Fredrikshalds bankkontor 1881–1887 og en tid styreformann i Dalslandsbanen. Rasch var representant for Fredrikshald på Stortinget periodene 1871–1873 og 1880–1882. I den første perioden var han sekretær i Stortinget og medlem av justiskomité nr 2, i den andre var han medlem av justiskomitéen. Rasch døde i Kristiania i 1901. Strada delle 52 Gallerie. Inngangstunellen til Strada della 52 Gallerie Strada delle 52 Gallerie, alternativt Strada della 1. Armata eller Strada della Prima Armata, er en av de best kjente og idag mest besøkte italienske militærveier fra første verdenskrig. Den ble bygget for å kunne bringe forsyninger til stillingene ved Pasubio i stillingskrigen i de sydlige Dolomittene. Beliggenhet og bygging. "Strada delle 52 Galerie" befinner seg omkring 30 kilometer øst for Gardasjøen på grensen mellom provinsene Vicenza og Trentino. Den begynner ved "Bocchetta di Campiglia" i 1216 meters høyde, og leder til "Porte del Pasubio" i 1928 meters høyde. Veien er omtrent 6300 m lang, og omtrent 2300 av disse er i de 52 tunnelene ("galleria" på italiensk), som gir den navn. Stigningen er opptil 22 %, gjennomsnittlig 21 %. Fordi den skulle benyttes til transport av forsyninger til fronten, har den fått en minste bredde på 2,2 m. I kurvene er minstebredden 3 m. I februar 1917 var den tidligere forsyningsveien "Strada degli Scarubbi" ikke lenger mulig å bruke på grunn av langvarig beskytning fra de østerrikske troppene. Denne nye veien ble påbegynt på sydsiden av fjellmassivet "Monte Forni Alti", hvor den var beskyttet mot beskytning. Melodrama (musikk). Melodrama (gresk "melos" «sang» "drama:" «handling») i musikk er en dramatisk blandingsform der tale, gestikk og instrumentalmusikk inngår i et hele, men bortsett fra enkelte ledsagende kor uten sang som i vanlige operaer. Den moderne formen oppsto i Frankrike rundt 1760-tallet. Musikkformen må ikke forveksles med melodrama i litteratur eller film, der betegnelsen brukes om verk som tar i bruk sterke eller overdrevne virkemidler. Da melodramaet oppsto på 1700-tallet, lå vekten på musikk med dans og pantomimisk gestikk. I dag tenker man mer på tale understøttet av musikk. I de greske tragediene var rytmisk tale muligens akkompagnert av musikk. «Tale til musikk» i William Shakespeares teaterstykker kan ha vært forløpere for melodramaet. En lignende tradisjon fantes i det protestantiske "skoledramaet" som delvis ble ledsaget av improvisert musikk. Sannsynligvis er opphavet å finne i 1700-tallets ballettmusikk og pantomimer som ble oppført på de parisiske boulevardteatrene (). a>s melodrama "Lenardo und Blandine", 1783. Kopperstikk. Jean-Jacques Rousseaus "Pygmalion" (1762, oppført 1770) regnes som det første selvstendige melodramaet. De dramatiske pantomimescenene blir underbygget av musikken som spilles mellom de talte avsnittene, for eksempel illustrerer ouverturens hammerslag kunstnerens arbeid på statuen. I Georg Bendas melodramaer – eksempelvis "Ariadne auf Naxos" (1774) – blir tale og bevegelse samtidig understøttet av dramatisk musikk. Også Johann Wolfgang von Goethe skrev et melodrama, "Proserpina", som Franz Carl Adelbert Eberwein satte musikk til. Det ble laget flere melodramaer med utgangspunkt i annet populært litterært stoff, eksempelvis skrev Joseph Franz von Götz balladen "Lenardo und Blandine" av Gottfried August Bürger om til et melodrama som Peter von Winter tonesatte. Temaet er et tradisjonelt vanitasmotiv: Blandine foran urnen med sin elskedes aske. Götz ga ut en serie med kopperstikk som illustrerte handlingen på tegneserieform. Moten varte ikke lenge, men framfor alt Bendas melodramaer var populære et stykke inn på 1800-tallet. Standardfigurer i melodramaer er en uskyldsren heltinne som attrås av en skurkeaktig intrigant, en tapper helt og en komisk person som ofte er en «good guy». Stykkene var utstyrs- og personkrevende, i enkelte stykker sto det levende dyr på scenen. Beasts of the Southern Wild. Beasts of the Southern Wild er en amerikansk film fra 2012 regissert av Benh Zeitlin. Det er Zeitlins debutfilm, og han har også skrevet manuset sammen med Lucy Ailbar. Filmen handler om den lille jenta Hushpuppy som bor i et lite, fattig samfunn på en øy kalt Badekaret. Filmen vant hovedprisen for fiksjonsfilmer under Sundance-festivalen i 2012, og Gullkameraet under Filmfestivalen i Cannes. Den konkurrerte i sideprogrammet Un Certain Regard i Cannes. Den vant publikumsprisen under Bergen Internasjonale Filmfestival. Filmen hadde kinopremiere i Norge 26. oktober 2012, og fikk toppkarakter av anmelderne til "Aftenposten", "Bergensavisen", "Filmmagasinet", "Filmpolitiet", "Klassekampen" og "VG". Filmen blir distribuert i Norge av Arthaus. Taiga'n. er den offisielle supporterklubben til. Klubben ble grunnlagt i 1996 etter initiativ fra Ola Norstrøm, som ble Taiga'ns første leder. Klubben teller i dag ca 200 medlemmer, og de er beryktet i håndballmiljøet i hele Norge. På hjemmekamper får de med seg hele i å heie fram Håndballlaget sitt, og mange av medlemmene reiser avgårde på bortekampene for å lage liv på tribunen. Vanitas. "All is Vanity" av C. Allan Gilbert. Vanitas (latin for «forfengelighet» eller «tomhet») er et motiv i bildekunst og litteratur som er ment å påminne om jordelivets forgjengelighet og mane til ettertanke om dødens visshet, og som dermed kan ses på som en motsats til carpe diem-temaet. Ordet "vanitas" stammer fra "Forkynneren" (). Vulgata-oversettingen av bibelverset er "«Vanitas vanitatum omnia vanitas»", dvs «tomhet, bare tomhet, alt er tomhet». Bildekunst. I bildekunsten er vanitasmotivet ofte brukt som stilleben-motiv, gjerne som en allegorisk framstilling som viser skrøpelige eller lett forgjengelige gjenstander eller noe som avgått ved døden. Det mest typiske motivet er en hodeskalle, men en finner også sloknede oljelamper, klokker som har stoppet, visnede blomster eller skrøpelige og forgjengelige gjenstander som glass, porselen, såpebobler, nøtter, frukt, fisk etc. Vanitas var et sentralt motiv i bildekunsten på 1600-tallet, spesielt populært var det i Nederlandene. Motivet er fortsatt mye i bruk. Skjønnlitteratur. I skjønnlitteraturen kan "vanitas" vises ved hjelp av symboler, som hodeskallen i Shakespeares "Hamlet", eller det kan være budskapet i en fortelling, eksempelvis i "Vanity Fair" av William Thackeray. Det er også tittelen på et opus av Robert Schumann, Op. 103, "Vanitas vanitatum. Mit Humor". Synoecha marmorata. "Synoecha marmorata" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. En nokså liten (vingespenn ca. 40 millimeter), gråaktig svermer. Arten er noe nattfly-lignende. Forvingene er avrundede i spissen og har ingen fargetgninger bortsett fra 2-3 korte. litt mørkere lengdestreker. Bakvingene er lysgrå. Bakkroppen har et par grågule flekker på hvert ledd. Utbredelse. Arten er utbredt i delstatene Queensland og New South Wales i Australia. Lance Armstrong Foundation. a>, som selges av Lance Armstrong Foundation Lance Armstrong Foundation er en amerikansk ideell organisasjon som gir støtte til mennesker som rammes av kreft. Den er kjent for sine såkalte Livestrong-armbånd, som selges for å samle midler til organisasjonens formål. Lance Armstrong Foundation ble grunnlagt i 1997 av syklisten Lance Armstrong, som selv hadde vært kreftsyk. Organisasjonen har sitt kontor i Austin i Texas. AD Flying Boat. AD Flying Boat var en toseters biplan flybåt. Den sivile versjonen var kjent som Supermarine Channel I, og var i bruk ved Marinens flygevåpen fra 1920 til 1928. De første prototypene fløy i 1916. Flyet var opprinnelig konstruert som rekognoseringsfly for den britiske marinen. Den nedre vingen var plassert bak cockpitene. Motoren, en Beardmore sekssylindret rekkemotor på 160 hk, satt mellom vingene med pusherpropell. Høyderoret var også av biplan type, og med dobbelt sideror. Flyet var ment å skulle operere fra skip, og vingene kunne derfor foldes sammen for å spare plass. Marinens flygevåpen kjøpte inn fire militære fly av denne typen i 1920, og noe senere en sivil maskin av samme type. Det siste flyet av denne typen ble avskrevet i 1928. Tetrachroa edwardsi. "Tetrachroa edwardsi" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. En stor (vingespenn ca. 100-110 millimeter), kraftig, grå svermer. Forvingen er avrundet i spissen, mørkt gråspraglete bortsett fra et diffust, gråhvitt tverrbånd i den ytre delen. Bakvingen er rustrød i den fremre delen, bakerst brunlig og hvit. Utbredelse. I likhet med flere andre Sphingulini er arten utbredt i delstatene Queensland og New South Wales i Australia. Caravelí (distrikt). Caravelí er et distrikt i provinsen Caravelí i regionen Arequipa i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 040301 og hovedstaden er Caravelí. Monarda oryx. "Monarda oryx" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 70 millimeter) brunlig svermer med forholdsvis brede, avrundede vinger. Hannens antenner er smalt fjærformede og rødbrune. Kroppen er kledt med lange, litt uryddige, gulbrune hår, dette, sammen med at vingene har mange oppstående skjell, gjør at arten virker nokså rufsete. Forvingene er spraglet i gulaktige og brune nyanser, vingeårene danner grå striper. Bakvingene er hvite ved roten og i et samle bånd omtrent midt i vingen, ellers grå. Levevis. Larvene lever på planter i søtpotet-slekten ("Ipomoea", vindelfamilien). Utbredelse. Arten lever i Mexico. Den er (dersom den systematiske plasseringen er korrekt) den eneste representanten for gruppen Sphingulini i Amerika. Acarí (distrikt). Acarí er et distrikt i provinsen Caravelí i regionen Arequipa i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 040302 og hovedstaden er Acarí. Asylbarn. Asylbarn er et nytt begrep i Norge. Begrepet er mye brukt i norsk debatt i dag. Ordet er for nytt til å komme inn i ordbøkene. Asylbarn er sammensatt av ordet asyl og barn. Det er barn som enten selv eller sammen med sine foreldre har søkt om asyl i Norge og som ikke har fått asyl eller opphold på annet grunnlag i Norge. Barn som har fått asyl er ikke omfattet av begrepet. Organisasjoner og aktivister som arbeider for asylbarns rettigheter mener at asylbarna burde få opphold i Norge. Debatten er omfattende. Ordets innhold. «"Flere enn tusen asylbarn i Norge. Det bor over 1.000 barn og ungdommer med endelig avslag på asylsøknaden i norske mottak. 459 av barna har bodd i landet i mer enn tre år."», se. Asylbarn er barn som har søkt om asyl i Norge, men det er først når et barn har fått endelig avslag på anerkjennelse som flyktning i Norge at det kalles asylbarn. Barn som har fått innvilget asyl i medhold av FNs Flyktningekonvensjon eller har fått opphold på annet grunnlag kalles ikke asylbarn. Asyl og barn. Asyl er et gammelt ord som har vært brukt i mange sammenhenger. Asyl i denne sammenhengen henviser her til FNs Flyktningskonvensjon, se Flyktningkonvensjonen og flyktning. Asyl etter FNs Flyktningekonvensjon er inntatt i norsk lov i Utlendingsloven, se. Fyldig omtale av asyl i Norge finnes hos UDI (Utlendingsdirektoratet), se. Asylinstituttet er retten til asyl etter FNs Flyktningekonvensjon. Søknad behandles i første instans av UDI og kan klages inn for UNE (Utlendingsnemnda). Har en person fått avslag i UNE kalles det endelig avslag. For nærmere opplysninger om gjenopptagelse se UDI sine nettsider. Asylinstituttet kalles også politisk asyl. Dette er en noe snever forkortelse. Asylinstituttet omfatter flere grunnlag for beskyttelse enn politisk aktivitet, se Flyktningekonvensjonen. Avslag på en asylsøknad innebærer at søker ikke har rett til å bosette seg i Norge. Barn er mennesker som ikke har nådd myndighetsalderen: 18 år. Debatten om asylbarn. Asylbarna er omdebattert i Norge. Det finnes en rekke organisasjoner som arbeider for asylbarnas rettigheter. Organisasjonene mener at asylbarnas rettigheter i Norge ikke er godt nok ivaretatt. Det er opprettet mange aksjoner som har til formål å arbeide for asylbarna. Lenker til forskjellige nettsteder kan finnes ved å søke opp ordet på internett. En fullstendig og representativ liste er for lang til å få plass inne i en Wikipediartikkel. Et søk i Google gir over 80 000 treff. Sentrale premissleverandører for regelverket som gjelder asylbarn er Storting og Regjering. Regjeringen iverksetter Stortinget sine vedtak i asylpolitikken. Informasjon fra Regjeringen finnes på se også Regjeringen om asylbarn:. Mye nevnte juridiske tema i debatten er begrepet «barns beste» i Barnekonvensjonen og utlendingslovens begrep «sterke menneskelige hensyn» som kalles «Opphold på humanitært grunnlag», se Litteratur. Det finnes en omfattende litteratur om asyl og asylsinstituttet. Asyl er også omhandlet i en rekke offentlige utredninger. En samlet fremstilling av temaet finnes i Vigdis Vevstad (red.) Utlendingsloven. Lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her. Kommentarutgave. Universitetsforlaget 2010. ISBN: 978-82-15-01631-3. Bokens litteraturliste gir veiledning til videre lesning. Lenker. Lenker i artikkelen er av plasshensyn og hensyn til oversikt og balanse begrenset til videre lesning i Wikipedia og henvisninger til Regjeringen og UDI sine offisielle internettsider. Utforskning av Uranus. Utforskningen av Uranus har utelukkende blitt utført gjennom teleskoper og NASAs "Voyager 2"-sonde, som utførte den næremste passeringen av Uranus 24. januar 1986. "Voyager 2" oppdaget da ti nye måner, studerte planetens kalde atmosfære og utforsket ringsystemet hvor den oppdaget to nye ringer. Sonden tok også bilder av de fem størte månene, og avslørte at overflatene er dekket med nedslagskratre og canyoner. En rekke dedikerte utforskningsoppdrag til Uranus har blitt foreslått, men ingen har blitt formelt godkjent. "Voyager 2". "Voyager 2" gjennomførte den nærmeste passeringen av Uranus 24. januar 1986, og var da  km over skytoppene. Dette var sondens første planetariske forbiflyvning alene etter at "Voyager 1" avluttet sin reise blant de ytre planetene ved saturnmånen Titan. Uranus er den tredje største planeten i solsystemet. den går i bane rundt solen ved en avstand på ca. 2,8 milliarder kilometer og fullfører et omløp hvert 84. år. Lengden på et døgn på Uranus – det vil si tiden den bruker på en rotasjon rundt sin egen akse – er i følge målinger av "Voyager 2" 17 timer og 14 minutter. Uranus kjennetegnes ved det faktum at den er tippet over på siden. Den uvanlige posisjonen antas å være et resultat av en kollisjon med et legeme med planetstørrelse tidlig i solsystemets histore. Gitt denne uvanlige orienteringen, med polregionen rettet rett mot solen eller mot lengre perioder med mørkre, er forskere utsikre på hva som kan forventes på Uranus. Tilstedeværelsen av et magnetfelt på Uranus var ukjent frem til "Voyager"s ankomst. Intensiteten til feltet er grovt sammenlignbart med jordens, skjønt det varierer mye mer fra punkt til punkt på grunn av den store forskyvningen fra sentrum av Uranus. Den særegne orienteringen til magnetfeltet atnyder at feltet genereres ved en middels dybde i det indre, hvor trykket er høyt nok til at vann blir elektrisk konduktivt. "Voyager 2" fant at en av de mest slående påvirkningene av den sideveise posisjonen er effekten på halen til magnetfeltet, som i seg selv er skråstilt med 60 grader i forhold til planetens rotasjonsakse. Magnetohalen viste seg å være vridd til en korketrekker på grunn av av planetens rotasjon. Strålingsbelter rundt Uranus ble funnet å være av en intensitet lignende de rundt Saturn. Itensiteten av strålingen inni beltene er slik at bestrålingen raskt (innen  år) vi formørke envher metan som er fanget i den isete overflaten til de indre månene og partiklene i ringene. Dette kan ha bidratt til å gjøre overflaten på månene og partikler i ringene mørkere. Et høyt lag av dis ble oppdaget rundt den opplyste polen, som også ble funnet å utstråle store mengder ultrafiolett lys. Gjennomsnittstemperaturen til amtosfæren er ca. 59 K. Overraskende viser skytoppene nesten akkurat samme temperatur som den opplyste og mørke polen og også det meste av planten. "Voyager 2" oppdaget ti nye måner, slik at det nye antallet da ble 15. De fleste av de nye månene var små – den største var ca. 150 km i diameter. Miranda, den innerste av de fem store månene, ble avslørt å være et av de merkeligste legemene oppdaget i solsystemet så langt. Detlajerte bilder fra "Voyager"s forbiflyvning av månen viste store ovale strukturer, kalt "coronae", flankert av forsenkninger så dype som 20 km, terrasserte lag og en blanding av gammel og ung overflate. En teori fastholder at Miranda kan være en reaggregering av materialer fra en tidligere tid hvor månen ble oppdelt av et voldsomt nedslag. De fem store månene er tilsynelatende kongolmerater av is og stein, akkurat som Saturns måner. Titania er preget av store forkastningssystemer og canyoner som indikerer en grad av geologisk, sannsynligvis tektonisk, aktivitet tidligere i historien. Ariel har den lyseste og sannsynlig den yngste overflaten av alle Uranus' måner, og det ser også ut til at den har hatt geologisk aktivitet som har ført til mange daler og det som ser ut til å være strømmer av isete materialer. Lite geologisk aktivietet har oppstått på Umbriel eller Oberon, hvis man skal dømme ut fra de mørke overflatene. Alle ni tidligere kjente ringer ble studert av romsonden, og den viste at ringene var betydelig forskjellige fra Jupiters og Saturns. Ringsystemet kan være relativt ungt og ble sannsynligvis ikke dannet på samme tid som Uranus. Partiklene som utgjør ringene kan være rester etter en måne som ble brutt opp av et kraftig nedslag eller revet fra hverandre av gravitasjonskrefter. "Voyager 2" oppdaget også to nye ringer. Foreslåtte oppdrag. En rekke oppdrag til Uranus har blitt foreslått. Forskere fra Mullard Space Science Laboratory i Storbritannia har foreslått et fellesoppdrag mellom NASA og ESA, kalt "Uranus Pathfinder". En oppfordring om et medium-klasse-oppdrag (M-klasse) planlagt skutt opp i 2022 ble sendt til ESA i desember 2010 med signaturer fra 120 forskere fra verden over. ESA har et tak på kostnadene for et M-klasse-oppdrag på 470 millioner euro. Et annet oppdrag, kalt "HORUS", ble utarbeidet av Applied Physics Laboratory ved Johns Hopkins University. Forslaget er om en atomdrevet omløpssonde som har med seg et sett med instrumenter, inkludert kamera, spektrometre og en magnetometer. Oppdraget tenkes skutt opp i april 2012 og ankomme Uranus 17 år senere. Minste varighet for "HORUS" er satt til to år. I 2009 fremmet et lag av planetologier fra NASAs Jet Propulsion Laboratory mulige design for en solcelledrevet "Uranus Orbiter". Det mest gunstige oppskytningsvinduet for en slik sonde vil være i august 2018, med en ankomst til Uranus i september 2030. Utstyret som er tenkt brukt kan inneholde magnetometere, partikkeldetektorer og muligens et kamera. I den dekadiske undersøkelsen for det fremtidige potensialet for planetarisk utforkning fra 2011 anbefaler United States National Research Council en Uranus orbiter and probe. Oppdraget anses imidlertid å være av lav prioritet sammenlignet med oppdrag til Mars og Jupiter-systemet. Anambulyx elwesi. "Anambulyx elwesi" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En stor (vingespenn ca. 100 millimeter), mørk svermer. Forvingene er noe sigdformede med jevn ytterkant. De ytre to tredjedelene er mørk gråaktige med litt purpuraktig skinn, to bølgete, mørke tverrstreker og en oval, lys flekk, den indre tredjedelen gulbrun, med et sparpt skille mellom de to fargene som et skråbånd i vingen. Bakvingen har en stor, skarpt rosa flekk ved roten. Utbredelse. Arten er utbredt fra Pakistan i vest til Vietnam i øst. Dike (gresk gudinne). Dike er en gudinne som overvåker at rettferdighet skjer fyldest i verden. Poliodes roseicornis. "Poliodes roseicornis" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En liten tiil middelsstor (vingespenn 40-60 millimeter), grå svermer. Forvingen er tannete langs ytterkanten, fargen er ganske variabel - noen er nesten ensfarget grå, andre har mer markerte tegninger. Hos de fleste kan ma se et mørkt, mer eller mindre trekantet felt midt på forkanten og en buet siksak-tverrstrek i den ytre delen. Bakvingen er lysgrå. Levevis. Denne arten lever på tørr buskmark. Utbredelse. Arten er utbredt i de tørre områdene i Etiopia, Kenya og Somalia. Posina. Posina er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Viktor Nevzórsky. Viktor Nevzórsky var en "russisk akadamiker" og "filosof". Han er kjent for sine teorier om uvitenhet og uvitenhetsstudier. Man antar at Nevzórsky ble født rundt 1750-tallet og at han underviste ved Statsuniversitet i Moskva fra 1827 til 1830, før han døde kort tid etter. Det strides imidlertid om Nevzórsky faktisk eksisterte. GD Estoril Praia. Grupo Desportivo Estoril Praia, også kjent som GD Estoril Praia er en portugisisk sportsklubb fra byen Estoril på vestkysten av Portugal. Klubben ble grunnlagt i mai 1939 og lagets draktfarger er gule med blå underdel, mens bortedraktene er helblå. GD Estoril Praia driver innenfor flere ulike idrettsgrener, blant annet basketball, fotball og futsal. Fotballklubben spiller for øyeblikket i den øverste divisjonen Primeira Liga, og spiller sine hjemmekamper på Estádio António Coimbra da Mota. Nåværende trener er Marco Silva. GD Estoril Praia har per dags dato ikke vunnet hverken det portugisiske seriemesterskapet eller det portugisiske cupmesterskapet, men spilte seg frem til finalen i cupmesterskapet i 1943/1944-sesongen, hvor de tapte mot SL Benfica (0–8). Laghi. Laghi er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Lastebasse. Lastebasse er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Moreirense FC. Moreirense Futebol Clube, også kjent som kun Moreirense FC er en portugisisk fotballklubb fra byen Moreira de Cónegos i provinsen Minho nordvest i Portugal. Klubben ble grunnlagt i 1938 og lagets draktfarger er grønne med hvite detaljer, mens bortedraktene er gule med hvite detaljer. Moreirense FC spiller for øyeblikket i den øverste divisjonen Primeira Liga, og spiller sine hjemmekamper på Parque de Jogos Comendador Joaquim de Almeida Freitas. Nåværende trener er Jorge Casquilha. Moreirense FC har per dags dato ikke vunnet hverken det portugisiske seriemesterskapet eller det portugisiske cupmesterskapet. Klubben rykket opp til nest øverste nivå først i 1995, og har siden den gang oppholdt seg vekselvis i den øverste divisjonen og den nest øverste divisjonen (Segunda Liga). Uranus orbiter and probe. Uranus orbiter and probe er oppdrag for å utforske planeten Uranus og dens atmosfære, ringer og måner. Oppdraget ble foreslått for NASA i 2011.. En oppdragsstudie ble utført, og denne hadde også med seg Neptun, men av gjennomførbarhetsgrunner ble Neptun droppet til fordel for Uranus. To meldinger om utforskning av Uranus ble også sendt til den dekadiske undersøkelsen. Undersøkelsen listet opp Uranus orbiter and probe som tredjeprioritet for flaggskipsoppdrag etter MAX-C-roveren og JEO-komponenten i Europa Jupiter System Mission. Polyptychopsis marshalli. "Polyptychopsis marshalli" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En middelsstor (vingespenn 53-57 millimeter), lyst gråbrun svermer. Kroppen og bakvingene er ensfargede. Forvingene er trekantede med markerte spisser, forholdsvis brede, med fire nokså rett, tynne, brune tverrstreker. Levevis. Arten lever i åpen skog (miombo) dominert av trær i slekten "Brachystegia". Utbredelse. Arten er utbredt over store deler av Afrika. Port Phillip. Port Phillip (også kjent som Port Phillip-bukta eller Port Phillip Bay) er en bukt i Victoria i Australia rett sør for delstatshovedstaden Melbourne. Bukta dekker et område på 1267 km². Bukta er svært grunn for størrelsen, bare 23,7 meter på det dypeste. Bukta er forbunnet med Bass-stredet i sør gjennom The Rip. Før britisk kolonisering av Australia var områdene rundt bukta hjemsted til Wathaurongfolket i vest, Wurundjerifolket i nord og Boonwurrungfolket i sør og øst. Den første britiske bosettningen i området skjedde i 1803 ved Sorrento i den sørøstlige delen av bukta. Denne bosettningen ble kortvarig og området ble ikke bosatt før Melbourne ble grunnlagt rundt 30 år senere. Maso da San Friano. Maso da San Friano (født Tomaso D'Antonio Manzuoli 1536 i San Friano, død 1571 i Firenze) var en italiensk maler som var vakiv i Firenze. Hans virkelige navn var Tomaso D'Antonio Manzuoli. Han ble født i San Friano og døde i Firenze. I følge Giorgio Vasari var Maso elev av Pier Francesco Foschi mens andre påstår at det var Carlo Portelli. Han samarbeidet med den eldre Michelangelo på noen prosjekter. Masos alterstykke "visitasjon" ble malt i 1560 for kirken San Pier Maggiore i Firenze - nå i kapellet til Trinity Hall i Cambridge i England. Et tilsvarende arbeid kan sees i Pratokatedralen. Etter 1561 malte han i kirken Chiesa di Ognissanti i Firenze og i Santa Felicita. Han deltok i utsmykningen av Studiolo of Francesco I med et ovalt lerretsmaleri relatert til historien om "Ikaros' fall (1572). Hans andre utsmykning var "Gruvedrift etter diamanter". Et portrett av "Ferdinando I de' Medici" (1570) av Maso finnes i Rådhuset i Prato. Maso er antatt å være en av Contra-Maniera bevegelsen i Firenze. Hans viktigste elever var Jacopo da Empoli and Alessandro Fei. Et av Masos bilder, antatt å være av Cosimo I de Medici i 1560, er antatt å være det eldste bildet som viser et armbåndsur. Pseudopolyptychus foliaceus. "Pseudopolyptychus foliaceus" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En middelsstor (vingespenn 60-70 millimeter), brun svermer. Kroppen og forvingene er rødbrune til gråbrune. Forvingene er litt tilspissede, med lite påfallende tegninger: som oftest kan man se en mer eller mindre trekantet, litt mørkere flekk ved vingespissen og et kort, mørkt tverrbånd i fremre del av vingen omtrent midt på. Bakvingen er lyst brunlig. Utbredelse. Arten er utbredt i det vestlige Afrika, fra Guinea i vest til Nigeria i øst. Albrekt II av Brandenburg. Albrecht II av Brandenburg (født ca. 1150, død 25. februar 1220) var markgreve av Brandenburg (1205–1220). Liv. Albrecht tilhørte Huset Askanien og var yngste sønn av Otto I av Brandenburg og den polske hertugdatter Judith av Polen også kalt Ada av Holland. Han var dessuten sønnesønn av Albrekt Bjørnen, grunnleggeren av Markgrevskapet Brandenburg. Albrekt II overtok markgrevskapet i 1205 da hans eldste bror Otto II av Brandenburg døde. Landmålerkjede. Landmålerkjede eller Gunters kjede er en måleinnretning som ble benyttet under landmåling. Det ble oppfunnet og intodusert i 1620 av den engelske geistelige matematiker Edmund Gunter (1581–1626) lenge før en oppfant teodolitten og andre mer sofistikerte instrumenter. Gunter's chain gjorde det mulig å lage nøyaktigere kart både for juridiske og kommersielle formål. Beskrivelse. Kjedet består av 100 identiske ledd. Hver tiende lenke er merket med en messingring for å lette bruken. Hver lenke er 7.92 tommer (20,12 cm) lang og 10 ledd danner dermed noe mindre enn 6 fot 8 tommer (20,12 m). Den fulle lengeden blir 66 fot (20,12 m). Gunters kjede synes å danne en kobling mellom to målesystemer; det tradisjonelle engleske systemet basert på tallet 4 og det da nylig introduserte desimalsystemet med 10 som grunntall. Siden en acre måler 10 «kvadrat-kjeder» i Gunters system kunne hele landmålingen foregå basert på hele antall kjeder og ledd. Deretter kunne en enkelt konvertere til acres ved divisjon med 10. Metode. Når en skal måle opp en område med bruk av landmålerkjede bestemmer en først hjørnene. deretter måles distansen mellom to og to punkt i antall kjeder og ledd. Til hjelp har llandmåleren en assistent. En stikke blir satt opp i det fjerne punktet og landmåleren i utgangspunktet. Han dirigerer deretter assistenten slik at denne legger ut kjedet rett mot målet. En setter en pinne i bakken og prosessen gjentas. Til slutt teller en opp antall kjedelengder og ledd. Prosessen gjentas for de øvrige punktene. En må måle også diagonalene slik at en oppnår en triangulering. Det dat en enkel sak å tegne opp et kart i en passende målestokk. Resultatet er overraskende nøyaktig og med meget enkle metoder. Metoden egner seg imidlertid dårlig der hvor høydeforskjellene er store eller det er større områder med vann. Der hvor det var en utpreget helling i terrenget forsøkte en å utligne dette ved å løfte den ene enden av kjedet for å få det mest mulig horisontalt. Lengdeenhet. Selv om kjedet senere ble erstattet med et bånd i stål, beholdt en måleenhete «en kjedelengde» som var 66 fot eller 100 ledd. Denne måleenheten finnes forstatt som en stedsangivelse ved British Rail og i enkelte deler av Australia og Amerika. For eksempel brukes kjede-enheten i matrikkelkart for å holde samsvar med en over to hundre år gammel database. Andre lenkelengder har også vært benyttet som 8,928 tommer (ca. 0.227 m) i Skotland og 10,08 tommer (ca. 0.256 m) i Ireland. I Amerika har en også brukt lignende systemer som "Ramdens" hvor kjedet også består av 100 ledd, men nå med en lengde på 1 fot (0.3048 m). Et enda mindre brukt system er "Rathborn system", som også er fra det 17. arhundre. Lengden av en cricket pitch er nøyaktig en kjede (22 yards). 15 Orionis. 15 Orionis er den sørlige polarstjernen til Uranus. Den er en tidlig subkjempe F-type som ligger 318 lysår fra solsystemet. Leptoclanis pulchra. "Leptoclanis pulchra" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En middelsstor (vingespenn 60-80 millimeter), grønnlig svermer. Forvingene er lysgrønne med grønne tegninger, bakvingene rosa med grønn kant. Levevis. Arten lever i såkalt miombo-skog, åpen skog dominert av slekten "Brachystegia". Utbredelse. Arten er utbredt i sentrale deler av Afrika, fra Angola og Zimbabwe i sør til den Demokratiske Republikken Kongo og det sørlige Tanzania i nord. Jakob Modalsli. Jacob Modalsli (født 1911 i Strømm i Vestfold, død 1984) var norsk embetsmann i ulike stillinger. Han gikk ut fra Norges landbrukshøgskole i 1936, og ble i 1947 generalsekretær i Norges Bondelag. I 1949 ble han tilsatt som sjef for Direktoratet for eksport- og importregulering. I årene fra 1952 til 1966 var han forsvarsråd, bare avbrutt av en kort periode som administerende direktør for Statens bygge og eiendomsdirektorat 1960–1961. Fra 1966 til 1981 var han fylkesmann i Østfold. Modalsli var også med i den første Budsjettnemnda for jordbruket 1948–1954, og på fritiden var han formann i Østfold historielag fra 1968–1974. Liste over Uranus-kryssende småplaneter. Uranus-kryssende småplaneter er småplaneter hvis bane krysser banen til Uranus. Antallet Uranus-kryssere (per 2005) er listet opp nedenfor. De fleste, hvis ikke alle, er kentaurer. Pedemonte. Pedemonte er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Verdenscupen i alpint 2012. Verdenscupen i alpint 2011/2012 var den 46. sesongen av verdenscupen i alpint. Sondre Midthun. Sondre Midthun (født 1986 i Ørnes i Nordland) er en norsk forfatter, som debuterte i 2011 med oppvekstromanen "Kom aldri nærmere". Otto II av Brandenburg. Otto II av Brandenburg (født etter 1147; død 4. juli 1205), kalt "den gavmilde" (tysk: "Freigiebige") tilhørte Huset Askanien og var fra 1184 til sin død den tredje markgreve av Brandenburg. Otto ble ved sin død etterfulgt som markgreve av sin bror Albrekt II av Brandenburg. Valdastico. Valdastico er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Rotzo. Rotzo er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Circuito da Boavista. Den ble benyttet to ganger til Formel 1-løpet Portugals Grand Prix, i henholdsvis og. Banen begynte nede ved stranden i vest og gikk mot øst på den strake og brede «Avenida da Boavista» (derav banenavnet), og snodde seg deretter gjennom byen over brolagte gater, forbi små hus og over trikkeskinner tilbake til start-mål-linja. Battlefield Earth (film). "Battlefield Earth" ("Kampen om jorden") er navnet på en science fictionfilm basert på L. Ron Hubbards roman med samme navn, med John Travolta i hovedrollen. Etter sin suksess i filmen "Pulp Fiction" kjempet Hollywoodstjernen John Travolta hardt for at det skulle lages en filmversjon av "Kampen om jorden". Travolta som er en hengiven scientolog og en av organisasjonens mest vokale tilhengere beskrev boken i intervjuer som «"Star Wars", bare bedre». Filmen "Battlefield Earth", som er basert på romanen, kom ut i 2000. I filmen spiller Travolta en grådig sikkerhetssjef for romvesnene, som tar menneskefanger som slaver for å grave ut gull for ham. Barry Pepper spiller menneesket som bestemmer seg for å befri folket sitt ved å bekjempe sikkerhetssjefen. Filmen ble lansert i over 3 300 kinosaler, og tjente $21 471 685 i USA, med en total inntjening på $29 725 663 verden over. Dette var en inntjening langt under filmens budsjett på $73 millioner. Finansielt anses filmen som en av de største feilslagene i historien. Kritikerne tok heller ikke godt imot filmen. Omtalene var nesten enstemmig dårlige, og filmen fikk en Razziepris for «Dårligste «drama» i de 25 første årene av prisens historie» i 2005. De negative omtalene til filmen gjorde at de ansvarlige valgte å ikke gi ut en oppfølger, selv om den var planlagt. Cypoides chinensis. "Cypoides chinensis" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. En nokså liten (vingespenn 38-43 millimeter), lysbrun svermer. Forvingene er noe flikete, mest hos hannen. De er lysbrune med et litt mørkere tverrbånd i midten. Bakvingene er litt lysere farget enn forvingene. Levevis. Larvene lever på ulike løvtrær, særlig på "Liquidambar formosana" (Altingiaceae). Utbredelse. Arten er utbredt i det sørlige Kina, Taiwan og de nordlige delene av Thailand og Vietnam. Thorsten Andersson. Thorsten Andersson (født 1938, død 21. juli 2011) var en svensk embedsmann. Andersson var landshøvding i Gotlands län fra 1992 til 1998, og tidligere administrerende direktør i Lantbrukarnas Riksförbund. Han ble i 1992 utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden. Cypoides. "Cypoides" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. Små (vingespenn ca. 40 millimeter), brune, nattfly-lignende svermere. Kroppen og vingene er nesten ensfarget lysbrune, bare med et litt mørkere tverrbånd på forvingene. Disse er litt flikete, mest hos hannene. Levevis. Larvene lever på løvtrær, blant annet på "Liquidambar formosana" (Altingiaceae) men kan også finnes på eiketrær. Utbredelse. Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, i det sørlige Kina og nordlige deler av Vietnam, Burma og Thailand. Rhadinopasa hornimani. "Rhadinopasa hornimani" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En stor (vingespenn 130 millimeter eller mer), langvinget svermer. Forvingen er grønnlig brun med en perlemorsaktig glans og et par sølvskimrende felter, bakvingen rosa. Olav A. Loen. Olav Andreasson Loen (født 12. juli 1903, død 6. juli 1984) var en bonde og forfatter fra Loen i Stryn. Han var formann i Firda Ungdomslag 1950-1955. Han tok også initiativet til Årbok for Nordfjord i 1951, og var redaktør for årboka fram til 1979. Loen har ein stor og variert litterær produksjon. Han skrev også under pseudonymet "Olav Alvheim". I 1970 utgav han boka "Bygda gav diktarsyn", en samling av 25 korte forfatterbiografier. Rie Bistrup. Else-Marie Rie Bistrup (født 1931) er en norsk tidligere journalist og forfatter. Hun var sommervikar som journalist i "Dagbladet" i 1954 og var journalist i "Aftenposten" i over 44 år til 1999. __NOTOC__ Priser. Hun mottok Sarpsborgprisen i 1975. Lycosphingia hamatus. "Lycosphingia hamatus" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 60 millimeter), gulbrun svermer med ganske små vinger sammenlignet med kroppen. Forvingens spiss er formet som en krok. Forvingen er delt i en ytre, mørkere og en indre, lysere del med en skrålinje omtrent i midten. Videre har vingen en svart flekk ved roten og en like innenfor bakhjørnet. Bakvingens ytterkant er innbuktet slik at for- og bakhjørnene blir framskytende. Utbredelse. Arten er utbredt i tropisk Afrika, fra Liberia i vest til Uganda i øst og Angola i sør. Enego. Enego er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Cismon del Grappa. Cismon del Grappa er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Acanthosphinx guessfeldti. "Acanthosphinx guessfeldti" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En stor (vingespenn 110-140 millimeter) og nokså kraftig, brun svermer. Vingenes ytterkanter er bredt brungule. Levevis. Larvene lever på "Bridelia micrantha" (Phyllanthaceae). Utbredelse. Arten lever i Afrika, fra Sierra Leone i vest til Uganda og Tanzania i øst og Angola og Zambia i sør. Rhätische Bahn. Rhätische Bahn (RhB) (italiensk: Ferrovia Retica, retoromansk: Viafier Retica) er et jernbaneselskap i Sveits. Det har sitt hovedsete i Chur og virksomheten i kantonen Graubünden (en liten del også i Italia). Selskapet eier og driver et smalsporet nett (1000 mm) med en samlet lengde på 384 kilometer. Selskapet er et aksjeselskap der kantonen Graubünden eier 51 % av aksjene. De mest kjente strekningene er Albulalinjen og Berninalinjen, og begge disse står på UNESCOs verdensarvliste. Norsk Luthersk Lekmannsmisjon. Norsk Luthersk Lekmannsmisjon (NLL) er en luthersk misjonsorganisasjon som har virksomhet i Østfold, Oslo, Akershus, Vestfold, Telemark, Agderfylkene, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal, Trøndelagsfylkene og Finnmark. NLL driver ytremisjonsarbeid i Moldova. Organisasjonen ble etablert i 1963 etter en strid med Norsk Luthersk Misjonssamband. NLL står for en konservativ kristendomsforståelse, med stor vekt på vekkelsesforkynnelse med lov og evangelium. Det frivillige lekmannsarbeidet er et viktig prisnipp for bevegelsen. Det innebærer blant annet at organisasjonen praktiserer fri nattverd, og verdsetter det frivillige lekmannsarbeidet på bedehusene. Organisasjonen gir ut bladet Lov og Evangelium som kommer ut med ti nummer i året. Skihopping i Jugoslavia. Skihopping i Jugoslavia ble stort sett utøvd i Slovenia, og alle jugoslaviske deltakere i internasjonale mesterskap og andre viktige renn var slovenere. Men det fantes også enkelte hoppbakker og noe hoppaktivitet i de fleste andre jugoslaviske delrepublikkene. OL i 1984 ble arrangert i Sarajevo i Bosnia-Hercegovina. Skiløping i Krain, nordvest i det som i dag er Slovenia, ble beskrevet så tidlig som i 1689 av greve Valvasor. I 1893 besøkte den norske offiseren, skiløperen og eventyreren Henrik Angell Montenegro og la grunnlaget for skiløping der. Slovenia. Den første slovener som hoppet på ski påstås å ha vært den senere kjente ingeniøren Stanko Bloudek, som i 1912 eksperimenterte med hopping i Trutnov i det daværende Böhmen. I 1921 ble det første uoffisielle slovenske og jugoslaviske mesterskapet i skihopping arrangert i en liten bakke i Bohinj. Jože Pogačar vant og satte den første slovenske lengderekorden med 9,5 meter. Planica. Planicas æra som viktig skihoppsenter begynte i 1933, da den første skiflygingsbakken ble bygd. Den var kontruert av Stanko Bloudek, og byggingen ble ledet av Ivan Rožman. Bakken, kalt Velikanka, ble åpnet i 1934. Samme år satte Birger Ruud (Norge) den første verdensrekorden med 92 meter. 15. mars 1936 ble østerrikske Sepp Bradl den første til å stå på et hopp over 100 meter da han landet på 101 meter i Planica. Skiflygingsbakken og de mindre bakkene i Planica ble satt i stand igjen etter 2. verdenskrig, og i 1948 ble verdensrekorden flyttet til 120 meter av Fritz Tschannen (Sveits). Etter at Planica i noen år hadde falt skyggen av de nye skiflygingsbakkene i Oberstdorf, Bad Mitterndorf (Kulm) og Vikersund, konstruerte brødrene Lado og Janez Gorišek i 1968 en ny skiflygingsbakke ikke langt unna den gamle bakken. Den nye kjempebakken, nå kjent som Letalnica, ble tatt i bruk under skiflygingsuka i 1969 og satte Planica øyeblikkelig på kartet igjen, da det ble satt fem verdensrekorder i løpet av tre dager. I 1972 ble det første verdensmesterskapet i skiflyging arrangert der. I Jugoslavias tid ble skiflygings-VM arrangert tre ganger i Planica, i 1972, 1979 og 1985, og siden Slovenia ble uavhengig har det også vært tre VM der, i 1994, 2004 og 2010. Fra 1987 til 2005 ble alle verdensrekorder i skiflyging satt i Planica. Den gamle skiflygingsbakken i Planica ble modernisert noe og fortsatte som storbakke fram til 1998, med blant annet verdenscuprenn. Skihoppere. a>, Jugoslavias eneste verdensmester i hopp Fram til begynnelsen av 1980-tallet nådde slovenske (jugoslaviske) skihoppere sjelden opp på resultatlistene i internasjonale mesterskap og andre viktige renn. Til tross for at landet lenge hadde den største skiflygingsbakken i verden, har bare én slovener satt verdensrekord i skiflyging. Jože Šlibar satte verdensrekord med 141 meter i 1961, men den rekorden ble satt i Oberstdorf i Tyskland, ikke hjemme i Planica. Av de beste plasseringene før 1980 kan nevnes at Bine Rogelj ble nummer 10 sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka 1953/54. I OL i Grenoble i 1968 ble Ludvik Zajc, senere norsk landslagstrener, nummer 9 i storbakken i Saint-Nizier. I OL i Sapporo i 1972 ble Danilo Pudgar nummer 8 i storbakken og Peter Štefančič nummer 10 i normalbakken. Peter Štefančič greide også 10. plass i VM i skiflyging i 1972. Bedre tider for Jugoslavia og Slovenias skihoppere begynte for alvor i 1981, da Primož Ulaga vant sitt første verdenscuprenn. Fram til 1988 tok han i alt 9 rennseiere. I 1983/84 ble han nummer 6 sammenlagt i verdenscupen. Året etter ble Miran Tepeš nummer 6 i VM i skiflyging. Janez Štirn fikk landets aller første mesterskapsmedalje da han tok bronse i junior-VM 1984. Den første medaljen for senior kom i OL i Calgary i 1988, der Matjaž Debelak tok bronsemedalje i storbakken og det jugoslaviske laget tok sølv i lagkonkurransen. Samme år tok Primož Ulaga sølv i VM i skiflyging i Oberstdorf, og han ble også nummer 3 sammenlagt i verdenscupen den sesongen. I 1991, bare noen måneder før Slovenia erklærte seg uavhengig fra Jugoslavia, ble Franci Petek verdensmester i storbakken i Predazzo. Samme sesong tok Damjan Fras bronse i junior-VM. Jugoslavia tok to ganger medalje i lagkonkurranse i junior-VM - sølv i 1989 og bronse i 1990. Blant kjente jugoslaviske (slovenske) skihoppere bør også nevnes Vinko Bogataj. Han oppnådde aldri de aller beste plasseringene, men ble landskjent i USA etter at han hadde et spektakulært fall i skiflygingsbakken i Oberstdorf i 1970. TV-selskapet ABC viste rennet, og brukte senere fallet som et av flere eksempler på hell og uhell i sportens verden i åpningssekvensen til programmet Wide World of Sports. Under introduksjonen «the thrill of victory... and the agony of defeat» illustrerte Vinko Bogataj «the agony of defeat» helt til programmet ble nedlagt i 1998. Kroatia. Den første hoppbakken i Kroatia ble bygd i 1934, i byen Mrkopalj. Nordmannen Jahr satte der bakkerekord med 46 meter i 1936. De neste årene ble det bygd hoppbakker flere steder i Kroatia, og skihopping var en populær idrett i landet som da var en del av Jugoslavia. På 1940-tallet satte Josip Šporer kroatisk rekord med 102 meter i skiflygingsbakken i Planica i Slovenia. Til sammenligning var verdensrekorden satt samme sted i 1948 på 120 meter. I 1948 åpnet Kroatias største hoppbakke (i dag K70) i Delnice. Bakken var konstruert av den slovenske ingeniøren Stanko Bloudek, som også konstruerte den første skiflygingsbakken i Planica. Det siste større rennet i Delnice var det jugoslaviske mesterskapet i 1981. Etter flere vintre med snømangel døde skihoppingen i Kroatia ut på 1980-tallet, men ble vekket til live igjen i mars 2006, da det ble holdt et ungdomsrenn med slovenske deltakere i Delnice. Bosnia-Hercegovina. Bosnia-Hercegovina har aldri hatt internasjonale skihoppere, men OL i 1984 ble arrangert i Sarajevo. Hoppbakkene ved Sarajevo, tegnet av de slovenske brødrene Lado og Janez Gorišek, ble nesten ikke brukt etter OL, og har blitt stående til forfalls. En K87-bakke ved Travnik var delrepublikkens nest største hoppbakke, i tillegg har det også eksistert mindre hoppbakker flere steder i Bosnia-Hercegovina. Serbia. Det har eksistert flere mindre hoppbakker i Serbia, blant annet en 40-metersbakke i Košutnjak ved Beograd, som ble konstruert av Stanko Bloudek i 1936 og ombygd i 1953. Montenegro. To hoppbakker med størrelse K60 og K30 ble bygd i Žabljak i Montenegro i 1961, og ble brukt under det jugoslaviske mesterskapet der i 1962 og 1965. I den største bakken satte Bozo Cvorovic montenegrinsk rekord med 46 meter. Wolfgang Herrndorf. Wolfgang Herrndorf (født 12. juni 1965 i Hamburg) er en tysk forfatter, maler og illustratør, bosatt i Berlin. Wolfgang Herrndorf (foto) - nominert for Leipzig bokmesses pris for skjønnlitterære verk i 2011. Herrndorf nr. 2 f.v. under det tyske fotballmesterskapet for forfattere i 2007, Autonama ("Auto"rennatio"na"l"ma"nnschaft). Pove del Grappa. Pove del Grappa er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Romano d'Ezzelino. Romano d'Ezzelino er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Mussolente. Mussolente er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Zola Budd. Zola Pieterse (født som Zola Budd den 26. mai 1966 i Bloemfontein i Oranjefristaten) er en tidligere langdistanseløper fra Sør-Afrika som var utøver for Storbritannia. Stortingsvalget 2013 i Nordland. Stortingsvalget 2013 i Nordland skal avholdes 9. november 2013. Nordland har i stortingsperioden 2009-2013 hatt 10 representanter, men som en følge av befolkningsendringer vil Nordland miste ett mandat i neste periode. I perioden 2009-2013 har følgende representanter vært valgt inn fra Nordland. Av dagens gruppe har Tor Arne Strøm (Ap), Ivar Kristiansen (H) og Geir Ketil Hansen (SV) signalisert at de ikke ønsker gjengvalg for en ny periode. Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet avholder nominasjonsmøte 30. november 2012 og i nominasjonskomiteens innstilling har de innstilt følgende på topp 5. Partiet har i dag fire representanter og av disse ønsker ikke Tor-Arne Strøm gjenvalg, mens Lillian Hansen ikke har blitt foreslått på listen fra komiteen. Høyre. Nominasjonskomiteen offentliggjorde sin innstilling 28. oktober og nominasjonsmøtet avholdes 11. november. Partiet har i dag Ivar Kristiansen inne på Stortinget, men Kristiansen har meddelt at han ikke ønsker gjenvalg etter fire perioder på Stortinget. Kristelig Folkeparti. Kristelig Folkeparti var sist representert på Stortinget i perioden 2005-2009. Nominasjonskomiteen skal komme med sin innstilling i oktober 2012, mens nominasjonsmøtet arrangeres i november. Rødt. Rødt har ikke vært representert fra Nordland. I nominasjonskomiteens innstilling har de foreslått Ingeborg Steinholt på førsteplass for sin liste. Nominasjonsmøtet avholdes i februar 2013. Senterpartiet. Senterpartiet har i dag Janne Sjelmo Nordås inne på Stortinget og avholder nominasjonsmøte 22. februar 2013. Sosialistisk Venstreparti. Sosialistisk Venstreparti har i dag Geir-Ketil Hansen inne på Stortinget, Hansen har signalisert at han ikke tar gjenvalg i 2013. Nominasjonskomiteens innstilling offentliggjøres i uke 47 og nominasjonsmøtet avholdes 8-10. februar 2013. Referanser. Nordland Cassola. Cassola er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Norman Manea. Norman Manea (født 19. juli 1936 i Burdujeni, Suceava) er en rumensk forfatter av jødisk opphav, bosatt i USA. Liv. Manea ble i 1941 sammen med sin familie deportert til Transnistria i en rumensk konsentrasjonsleir, som de imidlertid overlevde. Han forlot Romania i 1986. Etter ett år i Vest-Berlin reiste han til USA. Han ble medlem av Akademie der Künste i 2006. Stratospheric Observatory for Infrared Astronomy. Stratospheric Observatory for Infrared Astronomy (SOFIA) er et prosjekt mellom den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA og Deutsches Zentrum für Luft- und Raumfahrt (DLR). Et Boeing 747SP har blitt ombygd for å huse et speilteleskop som er 2,5 m i diameter. Teleskopet er ment for infrarøde astronomiske undersøkelser 12 km inn i stratosfæren. Flyet. Boeing 747SP-flyet som huser teleskopet, var opprinnelig et passasjerfly med produksjonserienummeret 21441. Flyet ble levert til Pan American World Airways i mai 1977 og gitt navnet «Clipper Lindbergh» og døpt av enken etter Charles Lindbergh. American Airlines kjøpte flyet i 1986 og hadde det i sin tjeneste frem til 1995. To år etter ble flyet kjøpt av NASA. Under prøveflyvninger var flyet stort sett fremdeles i AA sine farger. En sort firkant ble påmalt der hvor hvor teleskopet skulle være. I 2006 fikk flyet påmalt nytt utseende og året etter fikk flyet igjen navnet «Clipper Lindbergh» av Lindbergh sitt barnebarn, Erik Lindbergh. Arvid Mostad. Arvid Mostad (født 1929) er en norsk professor emeritus i fysikalsk kjemi fra Universitetet i Oslo og var ansatt som professor i fysikalsk kjemi samme sted til han ble pensjonist. Vitenskapelig arbeid. Mostad har brukt røntgenkrystallografiske metoder for å bestemme molekylstrukturen til en rekke forbindelser med biologisk aktivitet. Arbeidet omfatter særlig stoffer med aktivitet i nervesystemet, og molekyler med kreftdempende potensial. Han har undervist realister, farmasøyter og medisinere i de fleste områder av kjemien, spesielt om biologiske makromolekylers struktur og aktivitet. Mostad ble pensjonert i 2000, men han har fortsatt å arbeide ved Universitetet i Oslo. Utgivelser. Mostad har i de senere år publisert en rekke arbeider i internasjonale tidskrifter. Han har også skrevet boka "Alt er kjemi... men kjemi er ikke alt". Boken er basert på en samling svært populære artikler som har vært publisert i tidsskriftet Kjemi i løpet av de siste 20 år. Samlingen av artiklene i bokform var et ledd i markeringen av Kjemiåret 2011. Utmerkelser og verv. I 2010 mottok han Thaulowprisen for sin årelange innsats for å gjøre kjemien kjent for allmenheten. Referanser. Alt er kjemi forfatterbiografi, ISBN 978-8-2150-1882-9 Rossano Veneto. Rossano Veneto er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Chloroclanis virescens. "Chloroclanis virescens" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En middelsstor (vingespenn 55-70 millimeter), grønnlig svermer. Forvingene er trekantede, spissen markert, ytterkanten nesten helt rett. De har gjerne to litt utydelige, mørkere tverrbånd, ellers ingen tegninger. Hunnene er grønnbrunlige, hannene litt skarpere grønne. Utbredelse. Arten er utbredt i tropisk Afrika. Craspedortha porphyria. "Craspedortha porphyria" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 60 millimeter), brunlig svermer. Forvingene er lysbrune med et bredt, trekantet (videst ved bakkanten), mørkere tverrbånd i midten. Det er en krum, svart legdestrek ved vingespissen og svarte flekker ved bakhjørnet av både for- og bakvingene. Levevis. Larvene er funnet på planter i morbærfamilien. Utbredelse. Arten er utbredt i Sørøst-Asia, fra India og Nepal i vest til Java i øst. Craspedortha. "Craspedortha" er en slekt av sommerfugler som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. Middelsstore (vingespenn 50-60 millimeter), brune svermere. Forvingene har et bredt, mørkere brunt tverrbånd og en svart lengdestrek i vingespissen. Det er små, svarte flekker ved bakhjørnene av både for- og bakvinger. "C. montana" kan kjennes ved at den har oransjerøde felter på undersiden av både vingene og bakkroppen. Levevis. Larvene lever på trær i morbærfamilien. Edgar Grospiron. Edgar Grospiron (født 17. mars 1969 i Annecy) er en tidligere fransk kulekjører og olympisk mester. Han vant gullmedaljen under Vinter-OL 1992 i Albertville. Han mottok en bronsemedalje under Vinter-OL 1994. Abell 1835. Abell 1835 er en galaksehop i stjernebildet Jomfruen. Galaksehopen er også en gravitasjonslinse slik at mer avsidesliggende galakser kan bli synlige. I 2004 ble en av galaksene brukt som en linse for en av de mest avsidesliggende kjente galaksene, Abell 1835 IR1916. Abell S740. Abell S740 er en galaksehop i stjernebildet Kentauren. Den ligger mer enn 450 millioner lysår unna og har en rødforskyvning på  km/s. Det lyseste medlemmet av hopen er ESO 325-G004 Tezze sul Brenta. Tezze sul Brenta er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Fornaxhopen. Fornaxhopen er en galaksehop 50–80 millioner lysår unna i stjernebildet Smelteovnen. Galaksehopen er betydelig mindre enn Comahopen. Den ligger hovedsakelig i stjernebildet Smelteovnen, men den kan også knytte til Eridanus-gruppen. Selv om hopen er liten har man fått ut viktig informasjon om dannelsen og utviklingen av galaksehoper. NGC 1316 og NGC 1365 er medlemmer av hopen. Rosà. Rosà er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. NGC 1360. NGC 1360 er en planetarisk tåke i stjernebildet Smelteovnen. Tåken er ca. seks bueminutter bred og er en interessant forandring til de mange galaksene i området. Den sentrale stjernen med en størrelsesklasse på 11 kan være forstyrrende, men i et 150 mm teleskop er tåken relativt enkel å oppdage. NGC 1097. NGC 1097 er en spiralgalakse som man enkelt kan se med et lite teleskop. Den ligger ca. 4 grader nord for NGC 1049. Den har et svært lyssterkt sentrum. Den langstrakte formen kan ses i et teleskop på 100 mm eller større. Ola Dahl. Ola Dahl (født 1924, død 2004) var politiker for Arbeiderpartiet. Dahl var ordfører i Sel kommune (1956-1976) og fylkesordfører i Oppland (1976-1991). Han vokste opp på bruket Smedstuen på Selsverket. Etter en periode som Arbeiderpartiets varamann til Sel kommunestyre ble Ola Dahl fra 1952 fast representant. I 1956 ble han valgt til ordfører (landets yngste på det tidspunktet), et verv han hadde sammenhengende i 20 år. Ved sida av ordførervervet var Dahl også tiltakssjef i kommunen, en stilling som han brukte til satsing på industriutbygging. I Sel fikk han tilnavnet «Ola Tiltak». Dahl ble i 1976 Opplands første fylkesordfører etter omorganiseringen av forvaltningsleddet. Også i denne posisjonen brukte han mye tid på industrireising, blant annet gjennom Oppland Industriselskap. Dahl engasjerte seg sterkt i kampen for arbeidsplassene på Hunton Fiber på Gjøvik, da bedriften i 1979 var trua av nedleggelse. Ola Dahl ble i 1988 tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull for sin samfunnsgagnlige virksomhet. På Otta er Ola Dahls gate oppkalt etter ham. Videohistorier. Videohistorier er korte, gjerne personlige multimediafortellinger. Historiene fortelles ved hjelp av digitale verktøy; en datamaskin med videoredigeringsprogram. De varer ofte ikke mer enn 2-3 minutter, og er fortellinger der du kombinerer flere elementer som stemme, foto, musikk, animasjon, video, tegning og grafikk. Videohistorier har flere bruksområder, blant annet i dokumentasjon, formidling og markedsføring. Hvem som helst kan lage en videohistorie. Bakgrunn. Videohistorier er blitt en moderne måte å fortelle historier på i vår digitale hverdag. Fortellingene, som man lager ved hjelp av digitale verktøy, kan handle om et prosjekt, din organisasjon, en bedrift, presentasjon av deg selv eller andre historier som kan være av interesse. Videohistorier er en del av [Web 2.0]. I en artikkel av Bernard R. Robin referer han til Roush (2006), som sier at denne teknologien (Web 2.0) er en del av et skifte på Internett fra en «en-til-mange-kommunikasjon» til «mange-til-mange-kommunikasjon». Roush sier også at kommunikasjonen i Web 2.0 samles naturlig rundt innhold som videoer, bilder og blogger.[2] Med andre ord går dette ut på at vanlige mennesker har gått fra hovedsakelig å være konsumenter, til å bli produsenter av det som ligger på nett. Historien er det bærende element. Historien har den viktigste funksjonen i en videohistorie. Derfor legges det stor vekt på å utforme historien gjennom å jobbe med den i flere omganger. Visuelle elementer og musikk er supplement til fortellingen, og kan gi fortellingen et sterkere narrativt preg og skape større rom for innlevelse og refleksjon over det man hører i fortellingen. Nigerkystprotektoratet. Nigerkystprotektoratet var et britiskt protektorat i Oil Rivers-området i det som seinere kom til å bli Nigeria, opprinnelig etablert som Oil Rivers Protectorate i 1891 og bekreftet på Berlinkonferensen det etterfølgende året. Det skiftet navn 12. mai 1893, og ble slått sammen med Royal Niger Companys territorier den 1. januar 1900 og ble Protektoratet Sør-Nigeria. RESOLUTION MEPC.197(62). Den er tidligere kjent og blir fortstatt kalt for " grønt sertifikat " eller " Green Certificate " Er den siste versjonen av IMO sine krav dokumentasjon av miljøfarlige stoffer som blir brukt permanent innstalert ombord i nybygg av skip som skal seile under IMO sine regulativer. Parum colligata. "Parum colligata" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En middelsstor (vingespenn 69-90 millimeter), ganske slank, brunlig svermer. Forvingen har en halvsirkelformet, mørkbrun flekk i vingespissen, en hvit bue langs ytterkanten og en liten, hvit flekk midt i vingen. Bakvingen har en mørk skråstrek i den bakre delen. Levevis. Larvene lever på busker og trær i morbærfamilien. Utbredelse. Arten er utbredt i Øst- og Sørøst-Asia, fra Japan og Korea i nord gjennom Kina til nordlige deler av Burma, Thailand og Vietnam. Neoclanis basalis. "Neoclanis basalis" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En middelsstor (vingespenn 60-90 millimeter), nokså kraftig, lys svermer. Vingene er ganske blekt, litt brunlig grå med spredte, små, mørkere flekker. Bakvingen har et rødbrunt felt ved roten. Levevis. Arten lever i tørr skog og buskmark. Utbredelse. Slekten er utbredt i sørlige og østlige deler av Afrika, fra Angola og Zimbabwe i sør til Kenya i nord. Pseudandriasa mutata. "Pseudandriasa mutata" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 50 millimeter), bredvinget, lysbrun svermer. Kroppen og forvingene er beige-brune med tre tynne, buede, brune tverrlinjer (kan være ganske utydelige). Bakvingen er blekt rosa. Utbredelse. Arten er bare kjent fra provinsen KwaZulu-Natal i Sør-Afrika. Dario Marianelli. Dario maronelli har skrevet musikken til V for Vendetta Nå får det faen meg være rock! Akademisk stonerrock. "Nå får det faen meg være rock! Akademisk stonerrock" er et nytt musikkalbum med Black Debbath med planlagt utgivelse 11. januar 2013. Ugelstad-kuler. Ugelstad-kuler, også omtalt i bestemt form som ugelstadkulene, er bittesmå, nøyaktige like store plastkuler som er biomagnetiske. Disse kan brukes for å modellere fysiske prosesser, for eksempel i bioteknologi når en skal skille ut biologisk materiale. I medisin kan kulene brukes i diagnostikk og kreftbehandling ved å isolere celler, DNA og mRNA eller for å måle proteiner. Ugelstadkulene er oppkalt etter den norske sivilingeniøren John Ugelstad (1921–1997) som oppfant dem ved SINTEF i Trondheim på 1970-tallet. Kulene har blitt produsert av det norske bioteknologiselskapet Dynal Biotech. Christiania (hørespill). Christiania er et norskprodusert hørespill skrevet av Vegard Steiro Amundsen Jesper Halle, Birgitte Bratseth og Gjermund Eriksen og produsert av NRK Radioteateret i 2012. Oslo World Music Festival. Oslo World Music Festival er en årlig musikkfestival som arrangeres hver høst i Oslo. Festivalen ønsker å presentere musikk fra hele verden, med særlig fokus på Asia, Afrika og Sør-Amerika, og slik søke å¨formidle kulturuttrykk fra disse områdene. Det startet i 1994 under navnet Verden i Norden og var da et samarbeidsprosjekt mellom de nordiske landene. Etter hvert trakk de andre landene seg ut, mens festivalen i Oslo økte. I 2002 ble den omdøpt til dagens navn. Festivalen var tidligere en del av Rikskonsertene, men ble en selvstendig stiftelse i januar 2012. Phyllosphingia dissimilis. "Phyllosphingia dissimilis" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En stor (vingespenn 93-130 millimeter), rødbrun svermer. Vingene har tannet ytterkant. Forvingen har en stor, mørk flekk langs forkanten (denne opptar omtrent halve vingens forkant) og en halvsirkelformet, mørk flekk i vingespissen. Bakvingen har 2-3 bølgete, mørkere brune tverrbånd. Levevis. Larvene lever på valnøtt-trær (Juglandaceae) og kanskje også på trær i kirsebærslekten ("Prunus", rosefamilien). Arten lever i åpent parkland og skogkanter. Utbredelse. Arten er utbredt ved Stillehavskysten i Øst-Asia (Russland, Korea, Kina) og også i fjellområder i Sørøst-Asia (Nepal, India, nordlige Burma). Uyunqimq. Uyunqimg (, mongolsk: "Oyunchimeg", født i desember 1942 i fylket Beipiao i provinsen Liaoning i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker av mongolsk etnisk bakgrunn. Hun er viseformann for den stående komite for Den nasjonale folkekongress. Hun er (2012) den nest høyest rangerte kvinnelige politiker i Folkerepublikkens statsapparat (etter statsråd Liu Yandong). Tidligere har hun vært formann for kommunistpartiet i Indre Mongolia. Ismail Tiliwaldi. Ismail Tiliwaldi (uigursk: ئىسمائىل تىلىۋالدى;; født 29. oktober 1944 i fylket Shufu i Sinkiang) er en kinesisk kommunistisk politiker av uighursk etnisitet. Han har vært formann for den autonome region Xinjiang fra 2003 til 2007 og er nå (2012) en av formennene for den stående komite for Den nasjonale folkekongress. Psychedelic Pill. "Psychedelic Pill" er et studioalbum av Neil Young & Crazy Horse, utgitt 29. oktober 2012 på Reprise Records. Albumet finnes i både i formatene dobbel-CD og trippel-LP. Young og Crazy Horse hadde tidigere i 2012 gitt ut albumet "Americana" med sin versjon av amerikansk tradisjonsmusikk, men dette var det første albumet siden "Greendale" hvor gruppen og Neil Young lanserte helt nye sanger. Abdul'ahat Abdulrixit. Abdul'ahat Abdulrixit (uigursk: ئابلەت ئابدۇرىشىت; ", også kjent som Ablet Abdurishit, født i mars 1942 i Yining i Sinkiang) er en kinesisk kommunistisk politiker av uighursk etnisitet. Han var formann for den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina fra 1993 til 2003. Han er nå (2012) viseformann for Det kinesiske folks politisk konsultative konferanse. Vicente Yáñez Pinzón. Vicente Yáñez Pinzón (født ca 1462 i Palos de la Frontera, Spania, død etter 1514) var en spansk sjøfarer, oppdager og conquistador. Han er mest kjent som kaptein på karavellen «Niña» under Christofer Columbus' første reise til Den nye verden i 1492. Karriere. Pinzón ble født i Palos de la Frontera på kysten av provinsen Huelva, som den yngste av de tre berømte sønnene til sjøfareren Martín Pinzón og hans hustru Mayor Vicente. Det er usikkert hvilket år han ble født; men oppgis vanligvis til ca 1462. På bakgrunn av juridiske dokumenter som viser at hans to døtre var over 20 år gamle i konkluderer Juan Gil at det absolutt ikke kan være senere enn 1469. 1469 er en ganske sen dato, i og med at det finnes opptegnelser om han som sjørøver eller kaper (sammen med sin eldre bror Martín Alonso) i Middelhavet mellom 1477 og 1479 da andre byer unnlot å forsyne Palos med tilstrekkelig korn i krigstid. Sammen med sin eldre bror Martín Alonso Pinzón, som var kaptein på «Pinta», seilte han med Christofer Columbus på dennes første reise til Den nye verden i 1492, som kaptein på «Niña». Etter at «Santa María» forliste utenfor kysten av Hispaniola ble «Niña» ekspedisjonens nye flaggskip. I 1499 seilte Pinzón på en egen ekspedisjon til kysten av Sør-Amerika, og nådde nordkysten av dagens Brasil den 26. januar 1500, tre måneder før Pedro Álvares Cabral. Pinzón gikk i land på Praia do Paraíso, i dagens Cabo de Santo Agostinho i delstaten Pernambuco. I henhold til Tordesillastraktaten (1494) mellom Spania og Portugal kunne ikke Spania gjøre krav på området, men Pinzón kalte stedet "Cabo de Santa Maria de la Consolación". Han fant også elva Amazonas, og seilte opp langs elva til et sted rundt 80 kilometer fra havet. Han kalte elva "Río Santa María de la Mar Dulce", og ble dermed den første til å utforske Amazonas' munning. Pinzón anses også å ha oppdaget elva Oiapoque. Som takk for hans tjenester ble han den 8. oktober 1501 slått til ridder av kong Ferdinand I i Alhambra-palassets "Torre de Comares". I 1505 ble Pinzón utnevnt til øverstkommanderende og 'corregidor' av byen Puerto Rico, som nå heter San Juan. Dette var første steg i koloniseringen av øya som ble kalt "Borinquén" av dens innbyggere og "San Juan Bautista" av spanjolene (og som nå heter Puerto Rico). Pinzón fullførte imidlertid ikke dette oppdraget. I 1508 reiste han med Juan Díaz de Solís til Sør-Amerika for å finne «krydderruten» til Asia på oppdrag av den spanske kongen. Pinzón og Díaz de Solís utforsket kysten av Sør- og Mellom-Amerika, langs dagens Venezuela og helt til halvøya Yucatán, men kunne ikke finne passasjen. Pinzón og Diaz de Solis foretok samme år nok en reise langs kysten av Brasil, før de returnerte til Spania i august 1509. Personlig liv. Pinzón var gift to ganger. Hans første ekteskap var med Teresa Rodríguez, og de fikk to døtre, Ana Rodríguez Pinzón og Juana González Pinzón. Han ble gift andre gang, sannsynligvis i 1509, med Ana de Trujillo, som noen dokumenter refererer til som Ana Núñez de Trujillo Det ser ut til at han var basert i Palos i hvert fall fram til tiden for Columbus' første reise i 1492, men i 1495 bodde han i Moguer like ved. Etter den økonomiske svikten til hans ekspedisjon i 1499–1500 ser det ut til at han senest i 1502 flyttet til Sevilla. Han kan ha flyttet dit for å slippe unna kreditorer. Historikeren Juan Gil, som forsket på Pinzón' familieliv, fant sterke indisier på at hans første hustru etterlot seg et herskapshus i Triana, på motsatt side av elva fra Sevilla. Dette var hennes egen eiendom, ikke hans, og ble arvet av deres døtre. Siste gang han nevnes i primærkildene er i 1514 i Sevilla eller Triana. I følge krønikeskriveren Gonzalo Fernández de Oviedo y Valdés døde han dette året, sannsynligvis i slutten av september. Det er ikke kjent nøyaktig hvor han er gravlagt, men Oviedo var trygg på at det måtte være kirkegården i Triana. 19. november 1999 ble det avduket et monument til minne om han i Palos de la Frontera, i anledning av 500-årsjubileet for oppdagelsen av Brasil og brorskapet med den brasilianske byen Cabo de Santo Agostinho. Svarte-Petter Junior. Svarte-Petter Junior er en fiktiv skikkelse i Walt Disney-universet. Han er (ofte) sønnen til Svarte-Petter, og har oftest denne rollen i tegnefilmene om ham. Palos de la Frontera. Palos de la Frontera er en by og en kommune i provinsen Huelva i Andalucía, Spania. Den ligger like øst for provinshovedstaden Huelva. Ved folketellingen i 2006 hadde byen innbyggere. Byen er mest kjent som stedet hvor Christofer Columbus i 1492 startet sin reise for å finne sjøveien til India, og som førte til oppdagelsen av Amerika. Palos var også hjembyen til brødrene Martín og Vicente Yáñez Pinzón, som på Columbus' reise var kapteiner på henholdsvis «Pinta» og «Niña». Birgitte (Disney). Birgitte er en fiktiv skikkelse i Walt Disney-universet. Hun dukket først opp i en historie hvor Onkel Skrue ville gi henne en hatt. Birgitte er forelsket i Skrue McDuck, og er oftest i historiene i Donald-pocketbøkene, sjeldnere i historiene i Donald-bladene. Tyler Donati. Tyler Donati (født 17. oktober 1986 i Oakville, Ontario) er en canadisk ishockeyspiller som fra 13-sesongen spiller for Vålerenga Ishockey, sammen med tvillingbroren Justin. Moderklubben hans er Burlington Cougars, fra byen Burlington i Ontario. Sleipe-Simon. Sleipe-Simon er en fiktiv skikkelse i Walt Disney-universet. Han var Skrues erkefiende i Klondike og opptrådte i i Skrue McDucks liv og levnet. Han har også vært med i en historie der han og Skrue treffes igjen. Sleipe-Simon var en skurk. I «Klondike-tiden» drev han casino, og Skrue skyldte Sleipe-Simon penger på den tiden. Stein Blåøy. Stein Blåøy er en fiktiv skikkelse i Walt Disney-universet. Han opptrådte første gang i historien «Donald Duck og gullhjelmen». Prinsesse Gneis. Prinsesse Gneis er en fiktiv skikkelse i Walt Disney-universet. Hun er en steinalderdame som er i Donald Duck. Donald vil gjerne at hun sendes tilbake i sin egen tid, derfor jobber Petter Smart på spreng for å lage en tidsmaskin for å sende henne tilbake til sin egen tid. Johannes Jordell. Johannes Olsen Jordell (født 24. juni 1879 i Arendal, død 23. august 1958) var en norsk idrettsutøver og idrettsleder. Han representerte Kristiania Idrettsforening og tok i 1908 initiativet til å stifte Oslo Friidrettskrets. I 1910–1911 og 1917 var han formann i Oslo Fotballkrets, og i 1914-15 var han president i Norges Fotballforbund. I Sommer-OL i 1912 deltok han i to øvelser i skyting, med 35. plass i 50 meter rifle som beste resultat. J.O. Jordell var dommer i bandy, fotball og kunstløp og var instruktør i rifle- og leirdueskyting. Han drev Jordells sportsforretning i Kirkeveien i Oslo og drev med produksjon av sportsutstyr. Han konstruerte en egen skibinding og laget skismøring. Norske Talenter (sesong 4). "Norske Talenter sesong 4" er fjerde sesong av Norske Talenter, et norsk underholdningsprogram basert på "Britain's Got Talent" fra Storbritannia. Sesong fire hadde premiere 4. mars 2011 på TV 2 der Alex Rosén, Mia Gundersen og Adil Khan var dommere, mens Marthe Sveberg Bjørstad og John Brungot var programledere. Sesongen endte med finalen 27. mai der danseren Daniel J. Elmrhari ble kåret som vinneren. Wild Card. I Norske Talenter 2011 ble det delt ut ett "Wild Card" til en tidligere utstemt deltaker. Dette gikk til Berge Ohm, som dermed endte opp som finalist selvom han ikke gikk videre fra sin semifinale. MacSvor. MacSvor er en fiktiv skikkelse i Walt Disney-universet. Han er konkurrenten til Skrue McDuck og svært slu. Justin Donati. Justin Donati (født 17. oktober 1986 i Oakville, Ontario) er en canadisk ishockeyspiller som fra 12-sesongen spiller for Vålerenga Ishockey, sammen med tvillingbroren Tyler. Moderklubben hans er Burlington Cougars, fra byen Burlington i Ontario. Isak Benjaminsen. Isak Koll Benjaminsen (født 1876, død 1910) var en norsk idrettsleder som var Norges Fotballforbunds første formann. Han var aktiv maratonløper i Sportsklubben Grane fra Nordstrand og deltok av og til på fotballtreninger i klubben. 30. april 1902 deltok han på stiftelsesmøtet til fotballforbundet og ble valgt til formann, muligens fordi han var den eldste delegaten (26 år). Han virket som formann i ett år, før klubbkameraten Emil Wettergreen overtok i 1903. Benjaminsen var bokholder, senere forlagseier. Han døde i 1910, bare 34 år gammel etter cirka tre års sykdom. Angstringen. Angstringen Norge er en stiftelse som har som formål å produsere, videreutvikle og formidle erfaringsbasert kunnskap om angst og selvhjelp ut fra et holistisk menneskesyn og i tråd med stiftelsens angst og selvhjelpsforståelse. Stiftelsen skal: a) Styrke selvhjelpsarbeidet gjennom kontinuerlig informasjonsformidling som bidrar til opprettelse av nye selvhjelpsgrupper og økt kunnskap om angst og selvhjelp i samfunnet. b) Oppbygging og styrking av nettverket i Angstringen Norge ved å bistå til å opprette kontaktmøter både lokalt og regionalt. c) Medvirke til å holde kontakten med de til enhver tid eksisterende Angstringene. d) Arrangere arbeidskonferanser for erfaringsutveksling og produksjon av ny kunnskap, som gjennom informasjonsarbeid gjøres tilgjengelig for allmennheten, fagfolk og Angstringene. f) Opplæring av informatører og igangsettere på bakgrunn av erfaringsbasert kunnskap oppsummert gjennom Angstringenes arbeid. Angstringens historikk er beskrivelsen av veien fra å bekjempe til å bearbeide egen angst– fra offer til deltaker. Fra angst som noe man ikke ville ha og fraskrev seg ansvar for, til å se på angst som eget ansvar, ressurs og drivkraft for endring. Et grunnleggende menneskesyn ligger til grunn både for Angstringens selvhjelpsdefinisjon, og syn på angst: ”Det finnes iboende krefter i alle til å selv ta tak i og endre på egen situasjon, til å aktivere egne ressurser (empowerment)”. Selvhjelpsarbeidet for mennesker med angst kom i gang i 1986, startet opp av en håndfull mennesker med angst ved en kjøkkenbenk på Nordstrand. Dette var starten på det som siden er blitt til Angstringen Norge. Utgangspunktet var at egen angstopplevelse gjorde livet vanskelig. I fellesskap ønsket man å gjøre noe med den tilstanden. Gjennom Angstringens erfaringsbaserte arbeid er det utviklet et selvhjelpsverktøy, som den enkelte gruppedeltaker benytter. Målet er å oppnå en bedre hverdag, Hensikten med gruppene er at man setter seg i stand til å nyttiggjøre seg selvhjelpsverktøyet både i og utenfor Angstringen. Utviklingsarbeidet som blir gjort i forhold til å systematisere og generalisere erfaringer som blir gjort underveis, er en prioritert oppgave. Angstringen har utviklet seg til å bli et etablert nettverk av selvorganiserte selvhjelpsgrupper for mennesker som opplever angst som et livsproblem. Antall grupper og antall deltakere er et ”flytende” tall, fordi nye grupper starter opp og andre blir avsluttet. Nettverket Angstringen Norge er ingen tradisjonell medlemsorganisasjon, men har deltakere som deltar i selvhjelpsgrupper så lenge de selv har behov for det. Angstringen har utarbeidet egne retningslinjer som må følges. Angstringens definisjon av empowerment: ”Empoverment er den prosessen som er nødvendig for å styrke og aktivere menneskets egenkraft til å bli kjent med egne problemer, og erverve seg nødvendige ressurser for å kunne håndtere hverdagen.” (Talseth,2000) Om begrepet angst. Angst er en fasett i alle menneskers følelsesliv. Angst er et signal om å ta egne følelser på alvor, bruke dem. Det er hvis en unngår å lytte til angstens signaler at angst utvikler seg til et smertefullt og alvorlig livsproblem. Gjennom å bli kjent med og igjen ta i bruk den naturlige angstens signaler at det er mulig å bearbeide en lammende angst og gjenerobre egne krefter. Om begrepet selvhjelp. Selvhjelp tar utgangspunkt i den enkeltes kunnskap om eget livsproblem. Selvhjelp innebærer at den enkelte ved å bli kjent med eget problem og bearbeide dette, gjenerobrer egne krefter og egen styrke til å håndtere egen hverdag. Gjennom selvhjelpsprosesser tar en eierskap til og ansvar for eget problem. Ved denne ansvarsmobiliseringen gir en seg selv muligheten for aktiv endring. Angstringens definisjon av selvhjelp: ”Selvhjelp er å ta tak i egne muligheter, finne fram til egne ressurser, ta ansvar for livet sitt og selv styre det i den retning en ønsker. Selvhjelp er å sette i gang en prosess fra passiv mottaker til aktiv deltaker i eget liv.” (Angstringen 1992) Selvhjelpsfrivillighet. Selvhjelpsfrivillighet er forankret i empowerment, hvor den enkelte mobiliserer seg selv i forhold til et livsproblem og dermed tar ansvar og styringen for livet sitt. Dette er en ressursutløsende prosess både individuelt og i relasjon til andre. Den individuelle styrkingsprosessen som skjer i selvhjelpsarbeidet fremmer en aktiv deltakelse i samfunnet. Alt arbeid som enkeltmennesker utfører i selvhjelpsvirksomhet som frivillig, gjøres fordi man selv har behov for det og nytte av det i bearbeiding av eget problem. Bidraget til organisasjonen eller virksomheten er en del av den enkeltes selvhjelpsprosess. Angstringen Norge har egen nettside hvor det finnes informasjon om angst og selvhjelp: www.angstringen.no Kortsiktig gjeld. Gjeld med forfall innen 12 måneder betegnes vanligvis som kortsiktig. Emil Wettergreen. Emil Wettergreen (født 20. juni 1883 i Kristiania, død 7. april 1963) var en norsk fotballspiller, skiløper og idrettsleder. Han representerte Grane fra Nordstrand og var i 1902 med på vinnerlaget i turneringen som senere er blitt kjent som det første norgesmesterskapet i fotball. Han var tapende finalist i 1903. Han konkurrerte også i skisport. 30. april 1902 deltok Emil Wettergreen på stiftelsesmøtet til Norges Fotballforbund. I 1903 ble han formann i forbundet og hadde dette vervet i ett år. I det sivile var Wettergren ansatt ved sjøfartskontoret. Han arbeidet med skipssikkerhet og andre spørsmal av interesse for sjøfart. Konferansepartiet. Konferansepartiet eller Kongresspartiet (arabisk:) er et sekulært politisk parti i Egypt. Partiet ble etablert 17. oktober 2012, som en sammenslåing av en rekke mindre, politiske grupperinger. Foreløpig har ni politiske partier gått inn i partiet, og 14 andre forventes å gjøre det samme. Ayman Nour er partiets generalsekretær, mens ʿAmr Mūsā leder partiet. Partiet er ikke fremmed for såkalte "fuloul", personer tilknyttet Mubarak-regimet, og flere av de konstituerende partiene har oppstått i kjølvannet av nedleggelsen av Det nasjonaldemokratiske parti. Blant de konstituerende partiene er flere sosialistiske partier, men også partier på høyresiden, og det kan derfor bli utfordrende for partiet å utforme en felles økonomisk politikk. Karotenoider. Karotenoider er en fellesbetegnelse for visse viktige og meget utbredte naturstoffer. Kjemisk sett er karotenoider tetraterpener. De har 40 karbonatomer, er oppbygd av isoprenenheter (se isopren), og inneholder lange konjugerte systemer av dobbeltbindinger som forårsaker den karakteristiske rødlig-oransje fargen. En del karotenoider forekommer i planter i assosiasjon med de cellene og strukturene hvor fotosyntesen foregår, og spiller en sentral rolle i denne prosessen. Karotenoider finnes også i dyreorganismer, f.eks. hos krepsdyr og visse laksefisker, se astaxhanthin. Vitamin A er i kjemisk henseende nært beslektet med karotenoider. Xantofyll. Xantofyller er mest gule fargestoffer som er rikt utbredt hos mange organismer. De fleste gule farger hos blomster og frukter skyldes xantofyller. I grønne blad er de alltid til stede, men fargen dekkes av klorofyllets grønne farge. Ved enkelte typer av næringsmangel (nitrogen, jern) dannes lite klorofyll, og om høsten nedbrytes klorofyllet i de grønne bladene, slik at i begge tilfeller kommer den gule xantofyllfargen til syne. Hos brunalger skyldes den brune fargen et xantofyll, fucoxantin, som dekker over klorofyll. Hos purpurbakterier skyldes purpurfargen også xantofyll (spirilloxantin). Markahøvda. Markahøvda er et nytt og stort hytteområde 2 km like nord for Beitostølen ved Riksvei 51 over Valdresflya i Øystre Slidre kommune i Oppland fylke. Fykobiliner. Fykobiliner er fargestoffer som forekommer hos blågrønnbakterier, rødalger og mange svelgflagellater, som dekker over den grønne klorofyllfargen. Hos blågrønnbakteriene finnes alltid blått fykocyanin, hos mange arter også rødt fykoerytrin og allofykocyanin organisert i fykobilisomer. Rødalgene inneholder fykoerytrin, noen arter også fykocyanin. Svelgflagellater kan ha fykoerytrin eller fykocyanin. Fykobilinene er vannløselige kromoproteiner, dvs. proteiner sammensatt av en fargekomponent og et protein. Pigmentet inneholder 4 pyrrolringer ordnet i en rekke, mens de hos klorofyll danner en ringstruktur. Fykobilinene absorberer lys i den grønne og gule del av spekteret, dvs. områder av spekteret som absorberes lite av klorofyll. Den absorberte lysenergien blir imidlertid overført til klorofyll a og kan så utnyttes i fotosyntesen. Kokpit. Kokpit (fra engelsk "Cockpit") er et eldre maritimt uttrykk. Det betegner et rom på en lystbåt med sitteplasser lavere enn dekket, aktenfor kahytten. Gran Piemonte. Giro del Piemonte eller som det har het siden 2009 Gran Piemonte er et italiesk endagsritt i landeveissykling som arrangeres hvert år i oktober. Rittet har blitt arrangert siden 1906, hele 98 ganger. Rittet er av UCI klassifisert med 1.HC og er en del av UCI EuropeTour. Det regnes som et av de største rittene i Italia, med en lang historie og er blant rittene som han runde over 100 arrangement om noen år. Rittet holdes ofte noen få dager før Il Lombardia i fjellområdene Apenninene. Clanidopsis exusta. "Clanidopsis exusta" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En middelsstor (vingespenn 70-95 millimeter), lysbrun svermer. Vingene har noen mer eller mindre utydelige, mørke tverrstreker og en mørk flekk i vingespissen, ellers ingen fargetegninger. Levevis. Larvene lever på slekten "Indigofera" (erteblomstfamilien). Utbredelse. Arten er utbredt rundt Himalaya, i Pakistan, India, Nepal, Tibet og Hubei-provinsen i Kina. Tour du Limousin. Tour du Limousin er et fransk etapperitt i landeveissykling som arrangeres hvert år i august. Rittet har blitt arrangert siden 1968, 45 ganger. Rittet er av UCI klassifisert med 2.HC og er en del av UCI EuropeTour. Marinens Flyvebaatfabrikk M.F.1. M.F.1 var et toseters, enmotors skolefly bygget for Marinens flygevåpen av Marinens flyvebaatfabrikk. I 1914 ble det bestemt at det skulle bygges tre fly for utdannelse av piloter til Marinens Flyvevæsen, som det het den gang. Man valgte å bygge flyene etter modell av flottørutgaven av det velprøvde Maurice Farman MF.7. I løpet av produksjonsprosessen ble det bestemt å bygge ett fly i tillegg, i alt fire. Grunnet utbruddet av første verdenskrig var det vanskelig å få tak i gode motorer til flyene. Det eneste tilbudet viste seg å være amerikanske Hall-Scott sekssylindrede rekkemotorer med 110 til 130 hk. Motorene viste seg å være temmelig upålitelige. Det første av flyene fløy for første gang i 1915. Tre av flyene havarerte i løpet av to år, og det ble besluttet å bygge ytterligere to fly. Disse ble etter hvert bygd om til M.F.2. Det siste flyet av type M.F.1 ble utrangert i 1922. Avinoffia hollandi. "Avinoffia hollandi" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 60 millimeter), purpuraktig brun svermer. Forvingen er markert sigdformet, med tilbaketrukket bakhjørne. På farhe er den brun med et litt purpur skinn. Det er en mørk flekk ved vingeroten og et buet tverrbånd langs ytterkanten. Bakvingen er skarpt rosa, med noen mørke flekker ved bakhjørnet. Utbredelse. Arten er utbredt i Vest- og Sentral-Afrika, kjent fra Liberia, Kamerun, Gabon og Kongo. FC Admira Wacker Mödling. FC Admira Wacker Mödling, også kjent som kun Admira Wacker er en østerriksk fotballklubb fra byen Mödling i distriktet med samme navn, rundt 16 kilometer sør for Wien. Klubben ble grunnlagt under navnet "SK Admira Wien" i 1905 og lagets draktfarger er helrøde, mens bortedraktene er hvite med svart underdel. Admira Wacker spiller for øyeblikket i den øverste divisjonen Bundesliga, og spiller sine hjemmekamper på Trenkwalder Arena. Nåværende trener er den tidligere landslagspilleren Dietmar Kühbauer. Historie. Klubben ble grunnlagt under navnet "SK Admira Wien" i 1905, og rykket opp til landets øverste divisjon for første gang i 1919. Klubben fikk sin første storhetsperiode i mellomkrigstiden, da Admira Wien vant syv nasjonale seriemesterskap og tre seire i den østerrikske cupen ÖFB-Cup. Flere av klubbens spillere etablerte seg på herrelandslaget i samme periode. Som følge av Anschluss spilte klubben fra 1938 flere sesonger i Gauliga Ostmark, som var en reorganisering av tysk seriefotball under Nazi-Tyskland. Klubben vant for øvrig den første sesongen av Gauliga Ostmark. I perioden etter andre verdenskrig led klubben av sportslig nedtur, som kulminerte i nedrykk fra førstedivisjon i 1960, etter å ha spilt 40 år på øverste nivå. I samme periode gikk klubben under to ulike navn, blant annet "ESV Admira Wien" etter en fusjon med "ESV Wien" i 1953, og "ESV Admira-NÖ Energie Wien" i 1960 som følge av en sponsoravtale med energiselskapet NIOGAS. I 1964 vant klubben ÖFB-Cup, og to sesonger senere vant de både serien og cupmesterskapet. Som følge av brudd med sponsoren på slutten av 1960-tallet, søkte Admira etter klubber for mulig fusjonering, og gikk inn i samtaler med FK Austria Wien. Da disse samtalene ikke førte til noe gikk Admira inn i samtaler med SC Wacker Wien, som ble fullført med enighet i fusjon i 1971. SC Wacker Wien var en klubb som ble grunnlagt i 1908, og som var en av de ledende østerrikske klubbene på 1940- og 1950-tallet, hvor de blant annet vant seriemesterskapet og cupmesterskapet i 1947. På 1960-tallet var klubben preget av økonomiske vanskeligheter, og slet med å stabilisere seg på øverste nivå. Etter nok et nedrykk i 1971 slo klubben seg sammen med Admira under det nye navnet "FC Admira/Wacker Vienna". Den siste klubben "VfB Mödling" (grunnlagt i 1911) var en mindre klubb på andre og øverste nivå, og som ble fusjonert inn i klubben i 1997. Europacupspill. Admira Wacker har deltatt i europeisk klubbfotball ved flere anledninger. Klubben deltok for første gang med Cupvinnercupen i 1964/1965, og den påfølgende 1965/1966-sesongen med spill i Serievinnercupen. Klubben deltok for første gang i UEFA-cupen i 1974-sesongen, og har deltatt i denne turneringen ytterligere seks ganger med tredje runde som hittil beste resultat (1995-sesongen). Xenosphingia jansei. "Xenosphingia jansei" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En nokså liten (vingespenn 40-50 millimeter), tettbygd, litt nattfly-lignende svermer. Hannen har fjærformede antenner. Forvingen er ensfarget grønn eller brunrød, bakvingen lysgrå. Utbredelse. Arten lever i Zimbabwe og Botswana. Tom Thomson. Thomas John «Tom» Thomson (født 5. august 1877, død 8. juli 1917) var en kanadisk maler som hadde stor innflytelse på medlemmer av det som skulle bli kjent som Group of Seven. Han døde før gruppen ble stiftet, men er ikke sjelden regnet med i forbindelse med utstillinger av gruppens arbeider. Han døde av drukning under mystiske omstendigheter som har gitt opphav til spekulasjoner. Bakgrunn. Tom Thomson ble født nær Claremont (Ontario) og vokste opp i Leith nær Owen Sound. Han ble lærling i 1899 ved et jernverk som var eid av en venn av faren men fikk sparken som uryddig. Han prøvde å verve seg til den andre boerkrigen, men ble avvist på medisinsk grunnlag. Han jobbet så som skogbrannvakt i Algonquin Park. Han meldte seg på et handelsgymnas i 1901, men brøt etter åtte måneder for å bli med broren som drev en handelsskole i Seattle. Han vendte hjem til Canada i 1904, og kan ha studert kunst med kunstneren William Cruikshank, 1905–1906.. I 1907 begynte han å jobbe for Grip Ltd, et grafisk firma som flere av den senere Group of Seven var innom. Thomson fisker i Algonquin Park Thomson besøkte Algonquin Park første gang i 1912. Etter det ble han med på flere av turene rundt om i Canada med malekamerater, men spesielt villmarken i Ontario ga ham de fleste motivene. Han begynte som heltidsmaler i 1913, og stilte ut første gang med kunstnerforbundet i Ontario samme år. Han ble medlem året etter, da ett av verkene ble innkjøpt av det kanadiske nasjonalgalleriet. Han fortsatte å stille ut sammen med forbundet inntil han døde. Han delte studio og bosted med sine kolleger, inntil han flyttet til Canoe Lake. Han jobbet deltid som brannvakt, oppsyn og guide i Algonquin Park, men fant ut at dette ikke ga tid nok til å male.. De neste tre årene laget han mange av sine mest kjente verker. Dødsfall og spekulasjoner. Thomson ble savnet etter en kanotur på Canoe Lake i Algonquin Park den 8. juli 1917. Liket ble funnet åtte dager senere. Dødsårsaken ble etter en overfladisk likskue, offisielt fastslått som drukning, men der er fortsatt usikkerhet om dette var den egentlige dødsårsaken. Han ble rapportert å ha et fiskesnøre knyttet rundt leggen og man fant en hodeskade. Denne kan ha skjedd post mortem. Snøret kan ha fungert som støtte for en forstuet ankel. Spekulasjonene gikk på om han hadde vært full og falt, eller om naboforholdet hadde endt i håndgripeligheter da han trengte penger til en bryllupsdress. Han var da forlovet med datteren til en hyttenabo. Spekulasjonene videre gikk på hennes eventuelle graviditet. Senere det året dro hun sammen med sin mor til Philadelphia og kom tilbake ved påsketider. Hun snakket aldri om forholdet til Thomson. Nevøen, som arvet henne, inklusive 13 små malerier sier at brev bekreftet forlovelsen, men han har aldri latt brevene bli undersøkt av vitenskapen. Andre tror at Thomson, som laget minst 63 landskapsbilder den våren, og ga bort eller vraket mange av dem, kjempet mot en depresjon som endte med at han druknet seg. Ingen av teoriene er sikre, og bidrar mest til å gi kunstnerens livsslutt et slags romantisk skjær. Han ble gravlagt på stedet, men liket ble tatt opp etter to dager under oppsyn av en bror, og flyttet til familiegravstedet i Leith. Afrosphinx amabilis. "Afrosphinx amabilis" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En middelsstor (vingespenn 60-65 millimeter), nokså slank svermer. Forvingen har markert spiss, men ikke sigdform. Den er lysbrun, gjerne med et litt rosa skjær, med to par brune tverrlinjer og et lyst felt nær forkanten omtrent to tredjedeler ut i vingen. Bakvingen er brunlig rosa. Levevis. Arten lever i såkalt miombo-skog, åpen, tørr skog dominert av trær av slekten "Brachystegia". Utbredelse. Arten er kjent fra Zambia og den Demokratiske Republikken Kongo. Andrej Korotajev. Andrej Korotajev ("Андре́й Вита́льевич Корота́ев", født 17. februar 1961 i Moskva) er en russisk antropolog, økonomisk historiker, demograf og sosiolog. Han er leder for Institutt for asiatiske og afrikanske studier ved den russiske universitetet for humaniora, Moskva. Han har også arbeidet ved Institute for Advanced Study i Princeton, New Jersey. Bakgrunn. Korotajev studerte ved Statsuniversitetet i Moskva, hvor han tok bachelorgraden i 1984 og mastergraden i 1989. Han tok Ph.D i 1993 ved University of Manchester og en høyere doktorgrad fra Det russiske vitenskapsakademi i 1998. Opistoclanis hawkeri. "Opistoclanis hawkeri" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En nokså stor (vingespenn 85-90 millimeter), langvinget, brun svermer. Vingene er omtrent uten tegninger. Levevis. Arten er funnet mellom 900-2800 meter over havet. Utbredelse. Den er utbredt i Yunnan-provinsen i Kina og tilgrensende områder i Laos, Thailand og Vietnam. Grillotus bergeri. "Grillotus bergeri" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utbredelse. Arten er utbredt i Kongo og Gabon. Afrosataspes galleyi. "Afrosataspes galleyi" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 60 millimeter), kraftig svermer med korte antenner, svart bortsett fra en hvit forkant på bakvingen. Arten etterligner trebier i slekten "Xylocopa". Kroppen er sylindrisk, bakkroppsspissen med en tydelig dusk, forvingen nokså smal, brunsvart med to lysere tverrbånd, det ytterste går i en lang bue utover i vingen. Levevis. De voksne svermerne flyr om dagen. Utbredelse. Arten er kjent fra den Sentralafrikanske Republikken og den Demokratiske Republikken Kongo. Wiskervillene. Wiskervillene er Disney-figurer som er fiendene til McDuck-klanen, og prøver å faktisk fjerne familieborgen til McDuck-klanen. De har ikke hatt så store roller i Disney-unniverset. Viriclanis kingstoni. "Viriclanis kingstoni" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den er den eneste kjente arten i sin slekt. Den ble beskrevet av den norske entomologen Leif Aarvik i 1999. Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn ca. 50 millimeter), særpreget utseende svermer. Kroppen er hvit bortsett fra noen grønne lengdestriper på thorax. Forvingen er trekantet, lyst grønn med hvite striper som stort sett følger vingeårene. Bakvingen er skinnende hvit. Utbredelse. Arten ble beskrevet fra Tanzania og er så langt ikke funnet i noen andre land. NM i bandy 2013. Det 96. norgesmesterskapet i bandy arrangeres vinteren 2012/13. Avvikling. Norgesmesterskapet blir spilt i perioden 11. november 2012 – 10. mars 2013. Det blir avviklet et seriespill med åtte lag der alle lagene møter hverandre to ganger. I tillegg spilles det fire bonusrunder som inngår i seriespillet, der hvert enkelt lags motstander blir bestemt ut i fra tabellposisjonen på gitte tidspunkter av sesongen. Etter seriespillet er det et sluttspill der de to best plasserte lagene går rett til semifinale, mens de fire neste må gå veien om kvartfinale. De to dårligst plasserte lagene i serien må spille kvalifisering mot de to beste lagene i den nest øverste divisjonen om retten til å få spille i eliteserien i 2013/14. Norgesmesterskapet blir avgjort med finale i en enkelt kamp. Eksterne lenker. Bandy Bandy Callosphingia circe. "Callosphingia circe" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den er den eneste arten i sin slekt. Utseende. En middelsstor (vingespenn 60-70 millimeter), nokså slank svermer. Forvingen er brungrå med to grå og gulbrune (doble) tverrbånd, bakvingen er brunrød med to litt utydelige, mørkere tverrbånd. Levevis. Arten lever i halvørken og tørr buskmark. Utbredelse. Den er utbredt i det østlige Afrika. Jul på Bjørnefjell. Jul på Bjørnefjell var en historie som kom ut i 1947. Det var den første historien om Onkel Skrue. Den ble laget av Carl Barks. Det var egentlig ikke meningen at Onkel Skrue skulle bli til en figur som ofte skulle komme i Donald-historiene. Han var mye gjerrigere den gangen og man fikk ikke vite i den historien at han hadde så mye penger, bare at han var rik. Klara Klukk. Klara Klukk er en Disney-figur som var først med i tegnefilmen «Den kloke lille høna», som også var Donalds første tegnefilm. Hun har vært med i noen Donald-historier og tegnefilmer senere også. Petra (Disney). Petra er konen til Svarte-Petter, og har vært med i mange Donald-historier (særlig Donald-Pocketer). Hun har ikke vært med i noen tegnefilmer. Huo Jianqi. Huo Jianqi (kinesisk: 霍建起, pinyin: "Hùo Jiànqǐ"; født 20. januar 1958 i Beijing i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk filmregissør. Nesten alle hans filmer har hans kone, Qiu Shi, skrevet dreieboken til. Han ble utdannet ved Beijings filmakademi og regnes blant «femte generasjon» innen kinesisk film. Tour de France 1984. Tour de France 1984 var den 71. utgaven av Tour de France. Rittet startet den 29. juni 1986, og sluttet 24 etapper senere. Rittet startet med en 5 km lang prolog i den franske byen Montreuil. Laurent Fignon vant rittet sammenlagt foran hans tdligere lagkamerat Bernard Hinault, med en margin på over 10 minutter. Amerikanske Greg LeMond tok tredjeplassen og vant debutkonkuransen. Rudy Matthijs tok flest etappeseiere, men 3 stykker. Frank Hoste vant poengkonkuransen, mens Robert Millar vant klatrekonkuransen. Laurent Fignon tok flest etappeseier med 4 stk. Ingen norske ryttere deltok i rittet. Lag. 1984 utgaven av Tour de France besto av 170 ryttere, fordelt ut på 17 lag med 10 ryttere på hvert. Etappene. Rittet startet 29. juni 1984 og inneholdt en hviledag etter den 15. etappen. Resultater. 19px Poengtrøya 19px Klatretrøya 19px Debutanttrøya Eksterne lenker. 1984 Sammen for livet (sang). «Sammen for livet» er en sang utgitt til inntekt for sultrammede i Afrika med Forente artister i 1985. Sangen ble gitt ut på albumet med samme navn. Sangen ble en hit i Norge dette året. Teknikerne var Tore Tambs Lyche, Inge Holst Jacobsen, Rune Lindquist, Bengt Eriksen, Rune Nordal og Roger Valstad. Artister. Casino Steel, Bente Lill Viste, Randi Hansen, Turid Pedersen, Lynni Treekrem, Torstein Flakne, Ina Tangerud, Trond Ingebretsen, Jan Dahlen, Rolf Vingsternes, Lillian Askeland, Marit Mathiesen, Amund Enger, Terje Storli, Anita Hegerland, Maj Britt Andersen, Karin Krogh, Gudny Aspaas, Svein Hovland, Freddy Dahl, Suzanne Fuhr, Banana Airlines, Lasse Hafreager, Frank Aleksandersen, Ole Hedemann, Anne Danielsen, Claudia Scott, Eldar Vågan, Pete Knudsen, Bo og Erlend Anthonsen 4th of July, Asbury Park (Sandy). «4th of July, Asbury Park (Sandy)» også kjent under «Sandy» er en sang av Bruce Springsteen fra albumet "The Wild, the Innocent & the E Street Shuffle" fra 1973. Den ble utgitt som singel i 1974. Sangen var også med i samleboksen "1975–85" (1986) og på "The Essensial Bruce Springsteen" (2003). Originalversjonen. Springsteen skrev sangen i midten av 1973. I sangen synger Springsteen henvendt til sin kjæreste, Sandy. I boka "Songs" (1998) forteller Springsteen at han skrev sangen som et farvel til sin adopterte hjemby Asbury Park, og det livet han hadde levd der. Sandy i sangteksten er en blanding av flere jenter han kjente på New Jersey-kysten. I tillegg til Springsteen medvirket Clarence Clemons, Danny Federici, Garry Tallent, Vini Lopez, David Sancious samt Suki Lahav som var alene som kordame. Coverversjoner. The Hollies spilte inn sangen som singel under tittelen «Sandy» i 1975. Den ble også inkludert på albumet "Another Night" (1975). I Ulf Lundells svenske versjon med tittelen «Sanna, (Nyårsafton Åre 1983 (Sandy))» synger Lundell henvendt til sin da fem år gamle datter Sanna Lundell. Handlingen foregår nyttårsaften i motsetning til i originalversjoen der handlingen foregår på den amerikanske uavhengighetsdagen. Ben E. King inkluderte sangen på sitt hyllestalbum til Bruce Springsteen i 1997. Trygg Willy Buer. Trygg Willy Buer (født 1932) er en norsk lokalpolitiker (Høyre) og organisasjonsmann. Buer arbeidet i Entreprenørenes Landsforening (senere Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg EBA) i stillinger som opplæringsleder og avdelingssjef. Han var i 1984–1989 leder i Utvalg for teknikeryrker, tekniske fag og mellomlederutdanning, og varamedlem i Rådet for fagopplæring i arbeidslivet. Han ledet det offentlige utvalget som laget utredningen "Mellom barken og veden", NOU 2000-5, om fagskoleutdanninger. Buer var ordfører i Nittedal 1995–1999. NM i bandy for damer 2013. Det 30. Norgesmesterskapet i bandy for damer blir arrangert i perioden 6. november 2012 til 9. mars 2013. Det blir arrangert et seriespill med seks lag der alle lagene møter hverandre to ganger. Deretter avholdes et sluttspill med de fire beste lagene. Norgesmesterskapet blir avgjort med finale i en enkelt kamp. Eksterne lenker. Bandy for damer Iforholdtilisme. Iforholdtilisme er fenomenet som går ut på å erstatte vilkårlige preposisjoner på norsk med uttryket «"i forhold til"». Uttrykket blir ellers bare brukt i betydningen «"sammenliknet med"». Eksempel. — "Pakistan er et veldig viktig land i forhold til freden i verden." Den tradisjonelle tolkningen av Solbergs utsagn, vil bli at «"Pakistan er viktigere enn verdensfreden"» — en prioritering som nok er vanskelig å svelge for flertallet av verdens befolkning. Hvis man derimot antar at hun brukte iforholdtilisme, kan man gjette hvilken preposisjon hun mente, og dermed få en atskillig mer spiselig tolkning, for eksempel at «"Pakistan er et viktig land for verdensfreden"». Orkanen Sandy. Orkanen Sandy er en orkan som har rast over Jamaica, Cuba, Bahamas, Haiti, Den dominikanske republikk og det sørøstre USA, og som traff østkysten av USA igjen den 29. oktober 2012, da med betydelig sterkere kraft enn tidligere under sitt forløp. Orkanen ble også en periode kalt «Frankenstorm» fordi man antok at den ville treffe nordøstlige USAs storbyer på Halloween. Orkanen er en klasse 2-orkan. Orkanens bevegelser og skadeomfang. thumb Sandy startet i Det karibiske hav hvor den både var en klasse 1 og klasse 2-orkan. Jamaica. Onsdag 24. oktober traff Sandy Jamaica. Cuba. Da stormen traff Cuba torsdag 25. oktober var den oppgradert til en kategori 2-orkan. Elleve personer er bekreftet omkommet i Santiago-distriktet. Så mye som boliger ble totalskadd og andre boliger mistet taket. Bahamas. En person er bekreftet omkommet da stormen traff Bahamas 25. oktober. Haiti. Foreløpig er 44 personer bekreftet omkommet på Haiti, hvor fortsatt lever i provisoriske hjem etter det store jordskjelvet i 2010. Den dominikanske republikk. Myndighetene i Den dominikanske republikk evakuerte over personer etter at stormen hadde ødelagt flere broer og isolert 130 boligområder. Puerto Rico. Oversvømmelser gjorde at over 100 familier måtte evakueres i Puerto Rico. USA. Sandy traff New York og New Jersey den 29. oktober. Tilsammen 13 personer mistet livet og oversvømte store deler av landområdene. Vannmassene var et resultat av stormfloden samtidig med kraftig regn. Uværet førte til at 6,5 millioner mennesker i 13 stater mistet strømmen i USA, både fordi strømmaster ble revet ned, men også fordi enkelte strømselskaper stengte strømmen som et sikkerhetstiltak. 50 boliger ble skadd som følge av brann, og i bydelen Queens brøt det ut en storbrann. Børsen i New York holdt stengt både 29. og 30. oktober som følge av oversvømmelser. Hele Wall Street ble rammet av orkanen. I West Virginia falt det 0,5 meter snø som følge av stormen. Canada. Orkanen beveget seg nordover mot Canada traff delstaten Ontario på morgenen den 30. oktober. En person er død og flere flyavganger er kansellert. Tom Christophersen. Tom Christophersen (født 1943) er en norsk lokalpolitiker (Sp), gårdbruker, lektor samt lærebok- og sakprosaforfatter. Christophersen var ordfører i Nittedal 1999–2007. Sivilt er Christophersen lektor ved Bjertnes videregående skole i Nittedal, og på fritiden er han leder i Nittedal historielag. Stortingsvalget 2013 i Oslo. Stortingsvalget 2013 i Oslo skal avholdes 9. november 2013. Oslo har i stortingsperioden 2009-2013 hatt 17 representanter, men som en følge av befolkningsendringer vil Oslo velge 19. representanter til Stortingsvalget 2013. Partiene har i tillegg mulighet til å nominere ytterligere seks kandidater med totalt 25 navn på listen. I perioden 2009-2013 har følgende representanter vært valgt inn fra Oslo. Av dagens gruppe har Per-Kristian Foss (H) og Kristin Halvorsen (SV) signalisert at de ikke ønsker gjengvalg for en ny periode. Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet avholder nominasjonsmøte 27. november 2012 og i nominasjonskomiteens innstilling var klar 26. oktober (topp 10) Partiet seks nåværende representanter har alle blitt foreslått på topp seks av nominasjonskomiteen. Høyre. Høyre offentliggjorde 17. oktober 2012 en liste på 55 navn som blir lagt ut på rådgivende uravstemninger og bydelsvise anbefalinger i november. Deretter vil nominasjonskomiteen lage en prioritert liste før den endelige nominasjonen 11. februar 2012. Av dagens gruppe på Per-Kristian Foss, Ine Marie Eriksen Søreide, Michael Tetzschner, og Nikolai Astrup har Foss signalisert at han ikke ønsker gjenvalg. Foss har den siste perioden vært den lengstsittende representanten med sin niende periode på Stortinget. Kristelig Folkeparti. Kristelig Folkeparti har utjevningsmandatet i Oslo med Hans Olav Syversen i perioden 2009-2013. Nominasjonskomiteen kom med sin innstilling på 18. oktober 2012 og nominasjonsmøtet arrangeres 6. november 2012 Rødt. Rødt har ikke vært representert fra Oslo, mens partiets forgjenger Rød Valgallianse var representert med Erling Folkvord i perioden 1993-1997. I 2009 var det partiet som var nærmest å kapre et mandat. Partiet nominerte førsekandidaten Bjørnar Moxnes i juni 2012. Resten av listen velges før utgangen av februar 2013. Senterpartiet. Senterpartiet har ikke vært representert i Oslo siden Arne Haukvik i perioden 1993-1997. Partiet gjennomførte nominasjonen 25. oktober 2012 (topp 5) Sosialistisk Venstreparti. Sosialistisk Venstreparti leverte nominasjonskomiteens innstilling 22. oktober. Denne skal på høring hos partilagene før nominasjonskomiteen sender ut endelig innstilling 15. november. Komiteen hadde en delt innstilling hvor flertallet på 12 gikk for Hekki Holmaas på førsteplass og et mindretall på 7 gikk for Akhtar Chaudry som førstekandidat. Det var også kampvotering mellom de to kandidatene i forkant av stortinsvalget 2009. Kristin Halvorsen som sitter på Stortinget i dag har signalisert at hun ikke ønsker gjenvalg. Venstre. Venstres nominasjonskomitè gav sin innstilling den 15. oktober 2012 og nominasjonsmøtet avholdes 17. november (topp 5). Referanser. Oslo Otto III av Brandenburg. Brødrene Johan I t.v. Otto III i statuen "Bygrunnleggerne" med Berlins byplan over Ottos kne. Otto III av Brandenburg, kalt "Den fromme" (født 1215, død 9. oktober 1267 i Brandenburg an der Havel), var markgreve av Mark Brandenburg, først sammen med sin bror Johan I av Brandenburg fra 1220 til dennes død 1266 og deretter alene til sin egen død 1267. Otto III var sønn av askanieren Albrekt II av Brandenburg og Mathilde von Groitzsch (1185–1225), datter av grev Konrad II av Lausitz av Huset Wettin. Otto giftet seg i 1243 med Beatrix (Božena), datter av kong Václav I av Böhmen. Ved giftermålet kom området Bautzen/Oberlausitz til Markgrevskapet Brandenburg. Yikuang. Yikuang, også kjent som Prins Qing, fullt navn: Aisin-Gioro Yikuang, kinesisk: 愛新覺羅·奕劻, posthumt navn: "Prins Qingmi av første rang", 慶密親王), født 16. november 1838 i Beijing, død 28. januar 1916, var en mandsjuisk statsmann og prins tilhørende den keiserlige Aisin Gioro-familien i Qingdynastiets tid i Kina. Yikuang trådte allerede i 1864 inn i det offentligw liv, da han fikk i oppdrag å ta opp kampen mot de såkalte «hestetyvene», noen svært truende røverskarer i det nordlige Zhili og i Mandsjuria. Han ble i 1884 satt i spissen for ministeriet for utrikesanliggender (Zongli yamen) og tilhørte fra denne tid og frem til Xinhairevolusjonen i 1912 den kinesiske stats ledende menn. Under bokseropprørets krig i 1900 prøvde han i det lengste å oppfordre erkekeiserinne Cixi til forsiktighet; etter den keiserliga families flukt fra Beijing førta han og Li Hongzhang fredsforhandlinger med de intervenerende utenlandske makters representanter. Han var under det følgende årtiet rikets kanskje mest fremtredende embetsmann. Da man i 1911 foretok sine første eksperiomentger med et konstitusjonelt ministerium i stedet for det gamle riksrådet, ble Yikuang utpekt til Kinas første ministerpresident. Allerede hans mandshuiske herkomst gjorde ham imidlerid mislikt innen den nye nasjonalforsamlingen, och dennes funksjoner ble i juni innskrenket rådgivende. Da nasjonalforsamlingen trådte sammen i oktober og opprør brøt ut i mange provinser, fratrådte ministeriet den 1. november, men Yikuang fungerte enda i noen uker som ministerpresident, til Yuan Shikai (15 nov.) vendre tilbake til Beijing. Yikuang trakk seg da tilbake fra det offentlige liv. Han deltok imidlertid i forhandlingene om avviklingen av det dynastiske styre ved Kinas forvandling til republikk i februar 1912. Sine siste år tilbragte han i Tianjin under utenlandsk beskyttelse. Chen Jiangguo. Chen Jianguo (; født i juli 1945 i fylket Rongcheng i provinsen Shandong i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han er (2012) kommunistpartiets partisekretær for Ningxia. Julehilsen (MC). "Julehilsen" er en musikkassett med Ole Ivars, utgitt i 1980. Stephen McGuire. Stephen McGuire (født 18. august 1984) er en skotsk handikappet bocciaspiller, som konkurrerer i klassen BC4, som er en av klassene for utøvere med alvorlige funksjonshemminger, som ryggmargsskade, duchennes muskeldystrofi eller tetraplegia, men ikke cerebral parese. Hans bror, Peter McGuire, spiller også boccia på internasjonalt nivå, og begge er født med duchennes muskeldystrofi, som gjør at de sitter i rullestol. Karriere. I 2005 kom han på 18. plass ved EM i boccia. Året etter kom han på 19. plass ved VM i boccia. Bruno Valentim vant VM-gull i klassen BC4 dette året. McGuire kom på 26. plass ved World Cup i boccia i 2007. Ved EM i boccia 2009 fikk han gull i parkonkurransen, sammen sin bror, og ved Europacupen 2011 på Hamar fikk han også sølv. Han fikk sølv ved VM i boccia 2010 (CPISRA Boccia World Championships), bak Dirceu Pinto, og i 2011 kom han på 16. plass i klassen BC4 ved CPISRA Boccia World Cup 2011. Ved utgangen av 2011 var han rangert som nummer 2 i verden i sin klasse. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London kom han på 4. plass individuelt i klassen BC4. Han tapte 0-12 for Yuansen Zheng i semifinalen, og 3-5 for Eliseu dos Santos 5-3 i bronsefinalen. I parkonkurransen fikk han også 4. plass, der han konkurrerte sammen sin bror. De tapte 2-8 for Canada i bronsefinalen. Peter McGuire. Peter McGuire (født 24. oktober 1982) er en skotsk handikappet bocciaspiller, som konkurrerer i klassen BC4, som er en av klassene for utøvere med alvorlige funksjonshemminger, som ryggmargsskade, duchennes muskeldystrofi eller tetraplegia, men ikke cerebral parese. Hans bror, Stephen McGuire, spiller også boccia på internasjonalt nivå, og begge er født med duchennes muskeldystrofi, som gjør at de sitter i rullestol. Karriere. I 2006 kom han på 9. plass ved VM i boccia, i klassen BC4. Bruno Valentim vant VM-gull i denne klassen. McGuire kom på 4. plass ved World Cup i boccia i 2007. Ved EM i boccia 2009 fikk han gull i parkonkurransen, sammen sin bror, og 15. plass individuelt, og ved Europacupen 2011 på Hamar fikk han bronse individuelt. Han kom på 10. plass ved VM i boccia 2010 (CPISRA Boccia World Championships), og i 2011 kom han på 15. plass i klassen BC4 ved CPISRA Boccia World Cup 2011. Ved utgangen av 2011 var han rangert som nummer 12 i verden i sin klasse. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London kom han på 8. plass individuelt i klassen BC4. Han tapte på tie-break for Vivian Lau i kampen om 8. plassen. I parkonkurransen fikk han 4. plass, der han konkurrerte sammen sin bror. De tapte 2-8 for Canada i bronsefinalen. Verdenscupen i skiskyting 2012/13. World cup skiskyting 2012/2013. Arrangeres for kvinner og menn. Kvinnene konkurerer i 15km normaldistanse, 12,5km fellesstart, 10km jaktstart, 7,5km sprint og 4*6km stafett. Mennene konkurerer i 20km normaldistanse, 15km fellesstart, 12,5km jaktstart, 10km sprint og 4*7,5km stafett. I tilegg konkureres det i mix stafett. Bergen Brannkorps Musikkorps. Bergen Brannkorps Musikkorps ble stiftet 15. april 1891 av branndirektør Daniel Hansen. Dette var også første øvelsesdag. Denne dagen meldte det seg 7 menn: Michal Berentsen, Lyder Gjermundstad, Lars Torvik, Olaf Lødemel, Ole Fallebø, Nils Teigland og Rongen. Instruktør var Ivar Moe (1891 - 1895). Allerede 17. mai 1892 holdt musikkorpset sin første konsert fra hovedbrannstasjonens tårn. Organisering og tilstelninger. Korpset er landets eldste etat-korps, og har siden starten deltatt ved alle tilstelninger i Bergen brannvesen, som f.eks. 75- og 100-årsjubileene, og ved den offisielle åpningen av den nye Hovedbrannstasjonen på Nygårdstangen 18. juni 2007. Korpset har også deltatt årvisst ved 17. mai prosesjonen i Bergen siden 1893. Korpset spilte i sin spede begynnelse for Edvard Grieg, som var spesielt invitert av Ivar Moe. Grieg skal ha uttalt: "Jeg hører det er folk med gode lunger, men neste gang håper jeg de blåser noe renere." Det var med musiker Fritz Muller (dirigent 1905 - 1916 og 1924 - 1932) korpset fikk sitt kunstneriske gjennombrudd. Korpset fikk nå stadig flere oppdrag, bl.a. ved idrettsstevner og større arrangement. I 1924 ble korpset fastere organisert, der ble valgt styre og ført referat fra møtene. Under krigen. Under krigen gikk korpset i "dekning" for å slippe å spille for Quislingene. Men spillingen tok seg raskt opp igjen etter krigens slutt, der en bl.a. spilte på jernbanestasjonen da brannkorpsets Tysklandsfanger vendte hjem. I 1946 ble korpset medlemmer av Bergen krets av Norges Musikkorps Forbund. Arkivet etter. Arkivet etter Bergen Brannkorps Musikkorps er avlevert Bergen Byarkiv, A-1387 Bergen Brannkorps Musikkorps. Arkivet inneholder for det meste noter (store og små notebøker/hefter og løse noteark), men også regnskapsmateriale, trykksaker og diverse skriv. Li Shaohong. Li Shaohong (kinesisk: 李少红, født i juli 1955) er en kinesisk filmregissør. Hun studerte ved Beijings filmakademi og tilregnes «femte generasjon» innen kinesisk film. Hun er an Kinas best kjente kvinnelige regissører. Brannrapport. Brannrapport er en rapport etter en brannutrykning. Weibo Yuan. Weibo Yuan (født 10. oktober 1991) er en kinesisk handikappet bocciaspiller som konkurrerer i klassen BC1, som er en av klassene for utøvere med cerebral parese. Karriere. Ved Asia & South Pacific Boccia Championships 2009 kom han på 7. plass. Han kom på 4. plass ved Asian Para Games 2010, der han tapte semifinalen mot Ji Kwang-Min med 1-4, og bronsefinalen mot Kim Myeong-Su med 1-6. Samme år kom han på 11. plass ved VM i boccia 2010. Ved utgangen av 2011 var han rangert som nummer 11 i verden i sin klasse. Ved Paralympiske sommerleker 2012 i London fikk han én medalje. Individuelt ble han slått ut i 8. delsfinalen, etter tap 1-5 for Witsanu Huadpradit. I lagkonkurransen fikk Kina sølv i klassen BC1-2, etter 10–5-tap mot Thailand i finalen. Per Ødegaard. Per Ødegaard (født 15. april 1931) er en norsk skøyteløper, som gikk for Oslo Skøiteklub. Hans største prestasjon var 3. plass sammenlagt i NM i 1955 i Bergen/Voss, etter å ha vunnet 5.000 m. Han startet sin karriere med å bli nummer 2 i JR-NM på skøyter på Notodden i 1950, og han ble nummer 3 i JR-NM på Hamar i 1951. Han deltok i tilsammen 15 senior NM fra det første på Gjøvik i 1952 og sammenhengende, til han avsluttet med sitt siste NM i Drammen i 1966. Snorkelbil. Snorkelbil er en brannbil utstyrt med heve-/teleskopbom, med plattform og vannkanon på toppen som er hydraulisk drevet og kan rotere 360`. Den brukes både til slukning og redningsarbeide. En snorkelbil er ideell ved branner i høye bygninger. Ved brann kan mennesker bli hindret fra å bruke vanlige evakueringsveier, og blir stående fast høyt oppe. De må da hentes ned fra vinduer eller balkonger. Brannvesenet har hatt ulike form for utstyr til denne bruken opp igjennom årene, vanlige stiger, fallkle, redningssekker som gled ned ved hjelp av stokker, redningsgevær til å skyte opp redningsline og selvsagt stigebiler. En har også fordelen ved å komme bedre til med slokkemidlene, og kan angripe brannen ovenfra og fra flere sider. Det kinesiske kommunistiske partis sentralkomites kommisjon for politikk og rettsvesen. Det kinesiske kommunistiske partis sentralkomites kommisjon for politikk og rettsvesen () er den organisasjon understilt Sentralkomiteen for det kinesiske kommunistiske parti som har avsvar for politiske og rettslige anliggender. I praksis innebærer dette tilsayn med alle myndigheter som håndhever lov og rett, blant annet politiet. Kommisjonen har sin motsvarighet ogsaå på lavere forvaltningsnivåer, altså på provins-, prefektur- og fylkesnivå. Kommisjonen ledes vanligvis av en sekretær som samtidig er medlem av Den stående komite for politbyrået for det kinesiske kommunistiske parti. Historie. Kommisjonens forløper var Ledelsesgruppen for politikk og rettsvesen (政法领导小组; "Zhèngfǎ Lǐng​dǎo Xiǎo​zǔ") som ble etablert i 1958, med Peng Zhen som leder. Under Kulturrevolusjonen var Ji Dengkui lederen, og han forble i embedet til 24. januar 1980. Da ble kommisjonmen opprettet og fikk Peng Zhen tilbake som sekretær. Kommisjonen gikk tilbake til navnet "Ledelsesgruppen..." fra mai 1988 til mars 1990. Nåværende sammensetning (2012). Politikk Brannposten. Brannposten er Bergen brannvesen sitt interne informasjonsorgan. Internavisen kom for første gang ut i 1997 som erstatning for videoavisen, da denne ble sett på som en mer krevende måte å få ut informasjon til ansatte på. Brannposten inneholder informasjon fra ledelsen, informasjon fra avdelingene, fra de forskjellige kontorene og fra de ansatte. Avisen er på to sider (1 A-4 ark), og skulle komme ut minst hver 14. dag. Brannposten opphørte i 2002 da en gikk over til å bruke intranett som forum for informasjon til de ansatte, og ble da en integrert del av intranettet. Arkivet etter. En finner eksemplarer av Brannposten, fra perioden 1997 - 2002, i Bergen Brannvesen sitt arkiv. Arkivet er avlevert Bergen Byarkiv, BBA A-3909 Bergen brannvesen (1972-). Sandy. Sandy er et fornavn som brukes både som mannsnavn og kvinnenavn. Menn bruker Sandy ofte som forkortelse/kjælenavn for "Aleksander", "Alasdair", "Sandipan", "Sanford" eller "Santiago", mens den kvinnelige versjonen er en forkortelse/kjælenavn for "Sandra" eller "Alexandra". Den kvinnelige versjonen staves noen ganger "Sandi" eller "Sandie". Skottlands riksvåpen. Skottlands riksvåpen består av en rød løve på gul bakgrunn. Dette våpenet er i dag brukt på det skotske kongeflagget og er en del av Storbritannias riksvåpen. I Skottland har dette riksvåpenet den røde løven i første og fjerde feltet og Englands riksvåpen er i det andre feltet, med en enhjørning til venstre og en løve til høgre for skjoldet som holder skjoldet. I resten av Storbritannia står skjoldholderne motsatt, og det skotske våpenet er i det andre feltet, oppe til høyre. Fram til Skottland kom i personalunion med England og Irland i 1603, var den røde løven hovedsymbolet i riksvåpenet. Jakob VI av Skottland og I av England innførte elementer fra det engelske, det irske og det franske riksvåpenet; dette siste fordi den engelske kronen fortsatt gjorde krav på Frankrike. Jakob brukte ulike versjoner av skjoldet i Skottland og England, en forskjell som har holdt seg til våre dager. Æthelstan av East Anglia. Æthelstan var konge av East Anglia på 800-talllet. Som med andre konger av East Anglia foreligger det få skriftlige kilder, men han er avbildet på en rekke mynter. Det blir antatt at Æthelstan var kongen som beseiret og drepte de merciske kongene Beornwulf (drept 826) og Ludeca (drept 827). Han kan ha forsøkt å sikre seg makten i East Anglia da Coenwulf av Mercia døde i 821. Dersom dette er tilfelle, må han ha blitt slått av Coenwulfs etterfølger Ceolwulf. Det er antatt at hans periode ved makten endte i midten eller slutten av 840-årene. Han ble etterfulgt av Æthelweard. Xledger. Xledger er en leverandør av løsning for økonomi og regnskap, fakturering, bank, innfordringstjenester, lønn og reise, prosjekt og time, logistikk, rapportering og CRM, samt IT-relatert utviklings- og konsulentvirksomhet. Xledger har 8 000 kunder i Norge, Sverige, England og USA. Konsernet har 50 ansatte og har hatt en årlig omsetningsvekst på 30% de siste tre årene. Selskapet ble dannet i 2000. Selskapets hovedaksjonær er Jarle Sky, som var hovedarkitekt og produktansvarlig for Agresso før han startet Xledger sammen med to andre tidligere kolleger, Lennart Grøtt Holen og May Helen Kvarberg. Hovedkontoret ligger på Bryn i Oslo, og Xledger har til sammen fire kontorer i Norge, Sverige, England og USA. Xledger har 100 partnere/forhandlere i Norge og distribusjon gjennom partnere i Sverige, England og USA. Interkommunal brannvarslingssentral i Hordaland. Interkommunal brannvarslingssentral i Hordaland var et samarbeid mellom ulike kommuner i Hordaland. Det startet allerede i 1973, da kommunene Austrheim, Lindås, Meland og Radøy bestemte seg for å gå sammen om å etablere en døgnbemannet vaktordning, da det å skulle etablere døgnbemannete sentraler i hver kommune var særs kostbart. Etterhvert visste det seg at dette ikke bare var enkelt. De fire kommunene tok derfor kontakt med Bergen brannvesen med forespørsel om de kunne påta seg å motta og formidle brannmeldinger for de aktuelle kommunene. Fra før hadde Bergen brannvesen påtatt seg lignende ansvar for kommunene Askøy (1959) og Os (1971). På dette tidspunktet var Bergen brannvesen i en overgangsfase. Den store kommunesammenslåingen mellom kommunene Arna, Fana, Laksevåg, Åsane og Bergen hadde nettopp funnet sted (1972), og de var i gang med omleggingen av varslingsanleggene for disse kommunene. Dette gjorde at Bergen brannvesen så det som umulig å si ja til denne henvendelsen (på dette tidspunktet). Men de var likevel villige til å delta med teknisk bistand ved opprettelse av en slik sentral. Det ble etterhvert klart at ønsket om et samarbeid var til stede også i 11 andre kommuner i Hordaland. Dette resulterte i et orienteringsmøte på rådhuset i Bergen den 19.09.1975. Det ble nedsatt et arbeidsutvalg, som bestemte at en sentral skulle plasseres hos et yrkesbrannvesen, altså Bergen brannvesen. Argumentet var at det var viktig at den som melder brannen får de første gode rådene. En provisorisk sentral ble opprettet ved Sandviken brannstasjon. Den offisielle åpningen av den nye brannvarslingssentralen ved Sandviken brannstasjon var 24.9.1981. Kommunene som var med på dette tidspunktet var de 16 kommunene Askøy, Austevoll, Austrheim, Fedje, Fjell, Kvam, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Os, Osterøy, Radøy, Sund, Vaksdal og Øygarden. Ganske snart etter kom også kommunene Fusa, Granvin, Samnanger, Voss, Bømlo, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Tysnes med. Fylkesmannen foretok den offisielle opningen, men tilstede var også ordføreren i Bergen, ordførerne og brannsjefer fra samtlige kommuner, samt brannsjefen i Bergen, og representanter fra Statens branninspeksjon. Den interkommunale brannvarslingssentralen på Sandviken brannstasjon var operativ frem til 1988. Fra 1.1.1989 var sentralen nedlagt og arbeidsoppgavene ble overflyttet til den nye sambandsvakten i Hovedbrannstasjonen, der den fikk navnet Interkommunal sambandsvakt. På dette tidspunktet var 25 kommuner tilknyttet sentralen. Arkivet etter. Arkivet er avlevert til Bergen byarkiv. Hovedmengden av materialet er å finne under A-3916, "Interkommunal brannvarslingssentral i Hordaland." I tillegg vil en kunne finne materiale vedrørende dette emnet under A-3909, "Bergen kommune. Brannvesenet (1972 -.)" Arkivet inneholder mest regnskapsmateriale, men også en del skriv vedrørende saksgangen i opprettelsen av det interkommunale samarbeidet og avtaler med de ulike kommunene. I arkivet er det også aviser fra perioden som omtaler åpningen av sentralen i Sandviken brannstasjon. Erik Valeur. Erik Valeur (født 2. september 1955) er en dansk journalist og forfatter. Valeur har arbeidet i Berlingske Tidende, Månedsbladet Press (som han grunnla sammen med to kolleger) og Danmarks Radio. Han har utgitt flere sakprosabøker. For sitt journalistiske arbeide har han mottatt Kryger-prisen (1994 og 1995) og Cavlingprisen (1995, sammen med Christian Nordkap og Lars Rugaard). I 2011 debuterte han som skjønnlitterær forfatter med romanen "Det syvende barn", som ble belønnet med flere danske priser og den nordiske prisen Glassnøkkelen for årets beste kriminalroman. Det kinesiske kommunistiske partis sentralkomites propagandaavdeling. Det kinesiske kommunistiske partis sentralkomites propagandaavdeling (, på engelsk kalt The Propaganda Department of the Communist Party of China, senere offisielt kalt på engelsk The Publicity Department, er en intern avdeling i Det kinesiske kommunistiske parti som har ansvaret for Partiets ideologirelaterte arbeid så vel som Folkerepublikken Kinas propagandasystem. Det blir ikke formelt ansett del av regjeringsapparatet, men som partiorgan har det utøvende makt også i hele samfunnet ved sin sensurmyndighet og mediekontroll, selv om slik myndighet ikke er eksplisitt nedfelt i statens lovverk. Propagandaavdelingen ble opprettet i mai 1924, ble suspendert under Kulturrevolusjonen, og ble gjenopprettet i oktober 1977. Den er et viktig organ innen Folkerepublikken Kinas propagandasystem, og dens indre virke er beskyttet av en høy grad av hemmelighold. Navn. Det kinesiske ord "xuānchuán" (宣传) betyr «å propagere», altså bedrive "propaganda". Det har ikke de negative konnotasjoner som tilsvarende ordet i Vesten har fått i løpet av 1900-tallet. Propagandadepartementet beskjeftiger seg med "xuānchuán"aktivitet i bred forstand, ikke bare med politisk propaganda. For eksempel er det medansvarlig for brannforebyggende opplysningsvirksomhet (全民消防安全宣传教育纲要). Funksjon. Propagandaavdelingen har en «direkte lederskaps- ("lingdao" - "领导") rolle» i mediakontrollsystemet, i samarbeid med andre organisasjoner som Statsadministrasjonen for radio, film og fjernsyn og Generaladministrasjonen for presse og publikasjon. Den kontrollerer lisensieringen av medievirksomheter, og instruerer massemediene om hva som skal sies eller ikke sies, især om «delikate» enner, som for eksempel Taiwan, Tibet, og annet som kan innvirke på statens sikkerhet eller kommunistpartiets styringhsevne. Departementets hovedsete er i en umerket bygning nær Zhongnanhai, og det er dessuten avleggere på provins-, prefektur- og fylkesnivå. Sjefsredaktørene for de store nasjonmale medier må delta på Propagandaavdelingens ukentlige møter og holde seg til de der gitte instruksjoner om hvile emner og vinklinger som skal vektlegges eller ikke, eller overhodet ikke nevnes. Disse instruksene blir normalt aldri kjent for almenheten, men kommuniseres på det ukentlige møtet eller ved hemmelige bulletiner. Propagandaavdelingsinstruksjoner er imidlertid noen ganger blitt lekket til internettet. Eksempler på dette er instruksene «Alle nettsider må benytte klar rød farge for å fremme en festlig atmosfære [i anledning 60-årsjubileet for Folkerepublikken Kina]» og «negative reportasjer... må ikke overstige 30 prosent». Propagandaavdelingen holder også øye med journalisters og andre medieaktørers virke. Eksterne lenker. Propaganda Wolfsberger AC. Wolfsberger Athletik Club, også kjent som WAC/St. Andrä eller kun Wolfsberger AC er en østerriksk fotballklubb fra byen Wolfsberg i delstaten Kärnten sør i Østerrike. Klubben ble grunnlagt i 1931 og lagets draktfarger er hvite med svart underdel, mens bortedraktene er mørkeblå med svart underdel. Wolfsberger AC spiller for øyeblikket i den øverste divisjonen Bundesliga, og spiller sine hjemmekamper på Lavanttal-Arena. Nåværende trener er den tidligere kroatiske landslagspilleren Nenad Bjelica. Historie. Klubben ble grunnlagt i 1931 og tilbragte sine 37 første år i nedre del av det østerrikske seriesystemet, før de i 1968 rykket opp til nest øverste nivå for første gang. Med unntak av 1977/1978-sesongen var klubben fast inventar på neste øverste nivå i nær tyve år, og posisjonerte seg stort sett på midten av tabellen. Etter nedrykk ved slutten av 1984/1985-sesongen gikk klubben ned til tredje nivå, og slet med å etablere seg fast mellom disse to divisjonene. På begynnelsen av 2000-tallet gikk det sportslig sett nedover med Wolfsberger AC, og i 2007 valgte de derfor å samarbeide med den lokale naboklubben "SK St. Andrä". Denne konstellasjonen gikk under navnet "WAC/St. Andrä", og klubbene samarbeidet på flere nivåer, fra det sportslige til administrasjon. Klubben rykket opp igjen til Erste Liga i 2010, og ved sesongslutt 2011/2012 rykket WAC/St. Andrä opp til Bundesliga for første gang i klubbens historie. Like etter opprykket ble samarbeidet mellom Wolfsberger og St. Andrä avsluttet. Glasgow erkebispedømme. Glasgow erkebispedømme er et katolsk bispedømme i Skottland. Det er en kirkeprovins og har sete i Glasgow. Det ble opprettet 4. mars 1878 da det apostolisk vikariat for Skottlands vestlige distrikter fra 1827 ble delt i Glasgow erkebispedømme, Argyll and the Isles bispedømme og Galloway bispedømme. Bispedømmet dekker byen Glasgow, og inkluderer byen Cumbernauld i øst, Bearsden, Bishopbriggs og Milngavie i nord, Dumbarton, Balloch og Garelochhead i nordvest. Erkebispedømmet dekker derfor det meste av regionene Glasgow, East og West Dunbartonshire, samt mindre deler av Argyll and Bute, Stirling, North og South Lanarkshire. Siden 1974 har erkebispedømmet vært et metropolitanerkebispedømme, med suffraganbispedømmene Motherwell og Paisley. St. Andreaskatedralen. St. Andreaskatedralen, eller Glasgow katedral, fullt engelsk navn: "Metropolitan Cathedral Church of St. Andrew", er den romersk-katolske katedralen i Glasgow og hovedkirken for Glasgow erkebispedømme. Den ligger på den nordlige bredden av elven Clyde og har adresse i Clyde Street. Katedralen ble tegnet i 1814 av arkitekten James Gillespie Graham i nygotisk stil og er viet til Skottlands skytshelgen, St. Andreas. Katedralen har gjennomgått en større restaurering som ble ferdigstilt i april 2011. Katedralen har rundt 600 sitteplasser. Tåkedott. Tåkedott kan være flertydig. Det kan dreie seg om vær, men brukes også av Språkrådet i overført betydning om et språkfenomen. Ole Gunnulf Enger. Ole Gunnulf Enger (født 25. mai 1901, død 15. februar 1991) var en norsk idrettsleder fra Oslo. Han var president i Norges Bandyforbund fra 1930 til 1933 og visepresident i Norges Fotballforbund fra 1949 til 1952 (styremedlem fra 1938). Enger var sentral i norsk idretts illegale organisasjonsarbeid under andre verdenskrig. Han var medlem av interimstyret i Norges Idrettsforbund fra september 1940 til etter frigjøringen i 1945. Enger representerte Forward og senere Grüner. Han dømte NM-finalen i bandy i 1931. Terra preta. a>-jord, typisk for Amazonasbekkenet. Til høyre oxisol omvandlet til fruktbar terra preta Terra preta (portugisisk for «svart jord») er en type svært mørk og fruktbar antropogen jord som finnes i Amazonasbekkenet. Terra preta har et meget høyt innhold av trekull, og ble laget ved å tilsette en blanding av trekull, bein og dyregjødsel til det vanligvis relativt ufruktbare jordsmonnet i regionen. Terra preta er meget stabilt og blir værende i jordsmonnet i flere tusen år. Det fulle navnet på portugisisk er "terra preta do índio" eller "terra preta de índio" («indianernes svarte jord»). "Terra mulata" («mulattjord») er lysere eller brunlig av farge. Terra preta karakteriseres ved tilstedeværelsen av lav-temperatur trekull i høye konsentrasjoner, store mengder potteskår og organisk materiale som planterester, dyregjødsel, bein fra dyr og fisk, og næringsstoffer som nitrogen (N), fosfor (P), kalsium (Ca), sink (Zn) og mangan (Mn). Det har også et høyt innhold av mikroorganismer. Det er mindre utsatt for utvasking, som er et stort problem i de fleste regnskoger. Terra preta-soner er vanligvis omgitt av "terra comum" («vanlig jord»), som er ufruktbare jordtyper som acrisol, oxisol og arenosol. Terra preta er av førkolumbisk opprinnelse og ble dannet av mennesker mellom 450 f.Kr. og 950 e.Kr. Den kan ha en dybde på opptil to meter. Terra preta-jord finnes hovedsakelig i den brasilianske delen av Amazonasbekkenet, hvor Sombroek "et al." estimerer at de dekker et areal på minst 0,1 til 0,3%, eller til av området. Andre har imidlertid estimert at de dekker et areal på 10,0% eller mer, tilsvarende Frankrikes flateinnhold. Pakistan Muslim League. Pakistan Muslim League (Urdu: پاکستان مسلم لیگ) er et politisk parti i Pakistan. Grunnlagt i 1962, som etterfølger av den oppløste Muslim Legue. Ulikt den originale PML som utløpet i 1958 når General Aybu Khan forbød alle politiske partier, var på et tidspunkt Muslim League støttet av de millitære diktatorene på den tiden: Ayub Khan, General Zia-ul-Haq og General Pervez Musharraf. Hver gang det ble prøvd å starte et parti, og politiske ledere satt sammen, splittet de seg etter at generalenes velsignelse forsvart. All Pakistan Muslim League (Pervez Musharraf). All Pakistan Muslim League (APML), grunnlagt av tidligere militær sjef, og tidligere president av Pakistan Pervez Musharraf, og støtte spillere som brøt løs fra Pakistan Muslim League (Q) (PML-Q) og Pakistan Muslim League (N) (PML-N). Sosial lagdeling. Sosial lagdeling eller sosial stratifikasjon er et begrep innen sosiologi som betegner den hierarkiske strukturen i et samfunn som deler inn menneskene i klasser, grupper, kaster eller andre former for strata. I alle samfunn hvor upersonlige kontakter forekommer finnes en form for sosial lagdeling, men hierarkiets konstruksjon varierer kraftig fra samfunn til samfunn. Vurderingen av hvilken betydning den den sosiale lagdelingen har varierer kraftig mellom ulike ideologier. Funksjonalister og strukturalister mener at ettersom sosial lagdeling eksisterer i de fleste samfunn så må en form for hierarki være bra eller nødvendig for samfunnets stabilitet. Konfliktteoretikere mener derimot at lagdelingen i mange samfunn forårsaker en mangel på sosial mobilitet, samtidig som den gjør ressursene vanskelig tilgjengelige. For eksempel mener marxister at lagdelingen holder tilbake arbeiderklassen fra sosioøkonomisk utvikling, samtidig som den gjør at overklassen kan fortsette å utnytte proletariatet i generasjon etter generasjon. Antropologer påpekar at det faktisk eksisterer samfunn helt uten sosial lagdeling, i første blant jeger- og sankerkuturer. Dette gjelder dog bare for samfunn hvor individene lever i meget små grupper som er isolert fra hverandre. I alle større eller mer komplekse samfunn finnes en eller annen form for sosial lagdeling. Og endog i mindre grupper er visse individer mer dominerende enn andre. Det kinesiske kommunistiske partis sentralkomites organisasjonsavdeling. Det kinesiske kommunistiske partis sentralkomites organisasjonsavdeling () er en avdeling underlagt Det kinesiske kommunistiske partis sentralkomite som kontrollerer personalbemanningen av de forskjellige stillinger og verv innen det kinesiske kommunistiske parti. Organisasjonsavdelingen er et av Partiets viktigste organer. Det preges av stort hemmelighold og omfattes av betydelig tillit innad i Partiet, og er på en måte det det leninistiske hjerteslag i partisystemet. Det kontrollerer partiverv som berører over 70 millioner partimedlemmer på nasjonalt nivå, og samler inn detaljertye og konfidensielle dossierer om Partiets potensielle ledere. Organisasjonsavdelingen er siden 2007 blitt ledet av Li Yuanchao. Referanser. Organisasjon 29. serierunde i Adeccoligaen 2012. 29. serierunde i Adeccoligaen 2012 starter 4. november kl 12:30 med samtlige runder. Conco. Conco er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Diederik Samsom. Diederik Samsom (født 10. juli 1971 i Groningen) er en nederlandsk politiker fra Partij van de Arbeid. Han ble i mars 2012 valgt til leder av partiet og dessuten partiets parlamentariske leder i Tweede Kamer. Lusiana. Lusiana er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Kikkertsyn. Kikkertsyn er en form for sterk synssvekkelse hvor bare den sentrale delen av synsfeltet er bevart. Individer med kikkertsyn har derfor meget vanskelig for å orientere seg i omgivelsene, selv om synsskarpheten kan være normal. Tilstanden kan både skyldes sykdom i synsnerven, som ved langtkommet grønn stær, og sykdom i netthinnen, som ved retinitis pigmentosa. Hu–Wen-administrasjonen. Hu-Wen-administrasjonen (), eller Den nye Hu-Wen-administrasjonen () er tilnavnet til det kinesiske lederskap som etterfulgte Jiang Zemin, Li Peng og Zhu Rongji i 2003. Navnet er avledet av de to toppledernes slektsnavn, derav "Hu-Wen" () Det siktes til lederskapet under det kinesiske kommunistiske partis generalsekretær Hu Jintao og Folkerepublikken Kinas statsminister Wen Jiabao, som betraktes som «fjerde generasjon» av det kommunistiske Kinas lederskap. Deres signaturideologi (dominerende politiske ideologi) kalles den vitenskapelige utviklings konsept. Ichthys. Ichthys eller fisken er et symbol som har blitt brukt av kristne fra den første kristne tiden. Av flere grunner var dette kanskje det viktigste symbolet blant de første kristne. Bokstavene i det greske ordet for fisk «ΙΧΘΥΣ» er et akronym for «Ίησοῦς Χριστός, Θεοῦ Υἱός, Σωτήρ» (Jesus Kristus, Theu hyios, soter) som betyr «Jesus Kristus, Guds sønn, frelser». Symbolet ble med dette en kort trosbekjennelse. De første kristne var en forfulgt minoritet, og blant dem ble og symbolet brukt som en «legitimasjon». Ved å tegne symbolet kunne man trygt presentere seg som kristen for andre uten fare for å bli avslørt for dem som ikke var kristne. Det finnes også flere henvisninger til fisk i Det nye testamentet. Flere av Jesu apostler var fiskere, og i Markusevangeliet ba dem om å bli «menneskefiskere». Det eneste av Jesu mirakler som blir beskrevet i alle fire evangeliene er det såkalte brødunderet, der Jesus gjør fem brød og to fisk til mat for fem tusen. Matteus og Markus forteller også om et tilsvarende mirakel der han metter fire tusen mennesker med brød og fisk. Det blir også fortalt om mirakler der Jesus hjelper disiplene å fange fisk etter at de har fisket lenge forgjeves. Et annet bibelvers som kan ha spilt inn er i Lukasevangeliet der det står at «Denne slekten er en ond slekt. Den krever tegn, men den skal ikke få noe annet tegn enn Jona-tegnet.» «Jona-tegnet» viser til fortellingen om profeten Jona som ble slukt av en hval eller stor fisk og tilbrakte tre dager i buken på hvalen før han ble spyttet ut. 2045 Peking. 2045 Peking (1964 TB) er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Vesta. Den ble oppdaget 8. oktober 1964 av Purpurfjellobservatoriet i Nanjing. Asteroiden er oppkalt etter slagstedet Peking, hovedstaden i Folkerepublikken Kina. Sheng Guangzu. Sheng Guangzu (kinesisk: 盛光祖; pinyin: "Shèng Guāngzǔ", født i april 1949 i Nanjing i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han ble i 2011 Folkerepublikken Kinas jernbaneminister. Teksdal kraftverk. Teksdal kraftverk er et vannkraftverk i Teksdal i Bjugn kommune i Sør-Trøndelag. Kraftstasjonen eies av FosenKraft og ble bygd 1941. 15. oktober 2012 ble to nye aggregater med Francisturbiner tatt i bruk, de to opprinnelige aggregatene ble skiftet ut i løpet av sommeren. Kraftverket har inntak i Teksdalsvatnet, 40 moh. Laugen, Hildremsvatnet og Gjøljavatnet tjener også som magasiner. Chobe nasjonalpark. Chobe nasjonalpark er en nasjonalpark i det nordlige Botswana med den største konsentrasjon ville dyr på det afrikanske kontinentet. Parken er i størrelse den tredje største i landet, etter Central Kalahari viltreservat og Gemsbok nasjonalpark, og er den mest allsidige. Parken er også landets første nasjonalpark. Dervisj. En dervisj (fra persisk "Darvīsh" via tyrkisk,) er en person som lever et asketisk liv og er med i en "tarika", en sufi-orden. Dervisj betyr «fattig» på samme måte som det arabiske ordet fakir, og betegner ydmykhet og enkelhet i forholdet til Allah, ikke nødvendigvis materiell fattigdom. Dervisjenes livsstil kan i noen grad sammenlignes med kristne tiggermunker og hinduistiske/buddhistiske/jainistiske sadhuer. Lugo di Vicenza. Lugo di Vicenza er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Now That's What I Call Music! Hits 2012. "Now That's What I Call Music! Hits 2012" er et samlealbum i den norske Now That's What I Call Music-serien og ble utgitt 16. november 2012. Calvene. Calvene er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Mawlawiya. Mawlawiya (fra persisk - "Molavīyeh") eller Mevlevi (tyrkisk skrivemåte) er en sufi-orden ("tariqa") grunnlagt i Konya (dagens Tyrkia) i 1273 av tilhengere av Jalal ad-Din Muhammad Balkhi-Rumi (1207–1273), kjent som "Mawlana", «Vår leder» blant tilhengerne. Mevleviene er kjent for sin rike poetiske og musikalske tradisjon, og særlig for sin seremoni ("semâ") med virveldans, hvorfra de fikk tilnavnet «de dansende dervisjer» i Vesten. Virveldansen er en form for meditasjon og utøves til musikk kalt "ayin", som utføres av minst én sanger, én fløytespiller ("neyzen"), én paukist og én cymbalist. UNESCO inkluderte i 2005 seremonien i sin liste over mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv. For å bli opptatt i ordenen, gikk personer tradisjonelt gjennom 1001 dager med tilbaketrukket trening i et "mevlevihane", en form for kloster, der de lærte de om etikk, leveregler og tro gjennom praksis med bønn, religiøs musikk, poesi og virveldans. Etter treningen var gjennomført, forble de medlemmer av ordenen, men gikk tilbake til et vanlig liv med familie or arbeid. Mawlawiya ble i likhet med andre sufi-ordener forbudt i 1925, som følge av sekulariseringspolitikken i den nye tyrkiske republikken. Hovedlosjen deres ble omgjort til museum, men mange medlemmer holdt tradisjoner i live under private samlinger. 30 år senere ble seremoniene tillatt igjen, men kun fremført offentlig. Etter at ytterligere restriksjoner ble lettet på 1990-tallet, har flere grupper arbeidet med å tilbakeføre seremoniene i en original form. Likevel har de spirtuelle og religiøse dimensjonene ved seremoniene i stor grad gått tapt. Lucasfilm. Lucasfilm Limited er et amerikansk filmselskap grunnlagt av George Lucas i 1971. Selskapet er best kjent for å stå bak filmserien "Star Wars", og har også produsert store filmsuksesser som "Indiana Jones" og "American Graffiti". Selskapet har sitt hovedkontor i San Francisco i California. Chiuppano. Chiuppano er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Piovene Rocchette. Piovene Rocchette er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Saint Andrews og Edinburgh erkebispedømme. Saint Andrews og Edinburgh erkebispedømme er et katolsk bispedømme i Skottland. Det er en kirkeprovins og har sete i Edinburgh. Det ble opprettet 4. mars 1878 da det apostolisk vikariat for Skottlands østlige distrikter fra 1827 ble opphøyet til erkebispedømme. Bispedømmet de 16 østlige grevskapene Perthshire, Angus, Kincardineshire, Stirlingshire, Clackmannanshire, Kinross, Fife, West Lothian, Mid Lothian, East Lothian, Peebleshire, Selkirkshire, Kirkcudbrightshire, Dumfriesshire, Roxburghshire og Berwickshire. Siden 1974 har erkebispedømmet vært et metropolitanerkebispedømme, med suffraganbispedømmene Aberdeen, Argyll and the Isles, Dunkeld, Galloway. Zanè. Zanè er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Verdenscupen i alpint 2013. Verdenscupen i Alpint 2013. Starter med Storslalåm i Sölden i Østerrike lørdag 28 søndag 29 oktober 2012. Resultater Storslalåm. Rennet i Sölden ble vunnet av amerikaneren Ted Ligety. 70 mann stilte til start. 9 mann kom ikke til mål i 1 omgang. Blant dem var nordmannen Truls Ove Karlsen. Av de 30 som stilte til start i 2 omgang kom 23 mann til mål. Leif Kristian Haugen ble beste nordmann på en 13 plass. Kjetil Jansrud ble nr 15 mens Aksel Lund Svindal kjørte ut i 2 omgang. Den gode hyrde. Den gode hyrde er en perikope man finner i Johannesevangeliet hvor Jesus blir fremstilt som den gode hyrden som ofrer livet for sauene sine. Lignende bildebruk finner man i Salme 23 i Salmene i "Bibelen"s gamle testamente. Bildet av den gode hyrde blir brukt i alle de fire evangeliene for å referere til Jesus som ikke vil miste noen av sauene sine. Konteksten rundt historien om den gode hyrde (Johannesevangeliet 9:35-41 og 10:22-30) viser at folk rundt Jesus forstod at han mente han var Gud. Bibelforskeren Donald Guthrie mener at jødenes reaksjon, som var å plukke opp steiner for å steine ham, viser at de forstod at Jesus viste til sin egen guddom. Tidlig kristen kunst. Bildet av den gode hyrde er den mest vanlige fremstillingen av Jesus funnet i katakombene i Roma, fra perioden før den kristne kunsten kunne bli mer eksplisitt. Bildet viser en ung mann som bærer et lam på skuldrene sine, og var lånt fra den eldre kriforos-kulten. Av de flyttbare statuene er dem mest kjente nå i Pio Cristiano Museum i Vatikanet, og det er umulig å si om denne egentlig ble laget for å fremstille Jesus. Bildet ble brukt også i århundrene etter at den kristne kunsten ble lovlig i 313. I begynnelsen var bildet sansynligvis ikke forstått som et portrett, men som et symbol, på linje med andre som ble brukt av de tidlige kristne, og i noen tilfeller kan det også ha vært et bilde som skulle vise til "Hermas' hyrde", et populært kristent skrift i det andre århundret. På 400-tallet fikk figuren på bildet mer trekk fra den vanlige fremstillingen av Jesus, og det fikk etterhvert også glorie og fin kappe.. Bilder av den gode hyrde hadde ofte med en sau som ble båret på skuldrene, hentet fra lignelsen om den bortkomne sauen i Lukasevangeliet. Jesus som den gode hyrde. Lignelse eller metafor? Forfattere som Barbara Reid, Arland Hultgren og Donald Griggs kommenterer at «parables are noticeably absent from the Gospel of John». ("Lignelser er bemerkelsesverdig fraværende i Johannesevangeliet.") I følge "Catholic Encyclopedia"s artikkel om lignelser er det ingen lignelser i "Johannesevangeliet", og "Encyclopædia Britannica"s artikkel om "Johannesevangeliet" sier at Jesu lære i evangeliet ikke inneholder noen lignelser, men tre allegorier. Disse kildene antyder at bildet bedre kan skildres som en metafor enn en lignelse. Hedensk symbolikk. I den gamle greske kriforos-kulten (Κριοφόρος), er «vær-bæreren» en figur som brukes i forbindelse med ofringen av en vær. Dette blir en epitet til Hermes: "Hermes Krioforos". I to-dimensjonal kunst blir "Hermes Krioforos" omformet til Kristus-figuren som bærer et lam og går blant sauene sine: «Thus we find philosophers holding scrolls or a Hermes Kriophoros which can be turned into Christ giving the Law (Traditio Legis) and the Good Shepherd respectively». Den gode hyrde er et vanlig motiv i katakombene i Roma og i relieffer på sarkofager, plasser der kristne og hedenske motiver ofte er kombinert og sikker identifikasjon av motivene dermed er vanskelig. Zugliano. Zugliano er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Eerste Kamer. Erste Kamer eller Erste Kamer der Staten-Generaal er førstekammeret i det nederlandske parlamentet, Generalstaaten. Det holder sine møter i Binnenhof i Den Haag. Erste Kamer har 75 medlemmer som velges indirekte av Nederlands tolv provinser for en periode på fire år. Parlamentskammeret blir også kalt senatet ("Senaat") og medlemmene for senatorer. Dersom man bruker uttrykket "Kamer" alene, menes som oftest det politisk viktigere andrekammeret, Tweede Kamer som er direkte valgt av folket. Li Qun. Li Qun er en kinesisk kommunistisk politiker. Han er medlem Partikomiteen for provinsen Shandong. Rensjø kraftverk. Rensjø kraftverk er et vannkraftverk i Selbu kommune i Sør-Trøndelag. Kraftverket utnytter fallet mellom Rensjøen og Sørungen. Rensjøen kraftverk er plassert i den eksisterende tappetunnelen fra Rensjøen. Eier er Selbu Energiverk AS. Arne Giving. Arne Giving (født 14. juni 1950) er en norsk idrettsleder fra Bærum. Han representerer Stabæk Bandy og var president i Norges Bandyforbund fra 1987 til 1991. Fra 1989 til 2003 var han generalsekretær i det internasjonale bandyforbundet, og han var dessuten visepresident i perioden 1997-1999. Han har vært styremedlem i Norges Golfforbund, og i 2006 var han daglig leder i Stabæk Fotball. I 2012 ble Giving utnevnt til æresmedlem av Norges Bandyforbund Carrè. Carrè er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Santorso. Santorso er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Kristian Wiese. Kristian Bonning Uchermann Wiese (født 14. mars 1885 i Nordfjord, død 25. desember 1959) var en norsk fotballspiller og dommer. Han representerte Akademisk Fodboldklub og var tapende finalist i norgesmesterskapet i 1905. Wiese var dommer i finalen i 1909 mellom Lyn og Odd. Like etter pause, på stillingen 1-0 til Lyn, godkjente Wiese et Lyn-mål som Odd-spillerne mente var offside. Odd gikk av banen i protest, hvorpå fotballforbundet annulerte andre omgang og startet den på nytt med ny dommer, Thorvald Torgersen. Wiese fikk dermed kun dømme første omgang. Wiese var opprinnelig jurist, men ble lege som godt voksen. Han tok juridisk embetseksamen i 1908 og medisinsk embetseksamen i 1923. Star Wars Episode VII. "Star Wars Episode VII" er en kommende film i "Star Wars"-serien. Planene for filmen ble offentliggjort 30. oktober 2012 i forbindelse med kunngjøringen om at The Walt Disney Company hadde kjøpt Lucasfilm fra George Lucas, regissøren bak "Star Wars"-filmene. Filmens premiere er planlagt for 2015. Ken Page. Kenneth «Ken» Page (født 20. januar 1954 i St. Louis i Missouri) er en amerikansk komiker og skuespiller. Al Roker. Albert Lincoln «Al» Roker, Jr. (født 1954 i Queens i New York) er en amerikansk komiker og skuespiller. Moon River. Audrey Hepburn som «Holly Golightly» i Breakfast at Tiffany's. «Moon River» er en sang komponert av Henry Mancini med tekst skrevet av Johnny Mercer. Sangen ble laget til filmen "Breakfast at Tiffany's" med Audrey Hepburn i hovedrollen. Det var også hun som fremførte den i filmen. Sangen vant Oscar for beste sang i 1961. Mancini vant også en Grammy-pris for årets plate i 1962 med sangen. Sangen har blitt covret utallige ganger, blant annet av Louis Armstrong, Ben E. King, Sarah Brightman, PJ Harvey, Morrissey, R.E.M., Helmut Lotti, Dr. John, Paul Anka, The Afghan Whigs, Frank Sinatra og Andy Williams. Motherwell bispedømme. Motherwell bispedømme er et katolsk bispedømme i Skottland. Det er en kirkeprovins og har sete i Motherwell. Det ble opprettet 25. mai 1947 da det ble skilt ut fra Glasgow erkebispedømme og er et suffraganbispedømme under dette sammen med Paisley bispedømme. Bispedømmet dekker hoveddelene av regionene North og South Lanarkshire, samt små deler av Glasgow. Det kinesiske kommunistiske partis sentralkommisjon for disiplininspeksjon. Det kinesiske kommunistiske partis sentralkommisjon for disiplininspeksjon (; gjerne forkortet til to 中纪委) er en organisasjon understilt det kinesiske kommunistiske partis nasjonalkongress og som har til oppgave å bekjempe korrupsjon og annet ugagn blant partikadrene. Navnet. Organet ble opprettet i 1927 under navnet Dek kinesiske kommunistiske partis kontrollkommusjon; skiftet til det nåværende navn fant sted i 1949, etter at Folkerepublikken Kina var blitt etablert. I perioden 1955 til 1978 var det igjen kjent under sitt opprinnelige navn. Oligographa juniperi. "Oligographa juniperi" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. En middelsstor (vingespenn 52-58 millimeter), grå svermer. Thorax har smale, svarte sidestriper og forvingen noen svarte streker, ellers ingen påfallende tegninger. Bakvingene er gråsvarte. Levevis. Til tross for at artsnavnet kan tyde på at arten lever på einer, lever larvene på ein tofrøbladet plante, "Tecomaria capensis" (Bignoniaceae). Utbredelse. Arten er utbredt i det sørlige Afrika: Sør-Afrika og Mosambik. Mordet på maskinbygger Roolfsen. "Mordet på maskinbygger Roolfsen, Criminalanecdot fra Kongsberg" er en roman av Maurits Hansen som kom ut i 1839. Handling. Handlingen i Mordet på maskinbygger Roolfsen er lagt til Kongsberg mot slutten av 1700 tallet. Maskinbygger Roolfsen, en kjekk ung mann i Sølvverkets tjeneste, forsvinner sporløst fra en av skjenkestuene i Bussedalen. Tidspunktet er en sen høstkveld. Hundeglam og skudd og høres. Mistanke om mord verserer i byen. Byfogden, assessor Johannes Barth, setter straks i gang etterforskning i saken. Folkesnakket har utpekt vertshusholderen, Herman Haitler, og hans familie som hovedmistenkte. Kongsbergs øverste embedsmann, oberberghauptmannen, synes Barth ikke raskt nok arresterer de skyldige. Av den grunn oppstår det en konflikt mellom de to. En serie begivenheter følger. Nettet snøres gradvis sammen om den skyldige, som til slutt avsløres, gjennom noe som er erklært som en litterær genistrek. En apoteker blir trukket inn som rettskjemiker, og saken blir oppklart. Miljø og persongalleri. Men Mordet på maskinbygger Roolfsen er også mye mer enn bare en detektivroman i snever forstand. Leseren blir tatt med i de ulike miljøene på Kongsberg. Vi blir kjent med Bussedalens skjenkestuer, med oberberghauptmannen og hans hustru, med politimesterens arbeid, med dagliglivet i bergstaden og med sosiale motsetninger. I tillegg til disse miljøskildringene presenteres vi også for et rikt persongalleri. Vi møter en bibelsprenglærd skjenkestueholder, en kvinne som har måttet ofre sin kjærlighet på grunn av standsforskjeller, en krypende og underdanig sekretær, en eneveldig oberghauptmann, en ulykkelig ung kvinne, en letter forvirret Sandsværprest, en drukkenbolt av en sønn, en brautende vaktsjef, en antiautoritær apotek og en samvittighetsfull politimester. Og endelig blir vi presentert for de øverste sosiale og politiske sjikt i Norge. Norsk litteraturs første realistiske roman? Men Mordet på Maskinbygger Roolfsen er også noe langt mer enn en detektivroman, fordi den har klare innslag av sosial kritikk; den inneholder til dels skarpe utfall mot et rigid samfunnssystem, hvor gunstbevisninger og maktmisbruk er noen av hovedingrediensene. Slik sett kan man si at Maurits Hansens "detektivroman" på mange måter foregriper våre dagers detektivromaner, hvor også detektiven ofte befinner seg i spenningsfeltet mellom samfunnsmotsetninger og samfunnsklasser. På denne måten blir Mordet på Maskinbygger Roolfsen også en realistisk skildring av miljøer og mennesker i bergstaden Kongsberg og i Christiania på slutten av 1700-tallet. Kanskje man skulle våge påstanden at romanen også er norsk litteraturs første realistiske roman. Samfunnskritikk. Aldri tidligere i sitt forfatterskap har Maurits Hansen fremstilt øvrighetspersoner i et så lite flatterende lys. Embetsmenn og akademikere hadde alltid blitt fremstilt som de gode. Riktignok hadde han i mange av sine fortellinger vært svært kritisk overfor standsforskjellene, men han har aldri vært i tvil om hvem som var født til etter oppdratt til å regjere og administrere. Farene og truslene mot embetsstanden kom utenfra, fra kremmere, høkere og den nye tids fabrikanter, sjelden innenfra embetsstanden, som tilfellet er med Mordet på maskinbygger Roolfsen. Oberberghauptmannen representerer derfor ikke bare det øverste embetsmannssjiktet på Kongsberg. Han opptrer ikke under noe navn, noe som gjør ham til en representant for en hel klasse. Han er heller ikke alene i dette systemet. Kirken og hæren trekkes også inn i form av en biskop og en general.. Og bakom hele dekkoperasjonen står selveste visestattholderen, greven! Når Maurits Hansen likevel ikke går lengre i sin kritikk, sier det også noe om hvor forsiktig han var. For all del ville han også på dette tidspunktet unngå konfrontasjoner. Av den grunn legger han handlingen til slutten av 1700-tallet og ikke til sin egen samtid og til sin egen private tragedie. Som i enhver moderne kriminalroman veves også temaene i Mordet på maskinbygger Roolfsens inn i hverandre. Her finnes forsvinningsnummer, selvmord og mord. Forbrytelse og straff, undertrykkelse og råskap, sjalusi og begjær, hat og svik. Og når oppklaringen foreligger, er den alltid å finne i en skjult fortid. Skjelettene har falt ut av skapet. Fortellerteknikk. Maurits Hansens fortellerteknikk ble i lengre tid avfeid som arkaisk og passe. Men på to punkter ble hans teknikk berømmet; den ene var hans bruk av den retrospektive teknikk, som Ibsen stod i gjeld til. Den andre var hans bruk av rammefortellingen, som særlig Asbjørnsen utviklet videre. Det som imidlertid har skjedd de siste tiårene, er at man på nytt har begynt å eksperimentere med ulike fortellemåter, synsvinkler og tidsplan. Mange av Maurits Hansens teknikker er igjen kommet til heder og verdighet. Det virker ikke lenger "gammelmodig" at handlingen drives fremover med innskutte forfatterkommentarer, brev og manuskripter. Et annet interessant trekk i denne forbindelsen er hans diskusjoner med leseren om selve den dikteriske skapelsesprosessen. Leseren får ofte et innblikk i dikterens verksted, i selve den kreative prosess. Louise Penny. Louise Penny (født 1958 i Toronto, Canada) er en kanadisk forfatter. Penny arbeidet tidligere for Canadian Broadcasting Corporation. I 2005 debuterte hun med første bok i en serie kriminalromaner om inspecteur Armand Gamache ved Sûreté du Québec. Bøkene hennes er blitt belønnet med en oppsiktsvekkende lang rekke priser og utmerkelser, deriblant de prestisjetunge Agatha Award (fire år på rad, 2007-2010) og Anthony Award (tre år på rad, 2010-2012). Hun er oversatt til 23 språk. Skjenaldfoss kraftverk. Skjenaldfoss kraftverk er et vannkraftverk i Skjenaldelva i Orkdal kommune i Sør-Trøndelag. Det ble bygd 1906 for å forsørge gruveanlegget på Løkken Verk og Thamshavnbanen med elektrisitet. De største magasinene er Våvatnet og Gangåsvatnet. Eier er Salvesen & Thams, Orkdal Energi står for driften. Speilnevroner. Betegnelsen speilnevroner refererer til en gruppe nevroner som er aktive både like før et individ skal gjøre en bestemt bevegelse og når et individ observerer at den samme bevegelsen blir utført av et annet individ. Speilnevronene har fått navnet sitt fordi disse nevronene fyrer som om individet speiler et annet individs bevegelser. Evidens for speilnevronene ble først fremmet av Gallese, Fadiga, Fogassi og Rizzolatti (1996), som på 80- og 90-tallet implanterte elektroder som skulle måle aktiviteten i motorisk cortex hos aper. Til sin store overraskelse oppdaget disse forskerne at visse nevroner i premotorisk cortex fyrte både når apen selv utførte en bestemt bevegelse og når den observerte at andre utførte den samme bevegelsen. Hos aper har man funnet speilnevroner i inferior frontal gyrus (region F5) og i inferior parietallobule. En studie av Umiltà m.fl. fra 2001 tyder på at det er meningen i de observerte handlingene som er avgjørende for hvorvidt speilnevroner vil fyre. I denne studien delte man apene inn i tre grupper. Den første gruppen var forskerens handling mot et objekt fullt synlig for apen. I gruppe to observerte apene nøyaktig det samme som apene i gruppe en, men den viktigste delen av handlingen foregikk bak en skjerm og var skjult for apene. Før hver observasjon fikk apene i denne gruppen se at forskeren plasserte mat bak skjermen, slik at de visste hva som foregikk under selve forsøket. En tredje gruppe opplevde akkurat det samme som apene i gruppe to, bortsett fra at de ikke ble gitt noen informasjon om hva som befant seg bak skjermen på forhånd. Resultatene viste at over halvparten av de målte speilnevronene fyrte hos apene i gruppe to, og omtrent halvparten av disse fyrte like kraftig som hos gruppen som kunne observere hele hendelsesforløpet. Speilnevronene som fyrte hos gruppe to var ikke aktive hos gruppe tre, til tross for at disse to gruppene observerte det samme under eksperimentet. Dette resultatet kan tyde på at speilnevronene ikke bare registrerer hva en person gjør, men at de også er involvert i å finne ut hvorfor et individ utfører en bestemt handling. Man har lenge visst at ikke bare egen utførelse av aktivitet men også observert aktivitet utført av andre fører til EEGaktivering hos mennesker. Resultater fra fMRI kan tyde på at man finner speilnevroner hos mennesker. Det er allikevel problematisk å trekke konklusjoner vedrørende speilnevroner hos mennesker utfra metoder som fMRI, fordi disse ikke kan si oss noe om hva som foregår på enkeltcellenivå. Dette problemet kan ha blitt løst i 2010, da Mukamel m. fl. publiserte en studie hvor man hadde funnet et lite antall nevroner som fyrte både når personen utførte en oppgave selv, og når de observerte en annen person som utførte oppgaven. Studien ble utført på epilepsipasienter, og man fant nevroner som så ut til å fyre under nøyaktig samme betingelser som man tidligere har sett hos aper. Disse nevronene fyrte da pasientene utførte en bestemt bevegelse, når de observerte den samme bevegelsen utført av andre, men ikke når de leste et ord som beskrev handlingen uten at den ble utført. I dette forsøket ble elektrodene plassert i den mediale veggen og medial temporallapp, og det var altså i disse områdene man fant de antatte speilnevronene. Flere teorier er foreslått omkring speilnevronenes funksjon. Det har blitt hevdet at speilnevronsystemet fasiliterer imitasjon og forståelse ved at observerte bevegelser knyttes til egen erfart kunnskap via speilnevronene. Disse nevronene har gjennom slike argumenter litt knyttet blant annet til empati og forståelse av andres intensjoner. Motsatt har avvik i speilnevronsystemet har blitt foreslått som en mulig grunn for manglende sosiale evner ved autisme og Aspergers syndrom. Paisley bispedømme. Paisley bispedømme er et katolsk bispedømme i Skottland. Det er en kirkeprovins og har sete i Paisley. Det ble opprettet 25. mai 1947 da det ble skilt ut fra Glasgow erkebispedømme og er et suffraganbispedømme under dette sammen med Motherwell bispedømme. Bispedømmet dekker deler av regionene Inverclyde, Renfrewshire og East Renfrewshire. Kristen Holbø. Kristen Holbø (født 13. september 1869, Vågå, Oppland - død 19. oktober 1953, Lillehammer) var norsk maler og illustratør, og er mest kjent for sine landskapsskildringer. Han ble født på Sygard Holbø i Vågå, Oppland fylke, Norge. Han studerte under Knud Bergslien i 1890, Eilif Peterssen og Harriet Backer i 1893 og 1894, og under Kristian Zahrtmann i vinterhalvåret fra 1897 til 1902. I 1909 holdt Holbø sin første solo-utstilling i Christiania kunstforening. Holbø bodde i Vågå frem til familien flyttet til Lillehammer i 1912. Fra 1946 mottok han Statens kunstnerlønn. Argyll and the Isles bispedømme. Argyll and the Isles bispedømme er et katolsk bispedømme i Skottland. Det er en kirkeprovins og har sete i Oban. Det ble opprettet 4. mars 1878 da det apostolisk vikariat for Skottlands vestlige distrikter fra 1827 ble delt i Glasgow erkebispedømme, Argyll and the Isles bispedømme og Galloway bispedømme. Bispedømmet er et suffraganbispedømme under Saint Andrews og Edinburgh erkebispedømme. Bispedømmet dekker deler av regionene: det meste av Argyll and Bute, de sørlige delen av Highland, Ytre Hebridene, samt Isle of Arran. Agder Kunstsenter. Agder Kunstsenter (AKS) er en selvstendig, regional informasjons- og kompetanseinstitusjon for bildende kunst og kunsthåndverk. Senteret har Agder som sitt primære virkeområde, og er lokalisert i Kristiansand kommune. Agder Kunstsenter eies av Norske Billedkunstnere Agder (NBK-A) og Norske Kunsthåndverkere Sør-Norge (NK Sør-Norge). Historikk. Agder Kunstnersenter ble etablert i 1980.Fra lokalene i Skippergata i Kristiansand, senere Winters hus på Setesdalsveien, videre til gamle katedralskolen, og nå i den gamle vaktmesterboligen til ”Katta”, har senteret drevet blant annet med kunstformidling, gallerivirksomhet, vandreutstillinger, utsmykkningsoppgaver, kommisjonsalg og kunstprosjekter. Kunstsenteret er eid av de to grunnorganisasjonene Norske Billedkunstnere Agder og Norske Kunsthåndverkere Sør-Norge. Senteret er organisert som en organisasjon med representantskap og styre. Våre tilskuddspartnere er Vest-Agder fylkeskommune, Aust-Agder fylkeskommune og Kristiansand kommune. Agder Kunstnersenter har i dag 3 ansatte fordelt på 2 årsverk. Det er ca 150 kunstnere som er tilknyttet kunstnersenteret på Agder. I 2012 byttet institusjonen navn til Agder Kunstsenter. Østfold Bandykrets. 27. januar 1935 Østfold Bandykrets (stiftet 27. januar 1935) er en av kretsene i Norges Bandyforbund. Kretsen organiserer idretten innebandy i Østfold fylke, tidligere også bandy. Stiftelsen. Kretsen ble stiftet i 1935 av Fredrikstad-klubbene St. Croix og FFK, samt Gleng fra Sarpsborg. Galloway bispedømme. Galloway bispedømme er et katolsk bispedømme i Skottland. Det er en kirkeprovins og har sete i Ayr. Det ble opprettet 4. mars 1878 da det apostolisk vikariat for Skottlands vestlige distrikter fra 1827 ble delt i Glasgow erkebispedømme, Argyll and the Isles bispedømme og Galloway bispedømme. Bispedømmet er et suffraganbispedømme under Saint Andrews og Edinburgh erkebispedømme. Bispedømmet dekker regionene Dumfries and Galloway, South Ayrshire, det meste av East Ayrshire og fastlandet av North Ayrshire. Sylfest Skrinde. Sylfest Skrinde (ca. 1732 – ca. 1785) var norsk treskjærer. Han var født på Nordigard Skrinde i Skjåk. En eldre bror, Rolv, overtok gården og Sylfest drev hele livet med snekring og treskjæring. Dødsåret er usikkert. Sylfest Skrinde var elev av Jakob Klukstad, og han skal ha vært med da Klukstad skar interiørene i kirkene i Skjåk og i Heidal. Skrindes krillskurd er enklere og stivere enn skjæringen til Klukstad. Han har heller ikke laget selvstendige kirkearbeider. Han skar mest skap, og trolig er det Sylfest Skrinde som først utformet den typen framskap som Skjåk-Ola skar og andre treskjærere i dalen videreutviklet og som ble kjent som Gudbrandsdalsskap. Foreningen Norge - Sierra Leone. Foreningen Norge - Sierra Leone (opprettet 26. juni 1974) er en norsk vennskapsorganisasjon med Sierra Leone som driver hjelpeprosjekter i landet. Den arbeider blant annet med å revitalisere et sykehus i byen Rotifunk i Moyamba-distriktet. Foreningen fikk 70 tonn med medisinsk utstyr fra overskuddslagre ved sykehus og militære anlegg på Østlandet av Sosial- og Helsedepartementet. Dette utstyret er med støtte fra Norad og ved hjelp av egne innsamlede midler transportert til Sierra Leone. Leger fra Haugesund har sagt seg villige til å etablere en legebro, og arbeide i perioder gratis ved sykehuset når dette står ferdig. Flere bygninger er allerede oppført. Foreningen har også iverksatt flere skogsveiprosjekter, og første skole er ferdig. Ullern Videregående Skole i Oslo og Eikeli Videregående Skole i Bærum har egne innsamlingsaksjoner for å hjelpe til i dette arbeid. Skolene forsøker i tillegg til sine egne elevaksjoner (tilsvarende Operasjon Dagsverk) og samle inn midler fra næringsvirksomhet, nærmiljø, hjelpeorganisasjoner og private hjelpefond. Gisnafallet kraftverk. Gisnafallet kraftverk er et vannkraftverk i Orklavassdraget i Oppdal kommune i Sør-Trøndelag. Kraftverket utnytter et fall på 85 meter i elva Gisna, det er plassert der elva, som danner grensen mellom Oppdal og Rennebu kommuner, renner ut i Byna. Eier er Gisnafallet Kraftverk AS, der Kvikne Rennebu Kraftlag har en andel på 25 %. Senter for immateriell kulturarv. Senter for immateriell kulturarv SIKA er en organisasjon med utspring i Norsk handverksutvikling NHU: Håndverksregisteret, Probas, Stipendiatordning for håndverkere, Sekretariatet for små og verneverdige fag SSV, Løfte håndverket og IKA-registeret. Senter for immateriell kulturarv SIKA er akkreditert av UNESCO som en NGO med særlig ansvar for tradisjonelt håndverk. Fra 2010 har organisasjonen sammen med Rådet for folkemusikk og folkedans (Rff) arbeidet for implementeringen av UNESCOs konvensjon av 2003 om vern av immateriell kulturarv. Senteret ligger administrativt under Lillehammer museum og ble etablert 1. januar 2011. Direktør for senteret er Eivind Falk. Se også. Små håndverksfag Artist in residence i Kristiansand. Kristiansand kommune tilbyr en leilighet til gjestende kunstnere som ønsker å bo og arbeide i Kristiansand for en periode. Agder Kunstsenter administrerer denne ordningen. Med dette tiltaket ønsker Kristiansand kommune å berike byens kunstliv og stimulere til økt nettverk og samarbeid mellom den lokale, den nasjonale og ikke minst internasjonale kunstarena. Kristiansand er gjennom denne ordningen del av et nasjonalt og internasjonalt nettverk der byer gir tilbud om gjestekunstneropphold til kunstnere fra hele verden. Leiligheten, som har både arbeids og bofasiliteter, ligger i Holbergsgate 66 i Posebyen – nært knyttet til verkstedskomplekset X-Huset der 7 billedkunstnere jobber til daglig i kommunale kunstnerverksteder. About AiR in Kristiansand. The City of Kristiansand offers a residency to professional artists, preferably to fine artists and artisans, who wish to live and work in Kristiansand for a period. The aim is to strengthen, promote and develop collaboration and networking between contemporary artists in Kristiansand and other national and foreign artists, and to broaden the cultural scene in Kristiansand. Agder Kunstnersenter administrates the residency. Both norwegian and international artists are welcome to apply. Gautvella kraftverk. Gautvella kraftverk er et vannkraftverk i Orklavassdraget i Rennebu kommune i Sør-Trøndelag. Kraftverket utnytter et fall på 270 meter fra Stortjønnbekken og er utstyrt med en peltonturbin med 3 stråler. Kraftverket er i privat eie, Kvikne Rennebu Kraftlag står for driften. Nord-Art. Nord-Art er en årlig kunstutstilling som har funnet sted siden 1999 i Carlshütte, et nedlagt jernstøperi i Büdelsdorf i Schleswig-Holstein. Utstillingen er et sommerfenomen og holdes mellom midten av juni og til ca. utgangen av september. Området omfatter et skulpturparkområde på 60.000 m², en fabrikkhall på 22.000 m² og et par mindre hus som dels er til utstilling, dels kafe og kontorer. En tar årlig inn verker fra ca. 250 kunstnere fra hele verden, vanligvis fra ca. 50 land. I 2010 var der 1400 søkere fra i alt 81 land. Utstillingene er kuratert. 2012 utstillingen hadde verk av 245 kunstnere fra 50 land, som omfattet Georgia, Kina, Syria, New Zealand, Mexico og Sør-Afrika. En del av de tidligere kunstnerne er etterhvert etablert som notable. Der deles fra 2010 ut en årlig pris på 10 000 Euro. Den gikk i 2010 til billedhoggeren Zeng Chenggang (f. 1960). Stedet er etterhvert blitt et populært reisemål for kunstinteresserte fra både Tyskland og naboland. Besøkstall for 2011 var om lag 45 000. Beliggenheten er noen mil sør for grensen til Danmark. Apocalypsis velox. "Apocalypsis velox" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. En meget stor (vingespenn ca. 135 millimeter), langvinget, mørkbrun svermer. Forvingen har et brunt tverrbånd ca. to tredjedeler ut i vingen, en liten, hvit flekk og en par hvite streker i den ytre delen. Bakvingen har et par, litt utydelige, lysere tverrbånd. Levevis. Larvene lever på planter i slekten "Callicarpa" (Lamiaceae). Utbredelse. Arten er kjent fra det nordlige India, fra Kina og Vietnam. Jora kraftverk. Jora kraftverk er et vannkraftverk i Orklavassdraget i Rennebu kommune i Sør-Trøndelag. Kraftverket utnytter et fall på 351 meter i elva Jora. Kraftverket eies av Jora Kraftverk AS, Kvikne Rennebu Kraftlag står for driften og er delhaver med 40 %. Museumsforum i Oppland. Museumsforum i Oppland består av alle de konsoliderte museene i Oppland fylke; Lillehammer museum, Gudbrandsdalsmuseet, Mjøsmuseet, Randsfjordsmuseet og Valdresmuseet. I tillegg kommer spesialmuseene Lillehammer kunstmuseum og Norsk Vegmuseum. Styret utgjøres av direktørene ved følgende museer: Ågot Gammersvik (leder MiO), Torveig Dahl, Arne Julsrud Berg, Leila V. Raustøl, Anne Marit Nordaker og Geir Ove Stormbringer. Fylkeskonservator, Kjell Marius Mathisen, blir innkalt og møter i styremøtene. Styret har 6-7 møter i året, som legges til de ulike museene etter tur. Det arrangeres fagseminar hver høst og et felles fagseminar med Hedmark fylke hver vår. Arena for fellesseminar legges vekselsvis til museer i de to samarbeidende fylkene. I tilknytninge til MiO er det etablert ulike nettverk i Oppland fylke, hvor museene samarbeider på tvers av institusjoner; samlingsnettverk, fotonettverk, forskningsnettverk, naturhistorisk nettverk og nettverk for bygningsvern. MiO samarbeider også om ulike prosjekter, som utstillinger og formidlingsprosjektet "Jernvinna" og "Fellesmagasin for Oppland". Fylkesarkivet i Oppland. Fylkesarkivet i Oppland er arkivdepot for Oppland Fylkeskommune. Fylkesarkivet ble opprettet i 1995, og har kontorlokaler og magasiner i Fakkelgården på Lillehammer. Fylkesarkivet ble i utganspunktet opprettet fordi man hadde behov for å oppbevare arkivet etter OL på Lillehammer i 1994, i forskriftsmessige lokaler. Nå oppbevarer Fylkesarkivet eldre og avsluttet arkiv fra alle de fylkeskommunale enhetene i Oppland. I tillegg er Fylkesarkivet i Oppland vert og ansvarlig for tjenestetilbudet til IKA Opplandene, som er en interkommunal samarbeidslønsing som fungerer som arkivdepot for de fleste kommunenene i Oppland, og flere kommuner i Hedemark. Gaute Jacobsen. Gaute Jacobsen (født 1. mars 1972 i Asker i Akershus) er en norsk etnolog. Jacobsen har hovedfag fra Universitetet i Oslo i 2001. I løpet av utdannelsen jobbet han for Fredrikstad museum fra 1996-2000. Han ble i 2002 direktør for museet Maihaugen i Lillehammer. Han har skrevet flere artikler og vært redaktør for flere bokutgivelser, blant annet "Ingen sak for liten, ingen sak for stor" (2010) om Bjørnstjerne Bjørnson og "Anders Sandvig og Maihaugen" (2012). Jacobsen har interesse for arabisk historie og kultur, og har blant annet samarbeidet med sultanpalasset Azem Palace i Damaskus. Han har også samarbeidet med museer i andre land, som Tsjekkia, Georgia og Ukraina. Mesna Bruk. Stiftet under navnet Mesna Brug den 26.07-1814 av Peder Ericsen Bue da han fikk skjøte på grunn fra Lysgaard langs Mesnaelva i Lillehammer.Fra starten produserte bedriften bjeller, klokker og låser som ble solgt på markeder.I 1833 overtok sønnen Erik ansvaret. Erik Bue er kjent som oppfinner, bl.a. laget han Lillehammers første brannsprøyte. På slutten av 1850-årene laget Mesna Bruk sine første treskemaskiner.Bedriften skiftet eiere noen ganger før Oluf Onsum overtok i 1874. I 1853 hadde Oluf Onsum grunnlagt Kværner Brug og Christiania Spigerverk. Mesna Bruk AS har vært en av hjørnsteinsbedriftene i Lillehammer gjennom flere tiår. Bedriften er knyttet sammen med sentrale aktører i norsk industrihistorie. I 2008 Gikk bedriften konkurs og en viktig del av Lillehammers industrihistorie var over. Leucomonia bethia. "Leucomonia bethia" er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Utseende. En stor (vingespenn ca. 100 millimeter) og kraftig, lysgrå svermer. Kroppen og forvingen er lysgrå, forvingen har en svart strek. Bakvingen er gråsvart bortsett fra en lys innerkant. Levevis. Larvene lever på slekten "Clerodendron" (leppeblomstfamilien). Utbredelse. Arten er kjent fra Queensland og New South Wales i Australia. Portofrihet. Embetsmenn kunne sende embetsbrev portofritt, men denne ordningen ble etter hvert utnyttet ved at såkalt ufrie, dvs private, brev også ble sendt under påskudd av å være embetsbrev. I 1771 ble derfor ordningen innskrenket. Også embetsmenn måtte nå betale porto for brev angående saker som ikke angikk statstjenesten. Utover på 1800-tallet kom det imdlertid forslag om andre former for portofrihet. I 1830 ble det fremmet forslag om at saker som angikk fattigvesenet og skolevesenet skulle omfattes av en slik ordning. Det endte med en lov om portofrihet for "offentlige Indretninger og Stiftelser, samt Skole og Fattigvesenet" De reduserte portotakstene for aviser og blader var mer kontroversielle. Enkelte kunne bli nektet portomoderasjon pga uønsket innhold. J-type asteroide. J-type asteroider er asteroider med et spektrum tilsvarende diogenitters og som antas å stamme fra de dypere lagen av skorpen til 4 Vesta. Deres spektrum lignr V-type-asteroidenes, men har et spsiet sterkt 1 μm absorpsjonsbånd. Eksempler er 2442 Corbett, 3869 Norton, 4005 1979 TC2 og 4215 1987 VE1. Gjestestuene på Norsk Folkemuseum. Gjestestuene selskapslokaler på Norsk Folkemuseum på Bygdøy i Oslo ble tegnet av arkitekt Magnus Poulsson i 1917. Bygningen er oppført i nasjonalromantisk stil som var populær på begynnelsen av 1900-tallet. Selskapslokalene fungerte i mange år som museets restaurant, og gjenåpnet i 2005 dørene etter en omfattende restaureringsprosess. I dag leies stedet ut til en rekke formål, som julebord, sommerfester, konferanser og bryllupsfeiringer. Gjestestuene huser fire distinkte rom; Østerdalsstua med blyglassvinduer og tømmerpanel, Folkestuen med staffert panel i treverk og rustrøde toner, Den Blå Peisestue med håndmalte vegger malt med de fem sanser, og Festsalen i andre etasje med håndmalte blomstertapeter i lyse farger. Et moderne kjøkken er også etablert i bygningen. Gjestestuene ligger med utsikt til Norsk Folkemuseums stavkirke fra 1200-tallet og gamle tun på museet. Historie. Før Gjestestuene ble oppført i sin nåværende form i 1917 – 1920, lå museets tidligere spisested, Folkemuseets Gjæstgiveri, på samme sted. Materialene som ble brukt for å reise dette bygget var gjenbruk fra verdensutstillingen i Paris i 1900, hvor arkitekt Peter Andreas Holger Sinding-Larsen (1869-1938) fikk oppført Den Norske Paviljong. Gjæstgiveriet ble oppført en gang rundt 1910, og i 1917-1920 ble det påbygget og omformet slik bygningen fremstår i dag. Svalgangssøylene som gir bygningen sitt distinkte ytre preg, er altså gjenbruk av materialer fra verdensutstillingen i Paris i 1900. Det samme er mange av bygningselementene i rommet Østerdalsstua. De håndmalte tapetene i Festsalen på Gjestestuene ble malt av dekorasjonsmalerne Ole Dørje Haug(1888-1952) og Finn Carl Trescow Krafft. (1895-1967) Tapetene består av monogrammer og buktende blomsterranker, fugler, vaser og bånd i sjatteringer av rødt, blått og grønt på en grålig lys bunn. Rester etter lignende eldre tapeter finnes i Norsk Folkemuseums magasiner, og dannet utgangspunktet for dekorasjonene i Festsalen. Gjestestuene leies i dag ut gjennom Norsk Folkemuseum, mens kjøkkenet betjenes av TG Selskapsmat. Halvdan Wexelsen Freihow. Halvdan Wexelsen Freihow (født 22. november 1883 i Tana, død 20. desember 1965) var en norsk prest og målsaksforkjemper. Han ble cand. theol i 1909, var deretter i ett år personlig kapellan hos Christopher Bruun i Johanneskirken i Oslo. Senere var han sogneprest i blant annet Rauland, Vinje, Gjerpen, Inderøy og Bergen. I 1950 ble han prost i Skien prosti. Freihow ga under andre verdenskrig tydelig uttrykk for sin motstand mot okkupasjonsregimet og satt fengslet på Grini fra 12. mai til 12. juni 1943. Freihow ble i 1937 dr. philos på avhandlingen "Henrik Ibsens «Brand»; litterær-psykologisk studie". Han var tilhenger av målsaken og var i perioden 1926-1936 formann i Noregs ungdomslag. Dr. Holms Hotel. Dr. Holms Hotel er et hotell som ligger på Geilo. Det ble åpnet i 1909 av Dr. J.C. Holms, en spesialist på luftveissykdommer. Han åpnet hotellet sammen med Ole Schroder II slik at hans pasienter fikk muligheten til å puste frisk fjellluft. Hotellet har siden den gang blitt en av de mest kjente hotellene i Norge. Den grå dame. Den grå dame på Dr. Holms sies å være en forsmådd nygift kvinne, som sjekket inn med ektemannen under bryllupsreisen i 1926. En kveld fersket den unge hustruen ham i seng med en annen kvinne - på rom 320. Tre dager senere hengte den forsmådde nygifte seg på loftet. Hotellbetjeningen ble pålagt fullstendig taushet om tragedien - men fortsatt sies det at det skjer merkelige ting på rom 320 og andre steder i hotellbygningen. Både gjester og ansatte forteller om merkelige ting - som at gamle, antikke veggur begynner å slå. Skritt høres, møbler flytter seg og dører åpnes og lukkes på uforklarlig vis. Mannheimerskolen. Mannheimerskolen (også "Mannheimskolen"; fra tysk "Mannheimer Schule" eller "Mannheimer Vorklassik") var en musikerkrets av overveiende bøhmisk herkomst som blomstret i perioden 1743 til 1778, hvoretter musikkmiljøet i Wien ble det dominerende. Samme betegnelse brukes om den epokegjørende orkesterteknikken som disse musikerne utviklet i hofforkesteret til kurfyrst Karl Theodor av Bayern i Mannheim. Som grunnlegger regnes Johann Stamitz. Historikk og betydning. Til å begynne med var "Mannheimer Schule" framfor alt en fiolin- og orkesterskole, deretter også i stigende grad en komposisjonsskole. Musikerne i Mannheimerskolen gjorde mye av pionerarbeidet i overgangen fra barokkmusikk til wienerklassisismen og den senere romantikken. De vendte ryggen både til generalbass-tradisjonen som fram til da hadde dominert den europeisk orkestersatsen og til den senbarokke patos, og utviklet en ny, elegant stil med en harmonikk som fulgte melodiforløpet. På grunn av Mannheimerskolen og det internasjonalt anerkjente kurfyrstelige hoffkapellet valgte Wolfgang Amadeus Mozart å oppholde seg en måneds tid i Mannheim. Framstående representanter. Ved siden av Johann Stamitz (1717–1757) var følgende komponister medlemmer av skolen: Franz Xaver Richter (1709–1789), Christian Cannabich (1731–1798), Karl Joseph Toeschi (1731–1788). Dessuten Ignaz Holzbauer (1711–1783), Anton Filtz (1733–1760), Abbé Vogler (1749–1814), Peter von Winter (1754–1825) og sønnen til J Stamitz, Carl Stamitz (1745–1801). De førstnevnte videreutviklet sonatesatsen fram til den fikk sin klassiske form som deretter dannet grunnlaget for symfonien. Stamitz kalte sine symfonier «sonater for orkester» siden oppbygningen er lik for begge formene. Stilistiske kjennetegn ved tidligklassisistisk musikk. Med en orkesterbesetning bestående av solistiske blåsere (fra 1758 med klarinetter) og fra 1760-årene uten cembalo, skapte musikerne i Mannheim det såkalte klassiske symfoniorkesterets moderne orkesterklang som Haydn, Mozart, Beethoven og andre komponister helt inn på 1800-tallet la til grunn for sine symfonier. Orkestermusikernes spillekultur og -displin ble et forbilde og dannet skole. Den enhetlige buestrøkteknikken var det den myndige orkesterlederen Christian Cannabich som fikk gjennom. Hugo Riemann ga navn til ulike musikalske figurer, eksempelvis ', crescendo, ' og ', men selv om mannheimerne ikke fant opp disse musikalske virkemidlene, brukte orkesteret dem i rikt monn. Nisje (marked). Et nisjemarked er et veldig lite marked. Bodø bystyre 2011–2015. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 ble holdt mandag 12. september 2011, og i tettbebygde strøk ble valget åpnet allerede søndag 10. september. Det partiet med flest stemmer ble Arbeiderpartiet med 8066 stemmer, altså 33,9% av stemmene totalt. Til tross for dette ble Høyre Ole Henrik Hjartøy ordfører, og hans parti fikk inn fire flere mandater fra sist kommunevalg og 5529 stemmer og 23,2% av totalen. Den katolske kirke i Skottland. Den katolske kirke i Skottland (Skotsk-gælisk: "An Eaglais Chaitligeach") er en del av den verdensomspennende katolske kirke i fellesskap med paven. Det er viktig å merke seg at Den katolske kirke anerkjenner at Skottland og England og Wales er helt uavhengige enheter i forhold til hverandre. Den katolske kirke i Skottland blir ledet av sitt eget hierarki og egen bispekonferanse og er ikke underlagt engelske biskoper. Det hender imidlertid at lederne av bispekonferansene for England og Wales, Skottland og Irland møtes for å diskutere saker av felles interesse, men de er selvstendige nasjonale enheter. Historie. Etter at den katolske kirke hadde vært etablert i Skottland i tusen år, ble den forbudt under den skotske reformasjonen i 1560. De mislykkede Jakobittopprørene i 1715 og 1745 ødela for mulighetene for katolikkene i Skottland, og ikke før den katolske emansipasjonen i 1793 fikk katolikkene i Skottland visse rettigheter, og i 1878 ble det kirkelige hierarki igjen etablert. Dette skjedde under ledelse av pave Leo XIII og dette var bant hans første oppgaver som pave. Til tross for at den katolske tro hadde vært forbudt, overlevde små katolske lommer i landet, som blant annet i deler av Banffshire, på Hebridene og i de nordligere delene av det skotske høylandet. I 1716 etablerte eksempelvis biskop John Geddes Scalan presteseminar i det skotske høylandet. Geddes var en kjent person i Edinburgh i opplysningstiden. Da Robert Burns skrev at «den beste kirkelige person jeg noen gang har møtt var en katolikk» refererte han til biskop Geddes. De skotsk-gæliske områdene har vært både katolske og protestantiske i moderne tid, med de katolske skotsk-gæliske områdene har særlig vært Barra, South Uist og Moidart. Mange skotske katolikker er etterkommere av irske innvandrere og skotter som stammer fra høylandet. Det var særlig Hungersnøden i Irland 1845–1849 som utløste den irske innvandringen og denne har fortsatt fram til våre dager. Innvandringen fra Irland har særlig kommet fra grevskapet Donegal i Ulster) til det vestlige Skottland og City of Glasgow regionen og Lanarkshire. Flyttingen fra det skotske høylandet kom blant annet som følge av ryddingen av Det skotske høylandet. Både irene og innflytterne fra Høylandet førte till en eksplosiv vekst av katolisismen i Glasgow og områdene omkring. Tidlig på 1900-tallet slo også mange litauiske flyktninger seg ned i Glasgow-området og på sitt høydepunkt på 1950-tallet var det litauiske miljøet på rundt i dette området og har siden blitt assimilert inn i byens katolske miljø. Også mange fra Italia bosatte seg i Glasgow-området på denne tiden, fra provinser som Frosinone mellom Roma og Napoli og Lucca i det nordvestlige Toscana, og mange av dem arbeidet som iskremselgere. Den katolske kirke i dag. Folketellingen i 2001 viste at rundt 16% av den skotske befolkningen beskrev de selv som katolikker, sammenlignet med 42% som oppga at de tilhørte den presbyterianske nasjonalkirken Den skotske kirke. Totat er det i dag rundt katolikker i en samlet skotsk befolkning på rundt 5,1 millioner, Katolikkene er en minoritet i alle Skottlands 32 regioner i en enkelte av disse er andelen omtrent som for nasjonalkirken Den skotske kirke. De sterkeste katolske områdene er i de vestlige områdene med Glasgow og områdene omkring. I Inverclyde oppga 38,3% ved folketellingen i 2001 at de var katolikker, mot 40,9% tilhørte Den skotske kirke. Tilsvarende tall i North Lanarkshire var 36,8% katolikker, mot 40,0% tilhørte Den skotske kirke, mens andelen katolikker var i West Dunbartonshire (35,8%), Glasgow (31,7%), Renfrewshire (24,6%), East Dunbartonshire (23,6%), South Lanarkshire (23,6%) og East Renfrewshire (21,7%). I mindre geografiske enheter er de to mest katolske områdene i Skottland de sørligste øyene av Ytre Hebridene, særlige Barra og South Uist, som er befolket med gælisk-talende skotter, og de østligste forstedene av Glasgow, særlig rundt Coatbridge, som er befolket med etterkommere av irske innvandrere. Pinhead Gunpowder. Pinhead gunpowder er et amerikansk band Schio. Schio er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. GP de Fourmies. Grand Prix de Fourmies er et fransk endagsritt i landeveissykling som arrangeres hvert år i september. Rittet har blitt arrangert siden 1928, 80 ganger. Rittet er av UCI klassifisert med 1.HC og er en del av UCI EuropeTour. Wikholm AS. Wikholm AS er en Annlegsgatnerbedrift som ble etablert i 1974 av Arne Wikholm, og som idag eies og styres av Stein Wikholm. Wikholm er en av Bergens aller største Anleggsgartnerbedrifter med 48 ansatte. Velo d'Astico. Velo d'Astico er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Arsiero. Arsiero er en italiensk kommune i provinsen Vicenza i Veneto. Kommunen har innbyggere. Maurice LaMarche. Maurice LaMarche (født 20. mars 1958 i Toronto i Ontario) er en amerikansk komiker og skuespiller. Susanne Blakeslee. Susanne Blakeslee (født 27. januar 1956 i Los Angeles i California) er en amerikansk komiker og skuespiller. Tara Strong. Tara Lyn Charendoff (født 12. februar 1973 i Toronto i Ontario) er en amerikansk komiker og skuespiller. Rodger Bumpass. Rodger Albert Bumpass (født 20. november 1951 i Jonesboro i Arkansas) er en amerikansk komiker og skuespiller. Otto IV av Brandenburg. Otto IV av Brandenburg, "Otto med pilen", (født ca 1238, død 27. november 1308 eller 1309) fra huset Askanien var markgreve av Brandenburg fra 1266 til sin død. Otto var sønn av Johan I av Brandenburg og Sophie av Danmark. Damián Martínez. Damián Emiliano Martínez (født 2. september 1992) er en argentinsk fotballspiller som spiller for Arsenal FC. Han er keeper. Martínez fikk sin debut mot Coventry City FC den 26. september 2012. Reformasjonen i Skottland. "Denne artikkelen omhandler kun reformasjonen i Skottland. For informasjon om reformasjonen generelt, se Reformasjonen." a>, leder av den skotske reformasjonen Reformasjonen i Skottland var kongedømmet Skottlands formelle brudd med paven i 1560, og hendelsene tilknyttet dette. Den var en del av den europeiske reformasjonen og i Skottland førte dette fram til en presbyteriansk protestantisme og ble et politisk virkemiddel hvor England seiret over den franske politiske innflytelsen. Det skotske parlamentet i 1560, som gjennom vedtaket å bryte med paven, la ned forbud mot å lese katolske messer og vedtok de nye bekjennelsesskriftene, la slik grunnen for et brudd også med den franske politiske hegemoniet i Skottland. I forkant av dette hadde Skottland blitt styrt av Maria av Guise, på vegne av sin datter Maria I (som da også var dronning av Frankrike). Reformasjonen i Skottland skapte også Den skotske kirke, og gjennom dette og andre presbyterianske kirker rundt om i verden. Thomas Eisfeld. Thomas Eisfeld (født 18. januar 1993) er en tysk fotballspiller som spiller for Arsenal FC. Han spiller offensiv midtbanespiller. Johann Stamitz. Johann Wenzel Anton Stamitz (tsjekkisk: "Jan Václav Antonín Stamic"; døpt 19. juni 1717 i Havlíčkův Brod i Böhmen; gravlagt 30. mars 1757 i Mannheim) var en bøhmisk komponist og fiolinist. Stamitz var først konsertmester og fra 1750 og til sin død direktør for instrumentalmusikken i hofforkesteret til kurfyrst Karl Theodor av Bayern. Stamitz regnes som grunnlegger av den berømte Mannheimerskolen. Som komponist fikk han avgjørende betydning for utviklingen av konsertsymfonien. Sidetema. Sidetema er det andre temaet i sonatesatsformen. Det går hovedsakelig i hovedtemaets dominanttoneart. I reprisen transponeres det ned en kvint og går dermed i samme toneart som hovedtemaet. Christian Cannabich. Johann Christian Innocenz Bonaventura Cannabich (døpt 28. desember 1731 i Mannheim; død 20. januar 1798 i Frankfurt am Main) var en tysk fiolinist, kapellmester, komponist og en framstående representant for Mannheimerskolen. Sammen med Johann Stamitz, som var hans forgjenger som sjefsdirigent ved hofforkesteret i Mannheim, regnes han som foregangsmann i overgangen til wienerklassisismen Liv. Etter at Karl Theodor ble utnevnt til kurfyrst av Bayern og flyttet til München, flyttet Cannabich med og forsatte å lede orkesteret der. Wolfgang Amadeus Mozart bodde i huset hans og underviste Cannabichs datter i klaverspill. Han dediserte "Sonate KV 309" til henne. I et brev til faren bemerket Mozart "«Jeg kan ikke beskrive hvor god venn Cannabich er for meg.»" Etter 1790 ble lønna til Cannabich skåret ned til en tredel og han foretok flere konsertreiser for å spe på inntektene. Han døde i Frankfurt am Main mens han besøkte sønnen Carl som også var komponist. Den katolske kirke i England og Wales. Den katolske kirke i England og Wales er en del av den verdensomspennende katolske kirke i fellesskap med paven. Det er viktig å merke seg at Den katolske kirke anerkjenner at Skottland og England og Wales er helt uavhengige enheter i forhold til hverandre. Den katolske kirke i Skottland blir ledet av sitt eget hierarki og egen bispekonferanse og er ikke underlagt engelske biskoper. Det hender imidlertid at lederne av bispekonferansene for England og Wales, Skottland og Irland møtes for å diskutere saker av felles interesse, men de er selvstendige nasjonale enheter. Historie. Den katolske tro ble etablert i det som idag er England og Wales allerede i det første århundre etter Kristus og i 597 ble området besøkt av den første pavelige utsending, som etablerte en direkte forbindelse fra Kongedømmet Kent og til Roma og til det benediktinske klosterliv som ble iverksatt av Augustin av Canterbury. England var en del av den katolske kirke for nesten tusen år fra Augustin av Canterburys tid, men i 1534, under styret til Henrik VIII ble en stor del av kirken gjennom en rekke vedtak og lovendringer mellom 1533 og 1536 knyttet til Henrik VIII personlig og hans nyskapning Den engelske kirke med Henrik som selverklært leder. Under styret til Henriks sønn Edvard VI, ble Den engelske kirke mer innflytelsesrik overfor de europeiske protestantiske kirkene, men kom for en kort periode igjen under pavelig autoritet under styret til dronning Maria I i 1555. Da dronning Elisabeth I kom på tronen i 1558, ble Den engelske kirken igjen uavhengig fra Roma i en beslutning fra dronningen i 1559. Den katolske kirke fortsatte imidlertid sitt virke i England selv om virksomheten i perioder ble regnet som ulovlig og ble straffet. Blant annet ble jesuitter og prestestudenter regnet som forrædere. Prester som ble tatt i å lese messe ble henrettet under tortur. De fleste recusant medlemmer, særlig i det katolske nord og i aristokratiske familier, praktiserte sin tro i hemmelighet helt fram til 1832 da Loven om katolsk emansipasjon ble satt i kraft. Bispedømmer, til erstatning for de tidligere distrikter ble opprettet av pave Pius IX i 1850. Idag. I folketellingen i 2001 oppga rundt 4,2 millioner i England og Wales at de anser seg selv som katolikker, dette utgjør rundt 8% av den totale befolkningen. Hundre år tidligere, i 1901, var antallet bare 4,8% av befolkningen. Andelen katolikker var høyest i tellingen i 1981, med 8,7%. I en undersøkelse av Ipsos Mori i 2009 tilsier 9,6%, eller 5,2 millioner katolikker England og Wales. Særlig er konsentrasjonen av katolikker stor i Nordvest-England hvor en av fem er katolikker. Dette inkluderer Liverpool som har den høyeste andelen katolikker enn noen annen by i Storbritannia med sine 46% katolikker. Historisk skyldes dette både den store andelen irske innvandrere som følge av Act of Union 1800 som gjorde Irland til en del av Storbritannia, som en høy konsentrasjon av engelske recusanter som bodde i Lancashire. Bispedømmer i England og Wales. Opprettelsesåret viser til opprettelsen av jurisdiksjonen, og ikke nødvendigvis til året den fikk status som bispedømme eller erkebispedømme. Consolidated Edison. Consolidated Edison, Inc., ofte forkortet Con Edison eller ConEd, er et amerikansk kraftselskap. Selskapet slik det eksisterer i dag er et resultat av en rekke sammenslåinger, oppkjøp og nedkjøp. Den eldste delen av selskapet går tilbake til 1823, da New York Gas Light Company ble grunnlagt av investorer fra New York. Det ble notert på New York Stock Exchange i 1824. I 1884 gikk seks ulike gasselskaper sammen og dannet Consolidated Gas Company. Elektrisitetsvirksomheten i selskapet har sin historie tilbake til 1882 da Edison Illuminating Company, grunnlagt av Thomas Edison to år tidligere, startet med strømforsyning til 59 kunder på Manhattan. Etter «strømkrigen» mellom Thomas Edison og George Westinghouse i 1880-årene var det mer enn 30 ulike selskaper som produserte og distribuerte elektrisitet i New York og Westchester County. I de neste tiårene ble imidlertid antallet sterkt redusert, og New York Edison Company – nå del av Consolidated Gas – var det ledende kraftselskapet. I 1936 var elektrisitetsvirksomheten blitt betydelig større enn gassvirksomheten og selskapet ble registrert med navnet Consolidated Edison Company of New York, Inc. Liste over ordførere i Ås. Liste over ordførere i Ås viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Ås fra innføringen av formannskapslovene i 1837 til dags dato. Post-Britpop. Post-Britpop er en subkategori av britisk alternativ rock, bestående av band som oppstod fra slutten av '90-tallet og det tidlige 2000-tallet i kjølevannet av Britpop. Disse var inspirert av band som Pulp, Oasis og Blur, men med mindre åpenlyse «britiske» bekymringer i tekstene, og under mer innflytelse av amerikansk rock som post-grunge og eksperimentell musikk. Enkelte Post-Britpop band som Radiohead og The Verve var etablert allerede, men fikk større innflytelse etter nedgangen i tradisjonell Britpop. Samtidig dukket det opp nye band som Travis, Stereophonics, Feeder og spesielt Coldplay som oppnådde stor internasjonal suksess, i enkelte tilfeller faktisk mer enn de fleste Britpop-gruppene som hadde vært forgjengerne deres. Diogenitt. Diogenitt' er en undergruppe av HED-meteoritter, en type meteoritter av akondritt. Diogenittene er antatt å stamme fra dybden av skorpen til asteroiden 4 Vesta. Det finnes 40 distinkte medlemmer av HED-meteoritt-gruppen. Diogenitter er sammensatt av magmatiske bergarter av dypbergartopprinnelse, som langsomt har festet se dypt inne i Vesta's skorpe for å forme krystaller som er større enn i eucritter. Disse krystallene er primært magnesiumrike pyroksener, med mindre mengder av plagioklas og olivin. Complicated Disaster. "«Complicated Disaster»" er en singel med Tina Turner fra 2005. Singelen er fra albumet "All the Best" Uraricoera. Uraricoera er ei elv i delstaten Roraima i Brasil. Den er den viktigste tilløpselva til Branco. Elva er lang, og har et nedbørfelt på. Elva har utspring lengst nordvest i Roraima, nær grensa mot Venezuela, og renner mot øst. 30 km nordøst for byen Boa Vista løper den sammen med elva Tacutu og danner elva Branco. Den europeiske unions charter om grunnleggende rettigheter. Den europeiske unions charter om grunnleggende rettigheter fastslår politiske, sosiale og økonomiske rettigheter for borgere og beboere i Den europeiske union (EU) som en del av EU-lovgivningen. Det ble utarbeidet av Det europeiske konvent og vedtatt den 7. desember 2000 av Europaparlamentet, Ministerrådet og Europakommisjonen. Den daværende juridiske status var usikker, og Chartret hadde ikke full rettsvirkning, før Lisboa-traktaten den 1. desember 2009 trådte i kraft. I henhold til Chartret, skal unionen handle og bedrive lovgivning i overensstemmelse med Chartret og unionsdomstolen vil slå ned på den lovgivning som strider mot Chartret. Chartret gjelder kun for medlemsstatene, når de gjennomfører EU-rett og utvider ikke EUs kompetanser ut over de kompetanser EU i forveien har i henhold til traktaterne. Charlott Strandberg. Charlott Maria Strandberg (født 20. september 1962 i Täby) er en svensk revysanger og skuespiller. Hun er barnebarn av Olle Strandberg og halvsøster av Evabritt Strandberg. Gollegiella. Gollegiella (nordsamisk for «gullspråket») er en nordisk samisk språkpris som blei oppretta i 2004 av ministerne som var ansvarlige for samiske spørsmål, og av sametingspresidentene i Norge, Sverige og Finland. Prisen er på 15 000 euro og blir delt ut annethvert år. Enkeltpersoner og institusjoner i disse tre landa og Russland kan gjøre framlegg om kandidater. Formålet med prisen er å fremme, utvikle og bevare de samiske språka. Prisen kan bli delt ut til enkeltpersoner, grupper, organisasjoner og institusjoner, og det er mulig å dele prisen. Johanna Schubarth. Johanna Schubarth var den første tilhenger av bahá’ítroen i Norge. Barndommen i Sandefjord. 21. mars 1877 ble det født et pikebarn i Sandefjord. Fem måneder senere ble hun døpt i Sandar kirke og fikk navnet Johanne. Imidlertid brukte hun selv oftest navnet Johanna. Hennes mor, Gunhilde Johanne Christensen (1844-1927), giftet seg med Christian Schubarth Jacobsen (1849-1902) 21. mars 1874. De fikk to barn, Johanne og broren Christian som døde 19 år gammel. Johannes far omkom i skipsforlis i 1902. Hennes morfar begynte som sjømann, men gikk i land rundt 1840 for å bli ølhandler, samtidig som han drev et danselokale i Sandefjord. Hennes farmor giftet seg først med Christen Paus Schubarth, men han omkom i skipsforlis i 1841. Fra farmorens første ektemann kommer navnet Schubarth. Farmor giftet seg på ny med Peder Daniel Jacobsen som også omkom i skipsforlis i 1858. Som enke drev hun en liten butikk med motepynt i Torvgaten 94 i Sandefjord. I 1880 ble Norges største vikingskip oppdaget i Gokstadhaugen utenfor Sandefjord. Johannas tante, Hilda Christensen, var meget opptatt av farger og farging. Sammen med Gokstadskipet ble det også funnet fargede tekstiler som Hilda studerte. Gjennom vitenskapelig studium ble hun i stand til å reprodusere fargene ved hjelp av planter. Hilda flyttet senere til Kristiania, der hun ble leder for Den Norske Husflidsforenings fargeri. Hun skrev ”Lærebok i farging med planter”, publisert første gang i 1908, en bok som ble en klassiker i emnet. Det ser ut til at Johanna har hatt et nært forhold til sin tante, Hilda, og dermed har Johanna under sin barndom i Sandefjord vært med og sett på utgravingen av Gokstadskipet. Ungdommen i Bærum. Tante Hilda Christensens venninne i Kristiania, Marie Michelet, ble nøkkelen til Johannas nye tilværelse i Bærum, der hun ble guvernante hos familien Michelet. Familien Michelet bodde frem til år 1900 på Høvik i Bærum, men flyttet da til Vallerlien gård i Bærum. Huset er nå revet, men lå et sted i krysset mellom Marie Michelets vei og Ing. Hoels vei. Simon Themstrup Michelet var professor i gammeltestamentlig teologi ved universitetet i Kristiania i tiden 1896-1933 og innførte et historisk-kritisk syn på faget. Han var den første formann i Norske Studenters kristelige Forbund (nå Norges Kristelige Studentforbund). Han skrev flere artikler om kirkens ansvar for sosialt arbeid og ønsket å lære de kommende prester sammenhengen mellom teori og praksis. I 1888 giftet Simon seg med Marie Storjohann. Hun beskrev seg selv som kvinnesakskvinne, og er derfor et uttrykk for moderniseringen av kvinnerollen som fant sted omkring 1900. Hun var en dypt religiøs person og forsøkte å kombinere kristentro med kvinnesak. Hun ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull 1919 og utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1946. Hun hadde et syn på familien som limet som binder samfunnet vårt sammen. Marie Michelet var sentral i organisering og ledelse av husmorforbund både i Norge og i utlandet. Norges Husmorforbund ble stiftet i 1915 av Marie Michelet. Hun var pådriver for endringen i ekteskapsloven i 1927 som sidestiller mann og hustru økonomisk og rettslig. Etter at Norske Kvinners Nasjonalråd ble etablert etter år 1900, så ble Marie Michelet valgt til norsk representant i 1904 til årskonferansen i Berlin ved International Councel of Women (ICW). I sin bok Minner og tidsbilleder forteller hun om ICW. Barna til familien Michelet, Bolette og Nanna, hadde hjemmeskole de første skoleårene og Johanna var lærer i noen fag. Etter hvert ble barna i Michelet familien større og etter at Bolette hadde tatt middelskoleeksamen hadde Marie Michelet funnet frem til en husmorskole i Tyskland, der Bolette skulle fortsette sin utdannelse. Nanna Michelet var den første norske kvinne som tok landbrukseksamen på Høyskolen på Ås. Nanna var i en periode bestyrerinne på Fossgården settlement i Oslo. Det var et studentkollektiv som Nannas far, Simon, hadde vært initiativtaker til opprettelsen av, for kristne studenter. Det drev med sosialt arbeid blant Oslos fattigste. Bolette Michelet giftet seg med en tysk prest. Som mor med ni barn hadde Bolette en spesiell status i det tyske samfunnet. Denne statusen benyttet hun til å hjelpe jøder og andre forfulgte under nazistregimet. Første verdenskrig. 28. juni 1914 ble den østerrikske tronfølgeren Franz Ferdinand og hans kone Sophie skutt av en serbisk attentatmann i Sarajevo. Både Østerrike-Ungarn og Serbia ville styre Bosnia-Hercegovina. Tyskland støttet Østerrike-Ungarn, og Russland støttet Serbia. Fredsforkjempere og diplomater forsøkte å hindre en storkrig mellom de to alliansene, men overalt i Europa seiret nasjonalismen. Om sommeren 1914 ble forholdene i Tyskland så vanskelige for Johanna at hun flyttet tilbake til Norge. Emigrering til USA. Den såkalte nedgangstiden i Europa - de vanskelige tider - fikk også Johanna merke og sammen med mange, mange andre nordmenn tok hun "Veien mot Vest" til USA. 12. januar 1917 forlot Johanna Norge for å flytte til USA. I følge passasjerlister i Kristiania er det oppgitt at hun hadde med seg 500 kr (ca 14.500 kr i dagens verdi) og betalte 285 kr (8.300 kr i dagens verdi) i frakt. Hun reiste med dampskipet ”Hellig Olav” fra Kristiania og ankom New York 27. januar 1917. En uke senere erklærte Tyskland ubegrenset ubåtkrig og ville torpedere alle nøytrale og fiendtlige skip. 6. april 1917 erklærer USA krig mot Tyskland etter at de i mange år har vært nøytrale. Johanna slo seg ned i Urbana, Illinois, sør for Chicago. Der fortsatte hun sitt arbeid som sykepleier på et sykehus. En pasient fortalte henne om bahá’í-troen. Det fanget hennes oppmerksomhet. Hun fant troen så interessant, kanskje motivert av sin kristne bakgrunn, at hun bestemte seg for å la sykepleien vike plassen for å studere bahá’í-læren. Dermed tok hun permisjon fra sitt arbeid som sykepleier i et halvt år. Det var i 1919 May Maxwell, Ruhiyyih Khanums mor, mottok Johannas erklæring om å bli bahá’í. Johanna fikk i gave flere av May Maxwells personlige eiendeler, deriblant et perlekjede (en rosenkrans) som har tilhørt Bahíyyih Khánum, Bahá'u'lláhs datter. Disse klenodiene tilhører i dag Bahá'í-samfunnet i Norge ved Nasjonalt Åndelig Råd. Tilbake til Norge. Gunhilde, Johannas mor, ble syk i kreft. Johanna bestemte seg for å reise hjem for å pleie sin mor før hun døde i 1927. På returreisen til Norge, reiste hun via Haifa der hun traff Shoghi Effendi i løpet av et par uker. Der hadde hun daglige samtaler med Shoghi Effendi. Han ba henne om å bli boende i Norge og å oversette boken ”Bahá’u’lláh og den nye tid” til norsk. På forsommeren 1927 besøkte Martha Root Norge, der hun holdt tale om Esperanto og Bahá’u’lláhs fredsplan. En tale som ble sendt over radio fra Oslo til hele Europa. 3. juli 1927 holdt hun foredrag på Voss og deltok i den årlige norske fredskongressen på Voss. I Bergen fikk hun avisintervjuer og radiointervjuer. Sannsynligvis var Johanna ikke tilstede i Oslo, slik at de ikke møttes denne gangen. Den første tiden i Norge bodde Johanna i Jonas Reinsgate 5 i Oslo, der hun startet arbeidet med å oversette bahá’í-litteratur til norsk. I en alder av over 50 år tok hun eksamen artium fordi hun følte det var nødvendig for best mulig å kunne utføre det oppdraget Shoghi Effendi hadde gitt henne. Hun studerte videre til forberedende eksamen ved Universitetet og tok eksamen i engelsk som privatist i 1929. Johanna oversatte også «De skjulte ord», «Visdomsord» og en rekke bahá’í bønner. Dessuten utarbeidet hun håndskrevne manuskript med oversettelse av «Kitáb-í-Íqan» og «The Goal of a New World Order». Hun arbeidet alltid med en oversettelse fra Bahá'í-skriftene, også etter at hun ble hjemsøkt av revmatisme og bare kunne vie noen minutter av gangen til dette i de siste to årene av sitt liv. Hun følte at det var i oversettelsesarbeidet som hun hadde sin største oppgave. Johanna var i lang tid norges eneste bahá’í, selv om det av og til kom reisende undervisere. Dette var lyspunkter, da hun møtte de tilreisende på stasjonen og fulgte dem rundt på forskjellige aktiviteter. I 1929 kom Youness Khan Afrukhtih på besøk i Oslo, noe som resulterte i intervjuer i avisene, blant annet Aftenposten. 19. desember 1934 reiste Martha Root fra Stockholm til Oslo, der hun møtte Johanna. Martha og Johanna rådslo om fremgangmåter for å informere om troen og det videre arbeidet med å oversette ”Bahá’u’lláh og den nye tid” til norsk. Trykkingen av boken ble betalt av Shoghi Effendi. Innen en uke ble Martha syk i influensa, som ble så alvorlig at hun ble sengeliggende. Johanna, som var sykepleier, flyttet inn i et rom ved siden av Martha på Hospits Hotell for å kunne pleie henne. Etter hvert som Martha ble bedre flyttet de til et varmere og større rom. Selv med de bedrede omgivelsene, var Martha alvorlig syk. Johanna insisterte på at en lege skulle undersøke henne. Det viste seg da at Martha i lang tid ikke hadde fått nok næring, pga. av primitive forhold og dårlig økonomi på sine reiser. Mens Martha Root var syk i Oslo fikk hun høre at Richard Barbe Baker, en engelsk pådriver for å bevare skog i Kenya og Nigeria, var i Oslo for å holde foredrag i Det norske Geografiske Selskab. Da sendte hun bud på at han skulle komme innom henne. Martha Root fortalte at hun hadde fått i oppdrag av Shoghi Effendi å presentere Bahá’u’lláhs budskap for Skandinavias to konger. Martha ba ham om å være Shoghi Effendis budbringer til Sveriges konge og levere den svenske utgaven av ”Bahá’u’lláh og den nye tid”. Herr Baker kjente godt til Marthas oppdrag og ønsket å hjelpe henne, så han reiste straks til Stockholm. Han traff statsministeren som akkurat skulle møte kongen, dermed var det en enkel sak å levere boken og fortelle om sitt oppdrag fra den syke damen i Oslo. Herr Baker hadde lenge studert troen, så denne opplevelsen, der alt gikk uten problemer og Marthas tiltro at han skulle klare dette, bidro til at han ble bahá’í. I april 1935 var Martha så bra fra sykdommen at hun igjen kunne gi foredrag og radiointervjuer som ble sendt til hele Europa. Johanna var nå ferdig med oversettelsen av ”Bahá’u’lláh og den nye tid” og med Marthas støtte ble boken publisert og den ble stilt ut i flere butikkvinduer i Oslo. Boken ble også sendt til alle norske aviser og til alle norskspråklige aviser i USA. 9. mai 1935 var Martha Root i audiens hos kong Haakon på slottet. Etter Marthas møte med kongen ga hun uttrykk for at hun var imponert av kong Haakons dype tro på at verdens sikkerhet og verdens fred er avhengig av religion. Hvis vi hadde én religion som menneskene kunne være enig om og leve etter, så ville nasjonene leve i fred med hverandre. I juni 1935 reiste Martha Root sammen med Johanna til København der de traff Johanna Sørensen, Danmarks første bahá’í. Johanna ble der i ni dager før hun returnerte til Oslo. Martha ble en måned i Danmark for å spre informasjon om troen, før hun reiste videre med skip til Island. I august returnerte hun så til Bergen, der hun ble noen dager og traff en person som hadde hørt hennes radioforedrag i 1927. Dette inspirerte henne til å gi flere foredrag. I 1935 flyttet Johanna til Strømsveien 20 i Oslo, der hun fikk besøk av flere reisende undervisere. Fru Schopflocher besøkte flere byer i Norge der hun fikk i stand avisartikler om troen. Johanna og Ludwig Anjer jobbet med å få interesserte. Johanna holdt studieklasser i bahá’í skriftene og Ludwig Anjer prøvde å få interesserte deltakere blant esperantistene. Johanna arrangerte møter med interesserte ved Louisa Gregorys besøk i Oslo i mai 1936, ved Martha Roots besøk i juli 1936 og fru Bolles besøk i august 1936. I juli 1936 skapte avisintervju med herr og fru Nellie S. French interesse for troen. De besøkte også Svalbard og Hammerfest. Høsten 1936 var fru Helen (Charles) Bishop på besøk i fem uker og hadde avisintervjuer. Hun holdt bahá’í foredrag i American Women's Club og det teosofiske selskapet, samt et foredrag om “Religion og fred” i Nobelstiftelsens hus. Ludwig Anjer holdt foredrag for studenter ved Universitetet i Oslo. Bahá’í-bøker ble overlevert bibliotek, inkludert bibliotekene ved Nansenstiftelsen og Nobelstiftelsen. Vinteren 1935-36 hadde Johanna en studiegruppe med fire ungdommer. Sommeren 1936 deltok Johanna på den tyske bahá’í-sommerskolen i Esslingen, som senere på året ble stengt av nazistene. 21. mai 1937 ble bahá’í-samfunnet forbudt i Tyskland gjennom en ordre fra Heinrich Himmler, Reichsführer for SS og sjef for GESTAPO, pga. troens ”pasifistiske og internasjonale læresetninger”. I 1939 besøker fru Schopflocher Oslo og har intervju i Aftenposten. Andre verdenskrig. Like før andre verdenskrig flyttet Johanna til Professor Dahls gate 1 i Oslo, der hun bodde resten av livet sitt. Hun leide et værelse i en leilighet i en gård fra 1890-årene. Det var en av disse store stuene med fire meter til taket og to høye vinduer mot syd. Utenfor vinduene hang det store sprukne persienner i tre med avskallet grønnmaling. Johanna bodde i tredje etasje og det var ikke noen trappeavsats mellom etasjene. Fra en lang, kald og mørk entré førte to motfoldsdører i empirestil inn til hennes værelse. I et hjørne ved en stor brannmur sto en høy ovn i sort støpejern med sirlige ornamenter på toppen. Det var veldig varmt der om sommeren og fryktelig kaldt om vinteren. Værelset var uten bekvemmeligheter, uten telefon. Johanna likte det slik. Alt i hennes stue minnet om henne selv; det store spisebordet midt på gulvet med de høyryggede stolene rundt hvor bahá’íene senere hadde sine møter, hvor de satt og oversatte, hvor de hadde sine fester og det gamle fine tynne porselensserviset med håndmalte fioler og små grønne blad. Under andre verdenskrig tjenestegjorde Johanna på Menighetssøsterhjemmets sykehus i Oslo så lenge helsen holdt. For denne innsatsen oppnådde hun å bli nevnt av kong Haakon VII. Selv omtalte hun det aldri. Ventetiden er over. ”Opening phase spiritual conquest old world under divinely conceived Plan must be speedily, befittingly inaugurated.” Den første pioneeren til Europa, fru Solveig Corbit, ankom Oslo 17. september 1946 etter to uker i passasjerskip over Atlanteren. Dermed var Johanna ikke lenger alene bahá’í i Oslo etter nesten 20 år. I løpet av det nærmeste året ankom også fru Ellinore Gregory til Norge. I 1947 var alle fødevarer fremdeles rasjonert i Norge, og var meget knappe. Som pensjonert sykepleier var Johanna i stand til å få noen egg og litt melk. Hver matvarepakke som ble sendt henne fra de Forente Stater, ble strukket så langt det gikk, og de mest utsøkte sortene ble spart til 19-dagsfestene som ble holdt i hennes leilighet. Lokalt Åndelig Råd for Bahá’íer ble opprettet for første gang i Oslo i april 1948 og Johanna ble valgt som formann. Rådsmøtene ble holdt i hennes leilighet i Professor Dahls gate 1. Hun kunne nærmest bli irritert når de første pionerene tilbød seg å fornye hennes nedslitte møblement og forære henne en "godstol". Hun var jo da over sytti år og leddgikten hadde satt sine tydelige preg. Særlig var anklene og hendene hardt angrepet. Det ble etterhvert vanskelig for henne å føre den tynne gule blyanten over arket og enda vanskeligere var det å gå de lange trappene. Men hun deltok på fester og møter så lenge det var mulig. Tilfeldigheter av noe slag eller avvikelser fra et oppsatt program mislikte hun, noe hun ga tydelig uttrykk for. Johanna hadde vært bahá’í alene så lenge. Hun hadde liksom aldri tilhørt noe samfunn. Det satte sitt preg på henne. Den siste tiden. Johanna døde på Menighetssøsterhjemmets sykehus i Oslo 2. desember 1952, 76 år gammel. Johannas jordiske levninger ble stedt til hvile, etter en nydelig begravelse, på Vår Frelsers gravlund i Oslo. I desember 1953 ble hennes kiste flyttet til Vestre Gravlund ved foten av Holmenkollåsen i Oslo, fordi det stod i hennes testamente at hun ønsket å bli begravet der. I forbindelse med den interkontinentale undervisningskonferansen i Stockholm 1953, oppfordret Shoghi Effendi alle deltakere å ta veien om Oslo for å besøke Johannas grav og be bønner der. Dermed var det mange bahá'íer fra Amerika, Persia og de europeiske landene innom Johannas grav både før og etter konferansen i Stockholm i juli 1953. Shoghi Effendi hadde ikke fått beskjed om begravelsen. Han var opprørt, beordret at hun skulle flyttes til en ny og større grav og bestemte hva som skulle stå på gravstenen. Han hadde også sagt at det skulle være en stor grav, dobbelt så stor som ellers og at dette ville være et sted som folk ville komme til og lese bønn ved. Sammenstilt av Gunnar Jonsson, oktober 2012 Svenska Skridskoförbundet. Svenska Skridskoförbundet (SSF), ble stiftet i 1904, og er et særidrettsforbund for skøytesport med fokus på fart. Det ble invalgt i Riksidrottsförbundet samme år. Forbundets hovedkontor ligger i Stockholm. Eksterne lenker. Skøyter Lope de Aguirre. Lope de Aguirre (født c. 1510, død 27. oktober 1561) var en spansk "conquistador" i Sør-Amerika. Han er best kjent for sin siste ekspedisjon, hvor han seilte ned Amazonas for å lete etter det mytiske El Dorado. Til å begynne med hadde han ikke en av ekspedisjonens ledere, men han gjorde mytteri og skaffet seg kontroll over den. Deretter gjorde han opprør mot ogtrosset den spanske monarken Filip II. Ved slutten av ekspedisjonen ble Aguirre beseiret og drept. Fra da av ble han ansett som et symbol på grusomhet og foræderi i det spanske koloniriket i Amerika, og har siden blitt en antihelt i litteratur, film og andre kunstarter. Biografi. Aguirre ble født i 1510 i Araotzdalen, i en landsby under Oñati i provinsen Gipuzkoa i nord-Spania. Hans far var adelig, muligens fra en familie av rettsbetjenter. Aguirre var i tjueårene og bodde i Sevilla da Hernando Pizarro vendte tilbake fra Peru med inkaenes skatte, noe som inspirerte Aguirre til å følge i hans fotspor. Aguirre var sannsynligvis med en ekspedisjon på 250 mann under Rodrigo Buran. Han ankom Peru i 1536 eller 1537. I Cuzco var Aguirre blant annet ansvarlig for treningen av hingster. I 1544 var Aguirre med Perus første visekonge, Blasco Núñez Vela, som hadde ankommet fra Spania med ordre om å iverksette De nye lovene ("Leyes Nuevas"), undertrykke encomienda-systemet, og frigjøre de innfødte. Mange av conquistadorene nektet å iverksette lovene, som forbød dem å utnytte indianerne. Aguirre deltok imidlertid i et komplott med Melchor Verdugo for å sette fri visekongen (som var blitt fengslet på San Lorenzo-øya), og vendte seg dermed mot Gonzalo Pizarro, lederen for anti-visekonge/nye lover-fraksjon). Etter at forsøket mislyktes rømte de fra Lima til Cajamarca, og begynte å samle sammen menn for å hjelpe visekongen. I mellomtiden hadde visekongen rømt til Tumbes, takket være "oidor" Alvarez, og hadde dannet en liten hær i troen på at hele landet ville våkne under det kongelige flagg. Visekongens motstand mot Pizarro og hans nestkommanderende Francisco de Carvajal, den beryktede «Andesdemonen», skulle vare i to år, til han ble beseiret i Añaquito 18. januar 1546. I 1551 vendte Aguirre tilbake til Potosí (som da fremdeles var en del av Peru). Han ble her arrestert av dommeren Francisco de Esquivel, som anklaget han for brudd på lovene for beskyttelse av indianerne. Dommeren avviste Aguirres begrunnelser og hans hevding av adelig herkomst, og dømte han til offentlig pisking. Med sin stolthet såret ventet Aguirre til slutten av dommerens mandat. I frykt for Aguirres hevn flyktet dommeren, og endret stadig bosted. Aguirre forfulgte Esquivel til fots til Lima, Quito og deretter til Cuzco. På tre år tilbakela han, uten sko, på sporet av Esquivel. Til slutt fant Aguirre han i Cuzco, i dommerens herregård, og drepte Esquivel mens han tok seg en lur i biblioteket, iført en brynje som han alltid hadde på seg i frykt for Aguirre. Beskyttet av venner som hadde skjult han rømte han fra Cuzco og søkte tilflukt hos en slektning i Guamanga. Alonzo de Alvarado, som måtte slå ned opprøret til Hernández Girón, ga i 1554 benådning til alle som vervet seg til hæren hans. Aguirre kjempet og ble såret i slaget ved Chuquinga mot Girón, og ble halt for resten av livet. Sammen med sin datter ble han i 1560 med ekspedisjonen til Pedro de Ursúa ned elvene Marañón og Amazonas med 300 spanjoler og hundrevis av innfødte. Ursúas egentlige målsetning var å sende vekk veteraner fra de tidligere borgerkrigene i Peru og derved hindre dem i å lage bråk, og brukte myten om El Dorado som lokkemat. Et år senere deltok han da Ursúa og hans etterfølger Fernando de Guzmán ble styrtet og drept, og Aguirre overtok ledelsen av ekspedisjonen. Han nådde Atlanterhavet, sannsynligvis via Orinoco, og ødela innfødte landsbyer på veien. Den 23. mars 1561 oppfordret Aguirre 186 kapteiner og soldater til å undertegne en lov som ville erklære han som fyrste av Peru, Tierra Firma og Chile. I 1561 tok han Isla Margarita og undertrykte brutalt enhver opposisjon mot sitt styre, og drepte mange uskyldige mennesker. Da han krysset over til fastlandet i et forsøk på å ta Panama kom hans åpne opprør mot den spanske kronen til en ende. Han ble omringet ved Barquisimeto i Venezuela, hvor han drepte sin egen datter, Elvira, «for at en som jeg elsket så mye ikke skulle havne til sengs med udannede folk». Han drepte også flere av sine egne folk som ville fange han. Han ble til slutt fanget og skutt, og Aguirres lik ble delt opp og sendt til forskjellige byer over hele Venezuela. I populærkultur. Aguirre har blitt framstilt på film to ganger: av Klaus Kinski i den allegoriske filmen "Aguirre, the Wrath of God" i 1972, og av Omero Antonutti i "El Dorado" i 1988. Aguirres reise er også emne for Stephen Mintas bok fra 1995, "Aguirre: The Re-Creation of a Sixteenth-Century Journey Across South America", hvor Minta går i ekspedisjonens fotspor. Marinens Flyvebaatfabrikk M.F.2. Marinens Flyvebaatfabrikk M.F.2 var et toseters, enmotors rekognoseringsfly bygget for Marinens flygevåpen av Marinens flyvebaatfabrikk. I 1915 fikk Marinen tilbud om å få kjøpt fire flymotorer av merket Sunbeam. Det ble bestemt at de skulle brukes til en ny flytype bestemt for rekognosering. Flyene ble, som M.F.1, bygget etter konsept av Maurice Farman MF.7. To fly, F.10 og F.12 sto ferdig i 1916, og ytterligere ett fly i 1917. M.F.2 var det første bevæpnete fly i Marinens flygevåpen. Det hadde pivot i fremste cockpit for montering av ett Madsen maskingevær, og det kunne ta med tre 10 kg miner, to 50 kg bomber. Flyet var også utstyrt med radiosender. Det hadde en rekkevidde på 300 km og en toppfart på 110 km/t. Det siste M.F.2 ble utrangert i 1924. VietJet Air. VietJet Air er et vietnamesisk lavprisflyselskap med hovedbase ved Noi Bai internasjonale lufthavn i Hanoi, Vietnam. Selskapet flyr fra spanske byer til over 2 destinasjoner i Vietnam. VietJet Air har også baser i Noi Bai, Da Nang og Tan Son Nhat. Selskapet starta flygningene sine 25. december 2011. Eksterne lenker. Vietnam Kaisa Aglen. Kaisa Årflot Aglen (født 1985) er en norsk lyriker fra Volda. Aglen har studert filosofi og bor i Trondheim. Hun debuterte i 2012 med diktsamlingen "Kvar i kroppen sit ingenting" på Det Norske Samlaget. Bokanmelderen Ingunn Økland omtalte samlingen som en «eksperimentell undergangssyklus». Violeta Violeta Volume III. Violeta Violeta Volume III er det åttende studioalbumet til Kaizers Orchestra, og ble utgitt 02. november 2012. Albumet er det tredje og siste i den varslede trilogien Violeta Violeta, og avslutter den romantiske tragedien om Kenneth, Beatrice og Violeta. Albumet ble spilt inn i Duper Studio i Bergen våren og sommeren 20112 og er produsert av Jørgen Træen, Yngve Sætre og Janove Ottesen. Albumet ble lansert ved hjelp av en mobilapp «The Kaizervirus», hvor en og en låt ble sluppet og deretter måtte «smittes» fra mobil til mobil. «Aldri vodka, Violeta» var første sang ut gjennom appen. Bandet lot en heldig utvalgt fan bli den første som fikk albumet, og fikk være med på hele lanseringsprosessen. Det ble Steffen Berland fra Rossland, som i denne tiden ble omtalt av Janove Ottesen som «Kaizers' syvende medlem». The sugar beats. 1)No.795 - 196? - First Love / Begin-Give In - A&M Records Gonzalo Pizarro. Gonzalo Pizarro (født 1502, død 9. april 1548) var en spansk conquistador på 1500-tallet. Han var en yngre halvbror av Francisco Pizarro, erobreren av Peru. Fra 1540 til 1542 var han leder av en ekspedisjon som søkte etter den legendariske gullbyen El Dorado. Etter hans bror Francisco Pizarros død gjorde han opprør og ble dømt til døden for høyforæderi og tyranni. Den 9. april 1548 ble han halshugd i Peru. Coca (elv). Coca er ei elv i den østlige delen av Ecuador. Den er ei sideelv til Napo. De to elvene løper sammen i Puerto Francisco de Orellana. Geir Kjell Andersland. Geir Kjell Andersland (født 22. november 1948 i Bergen) er en norsk jurist og tidligere politiker. Han har juridisk embedseksamen fra Universitetet i Bergen fra 1977 og advokatbevilling fra 1982. Andersland har blant annet vært førstekonsulent ved rådmannens stab i Bergen kommune 1978–1982, dommerfullmektig 1981–1982, advokat 1982–1984, direktør i Vestlandske Boligbyggelag 1984–1988, direktør ved Haukeland sykehus 1988–1992, administrerende direktør ved Norges Handelshøyskole 1992–1998 samt regiondirektør i Barne-, ungdoms- og familieetaten, region vest 2004–2009. Fra 2004 er han fylkesnemndleder i Hordaland og Sogn og Fjordane. Andersland ble medlem av Unge Høyre i 1960-årene, og ble formann i Fana Unge Høyre, Bergens Unge Høyre og Hordaland Unge Høyre samt medlem av Unge Høyres sentralstyre. Han var videre medlem av Bergen bystyre 1972–1979, medlem av Hordaland fylkesting 1980–1987, formann i Bergen Høyre 1985–1986 og statssekretær i Sosialdepartementet 1989–1990. I 1994 meldte han overgang til Venstre, og representerte partiet som medlem av Bergen bystyre 1995–2003. Geir Kjell Andersland er far til Venstre-politiker Julie Andersland.